10 millioner mer til samiske kulturformål - regjeringen.no	Logi miljovnna eambbo sámi kulturulbmiliidda
10 millioner mer til samiske kulturformål	Almmustahtti: Kultur- ja girkodepartemeanta
Økningen inkluderer 3,3 millioner kroner til Sametinget, 3,3 millioner kroner til Samisk arkiv, 2,1 millioner kroner til byggeprosjektet ved Ája Samisk Senter og 500 000 kroner til Internasjonalt Samisk Filmsenter.	Lassáneapmi fátmmasta 3,3 miljovnna kruvnno Sámediggái, 3,3 miljovnna kruvnno Sámi arkiivii, 2,1 miljovnna kruvnno Ája Sámi Guovddáža huksemiidda ja 500 000 kruvnno Riikkaidgaskasaš Sámi Filbmaguovddážii.
Regjeringen øker bevilgningen til kulturformål under Sametinget med 3,3 millioner kroner til 65 millioner kroner i 2010.	Ráđđehus lasiha juolludusa Sámedikki vuollásaš kulturulbmiliidda 3,3 miljovnna kruvnnuin nu ahte 2010 juolludus šaddá 65 miljovnna kruvnno.
Tilskuddet til kulturformål under Sametinget er økt med over 33 millioner kroner siden 2005.	Doarjja sámi kulturulbmiliidda Sámedikki vuolde lea lassánan badjel 33 miljovnna kruvnnuin 2005 rájes.
I forbindelse med at Samisk arkiv flytter inn i nye lokaler i Samisk vitenskapsbygg i Kautokeino, økes driftsbevilgningen til Arkivverket med 2,2 millioner kroner og investeringsmidler med 1,1 millioner kroner.	Go Sámi arkiiva dál fárre ođđa lanjaide Sámi dieđavisttis Guovdageainnus, de lasihuvvo doaibmajuolludus Arkiivadoaimmahahkii 2,2 miljovnna kruvnnuin ja investerenruhta 1,1 miljovnna kruvnnuin.
Internasjonalt Samisk Filmsenter ble opprettet i 2009 og fikk da et tilskudd på 1,5 millioner kroner.	Riikkaidgaskasaš Sámi Filbmaguovddáš ásahuvvui 2009:s ja oaččui dalle 1,5 miljovnna kruvnno doarjjan.
Midlene går til produksjon av samisk kort- og dokumentarfilm, kompetanseheving og tiltak for barn og unge.	Ruhta geavahuvvo sámi oanehis- ja dokumentárafilmmaid ráhkadeapmái, gelbbolašvuođaloktemii ja mánáid ja nuoraid doaimmaide.
Bevilgningen økes med 500 000 kroner til 2 millioner kroner i 2010.	Juolludus lasihuvvo 500 000 kruvnnuin nu ahte 2010:s šaddá 2 miljovnna kruvnno.
Riddu Riđđu- festivalen fikk knutepunktstatus fra og med 2009 og får et tilskudd på 1,5 millioner kroner i 2010.	Riddu Riđđu-festivála dohkkehuvvui 2009:s guovddášásahussan (knutepunktstatus), ja oažžu 1,5 miljovnna kruvnno doarjjan 2010:s.
Samiske aviser får et samlet tilskudd på 22,3 millioner kroner.	Sámi aviissat ožžot ollislaččat 22,3 miljovnna kruvnno doarjjan.
Midlene går til produksjon av samiske aviser og avissider på lulesamisk og sørsamisk.	Ruđat geavahuvvojit sámi aviissaid buvttadeapmái ja julevsámegiel ja lullisámegiel aviisasiidduid buvttadeapmái. Doarjaga hálddaša mediabearráigeahčču.
Siden 2005 er støtten til samiske aviser økt med 9,3 millioner kroner.	2005 rájes lea doarjja sámi aviissaide lassánan 9,3 miljovnna kruvnnuin.
Ája Samisk Senter skal utvides med nye lokaler for museumsformål og samisk bibliotek.	Ája Sámi Guovddáš galgá viiddiduvvot ja hukset ođđa lanjaid vuorkádavviriid ja sámi girjerádjosa várás.
Byggeprosjektet får et tilskudd på 7,3 millioner kroner i 2010.	Huksenprošektii juolluduvvo 7,3 miljovnna kruvnno doarjjan 2010:s.
10 prosent flere leger i sykehjemmene - regjeringen.no	Buhcciidsiiddain 10 proseanta eanet doaktárat
10 prosent flere leger i sykehjemmene	Buhcciidsiiddain lea doavttirjahkibarggu lohku lassánan 10 proseanttain 2009:s. – Fuolahusplána 2015:s lea mihttomearri lasihit buhcciidsiidda doavttirlogu.
Tallet på legeårsverk i sykehjemmene økte med 10 prosent i 2009. – I Omsorgsplan 2015 har vi som mål å få flere leger inn i sykehjemmene.	Buhcciidsiiddain lea doavttirjahkibarggu lohku lassánan 10 proseanttain 2009:s. – Fuolahusplána 2015:s lea mihttomearri lasihit buhcciidsiidda doavttirlogu.
Det har vi greid, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.	Dan leat nagodan, dadjá dearvvašvuođa- ja fuolahusministtar Anne-Grete Strøm-Erichsen.
Det er nye KOSTRA-tall fra Statistisk sentralbyrå som viser økningen i legedekning på sykehjemmene.	Leat Statistihkalaš guovddášbyrå ođđa KOSTRA-logut mat čájehit buhcciidsiiddaid doavttirlogu lassáneami.
– Gjennom fylkesmennene har regjeringen bedt kommunene fastsette egne mål for legedekningen.	– Fylkkamánniid bokte lea ráđđehus bivdán gielddaid bidjat iežaset mihttomeriid doavttirlogu ektui.
Det er svært gledelig å se at flere leger jobber med eldre i sykehjemmene, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.	Lea hui illudahtti oaidnit ahte eanet doaktárat barget buhcciidsiiddain orru boarrásiiguin, dadjá dearvvašvuođa- ja fuolahusministtar Anne-Grete Strøm-Erichsen.
Siden 2005 har det vært en samlet økning på 16.000 årsverk i omsorgssektoren.	2005 rájes leat fuolahussuorggis obbalaš virgelasáhus leamaš 16 000 jahkivirggi.
– Ved valget i 2005 lovet vi 10.000 årsverk.	– 2005 válggas lohpideimmet 10 000 jahkivirggi.
Det oppfylte vi til gangs.	Dán leat eambbo go ollášuhttán.
Nå er vi godt i gang med å oppfylle løftet fra i fjor om 12.000 nye årsverk innen 2015, sier Strøm-Erichsen.	Dál leat bures bargamin diimmáš lohpádusa ollášuhttimiin, ahte 2015 rádjái bohtet 12 000 ođđa jahkivirggi, dadjá Strøm-Erichsen.
Kostra-tallene viser at kommunene satte inn 1.800 nye årsverk i omsorgssektoren i 2009.	Kostra-logut čájehit ahte gielddat lasihedje fuolahussuorggi jahkivirggiid 1 800:in 2009:s.
– Dette er en svært gledelig utvikling.	– Dát lea hui illudahtti ovdáneapmi.
Det viser at kommunene satser tungt på omsorgstjenestene.	Dát čájeha ahte gielddat bidjet searaid fuolahusbálvalusaide.
Det som er ekstra gledelig er at økningen består i personell med helse- og sosialutdanning.	Dat mii illudahttá erenoamážit, lea ahte ođđa virggiide leat biddjon olbmot geain lea dearvvašvuohta- ja sosiálaoahppu.
Det betyr høyere kvalitet på tjenesten og økt trygghet for brukerne, sier helse- og omsorgsministeren.	Dát dagaha buoret bálvalusaid ja geavaheddjiide oadjebasat dili, dadjá dearvvašvuođa- ja fuolahusministtar.
Økt bevilgning til Samiske veivisere - regjeringen.no	Almmustahtti: Bargo- ja searvadahttindepartemeanta
Pressemelding	Preassadieđáhus
Nr.: 11 Dato: 09.02.2007	Nr.: 11 Beaivi: 09.02.07
Økt bevilgning til Samiske veivisere	Lassi juolludeapmi sámi ofelaččaide
De Samiske veiviserne opplever stor pågang fra skoler rundt omkring i landet som ønsker informasjon om samer og samisk kultur.	Sámi ofelaččat vásihit ollu ja dávjjibut jearaldagaid skuvllain miehta riikka geat háliidit eanet dieđuid sápmelaččaid ja sámi kultuvrra birra.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har derfor økt bevilgningen til prosjektet Samiske veivisere med 350 000 kroner i år, til totalt 1 650 000 kroner.	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta lea danin dán jagi lasihan juolludeami Sámi ofelaččaid prošektii 350 000 kruvnnuin, ja mearkkaša oktiibuot 1 650 000 kruvnno.
Prosjektet Samiske veivisere ble startet i 2004 og har som målsetting å øke kunnskapen om samiske forhold blant ikke-samisk ungdom, fortrinnsvis på videregående skoler, organisasjoner og foreninger.	Prošeakta Sámi ofelaččat álggahuvvui jagi 2004, ja ulbmil lea buoridit máhtolašvuođa ja dieđuid sámi dilálašvuođaid birra earáide go sámi nuoraide, vuosttažettin joatkkaskuvllain, organisašuvnnain ja servviin.
Det velges hvert år ut tre samiske ungdommer fra ulike samiske områder, disse får en grunnopplæring ved Samisk høgskole i Kautokeino før de begynner å reise rundt i landet.	Juohke jagi válljejuvvojit golbma sámi nuora iešguđet sámi guovlluin, geat ožžot vuođđooahpu Sámi allaskuvllas Guovdageainnus ovdal go mátkkoštišgohtet miehta riikka.
Samisk høgskole har det faglige og administrative ansvaret for prosjektet.	Prošeavtta fágalaš ja hálddahuslaš ovddasvástádus lea Sámi allaskuvllas.
Den siste tiden har pågangen fra skoler som ønsker besøk økt betraktelig, noe som blant annet skyldes besøket på Slemdal skole i januar hvor også sameminister Bjarne Håkon Hanssen fikk lære det samiske alfabet.	Maŋimus áiggi leat sakka dávjjibut boahtan jearaldagat skuvllain geat hálidit ofelaččaid guossái maŋŋil gallestallama Slemdal skuvllas ođđajagimánus gos maiddái sámeministar, Bjarne Håkon Hanssen, oaččui oahppat sámi alfabehta.
– Jeg er glad for å se at interessen for det samiske øker i samfunnet.	- Mun lean ilus go oainnán ahte beroštupmi sámivuhtii lassana servodagas.
Veiviserne er gode representanter for samisk ungdom, de formidler kunnskap om sin kultur på en frisk og fengende måte som når fram til annen ungdom, uttaler Bjarne Håkon Hanssen.	Ofelaččat bures ovddastit sámi nuoraid, sii gaskkustit máhtolašvuođa kultuvrraset birra vuogas ja geasuheaddji vugiin ja oláhit danin eará nuoraide dieđuiguin, cealká Bjarne Håkon Hanssen.
15 millioner kroner til bredbånd - regjeringen.no	15 miljovnna kruvnno govdaoallái
15 millioner kroner til bredbånd	Doarjjaortnega rámma lea 15 miljovnna kruvnno ja dainna áigot ordnet govdaoali dakkár guovlluide, maidda viiddideapmi ii ruđalaččat gánnet dálá dilis.
Fornyingsdepartementet etablerer en midlertidig støtteordning for bredbåndsutbygging.	Ođasmahttindepartemeanta ásaha gaskaboddasaš doarjjaortnega govdaoali (bredbånd) huksemii.
Støtteordningen har en ramme på 15 millioner kroner og skal bidra til utbredelse av bredbånd i områder som i dag ikke er kommersielt lønnsomme å bygge ut.	Doarjjaortnega rámma lea 15 miljovnna kruvnno ja dainna áigot ordnet govdaoali dakkár guovlluide, maidda viiddideapmi ii ruđalaččat gánnet dálá dilis.
Om lag 7000 husstander i landet mangler i dag et bredbåndstilbud, i følge en ny rapport.	Sullii 7000 dállodoalus ii leat dán áigge govdaoallefálaldat, muitala gieskat almmustuvvan raporta.
- Regjeringens mål er at innbyggerne skal ha tilgang til bredbånd.	- Ráđđehusa ulbmil lea, ahte ássiin galgá leat govdaoallefálaldat.
Regjeringens satsing på bredbånd bidrar til bosetting, sysselsetting og verdiskaping i hele landet.	Ráđđehus áŋgiruššá govdaoali ovdii, go dat ovddida ássama, bargama ja árvoráhkadeami olles riikkas.
Økt bruk av bredbånd kan dessuten gi en miljøgevinst.	Go geavahišgoahtit govdaoali eanet, sáhttit maid seastit birrasa.
Denne midlertidige støtteordningen vil tette noen av de siste hullene i bredbåndsdekningen, sier fornyingsminister Rigmor Aasrud.	Dát gaskaboddasaš doarjjaortnet duokŋá maŋimuš váilevašvuođaid govdaoallefálaldaga viidodagas, ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud dadjala.
Midlene vil bli lyst ut som prosjektmidler i regi av Norges forskningsråd, og alle kommuner og fylkeskommuner i landet vil kunne søke.	Ruđaid juolludit prošeaktaruhtan Norgga dutkanráđi bokte, ja buot riikka gielddat ja fylkkagielddat sáhttet ohcat.
Rapporten Bredbåndsdekning 2011 viser at 99,7 prosent har et grunnleggende bredbåndstilbud (0,64 Mbit / s båndbredde), 94 prosent har tilgang på minimum 4 Mbit / s, mens 67 prosent har tilgang til minimum 25 Mbit / s båndbredde.	Bredbåndsdekning 2011 - raporta čájeha, ahte 99,7 proseanttas lea govdaoali vuođđofálaldat (0,64 Mbit / s leavttuin), 94 proseanttas lea unnimusat 4 Mbit / s fálaldat, ja 67 proseanttas fas lea unnimusat 25 Mbit / s fálaldat.
Rapporten er utarbeidet av Nexia på vegne av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD).	Nexia lea čállán raportta Ođasmahttin-, Hálddahus- ja girkodepartemeantta (OHD) beales.
16 forsvarsministre møtes i Berlin - regjeringen.no	16 suodjalusministara deaivvadit Berliinnas
16 forsvarsministre møtes i Berlin	Almmustahtti: Suodjalusdepartemeanta
Målet for operasjonene i Afghanistan er at afghanerne skal ta over sikkerheten i eget land.	Ulbmil soahtedoaimmaiguin Afghanistánas lea ahte afghanistánalaččat galget váldit badjelasaset sihkkarvuođa fuolaheami iežaset riikkas.
I dag møtes landene som har styrker i den nordlige regionen for å diskutere hvordan vi best mulig kan hjelpe dem å få til dette.	Ulbmil soahtedoaimmaiguin Afghanistánas lea ahte afghanistánalaččat galget váldit badjelasaset sihkkarvuođa fuolaheami iežaset riikkas.
Tirsdag 11. mai møtes forsvarsministre fra 16 land som har styrker i den nordlige regionen i Afghanistan.	Maŋŋebárgga miessemánu 11. beaivvi deaivvadit 16 riikka suodjalusministarat main leat soahteveagalaččat Afghanistána davvi regiuvnnas.
Dette er første møte på statsrådsnivå i denne kretsen.	Dáin riikkain lea vuosttaš čoahkkin stáhtaráđđedásis.
Temaet for møtet var å se på hvordan landene sammen kan bidra til å realisere FNs og ISAFs målsetting om å sette afghanerne i stand til å være herrer i eget hus.	Čoahkkima fáddá lei geahčadit mo riikkat ovttas sáhttet váikkuhit ONa ja ISAFa ulbmila ollašuhttimii mii lea ahte afghanistánalaš soahteveahka ieš nákce hálddašit dorvvolašvuođa diliin.
Bygger opp sikkerhetssektoren - Dette målet gjelder for alle samfunnssektorer, både helse, utdanning og økonomisk utvikling.	Hukse sihkkarvuođasuorggi - Dát ulbmil guoská buot servodatsurggiide, sihke dearvvašvuođa, oahpahusa ja ekonomalaš ovddideapmái.
I vår krets blir fokuset naturlig nok rettet mot støtte til oppbyggingen av en afghansk sikkerhetssektor: Forsvar, grensevakt, politi, domstoler og fengselsvesen, sier forsvarsminister Grete Faremo.	Min riikkaidjovkui čalmmustahttojuvvo afghanistánalaš sihkkarvuođasektora huksen: Suodjalusa, rádjagozihanveaga, politiija, duopmostuoluid ja giddagaslágádusa huksen, cealká suodjalusministtar Grete Faremo.
I tråd med FN-mandatet som styrer innsatsen i Afghanistan er målet å skape en fungerende afghansk stat og derigjennom hindre at Afghanistan nok en gang blir en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet.	ONa doaibmamearrádusa mielde mii stivre áŋgiruššama Afghanistánas, lea ulbmil oaččohit áigái doaibmi afghanistánalaš stáhta ja dainna lágiin caggat ahte Afghanistána fas šaddá áittan riikkaidgaskasaš ráfái ja dorvvolašvuhtii.
Skiftet fokus ISAFs hovedfokus har endret seg fra opprørsbekjempelse til beskyttelse av befolkningen.	Molsut fokusa ISAFa váldofokus lea nuppástuvvan doarrumis stuibmejeaddjiid vuostá álbmoga suodjaleapmin.
- Vår jobb er å bistå legitime afghanske myndigheter i å skape et bedre alternativ for folket enn det opprørsgruppene kan tilby.	– Min bargu lea veahkehit Afghanistána lobálaš eiseválddiid ovddit álbmogii buoret molssaeav ttu go dan maid stuibmejeaddji joavkkut sáhttet fállat.
For å gjøre dette må vi være der befolkningen er, sammen med afghanske sikkerhetsstyrker.	Go mii dan geahččalit dahkat, mii fertet leat doppe gos álbmot lea, oktan afghanistánalaš sihkkarvuođaveagain.
Derfor skjer det nå en markant økning av både afghanske sikkerhetsstyrker og ISAF-styrker, og vi innretter stadig mer av innsatsen mot trening, opplæring og samarbeid i felt, sier forsvarsministeren.	Danne lassánit dál mearkkašahtti láhkai sihke afghanistánalaš sihkkarvuođaveagalaččat ja ISAF-soahteveagalaččat, ja mii čohkket dađistaga eambbo áŋgiruššama hárjeheapmái, oahpaheapmái ja ovttasbargui bása olggobeallásaš soahtedoaimmain, dadjá suodjalusministtar.
Den omleggingen som nå skjer i ISAF går nettopp i den retningen Norge har arbeidet for – og selv praktisert – i mange år.	Dat nuppástahttin mii dál čađahuvvo ISAFas lea dakkár maid Norga lea háliidan – ja ieš čađahan – máŋga jagi.
- Vi må bygge, ikke erstatte, afghansk kapasitet.	– Mii fertet hukset afghanistánalaš návccaid, eat ge dagahit iežamet afghanistánalaččaid sadjái.
Vi ønsker derfor den nye ISAF-strategien varmt velkommen.	Danne mii duhtavašvuođain váldit vuostá ođđa ISAF-strategiija.
Bare afghanerne selv kan mestre de kommende utfordringene og utvikle landet i det lange løp, sier forsvarsministeren.	Dušše afghanistánalaččat ieža sáhttet hálddašit boahttevaš hástalusaiguin ja ovddidit riikka guhkesáigásaččat, cealká suodjalusministtar.
Les mer i denne kronikken av forsvarsminister Grete Faremo	Loga eambbo dán kronihkas maid suodjalusministtar Grete Faremo čálii
16 millioner mer til samiske kulturformål i 2009 - regjeringen.no	16 miljovnna ruvnno eanet sámi kulturulbmiliidda
Kulturbudsjettet 2009	Historjjálaš arkiiva
16 millioner mer til samiske kulturformål i 2009	Ráđđehus evttoha lasihit bistevaš doarjaga iešguđet sámi kulturulbmiliidda 16 miljovnna ruvnnuin 2009:s.
Regjeringen vil øke faste tilskudd til ulike samiske kulturformål med vel 16 millioner kroner i 2009.	Ráđđehus evttoha lasihit bistevaš doarjaga iešguđet sámi kulturulbmiliidda 16 miljovnna ruvnnuin 2009:s.
I tillegg foreslås midler til to samiske kulturbygg.	Dasa lassin evttohuvvo ruhta guovtti sámi kulturvissui.
Økningen er fordelt på denne måten:	Lassáneapmi lea juogaduvvon dáinna lágiin:
Bevilgningen til samiske kulturformål som blir overført til og disponert av Sametinget, øker med 8,45 millioner kroner til nær 62 millioner kroner i 2009.	Ruhtajuolludeapmi sámi kulturulbmiliidda mii Sámediggái sirdojuvvo ja man dat hálddaša, lassána 8,45 miljovnna ruvnnuin lagabui 62 miljovnna ruvdnui 2009:s.
Økningen omfatter 450 000 kroner til avisen Nourttanaste.	Lassáneapmái gullá 450 000 ruvdno Nuorttanaste áviisii.
Bevilgningen som overføres og disponeres av Sametinget er dermed økt med til sammen 29,4 millioner kroner under denne regjeringen.	Ruhtajuolludeapmi mii sirdojuvvo Sámediggái ja man dat hálddaša lea dasto lassánan oktiibuot 29,4 miljovnna ruvnnuin dán ráđđehusa áigodagas.
Riddu Riđđu-festivalen er gitt knutepunktstatus fra 2009 og får et tilskudd på 1,5 millioner kroner årlig.	Riddu Riđđu-festivála lea ožžon váldofestiválastáhtusa 2009 rájes ja oažžu 1,5 miljovnna ruvnno doarjaga jahkásaččat.
For å legge til rette for hyppigere utgivelser av samiske aviser øker tilskuddet til disse i 2009 med 3 millioner til 21,6 millioner kroner.	Láhčin dihte dilálašvuođaid dasa ahte sámi áviissat almmuhuvvojit dávjjibut, de lasihuvvo ruhtajuolludeapmi 2009:s 3 miljovnna ruvnnuin 21,6 miljovnna ruvdnui.
I forbindelse med at samisk arkiv får nye lokaler, øker driftsbevilgningen til Arkivverket med 2,2 millioner og investeringsmidlene med 1,2 millioner kroner.	Dan oktavuođas go sámi arkiiva oažžu ođđa lanjaid, de lasihuvvo jođihanjuolludeapmi Arkiivadoaimmahahkii 2,2, miljovnna ruvnnuin ja investerenruđat 1,2 miljovnna ruvnnuin.
I tillegg bevilger regjeringen midler til to samiske kulturbygg.	Dasa lassin juolluda ráđđehus ruđaid guovtti sámi kulturvissui.
Til videre prosjektering og byggestart av Ája Samisk Senter i Kåfjord bevilges 5,2 millioner kroner.	Ája Sámi Guovddážii Gáivuonas juolluduvvo 5,2 miljovnna ruvdno viidáset prošekteret ja álggahit huksemiid.
Østsamisk museum får 2,5 millioner kroner mer til blant annet utstillinger og inventar.	Nuortasámi musea oažžu 2,5 miljovnna ruvnno earret eará čájáhusaide ja viessodávviriidda.
Den følgende teksten er et kronikkmanus som ble publisert i avisa Ságat 6. oktober 2011 (40 000 samer i 40 år) samt i Nordlys 10. oktober 2011 i en litt forkortet versjon (40 000 i 40 år – må det være sånn?).	Čuovvovaš teaksta lea kronihkkamánus mii deaddiluvvui Ságat áviissas golggotmánu 6.b. 2011 (40.000 samer i 40 år) ja maiddái Nordlys áviissas golggotmánu 10.b. 2011 veaháš oaniduvvon hámis (40 000 i 40 år – må det være sånn?).
Vi har bedt om å få ettertrykke kronikken fordi den tar opp kompleksiteten i det å skulle estimere antall samer.	Leat bivdán beassat ođđasit deaddilit kronihka daningo dat govvida mohkkáivuođa mii guoská sápmelaččaid logu mearrádallamii.
Teksten er den første av tre artikler i årets utgave av "Samiske tall forteller" som omhandler demografi.	Teaksta lea vuosttaš golmma artihkkalis dan jagáš “ Sámi logut muitalit” čállosis mii lea demografiija birra.
Samene i Norge – 40 000 i 40 år?	Sápmelaččat Norggas – 40 jagi 40 000?
Stipendiat ved Senter for samisk helseforskning, Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø / Forsker ved Sámi allakuvla / Samisk høgskole	Torunn Pettersen Stipendiáhta Sámi dearvvašvuođadutkama guovddážis, Servvodatmedisiinna instituhtta, Romssa Universitehta Dutki Sámi allaskuvllas
Ingen vet akkurat hvor mange samer som bor i dagens Norge.	Ii oktage dieđe juste man galle sápmelačča orrot otná Norggas.
Likevel hevdes det ofte at Oslo er Norges største samekommune, og at bare en viss prosentandel av samene driver med rein.	Aŋkke čuoččuhuvvo dávjá ahte Oslo lea Norgga stuorámus sámesuohkan, ja ahte duššo muhtin proseantaoasáš sápmelaččain leat boazodoalus.
Et vanlig spørsmål om samene i Norge er hvor mange de "egentlig" er.	Dábálaš jearaldat Norgga sápmelaččaid birra Norggas lea man gallis sii “duohtavuođas” leat.
Et typisk svar inneholder som regel tallet 40 000, eventuelt som nedre del av et anslag på opp mot 50 000–60 000. Men ingen kan dokumentere disse tallene, og de samme tallene har vært brukt i snart fire tiår, uten verken framgang eller tilbakegang.	Dábálaš vástádus sisttisdoallá dávjá 40 000 logu, vejolaččat vuolit dássin meroštallamis mii manná 50-60 000 rádjái. Muhto ii oktage sáhte duođaštit daid loguid, ja seamma loguid leat atnán fargga njeallje logijagi, almmá lassáneami ja maŋosmannama haga.
Må det være sånn?	Fertego leat nu?
Og bør det være sånn?	Ja galgágo leat nu?
Hvor stammer tallet fra?	Gos lohku lea ilbman?
I folketellinga i 1970 stilte Statistisk sentralbyrå (SSB) fire tilleggsspørsmål om samisk språk og identitet til bosatte i utvalgte kommuner og kretser utenom de store byene i Norge nord for Saltfjellet.	Olmmošlohkamis 1970:s jearai Statistihkalaš guovddášdoaimmahat (SGD) njeallje liigegažaldaga sámegiela ja identitehta birra sis geat orro dihto suohkaniin ja biirriin olggobealde daid stuora gávpogiid Norggas davábealde Sáltoduoddara.
9 175 personer i telleområdet oppga da at de regnet seg som samer, 10 535 svarte at deres eget førstespråk var samisk, mens henholdsvis om lag 16 800 og 19 600 hadde minst én forelder eller besteforelder med samisk som førstespråk.	9 175 olbmo lohkanguovllus dieđihedje dalle ahte atne iežaset sápmelažžan, 10 535 vástidedje ahte sin iežaset vuosttašgiella lei sámegiella, dan bottu go birrasiid 16 800 ja 19 600 lei unnimusat okta váhnen dahje áddjá dahje áhkku geas lei sámegiella vuosttašgiellan.
Sosiologen Vilhelm Aubert, som analyserte de samiske tellingsdataene for SSB, understreket at disse tallene måtte tolkes med varsomhet.	Sosiologa Vilhelm Aubert, gii árvvoštalai sámi lohkandataid SGD ovddas, deattuhii ahte daid loguid fertii várrogasat dulkot.
De var nemlig, mente han, preget av flere feilkilder og begrensninger.	Dain ledje namalassii, oaivvildii son, ollu boasttuvuođagáldut ja gáržžádusa.
Spesielt var det i selve telleområdet trolig en god del som ikke hadde ønsket å opplyse om samiske kjennetegn.	Erenoamážit ledje lohkanguovllus jáhkkimis oallugat geat eai lean háliidan dieđihit sámi dovdomearkkaid.
Telleområdet var dessuten svært geografisk begrenset – både nordsør og ved at større byer var utelatt.	Lohkanguovlu lei dasalassin hirbmadit ráddjejuvvon geográfalaččat – sihke davvi-lulli ja daningo stuorát gávpogiid ledje guođđán.
Verken Tromsø by eller Oslo var altså med i denne tellingen.	Ii Romssa gávpot, iige Oslo lean dan lohkamis mielde.
For Norge totalt antydet Aubert i sin analyse at det per 1970 antagelig kunne være rundt 40 000 personer "[...	Norggas oppalaččat geažidii Aubert analysastis ahte jagi 1970:s várra sáhtte leat birrasiid 40 000 olbmo "[...
] hvis livsvilkår på et eller annet vis er preget av at de har et innslag av det samiske i sin bakgrunn".	] geaid eallineaktu soames ládje lea báidnašuvvan das ahte sis lea muhtin mađe sápmelaš duogážis.
Etter 1970 har ingen folketelling hatt med samiske spørsmål, verken i nord eller sør.	" Maŋŋel 1970 eai leat šat ovttage olmmošlohkamis leamaš sámi jearaldagat, eai davvin, eaige lulde.
Likevel brukes fortsatt tallet 40 000 for å tallfeste landets samebefolkning – selv om Norges samlede befolkning siden da har økt med over en million.	Goitge atnit ain 40 000 logu go meroštit riika sámeálbmoga logu – vaikko Norgga álbmot ollislaččat lea dan rájes lassánan badjel miljovnnain.
1970-tellinga et unntak	1970-lohkan spiehkastat
De samiske spørsmålene i 1970-tellinga var på den tida et unntak.	Sámi jearaldagat 1970-lohkamis ledje dan áiggis spiehkastagat.
Grunnen til at det faktisk ble gjennomført en "sametelling" i 1970, var at samiske organisasjoner helt siden femtitallet hadde etterspurt oppdaterte tall om samebefolkningen og dens levekår.	Go duođas čađahedje “sápmelašlohkama” 1970:s, de lei daningo sámi organisašuvnnat ledje jo gitta viđalot-jagi rájes jearahan ođasmahttojuvvon loguid sámeálbmoga ja sin eallinlági birra.
Før andre verdenskrig hadde imidlertid folketellingene i nesten 100 år, på ulike måter, hatt med tall for hvor mange i Norge som var samer eller som snakket samisk.	Ovdal Nuppi máilmmisoađi ledje aŋkke olmmošlohkamiin goasii 100 jagi, iešguđet ládje, váldán mielde man gallis Norggas ledje sápmelaččat dahje hupme sámegiela.
Da denne praksisen tok slutt etter 1945, oppga SSB to grunner: Den ene var at begrepet "rase" hadde kommet i sterk miskreditt på grunn av forholdene under krigen.	Go dat bargovuohki nogai maŋŋel 1945, de ledje SGD:s guokte ákka dasa: Okta lei ahte "čearda" doaba lei gártan hirbmat váigadis dillái soađi dilálašvuođaid dihte.
Den andre var at en stor del av samene da levde nøyaktig på samme måte som den øvrige befolkningen.	Nubbi lei ahte stuora oassi sápmelaččain dalle elle juste seamma ládje go álbmot muđui.
Tall i bakevja	Logut goatnjilis
I dag er toget gått for å kunne benytte et folketellingsskjema til å spørre om samisk identitet og om samisk språkbruk i egen heim og tidligere slektsledd.	Odne gal lea maŋŋit áigi atnit olmmošlohkanskovi jearahit sámi identitehta ja sámegiela anu ruovttus ja ovddit buolvvain.
Fra og med 2011 skal nemlig folketelling i Norge ikke lenger foregå ved at folk svarer på spørreskjema.	2011 rájes oainnat ii galgga olmmošlohkan Norggas doaibmat nu ahte olbmot vástidit gažaldatskoviide.
I stedet skal SSB bruke ulike registre til å innhente opplysningene som trengs i den forbindelse.	Dan sajis galgá baicca SGD iešguđetlágán registariin viežžat dieđuid maid dárbbašit dan oktavuođas.
Samemanntallet som ikke er det	Jienastuslohku ii leat olmmošlohku
Da Sametinget ble etablert i 1989, ble det opprettet et eget manntall hvor de som skulle delta ved sametingsvalg, måtte melde seg inn.	Dallego Sámedikki ásahedje 1989:s, ásahedje sierra jienastuslogu masa sii, geat galge oassálastit sámediggeválggain, galge dieđihit.
De som etter sameloven har rett til å gjøre det, er personer i stemmerettsalder som erklærer at de oppfatter seg selv som same, samt at de selv eller minst én forelder, besteforelder eller oldeforelder har eller har hatt samisk som hjemmespråk.	Sii, geain sámelága bokte lea vuoigatvuohta dieđihit dasa, leat olbmot geat leat jienastanvuoigatvuođalaš agis, geat atnet iežaset sápmelažžan ja geain alddiineaset dahje unnimusat ovtta váhnemis, ádjás, áhkus dahje máttarváhnemis lea dahje lei sámegiella ruovttugiellan.
Men fordi innmelding i manntallet er en rett og ikke en plikt, er det er ingen som kan vite hvor mange av dem som har denne retten, som faktisk benytter seg av den.	Muhto daningo dieđiheapmi jienastuslohkui lea vuoigatvuohta, iige geatnegasvuohta, de ii leat oktage gii sáhttá diehtit man gallis sis geain lea dat vuoigatvuohta, albmailmmis atnet dan.
Samemanntallet er altså ikke et manntall over alle samer, men over innmeldte samer over 18 år.	Sámedikki jienastuslohku dasto ii leat buot sápmelaččaid olmmošlohku, muhto baicca lohku dieđihuvvon sápmelaččain geat leat badjel 18 jagi.
Dette er samer som ønsker å delta aktivt ved sametingsvalg – eller som i hvert fall vil markere sin samiske tilhørighet.	Dat leat sápmelaččat geat háliidit aktiivvalaččat searvat sámediggeválggaide – dahje geat goit háliidit čalmmustahttit sámi gullevašvuođaset.
Ordet samemanntall i sameloven er da også blitt byttet ut med Sametingets valg manntall.	Sámelága samemanntall sáni sajis leatge maiddái atnigoahtán Sámedikki jienastus logu doahpaga.
Identiteter i bevegelse	Identitehtat rievdame
Det er samtidig interessant at dette manntallet har økt fra 5 500 innmeldte ved det første sametingsvalget i 1989 til nesten 14 000 i 2009. Økningen kan trolig forklares på flere måter.	Seammás lea gelddolaš ahte dát jienastuslohku lea lassánan 5 500 dieđihuvvon olbmos vuosttaš sámediggeválggain 1989:s gitta goasii 14 000 olbmui 2009:s. Lassáneami sáhttá doaivvu mielde iešguđet ládje čilget.
Men den illustrerer nok uansett at både samisk identitet og folks håndtering av sine samiske slektsrøtter ikke er fastlagt en gang for alle.	Muhto dat govvida goit aŋkke ahte sihke sámi identitehtii ja movt olbmot meannudit sámi sohkamáddagiiddiset, dasa ii leat bidjon válmmas čoavddus.
Historikere har benyttet gamle folketellingsdata til å ta opp hvordan og hvorfor det i visse perioder tilsynelatende ble flere nordmenn og færre samer i nordnorske bygder.	Historihkarat leat atnán boares olmmošlohkodataid vuođđun digaštallat movt ja manin dihto áigodagain orro šaddame eanet dáččat ja unnit sápmelaččat davvinorgga giliin.
Det kan godt hende at våre dagers endrede betingelser for det å være same i Norge bidrar til en omvendt prosess: At det blir flere som aktiviserer og tilkjennegir en samisk identitet både i by og bygd.	Sáhttá roahkka leat nu ahte dálá áiggi rievdan eavttut dasa ahte leat sápmelaš Norggas, jorgalahttá proseassa: Gártet eanebut geat aktiviserejit ja dovddahit sámi identitehta sihke gávpogiin ja giliin.
Bør folk telles?	Galgágo olbmuid lohkat?
Juleevangeliet forteller at Josef og Maria dro til Betlehem på keiser Augustus’ befaling om at all verden skulle innskrives i manntall.	Juovlaeváŋgiljom muitala ahte Jovsset ja Márja vulggiiga Betlehemii daningo keaisár Augustus lei gohččon ahte olles máilbmi galggai čálihuvvot olmmošlohkui.
Det å tallfeste befolkninger er altså ikke noe nytt.	Álbmogiid logu meroštallan dasto ii leat mihkkege ođđasiid.
Det ligger dessuten makt i å gjøre det – og i å la være å telle noe.	Dasalassin lea fápmu lohkamis –ja das go ii loga.
I dag har praktisk talt alle land i verden en form for folketelling.	Odne lea goasii juohke riikas muhtin lágan olmmošlohkan.
65 prosent tar med tall om befolkningens etniske sammensetning, på en eller annen måte.	65 proseanta váldet lohkui álbmoga etnalaš čohkkehusa loguid, muhtin ládje.
Men selv om noe er utbredt, kan det være omstridt.	Muhto vaikko juoga lea dábálaš, de aŋkke sáhttá leat riidduvuloš.
Og innhenting av etnisitetsdata er til dels svært omstridt.	Ja etnisitehtadieđuid háhkan lea muhtin muddui garra riidduvuloš.
Skal det gjøres eller ikke?	Galgágo dahkat vai ii?
I hvilke sammenhenger, og av hvem?	Makkár oktavuođain ja gii galgá dahkat dan?
Hvilke kategorier skal benyttes, og hvordan skal man gå fram?	Makkár kategoriijaid galgá atnit, ja movt čađahit? Eamiálbmogiid dárbbut
Urfolks behov For samer og andre urfolk tilsier urfolkssituasjonen at de er folk uten egne stater.	Sápmelaččaide ja eará eamiálbmogiidda dagaha eamiálbmotdilálašvuohta ahte sii leat álbmogat sierra stáhtaid haga.
Urfolk har derfor sjelden mulighet til selv å avgjøre hvorvidt deres eget folk skal "folketelles".	Eamiálbmogiin lea danin hárve vejolašvuohta ieža mearridit galgetgo sin olbmuid “olmmošlohkat”.
Samtidig kan også urfolk, via sine institusjoner, ha behov for å vite hvor mange de er, samt hvor og hvordan de lever.	Seammás sáhttá maiddái eamiálbmogiin, ásahusaideaset bokte, leat dárbu diehtit man gallis sii leat, ja gos ja movt sii ellet.
Heller ikke urfolk unngår den sentrale rollen som talldata spiller i dagens samfunn, i politikk, forvaltning og i forskning.	Eai beasa eamiálbmogatge dan guovddáš rollas mii lohkodatain lea otná servvodagas, politihkas, hálddašeamis ja dutkamis.
Kan hende er det ikke så viktig å vite akkurat hvor mange samene er.	Sammat ii leat nu dehálaš diehtit juste man gallis sápmelaččat leat.
Men i så fall er det viktig å også få fram hva man da ikke kan vite – som for eksempel hva som er den største samekommunen, og hvor stor andel av samene som utøver ulike næringer.	Muhto de goit lea dehálaš maiddái oažžut oidnosii maid eat beasa diehtit – nugo ovdamearkka dihte mii stuorámus sámesuohkan lea ja man stuora oassi sápmelaččain leat iešguđet ealáhusas.
2 Samiske medier – oppslutning, omfang og rammebetingelser	2 Sámi mediat - beroštupmi, mahtodat ja rámmaeavttut
Johan Ailo Kalstad, Siviløkonom	Johan Ailo Kalstad, Siviilekonoma
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
Samiske medier har hatt en positiv utvikling siden årtusenskiftet i form av tilbud, oppslutning og rammevilkår.	Sámi mediain lea leamaš positiivvalaš ovdáneapmi jahkeduhátmolsašumi maŋŋel fálaldaga, beroštumi ja rámmaeavttuid ektui.
I perioden har NRK Sámi Radio befestet sin posisjon som det prioriterte medievalget blant respondenter i Sametingets valgmanntall.	Dán áigodagas lea NRK Sámi Radio nannen sajádagas Sámedikki jienastuslogu respondeanttaid vuoruhuvvon mediaválljejupmin.
Seks av ti mente i 2009 at kanalen gir den beste informasjonen om samiske forhold, mot tre av ti i 2005. Særlig har tv-sendingene stor appell, både i den samiske befolkningen og blant ikke-samer.	Guđas logis oaivvildedje 2009 ahte kanála addá buoremus dieđuid sámi dilálašvuođain, golmma logi olbmo vuostá 2005. Erenoamážit boktet tv-sáddagat beroštumi, sihke sámi álbmogis ja muđui álbmogis.
Samtidig har oppslutningen om ikke-samiske lokalmedier hatt en tilbakegang som informasjonskanal om samiske saker.	Seammás lea beroštupmi njiedjan dárogielat báikkálašmediaide diehtooarrin sámi áššiide.
Andelen som oppgir lokalaviser eller NRKs distriktssendinger som sin viktigste informasjonskilde om samiske saker, er halvert siden 2005. Det tyder på at NRK Sámi Radio har hatt en fremgang på bekostning av ikke-samiske medietilbud.	Oassi álbmogis mii vástida ahte báikkálaš áviissat dahje NRK báikkálašsáddagat leat sin deháleamos diehtogáldut sámi áššiide, lea beliin unnon 2005 rájes. Dát muitala ahte NRK Sámi Radio ovdáneapmi lea leamaš goasttádussan mediafálaldagaide mat eai leat sámi.
På avissiden har Ságat hatt en opplagsøkning på 14,7 % siden 2000, samtidig som det totale avissalget i Norge har gått tilbake.	Áviissain lea Ságat áviisa deaddilanlohku lassánan 14,7 % 2000 rájes, seammás go ollislaš áviisajohtu Norggas lea mannan maŋos.
På den annen side er opplaget til det samiskspråklige avistilbudet nærmest halvert etter fusjonen mellom Min Áigi og Áššu til Ávvir.	Nuppe geažis lea sámegielat áviisafálaldagaid deaddilanlohku goasii beliin unnon maŋŋel go Min Áiggi ja Áššu ovttastuhtte Ávvirin.
Opplaget til Ávvir var i 2009 knapt høyere enn det Min Áigi alene hadde før fusjonen med Áššu.	Ávvira deaddilanlohku ii lean 2009 bálljo badjelis go dan logu maid Min Áigi akto dagai ovdal ovttastumi Áššuin.
Bruk av Internett har vokst blant samer.	Interneahta geavaheapmi lea lassánan sápmelaččaid gaskkas.
Ni av ti svarer at de har tilgang til Internett, mot tre av fire i 2005. Bruken av samiske internettmedier er også i fremgang, særlig blant de yngre.	Ovcci logi olbmos vástidit ahte sis lea vejolašvuohta atnit interneahta, 2005 ektui go ledje golbma olbmo njealji olbmos.
2.1 Innledning	2.1 Álggahus
Uavhengige medier spiller en sentral rolle som arena for meningsutveksling, belysning av viktige saker, gransking av kritikkverdige maktforhold, kulturformidling med mer.	Sorjjasmeahttun mediain lea guovddáš rolla arenan oaivillonohallamiidda, dehálaš áššiid čuvgejupmái, moaitinveara fápmodilálašvuođaid guorahallamii, kulturgaskkusteapmái ja nu ain.
Utviklingen av samiske medier har derfor vært sentral i arbeidet for å forsvare og utvikle den samiske kulturen, helt tilbake til den første samiske avisen, Muittalægje čuvgetusa sami gaskat, som ble utgitt i perioden 1873–1875. Fra samisk hold har etableringen av egne medier blitt viet adskillig oppmerksomhet, og arbeidet har resultert i at man i dag har et daglig samisk medietilbud gjennom radio, tv, aviser og Internett.	Sámi mediaid ovdánahttin lea danin leamaš guovddážis barggus bealuštit ja ovddidit sámi kultuvrra, gitta nu guhkas maŋás go vuosttaš sámi áviissa rádjái Muittalægje čuvgetusa sami gaskat mii almmuhuvvui áigodagas 1873-1875. Sámi bealis leat juolludan ollu beroštumi sierra sámi mediaid ásaheapmái, man bargu lea dagahan ahte odne leat sámi mediafálaldagat radios, tv:s, áviissain ja interneahtas.
Denne artikkelen søker å gi et kvantitativt bilde av dagens situasjon for samiske medier, med vekt på bruk og rammevilkår.	Dát artihkal ohcala addit kvantitatiiva gova sámi mediaid otná dilálašvuođas go deattuha anu ja rámmaeavttuid.
I tråd med mandatet til Faglig analysegruppe for samisk statistikk gir den en sammenstilling av eksisterende statistikk. Hensikten er dermed ikke å komme med nye data.	Artihkal čuovvu Sámi statistihkka fágalaš lađastallan joavkku mandáhta, ja addá čoahkkáigeasu statistihkas mii lea áimmuin, ja ulbmil dasto ii leat buktit ođđa dieđuid.
I den grad det har vært mulig, er det brukt datakilder som kontinuerlig oppdateres.	Dan muddui go lea leamaš vejolaš, leat baicca atnán diehtogálduid maid geažosáiggi ođasmahttet.
Artikkelen fokuserer på medietrender fra årtusenskiftet til i dag, stort sett avgrenset av tilgangen til oppdaterte data.	Artihkal geahččá mediatrendaid jahkeduhátmolsašumis otnážii, ráddjejuvvon eanaš aivve dainna man nanus duohken ođasmahttojuvvon dieđut leat.
Eli Skogerbø (2000) begrunner behovet for egne samiske og urfolksmedier blant annet i behovet for arenaer for politisk meningsdannelse internt i det samiske samfunn, interne samiske debatter om utvikling av språk, kultur og identitet, samt i behovet for å ha et talerør for den samiske befolkningen inn til sentrale beslutningstakere både i det samiske samfunnet og i storsamfunnet.	Eli Skogerbø (2000) vuođđudallá dárbbu sierra sámi ja álgoálbmotmediaide earet eará dainna go lea dárbu arenaide politihkalaš oaivilávnnasteapmái sámi servvodaga siskkobealde, siskkáldas sámi digaštallamiidda giela, kultuvrra ja identitehta ovdáneamis, ja maiddái vai sámi álbmogis lea jietnaguoddi mii olaha guovddáš mearrádusdahkkiid sihke sámi servvodagas ja stuora servvodagas.
Samiske medier har som minoritetsmedium derfor to viktige dimensjoner.	Sámi mediain lea dasto duppal dimenšuvdna danin go leat minoritehtagaskaoamit.
På den ene siden skal de belyse saker som det samiske samfunnet selv ønsker å debattere, og være en arena for utvikling av språk og kultur.	Ovtta geažis galget loktet áššiid maid sámi servvodaga siskkobealde háliidit digaštallat, ja leat arenan giela ja kultuvrra ovdáneapmái.
På den annen side skal de synliggjøre vesentlige forhold i det samiske samfunnet for den norske majoritetsbefolkningen.	Nuppe geažis galget vel dasa lassin čuvgehit mearkkašahtti dilálašvuođaid sámi servvodagas norgga majoritehtaálbmogii.
Dette er en betydelig oppgave.	Dat lea mealgadaš doaibma.
Det tradisjonelle samiske bosetningsområdet i Norge strekker seg fra Elgå i Hedmark til Finnmark i nord og består av en spredt og heterogen befolkning.	Árbevirolaš sámi ássanguovlu Norggas fatná Elgå rájes Hedmarkas gitta Finnmárkui davvin, ja dan álbmot lea heterogena ja bieđggus.
Flere av de samiske språkene er av UNESCO definert som truede, og mange samer behersker i dag ikke det samiske språket.	UNESCO lea moanat sámi giela defineren áitojuvvon giellan, ja ollu sápmelaččat eai odne hálddaš sámegiela.
På den annen side har det samiske samfunnet i Norge sett en sterk utvikling på flere områder.	Nuppe dáfus lea sámi servvodagas Norggas leamaš garra ovdáneapmi ollu beliin.
Flere samiske kulturutøvere og –arenaer høster i dag internasjonal anerkjennelse, og flere steder gjøres en formidabel innsats for å revitalisere samiske språk og kulturuttrykk.	Ollu sámi kulturdoaimmaheaddjit ja –arenat leat odne gaskariikkalaččat rámiduvvon, ja ollu báikkiin barget máđoheames barggu ealáskahttit sámi giela ja kulturhámi.
Samtidig foregår det i dag en omfattende debatt om hva samenes rett til selvstyre skal omfatte, en debatt der synene er mange og i mange tilfeller motstridende.	Seammás leat odne mahttás digaštallamat dan birra maid sápmelaččaid iešstivrejupmi galgá sisttisdoallat, ja oainnut leat máŋga ja dávjá vuostálaga.
Å gi et relevant medietilbud som svarer til disse utfordringene og speiler det mangeartede samiske samfunnet, er derfor et særdeles krevende arbeid.	Addit áššáigullevaš mediafálaldaga mii vástida dáidda hástalusaide ja vuosiha girjás sámi servvodaga, lea erenoamáš gáibideaddji bargu.
Satsingen på samiske medier har i løpet av det siste tiåret vært stor, godt hjulpet av en betydelig politisk støtte.	Sámi mediaid vuoruheapmi lea maŋemus logi jagiid leamaš stuoris, ja veahkkin lea leamaš nanu politihkalaš doarjja.
NRK Sámi Radio har i dag status som egen divisjon i NRK-systemet og har et bredt tilbud med daglige tv- og radiosendinger, tekst-tv og internettsider.	NRK Sámi Radios lea odne sajádat sierra divišuvdnan NRK doaimmahagas. Sis lea odne govda fálaldat beaivválaš tv- ja radiosáddagiiguin, teaksta-tv:in ja interneahttasiidduiguin.
Men også de trykte mediene har hatt en positiv utvikling de siste årene.	Muhto maiddái deaddiluvvon mediain lea leamaš positiivvalaš ovdáneapmi maŋemus jagiid.
I 2008 realiserte Ávvir og Ságat en mangeårig målsetting om å bli dagsaviser, godt hjulpet av en økning i den offentlige pressestøtten fra 13,9 millioner til 18,9 millioner kroner det samme året.	2008 duohtandagaiba Ávvir ja Ságat ollu jagát mihtu, šaddat beaiveáviisan. Buorre veahkkin lei almmolaš preassadoarjja, go lassánii 13,9 miljovnnas 18,9 miljovdnii seamma jagi.
Den politiske støtten samiske medier nyter, begrunnes i deres rolle som arena for meningsutveksling og utvikling av språk og kultur.	Politihkalaš doarjja maid sámi mediat ožžot, vuođustuvvo dáid mediaid rollain, arenan oaivillonohallamii ja giela ja kultuvrra ovdáneapmái.
Det er derfor av betydning å undersøke i hvilken grad mediene faktisk blir brukt, og hvordan de klarer å oppfylle sin rolle, både overfor den samiske befolkningen og overfor storsamfunnet.	Danin lea dárbbašlaš guorahallat man muddui mediaid albma ilmmis atnet ja movt dat nákcejit deavdit rollaset, sihke sámi álbmoga ektui ja stuora servvodaga ektui.
2.1.1 Datakilder, metode og avgrensning	2.1.1 Diehtogáldut, metoda ja ráddjen
Denne artikkelen tar utgangspunkt i eksisterende statistikk på feltet, hovedsakelig i form av årlige brukerundersøkelser og rapporter.	Dán artihkkala vuođđun lea statistihkka mii jo gávdno suorggis, váldonjuolggaduslaččat jahkásaš geavaheddjiidiskosiid ja raporttaid hámis.
Artikkelen er av hensyn til tilgjengelige data avgrenset til det som kan anses som tradisjonelle samiske medier på norsk side innen radio, tv og aviser, samt deres tilhørende internettsider.	Artihkkala leat ráddjen dieđuid vuođul mat leat oažžumis, nu ahte čuvgeha daid maid sáhttit dadjat leat árbevirolaš sámi mediat norgga bealde radio, tv ja áviissaid siskkobealde, lassin daid interneahttasiidduide.
Samiske medier defineres i denne sammenheng som riksdekkende medier som mottar særskilt pressestøtte på bakgrunn av sitt samiske tilbud (Ávvir og Ságat), og kanaler som i sine vedtekter og konsesjoner er forpliktet til å gi et samisk tilbud (hovedsakelig NRK, samt til dels Radio Norge og P4).	Sámi mediaid defineret dán vuoru riikkaviidosaš median mat vuostáváldet erenoamáš preassadoarjaga sámi fálaldagaideaset dihte (Ávvir ja Ságat), ja kanálat mat njuolggadusaideaset ja konsešuvnnaideaset bokte leat geatnegahtton addit sámi fálaldaga (váldonjuolggaduslaččat NRK, ja lassin muhtin muddui Radio Norge ja P4).
Nærradiostasjoner, magasiner, sosiale medier, skjønnlitteratur med mer er dermed ikke inkludert.	Lagasradiostašuvnnat, magasiinnat, sosiála mediat, čáppagirjjálašvuohta jna. eai dasto leat oassin das.
Medietilbudet på svensk, finsk og russisk side av det samiske området – som også blir brukt av samer på norsk side – er heller ikke inkludert.	Mediafálaldat ruoŧa, suoma ja ruošša bealde sámis – maid maiddái norgga bealde sápmelaččat atnet – eaige leat oassin.
Videre analyseres ikke allmenne norske medier i større grad.	Viidásit eat guorahala oktasaš norgga mediaid nu stuorrát.
Dette er en mangel, da det er rimelig å anta at norske riks- og regionmedier har en større tyngde i storsamfunnet og dermed har konsekvenser for hvilke samiske saker som får bred oppmerksomhet.	Dát lea váilevašvuohta, go jáhkehahtti ahte norgga riika- ja guovllumediain lea stuorát deaddu stuoraservvodagas, ja dasto váikkuha makkár sámi áššit ožžot govda beroštumi.
Vi vil her fokusere først og fremst på områder som det publiseres årlig statistikk fra.	Áigut dás čalmmustahttit vuosttažettiin surggiid main ráhkadit jahkásaš statistihka.
I tillegg refereres det til Eli Skogerbøs rapport ”Samiske medier – Innhold, bruk og rammevilkår” (2000).	Lassin dasa bájuhit Eli Skogerbøa raportii ”Samiske medier – Innhold, bruk og rammevilkår” (2000).
Denne gir den hittil mest omfattende beskrivelsen av den samiske mediesituasjonen når det gjelder bruk av samiske medier, medienes rammebetingelser og hva slags stoff mediene publiserer.	Dát addá dássážii buot goatnjideamos govva sámi mediadilálašvuođas, go lea sáhka sámi mediaid geavaheamis, mediaid rámmaeavttuin ja makkár áššiid mediat almmuhit.
Rapporten ble utarbeidet på oppdrag av Sametinget og gir en grundig beskrivelse av mediesituasjonen ved årtusenskiftet.	Raporta barggaheaddji lei Sámediggi, ja dat addá vuđolaš válddahusa mediadilálašvuođas jahkeduhátmolsašumis.
I arbeidet med rapporten ble det utført en spørreundersøkelse med utgangspunkt i Sametingets valgmanntall som ble sendt ut til 3500 manntallsførte, og der 930 personer svarte.	Raporta ráhkadettiin čađahedje jearahallaniskosa Sámedikki jienastuslogu vuođul, maid sáddejedje 3500 olbmui geat ledje jienastuslogus. 930 olbmo vástidedje.
Resultatene av denne undersøkelsen ga et bilde av hvilke medier som ble ansett som samiske, og i hvilken grad disse mediene ble brukt.	Iskosa bohtosat adde gova das makkár mediaid ledje olbmuid mielas sámi mediat, ja man muddui daid mediaid geavahedje.
I tillegg gjennomførte Skogerbø en innholdsanalyse av mediene, der hun undersøkte temaer, kildebruk og dekningsområder i en avgrenset tidsperiode, samt en analyse av medienes rammevilkår.	Dasa lassin čađahii Skogerbø sisdoalloguorahallama mediain, mas guorahalai fáttáid, gáldugeavaheami ja gokčanguovlluid ráddjejuvvon áigodagas, ja vel mediaid rámmaeavttuid guorahalai.
NRK Sámi Radio foretar årlig en brukerundersøkelse som gir et oppdatert bilde av mediesituasjonen.	NRK Sámi Radio čađaha jahkásaččat geavaheddjiidguorahallama mii addá ođasmáhtton gova mediadilálašvuođas.
Undersøkelsen er imidlertid først og fremst konsentrert om kanalens eget tilbud og er i mindre grad egnet til å gi et helhetlig bilde.	Iskkus lea vuosttažettiin kanála iežas fálaldaga birra, ja ii heive nu bures addit ollislaš gova.
Likevel er kanalens posisjon såpass fremtredende at undersøkelsen uansett gir et viktig bidrag.	Goitge lea kanála sajádat dan mađe loaiddasteaddji ahte guorahallan aŋkke lea dehálaš attus.
I tillegg blir det i undersøkelsen spurt om hvilke medier respondentene anser som sine førstevalg når det gjelder samiske saker.	Dasa lassin jerret iskosis guđemuš mediaid respondeanttat atnet iežaset vuosttašválljejupmin go lea sámi áššiin sáhka.
Dermed gir den en viss indikasjon på hvilke medier som prioriteres og blir hyppigst brukt i den antatte hovedmålgruppen.	Nu čujuhage dárkilit makkár mediat vuoruhuvvojit ja mat eanemusat leat geavahusas navdojuvvon váldomihttojoavkkus.
Undersøkelsen har, med unntak av 2007 og 2008, brukt Sametingets valgmanntall som grunnlag for utvalg. I 2009 deltok 500 registrerte personer fra hele landet i telefonintervjuer utført av TNS Gallup.	Iskkus lea atnán Sámedikki jienastuslogu vuođđun válljenmunnái, earet jagiin 2007 ja 2008. Jagis 2009 oassálastte 500 registrerejuvvon olbmo miehtá riika telefovdnajearahallamiidda maid TNS Gallup čađahii.
I 2007 og 2008 ga Sametinget imidlertid ikke tillatelse til å bruke valgmanntallet, og undersøkelsen tok da utgangspunkt i kommunene som på det tidspunktet kom under forvaltningsområdet for samisk språklov (Kautokeino, Karasjok, Tana, Nesseby, Kåfjord og Skånland), i tillegg til noen utvalgte kommuner (Alta, Evenes, Tysfjord og Snåsa).	2007 ja 2008 ii addán Sámediggi lobi atnit jienastuslogu, ja iskosa vuođđun atne dalle suohkaniid mat dalle gulle sámi giellalága hálddašanguovllu siskkobeallái (Guovdageaidnu, Kárášjohka, Deatnu, Unjárga, Gáivuotna ja Skánit), ja lassin vel muhtin válljejuvvon suohkanat (Áltá, Evenášši, Divttasvuotna ja Snoase).
I 2007 stilte undersøkelsen i tillegg som kriterium at respondentene skulle snakke samisk, mens dette kriteriet ble tatt bort i 2008. Disse årene er derfor mindre vektlagt i den påfølgende gjennomgangen.	Jagis 2007 lei iskosis vel eaktun ahte respondeanttat galge hupmat sámegiela. Dán eavttu válde eret 2008. Dáid jagiid leat danin unnit deattuhan čuovvovaš ságaškuššamis.
NRK Sámi Radio har gitt tilgang til resultatene fra undersøkelsene.	NRK Sámi Radio lea suovvan atnit iskosa bohtosiid.
For 2009 har vi i tillegg fått tilgang til en nedbryting av resultatene på sosiale og geografiske kategorier.	2009 ovddas leat dasa lassin beassan atnit iskosis doajáldaga, sosiála ja geográfalaš osiide.
Dette har ikke vært mulig å oppdrive for øvrige år.	Dakkára ii leat leamaš vejolaš gávdnat eará jagiide.
Det største problemet med undersøkelsene til Skogerbø og NRK Sámi Radio er at de tar utgangspunkt i Sametingets valgmanntall.	Stuorámus váttisvuohta sihke Skogerbø ja NRK Sámi Radio iskosiin lea ahte sii leat atnán vuođđun Sámedikki jienastuslogu.
Dermed er det en viss sannsynlighet for at betydelige deler av den samiske befolkningen ikke er representert.	Dat mielddisbuktá ahte lea dihto vejolašvuohta ahte mealgadaš oassi sámi álbmogis ii leat ovddastuvvon.
Dette gjelder for eksempel mindreårige og samer som av ulike grunner ikke har meldt seg inn i manntallet.	Dát gullá ovdamearkka dihte vuolleahkahaččaide ja sápmelaččaide geat iešguđetlágán ákkaid dihte eai leat čálihan jienastuslohkui.
Valgmanntallet er først og fremst et register som gir stemmerett ved sametingsvalgene, og det er rimelig å anta at ikke alle ønsker eller prioriterer å melde seg inn.	Jienastuslohku lea vuosttažettiin registtar mii addá jienastanlobi Sámediggeválggain, ja lea jáhkehahtti ahte eai buohkat hálit dahje vuorut dieđihit iežaset dasa.
Imidlertid bør dette gi grunnlag for gode indikasjoner på hvordan en betydelig målgruppe bruker media, siden det er rimelig å anta at innmeldte i valgmanntallet kanskje er noe mer opptatt av samiske samfunnsforhold enn øvrige grupper i samfunnet.	Goitge galgá dát addit vuođu buriid mearkkaide das movt muhtin mealgadaš mihttojoavku atná media, go lea jáhkehahtti ahte sii geat leat dieđihuvvon jienastuslohkui soitet veaháš eanet beroštit sámi servvodatdilálašvuođain go eará joavkkut servvodagas.
I tillegg til Skogerbøs og NRK Sámi Radios rapporter tas det utgangspunkt i NRKs årsrapporter (antall sendetimer og tematisk fordeling), Medietilsynets årlige kringkastingsrapport (antall sendetimer for Radio Norge og P4), samt pressestøtte til samiske aviser og Sigurd Høsts årlige rapport Avisåret (opplagstall for avisene).	Skogerbø ja NRK Sámi Radio raporttaid lassin atnit maiddái vuođđun NRKa jahkeraportta (sáddendiimmuid lohku ja temáhtalaš juogustus), Mediabearráigeahču jahkásaš áibmomediaraportta (Radio Norge ja P4 sáddendiimmuid lohku ja preassadoarjja sámi áviissaide), Sigurd Høsta jahkásaš raportta Avisåret (áviissaid deaddilanlogut).
2.2 Mediebruk	2.2 Mediageavaheapmi
2.2.1 NRK Sámi Radio førstevalget om samiske forhold	2.2.1 NRK Sámi Radio vuosttašválljejupmi sámi dilálašvuođaid birra
Både Skogerbøs undersøkelse (2000) og NRK Sámi Radios undersøkelse indikerer at samer i hovedsak har samiske medier og ikke-samiske lokalmedier som sine viktigste mediekilder om samiske forhold.	Sihke Skogerbøa guorahallamat (2000) ja NRK Sámi Radio iskosat čujuhit ahte sápmelaččaid deháleamos mediagáldut sámi dilálašvuođaid birra, leat sámi mediat ja dárogielat báikkálaš mediat.
Begge undersøkelsene viser også at NRK Sámi Radio rangeres først.	Goappaš guorahallamat čájehit goitge ahte olbmot vuoruhit NRK Sámi radio vuosttažin.
I Skogerbøs undersøkelse ble imidlertid lokal-/regionalaviser og NRK Sámi Radio rangert som jevnbyrdige om man også inkluderer andelene som oppga disse som sine andre- og tredjevalg.	Skogerbøa iskosis vuoruhedje aŋkke báikkálaš-/guovlluáviissat ja NRK Sámi Radio ovttadássásaččat, jus maiddái váldá vuhtii dan oasi jerrojuvvon olbmuin geat vuoruhedje daid nubbin ja goalmmát válljejupmin.
Resultatene fra Sameradioens brukerundersøkelse er likevel langt mer entydige enn funnene i Skogerbøs rapport, i favør av Sameradioens medietilbud.	Sámeradio geavaheddjiidiskosa bohtosat leat goitge ollu eanet ovttageardánat go Skogerbø raporta, sámeradio mediafálaldahkii buorrin.
Sameradioens undersøkelse kan i tillegg tyde på at Sameradioens posisjon er blitt styrket i løpet av det siste tiåret, og da særlig på bekostning av lokale ikke-samiske mediealternativer.	Sámeradio guorahallamat orrot das lassin čájeheame ahte sámeradio sajádat lea nanusnuvvan maŋemus logi jagis, ja dat orru leamaš goarádussan báikkálaš mediamolssaeavttuide mat eai leat sámi.
I Skogerbøs rapport fra 2000 rangerte 31 % Sameradioen som sin viktigste kilde til informasjon, mens henholdsvis 37 % og 24 % oppga en av de daværende tre samiske avisene eller lokal-/regionaviser.	Skogerbø raportas jagi 2000 vuoruhedje 31 % sámeradio iežaset deháleamos diehtogáldun, dan bottu go 37 % ja 24 % vuoruhedje ovtta dain dalá golmma sámi áviissain dahje báikkálaš/regionáviissaid.
I Sameradioens brukerundersøkelse fra 2009 oppga imidlertid 62 % et av Sameradioens ulike medietilbud som sin viktigste kilde til informasjon om samiske spørsmål, mens bare henholdsvis 6 % og 8 % svarte enten samiske aviser eller lokalaviser.	Sámeradio geavaheddjiidiskosis 2009 vuoruhedje 62 % ovtta sámeradio máŋggabealát mediafálaldagain1 sin deháleamos diehtogáldun sámi gažaldagain, dan bottu go duššo 6 % ja 8% vástidedje juogo sámi áviissaid dahje báikkálaš áviissaid.
Inkluderer radio, tv, Internett og tekst-tv.	Maiddái radio, tv, interneahtta ja teaksta-tv gullet dasa.
Figur 2.1 Skogerbøs medieundersøkelse.	Govadat 2.1 Skogerbø mediaguorahallan;
Viktigste informasjonskilde om samiske saker (2000)	deháleamos diehtogáldut sámi áššiid birra (2000)
Et flertall (31 %) oppga NRK Sámi Radio som sin viktigste kilde til informasjon om samiske forhold i Skogerbøs undersøkelse.	Eanetlohku (31%) vuoruhii NRK Sámi Radio deháleamos diehtogáldun sámi dilálašvuođaid birra Skogerbø guorahallamis.
Tall i prosent.	Logut proseanttain.
Kilde: Skogerbø (2000)	GÁLDU: Skogerbø (2000)
Selv om undersøkelsene ikke er direkte sammenlignbare av metodiske årsaker (ulike kategorier og nyanseforskjeller i formuleringen av spørsmålet), gir de likevel en indikasjon på at Sameradioens posisjon som formidler av samiske forhold er blitt styrket.	Vaikko daid guorahallamiid ii sáhte njuolga buohtastáhttit metodihkkalaš ákkaid geažil (goabbatlágan kategoriijat ja nyánsaerohusat jearaldagaid dadjamis), de goitge addet dat mearkka das ahte sámeradio sajádat sámi áššiid gaskkusteaddjin lea nanusnuvvon.
Dette styrkes ytterligere dersom man sammenstiller utviklingen i resultatene fra Sameradioens egen undersøkelse de siste fem årene.	Dát čielgá vel eanet jus sámeradio iežas guorahallamiid bohtosiin dássádaddá maŋemus viđa jagi ovdáneami.
Her ser man at andelen som oppgir Sameradioens forskjellige medietilbud, har økt fra 37 % til 62 % i tidsrommet 2005–2009. Særlig har andelen som oppga radio- og tvtilbudet, økt betraktelig, fra 34 % til 50 %.	Das oaidná ahte oassi mii vuoruhii sámeradio iešguđetlágan mediafálaldagaid lea lassánan 37 % gitta 62 % áigodagas 2005-2009. Erenoamážit lea oassi mii válljii radio- ja tv-fálaldaga lassánan mearkkašahtti olu, 34 gitta 50 % rádjái.
Men også Internett har hatt en markant økning, fra 3 % til 8 %.	Muhto maiddái interneahtas lea leamaš merkenveara lassáneapmi, 3 rájes 8 % rádjái.
Andelen som oppga lokalavisenes og de samiske avisenes internettilbud, var til sammenligning henholdsvis 1 % og 2 % i 2009.	Oassi mii válljii báikkálaš áviissaid ja sámi áviissaid interneahttafálaldagaid lei, go buohtastahttá, 1 % ja 2 % jagis 2009.
Samtidig er andelen som oppga lokalaviser som sin viktigste informasjonskilde, halvert, fra 16 % til 8 %, mens gruppen som oppga NRKs distriktssendinger, gikk ned fra 19 % til 5 %.	Seammás lea oassi mii válljii báikkálaš áviissaid deháleamos diehtogáldun, beliin unnon, 16 % gitta 8%, dan bottu go joavku mii válljii NRK guovllusáddagiid, njiejai 19 % gitta 5 %.
Andelen som svarte samiske aviser, har derimot ligget rimelig stabilt rundt 6 %, med unntak av årene 2007 og 2008, da utvalget i undersøkelsen ikke er sammenlignbart med øvrige år.	Oassi mii vástidii sámi áviissaid, lea fas nuppe vuoru leamaš dásset 6 %, earet jagiin 2007 ja 2008, go dalá jearahallamiid válljenváriid ii sáhte buohtastahttit eará jagiiguin.
Det kan derfor virke som om Sameradioen først og fremst har styrket seg på bekostning av ikke-samiskspråklige lokalmedier.	Orru danin čájeheame ahte sámeradio vuosttažettiin lea nanusnuvvon báikkálaš dárogielat mediaid goasttádusa vuođul.
Figur 2.2 NRK Sámi Radios brukerundersøkelse.	Govadat 2.2 NRK Sámi Radio geavaheddjiidiskkus;
Viktigste informasjonskilde om samiske saker (2005–2009)	deháleamos diehtogáldut sámi áššiid birra (2005-2009)
Legg merke til at undersøkelsen i 2007 og 2008 ikke brukte Sametingets	Fuomáš ahte 2007 ja 2008 iskosiin eai leat atnán Sámedikki jienastusloguid
valgmanntall som grunnlag for utvalget, derfor er ikke disse årene sammenlignbare med øvrige år.	válljenmuni vuođđun, danin ii sáhte dáid jagiid buohtastahttit eará jagiiguin.
Kilde: NRK Sámi Radios brukerundersøkelser 2005–2009	Gáldu: NRK Sámi Radio geavaheddjiidguorahallan 2005-2009.
Den solide posisjonen Sameradioens tv- og radiotilbud har, ser ut til å være uavhengig av sosial og geografisk tilhørighet.	Sámeradio tv- ja radiofálaldaga nanu sajádat orru leamen sorjjasmeahttun sosiála ja geográfalaš čanastemiin.
I Sameradioens undersøkelse fra 2009 ble det ikke funnet noen statistisk signifikante forskjeller i kjønn, alder, utdannelse eller samiskspråklighet når det gjaldt rangeringen av Sameradioen som det viktigste mediet.	Sámeradio 2009 iskosis eai gávdnan makkárge statistihkalaš signifikánta erohusaid sohkabeliid, agi, oahpu dahje sámegielalašvuođa ektui, go lea deasta dan vuoruheapmái ahte sámeradio lea deháleamos media.
Av de ikke-samiskspråklige svarte 49 % i 2009 at Sameradioens tv- og radiosendinger gir best informasjon om samiske spørsmål, mens 51 % av de samiskspråklige svarte det samme.	Dat geat eai hálddašan sámegiela, vástidedje jagi 2009 49 % ahte sámeradio tv- ja radiosáddagat addet buoremus dieđuid sámi áššiin, juosgo sámegielagiid lohku lei 51 %.
Andelen var noe høyere i Nordland og "resten av landet" (sør for Nordland), der henholdsvis 60 % og 53 % oppga dette.	Oassi lei veaháš stuorát Nordlánddas ja “muđui riikas” (lulábealde Nordlándda), gos 60 % ja 53 % válljejedje nu.
Til sammenligning var tilsvarende andeler i Finnmark og Troms på 45 % og 47 %.	Buohtastahttimii oaidnit ahte ledje vástideaddji oasit Finnmárkkus ja Romssas, 45% ja 47%.
Forskjellene var likevel ikke statistisk signifikante, ifølge NRK.	Erohusat goitge eai lean statistihkalaččat signifikánta, NRK dieđuin.
Dette er et interessant resultat, sett i sammenheng med at en av Skogerbøs konkluderte med at samiske medier spilte en mindre viktig rolle jo lenger bort fra Finnmark man bevegde seg.	Dát leat gelddolaš bohtosat, go čatná daid ovtta Skogerbøa bohtosiidda, mii dajai ahte sámi mediain lea unnit ahte unnit dehálaš rolla mađi guhkkelii Finnmárkkus gáidá.
Hennes funn viste at Sameradioen primært ble brukt i Indre Finnmark, mens det i kystområder og utenfor Finnmark var forsvinnende få som hørte eller så på Sameradioens sendinger.	Su bohtosat čájehedje ahte sámeradio álgovuolggalaččat geavahit Sis-Finnmárkkus, dan bottu go riddoguovlluin ja olggobealde Finnmárkku ledje mihtilmas unnán geat guldaledje dahje gehčče sámeradio sáddagiid.
Den store forskjellen mellom undersøkelsene kan likevel skyldes metodiske ulikheter – NRK Sámi Radios undersøkelse har en grovere geografisk inndeling enn Skogerbøs undersøkelse.	Guorahallamiid mearkkašahtti erohusat sáhttet aŋkke deaividan metodalaš erohusaid geažil, daningo NRK Sámi Rádio iskosis lea roavvaseappot geográfalaš juogustus go Skogerbøa iskosis.
For eksempel blir ikke Indre Finnmark skilt ut som en egen kategori.	Ovdamearkka dihte eai juoge SisFinnmárkku sierra kategoriijan.
Likevel har Sameradioen siden 2000 hatt en markant styrking av sitt tilbud til ikke-samiskspråklige.	Goitge lea sámeradio mearkkašahtti olu nanusmahttán fálaldaga sidjiide geat eai hálddaš sámegiela jagi 2000 rájes.
Høsten 2001 startet Sameradioen daglige samiske tv-nyhetsendinger, Ođđasat, som blir tekstet til norsk.	2001 čavčča álge sáddet beaivválaš sámegielat tv-ođassáddagiid, Ođđasat, maid tekstejit dárogillii.
I tillegg begynte Sameradioen i 2006 å publisere nyheter på norsk på sine internettsider.	Dasa lassin álggii sámeradio 2006 almmuhit ođđasiid dárogillii neahttasiidduineaset.
Sameradioen kan derfor ha styrket sin posisjon blant ikke-samiskspråklige.	Sámeradio sáhttá danin nanusmahttán sajádaga sin gaskkas geat eai hálddaš sámegiela.
Oppsummert tyder resultatene på at Sameradioen spiller den viktigste rollen som formidler av samiske saker i den samiske befolkningen, og at denne rollen er blitt styrket fra årtusenskiftet.	Go čoahkkáigeassá, de čujuhit bohtosat ahte sámeradios lea dehálaš rolla sámi áššiid gaskkusteamis sámi álbmogii, ja ahte dát rolla lea nanusnuvvon jahkeduhátmolsašumi rájes.
2.3 Radio og tv	2.3 Radio ja tv
Radio og tv har hatt en fremtredende posisjon i det samiske samfunnet siden opprettelsen av de første samiske sendingene fra NRK i 1946. I dag består det samiske etermedietilbudet i all hovedsak av NRK Sámi Radio, som har et bredt og kontinuerlig daglig medietilbud.	Radios ja tv:s lea leamaš loaiddasteaddji sajádat sámi servvodagas dan rájes go NRK ásahii vuosttaš sámi sáddagiid 1946. Odne lea sámi váldo áibmomediafálaldat NRK Sámi Radio, mii addá govda ja oktilaš mediafálaldaga beaivválaččat.
I tillegg tilbyr Radio Norge og P4 kortere daglige radionyhetssendinger på samisk.	Dasa lassin fállet Radio Norge ja P4 maiddái oaneheappot beaivválaš radioođassáddagiid sámegillii.
Dette kapittelet gir en oversikt over den totale sendeflaten til NRK Sámi Radio (tv og radio), Radio Norge og P4, samt oppslutningen om NRK Sámi Radios tilbud (antall seere og lyttere).	Dát kápihttal addá oppalašgeahčastaga NRK Sámi Radio (tv ja radio), Radio Norge ja P4 obbalaš sáddenduovdagiin. Lassin oaidnit vel man ollu NRK Sámi Radio fálaldagain leat geahččit ja guldaleaddjit.
2.3.1 NRK Sámi Radio	2.3.1 NRK Sámi Radio
Norsk Rikskringkasting (NRK) er et såkalt public broadcasting-tilbud, som skal gi et bredt og allment tilbud som også fanger opp smale behov og minoritetsgrupper.	Norsk Rikskringkasting (NRK) lea nu gohčoduvvon public broadcasting-fálaldat mii galgá addit govda ja oktasaš fálaldaga, mii maiddái duste gáržžes dárbbuid ja unnitloguálbmogiid.
I NRKs vedtekter slås det fast at kanalen skal gi et daglig medietilbud til den samiske befolkningen samt jevnlige tilbud til barn og unge på samisk (paragraf 3.5, NRKs årsrapport 2009).	NRK njuolggadusain leat mearridan ahte kanála galgá addit beaivválaš mediafálaldaga sámi álbmogii, ja maiddái oktilaš sámegielat fálaldaga mánáide ja nuoraide (paragráfa 3.5, NRK jahkeraporta 2009).
Kanalen løser dette primært gjennom sendinger gjennom NRK Sámi Radio (her brukt synonymt med Sameradioen, som er en egen divisjon i NRK).	Kanála čoavdá dán dávjjimusat NRK Sámi Radio (dás atnit “sámeradio” synonyman) sáddagiid bokte. Sámeradio lea sierra divišuvdna NRK:s.
NRK Sámi Radio er i dag den desidert største samiske medieinstitusjonen, målt i tilbud, oppslutning og ressurser.	NRK Sámi Radio lea odne eahpitkeahttá stuorámus sámi mediaásahus, go geahččá fálaldaga, guldaleddjiid ja gehččiid, ja resurssaid.
Kanalen tilbyr daglige sendinger både i radio og på tv, samt nyheter og aktualiteter på Internett og tekst-tv.	Kanála fállá beaivválaš sáddagiid sihke radios ja tv:s, lassin ođđasiidda ja áigeguovdilis áššiide interneahtas ja teaksta-tv:s.
Den har sitt hovedkontor i Kárášjohka/Karasjok, med distriktskontorer i Guovdageaidnu/Kautokeino, Gáivuotna/Kåfjord, Deatnu/Tana, Romsa/Tromsø, Skánit/Skånland, Divttasvuodna/Tysfjord, Snåese/Snåsa og Oslo.	Sis lea váldokantuvra Kárášjogas, ja báikkálaškantuvrrat Guovdageainnus, Gáivuonas, Deanus, Romssas, Skánihis, Divttasvuonas, Snoases ja Oslos.
Sameradioen ble etablert i 1946 med Kathrine Johnsen som første programleder, og hadde da 20 minutters sendinger på samisk en gang i uken.	Sámeradio ásahuvvui 1946, Kathrine Johnsenin vuosttaš prográmmaláidesteaddjin, ja sis lei dalle 20 minuhtta sáddenáigi sámegillii, oktii vahkkus.
I 1992 fikk Sameradioen opphøyet status – fra å være et distriktskontor til å bli én av fem divisjoner i NRK.	1992 šattai sámeradios buoret sajádat, go rievddai báikkálaškantuvrras divišuvdnan, okta viđa eará divišuvnnas NRK:s.
I 2001 startet kanalen daglige nyhetssendinger på tv, i samarbeid med finske YLE og svenske SVT.	2001 álggii kanála sáddet beaivválaš ođassáddagiid tv:s, fárrolaga suoma YLE:in ja ruoŧa SVT:in.
NRK Sámi Radio hadde i 2008 74 ansatte (NRK).	NRK Sámi Radios ledje jagi 2008 74 bargi (NRK).
2.3.1.1 Tv-tilbud	2.3.1.1 Tv-fálaldat
NRK Sámi Radios faste tilbud på fjernsyn består av nyhetssendingen Ođđasat og barne-tv-programmet Mánáid-tv, samt kultur- og aktualitetsprogrammet Árdna.	NRK Sámi Radio bistevaš tv-fálaldagat leat Ođđasat ja mánáidprográmma Mánáid-tv, ja dasa lassin kultuvra ja áigeguovdilisáššiid prográmma Árdna.
Ođđasat sendes 15 minutter daglig på ukedager, mens Mánáid-tv har sendinger på 15 minutter tre ganger i uken.	Ođđasat sáddejuvvojit 15 minuhta beaivválaččat árgabeivviid, Mánáid-tv fas golmma gearddi vahkkus 15 minuhta.
Árdna sendes én gang i måneden, også det med en varighet på 15 minutter.	Árdna sáddejuvvo okte mánus, ja dat maiddái bistá 15 minuhta.
I tillegg produserer NRK Sámi Radio enkeltproduksjoner, med særlig vekt på dokumentarprogrammer, som sendes med ujevne mellomrom.	Dasa lassin buvttada NRK Sámi Radio eaŋkilbuktosiid, erenoamážit deattuhit dokumentáraprográmmaid, maid sáddejit duos dás ain.
2.3.1.2 Markant økt tv-sendeflate	2.3.1.2 Tv-sáddenduovdda lassánan mihtilmasat
Tv-tilbudet har hatt en formidabel økning siden 2005: Sameradioens tvsendeflate er mer enn fordoblet.	TV-fálaldat lea hirbmadit lassánan 2005 rájes, go sámeradio tv-sáddenduovdda lea eanet go duppalit sturron.
Ifølge NRKs årsrapporter har det totale tvtilbudet økt fra 119,5 til 248 timer i året i tidsrommet 2005–2009. Det er særlig Ođđasat og Mánáid-tv som står for denne økningen fra 2007 til 2009. I denne tidsperioden økte Ođđasats årlige sendinger fra 85 til 142 timer, mens Mánáid-tv gikk opp fra 38 til 88 timer.	NRK jahkeraporta muitala ahte oppalaš tv-fálaldat lea lassánan 119,5 diimmus 248 diibmui jagis áigodagas 2005-2009. Lea erenoamážit Ođđasiid ja Mánáid-tv dihte lassánan 2007 rájes 2009 rádjái. Dán áigodagas lassánii Ođđasiid jahkásaš sáddenáigi 85 diimmus 142 diibmui, juogo Mánáid-tv lassánii 38 diimmus 88 diibmui.
Dette skyldes en økning i både antall og lengde på sendingene.	Dása lea sivvan lassáneapmi sihke sáddagiid logus ja guhkkodagas.
Figur 2.3 NRK Sáme Radi – TV sendinger	Govadat 2.3 NRK Sáme Radio – TV-sáddegat
Antall timer tv-sendinger.	Tv-sáddagiid sáddendiimmuid lohku.
Repriser er ikke inkludert.	Nuppes čájehuvvon sáddagat leat lihccojuvvon.
Kilde: NRKs årsrapporter 2005–2009	Gáldu: NRK jahkeraporttat 2005-2009
Tv-sendingene fordeler seg i hovedsak på nyheter og barne-tv, som i 2009 stod for henholdsvis 59 % og 37 % av sendingene.	TV-sáddagat leat juhkkojuvvon oaivenjuolggaduslaččat ođđasiidda ja mánáidtv:i, mat jagi 2009 dahke 59 % ja 37 %.
Kategorien ”ungdom” stod for 2 % av den totale sendeflaten, representert ved ungdomsprogrammet IZÜ-tv, som i 2009 hadde totalt ti programmer à 20 minutter.	“Nuorat” kategoriija, man nuoraidprográmma IZÜ-tv ovddidii, dagai 2 % ollislaš sáddenduovdagis. Sis ledje 2009:s oppalaččat logi prográmma, mas juohke okta bisttii 20 minuhta.
Kategorien ”kultur” inneholder i hovedsak det månedlige magasinet Árdna, mens ”fakta” i hovedsak var dokumentarer som ble sendt utenom NRK Sámi Radios egne tv-programmer.	Kulturkategoriija sisttisdoallá oaivenjuolggaduslaččat mánnosaš magasiinna Árdna, ja “fakta” sisdoallá oaivenjuolggaduslaččat dokumentáraid maid sáddejit olggobealde NRK Sámi Radio iežas tv-prográmmaid.
Figur 2.4 NRK Sámi Radio – Tematisk fordeling av tv – sendingene 2009	Govadat 2.4 NRK Sámi Radio – 2009 tv-saddagiid juogustus fáttáid vuođul
Prosentvis fordeling av NRK Sámi Radios tv-tilbud etter tema. Kilde: NRKs	NRK Sámi Radio tv-fálaldagat fáttáid vuođul, proseanttaide juhkkojuvvon (Gáldu: NRK jahkeraporttat 2005-2009).
2.3.1.3 Stor og bred seeroppslutning	2.3.1.3 Stuora ja govda gehččiidberoštupmi
Tv-tilbudet til NRK Sámi Radio har en solid oppslutning som reflekteres gjennom relativt høye seertall og aktiv tv-titting blant de innmeldte i Sametingets valgmanntall.	NRK Sámi Radio tv-fálaldahkii lea nanu beroštupmi, nugo relatiiva alla gehččiidlogut ja aktiiva tv-geahččan Sámedikki jienastuslogu olbmuid gaskkas speadjalastá.
Det er særlig samiskspråklige og bosatte i Finnmark som ser på samiske tv-programmer, mens et overveldende flertall på tvers av alle kategorier har fått med seg minst ett av Sameradioens tv-programmer i løpet av den siste måneden.	Erenoamážit leat sámegielagat ja sii guđet orrot Finnmárkkus geat dávjjimusat gehččet sámi tv-prográmmaid, dan bottu go hui stuora eanetlohku, mii rasttilda kategoriijaid, leat goit jobe oaidnán unnimusat ovtta sámeradio tvsáddaga maŋemus mánus.
I 2009 hadde den daglige nyhetssendingen Ođđasat i gjennomsnitt 45 000 seere, mens barneprogrammet Mánáid-tv hadde 58 000 seere (kilde: TNS Gallup).	2009 ledje beaivválaš ođassáddagis Ođđasiin gaskamearálaččat 45 000 geahčči, ja mánáidprográmmas Mánáid-tv:s ledje 58 000 geahčči (Gáldu: TNS Gallup).
Seerne utgjør rundt 10 % av alle som så på tv i tidsrommet, dvs. i 17-tiden på hverdager.	Gehččiidlogut dahket birrasiid 10 % buohkain sis geat gehčče tv dan áigodagas, 17-áiggi árgabeaivvis.
Dette tallet må karakteriseres som rimelig høyt, for eksempel sett i forhold til antall innmeldte i Sametingets valgmanntall.	Dán ferte árvvoštallat leat oalle alla lohkun, o.m.d. go buohtastahttá Sámedikki jienastuslogu olmmošloguin.
De høye seertallene kan derfor indikere at et betydelig antall ikke-samer følger Sameradioens tv-programmer. Dermed kan det være grunnlag for å si at NRK Sámi Radio lykkes i å være en kommunikasjonskanal mellom samer og storsamfunn.	Alla gehččiidlogut orot čájeheame ahte lea mearkkašahtti stuora joavku geat eai leat sápmelaččat, geat čuvvot sámeradio tv-prográmmaid, ja danin sáhttá leat vuođđu dadjat ahte NRK Sámi Radio lea lihkostuvvan leat gulahallangaskaoapmin sápmelaččaid ja stuoraservvodaga gaskkas.
Det er imidlertid ikke gjort noen (offentlig kjente) undersøkelser som kan gi holdepunkter når det gjelder seernes etniske tilhørighet eller sosiale bakgrunn, noe som ville være ønskelig for å teste en eventuell hypotese rundt påstanden.	Aŋkke eai leat dahkan (álbmogii dovddus) iskosiid mat addet čielga dieđuid gehččiid etnalaš gullevašvuođas dahje sosiála duogážis, vaikko livččii sávahahtti, vai livččii beassan geahččalit vejolaš hypotesa čadnon čuoččuhussii.
I Sameradioens brukerundersøkelse fra 2009 svarte 78 % at de hadde sett på ett eller flere av Sameradioens tv-programmer i løpet av de siste 30 dagene.	Sámeradio geavaheddjiidiskosis jagi 2009 vástidedje 78 % ahte sii ledje geahččan ovtta dahje eanet sámeradio tv-prográmmain maŋemus 30 beaivvis.
Andelene er relativt høye på tvers av kjønn, språk, alder og geografi.	Oasit leat oalle alladat, beroškeahttá sohkabeliin, gielas, agis ja geografiijas.
Det er ifølge NRK likevel signifikant flere som ser på de samiske tv-sendingene, blant samiskspråklige og i aldersgruppen 40–59 år.	NRK oaivvilda goitge ahte leat signifikánta eanet geat gehččet sámi tv-sáddagiid sámegielagiid gaskkas ja ahkejoavkkus 40-59 jagi.
Her var svarprosenten på henholdsvis 87 % og 83 %, mens svarprosenten blant ikke-samiskspråklige og i aldersgruppen 15–39 år var 61 % og 69 %.	Dás lei vástidanproseantta 87 % ja 69 %, juosgo sii geat eai lean sámegielagat ja sii geat ledje ahkejoavkkus 15-39 jagi vástidedje 61 % ja 69 %.
Dessuten ser vi at andelen er lavere i gruppen som bor sør for Nordland (73 %), sammenlignet med øvrige områder.	Dasto vel oaidnit ahte oassi lei unnit joavkkus man olbmot orrot lullelis Nordlándda (73 %), go buohtastahttá daiguin eará guovlluiguin.
Samiskspråklige og bosatte i Finnmark ser på tv-sendingene oftere enn øvrige grupper.	Sámegielagat ja sii guđet orrot Finnmárkkus gehččet tv-sáddagiid dávjjibut go eará joavkkut.
77 % av de samiskspråklige svarte at de hadde sett minst én sending den siste uken, mens 24 % hadde sett samtlige fem sendinger.	77 % sámegielagiin vástidedje ahte sii ledje geahččan unnimusat ovtta sáddaga maŋemus vahkku, juosgo 24 % lei geahččan buot vihtta sáddaga.
Blant dem som var bosatt i Finnmark, oppga 71 % at de hadde sett minst én sending, mens 28 % oppga at de hadde sett samtlige programmer.	Joavkkus mas eai hálddašan sámegiela lei fas nuppe geažis 50 % geat ledje geahččan unnimusat ovtta sáddaga, ja 28 % visot prográmmaid.
Tilsvarende for landet sør for Nordland var på 60 % og 11 %.	Seamma logut ledje riikas lulábealde Nordlándda 60 % ja 11 %.
Tabell 2.1 Seeroppslutning – NRK Sámi Radios tv-tilbud (2009)	Gáldu: NRK Sámi Radio geavaheddjiidiskkus 2009
2.3.1.4 Radiotilbud	2.3.1.4 Radiofálaldat
Selv om det er tv-sendingene som synes å ha størst oppslutning blant Sameradioens medietilbud, er det radiosendingene som på mange måter har spilt hovedrollen i etableringen av et samisk medietilbud.	Vaikko vel tv-sáddagiidda orruge eanemus beroštupmi sámeradio mediafálaldagain, de leat goitge radiosáddagat main máŋgga ládje lea leamaš váldorolla sámi mediafálaldaga ásaheamis.
Fremdeles er det et betydelig bredere tilbud på radiosiden enn på tv-siden når det gjelder både tidsskjema og tematisk fordeling.	Ain lea radiobealis ollu govddit fálaldat go tv-bealde, go lea sáhka sihke áigeskovádagas ja temáhtalaš juogustusas.
NRK Sámi Radio har daglige radiosendinger på det analoge FM-nettet nord for Saltfjellet og i Oslo store deler av hverdagen, samt en halvtimes sending på riksnettet.	NRK Sámi Radios leat beaivválaš radiosáddagat analoga fm-fierpmádagas davábealde Sáltoduoddara ja Oslos stuora oasi árgabeaivvis, lassin diibmobeallásaš sáddagii riikafierpmádagas.
I helgene og på helligdager har Sameradioen sendinger på én time hver av dagene.	Vahkkoloahpaid ja bassebeivviid leat sámeradios diibmosaš sáddagat guhtege beaivvi.
I tillegg er det døgnkontinuerlige sendinger på Internett og det digitale DAB-nettet, der man utenom sendingene på det analoge nettet finner en kombinasjon av repriser, musikk og lettere underholdning.	Dasa lassin sáddejit sáddagiid birrajándora interneahtas ja digitála DAB-fierpmádagas, gos earet analoga fierpmádaga sáddagiid, gávdná lotnolasat nuppádis sáddemiid, musihka ja gehppes guoimmuheami.
Sendingene er i all hovedsak på nordsamisk, utenom en femminutters daglig nyhetssammenfatning på norsk.	Sáddagiid sáddejit váldonjuolggaduslaččat davvisámegillii, earet ovtta vihttaminuktasaš beaivválaš ođasčoahkkáigeassu dárogillii.
I tillegg sendes 15 minutters programmer på henholdsvis lule- og sørsamisk to ganger i uken.	Dasa lassin sáddejit 15 minuktasaš sáddagiid julev- ja oarjelsámegillii guovtte geardde vahkkus.
2.3.1.5 Stabil radiosendeflate	2.3.1.5 Dássedis radiosáddenduovdda
Siden 2005 har det totale radiotilbudet vært stabilt på mellom 1 630 og 1 720 timer årlig, noe som gir et gjennomsnitt på nærmere 5 timer daglig.	2005 rájes lea obbalaš radiofálaldat leamaš dásset gaskal 1630 ja 1720 diimmu jagis, mii addá gaskamearálaččat lagabui 5 diimmu beaivválaččat.
Figur 2.5 NRK sáme Radio - radiosendinger	Govadat 2.5 NRK Sámi Radio - radiosáddagat
Totalt antall timer radiosendinger årlig ved NRK Sámi Radio.	Obbalaš diibmolohku NRK Sámi Radio radiosáddagiid.
Kilder: NRKs årsrapporter 2005–2009	Gáldu: NRK jahkeraporttat 2005-2009.
Innholdsmessig dominerer kultur og underholdning, som står for 63 % av sendeflaten.	Kultuvra ja guoimmuheapmi dahket stuorámus oasi, 63 % sáddenduovdagis.
Dette dreier seg i hovedsak om den daglige morgensendingen ”Buorre iđit Sápmi” og ettermiddagssendingen ”Rádiosiida”.	Lea iđitsátta “Buorre iđit Sápmi” ja maŋŋelgaskabeaivvesátta “Rádiosiida” mat devdet.
Disse består av en blanding av intervjuer og studioprat om populære temaer, lette reportasjer, samt en relativt stor andel musikk.	Dáin sáddagiin leat lotnolasat jearahallamat ja studioságastallamat bivnnuhis fáttáin, álkis reportášat ja vel stuora oassi musihkka.
Deretter kommer nyheter, som står for hver femte sendetime.	Das maŋŋel bohtet ođđasat, mat dahket juohke viđat sáddendiimmu.
Aktualiteter, barne- og ungdomsprogrammer, sport og religion er jevnt fordelt på mellom 3 % og 5 %.	Áigeguovdilisáššit, mánáid- ja nuoraidprográmmat, valáštallan ja oskkui gullevaš áššit leat dássedit juhkkojuvvon gaskal 3 ja 5 %.
Fordelingen må sies å være i tråd med NRKs vedtekter.	Ferte dadjat ahte juogustus čuovvu NRK:a njuolggadusaid.
Figur 2.6 Tematisk fordeling av radiosendinger 2009	Govadat 2.6 Radiosáddagat fáttáid vuođul 2009
Prosentvis fordeling av NRK Sámi Radios radiosendinger i 2009 etter tema.	NRK Sámi Radio radiosáddagat proseanttaide juogaduvvon, fáttáid vuođul.
Kilde: NRKs årsrapport 2009.	Gáldu: NRK jahkeraporta 2009.
2.3.1.6 Solid lytteroppsluting	2.3.1.6 Nanu beroštupmi guldaleddjiin
NRK Sámi Radio har en solid lytteroppslutning i den samiske befolkningen.	Sámi álbmogis lea guldaleddjiin leamaš nanu beroštupmi NRK Sámi Radioi.
Ikke uventet er det flest samiskspråklige og bosatte i Finnmark som hører på Sameradioen, noe som trolig har sammenheng med at hoveddelene av sendingene er på nordsamisk og dermed utilgjengelige for dem som ikke behersker språket.	Ii leat hirpmahuhtti go eanemusat sámeradio guldaleddjiin leat sámegielagat ja orrot Finnmárkkus, mii fas dáidá čadnon dasa go sáddagiin leat váldooasit davvisámegillii ja váddása duohken sidjiide geat eai hálddaš giela.
Det har ikke vært mulig å få tak i data som viser det totale lytterantallet for NRK Sámi Radios radiosendinger.	Ii leat leamaš vejolaš háhkat dieđuid mat čájehit obbalaš guldaleddjiidloguid NRK Sámi Radio radiosáddagiidda.
Imidlertid viser Sameradioens brukerundersøkelse at innmeldte i Sametingets valgmanntall ofte hører på Sameradioens sendinger, selv om andelen er noe lavere enn andelen som får med seg tv-sendingene.	Goitge čájeha sámeradio geavaheddjiidiskkus ahte sii geat leat dieđihuvvon Sámedikki jienastuslohkui dábálaččat guldalit sámeradio sáddagiid, vaikko vel oassi leage unnibuš jus buohtastahttá tv-sáddagiid osiin.
Like under halvparten (49 %) svarte at de hadde hørt på radiosendingene i løpet av de siste 30 dagene, mens 37 % sa at de hadde hørt på den siste uken.	Jur vuollel bealli (49%) vástidedje ahte sii ledje guldalan radiosáddagiid maŋemus 30 beaivvis, dan bottu go 37 % vástidedje ahte ledje guldalan maŋemus vahkkus.
9 % svarte at de hadde hørt på Sameradioen hver dag den siste uken.	9 % vástidii ahte ledje guldalan sámeradio juohke beaivvi maŋemus vahkkus.
Det går et markant skille mellom samisk- og ikke-samiskspråklige.	Sámegielagiid ja sin gaskkas geat eai hálddaš giela lea čielga rádji.
Blant de samiskspråklige svarer hele 65 % at de har hørt på Sameradioen den siste måneden, mens 15 % sier at de har lyttet til kanalen hver dag den siste uken.	Sámegielagiid gaskkas vástidedje olles 65 % ahte sii leat guldalan radio maŋemus mánu, dan bottu go 15 % dadje ahte sii ledje guldalan kanála juohke beaivvi maŋemus vahkkus.
Én av tre (34 %) ikke-samiskspråklige angir at de har vært innom kanalen minst én gang i løpet av den siste måneden.	Okta golmmas (34 %) sis geat eai hálddašan sámegiela, dieđihit ahte sii leat finihan kanálas unnimusat oktii maŋemus mánus.
22 % svarer at de har hørt på kanalen i løpet av den siste uken, men bare 5 % har vært innom kanalen mer enn to dager den siste uken.	22 % vástidii ahte leat guldalan kanála maŋemus vahkkus, main fas 5 % vástidii ahte leat finadan kanálas dávjjibut go guokte beaivvi maŋemus vahkkus.
Geografisk skiller Nordland seg negativt ut. Her har bare 37 % har vært innom kanalen i løpet av den siste måneden.	Geográfalaččat sierrana Nordlánda heajut guvlui, go sis leat 37 % finadan kanálas maŋemus mánus.
Troms skiller seg også negativt ut når man ser på den siste uken.	Romsa maiddái sierrana negatiivalaččat go geahččá maŋemus vahkku.
Der svarer to av tre at de ikke har lyttet til Sameradioen den siste uken, mens bare 3 % har lyttet til Sameradioen daglig den siste uken.	Doppe vástidit guovttis golmma olbmos ahte sii eai leat guldalan sámeradio maŋemus vahkkus, juosgo duššo 3 % ledje guldalan sámeradio beaivválaččat maŋemus vahkku.
På den annen side er Finnmark det fylket hvor folk hører oftest på Sameradioen.	Nuppe geažis lea Finnmárku dat fylka gos olbmot guldalit dávjjimusat sámeradio.
Her svarer hver femte (18 %) at de hørte på Sameradioen hver dag den siste uken.	Dáppe vástida juohke viđat (18 %) ahte sii guldaledje sámeradio juohke beaivvi maŋemus vahkkus.
Tabell 2.2 Lytteroppslutning om NRK Sámi Radios radiotilbud (2009) Skogerbøs undersøkelse fra 2000 viste et langt skjevere bilde enn Sameradioens brukerundersøkelse, selv om resultatene av metodiske årsaker ikke lar seg sammenligne direkte.	Tabealla 2.2 Guldaleddjiid beroštupmi NRK Sámi Radio radiofálaldagaide (2009) Skogerbøa guorahallan jagi 2000 čájehii ollu eanet bonju gova go maid sámeradio geavaheddjiid iskkus čájehii, vaikko bohtosiid ii sáhte njuolgut buohtastahttit metodalaš sivaid geažil.
I hennes undersøkelse kom det frem at NRK Sámi Radio hadde størst oppslutning i Kautokeino og Karasjok, der henholdsvis 68 % og 71 % oppga at de hørte på kanalen ofte (mer enn én gang i uken).	Su iskosis boahtá ovdan ahte NRK Sámi Radioi lea stuorámus beroštupmi Guovdageainnus ja Kárášjogas, gos 68 % ja 71 % dieđihedje ahte guldalit kanála dávjá (eanet go oktii vahkkus).
80 % svarte at kanalen var deres viktigste kilde til informasjon om samiske spørsmål.	80 % vástidii dasa lassin ahte kanála lei sidjiide deháleamos gáldu dieđuide sámi gažaldagaid birra.
Ved kysten i Vest-Finnmark og NordTroms, samt i Sørsameområdet, var imidlertid oppslutningen betraktelig lavere.	Riddoguovlluin Oarje-Finnmárkkus ja Davvi-Romssas, lassin lullisámeguvlui, lei beroštupmi ollu unnit.
I Porsanger sa bare 10 % at de hørte på Sameradioen ofte, mens tilsvarende tall i Alta/Kvalsund var 18 %, i Nord-Troms 17 % og i Sørsameområdet 17 %.	Porsáŋggus dadje duššo 10 % ahte sii guldaledje sámeradio dávjá, dan bottu go Álttás/Fálesnuoris lei dát lohku 18 %, Davvi-Romssas 17 % ja Lullisámeguovllus 17 %.
Til sammenligning svarte 91 % av respondentene i Alta/Kvalsund at de lyttet til NRKs distriktssendinger ofte.	Go buohtastahttá oaidná ahte olles 91 % Álttá/Fálesnuori respondeanttain vástidedje ahte guldaledje NRK:a guovllusáddagiid dávjá.
Denne skjevfordelingen var så sterk at Skogerbø skrev: ”Forskjellen mellom NRK Sámi Radios posisjon i Karasjok og Kautokeino, og i alle andre valgkretser, er imidlertid så stor at det er nærliggende å tro at radioene sannsynligvis fungerer som distriktssending for dette området mer enn som radio for den samiske befolkningen som helhet.	Dát bonjujuogustus lei nu mihtilmas ahte Skogerbø čálii ahte “Erohus NRK Sámi Radio sajádagas gaskal Guovdageainnu ja Kárášjoga, ja visot eará válgabiiriid, lea nu stuoris ahte lea jáhkehahtti ahte radiot várra doibmet guovllusáttan dán guvlui, baicca go radion olles sámi álbmogii obbalaččat.
” (Skogerbø 2000:92).	” (Jorgalan, Skogerbø 2000:92).
Det er ikke mulig ut fra det tilgjengelige materialet å avvise eller bekrefte om denne påstanden fremdeles er gyldig.	Dán čuoččuhusa lágalašvuođa ii leat vejolaš nannet, iige gomihit, daid dieđuid vuođul mat leat oažžumis.
Likevel viser Sameradioens brukerundersøkelse at Sameradioen fremdeles har høyest oppslutning i Finnmark, selv om forskjellene ikke er like dramatiske som i Skogerbøs undersøkelse fra 2000. Blant annet viser resultatene en større oppslutning sør for Finnmark og blant ikke-samiskspråklige enn i Skogerbøs rapport.	Goitge čájeha sámeradio geavaheddjiidiskkus ahte sámeradioi ain lea ollu beroštupmi Finnmárkkus, vaikko erohusat eai leat seamma dramáhtalaččat go Skogerbø iskosis jagi 2000. Earet eará čájehit bohtosat ahte lea eanet beroštupmi Finnmárkku lullelis ja sin gaskkas geat eai hálddaš sámegiela, go dan maid Skogerbø raporta čájeha.
Dette kan muligens forklares av flere forhold.	Čilgehus dasa sáhttá várra leat moatti sajis.
I 2005 begynte Sameradioen med daglige nyhetssendinger på norsk over riksnettet, samtidig som lokalkontorene i Snåsa og Tysfjord er blitt styrket (fra én til to journalister på hvert kontor).	2005 álggii sámeradio beaivválaš ođassáddagiid sáddet dárogillii riikafierpmádagas, seammás go Snoase ja Divttasvuona nanusmahtte (ovttas guovtti doaimmaheaddjái goabbat kantuvrras).
Dessuten har det skjedd en viss revitalisering av samisk språk, noe som kan ha gjort sendingene tilgjengelige for et større publikum.	Dasto vel lea leamaš muhtin muddui sámegiela revitaliseren, mii sáhttá dahkan sáddagiid olámuddui stuorát oassái álbmogis.
I sum kan dette ha ført til at sendingene oppfattes som mer relevante for flere utenfor Indre Finnmark.	Obbalaččat sáhttá dát dagahan ahte olbmot atnet sáddagiid eanet relevántan eanebiidda olggobealde Sis-Finnmárkku.
Imidlertid skyldes nok forskjellige resultater for en stor del også metodiske forskjeller i undersøkelsene.	Goabbatlágán bohtosat dáidet aŋkke boahtán ollu dan sivas go leat leamaš metodalaš erohusat guorahallamiin.
2.3.2 Radio Norge	2.3.2 Radio Norga
Den riksdekkende kommersielle radiokanalen Radio Norge er i sin sendekonsesjon forpliktet til å tilby innhold særlig rettet mot den samiske befolkningen.	Riikaviidosaš kommersieallas radiokanála Radio Norge lea sáddenkonsešuvnnastis geatnegahttán fállat sisdoalu mii lea erenoamážit sámi álbmogii oaivvilduvvon.
Ifølge konsesjonen skal den ha daglige nyhetssendinger på samisk, samt daglige analyser/kommentarer om samiske forhold på norsk.	Konsešuvdna dadjá ahte galget addit beaivválaš ođassáddagiid sámegillii, ja sámi dilálašvuođain beaivválaš analysaid/čielggademiid dárogillii.
Samlet gir dette en forpliktelse til minst 30 timer årlig sendetid med daglige sendinger.	Oktiibuot addá dát geatnegasvuođa sáddet unnimusat 30 diimmu jahkásaččat, beaivválaš sáddagiin.
Kanalen løser dette i praksis ved å ha en samiskspråklig ansatt som produserer daglige nyhetssendinger på samisk.	Kanála čoavdá geavatlaččat dan go leat bálkáhan sámegielat bargi gii buvttada beaivválaš ođassáddagiid sámegillii.
I all hovedsak betyr dette at kanalens norske nyhetsproduksjoner oversettes til samisk og leses i studio som bulletiner.	Oaivenjuolggaduslaččat mearkkaša dat ahte sii jorgalit sámegillii kanála norgga ođasbuktagiid ja lohket daid bulletinan studios.
Sendingen har en varighet på 2 minutter.	Sátta bistá 2 minuhta.
I tillegg har kanalen ifølge hjemmesiden et ukentlig aktualitetsprogram på 15 minutter om samiske temaer.	Lassin muitalit kanála neahttasiiddus ahte sis lea okte vahkkus áigeguovdilisáššiidprográmma sámi fáttáin, mii bistá 15 minuhta.
Medietilsynet har imidlertid gjentatte ganger gitt kanalen kritikk for ikke å oppfylle konsesjonskravene.	Mediabearráigeahčču lea aŋkke máŋgga gearddi moaitán kanála go eai ollášuhte konsešungáibádusaid.
Tabell 3 viser at kanalen ikke har oppfylt kravet om 30 timer daglige sendinger en eneste gang siden 2004. I tillegg har kanalen fått kritikk for valg av utilgjengelige sendetidspunkter.	Tabealla 3 čájeha ahte kanála ii leat deavdán gáibádusa sáddet 30 diimmu beaivválaš sáddagiid ii ovttage gearddi 2004 rájes. Dasto leat kanála vel cuiggodan go leat válljen soameheames sáddenáiggiid.
I desember 2008 mottok Radio Norge en advarsel fra Medietilsynet fordi nyhetssendingen ble sendt kl 00.15. I Kringkastingsrapporten 2009 skriver Medietilsynet: ”Når dette tilbudet gjennomgående er lagt til svært perifere sendeflater, kan således ikke Radio Norge sies å ivareta dette programkravet.	Juovlamánus 2008 oaččui Radio Norge várrehusa Mediabearráigeahčus daningo sáddejedje ođassáddaga diibmu 00.15. Kringkastingsraporttas čállá Mediabearráigeahčču ahte “Go dát fálaldat aivve lea bidjon hui árvvohis sáddenáiggiide, de ii sáhte dadjat ahte Radio Norge áimmahuššá dán prográmmagáibádusa.
” (s. 80).	” (Jorgalan, s.80).
Sendetidspunktet ble senere flyttet, og sendes nå kl 22.00.	Sáddenáiggi leat maŋŋel sirdán, ja dál sáddejit diibmu 22.
Allmennkringkastingsrapporten for 2009 har ikke vært tilgjengelig.	Jagi 2009 Allmennkringkastingsraporta ii leat leamaš oažžumis.
Tabell 2.3 Radio Norge – forpliktende programleveranser Antall timer med daglige sendinger for den samiske befolkningen	Tabealla 2.3 Radio Norge - geatnegahtton prográmmalágideamit Diibmolohku sáddagiin mat leat oaivvilduvvon sámi albmogii
Søknad	Ohcamuš
Kilde: Medietilsynet 2009	Gáldu: Mediabearráigeahčču 2009
2.3.3 P4	2.3.3 P4
Også P4 har konsesjon om riksdekkende radiosendinger – med noe lavere dekning og mindre strenge konsesjonskrav.	Maiddái P4:s lea konsešuvdna riikaviidosaš radiosáddagiidda – main veaháš unnit sáddenguovlu ja eai nu garra konsešuvdnagáibádusat.
samarbeid med den samiskspråklige nærradiostasjonen Guovdageainnu Lagas Radio (GLR), som produserer nyhetssendingene.	Kanála čoavdá dan go ovttasbargá sámegielat lagasradiostašuvnnain Guovdageainnu Lagasradioin (GLR), mii buvttada ođassáddagiid.
Ifølge konsesjonen er kanalen forpliktet til å sende minst 400 sendinger i året, og samlet minst 20 timer med daglige sendinger.	Konsešuvdna vuođul kanála lea geatnegahtton sáddet unnimusat 400 sáddaga jagis, ja oktiibuot unnimusat 20 diimmu beaivválaš sáddagiid.
Dette har kanalen klart å overholde både i 2007 og 2008, og Medietilsynet hadde i 2008 ingen merknader.	Kanála lea nagodan doalahit dán sihke 2007 ja 2008, ja Mediabearráigeahčus eai lean 2008 makkárge moaitámušat.
Tabell 2.4 P4 – nyheter på samisk	Tabealla 2.4 P4 – Ođđasat sámegillii
Antall Sendetimer Søknad Søknad	Lohku Sáddendiimmut Ohcamuš Søknad
Kilde: Medietilsynet 2009	Gáldu: Mediabearráigeahčču 2009
2.4 Avistilbud	2.4 Áviisafáladat
Det samiske avistilbudet består i hovedsak av de to samiske dagsavisene Ságat og Ávvir.	Sámi áviisafálaldaga dahket oaivenjuolggaduslaččat guokte sámi beaiveáviissa, Ságat ja Ávvir.
Disse defineres her som samiske aviser fordi de mottar pressestøtte av Kulturdepartementet, og fordi de har et rent samisk fokus.	Daid defineret dás sámi áviisan, daningo dat ožžot preassadoarjaga Kultuvra- ja girkodepartemeantas, ja daningo dain lea čielga sámi ulbmil.
I tillegg publiserer Lokalavisa NordSalten, som også mottar støtte over statsbudsjettet, enkeltsider på lulesamisk,.	Dasto vel almmuha Lokalavisen Nord-Salten eaŋkilsiidduid julevsámegillii, ja dat maid oažžu doarjaga stádabušeahta bokte.
Dessuten utkommer ungdomsmagasinet Š, tidsskriftet Nuorttanáste og kvinnemagasinet Gábá med faste utgivelser som får finansiell støtte fra Sametinget.	Nuoraidmagasiidna Š, áigečálus Nuorttanáste ja nissonmagasiidna Gábá almmuhit maiddái jámma buktagiid maidda ožžot doarjaga Sámedikkis.
Disse er imidlertid ikke inkludert i denne artikkelen av hensyn til tilgjengelige data.	Daid eat aŋkke leat váldán mielde dán artihkkalii daningo dieđut váilot.
Ságat utgis i hovedsak på norsk, med noen få innslag av samiskspråklige tekster.	Ságat váldočállingiella lea dárogiella, earet moadde teavstta maid buvttadit sámegillii.
Avisen har det høyeste opplagstallet av de to samiske dagsavisene og et noe større dekningsområde.	Áviissas lea stuorámus deaddilanlohku dán guovtti beaiveáviissas, ja veaháš stuorat guovlu maid gokčá.
Den har hovedkontor i Porsanger og distriktskontorer i Deatnu/Tana og Evenášši/Evenes, samt journalister med tilhold i Kárášjohka/Karasjok, Romsa/Tromsø, Snåase/Snåsa og SørNorge.	Das lea váldokantuvra Porsáŋggus ja báikkálaškantuvrrat Deanus ja Evenáššis, ja dasto vel doaimmaheaddjit Kárášjogas, Romssas, Snoases ja Lulli-Norggas.
Avisen ble etablert i 1956, med bakgrunn i ”Utvalget for samisk avis”, nedsatt av Finnmark fylkesting (sagat.no).	Áviissa vuođđudedje 1956. Duohken lei “Utvalget for samisk avis” maid Finnmárkku fylkadiggi lei nammadan (sagat.
Avisen er i dag eid av kommuner og fylkeskommuner (ca. 47 %), samiske kulturorganisasjoner (ca. 10 %) og private aksjonærer (ca. 43 %, ingen med en høyere eierandel enn 4 %).	Áviissa eaiggádit odne suohkanat ja fylkasuohkanat (sullii 47 %), sámi kulturorganisašuvnnat (sullii 10 %) ja priváhta oasuseaiggádat (sullii 43 %, ii ovttasge stuorát eaiggáduššanoassi go 4 %).
Ságat har ifølge hjemmesiden 24 ansatte.	Ságat ruovttusiidu muitala ahte áviissas leat 24 bargi.
Ávvir skriver på nordsamisk og har hovedkontor i Guovdageaidnu/Kautokeino og Kárášjohka/Karasjok, samt distriktskontorer i Deatnu/Tana og Romsa/Tromsø.	Ávvir čállá davvisámegillii ja das leat váldokantuvrrat Guovdageainnus ja Kárášjogas, ja báikkálaškantuvrrat Deanus ja Romssas.
Avisen ble til gjennom fusjonen mellom de tidligere avisene Min Áigi og Áššu, og ble første gang utgitt 6. Februar 2008. Min Áigi var i sin tid en videreføring av Sámi Áigi, som gikk konkurs i 1993. Sámi Áigi ble etablert i 1979 og var ifølge Ottosen et ”ektefødt barn av den nye samiske mobiliseringen fra 1970- og 1980årene” (Ottosen 1996:478).	Áviissa ásahedje ovttastumi bokte, gaskal ovdalaš Min Áigi ja Áššu áviissaid, ja almmuhuvvui vuosttaš gearddi guovvamánu 6. beaivvi 2008. Min Áigi lei áiggistis Sámi Áigi čállosa joatkka, mii reastaluvai jagi 1993. Sámi Áigi ásahedje 1979:s ja lei Ottosen oaivilis ”ektefødt barn av den nye samiske mobiliseringen fra 1970- og 1980-årene” (Ottosen 1996:478).
Etter konkursen i 1993 overtok Min Áigi konkursboet.	Maŋŋel 1993 reastaluvvama válddii Min Áigi badjelasas reastaluvvama bázahusaid.
Samme år ble Áššu etablert for å skape “et journalistisk alternativ til Min Áigi” (Skogerbø, 2000).	Seamma jagi ásahedje maiddái Áššu, vai hábmejedje “journalisttalaš molssaeavttu Min Áigái” (Skogerbø 2000).
Ávvir er eid av Altaposten (33 %) og Finnmark Dagblad (33 %), samt Norske Reindriftsamers Landsforbund og Indre Finnmark investeringsselskap (til sammen 33 %).	Ávvira eaiggádit Altaposten (33 %) ja Finnmark Dagblad (33 %), ja dasto vel Norgga Boazosápmelaččaid Riikasearvi ja Sis-Finnmárkku Ovddidanfitnodat (oktiibuot 33 %).
På hjemmesiden er det per juni 2010 oppført 19 ansatte.	Ruovttusiidu muitala ahte geassemánu 2010 ledje áviissas 19 bargi.
2.4.1 Økt opplag for Ságat – nedgang for samiskspråklige aviser	2.4.1 Ságat áviissas lassánan deaddilanlohku– sámegielat áviissain njiedjan
Landslaget for lokalaviser og Mediebedriftenes Landsforening publiserer årlig opplagstall som omfatter både Ságat og Ávvir.	Landslaget for Lokalaviser ja Mediebedriftenes Landsforening almmuhit jahkásaččat deaddilanloguid mat maiddái muitalit Ságat ja Ávvira birra.
Opplagstallet angir antall eksemplarer som i gjennomsnitt blir solgt gjennom abonnement og løssalg per utgivelse i løpet av et år.	Deaddilanlogut muitalit galle gáhppálaga gaskamearálaččat vuvdet abonnemeanttain ja luovosvuovdimiin juohke almmuheamis, ovtta jagis.
Opplagstallene viser at Ságat er klart størst av de to samiske dagsavisene, over dobbelt så stor som Ávvir.	Deaddilanlogut čájehit ahte Ságat lea áibbas čielgasit stuorámus dán guovtti beaiveáviissas, badjel beali stuorát go Ávvir.
Avisen har hatt en rimelig sterk vekst siden begynnelsen av 2000, på tross av at de samlede opplagstallene i Norge har falt i samme periode.	Áviisa lea oalle bures ovdánan álggu rájes jagi 2000, vaikko vel obbalaš deaddilanlogut Norggas gahčče seamma áigodagas.
Samtidig har Ávvir i svært liten grad klart å fange opp det samlede opplaget som forgjengerne Min Áigi og Áššu hadde, og hadde i 2009 et opplag som knapt var større enn det Min Áigi alene hadde før fusjonen i 2008.	Seammás lea Ávvir hui unnán nagodan olahit ollislaš deaddileami mii lei ovdavázziin Min Áiggis ja Áššus. Ávvira deaddilanlohku jagi 2009 lei ille stuorát go dan maid Min Áigi akto dagai ovdal ovttastusa 2008.
Det totale opplaget for de to samiske dagsavisene var i 2009 på 3 932 eksemplarer.	Obbalaš deaddileapmi dán guovtti sámi beaiveáviissas lei 2009 3 932 gáhppálaga.
Til sammenligning var det gjennomsnittlige opplaget for norske aviser på 11 818 i 2009. Det samlede opplagstallet var på nivå med året før, men markant lavere enn i 2007, da det samlede opplaget falt med 18,7 %, fra 4 829 til 3 926 eksemplarer.	Jus buohtastahttá, de oaidná ahte gaskamearálaš deaddileapmi norgga áviissain lei 11 818 jagis 2009. Obbalaš deaddilanlohku lei seamma dásis go jagi ovdal, muhto mearkkašahtti vuollelis jagi 2007 go obbalaš deaddileapmi gahčai 18,7 %, 4829 rájes 3926 gáhppálahkii.
Fallet skyldes først og fremst at opplaget i Ávvir var betydelig lavere enn det forgjengerne Áššu og Min Áigi hadde før fusjonen.	Gahččama sivvan lea vuosttažettiin dat go Ávvira deaddilanlohku lei ollu vuollelis go ovdavázziid Áššu ja Min Áiggi logut ovdal ovttasteami.
I 2007 hadde de to avisene et samlet opplag på 2 112 eksemplarer, mens Ávvir hadde 1 204 i 2009, en nedgang på 43 %.	2007 lei dán guovtti áviissas deaddilanlohku mii dagai oktiibuot 2112 gáhppálaga, dan bottu go Ávviris lei 1204 jagi 2009, njiedjan 43 %.
Ávvir solgte etter fusjonen bare 100 flere eksemplarer enn det Min Áigi alene gjorde i 2007.	Ávvir vuvddii maŋŋel ovttasteami duššo 100 eanet gáhppálaga go Min Áigi akto vuvddii jagi 2007.
Hva som er årsaken til dette, er vanskelig å fastslå.	Mii dasa lea sivalaš, lea váttis mearrádallat.
Det er ifølge Ávvir heller ikke blitt gjort en spesifikk analyse av dette.	Ávvira dieđut muitalit ahte eai leat dahkan makkárge erenoamáš analysaid das.
Avisen uttrykker imidlertid at enkelte lesere hadde tilgang til begge avisene før fusjonen, og at de gikk over til å kjøpe én avis i stedet for to som tidligere.	Áviisa báhkkoda aŋkke ahte muhtin lohkkit dolle goappaš áviissaid ovdal ovttasteami, ja maŋŋel oastigohte duššo ovtta áviissa, baicca go guokte nugo ovdal.
I tillegg har man fått tilbakemeldinger om at en del savner mer lokalstoff om hjemstedet sitt.	Dasto vel leat ožžon lohkkiin dieđuid ahte muhtin oassi váillaha eanet báikkálašáššiid iežaset ruovttubáikkiin.
En rimelig (del)forklaring kan være at Áššu og Min Áigi hadde til dels svært forskjellige profiler og henvendte seg til ulike lesergrupper.	Dovddolaš (oasse)čilgehus sáhttá leat ahte Áššus ja Min Áiggis ledje oalle guovttelágán profiillat main beroštedje guovttelágán lohkkiidjoavkkut.
Skogerbø (2000) observerte at Áššu fokuserte sterkt på kultur, reindrift og lokalstoff fra Kautokeino, mens Min Áigi dekket et bredere saksområde med større vekt på generell samepolitikk og hadde en større geografisk rekkevidde.	Skogerbø (2000) vásihii ahte Áššu garrasit čalmmustahtti kultuvrra, boazodoalu ja Guovdageainnu báikkálašáššiid, juosgo Min Áigi govččai govddit áššeguovllu mas eanet čalmmustahtii oppalaš sámepolitihka ja olahii stuorát geográfalaš guovllu.
Enkelte lesere kan dermed ha følt at den nye avisen ikke sammenfalt med deres preferanser, og at de dermed ikke gikk over til å lese Ávvir.	Muhtin lohkkit sáhtte danin dovdat ahte ođđa áviisa ii heive sin preferánssaide, ja danin eai lohkagoahtán Ávvira.
Samtidig som utbredelsen av det samiskspråklige avistilbudet ser ut til å ha stagnert, har opplaget til den norskspråklige avisen Ságat økt markant siden år 2000. Ságat har i perioden økt opplaget med 14,7 %, som er relativt høyt tatt i betraktning at det totale opplagstallet i Norge falt med 15,5 % i samme periode (Sigurd Høst, 2010).	Seammás go sámegielat áviisafálaldaga leavvan orru bisánan, de goit dárogielat áviissa Ságat deaddilanlogut leat sakka lassánan jagi 2000 rájes. Ságat áviissa deaddilanlohku lea dán áigodagas lassánan 14,7 %, mii lea alla lohku go buohtastahttá Norgga obbalaš deaddilanloguin mii gahčai 15,5 % seamma áigodagas (Sigurd Høst, 2010).
Sannsynligvis er det flere årsaker til Ságats vekst. De omfatter trolig både ytre samfunnsforhold og interne kvaliteter ved selve avisen og redaksjonen.	Jáhkkimis leat ollu ákkat Ságaha ovdáneapmái, mat dáidet fátmmastit sihke olgguldas servvodatdilálašvuođaid ja siskkáldas kvaliteahtaid áviissas ja redakšuvnnas.
Et punkt det likevel er verdt å bite seg merke i, er at Ságat skriver på norsk og dermed ikke møter de samme språklige barrierene som Ávvir.	Okta ášši maid aŋkke lea veara fuomášit, lea ahte Ságat čállá dárogillii, ja dasto ii deaivva seamma gielalaš oaziid go Ávvir.
Avisen kan dermed henvende seg til den store delen av den samiske befolkningen som ikke behersker samisk, samtidig som den i større grad har mulighet til å henvende seg til et ikke-samisk publikum som interesserer seg for samiske forhold.	Áviisa sáhttá dainnalágiin irgalit dan stuora oassái sámi álbmogis, sidjiide geat eai hálddaš sámegiela, seammás go das lea buoret vejolašvuohta olahit sin geat eai leat sápmelaččat, muhto geain lea beroštupmi sámi dilálašvuođaide.
Daværende redaksjonssekretær i Ságat, Oddgeir Johansen, sa i et intervju med Eli Skogerbø i 1999: ”Avisen skal være et tilbud til de mange samer som ikke snakker samisk eller leser samisk, og til ikke-samer som er interessert i samepolitikk.	Dalá redakšuvdnačálli Ságat áviissas, Oddgeir Johansen, dajai muhtin jearahallamis Eli Skogerbøain 1999 ahte “Áviisa galgá leat fálaldat daidda oallut sápmelaččaide geat eai huma, eaige loga sámegiela, ja sidjiide geat eai leat sápmelaččat, muhto geain lea beroštupmi sámepolitihkkii”.
” Isolert kan opplagstallene gi støtte til at Ságat har lyktes med denne strategien.	Sierra sáhttet deaddilanlogut doarjut dan ahte Ságat lea lihkostuvvan dáinna strategiijain.
I perioden etter årtusenskiftet har det vært en relativt sterk samisk bevisstgjøring, noe som blant annet reflekteres gjennom økningen i Sametingets valgmanntall.	Áigodagas maŋŋel jahkeduhátmolsašumi lea oalle garrasit lassánan dihtomielalašvuohta sápmelašvuhtii, mii earet eará oidno Sámedikki jienastuslogu lassáneamis.
Ifølge Sametinget økte valgmanntallet med 40 % fra valget i 2001 til 2009-valget – fra 9 921 til 13 890 innmeldte.	Sámedikki dieđuin lea jienastuslohku lassánan 40 % 2001 válgga rájes 2009 válgga rádjái, 9921 rájes 13 890 čálihuvvon olbmui.
Samtidig har flere samiske spørsmål vært gjenstand for allmenn debatt, særlig i Finnmark.	Seammás leat eanet sámi gažaldagat leamaš almmolaš digaštallamiin, erenoamážit Finnmárkkus.
Innføringen av finnmarksloven og arbeidet med den nye mineralloven er eksempler på saker som har skapt stort engasjement, og det kan være grunn til å tro at mange som interesserer seg for slike spørsmål, finner informasjon gjennom Ságat.	Finnmárkkulága ásaheapmi ja bargu ođđa Minerálalágain leat ovdamearkkat dakkár gažaldagain mat leat boktán garra beroštumi. Lea ágga doaivut ahte oallugat sis geat beroštit dakkár jearaldagain gávdnet dieđuid Ságat áviissas.
I tillegg viste Skogerbøs analyse fra 2000 at Ságat hadde en relativt lav oppslutning i hjemkommunen Porsanger.	Dasa lassin čájeha Skogerbø analysa jagi 2000 Váldoredaktevra Sara Beate Eira dieđut telefuvnna bokte
2.4.2 Avisenes oppslutning	2.4.2 Beroštupmi áviissaide
Det er ikke blitt gjennomført noen omfattende offentlige leserundersøkelser siden Skogerbøs rapport (2000).	Maŋŋel Skogerbøa raporta (2000) eai leat dahkkon makkárge goatnjedis lohkkiidguorahallamat.
Denne rapporten viste imidlertid at det som i dag utgjør de samiske dagsavisene (Ságat, Min Áigi og Áššu), den gang i hovedsak ble lest i Finnmark.	Su raporta čájeha goitge ahte daid áviissaid, mat odne leat sámi beaiveáviissat (Ságat, Min Áigi ja Áššu), dalle lohke eanemusat Finnmárkkus.
Særlig gjaldt dette de samiskspråklige avisene, som hadde sin hovedtyngde i Indre Finnmark.	Erenoamážit guoská dát sámegielat áviissaide main lei váldodeaddu SisFinnmárkkus.
Andelen som oppga at de leste Min Áigi ofte (to eller flere ganger i uken), var henholdsvis 62 % og 38 % i Karasjok og Kautokeino, mens tilsvarende for Áššu var 24 % og 63 %.	Oassi mii dieđihii ahte lohke Min Áiggi dávjá (guovtti geardde dahje dávjjibut vahkkus) lei 62 % Guovdageainnus ja 38 % Kárášjogas. Vástideaddji logut Áššu áviisii leat 24 % ja 63 %.
I Tana og Sør-Norge oppga dessuten henholdsvis 18 % og 15 % at de leste Min Áigi ofte..	Deanus ja Lulli-Norggas dieđihedje dasa lassin 18 % ja 15 % ahte sii lohke Min Áiggi dávjá, ja doppe lei oassi vuollel logi proseantta.
I de øvrige områdene var dette tallet på rundt 10 % eller under.	Eará guovlluin ledje logut birrasiid logi proseantta dahje vuollel.
Særlig lavt var det i Midtre-Nordland, Sørsameområdet, Porsanger og Nord-Troms.	Erenoamážit lei lohku vuollin Gaska-Nordlánddas, Lullisámeguovllus, Porsáŋggus ja Davvi-Romssas.
I disse områdene oppga fire av ti at de aldri leste avisene.	Dain guovlluin dadje njeallje olbmo logi olbmos ahte eai goassege lohkan áviissaid (eai dávjá, eaige hárve).
Ságat hadde en god del bredere leseroppslutning, men med hovedvekt på Finnmark, særlig Tana, hvor hele 66 % svarte at de leste avisen ofte.	Ságahis lei oalle ollu viidát beroštupmi lohkkiin, muhto váldodeaddu lei Finnmárkkus, erenoamážit Deanus gos olles 66 % vástidedje ahte lohke áviissa dávjá.
Avisen hadde imidlertid svakest oppslutning i Sørsameområdet, hvor bare 7 % svarte at de leste avisen ofte, i tillegg til at bare 59 % leste den en sjelden gang (to–fem ganger i måneden eller sjeldnere).	Áviissas beroštedje goitge unnimusat Lullisámeguovllus gos duššo 7 % vástidedje ahte lohke áviissa dávjá, lassin dasa ahte duššo 59 % lohke áviissa hárve (2-5 gearddi mánus dahje hárvebat).
Det er ikke mulig å si noe om hvorvidt dette er gyldig i dag, og det er ønskelig med en ny undersøkelse for å teste i hvilken grad hele den samiske befolkningen har et samisk avistilbud.	Ii leat vejolaš dadjat maidege dan birra leago dat gustojeaddji odne, ja lea sávahahtti oažžut ođđa guorahallama, geahččalit man muddui olles sámi álbmogis lea sámi áviisafálaldat.
2.4.3 Avisenes rammevilkår	2.4.3 Áviissaid rámmaeavttut
Markedet for de to samiske dagsavisene er sterkt begrenset, og det er vanskelig for avisene å gi et adekvat tilbud på kommersiell basis.	Dán guovtti sámi beaiveáviissa márkan lea ráddjejuvvon, ja lea váttis áviissaide addit adekváhta fálaldaga kommersieallas dásis.
Avisene dekker forholdsvis store områder, der begge har etablert flere lokalkontorer, uten at de har større opplag enn små norske lokalaviser.	Áviissat gokčet oalle stuora guovlluid, gos goappaš áviissat leat ásahan eanet báikkálaškantuvrraid, vaikko vel dáin áviissain ii leatge stuorát deaddilanlohku go unna norgga báikkálašáviissain.
I tillegg skaper samisk språk merarbeid i form av oversetting, særlig for Ávvir, som utelukkende skriver på samisk.	Dasto vel dagaha sámegiella liigegoluid jorgaleami dihte, erenoamážit Ávvirii mii čállá aivve sámegillii.
Avisene er derfor avhengige av den offentlige pressestøtten.	Áviissain lea danin sorjjasvuohta almmolaš preassadoarjagii.
I 2009 var denne på totalt 21,6 millioner kroner.	Jagi 2009 lei dat obbalažžat 21,6 miljovnna ruvnno.
Formålet med pressestøtten er at ”tilskuddet til samiske aviser og samisk språklige avissider skal legge til rette for demokratisk debatt, meningsdanning og språkutvikling i det samiske samfunnet. ” (Forskrift om tilskudd til samiske aviser.)	Preassadoarjaga ulbmil lea ahte “doarjja sámi áviissaide ja sámegielat áviisasiidduide galgá láhčit dili demokráhtalaš digaštallamiidda, oaivilhuksemiidda ja giellaovdáneapmái sámi servvodagas” (Sámi áviissaid doarjaga láhkaásahus).
Pressestøtten har de siste årene økt betraktelig.	Preassadoarjja lea maŋemus jagiid lassánan mihtilmasat.
Siden år 2000 har den totale bevilgningen økt fra 8 millioner kroner til 21,6 millioner kroner.	Jagi 2000 rájes lea obbalaš juolludeapmi lassánan 8 miljovnna ruvnnos 21,6 miljovnna ruvdnui.
Særlig var det en solid økning fra 2007 til 2008, da pressestøtten økte fra 13,9 millioner kroner til 18,9 millioner kroner.	Erenoamážit lei nanu lassáneapmi 2007 rájes 2008 rádjái, go preassadoarjja lassánii 13,9 miljovnna ruvnnos 18,9 miljovnna ruvdnui.
Dette ga rom for at både Ságat og Ávvir kunne øke tallet på utgivelser til fem ganger i uken.	Dát attii dilálašvuođa sihke Ságat áviisii ja Ávvirii lasihit almmuhemiid, ja almmuhišgohtege viđa gearddi vahkkus.
Tidligere utkom Ságat tre ganger ukentlig, mens både Min Áigi og Áššu ble utgitt to ganger.	Ovdal almmuhedje Ságat áviissa golmma geardde vahkkus ja sihke Min Áiggi ja Áššu almmuhedje guovtti geardde vahkkus.
Støtten fordeles gjennom et grunntilskudd som deles likt mellom de støtteberettigede, samt et variabelt tilskudd som gis på grunnlag av antall sider på samisk.	Ruhtadoarjaga juhket vuođđoruhtajuolludemiid bokte, maid juhket dássedit gaskal daid main lea riekti oažžut doarjaga.
Dette medfører at Ávvir får mer i støtte enn Ságat.	Dát mielddisbuktá ahte Ávvir oažžu eanet doarjaga go Ságat.
I 2009 mottok Ávvir 12,3 millioner kroner, mens Ságat fikk 9 millioner kroner.	Jagi 2009 oaččui Ávvir 12,3 miljovnna ruvnno, dan bottu go Ságat oaččui 9 miljovnna ruvnno.
I tillegg mottok Nuorttanáste 250 000 kroner og Lokalavisa NordSalten 378 000 kroner i støtte.	Dasa lassin vuostáiválddii Nuorttanáste 250 000 ruvnno ja Avisa Nord-Salten oaččui 378 000 ruvdnosaš doarjaga.
Figur 2.7 Pressestøtte samiske aviser (tall i tusen kroner)	Govadat 2.7 Preassadoarjji sámi áviissaide (logut duhát ruvnnuin)
Støtte til samiske aviser.	Ruhtadoarjja sámi áviissaide.
Kilde: Statsbudsjettet 2001–2010	Gáldu: Stádabušeahtta 2001-2010.
2.5 Internett	2.5 Interneahtta
En av de mest markante og interessante trendene i medieverdenen er den raske fremveksten av Internett som mediearena.	Okta dain eanemus mearkkašahtti ja gelddolaš trendain mediamáilmmis lea interneahta jođánis ovdáneapmi mediaarenan.
Dette er en trend som vi også ser i den samiske befolkningen.	Dát lea trenda maid maiddái vuohttit sámi álbmoga gaskkas.
Tilgang til og bruk av Internett er målt i NRK Sámi Radios brukerundersøkelse.	Interneahta geavaheami ja vejolašvuođa beassat internehttii leat NRK Sámi Radio geavaheddjiidguorahallamis iskkan.
I 2003 oppga tre av fire at de hadde tilgang til Internett, mens andelen i 2009 hadde vokst til 91 %.	Jagi 2003 dadje golbma olbmo njealjis ahte sis lei interneahtta olámuttus, dan bottu go dát oassi lei 2009 lassánan 91 %.
Samtidig svarte 92 % at de hadde brukt Internett i løpet av de siste 30 dagene, mens bare 61 % svarte det samme i 2003. Dette indikerer at Internett er et medium som er blitt svært utbredt i den samiske befolkningen.	Seammás vástidedje 92 % ahte sii ledje atnán interneahta maŋemus 30 beaivvis, vaikko duššo 61 % vástidii seamma jagi 2003. Dat čujuha ahte interneahtta lea gaskaávnnas mii lea šaddan hui dábálažžan sámi álbmogis.
Satsingen på Internett har da også vært stor i de samiske medieinstitusjonene.	Interneahta vuoruheapmi leage leamaš stuoris sámi mediaásahusain.
Både NRK Sámi Radio, Ságat og Ávvir tilbyr kontinuerlige oppdateringer av nyheter og aktualitetsstoff på sine internettsider.	Sihke NRK Sámi Radio, Ságat ja Ávvir fállet geažoáigge ođasmahttima ođđasiin ja áigeguovdilis áššiin neahttasiidduineaset.
I NRK Sámi Radios undersøkelse svarer én av tre at de har besøkt Sameradioens hjemmesider i løpet av den siste måneden, mens tilsvarende tall i 2003 var 9 %.	NRK Sámi Radio iskosis vástidii okta golmmas ahte sii ledje fitnan sámeradio ruovttusiiddus maŋemus mánus, juosgo vástideaddji lohku 2003 lei 9 %.
22 % svarte at de hadde vært innom hjemmesiden minst én gang den siste uken, og 20 % hadde vært innom siden daglig den siste uken.	22 % vástidedje ahte sii leat fitnan ruovttusiiddus unnimusat okte maŋemus vahkkus, ja main 20 % ledje leamaš ruovttusiiddus beaivválaččat maŋemus vahkkus.
Andelen som oppgir enten Sámi Radio eller en av avisenes internettsider som sin viktigste kilde til informasjon, er også i vekst og var i 2009 på 8 %.	Oassi mii dieđiha juogo Sámi Radio dahje muhtin dáid áviissaid neahttasiiddu iežaset deháleamos diehtogáldun lea maiddái lassáneame, ja 2009 lei 8 %.
Dersom man også hadde inkludert sosiale medier, som for eksempel Facebook, ville andelen sannsynligvis vært enda større.	Jus maiddái fátmmasta sosiála mediaid, nugo ovdamearkka dihte Facebook, de livččii oassi dáidán leat vel ain stuorát.
Det er særlig de yngre som bruker Internett.	Leat erenoamážit nuorabut geat atnet interneahta.
I Sameradioens undersøkelse fra 2009 var det signifikant flere i den yngste gruppen (15–39 år) som oppga både NRK Sámi Radios nettsider og de samiske avisenes hjemmesider som sin viktigste kilde til informasjon.	Sámeradio guorahallamis jagi 2009 ledje čielgasit eanet nuoramus joavkkus (15-39 jagi) geat dieđihedje sihke NRK Sámi Radio neahttasiidduid ja sámi áviissaid neahttasiidduid sin deháleamos diehtogáldun.
I denne gruppen oppga 13 % Sameradioens nettsider, mens tilsvarende for den eldste gruppen (over 60 år) var 4 %.	Dan joavkkus dieđihedje 13 % sámeradio neahttasiidduid, dan bottu go seamma vástádus boarráseamos joavkkus (badjel 60 jagi) lei 4 %.
Blant de yngste svarte dessuten 7 % samiske aviser på nett, mens bare 1 % av dem over 40 år oppga dette.	Nuoramusain vástidedje dasto vel 7 % sámegielat áviissat neahtas, dan bottu go duššo 1 % dieđihii seamma sis geat ledje badjel 40 jagi.
Figur 2. 8 Tilgang til Internett	Govadat 2.8 Internehttii beassan
Kilde: NRK Sámi Radios brukerundersøkelser 2003 –2009. I 2007 og 2008 tok undersøkelsen ikke utgangspunkt i Sametingets valgmanntall, og er dermed ikke direkte sammenlignbart med øvrige år.	Gáldu: NRK Sámi Radio geavaheddjiidguorahallamat 2003-2009. Jagi 2007 ja 2008 ii lean iskosiid vuođđun Sámedikki jienastuslohku, ja danin ii sáhte dáid jagiid njuolgut buohtastahttit eará jagiiguin.
2.6 Konklusjoner	2.6 Loahppaárvalusat
De samiske mediene har vist en solid utvikling siden årtusenskiftet i form av økt sendetid i radio og tv, økte avisutgivelser og økte rammebetingelser for samiske aviser.	Sámi mediat leat čájehan nanu ovdáneami jahkeduhátmolsašumi rájes, go sáddenáigi lea lassánan sihke radios ja tv:s, áviisaalmmuheamit leat lassánan ja rámmaeavttut sámi áviissaide leat lassánan.
NRK Sámi Radio har i denne perioden styrket sin posisjon i den samiske befolkningen som det foretrukne medievalget om samiske forhold.	NRK Sámi Radio lea dán áigodagas nanusmahttán sajádagas sámi álbmoga oiddot mediaválljejupmin go sámi áššiin lea sáhka.
Sameradioens brukerundersøkelse viser at seks av ti spurte oppga ett av sameradioens tilbud som den beste kilden til informasjon om samiske spørsmål.	Sámeradio geavaheddjiidguorahallan čájeha ahte guhtta logi jerrojuvvon olbmos dieđihedje ovtta sámeradio fálaldagain buoremus diehtogáldun sámi jearaldagaid birra.
I 2005 var tilsvarende andel på 34 %.	2005 lei vástideaddji oassi 34 %.
Samtidig har andelen som oppgir enten lokalaviser eller NRKs distriktssendinger sunket fra henholdsvis 16 % og 19 % til 5 % og 8 %.	Seammás lea oassi, geat válljejit juogo báikkálašáviissaid dahje NRK:a guovllusáddagiid, unnon 16 % ja 19 % rájes gitta 5 % ja 8 %.
Dette indikerer at Sameradioen i dag når frem til en bredere del av den samiske befolkningen enn tidligere, på bekostning av ikke-samiske lokalmedier.	Orru danin čájeheamen ahte sámeradio odne joksá viidábut sámi álbmoga go ovdal, muhto dan ovddas fertejit máksit dárogielat báikkálašmediat.
Det kan dessuten synes som om tv-tilbudet har styrket seg særlig.	Orru maiddái nu ahte tv-fálaldat leat erenoamážit nanusnuvvon.
NRK Sámi Radio har siden 2005 mer enn doblet sin totale sendetid på tv – fra 119,5 til 248 timer i 2009. Samtidig oppnår kanalens tv-tilbud relativt høye seertall, sammenlignet med for eksempel antall innmeldte i Sametingets valgmanntall.	NRK Sámi Radio lea 2005 rájes eanet go duppalasttán iežaset obbalaš sáddenáiggi tv:s, 119,5 diimmus 248 diibmui jagi 2009. Seammás jokset kanála tv-fálaldagat oalle alla gehččiidloguid, go buohtastahttá ovdamearkka dihte dainna galle olbmo leat čálihuvvon Sámedikki jienastuslohkui.
Dette forteller at sendingene sannsynligvis ses av et betydelig antall ikke-samer.	Dát muitala ahte sáddagiid várra gehččet maiddái stuora oassi olbmuin geat eai leat sápmelaččat.
Sameradioens brukerundersøkelse viser at tv-sendingene også har en stor appell i store deler av den samiske befolkningen.	Sámeradio geavaheddjiidiskkus čájeha aŋkke ahte tv-sáddagat maiddái hirbmadit beroštahttet stuora oasi sámi álbmogis.
Selv om det er et flertall blant samiskspråklige og bosatte i Finnmark som følger med på disse sendingene, har over sju av ti i de øvrige områdene sett minst én av sendingene i løpet av de siste 30 dagene.	Vaikko vel leage sámegielagat ja sii geat orrot Finnmárkkus eanetlogus sin gaskkas geat čuvvot sáddagiid, de leat čiežas logi olbmos eará guovlluin oaidnán unnimusat ovtta sáddaga maŋemus 30 beaivvis.
Reduserte språkbarrierer i form av norske undertekster, samt fordelen av å dekke samtlige husstander i Norge, gjør at Sameradioens tv-tilbud er i en særstilling når det gjelder å nå frem til både norske og samiske målgrupper.	Binnuduvvon giellaoazit, nugo dárogillii teksten, ja maiddái ovdamunit das go gokčet visot dállodoaluid Norggas, dahket ahte sámeradio tv-fálaldagas lea sierradiládet go lea sáhka joksat sihke dáru ja sámi mihttojoavkkuid.
Den store oppslutningen indikerer at tv-sendingene er det medietilbudet som kanskje i størst grad fungerer som et allsamisk medietilbud.	Stuora beroštupmi čujuha ahte tv-sáddagat lea dat mediafálaldat mii soaitá eanemusat doaibmat obbasámi mediafálaldahkan.
Det kan imidlertid se ut som om samer bosatt utenfor Finnmark er mindre aktive brukere av samiske medier enn samer i Finnmark.	Sáhttá aŋkke orrut nu ahte sápmelaččat geat orrot olggobealde Finnmárkku geavahit sámi mediaid unnit go sápmelaččat Finnmárkkus.
Dette har sannsynligvis sammenheng med at størstedelen av medietilbudet er på nordsamisk.	Dát lea várra guoskevaš dasa ahte eanašoassi mediafálaldagain leat davvisámegillii.
Dermed har nordsamisktalende et klart sterkere medietilbud enn den øvrige samiske befolkningen. Selv tilbudet til ikke-samiskspråklige er bedret gjennom blant annet etableringen av Ođđasat og NRK Sámi Radios norskspråklige internettsider.	Dasto lea davvisámegielagiidda čielgasit nannoseappo mediafálaldat go muđui álbmogii, vaikko vel fálaldat sidjiide geat eai leat sámegielagat lea buorránan, go leat ásahan Ođđasiid, ja NRK Sámi Radio dárogielat interneahttasiidduid dihte.
Særlig har Sameradioens tv-tilbud en sterk appell også til ikke-samiskspråklige.	Erenoamážit lea sámeradio tv-fálaldahkii leamaš garra beroštupmi maiddái sin gaskkas geat eai hálddaš sámegiela.
På avissiden er det Ságat som har klart størst dekning, med et opplag som er dobbelt så stort som samiskspråklige Ávvir.	Áviisabealis lea Ságat mii áibbas čielgasit olaha guhkimussii, go dain lea duppalit nu stuora deaddilanlohku go sámegielat Ávviris.
Ságat har økt sitt opplag med 14,7 %.	Ságat áviisa deaddilanlohku lea lassánan 14,7 %.
Fremgangen kan ha sammenheng med at Ságat henvender seg til et ikke-samisktalende publikum, samtidig som det har skjedd en bevisstgjøring av samisk identitet i perioden.	Ovdáneapmi sáhttá leat čadnon dasa go Ságat addá fálaldaga álbmogii mii ii hálddaš sámegiela, seammás go lea lassánan dihtomielalašvuohta sámi identitehtii dán áigodagas.
I tillegg har det i perioden vært flere debatter omkring samiske rettighetsspørsmål som har skapt et stort engasjement.	Dasto vel leat áigodagas leamaš ollu digaštallamat sámi riekteáššiin mat leat boktán hirbmat beroštumi.
Imidlertid er det ikke siden Skogerbøs rapport i 2000 gjort omfattende leserundersøkelser som kunne testet en slik påstand.	Goitge eai leat dahkan goatnjedis lohkiidiskosiid maŋŋel Skogerbøa raporta jagi 2000, mat livčče sáhttán geahččalit dakkár čuoččuhusaid.
Ávvir har på den annen side ikke klart å fange opp det totale opplagstallet til forgjengerne Min Áigi og Áššu.	Ávvir fas nuppe geažis ii leat nagodan dustet ovdavázziid Min Áiggi ja Áššu obbalaš deaddilanloguid.
Opplagstallet til Ávvir i 2009 var bare 100 høyere enn det Min Áigi hadde året før fusjonen i begynnelsen av 2008. Dette er en ganske markant nedgang, som sannsynligvis innebærer at antall lesere av samiskspråklige aviser har gått tilbake siden fusjonen.	Ávvira deaddilanlogut ledje jagi 2009 duššo 100 badjel dan logu mii Min Áiggis lei jagi ovdal ovttasteami, jagi 2008 álggus. Dát lea oalle mihtilmas gahččan, mii doaivumis mearkkaša ahte sámegieláviissaid lohkiid lohku lea njiedjan maŋŋel ovttasteami.
Dette må sies å være en uønsket utvikling, da et av målene for den offentlige pressestøtten er å styrke det samiske språket.	Oažžu várra dadjat ahte dát ii leat sávahahtti ovdáneapmi, go okta almmolaš preassadoarjaga mihtuin lea nannet sámegiela.
Internett er i rask fremgang, særlig blant de yngre brukerne.	Interneahtta lea jođánit ovdáneame, erenoamážit nuorat geavaheddjiid gaskkas.
Ni av ti spurte i Sameradioens brukerundersøkelser hadde i 2009 tilgang til Internett, hvorav samtlige hadde brukt mediet den siste måneden.	Ovcci logi jerrojuvvon olbmos sámeradio geavaheddjiidguorahallamis jagi 2009 lei vejolašvuohta atnit interneahta, ja buohkat ledje atnán dán dieđihangaskaoami maŋemus mánu.
Både Sameradioens og de samiske avisenes hjemmesider øker dessuten i popularitet som en viktig kilde til informasjon om samiske spørsmål.	Sihke sámeradio ja sámi áviissaid ruovttusiidduide lassána beroštupmi dehálaš diehtogáldun sámi gažaldagaid dáfus.
Det finnes imidlertid mangelfulle data om hvordan samer bruker øvrige medietilbud på Internett, som for eksempel sosiale medier.	Aŋkke leat váilevaš dieđut dan birra movt sápmelaččat atnet eará mediafálaldagaid interneahtas, nugo ovdamearkka dihte sosiála mediaid.
LOV 2009-06-19 nr 101 : Lov om erverv og utvinning av mineralressurser ( mineralloven )	Láhka háhkamis ja roggamis minerálavalljodagaid
Lovens formål	Lága ulbmil
Formålet med loven er å fremme og sikre samfunnsmessig forsvarlig forvaltning og bruk av mineralressursene i samsvar med prinsippet om en bærekraftig utvikling .	Lága ulbmiliin lea ovddidit ja dáhkidit minerálaresurssaid servodatlaš dohkálaš hálddašeami ja geavaheami guoddevaš ovdáneami prinsihpaid mielde .
§ 2 . Hensyn ved forvaltning og bruk av mineralressursene	§ 2 . Doahttaleamit minerálaresurssaid geavaheami ja hálddašeami oktavuođas
Innenfor rammen av § 1 skal forvaltning og bruk av mineralressursene etter denne lov ivareta hensynet til : a ) verdiskaping og næringsutvikling , b ) naturgrunnlaget for samisk kultur , næringsliv og samfunnsliv , c ) omgivelsene og nærliggende områder under drift , d ) miljømessige konsekvenser av utvinning , og e ) langsiktig planlegging for etterbruk eller tilbakeføring av området .	Vuosttaš paragráfa mielde galgá minerálaresurssaid hálddašeapmi ja geavaheapmi dán lága vuođul vuhtiiváldit : a ) árvoháhkama ja ealáhusovdáneami , b ) sámi kultuvrra , ealáhusaid ja kultuvrraid luondduvuođu , c ) birrasiid ja lagamus guovlluid doaimma oktavuođas , d ) roggama birasváikkuhusaid , ja e ) guhkitáiggeplánema bakte mearridit geavaheami maŋŋil rogganáigodaga dahje movt máhcahit guovllu .
§ 3 . Saklig virkeområde	§ 3 . Áššálaš doaibmaguovlu
Loven gjelder aktiviteter som har til formål å kartlegge mineralske ressurser med sikte på utvinning .	Láhka guoská doaimmaide main ulbmil lea kártet minerála resurssaid gávdnostumi roggama várás .
Loven gjelder ethvert uttak av mineralske forekomster .	Láhka guoská buotlágan minerála resurssaid roggamiidda .
Loven gjelder likevel ikke uttak som hovedsakelig er en del av annen utnyttelse av grunnen .	Láhka dattetge ii guoskka roggamii mii vuosttažettiin lea oassin guovllu eará ávkkástallamis .
Departementet kan gi forskrift om hvilke aktiviteter eller uttak som omfattes av loven . Tilsvarende kan bestemmes av Direktoratet for mineralforvaltning ved enkeltvedtak .	Departemeanta sáhttá láhkaásahusa bakte mearridit makkár doaimmaide dahje roggamiidda láhka guoská . Nu sáhttá maiddái Minerálahálddašandirektoráhtta eaŋkilmearrádusa bakte mearridit .
§ 4 . Stedlig virkeområde	§ 4 . Lága doaibmaguovlu
Loven gjelder på norsk territorium med unntak av Svalbard .	Láhka guoská buot norgga eatnamiid siskkobealde earret Svalbárddas .
Loven gjelder ikke utenfor den private eiendomsrettens grenser i sjø .	Láhka ii guoskka olggobealde priváhta oamastanguovlluid mearas .
§ 5 . Forholdet til annet regelverk	§ 5 . Oktavuođat eará njuolggadusaide
Tillatelser etter denne lov erstatter ikke krav om tillatelse , godkjenning , arealplan eller konsesjon etter annen lovgivning .	Lobit mat dán lága mielde mieđihuvvojit eai boađe eará lágaid mieđihan , dohkkehan , areálaplána dahje konsešuvnna gáibádusaid sadjái .
Leting , undersøkelse , utvinning og drift på mineralske forekomster kan bare utøves innenfor de begrensninger som følger av denne lov og annen lovgivning .	Minerálaid gávdnoštumi ohcan , guorahallan , roggan ja doaibma sáhttá dušše čađahuvvot dán ja eará lágaid mearriduvvon gáržžidemiid mielde .
§ 6 . Forholdet til folkeretten	§ 6 . Gaskavuohta álbmotriektái
Loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter .	Láhka galgá geavahuvvot álbmotrievtti njuolggadusaid álgoálbmogiid ja unnitálbmogiid birra .
§ 7 . Lovens mineralkategorier	§ 7 . Lága minerálašlájat
Med statens mineraler menes i denne lov : a ) metaller med egenvekt 5 gram / cm 3 eller høyere , herunder krom , mangan , molybden , niob , vanadium , jern , nikkel , kobber , sink , sølv , gull , kobolt , bly , platina , tinn , sink , zirikonium , wolfram , uran , kadmium og thorium og malmer av slike metaller .	Dán lága mielde leat stáhta minerálat : a ) metállat main iešdeaddu lea 5 grámma / cm 3 dahje eanet , dákko bakte krom , máŋgana , molybden , Niobe , vanadium , ruovdi , nihkkel , veaiki , siŋka , silba , golli , kobolta , ladju , platina , datni , siŋka , zirikonium , wolfram , urána , kadmium ja thorium ja málmmat dákkár metállain .
Dette gjelder likevel ikke alluvialt gull , b ) metallene titan og arsen og malmer av disse , c ) magnetkis og svovelkis .	Dattetge dát ii guoskka alluvialaš gollái , b ) metállat titana ja arsena ja málmmat dain , c ) magnehtakiisi ja riššačievra ( riššakiisi ) .
Med grunneiers mineraler menes i denne lov alle mineraler som ikke er statens mineraler etter første ledd .	Eanaeaiggáda minerálat leat dán lága mielde buot minerálat mat vuosttaš lađđasa mielde eai gula stáhtii .
Dette gjelder likevel ikke petroleum etter lov 4. mai 1973 nr. 21 om undersøkelser etter og utvinning av petroleum i grunnen under norsk landområde .	Dát dattetge ii guoskka petroleumii 1973 miessemánu 4. beaivvi lága nr. 21 mielde iskamis ja bohkamis petroleuma norgga eatnanguovlluin .
Kapittel 2 . Leting	Kapihtal 2 . Ohcan
§ 8 . Leteretten	§ 8 . Ohcanvuoigatvuohta
Enhver kan lete etter mineralske forekomster på fremmed grunn med de begrensninger som følger av denne lov og annen lovgivning .	Juohkehaš sáhttá ohcat minerála gávdnoštumiid earáid eatnamiin daid gáržžidemiid mielde mat dán ja eará lágaid mielde čuvvot .
Leteretten omfatter ikke innsamling av mineraler som ligger utenfor lovens formål og virkeområde .	Ohcanvuoigatvuohta ii guoskka minerálaid čohkkemis olggobealde dán lága ulbmila ja doaibmaguovllu .
Letingen skal ikke være til hinder for andres undersøkelse , utvinning og drift etter denne lov .	Ohcan ii galgga eastadit earáid guorahallama , roggama ja doaimma mii dán lága mielde čađahuvvo .
§ 9 . Leterettens omfang	§ 9 . Ohcanvuoigatvuođa viidodat
Leteren kan foreta arbeider i grunnens overflate som er nødvendige for å påvise mineralske forekomster .	Ohcci sáhttá čađahit dakkár doaimmaid eanangierragis mat leat dárbbašlačča duođašteames minerála gávdnoštumiid .
Inngrep som kan medføre skade av betydning , kan ikke foretas uten samtykke fra grunneieren og brukeren av grunnen .	Meassamat mat sáhttet dagahit mearkkašahtti vahágiid , ii sáhte čađahit almmá eanaeaiggáda ja eatnama geavaheaddji dohkkeheami haga .
§ 10 . Varslingsplikt	§ 10 . Dieđihangeatnegasvuohta
Leteren skal varsle grunneieren og brukeren av grunnen senest en uke før letingen igangsettes .	Ohcci galgá eananeaiggádii ja geavaheaddjái dieđihit maŋimusat vahku ovdal go ohcagoahtá .
Varsling kan skje muntlig eller skriftlig .	Dieđiheapmi galgá leat juogo njálmmálaččat dahje čálalaččat .
Dersom det er forbundet med urimelig ulempe å varsle muntlig eller skriftlig , kan varsling skje ved kunngjøring i en avis som er alminnelig lest på stedet .	Jus njálmmálaš dahje čálalaš dieđiheapmi šaddá eahpegovttolaš váivvádussan , de sáhttá dieđihit almmuhusa bakte báikkálaš áviissas .
Ved leting i Finnmark skal leter i tillegg skriftlig varsle Sametinget , Finnmarkseiendommen som grunneier og det aktuelle områdestyret og distriktsstyret for reindriften .	Minerálaid ohcama oktavuođas Finnmárkkus galgá maiddái čálalaččat dieđihit Sámediggái , Finnmárkkuopmodahkii , mii lea eanaeaiggát , ja boazodoalu guovllustivrii mii lea dan guovllus gos áigu ohcat ja maiddái boazodoalu orohatstivrii .
Når det er praktisk mulig , skal siidaene , jf. lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift ( reindriftsloven ) § 51 , varsles muntlig .	Go lea praktihkalaččat vejolaš , de galgá siiddaide njálmmálaččat dieđihit , vrd. 2007 geassemánu 15. beaivvi láhka nr. 40 boazodoalu birra ( boazodoalloláhka ) § 51 .
Varsling skal skje så tidlig som mulig og senest to uker før leting startes .	Dieđihit berre nu árrat go vejolaš ja maŋimusat guokte vahku ovdal go ohcan álggahuvvo .
Departementet kan gi forskrift om varslingsplikten og om unntak fra denne .	Departemeanta sáhttá mearridit láhkaásahusa dieđihangeatnegasvuođa ja das spiehkastatvejolašvuođaid birra .
Kapittel 3 . Undersøkelse av grunneiers mineraler	Kapihtal 3 . Guorahallamis eanaeaiggáda minerálaid
§ 11 . Avtale om undersøkelsesrett	§ 11 . Šiehtadus guorahallanvuoigatvuođa birra
Den som vil undersøke forekomster av grunneiers mineraler , må inngå avtale med grunneieren . Dersom avtale ikke kommer i stand , kan det søkes om ekspropriasjon , jf. § 37 .	Son guhte áigu iskat eanaeaiggáda minerálaid gávdnostumi , ferte šiehtadit eanaeaiggádin oažžumis soahpamuša . Jus soahpamuša ii sáhte olahit , de sáhttá ohcat bággolonisteami , vrd. § 37 .
§ 12 . Prøveuttak	§ 12 . Geahččalanroggan
I tillegg til avtale med grunneier krever prøveuttak særskilt tillatelse fra Direktoratet for mineralforvaltning .	Lassin šiehtadussii eananeaiggádiin gáibida geahččalanroggan ahte oažžu earenoamáš lobi Minerálahálddašandirektoráhtas .
Med prøveuttak menes uttak som er nødvendig for å vurdere forekomstens drivverdighet .	Geahččalan roggamin oaivvilduvvo roggan mii lea dárbbašlaš árvvoštallamis minerálahivvodaga roggangánnáheami ektui .
Tillatelse til prøveuttak kan ikke gis for uttak av mer enn 2 000 m 3 masse unntatt i særlige tilfeller .	Geahččalanrogganlobi ii sáhte mieđihit go dušše 2 000 m 3 hivvodaga rádjái , ja dušše earenoamáš oktavuođain sáhttá viiddidit hivvodaga .
Det kan settes vilkår for tillatelsen .	Lohpái sáhttet mearriduvvot sierranas eavttut .
Før tillatelse gis , skal Direktoratet for mineralforvaltning gi grunneieren , brukeren av grunnen , fylkesmannen , fylkeskommunen og kommunen anledning til å uttale seg .	Ovdalgo lohpi juolluduvvo , galgá Minerálahálddašandirektoráhtta addit eanaeaiggádii , eanageavaheaddjái , fylkkamánnái , fylkkasuohkanii ja suohkanii vejolašvuođa ovddidit cealkámuša .
Undersøker skal skriftlig varsle Direktoratet for mineralforvaltning minst tre uker før arbeidene igangsettes .	Iskkadeaddji galgá čálalaččat dieđihit Minerálahálddašandirektoráhtii unnimusat golbma vahku ovdalgo bargu álggahuvvo .
Direktoratet for mineralforvaltning skal varsle kommunen , fylkeskommunen og fylkesmannen .	Minerálahálddašandirektoráhtta fas galgá dieđihit suohkanii , fylkkasuohkanii ja fylkkamánnái .
Ved prøveuttak i Finnmark gjelder § 17 andre til sjette ledd tilsvarende .	Geahččalanroggama oktavuođas Finnmárkkus guoská § 17 nuppi - guđat lađđasii vástideaddjin .
Kapittel 4 . Undersøkelse av statens mineraler	Kapihtal 4 . Guorahallamis stáhta minerálaid
§ 13 . Søknad om undersøkelsesrett	§ 13 . Ohcamis guorahallanvuoigatvuođa
Den som vil sikre seg rett til å undersøke forekomster av statens mineraler , må søke Direktoratet for mineralforvaltning om undersøkelsesrett .	Son guhte áigu iskat stáhta minerálagávdnostumi , ferte ohcat guorahallanvuoigatvuođa Minerálahálddašandirektoráhtas .
Undersøkelsesrett kan bare nektes dersom søkeren tidligere har brutt vesentlige bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov . Undersøkeren kan bare få én undersøkelsesrett i samme område .	Guorahallanvuoigatvuohta sáhttá dušše biehttaluvvot jus ohcci árabut lea rihkkon dán lága dahje dán lága mielde dehálaš mearrádusaid . Guorahalli sáhttá dušše oažžut ovtta guorahallanvuoigatvuođa seamma guovllus .
Den som har utvinningsrett til forekomst av statens mineraler kan ikke søke om undersøkelsesrett i samme område .	Son guhte juo lea ožžon vuoigatvuođa roggat stáhta minerálaid ii sáhte ohcat guorahallanvuoigatvuođa seamma guovllus .
I Finnmark skal Direktoratet for mineralforvaltning orientere grunneieren , Sametinget , det aktuelle områdestyret og distriktsstyret for reindriften og kommunen om tillatelsen .	Finnmárkkus galgá Minerálahálddašandirektoráhtta dieđihit eanaeaiggádii , Sámediggái , guoskevaš boazodoalu guovllustivrii ja orohatstivrii ja suohkanii go mieđihit lobi .
§ 14 . Forholdet til andre rettighetshavere	§ 14 . Gaskavuođat eará vuoigatvuođaguddiide
Undersøkere med samme prioritet i et område har lik rett til å foreta undersøkelser .	Guorahallit geat guovllus vuoruhuvvojit seamma dásis lea vuoigatvuohta čađahit guorahallamiid .
En undersøker kan ikke uten samtykke foreta undersøkelser i området til en annen undersøker med bedre prioritet eller en utvinner av forekomst av statens mineraler .	Ii guđege guorahalli sáhte dohkkeheami haga čađahit guorahallamiid nuppi eará buoret vuoruhuvvon guorahalli guovllus dahje eará minerálaroggi guovllus .
§ 15 . Undersøkelsesområdet	§ 15 . Guorahallanguovlu
Departementet kan gi forskrift om undersøkelsesområdet , herunder om dets form og størrelse .	Departemeanta sáhttá mearridit láhkaásahusa guorahallanguovllu birra , ovdamearkka dihte guovllu hámi ja sturrodaga .
§ 16 . Prioritet	§ 16 . Vuoruhus
Undersøkerens prioritet i et undersøkelsesområde regnes fra den dagen søknaden om undersøkelsesrett kommer inn til Direktoratet for mineralforvaltning .	Guorahalli vuoruhus guorahallanguovllus meroštallojuvvo dan beaivvi rájes go guorahallanohcamuš joavdá Minerálahálddašandirektoráhtii .
Departementet kan gi forskrift om beregningen av undersøkerens prioritet .	Departemeanta sáhttá mearridit láhkaásahusaid man vuođul meroštallojuvvo movt guorahalli vuoruhuvvo .
§ 17 . Søknad om undersøkelser i Finnmark	§ 17 . Guorahallanohcamušat Finnmárkkus
I Finnmark gir ikke undersøkelsesretten rett til å foreta undersøkelser eller prøveuttak før Direktoratet for mineralforvaltning har gitt særskilt tillatelse til dette .	Guorahallanvuoigatvuohta Finnmárkkus ii mearkkaš vuoigatvuođa čađahit guorahallamiid dahje geahččalanroggama ovdalgo Minerálahálddašandirektoráhtta lea miehtan .
Undersøker skal i rimelig utstrekning fremskaffe opplysninger om direkte berørte samiske interesser i området som skal undersøkes .	Guorahalli galgá govttolaš gáibádusaid vuođul ovdanbuktit dieđuid ohcanguovllu sámi guoskevaš beroštumiid birra geaidda ohcan guoská .
Særskilt tillatelse kan avslås dersom hensynet til samiske interesser taler imot at søknaden innvilges .	Sierranas lobi sáhttá hilgut jus sámi beroštumiid vuođul dan berre hilgut .
Ved vurderingen skal det legges vesentlig vekt på hensynet til samisk kultur , reindrift , næringsutøvelse og samfunnsliv .	Árvvoštaladettiin galgá earenoamážiid vuhtiiváldit sámi kultuvrra , boazodoalu , ealáhusdoaimma ja servodateallima .
Innvilges søknaden , kan det settes vilkår for å ivareta disse hensyn .	Jus ohcan mieđihuvvo , de sáhttá mearridit eavttuid vai dáid beroštumit vuhtiiváldojuvvojit .
Ved behandlingen av søknaden skal Direktoratet for mineralforvaltning gi grunneieren , Sametinget , kommunen og det aktuelle områdestyret og distriktsstyret for reindriften anledning til å uttale seg .	Meannudeames ohcamuša galgá Minerálahálddašandirektoráhtta addit eanaeaiggádii , Sámediggái , suohkanii , guoskevaš guovllustivrii ja boazodoalu orohatstivrii vejolašvuođa ovddidit cealkámuša .
Dersom Sametinget eller grunneieren går imot at søknaden innvilges , skal søknaden avgjøres av departementet .	Jus Sámediggi dahje eanaeaiggát vuostálastá ohcamuša mieđiheames , de galgá departemeanta mearridit ohcamuša .
Hvis departementet innvilger søknaden i tilfeller som nevnt i femte ledd , har klage til Kongen fra Sametinget eller grunneieren oppsettende virkning .	Jus departemeanta mieđiha ohcamuša daid oktavuođain mat ovdanbohtet viđat lassasis , de Sámedikki dahje eananeaiggáda váidda Gonagassii mearkkaša ahte álggahuvvon barggut galget bissehuvvot .
§ 18 . Varslingsplikt	§ 18 . Dieđihangeatnegasvuohta
Undersøker skal skriftlig varsle Direktoratet for mineralforvaltning , grunneieren og brukeren av grunnen om undersøkelsene minst tre uker før arbeidene igangsettes .	Guorahalli galgá čálalaččat dieđihit guorahallamiid birra Minerálahálddašandirektoráhtii , eanaeaiggádii ja guovllu geavaheaddjái maŋimusat golbma vahku ovdalgo barggut álggahuvvojit .
Direktoratet for mineralforvaltning skal varsle kommunen , fylkeskommunen og fylkesmannen .	Minerálahálddašandirektoráhtta ges galgá dieđihit suohkanii , fylkkasuohkanii ja fylkkamánnái .
I Finnmark skal undersøker i tillegg skriftlig varsle Sametinget og det aktuelle områdestyret og distriktsstyret for reindriften .	Finnmárkkus galgá guorahalli dása lassin čálalaččat dieđihit Sámediggái , ja boazodoalu guovllustivrii ja orohatstivrii .
Når det er praktisk mulig , skal siidaene , jf. reindriftsloven § 51 , varsles muntlig .	Go lea geavatlaččat vejolaš , de galgá siiddaide dieđihuvvot njálmmálaččat , vrd. boazodoallolága § 51 .
Varselet skal inneholde en plan for arbeidene og for atkomsten til og i undersøkelsesområdet , en redegjørelse for mulige skader som kan oppstå og for hvilke tiltak som skal settes i verk for å hindre slike skader . Departementet kan gi forskrift om varslingsplikten .	Dieđáhus galgá sisttisdoallat plána bargguid birra ja movt beassat guorahallanguvlui ja movt doppe vánddardit , čilget vejolaš vahágiid ja makkár doaimmaid álggahit mat eastadivčče dákkár vahágiid . Departemeanta sáhttá mearridit láhkaásahusa dieđihangeatnegasvuođa birra .
§ 19 . Undersøkelsesrettens innhold	§ 19 . Guorahallanvuoigatvuođa sisdoallu
Undersøkeren kan gjøre nødvendige undersøkelser for å vurdere om det finnes en forekomst av mineraler med en slik rikholdighet , størrelse og beskaffenhet at den kan antas å være drivverdig , eller å bli drivverdig innen rimelig tid .	Guorahalli sáhttá čađahit dárbbašlaš guorahallamiid vai sáhttá árvvoštallat ahte leago minerálaid gávdnostupmi dakkár hivvodagas , sturrodagas ja lágášvuođas ahte lea gánnihahttin dahje govttolaš áiggis šaddá gánnihahttin .
Undersøkelsesretten omfatter nødvendig tilgang til grunnen for å foreta undersøkelsene , herunder midlertidig lagringsplass .	Guorahallanvuoigatvuohta mearkkaša ahte guorahalli dárbbu mielde beassá guovlluide maid áigu iskat , dás maiddái ásahit gaskaboddosaš vuorkunsaji .
Undersøkelsesretten omfatter ikke veirett .	Guorahallanvuoigatvuohta ii mearkkaš luoddavuoigatvuođa .
Inngrep i grunnen som kan medføre vesentlig skade kan bare foretas med samtykke fra eieren og brukeren av grunnen .	Luonddumeassamat mat sáhttet dagahit mearkkašahtti vahágiid sáhttet dušše čađahuvvot jus eatnama eaiggát ja geavaheaddji dása mihtet .
§ 20 . Prøveuttak	§ 20 . Geahččalanroggan
Prøveuttak krever særskilt tillatelse fra Direktoratet for mineralforvaltning .	Geahččalanroggamiidda dárbbašuvvo sierranas lohpi man oažžu Minerálahálddašandirektoráhtas .
Med prøveuttak menes uttak som er nødvendig for å vurdere forekomstens drivverdighet .	Geahččalanroggamiin oaivvilduvvo roggan mii lea dárbbašlaš gávdnostumi gánnihahttivuođa árvvoštallamis .
Tillatelse til prøveuttak kan ikke gis for uttak av mer enn 2 000 m 3 masse unntatt i særlige tilfeller .	Go oažžu geahččalanrogganlobi de ii sáhte guovllus viežžat go 2 000 m 3 ávdnasiid earret earenoamáš oktavuođain .
Det kan settes vilkår for tillatelsen .	Lohpái sáhttet čadnot eavttut .
§ 12 andre og tredje ledd gjelder tilsvarende .	Nu lea maiddái § 12 nuppi ja goalmmát lađđasa mielde .
Ved prøveuttak i Finnmark gjelder § 17 andre til sjette ledd tilsvarende .	Geahččalanroggama oktavuođas Finnmárkkus guoská maiddái § 17 nuppi lađđasis guđat lađđasii .
§ 21 . Sikkerhetsstillelse	§ 21 . Dáhkádus
Hvis eieren eller brukeren av grunnen krever det , skal undersøkeren stille sikkerhet for kostnader til sikringstiltak etter § 49 , opprydding etter § 50 og for det ansvaret som kan oppstå etter § 52 .	Jus eatnama eaiggát dahje geavaheaddji dan gáibida , galgá guorahalli dáhkidit ahte máksá § 49 mielde dorvvolašvuođabarggu ja § 50 mielde čorgenbarggu goluid ja daid goluid mat čuvvot § 52 ovddasvástádusa olis .
Tvist om omfanget av sikkerhetsstillelsen avgjøres ved skjønn , jf. § 53 .	Nággu dáhkádusa viidodaga ektui mearriduvvo dárboárvvoštallama bakte , vrd. § 53 .
Før slik tvist er avgjort , må undersøkelser ikke finne sted uten skjønnsrettens samtykke .	Ovdalgo dákkár nággu čovdojuvvo , de eai galgga guorahallamat čađahuvvot árvvoštallandikki mieđiheami haga .
§ 22 . Opphør av undersøkelsesretten	§ 22 . Guorahallanvuoigatvuođa loahpaheapmi
Undersøkelsesretten opphører når syv år er gått fra den dagen den ble utferdiget , eller når forlenget frist etter § 23 er utløpt .	Guorahallanvuoigatvuohta loahpahuvvo čieža jagi maŋŋil dan beaivvi go oaččui dán vuoigatvuođa , dahje go guhkiduvvon áigemearri § 23 mielde lea dievvan .
Fristen på syv år løper først fra den dagen undersøkeren får best prioritet i undersøkelsesområdet .	Čieža jagi áigemearri doaibmagoahtá das rájes go guorahalli lea ožžon buoremus vuoruheami guorahallanguovllus .
Når søknad om utvinningsrett eller forlengelse av undersøkelsesretten er kommet inn til Direktoratet for mineralforvaltning før utløpet av fristen etter første ledd , opphører undersøkelsesretten tidligst 30 dager etter avslag på søknaden eller tidligst samtidig med tildelingen av utvinningsretten .	Go rogganvuoigatvuođa ohcamuš dahje guorahallanvuoigatvuođa áigodaga guhkidanohcamuš lea joavdan Minerálahálddašandirektoráhtii ovdal vuosttaš lađđasa mielde áigemeari loahpa , de loahpahuvvo guorahallanvuoigatvuohta áramusat 30 beaivvi maŋŋil ohcamuša hilguma dahje áramusat das rájes go rogganvuoigatvuohta mieđihuvvo .
§ 23 . Forlengelse av undersøkelsesretten	§ 23 . Guhkideames guorahallanvuoigatvuođa
Direktoratet for mineralforvaltning kan forlenge fristen etter § 22 første ledd første punktum med inntil tre år , dersom søkeren sannsynliggjør at undersøkelsene ikke kan bli fullført innen fristen på grunn av ekstraordinære forhold som ikke skyldes søkeren .	Minerálahálddašandirektoráhtta sáhttá guhkidit áigemeari § 22 vuosttaš lađđasa vuosttaš čuoggá mielde gitta golmmain jagiin , jus ohcci sáhttá duođaštit ahte guorahallamat eai sáhte čađahuvvot mearriduvvon áigemeari siskkobealde sierranas dilálašvuođaid dihte mat eai leat ohcci iežas sivvan .
Har det vært tvist om undersøkelsesretten eller om adgangen til å foreta undersøkelser , kan Direktoratet for mineralforvaltning etter søknad forlenge fristen etter § 22 første ledd første punktum med like lang tid som arbeidene har vært forhindret på grunn av tvisten .	Jus lea leamašan nággu guorahallanvuoigatvuođa dahje guorahallanlobi birra , sáhttá Minerálahálddašandirektoráhtta , ohcamuša vuođul , guhkidit áigemeari § 22 vuosttaš lađđasa vuosttaš čuoggá mielde seamma áigodagain go maid barggut lea eastašuvvon nákku dihte .
Søknad om forlengelse må være kommet inn til Direktoratet for mineralforvaltning før utløpet av fristene etter § 22 .	Áigemeari guhkidanohcamuš ferte leat joavdan Minerálahálddašandirektoráhtii ovdal § 22 mearriduvvon áigemeari loahpa .
§ 24 . Karantene ved opphør av undersøkelsesrett eller utvinningsrett	§ 24 . Errenáigi maŋŋil guorahallanvuoigatvuođa ja rogganvuoigatvuođa loahpaheami
Den som tidligere har hatt en undersøkelsesrett med best prioritet , kan ikke få ny undersøkelsesrett i samme undersøkelsesområde før ett år etter at undersøkelsesretten opphørte .	Das geas ovdal lea leamašan guorahallanvuoigatvuohta buoremus vuoruhemiin , ii sáhte oažžut ođđa guorahallanvuoigatvuođa seamma guovllus ovdal jagi maŋŋil ovddit guorahallanlobi loahpa .
Den som tidligere har hatt utvinningsrett til forekomst av statens mineraler , kan ikke få ny undersøkelsesrett i samme utvinningsområde før ett år etter at utvinningsretten opphørte .	Das geas ovdal lea leamašan vuoigatvuohta roggat stáhta minerálaid , ii sáhte oažžut ođđa guorahallanvuoigatvuođa seamma rogganguovllus ovdal jagi maŋŋil rogganvuoigatvuođa loahpa .
§ 25 . Undersøkelsesrapporter , måledata og prøvemateriale	§ 25 . Guorahallanraporttat , mihtádusdieđut ja iskanávdnasat
Departementet kan gi forskrift om undersøkerens plikt til å utarbeide , lagre og sende inn undersøkelsesrapporter , måledata og prøvemateriale .	Departemeanta sáhttá láhkaásahusaid bakte mearridit guorahalli geatnegasvuođaid ráhkadeames , vurkemis ja sisa sáddemis guorahallanraporttaid , mihtádasdieđuid ja iskkadanávdnasiid .
§ 26 . Overdragelse av undersøkelsesrett	§ 26 . Daguheames guorahallanvuoigatvuođa
Undersøkelsesrett kan overdras . Overdragelsen skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning .	Guorahallanvuoigatvuođa sáhttá daguhit . Daguheami galgá Minerálahálddašandirektoráhtta dohkkehit .
Ved overdragelse gjelder §§ 13 og 27 tilsvarende .	Daguheami oktavuođas gusket §§ 13 ja 27 vástideaddji doaimmaide .
Søknad om godkjennelse skal sendes Direktoratet for mineralforvaltning uten ugrunnet opphold etter at avtale om overdragelsen er inngått .	Dohkkehan ohcamuš galgá sáddejuvvot Minerálahálddašandirektoráhtii farggamusat maŋŋilgo daguhanšiehtadus lea sohppojuvvon .
Hvis noen erverver mer enn 50 prosent av samtlige eierandeler eller stemmeberettigede eierandeler i et selskap med undersøkelsesrett , og erververen eller annen person eller selskap som nevnt i § 27 første ledd allerede har en undersøkelsesrett i samme eller overlappende område , skal den ene rettigheten enten avhendes eller begjæres slettet .	Jus oktage lea háhkan eanet go 50 proseanta buot eaiggátosiin dahje jienastanvuoigatvuođalaččaid eaiggátosiin dakkár fitnodagas mas lea guorahallanvuoigatvuohta , ja son dahje eará olmmoš dahje fitnodat nugo namuhuvvon § 27 vuosttaš lađđasis juo lea ožžon guorahallanvuoigatvuođa seamma dahje badjálas guovllus , de galgá nuppi vuoigatvuođa juogo luobahit dahje gáibidit sihkkojuvvot .
Direktoratet for mineralforvaltning skal fastsette en frist for avhending eller begjæring om sletting .	Minerálahálddašandirektoráhtta galgá mearridit luobahan dahje sihkkuma áigemeari .
Oversittes fristen , skal Direktoratet for mineralforvaltning slette en av rettighetene .	Jus áigemeari ii doahttal , galgá Minerálahálddašandirektoráhtta sihkkut nuppi mieđihuvvon vuoigatvuođain .
§ 27 . Likestilling av personer og selskaper med søker	§ 27 . Dássidit olbmuid ja fitnodagaid ohcciin
Følgende personer eller selskaper skal likestilles med søkeren ved anvendelsen av § 13 andre og tredje ledd og § 24 : a ) ektefelle eller person som søkeren bor sammen med i ekteskapsliknende forhold , b ) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken av søkeren , c ) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken til en person som nevnt i bokstav a , d ) selskap innen samme konsern som søkeren , e ) selskap der søkeren selv eller sammen med noen som nevnt i bokstav a til d eier mer enn 50 prosent av samtlige eierandeler eller stemmeberettigede eierandeler , og f ) person som selv eller sammen med noen som nevnt i bokstav a til e eier mer enn 50 prosent av samtlige eierandeler eller stemmeberettigede eierandeler i søkeren .	Čuovvovaš olbmuid dahje fitnodagaid galgá dássidit ohcciin go geavaha § 13 nuppi ja goalmmát lađđasa ja § 24 : a ) náittosguoibmi dahje olmmoš guhte ovttasorru ohcciin náittoslágan dilis , b ) ohcci oarbinaččat ja badjáneaddji dahje njieddji njuolggolinnjá fuolkkit , c ) a-bustáva vuolde namuhuvvon olbmuid oarbinaččat ja badjáneaddji dahje njieddji njuolggolinnjá fuolkkit , d ) fitnodat mii gullá seamma konsernii go ohcci , e ) fitnodat mas juogo ohcci ieš dahje ovttas olbmuin guhte namuhuvvo a-bustávas d-bustávii oamasta badjel 50 proseanta buot eaiggátosiin dahje jienastanvuoigatvuođalaččaid eaiggátosiin , ja f ) son guhte juogo ieš dahje ovttas olbmuin guhte namuhuvvo a-bustávas e-bustáva rádjai oamastit badjel 50 proseanta buot eaiggátosiin dahje jienastanvuoigatvuođalaččaid osiid ohcci ektui .
Direktoratet for mineralforvaltning kan gjøre unntak fra første ledd ved enkeltvedtak .	Minerálahálddašandirektoráhtta sáhttá spiehkkut vuosttaš lađđasis eaŋkilmearrádusa bakte .
Kapittel 5 . Utvinningsrett til grunneiers mineraler	Kapihtal 5 . Vuoigatvuohta roggat eanaeaiggáda minerálaid
§ 28 . Avtale om utvinningsrett	§ 28 . Rogganvuoigatvuođa šiehtadus
Den som vil utvinne forekomst av grunneiers mineraler , må inngå avtale med grunneieren .	Son guhte áigu roggat eanaeaiggáda minerálaid , ferte šiehtadit eanaeaiggádiin .
Dersom avtale ikke kommer i stand , kan det søkes om ekspropriasjon , jf. § 37 .	Jus ii leat vejolaš olahit šiehtadusa , de sáhttá ohcat bággolonisteami , vrd. § 37 .
Kapittel 6 . Utvinningsrett til statens mineraler	Kapihtal 6 . Vuoigatvuohta roggat stáhta minerálaid
§ 29 . Søknad om utvinningsrett Undersøker med best prioritet kan søke Direktoratet for mineralforvaltning om utvinningsrett .	§ 29 . Ohcamis rogganvuoigatvuođa Guorahalli geas lea buoremus vuoruhus sáhttá ohcat rogganvuoigatvuođa Minerálahálddašandirektoráhtas .
Utvinningsrett skal gis når søkeren sannsynliggjør at det i undersøkelsesområdet finnes en forekomst av statens mineraler med en slik rikholdighet , størrelse og beskaffenhet at den kan antas å være drivverdig , eller å bli drivverdig innen rimelig tid .	Rogganvuoigatvuohta gálgá mieđihuvvot go ohcci sáhttá veadjehahttit ahte guovllus gávdni stáhta minerálat leat dakkár valljodagas , hivvodagas ja hámis ahte sáhttá leat gánnáhahttin daid roggat , dahje ahte govttolaš gottolaš áiggis šaddet gánnáhahttin .
Det kan ikke tildeles flere utvinningsretter i samme område .	Seamma guovllus ii sáhte juohkit eanet rogganvuoigatvuođaid .
Dersom søknaden gjelder områder som ikke er dekket av området for undersøkelsesretten , regnes søknaden også som søknad om undersøkelsesrett .	Jus ohcan guoská guovlluide mat leat olggobealde guorahallanguovllu , de ohcan maiddái adnojuvvo guorahallanvuoigatvuođa ohcamuššan .
Søknaden får prioritet fra den dagen søknaden kom inn til Direktoratet for mineralforvaltning .	Ohcama vuoruhus rehkenastojuvvo dan beaivvi rájes go ohcan joavddai Minerálahálddašandirektoráhtii .
Undersøkere med samme prioritet har lik rett til å søke utvinningsrett .	Guorahallit geain lea seamma vuoruhus lea seamma riekti ohcat rogganvuoigatvuođa .
Blir utvinningsrett gitt til flere enn én , får de retten i fellesskap , med mindre partene blir enige om en annen ordning .	Jus rogganvuoigatvuohta mieđihuvvo eanet go oktii , de sii ovttas ožžot dán vuoigatvuođa , jus bealálaččat ieža eai šiehtat eará ortnega .
Ved uenighet om utnyttelsen av utvinningsretten , kan hver av dem kreve fellesskapet oppløst .	Jus šaddá soabatmeahttunvuohta rogganvuoigatvuođa nalde , sáhttá juohkehaš dain gáibidit searvevuođa loahpahuvvot .
Lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameige § 15 gis anvendelse så langt den passer .	Láhka 1965 geassemánu 18. beaivvi nr. 6 ovttaseaiggáduššama birra § 15 geavahuvvo nu guhkás go heive .
Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingen i forbindelse med tildeling av utvinningsrett .	Departemeanta sáhttá mearridit áššemeannudan láhkaásahusa rogganvuoigatvuođa juohkima oktavuođas . § 30 .
§ 30 . Utvinningsrett i Finnmark	§ 30 . Rogganvuoigatvuohta Finnmárkkus
Bestemmelsene i § 17 gjelder tilsvarende for utvinningsrett i Finnmark .	Rogganvuoigatvuohta Finnmárkkus Mearrádusat § 17 leat vástideaddjin rogganvuoigatvuođa oktavuođas Finnmárkkus .
§ 31 . Utvinningsområdet	§ 31 . Rogganguovlu
Departementet kan gi forskrift om utvinningsområdet , herunder om form , størrelse og merking .	Departemeanta sáhttá láhkaásahusas mearridit ahte dat guhte roggá stáhta minerálaid galgá máksit jahkásaš divvaga stáhtii .
§ 32 . Utvinningsrettens innhold	§ 32 . Rogganvuoigatvuođa sisdoallu
Utvinner kan ta ut og nyttiggjøre seg alle forekomster av statens mineraler i utvinningsområdet .	Minerálaroggi sáhttá roggat ja ávkkástallat stáhta buotlágan minerálaid rogganguovllus .
Forekomst av grunneiers mineraler kan tas ut så langt det er nødvendig for å ta ut forekomst av statens mineraler .	Eanaeaiggáda minerálaid gávdnostumi sáhttá roggat dan mađe maid dárbbaša vai sáhttá roggat stáhta minerálaid .
Utvinner kan nyttiggjøre seg forekomst av grunneiers mineraler som blir tatt ut i medhold av første ledd .	Minerálaroggi sáhttá ávkkástallat eanaeaiggáda minerálaid maid vuosttaš lađđasa mielde lea šaddan roggat .
Dette gjelder likevel ikke hvis Direktoratet for mineralforvaltning før driften settes i gang finner at mineralforekomstene åpenbart kan utnyttes selvstendig .	Dattetge ii leat nu jus Minerálahálddašandirektoráhtta ovdal go doaibma álggahuvvo gávnnaha ahte minerálagávdnostumit sáhttet iešheanalaččat ávkkástallojuvvot .
Grunneieren eller den som utleder sin rett fra vedkommende , har i slike tilfeller rett til enten å overta mineralforekomstene mot å betale utvinneren av forekomst av statens mineraler et vederlag , eller å overlate utnyttelsen til utvinneren av forekomst av statens mineraler mot at denne betaler et vederlag .	Eanaeaiggát dahje son guhte eaiggáda vuođul lea ožžon vuoigatvuođaid , lea dákkár oktavuođain riekti buhtadasa vuostá juogo ieš ávkkástallat stáhta minerálagávdnostumiid , dahje diktit stáhta minerálaid roggi ávkkástallat gávdnostumiid buhtadasa vuostá .
Tvist om vederlagets størrelse avgjøres ved skjønn , jf. § 53 .	Nággu buhtadasa sturrodagas mearriduvvo árvvošteami vuođul , vrd. § 53 .
§ 33 . Opphør av utvinningsrett	§ 33 . Rogganvuoigatvuođa loahpaheapmi
Utvinningsrett opphører når a ) driftskonsesjon etter § 43 ikke er gitt innen ti år fra den dagen utvinningsretten ble gitt , b ) uttaket ikke faller inn under lovens krav om driftskonsesjon og det er gått mer enn ti år fra den dagen utvinningsretten ble gitt uten at drift er satt i gang , c ) forlenget frist etter § 34 er utløpt , eller d ) ett år er gått siden driftskonsesjonen bortfalt .	Rogganvuoigatvuohta loahpahuvvo jus a ) doaibmalohpi § 43 mielde ii leat juhkkojuvvon logi jagi sisa dan beaivvi rájes go rogganvuoigatvuohta juhkkojuvvui , b ) roggan ii gáibit doaibmalobi nu movt láhka gáibida ja go lea vássán logi jagi das rájes go doaibmalohpi juhkkojuvvui iige doaibma leat álggahuvvon , c ) uhkiduvvon áigemearri § 34 lea dievvan , dahje d ) jahki lea vássán das rájes go doaibmalohpi loahpahuvvui .
Dersom det er søkt om driftskonsesjon etter § 43 eller om forlengelse etter § 34 og søknaden avslås , opphører utvinningsretten tidligst 30 dager etter avslaget . Utvinneren beholder sin rett i den delen av utvinningsområdet som ikke er omfattet av søknaden om driftskonsesjon inntil fristen etter første ledd bokstav a eller en forlenget frist etter § 34 er løpt ut .	Jus doaibmalohpi lea ohccojuvvon § 43 mielde dahje áigemeari guhkideapmi § 34 mielde ja ohcamuš hilgojuvvo , de rogganvuoigatvuohta loahpahuvvo áramusat 30 beaivvi maŋŋil go ohcamuš hilgojuvvui . Roggi bisuha vuoigatvuođas rogganguovllu oasis mii ii leat čadnon doaibmalobi ohcamuššii dassážiigo áigemearri vuosttaš lađđasa a-bustáva mielde dahje §34 mielde guhkiduvvon áigemearri lea dievvan .
§ 34 . Forlengelse av utvinningsrett	§ 34 . Guhkideames rogganvuoigatvuođa
Direktoratet for mineralforvaltning kan forlenge fristen etter § 33 første ledd bokstav a og b med inntil ti år av gangen . Forlengelse av fristen bør normalt gis dersom forekomsten må anses å være en rimelig reserve for søkerens drift .	Minerálahálddašandirektoráhtta sáhttá guhkidit áigemeari § 33 vuosttaš lađđasa a ja b-bustávaid mielde gitta logi jagiin ain hávil . Guhkideapmi berre dábálaččat mieđihuvvot jus gávdnostupmi meroštallojuvvo govttolaš hearbevárrin ohcci doibmii .
En søknad om forlengelse må være kommet inn til Direktoratet for mineralforvaltning innen fristen i § 33 første ledd bokstav a til c .	Áigemeari guhkidanohcamuš berre sáddejuvvot Minerálahálddašandirektoráhtii § 33 vuosttaš lađđasa a-c bustávaid áigemeari mielde .
§ 35 . Overdragelse av utvinningsrett Ved overdragelse av utvinningsrett gjelder § 26 tilsvarende .	§ 35 . Daguheames rogganvuoigatvuođa Rogganvuoigatvuođa daguheami oktavuođas guoská § 26 vástideaddji doibmii .
§ 36 . Tinglysing	§ 36 . Diggelogahallan
Utvinningsrett skal tinglyses i grunnboken .	Rogganvuoigatvuođa galgá diggelogahallát vuođđogirjái .
Overdragelse og pantsettelse av utvinningsrett får rettsvern ved tinglysing i grunnboken .	Rogganvuoigatvuođa daguheapmi ja pánten oažžu riektesuodjalusa go dat lea diggelogahallojuvvon vuođđogirjái .
Det samme gjelder for andre rettsstiftelser i utvinningsretten dersom ikke annet er bestemt i forskrift i medhold av tredje ledd . Departementet kan gi forskrift om tinglysing etter første og andre ledd .	Nu maiddái eará riektevuođđudusain jus eará ii leat mearriduvvon láhkaásahusas goalmmát lađđasa mielde . Departemeanta sáhttá mearridit diggelogahallama láhkaásahusa vuosttaš ja nuppi lađđasa mielde .
Kapittel 7 . Ekspropriasjon	Kapihtal 7 . Bággolonisteapmi
§ 37 . Ekspropriasjon av grunneiers mineraler	§ 37 . Bággolotnut eanaeaiggáda minerálaid
Enhver kan søke Direktoratet for mineralforvaltning om tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å undersøke om det finnes forekomst av grunneiers mineraler med en slik rikholdighet , størrelse og beskaffenhet at den kan antas å være drivverdig , eller å bli drivverdig innen rimelig tid .	Juohkehaš sáhttá ohcat Minerálahálddašandirektoráhtas lobi bággolotnut dárbbašlaš eatnama ja vuoigatvuođaid vai sáhttá guorahallat eanaeaiggáda minerálagávdnostumi valljodaga , sturrodaga ja lágášvuođa ja dan mielde árvvoštallat man gánnáhahttin gávdnostupmi lea , dahje šaddá govttolaš áiggi mielde .
Enhver kan søke departementet om tillatelse til ekspropriasjon av a ) forekomst av grunneiers mineraler , b ) nødvendig grunn og rettigheter for utvinning , herunder atkomst til forekomsten , c ) nødvendig grunn og rettigheter til foredling av grunneiers mineraler .	Juohkehaš sáhttá departemeanttas ohcat lobi bággolotnut a ) eanaeaiggáda minerálaid gávdnostumi , b ) dárbbašlaš eatnama ja rogganvuoigatvuođaid , dás maiddái boađáhaga gávdnostupmái , c ) dárbbašlaš eatnama ja vuoigatvuođaid reidemis eanaeaiggáda minerálaid .
Ved vurderingen av om ekspropriasjon skal innvilges skal det legges vekt på om søker har undersøkt forekomsten .	Árvvoštaladettiin bággolonisteami mieđáhusa de galgá maiddái deattuhit ahte leago ohcci guorahallan gávdnostumi .
Det kan settes vilkår for ekspropriasjonstillatelsen .	Bággolotnumii sáhttet mearriduvvot eavttut .
§ 38 . Ekspropriasjon av grunn og rettigheter for undersøkelse og utvinning av statens mineraler	§ 38 . Bággolotnut eatnama ja vuoigatvuođaid stáhta minerálaid guorahallama ja roggama várás
Undersøkeren kan søke Direktoratet for mineralforvaltning om tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å kunne foreta undersøkelsen .	Guorahalli sáhttá Minerálahálddašandirektoráhtas ohcat lobi bággolotnut dárbbašlaš eatnama ja vuoigatvuođaid vai sáhttá čađahit guorahallama .
Dersom det er en undersøker med bedre prioritet i undersøkelsesområdet , skal tillatelse til ekspropriasjon bare gis hvis vedkommende samtykker .	Jus lea guorahalli mas lea buoret vuoruheapmi guorahallanguovllus , galgá bággolotnunlohpi dušše juolluduvvot jus son dasa miehtá .
Utvinner av forekomst av statens mineraler kan søke departementet om tillatelse til ekspropriasjon av a ) nødvendig grunn og rettigheter for utvinning , og b ) nødvendig grunn og rettigheter til foredling av mineraler .	Son guhte roggá stáhta minerálaid sáhttá departemeantas ohcat lobi bággolotnut : a ) dárbbašlaš eatnama ja vuoigatvuođaid roggama dihte , ja b ) dárbbalaš eatnama ja vuoigatvuođaid minerálaid reidema dihte .
Det kan settes vilkår for ekspropriasjonstillatelsen .	Bággolonistanlohpái sáhttet čadnot eavttut .
§ 39 . Erstatning	§ 39 . Buhtadas
Ved ekspropriasjon av rett til å utvinne forekomst av grunneiers mineraler etter § 37 andre ledd bokstav a skal erstatningen fastsettes på grunnlag av markedspris og uavhengig av påregnelighetskravet i lov 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eigedom ( ekspropriasjonserstatningslova ) §§ 5 og 6 .	Bággolonisteames vuoigatvuođa eanaeaiggáda minerálaid roggama váste § 37 nuppi lađđasa a bustáva vuođul de galgá buhtadas mearriduvvot márkanhatti vuođul beroškeahttá vuorddehahttivuođa gáibádusa 1984 cuoŋománu 6. beaivvi lága nr. 17 buhtadasaid birra vuođđoopmodaga bággolonisteami oktavuođas ( bággolotnunbuhtadasláhka ) §§ 5 ja 6 .
Erstatningen skal settes til en avgift per utvunnet enhet av mineralet hvis ikke særlige grunner taler mot dette .	Buhtadas mearriduvvo divvagiin juohke ovttadaga nammii maid lea roggan jus earenoamáš dilálašvuođat eai dan eastat .
Det kan fastsettes en minsteavgift som skal betales uavhengig av produksjonens størrelse .	Vuolimus divatmearri sáhttá mearriduvvot mii galgá máksojuvvot beroškeahttá buvttadanhivvodaga .
Ved ekspropriasjon etter § 37 første ledd og andre ledd bokstav b og c og § 38 skal det ytes erstatning etter ekspropriasjonserstatningslova .	Bággolonisteami oktavuođas mii čađahuvvo § 37 vuosttaš lađđasa ja nuppi lađđasa b ja c bustávaid ja § 38 vuođul de galgá máksojuvvot buhtadas bággolotnunbuhtadaslága mielde .
Tilkjente erstatninger fastsettes til årlige beløp .	Mieđihuvvon buhtadasat mearriduvvojit jahkásaš supmiin .
Engangserstatning kan likevel fastsettes dersom særlige grunner foreligger .	Háválasbuhtadas sáhttá dattetge mearriduvvot sierranas ákkaid ja dilálašvuođaid vuođul .
Hver av partene kan kreve at erstatningen skal fastsettes ved nytt skjønn når det er gått ti år siden erstatningen ble fastsatt .	Goappaš bealit sáhttet gáibidit ahte buhtadas galgá mearriduvvot ođđa árvvošteami bakte go lea vássán logi jagi das rájes go buhtadas mearriduvvui .
Blir driften nedlagt , bortfaller erstatningen fra og med kalenderåret etter nedleggelsen .	Jus doaibma heaittihuvvo , de buhtadas loahpahuvvo jagi maŋŋil heaittiheami .
§ 40 . Alminnelige ekspropriasjonsregler	§ 40 . Dábálaš bággolotnunnjuolggadusat
Om ikke annet er bestemt i dette kapittel , gjelder bestemmelsene i lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom ( oreigningslova ) og ekspropriasjonserstatningslova så langt de passer ved ekspropriasjon etter §§ 37 og 38 .	Jus eará ii mearriduvvo dán kapihttalis , de 1959 golggotmánu 23. b. lága nr. 3 vuođđoopmodaga bággolonisteami birra ( bággolotnunláhka ) ja bággolotnunbuhtadasláhka leat gustovačča nu guhkás go heivejit bággolonisteami oktavuođas §§ 37 ja 38 mielde .
Er det satt vilkår om at retten som eksproprieres skal anvendes på en bestemt måte innen en viss frist , og fristen oversittes , kan den opprinnelige eieren eller rettighetshaveren kreve ekspropriasjonsvedtaket omgjort .	Jus bággolotnuma mearrádusas lea eaktu ahte vuoigatvuohta galgá dihto ládje geavahuvvot vissis áiggis , ja áigemearri ii čuvvojuvvo , de álgoeaiggát dahje vuoigatvuođalaš sáhttá gáibidit bággolonistanmearrádusa nuppástuvvot .
Bestemmelsene i § 17 andre til sjette ledd gjelder tilsvarende ved behandling av søknader om tillatelse til ekspropriasjon i Finnmark .	Mearrádusat § 17 nuppi - guđat lađđasii gusket vástideaddji doibmii go bággolotnun ohcamušat Finnmárkkus meannuduvvojit .
Kapittel 8 . Drift	Kapihtal 8 . Doaibma
§ 41 . Bergfaglig forsvarlig drift	§ 41 . Báktefágalaš dohkálaš doaibma
Drift på mineralforekomster skal skje på en bergfaglig forsvarlig måte .	Minerálagávdnostumiid doaibma galgá dáhpáhuvvat báktefágalaš dokkalaš vuogi mielde .
§ 42 . Meldepliktige uttak	§ 42 . Dieđihangeatnegas roggan
Ved uttak over 500 m 3 masse skal det sendes melding til Direktoratet for mineralforvaltning .	Go roggá badjel 500 m 3 mássa de galgá čálalaš dieđáhus sáddejuvvot Minerálahálddašandirektoráhtii .
Meldingen skal sendes inn minst 30 dager før oppstart av drift .	Dieđáhus galgá sáddejuvvot unnimusat 30 beaivvi ovdal go doaibma álggahuvvo .
I særlige tilfeller kan Direktoratet for mineralforvaltning kreve fremlagt driftsplan .	Earenoamáš oktavuođain sáhttá Minerálahálddašandirektoráhtta gáibidit doaibmaplána .
Direktoratet for mineralforvaltning kan bestemme at drift ikke kan settes i gang før driftsplanen er godkjent .	Minerálahálddašandirektoráhtta sáhttá mearridit ahte doaibma ii sáhte álggahuvvot ovdalgo doaibmaplána lea dohkkehuvvon .
§ 43 . Konsesjonspliktige uttak ( driftskonsesjon )	§ 43 . Konsešuvdnageatnegas roggan ( doaibmakonsešuvdna )
Samlet uttak av mineralforekomster på mer enn 10 000 m 3 masse krever driftskonsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning .	Jus roggá eanet go 10 000 m 3 minerálagávdnostumiid de gáibiduvvo doaibmalohpi man Minerálahálddašeandirektoráhtta juolluda .
Ethvert uttak av naturstein krever driftskonsesjon .	Buot luonddugeđggiid roggamiidda gáibiduvvo doaibmalohpi .
Prøveuttak etter §§ 12 og 20 krever ikke driftskonsesjon .	Geahččalanroggan §§ 12 ja 20 mielde ii gáibit doaibmalobi .
Driftskonsesjon kan bare gis til den som har utvinningsrett .	Doaibmalohpi sáhttá dušše juolluduvvot dasa geas lea rogganvuoigatvuohta .
Ved vurdering av om driftskonsesjon skal gis , skal det legges vekt på om søker er skikket til å utvinne forekomsten .	Árvvoštaladettiin ahte galgá go mieđihit doaibmalobi , de galgá maiddái árvvoštallat ja deattuhit dan ahte leago ohccis dohkálaš máhtolašvuohta roggat gávdnostumi .
Det kan settes vilkår i konsesjonen .	Konsešuvdnii sáhttet čadnot eavttut .
Driftsområdet skal fastsettes i konsesjonen .	Doaibmaguovlu galgá mearriduvvot konsešuvnnas .
Søknaden om driftskonsesjon skal inneholde driftsplan .	Doaibmalobi ohcan galgá sisttisdoallat doaibmaplána .
Konsesjonen kan tidsbegrenses .	Doaibmalohpi sáhttá áigeráddjejuvvot .
Det kan bestemmes at konsesjonen skal revideres etter en nærmere angitt tid .	Sáhttá maiddái mearriduvvot ahte doaibmalohpi galgá ođastuvvot lagabui mearriduvvon áigemearis .
Konsesjonen kan uansett revideres hvert tiende år .	Doaibmalohpi sáhttá dattetge ođastuvvot juohke logát jagi .
Bestemmelsene i § 17 andre til sjette ledd gjelder tilsvarende ved behandling av søknader om driftskonsesjon i Finnmark . Departementet kan gi forskrifter om	Mearrádusat § 17 nuppi lađđasis guđat lađđasii guoská maiddái vástideaddji doaimmaide go lea sáhka meannudeames doaibmalobi Finnmárkkus .
Departementet kan gi forskrifter om a ) driftskonsesjon og unntak fra krav om driftskonsesjon , b ) krav til faglige kvalifikasjoner hos personell som forestår drift av mineralforekomster etter denne lov , samt regler om godkjenning av tilsvarende kompetanse for borgere fra EØS-området .	Departemeanta sáhttá mearridit láhkaásahusaid : a ) doaibmalobi ja doaibmalobi gáibádusa spiehkastaga birra , b ) makkár fágalaš máhtolašvuođa galgá gáibidit bargiin geat dán lága mielde barget mineráladoaimmas , ja njuolggadusaid man mielde dohkkehit vástideaddji máhtolašvuođa EEO-guovllu bargiin .
§ 44 . Melding om igangsetting og stans av drift	§ 44 . Dieđáhus doaimma álggaheami ja loahpaheami birra
For konsesjonspliktige tiltak etter § 43 skal det sendes inn melding til Direktoratet for mineralforvaltning før drift startes , stanses midlertidig eller legges ned .	Konsešuvdnageatnegas doaimmat galget § 43 mielde sáddet dieđu Minerálahálddašandirektoráhtii ovdalgo doaibma álggahuvvo , gaskaboddosaččat loahpahuvvo dahje heaittihuvvo .
§ 45 . Bortfall av driftskonsesjon	§ 45 . Doaibmalobi luohpan
En driftskonsesjon bortfaller hvis ikke driften er satt i gang senest fem år etter at den ble gitt .	Doaibmalohpi loahpahuvvo jus doaibma ii leat álggahuvvon maŋimusat vihtta jagi maŋŋilgo doaibmalohpi mieđihuvvui .
Det samme gjelder hvis driften blir innstilt i mer enn ett år .	Nu maiddái jus doaibma bisána guhkit go ovtta jagi .
Direktoratet for mineralforvaltning kan forlenge fristen etter første og andre punktum .	Minerálahálddašandirektoráhtta sáhttá guhkidit áigemeari vuosttaš ja nuppi čuoggá vuođul .
Fristen etter andre punktum kan forlenges med inntil tre år av gangen .	Nuppi čuoggá mielde sáhttá áigemearri guhkiduvvot ain golmmain jagiin hávil .
Det kan settes vilkår for forlengelsen .	Viiddideapmái sáhttet bidjot eavttut .
Driftskonsesjon faller også bort dersom a ) utvinningsretten slettes , b ) avtalen om rett til å utnytte forekomst av grunneiers mineraler opphører , eller c ) skjønn ikke er krevd innen ett år etter at ekspropriasjonstillatelse er gitt etter § 37 andre ledd bokstav a .	Doaibmalohpi loahpahuvvo maiddái jus a ) rogganvuoigatvuohta loahpahuvvo , b ) šiehtadus mii addá vuoigatvuođa roggat ja ávkkástallat eanaeaiggáda minerálaid loahpahuvvo , dahje c ) árvvošteapmi ii leat gáibiduvvon jagi sisa maŋŋilgo bággolotnunlohpi lea mieđihuvvon § 37 nuppi lađđasa a bustáva mielde .
§ 46 . Opplysninger om drift	§ 46 . Dieđut doaimma birra
Departementet kan gi forskrift om plikt til å sende inn driftsrapport til Direktoratet for mineralforvaltning og om rapportens innhold .	Departemeanta sáhttá mearridit láhkaásahusa man bakte geatnegahttojuvvo sáddet doaibmaraportta ja dieđuid raportta sisdoalu birra Minerálahálddašandirektoráhtii .
Kapittel 9 .	Kapihtal 9.
Generelle bestemmelser	Oppalaš mearrádusat
§ 47 . Områder unntatt fra leting og undersøkelse	§ 47 . Guovllut gos ii sáhte ohcat ja guorahallat
Det kan ikke letes og undersøkes i områder som omfattes av lov 5. juni 2009 nr. 35 om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner ( markaloven ) .	Ohcan ja guorahallan ii sáhte čađahuvvot daid guovlluin masa 2009 geassemánu 5. beaivvi láhka nr. 35 luondduguovlluid birra Oslo lagas suohkaniin ( meahci-láhka ) guoská .
Leter og undersøker må ikke uten samtykke fra grunneieren , brukeren av grunnen og vedkommende myndighet lete eller undersøke i : a ) innmark , b ) industriområder , herunder massetak , brudd eller gruve i drift , c ) område som ligger mindre enn 100 meter fra bygning brukt til permanent eller midlertidig bolig , herunder hytte , d ) område for anlegg for allmennyttige formål og steder som ligger mindre enn 20 meter fra slike anlegg , e ) område som hører til militært anlegg eller øvingsområde , f ) nedlagte gruveområder , herunder bergvelter og avgangsdeponier .	Ohcci ja iskkadeaddji ii sáhte eanaeaiggáda , eatnama geavaheaddji ja guoskevaš eiseválddi dohkkeheami haga maidege ohcat dahje iskat : a ) gilvojuvvon eatnamiin , b ) industriijaguovlluin , dákko maiddái rogganbáikkiin , beaiveruvkkiin dahje doaibmi ruvkkiin , c ) guovlu mii lea vuolil 100 mehtera eret gaskaboddosaš dahje bistevaš ásodagas , dás maiddái barttas , d ) guovllut gos leat álbmogii ávkkálaš rusttegat ja báikkit mat leat vuolil 20 mehtera eret dákkár rusttegiin , e ) guovlu mii gullá suodjalusa rusttegiidda dahje hárjehallanguvlui , f ) heaittihuvvon ruvkeguovlluin , dás maiddái rokkahagain ja bázahasduvnniin .
Departementet kan i forskrift fastsette at andre ledd skal gjelde tilsvarende for andre områder enn de som er nevnt i andre ledd .	Departemeanta sáhttá láhkaásahusas mearridit ahte nubbi lađas galgá guoskat vástideaddji doaimmaide eará guovlluin nai go dušše dain mat namuhuvvojit nuppi lađđasis .
Direktoratet for mineralforvaltning kan etter søknad bestemme at forekomst av statens mineraler kan undersøkes i områder som nevnt i andre ledd dersom fordelene ved undersøkelsene er større enn den skade og ulempe det vil påføre grunneieren og brukeren av grunnen .	Minerálahálddašandirektoráhtta sáhttá ohcamuša vuođul mearridit ahte stáhta minerálaid gávdnoštumi sáhttá iskat daid guovlluin mat namuhuvvojit nuppi lađđasis jus iskkadeapmi mearkkaša stuorit ovdamuni go vahága eanaeaiggádii ja eanageavaheaddjái .
§ 48 . Varsomhetsplikt	§ 48 . Várrogasvuođageasku
Arbeider etter denne lov skal utføres med varsomhet slik at skadene ikke blir større enn nødvendig , og slik at arbeidene ikke fører til unødvendig forurensning eller unødvendig skade på miljøet .	Dán lága mielde bargu galgá čađahuvvot várrogasvuođain vai eai šatta dárbbašmeahttun stuora vahágat , ja nu ahte bargu ii dagat dárbbašmeahttun nuoskkideami dahje dárbbašmeahttun birasvahága .
§ 49 . Sikringsplikt	§ 49 . Sihkkarastingeasku
Undersøker , utvinner og driver av mineralforekomster skal iverksette og vedlikeholde sikringstiltak for hele området slik at arbeidene ikke medfører fare for mennesker , husdyr eller tamrein .	Son guhte guorahallá , roggá ja ávkkástallá minerála gávdnostumiid galgá álggahit ja fuolahit sihkkarastindoaimmaid olles guovllus vai bargu ii dagat várálašvuođaid olbmuide , biebmošibihiidda dahje bohccuide .
Utvinner og driver har tilsvarende sikringsplikt for gruveåpninger , tipper og utlagte masser utenfor rettighetsområdet med tilknytning til området .	Seamma sihkkarastingeaskku šaddá maiddái minerálaid roggi ja ávkkástalli čuovvut ruvkegoavkki , geađgeduvnni ja bázahasaid oktavuođas mat leat vurkejuvvon olggobealde vuoigatvuođaguovllu rogganguovllu lahkosis .
Utvinners og drivers sikringsplikt etter første ledd gjelder også for tidligere arbeider som er foretatt av andre .	Roggi ja minerálaid ávkkástalli sihkkarastingeasku vuosttaš lađđasa mielde guoská maiddái daid bargguide maid earát leat doaimmahan guovllus .
Området skal være varig sikret når arbeidene avsluttes .	Guovllu galgá bistevaččat sihkkarastit go bargu loahpahuvvo .
Departementet kan gi forskrift om hvordan åpninger i grunnen og andre inngrep i terrenget skal sikres og om vedlikeholdet av sikringstiltakene .	Departemeanta sáhttá láhkaásahusaid bakte mearridit movt rabas rokkahagat ja eará luonddumeassamat galget sihkkarastojuvvot ja movt fuolahit sihkkarastindoaimmaid .
§ 50 . Oppryddingsplikt	§ 50 . Čorgengeasku
Undersøker , utvinner og driver av mineralforekomster skal sørge for forsvarlig opprydding av området mens arbeidene pågår og etter at disse er avsluttet .	Iskkadeaddji , roggi ja minerálaid ávkkástalli galgá fuolahit ahte guovlu čorgejuvvo dohkálaččat sihke dalle go guovllus barget ja maiddái maŋŋil go bargu loahpahuvvo .
Direktoratet for mineralforvaltning kan fastsette en frist for når oppryddingen skal være avsluttet .	Minerálahálddašandirektoráhtta sáhttá mearridit áigemeari goas čorgenbarggut galget leat čađahuvvon .
§ 51 . Dekning av kostnader ved opprydding og sikring	§ 51 . Máksimis goluid čorgema ja sihkkarastima oktavuođas
Direktoratet for mineralforvaltning kan pålegge den som vil foreta eller har satt i gang undersøkelser , herunder prøveuttak , eller drift på mineralforekomster , å stille økonomisk sikkerhet for gjennomføring av sikringstiltak etter § 49 og oppryddingstiltak etter § 50 .	Minerálahálddašandirektoráhtta sáhttá gáibidit ahte son guhte áigu čađahit dahje lea álggahan minerálagávdnostumiid iskkademiid , iskkadanroggama dahje ávkkástallama , galgá dáhkidit ahte máksá goluid mat gártet § 49 sihkkarastinbargguid ja § 50 čorgenbargguid olis .
Departementet kan gi forskrift om krav til sikkerhetsstillelsen .	Departemeanta sáhttá mearridit láhkaásahusa dáhkádusduođašteami gáibádusa hárrái .
§ 52 . Erstatningsplikt	§ 52 . Buhtadasgeasku
Leteren plikter uten hensyn til skyld å erstatte skade som arbeidene påfører grunnen , bygninger eller anlegg .	Roggi geatnegahttojuvvo , beroškeahttá sivalašvuođa , buhtadit daid vahágiid maid barggut dagahit eatnamii , visttiide dahje rusttegiidda .
Første punktum gjelder tilsvarende for den ulempe som påføres grunneieren eller brukeren av grunnen .	Vuosttaš čuokkis guoská maiddái váivvádusaide maid eanaeaiggát dahje guovllu geavaheaddji šaddá gillát .
For undersøker av forekomst av statens mineraler gjelder første ledd tilsvarende . Det samme gjelder for undersøker av forekomst av grunneiers mineraler , dersom ikke erstatningsansvaret er regulert i avtale med grunneier .	Vástideaddji doaimmain maiddái vuosttaš lađas guoská stáhta minerálaid iskkadeaddjái , jus buhtadasovddasvástádus ii leat muddejuvvon soahpamuša bakte eanaeaiggádiin .
Tvist om krav om erstatning avgjøres ved skjønn , jf. § 53 .	Nággu buhtadasa hárrái mearriduvvo árvvošteami bakte , vrd. § 53 .
§ 53 . Skjønn	§ 53 . Árvvošteapmi
Skjønn etter §§ 21 , 32 , 52 og 57 skal holdes som rettslig skjønn .	Árvvošteapmi §§ 21 , 32 , 52 ja 57 mielde galgá dahkkot riekteárvvošteami bakte .
Nødvendige utgifter som etter lovverket er forbundet med et skjønn etter §§ 21 , 32 , 52 og 57 dekkes av leteren , undersøkeren og utvinneren .	Dárbbašlaš goluid mat čuvvot §§ 21 , 32 , 52 ja 57 árvvošteami vuođul galgá ohcci , iskkadeaddji ja roggi máksit .
Ved overskjønn gjelder likevel lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker § 54 a .	Bajiidárvvošteami oktavuođas guoská dattetge 1917 geassemánu 1. beaivvi láhka árvvošteami ja bággolonistanáššiid birra § 54 a.
Skjønnsretten kan foreta de granskinger av eiendommen som skjønnsretten finner nødvendig .	Árvvoštallanriekti sáhttá dárkkistit opmodaga go dan gávnnaha dárbbašlažžan .
Volder granskingen tap eller ulempe , fastsettes erstatningen for dette under skjønnet .	Jus dárkkisteapmi dagaha vahága dahje váivvádusa , de dasa buhtadas mearriduvvo árvvošteami oktavuođas .
§ 54 . Krav til søknader og bruk av elektronisk kommunikasjon	§ 54 . Gáibádusat ohcamušaide ja elektrovnnalaš gulahallanreaidduid geavaheapmi
Departementet kan gi forskrift om a ) hvilke opplysninger søknader skal inneholde , om bruk av bestemte søknadsskjemaer og om søkerens plikt til å gi tilleggsopplysninger , og b ) bruk av elektronisk kommunikasjon .	Departemeanta sáhttá láhkaásahusa bakte mearridit a ) makkár dieđut galgá ohcamuššii čállit , dihto ohcanskoviid geavaheami ja ohcci geatnegasvuohta almmuhit liigedieđuid , ja b ) ahte elektrovnnalaš gulahallan galgá geavahuvvot .
Kapittel 10 .	Kápihttal 10 .
Gebyrer og avgifter	Bálvalusmávssut ja divvagat
§ 55 . Behandlings- og tilsynsgebyr	§ 55 . Meannudan- ja gozihandivat
Departementet kan gi forskrift om gebyrer for behandling av søknader og for tilsyn etter denne lov .	Departemeanta sáhttá mearridit láhkaásahusa divvagiid birra dán lága mielde ohcamušaid meannudeapmái ja goziheapmái .
§ 56 . Årsavgift til staten	§ 56 . Jahkedivat stáhtii
Undersøker og utvinner av forekomst av statens mineraler skal betale en årlig avgift til staten for undersøkelsesrett og utvinningsrett .	Stáhta minerálaid iskkadeaddji ja roggi galgá máksit jahkásaš divvaga stáhtii iskan ja rogganvuoigatvuođa ovddas .
Avgiftenes størrelse fastsettes i forskrift etter tredje ledd .	Divvaga sturrodat mearriduvvo láhkaásahusas goalmmát lađđasa mielde .
Avgiftene skal betales forskuddsvis til Direktoratet for mineralforvaltning innen 15. januar .	Divvagat galget máksojuvvot ovdalgihtii Minerálahálddašandirektoráhtii ovdal ođđajagimánu 15. beaivvi .
Blir avgiftene ikke betalt innen fristen , skal en tilleggsavgift på 50 prosent betales innen 30. april samme år .	Jus divvagat eai máksojuvvo rivttes áigái , de šaddá máksit 50 proseanta sturrosaš liigedivvaga ovdal seamma jagi cuoŋománu 30 .
Direktoratet for mineralforvaltning kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra dette .	Minerálahálddašandirektoráhtta sáhttá earenoamáš dilálašvuođaid vuođul dás spiehkkut .
Rettigheten faller bort dersom tilleggsavgiften ikke blir betalt innen fristen .	Vuoigatvuođa manaha jus liigedivat ii máksojuvvo ovdal mearriduvvon áigemeari loahpa .
Departementet kan gi forskrift om størrelsen på årsavgift etter første ledd og om betalingen av disse .	Departemeanta sáhttá mearridit láhkaásahusa mas divvaga sturrodat vuosttaš lađđasa mielde mearriduvvo , ja movt dat galgá máksojuvvot .
Departementet kan gi forskrift om at den som utvinner forekomst av statens mineraler skal betale en årlig avgift til staten .	Departemeanta sáhttá láhkaásahusas mearridit ahte dat guhte roggá stáhta minerálaid galgá máksit jahkásaš divvaga stáhtii .
§ 57 . Årsavgift til grunneieren	§ 57 . Jahkedivat eanaeaiggádii
Utvinner av forekomst av statens mineraler skal betale grunneieren en årlig avgift på 0,5 prosent av omsetningsverdien av det som utvinnes .	Stáhta minerálaid roggi galgá eanaeaiggádii máksit jahkásaš divvaga mii lea 0,5 proseanta roggojuvvon minerálaid oppalaš gávpejorus .
Avgiften for det enkelte år forfaller til betaling 31. mars året etter .	Jahkásaš divat galgá máksojuvvot ovdal čuovvovaš jagi njukčamánu 31 . beaivvi .
Er det flere grunneiere i utvinningsområdet , fordeles avgiften mellom dem i forhold til det areal hver av dem eier i utvinningsområdet .	Jus leat máŋga eanaeaiggáda rogganguovllus , juhkkojuvvo divat eaiggádiid gaskkas dan ektui man viiddis eanagáhppálagat sis leat rogganguovllus .
Tvist om beregningen eller fordelingen av avgiften avgjøres ved skjønn , jf. § 53 .	Nággu divvaga meroštallama ja juogadeami birra mearriduvvo árvvošteami bakte , vrd. § 53 .
Departementet kan gi forskrift om beregningen av årsavgiften og om plikt til å føre protokoll for beregningen .	Departemeanta sáhttá láhkaásahusa bakte mearridit movt meroštallat jahkedivvaga ja geatnegasvuođa čállit beavdegirjji divvaga meroštallama birra .
§ 58 . Forhøyet grunneieravgift i Finnmark	§ 58 . Aliduvvon eanaeaiggátdivat
For utvinning av statens mineraler på Finnmarkseiendommens grunn kan departementet ved forskrift fastsette en høyere årsavgift til grunneier enn angitt i § 57 første ledd første punktum .	Finnmárkkus Minerálaid roggama oktavuođa Finnmárkkuopmodaga eatnamiin de sáhttá departemeanta láhkaásahusa bakte mearridit alit jahkedivvaga eanaeaiggádii go mii lea mearriduvvon § 57 vuosttaš lađđasa vuosttaš čuoggás .
Kapittel 11 .	Kapihtal 11 .
Tilsyn	Goziheapmi
§ 59 . Tilsyn	§ 59 . Goziheapmi
Direktoratet for mineralforvaltning skal føre tilsyn med at a ) undersøkelse , herunder prøveuttak , og drift foregår på en bergfaglig forsvarlig måte i samsvar med lovens krav , b ) vilkår , godkjent driftsplan og pålegg gitt i eller i medhold av denne lov overholdes , c ) sikrings- og oppryddingsplikten etterleves , og d ) arbeider ikke fører til unødvendig forurensning eller unødvendig skade på miljøet .	Minerálahálddašandirektoráhtta galgá gozihit ahte : a ) iskkadeapmi , geahččalanroggan , ja doaibma čađahuvvo báktefágalaš dohkálaš vuogi mielde nu movt láhka gáibida , b ) eavttut , dohkkehuvvon doaibmaplána ja gohččumat dán lága vuođul čuvvojuvvojit , c ) sihkkarastin- ja čorgengeatnegasvuohta doahttaluvvo , ja ahte d ) bargu ii dagat dárbbašmeahttun nuoskkideami dahje dárbbašmeahttun birasvahága .
§ 60 . Undersøkelser og rett til opplysninger ved tilsyn	§ 60 . Iskkadeamit ja riekti oažžut dieđuid goziheami oktavuođas
Direktoratet for mineralforvaltning skal ved tilsyn ha uhindret tilgang til områder og anlegg og kunne foreta nødvendige undersøkelser av slike områder og anlegg .	Minerálahálddašandirektoráhtta galgá goziheami oktavuođas eastatkeahttá beassat guovlluide ja rusttegiidda vai guovlluid ja rusttegiid sáhttá dárkkistit .
Tiltakshaver plikter etter pålegg å legge frem for Direktoratet for mineralforvaltning opplysninger , dokumenter eller annet materiale av betydning for tilsynet .	Hukseheaddji geatnegahttojuvvo gohččuma vuođul addit dieđuid , dokumeanttaid dahje eará ávdnasiid Minerálahálddašandirektoráhtii maid sii dárbbašit goziheami oktavuođas .
Når særlige grunner tilsier det , kan slike opplysninger etter pålegg kreves av andre .	Sierranas ákkaid vuođul , de earát maiddái sáhttát gohččuma vuođul gáibidit oažžut dákkár dieđuid .
Utgiftene til tilsyn kan kreves dekket av den som tilsynet retter seg mot .	Gozihangoluid sáhttá dat guhte gozihuvvo šaddat máksit
§ 61 . Internkontroll	§ 61 . Siskkáldas dárkkisteapmi
Departementet kan gi forskrift om internkontroll og internkontrollsystemer for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av loven overholdes .	Departemeanta sáhttá mearridit láhkaásahusa siskkáldas dárkkisteami ja siskkáldas dárkkistanvuogádagaid birra vai sihkkarastá ahte láhkagáibádusat čuvvojuvvojit .
Kapittel 12 . Forvaltningstiltak og administrative sanksjoner	Kapihtal 12 . Hálddašandoaimmat ja hálddahuslaš ráŋggáštusat
§ 62 . Pålegg	§ 62 . Gohččun
Direktoratet for mineralforvaltning kan gi pålegg om å rette eller stanse forhold som er i strid med bestemmelser eller vedtak gitt i eller i medhold av loven .	Minerálahálddašandirektoráhtta sáhttá gohččut njulget dahje bissehit doaimma mii rihkku mearrádusaid dahje láhkamearrádusaid .
I pålegget skal det settes en frist for oppfyllelse .	Gohččumis galgá ollášuhttináigemeari ovdanboahtit .
§ 63 . Umiddelbar iverksetting ved Direktoratet for mineralforvaltning	§ 63 . Minerálahálddašandirektoráhta gaskkahis čađaheapmi
Hvis den ansvarlige ikke etterkommer pålegg om tiltak gitt i eller i medhold av loven , kan Direktoratet for mineralforvaltning sørge for å iverksette tiltaket .	Jus ovddasvástideaddji ii doahttal doaibmagohččumiid čuovvut mat dán lága vuođul leat mearriduvvon , de Minerálahálddašandirektoráhtta sáhttá fuolahit ollášuhttima .
Tiltak kan iverksettes uten forutgående pålegg dersom det er nødvendig for å avverge overhengende fare , eller dersom det etter omstendighetene vil være urimelig byrdefullt å finne frem til den ansvarlige .	Doaimmat sáhttet čađahuvvot almmá ráhkkaneaddji gohččuma haga jus lea dárbbašlaš eastadeames vuordi várálašvuođa , dahje ahte lea váttis gávdnat su gii ovddasvástádusa guoddá .
Utgiftene til iverksettingen kan kreves dekket av den ansvarlige .	Goluid dákkár doaimmaid čađaheamis sáhttá gáibidit ahte ovddasvástideaddji máksá .
Krav om utgiftsdekning er tvangsgrunnlag for utlegg .	Gollomáksima gáibádus lea bággopántideami vuođđun .
§ 64 . Midlertidig stans av virksomhet	§ 64 . Doaimma gaskaboddosaš orusteapmi
Hvis den ansvarlige ikke etterkommer pålegg om tiltak gitt i eller i medhold av loven , kan Direktoratet for mineralforvaltning kreve midlertidig stans av virksomheten .	Jus ovddasvástideaddji ii doahttal lága dahje láhkavuođu mearriduvvon gohččumiid dahje doaimmaid , sáhttá Minerálahálddašandirektoráhtta gáibidit doaimma gaskaboddosaččat orustuvvot .
Direktoratet for mineralforvaltning kan iverksette midlertidig stans av virksomheten uten forutgående pålegg dersom dette er nødvendig for å avverge overhengende fare .	Minerálahálddašandirektoráhtta sáhttá čađahit gaskaboddosaš orusteami almmá ráhkkaneaddji gohččuma haga jus lea dárbun vai sáhttá eastadit vuordi várálašvuođa .
Utgiftene til å stanse virksomheten kan kreves dekket av den ansvarlige .	Goluid dákkár doaimmaid čađaheamis sáhttá gáibidit ahte ovddasvástideaddji máksá .
Krav om utgiftsdekning er tvangsgrunnlag for utlegg .	Gollomáksima gáibádus lea bággopántideami vuođđun .
§ 65 . Endring og tilbakekall av tillatelse mv. .	§ 65 . Lobi rievdadeapmi ja máhcaheapmi jna. .
Departementet og Direktoratet for mineralforvaltning kan oppheve eller endre vilkårene i tillatelse etter loven eller forskrift i medhold av loven , eller sette nye vilkår , og om nødvendig trekke tillatelsen tilbake dersom a ) det foreligger grov eller gjentatt overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven , b ) innehaveren av tillatelsen ikke etterkommer pålegg etter § 62 , c ) tillatelsen er gitt på grunnlag av uriktige eller ufullstendige opplysninger om forhold av vesentlig betydning , d ) vesentlige forutsetninger som lå til grunn for å gi tillatelsen er bortfalt , eller e ) det for øvrig følger av ellers gjeldende omgjøringsregler .	Departemeanta ja Minerálahálddašandirektoráhtta sáhttet fámuhuhttit dahje rievdadit doaibmalobi eavttuid mat lága dahje láhkii gullevaš láhkaásahusa vuođul lea juolluduvvon , dahje bidjat ođđa eavttuid , ja maiddái máhcahit doaibmalobi jus : a ) máŋgii ja roavvát rihkku láhkamearrádusaid dahje dán lága vuođul mearrádusaid , b ) doaibmalobi eaiggát ii doahttal gohččosiid mearriduvvon § 62 vuođul , c ) doaibmalobi lea ožžon boasttu dieđuid vuođul dahje lea addán dievasmeahttun dieđuid mearkkašahtti dilálašvuođaid birra , d ) mearkkašahtti eavttut mat ledje vuođđun dalle go doaibmalohpi juolluduvvui leat jávkan , dahje e ) mii muđui ovdanboahtá gustojeaddji rievdadannjuolggadusain .
Endring og tilbakekall av tillatelse etter første ledd kan gjøres tidsbegrenset .	Doaibmalobi rievdadeapmi dahje máhcaheapmi vuosttaš lađđasa mielde sáhttá áigeráddjejuvvot .
Tidsbegrenset endring og tilbakekall kan gjøres betinget av at bestemte forhold utbedres eller endres .	Áigeráddjejuvvon rievdadeapmi ja máhcaheapmi sáhttá leat evttolažžan dan ektui ahte dihto dilálašvuođat buoriduvvojit dahje rievdaduvvojit .
Ved avgjørelser etter paragrafen her skal det tas hensyn til det økonomiske tapet og de ulempene som det må påregnes at en endring eller et tilbakekall vil påføre innehaveren av tillatelsen , og de fordelene og ulempene som endringen eller tilbakekallet for øvrig vil medføre .	Mearrádusat dán paragráfa mielde galget vuhtiiváldit vejolaš ekonomalaš vahágiid ja váivvádusaid maid doaibmalobi eaiggát sáhttá šaddat gillát sáhttá jus lohpi rievdaduvvo dahje máhcahuvvo , ja ovdamuniid ja váivvádusaid maid rievdadeapmi dahje máhcaheapmi muđui mielddisbuktá .
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om endring og tilbakekall av tillatelser .	Departemeanta sáhttá mearridit láhkaásahusa doaibmalobi rievdadeami ja máhcaheami birra .
§ 66 . Tvangsmulkt	§ 66 . Bággensáhkku
For å sikre at bestemmelsene i loven eller vedtak i medhold av loven blir gjennomført , kan Direktoratet for mineralforvaltning treffe vedtak om tvangsmulkt som tilfaller statskassen .	Dáhkideames ahte láhkamearrádusat ja mearrádusat dán lága vuođul doahttaluvvojit , sáhttá Minerálahálddašandirektoráhtta mearridit bággensáhku man galgá stáhtii máksit .
Tvangsmulkten kan fastsettes når overtredelse av loven eller vedtak i medhold av loven er oppdaget .	Bággensáhkku sáhttá mearriduvvot go fuomášuvvo ahte juogo lága dahje dan olis mearrádus lea rihkkojuvvon .
Tvangsmulkten begynner å løpe dersom den ansvarlige oversitter fristen for retting av forholdet .	Bággensáhku šaddá máksit das rájes go livččii galgan njulget dahje buoridit dili .
Dersom særlige grunner tilsier det , kan tvangsmulkt fastsettes på forhånd , og løper da fra en eventuell overtredelse tar til .	Jus leat earenoamáš ákkat , sáhttá bággensáhku ovdalgihtii juo mearridit , ja doaibmá dan beaivvi rájes go vejolaš rihkkun dáhpáhuvvá .
Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forholdet varer , eller at den forfaller for hver overtredelse .	Maiddái sáhttá mearriduvvot ahte bággensáhku galgá máksit nu guhka go lobihisvuohta bistá , dahje galgá máksojuvvot maŋŋil juohke rihkkuma .
Tvangsmulkt løper likevel ikke dersom manglende etterlevelse skyldes forhold utenfor den ansvarliges kontroll .	Bággensáhkku dattetge ii mearriduvvo jus váilevaš doahttaleami sivvan leat dilálašvuođat maid son geas lea ovddasvástádus ii hálddaš .
Tvangsmulkt kan fastsettes som løpende mulkt eller engangsmulkt .	Bággensáhkku sáhttá mearriduvvot juogo bisánkeahtes sáhkkun dahje hávális sáhkkun .
Tvangsmulkt ilegges den ansvarlige for overtredelsen .	Bággensáhku dubmejuvvo máksit son guhte ovddasvástida rihkkumuša .
Er overtredelsen skjedd på vegne av et selskap eller en annen sammenslutning , skal tvangsmulkten som hovedregel ilegges dette .	Jus rihkkun lea dáhpáhuvvan juogo fitnodaga dahje eará lihtu namas , de dat dábálaččat šaddá máksit sáhku .
Er tvangsmulkt ilagt et selskap som inngår i et konsern , kan påløpt tvangsmulkt også inndrives hos morselskap .	Jus gávpevuođđudus , mii lea oassin konsearnas dubmejuvvo máksit bággensáhku , de sáhttá gáibidit ahte váldogávpevuođđudus máksá mearriduvvon bággensáhku .
Er flere ansvarlige etter vedtak om tvangsmulkt , hefter de solidarisk for betaling av tvangsmulkten .	Jus leat máŋga ovddasvástideaddji maŋŋil bággensáhku mearrádusa , de sii maiddái čatnasit máksit bággensáhku ovttas .
Pålegg om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg .	Bággensáhku geasku lea bággopántideami vuođđun .
Direktoratet for mineralforvaltning kan i særlige tilfeller redusere eller frafalle påløpt tvangsmulkt .	Minerálahálddašandirektoráhtta sáhttá earenoamáš dilálašvuođaid vuođul luohpat mearriduvvon bággensáhku .
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om tvangsmulkt , herunder om tvangsmulktens størrelse og varighet , fastsettelse av tvangsmulkt og frafall av påløpt tvangsmulkt .	Departemeanta sáhttá láhkaásahusain mearridit dárkilat mearrádusaid bággensáhku birra , dákko bakte bággensáhku sturrodaga ja bisttu , bággensáhku mearrideami ja bággensáhku luohpama .
§ 67 . Overtredelsesgebyr	§ 67 . Rihkkundivat
Direktoratet for mineralforvaltning kan pålegge den som har overtrådt bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov , å betale et pengebeløp til statskassen ( overtredelsesgebyr ) .	Minerálahálddašandirektoráhtta sáhttá geatnegahttit su guhte rihkku láhkamearrádusaid dahje mearrádusaid dán lága olis , máksit ruhtasupmi stáhtii ( Rihkkundivat ) .
Fysiske personer kan bare ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser .	Fysalaš olbmot sáhttet dušše šaddat máksit rihkkundivvaga dáhtolaš dahje ávvirmeahttun rihkkumiid dihte .
Et foretak kan ikke ilegges overtredelsesgebyr dersom overtredelsen skyldes forhold utenfor foretakets kontroll .	Fitnodaga ii sáhte geatnegahttit máksit rihkkundivvaga jus rihkkuma sivat leat dilálašvuođat olggobealde fitnodaga hálddu .
Ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges og ved utmålingen skal det blant annet legges vekt på hvor alvorlig overtredelsen er og graden av skyld .	Go árvvoštallá galgá go mearridit rihkkundivvaga ja divvaga sturrodaga de galgá earret eará árvvoštallat rihkkuma duođalašvuođa ja man muddui siva guoddá .
Vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg .	Rihkkundivvaga mearrádus lea bággopántideami vuođđun .
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om overtredelsesgebyr , herunder om vilkår for å ilegge overtredelsesgebyr , om størrelsen på overtredelsesgebyret , om rente og tilleggsgebyr dersom overtredelsesgebyret ikke blir betalt ved forfall og om frafall av ilagt overtredelsesgebyr .	Departemeanta sáhttá láhkaásahusas addit dárkilat mearrádusaid rihkkudivvaga birra , dakko bakte eavttuid rihkkudivvaga mearrideames , rihkkundivvaga sturrodaga , reanttuid ja liigedivvaga jus rihkkundivat ii máksojuvvo mearreáiggis ja rihkkundivvaga luohpama birra .
21 polsk-norske kulturprosjekter får støtte - regjeringen.no	21 polskkalaš-norgalaš kulturprošeavtta ožžot doarjaga
21 polsk-norske kulturprosjekter får støtte	21 ođđa ovttasbargoprošeavtta leat dál dohkkehuvvon ruhtaduvvot Kulturlonohallanfoanddas.
21 nye samarbeidsprosjekter er nå godkjent for finansiering fra Kulturutvekslingsfondet.	21 ođđa ovttasbargoprošeavtta leat dál dohkkehuvvon ruhtaduvvot Kulturlonohallanfoanddas.
Prosjektene omfatter scenekunst, musikk, kulturarv, billedkunst, litteratur og arkiv og involverer aktiviteter i både Polen, Norge og Island.	Prošeavttat fátmmastit lávdedáidaga, musihka, kulturárbbi, govvadáidaga, girjjálašvuođa ja arkiivva ja dat siskkildit doaimmaid sihke Buolas, Norggas ja Islánddas.
Prosjekter som mottar støtte etter 4. utlysningsrunde (pdf)	Prošeavttat mat ožžot doarjaga 4. almmuhanvuoru maŋŋá (pdf)
– Kulturutvekslingsfondet er et viktig bidrag til økt kunnskap og interesse for både norsk og polsk kultur, og er et eksempel på hvordan EØS-midlene bidrar til stadig tettere polsk-norsk kontakt og samarbeid.	– Kulturlonohallanfoanda lea dehálaš veahkki mii váikkuha lasihit máhtu ja beroštumi sihke Norgga ja Buola kultuvrras, ja dat lea dakkár ovdamearka mii čájeha ahte EØS-ruđat dađistaga buoridit Buola ja Norgga gaskasaš oktavuođaid ja ovttasbarggu.
Det er stor interesse for fondet både i Norge og Polen og gode og spennende prosjekter innenfor et bredt spekter av kultursektoren har fått støtte, sier kulturminister Anniken Huitfeldt.	Beroštupmi foanddas lea stuoris sihke Buolas ja Norggas ja buorit ja gelddolaš prošeavttat mat gokčet kultursuorggi viidát, leat ožžon ruhtadoarjaga foanddas, dadjá kulturministtar Anniken Huitfeldt.
Kulturutvekslingsfondet med Polen ble etablert i 2008 og forvaltes av det polske kulturdepartementet.	Kulturlonohallanfoanda Buolain ásahuvvui jagi 2008 ja dan hálddaša Buola kulturdepartemeanta.
Fondet utgjør totalt nærmere 90 millioner kroner og finansieres i hovedsak av norske EØS-midler.	Foanddas leat lagabui 90 milj. ruvnno ja dan ruhtadit eanaš norgalaš EØS-ruđat.
Fondet støtter kulturell utveksling i form av samarbeidsprosjekter mellom polske søkere og partnere fra Norge, Island eller Liechtenstein.	Foanda doarju kultuvrralaš lonohallama mat leat Buola oasálaččaid ja ohcciid ja Norgga, Islándda ja Lichtensteina oasálaččaid ja ohcciid ovttasbargoprošeavttat.
Målet er å styrke dialogen og det kulturelle samarbeidet mellom Polen og giverlandene.	Ulbmil lea nanosmahttit Buola ja juolludeaddji riikkaid gaskasaš gulahallama ja kultuvrralaš ovttasbarggu.
Dette er den fjerde av i alt fem planlagte utlysninger.	Dát lea njealját oktiibuot viđa plánejuvvon almmuheamis.
Siste søknadsrunde vil bli utlyst i begynnelsen av mars i år.	Maŋimus ohcanvuorru galgá almmuhuvvot njukčamánu álggus dán jagi.
Nærmere opplysninger om prosjektene og søknadsprosessen finnes på Kulturutvekslingsfondets hjemmeside.	Eanet dieđuid prošeavttaid ja ohcanproseassaid birra leat gávdnamis dás: Kulturlonohallanfoandda ruoktosiidu.
Kulturdepartementet koordinerer arbeidet med fondet i Norge, i samarbeid med Norsk kulturråd, ABM-utvikling og Riksantikvaren.	Kulturdepartemeanta oktiiordne foandabarggu Norggas, ovttasráđiid Norgga kulturráđiin, ABM-ovddidemiin ja Riikkaantikvárain.
Du kan også henvende deg til:.	Don sáhtát maiddái váldit oktavuođa dása: kulturlonohallanfoanda@kud.dep.no.
22. konsesjonsrunde – stor interesse for nordlige havområder - regjeringen.no	22. konsešuvdnavuorru – stuora beroštupmi davvi áhpeguovlluide
Ved utløpet av søknadsfristen for 22. konsesjonsrunde på norsk kontinentalsokkel har Olje- og energidepartementet mottatt søknader fra 36 selskaper.	Ohcanáigemearrái 22. konsešuvnavurrui norgga nannánjuolggis lea Oljo- ja energiijadepartemeanta vuostáiváldán ohcamiid 36 fitnodagas.
Departementet tar sikte på tildeling av nye utvinningstillatelser før sommeren 2013.	Departemeanta jurddaša ođđa bohkanlobiid juolludit ovdal 2013 geasi.
- Det er gledelig å se så stor og bred interesse for 22. konsesjonsrunde.	- Lea illudahtti ahte lea ná stuora ja viiddis beroštupmi 22. konsešuvdnavurrui.
De positive leteresultatene på norsk sokkel de siste år er en viktig start på vårt arbeid for å opprettholde aktiviteten på norsk sokkel på lang sikt.	Positiivvalaš ohcanbohtosat norgga nannánjuolggis maŋemus jagiid leat dehálaš vuolggan min bargui bisuhit guhkitáigái doaimmaid norgga nannánjuolggis.
Videre utforskning i åpnet areal er et nøkkelelement for å få dette til, sier olje- og energiminister Ola Borten Moe.	Viidáset diđošteamit rahppojuvvon areálas leat čoavddaelemeantan jus dan galgá nagodit joksat, dadjá oljo- ja energiijaministtar Ola Borten Moe.
Denne konsesjonsrunden er rettet mot de mindre utforskede områdene i Barentshavet og i Norskehavet.	Dát konsešuvdnavuorru lea smávit guovlluid váste mat eai leat nu diđoštuvvon Barentsábis ja Norggaábis.
86 blokker ble utlyst i 22. konsesjonsrunde fordelt på 14 blokker i Norskehavet og 72 blokker i Barentshavet.	86 bohkanguovllu almmuhuvvojedje 22. Konsešuvdnavuorus juohkásan 14 bohkanguvlui Norggaábis ja 72 bohkanguvlui Barentsábis.
- Det er stor bredde i selskapene som søker og det er stor variasjon i områdene de har søkt på.	- Fitnodagain mat ohcet leat hui máŋggaláganat ja lea stuora erohus makkár guovlluide leat ohcan.
Dette er svært positivt og viser at næringen har stor tro på våre nordlige havområder, sier olje- og energiminister Ola Borten Moe.	Dát lea hui positiivvalaš ja čájeha ahte ealáhusas lea stuora jáhkku min davvi áhpeguovlluide, dadjá oljo- ja energiijaministtar Ola Borten Moe.
Når tilbudene til selskapene blir sendt ut før sommeren 2013 vil departementet offentliggjøre hvilke blokker som blir tildelt til hvilke selskaper med tilhørende arbeidsprogram.	Go fálaldagat sáddejuvvojit fitnodagaide ovdal 2013 geasi, de departemeanta boahtá almmuhit makkár bohkanguovllut juolluduvvojit makkár fitnodagaide ja bargoprográmmaid mat daidda gullet.
Selskapene som har søkt om utvinningstillatelse er: Atlantic Petroleum AS.	Fitnodagat mat leat ohcan bohkanlobi leat: Atlantic Petroleum AS.
, AS Norske Shell, Bayerngas Norge AS.	, AS Norske Shell, Bayerngas Norge AS.
, BG Norge AS.	, BG Norge AS.
, BP Norge AS.	, BP Norge AS.
, Centrica Resources Norge AS.	, Centrica Resources Norge AS.
, Concedo ASA.	, Concedo ASA.
, ConocoPhillips Skandinavia AS.	, ConocoPhillips Skandinavia AS.
, Dana Petroleum Norway AS.	, Dana Petroleum Norway AS.
, Det norske oljeselskap ASA.	, Det norske oljeselskap ASA.
, Dong E &P Norge AS.	, Dong E &P Norge AS.
, E. ON E &P Norge AS.	, E. ON E &P Norge AS.
, Edison International SpA, Eni Norge AS.	, Edison International SpA, Eni Norge AS.
, Faroe Petroleum Norge AS.	, Faroe Petroleum Norge AS.
, GDF SUEZ E &P Norge AS.	, GDF SUEZ E &P Norge AS.
, Idemitsu Petroleum Norge AS.	, Idemitsu Petroleum Norge AS.
, Lukoil Oil Company, Lundin Norway AS.	, Lukoil Oil Company, Lundin Norway AS.
, Maersk Oil Norway AS.	, Maersk Oil Norway AS.
, Moeco Oil & Gas Norge AS.	, Moeco Oil & Gas Norge AS.
, North Energy ASA.	, North Energy ASA.
, OMV Norge AS.	, OMV Norge AS.
, PGNiG Norway AS.	, PGNiG Norway AS.
, Repsol Exploration Norge AS.	, Repsol Exploration Norge AS.
, Rocksource ASA.	, Rocksource ASA.
, RN Nordic Oil AS.	, RN Nordic Oil AS.
, RWE Dea Norge AS.	, RWE Dea Norge AS.
, Skagen44 AS.	, Skagen44 AS.
, Spring Energy Norway AS.	, Spring Energy Norway AS.
, Statoil Petroleum AS.	, Statoil Petroleum AS.
, Suncor Energy Norge AS.	, Suncor Energy Norge AS.
, Total E &P Norge AS.	, Total E &P Norge AS.
, Tullow Oil, Valiant Petroleum og Wintershall Norge ASA.	, Tullow Oil, Valiant Petroleum og Wintershall Norge ASA.
Regjeringen lyste ut 22. konsesjonsrunde 26. juni 2012.	Ráđđehus almmuhii 22. konsešuvdnavuoru geassemánu 22.b.2012:s.
Mer informasjon om 22. konsesjonsrunde finnes i pressemeldingen av 26. juni.	Eambbo dieđuid 22. konsešuvdnavuoru birra gávnnat geassemánu 26. b. preassadieđáhusas.
Her finnes også kart over de utlyste blokkene.	Dáppe gávdnojit maiddái kárttat mat čájehit almmuhuvvon bohkanguovlluid.
23 millioner til ombygging av Vikersund skiflygingsbakke - regjeringen.no	23 milj. ruvnno Vikersunda sabetsaddinluohká nuppástuhttinhuksemii
23 millioner til ombygging av Vikersund skiflygingsbakke	Kulturdepartemeanta addá 23 milj. ruvnno Vikersunda sabetsaddinluohká nuppástuhttinhuksemii.
Kulturdepartementet gir 23 millioner kroner til ombygging av skiflygingsbakken i Vikersund.	Kulturdepartemeanta addá 23 milj. ruvnno Vikersunda sabetsaddinluohká nuppástuhttinhuksemii.
- Vikersund er nasjonalarena for skiflyging og et anlegg på internasjonalt toppnivå som vi kan være stolte av, sier kulturminister Anniken Huitfeldt.	- Vikersund lea riikkavalaštallanbáiki sabetsattáhallama várás ja lea valaštallanrusttet mii lea riikkaidgaskasaš njunušdásis man geažil mii galgat leat rámis, cealká kulturministtar Anniken Huitfeldt.
- Anlegget i Vikersund er viktig for å ta vare på den norske skitradisjonen slik at vi kan arrangere internasjonale mesterskap i framtiden.	– Vikersunda sattáhallanrusttet lea dehálaš go mii galgat seailluhit Norgga sabetárbevieruid nu ahte mii sáhttit lágidit riikkaidgaskasaš meašttirsattáhallamiid boahttevaš áiggi.
Jeg er imponert over det sterke lokale engasjementet og den enorme dugnadsinnsatsen som er lagt ned for å holde anlegget i topp stand, sier kulturministeren.	Mun lean vávastuvvan báikkálaš olbmuid nana áŋgiruššamis ja hirpmus rahčamis álbmogasii mii dahkkojuvvo doalahan dihtii rusttega ortnegis ja bajimus dásis, dadjá kulturministtar.
Vikersund er tildelt VM i skiflyging i 2012 og arrangerer prøve-VM i skiflyging i 2011.	Vikersund lea ožžon Máilmmemeaštirsattáhallamiid jagi 2012 ja lágida geahččalan-máilmmemeašttir- sattáhallamiid jagi 2011.
Tilskuddet skal brukes til ombygging og modernisering av anlegget.	Juolludus galgá geavahuvvot rusttega nuppástuhttinhuksemii ja ođasmahttimii.
Dette innebærer blant annet endring av bakkeprofilen, nytt fartsoppbygg, utstyr for snøproduksjon og teknisk anlegg.	Dat mielddisbuktá ee. ahte luohká profiila ferte rievdaduvvot, ođđa leaktoaddi ráhkadus ferte huksejuvvot, muohtabuvttadanrusttet ja teknihkalaš rusttegat fertejit hákkojuvvot.
Fra venstre: Roger Ryberg, fylkesordfører i Buskerud, Sverre Seberg, president i Norges Skiforbund, Martin Kolberg, stortingsrepresentant for AP Buskerud, kulturminister Anniken Huitfeldt, Per Willy Holseter, styreleder i stiftelsen Vikersund Hoppsenter og Terje Bråthen, ordfører i Modum.	Gurut bealde: Roger Ryberg, Buskeruda fylkkasátnejođiheaddji, Sverre Seberg, Norgga Sabetlihtu presideanta, Martin Kolberg, Buskeruda bargiidbellodaga stuorradiggeáirras, kulturministtar Anniken Huitfeldt, Per Willy Holseter, Vuođđudusa Vikersund Hoppsenter stivrajođiheaddji ja Terje Bråthen, Moduma suohkana sátnejođiheaddji.
Foto: Kulturdepartementet.	Govva: Kulturdepartemeanta.
275 kommuner får midler fra Den kulturelle spaserstokken - regjeringen.no	275 kommuner får midler fra Den kulturelle spaserstokken - regjeringen.no
275 kommuner får midler fra Den kulturelle spaserstokken	275 kommuner får midler fra Den kulturelle spaserstokken
Kulturdepartementet har mottatt i alt 281 søknader, og det totale søknadsbeløpet var på ca. 54 mill. kroner.	Kulturdepartementet har mottatt i alt 281 søknader, og det totale søknadsbeløpet var på ca. 54 mill. kroner.
Kulturdepartementet har besluttet at 275 kommuner får tildelt midler fra Den kulturelle spaserstokken i år.	Kulturdepartementet har besluttet at 275 kommuner får tildelt midler fra Den kulturelle spaserstokken i år.
Den kulturelle spaserstokken sørger for et profesjonelt kulturtilbud til eldre.	Den kulturelle spaserstokken sørger for et profesjonelt kulturtilbud til eldre.
Den kulturelle spaserstokken stimulerer til samarbeid mellom kultursektoren og omsorgssektoren i kommunene, slik at eldre får et tilpasset kulturtilbud på arenaer der de eldre befinner seg i dagliglivet.	Den kulturelle spaserstokken stimulerer til samarbeid mellom kultursektoren og omsorgssektoren i kommunene, slik at eldre får et tilpasset kulturtilbud på arenaer der de eldre befinner seg i dagliglivet.
Midlene deles ut etter søknad fra kommunene.	Midlene deles ut etter søknad fra kommunene.
I statsbudsjettet for 2010 er det bevilget til sammen 28 mill. kroner til Den kulturelle spaserstokken på Kulturdepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets budsjetter, med henholdsvis 14 mill. kroner fra hvert departement.	I statsbudsjettet for 2010 er det bevilget til sammen 28 mill. kroner til Den kulturelle spaserstokken på Kulturdepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets budsjetter, med henholdsvis 14 mill. kroner fra hvert departement.
For en del av kommunene som får tildelt midler fra Den kulturelle spaserstokken i 2010 ligger et samarbeid mellom flere kommuner til grunn for tilskuddet.	For en del av kommunene som får tildelt midler fra Den kulturelle spaserstokken i 2010 ligger et samarbeid mellom flere kommuner til grunn for tilskuddet.
Tilskuddsbrev vil sendes i løpet av oktober / november.	Tilskuddsbrev vil sendes i løpet av oktober / november.
Den kulturelle spaserstokken ble etablert som en ordning i 2007 med en bevilgning på 10 millioner kroner.	Den kulturelle spaserstokken ble etablert som en ordning i 2007 med en bevilgning på 10 millioner kroner.
I tråd med Kulturløftet II vil regjeringen fram til 2014 arbeide for å tredoble satsningen på den kulturelle spaserstokken og gjøre ordningen permanent.	I tråd med Kulturløftet II vil regjeringen fram til 2014 arbeide for å tredoble satsningen på den kulturelle spaserstokken og gjøre ordningen permanent.
Tilskudd pr. fylke:	Tilskudd pr. fylke:
Total Østfold 995 000 kroner: Moss kommune 180 000 kroner Sarpsborg kommune 200 000 kroner Fredrikstad kommune 200 000 kroner Askim kommune 90 000 kroner Marker kommune 30 000 kroner Hvaler kommune 60 000 kroner Skiptvedt kommune 35 000 kroner Trøgstad kommune 20 000 kroner Hobøl kommune 40 000 kroner Eidsberg kommune 20 000 kroner Halden kommune 80 000 kroner Rygge kommune 40 000 kroner	Total Østfold 995 000 kroner: Moss kommune 180 000 kroner Sarpsborg kommune 200 000 kroner Fredrikstad kommune 200 000 kroner Askim kommune 90 000 kroner Marker kommune 30 000 kroner Hvaler kommune 60 000 kroner Skiptvedt kommune 35 000 kroner Trøgstad kommune 20 000 kroner Hobøl kommune 40 000 kroner Eidsberg kommune 20 000 kroner Halden kommune 80 000 kroner Rygge kommune 40 000 kroner
Totalt Akershus 1 695 000 kroner: Bærum kommune 220 000 kroner Asker kommune 190 000 kroner Lørenskog kommune 160 000 kroner Skedsmo kommune 180 000 kroner Aurskog-Høland kommune 50 000 kroner Sørum kommune 220 000 kroner Enebakk kommune 50 000 kroner Ås kommune 15 000 kroner Ski kommune 90 000 kroner Eidsvoll kommune 20 000 kroner Nannestad kommune 20 000 kroner Frogn kommune 40 000 kroner Nesodden kommune 150 000 kroner Ullensaker kommune 120 000 kroner Nes kommune 40 000 kroner Nittedal kommune 130 000 kroner	Totalt Akershus 1 695 000 kroner: Bærum kommune 220 000 kroner Asker kommune 190 000 kroner Lørenskog kommune 160 000 kroner Skedsmo kommune 180 000 kroner Aurskog-Høland kommune 50 000 kroner Sørum kommune 220 000 kroner Enebakk kommune 50 000 kroner Ås kommune 15 000 kroner Ski kommune 90 000 kroner Eidsvoll kommune 20 000 kroner Nannestad kommune 20 000 kroner Frogn kommune 40 000 kroner Nesodden kommune 150 000 kroner Ullensaker kommune 120 000 kroner Nes kommune 40 000 kroner Nittedal kommune 130 000 kroner
Totalt Oslo 750 000 kroner: Oslo kommune 750 000 kroner	Totalt Oslo 750 000 kroner: Oslo kommune 750 000 kroner
Totalt Hedmark 1 525 000 kroner: Kongsvinger kommune 150 000 kroner Hamar kommune 220 000 kroner Grue kommune 90 000 kroner Ringsaker kommune 200 000 kroner Sør-Odal kommune 50 000 kroner Åsnes kommune 70 000 kroner Elverum kommune 300 000 kroner Os i Østerdalen 100 000 kroner Nord-Odal kommune 25 000 kroner Tolga kommune 35 000 kroner Trysil kommune 35 000 kroner Stange kommune 90 000 kroner Løten kommune 70 000 kroner Tynset kommune 50 000 kroner Eidskog kommune 40 000 kroner	Totalt Hedmark 1 525 000 kroner: Kongsvinger kommune 150 000 kroner Hamar kommune 220 000 kroner Grue kommune 90 000 kroner Ringsaker kommune 200 000 kroner Sør-Odal kommune 50 000 kroner Åsnes kommune 70 000 kroner Elverum kommune 300 000 kroner Os i Østerdalen 100 000 kroner Nord-Odal kommune 25 000 kroner Tolga kommune 35 000 kroner Trysil kommune 35 000 kroner Stange kommune 90 000 kroner Løten kommune 70 000 kroner Tynset kommune 50 000 kroner Eidskog kommune 40 000 kroner
Totalt Oppland 1 345 000 kroner: Lillehammer kommune 260 000 kroner Gjøvik kommune 120 000 kroner Gran kommune 170 000 kroner Sel kommune 100 000 kroner Østre Toten kommune 100 000 kroner Dovre kommune 40 000 kroner Øyer kommune 85 000 kroner Vestre Toten kommune 180 000 kroner Øystre Slidre kommune 55 000 kroner Vestre Slidre kommune 20 000 kroner Gausdal kommune 100 000 kroner Etnedal kommune 35 000 kroner Sør-Fron kommune 35 000 kroner Vang kommune 45 000 kroner Ringebu kommune 80 000 kroner	Totalt Oppland 1 345 000 kroner: Lillehammer kommune 260 000 kroner Gjøvik kommune 120 000 kroner Gran kommune 170 000 kroner Sel kommune 100 000 kroner Østre Toten kommune 100 000 kroner Dovre kommune 40 000 kroner Øyer kommune 85 000 kroner Vestre Toten kommune 180 000 kroner Øystre Slidre kommune 55 000 kroner Vestre Slidre kommune 20 000 kroner Gausdal kommune 100 000 kroner Etnedal kommune 35 000 kroner Sør-Fron kommune 35 000 kroner Vang kommune 45 000 kroner Ringebu kommune 80 000 kroner
Totalt Buskerud 2 220 000 kroner: Drammen kommune 280 000 kroner Kongsberg kommune 1 000 000 kroner Lier kommune 160 000 kroner Hole kommune 150 000 kroner Hemsedal kommune 30 000 kroner Nedre Eiker kommune 130 000 kroner Røyken kommune 140 000 kroner Hol kommune 50 000 kroner Ål kommune 80 000 kroner Gol kommune 30 000 kroner Hurum kommune 90 000 kroner Øvre Eiker kommune 80 000 kroner	Totalt Buskerud 2 220 000 kroner: Drammen kommune 280 000 kroner Kongsberg kommune 1 000 000 kroner Lier kommune 160 000 kroner Hole kommune 150 000 kroner Hemsedal kommune 30 000 kroner Nedre Eiker kommune 130 000 kroner Røyken kommune 140 000 kroner Hol kommune 50 000 kroner Ål kommune 80 000 kroner Gol kommune 30 000 kroner Hurum kommune 90 000 kroner Øvre Eiker kommune 80 000 kroner
Totalt Vestfold 1 480 000 kroner: Horten kommune 300 000 kroner Tønsberg kommune 150 000 kroner Sandefjord kommune 260 000 kroner Holmestrand kommune 350 000 kroner Stokke kommune 100 000 kroner Sande kommune 60 000 kroner Svelvik kommune 80 000 kroner Larvik kommune 180 000 kroner	Totalt Vestfold 1 480 000 kroner: Horten kommune 300 000 kroner Tønsberg kommune 150 000 kroner Sandefjord kommune 260 000 kroner Holmestrand kommune 350 000 kroner Stokke kommune 100 000 kroner Sande kommune 60 000 kroner Svelvik kommune 80 000 kroner Larvik kommune 180 000 kroner
Totalt Telemark 1 130 000 kroner: Porsgrunn kommune 280 000 kroner Skien kommune 150 000 kroner Vinje kommune 50 000 kroner Bamble kommune 80 000 kroner Sauherad kommune 70 000 kroner Nome kommune 80 000 kroner Kragerø kommune 50 000 kroner Bø kommune 40 000 kroner Notodden kommune 200 000 kroner Tokke kommune 40 000 kroner Siljan kommune 10 000 kroner Drangedal kommune 80 000 kroner	Totalt Telemark 1 130 000 kroner: Porsgrunn kommune 280 000 kroner Skien kommune 150 000 kroner Vinje kommune 50 000 kroner Bamble kommune 80 000 kroner Sauherad kommune 70 000 kroner Nome kommune 80 000 kroner Kragerø kommune 50 000 kroner Bø kommune 40 000 kroner Notodden kommune 200 000 kroner Tokke kommune 40 000 kroner Siljan kommune 10 000 kroner Drangedal kommune 80 000 kroner
Totalt Aust-Agder 825 000 kroner: Risør kommune 100 000 kroner Grimstad kommune 170 000 kroner Tvedestrand kommune 70 000 kroner Lillesand kommune 90 000 kroner Birkenes kommune 115 000 kroner Evje og Hornnes 20 000 kroner Froland kommune 40 000 kroner Bykle kommune 20 000 kroner Arendal kommune 200 000 kroner Gjerstad kommune 20 000 kroner	Totalt Aust-Agder 825 000 kroner: Risør kommune 100 000 kroner Grimstad kommune 170 000 kroner Tvedestrand kommune 70 000 kroner Lillesand kommune 90 000 kroner Birkenes kommune 115 000 kroner Evje og Hornnes 20 000 kroner Froland kommune 40 000 kroner Bykle kommune 20 000 kroner Arendal kommune 200 000 kroner Gjerstad kommune 20 000 kroner
Totalt Vest Agder 1 120 000 kroner: Kristiansand kommune 550 000 kroner Søgne kommune 100 000 kroner Flekkefjord kommune 75 000 kroner Vennesla kommune 100 000 kroner Mandal kommune 30 000 kroner Kvinesdal kommune 50 000 kroner Sirdal kommune 20 000 kroner Lindesnes kommune 70 000 kroner Songdalen kommune 50 000 kroner Lyngdal kommune 50 000 kroner Farsund kommune 25 000 kroner	Totalt Vest Agder 1 120 000 kroner: Kristiansand kommune 550 000 kroner Søgne kommune 100 000 kroner Flekkefjord kommune 75 000 kroner Vennesla kommune 100 000 kroner Mandal kommune 30 000 kroner Kvinesdal kommune 50 000 kroner Sirdal kommune 20 000 kroner Lindesnes kommune 70 000 kroner Songdalen kommune 50 000 kroner Lyngdal kommune 50 000 kroner Farsund kommune 25 000 kroner
Totalt Rogaland 1 955 000 kroner: Haugesund kommune 210 000 kroner Klepp kommune 115 000 kroner Time kommune 170 000 kroner Hå kommune 130 000 kroner Karmøy kommune 180 000 kroner Stavanger kommune 250 000 kroner Gjesdal kommune 100 000 kroner Sandnes kommune 220 000 kroner Suldal kommune 90 000 kroner Vindafjord kommune 100 000 kroner Eigersund kommune 70 000 kroner Utsira kommune 10 000 kroner Sauda kommune 115 000 kroner Randaberg kommune 50 000 kroner Hjelmeland kommune 100 000 kroner Tysvær kommune 45 000 kroner	Totalt Rogaland 1 955 000 kroner: Haugesund kommune 210 000 kroner Klepp kommune 115 000 kroner Time kommune 170 000 kroner Hå kommune 130 000 kroner Karmøy kommune 180 000 kroner Stavanger kommune 250 000 kroner Gjesdal kommune 100 000 kroner Sandnes kommune 220 000 kroner Suldal kommune 90 000 kroner Vindafjord kommune 100 000 kroner Eigersund kommune 70 000 kroner Utsira kommune 10 000 kroner Sauda kommune 115 000 kroner Randaberg kommune 50 000 kroner Hjelmeland kommune 100 000 kroner Tysvær kommune 45 000 kroner
Totalt Hordaland 2 562 000 kroner: Bergen kommune 650 000 kroner Fjell kommune 200 000 kroner Øygarden kommune 50 000 kroner Kvinnherad kommune 110 000 kroner Voss kommune 170 000 kroner Austrheim kommune 60 000 kroner Kvam herad 150 000 kroner Os kommune 130 000 kroner Askøy kommune 160 000 kroner Osterøy kommune 120 000 kroner Lindås kommune 100 000 kroner Vaksdal kommune 55 000 kroner Odda kommune 45 000 kroner Ullensvang herad 37 000 kroner Austevoll kommune 60 000 kroner Granvin Herad 20 000 kroner Etne kommune 55 000 kroner Fusa kommune 15 000 kroner Masfjorden kommune 15 000 kroner Radøy kommune 30 000 kroner Tysnes kommune 15 000 kroner Ulvik kommune 20 000 kroner Meland kommune 30 000 kroner Stord kommune 50 000 kroner Jondal kommune 40 000 kroner Bømlo kommune 150 000 kroner Sveio kommune 25 000 kroner	Totalt Hordaland 2 562 000 kroner: Bergen kommune 650 000 kroner Fjell kommune 200 000 kroner Øygarden kommune 50 000 kroner Kvinnherad kommune 110 000 kroner Voss kommune 170 000 kroner Austrheim kommune 60 000 kroner Kvam herad 150 000 kroner Os kommune 130 000 kroner Askøy kommune 160 000 kroner Osterøy kommune 120 000 kroner Lindås kommune 100 000 kroner Vaksdal kommune 55 000 kroner Odda kommune 45 000 kroner Ullensvang herad 37 000 kroner Austevoll kommune 60 000 kroner Granvin Herad 20 000 kroner Etne kommune 55 000 kroner Fusa kommune 15 000 kroner Masfjorden kommune 15 000 kroner Radøy kommune 30 000 kroner Tysnes kommune 15 000 kroner Ulvik kommune 20 000 kroner Meland kommune 30 000 kroner Stord kommune 50 000 kroner Jondal kommune 40 000 kroner Bømlo kommune 150 000 kroner Sveio kommune 25 000 kroner
Totalt Sogn og fjordane 915 000 kroner: Førde kommune 220 000 kroner Fjaler kommune 120 000 kroner Balestrand kommune 20 000 kroner Jølster kommune 20 000 kroner Gaular kommune 50 000 kroner Selje kommune 35 000 kroner Vågsøy kommune 50 000 kroner Vik kommune 40 000 kroner Sogndal kommune 30 000 kroner Naustdal kommune 20 000 kroner Stryn kommune 60 000 kroner Eid kommune 10 000 kroner Flora kommune 70 000 kroner Gloppen kommune 30 000 kroner Aurland kommune 20 000 kroner Luster kommune 60 000 kroner Askvoll kommune 10 000 kroner Årdal kommune 10 000 kroner Solund kommune 40 000 kroner	Totalt Sogn og fjordane 915 000 kroner: Førde kommune 220 000 kroner Fjaler kommune 120 000 kroner Balestrand kommune 20 000 kroner Jølster kommune 20 000 kroner Gaular kommune 50 000 kroner Selje kommune 35 000 kroner Vågsøy kommune 50 000 kroner Vik kommune 40 000 kroner Sogndal kommune 30 000 kroner Naustdal kommune 20 000 kroner Stryn kommune 60 000 kroner Eid kommune 10 000 kroner Flora kommune 70 000 kroner Gloppen kommune 30 000 kroner Aurland kommune 20 000 kroner Luster kommune 60 000 kroner Askvoll kommune 10 000 kroner Årdal kommune 10 000 kroner Solund kommune 40 000 kroner
Totalt Møre og Romsdal 1 287 000 kroner: Halsa kommune 60 000 kroner Ålesund kommune 270 000 kroner Volda kommune 140 000 kroner Sula kommune 110 000 kroner Giske kommune 80 000 kroner Haram kommune 100 000 kroner Sande kommune 65 000 kroner Gjemnes kommune 50 000 kroner Rindal kommune 50 000 kroner Fræna kommune 55 000 kroner Stordal kommune 60 000 kroner Molde kommune 100 000 kroner Kristiansund kommune 120 000 kroner Vanylven kommune 25 000 kroner Leikanger kommune 20 000 kroner Smøla kommune 22 000 kroner Tingvoll kommune 20 000 kroner	Totalt Møre og Romsdal 1 287 000 kroner: Halsa kommune 60 000 kroner Ålesund kommune 270 000 kroner Volda kommune 140 000 kroner Sula kommune 110 000 kroner Giske kommune 80 000 kroner Haram kommune 100 000 kroner Sande kommune 65 000 kroner Gjemnes kommune 50 000 kroner Rindal kommune 50 000 kroner Fræna kommune 55 000 kroner Stordal kommune 60 000 kroner Molde kommune 100 000 kroner Kristiansund kommune 120 000 kroner Vanylven kommune 25 000 kroner Leikanger kommune 20 000 kroner Smøla kommune 22 000 kroner Tingvoll kommune 20 000 kroner
Totalt Sør-Trøndelag 1 465 000 kroner: Trondheim kommune 500 000 kroner Rissa kommune 30 000 kroner Hemne kommune 70 000 kroner Åfjord kommune 100 000 kroner Oppdal kommune 20 000 kroner Orkdal kommune 100 000 kroner Selbu kommune 90 000 kroner Ørland kommune 90 000 kroner Midtre Gauldal kommune 90 000 kroner Malvik kommune 110 000 kroner Hitra kommune 70 000 kroner Meldal kommune 20 000 kroner Bjugn kommune 40 000 kroner Frøya kommune 25 000 kroner Tydal kommune 50 000 kroner Melhus kommune 60 000 kroner	Totalt Sør-Trøndelag 1 465 000 kroner: Trondheim kommune 500 000 kroner Rissa kommune 30 000 kroner Hemne kommune 70 000 kroner Åfjord kommune 100 000 kroner Oppdal kommune 20 000 kroner Orkdal kommune 100 000 kroner Selbu kommune 90 000 kroner Ørland kommune 90 000 kroner Midtre Gauldal kommune 90 000 kroner Malvik kommune 110 000 kroner Hitra kommune 70 000 kroner Meldal kommune 20 000 kroner Bjugn kommune 40 000 kroner Frøya kommune 25 000 kroner Tydal kommune 50 000 kroner Melhus kommune 60 000 kroner
Totalt Nord-Trøndelag 1 550 000 kroner: Steinkjer kommune 200 000 kroner Stjørdal kommune 175 000 kroner Levanger kommune 180 000 kroner Verdal kommune 150 000 kroner Snåsa kommune 50 000 kroner Namsskogan kommune 25 000 kroner Grong kommune 50 000 kroner Høylandet kommune 300 000 kroner Vikna kommune 40 000 kroner Røyrvik kommune 40 000 kroner Verran kommune 25 000 kroner Meråker kommune 25 000 kroner Frosta kommune 25 000 kroner Overhalla kommune 45 000 kroner Namsos kommune 50 000 kroner Inderøy kommune 90 000 kroner Fosnes kommune 30 000 kroner Nærøy kommune 50 000 kroner	Totalt Nord-Trøndelag 1 550 000 kroner: Steinkjer kommune 200 000 kroner Stjørdal kommune 175 000 kroner Levanger kommune 180 000 kroner Verdal kommune 150 000 kroner Snåsa kommune 50 000 kroner Namsskogan kommune 25 000 kroner Grong kommune 50 000 kroner Høylandet kommune 300 000 kroner Vikna kommune 40 000 kroner Røyrvik kommune 40 000 kroner Verran kommune 25 000 kroner Meråker kommune 25 000 kroner Frosta kommune 25 000 kroner Overhalla kommune 45 000 kroner Namsos kommune 50 000 kroner Inderøy kommune 90 000 kroner Fosnes kommune 30 000 kroner Nærøy kommune 50 000 kroner
Totalt Nordland 2 035 000 kroner: Bodø kommune 200 000 kroner Fauske kommune 350 000 kroner Narvik kommune 170 000 kroner Sortland kommune 100 000 kroner Brønnøy kommune 160 000 kroner Hemnes kommune 25 000 kroner Vestvågøy kommune 90 000 kroner Bø i Vesterålen 80 000 kroner Vega kommune 65 000 kroner Lødingen kommune 30 000 kroner Tjeldsund kommune 40 000 kroner Andøy kommune 50 000 kroner Evenes kommune 50 000 kroner Røst kommune 10 000 kroner Vågan kommune 220 000 kroner Rana kommune 90 000 kroner Alstahaug kommune 20 000 kroner Nesna kommune 90 000 kroner Bindal kommune 25 000 kroner Vefsn kommune 70 000 kroner Velvestad kommune 75 000 kroner Hadsel kommune 10 000 kroner Øksnes kommune 15 000 kroner	Totalt Nordland 2 035 000 kroner: Bodø kommune 200 000 kroner Fauske kommune 350 000 kroner Narvik kommune 170 000 kroner Sortland kommune 100 000 kroner Brønnøy kommune 160 000 kroner Hemnes kommune 25 000 kroner Vestvågøy kommune 90 000 kroner Bø i Vesterålen 80 000 kroner Vega kommune 65 000 kroner Lødingen kommune 30 000 kroner Tjeldsund kommune 40 000 kroner Andøy kommune 50 000 kroner Evenes kommune 50 000 kroner Røst kommune 10 000 kroner Vågan kommune 220 000 kroner Rana kommune 90 000 kroner Alstahaug kommune 20 000 kroner Nesna kommune 90 000 kroner Bindal kommune 25 000 kroner Vefsn kommune 70 000 kroner Velvestad kommune 75 000 kroner Hadsel kommune 10 000 kroner Øksnes kommune 15 000 kroner
Totalt Troms 1 558 000 kroner: Tromsø kommune 500 000 kroner Målselv kommune 80 000 kroner Harstad kommune 250 000 kroner Skånland kommune 50 000 kroner Sørreisa kommune 100 000 kroner Balsfjord kommune 50 000 kroner Storfjord kommune 70 000 kroner Lyngen kommune 120 000 kroner Bjarkøy kommune 8 000 kroner Bardu kommune 70 000 kroner Lenvik kommune 100 000 kroner Kvænangen kommune 70 000 kroner Kvæfjord kommune 10 000 kroner Lavangen kommune 40 000 kroner Salangen kommune 40 000 kroner	Totalt Troms 1 558 000 kroner: Tromsø kommune 500 000 kroner Målselv kommune 80 000 kroner Harstad kommune 250 000 kroner Skånland kommune 50 000 kroner Sørreisa kommune 100 000 kroner Balsfjord kommune 50 000 kroner Storfjord kommune 70 000 kroner Lyngen kommune 120 000 kroner Bjarkøy kommune 8 000 kroner Bardu kommune 70 000 kroner Lenvik kommune 100 000 kroner Kvænangen kommune 70 000 kroner Kvæfjord kommune 10 000 kroner Lavangen kommune 40 000 kroner Salangen kommune 40 000 kroner
Totalt Finnmark 1 028 000 kroner: Hammerfest kommune 150 000 kroner Alta kommune 190 000 kroner Hasvik kommune 140 000 kroner Måsøy kommune 90 000 kroner Lebesby kommune 100 000 kroner Nordkapp 80 000 kroner Nesseby kommune 50 000 kroner Loppa kommune 20 000 kroner Vadsø kommune 30 000 kroner Kvalsund kommune 8 000 kroner Tana kommune 140 000 kroner Karasjok kommune 30 000 kroner	Totalt Finnmark 1 028 000 kroner: Hammerfest kommune 150 000 kroner Alta kommune 190 000 kroner Hasvik kommune 140 000 kroner Måsøy kommune 90 000 kroner Lebesby kommune 100 000 kroner Nordkapp 80 000 kroner Nesseby kommune 50 000 kroner Loppa kommune 20 000 kroner Vadsø kommune 30 000 kroner Kvalsund kommune 8 000 kroner Tana kommune 140 000 kroner Karasjok kommune 30 000 kroner
2 Bruk av fritidsarenaer og deltakelse i fritidsaktiviteter blant samisk- og norsktalende ungdom i Finnmark	2 Finnmárkku sámegielat ja dárogielat nuoraid friddjaáiggearenaid geavaheapmi ja friddjaáiggedoaimmaid oasálastin
Kolbjørn Rafoss, førsteamanuensis, PhD, ved Idrettshøgskolen, UiT – Norges arktiske universitet	Kolbjørn Rafoss, vuosttašamanueansa, PhD Falástallanallaskuvllas, UiT, Norgga arktalaš universitehta
Kjell Hines, førsteamanuensis ved Institutt for reiseliv og nordlige studier, UiT – Norges arktiske universitet	Kjell Hines, vuosttašamanueansa, Mátkkoštanealáhusa ja davviguovlluid dutkama instituhtta, UiT – Norgga arktalaš universitehta
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
I denne studien av ungdom i Finnmark har vi sett på bruk av ulike fritidsarenaer.	Dán dutkamis leat geahčadan Finnmárkku nuoraid iešguđetlágan friddjaáiggearenaid geavaheami.
Vi finner at det er variasjoner mellom samisk- og norsktalende ungdommer.	Oaidnit ahte leat erohusat sámegielat ja dárogielat nuorain.
Det generelle bildet er at samisktalende ungdom er mer aktiv enn norsktalende ungdom.	Oppalaš govva lea ahte sámegielat nuorat leat eambbo aktiivvalaččat go dárogielat nuorat.
Dette kan forklares med at samisktalende ungdommer deltar mer på fritidsarenaen og friluftslivsarenaen.	Dat sáhttá čilgejuvvot dainna lágiin ahte sámegielat nuorat oasálastet eambbo friddjaáiggearenain ja olgoáibmodoaimmain.
Aktivitetsmønsteret på disse to arenaene viser at det er flere markante forskjeller mellom samisk- og norsktalende ungdommer.	Doaibmaminsttar dán guovtti arenas čájeha ahte leat eambbo mearkkašahtti erohusat gaskal sámegielat ja dárogielat nuorain.
Snøscooterkjøring og høstingsaktiviteter er viktigere handlingsarenaer for samisk- enn norsktalende ungdommer.	Skohtervuodjin ja meahcástanávkkástallan lea mávssoleabbo sámegielat nuoraide go dárogielat nuoraide.
Aktivitetsmønsteret på disse to arenaene viser imidlertid at kjønnsforskjeller kan forklare disse variasjonene.	Doaibmaminsttar dán guovtti arenas čájehit ahte sohkabealerohusat sáhttet čilget dieid variašuvnnaide.
Samisktalende gutter driver i langt større grad enn samisktalende jenter med høstingsaktiviteter og bruker hyppigere snøscooteren til ulike aktiviteter.	Sámegielat bártnit leat eambbo meahcástandoaimmain mielde ja atnet eambbo skohtera iešguđetlágan doaimmain go sámegielat nieiddat.
Studien viste også at det var noen markante variasjoner i bruk av fritidsarenaer blant ungdom i ulike kommuner.	Dutkan čájeha maid ahte ledje mearkkašahtti erohusat friddjaáiggearenaid geavaheamis nuoraid gaskas iešguđet suohkaniin.
Samisktalende ungdom i Indre Finnmark og Porsanger skiller seg ut ved at de hyppigere kjører snøscooter og oftere drar i utmarka for å høste.	Sámegielat nuorat Sis-Finnmárkkus ja Porsáŋggus vudjet eambbo skohteriin ja eambbo mannet meahccái ávkkástallat luonddu.
2. 1 Innledning	2. 1 Álgu
Mellom landsdeler og lokalsamfunn vil det være variasjon som legger sosiale og kulturelle føringer for bruk av fritidsarenaer, og slik bidrar til forskjeller i oppvekstsvilkår blant barn og unge.	Bohtet leat variašuvnnat gaskal iešguđet riikaoasi ja báikkálašservodagaid mat bidjet návccaid sosiála ja kultuvrralaš láidestusaide geavahit friddjaáiggearenaid, ja nie leat veahkkin dagaheame erohusaid bajásšaddaneavttuin mánáin ja nuorain.
Dette gjør at ungdoms livssituasjon og levekår varierer sterkt, noe som gir seg utslag i ulik grad av deltakelse på fritidsarenaer.	Diet dahká ahte nuoraid eallindilli ja eallinláhki rievddada hirbmosit, juoga mii váikkuha iešguđet ládje friddjaáiggearenaid oasálastimii.
Dette kapitlet tar for seg hvordan norsk- og samisktalende ungdom deltar på ulike fritidsarenaer i Finnmark.	Dát kapihtal čájeha movt dárogielat ja sámegielat nuorat oasálastet iešguđet friddjaáiggearenain Finnmárkkus.
Finnmarks befolkning identifiserer seg som samer, kvener eller nordmenn.	Finnmárkku álbmot identifiserejit iežaset sápmelažžan, kvenan dahje dáččan/rivgun.
Imidlertid vet vi lite om hvordan samisk- og norsktalende ungdom bruker fritiden, og om deltakelsen på ulike fritidsarenaer varierer.	Goitge diehtit unnán movt sámegielat ja dárogielat nuorat geavahit friddjaáiggi ja jus iešguđet friddjaáiggearenaid oasálastin rievddada.
Å avdekke en slik kontekst betyr å undersøke det etniske, som vanligvis er fraværende i forskningrapporter.	Gokčat diekkár konteavstta mearkkaša ahte fertešii dutkat čearddalašvuođa, mii dábálaččat lea váilevaš.
I en rekke undersøkelser av ungdomskultur er etniske og språklige dimensjoner i liten grad skrevet inn i forståelsen av ungdoms deltakelse på fritidsarenaer og i fritidsaktiviteter (Bakken, 2013, s. 69;	Máŋgga nuoraidkultuvrra iskkadeamis leat unnán čearddalaš ja gielalaš dimenšuvnnat čállon, go galgá ipmirdit movt nuorat oasálastet friddjaáiggearenain ja friddjaáiggedoaimmain. (Bakken, 2013, s., s.69;
Frønes, Heggen, & Myklebust, 1997).	Frønes, Heggen, & Myklebust, 1997).
På overflaten synes ungdomstiden å være et relativt homogent løp.	Oppalaččat orru nuorravuođaáigi leamen relatiivalaš homogena mannolat.
De fleste ungdommer er opptatt med skolen, og slik sett fortoner hverdagen seg ganske lik.	Eanas nuorat doibmet skuvllas, ja nie lea beaivválaš eallin oalle seammalágan.
Ser en på det organiserte fritidslivet i lag og foreninger i Finnmark, fremstår ungdommen som svært aktiv og velorganisert.	Jus geahččá ordnejuvvon friddjaáiggeeallimii joavkkuin ja servviin Finnmárkkus, de leat nuorat hui aktiivvalaččat ja bures organiserejuvvon.
Idretten står her i en særstilling ved at hele 42 prosent av guttene og 38 prosent av jentene i 15–18-årsalderen i Finnmark oppgir at de er med i et idrettslag eller har vært med i en idrettsforening (Bakken, 2013).	Falástallan lea earenoamáš dilis dán oktavuođas, go olles 42 proseanta bártniin ja 38 proseanta nieiddain 15-18 jahkásaččain almmuhit ahte leat miellahttun falástallansearvvis dahje leat leamaš mielde (Bakken, 2013).
Antallet som er aktive i et idrettslag, har imidlertid gått ned etter ungdomsskolen, hvor rundt 60 prosent svarte at de var aktive i lag eller klubber (Bakken 2013).	Oasálastin falástallamis lea njiedjan nuoraidskuvlla rájes, go de vástidedje birrasiid 60 proseanta ahte ledje aktiivvalaččat joavkkuin dahje servviin (Bakken, 2013).
I Finnmark finner vi, som i resten av landet, med andre ord en nedgang i organisert idrettsdeltakelse fra begynnende ungdomsalder, og stigende frafallsrate med økende alder.	Finnmárkkus lea maid nugo muđui riikkas, organiserejuvvon falástallama oasálastin njiedjá álggus nuoraidskuvllaagis ja njiedjan lassána dađi mielde go boarráseabbon šaddet.
I Finnmark har ungdom lett tilgang til natur og friluftsliv.	Finnmárkkus lea nuorain álki beassat lundui ja olgoáibmodoaimmaide.
Snøscooterkjøring er en del av utelivet for mange ungdommer.	Skohtervuodjin lea okta oassin olgoeallimis oallut nuoraide.
Det høye antallet registrerte kjøretøy og et utbygd løypenett gjør at snøscooterkjøring er en stor fritidsaktivitet i Finnmark sammenlignet med andre fylker.	Go leat registrerejuvvon nu ollu vuojánat ja go leat viiddis láhtut dahket ahte skohtervuodjin lea stuora friddjaáiggedoaibman go buohtastahttá eará fylkkaiguin.
Snøscooterkjøringen foregår fra snøen har lagt seg i november-desember til løypene stenges i mai.	Skohtervuodjin dáhpáhuvvá dan rájes go bisseha muohttaga skábmamánusjuovlamánus dassá go láhtut giddejuvvojit miessemánus.
Snøscooterkjøring er derfor viktig dersom en skal vite noe om ungdom og bruk av fritidsarenaer.	Skohtervuodjin lea danne dehálaš jus galgá diehtit juoidá nuoraid birra ja movt sii geavahit friddjaáiggearenaid.
Det er allikevel få undersøkelser som måler forekomst av kjøring blant ungdom, og det er begrenset med studier som viser hvilken sosial kontekst snøscooterkjøringen foregår i (Mehus 2012).	Leat goitge unnán iskkadeamit mat isket man ollu nuorat vudjet, ja leat maid dahkkon unnán dutkamušat, mat čájehit makkár sosiála konteavsttas skohtervuodjin dáhpáhuvvá (Mehus 2012).
I ungdomsforskningen har det tradisjonelt vært vanlig å skille mellom uteorientert og hjemmeorientert fritid.	Nuoraid dutkamis lea árbevirolaččat leamaš dábálaš ahte sirre olggobeale ja ruovttu friddjaáiggi.
En rekke studier har først og fremst vært opptatt av uteorientert fritid.	Leat ollu dutkamat mat vuosttažettiin leat beroštan olggobeale friddjaáiggis.
Uteorientert fritid gir foreldrene mindre muligheter til å kontrollere ungdommens handlinger, og det gir de unge større spillerom til å eksperimentere med eller prøve ut grenser på andre måter enn når de oppholder seg hjemme.	Olggobeale friddjaáiggis leat váhnemiin unnit vejolašvuođat dárkkistit nuoraid daguid, ja dat addá nuoraide stuorit iešheanálašvuođa geahččaladdat rájiid eará ládje go dalle go leat ruovttus.
Et slikt bilde av uteorientert fritidsbruk er imidlertid i ferd med å endre seg.	Diekkár govva olggobeale friddjaáiggegeavaheapmi lea dál álgán rievdat.
Undersøkelser viser at ungdom sitter stille i lange perioder, og at omfanget av stillesittingen øker (ref).	Iskkadeapmi čájeha ahte nuorat čohkkájit jaska guhkes áiggi ja lea ain lassáneame (ref).
For å kartlegge aktivitetsvaner har vi også kartlagt passiv fritid, enten det er innendørs eller utendørs.	Go galgá kártet doaibmandábiid, de leat mii maid kárten passiiva friddjaáiggi leaš dál siste dahje olgun.
Det er derfor av interesse å undersøke bruk av ulike fritidsarenaer og deltakelse i fritidsaktiviteter blant samisk- og norsktalende ungdom i Finnmark.	Danne lea beroštahtti iskkadit movt iešguđet friddjaáiggearenat geavahuvvojit ja movt Finnmárkku sámegielat ja dárogielat nuorat oasálastet friddjaáiggedoaimmaide.
Et viktig spørsmål blir hvordan vi kan forstå og avgrense det samiske fra det norske.	Mávssolaš gažaldahkan šaddá movt mii sáhttit ipmirdit ja ráddjet sápmelaččaid dárogielagiid ektui?
I denne artikkelen finner vi det hensiktsmessig å avgrense det samiske ved hjelp av språk og geografi (Olsen, 2015).	Dán artihkkalis oaidnit mii buoremussan ráddjet sápmelašvuođa giela ja geografiija hárrái (Olsen, 2015).
I artikkelen skiller vi mellom norsktalende og samisktalende ungdom.	Artihkkalis mii earuhit dárogielat ja sámegielat nuoraid.
Dette skillet har vi basert på spørsmål om bruk av dagligspråk.	Dan ráji leat ožžon go leat jearran gažaldaga beaivválašgiela ektui.
Forholdet mellom språk og identitet er komplekst og til dels kontroversielt.	Giella ja identitehta lea máŋggadáfot ja veahá maid nággobohciideaddji.
Denne kompleksiteten henger sammen med den politikken som myndighetene har ført overfor den samiske kulturen, men også med samfunnsendringer som fraflytting og sentralisering (Bjørklund, 2016).	Máŋggadáfotvuohta guoská maid dan politihkkii maid eiseválddit leat fievrredan sámi kultuvrra ektui, muhto maiddái movt servodat rievdá nugo eretfárren ja sentraliseren (Bjørklund, 2016).
Fornorskingspolitikken hadde som mål å assimilere den samiske kulturen inn i den norske, og gikk i særlig grad ut over den kystsamiske kulturen.	Dáruiduhttinpolitihkas lei mihttun assimileret sámi kultuvrra dáčča kultuvrrain, ja earenoamážiid čuozai mearrasámi kultuvrii.
Omslaget i myndighetenes politikk kom i kjølvannet av konflikten rundt Altautbyggingen, som førte til oppnevningen av samerettsutvalget (1980), endringen av Grunnloven (1988), opprettelsen av Sametinget (1989) og senere til Finnmarksloven (2005).	Eiseválddit politihkka almmostuvai Áltá-ášši dihte, mii mielddisbuvttii ahte Sámevuoigatvuođalávdegoddi nammaduvvui (1980), Vuođđoláhka rievddai (1980), Sámediggi ásahuvvui ja maŋŋil ges Finnmárkoláhka (2005).
Endringene førte også til en økt bevissthet rundt samisk kultur og samisk identitet.	Rievdadeapmi daguhii maiddái ahte šattai eambbo dihtomielalašvuohta sámi kultuvrii ja sámi identitehtii.
For enkelte innebar det et ønske om å finne tilbake til sine samiske røtter, selv om man brukte norsk som dagligspråk.	Muhtimiidda mielddisbuvttii maid ahte háliidedje gávdnat ruovttoluotta iežaset sámi ruohttasiidda, vaikko vel hupme ge dárogiela beaivválašgiellan.
Dette beskriver Bjørklund (2016) som en utvikling fra essensialistisk identitetsutforming til konstruktivistisk identitetsutforming.	Dán čilge Bjørklund (2016) dakkár ovdáneapmin mii lei álggos esseansalisttalaš identitehtahábmen ja šattai konstruktiivvalaš identitehtahábmen.
I et essensialistisk perspektiv er etnisk identitet avhengig av slektskap og opphav, noe individet ikke kan fri seg fra.	Esseansalisttalaš geahčesteamis gáibida čearddalaš identitehta fuolkevuođa ja duogáža, juoga mas indiviida ii sáhte beassat eret.
Sosialantropologen Harald Eidheim (1971) beskriver at det å være samisk kunne oppfattes som stigmatiserende, og den samiske identiteten ble ofte skjult eller fornektet.	Sosiálaantropologa Harald Eidheim (1971) čilge dan ahte leat sápmelažžan sáhttá ipmirduvvot leat stigmatiserejeaddjin, ja sámi identitehta dávjá čiegaduvvui ja biehttaluvvui.
Det konstruktivistiske perspektivet har sammenheng med den britiske sosiologen Anthony Giddens’ (1991) teori om identitetsutforming i det senmoderne samfunnet.	Konstruktiiva geahčastagas lea oktavuohta brihttalaš sosiologa Anthony Giddens (1991) teoriijain identitehtahábmemis dan maŋŋemodernisma servodagas.
I det senmoderne samfunn har individet i stor grad mulighet til å velge og å skape sin identitet selv, noe som innebærer at ulike identiteter, som norsk og samisk, kan kombineres, og ulike identiteter kan vektlegges i ulike sosiale sammenhenger.	Maŋŋemodernisma servodagas lea indiviidas stuora vejolašvuohta ieš válljet ja ráhkadit iežas identitehta, juoga mii mielddisbuktá ahte iešguđetlágan identitehtaid, nugo dáru ja sámi sáhttá ovttastahttit, ja iešguđetlágan identitehtaid sáhttá deattuhit iešguđetlágan sosiála oktavuođain.
Denne kompleksiteten gjenspeiles også i de kravene som samelovens paragraf 2-6 setter for at en person skal kunne bli oppført i Sametingets valgmanntall.	Diet máŋggadáfotvuohta speadjalasto maiddái sámelága paragráfa 2-6 gáibádusain beassat Sámedikki jienastuslohkui.
For det første er det nødvendig at en oppfatter seg selv som same.	Vuosttažettiin lea dárbbašlaš ahte olmmoš ieš ipmirda iežas sápmelažžan.
Dernest må enten en selv, ens foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre ha eller ha hatt samisk som dagligspråk.	Dasto ferte alddis, váhnemiin, áhkuin/ádjáin dahje máttarváhnemiin leat dahje leamaš sámegiella beaivválašgiellan.
Dessuten kan barn av dem som står eller har stått i valgmanntallet, kreve å bli oppført.	Dasa lassin sáhttet sin mánát, geat leat dahje leat leamaš jienastuslogus, gáibidit ahte besset jienastuslohkui.
Til tross for at sammenhengen mellom språk og identitet kan være kompleks, mener vi allikevel at dagligspråket er en sterk identitetsmarkør, og at språk og kultur vil henge sammen med variasjoner i dagliglivet.	Vaikko lea čanastat gaskal giela ja identitehta, oaivvildit mii goitge ahte beaivválašgiella lea gievrras identitehtamearka ja ahte giella ja kultuvra gullet oktii beaivválašeallima variašuvnnaiguin.
Dette gjelder også for deltakelse i fritidsaktiviteter og bruk av natur og utmark.	Dat guoská maid go oasálastá friddjaáiggedoaimmain ja meahcástallá.
Den andre avgrensningen gjelder ulike områder i Finnmark-geografi.	Nubbi rádji guoská Finnmárkku geografiija iešguđet guovlluide.
I Finnmark utgjør den samiske befolkningen en større andel av befolkningen i noen områder enn i andre.	Finnmárkkus lea muhtin guovlluin sámi álbmot eanetlohku álbmogis, eambbo go eará guovlluin.
Noen kommuner er en del av Sametingets virkeområde, der institusjonen setter inn tiltak.	Muhtin suohkanat leat oassin Sámedikki doaibmaguovllus, man ektui ásahus bidjá doaibmabijuid.
De fem samiske majoritetskommunene Karasjok, Tana, Porsanger, Nesseby og Kautokeino er et slikt virkeområde (samiske språkforvaltningskommuner) og angår derfor det samiske mer enn de 14 andre kommunene i Finnmark.	Dat vihtta sámi eanetlohkosuohkana Kárášjohka, Deatnu, Porsáŋgu, Unjárga ja Guovdageaidnu leat dakkár doaibmaguovllu (sámegiela giellahálddašansuohkana) ja lea eambbo dahkamuš sámivuođain go dat eará 14 suohkana Finnmárkkus.
Det å avgrense det samiske som språk og sosial organisering understreker samtidig det heterogene i samiske samfunn.	Go ráddje sámivuođa gielain ja sosiála organiseremiin, de lea maid seammás deattuheame heterogena sámi servodagas.
Kramvig (2005) argumenterer for at forståelsen av det samiske er dynamisk og knyttet til hverdagslivet i etnisk sammensatte samfunn i arktiske strøk (Kramvig, 2005).	Kramvig (2005) ákkastallá ahte sámivuođa ipmárdus lea dynámalaš ja lea čadnon čearddalaš seagáš servodahkii árktalaš guovllus (Kramvig, 2005).
Dette innebærer at grenser ikke er stabile og gitt, men kontekstuelle.	Dat mearkkaša ahte rájit eai leat dássedat ja diehttelasat, muhto gullá dihto oktavuođaide.
En slik forståelse danner bakgrunnen for å undersøke hvordan ungdom som taler samisk og norsk, og hvordan ungdom som bor i samiske majoritetskommuner og andre kommuner i Finnmark, deltar på ulike fritidsarenaer.	Diekkár ipmárdus ráhkada duogáža dasa movt nuorat, geat hupmet sámegiela ja dárogiela ja movt nuorat, geat orrot sámi eanetlohkosuohkaniin ja eará suohkaniin Finnmárkkus, oasálastet iešguđetlágan friddjaáiggearenain.
Siktemålet med kapitlet er derfor todelt: for det første å studere norsk- og samisktalende ungdoms deltakelse på ulike fritidsarenaer, og deretter å undersøke om vi finner geografiske forskjeller innad i fylket.	Ulbmil kapihttalis lea danne guovtti oasis: vuosttažettiin lea iskkadit movt dárogielat ja sámegielat nuorat oasálastet friddjaáiggearenain ja dasto vel iskkadit jus gávdnat geográfalaš erohusaid fylkkas.
Hvilke variasjoner finner vi i bruk av fritidsarenaer blant samisk- og norsktalende ungdom?	 Makkár variašuvnnaid gávdnat mii friddjaáiggearenaid geavaheamis sámegielat ja dárogielat nuoraid gaskkas?
Hvilke aktiviteter deltar samisk- og norsktalende ungdom i på de ulike fritidsarenaene?	 Makkár doaimmaide oasálastet sámegielat ja dárogielat nuorat dain iešguđetlágan friddjaáiggearenain?
Hvilke variasjoner finner vi i bruk av fritidsarenaer blant ungdom i ulike kommuner i Finnmark?	 Makkár variašuvnnaid gávdnat mii friddjaáiggearenaid geavaheames nuoraid gaskkas dain iešguđet suohkaniin Finnmárkkus?
For å svare på disse tre spørsmålene har vi bygd opp kapitlet i fire deler.	Go galgá vástidit dan golmma gažaldahkii, de leat huksen kapihttala njealji oassái.
Først presenteres studier som tar for seg ungdommens bruk av ulike fritidsarenaer.	Álggos ovdanbuktit iskkademiid main boahtá ovdan movt nuorat geavahit iešguđetlágan friddjaáiggearenaid.
Deretter redegjøres det for kategoriseringen av fire ulike fritidsarenaer som utgjør grunnlaget for den empiriske fremstillingen.	Dasto čielggaduvvo movt dat njeallje iešguđetlágan friddjaáiggearena mat leat vuođđun dan empiralaš ovdanbuktimii.
2.2 Fritidsarenaer for ungdom	2.2 Friddjaáiggearenat nuoraide
Etter hvert som ungdommen blir eldre og mer selvstendig, tilbringer mange mindre tid med familien.	Dađistaga go nuorat šaddet boarráseabbon ja eambbo iešheanálažžan, de golahit oallugat unnit áiggi bearrašiin.
Ungdommens livsverden er likevel preget av at familien og i stadig større grad jevnaldrende har stor betydning for deres valg (Frønes mfl., 1997).	Nuoraid eallinmáilbmi lea goitge báinnahallan dasa ahte bearaš ja seamma ahkásaš nuorain lea dađistaga eambbo mearkkašupmi sin válljemii (Frønes ja earát. 1997).
Hvordan fritiden brukes, og hva den brukes til, er med andre ord viktig for å forstå den sosiale konteksten ungdom inngår i (Møller & Bentsen, 2014).	Movt friddjaáigi geavaha, ja movt dan geavaha, lea eará sániiguin mávssolaš go galgá ipmirdit dan sosiála konteavstta gos nuorat leat (Møller & Bentsen, 2014).
Hvis man ser på løsrivelse og selvstendiggjøring som grunnleggende utviklingsoppgaver hos ungdom, kan frafall fra organisert idrett også forstås som et brudd med voksenstyrt aktivitet for å utforme egne fritidssysler.	Go geahččá ja deattuha nuoraid beassadallama váhnemiin ja iešheanálašvuođadahkama vuđolaš ovdánahttindoaibman, de sáhttá organiserejuvvon falástallama luohpama ipmirdit ahte leat luohpame doaimmaiguin, maid rávisolbmot stivrejit, vai sáhttá hábmet iežas friddjaáigedoaimmaid.
Mulighetene for utfoldelse og deltakelse på ulike fritidsarenaer har endret seg både på gamle og nye arenaer.	Go lea vejolaš ovdánit ja oasálastit iešguđetlágan friddjaáiggearenain, de lea dat rievdadan sihke boares ja ođđa arenaid.
Landsrepresentative undersøkelser fra de siste tiårene tyder på at andelen unge medlemmer i frivillige organisasjoner har vært synkende.	Riikaviidosaš iskkadeamit dain maŋemus logijagiin čájehit ahte eaktodáhtolaš organisašuvnnain njidjet nuorra olbmuid lohku miellahttun.
Blant elever i videregående skole er bruk av treningssenter blitt mer populært sammenlignet med trening i idrettslag.	Joatkkaskuvlla ohppiid gaskkas lea hárjehallanguovddáš šaddan eambbo áigeguovdil, go buohtastahttá falástallanservviid hárjehallamiin.
Studier viser at det har skjedd en betydelig endring i perioden 1992–2010 (Breivik, 2013;	Iskkadeamit čájehit ahte lea dáhpáhuvvan mearkkašahtti rievdan áigodagas 1992 – 2010 (Brevik, 2013);
Seippel, Strandbu, & Aaboen Sletten, 2010).	Seippel, Strandbu, & Aaboen Sletten, 2010).
Idrettslagene organiserer stadig færre ungdommer, mens private helsestudio aktiviserer en økende andel.	Falástallansearvvit organiserejit dađistaga unnit nuoraid, seammás go priváhta hárjehallanguovddážiin lassánit.
Flere internasjonale studier viser at unge med minoritetsbakgrunn sjeldnere deltar i fysisk aktivitet og organisert idrettsaktivitet enn unge med majoritetsbakgrunn (Brodersen, Steptoe, Boniface, Wardle, & Hillsdon, 2007;	Eambbo riikkaidgaskasaš iskkadeamit čájehit ahte nuorain, geain lea minoritehtaduogáš, oasálastet hárvvibut fysalaš doaimmain ja organiserejuvvon falástallandoaimmain go nuorat geain lea majoritehtaduogáš (Brodersen, Steptoe, Boniface, Wardle, & Hillsdon, 2007;
Elling & Knoppers, 2005).	Elling & Knoppers, 2005).
I Norge deltar unge med minoritetsbakgrunn sjeldnere i idrettslagsaktiviteter enn ungdom med majoritetsbakgrunn (Strandbu og Sletten 2007).	Norggas oasálastet minoritehtaduogáš nuorat hárvvit falástallandoaimmain go majoritehtaduogáš nuorat (Strandbu og Sletten 2007).
I studien til Elling & Knoppers (2005) er det å være jente og samtidig ha minoritetsbakgrunn mer strukturerende for deltakelse i idrettslag enn i mindre institusjonaliserte treningssammenhenger.	Elling & Knoppers (2005) iskkadeamis lea dat ahte leat nieida ja seammás lea minoritehtaduogáš strukturerejeaddjin dasa ahte oasálastá go falástallansearvvis vai unnit ásahusaid hárjehallanoktavuođain.
Maja Pilgaard drøfter i artikkelen «Teenageres idrætsdeltagelse i moderne hverdagsliv» (Pilgaard, 2012) årsaker til valg og fravalg av idrett i brytningstiden mellom barndom og ungdom.	Maja Pilgaard suokkardallá artihkkalis ’Teenageres idrætsdeltagelse i moderne hverdagsliv’ (Pilgaard, 2012) sivaid manne válljejit ja eret válljejit falástallama dan áigodagas go mánnávuođas rievdá nuorravuhtii.
Pilgaard (2012) setter frafallsproblematikken inn i en moderne kontekst ved å stille spørsmål om frafall handler om unges egne valg som ledd i en identitetsprosess, eller om idrettsforeningers faste rammer og manglende fleksibilitet.	Pilgaard (2012) bidjá eretluohpanváttisvuođa ođđaáigásaš kontekstii go jearrá jus eretluohpan lea nuoraid iežaset válljen oassin identitehtaproseassas, vai leago falástallanservviid fásta rámmat ja váilevaš heivehanmunni sivvan dasa.
Overordnet kan man se valget mellom de faste rammene i foreningene og den uorganiserte treningen og fysiske aktiviteten utenfor som en avveining mellom trygghet og frihet.	Sáhttá geahččat válljema gaskal daid fásta rámmaid ja dan ii organiserejuvvon hárjehallama ja olggobeale fysalaš lihkadeami mii vihkkedallá oadjebasvuođa friddjavuođa ektui.
Ifølge Pilgaard (2012) handler frafall ikke utelukkende om ungdommens egne fravalg i hverdagen eller om at foreningsidretten tilbyr upraktiske rammer for ungdom.	Pilgaard (2012) oaivvilda ahte eretluohpan ii leat dušše nuoraid iežaset eret luohpamis beaivválaš eallimis sáhka dahje jus falástallanservviid fállet eahpeheivvolaš rámmaid nuoraide.
Det er verdt å merke seg at nettopp i årene hvor frafallet fra idrettslagene er størst, er det også stor tilgang av ungdom til uorganiserte, egenorganiserte og kommersielle treningssammenhenger, som tilbyr en fleksibilitet og frihet som idrettslagene generelt ikke kan matche (Seippel mfl., 2010).	Lea veara merket ahte juste dain jagiin go eanemusat luhpet falástallanservviin, de maid lassánit eahpeorganiserejuvvon, iežas organiserejuvvon ja kommersiála hárjehallanoktavuođat, main fállo eambbo heivehanmunni ja friddjavuođa maiguin falástallansearvvit eai nagot buohtastahttit (Seippel m.fl., 2010).
Det er derfor av interesse å se på deltakelse og utfoldelse på ulike treningsarenaer.	Danne lea hui beroštahtti geahččat oasálastima ja ovdáneami dain iešguđet hárjehallanarenain.
Vi vet at mange i befolkningen trener og mosjonerer ved å sykle, løpe og gå langrenn på turstier og turveier, selv om også mange bruker idrettsarenaer til å utøve de samme aktivitetene som idretts- og konkurranseaktiviteter (Breivik, 2013).	Diehtit ahte oallugat álbmogis hárjehallet ja lihkadit go sihkkelastet, vihket ja čuiget bálgáid ja meahcceluottaid mielde, vaikko vel máŋggas atnet hárjehallanarenaid go barget daid seamma doaimmaid go hárjehallamiin ja gilvvohallamiin (Brevik, 2013).
Når vi velger å undersøke anleggsbruk, er det fordi bruken av tradisjonelle idrettsanlegg som fotballbaner og idrettshaller er lav i befolkningen og har gått tilbake blant den voksne befolkningen siden slutten av 1990-årene, mens ungdom i alderen 15–19 år bruker tradisjonelle konkurranseanlegg i langt større grad enn voksne (Rafoss & Breivik, 2012).	Go válljet geahččat rusttetgeavaheami, de lea danne go leat unnán álbmogis, geat geavahit daid árbevirolaš hárjehallanrusttegiid, nugo spábbačiekčanšiljuid ja falástallanvisttiid. Lea njiedjan rávisolbmuid lohku 1990-logu loahpageaži rájes, seammás go nuorat agis 15-19 jahkásaččat falástallet árbevirolaš gilvvohallanrusttegiin ollu eambbo go rávisolbmot (Rafoss & Breivik, 2012).
Det er derfor av interesse å finne ut hvor stor andel av ungdommen som bruker idrettsanleggene i Finnmark, og hvor ofte de to ungdomsgruppene bruker anleggene.	Danne lea beroštahtti gávnnahit man stuora oassi nuorain ja man dávjá atnet falástallanrusttegiid Finnmárkkus ja man dávjá atnet dat guokte nuoraidjoavkku rusttegiid.
I den siste større studien av befolkningens deltakelse i friluftsliv undersøker Alf Odden (2008) i sin doktoravhandling Hva skjer med norsk friluftsliv?	Dan maŋemus áiggi stuorit dutkamušas álbmoga oasálastimis olgoáibmoeallimis guorahallá Alf Odden (2008) iežas doavttirgrádadutkosis «Hva skjer med norsk friluftsliv?
nordmenns involvering i friluftsliv og hvilke endringer som har forekommet i aktivitetsmønsteret i tidsrommet 1970–2004. Hovedkonklusjonen er at friluftslivet befinner seg i en brytningstid mellom allmenngjøringsprosesser, at stadig større deler av befolkningen deltar, og differensieringsprosesser, at man får stadig flere typer av friluftsaktiviteter.	» norgalaččaid searvama olgoáibmoeallimii ja makkár rievdamat leat dáhpáhuvvan áigodagas 1974-2004. Váldočoahkkáigeassu lea ahte olgoáibmoeallin lea rievdanáigodagas gaskal dábálažžandahkanproseassa, mas dađistaga stuorit oassi álbmogis oasálastá, ja earuhanproseassa, mas dađistaga oažžut eambbo sorttat olgoáibmodoaimmaid.
Styrkeforholdet mellom aktivitetstypene er i ferd med å endres ved at nye former for fritidsmateriell har skapt grunnlag for valg av en rekke moderne fritidsaktiviteter blant ungdom.	Iešguđetlágan doaibmanšlájaid nanusvuohta lea rievdagoahtán, go ođđa friddjaáiggemateriálat leat ráhkadan vuođu dasa movt nuorat válljejit daid ođđaáigásaš friddjaáiggedoaimmaid.
Odden (2008) finner i sin studie at rekrutteringen har gått ned i enkelte av de tradisjonelle aktivitetene.	Odden (2008) gávnnaha iežas dutkamušas ahte rekruteren lea njiedjan muhtin dain árbevirolaš doaimmain.
Frafallet blant ungdom når det gjelder deltakelse i aktiviteter som skiturer, fisketurer, bær- og sopplukking og ro- og padleturer har vært omfattende.	Lea mearkkašahtti man ollu nuorat leat luohpan dain árbevirolaš doaimmain nugo čuoiganmátkkiin, guollebivdimis, murjemis ja guobbariid čoaggimis ja suhkanmátkkiin.
I tillegg ser det ut til at aktiviteter som fotturer og jakt er i ferd med å bli omfattet av denne nedgangen (Odden 2008, s. 293).	Orru maid nu ahte doaimmat nugo vázzinmátkkit ja bivdu leat maid njiedjagoahtán (Odden 2008, s.293).
Imidlertid er status at vi vet svært lite om deltakelse i ulike former for friluftslivsaktiviteter blant samisk- og norsktalende ungdom i Finnmark.	Goitge lea dilli dál nu ahte diehtit áibbas unnán man ollu sámegielat ja dárogielat nuorat Finnmárkkus oasálastet iešguđetlágan olgoáibmodoaimmaide.
Snøscooterkjøring er blitt en stadig mer synlig fritidsaktivitet i ungdomsmiljøer i Finnmark.	Skohtervuodjin lea dađistaga šaddan eambbo oidnosii nuoraidbirrasiin Finnmárkkus.
I 2010 fantes det i både innlands- og kystkommuner et løypenett på ca. 5600 kilometer i fylket.	2010 ledje sihke siseatnan- ja riddosuohkaniin skohterláhtut sullii 5600 kilomehtera fylkkas.
Det er et løypenett som tilsvarer veiavstanden Nordkapp–Gibraltar.	Leat skohterláhtut nu guhkit dego livčče mátki sullii Davvinjárggas – Gibraltarii.
I 2013 var det registrert 18 060 snøscootere.	2013 ledje 18060 skohtera registrerejuvvon.
I Finnmark fins det derfor en snøscooter for hver fjerde innbygger, mot en for hver 110 innbygger i resten av landet.	Finnmárkkus lea dasto okta skohter juohke njealját ássi nammii, dan ektui go olles Norggas leat 110 juohke ássi nammii.
I sin doktoravhandling tar Mehus (2012) opp temaet ungdom og snøscooterkjøring i Finnmark, Nord-Troms og på Svalbard.	Mehus (2012) doavttirdutkosis guorahallá son fáttá nuorat ja skohtervuodjima Finnmárkkus, Davvi-Tromssas ja Svalbárddas.
Kjørerne ble kategorisert i tre grupper: en gruppe som kjørte slik de burde gjør (for det meste jenter), en gruppe som noen ganger tok noen sjanser (gutter og jenter), og en gruppe med ekstreme risikotakere (en liten gruppe gutter).	Vuoddjit sirrejuvvojedje golmma jovkui: okta joavku mii vujii nugo berrejit (eanemusat nieiddat), nubbi joavku mat muhtumiin válde riskkaid (bártnit ja nieiddat) ja goalmmát joavku mat earenoamážiid válde riskkaid (unna oasáš bártniin).
Hun finner en tydelig kjønnsforskjell i kjøremønster.	Son gávnnaha čielga erohusaid sohkabeliid gaskkas vuodjinmálles.
Guttene kjører for å utforske terrenget og oppleve «flyt» i kjøringen.	Bártnit vudjet iskaladdame eanadaga ja vai besset dovdat “govduma” vuojedettiin.
Den gir guttene en følelse av frihet, og aktivitetene skaper stort samhold i gruppen.	Dat addá bártniide friddjavuođadovddu, ja dakkár doaimmat dagahit buori oktavuođa joavkkus.
Hun finner at jentene ikke er så opptatt av risikokjøring, men ønsker å komme frem til leirplassen for å oppleve det sosiale ved leirbålet.	Son gávnnaha ahte nieiddat eai beroš dan riskkavuodjimis, muhto háliidit ollet bisánanbáikái, vai besset vásihit sosiálalašbeali dollasajis.
«Studiet viser at ungdom i Nord-Norge, og særlig gutter, er lidenskapelig opptatt av snøscooterkjøring» (Mehus, 2012, s. 5).	“ Dutkan čájeha ahte Davvi-Norgga nuorat, ja earenoamážiid bártnit, beroštit hui ollu skohtervuodjimis” (Mehus, 2012, s.5).
Utvalget i Mehus’ studie er imidlertid begrenset (N=132).	Válljenmunni Melhusa dutkamis lea goitge gárži (N=132).
Mehus beskriver også utvalget som «strategisk utvalgt» (Mehus 2012, s. 33).	Mehus čilge maid ahte gáržžideapmi lea dego “strategalaččat gáržžiduvvon” (Mehus 2012, s.33).
Dette gjør det vanskelig å generalisere.	Dat dahká ahte lea váttis obbalaččat dadjat.
Vi observerer at scooterkjøring er en viktig fritidsaktivitet blant ungdom i Finnmark, men vi vet svært lite om hvor utbredt snøscooterkjøring er, og hvilke aktiviteter samisk- og norsktalende ungdom i Finnmark driver på med når de bruker snøscooter.	Mii oaidnit ahte skohtervuodjin lea mávssolaš friddjaáiggedoaibma Finnmárkku nuoraid gaskkas, muhto mii diehtit áibbas unnán man oallugat vudjet skohteriin ja makkár doaimmat leat sámegielat ja dárogielat Finnmárkku nuorain go vudjet skohteriin.
Selv om studien tar opp temaet ungdom og snøscooterkjøring i Finnmark, er kunnskapen begrenset om hvor utbredt kjøringen er blant ungdom i ulike kommuner, om det er ulikt kjøremønster blant samisk- og norsktalende ungdom, og om vi finner store kjønnsforskjeller.	Vaikko vel dutkan guoskkaha ge fátta nuoraid ja skohtervuodjima Finnmárkkus, de lea goitge ráddjejuvvon diehtu dan ektui man ollu nuorat dain iešguđet suohkaniin vudjet, lea go goabbatlágan vuodjinmállet sámegielat ja dárogielat nuorain ja leat go sohkabealerohusat.
Dagens unge tilbringer mer tid foran dataskjermer enn borte fra dem.	Dálá nuorat atnet eambbo áiggi ovddabealde dihtora go eret dihtoris.
Innetid dominerer mer og mer over utetid, og den primære kontakten med andre mennesker er digital og virtuell, ikke fysisk.	Sistečohkkánáigi lea šaddan eambbo go olgoáigi, ja dat primára oktavuohta eará olbmuiguin lea digitálalaš ja virtuála, iige fysalaš.
Nettbruk via PC og mobil fører til mindre fysisk interaksjon og bevegelse utendørs og flytter aktivitet innendørs.	Dihtor ja giehtatelefovnna geavaheapmi interneahta bokte dagaha unnit fysalaš ovttasdoaibmama ja olgoáimmu ovddas lihkadeami ja sirdá doaibmama sisa.
HEVA-undersøkelsene viser at selvrapportert tid som er brukt til stillesitting foran pc, har økt kraftig blant 10. klassinger i perioden 1997–2005 (Samdal mfl., 2009).	HEVAiskkadeapmi čájeha iešraporteren áigi mii lea geavahuvvon jaska čohkkámii ovddabealde dihtora lea lassánan 10.klássahasain áigodagas 1997-2005 (Sandal ja earát, 2009).
Norske gutter mellom 11 og 16 år sitter 40 timer hver uke – utenom skoletid og ofte foran ulike skjermer.	Norgga bártnit gaskal 11 ja 16 jagi čohkkájit 40 diimmu vahkkosaččat – earret skuvlaáiggi ja dávjá iešguđetlágan šearpmaiguin.
Jentene er enda mindre fysisk aktive enn guttene.	Nieiddat lihkadit fysalaččat ain unnit go bártnit.
Måling av fysisk aktivitet viser at elever i skolene i Oslo er mer aktive i skoletiden enn på fritiden (Andersson, 2008).	Iskkadeamit čájehit ahte oahppit Oslo skuvllain lihkadedje eambbo skuvlaáiggis go friddjaáiggis (Andersson, 2008).
Hvor utbredt skjermbruk er blant samisk og norsk ungdom, vet vi imidlertid lite om.	Man ollu sámi ja dáru nuorat čohkkájit šearpmaid ovddabealde, dan birra diehtit unnán.
De fleste ungdommer i Finnmark har i dag muligheter til å drive med fritidsaktiviteter ute i naturen.	Eanas Finnmárkku nuorain lea dál vejolašvuohta doaimmahit friddjaáiggedoaimmaid olgun luonddus.
Et utbygd løypenett er tilrettelagt for scooterkjøring, og vi finner ulike naturmiljø i fylket hvor ungdom kan drive med varierte friluftslivsaktiviteter.	Viiddis skohterláhtut leat heivehuvvon skohtervuodjimii, ja mii gávdnat iešguđetlágan luonddubirrasiid fylkkas, gos nuorat sáhttet doaimmahit iešguđetlágan olgoáibmodoaimmaid.
Den frivillige idretten er godt organisert i kommunene med et variert aktivitetstilbud.	Dat eaktodáhtolaš falástallan lea bures organiserejuvvon suohkaniin ja dain leat iešguđetlágan doaibmafálaldagat.
De fleste kommunene har en utbygd infrastruktur for utendørs og innendørs idrettsaktivitet: kunstgressbane, idrettshall, svømmebasseng og lysløype.	Eanas suohkaniin lea huksejuvvon infrastruktuvra olgo- ja siste falástallandoaimmaide: goanstarássešillju, falástallanhálla, vuojadanbasseaŋŋa ja čuovgaláhttu.
Finnmarksungdom er gjerne fremstilt som en gruppe som er mindre fysisk aktiv, røyker og drikker mer enn annen ungdom og bruker mye av fritiden til å kjøre snøscooter, ATV og motorkjøretøy.	Finnmárkku nuorat leat dávjá govviduvvon joavkun, mat unnán lihkadit fysalaččat, borgguhit ja juhket alkohola eambbo go eará nuorat ja atnet ollu áiggi vuodjit skohteriin, ATVain ja mohtorfievrruiguin.
Ski og sykkel er byttet ut med scooter og lett motorsykkel.	Sabehat ja sihkkel leat lonuhuvvon skohteriin ja geahppa mohtorsihkkeliin.
Ungdommen går mindre i fjellet og på turer og driver mindre friluftsliv.	Nuorat vázzet unnit vári ja tuvrrain ja unnit doaimmahit olgoáibmodoaimmaid.
Kunnskapsstatusen er imidlertid at vi vet svært lite, selv om mytene er mange, om hva norsk- og samisktalende ungdom i Finnmark bruker fritiden til.	Goitge diehtit mii unnán, vaikko myhtat leat máŋggaláganat, dan ektui masa dáro- ja sámegielat nuorat geavahit friddjaáiggiset.
2.3 Fire aktivitetsarenaer for ungdom i Finnmark	2.3 Njeallje doaibmaarena Finnmárkku nuoraide
I denne undersøkelsen settes det søkelys på arenaer hvor ungdom inngår i sosialt felleskap med andre.	Dán iskkadeamis biddjo fokus arenaide gos nuorat ovttastallet sosiálalaččat earáiguin.
For å forenkle mangfoldet i sin analyse av befolkningens deltakelse i ulike fysiske aktiviteter fremstiller Breivik (2013) trender innenfor seks kategorier: friluftslivsaktiviteter, uorganisert trening/mosjon, fitness, livsstilsaktiviteter, organisert trening/mosjon og andre aktiviteter (Breivik 2013, s. 77).	Vai álkida máŋggabealatvuođat go guorahallá álbmoga oasálastima iešguđet fysalaš doaimmain, de ovdanbuktá Brevik (2013) treanddaid guđa šlája ektui: olgoáibmodoaimmat, hárjehallan/lihkadeapmi mii ii leat organiserejuvvon, “fitness”, eallinvuohkelihkadeapmi, organiserejuvvon hárjehallan/lihkadeapmi ja eará doaimmat (Brevik 2013, s.77).
I vår sammenheng kan det derfor være hensiktsmessig, som hos Breivik, å se på ungdommens bruk av ulike aktivitetsarenaer ved å gruppere de enkelte aktivitetene i overordnete kategorier for å gi en forenklet fremstilling.	Min oktavuođas sáhttá leat ávkkálaš, nugo Brevikas; geahččat movt nuorat geavahit iešguđet doaibmaarenaid, go juohkit daid joavkkuide daid badjelis namuhuvvon šlájaid ektui, vai álkida ovdanbuktima.
Det å gruppere aktiviteter i overordnete arenakategorier mer generelt vil også klarere kunne få frem ulikhet i deltakelse mellom samisk- og norsktalende ungdom.	Go juohkit doaimmaid ordnejuvvon arenašlájaide, de maid sáhttit buorebut oažžut ovdán erohusaid sámegielat ja dárogielat nuoraid oasálastimis.
En slik kategorisering gir oss muligheter til å fremstille arenabruk i forhold til aktiviteter, fremfor aktiviteter sett enkeltvis.	Dakkár sirren addá midjiide vejolašvuođaid ovdanbuktit arenageavaheami doaimmaid ektui, dan sadjái go geahččat daid sierra.
I denne sammenheng finner vi det derfor fruktbart å forenkle og samle aktivitetene i fire generelle arenaer.	Dán oktavuođas oaidnit ávkkálažžan álkidit ja čohkket doaimmaid njealji obbalaš arenaide nugo:
Treningsarena: Treningssammenheng: idrettslag, privat helsestudio, sammen med venner/nabo, på egen hånd Anleggsbruk: fotballanlegg, svømmehall, alpinanlegg, lysløype, idrettshall, friidrettsanlegg, vekt- og styrkerom Ungdomsaktiviteter: klatring, kiting, padling, snowboard/slalåm/twin- tip	Hárjehallanarena: Hárjehallanoktavuohta: Falástallansearvi, priváhta hárjehallanguovddáš, fárrolaga olbmáiguin/ránnjáiguin, okto Rusttetgeavaheapmi: Spábbačiekčanšillju, vuojadanhálla, čierastanluohkká, čuovgaláhttu, falástallanvisti, bođufalástallanrusttet, gievrudahttinlatnja Nuoraiddoaimmat: gizzun, “kiten”, suhkan, muohtadoaján/skirvehallan/twin-tip
Friluftslivsarena: Tradisjonelle friluftslivsaktiviteter: fottur i skog, fjell og mark, sykkeltur i terreng eller fjell, skitur i skog, fjell og mark, hundekjøring.	Olgoáibmodoaibmaarena: Árbevirolaš olgoáibmodoaimmat: Vázzin vuovddis, váris ja meahcis, sihkkelastin meahcis dahje váris, čuoigan vuovddis, váris ja meahcis, beanavuodjin.
Fritidsarena: Scooterkjøring: scootertur, isfisketur, bruk av løypenett, kjøring i forbindelse med reindrift, racing/drag Hverdagsarena: Skolevei: aktiv (sykle, gå) og passiv (buss, bil, moped) Skjermtid: antall timer brukt på skjerm (online-spill, sosiale medier/mobil)	Meahcástallandoaimmat: Bivdu, guollebivdin jogas, mearraguollebivdin, oaggun jieŋa alde, monnečoaggin, murjen Friddjaáigearena: Skohtervuodjin: Skohtertuvra, jieŋa alde oagguntuvra, vuodjin máđijaid mielde, vuodjin boazobargguid oktavuođas, skohtergilvvohallan Beaivválašarena: Skuvlageaidnu: Aktiivvalaš (sihkkelastin, vázzin) ja passiiva (busse, biila, mopeda) Šearbmaáigi: Galle diimmu lea geahččan šerbmii (dihtorspeallan, sosiála fierpmádat/giehtatelefovdna)
En slik inndeling er ikke uproblematisk.	Diekkár sirren ii leat váttisvuođaid haga.
Imidlertid vil det innenfor den enkelte kategori være noen fellestrekk som kan fremheves.	Máŋga doaimma duppalastet eará šlájaid. Goitge leat juohke šlájas juogalágan oktasašdovdomearka, maid sáhttá deattuhit.
Et fellestrekk for friluftslivs- og fritidsaktivitetene som inngår i to av arenakategoriene, er at de kan drives som egenorganisert aktivitet utendørs i ulike naturmiljø og krever liten tilrettelegging i form av anlegg og arenaer i naturen.	Okta oktasašdovdomearka, mat leat olgoáibmo- ja friddjaáiggedoaimmaid arenašlájaid siskkobealde, lea ahte daid sáhttá ieš organiseret olgun iešguđetlágan luonddubirrasiin ja leat dakkárat mat gáibidit unnán heiveheami rusttegiidda ja arenaide luonddus.
Deltakelse i friluftsliv er imidlertid både sosialt og kulturelt betinget.	Olgoáibmoeallima oasálastin eaktuda sihke sosiálalaš ja kultuvrralaš beali.
Våre data beskriver friluftsliv som opphold og fysisk aktivitet i friluft ut fra sosiale størrelser, men ikke menneskets relasjoner til natur og fritid ut fra deres egen tid, som vil være kulturelt betinget.	Min dieđut čilgejit olgoáibmoeallima ádjin ja fysalaš lihkadeapmin olgoáimmus sosiála sturrodagaid ektui, iige olbmo gaskavuhtii lundui ja friddjaáigái iežas áiggi ektui, mii šattašii leat kultuvrralaš eaktun.
Hvordan vi for eksempel forstår snøscooterkjøring, vil dermed også være kulturelt betinget.	Movt mii omd. ipmirdit skohtervuodjima, šaddá maid leat kultuvrralaš eaktun.
Scooterkjøring vil være en fritidsaktivitet, men mange vil også forstå snøscooterkjøring som en friluftslivsaktivitet.	Skohtervuodjin boahtá leat friddjaáiggedoaibman, muhto máŋggas ipmirdit maid skohtervuodjima leat olgoáibmodoaibman.
En slik åpen definisjon gir muligheter for å tegne et bredt bilde av ungdommens aktivitetsmønster og kan hindre at viktige utviklingstrekk ikke blir fanget opp, for eksempel fordi snøscooteraktiviteter strengt tatt ikke kan regnes som friluftsliv.	Dakkár rabas definišuvdna addá vejolašvuođaid govvidit viiddis gova nuoraid doaibmamálles ja sáhttá hehttet ahte dehálaš ovdánanmearkkat eai fuomášuvvo ovdamearkka dihte go skohterdoaimmat eai dábálaččat rehkenasto leat olgoáibmodoaibman.
2.4 Metode	2.4 Metoda
Empirien i denne studien er samlet inn gjennom en spørreundersøkelse blant elever ved videregående skoler i Finnmark. Undersøkelsen ble gjennomført våren 2014.	Leat čohkken vásáhusvuođu dán dutkamuššii go leat čađahan jearahallaniskkadeami Finnmárkku joatkkaskuvllaid nuoraid gaskkas giđđat 2014.
2.4.1 Utvalg	2.4.1 Válljenmunni
Undersøkelsen ble gjennomført på alle videregående skoler i fylket Utvalget bestod av 2793 elever.	Iskkadeapmi čađahuvvui buot joatkkaskuvllain fylkkas, sihke fylkkasuohkana ja stáda joatkkaskuvllat serve dasa. Válljenmunis ledje 2793 oahppi.
I denne undersøkelsen svarte 1819 ungdommer i alderen 15–19 år på spørreskjemaet.	Dán iskkadeapmái vástidedje 1819 nuora agiin 15-19 jahkásaččat jearahallanskovvái.
Som vi ser av tabellen, ligger den gjennomsnittlige svarprosenten på 67 %.	Nugo oaidnit tabeallas, de lea gaskamearálaš vástidanproseanta 67 %.
Til sammenligning lå svarprosenten på en tilsvarende studie i gjennomsnitt på 65 % i en undersøkelse av elever ved de videregående skolene i Vestfold (Vadheim, 2013).	Go buohtastahttá sullásaš iskkademiin Vestfolda joatkkaskuvllain, de lei das vástidanproseanta 65 % (Vadheim, 2013).
2.4.2 Morsmål og geografi	2.4.2 Eatnigiella ja geografiija
For å fange opp det norske og det samiske er språk og geografi brukt som adskilte enheter.	Go galgá oažžut mielde dárogiela ja sámegiela, de lea giella ja geografiija adnon sierra ovttadahkan.
Vi har valgt å definere etnisitet ved å benytte et av spørsmålene i Ungdata som omhandler morsmål.	Mii leat válljen defineret čearddalašvuođa go ávkkástallat Ungdata gažaldagaiguin, mat leat eatnigiela birra.
Etnisk bakgrunn er derfor operasjonalisert ved svar på spørsmålet om morsmål.	Čearddalašvuođa duogáš lea danne doaimmahuvvon go leat vástidan gažaldahkii eatnigiela birra.
Svaralternativene på dette spørsmålet var norsk, samisk eller annet morsmål.	Vástidanvejolašvuođat dán gažaldahkii ledje dárogiella, sámegiella dahje eará eatnigiella.
Av utvalget på 1819 respondenter oppga 66,3 prosent at de hadde norsk som morsmål, 26,4 prosent at de hadde samisk som morsmål, og 7,2 prosent at de hadde et annet morsmål.	1819 vástádusas lohke 66,3 proseanta ahte sis lei dárogiella eatnigiellan, 26,4 proseanta lohke alddiineaset sámegiela leat eatnigiellan ja 7,2 proseanta lei eará eatnigiella.
Geografisk inndeling er operasjonalisert ved svar på spørsmålet om sted for videregående skole.	Geográfalaš juohkima leat gávnnahan go leat vástidan gažaldahkii gos joatkkaskuvla lea.
Kommune er kategorisert som Indre Finnmark (Samisk vgs. Kautokeino, Samisk vgs. Karasjok, Tana vgs.), Porsanger (Lakselv vgs.), kystkommuner (Båtsfjord vgs., Hammerfest vgs., Vardø vgs., Nordkapp Maritime Fagskole, Vadsø vgs.) og fjordkommuner (Alta vgs., Kirkenes vgs.).	Suohkanat leat sirrejuvvon ná: Sis-Finnmárku (Sámi joatkka- ja boazodoalloskuvla Guovdageaidnu, Sámi joatkkaskuvla Kárášjohka, Deanu joatkkaskuvla), Porsáŋgu (Leavnnja joatkkaskuvla), riddosuohkanat (Báhcavuona joatkkaskuvla, Hámmárfeasta joatkkaskuvla, Várggáha joatkkaskuvla, Davvinjárgga maritiima fágaskuvla, Čáhcesullo joatkkaskuvla) ja vuotnasuohkanat (Álttá joatkkaskuvla, Girkonjárgga joatkkaskuvla).
Av utvalget på 1819 respondenter oppga 15,8 prosent at de gikk på videregående skoler i Indre Finnmark og Porsanger, 45,7 prosent i fjordkommuner og 38,4 prosent i kystkommuner.	Dan 1819 oahppis vástidedje 15,8 proseanta ahte sii vázze joatkkaskuvllain Sis-Finnmárkkus ja Porsáŋggus, 45,7 proseanta vuotnasuohkaniin ja 38,4 proseanta riddosuohkaniin.
Analysene i dette kapitlet omfatter bare de 1705 respondentene som har svart at de har enten norsk eller samiske som morsmål.	Guorahallamat dán kapihttalis leat dušše dat 1705 geat vástidedje ahte sis lea dárogiella dahje sámegiella eatnigiellan.
Elever som har oppgitt at de har et annet morsmål, er selektert bort.	Oahppit geat leat vástidan ahte sis lea eará eatnigiella, leat sirrejuvvon eret.
2.4.3 Spørreskjema	2.4.3 Jearahallanskovvi
Dataene ble samlet inn i mai 2014. Ungdommene besvarte spørreskjemaet anonymt i løpet av en time på internett.	Dieđut leat čohkkejuvvon miessemánus 2014. Nuorat vástidedje jearahallanskoviid diimmu áigodagas interneahta bokte, ja sin namma ii almmuhuvvon.
Spørreskjemaet er utgitt av NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring).	Jearahallanskovi almmuhii NOVA (Norgga instituhtta bajásšaddan, čálgo ja boarásmuvvan dutkamii – Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring).
I tillegg til den obligatoriske grunnmodulen som alle Ungdataundersøkelser består av, inneholdt spørreskjemaet for skolene i Finnmark spørsmål knyttet til temaene morsmål, foreldrenes og besteforeldrenes morsmål, bosituasjon, utdanningsretning, fysisk aktivitet, snøscooterbruk, friluftsliv, skolevei, kantine og skolehelsetjeneste.	Dasa lassin dan geatnegáhtton vuođđomodulai, maid buot Ungdata-iskkadeamit sisttisdollet, de ledje Finnmárkku skuvllaid jearahallanskovis gažaldagat, mat čatnasedje fáttaide nugo eatnigillii, váhnemiid ja áhkuid/ádjáid eatnigillii, orrundillái, oahpahussuorgái, fysalaš lihkadeapmái, skohtergeavaheapmái, olgoáibmoeallimii, skuvlageidnui, kantiidnii ja skuvlla dearvvašvuođabálvalussii.
Totalt omfatter undersøkelsen i overkant av 200 ulike spørsmål.	Oktiibuot ledje iskkadeamis badjelaš 200 iešguđetlágan gažaldaga.
Det landsomfattende spørreskjemaet er utvidet med spørsmål som blant annet er knyttet til fritidsbruk.	Dat riikaviidosaš jearahallanskovvái lei lasihuvvon gažaldagat, mat earret eará guske friddjaáiggegeavaheapmái.
Materialet som her er benyttet, er knyttet til spørsmål om bruk av snøscooter, deltakelse i friluftslivsaktiviteter, skolevei og skjermbruk.	Materiálas, mii dás lea geavahuvvon, leat gažaldagat nugo skohtergeavaheapmi, olgoáibmodoaimmaide oasálastin, skuvlageaidnu ja šearbmageavaheapmi.
2.4.4 Analyse	2.4.4 Analysa
Analysene i dette kapitlet er basert på bruk av krysstabeller.	Analysat dán kapihttalis leat ráhkaduvvon ruossatabeallaid vuođul.
Andelen som utøver de ulike aktivitetene, er brukt som avhengig variabel.	Oassi sis geat doaimmahit daid iešguđetlágan doaimmaid, leat adnon sorjavaš variábelin.
Morsmål, kjønn og geografisk inndeling er brukt som uavhengige variabler.	Eatnigiella, sohkabealli ja geográfalaš juohkin leat adnon sorjjasmeahttun variábelin.
De avhengige variablene er opprinnelig målt med fem- og sekspunktskalaer, som angir hvor hyppig de blir utøvd.	Dat sorjavaš variábelat leat álgoálggus mihtiduvvon vihtta- ja guhttačuokkiskálain, mat muitalit man dávjá dat doaimmahuvvojit.
I analysene er alle disse variablene kodet om til todelte variabler slik at de måler i hvilken grad hver av fritidsaktivitetene utøves regelmessig.	Analysain leat buot dat variábelat kodejuvvon guovtteoasat variábelin, vai dat mihtidit man ollu friddjaáiggedoaimmat doaimmahuvvojit jeavddalaččat.
Med regelmessig menes her minst en gang i uka, eventuelt i sesongen, der det er aktuelt med sesong.	Dás oaivvilduvvo jeavddalaš unnimus oktii vahkkui, ovdamearkka dihte áigodagas, goas dat lea áigeguovdil.
Variabelen for aktiv eller passiv skolevei er basert på en femdelt kategorivariabel som er omkodet til to verdier.	Variábel aktiiva dahje passiiva skuvlageainnus lea vuođđuduvvon viđaoasat šládjavariábelin, mas koda lea rievdaduvvon guovtti árvui.
Å gå eller sykle er kodet som aktiv, og motorisert transport er kodet som passiv.	Vázzit dahje sihkkelastit lea kodejuvvon aktiivan, ja mohtorfievru lea kodejuvvon passiivan.
Det er brukt statistiske modeller i form av logistiske regresjonsanalyser (Gelman & Hill, 2007) hvor regelmessig utøving av aktiviteten er brukt som avhengig variabel, og kjønn, morsmål og geografisk inndeling er brukt som uavhengige variabler.	Leat adnon statisttalaš modeallat logistihkalaš regrešuvdnaanalysain (Gelman & Hill, 2007) mas jeavddalaččat doaimmahuvvo doaibma lea adnon dakkárin mii lea sorjavaš variábelii ja sohkabeallái, eatnigillii ja geográfalaš juohkin ges lea sorjjasmeahttun variábeliidda.
Dette gjør det mulig å kontrollere for effektene av morsmål og geografi hver for seg og å avdekke eventuelle spuriøse sammenhenger.	Dat dahká vejolažžan iskkat eatnigiela ja geografiija ávkki sierra ja fuomášit jus leat soaittáhat čanastagat.
Vi har ikke tatt med tabeller, men kommenterer funnene i teksten.	Eat leat váldán mielde tabeallaid, muhto kommenteret gávdnosiid teavsttas.
2.5 Bruk av ulike fritidsarenaer og deltakelse i aktiviteter	2.5 Iešguđetlágan friddjaáiggearenaid geavaheapmi ja oasálastin doaimmain
Fysisk aktivitet, friluftsliv, snøscooterkjøring og idrett er ikke bare aktivitetsområder, men også felt hvor holdninger og verdier i disse fritidsformene kommer til utrykk.	Fysalaš lihkadeapmi, olgoáibmoeallin, skohtervuodjin ja falástallan eai leat dušše doaibmasuorggi, muhto maiddái suorggit mas guottut ja árvvut bohtet oidnosii.
Siden det ofte blir hevdet at samisk- og norsktalende ungdom har ulike fritidsmønster, ønsket vi å finne ut om det er tilfelle, og eventuelt hvilke forskjeller som fins.	Sivas go dávjá daddjo ahte sámegielat ja dárogielat nuorain leat goabbatlágan friddjaáigeminsttar, de háliidit mii gávnnahit jus dat doallá deaivása, ja jus lea nu, de makkár erohusat dasto leat.
Ungdommen ble i denne undersøkelsen spurt hvor ofte de trener.	Nuorain jerrui dán iskkadeamis man dávjá sii hárjehallet.
Det fremgår av svarene at vi ikke finner noen forskjell på hvor ofte norsk- og samisktalende ungdom trener.	Vástádusain boahtá ovdán ahte eat gávnna makkárge erohusaid das man dávjá dárogielat ja sámegielat nuorat hárjehallet.
Begge gruppene svarer at de trener fem ganger i uka slik at de blir andpustne.	Goappaš joavkkut vástidit ahte hárjehallet viđa geardde vahkkui dan mađe ollu ahte šieđđaluvvet.
Et slikt bilde på ungdommens fysiske aktivitetsnivå blir imidlertid for generelt.	Diekkár govva nuoraid lihkadandásis šaddá goitge beare obbalažžan.
Mulighetene for å velge fritidsaktiviteter som tilfredsstiller den enkelte, er større enn noen gang.	Vejolašvuođat válljet friddjaáiggedoaimma, mii guhtiige heive, lea dál buoret go goassige ovdal lea leamaš.
I økende grad ser det ut til at mennesker konstruerer sine liv selv og setter sammen aktiviteter, verdier og handlinger (Krange & Øia, 2005).	Lea eambbo šaddan nu ahte olbmot ieža heivehit iežaset eallima ja heivehit doaimmaid, árvvuid ja daguid (Krange & Øia, 2005).
Ofte samspiller tradisjon og innovasjon når det gjelder valg av aktivitetstype og organisasjonsform (M. K. Sisjord, 2011).	Dávjá doibmet árbevierru ja innovašuvdna ovttas go galgá válljet doaibmašlája ja organiserenhámi (M. K. Sisjord, 2011).
Vi skal i det følgende presentere data som kan belyse om vi finner etniske forskjeller i bruk av de ulike fritidsarenaene.	Čuovvovaččat galgat čájehit dieđuid, mat sáhttet čuvgehit jus gávdnat čearddalaš erohusaid daid iešguđetlágan friddjaáiggearenaid válljemis.
Figurene nedenfor gir en grafisk fremstilling av forskjellene mellom samisktalende og norsktalende ungdom når det gjelder utøvelsen av de ulike aktivitetene.	Govvosat vuollelis čájehit gráfalaš erohusaid sámegielat ja dárogielat nuorain, mii guoská daid iešguđetlágan doaimmaid doaimmaheames.
Figurene gir en oversikt over hvor stor andel av ungdommen som utøver de ulike aktivitetene, og forskjellen mellom de to språkgruppene.	Govvosat čájehit obbalaš gova das man stuora oassi nuorain doaimmahit daid iešguđetlágan doaimmaid, ja erohusaid gaskal dan guovtti giellajoavkku.
Figur 2.6 viser prosentandel som driver snøscooterkjøring i ulike sammenhenger minst én gang i uka i sesongen etter morsmål.	Govus 2.6 čájeha proseantaoasi nuorain geat vudjet skohteriin iešguđetlágan oktavuođain unnimus oktii vahkkui eatnigiela ektui.
Figuren viser at det er en klart høyere andel blant samisktalende ungdom enn blant norsktalende ungdom som driver snøscooterkjøring.	Govus čájeha ahte lea mealgat stuorit oassi sámegielat nuorain go dárogielat nuorain, geat vudjet skohteriin dahje leat mielde skohtervuodjimis.
Det generelle deltakelsesmønsteret er at forskjellen er statistisk utslagsgivende for alle sammenhengene.	Dan obbalaš oasálastinminstarii váikkuhit erohusat statistihkkii visot oktavuođain.
Generelt er det altså ikke store forskjeller mellom norsktalende og samisktalende ungdom.	Obbalaččat eai leat nu stuora erohusat dárogielat ja sámegielat nuorain.
Forskjellen finner en først og fremst når det gjelder snøscooterkjøring og tradisjonelle høstingsaktiviteter, i og med at det er en klart høyere andel blant samisktalende enn blant norsktalende ungdom som utøver disse aktivitetene.	Erohusaid gávdnat das mii guoská skohtervuodjimii ja árbevirolaš meahcásteapmái, go de lea čielga stuorit oassi sámegielagiin go dárogielagiin geat doaimmahit daid doaimmaid.
Snøscooterkjøring er en betydelig fritidsaktivitet både blant norsk- og samiskspråklig ungdom, men er allikevel mer utøvd blant den samiskspråklige ungdommen.	Skohtervuodjin lea stuora oassi friddjaáiggedoaimmain sihke dárogielat ja sámegielat nuoraid gaskkas, muhto leat goitge stuorit oassi sámegielat nuorain geat dan doaimmahit eambbo.
2.5.1 Treningssammenheng	2.5.1 Hárjehallanoktavuohta
Tabell 2.3 viser at treningsstudio er den mest brukte treningssammenhengen, men at det også er en nesten like stor andel av ungdommen som trener på egen hånd.	Tabealla 2.3 čájeha ahte hárjehallanguovddáš adno eanemus hárjehallanoktavuođain, muhto lea goitge measta seamma stuora oassi nuorain geat hárjehallet iešheanálaččat.
Det er ingen signifikante forskjeller mellom norsk og samisk ungdom når det gjelder treningssammenhenger.	Eai leat makkárge mearkkašahtti erohusat dárogielat ja sámegielat nuorain go guoská hárjehallanoktavuođaide.
Derimot finner vi signifikante forskjeller mellom gutter og jenter i valg av treningssammenheng.	Baicca leat mearkkašahtti erohusat gaskal nieiddaid ja bártniid go galgá válljet hárjehallanoktavuođa.
Gutter trener oftere i idrettslag, mens jenter trener oftere i treningsstudio og på egen hånd.	Bártnit hárjehallet dávjjit falástallansearvvis, seammás go nieiddat dávjjit hárjehallet hárjehallanguovddážis dahje iešheanálaččat.
Tabell 2.4 tyder ikke på noen betydelig variasjon når det gjelder bruk av ulike treningssammenhenger.	Tabealla 2.4 ii čájet makkárge earenoamáš variašuvnna go guoská hárjehallamii iešguđetlágan oktavuođain.
Den tydeligste forskjellen gjelder bruken av treningsstudio og idrettslag, som er lavere i Indre Finnmark enn i de andre delene av fylket.	Stuorimus erohusain lea hárjehallamis hárjehallanguovddážis ja falástallansearvvis, mii lea unnit Sis-Finnmárkkus go eará guovlluin fylkkas.
Det er grunn til å anta at den lavere bruken av treningsstudio kan forklares med manglende tilgjengelighet.	Sivvan dasa sáhttá jáhkkimis čilgejuvvot dainna go leat váilevaš fálaldagat.
2.5.2 Anleggsbruk	2.5.2 Rusttetgeavaheapmi
I Finnmark finner vi en høy anleggsdekning.	Finnmárkkus gávdnat ollu rusttegiid.
I forhold til innbyggertall har Finnmark den høyeste anleggsdekningen i landet når det gjelder svømmeanlegg, idrettshaller og fotballanlegg (Rafoss & Breivik, 2012).	Finnmárkkus leat eanemus rusttegat olles riikkas olmmošlogu ektui, go guoská vuojadanbasseaŋŋaide, falástallanvistiide ja spábbačiekčanšilljuide (Rafoss & Breivik, 2012).
I hvor stor grad bruker ungdommen idrettsanleggene?	Man stuora oassi nuorain geavahit daid rusttegiid?
Tabell 2.5 viser bruk av ulike tradisjonelle idrettsanlegg.	Tabealla 2.5 čájeha movt iešguđet árbevirolaš falástallanrusttegat geavahuvvojit.
Det er forholdsvis små forskjeller mellom norsk- og samisktalende ungdom.	Leat oalle unnán erohusat gaskal dárogielat- ja sámegielatnuorain.
For anlegg som svømmehall og lysløype er andelen som bruker disse anleggstypene, litt høyere blant samisktalende ungdom enn blant norsk ungdom.	Rusttegat nugo vuojadanbasseaŋŋa ja čuovgaláhtut geavahuvvojit eanet sámegielat nuorain go dárogielat nuorain.
Det er en betydelig kjønnsforskjell når det gjelder regelmessig bruk av fotballanlegg, mens forskjellene er små for idrettshall, svømmehaller og lysløyper.	Lea čielga sohkabealle erohus go guoská spábbačiekčanšillju geavaheapmái, seammás erohusat leat unnit falástallanvisttiin, vuojadanbasseaŋŋain ja čuovgaláhtuin.
Vi ser også at det gjennomgående er en lav andel som bruker alpinanlegg, men andelen er signifikant høyere blant gutter enn blant jenter.	Oaidnit maid ahte lea unna oasáš geat čierastallet čierastallanluohkáin, muhto leat mearkkašahtti eambbo bártnit go nieiddat geat čierastallet.
Hvordan fordeler bruken av idrettsanleggene seg i de ulike delene av fylket?	Movt dasto juohkásit falástallanrusttegiid geavaheapmi dain iešguđet osiin fylkkas?
Tabell 2.6 viser at forskjellene mellom de ulike delene av Finnmark er relativt små når det gjelder bruk av idrettsanlegg.	Tabealla 2.6 čájeha ahte erohusat gaskal daid iešguđet guovlluid Finnmárkkus lea oalle unnán go guoská falástallanrusttegiid geavaheapmái.
Bruken av lysløyper ser ut å være litt høyere blant ungdom i Indre Finnmark.	Čuoigat čuovgaláhtuin orru leamen stuorit oassi Sis-Finnmárkku nuoraid gaskkas.
2.5.3 Ungdomsaktiviteter	2.5.3 Nuoraiddoaimmat
Det har vært en oppblomstring av nye idretter som på mange måter skiller seg fra tradisjonell, organisert idrett.	Lea leamaš lassáneapmi ođđa falástallamiin, mat máŋgga dáfus leat earálágánat go árbevirolaš organiserejuvvon falástallamat.
Dette er aktiviteter som forbindes med ungdommelighet, selvrealisering og individualitet (M. K. Sisjord, 2009).	Dat leat doaimmat maid oktiičatnat nuorravuođain, iešrealiseremiin ja individuálalašvuođain (M.-K. Sisjord, 2009).
Fremveksten av disse nye aktivitetene, som brettidretter, frikjøring på ski, elvepadling, kiting på vann og snø etc., kan kobles til ungdomskultur og en ny fritidsbevegelse.	Lassáneami dain ođđa doaimmain, nugo breahttafalástallamiid, sabehiiguin friddja čierastallat, jogas suhkat, kitet čázis ja muohttagis jna., sáhttá čatnat nuoraidkultuvrii ja ođđa friddjaáigelihkadussii.
Hvor utbredt er disse aktivitetene?	Man ollu leat dasto diet doaimmat?
Tabell 2.7 viser andelen som drev med aktiviteter som kan regnes som typiske ungdomsaktiviteter, én eller flere ganger i uka i sesongen etter morsmål og kjønn.	Tabealla 2.7 čájeha oasi nuorain geat doaimmahedje unnimusat oktii dahje máŋgii vahkkui doaimmaid, maid sáhttá rehkenastit mihtilmas nuoraiddoaibman eatnigiela ja sohkabeale vuođul.
Det er en forholdsvis liten andel av ungdommen som driver regelmessig med disse aktivitetene.	Goitge leat unna oasáš nuorain geat jeavddalaččat hárjehallet daid doaimmaid.
Andelen som driver med kiting, er litt høyere blant samisktalende ungdom enn blant norsktalende ungdom.	Oassi sis geat kitejit, leat eambbo sámegielat nuorat go dárogielat nuorat.
Det er også kjønnsforskjeller.	Leat maiddái sohkabealle erohusat.
En litt høyere andel gutter driver med klatring og kjører snowboard, slalåm og twintip enn andelen jenter.	Leat veahá eambbo bártnit go nieiddat geat gizzot, čierastit muohtadoajánin, skirvehallet ja čierastit twintip- sabehiiguin.
2.5.4 Tradisjonelle friluftslivsaktiviteter	2.5.4 Árbevirolaš olgoáibmodoaimmat
Tabell 2.9 viser andelen som drev med ulike friluftsaktiviteter én eller flere ganger i uka i sesongen etter morsmål og kjønn.	Tabealla 2.9 čájeha oasi nuorain geat doaimmahedje iešguđetlágan olgoáibmodoaimmaid oktii dahje máŋgga geardde vahkkui áigodagas eatnigiela ja sohkabeale ektui.
Den vanligste av disse friluftslivsaktivitetene er fottur i skog, fjell og mark, mens det er en forholdsvis liten andel som driver med hundekjøring.	Dábáleamos dain olgoáibmodoaimmain lea vázzintuvra vuovddis, váris ja meahcis, seammás go leat hui unnán nuorat geat vudjet beatnagiiguin.
Det er gjennomgående en litt høyere andel blant samisk ungdom som driver med disse aktivitetene, enn blant norsk ungdom.	Eanas osiin leat veaháš eambbo sámegielat nuorat go dárogielat nuorat, geat doaimmahit daid doaimmaid.
Det er allikevel bare når det gjelder hundekjøring og sykling i terreng eller fjell at denne forskjellen er signifikant.	Goitge lea dušše beanavuodjimis ja meahcis dahje váris sihkkelastin mas lea mearkkašahtti erohus.
Vi finner videre at sykling i terrenget og i fjellet er litt mer utbredt blant gutter enn blant jenter.	Gávdnat viidásit ahte leat eambbo bártnit go nieiddat geat sihkkelastet meahcis ja váris.
Tabell 2.12 viser tydelige forskjeller mellom de ulike delene av Finnmark når det gjelder alle de tradisjonelle høstingsaktivitetene, bortsett fra sjøfiske.	Tabealla 2.12 čájeha čielgasit erohusaid dain iešguđet guovlluin Finnmárkkus go guoská visot daidda árbevirolaš meahcástandoaimmaide, earret mearrabivdin.
Høstingsaktivitetene utøves mer i Indre Finnmark og i Porsanger enn i de andre delene av fylket.	Meahcástandoaimmat doaimmahuvvojit eambbo Sis-Finnmárkkus ja Porsáŋggus, go dain eará guovlluin Finnmárkkus.
Geografi er allikevel ikke tilstrekkelig til å forklare disse forskjellene.	Geografiija ii leat goitge doarvái čilget daid erohusaid.
De multivariate analysene viser i tillegg at samisk morsmål har en selvstendig effekt når det gjelder alle disse aktivitetene, også når en kontrollerer for kjønn og geografi.	Dat multivariánta guorahallamat čájehit maid ahte go lea sámegiella eatnigiellan, de das lea iešheanálaš čuozahus go guoská buot daidda doaimmaide, maiddái dalle go guorahallá sohkabeali ja geografiija.
Det innebærer at samisktalende ungdom utøver disse høstingsaktivitetene i større grad enn norsktalende ungdom, uavhengig av hvor de bor i fylket.	Dat mearkkaša ahte sámegielat nuorat meahcástit eambbo go dárogielat nuorat, sorjjasmeahttun dasa gos oroš fylkkas.
2.5.6 Snøscooterkjøring	2.5.6 Skohtervuodjin
Snøscooteren kan brukes til en rekke aktiviteter.	Skohter sáhttá adnot máŋggalágan doibmii.
En kan kjøre selv eller med andre.	Sáhttá ieš vuodjit ja leat earáid mielde.
En kan kjøre tur i løypenettet eller kombinere det med andre aktiviteter, som f.eks. isfiske.	Dainna sáhttá vuodjit skohtermáđijaid mielde dahje kombineret eará doaimmaiguin, nugo ovdamearkka dihte oaggut jieŋa alde.
I forbindelse med reindriften vil det være nødvendig med snøscooterkjøring om vinteren.	Boazoealáhusa oktavuođas lea dárbu vuodjit skohterin dálvet.
Scooteren kan også brukes til nyttekjøring som å frakte ved til hytta.	Skohter sáhttá maid adnot ávkkálašvuodjimii, nugo geasehit muoraid bartii.
Vi ser også at en del bruker snøscooteren i sammenheng med sport, som racing og drag.	Oaidnit maid ahte muhtimat atnet skohtera gilvvohallama oktavuođas, nugo skohtercrossa ja čáhcedraga.
Tabell 2.13 viser andelen som kjører scooter i ulike sammenhenger etter etnisitet og kjønn.	Tabealla 2.13 čájeha oasi nuorain geat vudjet skohteriin iešguđetlágan oktavuođain čearddalašvuođa ja sohkabeale ektui.
Det er en signifikant høyere andel av samisktalende ungdom enn av norsk ungdom som kjører snøscooter regelmessig i sesongen.	Lea mearkkašahtti ollu eambbo sámegielat nuorat go dárogielat nuorat geat vudjet skohteriin jeavddalaččat skohtervuodjináigodagas.
Dette gjelder både turkjøring, isfisketur og bruk av løypenettet.	Dat guoská tuvravuodjimii, jieŋa alde oaggunmátkkiide ja vuodjit skohtermáđijaid mielde.
Det er en forholdsvis lav andel som bruker snøscooteren regelmessig i forbindelse med reindrift, men det er naturlig nok en signifikant høyere andel blant samisktalende ungdom enn blant norsk ungdom som bruker snøscooter i reindrifta.	Lea goitge unna oasáš sis geat vudjet skohteriin jeavddalaččat boazoealáhusa oktavuođas, muhto lea dieđusge hui lunddolaš ahte dás lea mearkkašahtti ollu eambbo sámegielat nuorat go dárogielat nuorat, geat vudjet skohteriin boazobargguid oktavuođas.
Det er også signifikante kjønnsforskjeller.	Leat maid mearkkašahtti sohkabeale erohusat.
Gutter kjører oftere selv, mens jenter kjører oftere sammen med andre.	Bártnit vudjet dávjjit ieža, seammás go nieiddat čuvvot earáid mielde skohteriin.
Det er en forholdsvis liten andel som kjører scooter i sportssammenheng, men det er allikevel en signifikant høyere andel blant gutter enn blant jenter som deltar i konkurranser.	Lea hui unna oasáš sis geat vudjet skohteriin gilvvohallamiid oktavuođas, muhto dás leat maid bártnit mearkkašahtti ollu eambbo go nieiddat geat servet skohtergilvvuide.
Hvor i Finnmark kjøres det mest snøscooter blant ungdom?	Gos Finnmárkkus dasto vudjet nuorat eanemus skohteriin?
Tabell 2.14 viser at alle typer av snøscooteraktiviteter er utøvd mer i Indre Finnmark og Porsanger enn i de andre delene av Finnmark.	Tabealla 2.14 čájeha ahte buot lágan skohtervuodjin dáhpáhuvvá eanemus Sis-Finnmárkkus ja Porsáŋggus go eará guovlluin Finnmárkkus.
Nesten halvparten av ungdommene i Indre Finnmark kjørte regelmessig snøscooter i sesongen.	Measta bealli Sis-Finnmárkku nuorain vudje jeavddalaččat skohteriin skohtervuodjináigodagas.
Det å ha samisk bakgrunn har en selvstendig effekt på det å kjøre snøscooter regelmessig i sesongen, også når en kontrollerer for kjønn og geografi.	Sámi duogáš váikkuha dasa ahte vuodjit jeavddalaččat skohteriin skohtervuodjináigodagas, maiddái dalle go guorahallat sohkabeali ja geografiija.
Det samme gjelder også for ungdom i Indre Finnmark og Porsanger når det handler om å dra ut på isfisketur og bruke løypenettet.	Sis-Finnmárkku ja Porsáŋggu nuorat vudjet eanemus maid skohteriin oaggunmátkkiide ja skohtermáđijaid mielde.
Samisk bakgrunn i seg selv har liten betydning når det gjelder snøscooterkjøring i forbindelse med reindrift.	Sámegiel duogážis lea unnán váikkuhus dasa ahte vuodjit skohteriin boazobargguid oktavuođas.
Dette må ses i sammenheng med at reindriften først og fremst er knyttet til Indre Finnmark, og at de samisktalende ungdom som er bosatt i andre deler av Finnmark, i mindre grad er knyttet til reindrift.	Dan ferte geahččat dan oktavuođas ahte boazodoallu vuosttažettiin guoská Sis-Finnmárkui, ja sámegielat nuorat eará guovlluin Finnmárkkus, leat unnit čadnon boazoealáhussii.
2.5.7 Skolevei	2.5.7 Skuvlageaidnu
Ungdommen ble spurt hvordan de kom seg til skolen.	Nuorain jerrui movt sii bohtet skuvlii.
Aktiv skolevei vil si at ungdommene gikk eller syklet til skolen, mens passiv skolevei vil si at de tok buss eller brukte bil eller moped.	Aktiivvalaš skuvlageainnuin oaivvilduvvo ahte nuorat vázze dahje sihkkelaste skuvlii, ja passiiva skuvlageaidnu ges lea ahte bohte bussiin dahje biillain dahje mopedain skuvlii.
Tabell 2.15 viser hvordan ungdommene kom seg til skolen på de ulike årstidene i skoleåret.	Tabealla 2.15 čájeha movt nuorat bohte skuvlii dain iešguđet jagi áigodagas skuvlajagis.
2.6 Generell diskusjon	2.6 Obbalaš ságastallan
I denne studien har vi sett på hva ungdom med samisk og norsk morsmål i Finnmark gjør i fritida på ulike arenaer som setter rammer for samvær og handling.	Dán guorahallamis leat geahčadan maid nuorat, geain lea sámegiella ja dárogiella eatnigiellan Finnmárkkus, barget friddjaáiggis iešguđetlágan arenain, mat bidjet rámmaid ovttastallamii ja daguide.
Det fremgår av studien at samisk ungdom i minst like stor grad deltar på de ulike arenaene som norsk ungdom.	Boahtá ovdán iskkadeamis ahte sámegielat nuorat, oasálastet dain iešguđetlágan arenain seamma ollu go dárogielat nuorat.
Ser vi nærmere på deltakelsen på de fire undersøkte arenaene, finner vi at andelen samiske og norske brukere ikke skiller seg fra hverandre på hverdagsarenaen og treningsarenaen, mens vi finner markante forskjeller i aktivitetsmønsteret blant samisk- og norsktalende ungdom på friluftslivsarenaen og fritidsarenaen.	Jus geahččat lagabui dan njealji iskkaduvvon arena oasálastimii, de gávdnat oasis sámegielat ja dárogielat geavaheddjiin eai leat erohusat árgabeaivvearenain ja hárjehallanarenain, muhto sámegielat ja dárogielat nuorain leat mearkkašahtti erohus dasa mii guoská olgoáibmodoaibmaarenai ja friddjaáiggearenai.
Vi finner at på disse to arenaene deltar en større andel samisk ungdom i de ulike aktivitetene.	Gávdnat ahte dan guovtti arenai oasálastet sámegielat nuorat ollu eambbo go daidda eará iešguđetlágan arenaide.
Vi finner ikke, som tidligere undersøkelser har avdekket, at det å være med på aktiviteter i regi av idrettslag er det mest vanlige på ungdomsskole og på videregående skole.	Eat gávnna nugo ovddit iskkadeamit leat fuomášan, ahte nuoraidskuvlla- ja joatkkaskuvllaohppiide lea eanemus dábálaš leat mielde doaimmain maid falástallansearvi lágida.
Møller & Bentsen (2014, s. 88) fant at 24 prosent av elevene på videregående skole trinn 1 deltok på aktiviteter i idrettslaget fem ganger i måneden eller oftere.	Møller & Bentsen (2014, 2.88) gávnnaheigga ahte 24 proseanta joatkkaskuvlla vuosttaš ceahki oahppit oasálaste falástallansearvvi doaimmaide viđa geardde mánnui dahje dávjjit.
I Finnmark svarte 26 prosent at de trente en eller flere ganger i uka i idrettslag.	Finnmárkkus vástidedje 26 proseanta nuorain ahte hárjehalle oktii dahje eambbo gerddiid vahkkui falástallansearvvi olis.
Det å være med i aktiviteter i idrettslag er imidlertid ikke det mest vanlige blant ungdom i Finnmark.	Dat ahte leat falástallansearvvi doaimmain mielde ii leat goitge dat eanemus dábálaš Finnmárkku nuoraid gaskkas.
Vi finner at de mest benyttede treningssammenhengene er bruk av treningsstudio og trening på egen hånd.	Gávdnat ahte dat mii eanemusat doaimmahuvvo hárjehallama oktavuođas lea hárjehallat hárjehallanguovddážis ja iešheanálaččat.
En slik deltakelse følger et mønster vi finner på landsbasis siden år 2000, hvor treningsinstituttene har overtatt som den mest benyttete organiserte treningssammenhengen (Rafoss & Breivik 2012, Breivik 2013).	Diekkár oasálastin čuovvu minstara maid gávdnat jagi 2000 rájes riikadásis, go hárjehallanguovddážat leat šaddan dat eanemus geavahuvvon organiserejuvvon hárjehallanoktavuohtan (Rafoss & Breivik 2012, Breivik 2013).
Det betyr at den relativt uforpliktende og individualiserte treningsformen på mange måter utkonkurrerer de sosiale fellesskapene og dugnadsånden som idrettslagene representerer (Breivik 2013, s. 105).	Dat mearkkaša ahte eahpegeatnegahtton ja individuála hárjehallanvuohki máŋgga dáfus vuoitá daid sosiála searvevuođaid ja nuvttabargovuoiŋŋa, mii falástallanservviin ovdanboahtá (Breivik 2013, s. 105).
Samisktalende ungdom deltar i like stor grad i de ulike treningssammenhengene som norsk ungdom.	Sámegielat nuorat oasálastet liikka ollu go dárogielat nuorat daidda iešguđetlágan hárjehallanoktavuođaide.
Fordeler vi ungdommen geografisk, finner vi at også i Indre Finnmark er treningsstudio en mer utbredt treningssammenheng enn idrettslag, selv om bruken av helsestudio er betydelig mindre enn i resten av fylket.	Jus juohkit nuoraid geográfalaččat, de gávdnat ahte maiddái SisFinnmárkkus hárjehallet nuorat eambbo hárjehallanguovddážiin go falástallanservviin, vaikko hárjehallanguovddážiid geavaheapmi lea ollu unnit go eará guovlluin fylkkas.
Gutter og jenter velger imidlertid ulike treningssammenhenger.	Bártnit ja nieiddat válljejit goitge goabbatlágan hárjehallanoktavuođaid.
En større andel samiske og norske jenter trener i treningsstudio og på egen hånd, mens gutter trener oftere i idrettslag.	Lea stuorit oassi sámegielat ja dárogielat nieiddain geat hárjehallet hárjehallanguovddážis ja iešheanálaččat, seammás go bártnit dávjjit hárjehallet falástallansearvvis.
Det at samisk- og norsktalende ungdom velger å trene i kommersielle og uorganiserte rammer, kan sees på som et uttrykk for fravalg av idrettslag som treningsarena, og som et uttrykk for brytningen mellom barndom og ungdom som ledd i en identitetsprosess (Pilgaard 2012).	Dat go gávdnat ahte sámegielat ja dárogielat nuorat válljejit hárjehallat kommersiála ja eahpeorganiserejuvvon rámmain, dan sáhttá geahččat dovddaheapmin das ahte vállje eret falástallansearvvi hárjehallanarenan, ja ahte lea dovddaheapmin botket bátti mánnávuođa ja nuorravuođa gaskal, mii lea okta oassin identitehtaproseassas (Pilgaard 2012).
Dette kan sees på som at ungdom ønsker seg mindre styrt aktivitet med mindre press på prestasjoner.	Dan sáhttá geahččat dainna lágiin ahte nuorat háliidit doaimmaid mat unnit stivrejuvvojit, mas ii leat nu stuora deaddu olahusaide.
Undersøkelsen viser at det er lavere deltakelse i idrettslag blant samisktalende jenter enn gutter.	Iskkadeapmi čájeha ahte sámegielat nieiddat unnit oasálastet falástallanservviin go dárogielat nieiddat.
Våre data kan tyde på at deltakelsen blant jenter med samisk bakgrunn er lavere enn blant jenter med annen minoritetsbakgrunn.	Min dieđut orrot čájeheame ahte nieiddain, geain lea sámi duogáš, oasálastet unnit go nieiddat geain lea eará minoritehtaduogáš.
En kartleggingsstudie blant ungdom fra 15–19 år viser at kun 16 prosent av jenter med minoritetsbakgrunn er med i idrettslag sammenlignet med 42 prosent av jentene med majoritetsbakgrunn (Strandbu & Bakken, 2007).	Kárteniskkadeapmi 15-19 jahkásaš nuorain čájeha ahte minoritehtaduogáš nieiddain ledje dušše 16 proseanta mielde falástallansearvvis, seammás go majoritehta nieiddain ledje 42 proseanta (Strandbu & Bakken, 2007).
Andersson (2008) finner i sin studie av minoritetsungdom et tilsvarende aktivitetsmønster: at kjønnsforskjellen er større blant minoritetsungdom enn hos tilsvarende unge i majoritetsbefolkningen.	Andersson (2008) gávnnahii iežas minoritehtanuoraid dutkamušas sullásaš minstara: ahte sohkabealleerohus lea stuorit minoritehtanuorain go majoritehtaálbmoga nuorain.
Walseth (2011) forklarer den lave deltakelsen blant minoritetsjenter med ressurser i hjemmet og prestasjonspress.	Walseth (2011) čilge dan vuollegis oasálastima logu minoritehtanieiddain dainna ahte ruovttus leat resurssat ja go lea olahusdeaddu.
Forskjeller mellom gutters og jenters idrettsdeltakelse kan knyttes til prestasjonsfokuset (Walseth, 2011, s. 361).	Erohusat nieiddaid ja bártniid falástallanoasálastima sáhttá čatnat olahanfokusii (Walseth, 2011, s. 361).
Vi finner samme deltakelsesmønster blant samisktalende jenter som blant minoritetsjenter: de trener på private studio og på egen hånd utenfor den organiserte idretten og er langt mindre aktive i konkurranseidrett enn samisktalende gutter.	Gávdnat seamma oasálastinminstara sámegielat nieiddain go minoritehtanieiddain: sii hárjehallet priváhta hárjehallanguovddážiin ja iešheanálaččat olggobealde dan organiserejuvvon falástallama ja sii eai leat ollinge nu aktiivvalaččat go sámegielat bártnit gilvvohallanfalástallamis.
Fotballanlegg og idrettshaller er de mest brukte idrettsanleggene, og bruken er ikke forskjellig mellom norsktalende og samisktalende ungdom.	Spábbačiekčanšiljut ja falástallanhállat leat eanemus adnon falástallanrusttegat, ja dan geavaheamis ii leat erohus dárogielat ja sámegielat nuoraid gaskkas.
Vi finner at andelen som bruker svømmehall og lysløype, er litt høyere blant samisktalende ungdom, og særlig er bruken høyere blant ungdom i Indre Finnmark.	Gávdnat maid ahte sámegielat nuorat atnet vuojadanhálla ja čuovgaláhttu eambbo go earát, ja earenoamážiid SisFinnmárkku nuorat.
En sammenlikning av bruken av anleggstypene fotballanlegg, idrettshall, svømmehall og lysløype for 15–19-åringer i den norske befolkningen viser at vi finner en like stor andel samisktalende og norsktalende ungdom som bruker fotballanlegg, mens andelen samisk og norsk ungdom i Finnmark som bruker idrettshall, lysløype og svømmehall, er betydelig lavere enn for resten av landet (Rafoss & Breivik 2012, s. 81).	Go buohtastahttá Norgga álbmoga 15-19 jahkásaččaid rusttetšlájaid geavaheami, nugo spábbačiekčanšillju, falástallanhálla, vuojádanhálla ja čuovgaláhtu, de čájehit logut ahte leat seamma ollu sámegielat nuorat go dárogielagat geat geavahit spábbačiekčanrusttegiid. Seammás leat ollu unnit Finnmárkku sámegielat ja dárogielat nuorat, go muđui riikkanuorat, geat atnet falástallanhálla, čuovgaláhtu ja vuojadanhálla (Rafoss & Breivik 2012, s. 81).
En nasjonal reisevaneundersøkelse viser at 62 prosent av barn under 12 år hadde aktiv skolevei (Avinor, 2012).	Riikaviidosaš mátkkoštanvieruid iskkadeapmi čájeha ahte 62 proseanta mánáin vuollel 12 jagi lei aktiivvalaš skuvlageaidnu (Avinor, 2012).
Vi finner at ca. fire av ti sykler eller går til skolen.	Mii gávdnat ahte sullii njealjis lohkásis vázzet dahje sihkkelastet skuvlii.
Videre ser vi at det er små forskjeller mellom andelen ungdommer som har en aktiv skolevei, og tid som brukes på skjermaktiviteter.	Viidásit oaidnit ahte leat smávva erohusat dain nuorain geain lea aktiivvalaš skuvlageaidnu ja dat áigi maid geavahit šearbmadoaimmaide.
Her har imidlertid geografi og kjønn en betydning.	Dása váikkuha maid geografiija ja sohkabealli.
Selv om det er en lav andel av ungdommene som har en aktiv skolevei, er det en høyere andel som har en aktiv skolevei i kystkommunene og Porsanger.	Vaikko lea unna oasáš nuorain, geain lea aktiivvalaš skuvlageaidnu, de lea stuorit dát oassi riddosuohkaniin ja Porsáŋggus.
Vi finner her en større andel ungdom enn barn som har en aktiv skolevei (Johansen & Ui, 2015).	Mii gávdnat ahte lea stuorit oassi nuorain go mánáin, geain lea aktiivvalaš skuvlageaidnu (Johansen & Ui, 2015).
Vi finner små forskjeller når det gjelder skjermtid mellom samisk og norsktalende ungdom.	Gávdnat smávva erohusaid go guoská šearbmaáigái gaskal sámegielat ja dárogielat nuorain.
Vi finner imidlertid klare kjønnsforskjeller.	Gávdnat baicca čielga sohkabealleerohusaid.
Gutter som bor i Porsanger og Indre Finnmark, bruker mer tid på online-spill enn annen ungdom.	Porsáŋggu ja Sis-Finnmárkku bártnit atnet eambbo áiggi neahttaspealuide go eará nuorat.
Odden (2004) fant i sin studie, som ser på perioden 1970–2004, en tydelig tendens i retning av at ungdom forlater tradisjonelle friluftslivsaktiviteter som fotturer, skiturer, fiske og bærplukking til fordel for nye moderne aktiviteter som terrengsykling, fjellklatring, frikjøring på ski og snowboard.	Odden (2004) gávnnahii iežas dutkamušas, mii lei áigodagas 1970 – 2004, čielga tendeanssa dan guvlui ahte nuorat heitet daiguin árbevirolaš olgoáibmodoaimmaiguin nugo vázzinmátkkiiguin, čuoiganmátkkiiguin, oaggumiin ja murjemiin ja álget baicca ođđaáigásaš doaimmaiguin nugo meahccesihkkelastimiin, várregizzumiin, friddjačierastemiin sabehiiguin ja muohtadoajániin.
Ungdommens synkende deltakelse i en rekke av de tradisjonelle friluftslivsaktivitetene og oppkomsten av en rekke spesialiserte og fartsfylte aktiviteter er uttrykk for differensiering av friluftslivsfeltet.	Go nuoraid oasálastin njiedjá máŋgga árbevirolaš olgoáibmodoaimmain ja sadjái leat boahtán spesialiserejuvvon doaimmat ja doaimmat main lea leahttu, de orru čájeheame ahte olgoáibmoeallin lea rievdame.
Bekrefter våre data det som Odden (2008) pekte på i sin studie, en lav oppslutning om tradisjonelle friluftslivsaktiviteter og høstingsaktiviteter og økende oppslutning om moderne aktiviteter?	Duođaštit go min dieđut dan maid Odden (2008) čujuhii iežas dutkamušas, ahte lea unnán beroštupmi árbevirolaš olgoáibmodoaimmaide ja meahcástandoaimmaide ja ođđaáigásaš doaimmat lassánit?
Vi ser at aktiviteten fottur i fjell, skog og mark og fiske i elv er de mest utbredte aktivitetene.	Mii oaidnit ahte doaimmat nugo vázzit váris, vuovddis ja meahcis ja guollebivdin jogas leat dat eanemus doaimmahuvvon doaimmat.
Andelen som driver med tradisjonelle friluftslivsaktiviteter, er gjennomgående litt høyere blant samisktalende ungdom.	Sii geat doaimmahit árbevirolaš olgoáibmodoaimmat leat eambbo dábálaš sámegielat nuoraid gaskkas.
De ulike tradisjonelle friluftslivsaktivitetene utøves i omtrent like stor utstrekning i ulike deler av fylket.	Dat iešguđetlágan árbevirolaš olgoáibmodoaimmat doaimmahuvvojit seamma ollu iešguđet guovlluin fylkkas.
Et slikt mønster finner vi ikke blant dem som utøver høstingsaktiviteter.	Diekkár minstara eat gávnna sin gaskkas geat meahcástallet ja murjejit.
Samisktalende ungdom bruker i langt større grad enn norsk ungdom utmarka til høstingsaktiviteter.	Sámegielat nuorat ávkkástallet ollu eambbo luonddu meahcástandoaimmain go dárogielat nuorat.
Det at forholdene er gode i nærområdet, og at det er mye bær å finne, trekker flere samiske ungdommer ut.	Dat ahte leat buorit lagasguovllut ja go gávdnojit ollu muorjjit, dat geasuha eambbo sámi nuoraid olggos.
Guttene går på jakt og fisker både i elv og på isen, mens jentene sanker bær.	Bártnit mannet bivdui ja bivdet jogain ja oggot jieŋa alde, ja nieiddat fas čogget murjjiid.
Ungdom i Indre Finnmark og Porsanger driver mer med høstingsaktiviteter enn ungdom i andre deler av fylket.	SisFinnmárkku ja Porsáŋggu nuorat meahcástallet ollu eambbo go eará guovlluin fylkkas.
Hvor aktive ungdommer i Finnmark er i forhold til annen ungdom, er det vanskelig å svare på.	Man aktiivvalaččat Finnmárkku nuorat leat eará nuoraid ektui lea váttis vástidit.
Dette henger sammen med at Odden bruker som deltakelseskriteriet at man må ha utøvd en aktivitet minst en gang i løpet av de siste 12 månedene (Odden 2008, s. 50).	Dása lea oktavuohta Oddena oasálastinektui, go dadjá ahte ferte doaimmahan doaimma unnimusat oktii dan maŋemus 12 mánus (Odden 2008, s. 50).
Selv om en rekke samiske og norske ungdommer driver med spesialiserte og fartsfylte aktiviteter som kiting og snowboard, er det lite som tyder på en omfattende differensiering blant ungdom i Finnmark.	Váikko sámegielat ja dárogielat nuorat doaimmahit spesialiserejuvvon ja leahttodoaimmaid, nugo kiten ja čierastit muohtadoajániin, de lea unnán mii čujuha dan guvlui ahte nuoraid doaimmat leat rievdame Finnmárkku nuoraid gaskkas.
Vi ser at ungdom i langt større grad utøver tradisjonelle friluftslivsaktiviteter og høstingsaktiviteter, og at vi i større grad kan karakterisere friluftlivsdeltakelse blant både norsk og samisktalende ungdom som allmenngjort.	Oaidnit baicca ahte dál doaimmahit ollu eambbo árbevirolaš olgoáibmodoaimmaid ja meahcástit, ja sáhttit baicca eambbo dadjat ahte olgoáibmodoaimmaide oasálastin dárogielat ja sámegielat nuorain gaskkas lea šaddan dábálažžan.
Vi finner at bruk av utmark til snøscooterkjøring er en viktig fritidsarena for ungdom i Finnmark.	Mii oaidnit meahcásteapmi ja skohtervuodjin leat mávssolaš friddjaáigearenat Finnmárkku nuoraide.
En stor andel eier egen scooter.	Stuora oassi nuorain eaiggáduššet iežaset skohtera.
Det at 43 prosent av guttene og 29 prosent av jentene svarte at de eide egen scooter, viser at kjøretøyet inngår som en viktig del av aktivitetsbildet.	Go 43 proseanta bártniin ja 29 proseanta nieiddain vástidedje ahte sii eaiggádušše iežaset skohtera, čájeha ahte fievru lea mávssolaš oassin doaibmagovas.
Dersom man tar med seg hvor stor andel av ungdommen som har tilgang til scooter gjennom nærmeste familie, svarer 6 av 10 at de har tilgang til snøscooter (Johnsen, 2015, s. 69).	Jus váldit vel mielde man stuora oasis nuorain lea skohter olámuttos lagamus bearraša bokte, de vástidit guđas lohkásis ahte sis lea vejolaš vuodjit skohteriin (Johnsen, 2015, s.69).
Det at mange eier og har tilgang til scooter og et godt utbygd løypenett, kan forklare den store bruken av denne fritidsarenaen.	Dat ahte máŋggas eaiggádit ja lea vejolaš vuodjit earáid skohteriin ja go leat viiddis skohtermáđijat, dat sáhttá čilget dan bures geavahuvvon friddjaáiggearena.
Én av tre ungdommer svarte at de kjørte på scootertur.	Okta golmma nuoras vástidedje ahte vudje skohteriin tuvrras.
På mange måter befinner ungdommen seg mellom det lokale og globale.	Máŋgga dáfus leat nuorat gaskal báikkálačča ja globála.
Både det å dra på fjellet og vidda og det å sjekke inn på treningsstudio gir mening og skaper sammenheng i fritida.	Sihke dat go vuolgá meahccái ja duoddarii ja dan go manná hárjehallanguovddážii addá oaivila ja ráhkada oktavuođa friddjaáiggis.
Til forskjell fra bruk av treningsarena, hvor også en stor andel samisktalende ungdom deltar, finner vi at en betydelig større andel samisk ungdom enn norsk ungdom kjører snøscooter.	Erohus das ahte geavahit hárjehallanarena, gosa stuora oassi sámegielat nuorain maid oasálastet, de gávnnahit ahte leat mihá eambbo sámegielat nuorat go dárogielat nuorat geat vudjet skohteriin.
Det kan argumenteres for at kunnskap om snøscooterkjøring er stedsspesifikk, kontekstuell og historisk, og at det er en kunnskap som er en uatskillelig del av det å bebo et område.	Dan sáhttá ákkastallat dainna ahte skohtervuodjima máhttu lea báikespesifihkka, oktavuođaide čadnon ja historjjálaš, ja dat lea máhttu mii lea earenoamáš oassin dás ahte ássat muhtin guovllus.
Scooterkjøring gir på mange måter en autonomi når det gjelder fritiden.	Skohtervuodjin addá máŋgga dáfus autonomiija go guoská friddjaáigái.
Måten ungdommen erfarer relasjoner til jevnaldrende, natur og sted, vil være avhengig av i hvor stor grad de opplever at de kan kontrollere disse relasjonene.	Vuohki movt nuorat vásihit gaskavuođa seamma ahkásaččaide, lundui ja báikái lea sorjavaš dasa man ollu sii vásihit ahte sii sáhttet stivret daid gaskavuođaid.
Gutter kjører oftest selv, mens jentene oftest kjører sammen med andre.	Bártniid vudjet dávjjimusat ieža, seammás go nieiddat čuvvot earáid mielde skohteriin.
Sammenligner vi bruken av snøscooter i ulike deler av Finnmark, finner vi den største andelen brukere i Indre Finnmark.	Jus buohtastahttit skohtergeavaheami iešguđet guovlluin Finnmárkkus, de oaidnit ahte stuorimus oassi geavaheddjiin lea Sis-Finnmárkkus.
Her kjørte nesten halvparten av ungdommene snøscooter.	Dáppe vudje measta bealli nuorain skohteriin.
Mehus (2012) argumenter utfra sine funn med at: «[…	Mehus (2012) ákkastallá iežas gávdnosiid vuođul ná: “[…
] ungdom samles for å kjøre i fjellet.	] nuorat čoahkkanit vuodjit váris/duoddaris.
Det er en aktivitet som tilhører jevnaldersosialiseringen og en nordnorsk variant av å møtes på hjørnet» (Mehus 2012, s. 4).	Dat lea doaibma mii gullá ovttaahkásaš sosialiseremii ja lea Davvi Norgga variánta deaivvadit nurkkis” (Mehus 2012, s.4).
Det at flere samiske ungdommer kjører snøscooter, kan også sees på som en måte å vedlikeholde kulturelle praksiser knyttet til bruk av utmark til høstingsaktiviteter.	Dat go eambbo sámegielat nuorat vudjet skohteriin sáhttá geahččat maid vuohkin áimmahuššat kultuvrralaš geavahusa mii guoská luonddugeavaheapmái go meahcástallá.
Dette mønsteret forsterkes ved at det er i de samiske majoritetskommunene vi finner den største andelen som bruker snøscooteren for eksempel til isfiske.	Dát minsttar nanosmuvvá go dat lea dain sámi majoritehtasuohkaniin, gos gávdnat dan stuorimus oasi nuorain, geat vudjet skohteriin ovdamearkka dihte jieŋa ala oaggut.
I denne studien av ungdom i Finnmark har vi sett på bruk av ulike fritidsarenaer.	Dán iskkadeamis Finnmárkku nuorain leat geahčadan iešguđetlágan friddjaáiggearenaid geavaheami.
Vi finner at det er variasjoner mellom ungdommer med samisk og norsk bakgrunn.	Gávnnahit ahte leat erohusat sámegielat ja dárogielat duogáš nuorain.
Det generelle bildet er at samisktalende ungdom er mer aktiv enn norsktalende ungdom.	Obbalaš govva lea ahte sámegielat nuorat leat eambbo aktiivvalaččat go dárogielat nuorat.
Dette kan forklares med at samisktalende ungdom deltar mer på fritidsarenaen og friluftslivsarenaen.	Dan sáhttá čilget dainna ahte sámegielat nuorat oasálastet eambbo friddjaáigearenain ja olgoáibmodoaibmaarenain.
Aktivitetsmønsteret på disse to arenaene viser at det er flere markante forskjeller mellom samisktalende og norsktalende ungdom.	Doaibmaminsttar dan guovtti arenas čájeha ahte leat eambbo mearkkašahtti erohusat gaskal sámegielat ja dárogielat nuoraid.
Snøscooterkjøring og høstingsaktiviteter er viktigere handlingsarenaer for samisktalende enn norsk ungdom.	Skohtervuodjin ja meahcásteapmi leat mávssoleabbo doaibmanarenat sámegielat nuoraide go dárogielagiidda.
Aktivitetsmønsteret på disse to arenaene viser imidlertid at kjønnsforskjeller kan forklare noe av disse variasjonene.	Doaibmanminsttar dán guovtti arenas čájeha ahte leat sohkabeale erohusat, mat sáhttet čilget veahá daid erohusaide.
Samisktalende gutter driver i langt større grad enn samisktalende jenter med høstingsaktiviteter og bruker hyppigere snøscooteren til ulike aktiviteter.	Sámegielat bártnit meahcástit ollu eambbo go sámegielat nieiddat ja vudjet maid eambbo skohteriin iešguđetlágan doaimmaide.
Studien viste også at det var noen markante variasjoner i bruk av fritidsarenaer blant ungdom i ulike kommuner.	Iskkadeapmi čájeha maid ahte daid iešguđet suohkaniid nuorain ledje muhtin mearkkašahtti erohusat friddjaáiggearenaid geavaheamis.
Samisktalende ungdom i Indre Finnmark og Porsanger skiller seg ut ved at de hyppigere kjører snøscooter og oftere drar i utmarka for å høste.	Sámegielat nuorat Sis-Finnmárkkus ja Porsáŋggus leat earenoamážat dan dáfus go sii dávjjit vudjet skohteriin ja dávjjit mannet meahcástallat.
2.6.1 Forslag til videre analyser	2.6.1 Árvalus movt viidásit guorahallat
I denne artikkelen er det presentert tall for deltakelse i fritidsaktiviteter blant samisktalende ungdom bosatt i Finnmark.	Dán artihkkalis leat ovdanbuktán loguid movt sámegielat nuorat, geat orrot Finnmárkkus oasálastet friddjaáiggedoaimmaide.
I studien avdekkes det at snøscooterkjøring er en breddeaktivitet.	Iskkadeamis fuomášit ahte skohtervuodjin lea viidodatdoaibma.
En kartlegging av kjøremønster og bruk av utmark til ulike friluftslivsaktiviteter blant ungdom vil kunne avdekke om det er ulike kjøremønster og bruk av utmark blant samisktalende og norsktalende ungdom.	Jus kártešii nuoraid vuodjimiid ja meahci ávkkástallama dain iešguđetlágan friddjaáiggedoaimmain, de sáhtášii oaidnit jus leat erohusat vuodjimiin ja meahcástallamis sámegielat ja dárogielat nuorain.
Analysen kunne utvides til å gi sammenlignbare tall for voksne som utøver snøscooteraktiviteter og friluftslivsaktiviteter.	Guorahallan sáhtášii viiddiduvvot nu ahte sáhtášii buohtastahttit loguid rávis olbmuid skohtervuodjima ja olgoáibmodoaimmain.
En slik analyse bør i større grad også kartlegge sosiale ulikhetsdimensjoner som yrkesbakgrunn, utdanning og sosioøkonomisk status.	Diekkár guorahallan berrešii maid eambbo kártet sosiála sierralágandimenšuvnnas, nugo bargoduogáža, oahpu ja sosioekonomalaš stáhtusa.
2 Oppslutningen om Ap, H, Sp og FrP ved sametingsvalg sammenliknet med stortingsvalg 1989–2017: Er det nasjonale valgvinder eller samepolitikken som teller?	2 «Guorraseapmi bellodagaide BB, O, GB ja OvB sámediggeválggain stuorradiggeválggaid ektui jagiin 1989-2017: Leago nationála válgabiegga vai sámepolitihkka mii lea dehálaš?»
Marcus Buck, Kristian H. Haugen, Jonas Stein og Sigbjørn Svalestuen	Marcus Buck, Kristian H. Haugen, Jonas Stein ja Sigbjørn Svalestuen
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
Partisystemet i Sametinget kan betegnes som et hybrid system som består av både rene samiske lister som ikke stiller til valg til Stortinget, og nasjonale partier som stiller lister både til stortingsvalg og til sametingsvalg.	Sámedikki bellodatvuogádaga sáhttá gohčodit hybrid-vuogádahkan mas leat sihke čielga sámi listtut, mat eai searvva válggaide stuorradikkis, ja nationála bellodagat, main leat listtut sihke stuorradiggeválggain ja sámediggeválggain.
Valgene til Sametinget og Stortinget holdes samtidig.	Sámedikkis ja stuorradikkis leat aktanaga válggat.
Det er derfor interessant å finne ut om det i hovedsak er de nasjonale trendene i stortingsvalgene som bestemmer oppslutningen om de nasjonale partiene i sametingsvalgene, eller om oppslutningen til disse partiene i sametingsvalgene følger en egen logikk.	Danin lea gelddolaš gávnnahit leatgo váldonjuolggaduslaččat nationála trendat stuorradiggeválggain mat mearridit man ollu guorraseami nationála bellodagat ožžot sámediggeválggain, vai čuovvugo guorraseapmi dáidda bellodagaide sierranas logihka sámediggeválggain.
Med utgangspunkt i teorier om såkalte første- og andreordensvalg, om sosial tyngdekraft samt effekter av valgordninger undersøker vi ved hjelp av valgdata omregnet til valgkretsene til Sametinget: 1) hvorvidt sametingsvalgene kan sies å være overskygget av stortingsvalgene for de nasjonale partiene Ap, H, Sp og FrP, 2) hvorvidt endringsmønstrene i oppslutningen mellom valgene varierer mellom de samiske kjerneområdene og områder der samisk kultur ikke er like synlig og 3) hvorvidt vi kan finne noen effekter av veksten i valgmanntallet og endringene i valgloven til Sametinget i 2009 på spørsmålene 1) og 2).	Teoriijaid vuođul, nu gohčoduvvon vuosttaš- ja nubbeortnetválggain, sosiála deattus ja válgavugiid váikkuhusain, ja válgadáhtaid vehkiin, maid leat rehkenastán Sámedikki válgabiriide, guorahallat: 1) sáhttágo sámediggeválggaid dadjat leat stuorradiggeválggaid suoivvanis go lea sáhka nationála bellodagain BB, O, GB ja OvB, 2) rievddaditgo guorraseami rievdanminstarat válggaid gaskkas guovlluid gaskkas mat leat sámi guovddášguovllut ja guovlluid gos sámi kultuvra ii leat seamma oidnosis ja 3) sáhttitgo gažaldagaide 1) ja 2) gávdnat makkárge beavttuid boahtán válgajienastuslogu lassáneamis ja Sámedikki válgalága nuppástuvvamis jagis 2009.
2.1 Innledning	2.1 Álggahus
I dette kapitlet analyserer vi noen aspekter ved valgene til Sametinget sammenlignet med valgene til Stortinget.	Dán kapihttalis lađastallat muhtin beliid Sámedikki válggain stuorradikki válggaid ektui.
Vi er interessert i partier som har stilt til valg både til Sametinget og Stortinget.	Leat beroštuvvon bellodagain mat leat oasálasttán válggaide sihke Sámedikkis ja stuorradikkis.
Vi baserer analysene på valgdata omregnet til valgkretsene til Sametinget fra det første valget i 1989 til valget høsten 2017. Ved hjelp av valgdata på kommunenivå har vi	Lađastallamiid vuođđun leat mis válgadáhtat mat leat rehkenaston Sámedikki válgabiriide, vuosttaš válgga rájes 1989:s gitta 2017 čavčča válggaide.
omregnet oppslutningen i stortingsvalgene for Ap, H, Sp og FrP til Sametingets valgkretser.	Suohkandási válgadáhtaid vehkiin leat mii Sámedikki válgabiriin rehkenastán guorraseami bellodagaide BB, O, GB ja OvB stuorradiggeválggain.
Det nye i denne studien sammenliknet med andre studier av sametingsvalg er at vi sammenlikner oppslutningen til disse partiene også for stortingsvalgene i Sametingets valgkretser.	Ođas dán dutkamušas, go buohtastahttá eará dutkamušaiguin sámediggeválggaid dáfus, lea ahte buohtastahttit guorraseami dáidda bellodagaide maiddái stuorradiggeválggain Sámedikki válgabiriin.
Vi har brukt to kilder for tallene for sametingsvalgene: Tallene for 2005, 2009, 2013 og 2017 er hentet fra SSB, mens tallene for 1989, 1993, 1997 og 2001 er framskaffet av Torunn Pettersen og Jo Saglie.	Leat atnán guokte gáldu sámediggeválggaid loguide: Loguid jagiide 2005, 2009, 2013 ja 2017 leat viežžan SGD:s ja loguid jagiide 1989, 1993, 1997 ja 2001 leaba Torunn Pettersen ja Jo Saglie háhkan.
I dette konkrete prosjektet for Faglig analysegruppe for samisk statistikk skal vi besvare følgende spørsmål:	Dán konkrehta prošeavttas, maid Sámi statistihka fágalaš lađastallanjoavku jođiha, galgat vástidit čuovvovaš gažaldagaid:
1. Kan oppslutningen om Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet ved sametingsvalgene over tid sies å reflektere de nasjonale trendene i stortingsvalgene for disse partiene?	1. Sáhttágo dadjat ahte guorraseapmi Bargiidbellodahkii, Olgešbellodahkii, Guovddášbellodahkii ja Ovddádusbellodahkii sámediggeválggain áiggi badjel speadjalastá stuorradiggeválggaid nationála trendaid guoskevaččat dáidda bellodagaide.
Kan de nasjonale trendene i stortingsvalgene sies å bestemme trendene i oppslutning om disse partiene også i sametingsvalgene i større eller mindre grad?	Dat mearkkaša, sáhttágo dadjat ahte stuorradiggeválggaid nationála trendat unnit eanet mearridit trendaid gullevaččat dáid bellodagaid guorraseapmái maiddái sámediggeválggain.
2. Har endringsmønstrene i oppslutningen til disse partiene i sametingsvalgene sammenliknet med stortingsvalgene variert mellom de samiske kjerneområdene og de mer perifere områdene?	2. Leatgo rievdanminstarat čadnon daid bellodagaid guorraseapmái sámediggeválggain, buohtastahttojuvvon stuorradiggeválggaiguin, rievddadan gaskal sámi guovddášguovlluid ja daid eanet perifera guovlluid.
3. Har den markerte veksten i valgmanntallet til Sametinget påvirket forholdene som er berørt under spørsmål 1 og 2? 4. Har endringene i valgloven til Sametinget som trådte i kraft i 2009, påvirket forholdene berørt under spørsmål 1 og 2?	3. Leago Sámedikki válgajienastuslogu mihtilmas lassáneapmi váikkuhan dilálašvuođaide maid guoskkahit gažaldagain 1 ja 2. 4. Leatgo rievdamat Sámedikki válgalágas, mii bođii fápmui jagis 2009, váikkuhan dilálašvuođaide maid guoskkahit gažaldagain 1 ja 2.
2.2 Sametings- og stortingsvalg	2.2 Sámedigge- ja stuorradiggeválggat
Utgangspunktet for våre analyser er en idé om at når to valg holdes samtidig, i dette tilfellet valg til Sametinget og valg til Stortinget, er det et åpent spørsmål hvorvidt begge valgene oppfattes som like viktige av velgerne.	Lađastallamiiddámet vuolggasadjin lea jurdda das ahte go guokte válgga lágiduvvojit aktanaga, dán oktavuođas válggat Sámediggái ja válggat stuorradiggái, de lea rabas jearaldat atnetgo jienasteaddjit goappaš válggaid ovtta dehálažžan.
For eksempel i Sverige holdes lokal- og regionalvalg samtidig med valg til Riksdagen, og kritikerne mener at lokal- og regionalvalgene overskygges av valget til Riksdagen, både i selve valgkampen og ved at en relativt liten andel velgere splitter sine stemmer – altså velger et annet parti i lokal- og/eller regionalvalget enn til Riksdagen.	Ovdamearkka dihte leat Ruoŧas báikkálaš- ja regionálaválggat aktanaga Riikabeaivvi válggaiguin ja kritihkkarat oaivvildit ahte báikkálaš- ja regionálaválggat gártet riikabeaivveválggaid suoivvanii, sihke válgagiččus ja das go oalle unna oasáš jienasteddjiin biđgejit jienaideaset -namalassii válljejit eará bellodaga báikkálaš- ja/dahje regionálaválggain go riikkabeaivveválggain.
Andre mener derimot at selv om stemmesplittingen var lav på 1970-tallet, så viser seinere undersøkelser at den har økt til dels betydelig mellom spesielt lokal- og riksdagsvalg over tid.	Earát fas oaivvildit ahte vaikko jienaidbiđgen lei unnán 1970-logus, de čájehit guorahallamat, mat leat maŋŋil dahkkon, ahte dat lea lassánan oalle mihtilmasat, erenoamážit báikkálaš- ja riikkabeaivveválggaid gaskkas, áiggi mielde.
I tillegg viser det seg at valgkampene med tiden i økende grad er preget av lokale saker og lokale valglister (se Erlingsson og Oscarsson 2015).	Dasa lassin vuosihuvvo ahte áiggi mielde leat válgagiččuin lassánan báikkálaš áššit ja báikkálaš válgalisttut (geahča Erlingsson ja Oscarsson 2015).
Erfaringene fra Sverige tilsier altså på den ene siden at velgerne kan komme til å legge mindre vekt på lokale saker når valgene holdes samtidig, men på den andre siden at slik ulik vektlegging ikke nødvendigvis er hugget i stein.	Vásáhusat Ruoŧas muitalit dasto ovtta bealis ahte jienasteaddjit sáhttet unnibut deattuhit báikkálaš áššiid go válggaid lágidit aktanaga, muhto nuppe dáfus ahte dakkár hájilassii deattuheapmi ii leat geađgái čállojuvvon.
Valgatferden ved to samtidige valg kan være dynamisk og endres over tid.	Válgameanut guovtti válggas mat leat aktanaga sáhttet leat dynámalaččat ja rievdat áiggi mielde.
Det er derfor viktig å ta hensyn til tidsdimensjonen når vi sammenligner valg på denne måten.	Danin lea dehálaš váldit vuhtii áigeoli go buohtastahttit válggaid dáinna lágiin.
I Norge foregår valgene til kommunestyrer og fylkesting på andre tidspunkt enn valgene til Stortinget.	Norggas eai lágit suohkanstivra- ja fylkadiggeválggaid aktanaga stuorradiggeválggaiguin.
At rikspolitikken skulle overskygge lokal- og regionalvalgene, vil derfor i utgangspunktet virke mindre sannsynlig i Norge enn i Sverige.	Jurdda ahte riikkapolitihkka livččii galgan sevnnjodahttit báikkálaš- ja regionálaválggaid orru danin álgovuolggalaččat unnit jáhkehahtti Norggas go Ruoŧas.
Likevel er det også i studier av valg i Norge stilt spørsmål ved om ikke lokal- og regionalvalgene av mange, både i media og blant velgerne, mer oppfattes som en slags «riksmeningsmåling» om regjeringens popularitet enn som genuine lokale og regionale valg (se Gitlesen og Rommetvedt 1994).	Aŋkke leat maiddái Norggas, dutkamušain guoskevaččat válggaide, jearran jearaldaga eaigo báikkálaš- ja regionálaválggat oallugiid, sihke mediaijaid ja jienasteddjiid, ipmárdusas baicca doaimma muhtin lágan «riikaoaiviliskkadeapmin» ráđđehusa bivnnutvuođas, baiccago albma báikkálaš ja regiovnnalaš válgan (geahča Gitlesen ja Rommetvedt 1994).
Det er vanlig i valgforskningen å analysere såkalte rikstendenser opp mot lokale variasjoner.	Válgadutkamušain lea dábálaš lađastallat nu gohčoduvvon riikasojuid báikkálaš rievddademiid ektui.
Studier viser da også at det er stor variasjon mellom kommuner med hensyn til hvor «lokale» lokalvalgene kan sies å være (se Buck mfl. 2006;	Guorahallamat čájehitge ahte lea stuora variašuvdna suohkaniid gaskkas go deasta atná das man «báikkálažžan» válggaid sáhttá gohčodit (geahča Buck je. 2006;
Saglie og Christensen 2017;	Saglie ja Christensen 2017;
Saglie 2009;	Saglie 2009;
Saglie og Bjørklund 2005).	Saglie ja Bjørklund 2005).
Innslagene av lokale valglister er et typisk eksempel på trekk som er med på å gjøre lokalvalget mer «lokalt» enn valgene i kommuner som ikke har slike lister.	Báikkálaš válgalisttuid lohku lea mihtilmas ovdamearka sárgosis mii čielgasit dahká báikkálašválgga eanet «báikkálažžan» suohkaniid ektui main eai leat dakkár listtut.
På samme måte er det ingen tvil om at når drøyt halvparten av stemmene avgitt i sametingsvalgene går til lister som ikke stiller i stortingsvalgene, er det et trekk som klart indikerer at sametingsvalgene delvis er genuint forskjellige fra stortingsvalgene.	Seamma ládje ii leat eahpádusge ahte go birrasiid bealli jienain sámediggeválggaid olis mannet listtuide mat eai oassálaste stuorradiggeválggain, de lea dá sárggus mii čielgasit čujuha ahte sámediggeválggat muhtin muddui leat duohta earáláganat go stuorradiggeválggat.
Velgerne til Sametinget har rett og slett et annet tilbud å velge i enn de har ved stortingsvalgene.	Sámedikki jienasteddjiin lea njuolgut eará válljenvárri go stuorradiggeválggain.
Over halvparten av velgerne benytter seg jevnt over av dette tilbudet.	Fálaldat mas badjel bealli jienasteddjiin ávkkástallet.
Videre kan vi anta at det kan variere mellom valgkretsene hvor «samiske» sametingsvalgene er.	Čuovvovaččat sáhttit navdit ahte man «sámi» dat sámediggeválggat leat dáidá sáhttit rievddadit válgabiriid gaskkas.
Forholdet mellom stortings- og sametingsvalg har selvsagt vært gjenstand for analyser.	Gaskavuohta gaskal stuorradigge- ja sámediggeválggaid lea dieđusge leamašan oapmin lađastallamiidda.
I en analyse av velgerne og den samiske offentligheten i valgkampen i 2009 drøfter Rune Karlsen (2011) hvorvidt sametingsvalget overskygges av stortingsvalget blant velgerne til Sametinget.	Jagi 2009 válgagičču jienasteddjiid ja sámi almmolašvuođa lađastallamis ságaškuššá Rune Karlsen (2011) gártágo sámediggeválga stuorradiggeválgga suoivvanii Sámedikki jienasteddjiid gaskkas.
Karlsen tar utgangspunkt i et skille mellom såkalte første- og andreordensvalg.	Karlsen atná vuolggasadjin juogu gaskal nu gohčoduvvon vuosttaš - ja nubbeortnetválggaid.
Dette skillet ble først benyttet av Reif og Schmitt (1980) med utgangspunkt i studier av valg til Europaparlamentet sammenlignet med valg til de nasjonale parlamentene.	Dán juogu aniiga vuosttaš gearddi Reif ja Schmitt (1980), geat vuolggasaji válddiiga dutkamušas mii lei dahkkon Europarlameantta válggain mat leat buohtastahttojuvvon nationála parlameanttaid válggaiguin.
Skillet sier at velgerne legger mest vekt på valg til de organer som legger hovedpremissene for politikken i storsamfunnet, i dette tilfellet valg til de nasjonale parlamentene, og mindre vekt på det som oppfattes som sekundære politiske organer.	Juohku dadjá ahte jienasteaddjit bidjet eanemus deattu daid orgánaid válggaide mat stuoraservodaga politihka váldopremissaid bidjet, dán oktavuođas nationála parlameanttaid válggaide, ja unnit deattu daidda maid navdet sekundára politihkalaš orgánan.
Temaet har vært fulgt opp i flere studier i etterkant (van der Eijk og Franklin 1996;	Fáttá leat maŋŋil čuovvulan ollu eará dutkamušat (van der Eijk ja Franklin 1996;
Marsh 1998).	Marsh 1998).
Karlsen påpeker at denne logikken ikke uten videre lar seg overføre til sametingsvalgene.	Karlsen cuige ahte dán logihka ii njuolga sáhte sirdit sámediggeválggaide.
Sametingsvalgene skiller seg fra andreordensvalgene til Reif og Schmitt på flere vesentlige områder.	Sámediggeválggat sierranit Reifa ja Schmitta nubbeortnetválggain máŋgga mearkkašahtti bealis.
I tillegg til de forholdene vi har beskrevet over, altså at sametingsvalgene holdes samtidig med stortingsvalgene, og at flere valglister bare stiller i sametingsvalgene, peker Karlsen på tre forhold som identifiserer andreordensvalg hos Reif og Schmitt, og som ikke kan sies å være til stede ved sametingsvalg.	Lassin dilálašvuođaide maid badjelis leat válddahan, namalassii ahte sámediggeválggat lágiduvvojit aktanaga stuorradiggeválggaiguin ja ahte ollu válgalisttut servet duššo sámediggeválggaide, cuige Karlsen golmma dilálašvuhtii, mat Reifa ja Schmitta dutkamušain identifiserejit nubbeortnetválggaid, ja maid ii sáhte dadjat leat sámediggeválggain.
Det dreier seg om at valgdeltakelsen er lavere i andreordensvalg, at regjeringspartier taper, og at store partier taper (Karlsen 2011: 253–254).	De lea sáhka das go válgaoassálastin lea vuollegeappot nubbeortnetválggain, go ráđđehusbellodagat vuoittáhallet ja go stuora bellodagat vuoittáhallet (Karlsen 2011: 253-254).
Vi vil legge til at det at EU-valgene av mange oppfattes som nasjonale «riksmeningsmålinger» heller enn som genuine valg til Europaparlamentet, opptar også valgstrategene i de store europeiske partiene.	Áigut lasihit ahte dat ahte EO-válggaid oallugat ipmirdit nationála «riikkaoaiviliskkusin» baiccago duohta válgan Eurohpáparlamentii, dat váldá maiddái stuora eurohpálaš bellodagaid válgastrategaid beroštumi.
De treffer derfor ofte tiltak for å begrense «skaden» de regner med å bli påført i EU-valgene.	Sii bidjet danin dávjá johtui doaibmabijuid vai ráddjejit «vahága» maid jáhkket EO-válggaid dagahit.
I Spania er det for eksempel vanlig for regjeringspartiene å beordre en populær politiker til å tre ut av regjeringen for å stå på toppen av listen i valget til Europaparlamentet.	Spánijas lea ovdamearkka dihte dábálaš ahte ráđđehusbellodagat gohččot muhtin bivnnuhis politihkkara guođđit ráđđehusa ja baicca leat bajimusas Eurohpáparlameantta válgalisttus.
Denne typen «tiltak» er ikke vanlig i sametingsvalgene.	Dakkár «doaibmabijut» eai leat dábálaččat sámediggeválggain.
På bakgrunn av drøftingen over vil vi presisere at det vi er interessert i her, ikke er hvorvidt sametingsvalgene i sin helhet kan sies å være overskygget av stortingsvalgene, men hvorvidt vi kan finne indikasjoner på dette hos de fire nasjonale partiene vi undersøker.	Bajábealde ságaškuššama duogážis áigut deattuhit ahte dat mas mii dán vuoro beroštit ii leat sáhttágo dadjat sámediggeválggaid ollislaččat leat stuorradiggeválggaid suoivvanis, muhto das ahte sáhttitgo gávdnat dása vuđđosiid dan njealji nationála bellodagas maid guorahallat.
Vi er også interessert i trendene med hensyn til disse forholdene over tid.	Beroštit maiddái trendain mat gullet dáidda dilálašvuođaide áiggi badjel.
Videre er vi selvsagt interessert i om vi kan finne forskjeller mellom de fire partiene.	Muđui leat dieđusge beroštuvvon das ahte sáhttitgo gávdnat erohusaid dán njealji bellodaga gaskkas.
Det andre spørsmålet, hvorvidt endringsmønstrene i oppslutningen til disse partiene varierer mellom de samiske kjerneområdene og områdene der samisk kultur er mindre synlig, er inspirert av klassisk teori om sosial tyngdekraft.	Nubbi jearaldat, rievddaditgo rievdanminstarat mat leat čadnon daid bellodagaid guorraseapmái gaskal sámi guovddášguovlluid ja guovlluid gos sámi kultuvra ii leat nu oidnosis, dát lea oaivaduvvon klassihkalaš teoriijain sosiála deattus.
I en studie publisert første gang i 1937 fant Herbert Tingsten at arbeidere som bodde i områder med stor tetthet av andre arbeidere, hadde større tilbøyelighet til å identifisere seg med arbeiderklassen enn arbeidere som bodde i områder der de utgjorde et mindretall (Tingsten 1975).	Guorahallamis, mii vuosttaš gearddi almmuhuvvui jagis 1937, gávnnahii Herbert Tingsten ahte bargit, geat orro guovlluin gos orro valjit eará bargit, álkibut identifiserejedje iežaset bargiidluohkáin daid bargiid ektui geat orro guovlluin gos ledje unnitlogus (Tingsten 1975).
En rekke studier har vist at sosial kontekst har betydning for valgatferden i den forstand at den enkelte velgers tilbøyelighet til å stemme i det hele tatt og velge et parti framfor et annet kan forsterkes eller svekkes av omgivelsene.	Ollu dutkamušat leat vuosihan ahte sosiála konteavsttas lea mearkkašupmi válgameanuide, dan dáfus ahte ovttaskas jienasteaddji áigumuš obanassiige jienastit ja válljet muhtin dihto bellodaga baiccago eará, dat sáhttá birrasa dihte nannejuvvot dahje unnut.
På den ene siden vil de som er i mindretall, trekkes mot flertallet, og på den andre siden vil de som tilhører den dominerende gruppen, få forsterket tilhørigheten til flertallet.	Ovtta ládje geassásit sii, geat leat unnitlogus, stuoritlogu guvlui, ja nuppe dáfus ožžot sii, geat gullet gievrrabut jovkui, nannejuvvon gullevašvuođa eanetlohkui.
Funnene fra forskningen spriker imidlertid med hensyn til hvordan disse mekanismene fungerer i ulike kontekster (Grönlund 2004).	Dutkamuša gávdnosat juohkásit aŋkke go šaddá sáhka movt dát mekanismmat doibmet iešguđetlágán konteavsttain (Grönlund 2004).
Med utgangspunkt i funnene til Josefsen og Skogerbø (2011) og Karlsen (2011) kan vi anta at hvor dominerende tendensene i stortingsvalgene er i forhold til sametingsvalgene, vil variere med oppmerksomheten om samiske spørsmål i valgkretsene, noe som igjen er en konsekvens av større sosial tyngdekraft i samiske kjerneområder.	Go atnit vuolggasadjin Josefsena ja Skogerø (2011) ja Karlsena (2011) gávdnosiid, de sáhttit navdit ahte man gievrrat tendeanssat stuorradiggeválggain leat, sámediggeválggaid ektui, rievddadit dan ektui man ollu fuomášupmi lea sámi jearaldagaide válgabires, mii fas lea váikkuhus sámi guovddášguovlluid lassánan sosiála deattus.
Ifølge Grönlund vil effektene av sosial tyngdekraft også til en viss grad være avhengig av valgordning (Grönlund 2004: 505–506).	Grönlund oaivvilda ahte sosiála deattu beaktu maiddái muhtin muddui lea sorjavaš válgavuogis (Grönlund 2004: 505-506).
Vi skal derfor se om vi kan finne noen endringer etter at den nye valgordningen trådte i kraft.	Sáhttit danin geahččat gávdnatgo makkárge rievdamiid maŋŋilgo ođđa válgavuohki doaibmagođii.
At ulike valgordninger kan ha effekter på valgatferden, er vel dokumentert (se Gallagher og Mitchell 2005).	Lea bures duođaštuvvon ahte iešguđetlágán válgavugiin sáhttet leat váikkuhusat válgameanuide (geahča Gallagher ja Mitchell 2005).
Det viktigste ved endringen i valgordningen til Sametinget er at størrelsen på valgkretsene ble endret fra 13 kretser som hver hadde 3 mandater, til 7 kretser med varierende antall mandater etter størrelsen på valgmanntallet.	Deháleamos Sámedikki válgavuogi nuppástuvvamis lea ahte válgabiriid mahtodat rievddai 13 bires, main juohke ovttas ledje 3 mandáhta, 7 birii main mandáhtalogut rievddadit jienastuslogu mahtodaga ektui.
Således varierte antall mandater fra hver valgkrets fra 3 til 9 i 2009, og fra 4 til 8 både i 2013 og 2017. Selv om første deletall er satt til 1,4 (noe som favoriserer de største partiene), så har økningen i antall mandater ført til at terskelen for å bli valgt inn er senket, samtidig som den varierer betydelig fra valgkrets til valgkrets (se Josefsen og Aardal 2011).	Dainna lágiin rievddadii mandáhtalohku juohke válgabires gaskal 3 ja 9 jagis 2009, ja gaskal 4 ja 8 sihke 2013:s ja 2017:s. Vaikko vuosttaš juohkinlohku lea bidjon 1,4 (juoga mii oidá stuorimus bellodagaid), de lea mandáhtalogu lassáneapmi dagahan ahte lea álkibun šaddan válljejuvvot sisa, seammásgo dat rievddada mihtilmasat válgabires válgabirii (geahča Josefsen ja Aardal 2011).
Likevel, når vi ser på avvikene mellom partienes andeler av stemmene og deres andeler av mandatene i Sametinget over tid, samt før og etter 2009, finner vi ikke at avvikene generelt er blitt mindre verken for sametingsvalgene som helhet eller for de fire partiene vi studerer.	Goitge, go geahččat bellodagaid jienaid mearreosiid ja sin mandáhtaid mearreosiid Sámedikkis áiggi badjel, ja maiddái ovdal ja maŋŋil 2009, de eat gávnnat ahte spiehkasteamit obbalaččat leat vátnon, eai sámediggeválggain obbalaččat, eaigo dan njealji bellodagas maid guorahallat.
Avviket mellom andel av stemmene og andel av mandatene kan måles ved LoosemoreHandby-indeksen.	Spiehkasteapmi gaskal jienaid mearreoasi ja mandáhtaid mearreoasi sáhttá mihtidit LoosemoreHandby indeavssain.
Dess høyere tall for indeksen, dess større avvik fra perfekt samsvar mellom stemmer og mandater (proporsjonal valgordning).	Mađi stuorit lohku indeavssas, dađi stuorit spiehkasteapmi das mii dagaha dievaslaš oktiiheivema jienaid ja mandáhtaid gaskkas (proporšunála válgavuohki).
For sametingsvalgene som helhet lå indeksen Loosemore-Handby på 15,4 i 2001 og 23,2 i 2005, mens den i 2009 var 20,5, i 2013 var den 17,6, og i 2017 var den 22,8. Det største partiet, Ap, var samlet sett litt mindre overrepresentert i perioden 2009–2017 enn i 2001 og 2005, mens de tre andre partiene var omtrent like underrepresentert i perioden 2009–2017 som i 2001 og 2005. I den grad vi finner endringer i mønsteret i oppslutningen om de fire partiene ved sametingsvalgene sammenlignet med stortingsvalgene, kan de vanskelig tilskrives endringer i mandatfordelingen sammenliknet med proporsjonal valgordning.	Sámediggái ollislaččat lei Loosemore-Handby indeaksa 15,4 jagis 2001 ja 23,2 2005:s, dan bottugo 2009:s lei 20,5, 2013:s lei 17,6 ja jagis 2017 lei 22,8. Stuorimus bellodagas, BB, lei liiggásovddasteapmi obbalaččat veaháš váidon áigodagas 2009-2017 jagiid 2001 ja 2005 ektui, dan bottugo dan golmma eará bellodagas bisui váilevašovddasteapmi sullii seamma dásis áigodagas 2007-2017 jagiid 2001 ja 2005 ektui. Dan muddui go gávdnat rievdamiid guorraseamis dan njealji bellodahkii sámediggeválggain stuorradiggeválggaid ektui, de ille sáhttit daid laktadit mandáhtajuogustusa rievdamiidda buohtastahttojuvvon proporšunála válgavugiin.
Vi finner heller ingen dramatiske endringer med hensyn til antall valglister.	Mii eatge gávnna hirpmahuhtti rievdamiid go vuhtii váldit válgalisttuid logu.
En økning i antall valglister ville ellers ha nullet ut effekten av å gjøre valgordningen mer proporsjonal (se faktaboksen).	Válgalisttuid logu lassáneapmi livččii muđui jávkadan beavttu mii boahtá go dahká válgavuogi eanet proporšunálan (geahča diehtoboksa).
Derimot kan endringen fra 13 til 7 valgkretser i seg selv ha hatt effekt.	Nuppe dáfus sáhttá molsašumis 13 válgabires 7 válgabirii iešalddis leamašan váikkuhus.
Det har nemlig skjedd en betydelig endring med hensyn til sosial tyngdekraft, målt ved oppslutning om sametingsvalget (se faktaboksen).	Lea oainnat leamaš mihtilmas molsašupmi sosiála deattu dáfus, mihtiduvvon sámediggeválggaid guorraseamis (geahča diehtoboksa).
Antall valgkretser med høy andel stemmer til Sametinget sammenlignet med stemmer til stortingsvalgene er redusert.	Válgabiriid, main lei stuora jietnaoassemearri sámediggeválggain stuorradiggeválggaid ektui, lohku lea njiedjan.
Under den gamle valgordningen var det fire valgkretser (Tana, Kautokeino, Karasjok og Porsanger) der antall stemmer i sametingsvalgene utgjorde mer enn halvparten av stemmene til stortingsvalgene.	Boares válgavuogi áiggi ledje njealje válgabire (Deatnu, Guovdageaidnu, Kárášjohka ja Porsáŋgu) main jienaid lohku sámediggeválggain lei eanetgo bealli jienain mat manne stuorradiggeválggaide.
Videre var det tre valgkretser med rundt en tredjedel så mange stemmer avgitt til Sametinget som til Stortinget.	Joatkevaččat ledje golbma válgabire main ledje birrasiid okta goalmmadas oassi eanet jienat Sámediggái go stuorradiggái.
Resten hadde 10 prosent eller mindre.	Dain earáin lei 10 proseanta dahje unnit.
Etter 2009 er det bare en valgkrets, Ávjovári, som ble opprettet i 2009, og som omfatter kommunene Kautokeino, Karasjok og Porsanger, der stemmene avgitt i sametingsvalgene utgjør over halvparten så mange stemmer som stemmer avgitt i stortingsvalgene.	Maŋŋil jagi 2009 lei duššo okta válgabire, Ávjovárri, mii ásahuvvui 2009:s ja fátmmasta Guovdageainnu, Kárášjoga ja Porsáŋggu suohkaniid, gos jienasteamit sámediggeválggain dahke badjel beali eanet jienaid, dan ektui mat manne stuorradiggeválggaide.
2.3 Hva finner vi?	2.3 Maid gávdnat?
2.3.1 Valgdeltakelsen:	2.3.1 Válgaoassálastin:
Det første vi skal se på, er valgdeltakelsen.	Vuosttaš maid galgat geahččat lea válgaoassálastin.
Dette er viktig fordi skillet mellom første- og andreordensvalg tilsier at valgdeltakelsen i sametingsvalgene skulle være betydelig lavere enn i stortingsvalgene.	Dát lea dehálaš danin go juohku gaskal vuosttaš- ja nubbeortnetválggaid čujuha ahte válgaoassálastin sámediggeválggain galgá leat mealgat vuollelis go stuorradiggeválggain.
Dernest er det viktig fordi teorien om at sametingsvalgene er overskygget av stortingsvalgene, skulle tilsi at svingningene i valgdeltakelsen til Sametinget følger svingningene i deltakelsen ved stortingsvalgene.	Dasto lea dehálaš daningo teoriija, das ahte sámediggeválggat leat stuorradiggeválggaid suoivvanis, galggašii čujuhit ahte rievddadeamit sámediggeválggaid oassálastimis čuvvot rievddademiid stuorradiggeválggaid oassálastimis.
Figur 2.1 Deltakelse i stortings- og sametingsvalgene 1989–2017 Vi ser i figur 2.1. at mens deltakelsen i stortingsvalgene i tidsperioden har variert fra oppunder 83 og ned til 75 prosent, så har deltakelsen ved sametingsvalgene variert fra oppunder 78 til drøyt 66 prosent.	Govadat 2.1 Oassálastin stuorradigge- ja sámediggeválggain jagiin 1989 Oaidnit govadagas 2.1 ahte dan bottugo oassálastin stuorradiggeválggaide áigodagas lea rievddadan veaháš vuollelis 83 vulos gitta 75 prosentii, de lea oassálastin sámediggeválggain rievddadan veaháš vuollelis 78 gitta veaháš badjelaš 66 prosentii.
Selv om deltakelsen i sametingsvalgene hele veien har vært lavere en deltakelsen i stortingsvalgene, er forskjellene mye mindre enn det som er vanlig mellom såkalte første- og andreordensvalg.	Vaikko oassálastin sámediggeválggain čađat lea leamaš unnánit go oassálastin stuorradiggeválggain, de leat erohusat ollu unnibut go dat mii lea dábálaš gaskal nu gohčoduvvon vuosttaš- ja nubbeortnetválggaid.
Det betyr at deltakelsesnivået i seg selv ikke tilsier at sametingsvalgene kan betegnes som andreordensvalg.	Dat mearkkaša ahte oassálastindássi iešalddis ii čujut ahte daid sáhttá gohčodit nubbeortnetválgan.
Vel så interessant er imidlertid variasjonene mellom valgårene.	Eai unnit gelddolaččatge leat rievddadeamit válgajagiid gaskkas.
Vi ser at mønsteret i endringene mellom valgene følger hverandre med bare to unntak: mellom 1993 og 1997 og igjen mellom 2009 og 2013 gikk deltakelsen i stortingsvalget opp, mens deltakelsen i sametingsvalget gikk ned.	Oaidnit ahte rievdanminstarat válggaid gaskkas čuvvot guhtet guoibmáset, duššo guvttiin spiehkastemiin: gaskal 1993 ja 1997 ja fas gaskal 2009 ja 2013 lassánii oassálastin stuorradiggeválggain, dan bottugo oassálastin sámediggeválggain njiejai.
Med disse to unntakene i mente må vi konkludere med at svingningene i valgdeltakelsen til Sametinget i det store og hele samsvarer med svingningene i valgdeltakelsen til Stortinget.	Atnit dán guokte spiehkasteami muittus go konkluderet ahte Sámedikki oassálastima rievddadeamit obba lohkui čuvvot rievddademiid mat stuorradikki oasálastimis leat.
Den nasjonale trenden ser altså ut til i stort monn å slå inn på valgdeltakelsen til Sametinget.	Nationála trenda orru dasto garrasit váikkuheame válgaoassálastimii Sámedikkis.
2.3.2 Oppslutning om de fire partiene Ap, H, Sp og FrP	2.3.2 Guorraseapmi njealji bellodahkii BB, O, GB ja OvB
Det neste vi skal se på, er oppslutningen om de fire nasjonale partiene ved sametingsvalgene og stortingsvalgene for hele perioden 1989 til 2017. Vi er særlig interessert i hvorvidt vi kan se store avvik mellom trendene i sametingsvalgene sammenlignet med stortingsvalgene.	Boahtte ášši maid geahčadit lea guorraseapmi dan njealji nationála bellodahkii sámediggeválggain ja stuorradiggeválggain áigodagas gaskal 1989 ja 2017. Erenoamážit beroštit das ahte sáhttit go oaidnit stuora spiehkastemiid trendain sámediggeválggain, go buohtastahttit stuorradiggeválggaiguin.
Vi ser i figur 2.2 at trendene for de to valgene er ganske like, men at svingningene mellom stortingsvalgene er større enn for sametingsvalgene.	Oaidnit govadagas 2.2 ahte trendat dan guovtti válgga gaskkas leat oalle ovttalágánat, muhto ahte rievddadeamit stuorradiggeválggaid gaskkas leat stuoribut go sámediggeválggaid gaskkas.
Det er ett unntak fra sammenfall i trender: Mellom 1993 og 1997 gikk oppslutningen til de fire partiene ned i stortingsvalget, mens den gikk opp i sametingsvalget.	Okta spiehkasteapmi gal lea trendaid sullasašvuođain: Gaskal 1993 ja 1997 njiejai guorraseapmi dan njealji bellodahkii stuorradiggeválggain, dan bottugo lassánii sámediggeválggain.
Med dette unntaket i minne må vi konkludere med at den samlede oppslutningen om disse fire partiene i sametingsvalgene i det store og hele følger trenden i stortingsvalgene, med noe mindre variasjon.	Atnit dán spiehkasteami muittus go konkluderet ahte ollislaš guorraseapmi dán njealji bellodahkii sámediggeválggain obbalaččat čuovvu stuorradiggeválggaid trenda, veaháš vátnáseappot rievddademiiguin.
Så langt er det altså klare indikasjoner på at den nasjonale trenden for disse partiene «smitter» over på sametingsvalgene.	Dássážii leat nappo čielga vuđđosat mat čujuhit ahte nationála trendat guoskevaččat dáidda bellodagaide «njommot» sámediggeválggaide.
Figur 2.2 Samlet oppslutning om de fire partiene Ap, H, Sp og FrP ved sametings- og stortingsvalg 1989–2017 Dette reflekteres i samvariasjonen (korrelasjonen) mellom de fire partienes samlede oppslutning i sametingsvalgene og stortingsvalgene.	Govadat 2.2 Obbalaš guorraseapmi bellodagaide BB, O, GB ja OvB sámedigge- ja stuorradiggeválggain jagiin 1989-2017 Dát speadjalasto ovttasrievddadeamis (korrelašuvnnas) dán njealji bellodaga obbalaš guorraseami gaskkas sámediggeválggain ja stuorradiggeválggain.
For perioden 1989–2005 var samvariasjonen 0.69, mens den økte til 0.82 for perioden 2009–2017. Dette viser, ikke uventet, at det er større samsvar mellom disse partienes oppslutning i sametingsvalgene og stortingsvalgene etter at den nye valgordningen ble innført.	Áigodahkii 1989-2005 lei ovttasrievddadeapmi 0.69 ja lassánii 0.82 rádjái áigodagas 2009-2017. Dát čájeha, ii vuordekeahttá, ahte lei stuorit ovttasrievddadeapmi daid bellodagaid guorraseamis sámediggeválggain ja stuorradiggeválggain maŋŋilgo dat ođđa válgavuohki bođii fápmui.
Om dette skyldes den nye valgordningen i seg selv eller andre forhold, kommer vi tilbake til.	Leago dasa sivvan dat ođđa válgavuohki vai eará dilálašvuođat, dasa máhccat maŋŋelis.
Dette generelle bildet sier ingenting om hvorvidt det er forskjeller internt mellom disse partiene.	Obbalaš govva ii muital maidege das leatgo siskkáldas erohusat bellodagaid gaskkas.
Det er jo mulig at de har «byttet» velgere seg imellom på en måte som ikke gir utslag på trenden i den samlede oppslutningen.	Vejolaš lea dieđusge ahte dat gaskaneaset leat «lonuhan» jienasteddjiid dakkár vugiin mii ii váikkut obbalaš guorraseami trendii.
I figur 2.3 viser vi differansene i oppslutning mellom sametings- og stortingsvalgene for hvert av de fire partiene.	Govadagas 2.3 čájehit guorraseami differánssaid gaskal sámedigge- ja stuorradiggeválggaid, juohke dán njealji bellodahkii.
Vi ser at utslagene for Sp er spesielt store.	Oaidnit ahte GB skihččá erenoamáš ollu.
I etterkant av folkeavstemningen om norske medlemskap i EU ser vi at partiet både i 1997, 2001 og 2005 hadde større oppslutning i sametingsvalget enn i stortingsvalget.	Norgga EO miellahttuvuođa álbmotjienasteami maŋŋil oaidnit ahte bellodahkii sihke 1997:s, 2001:s ja 2005:s lei eanet guorraseapmi sámediggeválggain go stuorradiggeválggain.
I 2001 utgjorde oppslutningen om Sp i sametingsvalget mer enn halvannen gang oppslutningen i stortingsvalget (160 prosent).	Jagis 2001 dagai guorraseapmi GB:ii sámediggeválggas eanetgo beannot gearddi eanet go guorraseapmi stuorradiggeválggas (160 proseanta).
Bortsett fra Sp er det bare Ap som ved ett tilfelle i 2001 hadde større oppslutning i sametingsvalget enn i stortingsvalget.	Earet GB, de lei duššo BB:s okte, jagis 2001, stuorit guorraseapmi sámediggeválggas go stuorradiggeválggas.
Stortingsvalget i 2001 regnes som et katastrofevalg for Ap, så utslaget betyr at nedgangen i sametingsvalget var mindre enn nedgangen i stortingsvalget.	Jagi 2001 stuorradiggeválgga atnet roassojahkin BB:ii, nu ahte rievdan mii lea govadagas mearkkaša ahte njiedjan sámediggeválggas lei unnit go njiedjan stuorradiggeválggas.
Uansett, vi ser at det er betydelig større forskjeller mellom de fire partienes i oppslutning ved sametingsvalgene enn ved stortingsvalgene.	Beroškeahttá dies oaidnit ahte leat mearkkašahtti stuorit erohusat gaskal dán njealji bellodaga guorraseami sámediggeválggain go stuorradiggeválggain.
Dette er forskjeller som ikke vises i den samlede oppslutningen.	Dát leat erohusat mat eai boađe oidnosii obbalaš guorraseamis.
Figur 2.3 Oppslutning for Ap, H, Sp og FrP i sametingsvalgene sammenliknet med stortingsvalgene 1989–2017 Det neste vi skal se på, er forskjellene i oppslutning mellom sametings- og stortingsvalgene for de fire partiene fordelt på valgkretsene til Sametinget.	Govadat 2.3 Guorraseapmi bellodagaide BB, O, GB ja OvB sámediggeválggain stuorradiggeválggaid ektui jagiin 1989-2017 Boahtte ášši maid geahčadit leat guorraseami erohusat gaskal sámedigge- ja stuorradiggeválggaid dán njealji bellodahkii, juhkkojuvvon Sámedikki válgabiriide.
Poenget er å finne ut om det er store eller små forskjeller mellom valgkretsene, om det er systematiske forskjeller mellom valgkretser der antall avgitte stemmer til Sametinget er relativt stort sammenlignet med avgitte stemmer i stortingsvalgene, og om vi kan se noen endringer som et resultat av den nye valgkretsinndelingen fra 2009. Figur 2.4 viser avvik i oppslutning mellom de to valgtypene i alle valgkretsene og gjennomsnittlig avvik.	Ulbmilin lea gávnnahit leatgo stuora vai unna erohusažat gaskal válgabiriid, leatgo vuogádatlaš erohusat válgabiriid gaskkas main jienastanlohku Sámediggái lea oalle stuoris go buohtastahttá jienastanloguin stuorradiggái ja sáhttitgo oaidnit makkárge rievdamiid mat leat jagi 2009 ođđa válgavuogi bohtosat. Govadat 2.4 čájeha spiehkastemiid guorraseamis dan guovtti válgavuogi gaskkas buot válgabiriin ja gaskamearálaš spiehkasteami.
Figur 2.4 Avvik mellom oppslutning om de fire nasjonale partiene i sametings- og stortingsvalg før og etter 2009 fordelt på alle valgkretsene (svart linje markerer gjennomsnittet for alle valgkretsene).	Govadat 2.4 Spiehkasteapmi guorraseamis dán njealji bellodahkii gaskal sámedigge- ja stuorradiggeválggaid ovdal ja maŋŋil 2009 juhkkojuvvon buot válgabiriide (čáhppes sáhcu čujuha buot válgabiriid gaskamearrái)
Vi ser i figur 2.4 at det var til dels betydelig større variasjon, både mellom valgkretsene og over tid, i oppslutningen om de fire partiene i sametings- og stortingsvalgene før 2009 enn etter.	Oaidnit govadagas 2.4 ahte ledje muhtin muddui stuorit rievddadeamit guorraseamis dan njealji bellodahkii sámedigge- ja stuorradiggeválggain ovdal jagi 2009 go maŋŋil, sihke válgabiriid gaskkas ja áiggi vuolde.
Etter 2009 har variasjonen avtatt og stabilisert seg på et negativt avvik på 8–10 prosentpoeng.	Maŋŋil jagi 2009 lea rievddadeapmi njiedjan ja sajáiduvvon negatiiva spiehkasteapmái, 8-10 proseantapoeŋŋii.
Vi ser også at vi ikke kan finne noe klart mønster med hensyn til forskjeller mellom de samiske kjerneområdene og øvrige områder før 2009. Etter 2009 ligger Ávjovári, jevnt over med størst avvik for alle de tre valgene sett under ett, dvs. med større oppslutning om sametingsvalgene.	Oaidnit maiddái ahte eat sáhte gávdnat makkárge čielga minstara erohusaid dáfus gaskal sámi guovddášguovlluid ja eará guovlluid ovdal 2009. Maŋŋil 2009 leat Ávjováris jámma stuorimus spiehkasteamit buot golmma válggain, mii mearkkaša ahte das lea stuorit guorraseapmi sámediggeválggain.
Forskjellene i oppslutning mellom valgkretsene etter 2009 er imidlertid ikke særlig store.	Erohusat guorraseamis válgabiriid gaskkas maŋŋil 2009 eai leat aŋkke nu hirbmat stuorrát.
Samlet må vi konkludere med at sosial tyngdekraft, slik vi har definert den her, har fått en viss, men ikke særlig stor betydning for oppslutningen om de fire partiene etter 2009.	Obbalaččat fertet konkluderet ahte sosiála deattus, nugo mii dás leat defineren dan, lea dihto, vaikko ii nu hirbmat stuora, mearkkašupmi dán njealji bellodaga guorraseapmái maŋŋil jagi 2009.
Utviklingen over tid i de samiske kjerneområdene kommer klarere fram i figur 2.5. Figur 2.5 viser de absolutte avvikene, det vil si summen av både positive og negative avvik.	Ovdáneapmi áiggi badjel sámi guovddášguovlluin boahtá čielgaseappot ovdan govadagas 2.5. Govadat 2.5 vuosiha loahpalaš spiehkastemiid, namalassii sihke positiiva ja negatiiva spiehkastemiid supmi.
På venstre side i figuren ser vi de absolutte avvikene for Tana, Kautokeino, Karasjok og Porsanger fram til 2009, mens høyre side viser de absolutte avvikene for Ávjovári valgkrets som ble opprettet i 2009, og som omfatter Kautokeino, Karasjok og Porsanger.	Gurut bealde govadagas oaidnit Deanu, Guovdageainnu, Kárášjoga ja Porsáŋggu loahpalaš spiehkastemiid gitta 2009 rádjái, ja olgeš bealli ges čájeha Ávjovári válgabiire, ásahuvvon jagis 2009 ja mii fátmmasta Guovdageainnu, Kárášjoga ja Porsáŋggu, loahpalaš spiehkastemiid.
Figur 2.5 Absolutte avvik mellom oppslutning om Ap, H, Sp og FrP i sametings- og stortingsvalg i kjerneområdene	Govadat 2.5 Loahpalaš spiehkasteamit guorraseamis bellodagaide BB, O, GB ja OvB sámedigge- ja stuorradiggeválggain guovddášguovlluin
Vi ser at variasjonen i oppslutning har vært klart størst i Karasjok, fulgt av Kautokeino.	Oaidnit ahte rievddadeamit guorraseamis leat čielgasit leamašan stuorimusat Kárášjogas, Guovdageaidnu dakka maŋis.
Etter at Ávjovári ble etablert som valgkrets i 2009, har nivået på de totale avvikene ligget stabilt et sted mellom 12 og 14 prosentpoeng.	Maŋŋilgo Ávjovárri ásahuvvui válgabiren 2009:s lea obbalaš spiehkastemiid dássi bisson dássedin gaskal 12 ja 14 proseantapoeaŋŋa.
Konklusjonen så langt er at den nye valgordningen har virket stabiliserende på de absolutte avvikene i oppslutning mellom sametings- og stortingsvalgene.	Konklušuvdna dássážii lea ahte ođđa válgavuogis lea leamašan stargadeaddji beaktu loahpalaš spiehkastemiide čadnon guorraseapmái gaskal sámedigge- ja stuorradiggeválggaid.
Det neste vi skal se på, er samvariasjonen (korrelasjonen) mellom oppslutningen om Ap, H, Sp og FrP i sametingsvalgene og stortingsvalgene.	Boahtte maid geahččat lea ovttasrievddadeapmi (korrelašuvdna) guorrasemiid gaskkas bellodagaide BB, O, GB ja OvB sámediggeválggain ja stuorradiggeválggain.
Tabell 2.1 Samvariasjoner (korrelasjoner) mellom oppslutning i sametings- og stortingsvalg 1989–2005 og 2009–2017 (feilmarginer i parentes):	Tabealla 2.1 Ovttasrievddadeamit (korrelašuvnnat) guorrasemiin gaskal sámedigge- ja stuorradiggeválggaid jagiin 1989-2005 ja 20092017 (boasttumargiinnat ruođuin):
Av tabell 2.1 ser vi at det er positive samvariasjoner mellom oppslutningen til de fire nasjonale partiene i sametings- og stortingsvalgene for alle valg de har deltatt i.	Tabeallas 2.1 oaidnit ahte leat positiiva ovttasrievddadeamit sámedigge- ja stuorradiggeválggaid gaskkas guorraseamis dán njealji nationála bellodahkii visot válggain main leat oassálasttán.
Det er ikke overraskende.	Dat ii hirpmahuhte.
Det interessante i tabell 2.1. er imidlertid at disse samvariasjonene tilsynelatende er forsterket etter at den nye valgordningen trådte i kraft.	Dat mii lea gelddolaš tabeallas 2.1 lea goitge ahte dát ovttasrievddadeamit orrot nannejuvvon maŋŋil go ođđa válgavuohki doaibmagođii.
Dette gjelder for alle partiene hver for seg og samlet.	Dát gusto juohke sierra bellodahkii ja bellodagaide čoahkkehámis.
Etter 2009 er samvariasjonen signifikant for alle partiene unntatt Høyre.	Maŋŋil jagi 2009 leat ovttasrievddadeamit mihtilmasat buot bellodagaide, earet Olgešbellodahkii.
Færre og større valgkretser ser dermed ut til å ha gitt større samsvar mellom oppslutningen om disse partiene i de to valgene.	Vátnáseappot ja stuoribut válgabiret orrot danin dagahan ahte lea eanet sullasašvuohta guorrasemiin bellodagaide dán guovtti válgga gaskkas.
Slike sammenlikninger av samvariasjon i oppslutning for hvert enkelt valg sier imidlertid ingenting om samvariasjoner i endringer fra et valg til det neste.	Dakkár buohtastahttimat guorraseami ovttasrievddademiin juohke válgga nammii eai aŋkke muital maidege ovttasrievddademiin čadnon rievdamiidda ovtta válggas nubbái.
Så langt har vi sett på samvariasjonene for tverrsnittstall der vi sammenligner valgoppslutningen i sametingsvalgene med stortingsvalgene i hvert valgår.	Dássážii leat geahččan ovttasrievddademiid mat gullet rastáčuohpahatloguide, go buohtastahttit válgaguorraseami sámediggeválggain stuorradiggeválggaid ektui juohke válgajagi.
Vi skal nå se på endringstall der vi sammenligner endringene i oppslutning fra valgår til valgår.	Dál galgat geahččat rievdanloguid, go buohtastahttit guorraseami rievdamiid válgajagis válgajahkái.
Vi skal derfor se på samvariasjonene for endringstallene mellom valgene.	Galgat danin geahčadit ovttasrievddademiid mat gullet rievdanloguide válggaid gaskkas.
Tabell 2.2 Samvariasjoner (korrelasjoner) for endringstall mellom sametings- og stortingsvalg 1989–2005 og 2009–2017 (feilmarginer i parentes):	Tabealla 2.2 Rievdanloguid ovttasrievddadeamit (korrelašuvnnat) gaskal sámedigge- ja stuorradiggeválgaid jagiin 1989-2005 ja 20092017 (boasttumargiinnat ruođuin):
I tabell 2.2. har vi beregnet korrelasjonene for endringstallene mellom sametings- og stortingsvalgene i alle valgkretsene for hele perioden 1989–2017 samlet (vær oppmerksom på at FrP første gang stilte i sametingsvalget i 2005).	Tabeallas 2.2 leat rehkenastán rievdanloguid korrelašuvnnaid gaskal sámedigge- ja stuorradiggeválggaid buot válgabiriin olles áigodahkii gaskal 1989-2017 (fuomáš ahte OvB vuosttaš gearddi searvvai sámediggeválggaide jagis 2005).
Der ser vi at det er markerte forskjeller mellom de fire partiene.	Das oaidnit ahte leat mihtilmas erohusat dán njealji bellodaga gaskkas.
Endringstallene over tid i tabell 2.2 viser altså et ganske annet bilde enn tverrsnittstallene i tabell 2.1. For Ap, H og Sp er det slik at om oppslutningen har gått opp fra ett stortingsvalg til det neste, så tenderer oppslutningen i sametingsvalget også til å øke.	Rievdanlogut áiggi badjel tabeallas 2.2 čájehit nappo oalle eará gova go rastáčuohpahatlogut tabeallas 2.1. Bellodagaide BB, O ja GB lea nu ahte jus guorraseapmi lea lassánan ovtta stuorradiggeválggas boahtte válgii, de sodju orru ahte guorraseapmi sámediggeválggas maiddái lassána.
For Fremskrittspartiet er det motsatt tendens.	Ovddádusbellodaga guovdu lea sodju nuppi guvlui.
De dynamiske tendensene for FrP tilsier at oppslutningen om partiet i sametingsvalgene følger en annen logikk enn ved stortingsvalgene.	Dynámalaš tendeanssat OvB guovdu dadjet ahte guorraseapmi bellodahkii sámediggeválggain čuovvu eará logihka go stuorradiggeválggain.
Det at FrP på mange måter markerte seg som et «antisystemparti», altså at partiet egentlig gikk til valg på å legge ned hele Sametinget, kan åpenbart ha noe med den avvikende trenden for dette partiet å gjøre.	Dat go OvB:s máŋgga ládje čalmmustahtte iežaset «antivuogádatbellodahkan», namalassii ahte bellodat albma ilmmis searvvai válgii ulbmiliin heaittihit olles Sámedikki, sáhttá čielgasit čuohcame dasa manin bellodat čuovvu spiehkasteaddji trenda.
Velgernes atferd indikerer rett og slett at FrP i sametingsvalgene er noe annet enn FrP i stortingsvalgene.	Jienasteddjiid meannudeapmi čujuha njuolgut ahte OvB sámediggeválggain lea eará go OvB stuorradiggeválggain.
Vi ser også at det for Ap er blitt svakere samvariasjon etter at den nye valgordningen trådte i kraft.	Oaidnit maiddái ahte BB guovdu ovttasrievddadeapmi lea veaháš geahnohuvvon maŋŋil go ođđa válgavuohki bođii fápmui.
Den lille positive samvariasjonen for Ap etter 2009 er heller ikke statistisk utsagnskraftig (signifikant, se fotnote 7).	Dan unna positiiva ovttasrievddadeamážis BB dáfus maŋŋil 2009 ii leat statistihkalaččat dadjamušfápmu (signifikánta, geahča 7. vuolitravdadieđu).
Det betyr at for Ap har tendensen i stortingsvalgene hatt mindre betydning under den nye valgordningen enn under den gamle.	Dat mearkkaša ahte BB dáfus lea stuorradiggeválggaid tendeanssas leamašan unnánit mearkkašupmi ođđa válgavuogi áiggis, go dan boares.
Konflikter i Ap fram mot valget i 2017 har nok en god del av skylden for dette.	Soahpatmeahttunvuođat BB siskkobealde jagi 2017 válgga ovdal dáidet guoddit stuora oasi sivas dása.
Vi ser altså at det er betydelige forskjeller mellom de fire partiene.	Oaidnit nappo ahte leat mearkkašahtti erohusat dán njealji bellodaga gaskkas.
Det siste vi skal se på, er om den formidable veksten i valgmanntallet til Sametinget fra 1989 til 2017 har hatt noen effekt på de forholdene vi har analysert over.	Maŋimus maid áigut geahččat dás, lea leago dan hirpmus jienastuslogulassáneamis, mii Sámedikkis lei gaskal jagiid 1989 ja 2017, leamašan makkárge váikkuhus dilálašvuođaide maid leat lađastallan badjelis.
Tabell 2.3 Panelmodeller på flere nivå for endringene i oppslutningen om de nasjonale partiene i sametings- versus stortingsvalg 1989– 2017. (Standardfeil i parentes).	Tabealla 2.3 Máŋggadását panelamodeallat rievdamiidda čadnon nationála bellodagaid guorraseapmái sámediggeválggain stuorradiggeválggaid ektui jagiin 1989-2019. (standárdameattáhusat ruođuin)
Modellene i tabell 2.3 måler differansen i endringstall over tid mellom oppslutningen til de fire partiene i sametingsvalgene sammenlignet med stortingsvalgene.	Modeallat tabeallas 2.3 mihtidit rievdanloguid differánssa áiggi badjel guorraseamis dán njealji bellodahkii gaskal sámediggeválggaid ja stuorradiggeválggaid.
Modell 2 er uten endringen i manntallet, slik at vi kan se hva som skjer når vi tar den faktoren med i modell 1. Stjernene i tabellen indikerer hvorvidt forklaringsfaktorene har statistisk utsagnkraftige (signifikante) effekter.	Modealla 2 lea jienastuslogu rievdama haga, danin vai beassat oaidnit mii dáhpáhuvvá go lasihit dán buvttadahkki modellii 1. Tabeallas násttit čujuhit leatgo čilgehusbuvttadahkkiin statistihkalaččat dadjamušfámolaš (signifikántta) beavttut.
Det vi er interessert i her, er altså hva som forklarer endringene fra valg til valg i valgkretsene, det vil si hvorvidt svingningene i oppslutning har tendert til å bli mer like eller mer forskjellig.	Dat mas mii dás beroštit lea nappo guorahallat mii čilge rievdamiid mat leat válggas válgii válgabiriin, namalassii leatgo guorraseami rievddadeamit nuppástuvvan eanet ovttaláganin vai eanet iešguđetláganin.
Resultatene vi ser her, stemmer overens med det vi har sett både i grafene og av koeffisientene som er presentert tidligere.	Bohtosat maid dás oaidnit sohpet daidda maid leat oaidnán sihke gráfain ja koeffisieanttain maid ovdanbuvttiimet ovdalis.
Begge modellene viser at forskjellene i endring mellom valg til Sametinget og Stortinget for de fire partiene samlet har minket over tid.	Goappaš modeallat vuosihit ahte erohusat rievdamiin, válggaid olis Sámediggái ja Stuorradiggái dán njealji bellodahkii obbalaččat, leat unnon áiggi badjel.
Det ser vi fordi valgår («År») har signifikante negative effekter i begge modellene.	Dan oaidnit daningo válgajagiin («År») leat signifikánta negatiiva beavttut goappaš modeallain.
Ettersom tiden har gått, har altså forskjellene mellom sametings- og stortingsvalgene minket.	Dađistaga go áigi lea gollan, de leat oainnat erohusat gaskal sámedigge- ja stuorradiggeválggaid unnon.
Vi har altså funnet en trend i dataene som tilsier at forskjellene mellom de to valgene har minket over tid.	Mii leat dasto gávdnan trenda dáhtain mii muitala ahte erohusat dán guovtti válgga gaskkas leat unnon áiggi badjel.
Det interessante er imidlertid at verken endringen i valgordningen («Nye kretser») eller økningen i manntallet til Sametinget («Endring i manntall» målt i 1000 mantallsførte) har noen utsagnskraftige (signifikante) effekter.	Gelddolaš lea ahte eai válgavuogi («Nye kretser») nuppástuvvamis, eaige Sámedikki jienastuslogu lassáneamis («Endring i manntall» meroštallamis lea adnon 1000 jienastuslohkui čálihuvvon olbmuid lohku) leat makkárge dadjamušfámolaš (signifikánta) beavttut.
Dette skyldes ikke at det er stor samvariasjon mellom økningen i manntallet og overgangen til nye valgkretser.	Dasa ii leat sivvan dat ahte lea stuora ovttasrievddadeapmi gaskal jienastuslogu lassáneami ja sirdašumis ođđa válgabiriide.
Vi ser også at den lille positive interaksjonseffekten mellom valgår og overgangen til nye valgkretser («År*Nye kretser») ikke lenger er statistisk signifikant når vi har med endringen i manntallet.	Oaidnit maiddái ahte dan unna positiiva interakšuvdnabeavttužis gaskal válgajagi ja sirdašumi ođđa válgabiriide («År*Nye kretser») ii šat leat statistihkalaččat signifikánsa go váldit fárrui jienastuslogu rievdamiid.
Analysen som er presentert i tabell 2.3, viser altså at den formidable veksten i valgmanntallet til Sametinget fra 1989 til 2017 ikke har hatt noen effekt på forskjellen i oppslutning mellom sametings- og stortingsvalgene, og det har heller ikke endringen i valgordningen i 2009.	Lađastallan maid ovdanbuktit tabeallas 2.3 čájeha nappo ahte Sámedikki jienastuslogu hirpmus lassáneamis gaskal 1989 ja 2017 ii leat leamašan makkárge váikkuhus erohussii guorraseamis gaskal sámedigge- ja stuorradiggeválggaid, iige jagi 2009 válgavuogi nuppástuvvamisge.
2.3 Konklusjoner	2.3 Konklušuvnnat
Vi har funnet et økende sammenfall mellom stortings- og sametingsvalgene med hensyn til svingninger i den samlede oppslutningen om de fire nasjonale partiene Ap, H, Sp og FrP i valgkretsene til Sametinget.	Mii leat gávdnan lassáneaddji sullasašvuođaid stuorradigge- ja sámediggeválggaid gaskkas go lea sáhka rievddademiin obbalaš guorraseamis dan njealji nationála bellodahkii BB, O, GB ja OvB Sámedikki válgabiriin.
Det ser altså ut til at trendene i stortingsvalgene i større grad enn tidligere slår inn også i sametingsvalgene for disse partiene samlet.	Orru čájeheame ahte stuorradiggeválggaid trendat eanet go ovdal lávdet maiddái sámediggeválggaide daid bellodagaid guovdu obbalaččat.
Dette er en såkalt sekulær (langsiktig) trend som ifølge våre analyser ikke forklares med verken endringen i valgordningen mellom 2005 og 2009 eller den formidable veksten i valgmanntallet til Sametinget fra 1989 til 2017. Videre har sosial tyngdekraft, målt som høy andel avgitte stemmer i sametingsvalgene sammenlignet med stortingsvalgene, ikke hatt noen særlig påviselig effekt på oppslutningen om Ap, H, Sp og FrP.	Dát lea nu gohčoduvvon sekulára (guhkitáigásaš) trenda mii, nugo min lađastallamat čujuhit, ii sáhte čilgejuvvot válgavuogi nuppástuvvamiin gaskal 2005 ja 2009, iige Sámedikki jienastuslogu hirpmus lassánemiin jagi 1989 rájes 2017 rádjái. Joatkevaččat sosiála deattus, mihtiduvvon alla jienastusoassemearrin sámediggeválggain stuorradiggeválggaid ektui, iige leat leamašan nu mearkkašahtti beaktu guorraseapmái bellodagaide BB, O, GB ja OvB.
Ett av partiene, FrP, skiller seg ut ved at endringene i oppslutning mellom stortingsvalgene og sametingsvalgene samvarierer negativt.	Okta bellodagain, OvB, spiehkasta daningo rievdamat guorraseamis gaskal stuorradiggeválggaid ja sámediggeválggaid ovttasrievddadit negatiivvalaččat.
Siden Fremskrittspartiet kom med i sametingsvalgene i 2005, har trenden så langt vist at endringene i oppslutningen om dette partiet ved sametingsvalgene tenderer til å være motsatt av endringene i oppslutning i stortingsvalgene.	Dan rájes go Ovddádusbellodat šattai oassin sámediggeválggain jagis 2005, lea trenda dán rádjái vuosihan ahte sámediggeválggain dán bellodaga guorraseami rievdamiin orru sodju nuppe ládje go dain rievdamiin mat guorraseamis leat stuorradiggeválggain.
Fremskrittspartiet kan dermed, enn så lenge, sies å være noe annet i sametingsvalgene enn i stortingsvalgene.	Ovddádusbellodaga sáhttá danin, dán rádjái goit, dadjat ahte leat sámediggeválggain eará go stuorradiggeválggain.
Under den nye valgordningen har det største partiet, Ap, vært omtrent like overrepresentert på Sametinget som under den gamle ordningen.	Ođđa válgavuogi áiggis lea stuorimus bellodat, BB, leamašan sullii seamma liiggásovddastuvvon Sámedikkis go lei ovddeš vuogi áiggis.
Likedan har de mindre partiene, H, Sp og FrP, vært omtrent like underrepresentert med den nye som under den gamle valgordningen.	Seamma ládje leat unnit bellodagat, O, GB ja OvB, leamašan sullii seamma váilevašovddastuvvon, sihke ođđa ja boares válgavuogi vuolde.
Den nye valgordningen har altså så langt ikke økt samsvaret mellom andel av stemmene og andel av mandatene for disse partiene.	Dasto ođđa válgavuohki ii leat dássážii goit váikkuhan dasa ahte sullasašvuođat lassánit jienaid oassemeari ja mandáhtaid oassemeari gaskkas dáidda bellodagaide.
Hovedkonklusjonen er altså at valgvinden for de fire partiene i sametingsvalgene i økende grad blåser i samme retning som i stortingsvalgene, uten at denne tendensen kan forklares verken av den nye valgordningen eller av veksten i valgmanntallet til Sametinget.	Váldokonklušuvdna lea nappo ahte válgabiegga dán njealji bellodahkii sámediggeválggain eanet ahte eanet bossu seamma guvlui go stuorradiggeválggain, ja dán soju ii sáhte čilget ođđa válgavugiin, iige Sámedikki jienastuslogu lassánemiin.
2.4 Faktaboks: Metode og data	2.4 Diehtoboksa: Bargovuohki ja dáhtat
1. Datasettet: Vi har tatt utgangspunkt i datasettet GATOR som vi har opprettet og lagt åpent tilgjengelig på UiT Open Research Data (https://dataverse.no/dataverse/rokkan).	1. Dáhtačoakkáldat: Mii leat váldán vuolggasaji GATOR nammasaš dáhtačoakkálmasas, maid mii leat ceggen ja rahpan álbmogii dás: UiT Open Research Data (https://dataverse.no/dataverse/rokkan).
GATOR står for Geo And Time coded Open Registry og er basert på ulike datakilder som NSDs Kommunedatabase, SSB, Kostra og andre.	GATOR mearkkaša Geo And Time coded Open Registry ja lea vuođđuduvvon iešguđetlágán dáhtagálduid vuođul, nugo NSD:a Kommunedatabase, SSB:a, Kostra ja eará.
Grunnstrukturen i datasettet inneholder årlige data for de norske kommunene fra 1945 til 2017 med kommunestrukturen fra 2013 som konstante enheter over tid.	Dáhtačoakkáldaga vuođđostruktuvra sisttisdoallá jahkásaš dáhtaid norgga suohkaniin jagi 1945 rájes 2017 rádjái, mas jagi 2013 suohkanstruktuvra lea bissovaš ovttadahkan áiggi badjel.
Dataene kan omregnes (aggregeres) til geografiske enheter som fylker, regioner, landsdeler eller, som i dette tilfellet, til valgkretsene til Sametinget.	Dáhtaid sáhttá rehkenastit (aggregeret) geográfalaš ovttadahkan, nugo fylkan, regiovdnan, riikaoassin dahje, nugo dás, Sámedikki válgabiren.
2. Valgkretsene: For å besvare spørsmålene har vi altså tatt utgangspunkt i valgkretsene til Sametinget og omregnet stemmene avgitt i valgene til Stortinget til disse valgkretsene.	2. Válgabiret: Vai nagodit vástidit gažaldagaid leat nappo váldán Sámedikki válgabiriid vuolggasadjin ja rehkenastán jienastemiid, mat ledje dahkkon stuorradiggeválggain, dáidda válgabiriide.
Det har vi gjort ved å telle stemmene avgitt i kommunene og omgruppert kommunene til valgkretsene til Sametinget.	Dan leat dahkan dainna lágiin ahte leat lohkan jienaid, mat suohkaniin ledje addon, ja sirdán suohkaniid Sámedikki válgabiren.
Valgordningen til Sametinget ble endret mellom 2005 og 2009 (Josefsen og Aardal 2011), og vi opererer derfor med to territorielle inndelinger i valgkretser, én for 1997–2005 med 13 kretser og én for 2009–2017 med 7 kretser.	Válgavuohki Sámedikkis nuppástuvai gaskal 2005 ja 2009 (Josefsen ja Aardal 2011) ja mis ledje dasto dás guokte territoriála guovlojuogu válgabiriin, okta jagiide 1997-2005 mas ledje 13 bire ja okta jagiide 2009-2017 čiežain biriin.
3. Valgmanntallet: Gjennom hele perioden 1989–2017 har det funnet sted en markant økning i valgmanntallet til Sametinget.	3. Jienastuslohku: Olles 1989-2017 áigodagas lea leamašan mihtilmas lassáneapmi Sámedikki jienastuslogus.
Manntallet er mer enn tredoblet, fra 5505 i 1989 til 16 958 i 2017 (Pettersen 2011;	Jienastuslohku lea šaddan eanetgo golmmageardásažžan, 5505 rájes jagis 1989 gitta 16958 rádjái jagis 2017 (Pettersen 2011;
Sametinget.no).	Samediggi.no).
Vi har konstruert en variabel som måler antallet godkjente stemmer til Sametinget som en andel av antall godkjente stemmer til Stortinget i valgkretsene.	Mii leat hábmen variábela mii mihtida Sámedikki dohkkehuvvon jienain oassemearrin stuorradikki dohkkehuvvon jienaide válgabiriin.
Denne bruker vi som indikator på «sosial tyngdekraft» med hensyn til valgkretsenes «samiskhet».	Dán atnit «sosiála deattu» indikáhtorin válgabiriid «sámevuođa» deastta hárrái.
Det kan selvsagt innvendes at vi burde brukt størrelsen på valgmanntallene og ikke antall godkjente stemmer som indikator på sosial tyngdekraft, men data for valgmanntallet til Sametinget fordelt på de enkelte valgkretsene er ikke tilgjengelig for de første valgene.	Sáhttá dieđusge moaitit manin leat atnán jienastuslogu mahtodaga, eatge dohkkehuvvon jienaid logu, sosiála deattu indikáhtorin, muhto vuosttaš válggaide dáhtat Sámedikki jienastuslogus, sirrejuvvon ovttaskas válgabiriide, eai leat oažžumis.
Vi bruker derfor antall godkjente stemmer som en såkalt proxy, det vil si en erstatning for den egentlige variabelen.	Aniimet danin dohkkehuvvon jienaid loguid nu gohčoduvvon proxyn, dat mearkkaša buhtadussan duohta variábelii.
For sametingsvalgene totalt er korrelasjonen mellom antall registrert i manntallet og antallet godkjente stemmer på hele 0.995. Det vil si at samvariasjonen er nesten fullstendig perfekt, og at antall godkjente stemmer er en meget god erstatning for antall listeførte i manntallet for å fange opp veksten.	Sámediggeválggaide obbalaččat lea korrelašuvdna, gaskal olmmošlogu čálihuvvon jienastuslohkui ja dohkkehuvvon jienaid logu, olles 0.995. Dat máksá ahte ovttasrievddadeapmi lea goasii ollislaš ja ahte dohkkehuvvon jienaid lohku lea hirbmat buorre buhtadus jienastuslohkui čálihuvvon olmmošlogus, darvehit lassáneami.
Endringen i valgmanntallet som framkommer i regresjonsmodellene, har vi målt i 1000 manntallsførte for å lette tolkningen.	Jienastuslogu rievdama, nugo oidno regrešuvdnamodeallas, leat meroštallan 1000 jienastuslohkui čálihuvvon olbmuid lohkun, vai álkibut lea dulkot dan.
4. Disproporsjonalitet: Det er vanlig i valgforskningen å operere med ulike indekser som måler avvik fra et perfekt samsvar mellom andelen stemmer et parti oppnår, og andelen av mandatene det får i den folkevalgte forsamlingen.	4. Eahpeproporšunalitehta: Válgadutkamušain lea dábálaš atnit iešguđetlágán indeavssaid, mat mihtidit spiehkastemiid ollislaš oktiivástideamis gaskal jienaid maid bellodat oažžu ja mandáhtalogu maid oažžu álbmotválljejuvvon čoagganeamis.
Stor disproporsjonalitet betyr at det er relativt dårlig samsvar mellom partienes andeler av stemmene og deres andeler av mandatene.	Stuora eahpeproporšunalitehta muitala ahte lea oalle heajos oktiivástideapmi bellodagaid jienaid oassemeari ja daid mandáhtaid oassemeari gaskkas.
Med hensyn til effekter av endringene i valgloven mellom 2005 og 2009 har vi brukt programmet Celius for å se etter endringer i valgenes proporsjonalitet, altså samsvar mellom andelen av stemmene og andelen av representantene i Sametinget, over tid.	Válgalága nuppástuvvama, mii lei jagiin gaskal 2005 ja 2009, beavttuid dáfus leat atnán Celius nammasaš prográmma, vai leat sáhttán ohcat nuppástuvvamiid válggaid proporšunalitehtas, nappo oktiivástideami gaskal jienaid oassemeari ja ovddasteddjiid oassemeari Sámedikkis, áiggi badjel.
Vi har brukt indeksen Loosemore-Handbys.	Leat atnán Loosemore-Handsby-indeavssa.
Denne indeksen beregnes ved å summere prosentdifferansene mellom partienes andel av mandatene og deres andel av stemmene.	Dán indeavssa rehkenastá go oktii bidjá proseantadifferánssaid gaskal bellodagaid mandáhttaoassemeari ja jienaid oassemeari.
Deretter deles summen på 2. Indeksen gir et enkelt mål på hvor mange prosentpoengs avvik det er for de partiene som er overrepresentert (henholdsvis underrepresentert) i forhold til en perfekt prosentvis representasjon.	Dasto juohkit supmi guvttiin. Indeaksa addá álkes mihtu das man ollu proseantapoeaŋŋalaš spiehkasteapmi lea bellodagaide mat leat liiggásovddastuvvon (dahje váilevašovddastuvvon) ollislaš proseantasaš ovddasteami hárrái.
Fordelen med indeksen er at den er enkel å forstå og tolke.	Ovdamunni indeavssain lea ahte dan lea álki ipmirdit ja dulkot.
Indeksen uttrykker avviket fra fullstendig proporsjonalitet i prosentpoeng, og jo høyere indeksverdi, jo mindre proporsjonal er valgordningen.	Indeaksa muitala spiehkasteami ollislaš proporšunalitehtas proseantapoeaŋŋain, ja mađi stuorit indeaksaárvu, dađi unnánit proporšunála lea válgavuohki.
Svakheten med Loosemore Endring over tid: Med hensyn til oppslutningen om de fire partiene er vi både interessert i endringer i oppslutning i periodene mellom 1997–2005 og 2009–2017 og i endring i oppslutning, altså svingninger fra ett valg til det neste.	Geahnohisvuohta Loosemore-Hanbys 5. Rievdamat áiggi badjel: Go lea sáhke guorraseamis dán njealji bellodahkii, de beroštit mii sihke guorraseami rievdamiin áigodagain gaskal 1997-2005 ja 2009-2017 ja guorraseami rievdamiin, namalassii rievddadeamit válggas válgii.
Vi har derfor benyttet økonometriske effektmodeller, nærmere bestemt en såkalt panelmodell med flere nivåer.	Leat danin atnán ekonometralaš beaktomodeallaid, namalassii nu gohčoduvvon panelamodealla mas leat máŋga dási.
Modellene måler oppslutningen for de fire partiene per valgår innen valgkretsene.	Modeallat mihtidit guorraseami dán njealji bellodahkii juohke válgajagi, válgabiriid siskkobealde.
Tid, det vil si valgår, er dermed det første nivået, mens valgkretsene er det andre nivået.	Áigi, dat mearkkaša válgajahki, lea dasto vuosttaš dássi, válgabiiret fas nubbi dássi.
Vi opererer altså både med tverrsnittstall der vi sammenligner valgoppslutningen i sametingsvalgene med stortingsvalgene, og endringstall der vi sammenligner endringene i oppslutning fra valgår til valgår.	Bargat nappo sihke rastáčuohpahatloguiguin, go buohtastahttit válgaguorraseami gaskal sámediggeválggaid ja stuorradiggeválggaid, ja rievdanloguiguin go buohtastahttit guorraseami rievdamiid válgajagiid gaskkas.
6. Regresjonsmodellene: Under har vi presentert de komplette regresjonsmodellene med diagnostikk.	6. Regrešuvdnamodeallat: Vuolde leat ovdanbuktán ollislaš regrešuvdnamodeallaid aktan diagnostihkain.
Hanbys indeks er imidlertid at den overdriver disproporsjonaliteten i systemer med mange partier.	indeavssain lea aŋkke ahte dat badjelmeari lasiha eahpeproporšunalitehta vuogádagain main leat ollu bellodagat.
I valgene til Sametinget har antall lister variert fra 27 i 1993 til 15 i 1997, med et snitt på mellom 19 og 20 lister per valg.	Sámedikki válggain leat listtuid logut rievddadan 27 rájes jagis 1993 gitta 15 rádjái jagis 1997, gaskamearálaččat gaskal 19 ja 20 listu juohke válggas.
Vi har likevel valgt å bruke Loosemore-Handbys fordi vi også bruker prosentvise avvik fra perfekt proporsjonalitet for de enkelte partiene.	Leat goitge mearridan atnit Loosemore-Hanbys daningo mii maiddái atnit proseantasaš spiehkastemiid ollislaš proporšunalitehtas ovttaskas bellodagaide.
Totalt sett er slike tall lettere å tolke enn alternative indekser.	Obba lohkui lea dakkár loguid álkibut dulkot go molssaevttolaš indeavssaid.
I tillegg er vi interessert i endring over tid, og da spiller det mindre rolle akkurat hvilken indeks vi bruker.	Dasa lassin beroštit mii rievdamis áiggi badjel ja de ii leat nu stuora mearkkašupmi das makkár indeavssa atnit.
7. Grafiske framstillinger: Her presenterer vi en variant av grafene i fig. 2.4 der vi har trukket linjer mellom punktene (valgårene).	7. Gráfalaš ovdanbuktimat: Dás ovdanbuktit eará variántta govadaga 2.4 gráfain, mas čuoggáid (válgajagiid) gaska leat njulgen sázuid.
2 Samisk musikk – livskraftig tradisjon og spennende fornying	2 Sámi musihkka – nanu árbevierru ja gelddolaš ođasteapmi
Ola Graff, professor ved Tromsø Museum – Universitetsmuseet, Norges arktiske universitet	Ola Graff, Professora Tromssa museas-Universitehtamuseas. Norgga Árktalaš universitehta.
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
Temaet samisk musikk har en rekke ulike sider.	Sámi musihkka fáttáš leat ollu iešguđetlágan bealit.
Det er ikke mulig å gi innblikk i mer enn enkelte sider ved dette temaet.	Ii leat vejolaš čuvget eará go muhtin beliid dán suorggis.
I denne artikkelen har jeg sett på utgivelse av samiske fonogram i ulike land og bevilgende myndigheters (det norske Sametingets) støtte til produksjon av fonogram.	Lean dán artihkkalis geahčadan sámi fonográmmaid iešguđet riikkain ja movt ruhtajuolludeaddji eiseválddiid (Norgga Sámediggi) leat juolludan doarjagiid fonográmma buvttademiide.
Jeg har lagd oversikt over joikearkiv og samlinger i alle land, hva som finnes, og hvor mye som er offentliggjort fra disse arkivene.	Lean ráhkadan listu luohtearkiivvain ja čoakkáldagain buot riikkain, mii doppe gávdno ja man ollu lea almmuhuvvon dain arkiivvain.
Spesielt har jeg sett på den samiske samlinga ved Tromsø Museum.	Earenoamážiid lean geahččan sámi čoakkáldaga Tromssa museas.
Jeg har også analysert kjønnsdimensjonen ved joiketradisjonen, sett på akademiske arbeider om joik, medieomtalen av samisk musikk, og til slutt hvilke utdanningsmuligheter som finnes.	Lean maid guorahallan sohkabeali dimenšuvnna juoiganárbevierus, geahččan akademalaš bargguid juoigama birra, mediaságastallama sámi musihka birra, ja loahpas vel makkár oahpahusvejolašvuođat gávdnojit.
Produksjonen av samiske fonogram synes å vise en livskraftig kultur med stor aktivitet.	Sámi fonográmma buvttadeapmi orru leamen nanu kultuvra ollu doaimmaiguin.
Det har vært utgitt fonogram med samisk musikk i 70 år.	Leat almmuhuvvon fonográmmat sámi musihkas juo 70 jagi.
Antallet har økt tiår for tiår.	Lohku lea lassánan juohke logi jagis.
Det er utgitt fonogram i flere land, men Norge har klart flest utgivelser.	Leat almmuhuvvon fonográmmat máŋgga riikkas, mas Norggas leat eanemus almmuheamit.
Det totale antallet utgitte samiske fonogram er muligens rundt 500. I tillegg er det de seinere årene flere digitale utgivelser.	Obbalaččat almmuhuvvon sámi fonográmmat leat jáhkkimis birrasiid 500. Dasa lassin leat daid maŋemus jagiid almmuhuvvon ollu digitála buktaga.
Nordsamisk dominerer som språk.	Eanemus gullo davvisámegiella gielaid ektui.
Sametinget er den viktigste bevilgende myndigheta.	Sámediggi lea mávssoleamos ruhtajuolludeaddji eiseváldi.
Antall søknader til Sametinget har variert en del gjennom de siste ti årene.	Man ollu ohcamušat leat boahtán Sámediggái lea rievddadan oalle ollu dan maŋemus logi jagis.
Men antall tildelinger har holdt seg ganske stabilt på gjennomsnittlig 14–15 i året.	Juolludemiid lohku lea leamaš oalle dásset 14-15 jahkái.
Den totale størrelsen på bevilgninga har variert noe, men har stabilisert seg på litt over 2 millioner kroner i året.	Obbalaš juolludemiid lohku lea rievddadan veahá, muhto orru ahte lea dássen badjelaš 2 millijovnna ruvnno jahkásaččat.
Det har vært store forskjeller i hvor mye et fonogramprosjekt har fått i støtte.	Leat leamaš stuora erohusat das man ollu juohke fonográmmaprošeakta lea ožžon doarjaga.
Det har skilt opp til 200 000 kroner.	Erohusat leat leamaš gitta 200.000 ruvdnui.
Den gjennomsnittlige bevilgninga over de siste ti årene har vært kr 142 000. Det oppnevnes konsulenter som avgir innstilling etter visse kriterier.	Gaskamearálaš ruhtajuolludeapmi dan maŋemus logi jagis lea leamaš 142.000 ruvnno jahkái. Nammaduvvojit konsuleantat geat mearridit muhtin kriteraid mielde, muhto dát dokumeantat eai leat almmolaččat.
Det er derfor ingen mulighet for å gi noen vurdering av hvordan kriteriene fungerer.	Danne ii leat vejolaš árvvoštallat movt kriterat doibmet.
Det finnes joik i en rekke offentlige arkiv i mange land, spesielt i Norge, Sverige og Finland.	Gávdnojit luođit ollu almmolaš arkiivvain máŋgga riikkas, earenoamážiid Norggas, Ruoŧas ja Suomas.
Trolig eksisterer det ca. 14 000–15 000 joiker totalt i disse arkivene.	Jáhkkimis gávdnojit birrasiid 14-15.000 luođi oktiibuot dain arkiivvain.
Norge har 9000–10 000. Tromsø Museum er den klart største samlinga med ansvar både for innsamling, ivaretaking, formidling og forskning.	Norggas leat 9-10.000. Tromssa museas lea stuorimus čoakkáldat, gos lea maid ovddasvástádus čohkket, vára váldit, gaskkustit ja dutkat daid.
Samisk arkiv i Kautokeino er under oppbygging.	Sámi arkiiva Guovdageainnus lea vuos álggahan dásis.
En del arkiv har offentliggjort joiker fra samlingene, men det er ganske lite som er offentliggjort.	Muhtin arkiivvat leat almmuhan luđiid čoakkáldagain, muhto lea ain unnán mii lea almmuhuvvon.
Gjennom arkivmaterialet synes det som om joiketradisjonen har noen kjønnsmessige ulikheter.	Arkiivamateriála vuođul orru leamen ahte juoiganárbevierus leat muhtin erohusat sohkabeliid ektui.
I de fleste tilfellene er det dokumentert flere mannlige enn kvinnelige joikere.	Eanas dáhpáhusain leat dokumenterejuvvon eambbo dievdoolbmot go nissonolbmot juoigan.
Problemet med dette er at de fleste innsamlere har vært menn, noe som kan ha påvirket innsamlinga.	Váttisvuohta dás lea ahte eanas luohtečohkkejeaddji leat leamaš dievdoolbmot, juoga mii sáhttá váikkuhan čohkkemii.
Gjennom arkivmaterialet synes det også som om det er en overvekt av joiker til menn.	Arkiivačoakkáldagas orru maid leamen nu ahte leat eambbo luođit dievdoolbmuide.
Det har vært skrevet en rekke avhandlinger om joik i flere land, noe som viser at det har vært interesse for temaet.	Leat čállojuvvon ollu dutkamušat luođi birra máŋgga riikkas, juoga mii čájeha ahte olbmot leat beroštan fáttás.
Det skrives mye om samisk musikk i norske medier.	Sámi musihka birra čállo ollu dáčča mediain.
Det er snakk om flere hundre artikler i året i en rekke aviser.	Dás lea sáhka máŋga čuođi artihkkalis ollu aviissain.
Artiklene uttrykker generelt et positiv syn på den samiske musikken.	Artihkkaliin ovdanboahtá obbalaččat positiivvalaš oaidnu sámi musihka hárrái.
I grunnskolen i de samiske områdene er joik og samisk musikk en del av læreplanen.	Sámi guovlluin lea luohti ja sámi musihkka oassin oahppoplánas.
Joik og samisk musikk er nå en del av pensum på alle norske videregående skoler med musikklinje.	Luohti ja sámi musihkka lea dál oassin lohkanmearis buot norgga joatkkaskuvllain, main lea musihkkasuorgi.
Fra 1990-tallet har det vært lagd ulike utdanningstilbud innen samisk musikk på høgskole- og universitetsnivå.	1990-logu rájes leat ásahuvvon oahppofálaldagat sámi musihka birra allaskuvlla- ja universitehtadásis.
2.1 Innledning	2.1 Álggahus
I denne artikkelen vil jeg undersøke noen ulike sider og aspekter ved samiske musikk slik situasjonen er i våre dager.	Áiggun dán artihkkalis guorahallat muhtin iešguđetlágan beliid ja geahččanguovlluid sámi musihkas dálá dilis.
«Samisk musikk» er et vidt begrep som omfatter både den tradisjonelle joiken og den moderne samiske popmusikken, i tillegg til salmesang og annet.	“Sámi musihkka” lea viiddis doaba mii sisttisdoallá sihke árbevirolaš luođi ja ođđaáigásaš sámi popmusihka, lassin sálbmalávlumii ja earái.
Tematisk er det et vidt spekter.	Lea viiddis fáddá.
Samisk musikk finnes og utøves i fire land: Norge, Sverige, Finland og Russland, i området som heter Sápmi.	Sámi musihkka gávdno ja doaimmahuvvo njealji riikkas, Norggas, Ruoŧas, Suomas ja Ruoššas, guovllus mii gohčoduvvo Sápmin.
Jeg vil ha mest fokus på Norge, men ha noen blikk også på de andre landene.	Guorahalan eanemus Norggas, muhto geahčestan maiddái veahá eará riikkaide.
Den eldste formen for samisk musikk er joiken.	Boarráseamos vuohki sámi musihkas lea luohti.
De eldste lydopptakene av joik stammer fra 1905. Det var en finsk forsker som gjorde opptak av svensksamer som flyttet til Tromsøområdet.	Boarráseamos jietnabáttit leat báddejuvvon 1905. Lei muhtin suopmelaš dutki gii báddii ruoŧabeale sápmelaččaid, geat fárrejedje Tromssa guvlui.
De eldste noteopptegnelsene av joik stammer fra slutten av 1700-tallet.	Boarráseamos čállojuvvon nuohtat luđiin leat čállojuvvon 1700-logu loahpas.
Fra 1500-, 1600- og 1700-tallet finnes en rekke kilder som omtaler joik.	15-, 16- ja 1700-logus gávdnojit ollu gáldot mat leat luođi birra.
I en kilde fra 1100-tallet fortelles det om en samisk noaide som trommet og sang.	Muhtin gáldus 1100-logus muitaluvvo sámi noaiddi birra gii dearppai rumbbu ja lávllui.
Gjennom nesten tusen år kan man altså dokumentere en sammenhengende joiketradisjon.	Birrasiid duhát jagi lea dokumenterejuvvon oktilaš juoiganárbevierru.
Lenger bakover i tid vet vi lite.	Boarrásiid áiggis diehtit unnán.
Men det finnes helleristninger som antyder at tradisjonene har røtter mange tusen år tilbake i tid.	Gávdnojit gal báktesárgumat mat geažuhit ahte árbevierru sáhttá leat máŋga duhát jagi boaris.
Man må anta at joiking har vært utbredt over hele det samiske området. Men mange steder er joiken forsvunnet.	Fertet jáhkkit ahte juoigan lea leamaš miehtá sámi guovlluid, muhto muhtin guovlluin lea juoigan oalát nohkan.
Langs stort sett hele kysten av Nord-Norge finnes det ikke lenger joiking.	Miehtá Davvi-Norgga rittu lea juoigan nohkan.
Det er mange grunner til det.	Leat máŋga siva dasa.
En grunn er at nabokulturer alltid vil påvirke hverandre i et naturlig samspill.	Okta sivvan lea ahte ránnjákultuvrrat álo váikkuhit nubbi nuppi lunddolaš ovttastallamis.
En annen grunn er den politisk motiverte fornorskninga hvor samisk kultur blei både undertrykt og sett ned på.	Eará sivva lea politihkalaš movttiidahttojuvvon dáruiduhttin, go sámi kultuvra sihke dulbmojuvvui ja vuoliduvvui.
Religiøse holdninger som stammer fra misjonærenes tid, om at joiking var syndig, har også hatt virkning.	Mišunearaid áigge ges bohciidedje guottut dan ektui ahte juoigan lea suddu, mii maid sáhttá váikkuhan dasa.
Joiken levde videre først og fremst i de sentrale Finnmarks-kommunene.	Luohti elii viidásit vuosttažettiin guovddáš Finnmárkku suohkaniin.
Men joiken fikk en dobbelthet, den var både en levende del av kulturen og samtidig fordømt som syndig.	Luođis ledje maid guokte beali, go dat lei sihke ealli oassi kultuvrras ja seammás dubmejuvvon suddun.
Utover på 1960- og 70-tallet vokste det fram en ny samisk kulturpolitisk bevissthet.	1960- ja 1970-logus ealáskii sámi kulturpolitihkalaš dihtomielalašvuohta.
Unge samer begynte å sette musikk til joik, å skrive nye sanger på samisk, og utviklet en ny, moderne samisk musikkultur.	Nuorra sápmelaččat álge bidjat musihka luohtái, čállit ođđa lávlagiid sámegillii, ja ovdánahtte ođđa ja ođđaáigásaš musihkkakultuvrra.
Samtidig ble joiken løftet fram som et kulturuttrykk hvor man kvittet seg med stempelet som syndig, og ble framholdt som noe man ville være stolt av.	Seammás loktejuvvui luohti oidnosii kulturovdanbuktimiin, mainna sihkastedje suttu steampila eret, ja doalahedje juoidá mainna sáhtii čevllohallat.
Denne utviklinga gikk parallelt med at det norske storsamfunnet i økende grad bygde ut institusjoner og lovverk som fremmet og tok vare på samisk kultur og samfunnsliv.	Diet ovdáneapmi dáhpáhuvai buohtalaga dainna go dáčča stuora servodat huksii ásahusaid ja láhkaásahusaid, mat ovddidedje ja vuhtii válde sámi kultuvrra ja servodateallima.
Situasjonen i dag er at joiken og den samiske musikken lever, og nyter en respekt og anerkjennelse som er enestående i historisk sammenheng.	Dálá dilli lea ahte luohti ja sámi musihkka eallá, gudnejahttojuvvo ja dohkkehuvvo, earenoamážin historjjálaš oktavuođain.
2.2 Samiske fonogram	2.2 Sámi fonográmmat
Det foreligger flere store samlinger av samiske fonogram.	Gávdnojit máŋga stuora čoakkáldaga sámi fonográmmain.
Nordnorsk folkemusikksamling ved Tromsø Museum har den største samlinga.	Davvi-Norgga álbmotmusihkkačoakkáldat lea stuorimus čoakkáldat Tromssa museas.
Den inneholder pr. dato 453 fysiske fonogram.	Dat sisttisdoallá dál 453 fysalaš sámi fonográmma.
I tillegg har museet rundt 50 ulike titler med samleplater som inneholder samiske kutt, samiske artister som synger på andre språk enn samisk, og ikke-samiske artister som anvender samisk materiale.	Dasa lassin leat museas birrasiid 50 iešguđetlágan oktasašskearru, mat sisttisdollet sámi oasážiid, sámi artisttaid geat lávlot eará gielaide go sámegillii ja earát go sápmelaččat geat geavahit sámi materiála.
Samisk spesialbibliotek i Karasjok har også en stor samling.	Sámi sierrabibliotehkas Kárášjogas lea maid viiddis čoakkáldat.
De har ikke nøyaktige tall, men oppgir at samlinga er på anslagsvis 270 titler.	Sis eai leat dárkilis logut, muhto dieđihit ahte čoakkáldagas leat birrasiid 270 fonográmma.
Den største kjente privatsamlinga tilhører Odd Mathis Hætta, Alta.	Stuorimus dovddus priváhta čoakkáldat lea Odd Mathis Hættas, Álttás.
Oversikta hans inneholder 439 titler.	Su čoakkáldagas leat 439 nama.
Ingen vet nøyaktig hvor mange samiske fonogram som er utgitt.	Ii oktage dieđe juste man ollu fonográmma leat almmuhuvvon.
Tallet er muligens nærmere 500, hvor reine digitale utgivelser ikke er regnet inn.	Lohku sáhttá leat birrasiid 500, ja dasa eai leat čielga digitála almmuheami lohkkon mielde.
I tillegg kommer som nevnt mer enn 50 andre ulike titler.	Dasa lassin bohtet nugo namuhuvvon 50 eará iešguđetlágan fonográmma nama.
Produksjon av fonogram gir en god innsikt i utviklinga av moderne samisk musikk.	Fonográmma buvttadeapmi addá buori gova das movt ođđaáigásaš sámi musihkka ovdána.
Det første diagrammet viser antall utgivelser av samisk fonogram gjennom de ulike tiårene.	Vuosttaš diagrámma čájeha man ollu sámi fonográmma leat almmuhuvvon dain iešguđet logi jagiin.
Den siste kolonnen inkluderer bare de fysiske utgivelsene for årene 2010–2016, ikke hele tiåret.	Maŋemus kolonna fátmmasta dušše daid fysalaš almmuhemiid jagiin 2010-2015, ii olles logi jagi.
I denne perioden dukker digitale utgivelser opp for fullt.	Dán áigodagas ilbmet digitála almmuheami juo ollásii.
De er ikke regnet med i denne oversikta.	Dat eai leat lohkkon mielde dán listui.
Diagrammet inkluderer utgivelser i alle land (Norge, Sverige, Finland, Russland, Estland, Tyskland, Frankrike, USA).	Diagrámma fátmmasta almmuhemiid buot riikkain (Norggas, Ruoŧas, Suomas, Ruoššas, Estteeatnamis, Duiskkas, Franskas ja USAs).
Det er talende for hvordan produksjonen av samiske fonogram har gått rett til himmels:	Lea čielggas movt sámi fonográmma buvttadeapmi lea lassánan: Dat duohta golut CD-buvttadeamis leat eanas áigge unnit go dat ohccojuvvon supmi.
Når en søker får mindre enn man søkte om, tilpasser de fleste produksjonen til den finansieringa de har.	Go oažžu unnit go dan maid lea ohcan, de heivehit eatnasat buvttadeami dan ruhtadeami ektui.
I forhold til de reelle kostnadene er en støtteandel mellom 40 og 70 prosent fra Sametinget det normale.	Duohta goluid ektui lea Sámedikki doarjjaoassi dábálaččat gaskal 40 ja 70 proseanta.
Sametinget har ingen kriterier som prioriterer tradisjonell joik som et eget satningsfelt.	Eanemus registrerejuvvon doarjjaoassi dan čieža jagi áigodagas lea 83% dain duohta goluin, ja unnimus registrerejuvvon doarjja goluide lea 15%.
Det er heller ikke alle slike søknader som blir innvilget.	Ii dáin ge leat makkárge vuođuštus manne áššebáhpiriin leat nu stuora erohusat.
2.4 Arkiv	2.4 Arkiiva
2.4.1 Hvor finnes det samlinger av joik, og hvor store er de?	2.4.1 Gos gávdnojit luohtečoakkáldagat ja man stuorrát dat leat?
I Norge finnes det joik i offentlige samlinger på følgende steder:	Norggas gávdnojit luođit almmolaš čoakkáldagain čuovvovaš sajiin:
Norsk Folkemuseum, Oslo De har 96 originale joiker samt 6 band som er uregistrert, totalt kanskje rundt 150 joiker.	Norsk folkemuseum, Oslo Sis leat 96 originála luođi ja 6 bátti mat eai leat registrerejuvvon. Oktiibuot leat birrasiid 150 luođi.
De har også en del kopier fra andre arkiv.	Sis leat maid muhtin kopiijat eará arkiivvain.
Samisk arkiv, Kautokeino Samisk arkiv har tre originale samlinger.	Sámi arkiiva, Guovdageaidnu Sámi arkiivvas leat golbma originála čoakkáldaga.
Den første er samlinga etter Thor Frette.	Vuosttaš čoakkáldat leat Thor Frette maŋis.
Frettesamlinga skal være på rundt 200 originale joiker.	Frette čoakkáldagas galget leat sullii 200 originála luođi.
Den andre er fra Diehttosiida i 2016 da det skulle etableres et joikearkiv.	Nubbi lea Diehtosiiddas 2016 rájes, go galggai ásahuvvot luohtearkiiva.
Det ble joiket inn ca. 20 joiker ved denne anledninga.	Dan oktavuođas báddejuvvojedje 20 luođi.
Den tredje er ei nyoppretta samling hvor det i øyeblikket er 50–60 joiker.	Goalmmát lea aitto ásahuvvon čoakkáldat, mas dál leat 50-60 luođi.
Det finnes også noen hundre kopier fra andre arkiv, blant annet fra Tromsø Museum.	Gávdnojit maid muhtin čuođi kopiija eará arkiivvain, earret eará Tromssa Museas.
Samlinga ved Samisk arkiv forventes å vokse i årene framover.	Sámi arkiivva čoakkáldat vurdojuvvo lassánit boahttevaš jagiid.
Norsk folkemusikksamling, Oslo Denne sentralsamlinga for folkemusikk i Norge har rundt 300 joiker samt en del kopier, blant annet fra Tromsø Museum.	Norgga álbmotmusihkkačoakkáldat, Oslo Dán álbmotmusihka guovddáščoakkáldagas Norggas leat birrasiid 300 luođi oktiibuot ja vel veahá kopiijat, earret eará Tromssa Museas.
NRK Folkemusikksamlinga, Oslo Denne samlinga er på litt over 300 joiker, pluss 328 fra en innsamlingstur i 1960 sammen med Tromsø Museum, til sammen opp mot 650 joiker.	NRK Álbmotmusihkkačoakkáldat, Oslo Dán čoakkáldagas leat sullii 300 luođi, ja vel 328 luođi maid leat bádden čohkkentuvrras 1960 fárrolaga Tromssa Museain. Oktiibuot lagabui 650 luođi.
NRK dreiv innsamling av folkemusikk gjennom mange tiår, men har nå sluttet med det og lagt om aktiviteten mot bare programproduksjon.	NRK čohkkii álbmotmusihka máŋgalogi jagi, muhto leat dál dainna heaitán ja rievdadan doaimmaideaset dušše prográmmabuvttadeami ektui.
NRK Sámi Radio, Karasjok De har 850 tradisjonelle joiker i arkivet.	NRK Sámi Radio, Kárášjohka Sis leat 850 árbevirolaš luođi (čuojanasaid haga) arkiivvas.
Som NRK sentralt har de sluttet å gjøre opptak for musikkarkivet.	Dál leat heaitán báddeme musihkkaarkiivva váste.
Nordnorsk folkemusikksamling ved Tromsø Museum. Det er det eneste arkivet i hele Sápmi hvor det har vært drevet innsamling av all slags samisk musikk nesten kontinuerlig gjennom mer enn 60 år (se mer nedenfor).	Davvi-Norgga álbmotmusihkkačoakkáldat Tromssa Museas Lea áidna arkiiva olles Sámis gosa leat čohkken juohke lágan sámi musihka jeavddalaččat guhkit go 60 jagi (geahča eambbo vuollelis).
Samlinga er på rundt 7000 joiker.	Čoakkáldagas leat birrasiid 7000 luođi.
I tillegg finnes det kopier fra en rekke andre samlinger både fra inn- og utland, godt over 3000 joiker.	Dasa lassin gávdnojit dáppe kopiijat ollu eará čoakkáldagain sihke Norggas ja eará riikkain, badjel 3000 luođi.
Samlinga her vil vokse i årene framover.	Čoakkáldat boahtá lassánit boahttevaš jagiid.
I Sverige finnes flere arkiv med joik:	Ruoŧas leat máŋga luohtearkiivva:
Ájtte museum i Jokkmokk har en del joik.	Ájtte museas Johkamohkis leat veahá luođit.
De oppgir at de har 522 egne joiker i samlinga, men at det kan være snakk om noen flere.	Sii dieđihit alddiineaset leat 522 iežaset báddejuvvon luođi čoakkáldagas, muhto sáhttet leat vel eambbo.
De har også en del kopier fra andre arkiv.	Sis leat maid veahá kopiijat eará arkiivvain.
SOFI-arkivet i Uppsala (opprinnelig ULMA) har ei samling på nærmere 1200 joiker fra 1940- og 50-tallet.	SOFI-arkiivvas Uppsalas (álgoálgosaččat ULMA) lea čoakkáldat mas leat 1200 luođi 1940- ja 1950-logu rájes.
DAUM-arkivet i Umeå har ei stor samling joiker.	DAUM-arkiivvas Ubmis lea stuora luohtečoakkáldat.
Den er på anslagsvis drøye 800 joiker.	Doppe leat sullii 800 luođi.
Hele arkivet ble i 2016 overført til Uppsala-arkivet, så Uppsala har nå ca. 2000 joiker i samlinga.	Olles arkiiva sirdojuvvui Uppsala arkiivii 2016. Uppsala arkiivvas leat dál birrasiid 2000 luođi čoakkáldagas.
Svenskt Visarkiv har noe joik i samlinga, blant annet Karl Tiréns opptak.	Svenskt Vis arkiivvas lea veahá luođit čoakkáldagas, earret eará Karl Tiréna báddemat.
Et søk i samlingene deres over innspilte joiker gir 312 treff.	Go ohcá čoakkáldagas báddejuvvon luđiid, de gávdná 312 luođi.
Sveriges Radio gjorde ei stor innsamlingsreise i 1953 og 1954 gjennom hele Sverige.	Sveriges Radio mátkkoštii miehtá Ruoŧa 1953 ja 1954 ja čohkkii earret eará luđiid.
Materialet blei publisert på sju LP-plater i 1969 og blei gitt ut på nytt som CD i 1997. Denne samlinga er på 193 joiker.	Materiála almmuhuvvui 7 LP-skearruin 1969 ja dat almmuhuvvui ođđasit 1997. Dán čoakkáldagas leat 193 luođi.
Finland har flere arkiv med joiker:	Suomas leat máŋga luohtearkiivva:
I Finland prøver man nå å samle alt materiale ved Giellagas-instituttet ved Oulu Universitet.	Suomas geahččalit dál čohkket buot materiálaid Oulu universitehtii Giellagas-instituhttii.
Denne samlinga er under oppbygging og er økende.	Dán čoakkáldaga leat dál viiddideame ja dat lea lassáneame.
Det finnes samlinger ved Tampere Universitet.	Ovdalaččas gávdno čoakkáldat Tampere Universitehtas.
Yle Radio Suomi har Alakönni-samlinga, samt en del annet materiale, bl.a. opptak fra Kolahalvøya.	Váldooassi dás lea Erkki Alakönni čoakkáldat, mii maiddái gávdno Yle Radio Suomis.
Åbo Universitet har samlinger, først og fremst den såkalte Talvadas-samlinga på 154 joiker.	Åbo Universitehtas leat čoakkáldagat, vuosttažettiin Dálvadas-čoakkáldat, mas leat 154 luođi.
Finsk Litteraturselskap, SKS i Helsinki har noe lydopptak av joik, trolig rundt et par hundre, blant annet Salminen-samlinga med ca. 19 melodier fra 1905, som er de eldste lydopptakene av joik som finnes.	Finsk Litteraturselskap, SKS Helssegis leat veahá báddejuvvon luođi, jáhkkimis sullii moadde čuođi, earret eará Salminen-čoakkáldat, mas leat sullii 19 šuoŋa 1905, mat leat dat boarráseamos luohtebáddema mat gávdnojit.
Kielen nauhoitearkisto, Helsinki har blant annet opptakene med Anders Ivar Guttorm fra 1962.	Kielen nauhoitearkisto, Helsinki s lea earret eará Ivar Guttorma báddemat 1962.
Global Music Center i Helsinki har kopi blant annet av alle opptakene fra Kolahalvøya som ble gjort av Tromsø Museum, over 600 joiker.	Global Music Center Helssegis lea kopiija badjel 600 luođis maid Tromssa Musea báddii Guoládatnjárggas.
Russland	Ruošša:
I Russland finnes det visstnok ingen offentlige samlinger av joik, bortsett fra i Petrozavodsk, som har noen små samlinger av såkalt «karelsk joik», og i St. Petersburg, som har noen få gamle voksrullopptak.	Ruoššas ii gávdno oktage almmolaš luohtečoakkáldat, earret go Petrozavodskas, gos leat smávva čoakkáldaga “karelalaš luđiin”, ja St.Petersburgas gos leat moadde boares voksarullabáddema.
Estland	Estteeana:
I Estland finnes det visstnok ingen offentlige samlinger av joik.	Estteeatnamis eai gávdno almmolaš luohtečoakkáldaga.
Estisk radio hadde en del materiale, men det blei tapt under den urolige tida etter frigjøringa.	Estteeatnama rádios ledje veahá materiálat, muhto láhppojedje maŋŋil soađi stuimmiid áiggi.
Det finnes privatsamlinger.	Gávdnojit muhtin priváhta čoakkáldaga.
Tyskland	Duiskka:
I Tyskland finnes det flere samlinger av joik, blant annet Samlung Wustmann fra ca. 1935 med ca. 136 joiker, Lüderwaldt-samlinga fra 1970 med 303 joiker inkludert to tyske innsamlingsturer fra 1955 og 1956, og Doris Stockmann si samling med 44 joiker.	Duiskkas gávdnojit máŋga luohtečoakkáldaga, earret eará Samlung Wustmannas mii lea sullii 1935 rájes, ja mas leat sullii 136 luođi, Lüderwaldt-čoakkáldat 1970 mas leat 303 luođi, ja masa gullet vel guokte duiskalaš luohtečohkkenmátki 1955 ja 1956, Doris Stockmann čoakkáldagas ges leat 44 luođi.
I tillegg finnes blant annet den eldste samlinga fra 1911 med 8 joiker. Det totale antallet joiker i tyske arkiv er på rundt 575.	Dasa lassin gávdnojit dan boarráseamos čoakkáldagas 8 luođi mat leat báddejuvvon 1911. Oktiibuot leat duiskka arkiivvain birrasiid 575 luođi.
Østerrike	Nuortariika:
I Østerrike finnes ei lita samling joiker på 16 nummer.	Nuortariikkas gávdno unna čoakkáldagaš mas leat 16 luođi.
Ungarn	Ungára:
I Ungarn finnes ei samling joiker på 140 nummer fra Nord-Finland.	Ungáras gávdno čoakkáldat mas leat 140 luođi Davvi-Suomas.
I tillegg til de nevnte plassene finnes det spredte små forekomster av joik/samisk musikk, blant annet på et universitet i Paris, på noen lokalmuseer rundt om i Skandinavia, etc. Noen oversikt over private samlinger finnes ikke.	Dasa lassin daidda namuhuvvon sajiide, de gávdnojit vel bieđgguid veahá luođit/sámi musihkat, earret eará universitehtas Parisas, muhtin báikkálaš museain miehtá Skandinávia ja nu ain. Man ollu leat priváhta čoakkáldaga, dakkár listu gal ii gávdno.
2.4.3 Nordnorsk folkemusikksamling, Tromsø Museum	2.4.3 Davvi-Norgga álbmotmusihkkačoakkáldat, Tromssa Musea
Den største av alle de samiske musikksamlingene er ved Nordnorsk Folkemusikksamling ved Tromsø Museum, Universitetsmuseet, UiT Norges artiske universitet. Nordnorsk Folkemusikksamling omfatter de tre tradisjonelle språkkulturene i landsdelen, norsk, samisk og finsk (kvensk).	Stuorimus dain sámi musihkkačoakkáldagain lea Davvi-Norgga Álbmotmusihkkačoakkáldat Tromssa Museas, Universitehtamuseas. Čoakkáldagas leat dat golbma árbevirolaš giellakultuvrra riikkaoasis, namalassii dáru, sámi ja suoma (kvena).
Fordi de ulike samiske områdene går på tvers av landegrensene, omfatter den samiske delen av samlinga også materiale fra Sverige, Finland og Russland.	Go dat iešguđet sámi guovllut rasttildit riikkarájiid, de sisttisdoallá sámi oassi čoakkáldagas materiálaid maiddái Ruoŧas, Suomas ja Ruoššas.
Folkemusikksamlinga ble etablert ved Tromsø Museum i 1949 av lektor Arnt Bakke.	Álbmotmusihkkačoakkáldat ásahuvvui Tromssa Museai 1949 lektora Arnt Bakke bokte.
Etter at han døde i 1975, sto samling ubetjent noen år før undertegnede ble ansatt som konservator i 1986. Hele samlinga består i dag blant annet av nærmere 4000 lydfiler og ca. 40 000 manuskriptsider.	Maŋŋil go son jámii 1975, de ii oktage doaimmahan čoakkáldaga ovdal go mun virgáduvvojin konserváhtoriin 1986. Čoakkáldagas leat dál earret eará lagabui 4000 jietnafiilla ja sullii 40 000 giehtačálussiiddu.
Det samiske materialet består av flere delsamlinger.	Sámi materiálas leat máŋga oassečoakkáldaga.
Først og fremst er det lydopptakene.	Vuosttažettiin leat jietnabáddema.
Det er gjort opptak og intervju med folk fra samisk miljø fra 1952 og framover til 2017. Det meste er opptak av joik.	Leat báddejuvvon ja jearahallon olbmot sámi birrasiin 1952 rájes gitta 2017 rádjái. Eanas báddemat leat luođit.
Det er også en del opptak av salmer og samiske sanger, og en del intervju.	Leat maid muhtin ráje báddemat sálmmain ja sámi lávlagiin, ja veahá jearahallamat.
Det er nærmere 7000 originale joiker i samlinga, hvorav Arnt Bakke samlet 2200 joik, Ragnvald Graff ca. 1000 joiker og undertegnede rundt 3700 joiker.	Leat lagabui 7000 originála luođi čoakkáldagas. Arnt Bakke čohkkii 2200 luođi, Ragnvald Graff sullii 1000 luođi ja ieš lean bádden 3700 luođi.
I tillegg kommer anslagsvis godt over 3000 joiker som er kopier fra andre arkiv.	Dasa lassin leat čoakkáldagas birrasiid badjelaš 3000 luođi, mat leat eará arkiivvain kopiijat.
Manuskriptsamlinga inneholder skriftlig materiale.	Giehtačálusčoakkáldagas leat čálalaš materiálat.
Den samiske delen omfatter rundt 11 000 sider.	Sámi oasis leat 11000 siiddu.
Her finner man innholdsfortegnelser over private joikeopptak, konsertplakater, feltrapporter og feltnotater, manuskripter om joik, nedskrevne intervju, meloditranskripsjoner og ulik informasjon av mange slag.	Dáppe gávdná sisdoallolistu priváhta luohtebáddemiin, konseartaplakáhtaid, fealtaraporttaid ja fealtanotáhtaid, giehtačállosiid luđiid birra, čállojuvvon jearahallamat, šuokŋatranskripšuvnna ja iešguđetlágan dieđut máŋgga lágan áššiid birra.
Utklippssamlinga er omfattende.	Aviisačuohpastatčoakkáldat lea hui viiddis.
Fra 1989 og ca. 15 år framover hadde Folkemusikksamlinga et utklippsabonnement hos Argus over alt som ble skrevet i Norge og Sverige om samisk musikk.	1989 rájes gitta sullii 15 jagi ovddos guvlui diŋgui Álbmotmusihkkačoakkáldat aviisačuohpastagaid Argusis buot das mii čállui Norggas ja Ruoŧas sámi musihka birra.
Våren 2017 engasjerte folkemusikksamlinga en person til å kopiere ut alt som er skrevet i norske aviser og blader de seinere årene.	Giđđat 2017 bálkáhii álbmotmusihkkačoakkáldat ovtta olbmo máŋget buot dan mii lea čállon daid maŋemus jagiid.
Det foreligger derved ei svært omfattende utklippssamling om samisk musikk for de 30 siste årene.	Gávdno hui viiddis aviisačuohpastatčoakkáldat sámi musihka birra dan maŋemus 30 jagis.
Samling med samiske fonogram (plater, kassetter, CD) er nesten komplett.	Sámi fonográmma čoakkáldat (LP-skearrut, kaseahtat, CD) lea measta ollislaš.
Det meste av utgitte fonogram finnes i samlinga (se ovenfor).	Eanas almmuhuvvon fonográmma gávdnojit čoakkáldagas (geahča badjelis).
Litteratursamlinga er stor.	Girjjálašvuođačoakkáldat lea stuoris.
Den omfatter utgitte bøker og artikler om samisk musikk, og omfatter mye av det som er skrevet, inkludert blant annet en rekke gamle reiseberetninger.	Dat sisttisdoallá almmuhuvvon girjjiid ja artihkkaliid sámi musihka birra, ja sisttisdoallá maiddái jáhkkimis eanas oasi das mii lea čállon, maiddái earret eará ollu mátkemuitalusaid.
Katalogen har i øyeblikket rundt 800 innførsler om samisk musikk.	Katalogas leat dál sullii 800 čálastaga sámi musihka birra.
Videre er det ei mindre samling med film/video, hvorav noen av disse er innspilte musikkvideoer for salg på det kommersielle markedet.	Dasto lea unnit čoakkáldat filmmain/videoin, mas muhtimat dain leat báddejuvvon musihkkavideon vuovdima váras.
Til sammen gjør dette at Nordnorsk Folkemusikksamling ved Tromsø Museum sitter på et svært omfattende dokumentasjonsmateriale over joik og samisk musikk.	Oktiibuot dahká dát ahte Davvi-Norgga Álbmotmusihkkačoakkáldagas Tromssa Museas leat viiddis dokumentašuvdnamateriála luđiin ja sámi musihkas.
2.4.4 Bruk av joikesamlinga på Tromsø Museum	2.4.4 Luohtečoakkáldaga geavaheapmi Tromssa Museas
Den samiske musikksamlinga ved Tromsø Museum er ei vitenskapelig samling som skal danne grunnlag for forskning og kunnskapsutvikling, men hvor formidling til allmenheta også er en av basisoppgavene.	Sámi musihkkačoakkáldat Tromssa Museas lea ollu digaštallon sámi medias, gos lea boahtán ovdán ahte čoakkáldaga ii sáhte geavahit.
Det vil derfor være interessant å se hvilken bruk det har vært gjort av samlinga.	Dan lea beroštahtti geahččat makkár geavaheapmi lea dahkkon čoakkáldagas.
For de senere årene finnes det god dokumentasjon på dette.	Maŋemus jagiin gávdno buorre duođašteapmi dan ektui.
Det er snakk om besøk i samlinga eller utstillinga, telefoniske henvendelser, brev/mail eller andre henvendelser.	Dás lea sáhka go olbmot leat fitnan čoakkáldagas dahje čájáhusain, leat riŋgen, leat čállán reivviid/eboastaid dahje leat eará ládje váldán oktavuođa.
Bruken omfatter henvendelser fra studenter, forskere, forfattere, musikere, komponister, artister, organisasjoner, presse og andre som søker materiale eller informasjon.	Geavaheamis leat mielde go studeanttat, dutkiid, musihkkarat, artisttat, organisašuvnnat, mediat ja earát geat ohcet dieđuid ja materiála váldet oktavuođa.
Dette gjelder all slags forespørsler knyttet til samisk musikk. Henvendelsene kommer både fra samisk og ikkesamisk miljø, både fra innland og utland:	Dás leat mielde juohke lágan gažaldagat mat guoskkahit sámi musihka birra, ja dat leat sihke sápmelaččain ja earáin, sihke Norggas ja eará riikkain:
Tallene vil naturlig variere fra år til år.	Logut lunddolaččat rievddadit jagis jahkái.
Men oversikta viser at den samiske musikksamlinga på Tromsø museum er mye brukt, med et gjennomsnittlig antall henvendelser om samisk materiale på ca. 27 pr. år i denne perioden.	Listu čájeha goitge ahte sámi musihkkačoakkáldat Tromssa Museas adno ollu, go gaskamearálaš oktavuođa lohku sámi materiála hárrái lea dán áigodagas 27 jahkái.
I disse tallene ligger hjelp til blant annet en rekke samiske artister.	Dain loguin leat mielde oktavuođat earret eará máŋgalogi sámi musihkkariin.
2.5 Joiketradisjonen	2.5 Juoiganárbevierru
2.5.1 Kjønnsfordelinga av joikere	2.5.1 Juigiid sohkabealjuohku
Et interessant spørsmål er om menn og kvinner joiket like mye.	Beroštahtti gažaldat lea jus dievdoolbmot ja nissonolbmot juiget seamma ollu.
I den perioden Arnt Bakke var virksom med innsamling av samisk materiale, 1952–1975, hadde han 64 samiske informanter.	Dan áigodagas go Arnt Bakke čohkkii sámi materiála, 1952-1975, de ledje sus 64 sápmelaš informánta.
Av disse var 63 % menn og 37 % kvinner.	Sis ledje 63% dievdoolbmot ja 37% nissonolbmo.
Dette viser ei skeivhet som kan skyldes flere forhold.	Dan sohkabeale erohussii sáhttet leat máŋga siva.
Noe kan skyldes reine tilfeldigheter.	Sáhttá leat dáhpáhuvvan dáhpedorpmis.
Det kan også være at han som mann fant det lettere å kontakte andre menn.	Sáhttá maid ovdamearkka dihte leat nu ahte dievdoolbmui lei álkit váldit oktavuođa eará dievdoolbmuiguin.
Men det kan være at det avslører ei ubevisst holdning om at menn på sett og vis var viktigere enn kvinner.	Sáhttá gal maid muitalit diehtemeahttumis guottuid birra das ahte dievdoolbmot ledje mávssoleabbo árbevirolašmáhtu seailluheaddjit go nissonolbmot.
Kjønnsbalansen er likevel bedre enn i det norske materialet i samlinga hans, hvor 73 % av informantene var menn og 27 % kvinner.	Sohkabealle balánsa lea goitge buoret go su dáru materiálas, mas ledje 73% dievdoolbmo ja 27% nissonolbmo.
Lignende kjønnsfordeling finner vi i samlinga til Nils Hövenmark fra Sverige og Ragnvald Graff fra Norge.	Sullasaš sohkabealjuogu gávdnat maiddái Hövenmark materiálas Ruoŧas ja Ragnvald Graff materiálas Norggas.
Ei større eller mindre skeivhet i kjønnsbalansen hos informantene er et gjennomgående trekk mange steder.	Stuorit dahje unnit erohus sohkabeale balánssas informánttaid ektui lea dábálaš máŋgga sajis.
Den første som samlet joiker i større grad, var finlenderen Armas Launis, som reiste i Norge og Finland.	Vuosttaš gii eanebuš čohkkii luđiid, lei suopmelaš Armas Launis, gii mátkkoštii Norggas ja Suomas.
På den første turen sin i 1904 besøkte han tolv menn og bare éi kvinne.	Vuosttaš mátkkis 1904 finai son 12 dievdoolbmo ja dušše 1 nissonolbmo luhtte.
På den neste turen i 1905 besøkte han fire menn og seks kvinner (Launis 1908).	Maŋit mátkkis 1905 finai son 4 dievdoolbmo ja 6 nissonolbmo (Launis 1908).
NRK og Tromsø Museum dro på en opptakstur gjennom Finnmark i 1960. Her er det nærmere 80 % mannlige joikere.	NRK ja Tromssa Musea fitne báddenmátkkis Finnmárkkus 1960. Dás leat lagabui 80% dievdojuoigi.
Den svenske joikesamleren Karl Tirén samlet joiker i Sverige fra begynnelsen av 1900tallet.	Ruoŧŧelaš luohtečohkkejeaddji Karl Tirén čohkkii luđiid Ruoŧas álggogeahčen 1900-logu.
Han har et mer jamt utvalg med ca. 55 % mannlige joikere og 45 % kvinnelige (Tirén 1942).	Sus leat sullii 55% dievdojuoigi ja 45% nissonjuoigi (Tirén 1942).
Joikesamlinga med best kjønnsbalanse er min egen undersøkelse av joik fra Finnmarkskysten, hvor det var ni mannlige og ti kvinnlige informanter (Graff 2004).	Luohtečoakkáldat mas lea eanemus dássedis sohkabealebalánsa lea mu iežan luohtedutkan Finnmárkku rittus, mas leat 9 dievdoolbmo ja 10 nissonolbmo informántan (Graff 2004).
En helt motsatt kjønnsfordeling finner vi i innsamlingsprosjektet Kolasamisk musikalsk tradisjon 1994–1997. Her fantes det bare én mannlig sanger.	Áibbas earálágan sohkabeallejuogu gávdnat čohkkenprošeavttas Guoládat sámi musikálalaš árbevierru 1994-1997. Dás lei mielde dušše okta dievdolávlu.
Prosjektgruppa intervjuet for det meste eldre mennesker.	Prošeaktajoavku jearahalai eanas vuorrasit olbmuid.
Det blei sagt at det nesten ikke fantes eldre samiske menn, fordi de tålte dårligere overgangen fra det frie livet og hadde drukket seg i hjel.	Daddjui ahte eai báljo šat gávdnon vuorrasit sámi dievddut, go sii eai gierdan nu bures dan friddja eallima ja ledje juhkan iežaset jámas.
Framstilt grafisk ser det slik ut: Det er ut fra disse tallene ikke mulig å si om det virkelig var ulikhet mellom kjønnene i det samiske samfunnet når det gjaldt joiking.	Gráfalaš ovdanbuktin šaddá dakkár: Dáid loguid vuođul ii leat vejolaš dadjat jus ledje erohusat sohkabeliid gaskkas sámi servodagas go guoskkai juoigamii.
De fleste som har samlet folkemusikk, har vært menn.	Eatnasat geat leat čohkken álbmotmusihka, leat leamaš dievdoolbmot.
Det har selvsagt sammenheng med de manglende utdanningsmulighetene for kvinner tidligere.	Das lea diehttelas oktavuohta dainna ahte ovdal lei nissonolbmuin váilevaš oahppovejolašvuođat.
Tallene kan derfor speile mer eller mindre ubevisste valg som de mannlige innsamlerne gjorde.	Logut sáhttet dan dihte speadjalastit unnit eambbo diehtemeahttumis válljemušaid maid čohkkejeaddji dievddut dahke.
Eldre kildemateriale som blant annet Isaac Olsen (1715) synes å antyde at kvinner kunne joike like gjerne som menn.	Boarrásit gálduin, earret eará Isaac Olsenis (1715) boahtá ovdán ahte nissonolbmot juige seamma ollu go dievdoolbmot.
Så hvis det virkelig er ulikhet nå, kan det være et resultat av en moderne utvikling.	Jus dál leat erohusat, de sáhttet leat dat ođđa ovdáneami bohtosat.
2.5.2 Kjønnsfordeling av joikene	2.5.2 Sohkabealerohusat luđiin
Jeg har sett på et litt tilfeldig utvalg av opptak med ulike joikere.	Lean geahčadan báddemiid soaittáhagas iešguđet juigiid ektui.
Det første opptaket av joik som Arnt Bakke gjorde, var i 1952 med Nils Biti fra Šuošjávre.	Vuosttaš luohtebádden maid Arnt Bakke báddii lei 1952 Nils Biti Šuoššjávrris.
Han joika 70 joiker.	Son juoiggai 70 luođi.
Av disse var bare 11 kvinnejoiker, altså rundt 16 %.	Dain ledje dušše 11 nissonolbmo luođi, dahje birrasiid 16%.
Vi vet ikke grunnen til det.	Eat dieđe manne nu lea.
Men trolig var utvalget styrt av Nils Biti sjøl og forteller derved antakelig noe om hvem han omgikkes med.	Jáhkkimis válljii Nils Biti ieš luđiid ja dat muitala dasto geaiguin son árvideames servvoštalai.
Ole Aslaksen fra Tana har joiket totalt 76 joiker i tre opptak fra henholdsvis 1952, fra 1950tallet og fra 1960. Han har rundt 44 % kvinnejoiker og 56 % mannsjoiker.	Ole Aslaksen Deanus eret lea juoigan oktiibuot 76 luođi golmma báddemis 1952, 1950-logus ja 1960 rájes. Son juoigá 44% nissonolbmuid luđiid ja 56% dievdoolbmuid luđiid.
Per Hætta fra Karasjok joiket 18 personjoiker i 1953. Av disse er det bare to kvinnejoiker, dvs. 11 %.	Per Hætta Kárášjogas juoiggai 18 persovdnaluođi 1953. Dain leat dušše guokte nissonolbmo luođi, namalassii 11%.
I et opptak med Per Hætta fra 1960 er det derimot rundt 25 % kvinnejoiker.	Muhtin báttis mas Per Hætta juoigá 1960 leat sullii 25% nissonolbmuid luođit.
Samlet har han 18 % joiker til kvinner.	Oktiibuot leat de 18% luođi nissonolbmuin.
Anders Johnsen Varsi fra Sirbma joiket i 1960 35 joiker.	Anders Johnsen Varsi Sirpmás eret juoiggai 1960 35 luođi.
Av disse er 23 % til kvinner og 77 % til menn.	Dain leat 23% nissonolbmo luođi ja 77% dievdoolbmo luođi.
Anders Nilsen Bals joiket i 1956 78 joiker på band.	Anders Nilsen Bals juoiggai 1956 78 luođi báddái.
Av disse er rundt 31 % kvinnejoiker.	Dain leat 31% nissonolbmuid luođi.
Blir tallene forskjellige hvis man ser på hva kvinnelige utøvere har joiket?	Šaddet go erohusat loguin go geahččá maid nissonjuoigit leat juoigan?
Berit N.P. Sara joiket i 1953 42 joiker på band.	Berit N.P. Sara lea 1953 juoigan 42 luođi báddái.
Av disse er 45 % kvinnejoiker.	Dain leat 45% luođi nissonolbmuin.
Berit Nordland joiket på 1950-tallet inn 66 joiker.	Berit Nordland juoiggai 1950 66 luođi.
Av disse er 35 % kvinnejoiker.	Dain leat 35% nissonolbmuid luođi.
Risten Hætta fra Kautokeino joiket i 2011 inn 58 joiker.	Risten Hætta Guovdageainnus juoiggai 2011 58 luođi báddái.
Av disse er 56 % til kvinner.	Dain leat 56% nissonolbmo luođi.
Disse tre opptakene indikerer at menn har tendens til mest å joike andre menn, mens kvinner i større grad også joiker andre kvinner.	Dat golbma báddema čájehit čielgasit ahte dievdoolbmot dávjá juiget eará dievdoolbmuid, ja nissonolbmot juiget eambbo eará nissonolbmuid.
Samlet ser fordelingene slik ut: I et privat opptak fra 1976 joiker John Henrik Eira (f. 1953) nærmere 70 personjoiker.	Oktiibuot leat erohusat dakkárat: Priváhta báddemis 1976 juoigá John Henrik Eira (r. 1953) lagabui 70 persovdnaluođi.
Bare rundt 11 % er kvinnejoiker.	Dušše 11% leat nissonolbmuid luođit.
Jeg intervjuet han om hva som lå bak et slikt tall.	Jearahallen sus manne logut leat dakkárat.
Han mener at opptaket gir et godt bilde av kjønnsfordelinga.	Son oaivvilda ahte bádden čájeha buori gova sohkabealerohusas.
Han joiker mest mannsjoiker.	Son juoigá eanas dievdoolbmuid.
Det har sammenheng med at han som deltaker i reindriftsmiljøet hadde mest å gjøre med menn.	Dat lea dan dihte go son oasálastá boazoealáhusa birrasis, de son maid servvoštallá eanas dievdoolbmuiguin.
Han tror at kvinner som ikke er delaktige i reindrifta, ikke så ofte får en joik.	Son doaivu ahte nissonolbmot geat eai oasálaste boazobargguide, eai nu dávjá oaččo luođi.
Derfor tror han at det i hvert fall etter andre verdenskrig reelt sett finnes færre kvinnejoiker enn mannsjoiker.	Son doaivu ahte maŋŋil nuppi máilmmisoađi eai leat šat gávdno nu ollu nissonluođi go dievdoluođi.
Ser vi på det publiserte materialet etter Karl Tirén fra begynnelsen av 1900-tallet, er det rundt 170 personjoiker.	Jus geahččat Karl Tiréna almmuhuvvon materiála álggu geahčen 1900-logu, de leat 170 čielga persovdnaluođi.
Av disse er 27 % til kvinner.	Dain leat 27% luođi nissonolbmuin.
Hvis man holder unna øvrighetspersoner o.l. og bare ser på personjoiker til samer, er det 34 % kvinnejoiker.	Jus eat geahča eiseválddiidluđiid ja nu ain, muhto dušše sápmelaččaid luđiid, de leat dain 34% nissonolbmuid luođi.
Selv om utvalget selvsagt er styrt av Tirén, antyder det muligheten for at det også på begynnelsen av 1900-tallet eksisterte færre kvinnejoiker enn mannsjoiker.	Vaikko diehttelasat lea Tirén gii lea dahkan válljemušaid, de čujuha dat dan guvlui ahte álggu geahčen 1900-logu ledje unnit luođit nissonolbmuide go dievdoolbmuide.
At dette virkelig kan være slik, sannsynliggjøres ved at det i Tiréns materiale er så mange som 45 % kvinnelige utøvere.	Ahte dat duođai sáhttá leat ná, de dat duođaštuvvo dainna go Tiréna materiálas leat 45% nissonjuoigi.
2.6 Akademiske arbeider om joik	2.6 Akademalaš barggut luođi birra
Det er gitt ut en rekke avhandlinger om joik.	Leat ollu dutkamuša dahkkon luođi birra.
Nedenfor er en oversikt over doktorgradsavhandlinger og avhandlinger til mastergrad/hovedfag/magistergrad fordelt på ulike land:	Vuollelis čájehan listu doavttirgrádadutkamušain ja mastergráda/váldofága/magistargráda dutkamušain iešguđet riikkain:
2.7 Medieomtale av samisk musikk	2.7 Sámi musihka birra medias
Hvis man derfor går kritisk gjennom disse treffene, får man følgende tall for hvor mange oppslag og artikler det har vært i Norge i årene 2012–2016 om joik og samisk musikk. Det er verdt å merke seg at all omtale av samisk musikk i de norske mediene i denne perioden er i positive vendinger, og musikken framstilles som noe som har allmenn interesse langt utover de samiske mijøene.	Čuovvovaš listu čájeha man ollu ášši ja artihkkala leat leamaš Norgga medias jagiin 2012. Lea veara mearkkašit ahte buot áššit sámi musihka birra Norgga mediain dán áigodagas leat leamaš positiivvalaččat, ja dat ovdanbukto leat dakkár masa lea almmolaš beroštupmi ollu viidát go sámi birrasiin:
NRK-TV har fra tid til annen hatt program om samisk musikk.	NRK-TVas lea duollet dálle leamaš prográmma sámi musihka birra.
I 2017 hadde de en programserie Muitte mu som til tross for problematiske sider har virket som ei positiv vinkling av joiken for et breiere publikum.	2017 lei sis prográmmaráidu Muitte mu, vaikko ledje ge soames váttis beali dás, de orru dát váikkuhan positiivvalaččat luođi hárrái viidát gehččiide.
Søker man på YouTube får man nærmere 27.000 treff på joik.	Dárogielat rádioprográmmain maid duollet dálle gullostallá sámi musihkka ja luohti.
Det tyder på at joik er blitt populært i våre dager blant store grupper.	Sámi rádio ges čuojaha daid systemáhtalaččat.
2.8 Utdanning innen samisk musikk	2.8 Oahpahus sámi musihkas
I grunnskolen i de samiske områdene er joik og samisk musikk nå en del av læreplanen.	Vuođđoskuvllain sámi guovlluin lea dál luohti ja sámi musihkka oassin oahppoplánas.
Slik har det ikke alltid vært.	Nu ii leat álo leamaš.
I skolen i Kautokeino var joik endog formelt forbudt i en periode fra 1953 til ca. 1997.	Guovdageainnu skuvllas lea luohti leamaš gielddusin 1953 rájes gitta sullii 1997 rádjái.
Innen den offentlige videregående skolen har samisk musikk og joik kommet inn på læreplanen for musikklinjene.	Almmolaš joatkkaskuvllain lea sámi musihkka ja luohti boahtán mielde musihkkasuorggi oahppoplánaide.
Det har vært utgitt to lærebøker om dette.	Leat almmuhuvvon guokte oahppogirjji dan birra.
Boka Trollstilt har kapittelet «Samisk musikk» av Klemet Anders Buljo, og boka Ekko 1 har artikkelen «Joik» av Ola Graff.	Girjjis Trollstilt lea kapihttal “Sámi musihkka” maid Klemet Anders Buljo lea čállán, ja girjjis Ekko 1 lea artihkal “Luohti” maid Ola Graff lea čállán.
Det har vært gitt systematisk utdanning i samisk musikk flere steder i Norge på høgere nivå.	Alit dásis lea leamaš systemáhtalaš oahpahus sámi musihkas máŋgga sajis Norggas.
Først ute var Tromsø Museum i samarbeid med Nordnorsk musikkonservatorium.	Vuosttaš lei Tromssa Museas geat ovttasbarge Davvi-Norgga musihkkakonservatoriumain.
Det blei satt i gang et studium i Valgfag joik som gikk over et helt år med ukentlig undervisning.	Álggahuvvui válljenfága luohti mii bisttii olles jagi vahkkosaš oahpahusain.
Det var et tovekttals-studium som både skulle gi innsikt i den samiske musikken og en viss ferdighet i å joike sjøl.	Dat lei guokte oahppočuoggá oahpahus, mii galggai addit ipmárdusa sámi musihkas ja muhtin muddui gelbbolašvuođa ieš juoigat.
Studiet blei gjennomført tre ganger mellom 1995 og 2000. Lærere var Ola Graff og Ánte Mihkkal Gaup.	Oahpahus čađahuvvui golmma geardde gaskal 1995 ja 2000. Oahpaheaddjit ledje Ola Graff ja Ánte Mihkkal Gaup.
De som tok dette valgfaget, var musikkstudenter ved konservatoriet.	Sii geat čađahedje dán válljenfága ledje musihkkastudeanttat konservatorias.
Studiet blei nedlagt da ordninga med valgfag opphørte.	Oahpahus loahpahuvvui go válljenfága ortnet heaittihuvvui.
På slutten av 1990-tallet startet Samisk høgskole i Kautokeino opp studiet Joik og fortelling.	1990-logu loahpas álggahii Sámi allaskuvla Guovdageainnus oahpahusa Juoigan ja muitaleapmi.
Lærere her har vært Johan Sara jr. og Sara Margrethe Oskal.	Oahpaheaddjit ledje Johan Sara jr. ja Sara Margrethe Oskal.
Dette var en del av fagtilbudet ved høgskolen.	Dat lei oassin allaskuvlla oahppofálaldagain.
Tilbudet har ikke vært gitt på flere år nå.	Dát oahppu ii leat dál máŋgga jahkái šat fállojuvvon.
Ved Høgskolen i Nord-Trønderlag, Levanger, nå Nord universitet, startet Frode Fjellheim opp kurset Med joik som utgangspunkt rundt 2007. Det var et samlingsbasert opplegg med 15 studiepoeng og 5 samlinger i året som har vært gjennomført hvert år.	Davvi-Trøndelága allaskuvlla, dál Davvi universitehta, Levangeris álggahii Frode Fjellheim kurssa Luohti vuolggasadjin 2007. Dat lei oahpahus mas ledje 15 oahppočuoggá ja 5 deaivvadeami jahkái mii lea čađahuvvon máŋga jagi dál.
Studiestedet har vært Levanger og ett år i Oslo.	Oahppobáiki lea leamaš Levangeris ja ovtta jagi Oslos.
Studiet krever ikke musikkompetanse, men det er ønskelig med musikkbakgrunn.	Oahppu ii gáibit ahte galgá leat musihkkagelbbolašvuohta, muhto lea sávahahtti ahte lea musihkkaduogáš.
Universitetet i Tromsø ønsker å starte et undervisningstilbud i samisk musikk fra høsten 2018. Det har vært diskutert samarbeid både med Nord Universitet og Samisk høgskole i Kautokeino.	Tromssa universitehta háliida álggahit oahppofálaldaga sámi musihkas čakčat 2018. Lea ságastallon ahte galgá leat ovttasbargu gaskal Davvi universitehta ja Sámi allaskuvlla Guovdageainnus.
2.9 Tilrådning	2.9 Rávvagat
Det vil være en fordel for framtida at det finnes ei komplett samling med utgitte samiske fonogram.	Livčče ovdamunni boahtteáigái jus gávdnošii ollislaš čoakkáldat almmuhuvvon sámi fonográmmain.
Tromsø Museum har den største samlinga, og den som det derfor bør bygges videre på.	Tromssa Museas lea stuorimus čoakkáldat, maid berre maid dan dihte viiddidit.
I praksis har det vist seg som et stort og komplisert arbeid å skaffe oversikt over det som gies ut, samt å kjøpe det inn til samlinga.	Praktihkalaččat lea čájehuvvon ahte lea stuora ja váttis bargu oažžut listu das mii ain almmuhuvvo, ja nu maid de lea váttis oastit daid čoakkáldahkii.
Det ville derfor være en stor fordel hvis man fikk etablert ei pliktavleveringsordning fra de bevilgende myndighetene i hele Sápmi til Tromsø Museum, eventuelt også til Samisk arkiv og Giellagas institutt.	Dan dihte livčče ovdamunni jus ásahuvvošii dakkár ortnet mii geatnegahtáše ruhtajuolludeaddji eiseválddiid miehtá Sámi dieđihit almmuhemiid Tromssa Museai.
Utgivelsen av samiske fonogram er livskraftig. Men nordsamisk dominerer som språk i de utgitte fonogrammene.	Sámi fonográmmaid almmuheapmi lea ealas, muhto davvisámegiella lea eanemus geavahuvvon giella dain almmuhuvvon fonográmmain.
Oversikta viser tydelig at det kan være behov for å støtte utgivelser på de små samespråkene.	Listu čájeha čielgasit ahte sáhttá leat dárbu doarjut almmuhemiid dain smávit sámegielain.
Databasen ved Ájtte museum over joik i offentlige arkiv er ufullstendig.	Ájtte musea dihtorvuođđu almmolaš arkiivvaid luđiin ii leat dievaslaš.
Anslagsvis halvparten av alle joiker som finnes innsamlet, er registrert her.	Lea sullii bealli buot luđiin mat gávdnojit čohkkejuvvon leat registrerejuvvon dohko.
En mulighet er at denne databasen oppgraderes.	Okta vejolašvuohta ahte dat dihtorvuođđu ođasmahttojuvvo.
Samtidig er dette bare en katalogoversikt.	Seammás lea dát dušše katalogalistu.
Ingen melodier er lagt ut her.	Ii oktage šuokŋa leat deike vurkejuvvon.
Ved å leite i databasen vil man kunne finne melodier som så kan bestilles fra de ulike arkivene.	Go ohcá dihtorvuođus, de sáhttá gávdnat šuoŋaid maid dasto sáhttá diŋgot dain iešguđet arkiivvain.
Likevel er kanskje det største behovet for folk å kunne få direkte tilgang til selve melodiene, slik at katalogen i seg sjøl blir mindre viktig.	Goitge lea jáhkkimis stuorimus dárbu álbmogii oažžut njuolggo vejolašvuođa beassat gullat daid šuoŋaid, nu ahte dan katalogii de ii leat šat nu dehálaš.
Det er offentliggjort relativt lite joikemateriale fra de ulike arkivene.	Leat almmuhuvvon áibbas unnán luođit dain iešguđet arkiivvain.
Dette oppleves som et savn i de samiske miljøene.	Dán orrot sámi birrasiin váillaheame.
Det burde derfor vært gjort mer på dette feltet.	Dan dihte berrešii dahkkot eambbo dán suorggis.
Det er etablert et nettverk mellom flere av de sentrale arkivene og bl.a. Juoigiid Searvi nettopp med tanke på å legge til rette for større offentliggjøring.	Lea ásahuvvon fierpmádat máŋgga guovddáš arkiivvain juste dan dihte ahte láhčit dili stuorit almmuheapmái.
Tromsø Museum i seg sjøl er i gang med arbeid for å tilrettelegge for økt offentliggjøring fra sitt arkiv.	Tromssa Musea lea juo ieš álggahan doaimmaid mainna beasašii eambbo almmuhit iežaset arkiivvas.
Det forventes at det etter hvert vil bli lagt ut mer arkivmateriale flere steder.	Vurdojuvvo ahte dađistaga almmuhuvvojit eambbo arkiivamateriála máŋgga sajis.
Men det er mye forarbeid som må til, så det kunne vurderes om det burde bevilges midler til hjelp for økt publisering.	Lea gal ollu ovdabargu mii ferte dahkkot, ja danne sáhtášii árvvoštallat jus galggašii juolludit eambbo ruđaid mii veahkehivčče almmuhit eambbo.
Det kunne vurderes om Sametinget burde hatt støtte til tradisjonell joik som et prioriteringsområde som var særlig nevnt.	Sáhtášii maid árvvoštallat jus Sámediggi berrešii vuoruhit doarjaga árbevirolaš luohtái, mii lea earenoamážit namuhuvvon.
Det er samlet en hel del joik. Men en del av dette materialet mangler bakgrunnsopplysninger.	Leat čohkkejuvvon oalle ollu luođit, muhto oasis dan materiálas váilot duogáš dieđut.
Det vil alltid være behov for mer innsamling, både av joiker og av dokumentasjon om joik og generelt om den samiske musikken.	Lea álo dárbu eambbo čohkket sihke luđiid ja duođaštusaid luođi birra ja obbalaččat sámi musihka birra.
Det er i hovedsak to arkiv som driver nyinnsamling av materiale, Tromsø Museum og Samisk arkiv.	Leat guokte arkiivva mat čohkkejit ođđa materiála, namalassii Tromssa Musea ja Sámi arkiiva.
Samisk arkiv ligger under det statlige arkivverket og har som oppgave arkivering og formidling, mens Tromsø Museum, som ligger under Universitetet i Tromsø, også er en forskningsinstitusjon med ansvar for å utvikle kunnskap.	Sámi arkiiva lea stáhta arkiivadoaimmahaga vuollásaš ja sin bargu lea arkiveret ja gaskkustit. Tromssa Musea ges lea Tromssa Universitehta vuollásaš, mii maiddái lea dutkanásahus, mas lea ovddasvástádus ovddidit máhtu.
Det vil derfor være behov for begge institusjonene.	Danne lea dárbu goappaš ásahusaide.
Det er et godt samarbeid mellom dem, og det vil være viktig å utvikle dette samarbeidet videre.	Lea buorre ovttasbargu gaskal dan guovtti ásahusa, ja lea dárbu ovdánahttit ovttasbarggu viidásit.
Når det gjelder innsamling av joik, viser analysene at forskere og samlere bør bli mer bevisst når det gjelder kjønnsfordelinga av utøverne.	Go guoská luohtečohkkemii, de čájehit guorahallamat ahte dutkit ja čohkkejeaddjit berrejit leat eambbo dihtomielalaččat go guoská juigiid sohkabeallái.
Spørsmål om kjønnsfordeling av joikene er antakelig en mer ubevisst del av joiketradisjonen.	Luđiid sohkabealerohussii lea árvideames eambbo fuomáškeahttá oassi juoiganárbevierus.
Her kan man tenke seg at moderne joikekomponister og utøvere kunne reflektere over situasjonen, og ved å bli seg dette bevisst kan de kanskje i framtida skape ei mer jamn fordeling mellom mannsjoiker og kvinnejoiker.	Dás sáhttá jurddašit ahte ođđaáigásaš luohtedahkkit ja juoigit sáhttet dan birra jurddašit ja ieža šaddat eambbo dihtomielalažžan dan ektui, vai boahtteáiggis šattaše dássedis juohku gaskal nissonolbmuid ja dievdoolbmuid luđiin.
Det burde arbeides for at joik og samisk musikk fikk slippe mer til i norsk allmenkringkasting, hvor slik musikk i dag har en svært begrenset plass.	Sáhtáše bargojuvvot dan ektui vai luohtái ja sámi musihkkii čáhkkejuvvoše eambbo sadji Norgga álbmotsáddehagas, gos dán rádjái lea leamaš unnán sadji.
Samarbeid mellom de høgere utdanningsinstutusjonene bør ivaretas og utvikles videre for å skape gode utdanningskanaler.	Ovttasbargu gaskal daid álit oahpahusásahusain ferte dikšojuvvot nu ahte šaddá buorre oahpahanvejolašvuođat.
2 Samisk språk i grunnskolen og videregående opplæring	2 Sámegiella vuođđoskuvllas ja joatkkaoahpahusas
Torkel Rasmussen, 1. amanuensis.	Torkel Rasmussen, vuosttasamanueansa.
Samisk høgskole Kautokeino	Sámi allaskuvla Guovdageaidnu
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
Faget Samisk som andrespråk i grunnskolen har hatt en betydelig nedgang etter skoleåret 2005/06. Artikkelen viser at nedgangen kan ha stoppet opp og stabilisert seg på et lavere nivå enn tidligere.	Fágas Sámegiella nubbingiellan vuođđoskuvllas lea oahppilohku mearkkašahttit geahppánan skuvlajagi 2005/06 rájes. Artihkal čájeha ahte geahppáneapmi dáidá leat bisánan ja stáđásmuvvan vuollegut dásis go ovdal.
Tilbakegangen for Sørsamisk andrespråk er likevel bekymringsfull.	Máttasámegiela geahpideapmi lea dattetge fuolastahtti.
Det er også registrerte en større tilbakegang for faget Samisk førstespråk.	Boahtá maid ovdan stuorát geahppáneapmi fágas Sámi vuosttasgiellan.
Det gjøres spesielt oppmerksom på det skillet som har oppstått mellom elever som mottar opplæring i Samisk førstespråk og antall elever som har samisk som opplæringsspråk.	Fuopmášahttá erenoamážit erohusa mii lea ihtán oahppilogus oahppiin geat ožžot oahpahusa Sámegiela vuosttasgiellan ja oahppiin geain lea sámegiella oahpahusgiellan.
Det blir stadig flere elever som mottar opplæring i Samisk førstespråk uten å ha opplæring i andre fag i grunnskolen på samisk.	Eanet oahppit ožžot dađistaga oahpahusa Sámegiela vuosttasgiellan almmá oaččukeahttá oahpahusa sámegillii eará fágain.
Tall for dekningsgraden av læremidler for opplæring på samisk, viser at situasjonen har blitt en del bedre de siste fire år.	Logut mat čájehit oahpponeavvuid gokčanmeari oahpahusas mii addo sámegillii, čájehit ahte dilli lea veaháš buorránan maŋimuš njeallje jagi.
Men spesielt for lule- og sørsamisk må situasjonen fortsatt betegnes som kritisk ettersom elevene mangler læremidler i de fleste fag i grunnskolen.	Muhto erenoamážit mátta- ja julevsámegielas ferte ain gohčodit dili kritihkalažžan dannego oahppiin eai leat oahpponeavvut eanaš fágain vuođđoskuvllas.
En gjennomgang av Fylkesmannsembetenes tilsynsrapporter fra tilsyn med samiskopplæringa viser lovbrudd ved alle tilsyn i Nordland og Oslo/Akershus.	Geahčadeapmi Fylkkamánneámmáha bearráigeahččanraporttain sámegiela oahpahusa bearráigeahčuin, čájehit láhkarihkkumiid buot bearráigeahčuin Nordlánddas ja Oslos/Akershusas.
I Finnmark er alle tilsynsrapportene udelt positive.	Finnmárkkus leat buot bearráigeahččanraporttat aivve positiiva.
Det har ikke vært gjennomført tilsyn med samiskopplæringa i andre fylker.	Ii leat čađahuvvon bearráigeahčču eará fylkkain.
2.1. Samiske språk i skolen	2.1. Sámegielat skuvllas
Denne artikkelen tar i hovedsak for seg opplæringa i samiske språk i den norsk grunnskolen og videregående opplæring de siste fem årene.	Dán artihkkalis gieđahallá ovddimusat sámegielaid oahpahusa Norgga vuođđoskuvllain ja joatkkaoahpahusas maŋimuš vihtta jagi.
Det vil si skoleårene fra 2010/11 til 2014/15. Det gis også noen lengere tilbakeblikk for å vise trendene i utviklinga.	Dat máksá skuvlajagiid 2010/11 rájes gitta 2014/15 rádjái. Muhtimin geahččá maiddái guhkibuš maŋos čájehan dihte ovdáneami treanddaid.
Bruk av samisk språk i opplæringa reguleres av Undervisningsloven og Kunnskapsløftet - læreplanverket for grunnskolen og videregående opplæring.	Sámegiela geavaheapmi oahpahusas lea regulerejuvvon oahpahuslágas ja vuođđoskuvlla ja joatkkaoahpahusa oahppoplánabuktosis - Máhttoloktemis.
Kapit tel 0 gir av den grunn en kort gjennomgang av de sentrale delene om samisk språk i loven og læreplanene.	Dan dihte ovdanbuktojit 2. kapihttalis oanehaččat guovddáš oasit das mii lágas ja oahppoplánain daddjojuvvo sámegiela birra.
Det undervises i og på tre samiske språk i grunnskolen: nord-, lule- og sørsamisk, og det kan undervises i og på disse tre samiske språkene i den videregående skolen.	Oahpahuvvo golmma sámegillii ja sámegielas vuođđoskuvllas: davvi-, julev- ja máttasámegillii ja –gielas. Sáhttá maid oahpahit dan seammá golmma sámegielas ja sámegillii joatkkaoahpahusas.
I denne artikkelens kapittel 3 gis en samlet oversikt over antallet elever som har opplæring i et av de samisk språkene i grunnskolen.	Dán artihkkala 3. kapihttalis addá dievaslaš geahčastaga oahppiid loguin geain lea oahpahus sámegielas dahje sámegillii vuođđoskuvllas.
I kapittel 2.4 legges det fram tall for opplæring i samisk i den videregående opplæringa, mens kapittel 0 behandler læremiddelsituasjon for opplæring på samisk og for de forskjellige alternativene for samisk andrespråk.	4. Kapihttalis buktá ovdan loguid joatkkaoahpahusa sámegiela oahpahusas, ja 5. kapihttalis gieđahallá oahpponeavvodili oahpahusas sámegillii ja daid iešguđetge sámegiela nuppigiela molssaeavttuin.
Fylkesmannsembetene fører tilsyn med opplæringa i grunnskolen og den videregående opplæringa og også med skolenes opplæring i og på samisk.	Fylkkamánneámmáhat bearráigehččet sihke oahpahusa vuođđoskuvllas ja joatkkaoahpahusas, ja maiddái skuvllaid oahpahusa sámegielas ja sámegillii.
Artikkelens kapit tel 2.6 tar for seg de tilsyn med samiskopplæringa som er utført de siste fire årene.	Artihkkala 6. kapihttalis guorahallá daid bearráigeahčuid sámegiela oahpahusas mat leat dahkkon maŋimuš njeallje jagi.
2.2 Lovverket og læreplan	2.2 Láhkabuvttus ja oahppoplána
2.2.1 Lovverket for grunnskolen	2.2.1 Vuođđoskuvlla láhkabuvttus
Opplæringslovens § 6-2. Samisk opplæring i grunnskolen slår fast at elever i samiske distrikt har rett til opplæring på samisk.	Oahpahuslága § 6-2 nanne ahte Sámi guovlluin lea buot vuođđoskuvlla ahkásaččain vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegillii ja sámegielas.
Utenfor samiske distrikt har elevene rett til slik opplæring dersom foreldrene til minst ti elever krever det.	Olggobealde sámeguovlluid lea oahppiin vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegillii jos logi oahppi váhnemat gáibidit dakkár oahpahus.
Når opplæringa har startet opp, kan den ikke legges ned så lenge det fortsatt er minst seks elever igjen i gruppa.	Go oahpahus lea álggahuvvon, de ii sáhte loahpahit oahpahusa nu guhká go joavkkus ain leat unnimusat guhtta oahppi.
Samisk distrikt er i opplæringsloven § 6-1 definert til å være Forvaltningsområdet for samisk språk, og andre kommuner eller deler av kommuner som regjeringa har besluttet å kalle samisk distrikt.	Sámi guovlu lea oahpahuslága § 6-1:s meroštallon leat Sámegiela hálddašanguovlu ja eará gielddat dahje oasit gielddain maid ráđđehus lea mearridan gohčodit Sámi guovlun.
Ingen områder utenfor Forvaltningsområdet for samisk språk er blitt klassifisert som samiske distrikt.	Ii oktage guovlu Sámegiela hálddašanguovllu olggobealde lea meroštallon Sámi guovlun.
Dermed gjelder bestemmelser i opplæringsloven for samiske distrikt pr i dag kun i Forvaltningsområdet for samisk språk, og begrepet Forvaltningsområdet vil i fortsettelsen bli brukt.	Danne oahpahuslága mearrádusat sámi guovlluid várás gustot otná beaivvi dušše Sámegiela hálddašanguvlui, ja joatkagis geavahuvvo doaba Hálddašanguovlu.
Innenfor Forvaltningsområdet kan kommunene vedta at alle elevene i grunnskolen skal ha opplæring i samisk.	Hálddašanguovllu gielddat sáhttet mearridit ahte buot oahppit vuođđoskuvllas galget oažžut oahpahusa sámegielas.
Tre kommuner har fattet slike vedtak som fortsatt står ved lag: Nesseby, Karasjok og Kautokeino.	Golbma gieldda leat dahkan dákkár mearrádusa mii áin lea fámus: Unjárga, Kárášjohka ja Guovdageaidnu.
I disse kommunene er samisk i en av de mulige variantene et obligatorisk fag for elevene i kommunenes grunnskoler.	Dáid gielddain lea sámegiela, muhtin vejolaš molssaeavttus, geatnegahtton fága buot oahppiin gieldda vuođđoskuvllain.
Utenfor Forvaltningsområdet har samer i grunnskolealder rett til opplæring i samisk (opplæringsloven § 6-2, femte ledd).	Sámi guovlluid olggobealde lea vuođđoskuvlaahkásaš sápmelaččain vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegielas (oahpahuslága § 6-2, 5. lađas).
Det vil si at samiske barn har en individuell rett til opplæring i samisk, men de har ikke en individuell rett til å ha samisk som opplæringsspråk.	Dát mearkkaša ahte sámi mánáin lea individuála vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegielas, muhto sis ii leat vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegillii eará fágain go sámegielas.
Samer er i lovens § 6-1 definert som «person som kan skrivast inn i samemanntalet, og barn av dei som kan skrivast inn».	Sápmelaččat leat lága § 6.1:s meroštallon leat “olmmoš guhte sáhttá čálihuvvot sámi jienastuslohkui... ja mánát daidda geat sáhttet sisačálihuvvot”.
Det er også slått fast i loven at: «Departementet kan gi forskrifter om alternative former for slik opplæring når: opplæringa ikkje kan givast med eigna undervisningspersonale på skolen».	Lágas maid nannejuvvo ahte: “Departemeanta sáhttá láhkaásahusaid bakte mearridit molssaevttolaš oahpahusvugiid go oahpahusa ii sáhte fállat skuvlla iežas oahpaheddjiiguin”.
Dette har åpnet opp for bruk av fjernundervisningsmetoder i samisk opplæringa der lærer og elev ikke er fysisk til stede i samme klasserom, men kommuniserer ved hjelp av datamaskin.	Dainna lea rahpan vejolašvuođa geavahit gáiddusoahpahanvugiid sámegiela oahpahusas main oahpaheaddji ja oahppit eai leat fysalaččat seammá luohkkálanjas, muhto gulahallet dihtora bokte.
2.2.2 Lovverket for den videregående opplæringa	2.2.2 Joatkkaoahpahusa láhkabuvttus
Undervisningslovens § 6-3 slår fast at samer i videregående opplæring har rett til opplæring i samisk.	Oahpahuslága § 6-3 deattuhuvvo ahte sápmelaččain joatkkaoahpahusas lea vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegielas.
Denne rettigheten gjelder hele landet og den forsvinner ikke selv om skolen ikke er i stand til å finne en lærer i faget.	Dát vuoigatvuohta gusto olles riikii, iige jávkka váikko skuvla ii nagat gávdnat oahpaheaddji sámegielas.
På samme måte som for samiskopplæringa i grunnskolen heter det at: «Departementet kan gi forskrifter om alternative former for slik opplæring når opplæringa ikkje kan givast med eigna undervisningspersonale på skolen».	Seammáláhkai go vuođđoskuvlla oahpahusas das daddjo ahte: «Departemeanta sáhttá mearridit láhkaásahusaid molssaevttolaš oahpahusvugiide go oahpahusa ii sáhte fállat skuvlla iežas oahpaheddjiiguin.
De videregående skolene har dermed plikt til å tilrettelegge opplæringa i samisk f.eks. som fjernundervisning.	» Dan dihte lea joatkkaskuvllain geatnegasvuohta lágidit sámegiela oahpahusa omd. gáiddusoahpahussan.
Elevene i videregående opplæring har ikke rett til å få opplæring på samisk.	Oahppiin joatkkaoahpahusas ii leat vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegillii eará fágain.
Men Kunnskapsdepartementet kan pålegge enkelte skoler å tilby opplæring i eller på samisk i særskilte fag i den videregående opplæringa innenfor visse kurser eller visse grupper.	Muhto Máhttodepartemeanta sáhttá mearridit ahte: “soames skuvllat galget fállat oahpahusa sámegielas dahje sámegillii dahje sierranas sámi fágain joatkkaskuvllas soames kurssain dahje soames joavkkuide.
De fleste videregående skoler eies av fylkeskommunene og Undervisningsloven § 6-3 slår fast at fylkeskommunene kan tilby opplæring på samisk.	” Dálá dilis fylkkagielddat oamastit eanaš joatkkaskuvllaid ja oahpahuslága § 6-3:s daddjojuvvo ahte: “Fylkkasuohkan sáhttá maiddái fállat dákkár oahpahusa”.
I tillegg finnes det to statlige samiske videregående skoler i Karasjok og Kautokeino.	Fylkkagielddaid skuvllain lassin leat maid guokte Sámi joatkkaskuvlla Kárášjogas ja Guovdageainnus.
2.2.3 Læreplanverket	2.2.3 Oahppoplánabuvttus
Opplæring i offentlig grunnskole og den videregående opplæringa følger et av læreplanverkene Kunnskapsløftet eller Kunnskapsløftet Samisk.	Oahpahus almmolaš vuođđoskuvllas ja joatkkaoahpahusas lágiduvvo juogo Máhttolokten dahje Máhttolokten Sápmi oahppoplánabuktosa mielde.
I Forvaltningsområdet skal alle offentlige grunnskoler følge Kunnskapsløftet Samisk.	Hálddašanguovllus galget buot almmolaš vuođđoskuvllat lágidit oahpahusa Máhttolokten Sámi mielde.
Læreplanverket har utviklet læreplaner for tre varianter av samisk språkopplæring i grunnskolen (Udir 2013-1: 2013-2): Samisk førstespråk, Samisk andrespråk 2 og Samisk andrespråk 3.	Oahppoplánabuktosis lea ovddiduvvon oahppoplánaid maid mielde sáhttá oahpahit sámegiela golmma molssaeavttu mielde vuođđoskuvllas (Udir 2013-1: 2013-2): Sámegiella vuosttasgiellan, Sámegiella nubbingiellan 2 ja Sámegiella nubbingiellan 3.
De fleste som har opplæring i Samisk førstespråk i grunnskolen har også samisk som opplæringsspråk.	Eanaš oahppit geat ožžot oahpahusa Sámegielas vuosttasgiellan, ožžot maiddái oahpahusa eará fágain sámegillii.
For den videregående opplæringa er det utviklet et fjerde alternativ Samisk andrespråk 4 som er ment for elever som ikke har hatt opplæring i samisk i grunnskolen.	Joatkkaoahpahusa várás lea vel ovddidan njealját molssaeavttu Sámegiella nubbingiellan 4, mii lea oaivvilduvvon oahppiide geat eai leat ožžon oahpahusa sámegielas vuođđoskuvllas.
Målet med faget Samisk førstespråk er uttrykt slik i læreplan. Faget samisk som førstespråk skal utvikle elevenes språkkompetanse ut fra de evner og forutsetninger den enkelte har.	Sámegiela vuosttasgiellan ulbmil čilgejuvvo ná oahppoplánas: Fága sámegiella vuosttašgiellan galgá ovdánahttit ohppiid giellagelbbolašvuođa iežas návccaid ja eavttuid mielde.
Muntlige ferdigheter og lese- og skrivekompetanse er både et mål i seg selv og et nødvendig grunnlag for læring og forståelse i alle fag på alle trinn.	Njálmmálaš gálggat ja lohkan- ja čállingelbbolašvuohta leat iešalddis mihttomearrin seammás go leat dárbbašlaš vuođđun oahppamii buot eará fágain buot cehkiin.
Faget skal motivere til lese- og skrivelyst, og bidra til å utvikle gode læringsstrategier.	Fága galgá movttiidahttit lohkan- ja čállinmiela, ja leat mielde ovddideame buriid lohkanstrategiijaid.
(Udir 2013-1)	(Udir 2013-1)
Samisk andrespråk er ment for elever som ikke har samisk som morsmål og ikke har lært samisk før de begynner på skolen.	Sámegiella nubbingiellan lea oaivvilduvvon oahppiide geain ii leat sámegiella eatnigiellan, eaige leat oahppan sámegiela ovdalgo álget skuvlii.
Samisk andrespråk 2 har en mer ambisiøs målsetning enn Samisk andrespråk 3, men samme timetall.	Sámegiella nubbingiellan 2:žis lea stuorat áigumušat go Sámegiella nubbingiellan 3:žis, muhto seammá diibmomearri.
Samisk som andrespråk 2 er ifølge læreplanen:	Sámegiella nubbingiellan 2 lea oahppoplána mielde:...
det alternativet som gir best språkkunnskaper etter endt skolegang og valg av dette alternativet på grunnskolen, vil bidra til å legge grunnlag for elevens funksjonelle tospråklighet.	dat molssaeaktu mii addá buoremus giellamáhtu nubbingielas go lea čađahan visot oahpahusa, ja dán molssaeavttu válljen vuođđoskuvllas bidjá vuođu oahppi doaibmi guovttegielalašvuhtii.
(Udir 2013-2)	(Udir 2013-2)
Samisk andrespråk 3 nevnes som et alternativ for elever som ikke kan noe samisk når de starter med opplæring i faget.	Sámegiella nubbingiellan 3 namahuvvo molssaeaktun oahppiide geat eai máhte veaháge sámegiela go álget oahpahallat fága.
En går derfor ut fra at disse elevene vil ha nytte av å bruke mer tid på å lære samisk.	Danne jáhkká oahppiide leat ávkkálažžan geavahit eanet áiggi oahppat sámegiela.
Elever som starter med samisk sent på barnetrinnet eller først på ungdomstrinnet får også opplæring etter denne varianten.	Oahppit geat álget sámegiela oahppat loahpas mánáidskuvllas dahje easka nuoraidskuvllas, ožžot maid oahpu dán molssaeavttu mielde.
Det er ikke nødvendigvis et mål at elevene blir tospråklige.	Ii leat mihttomearrin ahte oahppit šaddet guovttegielagin.
Samisk andrespråk 4 er ment for elever i den videregående opplæringa som ikke har hatt opplæring i samisk tidligere.	Sámegiella nubbingiellan 4 lea oaivvilduvvon joatkkaoahpahusa oahppiide geain ii leat leamaš oahpahus sámegielas vuođđoskuvllas.
Det har for første gang blitt undervist etter denne læreplanen dette skoleåret.	Oahpahuvvo vuosttas háve dán oahppoplána mielde dán skuvlajagi.
(Udir 2013-2;	(Udir 2013-2;
2015-1.)	2015-1.)
2.3 Samisk språk i grunnskolen	2.3 Sámegielat vuođđoskuvllas
Tallmaterialet til dette kapittelet er hentet fra Grunnskolens informasjonssystem på internett (GSI 2014), og tilsendt fra Utdanningsdirektoratet (Udir 2015-1).	Dán vuollekapihttalii leat logut vižžon Vuođđoskuvlla diehtojuohkinvuogádagas interneahtas (Grunnskolens informasjonssystem på internett) ja sáddejuvvon Oahpahusdirektoráhtas (GSI 2014; Udir 2015-1).
Noen tall er hentet fra tidligere utgaver at Samiske tall forteller (Todal 2011;	Muhtin logut leat vižžojuvvon Sámi logut muitalit ovddet girjjiin (Todal 2011;
2012).	2012).
Tabell 2.1 viser at tallet på elever som har opplæring i samiske språk gikk ned med ti fra i fjor.	Tabell 2.1 čájeha ahte sámegiela oahpahusa oahppiidlohku lea geahppánan logiin oahppiin ovddet jagis.
Tallet på elever som har fått opplæring i lulesamisk øker med seks eller 6,5 prosent.	Julevsámegiela oahpahusa oahppiidlohku lea ges lassánan guđain oahppiin dahje 6,5 proseanttain.
For sørsamisk er det en nedgang på tolv elever eller 14,0 prosent.	Máttasámegielas lea geahppáneapmi 12 oahppi dahje 14,0 proseantta.
Nedgangen i antall elever som mottar opplæring i samisk, er betydelig etter skoleåret 2005/06 som er det siste året den gamle læreplanen var i bruk.	Sámegiela oahpahusa oahppiidlogu geahppáneapmi lea mearkkašahtti skuvlajagi 2005/06 maŋŋá. Dat lei maŋimuš jahki go boares oahppoplána geavahuvvui.
Dette er grundig drøftet av Todal tidligere (2011;	Todal (2011; 2012) lea ságaškuššan dán ášši vuđolaččat ovdal.
Her ses det av den grunn spesielt på utviklinga de siste fem år.	Dan dihte guorahallá dás ovdáneami maŋimuš vihtta jagi.
Nedgangen fra 2010/11 er på 129 elever eller 5,7 prosent.	Geahppáneapmi 2010/11 rájes lea 129 oahppi dahje 5,7 proseantta.
Når en tar i betraktning at elevtallet i grunnskolen i denne perioden går ned i Nord-Norge med 5,3 prosent kan det tyde på at situasjonen for opplæringa i samiske språk har stabilisert seg (GSI 2014), men på et lavere nivå enn tidligere.	Go váldá vuhtii das ahte vuođđoskuvlla oahppiidlohku geahppána 5,3 proseanttain Davvi-Norggas (GSI 2014), de veadjá leat nu ahte sámegielaid oahpahusa dilli dál lea stáđásmuvvan, muhto vuollegeappo dásis go ovdal.
Det kommer også fram av tallene at tilbakegangen gjelder både nordsamisk og sørsamisk, mens opplæring i lulesamisk øker med tre elever eller 3,1 prosent i femårs perioden.	Loguin boahtá muđui ovdan ahte maŋosmannan guoská sihke davvi- ja máttasámegillii, muhto oahpahus julevsámegielas lea lassánan golmmain oahppiin dahje 3,1 proseanttain dán viđa jagi áigodagas.
Nedgangen for opplæring i sørsamisk er 17 elever eller 18,7 prosent.	Máttasámegiela oahpahusa geahppáneapmi lea 17 oahppi dahje 18,7 proseantta.
Det må betegnes som en stor nedgang.	Dan sáhttá gohčodit stuorra geahppáneapmin.
2.3.2 Elevtallet for samisk som opplæringsspråk	2.3.2 Oahppit geain lea sámegiella oahpahusgiellan
Tallene i tabellen nedenfor er det totale antallet elever som får opplæring på samisk i grunnskolen enten opplæringsspråket er sør-, lule- eller nordsamisk.	Logut tabeallas vulobealde lea sámegielat oahpahusa ollislaš oahppilogut vuođđoskuvllas beroškeahttá das leago oahpahusgiella mátta-, julev- dahje davvisámegiella.
Adskilte tall for sør-, lule- og nordsamisk har ikke vært tilgjengelig.	Sierra logut mátta-, julev- ja davvisámegielas eai leat leamaš fidnemis.
Tabell 2.2 viser at 812 elever hadde samisk som opplæringsspråk i grunnskolen i skoleåret 2014/15. Dette var en nedgang på ti elever eller 1,2 prosent fra året før.	Tabell 2.2 čájeha ahte 812 oahppis lei sámegiella oahpahusgiellan vuođđoskuvllas skuvlajagis 2014/15. Lohku geahppána logiin oahppiin dahje 1,2 proseanttain ovddet jagis.
De siste fem årene har antallet elever gått ned 893 til 812. Dette er en nedgang på 81 elever eller 9,1 prosent.	Maŋimuš vihtta jagi lea oahppiidlohku geahppánan 893 oahppis 812 oahppái. Geahppáneapmi lea 81 oahppi dahje 9,1 proseantta.
Fra 2005/06 til i år var nedgangen på 165 elever eller 16,9 prosent.	Skuvlajagis 2005/06 gitta dán jahkái lea geahppáneapmi 165 oahppi dahje 16,9 proseantta.
I skoleåret 2003/04 hadde 1057 elever samisk som opplæringsspråk i grunnskolene i Norge.	Skuvlajagi 2003/04 lei 1057 oahppis sámegiella oahpahusgiellan Norgga vuođđoskuvllain.
Dette er det høyeste antallet noen gang.	Dát lea stuorámus oahppiidlohku mii goassege lea leamaš.
Nedgangen fra 2003/04 til 2014/15 er på 245 elever eller 23,2 prosent.	Geahppáneapmi skuvlajagis 2003/04 gitta skuvlajahkái 2014/15 lea 245 oahppi dahje 23,2 proseantta.
Dette må karakteriseres som en stor nedgang.	Dán ferte gohčodit stuorra geahppáneapmin.
Noe av denne nedgangen kan skyldes mindre barnekull i noen sentrale samiske områder.	Muhtin muddui sáhttá čilget geahppáneami dainna ahte dál leat uhcit mánnájoavkkut muhtin guovddáš sámegielat báikkiin.
Tallene viser klart at færre barn mottar opplæring etter en sterk modell for samisk opplæring nå enn på begynnelsen av 2000-tallet.	Logut čájehit dattetge ahte uhcit mánát ožžot dál oahpahusa sámegielas beaktilis oahpahusvuogi mielde go 2000-logu álggus.
Dette er negativt for samisk språkutvikling, og det er et forhold som bør undersøkes nærmere.	Das lea negatiiva váikkuhus sámegiela ovdáneapmái, ja lea ášši maid galggašii guorahallat dárkileappot.
Tabell 2. 3 viser at 915 elever har opplæring i Samisk førstespråk i grunnskolen.	Tabell 2.3 čájeha ahte 915 oahppis lea oahpahus Sámegielas vuosttasgiellan vuođđoskuvllas.
Det er en nedgang på en elev eller 1,1 prosent fra året før.	Lea geahppáneapmi ovttain oahppiin dahje 1,1 proseanttain ovddet jagis.
Av disse får 878 elever opplæring i Nordsamisk førstespråk, 22 elever i Lulesamisk førstespråk og 15 elever i Sørsamisk førstespråk.	Daid oahppiin 878 oahppis lea oahpahus Davvisámegielas vuosttasgiellan, 22 oahppis Julevsámegielas vuosttasgiellan ja 15 oahppis Máttasámegielas vuosttasgiellan.
Elevtallet i Nordsamisk førstespråk har gått ned både siden 2005/06 og siden 2010/11. Fra 2005/06 er nedgangen på 83 elever eller 8,3 prosent og fra 2010/11 er nedgangen på 66 elever eller 6,8 prosent.	Oahppiidlohku Davvisámegielas vuosttasgiellan lea geahppánan sihke 2005/06 rájes ja 2010/11 rájes. Jagi 2005/06 rájes lea geahppáneapmi 83 oahppi dahje 8,3 proseantta ja 2010/11 lea geahppáneapmi 66 oahppi dahje 6,8 proseantta.
Elevtallet i Lulesamisk førstespråk har ligget på i underkant av 30 i perioden, men falt til 19 i fjor for å øke til 22 i år. Elevtallet i Sørsamisk førstespråk har ligget rundt 20 for å synke til 15 fra i fjor til i år.	Oahppiidlohku Julevsámegielas vuosttasgiellan lea leamaš vulobeale 30 dán áigodagas, dat gahčai 19 oahppái diibmá ja lea dán jagi 22. Oahppiidlohku Máttasámegielas vuosttasgiellan lea leamaš birrasiid 20. De gahčai 20 oahppis 15 oahppái ovddet jagis dán jahkái.
Dette er en nedgang på 25 prosent.	Geahppáneapmi lea 25 proseantta.
2.3.4 Samisk som opplæringsspråk og Samisk førstespråk	2.3.4 Sámegiella vuosttasgiellan ja sámegiella oahpahusgiellan
De fleste elevene som har opplæring i Samisk førstespråk har også samisk som opplæringsspråk.	Eanaš oahppiin geain lea oahpahus Sámegielas vuosttasgiellan, lea maid sámegiella oahpahusgiellan.
Det er imidlertid ikke fullt samsvar mellom antallet elever som har Samisk førstespråk og antallet elever som har samisk som opplæringsspråk.	Dattetge eai leat oahppiidlogut geain lea oahpahus Sámegielas vuosttasgiellan ja sámegiella oahpahusgiellan, seammá stuorát.
Tabell 2.4 viser at det siste år var 103 elever som fikk opplæring i Samisk førstespråk uten at de hadde samisk som opplæringsspråk.	Tabell 2.4 čájeha ahte dán jagi leat 103 oahppi geat ožžot oahpahusa Sámegielas vuosttasgiellan, vaikko dain ii leat sámegiella oahpahusgiellan.
Denne forskjellen har økt fra 21 i skoleåret 2005/06. De siste fem årene har dette tallet variert mye, men det er hele tiden betydelig høyere enn for skoleåret 2005/06.	Erohus lea lassánan 21 oahppis skuvlajagis 2005/06. Maŋimuš vihtta jagi lea dát lohku molsašuddan olu, muhto olles áigge lohku lea leamaš mearkkašahtti stuorát go skuvlajagi 2005/06.
Det er høyst usikkert hva det kommer av at et større antall barn nå får opplæring i Samisk 2.3.6 Fordeling av andrespråkselever mellom andrespråk 2 og andrespråk 3	2.3.6 Oahppiidlohku Sámegiela nubbingiellan 2:žis ja Sámegiela nubbingiellan 3:žis Dego ovdalge namuhuvvon, de lea vejolaš válljet guovtti Sámegiela nuppingiellan molssaeavttu gaskkas vuođđoskuvllas.
Det er som tidligere nevnt mulig å velge mellom to varianter av Samisk andrespråk i grunnskolen.	Sámegiella nubbingiellan 2:žis lea nannosut gelbbolašvuođaulbmil go Sámegiella nubbingiellan 3:žis.
Samisk andrespråk 2 har et høyere kompetansemål enn Samisk andrespråk 3. En kan derfor forutsette at elever som velger Samisk andrespråk 2 blir bedre i samisk enn elever som velger Samisk andrespråk 3. Det er derfor interessant å se på fordelinga av elever mellom disse to fagene.	Danne sáhttá vuordit ahte oahppit geat válljejit Sámegiela nubbingiellan 2:ža šaddá čeahpibun sámegielas go oahppit geat válljejit Sámegiela nubbingiellan 3:ža. Danne lea miellagiddevaš guorahallat mo oahppit juohkásit dáid molssaeavttuid gaskkas.
2.3.7 Elevtallet innenfor Forvaltningsområdet for samisk språk	2.3.7 Sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde
Professor Jon Todal viser i «Samiske tall forteller 5» en del tall for elevene innenfor Forvaltningsområdet for samisk språk i skoleåret 2011/12. Nedenfor brukes Todals tall og tall for skoleåret 2014/15 for å sammenligne utviklinga de siste tre årene.	Professor Jon Todal čájeha Sámi logut muitalit 5 girjjis muhtin oahppiidloguid Sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde skuvlajagi 2011/12. Vulobealde geavahuvvojit Todala logut ja logut skuvlajagis 2014/15 buohtastaddat ovdáneami maŋimuš njeallje jagi.
Dette gjelder det totale elevtallet i Forvaltningsområdet, andelen som har samisk i fagkretsen og om disse har opplæring i Samisk førstespråk eller andrespråk.	Das lea sáhka vuođđoskuvlla oppalaš oahppiidlogus Hálddašanguovllus, oassi oahppiin geain lea sámegiella fágabiirres ja leago oahppiin oahpahus Sámegielas vuosttasgiellan dahje Sámegielas nubbingiellan.
Dette er gjort innenfor Forvaltningsområdet fordi en her kan studere hvor stor andel av det totale elevantallet som mottar opplæring i samisk.	Buohtastaddan dahkkojuvvo Hálddašanguovllus dannego dáppe lea vejolaš guorahallat man stuorra oassi oppalaš oahppiidlogus oažžu oahpahusa sámegielas.
Innenfor Forvaltningsområdet kan alle elever velge opplæring i samisk.	Hálddašanguovllus sáhttet buot oahppit válljet oahpahusa sámegielas.
Derfor kjenner vi det totale antallet elever som kan velge samiskopplæring.	Danne mii diehtit gallis sáhttet válljet sámegiela.
Utenfor Forvaltningsområdet er retten til samiskopplæring knyttet til visse kriterier, og vi vet ikke hvor mange som oppfyller dette kriteriet.	Hálddašanguovllu olggobealde lea vuoigatvuohta oažžut sámegieloahpu čadnon dihto eavttuide, ja dan dihte eat dieđe gallis devdet daid eavttuid.
(Todal 2012: 111-12.)	(Todal 2012: 111-13.).
Tabell 2.7 viser at elevtallet i Forvaltningsområdet for samisk språk gikk tilbake med 42 elever fra 2011/12 til 2014/15. Dette er en tilbakegang på 1,8 prosent.	Tabealla 2.7 čájeha ahte vuođđoskuvlla oahppiidlogu Hálddašanguovllus geahppána 42 oahppiin jagis 2011/12 gitta jahkái 2014/15. Geahppáneapmi lea 1,8 proseantta.
Forvaltningsområdet for samisk språk ble imidlertid utvidet med Røyrvik kommune Nord-Trøndelag i det sørsamiske språkområdet 1.1. 2013. Den reelle tilbakegangen i elevtallet for de kommunene som utgjorde forvaltningsområdet i 2011/12 er av den grunn 100 elever eller 4,3 prosent.	Lea aŋkke nu ahte Sámegiela hálddašanguovlu viiddiduvvui go Raarvihke gielda Davvi-Trøndlágas máttasámegiela guovllus šattai hálddašanguovllu oassin 1.1. 2013. Duohta geahppáneapmi daid gielddain mat ledje juo Hálddašanguovllus 2011/12, lea dan sivas 100 oahppi dahje 4,3 proseantta.
Tabellen viser store forskjeller i utviklinga av elevtallet mellom kommunene.	Tabealla čájeha stuorát erohusaid oahppiidlogu nuppástusain gielddas gildii.
Kåfjord og Kautokeino har størst økning med henholdsvis 27 og 21 elever eller 14,1 og 6,2 prosent.	Gáivuonas ja Guovdageainnus lea stuorámus lassáneapmi – 27 ja 21 oahppi dahje 14,1 ja 6,2 proseantta.
Tilbakegangen er størst i Snåsa med 16,0 prosent.	Geahppáneapmi lea ges stuorámus Snoasas – 16,0 proseantta.
Det er også verdt å merke seg tilbakegangen i elevtallet på vel ti prosent i Karasjok, Porsanger og Tana.	Lea maid fuopmášanveara ahte oahppiidlogu geahppáneapmi lea badjelaš logi proseantta maiddái Kárášjogas, Porsáŋggus ja Deanus.
Dette er kommuner med relativt mange elever som får opplæring i samisk.	Dát leat gielddat mas sámiid oktavuođas leat ollu oahppit geain lea oahpahus sámegielas.
Tabell 2.8 viser at. 1218 elever hadde opplæring i samisk innenfor Forvaltningsområdet skoleåret 2011/12. De utgjorde 57 prosent av alle eleven med samiskopplæring i Norge.	Tabealla 2.8 čájeha ahte 1218 oahppis lei oahpahus sámegielas Hálddašanguovllus skuvlajagi 2011/12. Sii dahket 57 proseantta buot oahppiin geat ožžot sámegiela oahpahusa Norggas.
I år mottar 1180 elever i Forvaltningsområdet opplæring i samisk.	Dán jagi 1180 oahppi Hálddašanguovllus ožžot oahpahusa sámegielas.
De utgjør 55,8 prosent av alle elevene som får opplæring i samisk.	Sii dahket 55,8 proseantta buot oahppiin geat ožžot oahpahusa sámegillii.
Dette er en nedgang på 1,2 prosentpoeng.	Geahppáneapmi lea 1,2 proseantta.
Antallet elever med opplæring i Samisk førstespråk gikk ned med 42 i Forvaltningsområdet.	Oahppiidlohku geain lea oahpahus Sámegielas vuosttasgiellan geahppánii 42 oahppiin Hálddašanguovllus.
Det er en nedgang på 5,4 prosentpoeng.	Geahppáneapmi lea 5,4 proseantta.
Antall elever med opplæring i Samisk andrespråk økte med fire. Det er en økning på 0,9 prosentpoeng.	Oahppiidlohku geain lea oahpahus Sámegielas nubbingiellan lassánii njeljiin oahppiin dahje 0,9 proseanttain.
I 2011/12 fikk 53 prosent av elevene innenfor Forvaltningsområdet opplæring i samisk språk i grunnskolen.	Jagi 2011/12 oaččui 53 proseantta oahppiin Hálddašanguovllu siskkobealde oahpahusa sámegielas skuvllas.
I år mottar 52,0 prosent av elevene opplæring i samisk.	Dán jagi 52,0 proseantta oahppiin lea oahpahus sámegielas.
Av disse fikk langt de fleste opplæring i Samisk førstespråk.	Dain eanaš oassi oažžu oahpahusa Sámegielas vuosttasgiellan.
Tendensen i år er den samme som for 2011/12. Omlag hver tredje elev i Forvaltningsområdet får opplæring i Samisk førstespråk.	Tendeansa lea seammá dán jagi go 2011/12. Sulaid mielde juohke goalmmát oahppi Hálddašanguovllus oažžu oahpahusa Sámegielas vuosttasgiellan.
Tabell 2.9 viser utviklinga for elever som får opplæring i samisk i kommunene i Forvaltningsområdet.	Tabealla 2.9 čájeha ovdáneami oahppiin geain lea oahpahus sámegielas Hálddašanguovllu gielddain.
Tall for Røyrvik skoleåret 2011/12 er ikke kjent.	Logut Raarvihke gielddas 2012/12 eai leat dieđus.
I Karasjok, Kautokeino og Nesseby er samisk et obligatorisk fag for alle elevene og endringene i disse kommunene følger naturlig nok endringer i elevtallet.	Guovdageainnus, Kárášjogas ja Unjárggas lea sámegiella buot oahppiid geatnegahtton fága ja nuppástusat dáid gielddain čuvvot lunddolaččat oppalaš oahppiidlogu nuppástusaid.
Tysfjord og Kåfjord har hatt store økninger i antallet elever som mottar opplæring i samisk med henholdsvis 49,0 og 16,4 prosent.	Divtasvuonas ja Gáivuonas leat leamaš stuorát lassáneamit oahppiidlogus geain lea oahpahus sámegielas – 49,0 ja 16,4 proseantta.
Snåsa har en stor nedgang på 18 elever eller 62 prosent.	Snoasas lea sámegiela oahpahusa oahppiidlohku geahppánan sakka – 18 oahppiin dahje 62 proseanttain.
Denne nedgangen skyldes delvis at en del elever som mottok fjernundervisning i samisk fra Åarjel-saemiej skuvle på Snåsa, nå får opplæring i samisk av en lokal lærer på hjemmeskolen.	Dát geahppáneapmi boahtá ovddimusat das ahte oahppit geat ožžo gáiddusoahpahusa Åarjel-saemiej skuvles Snoasas dál ožžot oahpahusa báikkálaš oahpaheaddjis ruovttuskuvllas.
Tillegg blir fjernundervisningselever nå registrert på hjemmeskolen og ikke som elever på Snåsa.	Dasa lassin registrerejuvvojit dálá gáiddusoahpahusoahppit ruovttuskuvllas iige Åarjel-saemiej skuvle oahppin.
Tidligere var disse registrert på skolen som tilbød fjernundervisning.	Ovdal leat gáiddusoahpahusoahppit registrerejuvvon sámegieloahppin dan skuvllas mii fálai gáiddusoahpahusa.
(Nilsson Valkeapää 2015.) Tana har også hatt en nedgang på 18 elever som mottar opplæring i samisk. Dette er en nedgang på 11,6 prosent.	(Nilsson Valkeapää 2015.) Deanus lea maid leamaš 18 oahppi geahppáneapmi oahppiin geat ožžot oahpahusa sámegielas.
Både Snåsa og Tana har hatt en større nedgang i elevtallet i grunnskolen, uten at det kan trekkes slutninger mellom disse to forholdene.	Sihke Snoasas ja Deanus lea oahppiidlohku čielgasit geahppánan dán áigodagas, muhto ii sáhte dadjat ahte dán guovtti áššis lea oktavuohta.
Tabell 2.10 viser at det for de fleste kommunene er det bare små endringer for antall elever som mottar undervisning i samisk de siste fire årene.	Tabealla 2.10 čájeha ahte eanaš gielddain leat dušše uhcit nuppástusat oahppiidloguin geat ožžot oahpahusa sámegielas maŋimuš njeallje jagi.
Tysfjord har imidlertid en klar økning. I 2011/12 fikk 24 prosent opplæring i samisk.	Divtasvuonas lea dattetge čielga lassáneapmi jagis 2011/12 rájes go 24 proseantta oahppiin ožžo oahpahusa sámegielas.
I år er andelen 34,6 prosent. Hele økninga kommer i Samisk andrespråk som øker fra 14 til 24,2 prosent.	Dán jagi lea proseantaoassi 34,6. Olles lassáneapmi boahtá fágas Sámegiella nubbingiellan mii lassánii 14,0 proseanttas 24,2 prosentii.
I Nesseby øker prosenten som mottar opplæring i Samisk førstespråk fra 23 prosent til 30,8. Snåsa har en nedgang fra 12 til 5,2 prosent for andelen elever som mottar opplæring i samisk.	Unjárggas lassána proseanta oahppiin geat ožžot oahpahusa Sámegielas vuosttasgiellan 23,0 proseattas 30,8 prosentii. Snoasas geahppána oahppiidlohku geat ožžot oahpahusa sámegielas 12 proseanttas 5,2 prosentii.
2.4 Samisk språk i videregående skole	2.4 Sámegiella joatkkaoahpahusas
Samiske elever i den videregående opplæringa har rett til å få opplæring i samisk språk.	Sápmelaš oahppit joatkkaoahpahusas lea vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegielas.
Det er ikke mulig å bruke samme geografiske inndeling som for grunnskolen i presentasjonen av samisk språk i videregående opplæring.	Ii leat vejolaš geavahit seammá geográfalaš juohkima ovdanbuvttidettiin joatkkaoahpahusa sámegiela oahpahusa loguid go vuođđoskuvllas bajábealde.
Dette kommer av at mange kommuner mangler videregående skole og at ungdommer av den grunn ofte tar videregående utdanning utenfor hjemkommunen.	Sivvan dasa lea ahte olu gielddain ii leat joatkkaskuvla. Dan dihte váldet nuorat dávjá joatkkaoahpahusa ruovttugieldda olggobealde.
Tabell 2.12 viser at det er en forskyvning i elevmassen som får opplæring i samisk i den videregående opplæringa fra i fjor til i år.	Tabealla 2.12 čájeha ahte oahppit geat ožžot oahpahusa sámegielas joatkkaoahpahusas, válljejit earáláhkai dán jagi go ovddet jagi sámegiela molssaeavttuid gaskkas.
Antallet elever som får opplæring i Samisk førstespråk går ned med 38 elever eller 15,6 prosent.	Oahppiidlohku geat ožžot oahpahusa Sámegielas vuosttasgiellan, geahppána 38 oahppiin dahjege 15,6 proseanttain.
Samtidig øker antallet elever som får opplæring i Samisk andrespråk med 35 eller 16,7 prosent.	Seammás lassána oahppiidlohku geat ožžot oahpahusa Sámegielas nubbingiellan, 35 oahppiin dahjege 16,7 proseanttain.
Det har vært en trend før 2014/15 at flere elever får opplæring i Samisk førstespråk i den videregående opplæringa enn i Samisk andrespråk.	Ovdal 2014/15 lea leamaš treanda ahte eanet oahppit ožžot oahpahusa Sámegielas vuosttasgiellan joatkkaoahpahusas go Sámegielas nubbingiellan.
Det er uten tvil positivt dersom flere som har hatt opplæring i Samisk andrespråk i grunnskolen velger å fortsette opplæringa i Samisk andrespråk i den videregående opplæringa eller at elever som ikke har hatt opplæring i samisk, velger å lære samisk i den videregående opplæringa.	Lea eahpitkeahttá positiiva albmaneapmi jos eanet oahppit go ovdal geain leat leamaš oahpahus Sámegielas nubbingiellan vuođđoskuvllas, jotket oahpahallat Sámegiela nubbingiellan maiddái joatkkaoahpahusas dahje ahte oahppit geain ii leat leamaš oahpahus sámegielas ovdal, dál válljejit oahppat sámegiela joatkkaoahpahusas.
Det er derimot negativt dersom dette betyr at elever velger Samisk andrespråk selv om de tidligere har hatt opplæring i Samisk førstespråk, slik det har kommet fram i media (NRK 2015).	Livččii baicce negatiiva albmaneapmi jos nuppástus mearkkaša ahte oahppit válljejit oahpahusa Sámegielas nubbingiellan joatkkaoahpahusas vaikko ovdal lea leamaš oahpahus Sámegielas vuosttasgiellan nu mo medias lea boahtán ovdan (NRK 2015).
Dette er et forhold som bør undersøkes nærmere.	Dán ášši galggašii guorahallat buorebut.
Økningen i antallet andrespråkselever gjelder spesielt for nordsamisk som øker fra 155 til 217. En økning på 40 prosent.	Nuppigiela oahppiidlohku lassána erenoamážit davvisámegielas 155 oahppis 217 oahppái golbma maŋimuš jagi áigodagas.
Også lulesamisk har en viss økning, mens tallene for sørsamisk er svært stabile.	Maiddái julevsámegielas lea vissis lassáneapmi, ja máttasámegiela logut leat obba stáđđásat.
For skoleårene 2010/11 og 2011/12 har ikke adskilte tall for sør-, lule- og nordsamisk vært tilgjengelige.	Skuvlajagiin 2010/11 ja 2011/12 eai leat sierra logut mátta-, julev- ja davvisámegielas leamaš fidnemis.
Økninga i det totale antallet elever som får opplæring i Samisk andrespråk det siste året, kan ha sammenheng med innføringa av et nytt fag Samisk andrespråk 4. Faget er beregnet for elever som ikke har lest Samisk andrespråk i grunnskolen.	Lassáneamis oppalaš oahppiidlogus geat ožžot oahpahusa Sámegielas nubbingiellan maŋimuš jagi, sáhttá leat oktavuohta ođđa fágii Sámegiella nubbingiellan 4. Fága lea oaivvilduvvon oahppiide geat eai leat lohkan Sámegiela nubbingiellan vuođđoskuvllas.
Det ble for første gang undervist i Samisk andrespråk 4 høsten 2014 og faget hadde ingen elever i skoleåret 2013/14. I år mottar 100 elever opplæring i Samisk andrespråk 2, 74 elever Samisk andrespråk 3 og 74 elever Samisk andrespråk 4 i den videregående opplæringa.	Sámegiella nubbin giellan 4 oahpahuvvogođii vuosttas geardde čakčat 2014, ja fágas ii lean oktage oahppi skuvlajagi 2013/14. Dán jagi 100 oahppi ožžot oahpahusa Sámegiella nubbingiellan 2:žis, 74 oahppi Sámegiella nubbingiellan 3:žis ja 74 oahppi Sámegiella nubbingiellan 4:žis.
Det forrige skoleåret var det er omtrent like mange elever som tok Samisk andrespråk 2 som Samisk andrespråk 3. (Udir 2014: 27;	Ovddet jagi ledje sullii seammá ollu oahppit geat ožžo oahpahusa Sámegiela nubbingiellan 2:žis go Sámegiella nubbingiellan 3:žis. (Udir 2014: 27;
2015-1: 27;	2015-1: 27;
2015-2:27.)	2015-2: 27.)
2.4.3 Opplæring på samisk	2.4.3 Oahpahus sámegillii
Slik det kommer fram i kapittel 2.2.2 kan departementet pålegge enkelte skoler å tilby opplæring på samisk i den videregående opplæringa ifølge undervisningslovens § 6-3. Også fylkeskommunene kan på eget initiativ tilby opplæring på samisk ved sine skoler.	Vuollekapihttalis 2.2 boahtá ovdan ahte Máhttodepartemeanta sáhttá mearridit ahte soames skuvllat galget fállat joatkkaoahpahusa sámegillii oahpahuslága § 6-3 mielde. Maiddái fylkkagielddat sáhttet ieža mearridit fállat oahpahusa sámegillii iežaset skuvllain.
Til tross for dette har det ikke kommet fram opplysninger om at noen fylkeskommunale skoler tilbyr Opplæring på samisk.	Das beroškeahttá ii leat boahtán ovdan ahte muhtin fylkkagieldda joatkkaskuvla fállá joatkkaoahpahusa sámegillii.
Ved de to statlige samiske videregående skoler i Karasjok og Kautokeino tilbys deler av opplæringa på samisk.	Stáhta guovtti Sámi joatkkaskuvllas Kárášjogas ja Guovdageainnus fállojuvvo oassi oahpahusas sámegillii.
Det har ikke vært mulig å få en full oversikt over hvor mye opplæring Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino tilbyr på samisk.	Ii leat leamaš vejolaš oažžut dievaslaš gova das man ollu oahpahus lea sámegillii Sámi joatkkaskuvllas ja boazodoalloskuvllas Guovdageainnus.
Samisk videregående skole i Karasjok skriver i sin årsmelding til Utdanningsdirektoratet at: Skolen har hatt som minstemål å gi undervisning på samisk i alle identitetsskapende fellesfag.	Sámi joatkkaskuvla Kárášjogas čállá iežas jahkedieđáhusas Oahpahusdirektoráhttii ahte: Skuvllas lea unnimus mihttomearrin fállat oahpahusa sámegillii buot identitehtahábmejeaddji oktasašfágain.
Med undervisning på samisk menes at all undervisning og veiledning av elever gis på samisk og at elevene kan besvare oppgaver og prøver på samisk.	Oahpahus sámegillii dárkkuha ahte buot oahpahus ja bagadallan oahppiide lea sámegillii ja ahte oahppit sáhttet vástidit bargobihtáid ja geahččalemiid sámegillii.
Skoleårene 2013/14 og 2014/15 ble 50 timer (45 minutters enheter) av undervisningen pr. uke gitt på samisk og resten på norsk eller norsk/samisk.	Skuvlajagiin 2013/14 ja 2014/15 oahpahuvvojit 50 diimmu (45 minuhta ovttadagat) vahkus sámegillii, ja loahppa oahpahuvvo dárogillii dahje dáro-/sámegillii.
All undervisning på medier og kommunikasjon der inntakskravet er samisk førstespråk, gis på samisk.	Visot oahpahus oahpposuorggis Media ja gulahallan mas sisabeassangáibádus lea Sámegiella vuosttasgiellan, addojuvvo sámegillii.
På studiespesialisering ble det undervist på samisk i samfunnsfag, naturfag og historie i 2013/14 og på naturfag, historie og religion i 2014/15. (Samisk videregående skole i Karasjok 2014).	Studiespesialiseremis oahpahuvvo sámegillii servodatfágas, luonddufágain ja historjjás 2013/14 ja luonddufágain, historjjás ja oskkoldagas 2014/15. (Sámi joatkkaskuvla Kárášjogas 2014)
2.5 Læremiddelsituasjonen	2.5 Oahpponeavvodilli
I dette kapitlet ses det på læremiddelsituasjon for opplæring på de tre samiske språkene nord-, lule- og sørsamisk, og i Samisk andrespråk for de samme språkene.	Dán kapihttalis buktán ovdan oahpponeavvodili sámegielat oahpahusas golmma sámegiela várás: davvi-, julev- ja máttasámegiela, ja oahpponeavvodili Sámegiela nubbingiellan oahpahusas dan seammá golmma sámegielas.
Læremidler er viktige verktøy for lærere og elever for å sikre at elevene oppnår de kompetansemålene og grunnleggende ferdighetene som eleven skal utvikle gjennom opplæringa.	Oahpponeavvut leat dehálaš reaiddut oahpaheddjiide ja ohppiide sihkkarastimis ahte oahppit galget juksat daid gealbomihttomeriid ja vuođđogálggaid maid oahppi galgá háhkat oahpus.
Sametinget har i 2010 og 2014 satt sammen informasjon om læremiddelsituasjonen.	Sámediggi lea 2010 ja 2014 háhkan dieđuid oahpponeavvodili birra.
Denne informasjonen benyttes her for å vise situasjonen og utviklinga de siste år.	Dieđut geavahuvvojit dás čájehit dálá dili ja nuppástusaid maŋimuš njeallje jagi.
(Sametinget et al. 2010: 19-24;	(Sametinget et al. 2010: 19-24;
Sametinget 2015.) Sametingets oversikt er delt opp for språkene nord-, lule- og sørsamisk og de beskriver læremiddelsituasjon for hvert fag og hvert klassetrinn med følgende kategorier:	2015) Sámediggi lea juohkán oahpponeavvodili gielaid – davvi-, julev- ja máttasámegiela – mielde juohke fágas ja juohke luohkkáceahkkái čuovvovaš kategoriijaiguin:
1. Behovet er dekket etter læreplanen Kunnskapsløftet samisk, det finnes elevbøker/digitale ressurser, flesteparten av kompetansemålene dekt 2. Deler av kompetansekravet er dekket etter læreplanen Kunnskapsløftet samisk, det finnes temabøker/hefter/digitale læremidler 3. Det finnes elevbøker, nesten heldekkende etter tidligere læreplaner 4. Svært liten dekningsgrad eller læremidler mangler helt Tabell 2.20 viser stor mangel på læremidler for opplæring i Nord-, Lule- og Sørsamisk andrespråk 2 etter læreplanverket Kunnskapsløftet i 2010. Nord- og sørsamisk måtte undervises på åtte årstrinn med læremidler utviklet etter en gammel læreplan.	Dárbu lea gokčojuvvon Máhttolokten Sámi oahppoplána mielde, leat oahppogirjjit/digitála resurssat, eanaš gealbomihttomearit leat gokčojuvvon 2 Oasit gealbomihttomeriin leat gokčojuvvon Máhttolokten Sámi oahppoplána mielde, leat fáddágirjjit/gihppagat/digitála oahpponeavvut Leat oahppogirjjit, dárbu masá gokčojuvvon boares plánaid mielde Áibbas uhca gokčanmearri dahje oahpponeavvut váilot ollásit Tabealla 2.20 čájeha stuorra váilevašvuođaid oahpponeavvuin sihke Davvi-, Julev- ja Máttasámegiella nubbingiellan 2 fágas oahppoplánabuktosa Máhttoloktema mielde jagi 2010. Davvi- ja máttasámegiela oahpahusas fertii gávcci jahkeceahkis geavahit oahpponeavvuid mat ledje ovddiduvvon boares oahppoplána mielde.
For to årstrinn fantes svært lite eller ingen læremidler.	Guovtti jahkeceahkis ledje uhccán oahpponeavvut dahje ii mihkkege davvisámegiela oahpahusas.
Lulesamisk andrespråk 2 var delvis dekket for seks årstrinn etter ny læreplan, mens det fantes svært lite eller ingen læremidler for fire årstrinn.	Julevsámegiella nubbingiellan 2:žis ledje oasit dárbbus gokčojuvvon ođđa oahppoplána mielde guđa luohkkáceahkis, muhto ledje uhccán oahpponeavvut dahje ii mihkkege njealji luohkkáceahkis.
I 2014 er situasjonen svært mye forbedret.	Jagi 2014 lea dilli sakka buorránan.
Behovet for læremidler er dekket for Lule- og Sørsamisk andrespråk 2 på alle ti klassetrinn.	Oahpponeavvodárbu lea gokčojuvvon Julev- ja Máttasámegiella nubbingiellan 2:žis buot logi jahkeceahkis.
For nordsamisk er behovet dekket for klassetrinn 1-7, mens en på klassetrinn 8-10 har dekker deler av kompetansemålet med nyutviklede eller nytt opptrykk av temabøker, hefter og digitalt materiale.	Davvisámegielas lea dárbu gokčojuvvon luohkkácehkiin 1-7, ja luohkkácehkiin 8-10 leat oasit gealbomihttomearis gokčojuvvon ođđaovddiduvvon dahje ođđasit deaddiluvvon fáddágirjjiiguin, gihppagiiguin ja digitála materiálain.
I tillegg finnes elevbøker som er nesten heldekkende etter tidligere læreplaner.	Daid lassin leat girjjit mat gokčet dárbbu masá ollásit boares oahppoplánaid mielde.
Sametingets matrise viser forøvrig at behovet for læremiddel i faget Samisk andrespråk 3 er nesten dekket i grunnskolen.	Sámedikki matriisa čájeha muđuid ahte oahpponeavvodárbu fágas Sámegiella nubbingiellan 3, lea masá gokčojuvvon vuođđoskuvllas.
Unntakene er Lulesamisk andrespråk 3, klassetrinn 10 og Sørsamisk andrespråk 3, klassetrinn 8-10 der det er mangler.	Spiehkastagat leat Julevsámegiella nubbingiellan 3 luohkkáceahkis 10 ja Máttasámegiella nubbingiellan 3 luohkkácehkiin 8-10 main leat váilevašvuođat.
Der er deler av kompetansemålet dekt med nyutviklet eller nytt opptrykk av temabøker, hefter og digitalt materiale.	Dáin leat oasit gealbomihttomearis gokčojuvvon ođđaovddiduvvon dahje ođđasit deaddiluvvon fáddágirjjiiguin, gihppagiiguin ja digitála materiálain.
2.5.5 Sametinget syn	2.5.5 Sámedikki oaidnu
Denne oversikten viser et stort sprik mellom Sametingets prinsipielle syn på læremidler for opplæring på samiske språk og virkeligheta.	Dát logahallan čájeha ahte lea stuorra erohusa Sámedikki prinsihpalaš oainnus sámegiela oahpahusa oahpponeavvodilis ja oahpponeavvuid duohtadilis.
Sametinget (2014-1: 5) prinsipielle syn er at samiske elever har samme rettigheter som andre elever i norsk skole til å få læremidler på sitt morsmål.	Sámedikki (2014-1: 5) prinsihpalaš oaidnu lea ahte Sámi oahppiin lea seamma vuoigatvuohta go dáža oahppiinge fidnet buot oahpponeavvuid iežaset eatnigillii.
Denne retten er ikke oppfylt ettersom det både i 2010 og 2014 er mangel på samiskspråklige læremidler i mange fag.	Dát vuoigatvuohta ii leat ollašuvvan go sihke 2010:s ja 2014:s váilot sámegielat oahpponeavvut máŋgga fágas.
Sametinget har i sin behandling av opplæringsloven i juni 2014, pekt på at samiske elevers rett til læremidler på sitt opplæringsspråk, ikke er sikret i lov med tilhørende forskrift.	Sámediggi lea meannudettiin oahpahuslága geassemánus 2014 čujuhan dasa ahte sámi oahppiid vuoigatvuohta oahpponeavvuide iežaset oahpahusgillii ii leat sihkkarastojuvvon lágas oktan dasa gulli láhkaásahusain.
Retten til læremidler på begge de norske målformene er sikret i opplæringsloven og retten presiseres og styrkes i forskrift til loven.	Vuoigatvuohta oahpponeavvuide goappašiid dáru giellahámiin lea sihkkarastojuvvon oahpahuslágas ja vuoigatvuohta aiddostahttojuvvo ja nannejuvvo láhkaásahusas.
Sametinget har av den grunn bedt om en revidering av opplærings- og privatskoleloven for å styrke samiske elevers rett til opplæring i og på samisk og på grunnlag av samiske kulturverdier, herunder særskilt retten til samiske læremidler på alle fag i hele grunnopplæringa.	Sámediggi lea dán sivas bivdán ahte oahpahus- ja priváhtaskuvlaláhka ođasmahttojuvvo nannen dihtii sámi oahppiid vuoigatvuođa oahpahussii sámegielas ja sámegillii ja sámi kulturárvvuid vuođul, dás maiddái erenoamážit vuoigatvuođa sámi oahpponeavvuide buot fágain olles vuođđooahpahusas.
(Sametinget 2014-1: 5;	(Sametinget 2014-1: 5;
2014-2: 120.)	2014-2: 120.)
2.6 Tilsyn med samiskopplæringa	2.6 Sámegiela oahpahusa bearráigeahčču
Samiske elevers rettigheter etter opplæringsloven har vært et prioritert område for tilsyn med grunnskolen og den videregående opplæringen siden 2009. I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet ble Utdanningsdirektoratet da gitt i oppdrag:	Sámi oahppiid vuoigatvuođat oahpahuslága mielde lea leamaš vuoruhuvvon suorgi vuođđoskuvllaid ja joatkkaoahpahusa bearráigeahččamis 2009 rájes. Máhttodepartemeanta (2009: 31) barggahii dalle Oahpahusdirektoráhttii juolludanreivves:
”å gjennomføre tilsyn med fylkeskommunenes og kommunenes oppfølging av samiske elevers rettigheter etter opplæringsloven, herunder også tilgangen til læremidler”. (Kunnskapsdepartementet 2009: 31)	”bearráigeahččat sihke mo fylkkagielddaid ja gielddaid čuovvulit sámi oahppiid vuoigatvuođaid oahpahuslága mielde, dan oktavuođas maiddái oahpponeavvuid fidnemis”.
I praksis er det Fylkesmannsembetet som har ansvar for å føre tilsyn med samiskopplæringa i sine respektive fylker.	Geavadis lea fylkkamánneámmáhiin ovddasvástádus bearráigeahččat sámegiela oahpahusa iežaset fylkkain.
Tabell 2.21 viser at fylkesmannsembetene utførte 14 tilsyn med opplæringa i samiske språk i perioden 2012 til juni 2015. Disse tilsynene ble holdt i fylkene Oslo og Akershus, SørTrøndelag, Nordland og Finnmark.	Tabell 2.21 čájeha ahte fylkkamánneámmáhat čađahedje 14 bearráigeahččama sámegiela oahpahusas áigodagas 2012:s gitta geassemánu 2015. Daid bearráigeahččamiid čađahedje fylkkain: Oslos ja Akershusas, Mátta-Trøndelágas, Nordlánddas ja Finnmárkkus.
13 tilsyn gjaldt grunnskolen og ett tilsyn en videregående skole.	13 bearráigeahču dahkkojuvvojedje vuođđoskuvllain ja okta joatkkaskuvllas.
Avdelingene for barnehage og undervisning i Oslo og Akershus, samt de fem nordligste fylkene har blitt tilskrevet og bedt om opplysninger om tilsyn med samiskopplæringa.	Artihkkalii lea diđoštallan sámegiela oahpahusa bearráigeahččamiid birra Oslo ja Akershusa ja viđa davimus fylkka fylkkamánniid mánáidgárde- ja oahpahusossodagain.
Rapporter fra tilsyn i de nordlige fylkene har blitt hentet fra Fylkesmennenes hjemmesider på internett der de er offentlig tilgjengelig, mens tilsynsrapportene fra Oslo og Akershus ble tilsendt fra Fylkesmannen i Oslo/Akershus.	Bearráigeahččanraporttat davimus fylkkain leat vižžojuvvon Fylkkamánniid ruovttusiidduin interneahtas gos leat almmolaččat oaidnin láhkai. Oslo ja Akershus fylkkamánne lea sádden iežas fylkka bearráigeahččanraporttaid čállái.
En tilsynsrapport for tilsyn gjennomført i 2015 var ikke offentliggjort da artikkelen ble ferdigstilt.	Okta bearráigeahččanraporta ii lean almmuhuvvon go artihkal gárvvistuvvui.
Dette gjelder Fylkesmannen i SørTrøndelags tilsynsrapport for samiskopplæringa i Namdalseid kommune 9. juni.	Das lea sáhka Mátta-Trøndelága bearráigeahččanraporttas sámegiela oahpahusa bearráigeahččamis Namdalseid gielddas geassemánu 9. beaivvi.
2.6.1 Tilsynenes innhold	2.6.1 Bearráigeahčuid sisdoallu
Det overordnede målet med tilsynsvirksomhet i forbindelse med samiske elevers rettigheter etter opplæringsloven, er å sikre at målgruppa får det tilbudet de har krav på.	Bearráigeahččandoaimma bajimus mihttomearri go bearráigeahččá sámi mánáid vuoigatvuođaid oahpahuslága ektui, lea sihkkarastit ahte ulbmiljoavku oažžu fálaldaga maid sáhttá gáibidit.
Samiske elever skal gis mulighet til å oppnå kompetanse innen samisk språk.	Sámi oahppiide galgá addit vejolašvuođa olahit gelbbolašvuođa sámegielas.
Tilsynet skal kontrollere om kommunen forholder seg til lovens krav, og eventuelt bidra til at tilstanden i kommunen blir i samsvar med kravene i regelverket.	Bearráigeahččamis galgá dárkkistit čuovvugo gielda lága gáibádusaid, ja vejolaččat fuolahit ahte dilli gielddas soahpá njuolggadusaid gáibádusaiguin.
De lovkrav som kontrolleres i tilsynet er valgt på bakgrunn av hvilke bestemmelser som er mest sentrale for at samiske elever skal få det tilbudet om opplæring i og på samisk som kommunene er pålagt å tilby.	Láhkagáibádusat mat dárkkistuvvojit bearráigeahčus, leat válljejuvvon dan ektui makkár mearrádusat leat guovddášlepmosat vai sámi oahppit ožžot dan oahpahusfálaldaga sámegillii ja sámegielas maid gielddat leat geatnegahtton addit.
Valg av lovkrav som skal kontrolleres i tilsynet ble gjort etter erfaringer fra piloteringen i Nordland høsten 2009. (Fylkesmannen i Oslo og Akershus 2012-3: 3)	Láhkagáibádusat maid galgá bearráigeahččat bearráigeahčuin, leat válljejuvvon vásáhusaid vuođul maid oaččui álggahanprošeavttas Nordlánddas čakčat 2009. (Fylkesmannen i Oslo og Akershus 2012-3: 3)
Tilsynsrapportene inneholder et kapittel der en redegjør for hva som undersøkelses.	Bearráigeahččanraporttain lea kapihtal mas čilge maid guorahallá.
Nedenfor oppsummeres hovedtrekkene fra tilsyn i Rana kommunen i Nordland da dette gir et bilde av hva som har blitt undersøkt i alle kommunene.	Vulobealde lea čoahkkáigeassu váldosárggastagain bearráigeahčus Rana gielddas Nordlánddas dannego addá buori áddejumi das mii guorahallojuvvo buot gielddain.
(Fylkesmannen i Nordland 2014-1).	(Nordlándda fylkkamánne 2014-1).
I tillegg benyttes tilsynsrapporten fra Kautokeino (Fylkesmannen i Finnmark 2015) for å vise hva som har blitt undersøkt innenfor forvaltningsområdet.	Dasa lassin geavahuvvo bearráigeahččanraporta Guovdageainnu suohkanis (Finnmárkku fylkkamánne 2015) čájehit maid guorahallá Hálddašanguovllu siskkobealde.
Det er spesielt fire forhold som har blitt undersøkt ved tilsynene.	Leat erenoamážit bearráigeahččan njeallje ášši.
1. Forsvarlig system – opplæringsloven § 13-10 annet ledd	1. Dohkálaš vuogádat – oahpahuslága § 13-10 nubbi lađas
Kommunen har etter opplæringsloven § 13-10 annet ledd et overordnet ansvar for at skoleledelsen ved hver enkelt skole oppfyller kravene og pliktene i loven, og at de tilbyr de tjenester og aktiviteter som loven beskriver.	Gielddain lea oahpahuslága § 13-10 nuppi lađđasa mielde bajimus ovddasvástádus das ahte skuvlajođiheaddjit juohke áidna skuvllas ollašuhttet lága gáibádusaid ja geatnegasvuođaid, ja ahte sii fállet daid bálvalusaid ja doaimmaid mat lágas čilgejuvvojit.
For å oppfylle kravene til et forsvarlig system må skoleeier kunne dokumentere:	Ollašuhttin dihte gáibádusaid dohkálaš vuogádaga birra galgá skuvlaeaiggát máhttit dokumenteret:
At det foreligger rutiner som sikrer at alle i organisasjonen som har oppgaver knyttet til samiske elevers rettigheter har tilstrekkelig kunnskap om innhold og krav i de bestemmelsene som er relevante.	 Ahte leat rutiinnat mat sihkkarastet ahte buohkat organisašuvnnas geain leat barggut mat leat čatnašuvvan sámi oahppiid vuoigatvuođaide, lea doarvái máhttu áššáigullevaš mearrádusaid sisdoalus ja gáibádusain
At det foreligger rutiner som sikrer at kommunen får nødvendig informasjon om det som faktisk skjer når det gjelder opplæring i samisk.	 Ahte leat rutiinnat mat sihkkarastet ahte gielda oažžu doarvái dieđu das mii duođaid dáhpáhuvvá sámegiela oahpahusas
At det foreligger rutiner for at denne informasjonen blir vurdert i forhold til lovkravene.	 Ahte leat rutiinnat mo dát dieđut árvvoštallojuvvojit láhkagáibádusaid ektui
At det foreligger rutiner for å sette inn nødvendige tiltak dersom det avdekkes at praksis ikke er i samsvar med lovkravene.	 Ahte leat rutiinnat mo álggaha dárbbašlaš doaibmabijuid jos boahtá ovdan ahte geavat ii soaba láhkagáibádusaiguin
2. Samisk opplæring i grunnskolen – opplæringsloven § 6-2	2. Sámegieloahpahus vuođđoskuvllas – oahpahuslága § 6-2
De fire kommunene der tilsyn ble utført i Nordland fylke, befinner seg utenfor Forvaltningsområdet.	Dan njealji gielddas Nordlánddas gos bearráigeahčču čađahuvvui, leat Hálddašanguovllu olggobealde.
De regnes ikke som samisk distrikt i henhold til utdanningsloven og derfor har utgangspunktet for fylkesmannens vurderinger vært avgrenset til lovbestemmelsene i opplæringsloven § 6-2 som angår rettigheter utenfor samiske distrikt.	Dat eai adnojuvvo Sámi guovlun oahpahuslágas ja danne leat ráddjehusat oahpahuslága § 6-2 láhkamearrádusain mat gusto vuoigatvuođaide Sámi guovllu olggobealde, leamaš Fylkkamánne árvvoštallamiid vuolggasadji.
Utenfor samiske distrikt har alle samer i grunnskolealder rett til opplæring i samisk.	Sámi guovllu olggobealde lea buot vuođđoskuvlaahkásaš sápmelaččain vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegielas.
Dette betyr at disse kommunene plikter å gi samer i grunnskolealder opplæring i samisk uavhengig av gruppestørrelse.	Dát mearkkaša ahte gielddain lea geatnegasvuohta addit oahpahusa sámegielas almmá beroškeahttá joavkku sturrodagas.
Skoleeier må ha et system som sikrer at opplæringa i samisk er i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk, jf. opplæringsloven § 6-4 og forskrift til opplæringsloven §§ 11 og 1-11. Samiskopplæringa må følge den til enhver tid fastsatte fag- og timefordelingen, jf. opplæringsloven § 2-2. Fag- og timefordelinga i grunnskolen er en del av den pliktige opplæringa og kan ikke fravikes, jf. opplæringsloven §§ 2-1 og 2-3.	Skuvlaeaiggádis galgá leat vuogádat mii sihkkarastá ahte oahpahus sámegielas soahpá Oahppoplánabuktosiin Máhttoloktemiin – Sápmi vrd. oahpahuslága 6-4 ja oahpahuslága láhkaásahusa §§ 1-1 ja 1-11. Sámegiela oahpahusa galgá álo čuovvut mearriduvvon fága- ja diibmojuohkima vrd. oahpahuslága § 2-2. Vuođđoskuvlla fága- ja diibmojuohkin lea oassin geatnegahtton oahpahusa ja das ii sáhte spiehkastit vrd. oahpahuslága §§ 2-1 ja 2-3.
Fylkesmannen i Finnmark har holdt to tilsyn med samiskopplæringa i kommuner som ligger i Forvaltningsområdet for samisk språk og regnes som samisk distrikt.	Finnmárkku fylkkamánne lea bearráigeahččan guokte gieldda mat leat Sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde ja adnojuvvo Sámi guovlun.
Dette gjelder Kautokeino og Porsanger (Fylkesmannen i Finnmark 2014;	Das lea sáhka Guovdageainnus ja Porsáŋggus. (Finnmárkku fylkkamánne 2014;
I disse kommunene har alle i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk etter opplæringsloven § 6-2. I tillegg	2015.) Daid gielddain lea buot vuođđoskuvlaahkásaččain vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegielas ja sámegillii oahpahuslága § 6-2 mielde.
har Kautokeino kommune med hjemmel i loven vedtatt at alle i elever i grunnskolealder skal ha opplæring i samisk.	Dasa lassin lea Guovdageainnus suohkan geavahan lága vejolašvuođa ja mearridan ahte buot vuođđoskuvlaahkásaš oahppit galget oažžut oahpahusa sámegielas.
3. Nødvendig utstyr, inventar og læremiddel – opplæringsloven § 9-3	3. Dárbbašlaš reaiddut, luvvadagat ja oahpponeavvut – Oahpahuslága § 9-3
Etter opplæringsloven § 9-3 plikter skoleeier å sørge for at skolene har tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremiddel.	Oahpahuslága § 9-3 mielde lea skuvlaeaiggát geatnegahtton fuolahit ahte skuvllas lea dárbbašlaš reaiddut, luvvadagat ja oahpponeavvut.
Videre gjelder et krav om at læremidlene skal være egnet til å benyttes i undervisninga. I forbindelse med samisk opplæring innebærer det blant annet en plikt til å ha læremidler i tråd med gjeldende læreplanverk og utstyr som muliggjør undervisning/fjernundervisning.	Sámegiela oahpahusa oktavuođas dat mearkkaša ahte lea geatnegasvuohta háhkat oahpponeavvuid mat leat heivehuvvon doaibmi oahppoplánabuktosii ja reaiddut mat dahket oahpahusa/gáiddusoahpahusa vejolažžan.
4. Alternative opplæringsformer i samisk – forskrift til opplæringsloven § 7-1	4. Sámegiela oahpahusa molssaevttolaš oahpahanvuogit - – oahpahuslága § 7-1 ásahus
Dersom skolen ikke har egnet undervisningspersonale, har elever med rett til opplæring i samisk krav på å få slik opplæring i alternative former.	Jos skuvllas eai leat heivvolaš oahpahusbargit, de lea oahppiin geain lea vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegielas, vuoigatvuohta oažžut dákkár oahpahusa molssaevttolaš vugiid mielde.
Slik opplæring kan blant annet være fjernundervisning, intensivundervisning og spesielle leirskoleopphold.	Dákkár oahpahus sáhttá leat gáiddusoahpahus, intensiivaoahpahus dahje erenoamáš leairaskuvlaorrumat.
Dersom fjernundervisning benyttes kreves det at skoleeier har systemer som ivaretar den enkelte elevs rettigheter.	Jos gáiddusoahpahus lágiduvvo, de gáibiduvvo ahte skuvlaeaiggádis leat vuogádagat mat vuhtiiváldet ovttaskas oahppi vuoigatvuođaid.
Skoleeier har ansvar for at opplæring er i henhold til regelverket, også når elevene får opplæring som fjernundervisning.	Skuvlaeaiggádis lea ovddasvástádus das ahte oahpahus lágiduvvo njuolggadusaid mielde, maiddái dalle go oahppit ožžot oahpahusa gáiddusoahpahusa bokte.
Det er videre viktig at skoleeier har rutiner for å bistå elevene ved fjernundervisning, ikke minst teknisk sett.	Lea maiddái dehálaš ahte skuvlaeaiggádis leat rutiinnat mo dat galgá fuolahit oahppiin gáiddusoahpahusa áiggis, ii unnimusat teknihkalaččat.
2.6.2 Tilsyn i Oslo og Akershus	2.6.2 Bearráigeahčut Oslos ja Akershusas
Fylkesmannen i Oslo og Akershus gjennomførte fem tilsyn med samiskopplæringa i 2012. Tilsyn ble gjennomført i Oppegård, Oslo, Rælingen, Skedsmo og Ås kommune (Fylkesmannen i Oslo og Akershus 2012-1;	Oslo ja Akershus fylkkamánne lea čađahan vihtta bearráigeahču sámegiela oahpahusas 2012. Dat bearráigeahčai gielddaid: Oppegård, Oslo, Rælingen, Skedsmo ja Ås (Fylkesmannen i Oslo og Akershus 2012-1;
2012-2;	2012-2;
2012-3;	2012-3;
2012-4;	2012-4;
2012-5).	2012-5).
Alle de fem tilsynene ble avsluttet med pålegg om retting.	Buot vihtta bearráigeahču loahpahuvvojedje dainna ahte gohčui gielddaid njulget dili.
Tilsynsrapportene er oppsummert i et skriv fra Utdanningsdirektoratet til Kunnskapsdepartementet (Udir 2013-4: 19-20).	Bearráigeahččanraporttain lea čoahkkáigeassu čállosis Oahpahusdirektoráhtas Máhttodepartementii (Udir 2013-4: 19-20).
Det er også avdekket en del lovbrudd i tilknytning til kontrollområdene som omhandler:	Lea maid fuopmášan muhtin láhkarihkkumiid mat leat čatnasan daid bearráigeahččansurggiide:
kravet om å utarbeide skriftlige rutiner som sikrer at alle som har oppgaver knyttet til samiske elevers rettigheter har tilstrekkelig kunnskap om innhold og krav i de bestemmelsene som er relevante krav om at det foreligger dokumentasjon på at det er innhentet foreldresamtykke ved fritak fra andre fag for elever på barnetrinnet at kommunen må sørge for at elever som har rett til opplæring i og på samisk får velge mellom språkene nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk.	 gáibádussii ráhkadahttit čálalaš rutiinnaid mat sihkkarastet ahte buohkat geain leat barggut mat leat čatnašuvvan sámi oahppiid vuoigatvuođaide, lea doarvái máhttu áššáigullevaš mearrádusaid sisdoalus ja gáibádusain  gáibádussii ahte leat dokumentašuvdna mii čájeha ahte leat ožžon lobi mánáidceahki oahppiid váhnemiin geahpidit eará fágaid oahpahusa dasa ahte gielda ferte fuolahit ahte oahppiin geain lea vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegielas ja sámegillii sáhttá válljet gielaid davvisámegiela, máttasámegiela ja julevsámegiela gaskka
Direktoratet drar ikke noen generelle konklusjoner om tilstanden for samisk opplæringa på grunnlag av vurderingene fra Oslo og Akershus fordi kun ett fylkesmannsembete hadde ført tilsyn i 2012. Direktoratet skriver avslutningsvis at: «…	Direktoráhtta ii čále mangelágan oppalaš bohtosiid sámegiela oahpahusa dilis daid árvvoštallamiid vuođul Oslos ja Akershusas dannego dušše okta fylkkamánneámmát lei bearráigeahččan sámegiela oahpahusa 2012. Loahpas direktoráhtta čállá ahte: “...
av påleggene som er gitt fremkommer det at skoleeierne i større grad må sørge for at det foreligger tilstrekkelig utstyr og undervisningsmateriale slik at elevene som har krav på samisk opplæring får dette i den utstrekning de har krav på.	addojuvvon njulgengohččumiin boahtá ovdan ahte skuvlaeaiggádat buorebut fertet fuolahit ahte lea dárbbašlaš reaiddut ja oahpponeavvut nu ahte oahppit, geain lea vuoigatvuohta oažžut sámegiela oahpahusa, ožžot dákkár oahpahusa dán meari mielde maid galget oažžut.
» (Udir 2013: 25.)	” (Udir 2013: 25.)
2.6.3 Tilsyn i Nordland	2.6.3 Bearráigeahčut Nordlánddas
Det er utført fire tilsyn med samisk opplæringa i Nordland fylke.	Leat čađahuvvon njeallje bearráigeahču sámegiela oahpahusas Nordlándda fylkkas.
Alle tilsyn startet i 2013 og ble avsluttet i 2014.Tilsyn er utført i Rana, Narvik, Evenes og Saltdal kommune (Fylkesmannen i Nordland 2014-1;	Visot bearráigeahčut álggahuvvojedje 2013 ja loahpahuvvojedje 2014. Lea bearráigeahččan gielddaid: Rana, Narviika, Evenášši ja Saltdal. (Nordlándda fylkkamánne 2014-1;
2014-2;	2014-2;
2014-3;	2014-3;
2014-4).	2014-4).
Resultat av tilsyn i Nordland	Nordland bearráigeahčuid bohtosat
Fylkesmannen avdekket lovbrudd i forbindelse med samiskopplæringa i alle de fire kommunene de førte tilsyn med. Færrest lovbrudd ble avdekket i Evenes kommune som ikke sikret samiske elevers rettigheter til forskriftsmessig fag- og timefordeling og minste årstimetall.	Fylkkamánne fuopmášii láhkarihkkumiid sámegiela oahpahusas buot njealji gielddas maid bearráigeahččai. Unnimus láhkarihkkumat ledje Evenáššis mii ii sihkkarastán sámi oahppiid vuoigatvuođa oažžut njuolggadusas mearriduvvon fága- ja diibmojuogu, iige unnimus jahkediibmologu.
De andre kommunene hadde ikke et forsvarlig system for å avdekke, vurdere og følge opp om opplæringslovens krav til opplæring i samisk ivaretas.	Eará gielddain ii lean dohkálaš vuogádat fuopmášit, árvvoštallat ja čuovvolahttit ahte vuhtiiváldá oahpahuslága gáibádusaid sámegiela oahpahusas.
Narvik kommune sikret heller ikke samiske elevers rettigheter til forskriftsmessig fag- og timefordeling og minste årstimetall.	Narviikka gielda iige sihkkarastán sámi oahppiid vuoigatvuođa oažžut njuolggadusas mearriduvvon fága- ja diibmojuogu, iige unnimus jahkediibmologu.
Skoleeier hadde ikke en skriftlig avtale med fjernundervisningstilbyder som avklarte ansvaret for læreplankrav, vurdering, lærerkompetanse, organisering av opplæringa og rapportering til skoleeier.	Skuvlaeaiggádis ii lean čálalaš soahpamuš gáiddusoahpahusfáluheaddjiin mas čilgejuvvui ovddasvástádus oahppoplánagáibádusain, árvvoštallamis, oahpaheaddjigelbbolašvuođas, oahpahusa organiseremis ja raporteremis skuvlaeaiggádii.
Saltdal kommune oppfylte ikke opplæringsloven § 6-2 i henhold til informasjon om retten til å velge språkform: nord-, lule- eller sørsamisk, og retten til opplæring i samisk ble ikke innfridd med det omfang lov og forskrift foreskriver.	Saltdal gielda ii deavdán oahpahuslága § 6-2 dannego ii juohkán dieđu das ahte lea vuoigatvuohta válljet sámegielain: davvi-, julev- ja máttasámegielas. Vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegielas ii ollašuvvan dan meari mielde maid lágas ja njuolggadusas gáibiduvvo.
Kommunene ble pålagt å rette opp en rekke feil og mangler innen en tidsfrist.	Gielddaide bođii gáibádus njulget máŋggaid meattáhusaid ja váilevašvuođaid áigemeari siskkobealde.
Kravet var at de skal etablere og implementere et skriftlig, forsvarlig system som er egnet til å vurdere om krav i opplæringsloven med forskrift er oppfylt, og må i denne forbindelse se til at:	Gáibádus lei ahte galgá ásahit ja doibmiibidjat čálalaš, dohkálaš vuogádaga mii lea heivvolaš árvvoštallat ahte gáibádusat oahpahuslágas oktan láhkaásahusain leat ollašuvvan, ja galgá dan oktavuođas fuolahit ahte:
Det foreligger rutiner som sikrer at alle i organisasjonen som har oppgaver knyttet til samiske elevers rettigheter har tilstrekkelig kunnskap om innhold og krav i de bestemmelsene som er relevante.	 leat rutiinnat mat sihkkarastet ahte buohkat organisašuvnnas geain leat barggut mat leat čatnašuvvan sámi oahppiid vuoigatvuođaide, lea doarvái máhttu áššáigullevaš mearrádusaid sisdoalus ja gáibádusain
Det foreligger rutiner som sikrer at skoleeier får nødvendig informasjon om det som faktisk skjer når det gjelder opplæring i samisk.	 leat rutiinnat mat sihkkarastet ahte skuvlaeaiggát oažžu doarvái dieđu das mii duođaid dáhpáhuvvá sámegiela oahpahusas
Det foreligger rutiner for at informasjonsutvekslinga blir vurdert i henhold til lovkravene.	 leat rutiinnat mo diehtolonuhallan árvvoštallojuvvo láhkagáibádusaid ektui
Det foreligger rutiner for å sette inn nødvendige tiltak dersom det avdekkes at praksis ikke er i samsvar med lovkravene.	 leat rutiinnat mo álggaha dárbbašlaš doaibmabijuid jos boahtá ovdan ahte geavat ii soaba láhkagáibádusaiguin
Kommunene må også sikre at retten til samisk opplæring i grunnskolen innfris, og må i denne forbindelse se til at:	Gielddat galget maid sihkkarastit ahte vuoigatvuohta oažžut sámegiela oahpahusa vuođđoskuvllas duohtandahkkojuvvo, ja galget dan oktavuođas:
Det etableres rutiner som sikrer at årlige rundskriv om fag- og timefordeling gjøres kjent og etterleves.	 ásahit rutiinnaid mat sihkkarastet ahte jahkásaš diehtojuohkinreive fága- ja diibmojuohkima birra dahkkojuvvo dovddusin ja čuvvojuvvo
Det etableres rutiner som sikrer at samiske elever får minste årstimetall, samt utarbeide og implementere en rutine for kontroll med dette.	 ásahit rutiinnaid mat sihkkarastet ahte sámi oahppit ožžot unnimus jahkediibmomeari, ja ráhkada ja doibmiibidjá rutiinna mii bearráigeahččá dan
Det etableres rutiner som sikrer at innholdet i opplæringa til enhver tid er i samsvar med gjeldende læreplanverk.	 ásahit rutiinnaid mat sihkkarastet ahte oahpahusa sisdoallu álo soahpá doaibmi oahppoplánabuktosiin
Det etableres rutiner som sikrer foreldre og/eller elever rett til å velge språkform for opplæring i samisk (nord-, lule- eller sørsamisk).	 ásahit rutiinnaid mat sihkkarastet ahte váhnemat ja/dahje oahppit sáhttet válljet oahpahusa gielain (davvi-, julev- ja máttasámegielas).
I tillegg skal kommunene sikre at retten til alternative opplæringsformer i samisk blir ivaretatt, og må i denne forbindelse se til at det etableres rutiner for å sikre foreldremedvirkning når alternative opplæringstilbud skal utarbeides.	Dasa lassin galget gielddat sihkkarastit ahte vuhtiiváldá vuoigatvuođa oažžut molssaevttolaš oahpahusvugiid, ja fertejit dan oktavuođas ásahit rutiinnaid mat sihkkarastet váhnemiid mielváikkuheami go ráhkada molssaevttolaš oahpahusfálaldagaid.
2.6.4 Tilsyn i Finnmark	2.6.4 Bearráigeahčut Finnmárkkus
Det er utført fire tilsyn med samisk opplæringa i Finnmark fylke: Grunnskolene i Alta, Alta Videregående skole, Lakselv skole i Porsanger kommune og Kautokeino barneskole og Kautokeino ungdomsskole (Fylkesmannen i Finnmark 2013-1;	Leat čađahuvvon njeallje bearráigeahču sámegiela oahpahusas Finnmárkku fylkkas: Álttá vuođđoskuvllain, Álttá joatkkaskuvllas, Leavnnja skuvllas Porsáŋggu gielddas, Guovdageainnu mánáidskuvllas ja Guovdageainnu nuoraidskuvllas. (Finnmárkku fylkkamánne 2013-1;
2013-2;	2013-2;
2014;	2014;
2015).	2015).
Tilsynene i Finnmark følger samme mal som tilsynene lenger sør, men de skiller seg ut fra tilsynene i Oslo/Akershus og Nordland ved at det ikke er avdekket noen lovbrudd.	Bearráigeahččamat Finnmárkkus čuvvot seammá málle go bearráigeahččamat máddeleappos, muhto spiehkastit bearráigeahččamiin Oslos/Akershusas ja Nordlánddas go ii leat fuopmášan ovttage láhkarihkkuma.
Grunnskolene i Alta kommune	Álttá gieldda vuođđoskuvllat
Fylkesmannen vurdering av forholdene ved Alta kommunes grunnskoler er udelt positive.	Fylkkamánne árvvoštallamat dilis Álttá gieldda vuođđoskuvllain leat oppalaččat positiivvat.
Fylkesmannen konkluderer med at «Alta kommune har et forsvarlig system for å vurdere og følge opp om opplæringslovens krav til samisk opplæring ivaretas».	Fylkkamánne loahppabohtosis daddjojuvvo ahte: “Álttá gielddas lea dohkálaš vuogádat árvvoštallat ja čuovvulit ahte oahpahuslága gáibádusat sámegiela oahpahussii vuhtiiváldojuvvojit.
Det ble ikke avdekket noen lovbrudd og heller ikke gitt noen pålegg.	” Ii leat fuopmášahttán láhkarihkkomiid, iige leat gohččon gieldda njulget maidege.
Fylkesmannen konkluderer med at Alta kommune har gode rutiner i forhold til struktur og prosess i sitt kvalitetsvurderingssystem.	Joatkagis Fylkkamánne konkludere ahte Álttá gielddas leat buorit rutiinnat struktuvrra ja proseassa hárrái iežas kvalitehtaárvvoštallanvuogádagas.
Strukturkvalitet kjennetegnes av motiverte og kvalifiserte lærere med kompetanse i samisk.	Struktuvrakvalitehta mihtilmas áššit leat movttiidahtton ja gelbbolaš oahpaheaddjit geain lea gelbbolašvuohta sámegielas.
Kommunen har stedlig opplæring på skolene.	Gielddas lea báikkálaš oahpahus sámegielas buot skuvllain.
Dette gjelder elever i grunnskolen i Alta som ønsker opplæring i samisk.	Das lea sáhka oahppiin Álttá vuođđoskuvllain geat háliidit oahpahusa sámegielas.
Kommunen sier videre at de har hatt forespørsler om alternativ opplæring og at de har gitt et tilbud i form av lyd og bilde.	Gielddas lea muitalan ahte sidjiide leat boahtán gažaldagat molssaevttolaš oahpahusa birra ja dan lea fállan jiena ja gova bokte.
Fylkesmannen ser at kommunen har et system for hvordan de tilrettelegger for alternative opplæringsformer og at de har ulike løsninger som sørger for at den enkelte elev får et tilbud om en alternativ opplæringsform.	Fylkkamánne oaidná ahte gielddas lea vuogádat mainna lágida molssaevttolaš oahpahusvugiid ja dain lea iešguđetlágan čovdosat mat fuolahit ahte ovttaskas oahppit ožžot molssaevttolaš oahpahusfálaldaga.
Andre forhold som fører til en positiv vurdering er at kommunen har informasjonsrutiner for å informere om rett til opplæring i samisk for foresatte/elever.	Eará áššit mat leat mielddisbuktán positiiva árvvoštallama lea ahte gielddas leat diehtojuohkinrutiinnat mainna juohká dieđu sámegiela oahpahusa vuoigatvuođas fuolaheaddjiide ja oahppiide.
Kommunen har et informasjonsbrev som deles ut til foresatte foran hvert skoleår.	Gielddas lea diehtojuohkinreive mii juhkkojuvvo fuolaheaddjiide juohke jagi ovdalgo skuvla álgá.
Et annet eksempel er at Alta kommune gir opplæring i og på samisk til elever ved Komsa skole.	Eará ovdamearka lea ahte Álttá gielda fállá oahpahusa sámegillii oahppiide Gorravári skuvllas.
Dette er vedtatt av kommunestyret i Alta kommune.	Dan lea Álttá gielddastivra mearridan.
Et tredje eksempel er at det er opprettet et nettverk for alle samisklærere i kommunen.	Goalmmát ovdamearka lea ahte lea ásahan fierpmádaga buot sámegieloahpaheaddjiide gielddas.
Lærerne treffes innenfor ordinær arbeidstid og har avsatt ressurs til å gjennomføre faste, månedlige møter.	Oahpaheaddjit deaivvadit dábálaš bargoáiggis, ja daidda lea várrejuvvon resursa čađahit fásta, mánnosaš čoahkkimiid.
Nettverket har utarbeidet et planverk som skolene skal bruke i samiskopplæringa.	Fierpmádat lea ráhkadan plánabuktosa maid skuvllat geavahit sámegiela oahpahusas.
Dette er, ifølge Fylkesmannens tilsynsrapport, et flott og viktig arbeid som skoleeier har satt av ressurser til.	Dát lea, Fylkkamánne bearráigeahččanraportta mielde, buorre ja dehálaš bargu masa skuvlaeaiggát leat várren resurssaid.
Lakselv skole – Porsanger kommune	Leavnnja skuvla – Porsáŋggu gielddas
Fylkesmannen har gjennomført tilsyn med samiskopplæringa ved Lakselv skole i Porsanger kommune.	Fylkkamánne lea bearráigeahččan sámegiela oahpahusa Leavnnja skuvllas Porsáŋggu gielddas.
Kommunen ligger i Forvaltningsområdet og regnes som samisk distrikt i henhold til opplæringsloven.	Gielda lea Hálddašanguovllus ja adnojuvvo Sámi guovlun oahpahusa lága mielde.
Grunnskolene i kommunen er derfor pliktige til å tilby opplæring i og på samisk (Opplæringsloven § 6-2).	Danne leat gieldda vuođđoskuvllat geatnegahtton fállat oahpahusa sámegillii ja sámegielas (oahpahuslága § 6-2).
Vurderingene i tilsynsrapporten oppgis å være gjort utfra de minstekrav som er satt for kommuner med elever i samiske distrikt.	Bearráigeahččanraporttas čilgejuvvo ahte árvvoštallamat leat dahkkon unnimusgáibádusaid ektui mat leat biddjon Hálddašanguovllu gielddaide.
1. Læreplanen i samisk må følges, 2. Fag og timefordelingsplanen er bindende.	1. Galgá čuovvut Sámi oahppoplána. 2. Fága- ja diibmojuohkinplána lea čatnašuvvi.
3. Skolen tilbyr samisk som første eller andrespråk.	3. Skuvla fállá sámegiela vuosttasgiellan ja nubbingiellan.
Vurderingene i tilsynsrapporten er udelt positive.	Bearráigeahččanraportta árvvoštallamat leat aivve positiiva.
“Dokumentasjonen viser at det gis tilbud om opplæring i og/eller på samisk på alle trinn og skolen har rutiner for overganger mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet som sikre elever sin rett til språkvalg og språkalternativ.	“Dokumentašuvdna čájeha ahte fállá oahpahusa sámegielas ja sámegillii buot cehkiin, ja skuvllas leat rutiinnat mo sihkkarastit oahppiid vuoigatvuođaid giellaválljemiidda ja giellamolssaeavttuide go sirdašuvvet mánáidceahkis nuoraidceahkkái.
Dette vurderer Fylkesmannen som at Lakselv skole tilbyr samisk som første eller andre språk til elevene på skolen.	Dán Fylkkamánne árvvoštallá duođaštussan dasa ahte Leavnnja skuvla fállá sámegiela vuosttas dahje nubbingiellan oahppiide skuvllas.
Skolen viser i sin dokumentasjon eksempler på halvårsplaner og årsplaner hvor kompetansemål fra samisk læreplan er førende og legges til grunn i fagene.	Skuvla čájeha iežas dokumentašuvnnas jahkebealleplánaid ja jahkeplánaid mas sámi oahppoplána lea mearrideaddjin ja fágaide vuođđun.
Innsendt dokumentasjon viser at skolen bruker godkjente læreverk og/eller andre læremidler etter Kunnskapsløftet Samisk.	Vuostáiváldon dokumentašuvdna čájeha ahte skuvla geavaha dohkkehuvvon oahpponeavvuid ja/dahje eará oahpponeavvuid mat leat heivehuvvon Máhttolokten Sápmái.
Elevene får opplæring i og/eller på samisk etter samisk læreplan og vurderes etter kompetansemål i det enkelte fag.	Oahppit ožžot oahpahusa sámegielas ja/dahje sámegielas Sámi oahppoplána mielde ja árvvoštallojuvvojit gealbomihttomeriid hárrái ovttaskas fágain.
Elevene er delt i egne samiske klasser på barne- og ungdomstrinnet og følger gjeldende fag og timefordelingsplan.	Oahppit leat juhkkojuvvon sierra sámegielat luohkáide sihke mánáid- ja nuoraidceahkis ja čuvvot doaibmi fága- ja diibmojuohkinplána.
Det er et krav at lærere som underviser skal ha relevant og godkjent kompetanse.	Gáibiduvvo ahte oahpaheaddjiin geat oahpahit, galgá leat áššáigullevaš ja dohkkehuvvon gelbbolašvuohta.
Den innsendte dokumentasjon viser at lærerne på Lakselv skole har dette og på bakgrunn av dette vurderer Fylkesmannen at Porsanger kommune sikrer at lovkravet blir oppfylt.	Vuostáiváldon dokumentašuvdna čájeha Leavnnja skuvlla oahpaheaddjiin leat dan, ja dan vuođul Fylkkamánne árvvoštallá ahte Porsáŋggu gielda ollašuhttá láhkagáibádusa.
Skolen har tilgjengelig og godkjent læremateriell/læremidler og oppfyller Opplæringsloven § 9-3 om “Utstyr” som lyder: “Skolane skal ha tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremiddel”	Skuvllas leat geavahan láhkai dohkálaš oahppomateriála/oahpponeavvut, ja ollašuhttá oahpahuslága § 9-3 mas daddjo: “Skuvllas galget leat dárbbašlaš reaiddut, luvvadagat ja oahpponeavvut”.
Fylkesmannen viser til Opplæringsloven § 13-10 om system.	Fylkkamánne čujuha oahpahuslága § 13-10:i vuogádaga birra.
Porsanger kommune skal ha et system som er egnet til å vurdere om kravene i lov og forskrift blir oppfylt.	Porsáŋggu gielddas galgá leat vuogádat man mielde heive árvvoštallat ollašuvvet go oahpahuslága ja láhkaásahusaid gáibádusat.
Systemkravet innebærer krav til rutiner for kommunikasjon og samhandling mellom skoleeier og skoler i organisasjonen.	Vuogádatgáibádus mielddisbuktá gáibádusa ahte leat gulahallan- ja ovttasbargorutiinnat skuvlaeaiggáda ja skuvllaid gaskkas organisašuvnnas.
Med rutiner menes det her hva som skal utføres, hvem som skal gjøre det, hvordan det skal gjøres og når det skal skje.	Rutiinnat mearkkašit dás mii galgá dahkkojuvvot, gii galgá dahkat dan, mo dan galgá dahkat ja goas galgá dahkkojuvvot.
Med bakgrunn i dokumentasjon fra kommunen mener Fylkesmannen at Porsanger kommune har et forsvarlig system som er robust nok til å avdekke lovbrudd.	Dokumentašuvnna vuođul Fylkkamánne oaivvilda ahte Porsáŋggu gielddas lea dohkálaš vuogádat mii lea doarvái nanus fuopmášit láhkarihkkumiid.
Fylkesmannen mener at Porsanger kommune og Lakselv skole har sannsynliggjort at de legger til rette for at elever får samisk opplæring og at det ikke er avdekket noe som skulle tilsi at det foreligger et lovbrudd.	Fylkkamánne oaivvilda ahte Porsáŋggu gielda ja Leavnnja skuvla lea jáhkehahtti vuogi mielde čájehan ahte láhčet dili nu ahte oahppit ožžot sámi oahpahusa, iige leat boahtán ovdan mihkkege mii čujuhivčče dasa ahte láhkarihkkun lea dáhpáhuvvan.
Kautokeino barneskole og Kautokeino ungdomsskole	Guovdageainnu mánáidskuvla ja Guovdageainnu nuoraidskuvla
Fylkesmannen har gjennomført tilsyn med samiskopplæringa ved Kautokeino barneskole og Kautokeino ungdomsskole i Kautokeino kommune i 2015. Kommunen ligger i Forvaltningsområdet og regnes som samisk distrikt i henhold til opplæringsloven.	Fylkkamánne lea bearráigeahččan sámegiela oahpahusa Guovdageainnu mánáidskuvllas ja Guovdageainnu nuoraidskuvlla Guovdageainnu suohkanis 2015. Suohkan lea Hálddašanguovllus ja adnojuvvo Sámi guovlun oahpahuslágas.
Grunnskolene I kommunen er derfor pliktige til å tilby opplæring både i og på samisk (Opplæringsloven § 6-2).	Danne suohkana vuođđoskuvllat leat geatnegahtton fállat oahpahusa sihke sámegielas ja sámegillii (oahpahuslága § 6-2).
Vurderingene i tilsynsrapporten for tilsynet i Kautokeino er udelt positive.	Bearráigeahččanraportta árvvoštallamat leat aivve positiivvat.
Dokumentasjonen viser at det gis tilbud om opplæring i og på samisk, og opplæring i og på norsk på alle trinn i grunnskolen.	Dokumentašuvdna čájeha ahte fállá oahpahusa sámegielas ja sámegillii, ja oahpahusa dárogillii ja dárogielas juohke ceahkis vuođđoskuvllas.
Skolene har rutiner for overganger mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet for å sikre elevene sin rett til språkvalg og språkalternativ.	Skuvllain leat rutiinnat mo sihkkarastit oahppiid vuoigatvuođaid giellaválljemiidda ja giellamolssaeavttuide go sirdašuvvet mánáidceahkis nuoraidceahkkái.
Skolene viser i sin dokumentasjon eksempler på halvårsplaner og årsplaner hvor kompetansemål fra samisk læreplan er førende og legges til grunn i fagene.	Skuvllat čájehit iežaset dokumentašuvnnas jahkebealleplánáid ja jahkeplánaid mas sámi oahppoplána gealbomihttomearri lea mearrideaddjin ja fágaide vuođđun.
Dette gjelder både for samisk som førstespråk og samisk som andrespråk.	Dát gusto sihke Sámegillii vuosttasgiellan ja Sámegillii nubbingiellan.
Begge skolene har sendt dokumentasjon på lokale læreplaner i samisk som førstespråk.	Goappašat skuvllat leat sádden dokumentašuvdnan báikkálaš oahppoplánaid Sámegielas vuosttasgiellan.
Innsendt dokumentasjon viser også at skolen bruker godkjente læreverk og/eller andre læremidler etter Kunnskapsløftet Samisk.	Vuostáiváldon dokumentašuvdna čájeha maid ahte skuvllat geavahit dohkkehuvvon oahppogirjjiid ja/dahje eará oahpponeavvuid mat leat heivehuvvon Máhttolokten Sápmái.
Elevene får opplæring i og /eller på samisk etter samisk læreplan og vurderes etter kompetansemål i det enkelte fag.	Oahppit ožžot oahpahusa sámegielas ja/dahje sámegielas Sámi oahppoplána mielde ja árvvoštallojuvvojit gealbomihttomeriid hárrái ovttaskas fágain.
Fylkesmannen vurderer det derfor slik at elevene følger læreplanen i samisk på skolene i Kautokeino kommunen.	Danin Fylkkamánne árvvoštallat ahte oahppit čuvvot Sámi oahppoplána skuvllain Guovdageainnu suohkanis.
Fylkesmannen mener å ha nok dokumentasjon som viser at skolene følger gjeldende fag og timefordelingsplan.	Fylkkamánne oaivvilda alddis leat doarvái dokumentašuvnna mii čájeha ahte skuvllat čuvvot doaibmi fága- ja diibmojuohkinplána.
Dokumentasjon viser at lærerne på Kautokeino barneskole og Kautokeino ungdomsskole har nødvendig kompetanse og på bakgrunn av dette vurderer Fylkesmannen at Kautokeino kommune sikrer at lovkravet blir oppfylt.	Dokumentašuvdna čájeha ahte oahpaheaddjiin Guovdageainnu mánáidskuvllas ja Guovdageainnu nuoraidskuvllas lea dárbbašlaš gelbbolašvuohta ja dan vuođul árvvoštallá Fylkkamánne ahte Guovdageainnu suohkan sihkkarastá ahte láhkagáibádus ollašuvvá.
Skolen har tilgjengelig og godkjente læremateriell/læremidler.	Skuvllas leat geavahan láhkai dohkálaš ja dohkkehuvvon oahppomateriála/oahpponeavvut.
Fylkesmannen vurderer også situasjon i Kautokeino kommune i forhold til krav om system i opplæringsloven § 13-10. Systemkravet innebærer krav til rutiner for kommunikasjon og samhandling mellom skoleeier og skoler i organisasjonen.	Fylkkamánne árvvoštallá maid dili Guovdageainnu suohkanis vuogádatgáibádusa ektui oahpahuslága § 13-10. Vuogádatgáibádus mielddisbuktá gáibádusa ahte leat gulahallan- ja ovttasbargorutiinnat skuvlaeaiggáda ja skuvllaid gaskkas organisašuvnnas.
Med rutiner menes det her hva som skal utføres, hvem som skal gjøre det, hvordan det skal gjøres og når det skal skje.	Rutiinnat mearkkašit dás mii galgá dahkkojuvvot, gii galgá dahkat dan, mo dan galgá dahkat ja goas galgá dahkkojuvvot.
Med bakgrunn i dokumentasjon fra kommunen mener Fylkesmannen at Kautokeino kommune har et forsvarlig system som er robust nok til å avdekke lovbrudd.	Dokumentašuvnna vuođul Fylkkamánne oaivvilda ahte Guovdageainnu suohkanis lea dohkálaš vuogádat mii lea doarvái nanus fuopmášit láhkarihkkumiid.
Alta videregående skole	Álttá joatkkaskuvla
Det er i perioden fra 2012 til juni 2015 ført tilsyn med samiskopplæringa ved en videregående skole i Norge.	Áigodagas 2012 gitta geassemánu 2015 lea čađahuvvon bearráigeahčču sámegiela oahpahusas ovtta joatkkaskuvllas Norggas.
Dette gjelder Alta videregående skole som er eid av Finnmark fylkeskommune.	Lea dahkkon Álttá joatkkaskuvllas maid Finnmárkku fylkkagielda eaiggáda.
Tilsynet ble gjennomført med dokumentkontroll og intervjuer med nøkkelpersoner og elever.	Bearráigeahččamis dárkkistii dokumeanttaid ja jearahalai čoavddaolbmuid ja oahppiid.
Lovgrunnlaget for tilsynet skiller seg litt ut fra de andre tilsynene fordi en vurderer opplæringsloven § 6-3 som sier at: Samar i vidaregåande opplæring har rett til opplæring i samisk.	Dán bearráigeahččama láhkavuođđu lea earáláhkai go eará bearráigeahččamiin dannego das árvvoštallá oahpahusa oahpahuslága § 6-3 ektui mas daddjo ahte: “Sápmelaččain joatkkaskuvllain lea riekti oažžut oahpahusa sámegielas.
Departementet kan gi forskrifter om alternative former for slik opplæring når opplæringa ikkje kan givast med eigna undervisningspersonale på skolen.	Departemeanta sáhttá mearridit láhkaásahusaid molssaevttolaš oahpahusvugiide go oahpahusa ii sáhte fállat skuvlla iežas oahpaheddjiiguin.
Fylkesmannens vurdering viser at Alta Videregående skole oppfyller denne lovparagrafen for samiske elever og har gode rutiner for å gjennomføre opplæring i samisk.	” Fylkkamánne árvvoštallan čájeha ahte Álttá joatkkaskuvla ollašuhttá dán láhkaparagráfa sámi oahppiid oahpahusas ja skuvllas leat buorit rutiinnat čađahit oahpahusa sámegielas.
2.7 Utfordringer og anbefalinger	2.7 Hástalusat ja ávžžuhusat
Det har i denne artikkelen kommet fram at opplæringa i samisk i grunnskolene og den videregående opplæringa har en del utfordringer.	Dán artihkkalis lea boahtán ovdan ahte oahpahusas sámegielas vuođđoskuvllas ja joatkkaoahpahusas leat muhtin hástalusat.
Antallet elever som mottar opplæring i Samisk førstespråk går ned både i grunnskolen og i den videregående opplæringa.	Oahppiidlohku geat ožžot oahpahusa Sámegielas vuosttasgiellan geahppána sihke vuođđoskuvllas ja joatkkaoahpahusas.
For grunnskolen har denne nedgangen pågått så lenge at det må kunne kalles for en trend.	Vuođđoskuvllas lea dát geahppáneapmi dáhpáhuvvan nu guhká ahte sáhttá gohčodit dan treandan.
For den videregående opplæringa er det for tidlig å trekke noen slutninger.	Joatkkaoahpahusas lea menddo árrat diehtit sihkkarit leago treanda.
Elevene som mottar opplæring i Samisk førstespråk i grunnskolen har normalt også opplæring i andre fag på samisk.	Oahppit geat ožžot oahpahusa Sámegielas vuosttasgiellan vuođđoskuvllas, ožžot dábálaččat maiddái oahpahusa eará fágain sámegillii.
Antallet elever med Samisk førstespråk uten opplæring på samisk i andre fag har imidlertid økt.	Dattetge lea nu ahte oahppiidlohku geat ožžot oahpahusa Sámegielas vuosttasgiellan, muhto eai oaččo oahpahusa eará fágain sámegillii, lea lassánan.
Det er ikke mulig å si noe om årsakene til denne økninga.	Ii leat vejolaš dadjat mas dát lassáneapmi boahtá.
Disse forholdene bør imidlertid undersøkes nærmere.	Dáid áššiid galggašii guorahallat dárkileappot.
Antallet elever som mottar opplæring i Samisk andrespråk ser ut til å ha stabilisert seg på et lavere nivå enn tidligere.	Oahppiidlohku geat ožžot oahpahusa Sámegielas nubbingiellan vuođđoskuvllas orrot stáđásmuvvamin, muhto vuollegeappo dásis go ovdal.
For å styrke revitaliseringa av samiske språk burde det være en målsetning å øke dette elevtallet.	Nannen dihte sámegielaid ealáskahttima galggašii leat mihttomearri ahte dát oahppiidlohku lassána.
I den videregående opplæringa har antallet elever som mottar opplæring i Samisk andrespråk økt.	Joatkkaoahpahusas lea oahppiidlohku Sámegielas nubbingiellan lassánan.
Dette er en positiv utvikling.	Dát lea positiiva ovdáneapmi.
Det bør likevel undersøkes nærmere om det er et bortfall av elever som har hatt opplæring i samisk i grunnskolen, men ikke har opplæring i Samisk andrespråk i den videregående opplæringen.	Galggašii dattetge guorahallat buorebut heitetgo oahppit geat leat lohkan Sámegiela nubbingiellan vuođđoskuvllas, oahppamis sámegiela joatkkaoahpahusas.
Det har kommet fram forhold som tyder på det og eventuelle årsaker bør undersøkes nærmere.	Artihkkalis leat boahtán ovdan áššit mat čujuhit dasa, ja danne galggašii dutkat vejolaš sivaid buorebut.
Situasjon for samisk opplæring i skolen kan ha sin årsakssammenheng med to andre forhold som er belyst i denne artikkelen: Læremiddelsituasjonen for opplæring i og på samisk og Fylkesmennenes tilsyn med samiskopplæringa.	Sámegiela oahpahusa dilli skuvllas sáhttá leat gitta guovtti eará áššis maid lea guorahallan dán artihkkalis: Oahpponeavvodilli sámegielat oahpahusas ja oahpahusas sámegielas, ja fylkkamánniid bearráigeahčut sámegiela oahpahusas.
Selv om læremiddelsituasjonen i grunnskolen har blitt bedre de siste fire årene, er det fortsatt til dels store mangler.	Vaikko oahpponeavvodilli vuođđoskuvllas lea buorránan maŋimuš njeallje jagi, de leat ain stuorra váilevašvuođat.
Tilsynene i Oslo og Akershus og i Nordland viste lovbrudd og at samiske elevers rettigheter til opplæring i samisk ikke ble oppfylt.	Bearráigeahččamiin Oslos ja Akershusas ja Nordlánddas bohtet láhkarihkkumat ovdan ja sámi oahppiid vuoigatvuohta oažžut oahpahusa sámegielas ii ollašuvvan.
Tilsyn i Finnmark viste at de tre undersøkte kommunene og en videregående skole utførte opplæringa i og på samisk på en tilfredsstillende måte.	Njeallje bearráigeahččama Finnmárkkus čájehit ahte golbma gieldda ja okta joatkkaskuvla čađahit sámegiela oahpahusa dohkálaš vuogi mielde.
Det hadde ikke blitt ført tilsyn i andre fylker de fire siste årene.	Eará fylkkain ii leat bearráigeahččan sámegiela oahpahusa.
Noe som også er et interessant funn.	Datge lea miellagiddevaš gávnnus.
3 Miljø- og ressursforvaltning i samiske områder	3 Biras- ja resursahálddašeapmi sámi guovlluin
Kommentarer til utvalgt statistikk innen rovdyrforvaltning nasjonalt og for ressursforvaltning på Finnmarkseiendommen	Kommentárat válljejuvvon statistihkkii surggiin našunála boraspirehálddašeapmi ja Finnmárkkuopmodaga resursahálddašeapmi
Ole-Bjørn Fossbakk, cand.Polit. Universitet i Tromsø	Ole-Bjørn Fossbakk, cand.Polit. Romssa Universitehta
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
Naturbruk er sentralt i samisk kultur og samfunn.	Sámi kultuvrras ja servodagas lea luonddugeavaheapmi guovddážis.
Samiske primærnæringer har særlige utfordringer knyttet til tap av beitedyr til rovdyr.	Sámi vuođđoealáhusain lea erenoamáš hástalus go masset guohtunelliid boraspiriide.
Bønder og reineieres tap er langt større enn hva de får økonomisk kompensasjon for fra staten.	Boanddaid ja boazoeaiggádiid massin lea ollu eanet go dan máid ožžot ekonomalaččat buhtaduvvot stádas.
Det store tapet av både rein og sau på beite oppfattes for mange som så problematisk at de vurderer å legge ned sine bruk.	Stuora boazo ja sávza massin lea oallugiid mielas nu stuora váttisvuohta ahte árvvoštallet heaittihit doaluideaset.
Mange opplever at rovviltforvaltningen tar parti i en rovdyrpolitikk som favoriserer rovdyrstammen.	Oallugat vásihit ahte boraspirehálddašeapmi váldá beali boraspirepolitihkas mii oaidu boraspirenáliid.
Dette kommer for en stor del av at tiltakene som foreslås for å hindre konflikt, oppleves som lite realistiske.	Dat vuolgá ollu das go doaibmabijuid maid leat evttohan hehttet riidduid vásihit unnán realisttalažžan.
For mange framstår økt uttak av rovdyr som den eneste effektive løsning.	Oallugiid mielas orru eanet jávkadeapmi boraspiriin áidna beaktilis čoavddus.
Forvaltningen på sin side ønsker å framstå som troverdig, og det satses mye på å øke kunnskapsgrunnlaget gjennom forskning og overvåking av rovdyrbestanden.	Hálddahus bealistis dáhttu leat jáhkehahtti, ja vuoruhit ollu lasihit vuođđogelbbolašvuođa dutkama ja boraspirenáli goziheame bokte.
Finnmarkseiendommen er et nytt regionalt forvaltningsorgan.	Finnmárkkuopmodat lea ođđa regionála hálddašanorgána.
Erfaringer fra de første årene viser at Finnmarkseiendommen må finansiere driften gjennom egne inntekter som staten tidligere bidro til.	Vuosttaš jagit čájehit ahte Finnmárkkuopmodat ferte ruhtadit doaimma iežaset dietnasa bokte, dakkáriid máid stáda ovdal mávssii.
De største inntektene kommer fra gebyrer for festekontrakter og salg av mineraler.	Eanemus dinejit eanaláigoheami divadiin ja minerála vuovdimiin.
Lokale forvaltningsorganisasjoner har fått økt forvaltningsavgift til Finnmarkseiendommen samt at de må bekoste laksetrapper og lignende over eget budsjett.	Báikkálaš hálddašanorganisašuvnnain leat lassánan hálddašandivat Finnmárkkuopmodahkii ja sii fertejit máksit luossatráhpáid ja sullásaččaid iežaset bušeahta bokte.
Rypefangsten har gått kraftig ned de siste årene, trolig som følge av nedgang i smågnagerbestanden og høyt jaktpress over lengre tid i mange områder.	Rievssatbivdu lea njiedjan garrasit maŋemus jagiid, jáhku mielde danne go smávvafuođđonálli lea njiedjan ja lea leamaš garra bivdodeaddu guhkit áiggi ollu guovlluin.
Finnmark er størst på sjølaksefiske på landsbasis, og dette utgjør fremdeles en viktig næringsinntekt for mange.	Finnmárkku mearraluossabivdu lea stuorimus riikkadásis ja dat lea ain oallugiidda dehálaš dienasealáhus.
Naturbruk står ennå sentralt i Finnmark, men kampen om arealene spisser seg til.	Luonddudoallu lea ain dehálaš Finnmárkkus, muhto gižžu areálaid nalde lassána.
Den økte globale etterspørselen etter mineraler har medført et økt krav om at industriutviklingen av de geologiske ressursene må skje raskere.	Go globálalaččat lea lassánan minerála dárbu, de lea dat mielddisbuktán stuorit gáibádusa jođáneappot mannui geologalaš resurssaid industriijaovdáneamis.
I dette ligger et potensial for arealkonflikter mellom tradisjonelt baserte næringer og gruveindustri.	Das lea fas potensiála areálariidduide árbevirolaš ealáhusaid ja ruvkeindustriija gaskkas.
Samene er et urfolk med rettigheter fundamentert i internasjonale konvensjoner.	Sápmelaččain leat eamiálbmogin rievttit vuođuštuvvon internašunála konvenšuvnnain.
Rettighetssituasjonen i Finnmark er under utredning.	Finnmárkkus leat vuoigatvuođadilálašvuođa guorahallame.
Dette må bergverksindustrien og andre aktører forholde seg til.	Dan fertejit bákteindustriija ja eará aktevrrat váldit vuhtii.
3.1 Innledning	3.1 Álggaheapmi
Mandatet for denne artikkelen er å kommentere utgitt statistikk som kan belyse miljø- og ressursforvaltning i samiske områder.	Dán artihkkala mandáhtta lea čielggadit almmuhuvvon statistihka mii sáhttá čuvgehit biras- ja resursahálddašeami sámi guovlluin.
Det er valgt å fokusere på to aktuelle forhold.	Leat válljen deattuhit guokte áigeguovdilis oasi.
Det ene er rovviltforvaltningen i hele det samiske området, og det andre gjelder natur- og ressursforvaltningen på Finnmarkseiendommen.	Nubbi lea boraspirehálddašeapmi olles sámi guovllus ja nubbi lea luonddu- ja resursahálddašeapmi Finnmárkkuopmodagas.
Rovviltforvaltningen har vært et aktuelt tema over lang tid fordi den direkte angår primærnæringsutøvere.	Boraspirehálddašeapmi lea leamaš áigeguovdilis temá guhkit áiggi,danne go dat njuolgut guoská vuođđoealáhusdolliide.
Primærnæringene står fremdeles sterkere blant den samiske befolkningen enn tilfellet er for landsgjennomsnittet for øvrig (samediggi.no, Andersen 2008).	Vuođđoealáhusat leat ain dábálaččabut sámi álbmogis, go muđui riikkagaskamearis (samediggi.no, Andersen 2008).
Finnmarkseiendommen (FeFo) er valgt ut fordi den representerer en nyskapning innen areal-, ressurs-, og miljøforvaltning styrt av befolkningens egne representanter fra Sametinget og Finnmark fylkesting.	Finnmárkkuopmodaga (FeFo) leat válljen go dat ovddasta ođasteami areála-, resursa-, ja birashálddašeamis máid álbmoga iežaset áirasat Sámedikkis ja Finnmárkku fylkkadikkis stivrejit.
FeFo har som ett av sine lovfestede formål å sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur.	FeFo:s lea okta lágalašmihtuin sihkkarastit sámi kultuvrra ávnnaslaš vuođu.
3.1.1. Samiske tall forteller om hva og hvor?	3.1.1. Máid ja movt muitalit sámi logut?
Samiske områder defineres av SSB som sammenfallende med Sametingets fond for tilskuddsordninger for næringsutvikling (STN), tidligere kjent som Sametingets næringsfond.	Sámi guovllut definerejuvvojit Statistihkalaš guovddášdoaimmahagas (SGD) oktahahkan Sámedikki foandda ealáhusovdáneami doarjjaortnega guovlluin (SED), ovdal namain Sámedikki ealáhusfoanda.
Forrige utgivelse i denne serien, Samiske tall forteller II, kapittel 3 Primærnæringene reindrift, jordbruk og fiske, legger områdene i STN til grunn (Andersen 2008).	Ovddit almmustus dán ráiddus, Sámi logut muitalit II, kápihttal 3 Vuođđoealáhusat boazodoallu, eanadoallu ja guolásteapmi, bidjet SED guovlluid vuođđun (Andersen 2008).
Geografisk er dette de kommuner og deler av kommuner nord for Saltfjellet som frivillig definerer hele eller deler av kommunen som samisk og selv har søkt om opptak i STN.	Geográfalaččat leat dat suohkanat ja oasit suohkaniin davábealde Sáltoduoddara mat eaktodáhtolaččat definerejit olles dahje oasi suohkanis sámi suohkanin ja mat ieža lea ohcan beassat SED guovlun.
Når det gjelder tall fra SSB om ressurs- og miljøforvaltning på Finnmarkseiendommen, skilles det ikke mellom samiske/ikke-samiske områder.	Mii guoská SGD loguide resursa- ja birashálddašeami dáfus Finnmárkkuopmodagas, de eai earut sámi/ii-sámi guovlluid.
Sørsameområdet er ikke med i STN og har dermed ikke vært inkludert i samisk statistikk fram til i dag.	Lullisámeguovlu ii leat oassin SED:s ja ii leat leamaš oassin sámi statistihkas dássážii.
Imidlertid dekkes sørsamisk reindrift av tall fra rovviltforvaltningen.	Muhto lullisámi boazodoalu logut boraspirehálddašeamis leat mielde.
Det er rovviltforvaltningen selv eller andre på oppdrag fra forvaltningen som i hovedsak samler inn data og utarbeider tallmaterialet.	Boraspirehálddahus ieš dahje earát hálddahusa ovddas, čohkkejit loguid ja ráhkadit lohkomateriálaid.
Tall fra rovviltforvaltningen er vanligvis ikke inkludert i samisk statistikk, men er svært relevante og berører viktige samiske næringer som reindrift og jordbruk /næringskombinasjoner i rovviltforvaltningsregioner (se appendiks 2) fra Finnmark til Hedmark.	Boraspirehálddahusa logut eai leat dábálaččat mielde sámi statistihkas, muhto leat hui dehálaččat ja gusket dehálaš sámi ealáhusaide nugo boazodollui ja eanadollui/lotnolasealáhusaide boraspirehálddašanguovlluin (gč. appendix 2) Finnmárkkus Hedmarkii.
Tallene for sauenæringen i denne presentasjonen fokuserer på Nordland, Troms og Finnmark.	Sávzaealáhusa logut dán ovdanbuktimis leat guovlluin Nordlánda, Romsa ja Finnmárku.
Her kommenteres ikke all relevant statistikk, men det gis et utvalg som dekker noen sentrale utviklingstrekk ved rovdyrforvaltningen, rovdyrpolitikken og det store folkelige engasjement som kommer til uttrykk i massemedia og gjennom organisasjoner.	Dás eai čielggaduvvo visot áššáiguoskevaš statistihkat, muhto muhtumat mat čájehit guovddáš ovdánanhámiid boraspirehálddašeamis, boraspirepolitihkas ja stuora álbmot beroštumis máid leat oaidnán mediain ja organisašuvnnain.
I dette ligger også et forsøk på å skissere sentrale begreper i rovdyrforvaltningen og hvordan denne er organisert.	Dás geahččalit maiddái hábmet guovddáš doahpagiid boraspirehálddašeamis ja das mo dat lea organiserejuvvon.
3.1.2 Kommentar til tilgjengelig statistikk – metode og utilgjengelighet	3.1.2 Kommentárat statistihkkii mat leat olámuttus – metoda ja beasatlašvuohta
Rovviltforvaltningen er et særlig komplekst system med mange nivåer og organisatoriske enheter med forskjellige formål og ansvarsområder (se appendiks 3 for modell).	Boraspirehálddahus lea oalle máŋggabealat vuogádat ollu dásiiguin ja organisatuvrralaš ossodagaiguin main guhtesge lea sierra mihttu ja ovddasvástádusguovlu (geahča appendix 3 govvosa).
Offentliggjort informasjon om rovviltforvaltningen og forskning på rovvilt er i dag spredt på flere forskjellige nettsteder.	Almmuhuvvon dieđut boraspirehálddašeamis ja boraspiriid dutkamis leat dál biđgejuvvon máŋgga iešguđetge neahttabáikái.
Innen rovviltforvaltningen foreligger det få ferdige statistikker som umiddelbart kan kommenteres, og det er et problem å skaffe en dekkende og samlet oversikt over tilgjengelig og gyldig tallmateriale.	Boraspirehálddahusas leat unnán válmmas statistihkat máid dakkaviđe sáhttá čielggadit, ja lea váttis háhkat bures fátmmasteaddji ja čohkkes oppalašgeahčastaga dasa makkár lohkomateriála lea gustojeaddji ja vejolaš oažžut.
Det er ikke publisert en felles oversikt over statistikk på nett om sentrale områder innen rovviltforvaltningen.	Ii leat almmuhuvvon oktasaš oppalašgeahčastat das makkár statistihkat leat neahtas boraspirehálddašeami guovddáš áššiin.
Direktoratet for naturforvaltning har imidlertid en god nettside – Rovviltportalen.no – som gir en generell oversikt over forvaltningssystemet.	Luondduhálddašan direktoráhtas lea goitge buorre neahttasiida– Rovviltportalen.no – mas lea dábálaš oppalašgeahčastat hálddašanvuogádagas.
For tallmateriale henvises publikum i stedet til Rovbase 3.0 – en interaktiv database som blant annet inneholder talldata om dokumentert død eller antatt død rein og sau funnet i marka, samt omsøkt og faktisk utbetalt erstatning.	Lohkomateriálaid dihte čujuhit lohkkiid baicca báikái Rovbase 3.0 – interaktiiva diehtovuđđui mii earret eará sisdoallá lohkodataid duođaštuvvon jápmán dahje árvvoštallojuvvon jápmán bohccuin dahje sávzzain mat leat gávdnon meahcis, ja buhtadus ohcamušain ja man ollu duođai lea máksojuvvon buhtadus.
Det påpekes også av forvaltningen selv at antall dokumenterte dyr døde på beite er langt lavere enn antall dyr det er utbetalt sannsynlighetsberegnet erstatning for.	Hálddahus ieš nai čujuha dasa, ahte lohku galle ealli leat duođas duođaštan jápmán guohtun eatnamiin lea arvat unnit go duođavuogirehkkenastojuvvon buhtadus.
I Rovbase 3.0 lar det seg likevel ikke gjøre å få antall faktisk dokumenterte tilfeller fram i samme kurve som omsøkte og faktisk erstattede dyr, selv om det finnes slike framstillinger hos fylkesmannen (se diagram side 7 og 8).	Rovbases 3.0 ii sáhte goitge oažžut seamma dávgegovvosii galle ealli duođai leat duođaštan massán ja galle leat ohcan- ja duođai ožžon buhtaduvvot vaikko fylkkamánnis leat dakkár ovdanbuktimat. (geahča diagrámma siidu 7 ja 8)
Rovbase 3.0 overlater til brukeren å velge de data han eller hun ønsker.	Rovbases 3.0 ferte geavaheaddji ieš válljet data máid dáhttu iskat.
Men det er få kombinasjonsmuligheter og ingen direkte tilgang til grunnlagsmaterialet.	Muhto das leat unnán kombinašuvdnavejolašvuođat iige beasa njuolga vuođđomateriálaide.
Tall om tamrein ble tilsendt på forespørsel til bruk i dette kapitlet.	Dán kapihttala geavahussii bivddiimet sáddet loguid bohccuid hárrái.
Dersom brukeren ønsker å se utviklingen i erstatning over tid, for eksempel fra 2005–2010, får man i tabellen opp data som presenterer totaltall for hele perioden uten å få de enkelte år oppgitt.	Jus geavaheaddji dáhttu geahččat ovdáneami áiggi badjel, ovdamearka dihte 2005-2010, de tabeallas oažžu data mii ovdanbuktá olles logu olles áigodagas almma čájetkeahttá guhtege jagi loguid.
Når det velges ’vis som graf’, får man derimot en kurve med årstall angitt.	Go vállje ’čájet gráfan’, de baicca ihtá dávgegovus jahkeloguiguin.
Sammenhengen mellom tabelldata og grafisk framstilling henger derfor ikke helt sammen.	Oktavuohta tabealladata ja gráfalaš ovdabuktima gaskkas ii leat danne áibbas ovttalágan.
Når det så er ønskelig å få en oversikt over erstatninger for flere fylker, men ikke alle fylker og årstall, lar det seg ikke gjøre.	Jus lea dáhttu ges oaidnit oppalašgeahčastaga máŋgga fylkka buhtadusain, muhto ii buot fylkkaid ja jahkeloguid, de ii sáhte dan dahkat.
Riktig nok poengterer rovbasen at data kan løftes ut i excel for videre behandling.	Rovbase áiddostallá gal ahte data sáhttá loktejuvvot excelii viidásit meannudeapmái.
Det finnes pr. dags dato ikke tilgjengelige tabeller for sauetap, mens det for rein foreligger gode tabeller som i dag kan fås på forespørsel.	Dássážii eai gávdno tabeallat sávzamassimis, muhto bohccuid ektui leat buorit tabeallat máid oažžu go bivdá.
Konklusjonen er at brukergrensesnittet for Rovbase 3.0 kan gjøres mer allment tilgjengelig, selv om den ikke er laget for å være et analyseverktøy.	Čoahkkáigeassu lea ahte Rovbase 3.0 geavaheaddjivejolašvuohta sáhttá dahkkot oppalaččat eanet beasatlažžan vaikko ii leat dahkkon analysareaidun.
Kommentarene i kapitlet tar derfor utgangspunkt i statistikk om sau utarbeidet av fylkesmennene eller statistikk for rein framstilt av undertegnede ved hjelp av Rovbase 3.0. (rovbase.no).	Dán kapihttala čielggadeamis lea danne vuolggasadji statistihkain máid fylkkamánnit leat ráhkadan sávzzaide ja máid dán čállosa vuolláičálli lea ráhkadan bohccuide Rovbase 3.0 (rovbase. no) bokte.
Finnmarkseiendommen har lagt ut noe statistikk og resultatregnskap i årsmeldingen for 2009. For statistikk innen jakt og fiske henvises publikum til Statistisk sentralbyrå.	Finnmárkkuopmodat lea almmuhan 2009 jahkedieđáhusas muhtun statistihkaid ja boađusrehketdoalu. Bivddu ja guolástan statistihkaid čujuhit olbmuid iskat Statistihkalaš guovddášdoaimmahagas.
Regnskapstallene er å finne som saksdokumenter til styremøtene, også lagt ut på nett, men ikke umiddelbart tilgjengelige.	Rehketdoallologuid gávdná stivrračoahkkimiid áššedokumeantan, biddjon nehttii, muhto eai njuolgut olámuttus.
I aktivitetsregnskapet for 2010 er inntektsgrunnlaget spesifisert.	2010 doaibmarehketdoalus lea dienasvuođđu erenoamážit čilgejuvvon.
Men hvor mye av salgsinntektene på kr 76 671 390 i 2009 tjente Finnmarkseiendommen på salg av fiske- og jaktkort, mineraler og eiendommer?	Muhto man ollu jagi 2009 vuovdindietnasis ru.76 671 390 dinii Finnmárkkuopmodat oaggun- ja bivdokoarttain, minerálain ja opmodagain?
Alle slike opplysninger kunne for enkelhetens skyld sammenfattes og legges ut i en tallbank.	Visot diekkár dieđuid livčče sáhttán álkivuođa dihte biddjot čoahkkái ja almmuhuvvot lohkobáŋkkus.
Fordelen for Finnmarkseiendommen er at den kan kommentere inntektene direkte og hvordan disse fordeles på direkte og indirekte driftskostnader.	Finnmárkkuopmodaga ovdamunni lea ahte sáhttá čielggadit dietnasiid njuolga ja movt dát juhkkojuvvojit njuolga dahje eahpenjuolga doaibmagoluide.
Det er bra at statistikken er å finne hos Statistisk sentralbyrå, men FeFo kan med fordel publisere noen av diagrammene i en egen statistikkbank slik at mellomleddene mellom publikum og organisasjon blir færre.	Buorre lea go statistihka gávdná Statistihkalaš guovddášdoaimmahagas, muhto FeFo sáhtášii ovdamunnin almmuhit muhtun diagrámmaid iežaset statistihkkabáŋkkus nu ahte eai leat nu ollu lađđasat álbmoga ja organisašuvnna gaskkas.
Som påpekt av Nygaard og Josefsen (2010) vil FeFo, som et framtidig maktorgan i Finnmark, “måtte akseptere at det er en sterk offentlig interesse for virksomheten”.	Nugo Nygaard ja Josefsen (2010) leaba čujuhan, de ferte FeFo boahtteáigásaš fápmoorgánan Finnmárkkus “dohkkehit ahte lea garra almmolaš beroštupmi doibmii.
Det betyr for Fefo, og for den saks skyld også for rovviltforvaltningen, å legge til grunn et tilgjengelighetsprinsipp i kommunikasjonen med publikum heller enn en minimumsstandard.	” Dat mearkkaša FeFo:i ja maiddái boraspirehálddahussii, ahte galggaše baicca bidjat vuođđun beasatlašvuođaprinsihpa gulahallamii álbmogiin ovdalii go unnimusstandárdda.
Dette kapitlet aktualiserer også den sosiale og kulturelle kontekst statistikken belyser.	Dát kápihttal dahká maiddái áigeguovdilin sosiála ja kultuvrralaš konteavstta máid statistihkka čuvgeha.
Både rovviltforvaltningen og Finnmarkseiendommen er synlige aktører i media og svært viktige for publikum.	Sihke boraspirehálddahus ja Finnmárkkuopmodat leat oinnolaš aktevrrat medias ja hui guoskevaččat álbmogii.
Jeg har derfor tatt utgangspunkt i noen relevante medieoppslag fra nrk.no og avisa Nordlys.	Mun lean danne váldán vuolggasaji muhtun áššáiguoskevaš mediaáššiin nrk. no ja Nordlys aviissas.
Disse er analysert som skriftlige kilder og en form for kommunikasjon, og bør betraktes som debattinnlegg og ikke nødvendigvis personers eller organisasjoners endelige standpunkter.	Daid lean analyseren čálalaš gáldun ja ovttalágan gulahallan vuohkin, ja galggašii gehččot debáhttačálusin iige aivve fal persovnnaid dahje organisašuvnnaid loahpalaš oaivilin.
3.2 Rovviltforvaltning	3.2 Boraspirehálddašeapmi
3.2.1 Formålet med rovviltforvaltningen	3.2.1 Boraspirehálddašeami mihttu
Rovviltforvaltningen skal i praksis balansere flere hensyn: sikre en levedyktig stamme av rovdyr og ivareta bønder og reindriftsutøveres interesse i å hindre at beitedyr blir tatt av rovdyr.	Boraspirehálddašeapmi galgá geavatlaččat bisohallat máŋgga beali gaskkas máid galgá váldit vuhtii: sihkkarastit ealaskas boraspire náli ja váldit vuhtii boanddaid ja boazobargiid beroštumi hehttet boraspiriid vahágahttimis guohtunelliid.
Virkemidler defineres som å skulle være “forebyggende og konfliktdempende”.	Doaibmabijuid leat defineren “eastadeaddjin ja riidováidudeaddjin”.
Det vil si at man erkjenner relasjonen mellom rovdyr og beitedyr som en konflikt.	Dat mearkkaša ahte dovddastit boraspiriid ja biebmoelliid gaskavuođa riidun.
Rovviltforvaltningen berører hele det samiske området fra Finnmark sør til Hedmark.	Boraspirehálddašeapmi guoská olles sámi guvlui Finnmárkkus lulás Hedmarkii.
Dette tilsvarer rovviltforvaltningsregionene 5, 6, 7 og 8 bestemt av Stortinget.	Dat leat boraspirehálddašeamiguovllut 5, 6, 7 ja 8 mearriduvvon Stuoradikkis.
For ordens bør skyld det nevnes at sørsameområdet ikke omfatter Møre og Romsdal, som er en del av viltforvaltningsregion 5.	Ortnetvuođa dihte namuhit ahte lullisámeguovlu ii fátmmas Møre ja Romsdal oassin boraspirehálddašanguovllus 5.
3.2.2 Hvordan ser organiseringen av forvaltningen ut?	3.2.2 Movt leat organiseren hálddašeami?
Rovdyrforvaltningen er et statlig ansvar, og rovdyrpolitikken fastsettes av regjeringen.	Boraspirehálddašeapmi lea stáda ovddasvástádus ja boraspirepolitihka mearrida ráđđehus.
Miljøverndepartementet har det overordnete ansvar for all viltforvaltning gjennom budsjett, lovverk og langtidsplanlegging.	Birasgáhttendepartemeanttas (BD) lea bajemus ovddasvástádus buot fuođđohálddašeamis bušeahta, láhkamearrádusaid ja guhkesáigeplánema bokte.
Dette innebærer å iverksette politiske målsettinger for rovviltforvaltningen og å utnevne de regionale rovviltnemndene.	Dat mielddisbuktá bidjat johtui boraspirehálddašeami politihkalaš mihttomeriid ja nammadit guovllulaš Boraspirelávdegottiid.
Departementet er følgelig ankeinstans for vedtak fattet av nemndene.	Departemeanta lea nu maiddái guoddalaninstánsa lávdegottiid mearrádusaide.
Direktoratet for naturforvaltning (DN) er underlagt departementet og er den sentrale faginstansen for viltforvaltning.	Luondduhálddašan direktoráhta (LD) lea departemeantta vuollásaš ja lea fuođđohálddahusa guovddáš fágainstánsa.
DN er rådgivende organ for MD og har ansvar for saksbehandling etter gjeldende lovverk samt forskning og formidling av kunnskap og informasjon innen feltet.	LD lea ráđđeaddi orgána BD:i ja das lea ovddasvástádus áššemeannudeapmái gustojeaddji láhkamearrádusaid mielde ja dutkamii ja gaskkusteapmái fáttá máhtolašvuođas ja dieđuin.
Rovviltnemndene er krumtappen i den regionale rovviltforvaltningen.	Boraspirelávdegottit leat váldodoaimmaheaddjit guovllulaš boraspirehálddašeamis.
Nemndene har hovedansvaret for gjennomføring av nasjonal politikk og forvaltningen av rovvilt i sin region.	Lávdegottiin lea váldoovddas Fylkkamánniid (FM) birasgáhttenossodat lea Boraspirelávdegottiid čállingoddi ja ráđđejeaddji orgána.
Nemndene utarbeider en regional forvaltningsplan for rovvilt, og har ansvaret for prioritering av forebyggende og konfliktdempende virkemidler, samt ansvaret for de ulike såkalte jakt- og fellingsregimer for rovvilt i regionen.	Stáda luonddubearráigeahčču (SLB) čađaha geavatlaš gieddebarggu ja iská boraspirevahágahttimiid guohtunelliin, goziha ja suodjala boraspiremáddodaga biraskriminalitehtas. vástádus čađahit našunála politihka ja hálddašit boraspiriid guovlluineaset.
Fylkesmennenes (FM) miljøvernavdeling er sekretariat og rådgivende organ for rovviltnemnda. Statens naturoppsyn (SNO) gjennomfører det praktiske feltarbeidet og foretar undersøkelser av rovviltskader på beitedyr, overvåker og beskytter rovviltbestanden mot miljøkriminalitet.	Lávdegottit ráhkadit guovllulaš boraspire hálddašanplána, ja sis lea ovddasvástádus vuoruhit eastadeaddji ja riidováidudan doaibmabijuid, ja maiddái ovddasvástádus iešguđetlágan nu gohčoduvvon boraspiriid bivdo-ja njeaidinregimai guovllusteaset.
3.2.3 Forebyggende og konfliktdempende virkemidler	3.2.3 Eastadeaddji ja riidováidudeaddji doaibmabijut
Konflikter oppstår mellom husdyr og rovvilt og mellom tamrein og rovvilt i den forstand at rovdyr angriper og/eller dreper tamdyr på beite.	Riiddut biebmošibihiid ja boraspiriid gaskkas ja bohccuid ja boraspiriid gaskkas čuožžilit go boraspire rohkkáha ja/dahje goddá šibiha guohtumis.
Av husdyrartene er det stort sett sau som tas av rovdyr.	Biebmošibitšlájain lea eanemusat sávza máid boraspiret vahágahttet.
Bønder og reineiere kan søke om støtte til å iverksette forebyggende tiltak mot rovdyrangrep.	Boanddat ja boazoeaiggádat sáhttet ohcat doarjaga álggahit doaibmabijuid eastadit boraspirefallehemiid.
For bønder kan dette være gjerding, å opprette beredskapsarealer dyrene kan flyttes til ved hyppige rovdyrangrep, og såkalt tidlig nedsanking av dyr fra beite, noe som betyr å hente dyrene inn fra beite før seinsommeren, da enkelte rovdyrarter er spesielt aktive.	Boanddaide sáhttá dát leat áidun, ásahit gearggusvuođaareálaid gosa šibihiid sáhttá sirdit jus dávjá boraspiret rohkkáhit ja sáhttet árrat viežžat šibihiid guohtuneatnamiin, mii mearkkaša ahte vižžet šibihiid ovdal maŋŋigeasi go muhtun boraspiret leat erenoamáš aktiivat.
Dette har vist seg å være et spesielt godt tiltak mot angrep fra jerv.	Dat lea vásáhusaid mielde erenoamáš buorre doaibmabidju getkkiid ektui.
For tamreineiere kan det være å flytte flokken til andre områder og å fore rein i områder med store tap til rovdyr.	Bohccuid dáfus sáhttá sirdit ealu eará guovlluide ja biebmat bohccuid guovlluin gos ollu masset boraspiriide.
For både saue- og tamreineiere kan også gjeting i forskjellige varianter vurderes som gode tiltak som utløser eventuell støtte.	Sihke sávza- ja boazoeaiggádiidda sáhttá iešguđetlágan guođoheapmi maiddái veardiduvvot buorren doaibmabidjun masa vejolaččat oažžu doarjaga.
3.2.3.1 Erstatninger – dokumentert og skjønnsmessig tap	3.2.3.1 Buhtadusat –duođaštuvvon ja meroštallon massimat
Av særlig konfliktdempende midler er utbetaling av erstatning for sau eller rein som er tapt til rovdyr.	Nanu riidováidudeaddji vuohki lea buhtadusa máksin sávzzaid dahje bohccuid ovddas máid leat massán boraspiriide.
Dersom det fullt ut kan dokumenteres at bjørn, gaupe, jerv eller ørn har tatt beitedyr, utbetales full erstatning.	Jus áibbas vissásit sáhttá duođaštit guovžža, albasa, geatki dahje goaskima váldán guohtunealli, de mákso olles buhtadus.
Dersom dyr dør uten at kadaveret kan finnes eller det kan fastsettes dødsårsak, kan det vurderes skjønnsmessig erstatning.	Jus ealli jápmá nu ahte rábbi ii gávdno dahje nu ahte eai nagot gávdnat jápmin siva, de sáhttet meroštallat buhtadusa.
Med skjønnsmessig menes det at det er sannsynlig at tap er forårsaket av rovdyr, etter en totalvurdering av en rekke faktorer.	Meroštallamiin oaivvildit ahte lea jáhkehahtti ahte lea massán boraspirii go lea ollislaččat árvvoštallan muhtun áššiid.
Dette kan være nærvær av rovdyr og tidligere tap av beitedyr i området.	Nu go leat go boraspiret lahkosiin dahje leat go ovdal massán guohtunelliid guovllus.
Dette betyr i praksis at faktisk utbetalt erstatning er langt lavere enn antall innkomne søknader skulle tilsi, men samtidig langt høyere enn det som faktisk kan dokumenteres.	Geavatlaččat mearkkaša dat ahte duođai mákson buhtadus lea ollu unnit go lohku mii ohcamušain lea, muhto goitge ollu eanet go máid duođai sáhttet duođaštit.
3.2.4 Andre forklaringer på høyt oppgitt rovdyrtap – stimulerer erstatningsordningen for rovviltskader høye reintall?	3.2.4 Eará čilgehusat alla dieđihuvvon boraspiremassimii – váikkuha go boraspirevahágahttimiid buhtadusortnet alla boazologuid?
Næss et al (2010) hevder at økonomiske erstatningsordninger kan være med på å bidra til at reintallet holdes høyt.	Næss et al (2010) čuoččuha ekonomalaš buhtadusortnegiid sáhttit leat váikkuheaddjin doalahit boazologu badjin.
Det ligger et insentiv i selve erstatningsordningen til å rapportere høye tapstall og samtidig beholde en stor flokk.	Buhtadusortnegis lea insentiiva dieđihit alla massinloguid ja seammas doalahit stuora ealu.
Å ha en stor flokk gjør det mulig å rapportere om høye tapstall samtidig som slaktingen kan holdes på et minimum.	Stuora ealuin lea vejolaš dieđihit alla massinloguid seammás go njuovvat ii dárbbaš go unnánaš.
Det antatt døde dyret gjøres om til kapital og gir dermed høyere inntekt enn ordinær slaktning ville gjort.	Ealli máid jáhkket jápmán dahkko ruhtan ja addá nu eanet dietnasa go dábálaš njuovvan attašii.
Insentivene til å øke produksjonen av reinkjøtt for å få ned reintallet har derfor begrenset virkning fordi det for reineiere er mer lønnsomt å ha en stor flokk.	Insentiiva lasihit bohccobiergobuhtadeami vai boazologu oažžu njiedjat lea danne ráddjejuvvon doaibmat, go boazoeaiggádiidda lea eanet gánnáhahttin stuora eallu.
3.2.5 Saueerstatning – økning i antall dokumenterte drap av sau	3.2.5 Sávzabuhtadusat - lassáneapmi logus galle sávzza duođaštuvvot goddon
Når det gjelder saueerstatning, er det valgt statistikk fra Finnmark, Troms og Nordland.	Sávzabuhtadusaid ektui leat válljen statistihka Finnmárkkus, Romssas ja Nordlánddas.
Dermed vil den dekke majoriteten av norske samer som driver ulike former for jordbruk og kombinasjonsbruk som involverer sauehold.	Dainna lágiin fátmmastit eanas oasi norgga sápmelaččain geat doaimmahit iešguđetlágan eanadoalu ja lotnolasealáhusdoalu mas lea sávzadoallu oassin.
En viktig forskjell i beregningen av erstatning sammenlignet med reindrift er at det føres tall over hvor mange sauer og lam som slippes ut på beite.	Dehálaš erohus buhtadusa rehkenastimis boazodoalu ektui lea ahte lea lohku galle sávzza ja lábbá luitet guohtumiidda.
Statistikk for erstatning av sau drept av rovvilt i Finnmark synliggjør det omtalte forholdet mellom antall faktiske søknader, dokumenterte drap og faktisk utbetalt erstatning.	Statistihkka mii čájeha galle sávzza leat gottáhallan boraspiriin Finnmárkkus oainnusmahttá namuhuvvon oktavuođa gaskal loguid galle ohcamuša duođai leat, galle duođaštuvvon gottáhallama leat ja galli ovddas duođai mákso buhtadus.
For 2008 kan det dokumenteres tap i underkant av hundre sau til rovdyr, mens den skjønnsmessige erstatningen er satt til i overkant av 800 dyr.	2008 ovddas duođaštedje vuollel čuođi sávzza massán boraspiriide, meroštallojuvvon buhtadus biddjui badjelaš 800 eallái.
Figuren viser for øvrig at det var en jevn økning i antall omsøkte tap i tidsrommet 2000–2001, mens det var en svak nedgang fram til 2004. I årene 2005–2007 har antallet tap steget.	Govus čájeha leamaš dássedis lassáneami logus galle ohcamuša massimiid ovddas bohte 2000-2001 rádjai ja fas veaháš njiedjama 2004 rádjai. Jagiid 2005-2007 lea massimiid lohku lassánan.
I 2008–2009 økte omsøkte tap i Finnmark, mens antallet omsøkte tap gikk ned på landsbasis i perioden 2008–2010. Dette skyldes ifølge direktoratet færre dokumenterte tilfeller.	2008-2009 lassánedje massimiid ohcamušat Finnmárkkus muhto riikkadásis njiejai ohcamuš lohku massiimiid ovddas áigodaga 2008-2010. Direktoráhta dieđuid mielde lei dasa sivva unnit duođaštuvvon massimat.
Når det gjelder Troms derimot, har antallet omsøkte tap og faktisk erstatning vist en fallende tendens siden 2005, men har igjen økt noe siste året.	Romssas baicca, lea lohku ohccojuvvon massimiin ja duođai buhtaduvvon buhtadusain leamaš njieddji tendeansas 2005 rájes, muhto lea fas lassánan veaháš maŋemus jagi.
Den skjønnsmessige erstatningen har økt noe, og en økning i antall rovdyr det siste året øker sannsynligheten for at disse er synderne.	Meroštallojuvvon buhtadus lea lassánan veaháš: boraspire logu lassáneapmi maŋemus jagi lasiha jáhkehahttivuođa ahte dat leat sivalaččat.
I Troms og Finnmark har man altså ikke klart å overholde det antall jerv sin er fastsatt i de nasjonale bestandsmålene, noe som betyr at det vært en økning i bestanden av jerv og gaupe i denne regionen.	Romssas ja Finnmárkkus oainnat eai leat nagodan doalahit geatki logu mii lei mearriduvvon našunála nállemihtus, mii mearkkaša ahte geatki ja albbas nálli lea lassánan dan guovllus.
Når det gjelder Nordland, meldte NRK om ”Rekordlave sauetap til fredet rovvilt” i oktober 2010. Dette stemte delvis med realiteten.	Nordlánddas dieđihii NRK “Erenoamáš unnán sávzamassimat ráfáiduhtton boraspiriide” golggotmánus 2010:s. Dat doalai deaivása duohtavuođain muhtun muddui.
Da erstatningsoppgjøret skulle holdes, viste det seg at antall omsøkte tap var gått opp, mens antallet undersøkte og dokumenterte tap gikk ned.	Go buhtadusaid galge bidjat oktii, de čájehuvvui ahte lohku ohcamušain massimiid ovddas lei lassánan, ja lohku iskojuvvon ja duođaštuvvon ráppiin njiejai.
Av kommunene i Nordland som har størst tap det siste året, er Hattfjelldal med et tap på hele 942 sau.	Nordlándda suohkaniin ledje maŋemus jagi eanemus massimat Aarbortes, olles 942 sávzza.
Både Hattfjelldal og Snåsa i Nord-Trøndelag er sentrale samiske sentra og grenseområder til Sverige.	Sihke Aarborte ja Snåasa Davvi-Trøndelagas leat guovddáš sámi báikkit ja rádjeguovllut Ruŧŧii.
Begge har store utmarksområder med både rein- og sauedrift og samtidig hyppig rovdyraktivitet.	Goappaš báikkiin leat stuora meahcceguovllut sihke boazo- ja sávzadollui ja seammás maiddái stuora boraspire aktivitehtain.
Med tanke på at primærnæringene er viktigere i samiske områder enn landet for øvrig, forårsaker store tap til rovdyr naturlig nok uro og engstelse i næringene, og i lokalsamfunnet for øvrig.	Go lea jurdagis ahte vuođđoealáhusat leat dehálaččabut sámi guovlluin go muđui riikkas, de daguhit stuora massimat boraspiriide vuorrádusa ealáhusain, ja muđuige báikkálaš servodagain.
Som vi skal se nedenfor, fikk rovdyrproblematikken reindriftssamer og bønder til å demonstrere foran Stortinget i 2010.	Nugo oaidnit vuollelis de boraspireváttisvuohta oaččui boazosápmelaččaid ja boanddaid demonstreret Stuoradikki ovddabealde jagi 2010.
3.2.6 Reinerstatning 2005–2009. Tapsrekord i Finnmark og 50 % kalvetap i Nord-Trøndelag.	3.2.6 Buhtadusat bohccuid ovddas 2005-2009. Finnmárkkus erenoamáš ollu vaháguvvon bohccot ja Davvi-Trøndelagas 50 % miessemassin
Når det gjelder erstatning for tap av rein til rovdyr, er det på samme måte som for sau vanskelig å finne døde dyr og fastslå dødsårsak for alle dyr som er bortkommet på beite.	Mii guoská buhtadusaide bohccuid ovddas máid massá boraspiriide, de lea das nai váttisvuohta gávdnat ráppiid ja gávnnahit jápminsiva buot elliin mat leat lahppon guohtumis.
På landsbasis viser kurven at et stort antall dyr er omsøkt erstattet og faktisk erstattet.	Riikkadásis čájeha govusdávgi bissu stuora logu elliin maid ovddas lea ohccon buhtadus ja maid ovddas lea mákson buhtadus.
Som med sauenæringa må vi helt inn på fylkesnivå for å se variasjonene fra år til år.	Nugo sávzadoalus, de aitto fylkkadásis oaidnit rievddademiid jagis jahkái.
La oss først se på erstatning til tap av rein til rovdyr på landsbasis i perioden 2005–2009:	Álggos gehččot buhtadusaid riikkadásis bohccuid ovddas máid leat massán boraspiriide áigodagas 2005-2009:
Figur 3.4 Reinerstatning: Alle reinbeiteområder i Norge 2005 til 2009. (Rovbase 3.0)	Govus 3.4 Boazobuhtadusat: Buot boazodoalloguovllut Norggas 2005 rájes 2009 rádjai. (Rovbase 3.0)
Grafen viser at omsøkt tap til rovdyr jevnt over er høyt og faktisk har økt de to siste sesongene, vurdert ut fra omsøkt tapt.	Gráfa čájeha ahte ohcamušat massimiid ovddas boraspiriide leat dássedit ollu ja leat lassánan guokte maŋemus jahkeáigodaga go geahččá massinlogu ohcamušain.
I 2005/2006 lå dette på 60 000, mens det i 2009/2010 ligger på om lag 65 000 dyr.	Jagi 2005/2006 lei dat 60 000 ja 2009/2010 lei dat sullii 65 000 ealli.
Det faktisk dokumentert antallet dyr tapt til rovdyr i 2008/09 var ca. 6 % eller 1284 dyr på landsbasis.	Lohku galle ealli duođai duođaštuvvo vaháguvvon boraspiriide jagis 2008/2009 lei su. 6% dahje 1284 ealli riikkadásis.
Det er ikke oppgitt tall for 2010. Faktisk utbetalt erstatning har fulgt økningen i omsøkt støtte.	2010 eai leat almmuhan loguid. Duođai mákson buhtadus lea čuvvon buhtadus ohcamušaid lassáneami.
Dersom vi går på regionalt nivå til Nord-Trøndelag og Finnmark, ser vi at antall rein og kalv som er erstattet, har økt noe i 2008/2009-sesongen. Det kan ha sammenheng med økt antall søknader, men også med at man den sesongen lyktes i å skaffe bedre dokumentasjon på faktiske tap til rovdyr.	Guovllulaš dásis Davvi-Trøndelagas ja Finnmárkkus, oaidnit ahte lohku bohccuin ja misiin mat leat buhtaduvvon lea lassánan veaháš 2008/2009 áigodagas mii sihke sáhttá leat čuovus ohcamušaid lassáneamis ja das go dan áigodaga lihkostuvve háhkat buoret duođaštusaid elliin máid duođai leat massán boraspiriide.
Faktisk ble det høyest rapporterte tapstall noensinne lagt på bordet i 2008/2009, dersom man legger sammen omsøkt erstatning, rapporterte tap og faktisk dokumenterte tap.	2008/2009 almmuhuvvui bajemus boraspire vahágahttin lohku obanassiige, sihke buhtadus ohcamušain, dieđihuvvon massimiin ja duođai duođaštuvvon massiimiin.
I Finnmark ble det totalt søkt om erstatning for om lag 49 000 dyr.	Finnmárkkus ohce buhtadusa oktiibuot 49 000 ealli ovddas.
For Vest-Finnmark ser vi igjen en nedadgående utvikling på reinerstatningen i 2009/2010, noe som skyldes færre rapporterte og dokumenterte tilfeller.	OarjeFinnmárkkus oaidnit fas njieddji ovdáneami boazobuhtadusain jahkeáigodagas 2009/2010, danne go leat unnibut dieđihuvvon ja duođaštuvvon massimat.
For Vest-Finnmark vil det si et omsøkt tap på 27 090 dyr.	Oarje-Finnmárkkus ledje ohcamušain massimat 27090 ealli ovddas.
Av disse ble 5695 dyr eller om lag 21 % av omsøkt tap erstattet.	Dain mákse buhtadusa 5695 ealli ovddas dahje 21 % ohccojuvvon massimiin.
Figur 3.5 Reinerstatning: Vest-Finnmark 2005 til 2009. (Kilde: Rovbase 3.0)	Govus 3.5 Boazobuhtadusat: Oarje-Finnmárku 2005-2009 (Gáldu: Rovbase 3.0)
Nord-Trøndelag er det av fylkene som har vært hardest rammet av rovdyrangrep både på sau og rein.	Davvi-Trøndelaga lea okta fylkkain mii eanemusat lea gillán sávzzaid ja bohccuid boraspirevahágahttimiin.
Dette gjenspeiler seg i fig. 4, der det omsøkte antall tap av rein har økt, mens antallet faktisk erstattet har holdt seg jevnt siden 2005, med unntak av 2006/2007, markert med en svak nedgang.	Dat oidno govvosis 3 mas lohku galle bohcco ovddas lea ohccojuvvon buhtadus lea lassánan seammás go lohku duođai buhtaduvvomiid ovddas lea bisson dássedin 2005 rájes earret 2006/2007 goas lei veaháš njiedjan.
Når vi sammenholder disse tallene med det antatte antall tamrein i NordTrøndelag på om lag 12 239 i 2007, utgjør tapstallene rapportert av reineierne opp mot 40– 50 % av reintallet, de fleste av disse er simler og kalv.	Go mii daid loguid doallat oktii loguin galle bohcco Davvi-Trøndelagas oktiibuot leat 12239 jagi 2007, de dahket massinlogut máid boazoeaiggádat leat dieđihan 40-50 % boazologus, eanas dain leat álddut ja miesit.
Når vi ser på prosent faktisk erstattete dyr, fikk Troms erstattet 69 %, Nord-Trøndelag 63 % mens Vest-Finnmark kun fikk erstattet 22 % av omsøkte dyr i 2008/09. Den samme tendensen er gjennomgående fra sesongen 2005/06 til 2009/10. Antallet dokumenterte tap til rovdyr ligger på om lag 6 % i samtlige av de nevnte distrikter.	Go geahččat proseanttaid duođai buhtaduvvon elliin, de Romssas buhtaduvvo 69 %, DavviTrøndelagas 63 % ja Oarje-Finnmárkkus ožžo buhtadusa dušše 22 % ohccojuvvon elliin 2008/09. Seamma tendeansa lea čađat áigodagain 2005/06 gitta 2009/10 rádjai. Lohku duođaštuvvon boraspirevahágahttimiin lea birrasiid 6 % buot namuhuvvon guovlluin.
Det nevnes ikke hvorfor erstatningsprosenten er større i Nord-Trøndelag og Troms enn i Finnmark.	Ii namuhuvvo manne buhtadusproseanta lea stuorit Davvi-Trøndelagas ja Romssas go Finnmárkkus.
Figur 3.6 Reinerstatning: Nord-Trøndelag 2005 til 2009	Govus 3.6 Boazobuhtadusat: Davvi-Trøndelaga 2005 gitta 2009
3.2.7 Uttak av rovdyr som forebyggende tiltak	3.2.7 Boraspiriid jávkadeapmi eastadeaddji doaibmabidjun
Det ser ut til at av de forebyggende metoder som benyttes i dag, er det uttak av rovdyr som har forårsaket eller potensielt kan forårsake skade på beitedyr, som på kort sikt har størst effekt.	Dain eastadeaddji vugiin máid atnet dál, orru jávkadeapmi boraspiriin mat leat dahje dáidet vahágahttit elliid guohtumis, mas oanehis áigái lea eanemus ávki.
På landsbasis er det gaupe, jerv og ørn som tar mesteparten av de dokumenterte tapene av både sau og rein.	Albbas, geatki ja goaskin váldet riikkadásis eanemus duođaštuvvon vahágahttimiin sihke sávzzaid ja bohccuid.
Gaupe ser ut til å ta flest sau, mens jerven tar flest rein.	Albbas orru váldime eanemus sávzzaid ja geatki eanemus bohccuid.
Det har vært en nedgang i skader forårsaket av jerv i Troms, mens bjørneangrep har hatt en økning i Nord-Trøndelag det siste året.	Romssas leat geatkevahágahttimat njiedjan, ja Davvi-Trøndelagas leat guovžafalleheamit lassánan maŋemus jagi.
I Nasjonal forvaltningsplan for rovvilt (2004) er det fastsatt hvor mange rovdyr av hver art et område skal ha.	Boraspiriid Našuvnnalaš hálddašanplánas (2004) lea mearriduvvon man galle boraspire guđege šlájas guđege guovllus galget leat.
Sammen med naturmangfoldsloven og viltloven reguleres uttak av rovdyr prinsipielt ut fra disse bestandsmålene.	Oktan Luonddugirjáivuođalágain ja Fuođđolágain mearriduvvo boraspiriid jávkadeapmi prinsihpalaččat nállemihtuid ektui.
Fylkesmannen fastsetter på bakgrunn av bestandsmålene fellingskvoter for rovvilt.	Fylkkamánni mearrida nállemihtuid mielde boraspiriid goddineriid.
I tillegg kommer uttak av enkeltdyr som forårsaker stor skade.	Dasa lassin bohtet jávkadeamit eaŋkalelliin mat dahket stuora vahágiid.
Å felle rovvilt defineres innen ulike uttakskategorier slik:	Boraspiriid goddin definerejuvvo iešguđetlágan goddinlágiin ná:
”Kvotejakt” Ut fra bestandssituasjonen fastsetter fylkesmannen hvert år fylkesvise fellingskvoter på gaupe.	”Earrebivdu” Fylkkamánni mearrida fylkkas jahkásaččat nálledili mielde earrebivddu albasii.
Jakta kalles kvotejakt og foregår i februar og mars.	Bivddu gohčodit earrebivdun ja lea guovvamánus ja njukčamánus.
Lisensfelling I områder der det er nødvendig å regulere veksten i en rovdyrbestand på grunn av skader på husdyr og tamrein, kan det også gis tillatelse til lisensfelling.	Liseansanjeaidin Guovlluin gos lea dárbu unnidit stuorruma ovtta boraspirenális omiid dahje bohccuid vahágahttima dihte, sáhttá maiddái addot liseansanjeaidinlohpi.
Forutsetningen er at rovdyrbestanden skal være levedyktig på lang sikt.	Eaktun lea ahte boraspirenális galgá leat eallinvejolašvuohta guhkit áigái.
Skadefelling Det kan gis tillatelse til å felle enkeltdyr for å hindre skade på bufe eller tamrein.”	Goddinlohpi Eaŋkaleallit maidda addo goddin lohpi hehtten dihte vahágahttit omiid dahje bohccuid.
Rovviltnemndene i den enkelte region utarbeider detaljerte forvaltningsplaner for rovvilt.	Boraspirelávdegottit guhtege guovllus ráhkadit bienalaš boraspire hálddašanplánaid.
Disse godkjennes av DN med eventuelle kommentarer, for eksempel om den ligger innenfor rammene av nasjonal politikk.	Daid dohkkeha DN oktan vejolaš kommentáraiguin nugo ovdamearka dihte leago dat našunála politihka rámmaid siskkobealde.
Hvis vi eksempelvis ser på Troms, har rovviltnemnda her foreslått for sin forvaltningsplan geografisk differensiering av rovdyruttaket i A- og Bområder for hver av artene gaupe, jerv og bjørn.	Jus ovdamearka dihte geahččat Romssa, de lea boraspirelávdegoddi árvalan sin hálddašanplánas geográfalaš sirrema boraspiregoddimiin A ja B guovlluin šlájain albbas, geatki ja guovža.
I A-områdene skal artene forvaltes slik at det nasjonale bestandsmålet for regionen kan nås og opprettholdes.	A-guovllus galget šlájat hálddašuvvot nu ahte našunála nállemihttu guovllus bisuhuvvo.
I B-områdene skal beitedyr prioriteres, og det er i følge planen ikke ønskelig med rovvilt.	B-guovlluin galget guohtuneallit vuoruhuvvot ja doppe ii leat plána mielde sávahahtti atnit boraspiriid.
Direktoratet kommenterer forvaltningsplanen i brev til rovviltnemnda region 8 slik: “Direktoratet er imidlertid av den formening at streifindivider av artene også må aksepteres innenfor forvaltningsområde B, jf. formuleringen om at det ikke er ønskelig med rovvilt i Bområdene.	Direktoráhta kommentere hálddašanplána reivves Boraspirelávdegoddái guovllus 8 ná: “Direktoráhta lea dan oaivilis ahte johttieallit šlájain maiddái fertejit dohkkehuvvot hálddašanguovllu B siskkobealde, dan cealkaga ektui ahte ii leat sávahahtti atnit boraspiriid B-guovlluin.
En mer realistisk målformulering kan være at det i forvaltningssone B ikke er ønskelig med faste bestander av rovvilt.”	Eanet realisttalaš mihttocealkin sáhttá leat ahte hálddašanguovllus B ii leat sávahahtti atnit fásta boraspirenáliid ”
I region 8 Troms og Finnmark har det vist seg problematisk å oppnå de nasjonale bestandsmål, som er ti årlige ynglinger for både gaupe og jerv, innenfor ordinær jakttid.	Guovllus 8 Romsa ja Finnmárku lea leamaš váttis olahit našunála nállemihtuid, mat leat 10 jahkásaš čivgama sihke albasii ja geatkái, dábálašbivdoáiggi siskkobealde.
På landsbasis har årets gaupejakt (2010/2011) ført til rekord i antall felte gauper.	Riikkadásis lea dán jagi albbasbivdu (2010/2011) leamaš olahus dan ektui galle leat báhčán.
Det ble felt flest gauper i Sør- og Midt-Norge, mens det ble felt færrest i region 8 Troms og Finnmark.	Eanemus albasiid godde Lulli- ja Gaska-Norggas ja guovllus 8 Romssas ja Finnmárkkus godde unnimus.
I mangel av andre virkemidler ble det derfor innvilget ny tidsfrist, ekstraordinær skadefellingstid, for inntil fem jerv i områder med konsentrerte jervskader fram til 31. mars i år (2011), og fristen ble igjen forlenget fram til 15. april.	Go eai lean eará doaibmabijut, de addui ođđa áigemearri, sierra goddinlohpi njukčamánu 31. beaivái (2011), gitta 5 geatkái guovlluin gos ledje ollu geatkevahágahttimat, mii fas guhkiduvvui cuoŋománu 15. beaivái.
Det samme gjelder gaupe.	Seamma dilli lea albasii.
Skadefellingstillatelse gitt av fylkesmannen 6. april ble forlenget til 31. mai. Det ble i 2010 gitt fellingstillatelse for 37 gauper på kvotejakt i region 8, hvorav 20 i Troms.	Fylkkamánni addon goddinlohpi cuoŋománu 6. beaivái guhkiduvvui miessemánu 31. Jagi 2010 adde goddinlobi 37 albasii earrebivddus guovllus 8, dain 20 Romssas.
Det ble felt sju gauper i perioden.	7 albasa godde áigodagas.
SNO melder om stor gaupeaktivitet i fylket.	SLB dieđiha stuora albbas aktivitehta fylkkas.
Særlig berører dette sauenæringen i Sør-Troms og Indre Troms med reindriftsnæringa der.	Erenoamážit guoská dat sávzadollui Lulli-Romssas ja Siskkit Romssas maiddái boazodollui.
Det lave fellingstallet kan ha sammenheng med at jaktlaget som tidligere bestod av erfarne jegere, og som de senere årene har stått for hoveddelen av skadefelling av rovdyr, har lagt ned våpnene i protest mot at prosjektet Eallit Luonddus / Leve i Naturen (se side 14) reduserte budsjettet til lønn og godtgjørelse til jegere.	Vuollegis goddinlogus sáhttá leat oktavuohta dainna ahte bivdojoavku mas ovdal ledje hárjánan bivdit ja geat maŋemus jagiid leat doaimmahan eanas boraspire jávkademiid, leat bidjan eret vearjjuid vuosttaldeapmin go prošeakta Eallit Luonddus / Leve i Naturen (geahča siidu 14), unnidii bušeahta bivdiid bálkái ja buhtadusaide.
Til NRK sa leder i rovviltnemnda i region 8, Willy Ørnebakk, at det ikke er ønskelig å bygge opp en egen fast gruppe jegere, og at det er kommet på plass nye jegere.	NRK:i dajai jođiheaddji boraspirelávdegotti guovllus 8, Willy Ørnebakk, ahte ii leat dáhttu hukset fásta bivdojoavkku ja ahte leat ožžon ođđa bivdiid.
I NRK-reportasjen hevdes det også fra bøndenes side at de nye jegerne ikke er like gode som de forrige, som karakteriseres som elitejegere.	NRK reportášas boanddat čuoččuhit maiddái ahte ođđa bivdit eai leat seamma buorit go ovddibut geaid gohčodedje njunušbivdin.
Ifølge tallene har man altså ikke på kort sikt klart å holde bestandsmålene i Troms med denne strategien.	Loguid mielde eai leat Romssas nagodan oanehis áigái doalahit nállemihtuid dáinna vugiin.
3.2.8 Bedre bestandsovervåkning	3.2.8 Buoret nállegoziheapmi
For å kunne sette inn bedre tiltak i forvaltningen av rovdyr er bedre kunnskap om rovviltet sentralt.	Vai galgá sáhttit buoridit boraspire hálddašeami doaibmabijuid, de lea guovddáš ášši eanet máhttu boraspiriid birra.
Nasjonalt overvåkningsprogram for de fire store rovviltartene ble igangsatt i år 2000, med utvidelse til ørn i 2006. Norsk institutt for naturforskning (NINA) er hovedansvarlig og overvåker bestandene av gaupe, jerv og ulv, mens blant annet Bioforsk og Ås universitet har vært inne i bjørneovervåkningen.	Našuvnnalaš gozihanprográmma njealji stuora boraspirešládjii álggahuvvui jagi 2000 ja goaskima bidje oassin 2006:s. Norsk institutt for naturforskningas (NINA) lea váldoovddasvástádus ja goziha náliid albbas, geatki ja gumpe ja earret eará Bioforsk ja Ås universitehta leat leamaš mielde guovžagoziheamis.
De legges ut på det felles nettstedet Rovdata, etablert i 2010. En stor og mektig natur er en utfordring i overvåkningen av rovviltbestandene.	Jahkásaččat almmuhit raporttaid iešguđetge šlájaide máid bidjet oktasaš neahttabáikái Rovdata, ásahuvvon 2010:s. Stuora ja fámolaš luondu lea hástalus boraspirenáliid goziheamis.
For å skaffe til veie best mulig forskning på rovvilt er det flere mindre prosjekt som bidrar til Rovdata.	Vai ožžot buoremus lági mielde boraspire dutkamiid, de leat máŋggat unnit prošeavttat mat oasálastet Rovdatas.
Blant disse er Scandlynx, Scandulv og Det Skandinaviske brunbjørnprosjektet.	Muhtumat dain leat Scandlynx, Scandulv ja Det Skandinaviske brunbjørnprosjektet.
3.2.9 Eeallit Luonddos / Leve i naturen – dialog og forvaltning?	3.2.9 Eallit Luonddus/Leve i naturen – dialoga ja hálddašeapmi?
De senere års utfordringer knyttet til rovdyrproblematikken har fått flere aktører til å gå sammen om prosjektet Eeallit Luonddos / Leve i naturen.	Maŋemus jagiid boraspirehástalusaid dihte leat máŋggat aktevrrat searvan prošektii Eallit Luonddus/Leve i naturen.
Prosjekt er “3-årig og rettet mot utfordringene knyttet til rovvilt, beitedyr og samfunn i Troms og Finnmark.	Prošeakta lea “3 jagi bisti ja galgá doaibmat hástalusaide mat čatnasit boraspiriide, guohtunelliide ja servodahkii Romssas ja Finnmárkkus.
Her er det samlet en del relevant materiell som medieoppslag, referater fra møter i rovviltnemnda og også dagsorden for prosjektets egen møteserie kalt Arena Rovvilt. Arena Rovvilt skal være en felles møteplass for utøvere med rein og sau, jegere, forvaltere og andre med interesse for rovvilt og beitedyr samt organisasjoner og offentlige etater som er berørt av utfordringene knyttet til spenningsforholdet beitedyr, rovvilt og samfunn.	Prošeavtta váldo ulbmiljoavku leat guođohanealáhusat” 17. Dasa leat čohkkejuvvon muhtun oasi áššáiguoskevaš dieđut nugo media čállosat ja almmuheamit, boraspirelávdegottiid čoahkkin referáhtat ja maiddái áššelistu prošeavtta iežas deaivvadanráiddus nammaduvvon Arena Rovvilt. Arena Rovvilt galgá leat oktasaš deaivvadanbáikin sávza- ja boazobargiide, bivdiide, hálddahusa bargiide ja earáide geain lea beroštupmi boraspiriide ja guohtunelliide ja maiddái organisašuvnnaide ja almmolaš etáhtaide geaidda gusket hástalusat mat čatnasit gealdagasoktavuhtii guohtunelliid, boraspiriid ja servodaga gaskkas.
3.2.10 Beitenekt i 2012?	3.2.10 Guođohangielddus jagi 2012?
På bakgrunn av stort tap av dyr på beite har Mattilsynet gått til det skritt å komme med et forslag om beitenekt i 2012 i områder som er hardest rammet, dersom trenden fortsetter i 2011. Det betyr i praksis forbud mot å slippe sau på utmarksbeite dersom bøndene ikke selv med forebyggende tiltak klarer å minske tapene.	Sivas go ollu eallit guohtumis vaháguvvet, de lea Biebmobearráigeahčču evttohan guođohangildosa 2012 guovlluin gos dát leat eanemus dáhpáhuvvan, jus nu joatká 2011. Dat mearkkaša geavatlaččat ahte lea gielddus luoitit sávzzaid meahcceguohtumiidda jus boanddat eai ieža nákce eastadeaddji doaibmabijuiguin unnidit massimiid.
Mattilsynet begrunner sitt synspunkt med det store antallet dyr som kommer bort eller dør på beite hvert år, i tallet om lag 120 000 dyr.	Biebmobearráigeahčču vuođušta oainnuset go lea nu stuora lohku elliin mat lahppojit dahje jápmet guohtumis jahkásaččat, birrasiid 120 000 ealli.
Mattilsynet peker på at i tillegg til de store tapene til rovdyr kan også sykdom, forgiftning og ulykker være med på å forklare hvorfor så mange dyr dør på beite.	Biebmobearráigeahčču čujuha ahte lassin ollu boraspirevahágahttimiidda, de sáhttet maiddái dávddat, mirkkohuhttimat ja lihkuhisvuođat leat čilgehussan manne nu ollu eallit jápmet guohtumis.
Det høye rovdyrtallet og forslaget fra Mattilsynet har satt sinnene i kok i de deler av befolkningen som er særlig berørt av dette.	Alla boraspirelohku ja Biebmobearráigeahču evttohus lea suhttadan muhtun ráje álbmogis geaidda dát erenoamážit guoská.
Både NRK og avisa Nordlys har gjennom en leder, leserinnlegg, artikler og reportasjer vært opptatt av rovdyrproblematikken.	Sihke NRK ja Nordlys aviisa leat ovtta oaivečállosa, lohkkiidreivviid, artihkkaliid ja reportášaid bokte beroštan boraspireváttisvuođas.
Denne problematikken er svært sentral for primærnæringene.	Dát váttisvuohta lea vuođđoealáhusain hui guovddážis.
Vi skal derfor her vise noen eksempler fra denne debatten og forsøke å gripe tak i hva kritikken retter seg mot.	Danne čájehit dás muhtun ovdamearkkaid digaštallamis ja geahččalit darvehit mii lea máid moaittášit.
Forvaltningen har også kommet i krysspress mellom verneinteresser og rovviltmotstandere.	Hálddašeapmi lea maiddái gártan russolasgižžui suodjalanberoštumiid ja boraspirevuosttaldeddjiid gaskii.
3.2.11 Et folkelig opprør mot rovviltforvaltningen?	3.2.11 Álbmot vuosttaldeapmi boraspirehálddašeapmái?
Det vakte en viss oppsikt da leder i rovviltnemnda for sone 8, Willy Ørnebakk, uttalte til NRK at gaupa burde utryddes i reindriftsområder.	Boraspirelávdegotti guovllu 8 jođiheaddji, Willy Ørnebakk, hirpmáhuhtii veaháš go NRK:i dajai ahte albbas galggašii jávkaduvvot boazoguohtuneatnamiin.
Fellesaksjonen for ulv krevde Ørnebakks avgang.	Fellesaksjonen for ulv gáibidii Ørnebakka luohpat.
Ørnebakks uttalelser føyer seg inn i en større trend der mange representanter for både regional forvaltning, næring og berørte kommuner har uttrykt sin bekymring for mål og midler i rovviltforvaltningen.	Ørnebakka cealkámuš láktasa stuorit treandai mas máŋga ovddasteaddji sihke guovllulaš hálddahusas, ealáhusas ja guoskevaš suohkaniin leat dovddahan vuorrádusa boraspirehálddašeami mihtuide ja ruhtadeapmái.
De store tapene av sau og rein til rovdyr de seneste årene har ført til en del medieoppslag der situasjonen betegnes som svært dramatisk.	Maŋemus jagiid ollu sávza ja boazo massin boraspiriide, lea dagahan muhtun ráje almmuhemiid medias main dili muitalit hirbmat dramáhtalažžan.
Den 4. april i 2009 uttalte ordføreren i Snåsa til NRK at reindriften slik vi kjenner den, står i fare når 50 % av kalvene blir tatt av rovdyr.	Cuoŋománu 4. beaivvi 2009 dajai Snåasa sátnejođiheaddji NRK:i ahte boazodoallu nugo dan dál dovdat lea heahtedilis go boraspiret váldet 50 % misiin.
I desember 2010 samlet bønder og reinsdriftsamer seg til en demonstrasjon utenfor Stortinget der parolene lød ”La bygdene leve”, ”Ja til reindrift” og ”Rovdyra kveler samisk kultur”.	Juovlamánus 2010 čoahkkanedje boanddat ja boazosápmelaččat miellačájeheapmái Stuoradikki olggobeallai čuorvvascealkagiiguin ”Diktet giliid eallit”, ”Juo boazodollui” ja ”boraspiret hávkadit sámi kultuvrra”.
Hovedbudskapet til de demonstrerende var at flere rovdyr må skytes.	Miellačájeheddjiid váldocealkámuš lei ahte eanet boraspiriid ferte báhčit.
I en appell uttalte Snåsaordfører Bente Hjulstad Belbo at ”Politikarane må retta opp den mistilliten som no rår mellom rovdyrforvaltinga og lokalbefolkninga”.	Muhtun appeallas dajai Snåasa sátnejođiheaddji Bente Hjulstad Belbo ahte ”Politihkkárat fertejit dál njulget eahpeluohttámuša mii dál lea boraspirehálddahusa ja báikkálašálbmoga gaskkas”
Ifølge en uttalelse fra et møte i Sør-Troms regionråd der fylkesmannen deltok, heter det: “Vi har den senere tid fått sterke signaler fra aktørene i næringen om at rovdyrforvaltningen i fylket ikke tjener næringen, og at forholdene nå gjør at flere og flere vurderer nedlegging.	Muhtun cealkámušas Lulli-Romssa guovlluráđi čoahkkimis mas fylkkamánni oasálastii, gullui: “Mii leat maŋemus áiggiid ožžon nana čujuhusaid ealáhusa aktevrrain ahte fylkka boraspirehálddahus ii ovddas ealáhusa ja ahte dálá dilálašvuođat daguhit ahte eanegat ja eanegat árvvoštallet heaitit.
Dette vil i så fall få store, negative konsekvenser for distriktstroms.”	Dat daguhivčče stuora, negatiiva váikkuhusaid guovlluromsii.
Det vektlegges i uttalelsen at beitenæringen er særlig viktig og avgjørende for bosetningen i regionen.	Cealkámušas deattuhuvvo ahte guohtunealáhus lea erenoamáš dehálaš ja váikkuheaddji guovllu ássamii.
Blant andre viktige tiltak ble det påpekt at skadefelling, ekstraordinært uttak av jerv og økte bevilgninger til forebyggende tiltak som tilsyn må bevilges.	Eará dehálaš doaibmabijut masa čujuhedje ahte fertešii addit ledje goddinlohpi, geatkái sierragoddinlohpi ja lassi ruhtadeapmi eastadeaddji doaimmaide nugo guođoheapmái.
Regionrådet påpeker også at Mattilsynets forslag (se s. 12) om eventuell beitenekt vil være kroken på døra for mange gårdsbruk, da det vil være vanskelig å finne alternative beiteområder for dyrene.	Guovlluráđđi čujuha maiddái ahte Biebmobearráigeahču evttohus (geahča s. 12) vejolaš guohtungielddus dáiddášii mearkkašit loahpa máŋgga dállodollui go lea váttis gávdnat elliide eará vejolaš guohtunguovlluid.
3.3 Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodat (FeFo)	3.3 Finnmárkkuopmodat (FeFo)
Finnmarkseiendommen ble formelt opprettet i 2006 med bakgrunn i finnmarksloven.	Finnmárkkuopmodat ásahuvvui almmolaččat jagi 2006 Finnmárkkulága duogážiin.
Finnmarksloven er en anerkjennelse av samiske rettigheter til land og vann i Finnmark.	Finnmárkkuopmodat lea dovddasteapmi sámi vuoigatvuođain eatnamiidda ja čáziide Finnmárkkus.
Med finnmarksloven overdro staten 46 000 km2 til et selvstendig rettsubjekt, Finnmarkseiendommen (FeFo).	Finnmárkkuopmodagain sirddii stáda 46 000 km2 iešheanalis riektesubjeaktan, Finnmárkkuopmodahkan (FeFo).
Finnmarkseiendommen overtok for Statskog i 2006 og har drevet forvaltning av eiendom i form av tomtefeste, jakt, fiske, friluftsliv samt skog-, mineral- og sand/stein-ressurser.	Finnmárkkuopmodat válddi badjelasas Statskog doaimmaid 2006 ja lea hálddašan opmodagaid surggiin eanaláigoheapmi, bivdu, guolásteapmi, meahcástallan ja vuovde-,minerála, ja sátto/geađge resurssat.
Finnmarkeiendommen ledes av et styre bestående av seks medlemmer.	Finnmárkkuopmodaga jođiha stivra mas leat guhtta miellahtu.
Sametinget og Finnmark fylkeskommune peker ut tre medlemmer hver.	Sámediggi ja Finnmárkku fylkkasuohkan nammadit goabbáge golbma miellahtu.
Lederrollen rullerer mellom disse to grupperingene slik at den antatt etniske balansen opprettholdes.	Jođiheaddjirolla lea vurrolagaid guovtti joavkku gaskkas nu ahte vurdojuvvon etnalaš dássetvuohta bissu.
Den daglige ledelse og administrasjon av FeFo utføres av 34 medarbeidere fordelt på hovedkontoret i Lakselv og avdelingene i Alta og Vadsø.	FeFo beaivválaš jođiheami ja hálddahusa doaimmahit 34 bargi juhkkojuvvon váldokantuvrii Leavnnjas ja ossodagaide Álttás ja Čáhcesullos.
FeFo er selvfinansiert med inntekter blant annet fra tomtefeste, jakt og fiskekortsalg, salg av sand, grus og mineraler, vannfall og vindkontrakter.	FeFo lea iežasruhtadeaddji ja dine earret eará eanaláigohemiin, bivdduin ja oaggunkoartavuovdimiin, sádduid ja čievrra vuovdimis, čáhcegahčahat ja bieggašiehtadusain.
Satsningsområder og målsettinger for FeFo fastsettes i en egen strategiplan som gjelder for fire år, den sist vedtatte planen gjelder fra 2011.	FeFo vuoruhansuorgi ja mihttomearit mearriduvvojit sierra strategaplánas mii gusto njeallje jagi, maŋemus mearriduvvon plána gusto 2011 rájes.
I rene salgsinntekter hadde FeFo kr 74 015 347 i 2009 mot 44 530 560 brutto i 2010, ifølge resultatregnskapet.	Ráinnas vuovdindienas 2009:s lei FeFo:s 74 015 347 ru. Ja 44 530 560 brutto 2010 boađusrehketdoalu mielde.
Til fratrekk kommer direkte og indirekte kostnader.	Gessosat dasa leat njuolggo ja eahpenjuolggo golut.
Direkte kostnader kan være konsulentutgifter SNO, provisjoner på kortsalg, som indirekte kostnader kommer lønnsutgifter, skatt og annet.	Njuolggo golut sáhttet leat konsuleantaolggosgolut SLB:i, provišuvnnat koartavuovdimiin, eahpenjuolggo golut leat bálkáolggosgolut, vearru ja eará.
Tabellen under er laget på bakgrunn av tall fra aktivitetsregnskap for 2010 for å illustrere budsjett i forhold til brutto inntekter på de viktigste postene, ikke for å gjengi et fullstendig regnskap.	Tabealla vuollelis lea ráhkaduvvon 2010 aktivitehtarehketdoalu mielde čájehan dihte bušeahta brutto sisaboađu ektui deháleamos poasttaid, ii ollislaš rehketdoalu geardduheapmi.
3.3.1 Finnmarkseiendommens forvaltning	3.3.1 Finnmárkkuopmodaga hálddašeapmi
Det er grunn til å merke seg at FeFo formelt sett kun disponerer Finnmarks totale areal og ressurser inntil rettighetssituasjonen er utredet av Finnmarkskommisjonen.	Gánnáha mearkkašit ahte FeFo almmolaččat hálddaša Finnmárkku oppalaš areála ja resurssaid dassážiigo Finnmárkkukommišuvdna lea čielggadan vuoigatvuođadilálašvuođa.
I dag forholder FeFo seg kun til reindrifta som rettighetshaver, mens det på lengre sikt kan vise seg at også andre har privat eller kollektiv bruks- og/eller eiendomsrett.	Dál FeFo:s lea oktavuohta dušše boazodollui geas leat vuoigatvuođat, muhto guhkit áigái sáhttet maiddái eará priváhta ja kollektiiva geavahan -ja/dahje oamastanrievttit gártat.
Ifølge finnmarksloven vil FeFo da være en høringsinstans eller en part i saken når Finnmarkskommisjonens innstillinger er klare.	Finnmárkkulága mielde galgá de FeFo leat gulaskuddaninstánsa dahje okta bealálaš áššis go Finnmárkkukommišuvnna mearrádusat leat čielgasat.
Det er også andre unntak som kan være verdt å merke seg.	Leat maiddái eará sierra lágan áššit máid lea veara mearkkašit.
Som nevnt er rovviltforvaltningen et rent statlig ansvar.	Nu go leat namuhan de lea boraspirehálddašeapmi čielgasit stáda ovddasvástádus.
Innen fiske- og mineralforvaltning er det et delt ansvar mellom grunneier, FeFo, staten og lokale forvaltningsorgan.	Guolásteamis ja minerálahálddašeamis lea juohkásan ovddasvástádus eanaeaiggáda FeFo, stáda ja báikkálaš hálddašanorgánaid gaskkas.
3.3.2 Ferskvannsfiske	3.3.2 Sáivačáhceguolásteapmi
Elvefisket i Alta, Tana og Neiden ligger under Miljøverndepartementet og Fylkesmannen, men forvaltes til dels av lokale regimer.	Álttá, Deanu ja Njávdáma johkaguolásteapmi lea Birasgáhttendepartemeantta ja Fylkkamánni vuollásaš muhto hálddašuvvo muhtun muddui báikkálaš ráđđenvugiiguin.
Disse elvene er store lakseførende vassdrag av stor nasjonal og internasjonal interesse, både når det gjelder vernespørsmål og kommersielle hensyn.	Dat jogat leat stuora luossa čázádagat maidda lea našunála ja internašunála beroštupmi, sihke suodjalangažaldagaid ja kommersiála beliid ektui.
Det øvrige laksefisket i om lag 50 vassdrag forvalter FeFo på vegne av Fylkesmannen, altså staten.	Luossabivddu eará birrasiid 50 čázádagain hálddaša FeFo Fylkkamánni ovddas, nappo stáda ovddas.
Forvaltningen av fisket finansieres i hovedsak av fiskekortsalg.	Guolásteami hálddašeami ruhtada váldoáššálaččat oaggunkoartavuovdin.
FeFo hadde en inntekt på kr 2 062 395 av fiskekortsalg i 2010, ifølge aktivitetsregnskapet. Grafen under viser fangstmengde av laks og sjørøye i noen utvalgte vassdrag utenom Tana, Alta og Neiden i perioden 2002–2008: Fangstmengden har variert i de fleste elver over tid, og mens laksefangsten går ned i noen elver, øker den i andre.	FeFo:s lei oaggunkoartavuovdimis aktivitehtarehketdoalu mielde dienas Ru. 2.062.395. Gráfa vuollelis čájeha man ollu leat goddán luosa ja vallasa muhtun válljejuvvon čázádagain earret Deanu, Álttá ja Njávdáma áigodaga 2002-2008: Eanas jogain lea rievddadan áiggi mielde man ollu sálaš lea, muhtumiin luossasálaš njiedjá ja earáin lassána.
I Børselv og Komagelv har fangsten gått ned i perioden, mens den har økt i Lakselv, Repparfjordelva og Stabburselva.	Bissojogas ja Stuorrajogas lea sálaš njiedjan áigodagas muhto lea lassánan Leavdnjajogas, Riehpovuonjogas ja Rávttošjogas.
Det er sannsynlig at naturlige økologiske variasjoner og antall fiskere kan medvirke til variasjoner i fangstene.	Lea jáhkehahtti ahte lunddolaš ekologalaš rievddadeamit ja lohku galle guolásteaddji leat sáhttá váikkuhit sállašiid rievddadeapmái.
Økt fangst kan tyde på at det er flere fiskere som trekker til disse elvene, og at oppgangen av laks generelt er god.	Eanet sálaš sáhttá čujuhit dasa ahte eanet guollebivdit mannet jogaide ja ahte luossa lea oppalaččatge lassánan.
Men jevnt over gode fangster kan også skyldes gode lokale forvaltningsregimer, som for eksempel forvaltningen av Repparfjordelva m/Skaidijohka.	Muhto ollu sálaš dássedit sáhttá maiddái čilget buriin báikkálaš hálddašanstivrenvugiin nugo ovdamearka dihte Riehpevuonjoga oktan Skaiddejoga hálddašeamiš.
3.3.3 Økt forvaltningsavgift – økt kommersialisering av lokal vassdragsforvaltning?	3.3.3 Hálddašandivada lasiheapmi – eanet kommersialiseren báikkálaš čázádathálddašeamis?
Sett fra lokale forvaltningsorganers synspunkt vil skiftet av grunneier medføre økonomiske merkostnader som muligens kan gjøre fiskekortene dyrere for fiskerne.	Báikkálaš hálddašanorgánaid oainnu mielde, buvttašii vuođđoeaiggáda lonuheapmi ekonomalaš lassigoluid mas sáhtáše dahkat oaggunkoarttaid divraseabbon guollebivdiide.
For å illustrere dette kan vi se på et eksempel på utfordringer som har fulgt med skifte av grunneier.	Dan sáhttit govvidit ovdamearkkaid bokte hástalusain mat leat čuvvon vuođđoeaiggáda lonuheami.
I Repparfjordelva blir det årlig tatt 3–7 tonn laks.	Riehpevuona jogas goddet jahkásaččat 3-7 tonna luosa.
Denne elva har vært forvaltet av VestFinnmark jeger- og fiskeforening siden 1930-tallet i samarbeid med grunneier.	Joga lea hálddašan OarjeFinnmárkku bivdo- ja oaggunsearvi (VJFF) 1930-logu rájes ovttas vuođđoeaiggádiin.
Av hovedinntektene kommer 80 % fra fiskekortsalg.	Váldodietnasis boahtá 80 % oaggunkoartavuovdimis.
Imidlertid har forpaktingsavgiften økt fra 15 %, som før gikk til Statskog, til 25 %, som nå går til grunneier FeFo.	Muhto lihttoláigohandivat leat lassánan 15 % rájes mii ovdal manai Statskogai, 25 % rádjai mii dál manná vuođđoeaiggádii FeFo:i.
I tillegg går 6 % av brutto inntekt til pålagt elektronisk betalingssystem.	Dasa lassin manná 6 % brutto sisaboađus geatnegahtton ekonomalaš máksinvuogádahkii.
Ifølge VJFFs reviderte driftsplan (2009) går 31 % av inntektene ut av foreningen, derav altså 25 % til FeFo.	VJFF reviderejuvvon doaibmaplána (2009) mielde, manná 31 % dietnasiin olggos searvvis, das nappo 25 % FeFo:i.
Sammen med bortfall av offentlig støtte til bygging av laksetrapper og andre tiltak som de før fikk 100 % finansiert fra staten, er situasjonen for foreningen forverret fordi dette nå må bekostes over eget budsjett.	Go eai šat oaččo almmolaš buhtadusa Luossatráhpáid huksemii ja eará doaibmabijuide máid stáda ovdal ruhtadii 100 %, de lea searvvi dilálašvuohta vearáskan go dan dál fertejit ruhtadit iežaset bušeahtas.
Foreningen sier i driftsplanen at nye premisser fører forvaltningen i retning av ren bedriftsorganisering i henhold til markedsstyrt økonomi og lønnsomhet (VJFF 2009:6).	Searvi dadjá doaibmaplánas ahte ođđa eavttut dolvot hálddašeami čielga fitnodatorganiserema guvlui mii doaibmá márkanstivrejuvvon ekonomiija ja gánnáhahttivuođa ektui (VJFF 2009:6).
3.3.4 Sjølaksefiske	3.3.4 Mearraluossabivdu
FeFo forvalter over 1600 plasser for sjøfiske etter laks i samarbeid med fylkesmannen, mens Statistisk sentralbyrå utarbeider statistikk for fisket.	FeFo hálddaša ovttas fylkkamánniin badjel 1600 saji luossabivdui mearas ja Statistihkalaš guovddášdoaimmahat ráhkada statistihka guollebivdui.
Sjølaksefisket har økonomisk verdi og betraktes som en viktig inntektskilde i lokale kombinasjonsnæringer. Det var i 2008 registrert 472 sjølaksefiskere.	Mearraluossabivddus lea ekonomalaš árvu ja dan atnet dehálaš sisaboahtogáldun báikkálaš lotnolasealáhusain, 2008:s ledje registreren 472 mearraluossabivdi.
Til sammenligning hadde Troms 75 og Nordland 81 sjølaksefiskere.	Jus buohtastahttá de ledje Romssas 75 ja Nordlánddas 81 mearraluossabivdi.
Finnmark var det eneste fylke som fram til 2008 tillot eller praktiserte bruk av krokgarn i sjølaksefisket.	Finnmárku lea áidna suohkan mii gitta 2008 rádjai suovai dahje geavahii roahkkefierpmi mearraluossabivddus.
Krokgarn er det redskapet som tar mest laks i Finnmark.	Roahkkefierbmi lea dat reaidu mii váldá eanemus luosa Finnmárkkus.
Figur 3.8 Sjølaksefiske etter laks og sjøaure.	Govus 3.8 Mearraluossa bivdu luosa ja guvžžá ektui.
2009/2010. Tonn	2009/2010. Tonna
Sjølaksefisket på landsbasis går ifølge SSB ned.	Mearraluossabivdu njiedjá riikkadásis SGD loguid mielde.
Finnmark er intet unntak.	Ii leat Finnmárkkusge earáládje.
I 2008 ble det tatt 212 788 kg laks, mot 131 759 tonn i 2009–2010, noe som er den største nedgangen sett i forhold til andre deler av landet.	Jagi 2008 godde 212 788 kg luosa ja 131 759 tonna 2009-2010:s mii lea eanemus njiedjan eará guovlluid ektui riikkas.
Samlet sett stod Finnmark for over 50 % av sjølaksefangsten i 2010. Altafjorden ga den største fangsten på om lag 32 tonn, i Sør-Varanger ble det landet 16,7 tonn.	Oktiibuot godde Finnmárkkus badjel 50 % mearraluossasállašis jagi 2010. Álttávuonas lei eanemus sullii 32 tonna, Mátta-Várjjagis 16,7 tonna.
I Tana, Lebesby og Loppa ble det tatt 10–11 tonn i hvert sjøområde.	Deanus, Davvesiiddas ja Láhpis godde 10-11 tonna guđege mearraguovllus.
3.3.5 Mineraler	3.3.5 Minerálat
Finnmark regnes som et fylke med store mineral- og metallforekomster.	Finnmárku adno fylkan mas leat ollu minerála- ja metállagávdnoštumit.
Inntekter fra salg av mineraler og metaller er en av FeFos hovedinntektskilder og var i 2010 på ca. 5 000 000 mill. kr (se tabell 1).	Dietnasat minerálaid ja metállaid vuovdimis lea okta FeFo váldosisaboađuin ja lei 2010 sullii 5 000 000 mill. Kr. (Geahča tabealla1).
NGU (Norges geologiske undersøkelser) anslår at den potensielle verdien av mineraler i nord ligger på om lag 2000 mrd. kroner.	NGU (Norges geologiske undersøkelser) meroštallá vejolaš árvvu minerálain davvin leat sullii 2000 mrd ruvnno.
For Finnmark gjelder dette blant annet at den dokumenterte verdien av jern ved Bjørnevatn i Sør-Varanger er beregnet til 77 mrd, og kobber-, gull- og sølvforekomstene i Kvalsund er på 20 mrd. kroner.	Finnmárkku ektui gusto dát earret eará duođaštuvvon árvu ruovddis Guovžajávrris Mátta-Várjjagis mii lea rehkenaston 77 mrd ja veaikki, golli ja silbba gávdnoštumit Fálesnuoris 20 mrd. ruvnno.
I tillegg er det knyttet store forventninger til nye gull- og kobberforekomster i Karasjok kommune som det nå letes etter.	Dasa lassin leat stuora vuordámušat ođđa golle ja veaikegávdnamušaide Kárášjoga gielddas gos dál ohcet.
FeFo som grunneier forvalter rettigheter til noen metaller og mineraler slik: “Lovgivningen skiller mellom statens mineraler og grunneiers mineraler.	FeFo eanaeaiggádin hálddaša vuoigatvuođaid muhtun metállaide ja minerálaide ná: “Láhka earuha stáhta minerálaid ja vuođđoeaiggáda minerálaid.
Statens mineraler eies av staten, men grunneieren har rett til 0,5 % av omsetningsverdien ved gruvedrift på hans grunn.	Stáhta minerálaid oamasta stáhta, muhto vuođđoeaiggádis lea riekti 0,5 %:ii su eatnama ruvkedoaimma lonuhanárvvus.
Statens mineraler omfatter metaller med egenvekt over 5 kg, blant andre jern, kopper, nikkel, bly, sølv og gull.	Stáhta minerálat leat maiddái metállat main iežasdeaddu lea badjel 5 kg, earet eará ruovdi, veaiki, nihkkel, ladju, silba ja golli.
Grunneiers mineraler eies av grunneier, og omfatter alle mineraler som ikke er statens.	Vuođđoeaiggáda minerálaid eaiggáduššá vuođđoeaiggát, ja dat leat buot minerálat mat eai leat stáhta.
Vederlag til grunneier for uttak fastsettes gjennom avtale.”	Buhtadus vuođđoeaiggádii váldima ovddas mearriduvvo šiehtadusa bokte.”
De potensielle inntektene i framtiden kan bli gode dersom det gjøres drivverdige funn og etterspørselen holder seg på det globale marked.	Boahtteáiggis sáhttet leat vejolaččat buorit dietnasat jus gávdnet maidege roggangánnáhahttiid ja jus gávpeberoštupmi bissu globála márkanis.
I dag drives det, ifølge FeFo, ikke virksomhet på statens mineraler.	Dál eai doaimmat, FeFo dieđuid mielde, doaimmaid stáda minerálain.
På FeFos grunn har firmaet Nussir AS etter forhandlinger med Sametinget fått til en avtale om mineraluttak i Repparfjord i Kvalsund, noe som vil gi inntekter til FeFo på 0,5 % av omsetningsverdien og 0,25 % i urfolksavgift siden det er snakk om tunge metaller.	FeFo eatnamis lea fitnodat Nussir A/S maŋŋil šiehtadallamiid Sámedikkiin ožžon šiehtadusa minerálaroggamiidda Riehpevuonas Fálesnuoris, mii addá FeFo:i 0,5 % dietnasa gávpejorruárvvus ja 0,25 % eamiálbmotdivadis go galget váldit lossa metállaid.
Det foreligger ikke nærmere opplysninger om det blir en urfolksavgift og hvem som skal disponere denne – Sametinget eller FeFo.	Eai leat eanet dieđut das šaddágo eamiálbmotdiva máksin ja gii galgá hálddašit dan –Sámediggi vai FeFo.
Av annen eksisterende utvinning av såkalte industrimineral kan nevnes uttak av Nefelin på Stjernøya (Sibelco Nordic) og kvartsitt i Austertana (Elkem).	Eará doaibmi nu gohčoduvvon industriijaminerála roggamiin sáhttá namuhit Nefeliinna bohkama Stiertnás (Sibelco Nordic) ja kvártasihta háhkama Deanus (Elkem).
I tillegg er det mange aktører som driver mineralleting på FeFo, spesielt etter gull, som nevnt.	Dasa lassin leat ollu aktevrrat geat ohcet minerálaid FeFo eatnamiin, erenoamážit golli nugo namuhuvvon.
Det arbeides i dag med et prosjekt for å gjenåpne Biedjovaggi gruver i Kautokeino.	Dál leat maiddái bargame prošeavttain rahpat fas Biedjovákki ruvkki Guovdageainnus.
Syd-Varanger gruver er nylig gjenåpnet, men det er en privat grunneier i de områder som benyttes til gruvedrift.	Mátta-Várjjat ruvki lea aitto fas rahppon, muhto doppe lea priváhta eanaeaiggát guovllus gos ruvki lea.
I og med at rettighetssituasjonen på Finnmarkseiendommen ennå ikke er avklart, vil det sannsynligvis utvises en restriktiv holdning til utvinning av slike råstoffer.	Go jo vuoigatvuođadilálašvuohta Finnmárkkuopmodagas ii leat vel čielggas, de jáhku mielde dáidet čájehit čavga guottuid álgoávdnasiid váldimii.
Dessuten vil Sametingets konsultasjoner være av betydning for eventuelle videre utvinningsplaner.	Dasa lassin šaddet gulaskuddamat Sámedikkiin mearkkašahttit, vejolaš eanet álgoávnnas váldinplánaide.
Det er en del interessemotsetninger knyttet til forholdet mellom tradisjonelle næringers rettigheter og behovet for nye arbeidsplasser i kommunene.	Suohkaniin leat muhtun ráje vuostálas beroštumit árbevirolaš ealáhusaid rivttiid ja ođđa bargosaji dárbbuid gaskkas.
Dette gjelder ikke bare i forhold til reindriften, men også i forhold til å etablere deponi for avfall fra gruvedrift i fjordbasseng slik som i Kvalsund, noe som vil føre til økt forurensing og dermed true de sjøsamiske fiskeriene.	Dát ii leat dušše boazodoalu ektui, muhto maiddái dan ektui ahte ásahit deponiija ruvkedoaimma bázahusaide vutnii nugo Fálesnuoris, mii daguha eanet nuoskkideapmi ja dainna lágiin áitá mearrasámi guolástemiid.
Sametinget har forsøkt å følge en rettighetsbasert linje når det gjelder prospektering i Kvalsund med hensyn til tradisjonelle næringer og miljøspørsmål, men har blitt beskyldt for å være til hinder for utviklingen.	Sámediggi lea geahččalan čuovvut vuoigatvuođavuođuštuvvon linnjá Fálesnuori málbmaohcama ektui go leat váldán vuhtii árbevirolaš ealáhusaid ja birasgáhttengažaldagaid, muhto leat sivahallon leat ovdáneami hehtteheaddjin.
Aktører innen bergverksindustrien har uttalt at Sametinget styrer Stortinget og forårsaker uforutsigbarhet for etableringer innen metall- og mineralutvinning	Báktedoaibmaindustriijas leat muhtun aktevrrat dadjan Sámedikki stivret Stuoradikki ja daguhit metálla- ja minerálaroggamiid álggaheddjiid eahpesihkkaris dillái.
Industriell vekst basert på geologiske ressurser i nordområdene formuleres dette slik med utgangspunkt i en casestudie av gruveselskapet Nussir: ”Nussir erfarer en klar usikkerhet hos investorer med tanke på det norske samfunnets vilje og evne til å aktivt bidra til en gjenåpning av sektoren, samtidig som Nussir har betydelige merkostnader med å gå opp alle veiene på ny minerallov, FEFO, samiske forhold, kompetanse og miljø.”	Dutkanraporttas “GeoNor. Industriell vekst basert på geologiske ressurser i nordområdene”, čállui nu mas vuolgga lei muhtun casedutkamis ruvkefitnodagas Nussiris.: ”Nussir vásiha čielga eahpesihkarvuođa investorain dan ektui leago norgga servodagas dáhttu ja vejolašvuohta aktiivlaččat leat mielde rahpame fas sektora, seammás go Nussiris leat mearkkašahtti lassigolut čuovvut sihke ođđa minerálalága, FeFo, sámi áššiid, gelbbolašvuođa ja birrasa.”
Norsk bergverksindustri spør i samme rapport om Sametinget vil ha mulighet til å stanse prosjekter der det i utgangspunktet er brukt store ressurser.	Norgga báktedoaibmaindustriija jearrá seamma raporttas lea go Sámedikkis vejolašvuohta bissehit prošeavttaid maidda leat álggu rájes atnán ollu resurssaid.
Den norske gruveindustriens synspunkter som kommer fram i rapporten, representert ved Nussir, argumenterer for at det haster med å være på banen til på grunn av økt etterspørsel på det globale markedet og den multinasjonale gruveindustrien.	Norgga ruvkeindustriija oainnut mat bohtet ovdan raporttas, ovddastuvvon Nussiriin, ákkastallet dainna ahte lea hoahppu álggahit doaimma go sin gálvui lea lassánan beroštupmi globála márkanis ja multinašunála ruvkeindustriijain.
foreslår Nussir under overskriften ”Elementer i et politisk veivalg vil kunne være”: ”Sikre Direktoratet for Mineraler ressurser, makt og myndighet til en optimal forvaltning av nasjonale mineralske ressurser, inklusive en gjennomgang av forholdet til plan- og bygningsloven”.	Oažžun dihte eanet heivehanmuniid ja jođáneappot huksema árvala Nussir bajilčállagiin “Elemeanttat politihkalaš válljejumiin sáhttet leat”: ”Sihkkarastit Minerálahálddašeami direktoráhtii resurssaid, fámu ja válddi vai našunála minerálalaš resurssain livčče buoremus lági hálddašeapmi, ja oktan iskamiin oktavuođas plána ja huksenláhkii”.
Norsk bergverksindustri har en sammenfallende strategi der Direktoratet for Mineraler anbefales å få større myndighet på bekostning av kommunenes selvråderett.	Norgga báktedoaibmaindustriijas lea sullásaš strategiija mas ávžžuhit Minerála Direktoráhtii addit eanet válddii mii čuozašii suohkaniid iešmearrideapmái.
At det er et spenningsforhold mellom ønsket om å sikre arealene for tradisjonelle næringsveier, lokale rettigheter og selvbestemmelse på sikt, versus industriens ønske om hurtig handling, er det ingen tvil om.	Ii leat eahpádus ahte lea gealdagas gaskavuohta sihkkarastit areálaid árbevirolaš ealáhusaide, báikkálaš rivttiid ja iešmearrideami guhkit áigái, versus industriijaid dáhttu jođánit doaibmagoahtit.
Bergverksindustri kan altså være en potensielt stor inntektskilde for FeFo dersom det arbeides fram løsninger som både er økologisk forsvarlige, ikke legger varig beslag på store naturområder og ivaretar utmarksnæringenes vekstmuligheter.	Báktedoaibmaindustriija sáhttá leat vejolaččat stuora dienasgáldun FeFo:i jus gávnnahit čovdosiid mat sihke leat ekologalaččat bealušteaddjit, eai váldde stuora luondduguovlluid agibeaivái ja váldet vuhtii meahccealáhusaid stuorrunvejolašvuođa.
I så fall gjenstår det å synliggjøre de tradisjonelle næringenes eksistens, betydning og potensiale for framtiden.	Jus nu, de lea báhcán dahkat oainnusin árbevirolaš ealáhusaid eksisteansas ja mearkkašumis boahtteáigái.
3.3.6 Jakt	3.3.6 Bivdu
I Finnmark var det et sted mellom 3000 og 4000 jegere som deltok i en eller annen form for jakt i 2009/2010. Jakt er fremdeles et mannsdominert kulturelt felt, selv om andelen kvinner øker.	Finnmárkkus ledje birrasit 3– 4 000 bivdi muhtun hámat bivddus jagi 2009/2010. Bivdu lea ain kultuvrralaš suorgi mas leat eanas dievddut vaikko nisson lohku lassána.
På landsbasis i 2010/2011 var 181 840 av jegerne menn og 13 690 var kvinner, vurdert etter antall løste jegerkort (SSB).	Jagi 2010/2011 ledje dain riikkadásis 181 840 dievddu ja 13 690 nissona, dan ektui galle bivdokoartta oste (SGD).
I Finnmark var andelen jegere 4551 menn og 507 kvinner.	Finnmárkkus lei bivdiin dievdduid oassi 4551 ja 507 nissona.
Dette utgjorde 15,9 % menn og 1,9 % kvinner av totalbefolkningen i Finnmark i 2010. Av disse deltok 3610 i småviltjakt, mens om lag 1300 deltok i elgjakt.	Dat dahke 15,9 % dievdduid ja 1,9 % nissoniid olles Finnmárkku álbmogis jagi 2010. Dain oasálaste 3610 smávvafuođđobivddus ja sullii 1300 ealgabivddus.
Av småviltjegerne deltok 2530 i rypejakt og 560 i harejakt.	Smávvafuođđobivdiin bivde 2530 rievssahiid ja 560 njoammiliid.
I figuren ser vi at over 30 % av den voksne mannlige befolkningen i Kautokeino kommune jaktet i 2009/10. Finnmark er delt inn i 250 jaktfelt blant annet for å kunne spre jakttrykket og fordele antall ryper pr. dag pr. jeger.	Govvosis oaidnit badjel 30 % rávis dievdduin Guovdageainnu suohkana álbmogis bivde jagi 2009/2010. Finnmárku lea juhkkojuvvon 250 bivdoguvlui earret eará vai biđgejit bivdodeattu ja juhket galle rievssaha beaivái guhtege bivdi oažžu bivdit.
Figur 3.9 Andel av den mannlige befolkningen over 16 år som jaktet i 2009/10 etter kommune.	Govus 3.9 Oassi álbmoga dievdduin badjel 16 jagi geat bivde 2009/10 suohkaniid mielde.
Prosent.	Proseanta.
(Kilde: SSB)	(Gáldu: SGD)
3.3.7 Rype	3.3.7 Rievssat
Finnmark har alltid vært et legendarisk rypefylke og har alltid hatt størst antall felte ryper.	Finnmárku lea álo leamaš gulustuvvon rievssatfylka ja doppe lea álo leamaš stuorimus lohku bivdon rievssahiin.
Men den sterkt nedadgående trenden i rypejakten gjelder også Finnmark.	Muhto rievssatbivddu hirbmat njieddji treanda gusto maiddái Finnmárkui.
Nedgangen i sesongen 2009/2010 var på hele 21 % fra foregående sesong.	Áigodagas 2009/2010 njiejai olles 21 % ovddit áigodaga ektui.
Siden toppsesongen 2005/2006 har felte ryper gått ned med over 40 000 fugl bare i Finnmark.	Bárisáigodaga 2005/2006 rájes lea bivdon rievssahiid lohku njiedjan 40 000 lottiin dušše Finnmárkkus.
I toppåret 2005/2006 ble det skutt over 100 000 ryper i Finnmark, mens det i 2009/2010 sesongen ble skutt 22 800 ryper, en reduksjon i utbyttet på 21 % fra foregående sesong.	Bárisjagi 2005/2006 báhče badjel 100 000 rievssaha Finnmárkkus ja áigodagas 2009/2010 báhče 22 800 rievssaha, 21 % njiedjan ovddit áigodaga rájes.
Dette er svært dramatiske tall.	Dát leat hui dramáhtalaš logut.
Finnmark var likevel størst i antall felte ryper i 2009/2010, etter å ha vært så vidt passert av Nord-Trøndelag i 2008/2009. Det er uklart hva denne nedgangen i rypebestanden skyldes.	Finnmárkkus ledje goitge 2009/2010 eanemus bahččon rievssahat maŋŋilgo 2008/2009 Davvi-Trøndelaga dan logu dáfus jur manai meaddel. Lea eahpečielggas mii lea sivvan rievssatmáddodaga njiedjamii.
Professor i biologi ved Universitetet i Oslo, Atle Mysterud, sier til inatur.no at de er usikre på hva nedgangen skyldes. Men i et godt lemenår forventes det at rovdyrene kan “spise seg mette på lemen og smågnagere og ikke behøver å forsyne seg av rype og skogsfugl […	Biologiija professor Atle Mysterud, Oslo universitehtas dadjá inatur.no siidui ahte leat eahpesihkkarat njiedjama sivvai. Muhto go lea buorre goddesáhpánjahki de vurdet boraspiriid sáhttit “borrat galláneapmái goddesáhpániid ja smávvafuođđariid eaige dárbbaš borrat rievssahiid ja vuovdelottiid […
] Også antall rev og jakttrykket generelt spiller inn”. Sett ut fra fangststatistikken bør det vel kunne påpekes at jakttrykket har vært stort over mange år, og at det ikke er urimelig å anta at det er en form for sammenheng?	] Riebaniid lohku ja bivdodeaddu oppalaččat lea váikkuheaddji” Go geahččá bivdostatistihkaide de galggašii sáhttit čujuhit leamaš nana bivdodeattu máŋggaid jagiid ja iige oro heivetmeahttun jáhkkit ahte das lea muhtun lágan oktavuohta?
Guovdageaidnu Kautokeino er den største rypekommunen i Finnmark både når det gjelder antall jegere og felte ryper.	Guovdageaidnu lea Finnmárkku stuorimus rievssatsuohkan sihke dan ektui galle bivdi leat ja galle rievssaha báhčet.
Men vi ser også at Deatnu Tana og Alta er betydelige rypekommuner på landsbasis.	Muhto oaidnit maiddái Deanu ja Álttá leat stuora rievssatsuohkanin riikkadásis.
Figur 3.10 Kommuner med flest felte ryper.	Govus 3.10 Suohkanat gos eanemus godde rievssahiid.
Antall felte ryper og antall jegere med utbytte 2009/2010. (Kilde: SSB)	Lohku báhččon rievssahiin ja lohku bivdiin geain lei sáláš 2009/2010.
3.3.8 Elg	3.3.8 Ealga
Elgjakten er ifølge finnmarkslovens § 23 en rettighet for personer som er bofaste i Finnmark, men det er gitt åpning for at jegere utenfra kan delta i lokale jaktlag.	Ealgabivdu lea Finnmárkkulága § 23 mielde vuoigatvuohta olbmuide geat orrot Finnmárkkus muhto olggobealde bivdit sáhttet oasálastit báikkálaš bivdojoavkkuin.
Finnmark er ikke et stort elgjaktfylke på landsbasis, noe som skyldes en relativt ung elgstamme.	Finnmárku ii leat stuora ealgabivdofylka riikkadásis, sivas go guovllus lea oalle nuorra ealganálli.
Elgen etablerte seg i Finnmark først i 1960-årene.	Ealga bisánii Finnmárkui aitto 1960 jagiid.
Ifølge Johnsen (2007) trives elgen, bare det rette beitetilbudet finnes, men han nevner ikke noe om hva slags beite utenom skog som gjør at elgen sprer seg i Finnmark.	Johnsen (2007) mielde loaktá ealga dušše doppe gos rievttes guohtumat leat muhto ii namut makkár guohtumat Finnmárkkus leat earret vuovddi mat dahket ahte ealga leavvá.
Elgstammen er likevel voksende, noe antall felte dyr viser (figur 10).	Ealganálli lea goitge lassaneame, dan čájeha lohku galle ealli leat goddán (govus10).
Ifølge FeFo (se også Johnsen 2007) er elgstammen i Finnmark mer balansert kjønnsmessig og har større dyr enn andre steder, noe som igjen skyldes lavere bestandstetthet.	FeFo dieđuid mielde (Geahča maiddái Johnsen 2007) lea Finnmárkku ealganális eanet dássetvuohta sohkabealvuođas ja stuorit eallit, dan čilgejit vuollegis čoahkkisvuođain.
I 2009/2010 ble det gitt fellingstillatelse på 827 dyr, mens det i 2010/2011 er gitt tillatelse til å felle 1097 dyr.	Jagi 2009/2010 adde goddinlobi 827 eallái ja 2010/2011adde lobi báhčit 1097 ealli. Báhčinproseanta lea 75-80 %.
I Nord-Trøndelag ble det til sammenligning gitt tillatelse om felling av 5584 dyr i 2009/2010.	Buohtastahttima dihte Davvi-Trøndelagain, de doppe adde báhčinlobi 5584 eallái 2009/2010.
FeFo administrerer elgjakt på sin eiendom.	FeFo hálddaša ealgabivddu iežas eatnamiin.
Jakta er fordelt på ca. 250 jaktfelt over 38 000 km i 14 av fylkets 19 kommuner.	Bivddu leat juohkán su. 250 bivdoguvlui mii lea 38 000 km2 14 suohkanis fylkka 19 suohkaniin.
Dette igjen er fordelt på fem geografiske bestander med hver sine jaktkvoter.	Dat fas leat juhkkojuvvon viđa geográfalaš nállái main leat guhtesge bivdoearit.
Totalt sett er Karasjok og Tana de største områdene med om lag 300 dyr hver (FeFo).	Oppalohkái leat Kárášjohka ja Deatnu stuorimus guovllut 300 elliin goappáge guovllus (FeFo).
Tildeling av elgjakt foregår etter søknad og loddtrekning.	Ealgabivddu juhket ohcamušaid ja vuorbádeami bokte.
Figur 3.11 Felte elg i Finnmark 1960–2010. (Kilde: Finnmarkseiendommen, Finnmark uopmodat)	Govus 3.11 Báhččon ealggat Finnmárkkus 1960-2010 (Gáldu: Finnmarkseiendommen,
3.3.9 Friluftsliv	3.3.9 Meahcástallan
Allemannsretten og skuter- og barmarksløyper er to viktige forvaltningsområder for FeFo når det gjelder friluftsliv.	Buohkaid vuoigatvuohta ja skuter- ja bievlavuodjinluottat leat guokte dehálaš hálddašanoasi FeFo:s mii guoská meahcástallamii.
Vi forstår vanligvis jakt og fiske som friluftsliv.	Mii ipmirdit dábálaččat bivddu ja guolásteami meahcástallamin.
Men friluftsliv forstått som allemannsretten og slik det defineres av FeFo, dreier seg om retten til å ferdes og oppholde seg i utmarka.	Muhto meahcástallan ipmirduvvon buohkaid vuoigatvuohtan ja nugo FeFo dan definere, de lea dat vuoigatvuohta vánddardit ja leat meahcis.
Bær- og sopplukking hører også med under friluftsloven.	Muorje- ja guopparčoaggin gullá maiddái Olgodoaibmaláhkii.
I en finnmarkskontekst er oppfatningene om hva som forstås som friluftsliv, muligens annerledes med tanke på kontinuiteten i høstingspraksiser og bruk av motoriserte kjøretøy.	Finnmárkkukonteavsttas lea ipmárdus meahcásteapmái várra sierralágan go jurddaša kontinuitehta luonddušattuid ja guliid gártadeamis ja mohtorfievrruid geavaheamis.
Friluftslivsbegrepet er av relativt ny dato i Finnmark, særlig gjelder det i samisk sammenheng.	Meahcástallandoaba lea oalle ođas Finnmárkkus, erenoamážit sápmelaččaid gaskkas.
Naturbruk oppfattes snarere som en del av kulturen, og lar seg ikke uten videre skille ut som separat fra folks hverdagsliv.	Luonddugeavaheapmi ipmirduvvo baicca oassin kultuvrras, iige buot oktavuođain oba sáhtege dan sirret eret olbmuid árgabeaivvis.
Dette er selvsagt også et spørsmål om trender innenfor ulike sosiokulturelle grupper i det samiske samfunn.	Das lea dieđusge maiddái gažaldat treandain iešguđetge lágan sosiokultuvrralaš joavkkuin sámi servodagas.
Det er en tendens til at naturbruken mer og mer oppfattes som rekreasjon og friluftsliv, men samtidig passer ikke naturbruken i Finnmark inn i en ordinær friluftslivsdefinisjon.	Tendeansa lea ahte luonddugeavaheami eanet ahte eanet ipmirdit rekreašuvdnan ja meahcástallamin, muhto seammás ii heive Finnmárkku luonddugeavaheapmi dábálaš meahcástallandefinišuvdnii.
Det er også grunn til å spørre om vedlikeholdet av ulike former for naturbruk utgjør en kulturell kapital og kontinuitet?	Maiddái lea ágga jearrat ahte dahká go iešguđetlágan luonddugeavahan vugiid bisuheapmi ja seailluheapmi makkárge kultuvrralaš kapitála ja kontinuitehta?
Resultater fra levekårsundersøkelsen 1997–2007 definerer likevel fiske og jakt som friluftslivsaktiviteter.	Bohtosat eallindiliguorahallamis 1997-2007 definerejit goitge guolásteami ja bivddu meahcástallandoaibman.
Statistikken her presentert under jakt og fiske får stå som et symbolsk uttrykk for at naturbruk fremdeles er et sentralt aspekt ved livsstil og kulturell identitet i hele finnmarksbefolkningen.	Statistihkka dás ovdanbukton bivddu ja guolásteami vuolis bissu cealkámuššan dasa ahte luonddugeavaheapmi ain lea guovddáš aspeakta eallinvuogis ja kultuvrralaš identitehtas olles Finnmárkku álbmogis.
Min egen forskning på innføringen av finnmarksloven viser at naturbruk for mange ene og alene representerer helt eksistensielle verdier knyttet til valg av bosted i Norge.	Mu iežan dutkan Finnmárkkulága sisafievrrideamis čájeha ahte luonddugeavaheapmi oallugiidda lea áidna mii ovddasta áibbas eksistensiella árvvuid čadnon orrunsaji válljemii Norggas.
Samisk statistikk behøver i større grad tallmateriale som kan gi relevant informasjon om forhold rundt og i ulike næringstilpasninger, som også påpekt av Andresen i Samiske tall forteller 2 (2009).	Rávvagat Sámi statistihkka dárbbaša eanet lohkomateriála mii sáhttá addit relevánta dieđuid nugo Andresen maiddái lea čujuhan Sámi logut muitalit 2 (2009).
Rovdyrsituasjonen kan ha stor innvirkning på hvordan sauebønder i samiske områder klarer å tilpasse driften.	Boraspiredilálašvuohta sáhttá leat stuora váikkuhus dasa mo sávzaboanddat sámi guovlluin nagodit heivehit doalu.
Økt overvåking av og bedre kunnskap om rovdyrbestanden vil kunne gi grunnlag for å utarbeide mer effektive redskaper for å minske tap av sau og rein til rovdyr i de enkelte regioner.	Eanet vákšun ja eanet máhttu boraspirenáliin attašii vuođu ráhkadit beaktileappot reaidduid unnidit boraspiriid vahágahttima sávzzain ja bohccuin muhtun guovlluin.
Å få oversikt over norsk rovdyrpolitikk, forvaltning og forskning er en svært utfordrende oppgave.	Oažžut čielgasa norgga boraspirepolitihkas, hálddašeamis ja dutkamis lea hui hástaleaddji bargu.
Det skal sies at det allerede finnes mye informasjon på rovviltportalen.	Boraspireportálas lea gal jo ollu diehtu.
Men for et politikk- og forvaltningsområde som har såpass stor offentlig interesse, ville det vært ønskelig med en ressursside der særlig relevant statistikk og annet tallmateriale vektlegges.	Muhto dakkár politihkka- ja hálddašansuorggis mas lea stuora almmolaš beroštupmi, livčče sávahahtti resursasiidu mas erenoamáš áššáiguoskevaš statistihkat ja eará lohkomateriálat deattuhuvvojit.
Dette gjelder også for Finnmarkseiendommen.	Dát guoská maiddái Finnmárkkuopmodahkii.
FeFos rolle som forvalter og utøver av makt innebærer også et offentlig søkelys på virksomheten.	FeFo rolla hálddašeaddjin ja fámu geavaheaddjin čuovvu maiddái almmolaš beroštupmi.
Alt av nøkkeltall, budsjett og regnskaper tilrådes publisert på en enkel og oversiktlig måte på nettsidene.	Buot čoavddaloguid, bušeahta ja rehketdoalu rávvet almmuhit álkes ja oinnolaš vuogi mielde neahttasiidduineaset.
Minimumsstandard er i dette tilfellet for lite.	Unnimusmearri lea dán áššis beare unnán.
I dag er publisering på oversiktlige nettsider en særdeles viktig kommunikasjonsform og bør være en nøkkelprioritet i enhver institusjon eller organisasjon som berører offentlighetens interesser.	Dán áiggi lea almmuheapmi neahttasiidduin main čielgasit oaidná dieđuid, erenoamáš dehálaš gulahallanvuohki ja galggašii leat váldovuoruheapmi juohke institušuvnnas dahje organisašuvnnas mat guoskkahit almmolašvuođa beroštumiid.
3 Stor befolkningsvekst, men hvordan fordeler den seg?	3 Álbmotlohku lassána ollu, muhto movt dat juohkása?
Paul Inge Severeide, Seksjonsleder, Statistisk sentralbyrå	Paul Inge Severeide, Ossodatjođiheaddji, Statistihkkalaš guovddášdoaimmahat
Norge passerte 5 millioner innbyggere i slutten av mars 2012. Vi har opplevd særlig stor vekst de siste årene.	Čoahkkáigeassu Olmmošlohku Norggas meattildii 5 miljovnna ássái loahpageahčen njukčamánu 2012is. Leat vásihan earenoamáš ollu lassáneami daid máŋemus jagiid.
Bare i 2011 hadde vi en befolkningsvekst på 65 550 personer.	Dušše 2011is lassánii olmmošlohku 65 500 persovnnain.
Det er den høyeste i historien i absolutte tall og innebar en vekst i prosent på 1,3.	Dat lea stuorimus lohku go goassege lea leamaš daid ollislašloguid ektui, mii mearkkaša ahte olmmošlohku lassánii 1,3 proseanttain.
Artikkelen går nærmere inn på denne veksten og ser spesielt på hvordan den har fordelt seg geografisk, og hvilke vekstkomponenter som har slått ut i de ulike regionene til ulik tid.	Artihkkalis geahččat lagabui dien lassáneami ja geahččat earenoamážiid movt dat lea juohkásan geográfalaččat, ja makkár diŋggat lassáneamis sáhttet váikkuhan daid iešguđetge guovlluide iešguđetge áiggis.
Det er lagt særlig vekt på å se utviklingen i de nordligste områdene.	Leat earenoamážiid válljen geahččat ovdáneami dain davimus guovlluin.
Et generelt trekk er at effekten av fødselsoverskudd på befolkningsveksten er blitt redusert de siste tjue årene.	Go obbalaččat geahččá, de lea álbmotlassáneami ektui riegádanbadjebáza njiedjan dan maŋemus guovttilotjagis.
Innvandring har etter hvert fått klart størst betydning.	Sisafárren lea dađistaga váikkuhan eanemusat olmmošlogu lassáneapmái.
Det store hoppet i innvandringen fikk vi fra 2005, da arbeidsinnvandringen virkelig skjøt fart.	Sisafárren lassánii 2005 rájes ollu, go dalle lassánišgođii bargosisafárren.
Endringer i reglene for å bo og arbeide i EØS-land, kombinert med finanskrise i Europa, har bidratt til den sterke innvandringen til Norge.	EEO riikkaid orrun- ja bargonjuolggádusat rivde ja dasa lassin šattai Eurohpas finánsaroassu, mat leat dagahan dan garra sisafárrema Norgii.
Befolkningsveksten er likevel primært i de sentrale områdene.	Olmmošlohku lea goitge eanemusat lassánan dain guovddáš guovlluin.
Oslo og Akershus hadde størst folkevekst med nær 25 000 personer bare i 2011. Det andre området der folketallet vokste kraftig, var Rogaland og delvis Hordaland med henholdsvis Stavanger og Bergen som sentrale midtpunkt.	Oslos ja Akershusas lassánii olmmošlohku lagabui 25 000 olbmuin dušše 2011is. Nubbe guovlu gos olmmošlohku lassánii garrasit lei Rogalánddas ja veahá Hordalánddas, gos Stavanger ja Bergen ledje bivnnuheamos guovddáš báikki.
Også i nord er det vekst, men felles for alle de tre nordnorske fylkene er at det er de sentrale byene som først og fremst vokser.	Maiddái davvin lea olmmošlohku lassánan. Oktasaš dan golmma Davvi-Norgga fylkkas lea ahte leat dat guovddáš gávpogat gos olmmošlohku vuosttažettiin lassána.
Bodø, Tromsø og Alta er vekstsentrene som trekker til seg folk og bidrar dels til å holde folketallet i de nordligste fylkene oppe, men samtidig bidrar de også til en viss avfolkning i distriktene og en tydelig sentralisering.	Bådåddjo, Tromsa ja Áltá leat váldobáikkit, mat geasuhit eanemus olbmuid ja dagahit ahte olmmošlohku bissu alladin. Dat seammás maid dagaha ahte boaittobeale báikkit muhtun muddui guorranit ja guovddáš báikkiide fas dovdomassii lassanit olbmot.
Går vi på nivå under fylker og ser hvilke kommuner som har hatt størst og minst vekst de siste fem årene, finner vi klare geografiske forskjeller.	Jus geahčastit fylkadássái makkár suohkaniin lea olmmošlohku eanemusat ja unnimusat lassánan dan maŋemus viđa jagis, de oaidnit čielga geográfalaš erohusaid.
Blant de 34 kommunene som hadde en vekst på 10 prosent eller mer, finner vi 21 kommuner eller om lag 60 prosent i de sentrale fylkene Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland.	Dan 34 suohkanis, gos olmmošlohku lassánii 10 proseantain dahje eambbo, dain gávdnat 21 suohkana dahje birrasiid 60 proseanta dain guovddáš fylkkain nugo Oslos, Akershusas, Rogalánddas ja Hordalánddas.
Blant de 24 kommunene med nedgang på 5 prosent eller mer er hele 75 prosent av dem å finne i de tre nordligste fylkene.	Dan 24 suohkanis gos olmmošlohku njiejai 5 proseanttain dahje eambbo, dain leat olles 75 proseanta, mat gullet dan golmma davimus fylkii.
Går vi dypere inn i disse kommunene, finner vi demografiske forskjeller som gir utfordringer for framtida.	Go vuđoleabbot geahččat daid suohkaniid, de gávdnat demográfalaš erohusaid, mat dagahit hástalusaid boahtteáigái.
3.1 Innledning	3.1 Álgu
Norge passerte 5 millioner innbyggere i slutten av mars 2012. Det var en milepæl i norsk befolkningshistorie, 37 år etter forrige milepæl, da vi passerte 4 millioner.	Norggas gárte 5 miljovnna ássii loahpageahčen njukčamánu 2012is. Dat lei ođđa olahus Norgga olmmošlogu historjjas, ja lei 37 jagi áigi maŋemus olahusa go Norggas šadde 4 miljovnna ássi.
Veksten i Norge har vært rekordstor særlig de siste årene, primært på grunn av en høy innvandring.	Norggas lea olmmošlohku earenoamáš ollu lassánan daid maŋemus jagiid, alla sisafárrema geažil.
Men også relativt høye fødselstall har bidratt til veksten.	Alla riegadanlogut leat maid lasihan olmmošlogu.
Befolkningsstørrelsen bestemmes av antall fødsler og dødsfall samt inn- og utflytting.	Olmmošlogu sturrodat mearriduvvo das man ollu riegádit ja jápmet olbmot, ja das man ollu fárrejit sisa dahje eret báikkis.
Disse faktorene kan variere mye over tid, påvirket av ulike forhold som økonomi, arbeidsmarked og samfunnsforhold generelt.	Diet diŋggat sáhttet rievddadit ollu áiggiid čađa, ja dasa váikkuhit iešguđetlágan dilálašvuođat nugo ekonomiija, bargomárkan ja muđui servodatdilálašvuohta.
Geografisk kan det også svinge mye.	Geográfalaččat sáhttá maid ollu rievddadit.
Et sted kan oppleve stor befolkningsvekst, mens et annet kan ha betydelig nedgang.	Muhtin báikái sáhttet lássánit olbmot ja muhtin earás fas unnot olbmot.
Denne artikkelen gir et bilde av befolkningsutviklingen i Norge etter krigen med spesiell vekt på utviklingen i de tre nordligste fylkene.	Dát artihkkal čajeha movt olmmošlohku Norggas lea ovdánan maŋŋil soađi, mas earenoamážiid deattuhit dan golbma davimus fylkka.
Hovedhensikten er å gi en oversikt over hvilke faktorer som har betydd mest for utviklingen, og hvordan befolkningsveksten har fordelt seg geografisk.	Váldoulbmilin lea čájehit makkár oasit leat eanemusat váikkuhan ovdaneapmái ja movt olmmošlogu lassáneapmi lea juohkásan geográfalaččat.
Befolkningsutviklingen i de samiske områdene (STN-områdene) ble grundig beskrevet i en artikkel i Samiske tall forteller 3.	Olmmošloguovdáneapmi dain sámi guovlluin čilgejuvvui vuđolaččat ovtta artihkkalis “Sámi logut muitalit 3”.
Denne artikkelen er derfor ikke spesielt viet det samiske området, men i slutten av kapittelet er noen av de mest sentrale figurene fra forrige artikkel oppdatert med de nyeste tallene.	Dán artihkkalis in leat dan dihte guoskkahan sámi guovlluid, muhto loahpas kapihttalis leat muhtin váldo govvosat ovddit artihkkalis ođasmáhtton ođđaseamos loguiguin.
Denne artikkelen må først og fremst sees på som en oversiktsartikkel som kan gi kunnskap til å forstå den befolkningsutviklingen vi ser både nasjonalt, regionalt og i de samiske områdene.	Dán artihkkala fertet obbalaččat geahččat jus galgat ipmirdit movt olmmošlohku ovdána. Dan dahkat go geahččat álbmotovdáneami sisriikkalaččat, guovlluid mielde ja sámi guovlluid ektui.
3.2 Norge i vekst	3.2 Norga stuorru
I 1665 var Norges folkemengde på 440 000 innbyggere, og vi passerte ikke 1million før i 1822. Den andre millionen ble nådd etter 68 år, i 1890, og den tredje i 1942, etter 52 år.	1665as ledje Norgga álbmogis 440 000 ássi, eatge mii olahan miljovnna ássái ovdal go 1822is. Dan nuppi miljovnna olaheimmet 68 jagi maŋŋá, 1890is, dan goalmmáda ges 1942is, 52 jagi maŋŋil.
I 1975, etter 33 år, nådde Norge 4 millioner, og i mars 2012 rundet vi altså den femte millionen.	1975as, 33 jagi maŋŋil, olahii Norga 4 miljovnna ássi, ja njukčamánu 2012is jovssaimet dan viđát miljovnna.
Passeringen av 5 millioner kom raskere enn både menigmann og eksperter hadde forventet.	Olaheimmet 5 miljovnna ássi jođáneappot go oktage dábálaš olmmoš ja áššedovdi lei vuordán.
Så sent som i 2005 spådde SSB i sin framskrivning at Norge ville passere 5 millioner i 2019 (hovedalternativet).	Nu maŋŋit go 2005as einnostii SGD iežaset olmmošlogu rehkenastimis ahte Norga olaha 5 miljovnna ássi 2019is (váldomolssaeaktu).
Selv det høyeste alternativet med størst forventet vekst antydet en passering i 2015. Den nye framskrivningen (2012) er nå oppdatert med de siste faktiske endringene, og hovedalternativet i den nye modellen spår at Norge vil passere 6 millioner allerede i 2029, altså bare 17 år etter at vi rundet 5 millioner.	Vel dat alimus molssaeaktu olahit 5 miljovnna ássi maid einnostuvvui easka 2015is. Dan ođđa olmmošlogurehkenastimis (2012) leat dál dat ođđa duohta rievdadusat čállon ja váldomolssaeaktu dan ođđa modealla mielde olaha Norga 6 miljovnna ássi 2029is, dušše 17 jagi maŋŋil go olaheimmet 5 miljovnna ássi.
Norge har opplevd særlig stor vekst de siste årene.	Norga lea earenoamáš stuora lassáneami vásihan daid maŋemus jágiid.
Bare i 2011 hadde vi en befolkningsvekst på 65 550 personer.	Dušše 2011is lassáneimmet 65 550 persovnnain.
Det er den høyeste i historien i absolutte tall og innebar en vekst i prosent på 1.3. I Europa var det bare Tyrkia og Luxembourg som hadde større prosentvis vekst enn Norge.	Dat lea historjjalaččat stuorimus lohku, go geahččat daidda ollislašloguide, mii mearkkaša ahte olmmošlohku lassánii 1,3 proseanttain. Eurohpas ledje dušše Durkkus ja Luxembourgas, gos proseanttaid mielde lassánedje eambbo olbmot go Norggas.
Folkeveksten i Norge er nå høyere enn den globale befolkningsveksten.	Norgga álbmotlássáneapmi lea dál stuorit go muđui máilmmis.
Jordas befolkning vokser stadig saktere, og er nå nede i en vekst på drøye 1.1 prosent i året.	Máilmmi álbmot lassána dađistaga njozebut, mii dál lea dušše 1.1 proseanttain jagis.
Veksten i Norge er også høyere enn i land som Kina, USA, Sør-Afrika og Brasil.	Norggas lassánit dál olbmot eambbo go Kiinnas, USAs, Lulli-Afrihkkas ja Brasilas.
Ser vi på den siste femårsperioden (2007–2011), økte folketallet i Norge med 305 000 personer, eller 6,5 prosent.	Go geahččat dan maŋemus viđajagi áigodaga (2007-2011), de lassánii Norgga olmmošlohku 305 000 persovnnain dahje 6,5 proseanttain.
Tilsvarende var veksten i forrige femårsperiode (2002–2006) på 157 000 personer, eller 3,5 prosent.	Dat ovddit viđajagi áigodagas (2002-2006) lassánii olmmošlohku 157 000 persovnnain dahje 3,5 proseanttain.
Befolkningsvekst er et resultat av antall fødte, døde, utvandrede og innvandrede.	Olmmošlogu lassáneapmi lea boađus das man ollu riegadit ja jápmet olbmot, ja das man ollu fárrejit báikái dahje eret báikkis.
Mer konkret bestemmes folketilveksten av forholdet mellom fødselsoverskudd (fødte minus døde) og nettoinnvandring (innvandrede minus utvandrede).	Eambbo konkrehtalaččat mearriduvvo olmmošlohku riegádanbadjebahcaga ektui (man ollu leat riegádan, das geassit eret dan man ollu leat jápmán) ja nettosisafárrema ektui (sisafárren logus geassit eret olggosfárrenlogu).
Historisk sett har disse faktorene variert mye.	Historjjálaččat leat diet oasit rievddadan ollu.
I perioden 1866–1930 var Norge et utpreget utvandringsland.	1866-1933 áigodagas lei Norga riika, gos olbmot fárrejedje eret.
I begynnelsen av 1880-årene var utvandringen så stor at folketallet faktisk gikk litt tilbake.	Álggugeahčen 1880 jagiin lei olggosfárren nu stuoris ahte olmmošlohku njiejai veahá.
I 1882 utvandret det nær 29 000 personer, som er det høyeste noensinne.	1882is olggosfárrejedje lagabui 29 000 olbmo, mii lea alimus lohku goassege.
Fødselsoverskuddet var likevel såpass høyt at ser vi bort fra de to årene på 1880-tallet, hadde vi fortsatt befolkningsvekst.	Riegádanbadjebaza lei dattege dan mađe stuoris, ahte jus eat geahča dien guovtti jahkái, de lei mis goitge olmmošlogu lassáneapmi.
Figur 2 Fødselsoverskudd, nettoinnflytting og folkevekst.	Govva 2 Riegádanbadjebaza, nettosisafárren ja álbmotlassáneapmi.
Hele landet 1951–2011.	Olles riikkas 1951-2011.
Kilde: Statistisk sentralbyrå	Gáldu:Statistihkkalaš guovddášdoaimmahat
Fra rundt 1950 og til 1970 var innvandring og utvandring om lag på samme nivå slik at nettoinnvandringen spilte en ubetydelig rolle for befolkningsveksten.	1950 logu rájes gitta 1970 logu radjái lei sisafárren ja olggosfárren seamma dásis, nu ahte nettosisafárremis ii lean nu ollu dadjamuš álbmotlassáneapmái.
I hele denne perioden hadde vi et relativt høyt fødselsoverskudd rundt 30 000, som dermed sikret en jevn befolkningsvekst.	Olles dien áigodagas lei mis alla riegádanbadjebaza, birrasiid 30 000 olbmuin, mii dastto sihkarastii jeavddalaš álbmotlassáneami.
Fra begynnelsen av 1970-tallet endret dette seg.	Álggugeahčen 1970-logu rievdagođii diet.
Innvandringen økte i større grad enn utvandringen, og fødselsoverskuddet sank.	Sisafárren lassánii eambbo go olggosfárren ja riegádanbadjebaza njiejai.
Med et lite unntak under lavkonjunkturen på slutten av 1980-tallet har innvandringen vært større enn utvandringen i hele perioden fram til i dag.	Veahá spiehkastagain loahpageahčen 1980-logu, lea sisafárren leamaš eambbo go olggosfárren olles áigodagas.
Fødselsoverskuddet er redusert fra rundt 30 000 på 1950- og 1960-tallet til et sted mellom 10 000 og 20 000 fra rundt 1975.	Riegádanbadjebaza njiejai 30 000 ássis 1950- ja 1960-logus gitta birrasiid 10 000 ja 20 000 ássái 1975as.
Det store hoppet i innvandringen fikk vi fra 2005 da arbeidsinnvandringen virkelig skjøt fart.	2005as lassánii sisafárren, go bargosisafárren duođas lassánii.
Endringer i reglene for å bo og arbeide i EØS-land kombinert med finanskrise i Europa har bidratt til den sterke innvandringen til Norge.	EEO riikkaid orrun- ja bargonjuolggádusat rivde ja dasa lassin šattai Eurohpas finánsaroassu, mat leat dagahan dan garra sisafárrema Norgii.
Det er særlig personer fra de nye EU-landene som har bidratt til høy innvandring.	Leat earenoamážiid daid ođđa EO riikkaid olbmot, geat leat lasihan sisafárrema.
I 2011 utgjorde for eksempel personer fra Polen og Litauen halvparten av innvandrerne fra EU.	Bealli dain EO riikkaid sisafárrejeddjiin 2011is bohte Polenis ja Litauenis.
Samlet har nettoinnvandringen i den siste femårsperioden vært på 211 000 personer.	Oktiibuot lea nettosisafárren dan maŋemus viđajagi áigodagas leamaš 211 000 persovnnain.
Det er omtrent det samme som nettoinnvandringen var i de 23 foregående årene, altså fra 1984 til 2006, og mer enn tre ganger så mye som de 17 årene før der igjen (altså mellom 1967 og 1983).	Dat lea sulli seamma ollu go nettosisafárren lea leamaš daid ovddit 23 jagis, namalassii 1984 rájes gitta 2006 radjái, ja eambbo go golmmageardániid eambbo go 17 jagi das ovdal fas (namalassii 1967 rájes gitta 1983 radjái).
Som nevnt har fødselsoverskuddet ligget mellom 10 000 og 20 000 per år de siste 35 årene.	Nugo namuhuvvon de lea riegádanbadjebaza leamaš 10 000 ja 20 000 olbmo gaskkas jahkásaččat dan maŋemus 35 jagis.
Ser man bort fra inn- og utvandring, tilsier det at det tar mellom 50 og 100 år før befolkningen øker med 1 million.	Jus ii geahča sisa- ja olggosfárremii, de čájeha dát ahte váldá gaskal 50 ja 100 jagi ovdalgo álbmot lassána miljovnnain.
Uten innvandringen ville Norges befolkning i 2012 ha vært om lag 4,4 millioner.	Jus ii livčče sisafárren Norgii, de livččii Norgga álbmogis 2012is leamaš birrasiid 4,4 miljovnna ássi.
3.3 Befolkningsvekst overalt?	3.3 Álbmotlassáneapmi juohke sajis?
Hvordan fordeler så denne befolkningsveksten seg?	Na movt dastto juohkása dat álbmotlassáneapmi?
Bidrar utviklingen til ytterligere sentralisering, eller fordeler veksten seg jevnt utover landet slik at alle regioner og kommuner øker sitt folketall?	Daguha go diet ovdáneapmi eambbo sentraliserema vai juohkása go lassáneapmi jeavddalaččat miehtá riikka, nu ahte guovlluin ja suohkaniin lassána olmmošlohku?
Et generelt trekk er at effekten av fødselsoverskudd på befolkningsveksten er blitt redusert de siste tjue årene.	Dan maŋemus guovttilot jagis lea riegádeamilassáneapmi obbalaččat unnon.
Innvandring har etter hvert fått klart størst betydning.	Sisafárren lea dađistaga eanemusat váikkuhan olmmošlogu lassáneapmái.
Et bilde på det er tallene fra 2011 som viser at 203 kommuner hadde et fødselsunderskudd. Den høye innvandringen gjorde at nærmere 100 av disse kommunene likevel fikk befolkningsvekst.	2011 logut čájehit ahte 203 suohkanis lei riegádanvuolláibaza. Dat alla sisafárren daguhii ahte 100 dáin suohkaniin goitge lassánedje olbmot.
Totalt var det 311 kommuner med befolkningsvekst i 2011.	Oktiibuot ledje 311 suohkana, main lassánedje olbmot 2011is.
Veksten er likevel primært i de sentrale områdene.	Olmmošlohku lea goitge eanemusat lassánan dain guovddáš guovlluin.
Oslo og Akershus hadde størst folkevekst med nær 25 000 personer i 2011. Det andre området der folketallet vokste kraftig, var Rogaland og delvis Hordaland med henholdsvis Stavanger og Bergen som sentrale midtpunkt.	Oslos ja Akershusas lassánii olmmošlohku lagabui 25 000 olbmuin dušše 2011is. Nubbe guovlu gos olmmošlohku lassánii garrasit lei Rogalánddas ja veahá Hordalánddas, gos Stavanger ja Bergen ledje bivnnuheamos guovddáš báikkit.
Også i nord finner vi områder med vekst i 2011. I tillegg til byene Bodø, Tromsø og Alta med en vekst på henholdsvis 1,2, 1,3 og 1,1 prosent var det 18 kommuner i de tre nordligste fylkene som hadde en befolkningsvekst på mer enn 1,0 prosent i 2011. Hele 12 av disse kommunene ville hatt befolkningsnedgang hvis det ikke hadde vært for en positiv nettoinnflytting.	Maiddái davvin gávdnat guovlluid gos olmmošlohku lassánii 2011is. Bådåddjos, Tromssas ja Álttás lassánii olmmošlohku 1,2, 1,3 ja 1,1 proseanttain. Dasa lassin ledje 2011is 18 suohkana dan golmma davimus fylkkas, gos olmmošlohku lassánii badjel 1 proseanttain. 12 dain suohkaniin livčče olmmošlohku njiedjan, jus ii livčče leamaš positiiva nettosisafárren.
Figur 3 Befolkningsvekst etter kommunenes sentralitetsgrad 1980–2011. Prosent	Govva 3 Álbmotlassáneapmi suohkana guovddášgráda ektui 1980-2011. Proseantaid mielde
Kilde: Statistisk sentralbyrå	Gáldu: Statistihkkalaš guovddášdoaimmahat
Figur 3 viser utviklingen etter kommunenes sentraliseringsgrad.	Govva 3 čájeha ovdáneami suohkaniid guovddášgráda ektui.
Her er kommunene delt inn i fire sentralitetsgrader hvor 0 er de minst sentrale og 3 de mest sentrale kommunene (se egen ramme).	Dás leat suohkanat juhkkon njealji guovddášgráda ektui, mas 0 lea unnimus guovddáš suohkan ja 3 lea eanemus guovddáš suohkan (geahča sierra rámma).
Som vi ser, har de mest sentrale kommunene hatt størst vekst i hele perioden siden 1980. I 2011 økte folketallet i de mest sentrale kommunene med 1,7 prosent, mens folketallet bare økte med 0,2 prosent i de minst sentrale kommunene.	Nugo oaidnit de leat eanemus guovddáš suohkaniin leamaš eanemus lassáneapmi olles áigodagas 1980 rájes. 2011is lassánii olmmošlohku dain eanemus guovddáš suohkaniin 1,7 proseanttain, ja unnimis guovddáš suohkaniin ii lassánan olmmošlohku eará go 0,2 proseanttain.
Likevel var 2010 det første året folketallet i de minst sentrale kommunene vokste siden 1980. Grunnen til dette er den store innvandringen, som påvirker befolkningsutviklingen i nesten alle landets kommuner.	Goitge lei 2010 dat jahki go olmmošlohku lassánii eanemusat dain unnimus guovddáš suohkaniin 1980 rájes. Sivvan dasa lea dat stuora sisafárren, mii váikkuha álbmotovdáneapmái measta buot suohkaniin miehtá riika.
Uten migrasjon til og fra utlandet ville folketallet i de minst sentrale kommunene ha sunket med 0,8 prosent.	Jus ii livčče sihke sisa- ja olggosfárren riikkas, de livčče olmmošlohku njiedjan 0,8 proseanttain dain unnimus guovddáš suohkaniin.
Men også de andre kommunegruppene ville fått betydelig lavere vekst uten migrasjon.	Maiddái dain eará suohkanjoavkkuin livčče arvat unnit lassánan olmmošlohku, jus ii livčče sisa- ja olggosfárren leamaš.
De mest sentrale kommunene ville da bare ha vokst med 0,7 prosent, og ikke 1,7 prosent.	Dat eanemus guovddáš suohkanat livčče dalle lassánan dušše 0,7 proseanttain, iige 1,7 proseanttain.
Sentralitet: Beskriver en kommunes geografiske beliggenhet sett i forhold til tettsteder av ulik størrelse.	Guovddášvuohta: Čilge suohkana geográfalaš sajádaga, go geahččá čoahkkebáikkiid iešguđet sturrodagaid ektui.
For å beskrive de muligheter befolkningen i en kommune har for arbeidsreiser til et eller flere av disse tettstedene innenfor gitte tidsrammer, har en delt kommunene inn i fire sentralitetsnivåer hvorav 0 er de minst sentrale og 3 de mest sentrale kommunene.	Go galgá čilget makkár vejolašvuođat ovtta suohkana álbmogis leat mannat bargomátkkiide ovtta dahje máŋgga čoahkkebáikái vissis áigemeari sisa, de leat juohkán suohkaniid njealji guovddášdássái, mas 0 lea unnimus guovddážis ja 3 lea eanemus guovddáš suohkan.
3.4 Mer om vekstfaktorene	3.4 Eambbo lassáneami sivaid birra
Forholdet mellom fødte og døde er altså en viktig faktor til befolkningsvekst.	Riegádanbadjebáza Man ollu riegádit ja jápmet olbmot lea dehálaš oassi álbmotlassáneapmái.
Nasjonalt har som nevnt fødselsoverskuddet blitt redusert siden 1970-tallet, fra rundt 30 000 til mellom 10 000 og 20 000. Årsaken til dette er færre fødsler.	Sisriikkalaččat lea riegádanbadjábaza, nugo ovdalis namuhuvvon, njiedjan 1970-logu rájes, birrasiid 30 000 ássis gitta gaskal 10 000-20 000 ássái. Sivvan dasa lea go mánát eai riegádan nu ollu.
Antall barn per kvinne (SFT) gikk dramatisk ned på 1970-og 80 tallet, fra rundt 3,0 på 1950- og 60-tallet til 1,66 på det laveste i 1983–84. Tallet har steget noe på 1990–2000-tallet, men er langt fra å nå det nivået vi hadde før 1970. For 2011 var SFT 1,88.	1950- ja 60-logus ledje 3,0 máná juohke nissonis gitta 1,66 mánnái 1983-84, goas lei dat unnimus lohku. Lohku lea lassánan veahá 1990-2000-loguin, muhto lea guhkin eret dan dásis mii lei ovdal 1970. 2011is riegádedje 1,88 máná juohke nissona nammii.
Samlet fruktbarhet (SFT): Summen av ettårige aldersavhengige fruktbarhetsrater 15 – 49 år.	Šattolašvuođa čoahkkáigeassu (samlet fruktbarhet (SFT)): Ahkáiguoski šattolašvuođa mearri lea 15-49 jagi.
Det kan tolkes som antall barn hver kvinne i gjennomsnitt vil føde under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden varer ved, og at dødsfall ikke forekommer.	Dan sáhttá dulkot dainna lágiin ahte man ollu mánáid juohke nissonolmmoš gaskamearálaččat riegádahttá, muhto de eaktuda ahte nissoniid šattolašvuohta bissu ja eaige sii jáme.
For at det ikke skal bli befolkningsnedgang på lang sikt, må SFT være større enn 2,06 – 2,07 (reproduksjonsnivået), når vi ser bort fra inn- og utvandring.	Vai álbmotlohku ii galgga njiedjat guhkit áigge vuollái, de ferte juohke nissonolbmos leat gaskamearálaččat eambbo go 2,06-2,07 máná, jus ii geahča sisa- ja olggosfárren loguide.
Historisk har fødselsratene jevnt over vært høyere i utkantkommuner enn i de sentrale kommunene.	Historjjálaččat leat eambbo mánát riegádan boaittobealsuohkaniin go dain guovddáš suohkaniin.
I 1968–69 var for eksempel SFT i Oslo 2,0, mens tilsvarende tall for Finnmark var 3,4, som for øvrig var det høyeste SFT av alle fylker.	1968-69is riegádedje Oslos gaskamearálaččat 2,0 máná juohke nissonolbmo nammii, seammás go Finnmárkkus riegádedje 3,4 máná, mii lei stuorimus lohku buot fylkkaid ektui Norggas.
I de senere årene har denne forskjellen avtatt, og utkantområdene har ikke særlig høyere fødselsrater enn de sentrale områdene.	Daid maŋit jagiid lea diet erohus unnon ja boaittobealbáikkiin ii leat šat nu alla riegádemiid lohku guovddáš guovlluid ektui.
I 2011 var for eksempel SFT i Finmark målt til 1,89, mens tilsvarende tall for Oslo var 1,78.	2011is riegádedje Finnmárkkus 1,89 máná juohke nissona nammii, seammás go Oslos lei diet lohku 1,78 máná.
Fødselsoverskuddet i utkanten har tradisjonelt vært helt avgjørende for å sikre en stabil befolkningsutvikling.	Riegádanbadjebaza boaittobeal guovlluin lea dábálaččat leamaš dat mii lea sihkkarastan dássedis álbmotovdáneami.
Som figurene under viser, var fødselsoverskuddet i alle de nordnorske fylkene solide de to første tiårene etter krigen.	Nugo govvosat dás vuollelis čájehit, de leat riegádanbadjebaza leamaš hui nanus buot dain Davvi-Norgga fylkkain dan guovtti vuosttaš logi jagiid maŋŋil soađi.
Det var også nødvendig for å opprettholde folketallet, for som figurene viser, hadde alle de tre fylkene negativ nettoflytting på hele 1950- og 60-tallet.	Lei hui dárbbašlaš doalahit olmmošlogu badjin, go nugo govvosat čájehit de lei buot golmma fylkkas negatiiva nettosisafárren miehtá 1950- ja 60-loguin.
Denne flytteutviklingen fortsatte, men med noen større variasjoner.	Diet olggosfárren jotkkii, muhto de ledje stuorit variašuvnnat.
Samtidig sank fødselsoverskuddet med en liten oppgang på 1990-tallet.	Seammás njiejai riegádanbadjebaza, muhto badjánii fas veaháš 1990 logus.
Den historiske krysningen mellom nettoinnflytting og fødselsoverskudd skjedde i 2008 for Nordland, 2010 for Finnmark og 2011 for Troms.	Dat historjjálaš ovttastumit gaskal nettosisafárrema ja riegádanbadjebáhcaga dáhpáhuvve 2008is Nordlánddas, 2010 Finnmárkkus ja 2011is Tromssas.
Samlet for de tre fylkene var nettoinnflyttingen dobbelt så høy som fødselsoverskuddet i 2011 (1664 – 827).	Oktiibuot dan golmma fylkkas 2011is lei nettosisafárren beali eambbo go riegádanbadjebaza (14-827).
Nettoinnflyttingen til et fylke eller en kommune er avhengig av to faktorer, innenlands flytting og flytting til og fra utlandet.	Fárren Nettosisafárren muhtin fylkii dahje suohkanii lea sorjavaš guovtti oassái, namalassii sisriikkalašfárremii ja fárremii sihke riikii ja olggos riikkas.
Figuren under viser flytting fra inn- og utlandet for alle landets fylker i 2011. Vi ser at de tre nordligste fylkene har et betydelig innenlands flyttetap.	Govva dás vuollelis čájeha buot fylkkain fárrema sisa riikii ja olggos riikkas 2011is. Oaidnit ahte dan golmma davimus fylkii eai fárren nu ollu sisriikkalaččat, go dat vuoittahalle fárrema dáfus.
Sett i forhold til folketallet har Finnmark det største innenlandske flyttetapet av alle fylker.	Go geahččá olmmošlogu ektui, de lea Finnmárku dat mii vuoittahallá eanemusat sisriikkalaš fárrema dáfus eará fylkkaid ektui.
Dette oppveies av en større nettoinnflytting fra utlandet som gjør at fylkene går i pluss.	Diet jeavdašuvvá go lea stuora nettosisafárren olgoriikkas, mii dagahii ahte fylkkat bisso plussá bealde.
Også Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal har flyttetap til andre fylker, men reddes av høy innvandring fra utlandet.	Maiddái Sogn ja Fjordane ja Møre ja Romsdal fylkkain fárrejedje olbmot eará fylkkaide, muhto alla sisafárren olgoriikkas doalahii olmmošlogu dássedin dain fylkkain.
Litt overraskende er det kanskje at Oslo også har et lite innenlands flyttetap, men her er nettoinnvandringen så stor at den sørger for en solid befolkningsvekst.	Lea imáš go Oslos maid lea veahá sisriikkalaš fárrentáhpa, muhto doppe lea nettosisafárren nu stuoris ahte doppe lassána goitge álbmot ollu.
Akershus og Østfold, med kort pendleravstand til Oslo, har den høyeste innenlandske nettoinnflyttingen.	Akershusas ja Østfoldas, gos lea oanehis mátki Osloi, doppe lea alimus sisriikkalaš nettosisafárren.
Akershus har også høy innvandring fra utlandet, slik at fylket totalt sett oppnår den største befolkningsveksten i 2011.	Akershusas lei maid alla sisafárren olgoriikkas, nu ahte doppe lassánii olmmošlohku eanemusat 2011is.
Figur 7 Nettoinnflytting.	Govva 7 Nettosisafárren.
Innlands og fra utlandet i prosent av folkemengden.	Sisriikkalaččat ja olgoriikkas Norgii proseanttaid mielde álbmoga ektui.
2011	2011
Kilde: Statistisk sentralbyrå	Gáldu: Statistihkkalaš guovddášdoaimmahat
Tar vi dette ned på kommunenivå, hadde 253 kommuner et flytteunderskudd i forhold til andre kommuner i 2011. Av de 26 kommunene som hadde et tap på mer enn 2 prosent, er halvparten nordnorske kommuner, blant annet en såpass stor kommune som Vadsø.	Jus geahččat dán suohkandásis, de lei 253 suohkanis fárrenvuolláibáza eará suohkániid ektui 2011is. Dain 26 suohkanis, main lei táhpa eambbo go 2 proseanta, ledje bealli Davvi-Norgga suohkanat, earret eará nu stuora suohkanis go Čáhcesullos.
Høy innvandring fra utlandet reddet likevel mange av disse kommunene slik at det til slutt var 114 kommuner som hadde nedgang i folketallet når en ser alle vekstfaktorene samlet.	Alla olgoriika sisafárren veahkehii daid suohkaniid, nu ahte loahpas eai lean go 114 suohkana, main olmmošlohku njiejai, maŋŋil go buot lassánanoasit ledje čohkkejuvvon.
Av disse 114 kommunene lå 40, eller 35 prosent, i de tre nordligste fylkene.	Dan 114 suohkanis ledje 40 suohkana, dahje 35 proseanta, gullevačča Davvi-Norgii.
Hovedtendensen for de tre nordligste fylkene etter krigen har vært flyttetap til fylkene i sør.	Maŋŋil soađi lea dan golmma davimus fylkkas váldotendeansa leamaš ahte olbmot fárrejit Lulli-Norgga fylkkaide.
De gangene fylkene har hatt positiv nettoinnflytting, skyldes det innvandring fra utlandet, noe som særlig har gjort seg gjeldende de tre siste årene.	Daid gerddiid go fylkkain lea leamaš positiiva nettosisafárren lea go olgoriikkas leat fárren fylkkaide, mii earenoamážiid lea dáhpáhuvvain dan maŋemus golmma jagis.
Unntaket er noen år på 1970-tallet hvor det innenlandske flyttetapet ble snudd til gevinst på noen hundre personer.	Earret dan de lei muhtin jagiid 1970-logus go sisriikkalaš fárrentáhpa šattai vuoitun mottiin čuđiin persovnnain.
Troms skiller seg litt ut fra de to andre fylkene ved at de har hatt flere år med innenlands flyttegevinst.	Tromsa sierrana veahá duon guovtti fylkka ektui, go doppe lea máŋga jagi dagahan sisriikkalaš fárren ahte olmmošlohku lassánii.
Universitetet i Tromsø, som åpnet i 1972, bidro antakelig til flyttegevinst på deler av 1970-tallet, men Troms har også hatt innenlands flyttegevinst tre år på 1990-tallet (1991, 1993 og 1999).	Tromssa universitehta, mii álggahuvvui 1972is, lei várra dat mii lasihii fárrema muhtin jagiid 1970-logus. Tromssas lea maid golbma jagi lassánan sisriikkalaš fárren 1990-logus (1991, 1993 ja 1992).
Finnmark har hatt tre år med innenlands flyttegevinst (1973, 1991 og 1992), mens Nordland kun har hatt det samme ett år etter krigen (1979).	Finnmárkui lea golbma jagi lassánan sisriikkalaš fárren (1973, 1991 ja 1992), ja Nordlánddas ges lea leamaš dat seamma dušše ovtta jagi maŋŋil soađi (1979).
3.5 Sentralisering i nord	3.5 Sentraliseren davvin
I denne delen skal vi se vekstkomponentene samlet og gi et bilde av befolkningsutviklingen i de tre nordligste fylkene fra rundt 1950, med særlig blikk på variasjonene innen fylkene.	Dán oasis galgat geahččat lassánankomponeanttaid čoahkis ja čájehit gova makkár álbmotovdáneapmi lea leamaš dan golmma davimus fylkkas 1950logu rájes, mas earenoamážiid geahččat variašuvnnaid fylkkaid siskkobealde.
Bare Troms har hatt en jevn vekst i folketallet etter krigen og har i 2012 det høyeste folketallet noen gang.	Dušše Tromssas lea olmmošlohku jeavddalaččat lassánan maŋŋil soađi ja 2012is lea alimus olmmošlohku mii goassege lea leamaš.
Nordland hadde sitt toppnivå i 1982, mens vi må helt tilbake til 1975, året da Norge passerte fire millioner innbyggere, for å finne Finmarks høyeste folketall.	Nordlánddas lei alimus olmmošlohku 1982is, ja Finnmárku alimus olmmošlogu gávdnat 1975as, dalle go Norgga olmmošlohku olahii njeallje miljovnna ássi.
Figur 8 Folketilvekst Nordland og Bodø 1951–2012	Govva 8 Álbmotlassáneapmi Nordlánddas ja Bådåddjos 1951-2012
Kilde: Statistisk sentralbyrå	Gáldu: Statistihkkalaš guovddášdoaimmahat
I Nordland dominerer Bodø med sine vel 48 000 innbyggere.	Nordlánddas leat Bådåddjos eanemus ássi, gos leat 48 000 ássi.
Byen har hatt en voldsom vekst siden begynnelsen av 1950-tallet med en nær tredobling av folketallet.	Gávpogis lea olmmošlohku sakka lassánan álggugeahčen 1950-logu rájes, go doppe lea measta golmmageardániid olmmošlohku lassánan.
Bare siden 2005 har innbyggertallet vokst med 4 000 personer, eller 9 prosent, som er over landsgjennomsnittet.	Dušše 2005as lea olmmošlohku lassánan 4000 ássiin, dahje 9 proseanttain, mii lea eambbo go olles riikkas lea gaskamearálaš lohku.
Av andre kommuner i fylket var det bare Brønnøy og Sortland som oppnådde sitt befolkningsmessige toppår i 2012. Narvik har holdt folketallet stabilt på rundt 18 500 de siste 25 årene, men ligger om lag 1000 under toppåret i 1974. Også i Nordland er det kommuner med dramatiske befolkningsnedganger.	Eará suohkanat fylkkas gos olmmošlohku lassánii 2012is ledje Brønnøy ja Suorta. Narvikas lea olmmošlohku bisson dássedin 18 500 ássiin dan maŋemus 25 jagi, muhto lea goitge sulli 1000 ássin vuollelis go buoremus jagi, mii lei 1974is.
Verst ute er Gildeskål og Rødøy med en nedgang på nær 60 prosent siden begynnelsen av 1950-tallet.	Vearrámusat lea Oarjelih Bájjdáris (Gildeskål) ja Rødøyas, gos olmmošlohku lea njiedjan lagabui 60 proseanttain álggugeahčen 1950-logu rájes.
Også Bø, Beiarn, Vevelstad, Hamarøy, Vega, Dønna og Bindal har hatt nedgang i befolkningstallet på rundt 50 prosent siden toppårene.	Maiddái Bievakas, Báidáris, Vevelstadas, Hábmeris, Vegas, Dønnas ja Bindalas lea olmmošlohku njiedjan birrasiid 50 proseanttain maŋŋil daid buoremus jagiid.
Figur 9 Folketilvekst Tromsø og Tromsø 1951–2012	Govva 9 Álbmotlassáneapmi Tromssas ja Tromssa gávpogis 1951-2012
Kilde: Statistisk sentralbyrå	Gáldu: Statistihkkalaš guovddášdoaimmahat
For Troms’ vedkommende er Tromsø lokomotivet i befolkningsutviklingen.	Tromssa hárrái lea Tromssa gávpot ovddasmanni álbmotovdáneami dáfus.
Byen utgjør 44 prosent av folketallet i fylket, og med den utviklingen byen har hatt både innenfor næringsliv, utdanning og kultur, er det naturlig at Troms fylke har hatt en jevn vekst i befolkningen.	Gávpogis leat 44 proseanta fylkka álbmogis. Nugo gávpot leat ovdánan ealáhusa, oahpahusa ja kultuvrra dáfus, de lea lunddolaš ahte Tromssa fylkkas lea jeavddalaččat olmmošlohku lassánan.
Byen har vokst fra rundt 26 000 på begynnelsen av 1950-tallet (dagens kommuneinndeling lagt til grunn) til nær 70 000 innbyggere i 2012. Ser vi bort fra Tromsø, ville Troms fylke hatt en helt annen befolkningsutvikling.	Gávpogis lea olmmošlohku lassánan birrasiid 26 000 ássis, mii lei álggugeahčen 1950-logu (otná suohkanrájit biddjon vuođđun) gitta 70 000 ássái 2012is. Jus eat geahča Tromssa gávpogii, de livčče Tromssa fylkkas leamaš áibbas eará álbmotovdáneapmi.
Toppåret var på midten av 1970-tallet da de tippet 100 000 innbyggere.	Alimus olmmošlohku lei gaskamuttos 1970-logus go dalle šadde doppe 100 000 ássi.
Etter den tid har fylket (minus Tromsø) gradvis mistet innbyggere, og i dag er folketallet knappe 90 000. Ved siden av Tromsø var Harstad den eneste kommunen i Troms som oppnådde sitt høyeste folketall i 2012. Noen kommuner har hatt dramatisk nedgang, som for eksempel Bjarkøy, som har redusert folketallet med 64 prosent siden kommuneendringen i 1964. Også Ibestad, Torsken, Kvænangen, Dyrøy og Gratangen har hatt befolkningsnedgang siden toppårene på rundt 50 prosent.	Dan maŋŋil leat fylkkas (earret Tromssa gávpoga) dađistaga unnon ássit, ja leat dál bas ládje 90 000 ássi. Áidna suohkan Tromssas, earret Tromssa gávpoga, mii olahii iežas alimus olmmošlogu 2012is lei Hárštá. Muhtin suohkaniin lea dramáhtalaččat njiedjan olmmošlohku, nugo ovdamearkka dihte Bjarkøyas, gos olmmošlohku lea njiedjan 64 proseantain maŋŋil suohkanrievdadusa 1964is.
I Finnmark var det kun Alta og Hammerfest som nådde sitt befolkningsmessige toppår i 2012. Alta har vokst jevn og trutt og har i dag nær 10 000 flere innbyggere enn i 1964, da Alta og Talvik ble slått sammen til en kommune.	Finnmárkkus lei dušše Áltá ja Hámmárfeasta, gos olmmošlohku 2012is lei eanet go goassege ovdal. Áltá lea jeavddalaččat sturron ja doppe leat dál lagabui 10 000 ássi eambbo go 1964is, dalle go Áltá ja Dálbmeluokta šattaiga oktan suohkaniin.
Alta har hatt en befolkningsøkning på vel 9 prosent siden 2005, altså på nivå med Bodø og litt over landsgjennomsnittet for samme periode.	Álttás lea olmmošlohku lassánan 9 proseantain 2005 rájes, ja lea de seamma dásis go Bådåddjo ja lea veahá eambbo go gaskamearálaččat lea olles riikkas.
Hammerfest har hatt en lavere vekst enn Alta, men har etter sammenslåingen med Sørøysund i 1991 økt sitt folketall med vel 500 personer.	Hámmárfeastas ii leat olmmošlohku lassánan nu ollu go Álttás, muhto lea maŋŋil go oktiičaskkui Sállannuriin 1991as lassánan 500 olbmuin.
Som i de to andre nordnorske fylkene er det også her kommuner med kraftig nedgang i folketallet.	Finnmárkkus leat muhtin suohkaniin, seamma ládje go dan guovtti DavviNorgga fylkkain, olmmošlohku njiedjan garrasit.
Måsøy og Loppa er redusert med rundt 60 prosent siden toppårene på 1960-tallet, mens Vardø, Hasvik, Kvalsund, Lebesby og Berlevåg alle har redusert sitt folketall med nær 50 prosent.	Muosat ja Láhppi suohkaniin lea 1960-logu rájes, njiedjan olmmošlohku birrasiid 60 proseanttain, ja Várggain, Ákŋoluovttas, Fálesnuoris, Davvesiiddas ja Bearralsvágis lea buohkain olmmošlohku njiedjan lagabui 50 proseanttain.
Figur 10 viser den betydelige veksten Alta har hatt siden 1951 (115 prosent) og hvordan resten av Finnmark siden midten av 1970-tallet faktisk har hatt en nedgang i folketallet.	Govva 10 čájeha man ollu Álttás lea olmmošlohku lassánan 1951 rájes (115 proseanttain) ja movt muđui Finnmárkkus ges lea olmmošlohku njiedjan gaskamutto 1970-logu rájes.
Altas vekst har gjort at Finnmark fylke noenlunde har klart å opprettholde folketallet sitt de siste tretti årene.	Álttá olmmošlogu lassáneapmi lea dagahan ahte Finnmárkku fylka lea muhtin muddui nagodan doalahit iežas olmmošlogu dan maŋemus golbmalogi jagi.
Figur 10 Folketilvekst Finnmark og Alta 1951–2012	Govva 10 Álbmotlassáneapmi Finnmárkkus ja Álttás 1951-2012
Kilde: Statistisk sentralbyrå	Gáldu: Statistihkkalaš guovddášdoaimmahat
Felles for alle de tre nordnorske fylkene er at det er de sentrale byene som først og fremst vokser.	Oktasaš dan golmma davimus fylkkas lea ahte leat dat guovddáš gávpogat, gos olmmošlohku vuosttážettiin lassána.
Bodø, Tromsø og Alta er vekstsentrene som ”suger” til seg folk og til dels bidrar til å holde folketallet i fylkene opp. Men samtidig bidrar de også til en viss avfolkning i distriktene og dermed en tydelig sentralisering.	Bådåddjo, Tromsa ja Áltá leat bivnnuhepmosat olbmuid gaskkas, ja doalahit fylkkaid olmmošlogu badjin, muhto seammás maid dagahit ahte boaittobeale báikkit muhtin muddui guorranit ja nu de maid šaddá čielga sentraliseren.
3.6 Utviklingen de siste fem årene – vekst og nedgangskommuner	3.6 Ovdáneapmi viđá maŋemus jagis – lassánan- ja njiedjansuohkanat
Befolkningsutviklingen i Norge har skutt fart særlig de siste årene.	Álbmotovdáneapmi Norggas lea lassánan ollu daid maŋemus jagiid.
Siden 2007 har folketallet vokst med 6,5 prosent eller nær 305 000 personer.	2007 rájes lea olmmošlohku lassánan 6,5 proseanttain dahje lagabui 305 000 olbmuin.
Som nevnt tidligere er veksten likevel svært ulikt fordelt, og noen kommuner og regioner har hatt betydelig nedgang i folketallet.	Nugo ovdalis juo namuhuvvon de lea lassáneapmi liikká hui iešguđetlágán ja muhtin suohkaniin ja guovlluin lea olmmošlohku hui ollu njiedjan.
Vi skal se litt nærmere på hvor nedgangen og veksten har vært størst, og se hvilke komponenter som har betydd mest for disse endringene.	Mii geahččat lagabui gos olmmošlohku lea eanemusat njiedjan ja gos eanemusat lea lassánan, ja geahččat makkár diŋggat leat váikkuhan eanemusat daidda rievdadusaide.
34 av landets kommuner har hatt en befolkningsvekst i denne perioden på 10 prosent eller mer.	Dán áigodagas lea 34 suohkanis Norggas olmmošlohku lássánan 10 proseanttain dahje eambbo.
På den andre siden av skalaen har 24 kommuner hatt en nedgang i folketallet på 5 prosent eller mer.	24 suohkanis ges lea olmmošlohku njiedjan 5 proseanttain dahje eambbo.
Hvor finner vi disse kommunene?	Gos dastto daid suohkaniid gávdnat?
Hvis vi konsentrerer oss om vekstkommunene først, er 21 kommuner eller om lag 60 prosent å finne i de sentrale fylkene Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland.	Lassánansuohkanat Jus geahčestit vuos álggos daidda suohkaniidda, gos olmmošlohku lea lassánan, de leat 21 suohkana dahje birrasiid 60 proseanta gullevaččat guovddáš fylkkaide Oslos, Akershusas, Rogalánddas ja Hordalánddas.
Bare en kommune nord for Trondheim er representert i denne gruppen. Det er Træna kommune i Nordland.	Dušše ovtta suohkana davábeal Troandima gávdnat dan joavkkus, ja dat lea Træna suohkan Nordlánddas.
Kommunen er imidlertid liten med, med under 500 personer, slik at en endring på noen titalls personer gjør store prosentvise utslag.	Træna suohkan lea unni, ja doppe leat unnit go 500 ássi, nu ahte muhtin logenare ássi doppe dagahit stuora rievdadusaid proseanttaid dáfus.
De store vekstkommunene finner vi i Akershus i nær avstand til Gardermoen.	Suohkanat, gos eanemusat lassánit olbmot, daid gávdnat lahka Gardermoena.
Ullensaker, Sørum, Ås og Gjerdrum har alle en vekst på mer enn 15 prosent.	Ullensakeris, Sørumas, Åsas ja Gjerdrumas lea buohkain olmmošlohku lassánan eambbo go 15 proseantain.
Høyest rager likevel en Rogalands-kommune, Rennesøy, med en vekst på nær 25 prosent siden 2007. Rennesøy ligger en snau halvtimes kjøring fra Stavanger, et vekstområde både økonomisk og befolkningsmessig.	Bajimusas lea goitge muhtin Rogalándda suohkan, Rennesøy, gos olmmošlohku lea lassánan lagabui 25 proseanttain 2007 rájes. Rennesøyas ádjána diibmobeale vuodjit Stavangerii, mii lea guovlu mii lassána ollu sihke ekonomalaččat ja álbmoga dáfus.
Også Klepp og Sola er blant vinnerne med en vekst på over 15 prosent.	Maiddái Klepp ja Sola leaba vuoitit, go doppe lea olmmošlohku lassánan badjel 15 proseanttain.
Nedgangskommunene Blant de 24 kommunene med nedgang på 5 prosent eller mer er hele 75 prosent, eller 18 kommuner, å finne i de tre nordligste fylkene.	Njiedjansuohkanat Dan 24 suohkanis, gos olmmošlohku lea njiedjan 5 proseantain dahje eambbo, lea olles 75 proseanta dahje 18 suohkana dan golmma davimus fylkkas.
Finnmark og Nordland er hver seg representert med fem kommuner, Troms med åtte.	Finnmárkkus ja Nordlánddas leat goappásge vihtta suohkana ja Romssas ges gávcci.
Bare seks kommuner sør for Nordland er med på denne lista.	Dušše guhtta suohkana lullelis Nordlándda leat mielde dán listtus.
Den sørligste kommunen er Tokke i Telemark.	Lulimus suohkan lea Tokke Telemárkkus.
Verst stilt er de to kommunene fra Troms, Bjarkøy og Ibestad, med en nedgang siden 2007 på over 10 prosent, noe som står i sterk kontrast til Rennesøys vekst i samme periode på 25 prosent.	Vearrámus dilli lea ges guovtti suohkanis Tromssas, namalassii Bjarkøyas ja Ivvárstáđihis, gos 2007 rájes lea olmmošlohku njiedjan badjel 10 proseantain, mii lea áibbas nuppelágán go seamma áigodagas lei Rennesøyas, gos lassáneapmi lei 25 proseanta.
Hva bidrar til vekst og nedgang?	Mii daguha lassáneami ja njiedjama?
Går vi disse kommunene nærmere i sømmene, finner vi interessante forskjeller.	Jus geahččat dieid suohkaniid eambbo vuđoleabbo, de gávdnat beroštáhtti erohusaid.
Vekstkommunene har ikke overraskende stor innenlandsk flyttegevinst.	Lassánansuohkaniin ii hirpmástuhtte go lea ollu sisriikkalaš sisafárren.
I tillegg er innvandringen fra utlandet høy.	Dasa lassin lea alla olgoriikka sisafárren.
Når dette kombineres med høyt fødselsoverskudd, blir naturlig nok den totale veksten høy.	Go dien ovttastahttá alla riegádanbadjebáhcagiin, de lunddolaččat šaddá alla obbalaš lassáneapmi.
Nedgangs- kommunene har den motsatte situasjonen, med stort flyttetap til andre kommuner og negativt fødselsoverskudd.	Njiedjansuohkaniin lea ges juste nuppelágán dilli. Doppe lea ollu eretfárren eará suohkaniidda ja riegádanbadjebáza lea unnán.
Innvandring fra utlandet er på den annen side positiv for alle disse kommunene og redder dem fra en enda større befolkningsnedgang.	Daidda suohkaniidda lea olgorikka sisafárren positiivvalaš ja veahkeha daid vai doppe olmmošlohku ii njieja ain eambbo.
Tabell 1 viser hvordan denne veksten og nedgangen fordeler seg mer konkret på de ulike komponentene.	Tabealla 1 čájeha movt dát lassáneapmi ja njiedjan juohkása eambbo konkrehtalaččat daid iešguđetge osiin.
Vi ser at det er det innenlandske flyttetapet som bidrar mest til nedgangen for de 24 kommunene med størst befolkningsnedgang.	Mii oaidnit ahte lea dat sisriikkalaš fárrentáhpa mii eanemusat njiejaha olmmošlogu dan 24 suohkanis, gos dat njiedjá eanemusat.
Totalt mistet disse kommunene nær 6 prosent av befolkningen på den måten.	Oktiibuot másse dat suohkanat lagabui 6 proseanta álbmogis dien vuogi mielde.
Negativt fødselsoverskudd bidrar til ytterligere 3 prosent nedgang, mens en positiv nettotilflytting fra utlandet på 2,4 prosent redder situasjonen noe og gjør at det samlede tapet for gruppen ikke blir mer enn 6,4 prosent.	Go unnán riegádit mánát, dat njiejaha vel 3 proseanta olmmošlogus, muhto go olgoriikkas sisafárrejit olbmot, de gádju dat veahá dili ja ahte táhpa oktiibuot ii šatta eará go 6,4 proseanta.
Et naturlig spørsmål å stille er om nettotilflyttingen fra utlandet til disse utkantkommunene representerer en stabil innflytting.	De lea lunddolaš jearrat leago dat olgoriikka nettosisafárren dáidda boaittobeale suohkaniidda, mii ovddasta dássedis sisafárrema.
Mye tyder på at den ikke er stabil, og at en del av det innflyttingsoverskuddet vi ser det ene året, om noen år er å finne i kategorien innenlandsk flyttetap.	Lea ollu mii čujuha dan guvlui ahte nu ii leat, go oassi dan sisafárrenbadjebáhcagis maid oaidnit ovtta jagis, šaddá muhtin jagiid maŋŋil fas sisriikkalaš fárrentáhpan.
For vekstkommunene drar alle komponentene i samme retning.	Lassánansuohkaniin čujuhit buot oasit seamma guvlui.
Størst effekt har innvandringen fra utlandet, men kommunene har også en klar flyttegevinst fra andre kommuner og et solid fødselsoverskudd.	Eanemus ávki lea olgoriika sisafárremis, muhto suohkaniin lea maid čielga fárrenvuoitu, go eará suohkaniin fárrejit olbmot dohko ja go lea alla riegádanbadjebáza.
Totalt utgjør dette en befolkningsvekst de siste fem årene på 13 prosent, noe som i alle sammenhenger må karakteriseres som meget høyt.	Diet dagaha oktiibuot 13 proseanta álbmotlassáneami dan viđa maŋemus jagis, mii lea juohke dáfus hui alla lohku.
Oslo er en av vekstkommunene, men er skilt ut i denne tabellen både fordi den er stor og i for stor grad påvirker resultatene for gruppen, og fordi den skiller seg litt ut sammenliknet med de andre kommunene.	Oslo lea okta dain lassánansuohkaniin, muhto lea sirrejuvvon dán tabeallas go lea nu stuoris, go dat váikkuha nu ollu dan joavkku bohtosiidda ja go lea veahá earálágán daid eará suohkaniid ektui.
Veksten er meget høy også i Oslo, nær 12 prosent, men som en ser, er det fødselsoverskuddet og ikke minst nettoinnvandringen fra utlandet som bidrar til veksten.	Oslos lea hui ollu lassánan olmmošlohku, lagabui 12 proseantain. Doppe lea riegádanbadjebáza ja lea alla olgoriikka sisafárren lohku, mii dagaha ahte olmmošlohku lassána.
Den innenlandske flyttebalansen er i motsetning til de øvrige kommunene i gruppen svakt negativ.	Sisriikkalaš fárrenbalánsa lea veahá negatiivvalaš, mii sirre suohkana eará suohkaniid ektui dán joavkkus.
Her spiller antakelig boligmangelen og de høye boligprisene inn og er en av årsakene til at en del flytter ut til nabokommunene for å bosette seg der og heller pendle inn til jobb i Oslo.	Sivvan dasa go olbmot fárrejit ránnjásuohkaniidda orrut ja baicca johtit bargui Osloi, sáhttá leat go Oslos váilot ásodagat ja go dat leat nu divrasat.
Alder og kjønn Aldersfordelingen i de to gruppene er forskjellig.	Ahki ja sohkabealli Dan guovtti joavkkus leat goabbatlágán ahkejoavkkut.
Vekstkommunene har gjennomgående en yngre befolkning.	Lassánansuohkaniin leat eanas nuorat olbmot.
Andelen yngre voksne (16–44 år) er om lag 45 prosent i vekstkommunene, mot 31 prosent i nedgangskommunene.	Nuorra rávisolbmot (16-44 jahkásaččat) leat birrasiid 45 proseanta lassánansuohkaniin ja 31 proseanta ges dain njiedjansuohkaniin.
Andelen eldre (67+) er på den annen side dobbelt så høy i disse kommunene sammenliknet med vekstkommunene.	Nuppe dáfus leat boaresolbmot (67+) dain suohkaniin fas beali eambbo, go buohtastahttá lassánansuohkaniiguin.
Med ugunstig flyttebalanse de siste tiårene er det ikke overraskende at aldersfordelingen ikke er spesielt gunstig i nedgangskommunene.	Go lea nie heajos fárrenbalánsa daid maŋemus logi jagiid leamaš, de ii hirpmástuhtte go ahkejuohkáseapmi ii leat nu vuogas dain niedjansuohkaniin.
Også kjønnsfordelingen er ulik i de to gruppene.	Maiddái sohkabeliin lea erohus dan guovtti joavkkus.
I vekstkommunene er kvinneandelen høyere, 49,9 prosent mot 48,7 i de andre kommunene.	Lassánansuohkaniin leat eambbo nissonolbmot go dain eará suohkaniin, 49,9 proseanta, 48,7 proseanta vuostá.
Ser vi nærmere på en faktor som har betydning for fødselsoverskuddet, nemlig andel kvinner i fødedyktig alder, 15–49 år, finner vi en tydelig forskjell.	Jus geahččat lagabui ovtta diŋgga mii váikkuha riegádanbadjábahcagii, namalassii man ollu nissonolbmot leat mánnáoažžun agis, 15-49 jahkásaččat, de oaidnit čielga erohusa.
I vekstkommunene er andelen hele 25,6 prosent, mot 18,4 prosent i nedgangskommunene.	Lassánansuohkaniin lea dat oassi 25,6 proseanta ja njiedjansuohkaniin ges lea 18,4 proseanta.
Det bildet som tallene viser, er ikke spesielt gunstige for utkantkommunene.	Diet govva maid dat logut čájehit ii leat beare buorre boaittobeale suohkaniidda.
Som også Rustads artikkel fra 2010 viser (Samiske tall forteller 3), er det en aldrende befolkning, og andelen kvinner i fødedyktig alder er synkende.	Nugo maiddái Rustada artihkkal 2010is (Sámi logut muitalit 3) čájeha, de lea álbmot boarásmuvvame ja dat oassi nissonolbmuin, geat leat mánáid riegádáhttin agis, leat njiedjame.
Innvandringen fra utlandet bidrar positivt, men det er en usikker faktor som kan variere mye, og som bare i begrenset grad bidrar til en stabil befolkningsutvikling.	Olgoriikka sisafárren váikkuha positiivvalaččat, muhto dat lea eahpesihkkaris fáktor, mii sáhttá ollu rievddadit ja mas lea rádji man ollu sáhttá veahkehit dasa, vai šaddá dássedis álbmotovdáneapmi.
Mekanismene bak denne situasjonen er ofte knyttet til tap av arbeidsplasser og manglende vekst av nye arbeidsplasser.	Dakkár dili mekanismmaid duogábeallái čatnasit dávjá dasa ahte bargosajit nohket ja ahte bargosájit eai lassán.
Dette fører ofte til at yngre voksne flytter ut, og at utflyttet ungdom ikke kommer tilbake.	Diet mielddisbuktá ahte nuorat rávisolbmot fárrejit eret báikkis, ja nuorat eai fárre šat ruovttoluotta ruovttubáikái.
Disse må finne seg jobb andre steder, mens eldre arbeidstakere i større grad holder på jobbene til de går ut av arbeidslivet.	Sii fertejit gávdnat barggu eará báikkiin, ja boarrasit bargoveahka ges bissu bargguin mat sis leat, dassážii go mannet ealáhahkii.
Færre yngre voksne betyr også at det blir født færre barn i kommunen, mens en høy eldreandel gir flere dødsfall.	Nuorra rávisolbmot mearkkašit maid dan ahte de riegádit unnit mánát suohkanis, seammás go ollu boaresolbmuid lohku dagaha eambbo jápmimiid.
Dette gir lavere vekst i folketallet og ytterligere tap av arbeidsplasser fordi for eksempel skoler og barnehager må nedbemanne eller legges ned.	Diet unnida olmmošlogu lassáneami, mii mearkkaša ahte fertejit heaittihit eambbo bargosajiid, go ovdamearkka dihte mánáidgárddiid ja skuvllaid fertejit heaittihit dahje unnidit bargoveaga.
3. 7 Befolkningsutviklingen i de samiske områdene	3. 7 Álbmotovdáneapmi sámi guovlluin
Vi skal til slutt se litt på hvordan befolkningsutviklingen har vært i de typiske samiske områdene.	Loahpas áigut geahččat makkár lea álbmotovdáneapmi leamaš dábálaš sámi guovlluin.
Dette temaet er grundig behandlet i Samiske tall forteller 3, så her skal vi bare se på utviklingen de siste to årene.	Dien birra lea vuđolaččat čilgejuvvon “Sámi logut muitalit 3”, nu ahte dás geahččat dušše movt dan maŋemus guovtti jagis lea ovdánan.
I Samiske tall forteller 3 ble utviklingen siden 1990 beskrevet, og konklusjonen var at de samiske områdene (STN) har hatt en større befolkningsmessig nedgang enn de øvrige områdene nord for Saltfjellet, når de største byene holdes utenfor.	“Sámi logut muitalit 3” čilgejuvvui movt ovdáneapmi lei 1990 rájes. Dan čoahkkáigeassu lei ahte sami guovlluin njiejai olmmošlohku eambbo go dain eará guovlluin davvelis Sáltoduoddara, go dat stuorimus gávpogat eai lohkkon mielde.
I forhold til hele landet var forskjellen dramatisk ved at landet hadde en vekst på 15 prosent i 20-årsperioden, mens STN-områdene hadde en nedgang på 16 prosent i samme periode.	Go geahčai olles riikka ektui, de lei erohus dramáhatalaš stuoris, go muđui riikkas lassánii olmmošlohku 15 proseantain 20 jagi áigodagas, seammás go sámi guovlluin njiejai olmmošlohku 16 proseantain seamma áigodagas.
Figur 11 Indeksert folketall basert på 1990.	Govva 11 Indekserejuvvon olmmošlohku, mii vuođđuduvvo 1990 dieđuide.
Hovedoversikt	Váldolistu
Figur 12 viser at denne trenden fra 1990 til årsskiftet 2009/2010 fortsetter i 2010 og 2011, til tross for at dette har vært to år med rekordstor nasjonal vekst.	Govva 12 čájeha ahte tendeansa mii lea leamaš 1990 rájes gitta 2009/2010 radjái joatká ain 2010is ja 2011is, vaikko riika dásis lea olmmošlohku lassánan earenoamáš ollu.
Nedgangen de siste to årene er likevel ikke veldig stor, men det skyldes primært en positiv innflyttingen fra utlandet som bremser nedgangen, en nedgang som er et resultat av fødselsunderskuddet og nettotapet til andre kommuner.	Dan guovtti maŋemus jagi olmmošlogu njiedjan ii leat goitge nu stuoris, go de leat dan mađe ollu sisafárren olgoriikkas, mii lea bissehan olmmošlogu njiedjama. Dat lea maid boađusin das go nu unnán leat riegádan mánát ja go olbmot leat fárren eará suohkaniidda.
De to siste årene sank folketallet i STN-områdene med 0,9 prosent.	Dan guovtti maŋemus jagis lea sámi guovlluin olmmošlohku njiedjan 0,9 proseantain.
De øvrige områdene nord for Saltfjellet når de store byene holdes utenfor, hadde en svak økning.	Dain eará guovlluin davábealde Sáltoduoddara lassánii olmmošlohku veaháš, ja de eai leat dat stuora gávpogat lohkkon mielde.
Alders- og kjønnsfordelingen endret seg naturlig nok lite i en så kort periode, men selv på to år ser vi at trenden i retning færre kvinner og en aldrende befolkning i STN-områdene ikke er på retur.	Ahke- ja sohkabeallejuohkáseapmi ii diehttelas ge rievdan ná oanehis áigodagas, muhto vel guovtti jagis maid oaidnit sámi guovlluin dan tendeanssa ahte leat unnit nissonolbmot ja boarrásit álbmot, juoga mii ain orru bissume.
Selv ikke en relativt høy innvandring fra utlandet endrer på det bildet.	Ii vel alla sisafárren olgoriikkas ge leat rievdadan dien gova.
Splitter vi opp STN-områdene i ulike regioner, ser vi av figur 13 at kun SørTroms/Midt-Troms har hatt vekst de to siste årene.	Jus juohkit sámi guovlluid iešguđet regiovnnaide, de oaidnit govva 13, ahte lea dušše Lulli/Gaska Romsa gos olmmošlohku lea lassánan dan guovtti maŋemus jagis.
Etter en liten nedgang i 2010 økte regionen folketallet med 105 personer i løpet av 2011. Det er en høy innflytting fra utlandet som har sikret denne veksten.	Maŋŋil go olmmošlohku lei veahá njiedjan, de lassánii 2011is olmmošlohku 105 olbmuin dan regiovnnas. Lea alla olgoriikka sisafárren mii lea lasihan olmmošlogu guovllus.
Regionen hadde fødselsunderskudd og om lag balanse når det gjelder innenlandsk flytting.	Regiovnnas lei riegádanvuolláibáza ja sullii balánsa sisriikkalaš fárremis.
Det er primært Skånland kommune som står for veksten i regionen med en økning på 76 personer eller 2,6 prosent i 2011.	Lea Skánit suohkan, gos 2011is lea eanemus lassánan olmmošlohku, 76 olbmuin dahje 2,6 proseantain.
Figur 12 Indeksert folketall basert på 1990. STN-områder	Govva 12 Indekserejuvvon olmmošlohku, mii vuođđuduvvo 1990 dieđuide.
Kilde: Statistisk sentralbyrå Størst nedgang hadde nordre Nordland.	Gáldu: Statistihkkalaš guovddášdoaimmahat Stuorimus njiedjan dáhpáhuvai Davvi Nordlánddas.
Folketallet her sank med 2 prosent i løpet av toårsperioden.	Doppe njiejai olmmošlohku 2 proseanttain guovtti jagi áigodagas.
De øvrige områdene har hatt små endringer siden 2010, selv om alle har mistet innbyggere.	Eará guovlluin lea veaháš rievddadan 2010 rájes, muhto buohkat leat massán ássiid.
Vest-Finnmark, som siden 1990 har hatt den største nedgangen av alle innenfor STN, klarte å stoppe denne utviklingen i 2011 da de hadde en liten vekst på 0,1 prosent.	Oarje-Finnmárkkus, gos sámi guovlluin lea olmmošlohku eanemusat njiedjan 1990 rájes, bisanii diet ovdáneapmi go doppe lei veahá lassáneapmi 0,1 proseantain.
Riktignok utgjør dette bare en håndfull personer, men det kan muligens tolkes som starten på en mer positiv utvikling.	Dieđusge die ii leat go áibbas moatti olbmos sáhka, muhto dien sáhttá dulkot ahte lea álgán ovdánit positiivvalaš guvlui.
3.8 Avslutning	3.8 Loahppa
Vi kan konstatere en betydelig befolkningsvekst i Norge de siste årene.	Mii sáhttit duođaštit ahte Norggas lea olmmošlohku garrasit lassánan daid maŋemus jagiid.
Styrken i veksten har overrasket de fleste.	Man ollu dat lea lassánan lea hirpmástuhttán eatnasiid.
Det er vanskelig å spå om framtiden, det har ikke minst SSB erfart gjennom befolkningsprognosene sine, men mye tyder på at veksten vil fortsette enda en del år.	Lea váttis einnostit boahtteáiggi, go dan lea SGD vásihan go leat einnostan movt álbmot ovdána, muhto lea ollu mii čujuha dan guvlui ahte álbmot lassána vel muhtin jagiid.
Årsaken er først og fremst den store innvandringen.	Sivvan dasa lea vuosttažettin dat stuora sisafárrenlohku.
De økonomiske konjunkturene kan imidlertid snu, og situasjonen innenfor EØS-området kan bedres på sikt.	Dat ekonomalaš konjunktuvra sáhttá jorggihit ja dilli EEO guovllus sáhttá buorránit guhkit áigge vuollái.
Det vil igjen ha betydning for innvandringen til Norge.	Dat fas váikkuha sisafárremii Norgii.
Et annet tegn er at veksten har virket sentraliserende.	Muhtin eará mearka lea ahte lassáneapmi orru dakkár mii sentralisere.
Befolkningsveksten finner vi primært i de sentrale områdene.	Olmmošlohku lassána eanemusat dain guovddáš guovlluin.
Oslo og Akershus har hatt den størst folketilveksten med Rogaland og delvis Hordaland ikke langt unna.	Oslos ja Akershusas oktan Rogalánddain lea olmmošlohku eanemusat lassánan. Hordalánda ii leat nu guhkin dain eret.
Også i nord er det vekst, men felles for alle de tre nordnorske fylkene er at det er de sentrale byene som vokser.	Maiddái davvin lassána olmmošlohku, muhto oktasaš dan golmma davimus fylkkas lea ahte leat dat guovddáš gávpogat gos olmmošlohku lassána.
Distriktskommunene sliter med å holde folketallet oppe, og flere kommuner har hatt betydelig nedgang de siste årene.	Boaittobealesuohkanat rahčet doalahit olmmošlogu badjin, ja ollu suohkaniin lea olmmošlohku garrasit unnon daid maŋemus jagiid.
Ser vi utviklingen i et lengre perspektiv, finner vi kommuner i nord som har mer enn halvert folketallet sitt.	Jus geahččat ovdáneami davvi suohkaniin guhkit áigge badjel, de oaidnit ahte olmmošlohku lea eambbo go beliin unnon.
Det er dramatiske endringer som gjør at kommuner kan få problemer med å holde oppe sentrale funksjoner og virksomheter på et tilfredsstillende nivå blant annet fordi de kan få vansker med å tiltrekke seg personell med spesielle kvalifikasjoner.	Dat lea dramáhtalaš rievdan, mii sáhttá dagahit ahte suohkaniidda šaddá váttisin doalahit guovddáš doaimmaid dohkalaš dásis, earret eará šaddá váttisin geasuhit oahppan bargiid.
Samtidig kan en slik situasjon igjen virke negativt på folks ønske om å flytte til slike kommuner.	Seammás sáhttá dat fas váikkuhit ahte olbmot eai hálit fárret dakkár suohkaniiddda gos nu lea.
Analyserer vi den demografiske situasjonen i disse kommunene nærmere, finner vi resultater som ikke er spesielt gunstige.	Go guorahallat lagabui demográfalaš dili dain suohkaniin, de gávdnat bohtosiid mat eai leat beare buorit.
Nedgangen i folketallet er ikke tilfeldig, men resultat av en langvarig prosess hvor den mest stabile vekstkomponenten, fødselsoverskuddet, gradvis har endret retning fra solid overskudd til markert underskudd.	Olmmošlogu njiedjan ii leat soaittahagas, muhto lea boađus guhkes áigge proseassas, mas olmmošlogu lassáneapmi ja riegádeamibadjebáza lea veahážiid mielde rievdan stuora badjebáhcagis gitta mearkkašahtti vuolláibáhcagii.
Den innenlandske flyttebalansen varierer mer over tid, men har vært klart negativ de siste ti årene og forsterker derfor effekten av fødselsunderskuddet.	Sisriikkalaš fárren rievddadda eambbo guhkit áigge badjel, muhto dat lea leamaš negatiivvalaš dan logi maŋemus jagis, mii fas nanne riegádanvuolláibahcaga beavttu.
De demografiske faktorene som kjønn og alder gjør ikke bildet lysere.	Demográfalaš oasit nugo sohkabealli ja ahki eai čuvggodahte dan dili.
Det er en aldrende befolkning, og andelen kvinner i fertil alder er synkende.	Álbmot lea boarásmuvvame ja dat oassi nissonolbmuin geat leat mánnáoažžunagis leat njiedjame.
Innvandringen fra utlandet har de siste årene bidratt positivt, men det er en usikker faktor som kan variere mye og bare i begrenset grad bidra til en stabil befolkningsutvikling.	Olgoriikka sisafárren lea veahkehan positiivvalaččat, muhto dat lea eahpesihkkaris fáktor mii sáhttá ollu rievddadit, ja das lea mearri man ollu sáhttá veahkehit dássedis álbmotovdáneapmái.
Tallene for de samiske områdene viser samme tendens til tross for at vi de siste årene har hatt rekordstor nasjonal vekst.	Sámi guovlluid logut čájehit seamma tendeanssa, vaikko daid maŋemus jagiid lea olmmošlohku hui ollu lassánan rikka dásis.
Nedgangen de siste to årene er likevel ikke veldig stor, men det skyldes primært den positiv innflyttingen fra utlandet, som bremser nedgangen.	Dan guovtti maŋemus jagi njiedjan ii leat goitge nu stuoris, muhto sivvan dasa lea go olgoriika sisafárren goazasta olmmošlogu njiedjama.
Det er viktig å følge utviklingen framover nøye.	Lea veara čuovvut ovdáneami dárkilit dás ovddosguvlui.
Innvandringen fra utlandet skjuler på mange måter en strukturell skjevhet som kan slå kraftig tilbake når innvandringen eventuelt bremser opp.	Sisáfárren olgoriikkas čiegada máŋgga dáfus struktuvrralaš bonjuvuođa, mii sáhttá garrasit ruovttoluotta časkit jus olgoriikka sisafárren bisana.
3 Valgmanntall og valgdeltakelse ved sametingsvalgene i Norge 1989–	3 Jienastuslohku ja válgaoassálastin Norgga sámediggeválggain 1989-2009
Torunn Pettersen Forsker, Sámi allaskuvla/Samisk høgskole,	Torunn Pettersen Dutki, Sámi allaskuvla / Samisk høgskole
stipendiat, Senter for samisk helseforskning, Universitetet i Tromsø	Stipendiáhtta, Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš, Romssa universitehta
Sammenfatning Sametingets valgmanntall som helhet økte fra 5 500 i 1989 til nesten 14 000 i 2009. Økningen utgjorde om lag 150 %.	Sámedikki jienastuslohku lassánii ollislaččat 5.500 rájes jagi 1989 measta 14.000 rádjái jagi 2009. Lassáneapmi dahká sullii 150 %.
Målt i rene tall var økningen spesielt stor foran valget i 2005. På valgkretsnivå har valgmanntallets størrelse og utvikling vist store variasjoner ved alle valg.	Čielga loguid ektui lei lassáneapmi erenoamáš ollu ovddabealde válggaid 2005. Jienastuslogu sturrodagas ja ovdáneamis válgabiiredásis lea leamaš stuora variašuvdna juohke válggas.
I 2009 var det 109 av landets 430 kommuner som var helt uten personer med stemmerett ved sametingsvalg.	2009 ledje 109 riikka 430 suohkaniin áibbas olbmuid haga geain lea jienastanriekti sámediggeválggain.
I 26 kommuner var det mer enn 100 i valgmanntallet, mens det i 7 kommuner var mer enn 500. Det var 55 kommuner som hadde minst 30 innmeldte i manntallet.	26 suohkanis ledje eanet go 100 olbmo jienastuslogus,7suohkanis ledjeges badjel 500. 55 suohkanis ledje unnimusat 30 olbmo čálihan jienastuslohkui.
88 % av alle manntallsregistrerte var bosatt i en av disse 30 kommunene.	88 % buohkain geat ledje čálihan jienastuslohkui ledje ássit dain suohkaniin.
Helt siden det første sametingsvalget er det kommunene Kautokeino og Karasjok som har hatt flest manntallsregistrerte på kommunenivå.	Guovdageainnu ja Kárášjoga suohkaniin leat leamaš vuosttaš sámediggeválgga rájes juo stuorimus jienastuslogut suohkandásis.
Spesielt stor økning har manntallet hatt i kommunene Tromsø og Alta;	Romssa ja Álttá suohkaniin lea leamaš erenoamáš stuora lassáneapmi;
siden 1989 har begge økt med om lag 800 personer eller nesten 600 %.	namuhuvvon áigodagas lea jienastuslohku goappaš báikkiin lassánan sullii 800 olbmuin dahje 600 %.
I 2009 hadde Oslo det syvende største kommunevise valgmanntallet.	Jienastuslogu sturrodaga ektui lei Oslo jagi 2009 čihččet stuorámus eaŋkalsuohkan.
Over tid er det en stadig større andel av de innmeldte i Sametingets valgmanntall som er bosatt sør i landet og/eller i bykommuner.	Áiggi mielde lea jienastuslogu deaddu sirdásan dainna lágiin ahte stuorit ja stuorit oassi čálihuvvon olbmuin leat ássit riikka lulágeahčen ja/dahje gávpotsuohkaniin.
Det har vært registrert få eksplisitte utmeldinger av valgmanntallet.	Jienastuslogus leat registreren unnán čielga eret dieđihemiid.
Alderssammensetningen i valgmanntallet viser at andelen innmeldte over 50 år er økende.	Jienastuslogu ahkečoahkkádus čájeha ahte oassi sis geat čálihit jienastuslohkui ja leat badjel 50 jagi lassána.
Kjønnsfordelingen viser at mennene fremdeles er i flertall – manntallets kvinneandel var i 2009 på 47 %.	Sohkabealejuohku čájeha ahte ain leat eanemus dievddut; jienastuslogu nissonoassi lei 47 % jagi 2009.
Kvinneandelen er imidlertid økende i de yngre årskullene. I 2009 var den på 55 % i aldersgruppen 18–30 år.	Nissonoassi lassána nuorat jahkebuolvvain – 2009 lei dat 55 % ahkejoavkkus 18-30 jagi.
I 1989 var valgdeltakelsen ved sametingsvalget 78 %.	Jagi 1989 sámediggeválggaid oassálastin lei 78 %.
Alle senere valg har hatt lavere prosentvis deltakelse.	Buot válggain maŋŋil lea proseanttaid mielde leamaš unnit oassálastin.
På grunn av økningen i valgmanntallet har likevel antall personer som har stemt, steget fra valg til valg.	Jienastuslogu lassáneami dihte lea goitge lohku galle olbmo jienastit lassánan válggas válgii.
I 2009 var det en samlet valgdeltakelse på 69 %, mens den kretsvise deltakelsen varierte mellom 78 % i Østre valgkrets og 54 % i Sør-Norge valgkrets.	2009 lei ollislaš válgaoassálastin 69%, biiriid mielde oassálastin rievddadii gaskal 78 % Nuortaguovllu válgabiires ja 54 % Lulli-Norgga válgabiires.
3.1 Introduksjon	3.1 Álggaheapmi
Sametinget i Norge er et representativt politisk organ, valgt av og blant samer.	Norgga Sámediggi lea ovddastuslaš politihkalaš orgána, válljejuvvon sápmelaččain ja sápmelaččaid gaskkas.
Dets arbeidsområde er alle saker som etter tingets oppfatning særlig berører den samiske folkegruppe.	Dan bargosuorgin leat buot áššit mat dikki mielas erenoamážit gusket sámi álbmogii.
Valgbare og stemmeberettigede er de samer som har valgt å melde seg inn i et særskilt valgmanntall som er opprettet for dette formål – Sametingets valgmanntall.	Sii geat leat válljehahttit ja sii geain lea jienastanriekti leat sápmelaččat geat leat válljen čálihit muhtun sierra jienastuslohkui mii lea ásahuvvon dan ulbmilii– Sámedikki jienastuslohku.
Kriterier for innmelding i Sametingets valgmanntall er i henhold til samelovens § 2-6 at man avgir erklæring om at man oppfatter seg selv som same, samt at man selv eller minst én forelder, besteforelder eller oldeforelder bruker / har brukt samisk som hjemmespråk (sameloven, 1987).	Eavttut čálihit Sámedikki jienastuslohkui leat sámelága § 2-6 mielde ahte addá julggaštusa ahte atná iežas sápmelažžan, ja ahte alddis lea dahje unnimus ovttas váhnemiin, váhnenváhnemiin dahje máttarváhnemiin lea dahje lea leamaš sámegiella ruovttugiellan (Sámeláhka, 1987).
Sametinget i Norge ble etablert i 1989. Siden da har det vært avholdt seks valg.	Norgga Sámediggi ásahuvvui 1989. Dan rájes leat leamaš guhtta válgga.
Valg til Sametinget foregår samtidig med valg til Stortinget, og valgårene har vært 1989, 1993, 1997, 2001, 2005 og 2009.	Sámedikki válggat leat oktanis Stuoradikki válggaiguin ja válgajagit leat leamaš 1989, 1993, 1997, 2001, 2005 ja 2009.
De fem første sametingsvalgene ble gjennomført etter en ordning der landet var inndelt i 13 valgkretser som hver valgte inn tre representanter, med unntak av 2005, da det i tillegg ble valgt inn fire utjevningsmandater som ble fordelt til de fire kretsene med flest avgitte stemmer.	(Vihtta vuosttaš sámediggeválgga čađahuvvojedje ortnega mielde mas riikka lei juhkkon 13 válgabiirii main guhtesge válljejedje golbma mandáhta (earret jagi 2005 go lassin válljejedje njeallje dássenmandáhta maid juhke njealji biirii main ledje jienastan eanemus).
Det utviklet seg imidlertid etter hvert en stigende misnøye med vedvarende store forskjeller i hvor mange stemmer som krevdes for å få inn mandater i de ulike valgkretsene (ved valget i 2005 var ytterpunktene 63 stemmer per mandat i kretsen Nordre Nordland og 277 stemmer per mandat i kretsen Kautokeino).	Dađistaga šattai eanet ahte eanet duhtameahttunvuohta bissu stuora erohusaide das man galle jiena gáibidii oažžut mandáhtaid iešguđet válgabiiriide (jagi 2005 válggain ledje ravdamearit 63 jiena juohke mandáhttii Davit Nordlándda biires ja 277 jiena juohke mandáhttii Guovdageainnu biires).
Denne forskjellen kom av at det helt siden det første valget i 1989 hadde vært stor ulikhet i antall innmeldte i Sametingets valgmanntall i de respektive valgkretsene.	Erohus vulggii das go juo vuosttaš válggaid rájes jagi 1989, lei leamaš stuora erohus das gallis ledje čálihan Sámedikki jienastuslohkui guđege válgabiires.
Valgkretsene var også av svært ulik størrelse geografisk – fra to kretser bestående av én kommune til én krets bestående av nesten hele Sør-Norge.	Válgabiiriin lei maiddái hui stuora erohus geográfalaš sturrodagas; guokte biire rájes main lei okta suohkan, ovtta biire rádjái mas lei measta olles Lulli-Norga.
En annen type misnøye relatert til valgordningen fram til 2005 var at stadig flere opplevde det som mer og mer problematisk at det kunne ta mange dager å få klart et foreløpig valgoppgjør.	Eará duhtameahttunvuohta mii guoská válgaortnegii gitta 2005 rádjái, lei ahte eambbogat ahte eambbogat vásihedje eanet ahte eanet váttisvuohtan dan go sáhtii ádjánit máŋga beaivvi oažžut čielgasii gaskaboddosaš válgabohtosa.
Etter valget i 2005 tok Sametinget initiativ til å få revidert eksisterende valgordning (Sametinget, 2007).	Maŋŋil válggaid 2005 dáhtui Sámediggi dárkkistit daláš válgaortnega (Sámediggi, 2007).
Endringene som ble vedtatt, medførte blant annet at da det sjette sametingsvalget ble avholdt i 2009, var antall valgkretser redusert til syv. Samtidig ble det lagt inn en fleksibilitet når det gjaldt hvor mange representanter som skulle velges inn fra hver krets.	Rievdadusat maid mearridedje mielddisbukte earret eará ahte go guđat sámediggeválggat ledje 2009, de lei válgabiiriid lohku njiedjan čiežai. Seammás biddjui fleksibilitehta dan ektui man galle áirasa galget válljejuvvot guđege biires.
Dette antallet baseres nå på kretsenes relative manntallsstørrelse ved foregående valg, men det skal uansett være minst to mandater fra hver krets.	Dan logu mearrá dál biiriid relatiiva jienastuslogu sturrodat dan ovddit válggas, muhto galget goitge leat unnimusat guokte mandáhta juohke biires.
vil si samme antall som i opprinnelig valgordning (med unntak av i 2005, da antallet var 43 på grunn av fire utjevningsmandater).	Oktiibuot galget válljejuvvot 39 áirasa, namalassii seamma ollu go dan ovdalaš válgaortnegis (earret jagi 2005 go lohku lei 43 njeallje dássenmandáhta dihte).
For å bidra til at opptellingen av stemmene skal gå raskere, innebærer den nye valgordningen også at det kun er lov å forhåndsstemme i kommuner som har færre enn 30 innmeldte i manntallet.	Oassin oažžut jođáneappot lohkkot jienaid, de čuovvu ođđa válgaortnega maiddái ahte suohkaniin main leat unnit go 30 olbmo čálihuvvon jienastuslohkui lea lobálaš dušše ovdagihtii jienasteapmi.
En slik begrensning berører likevel bare et mindretall av de stemmeberettigede ettersom de fleste manntallsregistrerte er bosatt i kommuner som har mer enn 30 innmeldte.	Diekkár ráddjen guoská goitge unnán olbmuide geain lea jienastanriekti, go eanas jienastuslohkui čálihuvvon olbmuin ásset suohkaniin main leat eanet go 30 čálihan jienastuslohkui.
3.1.1 Datautfordringer, kildebruk og struktur	3.1.1 Datahástalusat, gáldugeavaheapmi ja struktuvra
Til tross for at det i løpet av en tjueårsperiode har vært gjennomført seks sametingsvalg, finnes det lite systematisert og dokumentert kunnskap om disse valgene.	Vaikko guovttelot-jagi áigodagas leat čađahan guhtta sámediggeválgga, de lea unnán diehtu válggaid birra vuogimielde biddjon ja duođaštuvvon.
Tallene var heller ikke tilgjengelige i elektronisk format.	fátmmastii ja logut eai lean álo kvalitehtasihkkarastojuvvon.
I de senere år er datasituasjonen blitt merkbart forbedret.	Maŋemus jagiid lea datadilálašvuohta buorránan dovdomassii.
Fra og med valgåret 2005 er det Statistisk sentralbyrå som har ansvar for å utarbeide offisiell valgstatistikk for sametingsvalg, samt for å publisere denne via nettet.	Válgajagi 2005 rájes lea Statistihkalaš guovddášdoaimmahagas leamaš ovddasvástádus ráhkadit almmolaš válgastatistihka (maiddái) sámediggeválggain, ja almmuhit dan interneahta bokte.
Fra samme tidspunkt har Sametinget hatt ansvar for selve føringen av valgmanntallet.	Sámedikkis lea leamaš seamma áiggi rájes ovddasvástádus jienastuslogu čáliheamis.
På det grunnlag har Sametinget på eget nettsted publisert kretsvis informasjon om manntallets størrelse og kjønnsfordeling per kommune for valgene i 2005 og 2009.	Dan vuođul lea Sámediggi iežas neahttabáikkis almmuhan dieđuid biiriid mielde, jienastuslogu sturrodaga ja sohkabealejuohkáseami ektui juohke suohkanis 2005 ja 2009 válggain.
I 2008 ble det igangsatt et samisk valgforskningsprogram med hovedfinansiering fra Norges forskningsråd.	2008 biddjui johtui Sámi válgadutkanprográmma mas Norgga dutkanráđđi lea váldoruhtadeaddji.
Valgforskningsprogrammet omfatter både en dokumentasjonsdel og en forskningsdel.	Ulbmilin prográmmain lea máŋggabealat ja sisdoallá sihke dokumenterenoasi ja dutkanoasi.
I tillegg er det en intensjon å bidra til utvikling av en spesifikk sametingsrelatert valgforskningskompetanse.	Dasa lassin lea áigumuššan veahkkin ovddidit spesifihkka sámediggeguoskevaš válgadutkangelbbolašvuođa.
Det foreliggende kapittelet har sitt utspring i et av valgforskningsprogrammets delprosjekter.	Čuožžovaš kapihttalis lea vuolgga ovtta válgadutkanprográmma oasseprošeavttas.
Hensikten med kapittelet er å presentere og kommentere et sett tabeller og figurer som kan bidra til å gi et overblikk over manntallsutvikling og valgdeltakelse ved de seks sametingsvalgene så langt.	Ulbmil kápihttaliin lea čájehit ja kommenteret muhtun oasi tabeallaid ja figuvrraid mat sáhttet veahkkin čájehit jienastusloguovdáneami ja válgaoassálastima dain guđa sámediggeválggain mat leat leamaš.
Fordi det altså ble gjort en omfattende endring i valgordningen etter valget i 2005, blir forhold som spesifikt angår 2009-valget, gjennomgående omtalt for seg.	Dan dihte go dahke stuora rievdadusaid válgaortnegis maŋŋil válggaid 2005, de šaddet áššit mat gusket erenoamážit 2009-válggaide čađat almmuhuvvot sierra.
Både Sametingets og SSBs data om sametingsvalg har utgjort kilder i arbeidet med kapittelet.	Sihke Sámedikki ja SGD data sámediggeválggaid birra leat leamaš gáldun kápihttala barggus.
Noen tallsett har Sametinget stilt til disposisjon i elektronisk filformat.	Muhtun loguid lea Sámediggi addán elektrovnnalaš fiilaformáhtas.
I tillegg har det vært nødvendig å benytte sametingsinterne arbeidsdokumenter for valgene 1989–2001. Dette har først og fremst vært en rapport som Sametingets eget valgregelutvalg utarbeidet i 2001 (Sametinget, 2001).	Dasa lassin lea leamaš dárbu geavahit sámedikki siskkáldas bargodokumeanttaid válggain 1989-2001. Dat lea leamaš vuosttažettiin raporta maid Sámedikki válganjuolggaduslávdegoddi ráhkadii 2001. (Sámediggi, 2001).
Det må likevel understrekes at på grunn av forhold ved selve føringen av manntallet ved de fire første valgene er også enkelte tall i denne rapporten beheftet med noe usikkerhet.	Ferte goitge deattuhit ahte dihto áššiid dihte jienastuslogu čáliheamis njealji vuosttaš válggain, de leat muhtun logut maiddái dán raporttas eahpesihkkarat.
De tall som benyttes i kapittelet, er uansett antatt å være de mest korrekte tall som finnes per dato.	Logut maid geavahit kápihttalis, leat goitge dat maid atnit eanemus rievttes lohkun mat leat oažžumis dássážii.
I de tilfeller det i dette kapittelet er benyttet talldata om andre valg enn sametingsvalg, er disse konsekvent hentet fra Statistisk sentralbyrås valgstatistikk på nett.	Dakko gokko dán kápihttalis leat geavahan lohkodata eará válggaid birra go sámediggeválggaid, de leat dat aivve váldon Statistihkalaš guovddáš doaimmahaga válgastatistihkas interneahtas.
Fordi kildebruken i kapittelet er så vidt avgrenset, blir det gjennomgående ikke spesifisert kilde for hver enkelt tabell og figur.	Sivas go kápihttala gáldugeavaheapmi lea nu viidát ráddjejuvvon, de ii leat ovttage tabellii ja figuvrii nammaduvvon gáldu sierra.
Kapittelet innledes med å vise hvordan Sametingets valgmanntall sett under ett har hatt en merkbar vekst fra valg til valg, samtidig som det hele veien har vært store forskjeller i manntallets størrelse og utvikling i ulike valgkretser.	Kápihttala álggahusas čájehit mo Sámedikki jienastuslohku ollislaččat lea dovdomassii sturron válggas válgii, seammás go čađat leat leamaš stuora erohusat jienastuslogu sturrodagas ja ovdáneamis iešguđege válgabiires.
Kapittelet tar deretter for seg valgmanntallet på kommunenivå og dokumenterer at mens noen få kommuner har relativt mange innmeldte, har over halvparten av landets kommuner mellom null og tre i manntallet.	Kápihttal joatká dasto suohkandási jienastusloguin ja duođašta ahte muhtun moatti suohkanis leat relatiivalaš oallugat čálihan jienastuslohkui, muhto badjel beali riikka suohkaniin leat gaskal nulla ja golbma olbmo jienastuslogus.
Videre har kapittelet egne delkapitler om manntallets alders- og kjønnsfordeling på ulike nivå, samt et om utmelding.	Viidásit leat kápihttalis sierra oassekápihttalat jienastuslogu ahke- ja sohkabealejuoguin iešguđet dásiin, ja okta jienastuslogu eret dieđiheami birra.
Kapittelets siste del handler om valgdeltakelse.	Kápihttala maŋemus oassi lea válgaoassálastima birra.
Her blir først samlet valgdeltakelse ved de seks sametingsvalgene relatert til deltakelse ved andre valgtyper i Norge i samme tidsperiode.	Das álggos ollislaš válgaoassálastin guđa sámediggeválggain oassálastima ektui eará válggain Norggas seamma áigodagas.
Deretter blir valgdeltakelsen ved sametingsvalgene 1989–2005 og i 2009 presentert på kretsnivå.	Dasto joatká ovdanbuktin sámediggeválggaid 1989-2005 ja 2009 válgaoassálastin biiredásis.
Kapittelet avrundes med en kort sluttkommentar.	Kápihttal loahpahuvvo oanehis loahppacealkámušain.
Kapittelet er først og fremst beskrivende;	Kápihttal lea vuosttažettiin čilgejeaddji;
ambisjonen har vært å sammenstille informasjon, ikke å utforske mulige årsaker og sammenhenger.	ambišuvdna lea leamaš čohkket dieđuid, ii guorahallat vejolaš árttaid ja oktavuođaid.
En spesiell takk til Jo Saglie for nyttige innspill i siste fase av arbeidet med kapittelet.	Erenoamáš giitu Jo Saglie dárbbašlaš neavvagiid ovddas kapihttala maŋemus oasi barggus.
3.2 Valgmanntallet totalt og kretsvis 1989–2009	3.2 Jienastuslohku obbalaččat ja biriin 1989-2009
Sametingets valgmanntall er på mange måter selve fundamentet for sametingsvalgene.	Sámedikki jienastuslohku lea máŋgga ládje sámediggeválggaid vuođustus.
Helt siden arbeidet med å få etablert et representativt samisk folkevalgt organ i Norge tok til, har det vært debatt om de samiske kriteriene for retten til å melde seg inn i dette manntallet (NOU 1984: 18;	Dan rájes go álggahedje barggu ásahit representatiiva sámi álbmotválljejuvvon orgána Norggas, lea leamaš digaštallan sámi eavttuid birra, mat addet rievtti čálihit dán jienastuslohkui (NOU 1984: 18;
Sametinget, 2007).	Sámediggi, 2007).
Det har også vært ulike oppfatninger av hvor mange som kunne antas å oppfylle de vedtatte kriteriene for innmelding.	Leat maiddái leamaš iešguđetlágán oaivilat das man oallugiid sáhttá jáhkkit deavdit dohkkehuvvon sisadieđihan eavttuid.
Dette henger nært sammen med at verken Norge eller andre stater med tradisjonell samisk bosetning registrerer samisk – eller annen etnisk – tilhørighet i folketellinger eller i andre offentlige registre.	Dat lea čadnon dasa go ii Norga, eaige eará stáhtat main leat árbevirolaš sámi ássanguovllut, logahala sámi (dahje eará čearddalaš) gullevašvuođa álbmotlohkamiin dahje eará almmolaš logahallamiin.
Dermed kan det heller ikke produseres offisiell statistikk om samene som gruppe.	Dasto eai sáhtege buvttadit almmolaš statistihka sápmelaččaid birra joavkun;
Dagens samebefolkning i Norge er de facto en ukjent størrelse.	otná sámeálbmogis Norggas lea de facto amas mahtodat.
Til tross for at det ikke foreligger offisielle tall for hvor mange samene er, verken totalt eller i gitte områder, er det en utbredt oppfatning at langt fra alle som formelt oppfyller kriteriene for å melde seg inn i valgmanntallet, faktisk benytter seg av denne retten.	Vaikko vel eai gávdnoge almmolaš logut mat muitalit man galle sápmelačča leat, eai obbalaččat, eaige vissis guovlluide, de lea goitge dovddus ipmárdus ahte eai lahkage buohkat sii geat formálalaččat deavdet eavttuid dieđihit jienastuslohkui, albma ilmmis geavat dán rievtti.
Dette er ikke blitt systematisk studert, og problemstillingen kan heller ikke utdypes i denne teksten.	Dán eai leat systemáhtalaččat guorahallan ja dán čuolmma ii sáhte čiekŋudit dán čállosis.
Det er imidlertid vanlig å anta at de valg den enkelte gjør i så måte, kan skyldes en kombinasjon av ulike historiske, kulturelle og politiske forhold i omgivelsene, sammenflettet med mer personlige forhold knyttet til egen slekt, historie og livsløpsfase.	Lea goitge dábálaš doaivut ahte ákkat olbmuid válljejumiide leat lotnolasat iešguđetlágán historjjálaš, kultuvrralaš ja politihkalaš dilálašvuođat birrasis, seaguhuvvon persovnnalaš oktavuođain sogaiguin, bearrašiin(-historjjáin) ja eallingearddi muttuin.
Inkludert her er at det ikke nødvendigvis er alle samer som er enig i Sametingets eksistensberettigelse generelt og/eller valgmanntallets føring og kriterier spesielt.	Fárus dás lea ahte eai leat dárbbu dihte visot sápmelaččat ovttaoaivilis Sámedikki eksisteansavuoigaduvvomiin generealla dásis ja/dahje jienastuslogu jođihemiin ja eavttuin erenoamážit.
Samtidig er det en utbredt antakelse at noen av dem som melder seg inn i Sametingets valgmanntall, først og fremst gjør dette for å tilkjennegi tilhørighet til et samisk fellesskap og/eller for å gi en indirekte støtte til eksistensen av et samepolitisk system generelt og Sametinget spesielt.	Aŋkke lea viiddis gáddu ahte muhtimat sis geat dieđihit Sámedikki jienastuslohkui, vuosttažettiin dahket dan vai dovddastit gullevašvuođa muhtin sámi searvivuhtii ja/dahje vai addet eahpenjuolggo doarjaga sámepolitihkalaš vuogádahkii generealla dásis ja Sámediggái erenoamážit.
Noen av disse vil i utgangspunktet ikke ha interesse av å delta i den mer konkrete samepolitiske virksomhet, selv ikke i form av kun å avlegge stemme.	Muhtimiin dáin ii leat álgoálggus beroštupmi searvat eanet konkrehta sámepolitihkalaš doibmii, ii (duššo) jienasteami hámisge.
Sametingets valgmanntall er altså genuint opprettet for å være et redskap i prosessen med å velge representanter til Sametinget.	Sámedikki jienastuslogu leat dasto álgoálggus ásahan reaidun proseassas válljet Sámediggái ovddasteddjiid.
Fram til revisjonen av valgordningen i 2008 benyttet den norske teksten i sameloven ordet samemanntall om det som nå heter Sametingets valgmanntall.	Gitta válgaortnega dárkkisteami rádjái jagi 2008 geavahedje sámelága dárogielat čállosis sáni samemanntall dasa
Samisk tilhørighet ble på ulike vis registrert i folketellinger før 1940. I Norge er det etter dette kun folketellingen i 1970 som har inkludert spørsmål om samisk språkbruk og identitet (Aubert, 1970).	Sámi gullevašvuođa logahalle iešguđetlágán vugiin álbmotlohkamiin ovdal 1940. Norggas leat maŋŋel dan duššo jagi 1970 álbmotlohkamis váldán fárrui jearaldagaid sámi giellageavaheamis ja identitehtas (Aubert, 1970).
Se Pettersen (2006) for en nærmere omtale av denne tematikken.	Geahča Pettersen (2006), eanet lohkat dán fáttás.
førte til at dette manntallet iblant ble oppfattet som en form for generelt "sameregister".	“Samemanntall” sáni geavahus dagahii ahte dán jienastuslogu muhtimin doivo leat muhtin lágan obbalaš “sámeregisttarin”.
Det var for å unngå misforståelser om dette at betegnelsen ble presisert slik at det nå framgår spesifikt av lovteksten at det dreier seg om et valgmanntall.	Danin vai hehttejedje dakkár vearuipmárdusaid, aiddostahtte doahpaga nu ahte dál oaidná čielgasit láhkačállosis ahte lea sáhka válggaid jienastus logus.
3.2.1 Valgmanntallets samlede utvikling 1989–2009	3.2.1 Jienastuslogu obbalaš ovdáneapmi 1989-2009
Hvor stort Sametingets valgmanntall kunne ha vært dersom alle som oppfyller begge kriteriene, hadde meldt seg inn, er det ingen som kan vite med nøyaktighet.	Man stuoris Sámedikki jienastuslohku livččii sáhttán leat jus buohkat geat devdet goappaš eavttuid livčče dieđihan dasa, ii leat oktage gii máhttá vissásit diehtit.
Det kan imidlertid dokumenteres at valgmanntallet helt siden det ble opprettet, har vokst fra valg til valg.	Sáhttá aŋkke dokumenterejuvvot ahte jienastuslohku jo dan rájes go ásahuvvui, lea ovdánan válggas válgii.
Denne kontinuerlige – men noe ujevne – økningen i valgmanntallet er framstilt grafisk i figur 3.1.	Dán bistevaš – vaikko vel veaháš rumša – ovdáneapmi jienastuslogus čájehit gráfalaččat Govadat 1.
Figur 3.1 Antall innmeldte i Sametingets valgmanntall ved valgene i 1989–2009 Figur 3.1 viser at valgmanntallet samlet har økt fra om lag 5 500 innmeldte ved det første valget i 1989 til nesten 14 000 innmeldte ved det sist avholdte valget i 2009. I tabell 3.1 spesifiseres dette til å være en økning på nesten 8 400 registrerte stemmeberettigede, eller vel 150 %.	Govadat 3.1 Čáliheddjiid lohku Sámedikki jienastuslogus válggain 1989-2009 Govadat 3.1 čájeha ahte jienastuslohku oktiibuot lea lassánan sullii 5.500 dieđiheaddjis vuosttaš válggain jagi 1989 gitta goasii 14.000 dieđiheaddjái maŋemus válggain 2009. Tabealla 3.1 vuolábealde spesifiseret dán leat goasii 8.400 logahallon jienasteddjiin lassánan, dahje buori 150 %.
Tabell 3.1 viser ellers at manntallets største prosentvise økning hittil har vært mellom det første og det andre valget (31 %).	Tabealla 3.1 čájeha muđui ahte jienastuslogu stuorámus lassáneapmi proseanttain dássážii, lea leamaš gaskal vuosttaš ja nuppi válgga (31 %).
Men også foran 2005-valget var den prosentvise veksten stor (26 %).	Muhto maiddái ovdal 2005-válgga lei lassáneapmi proseanttain stuoris (26 %).
Denne økningen er dessuten den største som har vært i rene tall, med mer enn 2 600 nyinnmeldte.	Dat lassáneapmi lea dasto stuorámus mii lea leamaš olles loguin, go ledje eanet go 2.600 ođđa čáliheaddji.
Minst relativ vekst har det vært fra 2005 til 2009 (11 %).	Unnimus relatiiva ovdáneapmi lei jagi 2005 rájes 2009 rádjái (11 %).
Tallmessig var denne veksten likevel på nesten 100 personer mer enn ved økningen på 14 % mellom valgene i 1997 og 2001.	Loguin dagai aŋkke dát ovdáneapmi goasii 100 olbmo eanet go 14 % -lassáneapmi dagai gaskal 1997 ja 2001 válggaid.
3.2.2 Valgmanntallets kretsvise utvikling 1989–2005	3.2.2 Jienastusloguid ovdáneapmi biiriin 1989-2005
I dette underkapittelet behandles manntallet for de 13 kretsene som gjaldt ved sametingsvalgene i 1989–2005. Deretter presenteres manntallsdata for de fem valgkretsene i 2009 i et eget underkapittel.	Dán oassekapihttalis guorahallat jienastuslogu dan 13 biires mat ledje sámediggeválggain 1989-2005. Das maŋŋel ovdanbuktit sierra oassekapihttalis dan viđa válgabiire jienastuslogu dieđuid jagi 2009 ovddas.
For informasjon om de gamle og de nye valgkretsenes fulle navn og geografiske utbredelse vises til kapittelets vedlegg A og B.	(Dieđuid boares ja ođđa válgabiiriid ollislaš namain ja geográfalaš viidodagain gávdná kapihttala Mielddus A ja B.)
I figurene 3.2a og 3.2b på neste side er manntallsdata for de fem første sametingsvalgene delt mellom henholdsvis kretsene 1–6 og kretsene 7–13. Todelingen er gjort for å gjøre figurene mest mulig lesbare, men det kan også være verdt å merke seg at kretsene 1–6 utgjorde kretsene som lå i Finnmark fylke.	Govadagat 3.2a ja 3.2b boahtte siiddus leat jienastuslogu dieđut viđa vuosttaš sámediggeválggain, juhkkojuvvon gaskal biiriid 1-6 ja biiriid 7-13 (guovtte sadjái juohkin lea dahkkon danin vai dahká govadagaid nu álkin lohkat go vejolaš, muhto sáhttá maiddái veara mearkkašit ahte biiret 1-6 dahke biiriid mat ledje Finnmárkku fylkkas).
De to figurene på forrige side illustrerer at ved alle valg i årene 1989–2005 var Sametingets valgmanntall på valgkretsnivå preget av store variasjoner både med hensyn til opprinnelig størrelse og med hensyn til endringsgrad fra valg til valg.	Ovddit siiddu guokte govadaga govvidit ahte visot válggain jagiin 19892005 ledje Sámedikki jienastuslogus válgabiiredásis stuora rievddadeamit sihke go lea sáhka álgovuolggalaš sturrodagas ja rievddademiid mearis válggas válgii.
Disse variasjonene blir ikke her kommentert i detalj, men over tid bidro de til å forrykke enkelte sider ved det opprinnelige innbyrdes størrelsesforholdet mellom kretsene.	Dáid rievddademiid eat nu vuđolaččat čielggat, muhto áiggi badjel dagahedje dat nuppástuhttima muhtin beliin álgovuolggalaš siskkáldas sturrodatdilálašvuođain biiriid gaskkas.
Samlet sett viser det seg å ha vært til dels markante kretsvise endringer mellom det første sametingsvalget i 1989 og det siste valget som ble avholdt etter "gammel" valgordning i 2005. Disse endringene kommer særlig tydelig fram når det i figur 3.3 kun tas med manntallsstørrelse for disse to valgene.	Oktiibuot čájehuvvo ahte leat muhtin muddui leamaš mihtilmas biiriid guovdásaš rievdadeamit gaskal vuosttaš sámediggeválgga jagi 1989 ja maŋemus válgga maid čađahedje “boares” válgavugiin 2005. Dát rievdamat šearrájit erenoamáš čielgasit go, nugo Govadat 3.3 čájeha, duššo geahččá dán guovtti válgga jienastuslogusturrodagaid.
Sorteringen i figur 3.3 er etter kretsenes størrelse i 2005.	Govadat 3.3 juogustus lea biiriid sturrodagain jagis 2005.
Denne figuren illustrerer at flere av valgkretsene har "byttet plass" i forhold til en sortering basert på kretsvis manntallsstørrelse ved de to valgene.	Dát govadat govvida ahte ollu válgabiiret leat “lonuhan saji” jus buohtastahttá dakkár juogustusain mas vuođđun lea biiriid jienastuslohku dan guovtti válggas.
Spesielt synlig er den store veksten i kretsene Sør-Norge og Alta/Kvalsund, men også Midt-Troms og Porsanger økte merkbart.	Erenoamáš oidnosis lea Lulli-Norgga ja ÁlttáRáhkkerávjju biiriid stuora ovdáneapmi, muhto maiddái Gaska-Romssas ja Porsáŋggus lei lassáneapmi mihtilmas.
I tabell 3.2 oppgis de eksplisitte kretsvise endringene mellom valgene i 1989 og 2005 både i rene tall og prosentvis.	Tabealla 3.2 vuolábealde namuha daid eksplisihtta biirerievdamiid gaskal válggaid jagi 1989 ja 2005 sihke čielga loguin ja proseanttain.
Tabellens venstre halvdel viser valgmanntallets størrelse per krets ved valgene i 1989 og 2005, sortert synkende etter kretsenes størrelse ved de respektive valgene.	Tabealla 3.2 gurut bealli čájeha jienastuslogu sturrodaga juohke biires válggain 1989 ja 2005, erohallon biiriid sturrodaga nohkki loguide dain namuhuvvon válggain.
Til høyre vises endringene i valgmanntallets størrelse per krets mellom 1989 og 2005, sortert etter kretsenes endringer i henholdsvis antall og prosent.	Olgeš bealli čájeha jienastuslogu sturrodaga rievdamiid juohke biires gaskal 1989 ja 2005, erohallon biiriid rievdamiin, loguin ja proseanttain.
Et poeng som framtrer i tabell 3.2, er at samme krets var størst både i 1989 og i 2005, nemlig Kautokeino, som hadde ca. 1 150 innmeldte i 1989 og ca. 1 540 i 2005. Også de tre minste kretsene var de samme ved de to valgene.	Juoga maid galgá aiddostahttit Tabealla 3.2:s lea ahte seamma biire lei stuorámus sihke jagi 1989 ja 2005, namalassii Guovdageaidnu (sullii 1.150 čálihuvvon jagi 1989 ja sullii 1.540 jagi 2005). Maiddái golbma unnimus biiret ledje ovttahagat goappaš válggain.
Dette var Nordre Nordland, som økte fra 80 til vel 280, Midtre Nordland, som økte fra 150 til ca. 500, og Sør-Troms, som gikk fra ca. 200 til nesten 500. Kretsen som var en klar "nummer to" i 1989, Karasjok, med ca. 1 000 innmeldte, holdt i 2005 stand på topp 3 med sine vel 1 310 i manntallet.	Dat ledje Davit Nordlánda (mii lassánii 80 rájes buori 200), Gaska-Nordlánda (mii ovdánii 150 rájes sullii 500) ja Lulli-Romsa (mii lassánii birrasiid 200 gitta goasii 500 rádjái). Biire mii lei čielga “nummár guokte” jagi 1989, Kárášjohka birrasiid 1000 dieđiheddjiinis, doalai 2005 sajis golmma bajimusa gaskkas loguin mii lei 1.310 jienastuslogus.
I 2005 var Sør-Norge blitt nest største krets, med nesten 1 400 registrerte.	Jagi 2005 lei LulliNorga šaddan goasii nubbin stuorámus biiren birrasiid 1.400 čálihuvvon olbmuin.
Nominelt var Sør-Norge den krets som hadde størst økning fra 1989 til 2005. Økningen var på 1 075 innmeldte, eller nesten 340 %.	Loguid hámis lei Lulli-Norga biire mas lei stuorámus lassáneapmi 1989 rájes 2005 rádjái. Lassáneami dahke 1.075 čálihuvvon olbmo, dahje goasii 340 %.
Kretsene Midt-Troms og Alta/Kvalsund hadde en tilsvarende prosentvis økning.	Gaska-Romssa ja Álttá/Ráhkkerávjju biiriin lei vástideaddji lassáneapmi proseanttain.
Disse to kretsene, som i 1989 lå like over de tre minste kretsene, plasserte seg i 2005 like under de tre største.	Dát guokte biire, mat 1989 ledje jur badjelis golmma unnimus biire, sajáiduvve jagi 2005 jur dan golmma stuorámusa vuollái.
Mer spesifikt økte Midt-Troms med ca 820 innmeldte – fra vel 240 til 1 060, mens Alta/Kvalsund økte med 990 – fra 287 til 1 277.	Čielgaseappot dadjon, Gaska-Romsa lassánii birrasiid 820 dieđiheddjiin – buori 240 rájes 1.060 rádjái – dan bottu go Áltá/ Ráhkkerávju lassánii 990 – 287 rájes 1.277 rádjái.
Det kan også være verdt å merke seg at de to kretsene som var størst i 1989, nemlig Kautokeino og Karasjok, hadde minst prosentvis økning i perioden (vel 30 %) og en midlere økning nominelt.	Namuhanveara lea maiddái ahte dan guovtti válgabiires mat ledje stuorámusat jagi 1989, namalassii Guovdageaidnu ja Kárášjohka, lei áigodagas unnimus lassáneapmi proseanttain (jur 30 %) ja litnásit lassáneapmi loguin.
Også Sørsameområdet hadde en relativt liten prosentvis økning;	Maiddái Lullisámeguovllus lei lassáneapmi proseanttain relatiiva unni;
kretsen var i 1989 femte størst med ca 400 innmeldte – i 2005 var kretsen blitt en av de minste, med om lag 720.	biire lei jagi 1989 viđat stuorámus birrasiid 400 dieđiheddjiin – jagi 2005 lei biire šaddan okta dain unnimusain birrasiid 720 dieđiheddjiin.
Det er videre et poeng å ta med seg at i 1989 hadde kretsene 7–13, det vil si kretsene fra Nord-Troms og sørover, til sammen om lag halvparten så mange innmeldte som kretsene i Finnmark fylke, det vil si kretsene 1–6 (1 830 vs. 3 670).	Muđui ferte aiddostahttit ahte jagi 1989 ledje biiriin 7-13, namalassii biiriin Davvi-Romssas ja lullelis, oktiibuot sullii beali unnit čálihuvvon olbmo go biiriin Finnmárkku fylkkas, mat ledje biiret 1-6 (1.830 vs. 3.670).
I 2005 var andelen innmeldte i krets 7–13 økt til ca tre fjerdedeler av antall innmeldte i finnmarkskretsene (5 430 vs. 7 110)	Jagi 2005 lei dieđiheddjiidoassi biiriin 7-13 lassánan sullii golbma njealját oassái Finnmárkku biiriid dieđiheddjiidlogus (5.430 vs. 7.110).
Relativt sett innebærer dette at mens manntallet i de syv kretsene utenfor Finnmark til sammen økte med nesten 200 %, var det for de seks kretsene i Finnmark en samlet manntallsøkning på knappe 100 %.	Relatiivalaččat mearkkaša dat ahte dan bottu go jienastuslohku dan čieža biires olggobealde Finnmárkku oktiibuot lassánii goasii 200 %, lei dat dan guđa biires Finnmárkkus oktiibuot lassánan jur 100 %.
Dette betyr at valgmanntallets tyngdepunkt gled noe sørover i løpet av årene mellom 1989 og 2005.	Dat čujuha ahte jienastuslogu váldodeaddu fierai veaháš lullelii jagiin gaskal 1989 ja 2005.
Hovedtrenden for Sametingets valgmanntall i de 13 gamle valgkretsene var altså at manntallet økte i alle kretser, men i ulik grad.	Sámediggeválggaid jienastuslogu váldotrenda dan 13 boares válgabiires lei dasto ahte jienastuslohku lassánii buot biiriin, muhto ii seamma mutto.
Det kan være flere årsaker som ligger bak både den generelle og den varierte veksten i manntallet.	Sáhttet leat ollu ákkat jienastuslogu sihke generealla ja rievddadeaddji ovdáneapmái.
Med hensyn til den generelle veksten kan én nærliggende årsak være at det har vært en kontinuerlig økende oppslutning om Sametinget som demokratisk idé og som samepolitisk institusjon.	Go genereallas ovdáneamis lea sáhka, de sáhttá okta ágga leat ahte lea leamaš bistevaš ja eatnánaddi beroštupmi Sámediggái, demokráhtalaš idéan ja sámepolitihkalaš ásahussan.
En annen årsak kan være endrede forståelser – både på individnivå og i individers relevante omgivelser – av hva det vil si å være same.	Eará ágga sáhttá leat nuppástuvvon ipmárdusat – sihke indiviidadásis ja oktagas olbmuid áššáigullevaš birrasiin – das maid mearkkaša leat sápmelaš.
Slike endrede forståelser kan i så fall bidra til både økt erkjennelse og anerkjennelse av at en selv og/eller en annen person erklærer å oppfatte seg som same, det vil si oppfyller ett av kriteriene for innmelding i valgmanntallet.	Dakkár nuppástuvvon ipmárdusat sáhttet dasto buktit sihke lassánan dovddasteami ja dohkkeheami das ahte olmmoš ieš ja/dahje eará olmmoš julggašta iežas leat sápmelažžan, mii máksá ahte deavdá ovtta dain eavttuin mat leat go galgá dieđihit jienastuslohkui.
Det at manntallsøkningen prosentvis var minst i de kretsene som hadde flest innmeldte i 1989 – nemlig "enkommuneskretsene" Kautokeino og Karasjok – kan indikere at mye av "potensialet" for innmelding i valgmanntallet der ble tatt ut allerede på et tidlig tidspunkt etter Sametingets etablering.	Go jienastuslogulassáneapmi proseanttain lei unnimus dain biiriin main ledje eanemus dieđiheaddjit jagi 1989 – namalassii “oktasuohkanbiiret” Guovdageaidnu ja Kárášjohka – de sáhttá dat čujuhit ahte ollu dan “potensiálas” mii lei jienastuslogu dieđiheamis doppe, gurrejedje jo dakka maŋŋel Sámedikki ásaheami.
Tilsvarende kan noen geografiske områders historie med mer langvarig og/eller lokalt utslagsgivende fornorskning ha bidratt til at det der tok lengre tid å løse ut et antatt manntallspotensial.	Seamma ládje sáhttet muhtin geográfalaš guovlluid historjját, main lei eanet bistevaš ja/dahje báikkálaš váikkuhusaddi dáruiduhttin, dagahan ahte ádjánii guhkit luvvet(-goahtit) sávahahtti jienastuslohkopotensiála.
Eksempelvis kan dette være én grunn til en relativ økning på hele 345 % i Alta/Kvalsund.	Ovdamearkka dihte sáhttá dát leat okta ágga dan relatiiva lassáneapmái mii lei olles 345 % Álttás/Ráhkkerávjjus.
Men det er også et forhold av en helt annen karakter som kan ha hatt betydning for valgmanntallets ulike utvikling i ulike valgkretser.	Muhto lea maiddái muhtin áibbas eará hámat dilálašvuohta mas sáhttá leat mearkkašupmi jienastuslogu ovdáneapmái dain iešguđetge válgabiiriin.
Det tenkes da på at det i Norge lenge har gått flyttestrømmer fra periferi til sentrum, og fra nord til sør.	Jurddašit daid johtinrávnnjiid mat leat Norggas leamaš guhkit áiggiid. Johttimat boaittobealde báikkiin guovddáš sajiide, ja davvin luksa.
Alle de tre valgkretsene som økte mest fra 1989 til 2005, målt både i prosent og i rene tall, innbefatter byer som over tid har vært markante vekstområder: Alta i Alta/Kvalsund, Tromsø i Midt-Troms samt Oslo med omland i kretsen Sør-Norge.	Buot golmma válgabiires, mat lassánedje eanemusat jagi 1989 rájes 2005 rádjái, leat gávpogat mat guhká jo leat leamaš mihtilmas ovdánanguovllut: Áltá Álttás/Ráhkkerávjjus, Romsa Gaska-Romssas, ja Oslo ja guovllut dan lahkosis Lulli-Norgga biires.
Et interessant framtidig prosjekt kunne derfor være å studere nærmere hvor stor del av de kretsvise endringene i manntallet som kan tilskrives flytting mellom kretser, og hvor mye som er genuine nyinnmeldinger.	Gelddolaš boahttevaš prošeakta livččii danin guorahallat eanet man stuora oassi biiriid jienastuslogurievddademiin sáhttá ilbman fárremiid geažil biiriid gaskkas ja man ollu leat albma ilmmis ođđa dieđiheamit.
3.2.3 Valgmanntallet kretsvis i 2009	3.2.3 Jienastuslohku biiriin jagi 2009
I forkant av sametingsvalget i 2009 ble det altså vedtatt å redusere antall valgkretser fra 13 til 7. Det er fremdeles relativt stor forskjell på manntallets størrelse i de ulike valgkretsene, men denne forskjellen tas det nå mer demokratisk høyde for.	Ovdalaš sámediggeválggaid jagi 2009 mearridedje dasto unnidit válgabiiriid logu 13 rájes čieža rádjái. Ain leat relatiiva stuora erohusat gaskal jienastuslogu mahtodagaid dain iešguđetge válgabiiriin, muhto dáid erohusaid váldet dál eanet demokráhtalaččat vuhtii.
Dette gjøres ved at antall mandater per krets for hvert valg skal kunne justeres i henhold til kretsenes relative andel av antall innmeldte i valgmanntallet totalt.	Dan dahket vai juohke biire mandáhttalogu juohke válggas galgá sáhttit muddet biiriid relatiiva dieđiheddjiidlogu oasi ektui obbalaš jienastuslogus.
Til grunn for vurderingen legges manntallets størrelse ved foregående valg, jamfør kap. 3.4.2 i fagutvalgets rapport (Sametinget, 2007).	Veardideami vuođđun atnet ovddit válgga jienastuslogu mahtodaga, buohtastahtton kap. 3. 4. 2 Fágalávdegotti raporttas (Sámediggi, 2007).
Tabell 3.3 Valgkretser ved sametingsvalg og antall mandater per valgkrets i 2009	Mandáhttajuogustus biriide 2009 válggas oaidnit Tabealla 3 vuolábealde.
Hva som i 2009 ble valgmanntallets faktiske størrelse for hver av de syv nye valgkretsene, framgår av Figur 3.4a på neste side.	Mii jagi 2009 šattai jienastuslogu duohta mahtodat juohke válgabiirii dan čieža ođđa válgabiires, oaidnit Govdagat 4a boahtte siiddus.
Figur 3.4b viser det relative størrelsesforholdet mellom de syv kretsene.	Govadat 4b čájeha relatiiva mahtodatoktavuođa gaskal dan čieža biire.
De nye valgkretsene 1–5 tilsvarer om lag det området som utgjorde kretsene 1–11 i den gamle valgordningen.	Ođđa válgabiiret 1-5 vástidit goasii dan guovllu maid biiret 1-11 dahke boares válgaortnegis.
Ingen av de fem nye kretsene ble til ved at gamle kretser ble slått sammen.	Ii oktage dan viđa ođđa biires ásahuvvon boares biiriid ovttastahttimiin.
Det lar seg derfor ikke gjøre å direkte sammenligne noen av kretsene 1–5 i ny kretsstruktur med noen av kretsene 1–11 i den gamle.	Danin ii leat vejolaš njuolgut buohtastahttit muhtin dan biiriin 1-5 ođđa biirehámádagas, muhtin biiriin 1-11 boares hámádagas.
Eventuelle sammenligninger må i stedet gjøres "manuelt" ved å sammenstille de kommuner som tilsvarer de gamle og nye kretser som ønskes studert.	Vejolaš buohtastahttimiid ferte baicca dahkat “giehtaanulaččat”, bálddalastit daid suohkaniid, mat vástidit daid boares ja ođđa biriid maid háliida guorahallat.
Hvis det eksempelvis er ønskelig å ta for seg utviklingen i Ávjovári valgkrets over tid, må dette gjøres på basis av tall for de tre kommunene Kautokeino, Karasjok og Porsanger.	Jus ovdamearkka dihte lea sávahahtti iskkat Ávjovári válgabiire ovdáneami áiggi badjel, de ferte dan dahkat loguid vuođul mat gullet dan golmma suohkanii Guovdageidnui, Kárášjohkii ja Porsáŋgui.
Man kan da blant annet finne ut at i 1989 var 43 % av de manntallsinnmeldte bosatt i en av disse tre kommunene (2 344 av 5 505).	De sáhttá earet eará gávdnat ahte jagi 1989 orui 43 % dain geat ledje čálihuvvon jienastuslohkui muhtin dán golmma suohkanis (2.344 olbmo 5.505 olbmos).
I 2005 hadde Ávjovári valgkrets 27 % av alle innmeldte, jamfør Figur 3.4b.	Jagi 2005 ledje Ávjovári válgabiires 27 % buot dieđiheddjiin, buohtastahtton Govadat 4b.
Når det gjelder de to sørligste valgkretsene, er det slik at den nye krets 6 Sørsamisk valgkrets i grove trekk tilsvarer den gamle krets 12 Sørsame-området.	Go lea sáhka dan guovtti lulimus válgabiires, de lea nu ahte dat ođđa biire 6 Åarjel-Saepmie veeljemegievlie muhtin muddui vástida dan boares biire 12 Lullisámeguovlu.
Likeens tilsvarer den nye krets 7 Sør-Norge valgkrets i hovedsak den gamle krets 13 Sør-Norge.	Seamma ládje vástida dat ođđa biire 7 Lulli-Norgga válgabiire váldonjuolggaduslaččat boares biire 13 Lulli-Norga.
Disse kretsene er det derfor mulig å sammenligne over tid fra og med det første valget i 1989 til og med valget i 2009. Dette gjøres i figuren under.	Dáid biiriid lea danin vejolaš buohtastahttit vuosttaš válgga rájes jagi 1989. Nu dahká Govadat 3.5 vuollelis.
Figur 3.5 viser at det har skjedd særlig én påfallende endring i løpet av den aktuelle tjueårsperioden: Mens kretsen Sørsameområdet ved det første sametingsvalget var litt større enn kretsen Sør-Norge, ble dette forholdet snudd om allerede ved valget i 1993.	Govadat 3.5 Jienastuslohku dan guovtti lulimus válgabiires válggain 1989-2009 Govadat 3.5 čájeha ahte lea erenoamážit okta mearkkašahtti rievdan leamaš dán dihto guovttelot-jagi áigodagas. Dan bále go Lullisámeguovlu vuosttaš sámediggeválggas lei veaháš stuorát go Lulli-Norga biire, de jorgásii dát dilli juo 1993 válggain.
Siden har forskjellen akselerert, og da i favør av Sør-Norge-kretsen, som i 2009 hadde fått mer enn dobbelt så mange innmeldte som Sørsamisk valgkrets.	Dan rájes lea rievdan duššo lassánan ja aivve fal Lulli-Norgga biirii buorren, mii jagi 2009 lei ožžon eanet go duppalit nu ollu dieđiheddjiid go Åarjel-Saepmie veeljemegievlie.
Som en oppsummering av dette underkapittelet kan det sies at tendensen til at tyngdepunktet i Sametingets valgmanntall beveger seg sørover, fortsatte i tidsrommet 2005–2009. Av valgmanntallets totale vekst på 1 352 personer mellom valgene i 2005 og 2009 var Sør-Norges andel på 461. Økningen i denne kretsen utgjorde dermed alene 34 % av den samlede manntallsveksten på 1 352 foran 2009-valget.	Dán oassekapihttala čoahkkáigeassun sáhttit dadjat ahte tendeansa dasa ahte Sámedikki jienastuslogu deaddu rievdá lullelii, jotkkii ain áigodagas 20052009. Jienastuslogu obbalaš ovdáneamis, mii lei 1.352 olbmo gaskal 2005 ja 2009 válggaid, lei Lulli-Norgga oassi 461. Lassáneapmi dán biires dagai dasto akto 34 % ollislaš jienastusloguovdáneami 1.352 olbmos ovdal 2009 válggaid.
Sørsamisk valgkrets hadde til sammenligning 12 % av totalveksten.	Åarjel-Saepmie veeljemegievlies lei go bálddastahttá, 12 % obbalašovdáneamis.
Sett i et lengre tidsperspektiv var det ved det første sametingsvalget i 1989 ca. 6 % av alle manntallsførte som var bosatt i Sør-Norge.	Go guhkit áigeperspektiivvas geahččá, ledje vuosttaš sámediggeválggain jagi 1989 sullii 6 % buot jienastuslohkui čállojuvvon olbmot, orrume Lulli-Norggas.
I henhold til figur 4b var denne andelen ved valget i 2009 økt til 13 %.	Govadat 3.4b muitala ahte dát oassi lei 2009 válggain lassánan 13 %.
Sørsameområdets andel av Sametingets valgmanntall gikk i samme tidsrom ned med ett prosentpoeng, fra 7 % til 6 %.	Lullisámeguovllu oassi Sámedikki jienastuslogus njiejai seamma áigodagas ovttain proseanta-čuoggáin; 7 % rájes 6 % rádjái.
3.3 Valgmanntallet på kommunenivå i 2005 og 2009	3.3 Jienastuslohku suohkandásis 2005 ja 2009
I Samisk statistikk 2010 har Statistisk sentralbyrå (2010) publisert følgende kart over manntallets kommunevise fordeling ved sametingsvalget i 2009:	Sámi statistihkka 2010- čállosis lea Statistihkalaš guovddášdoaimmahat (2010) almmuhan čuovvovaš gártta jienastuslogu juogustusas suohkaniidda 2009 sámediggeválggain:
Kart 3.1 Personer i Sametingets valgmanntall 2009 per kommune	Kárta 3.1 Olbmot Sámedikki jienastuslogus 2009, juohke suohkanis
Kilde: Samisk statistikk 2010 (Statistisk sentralbyrå, 2010) På grunnlag av SSBs kart kan det antydes fire hovedtendenser når det gjelder den kommunevise fordelingen av innmeldte i Sametingets valgmanntall i Norge per 2009: 1) Det finnes kommuner med manntallsførte over praktisk talt hele landet.	Gáldu: Sámi statistihkka 2010 (Statistihkalaš guovddášdoaimmahat, 2010) SGD gártta vuođul sáhttá geažidit njeallje váldotendeanssa go lea sáhka jienastuslogu dieđiheddjiin, suohkaniidda juogustuvvon, Norgga sámediggeválggain 2009: 1) Gávdnojit suohkanat main olbmot, geat leat jienastuslogus, leat miehtá riikka.
2) De fleste kommuner med mange manntallsregistrerte befinner seg nord for Saltfjellet generelt og i Finnmark fylke spesielt.	2) Eanaš suohkanat main leat oallugat čálihan jienastuslohkui, leat dábálaččat davábealde Sáltoduoddara ja erenoamážit Finnmárkku fylkkas.
3) Det er relativt få norske kommuner som er helt uten stemmeberettigede ved sametingsvalg.	3) Leat relatiiva unnán norgga suohkanat mat leat oalát jienastuslogu čáliheddjiid haga.
4) Det er regionvise opphopninger av manntallsinnmeldte i byene Tromsø, Bodø, Trondheim, Bergen og Oslo.	4) Romssa, Bådåddjo, Troandin, Bergen ja Oslo gávpogiidda leat guovlluid mielde čoagganeamit dain geat leat čálihan jienastuslohkui.
I dette delkapittelet blir den kommunevise fordelingen av Sametingets valgmanntall presentert noe mer detaljert for valgene i 2005 og 2009, som er de to valgene det per dato finnes kvalitetssikrede grunnlagsdata for.	Dán oassekapihttalis ovdanbuktit vuđoleappot Sámedikki jienastuslogu, suohkaniidda juogustuvvon, válggain jagi 2005 ja 2009 (mat leat dat guokte válgga maidda odne gávdná kvalitehtasihkaraston vuođđodieđuid).
3.3.1 Kommunene gruppert etter antall innmeldte i valgmanntallet I figur 3.6 er landets kommuner gruppert etter hvor mange innmeldte i valgmanntallet hver av dem hadde ved sametingsvalgene i henholdsvis 2005 og 2009.	3.3.1 Suohkanat juhkkojuvvon dan vuođul man oallugat leat čálihan jienastuslohkui. Govadat 3.6 vuolábealde leat riikka suohkanat juhkkojuvvon dan vuođul man gallis guhtege suohkanis ledje čálihuvvon jienastuslohkui, sámediggeválggain jagiin 2005 ja 2009.
I henhold til oppsettet i akkurat denne figuren var det mellom valgene i 2005 og 2009 ingen store substansielle endringer i de gruppene som besto av kommuner med et vesentlig antall innmeldte.	Go geahččá juste hámádaga dán govadagas, de oaidná ahte gaskal 2005 ja 2009 válggaid eai lean makkárge stuora substansiála rievdamat joavkkuin main ledje suohkanat main lei oalle stuora dieđiheddjiidlohku.
Det mest iøynefallende i figur 6 er at antall kommuner uten manntallsførte sank med 38, samt at det ble 26 flere kommuner med mellom én og tre innmeldte.	Eanemus čalbmáičuohcci Govadat 6 lea ahte lohku suohkaniin, main eai lean dieđiheaddjit, njiejai 38, ja ahte lassánedje 26 eanet suohkana main leat gaskal okta ja golbma olbmo čálihan.
Dernest var det både i 2005 og 2009 syv kommuner som hadde over 500 innmeldte.	Dasto ledje sihke 2005 ja 2009 čieža suohkana main ledje eanet go 500 dieđiheaddji.
For øvrige grupperinger var det, med ett unntak, en økning på noen få kommuner.	Muđui eará joavkkut, earet okta, lassánedje duššo mottiin suohkaniin.
Det er også av interesse å konstatere at antall kommuner med minst 30 i valgmanntallet økte med åtte fra 2005 til 2009. Åtte kommuner passerte dermed grensen som i ny valgordning er satt for at sametingsvelgerne i en kommune kan avlegge stemme på valgdagen (jamfør også vedlegg C).	Beroštahtti lea maiddái gávnnahit ahte lohku suohkaniin, main unnimusat 30 ledje jienastuslogus, lassánii gávcciin jagi 2005 rájes 2009 rádjái. Gávcci suohkana rasttildedje dasto ráji maid ođđa válgaortnegis leat bidjan vai sámediggejienasteaddjit muhtin suohkanis sáhttet jienastit válgabeaivvi (buohtastahttit maiddái Mielddus C).
Videre var det i 2009 321 kommuner som hadde minst én person med stemmerett ved sametingsvalget.	Muđui ledje jagi 2009 321 suohkana main lei unnimusat okta olmmoš geas lea jienastusvuoigatvuohta sámediggeválggas.
Av disse 321 kommunene var det 55 kommuner (17 %) som hadde minst 30 manntallsførte.	Dán 321 suohkanis ledje 55 suohkana (17 %) main ledje unnimusat 30 čáliheaddji.
Disse 55 kommunene hadde imidlertid til sammen hele 88 % av de manntallsregistrerte (12 266 av totalt 13 890).	Dán 55 suohkaniin lei aŋkke oktiibuot olles 88 % olbmot, geat ledje jienastuslohkui čálihuvvon (12.266 dieđiheaddji ollislaš 13.890).
3.3.2 Valgmanntallet i kommuner med minst 20 innmeldte i 2009	3.3.2 Jienastuslohku suohkaniin main ledje unnimusat 20 čálihan jienastuslohkui 2009
I resten av dette delkapittelet presenteres et utvalg manntallsdata om de 55 kommunene som hadde minimum 30 i valgmanntallet i 2009, samt om de 16 kommunene som samme år hadde mellom 20 og 29 innmeldte og med det nærmet seg den "magiske" grensen for at sametingsvelgerne der kan avlegge stemme på valgdagen.	Dán oassekapihttala loahpas ovdanbuktit oasi jienastuslogudieđuin dan 55 suohkana birra, main ledje unnimusat 30 jienastuslogus jagi 2009, ja dan 16 suohkana birra main seamma jagi ledje gaskal 20 ja 29 dieđiheaddji ja nu de lahkonedje “noaidevuođa” ráji, man rájes sámediggejienasteaddjit doppe sáhttet jienastit válgabeaivvi.
Til sammen utgjør dette 71 kommuner.	Oktiibuot dahká dát 71 suohkana.
Presentasjonen innledes med en tabell som først og fremst viser kommunenes manntallsstørrelse ved valgene i 2005 og 2009, samt tall for nominell endring mellom de to valgene.	Ovdanbuktima álggahit tabeallain mii vuosttažettiin čájeha suohkaniid jienastuslogusturrodaga válggain 2005 ja 2009, ja loguid nominealla rievdamiid dan guovtti válgga gaskkas.
I tillegg gir tabellen informasjon om hvorvidt en kommune helt eller delvis er inkludert i det såkalte STN-området (markert med henholdsvis * og ** i kolonnen for kommunenummer).	Dasto vel addá tabealla dieđuid das leago muhtin suohkan ollásit vai belohahkii oasálaš dan nu gohčoduvvon SED-guovllus (merkejuvvon * ja ** mearkkain suohkannummár ráidduin).
STN-området er det gjeldende geografiske virkeområdet for Sametingets tilskuddsordning for næringsutvikling, og det er dette området som benyttes som grunnlag for Statistisk sentralbyrås geografisk baserte samiske statistikk (Statistisk sentralbyrå, 2010).	SED-guovlu lea dat gustojeaddji geográfalaš doaibmaguovlu Sámedikki ealáhusovddideami doarjjaortnegii – ja dán guovllu atnet vuođđun Statistihkalaš guovddášdoaimmahaga geográfalaš vuođđuduvvon sámi statistihkaide (Statistihkalaš guovddášdoaimmahat, 2010).
NB!	FUOM!
Kommunene som inngår i STN-området, omtales særskilt underkapittel 3.3.3.	Suohkaniid, mat leat SED-guovllus, guorahallat erenoamážit boahtte oassekapihttalis.
** Deler av kommunen er med i STN-området.	** Oasit suohkanis leat SED-guovllus.
*** Kolonnen angir hvor stor prosentandel antall innmeldte i Sametingets valgmanntall i 2009 utgjorde av antall stemmeberettigede ved stortingsvalget samme år.	*** Ráidu muitala man stuora proseantaoasi Sámedikki jienastuslogu dieđiheddjiidlogus jagi 2009 dagai dan logus, geain lei jienastanlohpi stuoradiggeválggas seamma jagi.
x Kommunen er ikke med i STN-området, men den inngår i forvaltningsområdet for samisk språk.	x Suohkan ii leat SED-guovllus, muhto lea oassin Sámegiela hálddašanguovllus.
Når tallene i tabell 3.4 skal vurderes, understrekes igjen at det må tas høyde for at det er flere forhold som kan bidra til vekst og nedgang i Sametingets valgmanntall i et gitt område.	Go Tabealla 3.4 loguid galgá guorahallat, deattuhit vuot ain ahte ferte váldit vuhtii ahte leat máŋga dilálašvuođa mat sáhttet dagahit lassáneami dahje njiedjama Sámedikki jienastuslogus muhtin guovllus.
Et viktig aspekt i så måte er generelle demografiske endringer i den aktuelle befolkningenes størrelse, kjønnsfordeling og aldersstruktur.	Muhtin dehálaš oaidnočuokkis dán olis lea genereallas demográfalaš rievdan muhtin álbmoga mahtodagas, sohkabealijuogustusas ja ahkehámádagas.
I arbeidet med dette kapittelet har det imidlertid ikke vært anledning til å studere kommunevise befolkningsendringer på et slikt detaljnivå.	Dán kapihttala čálidettiin ii leat aŋkke leamaš vejolaš guorahallat juohke suohkana álbmotrievdamiid bienalaš dásis.
Her kommenteres kun hva som på visse tidspunkt er gitte kommuners antall og endringer i valgmanntallet – uten at dette relateres til demografiske forhold som kan ha bidratt til at tallene er som de er.	Dás namuhit duššo mat dihto áiggis leat vissis suohkaniid dieđut, jienastuslogu loguin ja rievdamiin – nu ahte dat ii čadno demográfalaš dilálašvuođaide mat sáhttet váikkuhan dasa ahte logut leat nugo leat.
Tabell 3.4 viser at syv kommuner skiller seg ut fordi de har hatt mer enn 500 innmeldte i Sametingets valgmanntall både ved 2005-valget og ved 2009-valget.	Tabealla 3.4 čájeha dan čieža suohkana mat spiehkastit daningo dain leat leamaš eanetgo 500 čálihuvvon Sámedikki jienastuslohkui sihke 2005 ja 2009 válggain.
Blant disse topp 7-kommunene er det to kommuner som utmerker seg ytterligere med å ha over 1 000 innmeldte på begge aktuelle tidspunkt.	Dán čieža njunuš-suohkanis leat guokte suohkana mat leat liige bárrásat, go dain ledje badjel 1.000 dieđihuvvon goappaš gustojeaddji áigodagain.
Dette er Kautokeino og Karasjok, det vil si de to "enkommuneskretsene" i den gamle valgordningen.	Dát leat Guovdageaidnu ja Kárášjohka, nappo dat guokte “oktasuohkanbiire” boares válgaortnegis.
Med sine til sammen 2 833 innmeldte i 2009 hadde Kautokeino og Karasjok ved siste valg alene faktisk en femtedel (20 %) av de innmeldte i valgmanntallet totalt.	Oktiibuot 2.833 dieđiheddjiin leaba Guovdageaidnu ja Kárášjohka maŋemus válggas guovttá dahkan ovtta viđadasoasi (20%) jienastuslogu obbalaš dieđiheddjiidlogus.
Dette var likevel bare om lag halvparten av de 40 % som var disse to kommunenes totale manntallsandel da de var egne valgkretser ved det første sametingsvalget i 1989. De fem øvrige topp 7-kommunene i 2009 hadde mellom 1 000 og 600 innmeldte.	Goitge lei dát duššo birrasiid bealli dan 40 % mii lei dán guovtti suohkana ollislaš jienastuslohkooassi dalle go ledje sierra válgabiiret vuosttaš sámediggeválggas jagi 1989. Vihtta eará lahtus njunuš-čieža-suohkaniin jagi 2009, ledje gaskal 1000 ja 600 dieđiheaddji.
Fra valget i 2005 til valget i 2009 var det Tromsø og Alta som hadde størst vekst i manntallet, med vel 150 personer hver. Dette bidro til at de begge passerte Tanas manntallsstørrelse.	Válggas jagi 2005 rájes gitta 2009 válgga rádjái lei Romsa ja Áltá main lei stuorámus lassáneapmi jienastuslogus, buriin 150 olbmuin goappaš suohkaniin.
Tana hadde på sin side en nedgang på 14 personer, mens Karasjok mistet 37 i sitt manntall.	Deatnu bealistis njiejai 14 olbmuin, dan bottu go Kárášjohka massii 37 olbmo jienastuslogus.
Oslo økte med ca. 90. De syv manntallsmessig største kommunene hadde i 2009 til sammen nokså nøyaktig halvparten av alle innmeldte i Sametingets valgmanntall, med om lag 6 980 av totalt 13 890.	Oslo ovdánii sullii 90. Čieža stuorámus suohkana, go lea loguin sáhka, oamastedje jagi 2009 oktiibuot oalle dárkilit beali buot dieđiheddjiin Sámedikki jienastuslogus, birrasiid 6.980 olbmo, obbalaš 13.890 olbmos.
Også i et historisk perspektiv – det vil her si fra det første sametingsvalget i 1989 – har det skjedd store forskyvninger i disse syv kommunenes relative størrelser og	Maiddái historjjálaš geahčasteamis – dás máksá dat vuosttaš sámediggeválggas jagi 1989 rájes – leat dáhpáhuvvon stuora rievdamat dán čieža suohkana relatiiva mahtodagas ja jienastuslohkoosiin.
Dette illustreres i figur 3.7, som omfatter de aktuelle kommunenes respektive manntallsstørrelser ved valgene i 1989, 2005 og 2009.	Dat govviduvvo Govadat 3.7 mii fátmmasta daid dihto suohkaniid respektiiva jienastuslogumahtodagaid válggain 1989, 2005 ja 2009.
Figur 3.7 Valgmanntallet i 1989, 2005 og 2009 i de syv kommunene med minst 500 manntallsførte i 2005 og 2009. Etter manntallets størrelse i 2009	Govadat 3.7 Jienastuslohku jagiin 1989, 2005 ja 2009 dan čieža suohkanis main ledje unnimusat 500 čálihuvvon jienastuslohkui 2005 ja 2009. Biddjon jagi 2009 jienastuslogu mahtodaga mielde
Figur 3.7 viser at de lokale sametingsvalgmanntallene i Tromsø og Alta ikke bare har vært nokså jevnstore ved de tre aktuelle valgene, de har også begge hatt en iøynefallende stor vekst.	Govadat 3.7 čájeha ahte báikkálaš sámediggejienastuslogut Romssas ja Álttás eai duššo lean oalle ovtta stuoru dan golmma dihto válggas – goappašagain lei maiddái mihtilmas stuora ovdáneapmi.
Den prosentmessige økningen har faktisk vært på henholdsvis om lag 580 % og 560 %.	Dan guovtti báikki respektiiva proseanttalaš lassáneamit leat albma ilmmis leamaš birrasiid 580 % ja 560 %.
Også Oslo og Porsanger har vokst markant, men likevel ikke så mye som Tromsø og Alta.	Maiddái Oslo ja Porsáŋgu leat ovdánan mihtilmasat, muhto goitge eai nu ollu go Romsa ja Áltá.
For Tana og Karasjok framvises en middels relativ vekst fra 1989 til 2009 og en liten nedgang i rene tall fra 2005 til 2009. Dette må likevel ses i lys av at Karasjok kommune hele veien har hatt langt flere i sitt valgmanntall enn Tana kommune.	Deanus ja Kárášjogas čájehuvvo gaskadássásaš relatiiva ovdáneapmi jagi 1989 rájes 2009 rádjái, ja veaháš njiedjan čielga loguin 2005 rájes 2009 rádjái. Dán oktavuođas ferte aŋkke atnit muittus ahte Kárášjoga gielddas čađat leat leamaš ollu eanet dieđiheaddjit jienastuslogustis go Deanu gielddas.
Fra den minste av de syv manntallsmessig største kommunene i 2009, nemlig Oslo, med 623 innmeldte, var det et langt sprang ned til neste kommune, som var Nesseby med 377 innmeldte.	Unnimusa rájes dán čieža stuorámus suohkanis, jienastuslogu dáfus, namalassii Oslo iežas 623 dieđiheddjiin, lei guhkes gaska boahtte suohkanii mii lei Unjárga 377 dieđiheddjiin.
Hammerfest, Vadsø og Tysfjord hadde alle mellom 270 og 300 i sine respektive manntall, mens fire kommuner hadde mellom 190 og 160 innmeldte, nemlig Lyngen, Lebesby, Skånland og Trondheim.	Dasto čuvvo suohkanat Mátta-Várjjat (374) ja Gáivuotna (347), Hámmárfeasta, Čáhcesuolu ja Divttasvuotna main buohkain lei gaskal 270 ja 300 jienastusloguineaset, dan bottu go njealji suohkanis lei gaskal 190 ja 160 dieđiheaddji, namalassii Ivggus, Davvesiiddas, Skánihis ja Troandimis.
Samlet var det i 2009 totalt 26 kommuner som hadde mer enn 100 i sine lokale sametingsvalgmanntall.	Oktiibuot ledje jagi 2009 obbalaččat 26 suohkana main ledje eanet go 100 báikkálaš sámediggejienastuslogus.
Av disse lå 24 i Nord-Norge, fordelt med 11 i Finnmark, 9 i Troms og 4 i Nordland.	Dáin ledje 24 Davvi-Norggas, juhkkojuvvon Finnmárkui 11, Romsii ovcci ja Nordlándii njeallje.
De to resterende kommunene var byene Oslo og Trondheim.	Dat guokte suohkana mat báhce ledje gávpogat Oslo ja Troandin.
Andre "gamle" byer blant de 26 var Tromsø, Narvik, Bodø og Harstad, samt Hammerfest og Vadsø.	Eará “boares” gávpogat dan 26 gaskkas ledje Romsa, Nárviika, Bådådjo ja Hárštá, ja vel Hámmárfeasta ja Čáhcesuolu.
Mer generelt kan det anføres om valgmanntallet på kommunenivå at det mellom valgene i 2005 og 2009 var 16 kommuner hvor manntallet økte med mer enn 20. I fire kommuner minket manntallet med mer enn 10:	Muđui ja eanet obbalaččat, sáhttá vel dadjat jienastusloguid birra juohke suohkanis, ahte gaskal 2005 ja 2009 válggaid ledje 16 suohkana main jienastuslohku lassánii eanet go 20 dieđiheddjiin. Njealji suohkanis fas njiejai jienastuslohku eanet go 10 dieđiheddjiin:
Tabell 3.5 Kommuner med størst positiv og negativ nominell endring i valgmanntallet 2005–2009. Etter endringens nominelle størrelse	Tabealla 3.5 Suohkaniin main lei stuorámus positiiva ja negatiiva nominealla rievdan jienastuslogus 2005-2009. Bidjon rievdamiid nominealla mahtodaga maŋis
Flertallet av kommunene som hadde økning i Sametingets valgmanntall i den aktuelle perioden, var bykommuner.	Eanetlohku suohkaniin main Sámedikki jienastuslohku ovdánii dán dihto áigodagas, ledje gávpotsuohkanat.
Tre av de 16 kommunene med en nominell manntallsøkning på minst 20 innmeldte ligger sør for Saltfjellet: Trondheim, Bergen og Oslo.	Golbma dan 16 suohkanis main lei nominealla jienastuslogu ovdáneapmi unnimusat 20, ledje lulábealde Sáltoduoddara; Troandin, Bergen ja Oslo.
Størst prosentvis økning hadde Trondheim og Bergen, men også Bodø og Harstad økte med over 25 %.	Stuorámus lassáneapmi proseanttain lei Troandimis ja Bergenis, muhto maiddái Bådådjo ja Hárštá lassánedje badjel 25 %.
De fire kommunene som mistet mer enn 10 innmeldte, er alle såkalte distriktskommuner som i sin helhet inngår i STN-området.	Dan njealji suohkana, mat masse eanet go 10 dieđiheaddji, ledje buot nu gohčoduvvon guovllu-suohkanat mat ollislaččat gulle SED-guvlui.
STN-området er også beskrevet i tilknytning til tabell 3.4. Grunnen til at det her fokuseres spesielt på STN-kommunene, er den særstilling de har ved at det er områder i akkurat disse kommunene som utgjør det geografiske grunnlaget for samisk statistikk.	SED-guovllu leat maiddái válddahan Tabealla 3.4 Ágga manin das geahčestit SED-suohkaniid sierra, lea go dain lea erenoamáš sajádat, danin go juste dáin suohkaniin leat guovllut mat dahket geográfalaš vuođu sámi statistihkkii.
STN-området i STN-kommunene fungerer dermed som en slags offisiell definisjon på samiske bosetningsområder.	SED-guovllut SED-suohkaniin doibmet dasto muhtin lágan almmolaš definišuvdnan sámi ássanguovlluide.
Av tabell 3.4 framgikk at av de totalt 26 kommunene som i 2009 hadde mer enn 100 i Sametingets valgmanntall, er det 18 som helt eller delvis inngår i STNområdet.	Tabealla 3.4 čájeha ahte dan ollislaš 26 suohkanis main jagi 2009 ledje eanet go 100 Sámedikki jienastuslogus, leat 18 mat ollislaččat dahje belohahkii gullet SED-guvlui.
De øvrige åtte STN-kommunene hadde alle mellom 45 og 95 i manntallet, med unntak av Hamarøy kommune, som hadde 25. Til sammen hadde de 26 STN-kommunene 9 411 manntallsregistrerte i 2009, tilsvarende 68 % av alle innmeldte i valgmanntallet.	Muđui dan eará gávcci SED-suohkanis ledje gaskal 45 ja 95 jienastuslogus, earet Hamarøy suohkanis mas ledje 25. Oktiibuot lei dan 26 SED-suohkanis 9.411 olbmo jienastuslohkui čálihuvvon jagi 2009, vástideaddji 68 % visot jienastuslogu dieđiheddjiin.
Dog må det her framheves at kommunevise tall for manntallsinnskrevne gjelder hele kommuner.	Ferte gal aŋkke dás deattuhit ahte jienastuslogudieđiheddjiid suohkanguovdásaš logut gusket olles suohkaniidda.
For kommuner som bare er delvis innlemmet i STN-området, oppgis det ikke spesifikt hvor mange av kommunens innmeldte i Sametingets valgmanntall som bor henholdsvis innenfor og utenfor STN-området.	Suohkaniidda, mat duššo leat belohahkii SED-guovllus, eai dieđit erenoamážit man gallis suohkana dieđiheddjiin Sámedikki jienastuslogus, orrot siskkobealde ja olggobealde SED-guovllu.
Dette må i så fall undersøkes særskilt.	Dan ferte dasto sierra iskat.
For hver STN-kommune ble det i tabell 3.4 spesielt oppgitt hvor mange i kommunen som var stemmeberettiget ved stortingsvalget i 2009. Dessuten ble det oppgitt hvor stor prosentandel de som var innskrevet i Sametingets valgmanntall i 2009, utgjorde av kommunens stemmeberettigede ved stortingsvalget samme år.	Tabealla 3.4 muitala erenoamážit man oallugiin, juohke SED-suohkanis, lei jienastanlohpi stuoradiggeválggas jagi 2009. Dasa lassin muitala man stuora proseantasaš oasi muhtin suohkana lohku Sámedikki jienastuslogus jagi 2009, dagai suohkana logus, olbmuin geain lei jienastanlohpi stuoradiggeválggain seamma jagi.
Denne informasjonen er av interesse fordi den antas å gi en indikasjon på hvor stor del av den voksne befolkningen i en kommune – definert som stemmeberettigende personer over 18 år – som har valgt å melde seg inn i Sametingets valgmanntall.	Dát diehtu lea gelddolaš daningo dan jáhkkit geažuhit man stuora oassi muhtin suohkana rávisolbmuin (definerejuvvon sii geat leat badjel 18 jagi ja geain lea jienastanlohpi) leat válljen čálihit Sámedikki válga jienastuslohkui.
En vurdering av dette forholdet må likevel ta høyde for at ikke alle som har stemmerett ved sametingsvalg, kan stemme ved stortingsvalg (jamfør valgloven §§ 2-1 og 2-2 og samelovens § 2-5).	Guorahaladettiin dán dili, ferte goitge vuhtii váldit ahte ii buohkain, geain lea jienastanlohpi sámediggeválggain, leat jienastanlohpi stuoradiggeválggain (buohtastahtte válgalágain §§ 2-1 ja 2-2 ja sámelága § 2-5).
Det antas imidlertid at de antallsmessige utslagene av dette ikke er større enn at en sammenligning mellom sametings- og stortingsvalgmanntall kan oppfylle det som er intensjonen med å foreta en slik sammenligning.	Aŋkke árvvoštallat ahte loguid dáfus dan váikkuhusat eai leat stuorát go ahte sámedigge- ja stuoradiggejienastusloguid buohtastahttin sáhttá deavdit ulbmila mii lea dakkár buohtastahttimiin.
I tabell 3.6 er alle STN-kommunene utdratt fra tabell 4 og sortert etter de respektive prosentvise størrelser som oppstår når kommunenes antall i Sametingets valgmanntall i 2009 relateres til kommunenes antall stemmeberettigede ved stortingsvalget samme år.	Tabealla 3.6 leat visot SED-suohkanat gesson Tabealla 4 ja biddjon daid respektiiva proseantasaš mahtodagaid maŋis mat ihtet go suohkaniid loguid Sámedikki jienastuslogus 2009, čatná lohkui mii muitala man oallugiin suohkaniin lea jienastanlohpi stuoradiggeválggain seamma jagi.
Tabell 3.6 viser at i 2009 hadde 6 av de 26 STN-kommunene et antall innmeldte i Sametingets valgmanntall i 2009 som tilsvarte minst 20 % av kommunens antall stemmeberettigede ved stortingsvalget samme år.	Tabealla 3.6 čájeha ahte jagi 2009 lei guđas dan 26 SED-suohkanis, čáliheddjiidlohku Sámedikki jienastuslogus jagi 2009, mii vástidii unnimusat 20 % dan logus man oallugiin suohkaniin lei jienastanlohpi stuoradiggeválggain seamma jagi.
Igjen skiller kommunene Kautokeino og Karasjok seg ut med særlig høye andeler, respektive 70 % og 64 %.	Vuot ain spiehkkasit Guovdageaidnu ja Kárášjohka erenoamáš alla árvvuiguin; respektiiva 70 % ja 64 %.
Deretter følger kommunene Nesseby og Tana med henholdsvis 50 % og 40 %.	Dasto čuvvot suohkanat Unjárga ja Deatnu, 50 % ja 40 %.
Noe lavere på lista ligger Porsanger og Kåfjord, begge med i overkant av 20 %.	Veaháš vuollelis listtus lea Porsáŋgu ja Gáivuotna mat goappašagat deaivaba badjelaš 20 %.
Det kan være verdt å merke seg at disse seks kommunene er de samme seks kommunene som opprinnelig utgjorde forvaltningsområdet for samisk språk da dette området ble formelt etablert ved lov i 1989. Forvaltningsområdet er senere utvidet til også å omfatte to andre kommuner i STN-området, nemlig Tysfjord og Lavangen (jamfør samelovens § 3 med tilhørende forskrift).	Lea mearkkašan veara ahte dát guhtta suohkana leat seamma guhtta suohkana mat álgoálggus dahke Sámegiela hálddašanguovllu dalle go guovllu almmolaččat lága bokte ásahedje jagi 1989. Hálddašanguovllu leat maŋŋel viiddidan nu ahte dat maiddái sisttisdoallá guokte eará suohkana SED-guovllus, namalassii Divttasvuona ja Loabáha (buohtastahte sámelága § 3 ja dasa gullevaš ásahusaid).
I tillegg er Snåsa kommune innlemmet i språkområdet.	Lassin dasa lea dál Snoase suohkan maiddái oassin giellaguovllus.
Totalt er det 13 kommuner hvor antallet i Sametingets valgmanntall utgjorde minst 10 % av antallet stemmeberettigede ved stortingsvalget i 2009. Alle disse 13 kommunene inngår i sin helhet i STN-området.	Obbalaččat leat 13 suohkana main lohku Sámedikki jienastuslogus dagai unnimusat 10 % dan logus mii muitala geain lea jienastanlohpi stuoradiggeválggain 2009. Buot dát 13 suohkana leat ollislaččat oassin SEDguovllus.
I den motsatte enden viser det seg at alle de seks kommunene som har en score på mindre enn 5 % i dette henseende, er kommuner som bare er delvis med i STN-området.	Nuppe geažis čájehuvvo ahte visot dat guhtta suohkana, main lohku lei unnit go 5 % dán oktavuođas, leat suohkanat mat duššo belohahkii leat oassin SED-guovllus.
Det understrekes for ordens skyld at det å sammenligne valgmanntall på denne måten rimeligvis gir mest mening i kommuner som er 100 % inkludert i STNområdet.	Čorgatvuođa dihte deattuhit ahte go dáinna lágiin buohtastahttit jienastusloguid, de diehttelasatge addá eanemus čielggasvuođa suohkaniin mat leat 100 % oassin SED-guovllus.
Samlet sett impliserer likevel informasjonen i tabell 3.6 at det i hvert fall et stykke på vei er samsvar mellom kommuners antall og andel innmeldte i Sametingets valgmanntall og deres tilhørighet til STN-området.	Ollislaččat mielddisbuktá aŋkke diehtu Tabealla 3.6 ahte suohkaniid lohku ja sin oassi geat leat čálihuvvon Sámedikki jienastuslohkui ja sin gullevašvuohta SED-guvlui goit muhtin muddui oktiivástidit.
På den andre siden: STN-området er på ingen måte noe statisk område.	Nuppe dáfus: SED-guovlu ii leat mainnage lágiin stáhtalaš guovlu.
Området er blitt utvidet en rekke ganger siden dets forløper – det geografiske virkeområdet for Samisk utviklingsfond (SUF) – ble etablert i 1976. I årboka Samisk statistikk 2010 (Statistisk sentralbyrå, 2010) finnes en oversikt over hvordan antall kommuner som helt eller delvis inngår i det definerte området, har økt fra 5 i 1976 til 26 i 2009. Også dette er aspekter som det er grunnlag for å utforske nærmere, både når det gjelder utgangspunkt og konsekvenser.	Guovllu leat ollu gerddiid viiddidan dan rájes go dan ovdavázzi – Sámi ovdánahttinfoandda (SOF) geográfalaš doaibmaguovllu – ásahedje jagi 1976. Jahkegirjjis Sámi statistihkka (Statistihkalaš guovddášdoaimmahat, 2010) leat listtut mat muitalit movt suohkaniid logut, mat ollislaččat dahje belohahkii gullet dan definerejuvvon guvlui, leat lassánan viđa rájes jagi 1976 gitta 26 rádjái jagi 2009. Maiddái dát leat oasit maid lea vuođđu guorahallat lagabui, sihke vuolgindási ja váikkuhusaid ektui.
Snåsa kommune inngår ikke i STN-området.	Snoase suohkan ii leat oassi SED-guovllus.
I tabell 3.4 er det likevel tatt med at Snåsas 53	Tabealla 4 leat goitge váldán mielde ahte Soanse iežas 53,
innmeldte i Sametingets valgmanntall i 2009 tilsvarte 3 % av kommunens antall stemmeberettigede ved stortingsvalget i 2009. For øvrig kan det bemerkes at de seks førstnevnte kommunene også er de samme seks kommunene der det var flest respondenter som i en bredt anlagt helse- og levekårsundersøkelse i kommuner med samisk og norsk bosetning i 2003/2004, oppga å ha en samisk tilhørighet (Lund et al., 2007).	mat ledje čálihuvvon Sámedikki jienastuslohkui 2009, loguid dáfus dagai 3 % dain geain suohkanis lei riekti jienastit stuoradiggeválggas 2009. Muđui vástidit dat guhtta suohkana maid álggos namuheimmet, dan seamma guhtta suohkana gos eanemus respondeanttat, muhtin viidát biddjon dearvvašvuođa- ja birgenlágiguorahallamis suohkaniin main orro sápmelaččat ja dáččát 2003/2004 (SAMINOR-guorahallan), dieđihedje ahte sis lea sámi gullevašvuohta(Lund et al., 2007).
Det hører med i dette bildet at blant kommuner utenfor STN-området kom kommunene Vadsø	Dán oktavuhtii gullá maiddái ahte suohkaniid gaskkas olggobealde SED-guovllu ožžo
og Hammerfest best ut med en score på henholdsvis 7 % og 8 % i 2009.	Čáhcesuolu ja Hámmárfeasta alimus loguid, 7 % ja 8 % jagi 2009.
3.4 Valgmanntallets kjønns- og aldersfordeling	3.4. Jienastuslogu sohkabeale- ja ahkejuohku
3.4.1 Kvinneandelen totalt 2001–2009 og per krets 2001–2005	3.4.1 Nissonoassi oktiibuot 2001-2009 ja biriin 2001-2005
Det foreligger ikke sikre tall for valgmanntallets kjønnsfordeling ved de tre første sametingsvalgene (Sametinget, 2001).	Jienastuslogu sohkabealejuhkui eai leat sihkkaris logut golmma vuosttaš sámediggeválggain (Sámediggi, 2001).
Tall for de tre siste valgene er gjengitt i tabell 3.7. Der framgår det at valgmanntallet hadde et lite, men klart mannsflertall ved alle disse valgene.	Golmma maŋemus válggaid logut leat čallon Tabealla 7. Das boahtá ovdan ahte jienastuslogus lei unnán, muhto čielga dievdduid eanetlohku buot dain válggain.
Kvinneandelen økte noe i perioden, men bare med litt over én prosent – fra 45,6 % til 46,9 %.	Nissonoassi lassánii veaháš áigodagas, muhto dušše veaháš badjelaš ovtta proseantta; 45,6 % rájes 46,9 % rádjái.
I figur 3.8 presenteres manntallets kretsvise kvinneandeler i hver av de 13 "gamle" kretsene ved de to valgene i 2001 og 2005. Figuren viser at i 2005 var det to valgkretser som hadde en kvinneandel på praktisk talt 50 % (Kautokeino og Sør-Norge), mens én krets faktisk hadde et lite kvinneoverskudd (Varanger).	Govadat 8 bajábealde čájeha jienastuslogu nissonoasi biriid mielde dain 13 iešguđege “boares” biriin válggain 2001 ja 2005. Govadat čájeha ahte 2005 ledje guokte válgabiire main lei nissonoassi njuolgut daddjon 50 % (Guovdageaidnu ja Lulli-Norga), ovtta biires ges lei veaháš nisson eanetlohku (Várjjat).
Videre framgår det at fra 2001 til 2005 hadde 4 av de 13 kretsene nedgang i sin kvinneandel.	Viidásit boahtá ovdan ahte 2001 rájes 2005 rádjái njealji dan 13 biires njiejai nissonoassi.
Størst var denne nedgangen i NordTroms, med hele 9,4 %.	Eanemus njiedjan lei DavviRomssas olles 9,4 %.
I samme periode hadde Sør-Troms, Alta/Kvalsund og Sør-Norge en merkbar vekst i sine kvinneandeler, med henholdsvis 6,7 %, 6,1 % og 4,5 %.	Seamma áigodagas lassánii nissonoassi biriin LulliRomsa, Áltá-Fálesnuorri ja Lulli-Norga, čuovvovaččat nu ollu go 6,7 %, 6,1 % ja 4,5 %.
Men veksten til tross, ved 2005-valget var det Alta/Kvalsund som, sammen med Nord-Troms, oppviste de laveste kvinneandelene i Sametingets valgmanntall på kretsnivå, respektive 42 % og 38 %.	Goitge vaikko lei lassáneapmi, 2005-válggain lei ÁltáFálesnuoris ja Davvi-Romssas vuolemusas nissonoassi Sámedikki jienastuslogus biriid ektui; čuovvovaččat 42 % ja 38 %.
3.4.2 Kjønnsfordeling per krets og kommune i 2009	3.4.2 Sohkabealejuohku biriin ja suohkaniin jagi 2009
For 2009-valget presenteres kjønnsfordelingen i det følgende noe mer detaljert, på både valgkrets- og kommunenivå.	2009-válggain buktit ovdan sohkabealejuogu čuovvovaččat veaháš dárkileappot, sihke válgabiire- ja suohkandásis.
Først til den kretsvise fordelingen.	Álggos juhkui biiriid ektui.
Denne framstilles grafisk i figur 3.9.	Dat govviduvvo gráfalaččat vuolábealde Govadat 3.9.
Tabell 3.8 viser at Sør-Norges kvinneflertall kun var på én prosent, eller på 52 personer i rene tall.	Govadat 3.9 Jienastuslogu sohkabealejuohku biiriin jagi 2009 Tabealla 3.8 čájeha ahte Lulli-Norgga nisson eanetlohku lei dušše okta proseanta, dahje 52 olbmo loguid mielde.
Målt i prosent var Ávjovári valgkrets med sin kvinneandel på 49 % like kjønnslikestilt som Sør-Norge.	Proseanttaid mielde lei Ávjovári válgabiire % nissonosiin, dássálagaid Lulli-Norgga biriin sohkabealedássetvuođas.
Dette var dog med motsatt fortegn, ettersom Ávjovári hadde et mannsflertall på 106.	Dat lei goitge nuppelágan ovddabealmearkkain, danne go Ávjováris lei dievdduid eanetlohku 106.
Minst forskjell mellom antall menn og kvinner i manntallet var det i den tallmessig minste kretsen, Sørsamisk valgkrets.	Unnimus erohus dievdduid ja nissoniid logu gaskkas lei loguid mielde unnimus biires, Åarjel-Saepmie válgabiires.
Minst kjønnslikestilt – både prosentvis og i rene tall – var Nordre valgkrets.	Unnimus dásseárvu sohkabeliid gaskkas – sihke proseanttaid mielde ja čielga loguiguin – lei Davveguovllu válgabiires.
En slik posisjon rimer da også med at de gamle kretsene Alta/Kvalsund og Nord-Troms i 2005 kom "dårlig" ut med hensyn til de respektive kretsvise kvinneandelene.	Dilli doppe heive maiddái dan ektui go boares biiriin ÁltáFálesnuoris ja Davvi-Romssas jagi 2005 “eai lean buorit” logut čujuhuvvon nissonosiide biriin.
Ut fra en antakelse om at befolkninger over en viss størrelse vanligvis består av om lag like mange menn og kvinner, er det grunn til å forvente at et kjønnsmessig representativt valgmanntall for Sametinget også skal ha en slik fordeling.	Dainna navdimiin ahte álbmogiin dihto sturrodaga badjel dábálaččat leat sullii ovttamađe dievddut ja nissonat, de lea ágga vuordit ahte maiddái Sámedikki sohkabealátovddasteaddji jienastuslogus galggašii dakkár sohkabealejuohku.
I virkeligheten er det imidlertid dokumentert at mange kommuner ikke har en 50/50 kjønnsfordeling.	Duohtavuođas lea baicca duođaštuvvon ahte máŋgga suohkanis ii leat 50/50 sohkabeale juohku.
Dette er ofte tilfellet i såkalte distriktskommuner.	Nu lea dávjá nu gohčoduvvon guovllu-suohkaniin.
Slike demografiske fakta må det tas høyde for når kjønnsfordelingen i Sametingets valgmanntall skal vurderes på lavere geografisk nivå.	Dakkár demográfalaš faktaid ferte váldit vuhtii go sohkabealejuogu Sámedikki jienastuslogus galgá árvvoštallat lagat geográfalaš dásis.
I arbeidet med dette kapittelet var det som nevnt ikke anledning til å studere lokale befolkningsstrukturer på detaljnivå.	Nugo namuhuvvon, de ii lean dán kápihttala barggus vejolaš guorahallat báikkálaš álbmotstruktuvrraid bienalaš dásis.
Fordi manntallets kjønnsbalanse er et tema som fra tid til annen kommer på dagsordenen, er det likevel vurdert som hensiktsmessig å la kapittelet omfatte en oversikt over de kommuner som ved valget i 2009 hadde minst kjønnsbalanse i rene tall – enten denne balansen gikk i kvinners eller menns favør.	Muhto go jienastuslogu sohkabealedássetvuohta lea áigeguovdilis temá duos dás ain, de leat goitge atnán ávkkálažžan kápihttalis fátmmastit oppalašgeahčastaga suohkaniin main 2009 válggain lei unnimus sohkabealedássetvuohta ráinnas loguiguin – beroškeahttá állaniigo dássetvuohta nissoniid dahje dievdduid ektui.
Oversikten består av tabellene 3.9a og 3.9b som gjengis nedenfor. Prosentvis kvinneandel er med i tabellene, men denne er av mindre substansiell interesse der det er få i manntallet.	Oppalašgeahčastagas leat guokte tabealla mat leat vuollelis (nissonoassi proseanttaid mielde lea tabeallain, muhto dat lea unnán substánssalaš beroštumis dokko gokko leat unnán olbmot jienastuslogus).
Tabell 3.9a viser kommunene som i 2009 hadde et mannsflertall på minst 15 i Sametingets valgmanntall.	Tabealla 3.9a vuolábealde čájeha suohkaniid main jagi 2009 lei dievdduid eanetlohku unnimusat 15 olbmuin Sámedikki jienastuslogus.
Tabellen viser at av de 21 kommunene er det kun Hammerfest, Rana, Hasvik og Nordreisa som ikke er såkalte STN-kommuner.	Tabealla 3.9a čájeha ahte 21 suohkaniin, lea dušše Hámmárfeasta, Rana, Ákŋoluokta ja Ráisa mat eai leat nu gohčoduvvon SED-suohkanat.
Disse "unntakskommunene" ligger likevel alle i Nord-Norge.	Dat “sierralágan suohkanat” leat goitge buohkat Davvi-Norggas.
Tabellen viser dessuten at i flere av de 21 kommunene var kvinneandelen på godt under 40 %.	Tabealla čájeha dasa lassin máŋgga dan 21 suohkanis nissonoasi bures vuollel 40 %.
Tabell 9a viser videre at når mannsoverskudd måles i rene tall, er det Alta som kommer dårligst ut.	Tabealla 3.9a čájeha viidáseappot ahte go dievdduid eanetlohku mihtiduvvo ráinnas loguid ektui, de Álttás leat heajumus logut.
Tana ble en god nummer to, med Lyngen hakk i hæl.	Deanus nubbin heajumus, ja de Ivggus.
Det må igjen understrekes at de kommunene som har et stort mannsoverskudd i rene tall, ikke nødvendigvis har dårligst kjønnsbalanse i prosent.	Ferte fas deattuhuvvot ahte suohkaniin main lea stuora dievdduid eanetlohku ráinnas loguid ektui, ii dárbbaš leat heajumus sohkabeale dássetvuohta proseanttaiguin.
I 2009 gjaldt dette eksempelvis Tana og Karasjok.	2009 guoskkai dat nugo Detnui ja Kárášjohkii.
Begge disse kommunene hadde da så vidt store totale valgmanntall at mannsoverskuddene der "kun" utgjorde tre prosent, det vil si at kommunene hadde samme kjønnsbalanse som det var i Sametingets valgmanntall totalt.	Goappaš suohkaniin lei jur dan sturrosaš ollislaš jienastuslohku ahte dievdduid eanetlohku dagai dain "dušše" golbma proseanta, dat mearkkaša ahte suohkaniin lei seamma sohkabealedássetvuohta go Sámedikki jienastuslogus oktiibuot.
Men selv om mannsoverskudd er mest utbredt, finnes det noen få kommuner som har kvinneoverskudd i valgmanntallet.	Muhto vaikko dievdduid eanetlohku lea dábáleamos, de leat muhtun moadde suohkana main lea nisson eanetlohku jienastuslogus.
Hvilke kommuner som har størst nominelt kvinneflertall, framgår av tabell 3.9b.	Suohkanat main lea stuorimus nominála nisson eanetlohku ovdanbukto Tabealla 3.9b.
Tabell 3.9b toppes av byene Harstad og Vadsø, og også mange av de andre kommunene i denne tabellen er byer.	Bajimusas Tabeallas 3.9b leat gávpogat Hárštá ja Čáhcesuolu ja maiddái máŋga eará suohkana tabeallas leat gávpogat.
I tillegg ser vi at hele 15 av de 20 kommunene som hadde nevneverdige kvinneflertall, ligger sør for Saltfjellet.	Dasa lassin oaidnit ahte olles 15 dan 20 suohkanis main lei namuhan veara nisson eanetlohku, leat lulábealde Sáltoduoddara.
Sammenlignet med tabell 9a er det påfallende at kvinneflertallene gjennomgående er tallmessig mindre enn det mannsflertallene var.	Go buohtastahttá Tabeallain 3.9a de lea mearkkašahtti ahte nisson eanetlogut leat loguid mielde aivve vuollelis go dievdduid eanetlogut.
Enda mer slående er det at mens nesten alle kommunene som hadde nevneverdige mannsflertall i 2009, er helt eller delvis STN-kommuner, er det kun én av kommunene med kvinneflertall som er det.	Vel eanet mearkkašahtti lea go measta buot suohkanat main lei namuhan veara dievdduid eanetlohku 2009, leat ollislaš dahje belohahkii SED-suohkanat, dušše okta suohkaniin mas lei nissoneanet lohku lei dakkár.
Men dette er da også bykommunen Tromsø.	Muhto dat leage maiddái gávpotsuohkan Romsa.
Til slutt i dette underkapittelet kan det påpekes et (demografisk?) poeng som ikke framgår av de gjengitte tabellene: I den kommunen som har desidert flest innmeldte i Sametingets valgmanntall, det vil si Kautokeino, er kjønnsbalansen praktisk talt 50/50: 778 menn og 779 kvinner.	Loahpalaččat dán vuollekápihttalis sáhttá čujuhit aiddolašvuhtii mii ii boađe ovdan namuhuvvon tabeallain: Dan suohkanis mas leat čielgasit eanemusat čálihuvvon Sámedikki jienastuslohkui, namalassii Guovdageainnus, doppe lea sohkabealedássetvuohta njuolgut daddjon 50/50: 778 dievddu ja 779 nissona.
For øvrig vil det framgå av de neste underkapitlene at bildet av valgmanntallets kvinneunderskudd nyanseres noe når det tas hensyn til de innmeldtes alder.	Muđui boahtá maiddái ovdan čuovvovaš vuollekápihttaliin ahte govvideapmi jienastuslogu nissonváilivuođas oidno máŋgga ládje go váldá vuhtii jienastuslogu čáliheddjiid agi.
3.4.3 Valgmanntallets alderssammensetning totalt i 2005 og 2009	3.4.3 Jienastuslogu ahkečohkkehus oktiibuot jagiid 2005 ja -09
Også manntallets alderssammensetning har i årenes løp blitt fokusert, om enn ikke i samme grad som fordelingen av kvinner og menn.	Jienastuslogu ahkečohkkehusa leat maiddái jagiid mielde fokuseren, vaikko vel eai nu ollu go juogu gaskal nissoniid ja dievdduid.
Det som synes å ha størst interesse blant dem som retter oppmerksomheten mot aldersaspektet, er behovet for kontinuerlig rekruttering av ungdom til manntallet.	Sis geat leat áiccalmahttán ahkemeriid orru leamaš eanemus beroštupmi dasa ahte lea dárbu jámma nuoraid bestemii jienastuslohkui.
Ifølge rapporten fra Sametingets valgregelutvalg (Sametinget, 2001) var det ved 2001-valget 4 % av de manntallsførte som var under 25 år.	Sámedikki válganjuolggaduslávdegotti raportta mielde (Sámediggi, 2001) ledje 2001-válggain 4 % olbmuin jienastuslogus vuollil 25 jagi.
Dette er én av få opplysninger som foreligger om manntallets aldersfordeling før 2005. I det følgende presenteres noen av de tall som finnes om valgmanntallets aldersspredning ved valgene i 2005 og 2009. I neste underkapittel gis dessuten et overblikk over kjønnsfordelingen i ulike aldersgrupper.	Dat lea okta unnán dieđuin mat leat oažžumis jienastuslogu ahkejuogu birra ovdal jagi 2005. Čuovvovaččat ovdanbuktit muhtun loguid mat gávdnojit jienastuslogu ahkejuogu birra válggain jagiid 2005 ja 2009. Boahtte vuollekápihttalis lea maiddái čielggadus sohkabeale juogus iešguđet ahkejoavkkuin.
Det er i skrivende stund ikke tilgang til aldersdata på kretsnivå.	Čállin bottus ii lean vejolaš oažžut ahkedata biiredásis.
Presentasjonene omhandler derfor situasjonen for Sametingets valgmanntall som helhet.	Ovdanbuktimat leat dasto Sámedikki jienastuslogu ollislaš dilálašvuođa birra.
Utgangspunktet for presentasjonene er tallene som er gjengitt i tabell 10. Aldersgrupperingene i denne tabellen tilsvarer grupperinger som benyttes i SSBs offisielle valgstatistikk.	Vuolggasadji ovdanbuktimiidda leat logut mat leat bájuhuvvon Tabealla 10. Ahkejoavkkuid juohkin dan tabeallas leat nugo SGD almmolaš válgastatistihka joavkojuohkin lea.
Beregning av antall kvinner og menn per aldersgruppe er gjort av Yngve Johansen,	Meroštallama nissoniin ja dievdduid iešguđege ahkejoavkku ektui, lea dahkan Yngve Johansen
prosjektleder for Faglig analysegruppe for samisk statistikk.	Sámi statistihka fágalaš analysajoavkku čálli.
Med hensyn til valgmanntallets generelle aldersfordeling viser tabell 3.10 først og fremst at fra 2005 til 2009 sank andelen av helt unge innmeldte fra 5 % til 3 %.	Go váldá vuhtii jienastuslogu oppalaš ahkejuogu, de čájeha Tabealla 3.10 vuosttažin ahte 2005 rájes 2009 rádjái njiejai oassi áibbas nuorra jienastuslogu čáliheddjiin 5% rájes 3 % rádjái.
Samtidig økte andelen innmeldte over 60 år fra 21 % til 24 %.	Seammás lassánedje čáliheaddjit agis badjel 60 jagi 21 % rájes 24 % rádjái.
Dette tyder på at valgmanntallets samlede aldersfordeling i disse fire årene ble noe forskjøvet i de eldstes favør.	Dat orru mearkkašeame ahte jienastuslogu ollislaš ahkejuohku dan njealji jagis duvdásii veaháš eanet boarrásiid beallai.
En grafisk framstilling hvor de tre yngste aldersgruppene i tabell 3.10 er slått sammen til én gruppe bestående av alle under 30 år, bekrefter denne tendensen: Figur 3.10 illustrerer spesielt to forhold, nemlig at det er et økende antall personer i manntallet som er over 60 år, samt at det var lavere rekruttering av personer under 30 år i 2009 enn det var i 2005. Sistnevnte forhold framtrer med større tydelighet når aldersgruppen 18–29 år, som ble konstruert for å brukes i figur 10, "tilbakestilles" til de opprinnelige tre aldersgruppene i en ny figur 3.11. Hver av disse gruppene omfatter da dem som var førstegangsvelgere ved valgene i henholdsvis 2001, 2005 og 2009.	Gráfalaš govvádus mas Tabealla 3.10 golbma nuoramus ahkejoavkku leat časkon oktan joavkun, mas leat sii vuollel 30 jagi, duođašta dan tendeanssa: Govadat 3.10 govahallá erenoamážit guokte dilálašvuođa, namalassii jienastuslogu lassáneami olbmuin badjel 60 jagi ja ahte lea unnit besten olbmuin vuollil 30 jagi 2009 go 2005. Maŋemus namuhuvvon dilálašvuohta boahtá ovdan čielgaseappot go ahkejoavku 18-29 mii ráhkaduvvui Govadat 10 geavaheapmái, “biddjo eret” golmma ahkejovkui nu mo ledje álgoálggus, dan ođđa Govadat 11. Buot dát joavkkut fátmmasta sin geat ledje vuosttašgearddi jienasteaddjit válggain 2001, 2005 ja 2009:
Figur 3.11 viser at manntallsrekrutteringen av førstegangsvelgere – altså de i aldersgruppen 18–21 år – var langt lavere i 2009 enn i 2005. Men figuren viser også at det i 2009 var vekst i begge de to øvrige aldersgruppene under 30 år.	Govadat 3.11 čájeha ahte vuosttašgearddi jienasteddjiid besten jienastuslohkui–nappo sii ahkejoavkkuin 18-21 jagi–lei mihá unnit jagi 2009 go 2005. Muhto Govadat čájeha maiddái ahte 2009 lei lassáneapmi dan guovtti eará ahkejoavkkus vuollel 30 jagi.
Dette tyder på at det i årene 2005–2009 fant sted en fortsatt rekruttering av dem som var førstegangsvelgere ved de to foregående valgene.	Dat orru mearkkašeame ahte jagiid 2005-2009 ain bestejedje sin geat ledje vuosttašgearddi jienasteaddjit guovtti ovddit válggain.
Selv om 2005 var et "unntaksvalg" med særlig stor mobilisering til manntallet, tilsier figur 11 at ungdom ikke nødvendigvis melder seg inn i Sametingets valgmanntall i løpet av de første årene etter fylte 18 år.	Vaikko 2005 lei “sierralágan válga” erenoamáš stuora mobiliseremiin jienastuslohkui, de čujuha Govadat 3.11 ahte nuorat eai soaitte čálihit Sámedikki jienastuslohkui vuosttaš jagiid maŋŋil go leat deavdán 18 jagi.
3.4.4 Valgmanntallets kvinneandel per aldersgruppe i 2005 og 2009	3.4.4 Jienastuslogunissonoassi ahkejoavkkuid ektui jagii 2005 ja 2009
Et forhold som kan hende er særlig verdt å merke seg med hensyn til både alders- og kjønnsfordelingen i Sametingets valgmanntall, er at det ser ut til å pågå en forskyvning mot økt kvinneandel i spesielt de yngste årsklassene.	Dilálašvuohta maid erenoamážit soaitá gánnáhit mearkkašahttit Sámedikki jienastuslogu ahke -ja sohkabealejuogu ektui, lea ahte orru rievdagoahtán stuorit nissonoassái erenoamážit nuoramus jahkebuolvvain.
Figur 3.12 illustrer dette.	Govadat 12 govahallá dan:
Denne figuren viser at Sametingets valgmanntall i 2009 hadde et merkbart kvinneflertall i det yngste segmentet, definert som de tre aldersgruppene mellom 18 og 29 år.	Dát Govadat čájeha ahte Sámedikki jienastuslogus jagi 2009 lei mearkkašahtti nisson eanetlohku nuoramus semeanttas, definerejuvvon golmmain ahkejoavkun gaskal 18 ja 29 jagi.
For øvrige aldersgrupper var det i 2009 fremdeles mannsflertall, men kvinneandelen der er – med ett unntak – økende.	Iežá ahkejoavkkuin lei jagi 2009 ain dievdduid eanetlohku, muhto nissonoassi dain lea – earret ovttas – lassáneame.
Unntaket er gruppen som består av dem som er 60 år og eldre, hvor kvinneandelen fremdeles er relativt lav, og hvor det var andelen menn som økte mellom valgene i 2005 og 2009.	Joavku mas ii lassán lea 60 jagi ja boarráseappot, mas nissonoassi ain lea relatiiva vuollin ja mas dievdduidoassi lassánii 2005 ja 2009 válggaid gaskkas.
Et oppsummerende og overordnet bilde av alders- og kjønnsfordelingen i Sametingets valgmanntall per 2009 kan gis i form av følgende figur og punktvise oppsett: I 2009 utgjorde aldersgruppen under 30 år 15 % av valgmanntallet.	Čoahkkáigeassi ja ollislaš govahallan Sámedikki jienastuslogu ahke- ja sohkabealejuogus 2009 jagi, sáhttá leat dakkár hámis go čuovvovaš Govadat lea oktan čuoggáide biddjon čilgehusai  2009 lei ahkejoavku vuollil 30 jagi 15 % jienastuslogus.
Kvinnene var i denne gruppen i flertall med en andel på 55 %.	Dan joavkkus ledje nissonat eanetlogus 55 %.
Aldersgruppen bestående av personer mellom 30 og 49 år tilsvarte i 2009 en manntallsandel på 40 %.	 Ahkejoavku olbmuin gaskal 30 ja 49 jagi dahke jagi 2009 jienastuslogus 40 %.
Her var kvinneandelen på 48 %.	Das lei nissonoassi 48%.
Manntallsinnmeldte over 50 år utgjorde med sine 45 % den største aldersgruppen i valgmanntallet i 2009. Dette var dessuten den aldersgruppen som hadde lavest kvinneandel, nemlig 43 %.	 Čáliheaddjit jienastuslohkui agis badjel 50 jagi ledje 45 %, nu stuorimus ahkejoavkun jienastuslogus 2009. Dat lei maiddái ahkejoavku unnimus nissonosiin, mii lei 43 %.
Innledningsvis i forrige underkapittel ble det vist til Sametingets beregning om at det i 2001 var 4 % av de manntallsinnmeldte som var under 25 år.	Ovddit vuollekápihttala álggahusas čujuhuvvui Sámedikki meroštallamii ahte 2001 ledje 4 % jienastuslogu čálihuvvon olbmuin vuollel 25 jagi.
I henhold til de aldersgrupperinger som er brukt i denne framstillingen, var det i 2009 1 165 av de innmeldte som var 26 år eller yngre.	Ahkejoavkkuid juohkima ektui mii dás lea dahkkon, ledje 2009 1.165 čálihuvvon olbmuin 26 jagi dahje nuorabut.
Disse utgjorde 8,4 % av hele valgmanntallet.	Sii ledje 8,4 % olles jienastuslogus.
I et slikt perspektiv kan det slås fast at det har vært noe forbedring i forhold til det som var valgmanntallets ungdomsprofil i 2001.	Dien perspektiivvas sáhttá dadjat ahte lea veaháš buorráneapmi dan ektui mii lei jienastuslogu nuoraidprofiila jagi 2001.
3.5 Utmeldinger	3.5 Eret dieđiheamit jienastuslogus
Sametingets valgmanntall telles i prinsippet opp i forkant av hvert valg.	Sámedikki jienastuslohku lohkkojuvvo prinsihpalaččat ovddabealde juohke válgga.
Innmelding i valgmanntallet kan likevel skje fortløpende.	Jienastuslohkui sáhttá goitge čálihit jotkkolaččat.
En innmelding gjelder til det eventuelt gjøres en aktiv utmelding.	Čáliheapmi lea gustojeaddji dassái go vejolaččat aktiivvalaččat dieđiha eret.
For valgmanntallets første 15 år foreligger det ikke sikre data om hva som var utmeldinger, og hva som var flyttinger (eller dødsfall) når navn ble borte fra en gitt kommunes valgmanntall.	Jienastuslogu vuosttaš 15 jahkái eai leat sihkkaris datat dasa mat ledje eret dieđiheamit ja mat ledje fárremat (dahje jápmimat) go namat jávke muhtun suohkana jienastuslogus.
Informasjon om dette har imidlertid blitt bedre etter at manntallet ble knyttet direkte opp mot Folkeregisteret.	Dan birra lea dieđiheapmi buorránan maŋŋilgo jienastuslohku čatnasii njuolgut Álbmotregistarii.
Spesielt viktig er det at flyttinger nå registreres automatisk.	Erenoamáš dehálaš dál lea go fárremat registrerejuvvojit automáhtalaččat.
I 2005 ble dessuten selve føringen av manntallet sentralisert til sametingsadministrasjonen, noe som i seg selv bidrar til mer ensartet praksis.	2005 sirde maiddái jienastuslogu čállima sámediggehálddahussii, mii dagaha ovttalágan meannudeami áššiin.
Per juli 2010 er det fra og med 2004 registrert til sammen 65 aktive utmeldinger fra Sametingets valgmanntall.	Suoidnemánu 2010 leat registrerejuvvon 2004 jagi rájes oktiibuot 65 aktiivvalaš eret dieđiheami Sámedikki jienastuslogus.
Sett i lys av at manntallets store vekst i løpet av disse årene kan dette knapt kalles noe stort frafall.	Go dan geahččá oktan jienastuslogu stuora lassánemiin daid jagiid, de ille sáhttá dan gohčodit stuora luobadeapmin.
Utmeldingene fordeler seg kjønnsmessig likt med 33 menn og 32 kvinner.	Eret dieđiheamit juohkásit ovttaládje sohkabeliid dáfus, 33 dievddu ja 32 nissona.
Tre av utmeldingene er fra kvinner som har meldt seg ut i løpet av første halvår i 2010. Figur 3.14 under illustrerer hvordan de resterende 62 utmeldingene har fordelt seg på menn og kvinner per år i tidsrommet 2004–2009.	Golbma eret dieđiheami leat nissoniin geat leat dieđihan eret vuosttaš jahkebeali jagi 2010. Govadat 3.14 vuolábealde govvida mo dat loahppa 62 eret dieđiheami juohkásit dievdduid ja nissoniid gaskkas jahkásaččat áigodagas 2004-2009.
I 2005 var det 17 som meldte seg ut, i 2009 var det 22. En slik opphopning synes rimelig all den tid det er i valgår at Sametingets valgmanntall blir sterkest fokusert i offentligheten.	Jagis 2005 dieđihedje eret 17, 2009 ges 22. Dakkár čoagganeapmi orru vejolaš go olles dan áiggis Sámedikki jienastuslohkui lea leamaš válgajagiid eanemus fokus almmolašvuođas.
I henhold til Sametingets egne grunnlagsdata er det ellers ikke noe som tyder på at utmeldinger fra manntallet er spesielt utbredt i enkelte kommuner.	Sámedikki iežaset vuođđodataid mielde ii leat muđuige mihkkege mii orru čujuheame ahte eret dieđiheamit jienastuslogus leat erenoamážit ollu muhtun suohkaniin.
De kommunene som har flest registrerte utmeldinger, er Alta med ni, Karasjok med syv og Tana med seks.	Suohkanat main leat eanemus registrerejuvvon eret dieđiheamit leat Áltá ovcciin, Kárášjohka čiežain ja Deatnu guđain.
Disse utmeldingene har likevel skjedd over flere år og er neppe mange nok til at de kan sies å representere noen opphopning.	Dat eret dieđiheamit leat goitge máŋgga jagi badjel deaividan, eaige dáidde dan mađe ollu ahte sáhttet ovddastit čoagganeami.
De utmeldte personene har også stor spredning med hensyn til fødselsår.	Eret dieđihuvvon olbmot leat maiddái bieđgut riegádanjagi ektui.
Det foreligger ingen eksakt kunnskap om hvorfor personer velger å melde seg ut av Sametingets valgmanntall.	Ii leat makkárge diehttelas diehtu manne olbmot válljejit dieđihit eret Sámedikki jienastuslogus.
Over tid har det i ulike media framkommet utsagn hvor enkeltpersoner har gitt uttrykk for at de av politiske årsaker ikke lenger ønsker å være en del av Sametingets politiske grunnlag.	Áiggi mielde lea iešguđegelágan medias boahtán ovdan cealkámušat main ovttaskasolbmot leat dovddahan ahte politihkalaš ákkaid geažil eai šat áiggo leat oassin Sámedikki politihkalaš vuođus.
Det kan selvsagt godt hende at utmeldinger blir gjort med en slik begrunnelse.	Diehttelasat sáhttet muhtumat dieđihan eret diekkár ákkaiguin.
Ut fra det relativt lave frafallet fra valgmanntallet er det imidlertid lite som tyder på at denne typen politisk motiverte utmeldinger er noe som forekommer ofte og systematisk.	Muhto relatiivalaš vuollegis jienastuslogu luohpan loguid ektui, orru unnán čujuheame diekkár politihkalaš motiivvaid dáhpáhuvvame dávjá ja systemáhtalaččat eret dieđihemiin.
3.6 Valgdeltakelse	3.6 Válgaoassálastin
Mens stemmerett ved de øvrige valg i Norge er knyttet til bosted og botid, er stemmeretten ved sametingsvalg, i tillegg til de alminnelige stemmerettskriterier, knyttet til de samiske kriteriene for å stå i valgmanntallet og til det at innmelding i valgmanntallet faktisk finner sted.	Jienastanvuoigatvuohta Norggas eará válggain lea čadnon orrunbáikái ja orrunáigái. Sámediggeválggas lea, lassin dieidda dábálaš jienastanvuoigatvuođa eavttuide, vel čadnon sámi eavttut beassat čuožžut jienastanlogus, ja dat ahte duođai leat dieđihan iežat jienastanlohkui.
For å få stemme ved et gitt sametingsvalg må innmelding i valgmanntallet være gjort innen tidsfristen for dette i det aktuelle valgåret.	Jus galgá beassat jienastit sámediggeválggas, de ferte dieđihan iežas jienastanlohkui ovdal dan mearriduvvon áigemeari dan válgajagis.
Denne fristen er satt til 30. juni.	Diet áigemearri lea biddjon geassemánu 30. beaivái.
Personer som ikke er innmeldt på denne dato, får ikke avlegge stemme det året.	Sii geat eai leat dieđihan dien dáhtonii, eai beasa jienastit dan jagi.
En slik frist har som én konsekvens at personer som eksempelvis opplever et "nyvåknet" samepolitisk engasjement i løpet av en valgkampperiode, ikke kan stemme ved valget samme år.	Diekkár áigemearri čuohcá sidjiide, geat ovdamearkka dihte leat aitto beroštišgoahtán sámepolitihkas válgagičču oktavuođas, go sii eai beasa jienastit dan jagi válggas.
Et annet forhold som kan komplisere valgdeltakelse ved sametingsvalg, er at det er noen – særlig blant ungdom og eldre – som ifølge lokale valgmedarbeidere på ulike måter misforstår kravet til at innmelding i Sametingets valgmanntall skal skje særskilt.	Eará diŋga, mii sáhttá heađuštit sámediggeválgga oassálastimii, lea go leat (ain) soapmásat – earenoamážiid nuorat ja vuorrasit olbmot – geat válgamielbargiid dieđuid mielde, iešguđege ládje leat boastut ipmirdan dan gáibádusa, ahte Sámedikki jienastuslohkui galgá ieš iežas dieđihit sisa.
Dermed oppstår iblant situasjoner der personer som har ønske om å stemme, ikke får gjort det fordi de ikke er registrert i valgmanntallet.	Nu šaddet muhtomin dakkár dilálašvuođat, ahte olbmot, geat háliidivčče jienastit, eai beasa dan dahkat go eai leat dieđihuvvon jienastuslohkui.
Slike manntallsrelaterte ekstrabarrierer for å stemme ved sametingsvalg må óg tas i betrakting når valgdeltakelse ved sametingsvalg skal vurderes.	Diekkár jienastuslogu čuohcci lassiheađuštusaid sámediggeválgga jienasteamis ferte vuhtii váldit, go sámediggeválgga oassálastima galgá árvvoštallat.
I delkapittelet omtales valgdeltakelse totalt og på kretsnivå.	Oassekapihttalis muitaluvvo válgaoassálastima birra obbalaččat ja biriid dásis.
Det er i skrivende stund ikke tilgang til data for valgdeltakelse ved sametingsvalg på kommunenivå.	Dán čálliáigodagas ii leat vejolašvuohta oažžut sámediggeválgga válgaoassálastima birra dieđuid suohkaniid dásis.
Det er heller ikke tilgang til data om valgdeltakelse fordelt på kjønn og på aldersgrupper.	Iige leat vejolašvuohta oažžut dieđuid válgaoassálastima birra dieđuid, mat leat juhkkon sohkabeali ja agi ektui.
Også dette må derfor ligge i denne omgang.	Maiddái dieid dieđuid haga fertet birget dán vuoru.
3.6.1 Valgdeltakelse ved ulike valgtyper i Norge 1987–2009	3.6.1 Válgaoassálastin iešguđetlágan válggain Norggas 1987- 2009
Figur 3.15 under viser valgdeltakelse ved de seks sametingsvalgene som ble avholdt i tidsrommet 1989–2009. Selv om valgdeltakelse ved sametingsvalg ikke kan sammenlignes direkte med deltakelsen ved de andre valgtypene i Norge, er det av interesse å se hvordan oppslutningen om de ulike valgtypene plasserer seg i forhold til hverandre.	Govva 3.15 vuollelis čájeha válgaoassálastima dan guđa sámediggeválggas, mat leat čađahuvvon áigodagas 1989-2009. Vaikko sámediggeválgga ii sáhte njuolga buohtastahttit eará válggaiguin Norggas, de lea goitge beroštahtti geahččat man oallugat leat jienastan dain iešguđege válggain ja buohtastahttit daid.
Figur 3.15 illustrerer derfor også valgdeltakelsen ved stortingsvalgene i samme tidsrom, samt ved de seks kommune- og fylkestingsvalgene som ble avholdt i tidsrommet 1987–2007.	Govva 3.15 čájeha danne maid válgaoassálastima stuoradiggeválggain seamma áigodagas, ja vel dat guhtta suohkan- ja fylkkadikkeválggain, mat čađahuvvojedje áigodagas 1987-2007.
Som det framgår av figur 3.15, er hovedtendensen i aktuell tidsperiode at valgdeltakelse ved sametingsvalgene ligger noe, men ikke mye, under deltakelsen ved stortingsvalg i samme år.	Nugo čájehuvvo Govva 3.15, de lea dien áigodaga váldotendeansa, ahte sámediggeválggaid válgaoassálastin lea veahá, muhto ii ollu, vuollelis stuoradiggeválggaid válgaoassálastima seamma jagis.
Størst var forskjellen i 2001 med 8 %.	Stuorimus erohus lei 2001, go lei 8 %.
Minst forskjell var det i 1997 med 1 %.	Unnimus erohus lei 1997, go lei dušše 1 %.
Samtidig har den relative oppslutningen om sametingsvalg i hele perioden ligget markant over deltakelsen ved valg til kommune- og fylkesting.	Seammás leat sámediggeválgii, olles dán áigodagas, leamaš ollu eambbo válgaoassálastin go suohkan- ja fylkkadiggeválggaide.
Når det gjelder de seks sametingsvalgene sett for seg, har valgdeltakelsen ved disse variert mellom 78 % som det høyeste i 1989, og 68 % som det laveste i 2001. Den høyeste valgdeltakelsen så langt var altså ved det første sametingsvalget som ble avholdt.	Go buohtastahttá sierranasat dan guhtta sámediggeválgga válgaoassálastima, de lea rievddadan gaskal 78 %, mii lei 1989, ja 68 % mii lei 2001. Stuorimus válgaoassálastin lea dassážii leamaš dan vuosttaš sámediggeválgii.
Figur 3.15 illustrerer hvordan valgdeltakelsen ved sametingsvalg hadde en jevnt fallende tendens fram til valget i 2001. Ved 2005-valget gjorde deltakelsen et hopp på 5 % opp, men ved valget i 2009 var fire av disse prosentene borte igjen.	Govva 3.15 čájeha movt válgaoassálastin lea dássedit njiedjan gitta 2001 válgii. 2005 válggas lassánii sámediggeválgga oassálastin 5 %, muhto 2009 válggas fas sihkastuvvojedje njeallje proseanta eret.
Prosentvis valgdeltakelse beregnes på grunnlag av hvor mange som ved hvert valg er innmeldt i Sametingets valgmanntall.	Proseanttaid mielde válgaoassálastima rehkenastojit dan vuođul man oallugat lea dieđihan iežaset Sámedikki jienastuslohkui juohke válgii.
Dette er imidlertid bare én del av et større bilde.	Diet leat dušše oassin stuorit govas.
Over tid må valgdeltakelse ved sametingsvalg også ses i lys av den kontinuerlige og markante økningen av antall innmeldte i valgmanntallet.	Go geahččá guhkes áiggi badjel Sámedikki válgaoassálastima, de ferte geahččat jienastuslogu oktilaš ja stuora lassáneami ektui.
Dette forholdet illustreres med figur 3.16.	Diet dilli čájehuvvo Govva 3.16 dás vuollelis.
Figuren viser hvordan både antall manntallsregistrerte og antall avgitte stemmer har økt for hvert av de seks sametingsvalgene i tidsrommet 1989–2009. Dette tilsier at selv om den prosentvise deltakelsen ved sametingsvalg har hatt en synkende trend og i 2009 var 9 % lavere enn i 1989, så var det i rene tall langt flere som faktisk deltok ved sametingsvalget i 2009, enn det var i 1989.	Govva 3.16 čájeha sihke man ollu lea registrerejuvvon jienastuslohku lassánan, ja man oallugat leat jienastan juohke sámediggeválgii áigodagas 1989-2009. Diet mearkkaša vaikko proseanttaid mielde lea válgaoassálastin njiedjan, 2009 lei 9 % unnit go 1989, de ledje ráinnas loguid ektui eambbogat geat jienastedje sámediggeválggas 2009 go 1989.
Samtidig er det verdt å merke seg at det er en noe forskjellig utviklingstakt når det gjelder antall manntallsinnmeldte og antall avgitte stemmer.	Seammás lea mearkkašanveara, ahte lea goabbatlágan ovdánantákta go guoská man oallugat leat jienastuslohkui dieđihan ja man oallugat leat jienastan válggas.
Førstnevnte økte i tidsrommet fra 1989 til 2009 med 8 385, mens det i 2009 ble avlagt 5 314 flere stemmer enn i 1989. De totale økningene var dermed på 152 % for antall innmeldte og 129 % for antall avlagte stemmer.	Jienastuslohku lassánii 8385 olbmuin áigodagas 1989 gitta 2009, ja 2009 ledje 5314 olbmo eambbo jienastan go 1989. Obbalaš lassáneapmi lei 152 % jienastuslogus ja 129 % ges jienastedje.
Det er også noe variasjon med hensyn til i hvilken grad det har vært samsvar mellom økning i antall innmeldte og økning i antall avgitte stemmer mellom to valg.	Lea leamaš veahá variašuvdna dan ektui man ollu lea ovttaláganvuohta jienastuslogu lassáneamis ja lassáneamis dan ektui man oallugat leat jienastan guovtti válggas.
Dette illustreres i figur 3.17.	Diet čájehuvvo Govva 3.17:
Til sammenligning sank valgdeltakelsen ved stortingsvalg i samme periode med 7 %.	Go buohtastahttá stuoradiggeválgga oassálastimiin seamma áigodagas, de njiejai doppe maid 7 %.
økte antall stemmeberettigede med 11 % (fra 3 190 311 til 3 530 785), mens antall avgitte stemmer økte med knappe 2 % (fra 2 653 173 til 2 696 366).	Seammás lassánedje jienasteddjiidlohku 11 % (3 190 311 gitta 3 530 785 rádjái), ja lohku, sis geat jienastedje lassánii dušše 2 % (2 653 173 gitta 2 696 366 rádjái).
Av figur 3.17 framgår at både økning i antall manntallsregistrerte og økning i antall avlagte stemmer hadde en synkende tendens fra valg til valg fram til 2001. Valget i 2005 framstår deretter som noe av et unntak, ettersom det da ble gjort kraftige byks i både manntalls- og stemmeøkningen.	Govva 3.17 boahtá ovdán, ahte sihke jienastuslogu lassáneapmi ja lassáneapmi sin gaskkas geat jienastedje, njidje válggas válgii gitta 2001. 2005 válga spiehkastii veahá, go de dahkkojedje garra čellestagat sihke jienastuslogu- ja jienasteddjiid lassáneami ektui.
Ved valget i 2009 var de respektive økningene om lag tilbake til nivået for 2001.	2009 válggas ledje diet namuhuvvon lassáneamit fas gahččan 2001 dássái.
Det at 2005-valget skiller seg så markant ut, henger trolig sammen med at dette valget var spesielt: I årene etter 2001-valget hadde det vært fokusert mye på en langvarig trend med synkende kvinneandel blant de innvalgte på Sametinget.	Dat ahte 2005 válga lea nu mihtilmas, boahtá jáhkkimis das go diet válga lei earenoamáš: Maŋŋil 2001 válgga lei ollu fokusa das, go guhkit áiggi lei nissonolbmuid lohku njiedjan Sámedikkis.
Et forslag om utjevningsmandater for å styrke kjønnsbalansen blant representantene endte opp med at det ble vedtatt at det skulle fordeles fire utjevningsmandater til de fire kretsene hvor det ble avlagt flest stemmer målt i rene tall. Det totale antallet sametingsrepresentanter ble dermed 43.	Okta árvalus lei ásahit dássenmandáhtaid vai nanosmahttit áirasiid sohkabealebalánssa, mii loahpa loahpas mearriduvvui ahte galge juhkkot njeallje dássenmandáhta dan njealji biirii gos eanemus jienastedje (sámediggeáirasiid lohku šattai de 43).
Disse forholdene bidro trolig til at det i forkant av sametingsvalget i 2005 ble mobilisert spesielt sterkt både til innmelding i manntallet generelt og til det å avlegge stemme spesielt.	Diet šattai jáhkkimis danne go ovdal 2005 sámediggeválgga ávžžuhedje olbmuid dieđihedje iežaset jienastuslohkui ja earenoamážiid jienastit.
Når det gjelder de mer generelle variasjonene som er påpekt i dette underkapittelet, har det altså vært et vedvarende trekk at det er flere som melder seg inn i valgmanntallet, enn det er som avlegger stemme.	Dat mii guoská muđui daidda variašuvnnaide, maid leat čujuhan dan vuolitkapihttalis, de lea guhkit áigge juo leamaš nu, ahte leat eambbogat geat dieđihit iežaset jienastuslohkui go sii geat jienastit.
På den ene siden vil det være ulike årsaker til at stemmeberettigede lar være å stemme ved sametingsvalg, og det er ikke nødvendigvis de "nyinnmeldte" som avstår.	Vuosttažettiin sáhttet leat iešguđetlágan sivat dasa, ahte sii geat besset jienastit eai jienas sámediggeválggas, eaige dat dárbbaš leat dat “ođđa jienastuslogu dieđiheaddjit” geat eai jienas.
På den andre siden kan det noe skjeve forholdet mellom antall manntallsinnmeldte og antall faktisk avlagte stemmer også bidra til å støtte en antakelse om at innmelding i Sametingets valgmanntall har mer ved seg enn det å delta ved sametingsvalg i form av stemmegivning.	Nubbi bealli dien oktavuođas ges sáhttá leat veahkkin doarjume dan jáhku, ahte dieđihit iežas Sámedikki jienastuslohkui, lea juoga eambbo go dat, ahte jienastit sámediggeválggas.
3.6.2 Kretsvis valgdeltakelse ved sametingsvalgene 1989–2005	3.6.2 Biiriid mielde válgaoassálastin Sámediggeválggain 1989-2005
I dette underkapittelet behandles valgdeltakelsen i de 13 kretsene som gjaldt ved sametingsvalgene i 1989–2005. Deretter presenteres data om valgdeltakelsen i de fem valgkretsene i 2009 i et eget underkapittel.	Dán vuolit kapihttalis geahččat válgaoassálastima dan 13 válgabiires, mat ledje sámediggeválggain 1989-2005 rádjái. Dasto almmuhit 2009 válggas válgaoassálastima birra dieđuid dan viđá válgabiires sierra vuolitkapihttalis.
(For informasjon om de gamle og de nye valgkretsenes fulle navn og geografiske utbredelser vises til kapittelets vedlegg A og B.)	(Daid boares ja ođđa válgabiiriid olles namat ja gos dat leat geográfalaččat čájehuvvojit kapihttala mildosiin A ja B).
I figurene 18a og 18b på neste side er den kretsvise valgdeltakelsen ved de fem første sametingsvalgene delt mellom henholdsvis kretsene 1–6 og kretsene 7–13. Todelingen er gjort for å gjøre figurene mest mulig lesbare, men det kan også være verdt å merke seg at kretsene 1–6 utgjorde kretsene som lå i Finnmark fylke.	Biiret leat juhkkon guovtti oassái biiriin 1-6 ja biiriin 7-13 (leat guovtti oassái juohkán, vai govaid galgá leat álki lohkat, muhto lea maid mearkkašanveara ahte biiret 16 ledje Finnmárkku fylkkas).
Basert på disse to figurene er det generelle inntrykket at valgdeltakelsen var nokså stabil i de fleste av de 13 gamle valgkretsene.	Go geahččá dien guovtti govvii, de oaidná ahte válgaoassálastin lei oalle dásset eanas dan 13 boares válgabiires.
Alta/Kvalsund, Sør-Troms og SørNorge peker seg ut som kretsene med størst svingninger – beregninger viser at avstanden fra laveste til høyeste valgdeltakelse i disse kretsene lå mellom 13 % og 16 %.	Áltá-Fálesnuori, Lulli-Romssa ja Lulli-Norgga válgabiiriin rievddadii válgaoassálastin eanemus; rehkenastin čájeha, ahte vuolimus ja bajimus válgaoassálastima gaska lei 13 % ja 16 %.
Valgkretsen Porsanger peker seg ut ved å ha hatt relativt sett lavest deltakelse over tid – kun ved ett valg var deltakelsen der på over 70 %.	Porsáŋggu válgabiires lea unnimus válgaoassálastin leamaš guhkit áigge; dušše ovtta válggas lei válgaoassálastin badjel 70 %.
I valgkretsen Tana var valgdeltakelsen aldri under 75 %.	Deanu Válgabiires ges ii lean válgaoassálastin goassege vuollel 75 %.
Den laveste kretsvise valgdeltakelse som noen gang ble registrert i en av de gamle valgkretsene, var 60 % i kretsen Porsanger i 2001. Den nest laveste var 61 % i kretsene Alta/Kvalsund og Sør-Norge samme år.	Go daid boares biiriid mielde geahččá válgaoassálastima, de lea Porsáŋggu válgabiires registrerejuvvon heajumus válgaoassálastin goassege, dušše 60 % 2001. Nubbin heajumus válgaoassálastin lei 61 % Áltá-Fálesnuori ja Lulli-Norgga válgabiiriin seamma jagi.
Høyest har valgdeltakelsen vært i Sør-Troms med 89 % i 1989 og 83 % i 1993. Også valgkretsen Tana passerte 80grensen én gang med 81 % i 1989.	Alimus válgaoassálastin lea leamaš Lulli-Romssas 89 % 1989 ja 83 % 1993. Maiddái Deanu válgabiire lea olahan 80-ráji oktii, go lei 81 % 1989.
Det må her understrekes at på samme måte som for vurdering av valgdeltakelse ved sametingsvalg sett under ett, må også vurdering av kretsvis valgdeltakelse relateres til utviklingen i manntallsstørrelse i hver av kretsene.	Ferte maiddái dás deattuhit seamma ládje go sámediggeválgga válgaoassálastima árvvoštallamis, ahte go árvvoštallá válgaoassálastima biiriid mielde, de ferte geahččat movt jienastuslogu sturrodat ovdána.
Det faller imidlertid utenfor arbeidet med dette kapittelet å gå i detalj om dette for de 13 gamle kretsene.	Dán kapihttalis ii sáhte gal bienasta bitnii guorahallat juohke dan 13 boares válgabiire.
3.6.2 Kretsvis valgdeltakelse ved sametingsvalget i 2009	3.6.3 Biiriid mielde válgaoassálastin 2009 Sámediggeválggas
Når det gjelder valgdeltakelsen i de syv kretsene som ble tatt i bruk fra og med valget i 2009, framgår denne av figur 3.19.	Go guoská válgaoassálastimii dan čieža válgabiires, mat ásahuvvojedje 2009 válgga rájes, de čájehuvvo dat Govva 19 dás vuolábealde.
For informasjon om de nye valgkretsenes fulle navn og geografiske utbredelse vises til kapittelets vedlegg B. Kartene 4a og 5a i vedlegg C illustrerer hvilke kommuner i hver valgkrets som hadde mer enn 30 manntallsregistrerte i 2005, det vil si i hvilke kommuner sametingsvelgerne kunne avlegge stemme på valgdagen ved valget i 2009.	Eambbo dieđut daid ođđa válgabiiriid olles namain ja gos dat leat geográfalaččat, čájehuvvojit kapihttala Mielddus B. Kárttat 4a ja 5a Mielddus C čájehit makkár suohkaniin juohke válgabiires ledje eambbo go jienastuslogus 2005, mii mearkkaša makkár suohkaniin sámedikkejienasteaddjit sáhtte jienastit válgabeaivvi 2009.
En iøynefallende tendens i figur 3.19 er at valgdeltakelsen faller gradvis jo lenger sør i landet en valgkrets befinner seg.	Mearkkašanveara tendeansa Govva 3.19 lea, ahte válgaoassálastin njiedjá veahážiid mielde, mađi lullelis riikkas muhtin válgabiire lea.
Alle de tre sørligst beliggende kretsene hadde en valgdeltakelse som var lavere enn sametingsvalgets gjennomsnittlige valgdeltakelse dette året, det vil si 69 %.	Buot dain lulimus válgabiiriin lei válgaoassálastin unnit, go gaskamearálaš sámediggeválgga válgaoassálastin lei dan jagi, mii lei 69 %.
Valgdeltakelsen på 54 % i kretsen SørNorge er den laveste kretsvise valgdeltakelse som noensinne er registrert ved et sametingsvalg.	Lulli-Norgga válgabiires lei heajumus válgaoassálastin, mii goassege lea registrerejuvvon sámediggeválggas, go de lei dušše 54 %.
Det ligger utenfor dette kapittelets tematiske ramme å gå inn på årsaker til den lave valgdeltakelsen i Sør-Norge.	Eat sáhte guorahallat daid sivaid nie heajos válgaoassálastimii Lulli-Norgga válgabiires, go dat ii guoská dan kapihttala temáhtalaš rámmaid siskkobeallái.
En relevant påpekning kan likevel være at SørNorge-kretsen økte med 461 i manntallet fra 2005 til 2009, noe som utgjorde nesten 35 % av manntallets totale økning i perioden (jamfør omtale ovenfor).	válgabiires lassánedje 461 jienasteaddji 2005 gitta 2009 rádjái, mii daguhii ahte jienasteaddjit obbalaččat lassánedje gosii 35 % dien áigodagas (buohtastahtte namuhemiin badjelis).
73 % av denne manntallsøkningen kom i kommuner som hadde færre enn 30 i manntallet i 2005, det vil si i kommuner hvor det bare kunne forhåndsstemmes ved sametingsvalget 2009. Dette kan ha hatt betydning for kretsens totale valgdeltakelse.	73 % jienastuslogu lassáneapmái bohte suohkaniin, gos ledje unnit go 30 jienastuslogus 2005, mii mearkkaša suohkaniin sáhtii dušše ovdagihtii jienastit 2009 sámediggeválggas.
Dog var likevel ca 40 % av valgkretsens innmeldte bosatt i en av kommunene som hadde minst 30 i manntallet ved valget i 2005, nemlig Oslo, Bergen og Bærum (762 av 1 856).	Ledje goitge sullii 40 %, geat ledje dieđihan iežaset válgabiirii ja orro muhtin suohkanis gos ledje unnimus 30 jienastuslogus 2005 válggas, namalassii Oslos, Bergenis ja Bærumis (762is 1856 jienasteaddjis.
3.7 Sluttkommentar	3.7 Loahppacealkámuš
Kunnskap om Sametingets valgmanntall er viktig fordi valgmanntallet på mange måter utgjør selve fundamentet for sametingsvalgene.	Máhttu Sámedikki jienastuslogu birra lea dárbbašlaš, go jienastuslohku lea máŋgga dáfus dehálaš oassi sámediggeválggain.
Én grunn til viktigheten av slik kunnskap er det rent valgtekniske: Fra og med valget i 2009 er det antall innmeldte i valgmanntallet ved et gitt valg som avgjør mandatfordeling mellom valgkretsene ved det påfølgende valget, samt i hvilke kommuner det da skal være mulig å avlegge stemme på valgdagen.	Okta sivva dien máhtu mávssolašvuhtii lea válgateknihkalaš sivaid geažil: 2009 válgga rájes lea dat lohku, mii lea válgajagi jienastuslogus, mii mearrida áirraslogu guđege válgabiires, ja vel makkár suohkanis dasto válgabeaivvi galgá jienastit.
En annen grunn til at det er viktig med systematisk basisinformasjon om valgmanntallets størrelse og dets kjønns- og alderssammensetning, er at ulike aktører ofte behøver denne typen informasjon for å kunne fortolke og sammenligne valgprosesser og valgutfall i tid og rom.	Eará sivva manne lea dehálaš systemáhtalaččat vuođđodieđuid čohkket jienastuslogu sturrodagas ja geahččat sohkabeali ja agi ektui, lea go iešguđege aktevrrat dávjá dárbbašit diekkár dieđuid, go galget sáhttit dulkot ja buohtastahttit válgaproseassaid ja válgabohtosiid áiggi ja sturrodaga ektui.
Det betinges da at informasjonen er tilgjengelig på ulike geografiske nivå.	Diet eaktuda ahte dieđuid lea vejolaš oažžut iešguđege geográfalaš dásis.
Siden 2004 har Sametinget selv hatt ansvar for føring av valgmanntallet.	2004 rájes lea Sámedikkis alddis leamaš ovddasvástádus čállit jienastusloguid.
Etter valget i 2005 fikk Statistisk sentralbyrå ansvar for utarbeiding av valgstatistikk for sametingsvalg.	Maŋŋil 2005 válgga lea Statistihkalaš guovddášbyrå, geas lea leamaš ovddasvástádus ráhkadit sámediggeválgga válgastatistihka.
Med dette som utgangpunkt burde det derfor nå la seg gjøre å utforme et opplegg for utvidet publisering av data om så vel valgmanntallet som om selve sametingsvalget.	Go diet lea vuolggasadji, danne berrešii sáhttit viidábut almmuhit jienastuslogu dieđuid, seammaládje go iežas dan sámediggeválgga birra.
Slik utvidet publisering kan eksempelvis omfatte et sett faste tabeller med manntallsdata på henholdsvis valgkrets- og kommunenivå.	Diekkár viiddiduvvon almmuheapmi sáhttá ovdamearkka dihte sisttisdoallat fásta tabeallaid, main oaidná jienastuslogu birra dieđuid, nugo válgabiiriid- ja suohkaniiddásis.
For kommuner med mer enn 30 manntallsførte bør det kunne publiseres kommunevise tabeller om valgdeltakelse og om oppslutningen om aktuelle lister.	Suohkaniin, gos leat eambbo go 30 jienastuslohkui 2013 válggas šaddet vel vihtta eambbo suohkana Lulli-Norgga
I kommuner med noe større valgmanntall bør valgdeltakelse kunne oppgis fordelt på kjønn og alder.	čállojuvvon, berre sáhttit almmuhit suohkaniid mielde tabeallaid válgaoassálastimis ja man oallugat leat jienastan daid iešguđege listtuid.
Denne typen rutinisert publisering av mer detaljerte tabeller vil være ett grep for å senke terskelen for å studere og sammenligne omfang av og årsaker til endringer både i Sametingets valgmanntall og i valgdeltakelse blant dem som har valgt å melde seg inn i dette manntallet.	Diekkár systemáhtalaččat ordnejuvvon almmuheapmi tabeallain, main leat detáljjaid mielde, álkidahtášii guorahallat ja buohtastahttit viidodaga ja sivaid rievdadusaide, sihke Sámedikki jienastuslogus ja válgaoassálastimis, sin gaskkas, geat leat válljen dieđihit iežaset dan jienastuslohkui.
Når det gjelder konkrete kunnskapsutfordringer i nærmeste framtid, er det flere steder i det foreliggende kapittel antydet behov for innsikt i mulige sammenhenger mellom manntallsutvikling og visse demografiske endringer i en gitt befolkning, det vil si endringer i dens størrelse, kjønnsfordeling og aldersstruktur.	Go guoská konkrehtalaš oahppohástalusaide lagamus boahtteáiggis, de leat máŋgga sajis ovddit kapihttalis geažuhuvvon man dárbu lea máhttui vejolaš oktavuođain gaskal jienastusloguovdáneami ja muhtin rievdamat ássiidválddahallamis muhtin dihto álbmogis (mii mearkkaša dan sturrodat, sohkabeallejuohku ja ahkestruktuvra).
Eksempelvis kan søkelyset i så måte settes på demografiske endringer i alle eller noen STN-kommuner.	Ovdamearkka dihte sáhtášii geahččat ássiidválddahallamis rievdamiid juohke dahje muhtin SED-suohkaniid.
Søkelyset kan også settes mer generelt på i hvor stor grad krets- og/eller kommunevise endringer i Sametingets valgmanntall skjer på grunn av genuine nyinnmeldinger versus på grunn av flyttinger.	Sáhtášii maid obbalaččat geahččat biiriid- ja/dahje suohkaniid mielde rievdamiid jienastuslogus, go šaddet ođđa sisadieđiheamit ja fárremat.
Vedlegg C: Kart over kommuner med minst 30 i valgmanntallet i 2005 og 2009	Mielddus C: Kárta suohkaniin gos ledje unnimus 30 jienastuslogus 2005 ja 2009
Kartene på de to neste sidene illustrerer hvilke kommuner som hadde minst 30 personer innmeldt i Sametingets valgmanntall ved valgene i henholdsvis 2005 og 2009. De aktuelle kommunene er markert med grønt.	Kárttat boahtte guovtti siiddus čájehit makkár suohkaniin ledje unnimus 30 olbmo dieđihan iežaset Sámedikki jienastuslohkui 2005 ja 2009 válggain. Diet suohkanat leat merkejuvvon ruonádin kárttas.
Av plasshensyn er det for hvert valgår laget separate kart for kretsene 1–5 og 6–7. Kartene er utarbeidet av Sametinget.	Saji dihte leat ferten juohke válgajahkái ráhkadit sierra kártta biiriide 1-5 ja 6-7. Kárttaid lea Sámediggi ráhkadan.
I dette kapittelet har det vært lagt vekt på å sammenligne manntallets utvikling over tid.	Dan kapihttalis leat deattuhan buohtastahttit jienastuslogu ovdáneami guhkit áigge badjel.
Av den grunn er kartet for kretsene 1–5 ved valget i 2005 sammenstilt med tilsvarende kart for valget i 2009 (kartene 4a og 4b).	Dan dihte lea biiriid 1-5 badjel kárta 2005 válggas buohtastahttojuvvon vástideaddji kárttain 2009 válggas (kárttat 4a ja 4b).
Det samme gjelder for kretsene 6–7 (kartene 5a og 5b).	Seamma leat dahkan biiriin 6-7 (kárttat 5a ja 5b).
Vedlegg B gir en fullstendig oversikt over alle kommuner i hver valgkrets.	Mielddus B čájeha ollislaš listu buot suohkaniin juohke válgabiires.
Tabell 3.4 viser eksakt antall manntallsregistrerte per kommune for kommuner med et visst antall innmeldte i 2005 og 2009. Tabellen forteller at ved valget i 2009 passerte følgende 8 kommuner grensen på 30 registrerte i Sametingets valgmanntall (sortert etter valgkrets og manntallsstørrelse):	Tabealla x čájeha juste man oallugat ledje dieđihan iežaset jienastuslohkui juohke suohkanis, suohkaniin gos ledje vissis lohku dieđihuvvon jienastuslohkui 2005 ja 2009 válggain. Tabealla čájeha maid, ahte ledje gávcci suohkana 2009 válggas, mat olahedje 30 registrerejuvvon ráji.
Krets 1: Båtsfjord Krets 6: Steinkjer, Hattfjelldal Krets 7: Skedsmo, Stavanger, Drammen, Lørenskog, Asker	Biire 1: Báhcavuotna Biire 6: Steinkjer, Hattfjelldal Biire 7: Skedsmo, Stavanger, Drammen, Lørenskog, Asker
Hva mener du om samepolitikken ?	Maid don oaivvildat sámepolitihka birra ?
- regjeringen.no	Historjjálaš arkiiva
Hva mener du om samepolitikken ?	Almmustahtti: Bargo- ja searvadahttindepartemeanta
– Regjeringen skal legge fram en bred stortingsmelding om prinsippene i samepolitikken til høsten.	- Ráđđehus áigu ovddidit viiddes stuorradiggedieđáhusa sámepolitihka prinsihpaid birra čakčat.
Før dette ønsker vi oss innspill, avveininger og synspunkter om samepolitiske spørsmål fra flest mulig både i og utenfor de samiske miljøene, sier statsråd Bjarne Håkon Hanssen.	Dan oktavuođas mii dárbbašit evttohusaid, árvvoštallamiid ja oainnuid sámepolitihkalaš áššiid birra nu ollugiin go vejolaš sihke sámi birrasiin ja sámi birrasiid olggobealde, dadjá stáhtaráđđi Bjarne Håkon Hanssen.
På et folkemøte i Karasjok i dag lanserer han derfor nettportalen www.samepolitikken.no som en kanal for meninger og innspill fra befolkningen.	Álbmotčoahkkimis Kárášjogas odne almmuha son neahttauskkádaga www.samepolitikken.no álboga oaiviliid ja evttohusaid várás.
I tillegg til muligheten for å si sin mening om samepolitikken inneholder nettportalen blant annet informasjon og bakgrunn for dagens samepolitikk, en grovskisse over temaene i stortingsmeldingen og spørsmål og svar om samepolitikken.	Dan lassin ahte neahttauskkádagas beassá buktit ovdan oaiviliid sámepolitihka birra, de leat das maiddái dieđut dálá sámepolitihka ja dan duogáža birra, oanehaččat stuorradiggedieđáhusa fáttáid birra ja gažaldagat ja vástádusat sámepolitihkkii.
Statsråden vil også invitere til nettmøte på denne siden i løpet av kort tid.	Stáhtaráđđi áigu maiddái bovdet neahttačoahkkimii dán siidui hui fargga.
– Jeg håper nettportalen vil bli brukt aktivt !	- Sávan ahte neahttauskkádat geavahuvvo árjjalaččat !
sier Bjarne Håkon Hanssen.	dadjá Bjarne Håkon Hanssen.
3 Den samiske kulturskolen	3 Sámi kulturskuvla
Dag Broch, er utdannet adjunkt (1996) fra Høgskolen i Hedmark, avdeling for lærerutdanning, musikklinjen, Hamar og Høgskolen i Oslo, avdeling for estetiske fag, drama og teaterkommunikasjon.	Dag Broch, adjunkta (1996) Høgskolen Hedemárkkus, musihkka ossodagas, oahpaheddjiid oahpus, Hamaris ja Oslo allaskuvla, ossodagas estehtalaš fágain, drámá ja teáhtergulahallan.
Har vært rektor ved Tana kulturskole siden 2000.	Rektor Deanu kulturskuvllas maŋŋil 2000.
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
Kulturskole-Norge består av over 400 kommunale kulturskoler av varierende størrelse og kvalitet.	Norgga kulturskuvllat leat badjel 400 suohkanlaš kulturskuvlla iešguđetge mahtodagas ja kvalitehtas.
Kulturskolene er prisgitt lokaldemokratiets økonomiske prioriteringer.	Kulturskuvllat leat báikkálašdemokratiija ekonomalaš vuoruhemiid dávvirat.
Flere kulturskoler opplever ofte nedskjæringer når kommunen skal vedta sine budsjett.	Ollu kulturskuvllat vásihit dávjá unniduvvon juolludeami go suohkanat mearridit bušeahtaid.
Levende kulturskoler er viktig for at barn og unge skal få utvikle sine kreative og kunstneriske sider.	Ealli kulturskuvllat leat dárbbašlaččat vai mánát ja nuorat besset ovddidit kreativitehtaset ja dáiddalašvuođaset.
Kulturskolene gir barn og unge sjøltillit, skaper vinnere, er helsebringende og skaper bolyst.	Kulturskuvllat addet mánáide ja nuoraide iešdovddu, hábmejit bures birgejeddjiid, dat nannejit dearvvašvuođa ja ássanhálu.
Kulturskolene i samiske områder sørger for at samiske barn og unge får utvikla sine kreative og kunstneriske sider.	Sámi guovlluin kulturskuvllat áimmahuššet ahte sámi mánát ja nuorat besset ovdánit kreatiivvalaččat ja dáiddalaččat.
Kulturskolen skal være for alle.	Kulturskuvla galgá leat buohkaid várás.
3.1 Innledning	3.1 Álggahus
Kulturskole er et lovpålagt kommunalt skoleslag.	Kulturskuvla lea skuvlašládja maid láhka geatnegahttá suohkaniid fállat.
Skolen rekrutterer elever i hovedsak fra grunnskolen, men i noen kommuner finnes det også tilbud til barnehagebarn og voksne.	Skuvla beste ohppiid eanas vuođđoskuvllas, muhto muhtun suohkaniin lea maiddái fálaldat mánáidgárdemánáide ja rávisolbmuide.
Kulturskoletilbudet er delfinansiert av brukerbetaling.	Kulturskuvlafálaldat ruhtaduvvo muhtun muddui geavaheaddjemávssu bokte.
I denne artikkelen vil jeg se på hvordan det står til med kulturskoletilbudene for samiske barn og unge.	Dán artihkkalis geahččat makkár kulturskuvlafálaldagat leat sámi mánáide ja nuoraide.
I hvilken grad har samiske barn og unge mulighet til å være elever i kulturskolen i sin kommune og dermed få stimulert og utviklet sine kreative og kunstneriske sider?	Movt leat sámi mánáid ja nuoraid vejolašvuođat álgit oahppin suohkaniid kulturskuvllaide ja nu beassat nannet ja ovddidit kreatiivvalaš ja dáiddalaš máhtuideaset.
Jeg undersøker også om det finnes kulturskoletilbud innafor samisk kultur.	Guorahalan maiddái leat go kulturskuvlafálaldagat main lea sámi kultuvra sisdoallun.
De kommunene vi undersøker, er avgrensa til forvaltningsområdet: Guovdageaidnu/Kautokeino, Kárášjohka/Karasjok, Deatnu/Tana, Unjárga/Nesseby og Porsáŋggu/Porsanger kommuner i Finnmark, Gáivuotna/Kåfjord og Lavangen kommuner i Troms, Tysfjord kommune i Nordland, Snåase/Snåsa og Røyrvik kommuner i Nord-Trøndelag.	Suohkaniid maid guorahallat leat ráddjen hálddašanguvlui: Finnmárkkus suohkanat Guovdageaidnu/Kautokeino, Kárášjohka/Karasjok, Deatnu/Tana, Unjárga/Nesseby ja Porsáŋggu/Porsanger, Romssas suohkanat Gáivuotna/Kåfjord ja Loabák/Lavangen, Nordlánddas Divttasvuona suohkan, Davvi- Trøndelágas suohkanat Snoasa/Snåsa ja Raavrhvijhke.
3.2 Lovforankring	3.2 Láhka čatnaseapmi
I opplæringsloven §13-6 Musikk- og kulturskoletilbod heter det: «Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknyting til skoleverket og kulturlivet elles.	Oahpahusláhka, § 13-6. Musihkka- ja kulturskuvlafálaldat, dadjá ahte: «Buot suohkaniin galgá juogo alddis dahje ovttas eará suohkaniiguin leat musihkka- ja kulturskuvlafálaldat mánáide ja nuoraide, organiserejuvvon lahkalaga skuvllain ja muđui kultureallimiin».
» Anbefalinger fra Undervisningsdepartementet var da lovparagrafen kom i 1997, at kommunene selv bestemmer omfanget og innholdet i det tilbudet som musikk- og kulturskolen skal gi.	Oahpahusdepartemeantta ávžžuhusat ledje, dalle go láhkaparagráfa bođii 1997, ahte suohkanat ieža galge mearridit musihkka- ja kulturskuvla fálaldaga mahtodaga ja sisdoalu.
Tilbudet skal omfatte både musikkopplæring og opplæring i andre kulturuttrykk.	Fálaldat galgá fátmmastit sihke musihkkaoahpahusa ja oahpahusa eará kulturovdanbuktimiin.
Ved alle musikk- og kulturskoler bør det finnes minst tre ulike tilbud innen musikk og tre ulike tilbud innen andre kulturuttrykk.	Juohke musihkka- ja kulturskuvllas galggaše gávdnot unnimusat 3 iešguđetlágán fálaldaga musihkkasuorggis ja 3 iešguđetlágán fálaldaga eará kultuvrralaš olggosbuktimiin.
Variasjonene i hvordan hver kommune løser organiseringa av sin kulturskole, er store.	Ledje stuora variašuvnnat das movt suohkanat ledje organiseren kulturskuvllaideaset.
I 2005 framsatte regjeringa Kulturløftet I i Soria Moria-erklæringen. Her var visjonen for kulturskolene at alle barn skulle ha et tilbud om plass i kulturskolen til en rimelig pris	Jagi 2005 ovdanbuvttii ráđđehus Soria Moria-julggaštusas Kulturlohpádus I. Das lei višuvdna kulturskuvllaide ahte buot mánáide galggai fállot sadji kulturskuvllas govttolaš haddái.
Dette ble fulgt opp i pkt. 4 i Kulturløftet II i 2009: «Det skal gjennomføres et kulturskoleløft slik at alle barn som ønsker det får et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris.»	Dán čuovvuledje jagi 2009 Kulturlohpádus II 4. čuoggás: «Galgá čađahuvvot kulturskuvlalokten vai buot mánát geat háliidit ožžot kulturskuvlafálaldaga mas lea buorre dássi ja govttolaš haddái»
3.2.1 Rammeplanen for kulturskolen	3.2.1 Kulturskuvlla rámmaplána
Kulturskolene i Norge har i 2016 fått en rammeplan «Mangfold og fordypning».	Dál leat bargame kulturskuvllaid Rámmaplánain «Mangfold og fordypning» (bargguin álge 2014, oppalašoassi lea mearriduvvon, fágaplánaoassi lei gulaskuddamis ođđajagimánus– cuoŋománnui 2016).
Rammeplanen skal være et styringsverktøy til hjelp for å utvikle kulturskolene, og skal kvalitetssikre at opplæringa blir mer lik i hele Norge.	Rámmaplána galgá doaibmat stivrenreaidun kulturskuvllaid ovddideapmái, ja kvalitehtasihkkarastit oahpahusa nu ahte dat šaddá ovttasullasaš miehtá Norgga.
I rammeplanen er kulturskolens formål: «Kulturskolen skal gi opplæring av høy faglig og pedagogisk kvalitet til alle barn og unge som ønsker det.	Rámmaplánas lea Kulturskuvlla ulbmil: «Kulturskuvla galgá fállat alla dási fágalaš ja pedagogalaš oahpahusa mánáide ja nuoraide geat háliidit dan.
Formålet med opplæringen er å lære, oppleve, skape og formidle kulturelle og kunstneriske uttrykk.»	Ulbmil oahpahusas lea oahppat, vásihit, hábmet ja gaskkustit kultuvrralaš ja dáiddalaš ovdanbuktimiid.»
Videre er kulturskolens mål: «Kulturskolen skal gi alle elever mulighet til å utvikle kunnskaper og ferdigheter i kunstfag, gi alle elever mulighet til å finne og formidle egne kunst- og kulturuttrykk, styrke elevenes estetiske, sosiale og kulturelle kompetanse, styrke elevenes evne til kritisk refleksjon og selvstendige valg, gi fordypningsmuligheter som kan danne grunnlag for videregående og høyere utdanning innen kunst- og kulturfag, i samarbeid med skoleverket bidra til et helhetlig kunst- og kulturfaglig tilbud til alle barn og unge, som lokalt ressurssenter medvirke til å styrke kulturell kompetanse og utfoldelse, i samarbeid med kulturlivet tilby kunst- og kulturfaglig støtte til opplæring og formidling til hele lokalsamfunnet.»	Viidásit lea kulturskuvlla mihttu: «Kulturskuvla galgá buot ohppiide addit vejolašvuođa ovddidit oahpu ja máhtolašvuođa dáiddafágas, addit buot ohppiide vejolašvuođa fuomášit ja gaskkustit iežaset dáidda- ja kulturovdanbuktimiid, nannet ohppiid estehtalaš, sosiála ja kultuvrralaš gelbbolašvuođa, nannet ohppiid máhtu suokkardallat kritihkalaččat ja válljet iešheanalaččat, addit čiekŋudanvejolašvuođaid mat sáhttet leat vuođđun joatkkaskuvlla ja alit oahpu dáidda- ja kulturfágaide, ja kulturskuvla galgá ovttas skuvladoaimmahagain addit ollislaš dáidda- ja kulturfágalaš fálaldaga buot mánáide ja nuoraide, ja dat galgá báikkálaš resursaguovddážin leat mielde nannet kultuvrralaš gelbbolašvuođa ja leavvama, ja ovttas kultureallimiin fállat dáidda- ja kulturfágalaš doarjaga oahpahussii ja gaskkusteami olles báikkálašservodahkii.»
Kommunens ansvar som skoleeier er at kulturskolens tilbud følger nasjonale føringer gitt i rammeplanen.	Suohkana ovddasvástádus skuvlaeaiggádin lea ahte kulturskuvlla fálaldagat čuvvot našunála čujuhusaid mat leat rámmaplánas.
Kulturskolen skal inngå i kommunens plandokumenter og kan være en del av kommunens strategiarbeid både innen utdanning, kultur og helse.	Kulturskuvla galgá leat mielde suohkana plánadokumeanttain ja sáhttá leat oassin suohkana strategiijabarggus sihke oahpahusa, kultuvrra ja dearvvašvuođa bealis.
3.3 Samiske kulturskoletall forteller	3.3 Sámi kulturskuvlalogut muitalit
Tallmateriale fra GSI (grunnskolenes informasjonssystem) vil belyse i hvor stor grad samiske barn og ungdom får muligheten til å utvikle sin kreativitet og sine kunstneriske sider gjennom kommunale kulturskoler.	GSI (vuođđoskuvllaid diehtojuohkinvuogádat) lohkomateriálas sáhttá oaidnit makkár vejolašvuođat sámi mánáin ja nuorain leat ovddidit kreativitehtavuođa ja dáiddalaš beliid suohkaniid kulturskuvllain.
Den nasjonale målsettinga er at 30 % av grunnskoleelevene skal gå i kulturskolen (Stortingsmelding nr. 40 (1992–93) «…	Našunála mihttu lea ahte 30% vuođđoskuvlaohppiin galget kulturskuvllaide (Stuoradiggedieđáhus nr.40 (1992-93) «…
vi smaa en alen lange»). Tabell 3.4 og 3.5 viser til dels store variasjoner fra år til år i enkelte kommuner.	vi smaa en alen lange»)) Tabealla 3.4 ja 3.5 čájehit oalle stuora variašuvnna jagis jahkái guhtege suohkanis.
Dette kan skyldes flytende grenser mellom kulturskole og grunnskoleressurser, varierende praksis og metode på å telle undervisningstimer og varierende tilgang på lærerkrefter.	Dat sáhttá danne go eai leat nu čielga rájit kulturskuvlla ja vuođđoskuvlla resurssaid gaskkas, lea rievddadeaddji doaimmaheapmi ja vuohki mo lohket oahpahusdiimmuid ja go vejolašvuohta oažžut oahpaheddjiid rievddada.
GSI bærer dessverre preg av for liten kvalitetssikring av innsamlede data fra kommunene.	GSI loguin vuhtto unnán kvalitehtasihkkarastin dáhtain maid leat čohkken suohkaniin.
Enkelte av variasjonene ovenfor kan derfor skyldes tastefeil ved registrering.	Muhtun variašuvnnat badjelis sáhttet danne šaddan boasttudeaddileami dihte registreredettiin.
I småkommuner er det stadig et problem å få ansatt kvalifiserte lærere, da det ofte er snakk om små stillingsprosenter.	Smávva suohkaniin lea dávjá váttisvuohta virgádit gelbbolaš oahpaheddjiid, go dávjá lea sáhka unna virggážiin.
Det anbefales å opprette interkommunale kulturskolelærerstillinger for å få tak i kvalifisert undervisningspersonell til gode for våre barns kunstneriske utvikling.	Ávžžuhuvvo ahte ásahit suohkangaskasaš kulturskuvlaoahpaheaddjevirggiid vai háhket gelbbolaš oahpaheaddjebargiid buorrin min mánáid dáiddalaš ovdáneapmái.
Figur 3.2 Høyeste brukerbetalingssats i kr for ett skoleår (de fleste skolene har søskenmoderasjon og rabatt for deltakelse på flere kurs)	Figuvra 3.2 Alimus geavaheaddjemáksu ru. skuvlajagis (eanas skuvllain lea hálbbiduvvon haddi oappá-/vieljažagaide ja jus oassálastá máŋgga kurssas)
Figur 3.2 viser at det koster dobbelt så mye å være kulturskoleelev i Porsanger som i Nesseby, Kåfjord og Kautokeino.	Figuvra 3.2 čájeha ahte máksá beali eanet leat kulturskuvlaoahppi Porsáŋggus go Unjárggas, Gáivuonas ja Guovdageainnus.
Visjonen fra Kulturløftet 1 og 2 er «Kulturskole for alle».	Kulturloktema/Kulturløftet 1 ja 2 višuvdna lea «Kulturskuvla buohkaide».
Kan slagordet «Kulturskole for alle» brukes så lenge det koster penger å gå der?	Sáhttá go dadjat «Kulturskuvla buohkaide» go kulturskuvllas máksá ruđaid oassálastit?
Bør tilbudet være gratis?	Galggašii go fálaldat nuvttá?
3.4 Den samiske kulturskolen	3.4 Sámi kulturskuvla
Etter å ha kartlagt i hvor stor grad samiske barn går i kulturskole, skal vi nå se på om kulturskolene tilbyr kurs innafor samisk kultur, og om det samiske språket er i bruk.	Leat kárten man mađe sámi mánát oassálastet kulturskuvllain ja dál galgat geahččat fállet go kulturskuvllat kurssaid sámi kultuvrra siskkobealde ja geavahit go sámegiela.
Kulturskoler innafor forvaltningsområdet bør ha et særskilt ansvar for å ha samisk kultur på timeplanen, samt sørge for at noen av kursene har samisk som undervisningsspråk.	Hálddašanguovllu kulturskuvllain galggašii leat erenoamáš ovddasvástádus bidjat sámekultuvrra diibmoplánii, ja láhčit dili nu ahte muhtun kurssain lea sámegiella oahpahusgiellan.
3.5 Drømmestipendet	3.5 Niehkostipeanda
Kulturskolene er leverandører av framtidens kunstnere.	Kulturskuvllat buvttadit boahtteáiggi dáiddáriid.
Norsk kulturskoleråd har sammen med Norsk tipping opprettet Drømmestipendet, 1 000 000 kroner som deles ut hvert år til 100 talentfulle ungdommer, 10 000 kr til hver.	Norgga kulturskuvlaráđđi lea searválaga Norsk Tippingain ásahan Niehkostipeandda. 1 000 000 ruvnno juhkkojuvvo jahkásaččat 100 čeahpes nuorra olbmui.
Hver kulturskolerektor i Norge oppfordres hvert år til å nominere unge kunstnerspirer fra sin kommune til drømmestipendet.	Juohke kulturskuvlasektorii Norggas lea ávžžuhus jahkásaččat evttohit suohkanis nuorra dáiddára niehkostipendii.
Her ser vi at Tana er best i klassen med seks nominerte, mens Røyrvik og Nesseby ikke har noen nominerte.	Dás oaidnit ahte Deanus leat eanemus evttohasat, 6 evttohasain, Raavrhvijhkes ja Unjárggas iiges leat leamaš oktage evttohas.
Det er kulturskolerektors ansvar å nominere unge talenter til drømmestipendet.	Kulturskuvlasektora ovddasvástádus dat lea nammadit nuorra dáiddačehpiid niehkostipendii.
Vi ser en klar sammenheng mellom administrasjonsressurs og nominasjoner, ved at de tre kulturskolene som har størst administrasjonsressurs, også har flest nominerte.	Oaidnit čielga oktavuođa das ahte dan 3 kulturskuvllas mas leat eanemus hálddahusresurssat, dain leat maid eanemus evttohasat.
De to kulturskolene med lavest administrasjonsressurs har ingen nominerte de siste fem årene.	Guovtti kulturskuvllas mas leat unnimus hálddahusresurssat ii leat oktage evttohas leamaš maŋemus 5 jagis.
Enhver kommune har en ung kunstnerspire som er best i sin kommune, på sitt felt.	Juohke suohkanis lea nuorra dáiddár gii lea čeahpimus suohkanis, suorggistis.
Denne unge personen fortjener å bli nominert.	Dát nuorra ánssáša evttohuvvot.
Alle kommuner i Norge burde få inn i sine tiltaksplaner for barn og ungdom at minst en skal nomineres til drømmestipendet hvert år.	Buot suohkaniin Norggas galggašii siskkilduvvot mánáid ja nuoraid doaibmaplánaide ahte unnimusat okta galgá jahkásaččat evttohuvvot niehkostipendii.
3.6 Tre utvalgte kulturskoler	3.6 Golbma válljejuvvon kulturskuvlla
Vi ser litt nærmere på tre utvalgte kulturskoler: Tana, Kåfjord og Sør-Varanger.	Mii geahččat lagabui golbma válljejuvvon kulturskuvlla. Deanu, Gáivuona ja Mátta-Várjjaga.
Tana og Kåfjord tar vi med fordi de begge har blitt utnevnt til Årets kulturskolekommune, henholdsvis i 2012 og i 1998. Sør-Varanger er valgt fordi de har hatt et svært vellykka 5-årig prosjekt innafor samisk kultur.	Deanu ja Gáivuona go dát leat nammaduvvon Jagi kulturskuvlasuohkanin, nubbi 2012 ja nubbi 1998. Mátta-Várjjat danne go sis lea leamaš lihkostuvvan 5-jagi prošeakta sámi kultuvrra siskkobealde.
3.6.1 Tana kulturskole	3.6.1 Deanu kulturskuvla
Tana kulturskole er regnet som et av flaggskipene i Kulturskole-Sápmi, og høster stadig vekk lovord om sin virksomhet i media.	Deanu kulturskuvlla atnet ovdagovván sámi kulturskuvllaid gaskkas, ja medias rámiduvvo ain duos dás.
I 2012 vant Tana kommune prisen som årets kulturskolekommune i Norge.	2012 vuittii Deanu suohkan jagi kulturskuvlasuohkan bálkkašumi Norggas.
Dokumentet som var grunnlaget for pristildelinga, er gjengitt nederst i dette kapittelet.	Vuolemusas dán kapihttalis lea oaidnimis mii čuoččui bálkkašumi vuođušteami dokumeanttas.
Tabell 3.3 viser at Tana har hatt en stabilt stor administrasjonsressurs.	Tabealla 3.3 čájeha ahte Deanus leat leamaš stáđis ja nana hálddahusresurssat.
Dette skyldes at rektorstillinga er 100 % stilling.	Dat lea danne go rektorvirgi lea 100 %.
Variasjonen i tabellen mellom 70 og 100 % skyldes variasjon i hvor mye rektor har valgt å undervise sjøl de ulike årene.	Rievddadeapmi tabeallas gaskal 70 ja 100 % lea danne go lea rievddadan man ollu rektor ieš lea válljen oahpahit guhtege jagi.
Tabell 3.4 og 3.5 viser at det har vært en nedgang i undervisningsressursen og dermed også i årstimene de tre siste årene i Tana kulturskole.	Tabeallat 3.4 ja 3.5 čájehit ahte golbma maŋemus jagi njidje oahpahusresurssat ja nu maiddái jahkediimmut.
Dette skyldes politiske prioriteringer i en periode hvor kommunen måtte kutte i budsjettet på grunn av uforutsett overforbruk i helsesektoren.	Sivvan dasa leat politihkalaš vuoruheamit áigodagas go suohkan fertii čavget bušeahta dearvvašvuođasektora vuordemeahttun badjelgeavaheami dihte.
Tana kulturskole oppgir at det for dem alltid har vært viktig å være synlig i media, slik at politikerne blir bevisste på at kulturskolen genererer positiv medieomtale for kommunen.	Deanu kulturskuvla dieđiha ahte sidjiide lea álo leamaš dehálaš leat oidnosis medias, nu ahte politihkkárat dihtet ahte kulturskuvla buvttada positiiva mediasága suohkanis.
Likeledes er det alltid viktig for kulturskolen i Tana å opptre i kommunestyrets budsjettmøte i desember og invitere lokalpolitikere på alle sine forestillinger.	Deanu kulturskuvlii lea maid dehálaš doallat ovdanbuktima suohkanstivrra bušeahttačoahkkimis juovlamánu ja bovdet báikkálašpolitihkkáriid buot sin čájálmasaide.
Figur 3.4 Prosentvis fagfordeling i Tana kulturskole (årstimetall)	Figuvra 3.4 Deanu kulturskuvlla fágajuohku proseanttaid mielde (jahkediibmolohku)
Figur 3.4 viser at musikk er det største tilbudet ved Tana kulturskole som i de fleste kulturskoler i Norge.	Figuvra 3.4 čájeha ahte musihkka lea stuorimus fálaldat Deanu kulturskuvllas nugo eanas kulturskuvllain Norggas.
Oppfatninga av Tana kulturskole utad har vært at de er størst på teater, men diagrammene viser at teaterfaget opptar 20–30 % av timetallet.	Olggos guvlui orru nu ahte Deanu kulturskuvllas lea eanemus teáhter, muhto diagrámmat čájehit ahte teáhterfága lea 20-30% diibmologus.
Dette kan forklares med at selv om skolen har flere teatergrupper, så kjører den sjelden parallelle teateroppsetninger, men samler teaterundervisninga i bolker fram mot hver oppsetning.	Čilgehussan dasa lea ahte vaikko skuvllas leat máŋga teáhterjoavkku de sii hárve ráhkadit oktanaga teáhterčájálmasaid, muhto čohkkejit teáhteroahpahusa čájálmasáiggi lahkosii.
Det kan også forklares med at teater er et gruppetilbud og dermed mindre undervisningsressurskrevende enn musikkundervisning, som ofte er en-til-en-undervisning.	Čilgehussan lea maiddái ahte teáhter lea joavkofálaldat ja nu maiddái ii leat nu gáibideaddji oahpaheaddjeresurssaid dáfus go musihkkaoahpahus mii dávjá lea ovttas-oktii oahpahus.
Uansett er det nok få av kulturskolene i Norge som har såpass som 20– 30 % teater i sin kulturskole.	Almmatge eai leat galle kulturskuvlla Norggas main lea 20-30% teáhter oassin kulturskuvllas.
Nedenfor ser vi av fagfordelinga i alle Norges kulturskoler at musikk er klart det største faget i dette skoleslaget, som fram til 1998 het musikkskole.	Vuollelis oaidnit buot Norgga kulturskuvllaid fágajuogus ahte musihkka lea čielgasit stuorimus fága dán skuvlašlájas man namma leige 1998 rádjái musihkkaskuvla.
Figur 3.5 Prosentvis fagfordeling i Norge 2015 (årstimetall)	Figuvra 3.5 Fágajuohku proseanttaid mielde Norggas 2015 (jahkediibmolohku)
3.6.1.1 Innstilling av Tana kommune som årets kulturskolekommune i Norge	3.6.1.1 Deanu gieldda nammadeapmi jagi kulturskuvlasuohkanin Norggas
Blant Tana kommunes politikere har det helt siden etableringa av Tana kulturskole i 1998 vært en tverrpolitisk enighet om at kulturskolen ikke skal røres når det har vært snakk om nedskjæringer i kommunen.	Deanu gieldda politihkkáriid gaskkas lea leamaš Deanu kulturskuvlla ásaheami rájes 1998, ovttaoaivilvuohta rastá politihkalaščatnašumiid ahte kulturskuvlla eai galgga lihkahallat suohkana ruhtaseastimiid dihte.
Ved etableringa i 1998 ble det også gjort et særdeles viktig grep som langt ifra er en selvfølge i småkommuner i Norge, nemlig å ha en rektor i 100 % stilling.	Ásahettiin 1998 dahke dehálaš ášši, mii ii leat diehttelassan smávvasuohkaniin Norggas, namalassii ahte bidje rektora 100 % virgái.
For å kunne utvikle en kulturskole til å bli noe mer enn en ren undervisningsinstitusjon trengs det en rektor som har tid til å ha full oppmerksomhet på sin skole.	Vai galgá sáhttit ovddidit kulturskuvlla eanet go dušše leat oahpahusásahussan, de lea dárbu rektorii geas lea áigi bidjat buot návccaid skuvlii.
Kommunepolitikerne har også sett og forstått at kulturskolen skaffer kommunen mye positiv medieoppmerksomhet gjennom alle små og store forestillinger som produseres.	Suohkanpolitihkkárat leat maiddái oaidnán ja ipmirdan ahte kulturskuvla háhká suohkanii ollu positiiva mediafuomášumi buot stuorit ja unnit čájálmasaid bokte mat buvttaduvvot.
Kulturskolen i Tana ble etablert i en fase da det var et enormt negativt søkelys på Tana kommune i media på grunn av prostitusjonstrafikk og samisk læreplanstrid.	Deanu kulturskuvla ásahuvvui áigodagas go medias lei hui negatiiva fokus Deanu suohkanii prostitušuvdnajohtolaga ja sámi oahppoplánariiddu dihte.
Kulturskolens virksomhet har bidratt til å snu den negative medieoppmerksomheta til et positivt fokus.	Kulturskuvlla doaibma lea veahkkin jorgalahttán negatiiva mediafuomášumi positiiva fuomášupmin.
Blant anna var kulturskolen aktiv i etableringa av Skiippagurrafestivalen – rockefestivalen som snudde mediefokuset på bygda Skiippagurra bort fra prostitusjonsstempelet.	Earret eará lei kulturskuvla aktiiva Skiippagurrafestivála ásaheamis, rockafestivála mii jorgalahtii mediafokusa Skiippagura gilis eret prostitušuvdna áššis.
Den samiske læreplanstriden førte også til en del hverdagsrasisme blant barn i Tana.	Sámi oahppoplánariidu daguhii maiddái árgabeaivverasisma mánáid gaskii Deanus.
Kulturskolen gikk da sammen med grunnskolene om å arrangere et årlig treff for mellomtrinnselever fra alle de seks grunnskolene i Tana.	Kulturskuvla ovttas vuođđoskuvllaiguin lágidii dasto jahkásaš deaivvadeami buot 6 vuođđoskuvlla gaskadási ohppiide.
Det ble et treff der elevene på tvers av geografi og kultur fikk bli kjent med hverandre gjennom å sette opp en forestilling.	Dat lea deaivvadeapmi mas oahppit beroškeahttá geografiijas ja kultuvrras besse oahpásnuvvát guhtet guoibmáseaset čájálmasa ráhkadeami bokte.
Nye vennskap oppsto, og brodden ble tatt av fremmedfrykten.	Ođđa ustitvuođat mánáid gaskkas hávkadišgohte balu apmasiin.
Tana kulturskole har helt siden etableringa vært opptatt av å ha et bredt tilbud.	Deanu Kulturskuvllas lea leamaš ásaheami rájes dáhttu fállat máŋggabealat fálaldagaid.
Fra starten av var teater et helt nytt tilbud som ikke fantes i Tana fra før.	Álggu rájes lei teáhter ođđa fálaldat mii ii lean leamaš Deanus ovdal.
Teatertilbudet har gradvis blitt bygd ut etter hvert som etterspørselen har økt.	Teáhterfálaldat lea dađistaga ovdánan lassáneaddji beroštumi mielde.
De siste årene har vi hatt seks teatergrupper.	Maŋemus jagiid leat leamaš 6 teáhterjoavkku.
Tana kulturskole er den ledende kulturskolen i Norge på teater.	Deanu kulturskuvla lea njunnošis teáhteriin buot kulturskuvllaid gaskkas Norggas.
I 2009 og 2010 var skolen ute i verden og representerte Norge i henholdsvis Nordisk barneteaterfestival og Verdens barneteaterfestival.	Jagi 2009 ja 2010 lei skuvla jođus máilmmis ja ovddastii Norgga Davviriikkalaš mánáidteáhterfestiválas ja Máilmmi mánáidteáhterfestiválas.
På begge festivalene ble det framført nyskrevet samisk dramatikk.	Goappaš festiválain čájehedje ođđačállon sámi dramatihka.
Tana kommune tilhører det samiske forvaltningsområdet.	Deanu suohkan gullá sámi hálddašanguvlui.
Dette gir kulturskolen et særskilt ansvar for å løfte fram samisk språk og kultur og ha dette som en naturlig del av sitt virke.	Dat geatnegahttá kulturskuvlii ovddasvástádusa loktet ovdan sámegiela ja kultuvrra ja ahte dát galget leat lunddolaš oassin sin doaimmas.
Derfor er halvparten av kulturskolens kurs retta inn mot samisk kultur og har samisk som undervisningsspråk.	Danne lea bealli kulturskuvlla kurssain sámi kultuvrii čatnasan ja sámegiella lea oahpahusgiellan.
Tana kommune får god hjelp av Sametinget til finansiering og gjennomføring av samiske tiltak, også i kulturskolen.	Sámediggi veahkeha Deanu gieldda bures ruhtademiin ja sámi doaibmabijuid čađahemiin, maiddái kulturskuvllas.
I år har kommunen, etter et par års planlegging og politiske diskusjoner, fått midler til et prosjekt som heter Sámi Mánaidteahter / Samisk barneteater, hvor Tana kommune på sikt ønsker å huse et kompetansesenter for samisk barneteater som skal serve hele det samiske området.	Dán jagi lea suohkan, maŋŋil moadde jagi plánema ja politihkalaš digaštallamiid ožžon ruhtadeami prošektii man namma lea Sámi mánáidteáhter/ Samisk barneteater, mainna Deanu suohkan sávvá ovddos guvlui doaimmahit gelbbolašvuođaguovddáža sámi mánáidteáhterii mii lea olles sámi váste.
Et anna eksempel på politikernes handlingsdyktighet i Tana kommune når det gjelder satsning på kultur, er at Tana kommune var en av de første kommunene i Finnmark til å skaffe seg en musikkbinge til beste for unge musikkutøvere i Tana.	Eará ovdamearka politihkkáriid doaimmalašvuođas, Deanu gieldda kultuvrralaš vuoruhemiid dáfus, lea ahte Deanu gielda lei okta vuosttaš gielddain Finnmárkkus mii ásahii musihkkaluokku buorrin Deanu nuorra musihkkáriidda.
Deanu musihkkaluoggu / Tana musikkbinge brukes flittig av både kulturskoleelever og tidligere kulturskoleelever til samspill, hovedsaklig innen rockesjangeren.	Deanu musihkkaluokku/Tana musikkbinge geavahit ollu, sihke kulturskuvlaoahppit ja ovddeš kulturskuvlaoahppit čuojahit fárrolagaid, eanas rockašáŋŋera siskkobealde.
Kulturskolen har også hatt en sentral rolle i utviklinga av Tana Vintermarked som starta opp i 2004 som en festival i forbindelse med at Europas lengste sledehundeløp passerer rett gjennom Tana bru sentrum.	Kulturskuvllas lea leamaš maiddái guovddáš rolla Deanu Dálvemárkaniid ovdánahttimis, mat álggahuvvo 2004:s festiválan dan oktavuođas go Eurohpá guhkimus beanavuodjingilvu manná meaddel Deanu šaldi guovddáža.
Da står bygda på hodet med stort folkeliv.	Dalle lea suohkan erenoamáš dilis ja hui ealas.
Fra en utendørs snøscene er det et rikt underholdningstilbud, med blant anna et sterkt innslag av syngende, joikende og dansende kulturskoleelever.	Muohtalávddis olgun leat máŋggabealat guoimmuhusfálaldagat, ea.ea. nana lávlu, juoigi ja dánsa ovdanbuktimat kulturskuvlaohppiin.
Ett av varemerkene under markedet er snøskulpturparken som kommer opp hvert år, med et hundespann i snø og en ulende hund inni en sol som et fast innslag blant mange andre skulpturer.	Okta gálvomearkkain márkaniin lea muohtabázzepárka mii ihtá jahkásaččat, mas lea beatnatráidu muohttagis ja holvu beana beaivvážis mat leat fásta báccit ollu earáid gaskkas.
Dette snøarbeidet styres av kulturskolen, med både kulturskoleelever og grunnskoleelever i sving.	Dán muohtabarggu jođiha kulturskuvla, ja sis leat sihke kulturskuvlaoahppit ja vuođđoskuvlaoahppit barggus.
Men størst i Tana kulturskole er teater.	Muhto Deanu kulturskuvllas lea teáhter stuorimus.
Teaterfaget er perfekt for kulturskolene, da det rommer alle fag; drama, musikk, dans og form/farge/duodji.	Teáhterfága lea hui heivvolaš kulturskuvlii go dat siskkilda buot fágaid: drámá, musihka, dánssa ja hámi/ivnni ja duoji.
Ved å være teaterelever i Tana får barna en bred kompetanse og ikke minst en god porsjon sjøltillit.	Teáhteroahppit Deanus háhket govda gelbbolašvuođa ja iige unnimusat ollu iešdovddu.
Hvert sjette år har Tana kulturskole valgt å sette opp en stor fellesforestilling hvor samtlige elever bidrar, for nettopp å synliggjøre at alle fagene i skoleslaget er til stede i teateret.	Juohke 6. jagi lea Deanu kulturskuvla válljen ráhkadit stuora oktasaščájálmasa mas buot oahppit leat mielde, oainnusin dahkat ahte buot fágat dán skuvllas leat oassin teáhteris.
I 2000 satte de opp den første, som også var den første tospråklige norsk-samiske forestillinga, «Ild for Live» av Erling Pedersen.	Jagi 2000 ráhkadedje vuosttaža mii maiddái lei vuosttaš guovttegielat dárogielat/sámegielat čájálmas, “Ild for Live” maid lea čállán Erling Pedersen.
I 2006 satte de opp «En midtsommernattsdrøm» av W. Shakespeare og i 2012 den egenproduserte «Dobbelis Samu / Bortenfor disen» som en avslutning på Norsk kulturskoleråds utviklingsprosjekt «KOM i Fokus» som skolen hadde vært med på.	2006 ráhkadedje bihtá “En midtsommernattsdrøm” maid lea čállán W. Shakespeare ja jagi 2012 iežaset buvttaduvvon “Dobbelis Samu/Bortenfor disen” mii maiddái lei loahpaheapmi Norgga kulturráđi ovddidanprošektii “KOM i Fokus” mas skuvla lei mielde.
I mars 2011 var Tana kommune arrangør av Finnmark kulturskolefestival, som er en unik festival i Norge.	Njukčamánu 2011 lágidii Deanu gielda Finnmárkku kulturfestivála, mii lea erenoamáš festivála Norggas.
Ordfører Frank M. Ingilæ sto for den offisielle åpninga, og her er et utdrag fra talen hans, som på mange måter viser hvilken støtte Tana kulturskole har i den politiske ledelsen:	Sátnejođiheaddji Frank M. Ingilæ rabai dan almmolaččat ja dá lea oassi su sártnis, mii máŋgga dáfus čájeha makkár doarjja Deanu kulturskuvlii lea politihkalaš jođiheamis.” (…)
«Kulturskolefestivalen har fått navnet ‘BOAĐE’ på samisk, som betyr ‘Kom’.	Kulturskuvlafestiválas lea namma “BOAĐE” mii mearkkaša sámegillii ”Kom”.
Finnmark kulturskolefestival er helt unik i landssammenheng, og det er noe de andre fylkene i landet kan misunne oss fnnmarkingan.	Finnmárkku kulturfestivála lea áibbas erenoamáš riikkadásis ja lea juoga maid eará fylkkat riikkas ožžot gáđaštit Finnmárkulaččain.
Det er ingen andre fylker som arrangerer kulturskolefestival som vi gjør.	Ii leat oktage eará fylka mii lágida kulturskuvlafestivála nugo mii dahkat.
‘Det bor en kunstner i oss alle’, det er bare det at vi må finne den frem.	”Mii leat veaháš dáiddárat buohkat”, fertet dušše gávdnat dan beali sadjagassii.
Her er kulturskolen svært viktige fordi den gir muligheter til nettopp det.	Dan dihte leat kulturskuvllat hui dehálaččat go dat addet vejolašvuođa juste dasa.
Dessuten så er det å stimulere til kreativitet utrolig viktig for at samfunnet skal kunne videreutvikles på alle områder.(…)	Dasa lassin movttiidahttet dat kreativitehtii mii lea hui dehálaš servodat ovdánahttimii buot surggiin.(…)
I Tana er vi veldig stolte av kulturskolen vår, som er blitt en institusjon innen teater, musikk og kunst.	Deanus leat mii hui čeavlát kulturskuvllain mii lea šaddan teáhter, musihkka ja dáidda ásahussan.
Kulturskolen med ansatte, elever og foreldre utgjør mye av ‘pådriverne’ i det som vi definerer som ‘det gode liv i Tana’.	Kulturskuvla oktan bargiiguin, ohppiiguin ja váhnemiiguin leat guovddáš ”ovddosduvdit” das maid mii gohčodit “buorre eallin Deanus”.
I Tana har vi vårt samiske barneteater som har representert Norge i utlandet flere ganger på internasjonale teaterfestivaler.(…)	Deanus lea mis sámi mánáidteáhter mii lea ovddastan Norgga olgoriikkas máŋga riikkaidgaskasaš teáhterfestiválain.(…)
Jeg er veldig stolt over hva vi får til her i Tana.	Lean hui čeavlái dainna maid mii leat nákcen ásahit dáppe Deanus.
Jeg trur at en svært stor del av kommunens innbyggere og ikke minst tilreisende vil få stor glede av det som skjer i Tana i dagene og ukene fremover.»	Jáhkán ahte stuora oassi gieldda ássiin ja eaige unnimusat mátkkošteaddjit nai besset illudit das mii dáhpáhuvvá Deanus beivviid ja vahkkuid ovddos guvlui.
Med denne begrunnelsen fremmer Norsk kulturskoleråd avd. Finnmark forslag om at Tana kommune blir kåret til årets kulturskolekommune 2012.	Dáinna vuođuštemiin ovddida Norgga kulturráđi Finnmárkku ossodat Deanu gieldda evttohussan šaddat jagi kulturskuvlasuohkanin 2012.
Styret i Norsk kulturskoleråd avd. Finnmark v/Arne Leikvoll, leder	Norgga kulturskuvlaráđi stivra, Finnmárkku ossodat Arne Leikvoll bokte, jođiheaddji.
3.6.1.2 Sámi mánáidteahter – Samisk barneteater	3.6.1.2 Sámi mánáidteáhter
Sámi mánáidteahter er et prosjekt i Tana kulturskole som får faste bevilgninger fra Sametinget hvert år.	Sámi mánáidteáhter lea Deanu kulturskuvllas prošeakta mii oažžu fásta jahkásaš juolludeami Sámedikkis.
I prosjektbeskrivelsen heter det at «Sámi mánáidteahter skal, gjennom et profesjonelt teater og god scenekunst, gi barn, unge og voksne i Sápmi tilhørighet til samisk språk og kultur».	Prošeaktačilgehusas daddjo ahte «Sámi mánáidteáhter galgá, profešunealla teáhtera ja buori lávdedáidaga bokte, addit mánáide, nuoraide ja rávisolbmuide Sámis gullevašvuođa sámegillii ja sámi kultuvrii.
Om målsettinga til Sámi mánáidteahter heter det: «...	” Sámi mánáidteáhtera mihttomeriin daddjo: “...
å kunne produsere barneteater med høyt faglig og kunstnerisk nivå, på alle fagfelt i teateret, basert på ny samisk dramatikk (...	sáhttit buvttadit mánáidteáhtera mas lea alla fágalaš ja dáiddalaš dássi, buot teáhtera fágasurggiin, mii ráhkaduvvo ođđa sámi dramatihka vuođul (...
) et kompetansesenter innenfor samisk teater for barn i Sápmi.»	) sámi teáhter gelbbolašvuođaguovddáš mánáide Sámis.”
Prosjektet er viktig på den måten at det gir samiskspråklige barn en alternativ språkarena.	Prošeakta lea dehálaš dainna lágiin go addá sámegielat mánáide earálágán giellaarena.
Mange barn har kun sameskolen som samisk språkarena på grunn av at de kommer fra tospråklige hjem hvor norsk ofte er «vinnerspråket».	Ollu mánáin lea sámeskuvla áidna arena sámegillii, go bohtet guovttegielagat ruovttuin gos dárogiella dávjá lea “vuoitogiella”.
I det samiske barneteateret får de en ny og viktig språkarena.	Sámi mánáidteáhter lea sidjiide ođđa ja dehálaš giellaarena.
All undervisning foregår på samisk.	Oahpahus lea aivve sámegillii.
Barna får bruke samisk på scenen.	Mánát besset sámegiela hupmat lávddis.
De tar imot applaus og får en større selvtillit og stolthetsfølelse rundt det samiske språket.	Geahččit spežžot gieđaid ja mánáin buorrána iešdovdu ja rámisvuođadovdu sámegillii.
De reiser på turné i Sápmi, og får blant annet oppleve å komme til Inari.	Sii mátkkoštit turnéas Sámis, ja besset earet eará vásihit ollet Anárii.
Der er det en flott teatersal på Sajus – sametingsbygninga.	Doppe lea čáppa teáhterlávdi Sajusis – Sámediggevistis.
Dit kommer det samiskspråklige finske skolebarn fra hele Nord-Finland i busser fra Utsjoki i nord til Vuotsu i sør og Karigasniemi i vest.	Dohko bohtet bussiiguin sámegielat skuvlamánát geat ásset suomabeale davvin Ohcejogas, lulde Vuohčus ja oarjin Gáregasnjárggas.
Andre steder det samiske barneteateret har turnert, er: Karasjok, Kautokeino, Alta, Oslo, Lingen (Tyskland) og Klaksvik (Færøyene).	Eará báikkit gos Sámi mánáidteáhter lea turnéamátkkis leamaš, leat: Kárášjohka, Guovdageaidnu, Áltá, Oslo, Lingen (Duiska) ja Klaksvik (Fearasullot).
Bilde 3.1 Fra Tana kulturskole / Sámi mánáidteahters oppsetning «Sunna Šiella» av Inger Margrethe Olsen i 2010. I midten hovedrolleinnehaver Aina Helene Guttorm Einarsen, som i 2015 fikk Drømmestipendet.	Govva 3.1 Deanu kulturskuvlla/Sámi mánáidteáhtera 2010 čájálmasas «Sunna Šiella» maid Inger Margrethe Olsen lea čállán. Gasku lea váldorollaneavttár Aina Helene Guttorm Einarsen, gii jagi 2015 oaččui Niehkostipeandda.
3.6.2 Kåfjord kulturskole	3.6.2 Gáivuona kulturskuvla
Kåfjord kulturskole ble etablert i 1979, den gang som Kåfjord musikkskole.	Gáivuona kulturskuvlla ásahuvvui 1979:s, álggus Gáivuona musihkkaskuvlan.
Musikkskolen utvidet etter hvert virksomheten med både kunstverksted i 1994 og fotografisk verksted i 1997. Kulturskolen har som mål å gi meningsfylte tilbud til kommunens innbyggere.	Musihkkaskuvlii lassánedje dađistaga doaimmat, dáiddabádji álggii 1994:s ja govvenbádji 1997:s. Kulturskuvlla ulbmil lea gieldda ássiide addit fálaldagaid main lea juogalágán oaivil.
I Kåfjord legger de særlig vekt på å skape arenaer for mennesker med behov for spesielt tilrettelagt undervisning.	Gáivuonas barget erenoamážit láhčit arenaid olbmuide geat dárbbašit erenoamážit heivehuvvon oahpahusa.
Kulturskolen er en sentral kulturinstitusjon og et ressurssenter i kommunen og fungerer som brobygger mellom generasjoner, bygder og ulike kulturelle tradisjoner.	Kulturskuvla lea guovddáš kulturásahus ja resursaguovddáš gielddas, ja ovttastahttá buolvvaid, giliid ja iešguđetlágán kultuvrralaš vieruid.
Kulturskolen er også ute ved kommunens barnehager i form av musikkbarnehage.	Kulturskuvla olaha maiddái gieldda mánáidgárddiid musihkkamánáidgárdin.
Kåfjord ble utnevnt til Årets kulturskolekommune i 1998. Skolen er størst på musikk og har fostret flere kulturarbeidere og kunstnere opp gjennom årene.	Gáivuona nammadedje Jagi kulturskuvlagieldan 1998. Skuvllas lea musihkkasuorgi nannoseamos, ja lea vuolggahan ollu kulturbargiid ja dáiddáriid daid jagiid go lea leamaš doaimmas.
Tabell 3.1 viser at elevtallene når det gjelder grunnskoleelever har vært stabile den siste femårsperioden.	Tabealla 3.1 čájeha ahte vuođđoskuvlaohppiid ohppiidlohku lea leamaš dásset maŋemus viđajagi áigodagas.
I tillegg har Kåfjord et tilbud for barnehagebarn og også noen voksenelever.	Dasa lassin lea Gáivuonas fálaldat mánáidgárdemánáide ja maiddái muhtin rávisolmmošohppiide.
Tabell 3.3 og 3.4 viser at administrasjonsressursen og undervisningsressursene også har vært stabile de siste fem årene, mens den innrapporterte timetallbruken i tabell 3.5 har variert sterkt.	Tabeallat 3.3 ja 3.4 čájehit ahte hálddahusresursa ja oahpahusresursa leat leamaš dássedat maŋemus viđajagis, seammás tabealla 3.5 čájeha ahte dieđihuvvon diibmologugeavaheapmi rievddada hirbmadit.
Dette forklares med et prosjekt som heter kunstens uke hvor kulturskolen driver intensiv undervisning i alle grunnskolene i Kåfjord.	Dan čilgejit prošeavttain man namma lea dáiddavahkku, go kulturskuvllas lea intensiiva oahpahus visot Gáivuona vuođđoskuvllain.
Figur 3.6 Prosentvis fagfordeling i Kåfjord kulturskole (årstimetall)	Figuvra 3.6 Gáivuona kulturskuvlla fágajuohku proseanttaid mielde (jahkediibmolohku)
Figur 3.6 synliggjør at Kåfjord kulturskole driver mest med musikk.	Figuvra 3.6 čalmmustahttá ahte Gáivuona kulturskuvla eanemusat bargá musihkain.
3.6.2.1 Kunstens uke	3.6.2.1 Dáiddavahkku
Kåfjord kulturskoles prosjekt «Kunstens uke» har hatt som målsetting «å skape økt kulturforståelse gjennom mangfoldige kulturuttrykk» der aktivt samarbeid mellom elever og profesjonelle kunstnere står sentralt.	Gáivuona kulturskuvlla «dáiddavahkku» prošeavttas lea leamaš ulbmilin: “hukset eanet kulturipmárdusa máŋggabealat kulturovdanbuktimiid bokte”, mas doaibmi ovttasbargu ohppiid ja ámmátlaš dáiddáriid gaskkas lea guovddážis.
Alle grunnskoleelevene skal nås, og barnehagebarn skal også involveres.	Skuvla galgá olahit visot vuođđoskuvlaohppiid,ja fátmmastit maiddái mánáidgárdemánáid.
Samarbeid med Riddu Riddu har vært av stor betydning.	Ovttasbargu Riddu Riđuin lea leamaš mávssolaš.
Erfaringene med prosjektet er svært gode.	Vásáhusat prošeavttas leat leamaš hui buorit.
En av hovedtankene med prosjektet har vært å «ta det fra Riddu, gjøre vår egen vri på det – og så føre det tilbake til Riddu».	Okta prošeavtta váldojurdagiin: «váldit Rittus, dahkat dan iežamet ládje – ja de máhcahit Riddui.»
Eksempler:	Ovdamearkkat:
I 2010 ble «Reindans/Boazodansa» brukt, en utrolig spennende forestilling med film, dans og musikk.	Jagi 2010 atne doaimmas “Boazodánsa” ”-bihtá, hui gelddolaš čájálmasa mas lea filbma, dánsun ja musihkka.
Den ene av danserne, Simone Grøtte Pedersen, og komponisten av musikken, Herman Rundberg, hadde workshops for elevene som kom inn til kulturskolen.	Okta dánsejeddjiin, Simone Grøtte Pedersen, ja musihka komponista Herman Rundberg, doalaiga bargobáji ohppiide geat álge kulturskuvlii.
Det ble arbeidet med dans og filmmusikk etter at elevene hadde sett en «teaser» fra prosjektet Reindans der hensikten var å inspirere dem til innsats.	Sii barge dánsumiin ja filbmamusihkain, maŋŋil go oahppit ledje geahččan oasáža “Boazodánsa” “Boazodánsa” -prošeavttas, ulbmiliin addit ohppiide bargomovtta.
Kulturskolens kunstlærer, Eva Jørgensen, hadde maleworkshop på kunstverkstedet med bevegelse som tema, inspirert av reinsdyras mektige bevegelser slik elevene så det på teaseren.	Kulturskuvlla dáiddaoahpaheaddji, Eva Jørgensen, lágidii dáiddabájis njuhttenbargobáji man fáddán lei lihkadeapmi, oaiváduvvon bohccuid fámolaš lihkastagain, maid oahppit oidne “Boazodánsa” -oasážis.
En god del av elevbildene ble stilt ut på Riddu Riddu i 2011. Selve forestillingen ble vist både som skole- og kveldsforestilling.	Oassi dáin govain ledje čájáhussan Riddu Riđus jagi 2011. Ieš čájálmas vuosihuvvui sihke skuvla- ja veaigečájálmassan.
En magisk opplevelse, sa mange, ikke minst på grunn av den fantastiske scenen og en nydelig lyssetting.	Oallugiid mielas lei čájálmasa oavdu oaidnit, maiddái dan erenoamáš lávddi ja čuvgema dihte.
I 2011 ble konseptet «Indiginous Street» brukt, ledet på Riddu av Nina Erdahl.	Jagi 2011 atne “Indigenous Street” ”-konseapta, maid Nina Erdahl jođihii Rittus.
På grunn av 22. juli ble ikke produksjonen framført på Riddu.	Suoidnemánu 22.b. dihte eai čájehan buvttadeami Rittus.
Nina Erdahl ble hyrt inn til Kunstens Uke i oktober 2011. I kunstens uke fikk det navnet «Retro Street».	Nina Erdahla bivde Dáiddavahkkui golggotmánus 2011. Dáiddavahkkus oaččui bihttá “Retro Street” “Retro Street” nama.
I tillegg til Nina Erdahls workshop med søm og design var det workshops i dans, graffiti, pop-art, musikk og collage. Ungdomsskoleelevene i hele kommunen kunne velge blant disse aktivitetene og hadde så framføring på et kveldsarrangement.	Lassin Nina Erdahla goarrun ja designa bargobádjái, de ledje maiddái bargobájit dánsumis, grafittis, pop-artas, musihkas ja collages. Olles gieldda nuoraidskuvlaoahppit besse válljet dáid doaimmaid gaskkas, ja sis lei dasto čájálmas muhtin eahketdoaluin.
I tillegg hadde barneskoleelevene samarbeid med de tre husflidslaga i kommunen.	Dasa lassin lei mánáidskuvlaohppiin ovttasbargu gieldda golmmain duodjeservviin.
Også her ble det jobba med temaet «Retro», og resultatene ble vist fram.	Maiddái dás barge “Retro” ”-fáttáin ja bohtosiid gal čájehedje.
Barnehagebarna fikk også gå på den store catwalken, der avslutninga av uka ble arrangert.	Mánáidgárdemánát besse maiddái vázzit dan stuora Catwalkas, maid lágidedje vahkku loahpaheamis.
De gikk med gamle klær og var veldig stolte over å delta sammen med alle de store elevene!	Sis ledje adnon biktasat ja ledje hui čeavlát go besse oassálastit stuorit ohppiiguin fárrolaga!
Gruppe med spesielle behov «Gledesprederne» laga retro-klær på sin arbeidsplass og var med på catwalken.	Joavku main leat erenoamáš dárbbut, “Gledesprederne/Illudahttit” “Gledesprederne/Illudahttit” ráhkadedje retro-biktasiid bargobáikkisteaset ja ledje sii nai fárus Catwalkas.
Siden Kåfjord kulturskole har problemer med å skaffe lærerkrefter til dans, hyrte de inn en av sine tidligere elever som er utdanna på Bårdar Akademiet i Oslo, til å reise rundt på alle skolene i løpet av Kunstens uke.	Danin go Gáivuona kulturskuvlii lea váttis háhkat dánsunoahpaheddjiid, de bálkáhedje ovddeš oahppi, gii lea oahpu gazzan Bordaris Oslos, mátkkoštit visot skuvllain Dáiddavahkku.
Hun nådde ut til alle elevene fra 1. til 7. trinn med sitt ungdommelige danseopplegg og vakte stor begeistring både hos elever, lærere og foreldre.	Son olahii ohppiid 1. gitta 7. luohká rádjái nuoraidmállet dánsunlágidemiin ja bovttii stuora beroštumi sihke ohppiin, oahpaheddjiin ja váhnemiin.
«Saddji» ble vist på Riddu sommeren 2012. Kunstnerne Asbjørn Forsøget og Ann Christin Nordberg tilrettela en forestilling/workshop for de 70 mellomtrinnselevene i Kåfjord-skolen.	«Saddji» čájehuvvui Rittus 2012 geasi. Dáiddárat Asbjørn Forsøget ja Ann Christin Nordberg lágideigga čájálmasa/bargobáji Gáivuona skuvllaid 70 gaskadási ohppiide.
Skolene hadde i forkant jobbet litt med Nils A. Valkeapää sine vers, som forestillinga var bygget på, så gjennomføringa med dikt og tilrettelagt musikk fungerte flott.	Skuvllat ledje ovdagihtii bargan veaháš Áillohačča, Nils A. Valkeapææ, čállosiin, mii lei čájálmasa vuođđun. Divtta ja heivehuvvon musihka ovttastahttin doaimmai bures.
Barnehagene fikk også en versjon av «Saddji» noen uker etterpå.	Mánáidgárddiide čájehedje maiddái heivehuvvon «Saddji» -bihtá muhtin vahkkuid maŋŋel.
I 2015 hadde kunstens uke søkelys på «kvensk språk og kultur» – et samarbeid med blant andre Kvensk kultursenter.	Jagi 2015 čalmmustahtte dáiddavahkkus «kvenaid giela ja kultuvrra» - dát lei ovttasbargu earret eará Kvensk kultursenteriin.
Kåfjord kulturskole arbeider alltid med å få god pressedekning av «Kunstens Uke».	Gáivuona kulturskuvla bargá álohii dan ala ahte “Dáiddavahkkuin” oidnojit mediain.
Bilde 3.2 Tidligere kulturskolerektor i Kåfjord kulturskole Liv Mæsel Rundberg var rektor fra 1990 til 2012, da ho ble pensjonist.	Govva 3.2 Ovddeš Kulturskuvlarektor Gáivuona kulturskuvllas, Liv Mæsel Rundberg. Lei rektorin 1990 rájes 2012 rádjái, dalle manai ealáhahkii.
Her avbildet da ho mottok Kongens fortjenestemedalje i sølv i 2011.	Dás lea govvejuvvon go vuostáiválddii Gonagasa silba ánsomedállja jagi 2011.
3.6.3 Sør-Varanger kulturskole	3.6.3 Mátta-Várjjaga kulturskuvla
Sør-Varanger kulturskole ble startet i 1984. Skolen er også et av flaggskipene i Finnmark.	Mátta-Várjjaga kulturskuvla leage maiddái okta Finnmárkku oiddohiin.
SørVaranger er en bykommune, med store avstander ut til distriktsskolene. Men det tilbys kulturskoleundervisning på alle grunnskolene ved hjelp av ambulerende lærere.	Gávpotgielda, gos leat guhkes gaskat guovlluskuvllaide, muhto fállet aŋkke kulturskuvlaoahpahusa buot vuođđoskuvllain, johtti oahpaheddjiid bokte.
Sør-Varanger kulturskole er den eneste i denne undersøkelsen som oppgir at de har betydelige ventelister.	MáttaVárjjaga kulturskuvla lea áidna, dán guorahallamis, gos dieđihit ahte sis leat guhkes vuordinlisttut.
Tabell 3.1, 3.4 og 3.5 viser at Sør-Varanger kulturskole er utsatt for innsparingstiltak i 2015.	Tabeallat 3.1, 3.4 ja 3.5 čájehit ahte Mátta-Várjjaga kulturskuvla vásihii seastindoaibmabijuid jagi 2015.
Figur 3.7 Prosentvis fagfordeling i Sør-Varanger kulturskole	Figuvra 3.7 Mátta-Várjjaga kulturskuvlla fágajuohku proseanttaid mielde
3.6.3.1 Joikeprosjektet i Sør-Varanger / Mátta Varjjaga juoigan prošeakta	3.6.3.1 Mátta-Várjjaga juoiganprošeakta
Prosjektet ble starta med ønske om å styrke oppvekstmiljøet for samiske barn og unge i kommunen.	Prošeavtta álggahedje dáhtuin nannet sámi mánáid ja nuoraid bajáššaddanbirrasa suohkanis.
Det overordnede målet ble satt til «å styrke samiske barn og unges identitet».	Bajimuš mihttun bidje «nannet sámi mánáid ja nuoraid identitehta».
Prosjektperioden var fra 2011 til 2016 og ble avslutta i mai 2016 med en stor festforestilling med 160 barn på scenen.	Prošeaktaáigodat lei 20112016 ja loahpahuvvui miessemánus 2016:s stuora ávvučájálmasain mas ledje 160 máná lávddis.
Under forestillinga sa ordfører Rune Rafaelsen at et slikt prosjekt var utenkelig i Sør-Varanger for bare ti år siden.	Čájálmasas dajai sátnejođiheaddji, Rune Rafaelsen, ahte dákkár prošeavtta eai livčče máhttán oba jurddašitge Mátta-Várjjagis duššo logi jagi dás ovdal.
Prosjektet er drevet av kulturskolen i nært samarbeid med barnehager, skoler og det lokale kulturliv.	Prošeavtta doaimmaha kulturskuvla, lagas ovttasbargguin mánáidgárddiiguin, skuvllaiguin ja báikkálaš kulturbirrasiin.
Elever i grunnskolen som får samiskundervisning, og den samiske avdelinga i Sandnes barnehage har fått en bolk av prosjektet.	Oahppit vuođđoskuvllas, geain lea sámegieloahpahus, ja sámi ossodat Sandnesa mánáidgárddis leat ožžon ovtta oasi prošeavttas.
En annen bolk har inkludert alle barn i barnehager og grunnskoler i Sør-Varanger.	Eará oassi lea fátmmastan visot mánáidgárdde- ja vuođđoskuvlamánáid Mátta-Várjjagis.
Slik har det blitt spredt generell kunnskap om samisk språk og kultur til alle.	Dainna lágiin leat juohkán obbalaš dieđuid sámi gielas ja kultuvrras buohkaide.
Alle får kunnskap om vår felles kulturarv i Finnmark.	Buohkat ožžot dieđuid min oktasaš kulturárbbis Finnmárkkus.
Dette omtales som suksesskriteriet i prosjektet: at alle er inkludert, samtidig som den samiske arenaen styrkes.	Dán namuhit prošeavtta lihkostuvvaneaktun; ahte buohkaid fátmmastit, seammás go sámi arena nannejuvvo.
Det samiske foreldrenettverket i Sør-Varanger har vært en viktig samarbeidspart.	Sámi váhnenfierpmádat Mátta-Várjjagis lea leamaš dehálaš ovttasbargoguoibmin.
På grunn av fornorskninga har det vært brudd i overføringa av kunnskap mellom generasjoner.	Dáruiduhttima geažil lea máhttosirdin buolvvaid gaskkas boatkanan.
Dette prosjektet har vært en vei å gå i en tilbaketakelsesprosess.	Dát prošeakta lea leamaš okta bálggis máhcahanproseassas.
Prosjektet omtales som unikt fordi det er en modell som omfatter flest norsktalende samer, der man har utvikla en metode som ivaretar språk, kultur og arenabygging blant samiske barn og unge, og samordner tilbud i skoler og barnehager og kulturskolen med utgangspunkt i lokale forhold.	Prošeavtta namahit iešlágánin daningo dat lea modealla mii fátmmasta eanemusat dárogielat sápmelaččaid ja mii lea ovdánahttán vuogi mii áimmahuššá giela, kultuvrra ja arenahuksema sámi mánáid ja nuoraid gaskkas, ja heiveha skuvllaid ja mánáidgárddiid ja kulturskuvlla fálaldagaid oktii, báikkálaš eavttuid vuođul.
Barna fikk lære om joik, prøve ut sin joikestemme, lære flere joiker og bli kjent med fortellertradisjonen som er nært knytta til joiken.	Mánát besse oahppat juoigama birra, geahččaladdat juoiganjienaset, ohppe máŋga luođi ja oahpásmuvve muitalanárbevieruin mii lea juoigamii čadnon.
Samisk språkinnlæring var naturlig nok også sentral.	Sámegieloahpahus lei dieđusge lunddolaččat guovddážis.
De ansatte i barnehager og skoler fikk kursing i samiske ord og begreper og joik.	Mánáidgárddiid ja skuvllaid bargiide oahpahedje ovdagihtii sámi sániid, doahpagiid ja luđiid.
Kursdeltakere som sjøl er samer, uttrykte at prosjektet har hjulpet dem til å akseptere og tørre å ta fram sin samiskhet ved at samisk språk og kultur har blitt framsnakka på arbeidsplassen.	Kursaoasseváldit geat ieža ledje sápmelaččat, dadje ahte prošeakta lea veahkehan sin dohkkehit ja duostat ohcalit sámi bealiset, daningo sámegiella ja kultuvra beaggá buorrin bargosajiin.
Prosjektleder har vært Annemarie Kjeldsø fra kulturskolen. Faglig leder har vært lærer, joiker og artist Berit Alette Mienna, og Halvdan Nedrejord har vært med som musikklærer med vekt på rytmer, både vokale rytmer og trommer.	Prošeaktajođiheaddjin lea leamaš kulturskuvlla Annemarie Kjeldsø. Fágalaš jođiheaddjin lea leamaš oahpaheaddji, juoigi ja artista Berit Alette Mienna ja Halvdan Nedrejord lea searvan musihkkaoahpaheaddjin, gii erenoamážit oahpahii ritmmaid, sihke njálmmálaš ritmmaid ja rumbbuid.
Første året gikk prosjektet en gang pr. mnd. gjennom hele skoleåret.	Vuosttaš jagi čađahedje prošeavtta okte mánus olles skuvlajagi.
Aktivitetsnivået i prosjektet videre har vært tre til fem ganger i året, omtrent en uke hver gang.	Prošeavtta doaibmadássi lea joatkkán 3-5 gearddi jagis, sullii vahkku ain hávális juohke gearddi.
I en prosjektuke har prosjektet rukket over ca. 250 barn.	Ovtta prošeaktavahkkus lea prošeakta olahan sullii badjelaš 250 máná.
Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringa (KKS) har støtta prosjektet, og joikeprosjektet har levert et praktisk undervisningsopplegg med joik som ligger på deres hjemmesider.	Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringa (KKS) lea dorjon prošeavtta ja juoiganprošeakta lea buvttadan geavatlaš oahpahusdahkosa juoigamis, mii lea sin ruovttusiiddus.
Dette opplegget var en periode det mest nedlastede undervisningsopplegget på KKS’ hjemmesider.	Dát oahpahusdagus lei ovtta gaska dat dagus maid eanemus ledje viežžan KKS:a ruovttusiiddus.
Prosjektet videreføres som et fast tilbud gjennom en fast stilling i kulturskolen innafor samisk kulturfag.	Prošeavtta jotket bistevaš fálaldahkan, dainna go leat ásahan fásta virggi kulturskuvlii sámi kulturfágas.
Samarbeidsmodellen mellom skoler, barnehage, det lokale kulturliv og kulturskolen skal utvikles videre.	Ovttasbargomodealla skuvllaid, mánáidgárddiid, báikkálaš kultureallima ja kulturskuvlla gaskkas galget ain ovdánahttit.
Bilde 3.3 Barn i joikeprosjektet opptrer på samefolkets dag på Kirkenes skole i 2013	Govva 3.3 Juoiganprošeavtta mánát juiget Girkonjárgga skuvllas sámi álbmotbeaivvi jagi 2013
3.7 Avslutning	3.7 Loahpaheapmi
Kulturskolene er sikret mot nedleggelsesspøkelset gjennom § 13-6 i opplæringsloven.	Kulturskuvllat lea sihkkarastojuvvon heaittihan-balddonasas oahpahuslága § 13-6 bokte.
Kommuneøkonomien og lokalpolitikernes disposisjoner avgjør størrelsen på kulturskolen.	Suohkanekonomiija ja báikkálašpolitihkkáriid juolludeamit mearridit kulturskuvllaid sturrodaga.
De langt fleste kulturskolene i denne undersøkelsen er tildelt en for liten administrasjonsressurs.	Eanas kulturskuvllaide dán guorahallamis lea juolluduvvon ila unnán hálddahusresursa.
Skal kulturskolen bli et lokalt ressurssenter, må de ha en ledelse, en kulturskolerektor som har handlingsrom til å gjennomføre utviklingsarbeid.	Jus kulturskuvla galgá šaddat báikkálaš resursaguovddážin, de ferte dain leat jođiheapmi/ kulturskuvlarektor mas lea vejolašvuohta čađahit ovddidanbarggu.
En klar anbefaling er at alle våre kulturskoler i norsk Sápmi bør ha minst 75 % kulturskolerektor.	Čielga ávžžuhus lea ahte buot min kulturskuvllain norggabeale Sámis galggašii leat 75% kulturskuvlarektor.
Lokalpolitikerne må ta inn over seg hvor viktig en sterk kulturskole er for bolyst, trivsel og helse, herunder rusforebygging og selvmordsforebygging.	Báikkálašpolitihkkárat fertejit oaidnit man dehálaš nanu kulturskuvla lea ássanhállui, loaktimii ja dearvvašvuhtii, ja lea nu easttadeaddji gárrenmirko geavaheapmái ja iešsoardimii.
En måte å øke lokalpolitikernes bevissthet rundt kulturskolens rolle i lokalsamfunnet er å behandle den nye rammeplanen politisk.	Okta vuohki oažžut báikkálašpolitihkkáriid diđolažžan kulturskuvlla rollas báikkálašservodagas lea meannudit ođđa rámmaplána politihkalaččat.
I små kommuner har kulturskolen ofte problemer med å få ansatt faglærere på grunn av at behovet gjerne er en delstilling, og ingen flytter til ytre Auskarnes kommune for å jobbe som 10 % ballettpedagog.	Smávva suohkaniin lea dávjá kulturskuvllain váttisvuohta virgádit fágaoahpaheddjiid danne go dárbbahit áinnas oasseáigevirggiid ja ii oktage fárre Olggut-Ávskár suohkanii bargat 10 % baleahttapedagogan.
Det anbefales å opprette interkommunale kulturskolelærerstillinger for å få tak i kvalifisert undervisningspersonell til gode for våre barns kunstneriske utvikling.	Ávžžuhus lea ásahit suohkangaskasaš kulturskuvlaoahpaheaddjevirggiid vai lea álkit háhkat gelbbolaš oahpahanbargiid buorrin mánáideamet dáiddalaš ovdáneapmái.
Kan slagordet «Kulturskole for alle» brukes så lenge det koster penger å gå der?	Sáhttágo atnit čuorvvascealkaga «Kulturskuvla buohkaide» go máksá dasa searvat?
Bør tilbudet være gratis?	Galggašiigo fálaldat leat nuvttá?
Skeptikere hevder at skolen vil bli oversvømt av umotiverte elever.	Eahpideaddjit čuoččuhit skuvlii divvet de oahppit geain ii leat mokta dasa.
Prøveordninger med gratis kulturskole i en del kommuner i Norge viser noe annet.	Geahččalanortnegat nuvttá kulturskuvllain muhtin suohkaniin Norggas čájehit eará.
Det anbefales å fjerne brukerbetalinga for kulturskolen, slik at skoleslaget blir for alle.	Ávžžuhuvvo heaittihit geavaheaddjemávssu kulturskuvllain, vai dat skuvlašládja rahpasa buohkaide.
Kulturskolene driver med grunnopplæring, men også med talentutvikling.	Kulturskuvllat oahpahit vuođđooahpahusa, muhto barget maiddái taleantaovdánahttimiin.
Det må være rom for å ta seg av talentene og hjelpe dem opp og fram.	Ferte leat vejolaš taleanttaid nai áimmahuššat ja veahkehit sin ovdánit.
Blant annet bør alle kommuner i Norge få inn i sine tiltaksplaner for barn og ungdom at minst en skal nomineres til Drømmestipendet hvert år.	Earret eará galggaše buot Norgga suohkaniid doaibmabidjoplánaide, mat gusket mánáide ja nuoraide, lasihit ahte unnimusat ovtta galget nomineret Niehkostipendii juohke jagi.
Kommuner innafor forvaltningsområdet har et særskilt ansvar for å ha samisk kultur på timeplanen.	Suohkaniin hálddašanguovllus lea erenoamáš ovddasvástádus doalahit sámi kultuvrra diibmoplánas.
Det anbefales at Sametinget setter av midler med stimuleringsmidler til kulturskoler innafor forvaltningsområdet.	Ávžžuhuvvo ahte Sámediggi várre hálddašanguovllu kulturskuvllaide ruđa, ja mas oassi lea movttiidahttinruhta.
3 Gjennomstrømning i videregående opplæring	3 Joatkkaskuvla oahpu čađaheapmi
Tom Granseth, seniorrådgiver Statistisk sentralbyrå	Tom Granseth, seniorráđđeaddi Statistihkalaš guovddášdoaimmahat
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
Omtrent 7 av 10 elever fullfører videregående opplæring innen 5 år fra de startet i videregående for første gang, 6 prosent er fortsatt i utdanning, og 23 prosent oppnår ikke vitnemål/fagbrev eller slutter underveis (frafall) i femårsperioden.	Sullii 7 oahppi 10 oahppis čađahit joatkkaskuvlla oahpu viđa jagis dan rájes go vuohččan álget joatkkaskuvlii, 6 proseanta leat ain oahpus, ja 23 proseanta eai oaččo duođaštusa/fágareivve dahje heitet gaskan (heaitin) viđa jagi áigodagas.
Frafallet er betydelig høyere i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene enn i de studieforberedende.	Fidnofágalaš oahppoprográmmain heitet mearkkašahtti eanet go studeremii-ráhkkanahtti oahppoprográmmain.
Frafallet er også høyere for elever bosatt i de samiske bosettingsområder enn ellers i landet.	Sámi ássanguovlluin heitet eanet oahppit gaskan oahpu gaccadettiin go muđui riikkas.
Det er ikke uten videre slik at de som faller fra i videregående opplæring, er økonomisk inaktive.	Ii leat nu ahte sii geat heitet joatkkaskuvllas eai leat ekonomalaččat aktiivvat.
Om lag 2 av 3 som har falt fra i videregående opplæring, er i arbeid etter en viss tid, noe som også støttes i andre studier.	Sullii 2 oahppi 3 oahppis geat leat heaitán/eai álgán joatkkaskuvlla ohppui, leat bargagoahtán dađistaga, dan čájehit maiddái eará guorahallamat.
Andelen som får arbeid er noe høyere i nord enn i sør.	Oassi geat ožžot barggu lea stuorit davvin go lulde.
Det er geografiske forskjeller i hvilke bransjer som «velges».	Leat geográfalaš erohusat makkár bargosurggiid “válljejit”.
Denne artikkelen utdyper dette nærmere.	Dát artihkal čiekŋuda dan dárkileappot.
3.1 Innhold	3.1 Sisdoallu
Statistisk sentralbyrå utarbeider årlig statistikk over gjennomstrømning i videregående opplæring.	Statistihkalaš guovddášdoaimmahat ráhkada jahkásaččat statistihka joatkkaskuvlla oahpu čađaheamis.
Den viser hvor mange av elevene som fullfører videregående opplæring i løpet av fem år etter at de startet i videregående opplæring for første gang, og hvor mange som ikke fullfører eller som ikke består eksamen/fagprøve.	Dat čájeha galle oahppi čađahit joatkkaskuvla oahpu viđa jagi sisa dan rájes go leat álgán ohppui vuohččan, ja man gallis eai leat čađahan oahpu dahje geat eai ceavzze eksámena/fágareivve.
Statistikken angir også hvor stor andel av kullet som fullfører eller ikke.	Statistihkka čájeha maiddái man stuora oassi jahkejoavkkuin čađaha dahje ii čađat.
Statistikken viser at frafallet er høyest i de tre nordligste fylkene.	Statistihkka čájeha ahte golmma davimus fylkkas heitet eanemusat.
I denne artikkelen presenteres statistikk for videregående opplæring etter annet geografisk nivå enn elevens bostedsfylke (ved 16 års alder).	Dán artihkkalis ovdanbuktit statistihka joatkkaskuvla oahpus eará geográfalaš dásis go ohppiid ássanfylkka mielde (go leat 16 jagi).
Områdene er det samiske bosettingsområdet i Nordland, Troms og Finnmark, (i det videre kalt STN-området), øvrige Nord-Norge nord for Saltfjellet (Øvrige nord) og resten av landet (Sør- og Midt-Norge).	Dás leat guovllut sámi ássanguovllut Nordlánddas, Romssas ja Finnmárkkus, (maid viidásit gohčodit SED-guovlun), muđui Davvi-Norga davábealde Sáltoduoddara (Muđui davvin) ja eará guovllut riikkas (Lulli- ja Gaska-Norga).
Myndighetene har fokus på frafall i videregående opplæring.	Eiseválddiin lea fokus joatkkaskuvlla oahpu heaitimii gaskan skuvlaváccidettiin.
I kapittel 3.2 er omtalt noen av de viktigste tiltakene myndighetene har satt i verk for å redusere frafallet.	Kapihtal 3.2 ovdanbuktá muhtun deháleamos doaibmabijuid maid eiseválddit leat bidjat doibmii unnidit heaitima.
I kapittel 3.3 presenteres tall for gjennomstrømning i videregående opplæring, både status per i dag og utvikling de siste årene.	Kapihttalis 3.3 ovdanbuktit loguid joatkkaskuvla oahpu čađaheamis, sihke stáhtusis dál ja maŋemus jagiid rievdamiin.
En har sammenlignet frafallet etter elevens kjønn, utdanningsprogram, grunnskolepoeng og foreldrenes utdanningsnivå, områdene i mellom.	Das leat maiddái buohtastahttán heaitin loguid golmma guovllus sohkabeliid, oahppoprográmmaid, vuođđoskuvlapoeaŋŋaid ja váhnemiid oahppodásiid ektui.
Datakilde er nasjonal utdanningsdatabase (NUDB), som bl.a.er basert på data fra fylkeskommunenes administrative datasystem for inntak til videregående opplæring.	Gáldu dáhtaide lea nasjonal utdanningsbase (NUDB), mas earret eará leat dieđut fylkasuohkaniid hálddahuslaš dáhtavuogádagas joatkkaskuvla oahpu sisváldimiin.
Er de som falt fra i videregående opplæring, i jobb og i så fall hvilke næringer er de sysselsatt i?	Leat go sii geat heite/eai álgán joatkkaskuvla ohppui barggus ja jus leat makkár ealáhusas leat sii barggus?
I kapittel 3.4 belyses dette nærmere.	Kapihttalis 3.4 geahččat dan dárkileappot.
Datakilder her er befolkningsregisteret, den individbaserte sysselsettingsstatistikken i SSB samt NUDB.	Dasa leat dáhtagáldun álbmotregisttar, SSB ja NUDB indiviidavuođuštuvvon bargostatistihkat.
NUDB har opplysninger om den enkelte persons tidspunkter for påbegynt/avsluttede utdanninger.	NUDB leat dieđut áiggiin goas ovttaskas olbmot leat álgán/loahpahan oahpuid.
Disse tidspunkter gjør det bl.a. mulig å finne ut hvem som aldri fullførte videregående opplæring.	Dat áiggit dahket ea.ea. vejolažžan iskat gii ii goassege čađahan joatkkaskuvla oahpu.
I kapittel 3.5 er det trukket hovedkonklusjoner, samt gitt noen forslag til videre analyse.	Kapihttalis 3.5 leat váldokonklušuvnnat, ja maiddái evttohusat viidásit analysai.
I artikkelen er det flere steder benyttet betegnelsen elevkullet 2008. Elevkullet 2008 betyr elever som begynte i videregående opplæring for første gang høsten 2008. Overgangen fra	Artihkkalis leat máŋgga sajis geavahan doahpaga ohppiidjoavku 2008. Ohppiidjoavku 2008 mearkkaša oahppit geat álge joatkkaskuvla ohppui vuohččan 2008 čavčča.
Reform94 til Kunnskapsløftet fra og med høsten 2006, medførte en viss endring i terminologi.	Rievdadusat Reforbma 94 rájes Máhttoloktemii 2006 čavčča, mielddisbukte maiddái eará terminologiija.
Begrepet «studieretning» endret navn til «utdanningsprogram».	Doaba «oahpposuorgi/studieretning» rievddai «oahppoprográmman/utdanningsprogram».
Begrepet «allmennfag» endret navn til «studieforberedende».	Doaba «dábálašfága/allmennfag» rievddai namman «studeremii- ráhkkanahtti/studieforberedende».
I denne artikkelen brukes Kunnskapsløftets terminologi.	Dán artihkkalis geavahit Máhttoloktema terminologiija.
3.2 Myndighetenes satsing på videregående opplæring	3.2 Eiseválddiid joatkkaskuvla oahpahusa vuoruheapmi
Myndighetene har satt fokus på frafall i videregående opplæring.	Eiseválddiin lea dál fokus ohppiide geat heitet joatkkaskuvla oahpus.
Gjennom sin utdanningspolitikk vil de forsterke de beste sidene ved det norske samfunnet og svare på de viktigste utfordringene.	Oahpahuspolitihka bokte áigot nannet buoremus beliid norgga servodagas ja dustet deháleamos hástalusaid.
Å sikre alle et godt opplæringstilbud er en nøkkel.	Sihkkarastit buohkaide buori oahpahusfálaldaga lea guovddáš ášši.
Rammene for dagens utdanningspolitikk er nedfelt i Meld. St. 20 (2012-2013) «På rett vei».	Dáláš oahpahuspolitihka rámmat leat čállon Dieđ. St. 20 (2012-2013) «På rett vei».
Høy gjennomstrømning i videregående opplæring er nødvendig for å møte behovene i framtidens arbeidsliv.	Alla čađaheapmi joatkkaskuvla oahpus lea dárbbašlaš boahtteáiggi bargoeallima dárbbuid dustemii.
Myndighetene har iverksatt en rekke tiltak, med det konkrete målet om å øke andelen som har fullført og bestått videregående opplæring til 75 prosent innen 2015. Kunnskapsdepartementet er innforstått med at ikke alle igangsatte tiltak har virket etter hensikten.	Eiseválddit leat bidjan johtui muhtun doaibmabijuid mihtuin oažžut 75 proseanta čađahit ja oažžut dohkkehuvvot joatkkaskuvla oahpahusa ovdal 2015. Oahpahusdepartemeanta diehtá ahte eai visot doaibmabijut mat leat biddjon johtui lea seamma bures lihkostuvvan.
De videregående skolene har gjennomført mange ulike tiltak, noen mer vellykkede enn andre.	Joatkkaskuvllat leat čađahan máŋggaid iešguđetlágan doaibmabijuid, muhtumat eanet lihkostuvvan go earát.
Det er viktig å identifisere hvilke tiltak som har effekt.	Lea dehálaš identifiseret makkár doaibmabijut leat beaktilat.
Fylkeskommunene har derfor etablert en ordning med utveksling av erfaring.	Fylkkasuohkanat leat danne ásahan ortnega man bokte juogadit vásáhusaid.
Av større nasjonale satsinger kan nevnes:	Namuhit dás muhtun stuorit nationála vuoruhemiid:
Ny GIV fra 2010 er et prosjekt med vekt på intensivopplæring i lesing, skriving og regning for elever med svakest faglig nivå på tiende trinn.	Ny GIV prošeakta jagi 2010, das lei deaddu intensiivaoahpahus lohkamis, čállimis ja rehkenastimis ohppiide geain lea logat luohkás fágalaš dássi vuolemusas.
Prosjektet varte til 2013 og er nå avsluttet, men videreføres som «Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring».	Prošeakta bisttii 2013 rádjái ja lea dál loahpahuvvon, muhto lea joatkán namain «Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring».
Kunnskapsdepartementet nedsatte i januar 2006 en arbeidsgruppe med mandat til bl.a. å identifisere årsakene til at elever ikke fullfører videregående opplæring, og til å vurdere målrettede tiltak som kan bedre gjennomføringen;	Oahpahusdepartemeanta nammadii ođđajagimánus 2006:s bargojoavkku mas lei mandáhtta ea.ea. identifiseret sivaid manne oahppit eai čađat joatkkaskuvla oahpu, ja árvvoštallat mihtolaš doaibmabijuid mat sáhttet buoridahttit čađaheami;
Det ble foreslått spesielle tiltak bl.a. overfor minoritetsspråklige elever, herunder samiske.	ea.ea. lei das deattuheapmi doaibmabijuin minoritehtagielat ohppiide, dan vuolis maiddái sámegielagiidda.
Høsten 2006 ble Kunnskapsløftet innført.	2005 čavčča sisafievrriduvvui Máhttolokten.
Det avløste Reform94.	Dat bođii Reforbma94 sadjái.
I videregående oppæring medførte denne reformen en rekke endringer, både med ny struktur og nye lærerplaner.	Joatkkaskuvla ohppui mielddisbuvttii dát reforbma muhtun rievdadusaid, sihke ođđa struktuvrra ja ođđa oahppoplánain.
Reformen medførte også nye måter å drive den norske skolen på, med større mangfold med hensyn til valg av løsninger og arbeidsmåter.	Reforbma mielddisbuvtti maiddái ođđa vugiid doaimmahit norgga skuvlla, máŋggabealálaččabut čovdosiiguin ja bargovugiiguin.
Vekslingsmodellen er en fleksibel opplæringsmodell med stor grad av veksling mellom opplæring i skole og opplæring i bedrift.	Vekslingsmodell/lotnolasmodealla lea geabbilis oahppomodealla skuvllas ja oahpahusas fitnodagain.
Vekslingsmodellen er et alternativ til den tradisjonelle hovedmodellen med 2 år i skole og 2 år i lærebedrift.	Lotnolasmodealla lea molssaeaktu árbevirolaš váldomodellii mas lea 2 jagi skuvllas ja 2 jagi oahppofitnodagas.
En målsetting med vekslingsmodellen er å skape mest mulig relevans i opplæringen fram til fagbrev gjennom ønskede lærefag, med redusert frafall som resultat.	Mihttu lotnolasmodeallain lea oččodit relevánttamus oahpahusa fágareivve ollašuhttima rádjái sávahahtti oahppofágaid bokte, man boađusin fas galggašii leat unnidit heaitinlogu.
En viktig forutsetning er at modellen er forankret i næringslivet.	Dehálaš eaktu modellii lea čanastat ealáhussii.
Det finnes ulike tilskuddsordninger til virksomheter som tar inn lærlinger og lærekandidater, bl.a. en særskilt tilskuddsordning som har som mål om å stimulere virksomheter til å gi lærlinger og lærekandidater med spesielle behov, muligheten til å oppnå fagutdanning.	Leat iešguđetlágan doarjjaortnegat fitnodagaide mat váldet oahpahalliid ja oahppokandidáhtaid, ea.ea. sierra doarjjaortnet mainna lea mihttun stimuleret ásahusaid addit oahpahalliide ja oahppokandidáhtaide geain leat erenoamáš dárbbut, vejolašvuođa háhkat fágaoahpu.
3.3 Gjennomstrømning i videregående opplæring	3.3 Čađaheapmi joatkkaskuvla oahpus
3.3.1 Innledning	3.3.1 Álggahus
Av de 62787 elevene som startet videregående opplæring for første gang høsten 2009, fullførte 70,8 prosent av elevene innen 5 år etter skolestart.	Dain 62787 ohppiin geat álge joatkkaskuvla ohppui vuohččan 2009 čavčča, čađahedje 70,8 proseanta ohppiin 5 jagi sisa dan rájes go álge.
I tillegg var 5,7 prosent av elevene fortsatt i opplæring etter denne perioden, mens 23,6 prosent av elevene hadde falt fra, enten ved at eleven hadde sluttet eller ikke bestått eksamen eller fagprøve.	Dasa lassin ledje 5,7 proseanta ohppiin ain oahpus dan áigodaga maŋŋil, ja 23,6 proseanta ohppiin ledje heaitán oahpus, juogo ledje oahppit heaitán ieža dahje eai lean ceavzán eksámenis dahje fágareivves.
Fokus i denne artikkelen er de elever som falt fra i videregående opplæring.	Dán artihkkalis lea fokus ohppiide geat leat heaitán joatkkaskuvla oahpus.
Figur 3.1 viser fordelingen for de ulike fullføringsgradene, for våre tre områder.	Figuvra 3.1 čájeha iešguđetge čađahanmuttuid, mo dat juohkásit min golmma guovllus.
Det er verdt å merke seg at årsaken til det høye frafallet for våre to nordlige områder rett og slett er at elevene slutter underveis.	Lea mearkkašahtti ahte čilgehus dasa go guovtti davimus guovllus lea alla lohku sis geat heitet joatkkaskuvla oahpus, dat ahte oahppit heitet gaskan oahpo gaccadettiin.
Andelen elever som ikke har bestått eksamen eller fagprøve er om lag lik i alle tre områder.	Oassi ohppiin geat eai leat ceavzán eksámena dahje fágareivve lea sullii seamma buot golmma guovllus.
Figur 3.2 viser at elever i STN-området, og elever i Øvrige nord har høyere frafall i videregående opplæring enn elever bosatt i Sør- og Midt-Norge.	Figuvra 3.2 čájeha ahte ohppiin SED-guovllus, ja ohppiin Muđui davvin lea alit heaitin lohku joatkkaskuvla oahpus go ohppiin ássanguovllus Lulli- ja Gaska-Norggas.
Frafallet i startkullet 2009 var 23,0 prosent i Sør- og Midt-Norge, mens det var 29,2 prosent i Øvrige nord og 33,5 prosent i STN-området.	Ohppiidjoavkkus geat álge 2009 lei heaitin lohku 23,0 proseanta Lulli- ja Gaska-Norggas, ja 29,2 proseanta Muđui davvin ja 33,5 proseanta SED-guovllus.
3.3.2 Frafall etter utdanningsprogram	3.3.2 Heaitin oahppoprográmmaid ektui
SSBs gjennomstrømningsstatistikk viser at elevene på studieforberedende utdanningsprogram har et betydelig lavere frafall enn elevene på yrkesfag.	SSB čađahanstatistihkka čájeha ahte ohppiin studeremii-ráhkkanahtti oahppoprográmmas lea heaitin lohku mearkkašahtti vuollelis go heaitin lohku fidnofágalaš oahppoprográmmain.
Dette gjelder i alle deler av landet og også i våre tre områder.	Dat guoská buot guovlluide riikkas ja maiddái min golmma guvlui.
For elevkullet med oppstart høsten 2009, var frafallet 20,7 prosent for elever bosatt i STNområdet og som gikk på studieforberedende utdanningsprogram.	Ohppiidjoavkkus geat álge 2009 čavčča, lei heaitin 20,7 proseanta ohppiide geat orrot SED- guovllus ja geat vázze studeremii-ráhkkanahtti oahppoprográmma.
For elevene på yrkesfag var frafallet 42,9 prosent.	Fidnofágalaš ohppiid heaitin lei 42,9 proseanta.
Andelene i Øvrige Nord er 17,5 prosent på studieforberedende og 39,2 prosent på yrkesfag, se figur 3.2.1 nedenfor.	Oassi Muđui davvin lea 17,5 proseanta studeremii-ráhkkanahttimis ja 39,2 proseanta fidnofágalaš oahpuin, geahča figuvra 3.2.1 vuollelis.
Figur 3.5 viser hvordan frafallet på studieforberedende utdanningsprogram har utviklet seg de siste årene.	Figuvra 3.5 čájeha mo heaitin studeremii-ráhkkanahtti oahppoprográmmas lea rievdan maŋemus jagiid.
I STN-området er frafallet på studieforberedende utdanningsprogram redusert fra 29,7 prosent for 2000-kullet til 20,7 prosent for startkullet i 2009. Utover det, er det vanskelig å finne en tydelig trend.	SED-guovllus lea heaitin studeremii-ráhkkanahtti oahppoprográmmas njiedjan 29,7 proseanttas jagi 2000 ohppiidjoavkkus 20,7 prosentii ohppiidjovkui geat álge 2009 jagis. Earret dan lea váttis oaidnit čielga treanddaid.
Frafallet har vært lavere for enkelte år.	Muhtun jagiid lea heaitin lohku leamaš unnit.
Både i 2001, 2005 og 2007 var frafallet på under 20 prosent.	Sihke jagiid 2001, 2005 ja 2007 lei heaitin lohku vuolábealde 20 proseanta.
Som tidligere nevnt, er det få elever i STN-området, og dermed kan det prosentvise frafallet variere mye fra år til år, noe tallene viser tydelig.	Nu go ovdalis namuhuvvon, de leat unnán oahppit SED-guovllus, ja de sáhttet proseanttaid mielde heaitin logut rievddadit ollu jagis jahkái, dan čájehit logut čielgasit.
I Øvrige nord er frafallet på studieforberedende redusert, fra 22,3 prosent i 2000 til dagens nivå på 17,5 prosent.	Muđui davvin lea heaitin lohku studeremii-ráhkkanahtti suorggis niedjan 22,3 proseanta jagi 2000 rájes dálážii 17,5 prosentii.
En legger for øvrig merke til en ganske markant økning i frafallet for siste årskull.	Lea maiddái oalle stuora lassáneapmi maŋemus jagi ohppiidjoavkku heaitin logus.
I Sør- og Midt-Norge gikk frafallet ned fra 2000 til 2004. Etter det har frafallet vært stabilt.	Lulli- ja Gaska-Norggas njiejai heaitin lohku 2000 rájes 2004 rádjái. Dan maŋŋil leat heaitin logut leamaš dássedat.
3.3.3 Frafall etter kjønn	3.3.3 Heaitin sohkabeliid ektui
Jentenes frafall i videregående opplæring har tradisjonelt vært en god del lavere enn guttas.	Nieiddaid heaitin joatkkaskuvlaoahpus lea leamaš árbevirolaččat oalle ollu unnit go bártniid heaitin.
Figur 3.3.1 viser gjelder den kjønnsmessige forskjellen for våre tre områder.	Figuvra 3.3.1 čájeha sohkabeliid gaskkas erohusa min golmma guovllus.
For startkullet 2009, var det 7,4 prosentpoengs forskjell i jentenes favør i Sør- og Midt-Norge.	Lulli- ja Gaska- Norggas, ohppiidjoavkkus geat álge 2009:s, lei 7,4 proseantapoeaŋŋa erohus nieiddaide buorrin.
I Øvrige nord var forskjellen nesten 10 prosentpoeng, mens i STN-området var forskjellen 6,9 prosentpoeng.	Muđui davvin lei erohus measta 10 proseantapoeaŋŋa, SED-guovllus lei erohus 6,9 proseantapoeaŋŋa.
Figurene 3.8 og 3.9 viser hvordan frafallet for gutter og jenter har utviklet seg siden 2000. Frafallet for guttene bosatt i STN-området økte til og med 2005-kullet.	Figuvrrat 3.8 ja 3.9 čájehit mo heaitin lohku lea rievdan jagi 2000 rájes bártniid ja nieiddaid ektui. Heaitin lohku bártniide geat orrot SED-guovllus lassánii vel jagi 2005-ohppiidjoavkkuin.
Etter det ble trenden snudd.	Dan maŋŋil treanda jorggihii.
Fra startkullet 2006 er frafallet redusert fra 48,0 prosent til 37,0 prosent for 2008kullet, dog men en svak økning fra 2008 til 2009-kullet.	Jagi 2006 ohppiidjoavkku rájes njiejai heaitin lohku 48,0 proseanttas 37,0 prosentii ohppiidjovkui geat álge 2008:s, muhto lei gal veaháš lassáneapmi fas jagi 2008 ohppiidjoavkkus 2009 ohppiidjovkui.
I de to andre områdene har frafallet til guttene utviklet seg svakt positivt i perioden.	Dan guovtti eará guovllus lea bártniid heaitin lohku áigodagas rievdan veaháš positiiva guvlui.
I Øvrige nord er dagens nivå det laveste på 2000-tallet, mens for Sør- og Midt-Norges del økte derimot frafallet noe fra 2008 til 2009-kullet.	Guovllus Muđui davvin lea dálaš dássi vuolemusas mii lea leamaš olles 2000-logus. Lulli- ja Gaska-Norgii lassánii heaitin lohku veaháš 2008 ohppiidjoavkkus 2009 ohppiidjovkui.
Nivået for 2009-kullet er likevel det nest laveste på 2000-tallet.	Lohku 2009 ohppiidjovkui lea goitge vuolemusas olles 2000-logus.
3.3.4 Frafall etter grunnskolepoeng	3.3.4 Heaitin vuođđoskuvlapoeaŋŋaidektui
Det er klar sammenheng mellom resultatene oppnådd i grunnskolen og frafallet i videregående opplæring.	Lea čielga oktavuohta dan gaskkas makkár bohtosat leat vuođđoskuvllas ja heaitin joatkkaskuvla oahpus.
Dette vises med all tydelighet i figur 3.10 Ikke overraskende er frafallet lavest for elevgruppen med best karakterer fra grunnskolen.	Dan oaidná čielgasit figuvrras 3.10. Ii leat hirpmástuhtti ahte heaitin lohku lea unnimus ohppiidjovkui geain leat buoremus árvosánit vuođđoskuvllas.
Elever fra startkullet i 2009 som hadde mindre enn 25 grunnskolepoeng, hadde et frafall på 71 til 75 prosent.	Oahppit geat álge jagi 2009 geain lei unnit go 25 vuođđoskuvlapoeaŋŋa, lei heaitin lohku 71 proseanttas gitta 75 prosentii.
På den annen side, elever som oppnådde 50 poeng eller mer fra grunnskolen, hadde et frafall på i størrelsesorden 2 til 5 prosent.	Nuppi dáfus, ohppiin geat ožžo 50 poeaŋŋa dahje eanet vuođđoskuvllas, lei heaitin lohku 2 gitta 5 proseanta.
Med unntak av elevgruppene med henholdsvis lavest og høyest grunnskolepoeng, var frafallet i STN-området høyere enn i de to andre områdene.	Earret ohppiin geain lei unnimus dahje eanemus vuođđoskuvlapoeaŋŋa, de lei heaitin lohku SED- guovllus alit go dan guovtti eará guovllus.
Hva årsaken til det er, er ikke godt å si, annet enn at det er relativt få elever i STN-området.	Mii dasa lea sivvan, ii leat buorre dadjat, eará go ahte leat relatiivvalaččat oalle unnán oahppit SED-guovllus.
Selv få elevers frafall gir store prosentvise utslag.	Maiddái moatti oahppi heaitin addá stuora erohusa proseanttaid mielde.
Fordelt på 7 «karaktergrupper» blir derfor tallene veldig små.	Nugo leat juohkán 7 «árvosátnejovkui» de šaddet logut hui smávvát.
I gruppen elever med mindre enn 25 grunnskolepoeng var det for eksempel bare 29 elever bosatt i STNområdet i startkullet 2009.	Joavkkus mas leat vuollil 25 vuođđoskuvlapoeaŋŋa leat ovdamearka dihte dušše 29 oahppi geat orrot SED-guovllus 2009 ohppiidjoavkkus.
3.3.5 Frafall etter foreldrenes utdanningsnivå	3.3.5 Heaitin váhnemiid oahppodási ektui
Det er også klar sammenheng mellom frafall i videregående opplæring og foreldrenes utdanningsnivå.	Lea maiddái čielga oktavuohta joatkkaskuvla heaitima ja váhnemiid oahppodási gaskkas.
Figur 3.5.1 viser at elever der begge foreldrene har grunnskole som høyeste utdanning, falt over halvparten fra i videregående opplæring, i de to nordligste områder.	Figuvra 3.5.1 čájeha ahte oahppit geain goappaš váhnemiin lea vuođđoskuvla alimus oahppun, leat badjel bealli heaitán joatkkaskuvla oahpus guovtti davimus guovllus.
I Sør- og Midt-Norge var frafallet lavere, 44,2 prosent.	Lulli- ja Gaska- Norggas lei heaitin unnit, 44,2 proseanta.
Elever, der minst en av foreldrene har utdanning fra høyskole eller universitet på høyere nivå, har vanligvis et lavere frafall.	Ohppiin geain unnimus nuppi váhnemis lea oahppu allaskuvllas dahje universitehtas alit dásis, lea dábálaččat unnit heaitinlohku.
For siste elevkull var frafallet i STN-området på 15,2 prosent, 16,6 prosent i Øvrige nord og 10,1 prosent i Sør- og Midt-Norge.	Maŋemus jagi ohppiidjovkui lei heaitin SED-guovllus 15,2 proseanta, 16,6 proseanta Muđui davvin ja 10,1 proseanta Lulli- ja Gaska-Norggas.
3.4 Hva gjør de som falt ut av videregående opplæring?	3.4 Maid barget sii geat leat heaitán joatkkaskuvla oahpus?
3.4.1 Innledning	3.4.1 Álggahus
Har personer som falt fra i videregående opplæring de siste årene, noen tilknytning til arbeidslivet?	Leago sis geat leat heaitán joatkkaskuvla oahpus maŋemus jagiid, makkárge čatnašupmi bargoeallimii?
Hvis de er i arbeid, hvilken bransje er de i så fall sysselsatt i?	Jus sii leat barggus, makkár suorggis de leat barggus?
Er det geografiske, kjønnsmessige og aldersmessige forskjeller når det gjelder frafall næring de er sysselsatt i?	Leat go geográfalaš, sohkabeali dahje agi mielde erohusat dan ektui makkár suorggis leat barggus?
Disse spørsmålene er forsøkt besvart i dette kapitlet.	Dieid gažaldagaid leat geahččalan vástidit dán kapihttalis.
De som falt utenfor arbeidslivet, de økonomisk inaktive, er ikke omtalt her.	Sii geat eai leat bargoeallimis, geat leat ekonomalaččat inaktiivvat, eai leat mielde dás.
Det er en del forskjeller i frafallet omtalt i dette kapitlet og frafallet omtalt i kapittel 2. Tallene i dette kapitlet omfatter også personer som aldri begynte på videregående opplæring.	Leat oalle ollu erohusat heaitimis dán kapihttalis ja heaitimis nugo leat čállán 2. kapihttalis. Logut dán kapihttalis siskkildit maiddái olbmuid geat eai goassege álgán joatkkaskuvla ohppui.
Gjennomstrømningsstatistikken gjelder kun elever som begynte på videregående opplæring for første gang respektive høst.	Čađahanstatistihkka gusto dušše ohppiide geat álge joatkkaskuvla ohppui vuohččan guhtege čavčča.
Gjennomstrømningsstatistikken gir elevens status for fullføring etter 5 år.	Čađahanstatistihkka čájeha ohppiid stáhtusa čađaheami ektui maŋŋil 5 jagi.
Elever som «fortsatt i utdanning etter 5 år» kan dermed enten ha fullført utdanningen eller ha sluttet etter at femårs perioden er utløpt.	Oahppit geat ain leat oahpus maŋŋil 5 jagi sáhttet danne juogo čađahan oahpu dahje heaitán maŋŋil 5 jagi áigodaga.
Statusen for disse elevene er dermed ikke kjent i gjennomstrømningsstatistikken.	Daid ohppiid stáhtus ii leat danne dihtosis čađahanstatistihkas.
Frafallet i dette kapitlet har derimot ingen tidshorisont på 5 år og endelig status på fullføringen er kjent.	Heaitin lohku dán kapihttalis ii čatnas 5 jahkái ja loahpalaš dilli čađaheami ektui lea dihtosis.
I gjennomstrømningsstatistikken gjelder elevens bosted ved 16 års alder, i praksis ved start i videregående opplæring.	Čađahanstatistihkka guoská oahppi ássanguvlui go leat 16 jagi, mii mearkkaša dalle go sii álge joatkkaskuvla ohppui.
I dette kapitlet er dagens bostedsområde nyttet.	Dán kapihttalis geavahit sin dáláš ássanguovllu.
En sammenligning områdene i mellom, vanskeliggjøres idet personer kan ha flyttet siden start i videregående opplæring.	Danne šaddá váttisin buohtastahttit ássanguovlluid ektui, go oahppit sáhttet fárren dan rájes go álge joatkkaskuvla ohppui.
Datakilde NUDB, har opplysninger om alle personers start- og avslutningstidspunkter for de ulike trinn i utdanningen.	Datagáldus NUDB leat dieđut buot olbmuid álgin- ja loahpahanáiggiin iešguđetge dási oahpuin.
På grunn av mangelfulle opplysninger om utdanning før 1974, er populasjonen avgrenset til aldersgruppen 19 til 49 år.	Sivas go váilot dieđut oahpu birra ovdal 1974, danne lea populašuvdna ráddjejuvvon ahkejovkui 19 gitta 49 jagi.
Frafallet, som dette kapitlet handler om, er personer som aldri avsluttet videregående.	Heaitin/ii álgán lohku, mii dán kapihttalis geavahuvvo, lea olbmuin geat eai goassege loahpahan joatkkaskuvlla.
Dette er enten:	Dat leat juogo:
1. personer som aldri begynte på videregående opplæring.	1. Olbmot geat eai goasse álgán joatkkaskuvla ohppui.
Disse har ikke registrert dato for start i videregående opplæring.	Sis ii leat registrerejuvvon dáhton ahte leat álgán joatkkaskuvla ohppui.
Hvis i tillegg dato for avsluttet videregående og dato start på høyere utdanning også mangler, regnes personen som «aldri begynt på videregående».	Jus dasa lassin váilu dáhton goas leat loahpahan joatkkaskuvlla ja dat dáhton goas leat álgán alit ohppui, de rehkenastit dan olbmo «ii goassege álgán joatkkaskuvlii».
eller	dahje
2. personer som begynte, men som aldri fullførte videregående opplæring.	2. Olbmot geat álge, muhto geat eai goassege čađahan joatkkaskuvla oahpu.
Disse har dato for start på videregående før 2009, og mangler dato for avsluttet videregående og i tillegg også mangler dato for start på universitet/høyskole.	Sis lea dáhton goas álge joatkkaskuvlii ovdal 2009, muhto váilu dáhton goas leat loahpahan joatkkaskuvlla ja dasa lassin váilu maiddái dáhton universitehta/allaskuvla álgimis.
Personer som startet i videregående opplæring i 2009 eller senere og som mangler dato for avsluttet videregående, er mest trolig fortsatt i utdanning.	Olbmot geat álge joatkkaskuvla ohppui jagi 2009 dahje maŋŋil ja geain váilu dáhton ahte leat loahpahan joatkkaskuvlla, dáidet jáhku mielde ain oahpus.
Disse er ikke regnet som frafalt og er ikke med i den videre i analysen.	Sii eai leat rehkenaston heaitán ja eaige leat mielde dás viidásit analysas.
3.4.2 Frafall	3.4.2 Heaitin/váilevaš álgin
Per 1. januar 2014 var befolkningen i STN-området i aldersgruppen 19-49 år 20579 personer. En av tre av disse, 33,1 prosent, har aldri fullførte videregående opplæring.	Ođđajagimánu 1. beaivvi 2014 lei olmmošlohku SED-guovllus ahkejoavkkus 19-49 jagi 20579. Okta golmmas dain, 33,2 proseanta, eai leat goassege čađahan joatkkaskuvla oahpu.
Dette er et vesentlig høyere frafall enn i de to andre områdene.	Dat lea mearkkašahtti alit lohku go guovtti eará guovllus.
Øvrige nord var frafallet på 26,3 prosent, mens i Sør- og Midt-Norge er tilsvarende tall 23,9 prosent.	Guovllus Muđui davvin lei lohku 26,3 proseanta, ja Lulli-ja Gaska-Norggas lei vástideaddji lohku 23,9 proseanta.
Til tross for forskjellene omtalt ovenfor, ser frafallet for øvrig ut til å samsvare med frafallet omtalt i kapittel 2. Figur 4.12 viser hvordan frafallet i videregående opplæring fordeler seg på kjønn.	Vaikko leat badjelis namuhuvvon erohusat, de orrot heaitin logut muđui seammaláganat go heaitin nugo boahtá ovdan 2. kapihttalis. Figuvra 3.12 čájeha mo heaitin/váilevaš álgin joatkkaskuvla oahpus juohkása sohkabeliid gaskkas.
Frafallet er høyest i STN-området, med 38 prosent for menn og 27 prosent for kvinner.	Heaitin lea alimus SED-guovllus, muhto 38 proseanta dievdduide ja 27 proseanta nissoniidda.
Dette er et betydelig høyere frafall enn i de to andre områdene.	Dat lea mearkkašahtti ollu alit heaitin go guovtti eará guovllus.
Figuren viser ellers at frafallet i Sør- og Midt-Norge er 2 prosentpoeng lavere for kvinner enn for menn.	Figuvra čájeha muđui ahte heaitin/váilevaš álgin Lulli- ja Gaska-Norggas lea 2 proseantapoeaŋŋa vuollelis nissoniidda go dievdduide.
I STN-området er denne kjønnsforskjellen på 11 prosentpoeng.	SED-guovllus lea dát sohkabealerohus 11 proseantapoeaŋŋa.
Figur 4.13 viser hvordan frafallet er fordelt på aldersgrupper.	Figuvra 4.13 čájeha mo heaitin/váilevaš álgin lea juohkásan ahkejoavkkuid mielde.
Bortsett fra Øvrige nord, er frafallet høyest i aldersgruppen 35 til 49 år (eldre).	Earret guovllus Muđui davvin, lea heaitin/váilevaš álgin lohku eanemus ahkejoavkkus 35 gitta 49 jagi (boarráseabbo).
Dette er personer som startet i videregående opplæring en eller annen gang i perioden 1982 til 1996.	Das leat olbmot geat álge joatkkaskuvla ohppui muhtumin áigodagas 1982- 1996.
I STN-området falt 38 prosent av de eldre, fra i videregående opplæring.	SED-guovllus 38 proseanta boarráseappuin heite/eai álgán joatkkaskuvla ohppui.
I aldersgruppen 1934 år (yngre) er frafallet 29 prosent, altså en forskjell på 9 prosentpoeng i de yngres favør.	Ahkejoavkkus 19-34 jagi (nuorabut) lea heaitin/váilvaš álgin 29 proseanta, nappo lea erohus 9 proseantapoeaŋŋa nuorabut jovkui buorrin.
I Sør- og Midt-Norge er denne forskjellen på 2 prosentpoeng.	Lulli- ja Gaska-Norggas lea dát erohus 2 proseantapoeaŋŋa.
I Øvrige nord har, som nevnt, de eldre lavest frafall.	Guovllus Muđui davvin lea dát erohus 2 proseantapoeaŋŋa.
Er det rimelig å tenke seg at de eldre, som altså falt fra i videregående opplæring for mange år siden, i større grad har fått seg jobb enn de yngre som «nylig» har falt fra i videregående opplæring.	Lea go vejolaš jurddašit ahte dat boarráseappot, geat gárte eret joatkkaskuvla oahpus ollu jagiid áigi, eanetmuddui leat ožžon barggu go dat nuorabut geat «aitto» leat gártan eret joatkkaskuvla oahpus.
Svaret på det er at tiden spiller på lag med de jobbsøkende.	Vástádus dasa lea ahte áigi čuollá bargoohcciid beali.
Tabell 3.2 viser at sysselsettingsandelen for de eldre som mangler videregående opplæring, er noen prosentpoeng høyere enn blant de yngre.	Tabealla 3.2 čájeha ahte barggolašvuođaoassi boarrásiid gaskkas geain ii leat joatkkaskuvla oahppu, lea moadde proseantapoeaŋŋa alit go daid nuorabuid gaskkas.
For de yngre er andelen 60 til 66 prosent, mens for de eldre er denne andelen 68 til 70 prosent.	Nuorabuid oassi lea 60 gitta 66 proseanta, muhto daid boarrásiid oassi lei 68 gitta 70 proseanta.
Dette aldersmessige forholdet gjelder i alle tre områdene med noe varierende forskjell.	Dat ahke gaskavuohta lea seamma buot guovlluin dušše veaháš erohusain.
I STN-området, der flest har fått seg arbeid, er forskjellen mellom aldersgruppene minst, 2,8 prosentpoeng.	SED-guovllus gos eanemusat leat ožžon barggu, lea unnimus erohus ahkejoavkkuid gaskkas 2,8 proseantapoeaŋŋa.
I Sør- og Midt-Norge er forskjellen større, 7,3 prosentpoeng.	Lulli- ja Gaska-Norggas lea erohus stuorit, 7,3 proseantapoeaŋŋa.
3.4.3 Hva jobber de med?	3.4.3 Makkár suorggis sii barget?
Hvilke bransjer jobber de i, de som mangler videregående opplæring?	Makkár suorggis barget sii geain ii leat joatkkaskuvla oahppu?
Tabell 4.4.1 gir detaljerte tall for hvilke næringer de arbeider i, de som mangler videregående opplæring.	Tabealla 4.4.1 čájeha dárkilis loguiguin makkár ealáhusain sii barget, geain váilu joatkkaskuvla oahppu.
Tallene er fordelt etter område og kjønn.	Logut leat juhkkon guovllu ja sohkabeali ektui.
Tabellen viser at kvinner er sysselsatt i andre bransjer enn menn.	Tabeallas oaidnit ahte nissonat leat barggus eará surggiin go dievddut.
Tabellen viser også at det er visse geografiske forskjeller i «bransjevalg».	Tabealla čájeha maiddái ahte leat dihto geográfalaš erohusat «suorgeválljemis».
Det er fire næringer som går igjen, og om lag 55 prosent av personene er sysselsatt i en av disse næringene.	Njeallje ealáhusa leat máŋgga sajis, ja sullii 55 proseanta olbmuin leat barggus ovttas dain ealáhusain.
Nesten 1 av 5 er sysselsatt innen varehandel.	Measta 1 olmmoš juohke 5 olbmos lea barggus Gálvogávppašeami suorggis.
Varehandel er på topp både i Sør- og Midt-Norge og i Øvrige nord.	Gálvogávppašeapmi lea bajimusas sihke Lulli- ja Gaska-Norggas ja Muđui davvin.
I STN-området er det derimot to andre næringer som er mer representert.	SED- guovllus leat baicca guokte eará ealáhusa main leat stuorit logut.
I Sør- og Midt-Norge er helsesektoren den nest mest vanlige bransjen, mens i STNområdet er helsesektoren oftest representert.	Lulli- ja Gaska-Norggas lea dearvvašvuođasektor nubbin dábálaččamus suorgi, ja SED- guovllus lea dearvvašvuođasektor dávjjimus bargu.
I helsesektoren er det klare kjønnsmessige forskjeller.	Dearvvašvuođasektoris leat čielga erohusat sohkabeliid gaskkas.
Andelen kvinner, som «velger» denne sektoren er seks ganger så stor som for menn.	Oassi nissonolbmuin geat «válljejit» dán sektora lea guđa geardde stuorit go dievdduin.
Andelen menn som arbeider i helsesektoren er i underkant av 7 prosent i begge områdene i nord og 5 prosent i Sør- og Midt-Norge.	Oassi dievddut geat barget dearvvašvuođasektoris lea vuollel 7 proseanta goappaš guovlluin davvin ja 5 proseanta Lulli- ja Gaska-Norggas.
Bygg og anlegg og Industri er ofte representerte bransjer for de som mangler videregående opplæring.	Huksen ja rusttet ja Industriija leat dávjá ovddastuvvon bargosuorggit daidda geain váilu joatkkaskuvla oahppu.
Disse to bransjene er mer typisk for menn.	Dát guokte suorggi leat dábálaččat dievdduide.
Om lag 18 prosent av mennene er sysselsatt innen bygg og anlegg.	Sullii 18 proseanta dievdduin leat barggus huksen ja rusttet suorggis.
Kun 2 prosent av kvinnene jobber i denne bransjen.	Dušše 2 proseanta nissoniin barget dan suorggis.
Andelene er om lag like for alle tre områdene.	Oassi lea sullii seamma buot golmma guovllus.
Jordbruk, skogbruk og fiske er den nest oftest «valgte» næring i STN-området.	Eanadoallu, vuovdedoallu ja guolásteapmi lea ealáhus maid nubbin dávjjimus «válljejit» SED-guovllus.
Denne næringen er mer sjeldent «valgt» i Øvrige nord og i Sør- og Midt-Norge.	Dán ealáhusa «válljejit» hárvebut Muđui davvin ja Lulli- ja Gaska-Norggas.
18,5 prosent av mennene i STN-området og kun 3,8 prosent av kvinnene er sysselsatt innen jordbruk, skogbruk og fiske.	SED-guovllus leat 18,5 proseanta dievdduin ja dušše 3,8 proseanta nissoniin barggus eanadoalus, vuovdedoalus ja guolásteamis
3.5 Konklusjon og forslag til videre analyser	3.5 Konklušuvdna ja evttohus viidásit analysai
3.5.1 Konklusjon	3.5.1 Konklušuvdna
Kapittel 3.3 viser at	Kapihtal 3.3 čájeha ahte
frafallet er høyere i STN-området enn i de to andre områdene, både etter elevens kjønn og utdanningsprogram.	Heaitin lea stuorit SED-guovllus go guovtti eará guovllus, sihke ohppiid sohkabeali ja oahppoprográmma ektui.
For alle tre områder gjelder at frafallet blant gutter og frafallet i yrkesfag er noe redusert de siste årene.	Buot golmma guvlui gusto ahte heaitin bártniid gaskkas ja heaitin fitnofágalaš oahppoprográmmain lea veaháš njiedjan maŋemus jagiid.
Frafallet blant jenter og blant elever på studieforberedende utdanningsprogram er om lag uendret i perioden.	Heaitin nieiddaid gaskkas ja ohppiin studeremii-ráhkkanahtti oahppoprográmmas ii leat báljo rievdan áigodagas.
Det vises i kapittel 3.4 at	Kapihtal 3.4 čájeha ahte
om lag 2 av 3 personer uten videregående opplæring, er i arbeid.	Sullii 2 olbmo 3 olbmos geain ii leat joatkkaskuvla oahppu, lea bargu.
Andelen som er sysselsatte er noe større i STN-området enn i de to andre områdene.	Oassi geat leat barggus lea stuorit SED-guovllus go dan guovtti eará guovllus.
Varehandel, helsesektoren, bygg og anlegg samt industri er ofte «valgte» næringer.	Gálvogávppašeapmi, dearvvašvuođasektor, huksen ja rusttet ja industriija leat dávjá «válljejuvvon» ealáhusat.
I STN-området er primærnæringen betydelig mer vanlig enn i de to andre områdene.	SED-guovllus leat vuođđoealáhusat mearkkašuhtti dábálaččabut go dan guovtti eará guovllus.
Det er til dels store kjønnsmessige forskjeller i «bransjevalg».	Sohkabeliid «bargosuorggiválljemis» lea oalle stuora erohus.
Kvinner arbeider i større grad i omsorgsyrker, samtidig som menn i langt større grad arbeider innen bygg og anlegg.	Nissonat barget dávjjibut fuolahusbargguin, seammás go dievddut barget dávjjibut huksen ja rusttet suorggis.
Disse kjønnsmessige forskjeller gjelder for alle tre områder.	Dát sohkabeale erohusat leat buot golmma guovllus.
3.5.2 Forslag til videre analyser	3.5.2 Árvalusat viidásit analysaide
I kapittel 3.4 vises at jordbruk, skogbruk og fiske er ofte representerte næringer for personer bosatt i STN-området og som mangler videregående opplæring.	Kapihtal 3.4 čájeha ahte eanadoallu, vuovdedoallu ja guolástus leat dávjá ealáhussan olbmuide geat ásset SED-guovllus ja geain váilu joatkkaskuvla oahppu.
Primærnæring har imidlertid mange næringsundergrupper som kanskje ikke er like relevante i alle deler av landet.	Vuođđoealáhusain leat máŋga vuolit ealáhusjoavkku maid ii soaitte vejolaš doaimmahit buot osiin riikkas.
En kunne identifisere mer relevante undergruppene for primærnæringene for STN-området og lage tilsvarende sammenligninger med to andre områdene.	Sáhtášii identifiseret eanet vuolitealáhusaid mat leat SED-guovllu vuođđoealáhusain ja ráhkadit vástideaddji buohtastahttimiid dainna guvttiin eará guovlluin.
I denne artikkelen er det presentert tall for arbeidstilknytning for de som har falt fra i videregående opplæring.	Dán artihkkalis leat ovdanbuktán loguid sin bargočatnašumis geat leat heaitán joatkkaskuvla oahpus.
Analysen kunne videreføres ved å gi sammenlignbare tall for arbeidstilknytning for personer som har avsluttet videregående og for personer som har avsluttet universitets- eller høyskole utdanning.	Analysa sáhtášii joatkit nu ahte háhká loguid maiguin sáhttá buohtastahttit bargočatnašumi olbmuiguin geat leat čađahan joatkkaskuvlla ja olbmuiguin geat leat čađahan universitehta- dahje allaskuvla oahpu.
Hvor stor er andelen sysselsatte og hvilke næringer jobber disse personene i?	Man stuora oassi leat barggus ja makkár ealáhusain barget dat olbmot?
Frafallet i videregående opplæring er noe lavere i de store byene enn ellers i landet.	Heaitin joatkkaskuvla oahpus lea veaháš vuollelis stuora gávpogiin go muđui riikkas.
I motsetning til Øvrige nord og Sør- og Midt-Norge, mangler STN-området store byer.	SED- guovllus eai leat stuora gávpogat, muhto guovlluin Muđui davvin ja Lulli- ja Gaska-Norggas gal leat.
En kunne på det grunnlag undersøke om årsaken til forskjellene i frafallet i videregående opplæring beskrevet i kapittel 3, rett og slett er forekomsten av byer.	Sáhtášii dan vuođul guorahallat lea go sivvan erohusaide mat leat joatkkaskuvla heaitimis nugo oaidnit 3. kapihttalis, njuolgut dat ahte gos leat ja eai leat gávpogat.
3 Sametingets midler til samiske språk	3 Sámedikki doarjjaortnegat sámegielaide
Torkel Rasmussen, lektor i samisk språk og journalistikk, Sámi allaskuvla / Samisk høgskole, Guovdageaidnu	Torkel Rasmussen, Sámegiela ja journalistihka lektor, Sámi allaskuvla, Guovdageaidnu Čoahkkáigeassu
Sammendrag Det er en klar tendens i statistikkene som legges fram, at bevilgningene til tospråklighet i kommuner og fylkeskommuner ikke har kommet opp på et nivå der de dekker utgiftene kommunene og fylkeskommunene mener de har på grunn av tospråklighet.	Lea čielga tendeansa statistihkain mat ovdanbuktojuvvojit ahte guovttegielatvuođa juolludeamit gielddaide ja fylkkagielddaide eai leat goassege juksan dakkár dási ahte gokčet goluid mat gielddat ja fylkkagielddat oaivvildit alddiset leat guovttegielatvuođa dihte.
Bevilgningene til den enkelte kommune og fylkeskommune har stort sett vært de samme siden 2005. Det vil si at det er en reell nedgang i bevilgningene til tospråklighet når man tar hensyn til konsumprisindeksen.	Juolludeamit ovttaskas gielddaide ja fylkkagielddaide leat ovddimusat leamaš seammá dásis 2005 rájes. Dát máksá ahte ruhtadoarjja lea geahppánan go váldá vuhtii konsumahaddeindeavssa.
Bevilgningene til søkerbaserte språkprosjekter viser stor variasjon fra år til år.	Juolludeamit ohcanvuđot giellaprošeavttaide leat molsašuvvan jagis jahkái.
Bevilgningene går noe ned i årene 2001–2006. De øker med 296,9 prosent i perioden 2007–2009, mens de minker med 24,0 prosent i årene fram til 2013. Bevilgningen av driftsstøtte til samiske språksentre øker kraftig i perioden 2001 til 2013 fra 1,6 til 10,8 millioner kroner.	Juolludeamit geahppánit veaháš jagiin 2001-06. Dat lassánit 296,9 proseanttain áigodagas 2007-09, ja de geahppána fas 24,0 proseanttain jagi 2013 rádjái. Sámi giellaguovddážiid doaibmadoarjjajuolludeamit lassána garrasit áigodagas 2001-13 álggu 1,6 miljovnna kruvnnus gitta 10,8 miljovnna kruvdnui.
Økningen skyldes både en stor økning i antall språksentre og en reell økning til det enkelte senter.	Lassáneami sivvan lea sihke giellaguovddážiid meari lassáneapmi ja duođalaš lassáneapmi ovttaskas giellaguovddážii.
3.1 Innledning	3.1 Álgu
Sametinget bevilget i overkant av 70 millioner kroner i 2013 over fire budsjettposter der formålet helt eller delvis er å styrke og fremme samiske språk.	Sámediggi juolluda badjelaš 70 miljovnna kruvnnu jagi 2013 njealji bušeahttapostii maid ulbmil ollásit dahje oasis lea nannet ja ovddidit sámegielaid.
I denne artikkelen behandles disse fire budsjettpostene.	Dán artihkkalis gieđahallojit dát njeallje bušeahttapoastta.
Det gjelder midlene til tospråklighet i kommuner og fylkeskommuner samt Sametingets tilskuddsordning til samiske språksentre, og det gjelder de søkerbasert tilskuddsordningene for samiske språk, bevilgningene til all-samisk språksamarbeid og til prosjekter i Sametingets egen regi.	Lea sáhka ruhtadoarjjagis gielddaid ja fylkkagielddaid guovttegielatvuhtii, Sámedikki doarjjaortnegis sámi giellaguovddážiidda, ohcanvuđot doarjjaortnegis sámi giellaprošeavttaide ja juolludemiin davviriikkalaš sámi giellaovttasbargui ja Sámedikki iežas giellaprošeavttaide.
Artikkelen gir en oversikt over hvordan disse støtteordningene har kommet i stand, og hvordan Sametinget har fordelt disse midlene.	Artihkkalis čájehuvvo mo dát doarjjaortnegat leat ásahuvvon ja mo Sámediggi lea juohkán ruhtadoarjagiid.
Det legges spesielt vekt på å vise den økonomiske utviklingen for disse støtteordningene.	Deattuhuvvo erenoamážit čájehit daid doarjjaortnegiid ekonomalaš ovdáneami.
Det finnes også andre støtteordninger som har som mål å fremme samisk språk, enn dem som er nevnt ovenfor.	Gávdnojit maid eará doarjjaortnegat maid ulbmil lea ovddidit sámegielaid go bajábeale namahuvvon doarjjaortnegat.
For eksempel bevilger Sametinget tilskudd til samiske barnehager, samiske organisasjoner og samisk litteratur og kunst- og kulturuttrykk.	Sámediggi juolluda ovdamearkan doarjaga sámi mánáidgárddiide, sámi organisašuvnnaide ja sámi girjjálašvuhtii ja dáidda- ja kulturčalmmustemiide.
Staten bevilger pressestøtte til samiske aviser, og Fylkesmannen i Finnmark bevilger midler til undervisning i og på samisk i grunnskolen.	Stáhta juolluda preassadoarjaga sámi áviissaide ja Finnmárkku fylkkamánni juolluda doarjaga oahpahussii mii lea sámegielas ja sámegillii vuođđoskuvllas.
Slike støtteordninger faller utenfor formålet med denne artikkelen.	Dán artihkkala ulbmil ii leat guorahallat dákkár doarjjaortnegiid.
Materialet til artikkelen er først og fremst hentet fra Sametingets budsjetter og Sametingets årsmeldinger for perioden 1993 til 2013. En del informasjon er hentet fra rapporten til ei arbeidsgruppe som utredet utgifter knyttet til tospråklighet i kommunene og fylkeskommunene, etter oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet (Kommunal- og regionaldepartementet 2002).	Artihkkala materiála lea ovddimusat vižžojuvvon Sámedikki bušeahtain ja jahkedieđáhusain áigodagas 1993-2013. Muhtin dieđut leat vižžojuvvon Gieldda- ja regionáladepartemeantta bargojoavkku raporttas mas árvvoštallá gielddaid ja fylkkagielddaid guovttegielatvuođagoluid (Gieldda- ja regionáladepartemeanta 2002).
Artikkelen bygger også på informasjon fra Finnuts evaluering av bruken av tospråklighetsmidlene (Kleven et al. 2009), Noruts evaluering av samiske språksentre (Nygaard et al.	Artihkal lea maid huksejuvvon Finnut dutkanlágádusa guovttegielatvuođaruđaid geavaheami árvvoštallamis (Kleven et al. 2009), Norut dutkanlágádusa Sámi giellaguovddážiid árvvoštallamis (Nygaard et al.
2012:6), Noruts kartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren (Angell et al.	2012:6), Norut kártemis sámi perspektiivvas gielddasektoris (Angell et al.
2012) og Noruts evaluering av Sametingets søkerbaserte tilskuddsordning for samiske språk (Josefsen et al.	2012) ja Norut árvvoštallamis Sámedikki ohcanvuđot doarjjaortnegis sámegielaide (Josefsen et al.
2013:1).	2013:1).
Lovtekster og forskrifter som det vises til, er hentet fra www.lovdata.no.	Láhkateavsttat ja láhkaásahusat maidda čujuhuvvojit, leat vižžon neahttabáikkis www. lovdata.no.
Bevilgninger til tospråklighet i kommuner og fylkeskommuner er den største budsjettposten som omhandles i denne artikkelen, og det er naturlig å bruke størst plass på nettopp denne.	Juolludeamit gielddaid ja fylkkagielddaid guovttegielatvuhtii lea stuorámus bušeahttapoasta mii gieđahallojuvvo dán artihkkalis. Danne lea lunddolaš geavahit eanemus saji juste dasa.
I artikkelen veksler jeg mellom å skrive «samisk språk» og «samiske språk» i henholdsvis entall og flertall.	Artihkkalis čállojuvvo sihke “sámegiella” ja “sámegielat” nubbi ovttaidlogus ja nubbi eanetlogus.
For de fleste støtteordningene er det snakk om samiske språk, men jeg har valgt å holde meg til språkdrakten i originalkildene.	Eanaš doarjjaortnegiin leage sáhka sámegielain, muhto lean válljen geavahit hámiid mat geavahuvvojit originála gálduin.
3.2 Tospråklighetstilskudd til kommunene og fylkeskommunene	3.2 Guovttegielat doarjja gielddaide ja fylkkagielddaide
3.2.1 Lovverket	3.2.1 Láhkaásahus
Sametinget har siden 1993 forvaltet en tilskuddsordning til samisk tolketjeneste og tospråklighet i kommunene og fylkeskommunene innenfor forvaltningsområdet for samisk språk.	Sámediggi lea 1993 rájes hálddašan doarjjaortnega sámi dulkonbálvalusaide ja gielddaid ja fylkkagielddaid guovttegielatvuhtii sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde.
Ordningen ble etablert i 1985, og var da et tilskudd til samisk tolketjeneste.	Ortnet ásahuvvui 1985:s, ja lei dalle ruhtadoarjja sámi dulkonbálvalusaide.
Kommunaldepartementet forvaltet ordningen til den i 1993 ble overført til Sametinget, som også er delegert myndighet til å fastsette retningslinjene.	Gielddadepartemeanta hálddašii ortnega gitta dassážii go sirdojuvvui Sámediggái 1993:s. Dan rájes lea Sámediggái maid sirdojuvvon fápmudus mearridit doarjjaortnega njuolggadusaid.
Da ordningen ble overført til Sametinget, var meningen at den skulle kompensere for merutgifter kommunene og fylkeskommunene hadde til tolketjenester, oversetting, språkkontorer, språksentre og økt saksbehandling pga. tospråklig forvaltning og tospråklig tjenesteyting (Kommunal- og regionaldepartementet 2002:4;	Dallego doarjjaortnet sirdojuvvui Sámediggái lei ulbmil ahte ortnet govččašii lassigoluid mat gielddain ja fylkkagielddain ledje dulkonbálvalusaide, jorgalemiide, gielladoaimmahagaide, giellaguovddážiidda ja lassánan áššemeannudeapmái guovttegielat hálddašeami ja guovttegielat bálvalusaid dihte. (Gieldda- ja regionáladepartemeanta 2002: 4;
14).	14).
Status for samiske språk og bruk av språkene er regulert i lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (Sameloven 1987:56), som ble satt i kraft i 1989. I 1990 ble et nytt kapittel 3 Samisk språk (Sameloven 1990:78) lagt til sameloven, og dette kapitlet, som ofte omtales som språkloven eller samisk språklov, ble satt i kraft i 1992. Bruk av samisk språk i offentlig sammenheng er også regulert i blant andre opplæringsloven, det samiske læreplanverket, barnehageloven, lov om sosiale tjenester, lov om pasientrettigheter, lov om helsepersonell, kirkeloven og stadnamnlova.	Sámegiela stáhtus ja geavaheapmi lea regulerejuvvon Lágas Sámedikki ja eará sámi riektediliid birra (Sámeláhka 1987:56) mii bođii fápmui 1989. Ođđa kapihtal 3 Sámegiella (Sámeláhka 1990: 78) lasihuvvui sámeláhkii 1990 ja bođii fápmui 1992 rájes. Dát kapihtal gohčoduvvo dávjá giellaláhkan dahje sámi giellaláhkan. Sámegiela geavaheapmi almmolaš oktavuođain lea maiddái regulerejuvvon earret eará oahpahuslágas, sámi oahppoplánabuktosis, mánáidgárdelágas, lágas sosiála bálvalusaid birra, lágas pasieantavuoigatvuođain, lágas dearvvasvuođasuorggibargiin, kirkolágas ja báikenammalágas.
Disse lovbestemmelsene, og spesielt samelovens kapittel 3 Samisk språk, har aktualisert støtteordninger til tospråklighet.	Dát láhkamearrádusat ja eandalit sámelága 3. kapihtal Sámi giella, leat dahkan doarjjaortnegiid guovttegielatvuhtii áigeguovdilin.
Sameloven slår fast at norsk og samisk er likeverdige språk (§ 1.5), og at befolkningen har rett til å bruke samisk i kontakt med offentlige organ og møte samisk språk i offentlig sammenheng i et forvaltningsområde som til å begynne med utgjorde de seks kommunene Nesseby, Tana, Karasjok, Porsanger, Kautokeino og Kåfjord.	Sámelágas daddjojuvvo ahte dáro- ja sámegiela leat ovttaárvosaš gielat (§ 1.5) ja ahte álbmogis lea vuoigatvuohta geavahit sámegiela almmolaš oktavuođain Sámegiela hálddašanguovllus mii álggu rájes fátmmastii guhtta gieldda: Unjárgga, Deanu, Kárášjoga, Porsáŋggu, Guovdageainnu ja Gáivuona.
De første fem ligger i Finnmark fylke, og den sistnevnte kommunen i Troms fylke.	Vuosttas vihtta gieldda leat Finnmárkku fylkkas ja loahpas namahuvvon gielda Romssa fylkkas.
Forvaltningsområdet for samisk språk har senere blitt utvidet med kommunene Tysfjord i Nordland fra 2005, Snåsa i Nord-Trøndelag fra 2008, Lavangen i Troms fra 2009 og Røyrvik i Nord-Trøndelag fra 2013. De fire nordligste fylkeskommunene, Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag, er også omfattet av forvaltningsområdet (Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 2013;	Sámegiela hálddašanguovlu lea maŋŋá viiddiduvvon ja dasa leat lasihuvvon čuovvovaš gielddat: Divtasvuodna Norlándda Fylkkas 2005, Snoase Davvi-Trøndelágas 2008, Loabát Romssa fylkkas 2009 ja Reevhrvijke Davvi-Trøndelágas 2013. Sámegiela hálddašanguovlu gusto maiddái Norgga njealje davimus fylkii: Finnmárkku, Tromssa, Norlándda ja Davvi-Trøndelága. (Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta 2013;
Forskrift om forvaltningsområdet for samisk språk 2005: 657). I forvaltningsområdet for samisk språk gjelder følgende krav for offentlige virksomheter (Sameloven;	Forskrift om forvaltningsområdet for samisk språk 2005: 657) Sámegiela hálddašanguovllus gustojit čuovvovaš gáibádusat almmolaš doaimmaide (Sámeláhka;
se også Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 2013):	geahča maid Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta 2013):
Kunngjøringer fra offentlige organ som særlig retter seg mot hele eller deler av befolkningen i forvaltningsområdet, skal skje både på samisk og norsk.	 Dieđáhusat almmolaš orgánain mat galget olles dahje osiide álbmogis hálddašanguovllus, galget leat sihke sámegillii ja dárogillii.
Skjema til bruk overfor et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet, skal foreligge både på samisk og norsk (§ 3-2).	Skoviid maid galgá atnit báikkálaš dahje guovllu almmolaš orgánaide hálddašanguovllus, galget leat sihke sámegillii ja dárogillii (§ 3-2).
Den som henvender seg på samisk til et lokalt offentlig organ i forvaltningsområdet, har rett til svar på samisk (§ 3-3).	 Sus gii sámegillii váldá oktavuođa báikkálaš almmolaš orgánain mii lea hálddašanguovllus, lea vuoigatvuohta oažžut vástádusa sámegillii (§ 3-3).
Den som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor lokale og regionale offentlige helse- og sosialinstitusjoner i forvaltningsområdet, har rett til å bli betjent på samisk (§ 3-5).	 Sus guhte háliida sámegiela atnit suodjalan dihtii beroštumiidis báikkálaš ja guovlulaš almmolaš dearvvasvuođa- ja sosiálalágádusain, lea vuoigatvuohta oažžut bálvalusa sámegillii (§ 3-5).
Tilsatte i et lokalt eller regionalt offentlig organ i forvaltningsområdet har rett til permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samisk når organet har behov for slik kunnskap (§ 3-7).	 Sis guđet barget báikkálaš dahje guovllu almmolaš orgánas mii lea hálddašanguovllus, lea vuoigatvuohta oažžut bálkáhuvvon virgelobi háhkan dihtii alcceseaset sámegielmáhtu go orgána dárbbaša dakkár máhtu (§ 3-7).
Kommunestyret kan bestemme at samisk skal være likestilt med norsk i hele eller deler av den kommunale forvaltningen (§ 3-9).	 Gielddastivra sáhttá mearridit ahte sámegiella galgá leat dássálagaid dárogielain olles dahje muhtin osiin gieldda hálddahusas (§ 3-9).
Opplæringsloven, barnehageloven og stadnamnlova stiller også særlige krav til kommunene i forvaltningsområdet: Kommunen har ansvar for at barnehagetilbudet til samiske barn bygger på samisk språk og kultur (barnehageloven § 8).	Oahpahusláhka, mánáidgárdeláhka ja báikenammaláhka bidjet maid erenoamáš gáibádusaid gielddaide sámegiela hálddašanguovllus: Lea gieldda ovddasvástádus addit sámi mánáide mánáidgárdefálaldaga mii lea huksejuvvon sámegielas ja –kultuvrras (mánáidgárdeláhka § 8).
Den samiske læreplanen – Kunnskapsløftet Samisk – skal brukes i grunnskolene i kommunen (forskrifter til opplæringsloven, § 1-1).	Sámi oahppoplánabuvttus – Máhttolokten Sápmi – galgá geavahuvvot gieldda vuođđoskuvllain (oahpahuslága ásahus § 1-1).
Ved vegskilting der flerspråklige stedsnavn benyttes, skal det samiske navnet stå først (forskrifter til stadnamnlova, § 7)	Go geavaha máŋggagielat báikenama geaidnogalbbain, de galgá sámegiel báikenamma leat bajimusat (báikenammaláhka ásahus § 7).
3.2.2 Historikk	3.2.2 Historihkka
Sametinget har siden 1993 forvaltet en tilskuddsordning til samisk tolketjeneste og tospråklighet i kommunene og fylkeskommunene innenfor forvaltningsområdet for samisk språk.	Sámediggi lea rájes hálddašan doarjjaortnega sámegiela dulkonbálvalusaide ja guovttegielatvuhtii Sámegiela hálddašanguovllu gielddain ja fylkkagielddain.
Ordningen ble etablert i 1985, og var da et tilskudd til samisk tolketjeneste med en bevilgning på 0,6 mill. kroner.	Doarjjaortnet ásahuvvui 1985, ja lei dalle doarjja sámegiela dulkonbálvalusaide man juolludeapmi lei 0,6 miljovnna kruvnnu.
Bevilgningen ble gradvis økt, og tilskuddet ble utvidet til også å omfatte tospråklig forvaltning.	Juolludeapmi lea dađistaga lassánan ja doarjjaortnet viiddiduvvui maiddái gokčat guovttegielat hálddašeami goluid.
Ved innføringen av samelovens språkregler i 1992 var det satt av 16,35 mill. kroner for tilskudd til tolketjeneste og tospråklighet i kommunene og fylkeskommunene innenfor forvaltningsområdet for samisk språk.	Dalle go sámelága giellanjuolggadusat bohte fápmui 1992 lei várrejuvvon 16,35 miljovnna ruvnnu dulkonbálvalusaide ja guovttegielatvuhtii sámegiela hálddašanguovllu gielddaide ja fylkkagielddaide.
Kommunaldepartementet forvaltet tilskuddsordningen til samisk tolketjeneste og tospråklighet til den i 1993 ble overført til Sametinget, som også er delegert myndighet til å fastsette retningslinjene.	Gielddadepartemeanta hálddašii doarjjaortnega sámi dulkonbálvalusaide ja guovttegielatvuhtii gitta dassážii go sirdojuvvui Sámediggái 1993. Seammás sirdojuvvui Sámediggái fápmudusa mearridit njuolggadusaid.
Som det kommer fram av tabell 1, har retningslinjene for tospråklighetsmidlene variert en del over tid.	Govvosis 3.1 boahtá ovdan ahte guovttegielatvuođadoarjaga njuolggadusat leat nuppástuvvan áiggi mielde.
Formålet med tilskuddsordningene har kort fortalt vært å kompensere for merutgifter kommunene og fylkeskommunene har til tolketjenester, oversetting, språkkontorer, språksentre og økt saksbehandling på grunn av tospråklig forvaltning og tospråklig tjenesteyting (Kommunal- og regionaldepartementet 2002: 4;	Doarjjaortnegiid ulbmilat leat, oanehaččat muitaluvvon, leamaš buhtadit lassigoluid mat gielddain ja fylkkagielddain leat dulkonbálvalusaide, jorgaleapmái, gielladoaimmahagaide, giellaguovddážiidda ja lassánan áššemeannudeapmái guovttegielat hálddašeami ja bálvaleami dihte. (Gieldda- ja regionáladepartemeanta 2002: 4;
14;	14;
Arbeids- og inkluderingsdepartementet 2008).	Bargo ja servodahttindepartemeanta 2008.)
Undersøkelser på 1990-tallet viste derimot at kommunene ikke fikk dekket de merutgiftene de hadde til tospråklighet, og det ble opprettet en ny ordning med skjønnsmidler som skulle dekke merutgifter til tospråklighet i grunnskolen.	Guorahallamat 1990-logus čájehedje dattetge ahte gielddaid lassigolut guovttegielatvuođa dihte, eai buhtaduvvon, ja dasto ásahuvvui smiehttanvuloš doarjja mii galggai gokčat guovttegielatvuođa lassigoluid vuođđoskuvllas.
Denne ordningen kom i tillegg til støtteordningen til tospråklighet i kommunene og fylkeskommunene.	Dát ortnet bođii dalá guovttegielatvuođa doarjjaortnega gielddaide ja fylkkagielddaide lassin.
Fylkesmannen i Finnmark forvaltet fra 1995 til 2001 dette skjønnstilskuddet.	Finnmárkku fylkkamánni hálddašii áigodagas 19952001 dán smiehttanvuloš doarjaga.
Tilskuddet ble økt fra 1,9 millioner kroner i 2000 til 10,2 millioner kroner i 2001. Sametinget overtok forvaltningen av disse midlene fra 2002, og fra da av er tildeling av skjønnsmidler for merutgifter til tospråklighet i grunnskolen innbakt i tilskuddsbeløpet til tospråklighet for kommuner og fylkeskommuner (Kommunal- og regionaldepartementet 2002: 15).	Doarjja lassánii 1,9 miljovnna ruvnnus jagis 2000 gitta 10,2 miljovnna ruvdnui jahkái 2001. Sámediggi válddii dáid ruđaid hálddašeami badjelasas 2002 rájes, ja dan rájes lea doarjja guovttegielatvuhtii vuođđoskuvllas biddjon oktii guovttegielatvuođa doarjjaortnegiin gielddaide ja fylkkagielddaide. (Gieldda- ja regionáladepartemeanta 2002: 15.)
Retningslinjene for tospråklighetsmidlene til kommuner og fylkeskommuner har blitt forandret flere ganger.	Gielddaid ja fylkkagielddaid guovttegielatvuođa juolludeami njuolggadusat leat moanaid háviid rievdaduvvon.
Fram til 1999 ble et grunnbeløp på 3,5 prosent av den totale bevilgningen fordelt på de seks kommunene.	1999 rádjái vuođđosubmi, mii lei 3,5 proseantta olles juolludeami, juogaduvvui dásselága Sámegiela hálddašanguovllu guđa gieldda gaskkas.
Største del av bevilgningen (57 prosent) ble fordelt mellom kommunene på grunnlag av folketallet og antallet elever som har undervisning på eller i samisk i grunnskolen.	Stuorámus oassi juolludeamis (57 proseantta) juogaduvvui gielddaid gaskkas olmmošlogu vuođul ja vuođđoskuvlla oahppiid logu vuođul geat lohket sámegiela vuosttas dahje nubbingiellan skuvllas.
Kommunene kunne også søke om midler til prosjekter med formål å fremme samisk språk.	Gielddat sáhtte maid ohcat ruđa prošeavttaide maid ulbmil lei ovddidit sámegiela.
Denne ordningen ble justert i 1999, og retningslinjene tok fra da av også hensyn til antall registrerte i Samemanntallet ved fordeling av tilskuddet.	Dát ortnet heivehuvvui 1999 ja njuolggadusat válde dan rájes maid vuhtii galle gieldaássi ledje Sámedikki jienastuslogus.
Sametinget vedtok i 2001 nye retningslinjer for fordeling av tospråklighetstilskuddet.	Sámediggi mearridii 2001 ođđa njuolggadusaid maid mielde galggai juogadit guovttegielatvuođadoarjaga.
Det skulle heretter bli gitt et rammetilskudd til kommunene og fylkeskommunene i forvaltningsområdet for samisk språk.	Das dohko galggai addit rámmajuolludeami Sámegiela hálddašanguovllu gielddaide ja fylkkagielddaide.
Tilskuddet innbefattet de midlene som tidligere ble gitt til kommunene, samt bevilgning til prosjekter i forvaltningsområdet for samisk språk (Sametingets årsmelding 1996, kapittel 3;	Doarjjaortnegis ledje dalle sihke ruđat maid ovdal ledje juolludan gielddaide ja juolludeamit giellaprošeavttaide Sámegiela hálddašanguovllus (Sámedikki jahkedieđáhus: Kapihtal 3;
Kommunal- og regionaldepartementet 2002:18–19).	Gieldda- ja regionáladepartemeanta 2002: 18-19.)
I praksis fortsatte man likevel å bruke de tidligere tildelingskriteriene fra 2001 i alle fall fram til 2009. Sametinget har i en e-post datert 30.01.2009 opplyst at: «Sametinget (har) i sin årlige budsjettbehandling bestemt størrelsen på beløpet som hver kommune og fylkeskommune har fått.	Geavatlaččat Sámediggi jotkkii dattetge geavahit ovddeš juolludaneavttuid 2001 rájes ja goitge 2009 rádjái. Sámediggi lea e-poasttas beaiváduvvon 30.01. 2009 čilgen ahte: Sámediggi lea iežas jahkásaš bušeahttameannudeamis mearridan ruhtadoarjaga sturrodaga maid juohke gielda ja fylkkagielda oažžu.
Det har Sametinget gjort på bakgrunn av rådets (Sametingsrådet, forf. bem.) forslag til Sametinget.	Dan lea Sámediggi dahkan (Sámedigge- čálli čilgehus) ráđi evttohusa vuođul Sámediggái.
I praksis har man brukt fordelingsnøkkelen som var i retningslinjene frem til 2001 når man har laget forslaget.	Geavatlaččat lea geavahan juogadančovdosa mii lei njuolggadusain 2001 rádjái go lea ráhkadan evttohusa.
» (Kleven et al.	(Kleven et al.
2009: 12) Dette betyr at man fordelte tospråklighetstilskuddet etter folketall, Sametingets valgmanntall og antallet elever som hadde undervisning på eller i samisk i grunnskolen.	2009: 12.) Dat mearkkaša ahte lea juogadan guovttegielatvuođadoarjaga olmmošlogu, Sámedikki jienastuslogu ja oahppiid logu mielde geat lohket sámegiela vuođđoskuvllas.
Når man ser på støttebeløpene til kommunene og fylkeskommunene i perioden 2007–13, ser man at beløpene er identiske fra år til år for de fleste kommunene.	Go geahčada doarjjasupmiid gielddaide ja fylkkagielddaide áigodagas 2007-13 de fuopmáša ahte supmit leat ovttaláganat jagis jahkái eanaš gielddain.
Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå, Grunnskolenes informasjonssystem på Internett og Sametinget variasjoner i både folketall, antall personer i Sametingets valgmanntall og antall elever som leser samisk som 1. eller 2. språk i grunnskolen.	Seammás čájehit logut Statistihkaid guovddášdoaimmahagas, Vuođđoskuvllaid diehtojuohkinvuogádagas interneahtas ja Sámedikkis nuppástusaid sihke gielddaid olmmošlogus, Sámedikki jienastuslogus ja oahppiid logus geat lohket sámegiela vuosttas dahje nubbingiellan vuođđoskuvllas.
Sametinget forklarer i en e-post 27.9.2013 at det ikke har fått økning fra sentrale myndigheter til tospråklighetstilskuddet.	Sámediggi čilge e-poasttas 27.09. 2013 ahte sii eai leat ožžon lassáneami guovddáš eiseválddiin guovttegielatvuođadoarjagii.
Dermed har man ikke hatt rom for å øke	Danne ii leat leamaš vejolaš lasihit doarjaga.
tilskuddet: «I 2009 satte Sametinget i gang arbeidet med revidering av retningslinjene.	Sámediggi álggahii barggu rievdadišgoahtit njuolggadusaid 2009:s.
Etter 2009 ønsket derfor ikke Sametinget å gjøre store endringer i tildelingene før de nye retningslinjene trådte i kraft så lenge Sametinget ikke fikk økninger fra sentrale myndigheter til tospråklighetstilskuddet.	Danne Sámediggi ii háliidan 2009 maŋŋá dahkat stuorát nuppástusaid juolludemiide ovdalgo ođđa njuolggadusat váldojuvvojit atnui nu guhká go Sámediggi ii ožžon lassáneami guovddáš eiseválddiin guovttegielatvuođadoarjagii.
» (Sametinget 2013)	(Sametinget 2013)
Finnut kommer i rapporten Evaluering.	Finnut buktá raporttastis Árvvoštallan.
Bruken av tospråklighetsmidlene (Kleven et al. 2009) med en god del tilrådinger for hvordan tospråklighetsmidlene kan fordeles, og hvordan rapportene og regnskapene kan forbedres.	Guovttegielatvuođadoarjaga geavaheapmi (Kleven et al. 2009) viehka olu ávžžuhusaid mo sáhtášii juogadit guovttegielatvuođadoarjaga ja mo sáhtášii buoridit raporttaid ja rehketdoaluid.
Sametinget har da også tatt hensyn til disse tilrådingene da de vedtok å innføre nye tildelingskriterier for tildeling av tospråklighetsmidlene (Sametinget sak 011/11).	Sámediggi leage váldán vuhtii daid ávžžuhusain go mearridii guovttegielatvuođadoarjaga ođđa juolludaneavttuid (Sámedikki ášši 011/11).
Ifølge de nye tildelingskriteriene går tospråklighetstilskuddet over fra å være kostnadsstyrt til å bli en målstyrt modell fra 2012. De nye beregningsreglene er delt i tre deler:	Dáid ođđa juolludaneavttuid mielde guovttegielatvuođadoarjja rievdá das ahte leat gollostivrejuvvon dasa ahte šaddat ulbmilstivrejuvvon 2012 rájes.
1. Basisdel. Basistilskuddet utgjør 35 prosent av den totale tospråklighetsrammen til kommunene og fordeles likt mellom forvaltningskommunene.	1. Vuođđooassi: Vuođđooassi lea proseantta ollislaš guovttegielatvuođarámmas gielddaide ja juogaduvvo luohtta hálddašangielddaid gaskkas.
2. Betjeningsdel: Betjeningsdelen utgjør 40 prosent av den totale tospråklighetsrammen til kommunene og fordeles til forvaltningskommunene basert på følgende måleenheter: Antall elever med samisk som førstespråk i grunnskolen vektlegges 44 prosent.	2. Bálvalanoassi: Bálvalanoassi lea proseantta ollislaš guovttegielatvuođarámmas gielddaide ja juogaduvvo hálddašangielddaide dáid mihttoovttadagaid vuođul: Galle vuođđoskuvllaoahppis lea sámegiella vuosttašgiellan deattuhuvvo 44 proseanttain.
Antall elever med samisk som andrespråk i grunnskolen vektlegges 25 prosent, og antall innmeldte i Sametingets valgmanntall i kommunen vektlegges 31 prosent.	Galle vuođđoskuvllaoahppis lea sámegiella nubbigiellan deattuhuvvo 25 proseanttain. Gallis gielddas leat čálihuvvan Sámedikki jienastuslohkui deattuhuvvo 31 proseanttain.
3. Utviklingsdel: Utviklingsdelen utgjør 25 prosent av den totale tospråklighetsrammen til kommunene.	3. Ovddidanoassi: Ovddidanoassi lea proseantta ollislaš guovttegielalašvuođarámmas gielddaide.
Den reguleres i henhold til aktivitet og gjennomførte tiltak fra år til år og i henhold til samarbeidsavtaler mellom den enkelte kommune og Sametinget.	Ovddidanoassi muddejuvvo doaimmaid ja čađahuvvon doaibmabijuid vuođul jagis jahkái, ja ovttaskas gieldda ja Sámedikki gaskasaš ovttasbargošiehtadusa vuođul.
Størrelsen på utviklingstilskuddet for den enkelte kommune fastsettes av sametingsrådet.	Ovddidanoasi sturrodaga ovttaskas gildii mearrida sámediggeráđđi.
De nye retningslinjene blir gradvis innført i perioden 2012–14. Da budsjettet for 2012 ble vedtatt, var ikke samarbeidsavtalene med kommunene og fylkeskommunene underskrevet.	Ođđa njuolggadusat váldojuvvojit dađistaga atnui áigodagas 2012-14. Dalle go 2012 bušeahtta mearriduvvui eai lean ovttasbargošiehtadusat gielddaiguin ja fylkkagielddaiguin vuolláičállojuvvon.
Dette gjorde at Sametinget ikke hadde grunnlag for å fastslå størrelsen på utviklingstilskuddet til den enkelte kommune og fylkeskommune i budsjettet for 2012. I 2013 er tilskuddet fordelt etter de nye retningslinjene bortsett fra for utviklingsdelen av tilskuddet.	Dat dagahii ahte Sámedikkis ii lean vuođuštusat mearridit ovddidanoasi ovttaskas gielddaide ja fylkkagielddaide 2012 bušeahtas. 2013:s lea juogadan doarjaga ođđa njuolggadusaid mielde earret ovddidanoasis.
Det skal fordeles etter forrige års aktivitet, og fordi Sametinget ikke hadde fått inn rapporter i forhold til de nye retningslinjene, hadde de ikke noe grunnlag å vurdere utviklingstilskuddet ut fra.	Dan galgá juogadit mannan jagi doaimmaid ektui, ja dannego Sámediggi ii lean ožžon raporttaid mat ledje čállojuvvon ođđa njuolggadusaid hárrái, de ii lean vuođđu maid mielde sáhtii árvvoštallat ovddidanoasi.
Derfor valgte Sametingets plenum å fordele utviklingstilskuddet slik at summen totalt ble den samme som tidligere år.	Danne Sámedikki dievasčoahkkin válljii juohkit ovddidanoasi nu ahte submi šattai seammá go ovddit jagiid doarjagat.
Kommunene sender nå rapportene for 2012 til Sametinget.	Gielddat sáddejit dál raporttaid jagi 2012 ovddas Sámediggái.
Dette er de første rapportene Sametinget får i henhold til samarbeidsavtalene som trådte i kraft 1.1.2012. Disse rapportene danner grunnlag for beregning av utviklingstilskuddet for 2014. Med andre ord blir 2014-budsjettet det første budsjettet hvor utviklingstilskuddet beregnes etter aktivitet og utførte tiltak, slik beregningsreglene tilsier (Sametinget 2013).	Dát leat vuosttas raporttat maid Sámediggi oažžu maŋŋá go ođđa ovttasbargošiehtadusat leat boahtán fápmui 01.01. 2012 rájes. Dát raporttat leat vuođđun go árvvoštallá ovddidanoasi 2014 ovddas. Nuppiin sániin lea 2014 bušeahtta vuosttas bušeahtta mas ovddidanoassi árvvoštallojuvvo doaimmaid ja čađahuvvon doaibmabijuid mielde, nu mo juolludaneavttuid mielde galggašii.
3.2.3 Bevilgninger til kommunene og fylkeskommunene i perioden 1993–2005	(Sámediggi 2013.) 3.2.3 Juolludeamit gielddaide ja fylkkagielddaide áigodagas 1993-2005
Framstillingen under gir en oversikt over størrelsen på de bevilgede tospråklighetsmidlene til kommunene og fylkeskommunene fra 1993 til 2013. For 1996 og 1999 er fylkesmannens skjønnstilskudd til kommuner som ikke får dekket sine utgifter, lagt inn i tabellen.	Vuolábealde ovdanbuktojuvvo oppalaš geahčastat juolluduvvon guovttegielatvuođadoarjaga sturrodagas áigodagas 1993-2003. Jagiin 1996 ja 1999 lea lasihuvvon govvosii fylkkamánni smiehttanvuloš doarjja gielddaide maid guovttegielatvuođa golut eai lean buhtaduvvon.
Tabell 3.2 og tabell 3.3 viser utviklinga for de seks kommunene og de to fylkeskommunene som var innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk fra starten i 1993. Framstillingen er med tre års intervall og ender i 2005. Fra 2006 er forvaltningsområdet utvidet med en kommune, Tysfjord i Nordland, og ei ny framstilling begynner etter dette.	Govus 3.2 ja govus 3.3 čájehit ovddideami dan guđa gielddas ja guovtti fylkkagielddas mat ledje fárus Sámegiela hálddašanguovllus álggu rájes 1993. Govvosiin leat golbma jagi ovdanbukton jagiid gaskkas ja dat loahpahuvvo jagi 2005. Sámegiela hálddašanguovlu viiddiduvvui ovttain gielddain - Divtasvuona suohkaniin - Norlánddas jagi 2006 ja ođđa ovdanbuktin álgá dan maŋŋá.
Tabell 3.2 og tabell 3.3 viser også at de totale bevilgningene til tospråklighet i kommunene øker en del på 1990-tallet, mens bevilgningene til fylkeskommunene går ned.	Govus 3.2 ja govus 3.3 čájehit ahte juolludeamit guovttegielatvuhtii gielddain lassánit veaháš 1990 –logus, muhto juolludeamit fylkkagielddaide geahppánit.
Noen kommuner opplever også en nedgang fra 1996 til 1999. Dette har sammenheng med forandringer av kriteriene for fordeling av midlene mellom kommunene og mellom fylkeskommunene.	Muhtin gielddat vásihit maiddái geahppáneami 1996 ja 1999 gaskkas. Dat nuppástusat bohtet das ahte juolludaneavttut gielddaid gaskkas ja fylkkagielddaid gaskkas rievdaduvvojit.
En markant økning både i kommunenes og fylkeskommunenes tilskudd til tospråklighet kommer mellom 2002 og 2005, da tospråklighetsmidlene til kommunene øker med 8,375 millioner kroner eller 36,6 prosent, og tospråklighetsmidlene til fylkeskommunene øker med 725 000 kroner eller 38,9 prosent.	Mearkkašahtti lassáneapmi guovttegielatvuođadoarjagis sihke gielddaide ja fylkkagielddaide dáhpáhuvvá ja gaskkas go guovttegielatvuođadoarjja gielddaide lassána 8,375 miljovnna ruvnnuin dahjege 36,6 proseanttain, ja guovttegielatvuođadoarjja fylkkagielddaide lassána 725 000 kruvnnuin dahjege 38,9 proseanttain.
Økningen kommer etter at en arbeidsgruppe nedsatt av Kommunal- og regionaldepartementet konkluderte med at kommunene ikke fikk dekket sine faktiske utgifter til tospråklighet i kommuneforvaltningen og til økt administrasjon og drift innen grunnskolen.	Lassáneapmi boahtá dan maŋŋá go bargojoavku maid Gieldda- ja regionáladepartemeanta lei nammadan, celkkii loahppaboađusin ahte gielddaid dalá golut guovttegielatvuođa dihte gieldda hálddašeamis ja vuođđoskuvllaid lassi hálddašeamis ja doaimmain, eai buhtaduvvon.
Selv etter utdeling av skjønnsmidler til kommunene i 2002 mente arbeidsgruppen at bare Nesseby fikk dekket sine faktiske utgifter til tospråklighet, mens det var et gap mellom de fem andre kommunenes utgifter og det de oppnår i tilskudd, på 12,334 millioner kroner (Kommunal- og regionaldepartementet 2002: 35).	Dan viđa eará gielddas lei erohus duođalaš goluin ja fidnejuvvon doarjagis 12,334 miljovnna ruvnnu. (Gieldda- ja regionáladepartemeanta 2002: 35.) Guovttegielatdoarjja gielddaide lei oktiibuot 22,885 miljovnna ruvnnu 2002:s.
Mens tospråklighetsmidlene til kommunene utgjorde 22,885 millioner i 2002, økte dette beløpet til 31,260 millioner kroner i 2005. Fortsatt var dette 3,24 millioner kroner mindre enn det Kommunal- og regionaldepartementets arbeidsgruppe hadde konkludert med var full kompensasjon for utgiftene til tospråklighet i 2002.	Dat lassánii 31,260 miljovdnii 2005 rádjái. Áin lei juolludeapmi 3,24 miljovnna ruvnnu uhcit go dan maid Gieldda- ja regionáladepartemeantta bargojoavku lei atnán dievaslaš buhtadussan guovttegielatvuođa goluide 2002.
3.2.4 Bevilgninger til kommunene og fylkeskommunene i perioden 2007–2013	3.2.4 Juolludeami gielddaide ja fylkkagielddaide áigodagas 2007-2013
I perioden 2001 til 2011 benytter Sametinget de samme retningslinjer for tospråklighetsmidler til kommunene og fylkeskommunene.	Áigodagas 2001-2011 Sámediggi geavahii seammá njuolggadusaid guovttegielatvuođa doarjaga juohkimis gielddaide ja fylkkagielddaide.
Ifølge Sametingets vedtak i sak 011/11 «Nye tildelingskriterier for tildeling av tospråklighetsmidlene» går tospråklighetstilskuddet fra å være kostnadsstyrt til å bli en målstyrt modell fra 2012. Disse nye tildelingskriteriene blir innført i perioden 2012–14.	Sámedikki mearrádusa mielde áššis 011/11 Ođđa meroštallannjuolggadusat guovttegielalašvuođadoarjagiid juolludeapmái guovttegielatvuođadoarjja rievdá das ahte leat gollostivrejuvvon dasa ahte šaddat ulbmilstivrejuvvon 2012 rájes. Ođđa juolludaneavttut váldojuvvojit atnui áigodagas 2012-14.
Tabell 3.4 viser at tospråklighetsmidlene til kommunene totalt sett øker med 25,5 prosent i perioden 2007 til 2013. I samme periode utvides forvaltningsområdet for samisk språk med tre kommuner: Snåsa i 2008, Lavangen i 2010 og Røyrvik i 2013. Tilskuddet til den enkelte kommune øker med 13 000 kroner fra 2007 til 2008. Deretter er det bevilgede beløpet konstant mellom 2008 og 2013. Unntaket er Nesseby, som også får en økning på 158 000 kroner eller 5,5 prosent fra 2010 til 2011.	Govus 3.4 čájeha ahte guovttegielatvuođadoarjja gielddaide oppalaččat lassána 25,5 proseanttain áigodagas 2007-13. Seammá áigodagas viiddiduvvo Sámegiela hálddašanguovllu golmmain gielddain. Snoase 2008:s, Loabát 2010:s ja Raavrhvijhke 2013:s. Doarjja ovttaskas gielddaide lassána 13 000 ruvnnuin 2007:s gitta 2008 rádjái. Dan maŋŋá lea juolluduvvon submi leamaš seammá áigodagas 2008-13. Spiehkastat lea Unjárgga gielda man doarjja lassánii 158 000 ruvnnuin dahjege 5,5 proseanttain 2010:s gitta 2011 rádjái.
Tabell 3.4 og 3.5 viser at tospråklighetsmidlene til fylkeskommunene totalt sett øker med 1,223 millioner kroner eller 47,2 prosent fra 2005 til 2007. Nesten hele økningen kommer av at Nordland fylkeskommune mottar 1,201 millioner kroner i 2007. Dette skjer da Nordland fylkeskommune får forpliktelser i forhold til samelovens språkregler som en følge av at Tysfjord kommune blir innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk i 2006. Tabell 3.5 viser at tospråklighetsmidlene til fylkeskommunene totalt sett øker med 1,287 millioner kroner eller 33,8 prosent i perioden 2007 til 2013. Hele økningen kommer fra 2007 til 2008. Det skjer da Nord-Trøndelag fylkeskommune får forpliktelser i forhold til samelovens språkregler som en følge av at Snåsa kommune blir innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk.	Govus 3.5 čájeha ahte guovttegielatvuođadoarjja fylkkagielddaide lassána 1,223 miljovnna ruvnnuin dahjege 47,2 proseanttain áigodagas 2005-07. Measta olles lassáneapmi boahtá das ahte Norlándda fylkkagielda oažžu 1,201 miljovnna ruvnnu 2007:s. Dát dáhpáhuvvá go Norlándda fylkkagielda oažžu geatnegasvuođaid sámelága giellanjuolggadusaid hárrái dan sivas ahte Divtasvuona suohkan šaddá oassin Sámegiela hálddašanguovllus Govus 3.5 čájeha maid ahte guovttegielatvuođadoarjja fylkkagielddaide lassána 1,287 miljovnna ruvnnuin dahjege 33,8 proseanttain áigodagas 2007-13. Olles lassáneapmi boahtá jagi 2008. Dat dáhpáhuvvá dallego Davvi-Trøndelága fylkkagielda oažžu geatnegasvuođaid sámelága giellanjuolggadusaid hárrái dan sivas ahte Snoase tjielte (gielda) šaddá oassin Sámegiela hálddašanguovllus
Tabell 3.6 viser tospråklighetsmidlene som ble mottatt av de seks opprinnelige kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk for 2005 og 2012. Det vises også hva summen skulle vært dersom den hadde vært indeksregulert i henhold til konsumprisindeksen for perioden 2005–12. Beregningen er utført med Statistisk sentralbyrås konsumprisindekskalkulator (SSB 2013).	Govus 3.6 čájeha guovttegielatvuođadoarjaga maid dat guhtta gieldda mat ledje álggoálggus fárus Sámegiela hálddašanguovllus, leat ožžon jagiin 2005 ja 2012. Dás čájehuvvo maid mii doarjjasubmi livččii jos livččii lassánan dábálaš hadde- ja bálkálassáneami ektui nu gohčoduvvon konsumahaddeindeavssa ektui. Árvvoštallamat leat dahkkon Statistihkaid guovddášdoaimmahaga konsumahaddeindeaksarehkenmašiinnain (SSB 2013).
Beregningen viser at de seks kommunene reelt mottar totalt 3,9 millioner mindre i tospråklighetstilskudd i 2012 i forhold til 2005 når man tar hensyn til konsumprisindeksen.	Árvvoštallan čájeha ahte dát guhtta gieldda duođalaččat ožžot 3,9 miljovnna ruvnnu uhcit guovttegielatvuođadoarjjan 2012:s go 2005:s.
Alle kommunene mottar reelt mindre i tilskudd.	Buot gielddat fidnejit duođalaččat uhcit doarjaga.
Kautokeino kommune kommer dårligst ut ettersom kommunens reelle tilskudd er 1,1 millioner kroner mindre enn i 2005. Nesseby kommune kommer best ut med en reell nedgang på 249 000 kroner.	Guovdageainnu suohkan lea eanemusat vuoittáhallan go suohkan duođalaš doarjja 2012:s lea 1,1 miljovnna ruvnnu uhcit go 2005:s. Unjárgga gielda lea buoremusat birgen, muhto dan gieldda doarjja duođalaš geahpideapmi lea maid 249 000 ruvnnu.
3.2.5 Evalueringer	3.2.5 Árvvoštallamat
Finnut har vurdert Sametingets formål med tilskuddsordningen slik det kommer fram i tildelingsbrevene til kommuner og fylkeskommunene i perioden 2003– 2007. Formålet her er å bevare, styrke og fremme bruken av samisk språk i offentlig forvaltning.	Finnut dutkanlágádus lea árvvoštallan Sámedikki ulbmiliid doarjjaortnegiin nu mo bođii ovdan juolludanreivviin gielddaide ja fylkkagielddaide áigodagas 2003-07. Ulbmilin lea leamaš seailluhit, nannet ja ovddidit sámegiela geavaheami almmolaš hálddašeamis.
Den overordnede målsetningen er at kommuneforvaltningen fullt ut skal bli tospråklig slik at samisk og norsktalende får en likeverdig kommunal tjenesteyting.	Bajimussii biddjon ulbmil lea leamaš ahte gielddahálddašeapmi šaddá dievaslaččat guovttegielagin nu ahte sámegielagat ja dárogielagat ožžot dásseárvosaš gielddalaš bálvalusaid.
Det er også et formål at tilskuddet skal sikre enkeltpersoners rettigheter i henhold til samelovens språkregler.	Lea maid doarjjaortnega ulbmil sihkkarastit ovttaskasolbmuid vuoigatvuođaid sámelága giellanjuolggadusaid hárrái.
Finnut evaluerer ordningen, er 2007. Da er formålet kun knyttet opp til kravene i sameloven om en tospråklig lokal og fylkeskommunal forvaltning (Kleven et al. 2009:4;	Maŋimuš jagi go Finnut árvvoštalai ortnega lei jagi 2007. Dalle lei ulbmil dušše čadnon gáibádusaide sámelágas ahte galgá leat guovttegielat báikkálaš ja fylkkagielddalaš hálddašeapmi. (Kleven et al. 2009: 4;
46).	46.)
I praksis har formålet til Sametingets tospråklighetsmidler utviklet seg til noe mer enn kun å oppfylle kravene til tospråklig forvaltning og oppfyllelse av samelovens språkregler.	Sámedikki ulbmil guovttegielatvuođadoarjagiin lea geavatlaččat ovdánan dihto guvlui nu ahte ulbmil lea stuorát go dušše deavdit gáibádusaid guovttegielat hálddašeapmái ja ollašuhttit sámelága giellanjuolggadusaid.
Rapportene fra mottakerne og deres dialog med Sametinget viser en rekke eksempler på at man ønsker at midlene skal bidra til en generell styrking av samisk språk og kultur.	Raporttat vuostáiváldiin ja sin gulahallamat Sámedikkiin čájehit moanaid ovdamearkkaiguin ahte háliida geavahit ruhtadoarjaga nannet sámegiela ja – kultuvrra oppalaš dásis.
Kommunene og fylkeskommunene har da også brukt midlene til en rekke tiltak som ikke nødvendigvis er forankret i samelovens språkregler, men som kan kalles kulturelle tiltak, identitetsskapende og holdningsskapende tiltak (Kleven et al. 2009: 46–47).	Gielddat ja fylkkagielddat leatge geavahan doarjaga olu doaibmabijuide mat eai leat vealtameahttumit čatnasan sámelága giellanjuolggadusaide, muhto daid sáhttá baicce gohčodit kultuvrralaš doaibmabidjun ja identitehtahuksejeaddji ja doaladumi ráhkadeaddji doaibmabidjun. (Kleven et al. 2009: 46-47.)
Finnuts rapport levner ingen tvil om at en rekke av de gjennomførte tiltakene definitivt har bidratt til å fremme samisk språk.	Finnut raporttas ii báze eahpádus das ahte ollu čađahuvvon doaibmabijut leat leamaš fárus ovddidit sámegiela.
Mange av tiltakene har også bidratt til å fremme og synliggjøre samisk kultur.	Ollu doaibmabijut leat maiddái ovddidan ja dahkan sámekultuvrra oainnusin.
Uten tospråklighetsmidlene ville vesentlig færre tiltak vært gjennomført.	Guovttegielatvuođadoarjaga haga livčče mearkkašahtti uhcit doaibmabijut čađahuvvon.
Enkelte kommuner har svart at de ikke ville brukt midler på samiske språktiltak i det hele tatt om ikke tospråklighetsmidlene hadde vært der (Kleven et al. 2009:47–48).	Muhtin gielddat leat vástidan ahte eai livčče álggage geavahan ruđa sámegiela doaimmaide jos eai livčče fidnen guovttegielatvuođa doarjaga. (Kleven et al. 2009: 47-48.)
Da kommunene ble bedt om å vurdere i hvilken grad tilskuddet har bidratt til å fremme bruken av samisk språk, var gjennomsnittsverdien 4,4 på en skala fra 1 til 5 (Kleven et al. 2009:47).	Dallego dáhtui gielddaid árvvoštallat man muddui juolludeapmi lea leamaš fárus ovddidit sámegiela geavaheami, de lei gaskamearálaš árvu vástádusain 4,4 ráidalasas mii manai 1-5 (Kleven et al. 2009: 47).
Her må en huske på at dette er mottakernes egen vurdering av effekten av et tilskudd de mottar.	Dás galgá atnit muittus ahte lea vuostáiváldiid iežaset árvvoštallan muhtin doarjagis maid sii ožžot.
Det er uansett interessant å registrere at de mener oppnåelsen av et delmål er høy.	Lea almmatge miellagiddevaš fuopmášit ahte sii atnet oasseulbmila ollašuhttima leat stuorisin.
Finnut konkluderer likevel med at bare kommunene Karasjok, Kautokeino og Troms fylkeskommune oppfyller kravene i samelovens språkregler fullt ut (Kleven et al. 2009:48).	Finnut cealká dattetge loahppaboađusin ahte dušše Kárášjoga gielda, Guovdageainnu suohkan ja Tromssa fylkkagielda ollašuhttet sámelága giellanjuolggadusaid gáibádusaid ollásit (Kleven et al. 2009: 48).
Fram til 2007 ble det ikke stilt krav om regnskap i forbindelse med rapportering av bruken av språkmidlene, og Finnut har ikke kunnet gjøre noen grundige analyser av pengebruken.	Gitta 2007 rádjái ii gáibiduvvon ahte rehketdoallu galggai leat fárus go raporterejedje gielladoarjaga geavaheami birra, ja Finnutas ii leat leamaš vejolaš dárkileappot analyseret ruhtageavaheami.
Det har heller ikke vært mulig innenfor rammene av denne artikkelen.	Datge ii leat leamaš vejolaš dán artihkkala rámmaid siskkobealde.
For 2007 ble det levert regnskap, men kvaliteten på regnskapene varierte i så stor grad at det ikke var mulig å vurdere hva pengene var brukt til.	2007 ovddas leat buktojuvvon rehketdoalut, muhto dáid rehketdoaluid kvalitehta lei nu máŋggalágan ahte ii lean vejolaš dallege árvvoštallat masa ruhta lei geavahuvvon.
Kun Porsanger kommune har avgitt et oversiktlig regnskap som også viser hva de har brukt tospråklighetsmidlene til (Kleven et al.	Dušše Porsáŋggu gielda lei buktán čielga rehketdoalu mii maiddái čájehii masa sii ledje geavahan guovttegielatvuođadoarjaga. (Kleven et al.
2009: 51). Finnut kommer i rapporten med en god del tilrådinger for hvordan tospråklighetsmidlene kan fordeles, og hvordan rapportene med regnskap kan forbedres.	2009: 51.) Finnut buktá iežas raporttas viehka olu ávžžuhusaid das mo sáhttá juogadit guovttegielatvuođadoarjaga ja mo sáhttá buoridit raporttaid oktan rehketdoaluiguin.
Sametinget har da også tatt hensyn til disse tilrådingene da de vedtok nye tildelingskriterier for tildeling av tospråklighetsmidlene (Sametinget sak 011/11).	Sámediggi leage váldán vuhtii daid ávžžuhusain go mearridii ođđa juolludaneavttuide guovttegielatvuođadoarjaga juolludeapmái (Sámedikki ášši 011/11).
3.3 Språksentrene	3.3 Giellaguovddážat
3.3.1 Historikk	3.3.1 Historihkka
Samisk språk- og kultursenter i Porsanger ble som det første samiske språksenter opprettet i 1994 (Nygaard et al. 2012:4).	Sámi giella- ja kulturguovddáš Porsáŋggus ásahuvvui vuosttas sámi giellaguovddážin 1994 (Nygaard et al. 2012: 4).
Deretter fulgte Kåfjord kommune opp samme år med Sámi giellaguovddáš.	Dasto čuovui Gáivuona suohkan seammá jagi go ásahii Sámi giellaguovddáža.
Språksentrene Várdobáiki sámi guovddáš i Evenes kommune og Árran julevsáme guovdásj i Tysfjord kommune ble etablert i 1999. I løpet av 2000-tallet er det etablert samiske språksentre i ni andre kommuner, og 13 samiske språksentre får i 2013 tilskudd til drifta fra Sametinget.	Giellaguovddážat Várdobáiki sámi guovddáš Evenášši suohkanis ja Árran julevsáme guovdásj Divtasvuona suohkanis ásahuvvojedje 1999:s. 2000-logu mielde leat ásahuvvon sámi giellaguovddážat ovcci eará gildii ja 13 sámi giellaguovddáža ožžot 2013:s doaibmadoarjaga Sámedikkis.
De andre språksentrene nevnes fortløpende med oppstartsår i parentes eller for de tre sistnevnte, med første år de får direkte tilskudd fra Sametinget til drifta, i parentes: Isak Saba guovddáš i Nesseby kommune (2002), Deanu giellagáddi i Tana kommune (2002), Gáisi Giellaguovddáš i Tromsø kommune (2004), Aajege – Saemien giele jih maahtoejarnge i Røros kommune (2005), Álttá Sámi Giellaguovddáš i Alta kommune (2006), Ástávuona giellagoahtie i Lavangen kommune (2009), Gielem nastedh i Snåsa kommune (2011), Gïeleaernie i Røyrvik kommune (2013) og Storfjord språksenter i Storfjord kommune (2013).	Eará giellaguovddážat namahuvvojit vuolábealde. Dain lea juogo álggahanjahki dávggáid siste dahje dego dan golmma maŋimuš namahuvvon giellaguovddážis, vuosttas jahki go ožžo doaibmadoarjaga Sámedikkis, dávggáid siste. Isak Saba guovddáš Unjárgga gielddas (2002), Deanu giellagáddi Deanu gielddas (2002), Gáisi Giellaguovddáš Romssa suohkanis (2004), Aajege – Saemien giele- jih maahtoejarnge Plasje tjieltes (2005), Álttá Sámi Giellaguovddáš Álttá suohkanis (2006), Ástávuona giellagoahtie Loabága suohkanis (2009), Gielem nastedh Snoase tjieltis (2011), Gïeleaernie Raavrhvijhke tjieltes (2013) ja Omasvuona giellaguovddáš Omasvuona suohkanis (2013).
Sametingets budsjett 2013, kapittel 4.4.1).	Sámedikki bušeahtta 2013: Kapihtal 4.4.1.)
I de første årene bidro Samisk språkråd med prosjektmidler som sentrene søkte på årlig (Nygaard et al. 2012: 5).	Álgojagiin Sámi giellaráđđi juolludii prošeaktadoarjaga giellaguovddážiidda maidda guovddážat ohce jahkásaččat (Nygaard et al. 2012: 5).
Sametinget opprettet i 2001 en ny ordning med direkte grunntilskudd til de samiske språksentrene som da fantes i Porsanger, Kåfjord, Tysfjord og Evenes.	Dasto Sámediggi ásahii njuolga vuođđodoarjaga daid sámi giellaguovddážiidda mat dalle ledje ásahuvvon Porsáŋgui, Gáivutnii, Divtasvudnii ja Evenáššái.
Fra 2002 ble det også gitt tilskudd til språksentret i Nesseby.	2002 rájes addojuvvui maid doarjja giellaguovddážii mii lei Unjárggas.
Tilskuddet både i 2001 og 2002 var på 400 000 kroner til hvert språksenter.	Doarjjasubmi sihke 2001:s ja 2002:s lei guhtege giellaguovddážii 400 000 ruvnnu.
Formålet med støtteordningen var å skape mer forutsigbarhet for sentrenes drift og sikre den nødvendige driften.	Doarjjaortnega ulbmil lei ráhkadit čielgasut dili guovddážiid boahtte áiggi doaimmaid várás ja sihkkarastit dárbbašlaš doaimmaid.
Språksentrene må selv sørge for finansiering til den øvrige virksomheten (Kommunal- og regionaldepartementet 2002:20).	Giellaguovddážat galget ieža fuolahit ruhtadoarjaga iežaset eará doaimmaide. (Gieldda- ja regionáladepartemeanta 2002: 20.)
3.3.2 Bevilgninger til språksentrene	3.3.2 Juolludeami giellaguovddážiidda
Sametinget bevilget i 2013 10,826 millioner kroner i driftsstøtte til 13 språksentre.	Sámediggi juolludii 2013:s oktiibuot 10,826 miljovnna ruvnnu doaibmadoarjjan 13 giellaguovddážii.
Tabell 3.7 viser at bevilgningen til språksentre har hatt en relativt stor økning fra 1,6 millioner kroner i 2001 til 10,826 i 2013. Dette må sees i sammenheng med at antall språksentre også har økt betydelig fra fire til tretten i perioden.	Govus 3.7 čájeha ahte juolludeapmi giellaguovddážiidda lea leamaš relatiiva stuorra lassáneapmi 1,6 miljovnna ruvnnu 2001:s gitta 10,826 miljovnna ruvdnui 2013:s. Ferte geahččat ášši dan oktavuođas ahte giellaguovddážiid lohku lea lassánan mearkkašan veara njealjis gitta golmmanuppelohkái dán áigodagas.
Grunntilskuddet til det enkelte språksenter har derimot ikke hatt en så dramatisk økning, men det har økt fra 400 000 kroner til 602 000 kroner i perioden 2001 til 2013. Dette er en økning på 50,5 prosent når man ikke tar hensyn til den generelle lønns- og prisveksten.	Vuođđodoarjagis ovttaskas giellaguovddážiidda ii leat leamaš ná dramáhtalaš lassáneapmi, muhto datge lea lassánan 400 000 ruvnnus gitta 602 000 ruvdnui áigodagas 2001-2013. Lassáneapmi lea 50,5 proseantta jos ii váldde vuhtii dábálaš bálká- ja haddelassáneamis.
Når en tar hensyn til konsumprisindeksen, er økningen på 23,3 prosent (SSB 2013).	Go váldá vuhtii konsumahaddeindeavssas lea lassáneapmi 23,3 proseantta (SSB 2013).
I 2013 er det også satt av en pott på tre millioner kroner til utviklingsprosjekter som språksentrene kan søke om midler fra (Sametingets budsjett 2013).	2013:s lea maid várrejuvvon golbma miljovnna ruvnnu ovddidanprošeavttaide mas dušše giellaguovddážat sáhttet ohcat doarjaga. (Sámedikki bušeahtta 2013.)
3.3.3 Språksentrenes aktivitet	3.3.3 Giellaguovddážiid doaimmat
Noruts evaluering av de samiske språksentrenes drift tar for seg de ti språksentrene som i 2010 mottok grunntilskudd fra Sametinget. Den viser at for alle språksentrene ligger språkkurs i bunnen for drifta.	Norut -dutkanlágádus árvvoštallá dán logi giellaguovddáža doaimmat mat ožžot vuođđodoarjaga Sámedikkis 2010. Árvvoštallan čájeha ahte buot giellaguovddážiin leat giellakurssat iežaset doaimma vuođđun.
I tillegg driver mange av sentrene med forskjellige typer dokumentasjonsarbeid og utgivelse av samiskspråklig materiale.	Dasa lassin máŋggat giellaguovddážat dahket iešguđetlágan dokumentašuvdnabargguid ja almmuhit sámegielat materiálaid.
Språksentrene skaper ofte språkarenaer for barn og unge, de driver med voksenopplæring i samisk og holdningsskapende arbeid.	Giellaguovddážat ráhkadit sámegielat giellašiljuid mánáide ja nuoraide, dat oahpahit sámegiela ollesolbmuide ja čađahit doaladumiide váikkuheaddji bargguid.
Voksenopplæring har grovt sett vært todelt der en del er snakke-, lese- og skrivekurs for folk som kan en del samisk, eventuelt kan snakke, men ikke lese og skrive samisk.	Ollesolbmuide oaivvilduvvon oahppu sáhttá groavvásit juohkit guovtti oassái man nubbi oassi lea háleštan-, lohkan- ja čállinkurssat olbmuide geat máhttet olu sámegiela, ovdamearkan máhttet sámástit, muhto eai máhte lohkat ja čállit sámegiela.
Den andre delen har vært forskjellige typer begynnerkurs for folk som ikke kan samisk.	Nubbi oassi leages iešguđetlágan álgokurssat olbmuide geat eai máhte sámegiela.
En del av språksentrene har også fjernundervisning til grunn- og videregående skoler som en viktig komponent i sitt arbeid.	Muhtin giellaguovddážiin lea maid gáiddusoahpahus vuođđo- ja joatkkaskuvllaid oahppiide dehálaš komponeantan iežaset bargguin.
Noen av sentrene har vært tidlig ute med å tilby kompetansegivende kurs i samarbeid med universitet og høgskoler.	Muhtin guovddážat leat ges árrat juo fáluhišgoahtán gelbbolašvuođa addi kurssaid ovttasbarggus universitehtain ja allaskuvllaiguin.
Andre har ikke prioritert det, men mange av språksentrene har etter 2010 vært engasjert i Sametingets 5-årige voksenopplæringsprogram der de har gjennomført to typer kurs, enten skrivekurs i samisk for dem som har samisk som morsmål og/eller SAAL-kurs som begynneropplæring for ikke-samisktalende.	Eará guovddážat eai leat dan vuoruhan, muhto ollu giellaguovddážat leat jagi 2010 maŋŋá leamaš fárus Sámedikki viđajagi ollesolbmuidoahppoprográmmas mas leat čađahan guovttelágan kurssaid, juogo čállinkurssaid sámegielas daidda geain lea sámegiella eatnigiellan ja/dahje SAAL-kurssaid álgooahppun daidda geat eai máhte sámegiela.
Dette er behandlet nedenfor i kapitlet Sametingets søkerbaserte språktilskudd, og nevnes ikke grundigere her.	Dat lea gieđahallojuvvon vuolábealde 3.4. kapihttalis Sámedikki ohcanvuđot doarjagat sámegielaide iige namuhuvvo dađe dárkileappot dáppe.
Det som er verdt å merke seg, er at ifølge Noruts rapport Evaluering av Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger for samisk språk (Josefsen et al. 2013: 56) bruker språksentrene uforholdsmessig mye tid til søknadsskriving, rapportering og administrasjon.	Lea veara fuopmášit ahte raportta mielde mas Norut árvvoštallá Sámedikki ohcanvuđot doarjagiid sámegielaide (Josefsen et al. 2013: 56), geavahit giellaguovddážat menddo olu áiggi čállit ohcamušaid ja raporttaid ja hálddašeapmái eará doaimmaid ektui.
Siden språkkurs er en hovedoppgave for alle språksentrene, kom det fram forslag om at Sametinget heller burde gi språksentrene et oppdragsdokument der disse og eventuelt andre tiltak lå innbakt.	Dannego giellakurssat leat buot giellaguovddážiin váldobargun, de evttohuvvo ahte Sámediggi baicce galggašii addit giellaguovddážiidda bargodokumeantta mas kurssat ja eará vejolaš doaimmat livčče fárus.
En kunne da også frigjøre ressurser til utviklingsarbeid som kunne bidra til at en kan nå flere og få bedre tilpassede kurs og andre tiltak på sikt.	Dáinna livččii luvven resurssaid ovddidanbargguide mat dagašedje ahte áiggi mielde olahivčče eanet olbmuid ja oččošedje buorebut heivehuvvon kurssaid ja eará doaimmaid.
Norut foreslår å innføre samarbeidsavtaler mellom språksentrene og Sametinget samt øke grunntilskuddet til språksentrene eller gi dem annen langsiktig finansiering.	Norut evttoha ráhkadit ovttasbargošiehtadusaid giellaguovddážiid ja Sámedikki gaskkas ja maiddái lasihit giellaguovddážiid doaibmadoarjaga dahje ahte attášii daidda eará guhkit áiggi ruhtadeami.
Det siste har Sametinget allerede fulgt opp i budsjettet for 2013 når de har økt grunntilskuddet til språksentrene (Sametingets budsjett 2013: se også tabell 7 ovenfor).	Maŋimuš evttohusa lea Sámediggi juo čuovvolan go jagi 2013 bušeahtas lea juolludan eanet doaibmadoarjaga giellaguovddážiidda. (Sámedikki bušeahtta 2013: geahča maid govvosa 3.7 bajábealde).
3.4 Sametingets søkerbaserte språktilskudd	3.4 Sámedikki ohcanvuđot doarjagat sámegielaide
3.4.1 Historikk	3.4.1 Historihkka
Sametinget har opp gjennom tiden hatt forskjellige søkerbaserte støtteordninger der ulike aktører har kunnet søke om tilskudd for språkprosjekter innenfor eller utenfor forvaltningsområdet for samisk språk (Josefsen et al. 2013:8).	Sámedikkis lea iežas doaibmanáigodagas leamaš iešguđetlágan ohcanvuđot doarjjaortnegat main máŋggalágan doaibmit leat sáhttán ohcat doarjaga giellaprošeavttaide sihke Sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde ja olggobealde (Josefsen et al. 2013: 8).
Grunnlaget for tilskuddsordningen utenfor forvaltningsområdet for samisk språk var på 1990- og begynnelsen av 2000-tallet fire ulike språkplaner som Sametinget hadde vedtatt.	Doarjjaortnega vuođuštus Sámegiela hálddašanguovllu olggobealde lei 1990-logus ja 2000-logu álggus njeallje iešguđetlágan giellaplána maid Sámediggi lei dohkkehan.
I 2001 var det avsatt 2,4 millioner kroner til dette (Kommunal- og regionaldepartementet 2002:20). Samtidig kunne kommunene søke om prosjektstøtte fra midlene til tospråklighet i kommunene og fylkeskommunene.	2001:s ledje várrejuvvon 2,4 miljovnna ruvnnu dakkár prošeavttaide. (Gieldda- ja regionáladepartemeanta 2002: 20.) Dasa lassin sáhtte gielddat Sámegiela hálddašanguovllus ohcat prošeaktadoarjaga doarjjaortnegis guovttegielatvuohta gielddain ja fylkkagielddain.
Fra 2003 ble det også mulig for andre aktører å søke om støtte til prosjekter innenfor forvaltningsområdet (Sametingets årsmelding 2004. Kapittel 2.5.7 kommuner).	2003 rájes rahppojuvvui vejolašvuohta eará doaibmiide ohcat doarjaga prošeavttaide Sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde. (Sámedikki jahkedieđáhus 2004. Kapihtal 2.5.7 gielddat).
Sametinget har også øremerket midler fra avsetningen fra Samefolkets fond til språkprosjekter etter 2007. Samefolkets fond ble opprettet av Stortinget i juni 2000 som en kollektiv erstatning til det samiske folket for tidligere tiders fornorskningspolitikk.	Sámedikki lea maid várren ruđa giellaprošeavttaide Sámeálbmot foandda dietnasis 2007 maŋŋá. Stuorradiggi ásahii Sámeálbmoga foandda geassemánus kollektiivvalaš buhtadussan sámi álbmogii ovddeš áiggi dáruiduhttinpolitihka dihte.
Det ble avsatt 75 millioner kroner i fondet.	Fondii biddjojuvvui 75 miljovnna ruvnnu.
Årlig utgjør avkastningen fra fondet 4,5 millioner kroner.	Jahkásaš dienas foanddas dahká 4,5 miljovnna ruvnnu.
Sametinget vedtok å begynne å bruke av midlene i 2007, og et av de tre satsningsområdene der midlene kan brukes, er språkprogrammer med målsetningen «Flere aktive språkbrukere».	Sámediggi mearridii geavahišgoahtit ruđa 2007, ja okta golmma áŋgiruššansuorggis lea giellaprográmmat maid ulbmil lea “eanet aktiiva giellageavaheaddjit”.
Sametingets prosjektmidler til språk ble forvaltet av Samisk språkråd fram til 2002. Frå 2002 til 2011 hadde Sametingets tilskuddsstyre forvaltningsansvaret for alle søkerbaserte tilskudd.	Sámi giellaráđđi hálddašii Sámedikki prošeaktadoarjjaortnegiid sámegielaide 2002 rádjái. Áigodagas 2002-11 lei Sámedikki juolludanstivrras hálddašanovddasvástádus buot ohcanvuđot doarjagiin.
1. januar 2011 ble tilskuddsstyret nedlagt, og sametingsrådet overtok forvaltninga av alle Sametingets tilskuddsmidler, inkludert søkerbaserte tilskudd til språkprosjekter (Josefsen et al. 2013: 8).	Ođđajagimánu 1. beaivvi rájes 2011 heaittihuvvui juolludanstivra ja Sámediggeráđđi válddii badjelasas hálddašit buot Sámedikki doarjjaruđaid oktan ohcanvuđot doarjagiin giellaprošeavttaide.
Tabell 3.8 viser bevilginger til språkprosjekter innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, utenfor forvaltningsområdet for samisk språk og avsetninger fra Samefolkets fond til språkprosjekter.	(Josefsen et al. 2013: 8.) Govus 3.8 čájeha juolludemiid giellaprošeavttaide Sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde ja olggobealde ja dietnasat Sámeálbmoga foanddas mat leat geavahuvvon giellaprošeavttaide.
Det kan nevnes at 2001 og 2002 bevilget Sametinget henholdsvis 2,406 og 2,450 millioner kroner til språkprosjekter utenfor forvaltningsområdet for samiske språk.	Sáhttá namuhit ahte jagi 2001 ja 2002 Sámediggi juolludii 2,406 ja 2,450 miljovnna ruvnnu giellaprošeavttaide Sámegiela hálddašanguovllu olggobealde.
I denne perioden var ikke språkprosjekter innenfor forvaltningsområdet for samiske språk søknadsberettiget.	Dan áigodagas ii lean vejolaš ohcat doarjaga giellaprošeavttaide Sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde.
Av plasshensyn er tallene for 2001 og 2002 utelatt fra tabell 3.8. Fra 2012 er et nytt reglement for fordeling av søkerbasert språktilskudd på plass, og man skiller ikke i budsjettet mellom språkprosjekter innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk.	Uhccán saji dihte leat jagi 2001 ja 2002 supmit guđđojuvvon namutkeahttá govvosis 3.8. Ođđa njuolggadusat leat váldojuvvon atnui 2012 rájes ohcanvuđot gielladoarjagiid gieđahallamis, iige earut šat bušeahtas prošeavttaid gaskkas mat leat Sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde ja olggobealde.
Man har heller ikke en egen post for avsetning fra Samefolkets fond i budsjettet i 2012 og 2013, men for 2012 og 2013 er det i merknader til budsjettet nevnt at det brukes henholdsvis 1,2 og 1,7 millioner kroner fra avsetning fra Samefolkets fond til språkprosjekter (Sametingets budsjett 2012;	Iige leat šat sierra poasta mas dietnasat Sámeálbmoga foanddas leat namuhuvvon, muhto Sámedikki bušeahtain lea mearkkašumiin fuopmášahttán ahte geavahuvvo 1,2 miljovnna ruvnnu jagi 2012 ja 1,7 miljovnna ruvnnu jagi 2013 Sámeálbmot foandda dietnasis giellaprošeavttaide. (Sámedikki bušeahtta 2012;
2013).	2013).
Av tabell 3.8 kommer det fram at bevilgningene til samiske språkprosjekter øker fra 4,05 millioner kroner til 7,61 millioner kroner i perioden 2003 til 2013. Dette er en økning på 3,56 millioner kroner eller 87,9 prosent.	Govvosis 3.8 boahtá ovdan ahte juolludeamit sámi giellaprošeavttaide lassánit 4,05 miljovnna ruvnnus gitta 7,61 miljovnna ruvdnui áigodagas 2003-13. Lassáneapmi lea 3,56 miljovnna ruvnnu dahje 87,9 proseantta.
Når man tar hensyn til konsumprisindeksen i perioden, er økningen på 60,4 prosent.	Go váldá vuhtii dábálaš bálká- ja haddelassáneamis lea lassáneapmi 60,4 proseantta (SSB 2013).
I perioden 2004 til 2006 er det en reell nedgang i bevilgningen fra 4,45 millioner til 3,49 millioner kroner eller 21,6 prosent.	Áigodagas 2004-06 geahppánit juolludeami 4,45 miljovnna ruvnnus gitta 3,49 miljovnna ruvdnui dahjege 21,6 proseantta.
Fra 2008 blir avsatte midler fra Samefolkets fond brukt til språkprosjekter, og det gir en merkbar oppgang i de totale bevilgningene til språkprosjekter.	Jagi 2008 rájes váldo ruhta Sámeálbmot foandda dietnasis giellaprošeavttaide ja dat addá mearkkašahtti lassáneami giellaprošeavttaid oppalaš juolludemiide.
I 2010 når dette en topp.	Jagi 2010 olaha bajimus dási.
Da brukes fire millioner kroner av de avsatte midlene fra Samefolkets fond, og det totale beløpet til samiske språkprosjekter kommer opp i 10,01 millioner kroner.	Dalle geavahuvvo njeallje miljovnna ruvnnu Sámeálbmoga foandda dietnasis ja submi sámi giellaprošeavttaide lea oktiibuot 10,01 miljovnna ruvnnu.
I femårsperioden 2008 til 2013 bruker Sametinget i overkant av 40 millioner kroner til søkerbaserte språkprosjekter.	Viđajagi áigodagas 2008-13 Sámediggi geavaha badjelaš 40 miljovnna ruvnnu ohcanvuđot giellaprošeavttaide.
Av disse 40 millionene kom 11,6 millioner fra avkastningene til Samefolkets fond.	Dan 40 miljovnnas bohtet 11,6 miljovnna Sámeálbmot foandda dietnasis.
Dersom midlene fra Samefolkets fond holdes utenfor beregningene, er det likevel en økning i bevilgningene til samiske språkprosjekter i perioden 2008 til 2011 både innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk.	Jos dienas Sámeálbmot foanddas dollojuvvo olggobealde árvvoštallamiin áigodagas 2008-11, de lassánit liikká juolludeamit sámi giellaprošeavttaide sihke Sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde ja olggobealde.
Fra 2012 skiller man ikke mellom språkprosjekter innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, og fra 2011 til 2013 går summen til søkerbaserte språkprosjekter ned fra 7,61 til 5,91 millioner kroner når man holder midlene fra Samefolkets fond utenfor.	Jagi 2012 rájes ii earut giellaprošeavttaid gaskkas mat čađahuvvojit Sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde ja olggobealde, ja áigodagas 2011-13 geahppánit doarjagat ohcanvuđot giellaprošeavttaide 7,61 miljovnnas gitta 5,91 miljovnna ruvdnui go ii váldde dietnasa Sámeálbmot foanddas fárrui árvvoštallamii.
Dette er en nedgang på 22,3 prosent og en reell nedgang på 24,3 prosent når man tar hensyn til konsumprisindeksen (SSB 2013).	Geahpideapmi lea 22,3 proseantta ja duođalaš geahpideapmi lea 24,3 proseantta go váldá vuhtii dábálaš bálká- ja haddelassáneami (SSB 2013).
Fordelingen av bevilgninger til prosjekter innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk viser at det bevilges mer penger til prosjekter utenfor forvaltningsområdet for samisk språk enn til prosjekter innenfor forvaltningsområdet for samisk språk fram til 2011. Etter 2011 er det ikke tall å vise til for denne fordelingen.	Juolludemiid juohkáseapmi prošeavttaide Sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde ja olggobealde čájeha ahte juolluduvvui eanet ruhta prošeavttaide Sámegiela hálddašanguovllu olggobealde go siskkobealde. 2011 rájes eai leat logut mat čájehivčče dákkár juohkáseami.
For 2011 nærmet størrelsen for budsjettet for de to ordningene seg hverandre, noe Sametinget har begrunnet med at forvaltningsområdet for samisk språk har blitt utvidet med flere kommuner de siste åra, og Sametinget har opplevd en økt søknadsmengde innenfor forvaltningsområdet (Josefsen et al. 2013:9;	Jagi 2011 bušeahtas lahkonit dán guovtti ortnega bušeahttasturrodagat nubbi nuppi. Sámediggi čilge sivvan dasa leat ahte Sámegiela hálddašanguovlu lea viiddiduvvon ođđa gielddaiguin ja Sámediggi lea ožžon eanet ohcamušaid Sámegiela hálddašanguovllus (Josefsen et al. 2013:9;
Sametingets budsjett 2011).	Sámedikki bušeahtta 2011).
I 2012 var det budsjettert med like mye midler til språkprosjekter som i 2011, totalt 8,81 millioner kroner.	Jagi 2012 lei bušehttii bidjan seammá ollu ruđa go 2011 oktiibuot 8,81 miljovnna ruvnnu.
Denne summen er inkludert avkastninger fra Samefolkets fond.	Dán supmis leat maid dietnasat Sámeálbmot foanddas.
Fra 2012 til 2013 går det bevilgede beløpet ned til 7,61 millioner inkludert avkastningen fra Samefolkets fond.	Áigodagas 2012-13 juolluduvvon submi geahppána 7,61 miljovnna ruvdnui oktan Sámeálbmot foandda dietnasiin.
Dette er en tilbakegang på 13,6 prosent.	Geahpideapmi lea 13,6 proseantta.
3.4.3 Bruk av språktilskudd	3.4.3 Gielladoarjagiid geavaheapmi
Reglementet for hvilke typer språkprosjekter det kan søkes tilskudd til, har vært revidert flere ganger.	Giellaprošeavttaid njuolggadusat main bohtet ovdan makkár giellaprošeavttaide lea vejolaš ohcat doarjaga, leat moanaid háviid nuppástuvvon.
I 2013 kan man søke om tilskudd til: språkkurs for voksne, språkkurs som arrangeres i samarbeid mellom institusjoner/organisasjoner over landegrensene, språkarenaer som styrker muntlig språkoverføring mellom generasjoner, språkleir for barn og unge, terminologiprosjekter, stedsnavnsprosjekter og til utvikling, oversetting eller tilpasning av applikasjoner til samisk.	2013:s sáhttá ohcat doarjaga: giellakurssaide ollesolbmuide, giellakurssaide maid ásahusat dahje organisašuvnnat ovttasráđiid lágidit rastá riikarájáid, giellašiljuide mat nannejit njálmmálaš giellafievrrideami buolvvaid gaskkas, giellaleairraide mánáide ja nuoraide, tearbmaprošeavttaide, báikenammaprošeavttaide ja prošeavttaide main ovddidit, jorgalit dahje heivehit applikašuvnnaid sámegillii.
En undersøkelse om bruken av språkprosjektmidler de siste seks årene har stilt spørsmålene om språkprosjektmidlene styrker samisk språk, om de øker bruken av samisk, og om tilskuddsordningen når ut til den samiske befolkningen.	Muhtin guorahallamis giellaprošeaktadoarjaga geavaheami birra maŋimuš guhtta jagi, lea jearran nannego giellaprošeaktadoarjagiid sámegiela, lasihitgo sámegiela geavaheami ja olahago doarjjaortnet sámi álbmoga?
Undersøkelsen slår fast at tilskuddsbeløpene i seg selv er små, men de bidrar til et mangfold av språkprosjekter i mange lokalsamfunn (Josefsen et al. 2013:6).	Guorahallamis celkojuvvo ahte vaikko doarjjaortnega supmit leat uhcit, de dat buktet máŋggabealat giellaprošeavttaid olu báikkálaš servodagaide. (Josefsen et al.
70 prosent av søkerne får tilslag på støtte.	70 proseantta ohcciin ožžoge doarjaga.
Det store flertallet av gjennomførte språkprosjekter retter seg mot nordsamisk.	Stuorámus oassi čađahuvvon giellaprošeavttain lea davvisámegiela várás.
Av 238 tilsagn gikk 173 til nordsamiske prosjekter, 49 til sørsamiske prosjekter, 15 til lulesamiske prosjekter og ett til et pitesamisk prosjekt.	238 juolludeamis manne 173 davvisámegielat prošeavttaide, 49 máttasámegielat prošeavttaide, 15 julevsámegielat prošeavttaide ja okta biŧamsámegielat prošektii.
Ingenting ble brukt til østsamiske prosjekter.	Ii mihkkege geavahuvvon nuortasámegielat prošeavttaide.
Til tross for det høy antallet tilsagn til nordsamiske prosjekter kan man ikke si at nordsamisk har blitt prioritert – snarere tvert imot.	Vaikko ollu juolludeamit leat davvisámegielat prošeavttaide, de ii sáhte dadjat ahte davvisámegiella lea leamš vuoruhuvvon. Baicce nuppegežiid.
En gjennomgang av prosjekter som ikke fikk støtte, viser at i prosent fikk flere av de lulesamiske og sørsamiske prosjektene støtte enn nordsamiske prosjekter (Josefsen et al. 2013:15;	Go guorahallá makkár prošeavttat eai ožžon doarjaga, de čájehuvvo ahte proseanttaid mielde ožžo eanet mátta- ja julevsámegiela prošeavttat doarjaga go davvisámegielat prošeavttat. (Josefsen et al. 2013: 15;
18).	18).
Den største aktøren i språktilskuddsmarkedet er språksentrene.	Stuorámus doaibmi gielladoarjjamárkanis lea giellaguovddážat.
De mottok i femårsperioden 2007–11 støtte til 107 språkprosjekter.	Dat ožžo viđajagi áigodagas 2007-11 doarjaga 107 giellaprošektii.
Kommunene følger på andreplass med 39 prosjekter.	Gielddat bohtet nubbin 39 prošeavttain.
Grunnskoler og skolefritidsordninger har hatt 21 språkprosjekter og barnehager åtte.	Vuođđoskuvllain ja skuvllaid astoáigedoaimmain leat leamaš 21 giellaprošeavtta ja mánáidgárddiin gávcci.
Ikke offentlige samiske institusjoner som stiftelser og aksjeselskaper har fått tilsagn til 16 prosjekter, mens samiske interesseorganisasjoner har hatt 14 prosjekter.	Ii-almmolaš sámi ásahusat dego vuođđudusat ja oasussearvvit leat ožžon doarjaga 16 prošektii, ja sámi beroštumiidorganisašuvnnain leat leamaš 14 prošeavtta.
Norske offentlige institusjoner har fått midler til 13 samiske språkprosjekt, mens ti enkeltpersoner har fått tilsagn om slik støtte.	Norgga almmolaš ásahusat leat maid ožžon doarjaga 13 sámi giellaprošektii, ja logi ovttaskasolbmui lea juolluduvvon dákkár doarjja.
For øvrig har forlag fått bevilget støtte til seks prosjekter og et museum til ett prosjekt Det må sees på som overraskende at samiske organisasjoner og enkeltpersoner har fått tilsagn om støtte til henholdsvis 14 og 10 prosjekter.	Muđui leat lágádusat ožžon doarjaga guđa prošektii ja musea ovtta prošektii. Ferte atnit mearkkašan veara ahte sámi organisašuvnnat ja ovttaskasolbmot leat ožžon doarjaga dušše 14 ja logi prošektii.
Dette har kanskje en sammenheng med at gjennomføringen av prosjektene krever så mye av arrangøren at bare større organisasjoner som en kommune eller et språksenter har tilstrekkelig kompetanse (Josefsen et al. 2013:20;	Sáhttá leat nu ahte prošeavttaid čađaheapmái gáibiduvvojit nu ollu resurssat lágideaddjis ahte dušše stuorát organisašuvnnain dego gielddas dahje giellaguovddážis lea doarvái gelbbolašvuohta čađahit daid. (Josefsen et al. 2013: 20;
46–50).	46-50.)
De forskjellige aktørene har fått støtte til 238 prosjekter som er spredt over et vidt spekter av tiltak.	Iešguđetge lágideaddjit leat ožžon doarjaga 238 prošektii maid doaimmat leat viehka viidát.
De kan kort klassifiseres i opplæring i samisk, dokumentasjon av språk og stedsnavn, produksjon av samiskspråklig materiale, utvikling av ny terminologi og tilrettelegging for bruk av samisk.	Sáhttá oanehaččat juohkit daid čuovvovaš kategoriijaide: oahpahus sámegielas, sámegiela ja báikenamaid dokumentašuvdna, sámegielat materiála buvttadeapmi, ođđa terminologiija ovddideapmi, ja sámegiela geavaheami lágideapmi.
30 språkkurs har fått støtte, mens 22 språkbad-/språkreirprosjekter og seks kurs der samisk har vært undervisningsspråket, har fått støtte.	30 giellakursii lea ožžon doarjaga, 22 giellalávgun/giellabeassiprošektii ja guđa kursii mas sámegiella lea leamaš oahpahusgiellan, lea ožžon doarjaga.
26 tildelinger har gått til generelle språktiltak.	26 juolludeami leat mannan oppalaš gielladoaimmaide.
Kategorien er en restkategori for prosjekter som ikke passet inn under andre kategorier eller ikke kunne identifiseres uten å ta et dypdykk i søknadene.	Kategoriija lea loahppakategoriija prošeavttaide mat eai heive eará sadjái dahje ii leat leamaš vejolaš oažžut čielgasa man kategoriijai dat gullet vuđolaš guorahallama haga.
Tilrettelegging av samiskspråklige arenaer har hatt 21 prosjekter, elleve prosjekter har lagt vekt på synliggjøring av samisk språk, og ti prosjekter har hatt aktiviteter for barn og unge som hovedmål.	Sámegielat giellašiljuid lágideamis leat leamaš 21 prošeavtta, 11 prošeavttas lea váldoulbmil leamaš giddet fuopmášumi mánáide ja nuoraide.
Andre prosjekter har vært utgivelser på samisk (ni prosjekter), seminarer/arrangementer/festivaler (ni prosjekter), utarbeidelse av kursmateriale (ni prosjekter), oversetting til samisk (åtte prosjekter), teater og film (syv prosjekter).	Eará prošeavttat leat leamaš sámegielat almmuheamit (ovcci prošeavtta), seminárat/lágideamit/festiválat (ovcci prošeavtta), kursamateriála ráhkadeapmi (ovcci prošeavtta), jorgalit sámegillii (gávcci prošeavtta), teáhter ja filbma (čieža prošeavtta).
Faglige aktiviteter, temakvelder, litteraturkvelder, ordlek og lignende er representert med fem prosjekter.	Fágalaš doaimmat dego fáddáeahkedat, girjjálašvuođaeahkedat, sátnestoahkamat ja diekkárat leat ovddastuvvon viđain prošeavttain.
Tradisjonelle samiske aktiviteter og kompetanseheving som kursing og utdanning av ansatte har begge hatt fem prosjekter.	Árbevirolaš sámi doaimmain ja gelbbolašvuođaloktemis dego skuvlen ja oahpahus bargiide lea guđesge leamaš vihtta prošeavtta.
Tre prosjekter har finansiert samisklærernes lønn ved samisk undervisning på grunnskolenivå, reiser og ekskursjoner har hatt to prosjekter, og aktiviteter for eldre har hatt ett prosjekt (Josefsen et al. 2013:22–23).	Golbma prošeavtta leat gokčán oahpaheaddjiid bálkká go oahpahusa lea leamaš sámegillii vuođđoskuvllas. Mátkkit ja oahppomátkkit leat leamaš guovtti prošeavttas.
3.5 Sametingets eget språkarbeid	3.5 Sámedikki iežas giellabarggut
3.5.1 Historikk	3.5.1 Historihkka
Sametingets post for bevaring og utvikling av samisk språk er en samlepost for Nordisk samisk språksamarbeid og prosjekter i Sametingets egen regi.	Sámedikki bušeahttapoasta Sámegiela seailluheapmi ja ovddideapmi lea čoahkkepoasta Davviriikkalaš sámi giellaovttasbargui ja prošeavttaide Sámedikki iežas hálddus sámegiela bisuheami ja ovddideami várás.
I 2013 bevilget Sametinget 3,5 millioner kroner til disse formålene.	2013:s Sámediggi juolludii 3,5 miljovnna ruvnna daid ulbmiliidda.
Målet er at samisk språk brukes og er synlig på alle samfunnsområder.	Mihttomearri lea ahte sámegiella geavahuvvo ja oidno buot servodatsurggiin.
Strategiene for å oppnå målet er å skape gode rammevilkår for samisk språk gjennom dialog med lokale, regionale og sentrale myndigheter og andre aktører.	Strategiijat dan mihttomeari olaheamis lea gulahallama bokte báikkálaš, regionála ja guovddáš eiseválddiiguin ja eará aktevrraiguin háhkat buriid rámmaeavttuid sámegiela várás.
Dette skal bidra til økt muntlig og skriftlig bruk av samisk språk, bedre status for språket, økt bevissthet om bruken av samisk språk og bedre grunnlag for videreutvikling av samisk språk (Sametingets budsjett 2013).	Dat galgá váikkuhit dasa ahte sámegiella geavahuvvo eambbo njálmmálaččat ja čálalaččat, ahte sámegiela geavaheamis lea alit stáhtus ja buoret dihtomielalašvuohta ja ahte lea buoret vuođđu sámegiela viidásit ovddideapmái. (Sámedikki bušeahtta 2013: 32.)
3.5.2 Bevilgninger til bevaring og utvikling av samisk språk	3.5.2 Juolludeamit sámegiela seailluheapmái ja ovddideapmái
Tabell 3.9 viser at det i 2013 er satt av 3,5 millioner kroner til bevaring og utvikling av samisk språk. Dette er en nedgang på 4,4 millioner fra 2012. I praksis er det en økning på 500 000 kroner til 4,9 millioner fordi prosjektet «Samisk språkkampanje» er flyttet fra «Bevaring og utvikling av samisk språk» til underkapittel 4.3 Bruken av samiske språk (Sametingets budsjett 2013).	Govus 3.9 čájeha ahte lea várrejuvvon 3,5 miljovnna ruvnnu sámegiela seailluheapmái ja ovddideapmái 2013. Lea 1,4 miljovnna ruvdnosaš geahpideapmi 2012 ektui, muhto geavatlaččat lea 500 000 ruvdnosaš lassáneapmi 4,9 miljovnna ruvdnui danne go prošeakta “Sámegiela giellakampánja” lea sirdojuvvon poasttas “Sámegiela seailluheapmi ja ovddideapmi” vuollekapihttalii 4.3 Sámegiela geavaheapmi.
Budsjettposten «Bevaring og utvikling av samisk språk» er ny fra 2012, og det har vært vanskelig å gi et helt korrekt bilde av Sametingets innsats for å bevare og utvikle samiske språk i samarbeid med andre aktører som gjennom nordisk samarbeid og ved hjelp av prosjekter i egen regi.	(Sámedikki bušeahtta 2013.) Bušeahttapoasta “Sámegiela seailluheapmi ja ovddideapmi” lei ođas 2012 bušeahtas ja danne lea váttis addit duođalaš gova Sámedikki barggus seailluhit ja ovddidit sámegiela ovttasbarggus eará doaibmiiguin dego Davviriikkalaš giellaovttasbarggus ja prošeavttaid bokte mat lea Sámedikki iežas hálddus.
Disse tiltakene befinner seg på forskjellige poster i budsjettene for de tidligere årene.	Dákkár doaibmabijut leat iešguđetge báikkiin ovddet jagiid bušeahtain.
Det er først i 2012 at prosjekter i egen regi kommer inn som en egen post i budsjettet.	Easkka 2012:s leat prošeavttat Sámedikki iežas hálddus šaddan sierra poastan bušeahtas.
Fra 2012 er Samisk språknemnd overført til posten Nordisk samisk språksamarbeid, og i budsjettet for 2013 er prosjekter i egen regi og nordisk samisk språksamarbeid behandlet under samme underkapittel «Bevilgninger til bevaring og utvikling av samisk språk» (Sametingets budsjett 2012:17;	2012 rájes lea Sámi giellalávdegoddi maid sirdojuvvon Davviriikkalaš sámi giellaovttasbargui, ja 2013 bušeahtas leat prošeavttat maid Sámediggi ieš čađaha ja Davviriikkalaš sámi giellaovttasbargu čállojuvvon seammá vuollekapihttalii “Juolludeamit sámegiela seailluheapmái ja ovddideapmái”. (Sámedikki bušeahtta 2012: 17;
20;	20;
Sametingets budsjett 2013:32).	Sámedikki bušeahtta 2013: 32).
Det nordiske samiske språksamarbeidet har foregått i Samisk språknemnd siden 1997 som et samarbeid mellom Sametingene i Norge, Sverige og Finland (Sametingets årsmelding 1996, kapittel 5.2.9), og en gjennomgang av budsjetter og årsmeldinger fra perioden viser at Sametinget har brukt midler til allsamisk språksamarbeid i denne perioden, men det har ikke vært praktisk mulig å gi en fullstendig oversikt over bruken.	Davviriikkalaš sámi giellaovttasbargu lea dáhpáhuvvan Sámi giellalávdegottis 1997 rájes ovttasbargun Norgga, Ruoŧa ja Suoma Sámedikkiid gaskkas. (Sámedikki jahkedieđáhus 1996: kapihtal 5.2.9), ja bušeahtaid ja jahkedieđáhusaid geahčadeamis dan áigodagas boahtá ovdan ahte Sámediggi lea geavahan ruđa miehta Sámi giellaovttasbargui dan áigodagas, muhto ii leat leamaš vejolaš addit oppalaš gova dan geavaheamis.
Sametinget har også støttet andre prosjekter i egen regi eller i samarbeid med andre, for eksempel ble opprettelsen av en samisk læremiddelsentral støttet med 3,5 millioner av budsjettmidler fra budsjettkapitlet Samisk språk i 2011. Dette ble da overført fra post 801 spesiell prosjekter i tidligere budsjett (Sametingets budsjett 2011).	Ovdamearkan lea dorjon sámi oahpponeavvoguovddáža ásaheami 3,5 miljovnna ruvnnuin jagi 2011 bušeahttakapihttalis Sámi giella. Ruhta sirdojuvvui dalle poasttas 801 Erenoamáš prošeavttat mii lei geavahuvvon ovddet jagiid bušeahtain (Sámedikki bušeahtta 2011).
Sametinget har også brukt språkmidler til forskjellige kortere eller lengre prosjekter som utvikling av elektronisk ordbok og til et datateknologiprosjekt som nå er overtatt av universitetet i Tromsø.	Sámediggi lea maid geavahan giellaruđaid iešguđetlágan oanehut dahje guhkit áiggi prošeavttaide dego elektrovnnalaš sátnegirjji ovddideapmái ja dihtorteknologiijaprošektii maid Romssa universiteahtta dál lea váldán badjelasas.
Talesyntesen som Sametinget støtter med en million kroner, er et dataprogram som simulerer menneskelig tale.	Hállansyntesa maid Sámediggi lea dorjon ovttain miljovnna ruvnnuin lea dihtorprográmma mii áđđestallá olbmo hállama.
Samisk talesyntese vil blant annet være et tilleggshjelpemiddel til korrekturprogram for samiske språk, og et skrivestøtteverktøy for dyslektikere og andre med større eller mindre skrive- og talevansker.	Sámi hállansyntesa lea earret eará sámegiela divvunprográmma lasseveahkkeneavvu, ja maiddái čállinveahkki dysletihkariidda ja earáide geain leat stuorát dahje unnit čállin- ja hállanváttisvuođat.
Prosjektet ble igangsatt i 2012 og skal ferdigstilles i 2013. Samisk orddatabase som støttes med 500 000 kroner i 2013, er en ny nettjeneste med prosjektnavn «Risten 2».	Prošeakta álggahuvvui 2012:s ja galgá gárvvistuvvot 2013:s. Sámi sátnedihtorbáŋku mii dorjojuvvo 500 000 ruvnnuin 2013:s lea ođđa neahttabálvalus, mas lea prošeaktanamma “Risten 2”.
Den skal være et ord- og termsøkeverktøy for hele den samiske befolkningen og andre interesserte brukere med utgangspunkt i eksisterende ressurser.	Dat galgá leat sátne- ja tearbmareaidun olles sámi álbmogii ja eará geavaheddjiide dálá resurssaid vuođul.
Målet er at den nye tjenesten skal bidra til å gjøre eksisterende samiskspråklig terminologi lett tilgjengelig for allmennheten.	Ođđa fálaldaga ulbmilin lea ahte dáláš terminologiija lea álkit olahahtti buohkaide.
I tillegg har Sametinget bevilget 500 000 kroner til et terminologi- og stedsnavnprosjekt i egen regi der fagmiljøer inviteres til et samarbeid med Sametinget for å sette i gang terminologi- og stedsnavnprosjekter.	Dasa lassin lea Sámediggi juolludan 500 000 ruvnnu terminologiija- ja báikenamatprošektii maid ieš čađaha. Prošektii fágabirrasat bovdejuvvojit ovttasbargui Sámedikkiin álggahit terminologiija- ja báikenammaprošeavttaid.
Dette skal bidra til utvikling av nødvendig terminologi samt registrering av samiske stedsnavn (Sametingets budsjett 2013:32–34).	Ulbmil lea ahte dárbbašlaš terminologiija ovddiduvvo ja sámi báikenamat registrerejuvvojit. (Sámedikki bušeahtta 2013: 32-34.)
3.6 Forslag til forbedring	3.6 Buoridanevttohusat
Det har vært en utfordring å få fram sammenlignbare tall til denne artikkelen.	Lea leamaš hástaleaddji bargu háhkat loguid dán artihkkalii maid sáhttá veardidit guhtet guimmiideasetguin.
Formål skifter, og regelverket endres.	Ulbmilat nuppástuvvet ja njuolggadusat rievdaduvvojit.
Dette er resultat av politiske prosesser og en naturlig del av politiske organers arbeid, men det skaper også en uoversiktlighet som ethvert offentlig organ bør forsøke å unngå.	Lea politihkalaš proseassa boađus ja lunddolaš oassi politihkalaš orgána barggus, muhto dat ráhkada maid moivvás dili maid juohke áidna almmolaš orgána galggašii garvit.
Når det gjelder bevilgningene til tospråklighet i kommuner og fylkeskommuner, har det vært vanskelig å vise hva pengene brukes til.	Lea leamaš váttis oažžut čielgasa masa juolludeamit gielddaid ja fylkkagielddaid guovttegielatvuhtii geavahuvvojit.
Grunnen til det er at det ikke kommer fram hverken i Sametingets budsjett eller i Sametingets årsmeldinger.	Sivvan dasa lea ahte dat ii boađe ovdan Sámedikki bušeahtain, iige Sámedikki jahkedieđáhusain.
Sametinget har da også tatt hensyn til disse tilrådingene da de vedtok å innføre nye tildelingskriterier for tildeling av tospråklighetsmidlene (Sametinget sak 011/11).	Sámediggi leage váldán vuhtii dáid rávvagiin go mearridii geavahišgoahtit ođđa juolludaneavttuid guovttegielatvuođadoarjaga juolludeamis (Sámediggi ášši 011/11).
Disse retningslinjene blir nå tatt i bruk, og det vil sannsynligvis gjøre det lettere å analysere bruken av midlene.	Dát njuolggadusat váldojuvvojit dál atnui, ja ođđa njuolggadusat dáidet dahket álkibun árvvoštallat doarjaga geavaheami.
Når det gjelder Sametingets søkerbaserte støtteordning til språkprosjekter, vises det til den kritikken som kommer fram i Noruts rapport Evaluering av Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger for samisk språk (Josefsen et al. 2013:59).	Mii guoská Sámedikki ohcanvuđot doarjjaortnegii giellaprošeavttaide, de čujuhuvvo kritihkkii mii lea boahtán ovdan Norut dutkanlágádusa raporttas Evaluering av Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger for samisk språk (Josefsen et al. 2013: 59)
Sametinget bevilger millioner hvert år til en hel rekke prosjekter, men har ikke kunnskap om hvilket bidrag det enkelte prosjektet har i det samiske språkarbeidet.	Sámediggi juolluda juohke jagi miljovnnaid moanaid prošeavttaide, muhto ii leat diehtu man ávkkálaš ovttaskas prošeavttat leat sámi giellabarggus.
Sametinget bør av denne grunnen vurdere å stille krav til egenevaluering fra prosjekteiere av måloppnåelse og gjennomføring, og Sametinget bør stille krav om at resultater fra prosjektene publiseres på nettstedet for læremidler www.ovttas.no eller andre egnede nettsteder.	Sámediggi galggašii dan dihte árvvoštallat gáibidišgoahtit iežasárvvoštallama prošeaktaoamasteaddjis mas ulbmilolaheapmi ja čađaheapmi boahtá ovdan. Sámediggi galggašii maid gáibidit ahte prošeavttaid bohtosat almmuhuvvojit ovdamearkka dihte oahpponeavvuid neahttabáikkis www.ovttas.no dahje eará heivvolaš neahttabáikkiin.
Sametinget bør også foreta en systematisk bearbeiding av de skriftlige sluttrapportene samt forbeholde seg retten til å bearbeide sluttrapportene på en slik måte at andre kan dra nytte av erfaringene.	Sámediggi galggašii maid systemáhtalaččat bargat loahpparaporttaiguin dakkár vuogi mielde ahte earát sáhttát ávkkástallat vásáhusaiguin.
Sametinget bør utarbeide en meny over hva en sluttrapport fra tilskuddsmottaker bør inneholde.	Sámediggi galggašii maid ráhkadit čilgehusa das maid doarjjavuostáiváldi galggašii čállit loahpparaportii.
Sametinget har allerede delvis tatt til seg den kritikken som har kommet fra de samiske språksentrene.	Sámediggi lea juo vuhtiiváldán oasis kritihkas mii lea boahtán Sámi giellaguovddážiin.
De har fått økt sitt driftstilskudd og fått en mer forutsigbar drift.	Dat leat ožžon eanet doaibmadoarjaga ja sin doaimmat leat buorebut sihkkaraston ovddosguvlui.
De er dermed blitt bedre rustet til å gjennomføre sine primære oppgaver. Det ligger fortsatt et forbedringspotensial i at Sametinget kan inngå driftsavtaler med språksentrene der de forplikter seg til å gjennomføre visse kursoppgaver mot at de mottar et større driftstilskudd.	Lea ain buoridanmunni dan dáfus ahte Sámediggi sáhttá dahkat ovttasbargošiehtadusaid giellaguovddážiin mas dat geatnegahttojuvvojit čađahit muhtin kursafálaldagaid ja ožžot dan ovddas eanet doaibmadoarjaga.
3.7 Oppsummering	3.7 Loahpaheapmi
Det er i denne artikkelen vist utviklingen for Sametingets bevilgninger til tospråklighet i kommuner og fylkeskommuner for perioden 1993–2013, for Sametingets bevilgninger til språksentrene i perioden 2001–2013, for Sametingets bevilgninger til søkerbaserte språkprosjekter for perioden 2001–2013 og for Sametingets bevilgninger til bevaring og utvikling av samisk språk for perioden 2011–2013. Totalt bevilget Sametinget 70 millioner og 365 000 kroner over disse budsjettpostene som først og fremst har som formål å styrke og fremme samiske språk.	Lea dán artihkkalis čujuhuvvon ovddideapmái Sámedikki juolludemiin guovttegielatvuhtii gielddain ja fylkkagielddain áigodagas 1993-2012, Sámedikki juolludemiin giellaguovddážiidda áigodagas 2001-13, Sámedikki juolludemiin ohcanvuđot giellaprošeavttaide áigodagas 2001-2013 ja Sámedikki juolludemiin seailluhit ja ovddidit sámegiela áigodagas 2011-13. Sámediggi juolluda oktiibuot 70 miljovnna ja 365 000 ruvnnu daid bušeahttapoasttain maid mihttomearrin ovddimusat lea nannet ja ovddidit sámegielaid.
Sametingets bevilgninger til tospråklighetsmidler for kommuner og fylkeskommuner øker gjennom hele perioden, og i 2013 bevilget Sametinget 48,429 millioner kroner til kommuner og fylkeskommuner.	Sámedikki juolludeamit doarjjaortnegii guovttegielatvuohta gielddain ja fylkkagielddain lassánit olles áigodagas ja Sámedikki juolluda oktiibuot 48,429 miljovnna ruvnnu gielddaide ja fylkkagielddaide 2013:s.
43,329 millioner ble fordelt mellom ti kommuner og 5,1 millioner kroner mellom fire fylkeskommuner.	Dat juogada 43,329 miljovnna ruvnnu logi gildii ja 5,1 miljovnna ruvnnu njealji fylkkagildii.
Økningen på begynnelsen av 2000-tallet kommer for å dekke de reelle utgiftene kommunene og fylkeskommunene har til tospråklighet.	Lassáneapmi 2000-logu álggu juolluduvvui gokčat gielddaid ja fylkkagielddaid duođalaš goluid guovttegielatvuođa dihte.
Fra 2007 øker ikke bevilgningene til de enkelte kommunene, men økningen går til å dekke kostnadene ved at flere kommuner blir innlemmet i forvaltningsområdet til samisk språk.	2007 rájes eai lassán juolludeamit ovttaskas gielddaide, muhto lassáneapmi gokčá baicce goluid mat bohtet go ođđa gielddat šaddet oassin Sámegiela hálddašanguovllus.
Når en tar hensyn til konsumprisindeksen, har de enkelte kommunene og fylkeskommunene en reell nedgang i bevilgningene til tospråklighet.	Go váldá vuhtii dábálaš bálká- ja haddelassáneami, de lea ovttaskas gielddain ja fylkkagielddain duohtavuođas leamaš geahpideapmi guovttegielatvuođajuolludemiin.
Sametingets bevilgning til drift av språksentre øker fra 1,6 millioner til 10,826 millioner kroner i perioden 2001–2013. Antallet språksentre som får driftsstøtte, øker fra fire til tretten.	Sámedikki juolludeamit giellaguovddážiid doaimmaide lassánii 1,6 miljovnna ruvnnus gitta 10,826 miljovnna ruvdnui áigodagas 2001-13. Giellaguovddážat mat ožžot doaibmadoarjaga, lassánedje njealjis golmmanuppelohkái.
Driftstøtten øker for det enkelte språksenter øker fra 400 000 kroner i 2001 til 602 000 i 2013.	Doaibmadoarjja guhtege guovddážii lassánii 400 000 ruvnnus 2001:s gitta 602 000 ruvdnui 2013:s.
Sametingets bevilgning til søkerbaserte tilskudd var i 2001 på 2,406 millioner kroner.	Sámedikki juolludeapmi ohcanvuđot doarjagiidda lei 2001:s 2,406 miljovnna ruvnnu.
Midlene kunne da bare fordeles til språkprosjekter utenfor forvaltningsområdet for samisk språk.	Doarjja sáhtii dalle juolluduvvot giellaprošeavttaide Sámegiela hálddašanguovllu olggobealde.
I perioden 2001–2006 ligger bevilgningens størrelse mellom 2,4 og 4,4 millioner kroner.	Áigodagas 2001-06 lei juolludeami sturrodat 2,4 ja 4,4 miljovnna ruvnnu gaskkas.
I 2007 tas midler fra avkastningen av Samefolkets fond i bruk til prosjekter, og de søkerbaserte tilskuddene til språkprosjekter når en topp på 10,01 millioner i 2009. Etter dette har det vært en nedgang i bevilgningene til søkerbaserte språkprosjekter, og i 2013 bevilget Sametinget 7,61 millioner til slike prosjekter.	Sámediggi geavahišgoahtá dietnasa Sámeálbmot foanddas prošeavttaide 2007 maŋŋá ja ohcanvuđot doarjagat giellaprošeavttaide olahit bajimus dási 2009:s go juolluduvvui 10,01 miljovnna ruvnnu daidda. Dan maŋŋá lea juolludeamit ohcanvuđot giellaprošeavttaide geahppánan ja 2013:s Sámedikki juolluda 7,61 miljovnna ruvnnu dakkár prošeavttaide.
Sametingets bevilgning til bevaring og utvikling av samisk språk er en samlepost for nordisk samisk språksamarbeid og prosjekter i egen regi.	Sámedikki juolludeamit sámegiela seailluheapmái ja ovddideapmái lea ođđa čoahkkepoasta 2012 rájes.
Denne posten er ny fra 2012, og det er vanskelig å sammenligne tallene for 2012 og 2013 med tall fra tidligere år.	Lea váttis buohtastaddat jagiid 2012 ja 2013 loguid ovddit jagiid loguiguin.
Sametinget bevilget 3,5 millioner kroner over denne budsjettposten i 2013.	Sámediggi juolludii 3,5 miljovnna ruvnnu dán bušeahttapoasttas 2013:s.
3 Verdiskapning i STN-området	3 Árvoháhkan SED-guovllus
Per Tovmo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet	Per Tovmo, Norgga teknihkalaš-luonddudieđalaš universitehta/Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet
Sammendrag I denne artikkelen har jeg foreslått et opplegg for å beregne samlet verdiskapning i området i Finnmark og Troms med Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling (STN), basert på nasjonalregnskapstall og sysselsettingsstatistikk.	Čoahkkáigeassu Dán artihkkalis lean árvalan vuogi movt sáhttá meroštallat ollislaš árvoháhkama dan guovllus Finnmárkkus ja Romssas gos Sámedikki ealáhusovddideami doarjjaortnet (SED) lea doaimmas, nationálarehketdoallologuid ja barggolašvuođastatistihka vuođul.
Hvordan beregningsopplegget kan brukes, er illustrert ved å beregne målet for verdiskapning for årene 2013 og 2016. Beregningene viser at verdiskapningen målt per innbygger er betydelig lavere i STN-området enn gjennomsnittet for Troms og Finnmark.	Mainna lágiin meroštallanvuogi sáhttá atnit lea govviduvvon árvoháhkama árvvu rehkenastimiin jagiide 2013 ja 2016. Meroštallamat čájehit ahte árvoháhkan rehkenastojuvvon juohke ássi nammii lea mealgat vuollelis SED-guovllus Romssa ja Finnmárkku gaskameari ektui.
Forklaringen på dette er lavere yrkesdeltakelse i befolkningen i STNområdet.	Čilgehus dása lea vuollegeappot fidnooassálastin SED-guovllu álbmoga siskkobealde.
Noe av dette skyldes en høy andel eldre i befolkningen, men den viktigste forklaringsfaktoren er lavere yrkesdeltakelse i aldersgruppen som normalt sett utgjør arbeidsstyrken, sammenliknet med gjennomsnittet for Troms og Finnmark.	Muhtin muddui sáhttá dán sivvan atnit ahte doppe lea stuora oassi vuorrasit olbmot, muhto deháleamos čilgehusbuvttadahkki lea vuollegeappot fidnooassálastin ahkejoavkkus mii dábálaš dilis dahká bargoveaga, go buohtastahttá Finnmárkku ja Romssa gaskameriin.
Hvis yrkesdeltakelsen i STN-området hadde økt til gjennomsnittet for de to fylkene, ville verdiskapningen per innbygger også vært oppe på gjennomsnittet for fylkene.	Jus fidnooassálastin SEDguovllus livččii lassánan dan dássái mas dán guovtti fylkka gaskamearri lea, de livččii árvoháhkan juohke olbmo nammii maiddái leamašan fylkkaid gaskameari dási rájes.
3.1 Innledning	3.1 Álggahus
Temaet for denne artikkelen er næringsutvikling i samisk område, her definert som området i Finnmark og Troms med Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling (STN).	Dán artihkkala fáddá lea ealáhusovdáneapmi sámi guovlluin, dás definerejuvvon guovlun Finnmárkkus ja Romssas gos Sámedikki ealáhusovddideami doarjjaortnet (SED) lea doaimmas.
Ulike aspekter ved dette har vært studert tidligere blant annet i flere utgaver av Samiske tall forteller.	Iešguđetlágán oasit dás leat ovdal guorahallojuvvon earet eará moanat Sámi logut muitalit gáhppálagain.
Claus (2014) har studert sysselsettingen i STN-området og sett på både utvikling i sysselsetting og egenskaper ved de sysselsatte sammenliknet med andre områder.	Claus (2014) lea guorahallan barggolašvuođa SED-guovllus ja geahčadan sihke barggolašvuođa ovdáneami ja bargiid iešvuođaid, buohtastahttojuvvon eará guovlluiguin.
Skålnes (2014) har studert næringsutvikling i STN-området ved å se på egenskaper i sysselsettingsmønsteret i ulike deler av området, og endring i sysselsettingsmønsteret over tid.	Skålnes (2014) lea guorahallan ealáhusovdáneami SED-guovllus dainna vugiin ahte lea geahččan barggolašvuođaminstara iešvuođaid guovllu iešguđet osiin, ja barggolašvuođaminstara rievdamiid áiggi badjel.
Telemarksforskning har på oppdrag fra Sametinget i flere rapporter sett på næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet av å etablere seg i STN-området, se f.eks. Vareide og Roncossek (2016).	Telemarksforskning, Sámedikki gohččuma olis, lea máŋgga raporttas geahčadan ealáhusovdáneami, innovašuvnna ja man geasuheaddji lea álggahit fitnodaga SED-guovllus, geahča omd. Vareide ja Roncossek (2016).
Andre arbeid har handlet om utvikling i enkeltnæringer, som for eksempel Andersen (2017), som har sett på landbruk i samiske bosettingsområder, Broderstad og Eythòrsson (2014) har sett på fiskeri i de sjøsamiske fjordene, Riseth (2014) har sett på reindriftsnæringa, mens Andersen (2009) har studert utviklingen i primærnæringene.	Eará barggut leat geahčadan ovttaskasealáhusaid ovdáneami, nugo ovdamearkka dihte Andersen (2017), gii lea geahčadan eanandoalu sámi ássanguovlluin, Broderstad ja Eythòrsson (2014) geat leaba geahčadan mearrasámi vuonaid guolásteami, Riseth (2014) lea geahčadan boazodoalu ja Andersen (2009) lea guorahallan vuođđoealáhusaid ovdáneami.
Felles for de fleste studiene av næringsutvikling er at de ser på utviklingen ved å studere sysselsettingsmønsteret, der sammensetningen av de sysselsatte i STN-området, fordelt på næringer, sammenliknes med andre områder, eller man ser på utviklingen over tid.	Oktasaš eanaš ealáhusovdánahttima guorahallamiin lea ahte dat guorahallet ovdáneami dainna lágiin ahte geahčadit barggolašvuođaminstara, mas bargiidčoahkkádus SED-guovllus, juhkkojuvvon ealáhusaide, buohtastahttojuvvo eará guovlluiguin dahje gehččet ovdáneami áiggi badjel.
Den økonomiske utviklingen i et land måles ofte ved å se endringer i brutto nasjonalprodukt (BNP), som er et mål på samlet verdiskapning i landet og blir beregnet fra nasjonalregnskapet.	Riika ekonomalaš ovdáneami meroštallet dávjá dainna go gehččet rievdamiid brutto nationálabuktaga (BNB), mii lea mihttu riika obbalaš árvoháhkamis ja rehkenasto nationálarehketdoalu vuođul.
Dette er også det mest brukte målet når man sammenlikner økonomien i ulike land.	Dát leage eanemus geavahuvvon mihttu go buohtastahttet iešguđetge riikkaid ekonomiija.
Tall for BNP brytes også ned på fylkesnivå slik at vi kan studere verdiskapning i hvert enkelt fylke.	BNB loguid cuvkejit maiddái fylkadássái, vai sáhttit geahčadit árvoháhkama juohke ovttaskas fylkkas.
Dette betegnes ofte som brutto regionalprodukt.	Dán rehkenastet dávjá brutto regiovdnabuvttan.
Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer data for fylkesfordelt nasjonalregnskap.	Statistihkalaš guovddášdoaimmahat (SGD) almmuha nationálarehketdoalus dáhtaid fylkkaid mielde juhkkojuvvon.
Bidraget i denne artikkelen er å lage et mål på verdiskapningen i STN-området basert på nasjonalregnskapstall fra SSB.	Buktu dán artihkkalis lea ráhkadit SED-guovllu árvoháhkamii mihtu man vuođđun leat SGD:a nationálarehketdoalu logut.
Nasjonalregnskapet og beregning av BNP og verdiskapning, som mål på økonomisk aktivitet i samfunnet, omfatter all produksjon av varer og tjenester i både private og offentlige virksomheter.	Nationálarehketdoallu ja BNB:a meroštallan ja árvoháhkan, mihttun servodaga ekonomalaš doaimmaide, fátmmasta buot buktagiid ja bálvalusaid buvttadeami sihke priváhta ja almmolaš doaimmain.
Vareide og Roncossek (2016) presenterer også et mål på verdiskapning i STN-området basert på regnskapsinformasjon fra bedrifter.	Vareide ja Roncossek (2016) ovdanbuktima maiddái mihtu SED-guovllu árvoháhkamii, man vuođđun leat fitnodagaid rehketdoallodieđut.
En ulempe med deres mål er at de kun får med regnskapspliktige foretak, samt at verdiskapningen i offentlig sektor er utelatt.	Okta váivvádus sudno mihtus lea ahte soai duššo njámasteaba fitnodagaid main lea rehketdoallogeatnegasvuohta, ja ahte árvoháhkan almmolaš sektoris báhcá.
Særlig det siste innebærer at man mister mye av verdiskapningen, siden en høy andel av sysselsettingen i STN-området er innen offentlig sektor.	Erenoamážit duot maŋit mearkkaša ahte manahit ollu árvoháhkama, daningo stuora oassi barggolašvuođas SED-guovllus lea almmolaš sektoris.
For eksempel var 41 prosent av sysselsettingen i 2012 innen undervisning, offentlig administrasjon eller helse- og omsorgstjenester (Claus 2012).	Ovdamearkka dihte lei 41 proseanta barggolašvuođas jagis 2012 oahpaheamis, almmolaš hálddahusas dahje dearvvašvuođas ja fuolahusbálvalusain (Claus 2012).
Fordelen med målet som utvikles her, er at det omfatter verdiskapning både i privat og offentlig sektor, og dermed gir et mer helhetlig bilde av økonomisk aktivitet enn målet basert på regnskapsinformasjon.	Ovdamunni mihtus maid dás hábmet lea ahte dat fátmmasta árvoháhkama sihke priváhta ja almmolaš sektoriin, ja dainna lágiin addá eanet ollislaš gova ekonomalaš doaimmain, dan vuogi ektui mas vuođđun leat rehketdoallodieđut.
På den andre siden må det gjøres noen antakelser om verdiskapning i ulike deler av økonomien som kan bidra til at målet ikke er helt presist.	Nuppe dáfus ferte dás dahkat muhtin navdduid árvoháhkama hárrái muhtin osiin ekonomiijas, mat sáhttet dahkat ahte mihttu ii leat áibbas dárkil.
Dette beskrives nærmere nedenfor.	Dát čilgejuvvo vuolleleappos.
I artikkelen har jeg beregnet verdiskapningen for to år, men tanken er at dette skal være et mål som lett kan oppdateres når nye data foreligger, og det kan også beregnes for tidligere perioder slik at utviklingen kan studeres over tid.	Artihkkalis lean rehkenastán árvoháhkama guovtti jahkái, muhto jurdda lea ahte dát galgá leat mihttu maid álkit sáhttá ođasmáhttit go ođđa dáhtat leat sajis, ja dan sáhttá maiddái rehkenastit vássán áigodagaide anne vai ovdáneami beassá geahčadit áiggi badjel.
Denne artikkelen handler kun om verdiskapning målt ved BNP.	Dát artihkal guovdilastá duššo árvoháhkama mii lea BNB bokte mihtiduvvon.
Den tar ikke opp økonomiske aktiviteter som ikke registreres i BNP, som ulønnet arbeid i husholdninger og frivillig arbeid.	Dás eat oainne ekonomalaš doaimmaid mat eai šatta oassin BNB:ii, nugo dállodoalu barggut ja eaktodáhtolaš barggut main ii leat bálká.
Når disse aktivitetene ikke er inkludert, vil BNP undervurdere samfunnets verdiskapning (Brunvoll og Kolshus (red.) 2011).	Go dát doaimmat eai leat fátmmastuvvon, de BNB duolbmá servodaga árvoháhkama (Brunvoll ja Kolshus (red.) 2011).
Produksjon av varer i form av jakt og fiske til eget bruk og andre typer utmarksbruk er inkludert, men etter det jeg kjenner til, fordeles det på fylker etter samme nøkkel som for markedsrettet næring.	Buktagiid buvttadeapmi bivddus ja guolásteamis iežas atnui, ja eará lágan meahcástallamat leat fátmmastuvvon, muhto mu dieđu mielde dát juhkkojuvvojit fylkkaide seamma vugiin go márkanii oaivvilduvvon ealáhusat.
I nordområdene er det sterk tradisjon for egenproduksjon fra jakt, fiske, reindrift og mange former for utmarksbruk (Sametinget 2016, Holen m. fl. 2017).	Davviguovlluin lea nanu vierru alcceseaset buvttadit bivddu, guolásteami, boazodoalu ja ollu eará meahcástallamiid bokte (Sámediggi 2016, Holen je. 2017).
Reindrift er familienæring der familiemedlemmer i alle aldre medvirker til produksjon, og kvinnene bidrar i stor grad til verdiskapning som ikke registreres i BNP.	Boazodoallu lea bearašealáhus mas buot agát bearašlahtut leat fárus buvttadeamis, ja nissonolbmot ovddidit ollu árvoháhkamis mii ii čálihuvvo BNB:ii.
Det kan derfor tenkes at når vi bruker samme fordelingsvekter som for markedsrettet næringsvirksomhet, innebærer det at verdien av egenproduksjon undervurderes i det fylkesfordelte nasjonalregnskapet, og at verdiskapningen i STN-området dermed blir noe undervurdert.	Sáhttá danin jurddašit ahte seamma juogustusdeattut, go márkanii oaivvilduvvon ealáhusdoaimmain, mielddisbuktet ahte dán árvu dulbmojuvvo fylkkaide juhkkojuvvon nationálarehketdoalus ja ahte árvoháhkan SED-guovllus dasto maiddái dulbmojuvvo.
3.2 Et mål for verdiskapning	3.2 Árvoháhkamii mihttu
I dette avsnittet beskrives hvordan målet for verdiskapning i STN-området er bygd opp.	Dán teakstaoasis válddahuvvo movt SED-guovllu árvoháhkama mihttu lea huksejuvvon.
Det som oftest omtales som verdiskapning i en region, er bruttoproduktet.	Dan maid dávjjimusat gohčodit árvoháhkamin min regiovnnas lea bruttobuvtta.
Bruttoproduktet er verdien av all produksjon i regionen fratrukket vareinnsatsen, dvs. råvarer eller ferdigvarer som brukes i produksjonen.	Bruttobuvtta lea árvu mii boahtá buot regiovnna buvttadeamis, mas leat geassán gálvobiju, namalassii álgoávdnasiid dahje válmmasbuktagiid maid atnet buvttadeamis.
Dette må trekkes fra for å unngå dobbelttelling.	Dan ferte váillidit, vai hehtte duppallohkama.
Beregningene vil baseres på data over sysselsetting og det er derfor informativt å uttrykke bruttoproduktet ved antall sysselsatte: (1) 𝐵𝑟𝑢𝑡𝑡𝑜𝑝𝑟𝑜𝑑𝑢𝑘𝑡 = 𝐵𝑟𝑢𝑡𝑡𝑜𝑝𝑟𝑜𝑑𝑢𝑘𝑡 𝑝𝑒𝑟 𝑠𝑦𝑠𝑠𝑒𝑙𝑠𝑎𝑡𝑡 × 𝑎𝑛𝑡𝑎𝑙𝑙 𝑠𝑦𝑠𝑠𝑒𝑙𝑠𝑎𝑡𝑡𝑒	Rehkenastimiid vuođđun atná dáhtat barggolašvuođas ja danin oažžu eanet dieđuid go deattuha bruttobuktaga juohke bargi nammii: (1) Bruttobuvtta = Juohke bargi bruttobuvtta x bargiidlohku
Det er ikke mulig å ha informasjon om verdiskapning for alle sysselsatte, så i praksis gjøres beregninger av SSB på næringsnivå:	Ii leat vejolaš atnit árvoháhkama dieđuid juohke bargi nammii, nu ahte geavatlaččat SGD:s dahket meroštallamiid ealáhusdásis
(2) Bruttoprodukt i næringen = Bruttoprodukt per sysselsatt i næringen x antall sysselsatte i næringen	(2) Ealáhusa bruttobuvtta = Juohke bargi bruttobuvtta ealáhusas x bargiidlohku ealáhusas
Verdiskapningen i en region, målt ved bruttoproduktet, er da summen av bruttoproduktet i alle næringene i regionen, beregnet ved (2).	Árvoháhkan regiovnnas, mihtiduvvon bruttobuktaga bokte, lea dasto buot regiovnna ealáhusaid bruttobuktagiid submi, rehkenaston (2.) bokte.
Det fremgår av relasjon (2) at vi møter to utfordringer når bruttoproduktet for STN-området skal beregnes, vi må finne (det gjennomsnittlige) bruttoproduktet per sysselsatt i de ulike næringene, og vi må finne ut hvor mange som er sysselsatt i de ulike næringene i området.	Relašuvnnas (2) ovdanboahtá ahte deaivvadit guvttiin hástalusain go galgat meroštallat SEDguovllu bruttobuktaga. Fertet gávnnahit (gaskamearálaš) bruttobuktaga juohke bargi nammii dain iešguđetlágán ealáhusain ja fertet gávnnahit man gallis leat barggus guovllu iešguđetlágán ealáhusain.
Hvordan dette håndteres, beskrives under.	Mainna lágiin dan gieđahallá lea čilgejuvvon vuollelis.
Den første utfordringen er at vi ikke kjenner verdiskapning (bruttoprodukt) per sysselsatt i de ulike næringene i STN-området, siden det ikke publiseres statistikk over dette.	Vuosttaš hástalus lea ahte mii eat dieđe mii árvoháhkan (bruttobuvtta) lea juohke bargi nammii dain iešguđetlágán ealáhusain SED-guovllus, daningo das ii almmuhuvvo makkárge statistihkka.
Det må derfor gjøres et anslag på verdiskapningen per sysselsatt.	Ferte dasto navdit ollu árvoháhkan juohke bargi nammii lea.
Jeg bruker her samme fremgangsmåte som Nyhus og Tovmo (2013), som har beregnet verdiskapningen for Trondheims-regionen.	Anán dás seamma bargovuogi go Nyhus ja Tovmo (2013), geat leaba rehkenastán árvoháhkama Troandinregiovdnii.
Trondheims-regionen består av totalt ni kommuner i Trondheims-området.	Troandinregiovdnii gullet obba lohkui ovcci suohkana Troandima guovllus.
Nyhus og Tovmo antar at verdiskapningen per sysselsatt i Trondheims-regionen er den samme som i SørTrøndelag fylke.	Nyhus ja Tovmo navdiba ahte árvoháhkan juohke bargu nammii Troandinregiovnnas lea seamma go Lulli-Trøndelag fylkkas.
Med tanke på målet for verdiskapning i STN-området innebærer dette en antakelse om at verdiskapning per sysselsatt i de ulike næringene i delene av STN-området som ligger i Troms fylke, er den samme som verdiskapningen per sysselsatt for hele Troms fylke i de samme næringene.	SED-guovllu árvoháhkama mihtu dáfus sisttisdoallá dát navddu ahte árvoháhkan juohke bargi nammii dain iešguđetlágán ealáhusain mat leat dain osiin SED-guovllus mat gullet Romssa fylkii, lea seamma go árvoháhkan juohke bargi nammii olles Romssa fylkkas seamma ealáhusain.
For delene av STN-området som ligger i Finnmark, brukes tall for verdiskapning per sysselsatt i hele Finnmark fylke.	Dan oassái SED-guovllus mii lea Finnmárkkus adnojit logut árvoháhkamis juohke bargi nammii olles Finnmárkku fylkka ovddas.
Hvis verdiskapningen per sysselsatt faktisk er lavere i STN-området enn i fylkene, vil verdiskapningen i STN-området overestimeres.	Jus árvoháhkan juohke bargi nammii duođas lea vuollegeappos SED-guovlluin go fylkkain, de árvoháhkan SED-guovlluin badjelmeari estimerejuvvo.
Dette vil imidlertid ha mindre å bety når man studerer utviklingen over tid, så lenge et avvik her er rimelig stabilt.	Dás aŋkke lea unnit mearkkašupmi go guorahallá ovdáneami áiggi badjel, nu guhká go spiehkasteapmi dás lea oalle stáđis.
I SSBs statistikk for fylkenes bruttoprodukt fordelt på næringer er flere næringer slått sammen.	SGD:a statistihkain fylkkaid bruttobuktagiin juhkkojuvvon ealáhusaide leat ollu ealáhusat bidjon oktii.
Dataene som er tilgjengelige for sysselsetting, er mer detaljerte ettersom disse blir publisert etter hovedgruppe av næringer, det vil si de to første tallene i bedriftenes kode i standard for næringsklassifisering (NACE-kode).	Dáhtat mat lea olahan muttus barggolašvuođas leat eanet bienalaččat, dan dihte go daid almmuhit ealáhusaid váldojoavkkuid vuođul, namalassii dan guokte vuosttaš logu vuođul mat leat fitnodagaid kodain ealáhusluohkkájuoguid standárddain (NACE-koda).
Dette gjør det nødvendig å slå sammen en del næringer både for bruttoprodukt og sysselsetting når man skal beregne regionens verdiskapning.	Dát dagaha dárbbašlažžan oktii náitit muhtin ealáhusaid sihke bruttobuktaga ja barggolašvuođa hárrái go galgá meroštallat regiovnna árvoháhkama.
A1 i appendikset gir en oversikt over hvilke 31 næringer anslaget for den regionale verdiskapningen baseres på.	Tabealla A1 appendiksas addá oppalašgeahčastaga dan 31 ealáhusas mat regiovnna árvoháhkama navddu vuođđun leat.
I tillegg til å beregne bruttoproduktet fra næringene gjør SSB beregninger av bruttoproduktet for boligtjenester som ikke relateres til sysselsetting.	Lassin ealáhusaid bruttobuktaga meroštallamii, de SGD rehkenastá bruttobuktaga viessobálvalusaide mat eai čadno barggolašvuhtii.
Årsaken er at boligkapital utgjør en så stor andel av den samlede kapitalbeholdningen at det er viktig at nasjonalregnskapet fanger opp ytelsene av denne delen av kapitalen.	Ágga das lea ahte viessokapitála dahká dan mađe stuora oassemeari ollislaš kapitáladuvssas ahte lea dehálaš ahte nationálarehketdoallu njámasta dán kapitála oasi buvttuid.
I beregningene her utelates dette, siden man legger vekt på næringsutvikling.	Rehkenastimiin dás guođán daid, danin go guovdilastán ealáhusovdáneami.
Når resultatene presenteres nedenfor, vil verdiskapningen i STNområdet sammenliknes med tilsvarende størrelser i Troms og Finnmark.	Go bohtosat ovdanbuktojit vuollelis, de SED-guovlluid árvoháhkan buohtastahttojuvvo vástideaddji mahtodagaiguin Romssas ja Finnmárkkus.
Boligtjenester er derfor også utelatt der.	Viessobálvalusat leat danin doppe maiddái guđđojuvvon.
Den andre utfordringen er at vi ikke kjenner antall sysselsatte i STN-området eksakt.	Nubbi hástalus lea ahte eat dieđe vissásit bargiid logu SED-guovllus.
Det laveste nivået SSB publiserer sysselsettingsstatistikk på, er kommuner, noe som betyr at vi ikke for eksempel kan inkludere deler av en kommune.	Vuollegeamos dásis mas SGD almmuha barggolašvuođastatistihkaid leat suohkanat, mii mearkkaša ovdamearkka dihte ahte eat sáhte fátmmastit muhtin oasi suohkaniin.
I 2016 omfattet STN-området 21 kommuner og 10 kommunedelområder (Slaastad 2016).	Jagis 2006 fátmmastii SED-guovlu 21 suohkana ja 10 gielddaoasseguovlluid (Slaastad 2016).
Av disse 31 kommunene ligger 13 i Finnmark, 14 i Troms og fire i Nordland.	Dan 31 suohkanis ledje 13 suohkana Finnmárkkus, 14 Romssas ja njealje Nordlánddas.
Jeg følger Skålnes (2014) og tar ut bykommunene Alta, SørVaranger og Tromsø.	Čuovvolan Skålnesa (2014) ja guođán gávpotsuohkaniid Álaheaju, Mátta-Várjjaga ja Romssa.
I tillegg gjør jeg ytterligere en avgrensing ved å ta ut de fire kommunene i Nordland fylke som inngår i STN-området.	Dasa lassin dagan vel ovtta ráddjejumi go váillidan dan njealji suohkana Nordlándda fylkkas mat leat oassin SED-guovllus.
Dette vil forenkle beregningene av verdiskapning, og i tillegg utgjør den samiske befolkningen majoriteten av befolkningen i bare en av de fire kommunene (Tysfjord).	Dát álkida rehkenastimiid árvoháhkamis ja dasa lassin lea duššo okta dan njealji suohkanis (Divttasvuotna) gos sámi álbmot dahká eanetlogu álbmogis, nu ahte olles suohkan lea oassin SED-guovllus.
Siden deler av kommuner ikke kan tas ut, velger jeg å inkludere alle kommunene i Troms og Finnmark der deler av kommunene ligger i STN-området.	Dan dihte go oasit suohkaniin eai sáhte leat oassin, lean válljen fátmmastit buot suohkaniid Romssas ja Finnmárkkus, main oasit suohkanis gullet SED-guvlui.
Kommunene som inkluderes, er dermed som vist i tabell 3.1: Metoden beskrevet over vil altså måle samlet verdiskapning i kommunene i tabell 1 slik at vi måler verdiskapningen i kommunene i Troms og Finnmark fylker der hele eller deler av kommunen er innenfor STN-området.	Suohkanat mat leat fátmmastuvvon leat vuosihuvvon tabeallas 3.1.: Bargovuohki maid badjelis lean čilgen galgá nappo mihtidit obbalaš árvoháhkama tabealla 1 suohkaniin, nu ahte sáhttit mihtidit árvoháhkama suohkaniin Romssa ja Finnmárkku fylkkain main olles dahje oasit suohkanis leat SED-guovllu siskkobealde.
3.3 Beregnet verdiskapning	3.3 Meroštallojuvvon árvoháhkan
Dette avsnittet presenterer de beregnede verdiene for verdiskapning i STN-området basert på målet beskrevet i avsnittet foran.	Dán oasis ovdanbuvttán meroštallojuvvon árvvuid mat gullet árvoháhkamii SED-guovllus, mat leat rehkenaston daid mihtuid vuođul maid badjelis lean válddahan.
Beregningene baseres på data fra 2016, siden det er de nyeste nasjonalregnskapsdata på fylkesnivå som er publisert.	Meroštallamiid vuođđun leat dáhtat jagi 2016 rájes, dan dihte go dát leat ođđaseamos nationálarehketdoallodáhtat fylkadásis mat leat almmuhuvvon.
I tillegg har jeg gjort tilsvarende beregninger basert på data fra 2013 for å illustrere hvordan målet kan benyttes til å studere utviklingen i verdiskapning over tid.	Dasa lassin lean dahkan sullasaš rehkenastimiid dáhtaid vuođul jagis 2013 govvidan dihte movt mihtu sáhttá atnit guorahallat árvoháhkama ovdáneami áiggi badjel.
Alle data er hentet i Statistikkbanken i SSB.	Buot dáhtat leat vižžon SGD:a Statistihkkabáŋkkus.
Tall for verdiskapning er hentet fra nasjonalregnskapsstatistikken.	Árvoháhkama logut leat vižžon nationálarehketdoallostatistihkas.
Data for sysselsetting er registerdata hentet fra arbeidsmarkedsstatistikken.	Dáhtat barggolašvuođas leat registtardieđut vižžon bargomárkanstatistihkas.
I analysene under benyttes også data for folketall, alderssammensetning og andre egenskaper ved befolkningen.	Lađastallamis vuolleleappos anán maiddái dáhtaid olmmošlogus, ahkečoahkkádusas ja álbmoga eará iešvuođain.
Her er data hentet fra KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) i SSB.	Daid dáhtaid lean viežžan SGD:a KOSTRA:s (Suohkan-Stáhta-Raporteren).
Tall for verdiskapning sier ofte lite i seg selv, og det er derfor nyttig å sammenlikne med tall for andre områder.	Árvoháhkama logut iešalddis muitalit dávjá unnán ja lea danin ávkkálaš buohtastahttit eará guovllu loguiguin.
Her har jeg valgt å benytte bruttoproduktet for Troms og Finnmark samlet sett som sammenlikningsgrunnlag.	Dás lean válljen atnit Romssa ja Finnmárkku bruttobuktaga čoahkkehámis buohtastahttinvuođđun.
Dette er det samme som de faktiske tallene publisert av SSB i nasjonalregnskapsstatistikken, bortsett fra at verdien av boligtjenester er fratrukket.	Dát leat seamma go dat duohta logut maid SGD almmuha nationálarehketdoallostatistihkas, earetgo ahte viessobálvalusaid árvvut leat váilliduvvon.
Ulempen ved å sammenlikne med fylket er at verdiskapningen i STN-området vil inngå også i sammenlikningsgrunnlaget, mens fordelen er at man sammenlikner med områder som er rimelig like i næringssammensetning og bosettingsmønster.	Váivvádus fylkkain buohtastahttit lea ahte árvoháhkan SED-guovllus fátmmastuvvo maiddái buohtastahttinvuođus, ja ovdamunni lea fas ahte buohtastahttit guovlluid mat leat oba ovttalágánat ealáhusčoahkkádusa ja ássanmálle dáfus.
Tabell 3.2 presenterer beregningene.	Tabealla 3.2. ovdanbuktá meroštallamiid.
Resultatene viser at i 2016 var bruttoproduktet, eller samlet verdiskapning, i STN-området på vel 19 milliarder kroner.	Bohtosat čájehit ahte jagis 2016 lei bruttobuvtta, dahje ollislaš árvoháhkan, SED-guovllus roahkka 19 miljárdda ruvnno.
Vareide og Roncossek (2016) beregnet samlet verdiskapning, kun basert på regnskapsinformasjon, til å være på 4,5 milliarder kroner i 2015. Den store forskjellen mellom beregningene skyldes at målet på verdiskapning som er utviklet her, omfatter all produksjon, inkludert offentlig sektor.	Vareide ja Roncossek (2016) rehkenasttiiga ollislaš árvoháhkama, duššo rehketdoallodieđuid vuođul, leat 4,5 miljárdda ruvdnon jagis 2015. Meroštallamiid gaskkas stuora erohusa sivvan lea ahte árvoháhkama mihttu, maid dás leat hábmen, fátmmasta buot buvttadeami, maiddái almmolaš sektoris.
Det bør også nevnes at noe av forskjellen kan skyldes at målet i denne artikkelen kan overvurdere verdiskapningen noe, på grunn av at verdiskapning per sysselsatt i de ulike næringene i STN-området er antatt å være lik snittet for fylkene.	Seahtit maiddái namuhit ahte oassi erohusas sáhttá boahtit das go dán artihkkala mihttu sáhttá veaháš liiggás veardidit árvoháhkama, daningo árvoháhkan juohke bargi nammii SED-guovllu iešguđetlágán ealáhusain lea navdon leat seamma go fylkkaid gaskamearri.
I 2013 var bruttoproduktet i STN-området på 15,7 milliarder kroner, noe som betyr en vekst på 21,4 prosent over de tre årene fra 2013 til 2016. Omsatt til årlige vekstrater tilsvarer dette en gjennomsnittlig årlig vekst på om lag 6,7 prosent.	Jagis 2013 lei bruttobuvtta SED-guovllus 15,7 miljárda ruvnno, mii mearkkaša ahte lei lassánan 21,4 proseanttain golmma jagis 2013 rájes 2016 rádjái. Rehkenastojuvvon jahkásaš goargŋumii lea dat seammgo 6,7 proseantasaš gaskamearálaš jahkásaš lassáneapmi.
Alle tall er i løpende priser, dvs. nominelle størrelser, noe som vil si at det ikke er tatt hensyn til prisveksten i samme periode.	Buot logut leat rievddadeaddji hattit, namalassii nominealla mahtodagat, mii mearkkaša ahte haddegoargŋun seamma áigodagas ii leat vuhtiiváldon.
Hvis vi antar at prisveksten for det som er produsert av verdier i STN-området, er lik prisveksten for alt som er produsert i Fastlands-Norge i samme periode, er realveksten på 12,5 prosent.	Jus navdit ahte haddegoargŋun árvvuin mat leat buvttaduvvon SED-guovllus lea seamma go haddegoargŋun visot dain mat leat buvttaduvvon Nannan-Norggas seamma áigodagas, de lea reálagoargŋun 12,5 proseanta.
Real- eller volumvekst får vi ved å ta ut den delen av veksten som skyldes inflasjonen mellom 2013 og 2016 og ikke skyldes vekst i produsert kvantum.	Reála- dahje hivvodatgoargŋuma oažžut go váillidit dan oasi goargŋumis mii lea šaddan inflašuvnna dihte gaskal 2013 ja 2016, ja ii leat šaddan hivvodat buvttadeami dihte.
Dette betyr at hvis vi tenker oss at alt som produseres i området, kan slås sammen til en vare, ville det i 2016 blitt produsert 12,5 prosent flere enheter av denne varen enn i 2013. Veksten er altså betydelig.	Dát mearkkaša ahte jus jurddašit ahte visot mii buvttaduvvo guovllus sáhttá oktiičaskkit oktan buvttan, de livčče jagis 2016 buvttaduvvon 12,5 proseanta eanet gáhppálagat dán buktagis go jagis 2013, nappo lea lassáneapmi fuopmášahtti.
For å sammenlikne verdiskapning mellom geografiske områder av ulik størrelse, som land eller regioner, skaleres ofte bruttoprodukt (for regioner) og brutto nasjonalprodukt (for land) med innbyggertallet i de aktuelle områdene.	Go galgá buohtastahttit árvoháhkama geográfalaš guovlluid gaskkas, mat leat iešguđetlágán mahtosaččat, nugo riikkaid dahje regiovnnaid, de dávjá heivehit bruttobuktaga (regiovnnaid) ja brutto nationálabuktaga (riikkaid) áššáigullevaš guovlluid ássiidloguide.
I STN-området var bruttoproduktet, eller verdiskapningen, på 334 567 kroner per innbygger i 2016. Folketallet i perioden var rimelig stabilt, slik at veksten på 21,7 prosent er omtrent like stor som veksten i total verdiskapning.	SED-guovllus dagai bruttobuvtta, dahje árvoháhkan, 334 567 ruvnno juohke ássi nammii jagis 2016. Olmmošlohku áigodagas lei oalle stáđis, nu ahte lassáneapmi, mii lei 21,7 proseanta, lei sullii seamma mahtosaš go obbalaš árvoháhkama lassáneapmi.
I tabell 2 presenteres også tallene for Troms og Finnmark samlet sett.	Tabeallas 2 ovdanbuvttán maiddái Romssa ja Finnmárkku loguid čoahkkehámis.
En sammenlikning viser at verdiskapningen per innbygger i STN-området i 2016 var vel 84 prosent av tilsvarende verdi for Troms og Finnmark.	Okta buohtastahttin mii lea dahkkon vuosiha ahte árvoháhkan juohke ássi nammii SED-guovllus jagis 2016 lei goit 84 proseanta Romssa ja Finnmárkku vástideaddji árvvus.
I 2013 var imidlertid verdiskapningen per innbygger bare vel 80 prosent av det den var for Troms og Finnmark, så forskjellen er redusert på grunn av den sterkere veksten i STN-området.	Jagis 2013 lei árvoháhkan juohke ássi nammii duššo birrasiid 80 proseanta Romssa ja Finnmárkku árvvus, nu ahte erohus lea unnon SED-guovllu garra lassáneami dihte.
Helt nederst i tabell 2 vises tallene for Norge totalt.	Áibbas vuolemusas tabeallas 2 oaidnit loguid mat leat Norgii obbalaččat.
Dette er summen av bruttoproduktene beregnet fylkesvis og vil derfor avvike fra de offisielle tallene for veksten i brutto nasjonalprodukt (BNP) for hele landet.	Dát lea submi bruttobuktagiin mat leat rehkenaston juohke fylkkas ja mat danin spiehkastit almmolaš loguin čadnon olles riikka brutto nationálabuktaga (BNB) lassáneapmái.
Det fremgår at verdiskapningen per innbygger både i STN-området og i Troms og Finnmark er betydelig lavere enn landsgjennomsnittet, slik som tidligere studier også har vist.	Ovdanboahtá ahte árvoháhkan juohke ássi nammii sihke SED-guovllus ja Romssas ja Finnmárkkus lea mealgat vuolleleappos go riikagaskamearri, nugo dutkamat ovdal maiddái leat vuosihan.
Samtidig er det sterkere vekst både i Troms og Finnmark samlet sett og i STN-området, slik at forskjellen er redusert i løpet av perioden.	Seammás lea garra lassáneapmi sihke Romssas ja Finnmárkkus obbalaččat ja SED-guovllus, nu ahte erohusat leat unnon áigodagas.
Hva er forklaringen på at verdiskapningen per innbygger er lavere i STN-området enn i Troms og Finnmarks samlet sett?	Mii lea čilgehus dasa ahte árvoháhkan juohke ássi nammii lea vuollegeappos SED-guovllus go Romssas ja Finnmárkkus obbalaččat?
Verdiskapningen per sysselsatt i de ulike næringene er per antakelse den samme, så det kan utelates som forklaring.	Árvoháhkan juohke bargi nammii dain iešguđetlágan ealáhusain navdit leat seamma, nu ahte dat ii dohkke čilgehussan.
Men næringssammensetningen er forskjellig, og hvis det er slik at STN-området har en «ugunstig» næringssammensetning i den forstand at en større andel av de sysselsatte jobber i næringer med lav verdiskapning, kan dette gi en lavere verdiskapning.	Muhto ealáhusčoahkkádus ii leat ovttalágán ja jus lea nu ahte SED-guovllus lea «gánnáhahtekeahtes» ealáhusčoahkkádus, daningo stuorimus oassi bargiin barget ealáhusain main lea unnán árvoháhkan, de dát sáhttá dagahit vuollegeappot árvoháhkama.
Det kan undersøkes ved å relatere bruttoproduktet til antall sysselsatte i stedet for til folketallet.	Dán sáhttá iskkat go čatná bruttobuktaga bargiid lohkui, baiccago olmmošlohkui.
Dette er gjort i tabell 3.3.	Tabeallas 3.3. lea nu dahkkon.
Tallene i tabell 3.3 viser at i 2013 var verdiskapningen per sysselsatt i STN-området 98 prosent av tilsvarende størrelse for Troms og Finnmark samlet sett.	Logut tabeallas 3.3 čájehit ahte jagis 2013 lei árvoháhkan juohke bargi nammii SED-guovllus 98 proseanta vástideaddji mahtodagas Romssas ja Finnmárkkus obba hámis.
Det betyr at noe av avviket i verdiskapning mellom STN-området og Troms og Finnmark kan forklares av næringssammensetning.	Dat mearkkaša ahte oasáš spiehkasteamis gaskal SED-guovllu ja Romssa ja Finnmárkku sáhttá čilget ealáhusčoahkkádusain.
I 2016 er imidlertid verdiskapningen per sysselsatt høyere i STNområdet, slik at næringssammensetning isolert sett bidrar til høyere verdiskapning enn i Troms og Finnmark samlet sett.	Jagis 2016 lei aŋkke árvoháhkan juohke bargi nammii badjelis SEDguovllus, nu ahte ealáhusčoahkkádus akto buktá eanet árvoháhkama go Romsa ja Finnmárku čoahkkehámis.
Denne endringen er også noe av forklaringen på at verdiskapningen per innbygger i STN-området er mer lik resten av Troms og Finnmark i 2016 enn i 2013. Siden forskjeller i næringssammensetning, noe som vi i denne sammenhengen forstår som forskjeller i verdiskapning per sysselsatt, ikke kan forklare hvorfor verdiskapningen per innbygger er lavere i STN-området enn i fylkene totalt sett, må det åpenbart henge sammen med sysselsettingsandelen i befolkningen.	Dát nuppástuvvan lea maiddái oassi čilgehusas dasa ahte árvoháhkan juohke ássi nammii SED-guovllus eanet sulastahttá Romssa ja Finnmárkku jagis 2016, go jagis 2013. Daningo erohusat ealáhusčoahkkádusas, maid mii dán oktavuođas ipmirdit erohussan árvoháhkamis juohke bargi nammii, eai nagot čilget manin árvoháhkan juohke ássi nammii lea unnánit SED-guovllus go fylkkain obba hámis, de ferte dat áibbas čielgasit leat čadnon álbmoga bargiidoassemearrái.
Tall for sysselsettingsandelen, både målt i forhold til totalt innbyggertall og antall innbyggere i alderen 16–66 år, er presentert i tabell 4. Tallene i tabell 4 viser en sysselsettingsandel, målt i forhold til innbyggertallet, som er om lag 10 prosentpoeng lavere i STN-området enn det som er snittet for Troms og Finnmark for begge årene, og det er en betydelig forskjell.	Barggolašvuođaoassemeari logut, sihke mihtiduvvon obbalaš ássiidlogu dáfus ja loguid dáfus ássiin mat ledje gaskal 16-66 jagi, lea vuosihuvvon tabeallas 4. Logut tabeallas 4 čájehit barggolašvuođaoassemeari meroštallojuvvon ássiidlogu ektui, mii SED-guovllus lea birrasiid 10 proseantapoeaŋŋa vuollelis go Romssa ja Finnmárkku gaskamearri, goappaš jagiide, ja das lea mihtilmas erohus.
Forskjellen er enda større når andelen måles i forhold til antall innbyggere i alderen 16–66 år.	Erohus lassána vel eanet go oassemearri meroštallojuvvo ássiidlogu ektui ássiin mat leat gaskal 16-66 jagi.
Hvor mye dette betyr, kan illustreres ved et tankeeksperiment der vi tenker oss at andelen sysselsatte i STN-området øker til gjennomsnittet for Troms og Finnmark.	Man ollu mearkkašupmi das lea, sáhttá govvidit jurddaeksperimeanttain mas jurddašit ahte bargiid oassemearri SED-guovlluin lassánii Romssa ja Finnmárkku gaskameari rádjái.
Dette ville i 2016 gitt om lag 4 000 flere sysselsatte.	Dát livččii jagis 2016 addán birrasiid 4 000 eanet bargi.
Hvis vi også tenker oss at de nye sysselsatte hadde fordelt seg på næringer som fantes i 2016, slik at det hadde blitt en prosentvis like stor sysselsettingsvekst i alle næringer, ville det gitt et bruttoprodukt på 393 000 per innbygger.	Jus jurddašit ahte dát ođđa bargit livčče juohkásan ealáhusaide dego 2016:s, nu ahte livččii gártan seamma proseantasaš stuoru bargguiduhttinlassáneapmi buot ealáhusain, de livččii dagahan ahte bruttobuvtta lei šaddat 393 000 juohke ássi nammii.
Da ville verdiskapningen vært 99,1 % av snittet for Troms og Finnmark, noe som betyr at nesten hele forskjellen i verdiskapning per innbygger kan forklares med at sysselsettingsandelen er lavere i STN-området.	Dalle livččii árvoháhkan leamašan 99,1% Romssa ja Finnmárkku gaskamearis, mii máksá ahte goasii olles erohusa árvoháhkamis juohke ássi nammii sáhttá čilget dainna ahte barggolašvuođaoassemeari lea vuollegeappot SED-guovllus.
Klarer vi å forklare hvorfor sysselsettingsandelen er lavere?	Nagoditgo čilget manin barggolašvuođaoassemearri lea vuollegeappot?
Alderssammensetningen i befolkningen er en viktig faktor.	Álbmoga ahkečoahkkádus lea dehálaš buvttadahkki.
En lav andel innbyggere i alderen som normalt sett er yrkesaktiv, vil gi en lavere sysselsettingsandel.	Go ássiid, mat leat dan agis goas dábálaččat leat bargoárjjalaččat, oassemearri lea unni, de dat addá vuollegeappot barggolašvuođaoassemeari.
For å undersøke dette har jeg sammenliknet andelen av innbyggere i alderen 16–66 år.	Iskkan dihte dán lean mun buohtastahttán oassemeari ássiin gaskal 16-66 jagi.
Selv om mange av de yngste går på skole, er det denne aldersgruppen som vanligvis regnes som arbeidsstyrken.	Vaikko oallugat dain nuoramusain vázzet skuvllaid, de lea aŋkke dát ahkejoavku maid dábálaččat navdet bargoveahkan.
Tallene i tabell 4 viser at STNområdet har en noe lavere andel i alderen 16–66 år enn snittet for Troms og Finnmark, og årsaken er i første rekke en høyere andel eldre i befolkningen.	Tabealla 4 logut vuosihit ahte SED-guovllus lea oassemearri gaskal 16-66 jagi veaháš vuollegeappos go Romssa ja Finnmárkku gaskamearri, ja ágga dása lea vuosttažettiin ahte vuorrasit olbmuid oassemearri lea alladeappot.
Det må derfor forventes at yrkesdeltakelsen i området er lavere.	Ferte danin vuordit ahte fidnooassálastin guovllus lea vuollegeappot.
For å si noe om utviklingen fremover presenteres også andelen av befolkningen som var under 17 år i 2016. Den er også lavere i STN-området og indikerer at utfordringen med en relativt lav andel av befolkningen i arbeidsstyrken vil forsterkes i årene fremover.	Vai sáhttá dadjat juoidá ovdáneamis ovddasguvlui, de ovdanbuktojuvvo maiddái oassemearri álbmogis geat ledje vuollel 17 jagi 2016:s. Dat lea maiddái vuollegeappot SED-guovllus ja čujuha ahte hástalus das ahte oalle vuollegis oassemearri álbmogis leat bargoveagas, dat lassána jagiin mat bohtet.
Et annet forhold som kan forklare forskjellen, er variasjon i andelen av dem som normalt sett er i arbeidsstyrken, men som ikke er i arbeid for eksempel fordi de er arbeidsledige eller av andre grunner er falt ut av arbeidsstyrken.	Eará dilálašvuohta mii sáhttá čilget erohusa lea molsašuvvan oassemearis sis geat dábálaččat leat bargoveagas, muhto geat eai leat barggus, ovdamearkka dihte daningo sis ii leat bargu dahje eará ákkaid dihte leat gártan bargoveaga olggobeallái.
Jeg har undersøkt dette ved å se på data for antall registrerte som uførepensjonister eller som arbeidsledige, begge størrelsene målt i forhold til antall innbyggere i aldersgruppen 16–66 år.	Lean guorahallan dán go lean geahččan dáhtaid mat vuosihit loguid sis geat leat čálihuvvon bargonávccahisvuođapensionistan dahje geat leat bargguhisvuođas, goappaš mahtodagat meroštallojuvvon logu ektui ássiin geat leat gaskal 16-66 jagi.
Tallene er rapportert i tabell 4 og viser at uføreandelen er høyere i STN-området.	Loguid lean raporteren tabeallas 4 ja dat čájehit ahte bargonávccahisvuođaoassemearri lea stuoribut SED-guovllus.
I 2016 var antall uførepensjonister i forhold til innbyggertallet i alderen 16–66 i overkant av 13 prosent og om lag sju prosentpoeng høyere enn snittet i Troms og Finnmark.	Jagis 2016 lei bargonávccahisvuođapensionisttaid lohku, logu ektui ássiin gaskal 16-66 jagi, badjelaš 13 proseanta ja birrasiid čieža proseantapoeaŋŋa badjelis go Romssa ja Finnmárkku gaskamearri.
Videre er andelen arbeidsledige noe høyere.	Joatkevaččat lea sin oassemearri, geat leat bargguhisvuođas, veaháš vel badjelis.
I de to årene tallene er beregnet for, er ledigheten om lag et halvt prosentpoeng høyere i STN-området enn snittet for Troms og Finnmark.	Dan guovtti jagis, go meroštallamat leat dahkkon, lea bargguhisvuohta birrasiid bealle proseantapoeaŋŋa badjelis SED-guovllus go Romssa ja Finnmárkku gaskamearri.
Dette er lavere enn rapportert av NAV, men det skyldes at her er ledigheten målt i forhold til antall personer i aldersgruppen 16–66 år, og ikke i forhold til arbeidsstyrken, som er lavere.	Dát lea vuollelis go maid NAV raportere, muhto dat lea dan dihtego dás lea bargguhisvuohta mihtiduvvon logu ektui olbmuin geat ledje ahkejoavkkus 16-66 jagi, ja ii bargoveaga ektui, mii lea vuollegeappot.
3.4 Oppsummering	3.4 Oktiigeassu
I denne artikkelen har jeg foreslått et opplegg for å beregne samlet verdiskapning i STNområdet.	Dán artihkkalis lean árvalan vuogi movt sáhttá meroštallat SED-guovllu obbalaš árvoháhkama.
Hvordan beregningsopplegget kan brukes, er illustrert ved å beregne målet for årene 2013 og 2016. Beregningene viser at verdiskapningen målt per innbygger er betydelig lavere i STN-området enn gjennomsnittet for Troms og Finnmark.	Mainna lágiin meroštallanvuogi sáhttá atnit lea govviduvvon meari rehkenastimiin jagiide 2013 ja 2016. Meroštallamat čájehit ahte árvoháhkan meroštallojuvvon juohke ássi nammii lea mealgat vuollelis SED-guovllus, dan ektui mii dahká Romssa ja Finnmárkku gaskameari.
Forklaringen på dette er lavere yrkesdeltakelse i befolkningen.	Čilgehussan dasa lea vuollegeappot fidnooassálastin SED-guovllu álbmoga siskkobealde.
Noe av dette skyldes en høy andel eldre i befolkningen, men den viktigste forklaringsfaktoren er lavere yrkesdeltakelse i aldersgruppen som normalt sett utgjør arbeidsstyrken, enn det som er gjennomsnittet i Troms og Finnmark.	Muhtin oassi sivas manin ná lea, guoddá dat ahte doppe lea stuorra oassi álbmogis vuorrasit olbmot, muhto deháleamos čilgehusbuvttadahkki lea ahte fidnooassálastin lea vuollegeappos ahkejoavkkus mii dábálaš dilis dahká bargoveaga, go buohtastahttá Finnmárkku ja Romssa gaskameriin.
Hvis yrkesdeltakelsen hadde økt til snittet for de to fylkene, ville verdiskapningen per innbygger også vært oppe på gjennomsnittet for fylkene.	Jus fidnooassálastin SED-guovllus livččii lassánan dan dássái mas dán guovtti fylkka gaskamearri lea, de livččii árvoháhkan juohke ássi nammii maiddái leamašan fylkkaid gaskameari dási rájes.
Dette betyr at det er et stort potensial i området når det gjelder vekst i næringsutviklingen fremover.	Dát muitala ahte guovllus leat nanu vejolašvuođat lassánahttit ealáhusovdáneami ovddas guvlui.
4 Bo- og flyttetrender i norsksamiske kommuner gjennom 40 år i relasjon til sysselsetting	4 Orrun- ja fárrentreanddat dáru- ja sámisuohkaniin 40 jagi áigodagas, go guoská barggahusaid ektui
Senter for samisk helseforskning, Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø, Medisinsk klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge, Harstad	Sámi dearvvašvuođa dutkanguovddážis, Servodatmedisiinna instituhtas, Tromssa Universitehtas, Medisiinnalaš klinihkka, Davvi-Norgga Universitehtabuohcciviesus, Hárštas
Kjetil Sørlie Seniorforsker, Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)	Kjetil Sørlie Seniora dutki, Norgga gávpot ja regiovnnadutkama instituhtas/ Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR)
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
Flytting fra distrikt til byer er et kjent og voksende fenomen for svært mange distriktskommuner.	Boaittobeale báikkiin fárret gávpogiidda lea dovddus ja lea fenoména mii lassána hui máŋgga boaittobeale suohkaniin.
De som flytter fra hjemkommunen, flytter ofte for godt, og det er ikke like vanlig at de flytter tilbake, spesielt gjelder det distriktskommuner i nord.	Fárret eret ruovttusuohkanis lea dávjá bistevaš ja dat ahte fárret fas ruovttoluotta ruovttubáikái lea juoga mii ii dáhpáhuvvá nu dávjá, earenoamážiid boaittobealesuohkaniidda davvin.
På sikt vil fraflytting få store samfunnsmessige konsekvenser for et lite distriktssamfunn.	Guhkit áiggi ektui dagaha eretfárren stuora servodatlaš váikkuhusaid unna boaittobeale báikkážiid servodahkii.
De siste 40 årene har det vært stor utflytting fra mange tradisjonelle samiske kommuner til tettsteder og byer i Norge.	Dan maŋemus 40 jagis leat ollugat fárren eret daid árbevirolaš sámi suohkaniin giliide ja gávpogiidda Norggas.
Det er derfor en betydelig samisk eller fleretnisk populasjon bosatt i de norske byene.	Danne lea lassánan sámi ja máŋggaetnálaš veahkadat, geat orrot dain Norgga gávpogiin.
En registerstudie som følger utflyttet befolkning over tid, er gjennomført av Senter for samisk helseforskning i samarbeid med Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) i 2011–2012 Grunnlaget for analysene er Det nasjonale folkeregisteret, hvor all informasjon om blant annet bosted, sysselsetting, flytting og utdanninger er registrert for hele Norges befolkning.	Sámi dearvvašvuođa dutkanguovddáš lea fárrolaga Norgga gávpot- ja regiovnnadutkama instituhtain (Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR)) dahkan registtardutkama 2011-2012, mas guhkit áigge leat dutkan álbmoga mii leat eretfárren. Guorahallama vuođđu lea Našunála álbmotregisttar, gos leat buot Norgga álbmoga birra dieđut earret eará ássanbáikkiid, barggahusaid, fárremiid ja oahpuid ektui.
Registeret har informasjon tilbake til 1964. Alle personer med oppvekst i forhåndsdefinerte kommuner er fulgt fra de var 15 år til de ved inngangen til 2008 var i alderen 33–57 år (nå i alderen 36–60 år).	Dutkit leat čuvvon mielde buot persovnnaid, geat leat bajasšaddan muhtin dihto suohkaniin, dan rájes go sii leat leamaš 15 jahkásaččat dassážii go 2008 ledje 33-57 jahkásaččat (dál 36-60 jahkásaččat).
Det utgjør totalt 25 årskull, født i perioden 1950–74.	Dat lea oktiibuot 25 jahkebuolvva, geat leat riegádan áigodagas 1950-74.
Kommunene i studien er valgt ut fra at de har både en samisk og norsk bosetning, totalt 23 samisk-norske kommuner fra Finnmark fylke i nord til Nord-Trøndelag i sør.	Suohkanat, mat dán dutkamis leat mielde, leat válljejuvvon danne go dain orrot sihke sápmelaččat ja dáččat, oktiibuot 23 sámi-dáru suohkaniin Finnmárkkus davvin gitta Davvi-Trøndelágai lullin.
Informasjon om etnisk bakgrunn finnes i folketellingene fra 1970. I tillegg ble Helse- og levekårsundersøkelsen fra 2003–2004, utført ved Senter for samisk helseforskning, brukt som bakgrunnsdokumentasjon ved definisjon av utvalgskommuner.	Dieđut čearddalaš duogáža birra gávdnojit álbmotlohkamis 1970. Dasa lassin atne Dearvvašvuođa- ja birgenlágidutkama, maid Sámi dearvvašvuođadutkan guovddáš čađahii 20032004, duogáš duođaštussan, go galge válljet daid dihto suohkaniid.
Undersøkelsen tok utgangspunkt i totalt 22 997 ungdommer – 11 546 gutter og 11 451 jenter.	Dutkamis ledje mielde oktiibuot 22997 nuora, main 11546 ledje bártni ja 11451 ledje nieidda.
Av disse har nesten hver tredje ungdom flyttet ut fra sin oppvekstkommune og bosatt seg permanent i en by, totalt 8318 personer (36 %), av dem 4489 kvinner og 3829 menn.	Sis lea juohke goalmmát fárren ruovttusuohkanis eret ja leat bistevaččat orrugoahtán gávpogiin, oktiibuot 8318 persovnna (36%), main ledje 4489 nieidda ja 3829 bártni.
Flere kvinner enn menn flytter til byer og blir boende, henholdsvis 39 prosent kvinner og 33 prosent menn.	Leat eambbo nissonolbmo go dievdoolbmo, geat fárrejit gávpogiidda ja bisánit dohko, namalassii 39 proseanta nissonolbmuin ja 33 proseanta dievdoolbmuin.
Yngre menn flytter i økende grad sammenliknet med de eldste aldersgruppene.	Leat eambbo nuorra dievdoolbmot go boarrásit ahkejoavkkut, geat fárrejit gávpogiidda.
En stor andel, 40 prosent, av flyttestrømmen fra distriktene går til nærmeste byområde.	Okta stuora oassi, 40 proseanta, fárrenrávnnjis boaittobealbáikkiin mannet lagamus gávpotguvlui.
Alle byene rekrutterer fra nærliggende geografiske distriktsområder.	Buot gávpogiidda bohtet geográfalaččat lagamus boaittobeal guovlluin.
Sysselsettingen i de samisk-norske områdene er 82 % for menn og 81 % for kvinner.	82 proseanta dievdoolbmuin ja 81 proseanta nissonolbmuin barget dahje leat barggahusas dain sámi-dáru guovlluin.
Det er litt færre menn i arbeid i de samisk-norske områdene enn i landet for øvrig, men for kvinner er det ingen forskjell.	Leat unnit dievdoolbmot, geat barget dain sámi-dáru guovlluin go muđui riikkas, muhto nissonolbmuid ektui ii leat erohus.
Det er stor variasjon i sysselsettingsnivået mellom de sju områdene. Generelt pendles det mindre i de samisk-norske kommunene enn i landet som helhet.	Eai leat nu oallugat dain sámi-dáru suohkaniin, geat johtet guhkes gaskkaid barggu geažil, go muđui dahket riikkas.
Kvinner pendler også bare halvparten av det menn gjør, dette gjelder både i vår studie og i landet for	Leat beali unnit nissonolbmot go dievdoolbmot, geat johtet guhkes gaskkaid barggu geažil, sihke min dutkamis ja muđui riikkas.
Resultatene som er presentert i dette kapittelet, er deler av trinn 1 i studien Fra bygd til by.	Bohtosat,maid dán kapihttalis muitalit, leat oassin dutkama vuosttáš oasis “Gilis gávpogii”.
Trinn 2 er en undersøkelse som skal sette søkelys på levekår hos personer som har flyttet fra distriktsområder til bykommuner.	Nuppi oasis dán iskkádeamis galgat geahččat makkár eallindilli lea olbmuin, geat leat fárren giliin gávpogiidda.
Trinn 2 vil basere seg på spørreskjema utsendt til utflyttete personer, og er planlagt gjennomført høsten 2012 og vinteren 2013.	Dán oasi vuođđun galgá leat jearahallanskovvi, maid leat sádden sidjiide, geat leat fárren gillin gávpogiidda, ja lea plánejuvvon čađahuvvot čakčat 2012 – dálvi 2013.
4.1 Innledning	4.1 Álgu
Befolkningsstørrelse er avhengig av mange faktorer, blant annet antall fødsler, dødsfall, tilflytting og fraflytting.	Álbmoga sturrodat lea sorjavaš máŋgga fáktorii, earret eará man ollu mánát riegádit, man ollu jápmet olbmot, man ollu fárrejit báikái dahje eret báikkis.
De siste 20–30 årene har antall innbyggere i mange kystkommuner blitt betydelig redusert.	Dan maŋemus 20 – 30 jagis lea olmmošlohku hui ollu njiedjan máŋgga riddosuohkanis.
Samtidig har byene vokst proporsjonalt med synkende folketall i distriktene.	Seammás go olmmošlohku lea lassánan gávpogiin, de lea boaittobealbáikkiin olmmošlohku njiedjan.
Flytting fra distrikt til byer er et kjent og voksende fenomen for svært mange distriktskommuner (Juvkam ofl. 2010:16, Karlstad ofl. 2008:12, Sørlie 2001:5), og i mange tilfeller en nødvendighet for å skaffe seg utdannelse og jobb.	Lea dovddus ášši ahte olbmot fárrejit boaittobealbáikkiin gávpogiidda ja lea maiddái juoga mii lassána máŋgga boaittobealsuohkaniin (1-3), ja máŋgga sájis maid lea dárbu dan dahkat go galgá háhkat oahpu ja barggu.
Det er derfor i hovedsak den yngste delen av befolkningen som flytter.	Danne leat eanas nuorat olbmot álbmogis geat fárrejit.
Utflytting fører ofte til permanent fraflytting fra hjemkommune, og tilbakeflytting er ikke så hyppig forekommende, spesielt for distriktskommuner i nord.	Fárren dagaha dávjá maid bistevaš fárrema eret suohkanis, ja ruovttoluotta fárren ii dáhpáhuvvá nu dávjá, earenoamážiid boaittobealsuohkaniidda davvin.
Kvinner flytter i større grad enn menn (Sørlie 2006), noe som påvirker tilveksten av barnetilskudd, samt tradisjonsoverføringer i de berørte samfunn.	Leat eambbo nissonolbmot go dievdoolbmot (4) geat fárrejit, juoga mii daguha mánnáriegádeami ovdii, ja maiddái árbevirolašmáhtu viidásit fievrredeapmái, dain guoskevaš servodagain.
På sikt vil fraflytting få store samfunnsmessige konsekvenser for et lite distriktssamfunn.	Guhkit áigái dagaha fárren servodatlaš konsekveanssaid ovtta unna giláža servodahkii.
Også byene påvirkes av flyttestrømmen fra distrikt til mer sentrale strøk.	Fárrenrávdnji gilážiin guovddáš báikkiide čuohcá maiddái gávpogiidda.
De siste 40 årene har det vært stor utflytting fra mange tradisjonelle samiske kommuner til tettsteder og byer i Norge.	Dan maŋemus 40 jagis leat ollu olbmot fárren máŋgga árbevirolaš sámi suohkaniin stuorit báikkiide ja gávpogiidda Norggas.
Det er derfor en betydelig samisk eller fleretnisk populasjon bosatt i de norske byene.	Danne leat Norgga gávpogiin hui ollu sápmelaččat ja máŋggačearddalaš veahkádat.
Men det er ikke mulig å tallfeste hvor mange av utflytterne som har norsk, samisk eller blandet kulturell bakgrunn.	Muhto ii leat vejolaš jur juste dadjat man ollu lea dain eretfárrejeddjiin dáru, sámi dahje seahkánan kultuvrralaš duogáš.
Den samiske befolkningen i urbane strøk er en sammensatt gruppe, mange med røtter i forskjellige distriktsområder og med mangfoldig kulturbakgrunn og historie.	Sámi álbmot gávpogiin leat oktiilaš joavku, go máŋgasis leat ruohttasat iešguđege boaittobealguvlui, geain lea máŋggabealát kulturduogáš ja historja.
Det er ikke tidligere gjort egne levekårsundersøkelser for denne utflyttede befolkningen.	Ovdal ii leat čađahuvvon makkárge eallindili iskkadeapmi eretfárren álbmoga ektui.
Slike undersøkelser er vanskelige fordi det ikke er enkelt å identifisere utflytterne i en ellers stor befolkningsgruppe bestående av mange ulike grupper (Bhopal 2008).	Diekkár iskkadeamit leat váddásat, go ii leat álki identifiseret eretfárrejeddjiid muđui juo stuora álbmotjoavkkus, mas leat máŋga iešguđetlágán joavkku (5).
Men disse utflytterne fra kommuner med både samisk og norsk bosetning kan identifiseres ved å følge befolkningen fra distriktskommuner over mange år gjennom registeranalyser.	Dieid sámi ja dáru suohkana fárrejeddjiid sáhttá identifiseret, go čuovvu máŋgga jagi badjel álbmoga, geat leat boaittobealsuohkaniin eret, registtar guorahallama bokte.
En helhetlig gjennomgang av flyttemønstre fra distriktsområder med samisk og norsk befolkning til byer ble derfor gjennomført av Senter for samisk helseforskning og Norsk institutt for by og regionforskning i 2011 (Sørlie ofl. 2011).	Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš ja NIBR leaba 2011 čađahan obbalaš guorahallama makkár lea olbmuid fárrenminsttar boaittobealguovlluin gávpogiidda, gos leat sihke sápmelaččat ja dáččat (6).
Formålet var å finne ut hvor mange som i løpet av en periode på 40 år hadde flyttet til byer.	Ulbmiliin dainna lei gávnnahit man oallugat fárrejedje gávpogiidda 40 jagi áigodagas.
I denne artikkelen vil vi presentere bo- og flyttedata fra 23 kommuner i Nord-Norge med samisk og norsk bosetning, og samtidig se på hvor stor andel av befolkningen som er sysselsatt, og hvor de jobber.	Dán artihkkalis áigut ovdanbidjat orrun- ja fárrendieđuid 23 suohkanis DavviNorggas, gos orrot sihke sápmelaččat ja dáččat, ja seammás geahččat man oallugat álbmogis leat barggahusain ja gos sii barget.
Informasjonen om etnisk bakgrunn på individnivå foreligger ikke fordi en slik informasjon ikke finnes i Det nasjonale folkeregisteret som danner grunnlaget for våre analyser.	Dieđut olbmuid čearddalaš duogážiid birra eai leat, go dakkár dieđut eai gávdno Nášunála álbmotregisttaris, mas mii váldit vuođu iežamet guorahallamiidda.
Alle personer bosatt i Norge er registrert i flere register.	Buot olbmot, geat orrot Norggas, leat registrerejuvvon máŋgga registtarii.
Eksempel på register er Det nasjonale folkeregister, Fødselsregisteret, Kreftregisteret, Trygderegisteret etc. Analysene i denne artikkelen er basert på informasjon om oppvekststed og bosted senere i livet for årskullene født mellom 1950 og 1974.	Ovdamearkka dihte dakkár registtariin leat Nášunála álbmotregisttar, Riegádahttinregisttar, Borasdávdaregisttar, Oadjoregisttar jna. Dán artihkkala guorahallamis leat olbmuid birra dieđut, geat leat riegádan gaskal 1950 ja 1974, gos lea sin bajasšaddanbáiki ja gos lea sin orrunbáiki maŋŋil eallimis.
Her forstått som summen av bofaste, tilbakeflyttere og internflyttere i et gitt område.	Dás oaivvildit fástaorruid, olbmuid, geat leat ruovttoluotta fárren ja siskkáldasfárrejeddjiid muhtin vissis guovllus.
Her forstått som personer som aldri har meldt flytting ut av oppvekstkommunen sin etter fylte 15 år.	Dás oaivvildit olbmuid, geat eai leat goassege dieđihan iežaset fárren eret bajasšaddansuohkanis, maŋŋil go leat deavdán 15 jagi.
Her forstått som personer som har flyttet til en annen kommune i egen region.	Dás oaivvildit olbmuid, geat leat fárren nuppi suohkanii seamma regiovnna siskkobealde.
Her forstått som de som har flyttet ut fra egen region.	Dás oaivvildit olbmuid, geat leat fárren eret iežaset regiovnnas.
Fraflytterne finner vi igjen i en av fem soner: enten i en av bygruppene, i et av de andre samisknorske områdene, i en annen landkommune i Nord-Norge, i en annen landkommune i Sør-Norge, eller i utlandet.	Eretfárrejeddjjiid gávdnat ovtta dan viđa joavkkus: muhtin gávpotjoavkkus, muhtin eará sámi-dáru suohkanis, muhtin eará suohkanis Davvi-Norggas, muhtin eará suohkanis LulliNorggas dahje juo olgoriikkas.
Her forstått som personer som har flyttet ut og senere tilbake til oppvekstkommunen i løpet av den aldersfasen vi ser på.	Dás oaivvildit olbmuid, geat leat fárren eret ja maŋŋil fas ruovttoluotta bajasšaddansuohkanii dan agi olbmuin, maid mii leat geahččan.
Her forstått som personer som har flyttet inn til en region og fortsatt bor der.	Dás oaivvildit olbmuid geat leat fárren muhtin regiovdnii ja gos ain orrot.
Her forstått som personer som har flyttet inn til en av distriktsregionene og senere flyttet ut igjen.	Dás oaivvildit olbmuid geat leat fárren muhtin boaittobealregiovdnii ja maŋŋil fas eret doppe.
Summen av videreflyttere og tilflyttere er alle som har meldt flytting inn til en region etter fylte 15 år.	Viidásitfárrejeaddjit ja sisafárrejeaddjit leat buohkat, geat leat dieđihan fárrema muhtin regiovdnii maŋŋil go leat deavdán 15 jagi.
Er differansen mellom permanent tilflytting og permanent fraflytting.	Lea erohus gaskal bistevaš sisafárrema ja bistevaš eretfárrema.
Flyttebalansen kommer i minus når flere flytter permanent fra sin hjemkommune enn de som flytter inn.	Fárrenbalánsa šaddá minus beallái go leat eanebut geat fárrejit bistevaččat eret iežaset ruovttusuohkanis, go dat geat fárrejit sisa suohkanii.
Flyttebalansen blir positiv ved motsatte forhold.	Fárrenbalánsa šaddá positiivvalaš go lea nuppelágán dilálašvuohta.
undersøkelsen er gruppert i sju regioner, som passer sammen geografisk, historisk og kulturelt.	Eretfárrensuohkanat leat dán iskkadeamis juhkkojuvvon čieža regiovdnii, mat heivejit oktii geográfalaččat, historjjálaččat ja kultuvrralaččat.
I tillegg kan religion, språkkunnskaper og foreldrenes nærings- eller yrkesbakgrunn være viktige påvirkningsfaktorer på tvers av disse kategoriene.	Dasa lassin sáhttá osku, giellamáhttu ja váhnemiid ealáhus- ja bargoduogážat leat mávssolaš váikkuheaddjit, mat rasttildit daid iešguđetge šlájaid.
I vår undersøkelse er dette byene i Norge, fordelt på ti byer og grupper av byer.	Min guorahallamis leat dát Norgga gávpogat, mat leat juhkkon logi gávpogii ja gávpotjoavkkuide.
Studie t av befolkningens sammensetning og størrelse på et gitt tidspunkt.	Álbmoga čoahkádusa guorahallan ja dan sturrodat vissis áigodagas.
4.3 Metode og datainnsamling	4.3 Metoda ja dieđuidčohkken
Grunnlaget for analysene er Det nasjonale folkeregisteret hvor all informasjon om blant annet bosted, sysselsetting, flytting og utdanninger er registrert for hele Norges befolkning.	Vuođđun dáidda guorahallamiidda lea našunála álbmotregisttar, gos leat olles Norgga álbmoga birra dieđut earret eará orrunbáikki, barggahusa, fárrema ja oahpuid ektui.
Registeret har informasjon tilbake til 1964. Alle personer med oppvekst i forhåndsdefinerte kommuner er fulgt fra de var 15 år, til de ved inngangen til 2008 var i alderen 33 – 57 år (nå i alderen 36 – 60 år).	Registtaris leat dieđut gitta 1964 radjái. Muhtin vissis suohkaniin leat buot olbmuid čuvvon dan rájes go leat leamaš 15 jahkásaččat, dassážii go šadde 33-57 jahkásaččat 2008 radjái (dál lea 36-60 jahkásaččat).
Det utgjør totalt 25 årskull, født i perioden 1950 – 74. Disse er igjen inndelt i fem femårsgrupper.	Dat leat oktiibuot 25 jahkebuolvva, geat leat riegádan áigodagas 1950-1974. Dat leat fas juhkkojuvvon viđa jahkejovkui.
Kommunene i studien er valgt ut fra at de har både en samisk og en norsk bosetning.	Suohkaniid dan guorahallamis leat válljen go doppe orrot sihke sámegielagat ja dárogielagat.
Informasjon om etnisk bakgrunn finnes i folketellingene fra 1970 (Aubert 1978:27).	Dieđut čearddalaš duogáža birra gávdnojit álbmotlohkamis 1970 (7).
I tillegg ble Helse- og levekårsundersøkelsen fra 2003 – 2004, utført ved Senter for samisk helseforskning, brukt som bakgrunnsdokumentasjon ved definisjon av utvalgskommuner (Lund ofl. 2007:89 – 184).	Dasa lassin adnui Dearvvašvuođa- ja birgenlágidutkan 2003-2004 duogášduođaštussan, go galge meroštallat válljejuvvonsuohkaniid (8).
Analysen omfatter varig utflytting fra totalt 23 samisk-norske kommuner fra Finnmark fylke i nord til Nord-Trøndelag i sør.	Guorahallamis boahtá ovdan bistevaš eretfárren oktiibuot 23 sámi-dáru suohkaniin Finnmárkkus davvin gitta Davvi-Trøndelahkii lullin.
Basert på demografiske forhold er kommunene satt sammen i sju områder (ramme 2):	Go demográfalaš dilálašvuohta biddjo vuođđun, de biddjojit suohkanat oktii čieža guvlui (rámma 2):
4.4 Flyttestrømmene til byer i Norge	4.4 Fárrenrávdnji Norgga gávpogiidda
4.4.1 Litt mer enn hver tredje bor i by	4.4.1 Veaháš eambbo go juohke goalmmát orru gávpogis
Fra alle de sju distriktsområdene i undersøkelsen vår har det vært stor utflytting..	Juohke dan čieža boaittobealsuohkanis, min guorahallamis, lea stuora eretfárren leamaš.
Undersøkelsen tok utgangspunkt i totalt 22 997 ungdommer, hvorav 11 546 var gutter og 11 451 var jenter.	Iskkadeamis ledje okttibuot 22997 nuora, main 11546 ledje bártni ja 11451 ledje nieidda.
Av disse har nesten hver tredje ungdom flyttet ut fra oppvekstkommunen sin og bosatt seg permanent i en by, totalt 8318 personer (36 %), av dem 4489 kvinner og 3829 menn.	Dain leat measta juohke goalmmát nuorra fárren eret iežas bajasšaddansuohkanis ja ásáiduvvan muhtin gávpogii, oktiibuot 8318 olbmo (36%), main 4489 ledje nissonolbmo ja 3829 ledje dievdoolbmo.
Dette flyttemønsteret finner vi i mange nordnorske kommuner, men enkelte kystkommuner har større fraflytting enn gjennomsnittet i vår studie.	Dien fárrenminsttara gávdnat maiddái máŋgga Davvi-Norgga suohkanis, muhto muhtin riddosuohkanis lea eambbo eretfárren go gaskamearálaččat lea dain eará suohkaniin min guorahallamis.
I tabell 4.1 er antall 15-åringer i de ulike geografiske samisk-norske områdene oppsummert for perioden 1950 til 1974, samt hvor stor andel som har flyttet til byer.	Tabealla 4.1 lea 15 jahkásaččaid lohku dain iešguđetge sámi-dáru guovlluin, maid leat čoahkkáigeassán áigodagas 1950 gitta 1974 radjái, ja man stuora oassi leat fárren gávpogiidda.
To områder skiller seg spesielt ut.	Leat guokte guovllu mat earenoamážiid sierranit.
Område 2 og 4 har flest innbyggere, mellom 4000 og 5000 personer pr. område (tabell 4.1).	Guovlu 2 ja 4 leat eanemus ássit, gaskal 4000-5000 olbmo guovllu nammii (tabealla 4.1).
Dette er kommuner på kysten av Finnmark og nord i Troms fylke.	Dá leat suohkanat Finnmárkku rittus ja davvin Tromssa fylkkas.
I region 2 er det Porsanger kommune som bidrar mest til folketallet.	Regiovdna 2 lea Porsáŋggu gielda, gos leat eanemus olbmot.
Område 3, som er to kommuner vest i Finnmark, har færrest antall individer.	Guovlu 3 leat guokte suohkana OarjeFinnmárkkus, ja gos leat unnimus olbmot.
Det er også fra denne regionen tendensen til å flytte til by er størst.	Dat lea maiddái dán guovllus gos eanemusat fárrejit gávpogiidda.
Halvparten av disse bor i by som voksne.	Bealli dain olbmuin orrot rávisolmmožin ain gávpogis.
I område 1, som er kommunene i indre Finnmark, er det derimot motsatt tendens.	Guovlu 1 leat Sis-Finnmárkku suohkanat, doppe lea juste nuppelágán tendeansa.
Mindre enn hver fjerde person som er oppvokst i Karasjok og Kautokeino, har flyttet til en by.	Unnit go juohke njealját Kárášjogas ja Guovdageainnus lea fárren gávpogii.
Finnmark er altså kontrastenes fylke.	Finnmárku lea maiddái kontrástaid fylka.
I de andre områdene sør for Finnmark er flyttetrenden gjennomsnittlig på 36 prosent.	Dain eará guovlluin lullelis Finnmárkku, lea fárrentreanda gaskamearálaččat 36 proseanta.
4.4.2 Kjønnsspesifikke flyttemønstre	4.4.2 Sohkabeliid earenoamášvuođat fárrenminsttaris
Flere kvinner enn menn flytter til byer og blir boende, henholdsvis 39 prosent kvinner og 33 prosent menn (tabell 4.2 og figur 4.2).	Leat eambbo nissonolbmot go dievdoolbmot geat fárrejit gávpogiidda ja ásaiduvvet dohko, namalassii 39 proseanta nissonolbmuin ja 33 proseanta dievdoolbmuin (tabealla 4.2 ja govva 4.2).
Kjønnsforskjellene i flyttemønster er noe større i denne undersøkelsen enn i undersøkelser av fraflyttingen fra land til by i landet generelt.	Leat stuorit sohkabeliid erohusat fárrenminsttaris giliin gávpogiiddadán guorahallamis, go muđui lea riikkas.
Tidligere analyser av flyttemønster viser at kvinner flytter hyppigere over korte avstander, dvs. til nabokommunen pga. familieetableringer (Sørlie ofl. 2011).	Ovddit fárrenminsttar guorahallamat čájehit ahte nissonolbmot fárrejit dávjjit oanehis gaskkaid, namalassii ránnjásuohkanii bearašásaheami dihte (6).
Dette er også tilfelle for de utvalgte samisk-norske distriktskommunene i vår studie.	Nu lea maid dilli dain válljejuvvon sámi-dáru suohkaniin min guorahallamis.
Kvinner fra de 23 utvalgte kommunene flyttet i større grad til andre nærliggende distriktskommuner enn menn (tall vises ikke).	Nissonolbmot dan 23 válljejuvvon suohkanis fárrejedje eambbo go dievdoolbmot daidda lagas boaittobealesuohkaniidda (logut eai čájehuvvo).
Økning av menn som flytter til byer	Dievdoolbmot, geat fárrejit gávpogiidda, lassánit
Yngre menn flytter i økende grad sammenliknet med de eldste aldergruppene.	Leat eambbo nuorat dievdoolbmot, geat fárrejit, go dat boarrasit ahkejoavkkut.
Det er de yngste mennene (ca. 35 år) som i størst grad bosetter seg i byene (37 %), noe som kan ha en sammenheng med at flytting er et livsfasefenomen.	Leat dat nuorat dievdoolbmot (sulli 35 jahkásaččat), geat ásáiduvvet gávpogiidda (37%), juoga mii sáhttá mearkkašit ahte fárren lea ahkemuttodáhpáhus.
De yngste flytter til byene i forbindelse med utdanning eller jobb og er ennå ikke ferdige med flytteprosessen.	Dat nuoramusat fárrejit gávpogiidda oahpu dahje barggu geažil, eaige leat vel geargan fárrenproseassain.
Mange har derfor ikke flyttet tilbake til distriktene igjen.	Máŋggas eai leat vuos dan dihte fárren ruovttoluotta fas giliide.
Dette kalles etableringsflyttinger, og slike flyttinger er ofte ikke ferdige før folk er i begynnelsen av 40-årene.	Diet gohčoduvvojit ásaiduvvanfárremat ja dakkár fárremiiguin dávjá ii geargga ovdal go álggugeahčen 40 jagiin.
Den yngste gruppen av menn, født 1970–1974, flytter oftere til byene Oslo, Tromsø, Bodø, Alta og Hammerfest.	Dat nuoramus dievdojoavku, geat leat riegádan 1970 – 1974, fárrejit dávjjimusat gávpogiidda nugo Osloi, Tromsii, Áltái ja Hámmárfestii.
Dette gjelder spesielt for områdene sør i Troms, nord i Nordland, i indre Finnmark og i Øst-Finnmark.	Diet guoská earenoamážiid guovlluide lulábealde Tromssa, davvin Nordlánddas, SisFinnmárkkus ja Nuorta-Finnmárkkus.
Selv om det totalt er flest kvinner som flytter til byer, har det vært en økning for menn i flyttestrømmen fra distrikter til byer.	Vaikko leatge nissonolbmot geat eanemusat fárejit boaittobealguovlluin gávpogiidda, de leat dievdoolbmot maid lassánan fárrenrávnnjis.
Økningen for denne bytrenden gjelder nærmest utelukkende menn, hvor ca. 33 % menn i aldersgruppen 55 år flyttet til by sammenlignet med 37 % i den yngste aldergruppen (figur 4.2).	Lassáneapmi dan gávpot-treanddas guoská eanemusat dievdoolbmuide, go ledje sulli 33 proseanta dievddolbmuin agis 55 jahkásačča, geat fárrejedje, ja dan nuoramus ahkejoavkkus ges ledje 37 proseanta (govva 4.2).
Noe av denne økningen kan forklares med at menn etablerer seg noe senere i livet enn kvinner.	Oasi dan lassáneamis sáhttá čilget ahte dievdoolbmot ásaiduvvet maŋŋil eallimis go nissonolbmot.
Menn i den yngste aldergruppen som har flyttet til byer på grunn av jobb eller utdanning, har ennå ikke etablert seg endelig.	Dan nuoramus ahkejoavkku dievdoolbmot, geat leat fárren gávpogiidda barggu dahje oahpu gazzama dihte, eai leat vuos ásaiduvvan bistevaččat.
Mange vil kanskje på sikt flytte tilbake til distriktene.	Máŋggas sáhttet dattege áiggi mielde fárret ruovttoluotta boaittobeal guovlluide.
Det kan likevel ikke utelukkes at det er etablert en ny flyttetrend også for menn i den yngste aldergruppen hvor de bosetter seg i byene for godt.	Muhto ii sáhte goitge eahpidit ahte lea šaddan dakkár fárrentreanda maiddái dan nuoramus ahkejoavkku dievdoolbmuide nai, ja ahte sii ásaiduvvet bistevaččat gávpogiidda.
4.4.3 Flyttetradisjoner bestemmer hvilken by det flyttes til	4.4.3 Fárrenárbevierut mearridit makkár gávpogiidda fárrejit
En stor andel, 40 prosent, av flyttestrømmen fra distriktene går til nærmeste byområde.	Stuora oassi, 40 proseanta, sis geat fárrejit boaittobealbáikkiin fárrejit lagamus geográfalaš gávpotguvlui.
Alle byene rekrutterer fra nærliggende geografiske distriktsområder.	Buot gávpogiidda fárrejit dain geográfalaččat lagamus giliin.
Tabell 4.3 viser prosentvis hvordan flyttestrømmene fra hvert av områdene er konsentrert til de ulike byene.	Tabealla 4.3 čájeha proseantaid mielde man oallugat juohke guovllus leat fárren iešguđetge gávpogii.
Den mest konsentrerte flyttestrømmen (60 %) går fra kommunene nord i Troms til Tromsø.	Eanemusat fárrenrávnnjis (60%) fárrejit Tromssa davimus suohkaniin Tromssa gávpogii.
Fra område 4 er det minst flytting til Sør-Norge.	Guovlu 4 fárrejit unnimusat LulliNorgii.
Deretter kommer område 3, vest i Finnmark, der halvparten flytter til Alta eller Hammerfest.	Dasto boahtá guovlu 3, Oarje-Finnmárku, gos bealli fárre Áltái dahje Hámmárfestii.
Den tredje mest konsentrerte flyttestrømmen er fra distriktene sør i Troms og nord i Nordland (område 5) til Harstad og Narvik, med 41 %, etterfulgt av område 6, Hamarøy og Tysfjord, hvor 37 % flytter til Bodø.	Doppe gos goalmmádin eanemusat fárrenrávnnjis fárrejit giliin leat lulimusas Tromssas ja davimusas Nordlánddas (Guovlu 5), ja doppe fárrejit Hárštái ja Narviikai, olles 41 proseanta. Dasto čuovvu guovlu 6, Hápmir ja Divttasvuotna, gos 37 proseanta fárrejit Bådåddjoi.
Oslo, Bergen og andre byer i Sør-Norge har mottatt en ganske stor andel fra område 2 øst i Finnmark.	Osloi, Bergenii ja eará gavpogiidda Lulli-Norggas leat stuora oassi fárren guovlu 2 nuortan Finnmárkkus.
Trøndelags-byene har en sterk konsentrasjon fra området rundt fylkesgrensen mellom Nordland og Nord-Trøndelag (område 7).	Trøndelágagávpogiidda leat eanemusat boahtán fylkkaráji lahkosiin gaskal Nordlándda ja Davvi-Trøndelága (guovlu 7).
Fra Kvalsund og Loppa har 51 % flyttet til Alta/Hammerfest.	Fálesnuoris ja Láhppis ges leat 51 proseanta fárren Áltái/Hámmárfestii.
Tallene viser at flyttestrømmene i stor grad har gått til de nærmest beliggende byene.	Logut čájehit ahte stuora oassi fárrenrávnnjis leat fárredan lagamus gávpogiidda.
På tross av at flere kvinner enn menn har flyttet til byer, er det ingen overvekt av kvinner i de konsentrerte flyttestrømmene til nærmeste by.	Vaikko leatge eanet nissonolbmot go dievdoolbmot geat fárrejit, de eai leat goitge nissonolbmot eanetlogus, geat leat dan stuora rávdnjebáru mielde fárren lagamus gávpogiidda.
Av de totalt 70 flyttestrømmene som tabellene inneholder (sju samisk-norske distriktskommuner og ti by-grupper), befinner litt over halvparten (54 %) seg i 11 sterkt konsentrerte strømmer.	Dan oktiibuot 70 fárrenrávnnjis, maid tabealla sisttisdoallá (7 sámi-dáru boaittobealesuohkaniin ja 10 gávpot joavkkus) leat badjelaš bealli (54%) dan garra 11 rávnnjis. Go guoská gávpotfárremii, de sáhttá leat veara geahčestit gos fárrejeaddjit bohtet.
Den eneste regionen som hovedsakelig ikke har flytting til nærmeste by, er den som ligger på grensen mellom Nordland og Nord-Trøndelag.	Bohtet go dušše ovtta báikkis, vai bohtet go máŋgga guovllus. Lea dušše okta guovlu gos eai fárre lagamus gávpogii, namalassii Nordlándda ja Davvi-Trøndelaga rájis.
Helgelands-byene og Mo i Rana har som nærmeste byområde fått 27 % av by-flytterne.	Helgelánddagávpogat ja Muoffis, mat leat lagamus gávpogat, eai leat go 27 proseanta ožžon gávpotfárrejeddjiin iežaset lusa.
Trondheim med Steinkjer og Namsos har 39 % tilflytting.	Troandimii, Steinkjerai ja Namsosai leat 39 proseanta fárredan olbmot.
Oslo og de andre byene i Sør-Norge har fått mesteparten av de øvrige som har flyttet.	Osloi ja daidda eará gávpogiidda Lulli-Norggas leat eatnasat dain eará fárrejeddjiin fárren.
Kommunene Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Tana, Porsanger og Gamvik skiller seg ut ved at de som flytter herfra, i langt større grad enn fra de andre områdene velger Oslo eller andre byer i Sør-Norge.	Gielddat/suohkan nugo Kárášjohka, Guovdageaidnu, Unjárga, Deatnu, Porsáŋgu ja Gáŋgaviika leat veahá earálágánat eará guovlluid ektui, go fárrejeaddjit dain guovlluin fárrejit eanemusat Osloi dahje daidda eará gávpogiidda Lulli-Norggas.
Omtrent 20 % er bosatt i Oslo, omtrent like mange i andre byer sørpå.	Birrasiid 20 proseanta leat ásaiduvvan Osloi, sullii seamma ollu go daidda eará gávpogiidda lulde.
4.4.4 Tromsø har størst tilflytting	4.4.4 Eanemusat fárrejit Tromsii
Av de 25 årskullene som studien har analysert, går den totalt største flyttestrømmen til Tromsø.	Dan 25 jahkebuolvva, maid dán dutkamis leat guorahallan, de čájehuvvo ahte eanemusat fárrejit Tromsii.
Av de 8318 personene som innen 2008 hadde bosatt seg i en by, var 1846 flyttet til Tromsø.	Dan 8318 olbmos, geat 2008 rádjái ledje fárren gávpogii, ledje 1846 fárren Tromsii.
Til sammenlikning hadde 1109 personer flyttet til Oslo i samme periode.	Buohtastáhttin dihte, de ledje 1109 olbmo fárren Osloi seamma áigodagas.
For byene for øvrig i Sør-Norge, inkludert Bergen, var tilflyttingen på totalt 1464 personer.	Eará gávpogiidda Lulli-Norggas, oktan Bergeniin, de ledje daidda gávpogiidda fárren 1464 olbmo.
Prosentvis total innflytting til de ulike byene er presentert i figur 4.3.	Proseantaid mielde ollislaš fárrenlogu daidda iešguđet gávpogiidda sáhttá oaidnit govva 4.3.
Alle de 23 distriktskommunene som er inkludert i analysene og kategorisert i sju områder, er kommuner med både samisk og norsk bosetning.	Buot dán 23 boaittobealsuohkanis, mat leat mielde dán guorahallamis ja leat juhkkojuvvon čieža guvlui, orrot sihke sápmelaččat ja dáččat.
Tromsø har derfor den største tilflyttingen fra disse bosetningsområdene i denne analyseperioden (figur 4.3).	Danne leat dán áigodagas fárren eanemus Tromsii dain ássanguovlluin (govva 4.3).
I tillegg viser analysene at det er stor innflytting til Tromsø fra kommunene nord i Troms som tradisjonelt har en stor andel samisk befolkning.	Dasa lassin čájeha guorahallan ahte Tromsii fárrejit davimus suohkaniin Tromssas, gosa árbevirolaččat gullá stuora oassi sámi álbmogis.
Siden det ikke har vært mulig å gjøre analyser før 1964 fordi det ikke eksisterer flytteregister tidligere, kan det være mulig at det har vært en betydelig andel flytting fra Finnmark over lengre perioder enn det denne studien kan vise til.	Sivas go ii leat leamaš vejolaš guorahallat ovdal 1964, go ii leat gávdnon fárrenregisttar ovdal, de vejolaččat sáhttet Finnmárkkus maid eret fárredan guhkit áigge stuorit oassi álbmogis, go dat maid min guorahallan sáhttá čájehit.
Nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms på slutten av andre verdenskrig førte til stor folkeforflytting til Sør-Norge og Oslo. Men mange bosatte seg også i Tromsø.	Go loahpas 2. máilmmisoađi bolde duiskkalaččat Finnmárkku ja Davvi-Tromssa, de daguhii dat ahte stuora oassi álbmogis fárrii Lulli-Norgii ja Osloi, muhto máŋggas ásaiduvve maid Tromsii.
Blant disse som flyttet, er det ikke mulig å stadfeste hvor mange som hadde samisk bakgrunn.	Sin gaskkas, geat fárrejedje, ii leat vejolaš dadjat sihkkarit man oallugiin lei sámi duogáš.
Totalt sett er omfanget på tilflytting fra alle områder i Troms og Finnmark til Tromsø stor, noe som er naturlig siden Tromsø er den største byen i landsdelen.	Oktiibuot lea stuora oassi buot guovlluin Tromssas ja Finnmárkkus, geat leat fárren Tromssa gávpogii, juoga mii lea hui lunddolaš go Tromsa lea riikaoasis stuorimus gávpot.
4.5 Flyttemønster for regioner og kjønn	4.5 Fárrenminsttar regiovnnaid ja sohkabeali ektui
Flere innvirkende faktorer avgjør hvor mange som til enhver tid er bosatt i en kommune eller	Leat máŋga fáktora mat váikkuhit dasa man ollusat juohke áigodagas orrot muhtin suohkanis dahje guovllus.
De bofaste, innflytterne (tilbakeflytterne, internflytterne og tilflytterne), antall fraflyttere og videreflyttere utgjør til slutt flyttebalansen.	Dat fásta ássit, fárrejeaddjit (ruovttoluotta fárrejeaddjit, siskkaldasfárrejeaddji ja sisafárrejeaddjit), man ollu fárrejit eret ja viidásit, lea dat mii loahpas šaddá fárrenbalánsan.
Gjennomsnittlig botid ved videreflytting er tre år.	Gaskamearálaš orrunáigi go viidásit fárre lea 3 jagi.
Også utenlandske statsborgere er tatt med i gruppen for videreflyttere.	Maiddái olgoriika álbmotlahtut leat lohkkon mielde viidásit fárrejeddjiid jovkui.
I tabell 4.4 og 4.5 presenteres bofaste og de ulike flyttekategorier for hvert av de sju områdene, henholdsvis menn og kvinner for seg.	Tabeallas 4.4 ja 4.5 čájehit fástaássiid ja daid iešguđet fárrenjoavkkuid dan čieža guovllus, sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid ektui.
Alle er fulgt fra de var 15 år.	Buohkaid leat čuvvon dan rájes go ledje 15 jahkásaččat.
4.5.1 Flyttemønster for hvert område	4.5.1 Fárrenminsttar juohke guovllus
Område 1	Guovlu 1
Blant alle de sju geografiske områdene har kommunene Karasjok og Kautokeino høyest andel bofast befolkning.	Buot dán čieža geográfalaš guovllus lea Kárášjoga gielddas ja Guovdageainnu suohkanis stuorimus oassi álbmogis, geat orrot fásta.
Med årene har likevel flytting til by økt også her.	Jagiid mielde lea fárren gávpogii maid lassánan dáppe.
Fra første til fjerde femårskull økte andelen som bodde i by, fra 15 til 22 % for menn, og fra 18 til 27 % for kvinner.	Vuosttaš gitta njealját viđa jahkebuolvvas lassánii dat oassi 15 proseantas gitta 22 prosentii dievdoolbmuid gaskas, ja 18 proseantas gitta 27 prosentii nissonolbmuid gaskas.
Kjønnsforskjellen er større i Indre Finnmark enn i andre samiske områder.	Sohkabeal erohus lea stuorit Sis-Finnmárkkus go muđui lea eará sámi guovlluin.
Ser vi bort fra de yngste kvinnene i Alta og Hammerfest, ser det ut til at kvinner i noe større grad enn menn søker eller har søkt seg mot Tromsø, Oslo og etter hvert andre byer i Sør-Norge.	Jus eat geahča daidda nuoramus nissonolbmuide Álttás ja Hámmárfeastas, de orru nu ahte leat eambbo nissonolbmot go dievdoolbmot geat ohcalit Tromsii, Osloi ja dađi mielde daidda eará Lulli-Norgga gávpogiidda.
For de yngre ser det imidlertid ut til at flyttemønsteret er det samme for gutter og jenter som flytter til Oslo.	Nuoraid dáfus orru čájeheame ahte nieiddaid ja bártniid ektui lea fárrenminsttar seamma, go guoská daidda geat fárrejit Osloi.
Et annet fenomen som er spesielt for indre Finnmark, er at guttene i økende grad er bofaste.	Eará fenomena mii lea Sis-Finnmárkkus earenoamáš lea ahte dat fástaorru bártnit lassánit.
I den eldste aldergruppen var 39 % bofaste, mens 53 % av den yngste aldergruppen aldri har meldt flytting.	Daid boarraseamos ahkejoavkkus ledje 39 proseanta fástaorrut, ja daid nuoramusaid gaskkas ii lean 53 proseanta goassege dieđihan iežaset fárren.
Jenter flytter mer enn gutter, både til byene og til andre distriktskommuner.	Nieiddat fárrejit eambbo go bártnit, sihke gávpogiidda ja eará boaittobeal suohkaniidda.
Tilbakeflyttingen, som til å begynne med var høyere enn landsgjennomsnittet, er imidlertid avtakende for de yngste årskullene både for menn og kvinner.	Ruovttoluottafárren, mii álggos lei eambbo go muđui riikkas, lea dál njiedjame daid nuoramus jahkebuolvvain, sihke nieiddaid ja bártniid ektui.
Det er litt flere kvinner enn menn som flytter tilbake til hjemkommunene.	Leat eambbo nissonolbmot go dievdoolbmot, geat fárrejit ruovttoluotta ruovttusuohkanii.
Videreflytterne utgjør en stor gruppe for begge kjønn, hele 72 % menn og 74 % kvinner flytter videre innen tre år.	Ja viidásitfárrejeaddjit lea stuora joavku, goappaš sohkabelii ektui, go olles 72 proseanta dievdoolbmuin ja 74 proseanta nissonolbmuin fárrejit viidásit 3 jagi sisa.
Område 2	Guovlu2
For de fire kommunene Nesseby, Tana, Porsanger og Gamvik, som utgjør område 2, er bofastheten for menn som på landsnivå.	Dat 4 suohkana; Unjárga, Deatnu, Porsáŋgu ja Gáŋgaviika gullet guovlu 2. Doppe lea fastaorrun dievdduid gaskkas nugo gaskamearálaččat lea riikadásis.
For kvinner er den derimot svært lav.	Nissonolbmuid gaskkas lea fas áibbas nuppeládje.
For begge kjønn er det relativt høy tilbakeflytting, selv om den har avtatt litt over tid.	Goappaš sohkabeliid ektui lea ruovttoluottafárrema lohku hui stuoris, vaikko dat lea veaháš unnon áiggi mielde.
Det er lite flytting internt i regionen og til de andre samisk-norske områdene.	Olbmot unnán fárrejit guovllu siskkobealde ja daidda eará sámi-dáru guovlluide.
Flyttingene går i større grad til andre landkommuner, og mye til kommuner i Sør-Norge.	Eatnasat fárrejit eará boaittobealsuohkaniidda, ja ollu suohkaniidda Lulli-Norggas.
Det er omtrent like mange kvinner som flytter til landkommuner i Sør-Norge som til byer i Sør-Norge.	Ledje sulli seamma ollu nissonolbmot, geat fárrejedje LulliNorgga boaittobealesuohkaniidda go gávpogiidda.
Menn flytter i hovedsak til byer.	Dievdoolbmot fárrejit eanemusat gávpogiidda.
Kvinner som velger å flytte til by, flytter i all hovedsak til Vadsø og Kirkenes.	Nissonolbmot, geat válljejit fárret gávpogii, fárrejit Čáhcesullui ja Girkonjárgii.
I område 2 er det ingen tendens til økt utflytting i de yngre aldergruppene, verken hos menn eller kvinner.	Guovlu 2 ii leat makkárge tendeansa ahte nuorra ahkejoavkkut fárrejit eambbo, ii dievdoolbmuid iige nissonolbmuid gaskkas.
Årsaken er uviss, men kan skyldes at flytting skjer senere i livsløpet.	Ii leat diehtu mii dasa livčče sivvan, muhto sáhttá leat ahte fárren dáhpáhuvvá easka maŋŋil eallimis.
Det er høy tilflytting til kommunene i område 2 for begge kjønn.	Lea ollu sisafárren suohkaniida guovlu 2 goappaš sohkabeliid ektui.
Men videreflyttingen er også svært høy, disse fire kommunene har den absolutt høyeste videreflyttingsprosenten av alle sju områder.	Muhto viidásitfárrenlohku lea maid hui stuoris, go dán njealji gielddas lea alimus proseanta viidásitfárrejeddjiin buot dán čieža guovllus.
Noe av forklaringen kan være at militæret har base i Porsanger kommune.	Okta čilgehus sáhttá leat go Porsáŋggu gielddas lea suodjalus.
Område 3	Guovlu 3
I kommunene Kvalsund og Loppa er bofastheten svært lav for kvinner.	Fálesnuori ja Láhpi suohkaniin leat hui unnán nissonolbmot, geat orrot fásta.
For menn er den nesten som på landsnivå.	Dievdoolbmuid ektui gal lea measta nugo riikadásis lea.
Tilbakeflyttingen er lav for kvinner.	Leat unnán nissonolbmot, geat fárrejit ruovttoluotta.
Nivåene har ikke endret seg.	Dat dásit eai leat rievdan.
Det er omtrent ingen internflytting mellom Loppa og Kvalsund, men i de andre samisk-norske områdene foregår det en viss internflytting.	Iige leat baljo siskaldasfárren Láhpis ja Fálesnuoris, juoga mii daid eará sámi-dáru guovlluin lea veahá eambbo.
Flere kvinner enn menn flytter til andre landkommuner i Nord-Norge.	Leat eambbo nissonolbmot go dievdoolbmot, geat fárrejit eará boaittobealesuohkaniidda Davvi-Norggas.
Over tid flytter kvinnene i økende grad til landkommuner i SørNorge.	Guhkit áigodagas leat nissonolbmot eambbo fárredišgoahtán boaittobealesuohkaniidda Lulli-Norggas.
Tendensen til å flytte til by er svært høy, omtrent halvparten har flyttet.	Lea hui alla tendeansa fárret gávpogii, go sullii bealli lea fárren.
Kjønnsforskjellen er som i andre områder.	Sohkabeale erohus lea nugo eará guovlluin maid.
For kvinner er det en tendens til mindre flytting til byer over tid, spesielt til Tromsø.	Guhkit áigge ektui ii leat nissonolbmuin tendeansa fárret gávpogiidda, earenoamážiit Tromsii.
Det synes som om noen flere kvinner i stedet har flyttet til landkommunene i SørNorge.	Orru dego ahte muhtin nissonolbmot leat baicca fárren boaittobealesuohkaniidda Lulli-Norggas.
Alta og Hammerfest er byene det naturlig nok flyttes hyppigst til, og flyttingene til disse byene har ikke avtatt.	Áltá ja Hámmárfeasta leat gávpogat gosa olbmot lunddolaččat eanemusat leat fárren, eaige leat heaitán dohko fárremis.
Det er liten forskjell på flyttemønsteret mellom aldersgruppene. Dette gjelder både for kvinner og menn.	Lea unnán erohusat ahkejoavkkuid fárrenminsttaris. Diet gusto sihke nissonolbmuide ja dievdoolbmuide.
Prosentvis tilflyttere er også lavest i område 3 sammenlignet med alle de sju områdene i studien.	Proseantaid mielde leat dán guvlui unnimusat sisafárren, go buohtastahttá dán guorahallama čiežain eará guovlluin.
Område 4	Guovlu 4
Bofastheten i Kåfjord, Storfjord, Lyngen og Kvænangen er økende, men er likevel ikke på samme nivå som bofastheten i distriktskommuner generelt i Norge.	Fástaássit Gáivuonas, Omásvuonas, Ivgus ja Návuonas leat lassáneame, muhto eai leat goitge dan dásis go muđui boaittobealsuohkaniin lea Norggas.
Det er få som flytter internt i regionen og omtrent ingen som flytter til andre samisk-norske områder.	Leat unnán geat fárrejit siskkáldasat regiovnnas ja eai baljo obanassiige oktage gii fárre eará sámi-dáru guovlluide.
Langt flere kvinner enn menn flytter til andre landkommuner både i Nord-Norge og Sør-Norge.	Leat ollu eambbo nissonolbmot go dievdoolbmot geat fárrejit eará boaittobealesuohkaniidda sihke Dávvi-Norggas ja Lulli-Norggas.
I alle aldersgrupper flytter flere kvinner enn menn til byene.	Buot ahkejoavkkuin leat eambbo nissonolbmot go dievdoolbmot, geat fárrejit gávpogii.
Samtidig er det flere kvinner som flytter til en by enn kvinner som blir igjen i lokalsamfunnet.	Seammás leat eambbo nissonolbmot geat fárrejit gávpogit go dat geat báhcet báikkálašservodahki.
For menn er det motsatt.	Dievdoolbmuin ges lea nuppeládje.
Kjønnsforskjellene når det gjelder flytting til byer, er større i kommunene i Nord-Troms sammenlignet med andre områder.	Go guoská gávpotfárrema ektui, de leat stuorit sohkabeale erohusat Davvi-Tromssa suohkaniin go muđui eará guovlluin.
I den yngste aldergruppen er det spesielt Tromsø som får tilflytting av kvinner.	Nuoramus ahkejoavkku nissonolbmot fárrejit eanemusat Tromssa gávpogii.
Hver fjerde kvinne og hver femte mann som har vokst opp i NordTroms, bor i dag i Tromsø.	Juohke njealját nissonolmmoš ja juohke viđát dievdoolmmoš, geat leat bajasšaddan Davvi-Tromssas, orrot dál Tromssa gávpogis.
Tilbakeflyttingen er som i distriktskommuner flest, rundt 16–19 prosent.	Ruovttoluottafárren lea nugo eanas boaittobeal suohkaniin, birrasiid 16 -19 proseanta.
Tidligere var det svært høy tilbakeflytting for menn.	Ovdal fárrejedje hui ollu dievdoolbmot ruovttoluotta.
Spesielt for de tre første femårskullene var tilbakeflyttingen høy, henholdsvis 23, 18 og 22 prosent, høyere enn landsgjennomsnittet.	Earenoamážiid dan golmma vuosttaš viđa jahkebuolvvas fárrejedje hui oallugat ruovttoluotta, namalassii 23, 18 ja 22 proseanta, mii lea eambbo go muđui riikkas.
Videreflyttingen er lavest for alle områdene i Nord-Troms-kommunene.	Viidásitfárren lea buot unnimus dain davimus suohkaniin Tromssas.
Midlertidig flytting til Nord-Troms-kommunene er derfor ikke spesielt vanlig.	Ja fárret Tromssa suohkaniidda ii ges leat beare dábálaš.
Område 5	Guovlu 5
I Evenes, Skånland, Gratangen og Lavangen er det lav bofasthet.	Evenáššis, Skániin, Rivttagis ja Loabagis leat unnán geat orrot fásta.
Utviklingen er imidlertid ulik for kvinner og menn.	Dat ovdáneapmi lea goabbatlágán nissonolbmuid ja dievdoolbmuid ektui.
I distriktene er flere kvinner bofaste.	Boaitobealguovlluin leat eambbo nissonolbmot, geat leat fástaorrut.
Samtidig flytter kvinner mer enn menn internt i området samt til andre distriktskommuner i Nord-Norge, men denne tendensen er avtakende.	Seammás leat maid eambbo nissonolbmot go dievdoolbmot, geat fárredit guovllu siskkobealde ja maiddái eará boaittobealsuohkaniidda Davvi-Norggas, muhto diet tendeansa lea dál unnume.
Svært få flytter til andre samiske områder.	Lea áibbas moattis, geat fárrejit eará sámi guovlluide.
Menn i Sør-Troms flytter hyppigere til byer enn det som er gjennomsnittet for hele utvalgsområdet.	Lulli-Tromssa dievdoolbmot fárrejit eambbo gávpogiidda, go earát gaskámearálaččat dahket válljejuvvonguovllus.
Harstad og Narvik er byene det flyttes mest til, foruten det yngste femårskullet, hvor det er Oslo og Tromsø som velges.	Hárštái ja Narvikii fárrejit eanemusat, earret dat nuoramus viđajahkebuolva, geat fárrejit eanemusat Osloi ja Tromsii.
For kvinner er det samtidig høy tilbakeflytting til disse kommunene.	Nissonolbmot ges fárrejit eanemusat ruovttoluotta daidda suohkaniidda.
For menn derimot er tilbakeflyttingen sterkt avtakende, og for de yngste mennene er den klart lavere enn for kvinner.	Dievdoolbmuid gaskkas lea ruovttoluottafárren njiedjame ja leat miha unnit nuoramus dievdoolbmot go nissonolbmot, geat fárrejit ruovttoluotta.
Dette kan delvis forklares med at den yngste aldergruppen ennå ikke er etablert, slik at tilbakeflytterne ikke ennå er kommet med i statistikken.	Dien sáhttá čilget dainna ahte nuoramus ahkejoavkkut eai leat vel bisanan, nu ahte ruovttoluotta fárrejeaddjit eai leat vel boahtán statistihkkii mielde.
Område 4 og 5 har tilsvarende flyttemønster, men trendene for bofasthet, flytting og tilbakeflytting er enda tydeligere i den sørlige delen av Troms fylke.	Guovlu 4 ja 5 lea sullásaš fárrenminsttar, muhto fástaássan, fárren ja ruovttoluottafárren treanddat leat vel čielgaseabbot lullin Tromssa fylkkas.
Område 6	Guovlu 6
I kommunene Hamarøy og Tysfjord har det vært en kraftig nedgang i bofastheten, spesielt for det yngste femårskullet.	Hápmir ja Divttasvuona suohkaniin lea fástaássan njiedjan, earenoamažiid dan nuoramus viđajahkebuolvva gaskkas.
Dette gjelder både for kvinner og menn.	Diet gusto sihke nissonolbmuide ja dievdoolbmuide.
For kvinner i yngste femårskull er tilbakeflyttingen lav.	Dan viđa nuoramus jahkebuolvva nissonolbmuid gaskkas leat unnán, geat fárrejit ruovttoluotta.
For de øvrige aldersgruppene er tilbakeflyttingen på gjennomsnittlig nivå i distriktskommunene.	Eará ahkejoavkkuide lea ruovttoluottafárren gaskamearálaš dásis boaittobealsuohkaniin.
Både interntflytting og flytting til andre samisknorske områder er liten.	Eai ge leat nu oallugat geat fárrejit siskkaldasat ja eará sámi-dáru suohkaniidda.
Det er avtakende utflytting til andre landkommuner i Nord-Norge, mens utflyttingen øker til landkommuner i Sør-Norge.	Eretfárren eará Davvi-Norgga boaittobealsuohkaniidda lea njiedjame, seammás go Lulli-Norgga boaittobealesuohkaniidda lea fárren lassánan.
For den yngste aldergruppen har det vært en stor utflytting til by, både for kvinner og menn.	Nuoramus ahkejoavku lea eanemusat fárren gávpogiidda, sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid ektui.
Det meste av dette skyldes økt utflytting til Bodø.	Dat mii eanemusat dan dagaha lea go eanebut leat fárredišgoahtán Bådåddjoi.
Økningen i utflytting til by for yngste aldergruppe skyldes sannsynligvis at videreflytting fra by ennå ikke er gjennomført.	Dat go nuoramus ahkejoavkkus leat eanemusat fárren gávpogii, lea árvideames dat go eai leat vuos viidásitfárren eret gávpogis.
Det er ikke tydelig i flyttematerialet hvor de potensielle mannlige videreflytterne vil komme til å bosette seg.	Fárrenmateriálas ii leat čielggas gosa dievdoolbmot vejolaččat sáhtášii fárret viidásit, ja gosa de loahpas ásaiduvvat.
For kvinner derimot er det mer åpenbart at de flytter tilbake til hjemkommunene og til andre distriktskommuner i Nord-Norge.	Nissonolbmuid ektui gal lea eambbo čielggas ahte sii fárrejit ruovttoluotta ruovttusuohkanii ja eará Davvi-Norgga boaittobeale suohkaniidda.
I disse to kommunene er videreflyttingen nesten like lav som i Nord-Troms-kommunene.	Dan guovtti suohkanis lea viddásitfárren measta seamma unnán go DavviTromssa suohkaniin.
Midlertidig flytting til Hamarøy og Tysfjord er derfor ikke spesielt vanlig.	Iige leat nu dábálaš fárret dán guovtti suohkanii.
Område 7	Guovlu 7
For menn er bofastheten i kommunene Hattfjelldal, Grane, Namsskogan, Røyrvik og Snåsa høy i alle aldersgrupper.	Juohke agát dievdoolbmot orrot eambbo fásta suohkaniin, nugo Árborddes, Granes, Namsskogan, Raavrhvijhkes ja Snoasas, earret dát boarráseamos viđa jahkebuolvva dievdoolbmot.
Unntaket er det eldste femårskullet. Bofastheten for kvinner har vært lav, men er økende for de yngste årskullene.	Nissonolbmot ges eai leat nu stáđđásit orron fásta doppe, muhto lea dat nuoramus jahkebuolva, geat leat eambbo orrugoahtán fásta.
Tilbakeflyttingen er jevnt høy og lik for begge kjønn.	Ruovttoluottafárren lea hui allat ja seammalagan goappaš sohkabellin.
Tilbakeflyttingen har ikke forandret seg over tid, men holdt seg konstant.	Iige leat rievdan guhkes áiggis, muhto bisson dássedin.
Kvinner flytter mer internt i disse fem kommunene enn menn.	Dain suohkaniin fárredit nissonolbmot eambbo siskkaldasat dan viđa suohkanis.
Internflytting forekommer hyppigere enn flytting til andre landkommuner i Nord-Norge.	Leat dávjjit siskkáldasfárren go dan ahte fárrejit eará Davvi-Norgga suohkaniidda.
Flyttingene til landkommuner i Sør-Norge er riktignok høy.	Dáppe fárredit hui ollu Lulli-Norgga suohkaniidda.
Imidlertid er denne tendensen avtagende for kvinner.	Muhto dat lea njiedjagoahtán nissonolbmuid gaskkas.
Det er lite eller ingen flytting til andre samisk-norske områder.	Eará sámi-dáru guovlluide fárredit unnán dahje eai obage.
Totalt for dette grenseområdet flyttes det litt mindre til byer enn tilfellet er for gjennomsnittet i det samlede studiematerialet.	Oktiibuot dán rádjeguovllus fárrejit veahá unnit daidda smávit gávpogiidda go dat mii lea gaskamearálaš dan dutkanmateriálas.
Omfanget av flyttingene til by har vært det samme for alle kommunene i område 7 og gjelder for begge kjønn.	Dat man ollu fárrejit gávpogiidda lea leamaš seamma ollu buot suohkaniin dán guovllus, mii guoská goappaš sohkabeliide.
Når det gjelder kvinner, velger de derimot å flytte til andre byer enn tidligere.	Dat makkár gávpogii nissonolbmot fárrejit lea rievdan.
For de eldste aldersgruppene var flytting til Trøndelags-byene vanlig.	Dan boarráseamos ahkejovkui lea dábáleamos leamaš fárret Trøndelágafylkkaide.
Det er dobbelt så mange kvinner som flyttet til Trondheim, Steinkjer og Namsos som til Helgelands-byene.	Leat beali eambbo nissonolbmot, geat fárrejedje Troandimii, Steinkjerai ja Namsosai, go Helgelánddagávpogiidda.
For de yngste kvinnene er det blitt vanlig å flytte til Helgelands-byene.	Nuorat nissonolbmuide ges lea šaddan dábálažžan fárret Helgelánddagávpogiidda.
Menn som flytter til byer, har gjennom hele perioden foretrukket Trøndelags-byene.	Dievdoolbmot, geat fárrejit gávpogiidda, leat čađat válljen fárret Trøndelagagávpogiidda.
Det er flere kvinner enn menn som flytter til kommunene Hattfjelldal, Grane, Namsskogan, Røyrvik og Snåsa og blir bofaste.	Leat eambbo nissonolbmot go dievdoolbmot, geat fárrejit daidda suohkaniidda, nugo Árbordii, Granii, Namsskoganii, Raavrhvijhkii ja Snoasai ja sii bisanit maid dohko.
Samtidig er videreflyttingen på samme nivå som nord i Nordland.	Seammás lea viidásitfárren seamma dásis go davvin Nordlánddas.
Oppsummerende	Čoahkkáigeassu
Tallene i tabell 4.4 og 4.5 viser tydelig at flyttebalansen i kommunene er negativ i alle de sju studieområdene.	Logut tábeallain 4.4 ja 4.5 čájehit čielgasit ahte fárrenbalánsa suohkaniin lea negatiivvalaš buot dan čieža dutkanguovllus.
Med andre ord taper kommunene innbyggere gjennom hele studieperioden.	Eará sániiguin dadjat, de masset suohkanat olbmuid, olles dan dutkanáigodaga.
Prosenttallene for tilbakeflyttere, tilflyttere og videreflyttere varierer fra område til område.	Proseanttaid mielde rievddadit ruovttoluottafárrejeddjiid, sisafárrejeddjiid ja viidásitfárrejeddjiid logut guovllus guvlui.
Det er likevel et betydelig potensial for å øke innbyggertallet i studiekommunene gjennom å jobbe for å beholde videreflyttergruppen.	Lihkká lea vejolaš lasihit olmmošlogu dutkansuohkaniin, jus bargagoahtá dan badjelii ahte doalahit daid viidásitfárrejeddjiid joavkku báikkis.
Kan halvparten av dem som velger å flytte videre, bli boende i de samisk-norske kommunene, kan dette gi betydelig uttelling når det gjelder antall innbyggere bosatt i kommunene.	Jus bealli sis, geat válljejit fárret viidásit, bisanivččii sámi-dáru suohkaniidda, de lasihivčče dat suohkaniid olmmošlogu.
4.6 Sysselsetting og pendling i samisk-norske distriktskommuner	4.6 Barggahus ja bargojohtin sámi-dáru boaittobealsuohkaniin
I følgende kapittel gis det en oversikt over hvor stor andel av den yrkesaktive delen av befolkningen som er i arbeid, samt hvor mange av disse som jobber i sine respektive bostedskommuner eller pendler til andre kommuner.	Čuovvovaš kapihttalis čájehit listu man stuora oassi bargoagi álbmogis leat barggus, ja man oallugat barget sin iežaset ruovttusuohkaniin dahje johtet bargui eará suohkaniidda. Barggahusa ja bargojohtima čájehit dan čieža guovllus, mat leat vuođđun min fárrenguorahallamiidda.
Totalt er det 14 315 personer i alderen 35–59 år i disse kommunene, 7457 menn og 6768 kvinner.	Oktiibuot orrot 14315 olbmo agis 3559 jahkásaččat dain suohkaniin, ja sin gaskkas leat 7457 dievdoolbmo ja 6768 nissonolbmo.
Vi har valgt å dele befolkningen inn i fire grupper ut fra om de er bofaste eller flyttere: bofaste, tilbakeflyttere til kommunene sine, internflyttere innen egen region eller tilflyttere fra andre regioner.	Mii leat válljen juohkit álbmoga njealji jovkui, dan ektui orrot go sii fásta vai leat go fárrejeaddjit: Ruovttoluottafárrejeaddjit iežaset suohkaniidda; siskkáldasfárrejeaddjit iežaset regiovnna siskkobealde;
Sysselsetting er inndelt i: arbeid i egen kommune, pendling til annen kommune eller ikke i jobb.	Barggahusa geahččanguovllut ges leat juhkkojuvvon ná: bargu ruovttusuohkanis; johtit bargui eará suohkanii;
4.6.1 Sysselsettingsnivå	4.6.1 Barggahusdássi
På landbasis er den totale sysselsettingen 85 % for menn og 81 % for kvinner i aldersgruppe 35–59 år.	Riikkadási ektui leat 85 proseanta dievdoolbmuin ja 81 proseanta nissonolbmuin agiin 35-59 jahkásaččat, geat leat barggahusas riikkadási ektui.
I de samisk-norske områdene er tilsvarende tall 82 % for menn og 81 % for kvinner.	Sámi-dáru guovlluin leat vástideaddji logut 82 proseanta dievdoolbmuin ja 81 proseanta nissonolbmuin.
Det er altså litt færre menn i arbeid i de samisk-norske områdene enn i landet for øvrig, men for kvinner er det ingen forskjell (tabell 4.6).	Sámi-dáru guovlluin leat veahá unnit dievdoolbmot bargguin go muđui leat riikkas, muhto nissonolbmuid ektui ii leat erohus (tabealla 4.6).
Det er stor variasjon i sysselsettingsnivået mellom de sju områdene.	Seammás lea hui stuora erohus barggahusdási ektui dan čieža guovllus.
For menn varierer arbeidsdeltagelsen fra 78 til 89 % og for kvinner fra 77 til 85 %.	Dievddolbmuid ektui rievddada barggahusdássi 78 gitta 89 prosentii dan čieža guovllus ja nissonolbmuin ges 77 gitta 85 prosentii.
For begge kjønn er det høyest sysselsetting i Område 7, sør i Nordland, hvor 89 % av menn og 85 % av kvinner er sysselsatt.	Goappaš sohkabeliin lea stuorimus barggahus guovlu 7, lullin Nordlánddas, gos 89 proseanta dievdoolbmuin ja 85 proseanta nissonolbmuin leat barggahusain.
Dette er også klart høyere enn på landsnivå.	Diet lohku lea arvat eambbo go muđui lea riikkas.
For kvinner er sysselsettingen lavest i Område 5 sør i Troms og helt nord i Nordland (77 %), for menn er den lavest i alle Finnmarks-regionene (78 % i indre Finnmark).	Nissonolbmuid ektui lea unnimus barggahusa lohku guovlu 5, lullin Tromssas ja hui davvin Nordlánddas (77%), ja dievdoolbmuid ektui ges lea buot Finnmárkku regiovnnain (78% SisFinnmárkkus).
I Finnmark er kvinnesysselsettingen derimot høy i områdene 1 og 2 (84 % og 82 %). Dette er betydelig høyere enn landsnivået.	Guovlluin 1 ja 2 Finnmárkkus leat nissonolbmot eanemusat barggahusain (84% ja 82%), juoga mii lea arvat eambbo go muđui riikkas.
4.6.2 Jobb på bosted eller pendling	4.6.2 Bargu orrunbáikkis dahje bargojohtin
Det faktum at det på landsbasis er flere kvinner enn menn som har jobb innenfor bostedskommunene sine, er antakelig litt overraskende for de fleste.	Leat eambbo nissonolbmot go dievdoolbmot, geat barget ruovttusuohkanis, juoga mii lea duohtavuohta olles riikkas.
Det samme mønsteret ser vi også i de 23 samisk-norske kommunene som studien vår omhandler, 69 % av kvinnene og 58 % av mennene arbeider i bostedskommunen sin.	Seamma minsttar lea maid dan 23 sámi-dáru suohkaniin, maid mii guorahallat, go 69 proseanta nissonolbmuin ja 58 proseanta dievdoolbmuin barget ruovttusuohkanis.
Tabell 4.7 og 4.8 viser stedsnær jobb og pendling for menn og kvinner relatert til bo- og flyttemønster.	Tabealla 4.7 ja 4.8 čájehit lagasbirrasa barggut ja johtin bargguide, mii guoská nissonolbmuid ja dievdoolbmuid orrun- ja fárrenminsttarii.
Menn pendler langt mer enn kvinner, 32 % av mennene og 22 % av kvinnene pendler på landsbasis.	Dievdoolbmot johtet barggu geažil ollu eambbo go nissonolbmot. Riikadásis johtet 32 proseanta dievdoolbmuin ja 22 proseanta nissonolbmuin barggu geažil.
Det samme pendlermønsteret ser vi i studieområdene, hvor 24 % menn og 12 % kvinner pendler.	Seamma bargojohtinminsttar lea min dutkanguovllus maid, go 24 proseanta dievdoolbmuin ja 12 proseanta nissonolbmuin johtet barggu dihte.
Men i studiens sju områder er det altså dobbelt så mange menn som kvinner som pendler.	Dán guorahallama čieža guovllus leat beali eambbo dievdoolbmot go nissonolbmot, geat johtet barggu geažil.
For kvinner er den totale sysselsettingen i de samisk-norske områdene tilsvarende som landsnivået (tabell 4.8).	Nissonolbmuid ektui lea dat obbalaš barggahus sámidáru suohkaniin seamma dásis go muđui riikkas (tabealla 4.8).
For menn i studiekommunene er den totale sysselsettingen noe lavere, 82 % mot 85 % i landet for øvrig (tabell 4.7).	Muhto dain guorahallansuohkaniin lea dievdoolbmuid obbalaš barggahus veahá unnit (82%) go muđui riikkas, mii lea (85%) (tabealla4.7).
Kvinner og menn i de samisk-norske kommunene er altså sysselsatt i omtrent samme grad.	Dat čájeha ahte nissonolbmot ja dievdoolbmot sámi-dáru suohkaniin leat barggahusas sulli seamma ollu.
Ser vi på de fire gruppene etter bo- og flyttebakgrunn, tegnes det et bilde av tilnærmet likestilling når vi ser de sju områdene samlet. Men det er store regionale variasjoner.	Jus geahččat obbalaččat dan njealji joavkku orrun- ja fárrenduogáža, de orru čájeheame ahte dan čieža guovllus lea dásseárvu, muhto leat gal stuora erohusat.
Som på landbasis er sysselsettingen i de samisk-norske områdene i sum høyere for bofaste enn for folk som har flyttet.	Sámi-dáru guovlluin leat dát fásta orrut oktiibuot eambbo barggahusain, go dát geat leat fárren dáidda guovlluide. Nu lea maid riikadásis.
Unntaket er menn som har flyttet internt i de samisk-norske områdene, hvor sysselsettingen er på 87 %, altså høyere enn på landsnivå (85 %).	Dievdoolbmuid ektui, geat leat fárren siskkaldasat sámi-dáru guovlluin, spiehkasta veaháš diet, go sii leat 87 proseanta barggahusas, juoga mii lea eambbo go riikadásis (85%).
Sysselsettingen er lavest for menn som har flyttet tilbake til oppvekstkommunene sine (79 %).	Barggahus lea unnimus dievdoolbmuid gaskkas, geat leat fárren ruovttoluotta bajasšaddansuohkaniidda (79%).
Dette kan ha sammenheng med avbrutt utdanning eller tilbakeflytting til hjemkommuner ved høy alder, da det blir vanskelig å finne nye jobber.	Diet sáhttá boahtit das go leat gaskkalduhttán oahpuin dahje leat fárren ruovttoluotta bajasšaddansuohkanii, dalle go leat oalle boarrásat, mii sáhttá dagahit ahte šaddá váttis oažžut barggu.
Kjønnsforskjeller i sysselsetting etter bo- og flyttebakgrunn	Sohkabeal erohusat barggahusas orrun ja fárrenduogáža ektui
Bo- og flyttebakgrunn har større betydning for menn enn for kvinner (tabell 4.7 og 4.8).	Orrun- ja fárrenduogáš mearkkaša eambbo dievdoolbmuide go nissonolbmuide, go guoská barggahusa ektui (tabealla 4.7 ja 4.8).
For kvinner er det ingen forskjell mellom tilbakeflyttere, internflyttere og tilflyttere utenfra, når vi ser på de sju samisk-norske regionene samlet.	Go geahččat dan čieža sámidáru regiovnna obbalaččat, de eai leat erohusat barggahusain nissonolbmuid ektui, geat fárrejedje ruovttoluotta, fárrejedje siskkáldasat dahje fárrejedje olggobeale báikái.
Årsaken er sannsynligvis at flytting i mindre grad henger sammen med arbeid for kvinner enn for menn i disse områdene.	Sivvan dasa sáhttá leat ahte nissonolbmot eai fárre nu ollu barggu oktavuođas go dievdoolbmot dahket. Guovllut sierra
I tabell 4.9 presenteres den totale sysselsettingen, jobb i bostedskommune og pendling for hvert av de sju samisk-norske områdene, menn og kvinner.	Tabealla 4.9 čájeha dan obbalaš barggahusa, bargu orrunbáikkisuohkanis ja bargojohtima juohke dan čieža sámi-dáru guovlluin, sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid ektui.
Det er som tidligere nevnt stor variasjon i sysselsettingsnivået mellom de sju områdene.	Nugo ovdalis juo namuhuvvon, de leat stuora erohusat barggahusdási ektui.
Det er prosentvis flere i de samisknorske kommunene som jobber i bostedskommunene sine, både blant menn og kvinner, sammenliknet med landet som helhet.	Lea proseanttaid mielde eambbogat sámi-dáru suohkaniin, geat barget iežaset ruovttusuohkanis, sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid gaskkas, go buohtastahttá riikkain obbalaččat.
Tydeligst er dette for kvinner, hvor 69 % av kvinnene i de samisk-norske områdene jobber hvor de bor, versus 59 % for landet i sin helhet.	Eanemusat dovdo nissonolbmuid ektui, go leat 69 proseanta geat barget doppe gos orrot, mii muđui riikkas lea 59 proseanta.
Jobb i bostedskommunen	Bargu ruovttusuohkanis
I vår studie er det i områdene 1, 2, 6 og 7 hvor flest menn jobber i bostedskommunene sine, altså kommunene i indre Finnmark og øst i Finnmark, samt Tysfjord og Hamarøy og kommunene på grensen mellom Nordland og Nord-Trøndelag (tabell 4.9).	Min guorahallamis boahtá ovdan ahte guovlluin 1, 2, 6 ja 7 leat eanas dievdoolbmot, geat barget ruovttusuohkanis. Dat leat suohkaniiguin SisFinnmárkkus, Nuorta-Finnmárkkus, Divttasvuonas, Hápmiris ja suohkaniin fylkkarájis gaskal Nordlándda ja Davvi-Trøndelaga (tabealla 4.9).
Mønsteret er helt identisk for kvinnene.	Nissonolbmuid ektui lea maid sullásaš.
Det er færrest menn som jobber i bostedskommunene sine i Kvalsund og Loppa (område 3).	Fálesnuoris ja Láhppis leat fas unnimus dievdoolbmot, geat barget ruovttusuohkanis (guovlu 3).
For kvinner er det derimot i kommunene Evenes, Skånland, Gratangen og Lavangen (område 5) at det er færrest som jobber i bostedskommunene sine.	Nissonolbmot ges unnimusat barget ruovttusuohkanis dain suohkaniin: Evenáššis, Skániin, Rivttagis ja Loabagis (guovlu 3).
Pendling	Bargojohtin
Generelt pendles det mindre i de samisk-norske kommunene enn i landet som helhet.	Sámi-dáru suohkaniin johtet barggu geažil obbalččat unnit go muđui riikkas.
Kvinner pendler også bare halvparten av det menn gjør. Dette gjelder både i vår studie og i landet for øvrig.	Leat beali unnit nissonolbmot go dievdoolbmot, geat johtet barggu dihte, sihke min guorahallamis ja muđui riikkas.
Høyest andel pendlere både blant menn og kvinner finner vi i Kvalsund og Loppa (område 3) og Evenes, Skånland, Gratangen og Lavangen (område 5).	Eanemus bargojohtiid gávdnat Fálesnuoris ja Láhppis (guovlu 3) ja Evenáššis, Skániin, Rivttagis ja Loabagis (guovlu 5), ja dat guoská goappaš sohkabeliide.
Dette er naturligvis på grunn av nærliggende byer som Hammerfest for område 3 og Harstad og Narvik i område 5. Det er få pendlere i område 1, som er kommunene i indre Finnmark.	Doppe leat lagasbirrasis gávpogat, mii lea lunddolaš čilgehus dasa, nugo Hámmárfeasta (guovlu 3), Hárštá ja Narviika (guovlu 5). Leat unnán olbmot, geat johtet barggu geažil guovlu 1, mat leat suohkanat Sis-Finnmárkkus.
4.7 Fra bygd til by	4.7 Gilis gávpogii
Resultatene som er presentert i dette kapittelet, er deler av trinn 1 i surveyen Fra bygd til by.	Bohtosat, mat dán kapihttalis čájehuvvojit, leat oassin vuosttáš ceahkis guorahallamis (surveyen) Gilis gávpogii.
Registerstudier kan vise flyttemønster, kjønnsfordelinger blant de utflyttede og de som blir boende, og aldersfordelingene.	Registtarguorahallamat sáhttet čájehit fárrenminsttara, movt sohkabealit juohkásit sin gaskkas, geat leat eretfárren ja sii geat ain orrot báikkis, ja movt juohkásit ágiid ektui.
Årsaker til flytting og til bosetting i by, etnisk og kulturell tilhørighet, betydning av relasjoner til oppvekststed, og ikke minst språksituasjonen må undersøkes nærmere.	Mii lea sivvan go olbmot fárrejit ja ásaiduvvet gávpogii, čearddalaš ja kultuvrralaš gullevašvuohta, makkár čatnasumit olbmuin leat ruovttusuohkanii, ja movt lea gielladilli.
Registeranalysene danner dermed grunnlaget for den videre planlagte surveyen som skal gjennomføres i 2012 – 2013.	Dan ferte lagabui guorahallat. Ragisttarguorahallamat dagahit danne vuođu, ja daid leat viidásit plánen guorahallat 2012-2013.
Trinn 2 i surveyen er en undersøkelse som skal sette søkelys på levekår hos personer som har flyttet fra distriktsområder til bykommuner.	Ceahkki 2 dan surveyenis lea guorahallan, mas geahččat olbmuid birgejumi, geat leat fárren boaittobealsuohkaniin gávpotsuohkaniidda.
Samtidig vil studien gi oss mer forskningsbasert kunnskap om sosiale forhold, levekår og miljø for de flerkulturelle gruppene med røtter i områder med både samisk og norsk bosetting.	Seammás addá dát guorahallan midjiide eambbo dutkkojuvvon máhtu sosiála diliid birra, birgejumi birra ja máŋggakultuvrralaš joavkkuid birra, geain leat ruohttasat guovlluin gos orrot sihke sápmelaččat ja dáččat.
Studiens overordnede formål er å se på hvordan demografiske, sosiale og kulturelle endringer påvirker individers evne til å beholde kulturell bakgrunn og tilhørighet.	Guorahallama mihttu lea geahččat movt demográfalaš, sosiála ja kultuvrralaš rievdadusat váikkuhit indiviidat návccaid doalahit kultuvrralaš duogáža ja gullevašvuođa.
Økonomi og arbeids- og utdanningsmuligheter skal sees i sammenheng med individers og gruppers evner og muligheter til å ivareta egen kultur og bakgrunn.	Ekonomiija ja bargo- ja oahpahusvejolašvuođaid ferte geahččat dan oktavuođas movt indiviidaid ja joavkkuid návccat ja vejolašvuođat leat seailluhit iežaset kultuvrra ja duogáža.
Relasjoner mellom majoritet og minoritet, samt kjønnsperspektiver, er sentrale temaer i studien.	Guorahallama guovddáš fáttát leat makkár gaskavuohta lea álbmoga eanetlogus ja unnitlogus, ja makkár lea sohkabealleperspektiiva.
Trinn 2 er en undersøkelse basert på epidemiologisk forskningsmetodikk.	Ceahkki 2 lea guorahallan mas lea epidemiologalaš dutkanvuogi birra.
Spørreskjema er planlagt utsendt til en utflyttet befolkning, og studien er planlagt gjennomført høsten 2012 og vinteren 2013.	Jearahallanskovi leat plánen sáddet eretfárren álbmogii, ja dan guorahallama leat plánen čađahit čakčat 2012 – dálvet 2013.
Følgende fem hovedtemaer vil inngå i spørreskjemaet i Fra bygd til by:	Čuovvovaš vihtta váldofáttá bohtet leat mielde Gilis gávpogii jearahallanskovis:
1) Flytting	1) Fárren
Vi vil studere prediktorer for flytting.	Mii áigut guorahallat fárrema PREDIKTORAID.
Flytting, økonomi og arbeids- og utdanningsmuligheter skal sees i sammenheng med individers og gruppers evner og muligheter til å utvikle egen kultur og bakgrunn.	Fárrema, ekonomiija ja bargo- ja oahpahusvejolašvuođaid ferte geahččat dan oktavuođas movt indiviidat ja joavkkuin leat návccat ja vejolašvuođat ovdánahttit iežaset kultuvrra ja duogáža.
Majoritet versus minoritet	Álbmoga eanetlohku unnitlogu ektui
Det overordnede målet med temaet majoritet versus minoritet er å kartlegge hvordan en befolkning fra mindre distriktskommuner tilpasser seg et nytt levesett, og hvordan dette virker inn på følelsen av tilhørighet til oppvekstkommune (Thuen 2003).	Ulbmil dainna fáttain, mas geahččat álbmoga eanetlogu unnitlogu ektui, lea kártet movt álbmot smávit boaittobealsuohkaniin heivehit iežaset ođđa eallinvuohkái ja movt dat váikkuha bajasšaddansuohkana gullevašvuođa dovdduide (9).
Relasjoner mellom majoritet og minoritet, samt kjønnsperspektiver, er viktige temaer i studien.	Álbmoga eanetlogu ja unnitlogu gaskavuođat, ja sohkabealleperspektiiva leat dehálaš geahčestagat guorahallamis.
Helse og levekår	Dearvvašvuohta ja birgejupmi
Studien vil også gi mer kunnskap om helse- og levekårsrelaterte temaer i en bybefolkning.	Guorahallan galggašii maid addit eambbo oahpu mii guoská dearvvašvuođa ja birgejumi guoskevaš fáttáide gávpotálbmogii.
Det vil bli kartlagt forekomster av noen selvrapporterte sykdommer og utvalgte risikofaktorer for sykdom.	Áigut kártet muhtin iešdieđihuvvon dávddaid ja geahččat muhtin buozanvuođai riskkafáktoriid.
Tidligere helse- og levekårsstudier gjort i samiske og norske rurale områder har vist at den samiske befolkningen står overfor noen spesifikke helseutfordringer som aktualiserer ytterligere forskning (Nystad ofl. 2010:17 – 24).	Ovddeš dearvvašvuođa- ja birgejumiiskkademiin sámi ja dáčča guovlluin lea čájehan sámiálbmogis leat muhtin earenoamáš dearvvašvuođahástalusat, mat gáibidit eambbo dutkama (10).
Tilsvarende kunnskap foreligger ikke fra en fleretnisk samisk-norsk befolkning i bykommuner.	Vástideaddji máhttu ii gávdno máŋggačearddalaš sámi-dáru álbmogis gávpotsuohkaniin.
Informasjon om helse og levekår innhentes via spørreskjemaopplysninger.	Dearvvašvuođa- ja birgejumi birra dieđuid viežža jearahallanskovi dieđuin.
Spørsmålene i spørreskjemaet på temaet helse er identiske med en del av spørsmålene i helse- og levekårsundersøkelsen, SAMINOR 2, del 1, fra 2012. Dette for at det skal være mulig å gjøre sammenligninger mellom de to surveyene, Fra bygd til by og SAMINOR 2.	Jearahallanskovi gažaldagain, mat gusket dearvvašvuođa birra, lea oassi das seammalágán go dearvvašvuođa- ja birgejumiiskkadeamis, SAMINOR 2 vuosttaš oasis, mii čađahuvvui 2012. Dan dahkat vai galgá buohtastahttit dan guovtti surveyeid (guorahallamiid), Gilis gávpogii ja SAMINOR 2.
Tilhørighet til sted og kultur	Gullevašvuohta báikái ja kultuvrii
Hensikten med dette delprosjektet er å undersøke sammenheng mellom stedstilhørighet til oppvekstkommunen og det å være bosatt i by (Thuen 2003).	Ulbmil dainna oasseprošeavttain lea guorahallat makkár lea báikáigullevašvuohta bajasšaddansuohkana ektui go dan ahte orrut gávpogis (9).
Hva påvirker oppfattelsen av egen identitet, og hvor stor betydning har familie og miljø i oppfattelsen egen identitet?	Mii váikkuha dan ipmárdussii mii lea iežas identitehta ja man ollu váikkuha bearaš ja biras iežas identitehta ipmárdussii?
Språk	Giella
Det overordna målet med temaet språk er å finne ut hvor mange som ønsker å bruke eller bruker eksisterende samiskspråklige barnehage- og skoletilbud i dag (Todal 2010:154–162, Todal 2009:115–147).	Ulbmil giella fáttain lea gávnnahit man oallugat háliidit dahje atnet sámegielat mánáidgárde- ja skuvlafálaldagaid, mat juo gávdnojit dál (11-12).
Samtidig vil studien kartlegge behovet for slike tilbud hos andre generasjon samer som er bosatt i byer i Norge, men med røtter fra rurale kommuner i NordNorge.	Seammás boahtit dán iskkadeamis kártet man dárbu lea diekkár fálaldagaide nuppi buolvva olbmuide, geat orrot gávpogiin Norggas, muhto geain leat ruohttasat boaittobealsuohkaniin Davvi-Norggas.
Studien vil også kunne vise utviklingen av samiskspråklige undervisningstilbud i de ulike bykommuner.	Guorahallamis galgá boahtit ovdan movt sámegielat oahppofálaldagat ovdánit dain iešguđet gávpotsuohkaniin.
4.8 Avslutning	4.8 Loahppa
Det er tydelig at region 3, her representert med Kvalsund og Loppa kommuner, står overfor store utfordringer når det gjelder å stabilisere bosetningen.	Boahtá čielgasit ovdan ahte regiovdna 3, Fálesnuorri ja Láhppi suohkaniin leat stuora hástalusat oažžut álbmoga ássama dássedin.
Utflyttingen er stor gjennom flere generasjoner og viser ingen avtagende tegn.	Lea stuora eretfárren leamaš máŋgga buolvva čađa juo, iige oro vel mihkkege mii čájáha ahte dat unnu.
Årsaker det kan pekes på, er manglende muligheter for utdanning i nærmiljøet, samt mangel på arbeidsplasser.	Sivvan dasa sáhttá leat ahte ii leat vejolaš oahpu gazzat lagasbirrasis, ja ahte leat unnán bargosajit guovllus.
Disse kommunene har store utfordringer med tanke på å stabilere bosetningen, øke innflyttingen og mobilisere til bolyst.	Dain suohkaniin leat stuora hástalusat ássama ektui ja oažžut dan dássedin, lasihit sisafárrema ja oaččuhit olbmuide hálu orrut báikkis.
Område 1 med kommunene Karasjok og Kautokeino har den mest stabile bosetningen.	Guovlu 1, gos lea Kárášjoga gielda ja Guovdageainnu suohkan, lea eanemus dássedis ássan.
Forklaringene er nok flere, men det er nærliggende å tro at det har sammenheng med den samiske institusjonsbyggingen som har vært gjennomført de siste tiårene.	Čilgehusat leat dieđusge máŋga, muhto orru ollu ávkkuhan go leat huksen sámi ásahusaid dan maŋemus logi jagis.
I tillegg står reindrifta sterkt i disse områdene.	Dasa lassin lea boazodoallu hui nanus dain guovlluin.
Distriktene jobber energisk for å få flere tilflyttere til sine kommuner.	Boaittobealsuohkanat barget garrasit vai oččošedje sisafárrejeddjiid iežaset suohkaniidda.
Dette reflekteres gjennom blant annet slagord og kampanjer for å motivere flytting til distriktene.	Dan sáhttá oaidnit earret eará das go sis leat čuoládansánit ja áŋggirdit vai movttidahtejit olbmuid fárret boaittobealbáikkiide.
Men analysene våre viser at det er en betydelig andel personer som flytter midlertidig til de samisknorske kommunene i vår studie, og som etter tre år flytter videre.	Muhto min guorahallamat dán iskkadeamis čájehit ahte leat oalle oallugat geat gaskaboddosaččat fárrejit sámi-dáru suohkaniidda, geat fas 3 jagi maŋŋil fárrejit viidásit.
Det er derfor muligheter til å stabilisere og øke bosetningen i kommuner ved å motivere potensielle videreflyttere til å bli bofaste.	Danne sáhtášii ge ássama oažžut dássedin ja lasihit olmmošlogu, go movttidahttá sin, geat vejolaččat fárrejit viidásit, bisanit báikái.
Sysselsettingen i studiekommunene våre er gjennomsnittlig litt lavere enn sysselsettingen i hele landet, men forskjellene er ikke store. Det er derimot forholdsvis store regionale forskjeller.	Barggahus min guorahallansuohkaniin lea gaskamearálaččat veahá unnit go muđui lea riikkas, muhto erohusat eai leat nu stuorrat. Leat baicca stuora erohusat regiovnnaid ektui.
Områdene med lavest registrert sysselsetting blant menn er de tradisjonelle samiske kommunene i indre Finnmark.	Guovllut, gos dievdoolbmot leat unnimus registrerejuvvon barggahusain, leat suohkaniin Sis-Finnmárkkus.
Det er fullt mulig at dette ikke er helt reelle tall, da mange jobber i primærnæringer uten at dette registreres i noe arbeidsregister.	Sáhttá leat stuora vejolašvuohta ahte dat eai leat duohtalogut, go máŋggas barget vuođđoealahusaiguin nu ahte dat eai registrerejuvvo makkárge bargoregisttarii.
For områder som er nabokommuner til byer, ligger det muligens ennå en mulighet for økt pendling.	Guovlluin, gos ránnjasuohkan lea gávpotsuohkan, sáhttá leat vejolaččat maid eambbo bargojohtin.
Pendling er mest uttalt blant personer som kjenner lokalområdet og vet om jobb- og pendlermuligheter i regionen.	Bargojohtima birra leat eanemus muitalan olbmot, geat dovdet báikkálašguovllu ja dovdet bargo- ja bargojohtinvejolašvuođaid regiovnnas.
Det har vært en betydelig utflytting fra norsk - samiske distriktskommuner til byer i Norge.	Lea leamaš ollu eretfárren sámi boaittobealsuohkaniin gávpogiidda Norggas.
Dette innebærer at mange av dem som har flyttet, har samisk og flerkulturell bakgrunn.	Dat mielddisbuktá ahte sii geat leat fárren, sis lea sámi ja máŋggakultuvrralaš duogáš.
Ventelig vil det kunne innebære at disse eller barna deres aktiviserer sin samiske bakgrunn i de byene de bor i.	De maid vurdojuvvo ahte sii dahje sin mánát aktiivvalaččat doalahit iežaset sámi duogáža dain gávpogiin gos orrot.
Dette vil ha konsekvenser for bykommunens tilbud til den samiske del av befolkningen.	Das maid leat váikkuhusat gávpotsuohkaniid fálaldagaide sápmelaččaid ektui.
Også bykommunene må tilrettelegge og implementere samiske kulturelle og språklige tilbud i de offentlige tjenestetilbudene sine, blant annet gjelder det skoletilbud og helsetjenester.	Maiddái gávpotsuohkanat fertejit heivehit ja álggahit kultuvrralaš ja gielalašfálaldagaid iežaset almmolaš fálaldagaid ektui, earret eará go guoská skuvlafálaldagaide ja dearvvašvuođabálvalusaide.
Som vi skrev innledningsvis, vil registerstudier gi bakgrunnsinformasjon og en oversikt over den befolkningen som en studie ønsker å følge.	Nugo álggus čáliimet, de sáhttet registrerenguorahallamat addit duogáš dieđuid ja álbmoga ektui dieđuid, maid guorahallamis áigu čuovvolit.
Men for å finne svar på årsaker til flytting, betydning av relasjoner til oppvekststed, valg av språk og tilhørighet til byen det er flyttet til, må det brukes en annen studiemetode.	Muhto go galgá gávnnahit vástádusaid fárrema ektui, dasa maid mearkkašit bajasšaddanbáikki gaskavuođat, makkár giela vállje hupmat ja makkár gullevašvuohta lea dan gávpogii gosa lea válljen fárret, de ferte earalágán iskkadanvuogi čađahit.
Alle som er registrert som utflyttere fra en av våre 23 samisk-norske kommuner, og som har bosatt seg permanent i en by, vil i løpet av høsten 2012 eller vinteren 2013 få tilsendt et spørreskjema.	Buohkat, geat leat registrerejuvvon ahte leat eretfárren muhtin dan 23 sámi-dáru suohkanis ja leat bistevaččat ássagoahtán muhtin gávpogis, sidjiide sáddejuvvo 2012 čavčča ja 2013 dálvvi mielde jearahallanskovvi.
Skjemaet inneholder mange spørsmål og vil gi oss viktig informasjon om hvorfor distriktene opplever fraflytting.	Skovis leat ollu gažaldagat ja dat addá midjiide dehálaš dieđuid manne olbmot fárrejit eret boaittobealesuohkaniin.
For at denne undersøkelsen skal gi oss viktig kunnskap og være representativ for utvalget vårt, er vi helt avhengige av at de som blir forespurt, gir oss svar tilbake.	Vai dát iskkadeapmi galgá addit midjiide dehálaš ipmárdusa ja jus dat galgá sáhttit leat doallevaš min lávdegoddái, de lea dehálaš ahte mii oažžut vástádusaid ruovttoluotta sis, geain mii jearrat.
Funn fra studien Fra bygd til by vil bli publisert i både nasjonale og internasjonale tidsskrifter.	Bohtosat dan Gilážis gávpogii guorahallamis almmuhuvvojit sihke sisriikkalaš ja gaskariikkalaš áigečállagiin.
4 Den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen ved Universitetet i Tromsø	4 Sámi-guoski doavttergrádabuvttadeapmi Romssa universitehtas
Ann Ragnhild Broderstad Forsker, dr.med, overlege Senter for samisk helseforskning, Universitetet i Tromsø Medisinsk klinikk, Universitetssykehuset Nord Norge, Harstad Else Grete Broderstad Forsker, dr. polit. Senter for samiske studier, Universitetet i Tromsø	Ann Ragnhild Broderstad Dutki, dr.med, váldodoavttir Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš, Romssa universitehta Medisiinnalaš klinihkka, Davvi-Norgga Universitehtabuohcceviessu, Hárštá Else Grete Broderstad Dutki, dr. polit. Sámi dutkamiid guovddáš, Romssa universitehta
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
Kapitlet gjør et dypdykk i den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen ved Universitetet i Tromsø, fordi dette er den forsknings- og utdanningsinstitusjonen i landet som er størst i omfang og bredde når det gjelder samiskrelatert forskning.	Kapihtal čiekŋuda sámi-guoskevaš doavttergrádabuvttademiide Romssa universitehtas danne go dat lea dutkan- ja oahppoásahus riikkas mii go guoská sámi guoskevaš dutkamii, lea stuorimus fátmmasteami ja viidodaga dáfus.
Gjennomgangen viser en bred interesse for samiskrelatert forskning.	Daid guorahallan čájeha nana beroštumi sámiguoski dutkamii.
Selv om det faktiske antall samiskrelaterte doktorgrader er mange ganger lavere enn det totale antall, har den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen pr. femårsperiode 1990–2009 hatt godt og vel samme økning som den totale økningen ved universitetet.	Vaikko duohta lohku sámi-guoski doavttergrádain lea máŋgga geardde unnit go ollislaš lohku, de lea sámi-guoski doavttergrádabuvttadeapmi juohke vihttajagiáigodaga 1990-2009 lassánan roahkka seamma ollu go ollislaš lassáneapmi lea universitehtas.
Samtidig har noen fagområder i undersøkelsesperioden lyktes bedre enn andre når det gjelder å få gjennomført doktorgradsprosjekter.	Muhtun fágasuorggit leat seammás guorahallanáigodagas lihkostuvvan buorebut go earát doavttergrádabuvttademiid čađahemiiguin.
Årsakene kan være mange og sammensatt.	Čilgehusat sáhttet leat máŋggat ja máŋggageardánat.
Biologi/fysiologi, medisin og helseforskning, historie og arkeologi er de fire største fagområdene når det gjelder samiskrelatert doktorgradsproduksjon.	Sámi-guoski doavttergrádabuvttadeami njeallje stuorimus fágasuorggi leat biologiija/fysiologiija, medisiidna ja dearvvašvuođadutkan, historjá ja arkeologiija.
Selv om det er et klart større antall doktorgrader totalt sett blant naturvitere og medisinere enn tilfellet er blant humanister, samfunnsvitere og jurister, er det verdt å merke seg at den samiskrelaterte produksjonen innenfor fagene rettsvitenskap og humaniora utgjør henholdsvis 25 % og 21 % av den relevante totalandelen for disse fagene.	Vaikko leat čielgasit eanet doavttergrádat ollislaččat luonddudihttiin ja medisiidna dutkiin go humanisttain, servodatdihttiin ja juristtain, de lea veara mearkkašit ahte sámi-guoski buvttadeapmi fágasurggiin riektediehtagis ja humanioras dahket 25 % ja 21 % áššáiguoskevaš ollislašlogus dain fágain.
Dette kan ses i sammenheng med at historie, arkeologi og rettsvitenskap er fagfelt som har påtatt seg et særlig ansvar for samisk forskning, der langvarig satsning i form av eksplisitte strategier og personellmessig oppbygging har gitt resultater.	Dan sáhttá geahččat dan oktavuođas ahte historjá, arkeologiija ja riektedieđa leat fágasuorggit mat leat váldán badjelasaset erenoamáš ovddasvástádusa sámi dutkamii, dain lea guhkesáiggi vuoruheapmi eksplisihtta strategiijaid bokte ja bargonávccalaš ovddideapmi addán bohtosiid.
Ved fagmiljøene i samisk språkvitenskap, språk og litteraturvitenskap og samisk språkteknologi er rekrutteringssituasjonen en annen enn ved andre fagområder.	Sámi gielladiehtaga, giela ja girjjálašvuođa ja sámi giellateknologiija fágabirrasiin lea bestendilálašvuohta ieža lágan go eará fágasurggiin.
Her er det særlig viktig å arbeide med forskerrekruttering og tilrettelegging for å sikre flere doktorgradsarbeider.	Dan dáfus lea erenoamáš dehálaš bargat dutkiidbestemiin ja láhčit dili sihkkarastit eanet doavttergrádabargguid.
Som grunnlag for planlegging, nye satsninger og prioriteringer bør det utarbeides jevnlige oversikter/analyser over den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen både for UiT, på nasjonalt plan og i en nordisk sammenheng.	Vuođđun plánemii, ođđa árjjaid bidjamii ja vuoruhemiide galggaše ráhkaduvvot jeavddalaččat oppalašgeahčastagat/analysat sámiguoski doavttergrádabuvttademiin sihke UiT:s, riikka dásis ja davviriikkalaš oktavuođas.
4.1 Innledning	4.1 Álggahus
I dette kapitlet vil vi drøfte utviklingen av samisk forskning, konkretisert til avlagte doktorgrader ved Universitetet i Tromsø (UiT) i perioden 1990–2010. Selv om doktorgradene formelt er avlagt ved UiT, er flere av dem gjennomført ved andre høyere forsknings- og utdanningsinstitusjoner, som for eksempel Samisk høgskole i Kautokeino.	Dán kápihttalis áigut ságaškuššát sámi dutkama ovdáneamis, konkrehtalaččat doavttergrádain mat leat čađahuvvon Romssa universitehtas (UiT) áigodagas 1990-2010. Vaikko doavttergrádat almmolaččat leat čađahuvvon UiT bokte, de leat máŋga dain čađahuvvon eará alit dutkan- ja oahppoásahusain, nugo ovdamearka dihte Sámi allaskuvllas Guovdageainnus.
Når det gjelder en mer fullstendig oversikt over samisk og samiskrelatert forskning, viser vi til det pågående arbeidet til Butenschøn-utvalget, som på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og i samråd med Sametinget utreder en rekke forhold knyttet til samisk forskning og høyere utdanning.	Sámi ja sámi-guoski dutkama ollislaš oppalašgeahčastaga ektui, čujuhit bargui máid Butenschøn-lávdegoddi lea jođiheame Máhttodepartemeantta gohččuma mielde ja ovttas Sámedikkiin guorahallet muhtun ráje áššiid mat čatnasit sámi dutkamii ja alit ohppui.
Utredningen skal ferdigstilles ved utgangen av 2011. I forbindelse med utredningsarbeidet har NIFU gjennomført en omfattende kartlegging av samisk forskning og høyere utdanning ved alle relevante forskningsmiljø i Norge etter mønster av den nasjonale nordområdekartleggingen.	Guorahallan galgá válmmaštuvvot loahpageahčen 2011. Guorahallanbarggu geažil lea NIFUSTEP čađahan viiddis kártema sámi dutkamis ja alit oahpus buot guoskevaš dutkanbirrasiin Norggas našunála davviguovlluidkártema minstara mielde.
Blant annet kartlegges forskningsprosjekter, personalressurser, finansieringskilder, studietilbud, forskerrekrutteringssituasjonen, forskningstema og forskningsnettverk.	Earret eará kártejuvvojit dutkanprošeavttat, bargiidresurssat, ruhtadangáldut, oahppofálaldagat, dutkanbestendilálašvuohta, dutkanfáttát ja dutkanfierpmádagat.
NIFU-kartleggingen gir oss et grunnlagsmateriale og bidra til statistiske tall på det samiske forskningsområdet, tall som fram til nå ikke har vært tilgjengelig.	NIFU-STEP kárten ráhkada vuođđomateriála ja addá statistihka sámi dutkansurggiin mat dássážii eai leat leamaš olámuttus.
En avgrensning til doktorgradsarbeider kan synes vel snevert, da samisk forskning er langt mer omfattende enn dette, og skjer ved langt flere institusjoner enn Universitetet i Tromsø.	Dán barggu ráddjen doavttergrádabargguide sáhttá orrut gáržžideaddjin, go sámi dutkan fátmmasta ollu eanet ja lea ollu eanet institušuvnnain go dušše Romssa Universitehtas.
Men vi velger i denne omgang å gjøre et dypdykk i doktorgradsproduksjonen ved den forsknings- og utdanningsinstitusjonen i landet som når det gjelder samiskrelatert forskning, er størst i omfang og bredde, og som også har et nasjonalt ansvar for dette forsknings- og utdanningsfeltet.	Muhto dán háve válljet čiekŋudit doavttergrádabuvttademiide dan dutkan- ja oahppoinstitušuvnnas riikkas mii lea stuorimus sámi-guoski dutkama dáfus sihke fátmmasteaddjivuođa ja viidodaga ektui, ja mas maiddái lea našuvnnalaš ovddasvástádus dan dutkan- ja oahpposuorggis.
Som en følge av Stortingets behandling av St.meld. 34 (2001–2002) Kvalitetsreformen om høyere samisk utdanning og forskning ble universitetet tillagt et nasjonalt ansvar for samisk og urfolksrelatert forskning, utdanning og formidling.	Oassin Stuoradikki meannudeamis St. dieđ. 34 (2001-2002) Sámi alit oahpu ja dutkama kvalitehtaođastusa birra, addui universitehtii našuvnnalaš ovddasvástádus sámi- ja eamiálbmotguoskevaš dutkamii, ohppui ja gaskkusteapmái.
I lys av dette kan det være nyttig å gjennomgå universitetets doktorgradsproduksjon, sett ut fra et samfunnsansvar for høyere utdanning. Dessuten utgjør doktorgradsutdanningen en viktig plattform for videre forskningssatsninger.	Dan dáfus dáidá ávkkálaš čađaiskat universitehta doavttergrádabuvttademiid, go geahččá servodatovddasvástádusa ektui mii lea alit ohppui, ja go doavttergrádabuvttadeapmi lea dehálaš vuođđu viidásit dutkanáŋgiruššamiidda.
Hvilke prioriteringer UiT gjør, vil ha stor betydning for hele forsknings- og utdanningsfeltet.	Juste máid UiT vuoruha, dáidá mearkkašit ollu olles dutkan- ja oahpposuorgái.
Vi gjør oppmerksom på at vi i denne oversikten ikke inkluderer oversikter over samiskrelaterte forskerstillinger og gjennomførte og pågående samiskrelaterte forskningsprosjekter, fordi dette, i likhet med en nasjonal oversikt over relevante doktorgradsarbeid, forventes å framgå av NIFU-kartleggingen.	Mearkkašahttit ahte dán oppalašgeahčastagas ii leat mielde oppalašgeahčastat sámi-guoski dutkanvirggiin iige dutkanprošeavttain mat leat čađahuvvon dahje leat dál jođus, go daid vuordit nugo našuvnnalaš oppalašgeahčastagas áššáiguoskevaš doavttergrádabargguid, boahtit ovdan NIFU-STEP kártemis.
I vår gjennomgang av doktorgradsproduksjonen ved UiT anvender vi begrepet samiskrelatert forskning.	Dán čađaiskamis UiT doavttergrádabuvttademiin, atnit doahpaga sámi-guoski dutkan.
Med dette mener vi forskning som omhandler samiske forhold, med både disiplinære, flerfaglige og tverrfaglige tilnærminger.	Dainna oaivvildit dutkama mii sisdoallá sámi áššiid, sihke disiplineara, máŋggafágalaš ja fágarasttildeaddji lahkonemiiguin.
Tematisk favner samisk forskning bredt.	Temáid dáfus fátmmasta sámi dutkan viidát.
I vår oversikt inkluderes derfor forskning innen samfunnsvitenskap, humaniora, rettsvitenskap, biologi og fysiologi, medisin og helsefag.	Dán oppalašgeahčastagas siskkilduvvo danne dutkan surggiin servodatdieđa, humaniora, riektedieđa, biologiija ja fysiologiija, medisiidna ja dearvvašvuođafágat.
Samisk forskning kan videre forstås ut fra flere dimensjoner: et institusjonsfokus (hvor utføres forskningen), et innholdsfokus (hva forskes det på) og et relevansfokus (til hvilket formål).	institušuvdna geahččanvuohki (gos doaimmahit dutkama); sisdoallo geahččanvuohki (máid dutket) ja áššáiguoskevaš geahččanvuohki (makkár ulbmiliin).
I tillegg kan man i noen sammenhenger velge å spørre om hvem som utfører forskningen. Det er særlig aktuelt i de tilfeller da søkelyset settes på behovet for å rekruttere samer til forskningen.	Dasa lassin sáhttá muhtun oktavuođain válljet jearrat gii doaimmaha dutkama, ja dat geahččanvuohki šaddá áigeguovdilin erenoamážit oktavuođain go čuvgehit dárbbu bestet sápmelaččaid dutkamii.
I denne artikkelen har vi lagt til grunn en bred forståelse av hva samisk forskning er, og valgt et innholdsfokus der vi ser på utviklingen av produksjonen av samiskrelaterte doktorgrader ved Universitetet i Tromsø.	Dán artihkkalis lea vuođđun viiddis ipmárdus das mii sámi dutkan lea, ja leat válljen sisdoallogeahččanvuogi mas iskat Romssa universitehta sámiguoski doavttergrádaid buvttadeami ovdáneami.
Formålet med kapitlet er å se på utviklingen av doktorgradsproduksjonen ved UiT innen samiskrelaterte tema og problemstillinger.	Ulbmil kápihttaliin lea geahččat doavttergrádabuvttademiid ovdáneami UiT:s main leat sámiguoski temát ja čuolbmačilgehusat.
Den generelle doktorgradsproduksjonen har økt kraftig i den 20-årsperioden vi studerer, og UiT har nesten doblet antall disputaser fra 2006 til 2009, selv om det var en liten nedgang i 2010. Vi forventer å finne en lignende tendens når det gjelder samiskrelaterte doktorgrader, og vi ønsker å se på forholdet mellom den generelle og den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen.	Doavttergrádabuvttadeapmi oppalaččat lea lassánan hirbmosit 20 jagi áigodagas máid guorahallat, ja UiT lea measta duppalastan nákkáhallamiid logu 2006 rájes 2009 rádjai, vaikko lei veaháš njiedjan 2010:s. Seamma sullásaš tendeanssa vuordit sámi-guoski doavttergrádaid dáfus, ja dáhttut geahččat oktavuođa dábálaš ja sámiguoski doavttergrádabuvttadeamis.
Selv om vi ikke har kunnet gå i dybden når det gjelder de miljø som har lyktes med å få fram samiskrelaterte doktorgradsarbeider, vil vi i tillegg ta opp noen forhold som synes å karakterisere disse fagmiljøene.	Vaikko eat leat sáhttán čiekŋudit birrasiidda mat leat lihkostuvvan buvttadit sámi-guoski doavttergrádabargguid, áigut lassin váldit ovdan muhtun oktavuođaid mat orrot dovdomearkan daidda fágabirrasiidda.
For å drøfte dette vil vi først kort gjøre rede for hvilke data vi har lagt til grunn for undersøkelsen.	Dan ságaškuššamii áigut vuos oanehaččat čielggadit makkár data lea vuođđun guorahallamii.
Videre vil vi redegjøre for utviklingen av doktorgradsproduksjonen, herunder fordeling på fagområder, og andel av samiskrelatert forskning i forhold til fagområdenes relevante totalandel.	Viidásit čielggadit doavttergrádabuvttadeami ovdáneamis, das maiddái fágasurggiid juogu, ja man stuora oassi sámi-guoski dutkamiin lea fágasurggiid áššáiguoskevaš oppalašoasi ektui.
4.2 Innsamling av data	4.2 Data čohkken
Det har så langt ikke vært utarbeidet egne oversikter over samiskrelaterte doktorgrader. Derfor har vi for hvert enkelt år i 20-årsperioden 1990–2010 gjennomgått universitetets egen doktorgradsoversikt.	Dássážii ii leat ráhkaduvvon sierra oppalašgeahčastat sámi-guoski doavttergrádain, danne leat juohke jahkái 20 jagi áigodagas 1990- 2010, iskan čađa universitehta iežas doavttergrádaoppalašgeahčastaga.
Det tas imidlertid forbehold om at vi kan ha oversett arbeider som skulle vært inkludert.	Varohit goitge ahte sáhttit guođđán muhtun barggu mii goitge livčče galgan leat mielde.
Vi har også inkludert noen arbeider som i mindre grad berører samiske forhold, men i de tilfellene har vi likevel ansett disse som relevante for vårt formål.	Leat maiddái siskkildan muhtun bargguid mat unnán guoskkahit sámi áššiid, muhto daid leat goitge atnán áššáiguoskevažžan min ulbmilii.
Selv om det kan være arbeider som er oversett, mener vi oversikten gir et representativt bilde av utviklingen innenfor fagområdene.	Vaikko soaitit guođđán muhtun bargguid, de oaivvildit oppalašgeahčastaga addit ovddasteaddji gova fágasurggiid ovdáneamis.
Samlet sett for hele denne 20-årsperioden har vi registrert at det er avlagt 72 samiskrelaterte avhandlinger.	Ollislaččat olles 20 jagi áigodagas leat lohkan 72 čađahuvvon sámiguoski doavttergrádabarggu.
Avgjørende for hvilke doktorgrader som har blitt tatt med, er hvorvidt avhandlingene har et eksplisitt søkelys på samiske forhold og urfolksforhold, ikke hvorvidt det er samer som har tatt doktorgraden.	Dat mii lea mearridan guđiid doavttergrádaid leat váldán mielde, lea man muddui bargguin lea čielga sámi ja eamiálbmotdilálašvuođaid geahččanvuohki, iige leat go sápmelaččat doavttergráda čađaheaddjit.
Vektleggingen av samiske forhold behøver imidlertid ikke å være gjennomgående.	Sámi áššiid geahččanvuohki ii dárbbaš goitge leat čađat.
I de tilfeller hvor avhandlingen for eksempel er en artikkelsamling, stiller vi ikke krav om at alle artiklene skal ha hovedvekten på samiske tema.	Ovdamearka dihte dain mas doavttergrádabargu lea artihkalčoakkáldat, de eat gáibit buot artihkkaliin váldogeahččanguovllu sámi áššiin.
Avhandlinger som tar for seg flerkulturelle forhold, herunder samiske, er tatt med, fordi samisk kultur og samfunnsforhold alltid vil stå i en relasjon til omkringliggende kontekster.	Barggut mat váldet ovdan máŋggakultuvrralaš áššiid ja nu maiddái sámi, leat váldon mielde, go sámi kultuvra ja servodatáššit álo bissot oktavuođas konteavsttaiguin mat leat das birrasis.
Det er et viktig poeng at den samiskrelaterte kunnskapen vil ha relevans både for samisk samfunnsbygging og for det øvrige samfunnets behov.	Dehálaš áiddostallan lea ahte sámi-guoski máhtus lea áššáiguoskevašvuohta sihke sámi servodathuksemii ja muđui servodaga dárbbuide.
Naturvitenskapelige avhandlinger innen biologi og fysiologi som inneholder studier av rein, og som blant annet ser på beiter, ernæring og biologiske rytmer, inkluderes fordi slike studier er viktige for reindriftsnæringen.	Luonddudiehtaga doavttergrádabarggut biologiijas ja fysiologiijas main leat boazodutkamat main earret eará geahčadit guohtuma, borramušaid ja biologalaš ritmmaid siskkilduvvojit danne go dakkár dutkamat leat dehálaččat boazoealáhussii.
I første del av drøftingsdelen gis det en oversikt over fagområdene enkeltvis.	Vuosttaš oasis ságaškuššanoasis lea oppalašgeahčastat fágasurggiin ovttažiid mielde.
Noen beslektede fag har vi valgt å slå sammen, slik som kunsthistorie og etnografi, og planlegging, politikk og sosiologi.	Muhtun sogolaš fágaid leat válljen bidjat oktii, nugo dáiddahistorjá ja etnografiija; ja plánen, politihkka ja sosiologiija.
Dessuten er språkfagene (språkvitenskap, lingvistikk, kultur og litteratur) slått sammen i en kategori.	Dasa lassin leat giellafágat (gielladieđa, lingvistihkka, kultuvra ja girjjálašvuohta) biddjon oktan juogusin.
I andre del av drøftingsdelen sammenligner vi så den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen med den øvrige produksjonen, inndelt i faglige disipliner for å få synliggjort andel samiskrelatert produksjon i forhold til den relevante totalproduksjonen.	Ságaškuššanoasi nuppi oasis buohtastahttit sámi-guoski doavttergrádabuvttadeami dainna mii muđui buvttaduvvo juhkkojuvvon fágalaš disipliinnain, oainnusmahttin dihte man stuora oassi sámi-guoskibuvttadeapmi lea dan áššáigullevaš oppalašbuvttadeamis.
Vi har valgt å gjøre følgende disiplininndeling:	Čuovvovaččat leat juohkán disipliinnaid:
 naturfag: biologi/fysiologi	 luonddufágat: biologiija/fysiologiija;
 humanistiske fag: arkeologi, filosofi, historiefagene, religionsvitenskap og språkfagene	 humanisttalaš fágat: arkeologiija, filosofiija, historjáfágat, religiovdnadieđafágat ja giellafágat;
 medisin og helsefag	 medisiidna ja dearvvašvuođafágat;
 rettsvitenskap	 riektedieđa;
 samfunnsfagene: antropologi, pedagogikk, statsvitenskap, planlegging og sosiologi	 servodatfágat: antropologiija, pedagogihkka, stáhtadieđa, plánen ja sosiologiija.
I tellingene for hvert fagområde inngår de tidligere doktorgradene, dr.philos. og PhDutdanningene.	Juohke fágasuorggi lohkamiin leat mielde ovdalaš doavttergrádat, dr. philos. ja PhD oahput.
Av kapasitetshensyn vil kapitlet ikke ta for seg avlagte hovedfags- og mastergrader, da dette ville ha krevd en langt større innsamlingsinnsats enn det vi har kapasitet til.	Kapasitehta dihte ii váldde kápihttal ovdan čađahuvvon váldofágaid ja mastergrádaid, go dat livčče gáibidan ollu stuorit čohkkenbarggu go mii mis lei.
Imidlertid antar vi at denne produksjonen har vært og er forholdsvis stor og dessuten økende blant annet som en følge av at programmet Masters in Indigenous Studies – MIS-programmet – ble igangsatt i 2003. I flere masterutdanninger inngår dessuten samiske emner som en integrert del av studieplanene.	Muhto mii jáhkkit ahte dat buvttadeapmi lea leamaš ja lea oalle stuoris ja dasa lassin lea lassáneame earret eará go prográmma Masters in Indigenous Studies - MIS prográmma álggahuvvui 2003:s. Máŋggain masteroahpuin leat sámi fáttát oassin oahppoplánain.
Illustrerende er faget samerett, som er obligatorisk på masterstudiet i rettsvitenskap.	Ovdamearka lea fága sámeriekti mii lea geatnegahtton riektediehtaga masteroahpus.
4.3 Resultat- og drøftingsdel	4.3 Boađus- ja ságaškuššanoassi
4.3.1 De lange historiske linjer	4.3.1 Guhkes historjjálaš sárgát
Men de samiske utdanningshistoriske linjer kan trekkes enda lengre tilbake i tid, til Trondenes seminar, som ble etablert i 1826, via den samisketnografiske forskningen ved Tromsø museum og Tromsø lærerskole til Universitetet i Tromsø. Hensynet til den samiske befolkningen og behovet for samisktalende lærere var avgjørende for at Trondenes seminar ble opprettet (Aarbakke og Jensen 2011).	Muhto sámi oahppohistorjjálaš sárgát álget ovdal, Trondenes semináras mii ásahuvvui 1826 mas beroštupmi sámi álbmogii ja sámegiela oahpaheddjiid dárbu lei váikkuheaddji seminára ásaheapmái (Aarbakke ja Jensen 2011), ja de Romssa musea sámi etnográfalaš dutkamiid ja Romssa oahpaheaddjiskuvlla bokte Romssa universitehtii.
Et av hovedargumentene for å etablere et universitet i Nord-Norge var å øke andelen ungdom med høyere utdanning i landsdelen.	Okta váldoákkain ásahit universitehta Davvi-Norgii lei lasihit guovllus logu nuorain geain lea alitoahppu.
Det var også et uttrykt ønske at samisk ungdom skulle søke til det nye universitetet.	Maiddái lei celkojuvvon dáhttu ahte sámi nuorat galge ohcat ođđa universitehtii.
Allerede i 1962 heter det i Stortingsmelding 91 i diskusjonen om en selvstendig institusjon for høyere utdanning på universitetsnivå for Nord-Norge at forholdene ligger til rette for flere fag, bl.a. realfag og samisk språk og kultur.	Juo 1962:s celkui Stuoradiggedieđáhusas 91 digaštallamis iešheanalis alitoahppoinstitušuvnna birra universitehtadásis Davvi-Norgii ahte leat dilálašvuođat máŋgga fágii, ea.ea. reálafágii ja sámi gillii ja kultuvrii.
Også Ruud-komiteen pekte på at samisk språk og kultur var et område som Tromsø måtte få hovedansvar for, både innen forskning og undervisning (Fulsås 1993: 30, 41).	Maiddái Ruudlávdegoddi čujuhii sámi giela ja kultuvrra oassin masa Romsa fertii oažžut váldoovddasvástádusa sihke dutkama ja oahpaheami dáfus (Fulsås 1993: 30, 41).
I jubileumsboka for universitetets 25-årsmarkering poengterer Fulsås at universitetsetableringen muliggjorde en nasjonal satsning på dette området, og at NAVFs minoritetsforskningsprogram – “Samisk og kvensk: historie, språk og kultur” i særlig grad bidro til dette (ibid.: 253), noe som også delvis gjenspeiles i finansieringen av samiskrelaterte doktorgrader.	Universitehta 25 jagi ávvugirjjis áiddostallá Fulsås ahte universitehtavuođđudeapmi dagai vejolažžan našuvnnalaš vuoruheami dan suorggis, ja ahte NAVF minoritehtadutkanprográmma – “Sámi ja kvena: historjá, giella ja kultuvra” lei erenoamáš váikkuheaddji dasa (ibid.: 253), mii maiddái belohahkii oidno sámi-guoski doavttergrádaid ruhtadeamis.
Flere av doktorgradsarbeidene som ble igangsatt i begynnelsen av vår undersøkelsesperiode, hadde NAVF-finansiering, andre hadde dessuten finansiering fra andre forskningsråd.	Ollu doavttergrádabargguin mat leat álggahuvvon min iskanáigodaga álggu geahčen ledje ruhtaduvvon NAVF:s, earáid ledje ruhtadan maiddái eará dutkanráđit.
I anledning UiTs 25-årsjubileum i 1993 påpeker Fulsås den svake rekrutteringssituasjonen særlig for samisk språk.	UiT 25 jagi ávvudemiid oktavuođas 1993:s, čujuha Fulsås heajos bestendilálašvuođa erenoamážit sámegiela ektui.
I den samiske institusjonsbyggingen har etterspørselen etter samiskspråklige personer vært stor, og det er “få personar med samisk bakgrunn og med samisk morsmål som har utført større vitenskaplege arbeid” (ibid.: 254).	Sámi institušuvnnaidásaheamis lea sámegielat olbmuide leamaš stuora dárbu, ja leat “unnán olbmot sámi duogážiin ja geain lea sámegiella eatnigiellan geat leat čađahan stuorit dieđalaš barggu” (ibid.: 254).
Målt i avlagte doktorgrader i språkfagene synes dette fortsatt å være situasjonen 18 år etterpå.	Mihtiduvvon giellafágaid čađahuvvon doavttergrádaid ektui orru dát ain dilálašvuohtan 18 jagi maŋŋil.
4.3.2 Den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen	4.3.2 Sámi-guoski doavttergrádabuvttadeapmi
Første doktorgrad ble avlagt ved Universitetet i Tromsø i 1973 ved Seksjon for tysk.	Romssa universitehta vuosttaš doavttergráda čađahuvvui 1973:s duiskagiela ossodagas.
Antallet doktorgrader har økt jevnt gjennom 40 år.	Doavttergrádaid lohku lea lassánan dássedit 40 jagi.
I 2010 ble det avlagt 96 doktorgrader, mens 2009 foreløpig er toppåret, med totalt 115 avholdte disputaser.	2010:s čađahuvvojedje 96 doavttergráda, ja 2009 lea dássážii bárisjahki oktiibuot 115 nákkáhallamiiguin.
Inntil 1990 var det få doktorgrader som omhandlet samiske temaer.	1990 rádjai ledje unnán doavttergrádat main ledje sámi fáttát.
I denne gjennomgangen av doktorgradsproduksjonen over en 20-årsperiode ser vi imidlertid en generelt jevn økning (tabell 1).	Dán doavttergrádabuvttadeami čađaiskamis 20 jagi áigodagas oaidnit goitge dássedis lassáneami (tabealla 1).
Derimot er det store forskjeller mellom fagområdene.	Baicca leat stuora erohusat fágasurggiin.
Det er tydelig at noen fagområder har lyktes bedre enn andre når det gjelder den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen.	Čielggas lea ahte muhtun fágasuorggit leat lihkostuvvan buorebut go earát sámiguoski doavttergrádabuvttadeami ektui.
Mulige årsaker til slike forskjeller vil vi diskutere i oppsummeringen.	Vejolaš sivat dakkár erohusaide digaštallojuvvojit čoahkkáigeasus.
Som det framgår av tabell 1, var det i femårsperioden 1990–1994 fremdeles samlet sett få avlagte samiskrelaterte doktorgrader ved UiT.	Nugo boahtá ovdan tabeallas 1 ledje vihttajagiáigodagas 1990-1994 ain oktiibuot unnán čađahuvvon sámi-guoski doavttergrádat UiT bokte.
Historie kan vise til tre doktorgrader, mens en til to doktorgrader ble avlagt både i antropologi, arkeologi og biologi/fysiologi.	Historjjás ledje golbma doavttergráda, okta gitta guokte čađahuvvon doavttergráda ges antropologiijas, arkeologiijas ja biologiijas/fysiologiijas.
Fra og med 1995 avlegges det flere doktorgrader, og dette skjer innen flere fagområder.	Jagi 1995 ja dan rájes čađahit eanet doavttergrádaid, ja maiddái eanet fágasurggiin.
Prosentfordelingen for avlagte samiskrelaterte doktorgrader mellom de ulike fagområder i perioden 1990–2010 er vist i figur 1. De fagområder som har flest samiskrelaterte doktorgrader, er biologi og fysiologi, medisin og helsefag samt historie og religionsvitenskap, med henholdsvis 19 %, 17 % og 15 % av den totale produksjon.	Čađahuvvon sámi-guoski doavttergrádaid proseantajuohku, iešguđetge fágasurggiin áigodagas 1990-2010, lea čájehuvvon govvosis 1. Fágasuorggit main leat eanemus sámiguoski doavttergrádat leat biologiija ja fysiologiija, medisiidna ja dearvvašvuođafágat ja maiddái historjá ja religiovdnadieđa, nugo namuhuvvon maŋŋálagaid 19 %, 17 % ja 15 % olles buvttadeamis.
Lavest andel har fagområdene politikk/planlegging/sosiologi og filosofi med 4 %, og 1 %.	Unnimus oassi lei fágasurggiin politihkka/plánen/sosiologiija ja filosofiija 4 proseanttain ja 1 proseanttain.
Dessuten er det verdt å merke seg at samiske språkfag ikke utgjør mer enn 6 % av den samiskrelaterte totalen.	Dasa lassin lea mearkkašan veara ahte sámi giellafága ii daga eanet go 6 % olles sámi-guoski logus.
Innenfor biologi og fysiologi har det vært en jevn produksjon av samiskrelaterte doktorgrader gjennom hele perioden fra 1990 og fram til 2010. Det har for det meste vært naturvitenskapelige avhandlinger om reindrift, dvs. avhandlinger innenfor tradisjonelle kvantitative fagområder. Produksjonen har vært økende, selv om det er en liten tilbakegang i siste del av perioden.	Luonddudiehtaga doavttergrádabarggut boazodoalu birra biologiija ja fysiologiija siskkobealde leat árbevirolaš kvantitatiiva fágasuorggit main lea leamaš dássedis buvttadeapmi sámi-guoski doavttergrádain olles áigodaga 1990 rájes 2010 rádjai, buvttadeamis lea lassáneapmi vaikko lohku lea veaháš njiedjan maŋemus oasis áigodagas.
Totalt har vi registrert 14 doktorgrader i denne 20-årsperioden, noe som utgjør 19 % av de totale samiskrelaterte doktorgradene.	Oktiibuot leat registreren 14 doavttergráda 20 jagi áigodagas, mii dahká 19 % buot sámiguoski doavttergrádain.
Doktorgradsarbeidene har hatt forskningsråds- så vel som universitetsfinansiering.	Doavttergrádabargguid lea ruhtadan dutkanráđđi ja maiddái universitehta.
Dessuten har flere mottatt forskningsmidler avsatt over reindriftsavtalen.	Dasa lassin leat máŋggas ožžon dutkanruđaid boazodoallošiehtadusa bokte.
Vurdert ut fra en relativt høy medisinsk og helsefaglig doktorgradsproduksjon var det, uttrykt i avlagte doktorgrader, liten vektlegging av samiske forhold i første del av vår undersøkelsesperiode.	Buohtastahtton relatiivalaš ollu medisiinnalaš ja dearvvašvuođafágalaš doavttergrádabuvttademiiguin, de lei sámi-guoski geahččanvuohki, čađahuvvon doavttergrádain, unnán dán guorahallanáigodaga vuosttaš áiggis.
Fram til 2005 ble det avlagt fire doktorgrader, mens det etter 2005 er avlagt åtte doktorgrader med søkelys på samisk helse.	2005 rádjai čađahuvvo njeallje doavttergráda, ja maŋŋil 2005 leat 8 doavttergráda čađahuvvon main lea fokus sámi dearvvašvuhtii.
Medisin og helsefag utgjør 17 % av den samlede samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen.	Medisiidna ja dearvvašvuođafágat dahke 17 % buot sámi-guoski doavttergrádabuvttademiin.
Blant annet innenfor fagene arkeologi og historie er det uttrykte samiskrelaterte faglige målsetninger og satsninger, men det har ikke vært tilfelle for helsefagene.	Dakkár sámi-guoski fágalaš mihttomearit ja vuoruheamit mat leat earret eará fágain arkeologiija ja historjá, dakkárat eai leat leamaš dearvvašvuođafágain.
Bakgrunnen for den økte produksjonen av doktorgrader relatert til samiske spørsmål er i hovedsak at det er opprettet et eget Senter for samiske helseforskning (2001).	Duogáš sámi-guoski gažaldagaid doavttergrádaidbuvttadeami lassáneapmái lea váldoáššálaččat Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáža ásaheapmi (2001).
Senteret er finansiert av midler fra Helse- og omsorgsdepartementet.	Guovddáža lea ruhtadan Dearvvašvuohta- ja fuolahusdepartemeanta.
Senteret er lokalisert ved Institutt for samfunnsmedisin, Det helsevitenskapelige fakultet.	Guovddáš lea servodatmedisiinna instituhtas, Dearvvašvuođadiehtaga fakultehtas.
Totalt er det avlagt seks doktorgrader ved senteret i perioden 2005–2010, alle med søkelys på samisk helse og levekår.	Oktiibuot leat guovddážis čađahan 6 doavttergráda áigodagas 2005-2010, buohkain geahččanvuohki sámi dearvvašvuhtii ja eallindillái.
To av stipendiatstillingene har vært finansiert av senterets egne driftsmidler, de resterende er finansiert av Helse Nord, Helse Finnmark og Helse og rehabilitering.	Guokte stipendiáhttavirggi leat ruhtaduvvon guovddáža iežas doaibmaruđaid bokte, loahpa leat ruhtadan Davvi Dearvvašvuohta, Finnmárkku Dearvvašvuohta ja Dearvvašvuohta ja rehabiliteren.
Som en del av urfolks- og minoritetshistorie har samisk historie i mange år vært et hovedsatsningsområde, og historiefaget ved UiT har dessuten et nasjonalt ansvar for samisk historieforskning.	Oassin eamiálbmot- ja minoritehtahistorjjás lea sámi historjá máŋga jagi leamaš váldovuoruhuvvonsuorgin, ja UiT historjáfágas lea dasa lassin našuvnnalaš ovddasvástádus sámi historjádutkamii.
I tillegg til at urfolks- og minoritetshistorie er et eget forskningsfelt, er samisk historie inkludert i andre forskningsfelt, som nordområdehistorie.	Dasa lassin ahte eamiálbmot- ja minoritehtahistorjá lea sierra dutkansuorgi, de lea sámi historjá maiddái siskkilduvvon eará dutkansurggiin nugo davviguovlohistorjjás.
I historieoversikten her inkluderes også to avhandlinger i religionsvitenskap fordi historie og religionsvitenskap i dag er slått sammen som en følge av fusjonen mellom UiT og den tidligere Høgskolen i Tromsø.	Dán historjáoppalašgeahčastagas leat maiddái oassin guokte doavttergrádabarggu religiovdnadiehtagis go historjá ja religiovdnadieđa dál leat biddjon oktii čuovusin UiT ja ovdalaš Romssa Allaskuvlla ovttasteamis.
Historie og religionsvitenskap utgjør dermed 15 % av den samiskrelaterte totalen.	Historjá ja religiovdnadieđa dahká nu 15 % olles sámi-guoski dutkosiin.
Også for faget arkeologi har samisk forskning vært et hovedsatsningsområde i hele den perioden vi tar for oss.	Maiddái fágas arkeologiija lea sámi dutkan leamaš váldovuoruhansuorgi olles áigodaga máid dás geahččat.
Dette gjenspeiles i sju samiskrelaterte arkeologi-avhandlinger, en andel på 10 % av den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen.	Dat oidno fas 7 sámi-guoski arkeologiija doavttergrádabargguin, mii lea 10 % sámi-guoski doavttergrádabuvttademiin.
I samme periode er det innenfor arkeologi avlagt totalt 16 doktorgrader.	Seamma áigodagas leat arkeologiijas čađahuvvon oktiibuot 16 doavttergráda.
Arkeologisk forskning i nordområdene og i en nordskandinavisk kontekst vil forøvrig i mange tilfeller måtte legge vekt på samisk forhistorie, samtidig som forskning på samisk fortid må ta opp de relasjonene samene hadde med andre samfunn.	Arkeologalaš dutkan davviguovlluin ja davvi Skandinávia konteavsttas ferte máŋgga dilálašvuođas fokuseret sámi ovdahistorjjá, seammás go dutkan sámi ovdalašáiggiin ferte váldit vuhtii oktavuođaid mat sápmelaččain ledje eará servodagaiguin.
Arkeologifaget har hatt egne universitetsstipend øremerket samiskrelatert forskning i tillegg til forskningsrådsfinansiering.	Arkeologiijafágas leat leamaš iežaset universitehtastipeanddat merkejuvvon sámi-guoski dutkamii lassin dutkanráđeruhtadeapmái.
“Antropologiproduksjonen” – med en 8 % av samiskrelatert total – kjennetegnes av et samisk fokus i første og siste del av vår undersøkelsesperiode, samtidig som vi har valgt å inkludere arbeider med et internasjonalt urfolksfokus, da disse anses å ha relevans for samisk forskning.	“Antropologiijabuvttadeapmi” – mii lea 8 % sámi-guoski olleslogus- das lea mihtilmasvuohta ahte sámi geahččanvuohki lea vuosttaš ja maŋemus oasis min guorahallanáigodagas, seammás go leat válljen siskkildit bargguid main lea internašunála eamiálbmotgeahččanvuohki go dat adnojit sámi-guoskevažžan.
Av totalt 15 antropologiske doktorgrader i perioden 1990–2010 regner vi seks som samiskrelaterte.	Oktiibuot 15 antropologalaš doavttergrádas áigodagas 1990-2010 rehkenastit 6 sámi-guoskevažžan.
Dermed kan både arkeologi og antropologi vise til at nesten halvparten av doktorgradene i denne 20-årsperioden er samiskrelaterte.	Nu sáhttet sihke arkeologiijas ja antropologiijas čujuhit measta beali doavttergrádain dán 20 jagi áigodagas leat sámi-guoskevažžan.
Over halvparten av de antropologiske arbeidene er forskningsrådsfinansiert, og to arbeider universitetsfinansiert (ett stipend og ett utført i fast stilling).	Badjel bealli antropologiija bargguin leat dutkanráđđeruhtaduvvon, ja guokte barggu leat universitehtaruhtaduvvomat (okta stipeanda ja okta čađahuvvon fásta virggis).
Med unntak av en avlagt doktorgrad i 1999 har de juridiske doktorgradene blitt avlagt i siste del av undersøkelsesperioden.	Earret ovtta čađahuvvon doavttergráda jagis 1999, leat juridihkalaš doavttergrádat čađahuvvon guorahallanáigodaga maŋemus áiggiid.
Samerettslig forskning er et satsningsområde, og rettsvitenskap kan vise til en klar økning.	Sámerievttálaš dutkan lea vuoruhuvvonsuorgi, ja riektediehtagis lea lassáneapmi.
De rettsvitenskapelige avhandlingene utgjør så langt 8 % av den totale samiskrelaterte produksjonen.	Riektediehtaga doavttergrádabarggut leat dássážii 8 % sámi-guoski buvttademiid olleslogus.
Disse doktorgradsprosjektene har vært finansiert ved hjelp av universitetsstipend og gjennomført i faste stillinger.	Dat doavttergrádaprošeavttat leat ruhtaduvvon universitehtastipeanddain ja leat čađahuvvon fásta virggiin.
Det er videre avlagt tre doktorgrader innen kunsthistorie (forskningsrådsfinansiering) og en innen etnografi (gjennomført i fast stilling).	Dáiddahistorjjás leat čađahuvvon golbma doavttergráda (dutkanráđi ruhtadeamit) ja okta etnografiijas (čađahuvvon fástavirggi bokte).
Samlet utgjør det 6 % av den samiskrelaterte totalen.	Oktiibuot dahká dat 6 % sámi-guoski olleslogus.
Også pedagogikk og samiske språkfag utgjør hver 6 % av totalen.	Seamma guoská pedagogihkkii ja sámi giellafágaide.
Fra og med 1995 og ut perioden ble det i faget pedagogikk avlagt totalt fire doktorgrader med søkelys på samiske tema, noe som gjør at faget kan vise til et relativt lite, men stabilt samiskrelatert fokus når det gjelder doktorgradsproduksjon.	Jagi 1995 ja dan rájes olles áigodaga čađahuvvo njeallje doavttergráda main lea fokus sámi áššiide, nu ahte fága sáhttá čujuhit relatiivalaš unnán, muhto dássedis sámi-guoski geahččanvuogi doavttergrádabuvttademiin.
Arbeidene ble finansiert av forskningsrådet og av Samisk høgskole, mens en avhandling ble utført som en del av ordinær førstelektorstilling.	Bargiid ruhtadii dutkanráđđi ja Sámi allaskuvla, okta bargu čađahuvvui oassin dábálaš vuosttašlektorvirggis.
Språkfagene kommer på banen i andre halvdel av perioden, og fordeler seg på områdene språkvitenskap, språkteknologi og litteratur.	Giellafágat oidnogohtet áigodaga nuppi bealis, ja juohkásit surggiide gielladieđa, giellateknologiija ja girjjálašvuohta.
To av avhandlingsprosjektene – begge i språkvitenskap – har vært tilknyttet og finansiert av Samisk høgskole.	Guokte bargoprošeavtta – goappašagat gielladiehtagis- leat čatnasan ja ruhtaduvvon Sámi allaskuvllas.
Ett arbeid var forskningsrådsfinansiert og det andre – i kulturkunnskap – var et universitetsstipend øremerket samisk forskning.	Ovtta barggu ruhtadii dutkanráđđi ja oktii – kulturdiehtagis – lei universitehtastipeanda mii lei merkejuvvon sámi dutkamii.
Samlet utgjør disse 6 % av den samiskrelaterte produksjonen.	Oktiibuot dahket dát 6 % sámi-guoski buvttademiin.
Selv om språkfagene generelt er små universitetsfag, er dette en altfor beskjeden andel av den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen, særlig sett i lys av klare målsetninger og ambisjoner når det gjelder samisk språksatsning.	Vaikko giellafágat oppalaččat leat unna universitehtafágažat, de lea dá ila unna oasáš sámi-guoski doavttergrádabuvttademiin, erenoamážit go geahččá čielga mihttomeriid ja áigumušaid ektui mat leat sámegiela vuoruheapmái.
Den lave andelen avlagte avhandlinger kan sannsynligvis forklares med et lite rekrutteringsgrunnlag.	Unna oasáš čađahuvvon bargguin sáhttá jáhku mielde čilget dainna go bestenvuođus lea unni.
Sammenlignet med andre fag er det få som rekrutteres til samiske språkfag, og enda færre som går videre til en doktorgradsutdanning.	Buohtastahtton eará fágaiguin, de unnán bestejuvvojit sámi giellafágaide, ja vel unnit mannet viidásit doavttergrádaohppui.
Det bør derfor legges særlig vekt på rekruttering til de samiske språkfagene.	Galggašii danne biddjot fokus bestet sámi giellafágaide.
Til tross for at planlegging, sosiologi og statsvitenskap er svært relevante fagområder av betydning for samiske samfunnsforhold, finner vi kun tre avlagte doktorgrader (4 % av samiskrelatert total) på disse områdene i hele perioden, to i planlegging og en i statsvitenskap.	Vaikko plánen, sosiologiija, stáhtadieđa leat hui áššáiguoskevaš fágasuorggit ja mearkkašahttit sámi servodatoktavuođaide, de leat dušše golbma čađahuvvon doavttergráda (4 % buot sámi-guoski bargguin) dain surggiin olles áigodagas, guokte plánemis ja okta stáhtadiehtagis.
Disse tre var forskningsrådsfinansiert.	Dat golbma ledje ruhtaduvvon dutkanráđis.
Kobler man imidlertid på de seks antropologiarbeidene, forbedrer bildet seg noe, og antropologi sammen med politikk/samfunn utgjør da 12 % av den samiskrelaterte totalen.	Muhto jus bidjat dáid searvái guhtta antropologiijabarggu, de buorrána govva veaháš, ja antropologiija oktan politihkka/servodat dahká 12 % sámi-guoski oppalašlogus.
Det minste faget i samiskrelatert doktorgradssammenheng er filosofi, med kun en avlagt doktorgrad.	Unnimusfága sámi-guoski doavttergrádaoktavuođas lea filosofiija dušše ovttain čađahuvvon doavttergrádain.
4.3.4 Samiskrelatert og relevant total doktorgradsproduksjon	4.3.4 Sámi-guoski ja áššáiguoskevaš doavttergrádabuvttademiid ollislašlohku
Vi har videre valgt å se på den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen i forhold til den relevante totalproduksjonen (figur 2).	Viidásit leat válljen geahččat sámi-guoski doavttergrádabuvttadeami eará áššáiguoskevaš buvttademiid ollislašlogu ektui (govus 2).
Fagområdene er her kategorisert i fem hovedområder: relevante naturfag, humanistiske fag, medisin og helsefag, rettsvitenskap og samfunnsfagene.	Fágasurggiid leat dás juohkán 5 váldosuorgái: áššáiguoskevaš luonddufágat;
Med universitetets doktorgradsoversikt som grunnlag har vi gjennomgått doktorgradslistene og talt opp den relevante sammenligningstotalen.	Universitehta doavttergrádaoppalašgeahčastagas leat geahččan doavttergrádalisttuid čađa ja lohkan ollu go lea oppalašlohku áššáiguoskevaš buohtastahttimii.
For de humanistiske fagene er følgende avhandlinger inkludert: dr.philos. og dr.art. i arkeologi, filosofi, historie, religionsvitenskap, språk og litteratur, og PhD innen humanistiske fag og relevante kultur- og samfunnsfag.	Luonddudiehtaga fágaide siskkilduvvo dr. philos, dr. Scient., ja PhD arktalaš ja mearra arkeologiijas, filosofiijas, historjjás, religiovdnadiehtagis, gielain ja girjjálašvuođas ja PhD humanisttalaš fágain ja áššáiguoskevaš kultur- ja servodatfágain.
Samfunnsfagene omfatter dr.philos., dr.polit. i antropologi, sosiologi, statsvitenskap, planlegging og pedagogikk, og PhD i kultur- og samfunnsfag for disse fagene.	Servodatfágain siskkilduvvo dr. philos., dr. polit. antropologiijas, sosiologiijas, stáhtadiehtagis, plánemis ja pedagogihkas ja PhD ges kultuvrras ja servodatfágas dain fágain.
De medisinske fagene består av samfunnsmedisin og klinisk medisin.	Medisiinnalaš fágaid searvvis leat servodatmedisiidna ja klinihkalaš medisiidna.
Som figur 2 viser, avlegges det et klart større antall doktorgrader totalt sett blant naturvitere og medisinere enn tilfellet er blant humanister, samfunnsvitere og jurister.	Nugo govus 2 čájeha, de čađahit ollu eanet doavttergrádai oppalaččat luonddudiehttit ja medisiinna dutkit, go máid dahket humanisttat, servodatdiehttit ja juristtat.
Likevel er det verdt å merke seg at den samiskrelaterte produksjonen innenfor fagene rettsvitenskap og humaniora utgjør henholdsvis 25 % og 21 % av den relevante totalandelen for disse fagene.	Goitge lea mearkkašan veara ahte sámi-guoski buvttadeapmi fágain riektedieđa ja humaniora dahká nugo namuhuvvon maŋŋálagaid 25 % ja 21 % dáid fágaid áššáiguoskevaš ollislašoasis.
Dette er en forholdsvis stor prosentandel og vitner om en betydelig samisk forskningssatsning, selv om enkelte humanistiske fag har en liten produksjon.	Dat lea oalle stuora proseantaoassi ja duođašta mearkkašahtti olu sámi dutkanvuoruheami vaikko muhtun humanisttalašfágain lea unnán buvttadeapmi.
Som vist i figur 1 har medisin/helsefag og de naturvitenskapelige fagområdene biologi/fysiologi de største prosentandelene av samiskrelatert forskning med 17 % og 19 %.	Nugo čájehuvvon govvosis 1 leat medisiidna/ dearvvašvuođafágat ja luonddudiehtagafágasuorggit biologiija/fysiologiija stuorimus proseantaoassin sámi-guoski dutkamis 17 % ja 19 %.
Men innen hvert av disse fagområdene utgjør den samiskrelaterte forskningen en forholdsvis liten andel av den relevante totalproduksjonen, med henholdsvis 6 % for medisin/helsefag og 8 % for naturfagene.	Muhto guđesge dáin fágasurggiin lea sámi-guoski dutkan oalle unna oasás áššáiguoskevaš oppalašbuvttadeamis, vástevaččat 6 % medisiidna/dearvvašvuođafágain ja 8 % luonddufágain.
4.3.5 Doktorgradsøkning	4.4.5 Doavttergrádalassáneapmi
Ved UiT har det fra 1990 og fram til 2009 generelt vært en betydelig økning av doktorgrader (figur 3).	UiT:s lea leamaš 1990 rájes 2009 rádjai oppalaččat mearkkašahtti lassáneapmi doavttergrádain (govus 3).
Økningen pr. femårsperiode er på nærmere 250 %.	Lassáneapmi juohke 5 jagiáigodaga lea lagabui 250 %.
Figur 4 viser den totale relative økningen av samiskrelaterte doktorgrader i samme periode.	Govus 4 čájeha olles relatiiva lassáneami sámi-guoskevaš doavttergrádain seamma áigodaga.
I denne perioden har den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen pr. femårsperiode hatt godt og vel samme økning som den totale økningen ved universitetet, på 257 %.	Dan áigodaga lea sámi-guoski doavttergrádabuvttadeamis juohke 5 jagiáigodaga ektui leamaš measta seamma lassáneapmi go ollislaš lassáneapmi universitehtas, namalassii 257 %.
Imidlertid er det faktiske antall samiskrelaterte doktorgrader (N) mange ganger lavere enn den totale N. Samtidig finner vi grunn til å poengtere at den samiskrelaterte økningen holder tritt med totalen (figur 3 og 4).	Muhto duohtavuođa lohku sámi-guoski doavttergrádain (N) lea máŋggageardde unnit go ollislaš N.
Denne positive utviklingen synes å fortsette.	(govus 3 ja 4). Dat positiiva ovdáneapmi orru joatkime.
I 2010, som er starten på neste femårsperiode, ble det avlagt hele ni doktorgrader med samiske tema.	Jagis 2010, mii lea álgu boahtte 5 jagiáigodahkii, leat čađahan 9 doavttergráda sámi fáttáin.
Ser vi på tallene for første halvdel av 2011, synes tendensen fortsatt å være positiv.	Maiddái logut 2011 álggu geahčen orrot ain positiivat.
Pr. juni 2011 er det registrert fem avlagte samiskrelaterte doktorgrader.	Geassemánu 2011 leat registrerejuvvon 5 čađahuvvon sámi-guoskevaš doavttergráda.
4.4 Funn	4.4 Gávdnamušat
4.4.1 Det generelle bildet	4.4.1 Oppalaš govva
Samlet sett viser gjennomgangen at den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen utgjør en relativt stor andel av de doktorgradsarbeidene det er rimelig å sammenligne med, et bilde som viser en genuin og bred interesse for samiskrelatert forskning.	Ollislaččat čájeha sámi-guoski doavttergrádabuvttademiid čađaiskan ahte dat lea relatiivalaš stuora oassi doavttergrádabargguin maiguin lea govttolaš buohtastahttit, govva mii čájeha erenoamáš ja govda beroštumi sámi-guoski dutkamii.
Samisk og samiskrelatert forskning i Norge har da også over flere tiår blitt styrket (Stordahl 2008: 249).	Sámi ja sámi-guoskidutkan Norggas lea maiddái nannejuvvon máŋggaid logijagiid (Stordahl 2008: 249).
Universitetet i Tromsø har i løpet av sine 40 år bygd opp betydelig samiskrelatert forskningskompetanse og vitenskapsbasert kunnskap innen en rekke fagfelter.	Romssa universitehta lea 40 jagiinis huksen dehálaš sámi-guoski dutkangelbbolašvuođa ja dieđalašvuođa vuođul máhtu máŋga fágasuorggis.
Samtidig ser vi at noen fagområder i perioden 1990–2010 har lyktes bedre enn andre når det gjelder å få gjennomført doktorgradsprosjekter.	Seammás oaidnit muhtun fágasurggiid áigodagas 1990-2010 lihkostuvvan buorebut go earáid doavttergrádaprošeavttaid čađaheamis.
Årsakene til dette kan være mange og sammensatte.	Dasa sáhttet máŋga ja máŋggabealálaš sivat.
Vi velger her å understreke betydningen av faglige satsninger, enten de er initiert som en følge av nasjonale fagpolitiske mål eller forskningsinstitusjonenes egne prioriteringer.	Mii válljet dás deattuhit fágalaš vuoruhemiid dehálašvuođa, ležžet dál vuolggahuvvon čuovusin našunála fágapolitihkalaš mihtuin dahje dutkaninstitušuvnnaid iežaset vuoruhemiid dihte.
Samtidig vil vi igjen understreke at stor eller liten doktorgradsproduksjon ikke alene gir et tilstrekkelig godt bilde av forskningssituasjonen ved de ulike fagområder, og at vår gjennomgang må ses i sammenheng med blant annet NIFU-kartleggingen.	Seammás áigut fas deattuhit ahte unna dahje stuora doavttergrádabuvttadeapmi ii akto atte doarvái buori gova dutkandilálašvuođas dain iešguđetge fágasurggiin, ja ahte min čađaiskama ferte geahččat searválaga earret eará boahttevaš NIFU-STEP kártemiiguin.
Som nevnt innledningsvis har vi ikke her lagt vekt på om det er samer eller andre som har avlagt samiskrelaterte doktorgrader.	Nugo namuhuvvon álggugeahčen de ii leat dás biddjon fokus leat go sápmelaččat vai earát geat leat čađahan sámi-guoski doavttergrádaid.
Likevel er det grunn til å poengtere at utdanningsnivået blant samer er høyere enn tidligere, og det er rimelig å anta at noe av økningen i antall samiskrelaterte doktorgrader kan ha sammenheng med at det også i den samiske befolkningen er en økende andel som tar høyere utdanning (Næss et al. 2007:1;	Goitge lea ágga áiddostallat ahte sápmelaččain lea alit oahppodássi go ovdal, ja jáhkkit muhtun oasi sámi-guoski doavttergrádaid lassáneamis oktavuođa dasa ahte maiddái sámi álbmogis lea oassi geat váldet alit oahpu lassáneame (Næss et al 2007:1;
47).	47).
Mens den eldste aldersgruppen blant samer over 65 år har et lavere utdanningsnivå sammenlignet med den ikke-samiske populasjonen, er det ingen forskjell mellom etniske grupper i de yngre aldersgruppene, der andelen med utdanning utover 12 år øker.	Vaikko boarráseamos ahkejoavkkus sápmelaččain badjel 65 jagi lea oahppodássi vuollelis go ii-sámi álbmogis, de ii leat etnalašjoavkkuin erohus nuorat ahkejoavkkuin main oassi geain lea oahppu badjel 12 jagi lassána.
Uavhengig av etnisk tilhørighet gjør derimot forskjellene seg gjeldende når det gjelder kjønn, med flest kvinner som tar høyere utdanning (ibid., se også kapittel 5, pkt 5.8.2 i Samiske tall forteller 4).	Sorjáskeahttá etnalaš gullevašvuođa leat baicca erohusat sohkabeliid ektui go leat eanemus nissonat geat váldet alit oahpu. (ibid., gč maiddái kápihttal 5, čk. 5.8.2 Sámi logut muitalit 4).
4.4.2 Faglige satsninger	4.4.2 Fágalaš vuoruheamit
Vi ser at ved de fagområdene hvor det har vært et faglig fokus og en strategisk satsning, kan man også vise til relativt mange avlagte avhandlinger.	Oaidnit ahte fágasurggiin main lea leamaš fágalaš fokus ja strategalaš vuoruheapmi, sáhttá maiddái čujuhit relatiivalaš ollu čađahuvvon doavttergrádabargguide.
Biologi/fysiologi, medisin og helseforskning, historie og arkeologi er de fire største samiskrelaterte fagområdene.	Biologiija/fysiologiija, medisiidna ja dearvvašvuođadutkan, historjá ja arkeologiija leat njeallje stuorimus sámiguoski fágasuorggi.
Når det gjelder de førstnevnte fagområdene, har forskning på reindrift og beiteforhold lange tradisjoner ved Universitetet i Tromsø.	Vuosttažin namuhuvvon fágasurggiid ektui leat Romssa universitehtas leamaš guhkes árbevierut boazodoalu ja guohtumiid dutkamis.
Her kan særlig miljøet knyttet til arktisk biologi og studiet av arktiske dyrs fysiologi, samt forskningsmiljøet på terrestre økosystemer framheves.	Das sáhttit erenoamážit namuhit dutkanbirrasa mii čatnasa arktalaš biologiijai ja dutkan arktalaš elliid fysiologiijas, ja dutkanbirrasa goikáseamos ekovuogádagain.
Det andre store området er medisin og helseforskning.	Nubbi stuora guovlu lea medisiidna ja dearvvašvuođadutkan.
Senter for samisk helseforskning ble opprettet i 2001, og finansieres av midler fra Helse- og omsorgsdepartementet.	Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš ásahuvvui 2001:s, ja ruhtaduvvo Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanttas.
En forutsetning for å igangsette denne type forskning var derfor at det ble gjennomført en stor og representativ helse- og befolkningsundersøkelse ”Helse og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetning – SAMINOR” (Lund et al. 2007: 66).	Ásaheami duogáš lei váilevaš máhttu dearvvašvuođa ja sosiála dilálašvuođain ja váilevaš dutkojuvvon kvantitatiiva máhttu sámi álbmoga dearvvašvuođa- ja eallindileguoski dearvvašvuođa ja álbmotiskama”Dearvvašvuođa ja eallindileiskkadeapmi guovlluin gos ásset sápmelaččat ja dáččat– SAMINOR. ” (Lund et al. 2007: 66).
At den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen også kan vise til en relativt stor andel naturvitere og medisinere, kan forklares med at man innen naturvitenskapelige og medisinske fagmiljø tradisjonelt har hatt større fokus på gjennomføringsgrad innenfor normert tid.	Go maiddái sámi-guoski doavttergrádabuvttadeapmi sáhttá čujuhit oalle stuora oassái luonddudihttiide ja medisiidna dutkiide, de dan sáhttá čilget dainna go luonddudieđalaš ja medisiinnalaš fágabirrasiin árbevirolaččat lea leamaš stuorit fokusa čađahanmearrái dábálaš áigái.
Større miljø med førstestillings- og toppstillingskompetanse antas også å ha betydning for gjennomstrømningen.	Stuorit biras vuosttašvirge-ja bajemusvirgegelbbolašvuođain adno maiddái mearkkašahttin doaibmamii.
Innen de nye PhD-utdanningene og i de nye ordningene med forskerskoler er hensynet til gjennomføring sentralt, men dette er ordninger som ikke var gjeldende for doktorgradsprosjektene i største del av den perioden som er gjennomgått.	Čađaheapmi lea guovddážis ođđa PhD oahpuid siskkobealde ja ođđa ortnega dutkanskuvllain, muhto dat ortnegat eai leat leamaš doaimmas doavttergrádaprošeavttain eanas oasi áigodagas máid mii leat iskan.
Overgangen til PhD-utdanningen skjer i siste del av vår undersøkelsesperiode.	Sirdin PhD-ohppui dáhpáhuvvá maŋemus oasis min dutkanáigodagas.
Historie, arkeologi og rettsvitenskap er fagfelt som har påtatt seg et særlig ansvar for samisk forskning.	Historjá, arkeologiija ja riektedieđa leat fágasuorggit mat lea váldán badjelasaset erenoamáš ovddasvástádusa sámi dutkamii.
Her synes det åpenbart at langvarig satsning i form av eksplisitte strategier og personellmessig oppbygging har gitt resultater.	Dain vuhtto čielgasit guhkesáigásaš vuoruheapmi eksplisihtta strategiijain, ja bargonávccalaš huksen lea addán bohtosiid.
Ved siden av hav-, miljø- og naturressurser i nordområdene er same- og urfolksrett et hovedsatsningsområde for forskningen ved Det juridiske fakultet.	Lassin mearra, biras ja luondduresurssat davveguovlluin, lea sámi- ja eamiálbmotriekti váldovuoruhansuorgi Juridihkalaš fakultehta dutkamis.
Felles for medisin og helseforskning, historie og arkeologi er at fagmiljøene har egne toppstillinger med et særlig ansvar for det samiske forskningsfeltet.	Oktasašvuohta medisiidna ja dearvvašvuođadutkamis, historjjás ja arkeologiijas lea ahte fágabirrasiin leat iežaset bajemusvirggit main lea erenoamáš ovddasvástádus sámi dutkansurggiide.
En slik satsning skaper grunnlag for et forskningsmiljø som tilrettelegger for kompetansebygging og et godt stipendiat- og undervisningsmiljø.	Dakkár vuoruheapmi ráhkada vuođu dutkanbirrasii mii láhčá dili gelbbolašvuođahuksemii ja buori stipendiáhtta- ja oahpahanbirrasa.
Vi ser videre at disse fagmiljøene har lyktes i å innhente en stor andel forskningsrådsfinansiering.	Oaidnit viidásit ahte dat fágabirrasat leat lihkostuvvan oažžut ollu dutkanráđeruhtadeami.
Samtidig er det nødvendig med et jevnlig arbeid for å rekruttere til samisk forskning, også kvalifiseringstiltak ved bruk av postdoktorstipender.	Seammás gáibiduvvo jámma fokus bestet sámi dutkamii, maiddái gáibiduvvojit kvalifiserendoaibmabijut post doavttir stipendiáhtaid geavaheamis.
Økt doktorgradsproduksjon vil kunne bidra til flere seniorforskere som opparbeider seg undervisnings- og veiledningskompetanse innenfor sine fagfelt.	Eanet doavttergrádabuvttadeamit attaše eanet seniordutkiid geat háhket alcceseaset oahpahan- ja neavvungelbbolašvuođa iežaset fágasurggiin.
Dette vil igjen føre til ytterligere økt interesse og rekruttering til forskning på samiske forhold.	Dat fas dagaha vel eanet beroštumi ja bestema sámi áššiid dutkamii.
En konstant vektlegging av forskerrekruttering vil dessuten sikre kontinuitet ved eksisterende sterke samiskrelaterte fagmiljø selv når vitenskapelig personale går av for aldersgrensen.	Bistevaš fokus dutkiidbestemii sihkkarasttášii kontinuitehta dáláš nanu sámi-guoski fágabirrasiin vel dieđalaš bargiid agivulošluohpama dihte nai.
Samisk språkforskning står i en særstilling når det gjelder samisk forskning og kunnskapsutvikling.	Sámegiela gielladutkan lea sierradilálašvuođas mii guoská sámi dutkamii ja máhtolašvuođaovddideapmái.
Forskning om samfunnsmessige prosesser knyttet til bruken av de samiske språkene vil være viktig som grunnlag for større bevissthet om samfunnets ansvar for de samiske språkene (jf. Handlingsplan for samiske språk – status 2010 og videre innsats 2011).	Dutkan servodatlaš proseassain čatnon sámegielaid geavaheapmái šaddá dehálaš vuođđun nannet ipmárdusa ovddasvástádussii mii servodagas lea sámegielaide. (Sámegielaid doaibmaplána – status 2010 ja viidásit doaibma 2011, mielde).
Ved fagmiljøene i samisk språkvitenskap, språk og litteraturvitenskap og samisk språkteknologi er det særlig viktig å arbeide med forskerrekruttering og tilrettelegging for å sikre at det blir flere doktorgradsarbeider.	Sámi gielladieđalaš, giella ja girjjálašvuođadiehtaga ja sámi giellateknologiija fágabirrasiin gáibiduvvo erenoamáš fokus dutkiidbestemii ja dasa ahte dilli láhččojuvvo vai sihkkarastet doavttergrádabargguid čađaheami.
Etter hvert har flere fagområder vist økende interesse for samiskrelatert forskning, noe som gjenspeiles i miljøenes forskningsstrategier.	Dađi mielde leat eanet fágasuorggit čájehan lassáneaddji beroštumi sámi-guoskevaš dutkamii, juoga mii oidno birrasiid dutkanstrategiijain.
Det må derfor forventes at de fagområder som i denne gjennomgangen har en liten andel samiskrelatert doktorgradsproduksjon, ved neste korsvei kan vise til en økning i denne.	Fertet danne vuordit ahte dain fágasurggiin main dán čađaiskamis lea leamaš unnán sámi-guoski doavttergrádabuvttadeapmi, boahtte háve sáhttet čájehit lassáneami.
Samiskrelatert forskning angår mange fagfelt og er relevant i mange sammenhenger, det være seg historiske og nåtidige perspektiver på nordområdesatsning, økologiske sammenhenger, klimaforskning, sør-nord-relasjoner, demokrati- og rettsutvikling, ressursforvaltning og styring, helse og levekår, identitets- og språkforvaltning eller språkutvikling.	Sámi-guoski dutkan gullá máŋgga fágasuorgái ja lea áššáiguoskevaš máŋgga oktavuođain. Nu go historjjálaš dahje dáláš perspektiivvat davviguovlluvuoruhemiin, ekologalaš oktavuođat, dálkkádatdutkan, lulli-davvi oktavuođat, demokratiija- ja riekteovdáneapmi, resursahálddašeapmi ja stivren, dearvvašvuohta ja eallindilli ja identitehta- ja giellahálddašeapmi ja ovdáneapmi.
4.4.3 Finansiering	4.4.3 Ruhtadeapmi
Selv om vi mangler en fullstendig oversikt over finansieringen av den enkelte samiskrelaterte doktorgrad, er Forskningsrådet – både det tidligere NAVF og dagens NFR – den viktigste finansieringskilden.	Vaikko váilu ollislaš listu ovttaskas sámi guoskevaš doavttergrádaid ruhtadeamis, de lea dutkanráđđi – sihke ovdalaš NAVF ja dálaš NFR- dat deháleamos ruhtadan gáldu.
Det tidligere minoritetsforskningsprogrammet i NAVF har betydd mye, og forskningsrådsfinansieringen utgjør også en hovedkilde for de naturvitenskapelige doktorgradene.	Ovdalaš minoritehtadutkanprográmma NAVF:s lea mearkkašan ollu, ja dutkanráđđeruhtadeapmi lea maiddái váldogáldun luonddudiehtaga doavttergrádaide.
Dessuten har støtte fra Reindriftens forskningsfond vært viktig enten i kombinasjon med forskningsråds- eller universitetsstipend.	Dasa lea doarjja Boazodoallo dutkanfoanddas leamaš dehálaš juogo oassin dutkanráđi- dahje universitehtastipeandan.
Vi ser også at Samisk høgskole har spilt en aktiv rolle når det gjelder forskerrekruttering, og tilrettelagt for doktorgradskvalifisering av egne ansatte.	Oaidnit maiddái Sámi allaskuvllas leamaš doaimmalaš rolla dutkiidbestemii, ja lea láhčán doavttergrádagelbbolašvuođa iežaset ásahusa bargiide.
UiT hadde på begynnelsen av 2000tallet tre øremerkede samiske doktorgradsstipend, hvorav to av disse inngår i vår oversikt.	UiT:s ledje 2000-logu álggugeahčen golbma sierramerkejuvvon sámi doavttergrádastipeandda main guokte leat dán oppalašgeahčastagas mielde.
Disse ble tildelt Senter for samiske studier, som stod for utlysning og tildeling av stipendene.	Daid oaččui Sámi dutkamiid guovddáš mii almmuhii ja jugii stipeanddaid.
Dessuten har arkeologi hatt tre samiske universitetsstipend.	Dasa lassin leat arkeologiijas leamaš golbma sámi universitehtastipeandda.
Også ved Det juridiske fakultet har universitetsstipend inngått som en del av den strategiske satsningen på samerettslig forskning.	Juridihkalaš fakultehtas lea maiddái universitehtastipeanda oassin sámerievttálaš dutkama strategalaš vuoruheamis.
4.4.4 Anbefalinger	4.4.4 Rávvagat
Til tross for at noen fagområder så langt har liten samiskrelatert doktorgradsproduksjon, vitner den faglige bredden i doktorgradene om stor vitenskapelig interesse og innsikt i forhold som har særlig relevans for samiske spørsmål.	Vaikko muhtun fágasurggiin lea dássážii unnán sámi-guoski doavttergrádabuvttadeapmi, de duođašta seammás fágalaš govdodat doavttergrádain stuora dieđalaš beroštumi ja ipmárdusa oktavuođain mat erenoamážit leat guoskevaččat sámi gažaldagaide.
Til dette hører det med at vi i denne gjennomgangen bare har konsentrert oss om doktorgradene avlagt ved Universitetet i Tromsø.	Dasa lea oassin ahte mii dán čađaiskamis dušše leat váldán ovdan doavttergrádaid mat lea čađahuvvon Romssa Universitehtas.
En samlet samiskrelatert doktorgradsoversikt både nasjonalt og nordisk (og i en viss grad internasjonalt) vil ytterligere forbedre bildet.	Oktasaš sámi-guoski doavttergrádaoppalašgeahčastat našuvnnas ja davviriikkain (ja muhtun muddun internašunála) livčče buoridan gova vel eanet.
Selv om oversikten samlet sett er positiv i betydningen omfang og bredde, vil vi poengtere at det er nødvendig med videre vektlegging og nye satsninger.	Vaikko oppalašgeahčastat ollislaččat lea positiivalaš dan ektui man fátmmasteaddji ja viiddis lea, de áigut áiddostallat dárbbu viidásit fokusii ja ođđa vuoruhemiide.
Vi ser at noen fagområder kommer dårligere ut enn andre på tross av tidligere prioriteringer.	Mii oaidnit ahte muhtun fágasurggiin leat heajut logut go earáin vaikko dain ovdal leat leamaš vuoruheamit.
Det gjelder i særlig grad samiske språkfag, der vi mener det kreves en vedvarende innsats på grunn av at rekrutteringssituasjonen er en helt annen enn ved andre fagområder.	Dat guoská erenoamážit sámi giellafágaide, main oaivvildit gáibiduvvo bissu ovddidanbargu go bestendilálašvuohta lea áibbas eará go eará fágasurggiin.
Med basis i kapittelgjennomgangen her synes det dessuten å være en sammenheng mellom den samiskrelaterte doktorgradsproduksjon og fagenes faglige målsetninger.	Go geahččá dáid kápihttaliid de orru maiddái oktavuohta gaskal sámi-guoski doavttergrádabuvttadeami ja fágaid fágalaš mihttomeriid.
Et viktig grep vil derfor etter vår mening være å innarbeide samiskrelaterte fokus i de fagstrategier der dette ennå mangler.	Dehálaš dahkku livčče danne min oaivil mielde oččodit sámi-guoski fokusa fágastrategiijaide main dat vel váilu.
Konkret anbefaler vi at det jevnlig bør utarbeides oversikter/analyser over den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen.	Konkrehtalaččat rávvet ahte jeavddalaččat galggaše ráhkaduvvot oppalašgeahčastagat/analysat sámi-guoski doavttergrádabuvttademiin.
Det gjelder både for UiT, på nasjonalt plan og i en nordisk sammenheng.	Dat guoská sihke UiT, našuvnnalaš dásis ja davviriikkalaš oktavuođas.
Slike oversikter vil kunne gi grunnlag for planlegging, nye satsninger og prioriteringer, og ikke minst gi en indikasjon på hvor det trengs en ekstra innsats i bestrebelsene på å styrke samiskrelatert forskning.	Dakkár oppalašgeahčastagat attaše vuođu plánemii, ođđa áŋgiruššamiidda ja vuoruhemiide, ja muitalivčče maiddái gosa sámi-guoski dutkamiid nannema rahčamušain dárbbaša bidjat liige barggu.
40 millioner til kulturskoler og kulturtiltak - regjeringen.no	40 miljovnna kulturskuvllaide ja kulturdoaimmaide
40 millioner til kulturskoler og kulturtiltak	Kulturskuvllat, gielddat ja kulturberošteaddjit leat ohcan ruhtadoarjagiid báikkálaš prošeavttaide maidda lea juolluduvvon oktiibuot 40 miljovnna kruvnnu.
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen og kulturminister Anniken Huitfeldt er pådrivere for at flere skal få et tilbud om kulturskole og at kvaliteten i kulturskolen skal videreutvikles.	Máhttoministtar Kristin Halvorsen ja kulturministtar Anniken Huitfeldt áŋgiruššaba vai eambbosat ožžot kulturskuvla fálaldagaid, ja ahte kulturskuvla kvalitehta šattašii ain buoret.
Kulturskoler, kommuner og kulturaktører har søkt om penger til lokale prosjekter og fått tilslag på til sammen 40 millioner kroner.	Kulturskuvllat, gielddat ja kulturberošteaddjit leat ohcan ruhtadoarjagiid báikkálaš prošeavttaide maidda lea juolluduvvon oktiibuot 40 miljovnna kruvnnu.
– Over 400 søknader fra hele landet tyder på stor interesse for lokalt forankret kultur, for og med barn og unge, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen	- Badjelaš 400 ohcamuša miehtá riikka čájehit ahte lea stuora beroštupmi báikkálaš čadnon kultuvrii, mánáide ja mánáiguin, nuoraide ja nuoraiguin, muitala máhttoministtar Kristin Halvorsen.
– Den store interessen er gledelig.	- Lea movttidahtti go lea ná stuora beroštupmi.
Fordelingen av midler er bredt anlagt og kommuner fra alle landets fylker er representert, sier kulturminister Anniken Huitfeldt.	Doarjagat leat juolluduvvon viidát ja buot riikka fylkkat leat ovddastuvvon, lohká kulturministtar Anniken Huitfeldt.
Midlene skal benyttes til modellforsøk der kommuner, organisasjoner og institusjoner går sammen for å legge til rette for et mangfoldig kulturskoletilbud og til utvikling av ulike prosjekter.	Ruhtadoarjagat galget geavahuvvot modealla geahččaleapmái gos gielddat, organisašuvnnat ja ásahusat ovttasbarget lágidit máŋggabealat kulturskuvlafálaldagaid ja ovddidit iešguđet lágan prošeavttaid.
– De fleste søknadene handler om samarbeidet mellom kulturskoler og SFO.	- Eanaš ohcamušat leat ovttasbargoprošeavttat gaskal kulturskuvllaid ja SFO.
Det vil bidra til en mer variert og spennende skolefritid ”, sier Halvorsen.	Dát mielddisbuktá girjás ja gelddolaš skuvlaastoáiggi, dadjá Halvorsen.
Utdanningsdirektoratet har også valgt ut noen prosjekter som man mener vil kunne ha nasjonal overføringsverdi.	Oahpahusdirektoráhta lea maiddái válljen moadde prošeavtta dainna oaiviliin ahte prošeavttain sáhttá leat našunála sirdinárvu.
Det er lagt vekt på å kunne utvikle modeller for både små og store kommuner.	Dás deattuhuvvo ráhkadit modeallaid sihke smávit ja stuorit gielddaide.
Eksempler på slike er:	Dakkár ovdamearkkat leat:
Internasjonalt kultur- og ressurssenter i samarbeid med asylmottak, voksenopplæring, skoler, barnehager og frivillige organisasjoner med målsetting å utvikle nye undervisningstilbud og tilpassede aktivitetsarenaer noe som vil gi et utvidet tilbud til flere og flerkulturelt aspekt.	Riikkaidgaskasaš kultur- ja resursaguovddáš ovttas dorvoohcciid vuostáiváldinbáikkiiguin, rávisolbmuid oahpahusain, skuvllaiguin, mánáidgárddiiguin ja eaktodáhtolaš organisašuvnnaiguin dainna ulbmilin ahte ovddidit ođđa oahpahusfálaldagaid ja heivehuvvon doaibmaarenaid mat attášedje eambbosiidda fálaldagaid ja máŋggakultuvrralaš sisdoalu.
Samarbeidsprosjekter mellom kulturskoler og SFO.	Ovttasbargoprošeavttat kulturskuvllaid ja SFO.
/ skoler innen visuell kunst, musikk, teater og dans.	/ skuvllaid gaskka man sisdoallu lea visuála dáidda, musihkka, teáhter ja dánsa.
Samarbeid mellom kulturskole og blant annet Den norske filmskolen med målsetting arbeid med film fra idé til filmproduksjon for kulturskoleelever innen musikk, dans, drama og visuelle kunstfag.	Ovttasbargu gaskal kulturskuvllaid ja ee. Norgga filbmaskuvlla dainna ulbmilin ahte musihkka, dánsa, dráma ja visuála dáiddafágaid kulturskuvla oahppit sáhttet bargat filmmain fuomášumi dásis filbmabuvttadeapmái.
Spesielt tilrettelagte tilbud for barn og unge med psykiske problemer, ved bruk av kunst- og uttrykksterapi som metode innenfor visuell kunst, særlig animasjon.	Sierra heivehuvvon fálaldagat mánáide ja nuoraide geainna leat psykalaš váttisvuođat, gos visuála dáidagis geavahuvvo metodan dáidda- ja ovdanbuktinterapiija, erenoamážit animašuvdna.
Her finner du oversikten over hvilke skoler og tiltak som blir tildelt midler (.	Dáppe gávnnat dieđuid makkár skuvllat ja doaimmat leat ožžon doarjagiid (.
pdf)	pdf)
Sametingets formelle stilling og budsjettprosedyrer - regjeringen.no	Raporta Sámedikki formálalaš sajádaga ja bušeahttavugiid birra
Rapport om Sametingets formelle stilling og budsjettprosedyrer	Almmustahtti: Bargo- ja searvadahttindepartemeanta
Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen og sametingspresident Aili Keskitalo har i dag fått overlevert en arbeidsgrupperapport om Sametingets formelle stilling og budsjettprosedyrer.	Raporta Sámedikki formálalaš sajádaga ja bušeahttavugiid birra Bargo- ja searvadahttinministtar Bjarne Håkon Hanssen ja Sámediggepresideanta Aili Keskitalo leaba odne ožžon bargojoavkoraportta Sámedikki formálalaš sajádaga ja bušeahttavugiid birra.
I rapporten foreslås det at Sametinget gjennom endringer i sameloven gis en formelt mer uavhengig stilling i forhold til regjeringen enn det tilfellet er i dag.	Raporta Sámedikki formálalaš sajádaga ja bušeahttavugiid birra Bargo- ja searvadahttinministtar Bjarne Håkon Hanssen ja Sámediggepresideanta Aili Keskitalo leaba odne ožžon bargojoavkoraportta Sámedikki formálalaš sajádaga ja bušeahttavugiid birra.
Forslaget innebærer i all hovedsak en formalisering av den faktiske situasjonen.	Evttohus mearkkaša dálá dili formaliseren.
Det foreslås videre at det etableres budsjettprosedyrer for fastsetting av de årlige overordnede økonomiske rammene for Sametinget og samiske formål for øvrig.	Muđui evttohuvvo ásahit bušeahttavugiid mo mearridit jahkásaš bajimus ekonomiijarámmaid Sámediggái ja sámi áigumušaide muđui.
Arbeidsgruppen ble nedsatt i forståelse mellom arbeids- og inkluderingsministeren og sametingspresidenten.	Bargo- ja searvadahttinministtar ja sámediggepresideanta leaba ovttas ásahan bargojoavkku.
Arbeidet har tatt sitt utgangspunkt i folkerettslige forpliktelser og ønsket om å styrke de demokratiske prosessene i det samiske samfunnet.	Vuođđun dán bargui leat álbmotrievtti geatnegasvuođat ja háliidus nannet sámi servodaga demokratiija proseassaid.
Det har videre vært en målsetting å styrke samhandlingen mellom regjeringen og Sametinget og effektivisere regjeringens arbeid med samiske saker.	Muđui lea leamaš ulbmilin nannet ráđđehusa ja Sámedikki gaskasaš ovttasdoaibmama ja beavttálmahttit ráđđehusa barggu sámi áššiiguin.
Arbeidsgruppen har hatt medlemmer fra Sametinget, Justis- og politidepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet.	Bargojoavkkus leat leamaš lahtut Sámedikkis, Justiisa- ja politiijadepartemeanttas ja Bargo- ja searvadahttindepartemeanttas.
Regjeringen og Sametinget vil konsultere om de tiltak som foreslås i rapporten, og saken vil bli drøftet i stortingsmeldingen om samepolitikken som skal legges fram høsten 2007.	Ráđđehus ja Sámediggi áigot čađahit konsultašuvnnaid gaskaneaset daid doaibmabijuid birra, mat evttohuvvojit rapportas, ja ášši digaštallojuvvo stuoradiggedieđáhusas sámepolitihka birra mii almmuhuvvo 2007 čavčča.
Sametinget tar sikte på å behandle saken i plenumsmøtet i september.	Sámediggi áigu meannudit ášši čakčamánu dievasčoahkkimis.
Arbeidsgrupperapport om Sametingets formelle stilling og budsjettprosedyrer	Sámedikki formálalaš sajádaga ja bušeahttavugiid birra (dárogillii)
4 Ei bærekraftig reindrift?	4 Ceavzilis boazoealáhus?
Jan Åge Riseth, forsker I, dr.scient., Norut Tromsø	Jan Åge Riseth, Dutki I, dr. scient., Norut Tromsa
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
Bærekraft i reindrifta er ei meget relevant og aktuell problemstilling både ut fra internasjonal politikk og reindriftspolitikken de siste to tiårene.	Ceavzilvuohta boazoealáhusas lea hui relevánta ja áigeguovdilis áššečuolbma leamaš gaskariikkalaš politihkas ja boazodoallopolitihkas dan maŋemus logi jagis.
Gjeldende reindriftslov sier at reindrifta skal være både økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig.	Guoskevaš boazodoalloláhka dadjá ahte boazoealáhusas galgá leat sihke ekologalaš, ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzilvuohta.
Den konkrete betydningen av dette er foreløpig bare definert for økologisk bærekraft – gjennom en veileder fra Landbruks- og matdepartementet fra 2008. For et mer overordnet utgangspunkt bruker jeg tilnærminger fra internasjonal fellesressursforskning.	Dat konkrehtalaš mearkkašupmi dás lea dássážii dušše meroštallon ekologalaš ceavzilvuođas Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta bagadusas, mii ráhkaduvvui 2008. Dan oktavuođa ektui guoskkaha gaskariikkalaš oktasašresursadutkan.
Kapitlet gir en næringsøkonomisk oversikt over reindrifta i Norge og knytter denne både til naturgeografi og rettshistoriske forhold.	Kapihttalis boahtá ovdan ealáhusekonomalaš govva Norgga boazodoalus ja čatná dán sihke luonddugeografiijai ja riektehistorjjálaš dilálašvuođaide.
Den presenterer et meget mangfoldig bilde fra sør til nordøst.	Dát čájeha hui máŋggabealat gova lullin gitta nuortasdavás.
Tamreinlaga i det sentrale Sør-Norge har ei lang historie og er påvirka av å ha hatt sørsamiske gjetere som læremestre.	Boazoservviin guovddáš Lulli-Norggas lea guhkes historjá ja leat báinnahallan lullisámi guođoheddjiide, go sii leat leamaš oahpaheaddjin sidjiide.
Disse reindriftene har den høyeste produktiviteten av all reindrift i Norge med høyt slakteuttak, høy produktivitet og stabil og god økonomi.	Dáin boazobargin lea eanemus buvttadeapmi olles Norgga boazodoalus, go sii njuvvet ollu, lea alla buvttadeapmi ja stabiila ja buorre ekonomiija.
Sørsamisk reindrift sør for Stjørdalen har ei meget vanskelig historie da det politiske tilbakeslaget fikk spesielt sterke konsekvenser her.	Lullisámi boazodoallu lullelis Stjørdala lea hui váttis historjá go politihkalaš hedjoneapmi čuozai hui garrasit dáppe.
Reindrifta i Trollheimen mistet alle rettigheter.	Trollheimen boazodoallu massii buot sin rivttiid.
Dette ble bekreftet av Høyesterett så sent som i 1981. Landbruksdepartementet og Stortinget sikra framtida for denne reindrifta gjennom en ny lov i 1984. Reindriftssamene i Røros-området har vært utsatt for hardt press fra det ekspanderende bondesamfunnet og myndighetene.	Dat duođaštuvvui Alimusrievttis nu maŋŋit go 1981. Eanandoallodepartemeanta ja Stuoradiggi sihkkaraste dán boazodoalu boahtteáiggi ođđa lága bokte 1984. Boazosámiide Plassje-guovllus lea leamaš stuora noađđi go boandaservodat ja eiseválddit leat garrasit lassánan ja viidon.
Det var verst omkring forrige århundreskifte, da urimelige erstatninger for påstått skade på jordbruket ruinerte mange reindriftssamer.	Lei buot vearrámus birrasiid ovddit jahkečuohtemolsuma áigge, go dalle šadde mearehis stuora buhtadusaid máksit čuoččuhuvvon vahágiid ovddas eanandollui, mii nohkkohii ollu boazosápmelaččaid.
I etterkrigstida og spesielt fra 1970-tallet av har reindriftssamene i dette området skapt ei ny og mer produktiv reindrift, men har fortsatt måttet slåss for sine rettigheter mot både bønder og rettsvesen som har vært påvirket av gamle holdninger.	Maŋŋel soađi ja earenoamážiid 1970-logus leat boazosápmelaččat dán guovllus olahan ođđa ja eambbo buvttadeaddji boazodoalu, muhto leat ain ferten rahčat sihke boanddaid ja riekteeiseválddiid vuostá, geat leat boares guottuide báinnahallan.
Reineierne vant endelig fram med full aksept for sine rettigheter i en høyesterettsdom fra 2001, men har spesielt det siste tiåret måttet tåle nedgang i den høye produktiviteten på grunn av økte rovdyrstammer.	Boazodoallit vuite viimmat ollislaš ipmárdusain iežaset rivttiid ektui Alimusrievttis 2001. Sii leat goitge ferten gillát njiedjama dan alla buvttadeamis, go boraspiret leat nu ollu lassánan.
Reindrifta i Nord-Trøndelag var også med på produktivitetsrevolusjonen på 1980-tallet, men har siden tidlig på 1990-tallet i stadig sterkere grad fått føle konsekvensene av den nye rovdyrpolitikken.	Boazodoallu Davvi-Trøndelagas lei maid mielde dan alla buvttadanrevolušuvnnas 1980logus, muhto leat álggu geahčen 1990-logu rájes dađistaga šaddan dovdat ođđa boraspirepolitihka váikkuhusaid.
Tapsprosenten har gradvis vært økende, og både slakteuttak og produktivitet har blitt redusert fra et høyt til et middels nivå.	Massinproseanta lea veahážiid mielde lassánan ja sihke njuovvanbohccot ja buvttadeapmi lea njiedjan alla dásis gaska dássái.
Nordland og Troms reindriftsområder er begge preget av at grenseoppgjøret mellom Norge og Sverige i 1751 førte til at Norge fikk overskudd på sommerbeiter, mens Sverige fikk overskudd på vinterbeiter.	Nordlándda ja Tromssa boazodoalloguovlluide lea goappašagaide čuohcan, go Norgga ja Ruoŧa rádjesoahpamuš 1751 mielddisbuvttii ahte Norga oaččui badjelmeare geasseorohagaid ja Ruoŧŧa ges badjelmeare dálveorohagaid.
Da nasjonalistiske ideologier slo inn fra midten og slutten av 1800-tallet, førte dette til sterk kontroll av reindrifta for å fremme jordbrukets ekspansjon og også til tiltakende utestenging av svenske reindriftssamer, iverksatt fra og med 1923, blant annet fra øyene i Troms.	Go našunalisma ideologiija doaibmagođii gaskamutto gitta loahpageahčái 1800-logu, de mielddisbuvttii dat garra bearráigeahču boazodollui. Sii galge ovddidit eanandoallo viidáneami ja maiddái olgguštit Ruoŧa boazosápmelaččaid, earenoamážiid Tromssa sulluin.
Norge og Sverige er for tida uten en gyldig konvensjon, og det kan stilles spørsmål ved om Norges ensidige forlengelse av 1972-kovensjonen i 2005 er gyldig. De siste konvensjonsforhandlingene har vært meget vanskelige, men ei samisk arbeidsgruppe har nylig lagt fram forslag til en ny konvensjonstekst.	Norga-Ruoŧŧa leaba dál dohkkehuvvon konvenšuvnna haga ja sáhttá jearrat leago Norgga sierranas guhkideapmi 1972-konvenšuvdna doallevaš, mii dahkkui 2005. Dat maŋemus konvenšuvdnašiehtadallamat leat leamaš hui váddásat, muhto okta sámi bargojoavku lea aiddo báliid almmuhan árvalusa ođđa konvenšuvdnatekstii.
Store deler av reindrifta i Finnmark er i ubalanse.	Stuora oassi Finnmárkku boazodoalus lea eahpedássedis dilis.
Unntaket er Polmak/Varanger, som har gjennomført produktivitetsrevolusjonen og går med godt overskudd.	Earret Buolbmát/Várjjat mii lea čađahan buvttadanrevolušuvnna ja doaibmá buriin badjelbáhcagiin.
Reintallet i Karasjok og de ti indre distriktene i Kautokeino har i løpet av de siste 30 årene beveget seg mellom historiske topper og bunner som fortsatt er høyere enn de gamle nivåene.	Boazolohku Kárášjogas ja 10 siskkit orohaga Guovdageainnus leat dan maŋemus 30 jagis lihkadan gaskal historjjálaš buoremus ja heajumus dási, ja mii ain lea alit go dat boares dásit.
Beiteutnyttinga på Finnmarksvidda er derfor langt mer intens enn tidligere.	Finnmárkku duoddara guohtonávkkástallan lea danne arvat eambbo garrasit go ovdal.
Myndighetenes overvåkingsprogram dokumenterer at gjenveksten av lav på Finnmarksvidda er langt bedre enn forventet.	Eiseválddiid gozihanprográmma duođašta ahte jeagelšaddu Finnmárkku duoddaris lea arvat buoret go lei vurdojuvvon.
Ny vekst i reintallet på 2000-tallet medfører likevel at beitetilstanden igjen er under rask forverring.	Boazologu lassáneapmi 2000-logus mielddisbuktá goitge ahte guohtondilálašvuohta fas lea jođánit hedjoneame.
Etter krav fra NRL, utredning og dialog fikk man en ny reindriftslov i 2007. Foruten bærekraft fokuserer denne loven reindriftas egne institusjoner og prosesser, men har unntaksbestemmelser som gir sentrale myndigheter muligheter til å overstyre reindriftsorganene.	Maŋŋil NBRa gáibádusa, guorahallama ja ságastallama oaččuimet ođđa boazodoallolága 2007. Earret ceavzilvuođa, de čalmmustahttá dát láhka boazodoalu iežas ásahusaid ja proseassaid, muhto leat spiehkastatmearrádusat mat addet guovddášeiseválddiide vejolašvuođa mearridit badjel boazodoalloorgánaid.
Myndighetene har nå brukt dette til å sette i gang tvangsprosesser for å få til reintallsreduksjon.	Eiseválddit leat dál geavahan dan ja leat álggahan bággonjuovvanproseassaid, vai unnidivčče boazologu.
Jeg frykter at disse tiltakene vil fungere som en avsporing og heller bremse enn fremme næringas egne nødvendige prosesser.	Balan ahte diet doaimmat bohtet botnjat ja baicca goazadit, go dan ahte ovddidit ealáhusa iežas dárbbašlaš proseassaid.
Fellesressursforskninga sine resultater er entydige: Det er ressursbrukerne selv som må ta ansvaret for å løse sine egne problemer.	Oktasašresursadutkama bohtosat leat čielgasat: Leat resursageavaheaddjit ieža geat fertejit váldit ovddasvástádusa čoavdit iežaset váttisvuođaid.
Myndighetenes rolle må være å støtte opp om prosesser som bygger institusjoner og løser problemer.	Eiseválddiid rolla ferte leat doarjut proseassaid mat huksejit ásahusaid ja čovdet váttisvuođaid.
– myndighetene utvikler en politikk for å styrke beskyttelsen av reindriftas driftsområder og vektlegger reindriftas positive bidrag til å opprettholde et åpent landskap og biodiversitet	Rávven ahte: (1) Eiseválddit ovddidit politihka, mii gáhtte boazodoalu doaibmaguovlluid ja deattuhit man man positiivvalaš lea go boazodoallu doalaha rabas eanadagaid ja biodiversitehta.
– konsultasjonsordningen brukes mer aktivt for å utvikle en forpliktende dialog med reindriftsamene, NRL og Sametinget	(2) Konsultašuvdnaortnet adno eambbo aktiivvalaččat vai ovddida dan geatnegahtton gulahallama boazosápmelaččaiguin, NBRain ja Sámedikkiin.
– myndighetene må gi reindrifta i Finnmark og reindriftas organer ro til å gjennomføre fastsetting av bruksregler og påfølgende reduksjon av reintall.	(3) Eiseválddit fertejit Finnmárkku boazodollui ja boazodoalloorgánaide addit ráfi mearridit doaibmanjuolggadusaid ja dasto unnidit boazologu.
– forslaget til ny reinbeitekonvensjon med Sverige fra den samiske arbeidsgruppa ledet av Sametinget i Norge må søkes ratifisert og iverksatt snarest	(4) Sámi bargojoavkku, maid Norgga Sámediggi lea jođihan, árvalii ođđa boazoguohtonkonvenšuvnna Ruoŧain. Dan ferte ohcat ratifiserejuvvot, vai doaibmagoahtá jođáneamos lági mielde.
– myndighetene må utforme en rovdyrpolitikk som tar mye klarere hensyn til reindrifta og andre beitebrukere	(5) Eiseválddit fertejit hábmet boraspirepolitihka mii čielgaseappot vuhtiiváldá boazodoalu ja eará guohtoneana geavaheddjiid.
4.1 Innledning	4.1 Álgu
Analysegruppa for samisk statistikk har invitert meg til å skrive et kapittel om reindriftsstatistikk.	Sámi statistihka guorahallanjoavku lea mu dáhtton čállit kapihttala boazodoallopolitihka birra.
Utfordringa ble da å finne et tema som for det første vil bli oppfattet som viktig og interessant av både næringa, samiske organisasjoner og samiske og norske myndigheter.	Hástalus lei dasto gávdnat fáttá mii vuosttažettiin lea mávssolaš ja beroštahtti sihke ealáhussii, sámi organisašuvnnaide ja sámi ja dáčča eiseválddiide.
Løsninga er blitt å skrive om bærekraft, både fordi dette er den offisielle målsettinga for reindrifta slik den er formulert i reindriftsloven av 2007, men også fordi det er en målsetting som spiller en framtredende rolle i internasjonal miljø- og utviklingspolitikk, slik den har utviklet seg det siste kvarte århundret.	Dasto ferte maid leat fáddá man birra leat doarvái dieđut čállit. Čoavddus šattai čállit ceavzilvuođa birra, sihke go lea dat almmolaš mihttu boazodoalu ektui, nugo 2007 boazodoallolágas boahtá ovdan, muhto maiddái go lea mihttu mii lea guovddáš rolla gaskariikkalaš biras- ja ovdánahttinpolitihka birra, nugo dat lea ovdánan dan maŋemus kvárta jahkečuođis.
Temaet er ekstra interessant siden regjeringserklæringa 2013 signaliserte at man vil legge fram ei ny stortingsmelding om bærekraft i reindrifta.	Fáddá lea earenoamáš beroštahtti go ráđđehusjulggaštus 2013 geažuhii ahte áigot addit olggos stuoradiggedieđáhusa boazodoalu ceavzilvuođa birra.
Foreliggende næringsstatistikk gjennom Ressursregnskapet og Totalregnskapet som utgis årlig av Reindriftsforvaltningen, gir et godt grunnlag for å vurdere mange sider av bærekrafta i dagens reindrift.	Ealáhusstatistihkka mii boahtá ovdan Resursarehketdoalus ja Obbalašrehketdoalus, maid Boazodoallohálddahus olggosaddá jahkásaččat, addá buori vuođu guorahallat máŋga beali dálá boazodoalu ceavzilvuođa hárrái.
Jeg synes at det er viktig å peke på at bærekraft som overordna politisk målsetting for reindrifta ikke er noen selvfølge.	Oaivvildan lea dárbbašlaš čujuhit ahte boazodoalu ceavzilvuohta, nugo politihkalaš ulbmilin, ii lean almmotge nu diehttelas.
I løpet av de siste hundreårene har reindriftssamene opplevd til dels dramatiske skifter i nasjonalstatenes same- og reindriftspolitikk.	Daid maŋemus jahkečuđiid leat boazosápmelaččat vásihan oalle dramáhtalaš molsašumiid našunálastáhta sámi- ja boazodoallopolitihkas.
Den uttrykte målsettinga for Lappekodicillen (1751) var den «Lappiske Nations Conservation», og regimet den etablerte, innebar i tråd med dette en anerkjent samisk selvforvaltning innenfor nasjonalstatenes rammer.	Celkojuvvon ulbmil Lappekodicillen (1751) lei dat «Lappiske Nations Conservation», ja ráđđenvuohki mii ásahuvvui lei nugo oaivvilduvvon dovddus sámi iešhálddašeapmi našunálastáhtaid rámmaid siskkobealde.
I løpet av siste halvdel av 1800-tallet snudde dette fullstendig.	Dan maŋemus oasis 1800-logus jorggihii diet oalát.
Den politiske praksisen omfattet grensestengninger, distriktsinndeling med fellesansvarlighet og vokteplikt av hensyn til jordbruket, tamreinforbud, kontrollerende lappefogder og et erstatningstyranni som i enkelte distrikter sendte de fleste reineierne på fattigkassa (Fjellheim 2012).	Politihkalaš bargu sisttisdoalai rádjegiddemiid, orohatjuohkimiid, masa šattai oktasašovddasvástádus ja guođohangeatnegasvuohta eanandoalu ektui, boazodoallogielddus, dárkkisteaddji sámefálddiid ja dakkár buhtadustyránna, mii muhtin orohagain sáddii boazoeaiggádiid gefiidkássii (Fjellheim 2012).
Den første norsk-svenske reinbeitekonvensjonen ble inngått i 1919 og medførte en meget omfattende innskrenkning av svenske reindriftssamers beiterett i Norge, bl.a. ble de utestengt fra øyene i Troms.	Dat vuosttaš Norgga-Ruoŧa boazoguohtonkonvenšuvdna álggahuvvui 1919 ja mielddisbuvttii earenoamáš ollu gáržžideami Ruoŧa boazosápmelaččaid guohtonriektái Norggas, earret eará Tromssa fylkka sulluin.
Den politiske målsettinga for reindrifta kan karakteriseres som en avviklingsmålsetting og ble formulert slik i en innstilling til reindriftslov:	Dat politihkalaš ulbmil boazodoalu ektui sáhttá gehččot dego heaittihanulbmilin ja celkui dáinna lágiin boazodoallolága mearrádusevttohusas:
Denne målsettinga slår altså fast at reindrifta kun omfattet tålt bruk og hadde vikeplikt overfor andre interesser, særlig jordbruket.	Diet ulbmil, mii vuođđuduvvui dan nammii ahte boazodoallu lea dušše gillájeaddji/ gierdevaš ealáhus ja mii ferte addit saji eará beroštumiide, earenoamážiid eanandollui.
Den lå til grunn for den første landsomfattende reindriftsloven, som ble endelig vedtatt i 1933 og var i kraft helt til 1978. Forgjengeren, felleslappeloven av 1883 og den første norsk-svenske reinbeitekonvensjonen satte i praksis Lappekodicillen til side og dannet til sammen en ny «grunnlov» for relasjonene mellom reindriftssamene og statsmyndighetene, og dermed også mellom reindriftssamene og omgivelsene, særlig bøndene.	Diet lei vuođđun dan vuosttaš riikaviidosaš boazodoalloláhkii mii mearriduvvui 1933 ja mii doaimmai gitta 1978 rádjái. Dat ovddit láhka, 1883 oktasašsámeláhka ja dat vuosttaš Norgga-Ruoŧa boazoguohtonkonvenšuvdna duvdilii Lappekodicillena eret ja álggahii oktasaččat ođđa “vuođđolága”, mii guoskkahii boazosápmelaččaid ja stáhtaeiseválddiid oktavuođaid, ja nu maiddái gaskal boazosápmelaččaid ja sin birrasiid, earenoamážiid boanddaid.
Mye av reindriftssamenes seinere politiske historie dreier seg om strevet for å komme ut av de trange og undertrykkende institusjonene som ble etablert omkring forrige århundreskifte.	Maŋit politihkalaš historjá boazosápmelaččain lea ollu dan birra movt leat rahčan beassat eret baskkes ja vealaheaddji ásahusain, mat ásahuvvojedje birrasiid ovddit jahkečuođimolsuma.
Dette har vist seg å bli meget krevende.	Lea čájehuvvon ahte dát lei hui gáibideaddji.
Både de geografiske rammene for reindrifta og grunnprinsippene i lovverket er fortsatt langt på vei uendret.	Sihke dat geográfalaš rámmat boazodoalus ja dat vuođđoprinsihpat lágas eai leat vel dál ge ollinge rievdaduvvon.
Det har også vist seg at flere av de framskrittene som er vunnet, er blitt truet av tilbakeslag.	Lea maiddái čájehuvvon ahte ollu dain ovdánemiin, maid leat vuoitán, leat maid áitojuvvon biddjot ruovttoluotta.
Som en reaksjon på det sterke presset fra jordbrukets ekspansjon og myndighetenes reguleringer organiserte reindriftssamene seg.	Go boazosápmelaččat nu garrasit vuortnuhuvvojedje ja báhkkehuvvojedje eanandoalu viidáneami dihte ja eiseválddiid reguleremiid dihte, de sii organiseregohte.
De holdt et første landsmøte i Trondheim i 1917, men det gikk enda 30 år før de fikk etablert en permanent landsomfattende organisasjon: Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL).	Sii dolle vuosttaš riikkačoahkkima Troandimis 1917, muhto manai vel 30 jagi ovdal go ásahedje bistevaš riikaviidosaš organisašuvnna; Norgga Boazosápmelaččaid Riikasearvvi (NBR).
De første praktiske resultatene av reindriftssamenes organisasjonsstrev kom på slutten av 1960-tallet og innebar at reindrifta ble akseptert som landbruksnæring.	Dat vuosttaš praktihkalaš bohtosat boazosápmelaččaid organisašuvdnarahčamis bohte easka loahpas 1960logu, go de dohkkehuvvui boazodoallu eanandoalloealáhussan.
Parallelt med at staten etablerte fagskole, forskningsstasjon og veiledningstjeneste, slo Høyesterett i 1968 fast at reindrifta på grunnlag av alders tids bruk hadde ekspropriasjonsrettslig beskyttelse på linje med fast eiendom.	Oktanaga dainna go stáhta ásahii fágaskuvlla, dutkanstašuvnna ja bagadallanbálvalusa, de mearridii Alimusriekti 1968 ahte boazodoalus lea guhkit áigge eanangeavaheami vuođul bággolonistanvuoigatvuođalaš suodjalus, seamma ládje go eananeaiggáduššamis lea.
Denne reformen ble styrket av en ny reindriftslov i 1978. De viktigste uttrykte politiske målsettingene i disse dokumentene var en økonomisk målsetting om å oppnå best mulig inntekt og høyest mulig kjøttproduksjon samtidig som naturgrunnlaget ble ivaretatt, samt en kulturell målsetting om å bevare reindrifta som en viktig faktor i samisk kultur.	Viidásit gulahallan vuođđuduvvui dan ala ahte NBR ja Eanandoallodepartemeanta vuolláičálle váldošiehtadusa boazodollui 1976. Diet reforbma nannejuvvui ođđa boazodoallolágain 1978. Mávssoleamos politihkalaš ulbmiliin dain dokumeanttain lei ekonomalaš mihttu, mas galggai olahit buoremus lági mielde dietnasa ja eanemus lági mielde buvttadit bierggu. Seammás galggai luondduvuođu fuolahit ja kultuvrralaš ulbmilin ges lei gáhttet boazodoalu mávssolaš oassin sámi kultuvrras.
Denne dobbeltreformen med ny lov og hovedavtalen var det endelige bruddet med avviklingsmålsettinga.	Diet duppalreforbma ođđa lágain ja váldošiehtadusain besse viimmat eret dan heaittihanmihtus.
Delvis parallelt med dette vokste det også fram en bredere etnopolitisk bevegelse omkring Norske Samers Riksforbund (stiftet 1968). Omkring 1980 utviklet omfattende demonstrasjoner og aksjoner mot utbygginga av Alta-Kautokeino-vassdraget seg fra miljøsak til urfolkssak, ikke minst som følge av to sultestreiker med unge samer foran Stortinget.	Belohahkii oktanaga dainna, de šaddagođii viidát etnopolitihkalaš lihkadus, go Norgga Sámiid Riikasearvi ásahuvvui 1968. Birrasiid 1980 álge viiddis miellačájeheamit ja ákšuvnnat AltaGuovdageainnu eanu buođđudeami vuostá, mii rievddai birasáššis álgoálbmotáššin, dan vuođul go ledje guokte nealgudeami nuorra sápmelaččain Stuoradikki olggobealde.
Dette la grunnlaget for en ny samepolitikk som omfattet grunnlovsendring (1988), etablering av Sametinget (1989) og at Norge anerkjente samene som urfolk (1990).	Diet šattai vuođđun ođđa sámepolitihkkii, mii maid dagahii vuođđolágarievdadeami(1988), Sámedikki ásaheami (1989) ja ahte Norga dohkkehii sápmelaččaid álgoálbmogiin (1990).
Prosessen fram til vedtak av finnmarksloven førte også til en avtale mellom myndighetene og Sametinget i 2005 – en avtale som bl.a. ga reindrifta konsultasjonsrettigheter både med tanke på politiske	Proseassa dassá go Finnmárkkuláhka mearriduvvui, de mielddisbuvttii dat 2005 šiehtadusa gaskal eiseválddiid ja Sámedikki, mii earret eará attii boazodollui konsultašuvdnarivttiid sihke politihkalaš rievdadusaid ja luonddu sisabahkkemiid ektui.
endringer og naturinngrep.	Dat váikkuhii boazodoalloláhkii.
Lovkomiteen bestod av et flertall av reindriftssamer og hadde en leder som nøt bred tillit blant reindriftssamene.	Láhkalávdegottis ledje eanas oassi boazosápmelaččat, mas jođiheaddji lei luohttevaš olmmoš boazosápmelaččaid gaskas.
Den nye loven som ble vedtatt i 2007, fokuserer reindriftas egne behov for regulering og den tradisjonelle siidainstitusjonen, som ble oversett i reindriftsloven av 1978, har fått en sentral plass i loven, mens reinbeitedistriktene i utgangspunktet har fått ansvaret for regulering av reintall og beitebruk.	Ođđa láhka mii mearriduvvui 2007, čalmmustahttá boazodoalu iežas reguleren dárbbuide ja dan árbevirolaš siidaásahusa, juoga mii lea guovddáš oassin lágas, ja mii lei duššindahkkon 1978 lágas. Orohagaide ges lea addon ovddasvástádus ieža muddet boazologu ja guohtoneanangeavaheami.
Med dette er reindrifta kommet et skritt videre og har oppnådd å få en bemyndigende reindriftslov.	Dieinna lea boazodoallu boahtán ovtta lávkki viidásit ja leat olahan válddi boazodoallolágas.
I dette kapitlet skal jeg først gå inn på bærekraftbegrepet og analysere hvordan det defineres og forstås, og videre å legge fram kriterier for hvordan det kan evalueres.	Dán kapihttalis áiggun vuosttažettiin geahččat ceavzilvuođa doahpaga ja guorahallat movt dat meroštallo ja ipmirduvvo, ja viidásit ovdanbuktit eavttuid movt daid sáhttá árvvoštallat.
Jeg skal så bruke dette som et grunnlag for, ut fra tilgjengelig tallmateriale, å analysere hvordan situasjonen er i reindrifta i Norge.	Áiggun dasto dan atnit vuođđun, daid lohkomateriálaid vuođul mat leat gávdnomis, ja de guorahallat makkár dilis Norgga boazodoallu lea.
Til slutt skal jeg oppsummere dette og gi en vurdering av muligheter og trusler i framtida.	Loahpas áiggun čoahkkáigeassit dán ja veardádallat boahtteáiggi vejolašvuođaid ja áitagiid.
4.2 Forutsetninger for bærekraft	4.2 Ceavzilvuođa eavttut
Bærekraftbegrepet ble allment kjent etter at det ble tatt i bruk av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtlandkommisjonen).	Ceavzilvuođa doaba šattai álbmogii dovddusin maŋŋil go Máilmmikommišuvdna biras ja ovdánahttima birra (Brundtlankommišuvdna) váldui atnui.
Kommisjonen var opprettet av FN for å foreslå utviklingsstrategier som kunne bidra til å løse miljø- og fattigdomsproblemene i verden.	Kommišuvnna ásahii ON go galge árvalit ovdánahttinstrategiijaid, mat sáhtte veahkehit čoavdit biras- ja geafivuođaváttisvuođaid máilmmis.
Sluttrapporten Vår felles framtid kom i 1987 og brukte begrepet bærekraftig utvikling.	Loahpparaporta “Min oktasaš boahtteáigi” olggosaddui 1987 ja mas geavahuvvui doaba ceavzilis ovdáneapmi.
Det skildret hvordan miljø, økonomi og sosial utvikling var tett knyttet sammen.	Dat válddáhalai movt biras, ekonomiija ja sosiála ovdáneapmi ledje čavgadit čadnon oktii.
Hovedbudskapet i rapporten var at verdenssamfunnet må innrette seg og gjøre det som kreves for å sikre en bærekraftig utvikling.	Váldosáhka raporttas lei ahte máilmmiservodat ferte heivehit iežas ja dahkat dan mii gáibiduvvo, vai sihkkarastá ceavzilis ovdáneami.
Det betyr å sikre at behovene til dagens mennesker blir dekket, uten at dette svekker grunnlaget for framtidige generasjoner til å få dekket behovene sine.	Dat mearkkaša ahte sihkkarastá vai dálá olbmuid dárbbut gokčojuvvot, nu ahte ii goarit boahttevaš buolvvaid, nu ahte eai oaččo gokčojuvvot iežaset dárbbuid.
Dette begrepet fikk raskt gjennomslag både i miljøbevegelsen og i internasjonal og nasjonal politikk.	Diet doaba doahttaluvvui jođánit biraslihkadusas ja gaskariikkalaš ja sisriikkalaš politihkas.
Den store internasjonale miljøkonferansen som FN arrangerte i 1992 i Rio de Janeiro i Brasil, bidro vesentlig til dette.	Dat stuora gaskariikkalaš biraskonferánsa, maid ON lágidii 1992 Rio de Janeiros Brasilas, lei stuora ávkin dasa.
På denne konferansen, hvor de fleste av verdens statsledere deltok, ble flere viktige konvensjoner (Klimakonvensjonen, Konvensjonen om biologisk mangfold og Agenda 21) vedtatt.	Dán konferánssas, gos eanas stáhtaovddasteaddjit oasálaste, mearriduvvojedje máŋga dehálaš konvenšuvnna (Dálkkádatkonvenšuvdna, Biologalaš máŋggabealatvuođa konvenšuvdna ja Agenda 21).
I Norge kom bærekraftbegrepet inn i reindriftspolitikken allerede med stortingsmeldinga En bærekraftig reindrift, som ble lagt så tidlig som i 1992. I stortingsmeldinga tok man utgangspunkt i at målsettinga for næringa kunne uttrykkes som tre mål:	Norggas bođii ceavzilvuođadoaba boazodoallopolitihkkii juo 1992 Stuoradiggedieđáhusas “Ceavzilis boazodoallu”. Stuoradiggedieđáhusa vuolggasaji ulbmil lei ahte ealáhusa sáhtii ovdanbuktit golmmain mihtuin:
– Et (1) produksjonsmål, uttrykt som at beiteressursene skal utnyttes til størst mulig matproduksjon uten at naturgrunnlaget forringes.	- (1) Buvttadanmihttu, celko ahte guohtonresurssat galget ávkkástallot eanemus lági mielde biebmobuvttadeapmái, almma heajudahttimis luondduvuođu.
– Et (2) inntektsmål, uttrykt som at utøverne skal sikres inntekt og levekår på linje med andre yrkesgrupper, og at inntektene skal fordeles slik at det gir økonomisk bærekraftige bruksenheter.	- (2) Dienasmihttu, celko ahte boazobargit galget sihkkarastit dietnasa ja birgejumi seamma ládje go eará fidnojoavkkut, ja ahte sisaboađut galget juhkkot nu ahte addá ekonomalaš ceavzilis doaibmanovttadagaid.
I dette ligger det et indirekte effektivitetskrav til reindriftsnæringen.	Dás lea eahpenjuolga beaktilvuođagáibádus boazoealáhussii.
– Et (3) kulturmål, uttrykt som at reindriften har avgjørende betydning for utviklingen av samisk kultur.	- (3) Kultuvrralašmihttu, celko ahte boazodoalus lea mearrideaddji mearkkašupmi sámi kultuvrra ovdáneamis.
Dette har vært tolket som at en bevaring av samisk kultur best kan oppnås gjennom en størst mulig reindriftsbefolkning, dvs. at flest mulig med samisk bakgrunn får utøve reindrift.	Dát lea dulkojuvvon dainna lágiin ahte seailluhit sámi kultuvrra sáhttá buoremusat olahit go stuorimus lági mielde lea boazobargiálbmot, mii mearkkaša ahte eanemus lági mielde boazobargiin lea sámi duogáš.
Disse tre målene ble oversatt til begreper fra bærekraftdiskursen og betegnet som henholdsvis økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft.	Diet golbma mihtu jorgaluvvojedje ceavzilvuođadiskurssas ja gohčoduvvo ekologalaš, ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzilvuohtan.
Dette er også de begrepene vi finner igjen i dagens reindriftslov.	Diet leat maid doahpagat maid gávdnat dálá boazodoallolágas.
I reindriftsloven av 2007 § 1 (Lovens formål) heter det bl.a.:	2007 boazodoallolágas § 1 (Lága ulbmil) daddjo earret eará.:
For det samiske reinbeiteområdet skal loven legge til rette for en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift med basis i samisk kultur, tradisjon og sedvane til gagn for reindriftsbefolkningen selv og samfunnet for øvrig.	”Sámi boazoguohtonguovllus galgá láhka heivehit ekologalaš, ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzilis boazodoalu, man vuođđu lea sámi kultuvra, árbevierru ja vierut galget leat ávkin alcces boazodoalloálbmogii ja muđui servodahkii.
For å nå disse mål skal loven gi grunnlag for en hensiktsmessig organisering og forvaltning av reindriften.	Go dieid mihtuid galgá olahit, de galgá láhka addit vuođu ulbmilaš organiseremii ja hálddašeapmái boazodoalus.
Reindriften skal bevares som et viktig grunnlag for samisk kultur og samfunnsliv.	Boazodoallu galgá seailluhuvvot mávssolaš vuođđun sámi kultuvrii ja servodateallimii.
Utenfor det samiske reinbeiteområdet skal loven legge forholdene til rette for en økologisk og økonomisk bærekraftig utnytting av reinbeiteressursene med basis i lokal kultur og tradisjon i de områder hvor det er gitt tillatelse til reindrift etter reglene i § 8. Intensjonene er klare.	Olggobealde daid sámi boazoguohtonguovlluin galgá láhka láhčit dili vai ávkkástallat ekologalaččat ja ekonomalaččat boazoguohtonresurssaid báikkálaš kultuvrra ja árbevieru vuođu mielde dain guovlluin gosa lea addon lohpi doaimmahit boazodoalu njuolggadusaid mielde § 8.” Áigumušat leat čielgasat.
Reindrifta skal være både økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig.	Boazodoalus galgá leat sihke ekologalaš, ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzilvuohta.
For å komme fra intensjoner til praktisk politikk må man svare spørsmål som:	Go galgá áigumušain olahit praktihkalaš politihkkii, de ferte vástidit muhtin gažaldagaid nugo:
– Hvilke faktorer påvirker bærekrafta, og hvordan virker de sammen?	(1) Makkár fáktorat váikkuhit ceavzilvuhtii, ja movt dat doibmet ovttas?
– Hvordan kan vi vurdere eller måle om, eller i hvilken grad, reindrifta er bærekraftig, ev. i hvilken retning bærekrafta utvikler seg?	(2) Movt mii sáhttit veardidit dahje mihtidit, dahje man ceavzil lea boazodoallu, dahje man guvlui ceavzilvuohta ovdána?
Dette er spørsmål uten fasitsvar, men jeg har funnet to utgangspunkter.	Diet leat gažaldagat fasihttavástádusa haga, muhto lean gávdnan guokte vuolggasaji.
På et overordnet nivå finnes det nyttige tilnærminger innen internasjonal fellesressursforskning (Ostrom 1990, Ostrom et al. 1994).	Bajit dásis gávdnojit ávkkálaš lahkoneamit gaskariikkalaš oktasašresursadutkama siskkobealde (Ostrom 1990, Ostrom et al. 1994).
På et mer konkret nivå har LMD (2008) utviklet egne indikatorer som gir et godt utgangspunkt for å vurdere økologisk bærekraft.	Eambbo konkrehta dásis lea Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta (EBD) (2008) ráhkadan sierra indikáhtoriid/dovdomearkkaid, mat addet buori vuolggasaji go galgá veardidit ekologalaš ceavzilvuođa.
For de øvrige bærekraftdimensjonene foreligger det ikke egne kriterier, så her er vi henvist til å gjøre mer skjønnsmessige vurderinger.	Daid eará ceavzilvuođadimenšuvnna eavttuide eai leat sierra eavttut, nu ahte dás fertet veardidit árvvu mielde.
4.2.1 Bærekraftanalyse	4.2.1 Ceavzilvuođaguorahallan
Ut fra tilnærminger hentet fra fellesressursforskninga har Riseth og Vatn (2009) utviklet et rammeverk for å analysere bærekraft i reindrifta, se figur 1. Dette rammeverket ble brukt til å analysere hvorfor reindrifta i Vest-Finnmark og Trøndelags-områdene, til tross for en ganske enhetlig nasjonal reindriftspolitikk, på 1980-tallet kom inn i meget ulike utviklingsforløp (Riseth, 2009).	Lahkoneamit mat leat vižžon oktasašresursadutkamis, leaba Riseth ja Vatn (2009) ráhkadan rámmavuogádaga mainna guorahallá boazodoalu ceavzilvuođa, geahča govus 4.1. Diet rámmavuogádat geavahuvvui guorahallat manne Oarje-Finnmárkku ja Trøndelag-guovlluid boazodoallu, vaikko lei ge oktasaš sisriikkalaš boazodoallopolitihkka, 1980-logus ovdánii hui goabbat ládje (Riseth, 2009).
Danielsen og Riseth (2010) har også brukt det samme rammeverket for å analysere vilkårene for reindrifta i Trollheimen.	Danielsen ja Riseth (2010) leaba maid geavahan seamma rámmavuogádaga guorahallat eavttuid Trollheimen boazodoalus.
Rammeverket bygger på følgende forutsetning: Hvorvidt beitebruken blir bærekraftig, avhenger av hvor godt produksjonssystemet og det institusjonelle systemet passer sammen.	Rámmavuogádat lea huksejuvvon dan ektui man ceavzil eanangeavaheapmi lea, boahtá das man bures buvttadanvuogádagat ja ásahus vuogádagat heivejit oktii.
Forvaltningsstrategiene til den enkelte reineier og siida utvikles i balanse mellom, på den ene sida, styringsbehovet skapt av produksjonssystemet, og på den andre sida styringskapasiteten til det faktiske regimet.	Hálddahusstrategiijat ovttaskas boazodoallái ja siidii ovddiduvvo dássedit gaskal stivrendárbbu, maid buvttadanvuogádat lea hábmen, ja stivrenkapasitehta dan duohta ráđđenvuogi ektui.
Underforstått, ikke bærekraftige tilpasninger vil mest sannsynlig oppstå dersom styringskapasiteten er for liten i forhold til behovet.	Nugo ipmirduvvon, de eahpeceavzilis heiveheamit bohtet jáhkkimis šaddat, jus lea unnán stivrenkapasitehta dárbbu ektui mii lea.
De viktigste elementene i produksjonssystemet er naturressurser, reineiere og teknologi, mens hovedelementene i styringsregimet er interne (samiske) institusjoner og storsamfunnets institusjoner (politikk, lovgivning og markeder).	Mávssoleamos oasit buvttadanvuogádagas leat luondduriggodagat, boazoeaiggádat ja teknologiija, ja dat váldooasit stivrenráđđenvuogis ges leat siskkáldas (sámi) ásahusat ja stuora servodaga ásahusat (politihkka, láhkaásahusat ja márkanat).
De viktigste forvaltningsstrategiene gjelder produksjonsmetoder (teknologi og flokkstruktur), beitebruk og beitebelegg (reintall pr. arealenhet).	Dat mávssoleamos hálddašanstrategiijat gustojit buvttadanvuogádagaide (teknologiija ja eallostruktuvra), eanangeavaheapmái ja guohtondeddui (boazolohku areálaovttadaga ektui).
Reineiernes valg av forvaltningsstrategier fører til en beitetilpasning.	Makkár hálddašanstrategiija boazoeaiggát vállje, mielddisbuktá guohtonheiveheami.
Hvor bærekraftig denne tilpasningen er, kan evalueres ut fra kriterier for forskjellige aspekter av denne tilpasningen: økologisk, økonomisk og kulturelt.	Man ceavzil lea heiveheapmi, dan sáhttá árvvoštallat daid eavttuid vuođul makkár iešguđet lágan aspeavttat/oainnut leat dan heiveheamis; ekologalaš, ekonomalaš ja kultuvrralaš.
Et rammeverk er ikke en detaljert modell.	Okta rámmavuogádat ii leat bienasta bitnii málle.
Det vil være riktigere å si at det er et analyseskjema som angir hvordan viktige faktorer kan virke sammen / påvirker hverandre.	Livčče rievttabut dadjat ahte dat lea dakkár guorahallanskovvi, mii muitala movt dehálaš fáktorat sohpet oktii dahje váikkuhit nubbi nubbái.
Et eksempel kan illustrere hvordan rammeverket kan brukes i en analyse.	Okta ovdamearka sáhttá čájehit movt rámmavuogádaga sáhttá atnit ovtta guorahallamis.
Fra slutten av 1960-tallet startet en teknologisk revolusjon i reindrifta.	Loahpageahčen 1960-logu álggii teknihkalaš revolušuvdna boazodoalus.
Den forløp med introduksjon og spredning av snøskuter, økende bruk av biler, ATV og til dels bruk av helikopter.	Álggos lei oahpásmuvvan ja dasto leavvagohte muohtaskohterat, eambbo biilavuodjin, ATV ja veaháš vel helikopter nai.
I løpet av et par tiår gikk man fra omfattende avhengighet av menneskers og dyrs muskelkraft til omfattende avhengighet av motorkraft og fossil energi.	Moatti logi jagis rievddai dilli olbmuid ja elliid deahkkefámuin dasa ahte dárbbašišgohte mohtorfámuid ja fossiila energiija.
Samtidig som dette endret relasjonene til omverdenen og økte mulighetene til å styre flokken med mindre menneskelige ressurser, innebar det en dramatisk kostnadsøkning.	Seammás go diet rievdadii birrasa gaskavuođaid ja eambbo vejolašvuohta šattai stivret ealu unnit olmmošlaš návccaiguin, de dat maid mielddisbuvttii dramáhtalaš gollolassáneami.
Hvordan skulle dette dekkes?	Movt daid ges galggai gokčat?
Mer rein?	Eambbo bohccuid?
Høyere produktivitet per rein?	Eambbo buvttadanmunni juohke bohcco nammii?
Andre inntekter?	Eará sisaboađut?
Ulike svar gir grunnlag for ulike forvaltningsstrategier.	Iešguđetlágan vástádusat addet vuođu iešguđetlágan hálddašanstrategiijai.
I den nevnte undersøkelsen ble rammeverket brukt til å identifisere sammensatte forklaringer som involverte både naturressursfaktorer og historiske faktorer på den institusjonelle siden (Riseth og Vatn, 2009).	Dien namuhuvvon guorahallamis adnui rámmavuogádat identifiseret oktasaš čilgehusaid mat fátmmastit sihke luondduresursafáktoriid ja historjjálaš fáktoriid ásahuslačča olis (Riseth ja Vatn, 2009).
4.2.2 Evaluering av bærekraft	4.2.2 Ceavzilvuođa guorahallan
For evaluering av bærekraft foreligger det nå omforente kriterier for økologisk bærekraft (se tekstboks 2).	Go ceavzilvuođa galgá guorahallat, de leat sohppojuvvon eavttut ekologalaš ceavzilvuhtii (geahča teakstaboksa 2).
For å forstå logikken i disse kriteriene er det imidlertid nødvendig å kjenne den teoretiske bakgrunnen for disse kriteriene.	Jus galgá ipmirdit logihka dain eavttuin, de lea dárbbašlaš dovdat dan teorehtalaš duogáža daidda eavttuide.
Figur 4.2 Produktivitet og reintall (Kosmo og Lenvik 1985:24) Teorien er blitt kjent som Røros-modellen (Lenvik 1989) og går i prinsippet ut på en dobbelt optimalisering (se figur 4.2).	Govus 4.2 Buvttadeapmi ja boazolohku (Kosmo ja Lenvik 1985:24) Teoriija lea šaddan dovddusin Plassjemálle namahusain (Lenvik 1989) ja mii prinsihpalaččat galgá duppaliid optimaliseret (geahča govus 2).
Først optimaliserer man beitebelegget, og så optimaliserer man flokkstrukturen ved høy simleandel og kalveslakt.	Álggos optimalisere guohtondeattu, dasto optimalisere eallostruktuvrra alla njiŋŋelas loguin ja miessevuovdimiin.
På denne måten kan man fordoble produktiviteten i forhold til en tilpasning med høyt beitebelegg og tradisjonell flokkstruktur basert på okserein eller varit som slaktedyr.	Dien vuogi mielde sáhttá duppalastit buvttadeami dan ektui go galgá heivehit alla guohtondeattu. Árbevirolaš eallostruktuvrras leat varrásat dahje varihat vuovdinboazun.
For økonomisk og kulturell bærekraft fins det ikke tilsvarende kriterier.	Ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzilvuhtii eai gávdno diekkár sullásaš eavttut.
Riksrevisjonen (2012) har kritisert LMD for at det ikke er fastlagt slike kriterier for de andre delmålene, og anser derfor at departementet «mangler viktige forutsetninger for å få informasjon om måloppnåelse og dermed også relevant styringsinformasjon» (Riksrevisjonen 2012:10).	Riikarevišuvdna (2012) lea cuiggodan EBD (Eanadoallo- ja biebmodepartemeanta) go eai leat mearridan diekkár eavttuid daid eará oassemihttomeriide ja oidnet danne ahte departemeantas “ váilot dehálaš eavttut go galgá oažžut dieđuid movt joksat mihtuid ja mii maid lea relevánta stivreninformašuvdnan” (Riikarevišuvdna 2012:10).
Når slike kriterier ikke foreligger for de andre delmålene, vil jeg ta utgangspunkt i en mer overordna tilnærming;	Go diekkár eavttut eai gávdno daid eará oassemihttomeriide de mu vuolggasadji šaddá eambbo lahkoneapmin;
rammeverket i figur 1 samt designprinsippene som jeg presenterer i tekstboks 1.	rámmavuogádat govus 1 ja hábmenprinsihpat maid čájehan teakstaboksa 1.
For en naturbasert virksomhet vil den økologiske bærekrafta være grunnleggende.	Luondduvuođđuduvvon doaimmas boahtá ekologalaš ceavzilvuohta leat guovddážis.
For å være økonomisk bærekraftig må reindrifta også være økologisk bærekraftig.	Go galgá leat ekonomalaš ceavzilvuohta boazodoalus, de ferte maid leat ekologalaš ceavzilvuohta.
I tillegg vil produktivitet, tapsnivå, kostnadsnivå, fordeling og tilskuddsnivå være de viktigste faktorene for økonomisk bærekraft.	Dasa lassin bohtet buvttadeapmi, vahátdássi, gollodássi, juohkin ja doarjjadássi leat deháleamos fáktorat ekonomalaš ceavzilvuhtii.
Jeg vil berøre disse punktene, men jeg vil rette søkelys mot den økologiske bærekrafta og også i stor grad knytte vår diskusjon av økonomiske forhold opp mot vurdering av den økologiske bærekrafta.	Áiggun guoskkahit dieid čuoggáid, muhto váldofokus boahtá leat ekologalaš ceavzilvuohta ja maid stuora oassin min digaštallamis čatnasa ekonomalaš dilálašvuođaide go galgá guorahallat ekologalaš ceavzilvuođa.
For å forstå den overordna logikken i driftsmønsteret i Norge er det nødvendig å se det i et allsamisk og fennoskandisk perspektiv.	Go galgá ipmirdit dan logihka Norgga doaibmanmálles, de ferte geahččat obbalaš sámi ja fennoskandialaš geahčastagas.
Historisk og beiteøkologisk ligger de naturlige sommerbeitene for disse områdene, også de svenske og finske, ut mot kysten i Troms og Finnmark, da det opprinnelige mønsteret er modifisert både av grensestengninger og reinbeite-konvensjoner.	Historjjálaččat ja guohtonekologalaččat leat dat lunddolaš geasseorohagat dain guovlluin, maiddái Ruoŧa ja Suoma geasseorohagat, Tromssa ja Finnmárkku rittu guvlui, go daid álgo málliid leat sihke rádjegiddemat ja boazoguohtonkonvenšuvnnat ráddjen.
Områder som nå brukes som sommerbeiter, er for eksempel tidligere høstbeiter.	Guovllut mat dál geavahuvvojit geasseorohahkan leat ovdamearkka dihte ovdalaš čakčaorohagat.
Hovedtrekkene og logikken i dagens driftsmønster i Fennoskandia går fram av figur 3. Som figuren viser, har vi i Norge både reindrift basert på lengre sesongmessige flyttinger og relativt stasjonær helårsreindrift.	Váldooasit ja logihkka dálá doaibmanmálles Fennoskandias boahtá ovdan govus 3. Nugo govus čájeha, de lea Norgga boazodoallu vuođđuduvvon guhkit áigodat johtalemiide ja oalle bures sajáiduvvan birrajagi guohtumiidda.
Vi kan merke oss at alle piler som illustrerer vårflyttingas retning, peker mot fjellet.	Sáhttit mearkkašit ahte visot njuolat mat govvidit giđđajohtima guovllu čujuhit váriide.
Det meste av disse fjellene utgjøres av Skandene (også kalt Kjølen), fjellryggen som danner grunnlaget for grensen mellom Norge og Sverige og har gitt opphav til navnet Skandinavia.	Eanas dain váriin leat Skandiat (maiddái gohčoduvvon Kjølen), hárjjit mat vuođđudit ráji gaskal Norgga ja Ruoŧa ja mas Skandinavia namma lea boahtán.
Gjennom Troms og i Finnmark går fjellkjeda lenger ut mot havet.	Gaskal Tromssa ja Finnmárkku manná várreráidu eambbo meara bealde.
Flyttingene mot fjellkjeda går både østfra og vestfra.	Johtaleamit várreráiddu guvlui manná sihke nuorttabealde ja oarjjabealde.
Fra Fosen til Troms har vi ei kystvendt reindrift som er basert på vinterbeiter uten permanent snødekke eller tilfrysning.	Fosenis gitta Tromsii lea mis riddoguovllo boazodoallu, mii lea vuođđuduvvon dan ektui ahte dálveorohagain ii leat bistevaš muohta dahje jiekŋun.
Vi kan også merke oss at reindrifta i Finnmark, i likhet med det meste av Sverige og Hedmark/SørTrøndelag, er helnomadisk med lengre flyttinger og kontinentale vinterbeiter.	Sáhttit maid mearkkašit ahte boazodoallu Finnmárkkus, nugo lea eanas Ruoŧas ja Hedemárkkus/Lulli-Trøndelagas maid, de lea dain guovlluin ollesáigge johttáleaddji boazodoallu, gos leat guhkit johtolagat ja kontinentála dálveguohtumat.
Det meste av helårsreindrifta i Norge er basert på relativ nærhet til havet, i områder hvor veksling mellom ulike klimasoner gir tilgang til alternative vinterbeiter, mens den sørligste reindrifta i Hedmark likner på skogsreindrifta i Sverige og Finland.	Eanas birrajagi boazodoallu Norggas lea vuođđuduvvon lagasvuhtii merrii, guovlluide gos iešguđetlágan dálkkádatguovllut molsašuvvet, go de leat iešguđetlágan dálveguohtumat. Lulimus boazodoallu Hedemárkkus sulastahttá ges vuovdeboazodoalu Ruoŧas ja Suomas.
4.3.2. Næringsøkonomisk oversikt	4.3.2. Ealáhusekonomalaš oppalašgovva
Denne oversikten tar utgangspunkt i de to årlige publikasjonene fra Reindriftsforvaltningen;	Dat oppalašgovva vuođuštuvvo dan guokte jahkásaš almmuheami Boazodoallohálddahusas;
Ressursregnskap for reindriftsnæringen og Totalregnskap for reindriftsnæringen.	Resursarehketdoallu boazoealáhusas ja Obbalašrehketdoallu boazoealáhusas.
Ressursregnskapet er en årlig rapport om ressurssituasjonen i næringa og bygger for en stor del på reineiernes egne innmeldte opplysninger.	Resursarehketdoallu lea jahkásaš raporta ealáhusa resursadili birra ja stuora oassi lea huksejuvvon boazoeaiggádiid iežaset dieđihuvvon dieđuid vuođul.
Totalregnskapet er en årlig rapport om den økonomiske situasjonen i næringa og utgis av det partssammensatte Økonomisk utvalg som grunnlagsmateriale for reindriftsforhandlingene.	Obbalaš rehketdoallu lea jahkásaš raporta ekonomalaš dili birra ealáhusas ja olggosaddo seagáš áššáiosolaččain Ekonomalaš lávdegottis, mii lea vuođđomateriála boazodoallošiehtadallamiidda.
Presentasjonen av næringsøkonomien her er basert på sentrale data i hovedsak i tabellform.	Dát ealáhusekonomalaš ovdanbuktin lea čállon guovddáš dieđuid vuođul, mat eanas čájehuvvojit tabeallaid mielde.
Statistikken som presenteres, er ikke helt fullstendig.	Statistihkka mii almmuhuvvo ii leat áibbas ollislaš.
Delvis skyldes dette at data ikke er registrert, og delvis skyldes det at de tallene som finnes, ikke er sammenliknbare.	Veaháš danne go dieđut eai leat registrerejuvvon ja veaháš danne go logut mat gávdnojit, daid ii sáhte buohtastahttit.
Jeg følger den offisielle regioninndelinga og har valgt å starte sørfra.	Čuovun dan almmolaš guovlojuogu ja lean válljen álgit lulde.
Figur 4.3 Reindrifta i Sør-Norge og Trøndelag (Økonomisk utvalg 2013:151).	Govus 4.4 Boazodoallu Lulli-Norggas ja Trøndelagas (Ekonomalaš lávdegoddi 2013:151)
4.3.2.1 Tamreinlagene i Sør-Norge	4.3.2.1 Boazosearvvit Lulli-Norggas
Tamreinlagene driver reindrift i sørnorske fjellbygder.	Boazosearvvit doaimmahit boazodoalu lulli-Norgga várregiliin.
Tamreinlagene har ei lang historie, dokumentert tilbake til 1780-åra (Bitustøyl 2013).	Boazoservviin lea guhkes historjá, duođaštuvvon gitta 1780-jagiide maŋos (Bitustøyl 2013).
Nå er det bare fire tilbake, med Jotunheimen som det sentrale området, men tidligere har drifta foregått over store deler av det sentrale sørnorske fjellmassivet.	Dál leat dušše njeallje vel báhcán Jotunheimenii, mii lea dat váldoguovlu. Ovdal gal doaimmahedje ealáhusa viiddis guovlluin dain guovddáš lulli-Norgga váriin.
«Den langt viktigaste perioden for tamreindrifta var perioden etter 1880, og i mange område, t.d. Hardangervidda, fram til midten av 1950-talet, i Setesdal så seint som til 1979 og Hol i Hallingdal til 1982» (op. cit.:60).	«Dat deháleamos áigodat boazodollui lei áigodagas maŋŋil 1880, ja máŋgga guovllus, oassi Hardangerduoddaris, gitta gaskamuddui 1950-lohkui, Setesdalas nu maŋŋit go 1979 ja Holas Hallingdalas gitta 1982 rádjái» (op. cit.:60).
Drifta utøves i hovedsak på statsallmenning, i noen områder også på sameier og privat grunn.	Ealáhus doaimmahuvvo stáhta oktasašmeahcis, muhtimat maiddái searveopmodagain ja priváhta eatnamiin.
Formelt er drifta basert på konsesjon fra LMD etter reindriftsloven.	Formálalaččat doaimmahuvvo ealáhus EBD konsešuvnnain boazodoallolága vuođul
4.3.2.8 Oppsummering Finnmark	4.3.2.8 Čoahkkáigeassu Finnmárkkus
Finnmark har som nevnt de klart beste naturgitte vilkårene for reindrift innenfor Norges grenser.	Finnmárkkus lea, nugo namuhuvvon, dat buoremus lunddolaš eavttut boazodollui siskkobealde Norgga rájiid.
Fattig berggrunn med gode lavbeiter og tørt og kaldt vinterklima med lite snø gir stabile og sikre vinterbeiter i innlandet, mens næringsrik berggrunn i fjellområdene på øyer og halvøyer gir frodige sommerbeiter.	Doppe lea asehis álbmás eananvuođđu, gos leat buorit jeageleatnamat ja galbma dálvvit unnán muohttagiin, mii dagaha dássedis ja sihkkaris dálveguohtumiid siseatnamis, seammás go sulluin ja njárggain leat rássás šattolaš ja álbmás eananvuođut váriin, gos leat ruonas geasseguohtumat.
Paradoksalt nok har dette i løpet av de siste førti årene vist seg å gi opphav til et betydelig problem.	Paradoksa dás lea ahte dan maŋemus njealjelot jagis lea čájehuvvon ahte lea addán vuolggasaji mealgat stuorit váttisvuhtii.
På 1960-tallet var det klart overskudd på vinterbeite på Finnmarksvidda.	1960-logus lei ollu eambbo dálveguohtoneana go dárbbašuvvui Finnmárkku duoddaris.
Store områder inn mot finskegrensen var ubenyttet, og det var godt rom mellom vintersiidaene, se også figur 4.21 og den videre utviklinga fram mot årtusenskiftet.	Viiddis guovllut lahka Suoma ráji eai geavahuvvon ja lei buorre sadji dálvesiiddaid gaskkas. Geahča maiddái govus 4.21 ja movt dat rievddai gitta jahkeduhátmolsumii.
Figur 4.29 viser regionaliserte reintall for Finnmark for hele etterkrigsperioden.	Govus 4.29 čájeha Finnmárkku boazologu guovlluid mielde čađa gaska maŋŋel soađi.
Vi ser at selv om reintallene i Polmak/Varanger har variert betydelig, er svingningene mye mer dramatiske i både Karasjok og Kautokeino.	Oaidnit ahte vaikko boazologut Buolbmágis/Várjjagis lea rievddadan ollu, de lea Guovdageainnus ja Kárášjogas eambbo dramáhtalaččat rievddadan.
For begge ble reintallet fordoblet i løpet av en 25-årsperiode og nådde historiske toppnivåer omkring 1990. Så avtok tallene raskt og ble halvert i løpet av en ti- til tolvårsperiode.	Goappaš guovlluin lassánii boazolohku beliin 25 jagi áigodagas ja bođii historjjálaččat eanemus dássái birrasiid 1990. Dasto njidje logut jođánit ja ealut unno beliin 10-12 jagi áigodagas.
Siden har reinflokkene igjen vokst raskt og nærmet seg de samme toppnivåene.	Dan rájes leat ealut fas lassánan jođánit ja lahkonan fas dan eanemus dási rádjái.
Det bemerkelsesverdige med utviklingsmønsteret i Karasjok og Kautokeino, og dermed på Finnmarksvidda, er derfor ikke at reintallene går opp og ned i lange sykluser, men (1) den uvanlig store variasjonen, og (2) at bunnpunktene i 2001 faktisk ligger høyere enn tidligere toppverdier.	Mearkkašanveara dán rievddadanminstaris Kárášjogas ja Guovdageainnus, ja nu maid Finnmárkku duoddaris, lea ahte boazologut eai lassán ja njieja guhkes áigodagaid, muhto (1) dat eahpedábálaš stuora rievddadeapmi, ja (2) dat vuolemus dássi 2001 leat baicca ollu eambbo go dat ovdalaš stuorimus árvvut.
Dette tyder på at reinbestanden på Finnmarksvidda nå varierer omkring dobbelt så høye nivåer som før.	Dát čájeha ahte boazolohku rievddada dál birrasiid beali stuorit dásis go ovdal.
Til sammenlikning er ikke de høyeste reintallene i Polmak/Varanger særlig mye høyere enn de høyeste på 1950-tallet (Tømmervik et al. 2009).	Go buohtastahttá Buolbmágiin/Várjjagiin de eai leat doppe dat alimus boazologut ollu eambbo go alimus lohku, mii lei 1950-logus (Tømmervik et al. 2009).
Det har altså skjedd en historisk endring som innebærer at beitegrunnlaget på Finnmarksvidda utnyttes langt mer intenst enn tidligere.	Lea historjjálaš rievdan dáhpáhuvvan, mii mielddisbuktá ahte Finnmárkku duoddara guohtonvuođđu ávkkástallo eambbo garraseabbo go ovdal.
Den åpenbare forklaringa på dette er at den teknologiske revolusjonen som begynte på 1960-tallet, hvor muskelkraft – fra rein og mennesker – ble erstattet med motorkraft fra snøskuter, bil, terrengkjøretøyer og helikopter, gjorde det mulig.	Oinnolaš čilgehus dása lea go teknologalaš revolušuvdna álggii 1960-logus, mas olbmuid ja bohccuid fámuid sadjái bođii mohtorfápmu muohtaskohteriin, biillain, meahccevuojániiguin ja helikopteriin.
Samtidig som kjøretøyene ga muligheter for både økt mobilitet og økt kontroll med reinflokkene, førte de samtidig til en kostnadseksplosjon (Tømmervik et al. 2009, Riseth 2000, 2009).	Seammás go mohtorfievrrut adde eambbo vejolašvuođa vánddardit ja lihkadit ja eambbo bearráigeahččat ealuid, de maid golut sakka lassánedje (Tømmervik et al. 2009, Riseth 2000, 2009).
Den samme revolusjonen gjennomsyret hele reindrifta i løpet av et par tiår, men påfallende nok har den ikke fått tilsvarende konsekvenser for beitetilpasninga i andre deler av Norge.	Seamma revolušuvdna báinnii olles boazodoalu moatti logi jagis, muhto lea mearkkašahtti ahte ii leat dat dagahan sullásaš váikkuhusaid guohtonheiveheapmái eará sajiin Norggas.
Polmak/Varanger representerer sammen med sørsamisk område de klareste kontrastene til Karasjok og Kautokeino.	Buolbmát/Várjjat ovddastit ovttas lullisámi guovlluid daid čielgaseamos kontrásttaid Kárášjohkii ja Guovdageidnui.
Der la begrensning i reintall og endret flokkstruktur grunnlaget for stabil og god økonomi, selv om denne til dels er svekket av rovdyrtap fra og med 1990-tallet.	Doppe lea boazolohku ráddjejuvvon ja eallostruktuvra lea rievdaduvvon, mat leat vuođđun dássedis ja buori ekonomiijai, vaikko lea ge hedjonan boraspirevahágiid dihte 1990-logu rájes.
Det er åpenbart at reineierne i disse områdene har valgt andre tilpasningsstrategier for å møte det nye kostnadspresset.	Lea čielggas ahte boazoeaiggádat dain guovlluin leat heivehan eará strategiijaid, vai nagodit dustet daid ođđa goluid.
Kontrastene viser seg som vi har sett foran, både i beitetilstand, slaktevekter, produksjon, tap og økonomi.	Kontrástat leat, nugo ovdalis leat oaidnán, sihke guohtondilálašvuođain, njuovvandeattuin, buvttadeamis, vahágiin ja ekonomiijas.
Samtidig som reintallene har økt, har slaktevektene gått ned både i Kautokeino og Karasjok, og har nå de siste årene ligget under de fastsatte normene for bærekraftig nivå.	Seammás go boazolohku lea lassánan, de leat maid njuovvandeattut njiedjan sihke Guovdageainnus ja Kárášjogas, ja leat daid maŋemus jagiid leamaš vuolábealde daid mearriduvvon norpmaid ceavzilvuođa dási ektui.
Tapene, særlig av kalv, har også vært høye de siste årene.	Vahágat, earenoamážiid miessevahágat, leat leamaš alladat daid maŋemus jagiid.
Tetthetene av rein i forskjellige deler av Finnmark er presentert i figur 4.30.	Man ollu bohccot leat eatnama ektui guđege guovllus Finnmárkkus lea čájehuvvon govus 30.
Figur 4.30 Tetthet av rein i Finnmark (Statens reindriftsforvaltning 2014:18)	Govus 4.30 Man ollu bohccot eatnama ektui Finnmárkkus (Stáhta boazodoallohálddahus 2014:18)
Figur 4.30 bekrefter at tettheten av rein i Polmak/Varanger er mer stabil enn i de andre underregionene.	Govus 4.30 duođašta dan ahte boazolohku eatnama ektui Buolbmágis/Várjjagis lea eambbo dásset go dain eará guovlluin Finnmárkkus.
Det totale beitepresset på Finnmarksvidda er stort, særlig i områder som brukes av flere reinbeitedistrikter under flytting mellom vinter- og sommerbeiter.	Dat obbalaš guohtondeaddu Finnmárkku duoddaris lea stuoris, earenoamážiid guovlluin gos máŋga orohaga johtet gaskal dálve- ja geasseorohagaid.
I figur 4.20 har jeg vist at i Vest-Finnmark er det de indre distriktene, som ligger nærmest vinterbeiteområdene, som har størst reintetthet og de laveste slaktevektene, mens kystdistriktene gjennomgående har lavere reintetthet og høyere slaktevekter.	Govus 4.20 lean čájehan ahte OarjeFinnmárkkus leat dat siskkimus orohagat (naniorohagat), mat leat dálveorohagaid lagamusas, gos leat eanemus bohccot eatnamiid ektui ja gos leat dat geahppaseamos njuovvandeattut, seammás go riddoorohagain leat unnit bohccot eatnamiid ektui ja losit njuovvandeattut.
Det har ikke vært mulig å avdekke et tilsvarende mønster for Karasjok.	Ii leat leamaš vejolaš oaidnit sullásaš minstara Kárášjogas.
For Varanger/Polmak, derimot, viser gjennomgangen foran at slaktevektene har holdt seg innenfor normene, samtidig som produksjonen har holdt seg på et rimelig høyt nivå.	Várjjagis/Buolbmágis ges čájehit ahte njuovvandeattut leat bisson norpmaid siskkobealde, seammás go buvttadeapmi lea doalahuvvon alla dásis.
4.3.2.9 Helhetlig oppsummering	4.3.2.9 Obbalaš čoahkkáigeassu
Dette avsnittet oppsummerer en del av de viktigste poengene i den regionale gjennomgangen foran.	Dán oasis čoahkkáigeasán muhtin daid deháleamos čuoggáid maid lean dás ovdalis čađahan guovlluid mielde.
Figur 4.31 Reintallsutvikling – områdene sør for Finnmark	Govus 4.31 Boazologu ovdáneapmi – guovlluin lullelis Finnmárkku
(Statens reindriftsforvaltning 2014:20)	(Stáhta boazodoallohálddahus 2014:20)
Figur 4.31 viser at reintallet i Sør-Trøndelag/Hedmark er nokså stabilt, mens det svinger en del i Nord-Trøndelag og nokså mye i Troms og Nordland.	Govus 4.31 čájeha ahte boazolohku Lulli-Trøndelagas/Hedemárkkus lea oalle dásset, seammás go boazolohku eambbo rievddada Davvi-Trøndelagas ja oalle ollu Tromssas ja Nordlánddas.
Figur 4.32 Gjennomsnittlige kjøttinntekter pr. rein.	Govus 4.32 Gaskamearálaš biergosisaboađut juohke bohcco nammii.
Produksjon pr. rein (Økonomisk utvalg 2013:22)	Buvttadeapmi juohke bohcco nammii (Ekonomalaš lávdegoddi 2013:22)
Figur 4.32 viser at det er store forskjeller i produktivitet og kjøttinntekter pr. rein i Norge.	Govus 4.32 čájeha ahte Norggas leat stuora erohusat buvttadeami ja biergosisaboađuid ektui juohke bohcco nammii.
Tamreinlagene er i en positiv særstilling.	Boazosearvvit leat positiivvalaččat earenoamáš dilis.
Polmak/Varanger og Sør-Trøndelag/Hedmark er også på et høyt nivå.	Buolbmágis/Várjjagis ja Lulli-Trøndelagas/Hedemárkkus lea maid alla dássi.
Videre har Nord-Trøndelag kommet under normen.	DavviTrøndelaga lea maid boahtán norpma vuolábeallái.
Troms, Nordland og Karasjok er enda lavere, mens de øvrige Finnmarks-sonene er meget langt nede.	Tromsa, Nordlánda ja Kárášjohka leat ain vuollelis dásis, ja dat eará johtolagat Finnmárkkus leat hui vuollin.
Figur 4.33 Gjennomsnittlige kjøttinntekter pr. siidaandel.	Govus 4.33 Gaskamearálaš biergosisaboađut juohke siidaoasi nammii.
Gjennomsnittlig reintall pr. siidaandel (Økonomisk utvalg 2013:21)	Gaskamearálaš boazolohku juohke siidaoasi nammii. (Ekonomalaš
Figur 4.33 viser at kjøttinntektene pr. siidaandel er høye bare i Polmak/Varanger og SørTrøndelag/Hedmark.	Govus 4.33 čájeha ahte biergosisaboađut juhke siidaoasi ektui leat dušše Buolbmágis/Várjjagis ja Lulli-Trøndelagas/Hedemárkkus.
Vi ser at noen av Finnmarks-sonene kommer opp mot et landsgjennomsnitt på grunn av et relativt høyt reintall i siidaandelen.	Oaidnit maid ahte muhtin johtolagat Finnmárkkus bohtet riikadássái, sivas go siidaoasis leat ollu bohccot.
Figur 4.34 Inntekter og kostnader pr. rein (Økonomisk utvalg 2013:54)	Govus 4.34 Sisaboađut ja golut juohke bohcco nammii (Ekonomalaš lávdegoddi 2013:54)
Figur 4.34 viser at det bare er tamreinlagene, Polmak/Varanger og Sør-Trøndelag/Hedmark som dekker, eller er i nærheten av å dekke kostnadene sine med kjøttinntekter, og at erstatninger spiller en meget viktig rolle i Nord-Trøndelag, Nordland og Troms.	Govus 4.34 čájeha ahte leat dušše boazosearvvit, Buolbmát/Várjjat ja Lulli-Trøndelaga/ Hedemárku mat gokčet, dahje measta nagodit gokčat, goluid biergosisaboađuiguin. DavviTrøndelagas, Nordlánddas ja Tromssas ges leat buhtadusat stuora ávkin ealáhussii.
Figur 4.35 Totale inntekter og kostnader per siidaandel (Økonomisk utvalg 2013:56)	Govus 4.35 Obbalaš sisaboađut ja golut juohke siidaoasi ektui (Ekonomalaš lávdegoddi 2013:56)
Figur 4.35 viser at de fleste Finnmarks-sonene har lite overskudd eller til og med negativt resultat pr. siidaandel, mens Polmak/Varanger og områdene sør for Finnmark har et middels eller stort overskudd.	Govus 4.35 čájeha ahte eanas Finnmárkku guovlluin lea unnán badjelbáza dahje vel negatiivvalaš boađus ge juohke siidaoasi ektui, seammás go Buolbmágis/Várjjagis ja guovlluin lullelis Finnmárkku leat gaskageardán dásis dahje lea stuora badjelbáza.
Etter denne gjennomgangen skal jeg søke å sammenholde resultatene mer med de teoretiske tilnærmingene og trekke inn økologiske og historiske faktorer i forklaringa av funnene.	Maŋŋil go lean dáid čađa mannan, de áiggun geahččalit buohtastahttit eambbo daid teorehtalaš lahkonemiid ja geassit sisa daid ekologalaš ja historjjálaš fáktoriid dan čilgehussii maid gávnnahan.
4.4 Analyse og vurdering	4.4 Analysa ja guorahallan
Som figur 1 illustrerer, er bærekrafta i reindrifta avhengig av både kritiske enkeltfaktorer og balansen mellom produksjonssystemet og det institusjonelle systemet.	Nugo govus 1 čájeha, de dárbbaša boazodoalu ceavzilvuohta sihke kritihkalaš ovttaskas fáktoriid ja balánssa gaskal buvttadanvuogádaga ja dan ásahuslaš vuogádaga.
På produksjonssystemsida står naturressursbasen, først og fremst beitekapasiteten, sentralt.	Buvttadanvuogádaga bealde leat luondduresurssat guovddážis, vuosttažettiin guohtonkapasitehta.
På den institusjonelle sida er man avhengig av både interne og eksterne institusjoner.	Ásahuslačča bealis dárbbaša sihke siskkáldas ja olgguldas ásahusaid.
Ikke minst vil balansen imellom dem kunne bli avgjørende.	Balánsa dán guovtti gaskkas sáhttá šaddat mearrideaddjin.
4.4.1 Områdene sør for Finnmark	4.4.1 Guovllut lullelis Finnmárkku
Tamreinlagene og reindrifta i Sør-Trøndelag har relativt sikre vinterbeiteforhold, mens NordTrøndelag er mer preget av kystklima.	Boazoservviin ja Lulli-Trøndelaga boazodoalus leat oalle sihkkaris dálveguohtoneatnamat, ja Davvi-Trøndelagas ges lea eambbo riddodálkkádat.
Som tallmaterialet påviser, er reindrifta i de sørligste områdene i utgangspunktet godt tilpasset produksjonsgrunnlaget med både optimalisert reintall og en optimalisert flokkstruktur, jf. figur 4.2. Tamreinlagene representerer lange tradisjoner i sørnorske fjellbygder.	Nugo logut čájehit, de lea boazodoallu dain lulimus guovlluin, gos lea buoremus vuođđu ja gos lea bures heivehuvvon buvttadanvuođđu optimaliserejuvvon boazologuin ja eallostruktuvrrain, geahča govus 2. Boazoservviin leat guhkes árbevierut Lulli-Norgga várregilážiin.
Mange av lagene har i perioder hatt samiske gjetere som læremestre og fått viktige impulser fra samisk kultur (Bitustøyl 2013).	Máŋgga searvvis leat sápmelaš guođoheaddjit leamaš oahpaheaddjin ja nu leat ožžon mávssolaš máhtu sámi kultuvrras. (Bitustøyl 2013).
Reindriftslovens § 8 gir gode muligheter for tamreinlag så lenge drifta ikke kommer i konflikt med villreinområder.	Boazodoallolága § 8 addá buriid vejolašvuođaid boazoservviide bargat bohccuiguin, nu guhká go ii čuoza goddeealuide guovllus.
Tamreinlagene kommer spesielt godt ut med høy produktivitet og lave tap.	Boazoservviin lea alla buvttadeapmi ja unnán vahágat.
Reindrifta i Trollheimen er på toppnivå innen samisk reindrift.	Sámi boazodoalus ges lea Trollheimen gos lea buoremus dássi.
Den er meget produktiv med meget høye slaktevekter.	Doppe buvttadit hui ollu ja leat lossa njuovvandeattut.
Innenfor det samiske reindriftsområdet var det reindrifta i SørTrøndelag/Hedmark, med Riast/Hylling som et førende distrikt, som gikk i spissen for produktivitetsrevolusjonen i reindrifta i Norge omkring 1980 (Riseth 2000, 2009).	Sámi boazodoalloguovlluin lei Lulli-Trøndelagas/Hedemárkkus, Riast/Hylling, geat álggahedje buvttadanrevolušuvnna Norgga boazodoalus birrasiid 1980 (Riseth 2000, 2009).
Dette området har som vi ser i gjennomgangen, fortsatt gode resultater, men har nå noe redusert produktivitet i forhold til tidligere på grunn av økende tap til rovdyr.	Dien guovllus leat ain dál buorit bohtosat, nugo leat maid oaidnán, muhto buvttadit dál veahá unnit go ovdal, go leat massigoahtán boraspiriide.
Sørsamisk reindrift sør for Stjørdalen har ei spesielt vanskelig historie.	Lullisámi boazodoalus lulábealde Stjørdala lea hui suivadis historjá.
Det politiske tilbakeslaget på slutten av 1800-tallet fikk særlig sterke virkninger her.	Politihkaš hejoheami dihte loahpageahčen 1800-logu čuzii garrasit guvlui.
For deler av denne regionen skyldtes det delvis at bruken av landområdene her nok ikke var like kontinuerlig som i mange andre områder.	Muhtin guovlluin dáppe ii sáhtán šat joatkit boazodoaluin nugo eará guovlluin, sivas go boandaservodat lei lassáneame váriid guvlui.
Men den viktigste årsaken var at bondesamfunnet var i ekspansjon opp mot fjellet, og at 1800-tallet var en meget nasjonalistisk epoke hvor bøndenes kår hadde stort politisk gjennomslag.	1800logus lei hirbmat našunalisttalaš áigodat, goas boanddain lei hui stuora dadjamuš politihkalaččat.
Samene i Trollheimen kom spesielt ille ut da Trollheimen ikke ble reinbeitedistrikt etter felleslappeloven og også ble rammet av tamreinforbud omkring forrige århundreskifte.	Sápmelaččaide Trollheimenis čuzii hui garrasit go Trollheimen ii šaddan boazoorohahkan oktasašsámelágas, ja doppe šattai gielddus bargat bohccuiguin birrasiid ovddit jahkečuođimolsuma.
Trollheim-samene hadde derfor lenge en høyst usikker tilværelse.	Trollheimen sápmelaččain lei danne guhká eahpesihkkaris dilálašvuohta.
På 1970-tallet fremmet villreininteresserte grunneiere sak mot reindrifta om beiteretten.	1970-logus manne godde berošteaddji eananeaiggádat diggái boazodoalu vuostá guohtonrivttiid dihte.
Høyesterett avsa i 1981 dom for at reineierne i Trollheimen ikke hadde selvstendig rett til å utøve reindrift på fremmed grunn.	Alimus riekti celkkii duomus 1981 ahte Trollheimen boazodolliin ii lean iešheanálaš riekti bargat bohccuiguin vieris eatnamiin.
I 1984 fremmet Regjeringa en egen lov (Trollheimen-loven) som ble vedtatt av Stortinget, og Landbruksdepartementet innvilget konsesjon for reindrift.	1984 ovddidii Ráđđehus sierra lága (Trollheimen-lága), maid Stuoradiggi ja Eanandoallodepartemeanta mearrideigga juolludit boazodollui konsešuvnna bargat bohccuiguin.
Selv om dette løste lovlighetsproblemet, er de formelle rammene for denne reindrifta ut fra en faglig vurdering fortsatt altfor trange og heller ikke sikre nok.	Vaikko diet čovddii váttisvuođaid lobálašvuođa dáfus, de leat dat formálalaš rámmat dán boazodoalus fágalaš árvvoštallama ektui ain hui gáržžit, eai ge leat doarvái sihkkarat.
Reindrifta i Trollheimen er veldrevet og burde få mulighet til å ekspandere og drive med et høyere reintall enn den har hatt etter avtaleverket de siste 30 år (Danielsen og Riseth 2010).	Boazodoallu Trollheimenis doaimmahuvvo bures ja berrešii oažžut vejolašvuođa viidánit ja lasihit boazologu, go dat maid leat sáhttán dahkat dan maŋemus 30 jagis (Danielsen og Riseth 2010).
Felleslappeloven og utredninger fra såkalte «Fjeldfinnkommisjoner» (Berg 1990), støttet av «vitenskapelige» teorier som gjorde samene til sene innvandrere i disse områdene (Jünge 2005), gjorde det også meget vanskelig for reindrifta innenfor reinbeitedistriktene å forsvare sine interesser mot bønder som ekspanderte og anla setervoller på reindriftas mest intensivt brukte sommerområder (melketrøer).	Oktasašsámelága ja guorahallamiin dan nu gohčoduvvon «Boazosápmelaččaid lávdegottis» («Fjeldfinnkommisjoner») (Berg 1990), maid “dieđalaš” teoriijat dorjo, dagahedje sápmelaččaid sisafárrejeaddjin, geat maŋŋil leat boahtán daidda guovlluide (Junge 2005). Diet maid dagahii váttisvuođaid orohagaide cakkadit iežaset beroštumiid boanddaid vuostá, geat lassánedje guvlui ja ásahedje geassesajiid boazodoalu eanemus adnon geasseguohtumiidda (livvasajiide).
Dette førte til sterk tilbakegang for denne reindrifta omkring forrige århundreskifte (Fjellheim 2012).	Diet mielddisbuvttii ahte diet boazodoallu manai ollu maŋos birrasiid ovddit jahkečuođimolsuma (Fjellheim 2012).
Reorganisering og nyorientering av reindrifta i Røros-området i etterkrigstida og fram mot 1980-tallet førte til stor produksjonsmessig og økonomisk framgang fra omkring 1980. Sørsamene var også førende i NRL i den avgjørende epoken da grunnlaget for den nye reindriftspolitikken med både hovedavtalen for reindrifta (1976) og ny reindriftslov (1978) ble lagt.	Go ođđasit organiserejedje ja ođđa čuvgejupmi šattai boazodoalus Plassje guovlluin maŋŋel soađi gitta 1980-lohkui, de ovdánedje ollu 1980-logu rájes buvttadeami ektui ja ekonomalaččat. Ledje ge lullisápmelaččat geat ovddas manne NBRas dan áigodagas go galge vuođđudit dan ođđa boazodoallopolitihka, go álggahedje boazodoallo váldošiehtadusa (1976) ja go ođđa boazodoalloláhka (1978) bođii.
Dette gjorde at de fikk en reindriftspolitikk som passet med deres driftsopplegg (Riseth 2000, 2009).	Dat dagahii ahte ožžo boazodoallopolitihka mii heivii sin doaibmanmállii (Riseth 2000, 2009).
Særlig utover 1990-tallet skulle det vise seg at selv om reindriftspolitikken, som sektorpolitikk, var vellykket i sørsamisk område, var vernet av reindriftsarealene fortsatt altfor svakt.	Earenoamážiid 1990-logus čájehuvvui ahte vaikko boazodoallopolitihkka, suorgepolitihkkan, lei bures mannan lullisámi guovlluin, de gáhttejuvvojedje boazoguohtoneatnamat ain hui hejot.
I Røros-området reiste grunneiere en rekke rettsaker på 1980- og 1990-tallet.	Plassje guovllus manne ollu eananeaiggádat diggái 1980- ja 1990-logus boazodoalu vuostá.
Reindrifta tapte flere av disse og fikk høyesterettsdommer mot seg med begrunnelser som undergrov reindriftas rettsstilling også innenfor reinbeitedistrikt.	Boazodoallu vuoittahalai máŋgga áššis ja ožžo Alimusriekteduomuid iežaset vuostá dainna ákkain mii goaridii boazodoalu rivttiid, maiddái siskkobealde iežaset orohagaid.
Ei endring av reindriftsloven i 1996 styrket reindriftas posisjon noe, men viktigere var en plenumsdom i Høyesterett (Selbudommen) som slo fast at reindriftas rettigheter skulle vurderes ut fra dens egne forutsetninger.	Rievdadeami mii bođii boazodoallolágas 1996 nannii boazodoalu sajádaga veahá, muhto Alimusrievtti plenumduopmu (Selbu-duopmu) lei buoret, mii celkkii ahte boazodoallo rievttit galge veardiduvvot iežaset eavttuid vuođul.
Presset fra rekreasjonssamfunnet er betydelig og øker over tid i relativt bynære områder (Lie et al. 2006).	Lea garra sisabahkken ja lea juoga mii ain lassána gávpogiid lahka servodaga lustadoaimmaid dihte (Lie et al.2006).
Nord-Trøndelag reinbeiteområde hadde fram til begynnelsen av 1990-tallet også meget gunstige produktivitetstall.	Davvi-Trøndelaga boazoguohtonguovllus ledje, gitta álggu geahčái 1990-logu, hui buorit buvttadanlogut.
Som følge av økende rovdyrstammer har distriktene nå høye, til dels meget høye, tap.	Sivas go boraspiret leat lassánan, de leat orohagain dál oalle ollu vahágat.
Dette har ført til at produksjonen er redusert fra meget høy til middels.	Dat lea mielddisbuktán ahte buvttadeapmi lea njiedjan alla dásis gaskageardán dássái.
Norges implementering av Bernkonvensjonen om ville dyr og planter skjedde også uten at reindrifta fikk innflytelse på dette.	Go Norga bijai johtui Bernkonvenšuvnna vilda elliid ja šattuid birra, de ii beassan boazodoallu dasa maidege váikkuhit.
Økende rovdyrstammer har medført betydelig økning av tap til freda rovdyr.	Boraspiriid lassáneapmi lea dagahan ahte masset ollu bohccuid ráfáidahtton boraspiriide.
Dette har fått størst utslag i Nord-Trøndelag og ført til markert nedgang i produktiviteten de to siste årtiene.	Eanemus dovdo dat Davvi-Trøndelagas ja lea mielddisbuktán čalbmáičuohcci unnit buvttadeami dan maŋemus moaddelogi jagis.
Rovdyrstatistikken er ikke så enkel å trenge inn i, og dokumentasjonskravene er også vanskelige å oppfylle, men reindriftsfaglige vurderinger tilsier at reindrifta i enkelte distrikter kan stå i fare for å kollapse fordi det tapes for mange produksjonsdyr (Danell 2010).	Boraspirestatistihkkii ii leat nu álki váikkuhit ja duođašteapmi maid ii leat álki. Boazodoallofágalaš árvvoštallamat ges lohket ahte muhtin orohagat sáhttet šaddat heaitit, go sii masset nu ollu njiŋŋelasaid (buvttadanbohccuid) (Danell 2010).
Nordland og Troms utgjør kjerneområder i regionen med ugunstig vinterklima (Tveraa mfl. 2007), og slaktevektmaterialet i næringsoversikten bekrefter oppsummeringen til Tveraa mfl. av at reinsdyrene i disse områdene utvikler mer robust kroppsstørrelse og høyere toleranse mot vanskelige vintre.	Nordlánda ja Tromsa leat dat guovllut gos ii leat nu buorre dálvedálkkádat (Tveraa m.fl.2007), ja njuovvandeaddomateriála ealáhuslistus maid duođašta daid čálliid čoahkkáigeasu, go bohccot dain guovlluin leat mihá stuoribut ja de cevzet maid buorebut goavvi dálvviid.
Gjennomgangen viser også at begge områder har redusert kalvetilvekst og produktivitet som følge av økte rovdyrtap.	Guorahallamat mat čájehit ahte goappaš guovlluin šaddet unnán miesit ja buvttadit unnán, sivas go masset nu ollu boraspiriide.
Begge områdene har også overskudd på barmarksbeitekapasitet (Reinbeitekommisjon 1967, Reinbeitekommisjon 2001).	Goappaš guovlluin lea liiggás guohtoneanakapasitehta (Boazoguohtonkommišuvdna 1967, Boazoguohtonkommišuvdna 2001).
Næringsoversikten foran viser til og med at minst ett distrikt ikke benyttes til reindrift.	Ealáhuslistu čájeha maid ahte unnimus okta orohat ii adno boazodoalus.
Dagens situasjon for den grenseoverskridende reindrifta mellom Norge og Sverige har vært uavklart i flere år.	Dálá dilli dan rádjerasttildeaddji boazodoalus gaskal Norgga ja Ruoŧa lea leamaš eahpečielggas juo máŋga jagi.
Den norsk-svenske reinbeitekonvensjonen av 1972 utløp i 2002 og ble rutinemessig forlenget med fem år i påvente av forhandlinger.	Dat Norgga-Ruoŧa boazoguohtonkonvenšuvdna, maid soabadalle 1972, nogai 2002. Vihtta jagi jotke ain doaimmaid nugo ovdal ge dahke, dan botta go vurde šiehtadallamiid.
En fagkommisjon la i sin innstilling i 2001 til grunn at den nye konvensjonen skal legge til rette for en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig grenseoverskridende reindrift.	Okta fágalávdegoddi celkkii 2001 ahte dat ođđa konvenšuvdna galgá láhčit dili vai dat rádjerasttildeaddji boazodoallu šaddá ekologalaš, ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzil.
Kommisjonen tok utgangspunkt i at når det er kryssende interesser på tvers av grensen, er det reindriftssamene selv som må inngå lokale avtaler, mens statene må bidra med et regelverk som gjør dette mulig (Pavall 2007).	Lávdegoddi oaivvildii ahte go goappašagain leat beroštumiid goabbat bealde ráji, de fertejit boazosápmelaččat ieža šiehtadit báikkálaš šiehtadusaid, ja stáhta ges ferte ráhkadit njuolggadusaid vai dat šaddá vejolažžan (Pavall 2007).
Etter dette har det vært gjennomført høringsrunder og forhandlinger mellom statene i to omganger; de siste ble sluttført i 2009. Konvensjonen ble undertegnet av begge statene i 2009, men ble ikke ratifisert.	Maŋŋil dán lea leamaš gulaskuddanáigodagat ja stáhtat leat šiehtadallan guktii, maŋemus loahpahuvvui 2009. Konvenšuvdna vuolláičállui goappaš stáhtain 2009, muhto ii ratifiserejuvvon.
Prosessen omkring det nye konvensjonsforslaget har vært meget vanskelig.	Konvenšuvdnaárvalusa proseassa lea leamaš hui váttis.
I påvente av den nye konvensjonen vedtok Norge i 2005 en lov som innebar en ensidig forlengelse av 1972-konvensjonen, mens Sverige har holdt seg til at uten konvensjon er det Lappekodisillen som gjelder.	Dan botta go vurde dan ođđa konvenšuvnna mearridii Norga 2005 ovttabeallásaš lága mii guhkidii 1972 konvenšuvnna, seammás go Ruoŧŧa ges lea dan oaivilis ahte go ii leat konvenšuvdna, de lea Lappekodicilla mii doaibmá.
Fraværet av en gyldig konvensjon har derfor fått ulike konsekvenser for norske og svenske reindriftssamer.	Go ii leat dohkkehuvvon konvenšuvdna doaimmas, de lea dat dagahan goabbat lágan váikkuhusaid sihke Norgga beale ja Ruoŧa beale boazosápmelaččaide.
Svenske reindriftssamer bestrider rettmessigheten av den norske loven av 2005 og har foretatt innflyttinger til Troms i strid med denne loven, mens norske myndigheter har foretatt tvangsutdriving, til og med fra områder som ikke er brukt av norske reindriftssamer (Lenvikhalvøya).	Ruoŧa boazosápmelaččat eahpidit rievttalašvuođa dan 2005 Norgga lágas ja leat joatkán johtit Tromsii lobi haga, dan lága ektui. Norgga eiseválddiid ges leat bákkuin vuojehan ealuid eret, vel dakkár guovlluin nai maid Norgga boazosápmelaččat eai ane (Ávgolatnjárga).
Det kunne umiddelbart virke som om svenske myndigheter støttet «sine» samer gjennom sin henvisning til at Lappekodisillen gjelder, men Sveriges forhandlingsleder 2003–2005 Lars Norberg har avslørt et mindre flatterende bilde.	Orru dego nu ahte Ruoŧa eiseválddit dorjo iežaset sápmelaččaid dás go oaivvildit ahte lea Lappekodicilla mii gusto, muhto Ruoŧa šiehtadallan ovddasteaddji Lars Norberg lea geažuhan ahte dat ii leat nu ovdamunni.
I konvensjonsforhandlinger i 2004 ble svenske reindriftssamer for første gang spurt om hva de mente.	2004 jerrojuvvui Ruoŧa boazodolliin vuosttaš geardde maid sii oaivvildedje konvenšuvdnašiehtadallamiid birra.
Spørsmålet var om de ville akseptere videre forlenging av 1972-konvensjonen.	Jearaldat lei áigo go viidásit dohkkehit guhkiduvvot 1972-konvenšuvnna.
Svaret ble et unisont nei.	Vástádus lei ovttajienalaččat ii.
Etter at Sverige sa nei til en forlenging, presenterte Norberg en strategi for at Sverige skulle kreve at svenske reindriftsamer fikk tilbake områder de hadde tapt i 1972. Kort tid etter dette ble den erfarne diplomaten løst fra sitt oppdrag (Norberg 2007).	Maŋŋil go Ruoŧŧa logai ahte eai áiggo guhkidit konvenšuvnna, ovdanbuvttii Norberg strategiija Ruŧŧii, mas Ruoŧa boazosápmelaččat galge gáibidišgoahtit ruovttoluotta guovlluid maid ledje massán 1972 konvenšuvnnas. Dakka maŋŋil dien, de šattai dat hárjánan diplomáhtta heaitit ámmáhis (Norberg 2007).
Sametingene i Norge og Sverige fikk i september 2012 sammen med Svenska Samernas Riksförbund og Norske Reindriftssamers Landsforbund som oppdrag fra norsk og svensk regjering å arbeide videre med å få til en norsk-svensk reinbeitekonvensjon som ivaretar alle parters rettigheter og interesser på en god måte.	Čakčamánu 2012 oaččuiga Norgga ja Ruoŧa Sámedikkit ovttas Ruoŧa Sámiid Riikabellodagain ja Norgga Boazosápmelaččaid Riikkaservviin ovddasvástádusa Norgga ja Ruoŧa ráđđehusain bargat viidásit oažžut fas Norgga-Ruoŧa boazoguohtonkonvenšuvnna, mii vuhtii váldá buohkaid rivttiid ja beroštumiid buori vuogi mielde.
En grenseoverskridende samisk arbeidsgruppe ledet av Sametinget i Norge la i mars 2014 fram forslag til en ny konvensjonstekst. Nå er det opp til de to statene å sørge for at 42 reinbeitedistrikter og samebyer endelig får ordnede forhold på tvers av riksgrensen.	Riikarasttildeaddji sámi bargojoavku, maid Norgga Sámediggi jođihii, buvttii ovdan árvalusa ođđa konvenšuvdnatekstii njukčamánu 2014. Dál lea dan guovtti stáhta duohken fuolahit ahte 42 boazoorohaga ja čearu viimmat ožžot fas ortnet dilálašvuođaid riikarájiid rastá.
4.4.2 Finnmark	4.4.2 Finnmárku
Finnmark omfatter pr. 2013 så mye som 73 % av all tamrein tilhørende norske statsborgere og har også fått det vesentlige av den offentlige oppmerksomheten som reindrifta får, inkludert myndighetenes oppmerksomhet.	Finnmárkkus ledje 2013 73 % buot bohccuin Norggas mat gullet Norgga stáhtaborgáriidda, ja lea maid eanas ožžon dan almmolaš fuomášumi maid boazodoallu oažžu, maiddái eiseválddiid bealis.
Som det også går fram av forrige delkapittel, har statens politikk med tanke på å regulere reintallet i Karasjok og Kautokeino vært fullstendig mislykket.	Nugo maid boahtá ovdán dan ovddit oassekápihttalis, de ii leat stáhta lihkostuvvan iežas politihkain oažžut boazologu unnut Kárášjogas ja Guovdageainnus.
Årsakene til dette er sammensatt.	Dasa leat máŋga siva.
Et grunnleggende problem er at det ikke forelå en helhetlig analyse av tilpasningssituasjonen for denne reindrifta da reformene fra slutten av 1970-tallet ble iverksatt.	Okta vuđolaš váttisvuohta lea ahte ii lean ollislaš guorahallan dán boazodoalu heivehandilálašvuhtii, go ođastumiid loahpageahčen 1970-logu álggahuvvojedje.
I praksis innførte man tiltak som i hovedsak var utviklet i dialog med sørsamisk reindrift, som foregår i en langt mindre skala og har en annen politisk historie (Riseth 2000, 2009).	Praksisas álggahedje doaimmaid mat ledje ráhkaduvvon ovttas lullisámi boazodoaluin, gos lea ollu unnit hivvodat ja lea áibbas eará politihkalaš historjá (Riseth 2000, 2009).
Situasjonen i Varanger/Polmak likner mer på den sørsamiske både gjennom at det er færre reineiere, og at de tidlig utviklet strategier som fokuserte både kalveslakt og økonomisk overskudd.	Dilli Várjjagis/Buolbmágis sulastahttá eambbo dan lullisámi málle, go doppe leat unnit boazoeaiggádat ja go sii áigá ráhkadedje strategiijaid mas barget dan ala ahte njuvvet eambbo misiid ja vai šaddá ekonomalaš badjelbáza.
En institusjonell analyse legger vekt på at endringene fra 1960- og 70-tallet, både den teknologiske revolusjonen og en større integrasjon i storsamfunnet, skapte et styringsbehov som reindriftas egne institusjoner ikke var sterke nok til å ivareta.	Ásahuslaš guorahallan deattuha ahte rievdamat 1960- ja 1970-logus, sihke teknologalaš revolušuvdna ja eambbo ovttaiduhttimin stuora servodagain, dagahedje eambbo stivrendárbbu, juoga maid boazodoalu iežas ásahusat eai nákcen dahkat.
Sommerbeitegrensning og et åpent landskap med få naturlige grenser og et stort antall reindriftshushold og siidaer gjorde også disse områdene ekstra sårbare for ekspansjon (Riseth & Vatn 2009).	Geassesiidarájiid ja rabas viiddis eatnamat, gos leat unnán lunddolaš rájit, ja ollu boazodoallobearraša ja siidda, dahke maid daid guovlluid hui raššin viidáneapmái (Riseth & Vatn 2009).
Når det gjelder Karasjok og Kautokeino, stimulerte tilskuddsordninger over reindriftsavtalen i praksis også til å investere i økt reintall (Riseth 2000, 2009, Hausner et al.	Kárášjogas ja Guovdageainnus ledje boazodoallošiehtadusa doarjjaortnegat veahkkin praksisas lasihit boazologu (Riseth 2000, 2009, Hausner et al.
2012).	2012).
Medforvaltningsorganene (områdestyrer og reindriftstyret), som alle hadde flertall av reineiere, fastsatte så vidt høye øvre reintall at reindriftsloven ikke bidro til å begrense reintallet på Finnmarksvidda på 1980-tallet.	Mielhálddašanorgánat (Guovllustivra ja Boazodoallostivra) – main ledje eanas boazosápmelaččat, mearridedje nu alla alimus boazologuid Finnmárkku duoddarii 1980-logus, ahte boazodoalloláhka ii veahkehan ráddjet daid.
Det er også en del av bildet at mange store reineiere og siidaer ikke ønsket restriksjoner (Karlstad 1998).	Okta oassi dán govas lea maid ahte máŋga bozolaš boazoeaiggáda ja siidda eai háliidan gáržžidemiid (Karlstad 1998).
Når reintallet likevel ble halvert i løpet av 1990-tallet, skyldes dette i stor grad noen meget vanskelige vintre.	Go boazolohku goitge njiejai 1990-logus, dáhpáhuvai dat dan dihte go ledje moadde goavvi dálvvi.
Stortingsmeldinga En bærekraftig reindrift (St. meld 28 (1991–1992)) evaluerte reindriftspolitikken og la opp til økt selvstyre i næringa.	Stuoradiggedieđáhus “Ceavzilis boazodoallu” (St. meld 28 (1991-92)) guorahalai boazodoallopolitihka ja adde eambbo iešstivrema ealáhussii.
På slutten av 1990-tallet stilte NRL krav om å få utredet en ny reindriftslov, i pakt med næringas egne behov.	Loahpas 1990-logu gáibidii NBR čielggadit ođđa boazodoallolága, boazodoalu dárbbuid ektui. Dien doahttaledje eiseválddit.
Lovkomiteen for utredning av ny reindriftslov bestod av et flertall av reindriftssamer og hadde en leder som nøt bred tillit blant reindriftssamene.	Ođđa boazodoallolága láhkalávdegottis ledje eanas boazosápmelaččat ja jođiheaddji lei geasa lei nanu luohttámuš boazosápmelaččaid gaskkas.
Utredninga (NOU 2001:35) ga siidainstitusjonen, som ble oversett i reindriftsloven av 1978, en sentral plass.	Čielggadeamis (NAČ 2001:35) adde siidadilálašvuhtii guovddáš saji, juoga maid 1978 boazodoalloláhka ii vuhtiiváldán.
Reinbeitedistriktene fikk i utgangspunktet ansvaret for å regulere reintallet gjennom å lage bruksregler.	Orohagat ožžo ovddasvástádusa mearridit alcceseaset boazologu go ráhkadit doaibmanjuolggadusaid.
Dette rimer godt med moderne fellesressursforskning som (jf. tekstboks 1) tilrår mest mulig selvstyre og begrenset myndighetsinnblanding.	Dat heive bures oktii dainna ođđaáigásaš oktasašresursadutkamiin (geahča teakstaboksa 1), mas eanemus lági mielde lea iešstivren ja mas ráddje eiseválddiid seaguheamis.
Videre var det omfattende kontakt og dialog mellom departementet, Sametinget og NRL i perioden mellom utredning og lovvedtak i 2007, og det synes å ha vært en rimelig samstemmighet om at man nå fikk en tjenlig reindriftslov (Gundersen & Riseth, 2013).	Dasto lei ollu oktavuohta ja gulahallan departemeanttain, Sámedikkiin ja NBR dan áigodagas go barge guorahallamiin dasságo ođđa láhka mearriduvvui 2007, ja orru leamaš oalle ovttajienalašvuohta dasa ahte dál ožžo dohkálaš boazodoallolága (Gundersen & Riseth, 2013).
Den nye reintallsveksten ga imidlertid ny næring til gammel frustrasjon for sentrale myndigheter, særlig fagkomiteen i Stortinget.	Go ođđasit boazolohku lassánišgođii, de lei guovddáš eiseválddiide, earenoamážiid Stuoradikki fágalávdegoddái, cuogga ovdalaš fuolastumiid fas boltut bajás.
Reintallet i Finnmark har blitt framhevet som det sentrale reindriftspolitiske spørsmålet i gjentatte stortingsdebatter helt siden 1980-tallet.	Finnmárkku boazolohku lea ovddiduvvon guovddáš boazodoallopolitihkalaš gažaldahkan máŋgii Stuoradiggedigaštallamiin 1980-logu rájes.
To statsråder, Sponheim (i 2005) og Brekk (i 2011), kom begge med medieutspill om tvangstiltak for å redusere reintallet.	Guokte stáhtaráđi, Sponheim (2005) ja Brekk (2011), celkkiiga media bokte ahte bággonjuovvandoaimmaiguin ferte unnidit boazologu.
Sannsynligvis hadde de behov for å verne seg mot kritikk fra Stortinget.	Jáhkkimis lei sudnos dárbu gáhttet iežaska Stuoradikki kritihka vuostá.
Det skulle imidlertid bli Riksrevisjonens rapportering som førte til at sentralmyndighetene i praksis skiftet politisk linje fra dialog til konfrontasjon.	Lei goitge Riikarevišuvnna raporteren mii dagahii ahte guovddáš eiseválddit praktihkalaččat rievdadedje politihkalaš linnjá gulahallamis konfrontašuvdnii.
Riksrevisjonen har avgitt to rapporter med temaet bærekraftig reindrift i Finnmark.	Riikarevišuvdna lea olggosaddán guokte raporta mas fáddán lea ceavzilis boazodoallu Finnmárkkus.
Den første (fra 2003) inngikk i behandlingen av ny reindriftslov, mens den andre (Riksrevisjonen 2012) kom etter at den nye loven var iverksatt og etter rask stigning i reintallene gjennom hele 2000-tallet og mangelfull oppfølging av nye vedtak om øvre reintall.	Vuosttážis (2003) bođii ovdán go galge meannudit ođđa boazodoallolága, ja dat (Riikarevišuvdna 2012) bođii maŋŋil go ođđa boazodoalloláhka lei doaibmagoahtán ja boazolohku lei jođánit lassáneame miehtá 2000-logu, seammás go ledje váilevaš mearrádusat bajimus boazologu ektui.
Ved Stortingets behandling i januar 2013 av Riksrevisjonens rapport stilte man departementet til ansvar med krav om å pålegge Reindriftsstyret å vedta forholdsmessig reduksjon av reintallet for en rekke distrikter og siidaer som ikke har utarbeidet lovbestemte reduksjonsplaner.	Go Stuoradiggi meannudii Riikkarevišuvnna raportta ođđajagimánu 2013, de gáibidedje ahte departemeantas galggai leat ovddasvástádus gáibidit ahte Boazodoallostivra mearrida heivvolaččat unniduvvon boazologu muhtin orohagaide ja siiddaide, mat eai lean ráhkadan láhkamearriduvvon unnidanplánaid.
Dette er blitt lojalt fulgt opp av departementet og Statens reindriftsforvaltning.	Dan leaba departemeanta ja Stáhta boazodoallohálddahus oskkáldasat dahkan.
Jeg skal her ta utgangspunkt i den siste av Riksrevisjonens to rapporter.	Dás áiggun geahčadit Riikkarevišuvnna guokte raportta.
Hovedfunnene i denne rapporten var følgende:	Váldogávdnosat dán raporttas leat čuovvovaččat:
1) Målet om en økologisk bærekraftig reindrift er fremdeles ikke realisert.	(1) «Mihttu oažžut ekologalaš ceavzilis boazodoalu ii leat vel olahuvvon.
Store deler av Finnmarksvidda er overbeitet, som følge av et for høyt reintall.	Stuora oassi Finnmárkku duoddaris lea guorban, sivas go leat badjelmeare ollu bohccot.
2) Det er fremdeles vesentlige svakheter i Landbruks- og matdepartementets styring for å nå målet om bærekraftig reindrift, selv om styringen er forbedret.	» (2) «Leat ain oinnolaš headjuvuođat Eanandoallo- ja biebmodepartemeantas stivremis, dan ektui movt joksat ceavzilis boazodoalu, vaikko stivren lea šaddan buoret.
Delmålet om økologisk bærekraft er operasjonalisert, mens delmålene om økonomisk og kulturell bærekraft ikke er tilstrekkelig operasjonalisert.	Oassemihttu oažžut ekologalaš ceavzilis boazodoalu gal lea doaimmahuvvon, muhto ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzilvuođa mihtuid eai leat doarvái doaimmahan.
3) Det er avdekket svakheter ved bruken av reindriftsloven og reindriftsavtalen for å sikre en bærekraftig reindrift. (Riksrevisjonen 2012:9)	» (3) «Lea čájehuvvon ahte boazodoalloláhka ja boazodoallošiehtadus leat báneheamit go galgá sihkkarastit ceavzilis boazodoalu» (Riikarevišuvnna 2012:9).
Videre viser man til at gjennomsnittlige slaktevekter og kjøttavkastning ikke er i samsvar med grenseverdiene i kriteriene for økologisk bærekraft, og påpeker at reintallet må reduseres med 20 prosent.	Revišuvnna mearkkašumiin cuiggodit man ollu lea eanan guorban ja čujuhit maid ahte gaskamearálaš njuovvandeattut ja biergobuvttadeamit eai olát ekologalaš ceavzilvuođa eavttuid rádjeárvvuid, ja mearkkašahttet ahte boazolohku ferte 20 proseanttain unniduvvot.
Revisjonen anser også at Stortingets mål ikke er realisert, og påpeker at den økonomiske situasjonen for reineierne i Finnmark er forverret. Videre sier revisjonen at det ikke er «mulig å vurdere om reindriften er økonomisk og kulturelt bærekraftig fordi målene ikke er tilstrekkelig operasjonalisert».	Revišuvdna oaidná maid Stuoradikki mihttu ii leat čađahuvvon ja čujuhit ahte Finnmárkku boazoeaiggádiid ekonomalaš dilli lea vearáskan ja dadjet maid ahte «ii leat vejolaš veardádallat leago boazodoallu ekonomalaš ja kultuvrralaččat ceavzil, go mihtuid eai leat doarvái bures doaimmahan».
I sine merknader til svakhetene i styringen peker revisjonen både på manglende avklaring av hvordan de folkerettslige forpliktelsene skal ivaretas, og hvordan konsultasjonsavtalen kan brukes bedre.	Stivrema váilivuođaid mearkkašupmái čujuha revišuvdna ahte sihke váilevaš čielggadeapmi movt álbmotrievttalaš geatnegasvuođaid galget vuhtiiváldit ja movt konsultašuvdnašiehtadusa sáhttá buorebut geavahit.
Det pekes også på at det er uheldig at departementet ikke har sørget for å realisere Reindriftsstyrets vedtak om øvre reintall.	Čujuhuvvo maid ahte ii leat nu buorre go departemeanta ii leat fuolahan ahte Boazodoallostivrra mearrádus alimus boazologu ektui ii leat čađahuvvon.
Når det gjelder reindriftsavtalen, peker revisjonen på manglende informasjon om tilskuddsordningenes effekter med hensyn til bidrag til å nå mål om bærekraftig reindrift.	Go guoská boazodoallošiehtadussii, de cuiggoda revišuvdna váilevaš diehtojuohkima doarjjaortnegiid váikkuhusaid ektui, go guoská dasa movt olahit ceavzilis boazodoalu mihtuid.
Riksrevisjonen mener prosessen med å få vedtatt bruksregler som skal avklare beitebruk og fastsette øvre reintall, har tatt for lang tid, og understreker også hvor viktig det er å fastsette bruksregler med øvre reintall for vinterbeitedistriktene.	Riikarevišuvdna oaivvilda ahte proseassa oažžut dohkkehuvvot doaibmanjuolggadusaid, mat galget čielggadit guohtongeavaheami ja mearridit alimus boazologu, lea váldán beare guhkes áiggi. Sii deattuhit maid man dárbbašlaš lea ahte dálveorohagaide mearridit doaibmanjuolggadusaid main lea alimus mearriduvvon boazolohku.
I tillegg peker man på at departementet må ta et tydeligere ansvar for å utarbeide reduksjonsplaner og gjennomføre reduksjonen.	Dasa lassin čujuhit ahte departemeanta ferte eambbo ovddasvástádusa váldit ráhkadit unnidanplánaid ja čađahit boazologu unnideami.
Riksrevisjonens anbefalinger var også i tråd med merknadene, og som nevnt har departement og Storting fulgt opp saken i tråd med det revisjonen har lagt opp til.	Riikarevišuvnna ávžžuhusat ledje mearkkašumiid mielde ja nugo namuhuvvon, de leaba departemeanta ja Stuoradiggi čuovvolan ášši nugo revišuvdna lea ávžžuhan.
Mine kommentarer til Riksrevisjonens vurdering og myndighetenes oppfølging er flersidig.	Mu kommentárat Riikkarevišuvnna árvvoštallamii ja eiseválddiid čuovvoleapmái lea máŋggabealat.
Det er ingen tvil om at revisjonens faktiske beskrivelse av beiteforhold og driftsøkonomi er korrekt.	Ii leat gal oba eahpádus ge revišuvnna duohta čilgehus guohtondilálašvuođa ja doaibmaekonomiija birra lea duohta.
Det er selvsagt også meget uheldig at myndighetene ikke har klart å følge opp sine egne vedtak, og at man ikke har vedtatt øvre reintall for de mest sårbare områdene, vinterbeitene.	Diehttelas ii leat veahá ge buorre go eiseválddit eai leat nagodan čuovvolit iežaset mearrádusaid, ja eaige leat mearridan alimus boazologu daidda eanemus hearkkimus guovlluide, dálveorohagaide.
Her stopper imidlertid også min enighet.	Dasa bisána ge mu ovttaoaivilvuohta.
Jeg vil hevde både at (1) Riksrevisjonens vurderinger og tilrådinger er inkonsistente, og at (2) både revisjonens tilrådinger og oppfølgingen fra sentralmyndighetene er påfallende gjennomsyret av en instrumentalistisk mål-middel-tenkning.	Viidásit oaivvildan ahte sihke (1) Riikarevišuvnna árvvoštallamat ja ávžžuhusat eai leat logihkalaččat ákkastallon ja (2) ahte sihke revišuvnna ávžžuhusat ja guovddášeiseválddiid čuovvoleapmi lea čielgasit báinnahallon instrumeantalaš mihtuin – gaskageardán jurddašemiin.
Jeg skal kommentere dette nærmere.	Dán áiggun lagabui čilget.
Riksrevisjonen er for det første inkonsistent når man (a) kritiserer myndighetene for ikke å ha operasjonalisert delmålene om økonomisk og kulturell bærekraft og dermed mangler nødvendig styringsinformasjon, samtidig som man (b) tilrår mer effektiv styring og legger mer styrke i gjennomføringen av vedtak.	Vuosttažettiin ii leat Riikarevišuvdna logihkalaččat ákkastallan go (a) cuiggoda eiseválddiid go eai leat doaimmahan oassemihtuid ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzilvuođa ektui ja nu maid váilot dárbbašlaš stivrejumi dieđut seammás go (b) ávžžuha eambbo beaktilis stivrema ja deattuha buorebut čađahit mearrádusaid.
Hvordan skal dette forstås?	Movt dán galgá ipmirdit?
Dersom målet om økologisk bærekraft er fullstendig overordnet målene om økonomisk og kulturell bærekraft, hvorfor er det da så viktig med styringsinformasjon i forhold til disse kriteriene?	Jus ekologalaš ceavzilvuohta boahtá ovdalii go ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzilvuohta, manne de lea nu dehálaš stivrejumi dieđuin daid eavttuid ektui?
For det andre er det påfallende at Riksrevisjonen legger opp til, og at departement og Storting uten videre legger til grunn, et skifte til ensidig ovenfra-og-ned-styring (command and control): «I henhold til reindriftsloven skal reinbeitedistriktene gjennom bruksregler avklare beitebruk og fastsette øvre reintall.	Nubbi lea áibbas čielggas ahte Riikarevišuvdna, ja nu maid departemeanta ja Stuoradiggi, almma makkárge vuođuštusa, rievdadit stivrema ovttabeallásaš stivremin, mas geahččá badjin vulos (command and control): «Boazodoallolága ektui galget orohagat doaibmanjuolggadusaid boktet čielggadit guođoheami ja mearridit alimus boazologu.
Bruksregler er en forutsetning for å nå målet om en økologisk bærekraftig reindrift.	Doaibmanjuolggadus lea eaktu mainna olaha ekologalaš ceavzilis boazodoalu mihtu.
Til tross for at det har hastet med å få vedtatt bruksregler med øvre reintall for å kunne regulere reintallet til et økologisk bærekraftig nivå, har prosessen tatt fire og et halvt år.	Vaikko lea ge leamaš hoahppu oažžut mearriduvvot doaibmanjuolggadusaid, main lea alimus boazolohku mearriduvvon, de lea proseassa ádjánan njeallje ja bealle jagi.
Etter Riksrevisjonens vurderinger er dette for lang tid» (Riksrevisjonen 2012:9).	Riikarevišuvnna árvvoštallama mielde lea dat beare guhkes áigi» (Riikarevišuvdna 2012:9).
Myndighetene er altså utålmodige fordi prosessene som går mellom reindrifta og reindriftsmyndighetene, går for sakte.	Eiseválddiid eai leat gierdevaččat go proseassat gaskal boazodoalu ja boazodoalloeiseválddiid manná nu njozet.
Dette er ikke nytt.	Diet ii leat ođas.
Det var også et gjennomgående tema i stortingsdebatten om reindriftsloven, og en gjentakelse av tidligere stortingsdebatter helt fra 1980-tallet (Gundersen og Riseth 2013).	Diet lea čađa gaskka leamaš fáddán Stuoradiggedigaštallamiin boazodoallolága ektui, ja juoga mii geardduhuvvo ovdalaš Stuoradiggedigaštallamiin 1980-logu rájes (Gundersen og Riseth 2013).
Det kan virke som om grunnen til at man bestemmer seg nå, er at man har større tiltro til tvangshjemlene i den nye loven enn i 1978-loven.	Orru dego dál lea eambbo jáhkku daidda bággoláhkavuođuide dan ođđa lágas go 1978-lágas, go dál mearridit ná.
Sett i et bredere perspektiv er det ikke utypisk at sentralmyndigheter er preget av styring ovenfra og ned, men det påfallende er at når de samme sentralmyndighetene siden 1980-tallet har mislyktes med å vedta og gjennomføre styring ovenfra og ned, og så, i 2007, har vedtatt en ny reindriftslov som gir økt myndighet til reindrifta selv gjennom distrikter og siidaer, så har myndighetene ikke tålmodighet til å la de nye institusjonene komme ordentlig i virksomhet før de må gripe inn og overstyre hele prosessen.	Go viidábut geahččá, de ii leat nu imaš go guovddášeiseválddit leat báinnahallan stivrenvuohkái mas badjin geahččá vulos, muhto lea mearkkašahtti go leat dat seamma guovddášeiseválddit mat eai leat lihkostuvvan 1980-logu rájes mearridit ja čađahit stivrema badjin vulos, ja go de 2007 leat mearridan ođđa lága, mii addá boazodollui alcces eambbo fámu orohagaid ja siiddaid bokte, de ii leat eiseválddiin gierdevašvuohta diktit daid ođđa ásahusaid bures boahtit johtui, ovdal go de báhkkegohtet sisa ja stivregohtet olles proseassa.
Retorisk kan man spørre: Hva er fire og et halvt år mot over 30 år uten positive resultater?	Retoralaččat sáhttá jearrat: Mii lea njeallje ja bealle jagi positiivvalaš bohtosiid haga 30 jagi ektui?
Selv om det står et samstemmig Storting bak dette, er jeg bekymret for hvordan myndighetenes nye styringsforsøk vil virke inn på problemløsningen.	Vaikko leage ovttajienalaš Stuoradiggi duogábealde dán, de fuolastuvan dasa movt eiseválddiid stivrengeahččaleapmi váikkuha váttisvuođaid čoavdimii.
I verste fall kan det bidra til både å forkludre og utsette den.	Sáhttá vel váikkuhit dasa ahte moive ja maŋida dan.
Dette fordi forholdsmessig reduksjon (med, om nødvendig, tvangsmessig gjennomføring) klart vil ramme unge (med lite rein) og andre som har tilpasset seg gjennom å redusere, mest, mens de store nok en gang kommer relativt best ut.	Dan doaivvun go heivehuvvon unnideapmi (bákkuin čađahuvvo, jus lea dárbu) čielgasit čuohcá nuoraide (geain leat unnán bohccot) ja earáide geat juo leat unnidan ealuideaset, seammás go “stuorámusaide” boahtá leat buorrin.
Med andre ord, det er mye som tyder på at tiltakene vil ha liten legitimitet i næringa, og at de heller vil bidra til å skjerpe interne konflikter enn å løse dem.	Eará sániiguin dadjat, de orru čielggas ahte doaibmabijuin lea unnán legitimitehta ealáhussii, ja dat baicca čuohcá siskkáldas riidduide, iige čoavdde daid.
Det viktigste er kanskje at det vil hjelpe lite å redusere reintallet umiddelbart dersom man ikke klarer å etablere stabile løsninger som hindrer reintallet i å vokse på nytt.	Mávssoleamos lea várra dat ahte ii ávkkut unnidit boazologu dakkaviđe, jus eai nagot ásahit stargadis čovdosiid, mii hehtte boazologu lassánit fas ođđasit.
Det vil forutsette et minimum av intern enighet mellom de berørte reineiere.	Dat eaktudivčče unnimusat siskkáldas ovttaoaivilvuođa daidda guoski boazoeaiggádiidda.
For øvrig er det all grunn til å forvente at med det høye beitepresset som det er nå, så vil naturen selv, før eller siden, sørge for reduksjonen, slik det skjedde på 1990-tallet.	Muđui jahkán sáhttá vuordit juo dainna guohtondeattuin mii dál lea, ahte luondu ieš stivregoahtá, muhtumin goit, ja unnidišgoahtá ealuid, nugo dáhpáhuvai 1990-logus.
Både av dyrevernmessige og økonomiske hensyn bør de aktuelle reineierne selvsagt ta ansvaret for å slakte før dette skjer.	Sihke elliidsuodjaleami ja ekonomalačča hárrái, de berrejit dieđusge dat guoskevaš boazoeaiggádat ieža váldit ovddasvástádusa njuovvat ovdal go nu dáhpáhuvvá.
Vi kan likevel konstatere at så langt har ikke reineierne i Kautokeino og Karasjok, eller tilstrekkelig mange av dem, klart, eller ønsket, å samarbeide slik at de vedlikeholder næringas bærekraft.	Sáhttit goitge maid dadjat ahte dássážii eai leat boazoeaiggádat Guovdageainnus ja Kárášjogas, dahje eai leat doarvái sis, geat leat nagodan ja háliidan ovttasbargat, vai doalahit ealáhusa ceavzilvuođa.
Selv om det høye reintallet er et betydelig problem, vil jeg peke på at myndighetene ser bort fra en av de viktigste lærdommene fra fellesressursforskninga: Vellykket ressursforvaltning avhenger av at ressursbrukerne selv, i dette tilfellet reindriftssamene, får ansvaret for å løse sine egne problemer.	Vaikko dat alla boazolohku lea čielga váttisvuođa, de áiggun cuiggodit eiseválddiid go eai beroš dain mávssoleamos oahpuin oktasašresursadutkamis: Lihkostuvvan resursahálddašeapmi eaktuda ahte resursageavaheaddjit ieža, dán oktavuođas boazodoallit, ožžot ovddasvástádusa čoavdit iežaset váttisvuođaid.
Som nevnt var dette også en hovedintensjon med den nye loven.	Nugo maid namuhuvvon, de lei dát maid okta váldoáigumušain dan ođđa lágas.
Fellesressursforskninga (se tekstboks 1) slår altså fast at det må bygges opp institusjonelle systemer hvor ressursbrukerne selv har kontrollen over regler og konfliktløsningsmekanismer.	Oktasašresursadutkamis (geahča teakstaboksa 1) boahtá ovdán ahte ferte huksejuvvot ásahuslaš vuogádagat, gos resursageavaheaddjit ieža stivrejit njuolggadusaid ja gos ieža sáhttet čoavdit riidduid.
Det er slike systemer som blir robuste og kan fungere over mange generasjoner (Ostrom 1990).	Dat leat dakkár vuogádagat mat šaddet stargadat ja sáhttet doaibmat máŋggaid buolvvaid (Ostrom 1990).
Det er tydelig at det for Kautokeino og Karasjok er betydelig ubalanse i samspillet mellom produksjonssystemet og det institusjonelle systemet (se figur 1).	Lea čielggas ahte leaba Guovdageaidnu ja Kárášjohka gos ii leat balansa ovttasbarggus gaskal buvttadanvuogádaga ja dan ásahuslašvuogádaga (geahča govus 1).
Det er behov for å styrke den institusjonelle endringskapasiteten.	Lea dárbu nannet dan ásahuslaš rievdadankapasitehta.
Jeg oppfatter arbeidet med reindriftsloven av 2007 som grunnleggende i så måte.	Oainnán 2007 boazodoallolága bargu lei hui vuđolaš dan ektui.
4.5. Oppsummering og konklusjon	4.5. Čoahkkáigeassu ja konklušuvdna
Innledningsvis pekte jeg på at bærekraft er et meget aktuelt tema ut fra både internasjonal miljøpolitikk og fordi begrepet har spilt en vesentlig rolle i debatten om reindriftspolitikken i over 20 år.	Álggus čujuhin ahte ceavzilvuohta lea hui áigeguovdilis fáddá sihke gaskariikkalaš biraspolitihkas ja ahte das lea leamaš hui dehálaš rolla boazodoallopolitihka digaštallamiin juo badjel 20 jagi.
Jeg understreket også at sett i historisk lys er det ingen selvfølge å ha bærekraft som målsetting i reindriftspolitikken.	Deattuhin maid ahte historjjálaččat ii leat ceavzilvuođa mihttu leamaš diehttelassan boazodoallopolitihkas.
Reindriftsloven av 2007 legger til grunn at reindrifta skal være både økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig.	2007 Boazodoalloláhka vuođuštuvvo dan ala ahte boazodoallo galgá leat sihke ekologalaš, ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzil.
Jeg har pekt på at for å kunne vurdere om disse intensjonene faktisk blir virkeliggjort, må man svare både på hvilke faktorer som påvirker bærekrafta, og hvordan de virker sammen.	Lean čujuhan ahte jus galgá sáhttit veardidit jus dát áigumušat duođas duohtandahkkojit, de ferte sáhttit vástidit makkár fáktorat váikkuhit ceavzilvuhtii ja movt dat doibmet ovttas.
Vi må også være i stand til å vurdere eller måle hvor god bærekrafta er, eller hvordan den utvikler seg.	Mii fertet maid sáhttit veardidit ja mihtidit man buorre ceavzilvuohta lea, dahje movt dat ovdána.
På et overordnet plan har jeg tatt utgangspunkt i et egenutviklet rammeverk basert på en tilnærming fra fellesressursforskninga.	Bajit plána ektui lea mu vuolggasadji iežan ráhkaduvvon rámmavuogádat, mii lea heivehuvvon oktasašresursadutkama lahkoneapmin.
Dette legger til grunn at samspillet mellom produksjonssystemet og det institusjonelle systemet vil være avgjørende for bærekrafta.	Dat lea vuođđun oktavuhtii gaskal buvttadanvuogádaga ja ásahuslašvuogádaga, mii boahtá leat ceavzilvuođa mearrideaddjin.
Jeg har videre trukket fram de såkalte designprinsippene for robuste fellesressursinstitusjoner og sagt at de bør være retningsgivende for hvordan sosialøkologiske systemer som er basert på fellesressurser, kan forvaltes på en bærekraftig måte.	Dasto lean váldán mielde daid nu gohčoduvvon nanu oktasašresursaásahusaid hábmenprinsihpaid ja lohkan ahte dat berrejit leat ráđđeaddin dasa movt ceavzilvuođa vugiin sáhttá hálddašit sosiálaekologalaš vuogádagaid, mat leat heivehuvvon oktasašresurssaide.
4.5.1 Bærekraft i flere dimensjoner	4.5.1 Ceavzilvuohta máŋgga dimenšuvnnas
Reindriftsloven av 2007 utdyper ikke nærmere hva man legger i de ulike bærekraftbegrepene, og hva som er sammenhengen mellom dem.	2007 Boazodoalloláhka ii čilge dađi eambbo maid dat iešguđetlágan ceavzilvuođa doahpagat mearkkašit ja makkár oktavuohta dain lea.
Som nevnt foran må økologisk bærekraft være grunnleggende for ei naturressursbasert næring.	Nugo namuhuvvon, de ferte ekologalaš ceavzilvuohta leat vuođđun luondduresursa ealáhusas.
Den økologiske bærekrafta dreier seg derfor om å ta best mulig vare på naturgrunnlaget.	Ekologalaš ceavzilvuohta lea danne dakkár movt buoremus lági mielde váldá vára luondduvuođus.
Økonomi defineres ofte som husholdering med knappe ressurser.	Ekonomiija meroštallo dávjá báikedollui mas leat vátna resurssat.
Den kulturelle bærekrafta viser i tillegg til reindriftsloven også til grunnlovens § 110a, til folkeretten og til Norges forpliktelse overfor samene som urfolk.	Dat kultuvrralaš ceavzilvuohta čujuhuvvo lassin boazodoalloláhkii, maiddái §110a vuođđoláhkii, álbmotriektái ja Norgga geatnegasvuhtii sápmelaččaid ektui nugo eamiálbmogiin.
Foreløpig er økologisk bærekraftig operasjonalisert bare gjennom at LMD har etablert indikatorer for økologisk bærekraftig reintall (2008).	Dássážii lea dušše ekologalaš ceavzilvuohta maid EBD lea doaimmahan, go lea ásahan indikáhtoriid ekologalaš ceavzilis boazolohkui (2008).
Det kan være grunn til å peke på at disse kriteriene ikke inkluderer verken reindriftas bidrag til biologisk mangfold eller hvordan ytre trusler mot reindrifta, som tap av beiteland, påvirker bærekrafta.	Sáhttá leat ágga cuiggodit daid eavttuid, movt dat váikkuhit ceavzilvuhtii, go dat eai fátmmas boazodoalu iežas oasi biologalaš máŋggabealatvuhtii dahje olgguldas áitagiid, mat bohtet boazodoalu vuostá, nugo guohtoneatnamiid massin.
Ivaretakelse av ressursgrunnlaget i en videre forstand enn gjennom beitebelegget omfattes med andre ord ikke av kriteriene.	Movt seailluhit luondduvuođu viidáseabbo eará go guohtuma ektui, dan birra ii leat mihkkege eavttuin.
Reindriftas produksjonsteori (Lenvik 1989, Kosmo og Lenvik 1985) etablerer en forbindelse mellom økologi og økonomi.	Boazodoalu buvttadanteoriija (Lenvik 1989, Kosmo ja Lenvik 1985) ráhkada gaskavuođa gaskal ekologiija ja ekonomiija.
De etablerte bærekraftkriteriene bygger på første trinn i denne teorien, optimalisering av beitebelegget.	Dat ásahuvvon ceavzilvuođaeavttut huksejit vuosttaš oasi dán teoriijas; optimaliseret guohtuma.
Det andre trinnet, optimalisering av flokkstrukturen, er et element i den økonomiske bærekrafta, i form av produktivitet.	Nubbi oassi lea optimaliseret eallostruktuvrra, mii lea oassi dan ekonomalaš ceavzilvuođas, buvttadeami dáfus.
Andre viktige elementer i den økonomiske bærekrafta må være taps- og kostnadsnivå, men man må også ta hensyn til andre økonomiske faktorer.	Eará mávssolaš oasit ekonomalaš ceavzilvuođas fertejit leat vahát- ja gollodásit, muhto ferte maid vuhtii váldit eará ekonomalaš fáktoriid.
Den kulturelle bærekrafta dreier seg om reindriftas verdi utover det at den produserer reinprodukter til eget forbruk og varer som kan omsettes med fortjeneste på et marked.	Kultuvrralaš ceavzilvuohta lea boazodoalu árvvuin eará go dat ahte buvttadit bohcco buktagiid iežaset atnui ja gálvvuid maid sáhttá vuovdit ja dinet márkaniin.
Den må som nevnt omfatte tilknytning til samiske tradisjoner og lokale fjellbygdtradisjoner, respekt for, og verdsetting av, reindriftssamenes nedarvede kunnskaper og problemløsningsstrategier, samt opprettholdelse av reindrifta i et omfang som gir grunnlag for levende samiske lokalsamfunn.	Dat fertejit leat, nugo namuhuvvon, čatnasit sámi árbevieruide ja báikkálaš várregiliárbevieruide. De berre gudnejahttit ja árvvus atnit boazosápmelaččaid árbedieđuid ja strategiijaid movt čoavdit váttisvuođaid, seammás go doalaha boazodoalu dakkár dásis, mas lea vuođđu ealli sámi báikkálašservodahkii.
Det er foreløpig heller ikke drøftet politisk hvilken balanse det skal være mellom disse dimensjonene.	Dássážii ii leat politihkalaččat guorahallon makkár balánsa galgá leat gaskal daid ipmárdusaid.
Reindrifta kan for eksempel være økologisk bærekraftig og ha et lite antall enheter som er økonomisk bærekraftige, mens den kulturelle bærekrafta kan være lav fordi man tar for lite hensyn til nedarvede tradisjoner, eller at reindriftsbefolkningen blir for liten eller tilknytningen til det samiske samfunnet blir for svak.	Boazoealáhus sáhttá ovdamearkka dihte leat ekologalaš ceavzil, mas leat unnán ovttadagat mat leat ekonomalaš ceavzilat, seammás go kultuvrralaš ceavzilvuohta sáhttá leat rašši, danne go ii vuhtiiváldde árbejuvvon árbevieruid, dahje ahte boazodoalloálbmot lea nu unni dahje leat heajos čanastagat sámi servodahkii.
4.5.2 Vurdering	4.5.2 Árvvoštallan
Sett i større sammenheng er reindriftas naturgrunnlag truet av naturinngrep som representerer fragmentering av både beiteland og driftsområder, og forstyrrelse både under beiting og driftsoperasjoner.	Go geahččá stuorit oktavuođaide, de áitet luonddu sisabahkkemat boazodoalu luondduvuođu, mii fas biđge sihke guohtoneatnamiid ja doaibmaguovlluid, ja muosehuhttá sihke bohccuid guođudettiin ja doaimmahettiin ealáhusa.
Ikke minst gjennom nordområdepolitikken og myndighetenes satsing på gruvedrift er det grunn til å forvente et tiltakende arealpress mot reindriftas naturgrunnlag framover.	Earret eará davviguovlluidpolitihkain ja eiseválddiid áŋgiruššan ruvkedoaimmaide lea ágga vuordit ahte boazodoalu guohtoneatnamiidda lassánit sisabahkkemat.
Dette rammer all reindrift i Norge.	Diet čuohcá olles boazoealáhussii Norggas.
I denne forbindelsen anser jeg det som bekymringsfullt at myndighetene har avviklet områdestyrene.	Dien oktavuođas fuolastuvan go eiseválddit leat heaittihan guovllustivrraid.
Næringa mangler nå et regionalt politisk sektororgan.	Ealáhusas váilu dál guovllu politihkalaš sektororgána.
Forbindelsen både til fylkeskommunen og Sametinget er dermed tydelig svekket (Riseth 2014).	Oktavuohta sihke fylkkasuohkanii ja Sámediggái lea čielgasit hedjonan (Riseth 2014).
De pågående klimaendringene skaper mange utfordringer for reindrifta (Riseth mfl. 2009), ikke minst kan skogsutbredelsen på områder som Finnmarksvidda bidra til betydelig reduksjon av vinterbeitekapasiteten (Karlsen mfl. 2012).	Klimárievdamat, mat dál dáhpáhuvvet, dagahit hástalusaid boazoealáhussii (Riseth ja earát 2009), earret eará sáhttá guovlluid vuovdiluvvan, nugo Finnmárkku duoddaris, dagahit ahte guohtoneanakapasitehta unnu (Karlsen ja earát 2012).
På barmarksområdene vil reindrifta selv være en viktig bidragsyter til å holde tilgroinga i sjakk gjennom å opprettholde et tilstrekkelig beitepress.	Bievlaeatnamiin lea boazodoallu ieš mii veahkeha ollu, vai ii vuovdiluva nu bahul, go doalaha doarvái guohtondeattu.
Den Herder mfl. (2004) viste at en reintetthet høyere enn 3–4 rein/km holder tilbake vierkratt i Nord-Finland.	Den Herder ja earát (2004) duođaštedje ahte doppe gos leat eambbo go 3-4 bohcco juohke km, doppe ii vuovdiluvvan nu bahul Davvi-Suomas.
Denne studien var utført på områder med fattig vegetasjon.	Diet dutkan čađahuvvui guovlluin gos lei unnán šaddogeardi, nugo čearuin.
På rikere berggrunn vil en kunne ha betydelig større reintall (Olofsson & Oksanen 2005, Riseth & Oksanen 2007, Tømmervik mfl. 2010) før det biologiske mangfoldet reduseres.	Doppe gos lea buoret šaddogeardi, doppe sáhttet leat arvat eambbo bohccot (Olofsson & Oksanen 2005, Riseth & Oksanen 2007, Tømmervik ja earát. 2010) ovdal go biologalaš valljivuohta njiedjá.
Samtidig er reinbeiting av et visst omfang viktig for at mange sårbare fjellplanter skal overleve (Olofsson & Oksanen 2005).	Seammás go boazoguohtun vissis mearis lea mávssolaš, vai ollu hearkkes duottaršattut cevzet (Olofsson & Oksanen 2005).
Med tanke på de overordnede truslene som jeg har skissert ovenfor, er reindriftas overbeiting av lavbeitene i Karasjok og Kautokeino et begrenset problem.	Daid bajit áitagiid ektui, nugo lean čilgen ovdalis, de lea jeageleatnamiid guorban ráddjejuvvon váttisvuohta boazodoalus Kárášjogas ja Guovdageainnus.
Det er også grunn til å minne om det uventet positive resultatet fra overvåkingsprogrammet for disse lavbeitene: Gjenveksten var langt raskere enn tidligere studier tilsa (Tømmervik mfl. 2012).	Lea maid dehálaš muitit daid vuordemeahttumis positiivvalaš bohtosiid maid gozihanprográmma dagai dáin jeageleatnamiin: Ođđasit šaddan dáhpáhuvai mihá jođáneabbo go ovdalaš dutkamat dadje (Tømmervik ja earát 2012).
Likevel er det grunn til å understreke at store deler av reindrifta i Karasjok og Kautokeino verken er økologisk eller økonomisk bærekraftig.	Goitge lea ágga deattuhit ahte stuora oassi Kárášjoga ja Guovdageainnu boazodoalus ii leat ekologalaš dahje ekonomalaš ceavzil.
De sterkt reduserte lavbeitene fører også (som i Finland) til økende tilleggsforing, bl.a. med silo, som også har fått medieoppslag som et begynnende miljøproblem.	Guorban jeageleatnamat dagahit (nugo Suomas) ahte lassibiebman lea lassánan earret eará suinniiguin, mii media bokte lea beaggán ahte lea šaddagoahtán birasváttisvuohtan.
I tillegg er det en stor ekstrakostnad, og det bringer reindrifta ut av den fordelaktige tilpasninga med kun å være avhengig av naturlig beite.	Diet ja lassigollu mii dainna šaddá, mielddisbuktá ahte boazodoalus ii leat šat dat ovdamunni ahte lea heivehuvvon birget dušše dainna lunddolaš guohtumiin.
Jeg har også framført en bekymring for at myndighetenes styringsiver kan medføre en avsporing fra de nødvendige prosessene med reintallsfastsetting og reduksjon.	Lean maid fuolastuvvan dainna go eiseválddiid stivrenáŋgirvuohta sáhttá mielddisbuktit botnjat eret dain dárbbašlaš proseassain, main mearrida bajimus boazologuid ja unnideapmái.
Søkelyset burde i stedet rettes mot å finne tillitsskapende metoder for reduksjon hvor alle aktører kunne komme positivt ut.	Berrešii baicca bargat dan guvlui ahte gávnnahit luohtehahtti vugiid mas buohkaide lea ávki.
Dessuten bør man se nærmere på vinterbeiteområdene.	Fertet maid eambbo fokus leat dálveguohtoneatnamiid ektui.
Nordland og Troms har tre store problemer.	Nordlánddas ja Tromssas lea golbma stuora váttisvuođa.
Det ene er vanskelige vintre.	Vuosttáš lea váttis dálvvit.
Den delen av det man i hvert fall kan gjøre noe med, er å få økt tilgang til sikrere vinterbeiter i Sverige gjennom den norsk-svenske reinbeitekonvensjonen.	Dan oasis mainna sáhttá juoidá dahkat lea oččodit sihkkarit dálveguohtoneatnamiid Ruoŧas Norgga-Ruoŧa boazoguohtonkonvenšuvnna bokte.
Det andre er en altfor liten utnytting av sommerbeiteressursene.	Nubbi ges lea ahte áibbas unnán ávkin atnet geasseguohtonresurssain.
Dette kan også løses gjennom å øke svenske reindriftssamers bruk av sommerområdene – også dette gjennom den norsk-svenske reinbeitekonvensjonen.	Dien sáhtášii čoavdit go Ruoŧa boazosápmelaččat beasašii guođohit dain eatnamiin. Dien ferte maid Norgga-Ruoŧa boazoguohtonkonvenšuvnna bokte čoavdit.
Det er derfor svært viktig at myndighetene følger opp arbeidet til den samiske arbeidsgruppa ledet av Sametinget i Norge og får ratifisert konvensjonen slik de samiske partene er blitt enige om.	Danne lea hui dárbu ahte eiseválddit čuovvolit sámi bargojoavkku barggu, maid Norgga Sámediggi lea jođihan, vai oažžu ratifiseret konvenšuvnna nugo sámi oasálaččat leat soahpan.
Det tredje problemet er veksten i rovdyrstammene.	Goalmmát váttisvuohta lea boraspire lassáneapmi.
I Nord-Trøndelag er dette problemet enda større enn i Nordland og Troms, og det er også et klart problem i Sør-Trøndelag/Hedmark.	Davvi-Trøndelagas lea dát váttisvuohta ain stuorit go Nordlánddas ja Tromssas, ja lea maid hui stuora váttisvuohta vel LulliTrøndelagas/Hedemárkkus maid.
Det er helt nødvendig med en betydelig reduksjon av rovdyrstammene for å gjenvinne bærekrafta på det nivået som er mulig i disse områdene.	Lea hui čielgasit dárbu ollu unnidit boraspiriid, vai fas olahit ceavzilvuođa dan dássái go lea vejolaš dain guovlluin.
Reindrifta i Trollheimen trenger romsligere rammer (Danielsen og Riseth 2010).	Trollheimen boazodoallu dárbbaša viidát rámmaid (Danielsen og Riseth 2010).
Materialet har ikke kunnet bringe fram bærekraftproblemer i tamreinlagenes reindrift.	Boazoservviid boazodoalus ii leat materiálain sáhttán oaidnit ceavzilvuođaváttisvuođaid.
4.5.3 Konklusjon og anbefalinger	4.5.3 Čoahkkáigeassu ja ávžžuhusat
Jeg anser at det vesentlige av reindriftas bærekraftproblemer skyldes ytre forhold som generelt og økende press på driftsarealene og en rovdyrpolitikk som ikke tar hensyn til naturbaserte næringer.	Oainnán dat deháleamos ceavzilvuođaváttisvuođat, mat boazoealáhusas leat, leat olgguldas dilálašvuođat, nugo sisabahkkemat guohtoneatnamiidda, ja boraspirepolitihkka mii ii váldde vuhtii luonddu ealáhusaid.
Store deler av reindrifta i Kautokeino og Karasjok er i økologisk og økonomisk ubalanse, men tilpasningen av reintallet kan ikke skje på en anstendig og effektiv måte uten at myndighetene respekterer reindriftssamenes kultur og selvbestemmelse i samsvar med Norges internasjonale forpliktelser.	Stuora oassi Guovdageainnu ja Kárášjoga boazodoalus ii leat ekologalaš ja ekonomalaš balánssas. Boazologu heiveheapmi gal ii sáhte dáhpáhuvvat ávddalaš ja beaktilis vugiin, nu guhká go eiseválddiid eai doahttal boazosápmelaččaid kultuvrra ja iešmearrideami, nugo Norga lea riikkaidgaskasaččat geatnegahtton.
Nedleggingen av områdestyrene skjedde på tross av tydelige protester fra både NRL og Sametinget.	Guovllustivrraid heaittiheapmi dáhpáhuvai goitge, vaikko sihke NBR ja Sámediggi garrasit vuosttaldedje.
For å styrke bærekrafta i reindrifta vil jeg tilrå følgende:	Vai boazodoalu lea ceavzilvuohta, de ávžžuhan čuovvovaččat:
1) Myndighetene må benytte den kommende stortingsmeldinga om bærekraft i reindrifta til å utvikle en politikk for å styrke beskyttelsen av reindriftas driftsområder.	Eiseválddit fertejit boahtte Stuoradiggedieđáhusas boazodoalu ceavzilvuođa birra ovddidit politihka, mii čielgaseappot gáhtte boazodoalu doaibmaguovlluid.
Myndighetene må også vektlegge reindriftas positive bidrag til å opprettholde et åpent landskap og biodiversitet.	Eiseválddit fertejit maid deattuhit man positiivvalaš lea go boazodoallu doalaha rabas eanadagaid ja biodiversitehta.
2) Konsultasjonsordningen som ble etablert i 2005, må brukes mer aktivt for å utvikle en forpliktende dialog med reindriftssamene, NRL og Sametinget.	Konsultašuvdnaortnet mii álggahuvvui 2005, ferte eambbo aktiivvalaččat geavahuvvot, vai ovddida geatnegahtton gulahallama boazosápmelaččaiguin, NBR ja Sámedikkiin.
Det vil være mer i samsvar med myndighetenes internasjonale forpliktelser.	Dat livčče eambbo nugo eiseválddit leat gaskariikkalaččat geatnegahtton.
3) Myndighetene må gi reindrifta i Finnmark og reindriftas organer ro til å fastsette bruksregler og påfølgende reduksjon av reintall.	Eiseválddit fertejit Finnmárkku boazodollui ja boazodoallo orgánaide addit ráfi mearridit doaibmanjuolggadusaid ja nu maid unnidit boazologu.
Dialog fremmer gjensidig tillit, og det utvikler gode holdninger.	Gulahallan ovddida guovttebealat luohttámuša ja ovddida buriid miellaguottuid.
4) Forslaget fra den samiske arbeidsgruppa ledet av Sametinget i Norge til ny reinbeitekonvensjon med Sverige må søkes ratifisert og iverksatt snarest.	Sámi bargojoavku, maid Norgga Sámediggi jođihii, árvalii boazoguohtonkonvenšuvnna Ruoŧain. Dan ferte ohcat ratifiserejuvvot ja doibmii bidjat jođáneamos lági mielde.
5) Myndighetene må utforme en rovdyrpolitikk som tar mye klarere hensyn til reindrifta og andre beitebrukere.	Eiseválddit fertejit hábmet boraspirepolitihka, mii čielgaseabbo vuhtiiváldá boazoealáhusa ja eará guohtoneana geavaheddjiid.
4 Festivaler med samisk innhold	4 Festiválat main lea sámi sisdoallu
Bente Ovedie Skogvang, førsteamanuensis, Høgskolen i Hedmark	Bente Ovedie Skogvang, vuosttašamanueansa, Høgskolen i Hedmark
Sammendrag Forskning viser at festivalene bidrar til å skape identitet og kulturelle løft med forankring i lokalsamfunn, noe som er særlig tydelig for samiske festivaler, og det viser seg at deres tyngde, gjennomslagskraft og oppslutning skaper ringvirkninger også utenfor det kulturelle nedslagsfeltet.	Čoahkkáigeassu Dutkamat čájehit ahte festiválat leat oasálaččat identitehta hábmemis ja kultuvrra loktemis báikkálašservodagain. Dat lea erenoamáš oinnolaš sámi festiválain, ja orru nu ahte daid deaddu, váikkuhanvejolašvuohta ja olbmuid čohkken, addá vuorrováikkuhusaid maiddái kultuvrralašgietti olggobeallái.
De samiske festivalene bruker blant annet musikk og joik som middel for å nå ungdommen, som skal bringe egen kultur og andres oppfatning av lokalsamfunn videre.	Sámi festiválat geavahit earret eará musihka ja juoigama reaidun olahit nuoraid geat galget doalvut viidáset kultuvrraset ja fievrridit earáide oaiviliid sin báikkálašservodagain.
Festivaler som tar et ansvar for samisk kulturformidling innen aktuelle temaer, mottar støtte fra offentlige organer, og det er derfor viktig at deres aktiviteter synliggjøres.	Festiválat mat váldet ovddasvástádusa sámi kultuvrra gaskkusteamis áigeguovdilis temáiguin ožžot ruhtadeami almmolašorgánain ja danne lea dehálaš ahte sin doaimmat leat oinnolaččat.
I dette kapitlet redegjøres det for ulike festivaler i Norge med samisk innhold.	Dán kapihttalis čielggaduvvot muhtun festiválat Norggas main lea sámi sisdoallu.
Festivalenes vektlegging av det å synliggjøre og formidle samisk kunst, kultur og språk, og deres bidrag til å være kulturelle møteplasser og kulturarenaer for barn og unge, er satt i sentrum.	Guovddážis lea mo festiválat deattuhit dahkat oinnolažžan ja gaskkustit sámi dáidaga, kultuvrra ja giela ja mo sii geahččalit leat kultuvrralaš deaivvadanbáikin ja kulturarenan mánáide ja nuoraide.
De festivalene som mottar direkte støtte på Sametingets budsjett, er beskrevet.	Dás leat čilgen festiválaid mat ožžot doarjaga njuolga Sámedikki bušeahtas.
For innhenting av informasjon har jeg benyttet offentlig tilgjengelig statistikk, gjennomført samtaler med festivalarrangører og festivaldeltakere ansikt til ansikt og via telefon og e-post, samt studert festivalenes nettsider.	Dieđut leat vižžojuvvon almmolaš statistihkain, lean maiddái ságastallan lágideddjiiguin ja festivála oasálastiiguin geaiguin lean deaivvadan ja telefovnna bokte ja e-poasta bokte gulahallan, ja maiddái lean guorahallan festiválaid neahttasiidduid.
Oversikten er ikke uttømmende, da eksakte tall mangler på flere områder.	Oppalašgovva ii leat ollislaš go sihkkaris logut váilot máŋgga ášši ektui.
Alle tallene som fremkommer, er heller ikke direkte sammenlignbare, da de ulike festivalene teller for eksempel publikum og antall besøkende på ulike måter.	Ii sáhte njuolgut buohtastahttit buot loguid mat dás leat, go iešguđetge festiválat lohket ovdamearka dihte guldaleddjiid/gehččiid ja galle guossi leat iešguđet ládje.
Dette understreker også behovet for mer forskning både på samiske festivaler og urfolksfestivaler både her hjemme og internasjonalt.	Dat leage čujuhus dasa ahte dárbbašit eanet dutkamiid sámi festiválain ja álgoálbmotfestiválain sihke dáppe ruovttus ja riikkaidgaskasaččat.
4.1 Innledning	4.1 Álggaheapmi
Festivalbegrepet er relativt nytt i Norge, ifølge Jæger & Mykletun (2009), som har studert festivaler i Finnmark.	Festiváladoaba lea oalle ođas Norggas Jæger & Mykletun (2009) mielde, geat leaba dutkan Finnmárkku festiválaid.
Forskerne slår fast at definisjonen på hva som skal regnes for en festival, er uklar, og at termen heller ikke er listet på Finnmark fylkeskommunes nettsider eller i presentasjonen av kulturen i fylket (Jaeger & Mykletun, 2009, s. 329).	Dutkamušas boahtá ovdan ahte lea eahpečielggas mii rehkenasto leat festivála dan definišuvnna bokte, ja ahte tearbma iige leat Finnmárkku fylkkasuohkana neahttasiidduin dahje fylkka kultuvrra ovdanbuktimis (Jæger & Mykletun, 2009, s. 329).
De fleste festivaler er sosiale tilstelninger og arenaer som representerer en sosial institusjon fra langt tilbake i oldtiden (Falassi, 1987;	Eanas festiválat leat sosiála lágideamit ja arenat mat ovddastit muhtun sosiála institušuvnna guhkás maŋos máttaráigái (Falassi, 1987;
Gold and Gold, 2005;	Gold and Gold, 2005;
Hegnes, 2006).	Hegnes, 2006).
Selv om mange festivaler blir mer og mer kommersialisert, utgjør de fleste fortsatt steder for velvære og lek og for feiringer av skikk og bruk, tradisjoner, myter og tro og ikke minst frihet.	Vaikko máŋga festivála šaddet eanet ahte eanet kommersiálat, de goitge eatnasat ain leat sajit gos hávskkohallet ja stohket ja gos ávvudit vieruid ja dábiid, árbevieruid, myhtaid ja oskku ja iige unnimusat friddjavuođa.
«På festivaler gjør mennesker noe de normalt ikke gjør;	«Festiválain olbmot barget áššiid maid dábálaččat eai bargga;
de avstår fra hverdagen, lever ut ekstrem atferd som normalt er lovregulert med tanke på omfang, og de snur opp-ned på hverdagens sosiale liv» (Falassi, 1987: 3, min oversettelse).	sii luobahit árgabeaivvis, sii dahket duohtan ekstrema láhttema mii dábálaččat lea láhkaráddjejuvvon viidodaga dáfus, ja sii jorgalit jorgguguvlui árgabeaivvi sosiála eallima.
Forskeren slår samtidig fast at festivaler har kvaliteter som kan bidra til å skape og gjenskape identitet, noe som understøttes av Jæger og Mykletun (2013, s. 213), som viser til at festivaler påvirker både menneskers og steders identitet, og at alle prosesser som er relatert til festivaler, påvirker vårt behov for tilhørighet.	» (Falassi, 1987: 3, mu jorgalus) Dutki dadjá maiddái ahte festiválain leat kvalitehtat mat sáhttet doaibmat oasálažžan identitehta ráhkadeamis ja ođđasis hábmemis, dan doarjuba Jæger ja Mykletun (2013, s. 213) geat čujuheaba dasa ahte festiválat váikkuhit sihke olbmuid ja báikkiid identitehtii, ja ahte buot proseassat mat relaterejuvvojit festiválaide váikkuhit min gullevašvuođa dárbui.
Internasjonal forskning på urfolksfestivaler blant annet ved «Globalism Research Centre» ved RMIT University i Australia (Phipps og Slater, 2010, s. 89) underbygger dette og trekker fram bærekraft og trygghet for urfolk i Australia og sier følgende: «…	Álgoálbmotfestiválaid riikkaidgaskasaš dutkamat earret eará Austrálias RMIT University «Globalism Research Centre» bokte (Phipps og Slater, 2010, s.89), dorjot dan ja dasa lassin namuhit ceavzima ja oadjebasvuođa Australia álgoálbmogiidda ja dadjet čuovvovaččat: «…
ved å synliggjøre og anerkjenne urfolksfestivaler kan en skape steder for nytenkning rundt hvordan en skal skape bærekraftige, trygge og fullt utviklede nasjonale kulturer for alle australiere basert på anerkjennelse på tvers av kulturer, respekt, utveksling og kreativitet.	álgoálbmotfestiválaid dohkkeheami ja oainnusmahttima bokte sáhttá ásahit báikkiid gos jurddašit ođđasit mo galggašii hábmet ceavzilis, oadjebas ja ollislaš ovdánan našunála kultuvrraid buot austrálialaččaide main vuođđun lea dohkkeheapmi kultuvrraid rastá, doahttaleapmi, lonohallan ja kreativitehta.
» Gjennom dette bokkapittelet synliggjøres at disse forskernes funn samsvarer med samiske festivaler både med tanke på langvarige sosiale institusjoner, feiringer av tradisjoner og skikker, og at festivalene har kvaliteter til å skape og gjenskape identitet.	» Dán kapihttala bokte oainnusmahtán ahte dieid dutkiid gávdnosat heivejit sámi festiválaide sihke mii guoská daid leat guhkes áigásaš sosiála institušuvdnan, árbevieruid ja dábiid ávvudeapmin, ja ahte festiválain leat kvalitehtat ráhkadit ja ođđasit hábmet identitehta.
Samtidig kan en antyde at også samiske festivaler i dag kan være med på å skape kulturforståelse og fellesskap på tvers av nasjoner, etnisitet og religioner (Skogvang, 2016).	Seammás sáhttá maiddái geažuhit ahte dáláš sámi festiválat leat mielde ásaheame kulturipmárdusa ja oktavuođaid našuvnnaid, čearddalašvuođaid ja oskkuid rastá (Skogvang, 2016).
4.2 Formål og oversikt over kapittelet	4.2 Kapihttala ulbmil ja oppalašgovva
4.2.1 Formål	4.2.1 Ulbmil
I kapittelet gjøres det rede for ulike festivaler i Norge med samisk innhold.	Dán kapihttalis geahččat muhtun festiválaid Norggas main lea sámi sisdoallu.
Jeg vil særlig se på festivalenes vektlegging av synliggjøring og formidling av samisk kunst, kultur og språk, og hvordan festivalene bidrar til å være kulturelle møteplasser og kulturarenaer for barn og unge.	Áiggun erenoamážit geahččat man dettolaččat festiválat oainnusmahttet ja gaskkustit sámi dáidaga, kultuvrra ja giela, ja mo festiválat leat mánáide ja nuoraide kultuvrralaš deaivvadanbáikin ja kulturarenan.
Først og fremst har jeg satt søkelys på de festivalene som mottar direkte støtte på Sametingets budsjett, og jeg beskriver kort hver av festivalene.	Vuosttažettiin geahčadan festiválaid mat ožžot njuolggodoarjaga Sámedikki bušeahtas, ja válddahalan oanehaččat juohke festivála.
Jeg Siden 2009 har jeg forsket på identitetsdanning og fellesskap gjennom bevegelsesaktivitet i tilknytning til Riddu Riđđu-festivalen i Kåfjord i Nord-Troms (Skogvang, 2013;	2009 rájes lean dutkan identitehtaháhkama ja oktavuođaid lihkadanaktivitehtaid bokte Riddu Riđđu festiválas Gáivuonas Davvi-Romssas (Skogvang, 2013;
2015;	2015;
2016).	2016).
Når det gjelder dette bokkapittelet, har jeg kontaktet festivalarrangørene på telefon og e-post, jeg har studert festivalenes nettsider, og jeg har snakket med festivalarrangører og festivaldeltakere.	Dán girjekapihttalii lean gulahallan festiválalágideddjiiguin telefovnna ja e-poastta bokte, lean geahččan festivála neahttasiidduid ja ságastallan festiválalágideddjiiguin ja festiválaoasseváldiiguin.
Det understrekes at denne oversikten ikke er uttømmende, da eksakte tall mangler på flere områder.	Deattuhan ahte dát oppalašgeahčastat ii leat áibbas ollislaš go sihkkaris logut váilot máŋgga ášši dáfus.
Alle tallene som fremkommer, er heller ikke direkte sammenlignbare, da de ulike festivalene teller for eksempel publikum og antall besøkende på ulike måter.	Buot loguid mat almmuhuvvojit, ii leat vejolaš njuolgut buohtastahttit, go iešguđetge festiválat lohket ovdamearka dihte gehččiid/guldaleddjiid ja gussiid logu iešguđet ládje.
4.2.2 Oversikt over kapittelet	4.2.2 Kapihttala oppalašgeahčastat
Først gir jeg en oversikt over de ulike festivalene i Norge som har samisk innhold.	Álggos ovdanbuvttán oppalašgeahčastaga iešguđetge festiválain Norggas main lea sámi sisdoallu.
Her presenterer jeg først omfanget av direkte støtte fra Sametinget i 2015 og 2016. Deretter følger en oversikt over oppstartsår samt hvorvidt festivalene er arrangert hvert år siden oppstarten i tabell 2. Besøkstallene de tre siste årene presenteres i tabell 3, og en oversikt over festivalenes profil skisseres i tabell 4. Tabell 5 gir en oversikt over hvilke typer aktiviteter som tilbys til barn og unge under 18 år, før jeg til slutt går kort inn på de ulike festivalene og deres innhold.	Dás almmuhan vuos viidodaga Sámedikki njuolggodoarjagiin 2015 ja 2016. Dasto čuovvolan oppalašgeahčastagain tabeallas 2, álggahan jagiiguin ja leat go festiválat lágiduvvon juohke jagi álggaheami rájes. Tabeallas 3 almmuhan festiválaid guosseloguid, ja festiválaid profiila čájehuvvo tabeallas 4. Tabeallas 5 lea oppalašgeahčastat das makkár fálaldagat leat mánáide ja nuoraide vuollel 18 jagi.
Jeg gir også en kort beskrivelse av en festival som har vært arrangert tidligere (Skippagurrafestivalen), en festival med lange tradisjoner som fortsatt pågår (Verdde-festivalen) og den nystartede festivalen Beaskànluossa Rock.	Čálán maiddái oanehaččat ovtta festivála birra mii lea lágiduvvon ovdal (Skiippagurra festivála), ovtta festivála birra mas leat guhkes árbevierut ja mii ain lea (Verddefestivála) ja aitto álggahuvvon festivála BeskanLuossaRock.
Avslutningsvis understrekes behovet for mer forskning på samiske festivaler både i Norge, festivaler som avholdes i hele Sápmi og urfolksfestivaler generelt.	Loahpas deattuhan dárbbu eanet dutkamii sámi festiválain Norggas, festiválain mat lágiduvvot olles Sámis ja eamiálbmotfestiválain oppalaččat.
4.3 Festivaler med samisk innhold i Nord-Norge	4.3 Davvi-Norgga festiválat main lea sámi sisdoallu
Festivalene bidrar til å skape identitet og kulturelle løft med forankring i lokalsamfunn, noe som er særlig tydelig for samiske festivaler som for eksempel musikkfestivalen i Kautokeino, Riddu Riđđu-festivalen, påskefestivalen i Karasjok og Márkomeannu.	Festiválat leat oassin identitehta hábmemis ja loktet kultuvrra mas lea čatnašupmi báikkálašservodagain. Dat lea erenoamáš čielggas sámi festiválain nugo ovdamearka dihte Guovdageainnu musihkkafestiválas, Riddu Riđđu festiválas, Kárášjoga beassášfestiválas ja Márkomeanus.
Forskning viser at slike festivalers tyngde, gjennomslagskraft og oppslutning skaper ringvirkninger også utenfor det kulturelle nedslagsfeltet (Skogvang, 2013;	Dutkamat čájehit ahte diekkár festiválaid deaddu, čađahanfápmu ja oassálastin, addá vuorrováikkuhusaid maiddái dobbelii dan kultuvrralaš dáhpáhusa (Skogvang, 2013;
2016).	2016).
Viken (2013) slår fast at en festival som Riddu Riđđu er av både nasjonal og internasjonal betydning.	Viken (2013) dadjá ahte festiválain dego Riddu Riđus lea sihke našunála ja riikkaidgaskasaš mearkkašupmi.
Vi vet også at musikkbransjen er viktig og toneangivende for ungdom i hele Norge (Jaeger & Mykletun, 2013;	Mii diehtit maiddái ahte musihkkasuorgi lea dehálaš ja váikkuheaddji nuoraide olles Norggas (Jæger & Mykletun, 2013;
Tjora, 2013).	Tjora, 2013).
De samiske festivalene bruker blant annet musikk og joik som middel for å nå ungdommen, som skal bringe egen kultur og andres oppfatning av lokalsamfunn i Finnmark, Troms, Nordland og Trøndelag videre.	Sámi festiválat geavahit earret eará musihka ja juoigama gaskaoapmin olahit nuoraid Finnmárkkus, Romssas, Nordlánddas ja Trøndelágas, geat galget doalvut viidásit iežaset kultuvrra ja fievrridit earáide oaiviliid sin báikkálašservodagain.
Festivalforskning viser at sted og lokalisering er viktig (Tjora, 2013).	Festiváladutkamat čájehit ahte báiki ja lokaliseren lea dehálaš (Tjora, 2013).
Som eksempel vises det til Riddu Riđđu, med dens lokalisering på Senter for nordlige folk, og forskerne slår fast at festivalen har potensial til å bli et kompetansesenter for formidling av urfolkskultur på tvers av kontinenter (Skogvang, 2013;	Ovdamearkan čujuhuvvo Riddu Riđđui mii lea lokaliserejuvvon Davvi álbmogiid guovddážis, dutkit oaivvildit festiválas vejolašvuođa šaddat gelbbolašvuođaguovddážin álgoálbmotkultuvrra gaskkusteapmái rastá kontineanttaid (Skogvang, 2013;
2016;	2016;
Viken 2011;	Viken 2011;
2013).	2013).
Festivaler som tar et ansvar for samisk kulturformidling innen aktuelle temaer, mottar støtte fra offentlige organer som Sametinget, fylkeskommunen og kommuner.	Festiválat mat váldet ovddasvástádusa sámekultuvrra gaskkusteamis áigeguovdilis fáttáin, ožžot almmolašorgánain doarjaga nugo Sámedikkis, fylkkasuohkanis ja suohkaniin.
Slik sett er det viktig at det synliggjøres hva denne økonomiske støtten går til.	Dan dáfus lea dárbbašlaš oainnusmahttit masa ekonomalaš doarjagat geavahuvvojit.
4.3.1 Festivalsteder	4.2.1 Festiválabáikkit
Det arrangeres flere festivaler i Norge som har noe samisk innhold, men det finnes ingen oversikt over disse.	Lágiduvvojit máŋga festivála Norggas main lea sámi sisdoallu, muhto ii leat makkárge oppalašgeahčastat dain.
Jeg har valgt ut de festivalene som mottar direkte støtte over Sametingets budsjett for 2015 og 2016 under posten samiske festivaler.	Lean válljen festiválaid mat leat ožžon doarjaga njuolga Sámedikki bušeahtas jagiid 2015 ja 2016 poasttas sámi festiválat.
Som oversikten i tabell 4.1 viser, arrangeres tre av festivalene i Finnmark, to i Troms, én i Nordland og én i Sør-Trøndelag.	Nugo tabealla 4.1 čájeha oppalašgeahčastagas de leat golbma festivála Finnmárkkus, guokte Romssas, okta Nordlánddas ja okta Lulli-Trøndelágas.
Festivalene i Karasjok og Kautokeino avholdes i tilknytning til påsken, festivalene i Alta og Tromsø avholdes i sammenheng med feiring av Samefolkets dag 6. februar, mens Riddu Riđđu, Márkomeannu og Julesàme vahkko / Lulesamisk uke arrangeres i juli.	Festiválat Kárášjogas ja Guovdageainnus lágiduvvojit beassážiid, festiválat Álttás ja Romssas lágiduvvojit Sámeálbmotbeaivvi, guovvamánu 6. beaivvi ávvudeami oktavuođas, Riddu Riđđu, Márkomeannu ja Julevsáme vahkko lágiduvvojit suoidnemánus.
4.3.2 Oppstartsår og antall år arrangert	4.3.2 Álggahanjahki ja galle jagi lágidan
Oppstartsår og antall år festivalen er arrangert, avhenger av hvorvidt festival-begrepet eller musikk- og/eller kulturfestival blir brukt om arrangementet.	Álggahanjahki ja galle festivála leat lágiduvvon vuolgá das leago doaba festivála vai musihkka- ja/dahje kulturfestivála geavahuvvon lágideapmái.
Påskearrangementene i Karasjok og Kautokeino er de to eldste samiske tilstelningene som har likheter med dagens festivalarrangementer med røtter langt tilbake i tid før «festival» ble et begrep.	Kárášjoga ja Guovdageainnu beassášdoalut leat guokte boarráseamos lágideami main leat ovttaláganvuođat dáláš lágidemiiguin main lea vuolgga ollu ovdalis go festivála šattai doaban.
Som navnet tilsier, arrangeres de i påsken, som gjennom tidene har vært tidspunktet da flyttsamene kom ned igjen til bygda, og tradisjoner og skikker ble holdt i hevd og videreført gjennom at slekt og venner møttes (Hætta, 2002).	Nu go namas daddjo lágiduvvojit dát beassážiid, mii lei áigodat go johttisápmelaččat bohte gillái fas, ja árbevierut ja dábit doalahuvvojedje ja jotkojuvvojedje go sogat ja ustibat deaivvadedje (Hætta, 2002).
Forfatteren utdyper hvor viktig påskehøytiden var for samer, der slekt og venner samlet seg, og barna ble døpt, konfirmert og folk giftet seg.	Girječálli čilge man dehálaččat beassášbasit ledje sápmelaččaide, go sogat ja ustibat čoahkkanedje, mánát gásttašuvvo, konfirmerejuvvo ja olbmot náitaledje.
Dette er begivenheter som også i dag samler slekt og venner fra hele landet, og Karasjok og Kautokeino er steder der utflyttede folk fortsatt «kommer hjem» for å feire påske.	Dat leat doalut mat maiddái dán áiggi čohkkejit sogaid ja ustibiid olles riikkas, ja Kárášjohka ja Guovdageaidnu leat báikkit gosa fárren olbmot ain bohtet ruoktot ávvudit beassážiid.
Påskefestivalen i Kautokeino ble første gang arrangert i 1972, der Nils-Aslak Valkeapää (Áillohas) holdt åpningskonserten, og musikkfestivalen med Samisk Melodi Grand Prix ble etablert som en del av denne i 1990.	Beassášfestivála Guovdageainnus lágiduvvui vuohččan jagi 1972, dalle Nils-Aslak Valkeapää (Áillohaš) doalai rahpankonseartta, ja musihkkafestivála oktan Sámi Melodi Grand Prix šattai oassin das jagi 1990.
Riddu Riđđu-festivalen er av nyere dato. Den feiret 25-årsjubileum i 2016 og ble startet i 1991. Denne festivalen er på lik linje med de andre blitt et samlingssted der samisk ungdom kommer «hjem» midt i juli og møter slekt og venner og etablerer nye nettverk med urfolk fra hele verden.	Riddu Riđđu festivála ii leat nu áigahaš, 2016 dat ávvudii 25 jagi ja lea álggahuvvon 1991. Dát festivála lea seamma ládje go earát šaddan čoahkkananbáikin sámi nuoraide geat bohtet «ruoktot» suoidnemánu gaskkamuttus ja deivet sogaid ja ustibiid ja ásahit ođđa fierpmádagaid máilmmi álgoálbmogiiguin.
Márkomeannu avholdes også i tilknytning til 6. februar, men her er sommerarrangementet satt i fokus.	Márkomeannu lágiduvvo maiddái guovvamánu 6. beaivvi oktavuođas, muhto geassedoaluin lea eanet deaddu.
Festivalen har vært arrangert hvert år siden 1999, med unntak av at sommerfestivalen ikke ble avholdt i 2014. Samisk uke i Tromsø har pågått i 13 år, Rasten rastah og Lulesamisk uke i Tysfjord i sju år, og Alta Sami festival ble arrangert for sjette gang i 2016.	Festivála lea lágiduvvon jahkásaččat 1999 rájes earret 2014 go ii lágiduvvon geassefestivála. Sámi vahkku Romssas lea leamaš 13 jagi, Raasten rastah ja Julevsáme vahkko Divttasvuonas čieža jagi ja Álttá Sámi festivála lágiduvvui ges guđát gearddi jagi 2016.
4.3.3 Publikum og besøkstall	4.3.3 Festiválaid guosselogut
Innledningsvis er det viktig å nevne at festivalene teller antall besøkende på ulike måter.	Álggahettiin lea dehálaš namuhit ahte festiválat lohket iešguđet ládje galle guossi leat.
Derfor er tallene i tabell 4.3 ikke direkte sammenlignbare. Flere festivaler, f.eks. Riddu Riđđu, opererer både med et besøkstall og et arrangementsbesøkstall, mens de øvrige festivalene kun har registrert besøkstall.	Danne ii leat vejolaš buohtastahttit njuolga loguid tabeallas 4.3. Máŋga festivála, omd. Riddu Riđđu geavahit sihke guosselogu ja lágidemiidguosselogu, ja eará festiválat leat dušše lohkan guosseloguid.
Riddu Riđđu teller antall festivalpass hver av festivaldagene onsdag– søndag. Márkomeannu teller alle dagspass, alle festivalpass hver av festivaldagene, og besøkende på arrangementene som ikke krever festivalpass, er også inkludert i besøkstallet.	Riddu Riđđu lohká galle festiválapássa guhtege festiválabeivviid gaskavahkkus sotnabeaivái leat, Márkomeannu lohká buot beaivepássaid, buot festiválapássaid guhtege festiválabeaivvi ja guosseloguid searvái lohket maiddái gussiid lágidemiin maidda ii dárbbaš festiválapássa.
Når det gjelder arrangementsbesøk, telles antall besøkende på hvert arrangement.	Lágidemiidguosseloguide lohket galle guossi leat guhtege lágideamis.
Noen av festivalene opererer kun med cirkatall, mens andre har mer eksakte tall på antall solgte billetter og antall besøkende på arrangementene.	Muhtun festiválat geavahit maid dušše sullii logu, muhto earáin leat dárkileappot logut das galle bileahta leat vuvdojuvvon ja galle guossi leat lágidemiin.
Riddu Riđđu oppgir eksakte tall som viser en økning i antall billettinnehavere fra 5634 i 2014 til 7139 i 2016, dvs. 1505 flere besøkende på siste festival.	Riddu Riđđu almmuha dárkilis loguid mat čájehit lassáneami bileahttadolliin 5634 jagi 2014 rájes 7139 doallái 2016 rádjai, namalassii 1505 eanet guossi maŋemus festiválas.
Márkomeannu hadde 2500 besøkende i 2016 og 2900 i 2015. I 2014 ble ikke sommerfestivalen arrangert.	Márkomeanus ledje 2500 guossi jagi 2016 ja 2900 jagi 2015. Jagi 2014 ii lágiduvvon geassefestivála.
Nedgangen var forventet ettersom 2015 var et comeback-år etter at de i 2014 ikke arrangerte sommerfestival.	Njieddju lei vurdojuvvon go 2015 lei Comeback-jahki maŋŋil go 2014 eai lágidan geassefestivála.
Ellers har besøkstallet vært stabilt og jevnt stigende hvis man ser på det store bildet.	Muđui lea guosselohku leamaš dásset ja dássedis lassáneapmi jus geahččá stuorrát.
Samisk uke i Tromsø har et høyt og stabilt publikumstall mellom 4000 og 5000. De siste to årene (2015 og 2016) er ifølge festivalarrangørene estimerte tall, mens 2014-tallene er eksakte.	Sámi vahkus Romssas lea alla ja dássedis oasálastilohku 4000 ja 5000 duháha gaskkas. Maŋemus guokte jagi (2015 ja 2016) leat festiválalágideddjiid dieđuid mielde estimerejuvvon logut, muhto 2014logut leat sihkkarat.
Musikkfestivalen i Kautokeino har for 2014 og 2015 regnet besøkstall samlet for alle arrangementene som arrangeres av dem i løpet av de dagene festivalen gjennomføres.	Guovdageainnu musihkkafestivála lea jagiid 2014 ja 2015 rehkenastán oktii guosseloguid buot lágidemiin maid sii lágidit daid beivviid go lea festivála.
Tallene er ikke eksakte for 2014 og 2015, men for 2016 framstår tallene mer eksakt.	Logut eai leat sihkkarat jagiide 2014 ja 2015, muhto 2016 logut leat sihkkarat.
De inkluderer også dem som har betalt for å se SGP på livestream (350 stykker).	Dasa gullet maid logut das gallis mákse geahččat SGP livestreama bokte (350 olbmo).
At tallene er mer eksakte, kan forklare noe av den store variasjonen (nedgangen) i deltakelsen.	Dat go logut leat dárkileappot sáhttá čilget muhtun muddui oasseváldiid variašuvnna (njiedjama).
Festivalen i Karasjok har oppgitt besøkstall som er jevnt stigende de tre siste årene.	Kárášjoga festivála lea almmuhan guosseloguid mat čájehit dássedis lassáneami golbma maŋemus jagi.
Rasten rastah ble ikke arrangert i 2015 og står derfor med 0 besøkende da.	Raasten rastah ii lágiduvvon jagi 2015 ja danne leat dalle 0 guossi.
Med utgangspunkt i denne tabellens tall for solgte billetter deltok nesten 25 000 deltakere i 2014, 22350 i 2015 og en liten nedgang til 21 329 i 2016. Det vil si at 20 000 - 25 000 personer deltar på de samiske festivalene hvert år.	Go váldá vuođu dán tabealla vuvdojuvvon bileahtaid logus, de ledje measta 25 000 oasseváldi jagi 2014, ja 22 350 jagi 2015 ja veaháš njieddju jahkái 2016 namalassii 21 329 guossái. Dat mearkkaša ahte 20 000-25 000 olbmo oasálastet jahkásaččat festiválain.
4.4 Økonomisk støtte til samiske festivaler	4.4 Ekonomalaš doarjja sámi festiválaide
Det har vært krevende å skaffe eksakte tall på inntekter og utgifter og finansieringen fra samtlige festivaler med samisk innhold.	Lea leamaš gáibideaddji háhkat sihkkaris loguid dietnasiin, olggosgoluin ja ruhtademiin visot festiválain main lea sámi sisdoallu.
Av den grunn presenteres økonomiske og andre samarbeidspartnere mer generelt i dette kapittelet.	Danne ovdanbuvttán dán kapihttalis ekonomalaš ja eará ovttasbargoguimmiid oalle obbalaččat.
Noe av utfordringen med tanke på å skaffe fullstendig oversikt over utgifter og inntekter er at alle festivalene hovedsakelig er drevet på frivillig basis.	Oassi hástalusas háhkat ollislaš gova olggosgoluin ja dietnasiin lea go festiválat doibmet ollu eaktodáhtolaš bargiid bokte.
Selv om noen festivaler har heltidsansatte hele eller deler av året, er samtlige avhengige av at det legges ned et omfattende frivillig arbeid.	Vaikko muhtun festiválain leat ollesáiggebargit birra jagi dahje muhtun áiggiid jagis, de leat buohkat gitta das ahte ollu dahkko eaktodáhtolaš barggu bokte.
Samtidig har noen av festivalene, som for eksempel Musikkfestivalen i Kautokeino og Alta Sami Festival, lagt ut produksjonen til et privateid selskap, der sponsorer og samarbeidspartnere ikke er offentlig tilgjengelige.	Seammás leat muhtun festiválain, ovdamearka dihte Guovdageainnu musihkkafestiválas ja Álttá Sámi festiválas, olggobeale buvttadeaddjit priváhta fitnodagain, mas sponsorat ja ovttasbargoguoimmit eai leat almmolaččat olámuttus.
I dette kapittelet har jeg tatt utgangspunkt i den direkte pengestøtten til festivalene som synliggjøres i Sametingets budsjett (2016).	Dán kapihttalis lean váldán vuolggasaji njuolggoruhtadoarjagis festiválaide mat oidnojit Sámedikki bušeahtas (2016).
Det må samtidig nevnes at Sametinget også støtter festivalene utover dette på andre poster.	Seammás ferte namuhuvvot ahte Sámediggi maiddái doarju festiválaid eará poasttaid bokte.
Tabell 4.4 gir kun en oversikt over Sametingets direkte støtte til festivaler med samisk innhold i 2015 og 2016, med utgangspunkt i tall som framkommer i Sametingets budsjett.	Tabealla 4.4 čájeha oppalašgova dušše Sámedikki njuolggo doarjagis festiválaide main lea sámi sisdoallu jagiid 2015 ja 2016, loguiguin mat bohtet ovdan Sámedikki bušeahtas.
Oversikten viser at følgende samiske festivaler de to siste årene har mottatt støtte gjennom direkte tilskudd fra Sametinget: Musikkfestivalen i Kautokeino, Riddu Riđđu, Márkomeannu, Påskefestivalen i Karasjok, Sørsamisk kulturfestival / Raasten rastah, Julesàme vahkko / Lulesamisk uke, Samisk uke i Tromsø og Alta Sami festival.	Oppalašgovva čájeha ahte čuovvovaš sámi festiválat maŋemus guokte jagi leat ožžon njuolggodoarjaga Sámedikkis: Guovdageainnu musihkkafestivála, Riddu Riđđu, Márkomeannu, Kárášjoga beassášfestivála, Lullisámi kulturfestivála Raasten rastah, Julevsáme vahkko, Sámi vahkku Romssas ja Álttá Sámi festivála.
Som tabell 4.4 viser, øremerket Sametinget totalt over 5,2 millioner kroner til festivaler med samisk innhold i 2016, mot 4,3 millioner i 2015, dvs. en økning på 931 000 kroner.	Nugo tabeallas 4.4. boahtá ovdan de lea Sámediggi merken jagi 2016 oktiibuot badjel 5,2 millijovnna ruvnno festiválaide main lea sámi sisdoallu, lohku mii jagi 2015 lei 4,3 millijovnna, mii mearkkaša lassáneami 931 000 ruvnnuin.
Det er i hovedsak de fire største festivalene – Musikkfestivalen i Kautokeino, Riddu Riđđu, Márkomeannu og Påskefestivalen i Karasjok – som mottar mest støtte direkte fra Sametinget.	Njeallje stuorimus festivála Guovdageainnu musihkkafestivála, Riddu Riđđu, Márkomeannu ja Kárášjoga beassášfestivála leat dat mat ožžot eanemus njuolggodoarjaga Sámedikkis.
Ett unntak er Samisk uke i Tromsø som er neststørst i besøkstall men mottar mindre støtte enn alle de andre festivalene unntatt Alta Sami festival.	Spiehkastat lea Sámi vahkku Romssas mas leat nubbin alimus guosselogut muhto oažžu unnit doarjaga go eará festiválat, earret Álttá Sámi vahkku.
Sametinget understreker at samiske institusjoner som for eksempel festivaler er viktige aktører og samarbeidspartnere i utviklingen av samisk kunst- og kulturliv.	Sámediggi deattuha ahte sámi institušuvnnat nugo ovdamearka dihte festiválat, leat dehálaš aktevrrat ja ovttasbargoguoimmit sámi dáidaga- ja kultureallima ovdánahttimis.
Derfor er Sametinget opptatt av å skape faglig sterke samiske institusjoner som framstår som gode arenaer for utvikling av samisk språk og kultur (Sametingets budsjett 2016).	Danne lea Sámedikkis beroštupmi ásahit fágalaš nanu sámi institušuvnnaid mat lea buorit arenat sámegiela ja sámi kultuvrra ovddideapmái (Sámedikki bušeahtta 2016).
For å understøtte dette bevilger Sametinget blant annet midler til festivaler som synliggjør, formidler og utvikler samisk kultur.	Dán olis juolluda Sámediggi earret eará doarjaga festiválaide mat čalmmustahttet, gaskkustit ja ovdánahttet sámi kultuvrra.
Ifølge Sametingets budsjett (2016, s. 47) skal tilskuddet som bevilges til festivalene, bidra til:	Sámedikke bušeahta mielde (2016, s. 47) galget juolludeamit festiválaide veahkehit:
 Så sikre stabil og forutsigbar drift av de samiske festivalene	 Sihkkarastit dássedis ja vuordevaš doaimmaheami sámi festiválain
 At samiske festivaler får mulighet for utvikling og fornying	 Addit sámi festiválaide ovdánan ja ođastan vejolašvuođa
 Attraktive samiske festivaler som besøkes av publikum	 Sámi festiválaid geasuhit olbmuid
 Synliggjøring og formidling av samisk kunst, kultur og språk	 Oainnusmáhttit ja gaskkustit sámi dáidaga, kultuvrra ja giela
 Samiske møteplasser	 Láhčit dili sámi deaivvadanbáikkiide
 Kulturarenaer kulturarenaer for barn og unge	 Láhčit dili mánáid ja nuoraid kulturarenaide
Når en ser tabellene 4.2, 4.3 og 4.4 i sammenheng, ser en at det er de mest tradisjonsrike festivalene, det vil si de som har pågått lengst, som også er de festivalene som mottar mest direkte pengestøtte fra Sametinget.	Go geahččá tabeallaid 4.2, 4.3 ja 4.4 ovttas, de oaidná ahte dat buot eanemus árbevirolaš festiválat, dat mat leat leamaš guhkimusat, leat maiddái dat festiválat mat ožžot eanemus njuolggoruhtadoarjaga Sámedikkis.
4.5 Samarbeidspartnere	4.5 Ovttasbargoguoimmit
I tillegg til inntekter fra festivalpass og økonomisk støtte fra Sametinget mottar festivalene støtte fra fylkeskommunene i Nordland, Troms og Finnmark, Kulturrådet, de respektive kommuner der festivalene arrangeres (Karasjok, Kautokeino, Kåfjord, Tromsø, Evenes, Tysfjord, osv.), samt lokale og regionale sponsorer.	Lassin dietnasii mii boahtá festiválapássain ja Sámedikki ekonomalaš doarjagis, de ožžot festiválat doarjaga Nordlándda, Romssa ja Finnmárkku fylkkasuohkaniin, Kulturráđis, suohkaniin gos guhtege festivála lea (Kárášjohka, Guovdageaidnu, Gáivuotna, Romsa, Evenášši, Divttasvuotna jna.), ja maiddái báikkálaš ja guovlulaš sponsoriin.
Generelt kan det sies at offentlige organer som Sámediggi/Sametinget, fylkeskommunene og festivalkommunene fortsatt er de viktigste samarbeidspartnerne og sponsorene for alle festivalene.	Oppalaččat sáhttá lohkat ahte almmolaš orgánat nugo Sámediggi, fylkkasuohkanat ja festiválasuohkanat ain leat buot festiválaid deháleamos ovttasbargoguoimmit ja sponsorat.
I tillegg til økonomiske støttespillere har flere av festivalene også inngått samarbeidsavtaler som bidrar til støtte på andre måter, som for eksempel kunnskapsformidling og markedsføring.	Lassin ekonomalaš doarjaleddjiide leat maiddái máŋga festivála ásahan ovttasbargošiehtadusaid mat dorjot eará ládje, ovdamearka dihte oahppogaskkustemiin ja márkanastimiin.
Riddu Riđđu har for eksempel inngått en hovedsamarbeidsavtale med UiT– Norges Arktiske Universitet i Tromsø, som blant annet resulterte i at UiT arrangerte sommerskole for sine masterstudenter under festivalen i 2015, og årlig arrangerer forsknings-, debatt- og kunnskapsseminarer på festivalen.	Riddu Riđđu lea ovdamearka dihte ásahan váldoovttasbargošiehtadusa UIT – Norgga Árktalaš Universitehtain Romssas, mas boađusin lei earret eará ahte UiT lágidii geasseskuvlla iežaset masterstudeanttaide 2015 festiválas, ja lágidit festiválas jahkásaččat dutkan-, debáhtta- ja oahpposeminára.
Også Márkomeannu, Alta Sami Festival og Samisk uke i Tromsø har et nært samarbeid med UiT, og det arrangeres kunnskapsseminarer under disse festivalene.	Sámi vahkku Romssas ja UiT lágidit searválaga viiddis semináraprográmma mas ságaškuššet áigeguovdilis dutkan ja sámi guoski gažaldagain. Maiddái Márkomeanus ja Álttá Sámi festiválas lea lagas ovttasbargu UiT:n, ja dain festiválain lágidit oahpposemináraid.
Som eksempel kan nevnes at Sørsamisk kulturfestival har et nært samarbeid med Rørosmuseet, og Riddu Riđđu samarbeider med Nord-Troms museum.	Ovdamearkan sáhttá namuhit ahte lullisámi kulturfestiválas lea lagas ovttasbargu Plassje museain, ja Riddu Riđđu ovttasbargá Davvi-Romssa museain.
Andre bidragsytere og samarbeidspartnere er idrettslagene, friluftsrådene, bibliotek, de samiske språksentrene i lokalmiljøet, husflidslag og lokale kunst- og kulturforeninger.	Eará attusveahkit ja ovttasbargoguoimmit leat valáštallansearvvit, olgoáibmoráđit, girjerádjosat, báikkálaš sámi giellaguovddážat, duodjesearvvit ja báikkálaš dáidda- ja kultursearvvit.
Festivalene er generelt dyktige på å samarbeide på tvers med andre sosiale institusjoner og arrangementer.	Festiválat leat oppalaččat čeahpit bargat sosiála institušuvnnaid ja lágidemiid gaskasaččat.
Eksempler her kan være Midnight Sun Maraton i Tromsø, Sami Fashion Week i Alta og Sami Melodi Grand Prix i Kautokeino.	Ovdamearkkat leat Romssas Midnigth Sun Maraton, Álttás Sámi Fashion Week ja Guovdageainnus Sámi Melodi Grand Prix.
Her er det også viktig å nevne at minst like viktig som støtte fra samarbeidspartnere og sponsorer er all den frivillige innsatsen som legges ned av mange titalls mennesker som årlig stiller opp og jobber dugnad for å få til bærekraftige og gode samiske festivaler i hele Sápmi.	Dákko lea maid dehálaš namuhit ahte unnimusat seamma dehálaččat go leat ovttasbargogummiid ja sponsoriid doarjja, lea maiddái eaktodáhtolaš bargu maid logiid mielde olbmot jahkásaččat doaimmahit vai buorit sámi festiválat cevzet miehtá Sámi.
Uten alle disse hadde festivalene ikke kunnet realiseres, noe også forskningen til Jæger og Mykletun (2009) viser.	Sin haga eai livčče festiválat sáhttán čađahuvvot, dan duođašta maiddái Jæger ja Mykletun (2009) dutkan.
4.6 Festivalenes profil	4.6 Festiválaid profiila
Gjennom samlebegrepet profil beskrives det hvordan festivalen framstår i sitt musikkvalg, samt hvor artistene som opptrer, kommer fra, hvor mange samiske artister det er versus andre artister, hvor mange som er fra Norden, og utenlandske artister.	Čoahkkedoahpagiin profiila, čilgejuvvo makkár festivála lea sin musihkkaválljejumiid bokte, ja gos artisttat mat guoimmuhit leat eret, leat go sámi vai eará artisttat, man galle artistta leat Davviriikkain ja olgoriikkas eret.
Hovedvekten er lagt på profilen i musikkvalg, men helheten i arrangementstilbudet er også lagt til grunn.	Profiilla váldodeaddu lea musihkkaválljejupmái, muhto geahččat maiddái lágidemiid ollislaš fálaldaga.
abell 4.5 viser at samtlige festivaler har en samisk profil, og festivalene har i hovedsak opptredener med samiske artister.	Tabealla 4.5 čájeha visot festiválain sámi profiilla ja festiválain leat eanas sámi artisttat guoimmuheaddjin.
Noen vektlegger egen region sterkest, og noen har de siste årene hatt kjente norske artister som trekkplastre, som for eksempel Sandra Lyng på Musikkfestivalen i Kautokeino, Isac Elliot på Påskefestivalen i Karasjok og Sondre Justad på Riddu Riđđu-festivalen i 2016. Musikkfestivalen i Kautokeino arrangerer hvert år «Samisk Melodi Grand Prix» på påskeaften.	Muhtumat bidjet deattu iežaset guvlui, ja muhtumiin leat leamaš maŋemus jagiid beakkán norgalaš artisttat dakkárin mat galget geasuhit olbmuid, nugo Sandra Lyng Kárášjoga musihkkafestiválas ja Isaac Elliot Guovdageainnu musihkkafestiválas ja Sondre Justad Riddu Riđus jagi 2016. Guovdageainnu musihkka festivála lágida jahkásaččat Sámi Melodi Grand Prix beassášlávvordaga.
Riddu Riđđu har internasjonale urfolksartister som kommer fra alle verdensdeler, der en folkegruppe presenterer seg selv hvert år, kalt «Årets nordlige folk».	Riddu Riđus leat riikkaidgaskasaš álgoálbmot artisttat geat bohtet iešguđet guovllus máilmmis, ja jahkásaččat okta álbmot ovdanbuktá iežaset, nu gohčoduvvon Jagi davvi álbmogin.
Her kan urfolk fra hele verden presentere sin musikk og sin kultur, og det er overvekt av artister fra den/disse urfolksgruppene det året de er i fokus, som for eksempel urfolk fra Taiwan i 2016.4.7	Das sáhttet álgoálbmogat vaikko gos máilmmis eret, almmuhit musihkaset ja kultuvraset ja guhtege jagi lea deaddu dain artisttain mat gullet dan álgoálbmotjovkui geat ain leat guovddážis, ovdamearka dihte Taiwan álgoálbmot jagi 2016.
Aktiviteter for barn og ungdom under 18 år	4.7 Aktivitehtat mánáide ja nuoraide vuollel 18 jagi
Samtlige samiske festivaler arrangerer aktiviteter for barn og unge under 18 år.	Buot sámi festiválat lágidit aktivitehtaid mánáide ja nuoraide vuollel 18 jagi.
Tabell 5 gir en sammenfattende oversikt over de ulike aktivitetene.	Tabealla 5 čájeha oppalašgeahčastaga das man viiddis fálaldagat leat mánáide ja nuoraide.
Selv om det varierer fra festival til festival hvor omfattende tilbudet til barn og unge er, går fysisk aktivitet, idrett og annen uteaktivitet, samt doudji og samisk sang og joik, igjen på alle festivalene.	Vaikko rievddada festiválas festiválii man viiddis fálaldagat mánáide ja nuoraide leat, de leat fysalaš aktivitehtat, valáštallan ja eará olgodoaimmat, duodji ja sámi lávlun ja juoigan buot festiválain.
De fleste festivalene har også arrangementer for barn i tilknytning til bibliotek, skole eller språksentre og lokale aktiviteter med samisk tilsnitt.	Eanas festiválain lea maiddái lágideapmi mánáide mii čatnasa girjerádjosii, skuvlii dahje giellaguovddážii ja báikkálaš doaimmat main lea sámi sisdoallu.
Lassokasting, reinkappkjøring, ATV-kjøring, naturbruk, oppsett og rising av lavvo, tørrfiskbanking og aktiviteter med røtter i andre urfolk kan gi et bilde på mangfoldet av aktiviteter som tilbys til barn og ungdom.	Njoarosteapmi, heargegilvovuodjin, ATV-vuodjin, luondduávkkástallan, lávu ceggen ja durgen, goikeguoli dearpan ja aktivitehtat main leat ruohttasat eará álgoálbmogiin, diet čájehit man máŋggabealat doaimmaid fállet mánáide ja nuoraide.
Tabell 4.6 viser noe av det store mangfoldet av aktiviteter som festivalene tilbyr barn og ungdom under 18 år.	Tabealla 4.6 čájeha muhtun muddui man ollu ja girjás doaimmat festiválain leat mánáide ja nuoraide vuollel 18 jagi.
Det må imidlertid nevnes at den ikke synliggjør det nære samarbeidet som er mellom festivalene og lokale organisasjoner som språksentre, museer, universiteter og høyskoler, grunnskoler og barnehager, idrettslag og friluftsråd.	Ferte maiddái namuhit ahte das ii oidno lagas ovttasbargu festiválaid ja báikkálaš organisašuvnnaid gaskkas nugo giellaguovddážiid, museaid universitehtaid ja allaskuvllaid, vuođđoskuvllaid ja mánáidgárddiid, valáštallanservviid ja Friluftsrådain.
Gjennom doudji- og joikekurs, lesestunder med samiske forfattere, samiske og andre urfolks teaterforestillinger og -konserter får barna møte egen kultur, og de blir bedre kjent med andres kulturer.	Fálaldagaid bokte nugo duodje- ja juoigankurssaid, lohkanbottuid sámi girječálliiguin, sámi ja eará álgoálbmot teáhterčájálmasaid ja konsearttaid bokte besset mánát deaivvadit iežaset kultuvrrain ja oahpásnuvvát earáid kultuvrraiguin.
Den eldre generasjonen og pensjonister brukes ofte som medhjelpere og fungerer som tradisjonsbærere mellom generasjonene.	Vuorrasit buolva ja olbmot ealáhagas leat dávjá veahkkin ja doibmet buolvvaidgaskasaš árbevierroguoddin.
Slik kan festivaler være viktige sosiale institusjoner i videreføringen av tradisjoner både til samiske barn og til andre barn som deltar på festivalene og lærer mer om samiske og andre urfolks tradisjoner.	Nu sáhttet festiválat leat dehálaš sosiála institušuvdnan áimmahuššat árbevieruid sihke sámi mánáide ja eará mánáide geat oasálastet festiválain ja ohppet eanet sámi ja eará álgoálbmot árbevieruin.
4.8 Om festivalene	4.8 Festiválaid birra
I det følgende presenteres litt historie og fakta om hver enkelt festival.	Čuovvovaččat ovdanbuvttán veaháš dieđuid ja historjjá iešguđetge festiválaid birra.
Det tas hovedsakelig utgangspunkt i de aktiviteter de arrangerte i 2016, da historien til de fleste samiske festivalene er mangelfullt beskrevet og lite forsket på.	Vuolggasadji lea doaimmain mat dain leat leamaš jagi 2016, go eanas festiválaid historjá lea unnán čilgejuvvon ja daid leat maiddái unnán guorahallan.
4.8.1 Musikkfestivalen i Kautokeino	4.8.1 Guovdageainnu musihkkafestivála
Musikkfestivalen i Kautokeino arrangeres hver påske i Kautokeino i Finnmark og er en 45 år gammel tradisjon som består av tradisjonelle joikekonserter framført både av barn, ungdom og voksne.	Guovdageainnu musihkkafestivála lágiduvvo juohke beassážiid Guovdageainnus, Finnmárkkus ja lea 45 jagi boares vierru mas leat árbevirolaš juoigankonsearttat sihke mánáid, nuoraid ja rávisolbmuid várás.
Denne arrangeres i tilknytning til den store, tradisjonsrike påskefestivalen, som har røtter langt tilbake i tid før musikkfestival og Samisk Grand Prix ble startet opp.	Dat lágiduvvo oassin stuora, árbevirolaš beassášfestiválas, mas lea vuolgga ovdalis go musihkkafestivála ja Sámi Grand Prixa álggahuvvojedje.
Parallelt med musikkfestivalen foregår det med andre ord mange aktiviteter i Kautokeino gjennom hele påsken med både VM i reinkappkjøring, snøscooter-race og mange andre idrettslige og kulturelle tilbud som gjennom en årrekke har tiltrukket seg mange tilreisende fra inn- og utland.	Nu ahte oktanaga musihkkafestiválain lágiduvvojit ollu eará doaimmat Guovdageainnus beassážiid nugo heargegilvonvuodjin MM, skutergilvovuodjimat ja máŋga eará valáštallan ja kultuvrralaš fálaldagat mat jagiid mielde leat geasuhan gussiid sihke sis- ja olgoriikkas.
I tillegg til konserter med kjente artister fra Sápmi og andre deler av verden er arrangement som «Samisk Melodi Grand Prix» en sentral del av Musikkfestivalen i Kautokeino.	Lassin konsearttaide sámi beakkálmasaiguin ja eará máilmmi beakkálmasaiguin, lea «Sámi Melodi Grand Prix» guovddáš oassi Guovdageainnu musihkkafestiválas.
Den arrangeres hvert år påskeaften, og her konkurrerer samiske artister mot hverandre i kategoriene tradisjonell joik og sang.	Dat lágiduvvon juohke jagi beassášlávvordaga, ja das gilvalit sámi artisttat árbevirolašjuoigamis ja lávlumis.
Festivalen slet i mange år med underskudd og måtte nesten legges ned, men i 2013 ble det inngått et samarbeid med selskapet Audioland, som eies og drives av Olga Solyanik, og musikkfestivalen kunne fortsette å eksistere.	Festivála ražai máŋggaid jagiid vuolláibáhcagiin ja fertii goasii heaittihuvvot, muhto jagi 2013 álggahuvvui ovttasbargu fitnodagain Audioland man eaiggáda Olga Solyanik ja musihkkafestivála joatkašuvai.
Artister i 2016 ifølge festivalens nettside (http://www.samieasterfestival.com/no_program.php) var ungdomskonsert med Isac Elliot, ÁGY, Cir.	Artisttat jagi ledje nugo boahtá ovdan festivála neahttasiiddus (http://www.
cuZ, Staysman & Lazz, The Silhouette Stone, Johan Anders Bær, Jon Henrik Fjällgren, Nils Henrik Buljo, film om Samisk Grand Prix, joikekonsert for barn og ungdom, samt tradisjonell joikekonsert med vinnerne av Samisk Grand Prix 2015. I tillegg til ulike aktiviteter som lassokasting, reinkappkjøring, ulike doudjiaktiviteter og ulike konkurranser med fysisk aktiviteter for barna ble teaterforestillingen «Gávvilis rieban» (Den lure reven) også vist for barna.	com/no_program.php) Isac Elliot gii doalai nuoraidkonseartta, ÁGY, Cir.cuZ, Staysman & Lazz, The Silhouette Stone, Johan Anders Bær, Jon Henrik Fjällgren, Nils Henrik Buljo, doppe lei filbma Sámi Grand Prixa birra, juoigankonsearta mánáide ja nuoraide, ja árbevirolašjuoigankonsearta Sámi Grand Prixa 2015 vuitiiguin. Doppe ledje iešguđetlágan aktivitehtat nugo njoarosteapmi, heargegilvovuodjin, iešguđetlágan duodjedoaimmat ja iešguđetlágan fysalašaktivitehta gilvvut mánáide ja maiddái mánáid teáhterčájálmas «Gávvilis rieban».
4.8.2 Riddu Riđđu	4.8.2 Riddu Riđđu
Musikk- og kulturfestivalen Riddu Riđđu arrangeres hvert år i Olmaivahkki (Manndalen) i Gaivuotna sohkan (Kåfjord kommune) i Nord-Troms.	Musihkka- ja kulturfestivála Riddu Riđđu lágiduvvo jahkásaččat Olmmáivákkis Gáivuonas, Gáivuona suohkanis Davvi-Romssas.
Det samiske festivalnavnet Riddu Riđđu kan oversettes til «en liten storm langs kysten», men kan også ha andre betydninger som «stormen» eller «bølger i bevegelse».	Sámi festiválanamma Riddu Riđđu sáhttá čilgejuvvot «loaččes stoarbman rittus», muhto das sáhttet maiddái eará mearkkašumit nugo «stoarbma» dahje «lihkadeaddji bárut».
Første Riddu Riđđu-festival ble startet av unge sjøsamer fra Nord-Troms i 1991, og i 2016 feiret festivalen sitt 25-årsjubileum.	Vuosttaš Riddu Riđđu festivála álggahuvvui nuorra mearrasápmelaččain Davvi-Romssas jagi 1991, ja 2016 ávvudedjege 25 jagi.
Hovlands doktoravhandling (1999) beskriver godt denne brytningstida tidlig på 1990-tallet, da unge mennesker «oppdaget» sin egen samiske tilknytning og ønsket å ta tilbake sin samiske kultur og revitalisere den blant annet gjennom å opprette Gaivoutna sameforening og starte opp Riddu Riđđu.	Hovlanda doavttergrádačálus (1999) čilge bures áigerievdama árrat 1990-logus, go nuorra olbmot «fuobmájedje» iežaset sápmelaš čatnašumiid ja háliidišgohte váldit ruovttoluotta sámi kultuvrraset ja revitaliseret dan earret eará Gáivuona sámesearvvi ásahemiin ja Riddu Riđđu álggahemiin.
Festivalen markerer musikk og kultur i den samiske befolkningen og hos urfolk fra hele verden.	Festivála čalmmustahttá sámi álbmoga ja máilmmi eará álgoálbmogiid musihka ja kultuvrra.
Hvert år er en folkegruppe i hovedfokus, kalt «årets nordlige folk».	Juohke jagi lea okta álbmotjoavku váldofokusis, nu gohčoduvvon «Jagi davvi álbmogin».
Aktivitetene og underholdningen på festivalen kan deles i to hovedkategorier: musikk og kulturaktiviteter.	Festivála doaimmaid ja guoimmuhemiid sáhttá juohkit guovtti váldooassái; musihkka ja kulturdoaimmat.
Kulturaktivitetene inkluderer Nourat (alkoholfri festival for ungdom under 18 år), Mánáidfestivála/ Barnefestivalen, filmvisninger med et omfattende filmprogram, workshops, seminarer, kunstutstillinger, drama- og danseforestillinger, doudji, lek, idrett og andre aktiviteter ute i naturen: http://www.riddu.no/en/about-riddu-riddu-festivala/history-riddu	Kulturdoaimmaide gullet «Nuorat» (alkoholakeahtes festivála nuoraide vuollel 18 jagi), Mánáidfestivála, filbmačájeheamit govda filbmaprográmmain, workshopat, seminárat, dáiddačájáhusat, drámá- ja dánsačájálmasat, duodji, stohkosat, valáštallan ja eará luonddudoaimmat http://www.
riddu.	riddu.
Målsettingen for de sjøsamiske ungdommene som startet Riddu Riđđu-festivalen, var blant annet «å ta tilbake egen sjøsamisk kultur» (Hansen, 2007).	Mearrasámi nuorain geat álggahedje Riddu Riđđu festivála lei mihttun earrát eará «máhcahit alcceseaset mearrasámi kultuvrraset» (Hansen, 2007).
Da Mánáidfestivála kom til, ønsket man også å lære barna om dette, og at barna skulle delta i aktivitetene på festivalen.	Go Mánáidfestiválain álge, de háliidedje oahpahit dán maiddái mánáide ja ahte mánát besset oasálastit festivála doaimmain.
Samtidig har Riddu Riđđu vært med på å skape en anledning for kystsamer der de kan vise sin «samiskhet» (Pedersen og Viken, 2009).	Seammás Riddu Riđđu lea leamaš mielde ráhkadeame liibba mearrasápmelaččaide čájehit «sámevuođaset» (Pedersen ja Viken, 2009).
På tilsvarende måte viser Olsen (2008) til at visse offentlige steder er gjort tilgjengelige for å uttrykke sin samiske identitet.	Olsen (2008) čujuha maiddái ahte dihto almmolaš báikkit leat šaddan sadjin gos sáhttá ovdanbuktit sámi identitehtas.
Under festivalen brukes samiske symboler, og mange kåfjordinger har på seg samekofte (samedrakt).	Festiválas geavahit sámi symbolaid ja ollu gáivuotnalaččat geavahit earret eará gávttiid.
Mange sier at det var der de for første gang våget å vise sin samiske identitet (Skogvang, 2013).	Oallugat dadjet ahte doppe sii vuohččan duste čájehit sámi identitehtaset (Skogvang, 2013).
Mánáidfestivála arrangeres på dagtid over tre hele dager (onsdag til fredag) i festivaluka og er et tilbud for barn og unge i alderen 3–13 år.	Mánáidfestivála lágiduvvo beaivet golbma beaivvi (gaskavahkkus bearjadahkii) festiválavahkku.
Den har vært fullbooket de siste seks årene til tross for at antall plasser er blitt utvidet fra 70 barn i 2010 til 120 barn fra 2015. Det arrangeres også en ungdomsfestival, Nourat.	Dat lea fálaldat 3-13-jahkásaš mánáide ja nuoraide ja lea leamaš dievva maŋemus guhtta jagi vaikko leat lasihan sajiid 2010 rájes 70 sajis 120 sadjái jagi 2015. Lágidit maiddái nuoraidfestivála Nuorat.
Dette er et alkoholfritt tilbud for ungdom i alderen 13 til 18 år som bor på skolen og deltar på aktiviteter fra torsdag til søndag i festivaluka.	Dat lea alkoholakeahtes fálaldat 13-18 jahkásaš nuoraide, geat orrot skuvllas ja oasálastet doaimmain duorastagas sotnabeaivái festiválavahkku.
I flere år har det også vært arrangert en egen ungdomscamp som etterkommer etter «Indigenous Youth Gathering», som er et tilbud for urfolksungdom fra hele verden.	Máŋggaid jagi lea maiddái lágiduvvon sierra nuoraid-campa mii lea čuovus «Indigenous Youth Gathering» fálaldagas álgoálbmotnuoraide miehtá máilmmi.
Her møter samisk ungdom annen urfolksungdom og deler kulturelle uttrykk og kunst.	Das deaivvadit sámi nuorat eará álgoálbmot nuoraiguin ja juogadit kultuvrralaš ovdanbuktimiid ja dáidaga.
Indigenous Youth Gathering og Nuorat ble i 2013 slått sammen med What's up North (politikk) til Nuorat /Youth/Ungdom (13–25 år).	Indigenous Youth Gathering ja Nuorat, biddjojedje jagi 2013 oktii lágideapmái What's up North (politihkka) Nuorat / Youth / Ungdom (13-25-jahkásaččaide).
Bakgrunnen var at ungdommene kom med tilbakemelding om at det var vanskelig å velge mellom kultur og politikk.	Duogáš dása lei go nuorat muitaledje ahte lea váttis válljet politihka ja kultuvrra gaskkas.
Ungdommene presenterer også en egen forestilling for resten av festivalpublikummet i løpet av Riddu Riđđu.	Nuorat ovdanbuktet maiddái čájálmasa Riddu Riđu festivála gussiide.
Festivalen kårer hvert år «årets unge kunstner», som mottar midler for å kunne utvikle seg og sitt uttrykk videre.	Festivála nammada juohke jagi «Jagi nuorra dáiddára» gii oažžu ruhtadoarjaga ovdánahttit iežas ovdanbuktosiid.
Artister i 2016 var «Riddu Sessions», som er et stort samarbeidsprosjekt/bestillingsverk der alle artistene er fra Sápmi: Marja Helena Fjellheim Mortensson, Elina Mikalsen, Katarina Barruk, Peder Niilas Tårnesvik, Sara Marielle Gaup, Håvard Olsen.	Artisttat 2016 ledje «Riddu Sessions», mii lei stuorra ovttasbargoprošeakta mas ledje dušše sámi artisttat: Marja Helena Fjellheim Mortensson, Elina Mikalsen, Katarina Barruk, Peder Niilas Tårnesvik, Sara Marielle Gaup Beaska, Håvard Olsen.
Et annet omfattende samarbeidsprosjekt med artister fra Sápmi som ble presentert i 2016, var «Northern Soul» (Herman Rundberg, Simone Grøtte, Hogne Rundberg, Halvard Rundberg, Kjetil HolmstadSolberg, Ole Jørn Myklebust, Petter Carlsen, Nils Rune Utsi, Oganes Girunyan, Andreas Haug, Karen Aukner, Håvard Bilsbak, Eivind Steinholm, lyd, Tor S. Ditlevsen, lys).	Eará fátmmasteaddji ovttasbargoprošeakta sámi artisttaiguin mii ovdanbuktojuvvui 2016 lei «Northern Soul» (Herman Rundberg, Simone Grøtte, Hogne Rundberg, Halvard Rundberg, Kjetil HolmstadSolberg, Ole Jørn Myklebust, Petter Carlsen, Nils Rune Utsi, Oganes Girunyan, Andreas Haug, Karen Aukner, Håvard Bilsbak, Eivind Steinholm, jietna, Tor S. Ditlevsen, čuovga).
«Årets nordlige folk» var representert med artisten «Suming» fra Taiwan.	«Jagi davvi álbmoga» ovddastii artista «Suming» Taiwanas eret. Muđui ledje artisttat;
For øvrig opptrådte: Kitok (Sápmi), «Årets unge kunstner» fra 2015: Marja Helena Fjellheim Mortensson m/band (Sápmi), Sondre Justad m/band (Norge/Sápmi), Hanggai (Mongolia), Violet Road (Sápmi/Norge), Balam Ajpu (Guatemala), Sofia Jannok (Sápmi), Ylva (Sápmi), Ana Tijoux (Chile) og SlinCraze (Sápmi).	jagi 2015 «Jagi nuorra dáiddár»; Marja Helena Fjellheim Mortensson joavkkuin (Sápmi), Sondre Justad joavkkuin (Norga/Sápmi), Hanggai (Mongolia), Violet Road (Sápmi/Norga), Balam Ajpu (Guatemala), Sofia Jannok (Sápmi), Ylva (Sápmi), Ana Tijoux (Chile) ja SlinCraze (Sápmi).
4.8.3 Márkomeannu	4.8.3 Márkomeannu
Márkomeannu har vært arrangert hvert år siden 1999, med unntak av en pause for sommerfestivalen i 2014. Festivalen arrangeres i markasamisk område på Gállegieddi like ved grensen mellom Nordland og Troms på norsk side av Sápmi.	Márkomeannu lea lágiduvvon jahkásaččat 1999 rájes earret geasset 2014. Festivála lágiduvvo márkosámi guovllus Gállogiettis jur Nordlándda ja Romssa rádjeguovllus norggabeale Sámis.
Noen arrangementer finner også sted i regionen rundt Gállegieddi.	Muhtun lágideamit leat maiddái Gállogietti birrasiin.
Gállegieddi ligger 5 mil fra Harstad, 8 mil fra Narvik, 22 mil fra Kiruna og 26 mil fra Tromsø.	Gállogieddi lea 5 minuhta eret Hárštás, 8 miilla eret Áhkkánjárggas, 22 miilla Gironis ja 26 miilla eret Romssas.
Slik presenteres festivalen på festivalens hjemmeside: «Stolthet, identitet og sommerfugler i magen.	Ná almmuhit festivála ruovttusiiddus: «Rámisvuohta, identitehta ja beaivelottážat čoavjjis.
På Márkomeannu får du de beste samiske kunst- og kulturopplevelsene – og det sies at stemningen på Márkomeannu er unik!(…	Márkomeanus don oaččut vásihit buot buoremus sámi dáidaga ja kultuvra – ja daddjo ahte Márkomeannu-dovdu lea áidnalunddot!(…
) Márkomeannu er for barnefamilier, bygdefolket, hele Sápmi og for deg som vil lære mer om dine venners kultur.	) Márkomeannu lea mánnáveagaide, giliolbmuide, olles Sápmái ja dutnje guhte háliidat oahppat eanet ustibiiddát kultuvrra birra.
Du er velkommen enten du har kommager, sko eller støvler på beina.	Don leat bures boahtin ležžet dus čázehat, skuovat dahje stevvelat juolggis.
» (http:/ /www.	(http:/ /www.
márkomeannu.	márkomeannu.
Festivalen har vektlagt at de skal ha en samisk profil i sitt program, men ønsker alle uansett bakgrunn velkommen til å delta på festivalens arrangementer.	no) Festivála lea deattuhan ahte galgá leat sámi profiila prográmmas, muhto sávvet buohkaide beroškeahttá sin duogážis bures boahtima oasálastit festivála doaluin.
Formålet er ifølge festivalledelsen å revitalisere samisk kultur, og gjennom å være en synlig kulturaktør er håpet at flere skal ta tilbake sin samiske identitet og være mer stolt av å være same.	Festivála mihttu lea lágideddjiid bealis revitaliseret sámi kultuvrra. Oinnolaš kultuvra aktevran sávvet ahte eatnagat váldet ruovttoluotta sámi identitehtaset ja leat rápmásat sápmelašvuođain.
De har et stort barneprogram med ulike kurstilbud, boklesing og presentasjon av barnelitteratur, doudjiverksted der ulike samiske håndverkstradisjoner presenteres for barna, joikekurs og ulike former for fysiske aktiviteter.	Sis lea ollu mánáidprográmmas, iešguđetlágan kursafálaldagat, girjelohkan ja mánáidgirjjálašvuođa ovdanbuktin, duodjebádji mas ovdanbuktet iešguđetlágan giehtaduodjevieruid mánáide, doppe lea juoigankursa ja iešguđetlágan fysalašdoaimmat.
Festivalen har ett årsverk som arbeider med festivalen og har fra starten hatt en jevn stigning i antall publikummere, programmet øker i omfang og mer kjente artister deltar.	Festiválas lea okta jahkedoaibma festivála bargui ja dasa leat jeavddalaččat lassánan guossit, prográmma maiddái lassána ja beakkáneappot artisttat oasálastet.
Dette krever også mer under gjennomføringen, da særlig med tanke på infrastruktur, sikkerhet og forberedelse.	Dat gáibida maiddái eanet čađaheamis, erenoamážit infrastruktuvrra, sihkarvuođa ja ráhkkaneami dáfus.
I 2016 opptrådte følgende artister på festivalen: Troublemakers, Nuoraid Sessions, Marja Helena Mortensson, Elle Márja, ÁGY, Amoc, Niko Valkeapää, Arvvas, Ravggon og Felgen Orkester. ÁGY holdt blant annet en intimkonsert i lavvoen for ungdom under 18 år i samarbeid med den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh (https://noereh.wordpress.com/).	Jagi 2016 ledje čuovvovaš artisttat festiválas: Troublemakers, Nuoraid Sessions, Marja Helena Mortensson, Elle Márja, ÁGY, Amoc, Niko Valkeapää, Arvvas, Ravggon ja Felgen Orkester. ÁGY doalai lahkakonseartta lávus nuoraide vuollel 18-jagi ovttas sámi nuoraidservviin Noereh (https://noereh.wordpress.com/).
4.8.4 Påskefestivalen i Karasjok	4.8.4 Kárášjoga beassášfestivála
Festivalen arrangeres i Karasjok kommune / Kárášjoga gielda, som er landets nest største kommune i utstrekning med et areal på 5464 km².	Festivála lágiduvvo Kárášjoga gielddas mii lea riikka nubbin stuorimus gielda viidodaga ektui areálain 5464 km².
Her har Sametinget sitt sete, og kommunen har grenser til nabokommunene Kautokeino i ves t, Alta i nordvest og Porsanger og Tana i nord.	Doppe lea Sámediggi, ja gieldda rájit leat oarjjabealde Guovdageainnu suohkanii, Áltái oarjjadavábealde ja Porsáŋgui ja Deatnui davábealde.
I denne tradisjonen har arrangørene bygd opp en festival med konserter, marked og utstillinger, og i 2016 markerte også festivalen Karasjoks 150-årsjubileum.	Árbevieru mielde leat lágideaddjit ráhkadan festivála mas leat konsearttat, márkanat ja čájálmasat, ja jagi 2016 doalai festivála Kárášjoga 150 jagi ávvudeami.
Både barn og voksne får tilbud om å delta på flere idrettsarrangementer under festivalen, f.eks. scootercross, reinkappkjøring og skirenn.	Sihke mánáide ja rávisolbmuide fállet máŋga valáštallanlágideami festivála áiggi, nugo skutercrossa, heargegilvovuodjima ja čuoigangilvvu.
I tilknytning til påskefestivalen arrangeres blant annet det svært tradisjonsrike Karasjokrennet, som ble arrangert for 50. gang i 2016. Karasjokrennet regnes for å være et av de eldste turrennene i Finnmark.	Beassášfestivála olis lágidit Kárášjogačuoigamiid, masa leat nanu vierut, dat lágiduvvojedjege 50. geardde jagi 2016. Kárášjogačuoigamat leat várra okta dain boarráseamos meahccečuoigamiin Finnmárkkus.
I motsetning til at mange turrenn har måttet avlyse på grunn av fraflytting og manglende rekruttering, har IL Nordlys klart å arrangere dette tradisjonsrike skirennet hvert år siden 1966 med unntak av i 2003, da rennet måtte avlyses på grunn av varme og manglende snø.	Vaikko ollu meahccečuoigamiid eai šat leat sáhttán čađahit eret fárremiid ja unnán ođđa oasálastiid dihte, de lea IL Nordlys nagodan lágidit dán čuoigama 1966 rájes earret 2003, dalle eai sáhttán čađahit čuoigamiid bivvaliid ja unnán muohttaga dihte.
Artister i 2016 var Felgen, Mari Boine, Inga Marja Sarre & Ailo Valle, Inga Ravna Eira, Saras Marielle Gaup Beaska, Sandra Lyng, Morgan Sulele, Innertier, Amund Johnsgareng, Catwalk, Elin Kåven og Intrigue.	2016 artisttat ledje Felgen, Mari Boine, Inga Marja Sarre & Ailo Valle, Inga Ravna Eira, Saras Marielle Gaup Beaska, Sandra Lyng, Morgan Sulele, Innertier, Amund Johnskareng, Catwalk, Elin Kåven ja Intrigue.
Det ble i 2016 arrangert kunstkafé, doudji- og kunst- og håndverksworkshop både for barn og voksne, smykke-workshop for barn, «Blås din egen kule» -kurs, reinkappkjøring for turister, lassokasting, workshop i rapp og joik for ungdom.	Jagi 2016 lágidedje dáiddagáfedaga, duodje- ja dáidda- ja duodjeworkshopa sihke mánáide ja rávis olbmuide, čikŋa-workshopa mánáide, «Ráhkat iežat klássa kuvlla» -kurssa, heargegivlovuodjima turisttaide, njoarosteami, rap ja juoigan workshopa nuoraide.
For barn var det tilbud både om fysiske aktiviteter som slalåm i slalåmbakken, skirenn, kjøring med rein, lassokasting, smykke-re-design-kurs og doudji-verksted.	Mánáide ledje fálaldagat sihke fysalaš aktivitehtat nugo ladnjedallan čierastanluohkás, čuoigangilvvut, heargevuodjin, njoarosteapmi, redesignkursa ja duodjebádji.
I tillegg var teaterforestillingen «Gávvilis rieban» (Den lure reven) en populær forestilling for barna.	Dasa lassin lei mánáide bivnnuhis teáhterčájálmas «Gávvilis rieban».
I programmet for festivalen er også påskehøytideligheter i kirken som konfirmasjon, dåp og bryllup synliggjort.	Festivála prográmmas leat maiddái beassášbasiid girkus konfirmašuvnnat, gásttašeamit ja vihaheamit.
Eksempler på dette er konfirmasjonsgudstjeneste i kirka og arrangement av langfredagsgudstjeneste i skiløypa der deltakerne ble oppfordret til å ta med niste.	Ovdamearka dasa lea konfirmašuvdnaipmilbálvalus girkus ja guhkesbearjadatipmilbálvalus mii lágiduvvo čuoiganláhtus ja masa olbmuid ávžžuhit niesti váldit fárrui.
Påskefestivalen gjennomføres med støtte fra Sametinget, Finnmark fylkeskommune og Karasjok kommune (http://www.festivalerkarasjok.no/index.php/om-festivaler-karasjok/historie)	Beassášfestivála čađahuvvo doarjagiiguin maid ožžot Sámedikkis, Finnmárkku fylkkasuohkanis ja Kárášjoga gielddas (http://www. festivalerkarasjok.no/index.php/om-festivaler-karasjok/historie).
4.8.5 Sørsamisk kulturfestival / Raasten rastah	4.8.5 Lullisámi kulturfestivála / Raasten rastah
Ideen med «Sørsamisk kulturfestival» ble unnfanget i forbindelse med at Rørosregionen fikk nytt kulturhus, Storstuggu, som ble åpnet i januar 2000. Den første festivalen ble arrangert på Røros i Storstuggu høsten 2002, og vekslet mellom Sverige og Norge fram til 2010. Festivalen arrangeres annethvert år.	Lullisáme kulturfestivála jurdda vulggii dalle go Plassje guvlui ráhkaduvvui ođđa kulturviessu Storstuggu, mii rahppui ođđajagemánu 2000. Vuosttaš festivála lágiduvvui Storstuggus Plassjes 2002 čavčča, ja lei vurrolaga ruoŧabeale ja norggabeale gitta 2010. Festivála lágiduvvo juohke nuppi jagi.
I 2010 endret «Sørsamisk kulturfestival» navn til «Raasten rastah», som betyr «over grensen».	Jagi 2010 rievdadedje namas Lullisámi kulturfestivála nammii Raasten rastah, mii mearkkaša rastá ráji.
Fra 2012 har arrangørstedet for festivalen vært Røros.	2012 rájes lea festivála lágidanbáikin leamaš Plassje.
Raasten rastah er en samisk kulturell og sosial møteplass for norsk og svensk side lengst sør i Saepmie (sørsamisk for Sápmi).	Raasten rastah lea sámi kultuvrralaš ja sosiála deaivvadanbáiki norgga- ja ruoŧabeallái lulimusas Sámis.
Festivalen er en arena hvor man synliggjør, formidler og videreutvikler samisk kultur i det sørsamiske området.	Festivála lea arena gos oainnusmahttet, gaskkustit ja ovdánahttet sámi kultuvrra lullisámeguovllus.
Raasten rastah har mål om å være en kulturell og sosial møteplass, og kulturelle opplevelser er derfor viktig.	Raasten rastah ulbmil lea leat kultuvrralaš ja sosiála deaivvadanbáikin, ja kultuvrralaš vásáhusat leat danne dehálaččat.
Arrangørene sier: «Vår målsetting er å tilby kvalitativt gode produksjoner innenfor både musikk og teater.	Lágideaddjit dadjet: «Min mihttomearri lea fállat kvalitatiivvalaš buori buktagiid musihkas ja teáhteris.
I og med at vår målgruppe er hele familien, er det viktig at vi kan tilby kulturelle opplevelser innenfor begge feltene på en slik måte at de når alle som besøker festivalen.	Go juo min ulbmiljoavku lea olles bearaš, de lea dehálaš ahte mii sáhttit fállat kultuvrralaš vásáhusaid goappaš surggiin nu ahte olahit buohkaid geat fitnet festiválas.
» De samarbeider i hovedsak med profesjonelle utøvere både på norsk og svensk side og ønsker videre å være en arena der unge samiske utøvere kan få presentert seg og sine uttrykk.	» Festiválas lea ovttasbargu profešunála bargiiguin sihke norgga- ja ruoŧabeale ja sávvet maiddái leat arenan mas nuorra sámi čeahpit besset ovdanbuktit čehppodagaideaset.
Raasten rastah tilbyr en rekke seminarer, og i 2016 var «Kulturarv gjennom 100 år» i fokus en dag og «Don jïh daan bïjre» den andre seminardagen med fokus på «Bakteppet for samenes første landsmøte i 1917», samenes rettssituasjon før og nå, samt Tråante 2017. I tilknytning til «Don jïh daan bïjre» belyser Stiftelsen Saemien Sijta og Rørosmuseet prosjekter med utgangspunkt i kildemateriale fra museumssamlinger, språk, litteratur, tradisjonsstoff, og snøbreer som kan ha bevart verdifullt kildemateriale.	Raasten rastah fállá muhtun semináraid ja 2016 lei «Kultuvreaerpie 100 jaepine» guovddážis ovtta beaivvi ja «Don jïh daan bïjre» nuppi seminárabeaivvi mas lei fokus «Duogáš sámi vuosttaš riikkačoahkkimii 1917, sápmelaččaid riektedilli ovdal ja dál, ja Tråante 2017. «Don jïh daan bïjre» oktavuođas Saemien Sijta vuođđudus ja Rørosmuseet bidje guovddážii prošeavttaid main lea vuolggasadji museačoakkáldagaid gáldomateriálain, gielas, girjjálašvuođas, árbevirolašáššiin ja jihkiin mas sáhttet seilon allaárvosaš gáldomateriálat.
Det tilbys også et to-dagers program for barn og unge der det til sammen presenteres 12 tema på workshop for barn og ungdom i alle aldre.	Fállojuvvui maiddái guovttebeaivásaš prográmma mánáide ja nuoraide mas oktiibuot ovdanbukte 12 workshop fáttá buot agi mánáide ja nuoraide.
Her er det tilbud om aktiviteter innenfor samisk håndverk, kunst og idrett som gjennomføres av dyktige aktivitetsledere.	Doppe leat doaibmafálaldagat sámi duojis, dáidagis ja valáštallamis maid jođihit čeahpes aktivitehtajođiheaddjit.
Aktivitetene gjennomføres ute og inne på Storstuggu, og på Røros videregående skole og i Verket. FFølgende aktiviteter ble arrangert i 2016: Festivalen ble innledet med åpning av kunstutstilling og «Come together» -konsert med tema «ung samisk kunstner», hvor unge samiske kunstnere presenterte sin kunst innen ulike uttrykk.	Doaimmat čađahuvvojit olgun ja siste Storstuggus, ja Plassje joatkkaskuvllas ja Verketis. Čuovvovaš aktivitehtat lágiduvvojedje jagi 2016: Festivála álggahuvvui dáiddačájáhusa rahpamiin ja konsearttain «Come together» man fáddá lei «nuorra sámi dáiddár», mas nuorra sámi dáiddárat presenterejedje dáidagiiddiset iešguđetlágan ovdanbuktinvugiiguin.
Videre ble det arrangert teater for barn og unge, ungdomskonsert fredag kveld og terrengløp med barneklasse.	Dasto lágidedje teáhtera mánáide ja nuoraide, nuoraidkonseartta bearjadat eahket ja meahcceviehkama mas lea mánáidluohkká.
Andre aktiviteter som ble gjennomført i 2016, var familiekonsert med Katarina Barruk og Marja Helena Fjellheim Mortensson.	Eará aktivitehtat mat čađahuvvojedje 2016 ledje bearaškonsearta Katarina Barruk ja Marja Helena Fjellheim Mortensson bokte.
Katarina Barruk skriver egne tekster på umesamisk, og Marja Mortensson ønsker å videreformidle sørsamisk og umesamisk joiketradisjon.	Katarina Barruk čállá teavsttaid ubmisámegillii.
De har begge vært «årets unge kunstner» på Riddu Riđđu og samarbeider nå på et skoleprosjekt sammen med Rikskonsertene.	Soai leaba goappašagat leamaš «jagi nuorra dáiddárat» Riddu Riđus ja bargaba dál ovttas muhtun skuvlaprošeavttas searválaga Rikskonsertene.
I tillegg ble det i 2016 gjennomført kulturvandring til Finnkoihaugan, folkemøte med teamet «Hvordan bevare det sørsamiske i møtet med nye medievaner?	Dasa lassin jagi 2016 čađahuvvui kulturvázzin Finnkoihauganii, lei álbmotčoahkkin temáin «Movt seailluhit lullisámevuođa ođđa mediadábiiguin?
», utstillingene «Queering Sápmi» og «Dalvedh», boklansering, rusfri ungsdomsfest og fortellerteateret «Sølvkilden», konsert med Maxida Märak, terrengløp, bokbussbesøk og gudstjeneste med kirkekaffe på Rørosmusee t (http://raastenrastah.no/spennende-seminarprogram-pa-raasten-rastah/).	», čájáhusat «Queering Sápmi» ja «Dalvedh», girjealmmuheapmi, gárrenmirkokeahtes nuoraidfeasta ja muitaleaddjiteáhter «Silpegaaltije», konsearta Maxida Märakain, meahcceviehkan, girjebussegalledeapmi ja ipmilbálvalus oktan girkogáfiin (http://raastenrastah.no/spennende-seminarprogram-pa-raasten-rastah/).
4.8.6 Julevsáme vahkko / Lulesamisk uke	4.8.6 Julevsáme vahkko
DSJ – Doajmmasiebrre Julev-Sábmes ble etablert i Måsske (Musken) i Divtasvuodna suohkan / Tysfjord kommune i 1986 og fikk navnet Aktivitetslaget Oarjjevuodna (ALO), for blant annet å arrangere HellmoCup og andre aktiviteter, spesielt rettet mot samiske barn og unge i Oarjjevuodna (Hellmofjorden).	DSJ - Doajmmasiebrre Julev-Sábmes vuođđuduvvui Måsskes Divttasvuona suohkanis 1986 ja oaččui nama Aktivitetslaget Oarjjevuodna (ALO), go lágidit earret eará HellmoCup ja eará doaimmaid, erenoamážit heivehuvvon sámi mánáide ja nuoraide Oarjjevuonas (Hellmofjorden).
Omfanget av aktivitetene i organisasjonen har økt betraktelig, og det ble behov for omorganisering i 1996. Navnet ble da endret til Doajmmasiebre Julev (http://dsj.no/).	Organisašuvnna aktivitehtamearri lea lassánan ollu, ja šattai dárbu ođđasisorganiseremii 1996. Namma rievdaduvvui dalle ja šattai Doajmmasiebre JulevSábme.
Arrangørene av festivalen sier at «Julevsáme Vahkko» skal være en alkoholfri arena der det jobbes aktivt for å lære samiske og norske barn og ungdom i regionen om lulesamisk språk, kultur og tradisjonskunnskap.	Festivála lágideaddjit dadjet: Julevsáme vahkko galgá leat alkoholakeahtes arena gos aktiivvalaččat oahpahit guovllu sámi ja dáčča mánáide ja nuoraide julevsámegiela, kultuvrra ja árbedieđu birra.
Ideen med prosjektet er at den skal være en lulesamisk hendelse, en uke med språk, kultur og idrettsgleder»	Prošeavtta jurdda lea ahte galgá leat vahkkosaš julevsámi dáhpáhus mas leat giella-, kultur- ja valáštallansuohttasat (http://dsj.no/).
Idretten har en stor sosial betydning for barn og ungdom i samiske samfunn, og dette gjenspeiles også i Julevsáme Vahkko. De organiserte tilbudene på norsk side knytter seg hovedsakelig til DSJs virksomhet.	Valáštallamis lea dehálaš sosiála mearkkašupmi sámi servodaga mánáide ja nuoraide, ja dat vuhtto maiddái Julevsáme vahkkos. Organiserejuvvon fálaldagat norgga beale čatnasit eanas DSJ doibmii.
DSJ har som hovedformål «å styrke samiske barns og unges identitet, blant annet gjennom å arrangere sommeraktiviteter innen kultur, idrett og språk».	DSJ váldomihttu lea: «... nannet sámi mánáid ja nuoraid identitehta, earret eará dan bokte ahte lágidit kultuvrralaš, valáštallan ja giella aktivitehtaid geasset».
DSJ arrangerer festivalen hver sommer, og festivaluka avsluttes med fotballcupen HellmoCup.	DSJ lágida festivála juohke geasi, ja festiválavahkku loahpahuvvo ráidočiekčamiin HellmoCup.
I 2016 er det 7. året på rad Julevsáme vahkko arrangeres.	Jagi 2016 lágiduvvui Julevsámi vahkko čihččet geardde maŋŋálaga.
Første gang festivalen ble arrangert, var i 2010, men HellmoCup (som er en viktig del av Julevsáme vahkko) har blitt arrangert siden 1972.	Vuohččan lágiduvvui festivála jagi 2010, muhto HellmoCup (mii lea dehálaš oassi Julevsáme vahkkos) lea lágiduvvon 1972 rájes.
Uka skal inneholde aktiviteter og kurs som er rettet mot språk og kultur, og i 2016 ble det avholdt en fotballskole for barn og unge, i tillegg til den tradisjonelle samiske fotballturneringen HellmoCup.	Vahkku galgá sisdoallat aktivitehtaid ja kurssaid sámegiela ja kultuvrra váste, ja jagi 2016 dollui spábbačiekčanskuvla mánáide ja nuoraide, lassin árbevirolaš sámi spábbačiekčan ráidočiekčamii HellmoCup.
Her deltar lokale lag med tilknytning til tradisjonelle lulesamiske bosetningsområder i kommunen.	Das oasálastet báikkálaš joavkkut main lea gullevašvuohta suohkana árbevirolaš sámi ássanguovlluide.
HellmoCup regnes av mange som sommerens høydepunkt (http://dsj.no/).	HellmoCup rehkenasto leat okta geasi deháleamos dáhpáhusain (http://dsj.no/).
Flere av aktivitetene er også tilknyttet Árran – julevsáme guovdásj / lulesamisk senter i Tysfjord og Samernas Utbildningscentrum / Sámij åhpadusguovdásj i Jåhkamåhkke / Jokkmokk.	Máŋga aktivitehta leat maiddái čatnon Árran – julevsámi guovddážii Divttasvuonas ja Sámij Åhpadusguovdásj Johkamohkis.
Spesielt har festivalen og miljøet gjort at duodji-linjen ved Samernas Utbildningscentrum har tiltrukket seg unge også fra norsk side (http://www.saminuorra.org/).	Festivála oktan birrasiin lea erenoamážit dahkan ahte Sámij Åhpadusguovdásj duodjesuorgi lea geasuhan nuoraid norgga beale maiddái.
Følgende aktiviteter ble arrangert i 2016: «Naturen som lekeplass» (uteaktiviteter i fjæra og kunst som blant annet er laget av skjell og krabber), doudje-kurs for barn, foreldre og besteforeldre, orienteringsløp, fiskekonkurranse, fotballturneringen HellmoCup for barn og unge, volleyball, lavvokveld, fiskekonkurranse, turkonkurranse, volleyball, orienteringsløp og fotballskole som avsluttes med lavvokveld med fortellerstund og sang i Storlavvoen.	Čuovvovaš aktivitehtat lágiduvvojedje jagi 2016: «Luonddo ståhkamsaddjen» (olgodoaimmat fiervvás ja dáidda mas earret eará atne skálžžuid ja reappáid), duodjekursa mánáide, váhnemiidda ja áhkuide ja ádjáide, meahcceviehkan, oaggungilvu, spábbačiekčamat HellmoCup mánáide ja nuoraide, volleyspáppastallan, lávvoeahket, mátkegilvu, čiekčanskuvla mii loahpahuvvui lávvoeahkediin Stuoralávus mas lei máinnas- ja lávlunboddu.
4.8.7 Samisk uke i Tromsø	4.8.7 Sámi vahkku Romssas
Samisk uke i Romssa/Tromsø by er et godt etablert kulturarrangement, og festivaluka er blitt arrangert siden (http://www.msm.no/index.php?id=543463).	Sámi vahkku Romssas/ Romssa gávpogis leat bures sajáiduvvon kulturdoalut, ja festivála vahkku lea lágiduvvon 2005 rájes (http://www. msm.no/index.php?
Graver, sieidi-er (offersteder) og samiske navn på fjell og øyer viser at samisk kultur går langt tilbake i Romssa/ Tromsø.	id=543463). Hávddit, sieiddit ja sámi báikenamat váriin ja sulluin čájehit ahte sámi kultuvra lea áigahaš Romssas.
I dag holdes språket i hevd i Moskavuotna / Ullsfjord lengst øst i Tromsø, samt av innflyttere fra hele Nordkalotten.	Dál doalahit giela Moskavuonas siskkimusas nuorttabealde Romssas, ja maiddái sis geat leat fárren dohko eará guovlluin Davvikalohtas.
Dermed er Tromsø en av de største samekommunene i Norge, og samisk brukes både i barnehage og i skoleverket.	Dainna lágiin lea Romsa okta stuorimus sámesuohkaniin Norggas, ja sámegiella geavahuvvo sihke mánáidgárddiin ja skuvladoaimmahagas.
Hvert år i februar ønskes publikum velkommen til en spennende uke med et variert kulturprogram basert på samisk kultur.	Jahkásaččat guovvamánus bovdejuvvojit olbmot gelddolaš vahkkui mas lea máŋggabealat sámi kulturprográmma.
Festivalarrangøren Stiftelsen Midnight Sun Marathon slår fast at de sammen med sine samarbeidspartnere byr på unike og mangfoldige opplevelser av samisk kultur midt i en travel og moderne by.	Festiválalágideaddjit vuođđudus Midnigth Sun Marthon dadjet ahte sii searválaga ovttasbargoguimmiiguin fállet erenoamáš ja máŋggabealat vásáhusaid sámi kultuvrras gasku hohppos ja ođđaáigásaš gávpogis.
I løpet av noen hektiske dager vil man kunne oppleve et vidt spekter av samiske kultur- og idrettsarrangementer.	Moatti beaivvis sáhttá vásihit viiddis fálaldagaid sámi kultuvrras ja sámi valáštallanlágidemiin.
Et omfattende seminarprogram der relevant forskning og samiske spørsmål drøftes, arrangeres hvert år i samarbeid med UiT.	Doppe lea viiddis semináraprográmma mas ságaškuššet áigeguovdilis dutkama ja sámegažaldagaid, dat lágiduvvo jahkásaččat ovttas UiT:n.
sentrum fylles med et arktisk vintermarked, og i Storgata foregår det NM i lassokasting og Nordisk norsk mesterskap i reinkappkjøring.	Romssa guovddáš márkanbáikkis leat árktalaš márkanat, gávpoga váldogáhtas leat NM njoarosteamis ja Davviriikkalaš norgga meašttirgilvvut heargegilvovuodjimis.
I tilknytning til feiring av Samefolkets dag 6. februar setter Samisk uke et sterkt preg på bybildet i en ellers kald årstid i nord.	Lassin Sámi álbmotbeaivvi, guovvamánu 6. beaivvi, ávvudeapmái, de lea Sámi vahkkus nanu sadji gávpogis, muđui čoaska áigodagas davvin.
I tillegg har festivalen et nært samarbeid med Midnight Sun Maraton (http://www.msm.no/index.php?id=543463).	Dasa lassin lea festiválas lagas ovttasbargu Midnigth Sun Maraton lágidemiin (http://www. msm.no/index.php?
Stiftelsen Midnight Sun Marathon har arrangements- og koordineringsansvar for Samisk uke og samarbeider med ulike organisasjoner for å tilby et variert program gjennom uka.	Vuođđudusas Midnigth Sun Maratonas lea lágidan ja koordinerenovddasvástádus Sámi vahkkui ja bargá ovttas máŋggain organisašuvnnain vai sáhttet fállat máŋggabealat prográmma olles vahkku.
Det foregår mange ulike aktiviteter gjennom hele uka, og arrangørene viser til utstillinger på Tromsø museum, samisk teater, filmer, kurs i samisk språk og aktiviteter på Tromsø bibliotek, for å nevne noen av de mange programpostene.	Sis leat ge máŋggat, iešguđetlágan aktivitehtat vahkkus, ja dás namuhit muhtumiid maidda lágideaddjit leat čujuhan, čájáhusat Romssa museas, sámi teáhter, filmmat, sámegielkursa ja doaimmat Romssa girjerádjosis.
Markering av Samefolkets dag 6. februar er et av de sentrale arrangementene, og i 2016 var det konsert med Mari Boine på den store dagen.	Sámi álbmotbeaivvi lágideapmi lea okta váldo lágidemiin, ja jagi 2016 lei konsearta Mari Boiniin dan beaivvi.
Uka ble i 2016 avsluttet søndag 7. februar med Nordisk mesterskap i reinkappkjøring i Storgata.	Vahkku loahpahuvvui jagi 2016 sotnabeaivvi guovvamánu 7. beaivvi davviriikkalaš heargegilvovuodjimiin váldogáhtas, Storgatas.
På søndagen sperres Storgata av, og blir til selve banen for reinkappkjøringa.	Sotnabeaivvi giddejuvvo Storgata, ja ráhkaduvvo heargegilvovuodjin šilljun.
Starten går i nordenden av Storgata.	Vuolgga lea gáhta davágeahčen.
Selve starten foregår fra to startbokser hvor to og to konkurrerer mot hverandre langs en 201 meter lang bane.	Guokte hearggi buohtalaga guovtti vuolginhiŋgalis ruohtastit ja nu guovttes ja guovttes gilvalit 201 mehtera guhkes bánas.
Når starten går, kaster rein seg i fullt firsprang sørover Storgata med en spedbygd kusk hengende etter på ski.	Hearggit ruohtastit vuolgaga rájes gomogazzii lulás guvlui Storgata, vuoddjit leat geahppasat ja heaŋgájit sabehiiguin maŋis.
Det er en stor fordel å være lettest mulig, men kusken må ikke veie under 60 kg inkludert ski og utstyr.	Lea ovdamunni leat geahpas, muhto vuoddjit eai oaččo geahppaseappot go 60 kilo oktan sabehiiguin ja eará diŋggaiguin.
Målgang er i sørenden av gågata.	Moalla lea vázzingáhta lulágeahčen.
De tolv beste reinene fra Norge og Finland stiller til start.	Guoktenuppelohkái buoremus hearggi Norggas ja suomas gilvalit.
Åtte rein blir hvert år tatt ut til mesterskapet.	Jahkásaččat besset gávcci hearggi meašttirgilvvuide.
Uttak og kvalifisering skjer etter resultater fra foregående sesong og konkurranser.	Hearggit leat kvalifiseren gilvui ovddit sesoŋŋa rátkkagilvvuin.
Det skilles ikke mellom dame- og herrekusk; det er raskeste rein som teller.	Nisson- ja dievdovuoddjit eai sirrejuvvo, logahallet baicca falimus hearggi.
I tillegg til seniorklassen kjører også fire juniorer utenfor mesterskapet.	Lassin seniora luohkkái, de gilvalit maiddái nuorat, muhto eai meašttirgilvvuin.
4.8.8 Alta Sami Festival	4.8.8 Álttá Sámi festivála
Alta Sami festival ble startet opp i 2011 og arrangeres i Alta i tilknytning til Samefolkets dag 6. februar.	Álttá sámi festivála álggahuvvui jagi 2011 ja lágiduvvo Álttás Sámi álbmotbeaivvi, guovvamánu 6. beaivvi, oktavuođas.
Alta-NSR har stått for arrangementene, og de siste årene har festivalen samarbeidet med Sami Music Week og Sami Fashion Week, som pågår samtidig, og det er inngått et samarbeid med selskapet Audioland, som eies og drives av Olga Solyanik. Artister og arrangementer i 2016 var: filmen «Eallin ja Ivnnit» / «Fargene og livet», foredrag om Altas	Álttá NSR lea ovddastan lágidemiid, ja maŋemus jagiid lea festivála bargan ovttas Sámi Music Week ja Sámi Fashion Week lágidemiiguin mat leat oktanaga, ja leat bargagoahtán ovttas fitnodagain Audioland man eaiggáda Olga Soyanik. Artisttat ja lágideamit 2016 ledje: Filbma «Eallin ja ivnnit», logaldallan Álttá sámi historjjás, mánáid čájálmas «Rievvárnieida», Sámeálbmotbeaivvi guovvamánu 6. beaivvi ávvudeapmi, lávlagat čuovgga birra, doarjjakonsearta báhtareddjiide, Lars Bremnes, Máret ja earát konsearta.
samiske historie, barneforestillingen Rievvarnieida, feiring av Samefolkets dag 6. februar, sanger om lyset, solidaritetskonsert for flyktninger, konserter med Lars Bremnes, Máret ofl. Det ble også arrangert egen salmekveld med samiske og kvenske salmer, motefotokurs for ungdom, seminaret «Kystkofta og dens framtid – hvorfor er det så populært å sy seg Altakofte?	Lágiduvvui maiddái sálbmaeahket sámi ja kvena sálmmaiguin, nuoraide lei bivttasgovven kursa, seminára «Riddogákti ja dan boahtteáigi – manne lea nu ollugat háliidit goarrut Álttá gávtti?
», fletting av samiske bånd, kråkesølv-kurs og veskesøm-kurs.	», doppe lei sámi báttiid bárgideapmi, riebansilba kursa ja veaskogoarrunkursa.
I tilknytning til festivalen avholdes det også samisk gudstjeneste (http://www.altasamifestival.no/hjem.234222.no.html).	Festivála oktavuođas lágiduvvo maiddái sámi ipmilbálvalus (http://www. altasamifestival.
4.9 Andre festivaler med samisk innhold	4.9 Eará festiválat main lea sámi sisdoallu
4.9.1 Verdde-turneringen	4.9.1 Verddečiekčamat
Verdde-festivalen er et kulturarrangement der flyttsamer og andre samer og nordmenn danner fotballag sammen og konkurrerer i en stor fotballturnering i Burfjord i Nord-Troms.	Verddečiekčamat leat kulturdoalut mas boazosápmelaččat ja eará sápmelaččat ja dáččat ráhkadit searválaga spábbačiekčan joavkkuid ja gilvvohallet stuora spábbačiekčan rátkkačiekčamiin Buvrovuonas, Davvi-Romssas.
Dette møtestedet har gjennom tidene vært en møteplass for samer og nordmenn der idrett, handel og kultur har vært utvekslet.	Dát lea leamaš áiggiid čađa deaivvadanbáikin sápmelaččaide ja dáččaide gos kultuvrralaš lonohallan lea dáhpáhuvvan, gos leat valáštallan ja gávppašan.
Om kveldene tilbys ulike kulturarrangementer og sosiale tilstelninger for fotballspillere og støtteapparat og andre tilreisende.	Eahkediid fállet iešguđetlágan kulturfálaldagaid ja sosiála lágidemiid spábbačikčiide ja sin doarjaleddjiide ja earáide.
Det samiske ordet verdde kan oversettes til norsk som «gjestevenn», et verdde-forhold (verdevuohta) kan oversettes til «gjestevennforhold».	Sámegiel sáni verdde sáhttá čilget dárogillii «guosseolmmái», verddevuohta sáhttá jorgaluvvot «guosseolmmái-oktavuohtan».
Dette var et forhold til gjensidig nytte som reindriftssamer tradisjonelt hadde både til fastboende på innlandet (dálomat) og til fiskerbøndene ved kysten (meonat).	Dát lei oktavuohta mii lei lotnolassii ávkkálaš, boazosápmelaččain ledje árbevirolaččat sihke dálu olbmot siseatnamis (dálonat) ja guolleboanddat rittus (meronat) verdden.
To mennesker som hadde et slikt forhold, tiltalte hverandre som «verdde» (Regjeringen, 2001)	Guokte olbmo gean guovttos lei dákkár oktavuohta gohčodeigga goabbat guoimmiska «verdden» (Regjeringen, 2001) https://www.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2001-34/id379485/sec5?q=verdde#match_0.	34/id379485/sec5?
Verdde-turneringen ble i 2016 arrangert for 14. gang.	q=verdde#match_0. Verddečiekčamat lágiduvvojedje 14. geardde jagi 2016.
Her spilles det sjuer-fotballkamper utendørs, og turneringen har som formål å skape samhold mellom reindriftsfolket og kystfolket.	Doppe čikčet čižeš čiekčamiid olgun, ja rátkkačiekčamiin lea mihttun nannet oktavuođaid boazosápmelaččaid ja mearragátte olbmuid gaskkas.
I 2016 deltok 50 lag (335 herrelag og 15 damelag), der ca. 600 spillere spilte totalt 120 fotballkamper https://www.facebook.com/Verddeturneringen.	Jagi 2016 oasálaste 50 joavkku (35 dievdojoavkku ja 15 nissonjoavkku), ja sullii 600 čiekči čikče oktiibuot 120 čiekčama https://www.
Lagene representerer reinbeitedistrikter og kystbygder/grender hovedsakelig fra Nord-Troms og Finnmark.	Joavkkut ovddastit boazodoalloorohagaid ja riddogiliid eanas Davvi-Romssas ja Finnmárkkus.
Idrett og friluftsliv har alltid vært sentralt i den samiske kulturen (Pedersen, 2011;	Valáštallan ja olgunastidoaimmat leat álo leamaš guovddážis sámi kultuvrras (Pedersen, 2011;
2013), og samene var kjent for å være gode skiløpere lenge før nordmenn begynte å arrangere skirenn (Birkely, 1994).	2013) ja sápmelaččat ledjege beakkán buorit čuoigit ollu ovdal go dáččat álge lágidit čuoigangilvvuid (Birkely, 1994).
Flere av de store og mest kjente musikkfestivalene har, akkurat som Verddefestivalen, idrett og fysisk aktivitet på programmet; påskefestivalene i Kautokeino og Karasjok, Riddu Riđđu-festivalen, men også de andre festivalene, som for eksempel Samisk uke i Tromsø og Verdde-festivalen, vektlegger samisk idrett som en viktig kulturbærer.	Ollu stuora ja dovdoseamos musihkkafestiválain, lea nugo Verddečiekčamiin, valáštallan ja fysalaš aktivitehta prográmmas: Guovdageainnu ja Kárášjoga beassášfestiválain, Riddu Riđđu festiválas, muhto maiddái eará festiválain nugo Sámi vahkus Romssas ja Verdde festivála deattuha sámi valáštallama dehálaš kulturguoddin.
Den organiserte idretten er imidlertid relativt ny i samisk sammenheng, i dag representert ved Samenes Norske idrettsforbund, Samiid Valastallanlihttu – Norga, og SVLN, som er medlem av Samenes Idrettsforbund (Norge, Sverige og Finland).	Organiserejuvvon valáštallan lea goitge oalle ođas sámi oktavuođain, maid dál ovddastit Sámi valáštallansearvi, Sámiid valáštallanlihttu – Norga, SVLN, mii lea miellahttu Sámi valáštallansearvvis (Norggas, Ruoŧas ja Suomas).
Samisk idrett omfatter i dag både tradisjonelle idrettsgrener og særskilte samiske grener som lassokasting og reinkappkjøring.	Sámi valáštallan fátmmasta dál sihke árbevirolaš valáštallansurggiid ja erenoamáš sámi surggiid nugo njoarosteami ja heargegilvovuodjima.
Det er viktig at samiske miljøer får muligheten til å ivareta den kulturtradisjonen idrett representerer i samiske miljøer.	Lea dehálaš ahte sámi birrasiin lea vejolaš áimmahuššat dan kulturárbbi maid valáštallan ovddasta sámi birrasiin.
Idrettsaktivitet i samisk regi bidrar til å bevare samisk kultur, språk og identitet, noe som ikke minst er viktig med tanke på barn og unge.	Valáštallanaktivitehta sámi láhkái lea mielde seailluheame sámi kultuvrra, giela ja identitehta, mii lea dehálaš mánáide ja nuoraide.
Samisk idrett bidrar også til å styrke kontakten over landegrensene.	Sámi valáštallan nanne maiddái oktavuođaid riikkarájiid rastá.
Fra 2005 går en øremerket andel av de sentrale spillemidlene til samisk idrett via Sametinget.	2005 rájes manná merkejuvvon oassi guovddáš speallanruđain sámi valáštallamii Sámedikki bokte.
Fylkesrådene bidrar også med grunn- og aktivitetsstøtte til samiske idrettslag (Finnmark fylkeskommunes budsjett 2016).	Fylkkaráđit dorjot maiddái vuođđo- ja doaibmadoarjagiin sámi valáštallanservviid (Finnmárkku fylkkasuohkana bušeahtta 2016).
4.9.2 Skiippagurrafestivalen	4.9.2 Skiippagurra festivála
Festivalen ble arrangert i perioden 2003–2011 som et tiltak i prosjektet «Tana i endring».	Festivála lágiduvvui áigodagas 2003-2011 doaibmabidjun prošektii «Tana i endring».
Den første festivalen hadde 750 besøkende, mens 4000 besøkte den i 2006. Festivalens fokus var kulturformidling, og Skiippagurrafestivalen tok sikte på å tilføre det samiske samfunnet stolthet og tro på seg selv.	Vuosttaš festiválas ledje 750 guossi, ja 4000 guossi ledje jagi 2006. Festivála fokus lei kulturgaskkusteapmi ja Skiippagurra festivála áigumuš lei háhkat sámi servodahkii rámisvuođa ja jáhku alcceseaset.
Festivalledelsen slo fast at «Vi viser oss selv og andre at vi som bor her, kan få til noe som er større enn oss selv».	Festiválajođiheapmi celkkii: «Mii čájehit alcceseamet ja earáide ahte mii sáhttit lágidit juoidá mii lea stuorit go mii ieža.
Dette var en rockefestival med et klart stedsbundet tilsnitt gjennom musikk, aktiviteter, beliggenhet og visuelle uttrykk.	» Dát lei rockafestivála mas lei čielga báikái gullevašvuohta musihka, doaimmaid, sajádaga ja visuála ovdanbuktimiid bokte.
Festivalen var lokalisert ved Tanaelvas bredd, og arrangørene ønsket å vise kulturelt mangfold og sette Tana på kartet nasjonalt gjennom å ha artister av nasjonal og internasjonal kaliber.	Festivála báiki lei Deatnogáttis, ja lágideaddjit sávve čájehit kultuvrralaš máŋggabealatvuođa ja bidjat Deanu kártii našunálalaččat dainna lágiin go bovdejedje našunála ja riikkaidgaskasaš artisttaid.
Festivalarrangørene var spesielt stolte av å kunne presentere Tanabreddens Ungdom i sine rette omgivelser – ved Tanabredden!	Festiválalágideaddjit ledje erenoamáš duhtavaččat go besse čájehit Deatnogátte nuoraid sin rievttes báikkis –Deatnogáttis!
Store band som Big Bang, Raga Rockers, deLillos, Waterboys, The Rasmus, Ane Brun og Mari Boine spilte på festivalen, som også la stor vekt på å ha med samiske artister.	Stuora joavkkut nugo Big Bang, Raga Rockers, de Lillos, Waterboys, The Rasmus, Ane Brun ja Mari Boine čuojahedje festiválas, mas lei nana deaddu sámi artisttaide.
I kjølvannet av ulykka under Hellbillies’ opptreden i 2009, der vokalisten ble alvorlig skadd etter et fall fra scenen, ble det mye negativ medieomtale, og festivalledelsen jobbet mest med rettsak og forhandlinger.	Maŋŋil Hellbillies lihkohisvuođa su čuojaheamis 2009, go vokalista bávččagii bahuid go gahčai lávddis, de bekkii negatiiva sáhka medias ja festiválajođiheapmi barggai eanas riekteáššiin ja šiehtadallamiin.
Resultatet ble publikumssvikt, og festivalen ble nedlagt etter 2011-festivalen.	Boađusin gárttai ahte olbmot eai boahtán šat nu ollu ja festivála loahpahuvvui maŋŋil 2011festivála.
4.9.3 BeaskánluossaRock	4.9.3 BeskánLuossaRock
BeaskánluossaRock er en nystartet festival med samisk innhold som første gang ble arrangert i 2014. Festivalen har vært arrangert de tre siste årene og legger vekt på samisk kultur, laksefiske og rock.	BeskánLuossaRock lea aitto álggahuvvon festivála mas lea sámi sisdoallu ja lei vuohččan 2014. Festivála lea lágiduvvon golbma maŋemus jagi ja das lea fokus sámi kultuvrii, luossabivdui ja rockii.
Festivalen er oppkalt etter Bieskkán eller Anders Andersen Biti, som sloss med det samiske trollet Stallu og drepte det.	Festivála namma lea vuolgán Bieskkánis dahje Anders Andersen Bitis, gii doarui stáluin ja gottii dan.
Det arrangeres laksefiske på dagen og rockekonserter på kvelden og natta i Beaskenjárga, ca. 1,8 mil sør for Karasjok sentrum.	Beaivet lágidit luossabivddu ja rockakonseartta eahkes ja ihkku Bieskenjárggas, sullii 1,8 miilla lulábealde Kárášjoga márkanbáikki.
Voksne må betale for å fiske, mens både fiske og fluekastekurs er gratis for barn.	Rávisolbmot fertejit máksit jus áigot bivdit, muhto mánáide lea sihke guollebivdin ja dolgevuoggabálkun kursa nuvttá.
4.10 Behov for videre forskning	4.10 Dárbu eanet dutkamiidda
Det er gjort en del internasjonale studier på urfolksfestivaler blant annet ved «Globalism Research Centre» ved RMIT University i Australia (Phipps & Slater, 2010), som blant annet slår fast at festivaler er steder for nytenkning i å skape bærekraftige, trygge og utviklede nasjonale kulturer for alle australiere, basert på anerkjennelse på tvers av kulturer, respekt, utveksling og kreativitet.	Muhtun ráje riikkaidgaskasaš guorahallamat leat dahkkon álgoálbmotfestiválain earret eará ásahusas Austrália RMIT University «Globalism Research Centre» (Phipps & Slater, 2010), mii earret eará cealká ahte festiválat leat sajit ođđajurddašeapmái hábmet ceavzilis, oadjebas ja ovdánan našunála kultuvrraid buohkaide Austrálias, man vuođđun lea dohkkeheapmi rastá kultuvrraid, doahttaleapmi, lotnolasvuohta ja kreativitehta.
I Norge har Kari Jæger forsket på festivalers betydning for reiseliv i Norge (Jaeger, & Mykletun, 2009), og Aksel Tjora har redigert en bok om festivaler i Norge (2013), der to kapittel er viet Riddu Riđđu-festivalen (Skogvang, 2013 og Viken, 2013).	Norggas lea Kari Jæger dutkan festiválaid mearkkašumis Norgga mátkkoštanealáhussii (Jæger, & Mykletun, 2009), ja Aksel Tjora lea doaimmahan girjji Norgga festiválaid birra (2013), mas guokte kapihttala leat Riddu Riđu festivála birra (Skogvang, 2013 ja Viken, 2013).
Det er imidlertid fortsatt behov for mer forskning på denne type festivaler og deres betydning for samisk språk, kultur og kulturformidling, samt hvilken betydning festivaler kan ha for å bygge bærekraftige lokalsamfunn, og skape kulturforståelse på tvers av etnisitet og landegrenser.	Goitge lea ain dárbu eanet dutkamii dákkár festiválain ja dain mearkkašumis sámegillii, kultuvrii ja kulturgaskkusteapmái, ja maiddái makkár mearkkašupmi festiválain sáhttá leat hukset ceavzilis báikkálašservodagaid, ja maiddái ásahit kulturipmárdusa rastá čearddalašvuođa ja riikkarájiid.
Å studere nærmere hvordan festivaler som bruker besteforeldregenerasjonen som medhjelpere for å lære barna om gamle tradisjoner og skikker, kan også være interessant.	Sáhtášii maiddái leat miellagiddevaš guorahallat festiválaid mat geavahit áhkuid ja ádjáid buolvva veahkkin oahpahit boares árbevieruid ja dábiid.
Behovet for mer forskning omfatter både samiske festivaler i Norge, festivaler som avholdes i hele Sápmi, og urfolksfestivaler generelt.	Sihke Norgga sámi festiválaid, festiválaid mat leat vaikko gos Sámis ja álgoálbmotfestiválaid muđuige lea dárbu eanet dutkat.
Her vil et forskningssamarbeid med urfolksforskere over hele verden være både relevant og nyttig.	Dan dáfus livčče relevánta ja ávkkálaš dutkanovttasbargu álgoálbmotdutkiid gaskkas miehtá máilmmi.
4 Samisk som andrespråk	4 Sámegiella nubbingiellan
Kevin Johansen, cand.polit. UiT / Universidad de Granada.	Kevin Johansen, cand.polit. UiT / Universidad de Granada.
Seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Nordland	Seniorráđđeaddi Nordlándda Fylkkamánnis
Sammendrag: Samisk som andrespråk har vært sterkt vektlagt av politikere og de som arbeider med samiskopplæring.	Čoahkkáigeassu: Politihkkarat ja sii geat barget sámegieloahpahusain leat ollu fuomášuhttán nubbingielat sámegiela.
Det har vært interesse for både elevtallsutvikling og i hvilken grad elevene oppnår tospråklighet.	Leat ollu beroštan ohppiidlogoovdáneamis ja man muddui oahppit olahit guovttegielatvuođa.
I denne artikkelen har jeg sett på elevtallsutviklinga de siste ti år.	Dán artihkkalis lean geahčadan ohppiidlogoovdáneami dan maŋemus logi jagis.
Den viser en betydelig nedgang for nord- og sørsamisk, men en markant oppgang for lulesamisk.	Dat čájeha ahte lea hirbmadit njiedjan davvi- ja lullisámegielas, ja mearkkašahtti ollu lassánan julevsámegielas.
Hvis man ser utviklinga de siste fem årene, har imidlertid nedgangen stoppet opp, og elevtallene har stabilisert seg for nord- og sørsamisk.	Jus geahččat dan vihtta maŋemus jagi ovdáneami, de oaidnit ahte davvi- ja lullisámegielas lea njiedjan bisánan ja ohppiidlohku lea stáđásmuvvan.
For lulesamisk har oppgangen fortsatt, men noe svakere enn de fem årene før det.	Julevsámegielas lea lassáneapmi joatkkašuvvan, muhto ii šat nu ollu go dan vihtta vuosttaš jagi.
Artikkelen finner ikke grunnlag for å påstå at de fleste andrespråkselevene ikke blir tospråklige.	Artihkkalis ii leat vuođđu dadjat ahte eanas nubbingielatoahppit eai šatta guovttegielagiin.
Dette kommer av de gode karakterene andrespråkselevene gjennomgående oppnår i faget, som er langt bedre enn karakterene i både norsk hovedmål og sidemål i Nord-Norge.	Dat boahtá das go nubbingielatohppiin leat dássedis buorit árvosánit fágas, ja dat leat ollu buorebut go árvosánit Davvi-Norgga dárogiela váldogielas ja nubbingielas.
Spesielt i muntlig skårer samiskelevene godt.	Earenoamážiid njálmmálaččat nagodit sámegieloahppit bures.
Språkopplæring tar tid, og artikkelen viser til internasjonal forskning som viser at det er en myte at barn nødvendigvis lærer språk så mye raskere enn voksne under ellers like vilkår.	Giellaoahpahallan váldá áiggi ja artihkal čujuha riikkaidgaskasaš dutkamii, mii čájeha ahte lea myhta ahte mánát ohppet giela nu ollu jođáneappot go rávis olbmot, dalle go leat seammalágan eavttut oahppamii.
Tålmodighet i språkopplæringa er derfor viktig.	Gierdevašvuohta lea mávssolaš giellaoahpahallamis.
Samtidig er det viktig å ha fokus på gode metoder for andrespråksopplæring og derfor vil kompetanseheving for samisklærere, spesielt i Ulpan-metoden, kunne ha stor innflytelse på læringsutbyttet for samiskelever.	Seammás lea dehálaš fuomášuhttit buriid vugiid nubbingielatoahpahussii. Danne lea sámegieloahpaheddjiide ávkkálaš gelbbolašvuođa loktet, earenoamážiid Ulpan-vuohki livčče hui ávkkálaš sámegieloahpahallamii sámegielat ohppiide.
4.1 Innledning	4.1 Álggahus
I denne artikkelen vil vi se på elevtallsutviklinga i samisk som andrespråk i grunnskolen i Norge etter at det nye læreplanverket Kunnskapsløftet LK06 ble utvikla.	Dán artihkkalis áigut geahččat sámegiela nubbingielat ohppiidlogu ovdáneami vuođđoskuvllain Norggas, maŋŋil go ođđa oahppoplána Máhttolokten LK06 ráhkaduvvui.
Artikkelen vil se på lovverket som gir samiske elever rett til opplæring i samisk, innholdet i læreplanen for samisk som andrespråk og hvordan elevtallsutviklinga har vært for samisk som andrespråk.	Artihkal geahčada láhkaásahusa, mii addá sámegielat ohppiide rievtti oahppat sámegiela, sámegiela nubbingielat oahppoplána sisdoalu ja movt sámegiela nubbingielat ohppiidlohku lea ovdánan.
Deretter vil vi drøfte årsaker til elevtallsutviklinga og i hvilken grad kompetansemålene i læreplanen oppnås.	Dasto áigut guorahallat sivaid ohppiidlogu ovdáneapmái ja man muddui oahppoplána gelbbolašvuođamihtut olahuvvojit.
På bakgrunn av dette vil ulike mulige metoder for å styrke samiskopplæringa i andrespråk diskuteres.	Dieinna duogážiin áigut digaštallat iešguđetlágan vugiid mainna nanne nubbingielat sámegieloahpahusa.
I avslutninga av artikkelen blir tilrådinger skissert.	Loahpas dán artihkkalis ovdanbuktit neavvagiid dan ektui.
4.1.1 Lovhjemmel	4.1.1 Láhkavuođđu
Opplæringsloven kapittel seks regulerer rettigheter for samisk opplæring i Norge.	Oahpahuslága kapihttal guhtta ásaha rievtti sámegiel oahpahussii Norggas.
§ 6-2 sier: I samiske distrikt har alle i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk.	§ 6-2 cealká: «Sámi guovlluin lea buohkain vuođđoskuvlla ahkásaččain riekti oažžut oahpahusa sámegielas ja sámegillii.
Utanfor samiske distrikt har samar i grunnskolealder rett til opplæring i samisk.	Olggobealde sámi guovlluid lea vuođđoskuvlla ahkásaš sápmelaččain riekti oažžut oahpahusa sámegielas.
Departementet kan gi forskrifter om alternative former for slik opplæring når opplæringa ikkje kan givast med eigna undervisningspersonale på skolen.	Departemeanta sáhttá láhkaásahusaid bokte mearridit molssaevttolaš oahpahusvugiid go oahpahusa ii sáhte fállat skuvlla iežas oahpaheddjiiguin».
Opplæringslovutvalget og departementet behandla grundig spørsmålet om samisk opplæring i henholdsvis NOU 1995: 18 og Prp. 46. Langt på veg bygger reglene på den tidligere grunnskoleloven § 40 a.	Oahpahusláhkalávdegoddi ja departemeanta meannudedje vuđolaččat sámegieloahpahus gažaldaga NOU 1995: 18 ja Prp. 46 vuođul. Ollu njuolggadusat leat huksejuvvon ovddit vuođđoskuvlalága § 40 a ektui.
I NOU 1995: 18 s. 254–258 presiseres at det i forbindelse med opplæring i og på samisk er viktig å ta utgangspunkt i grunnskolelova § 108, samt i de folkerettslige forpliktelser Norge har.	NOU 1995: 18 s. 254–258 dárkkuha ahte go guoská oahpahussii sámegielas ja sámegillii, de lea mávssolaš vuolggasadji Vuođđolágas § 108, ja dat álbmotrievttalaš geatnegasvuođat mat Norggas leat.
Alle samiske elever har rett til samiskopplæring i Norge.	Buot sápmelaš ohppiin lea riekti sámegieloahpahussii Norggas.
Denne retten er ubestridelig og avhenger således ikke av om skoleeier kan skaffe lærere, osv. Det er også slik at eleven sjøl velger hvilket samisk språk de vil ha opplæring i.	Dan rievtti ii sáhte gieldit ja lea sorjjasmeahttun dasa ahte nagoda go skuvlaeaiggát háhkat oahpaheddjiid vai ii ja nu ain. Lea maid nu ahte oahppi ieš mearrida makkár sámegielas áigu oahpahusa.
Fra og med åttende trinn kan eleven sjøl velge om hun/han fortsatt skal ha samiskopplæring, på lik linje med at elevene sjøl velger hvilken målform de skal ha som hovedmål og sidemål.	Gávccát klássa rájes sáhttá oahppi ieš válljet jus áigu joatkit sámegieloahpahusain seamma ládje go oahppit ieža válljejit makkár giela áigot vuosttašgiellan ja nubbingiellan.
4.1.2 Historisk tilbakeblikk på læreplanverk i skolen	4.1.2 Ruovttoluottageahčastat skuvlla oahppoplánaid historjái
Helt tilbake til 1959 sa folkeskoleloven at samisk kunne brukes som opplæringsspråk etter bestemmelse fra departementet.	1959 rájes celkkii álbmotskuvlaláhka ahte sámegiela galgá sáhttit atnit oahpahusgiellan nugo departemeanta lei mearridan.
Det tok noen år før dette ble praksis, og det var også misnøye fra samisk hold med at det samiske ikke kom sterkere med i utkastene til Mønsterplanen for grunnskolen fra 1974, M74.	Manai muhtin jagiid ovdal go praktihkalaččat doaimmahuvvui ja sápmelaččaid bealis moite go sámegiella ii boahtán čielgaseappot ovdán Vuođđoskuvlla minsttarplána 1974 – M74 álgoárvalussii.
Da M74 ble vedtatt, sto det i forordet:	Go M74 mearriduvvui, de čuoččui álgosánis ná:
I samsvar med ønsker som er kommet fram i Stortinget og på annet hold, er innslaget om samisk kultur og historie styrket gjennom hele planen.	«Sávaldagaid ektui mat leat boahtán ovdán Stuoradikkis ja eará sajiin, de lea sámi kultuvra ja historjá nannejuvvon olles plánas.»
Det neste læreplanverket, Mønsterplanen for grunnskolen fra 1987, M87, la til grunn at M74 ikke tok høyde for opplæring for samiske elever tuftet på samisk språk og kultur.	Nubbi oahppaplána, Vuođđoskuvlla minsttarplána 1987 – M87, vuođđuduvvui dan ala ahte M74 sápmelaš ohppiin váillui oahpahus, mii lei vuođđuduvvon sámi giela ja kultuvrra ala.
M87 slo fast:	M87 deattuhii:
Skoletilbudet for samiske barn bygger på det grunnleggende prinsipp at skolen skal være en integrert del av samfunnet.	“Skuvlafálaldat sámi mánáide huksejuvvo dan vuđolaš prinsihpas ahte skuvla galgá leat fátmmasteaddji oassin servodagas.
Samenes etniske identitet, knyttet til sosiale og kulturelle forhold, danner en viktig forutsetning for læring.	Sápmelaččaid čearddalaš identitehta, mii lea čadnon sosiála ja kultuvrralaš dilálašvuođaide, ásaha mávssolaš eavttuid oahppamii.
Ved å ta utgangspunkt i den samiske kulturen vil skolen på den ene side styrke elevenes identitetsfølelse og selvtillit, og på den andre side være med på å bevare og videreutvikle den samiske kulturarven.	Go sámi kultuvra lea vuolggasadjin, de skuvla nanne ohppiid identitehtadovddu ja iešluohttámuša, ja nuppe dáfus fas seailluha ja ovdánahttá sámi kulturárbbi.
1987 var også året da andrespråksopplæring i samisk ble innført i Norge.	” 1987 lei maid jahki go nubbingielat oahpahus ásahuvvui Norggas.
Målsettingen var at elevene skulle bli funksjonelt tospråklige.	Ulbmil lei ahte oahppit galge šaddat doaibmi guovttegielagiin.
Sjøl om flere hevder at skolen i praksis ikke oppfylte målsettingene nedfelt i M87, gir dette likevel et signal om at det samiske skulle tas mer på alvor i den nasjonale skolen.	Vaikko máŋggas oaivvildit ahte skuvla duohtadilis ii ollašuhttán M87 ulbmiliid, de addá dat signála ahte sámevuohta galggai eambbo duođas váldot našuvnnalaš skuvllas.
1997 var imidlertid det kanskje viktigste merkeåret i samisk skolehistorie.	1997 lea goitge dat mávssoleamos mearkajahki sámi skuvlahistorjjás.
Da fikk samiske elever et eget læreplanverk, L97S, som skulle være likeverdig med de nasjonale læreplanene.	De ožžo sápmelaš oahppit sierra oahppoplána, L97S, mii galggai leat dássálaga našuvnnalaš oahppoplánaiguin.
Et likeverdig læreplanverk betydde ikke at det skulle være identisk.	Ovttaárvosaš oahppoplána mearkkaša ahte ii dárbbaš leat juste seammalágan.
Den samiske læreplanen skulle blant annet legge vekt på særskilte kompetansebehov i samiske samfunn.	Sámi oahppoplána galggai earret eará fuomášuhttit sierralágan gelbbolašvuođadárbbuid sámi servodagas.
Ole Henrik Magga, som på det tidspunktet enda var sametingspresident, beskriver i sin artikkel «Den samiske læreplanen for grunnskolen – en arbeidsulykke?	Ole Henrik Magga, gii dalle lei vuos sámediggepresideanta, čilge artihkkaliiddis Den samiske læreplanen for grunnskolen – en arbeidsulykke?
» (1999) prosessen fram til at læreplanen ble et faktum.	(1999) movt oahppoplánaproseassa šattai duohtan.
L97S ble ikke til uten betydelig arbeidsinnsats fra Sametinget og daværende Samisk utdanningsråd.	L97S ii šaddan Sámedikki ja dalá Sámi oahpahusráđi rahčamušaid haga.
L97S skulle dyktiggjøre samiske elever til å fungere både i samiske samfunn og i storsamfunnet.	L97S galggai dahkat sámi ohppiid čeahpibun doaibmat sihke sámi servodagas ja stuora servodagas.
Imidlertid ville ikke alle samiske elever få anledning til å følge den samiske læreplanen.	Goitge ii lean vejolašvuohta buot sámi ohppiin čuovvut sámi oahppoplána.
Det ble avgjort at de som bodde i forvaltningsområdet for samisk språk, skulle benytte den.	Mearriduvvui ahte sii geat orrot sámegiela hálddašanguovllus sáhtte čuovvut dan.
Dette skapte betydelige reaksjoner fra enkelte foreldre i blant annet Tana, og det førte til opprettinga av en privatskole i bygda.	Dat dagahii hirbmat reakšuvnna muhtin váhnemiin earret eará Deanus, mii maid mielddisbuvttii ahte dohko ásahedje priváhtaskuvlla.
Utenfor forvaltningsområdet fulgte samiske elever det nasjonale læreplanverket L97, men fulgte samisk læreplan i faget samisk.	Olggobealde sámegiela hálddašanguovllu čuvvo sámi oahppit našuvnnalaš oahppoplána L97, muhto čuvvo sámi oahppoplána sámegielfágas.
Man kan hevde at dette førte til ei forskjellsbehandling av samiske elever.	Sáhttá dadjat ahte dan dihte sámi oahppit vealahuvvojedje.
Samtidig ville det vært krevende for lærere å forholde seg til elever som fulgte to ulike læreplanverk i samme klasserom.	Seammás livčče oahpaheddjiide šaddan gáibideaddjin go muhtin oahppit seamma klássalanjas čuvvot guokte oahppoplána.
I det nasjonale læreplanverket skulle det imidlertid være «samiske stolper» med mål for hva elevene skulle lære om samiske forhold.	Našuvnnalaš oahppoplánas galge leat “sámi stoalpput” maid mihttu galggai leat dat maid oahppit galge oahppat sámi dilálašvuođaid birra.
I Norge har det vært tradisjon for med jevne mellomrom å gjennomføre skolereformer.	Norggas lea leamaš árbevierru gaskkohagaid čađahit skuvlaođastusaid.
I juni 2004 vedtok Stortinget reform i grunnskolen og videregående opplæring.	Geassemánu 2004 mearridii Stuoradiggi reforpma vuođđoskuvlii ja joatkkaskuvlii.
Denne reformen førte til Kunnskapsløftet LK06 og LK06S for forvaltningsområdet for samisk språk.	Dát reforbma mielddisbuvttii Máhttoloktema LK06 ja LK06S sámegiela hálddašanguvlui.
Artikkelforfatteren var prosjektleder i Sametinget med ansvar for å sikre det samiske innholdet i Kunnskapsløftet og kjenner det således fra innsiden.	Artihkalčálli lei Sámedikki prošeaktajođiheaddji, geas lei ovddasvástádus sihkkarastit sámi sisdoalu Máhttoloktemii ja dakko bokte dovdá bures dan siskkáldasat.
Arbeidet med L97S medførte at mye av de juridiske avklaringene for et samisk likeverdig læreplanverk alt var avklart.	L97S bargu mielddisbuvttii ahte sámi ovttadássásaš oahppoplána ektui ledje ollu juridihkalaš čielggadeamit juo čielggaduvvon.
Derfor var ikke dette noe det måtte arbeides mye med ved utarbeidingen av de likeverdige parallelle samiske læreplanene.	Danne eai dárbbašan daiguin bargat nu ollu go ráhkadedje ovttadássásaš buohtalas oahppoplánaid.
I LK06 er det nedfelt kompetansemål som elevene skal oppnå i opplæringsløpet.	LK06 lea biddjon gelbbolašvuođamihttu maid oahppit galget olahit oahpahusas.
Læreplanene har status som forskrift slik at elevene har rett til å få opplæring til de ulike kompetansemålene.	Oahppoplánat lea láhkaásahusa stáhtus, vai ohppiin lea riekti oažžut oahpu dain iešguđet gelbbolašvuođamihtuin.
I hvilken grad kompetansemålene faktisk blir innfridd, vil vi komme tilbake til seinere i artikkelen.	Man muddui gelbbolašvuođamihtut olahuvvojedje, dan birra mii ságastallat maŋŋelis artihkkalis.
Man kan hevde at L97S var banebrytende for samiskopplæring, siden læreplanen for samiske elever var noe helt annet enn tidligere læreplaner.	Sáhttá lohkat ahte L97S lei ovdavázzin sámegieloahpahussii, go oahppoplána sámi ohppiide lei áibbas earálágan go ovdal lei leamaš.
Samtidig hadde LK06 en enda sterkere vektlegging av samisk.	Seammás lei LK06 sámevuohta nannosit deattuhuvvon.
Aldri før hadde det vært så mange samiske kompetansemål i et læreplanverk.	Eai goassige ovdal lean leamaš nu eatnat sámi gelbbolašvuođamihtut oahppoplánas.
På dette tidspunktet slo opplæringsloven fast at Sametinget hadde myndighet til å fastsette samiske kompetansemål i nasjonale læreplaner innenfor rammer og omfang gitt av departementet.	Dan áigodagas daddjui ahte Sámedikkis lei váldi mearridit gelbbolašvuođamihtuid našuvnnalaš oahppoplánaide daid rámmaid ja viidodaga siskkobealde maid departemeanta lea addán.
Når det gjelder læreplanene i samisk språk, ble de fastsatt av Sametinget.	Go guoská oahppoplánaide sámegiela ektui, de daid mearrida Sámediggi.
Da læreplanutkastene ble lagt ut til høring, skapte det økte innholdet av samiske kompetansemål sterke reaksjoner i media.	Go oahppoplánaálgoárvalusat biddjojedje gulaskuddamii, de dat lasihuvvon sámi gelbbolašvuođamihtut dagahedje rieja medias.
Flere mente at det var altfor mye samisk innhold.	Oallugat oaivvildedje ahte lei beare ollu sámi sisdoallu.
Noen mente dette var politisk overkorrekt, andre mente Sametinget hadde fått altfor stor makt i læreplanarbeidet.	Muhtimat ges oaivvildedje ahte lei politihkalaš badjelmearálašvuohta, ja earát fas oaivvildedje ahte Sámedikkis lei beare ollu fápmu oahppoplánabarggus.
Undertegnede sammenfattet høringen av flere av læreplanene for Utdanningsdirektoratet.	Artihkkala čálli lea čoahkkáigeassán máŋga oahppoplána Oahpahusdirektoráhta ovddas.
Blant dem som avga høringsuttalelse, var det ei unison holdning at det samiske hadde fått for stor plass i læreplanverket.	Ledje earret eará sii, geat bukte cealkámuša gulaskuddamis, geat oaivvildedje ahte sámevuohta lei ožžon beare stuora saji oahppoplánas.
Spesielt læreplanene i norsk, der elevene også skulle lære samiske bokstaver, og læreplanen i historie med fem samiske kompetansemål vakte reaksjoner.	Reakšuvnnaid dagahedje earenoamážiid dárogiela oahppoplánas, mas oahppit galge maid oahppat sámi bustávaid, ja historjjá oahppoplánas mas ledje vihtta sámi gelbbolašvuođamihtu.
Da LK06 ble vedtatt, var derfor det samiske innholdet noe redusert sammenliknet med høringsutkastet, men omfanget av samisk innhold var likevel mer omfattende enn i noe tidligere læreplanverk.	Go LK06 mearriduvvui, de lei dan geažil sámi sisdoallu unniduvvon gulaskuddanárvalusa ektui, muhto goitge lei sámi sisdoallu eambbo viidát go goassege ovdal lei leamaš oahppoplánas.
Det mest interessante i debatten var likevel ikke reaksjonene som kom fra voksne, men den betydelige forskjellen i tilnærmingsmåte til samiske spørsmål mellom generasjonene.	Eanemus beroštahtti áššit digaštallamis eai lean reakšuvnnat rávis olbmuin, muhto dat stuora erohusat das movt buolvvaid gaskkas lahkonedje sámi gažaldagaide.
Alle skoleelever som ble intervjuet i de mange nyhetsreportasjene om saken, var udelt positive til å lære mer om samiske forhold.	Buot oahppit, geaid jearahalle dán áššis daid oallut ođasreportášaiguin ledje eanas positiivvalaččat, go besse oahppat eambbo sámi dilálašvuođaid birra.
4.2 Læreplaner i samisk som andrespråk	4.2 Sámegiela nubbingielat oahppoplánat
Læreplanene i samisk språk var det derimot ingen reaksjoner mot i høringen.	Sámegiela oahppoplánaide ii lean makkárge reakšuvdna gulaskuddamis.
Departementet avgjorde at de samiske læreplanene skulle være «likeverdige, parallelle læreplaner» og således ha samme status som læreplanene i norsk.	Departemeanta mearridii ahte sámegiela oahppoplánat galge leat “ovttaárvosaččat, buohtalas oahppoplánat” ja nu de lea seamma stáhtus go dárogiela oahppoplánain.
De samiske læreplanene skulle være gjennomgående, det vil si at de omfattet hele grunnopplæringa fra Vg1 til siste år på videregående.	Sámi oahppoplánat galge sisttisdoallat olles vuođđooahpahusa Jk1 rájes gitta maŋemus jahkái joatkkaskuvllas.
Imidlertid var det en sentral forskjell på de samiske læreplanene og nasjonale læreplaner.	Goitge lei guovddáš erohus sámi oahppoplánain ja našuvnnalaš oahppoplánain.
Sametinget tok høyde for det faktum at samiske barn begynner med samiskopplæring i skolen til ulike tidspunkt.	Sámediggi oaivvildii ahte sámi mánát oahppagohtet sámegiela skuvllas iešguđet agis.
I andre fag følger man oppsettet med at man begynner med faget på det og det trinnet.	Eará fágain čuovvu dan fága oahpahusa duon ja duon klássa rájes.
Samiske elever kan i prinsippet begynne med samisk på alt fra første til tiende klasse, og til og med motta begynneropplæring i samisk på videregående med den nye læreplanen samisk 4. På bakgrunn av dette ble de samiske læreplanene ikke trinninndelt, men nivå inndelt.	Sámegiela oahppit sáhttet prinsihpalaččat álgit sámegielain vuosttaš gitta logát klássa rájes, ja goitge beassat álgit álggahalli oahpahussii sámegielas joatkkaskuvllas dainna ođđa sámegiela 4 oahppoplánain. Dainna duogážiin eai juhkkojuvvon sámegiela oahppoplánat cehkiid mielde, muhto dásiid mielde.
Læreplanen er delt inn i nivå 1b, 2b og 3b (som gjelder for barnetrinnet), deretter nivå 1–9. Det vil si at en førsteklassing som begynner med samisk, da starter på 1b.	Oahppoplána lea juhkkon dásiid mielde, nugo 1b, 2b ja 3b (mii guoská mánáidceahkkái), dasto dássi 1-9. Dat mearkkaša ahte vuosttaš klássa mánná, mii oahppagoahtá sámegiela álgá 1b.
Dette er begynneropplæring der eleven ofte ikke kan lese og skrive enda.	Dat lea álggahalli oahpahus mas oahppi dávjá ii máhte vuos lohkat ja čállit.
En femteklassing som begynner med samisk, begynner på nivå 1, som er det fjerde laveste nivået, men som ikke lenger er begynneropplæring i lesing og skriving.	Viđat klássa mánná gii álgá sámegieloahpahusain, álgá dássi 1, mii leat dat njealját vuolemus dássi, mii ii leat šat álggahallioahpahus lohkamis ja čállimis.
Totalt sett har vi tre læreplaner i samisk som andrespråk: Samisk som andrespråk 2 (som er den andrespråklæreplanen som legger til grunn høgest måloppnåelse), Samisk som andrespråk 3 (som erstattet den tidligere læreplanen i samisk språk og kultur) og Samisk som andrespråk 4 (som er beregnet for dem som begynner med samisk i videregående opplæring).	Sámegiela nubbingiella 2, lea dat nubbingielat oahppoplána mii vuođđuduvvo dan ala ahte joksá alimus mihtuide. Sámegiela nubbingiella 3 (mii bođii sámi giela ja kultuvrra oahppoplána sadjái) ja sámegiela nubbingiella 4, mii lea ovdal juo namuhuvvon, lea oaivvilduvvon sidjiide geat álget sámegielain joatkkaskuvllas.
De samiske læreplanene er ellers bygget opp som øvrige læreplaner med formål, grunnleggende ferdigheter i muntlig, skriftlig, lesing, regning og i bruk av digitale verktøy.	Sámegiela oahppoplánat leat muđui huksejuvvon nugo eará nai oahppoplánat, maid ulbmil lea oahppat vuođđomáhttu njálmmálaččat, čálalaččat, lohkamis, rehkenastimis ja go geavaha digitála veahkkeneavvuid.
I formålet til læreplanen står det:	Oahppoplána ulbmiliin čuožžu:
Faget samisk som andrespråk skal sammen med faget norsk legge grunnlaget for utvikling av elevenes funksjonelle tospråklighet, og bidra til at den enkelte elev får kunnskaper, motivasjon og trygghet til å velge samisk som kommunikasjonsspråk.	Sámegielfága nubbingiellan galgá searválaga dárogielfágain addit vuođu ohppiid doaibmi guovttegielatvuhtii, ja leat veahkkin dasa ahte juohke oahppi oažžu máhtu, movtta ja oadjebasvuođa válljet sámegiela gulahallangiellan.
For elever med tospråklig opplæring er det derfor viktig med et nært samarbeid mellom de to fagene.	Ohppiin geain lea guovttegielat oahpahus lea dan dihte dehálaš ahte diet guovtti fágas lea lagas ovttasbargu.
Videre er læreplanene delt inn i hovedområder som omhandler skriftlig, muntlig og språk, kultur og litteratur.	Viidásit lea oahppoplána juhkkon guovtti váldooassái mii válddahallá ahte oahppi birge čálalaččat ja njálmmálaččat ja oahppá giela, kultuvrra ja girjjálašvuođa birra.
Innenfor hvert av hovedområdene er det nedfelt kompetansemål som eleven skal oppnå i løpet av opplæringa.	Juohke váldosuorggis lea biddjon gelbbolašvuođamihttu maid oahppi galgá olahit oahpahusa áigodagas.
4.3 Fag- og timefordelingen	4.3 Fága- ja diibmojuohku
Fag- og timefordelingen har alltid vært et utfordrende tema for samiskelever.	Fága- ja diibmojuohku lea álo leamaš hástaleaddji fáddá sámegielohppiide.
I praksis har sentrale myndigheter og Sametinget hatt et ulikt utgangspunkt her.	Duohtadilis lea guovddáš eiseválddiin ja Sámedikkis leamaš goabbatlágan vuolggasadji dan ektui.
Departementet har ment at samiske elever skal ha alt innhold i øvrige fag i lik grad som andre elever, og at samisk skal komme på toppen, mens Sametinget har ment at samisk skal implementeres i opplæringa slik at det ikke kommer utenom ordinær opplæringstid.	Departemeanta lea oaivvildan ahte sámegielohppiin galgá leat visot sisdoallu dain eará fágain seamma ládje go eará ohppiin ja sámegiella galgá boahtit lassin vel dasa. Sámedikki bealis ges leat oaivvildan ahte sámegiela galgá sisagođđit oahpahussii, vai dat ii gártta olggobeallái dábálaš oahpahusáiggi.
Det er flere årsaker til dette.	Leat máŋga siva dasa.
Blant annet mener man naturligvis at samisk bør behandles som andre fag.	Earret eará oaivvilduvvo ahte sámegiella ferte meannuduvvot nugo eará nai fágat.
Like viktig er det at erfaringer viser at om samiskelever må sitte igjen på skolen og ha samisk opplæring når andre elever går hjem, så er det lite motiverende å følge slik opplæring.	Seamma dehálaččat leat vásáhusat mat čájehit ahte sámegieloahppit fertejit báhcit skuvlii ja oahppat sámegiela go eará oahppit mannet ruoktot, mii fas ii movttiidahtte čuovvut dakkár oahpahusa.
Som regel har departementet og Sametinget funnet fram til pragmatiske kompromisser på dette området.	Dábálaččat leat departemeanttas ja Sámedikkis gávdnan pragmáhtalaš gaskaneassoahpamuša dán áššis.
Artikkelforfatteren gir i sin jobb veiledning overfor kommuner som har elever med samiskopplæring.	Artihkkalčálli addá iežas barggu oktavuođas ráđi suohkaniidda main leat oahppit sámegieloahpahusas.
Det vanligste spørsmålet jeg får, er hvor timene til samisk skal tas fra.	Dábáleamos gažaldat maid oaččun lea ahte gos sámegiel diimmuide galget juolludit diimmuid.
I den forrige fag- og timefordelingen var dette enkelt fordi det var nedfelt nøyaktig fra hvilke fag man skulle ta timer til samisk.	Ovddit fága- ja diibmojuogus lei dat hui álki go de lei mearriduvvon juste makkár fágas galge juolludit diimmuid sámegillii.
Den nye fag- og timefordelingen gjør ikke det, men er på den annen side mer fleksibel og åpner for bedre individuell tilpasning for samiske elever.	Ođđa fága- ja diibmojuohku ii daga dan, muhto lea fas eará dáfus eambbo njuovžil mii rahpá eambbo individuálalaš heiveheami sámegielohppiide.
Timetallet er ikke, slik mange tror, regulert for hvert årstrinn i skolen, men for barnetrinnet sett under ett og ungdomstrinnet sett under ett.	Diibmolohku ii leat nu go máŋggas doivot ahte lea regulerejuvvon juohke jahkeceahkkái skuvllas, muhto dás ferte baicca geahččat mánáidskuvlla oktan ja nuoraidskuvlla oktan.
For barnetrinnet (1.–7. trinn) skal andrespråkselevene ha til sammen 608 timer samisk (60 minutters enheter).	Mánáidskuvllas (1.-7. ceahkkái) galget nubbingielatohppiin leat oktiibuot 608 diimmu sámegiella (60 minuhtasaš diimmut).
På ungdomstrinnet skal de ha 228 timer.	Nuoraidskuvllas galget leat 228 diimmu.
Skoleeier (kommunene) har stor frihet i hvordan de organiserer samiskopplæringa.	Skuvlaeaiggádiin (suohkaniin) lea stuora friddjavuohta movt sii organiserejit sámegieloahpahusa.
I prinsippet kan de slå sammen samiskopplæringa for to år og tilby et høgere timetall ett år og ingen samiskopplæring kommende år.	Prinsihpas sáhttet sii časkit sámegieloahpahusa guovtti jahkái ja fállat eambbo diimmuid ovtta jagis ja ii maidige nuppi jagis.
Imidlertid er det å anbefale for språklig progresjon at elevene følger en normalprogresjon der elevtallet for hvert årstrinn ligger nært opp til snittet for hele barnetrinnet.	Goitge ávžžuhit gielalaš progrešuvnna dihte ahte oahppit čuvvot dábálaš progrešuvnna mas diibmolohku juohke jahkeceahkkái lea lahka gaskameari olles mánáidskuvllas.
Da vil andrespråkselevene ha 87 timer samisk i året på barnetrinnet og 76 timer i året på ungdomstrinnet.	Dan mielde ožžot nubbingielatoahppit 87 diimmu sámegiela jahkái mánáidskuvllas ja 76 diimmu jahkái nuoraidskuvllas.
I videregående opplæring, derimot, er timetallet nedfelt for hvert år.	Joatkkaskuvllas lea diibmolohku biddjon fas juohke jahkái.
Der har elever på studieforberedende studieprogram 103 timer samisk i året, mens de som tar yrkesfaglige utdanningsprogrammer, har 45 timer på Vg1 og samme timetall på Vg2.	Doppe lea ohppiin lohkanráhkkanahtti oahppoprográmmas 103 diimmu sámegiella jahkái, ja sii geat váldet fidnofágalaš oahppoprográmmaid Jk1 le 45 diimmu jahkái ja Jk2 lea seamma diibmolohku.
Den store utfordringa her er de yrkesfaglige elevene som velger å ta påbygging til generell studiekompetanse.	Eanemus hástalus dáppe lea fidnofágalaš ohppiid ektui, geat válljejit váldit obbalaš studerengelbbolašvuođa lasáhusa.
For å ta igjen forskjellen i timetall i samisk mellom studieforberedende og yrkesfaglig utdanningsprogram må de ha hele 219 timer samisk i Vg3. Dette må sies å være et svært høgt timetall i et fra før av krevende påbyggingsår for disse elevene.	Go sii galget joksat dan erohusa sámegiel diibmologus mii lea gaskal lohkanráhkkanahtti ja fidnofágalaš oahppoprográmmain, de ferte sis leat oktiibuot 219 sámegiel diimmu Jk3. Ferte dadjat ahte dat lea hui alla diibmolohku skuvlajagis mii juo ovdalaččas lea gáibideaddjin ohppiide.
Når det gjelder hvor timene til samisk skal hentes fra, kan elever med samisk i fagkretsen ha 190 timer mer enn øvrige elever på barnetrinnet.	Go guoská dasa gos sámegieldiimmuid galgá váldit, de sáhttá sámegielohppiid fágasuorggis leat 190 diimmu eambbo go eará ohppiin mánáidskuvllas.
Elevene kan også bruke fem prosent av timetallet i andre fag til samiskopplæringa, eller man kan kombinere ei viss omdisponering av timer med noen tilleggstimer.	Oahppit sáhttet maid atnit vihtta proseanta eará fágaid diibmologus sámegieloahpahussii, dahje sáhttá ovttastahttit ođđasisjuogadeami diimmuin muhtin lassidiimmuiguin.
På ungdomstrinnet kan samiskelevene ha 114 timer ut over ordinært minstetimetall til samiskopplæring.	Nuoraidskuvllas sáhttá sámegielohppiin leat 114 diimmu eambbo go unnimus diibmolohku sámegieloahpahusas.
Også her kan man benytte inntil fem prosent omdisponering fra øvrige fag eller kombinere omdisponering med tilleggstimer.	Maiddái dáppe sáhttá atnit gitta viđa proseanta rádjái eará fágain dahje ovttastahttit ođđasisjuogadeami muhtin lassidiimmuiguin.
I tillegg er samiskelevene fritatt fra vurdering i sidemål og kan ha et lavere timetall i fremmedspråk enn øvrige elever, men ikke lavere timetall enn 190 timer.	Dasa lassin eai dárbbaš sámegieloahppit árvvoštallojuvvot oalgegielas ja sis sáhttá leat unnit diibmolohku amasgielas go eará ohppiin, muhto ii fal unnit go 190 diimmu.
De kan altså fritas for 32 timer i fremmedspråk (engelsk defineres her ikke som et fremmedspråk, men tysk, fransk osv. er det).	Sii sáhttet luvvejuvvot 32 diimmu amasgielas (eŋgelasgiella ii leat dás definerejuvvon amasgiellan, muhto duiska, fránska jna. leat).
Så selv om den nye fag- og timefordelingen er noe mer komplisert enn tidligere, gir den samtidig større individuell fleksibilitet og mulighet for tilpasning.	Vaikko dat ođđa fága- ja diibmojuohku lea eambbo moalkái go ovdal, de seammás lea das eambbo individuálalaš njuovžilvuohta ja das lea eambbo vejolašvuohta heivehit.
4.4 Vurdering	4.4 Árvvoštallan
Både underveisvurdering og sluttvurdering er en rettighet for alle elever.	Sihke dađistaga árvvoštallama ja loahppaárvvoštallama lea riekti juohke oahppis oažžut.
Mange skoler har kun én samisklærer, og vedkommende arbeider da mye alene og har få å samarbeide med om vurderingsfaglige spørsmål.	Máŋgga skuvllas lea dušše okta sámegieloahpaheaddji ja sii barget ollu okto ja leat unnán geaiguin ovttasbargat árvvoštallanfágalaš gažaldagain.
I fjernundervisning er det i tillegg slik at lærerne ikke har rett til å sette en karakter, da det er rektor på hjemmeskolen som har vurderingsansvaret.	Gáiddusoahpahusas lea dasa lassin nu ahte oahpaheddjiin ii leat riekti mearridit árvosáni go lea rektor ruovttuskuvllas geas lea árvvoštallanovddasvástádus.
Alt dette fører til at vurdering i samisk i mange tilfeller har vært et svakt punkt i den samlede samiske opplæringssituasjonen.	Buot dát mielddisbuktá máŋgga oktavuođain ahte lea rašes ášši obbalaš sámegiela oahpahusdilálašvuođas.
Det har vært avdekket tilfeller der samiskelever ikke har hatt underveisvurdering i faget i løpet av hele grunnskolen.	Leat fuomášuvvon dáhpáhusat go sámegieloahppit eai leat árvvoštallon dađistaga fágas obanassiige vuođđoskuvllas.
Vi har imidlertid ikke så langt grunnlag for å påstå at det er et utbredt problem.	Mis ii leat goitge vuođđu čuoččuhit ahte dat lea stuora váttisvuohta.
Det er likevel på det reine at om vurderingen ikke fungerer tilfredsstillende i samisk, kan det gå ut over statusen til faget og elevenes syn på hvor viktig samisk er.	Lea čielggas ahte jus árvvoštallan sámegielas ii doaimma dohkálaččat, de sáhttá váikkuhit fága stáhtusii, ja ohppiid oidnui dasa go guoská sámegiela mávssolašvuhtii.
De som følger læreplan i samisk som andrespråk, har to standpunktkarakterer i samisk etter 10. årstrinn, én i samisk skriftlig og én i samisk muntlig.	Sis, geat čuvvot sámegiela nubbingielat oahppoplána, leat guokte oppalašárvosáni sámegielas maŋŋil 10. ceahki, sámegiela čálalašvuođas ja sámegiela njálmmálašvuođas.
Dette gjelder også for elevene på Vg2 studieforberedende utdanningsprogram og Vg3 påbygging til generell studiekompetanse.	Dat guoská maid ohppiide Jk2 lohkanráhkkanahtti oahppoprográmmas ja Jk3 oppalaš studerengelbbolašvuođa lasáhusas.
Elever på Vg2 yrkesfaglig studieprogram skal ha én standpunktkarakter.	Ohppiin Jk2 fidnofágalaš oahppoprográmmas galgá leat oppalašárvosátni.
Dette gjelder uavhengig av om elevene følger samisk som andrespråk – samisk 2 eller 3. De som følger læreplanen i Samisk 4 i videregående opplæring, har også én standpunktkarakter på yrkesfag og to karakterer på studieforberedende program og påbygging.	Dat guoská beroškeahttá čuvvot go oahppit sámegiela nubbingiela – sámegiella 2 dahje 3. Sii geat čuvvot sámegiella 4 joatkkaskuvllas lea maid oppalašárvosátni fidnofágas ja guokte árvosáni lohkanráhkkanahtti prográmmas ja studerengelbbolašvuođa lasáhusas.
4.5 Eksamen	4.5 Eksámen
Når det gjelder uttrekk til eksamen, skiller imidlertid de to læreplanene for samisk som andrespråk – samisk 2 og 3 – seg. I samisk 2 kan elevene trekkes ut til skriftlig og muntlig eksamen, mens det for samisk 3 kan bli uttrekk til kun muntlig eksamen.	Go guoská gessojuvvot eksámenii, de lea erohus nubbingielat sámegielas – sámegiella 2 ja 3. Sámegiela 2 sáhttet oahppit gessot čálalaš ja njálmmálaš eksámenii, ja sámegiela 3 sáhttet gessojuvvot dušše njálmmálaš eksámenii.
Dette gjelder etter 10. årstrinn på Vg2 yrkesfag.	Dat guoská maŋŋil 10. ceahki Jk2 fidnofágas.
For Vg3 studieforberedende og Vg3 påbygging kan elevene trekkes ut til både skriftlig og muntlig eksamen uavhengig av om de har samisk som andrespråk – samisk 2 eller 3. For samisk 4 er det muntlig eksamen for yrkesfag og skriftlig og muntlig for studieforberedende og påbygging.	Jk3 lohkanráhkkanahtti ja Jk3 studerengelbbolašvuođa lasáhusas sáhttet oahppit gessot sihke čálalaš ja njálmmálaš eksámenii beroškeahttá lea go sis nubbingielat sámegiella – sámegiella 2 vai 3. Sámegiella 4 lea njálmmálaš eksámen fidnofágas ja čálalaš ja njálmmálaš eksámen lohkanráhkkanahtti ja studerengelbbolašvuođa lasáhusas.
Skriftlig eksamen utarbeides og sensureres sentralt, mens muntlig eksamen utarbeides og sensureres lokalt.	Čálalaš eksámen ráhkaduvvo ja sensurerejuvvo guovddášlaččat, ja njálmmálaš eksámen ráhkaduvvo ja sensurerejuvvo báikkálaččat.
Det er også anledning til å ta eksamen i samisk som andrespråk som privatist, og da gjelder ordningen med grunnskoleopplæring for voksne.	Lea maid vejolašvuohta váldit eksámena nubbingielat sámegielas privatistan ja de gusto rávisolbmuid vuođđoskuvlaoahpahusa ortnet.
4.6 Elevtallsutvikling i samisk som andrespråk	4.6 Sámegiela nubbingielat ohppiidlohku
Vi skal her se på utviklinga i elevtallet for dem som følger læreplaner i samisk som andrespråk.	Dás galgat geahččat movt ohppiidlohku lea ovdánan sin ektui geat čuvvot sámegiela nubbingielat oahppoplána.
Som tabell 4.3 viser, har nedgangen for både nord- og sørsamisk stoppet opp, mens lulesamisk fortsatt har ei fin økning i elevtallet, sjøl om økninga ikke er like stor som for de siste ti årene.	Nugo tabealla 3 čájeha, de lea njiedjan bisánan sihke davvi- ja lullisámegielas, seammás go julevsámegiela ohppiidlohku ain lassána, vaikko ii lassán nu ollu go dan maŋemus logi jagis.
Den totale nedgangen for samisk som andrespråk er på kun 1 prosent, så man kan trygt konkludere med at nedgangen i elevtallet har stoppet opp.	Obbalaš njiedjan sámegiela nubbingielat ohppiin lea dušše 1 proseanta, nu ahte sáhttá sihkkarit konkluderet ahte ohppiidlogu njiedjan lea bisánan.
Når det gjelder lulesamisk, er det et interessant poeng at samtidig som det har vært kontinuerlig økning i elevtallet, har det vært en tydelig nedgang i antall lærere slik at elevtettheten er desidert størst for lulesamisk.	Go guoská julevsámegillii, de lea beroštahtti dat go ohppiidlohku lea oktilaččat lassánan, de lea seammás oahpaheddjiidlohku njiedjan nu ahte leat ollu oahppit juohke oahpaheaddji nammii julevsámegielas.
Professor Jon Todal påpeker at det kan være flere årsaker til elevtallsnedgangen som vi ser i første halvdel av de ti årene denne artikkelen omfatter.	Professora Jon Todal čujuha ahte sáhttet leat máŋga siva ohppiidlogu njiedjamii, nugo mii oaidnit lea dáhpáhuvvan vuosttaš viđa jagis dan logi jagis man birra dát artihkal lea čállon.
Todal nevner faktorer som urbanisering, generell nedgang i barnekull, fag- og timefordeling, bortfall av læreplanen Samisk språk og kultur og den tospråklige opplæringsmodellen.	Todal namuha fáktoriid nugo gávpogiidda fárren, mánáidbessodat lea obbalaččat njiedjan, fága- ja diibmojuohku, sámi giela ja kultuvrra oahppoplána lea heaittihuvvon dan guovttegielalašvuođa oahpahusmodeallas.
At det er ei sterk urbanisering blant samer, er godt dokumentert.	Dat ahte ollu sápmelaččat leat fárren gávpogiidda lea bures dokumenterejuvvon.
Det er naturlig å slutte at dette medvirket til nedgang i elevtallet i en periode.	Lea lunddolaš guorrasit dasa ahte dat lei mielde váikkuheamen dasa go ohppiidlohku njiejai muhtin áigodagas.
Samtidig har ikke urbaniseringa avtatt blant samer de siste fem årene, men nedgangen i elevtallet har stoppet opp.	Seammás eai leat sápmelaččat heaitán fárremis gávpogiidda, muhto ohppiidlohku lea goitge bisánan.
Dette kan komme av stadig økende bevissthet blant samiske foreldre rundt det å bevare språket også om man flytter til byer og større tettsteder.	Dat sáhttá boahtit das go sápmelaš váhnemat leat eambbo dihtomielalaččat válljen seailluhit giela maiddái de go fárrejit gávpogiidda dahje stuorit čoahkkebáikkiide.
Dette ser man også i elevtallsutviklinga om man bryter tallene ned på kommunenivå.	Dan oaidnit maiddái jus juohkit ohppiidlohkoovdáneami gitta suohkaniid dássái.
«Tradisjonelle» samiske områder har i mange tilfeller stagnasjon i elevtallet, men flere byer har økning.	“Árbevirolaš” sámi báikkiin lea máŋgga sajis bisánan ohppiidlohku, muhto eambbo gávpogiin lea lassánan ohppiidlohku.
I Nordland ble det i fjor rekord i antall samiskelever i grunnskolen, og i økende grad bor disse elevene i byer og store tettsteder.	Nordlánddas lei diibmá ođđa olahus sámegielohppiin vuođđoskuvllas ja eambbogat sis orrot gávpogiin ja stuorit čoahkkebáikkiin.
For at elevtallet i samisk skal holdes stabilt eller helst øke i framtida, er man helt avhengig av å ha godt tilrettelagte samiske opplæringstilbud i de store byene.	Jus sámegiela ohppiidlohku galgá doalahuvvot dássedin dahje lassánit boahtteáiggis, de ferte leat bures láhččojuvvon oahpahusfálaldat sámegielas dain stuora gávpogiin.
Figur 4.2 Elevtallsutvikling i Nordland, samisk i grunnskolen	Govus 4.2 Nordlándda ohppiidlogoovdáneapmi sámegielas vuođđoskuvllas
Figuren viser ei veldig positiv elevtallsutvikling i Nordland, og det er de store kommunene som i betydelig grad trekker opp.	Govus čájeha hui positiivvalaš ohppiidlohkoovdáneami Nordlánddas ja leat dat stuorimus suohkanat mat gesset logu bajás.
Det har i mange år vært rapportert om alarmerende nedgang i elevtallet i samisk, uten at man har sett dette i relasjon til den generelle kullnedgangen.	Máŋga jagi lea raporterejuvvon mearkkašahtti ollu ohppiidlogu njiedjan sámegielas, almma geahčatkeahttá obbalaš njiedjama mánáidbessodagas.
Da blir slutningene ofte misvisende.	De dávjá jurddaboađus čájeha boasttugova.
Todal påpeker at mellom 2005 og 2010 var nedgangen i barnekullene i Nord-Norge på hele 7,5 prosent.	Todal čujuha ahte gaskal 2005 ja 2010 njiejai mánáidbessodat Davvi-Norggas olles 7.5 proseanta.
Det er åpenbart at dette også har påvirket elevtallene i samisk.	Lea čielggas ahte dat maiddái lea váikkuhan sámegiela ohppiidlohkui.
Samtidig forklarer det ikke hele nedgangen i elevtallet i samisk for denne perioden.	Seammás dat ii čilge olles njiedjama sámegiela ohppiidlogus dan áigodagas.
Når det gjelder fag- og timefordelingen, er det vanskeligere å dokumentere at den har hatt en effekt på elevtallet.	Go guoská fága- ja diibmojuhkui, de lea váttis duođaštit ahte dat lea čuohcan ohppiidlohkui.
Tidligere i artikkelen redegjør jeg for to ulike syn på hvordan samiskfaget skal innplasseres sett opp mot øvrige fag i skolen.	Ovdalis artihkkalis čilgejin guokte goabbatlágan oainnu movt sámegielfága galgá heivehit eará fágaid ektui skuvllas.
Det hevdes ofte at timene til samisk legges utenom ordinær skoletid for å få timetallet til å gå opp.	Dávjá čuoččuhuvvo ahte sámegieldiimmut biddjojit maŋŋil dábálaš skuvlaáiggi, vai gártadit diibmologu.
Enkelte påstår at dette nærmest er regelen.	Muhtimat oaivvildit ahte dat lea juo measta njuolggadus.
Det er imidlertid feil.	Dat lea goitge boastut.
Artikkelforfatteren har som en sideundersøkelse til denne artikkelen sjekket timeplanen til over 100 elever i nesten 20 kommuner.	Artihkalčálli lea iskkan dán artihkkala dihte 100 oahppi diibmoplána measta 20 suohkanis.
Timene i samisk legges som regel ikke utenom ordinær skoletid, det skjer i så fall helt unntaksvis.	Sámegieldiimmut dábálaččat eai biddjo maŋŋil skuvlaáiggi, muhto dáhpáhuvvá dušše soaittáhagas.
Generelt er kommunene i dag flinke til å tilrettelegge samisktimene opp mot den øvrige opplæringa til elevene.	Obbalaččat leat dál suohkanat čeahpit heivehit sámegieldiimmuid ohppiid oahpahusa ektui muđui.
Noen påpeker at «artige» aktiviteter som skidag, turdag, skoleturnering i fotball osv. havner på dager med samiskopplæring.	Muhtimat čujuhit ahte “suohtas” doaimmat nugo čuoiganbeaivi, tuvrabeaivi, skuvlla spábbačiekčamat jna. šaddet sámegieloahpahusa beivviide.
Sjøl om dette ofte hevdes, er det ingen holdepunkter for at samiskfaget er spesielt utsatt for bortfall av opplæring av slike årsaker.	Vaikko vel čuoččuhuvvo ge ahte ii leat doallevaš lohkat ahte sámegielfága earenoamážiid manahuvvo diekkár sivaid geažil.
Derimot er foreldre som vurderer om barna deres skal ha samiskopplæring som andrespråk, trolig mer opptatt av hva de eventuelt mister i andre fag.	Goitge leat jáhkkimis váhnemat, geat árvvoštallet jus sin mánáin galgá leat sámegieloahpahus nubbingiellan.
Det kan være avgjørende for om de ønsker samiskopplæring for barna.	Sii vuorrástuvvet eanemus dan ektui maid mánát masset eará fágain, man ektui de fas mearridit jus háliidit sámegieloahpahusa mánáidasaset.
De barna som har samisk som førstespråk, har flere timer, og mister i mange sammenhenger enda mer av andre fag, men foreldrene ser ofte på samisk som så viktig at det er en rimelig pris for tospråklighet.	Mánáin, geain sámegiella ges lea vuosttašgiellan, leat eambbo diimmut ja máŋgga oktavuođas masset sii eambbo eará fágain, muhto sin váhnemiid mielas ii daga dat maidige go guovttegielatvuohta lea dan mađe mávssolaš.
Foreldre til andrespråkselever er muligvis i større grad villige til å ta barna ut av samiskopplæringa hvis de ser at elevene sliter i andre fag.	Nubbingielatohppiid váhnemat leat vejolaččat eambbo hágus váldit mánáidasaset eret sámegieloahpahusas, jus oidnet ahte mánát rahčet eará fágain.
Vi vet også at kontaktlærere i slike tilfeller har en tendens til å peike på nettopp samiskopplæringa som årsaken til utfordringene i andre fag.	Diehtit maid ahte gulahallanoahpaheddjiin dakkár oktavuođain lea dáhpi čujuhit juste sámegieloahpahusa leat sivalažžan eará fágaid hástalusaide.
Sjøl om man på 60-tallet bevegde seg bort fra teoriene om at tospråklighet var skadelig for barn, og at andrespråket ville hemme utviklinga av førstespråket, ser vi fra enkelte hold fortsatt rester av dette tankesettet.	Vaikko vel 60-logus gáiddaimet eret das ahte guovttegielatvuohta lea vahágin mánáide ja ahte nubbingiella hehtte vuosttašgiela ovdáneami, de oaidnit ahte muhtimiin lea ain dál dakkár jurddašeapmi.
Figurene 3–6 viser at det er et flertall som har andrespråksopplæring.	Govvosat 3-6 čájehit ahte nubbingielatoahpahusas lea eanetlohku ohppiin.
I nordsamisk er det et lite flertall, mens det for lule- og sørsamisk er et klart flertall, omtrent tre firedeler som har samisk som andrespråk.	Davvisámegielas ii leat nu stuora eanetlohku, seammás go julev- ja lullisámegielas lea čielga eanetlohku, sullii golbma njealjádas oasis lea sámegiella nubbingiellan.
Dette betyr at for å styrke og utvikle samiske språk i framtida, og å kunne dekke behovet for samisk språkkompetanse i arbeidslivet, må andrespråksopplæringa være av en slik kvalitet at de kan bruke samisk som arbeidsspråk.	Dat mearkkaša ahte go galgá nannet ja ovdánahttit sámegiela boahtteáiggis, ja go galgá nagodit gokčat sámegiela gelbbolašvuođadárbbu bargoeallimis, de ferte nubbingielatoahpahusas leat dakkár kvalitehta mainna sáhttet hupmat sámegiela bargoeallimis.
Det må være fokus på kvalitativt god andrespråksopplæring, og det må ha prioritet både fra sentrale myndigheter, Sametinget og skoleeierne.	Ferte biddjot fuomášupmi kvalitatiiva buori nubbingielatoahpahussii, ja dan fertejit vuoruhit sihke guovddáš eiseválddit, Sámediggi ja skuvlaeaiggádat.
Det bør ikke være slik at de minst erfarne lærerne og lærere uten pedagogisk utdanning automatisk blir satt til å undervise andrespråkselever.	Ii berre leat nu ahte unnán hárjánan oahpaheaddjit, ja oahpaheaddjit geain ii leat pedagogalaš oahppu, automáhtalaččat biddjojit oahpahit nubbingielatohppiid.
Når det gjelder bortfallet av læreplanen i samisk språk og kultur, bør dette ikke tillegges forklaringskraft av betydning for elevtallsnedgangen.	Go guoská sámegiela ja kultuvrra oahppoplána heaittiheapmái, de ii berre dat čilgejuvvot sivvan dasa go ohppiidlohku lea njiedjan.
Samisk språk og kultur, som var en læreplan i L97, var ikke en læreplan i språk og ga ikke uttelling ved søknad om opptak til høgere utdanning i samisk.	Sámi giella ja kultuvra, mii lei oahppoplána L97, ii lean oahppoplána gillii ja das ii lean mearkkašupmi dasa go galggai ohcat sámegiela alitohppui.
Sametinget og departementet var enige om at denne planen derfor burde opphøre, og heller erstattes med en læreplan i samisk som andrespråk – samisk 3. Dette er i motsetning til Samisk språk og kultur en kompetansegivende læreplan i samisk språk.	Sámediggi ja departemeanta ledje ovttaoaivilis ahte dát plána berre heaittihuvvot, ja dan sadjái baicca álggahit nubbingielat oahpahusa sámegiella 3. Erohus Sámi giela ja kultuvrra ektui addá dát oahppoplána gelbbolašvuođa sámegielas.
Fordelen med å fjerne læreplanen i Samisk språk og kultur var at den ikke var kompetansegivende i samisk språk, mens erstatningen Samisk som andrespråk – samisk 3 gir språkkompetanse.	Ovdamunni heaittihit sámi giella ja kultuvrra oahppoplána lei ahte dat ii addán gelbbolašvuođa sámegielas, seammás go sámegiela nubbingielat sámegiella 3 addá giellagelbbolašvuođa.
Det er ikke naturlig å sammenlikne elevtall for læreplaner som ikke er kompetansegivende, med elevtall i læreplaner som er det.	Ii leat lunddolaš buohtastahttit ohppiidlogu oahppoplánaiguin mat eai atte gelbbolašvuođa daiguin mat dahket dan.
Når det gjelder fag- og timefordelingen, har det likevel vist seg å være et vanskelig område å få ideelt for samiskelever.	Lea čájehuvvon ahte sámegielohppiide ii leat leamaš ideáladilli fága- ja diibmojuohku.
Det er i hvert fall lite trolig at fag- og timefordelingen bidrar til å øke elevtallet i samisk.	Lea goitge unnán jáhkehahtti ahte fága- ja diibmojuohku veahkeha lasihit sámegiela ohppiidlogu.
Todal påpeker også at kanskje er nedgangen i elevtallet et symptom på at foreldre ikke er fornøyde med opplæringsmodellen i samisk som andrespråk.	Todal čujuha maiddái ahte ohppiidlogu njiedjan soaitá maid leat dovdomearkan dasa ahte váhnemat leat duhtameahttumat sámegiela nubbingielat oahpahusvuohkái.
NOU 2016:18 Hjertespråket påpeker at flere undersøkelser viser at mange foreldre har vært misfornøyde med samiskopplæringa.	NOU 2016: 18 Váibmogiella čujuha ahte máŋga iskkadeami čájehit ahte ollu váhnemat leat leamaš duhtameahttumat sámegieloahpahusain.
Også her er det vanskelig å trekke absolutte slutninger.	Maiddái dás lea váttis ovdanbuktit loahpalaš jurddabohtosiid.
I så fall betyr det at lulesamiske foreldre er mer fornøyde med opplæringsmodellene enn nord- og sørsamiske foreldre.	Dat mearkkašivčče ahte julevsámegiela váhnemat leat eambbo duhtavaččat oahpahusvugiiguin go davvi- ja lullisápmelaččat.
Det er sjølsagt mulig at det er slik, men i og med at elevtallet de siste fem årene har stabilisert seg, kan det tenkes at foreldrene til de gjenværende samiskelevene enten er fornøyde med opplæringa, eller syns det er viktig at barna får samiskopplæring sjøl om de ikke er fornøyde.	Diehttelas lea vejolaš ahte nu lea, muhto go juo ohppiidlohku lea dássen, de sáhttá jurddašit ahte dat váhnemiidda mat vel báhcet leat juogo duhtavaččat oahpahusain, dahje sin mielas lea dehálaš ahte mánát ožžot sámegieloahpahusa vaikko vel leatge duhtameahttumat.
Som Todal påpeker, kan det være flere årsaker som til en viss grad bidro til nedgangen i elevtallet første halvdel av de siste ti årene.	Nugo Todal čujuha de sáhttet leat máŋga siva dasa go ohppiidlohku lea njiedjan dan vuosttaš oassebealis dan logi maŋemus jagis.
Jeg vil legge til et moment som Todal ikke er inn på: I mange tilfeller kommer samiskopplæringa seint i gang etter skolestart.	Áiggun lasihit čuoggá maid Todal ii leat namuhan, namalassii ahte máŋgga sajis álggahuvvo sámegieloahpahus mihá maŋŋideabbo go skuvla álgá.
Da mister elevene verdifull opplæring, men kanskje enda verre er det at det ubevisst synker inn en forståelse av at samiskopplæringa er mindre viktig siden den ikke starter samtidig med øvrig opplæring.	De masset oahppit mávssolaš oahpahusa, muhto maid mii soaitá leat vel vearrát, ahte oahppit eahpediđolaččat ožžot dakkár dovddu ahte sámegieloahpahus ii leat seamma mávssolaš, go juo ii álgge dalle go muđui eará oahpahus álgá.
Kommunene bør bestrebe seg på at samiskopplæringa kommer i gang raskt hvert skoleår.	Suohkanat berrejit oččodit sámegieloahpahusa jođánit johtui juohke skuvlajagi.
4.7 Finnes det god andrespråksopplæring?	4.7 Gávdno go buorre nubbingielatoahpahus?
Språkutvalget hevder i NOU 2016:18 at det er dokumentert at de fleste elevene som tar samisk som andrespråk, ikke blir funksjonelt tospråklige.	Giellalávdegoddi NOU 2016: 18 oaivvildit leat duođaštuvvon ahte eanas oahppit geain lea sámegiela nubbingielat oahpahus eai šatta doaibmi guovttegielagat.
Dette er en sterk påstand, spesielt siden språkutvalget ikke på noen måte dokumenterer påstanden; det refereres ikke til undersøkelser som underbygger påstanden.	Lea garra čuoččuhus, earenoamážiid go giellalávdegoddi ii leat man ge láhkái duođaštan čuoččuhusaid, iige dat čujut iskkademiide mii duođaštivčče čuoččuhusaid.
Funksjonell tospråklighet er et begrep som brukes i mange sammenhenger, men det ligger som regel ikke en operasjonell definisjon til grunn, og begrepet brukes også ulikt.	Doaibmi guovttegielat lea doaba mii adno máŋgga oktavuođas, muhto dábálaččat ii leat dasa doaibmi definišuvdna vuođđun, ja doaba adno maid iešguđet ládje.
Bloomfield definerte tospråklige individer som «mennesker med tilnærmede morsmålsaktige kunnskaper i to eller flere språk».	Bloomfield definerii guovttegielagiid indiviidan nugo “ olbmuin geain leat eatnigielat máhttu guovtti dahje eambbo gielain”.
En annen forsker, Macnamara, definerer tospråklige som «alle mennesker som kan forstå, snakke eller skrive to språk selv på laveste nivå».	Eará dutki, Macnamara, definere guovttegielagiid leat “ buot olbmuid geat sáhttet ipmirdit, hupmat dahje čállit guokte giela vuolemus dásis ”.
Tidligere leder for Samisk språkråd, Rolf Olsen, definerer funksjonell tospråklighet som det å kunne benytte begge språkene på alle, eller de fleste arenaene i samfunnet.	Ovdalaš jođiheaddji Sámi giellaráđis, Rolf Olsen, definere doaibmi guovttegielatvuođat leat go sáhttá ávkkástallat goappaš gielaid buot dahje eanas arenaiguin servodagas.
Figurene 4.7–4.10 viser at flertallet av andrespråkselevene følger læreplanen samisk som andrespråk samisk 2. Dette er positivt fordi denne planen gir høgere språkkompetanse.	Govvosat 4.7-4.10 čájehit ahte eanetlohku nubbingielatohppiin čuvvot sámegiela nubbingielat oahppoplána sámegiella 2. Dat lea positiivvalaš go dainna šaddá buoret giellagelbbolašvuohta.
4.8.1 Hva forteller resultatene i samisk?	4.8.1 Maid muitalit sámegiela bohtosat?
For nordsamisk muntlig – samisk 2, har elevene med unntak av ett år snittkarakterer på 4.0 eller bedre.	Davvisámegielas lea ohppiin gaskamearálaš árvosátni 4.0 dahje buoret sámegiella 2 njálmmálaččat, earret ovtta jagi.
Karakteren 4 betyr at eleven har høg middels måloppnåelse.	Árvosátni 4 mearkkaša ahte oahppis lea alla gaskageardán mihttoolahus.
Forskriften til opplæringslova § 3-4 slår fast: a.	Oahpahuslága láhkaásahus § 3-4 dadjá:
karakteren seks uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget b.	a. Árvosátni guhtta mearkkaša ahte oahppis lea earenoamáš buorre gelbbolašvuohta fágas.
karakteren fem uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget c.	b. Árvosátni vihtta mearkkaša ahte oahppis lea hui buorre gelbbolašvuohta fágas.
karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget Dessverre har vi små tall å forholde oss til for lule- og sørsamisk.	c. Árvosátni njeallje mearkkaša ahte oahppis lea buorre gaskageardán gelbbolašvuohta fágas. Dađi bahábut leat mis unnán logut maiddá sáhttit čujuhit julev- ja lullisámegielas.
Det vi har, viser at sørsamiske elever har god og veldig god måloppnåelse i muntlig, mens lulesamiske elever har noe lavere måloppnåelse.	Dat mii mis lea čájehit ahte lullisámegiela ohppiin lea buorre ja hui buorre mihttoolahus njálmmálaččat, ja julevsámegiela ohppiin lea veahá unnit mihttoolahus fágas.
Imidlertid er tallene for lulesamisk så få at det ikke kan trekkes slutninger på bakgrunn at snittkarakterer for et enkelt skoleår.	Goitge leat nu unnán logut julevsámegielas, ahte lea váttis buktit jurddabohtosa gaskamearálaš árvosáni vuođul ovttaskas skuvlajagis.
De gode karakterene, spesielt for dem som følger samisk 2, viser at en betydelig andel av elevene for flere av skoleårene har høgere karakterer enn 4. På bakgrunn av karakterene er det vanskelig å slutte seg til språkutvalgets påstand om at de fleste elevene ikke blir tospråklige.	Buorit árvosánit, earenoamážiid sis geat čuvvot sámegiella 2, čájehit ahte stuora oassi ohppiin máŋgga skuvlajagis lea buoret árvosátni go 4. Árvosániid vuođul lea váttis miehtat giellalávdegotti čuoččuhussii ahte eanas oahppit eai šatta guovttegielagiin.
Hvis vi sammenlikner nordsamiske andrespråkselever, som vi har flest tall for, med øvrige elevers snittkarakterer i norsk for et tilfeldig år, får vi denne tabellen: Tabell 4.5 viser at andrespråkelevene skårer veldig godt sammenliknet med øvrige elever i Nord-Norge.	Jus buohtastahttit davvisámegiela nubbingielatohppiid, geaid ektui mis leat eanemus logut, eará ohppiid gaskamearálaš árvosániiguin dárogielas muhtin soaittáhat jagi, de oažžut dakkár tabealla: Tabealla 4.5 čájeha ahte nubbingielatoahppit birgejit bures go buohtastahttá eará ohppiiguin Davvi-Norggas.
I utgangspunktet vil det ikke være et godt sammenlikningsgrunnlag å se på samisk som andrespråk mot norsk hovedmål.	Ii leat álgoálggus buorre buohtastahttinvuođđu geahččat sámegiela nubbingiela dárogiela váldogiela vuostá.
Å sammenlikne andrespråkselever med norsk sidemål vil gi mer mening.	Buohtastahttit nubbingielatohppiid dárogiela oalgegielat ohppiiguin lea vuohkkaseappot.
Da skårer de samiske andrespråkselevene enda bedre.	De birgejit sámegiela nubbingielatoahppit ain buorebut.
I tillegg kan det sies at skoleåret 2009–2010 ikke er blant de årene samiske andrespråkselever skåret best, mens dette året faktisk er blant de høgeste når det gjelder skåre i norsk hovedmål og sidemål for øvrige elever.	Dasa lassin sáhttá dadjat ahte skuvlajagi 2009-2010 ii leat sámegiela nubbingielatohppiin buoremus árvosánit, seammás go dan jagi birgejit eará oahppit buorebut dárogiela váldogielas ja oalgegielas.
4.9 Språkmodeller i Sápmi	4.9 Sámi giellavuogádagat
Språkutvalget foreslår at for å styrke læringsutbyttet og sikre at flere andrespråkelever blir tospråklige, bør man benytte en sterk opplæringsmodell.	Giellalávdegoddi árvala vai nannet oahppanbohtosa ja sihkkarastit ahte nubbingielatoahppit šaddet guovttegielagin, de berre geavahit gievrras oahpahusvuogádaga.
Her siteres den britiske språkforskeren Colin Baker, som mener at immersion, eller språkbad må benyttes.	Dás bájuhuvvo brihttalaš gielladutki Colin Baker gii oaivvilda ahte immersion, dahje giellalávgun ferte geavahuvvot.
Det finnes en rekke gode språkbadprosjekter i Sápmi.	Sámis gávdnojit ollu buorit giellalávgunprošeavtta.
Fra sørsamisk område kan nevnes Elgå-prosjektet og Saemesth dle!	Lullisámi guovllus namuhuvvo Elgå-prošeakta ja Saemesth dle!
, som var et fireårig språkleirprosjekt for sørsamiske elever i Norge og Sverige.	, mii lei njealje jahkásaš giellaleairaprošeakta lullisámegielat ohppiide Norggas ja Ruoŧas.
Begge disse prosjektene styrket elevenes muligheter for å bli funksjonelt tospråklige.	Goappaš dát prošeavttat nannejedje ohppiid vejolašvuođaid šaddat guovttegielagin.
En stor andel av sørsamiske elever får i dag opplæring etter en sterk modell, der de deltar på språksamlinger i tillegg til klasseromsundervisning eller fjernundervisning.	Stuora oassi lullisámegielohppiin dál oahpahuvvojit gievrras vuogádaga mielde, mas sii oasálastet giellačoagganemiide lassin klássalanjaoahpahussii dahje gáiddusoahpahussii.
Til en viss grad skjer dette i lulesamisk område også, og i enda større grad for deler av de nordsamiske elevene.	Muhtin muddui dáhpáhuvvá dat julevsámi guovllus maiddái ja ain eambbo muhtin osiin davvisámegiela ohppiin.
Det betyr i praksis at mange av de elevene språkutvalget mener ikke blir tospråklig, allerede får opplæring etter en sterk språkmodell.	Praktihkalaččat mearkkaša dat ahte sii, geaid giellalávdegoddi oaivvilda eai šatta guovttegielagiin, ožžot dál juo gievrras giellavuogádaga.
Nå kan man her legge til at Baker snakker om en kontinuerlig språkbadmodell, med nesten daglige språkbad.	Sáhttá maid lasihit ahte Baker hupmá bistevaš giellalávgunvuogádaga birra, mas lea measta beaivválaš giellalávgun.
Dette vil kunne være mulig enkelte steder i Sápmi, men i lulesamisk og sørsamisk område, der behovet kanskje er størst for en slik modell, er det på grunn av manglende lærekrefter ofte urealistisk på kort sikt.	Dat sáhttá leat vejolaš muhtin báikkiin Sámis, muhto julevsámi ja lullisámi guovlluin, gos maid soaitá leat eanemus dárbu dakkár vuogádahkii, doppe lea váilevaš oahpaheddjiid dihte dávjá veadjemeahttun čađahit dan oanehis áiggis.
Språkleirer/språkbad vil være viktig for mange elever.	Giellaleaira/giellalávgun boahtá leat mávssolaš ollu ohppiide.
Man kan imidlertid ikke slutte av det at en sterk modell løser utfordringene for samiskopplæring alene, og resultatene for elevene med en sterk modell er ikke entydig konklusiv for at språkbad øker læringsutbyttet.	Ii sáhte goitge dadjat ahte gievrras vuogádat čoavdá sámegieloahpahusa hástalusaid okto, iige gievrras vuogádat leat áidna loahppaboađus dasa ahte giellalávgun buorida oahppanbohtosa.
Artikkelforfatteren var prosjektleder på norsk side for Saemesth dle!	Artihkalčálli lei prošeaktajođiheaddji norgga bealde Saemesth dle!
, og det var ikke alltid de elevene med flest språksamlinger som var sterkest i språket.	, ja ii lean álo nu ahte oahppit geat ledje eanemus giellačoagganemiin ledje buoremusat gielas.
Likevel er det liten tvil om at jo mer elevene kan bruke samisk, jo større sjanse er det for at de blir tospråklige.	Goitge lea veahá eahpádus dasa ahte mađi eambbo oahppit besset sámástit, dađi buoret vejolašvuohta lea ahte šaddet guovttegielagin.
4.9.1 Internasjonale erfaringer med språkmodeller	4.9.1 Riikkaidgaskasaš vásáhusat giellavuogádagaiguin
Mange hevder at andrespråksopplæring i de fleste land har feilet.	Máŋggas čuoččuhit ahte nubbingielatoahpahus eanas riikkain lea eahpelihkostuvvan.
For engelskopplæring i Spania, franskopplæring i Storbritannia osv. har dårlige resultater vært dokumentert.	Eŋgelasgiela oahpahusas Espánnjas, fránskkagiela oahpahusas Stuora-Británnias jna. leat heajos bohtosat dokumenterejuvvon.
Også for minoritetsspråk har det vært begrensede resultater.	Maiddái unnitlogugielain leat leamaš ráddjejuvvon bohtosat.
I forhold til hvor mye midler som har vært satset på minoritetsspråkopplæring i Europa, er det ikke urimelig å stille spørsmålstegn med resultatene for mange av språkene.	Dan ektui man ollu ruhta lea juolluduvvon unnitlogugielatoahpahussii Eurohpás, de ii leat ártet jus bidjat gažaldatmearkka máŋgga giela bohtosiidda.
Det finnes enkelte gode eksempler på at språkvitalisering har nyttet.	Gávdnojit soames buorit ovdamearkka dasa ahte giellaealáskahttin lea lihkostuvvan.
NOU 2016:18 nevner maori, walisisk og baskisk.	NOU 2016: 18 namuha maorigiela, walisagiela ja báskagiela.
Dette er gode eksempler.	Dat leat buorit ovdamearkkat.
Det finnes andre eksempler for enkelte av First Nation-språkene (indianerspråk) i Canada.	Gávdnojit eará ovdamearkkat muhtin First Nation-gielain (indiánagielain) Kanadas.
Enaresamisk bør også nevnes her.	Anárašgiella berre maid namuhuvvot dás.
Det språkutvalget ikke går inn på, er imidlertid selve spåkopplæringsmetodikken.	Dat maid giellalávdegoddi ii namut lea ieš dat giellaoahpahusmetodihkka.
Det legges vekt på en sterk opplæringsmetode, men også sterke metoder kan være lite effektive.	Deattuhuvvo ahte gievrras oahpahusvuogádat, muhto maiddái gievrras vuogádagat sáhttet leat unnán ávkkálaččat.
4.9.2 Ulpan-metoden	4.9.2 Ulpan-vuogádat
Når det gjelder effektiv språkopplæringsmetodikk, finnes det mange metoder, men én skiller seg likevel ut som spesielt effektiv: den israelske Ulpan-metoden.	Go guoská beaktilis giellaoahpahusvuogádagaide, de gávdnojit máŋga vuogádaga. Okta lea earenoamáš beaktil, namalassii Israela Ulpan-vuogádat.
Da staten Israel ble grunnlagt i 1948, ble det avgjort at landet skulle ha to offisielle språk, hebraisk og arabisk.	Go stáhta Israel vuođđuduvvui 1948, de mearriduvvui ahte riikkas galge leat guokte almmolaš giela, hebreagiella ja arábagiella.
Mens arabisk var det største språket i Midtøsten med nesten 300 millioner brukere, hadde hebraisk vært utdødd i 2000 år og blitt revitalisert først på slutten av 1800-tallet.	Arábagiella lei stuorimus giella Gaska-Nuorttis, mas ledje birrasiid 300 millijovnna geavaheaddji. Hebreagiella ges lei leamaš jávkan 2000 jagi ja lei vuohččan ealáskahttojuvvon 1800-logus.
Ved opprettelsen av Israel var det svært få som snakket hebraisk.	Go Israel vuođđuduvvui, de eai lean go moattis geat hupme hebreagiela.
De var derfor avhengige av å utvikle en språkmetodikk som sikret at innbyggerne raskt lærte seg språket.	Dan dihte lei sis dárbu ovdánahttit giellametodihka mii sihkkarasttii ahte ássit jođánit ohppe giela.
Dette gjaldt spesielt for jødiske innvandrere som ikke hadde noen kunnskaper i språket.	Dat guoskkai earenoamážiid juvddálaš sisafárrejeddjiide geain ii lean makkárge máhttu gielas.
I 1949 startet Mordechai Kamerat språkopplæringsprogrammet Ulpan Etzion i Jerusalem.	1949 álggahii Mordechai Kamerat giellaoahpahusprográmma Ulpan Etzion Jerusalemis.
Metoden har en veldig sterk struktur med fokus på muntlig aktiv deltakelse fra elevene.	Dat šattai dađistaga sisriikkalaš giellametodihkka. Metodihkas lea nanu fokus ohppiid njálmmálaš oasálastimii.
Det viste seg raskt at metoden hadde veldig gode resultater.	Čájehuvvui johtilit ahte metodihkas ledje buorit bohtosat.
Mange lærte seg språket flytende på noen måneder.	Oallugat ohppe giela njuovžilit moatti mánus.
Til nå har over 1,3 millioner studenter fulgt Ulpan-kursene, og hebraisk, som var utdødd i 2000 år, snakkes nå av om lag sju millioner mennesker i Israel og andre land.	Dál leat badjel 1.3 millijovnna studeanta čuvvon Ulpan-kurssaid ja hebreagiella mii lei leamaš jávkosis 2000 jagi, dan hupmet dál birrasiid čieža millijovnna olbmo Israelis ja eará riikkain.
På bakgrunn av resultatene med Ulpan-metoden i Israel begynte flere folk i ulike deler av verden å vise interesse for metoden.	Israela Ulpan-vuogádaga bohtosiid vuođul álge eambbogat iešguđet guovlluin máilmmis beroštišgoahtit dan vuogádagas.
Waliserne var de første som reiste til Israel for å lære metoden, og de har deretter tilpasset den til walisisk med deres Wlpan-metode.	Walisalaččat ledje vuosttažat geat mátkkoštedje Israelii oahppat vuogádaga ja leat dađi mielde heivehan dan walisagillii iežaset wlpan-vuogádain.
Skottland har utviklet sin Ùlpan for gælisk-opplæring.	Skottlánddas leat ovdánahttán iežaset Ulpan-vuogádaga gælalaš-oahpahussii.
Dette er blitt en standard for gælisk-opplæring.	Dat lea šaddan standárdan gælalaš-oahpahussii.
Også maori, flere First Nations i Canada, Sri Lanka, Aserbajdsjan og en rekke andre land og minoriteter har tilpasset metoden til sitt språk.	Maiddái maori, máŋga First Nations giela Kanadas, Sri lankas, Aserbajdsjanas ja ollu eará riikka ja unnitloguálbmogat leat heivehan vuogádaga iežaset gillii.
Metoden har hatt stor suksess også for disse landene.	Vuogádat lea lihkostuvvan bures dain riikkain.
Når elevene opplever å ha hurtig progresjon i språkopplæringa gjennom repetisjoner og vektlegging av muntlig anvendelse, øker motivasjonen for å lære mer.	Go oahppit vásihit ahte jođánit ovdánit giellaoahpahusas geardduhemiin ja go hupmet giela, de movttiidahttá dat ain eambbo oahppat.
Fylkesmannen i Nordland har siden 2012 gjennomført et Ulpan-prosjekt der samisklærere deltar på et to ukers kurs ved Hebrew University i Jerusalem.	Nordlándda Fylkkamánni lea 2012 rájes čađahan Ulpan-prošeavtta, mas sámegieloahpaheaddjit oasálastet guovtti vahkkosaš kurssas Hebrew Universitys Jerusalemis.
Deretter blir de fulgt opp ved kortere kurs i Norge.	Dasto čuovvuluvvojit oanehit kurssain Norggas.
I sørsamisk område har man på bakgrunn av dette startet et eget prosjekt med å utvikle en samisk Ulpan-metode, S-Ulpan, som skal benyttes i andrespråksopplæringa i sørsamisk.	Lullisámi guovllus leat dán vuođul álggahan sierra prošeavtta mas galget ovdánahttit sámegiela Ulpan-vuogádaga, S-Ulpan, mii galgá adnot lullisámegiela nubbingielat oahpahusas.
Undertegnede har observert flere av samisklærerne i undervisningssituasjoner både før og etter at de har deltatt på kurset i Jerusalem.	Lean ieš áican máŋga sámegieloahpaheaddji oahpahusásahusain sihke ovdal ja maŋŋil go leat kursejuvvon Jerusalemas.
Ei signifikant forbedring i opplæringsteknikker kan stadfestes etter kurset.	Sáhttá dadjat ahte oahpahusteknihkka lea mearkkašahtti ollu buorránan maŋŋil kurssa.
Også elever og foreldre har rapportert om økt læringsutbytte og motivasjon etter at lærerne har blitt kurset i Ulpan-metodikk.	Maiddái oahppit ja váhnemat leat muitalan oahppanbohtosiid ja movtta leat buorránan maŋŋil go oahpaheaddjit leat oahpahuvvon Ulpanvuogádagas.
Ulpanmetodikken bør gjøres tilgjengelig for enda flere samisklærere.	Ulpan-vuogádat berrešii leat olámuttos ain eambbo sámegieloahpaheddjiide.
4.9.3 Hva kan forbedres?	4.9.3 Mii sáhttá buoriduvvot?
Man må som kjent ikke være dårlig for å kunne forbedre seg.	Nugo diehtit de ii ábut leat čuorbi buoridit iežas.
Så uansett om språkutvalget har rett eller feil i at elevene ikke blir tospråklige, kan det settes inn tiltak for å gjøre andrespråksopplæringa bedre og derigjennom å øke læringsutbyttet for andrespråkselevene.	Váikko giellalávdegottis lea riekta dahje boastut das ahte oahppit eai šatta guovttegielagiin, de sáhttá bidjat johtui doaibmabijuid vai nubbingielatoahpahus buorránivčče, mii fas buorida nubbingielatohppiid oahppanbohtosiid.
Innenfor metodikkopplæring er Ulpan-metoden nevnt som det kanskje aller viktigste virkemiddelet for å øke læringsutbyttet.	Metodihkkaoahpahusas lea Ulpan-vuogádat namuhuvvon dat mii soaitá leat dat buot buoremus vuohki mainna buoridit oahppanbohtosiid.
Samisklæreres generelle pedagogiske kompetanse og samiskspråklige kompetanse er naturligvis svært viktig.	Sámegieloahpaheddjiid obbalaš pedagogalaš gelbbolašvuohta ja sámegielat gelbbolašvuohta lea diehttelas hui mávssolaš.
Samiske tall forteller 9 har ei full kartlegging av samisklæreres kompetanse, så det er ikke nødvendig å repetere det her, men nå arbeider departementet med store rekrutteringstiltak for å få ned andelen ufaglærte lærere i Nord-Norge.	Sámi logut muitalit 9 lea ollislaš kárten sámegieloahpaheddjiid gelbbolašvuođas, nu ahte dan ii leat dárbu geardduhit dás, muhto dál lea departemeanta bargame stuorit rekrutterendoaibmabijuiguin, mii galgá unnidit oahppameahttun oahpaheddjiid Davvi-Norggas.
Andelen ufaglærte i nord er på mellom seks og ni prosent.	Oahppameahttun oahpaheddjiid lohku davvin lea gaskal guhtta ja ovcci proseanta.
Andelen ufaglærte i lule- og sørsamisk er på hele 25 prosent.	Oahppameahttun oahpaheddjiid lohku julev- ja lullisámegielas lea olles 25 proseanta.
Det vil derfor være naturlig at det samtidig med ei betydelig rekrutteringssatsing for å utdanne flere lærere i Nord-Norge også blir ei stor satsing på å utdanne samisklærere.	Danne livčče lunddolaš ahte seammás go leat bargame rekrutteremiin, mainna oahpahit eambbo oahpaheddjiid Davvi-Norggas, ahte de maiddái oahpahit sámegieloahpaheddjiid.
Som vi har sett, har elevene jevnt over svært gode karakterer i samisk.	Nugo leat oaidnán de leat ohppiin juohke guovllus hui buorit árvosánit sámegielas.
Samtidig viser undersøkelser at mange foreldre er misfornøyde med læringsutbyttet i samisk.	Seammás čájehit iskkadeamit ahte ollu váhnemat leat duhtameahttumat sámegiela oahppanbohtosiiguin.
Dette kan oppfattes som en sjølmotsigelse, men det kan i noen tilfeller være for store forventninger til hva elevene kan lære av samisk hvis de har noen få timer samisk i uka, og ikke har andre arenaer enn samisktimene til å utvikle språket.	Dat sáhttá ipmirduvvot ahte dadjet iežaset vuostá, muhto muhtin áššiin sáhttet leat beare stuora vuordámušat dasa man mutto oahppit sáhttet oahppat sámegiela, jus sis lea dušše moadde diimmu sámegiella vahkkui ja muđui eai leat eará arenat gos beasašii hárjehallat giela go sámegieldiimmuin.
4.9.4 Myter om språkopplæring	4.9.4 Myhtat giellaoahpahusa birra
For å sikre ei god og målrealistisk samiskopplæring er det behov for innsikt i enkelte momenter som ofte glemmes i språkopplæringa.	Vai sihkkarastá buori ja ulbmilrealisttalaš sámegieloahpahusa, de lea dárbu ipmirdit muhtin momeanttaid mat dávjá vájalduvvojit giellaoahpahusas.
Professor emeritus Barry McLaughlin ved National Center for Research on Cultural Diversity and Second Language Learning ved University of California regnes som en av de fremste forskerne på området.	Professora emeritus Barry McLaughlin California Universitehtas rehkenasto leat čeahpimus dutkiin dán suorggis.
Han påpeker at andrespråkslærerne må ha høg innsikt i hvordan man driver opplæring i andrespråk – andrespråksdidaktikk.	Son čujuha ahte nubbingielatoahpaheddjiin ferte leat buorre ipmárdus movt oahpahit nubbingiela – nubbingielatdidaktihka.
Ofte har man intuitive oppfatninger av hva god språkopplæring er, og hva det er som gjør at elever faktisk lærer språket.	Dávjá lea ipmárdusat dasa mii lea buorre giellaoahpahus ja mii dahká ahte oahppit duođai ohppet giela.
McLaughlin har i sin forskning påpekt en rekke myter om andrespråksopplæring.	McLaughlin lea iežas dutkamiin čujuhan ollu myhtaid nubbingielatoahpahusa birra.
Noen av disse skal vi gå gjennom her: 1. Andrespråksopplæring er krevende og til tider frustrerende Mange tror at barn lærer språk så fort og så lett at det nesten går automatisk.	1. Nubbingielatoahpahus lea gáibideaddji ja muhtomin vel duššastuhtti Máŋggas doivot ahte mánát ohppet giela johtilit ja nu álkit ahte measta manná automáhtalaččat.
Noen mener årsaken til det er at barns hjerner er mer fleksible.	Muhtimat oaivvildit sivvan dasa lea ahte mánáid jierbmi lea eambbo dávggas dahje njuovžil.
I enkelte tilfeller kan man erfare at barn i praksis lærer språk raskere enn voksne.	Muhtin dilálašvuođain sáhttá vásihit ahte mánát duohtavuođas ohppet giela jođáneappot go rávis olbmot.
Imidlertid er dette som regel på grunn av at de i større grad bruker språket i lek og i barnehagen.	Goitge lea dávjá dan dihte go sii besset eambbo geavahit giela stoahkamiin ja mánáidgárddis.
Barn tilbringer rett og slett mer tid i situasjoner som gir språkopplæring.	Mánát leat duohtavuođas eambbo dilálašvuođain gos ohppet giela.
Under ellers like forhold er det grundig dokumentert at barn ikke lærer språk raskere enn voksne, faktisk er det motsatte som regel tilfelle.	Diekkár dilálašvuođain lea vuđolaččat dokumenterejuvvon ahte mánát eai oahpa giela jođáneappot go rávis olbmot, dávjá lea baicca nuppe ládje.
I tillegg er vokabularet barn behøver for å kommunisere, langt mer begrenset enn for voksne, noe som ofte fører til at man tror barn lærer språk raskere.	Dasa lassin eai dárbbaš mánát nu stuora sátneráju go galget sáhttit gulahallat, juoga mii dagaha ahte orru dego mánát oahpaše giela jođáneappot.
Slutningen her blir at lærere (og foreldre) må akseptere at det å lære samisk for barn er minst like vanskelig som det er for voksne.	Jurddaboađus dás lea ahte oahpaheaddjit (ja váhnemat) fertejit dohkkehit ahte mánáide oahppat sámegiela lea seamma váttis go rávis olbmuide.
Noen mener at barn ikke har de samme språksperrene som voksne, og er mindre redde for å snakke feil.	Muhtimat oaivvildit ahte mánáin eai leat dat seamma giellahehttehusat go rávis olbmuin, ja mánát eai bala nu ollu hupmamis boastut.
Erfaring her viser at også barn i stor grad har sperrer på dette området.	Vásáhusat čájehit ahte mánáin leat maid oalle ollu hehttehusat duosttat hupmat giela.
2. Jo yngre barnet er, jo raskere lærer det språk Det er ingen tvil om at det beste tidspunktet for et barn å begynne å lære et språk er når det er nyfødt.	2. Mađi nuorat, dađi jođáneappot oahppá giela Ii leat eahpádus ge ahte mánnái lea buoremus oahppagoahtit giela njuoratmánnán juo.
Men om man ikke begynner da, mener mange automatisk at jo yngre, jo bedre.	Jus ii álgge dalle, de oaivvildit máŋggas ahte lea buoremus oahppat nu nuorran go vejolaš.
Flere store studier i Storbritannia, Sverige, Sveits og Danmark har påvist det motsatte.	Máŋga dutkamuša Stuora Británnias, Ruoŧas, Sveiccas ja Dánmárkkus leat čájehan baicca nuppe ládje.
En studie med 17 000 elever i Storbritannia viste at etter fem års språkopplæring i fransk hadde de elevene som begynte med franskopplæring da de var elleve, langt bedre resultater enn de som begynte da de var åtte.	Okta dutkan Stuora Británnias, masa oasálaste 17 000 oahppi, čájehii ahte maŋŋil vihtta jagi fránskkagiela giellaoahpahusas, de máhtte dat oahppit, geat oahpahallagohte giela 11 jahkásažžan, ollu buorebut fránskkagiela go sii geat 8 jahkásažžan oahpahallagohte dan.
Spesielt hvis man i stor grad legger vekt på grammatikk i språkopplæringa, vil de yngste elevene finne det vanskelig.	Earenoamážiid jus giellaoahpahusas lea ollu grammatihkka guovddážis, de šaddá nuoramusaide váttisin.
Samiskopplæring har i mange tilfeller vektlagt grammatikk, og dette kan være en av årsakene til at resultatene ikke har vært som forventet.	Sámegieloahpahus lea máŋgga oktavuođas deattuhan grammatihka ja dat sáhttá leat okta sivain manne bohtosat eai leat leamaš nugo lei vurdojuvvon.
Slutningen må derfor ikke bli at andrespråksopplæringa bør begynne seinere.	Jurddaboađus ii ábut dan dihte leat nu ahte nubbingielatoahpahus berre álgit maŋŋideabbo.
Allerede i 11–13-årsalderen mister man evnen til å lære et språk perfekt hvis man ennå ikke har begynt å lære det.	Juo 11-13 jahkásaš agis ii leat šat olmmoš nu čeahppi oahppat giela jus dan rádjái ii leat oahppagoahtán dan.
Dessuten viser mange undersøkelser at uttalen vil være bedre om man lærer språk i veldig ung alder.	Dasa lassin čájehit máŋga dutkama ahte sániid máhttá dadjat buorebut jus hui nuorran oahppá giela.
I tillegg vil det å lære språk tidlig bety at man raskere kan delta i kulturelle og sosiale aktiviteter der man behøver å beherske samisk.	Dasa lassin go árrat oahppá giela mearkkaša ahte jođáneappot sáhttá oasálastit kultuvrralaš ja sosiála doaimmaide gos ferte máhttit sámegiela.
3. Jo mer tid man bruker i språklige kontekster, jo mer lærer man Også språkutvalget antyder at dette er tilfelle.	3. Mađi eambbo geavaha giela gielalaš konteavsttain, dađi eambbo oahppá dan. Maiddái giellalávdegottis geažuhit ahte dat lea duohta.
Imidlertid viser flere studier også på dette området at det ikke nødvendigvis er tilfelle.	Goitge čájehit máŋga dutkama maiddái dán suorggis ahte dat ii dárbbaš leat duohta.
Fullstendig «immersion» (språkbading) var svaret på det meste for noen år siden.	Olles áigge giellalávgun lei eanas áigge vástádussan dás muhtin jagiid áigi.
Stadig flere forskere og språklærere går bort fra dette.	Dađistaga eai doarjjo šat dan dutkit ja giellaoahpaheaddjit.
Også Ulpan-lærere i Israel har begynt å bruke hjelpespråk i begynneropplæringa i hebraisk.	Maiddái Ulpan-oahpaheaddjit Israelis leat álgán atnit veahkkegiela hebreagiela álgooahpahusas.
Noen forskere har snakket om språkbad versus språkdrukning, og det er noe av det samme.	Muhtin dutkit leat hupman giellalávguma birra vs. giellaheavvanemiin, mii lea sullii dat seamma.
Dette betyr samtidig at man ikke automatisk kan regne med bedre språklig utbytte av å øke timetallet i samisk eller ved å arrangere flere språkleirer.	Dat mearkkaša ahte seammás ii sáhte automáhtalaččat rehkenastit oažžut buoret gielalaš bohtosiid go lasiha diibmologu sámegielas dahje go lágida eambbo giellaleairraid.
Mye av forskningen på tospråklighet har vært utført med innvandrere og er ikke automatisk overførbar til urfolkskontekster.	Ollu guovttegielatvuođa dutkan lea čađahuvvon sisafárrejeddjiid ektui ja daid ii sáhte automáhtalaččat sirdit eamiálbmotkonteavsttaide.
Professor Jim Cummins fra University of Toronto har imidlertid forsket mye på First Nations-språk i Canada og også sett på samisk opplæring, gjennom en rekke besøk i Norge.	Professora Jim Cummins Toronto Universitehtas lea goitge ollu dutkan First Nation-gielaid Kanadas ja maiddái geahččan sámegieloahpahusa, go lea máŋgga geardde finadan Norggas.
Han påpeker det samme som flere andre forskere, at man ikke bør fjerne hjelpespråket i andrespråksopplæringa for tidlig, sjøl om eleven i undervisningssituasjoner kan snakke målspråket uten problemer.	Son čujuha seamma go ollu eará dutkit ahte ii berre heaitit veahkkegielain nubbingielatoahpahusas beare árrat, vaikko vel oahppi oahpahusdilálašvuođain máhtášii ge giela váttisvuođaid haga.
Årsaken til dette er blant annet at for å bli funksjonelt tospråklig må du beherske et mer omfattende vokabular enn det man benytter i klasserommet, og viktig læring i så måte kan gå tapt om man for tidlig går over til fullstendig immersion/språkbad.	Sivvan dasa lea earret eará ahte go galgá šaddat doaibmi guovttegielagin, de fertet máhttit stuorit hivvodaga sátneráju go dan maid atná klássalanjas, ja mávssolaš oahppama sáhttá massit jus beare árrat álgá ollislaš immersion/giellalávgumiin.
4. Alle barn lærer språk på samme måte Dette har bidratt til standardiseringer som gjør at mange barn faller fra.	4. Buot mánát ohppet giela seamma ládje Dat lea dagahan ahte go ráhkada standárddaid, de gáhččet oallut mánát olggobeallái.
I en normal språkopplæringssituasjon i et klasserom vil en tredel falle fra og lære lite.	Dábálaš giellaoahpahusdilálašvuođas klássalanjas gáhččet goalmmádas oassi olggobeallái ja unnán ohppet.
Man må derfor legge vekt på tilpasset opplæring og elevmedvirkning.	Danne ferte atnit návccaid heivehuvvon oahpahussii ja ohppiid váikkuheapmái.
Også her har Ulpan må delta.	Maiddái dás lea čájehuvvon ahte Ulpan-vuogádat lea doaibman go buot oahppit fertejit oasálastit.
De med språksperrer syns dette er veldig tøft i begynnelsen, men når det gir resultater, hjelper det også på deres sjølfølelse.	Sis, geain leat giellahehttehusat, oaivvildit álggos leat hui váttisin, muhto go addigoahtá bohtosiid, de veahkeha sin dovdduide maid.
Det bør også minnes om at tilpasset opplæring er noe de flinkeste elevene også har krav på.	Berre maid muittuhuvvot ahte heivehuvvon oahpaheapmi lea juoga mii čeahpimus ohppiide maid lea gáibádus oažžut.
Lærere som har kunnskap om og forståelse for elevenes kulturbakgrunn, lykkes også bedre i språkopplæringa.	Oahpaheaddjit, geain lea máhttu ja ipmárdus oahppi kulturduogážii, sii maid lihkostuvvet buorebut giellaoahpahemiin.
Både samisklærere, skoleeiere og myndigheter må være bevisste de mytene som regjerer innenfor andrespråksopplæring.	Sihke sámegieloahpaheaddjit, skuvlaeaiggádat ja eiseválddit fertejit leat dihtomielalaččat daid myhtaid ektui mat leat nubbingielatoahpahusas.
Først da kan man få et kvalitetsløft av samisk språkopplæring.	Easka dalle sáhttá loktet gelbbolašvuođa sámegielat giellaoahpahusas.
4.10 Tilrådinger	4.10 Rávvagat
Andrespråksdidaktikk bør bli et eget fag ved lærerutdanningene.	Nubbingielatdidaktihkka berre šaddat sierra fágan oahpaheaddjioahpuin.
Det bør bevilges midler til skoleeiere for etter- og videreutdanning i andrespråksdidaktikk for samisklærere, spesielt i Ulpan-metodikk.	Berre juolluduvvot ruhta skuvlaeaiggádiidda vai sámegieloahpaheaddjit besset nubbingielatdidaktihka oahppat maŋŋil- ja joatkkaoahpuin, earenoamážiid Ulpan-vuogádaga.
Rekruttering av flere sensorer med samiskspråklig kompetanse bør styrkes.	Ferte rekrutteret eambbo sensoriid geain lea sámegiela gelbbolašvuohta.
Tilsyn med samiskopplæring bør også omfatte kvaliteten på opplæringa.	Sámegieloahpahusa bearráigeahččan ferte maid guoskat oahpahusa kvalitehtii.
Samiskelever som tar påbygging til studiespesialisering, bør få et bedre tilrettelagt timetall i samisk.	Sámegieloahppit geat váldet oahppospesialiseren lasáhusa berrejit oažžut buorebut heivehuvvon diibmologu sámegielas.
Det bør utvikles flere læremidler, samiskspråklige TV-programmer og youtube-innslag tilrettelagt for andrespråkselever.	Berrejit ráhkaduvvot eambbo sámegielat oahpponeavvut, sámegielat TV-prográmmat ja YouTube-filmmažat sámegillii.
Det bør vurderes å opprette stipendier for elever med samisk allerede på ungdomsskolen.	Berre maid árvvoštallat ásahit stipeanddaid ohppiide geain lea sámegiella juo nuoraidskuvllas.
Samiske andrespråkselever bør i så stor grad som mulig motiveres til å følge læreplanen Samisk som andrespråk – samisk 2.	Sámegiela nubbingielatoahppit berrejit nu ollu go vejolaš movttiidahttot čuovvut nubbingielat sámegiela – Sámegiella 2.
4 Uføretrygd og sosialhjelp	4 Bargonávccahisvuođaoadju ja sosiálaveahkki
Magritt Brustad, professor Dr. scient, Senter for samisk helseforskning, Universitetet i Tromsø	Magritt Brustad, professor Dr. scient, Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš, Romssa universitehta
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
Det foreligger ingen publiserte data om bruk av sosialtjenester og uføretrygd i den samiske befolkningen i Norge.	Eai gávdno makkárge almmuhuvvon dieđut Norgga sámi álbmoga sosiálabálvalusaid ja bargonávccahisvuođaoaju geavaheamis.
De data som finnes, er basert på geografisk bosted og ikke på individbasert etnisitetsregistrering.	Dieđut, mat gávdnojit, leat vuođđuduvvon geográfalaš ássanbáikái, iige ovttaskas olbmo dássái čearddalašvuođa registreremiin.
Områdene for Sametingets tilskuddsordning for næringsutvikling (STN) har hatt en noe høyere andel uføretrygdede enn områdene utenfor STNområdene nord for Saltfjellet (de store byene ekskludert).	Guovlluin, gos Sámedikki ealáhusovdáneami doarjjaortnet (SED) lea doaibman, leat eambbo bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžut go olggobealde SED guovlluid davvelis Sáltoduoddara (stuora gávpogat eai leat lohkkon de mielde).
Den største andelen uføre finner vi i gruppen med lavest utdanning. Dette gjelder både for kvinner og menn.	Eanemus bargonávccahemiid gávdnat sin gaskkas, geain lea unnimus oahppu, sii leat sihke nissonolbmot ja dievdoolbmot.
Andelen uføre er størst blant menn i innlandet innenfor STN-området og blant personer i den høyeste alderskategorien.	Dasa lassin leat eanemus dievdoolbmot bargonávccahemiid gaskkas nannámis siskkobealde SED guovllu ja leat persovnnat alimus ahkedásis.
Det er ingen markant forskjell mellom STN-områdene og de øvrige områdene når det gjelder antall sosialhjelpsmottakere, bortsett fra at andelen nye sosialhjelpsmottakere er noe større i STN-områdene enn i områdene utenfor.	Ii leat makkárge erohus sosiálaveahki vuostáiváldin SED- guovlluid siskkobealde ja olggobealde, earret dan ahte ledje eambbogat geat ožžo sosiálaveahki SED guovlluin, go olggobealde daid davvelis Sáltoduoddara.
4.1 Uføretrygd	4.1 Bargonávccahisvuođaoadju
Uførepensjon er en lovfestet trygdeordning i Norge.	Bargonávccahisvuođaoadju lea láhkanannejuvvon oadjoortnet Norggas.
Hensikten med uførepensjon er å sikre inntekt til livsopphold for personer som har fått inntektsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte (Nav, 2010).	Jurdda bargonávccahisvuođaoajuin lea sihkkarastit sisaboađu eallinláibái, olbmuide geain sisaboahtonákca lea bissovaččat hedjonan buozanvuođa, vahága dahje vigi geažil (NAV, 2010).
4.1.1 Uføretrygd i Norge	4.1.1 Bargonávccahisvuohtaoadju Norggas
Norge har hatt en økning i andelen personer som mottar uførepensjon.	Norggas lea lassánan dat oassi olbmuin, geat ožžot bargonávccahisvuođaoaju.
Ved utgangen av 2008 var det om lag 340 000 personer som mottok uføretrygd i Norge. Det er 70 000 flere enn i 1999. Noe av denne økningen kan tilskrives endringer i alderssammensetningen i befolkningen, men selv justert for alder har det vært en tydelig økning.	2008 loahpas ledje birrasii 340 000 olbmo, geat ožžo bargonávccahisvuođaoaju Norggas, 70 000 eambbo go 1999. Okta sivva lassáneapmái sáhttá leat ahte álbmogis lea ahkečohkkehus rievdan, muhto vaikko ahkái ii geahčašii ge, de lea goitge čielgasit lassánan.
Etter at ordningen med tidsbegrenset uføretrygd ble innført i 2004, har det vært registrert en relativt kraftig vekst i andelen uføretrygdede.	Maŋŋil go 2004 álggahuvvui áigeráddjejuvvon bargonávccahisvuođaoadju, de leat sakka lassánan sii geat leat registrerejuvvon bargonávccaheapmin.
Økningen har vært størst i aldersgruppen under 40 år (Bjørngaard et al., 2009).	Lea eanemus lassánan sin gaskkas guđet leat vuollel 40 jagi. (Bjørngaard et al, 2009).
4.1.2 Geografiske ulikheter når det gjelder uføretrygd i Norge	4.1.2 Geográfalaš iešguđetláganvuođat bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžuid gaskkas Norggas
Ifølge rapporter fra Nav er det geografiske variasjoner i andel mottakere av uføretrygd i Norge uføretrygd i Norge (Bragstad og Hauge, 2008).	NAVa rápportaid vuođul leat geográfalaš variašuvnnat sin gaskkas geat ožžot bargonávccahisvuođaoaju Norggas (Bragstad ja Hauge, 2008).
Man har funnet at forskjellen mellom ulike fylker og kommuner er forholdsvis stabil over tid.	Leat gávnnahan ahte lea guhkes áiggi vuollai oalle dássedis erohus gaskal iešguđege fylkkaid ja suohkaniid.
Det er påvist flest uføretrygdede i Aust- og Vest-Agder, Telemark, Vestfold, Østfold, Hedmark og Oppland, i tillegg til de tre nordligste fylkene.	Eanemus lassáneapmi bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžuin lea leamaš Aust- ja Vest Agderis, Telemárkkus, Vestfoldas, Østfoldas, Hedemárkkus ja Opplánddas lassin dan golmma davimus fylkii.
Det generelle bildet er at tallene er omtrent like for kvinner og menn, bortsett fra i Finnmark, der kvinnene er på nivå med landsgjennomsnittet, mens mennene ligger noe over.	Go obbalaččat geahččá, de leat logut sullii seamma nissonolbmuid ja dievdoolbmuid gaskkas, earret Finnmárkkus gos nissonolbmot leat dássálaga rikka gaskamearálašloguin, ja gos dievdoolbmot leat eambbo.
I Akershus er det motsatte tilfellet. Der ligger andelen uføretrygdede menn langt under landsgjennomsnittet.	Akershusas ges leat dievdoolbmot ollu unnit go riikka gaskamearálašlohku.
Forklaringer på de geografiske forskjellene når det gjelder uføretrygd, har i hovedsak vært knyttet til aldersforskjeller i kommunene og utviklingen av disse over tid, bruk av sykepenger i kommunen, netto inn- og utflytting, arbeidsledighet og arbeidsmarked.	Čilgehus geográfalaš erohusaide bargonávccahisvuođaoajus lea vuosttažettiin čadnon suohkaniid ahkeerohusaide ja movt dat leat áiggi badjel ovdánan, buohcanruđaid geavaheapmi suohkaniin, netto sisa- ja olggosfárren, bargguhisvuohta ja bargomárkan.
Videre er det antatt at forskjellene kan knyttes til ulike holdninger hos saksbehandlere, hos leger og hos dem som søker om uførepensjon.	Viidásit árvvoštallo geográfalaš erohusaide bargonávccahisvuođaoajus, sáhttá čatnasit iešguđetlágan áššemeannudeddjiid, doaktáriid ja bargonávccahisvuođaoaju ohcciid guottuide.
BOKS 1 Uføretrygd i Norge og ulike risikofaktorer Bjørngaard et al. har nylig publisert en oversiktsartikkel om forskning på uførepensjon i Norden (Bjørngaard et al., 2009).	BOKSA 1 Bargonávccahisvuođaoadju Norggas ja iešguđetlágan riskafaktorat Bjørngaard et al lea aiddo báliid almmuhan artihkkala, mas lea obbalaččat geahččan Davviriikkaid dutkamušaid bargonávccahisvuođa penšuvnnaid birra (Bjørngaard et al, 2009).
I dette arbeidet fant man at trygdeepidemiologiske studier fra Norge har vist at kvinner har en høyere risiko for å bli uføretrygdet enn menn i de yngste aldersgruppene.	Dan barggus lea gávnnahuvvon oadjoepidemiologiija dutkama bokte Norggas, ahte daid nuoramus ahkejoavkkuin lea nissonolbmuin dál stuorit várra šaddat barggonávccaheapmin, go dievdoolbmuin.
Påviste risikofaktorer knyttet til det å bli uføretrygdet har vært psykososiale forhold, sosioøkonomisk status, utdanning og yrkesklasser.	Duođaštuvvon riskafaktorat šaddat barggonávccahisvuođa penšuvdnaoažžun leat leamaš psykososiála dilálašvuođat, sosionomiija stahtus, oahppu ja ámmátjoavkkut.
De fleste studier har vist at risikoen er to til tre ganger høyere for de laveste sosioøkonomiske klassene og for dem med lavest utdannelsesnivå.	Eanas guorahallamat čájehit lea guokte gitta golmma geardán eambbo várra vuolimus joavkkuin šaddat danin, go buohtastahttá sihke sosioekonomalaš joavkkuid ja oahppodásiid.
Yrkesklasse slår sterkest ut for menn, mens utdanning slår sterkest ut for kvinner.	Ámmátjoavkkut čuhcet eanemus dievdoolbmuide, ja oahppu ges lea stuorimus riska nissonolbmuide.
Studier har også vist at for personer over 50 år har sosioøkonomiske forhold mindre effekt, spesielt for kvinner.	Guorahallamat leat maid čájehan ahte persovnnaide, geat leat badjel 50 jagi, ii čuoza sosioekonomalaš dilli nu garrasit, earenoamážiid nissonolbmuide.
Generelt har det vært hevdet at unge uførepensjoneres av andre årsaker enn eldre, men få studier har sett spesifikt på slike forhold.	Obbalaččat lea daddjon ahte go nuorat bargonávccaheapmin šaddet, de leat sis eará sivat go boarrásiin, muhto dan birra lea áibbas unnán dutkojuvvon.
Både subjektive og mer objektive mål på helse har vært inkludert i ulike studier på prediktorer for uførepensjon.	Iešguđetlágan dearvvašvuođamihtut, sihke subjektiivvalaš ja objektiivvalaš, leat leamaš mielde iešguđetlágan guorahallamiin eastadan dihte bargonávccahisvuođa penšuvnna.
Fra disse studiene har man funnet at bl.a. fedme, høyt blodtrykk, kreft og selvopplevd dårlig helse – både psykisk og fysisk – var signifikant assosiert med risiko for å bli uføretrygdet.	Dieid guorahallamiin leat fuomášan earret eará ahte buoidivuohta, alla varradeaddu, borasdávda ja iežas vásihuvvon heajos dearvvašvuohta (sihke psykalaš ja rumašlaš) ledje mihtilmas laktáseamit dasa ahte lea várra šaddat bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžun.
Det samme gjelder for søvnproblemer, depresjon og mangel på sosial støtte.	Seamma guoská jus leat váttisvuođat nahkáriiguin, lea lossamiella ja sosiála doarjja váilu.
Psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser er de viktigste medisinske diagnosene ved uføretrygd (Bragstad og Hauge, 2008).	Psykalaš váttut ja deahkke- ja láhttodávddat leat deháleamos medisiinnalaš diagnosat bargonávccahisvuođaodjui (Bragstad ja Hauge, 2008).
4.1.3 Hva vet vi om forekomst av uføretrygd i den samiske befolkningen?	4.1.3 Maid diehtit sámi álbmoga bargonávccahisvuođaoajuin?
Det foreligger ingen publiserte studier i Norge om forekomst av uføretrygd i den samiske befolkningen.	Eai gávdno makkárge almmuhuvvon guorahallamat Norggas, mas boahtá ovdan sámi álbmoga bargonávccahisvuođaoaju birra.
I det geografiske området som kalles Sápmi, viser tall fra Nav store geografiske forskjeller mellom kommunene.	NAVa loguid ektui leat stuora erohusat suohkaniid gaskkas geográfalaš guovllus, mii gohčoduvvo Sápmin.
Generelt kan det se ut som om innlandet har lavere insidens (nye tilfeller) av uførepensjonering enn kysten, spesielt for kvinner (figur 1).	Oppalaččat orru čájeheamen ahte siseatnamis leat unnit olbmot, geat šaddet bargonávccaheapmin, go buohtastahttá riddoguovlluin, earenoamážiid nissonolbmuid ektui. (Govva 1).
Kart 4. 1 Nye uføre per 1000 i risikobefolkningen.	Kártá 4.1 Ođđa bargonávccaheami 1000 olbmos riskaálbmogis.
Gjennomsnitt for årene 2000– 2004. Kvinner og menn.	Gaskamearálaččat jagiin 2000- 2004. Nissonolbmot ja dievdoolbmot.
For hvert kjønn omfatter hvert intervall ca. 20 prosent av kommunene (Bragstad og Hauge, 2008)	Juohke sohkabealli sisttisdoallá juohke interválla sullii 20 proseanta suohkaniin (Bragstad ja Hauge, 2008).
4.1.4 Geografibaserte tall fra Statistisk sentralbyrå om uførhet	4.1.4 Statistihkalaš guovddášbyrå geográfalaččat juhkkon logut bargonávccahisvuođas
Fordi Norge ikke har noe personregister basert på etnisitet, er det ikke mulig ut fra nasjonale trygderegister å framskaffe en individbasert statistikk over hvor mange i den samiske befolkningen som mottar uføretrygd.	Go Norggas ii leat čearddalaš persovdnaregisttar, de ii leat vejolaš našunála oadjoregistaris statistihkaid vuođul oaidnit man ollu ovttaskas olbmot sámi álbmogis ožžot bargonávccahisvuođaoaju.
Statistisk sentralbyrå har på oppdrag fra Faglig analysegruppe for samisk statistikk framskaffet geografibaserte tall på disse forekomstene utenfor og innenfor området for Sametingets tilskuddsordning for næringsutvikling (STN).	Statistihkalaš guovddášbyrå lea sámi statistihka guorahallanjoavkku ovddas viežžan geográfalaš vuođu mielde daid loguid, mat leat juhkkon olggobeallái ja siskkobeallái Sámedikki ealáhusovdáneami doarjjaortnega (SED).
Befolkningen utenfor STN-områdene er definert som bosatt i Nord-Norge nord for Saltfjellet utenfor STN-området.	Álbmot, mii orru olggobealde SED guovlluid, lea definerejuvvon orrume Davvi-Norggas davábealde Sáltoduoddara, olggobealde SED- guovllu.
Byene Alta, Tromsø, Harstad og Bodø er ekskludert.	Gávpogat Áltá, Tromsa, Harstad ja Bådåddjo eai leat lohkkon mielde.
I tabellene presenteres andel mottakere av uføretrygd på ulike tidspunkter fra 1992 til 2004, i tillegg til nye mottakere per 1000 innbyggere i tre tidsintervaller fra 1994 til 2008. Andelen mottakere av uførepensjon på bestemte tidspunkter gir et bilde av omfanget av denne typen stønad i befolkningen.	Tabeallat čájehit man oallugat ožžo bargonávccahisvuođaoaju iešguđege áigodagain 1992-2004, dasa lassin vel man ollu ledje ođđa vuostáiváldi juohke 1000 ássis golmma áigebottas 1994-2008. Dat oassi geat ožžo bargonávccahisvuođa penšuvnna vissis áigodagain, addá gova das man oallugat álbmogis ožžot diekkár doarjaga.
Antall nye tilfeller av mottakere per 1000 innbyggere i definerte tidsintervaller kan for eksempel si noe om hvorvidt andelen som mottar trygd, øker eller avtar.	Lohku ođđa vuostáiváldin 1000 ássis definerejuvvon áigebottain, muitala veahá movt oadjovuostáiváldin lassána dahje njiedja.
Dataene er presentert for kvinner og menn separat og er inndelt etter alder, utdanning og bosted (kyst/innland).	Dieđuin leat nissonolbmot ja dievdoolbmot sirrejuvvon ja juhkkon agi, oahpu ja orrunbáikki ektui (riddoguovlu/siseanan).
Tallene er kun oppgitt i andeler (per 1000 eller prosent) og det er ikke gjort statistiske analyser for å teste om ulikhetene er såkalt statistisk signifikante.	Logut leat dušše almmuhuvvon oassemeriid mielde (1000 olbmo ektui dahje proseanta) ja eai ge leat statistihkalaš analysat dahkkon iskkan dihte livčče go erohusat statistihkalaččat leamaš dehálaččat.
4.1.5 Uførhet i forhold til alder	4.1.5 Bargonávccahisvuohta agi ektui
Tabell 1 viser at det for kvinner har vært en svak nedgang i andelen uføretrygdede i tidsperioden 1992–2004 både innenfor og utenfor STNområdet.	Tabealla 1 čájeha nissonolbmuin leamaš unnán njiedjan sin gaskkas, geat ožžo bargonávccahisvuođaoaju áigodagas 1992 gitta 2004 rádjái, sihke siskkobealde ja olggobealde SED guovllu.
På alle tidspunkter er for øvrig tallene i STN-områdene noe høyere enn i områdene utenfor STN nord for Saltfjellet.	Muđui lea dat oassi buot áigodagain SED- guovlluin eambbo go olggobealde SED- guovlluid davábealde Sáltoduoddara.
Det at totaltallene i tabell 1 ikke viser den samme nedgangen, forklares av at andelen eldre i befolkningen har økt i perioden.	Dat ahte ollislaš logut eai čájet seamma njiedjama, sáhttá čilget ahte álbmogis leat boarrásat eambbo lassánan dien áigebottas.
Tabell 2 viser at også for menn bosatt i STN-områdene er andelen uføretrygdede høyere enn i områdene utenfor STN.	Tabealla 2 čájeha maiddái ahte dievdoolbmuid oassi, geat orrot SED guovlluin ja ožžot bargonávccahisvuođaoaju lea eambbo go olggobealde guovllu.
Dette gjelder for alle aldersgrupper.	Diet guoská buot ahkejoavkkuide.
Her ser vi en nedgang i andelen uføretrygdede over tid kun for den eldste aldersgruppen.	Dás oaidnit dan oasi dievdoolbmuin, gea ožžot barggonávccahisvuođaoaju, njiejai guhkit áiggi badjel dušše dan boarráseamos ahkejoavkkus.
Tabell 3 og 4 viser nye mottakere av uføretrygd i femårsintervaller fra 1994 til og med 2008. For kvinner, spesielt for den eldste aldersgruppen, ser det ut som om områdene utenfor STN har hatt et noe større andel nye tilfeller av uføre, men denne forskjellen ser ut til å jevne seg ut i siste tidsintervall.	Tabealla 3 ja 4 čájehit ođđa bargonávccahisvuođaoaju vuostáiváldiid, sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid viđa jagi áigodagas 1994 gitta 2008 rádjái. Nissonolbmuin, earenoamážit boarráseamos ahkejoavkkus, orru guovlluin olggobealde SED leat šaddan unnit ođđa bargonávccaheami, muhto diet erohus orui seamma dássái šaddame maŋemus áigebottas.
For menn i STN-områdene er tallene høyere enn i områdene utenfor STN i alle aldersgruppene i hele perioden.	Dievdoolbmot ges leat SED guovlluin eambbo, go olggobealde SED guovlluid, buot ahkejoavkkuin olles áigodagas šaddame ođđa bargonávccaheami.
I aldersgruppene 45 år og yngre har det vært en tilnærmet halvering av nye mottakere av uføretrygd i det siste tidsintervallet (2004–2008) sammenliknet med de to forutgående femårsintervallene.	Ahkejoavkkus 45 jagi dahje nuorat leat bargonávccahisvuođaoaju vuostáiváldit measta beliin unnon dan maŋemus áigebottas (2004-2008), go buohtastahttá dan guovtti ovddit viđa jagi áigebottaiguin.
I aldersgruppen 46–66 år er det også en nedgang i løpet av tidsperioden, men ikke så markant.	Ahkejoavkkus 4666 jahkásaččaid gaskkas leat unnon áigodaga botta, muhto dat ii lean nu ollu.
4.1.6 Uførhet i forhold til utdanningsnivå	4.1.6 Bargonávccahisvuohta oahppodási ektui
I tabell 5 og 6 er forekomst av uførhet i forhold til utdanningslengde angitt for ulike tidspunkter fra 1992 til 2004. I gruppen med kortest utdanning finner vi den høyeste andelen uføre både blant menn og kvinner.	Tabealla 5 ja 6 čájeha bargonávccahisvuođa oahpu guhkkodaga ektui, almmuhuvvon iešguđege áigodagain 1992-2004. Dan joavkkus, geain lea oaneheamos oahppoguhkkodat, gávdnat eanemus bargonávccahemiid sihke dievdoolbmuid ja nissonolbmuid gaskkas.
Dette mønsteret kommer tydeligere fram i STN-området enn utenfor, spesielt for menn.	Diekkár minsttar boahtá eambbo čielgasit ovdan SED siskkobealde, earenoamážiid dievdoolbmuid gaskkas.
Tallene viser at det verken for kvinner eller menn er noen markant endring over tid i denne perioden for personer med bare grunnskoleutdanning.	Logut čájehit sihke nissonolbmuin ja dievdoolbmuin, geain ii leat eará go vuođđoskuvlaoahppu, ii leat guhkit áiggi badjel dovdomassii rievdan dien áigodagas.
For personer med bare videregående skole er det en moderat økning over tid både for kvinner og menn.	Olbmuin, geain lea joatkkaskuvlaoahppu, lea guhkit áigge badjel muttágit lassánan sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid gaskkas.
Hos personer med høyere utdanning er det fra 1992 til 2004 en fordobling av andelen uføre både for kvinner og menn.	Sis, geain lea alitoahppu, lea beliin lassánan bargonávccahemiid lohku 1992 gitta 2004 rádjái, sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid gaskkas.
Dette mønsteret er likt i så vel som utenfor STN-området og kan antakelig dels forklares av at andelen eldre med høyere utdanning har økt i løpet av perioden.	Diet minsttar lea seammalágan SED siskkobealde ja olggobealde. Dan sáhttá čilget dainna ahte leat lassánan boarrásat, geain lea alitoahppu dien áigodagas.
4.1.7 Uførhet i forhold til bosted ved kysten eller bosted i innlandet	4.1.7 Bargonávccahisvuohta orrunbáikki ektui rittus dahje siseatnamis
Tabell 7 og 8 presenterer andel uføretrygdede i forhold til bosted i innlandet eller ved kysten på ulike tidspunkter mellom 1992 og 2004. Tallene er inndelt etter STN- og ikke STN-område og etter aldersgrupper over og under 30 år.	Tabealla 7 ja 8 čájeha bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžuid orrunbáikki ektui rittus dahje siseatnamis iešguđege áigodagas gaskal 1992 ja 2004. Logut leat juhkkon guovlluide SED siskkobealde ja olggobealde, ja ahkejoavkkuide badjel dahje vuollel 30 jahkásaččaide.
For menn i alderen 30 år og yngre bosatt i STN- området er det ingen forskjell mellom kyst og innland.	Dievdoolbmuin 30 jahkásaččain ja nuorabuin, geat orrot SED guovllus, ii leat erohus gaskal riddoguovlluid ja siseatnama.
Kystområdene innenfor STN har en litt høyere andel uføretrygdede menn over 30 år enn innlandet.	Dievdoolbmuin, boarráseappot go 30 jagi, leat riddoguovllus siskkobealde SED guovllu eambbo bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžut go siseatnamis.
Det er en generelt høyere andel uføretrygdede i STN-områdene.	SED guovlluin leat muđui eambbogat geat ožžot bargonávccahisvuođa penšuvnna.
Spesielt er dette markert for menn som bor i innlandet.	Dovdo hui bures dievdoolbmuin siseatnamis.
Mønsteret har holdt seg ganske stabilt i hele tidsperioden.	Diet minsttar lea leamaš oalle dásset olles dan áigodagas.
For kvinner er det ikke i de to aldersgruppene markante forskjeller mellom kyst og innland når det gjelder andelen uføretrygdede.	Nissonolbmuin, geat ožžot bargonávccahisvuođa penšuvnna, eai leat stuora erohusat gaskal siseatnama ja riddoguovllu dien guovtti ahkejoavkkus.
Det kan se ut som om andelen uføretrygdede unge kvinner er litt høyere i innlandet enn ved kysten, men at dette muligens jevner seg ut mot slutten av tidsperioden.	Sáhttá orrut nu ahte nuorra nissonolbmot leat eambbo siseatnamis go rittus, muhto dat sáhttá dássálaga šaddat loahpas dien áigodaga.
Når det gjelder kvinner over 30 år, kan det se ut som om kysten har den høyeste andelen uføre, men at dette også jevner seg ut mot slutten av tidsperioden.	Nissonolbmuid bealis, badjel 30 jagi, orru leamen ahte rittus leat eambbo barggonávccaheami, muhto dat maiddái šaddá dássálaga loahpas áigodaga.
Utenfor STN-områdene er det en markant høyere andel uføre menn over 30 år ved kysten enn i innlandet.	Guovlluin, olggobealde SED, leat mihá eambbo bargonávccaheami rittus, go siseatnamis, dievdoolbmuid gaskkas, geat leat badjel 30 jagi.
4.2 Sosialhjelp	4.2 Sosiálaveahkki
Sosialhjelp er en lovfestet ordning som skal sikre at alle har nok midler til livsopphold.	Sosiálaveahkki lea láhkanannejuvvon ortnet, mii galgá sihkkarastit buohkaide doarvái ruđa birgejupmái.
Dette er ment å være en midlertidig hjelp og skal bidra til å gjøre mottakeren økonomisk selvhjulpen (Nav, 2010).	Dát lea oaivvilduvvon leat gaskaboddosaš veahkki, mii galgá veahkehit vuostáiváldi šaddat ekonomalaš iešbirgejeaddjin (NAV, 2010).
4.2.1 Sosialhjelp i Norge	4.2.1 Sosiálaveahkki Norggas
I 2008 var det i alt 109 300 mottakere av økonomisk sosialhjelp i Norge.	2008 ledje oktiibuot 109 300, geat vuostáiválde ekonomalaš sosiálaveahki Norggas.
Antall sosialhjelpsmottakere nådde en topp med nær 165 000 mottakere i 1993, og har siden gått ned.	Sosiálaveahki vuostáiváldit lohkku lei alimusas 1993, go dalle ledje lagabui 165 000 vuostáiváldi, ja dan rájes lea diet lohku njiedjan.
Fra 2007 til 2008 har nedgangen avtatt.	2007 gitta 2008 rádjái bisánii njiedjan.
På landsbasis viser tall at om lag 25 prosent av sosialhjelpmottakerne er i alderen 30 – 39 år.	Riikkadásis čájehit logut sullii 25 proseanta sosiálaveahki vuostáiváldin leat agis 30-39 jahkásaččat.
Denne andelen har holdt seg nokså stabil de siste 20 årene.	Diet proseantalohku lea bisson dássedin maŋemus 20 jagi.
Gruppen i alderen 20 – 29 år er fortsatt den største, med nær 30 prosent av sosialhjelpsmottakerne.	Ahkejoavku 20-29 jahkásaččat leat ain eanemus, leat lagabui 30 proseanta, geat vuostáiváldet sosiálaveahki.
I 2008 fortsatte tendensen med at denne gruppen utgjør en stadig mindre del av mottakerne, mens det blir relativt flere mottakere mellom 40 og 67 år (40 % av mottakerne i 2008, SSB, 2010).	2008 orui dien joavkku lohku unnume, seammás go šadde eambbo vuostáiváldit gaskal 40 ja 67 jahkásaččat (40% vuostáiváldin 2008) (SGB, 2010).
Generelt har man sett at bruken av sosialhjelp er sterkt knyttet til arbeidsmarkedet, dvs. at bruken av sosialhjelp avtar når det er lav arbeidsledighet.	Oppalaččat leat oaidnán sosiálaveahki leat garrasit čadnon bargomárkanii, mii mearkkaša ahte go lea unnán bargguhisvuohta, de unnu maid dárbu sosiálaveahkkái.
4.2.2 Geografiske ulikheter når det gjelder å ta imot sosialhjelp i Norge	4.2.2 Geográfalaš erohusat Norgga sosiálaveahkivuostáiváldin
Nasjonale tall viser fylkesvise forskjeller i andelen mottakere av sosialhjelp (figur 2).	Našunála logut čájehit erohusaid fylkkain, sin ektui geat ožžot sosiálaveahki (Govva 2).
Det er for eksempel dobbelt så mange som mottar sosialhjelp i Finnmark som i Akershus.	Leat ovdamearkka dihte beali eambbo vuostáiváldit Finnmárkkus go Akershusas.
Finnmark har de siste årene også hatt den største økningen i mottakere av og utgifter til sosialtrygd, mens Vest-Agder og Buskerud har hatt størst nedgang.	Finnmárkkus leat maid daid maŋemus jagiid eanemus lassánan vuostáiváldit, ja olggosgolut sosiálaodjui leat leamaš eanemus, seammás go Vest-Agderis ja Buskerudas leat eanemus njiedjan diet logut.
4.2.3 Hva vet vi om forekomsten av sosialhjelp i den samiske befolkningen?	4.2.3 Maid diehtit sámi álbmoga sosiálaveahki vuostáiváldiid birra?
Det foreligger ingen publiserte studier i Norge om forekomst av sosialhjelp i den samiske befolkningen.	Eai gávdno makkárge almmuhuvvon dutkamat Norggas, mat čájehit man ollu sámi álbmogis vuostáiváldet sosiálaveahki.
4.2.4 Geografibaserte tall fra Statistisk sentralbyrå om sosialhjelpsmottak	4.2.4 Statistihkalaš guovddášbyrå geográfalaččat juhkkon logut sosiálavuostáiváldiin
Uten personregister over etnisitet er det, som for uføretrygd, ikke mulig basert på nasjonale trygderegister å framskaffe individbasert statistikk som viser forekomsten av sosialhjelp i den samiske befolkningen.	Almma čearddalaš persovdnaregistara haga, nugo go bargonávccahisvuođaoajus, ii leat vejolaš riikkadási oadjoregistara vuođul oaidnit statistihkain man oallugat sámi álbmogis ožžot sosiálaveahki.
Statistisk sentralbyrå har derfor på oppdrag fra Faglig analysegruppe for samisk statistikk framskaffet geografibaserte tall som viser forekomst og nye tilfeller av sosialhjelp utenfor og innenfor STN-området.	Statistihkalaš guovddášbyrå lea dan dihte Sámi statistihka guorahallanjoavkku ovddas viežžan geográfalaš vuođu mielde daid loguid, ođđa sosiálaveahki vuostáiváldin, mat leat juhkkon orrunbáikki ektui guovlluide siskkobealde ja olggobealde Sámedikki ealáhusovdáneami doarjjaortnega (SED).
Befolkningen utenfor STN-områdene er definert som bosatt i Nord-Norge nord for Saltfjellet utenfor STN-området.	Álbmot, mii orru olggobealde SED guovlluid, lea definerejuvvon orrume Davvi-Norggas davábealde Sáltoduoddara, olggobealde SED- guovllu.
Byene Alta, Tromsø, Harstad og Bodø er ekskludert.	Gávpogat Áltá, Tromsa, Harstad ja Bådåddjo eai leat lohkkon mielde.
I tabellene presenteres andel mottakere av sosialhjelp på ulike tidspunkter fra 1992 til 2004 i tillegg til nye mottakere per 1000 innbyggere i tre tidsintervaller fra 1994 til 2008. Andelen mottakere av sosialhjelp på bestemte tidspunkter gir et bilde av omfanget av denne typen stønad i befolkningen.	Tabeallat čájehit man oallugat ožžo sosiálaveahki iešguđege áigodagain 1992-2004, dasa lassin vel man ollu ledje ođđa vuostáiváldi juohke 1000 ássis, golmma áigebottas 1994-2008. Sii, geat ožžo sosiálaveahki vissis áigodagain, addá gova das man oallugat álbmogis ožžot diekkár doarjaga.
Antall nye tilfeller av mottakere per 1000 innbyggere i definerte tidsintervaller sier for eksempel noe om andelen som mottar sosialhjelp, øker eller avtar.	Lohku ođđa vuostáiváldin 1000 ássis, definerejuvvon áigebottain, muitala veahá movt sosiálaveahki vuostáiváldin lassána dahje njiedja.
Dataene er presentert for kvinner og menn separat og er inndelt etter alder, utdanning og bosted (kyst/innland).	Dieđuin leat nissonolbmot ja dievdoolbmot sirrejuvvon ja juhkkon agi, oahpu ja orrunbáikki ektui (riddoguovlu/siseanan).
Tallene er kun oppgitt i andeler (per 1000 eller prosent) og det er ikke gjort statistiske analyser for å teste om ulikhetene er såkalt statistisk signifikante.	Logut leat dušše almmuhuvvon oassemeriid mielde (1000 olbmo ektui dahje proseanta) ja eaige leat statistihkalaš analysat dahkkon iskkan dihte livčče go erohusat statistihkalaččat leamaš dehálaččat.
4.2.5 Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til alder	4.2.5. Oassi sosiálaveahki vuostáiváldin agi ektui
Tabell 9 og 10 presenterer andelen sosialhjelpsmottakere i og utenfor STN- områdene nord for Saltfjellet.	Tabealla 9 ja 10 čájehit dan oasi sosiálaveahki vuostáiváldiin, siskkobealde ja olggobealde SED guovlluid davábealde Sáltoduoddara.
Totalt sett framkommer det at menn i disse områdene i større grad enn kvinner mottar sosialhjelp.	Obbalaččat boahtá ovdan, ahte dain guovlluin leat eambbo dievdoolbmot, nissonolbmuid ektui, geat vuostáiváldet eambbo sosiálaveahki.
Både for kvinner og menn finner vi den største andelen mottakere i den yngste aldersgruppen.	Sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid gaskkas leat nuoramus ahkejoavku, geat eanemus vuostáiváldet sosiálaveahki.
I 2004 mottok om lag 3,5 prosent av alle menn i alderen 20–30 år sosialhjelp både i og utenfor STN-områdene nord for Saltfjellet.	2004 ledje sullii golbma ja bealle proseanta dievdoolbmuin agis 20-30 jahkásaččain, geat vuostáiválde sosiálaveahki, sihke siskkobealde ja olggobealde SED guovlluid davábealde Sáltoduoddara.
For kvinner var de tilsvarende andelene om lag halvparten.	Nissonolbmuid vástideaddji oasis lei dušše sullii bealli.
For menn over 30 år var det en litt høyere andel sosialhjelpsmottakere i STN-områdene enn i ikke-STNområder, både i 1999 og 2004, ellers var det ingen markante forskjeller innenfor og utenfor STN-områdene.	Dievdoolbmuin badjel 30 jagi ledje veahá eambbogat geat vuostáiválde sosiálaveahki SED guovlluin, go buohtastahttá olggobealde SED guovlluiguin, sihke 1999 ja 2004. Muđui gal eai lean stuora erohusat dain guovlluin.
Tallene for nye sosialhjelpsmottakere i ulike femårsintervaller (tabell 11 og 12) viser at STN-områdene ligger noe høyere enn områdene utenfor STN både for kvinner og menn.	Logut ođđa sosiálavuostáiváldiin iešguđege vihttajagi áigebottas (tabealla 11 ja 12) čájehit, ahte SED guovlluin leat eambbo go olggobealde SED guovllu, sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid ektui.
Andelen nye mottakere av sosialhjelp er betydelig høyere i aldersgruppen under 30 år og lavest i den eldste aldersgruppen.	Leat mihá eambbo ahkejoavkkus vuollel 30 jahkásaččaid, geat ožžot sosiálaveahki, ja unnimus fas dan boarráseamos ahkejoavkkus.
Både for kvinner og menn har det vært en gradvis nedgang i andel nye mottakere av sosialhjelp i løpet av de tre tidsintervallene som er framstilt i tabellene.	Sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid bealis leat veahážiid mielde unnon ođđa sosiálaveahki vuostáiváldit dan golmma áigebottas, nugo tabealla čájeha.
Dette kan antakelig delvis forklares av nedgang i arbeidsledighet i løpet av samme periode.	Dien sáhttá belohahkii čilget go bargguhisvuohta lea njiedjan seamma áigodagas.
4.2.6 Sosialhjelp og utdanning	4.2.6. Sosiálaveahkki ja oahppu
Tabell 13 og 14 viser at andelen sosialhjelpsmottakere er størst blant personer som kun har grunnskoleutdanning, og at det er en større andel menn enn kvinner som mottar sosialhjelp.	Tabealla 13 ja 14 čájehit eanemus sosiálavuostáiváldit leat sii, geain lea dušše vuođđoskuvlaoahppu, mii lea eanemus dievdoolbmuid gaskkas.
For de to første tidspunktene presentert i tabell 13 ser det ut som om menn bosatt i STN-området og med kun grunnskoleutdanning mottok sosialhjelp i noe mindre grad enn menn bosatt utenfor dette området.	Dan guovtti vuosttáš áigodagas čájeha tabealla 13, ahte dievdoolbmot, geat orrot SED guovllus, ja geain lea dušše vuođđoskuvla dásis oahppu, ožžo unnit sosiálaveahki, go dievdoolbmot olggobealde guovllu.
Mot slutten av perioden opprettholdes ikke dette mønsteret.	Loahpas dien áigodaga ii leat šat diet minsttar.
For kvinner var det også en antydning til at andelen sosialhjelpsmottakere med bare grunnskoleutdanning var noe mindre i STN-området enn i området utenfor STN i begynnelsen av perioden, men at dette skillet viskes ut mot slutten av perioden.	Nissonolbmuid bealis orui maid čájehuvvome sosiálavuostáiváldit lohku, geain lei dušše vuođđoskuvla dásis oahppu, lei unnit SED siskkobealde álggus dan áigodaga, go buohtastahttá guovllu olggobeliin, muhto loahpas dan áigodaga ii leat šat nie.
Tabell 15 og 16 viser andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til bosted (kyst/innland) i aldersgruppen 30 år og yngre og aldersgruppen over 30 år. For kvinner 30 år og yngre ser det ut som om STN-områder i innlandet har hatt lavere forekomst av sosialhjelp enn STN-områder ved kysten, mens det for kvinner over 30 år i begynnelsen av tidsperioden var høyere forekomst i STN-områdene i innlandet enn ved kysten.	Tabealla 4.15 ja 4.16 čájehit man ollu leat sosiálavuostáiváldit orrunbáikki ektui (riddoguovlu/siseanan) ahkejoavkkuin 30 jagi dahje nuorabut ja badjel 30. Orru ahte siseatnamis SED guovllus ledje unnit, go riddoguovllus, nuorra nissonolbmot, geat dárbbašedje sosiálaveahki, seammás go SED siseatnamis ledje eambbo go riddoguovllus, nissonolbmot badjel 30 jagi, geat dárbbašedje sosiálaveahki.
Dette mønsteret snur fra 1999. Innlandsområder utenfor STN har en betydelig lavere andel sosialhjelpsmottakere enn innlandsområder innenfor STN. Det gjelder både for kvinner og menn.	Diet minsttar rievdá 1999. Siseatnan guovlluin olggobealde SED ledje ollu unnit sosiálavuostáiváldit, go SED siseatnamis sihke nissonolbmuin ja dievdoolbmuin.
For kystområdene er det ingen markante forskjeller mellom områdene i og utenfor STN verken for menn eller kvinner.	Nissonolbmuin ja dievdoolbmuin riddoguovlluin ii lean stuora erohus SED siskkobealde ja olggobealde.
4.3 Oppsummering, kommentarer og anbefaling for videre forskning	4.3 Čoahkkáigeassu, kommentárat ja ávžžuhus viidásit dutkamii
Intensjonen med dette kapitlet har vært å systematisere og kommentere statistikk over omfanget av uføretrygd og sosialhjelp i den samiske befolkningen.	Jurdda dainna kapihttaliin lea leamaš systematiseret ja kommenteret statistihkaid, main čájehit man ollu leat bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžut ja sosiálavuostáiváldit sámi álbmogis.
På grunn av mangel på individbaserte data om etnisitet har geografi vært brukt som indikator på samisk tilhørighet.	Sivas go váilot čearddalašvuođa dieđut ovttaskas olbmo dásis, de leat dieđut vuođđuduvvon geográfalaš ássanbáikki ektui, gávnnahan dihte sámi gullevašvuođa.
I tolkningen av dataene må begrensingen som dette representerer, tas hensyn til når disse tallene skal relateres til den samiske befolkningen.	Go dulko dieđuid, de ferte diekkár ráddjehusaid váldit vuhtii, go sámi álbmoga ektui geahččá bohtosiid.
Generelt framkommer det at STN-områdene ikke har hatt den samme kraftige økningen i uførhet som den som har vært registrert i Norge i tidsperioden dataene er hentet fra.	Oppalaččat boahtá ovdan, ahte SED guovlluin eai leat seamma ollu lassánan bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžut, go dat mii leat registrerejuvvon Norggas, dien áigodagas go dieđuid leat čohkken.
STN-områdene har imidlertid en noe høyere andel uføretrygdede enn områdene utenfor STN nord for Saltfjellet (de store byene ekskludert).	SED guovlluin leat goitge eambbo bargonávccahisvuođa penšuvdnaoažžut go olggobealde guovllu davábealde Sáltoduoddara (stuora gávpogat eai leat lohkkon mielde).
Den største andelen uføre finner vi i gruppen med lavest utdanning, og dette gjelder både for kvinner og menn.	Eanemus bargonávccahemiid gávdnat dan joavkkus, geain lea unnimus oahppu, sihke nissonolbmuid ja dievdoolbmuid gaskkas.
I tillegg framkommer det at andelen er høyest hos menn i innlandet innenfor STN-området og hos personer i den høyeste alderskategorien.	Dasa lassin leat eanemus dievdoolbmot siseatnamis SED guovllus ja olbmot dan alimus ahkejoavkkus, geat ožžot bargonávccahisvuođaoaju.
Den største andelen kvinnelige sosialhjelpsmottakere finner vi i gruppen 30 år eller yngre, mens andelen for mennenes del er omtrent lik i aldersgruppene 20 – 30 år og 31 – 45 år.	Eanemus sosiálaveahki vuostáiváldiid gávdnat nissonolbmuid gaskkas, geat leat 30 jagi ja nuorabut. Dievdoolbmot leat sullii seamma mađe 20-30 jahkásaččain go 31-45 jahkásaččain.
Det framkommer ingen markant forskjell mellom STN-områdene og områdene utenfor når det gjelder sosialhjelpsmottakere, bortsett fra at andelen nye sosialhjelpsmottakere var noe høyere i STN-områdene enn utenfor disse områdene nord for Saltfjellet.	Eai leat stuora erohusat sosiálaveahki vuostáiváldiin SED siskkobealde ja olggobealde, earret go dat ahte ođđa sosiálavuostáiváldit ledje eambbo SED guovlluin, go olggobealde guovlluid davábealde Sáltoduoddara.
Den største andelen sosialhjelpsmottakere finner vi blant personer med kort utdanningslengde.	Eanemus sosiálaveahki vuostáiváldiid gávdnat sin gaskkas, geain lea oaneheamos oahppoguhkkodat.
Det var ingen forskjeller i dette mønsteret innenfor og utenfor STN.	Dien minstara ektui eai lean makkárge erohusat SED siskkobealde ja olggobealde.
En betydelig større andel menn bosatt i innlandet i STNområdene var mottakere av sosialhjelp sammenliknet med menn bosatt i innlandet utenfor STN-området.	Ledje mihá eambbo dievdoolbmot, geat orro siseatnamis SED guovllus, go olggobealde guovllu, geat ožžo sosiálaveahki.
En vesentlig begrensing i datamaterialet som er presentert, er at det ikke er testet gjennom såkalte statistisk analyser.	Okta dehálaš ráddjehus dieđuin, maid leat almmuhan, lea ahte eai leat iskkan statistihkalaččat.
En slik analyse, der de ulike variablene (alder, kjønn, geografi og utdanning) gjensidig er justert for, vil kunne gi et bedre bilde av sammenhengen mellom disse forholdene og risiko for uføretrygd eller sosialhjelp.	Statistihkalaš guorahallamis gos iešguđetlágan variábelat (ahki, sohkabealli, geografiija ja oahppu) leat vuđolaččat guorahallon, addet buoret gova dieid dilálašvuođaid ovttastusain ja riska oažžugoahtit bargonávccahisvuođaoaju dahje sosiálaveahki.
For å kunne beskrive årsakssammenhenger mellom ulike levekår og livsforhold når det gjelder uføretrygd og bruk av sosialhjelp i den samiske befolkningen, er det nødvendig med studier hvor etnisitetsinformasjon på individnivå inngår.	Jus galggašii sáhttit čilget sivaid sámi álbmoga iešguđetlágan birgejumiin ja eallindiliin bargonávccahisvuođaoaju ektui ja sosiálaveahki geavaheamis, de lea dárbu dutkat čearddalašvuođadieđuid ovttaskas olbmo dásis.
Dette vil kunne være av verdi for overvåking av utviklingen i bruk av disse trygdeytelsene i den samiske befolkningen, og nødvendig i forbindelse med iverksetting av forebyggende tiltak.	Diet livčče mávssolaš, go galgá gozihit movt sámi álbmot geavaha oadjoruđaid, ja livčče maid dárbbašlaš dan oktavuođas go galgá bidjat johtui eastadan doaimmaid.
5 millioner kroner til økt trivsel på arbeidsplasser - regjeringen.no	5 miljovdna ruvdno loaktimii bargosajiin
5 millioner kroner til økt trivsel på arbeidsplasser	Kulturdepartemeanta almmuha 5 miljovnna ruvnno kultuvrii fátmmasteaddji bargoeallimis.
Bildet: Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm, adm. dir. i HSH Vibeke Madsen, kulturminister Anniken Huitfeldt og nestleder i LO Gerd Kristiansen.	Bargoministtar Hanne Bjurstrøm, HSH hálddahus direktevra Vibeke Madsen, kulturministtar Anniken Huitfeldt ja LO sadjásaš jođiheaddji Gerd Kristiansen.
Foto: Arbeidsdepartementet	Govva: Bargodepartemeanta
Kulturdepartement utlyser 5 millioner kroner til kultur i inkluderende arbeidsliv.	Kulturdepartemeanta almmuha 5 miljovnna ruvnno kultuvrii fátmmasteaddji bargoeallimis.
Arbeidsplasser og bedrifter som har inngått IA-samarbeidsavtale kan søke stimuleringsmidler.	Nargosajit ja fitnodagat mat leat lihtodan fátmmasteaddji Bargoeallima (FB) ovttasbargošiehtadusa sáhttet ohcat movttiidahttindoarjaga.
- Gjennom kulturløftet har vi gitt støtte til kultur i flere livsfaser gjennom blant annet den kulturelle skolesekken og den kulturelle spaserstokken, sier kulturminister Anniken Huitfeldt.	- Kulturloktema bakte leat mii juolludan doarjaga kultuvrii máŋgga ahkemuttuide earret eará kultuvrralaš skuvlalávka ja kultuvrralaš vázzinsoappi bakte, dadjá kulturministtar Anniken Huitfeldt.
- Det er viktig at vi nå har fått på plass et prosjekt for kultur som ledd i arbeidet med et inkluderende arbeidsliv.	– Lea dehálaš ahte mii ožžon sadjái prošeavtta kultuvrra váste fátmmasteaddji bargoeallima oktavuođas.
Jeg er spent på søknadene som kommer inn, og håper at mange arbeidsplasser benytter seg av denne muligheten, sier kulturministeren.	Mun gelddolašvuođain vuorddán ohcamušaid, ja sávan ahte ollu bargosajit ávkkástallet dán vejolašvuođa, dadjá kulturministtar.
- Vi vet at et godt miljø på arbeidsplassen er avgjørende for å få ned sykefraværet, og jeg er ikke i tvil om at felles kulturopplevelser kan bidra til trivsel og godt arbeidsmiljø, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm.	- Mii diehtit ahte buorre biras bargosajis lea mearrideaddjin buohcanjávkama unnideames, ja mun in obage eahpit ahte oktasaš kultuvrralaš vásáhusat buoridit čálggu ja bargobirrasa, lohká bargoministtar Hanne Bjurstrøm.
Arbeidsplasser og bedrifter som har inngått IA-samarbeidsavtale kan søke om fra 40 000 til 200 000 kroner til kunst- og kulturtiltak som kan stimulere til økt trivsel og fellesskap på arbeidsplassen.	Bargosajit ja fitnodagat mat leat lihtodan FB-ovttasbargošiehtadusa sáhttet ohcat gaskal 40 000 ja 200 000 ruvnno dáiddalaš- ja kultuvrralašdoaimmaide mat dagahit buoret čálggu ja searvevuođa bargosajis.
Tilskuddet skal dekke utgifter til minimum to kulturtiltak innenfor en 6-måneders periode.	Doarjja galgá gokčat goluid unnimusat guovtti kulturdoaimmaide 6-mánu áigodagas.
Det forutsettes at arbeidsplassene også bidrar med penger eller egeninnsats.	Eaktun lea maiddái ahte bargosajit maid juolludit juogo ruđaid dahje iežas bargoárjja.
Kunngjøringen (pdf)	Almmuheapmi gávdno dás.
5 Kjønnsperspektiv i samisk statistikk	5 Sohkabealperspektiiva sámi statistihkas
Kapitlet bygger på et utdrag av en del artikler publisert i ”Samiske tall forteller 1, 2, og 3” som omhandler det samiske samfunnet.	Dát kápihttal lea ráhkaduvvon muhtun ráje artihkkaliid vuođul mat leat almmuhuvvon ”Sámi logut muitalit 1, 2 ja 3” ja leat sámi servodaga birra.
Utdraget er hentet fra kapitler som er skrevet av: Svanhild Andersen, Torunn Pettersen, Magritt Brustad, Øyvind Rustad, Jon Todal og Yngve Johansen.	Čálus oassi leat váldon kápihttaliin máid leat čállán: Svanhild Andersen, Torunn Pettersen, Magritt Brustad, Øyvind Rustad, Jon Todal ja Yngve Johansen.
I disse områdene er det bare et kvinneoverskudd i årskategorien over 80 år.	Čoahkkáigeassu SED-guovllus lea nissonbadjebáza dušše jahkekategoriijas badjel 80 jagi.
Sannsynligheten for å bli 75 år for 15åringer i STN-området, basert på tall fra 2001 til 2005, er for samiske menn ca. 56 % og for kvinner ca. 80 %.	Jáhkehahtti vejolašvuohta šaddat 75 jagi SED-guovllu 15 jahkásaččaide 2001 gitta 2005 loguid mielde, lea sámi dievdduide su. 56 % ja nissoniidda su. 80 %.
I STN-området mottok ca. 5 % uføretrygd i 2004–2008, noen flere menn enn kvinner i perioden.	SED-guovllus jagiid 2004-2008 ožžo su. 5 % bargonávccahisvuođaoaju, veaháš eanet dievddut go nissonat dan áigodagas.
I 2004 mottok 2,1 % av mennene og 1,2 % av kvinnene i STN-området sosialhjelp.	2004:s ožžo 2.1 % dievdduin ja 1.2 % nissoniin SEDguovllus sosiálaveahki.
Valgmanntallet hadde et lite, men klart mannsflertall ved alle sametingsvalgene som er blitt gjennomført, og ved valget i 2009 var det bare valgkretsen ”Sør-Norge” som hadde kvinneovervekt.	Jienastuslogus lei unnán, muhto čielga dievdduideanetlohku čađahuvvon Sámediggeválggain ja 2009 válggain lei dušše válgabiires “Lulli-Norga” mas lei nissoneanetlohku.
I 2009 var det et merkbart kvinneflertall i aldersgruppen 18 og 29 år.	2009:s lei mearkkašahtti nissoneanetlohku ahkejoavkkus 18 ja 29 jagi.
I skoleåret 2010/11 var det nesten 10 % flere jenter enn gutter som hadde samisk i grunnskolen, dette gjelder samisk som første og andre språk.	Skuvlajagi 2010/11 ledje measta 10 % eanet nieiddat go bártnit geain lei sámegiella vuođđoskuvllas, sihke sámegiella 1. ja 2. gielas.
På videregående skole var denne forskjellen økt til nesten 12 %.	Joatkkaskuvllas lei dát erohus lassánan measta gitta 12 % rádjai.
I STN-området har ca. 13 % flere kvinner enn menn utdanning med tre år eller mer på høgskole/universitet.	SED-guovllus leat su. 13 % eanet nissonat go dievddut, geain lea 3 jagi dahje eanet allaskuvllas-universitehtas.
Gutter i STN-området har et større frafall enn jentene i den videregående skole, spesielt gjelder det yrkesfaglig studieretning, der nesten bare en firedel fullfører etter fem år.	SED-guovllus heitet bártnit dávjjibut go nieiddat joatkkaskuvllas, erenoamážit guoská dat fidnofágalaš oahpposurggiin, mas duššo ¼ oassi ollášuhttá maŋŋil vihtta jagi.
5.1 Innledning	5.1 Álggahus
Dette kapitlet tar for seg noen av de kapitlene som er publisert i ”Samiske tall forteller 1, 2 og 3” og i tillegg noen nye oppdateringer.	Dán kápihttalis váldit ovdan muhtun kápihttaliid mat leat almmuhuvvon ”Sámi logut muitalit 1, 2 ja 3 ja dasa lassin muhtun ođđa dieđuid.
Hensikten med kapitlet er å fokusere på kjønnsforskjeller innen ulike områder, innenfor mandatet som er gitt av Sametinget og det daværende Arbeids- og inkluderingsdepartementet.	Kápihttala ulbmil lea bidjat oaidninsaji sohkabealerohusaide iešguđet surggiin mandáhta siskkobealde mii lea addon Sámedikkis ja daláš Bargo- ja searvadahttindepartemeanttas.
Kapitlet omhandler disse temaene: befolkningsutvikling, med utdrag fra artikler i ”Samiske tall forteller 1” skrevet av Svanhild Andersen og Torunn Pettersen og ”Samiske tall forteller 3” ved Øivind Rustad, helse, med utdrag fra Magritt Brustads artikkel i ”Samiske tall forteller 2”, valgmanntallet med utgangspunkt i Torunn Pettersens artikkel i ”Samiske tall forteller 3”, uføretrygd og sosialhjelp av Magritt Brustad i ”Samiske tall forteller 2”, valg av samisk språk i grunnskolen og videregående skole ved Jon Todal i ”Samiske tall forteller 2 og 3”, og utdanning ved Yngve Johansen i ”Samiske tall forteller 2 og 3”.	Kápihttal sisdoallá, álbmotovdáneami, osiin artihkkalis ”Sámi logut muitalit 1” máid leaba čállán Svanhild Andersen ja Torunn Pettersen ja ”Sámi logut muitalit 3”, Øivind Rustad bokte. Dearvvašvuohta, oassi Magritt Brustad čállosis ”Sámi logut muitalit 2”. Jienastuslohku almmuheamis ”Sámi logut muitalit 3” Torunn Pettersen bokte ja ”bargonávccahisvuođaoadju ja sosiálaveahkki” maid Magritt Brustad lea čállán Sámi logut muitalit 2:s. Sámegiela válljen vuođđoskuvllas, ja joatkkaskuvllas Jon Todal bokte čállosiin ”Sámi logut muitalit 2 ja 3” ja oahpahus Yngve Johansena bokte čállosiin “Sámi logut muitalit 2:s ja 3:s
Kapitlet er redigert av Yngve Johansen og gjennomlest av de ulike forfatterne.	Kápihttala lea redigeren Yngve Johansen ja eará čállit leat lohkan čađa.
5.2 Befolkningsutvikling i STN-området relatert til kjønn	5.2 Álbmotovdáneapmi SED-guovlluin sohkabeliid ektui
Sammendrag Folketallet i STN-området har sunket med 16 prosent de siste 20 årene.	Čoahkkáigeassu SED-guovlluin lea olmmošlohku njiedjan 16 proseanttain maŋemus 20 jagi.
I STN-området er det flere menn i alderskategoriene fra 10 til 19 år til og med 70 til 79 år, men det er flere kvinner over 80 år.	SED-guovlluin leat eanet dievddut ahkejuogus 10 jagis 19 jahkái ja gitta 70 jagi 79 jahkái, muhto leat eanet nissonat badjel 80 jagi.
Mannsoverskuddet er størst i aldersgruppen 50–59 år.	Dievdobadjebáza lea eanemus ahkejoavkkus 50-59 jagi.
Nettoutflyttingen fra 2007 til 2009 var blant menn 450 og blant kvinner 560 i STN-området.	Nettoeretfárren 2007 rájes 2009 rádjai lei dievdduid gaskkas 450 ja nissoniid gaskkas 560 SED-guovllus.
5.2.1 Innledning	5.2.1 Álggahus
Folketallet i STN-området har sunket med 16 prosent de siste 20 årene.	Olmmošlohku SED-guovllus lea njiedjan 16 proseanttain maŋemus 20 jagi.
I hele landet økte folketallet i den samme perioden med 15 prosent.	Olles riikkas lassánii olmmošlohku seamma áigodagas 15 proseanttain.
Særlig i Vest-Finnmark er denne utviklingen tydelig, mens den ikke er så utpreget i Indre Finnmark.	Erenoamážit Oarje-Finnmárkkus lea dát ovdáneapmi čielgasit nu, muhto ii nu čielggas Sis-Finnmárkkus.
Utflyttingen fra STNområdet og den manglende tilbakeflyttingen er en hovedårsak til nedgangen.	Eretfárren SEDguovlluin ja go eai šat fárre ruovttoluotta lea váldosivva njiedjamii.
Dette fører igjen til færre fødte, fordi det er de yngre som flytter ut og stifter familie andre steder.	Dát dagaha fas unnit riegádahttimiid, go leat nuorat geat fárrejit ja háhket bearraša eará báikkiin.
I årene etter årtusenskiftet har det vært et fødselsunderskudd (det vil si at antall fødte er mindre enn antall døde) i stedet for et fødselsoverskudd, som det var på 1990-tallet.	Jagiin duhátjagimolsuma maŋŋil lea leamaš riegádahttinvuolláibáza (dainna oaivvilduvvo ahte riegádemiid lohku lea unnit go jápmin lohku) dan sadjái go riegádahttinbadjebáza, nugo lei 1990-logus.
Utflytting og fødselsunderskudd fører til en aldrende befolkning, hvor gjennomsnittsalderen stiger fordi det ikke fylles opp med mange nok i de yngre aldersgruppene.	Eretfárren ja riegádahttinvuolláibáza daguha boarásnuvvi álbmoga, mas gaskamearálašahki loktana danne go eai gártta doarvái ollu nuorat ahkejoavkkuide.
5.2.2 STN-områdets alderssammensetning relatert til kjønn	5.2.2 SED-guovlluid ahkečoahkkádus sohkabeliid ektui
Figur 5.1 Folkemengde i STN-området, etter kjønn og alder, 2007	Govus 5.1 Álbmotpyramida SED-guovllut 2007
Kvinneandelen er lavere i STN-området enn landsgjennomsnittet, spesielt i aldersgruppen 20– 29 år, og STN-området har en lavere andel barn i alderen 0–9 år og en høyere andel personer over 50 år.	SED-guovllus lea nissonoassi unnit, ja erenoamážit ahkejoavkkus 20-29 jagi lea unnit go riikkagaskamearri ja leat unnit oasi mánát jagis 0-9 jagi ja lea stuorit oassi olbmuin badjel 50 jagi.
I STN-området er det flere menn enn kvinner i alle årskategorier fra 10–19 år og til 70–79 år.	SED-guovlluin leat eanet dievddut go nissonat juohke ahke juoguin 10-19 jagi rájes gitta 70-79 jagi rádjai.
Det er et kvinneoverskudd bare i årskategorien over 80 år.	Nissonbadjebáza lea dušše jahkejuogus badjel 80 jagi.
Mannsoverskuddet er størst i aldersgruppen 50–59 år.	Dievdduidbadjebáza lea stuorimus ahkejoavkkus 50-59 jagi.
Tabell 5.1 viser kjønnsfordelingen av personer 16–67 år, en aldersgruppe som er valgt for å gjenspeile den ”voksne” befolkningen i områdene.	Tabealla 5.1 čájeha sohkabealejuogu olbmuin agis 16-67 jagi, ahkejoavku mii lea válljejuvvon govvidit álbmoga ”rávisolbmuid” guovllus.
Fordi kvinner har høyere levealder enn menn, er det et voksende overskudd av kvinner i aldersgruppene over 67 år.	Go nissoniin lea alit eallinahki go dievdduin, de lea lassáneaddji eanetlohku nissoniin ahkejoavkkus badjel 67 jagi.
I de yngste aldersgruppene er det et lite overskudd av menn fordi det fødes flere gutter enn jenter.	Nuoramus ahkejoavkkuin lea veaháš dievdduid eanetlohku go riegádit eanet bártnit go nieiddat.
Tabellen viser et rangert uttrekk av områdene.	Tabealla čájeha osiid guovlluin biddjon maŋŋálagaid.
I STN-området var mellom 59 prosent og 52 prosent menn, mens det i det øvrige området i de samme kommunene var mellom 56 prosent og 49 prosent menn, altså en noe lavere andel.	SED-guovlluin ledje gaskal 59 proseanta ja 52 proseanta dievddut, muđui eará guovlluin seamma suohkaniin ledje gaskal 56 proseanta ja 49 proseanta dievddut, veaháš unnit oassi.
I fem av de øvrige områdene er andelen menn lavere enn i alle STN-områdene.	Dain eará guovlluin lei viđá guovllus dievdduid oassi vuollelis go buot SED-guovlluin.
Forskjellen var særlig stor i Måsøy, med 59 prosent menn i STN-området mot 51 i det øvrige området i kommunen, og i Evenes, med 56 prosent i STN-området mot 49 prosent i det øvrige.	Erohus lei erenoamáš stuoris Muosáin, doppe ledje SED-guovlluin 59 proseanta dievddut ja 51 proseanta muđui guovlluin suohkanis, ja Evenášis 56 proseanta SED-guovllus ja 49 proseanta muđui guovlluin.
I disse to kommunene, som hadde størst andel menn i STN-området, var det samtidig slik at i de øvrige områdene var andelen menn blant de laveste.	Dain suohkaniin, main lei stuorimus oassi dievdduin SED-guovlluin, lei maiddái nu ahte guovlluin muđui lei dievdduid oassi vuolemusas.
Lebesby kommune utgjør det eneste unntaket.	Dušše Davvesiidda suohkanis ii lean nu.
Her var andelen menn i STN-området lavere enn i det øvrige området – 54 prosent mot 56 prosent.	Doppe lei dievdduid lohku SED-guovlluin unnit go muđui guovllus – 54 proseanta 56 proseanta ektui.
5.2.3 Utflytting fra STN-området	5.2.3 Eretfárren SED-guovllus
Fordelingen mellom kjønnene varierer noe fra til år.	Sohkabeliid juohku rievddada veaháš jagis jahkái.
For å unngå for store tilfeldige variasjoner er derfor de tre siste årene slått sammen.	Garvin dihte ila stuora soaittáhis rievddadeami leat danne golbma maŋemus jagi biddjon oktii.
I årene 2007 til 2009 var det 4 460 innenlandske innflyttinger til STN-området og 5 470 innenlandske utflyttinger.	Jagiid 2007 gitta 2009 ledje 4 460 sisriikkalaš fárrema SED-guovlluide ja 5 470 sisriikkalaš eretfárrema.
Dette resulterte i en netto innenlandsk utflytting på 1 010. Nettoutflyttingen blant menn var 450 og blant kvinner 560. Det var med andre ord en større netto utflytting av kvinner enn av menn.	Das lei boađusin 1 010 netto sisriikkalaš eretfárren. Nettoeretfárren dievdduid gaskkas lei 450 ja nissoniid gaskkas 560. Eará sániiguin lei stuorit netto eretfárren nissoniid gaskkas go dievdduid.
Særlig i 2009 var forskjellen mellom kjønnene tydelig – 190 kvinner mot 120 menn.	Erohus sohkabeliid gaskkas lei erenoamaš ollu 2009:s – 190 nissona ja 120 dievddu.
I 2007 var kvinnenes netto utflytting også 190, mot mennenes 140. Året 2008 utgjorde unntaket.	2007:s lei nissoniid netto eretfárren maiddái 190, dievdduid lohku 140. Jagi 2008 lei sierra ládje.
Mennenes netto utflytting var da 200 og kvinnenes 180. Statsborgerskap er ikke skilt ut i oversiktene, men utenlandske statsborgere hadde tilnærmet balanse i forholdet mellom inn- og utflytting.	Dievdduid netto eretfárren lei dalle 200 ja nissoniid 180. Oppalašgeahčastagain eai leat earuhan stádaborgárvuođa, muhto olgoriikkalaš stádaboargáriin lei sullii dássetvuohta gaskal eret-ja sisafárremiin.
De hadde en nettoutflytting på 70, mens norske statsborgere hadde en nettoutflytting på 940 av de i alt 1 010. Særlig i Øst-Finnmark, Vest-Finnmark og Nordre Nordland har nettoutflyttingen av kvinner i perioden vært større enn av menn.	Dain lei netto eretfárren 70, ja norgalaš stádaborgáriin lei nettoeretfárren 940 oktiibuot logus 1 010. Erenoamážit Nuorta-Finnmárkkus, Oarje-Finnmárkkus ja Davit Nordlánddas lea nissoniid nettoeretfárren áigodagas leamaš stuorit go dievdduin.
5.3 Reindrift, jordbruk og fiske i STN-området relatert til kjønn	5.3 Boazodoallu, eanadoallu ja guolásteapmi SEDguovllus sohkabeliid ektui
Sammendrag I STN-området er 80 % menn av dem som er siida-innehavere i reindrift og hovedbrukere i jordbruk. 97 % av dem som har sitt hovedyrke i fiskeriene, er menn.	Čoahkkáigeassu SED-guovllus leat 80 % dievddut geat leat siidadoallit boazodoalus ja váldogeavaheaddjit eanadoalus, 97 % sis geain lea váldobargun guolásteapmi leat dievddut.
Det virker som dette har vært stabilt over de siste seks årene.	Dát orru leamaš dássedin maŋemus 6 jagi.
5.3.1 Innledning	5.3.1 Álggahus
I dette kapitlet presenteres tall som viser kjønnsforskjeller innen sentrale primærnæringer i samiske bosetningsområder;	Dán kápihttalis ovdanbuktit loguid mat čájehit sohkabealerohusaid guovddáš vuođđoealáhusain sámi ássanguovlluin;
avgrenset til reindrift, jordbruk og fiske.	ráddjejuvvon boazodollui, eanadollui ja guolásteapmái.
Her presenteres også tall over noen tidsperioder i STN-området nord for Saltfjellet.	Dás ovdanbuktojuvvojit maiddái muhtun logut muhtun áigodagain SEDguovlluin davábealde Sáltoduoddara.
5.3.2 Reindrift relatert til kjønn	5.3.2 Boazodoallu sohkabeali ektui
Andelen kvinner blant siida-andelsinnehaverne ser ut til å ha gått noe ned i de seinere år.	Nissoniid oassi siidadoallin orru njiedjan veaháš maŋemus jagiid.
I 2000 var det 100 kvinner blant 578 siida-andelsinnehavere totalt, det vil 18 prosent.	Jagi 2000 ledje 100 nissona 578 siidadolliin, dat ledje 18 proseanta.
var kvinneandelen 13 prosent (70 av i alt 553).	“2008:s lei nissonoassi 13 proseanta (70 oktiibuot 533:s).
Samme år var 24 % av reintallet oppført med kvinner som eiere.	Seamma jagi eaiggádedje nissonat 24 % boazologus.
Det var relativt liten forskjell mellom de ulike reinbeiteområdene: VestFinnmark hadde størst andel av reintallet med kvinner som eiere – 27 prosent, og Nordland lavest med 19 prosent.	Ii leat beare ollu erohus boazodoalluguovlluid gaskkas: Oarje-Finnmárkkus ledje stuorimus oassi bohccot maid nissonat eaiggádit – 27 proseanta, ja Nordlánddas unnimus 19 proseanta.
Kjønnsfordelingen blant det totale antallet personer i siida-andelene er jevnere enn blant siidaandelsinnehaverne.	Sohkabealejuohku lea dássedeappot olbmuid gaskkas siidaosiin go siidadolliid gaskkas.
I perioden 2005–2009 var kjønnsfordelingen 52/48 prosent (menn/kvinner) i siida-andelene samlet, med en noe ulik fordeling mellom områdene: Finnmark: 52/48, Troms: 57/43, Nordland: 53/47, resten av landet: 48/52.	Áigodagas 2005-2009 lei sohkabealejuohku 52/48 proseanta (dievddut/nissonat) siidaosiin oktiibuot, muhto veaháš erohusat guovlluid gaskkas: Finnmárku: 52/48, Romsa: 57/43, Nordlánda: 53/47, muđui riikkas: 48/52.
5.3.3 Jordbruk relatert til kjønn og alder	5.3.3 Eanadoallu sohkabeali ja agi ektui
Antall gårdsbruk i STN-området er redusert med 62 prosent.	SED-guovllus lea oapmedáluid lohku njiedjan 62 proseanta.
De fleste i kategorien hovedbrukere er menn (81 prosent i 1989 og 76 prosent i 2007).	Eatnasat kategoriijas váldoeanandoallit leat dievddut (81 proseanta jagis 1989 ja 76 proseanta 2007:s).
Andelen kvinnelige hovedbrukere økte med 2 prosentpoeng i dette tidsrommet, mens kategorien ”upersonlig bruker” (for eksempel kommune, fylkeskommune eller institusjon) økte med 3 prosent.	Nissoniid oassi váldoeanandolliin lassánii proseanta poeaŋŋaáigodagas, ja kategoriija ”eahpepersovnnalaš geavaheaddji” (ovdamearka dihte suohkan, fylkkasuohkan dahje institušuvnnat) lassánii 3 proseanttain.
Gjennomsnittsalderen gikk noe ned både for menn og kvinner i ovennevnte tidsrom – fra 51,6 til 49,7 for menn og fra 54,3 til 48,6 for kvinner.	Gaskamearálašahki njiejai veaháš sihke dievdduin ja nissoniin badjelis namuhuvvon áigodagas – 51,6 rájes 49,7 rádjái dievdduin ja 54,3 rájes 48,6 rádjái nissoniin.
5.4 Kjønnsforskjeller i helsestatistikken	5.4 Sohkabealerohusa dearvvašvuođastatistihkas
5.4.1 Innledning	5.4.1 Álggahus
I dette kapitlet presenteres og kommenteres data fra publiserte arbeider basert på helseundersøkelser gjort blant samisk befolkning i Norge.	Dán kápihttalis ovdanbuktit ja čielggadit data almmuhuvvon bargguin main lea vuođđu dearvvašvuođaguorahallamis maid leat dahkan Norgga sámi álbmogis.
Kapitlet fokuserer på helsestatistikk i form av forekomst av sykdommer og sykdomsrisikofaktorer i befolkningen. Forskningsresultatene er presentert slik at de er inndelt både i forhold til kjønn og samisk etnisitetstilhørighet.	Kápihttalis geahččat eanas dearvvašvuođastatistihka das man ollu buozalmasvuohta ja buozalmasvuođariska álbmogis lea mas dutkanbohtosiid leat almmuhan juhkkon sohkabeali ja sámi čearddalašgullevašvuođa ektui.
5.4.2 Dødelighet	5.4.2 Jápminlogut
Sammendrag Det er høyere forekomst av død på grunn av hjerneblødning hos samiske kvinner og død på grunn av ulykker og selvmord hos samiske menn.	Čoahkkáigeassu Alit jápminlohku vuoiŋŋašvardimiin sámi nissoniin ja lihkohisvuođa jápmin ja iešsoardin sámi dievdduid.
Kvinner bosatt i de samiske områdene på innlandet har hatt en lav og over tid stabil dødelighet.	Nissoniin geat orrot sámi guovlluid siseatnamiin leat leamaš vuollegis dahje guhká dássedis jápminlogut.
Fortsatt er det grunn til å være observant på den høye dødeligheten blant unge menn i de samiske områdene.	Ain lea ágga dárkkistit leago vejolaš alit jápminlohku nuorra dievdduin sámi guovlluin.
5.4.2.1 Innledning	5.4.2.1 Álggahus
Dødelighet har vært brukt som mål på levekår og helsestatus i befolkningen.	Jápminlohku lea adnon álbmoga eallindili ja dearvvašvuođadási mihttun.
Dødelighet i befolkningen kan oppgis på ulike vis.	Álbmogiid jápminlogu almmuhit iešguđet ládje.
Mest brukt er antall døde per 1000 eller 100 000 innbyggere i ulike aldersgrupper.	Dávjjimusat lea lohku gallis leat jápmán juohke 1000 dahje 100 000 olbmos iešguđet ahkejoavkkuin.
I Norge lever kvinner fortsatt lenger enn menn, men forskjellen mellom kjønnene blir stadig mindre.	Norggas ellet ain nissonat guhkibut go dievddut, muhto erohus sohkabeliid gaskkas unnu.
Fra 2009 til 2010 økte forventet levealder ved fødselen med 0,1 år for kvinner og 0,3 år for menn, til henholdsvis 83,2 år og 78,9 år.	2009 rájes 2010 rádjai lassánii vurdojuvvon eallinahki riegádeami rájes 0,1 jagi nissoniin ja 0,3 jagi dievdduin, čuovvovaččat 83,2 jahkái 78,9 jahkái.
I løpet av de siste 25 årene har den forventede levealderen i Norge økt med nesten seks år for menn og vel tre år for kvinner.	Maŋemus 25 jagi lea vurdojuvvoneallinahki Norggas lassánan measta 6 jagiin dievdduide ja buriin 3 jagiin nissoniidda.
Forskjellen mellom menns og kvinners levealder minket i denne perioden med vel 2,5 år.	Dievdduid ja nissoniid eallinagi erohus njiejai dan áigodaga bures 2,5 jagi.
5.4.2.2 Dødelighetsrater i forhold til kjønn og bosted	5.4.2.2 Jápminmearit sohkabeali ja ássanguovllu ektui
Sammenstilling av dødelighetsstatistikk i perioden 1970–1998 og etnisitetsrapportering fra folketellingen i 1970 har vist en litt høyere dødelighet for samiske menn (6 %) og for kvinner (10 %) enn for regional referansepopulasjon.	Jápminlogustatistihkaid buohtastahttin áigodagain 1970-1998 ja čearddalašvuođaraporteren olmmošlohkamis 1970:s lea čájeha veaháš alit jápminlogu sámi dievdduin (6 %) ja nissoniin (10%) guovllulaš referánsaálbmoga ektui.
Høyere dødelighet av hjerneblødning spesielt hos kvinner kan forklare noe av denne forskjellen.	Alit jápminlohku vuoiŋŋašvardimiin erenoamážit nissoniin sáhttá čilget muhtun muddui erohusa.
Menn hadde en høyere forekomst av såkalt voldsom død, spesielt ulykker og selvmord.	Dievdduin lei dávjjibut nu gohčoduvvon alvvus jápmin, erenoamážit lihkuhisvuođat ja iešsoardin.
Figur 5.2 viser henholdsvis for kvinner og menn beregnet sannsynlighet for å bli 75 for 15åringer, basert på dødelighetsmønsteret i de ulike tidsperiodene.	Govus 5.2 čájeha nissoniidda ja dievdduide rehkenaston duohtavuođavejolašvuođa 15jahkásaččaide šaddat 75 dan vuođul mo jápmiloguminstarat leat leamaš guđege áigodagain.
Figurene skiller på befolkningen som bor innenfor og utenfor det geografiske området for Sametingets tilskuddsordning for næringsutvikling (STN) samt kyst og innland.	Govus earuha álbmoga dan mielde orrot go geográfalaččat siskkobealde vai olggobealde Sámedikki ealáhusovdáneami doarjjaortnega guovllu (SED) vai rittus dahje siseatnamis.
Av disse figurene fremgår det også at det for kvinner ikke har vært store ulikheter mellom geografiske områder eller i forhold til tid.	Govvosiin boahtá maiddái ovdan ahte nissoniid dáfus eai leat leamaš stuora erohusat geográfalaš guovlluid gaskkas iige áiggi ektui.
For menn ser det imidlertid ut til at det har vært en økning i forventet levealder i løpet av perioden, noe som kan forklares av nedgang i hjerte- og kardødelighet, som har rammet menn i større grad enn kvinner.	Dievdduide orru baicca leamaš lassáneapmi vurdojuvvon eallinahkái áigodagas, masa sáhttá čilgejupmi váibmo- ja varrasuotnajápminloguid njiedjan mii lea deaividan dievdduide eanet go nissoniidda.
Videre ser det ut til at menn i STN-områdene har hatt en noe høyere dødelighet enn nasjonale tall.	Viidásit orru nu ahte dievdduin SED-guovlluin lea leamaš alit jápminlohku go našunalalaš lohku.
Dette kan muligens forklares av høy dødelighet av såkalt ”voldsom død” i STN-områdene.	Dan sáhttá várra čilget alla jápminlogu nu gohčoduvvon ”alvvus jápmimiin” SED guovlluin.
Generelt kan man si at de tall som finnes på dødelighet i den samiske versus den ikke-samiske del av befolkingen, viser små forskjeller i dødelighet.	Oppalaččat sáhttá dadjat ahte jápminloguin mat gávdnojit sámi vs. ii-sámi álbmoga ektui čájehit unnán erohusa jápmima ektui.
Det kan tyde på at dødelighetsmønsteret har blitt utjevnet mellom geografiske områder med lav versus høy tetthet av samisk befolkning.	Dat sáhttá orrut nu ahte jápminloguminsttar lea šaddan dássedin geográfalaš guovlluid gaskkas gos lea unnán vs. alla sámi álbmot čoahkkisvuohta.
Dette har vært forklart ut fra tilnærmet like levekår, utdannelse og helsetilbud, noe som står i kontrast til situasjonen for andre urfolksgrupper i sirkumpolare områder.	Dát lea leamaš čilgejuvvon das go leat measta seammalágan eallindilit, oahppu ja dearvvašvuođafálaldagat mii lea áibbas earálágan dilli go máŋgga eará eamiálbmogis lea sirkumpolára guovlluin.
5.4.3 Røyking	5.4.3 Borgguheapmi
Sammendrag For menn har studier vist en noe høyere røykeforekomst blant samer på innlandet enn blant ikke-samer.	Čoahkkáigeassu Guorahallamiid mielde dievddut borgguhit veaháš eanet sápmelaččain siseatnamis go eaisápmelaččat.
Tilsvarende er ikke funnet for kvinner.	Seamma dilálašvuohta ii leat nissoniidda.
5.4.3.1 Innledning	5.4.3.1 Álggahus
Røyking øker risikoen for en lang rekke sykdommer som lungekreft, hjerte- og karsykdommer og kroniske lungelidelser.	Borgguheapmi lasiha riska ollu buozalmasvuođaid oažžut nugo geahpesborasdávdda, váibmovarrasuotnadávddaid ja bistevaš geahpesdávddaid.
Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører årlig undersøkelser om tobakksbruk.	Statistihkalaš guovddášdoaimmahat (SGD) čađaha jahkásaččat guorahallamiid duhpátgeavaheamis.
I 1973 røykte over halvparten av den mannlige voksne befolkningen, mens andelen i 2006 var om lag 21 %.	1973:s borgguhii badjel bealli álbmoga rávis dievdoolbmuin ja oassi 2006:s lei 21 %.
Andelen dagligrøykere blant kvinner har også sunket fra 32 % i 1973 til 22 % i 2006. 19 prosent i aldersgruppen 16–74 år svarte at de røykte daglig i 2010. Andelen var lik for kvinner og menn.	Beaivválaš borgguheaddji nissoniid oassi lea maiddái njiedjan 32 % rájes 1973:s gitta 22 % rádjai 2006:s. 19 proseanta ahkejoavkkus 16-74 jagi vástidedje 2010:s ahte borgguhit beaivválaččat.
Endringen siste år føyer seg inn i et mønster vi har sett over lengre tid, med jevn nedgang i andel dagligrøykere.	Maŋemus jagi rievdan láktasa minstarii máid leat oaidnán guhkit áiggi, dássedis njiedjan beaivválašborgguheddjiin.
Menns og kvinners røykevaner var ulike frem mot årtusenskiftet, men har deretter hatt en felles fallende kurve.	Dievdduid ja nissoniid borgguhandábit ledje goabbatláganat duhátjagimolsuma áigái, muhto leat dan rájes oktasaččat njiedjan.
Om lag en tredel av kvinnene røykte daglig i de siste tiårene før år 2000. Blant mennene har det derimot vært en nedadgående trend gjennom hele perioden siden 1973, da over halvparten røykte daglig.	Birrasiid okta goalmmádasoassi nissoniin borgguhii beaivválaččat daid logi maŋemus jagiid ovdal jagi 2000. Dievdduid gaskkas lea baicca leamaš njieddji treanda olles áigodaga 1973 rájes, dalle go badjel bealli borgguhii beaivválaččat.
Tidligere befolkningsundersøkelser har påvist høyest forekomst av daglige røykere i Finnmark sammenlignet med andre fylker i Norge.	Ovdalaš álbmotguorahallamat leat čájehan eanemus beaivválaš borgguheddjiid Finnmárkkus buohtastahtton eará fylkkaiguin Norggas.
Tall for perioden 2004–2008 viser at det er store forskjeller mellom fylkene når det gjelder røyking.	Logut áigodagas 2004-2008 čájehit borgguheamis stuora erohusaid fylkkaid gaskkas.
Lavest andel som røyker daglig, finner man i Oslo med 19 prosent, høyest i Finnmark med 32 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå.	Unnimus oassi beaivválaš borgguheaddjit leat Oslos 19 proseanttain, eanemus Finnmárkkus 32 proseanttain Statistihkalaš guovddášdoaimmahaga dieđuid mielde.
5.4.4 Alkohol	5.4.4 Alkohola
Sammendrag Både samiske menn og kvinner har rapportert en høyere andel totalavhold i forhold til alkohol enn ikke-samisk befolkning.	Čoahkkáigeassu Sihke sámi dievdduin ja nissoniin lea stuorit oassi dieđihan ahte eai oba návddašge alkohola go ii-sámi álbmogis.
Spesielt er dette mønsteret tydelig for eldre samiske kvinner.	Erenoamážit lea dát minsttar čielggas vuorrasit sámi nissoniid gaskkas.
5.4.4.1 Innledning	5.4.4.1 Álggahus
Alkohol er det mest utbredte rusmiddelet i befolkningen og sannsynligvis det rusmiddelet som medfører det største misbruksproblemet.	Alkohola lea eanemus adnon gárrenmirko álbmogis ja jáhku mielde gárrenmirko mii mielddisbuktá stuorimus boasttugeavahanváttisvuođaid.
I tillegg er det økt risiko for uhell, skader og ulykker forbundet med inntak av alkohol.	Dasa lassin čatnasa stuorit riska bárttiide, roasmmuhuvvamiidda ja lihkuhisvuođaide alkohola návddašemiin.
Det samlede alkoholforbruket i Norge har økt siden 1990, fra 4,55 liter pr. innbygger i 1993 til 6,37 liter i 2005. Det er øl og vin som har økt mest i løpet av de siste 20 årene.	Norggas lea ollislaš alkoholanávddašeapmi lassánan 1990 rájes, 4,55 littaris juohke ássi namas 1993:s gitta 6,37 littarii 2005:s. Vuola ja viidna lea lassánan eanemus maŋemus 20 jagi.
Økningen i vinomsetningen knyttes til et såkalt ”kontinentalt” drikkemønster, der man drikker ofte, men med mindre kvanta konsumert ved hver drikkesituasjon.	Viidna jođu lassáneami čatnet nu gohčoduvvon “”kontinentála” ”kontinentála” juhkandáhpái, mii mearkkaša juhkat dávjá muhto unnit juohke juhkandilálašvuođas.
Disse vanene har ikke erstattet det nordiske drikkemønsteret med helgefyll og beruselse, men kommer i tillegg.	Dat dábit leat boahtán lassin eaige davviriikkalaš juhkandábiid sadjái maid dovdomearka lea vahkkoloahpajuhkan ja gárihuvvan.
5.4.4.2 Bruk av alkohol relatert til kjønn og etnisitet	5.4.4.2 Alkohola návddašeapmi sohkabeali ja čearddalašvuođa ektui
Basert på tall fra SAMINOR-undersøkelsen* har det vært vist etniske forskjeller i alkoholkonsum.	Logut SAMINOR* dutkamis leat čájehan čearddalašvuođa erohusaid alkoholanávddašeamis.
Figurene viser at andelen som svarte at de var ”totalavholdende i forhold til alkohol” eller ”ikke drukket i løpet av det siste året”, var en del høyre hos både samiske menn og kvinner.	Govvosat čájehit ahte oassi geat vástidedje ahte ledje ”áibbas biehttaleaddjit alkohola návddašeapmái” dahje ii lean juhkan maŋemus jagi” ledje eanet sihke sámi dievdduid ja nissoniid ektui.
Andelen som rapporterte at de drakk mer enn to ganger i uka, var noe lavere hos samer med tre generasjoner samisk språk enn hos de andre gruppene.	Oassi geat raporterejedje ahte sii juhke eanet go guovtte gearddi vahkkus lei veaháš unnit sápmelaččain geain lei golbma buolvva sámegiella, buohtastahtton eará joavkkuiguin.
Mønsteret av et lavere alkoholinntak var mer markant hos samiske kvinner enn menn.	Minsttar mii čájehii unnit álkoholanávddašeami, lei čielgaseappot sámi nissoniid ektui go dievdduid ektui.
*Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med blandet samisk og norsk bosetning som ble gjennomført i 2003–2004. Undersøkelsen ble gjort ved Senter for samisk helseforskning, Universitetet i Tromsø, i samarbeid med Nasjonalt Folkehelseinstitutt.	*Dearvvašvuođa- ja eallindiliguorahallan guovlluin gos lea seahkálas sámi ja dáčča ássan mii čađahuvvui 2003-2004. Guorahallan dahkkui Romssa Universitehta Sámi Dearvvašvuođadutkan guovddážis ovttas Nationála Álbmotdearvvašvuođainstituhtain.
5.4.5 Legemiddelbruk	5.4.5 Dálkkasgeavaheapmi
Sammendrag Bruken av sovemiddel i den samiske befolkningen tilsvarer halvparten av bruken i den norske befolkningen, og samiske menn har 13 % lavere inntak av sovemidler enn samiske kvinner.	Čoahkkáigeassu Sámi álbmoga oađđindálkkas geavaheapmi lea beali unnit go dáčča álbmoga geavaheapmi ja sámi dievddut váldet 13 % unnit oađđindálkasiid go sámi nissonat.
5.4.5.1 Innledning	5.4.5.1 Álggahus
Bruk av legemidler i en befolkning vil til en viss grad være en indikator på sykdomsforekomst.	Dálkkas geavaheapmi álbmogis lea muhtun muddui buozalmasvuođa indikáhtor.
Undersøkelser har også vist at bruk av legemidler kan være forklart av ulike livsstilsfaktorer og bruk av legetjenester.	Guorahallamat leat maiddái čájehan ahte dálkkas geavaheapmái sáhttá čilgehus iešguđetlágan eallinvuohkefáktoriin ja doavtterbálvalusa geavaheamis.
5.4.5.2 Søvnproblemer og bruk av sovemedisin relatert til kjønn og etnisitet Ifølge undersøkelser gjort av Nasjonalt Folkehelseinstitutt har man funnet at bruk av sovemidler er relativt vanlig i Norge.	5.4.5.2 Oađđinváttut ja dálkkas geavaheapmi sohkabeliid ja čearddalašvuođa ektui Nationála álbmotdearvvašvuođainstituhta guorahallamiin leat gávnnahan oađđindálkasiid geavaheami relatiivalaš dábálažžan Norggas.
Det finnes kun en studie som er gjort på bruk av sovemidler i forhold til samisk etnisitet.	Lea dahkkon dušše okta guorahallan oađđindálkasiid geavaheamis Sámi čearddalašvuođa ektui.
Denne studien er basert på data fra SAMINOR, helse- og levekårsundersøkelsen i områder med blandet samisk og norsk bosetning.	Dat guorahallan lea dahkkon SAMINOR dearvvašvuođa ja eallindiliguorahallama dataid vuođul guovlluin gos sápmelaččat ja dáččat ásset seahkálagaid.
Andelen personer som rapporterte om søvnproblemer, var lavere i den samiske befolkningen enn i den ikke-samiske.	Olbmuid oassi geat dieđihedje oađđinváttisvuođaid lei unnit sámi álbmogis go ii-sámi álbmogis.
Bruk av sovemidler i den samiske befolkningen tilsvarte halvparten av bruken i den norske.	Oađđindálkasiid geavaheapmi sámi álbmogis lei beali unnit go dáččain.
Aller lavest forbruk ble funnet hos dem med sterkest samisk tilhørighet som var bosatt i Finnmark.	Buot unnimus geavaheapmi lei sis geain lei nannoseamos sámi gullevašvuohta geat ásse Finnmárkkus.
Uavhengig av etnisk tilhørighet brukte kvinner dobbelt så mye sovemidler som menn.	Beroškeahttá čearddalašvuođa gullevašvuođa geavahedje nissonat duppaliid nu ollu oađđindálkasiid go dievddut.
Studien konkluderer med at jo sterkere samisk tilhørighet, jo lavere forbruk av sovemidler.	Guorahallan čoahkkáigeassá dainna ahte mađi nannosit sámi gullevašvuohta, dađi unnit oađđindálkkas geavaheapmi.
Forekomsten av søvnproblemer syntes generelt også å være lavere i den samiske befolkningen.	Oađđinváttisvuođat orrot oppalaččatge maiddái hárvebut sámi álbmogis.
5.5 Uføretrygd og sosialhjelp i forhold til kjønn og alder	5.5 Bargonávccahisvuođaoadju ja sosiálaveahkki sohkabeali ja agi ektui
Sammendrag I perioden 2004–2008 mottok vel 5 % av befolkningen i STN-området mellom 20 og 66 år uføretrygd, noen flere menn enn kvinner.	Čoahkkáigeassu Áigodagas 2004 – 2008 vuostáválddii bures 5 % SED-guovllu álbmogis gaskal 20 ja 66 jagi bargonávccahisvuođaoaju, veaháš eanet dievddut go nissonat.
I 2004 var det 2,1 % av mennene og 1,2 % av kvinnene som mottok sosialhjelp i STN-områdene.	2004:s ožžo 2.1 % dievdduin ja 1.2 % nissoniin sosiálaveahki SED-guovlluin.
5.5.1 Innledning	5.5.1 Álggahus
Norge har hatt en økning i andelen personer som mottar uførepensjon.	Norggas lea lassánan oassi olbmuin geat ožžot bargonávccahisvuođaoaju.
Ved utgangen av 2008 var det om lag 340 000 personer som mottok uføretrygd i Norge.	Loahpageahčen 2008 ledje sullii 340 000 olbmo geat vuostáiválde bargonávccahisvuođaoaju Norggas.
Det er 70 000 flere enn i 1999. Noe av denne økningen kan tilskrives endringer i alderssammensetningen i befolkningen, men selv justert for alder har det vært en tydelig økning.	Dat leat 70 000 eanet go 1999:s. Muhtun ráje dan lassáneapmái sáhttá sivvan álbmoga ahkečoahkkádusa rievdan, muhto vaikko dan váldá vuhtii de goitge lea leamaš čielga lassáneapmi.
Etter at ordningen med tidsbegrenset uføretrygd ble innført i 2004, har det vært registrert en relativt kraftig vekst i andelen uføretrygdede.	Maŋŋil go ortnet áigáiráddjejuvvon bargonávccahisvuođaoadju bođii 2004:s, leat registreren relatiivalaš nana lassáneami oasis bargonávccahisvuođaoaju oažžuin.
Økningen har vært størst i aldersgruppen under 40 år (Bjørngaard et al., 2009).	Lassáneapmi lea leamaš eanemus ahkejoavkkus vuollel 40 jagi (Bjørngaard et al., 2009).
I 2008 var det i alt 109 300 mottakere av økonomisk sosialhjelp i Norge.	2008:s ožžo oktiibuot 109 300 ekonomalaš sosiálaveahki Norggas.
Antall sosialhjelpsmottakere nådde en topp med nær 165 000 mottakere i 1993, og har siden gått ned.	Lohku sosiálaveahkeoažžuin lei bajimusas lagabui 165 000 vuostáiváldiin 1993:s, ja lea dan rájes njiedjan.
Fra 2007 til 2008 har nedgangen avtatt.	2007 rájes 2008 rádjai lea njiedjan bisánišgoahtán.
5.5.2 Uførhet i forhold til kjønn og alder	5.5.2 Bargonávccahisvuohta sohkabeali ja agi ektui
Uførepensjon er en lovfestet trygdeordning i Norge.	Bargonávccahisvuođaruhta lea lágalaš oadjoortnet Norggas.
Hensikten med uførepensjon er å sikre inntekt til livsopphold for personer som har fått inntektsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte (Nav, 2010).	Ulbmil bargonávccahisvuođamávssuin lea sihkkarastit sisaboađu eallimii olbmuide geat eai sáhte šat dinet go leat šaddan buohccit, leat roasmmohuvvon dahje lea vihki (Nav, 2010).
Tabell 5.8 viser nye mottakere av uføretrygd i femårsintervaller fra 1994 til og med 2008. For kvinner, spesielt for den eldste aldersgruppen, ser det ut som om områdene utenfor STN har hatt en noe større andel nye tilfeller av uføre, men denne forskjellen ser ut til å jevne seg ut i siste tidsintervall.	Tabealla 5.8 čájeha bargonávccahisvuođaoaju vuostáváldiid vihttajagigaskkadagain 1994 rájes gitta 2008 rádjai. Nissoniidda, erenoamážit boarráseamos ahkejoavkkus, orru nu ahte guovlluin olggobealde SED lea leamaš veaháš stuorit oassi ođđa bargonávccahemiin, muhto dat erohus orru nohkame maŋemus jahkegaskkadagain.
For menn i STN-områdene er tallene høyere enn i områdene utenfor STN i alle aldersgruppene i hele perioden.	SED-guovlluid dievdduid dáfus lea lohku stuorit go guovlluin olggobealde SED buot ahkejoavkkuin olles áigodaga.
I aldersgruppene 45 år og yngre har det vært en tilnærmet halvering av nye mottakere av uføretrygd i det siste tidsintervallet (2004–2008) sammenliknet med de to forutgående femårsintervallene.	Ođđa bargonávccahisvuođaoaju vuostáváldit ahkejoavkkus 45 jagi ja nuorabut leat beliin njiedjan maŋemus gaskkadagas (2004-2008) buohtastahtton guvttiin ovddit vihttajagigaskkadagain.
I aldersgruppen 46–66 år er det også en nedgang i løpet av tidsperioden, men ikke så markant.	Ahkejoavkkus 46-66 jagi lea maiddái njiedjan áigodagas, muhto ii nu čielgasit.
5.5.3 Uførhet i forhold til kjønn og alder	5.5.3 Bargonávccahisvuohta sohkabeali ja agi ektui
Sosialhjelp er en lovfestet ordning som skal sikre at alle har nok midler til livsopphold.	Sosiálaveahkki lea láhkanannejuvvon ortnet mii galgá sihkkarastit doarvái ruđa eallinolggosgoluide.
Dette er ment å være en midlertidig hjelp og skal bidra til å gjøre mottakeren økonomisk selvhjulpen (Nav, 2010).	Dát lea oaivvilduvvon gaskaboddosaš veahkkin ja galgá leat mielde dahkame vuostáváldi ekonomalaččat iešbirgejeaddjin (Nav, 2010).
Tabell 5.10 viser at andelen nye mottakere av sosialhjelp er betydelig høyere i aldersgruppen under 30 år og lavest i den eldste aldersgruppen.	Tabealla 5.10 čájeha oasi sosiálaveahki ođđa vuostáváldiin leat mearkkašahtti stuorisin ahkejoavkkus vuollil 30 jagi ja unnimus boarráseamos ahkejoavkkus.
Både for kvinner og menn har det vært en gradvis nedgang i andelen nye mottakere av sosialhjelp i løpet av de tre tidsintervallene som er framstilt i tabellene.	Sihke nissoniid ja dievdduid dáfus lea leamaš veahážiid mielde njiedjan oasis ođđa sosiálaveahki vuostáiváldit maŋemus golbma jahkegaskkadagain mat lea tabeallain.
Dette kan antakelig delvis forklares av nedgang i arbeidsledighet i løpet av samme periode.	Dan sáhttá várra jáhku mielde maiddái čilget muhtun muddui bargguhisvuođa njiedjan seamma áigodagas.
5.6 Kjønnsfordeling i Sametingets valgmanntall	5.6 Sohkabealjuohku Sámedikki jienastuslogus
Sammendrag Valgmanntallet som helhet har hatt et lite, men stabilt mannsflertall ved alle sametingsvalgene som er gjennomført.	Čoahkkáigeassu Jienastuslogus ollislaččat lea leamaš unnán, muhto dássedis dievdduid eanetlohku buot sámediggeválggain mat leat čađahuvvon.
Ved valget i 2009 hadde imidlertid valgkretsen SørNorge et knapt kvinneflertall.	Válggain 2009:s lei goitge válgabiires Mátta-Norga veaháš nissoneanetlohku.
Ved dette valget var det også et flertall innmeldte kvinner blant de yngste fra 18 til 29 år.	Dan válggas lei maiddái eanetlohku dieđihuvvon nissoniin nuoramusaid gaskkas 18 gitta 29 jagi.
5.6.1 Innledning	5.6.1 Álggahus
Sametinget i Norge er et representativt politisk organ, valgt av og blant samer.	Norgga Sámediggi lea ovddasteaddji politihkalaš orgána, válljejuvvon sápmelaččain ja sápmelaččaid gaskkas.
Dets arbeidsområde er alle saker som etter tingets oppfatning særlig berører den samiske folkegruppen.	Dan bargoguovlun leat buot áššit mat dikki mielas erenoamážit gullet sápmelaš olmmošjovkui.
Valgbare og stemmeberettigede er de samer som har valgt å melde seg inn i et særskilt valgmanntall som er opprettet for dette formål – Sametingets valgmanntall.	Daid geaid sáhttá jienastit ja sii geat sáhttet jienastit leat sápmelaččat geat leat válljen čálihit iežaset sierra jienastuslohkui mii lea ásahuvvon dainna ulbmiliin – Sámedikki jienastuslohku.
Kriterier for innmelding i Sametingets valgmanntall er i henhold til samelovens § 2-6 at man avgir erklæring om at man oppfatter seg selv som same, samt at man selv eller minst én forelder, besteforelder eller oldeforelder bruker / har brukt samisk som hjemmespråk (sameloven, 1987).	Eavttut čálihit Sámedikki jienastuslohkui leat sámelága § 2-6 mielde ahte addá cealkámuša ahte dovdá iežas sápmelažžan, ja ahte ieš dahje unnimusat okta váhnen, dahje máttarváhnen geavaha / lea geavahan sámegiela ruovttugiellan (Sámeláhka, 1987).
Sametinget i Norge ble etablert i 1989. Siden da har det vært avholdt seks valg.	Norgga Sámediggi vuođđuduvvui 1989:s. Dan rájes leat leamaš guhtta válgga.
Valg til Sametinget foregår samtidig med valg til Stortinget, og valgårene har vært 1989, 1993, 1997, 2001, 2005 og 2009.	Sámedikki válggat leat oktanis Stuoradikki válggaiguin, ja válgajagit leat leamaš 1989, 1993, 1997, 2001, 2005 ja 2009.
5.6.2 Kjønnsfordeling totalt og kretsvis	5.6.2 Sohkabealejuohku oktiibuot ja biriid mielde
Sikre tall for de tre første valgene mangler, men ved de tre siste valgene hadde valgmanntallet et lite, men stabilt mannsflertall: 5.7 Valg av samisk språk i grunnskolen og videregående skole, relatert til kjønn	Golmma vuosttaš válgii váilot sihkkaris logut, muhto golbma maŋemus válggas lei jienastuslogus veaháš, muhto dássedis dievdduideanetlohku: 5.7 Sámegiela válljen vuođđoskuvllas, ja joatkkaskuvllas sohkabeali ektui
Sammendrag I skoleåret 2010/11 var det nesten 10 % flere jenter enn gutter med samisk i grunnskolen, dette gjelder samisk som 1. og 2. språk.	Čoahkkáigeassu Skuvlajagi 2010/11 lei measta 10 % eanet nieiddain go bártniin sámegiella vuođđoskuvllas, dat lea sámegiella 1. ja 2. giellan.
På videregående skole var denne forskjellen økt til nesten 12 %.	Joatkkaskuvllas lei dát erohus lassánan measta 12 % rádjai.
5.7.1 Innledning	5.7.1 Álggahus
Fra innføringen av andrespråk 2 og 3 i 2006 har antall elever i grunnskolen med samisk i fagkretsen gått ned fra 2672 til 2245 i skoleåret 2010/11. Nedgangen på de siste fire årene har vært på hele 16 %.	Dan rájes go 2006:s álggahuvvo nubbingiella 2 ja 3, lea vuođđoskuvllas ohppiidlohku geain lea sámegiella fágabiires njiedjan 2672 rájes 2245 rádjai skuvlajagi 2010/11. Njeallje maŋemus jagi njiedjan lea leamaš olles 16 %.
Se også kapittel 2, Samisk språk i barnehage og skule, i denne utgaven av ”Samiske tall forteller”.	Geahča maiddái kápihttal 2, Sámegiella mánáidgárddis ja skuvllas dán ”sámi logut muitalit 4”.
5.7.2 Samisk språk i grunnskolen i forhold til kjønn og nivå I grunnskolen var det i skoleåret 2010/11 nær 10 prosentpoeng flere jenter enn gutter som hadde samisk i fagkretsen.	5.7.2 Sámegiella vuođđoskuvllas sohkabeali ja dási ektui Vuođđoskuvllas ledje skuvlajagi 2010/11 lagabui 10 proseantapoeaŋŋa eanet nieiddat go bártnit geain lei sámegiella fágabiires.
Denne forskjellen har økt sammenliknet med skoleåret 2006/07. Det er noen flere gutter enn jenter som velger samisk som 1. språk, men langt flere jenter velger samisk som andrespråk 2 og 3.	Dát erohus lea lassánan buohtastahtton skuvlajagiin 2006/07. Muhtun eanet bártnit go nieiddat válljejit sámegiela 1. giellan, muhto mealgat eanet nieiddat válljejit sámegiela nubbingiellan 2 ja 3.
5.8 Utdanning blant kvinner og menn i STN-området	5.8 Oahppu nissoniin ja dievdduin SED-guovllus
Sammendrag I STN-området har ca. 13 % flere kvinner enn menn tre år eller mer på høgskole/universitet.	Čoahkkáigeassu SED-guovllus lea su. 13 % eanet nissoniin go dievdduin, 3-jagi dahje eanet allaskuvllasuniversitehtas.
Gutter i STN-området har et større frafall enn jentene i den videregående skole, spesielt gjelder det yrkesfaglig studieretning, der nesten bare en firedel del av guttene fullfører innen fem år.	Bártnit SED-guovllus heitet dávjjibut go nieiddat joatkkaskuvllas, erenoamážit guoská dat fidnofágalaš suorgái, mas measta dušše ¼ oassi bártniin čađahit oahpu 5 jagis.
5.8.1 Innledning	5.8.1 Álggahus
Kapitlet tar for seg kjønnsforskjeller i STN-området i forhold til gjennomføring av videregående opplæring, utdanningsnivå og nåværende utdanningsnivå for elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996.	Dán kápihttalis geahčadit sohkabealerohusaid SED-guovllus joatkkaskuvlla čađaheami ektui, oahppodási ja dálaš oahppodási ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994 gitta 1996.
5.8.1 Gjennomføring av videregående utdanning etter valg av studieretning	5.8.1 Joatkkaskuvlla čađaheapmi oahpposuorggi válljema ektui
Blant guttene fra STN-området som begynte på videregående skole i 2003, avbrøt hele 55 % på yrkesfaglig studieretning og 20 % av guttene på allmennfaglig studieretning sin utdanning innen fem år.	Bártniid gaskkas SED-guovllus mat leat álgán joatkkaskuvlii 2003:s, heite olles 55 % fidnofágalaš oahpposuorggis ja 20 % bártniin dábálašfága oahpposuorggis oahpu 5 jagis.
Av de guttene fra STN-området som startet på videregående skole i 2003, sluttet over 40 % underveis i skolegangen.	Oktiibuot bártniin geat álge joatkkaskuvlii SED-guovllus 2003:s, heite badjel 40 % gaskan.
Blant jentene sluttet ca. 20 % underveis.	Nieiddain heite gaskan skuvlaváccidettiin su. 20 %.
På yrkesfaglig studieretning er det litt over en firedel av guttene og nesten halvparten av jentene som ble ferdige innen fem år.	Fidnofágalaš oahpposuorggis lea badjelaš oktanjealjádasas bártniin ja measta bealli nieiddain geat gerge 5 jagi siskkobealde.
Tallene for allmennfaglig studieretning er henholdsvis 78 prosent for jenter og 70 prosent for gutter som fullfører innen fem år.	Dábálašfága oahpposuorggi logut leat 78 proseanta nieiddaide ja 70 proseanta bártniide geat čađahedje 5 jagis.
5.8.2 Utdanningsnivå	5.8.2 Oahppodássi
Blant kvinner i yrkesaktiv alder (24 til 65 år) som bor i STN-områder med spredt bosetning, er andelen med universitets- og høgskoleutdanning relativt høy.	Nissoniid gaskkas bargoagis (24 gitta 65 jagi) geat ásset SED-guovllus bieđggus ássanguovllus, lea oassi geain lea universitehta- ja allaskuvlaoahppu relatiivalaš allat.
Totalt ligger den to prosentpoeng over landsgjennomsnittet.	Oktiibuot lea dat guokte proseantapoeaŋŋa badjelis riikkagaskameari.
I tettsteder ligger kvinnenes tilsvarende andel noe lavere enn landsgjennomsnittet.	Čoahkkebáikkiin lea nissoniid vástideaddji oassi veaháš vuolábealde riikkagaskameari.
Mennene i STN-området har et klart lavere utdanningsnivå enn befolkningen ellers i landet.	Dievdduin SED-guovllus lea čielgasit oahppodássi vuollelis go muđui riikka álbmogis.
Andelen som har fullført universitets- og høgskole, og som bor i tettsteder, er hele 10 prosentpoeng lavere enn snittet for befolkningen ellers.	Oassi geat leat čađahan universitehta- ja allaskuvlla ja ásset čoahkkebáikkiin lea olles 10 proseantapoeaŋŋa vuollelis go olles álbmoga gaskamearri.
I spredtbygde områder er forskjellen mindre, om lag 2 prosentpoeng.	Bieđggus ássanguovlluin lea erohus unnit, sullii 2 proseantapoeaŋŋa.
6.8.3 Nåværende utdanningsnivå i STN-området for de elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996	6.8.3 Dáláš oahppodássi SED-guovllu ohppiin geat álge vuođđokursii 1994 rájes 1996 rádjái
I STN-området var det 54 % av elevene som startet på videregående opplæring i perioden 1994–1996, som fullførte innen fem år.	SED-guovllus ledje 54 % ohppiin geat álge joatkkaskuvla ohppui áigodagas 1994–1996, geat čađahedje ovdal go vihtta jagi golle.
Av mennene var det 45,5 % som gjennomførte videregående opplæring innen fem år, og av kvinnene 62,5 %.	Dievdduin ledje 45,5 % geat čađahedje joatkkaskuvla oahpu viđa jagi siste, ja nissoniin 62,5 %.
Figuren viser at hvorvidt man gjennomfører videregående skole innen fem år eller ikke, har meget stor innvirkning på utdanningsnivået senere.	Govus čájeha ahte čađahit go joatkkaskuvla oahpu viđa jahkái vai eai, lea hui váikkuheaddji makkár oahppodássi lea maŋŋil.
Over 60 % av dem som ikke fullfører innen fem år, har ingen fagutdanning når de er 30 år.	Badjel 60 % dain geat eai čađat oahpu viđa jagi siskkobealde, ii leat makkárge fágaoahppu go leat 30 jagi.
Nesten 50 % av dem som fullfører videregående skole innen fem år, tar utdanning på universitets- og høgskolenivå, mens bare 10 % av dem som ikke fullfører videregående skole innen fem år, gjør det samme.	Measta 50 % dain geat čađahit joatkkaskuvlla viđa jagis, váldet oahpu universitehta- ja allaskuvladásis, muhto dušše 10 % dain geat eai čađat joatkkaskuvlla viđa jagis, dahket dan seamma.
For dem som har fullført videregående skole innen fem år, har ca. 12 % både av menn og kvinner tatt universitets-/høgskoleutdanning på fem år eller mer.	Dain geat leat čađahan joatkkaskuvlla 5 jagis lea su. 12 % sihke dievdduin ja nissoniin váldán 5 jagi dahje eanet universitehta/allaskuvlaoahpu.
Men når det gjelder kortere universitets/høgkoleutdanning, er det ca. 16 % flere kvinner enn menn som har tatt en slik utdanning.	Muhto oanehit universitehta/allaskuvlaoahpu dáfus de leat su. 16 % eanet nissonat go dievddut váldán dakkár oahpu.
For dem som ikke fullførte videregående utdanning innen fem år, har ca. 8 % poeng flere kvinner enn menn tatt kortere universitets-/høgskoleutdanning.	Dain geat eai čađahan joatkkaskuvlaoahpu 5 jagis lea su. 8 % eanet nissonat go dievddut váldán oanehit universitehta/allaskuvlaoahpu.
500 000 kroner til prosjekt om samisk selvbestemmelse - regjeringen.no	500 000 ruvnnu sámi iešmearrideami prošektii
500 000 kroner til prosjekt om samisk selvbestemmelse	Ráđđehus doarju prošeavtta 500 000 ruvnnuin.
Hva er samisk selvbestemmelse ?	Mii sámi iešmearrideapmi lea ?
Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter – skal utrede samisk selvbestemmelse og avklare hvordan retten kan gjennomføres.	Gáldu – álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođa guovddáš – gálgá čielggadit sámi iešmearrideami ja gávnnahit mo dat vuoigatvuohta lea čađahahtti.
Regjeringen støtter prosjektet med 500 000 kroner.	Ráđđehus doarju prošeavtta 500 000 ruvnnuin.
FNs urfolkserklæring, som Norge var en aktiv pådriver for å få fram, anerkjenner urfolks rett til selvbestemmelse innen en rekke områder.	ONa álgoálbmotjulggaštus, maid Norga árjjalaččat lei mielde oaččuheamen áigái, dohkkeha álgoálbmogiid vuoigatvuođa beassat ieža mearridit arvat surggiin.
Begrepet selvbestemmelse er ikke presist definert, men vil i norsk kontekst også handle om hvorvidt vårt demokratiske system evner å gi den samiske befolkningen tilstrekkelig grad av innflytelse på de politiske prosessene og beslutningene som angår dem.	Iešmearrideami doaba ii mearkkašumi dáfus dárkilit mearriduvvon, muhto norgalaš oktavuođain doahpagis lea dasge sáhka, nagadago min demokráhtalaš vuogádat mieđihit sámi álbmogii doarvái vejolašvuođa váikkuhit politihkalaš proseassaide ja mearrádusaide mat dasa gusket.
– Gáldus arbeid vil gi oss ytterligere forståelse av hva samisk selvbestemmelse faktisk innebærer, og hvordan denne selvbestemmelsen best kan gjennomføres i praktisk politikk, sier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen.	– Gáldu bargu buorida ain eambbo min ipmárdusa das maid sámi iešmearrideapmi duođaid mearkkaša, ja mo dán iešmearrideami lea buoremus čađahit geavatlaš politihkas, cealká bargo- ja searvadahttinministtar Dag Terje Andersen.
Prosjektet er treårig og vil ta for seg områder som utdanning og forskning, språk og kultur, økonomi, medier, tradisjonelle næringer, land og ressurser, helse- og sosialsektoren og Sametingets politiske myndighet.	Prošeakta lea golmmajahkásaš ja siskkilda dakkár surggiid go oahpahusa ja dutkama, giela ja kultuvrra, ekonomiija, mediaid, árbevirolaš ealáhusaid, eatnamiid ja resurssaid, dearvvasvuođa-ja sosiálasuorggi ja Sámedikki politihkalaš válddi.
Ulike samiske fagmiljøer vil bli engasjert i prosjektet.	Sierranas sámi fágabirrasat šaddet váldojuvvot mielde prošektii.
I løpet av de siste årene har regjeringen og Sametinget vært i dialog om praktiske tiltak for å gjennomføre samisk beslutningsmyndighet og medbestemmelse innenfor dagens regelverk.	Maŋimuš jagiid ráđđehus ja Sámediggi leat ráđđádallan geavatlaš doaibmabijuid birra, maiguin čađahit sámi mearridanválddi ja mieldemearrádusa otnáš láhkarájáid siskkobealde.
Enkelte tiltak for å sikre samisk innflytelse er gjennomført, slik som Finnmarksloven, ny plan- og bygningslov og konsultasjonsprosedyrene mellom statlige myndigheter og Sametinget.	Muhtun doaibmabijut leat čađahuvvon sihkkarastin dihtii sámiide váikkuhanvejolašvuođa, nugo Finnmárkkuláhka, ođđa plána- ja huksenláhka ja stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš ráđđádallamat.
5 Diskriminering av samer med funksjonsnedsettelse	5 Vealaheapmi sápmelaččain geain leat hedjonan doaibmanávccat
Ketil Lenert Hansen, PhD, førsteamanuensis, UiT Norges arktiske universitetet, campus Tromsø	Ketil Lenert Hansen, PhD, vuosttasamanueansa, UiT Norgga árktalaš universitehta- UiT, campus Tromsa
Det framkommer i flere studier fra de nordiske landene at samer med funksjonsnedsettelse møter språklige, kulturelle og stigmatiserende barrierer når det gjelder deltakelse i samfunnet.	Čoahkkáigeassu Máŋgga davviriikkalaš dutkamušas boahtá ovdan ahte sápmelaččat geain leat hedjonan doaibmanávccat vásihit gielalaš, kultuvrralaš ja stigmatiserejeaddji hehttehusaid servodat oassálastimis.
Dette kapittelet handler primært om viktige funn angående diskriminering av samer med funksjonsnedsettelse, funn som tidligere har blitt publisert i ulike rapporter og artikler på norsk del av Sápmi.	Dán kapihttalis váldit váldoáššálaččat ovdan dehálaš gávdnosiid vealaheami ektui sápmelaččain geain leat hedjonan doaibmanávccat, mat ovdal leat almmuhuvvon raporttain ja artihkkaliin norggabeale Sámis.
Samer opplever ofte hatytringer, diskriminering og mobbing i dagens Norge.	Sápmelaččat vásihit dávjá vaššicealkámušaid, vealaheami ja givssideami dáláš Norggas.
Den siste tiden har vi vært vitne til flere tilfeller av rasistiske uttalelser og at intensiteten i krenkende ytringer mot samer i media, og særlig i nettdebattene, har nådd et alarmerende nivå.	Maŋemuš áiggi leat oaidnán máŋga ášši rasisttalaš ovdanbuktimiiguin ja medias leat leamaš ollu loavkideaddji cealkámušat sápmelaččaid ektui ja erenoamážit neahttadebáhtain, vuorrástuhtti eatnat.
Respondenter som rapporterte om diskriminering, er også mer tilbøyelige til å rapportere om dårligere egenvurdert helse, mer psykisk stress og dårligere trivsel og velvære.	Vástideaddjit geat dieđihit vealaheami dieđihit maiddái dávjjibut heajut ieš-árvvoštallojuvvon dearvvašvuođa, eanet psyhkalaš streassa ja heajut loaktima ja čálggu.
Samer med funksjonsnedsettelse opplever mobbing og diskriminering enten på grunn av sin samiskhet eller sin funksjonsnedsettelse, eller på grunn av begge deler.	Sápmelaččat geain leat hedjonan doaibmanávccat vásihit givssideami ja vealaheami “juogo/dahje” ja “sihke/ja” sin sámevuođa ja hedjonan doaibmanávccaid dihte.
Mange samer med funksjonsnedsettelse har opplevd mobbing i skolen, i møte med det offentlige og når de skulle få medisinsk behandling, men også at det skjedde på nettet og i lokalsamfunnet, på butikken eller ved restaurantbesøk og når de søkte på jobb.	Ollu sápmelaččat geain leat hedjonan doaibmanávccat leat vásihan givssideami skuvllas, almmolašvuođa deaivvademiin ja go leat ožžon medisiinnalaš divššu, muhto maid neahtas ja báikkálaš servodagas, gávppis dahje restauráŋŋa fitnamis ja bargoohcama oktavuođas.
Dette gir økt risiko for (sosial) marginalisering og psykisk dårlig helse.	Dát daguhit stuorit vára (sosiála) marginaliseremii ja heajos psyhkalaš dearvvašvuhtii.
Samer med funksjonsnedsettelse er en særlig utsatt gruppe som det er spesielt viktig å ivareta både fordi alle har rett på likeverdige helse- og omsorgstjenester, og fordi samer har status som urfolk i Norge.	Sápmelaččat geain leat hedjonan doaibmanávccat leat erenoamáš suojeheames joavku geaid lea erenoamáš dehálaš fuolahit dan geatnegasvuođa ektui mii čuovvu ovttadássásaš dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusa ja eamiálbmot stáhtusa Norggas.
5.1 Innledning	5.1 Álggahus
Dagens norske velferdssystem ble til på 1950- og 1960-tallet.	Norgga dáláš čálgovuogádat šattai duohtan 1950- ja 1960-logus.
Da ble de offentlige tjenestene innen helse- og sosialsektorene utbygd, samtidig som mulighetene til utdanning ble styrket.	Dalle dearvvašvuođa- ja sosiálasektora almmolaš bálvalusat ásahuvvo, seammás go vejolašvuohta gazzat oahpu nannejuvvui.
Den nordiske modellen som vi har i Norge, skal sikre alle rett til ytelsene.	Davviriikkalaš vuogádat mii lea Norggas galgá sihkkarastit buohkaide rievtti addosiidda.
Den grunnleggende tanken bak velferdsstaten er at staten har påtatt seg ansvaret for å sikre velferden til alle i samfunnet.	Vuođđojurdda čálgostáhtain lea ahte stáhta lea váldán badjelasas ovddasvástádusa sihkkarastit buohkaide servodagas čálggu.
Blant annet skal de som ikke har mulighet til å forsørge seg selv, sikres livsopphold og gode levekår (Vårdal, 2010).	Earret eará galgá sidjiide geain ii leat alddiineaset vejolašvuohta ealihit iežaset, sihkkarastojuvvot eallinláhki ja buorre birgenláhki (Vårdal, 2010).
Det framkommer i flere studier både fra Norge og Sverige at samer med funksjonsnedsettelse møter språklige, kulturelle og stigmatiserende barrierer når det gjelder deltakelse i samfunnet (Edin-Liljegren & Flyckt, 2017;	Máŋga dutkamuša sihke Norggas ja Ruoŧas čájehit ahte sápmelaččat geain leat hedjonan doaibmanávccat vásihit gielalaš, kultuvrralaš ja stigmatiserejeaddji hehttehusaid servodat oassálastimis (Edin-Liljegren & Flyckt, 2017;
Melbøe, Johnsen, Fredreheim, & Hansen, 2016;	Melbøe, Johnsen, Fredreheim, & Hansen, 2016;
Uttjek, 2016).	Uttjek, 2016).
Disse barrierene forsterker funksjonsproblemene og vanskeliggjør både sosiale relasjoner og familiebånd, utdanning, arbeid, fritid, møte med helsevesenet og andre hjelpeinstanser (diagnostisering, pleie, rehabilitering) og god tilgang til lovfestet brukermedvirkning.	Dat hehttehusat daguhit lassinoađi doaibmaváttisvuođaide ja váddudit sosiála oktavuođaid, bearašoktavuođaid, oahpu, barggu, astoáiggi, deaivvadeami dearvvašvuođadoaimmahusain ja eará veahkkeásahusaiguin (diagnostiseren, dikšun, rehabiliteren) ja váddudit buori mielváikkuhan vejolašvuođa masa lea lágalaš riekti.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i perioden 2014–2017 finansiert et nordisk samarbeid, ledet av Nordens Välfärdscenter, for å få mer kunnskap om funksjonsnedsettinger hos personer med samisk bakgrunn.	Mánáid-, nuoraid-, ja bearašdirektoráhta (Bufdir) lea áigodagas 2014-2017 ruhtadan davviriikkalaš ovttasbarggu, maid Nordens Välfärdscenter lea jođihan, ja mii lea háhkan eanet dieđuid olbmuid birra geain leat hedjonan doaibmanávccat ja geain lea sápmelaš duogáš.
Første ledd i dette arbeidet har vært å få laget en kunnskapsoversikt over forskning og relevant litteratur som finnes.	Vuosttaš oassi dán barggus lea leamaš ráhkadit diehtovárdosa dutkamiin ja relevánta girjjálašvuođas.
Dette oppdraget har blitt gjort som et nordisk prosjekt, og Nordens Välfärdscenter (Huuva, 2014b) med forfatter Kaisa Huuva har laget følgende kunnskapsoversikt: «Personer med funktionsnedsättning och samisk bakgrund» (Huuva, 2014a).	Dat bargu lea doaimmahuvvon davviriikkalaš prošeaktan ja Nordens Välfärdscenter (Huuva, 2014b), čálli Kaisa Huuva bokte, lea ráhkadan čuovvovaš diehtovárdosa: ”Olbmot geain leat doaibmahehttejumit ja sámi duogáš” (Huuva, 2014a).
UiT Norges arktiske universitet Campus Harstad startet i 2015 et stort forskningsprosjekt med tittelen «Mangfold og toleranse».	UiT Norgga Árkatalaš Universitehta Campus Harstad álggahii 2015:s stuora dutkanprošeavtta namain: ”Máŋggabealatvuohta ja gierdevašvuohta”.
Dette prosjektet søker å gi mer kunnskap om funksjonsnedsettelse i det samiske samfunn, samers opplevelse av egen livssituasjon, arbeidsliv, skolehverdag, fritid, overganger i livet, sosiale relasjoner og familiebånd, møte med helsevesenet og andre hjelpeinstanser, diskrimineringsstatus og deres demokratiske deltakelse.	Dát prošeakta galgá addit eanet dieđuid doaibmanávccahisvuođa birra sámi servodagain, mo olbmot vásihit iežaset eallindili, bargoeallima, skuvladili, astoáiggi, dehálaš rievdamiid eallimis, sosiála oktavuođaid ja bearašoktavuođaid, deaivvadeami dearvvašvuođadoaimmahusain ja eará veahkkeásahusaiguin, ja mo lea sin vealaheami stáhtus ja sin demokráhtalaš oassálastin.
Første delrapport (med forfatterne Line Melbøe, Bjørn-Eirik Johnsen, Gunn Elin Fredreheim og Ketil Lenert Hansen) i dette prosjektet kom i 2016 med tittelen «Situasjonen til samer med funksjonsnedsettelse» (Melbøe et al.	Prošeavtta vuosttaš oasseraporta (čálliiguin: Line Melbøe, Bjørn-Eirik Johnsen, Gunn Elin Fredreheim ja Ketil Lenert Hansen) ilmmai 2016:s namain: ”Situasjonen til samer med funksjonsnedsettelse” (Melbøe et al.
, 2016).	, 2016).
Nylig ble det også publisert prosjektrapporter fra svensk side av Sápmi: «Levnadsförhållanden bland samer med funktionsnedsättning i Sverige» (Uttjek, 2016), skrevet av Margaretha Uttjek ved Umeå universitet og «Förutsättningar och villkor för samer med funktionsnedsättning i de samiska förvaltningskommunerna i Sverge» (Edin-Liljegren & Flyckt, 2017) skrevet av Anette EdinLiljegren och Kia Flyckt, Glesbygdsmedicinskt centrum, Västerbottens Läns landsting. Høsten 2017 kom også den finske rapporten «Experiences of inclusion and welfare services among Finnish Sámi with disabilities».	Aitto almmuhuvvui maiddái prošeaktaraporta ruoŧabeale Sámis: ”Eallindilit sámiin doaibmahehttehusain Ruoŧas” (Uttjek, 2016), čállán Margaretha Uttjek, Umeå universitehtas ja ” Eavttut sámiide doaibmahehttehusain sámi hálddahusgielddain Ruoŧas” (Edin-Liljegren & Flyckt, 2017) čállán Anette Edin-Liljegren ja Kia Flyckt, Glesbygdsmedicinskt centrum, Västerbottens Läns landsting. 2017 čavčča ilmmai maid suoma raporta: ”Experiences of inclusion and welfare services among Finnish Sámi with disabilities”.
9. november 2017 ble den første rapporten på den kvantitative delen av den norske delen av prosjektet lansert og publisert.	Skábmamánu 9. b. 2017 almmuhuvvui ja publiserejuvvui vuosttaš raporta kvantitatiiva oasis norggabeale prošeavttas.
Denne rapporten kartlegger levekårene til personer med utviklingshemning i samiske områder (Gjertsen, 2017).	Dat raporta kárte eallindiliid sámi guovlluin olbmuin geain leat doaimmashehttejumit (Gjertsen, 2017).
Dette kapittelet vil hovedsakelig ta for seg viktige funn angående diskriminering av samer med funksjonsnedsettelse, funn som tidligere har blitt publisert fra ulike datakilder i rapporter og artikler fra norsk del av Sápmi.	Dát kapihtal čielggada váldoáššálaččat dehálaš gávdnosiid mat gusket vealaheapmái sápmelaččain geain leat hedjonan doaibmanávccat, dieđuid mat ovdal leat almmuhuvvon iešguđet dáhtágálduin, raporttain ja artihkkaliin norggabeale Sámis.
Foto © Ketil Lenert Hansen	Govva © Ketil Lenert Hansen
5.2 Begrepsavklaring: funksjonsnedsetting	5.2 Doabačielggadeapmi: hedjonan doaibmanávccat
FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne definerer diskrimineringsgrunnlaget slik i artikkel 1 andre ledd:	ON konvenšuvdna vuoigatvuođain mat gusket olbmuide geain leat hedjonan doaibmanávccat, definere vealahanvuođu ná artihkal 1:s nuppi lađđásis:
Persons with disabilities include those who have long-term physical, mental, intellectual or sensory impairments which in interaction with various barriers may hinder their full and effective participation in society on an equal basis with others.	«Olbmot geain leat hedjonan doaibmanávccat leat ee. olbmot geain leat guhkesáiggi fysalaš, mentála, intellektuála dahje eará doaibmanávccahisvuohta mii čuohcá dovddaipmárdussii, ja dat ovttas iešguđetlágan hehttehusaiguin heađuštit sin ollislaččat ja beaktilit searvamis servodatdoaimmaide, seamma láhkai go earát.
Begrepet funksjonsnedsetting viser til en redusert fysisk, psykisk eller intellektuell funksjonsevne.	Doaba hedjonan doaibmanávccat (funksjonsnedsetting) čujuha fysalaš, psyhkalaš dahje intellektuála hedjonan doaibmanávccaide.
I Norge blir funksjonsnedsettelse forstått i et relasjonelt perspektiv.	Norggas ipmirduvvojit hedjonan doaibmanávccat relašuvnnalaš perspektiivvas.
Dette innebærer at man ikke bare ser på egenskaper hos individet, men også på forhold i samfunnet og relasjonen mellom individ og samfunn («Slik har jeg det i dag: Rapport om levekår for mennesker med utviklingshemming», 2013).	Dat mielddisbuktá ahte eat geahča dušše iešvuođaid indiviiddas, muhto maiddái áššiide servodagas ja indiviiddaid ja servodaga gaskasaš oktavuođaid ("Slik har jeg det i dag: Rapport om levekår for mennesker med utviklingshemming," 2013).
Begrepet nedsatt funksjonsevne defineres av diskrimineringslovutvalget på følgende måte:	Vealahanláhkalávdegoddi definere doahpaga hedjonan doaibmanávccat čuovvovaččat:
Nedsatt funksjonsevne omfatter fysiske, psykiske og kognitive funksjoner.	”Hedjonan doaibmanávccat siskkilda fysalaš, psyhkalaš ja kognitiiva doaibmamiid.
Fysiske funksjoner er for eksempel bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon.	Fysalaš doaibmamat leat ovdamearka dihte lihkadeami-, oainnu- ja guludoaibmamat.
Med nedsatt psykisk funksjonsevne menes sykdommer og tilstander som regnes som psykiske lidelser.	Hedjonan psyhkalaš doaibmanávccaiguin oaivvilduvvojit buozalmasvuođat ja dilálašvuođat maid rehkenastet psyhkalaš dávdan.
Nedsatt kognitiv funksjonsevne innebærer redusert evne til mentale prosesser som hukommelse, språk, informasjonsbearbeidelse, problemløsing og ervervelse av kunnskap og erfaring. (Diskrimineringslovutvalget, 2009).	Hedjonan kognitiiva doaibmanávccat siskkildit hedjonan návccaid mentála proseassain nugo muittus, gielas, diehtogieđahallama ektui, váttisvuohtačoavdima, ja máhtu ja vásáhus háhkama ektui ((Vealahanláhkalávdegoddi, 2009).
Funksjonsnedsettelsen kan skyldes sykdom, skade, belastning eller være medfødt.	Hedjonan doaibmanávccat sáhttet vuolgán buozanvuođas, lápmašuvvamis dahje leat riegádeamis.
Kroniske sykdommer, syndromer eller lidelser som hjertefeil, diabetes, astma, Aspergers syndrom eller ADHD omfattes derfor også av definisjonen.	Bistevaš dávddat, syndromat dahje sivat nugo váibmosivva, diabetes, ástmá, asperger syndroma dahje ADHD gullet danne maiddái definišuvdnii.
Psykisk og fysisk rusavhengighet regnes som en sykdom som kan gi nedsatt funksjonsevne (Barne- og likestillingsdepartementet, 2013).	Psyhkalaš ja fysalaš gárrenávnnassorjjasvuohta adno buozalmasvuohtan mii sáhttá daguhit hedjonan doaibmanávccaid (Mánáid- ja dásseárvodepartemeanta 2013).
Utviklingshemning er en fellesbetegnelse for ulike tilstander og diagnoser som medfører kognitiv funksjonsnedsettelse i ulik grad.	Doaimmashehttejupmi lea oktasaš namahus iešguđetlágan dearvvašvuođadiliide ja diagnosaide mat mielddisbuktet kognitiiva hedjonan doaibmanávccaid iešguđet meari dáfus.
Antall personer med utviklingshemning i Norge anslås til å være omtrent 1–3 % av befolkningen («Frihet og likeverd: om mennesker med utviklingshemming», 2013).	Lohku galle olbmo Norggas leat geain lea doaimmashehttejupmi lea merrojuvvon sullii 1-3% álbmogis ("Frihet og likeverd: om mennesker med utviklingshemming," 2013).
5.3 Forekomst av funksjonsnedsetting blant den samiske befolkningen	5.3 Hedjonan doaibmanávccaid gávdnoštupmi sámi álbmogis
Det er ikke enkelt å definere hvem som er samer i Norge.	Ii leat álki defineret geat leat sápmelaččat Norggas.
Ingen vet akkurat hvor mange samer som bor i dagens Norge (Pettersen & Magritt, 2015).	Ii oktage dieđe juste man galle sápmelačča orrot dáláš Norggas (Pettersen & Magritt, 2015).
Grunnen til dette er at Norge ikke innhenter offentlig statistikk over hvem som definerer seg som samisk.	Dan sivas go Norga ii čohkke almmolaš statistihka das geat definerejit iežaset sápmelažžan.
Dette har ikke blitt gjort siden folketellingen i 1970, da Statistisk sentralbyrå (SSB) stilte fire spørsmål om samisk språk og identitet til bosatte i utvalgte kommuner og kretser utenom de store byene i Norge nord for Saltfjellet (Aubert, 1978).	Dat ii leat dahkkon 1970 álbmotlohkama rájes, mas Statistihkalaš guovddášdoaimmahat (SGD) jearai njeallje gažaldaga sámegiela ja identitehta birra ássiin muhtun suohkaniin, guovlluin olggobealde stuora gávpogiid davábeale Sáltoduoddara (Aubert, 1978).
Et nedre anslag, med utgangspunkt i folketellingen fra 1970, antyder at det bor ca. 40 000 samer i Norge, muligens er et fornuftig estimat opp mot 50 000–60 000 (Pettersen & Brustad, 2015), og kanskje er tallet 75 000 (Huuva, 2014a), når man tar hensyn til befolkningsveksten de siste fire tiår.	Vuollegis meroštallan 1970 álbmotlohkama vuođul, čujuha ahte Norggas orrot sullii 40 000 sápmelačča, vejolaččat lea jierpmálaš meroštallan 50 000 – 60 000 (Pettersen & Brustad, 2015), ja soaitá lohku leat 75 000 (Huuva, 2014a), go váldá vuhtii maŋemus njealljelogi jagi álbmotlassáneami.
Av disse bruker omtrent 25 000 personer det samiske språket til daglig (Solbakk & Biti, 2004).	Dain geavahit sullii 25 000 olbmo sámegiela beaivválaš eallimis (Solbakk & Biti, 2004).
Det finnes ingen tall på hvor mange personer med funksjonsnedsettelse som har samisk bakgrunn (Huuva, 2014b).	Eai leat logut dasa galle olbmo leat geain leat hedjonan doaibmanávccat ja sápmelaš duogáš (Huuva, 2014b).
Tar vi utgangspunkt i selvrapportert funksjonsnedsettelse basert på den nasjonale arbeidslivsundersøkelsen foretatt av Statistisk sentralbyrå i 2013, oppgir studien at nær 17 % (dette tallet har variert mellom 15 % og 18 % i perioden 2002–2013) av respondentene blant befolkningen i alderen 15–66 år rapporterer å ha en eller annen form for funksjonsnedsettelse, definert som fysiske eller psykiske helseproblem av mer varig karakter.	Jus váldit vuođu iešdieđihuvvon doaibmanávccahisvuođain nugo našunála bargoeallinguorahallan čájehii maid Statistihkalaš guovddášdoaimmahat doaimmahii 2013:s, de boahtá ovdan ahte lahka 17 % (dat lohku lea rievddadan 15% ja 18% gaskkas áigodaga 20022013) vástideddjiin álbmogis agis 15-66 jagi dieđihit muhtun lágan hedjonan doaibmanávccaid, definerejuvvon fysalaš dahje psyhkalaš bistevaš dearvvašvuođaváddun.
Av disse var 43 prosent i arbeid, mens det i befolkningen totalt var 74 prosent som var i arbeid (Bø & Håland, 2013).	Dain ledje 43 % barggus, álbmogis muđui lei barggus 74 proseanta (Bø & Håland, 2013).
Bruker vi disse tallene på den samiske befolkningen, og antar at den samiske befolkningen i Norge er opp mot 75 000 personer, skulle dette tilsi at 12 750 personer med samisk bakgrunn har en eller annen form for funksjonsnedsettelse (Huuva, 2014a).	Jus daid loguid geavahit sámi álbmogis, ja lohkat ahte Norgga sámi álbmot lea lagabui 75 000 olbmo, de galggaše leat 12 750 olbmo geain lea sápmelaš duogáš geain leat muhtun lágan hedjonan doaibmanávccat (Huuva, 2014a).
5.4 Situasjonen til samer med funksjonsnedsettelse	5.4 Dilálašvuohta sápmelaččain geain leat hedjonan doaibmanávccat
Et av hovedfunnene i rapporten «Situasjonen til samer med funksjonsnedsettelse» (Melbøe et al., 2016) er at vi ikke snakker om én situasjon, men et mangfold av situasjoner som er knyttet til oppvekstsvilkår, tilknytning til egen samisk bakgrunn, språk, samisk bostedsområde, alder, kjønn, type funksjonsnedsettelse og så videre (Melbøe et al., 2016).	Muhtun váldogávnnus raporttas ”Situasjonen til samer med funksjonsnedsettelse” (Melbøe et al., 2016) lea ahte dás ii leat sáhka ovtta dilálašvuođas, muhto máŋggalágan dilálašvuođain, mat leat čadnon bajásšaddaneavttuide, iežaset sámi duogáža čatnašupmái, gillii, sámi orrunguvlui, ahkái, sohkabeallái, makkár doaibmanávccahisvuohta lea ja nu ain (Melbøe et al., 2016).
Dette belyser kompleksitet og mangfold i det samiske samfunnet og i relasjoner til storsamfunnet.	Dat čuvgeha kompleksitehta ja máŋggabealatvuođa sámi servodagas ja dan oktavuođain stuoraservodahkii.
Rapporten viser at mange samer med funksjonsnedsettelse bærer med seg kulturelle erfaringer og livsanskuelser som danner bakgrunn for deres forståelse og tilnærming til egen tilværelse og sykdom (Melbøe et al., 2016).	Raporta čájeha ahte ollu sápmelaččat geain leat hedjonan doaibmanávccat guddet mielddis kultuvrralaš vásáhusaid ja eallináicamiid mat dahket duogáža dasa mo sii ipmirdit ja lahkonit iežaset leahkimii ja dávdii (Melbøe et al., 2016).
Disse er knyttet til språk og språkforståelse, tankesett, slekt og familiestruktur, tabuer, historie om fornorskning og revitalisering, kommunikasjonsformer, kulturelle koder, sykdomsforståelse, religion (læstadianisme) og åndelighet og naturforståelse (Melbøe et al., 2016).	Dat čatnasit gillii, ja giellaipmárdussii, jurddavuohkái, sohkii ja bearašstruktuvrii, tabuide, dáruiduhttima ja revitaliserema historjái, gulahallanvugiide, kultuvrralaš kodaide, dávdaipmárdussii, oskkoldahkii (leastadianisma) ja vuoiŋŋalašvuhtii ja luondduipmárdussii (Melbøe et al., 2016).
Betydningen av dette er drøftet av Jens-Ivar Nergård i boka Den levende erfaring.	Dan mearkkašumi lea ságaškuššan Jens-Ivar Nergård girjjis «Den levende erfaring».
5.5 Likeverdige helse- og omsorgstjenester for samer med funksjonsnedsettelse	5.5 Ovttadássásaš dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusat sápmelaččaide geain leat hedjonan doaibmanávccat
Likeverdige helse- og omsorgstjenester er et politisk mål i Norge, og er en del av norsk lovgivning.	Ovttadássásaš dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusat lea politihkalaš mihttu Norggas, ja lea oassi norgga lágas.
Norge har et særskilt ansvar for å gi likeverdige helse- og omsorgstjenester til samer som har status som urfolk (Sosial- og helsedepartementet, 1995).	Norggas lea sierra ovddasvástádus addit ovttadássásaš dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusaid sápmelaččaide sin eamiálbmot stáhtusa olis (Sosiála- ja dearvvašvuođadepartemeanta, 1995).
I Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011–2015 beskrives likeverdige helsetjenester slik: Helse- og omsorgstjenester skal være likeverdige for hele befolkningen og tilpasset ulike behov, forventninger og forståelse av hva som er gode løsninger på et helseproblem.	Našunála dearvvašvuođa- ja fuolahusplánas 2011-2015 čilgejuvvo ovttadássásaš dearvvašvuođabálvalus ná: ”Dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusat galget leat ovttadássásaččat olles álbmogii ja heivehuvvon iešguđetlágan dárbbuide, vuordámušaide ja ipmárdusaide dasa mat leat buorit čovdosat dearvvašvuođaváttisvuođaide.
God kommunikasjon, åpenhet og respekt for forskjellighet […	Buorre gulahallan, rabasvuohta ja doahttalus iešguđetláganvuođaide […
] er avgjørende for kvaliteten på møtet mellom brukere og helse- og sosialpersonell.	] lea mearrideaddji kvalitehtii geavaheaddji ja dearvvašvuođa- ja sosiálabargiid gaskasaš deaivvadeamis.
God tolketjeneste med kvalifisert tolk og lydhørhet i møte med pasienten er en forutsetning for likeverdighet.	Buorre dulkonbálvalus gelbbolaš dulkkaiguin ja buorre guldaleapmi pasieanttaid deaivvadeamis lea eaktun ovttadássásašvuhtii.
Språklig tilrettelegging er nødvendig for å sikre informasjonsflyt, slik at partene har felles forståelse for planlegging, tilrettelegging og oppfølging» (Helse- og omsorgsdepartementet, 2011).	Gielalaš láhčin lea dárbbašlaš sihkkarastin dihte diehtojođu, nu ahte beliin lea oktasaš ipmárdus plánemis, heiveheamis ja čuovvoleamis” (Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta 2011).
Plikten til å yte likeverdige helse- og omsorgstjenester til samer med funksjonsnedsettelse følger til dels direkte av helselovgivningen, men også av den generelle plikten til likeverdig offentlig tjenesteyting etter diskrimineringslovverket.	Geatnegasvuohta addit ovttadássásaš dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusaid sápmelaččaide geain leat hedjonan doaibmanávccat lea belohahkii čuovus njuolga dearvvašvuođalágain, muhto maiddái oppalaš geatnegasvuođas vealahanláhkaortnega dáfus.
Både helselovgivningen og diskrimineringslovgivningen er styrket på bakgrunn av internasjonale forpliktelser Norge har påtatt seg gjennom ulike menneskerettighetskonvensjoner (LDO, 2011).	Sihke dearvvašvuođalágat ja vealahanláhkaortnegat leat nannejuvvon Norgga riikkaidgaskasaš geatnegasvuođaid bokte maid leat váldán badjelasas iešguđetlágan olmmošvuoigatvuođakonvenšuvnnaiguin (LDO, 2011).
Likeverdige helse- og omsorgstjenester forutsetter likhet i tilgang, kvalitet og resultat.	Ovttadássásaš dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusat eaktudit ahte sáhttá oažžut ovttalágan vejolašvuođa, kvalitehta ja bohtosa.
Dette oppfylles ved at helse- og omsorgstjenestene legger til rette for at den enkelte pasient (inkludert samer med funksjonsnedsettelse) får oppfylt kravene om likeverdig tilgang til omsorg og behandling.	Dat ollašuvvo go dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusat láhčet dili ovttaskas pasientii (maiddái sápmelaččaide geain leat hedjonan doaibmanávccat) nu ahte oažžu ollašuvvot gáibádusa mii lea ovttadássásaš vejolašvuohta fuolahussii ja dikšumii.
Tjenestene skal gi like god kvalitet til alle brukere, og målet er resultatlikhet.	Bálvalusat galget addit seamma buori kvalitehta buot geavaheddjiide, ja mihttu lea ovttaláganvuohta bohtosiin.
Et reelt likeverdig behandlingstilbud innebærer at pasienten eller brukeren av tjenesten med ulike behov og forutsetninger iblant behandles ulikt, tilpasset den enkelte livssituasjon, funksjonsevne, kulturelle og språklig bakgrunn.	Duohta ovttadássásaš dikšofálaldat mearkkaša ahte pasieanttat dahje bálvalusa geavaheaddjit iešguđetlágan dárbbuiguin ja eavttuiguin muhtumin ožžot sierralágan meannudeami, heivehuvvon guhtege eallindillái, doaibmanávccaide, kultuvrralaš ja gielalaš duogážii.
Likebehandling av mennesker med ulike forutsetninger gir sjelden likt resultat.	Ovttalágan meannudeapmi olbmuiguin geain leat iešguđetlágan eavttut dávjá eai atte ovttalágan bohtosiid.
Tjenestene må derfor tilrettelegges for den enkeltes funksjonsnivå (C.R. Olsen, 2011).	Bálvalusat fertejit danne heivehuvvot ovttaskas olbmo doaibmadássái (C. R. Olsen, 2011).
Illustrasjon © Ketil Lenert Hansen 5.6 Strukturell diskriminering, helse- og omsorgstjenester og funksjonsnedsettelse	Čájáhusgovva © Ketil Lenert Hansen 5.6 Struktuvrralaš vealaheapmi, dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusat ja doaibmanávccahisvuohta
Begrepet strukturell (eller institusjonell) diskriminering er av en noe annen art enn de begrepene som angir konkrete diskriminerende handlinger.	Doaba struktuvrralaš (dahje institušuvnnalaš) vealaheapmi lea veahá earálágan go dat doahpagat mat čilgejit konkrehta vealaheaddji daguid.
Det dreier seg om mer overordnede strukturer som kan være bygd opp og utformet slik at visse diskriminerende effekter ligger innebygd i systemet (indirekte diskriminering).	Dat guoskkaha bajitdási struktuvrraide mat leat huksejuvvon ja hábmejuvvon nu ahte das leat vuogádaga siste dihto vealaheaddji čuozahusat (eahpenjuolga vealaheapmi).
Det kan dreie seg om strukturer på ganske forskjellige nivå, helt fra den mer overordnede samfunnsmessige struktur og til strukturen i små organisasjoner (Holgersen & Lovutvalget for lov mot etnisk, 2002).	Dat sáhttet leat struktuvrrat máŋgga dásis, bajit dási servodatlaš struktuvrraid rájes gitta struktuvrraide smávva organisašuvnnain (Holgersen & Lovutvalget for lov mot etnisk, 2002).
Det er dokumentert at samer, og spesielt samer med funksjonsnedsettelser, møter språklige og kulturelle barrierer som forsterker problemene og vanskeliggjør både utdanning, diagnostisering, pleie, rehabilitering og brukerinformasjon.	“Lea dokumenterejuvvon ahte sápmelaččat, ja erenoamážit sápmelaččat geain leat hedjonan doaibmanávccat, deaividit gielalaš ja kultuvrralaš hehttehusaid mat daguhit lassinoađi váttisvuođaide ja dahket váttisin sihke oahpu, diagnostiserema, divššu, rehabiliterema ja geavaheaddjidiehtojođu.
Dette samsvarer ikke med den rett samene som urfolk har til reell likestilling med andre norske statsborgere, eller retten til tiltak for å motvirke negativ diskriminering (Sosial- og helsedepartementet, 2001).	Dat ii vástit dan vuoigatvuhtii mii sápmelaččain lea álgoálbmogin duohta dásseárvui eará norgalaš stádaboargáriid ektui, iige riektái oažžut doaibmabijuid mat vuosttildit negatiiva vealaheami”. (Sosiála- ja dearvvašvuođadepartemeanta 2001).
Diskriminering betyr at man behandler noen dårligere enn andre på bakgrunn av for eksempel kjønn, etnisitet, funksjonsnedsettelse, religion eller seksuell legning.	Vealaheapmi mearkkaša ahte muhtumiiguin láhttejuvvo heajubut go earáiguin ovdamearka dihte sin sohkabeale, čearddalašvuođa, hedjonan doaibmanávccaid, oskkoldaga dahje sin seksuála soju dihte.
I vid forstand defineres diskriminering som handlinger basert på faktiske eller antatte personlige egenskaper som får negative konsekvenser for enkeltpersoner.	Govdadit daddjon definerejuvvo vealaheapmi dahkun masa vuođđun leat duohta dahje navdojuvvon persovnnalaš iešvuođat mat ožžot negatiiva váikkuhusaid eaŋkilolbmui.
Diskriminering kan ha form av handlinger og ytringer som oppleves som krenkende, sårende eller trakasserende.	Vealaheapmi sáhttá leat dakkár dahku ja dadjamuš mat vásihuvvojit loavkideapmin, soardimin dahje hiddjádussan.
Også likebehandling som får ulike virkninger for ulike grupper fordi vi er forskjellige, er en form for strukturell diskriminering («Slik har jeg det i dag: Rapport om levekår for mennesker med utviklingshemming», 2013).	Maiddái ovttalágan meannudeapmi mii addá iešguđetlágan vuorrováikkuhusa iešguđetlágan joavkkuide danne go leat iešguđetláganat, lea struktuvrralaš vealaheapmi ("Slik har jeg det i dag: Rapport om levekår for mennesker med utviklingshemming," 2013).
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har til formål å fremme likestilling og hindre diskriminering, ikke minst i helsevesenet.	Vealahan- ja beasatlašvuođalága mihttu lea ovddidit ovttadássásašvuođa ja easttadit vealaheami, nugo aitto fal dearvvašvuođadoaimmahagas.
Dersom pasienter med samisk bakgrunn opplever barrierer i møtet med helsevesenet, kan det komme av diskriminering eller usaklig forskjellsbehandling på grunn av deres kulturelle eller språklige bakgrunn.	Jus pasieanttat geain lea sápmelaš duogáš vásihit hehttehusaid dearvvašvuođadoaimmahusa deaivvademiin de sáhttá dat leat vealaheami dihte dahje eahpeáššálaš sierralágan meannudeapmi sin kultuvrralaš dahje gielalaš duogáža dihte.
Direkte diskriminering forekommer når personer med samisk bakgrunn blir behandlet dårligere enn andre i samme situasjon.	Njuolggo vealaheapmi sáhttá dáhpáhuvvat go olbmuiguin geain lea sápmelaš duogáš meannuduvvo heajubut go earáiguin seamma dilis.
Indirekte diskriminering er en annen form for diskriminering der en tilsynelatende nøytral praksis fører til at personer med samisk bakgrunn stilles dårligere enn andre (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) (Barne- og likestillingsdepartementet, 2008).	Eahpenjuolggo vealaheapmi lea earálágan vealaheapmi mas praksisa orru neutrála vuohki, muhto mii daguha ahte olbmot geain lea sápmelaš duogáš biddjojit heajut sajádahkii go earát (Vealahan- ja beasatlašvuođaláhka) (Mánáid- ja dásseárvodepartemeanta, 2008).
Mangelfull tilrettelegging av helse- og sosialtjenester kan være et eksempel på indirekte diskriminering.	Váilevaš dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusaid láhčin, sáhttá leat ovdamearkan eahpenjuolga vealaheapmái.
Et eksempel på dette er når en samisktalende funksjonshemmet pasient ikke får tilbud om tolk for å kommunisere med helsepersonell.	Muhtun ovdamearka dasa sáhttá leat jus sámegielat doaimmashehttejuvvon pasieantta ii oaččo dulkafálaldaga gulahallan dihte dearvvašvuođabargiiguin.
Å behandle alle likt, når pasientene har ulike behov og forutsetninger, vil derfor kunne ha som konsekvens at noen ikke får en likeverdig behandling.	Go meannuda buohkaiguin seamma ládje, go pasieanttain leat iešguđetlágan dárbbut ja eavttut, de váikkuha dat nu ahte muhtun ii oaččo ovttadássásaš divššu.
Å gi særbehandling til noen forstås dermed som et nødvendig tiltak for å kunne gi likebehandling og oppnå resultatlikhet.	Sierrafálaldat muhtumiidda ipmirduvvo danne dárbbašlaš doaibman vai sáhttá addit ovttadássásaš meannudeami ja olahit ovttalágan bohtosa.
Forskning viser at samer i møte med helsetjenester møter utfordringer som oppstår når helsetjenestene mangler språk- og kulturkunnskap.	Dutkan čájeha ahte sápmelaččat vásihit hástalusaid dearvvašvuođabálvalusa oktavuođain, dakkáriid mat čuožžilit go dearvvašvuođabálvalusas váilu giella- ja kulturgelbbolašvuohta.
De samisktalende pasientene er mindre fornøyd med den kommunale legetjenesten totalt sett enn de norsktalende.	Sámegielat pasieanttat leat oppalaččat eanet duhtameahttumat suohkanlaš doavtterbálvalusain go dárogielagat.
Det er dokumentert at samiske pasienter med psykiske lidelser opplever dårligere behandlingsallianse med norske behandlere enn norske pasienter gjør, uten at dette fanges opp av behandlerne.	Lea dokumenterejuvvon ahte sápmelaš pasieanttat geain leat psyhkalaš váttut vásihit heajut dikšobealálašvuođa norgalaš dikšuiguin go maid dáčča pasieanttat dahket, almma ahte dan fáhtejit dikšut..
Resultatene viser at sjansen for et positivt behandlingsresultat er større om pasient og terapeut har samme etniske bakgrunn.	Bohtosat čájehit ahte lea stuorit vejolašvuohta positiiva dikšobohtosii jus pasieanttas ja dikšus lea seamma etnalaš duogáš.
Samiske pasienter (innenfor psykisk helsevern) benytter seg oftere (enn norske pasienter) av alternative behandlere, som tradisjonelle hjelpere, og samiske pasienter savner den åndelige og religiøse dimensjonen innenfor psykisk helsevern.	Sápmelaš pasieanttat (psyhkalaš dearvvašvuođadoaimmahagas) ávkkástallet dávjjibut (go dáčča pasieanttat) molssaevttolaš dikšuid, nugo árbevirolaš veahkeheddjiid, ja sámi pasieanttat váillahit vuoiŋŋalaš ja oskkolaš dimenšuvnna psyhkalaš dearvvašvuođadoaimmahagas.
I rapportene som er skrevet om samer med funksjonsnedsettelse i Norge og Sverige, kan det se ut som om velferdssystemet i første rekke er tilpasset majoritetsbefolkningene og ikke passer for den samiske befolkningen (Melbøe et al., 2016;	Raporttat mat leat čállon Norggas ja Ruoŧas sápmelaččaid birra geain leat hedjonan doaibmanávccat orrot čájeheame ahte čálgovuogádat vuosttažettiin lea heivehuvvon majoritehtaálbmogii ja ii leat heivehuvvon sámi álbmogii (Melbøe et al., 2016;
Uttjek, 2016).	Uttjek, 2016).
Når for eksempel helse- og omsorgstjenester kun tilbys på norsk språk, og i en kulturell kontekst som tilhører majoritetssfæren, da er det en risiko for at misforståelser i kommunikasjonen mellom den samiske brukeren og hjelpeapparatet fører til at den samiske brukeren ikke når fram med sine behov (Nergård, 2006).	Go ovdamearka dihte dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusat leat dušše dárogillii, ja kultuvrralaš konteavsttas mii gullá majoritehtii, de lea várra ahte sáhttá dáhpáhuvvot boasttu gulahallan sámi geavaheaddji ja veahkkedoaimmahaga gaskkas mii fas sáhttá daguhit ahte sámi geavaheaddji ii olat ollislaččat iežas dárbbuiguin (Nergård, 2006).
I rapporten «Situasjonen til samer med funksjonsnedsettelse» har man intervjuet personer som har samisk bakgrunn, og som har en eller annen diagnose i forbindelse med sin funksjonsnedsettelse. Der kommer det fram at i møte med det norske velferdsapparatet blir samisk etnisitet ofte overskygget av fokuset på funksjonsnedsettelsen (Melbøe et al., 2016).	Raporttas ”Situasjonen til samer med funksjonsnedsettelse” gos leat jearahallan olbmuid geain lea sápmelaš duogáš ja geain lea muhtunlágan diagnosa iežaset hedjonan doaibmanávccaid olis, boahtá ovdan ahte norgga čálgodoaimmahaga deaivvademiin jávká sápmelaš etnisitehta fokusa duohkai maid bidjet doaibmanávccahisvuhtii (Melbøe et al., 2016).
Velferdsapparatet tilbyr i stor utstrekning standardiserte tjenester tilpasset majoritetssamfunnet og -kulturen.	Čálgodoaimmahat fállá viidát standardiserejuvvon bálvalusaid mat leat heivehuvvon majoritehtaservodahkii ja –kultuvrii.
Likeverdige helsetjenester for den samiske befolkningen har med brukerens opplevelse av tjenestene å gjøre.	Ovttadássásaš dearvvašvuođabálvalusat sámi álbmogii, lea dat mo geavaheaddjit vásihit bálvalusaid.
Da snakker man om tolketjenester mellom samisk og norsk språk, fornøydhet med tjenesten, helsepersonells samiske kulturkompetanse og språkbeherskelse (K.L. Hansen, 2012).	Nugo dulkonbálvalusaid sámegiela-dárogiela gaskkas, duhtavašvuohta bálvalusain, dearvvašvuođabargiid sámi kulturgelbbolašvuohta ja gielalašvuohta (K. L. Hansen, 2012).
Samer med funksjonsnedsettelse møter ofte et helse- og omsorgstilbud som ikke er tilpasset deres kultur, identitet og verdier.	Sápmelaččat geain leat hedjonan doaibmanávccat vásihit dávjá dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalus fálaldagaid mat eai leat heivehuvvon sin kultuvrii, identitehtii ja árvvuide.
Personer med samisk bakgrunn og funksjonsnedsettelse har mange av de samme utfordringene som majoritetsbefolkningen, i tillegg har de utfordringer knyttet til sin samiske kultur, språk, identitet og levesett (Melbøe et al., 2016).	Olbmuin geain lea sápmelaš duogáš ja leat hedjonan doaibmanávccat leat máŋga seamma hástalusa go majoritehtaálbmogis, dasa lassin leat sis hástalusat mat čatnasit sin sámi kultuvrii, gillii, identitehtii ja eallinvuohkái (Melbøe et al., 2016).
Flere samer med funksjonsnedsettelse sier at de møter et helse- og omsorgstilbud med manglede kulturell forståelse for den samiske kulturen og identiteten.	Ollu sápmelaččat geain leat hedjonan doaibmanávccat dadjet ahte sii deaivvadit dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusfálaldagain mas lea váilevaš kultuvrralaš ipmárdus sámi kultuvrii ja identitehtii.
Imidlertid finnes det unntak. SANKS (Samisk nasjonalt kompetansesenter – psykisk helsevern og rus) blir omtalt som en institusjon som har samisk kulturforståelse innenfor psykiatriske hjelpetilbud (Melbøe et al.	Dattetge leat spiehkastagat, SANKS (Sámi našuvnnalaš gealbobálvalus – psykalaš dearvvašvuođasuddjen ja gárrendilledikšu) namuhuvvo ásahussan mas lea sámi kulturipmárdus psykiátralaš veahkkefálaldaga siskkobeale (Melbøe et al.
, 2016).	,2016).
SANKS er både en nasjonal kompetansetjeneste og et distriktspsykiatrisk senter (DPS).	SANKS lea sihke našunála gelbbolašvuođabálvalus ja guovllupsyhkalaš guovddáš (GPG).
Den nasjonale kompetansetjenesten skal bidra til at den samiske befolkningen i hele Norge får et likeverdig tilbud.	Našunála gelbbolašvuođabálvalus galgá veahkkin fuolahit ahte sámi álbmot olles Norggas oažžu ovttadássásaš fálaldaga.
Helsepersonell fra hele landet kan også ta kontakt med SANKS og få råd og	Dearvvašvuođabargit olles riikkas sáhttet maiddái váldit oktavuođa SANKS:n ja oažžut rávvagiid ja bagadusaid.
Det utadrettede arbeidet er, i tillegg til det kliniske, noe av det viktigste de gjør ved SANKS. Det handler om å informere ikke-samiske helsekolleger på ulike nivå om samisk kulturforståelse.	Sin bargu olggosguvlui lea lassin klinihkalaš bargui, okta deháleamos bargguin SANKS:s Namalassii diehtojuohkin sámi kulturipmárdusas ii-sápmelaš dearvvašvuođabargoustibiidda iešguđet dásis.
5.7 Undersøkelser om mobbing, diskriminering, krenkelser og vold mot samer med funksjonsnedsettelse	5.7 Guorahallamat givssideamis, vealaheamis, loavkideamis ja veahkaválddis sápmelaččain geain leat hedjonan doaibmanávccat
Samer opplever ofte hatytringer, diskriminering og mobbing i dagens Norge (K.L. Hansen, 2016).	Sápmelaččat vásihit dávjá vaššicealkámušaid, vealaheami ja givssideami dáláš Norggas (Ketil Lenert Hansen, 2016).
Den siste tiden har vi vært vitne til flere tilfeller av rasistiske uttalelser og at intensiteten i krenkende ytringer mot samer i media, og særlig i nettdebattene, har nådd et alarmerende nivå (K.L. Hansen, 2017).	Maŋemus áiggi leat mii vásihan máŋga rasisttalaš ovdanbuktima ja ahte mearri man ollu loavkideaddji dadjamušat sápmelaččaid ektui medias leat leamaš, ja erenoamážit neahttadebáhtain, lea vuorrástuhtti ollu (K. L. Hansen, 2017).
At samer utsettes for diskriminering i form av grove ord, samevitser, netthets og tullejoiking, er en del av hverdagsrasismen som mange samer føler på kroppen (K.L. Hansen, 2012).	Go sápmelaččat vealahuvvot roavva sániiguin, sápmelašcukcasiiguin, neahttahárdimiin ja dahkaluddanjuoigamiin, de dat lea oassin beaivválašrasismmas maid máŋga sápmelačča šaddet dovdat (Ketil Lenert Hansen, 2012).
Min forskning, som er en del av helse- og levekårsundersøkelsen blant den samiske og den øvrige befolkningen i Midt-Norge og Nord-Norge (SAMINOR 1-studien og SAMINOR 2-studien trinn 1 – utført av Senter for samisk helseforskning ved UiT Norges arktiske universitet), viser at samer i dag opplever diskriminering fire ganger så ofte som majoritetsnordmenn (K.L. Hansen, Minton, Friborg, & Sørlie, 2017).	Mu dutkan mii lea oassin dearvvašvuohta- ja eallinláhkeguorahallamis sápmelaččain ja earáin Gaska-Norggas ja Davvi-Norggas (SAMINOR 1 guorahallan ja SAMINOR 2 guorahallan oassi 1 – doaimmahan Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš, UiT Norgga Árktalaš Universitehta) čájeha ahte dál sápmelaččat vásihit njealljegeardde eanet vealaheami go majoritehtanorgalaččat (K.L. Hansen, Minton, Friborg, & Sørlie, 2017).
Personene som rapporterte diskriminering, er også mer tilbøyelige til å rapportere dårligere egenvurdert helse, mer psykisk stress og dårligere trivsel og velvære (Friborg, Sørlie, & Hansen, 2017;	Olbmot geat dieđihedje vealaheami dieđihedje maiddái dávjjibut heajut iešvásihuvvon dearvvašvuođa, eanet psyhkalaš streassa ja heajut loaktima ja čálggu (Friborg, Sørlie, & Hansen, 2017;
K.L. Hansen, Melhus, & Lund, 2010;	K. L. Hansen, Melhus, & Lund, 2010;
K.L. Hansen & Sorlie, 2012).	K. L. Hansen & Sorlie, 2012).
Det er imidlertid påvist at individuelle faktorer som sterk personlighet og familiestøtte er beskyttende faktorer (mot de negative helsepåvirkningene diskriminering har) for samer med sterk samisk identitetsfølelse (Friborg et al., 2017).	Lea dattetge vuhtton ahte individuála fáktorat nugo nanu persovnnalašvuohta ja bearaš doarjja leat suodjaleaddji fáktorat (daid negatiiva dearvvašvuođaváikkuhusaide mat vealaheamis leat) sápmelaččaide geain lea nanu sámi identitehtadovdu (Friborg et al., 2017).
Det er grunn til å tro at samer med funksjonsnedsettelse kan være eksponert for mobbing på grunn av sin samiskhet og på grunn av funksjonsnedsettelsen.	Lea ágga jáhkkit ahte sápmelaččat geain leat hedjonan doaibmanávccat sáhttet vásihit givssideami iežaset sámevuođa dihte ja hedjonan doaibmanávccaid dihte.
I en fersk, landsomfattende spørreundersøkelse (T. Olsen, Vedeler, Elvegård, & Eriksen, 2016) blant personer med funksjonshemmede kommer det fram at mange opplever hatytringer som har mye til felles med mobbing, rasisme og diskriminering.	Aitto čađahuvvon riikkaviidosaš jearahallaniskosis (T. Olsen, Vedeler, Elvegård, & Eriksen, 2016) olbmuin geain leat hedjonan doaibmanávccat boahtá ovdan ahte ollugat vásihit vaššicealkámušaid, mii lea lahka givssideami, rasisma ja vealaheami.
391 av 947 (41 %) sier at de har opplevd en eller flere former for krenkende ytringer.	391 olbmo 947 olbmos (41%) dadjet ahte sii leat vásihan muhtunlágan dahje máŋggalágan loavkideaddji cealkámušaid.
Dette har oftest skjedd i skolesammenheng, på jobb, på ulike offentlige arenaer og i nabolag, og oftest er avsenderen av de krenkende ytringene en person de kjenner fra før.	Dat leat dáhpáhuvvon dávjjimusat skuvla oktavuođas, barggus, iešguđetlágan almmolaš arenain ja ránnjágottis, ja eanas háviid lea son gii dadjá daid, olmmoš gean dovdá ovdalaččas.
En fjerdedel i denne undersøkelsen oppgir at de har opplevd en eller flere former for hatytringer på grunn av andre årsaker enn nedsatt funksjonsevne, det kan være kjønn, hudfarge, etnisk bakgrunn, religion eller seksuell identitet (T. Olsen et al., 2016).	Okta njealjádas oassi dan guorahallamis dieđiha ahte leat vásihan ovtta- dahje máŋggalágan vaššicealkámušaid eará ákkaid dihte go sin hedjonan doaibmanávccaid dihte, dat sáhtte leat sohkabeali, liikeivnni, čearddalašduogáža, oskkoldaga dahje seksuála identitehta dihte (T. Olsen et al., 2016).
Imidlertid har denne undersøkelsen ikke spesifikke tall på diskriminering for personer med funksjonsnedsettelse.	Dan guorahallamis eai leat goitge sierra logut juste vealaheapmái olbmuin geain leat hedjonan doaibmanávccat.
I mitt siste forskningsprosjekt (SAMINOR 2 trinn 1-studien) ble det i 2012 samlet inn data om etnisitet, selvopplevd diskriminering og hva man mente diskrimineringen skyldes.	Mu maŋemus dutkanprošeavttas (SAMINOR 2 oassi 1 guorahallamis) čohkkejuvvui 2012:s dáhtá čearddalašvuođas, iešvásihuvvon vealaheamis ja maid oaivvildedje vealaheapmái sivvan.
Et av svaralternativene var funksjonshemning.	Okta vástádus molssaeavttuin lei doaibmahehttejupmi.
Undersøkelsen ble foretatt i 25 kommuner i de fem nordligste fylkene.	Guorahallan dahkkui 25 suohkanis viđa davimus fylkkas.
I alt svarte 11 600 på spørreskjemaet, herav hadde 3928 (33,9 % av utvalget) samisk bakgrunn (samisk språk, etnisk bakgrunn og/eller egen opplevd etnisitet).	Oktiibuot vástidedje 11 600 iskosa, dain lei 3928:s (33,9 % buohkain) sápmelaš duogáš (sámegiella, čearddalaš duogáš ja/dahje iešvásihuvvon čearddalašvuohta).
Invitasjon til undersøkelsen ble sendt ut i posten, og deltakerne kunne svare ved å fylle ut vedlagt spørreskjema eller bruke en nettbasert løsning.	Guorahallama bovdehus sáddejuvvui poasttain, ja oasseváldit sáhtte vástidit gažadanskovi bokte mii lei mielddusin dahje web-čovdosiin.
Undersøkelsen er beskrevet i detaljer i egen grunnlagsartikkel (Brustad, Hansen, Broderstad, Hansen, & Melhus, 2014).	Guorahallan lea čilgejuvvon dárkilit sierra vuođuštusartihkkalis (Brustad, Hansen, Broderstad, Hansen, & Melhus, 2014).
I denne undersøkelsen ble diskriminering definert på følgende måte: «Diskriminering forekommer når en person eller gruppe av mennesker blir behandlet mindre fordelaktig enn andre på bakgrunn av for eksempel etnisk opprinnelse, religion, tro, funksjonshemning, alder eller seksuell legning.»	Dan guorahallamis definerejuvvui vealaheapmi čuovvovaččat: “Vealaheapmi dáhpáhuvvá go olbmuin dahje muhtun joavkku olbmuiguin meannudit unnit ovdamunálaččat go earáiguin ovdamearka dihte čearddalašvuođa, oskkoldaga, jáhku, doaibmahehttejumi, agi dahje seksuála soju dihte”.
I studien kommer det frem at av dem som svarte at de hadde blitt diskriminert, rapporterte flest samer om etnisk diskriminering. 4,1 % (101 av 2451 respondenter) av utvalget sa at det var på bakgrunn av deres funksjonshemning.	Guorahallamis boahtá ovdan ahte sii geat vástidedje ahte sii leat vealahuvvon, sis dieđihedje eanas sápmelaččat čearddalaš vealaheami, 4,1 % (101:s 2451 vástideaddjis) olles guorahallama joavkkus dadje ahte lei sin doaibmahehttejumi dihte.
Det er mellom 1,0 % og 1,9 % av den totale samiske befolkningen, avhengig av hvordan man definerer samisk etnisitet, se tabell 5.1. Dette er om lag dobbelt så mange som for den norske majoritetsbefolkningen, der tilsvarende tall ligger mellom 0,6 % (kvinner) og 0,9 % (menn) (tabell 5.1).	Dat lea gaskal 1,0 % ja 1,9 % olles sámi álbmogis, gitta das mo definere sámi čearddalašvuođa, geahča tabealla 5.1. Dat lea sullii duppalit nu ollu go norgga majoritehtaálbmoga lohku, mas vástideddjiid lohku lei gaskal 0,6 % (nissonat) ja 0,9 % (dievddut) (tabealla 5.1).
Kjønnsfordelingen var lik (50 menn og 51 kvinner). 48 % (48 av 101) hadde samisk bakgrunn.	(50 dievddu ja 51 nissona) 48 % (48 olbmo 101:s) lei sápmelaš duogáš.
Av dem med samisk bakgrunn bodde 54 % innenfor forvaltningsområdet for samisk språk (K.L. Hansen et al., 2017).	Dain geain lei sápmelaš duogáš orro 54 % sámegiela hálddašanguovllus (K.L. Hansen et al., 2017).
Samiske menn med sterk samisk tilknytning rapporterte høyest for diskriminering på grunn av lærevansker (tabell 5.1).	Sápmelaš dievddut geain lei nanu sámi čatnašupmi dieđihedje alimus vealaheami oahppanváttuid dihte (tabealla 5.1).
De som rapporterte om diskriminering på grunn av funksjonshemning, sa at de trodde diskrimineringen primært kom av deres sykdom og lærevansker (flere samiske menn opplevde diskriminering på grunn av sine lærevansker enn majoritetsbefolkningen).	Sii geat dieđihedje vealaheami doaibmahehttejumi dihte, dadje ahte sii doivo vealaheapmi dáhpáhuvai ovddemusat sin buozalmasvuođa ja oahppanváttuid dihte (eanet sápmelaš dievddut vásihedje vealaheami oahppanváttuideaset dihte go majoritehtaálbmogis).
De rapporterte at diskrimineringen hovedsakelig foregikk i møte med det offentlige og når de skulle få medisinsk behandling, men også at det skjedde på nettet og i lokalsamfunnet, på butikken eller ved restaurantbesøk og når de søkte på jobb.	Sii dieđihedje ahte vealaheapmi dáhpáhuvai váldoáššálaččat almmolašvuođa deaivvademiin ja go galge oažžut medisiinnalaš divššu, muhto maiddái neahtas ja báikkálašservodagas, gávppis dahje restauráŋŋa fitnamis ja go ohce barggu.
På spørsmål om hvem som hadde utført diskrimineringen mot dem, oppga de hyppigst at det var offentlig ansatte og personer fra samme etniske gruppe som de selv.	Gažaldahkii gii lei vealahan sin, dieđihedje dávjjimusat almmolaš bargiid ja olbmuid geain lea seamma čearddalaš duogáš go sis.
At relativt få i denne undersøkelsen svarte at de var diskriminert på grunn av funksjonshemning, kan være at begrepet funksjonshemning blir assosiert med utviklingshemning og ikke begrepet funksjonsnedsettelse, som er et mer omfattende begrep (K.L. Hansen et al., 2017).	Dat ahte dán guorahallamis oalle moattes vástidedje ahte sii leat vealahuvvon doaibmahehttejumiset dihte sáhttá leat go doaba doaibmahehttejupmi assosiere doahpagii doaimmashehttejupmi, iige doahpagii hedjonan doaibmanávccaide, mii lea eanet fátmmasteaddji doaba (K.L. Hansen et al., 2017).
I Samiske tall forteller 9 kunne vi lese at skolen er den samfunnsarenaen der flest samer har opplevd diskriminering (Samiske tall forteller 9: kommentert samisk statistikk 2016, 2016).	Sámi logut muitalit 9:s muitaluvvui ahte skuvla lea dat servodatarena gos eanemus sápmelaččat leat vásihan vealaheami ("Sámi logut muitalit 9: čielggaduvvon sámi statistihkka 2016," 2016).
Mange samer med funksjonsnedsettelse har sterke opplevelser knyttet til skolen og skolegangen sin, inkludert negative erfaringer med mobbing.	Ollu sápmelaččain geain leat hedjonan doaibmanávccat leat garra vásáhusat skuvlla ja skuvlavázzima oktavuođas, oktan negatiiva vásáhusaiguin givssideami dihte.
42 % (av 31 samer med funksjonsnedsettelse) av deltakerne i studien «Situasjonen til samer med funksjonsnedsettelse» rapporterer ulike opplevelser av mobbing (fysisk, psykisk og verbalt) i skolehverdagen (Melbøe et al., 2016).	42% (31 sápmelačča geain leat hedjonan doaibmanávccat) oasseváldiin dutkamušas ”Situasjonen til samer med funksjonsnedsettelse” dieđihit iešguđetlágan vásáhusaid givssideamis (fysalaš, psyhkalaš ja njálmmálaš) skuvla árgabeaivvis (Melbøe et al., 2016).
I denne intervjustudien forteller noen at mobbingen er knyttet til funksjonsnedsettelsen deres.	Dan jearahallanguorahallamis muitalit muhtumat ahte givssideapmi čatnasa sin hedjonan doaibmanávccaide.
Andre sier at det er på grunn av deres samiskhet, og andre igjen sier det er både på grunn av deres samiskhet og på grunn av funksjonsnedsettelsen.	Muhtumat vástidit ahte lea sin sámevuođa dihte, ja muhtumat vástidit sivvan sihke sin sápmelašvuođa ja hedjonan doaibmanávccaid.
De blir mobbet både av norske og samiske medelever.	Sii givssiduvvojit sihke sápmelaš ja dáčča mielohppiin.
Mange samer med funksjonsnedsettelse har opplevd en tøff skolehverdag med mobbing, og deltakerne i studien beretter at skolen i liten grad grep fatt i mobbeproblematikken og gjorde noe for å få slutt på mobbingen (Melbøe et al., 2016).	Ollu sápmelaččat geain leat hedjonan doaibmanávccat leat vásihan garra skuvlaárgabeaivvi givssidemiin, ja dán guorahallama oasseváldit muitalit ahte skuvla unnán doaimmahii givssidanváttisvuhtii ja dan heaittiheami ektui (Melbøe et al., 2016).
I den finske rapporten: ”Experiences of inclusion and welfare services among Finnish Sámi with disabilities”, kommer det fram at opplevelsen av diskriminering er forskjellig hos de eldre og yngre samene med funksjonsnedsettelse.	Suoma raporttas: ”Experiences of inclusion and welfare services among Finnish Sámi with disabilities” boahtá ovdan ahte vuorrasit ja nuorat sápmelaččat geain leat hedjonan doaibmanávccat vásihit vealaheapmi goabbat ládje.
Opplevelse av diskriminering hos de eldste informantene er knyttet til assimileringspolitikken av samene i skolen.	Boarráseamos informánttaid vásáhus vealaheamis čatnasa sápmelaččaid assimilerenpolitihkkii skuvllas.
Få av dem har opplevd diskriminering på grunn av deres funksjonsnedsettelse i oppveksten, men sier at de i voksen alder har opplevd diskriminering på grunn av deres funksjonsnedsettelse i arbeidslivet.	Unnánat sis leat vásihan vealaheami bajásšattadettiin doaibmanávccahisvuođaset dihte, muhto dadjet ahte rávis olmmožin leat vásihan vealaheami bargoeallimis doaibmanávccahisvuođaset dihte.
De yngre samene opplever mer diskriminering knyttet til deres funksjonsnedsettelse og diskrimineringen de har opplevd på grunn av deres samiskhet har vært av mer indirekte (subtil) karakter, og derfor mer overskygget av diskrimineringen de opplever på grunn av funksjonsnedsettelsen (Hokkanen, 2007).	Nuorra sápmelaččat vásihit ahte vealaheapmi čatnasa sin hedjonan doaibmanávccaide ja vealaheapmi maid leat vásihan lea eanet eahpenjuolga (subtiila) láhkásaš, ja dat gártá jávkkohahkii vealaheami ektui maid vásihit hedjonan doaibmanávccaid di hte (Hokkanen, 2007).
I rapporten «Kartlegging av levekårene til personer med utviklingshemming i samiske områder» (Gjertsen, 2017) viser forfatterne at samiske personer med utviklingshemming oftere enn personer med utviklingshemning uten samisk bakgrunn/identitet opplever å bli snakket stygt til, truet og utsatt for vold (Gjertsen, 2017).	Raporttas: ”Karlegging av levekårene til personer med utviklingshemming i samiske områder” (Gjertsen, 2017), čájehit čállit ahte sápmelaččat geain lea doaimmashehttejupmi, dávjjibut go olbmot geain lea doaimmashehttejupmi muhto ii leat sápmelaš duogáš/identitehta, vásihit ahte sidjiide hupmet fasttiid, vásihit áitimiid ja veahkaválddi (Gjertsen, 2017).
I denne studien (7) viser man, se tabell 3.1, at utviklingshemmede med samisk bakgrunn/identitet (n=27) oftere har opplevd at noen har sagt stygge ord til dem (42 % versus 35 %), at noen har ertet eller terget dem (48 % versus 29 %), at noen har truet med å skade dem (33 % versus 11 %) og/eller at noen har skadet dem (19 % versus 11 %) enn en utviklingshemmet uten samisk bakgrunn/identitet (n=47).	Dan guorahallamis (7) čájehit, geahča tabealla 3.1, ahte doaimmashehttejuvvon olbmot geain lea sámi duogaš/identitehta (n=27), leat vásihan ahte muhtun lea dadjan fasttiid sidjiide (42% versus 35%), ahte muhtun lea hárdán sin (48% versus 29%), ahte muhtun lea áitán lápmašuhttit sin (33% versus 11%), ja/dahje ahte muhtun lea lápmašuhttán sin (19% versus 11%) dávjjibut go doaimmashehttejuvvon olbmot geain ii leat sápmelaš duogáš/identitehta (n=47).
Og det er flere kvinner enn menn som har opplevd krenkende ytringer, trusler og vold (Gjertsen, 2017).	Ja eanet nissonat go dievddut leat vásihan loavkideaddji dadjamušaid, áitagiid ja veahkaválddi (Gjertsen, 2017).
Vi vet fra annen forskning (SAMINOR 2-studien) at samiske kvinner (med sterk samisk tilknytning) opplever mer kjønnsbasert diskriminering enn norske majoritetskvinner (12 % versus 3 %) (K.L. Hansen et al., 2017), og at samiske kvinner er mer utsatt for vold (emosjonell, fysisk og seksuell) enn norske majoritetskvinner (49 % versus 35 %) (Eriksen, Hansen, Javo, & Schei, 2015), se tabell 3.2.	Diehtit maiddái eará dutkamis (SAMINOR 2 dutkamis) ahte sámi nissonat (geain lea nana sápmelaš čatnašupmi) vásihit eanet sohkabealat vealaheami go norgalaš majoritehtanissonat (12% versus 3%) (K.L. Hansen et al., 2017) ja ahte sámi nissonat dávjjibut vásihit veahkaválddi (emošunála, fysalaš ja seksuálalaš) go norgga majoritehtanissonat (49% versus 35%) (Eriksen, Hansen, Javo, & Schei, 2015), geahča tabealla 3.2.
Selv om mange samer opplever å ha blitt diskriminert, er det få samer som har vært i kontakt med likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).	Vaikko ollu sápmelaččat leat vásihan vealaheami, de leat unnán sápmelaččat geat leat leamaš oktavuođas Dásseárvo- ja vealahanáittardeddjiin (LDO).
Dette handler om mistillit til hjelpeapparatet.	Das lea sáhka eahpeluohttámušvuođas veahkkeapparáhttii.
Hvor mange samer som melder fra om hatytringer til politiet, har vi ikke tall på.	Mis eai leat logut das man ollu sápmelaččat dieđihit vaššicealkámušaid politiijaide.
I tidligere publikasjoner har vi vist at kun 1,8 % av samer som rapporterer å ha vært utsatt for diskriminering, har vært i kontakt med LDO (K.L. Hansen, 2016).	Ovdalaš almmuhusat leat čájehan ahte dušše 1,8% sápmelaččain geat dieđihit ahte leat vásihan vealaheami, leat leamaš oktavuođaš LDO:n (Ketil Lenert Hansen, 2016).
Vi kan anta at barrierene for samer med funksjonsnedsettelse er like høye eller mest sannsynlig høyere når det gjelder å ta kontakt med det offentlige for å få beskyttelse mot diskriminerende handlinger og hatytringer.	Sáhttit árvidit ahte lea sullii seamma mearri sápmelaččain geain leat hedjonan doaibmahehttejupmi geat váldet oktavuođa almmolašvuođain oažžun dihte suodjalusa vealaheami ja vaššicealkámušaid vuostá.
5.8 Psykososial helse og diskriminering	5.8 Psykososiála dearvvašvuohta ja vealaheapmi
I rapporten «Kartlegging av levekårene til personer med utviklingshemming i samiske områder» viser forfatterne at utviklingshemmede med samisk bakgrunn/identitet oppgir betydelig høyere andel av psykiske plager enn respondentene uten samisk bakgrunn/identitet (Gjertsen, 2017), se figur 3.3.	Raporttas ”Karlegging av levekårene til personer med utviklingshemming i samiske områder” čájehit čállit ahte sápmelaš doaimmashehttejuvvon olbmot geain lea sámi duogáš/identitehta almmuhit ollu alit oasi psyhkalaš vuorjašumiid go vástideaddjit geain ii leat sápmelaš duogáš/identitehta (Gjertsen, 2017), geahča figuvrra 3.3.
I befolkningen generelt oppgir cirka 11 % at de har betydelige psykiske vansker og helseplager (SSB 2008).	Álbmogis oppalaččat almmuhit sullii 11 % ahte sis leat mearkkašahtti psyhkalaš váttut dearvvašvuođagiksin (SSB 2008).
Tallene ovenfor viser at personer med psykiske utviklingshemninger har betraktelig dårligere helse enn den generelle befolkningen.	Logut badjelis čájehit ahte olbmot geain lea psyhkalaš doaimmashehttejupmi lea mearkkašahtti heajut dearvvašvuohta go oppalaš álbmogis.
Rapporten til Gjertsen et al. 2007 viser også at det er en positiv assosiasjon mellom at noen har sagt stygge ting til dem og dårlig psykisk helse (Gjertsen, 2017).	Gjertsen et al. 2007 raporta čájeha maiddái ahte lea positiiva assosiašuvdna dan gaskkas ahte muhtun lea dadjan fasttiid ja heajos psyhkalaš dearvvašvuohta (Gjertsen, 2017).
Dette er i tråd med tidligere forskning som har sett på sammenhengen mellom mobbing/etnisk diskriminering og mental helse (K.L. Hansen & Sørlie, 2012).	Dat lea nu go ovdalaš dutkamušat leat čájehan oktavuođa givssideami/ čearddalaš vealaheami ja mentála dearvvašvuođa gaskkas (K. L. Hansen & Sørlie, 2012).
Respondenter (SAMINOR 2 trinn 1-studien) som rapporterte om diskriminering, er også mer tilbøyelige til å rapportere om dårligere mental helsestatus (HSCL-10) og dårligere trivsel og velvære (WHO-5) (Friborg et al., 2017;	Vástideaddjit (SAMINOR 2 oassi 1 guorahallamis) geat dieđihedje vealaheami, dieđihit maid dávjjibut heajos mentála dearvvašvuođadili (HSCL-10) ja heajut loaktima ja čálggu (WHO-5) (Friborg et al., 2017;
K.L. Hansen & Sørlie, 2012).	K. L. Hansen & Sørlie, 2012).
Det er imidlertid påvist at individuelle faktorer som sterk personlighet og familiestøtte er beskyttende faktorer (mot de negative helsepåvirkningene diskriminering har) for samer med sterk samisk identitetsfølelse (Friborg et al., 2017).	Lea almmatge čájehuvvon ahte individuála fáktorat nugo nanu persovnnalašvuohta ja bearaš doarjja leat suodjaleaddji fáktorat (heajos dearvvašvuođaváikkuhusaide mat čuvvot vealaheami) sápmelaččain geain lea nanu sápmelaš identitehtadovdu (Friborg et al., 2017).
5.10 Utfordringer og anbefalinger	5.10 Hástalusat ja ávžžuhusat
Det er dokumentert at spesielt samer med funksjonsnedsettelser møter språklige, kulturelle og diskriminerende barrierer når det gjelder deltakelse i samfunnet, ikke minst i møte med helsesektoren (Melbøe et al., 2016;	Lea dokumenterejuvvon ahte erenoamážit sápmelaččat geain leat hedjonan doaibmanávccat, vásihit gielalaš, kultuvrralaš ja vealaheaddji hehttehusaid sin servodat oassálastimis, maiddái dearvvašvuođasektora deaivvademiin (Melbøe et al., 2016;
Uttjek, 2016).	Uttjek, 2016).
Samer med funksjonsnedsettelse møter ofte et helse- og omsorgstilbud som ikke er tilpasset deres kultur, identitet og verdier.	Sápmelaččat geain leat hedjonan doaibmanávccat deaivvadit dávjá dearvvašvuođa- ja fuolahusfálaldagain mii ii leat heivehuvvon sin kultuvrii, identitehtii ja árvvuide.
Samer med funksjonsnedsettelse er en særlig utsatt gruppe som det er spesielt viktig å ivareta med hensyn til plikten om likeverdige helse- og omsorgstjenester og på grunn av deres status som urfolk i Norge.	Sápmelaččat geain leat hedjonan doaibmanávccat leat erenoamáš suojeheames joavku man lea erenoamáš dehálaš vuhtiiváldit dan geatnegasvuođa ektui mii lea ovttadássásaš dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusaid ektui ja sin stáhtusiin eamiálbmogin Norggas.
SANKS (Samisk nasjonalt kompetansesenter – psykisk helsevern og rus) blir omtalt som en institusjon som har samisk kulturforståelse innenfor psykisk helsevern.	SANKS (Sámi našuvnnalaš gealbobálvalus – psyhkalaš dearvvašvuođasuddjen ja gárrendilledikšu) namuhuvvo ásahussan mas lea sámi kulturipmárdus psyhkalaš dearvvašvuođadoaimmahagas.
kompetansetjenesten skal bidra til at den samiske befolkningen i hele Norge får et likeverdig tilbud.	Dat našunála gelbbolašvuođabálvalus galgá veahkkin fuolahit ahte sámi álbmot miehtá Norgga ožžot ovttadássásaš fálaldagaid.
Helsepersonell fra hele landet kan også ta kontakt med SANKS og få råd og veiledning.	Dearvvašvuođabargit olles riikkas sáhttet váldit oktavuođa SANKS:n oažžut rávvagiid ja bagadusaid.
En viktig anbefaling er å styrke det utadrettede arbeidet ved SANKS for å nå frem til ikkesamiske helsekolleger på ulike nivå med kunnskap om samisk kulturforståelse og samer med funksjonsnedsettelse.	Dehálaš ávžžuhus lea nannet SANKS barggu olggos guvlui olahan dihte ii-sápmelaš dearvvašvuođabargoustibiid iešguđetge dásiin dainna čehppodagain mii sis lea sámi kulturipmárdusas sápmelaččaid birra geain leat hedjonan doaibmanávccat.
Samisk spesialpedagogisk tjeneste (SEAD) ved Statsped Nord kan bistå kommuner og fylkeskommuner med å legge til rette for kvalitativt gode opplæringstilbud for samiskspråklige barn, unge og voksne som har særlige opplæringsbehov, og som etter opplæringsloven har rett til et tilbud på samisk.	Sámi erenoamášpedagogalaš bálvalus (SEAD) Statped Davvi vuolis, sáhttá veahkehit suohkaniid ja fylkkasuohkaniid láhčit dili kvalitatiiva buori oahpahussii sámegielat mánáide, nuoraide ja rávisolbmuide geain leat erenoamáš oahpahusdárbbut, ja geain oahpahuslága mielde lea riekti sámegielat fálaldahkii.
Det er viktig at SEADs tilbud er tilgjengelig for samer med funksjonsnedsettelse i hele landet.	Lea dehálaš ahte SEAD fálaldat lea olámuttus miehtá norgga sápmelaččaide geain leat hedjonan doaibmanávccat.
Her anbefales det at arbeidet ved Institutt for vernepleie, forskningsgruppen Arktisk senter for velferds- og funksjonshemningsforskning, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet styrkes og videreføres.	Dárbbašit maiddái eanet dutkama suorggis sápmelaččat geain leat hedjonan doaibmanávccat, ávžžuhus lea ahte nannejit ja jotket viidásit barggu dáppe: Institutt for vernepleie, dutkanjoavku: Arktisk senter for velferds- og funksjonshemmingsforskning, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norgga Arktalaš Universitehta.
5 Hva skjer med fiskeriene i de sjøsamiske fjordene?	5 Mii dáhpáhuvvá mearrasámi vuonaid guolástusaiguin?
Else Grete Broderstad, dr.polit. faglig leder, Senter for samiske studier, UiT Norges arktiske universitet Einar Eythórsson, dr.polit, seniorforsker, Norsk institutt for kulturminneforskning	Else Grete Broderstad, dr. polit. fágalaš jođiheaddji, Sámi dutkamiid guovddáš, UiT Norgga árktalaš universitehta Einar Eythórsson, dr. polit, seniordutki, Norgga Kulturmuitodutkama Instituhtta
Sammendrag: I denne artikkelen ser vi på utviklingen i kyst- og fjordfisket i kommuner med sjøsamisk befolkning i Finnmark og Nord-Troms ut ifra Fiskeridirektoratets statistikk over fangster og antall mindre fiskefartøyer og SSBs statistikk over antall fiskere etter kommune.	Dán artihkkalis geahčadit riddo- ja vuotnaguolásteami ovdáneami Finnmárkku ja DavviRomssa suohkaniin main leat mearrasámi ássit, dan vuođul maid lohkat Guolástusdirektoráhta statistihkas sálažiid ja smávit guolástanfatnasiid birra ja SGD:a statistihkas suohkaniid guolásteddjiidloguin.
For Finnmark og Nord-Troms sett under ett er det en klar nedadgående trend i antall fiskebåter under 11 meter og antall fiskere (både gruppe I og gruppe II) i de fleste kystkommuner.	Finnmárkku ja Davvi-Romssa dáfus, go geahččá daid oktan joavkun, lea čielga njieddji trenda logus guollefatnasiin vuollel 11 mehtera ja guolásteddjiidlogus (sihke joavku I:s ja joavku II:s) eanaš riddosuohkaniin.
Nedgangen er særlig tydelig i perioden etter 2000. Et unntak fra dette generelle bildet er fiskeriene i «kongekrabbeområdet»;	Njiedjan vuhtto erenoamážit áigodagas maŋŋel jagi 2000. Spiehkastagat oppalaš govas leat guolástusat «gonagasreabbáguovllus»;
fjordkommuner øst for Nordkapp.	vuotnasuohkanat nuorttabealde Davvinjárgga.
Der har antall båter under 11 meter, antall fiskere og fangstverdi, både når det gjelder kongekrabbe og torsk, økt i tiden etter 2008. Utviklingen i Øst-Finnmark viser at fjordfiske fortsatt kan framstå som et attraktivt yrkesvalg og en livskraftig næring hvis rammebetingelsene legges til rette.	Doppe lea lohku fatnasiin, vuollel 11 mehtera, guolásteddjiidlohku ja bivdosálašárvu, sihke gonagasreabbá- ja dorskebivddus, lassánan áiggis maŋŋel 2008. Ovdáneapmi Nuorta-Finnmárkkus čájeha ahte vuotnaguolásteapmi ain sáhttá leat geasuheaddji fidnoválljen ja elešis ealáhus jus rámmaeavttut leat sajis.
Samtidig viser tallene for Finnmark og Nord-Troms sett under ett at utviklingen i småskalafisket har vært urovekkende negativ over lengre tid.	Seammás čájehit logut, go geahččá Finnmárkku ja Davvi-Romssa oktan joavkun, ahte smávvaskáláguolásteamis lea ovdáneapmi leamaš balddihahtti negatiiva jo guhkit áiggi.
Løsningen er etter vårt syn ikke å innføre strukturkvoter for de minste båtene, som ytterligere vil redusere denne flåtegruppen og fjerne fiskerettigheter fra lokalsamfunnene i fjordene.	Čoavddus min oaivilis ii leat bidjat struktureriid smávimus fatnasiidda, mii vel lasi dáidá unnidit dán fanasjoavkku ja jávkadit guolástanvuoigatvuođaid vuonaid báikegottiin.
Den største utfordringen med tanke på å styrke grunnlaget for bosettingen i de sjøsamiske fjordområdene er derimot å løse mottaksproblemene, slik at småskalafiskerne har sikre og forutsigbare leveringsmuligheter i sine nærområder.	Stuorámus hástalus, go jurdda lea nannet ássama vuođu mearrasámi vuotnaguovlluin, lea baicca čoavdit vuostáiváldinváttisvuođaid, vai smávvaskáláguolásteddjiin leat sihkkaris ja diehttevaš vuovdinvejolašvuođat lagasguovlluineaset.
5.1 Innledning	5.1 Álggahus
Artikkelen bygger til dels på en tidligere studie av hvordan sjøsamiske lokalsamfunn i Porsanger og Varanger (Nesseby kommune) har respondert på økologiske endringer og endringer i forvaltningen av fisket i fjordene (Broderstad og Eythórsson 2014).	Artihkal lea muhtin muddui huksejuvvon ovddeš dutkamiid vuođul das movt mearrasámi báikegottit Porsáŋggus ja Várjjagis (Unjárgga gielddas) leat responderen ekologalaš nuppástuvvamiidda ja molsašuvvamiidda vuotnaguolásteami hálddašeamis (Broderstad ja Eythórsson 2014).
Med respons forstår vi her utviklingen i antall fiskere i gruppe I og gruppe II i perioden 1983–2013. Vi har valgt å sette søkelys på de minste båtene – antall fartøy under 11 meter tilhørende disse kommunene, samt verdien av deres leveranser.	Responsan dán oktavuođas ipmirdit leat ovdáneapmi guolásteddjiidlogus joavku I:s ja joavku II:s áigodagas 1983-2013. Leat válljen guovdilastit unnimus fatnasiid – lohku fatnasiin vuollel 11 mehtera, mat gullet dáidda suohkaniidda, ja daid bivdosállašiid árvvuid.
Materialet inkluderer også andre utvalgte kommuner i Finnmark og Nord-Troms.	Materiála sisttisdoallá maiddái eará válljejuvvon suohkaniid Finnmárkkus ja DavviRomssas.
Tallmaterialet vi presenterer her, er hentet fra Fiskeridirektoratet.	Lohkomateriála maid dás čájehit, leat viežžan Guolástusdirektoráhtas.
For Finnmark og Nord-Troms sett under ett er det en klar nedadgående trend i antall fiskebåter under 11 meter og antall fiskere (både gruppe I og gruppe II) i de fleste kystkommuner.	Go geahččá Finnmárkku ja Davvi-Romssa oktan joavkun, de oaidná ahte logus guollefatnasiin vuollel 11 mehtera ja guolásteddjiidlogus (sihke joavku I:s ja joavku II:s) lea leamaš čielga njieddji trenda eanaš riddosuohkaniin.
Nedgangen er særlig tydelig i perioden etter 2000. I noen kommuner er det en påfallende nedgang fra 2002 til 2004, som kan ha sammenheng med kondemneringsordningen som ble iverksatt fra 2002. For de siste fem årene ser vi at nedgangen i antall mindre fartøyer og fiskere har stoppet opp eller snudd i området øst for Nordkapp, spesielt i fjordkommunene Porsanger, Tana og Nesseby.	Njiedjan lea erenoamáš čalbmáičuohcci áigodagas maŋŋel 2000, muhtin suohkaniin lea njiedjan mearkkašahtti jagis 2002 gitta 2004 rádjái, mii sáhttá čadnon hilgunortnegii mii bidjui johtui 2002 rájes. Vássán viđa jagis oaidnit ahte smávit fatnasiid logu ja guolásteddjiidlogu njiedjan lea bisánan dahje jorggihan guovlluin nuorttabealde Davvisiidda, erenoamážit vuotnasuohkaniin Porsáŋggus, Deanus ja Unjárggas.
Åpnere adgang til fiske etter kongekrabbe for fartøygruppen under 11 meter ser ut til å forklare dette, siden vi ikke ser tilsvarende trend i kommuner i Vest-Finnmark og Nord-Troms.	Rahpaseappot lohpi gonagasreabbábivdui fatnasiidda vuollel 11 mehtera orru čilgehussan dasa, go jo eat oainne sullasaš trenda suohkaniin Oarje-Finnmárkkus ja Davvi-Romssas.
Fiskefartøyer i gruppe I, adgangsbegrenset gruppe med fartøykvoter, er delt opp i fire lengdegrupper, 21–28 meter, 15–21 meter, 11–15 meter og under 11 meter.	Guollefatnasat joavku I:s, beassanráddjejuvvon joavku mas fanaskvohtat, lea juhkkojuvvon njealji guhkkodatjovkui, 21-28 mehtera, 15-21 mehtera, 11-15 mehtera ja vuollel 11 mehtera.
De tre førstnevnte gruppene er inkludert i den såkalte strukturkvoteordningen, som betyr at kvoter fra to fartøyer kan slås sammen når ett av dem tas permanent ut av fisket.	Golbma vuosttaš joavkku leat fátmmastuvvon nu gohčoduvvon strukturearreortnegii, mii mielddisbuktá ahte guovtti fatnasa eriid sáhttet bidjat oktii go nuppi fatnasa bistevaččat heaittihit guolásteamis.
Gruppen under 11 meter er pr. i dag unntatt fra strukturkvoteordningen, men Regjeringen har våren 2014 foreslått at denne gruppen også skal inkluderes i ordningen.	Joavku vuollel 11 mehtera lea otná dilis váldon eret strukturearreortnegis, muhto Ráđđehus lea 2014 giđa evttohan ahte dán joavkku maiddái galgá fátmmastit ortnegiin.
Fartøyer i gruppe II, åpen gruppe, fisker på en gruppekvote.	Fatnasat joavku II:s, rabas joavku, guolástit joavkoeriin.
Gruppe II skal gjøre det mulig å fiske i kombinasjon med andre næringer, noe som har vært en vanlig tilpasning i sjøsamiske områder.	Joavku II galgá dahkat vejolažžan guolástit eará ealáhusaiguin sparrolaga, mii lea leamaš dábálaš birgenláhki mearrasámi guovlluin.
I de sjøsamiske fjordområdene er den vanligste fartøytypen en sjark under 11 meters lengde, enten i gruppe I (heltidsfiskere) eller gruppe II (deltidsfiskere).	Mearrasámi vuotnaguovlluin lea dábáleamos fanasmálle šárka vuollel 11 mehtera guhku, juogo joavku I:s (ollesáiggeguolásteaddjit) dahje joavku II:s (oasseáiggeguolásteaddjit).
Reguleringer av adgangen til fiske for båter under 11 meter i begge grupper, men spesielt i gruppe II, er derfor svært viktige for fisket i de sjøsamiske områdene.	Guolástanlobi reguleremat mat gusket fatnasiidda vuollel 11 mehtera goappaš joavkkuin, erenoamážit joavku II:i, leat danin hui dehálaččat mearrasámiguovlluid guolásteapmái.
5.2 Porsanger og Varanger	5.2 Porsáŋgu ja Várjjat
Måten lokale kystsamfunn håndterer endringer på, og hvorvidt de er i stand til å opprettholde et lokalt fiske, sier noe om hvilke muligheter som finnes for å stå imot endringer som truer eksistensen til disse lokalsamfunnene.	Vuohki movt báikkálaš riddoservvodagat gieđahallet nuppástuvvamiid, ja man muddui sii vedjet bisuhit báikkálaš guolásteami, muitala juoidá das makkár vejolašvuođat gávdnojit vuosttildit rievdamiid mat áitet dáid báikegottiid eksisteanssa.
Mange lokalsamfunn i fjordområder har gjennomgått dramatiske endringer de siste 30 årene.	Ollu báikegottit riddoguovlluin leat vásihan hirbmat rievdamiid vássán 30 jagis.
Noen av disse endringene ser ut til å være irreversible i en negativ forstand.	Muhtumiid dáin rievdamiin orrot leamen veadjemeahttumat máhcahit, negatiiva ipmárdusas.
Men i noen tilfeller kan lokalsamfunnene tilpasse seg, eller til og med dra nytte av disse endringene hvis forutsetningene for dette er til stede.	Muhto muhtimin nagodit báikegottit heivehit iežaset, dahje vaikko ávkkástallat rievdamiin jus eavttut leat sajis.
I ovennevnte artikkel (Broderstad og Eythórsson 2014) gjør vi et skille mellom mestringsstrategier som gjelder for en kortere periode (kortere enn ti år) og tilpasningsstrategier som har et lengre tidsspenn.	Bajábealde namuhuvvon artihkkalis (Broderstad ja Eythórsson 2014) sirret gaskal birgenstrategiijaid mat gustojit oanehit áigodahkii (oaneheappo go 10 jagi) ja heivehanstrategiijaid main lea guhkit áiggegaskkadat.
På kort sikt håndteres endringene lokalt ved at folk finner andre jobber i påvente av bedre tider, slik at de relativt raskt kan returnere til fisket.	Oanehis áigegeahčasteamis gieđahallet báikkálaččat nuppástuvvamiid dainna lágiin ahte gávdnet eará bargguid dan bottu go vurdet buoret áiggiid, vai oalle johtilit fas besset máhccat guolásteapmái.
Samtidig kan myndighetene gripe inn med krisehemmende tiltak.	Seammás sáhttet eiseválddit bidjat johtui heahtedillegoahcci doaibmabijuid.
Hvis endringene framstår som varige, kreves det mer permanente tilpasninger.	Jus rievdamat orrot bistevaččat, de gáibiduvvojit eanet bissovaš heiveheamit.
Slike mer permanente tilpasninger på lokalsamfunnsnivå krever samhandling med mange aktører også på regionalt og nasjonalt nivå.	Dakkár eanet bissovaš heiveheamit báikegoddedásis gáibidit ovttasbarggu gaskal ollu oasálaččaid maiddái regionála ja našunála dásis, vai mobiliserejit resurssaid olggobealde iežas dan báikegotti.
En forutsetning for tilpasning er i mange tilfeller at myndighetene griper inn for å endre i rammebetingelsene.	Eiseválddiid doaimmat rievdadit rámmaeavttuid lea ollu dilálašvuođain ovdehussan heiveheapmái.
Vi vil ikke gå nærmere inn på dette teoretiske rammeverket her.	Dás eat áiggo lagabui geahččat dán teorehtalaš rámmavuogádaga.
En dypere analyse av hvordan slike strategier er blitt initiert på ulike nivåer over tid, krever videre forskning.	Čiekŋaleappo guorahallan das movt dakkár strategiijaid leat vuolggahan iešguđetlágán dásiin áiggiid čađa, gáibida eanet dutkama.
5.3 Økologiske endringer	5.3 Ekologalaš nuppástuvvamat
Fjordsystemene i Porsanger og Varanger har gjennomgått markante økologiske endringer gjennom de siste tre tiårene.	Vuotnavuogádagat Porsáŋggus ja Várjjagis leat vásihan mihtilmas ekologalaš nuppástuvvamiid vássán golmma logijagis.
Kartet under er laget av Anita Maurstad og Jan Sundet (1998).	Anita Maurstad ja Jan Sundet (1998) leaba ráhkadan kártta mii vuollelis oidno.
Det er basert på intervjuer med fiskere i 1996, og forteller om aktive gyteplasser for kysttorsk og skrei på midten av 1990-tallet, og om forlatte eller utfiskede gyteplasser.	Dan vuođđun leat jearahallamat guolásteddjiiguin 1996:s, ja muitala riddodorski ja gođđadorski aktiiva gođđosajiin gaskamuttus 1990-logu, ja guorranan dahje guolásteami dihte gurrejuvvon gođđobáikkiin.
Selv om oversikten over gyteplasser trolig ikke er fullstendig, gir den et oversiktsbilde av utbredelsen av lokal gyting i fjordene og omfanget av utfiskede/forlatte gyteplasser.	Vaikko gođđosajiid oppalašgovva árvideamis ii leat ollislaš, de aŋkke addá oppalašgeahčastaga vuonaid báikkálaš gođđama lávdamis ja guolásteami dihte gurrejuvvon/guđđojuvvon gođđobáikkiid mahtodagas.
Figur 5.1 Gyteplasser for kysttorsk og skrei ved Finnmarkskysten (Maurstad	Govus 5.1 Riddodorski ja gođđadorski gođđosajit Finnmárkku rittus
(Maurstad og Sundet 1998)	(Maurstad ja Sundet 1998)
I begge fjordene har det skjedd lignende endringer, men ikke samtidig.	Goappaš vuonain leat leamaš sullasaš nuppástuvvamat, muhto eai aktanis.
Ved hjelp av intervjuer fra Porsanger, foretatt av forskere i Fávllis-prosjektene og en analyse av et intervjumateriale fra Varanger etter Johan Albert Kalstad (Kalstad, Bjørklund og Eythórsson 2011), kan vi dele de økologiske endringene i disse to fjordene inn i fire kategorier.	Jearahallamiid vehkiin, maid Fávllis prošeavttaid dutkit dahke Porsáŋggus, ja analysa Johan Albert Kalstada jearahallanmateriálas Várjjagis (Kalstad, Bjørklund ja Eythórsson 2011), sáhttit juohkit dán guovtti vuona ekologalaš nuppástuvvamiid njealji šláddjii.
Det er snakk om: 1) invasjon av grønlandssel, 2) kysttorsk som er blitt borte, og gyteplasser som ikke er mer, 3) reduksjon i tareskog og 4) kongekrabbens inntog.	Das lea sáhka: 1) dealjá leavvamis vuonaide, 2) riddodorski jávkamis ja gođđosajiin mat eai šat leat, 3) stárravuovddi unnumis ja 4) gonagasreappá leavvamis.
Den sistnevnte endringen ser ut til å være irreversibel.	Njealját rievdama orru veadjemeahttun máhcahit.
Tabellen under viser at de økologiske endringene har skjedd til ulike tider.	Tabealla vuollelis čájeha ahte ekologalaš rievdamat leat dáhpáhuvvon iešguđetge áiggis.
Invasjonen av grønlandssel skjedde først i Varanger og nesten ti år senere i Porsanger, men grønlandsselen forsvant samtidig fra de to fjordene.	Dealjá leavvan álggii álggos Várjjagis ja goasii 10 jagi maŋŋil Porsáŋggus, muhto dealjá jávkkai aktanis dan guovtti vuonas.
Det er også forskjell når det gjelder kysttorsk; i Varanger var den borte i omtrent ti år.	Riddodorski dáfus lea maiddái erohus, Várjjagis lei jávkosis birrasiid 10 jagi.
Samtidig som torsken kom tilbake i Varanger, ble den borte i Porsanger.	Aktanis go dorski máhcai Várjjagii, de jávkkai Porsáŋggus.
Etter 25 år er den ikke kommet tilbake, hverken til Olderfjord eller de indre deler av fjorden, selv om det kan være tegn til liv på gytefelt i ytre del av fjorden.	25 jagis ii leat máhccan, ii Leaibevuonas, iige siskelis vuonas, vaikko olggumusas vuonas soitet gođđosajit orrumin ealáskeame.
Tareskogen forsvant i begge fjordene og er delvis kommet tilbake i Varanger, men ikke i Porsanger.	Stárravuovdi jávkkai goappaš vuonain, ja lea muhtin muddui šaddan fas Várjjagis, muhto ii Porsáŋggus.
I Varanger kom kongekrabben på begynnelsen av 1990-tallet, og det tok ti år før krabben nådde Porsanger.	Várjjagii bođii gonagasreabbá 1990-logu álggus ja ádjánii 10 jagi ovdalgo reabbá joavddai Porsáŋgui.
Kongekrabben er antatt å være kommet for å bli.	Gonagasreabbá navdet orron guvlui.
5.4 Endringer i fiskeriforvaltning og politikk	5.4 Rievdamat guolástushálddašeamis ja politihkas
Endringer i fiskeripolitikk og forvaltning handler både om større reformer og om tiltak som er spisset mot arter og regioner.	Nuppástuvvamat guolástuspolitihkas ja hálddašeamis gusket sihke stuorát reforpmaide ja doaibmabijuide guovdilaston šlájaide ja guovlluide.
Endringene har vært iverksatt basert på varierende motiver som respons på økologiske endringer, ressursvern og fredningsspørsmål, ønske om økt økonomisk inntjening og ressursfordelingsspørsmål.	Vuođđun rievdademiide maid leat bidjan johtui leat molsašuddi motiivvat, nugo responsa ekologalaš nuppástuvvamiidda, resursasuodjaleapmi ja ráfáidahttinjearaldagat, dáhttu bajidit ekonomalaš dinema ja resurssajuogadanjearaldat.
Vi har valgt å legge vekt på fire forvaltningsendringer som har hatt betydning for lokale fiskerier i de to fjordene.	Mii leat válljen guovdilastit njealje hálddašanrievdama main lea leamaš mearkkašupmi báikkálaš guolástusaide dan guovtti vuonas.
1) Innføring av den individuelle fartøykvoteordningen for kystflåten i 1990. 2) Kondemneringsordningen 2002–2009. 3) Utviklingen av forvaltningsregimet for kongekrabben 2002–2008. 4) Etablering av konkrete forvaltningstiltak begrunnet ut fra hensyn til sjøsamisk fiske og samiske lokalsamfunn.	1) Individuála fanasearreortnega ásaheapmi 1990:s, riddofatnasiid váste. 2) Hilgunortnet 2002-2009. 3) Gonagasreappá hálddašanráđđema gárgedeapmi 2002-2008. 4) Konkrehta hálddašandoaibmabijuid ásaheapmi, maid vuođđun lei mearrasámi guolástusa ja sámi báikegottiid vuhtiiváldin.
Siden vi setter søkelys på fartøygruppen under 11 meter, har vi ikke sett spesielt på virkningene av strukturordningen (muligheten til å slå sammen kvoter), i og med at den ikke har vært aktuell for denne fartøygruppen.	Danin go mii guovdilastit fanasjoavkku vuollel 11 mehtera, de eat leat geahččan dađi eanet strukturortnega (vejolašvuohta ovttastahttit eriid), danin go dat ii leat leamaš áššáigullevaš dán fanasjovkui.
Fiskere og fiskerisamfunn må forholde seg til og respondere på endringer i fiskeripolitikk og forvaltning i tillegg til økologiske endringer, endringer i markedet for fisk og mottakssituasjonen i nærområdet.	Guolásteaddjit ja guolástusservodagat fertejit heivehit iežaset, ja responderet, nuppástuvvamiidda guolástuspolitihkas ja hálddašeamis, lassin ekologalaš nuppástuvvamiidda, guollemárkana rievdamiidda ja lagasguovllu guollevuostáiváldindilálašvuhtii.
Regional ressurssvikt eller bortfall av fiskemottak kan derfor virke inn på utviklingen lokalt.	Regionála resursaváili dahje guollevuostáiváldimiid vátnun sáhttá danin čuohcat báikkálaš ovdáneapmái.
I et større statistisk materiale er det mulig å se utslag av endringer i fiskeripolitikk og forvaltning.	Stuorát statistihkalaš materiálas lea vejolaš oaidnit guolástuspolitihka ja hálddašeami nuppástuhttimiid váikkuhusaid.
Sammenligningen mellom Porsanger, Tana og Nesseby og andre utvalgte fjordområder og fiskevær i Finnmark og Nord-Troms viser likheter og ulikheter i tallmaterialet, og kan si noe om hvordan de ulike mestrings- og tilpasningsstrategiene har virket.	Buohtastahttimat gaskal Porsáŋggu, Deanu ja Unjárgga ja eará válljejuvvon vuotnaguovlluid ja guollebivdohápmaniid Finnmárkkus ja Davvi-Romssas čájehit ovttalágánvuođaid ja erohusaid lohkomateriálas, ja sáhttet muitalit juoidá das movt iešguđetlágán birgehallan- ja heivehanstrategiijat leat doaibman.
5.4.1 Fartøykvoteordningen	5.4.1 Fanasearreortnet
Fartøykvoteordningen ble innført som en respons på en alvorlig nedgang i den nordøstatlantiske torskebestanden.	Fanasearreortnega álggahedje vástádussan nuortadavvi-atlánta dorskemáddodaga duođalaš njiedjamii.
Vilkåret for å få en såkalt fartøykvote var at fartøyet hadde fisket et visst kvantum torsk i de tre foregående årene fram til 1989. I Finnmark var dette også år med selinvasjon, som førte til at torskefangstene ble små.	Eaktun oažžut nu gohčoduvvon fanaseari lei ahte fanas galggai bivdán dihto meari dorski vássán golmma jagis gitta 1989 rádjái. Finnmárkkus lei daid jagiid maiddái njuorjoleavvan, mii dagahii ahte dorskeálvvut ledje unnit.
Dermed ble de fleste småskalafiskerne i Finnmark henvist til en maksimalkvoteordning (gruppe II) som innebar små fangstmuligheter, spesielt i de første årene etter 1990. Gitt denne situasjonen kunne man forventet en brå nedgang i antall fiskere på begynnelsen av 1990-tallet.	Danin čujuhuvve eanaš smávvaskáláguolásteaddjit maksimálaearreortnegii (joavku II) mii mielddisbuvttii unnán bivdosálašvejolašvuođaid, erenoamážit vuosttaš jagiid maŋŋel 1990. Dán dilálašvuođa olis livččii sáhttán vuordit fáhkka njiedjama guolásteddjiidlogus álggogeahčen 1990-logus.
Imidlertid ser vi fra tallmaterialet til Fiskeridirektoratet at nedgangen i antall fiskere strekker seg over et lengre tidsrom, med en sterkere nedgang i årene 2000 til 2005. Fra figuren under, som viser utviklingen i antall fiskere i kommunene Nesseby, Tana og Porsanger fra 1983 til 2013, går det klart fram at den største nedgangen i antall fiskere i gruppe II kom på 2000-tallet.	Goitge oaidnit Guolástusdirektoráhta lohkomateriálas ahte njiedjan guolásteddjiidlogus vatnasa guhkit áigodaga badjel, ja garraseappot njiedjan lei jagiin 2000:s 2005:a rádjái. Govvosis vuolábealde, mii čájeha ovdáneami guolásteddjiidlogus Unjárgga, Deanu ja Porsáŋggu suohkaniin 1983-2013, vuosihuvvo čielgasit ahte garraseamos njiedjan guolásteddjiidlogus joavku II:s bođii 2000-logus.
Figur 5.2 Antall fiskere i henholdsvis gruppe I og gruppe II i Nesseby, Tana og Porsanger, 1983–2013 (Fiskeridirektoratet)	Govus 5.2 Guolásteddjiidlohku joavku I:s ja joavku II:s Unjárggas, Deanus ja Porsáŋggus, 1983-2013 (Guolástusdirektoráhtta)
Når det gjelder Porsanger, viser tallene at det var en betydelig nedgang i antall fiskere også i årene før 1990. Senere skjedde det en jevn reduksjon.	Porsáŋggu dáfus čájehit logut ahte guolásteddjiidlogus lei mearkkašahtti njiedjan maiddái jagiin ovdal 1990. Das maŋŋil njiejai dássedit.
Nedgangen i Porsanger blant hovedyrkefiskere (gruppe I) mellom 1988 og 1995 var på 30 %.	Njiedjan Porsáŋggus váldoámmát guolásteddjiid (joavku I) gaskkas lei gaskal 1988 ja 1995 30 %.
I samme tidsperiode økte antallet i denne gruppen i Varanger med 9 %.	Seamma áigodagas lassánii lohku dán joavkkus Várjjagis ovcciin proseanttain.
Antallet biyrkefiskere (gruppe II) i Nesseby økte med 125 %;	Liigeámmát guolásteddjiin (joavku II) lohku lassánii Unjárggas 125 %:n;
fra 16 til 36 i samme periode.	16 rájes gitta 36 rádjái seamma áigodagas.
I Porsanger gikk antall gruppe II-fiskere ned med vel 10 %, i perioden, fra 38 til 34 fiskere.	Porsáŋggus njiejai joavku II guolásteddjiidlohku roahkka 10 %:n dán áigodagas, 38 guolásteaddjis 34 guolásteaddjái.
I Tana gikk antallet hovedyrkefiskere ned fra 39 til 27 (– 31 %) i perioden 1988–1995. Antallet biyrkefiskere i Tana økte samtidig fra 34 til 42 (+34 %).	Deanus váldoámmátguolásteddjiidlohku njiejai 39 rájes 27 rádjái (-31%) áigodagas 1988-1995. Lohku liigeámmátguolásteddjiin Deanus lassánii seammás 34 rájes gitta 42 rádjái (+34 %).
I hele Finnmark ble antallet hovedyrkefiskere i samme periode redusert fra 2222 til 1650, en nedgang på 26 %, mens antall deltidsfiskere økte med 9 %, fra 701 til 765. Utviklingen i Nesseby var derfor utypisk sammenlignet med resten av Finnmark, mens Porsanger og Tana var nærmere fylkesgjennomsnittet.	Olles Finnmárkkus seamma áigodagas váldoámmátguolásteddjiidlohku unnui 2222 rájes gitta 1650 rádjái, njiedjan mii dahká 26 %, dan bottu go oasseáiggeguolásteddjiidlohku lassánii 9 %:n; 701 rájes 765 rádjái. Ovdáneapmi Unjárggas lei danin iešlágán muđui Finnmárkku ektui, dan bottu go Porsáŋgu ja Deatnu bisso lagabus fylkagaskameari.
Fra 1995 til 2005 var det stor nedgang i gruppe II både i Porsanger og Varanger, på henholdsvis 80 % og 74 %.	Jagi 1995 rájes gitta 2005 rádjái lei garra njiedjan joavku II:s sihke Porsáŋggus ja Várjjagis, namalassii 80 % ja 74 %.
I denne perioden ble antall hovedyrkefiskere i Porsanger nesten halvert. I Nesseby var det en reduksjon på 20 % i denne gruppen.	Dán áigodagas goasii beliin unnui váldoámmátguolásteddjiidlohku Porsáŋggus, Unjárggas njiejai dat joavku 20 %:n.
Figur 5.2 viser imidlertid at utviklingen tok en ny vending i årene 2010–2012. Nedgangen snudde i alle de tre kommunene;	Govus 5.2 čájeha aŋkke ahte ovdáneapmi jorggihii jagiin 2010-2012, njiedjan jorggihii buot golmma suohkanis;
det ble flere fiskere i både gruppe I og gruppe II. Vi kommer tilbake til årsakene til dette.	gárte eanet guolásteaddjit sihke joavku I:i ja joavku II:i. Ákkaid dán molsašupmái geahččat maŋibus.
Figur 5.3 viser utviklingen i antall fiskere totalt, for hele Finnmark fra 1980 til 2011. Hvis det var slik at et stort antall fiskere brått ble «kastet på land» i 1990, kunne man forvente en klar nedgang i antall fiskere like etter. Men man kan ikke lese en brå nedgang umiddelbart etter innføringen av fartøykvotesystemet.	Govus 5.3 čájeha obbalaš ovdáneami guolásteddjiidlogus olles Finnmárkkus jagiin 1980 – 2011. Vuostálasvuođas dasa maid livččii vuordit, jus lei nu ahte stuora oassi guolásteddjiin fáhkkestaga «bálkestuvvo gáddái» 1990:s, de eat sáhte vuohttit fáhkka njiedjama dakkaviđe maŋŋil fanasearrevuogádaga ásaheami.
Derimot ser vi en relativt jevn nedgang fra 1980-tallet og fram til 2008. Nedgangen ser ut til å gå raskere i perioden 2000 til 2008 sammenlignet med årene etter 1990. En årsak kan være endringer i fartøykvotesystemet på 2000-tallet som gjorde det mulig å slå sammen kvoter (strukturordningen), som først gjaldt fartøyer ned til 15 meters lengde, og senere ned til 11 meter.	Baicca oaidnit oalle dássedis njiedjama 1980-logu rájes gitta 2008 rádjái. Njiedjan orru jođáneappot áigodagas gaskal 2000 ja 2008 go buohtastahttá jagiiguin maŋŋil 1990. Okta ágga dasa sáhttet leat rievdamat fanasearrevuogádagas 2000-logus mat dagahedje vejolažžan ovttastit eriid (strukturortnet), mii álggos gustui fatnasiidda mat ledje nu unnit go 15 mehtera, ja maŋŋil 11 mehtera.
I tillegg ble det gjennomført en kondemneringsordning i årene 2002 til 2009 for fartøyer under 15 meter.	Dasa lassin čađahedje hilgunortnega jagiin 2002 gitta 2009 rádjái, fatnasiidda vuollel 15 mehtera.
Både strukturordningen og kondemneringsordningen førte til at mange fartøyer ble tatt ut av fisket.	Sihke strukturortnet ja hilgunortnet dagahedje ahte ollu fatnasat luhpe guolásteamis.
Med færre fiskefartøyer blir det rimeligvis behov for færre fiskere.	Go guolástusfatnasat vátno de dieđusge maiddái unnit guolásteddjiide lei dárbu.
Hensikten med innføring av strukturkvoter og kondemnering av mindre fartøyer har også vært å øke produktiviteten for arbeidskraften i fiskeflåten.	Ulbmil strukturortnega ásahemiin ja smávit fatnasiid kondemneremiin lea maiddái leamašan lasihit buvttadanmuni guolástusa bargofámus.
En bieffekt av slike ordninger som ensidig fokuserer på fiskeflåtens effektivitet, er at enkelte fiskerisamfunn blir tappet for kvoter og fartøyer, slik at det økonomiske grunnlaget for hele lokalsamfunn faller bort.	Liigeváikkuhus dakkár ortnegiin mat ovttageardánit guovdilastet guolástusa bevttolašvuođa, lea ahte muhtin guolástusservodagat nohkkojit eriin ja fatnasiin, nu ahte olles guolástusservodaga ekonomalaš vuođđu jávká.
Hvis regjeringens forslag om å utvide strukturkvoteordningen til også å gjelde fartøygruppen under 11 meter blir gjennomført, vil denne trenden utvilsomt forsterkes. Det medfører større uforutsigbarhet og samfunnsøkonomiske tap for de involverte lokalsamfunn og kommuner.	Jus čađahit ráđđehusa evttohusa viiddidit strukturearreortnega nu ahte maiddái gusto fatnasiidda vuollel 11 mehtera, de eahpitkeahttá nanne dán trenda, mii váillida diehttevašvuođa ja lasiha servodatekonomalaš vahága báikegottiin ja suohkaniin mat leat dasa sorran.
Statistikken som presenteres i følgende avsnitt, viser en drastisk nedgang i antall fiskere og fartøy under 11 meter i kyst- og fjordkommuner i Finnmark og Nord-Troms.	Statistihkka mii vuosihuvvo čuovvovaš oasis čájeha garra njiedjama guolásteddjiidlogus ja fatnasiin vuollel 11 mehtera riddo- ja vuotnasuohkaniin Finnmárkkus ja Davvi-Romssas.
Spesielt i tiden etter årtusenskiftet har denne utviklingen skutt fart, med unntak av ett område, «kongekrabbeområdet» øst for Nordkapp.	Erenoamážit áigodagas maŋŋil jahkeduhátmolsašumi lea dat ovdáneapmi laskan, earet ovtta guovllus, «gonagasreabbáguovllus» nuorttabealde Davvinjárgga.
Nedgangen skyldes til dels aktive tiltak for å redusere antall båter i gruppen under 11 meter (kondemneringsordningen 2002–2009), men slike tiltak forklarer bare en del av reduksjonen.	Oassin njiedjama sivas leat aktiiva doaibmabijut unnidit logu fatnasiin vuollel 11 mehtera (hilgunortnet 2002-2009), muhto dakkár doaibmabijut čilgejit duššo oasi njiedjamis.
5.4.2. Kondemneringsordningen 2002–2009	5.4.2. Hilgunortnet 2002-2009
For fartøygruppen under 15 meter, og spesielt gruppen under 11 meter som ikke er inkludert i strukturordningen, fikk kondemneringsordningen stor betydning.	Jovkui mas fatnasat vuollel 15 mehtera, ja erenoamážit jovkui vuollel 11 mehtera mat eai leat fátmmastuvvon strukturortnegii, lei hilgunortnegis stuora váikkuhus.
Et fond, finansiert både av staten direkte og en avgift på fiskeflåten, kjøpte ut eldre fiskebåter med den hensikt å fjerne dem fra aktivt fiske.	Foanda, maid stáhta njuolga ruhtadii ja guolásteapmi fas divvagiin, lonistii boares guollefatnasiid, ulbmiliin jávkadit daid doaibmevaš guolásteamis.
I Finnmark ble 98 fartøyer kjøpt ut på denne måten i perioden 2002 til 2009. Disse utgjorde 20 % av deltakeradgangene i torskefisket i den aktuelle fartøygruppen.	Finnmárkkus lonistedje 98 fatnasa dáinna lágiin áigodagas gaskal 2002 ja 2009. Dat dahke 20 % dorskebivddu oassálastilobiin áššáigullevaš fanasjoavkkus.
Kondemneringene i Finnmark kostet 52,8 millioner, nesten en fjerdedel av kostnaden ved kondemneringsordningen på landsbasis.	Kondemneremat Finnmárkkus mákse 52,8 miljovnna, goasii okta njealjádasoassi hilgunortnega golus riikadásis.
Figur 5.4 viser utviklingen i antall registrerte fiskefartøyer i den minste gruppen, båter under 10 meters lengde, i perioden 1995 til 2011. Den viser at denne gruppen ble mer enn halvert i antall fra 2002 til 2008, en nedgang på ca. 600 båter.	Govus 5.4 čájeha ovdáneami registrerejuvvon guolástusfatnasiid logus unnimus joavkkus, vuollel 10 mehter guhku fatnasiin, áigodagas gaskal 1995 ja 2011. Dat čájeha ahte lohku dán joavkkus eanet go beliin unnui 2002 rájes 2008 rádjái, njiedjan mii dahká birrasiid 600 fatnasa.
Det er derfor tydelig at selv om virkningene av kondemneringsordningen er en del av forklaringen, utgjør kondemnerte båter ikke mer enn 10–15 % av de båtene som er forsvunnet ut av statistikken i løpet av de ovennevnte seks årene.	Danin lea čielggas ahte vaikko hilgunortnega váikkuhusat leat oassin sivas, de eai daga kondemnerejuvvon fatnasat eanet go 10-15 % fatnasiin mat leat jávkan statistihkas dan namuhuvvon guđa jagis.
Med tanke på den dramatiske nedgangen i antall små fiskebåter i Finnmark på 2000-tallet er det interessant å spørre hvordan nedgangen, både i antall båter og fiskere, er fordelt mellom sjøsamiske fjordområder og fiskevær på kysten.	Go jurddaša dan hirbmat njiedjama Finnmárkku smávva fatnasiid logus 2000-logus, de lea gelddolaš jearrat movt njiedjan, sihke fanas- ja guolásteddjiidlogus, lea juohkásan mearrasámi vuotnaguovlluid ja rittu guollebivdohápmaniid gaskkas.
Figur 5.5 viser utviklingen i antall fiskere i to fiskevær i Øst-Finnmark, Båtsfjord og Berlevåg for 1985–2011. Denne kan sammenlignes med figur 5.2, som viser tilsvarende tall for fjordkommunene Porsanger, Tana og Nesseby.	Govus 5.5 čájeha ovdáneami guolásteddjiidlogus guovtti guollebivdohápmanis Nuorta-Finnmárkkus, Báhcavuonas ja Bearalvákkis, jagiin 1985-2011. Dán sáhttá buohtastahttit govus 2:n, mii čájeha vástideaddji loguid vuotnasuohkaniin Porsáŋggus, Deanus ja Unjárggas.
I motsetning til fjordkommunene viser tallene for fiskeværene en brå nedgang i antall hovedyrkefiskere umiddelbart etter at fartøykvotesystemet ble innført i 1990, men deretter et relativt stabilt antall fra 1995 til 2011, gruppe I og gruppe II sett under ett.	Vuostálasvuođas vuotnasuohkaniidda čájehit guollebivdohápmaniid logut fáhkka njiedjama váldoámmátguolásteddjiidlogus dakkaviđe maŋŋel fanasearrevuogádaga ásaheami jagis 1990, muhto dasto oalle dássedis logu 1995 rájes 2011 rádjái, go geahččá joavkku I ja joavkku II oktan joavkun.
Figur 5.5 Antall fiskere i henholdsvis gruppe I og gruppe II i Berlevåg og Båtsfjord i 1983–2013 (Fiskeridirektoratet)	Govus 5.5 Guolásteddjiidlohku joavku I:s ja joavku II:s Bearalvákkis ja Báhcavuonas jagiin 1983-2013 (Guolástusdirektoráhtta)
Figur 5.6 viser at antallet båter under 11 meter i Båtsfjord og Berlevåg holder seg noenlunde konstant og viser en svak økning fra og med 2009–2010. Den nærliggende forklaringen er kongekrabbefisket som vi skal komme tilbake til.	Govus 5.6 čájeha ahte lohku fatnasiin vuollel 11 m Báhcavuonas ja Bearalvákkis bissu muhtin muddui rievdameahttumin ja orru veaháš lassáneame jagis 2009-10 ja dan rájes. Lagamus čilgehussan dasa lea gonagasreabbábivdu, maid guoskkahit maŋŋelaš.
Imidlertid er ikke økningen i antall båter like stor som for båter under 11 meter i Nesseby, Tana og Porsanger, jf. figur 5.13.	Aŋkke ii leat fanaslogu lassáneapmi lihka stuoris go fatnasiin vuollel 11 m Unjárggas, Deanus ja Porsáŋggus vrd govus 5.13.
For å undersøke om trendene vi ser for Porsanger, Tana og Nesseby (figur 5.2) også gjelder andre kyst- og fjordkommuner i Finnmark, har vi sett på tilsvarende tall for tre kommuner i Vest-Finnmark: Hasvik, Loppa og Alta (figur 5.7).	Vai sáhttit guorahallat gustojit go trendat maid oaidnit Porsáŋggus, Deanus ja Unjárggas (govus 5.2) maiddái eará riddo- ja vuotnasuohkaniidda Finnmárkkus, de geahččat vástideaddji loguid golmma suohkanis Oarje-Finnmárkkus; Ákŋoluovttas, Láhpis ja Álttás (govus 5.7).
Felles for disse kommunene (som for Nesseby, Tana og Porsanger) er at det ikke er registrert noen nedgang i antall registrerte fiskere i de tre første årene etter 1990. Fra 1994 til 2000 var det sterk nedgang i antall heltidsfiskere i alle tre kommuner, og nedgangen har fortsatt fra år til år fram til 2011 i Hasvik og Loppa.	Oktasaš dain suohkaniin (nugo maiddái Unjárggas, Deanus ja Porsáŋggus) lea ahte ii leat registrerejuvvon makkárge njiedjan registrerejuvvon guolásteddjiid logus golmma vuosttaš jagis maŋŋel 1990. Jagi 1994 rájes 2000 rádjái njiejai ollesáiggeguolásteddjiidlohku hirbmadit buot golmma suohkanis, ja njiedjan lea Ákŋoluovttas ja Láhpis joatkán jagis jahkái gitta 2011 rádjái.
I de tre kommunene økte antall deltidsfiskere (gruppe II) en del på 1990-tallet, men falt brått etter 2000. Figur 5.8 viser at det har vært en jevn nedgang i antall fiskefartøy under 11 meter i disse tre kommunene i Vest-Finnmark.	Dán golmma suohkanis lassánii oasseáiggeguolásteddjiidlohku (joavku II) veaháš 1990-logus, muhto gahčai fas fáhkkestaga maŋŋel jagi 2000. Govus 5.8 čájeha ahte lohku lea dássedit njiedjan fatnasiin vuollel 11 m dan golmma suohkanis Oarje-Finnmárkkus.
I denne figuren er båtgruppene under 10 meter og mellom 10 og 10,99 slått sammen.	Dán govvosis leat fanasjoavkkut vuollel 10 m ja gaskal 10-10,99 bidjon oktii.
Figur 5.7 Antall fiskere i henholdsvis gruppe I og gruppe II i Hasvik, Loppa og Alta i 1983–2013 (Fiskeridirektoratet) I Kåfjord falt antall fiskere i gruppe I sterkt i årene før 1990, men stabiliserte seg i årene fra 1990 til 2000. Fra 2000 til 2012 har det igjen vært sterk nedgang i denne gruppen.	Govus 5.7 Guolásteddjiidlohku joavku I:s ja joavku II:s Ákŋoluovttas, Láhpis ja Álttás jagiin 1983-2013 Gáivuonas gahčai guolásteddjiidlohku joavku I:s hirbmadit jagiin ovdal 1990, muhto stáđásmuvai jagiin 1990 rájes gitta 2000 rádjái. Jagi 2000 rájes gitta 2012 rádjái lea fas leamaš garra njiedjan dán joavkkus.
I Kåfjord var det en markert økning i gruppe II i årene rundt 1990, men etter 1994 har det også vært sterk nedgang i gruppe II. I Storfjord og Lyngen har det vært en lignende tendens, med gradvis nedgang i begge grupper.	Gáivuonas lei mihtilmas lassáneapmi joavku II:s jagiin birrasiid 1990, muhto maŋŋel 1994 lea maiddái joavku II:s leamaš hirbmat geahppáneapmi. Omasvuonas ja Ivguvuonas lea leamaš sullasaš tendeansa, go dássedit lea lohku unnon goappaš joavkkuin.
Figur 5.11 Antall fiskere i gruppe I og gruppe II i Kåfjord, Storfjord og Lyngen (Fiskeridirektoratet)	Govus 4.11 Guolásteddjiidlohku joavku I:s ja joavku II:s Gáivuonas, Omasvuonas ja Ivguvuonas (Guolástusdirektoráhtta)
Til tross for lokale variasjoner er det klare likhetstrekk mellom utviklingen i antall fiskere og fartøy under 11 meter i alle fjordkommunene i utvalget, med unntak av Porsanger, Tana og Nesseby, som har en klar økning i både antall fiskere og fartøy.	Vaikko leat báikkálaš molsašuvvamat, de leat goitge čielga sullasašvuođat guolásteddjiidlogu ja fatnasiid, vuollel 11 m, logu ovdáneamis buot vuotnasuohkaniin dán válljenmunis, earet Porsáŋggus, Deanus ja Unjárggas gos lea leamaš čielga lassáneapmi sihke guolásteddjiid- ja fanaslogus.
Disse kommunene er i området øst for Nordkapp, et område med kommersiell fangst av kongekrabbe.	Dát suohkanat leat guovllus nuorttabealde Davvinjárgga, guovlu gos lea kommersiála gonagasreabbábivdu.
5.4.3 Forvaltningsregimet for kongekrabben	5.4.3 Gonagasreabbá hálddašanráđđen
I figur 5.2 så vi en plutselig økning i antall fiskere i Porsanger og Nesseby i årene 2010–2012. Økningen står i kontrast til trenden i kommunene lenger vest i Finnmark og i Nord-Troms.	Govus 5.2:s oinniimet fáhkka lassáneami guolásteddjiidlogus Porsáŋggus ja Unjárggas jagiin 2010-2012, mii lea vuostálasvuohtan trendii mii lei suohkaniin oarjeleappos Finnmárkkus ja Davvi-Romssas.
Den mest nærliggende forklaringen på økningen i antall fiskere i Porsanger og Nesseby er tilgangen på kongekrabbe, og spesielt det nye reguleringsregimet for kongekrabbe øst for Nordkapp, som ble innført i 2008.	Lagamus čilgehussan Porsáŋggu ja Unjárgga guolásteddjiidlogu lassáneapmái lea gonagasreappá fidnen, ja erenoamážit dat ođđa regulerenráđđen gonagasreappá guovdu nuorttabealde Davvinjárgga, maid ásahedje 2008:s.
Siden Russland gjorde krav på eierskap til bestanden av kongekrabbe, ble ikke kommersielt fiske av den tillatt i Norge før i 2002. Fra 1994 til 2002 fikk likevel noen fiskere fra Nesseby og nabokommunene muligheten til å delta i et såkalt forskningsfiske.	Danin go Ruošša gáibidii oamastit gonagasreabbámáddodaga, de ii šaddan kommersiála bivdu lobálažžan Norggas ovdal jagis 2002. Jagi 1994 rájes gitta 2002 rádjái ožžo aŋkke muhtin Unjárgga ja ránnjásuohkaniid guolásteaddjit vejolašvuođa searvat nu gohčoduvvon dutkanguolásteapmái.
I Porsanger startet ikke kongekrabbefisket opp før i 2005. I dag er kommersielt fiske etter kongekrabbe tillatt øst for Nordkapp.	Porsáŋggus ii álgán gonagasreabbábivdu ovdal 2005:s. Odne lea kommersiála gonagasreabbábivdu lobálaš nuorttabealde Davvinjárgga.
Dette kommersielle fisket ble fra 2008 åpnet for små båter under 11 meter, hjemmehørende i kommunene fra Nordkapp og østover.	Kommersiála bivddu rahpe 2008 rájes smávva fatnasiidda vuollel 11 mehtera, mat gulle suohkaniidda Davvinjárggas ja das nuorttas.
Det tidligere kravet om at man måtte kunne dokumentere fangst av en viss mengde torsk i Øst-Finnmark for å kvalifisere til å delta i krabbefisket, ble dermed avskaffet.	Dasto heaittihedje ovddeš áiggi gáibádusa, ahte galggai duođaštit bivdán dihto meari dorski Nuorta-Finnmárkkus kvalifiseret reabbábivdooassálastimii.
Denne endringen kom i stand etter press fra småskalafiskere, fra Sametinget, som vektla nærhets- og avhengighetsprinsippet, og fra den samiske fiskeri- og fangstorganisasjonen Bivdi.	Dát rievdadeapmi ilmmai gáibádusa dihte mii bođii smávvaskáláguolásteddjiin, Sámedikkis, mii deattuhii lagašvuođa- ja sorjjasvuođaprinsihpa, ja sámi guolástus- ja bivdoorganisašuvnnas Bivdis.
Det særegne ved denne ordningen er at den favoriserer de små båtene fra en bestemt region.	Iešvuohta dán ortnegis lea ahte dat oidá smávva fatnasiid dihto guovllus.
Av figur 13 ser vi hvordan antallet båter under 11 meter siden 2008 har økt i Nesseby, Tana og Porsanger.	Govus 13:s oaidnit movt lohku fatnasiin vuollel 11 m jagi 2008 rájes lea lassánan Unjárggas, Deanus ja Porsáŋggus.
Båtgruppene under 10 meter og mellom 10 og 10,99 er her slått sammen.	Fanasjoavkkut vuollel 10 m ja gaskal 10-10,99 leat dás bidjon oktii.
Kongekrabbefisket lar seg kombinere med torskefisket fordi de to fiskeriene skjer til ulike tider.	Gonagasreabbábivddu lea vejolaš ovttastahttit dorskebivdduin, daningo dat guokte guolásteami leat goabbatge áiggis.
Muligheten til å kombinere to typer fiske som skaper inntekter gjennom større del av året, er åpenbart årsaken til at det har skjedd en økning i antall fiskere i Øst-Finnmark, noe vi ser av figur 5.2. Figur 5.14 viser fangstverdi av kongekrabbe- og torskefiske tatt fra båter under 11 meter som er landet i Porsanger, Tana og Nesseby.	Vejolašvuohta ovttastahttit guovttelágán guolásteami mat addet sisaboađu eanaš oasis jagis lea áibbas čielgasit ággan dasa manin guolásteddjiidlohku Nuorta-Finnmárkkus lea lassánan, nugo oaidnit govus 2:s. Govus 5.14 čájeha bivdosálašárvvu gonagasreabbá- ja dorskebivddus maid fatnasat vuollel 11 m leat háhkan ja buktán gáddái Porsáŋggus, Deanus ja Unjárggas.
Her ser man et tydelig utslag av reguleringsendringen i 2008 for Porsanger allerede fra første år.	Das oaidnit čielgasit movt jagi 2008 regulerenrievdan lea váikkuhan jo vuosttaš jagi rájes Porsáŋggus.
I 2012 og 2013 har landingene av kongekrabbe klart større verdi i Porsanger og Tana enn torskelandingene.	Jagiin 2012 ja 2013 lea gonagasreappáid gáddái buktimis čielgasit stuorát árvu Porsáŋggus ja Deanus go dorski gáddái buktimis.
Samlet sett er det kun i Nesseby at landingene av torsk er større eller på samme nivå som kongekrabbelandingene, samtidig som landingene av kongekrabbe var store de første årene etter at dette fisket startet.	Obbalaččat lea duššo Unjárggas gos dorski gáddái buktin lea stuorát dahje ovtta dásis gonagasreabbábuktimiin, seammás go gonagasreappáid gáddái buktimat ledje stuorrát vuosttaš jagiid maŋŋel go bivdu álggii.
Figur 5.15 viser fangstverdien av torskefisket fra båter under 11 meter hjemmehørende i de samme tre kommunene.	Govus 5.15 čájeha dorskeguolásteami bivdosálašárvvu fatnasiin vuollel 11 m mat gullet dán seamma golmma suohkanii.
I 2013 ser vi av figur 5.14 at det ikke er landet torsk i Porsanger, likevel er fangstverdien av torsk fra fartøy registrert i Porsanger i overkant av 3 millioner.	Jagi 2013:s oaidnit govus 14:s ahte eai leat buktán dorskiid gáddái Porsáŋggus, ja goitge lea árvu dorski bivdosálašárvvus fatnasiin mat leat čálihuvvon Porsáŋgui badjelaš 3 miljovnna.
Med unntak av en svært liten andel i 2013 landes det heller ikke torsk i Tana.	Earet hui unna oasáš jagis 2013, de eai buktán dorskiid gáddái eai Deanus ge.
Men figur 5.15 viser en fangstverdi av torsk på i overkant av 6,1 millioner i 2012 og 5,5 millioner i 2013 fra båter hjemmehørende i Tana.	Muhto govus 15 čájeha ahte bivdosálašárvu dorskiin lei badjelaš 6,1 miljovnna 2012:s ja 5,5 miljovnna 2013:s fatnasiin mat gulle Detnui.
5.4.4 Andre forvaltningstiltak begrunnet ut fra hensyn til sjøsamisk fiske og samiske lokalsamfunn	5.4.4 Eará hálddašandoaibmabijut maid vuođustussan lea mearrasámi guolástusa ja sámi báikegottiid vuhtiiváldin
I tillegg til kongekrabbereguleringene, som må sies å være etablert blant annet med begrunnelse i lokale og samiske fjordfiskehensyn, ble fjordlinjene innført i 2004 for å verne kysttorsken, som er en rødlistet bestand.	Lassin gonagasreabbáreguleremiidda, maid ferte dadjat ahte leat ásahuvvon ea.ea. báikkálaš ja sámi vuotnabivddu vuhtiiváldima vuođuštusain, ásahedje vuotnalinnjáid 2004:s ulbmiliin suddjet vuotnadorski, man máddodat lea rukseslisttus.
Fiske med snurrevad og andre aktive redskaper ble i utgangspunktet forbudt innenfor fjordlinjene, noe som også var et gammelt fjordfiskekrav.	Guollebivddu snoranuhtiin ja eará aktiiva bivdoneavvuiguin gilde álgovuorus vuotnalinnjáid siskkobealde, juoga mii maiddái lei ovdalašáiggi vuotnabivdogáibádus.
I Fiskeri- og kystdepartementets forskrift av 26.01.2013 heter det at det er forbudt for fartøy på eller over 15 meter å fiske innenfor fjordlinjene som er angitt i forskriften.	Guolástus- ja riddodepartemeantta 26.01.2013 láhkaásahusas dadjá ahte lea lobiheapme fatnasiidda, mat leat 15 m dahje badjel, bivdit siskkobealde vuotnalinnjáid mat leat namuhuvvon láhkaásahusas.
Videre er det forbudt å fiske med snurrevad på kysttorskens gyte- og oppvekstområder i fjordene.	Joatkevaččat lea lobiheapme bivdit snoranuhtiin riddodorski gođđo- ja šaddansajiin vuonain.
Kartene under fra Fiskeri- og kystdepartementet (2010) viser fjordlinjene i Øst-Finnmark og VestFinnmark og Nord-Troms.	Guolástus- ja riddodepartemeantta gárttat (2010) dás vuollelis čájehit vuotnalinnjáid Nuorta-Finnmárkkus ja Oarje-Finnmárkkus ja Davvi-Romssas.
Figur 5.19 Fjordlinjer i Finnmark og Nord-Troms I 2011 inngikk fjordlinje-ordningen som en del av en avtale mellom Sametinget og Fiskeri- og kystdepartementet.	Govus 5.19 Vuotnalinját Finnmárkkus ja Davvi-Romssas Jagi 2011:s fátmmastuvvui vuotnalinnjáortnet oassin šiehtadussii gaskal Sámedikki ja Guolástus- Ja riddodepartemeanta.
Fjordlinjene står imidlertid under press, i 2013 ble det gjort en rekke unntak fra forbudet mot større fartøyer, og det har vært tatt til orde for å fjerne fjordlinjene, med et unntak av områder med samisk befolkning i Nord-Norge.	Vuotnalinját leat aŋkke gáržžohallan, 2013:s šadde ollu spiehkasteamit stuorát fatnasiid gildosis, ja lea evttohuvvon jávkadit vuotnalinnjáid, earet guovlluin gos sápmelaččat ásset Davvi-Norggas.
Fjordlinjene og mulige dispensasjoner fra forbud mot større båter og aktive redskaper innenfor dem var den første store saken som ble tatt opp til behandling i Fjordfiskenemnda, et rådgivende organ som ble opprettet i 2013 som en del av oppfølgingen av Kystfiskeutvalgets innstilling (NOU 2008:5).	Vuotnalinját ja vejolaš sierralobit stuorát fatnasiid ja aktiiva bivdoneavvuid gildosis linnjáid siskkobealde lei vuosttaš stuora ášši maid meannudedje Vuotnaguolástuslávdegottis, mii lea ráđđeaddi orgána maid álggahedje 2013:s oassin Riddoguolástuslávdegotti čielggadeami (NÁČ 2008:5) čuovvuleamis.
Fjordfiskenemda har seks medlemmer, hvorav tre er utpekt av Sametinget og de øvrige av de tre nordligste fylkeskommunene.	Vuotnaguolástuslávdegottis leat guhtta miellahtu, main golbmasa lea Sámediggi válljen ja earáid fas dat golbma davimus fylkasuohkanat.
Som en del av regjeringens oppfølging av Kystfiskeutvalgets innstilling ble det også satt av et tilleggskvantum på 3000 tonn torsk til fordeling på fartøy under 11 meter i virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet (STN-området).	Oassin ráđđehusa Riddoguolástuslávdegotti čielggadeami čuovvuleamis bidje maiddái sierran 3000 tonna dorski lassihivvodahkan, maid juogadedje fatnasiidda vuollel 11 mehtera Sámedikki ealáhusovddidandoarjaga doaibmaguovllus (STN-guovllus).
Det betyr i praksis at de minste båtene i STN-områder i de siste årene har fått økte fangstrettigheter på opp til 12 tonn torsk for hver båt.	Dat mearkkaša albmailmmis ahte unnimus fatnasat STN-guovlluin leat maŋemus jagiid ožžon lasihuvvon guolástusvuoigatvuođaid, gitta 12 tonna dorski juohke fatnasa nammii.
Fjordlinjer og muligheter til økt torskefangst for den minste fartøygruppen i de samiske områdene har utvilsomt hatt en positiv effekt, men disse tiltakene har ikke gitt synlige utslag i statistikken over antall fiskere og fiskebåter, slik som vi kan lese ut av statistikken for «kongekrabbeområdet».	Vuotnalinnját ja vejolašvuohta lassi dorskesállašiidda unnimus fanasjoavkkus sámi guovlluin leat eahpitkeahttá addán positiivvalaš beavttu, muhto dát doaibmabijut eai leat addán oinnolaš váikkuhusa guolásteddjiid- ja guolástusfanasloguin statistihkas, nugo sáhttit oaidnit “gonagasreabbáguovllu” statistihkas.
Grunnene til at dette ikke har slått ut i statistikken, kan være flere, blant annet prisfall på torsk, og ikke minst mangel på fiskemottak i mange fjordområder.	Ákkat manin dat eai vuhtto statistihkas, sáhttet leat olu, earet eará dorskehatti njiedjan, ja dieđusge nai guollevuostáiváldimiid vátni ollu vuotnaguovlluin.
De siste to tiårene har nedgangen i antall mottaksstasjoner i stadig større grad begrenset utviklingen av fjordfiske.	Maŋemus guovtti logijagis lea vuostáiváldinstašuvnnaid logu njiedjan eanet ahte eanet ráddjen vuotnaguolásteami ovdáneamis.
For å motvirke dette har Norges Råfisklag, kommuner og Sametinget støttet utviklingen av lokale mottaksanlegg i kystsamiske områder.	Vai easttadit dan leat Norges Råfisklag, suohkanat ja Sámediggi dorjon báikkálaš vuostáiváldinrusttegiid huksemiid mearrasámi guovlluin.
Dette arbeidet har utvilsomt gitt resultater i noen områder, men med konsentrasjon i fiskeindustrien og avvikling av stadig flere fiskeindustribedrifter har det mange steder vært en stor utfordring å opprettholde lokale mottak, som er avhengige av leveringsavtaler med større industribedrifter.	Dát bargu lea eahpitkeahttá buktán bohtosiid soames guovlluin, muhto guolástusindustriija konsentrašuvnna ja álelassii eanet guolleindustriijafitnodagaid heaittiheami geažil lea ollu guovlluin leamaš stuora hástalussan bisuhit báikkálaš vuostáiváldimiid, mat gáibidit vuovdinšiehtadusaid stuorát industriijafitnodagaiguin.
Sametinget og den nye Fjordfiskenemnda har i det siste tatt opp mottakssituasjonen, som nå synes å være den største flaskehalsen for positiv utvikling av fjordfisket i de samiske områdene.	Sámediggi ja ođđa Vuotnaguolástuslávdegoddi leat maŋemuš áiggiid geahčadišgoahtán vuostáiváldindilálašvuođa, mii dál neaktá stuorámus hehttehussan vuotnaguolásteami positiivvalaš ovdáneamis sámi guovlluin.
5.5 Konklusjon	5.5 Loahppaárvalus
Vi har i denne artikkelen sett på utviklingen i kyst- og fjordfisket i kommuner med sjøsamisk befolkning i Finnmark og Nord-Troms, ut ifra Fiskeridirektoratets statistikk over fangster og antall mindre fiskefartøyer og SSBs statistikk over antall fiskere etter kommune.	Mii leat dán artihkkalis geahččan riddo- ja vuotnaguolástusa ovdáneami suohkaniin main mearrasápmelaččat ásset Finnmárkkus ja Davvi-Romssas, Guolástusdirektoráhta statistihka vuođul bivdosállašiin ja unnit guolástusfatnasiin, ja SGD:a statistihkas suohkaniid guolásteddjiidloguin.
Med en del lokale variasjoner gir tallene inntrykk av at den samlede nedgangen i antall fiskere i de første årene etter innføring av fangstkvoter i kystflåten i 1990 har vært mindre en forventet, men overgangen fra fiske som hovedyrke (gruppe I) til biyrke (gruppe II) i disse årene kommer tydelig til uttrykk i flere av kommunene.	Go leat veaháš báikkálaš variašuvnnat, de logut addet dakkár gova ahte obbalaš njiedjan guolásteddjiidlogus vuosttaš jagiid maŋŋil go ásahedje bivdoeriid riddofatnasiidda 1990:s lea leamaš unnit go maid livččii vuordán, muhto sirdašupmi guolásteamis váldoámmáhis (joavku I) lassiámmáhii (joavku II) dáin jagiin vuhtto bures ollu diein suohkaniin.
Et gjennomgående trekk er at nedgangen har fortsatt, og at den har skutt fart etter 2000 for begge grupper fiskere, spesielt gruppe II. Et unntak fra dette generelle bildet er fiskeriene i «kongekrabbeområdet» – fjordkommuner øst for Nordkapp.	Sárggus mii lea čađat leamašan lea ahte njiedjan lea joatkkán, ja johtileappo vel mannán maŋŋil jagi 2000 goappaš guolásteaddjijoavkkuin, erenoamážit joavku II:s. Spiehkasteamit obbalaš govas leat guolástusat “gonagasreabbáguovllus”;
Der har antall båter under 11 meter, antall fiskere og fangstverdi, både når det gjelder kongekrabbe og torsk, økt i tiden etter 2008. Vi har forsøkt å se sammenhenger mellom statistiske trender og endringer i rammebetingelsene for småskalafisket i de sjøsamiske områdene i de senere årene, spesielt når det gjelder fiskeripolitikk og reguleringstiltak.	Doppe lea lohku fatnasiin, vuollel mehtera, guolásteddjiidlohku ja bivdosálašárvu, sihke gonagasreappá ja dorski dáfus, lassánan jagiin maŋŋil 2008. Mii leat viggan gávdnat gaskavuođaid gaskal statistihkalaš trendaid ja maŋemus jagiid smávvaskáláguolásteami rámmaeavttuid nuppástuhttimiid mearrasámi guovlluin, erenoamážit das mii gusto guolástuspolitihkkii ja regulerendoaibmabijuide.
Begrunnelsene for tiltakene har vært ulike, noen har vært gjennomført for å styrke bosettingen i de sjøsamiske områdene, noen er begrunnet med ressursvern, mens andre har til hensikt å øke produktivitet og lønnsomhet i fiskeflåten.	Ákkastallamat doaibmabijuide leat leamaš iešguđetlágánat, muhtimiid leat čađahan vai nannejit mearrasámiguovlluin ássama, muhtima ákkastallet resurssasuodjalemiin, earáin fas ulbmil lasihit buvttadanmuni ja gánnáhahttivuođa riddofatnasiin.
Kondemneringsordningen, som hører til den siste kategorien, har hatt tydelig effekt i form av et redusert antall båter under 11 meter, men kan likevel bare forklare en mindre del av den sterke nedgangen i denne gruppen.	Hilgunortnegis, mii gullá dán maŋimus šláddjái, lea leamaš čielga beaktu dan dáfus ahte lea unnidan logu fatnasiin vuollel 11 mehtera, muhto sáhttá goitge duššo čilget oasáža dan garra njiedjamis mii dán joavkkus lea leamašan.
Endringene i forvaltningsregimet for kongekrabbe i 2008 er det tiltaket som gir tydeligst utslag i statistikken, i form av økt aktivitet og vekst i fjordfisket i området øst for Nordkapp.	Nuppástuhttimat gonagasreappá hálddašanráđđemis jagi 2008:s lea dat doaibmabidju mii čielgasepmosit vuhtto statistihkas, lassánan doaimmaiguin ja vuotnaguolásteami laskamiin guovllus nuorttabealde Davvisiidda.
Tiltakene som ble satt i verk som oppfølging av Kystfiskeutvalgets innstilling, spesielt økte torskerettigheter for flåten under 11 meter i samiske områder, har utvilsomt hatt en positiv effekt, men denne effekten ser ut til å motvirkes av at andre rammebetingelser har utviklet seg negativt, spesielt gjelder det mottakssituasjonen i fjordkommunene.	Doaibmabijuin, maid bidje johtui Riddoguolástuslávdegotti čielggadeami čuovvoleapmin, erenoamážit lasihuvvon dorskebivdovuoigatvuođain fatnasiidda vuollel 11 mehtera sámi guovlluin, lea eahpitkeahttá leamaš positiivvalaš beaktu, muhto dát beaktu orru vuosttilduvvome eará rámmaeavttuiguin mat leat negatiivvalaččat ovdánan, erenoamážit guoská dát vuostáiváldindilálašvuhtii vuotnasuohkaniin.
Så langt har disse tiltakene ikke gitt noen synlige utslag på statistikken.	Dássážii eai leat dát doaibmabijut buktán mearkkašahtti bohtosiid statistihkkii.
Utviklingen i Øst-Finnmark viser at fjordfiske fortsatt kan framstå som et attraktivt yrkesvalg, og en livskraftig næring hvis rammebetingelsene legges til rette.	Ovdáneapmi Nuorta-Finnmárkkus čájeha ahte vuotnaguolásteapmi ain sáhttá leat geasuheaddjin fidnoválljemis, ja elešis ealáhus, jus rámmaeavttut leat sajis.
Samtidig viser tallene for Finnmark og Nord-Troms sett under ett at utviklingen i småskalafisket har vært urovekkende negativ over lengre tid.	Seammás čájehit logut, go geahččá Finnmárkku ja Davvi-Romssa oktan joavkun, ahte ovdáneapmi smávvaskáláguolásteamis lea leamaš balddihahtti negatiiva jo guhkit áiggi.
Løsningen er etter vårt syn ikke å innføre strukturkvoter for de minste båtene – noe som vil redusere denne flåtegruppen ytterligere og fjerne fiskerettigheter fra lokalsamfunnene i fjordene.	Čoavddus min mielas ii leat sisafievrridit strukturortnegiid smávimus fatnasiid váste, mii dáidá vel lasi unnidit dán fanasjoavkku ja jávkadit guolástusvuoigatvuođaid vuonaid báikegottiin.
Den største utfordringen med tanke på å styrke grunnlaget for bosettingen i de sjøsamiske fjordområdene er derimot å løse mottaksproblemene, slik at småskalafiskerne har sikre og forutsigbare leveringsmuligheter i sitt nærområde.	Stuorámus hástalus, go jurddaša nannet mearrasámi vuotnaguovlluid ássama vuođu, lea baicca čoavdit vuostáiváldinváttisvuođaid, vai smávvaskáláguolásteddjiide leat sihkkaris ja diehttevaš vuovdinvejolašvuođat lagasguovlluineaset.
2.5 Bušeahttakonsultašuvnnaid... - regjeringen.no	2.5 Bušeahttakonsultašuvnnaid bargovuogit, ILO-konvenšuvnna nr. 169 artihkal 7 (ja 6)
«Modell 1 tar utgangspunkt i dagens budsjettrutiner og konsultasjonsprosedyrene.	Konsultašuvdnabargovugiid šiehtadus ii siskkil bušeahttamearrádusa.
Modellen innebærer at det etableres nærmere regler for gjennomføring av konsultasjoner om budsjettet til samiske formål.	Jagi 2006 nammaduvvui departemeanttaidgaskasaš bargojoavku mas ledje fágadepartemeanttaid ja Sámedikki lahtut ja mii galggai geahčadit Sámedikki formála sajádaga ja árvalit bušeahttabargovugiid.
Modellen innebærer videre at det om våren legges fram en egen stortingsmelding om situasjonen og utviklingsbehov i det samiske samfunnet, der regjeringen vil kunne gi Sametinget mer forpliktende signaler om hvordan regjeringen ser for seg oppfølgingen av bl.a. Sametingets budsjettbehov, tiltak angitt i Faglig analysegruppes rapport og enighetspunkter mellom Sametinget og regjeringer fra ulike konsultasjonsmøter siste år.	Málle mielddisbuktá viidáseappot ahte giđđat ovddiduvvo sierra stuorradiggedieđáhus sámi servodaga dili ja ovddidandárbbuid birra, mas ráđđehus sáhttá Sámediggái addit eanet geatnegahtti signálaid das mo ráđđehus oaidná ee. Sámedikki bušeahttadárbbu čuovvoleami, Fágalaš guorahallanjoavkku raportta čuovvoleami ja daid čuoggáid čuovvoleami, main Sámedikkis ja ráđđehusas lei ovttamielalašvuohta maŋimus jagi iešguđet konsultašuvdnačoahkkimiin.
Den endelige fordelingen av bevilgninger til samiske formål presenteres imidlertid når statsbudsjettet legges fram i oktober.	Juolludemiid loahpalaš juogadeapmi sámi ulbmiliidda biddjojuvvo dattetge ovdan go stáhtabušeahtta ovddiduvvo golggotmánus.
Arbeidsgruppens medlemmer fra Sametinget mener at denne modellen ikke kan anses å være innenfor de folkerettslige krav som stilles for konsultasjoner av tiltak av direkte betydning for samene og for Sametingets rett til å fremme og kontrollere egen økonomisk, sosial og kulturelle utvikling.	Bargojoavkku lahtut Sámedikkis oaivvildit ahte dát málle ii sáhte adnojuvvot leat daid álbmotrievttálaš gáibádusaid siskkobealde, mat leat biddjojuvvon dakkár konsultašuvnnaide mat gieđahallet doaibmabijuid main lea njuolgga mearkkašupmi sámiide ja Sámedikki vuoigatvuhtii ovddidit ja hálddašit iežas ekonomalaš, sosiála ja kultuvrralaš ovdáneami.
Modell 2 tar utgangspunkt i at det overføres til Sametinget en viss prosentandel av statsbudsjettet til samiske formål.	2. málle vuolggasadji lea dat ahte stáhtabušeahtas sirdojuvvo vissis proseantaoassi Sámediggái sámi ulbmiliidda.
Modellen bygger på forutsetningene om at samene har rett til selvbestemmelse og rett til å prioritere over sin egen økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling.	Málle vuođđuduvvo daidda eavttuide ahte sámiin lea iešmearridanvuoigatvuohta ja vuoigatvuohta vuoruhit iežas ekonomalaš, sosiála ja kultuvrralaš ovdáneami.
Arbeidgruppens medlemmer fra departementene mener at en slik modell ikke er realisitisk å få til.	Departemeanttaid lahtut bargojoavkkus oaivvildit ahte málle ii leat čađahahtti.
Modell 3 tar utgangspunkt i forholdet til kommuner og fylkeskommuner i budsjettsammenheng, samt i kjente årlige hovedforhandlinger mellom staten og næringsorganisasjoner innen jordbruket og reindriften.	3. málle vuolggasadji lea oktavuohta gielddaide ja fylkkagielddaide bušeahttaoktavuođas, ja dat váldošiehtadallamat maid mii diehtit čađahuvvojit juohke jagi gaskal stáhta ja eanadoalu ja boazodoalu ealáhusorganisašuvnnaid.
Modellen vektlegger også at staten og Sametinget er likeverdigepartnere, jf. konsultasjonsprosedyrene.	Málle deattuha maiddái ahte stáhta ja Sámediggi leat ovttaárvosaš oasehasat, gč. konsultašuvdnabargovugiid.
Modellen innebærer at det i likhet med for eksempel kommuneopplegget og reindriftsforhandlingene legges fram en stortingsproposisjon om våren, og legger således til rette for at de budsjettmessige rammene til samiske formål er avklart i god tid før en går over i nytt budsjettår.	Málle mearkkaša ahte seamma láhkai go ovdamearkka dihtii gielddaid ja boazodoallošiehtadallamiid oktavuođas, de ovddiduvvo stuorradiggeproposišuvdna giđđat, ja dainna lágiin láhčá dilálašvuođaid dasa ahte bušeahta dáfus rámmát sámi ulbmiliidda leat čielgasat buori áiggis ovdalgo ođđa bušeahttajahki álgá.
Dette medfører at det også aktivt legges til rette for bedre saksbehandling i Sametinget, at Sametinget kan føre gode prosesser i forhold til de institusjonene de har ansvaret for og for øvrig i det sivile samiske samfunnet om prioriteringer innenfor de økonomiske rammene.	Dát mielddisbuktá ahte maiddái árjjalaččat láhččojuvvo buoret áššemeannudeapmái Sámedikkis, ahte Sámediggi sáhttá čađahit buriid proseassaid daid ásahusaid ektui main sis lea ovddasvástádus ja muđui siviila sámi servodagas vuoruhemiid birra ekonomalaš rámmaid siskkobealde.
På bakgrunn av denne samlede vurderingen av modellene mener arbeidsgruppen at modell 3 (forhandlinger) best ivaretar de hensyn som arbeidsgruppen har lagt vekt på i utformingen av nye budsjettprosedyrer.	(Olles bargojoavku lea ovttamielas das ahte 3. málle vuosttažettiin deattuha daid geavatlaš čovdosiid mat ollašuhttet ILO-konvenšuvnna nr. 169 6. artihkkala konsultašuvdna-geatnegasvuođaid, ja mas 7. artihkal addá lassi doarjaga dakkár bargovugiide.)
«Hele arbeidsgruppen er enig om at modell 3 først og fremst legger vekt på praktiske løsninger som oppfyller forpliktelsene til konsultasjoner i henhold til ILO-KONVENSJON NR. 169 artikkel 6, og hvor artikkel 7 gir supplerende støtte til slike prosedyrer.	Dán birra eai leat leamaš konsultašuvnnat Sámedikkiin. Sámediggi lea hilgon dán čovdosa čujuhettiin dasa ahte Sámedikki oaivvila mielde dat ii leat daid rámmaid siskkobealde mat čuvvot ILO-konvenšuvnnas nr. 169 artihkkaliin 6 ja 7.
Samer i parti og valg	5 Sápmelaččat bellodagain ja válggain
Per Selle, professor dr.polit, Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen og professor II ved Norut Alta – Àltà. Kristin Strømsnes, professor dr.polit, Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen og forsker I ved Uni Rokkansenteret.	Per Selle, professor dr.polit, Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen ja professor II Norut Alta – Àltàs. Kristin Strømsnes, professor dr.polit, Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen ja dutki I Uni Rokkansentereris.
Sammendrag Denne artikkelen viser at samene i de samiske kjerneområdene er svært aktive innenfor den representative politiske kanalen og særlig med hensyn til partirelatert arbeid.	Čoahkkáigeassu Dát artihkal čájehan ahte sápmelaččat sámi guovddášguovlluin leat hui áŋgirat representatiiva kanála siskkobealde ja erenoamážit go lea sáhka bellodatgullevaš bargguin.
På en rekke områder viser det seg at det er de samene som står i Sametingets valgmanntall, som er de mest aktive også i den norske politiske kanalen, og gjerne mer aktive enn ikke-samer i de samme områdene.	Ollu surggiin čájehuvvo ahte leat dat sápmelaččat, geat leat Sámedikki jienastuslogus, geat leat eanemus áŋgirat maiddái dáčča politihkalaš kanálain, ja áinnas áŋgireappot vel go sii geat eai leat sápmelaččat seamma guovlluin.
Så langt er det lite som tyder på at framveksten av en egen samepolitisk kanal har ført til mindre interesse for den norske politiske kanalen blant den samiske befolkningen.	Dássážii lea unnán mii čujuha ahte sierra sámepolitihkalaš kanála ilbman lea daguhan unnit beroštumi dáčča politihkalaš kanálii sámi álbmoga gaskkas.
Snarere ser det ut som om framveksten av en egen samepolitisk kanal har ført til økt generell politisk interesse og aktivitet blant den samiske befolkningen, og da særlig blant dem som har valgt å stå i Sametingets valgmanntall.	Orru baicca nu ahte sierra sámepolitihkalaš kanála ilbman lea obbalaččat lasihan politihkalaš beroštumi ja áŋgiruššama sámi álbmogis, ja erenoamážit sin gaskkas geat leat válljen leat Sámedikki jienastuslogus.
Vi finner også forskjeller mellom de manntallsregistrerte og de uregistrerte samene med hensyn til politisk orientering og aktivitet.	Gávdnat maiddái erohusaid gaskal sápmelaččaid geat leat ja geat eai leat jienastuslohkui registrerejuvvon go lea sáhka politihkalaš dádjadeamis ja áŋgiruššamis.
Hva dette eventuelt på sikt vil kunne føre til, er usikkert, men i en vurdering av det klare skillet mellom registrerte og uregistrerte samer som denne artikkelen tydeliggjør, kommer en ikke utenom hvordan den enkelte opplever og vurderer Sametinget og dets arbeid.	Makkár váikkuhusat das sáhttet leat guhkit áiggis lea eahpečielggas, muhto árvvoštaladettiin dan čielga earu mii lea registrerejuvvon ja eai-registrerejuvvon sápmelaččaid gaskkas, maid dát artihkal čalmmustahttá, de eat sáhte garvit dan movt ovttaskasolmmoš vásiha ja árvvoštallá Sámedikki ja dan barggu.
Det denne artikkelen har vist, er at det i de samiske kjerneområdene er svært lav tillit til Sametinget hos dem som har valgt å ikke stå i Sametingets valgmanntall, og at denne mangelen på tillit er noe de deler med den ikkesamiske befolkningen i de samme områdene.	Maid dát artihkal lea čájehan, lea ahte sámi guovddášguovlluin lea hui unnán luohttevašvuohta Sámediggái sin gaskkas geat leat válljen leat olggobealde Sámedikki jienastuslogu, ja ahte váilevaš luohttevašvuohta lea juoga maid sii juogadit singuin geat eai leat sápmelaččat seamma guovllus.
De samepolitiske utfordringene knyttet til dette blir ikke mindre av at vi også finner at en stor del av dem som står i manntallet, ikke nødvendigvis er så veldig opptatt av samepolitikken, og verken har høy tillit til Sametinget som institusjon eller den jobben som blir gjort der.	Sámepolitihkalaš hástalusat mat dasa leat čadnon, eai unno gal go maiddái gávnnahit ahte stuora oassi sis geat leat jienastuslogus eai dárbbu dihte beroš nu beare haga sámepolitihkas ja sis ii leat alla luohttevašvuohta Sámediggái ásahussan, iige dan bargui maid doppe dahket.
Det mangler med andre ord ikke på viktige strukturelle og strategiske utfordringer for det samiske samfunnet.	Eará sániiguin, eai váillo dehálaš struktuvrralaš ja strategalaš hástalusat sámi servvodagas.
5.1 Innledning	5.1 Álgosátni
Samisk demokrati og deltakelse er et stort og bredt tema.	Sámi demokratiija ja oassálastin lea stuora ja viiddis fáddá.
Det handler om interesse, innflytelse, representativitet, legitimitet, tillit og mye mer. Ofte blir det antatt at samer og andre urfolk er politisk marginalisert og har vanskelig for å nå frem gjennom de ordinære demokratiske kanalene.	Das lea sáhka beroštumis, váikkuhanfámus, representativitehtas, lobálašvuođas, luohttevašvuođas ja ollu earás, ja das dávjá lea gáddu ahte sápmelaččat ja eará eamiálbmogat leat politihkalaččat gáržžohallon ja ahte sis lea váttis joavdat ovddas daid dábálaš demokráhtalaš kanálaid bokte.
I denne artikkelen skal vi se på en liten, men viktig flik av dette store temaet, nemlig samisk deltakelse innenfor den representative politiske kanalen.	Dán artihkkalis galgat geahčadit unna, muhto dehálaš, oasáža dán stuora fáttás, namalassii sápmelaččaid oassálastin representatiiva politihkalaš kanála siskkobealde.
Med andre ord handler det om deltakelse i valg og medlemskap i den type institusjoner som valgkanalen er avhengig av: partier og partilignende organisasjoner.	Eará sániiguin, lea sáhka válgaoassálastimis ja miellahttovuođas dakkár lágan ásahusain maidda válgakanálain lea sorjjasvuohta; bellodagain ja bellodatsullásaš organisašuvnnain.
Her skal vi ikke se på samisk deltakelse i ulike frivillige organisasjoner som også kan ha politiske siktemål, eller i mer adhocbaserte politiske initiativ.	Das eat galgga geahččat sápmelaččaid oassálastima iešguđetlágán eaktodáhtolaš organisašuvnnain, main maiddái sáhttet leat politihkalaš mihtut, dahje eanet ad hoc vuđđosaš politihkalaš initiatiivvain.
Dette er med andre ord ikke en artikkel om samisk deltakelse og organisasjonstilknytning mer allment, ei heller om politisk relevant deltakelse samlet sett innenfor den samiske befolkningen.	Dát dasto ii leat artihkal sámi oassálastimis ja organisašuvdnačanasteamis eanet buotbeallásaččat, iige politihkalaš relevánta oassálastimis oppalaččat sámi álbmogis.
Deltakelse i valg og partier utgjør imidlertid en helt sentral dimensjon, i de fleste tilfeller den aller viktigste dimensjonen, når vi studerer politisk deltakelse.	Oassálastin válggain ja bellodagain dahká aŋkke áibbas guovddáš dimenšuvnna, eanaš háviid buot deháleamos dimenšuvnna, go geahčadit politihkalaš oassálastima.
Mye annen politisk orientert deltakelse vil være relatert til denne kanalen, enten som støttende til, eller som alternativ til, det som foregår der.	Ollu eará politihkkii dádjaduvvon oasseváldin lea čadnon dán kanálii, juogo doarjjan dahje molssaeaktun dasa mii doppe dáhpáhuvvá.
Når det gjelder samisk demokrati og deltakelse, er det dessuten særlige forhold som gjør det interessant å se nøyere på denne deltakelseskanalen.	Sámi demokratiija ja oasseváldima olis leat maiddái erenoamáš dilálašvuođat mat dagahit gelddolažžan geahčadit dárkileappot dán oassálastinkanála.
I motsetning til resten av befolkningen kan samene delta i valg både gjennom den norske og den samiske politiske kanalen, og være medlemmer både i norske politiske partier og i partiliknende samiske organisasjoner.	Vuostálasvuohtan muđui álbmogii, sáhttet sápmelaččat oassálastit válggain sihke dáčča ja sámi politihkalaš kanála bokte, ja leat miellahtut sihke dáčča politihkalaš bellodagain ja bellodatsullásaš sámi organisašuvnnain.
Det er dette den norske statsviteren Anne Julie Semb (2011) kaller todelt eller dobbelt politisk medborgerskap, og det utfordrer forestillingen om den samiske befolkningen som politisk marginalisert.	Dat lea dát maid norgalaš stáhtadiehtti Anne Julie Semb (2011) gohčoda guovttesuorat dahje duppal politihkalaš stáhtalahttovuohtan, ja mii hástala gáttu ahte sámi álbmot lea politihkalaččat gáržžohallon.
I denne artikkelen skal vi bare indirekte knytte oss til slike store problemstillinger.	Dán artihkkalis galgat duššo gaskkalaččat čatnasit diekkár stuora čuolmmaide.
Artikkelen vil primært være empirisk orientert, der vi med utgangspunkt i de data som er tilgjengelige, gir et bilde av samiske deltakelse i partier og valg både innenfor den samiske og den norske politiske kanalen.	Artihkal lea vuosttažettiin empiralaččat dádjaduvvon, mas mii daid dieđuid vuođul mat leat gávdnamis, govvidit sámi oassálastima bellodagain ja válggain sihke sámi ja dáčča politihkalaš kanála siskkobealde.
Et interessant spørsmål som da reiser seg, er hvordan deltakelse i de to ulike kanalene henger sammen og kan påvirke hverandre.	Miellagiddevaš jearaldat mii de bohciida lea movt oassálastin dán guovtti iešguđetlágán kanálas lea čadnon oktii ja movt sáhttá váikkuhit nubbi nuppi.
Betyr høy deltakelse i sametingsvalg at en er mindre opptatt av norske stortings- og kommunevalg?	Mearkkašago alla oassálastin sámediggeválggas ahte beroštit unnibut norgga stuoradigge- ja suohkanválggain?
Går mye deltakelse i den ene kanalen på bekostning av deltakelse i den andre?	Čuohcágo ollu oassálastin ovtta kanálas nu ahte šaddá unnit oassálastin nuppi kanálas?
Er det snakk om konkurrerende kanaler, eller er det mer snakk om overlappende kanaler som gir seg utslag i at de samene som registrerer seg i Sametingets valgmanntall, blir svært aktive ved valg og i partier knyttet både til den samiske og den norske politiske kanalen?	Leago sáhka gilvvohalli kanálain vai leago baicca sáhka latnjalas kanálain mat daguhit ahte dat sápmelaččat geat leat registrerejuvvon Sámedikki jienastuslohkui šaddet hui aktiivat válggain ja bellodagain čadnon sihke sámi ja dáčča politihkalaš kanálii?
Hvordan ser i tilfelle mindre samepolitisk interesserte samer, for eksempel de som velger å ikke registrere seg i Sametingets valgmanntall, på sametingssystemet?	Movt oidnet dasto sápmelaččat, geain lea unnit sámepolitihkalaš beroštupmi, ovdamearkka dihte sii geat válljejit ahte eai registrere iežaset Sámedikki jienastuslohkui, sámediggevuogádaga?
Hvor fornøyd er den enkelte med den jobben Sametinget gjør?	Man duhtavaš lea ovttaskasolmmoš dainna bargguin maid Sámediggi dahká?
Er det betydelige skiller mellom dem som har registrert seg i Sametingets valgmanntall og kan stemme ved sametingsvalg, og andre som også oppfatter seg som samer i vurderingen av Sametinget?	Leatgo mearkkašahtti erohusat Sámedikki árvvoštallamis gaskal sin geat leat registrerejuvvon Sámedikki jienastuslohkui ja geat sáhttet jienastit sámediggeválggain, ja earáid geat maiddái atnet iežaset sápmelažžan?
Og hva betyr eventuelt slike skiller for samenes politiske stilling?	Ja maid vejolaččat mearkkašit dakkár erohusat sápmelaččaid politihkalaš sajádahkii?
Problemstillinger og funn i denne artikkelen er knyttet til prinsipielle og teoretisk utfordrende spørsmål som vi bare i liten grad vil gå inn på her.	Čuolmmat ja gávdnosat dan artihkkalis leat čadnon prinsihpalaš ja teorehtalaš hástaleaddji jearaldagaide maid mii duššo veaháš guoskkahit dás.
Det gjelder for eksempel spørsmålet om når det er en demokratisk utfordring at samene, i motsetning til andre, har stemmerett i to kanaler (hvor stor makt må Sametinget da ha), eller spørsmålet om hvorvidt økt samisk selvbestemmelse og et styrket Sameting vil måtte gå på bekostning av samenes integrering i det norske samfunnet.	Dat gullá ovdamearkka dihte jearaldahkii ahte go lea demokráhtalaš hástalus ahte sápmelaččain, vuostálasvuođas earáide, lea jienastanvuoigatvuohta guovtti kanálas (man stuora fápmu galgá dasto Sámedikkis leat), dahje jearaldahkii ahte man mađe lassánan sámi iešmearrideapmi ja nannejuvvon Sámediggi lea hehttehussan sápmelaččaid integreremii dáčča servvodahkii.
Selv om vi ikke tar opp slike viktige diskusjoner verken teoretisk eller i sin fulle empiriske bredde her, vil den oppvakte leser se at empirien så langt ikke peker i retning av at den samiske og den norske kanalen konkurrerer med hverandre.	Vaikko mii das eat daid dehálaš digaštallamiid meannut eat teorehtalaččat, eatge daid ollislaš empiralaš viidodagain, de sáhttá fihtolaš lohkki oaidnit ahte empiriija dássážii ii čujut dan guvlui ahte sámi ja dáčča kanálat leat gilvaleaddjit.
Artikkelen gir også viktig informasjon om vurderingen av Sametinget og dets arbeid blant de samene som står i Sametingets valgmanntall, og de som ikke gjør det, og tydeliggjør at det ikke er uproblematisk for Sametinget å operere som talsmann for alle samer.	Artihkal addá maiddái dehálaš dieđuid daid sápmelaččaid, geat leat Sámedikki jienastuslogus ja geat eai leat, Sámedikki ja Sámedikki barggu árvvoštallamis, ja čalmmustahttá ahte Sámediggi ii váttisvuođaid haga doaimma ságadoallin buot sápmelaččaide.
Artikkelen gir generelt innblikk i de til dels store forskjellene som eksisterer mellom de samene som kobler seg på dette systemet, og som står i manntallet, og de som lar det være.	Artihkal addá obbalaš geahčastaga dain dávjá stuora erohusain mat leat gaskal daid sápmelaččaid geat goallostit dan vuogádahkii ja leat jienastuslogus, ja sin geat eai čuovvol.
Målsetningen med denne artikkelen er primært empirisk, der vi konsentrerer oss om å vise den samiske deltakelsen i de to valgkanalene og medlemskapet i de organisasjonene som valgkanalene er avhengige av for å kunne fungere på en god måte, altså partier, slik det kommer til uttrykk i surveyundersøkelser det siste tiåret.	Mihttu dáinna artihkkaliin lea álgovuolggalaččat empiralaš, mas spaktat čájehit sámi oassálastima dan guovtti válgakanálas ja miellahttuvuođa dain organisašuvnnain maidda válgakanálat dárbbašit vai galget sáhttit doaibmat bures, namalassii bellodagat, nugo boahtá ovdan surveyguorahallamiin maŋemus logijagis.
Dette kan imidlertid være viktig bakgrunnsinformasjon å ha med seg i mer allmenne teoretiske og normativt orienterte diskusjoner om samepolitikkens og Sametingets plass i det norske samfunnet.	Dat sáhttá leat dehálaš duogášdiehtun maid sáhttá atnit muittus eanet buotbeallásaš teorehtalaš ja normatiivalaš dádjaduvvon digaštallamiin sámepolitihka birra ja Sámedikki sajis dáčča servvodagas.
5.2 Datagrunnlag	5.2 Datavuođus
Studien er basert på tre datasett.	Guorahallama vuđđosin leat golbma datačoahki.
Det første av disse er Medborgerundersøkelsen, som ble gjennomført i 2001 som en del av Makt- og demokratiutredningen, og som inkluderer en rekke spørsmål knyttet til politisk deltakelse og medborgerskap (Strømsnes 2003).	Vuosttaš dain lea Medborgerundersøkelsen, dás sámegillii Boargárguorahallan, maid čađahedje jagis 2001 oassin Fápmo- ja demokratiijačielggadeamis, ja mii fátmmasta ollu jearaldagaid čadnon politihkalaš oasseváldimii ja stáhtalahttovuhtii (Strømsnes 2003).
I tillegg til et nasjonalt befolkningsutvalg ble undersøkelsen gjennomført i et tilleggsutvalg innenfor de seks kommunene som på det tidspunktet utgjorde det samiske språkforvaltningsområdet i Norge (Kåfjord, Kautokeino, Porsanger, Karasjok, Tana og Nesseby).	Lassin našunála álbmotlávdegottis, čađahedje guorahallama liigelávdegottis dan guđa suohkana siskkobealde mat dalle dahke sámegiela hálddašanguovllu Norggas (Gáivuotna, Guovdageaidnu, Porsáŋgu, Kárášjohka, Deatnu ja Unjárga).
Undersøkelsen ble sendt til et landsomfattende utvalg på 5000 personer i alderen 18 til 84 år, og til et tilleggsutvalg på 1500 personer bosatt i de seks samiske språkforvaltningskommunene.	Guorahallama sáddejedje našuvnnafátmmasteaddji lávdegoddái mas ledje 5000 olbmo agis gaskal 18 ja 84 jagi, ja liigelávdegoddái mas ledje 1500 olbmo geat orro dan guđa sámi giellahálddašansuohkanis.
Av befolkningsutvalget var det 47 prosent av de spurte som svarte på spørreskjemaet (N=2297), mens 43 prosent av dem som ble trukket ut til å være med i tilleggsutvalget, svarte (N=633).	Álbmotlávdegottis 47 proseanta dain jerron olbmuin devde jearahallanskovi (N=2297), dan bottu go 43 proseanta vástidedje sis geat ledje gesson leat mielde liigelávdegottis (N=633).
Måten denne undersøkelsen er designet på, åpner for sammenlikning på flere nivå.	Vuohki movt dát guorahallan lea hábmejuvvon rahpá buohtastahttinvejolašvuođaid máŋgga dásis.
Vår tilnærming er å sammenlikne samer innenfor det samiske språkforvaltningsområdet med dem som bor i det samme området, men som ikke definerer seg som samiske, samtidig som vi holder resultater herfra opp mot resultatene for et gjennomsnitt av hele befolkningen.	Min lahkonanvuohki lea buohtastahttit sápmelaččaid siskkobealde sámi giellahálddašanguovllu, singuin geat orrot seamma guovllus, muhto geat eai definere iežaset sápmelažžan, seammás go mii veardádallat dáid bohtosiid oppa álbmoga gaskameari bohtosiid ektui.
For å regnes som ”samisk” i denne undersøkelsen må en ha svart bekreftende på at en tilfredsstiller de kriteriene som skal til for å kunne registrere seg i Sametingets valgmanntall, og dermed har rett til å stemme ved sametingsvalg.	Vai galgá lohkot ‘sápmelažžan’ dien guorahallamis, de galgá miehtat ahte gokčá daid eavttuid mat galget leat sajis jus galgá sáhttit registreret iežas Sámedikki jienastuslohkui ja nu leat vuoigatvuohta jienastit sámediggeválggain.
Det vil si at en må erklære at en føler seg som same, i tillegg til at minst en av ens foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre har eller har hatt samisk som hjemme-språk;	Dat mearkkaša ahte galgá julggaštit ahte dovdá iežas sápmelažžan, lassin dasa ahte unnimusat ovttas su váhnemiin, ádjáin dahje áhkuin, dahje máttarváhnemiin lea dahje lea leamašan sámegiella ruovttugiellan;
eventuelt at en er barn av en som allerede er eller har vært registrert i samemanntallet.	dahje ahte son lea soapmása mánná gii jo lea dahje lea leamaš registrerejuvvon sámi jienastuslohkui.
De i utvalget som ikke oppfyller kriteriene for å registreres i manntallet for sametingsvalg, blir referert til som ”ikke-samer”.	Sidjiide lávdegottis, geat eai deavdde eavttuid registrerejuvvot sámediggeválggaid jienastuslohkui, atnit ‘eai sápmelaččat’ namahusa.
Den andre undersøkelsen vi bruker, er Borgerrolleundersøkelsen (“Undersøkelse av borgerrollen i utvalgte Finnmarks-kommuner med vekt på politisk tilhørighet, interesse og deltakelse” ”) som ble gjennomført i 2006 innenfor de samme fem Finnmarks-kommunene som også er inkludert i Medborgerundersøkelsens tilleggsutvalg.	Nubbi guorahallan maid atnit lea Borgerrolleundersøkelsen, dás sámegillii Boargárrollaguorahallan, (“Stáhtalahttorolla guorahallan válljejuvvon Finnmárkosuohkaniin, mas deattuhit politihkalaš gullevašvuođa, beroštumi ja oassálastima”) maid čađahedje 2006:s dan seamma viđa suohkanis Finnmárkkus mat maiddái ledje oassin Boargárguorahallama liigelávdegottis.
I dette materialet er Kåfjord med andre ord ikke med.	Dán materiálas dasto ii leat Gáivuotna mielde.
Spørreskjemaet ble i denne undersøkelsen sendt til samtlige husholdninger innenfor de fem kommunene (totalt 4670), hvorav 27 prosent svarte (N=1172) (Semb 2010).	Jearahanskovi sáddejedje dán guorahallamis buot ruovttudoaluide dan viđa suohkana siskkobealde (oktiibuot 4670), main 27 proseanta vástidedje (N=1172) (Semb 2010).
I Borgerrolleundersøkelsen ble det stilt spørsmål både om den enkelte oppfylte kriteriene for å registrere seg i manntallet for sametingsvalg, og om man faktiske hadde valgt å registrere seg.	Boargárrollaguorahallamis jerre jearaldagaid sihke das ahte gokčágo ovttaskasolmmoš eavttuid registreret iežas sámediggeválggaid jienastuslohkui ja leigo olmmoš duođai válljen registreret iežas.
Når vi bruker dette datamaterialet, har vi dermed også mulighet for å studere forskjeller mellom de samene som har registrert seg i Sametingets valgmanntall, og dem som har valgt å stå utenfor, i tillegg til at vi kan sammenlikne resultatene med det som vi finner blant dem som ikke er samer, i det samme området.	Go atnit dan datamateriála, de mis lea maiddái seammás vejolašvuohta geahččat erohusaid gaskal daid sápmelaččaid geat leat registreren iežaset Sámedikki jienastuslohkui, ja daid geat leat válljen leat olggobealde, lassin dasa ahte sáhttit buohtastahttit bohtosiid gávdnosiiguin maid gávdnat sin gaskkas geat eai leat sápmelaččat, muhto orrot seamma guovllus.
De som oppfyller kriteriene for å registreres i manntallet for sametingsvalg og som har valgt å registrere seg, vil bli omtalt som ”registrerte samer”.	Sii geat devdet eavttuid registreret sámediggeválggaid jienastuslohkui ja geat leat válljen registreret iežaset, sin gohčodit ‘registrerejuvvon sápmelažžan’.
De som oppfyller kriteriene, men som ikke er registrert, vil bli omtalt som ”ikke-registrerte samer” eller ”uregistrerte samer”.	Sin geat devdet eavttuid, muhto eai leat registrerejuvvon, dadjat ‘sápmelaččat geat eai leat registrerejuvvon’.
De som ikke oppfyller kriteriene for å registreres i manntallet for sametingsvalg, blir omtalt som ”ikke-samer”.	Sii geat eai deavdde eavttuid registreret sámediggeválggaid jienastuslohkui gohčodit ‘eai sápmelaččat’.
Den tredje undersøkelsen som vi skal bruke, er Sametingsvalgundersøkelsen som ble gjennomført like etter sametingsvalget i 2009. Utvalget til denne undersøkelsen ble trukket direkte fra Sametingets valgmanntall, og omfatter dermed bare samer som har valgt å registrere seg.	Goalmmát guorahallan maid galgat atnit lea Sametingsvalgundersøkelsen/ Sámediggeválgaguorahallan maid čađahedje jur maŋŋel 2009 sámediggeválgga. Dan guorahallama lávdegotti gesse njuolga Sámedikki jienastuslogus, ja fátmmasta dasto duššo sápmelaččaid geat leat válljen registreret iežaset.
Undersøkelsen ble gjennomført som telefonintervju, og den ble gjennomført blant manntallsførte samer i hele landet.	Guorahallan čađahuvvui telefuvdnajearahallamiid bokte, gaskal sápmelaččaid miehtá riika geat ledje jienastuslogus.
Totalt ble 6487 personer forsøkt kontaktet, og 973 av disse henvendelsene resulterte i et fullført intervju.	Vigge oktavuođaváldit oktiibuot 6487 olbmuin, ja 973 dain adde ollislaš jearahallamiid.
Det gir en svarprosent på ca. 15 dersom en beregner det ut fra alle som er forsøkt kontaktet, og ikke skiller mellom dem som det ikke har vært mulig å oppnå kontakt med, og dem som ikke ønsket å delta i undersøkelsen (Josefsen og Saglie 2011).	Vástidanproseantan dat dahká sullii 15 jus dan rehkenastá buohkain geaiguin leat geahččalan oažžut oktavuođa, iige sirre sin geaiguin ii lean vejolaš oažžut oktavuođa ja sin geat eai dáhtton searvat guorahallamii (Josefsen ja Saglie 2011).
De tre undersøkelsene åpner for ulike tilnærminger som på en god måte supplerer hverandre.	Dat golbma guorahallama rahpet vejolašvuođa iešguđetlágan lahkonanvugiide, muhto mat bures ollistit guhtet guoibmáseaset.
Medborgerundersøkelsen åpner for en sammenlikning av samer innenfor det samiske språkforvaltningsområdet med dem som bor i det samme området, men som ikke definerer seg som samiske, samtidig som resultatene kan sammenliknes med det som er situasjonen for befolkningen som helhet (Selle og Strømsnes 2008, 2010).	Boargárguorahallan rahpá vejolašvuođa buohtastahttit sápmelaččaid sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde singuin geat orrot seamma guovllus, muhto geat eai ane iežaset sápmelažžan, seammás go bohtosiid sáhttá buohtastahttit diliin mii lea oppa álbmogis (Selle ja Strømsnes 2008, 2010).
Samlet er det 49 prosent i Medborgerundersøkelsens tilleggsundersøkelse som svarer at de oppfyller kravene til registrering i Sametingets valgmanntall, og 51 prosent som ikke oppfyller disse.	Oktiibuot leat 49 proseanta Boargárguorahallama liigeguorahallamis geat vástidit ahte devdet eavttuid registreret Sámedikki jienastuslohkui ja 51 proseanta geat eai deavdde eavttuid.
Borgerrolleundersøkelsen gjør det mulig å si noe ikke bare om hva som skiller samer fra ikke-samer i disse områdene, men også om hva som skiller samer som har registrert seg i manntallet for sametingsvalg, fra dem som ikke har registrert seg (Semb 2010).	Boargárrollaguorahallan dahká vejolažžan dadjat juoidá, ii duššo das mii earuha sápmelaččaid sis geat eai leat sápmelaččat dain guovlluin, muhto maiddái das mii sirre sápmelaččaid geat leat registreren iežaset sámediggeválggaid jienastuslohkui, sis geat eai leat registreren iežaset (Semb 2010).
I dette materialet er det 17 prosent som oppfyller kriteriene for å registrere seg i samemanntallet, men som ikke har registrert seg, 53 prosent som oppfyller kriteriene og har registrert seg, og 30 prosent som ikke oppfyller kriteriene for registrering.	Dan materiálas leat 17 proseanta geat devdet eavttuid registreret jienastuslohkui, muhto geat eai leat registrerehan iežaset, 53 proseanta geat devdet eavttuid ja leat registreren iežaset ja 30 proseanta geat eai deavdde registrerema eavttuid.
Én grunn til forskjellen i den relative andelen samer i Medborgerundersøkelsen og Borgerrolleundersøkelsen er at sistnevnte ikke har med Kåfjord kommune, hvor andelen som definerer seg som samer, er betydelig lavere enn i de andre kommunene som er med i begge datasettene.	Okta sivva erohussii sápmelaččaid relatiiva oassemearis Boargárguorahallama ja Boargárrollaguorahallama gaskkas lea ahte maŋit guorahallamis ii leat Gáivuona suohkan mielde, gos oassemearri sis geat definerejit iežaset sápmelažžan lea mearkkašahtti unnit go dain eará suohkaniin mat leat mielde goappaš datačohkiin.
Sametingsvalgundersøkelsen gir i tillegg mulighet for et ytterligere dypdykk ned i holdninger og adferd blant den delen av den samiske befolkningen som faktisk har registrert seg i manntallet, ettersom denne kun er gjennomført blant de stemmeberettigede til sametingsvalg (Josefsen og Saglie 2011).	Sámediggeválgaguorahallan addá vel vejolašvuođa lasi čiekŋudit geahčadettiin gáttuid ja geavahusaid mat leat dan oasis sámi álbmogis geat leat registreren iežaset jienastuslohkui, daningo guorahallama čađahedje duššo sin gaskkas geain lei jienastanvuoigatvuohta sámediggeválggain (Josefsen ja Saglie 2011).
Selv om vi har å gjøre med tre undersøkelser som er gjennomført på ulike tidspunkt, vil de her bli brukt til å supplere hverandre heller enn å tolkes som ulike tidskutt, ettersom de er gjennomført på ulike måter, og det til dels er ulike grupper som sammenliknes.	Vaikko mis das leat golbma guorahallama maid leat čađahan iešguđet áiggis, de atnit daid nubbi nuppi ollisteapmái, baicca go dulkot daid iešguđetlágán áigeboatkan daningo dat leat čađahuvvon iešguđet ládje, ja main muhtin muddui leat iešguđetlágán joavkkut maid buohtastahttet.
Når det gjelder svarprosenten i undersøkelsene, så er den ikke veldig høy for noen av undersøkelsene, men særlig for Sametingsvalgundersøkelsen er den betydelig lavere enn det en kunne ønske.	Go lea sáhka guorahallama vástidanproseantas, de oaidnit ahte dat ii leat nu hui allat ovttage guorahallamis, muhto erenoamážit Sámediggeválgaguorahallamis lea dat mearkkašahtti unnit go dan maid livččii sávvan.
Faren med dette er at det kan oppstå skjevheter fordi det gjerne er de mest aktive og engasjerte som også deltar i spørreundersøkelser.	Dat mii das lea bahá, lea ahte sáhttet šaddat meattáhusat daningo leat áinnas sii, geat leat eanemus aktiivat ja geain lea eanemus beroštupmi, geat maiddái servet jearahallanguorahallamiidda.
Det er imidlertid forskjeller mellom de ulike gruppene vi primært er interessert i her, selv om absolutte tall selvsagt også er viktige.	Leat aŋkke erohusat daid joavkkuid gaskkas main mii dás vuosttažettiin beroštit, vaikko áibba logut dieđusge maiddái leat hirbmat mávssolaččat.
Det er vanskelig å tenke seg gode grunner for at det skulle være systematiske forskjeller i hvem det er som svarer innenfor den samiske befolkningsgruppen sammenliknet med totalbefolkningen.	Váttis lea fuobmát buriid ákkaid dasa ahte livčče galgan leat systemáhtalaš erohusat das geat dat leat geat vástidit sámi álbmotjoavkku siskkobealde buohtastahttojuvvon olles álbmogiin.
5.3 Deltakelse i valg og partirelaterte aktiviteter	5.3 Oassálastin válggain ja bellodatgullevaš doaimmain
I tabell 1 bruker vi data fra Medborgerundersøkelsen til å gi et oversiktsbilde av deltakelsen innenfor valgkanalen og i partirelaterte aktiviteter.	Tabealla 1:s atnit mii Boargárguorahallama dieđuid addit oppalašgeahčastaga válgakanála ja bellodatgullevaš doaimmaid siskkobealde oassálastimis.
Her sammenlikner vi samer og ikke-samer innenfor det samiske språkforvaltningsområdet med det som er situasjonen for befolkningen som helhet.	Das buohtastahttit sápmelaččaid ja sin geat eai leat sápmelaččat sámi giellahálddašanguovllu siskkobealde, olles álbmoga dilálašvuođain.
Spørsmålene som stilles, er hvorvidt en stemte ved siste stortingsvalg, er medlem i et politisk parti eller en partipolitisk ungdomsorganisasjon, eller hvorvidt en det siste året enten har deltatt i arbeidet i et politisk parti, deltatt på et politisk møte eller stevne eller kontaktet en politiker i et forsøk på å forbedre forhold i samfunnet, og til slutt hvorvidt en sitter i offentlige styrer, nemnder eller komiteer.	Jearaldagat maid jerret, leat jienastedje go maŋemus stuoradiggeválggas, leatgo miellahtut muhtin politihkalaš bellodagas dahje muhtin bellodatpolitihkalaš nuoraidorganisašuvnnas, dahje leatgo maŋemus jagis jogo searvan muhtin politihkalaš bellodaga bargui, searvan muhtin politihkalaš čoahkkimii dahje čoakkalmassii dahje váldán oktavuođa muhtin politihkkariin daningo lea geahččalan buoridit dili servvodagas, ja loahpas čohkkájitgo almmolaš stivrrain, lávdegottiin dahje komitéain.
Vi ser at det ikke er noen forskjell mellom samer og befolkningen totalt sett når det gjelder stemmegivning ved stortingsvalg.	Oaidnit ahte ii leat erohus gaskal sápmelaččaid ja olles álbmoga obbalaččat dasa mii gusto jienasteapmái stuoradiggeválggas.
Her finner vi et høyt deltakelsesnivå innenfor alle grupper.	Das gávdnat alla oassálastindási buot joavkkuin.
Derimot utmerker den samiske befolkningen seg med svært høy grad av deltakelse innenfor partirelaterte aktiviteter.	Sámi álbmot čalbmái čuohcá hirbmat alla oassálastindásiin bellodatgullevaš doaimmaid siskkobealde.
Hele 31 prosent blant den samiske delen av utvalget oppgir at de er medlemmer i et politisk parti eller i en partipolitisk ungdomsorganisasjon, noe som er dobbelt så høyt som det vi finner i befolkningsutvalget (15 prosent).	Olles 31 proseanta lávdegotti sámi oasis vástidit ahte leat miellahtut soames politihkalaš bellodagas dahje bellodatpolitihkalaš nuoraidorganisašuvnnas, lohku mii lea duppalit nu ollu go maid gávdnat álbmotlávdegottis (15 proseanta).
Det er også høyere enn det vi finner blant ikke-samer innenfor det samiske språkforvaltningsområdet, selv om vi også her har å gjøre med en høy andel partimedlemmer (21 prosent).	Dat lea maiddái stuorát lohku go maid gávdnat sin gaskkas geat eai leat sápmelaččat sámegiela hálddašanguovllus, vaikko mis maiddái dás lea alla bellodatmiellahttolohku (21 proseanta).
At samene skiller seg ut med en såpass høy andel partimedlemmer, er også overraskende med tanke på at det er et noe lavere utdannelsesnivå innenfor denne gruppen (og særlig blant de eldste).	Dat ahte sápmelaččat sierranit dien mađe alla bellodatmiellahttovuođaloguin lea maiddái hirpmahuhtti daningo dán joavkku siskkobealde lea veaháš vuollegeappot oahppodássi (erenoamážit vuorrasepmosiid gaskkas).
Det vi ser her, kan heller ikke forklares som utelukkende å være en konteksteffekt, siden vi finner den samme forskjellen mellom samer i språkforvaltningsområdet og nordmenn som bor innenfor de mest spredtbygde områdene i landet (selv om vi riktignok finner en høyere andel partimedlemmer i disse områdene sammenliknet med det som vi finner for befolkningen samlet).	Dan maid dás oaidnit eat sáhte čilget duššo fal konteakstaváikkuhussan, go mii gávdnat seamma erohusa gaskal sápmelaččaid giellahálddašanguovllus ja dáččaid geat orrot dain eanemus bieđggushuksejuvvon guovlluin riikkas (vaikko vel gávdnatge stuoribut bellodatmiellahttooassemeriid dáin guovlluin, buohtastahttojuvvon dainna maid gávdnat olles álbmogis oktiibuot).
En grunn til denne høye andelen partimedlemmer kan være at mange som er medlemmer av Norske Samers Riksforbund (NSR), har definert dette som et politisk parti.	Okta ágga dan alla bellodatmiellahttomearrái sáhttá leat ahte oallugat geat leat miellahtut Norgga Sámiid Riikasearvvis (NSR) leat defineren dan politihkalaš bellodahkan.
Dette ville heller ikke være urimelig, ettersom NSR ikke bare er den viktigste samiske kulturorganisasjonen, men også en organisasjon som stiller til valg ved sametingsvalgene.	Dat han ii leat boastutge, daningo NSR ii duššo leat dat deháleamos sámi kulturorganisašuvdna, muhto maiddái organisašuvdna mii searvá sámediggeválggaide.
Organisasjonen har rundt 1000 medlemmer i valgår og betydelig mindre mellom valgene.	Organisašuvnnas leat birrasiid 1000 miellahttu válgajagiin ja mearkkašahtti unnit válggaid gaskkas.
Selv om NSR ikke definerer seg som et politisk parti, fungerer organisasjonen som et parti ved valg til Sametinget og i arbeidet i sametingssystemet.	Vaikko NSR ii definere iežas politihkalaš bellodahkan, de doaibma organisašuvdna bellodahkan sámediggeválggain ja barggus Sámedikki vuogádagas.
Det foregår også en kontinuerlig diskusjon i NSR om hvorvidt det partipolitiske skal skilles ut i en egen organisasjon.	Lea maiddái oktilis ságastallan NSR:s galgágo bellodatpolitihka sirret sierra organisašuvdnan.
I tillegg til NSR og Arbeiderpartiet (Ap) finnes det, foruten rene lokale lister som gjerne springer ut av lokale interesseorganisasjoner (fastboende, flyttsamer og lignende), også et Samefolkets parti som står NSR nær.	Lassin NSR:i ja Bargiidbeallodahkii (Bb), earet čielga báikkálaš listtuid main dávjá lea vuolgga báikkálaš beroštusservviin (dálonat, boazosápmelaččat ja sullásaččat), gávdno maiddái Sámeálbmot bellodat mii lea NSR:A olládagas.
Dette partiet er ikke bare representert i Sametinget, men også i kommuner og i Finnmark fylkesting.	Dat bellodat ii leat duššo Sámedikkis ovddastuvvon, muhto maiddái suohkaniin ja Finnmárkku fylkadikkis.
Det er ingen ting i veien for å være medlem i NSR og samtidig være medlem av et norsk parti.	Ii leat mihkkege mii hehtte leat sihke miellahttu NSR:s ja seammás miellahttu soames dáčča bellodagas.
Slike “doble” medlemskap kan være noe av grunnen til de høye tallene, både når det gjelder partimedlemskap og når det gjelder deltakelse generelt i den representative kanalen – altså, den mulige samiske deltakelsen gjennom to ulike kanaler (Semb 2011).	Dakkár “duppal” miellahttuvuođat sáhttet leat oassin ákkas manin leat nu alla logut, sihke go lea sáhka bellodatmiellahttuvuođas ja go lea sáhka oppalaš oassálastimis representatiiva kanálas – nappo, vejolaš sámi oassálastin guovtti kanála čađa (Semb 2011).
Det samiske utvalget merker seg altså ut med høy grad av deltakelse innenfor tradisjonelle partirelaterte aktiviteter.	Sámi lávdegotti dáfus lea dasto dat sierranasvuohta ahte lea alla oassálastindássi árbevirolaš bellodatgullevaš doaimmain.
Det er heller ikke bare snakk om passive partimedlemskap, men om aktivt politisk engasjement.	Iige leat duššo sáhka passiiva bellodatmiellahttovuođain, muhto aktiiva politihkalaš beroštumis.
I tillegg til den høye andelen partimedlemmer innenfor den samiske befolkningsgruppen er det en betydelig høyere andel her enn i befolkningsutvalget som oppgir at de det siste året har deltatt i arbeidet i et politisk parti (14 prosent, mot 5 prosent i befolkningsutvalget), har deltatt på et politisk møte eller stevne (19 prosent, mot 9 prosent i befolkningsutvalget), har kontaktet en politiker (30 prosent, mot 15 prosent i befolkningsutvalget) og som for tiden har offentlige verv (16 prosent, mot 6 prosent i befolkningsutvalget).	Lassin alla bellodatmiellahttooassemearrái sámi álbmotjoavkku siskkobealde, lea sin gaskkas mearkkašahtti alladeappot oassi go álbmotlávdegottis geat dieđihit ahte leat maŋemus jagis oassalastan barggus politihkalaš bellodagas (14 proseanta, álbmotlávdegotti 5 proseanta vuostá), oassálastán politihkalaš čoahkkimis dahje čoakkálmasas (19 proseanta, álbmotlávdegotti 9 proseanta vuostá), váldán oktavuođa politihkkariin (30 proseanta, álbmotlávdegotti 15 proseanta vuostá) ja geain dan áiggis ledje almmolaš vearvvat (16 proseanta álbmotlávdegotti 6 proseanta vuostá).
Og heller ikke her er det størrelsen på lokalsamfunnet som forklarer forskjellen.	Ja ii dás ge leat báikkálašservvodaga sturrodat mii čilge erohusaid.
I tillegg til partimedlemskap skiller den samiske befolkningen seg også tydelig fra den ikke-samiske befolkningen innenfor det samme området når det gjelder politiske møter og offentlige verv.	Lassin bellodatmiellahttovuhtii čuoldása sámi álbmot maiddái čielgasit dain geat eai leat sápmelaččat seamma guovllu siskkobealde, go guoskka politihkalaš čoahkkimiidda ja almmolaš vearvvaide.
Dette peker i retning av at samer i disse kommunene spiller en mer sentral rolle relativt sett enn ikke-samer i lokalpolitikken.	Dat čujuha dan guvlui ahte sápmelaččain dain suohkaniin lea relatiivalaččat eanet guovddáš rolla báikkálaš politihkas, sin ektui geat eai leat sápmelaččat.
Denne typen aktivitet kan være knyttet både til sametingskanalen og til den nasjonale (eller lokale) politiske kanalen, men spørreskjemaet gir oss ikke mulighet til å skille mellom disse.	Dakkár mállet doaibma sáhttá leat čadnon sihke sámediggekanálii ja našunála (dahje báikkálaš) politihkalaš kanálii, muhto jearahallanskovvi ii atte midjiide vejolašvuođa earuhit daid.
En annen type forklaring på de høye tallene er at selve etableringen av sametingssystemet som et ekstra politisk organ har medført at det kreves et høyere aktivitetsnivå innenfor den samiske befolkningsgruppen, blant annet ved at det blir flere offentlige verv som skal fylles når vi har å gjøre med to ulike representative kanaler.	Eará lágan čilgehus daidda alla loguide lea ahte ieš dan sámediggevuogádaga ásaheapmi liige politihkalaš orgánan lea mielddisbuktán ahte gáibiduvvo alladeappot aktivitehtadássi sámi álbmotjoavkku siskkobealde, earet eará daningo gártet eanet almmolaš vearvvat maid galgá deavdit go mis leat guokte goabbatlágán ovddasteaddji kanála.
Dette blir forsterket av at vi her snakker om små kommuner hvor det relativt sett vil være flere verv som skal fylles.	Dát lassána vel das daningo hupmat unna suohkanaččaid birra main relatiivalaččat galget leat eanet vearvvat maid galgá deavdit.
Men som vi har sett, forklarer bostedstetthet langt fra hele forskjellen mellom samer og befolkningen generelt.	Muhto, nugo leat oaidnán, de ássanbáikečoahkkevuohta guhkkin eret čilge olles erohusa gaskal sápmelaččaid ja álbmoga muđui.
Det kan imidlertid være slik at framveksten av sametingssystemet har økt den politiske interessen mer allment i disse områdene, og at en derfor også er mer aktiv i det norske systemet.	Soaitá aŋkke leat nu ahte sámediggevuogádaga ilbman lea lasihan politihkalaš beroštumi eanet ollislaččat dain guovlluin, ja ahte danin maiddái leat eanet aktiivat dáčča vuogádagas.
Den sterke orienteringen mot partikanalen, og dermed også mot det norske, skiller samer i Norge fra det som er situasjonen i Sverige og Finland.	Dat garra dádjadeapmi bellodatkanála guvlui, ja nu maiddái dáčča vuogádaga guvlui, earuha norggabeale sápmelaččaid ruoŧa- ja suomabeale dilálašvuođas.
Det sier oss samtidig noe om hvor viktig selve institusjonsutformingen kan være.	Seammás dat muitala man dehálaš ieš institušuvdnaásaheapmi sáhttá leat.
I Sverige og Finland er ikke nasjonale politiske partier representert i sametingene, mens de fleste partier i Norge har etablert sin egen samepolitikk, og dermed bidratt til å integrere det samiske institusjonelt i det nasjonale politiske systemet.	Ruoŧas ja Suomas eai leat našunála politihkalaš bellodagat ovddiduvvon sámedikkiin, dan bottu go eanas bellodagat Norggas leat ásahan alccaset sierra sámepolitihka, ja nu daguhan ahte institušuvnnalaččat ovttaiduhttet sámi beali našunála politihkalaš vuogádahkii.
Her har særlig Arbeiderpartiet spilt en sentral rolle.	Erenoamážit Bargiidbellodagas lea dás leamaš guovddáš rolla.
Samer i Norge har altså i større grad enn det som er tilfelle blant samene i Sverige og Finland, søkt politisk innflytelse gjennom det nasjonale parti- og valgsystemet og det nasjonale politisk-administrative systemet mer generelt.	Sápmelaččat Norggas leat dasto eanet go sápmelaččat Ruoŧas ja Suomas, ohcan politihkalaš váikkuhanfámu našunála bellodat- ja válgavuogádaga čađa ja našunála politihkalaš-hálddahuslaš vuogádagas eanet ollislaččat.
Samtidig har det i Norge, i motsetning til i nabolandene, vært større åpenhet med tanke på å la de norske politiske partiene stille til valg til Sametinget.	Seammás lea Norggas, vuostálasvuođas ránnjáriikkaide, leamaš eanet rabasvuohta dan ektui ahte diktit dáčča politihkalaš bellodagaid searvat sámediggeválggaide.
Det gjør de i økende grad, og selv om mange sliter med å få gjennomslag, er Ap, sammen med NSR, hovedaktører i sametingssystemet.	Dan dahket eanet ahte eanet, ja vaikko oallugat bártidit lihkostuvvamiin, de lea Bb:s, ovttas NSR:n, leat váldosajádat sámediggevuogádagas.
Det betyr også at det så langt ikke har skjedd noen segregering av samepolitikken i Norge – for eksempel ingen krav om at samer bør la være å stemme til stortingsvalg.	Dat mearkkaša maiddái ahte dássážii ii leat leamaš makkárge segregeren Norgga sámepolitihkas – ovdamearkka dihte ii makkárge gáibádus ahte sápmelaččat eai galgga jienastit stuoradiggeválggain.
Konflikten har gått på om de norske partiene bør være representert i sametingssystemet, og der NSR prinsipielt har vært imot at de skal være det.	Gižžu lea leamaš galgetgo dáčča bellodagat leat ovddastuvvon sámediggevuogádagas, ja das lea NSR prinsihpalaččat leamaš vuostá ahte nu galget beassat.
I dag er imidlertid dette en tapt sak, og ikke lenger en viktig del av den samepolitiske diskursen.	Odne leat aŋkke dás vuoittahallan, iige dat leat šat dehálaš oassin sámepolitihkalaš diskurssas.
NSR er en tverrpolitisk organisasjon som også oppfordrer sine støttespillere til å delta ved norske valg.	NSR lea politihkalaš rasttildeaddji organisašuvdna mii maiddái ávžžuha duvdagiiddis oassálastit dáčča válggain.
NSR har altså ikke bare spilt en avgjørende rolle i fremveksten av det moderne sametingssystemet, men har også mobilisert når det gjelder det sentrale byråkratiet og det nasjonale politiske systemet / valgkanalen.	NSR dasto ii leat duššo atnán mearrideaddji rolla ođđaáigásaš sámediggevuogádaga ilbmamis, muhto lea maiddái mobiliseren guovddáš byrokratiijai ja našunála politihkalaš vuogádahkii/válgakanálii.
Denne strategien har etter vår oppfatning vært avgjørende for at sametingssystemet har fått økt relevans.	Dát strategiija lea min oaivilis leamaš mearrideaddji go lea sáhka dan lassánan čuožžovašvuođas maid sámediggevuogádat lea ožžon.
Dette har blitt forsterket av at Arbeiderpartiet, som både norsk og samisk parti, har vært så tungt representert.	Dán lea Bargiidbellodat nannen, mii sihke dáčča ja sámi bellodahkan lea leamaš nu garrasit ovddiduvvon.
Vi har sett at samene generelt sett har høy grad av deltagelse ved valg og i partirelaterte aktiviteter.	Leat oaidnán ahte sápmelaččain oppalaččat lea alla oassálastindássi válggain ja bellodatgullevaš doaimmain.
Men i hvilken grad fremstår den samiske og den norske partikanalen som konkurrerende kanaler?	Muhto man muddui leat sámi ja dáčča bellodatkanálat gilvaleaddji kanálat?
I Borgerrolleundersøkelsen, som ble gjennomført fem år etter Medborgerundersøkelsen, er det tydeligere skilt mellom medlemskap i norske og samiske politiske partier og organisasjoner.	Boargárrollaguorahallamis, maid čađahedje vihtta jagi maŋŋel Boargárguorahallama, leat čielgaseappot earuhan gaskal miellahttuvuođa dáčča ja sámi politihkalaš bellodagain ja organisašuvnnain.
Det er spurt hvorvidt den enkelte er medlem i “Et norsk politisk parti eller partipolitisk ungdomsorganisasjon” eller “Et samisk politisk parti, partipolitisk ungdomsorganisasjon eller samepolitisk organisasjon eller ungdomsorganisasjon”.	Das leat jearran ovttaskasolbmuin leatgo miellahtut soames “dáčča politihkalaš bellodagas dahje bellodatpolitihkalaš nuoraidorganisašuvnnas” dahje “sámi politihkalaš bellodagas, bellodatpolitihkalaš nuoraidorganisašuvnnas dahje sámepolitihkalaš organisašuvnnas dahje nuoraidorganisašuvnnas”.
I tabell 2 ser vi hvordan dette varierer mellom registrerte samer, uregistrerte samer og ikke-samer.	Tabealla 2:s oaidnit movt dat rievddada gaskal sin geat leat registrerejuvvon sápmelaččat, geat eai leat registrerejuvvon ja geat eai leat sápmelaččat.
Den gruppen som skiller seg ut med lavest deltakelse i tabell 2, er de samene som ikke har registrert seg, noe som kan tyde på at registrering i Sametingets valgmanntall kan sees på som en politisk handling i seg selv.	Joavku mii čuoldása unnimus oassálastimiin tabealla 2:s leat sápmelaččat geat eai leat registreren iežaset, juoga mii sáhttá čujuhit dasa ahte iešalddis registreren Sámedikki jienastuslohkui sáhttet adnot politihkalaš dahkun.
Samene som oppfyller kriteriene for registrering i Sametingets valgmanntall, men ikke har registrert seg, er sjeldnere medlem både av norske politiske partier og samiske politiske partier, og de stemmer sjeldnere ved valg både til Storting, fylkesting og kommunestyre, selv om også disse riktignok har et generelt høyt deltakelsesnivå og ikke fremstår som politisk marginalisert.	Sápmelaččat geat devdet eavttuid registreret Sámedikki jienastuslohkui, muhto geat eai leat registreren iežaset, leat hárvebat miellahtut sihke dáčča politihkalaš bellodagain ja sámi politihkalaš bellodagain, ja hárvebat jienastit sihke Stuoradikki, fylkadikki ja suohkanstivrra válggain, vaikko maiddái sis nai lea oppalaččat alla oassálastindássi ja eai neavtte politihkalaččat marginaliserejuvvon.
Samtidig indikerer funnene i tabell 2 at det er et sterkt engasjement knyttet til samisk partipolitikk som gjør at samene generelt, slik vi så i dataene fra Medborgerundersøkelsen, scorer så høyt når det spørres om deltakelse i politiske partier.	Seammás geažuhit tabealla 2 gávdnosat ahte lea garra beroštupmi čadnon sámi bellodatpolitihkkii, mii dahká ahte sápmelaččat oppalaččat, nugo oinniimet Boargárguorahallama datain, jokset nie alla loguid go lea jearaldat oassálastimis politihkalaš bellodagain.
En stor andel av de registrerte samene er medlemmer i et samisk politisk parti (21 prosent), mens andelen som oppgir at de er medlemmer i et norsk politisk parti, er lik for registrerte samer og ikke-samer.	Stuora oassi registrerejuvvon sápmelaččain leat miellahtut soames sámi politihkalaš bellodagas (21 proseanta), dan bottu go oassi geat dieđihit ahte leat miellahtut muhtin dáčča politihkalaš bellodagas lea ovttadássásaš gaskal registrerejuvvon sápmelaččaid ja sin geat eai leat sápmelaččat.
Medlemskap i et samisk politisk parti ser, ikke overraskende, ut til å være svært nær knyttet til deltakelse i sametingsvalg, ettersom det er svært få blant de samene som ikke har registrert seg, som oppgir denne typen medlemskap.	Miellahttovuohta muhtin sámi politihkalaš bellodagas orru, vaikko dat ii hirpmahuhte, nannosit čadnon sámediggeválggaid oassálastimii, daningo leat hui unnán dain sápmelaččain geat eai leat registrerehan iežaset, geat dieđihit dakkár lágan miellahttovuođa.
Også når det gjelder valgdeltakelse ved ulike typer valg, ser vi at deltakelsen er svært høy blant de registrerte samene.	Maiddái das mii gusto válgaoassálastimii iešguđetlágán válggain, oaidnit ahte oassálastindássi lea hui allat registrerejuvvon sápmelaččaid gaskkas.
For alle typer valg opplyser over 90 prosent av de registrerte samene at de har deltatt.	Buot lágan válggaide dieđihit badjel 90 proseanta registrerejuvvon sápmelaččain ahte sii leat oassalastan.
Vi ser også at hele 92 prosent av de registrerte samene svarer at de deltok ved siste sametingsvalg, noe som er betydelig høyere enn den faktiske valgoppslutningen (72,6 prosent i 2005).	Oaidnit maiddái ahte olles 92 proseanta registrerejuvvon sápmelaččain vástidit ahte oassálastte maŋemus sámediggeválggas, lohku mii lea mealgat badjelis go duohta válgaoassálastin (72,6 proseanta jagi 2005:s).
Dette bekrefter også den utvalgseffekten en ser ved at de som er aktive i politikken, ofte også er de som er lettest å få til å svare på spørreundersøkelser.	Dát duođašta maiddái ahte lávdegotti válljemis lea váikkuhus, ja dan oaidnit das go sii geat leat aktiivat politihkas dávjá maiddái leat sii geaid lea álkimus oažžut vástidit jearahallanguorahallamiid.
Det er imidlertid ikke bare med tanke på sametingsvalget at vi finner denne skjevheten.	Aŋkke eai leat duššo sámediggeválggaid ektui gos gávdnat dakkár bonjuvuođa.
Når det gjelder stortingsvalget, er det 94 prosent i undersøkelsen som oppgir å ha stemt, noe som også er langt høyere enn oppslutningen i den norske befolkningen ved dette valget (77,4 prosent).	Stuoradiggeválgga ektui leat 94 proseanta guorahallamis vástidan ahte jienastedje, lohku mii maiddái lea ollu stuorát go norgga álbmoga oassálastin dien válggas (77,4 proseanta).
Det er ikke uvanlig å få denne typen utslag i spørreundersøkelser.	Ii leat eahpedábálaš dakkár lágan bohtosiid oažžut jearahallanguorahallamiin.
Dette skyldes at de mest politisk interesserte og aktive også vil ha størst interesse av å svare på denne typen undersøkelser, i tillegg til at flere enn de som faktisk stemte, sier at de stemte ettersom dette blir sett på som mer sosialt akseptabelt (Bernstein m.fl. 2001;	Sivvan dasa lea ahte sis, geain lea eanemus politihkalaš beroštupmi ja geat leat eanemus politihkalaš aktiivat, lea stuorámus beroštupmi vástidit dakkár lágan guorahallamiin, lassin dasa ahte eanebat go sii geat albmailmmis jienastedje, vástidedje ahte jienastedje, daningo dat orru eanemus sosiálalaččat dohkkehuvvon (Bernstein ja earát 2001;
Bergh og Saglie 2011).	Bergh ja Saglie 2011).
Når vi sammenlikner oppslutningen ved sametingsvalg, ser vi den samme skjevheten her.	Go buohtastahttit oassálastima sámediggeválggain, de gávdnat seamma bonjuvuođa.
I Sametingsvalgundersøkelsen oppgir 85,8 prosent av respondentene at de stemte ved sametingsvalget i 2009, noe som også ligger godt over den faktiske valgoppslutningen (69,3 prosent).	Sámediggeválgaguorahallamis dieđihit 85,8 proseanta respondeanttain ahte sii jienastedje jagi 2009 sámediggeválggain, lohku mii maiddái lea ollu badjelis go duohta válgaoassálastin (69,3 proseanta).
Selv om det metodisk sett ikke er ideelt med en slik skjevhet i materialet, vil det være mindre problematisk i et prosjekt som vårt, der hovedhensikten er å se på eventuelle forskjeller mellom grupper.	Vaikko metodalaččat ii leat nu buorre go dakkár boasttuvuođat leat materiálas, de dat ii atte stuorát váttisvuođaid dakkár prošektii dego min prošektii, mas váldoulbmil lea geahččat vejolaš erohusaid joavkkuid gaskkas.
5.4 Dobbelt partimedlemskap	5.4 Duppal bellodatmiellahttovuohta
En av grunnene til den høye samiske deltakelsen innenfor partirelaterte aktiviteter sammenliknet med det vi finner for de andre gruppene, kan, som vi har vært inne på, være at den samiske befolkningen har mulighet til å operere i doble politiske kanaler.	Okta ágga dan alla sámi oassálastimii bellodatgullevaš doaimmain, go buohtastahttit dainna maid gávdnat eará joavkkuin, sáhttá, nugo ovdal guoskkaheimmet, leat ahte sámi álbmogis lea vejolašvuohta doaibmat duppal politihkalaš kanálain.
Under ser vi derfor nærmere på spørsmålet om dobbelt partimedlemskap.	Vuollelis geahčadit danin lagabui duppal bellodatmiellahttovuođa gažaldaga.
Tabell 3 er en krysstabell, der vi ser etter grad av overlapping mellom medlemskap i norske politiske partier og samiske politiske partier blant de samene som har valgt å registrere seg i Sametingets valgmanntall.	Tabealla 3 lea russolastabealla, mas iskat man meari miellahttuvuođat dáčča politihkalaš bellodagain ja sámi politihkalaš bellodagain leat latnjalaga daid sápmelaččaid gaskkas geat leat válljen registreret iežaset Sámedikki jienastuslohkui.
Dataene som brukes, er fra Borgerrolleundersøkelsen.	Dieđuid maid atnit viežžat Boargárrollaguorahallamis.
Vi ser her at en relativt stor andel av de registrerte samene er medlemmer både av et norsk og et samisk parti.	Oaidnit dás ahte relatiiva stuora oassi registrerejuvvon sápmelaččain leat miellahtut sihke muhtin dáčča ja muhtin sámi bellodagas.
Av de samene som har registrert seg i Sametingets valgmanntall, og som oppgir at de er medlemmer i et samisk politisk parti (i praksis svært ofte NSR), er det 32 prosent som også svarer at de er medlemmer i et norsk politisk parti.	Dain sápmelaččain geat leat registreren iežaset Sámedikki jienastuslohkui ja geat dieđihit ahte leat miellahtut muhtin sámi politihkalaš bellodagas (hui dávjá NSR:s), leat 32 proseanta geat maiddái vástidit ahte leat miellahtut muhtin dáčča politihkalaš bellodagas.
Det er altså ikke slik at det ene utelukker det andre.	Dasto ii leat nu ahte nubbi lea oahcin nubbái.
Det ser altså ikke ut til å være slik at dersom en engasjerer seg i samisk politikk, så er en mindre engasjert i det norske.	Nappo ii oro nu ahte jus olbmos lea beroštupmi sámi politihkkii, de lea unnit beroštupmi dáčča politihkkii.
Under skal vi se nærmere på hvordan dette ser ut når det gjelder valgdeltakelse.	Vuollelis áigut lagabui geahčadit movt dát lea go gusto válgaoassálastimii.
Er det slik at stemmegivning ved sametingsvalg gir mindre engasjement når det gjelder deltakelse i stortingsvalg og lokalvalg, eller er det snarere slik at engasjement ett sted smitter og gir høyere engasjement generelt?	Leago nu ahte jienasteapmi sámediggeválggain dagaha unnit beroštumi oassálastit stuoradiggeválggain ja báikkálašválggain, vai leago baicca nu ahte beroštupmi ovtta suorgái njoammu ja dagaha eanet beroštumi oppalaččat?
5.5 Effekter av stemmerett ved sametingsvalg?	5.5 Sámediggeválggaid jienastanvuoigatvuođa váikkuhusat?
Vi skal her konsentrere oss om de samene som har registrert seg i Sametingets valgmanntall.	Dás áigut spaktat daid sápmelaččaid geat leat registreren iežaset Sámedikki jienastuslohkui.
Vi er interessert i hvor ofte de har stemt etter at de fikk stemmerett ved sametingsvalg, og om de stemmer like ofte ved stortingsvalg og ved lokalvalg nå som før de fikk slik stemmerett (tabell 4).	Háliidit diehtit man dávjá sii leat jienastan maŋŋel go ožžo jienastanvuoigatvuođa sámediggeválggaide, ja jienastitgo seamma dávjá stuoradiggeválggain ja báikkálašválggain dál dan ektui maid dahke ovdal go ožžo dien jienastanvuoigatvuođa (tabealla 4).
Tabellen viser for det første at 65 prosent av de samene som står i valgmanntallet for sametingsvalg, og som deltok i undersøkelsen, oppgir at de har stemt ved alle sametingsvalg etter at de fikk stemmerett, i tillegg til 17 prosent som oppgir at de har stemt ved nesten alle valgene.	Tabealla čájeha, vuosttažettiin, ahte 65 proseanta dain sápmelaččain geat leat sámediggeválggaid jienastuslogus ja geat oassálaste guorahallamis, dieđihit ahte sii leat jienastan buot sámediggeválggain maŋŋel go ožžo jienastanvuoigatvuođa, lassin 17 prosentii geat vástidit ahte sii jienastedje goasii juohke válggas.
Men selv om deltakelsen blant de registrerte samene er høy, er det likevel ikke slik at Sametingets valgmanntall utelukkende fungerer som et valgmanntall hvor man registrerer seg for å kunne stemme;	Muhto vaikko oassálastin registrerejuvvon sápmelaččaid gaskkas lea allat, de ii leat aŋkke nu ahte Sámedikki jienastuslohku doaibmá duššo jienastuslohkun masa registrere vai sáhttá jienastit;
for noen handler det også om å uttrykke og synliggjøre identitet som same. Vi ser at 4 prosent av de registrerte samene i undersøkelsen aldri har stemt, selv om de har tatt seg bryet med å registrere seg i manntallet.	lea maiddái muhtimiidda vuohkin dovddahit ja čalmmustahttit sámi identitehtaset, ja oaidnit ahte 4 proseanta dain sápmelaččain guorahallamis geat leat registrerejuvvon eai leat jienastan, vaikko sii leat bargan registreret iežaset jienastuslohkui.
For det andre viser tabellen tydelig at deltakelse i sametingsvalg ikke er noe som går på bekostning av deltakelse i andre valg.	Dasto čájeha vel tabealla čielgasit ahte oassálastin sámediggeválggain ii leat juoga mii lea oahcin oassálastimii eará válggain.
I de fleste tilfeller har registrering i Sametingets valgmanntall ingen effekt på deltakelsen i stortingsvalg eller lokalvalg;	Dávjjimusat ii leat Sámedikki jienastuslohkui registreremis makkárge váikkuhus stuoradiggeválggaid dahje báikkálašválggaid oassálastimii;
de fleste har samme deltakelsesmønster som før.	eatnasiin lea seamma oassálastindáhpi go ovdal.
Det er 83 prosent av respondentene som sier at det ikke har vært noen endring når det gjelder deltakelsen deres i stortingsvalg, etter at de fikk stemmerett ved sametingsvalg. 85 prosent sier at det ikke har vært noen endring i deltakelsen deres ved lokalvalg.	83 proseanta respondeanttain dadjet ahte ii leat mihkkege rievdan maŋŋel go ožžo jienastanvuoigatvuođa sámediggeválggaide, go lea sáhka sin oassálastimis stuoradiggeválggain, ja 85 proseanta dadjet ahte ii leat rievdan mihkkege sin oassálastimis báikkálašválggain.
Imidlertid er det interessant å se at for de fleste av dem som opplever at det har hatt en effekt på deltakelsen, så er det snakk om en positiv effekt.	Aŋkke lea gelddolaš oaidnit ahte eatnasiidda, geat vásihit ahte lea leamaš váikkuhus oassálastimii, de lea hupmu positiiva beavttus.
10 prosent av de registrerte samene svarer at de deltar oftere i stortingsvalg nå enn det de gjorde før de fikk stemmerett til Sametinget, mens 9 prosent oppgir at de deltar oftere i lokalvalg nå enn før de fikk stemmerett ved sametingsvalg.	10 proseanta registrerejuvvon sápmelaččain vástidit ahte oassálastet dávjjibut stuoradiggeválggain dál go maid dahke ovdal go ožžo Sámediggái jienastanvuoigatvuođa, dan bottu go 9 proseanta dieđihit ahte oassálastet dávjjibut báikkálašválggain dál go ovdal go ožžo jienastanvuoigatvuođa sámediggeválggaide.
Dette støtter tidligere antakelse om at fremveksten av sametingssystemet har ført til økt politisk interesse generelt sett, i alle fall for dem som er registrert i Sametingets valgmanntall.	Dát doarju ovddeš navddu ahte sámediggevuogádaga ilbman lea dagahan lassánan politihkalaš beroštumi oppalaččat, goit sidjiide geat leat registrerejuvvon Sámedikki jienastuslohkui.
Til sammenlikning er det bare 3 prosent som sier at de nå deltar sjeldnere i stortingsvalg, og 2 prosent som sier at de deltar sjeldnere i lokalvalg.	Buohtastahttimii leat duššo 3 proseanta geat dadjet sii dál oassálastet hárvvibut stuoradiggeválggain, ja 2 proseanta geat dadjet sii oassálastet hárvvibut báikkálašválggain.
Det er altså ingenting her som tyder på at dette er systemer som står i et konkurranseforhold til hverandre.	Dasto ii leat mihkkege dás mii čujuha ahte dát leat vuogádagat mat leat gilvalangaskavuođas.
I tabell 5 går vi et steg videre og ser nærmere på forskjeller mellom registrerte og uregistrerte samer og ikke-samer når det gjelder hyppigheten av valgdeltakelse og det å la være å stemme ved valg, med utgangspunkt i data fra Borgerrolleundersøkelsen.	Tabealla 5:s váldit ovtta lávki dobbelii ja geahččat lagabui erohusaid gaskal registrerejuvvon sápmelaččaid ja sin geat eai leat registrerejuvvon ja sin geat eai leat sápmelaččat, dasa mii gusto válgaoassálastima dávjodahkii ja dasa ahte biehttalit jienastit válggain.
Utgangspunktet er et spørsmål om hvorvidt respondenten noen gang har latt være å stemme ved stortingsvalg, valg til kommunestyre og valg til fylkesting etter at vedkommende fikk stemmerett, og tabellen viser hvor respondentene i gjennomsnitt plasserer seg på en skala som går fra 1 (“Jeg har aldri stemt” ”) til 5 (“Jeg har stemt ved alle valg” “Jeg har stemt ved alle valg”).	Vuođđun atnin Boargárrollaguorahallama dataid. Vuolggasadjin lea gažaldat das leago goassege leamaš nu ahte respondeanta lea biehttalan jienasteamis stuoradiggeválggas, suohkanstivraválggas ja fylkadiggeválggas maŋŋel go oaččui jienastanvuoigatvuođa, ja tabealla čájeha gokko respondeanttat gaskamearálaččat bidjet iežaset ceahkkálasas mii lea 1 (“In leat goassege jienastan” ”) rájes 5 (“Lean jienastan juohke válggas” “Lean jienastan juohke válggas”) rádjái.
Vi ser her at de registrerte samene har et høyere deltakelsesnivå enn de uregistrerte samene når det gjelder alle typer valg.	Oaidnit das ahte registrerejuvvon sápmelaččain lea buot válggain alladeappot oassálastindássi go sápmelaččain geat eai leat registrerejuvvon.
De registrerte samene har et (minst) like høyt deltakelsesnivå som ikke-samene, mens samene som ikke har registrert seg, deltar sjeldnere.	Registrerejuvvon sápmelaččain leat (unnimusat) seamma alla oassálastindásis go sis geat eai leat sápmelaččat, dan bottu go sápmelaččat geat eai leat registrerejuvvon oassálastet hárvvibut.
Det er likevel ikke snakk om dramatiske forskjeller her.	Aŋkke ii leat sáhka mearehis stuora erohusain.
De fleste verdiene ligger rundt 4, som på skalaen betyr “Jeg har stemt ved nesten alle valg”.	Eanas lohkoárvvut leat birrasiid 4, mii ceahkkálasas mearkkaša “Lean jienastan goasii juohke válggas”.
Igjen ser vi altså at sametingssystemet og det nasjonale politiske systemet ikke synes å stå i et motsetningsforhold til hverandre.	Vuot ain oaidnit dasto ahte sámediggevuogádagas ja našunála politihkalaš vuogádagas ii oro vuostálasvuođa gaskavuohta gaskaneaska.
I stedet peker funnene i retning av at det å registrere seg i Sametingets valgmanntall bidrar til større engasjement også knyttet til den norske politiske kanalen;	Gávdnosat orrot baicca čujuheame ahte registreren Sámedikki jienastuslohkui dagaha eanet áŋgiruššama maiddái dáčča politihkalaš kanálas;
alternativt at det er de samene som allerede er politisk interessert og engasjert, som velger å registrere seg i manntallet.	dahje nuppe vuoru ahte leat dat sápmelaččat, geain jo lea politihkalaš beroštupmi ja áŋgiruššan, geat válljejit registreret iežaset jienastuslohkui.
Under ser vi nærmere på hva som er motivasjonen for å melde seg inn i manntallet.	Vuollelis geahčadit lagabui mii oalgguha jienastuslogudieđiheapmái.
5.6 Motivasjon for manntallsinnmeldelse	5.6 Oalgguhus dieđihit jienastuslohkui
Som vi har vært inne på, handler ikke registrering i Sametingets valgmanntall bare om manntallsregistrering.	Nu go leat namuhan, de ii leat Sámedikki jienastuslohkui registreremis duššo sáhka jienastuslohkoregistreremis.
Det kan også handle om å uttrykke en identitet som same.	Sáhttá maiddái leat sáhka sámi identitehta dovddaheamis.
Vi skal i det følgende gå over til å se på hvorfor den enkelte velger å registrere seg i Sametingets valgmanntall, og om dette varierer i forhold til når en meldte seg inn.	Čuovvovaččat galgat rasttildit fáddái manin ovttaskasolmmoš vállje registreret iežas Sámedikki jienastuslohkui, ja man meari dat rievddada go buohtastahttá áigemuttu ektui goas dieđihii jienastuslohkui.
Vi skal også se hva motivasjonen for manntallsinnmeldelse har å si for hvor engasjert en er i samepolitikk og i sametingsvalget.	Galgat maiddái geahčadit man muddui oalgguhus jienastuslohkodieđiheapmái rievddada dan ektui man ollu berošta sámepolitihkas ja sámediggeválggain.
Når det gjelder motivasjon for innmeldelse, er det her skilt mellom dem som meldte seg inn for å påvirke samepolitikken, dem som meldte seg inn som et uttrykk for samisk identitet, og dem som svarer “begge deler”.	Oalgguhusa jienastuslohkodieđiheapmái leat das sirren gaskal sin geat dieđihedje jienastuslohkui vai lea váikkuhanfápmu sámepolitihkas, sin geat dieđihedje jienastuslohkui sámi identitehta dovddaheami dihte ja sin geat vástidit “goappaš”.
Dataene som vi bruker i denne delen, er fra Sametingsvalgundersøkelsen 2009. Vi starter med å se på generell motivasjon for innmeldelse i forhold til når innmeldelsen fant sted (tabell 6).	Dieđuid maid atnit dan oasis gávdnat jagi Sámediggeválgaguorahallamis. Álgit geahčadit mii lei oppalaš oalgguhus dieđiheapmái ja buohtastahttit dan dainna goas dieđiheapmi dáhpáhuvai (tabealla 6).
Ikke så overraskende ser vi at de som meldte seg inn for å påvirke samepolitikken, er mer interessert i samepolitikk enn de som først og fremst meldte seg inn som et uttrykk for samisk identitet, men selv blant dem som meldte seg inn for å påvirke, er jo ikke interessen for dagens samepolitikk veldig høy.	Ii nu hirpmahuhte go oaidnit ahte sii, geat dieđihedje jienastuslohkui vai besse váikkuhit sámepolitihkkii, beroštit eanet sámepolitihkas go sii geat vuosttažettiin dieđihedje iežaset vai besse dovddahit sámi identitehtaset, muhto ii sin gaskkas ge gal leat beroštupmi otná sámepolitihkkii beare allat.
21 prosent av dem som meldte seg inn i Sametingets valgmanntall for å påvirke samepolitikken, svarer at de er lite interessert i samepolitikk, mens 2 prosent svarer at de ikke er interessert overhodet.	21 proseanta sis, geat dieđihedje iežaset Sámedikki jienastuslohkui vai besse váikkuhit sámepolitihkkii, vástidit ahte unnán beroštit sámepolitihkas, dan bottu go 2 proseanta vástidit ahte eai beroš obage.
Dataene her baserer seg på et utvalg trukket fra Sametingets valgmanntall, og uansett motivasjon for innmeldelse er det overraskende at såpass mange av de manntallsregistrerte ikke er mer interessert i samepolitikk enn det disse tallene gir uttrykk for.	Daidda dieđuide lea vuođđun lávdegoddi maid gesse Sámedikki jienastuslogus, ja vaikko makkár oalgguhus leaš dieđiheapmái, de lea hirpmáhuhtti ahte dan mađe oallugat sis geat leat jienastuslohkui registrerejuvvon eai eanet beroš sámepolitihkas go dan maid dat logut muitalit.
For å kaste lys over slike forhold går vi i tabell 8 litt mer detaljert til verks og ser på sammenhengen mellom motivasjonen for å melde seg inn i Sametingets valgmanntall, og hvor viktig resultatet av siste sametingsvalg var for den enkelte.	Čuvgen dihte dakkár dilálašvuođaid geahččat mii tabealla 8:s bienalaččabut oktavuođaid gaskal oalgguhusa dieđihit Sámedikki jienastuslohkui ja man dehálaš maŋemus sámediggeválgga bohtosat ledje ovttaskasolbmui.
Vi ser av tabellen at de som har oppgitt påvirkning av samepolitikken som grunn for innmeldelse i manntallet, i større grad svarer at de brydde seg “mye” eller “en del” om valgutfallet (78 prosent av respondentene), mens 22 prosent svarer at det spilte liten rolle.	Tabeallas oaidnit ahte sii, geat leat cealkán ahte ágga dieđihit jienastuslohkui lea váikkuhit sámepolitihkkii, vástidit ahte sii beroštit “ollu” dahje “veaháš” válgabohtosiin (78 proseanta respondeanttain), dan bottu go 22 proseanta vástidit ahte bohtosat mearkkašedje unnán sidjiide.
Av dem som svarer at de meldte seg inn i manntallet først og fremst som et uttrykk for samisk identitet, er det en langt større andel som svarer at valgutfallet spilte liten rolle (37 prosent), eller som svarer at de brydde seg “en del” om det (40 prosent).	Sin gaskkas, geat dadje ahte dieđihedje jienastuslohkui vuosttažettiin danin vai dovddahit sámi identitehtaset, lea ollu stuorát oassi geat vástidit ahte válgabohtosat mearkkašedje unnán sidjiide (37 proseanta) dahje geat vástidedje ahte sii beroštedje “veaháš” dain (40 proseanta).
Alt i alt er det bare hver tredje registrerte same som sier de bryr seg mye om resultatet av sametingsvalget, og resultatene understreker dermed det mer generelle bildet som vi så i tabell 7. Hvordan vi skal vurdere slike tall, er jo i noen grad avhengig av hvor en legger listen, men det peker i retning av at langt fra alt er vel og bra med hensyn til forholdet mellom dem som er registrert i valgmanntallet (for ikke å snakke om de uregistrerte), og det som foregår i Sametinget.	Oppalohkái lea duššo juohke goalmmát registrerejuvvon sápmelaš gii dadjá ahte berošta ollu sámediggeválgga bohtosiin, ja bohtosat nanne dasto dan eanet ollislaš gova maid oinniimet tabealla 7:s. Movt galgat árvvoštallat dakkár loguid lea han muhtin muddui čadnon dasa makkár dási vállje, muhto dat čujuha dan guvlui ahte guhkkin eret buot lea buorre oktavuođas mii lea gaskal sin geat leat registrerejuvvon jienastuslohkui (juoba han vel namuhitge sin geat eai leat registrerejuvvon) ja dan mii dáhpahuvvo Sámedikkis.
I siste del av artikkelen skal vi derfor rette blikket direkte mot Sametinget, og se hvor fornøyd den enkelte er med Sametinget, og hvilke saker de mener Sametinget bør arbeide med.	Galgat danin dán artihkkala maŋemus oasis geahčastit njuolga Sámediggái, ja oaidnit man duhtavaččat ovttaskasolbmot leat Sámedikkiin, ja makkár áššiiguin sii oaivvildit Sámediggi galgá bargat.
Det er flere interessante forhold å merke seg i denne tabellen.	Leat ollu gelddolaš gaskavuođat maid sáhttá oaidnit tabeallas.
For det første ser vi at tillitsnivået generelt sett er høyt, og like høyt blant samene som blant ikkesamene.	Vuosttažettiin oaidnit ahte luohttevašvuođadássi ollislaččat lea allat, ja seamma allat sápmelaččaid gaskkas go sin gaskkas geat eai leat sápmelaččat.
Det er domstolene og politiet respondentene har størst tillit til.	Duopmostuoluide ja politiijaide lea respondeanttain eanemus luohttámuš.
Den eneste betydelige forskjellen mellom gruppene er at samene som er registrert i Sametingets valgmanntall, har langt høyere tillit til Sametinget enn det de samene som ikke har registrert seg, har, samtidig som det nesten ikke er noen forskjeller mellom samer som ikke har registrert seg, og ikke-samer.	Áidna mearkkašahtti erohus joavkkuid gaskkas lea ahte sápmelaččain, geat leat registrerejuvvon Sámedikki jienastuslohkui, lea ollu eanet luohttámuš Sámediggái go dain sápmelaččain geat eai leat registrerejuvvon, seammás go ii bálljo leat veahášge erohus gaskal sápmelaččaid geat eai leat registrerejuvvon ja sin geat eai leat sápmelaččat.
For begge disse gruppene er Sametinget også den institusjonen de har absolutt lavest tillit til.	Goappaš dain joavkkuin lea Sámediggi maiddái dat ásahus masa sis lea buot unnimus luohttevašvuohta.
Skillet her mellom registrerte og uregistrerte samer, i tillegg til ikke-samene sin vurdering av Sametinget, er svært interessant, men en mer omfattende vurdering av hva dette kommer av, og hva det impliserer, sprenger rammene for denne artikkelen.	Earru gaskal registrerejuvvon sápmelaččaid ja sápmelaččaid geat eai leat registrerejuvvon, lassin daid olbmuid, geat eai leat sápmelaččat, Sámedikki árvvoštallamii, lea hui gelddolaš, muhto goatnjedeappot árvvoštallan das mii dasa lea sivvan ja maid dat mielddisbuktá, gal ábbuda dan artihkkala earis badjel.
De registrerte samene har videre omtrent like høy tillit til Sametinget som til Stortinget, mens tilliten til Stortinget er betydelig høyere enn tilliten til Sametinget for de to andre gruppene.	Viidásit oaidnit, registrerejuvvon sápmelaččain lea birrasiid seamma alla luohttevašvuohta Sámediggái go Stuoradiggái, dan bottu go luohttámuš stuoradiggái lea ollu badjelis go luohttámuš Sámediggái dan guovtti eará joavkkus.
Vi ser også at den samiske befolkningen i disse kommunene tenderer til å ha større tillit til kommunestyret enn det ikkesamene har.	Oaidnit maiddái ahte orru tendeansa ahte sámi álbmogis dain suohkaniin lea eanet luohttámuš suohkanstivrii go sis geat eai leat sápmelaččat.
Sametingsvalgundersøkelsen, som jo bare inkluderer registrerte samer, har også med spørsmål om tillit til noen av de samme institusjonene som Borgerrolleundersøkelsen har, stilt til manntallsførte samer i hele landet (tabell 10).	Sámediggeválgaguorahallamis, mii duššo fal fátmmasta registrerejuvvon sápmelaččaid, lea maiddái jearaldat luohttevašvuođas muhtin daidda seamma ásahusaide go Boargárrollaguorahallamis, maid leat jearran jienastuslohkui registrerejuvvon sápmelaččain miehtá riika (tabealla 10).
Her ser vi at tilliten til Stortinget er størst, mens tilliten til Sametinget er minst.	Das oaidnit ahte lea eanemus luohttevašvuohta Stuoradiggái, ja nuppe bealde unnimus Sámediggái.
Det kan tyde på at når vi utvider utvalgsområdet til å studere samer i hele landet og ikke bare i Finnmark, så er tilliten til Sametinget mer begrenset også blant registrerte samer.	Dat sáhttá čujuhit dasa ahte go viiddidit lávdegoddeguovllu nu ahte geahččat sápmelaččaid miehtá riika, eatge duššo Finnmárkkus, de lea luohttámuš Sámediggái eanet ráddjejuvvon maiddái registrerejuvvon sápmelaččaid gaskkas.
Men som vi så av tabell 9, var Sametinget blant de institusjonene en hadde minst tillit til også i samenes kjerneområder, der jo en stor del av befolkningen er registrert i Sametingets valgmanntall.	Muhto nugo oinniimet tabealla 9:s de lei Sámediggi okta dain ásahusain masa lei unnimus luohttevašvuohta maiddái sámi guovddášguovlluin, gos goit stuora oassi álbmogis lea registrerejuvvon Sámedikki jienastuslohkui.
Det vi ser i denne tabellen, er en omfattende misnøye med sametingssystemet.	Maid oaidnit dan tabeallas lea mealgadaš duhtameahttunvuohta sámediggevuogádaga guovdu.
55 prosent av respondentene i undersøkelsen svarer at de er nokså misfornøyde med det arbeidet Sametinget har gjort, mens 9 prosent svarer at de ikke er fornøyd i det hele tatt.	55 proseanta guorahallama respondeanttain vástidit ahte leat oalle duhtameahttumat bargguin maid Sámediggi lea dahkan, dan bottugo 9 proseanta vástidit ahte sii eai obage leat duhtavaččat.
Misnøyen som kommer til uttrykk her, er kanskje ikke helt uventet med tanke på resultatene fra tabell 9 og 10, men vi vurderer den likevel som oppsiktsvekkende, og ikke minst siden det her er snakk om respondenter som er registrert i Sametingets valgmanntall.	Duhtameahttunvuohta mii das bájuhuvvo ii leat dieđusge áibbas vuordemeahttun go jurddaša tabealla 9 ja 10 bohtosiid, muhto mii árvvoštallat dan aŋkke hirpmahuhttin, ja go vel dasa lassin lea sáhka respondeanttain geat leat registrerejuvvon Sámedikki jienastuslohkui.
Noe av denne misnøyen og manglende tilliten – som jo er alvorlig for Sametingets legitimitet – kom nok til uttrykk gjennom det gode valget Fremskrittspartiet gjorde ved sametingsvalget i 2009. Det er nærmest som et paradoks å regne at såpass mange samer som har tatt seg bryet med å registrere seg i Sametingets valgmanntall, velger å stemme på et parti som ønsker å legge ned hele Sametinget.	Oassi dan duhtameahttunvuođas ja váilevaš luohttámušas – mii gal lea duođalaš Sámedikki legitimitehtii – bođii várra oidnosii das go Ovddádusbellodagain manai nu bures jagi 2009 sámediggeválggas. Orru goasii paradoksa go nu ollu sápmelaččat, geat leat gillen bargat registreret iežaset Sámedikki jienastuslohkui, válljejit jienastit bellodaga mii háliida heaittihit olles Sámedikki.
Hvilke saker mener så de manntallsregistrerte samene at Sametinget først og fremst bør jobbe med?	Makkár áššiiguin dasto oaivvildit jienastuslohkoregistrerejuvvon sápmelaččat ahte Sámediggi vuosttažettiin galgá bargat?
Og videre, er det noe som peker i retning av at det er uenighet med hensyn til hvordan Sametinget prioriterer, som forklarer manglende tillit og at en i så liten grad er fornøyd med Sametinget?	Ja viidásit, leago mihkkege mii cuige dan guvlui ahte lea soahpameahttunvuohta dan ektui movt Sámediggi vuoruha, mii čilge váilevaš luohttámuša ja ahte leat nu duhtameahttumat Sámedikkiin.
Dette ser vi nærmere på i tabell 12. Tabellen viser hvorvidt respondentene mener at Sametinget legger for lite eller for mye vekt på ulike politikkområder, eller om det er “passe”.	Dan geahččat lagabui tabealla 12:s. Tabealla čájeha oaivvilditgo respondeanttat ahte Sámediggi deattuha beare unnán dahje ollu dihto politihkkasuorggi, vai leago “doarvái”.
Politikkområdene som det spørres om, er skole/utdanning, kultur, språk, motorferdsel i utmark, reindrift, fiskeri og bergverk/gruvedrift.	Politihkkasuorggit mat leat jearaldagain leat skuvla/oahpahus, kultuvra, giella, mohtorfievrojohtolat mehciin, boazodoallu, guolásteapmi ja bákte-/ruvkedoaibma.
Det er særlig to politikkområder som skiller seg ut i denne tabellen, og det er spørsmålet om reindrift og om motorferdsel i utmark.	Leat erenoamážit guokte politihkkasuorggi mat spiehkastit dan tabeallas, ja dat leat jearaldagat boazodoalus ja mohtorfievrojohtolagas mehciin.
På begge disse feltene er det en stor andel av respondentene som svarer at de mener at Sametinget legger for mye vekt på politikkområdet (henholdsvis 41 og 37 prosent).	Goappaš daidda surggiide leat respondeanttat vástidan ahte oaivvildit Sámediggi beare ollu deattuha daid politihkkasurggiid (41 proseanta ja 37 proseanta).
På den annen side er det mange som ønsker større vektlegging på fiskeri og på skole- og utdanningspolitikk.	Nuppe vuoru leat oallugat geat háliidit ahte eanet deattuha guolásteami ja skuvla- ja oahpahuspolitihka.
Det er likevel lite ved disse tallene som i seg selv peker i retning av høy mistillit til Sametingets prioriteringer, selv om det viser en viss uenighet rundt satsningsområder.	Goitge lea unnán dain loguin mii iešalddis čujuha dan guvlui ahte lea eahpeluohttámuš Sámedikki vuoruhemiide, vaikko čájeha veaháš soahpameahttunvuođa vuoruhansurggiid dáfus.
Her må det med andre ord være noe som stikker dypere og er mer komplekst, og som nok har å gjøre med hvordan den enkelte forstår samenes rolle og posisjon i det norske samfunnet.	Dakko ferte dasto leat juoga mii lea čiekŋaleappos ja lea eanet máŋggabeallásaš, ja mas dáidá juoga dahkamuš dainna movt ovttaskasolmmoš ipmirda sápmelačča rolla ja sajádaga dáčča servvodagas.
5.8 Utfordringer og anbefalinger	5.8 Hástalusat ja ávžžuhusat
Denne artikkelen viser at samer i Norge er sterkt integrert i det norske politiske systemet enten de er registrert i Sametingets valgmanntall eller ikke, og det gjelder kanskje i sterkest grad de som er registrert.	Dat artihkal čájeha ahte sápmelaččat Norggas leat garrasit integrerejuvvon dáčča politihkalaš vuogádahkii, leaš dál registrerejuvvon jienastuslohkui dahje eai, ja vaikko vel garrasepmosit gusto sidjiide geat leat registrerejuvvon.
Så langt er det lite som peker i retning av konkurranse mellom systemene.	Dássážii lea unnán mii čujuha dan guvlui ahte lea gilvu vuogádagaid gaskkas.
Det virker derimot som om aktivitet i den ene kanalen fører til aktivitet i den andre.	Orru baicca nu ahte áŋgiruššan ovtta kanálas addá áŋgiruššama nuppis.
En av de største strategiske utfordringene til Sametinget, både på kort og på lang sikt, er i hvilken grad Sametinget skal gå i retning av økt selvstyre gjennom å avgrense seg fra det norske (autonomi) så godt det lar seg gjøre, eller om en heller skal vektlegge og styrke selve relasjonen til det norske politiske systemet (samarbeid).	Okta dain stuorámus strategalaš hástalusain Sámedikkis, sihke oanehit ja guhkit áiggis, lea man muddui Sámediggi galgá bargat eanet iešstivrejumi ovddas dan bokte ahte nu ollu go vejolaš ráddje iežas dáčča vuogádaga ektui (autonomiija), dahje jus baicca galgá deattuhit ja nannet oktavuođa dáčča politihkalaš vuogádagain (ovttasbargu).
Vi skal ikke gi råd med hensyn til valg her.	Eat áiggo ráđiid addit dán válljema ektui.
Hvilket synspunkt en tar, vil jo avhenge av hvordan en ser på samepolitikkens plass og mulige utvikling i det moderne samfunnet, og i hvilken retning man ønsker å bevege det samiske samfunnet.	Makkár oaidnoguottu vállje dáidá čadnon dasa movt oaidná sámepolitihka saji ja vejolaš ovdáneapmái ođđaáiggi servvodagas, ja man guvlui háliida sámi servvodaga rievdat.
Her vil vi bare påpeke at det er mye i våre data som peker i retning av oppslutning om det vi kan kalle den relasjonelle modellen (samarbeid).	Das áigut duššo cuiget ahte lea ollu min datain mii čujuha dan guvlui ahte lea guorraseapmi dasa maid sáhttit gohčodit relašunála modeallan (ovttasbargu).
Ønsker en å gå langt i motsatt retning, er det lite som tyder på at en vil ha den «vanlige same» som støttespiller.	Jus dáhttu sirdásit guhkás nuppe guvlui, de lea unnán mii čujuha ahte oažžu “dábálaš sápmelačča” doarjjan.
En viktig utfordring nær knyttet til det vi har sagt ovenfor, og som denne artikkelen synliggjør, gjelder det nokså skarpe skillet som vokser fram mellom registrerte og uregistrerte samer.	Okta dehálaš hástalus, mii lea nannosit čadnon dasa maid badjelis leat dadjan, ja maid dat artihkal čalmmustahttá, gusto dan oalle garra erohussii mii lea šaddagoahtime gaskal registrerejuvvon sápmelaččaid ja sápmelaččaid geat eai leat registrerejuvvon.
Men heller ikke de uregistrerte samene framstår som marginalisert i det norske politiske system, selv om de har en noe lavere deltakelse på en del områder enn det befolkningen samlet har, og viser liten eller ingen interesse for sametingssystemet.	Muhto eai sii ge, geat eai leat registrerejuvvon, oro marginaliserejuvvon dáčča politihkalaš vuogádagas, vaikko sii veaháš unnit oassálastet muhtin surggiin muđui álbmoga ektui, ja čájehit unnán dahje eai obage beroštumi sámediggevuogádahkii.
I arbeidet med å forsøke å utvide manntallet og sikre økt representativitet og legitimitet for sametingssystemet er det særlig viktig med spesialtilpassede tiltak rettet mot denne gruppen av samer.	Barggus geahččalit lasihit olbmuid jienastuslohkui ja sihkarastit eanet representativitehta ja legitimitehta sámediggevuogádahkii, lea stuora dárbu erenoamáš heivehuvvon doaibmabijuide mat leat oaivvilduvvon juste dan sápmelašjovkui.
Dersom en ikke lykkes med det, kan en videre styrking av Sametinget i det norske politiske systemet medføre at i alle fall deler av denne gruppen vil føle seg direkte marginalisert innenfor det samiske politiske systemet, og til og med kan komme til å forlate det samiske.	Jus dainna ii lihkostuva, sáhttá Sámedikki viidásit nannen dáčča politihkalaš vuogádagas dagahit ahte goit oassi dan joavkkus dovdet iežaset njuolgut marginaliserejuvvon sámi politihkalaš vuogádaga siskkobealde, ja maiddái sáhttet guođđit sámi vuogádaga.
En svært uheldig konsekvens av en slik utvikling vil være at Sametingets valgmanntall i stadig større grad fremstår som en registrering av samer.	Okta hirbmat heajos váikkuhus dakkár ovdáneamis sáhttá leat ahte Sámedikki jienastuslohku eanet ahte eanet neaktá ulbmiliin sápmelaččaid registreret.
Funnene peker i retning av at det vil være viktig med en helt ny og langt sterkere orientering fra Sametingets side mot samene i deres lokalsamfunn, med økt vektlegging på praktiske utfordringer for den enkelte same heller enn konsentrasjon om de «store prinsipper».	Gávdnosat čujuhit dasa ahte lea dárbu áibbas ođđa ja ollu nannoseappot dádjadeapmái Sámedikki bealis sápmelaččaid guvlui sin báikkálašservvodagain, mas eanet deattuhit ovttaskas sápmelačča geavatlaš hástalusaid baiccago guovdilastit daid “stuora prinsihpaid”.
Det er mye i denne artikkelen som peker i retning av at sametingssystemet bør utvikle en langt sterkere og tydeligere orientering mot det samiske sivilsamfunnet og kommunene som (service)institusjoner.	Lea ollu dán artihkkalis mii cuoigu dan guvlui ahte sámediggevuogádat berre ovdánahttit ollu nannoseappot ja čielgaseappot dádjadeami sámi sivilservvodaga guvlui ja suohkaniidda (service)ásahussan.
I en slik prosess gjelder det å ikke overse de samene som alt er registrert i Sametingets valgmanntall, da disse ikke fremstår som så veldig fornøyde med hva Sametinget gjør, og heller ikke er veldig opptatt av samepolitikken.	Dakkár proseassas lea dárbbašlaš ahte ii badjelgeahča daid sápmelaččaid geat jo leat registrerejuvvon Sámedikki jienastuslohkui, go dat eai oro nu beare duhtavaččat dainna maid Sámediggi bargá, eaige oro hirbmosit berošteame sámepolitihkas.
Artikkelen viser at Sametinget har svært lav legitimitet blant ikke-samer.	Artihkal čájeha ahte Sámedikkis lea hui unnán legitimitehta sin gaskkas geat eai leat sápmelaččat.
I et lengre tidsperspektiv er det avgjørende at Sametinget øker sin legitimitet overfor ikke-samer.	Guhkit áigge perspektiivvas lea mearrideaddji ahte Sámediggi hukse iežas legitimitehta sin guovdu geat eai leat sápmelaččat.
Samepolitikken opererer jo ikke i et vakuum, og er avhengig av støtte fra det ikke-samiske samfunn for å kunne utvikle seg på en god måte.	Sámepolitihkka han ii doaimma vakuumas, ja dat dárbbaša doarjaga servvodagas olggobealde sámi servvodaga, vai galgá sáhttit ovdánit buori ládje.
Å (videre)utvikle relasjoner til institusjoner og kommuner som ivaretar langt mer enn det som er spesifikt samisk, vil trolig bare bli viktigere og viktigere i årene som kommer.	(Viidásit)Ovddidit gaskavuođaid ásahusaide ja suohkaniidda mat gáhttejit ollu eanet go dihto sámi áššiid, dáidá dađistaga šaddat deháleappot boahttevaš jagiin.
Et siste forhold må også nevnes.	Soames maŋemus ášši ferte maiddái namuhit.
Det er snart 25 år siden det første sametingsvalget, og det er på høy tid med et skikkelig og kontinuerlig samisk valgforskningsprogram.	Lea gollan fargga 25 jahki vuosttaš sámediggeválgga rájes, ja lea áigi ásahit albma ja bistevaš sámi válgadutkanprográmma.
Det er direkte merkelig at dette ikke ble opprettet allerede i 1989, og det er enda merkeligere at det ikke finnes i dag.	Lea njuolgut imaš go dan eai ásahan jo 1989:s, ja lea vel ipmašeappot ahte ii gávdno odne.
Et valgforskningsprogram vil produsere helt sentral informasjon om samer i valg, og vil være av stor verdi for samepolitikkens videre utvikling.	Válgadutkanprográmma buvttada áibbas guovddáš dieđuid sápmelaččaid birra válgaoktavuođain, ja livččii stuora ávkin sámepolitihka ovdáneapmái.
5 Språksentrenes voksenopplæring	5 Giellaguovddážiid rávesolbmuid
Lene Antonsen, cand.philol. og forsker ved Institutt for språkvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet.	Lene Antonsen, cand.philol. ja dutki, UiT Norgga árktalaš universitehta gielladieđalaš instituhtas
Sammendrag:	Čoahkkáigeassu:
Språksentrene i Norge tilbyr kompetansegivende samiskkurs hvor studenter kan ta eksamen ved Samisk høgskole eller UiT Norges arktiske universitet.	Norgga giellaguovddážat fállet gelbbolašvuođaaddi sámegielkurssaid main studeanttat sáhttet čađahit Sámi allaskuvlla dahje UiT Norgga árktalaš universitehta eksámena.
De siste årene har disse kursene utgjort en stor del av den totale studiepoengproduksjonen i samisk språk i Norge.	Maŋimuš jagiid leat dát kurssat dahkan stuorra oasi sámegiela ollislaš oahppočuoggáid buvttadeamis Norggas.
I artikkelen ser man på tidligere og nyere modeller for samarbeid mellom språksenter og utdanningsinstitusjoner på	Artihkkalis geahččat ovddeš ja dálá málliid – mo giellaguovddážat ja bajit dási oahpahusásahusat leat ovttasbargan.
høyere nivå, og på statistikk over antall kurs, studenter og studiepoeng for perioden 2009– 2014. Videre ser man på finansering og andre problemstillinger ved slikt samarbeid.	Mii geahččat maiddái statistihka, mii čájeha kursa- ja studeantalogu, ja oahppočuoggáid buvttadeami áigodagas 2009–2014. Geahččat maiddái ruhtadeami ja eará čuolmmaid dákkár ovttasbarggus
5.1 Innledning	5.1 Álggahus
For alle språksentrene i Norge som får årlig driftstøtte fra Sametinget, er språkkurs for voksne en viktig del av virksomheten.	Buot giellaguovddážiidda mat ožžot jahkásaš vuođđodoarjaga Norgga Sámedikkis, leat rávesolbmuid giellakurssat dehálaš oassin oppalaš doaimmain.
Etterhvert har de fleste språksentrene lagt mer vekt på kompetansegivende kurs, og disse kursene har også blitt en del av det desentraliserte utdanningstilbudet i samisk i Norge.	Áiggi mielde lea eanaš giellaguovddážat deattuhan fállat gelbbolašvuođaaddi kurssaid, mat leat maiddái šaddan dehálaš oassin Norgga sámegiela gáiddusoahpahusas.
Dette gjør det aktuelt å se nærmere på disse kursene: På hvilke på nivå er kursene, hvordan blir de organisert og finansiert?	Dát dahká áigeguovdilin geahččat kurssaid lagabut: Guđe dásis leat kurssat? Mo kurssat lágiduvvojit ja ruhtaduvvojit?
Denne artikkelen fokuserer på perioden 2009–2014, men inneholder også opplysninger fra tidligere år for å vise forskjellige modeller for samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner på høyere nivå og språksentre.	Dát artihkal fokusere jagiide 2009–2014, muhto dás leat maiddái dieđut ovddeš jagiin čájehan dihte iešguđetlágan ovttasbargomálliid mat leamaš alit dási oahppoásahusaid ja giellaguovddážiid gaskkas.
Språksentrenes årsrapporter er lagt til grunn der hvor det ikke er nevnt annen kilde.	Giellaguovddážiid jahkeraporttat leat vuođđun, dalle go in leat namuhan eará gáldu.
5.2 Samiske språksentre i Norge	5.1.2 Sámi giellaguovddážat Norggas
I kommunene utafor kjerneområdet for samiske språk er det et problem at det er få samisktalende i den yrkesaktive generasjonen.	Suohkaniin mat leat sámegiela guovddášguovllu olggobealde, lea čuolbman ahte bargonávccalaš buolvvas leat unnán sámegielagat.
Dermed er det ikke nok personer med samiskkompetanse til å fylle stillinger i skole, barnehager og helsevesen.	Eai leat doarvái olbmot geain lea sámegiela gelbbolašvuohta álgit virggiide skuvllain, mánáidgárddiin ja dearvvašvuođasuorggis.
To år etter iverksettigen at Samelovens språkregler, blei de første to språksentrene etablert, og det var i de to kommunene hvor samisk språk sto svakest innafor forvaltningsområdet for samisk språk, Porsanger og Kåfjord.	Guokte jagi maŋŋel go Sámelága giellanjuolggadusat ledje boahtán fápmui, de vuosttaš guokte giellaguovddáža ásahuvvojedje, ja dat dáhpáhuvai dan guovtti suohkanis gos sámegiela dilli lei heajumus, Porsáŋggus ja Gáivuonas.
Etterhvert er det blitt etablert språksentre i mange flere kommuner, også utafor forvaltningsområdet.	Maŋŋel leat ásahuvvon giellaguovddážat máŋgga suohkanis, maiddái sámegielaid hálddašanguovllu olggobealde.
Men det er ennå ikke etablert språksentre i de samiske kjerneområdene, Karasjok og Kautokeino, hvor det ikke har vært like stort behov for slik virksomhet.	Ii leat velge giellaguovddáš sámegiela guovddášguovlluin, ii Kárášjogas iige Guovdageainnus, gos dákkár gielladoaimmat eai leat leamaš seammá dárbbašlaččat.
Slik speiler etableringa av språksentre den språklige situasjonen i de forskjellige kommunene.	Dainna lágiin speadjalastá giellaguovddážiid ásaheapmi erohusaid suohkaniid gielalaš dilis.
Rapporten "Evaluering av samiske språksentre" (Nygaard et. al. 2012) gir et godt og detaljert bilde av språksentrenes organisering og virksomhet.	Raporta "Evaluering av samiske språksentre" (Nygaard ja earát 2012) addá buori ja dárkilis gova das mo giellaguovddážat leat organiserejuvvon ja daid doaimmaid.
Språksentrene har kommet til på grunn av lokale initiativ, men Sametinget har tatt initiativ til et formelt nettverk mellom språksentrene, og siden 2007 har sentrene hatt erfaringsutveksling på årlige samlinger, hvor også Sametinget deltar.	Báikkálaš fámuthan leat vuolggahan giellaguovddážiid, muhto Sámediggi lea fas vuolggahan formálalaš giellaguovddážiid fierpmádaga. Jagi 2007 rájes leat guovddážat lonohallan vásáhusaid jahkásaš čoagganemiin, maidda Sámediggi oasálastá.
I 2014 fikk tretten språksentre grunnstøtte fra Sametinget.	Jagi 2014 golbmanuppelot giellaguovddáža ožžo Sámedikki vuođđodoarjaga.
Disse er med i tabell 5.1, sammen med opplysninger om i hvilken kommune de er lokalisert, og om de er innenfor eller utenfor forvaltningsområdet for samisk språk.	Guovddážat leat mielde tabeallas 5.1, mas leat dieđut das guđe suohkanis iešguđege guovddáš lea, ja leago sámegielaid hálddašanguovllu siskkabealde dahje olggobealde.
I artikkelen henvises det til språksentrene med kommunenavn selv om ikke alle språksentrene er en del av den kommunale virksomheten.	Artihkkalis namuhuvvojit giellaguovddážat suohkana namain vaikko eai buot giellaguovddážat gula suohkana doaimmaid vuollái.
5.3 Samiskopplæring for voksne	5.2 Rávesolbmuid sámegiel oahppu
Språksentrene tilpasser sin virksomhet til lokale behov, og de fleste sentrene har satset mye på å arrangere samiskkurs for voksne.	Giellaguovddážat heivehit doaimmaideaset báikkálaš dárbbuide, ja eanaš guovddážat leat bidjan ollu návccaid lágidit giellakurssaid rávesolbmuide.
Språksentrene har også fokusert mye på didaktikk, og er viktige arenaer for å prøve ut nye og alternative metoder.	Didaktihkka lea leamaš guovddážis, ja guovddážat leat dehálaš arenat geahččaladdat ođđa ja earálágan oahpahanvugiid.
Deres styrke har vært å dra nytte av samisktalende i lokalmiljøet, og de står friere enn skoleverket til å bruke samisktalende som ikke har formell kompetanse i samisk.	Guovddážiid ovdu lea leamaš oažžut báikki sámegielagiid mielde oahpahussii, ja guovddážat leatge friddjabut go skuvllat bálkáhit sámegielhálliid geain ii leat formálalaš gelbbolašvuohta sámegielas.
Noen språksentre har hentet inspirasjon fra utlandet.	Muhtun giellaguovddážat leat olgoriikkas gávdnan movtta ja ođđa jurdagiid.
Samisk høgskoles tilbud i 1994 om studietur til Wales og kurs om kommunikativ metode var en viktig del av grunnlaget for at de to første samiske språksentrene blei starta.	Sámi allaskuvla fálai jagi 1994 oahppomátkki Walesii ja kurssa gulahallanmetodas, ja dat lei dehálaš vuođđu dalle go vuosttaš guokte sámi giellaguovddáža álggahuvvojedje.
Språksentrene har de siste årene igjen vist interesse for Wales hvor senteret i Lavangen har vært for å se hvordan ansatte i barnehagene lærer språket delvis på kurs og delvis på arbeidsplassen.	Giellaguovddážat leat maŋimuš jagiid fas beroštan Walesas, ja Loabága giellaguovddáš lea leamaš doppe oahppame mo mánáidgárdebargit ohppet kymrigiela belohahkii giellakurssas ja belohahkii bargobáikkis.
Samme språksenter har vært i Israel for å lære om Ulpan-metoden som har vært brukt for å revitalisere hebraisk.	Dát giellaguovddáš lea maiddái leamaš Israelis oahppame Ulpan-metoda, maid sii doppe leat geavahan ealáskahttit hebreagiela.
Andre språksenter har selv utviklet didaktiske metoder som blir eksportert til utlandet.	Eará giellaguovddážat leat ieža ovddidan didákttalaš metodaid maid leat fievrridan olgoriikii.
Kursmateriell og metoder fra språksentrene i Porsanger og Kåfjord blei i 2009–10 delt med studenter i Lovozero i Russland. Studentene deltok på kurs i regi av Samisk høgskole om overføring av kildinsamisk.	Porsáŋggu ja Gáivuona giellaguovddážiid kursaávdnasat ja metodat oahpahuvvojedje jagiid 2009–10 Lujávrri studeanttaide geat oasálaste Sámi allaskuvla lágiduvvon kursii man fáddán lei gielddasámegiela fievrrideapmi ođđa buolvvaide.
Senteret i Nesseby har utviklet et språkkurs basert på kognitiv teori og metode for dem som har samisk som passivt språk, men som har en barriere for å bruke språket lokalmiljøet sitt.	Unjárgga giellaguovddáš lea ráhkadan giellakurssa man vuođđun lea kognitiiva teoriija ja metoda, mii lea oaivvilduvvon olbmuide geain lea passiivvalaš giella, muhto eastta sámásteapmái iežaset báikkálaš birrasis.
Slike kurs er holdt i Sverige og kursboka "Tar språket mitt tilbake" blei gitt ut på svensk i 2013. Boka skal i 2015 også gis ut på engelsk i Canada i samarbeid med en organisasjon i British Columbia.	Dákkár kurssat leat lágiduvvon Ruoŧas ja kursagirji "Válddán gielan ruovttoluotta" almmuhuvvui ruoŧagillii jagis 2013. Girji galgá jagis 2015 maiddái álmmuhuvvot eŋgelasgillii Kanadas, ja dat lea ovttasbargu giellaealáskahttinorganisašuvnnain British Columbias.
Senteret i Tysfjord har laget kursbøker for lulesamisk, med serien Sámásta.	Divttasvuona guovddáš lea ráhkadan kursagirjjiid julevsámegielas, Sámásta– ráiddu.
Språksenteret i Røros har utviklet læremidler på internett, grammatikkprogrammene Oahpa-åarjel, ordboka Nedtedigibaakoeh og ord-appen Gïelese, sammen med UiT Norges arktiske universitet.	Plassje giellaguovddáš lea UiT Norgga árktalaš universitehtain ovttas ráhkadan oahpponeavvuid interneahta várás, grammatihkkaprográmmaid Oahpa-åarjel, sátnegirjji Nedtedigibaakoeh ja sátne-áppa Gïelese.
Språksentrene henter også inspirasjon hos hverandre, og noen språksentre legger ut eget undervisningsmateriale på internett slik at også andre kan dra nytte av det.	Giellaguovddážat vižžet maiddái inspirašuvnna guđet guimmiineaset, ja muhtun guovddážat bidjet iežaset oahppoávdnasiid internehttii vai earát sáhttet daid viežžat ja geavahit.
5.3.1 Ikke kompetansegivende kurs	5.2.1 Ii-gelbbolašvuođaaddi kurssat
De fleste samiskkursene er beregnet for kursdeltakere uten særlige forkunnskaper, men det er også tilbud om kurs for samisktalende som ønsker å lære å lese og skrive samisk.	Eanaš sámegielkurssat leat oaivvilduvvon oasseváldiide geat eai máhte nu ollu sámegiela, muhto leat maiddái kursafálaldagat sámegielhálliide geat háliidit oahppat lohkat ja čállit sámegiela.
Mange av kursene blir skreddersydd for spesielle brukergrupper. Dette gjelder for eksempel lesekurs for eldre, kurs for foreldre med barn med samisk på skolen, eller for personer som egentlig kan mye samisk, men som trenger å få sjøltillit til å bruke språket aktivt sjøl.	Máŋga kurssa heivehuvvojit dihto geavaheddjiidjoavkkuide, ovdamearkka dihte lohkankursa vuorrasiidda, kursa sámegielaohppiid vánhemiidda, dahje giellakursa olbmuide geat rievtti mielde máhttet ollu sámegiela, muhto sii dárbbašit doarjaga duostat geavahit giela aktiivvalaččat.
Kursene avholdes på dagtid, på kveldstid, som intensivkurs eller spredt over lengre perioder.	Kurssat dollojuvvojit beaivet, eahkes, intensiivakursan dahje biđgejuvvon guhkit áiggi badjel.
Språksenteret i Tysfjord har også arrangert et kurs over 7–8 måneder som AMO-kurs, i samarbeid med ASVO (Nygaard et.	Divttasvuona giellaguovddáš lea lágidan 7–8-mánnosaš bargomárkankurssa, ovttasráđiid ASVO:in (Nygaard ja earát 2012: 24).
Kursene som er nevnt her, er så forskjellige at de er vanskelig å sammenlikne dem.	Kurssat mat leat namuhuvvon dás, leat iešguđetláganat, ja lea váttis daid buohtastahttit.
Alle slike kurs er viktige for å styrke bruken av samisk språk lokalt og i kommunal virksomhet.	Buot dákkár kurssat leat dehálaččat nannet sámegiela geavaheami báikkálaččat ja suohkana doaimmain.
Selv om noen av språksentrene også har satset på større kurs hvor deltakerne i en periode leser samisk på full tid, er de fleste kursene beregnet på kursdeltakere som følger dem ved siden av jobb og familie.	Vaikko muhtun giellaguovddážat leat bidjan návccaid lágidit stuorit kurssaid ja daid oasálastit dalle lohket sámegiela ollesáiggi, de eanaš kurssat leat oasálastiid bargguide ja bearašeallimii lassin.
Flere språksentre arrangerer språkbadkurs, vanligvis på sommeren.	Máŋga giellaguovddáža lágidit giellalávgunkurssaid, dábálaččat geassit.
Språksenteret i Porsanger startet opp med slike kurs, og etterhvert blei slike kurs også arrangert av andre språksentre.	Porsáŋggu giellaguovddáš álggahii dákkár kurssaid, ja dađistaga lea maiddái eará giellaguovddážat lágidan dákkár kurssaid.
Kursene har hatt forskjellig omfang, de første årene var vanlig lengde tre eller to uker, mens de seinere årene er det vanligere med språkbadkurs som varer ei uke eller ei helg.	Kurssat leat iešguđet guhkkodagas, vuosttaš jagiid lei dábálaš lágidit giellalávgunkurssaid mat biste golbma dahje guokte vahku, muhto maŋimuš jagiid kurssat leat bistán vahku dahje dušše vahkkoloahpa.
Kursene har for mange deltakere vært et viktig supplement til kompetansegivende kurs i regi av universitet, hvor det samisktalende miljøet vanligvis ikke er så sterkt.	Dákkár kurssat leat máŋgga oasseváldái leamaš dehálaš doarjjan universitehta gelbbolašvuođaaddi kursii, gos sámegielat biras dábálaččat ii leat nu nanus.
For studentene har kursene vært en trygg arena hvor de har kunnet prøve ut sine samiskkunnskaper, for så å ta skrittet ut til å bli samisktalende også utafor kurset.	Kurssat leat leamaš oadjebas arenan gos studeanttat leat beassan geahččaladdat giellamáhtuset, ja dan maŋŋel dustet šaddat sámegielhállin maiddái kurssa olggobealde.
5.3.2 Kompetansegivende kurs	5.2.2 Gelbbolašvuođaaddi kurssat
Etterhvert har kompetansegivende kurs blitt mer sentrale i språksentrenes virksomhet.	Áiggi mielde leat gelbbolašvuođaaddi kurssat šaddan dehálaččabut giellaguovddážiid doaimmain.
De første årene tok noen kursdeltakere grunnskoleeksamen i samisk, men enda oftere blei kursene tilpassa læreplanene på videregående skole slik at deltakerne kunne ta privatisteksamen for samisk som C-språk ved en videregående skole i nærheten.	Vuosttaš jagiid muhtun kursaoasálastit válde vuođđoskuvlla sámegieleksámena, muhto dávjjibut kurssat heivehuvvojedje joatkkaskuvlla oahppoplánaide nu ahte oasseváldit sáhtte váldit privatistaeksámena sámegiella C-giellan joatkkaskuvllas.
Men det finnes mange eksempler på at språksentre på forskjellig måte har samarbeidet med Samisk høgskole og UiT for at personer lokalt skal kunne både få opplæring og formell kompetanse i samisk, ikke minst når det gjelder samisk semesteremne (se tabell 5.2).	Muhto leat máŋga ovdamearkka das ahte giellaguovddážat leat ovttasbargan iešguđet láhkai Sámi allaskuvllain ja universitehtain vai báikki olbmot sáhttet oažžut oahpu ja formálalaš gelbbolašvuođa sámegielas, erenoamážit guoská dát Sámegiela lohkanbadjeohppui (geahča tabealla 5.2).
Flere modeller for slikt samarbeid er beskrevet under kapittel 5.4. Siden 2003 har det vært mulig å ta kompetansegivende eksamen i nordsamisk også på begynnernivå ved UiT, og ved Samisk høgskole fra 2008. Dette har åpnet muligheter for språksentrene å tilpasse sine ordinære kurs slik at deltakerne kan ta eksamen med studiepoeng.	Jagi 2003 rájes lea Romssa universitehtas leamaš vejolaš váldit gelbbolašvuođaaddi eksámena davvisámegielas maiddái álgodásis, ja Sámi allaskuvllas jagi 2008 rájes. Dát leat rahpan giellaguovddážiidda vejolašvuođa heivehit sin dábálaš kurssaid nu ahte kursalaččat sáhttet váldit eksámena mii addá oahppočuoggáid.
Fra 2009 har det vært en større satsing gjennom det 5-årige voksenopplæringsprogrammet i regi av Samisk høgskole.	Jagi 2009 rájes lea leamaš stuorit áŋgiruššan dien guvlui Viđa jagi giellaprográmmas maid Sámi allaskuvla lea lágidan.
Det er også mulig å ta kompetansegivende begynnerkurs i sørsamisk (se tabell 5.2), men for lulesamisk finnes bare kursene Lulesamisk 1–3 for studenter som allerede har grunnleggende kunnskaper i språket.	Lea maiddái vejolaš váldit gelbbolašvuođaaddi kurssa lullisámegielas (gč. tabealla 5.2), muhto julevsámegielas leat dákkár kurssat dušše studeanttaide geain juo lea vuođđomáhttu gielas.
5.4 Modeller for samarbeid med universitet og høgskole	5.3 Universitehta ja allaskuvlla ovttasbargomállet
Flere modeller har vært prøvd i samarbeidet mellom språksentrene og høgskole og universitet.	Giellaguovddážat ja allaskuvlla/universitehta leat ovttasbargan máŋgga láhkai.
I noen tilfeller er det språksenteret som er ansvarlige for undervisninga, i andre tilfeller er fungerer språksenteret som en støttespiller til undervisninga som gis av universitet eller høgskole, ofte ved hjelp av lyd-bilde-studio.	Muhtumin giellaguovddáš addá oahpahusa, eará háviid giellaguovddáš fállá doarjaga oahpahussii maid universitehta dahje allaskuvla dávjá addet jietna-govva-studio bokte.
5.4.1 I regi av universitet eller høgskole	5.3.1 Universitehta dahje allaskuvla addáoahpahusa
For å bedre rekrutteringa til samisk lærerutdanning gjorde Samisk høgskole et forsøk med å desentralisere det første året av lærerutdanninga til Kåfjord og Tana, samtidig som samisk semesteremne blei lagt inn i studieprogrammet for lærerutdanninga.	Buoridan dihte rekrutterema sámi oahpaheaddjeohppui Sámi allaskuvla, de geahččalii Sámi allaskuvla lávdadit oahpaheaddjeoahpu vuosttaš jagi Gáivutnii ja Detnui, seammás go Sámegiela lohkanbadjeoahppu biddjui oassin oahpaheaddjeoahpus.
Høsten 1997 blei det arrangert samisk semesteremne i Kåfjord med 18 studenter, og våren 1998 blei tilbudet fulgt opp med Samisk 1 (10 vekttall), som er et kurs på morsmålsnivå, og ca. 12 studenter fulgte dette.	Čavčča 1997 lágiduvvui sámegiela lohkanbadjeoahppu Gáivuonas ja kurssas ledje 18 studeantta. Giđđat 1998 čuovui Sámegiella 1 (10 deaddočuoggá), mii lei eatnigielladási kursa, ja sullii 12 studeantta čuvvo dan.
I Kåfjord var det da allerede etablert et språksenter som hjalp til med rekruttering til kursene.	Gáivuonas lei juo dalle ásahuvvon giellaguovddáš mii veahkehii háhkat studeanttaid kurssaide.
Senteret arrangerte også et tre-ukers språkbadkurs i forkant av oppstarten høsten 1997 (Antonsen & Johansen 2013).	Guovddáš lágidii golmmavahkkosaš giellalávgunkurssa ovdalgo Sámi allaskuvla fálaldat álggahuvvui (Antonsen & Johansen 2013).
Sjøl om det bare var noen får studenter som fortsatte på lærerutdanninga, var dette et veldig viktig tiltak som ga ringvirkninger i et par tiår etterpå.	Vaikko dušše moadde studeantta jotke oahpaheaddjeohppui mii lágiduvvui Guovdageainnus, dat lei dattetge hui dehálaš doaibma mas ledje váikkuhusat moaddelot jagi dan maŋŋel.
Mange av studentene skaffet seg pedagogisk utdanning på andre måter og blei viktige ressurspersoner i samiskundervisninga både i grunnskolen og videregående skole i NordTroms.	Máŋga studeantta háhke pedagogalaš oahpu eará láhkai, ja šadde dehálaš resursaolbmožin sihke vuođđo- ja joatkkaskuvlla sámegieloahpahussii Davvi-Romssas.
Noen studenter gikk inn i andre viktige kommunale stillinger.	Muhtun studeanttat fas barget eará dehálaš suohkanlaš virggiin.
UiT ga i 1998–99 tilbud om samisksemesteremne (20 vekttall) i Lakselv.	UiT fálai jagiid 1998–99 Sámegiela lohkanbadjeoahpu Leavnnjas.
Også studenter fra Tana fulgte studiet via lyd-bilde-studio i samarbeid med språksenteret i Porsanger.	Dát lei ovttasbargu Porsáŋggu giellaguovddážiin, muhto maiddái Deanus čuvvo studeanttat oahpu jietna-govva- studio bokte.
Både UiT og Samisk høgskole har samarbeidet med språksentre om å overføre ordinær undervisning fra campus til språksenteret via lyd-bilde-studio.	Sihke UiT ja Sámi allaskuvla leat ovttasbargan giellaguovddážiiguin fievrridit sin dábálaš oahpahusa giellaguovddážii jietna-govva-studio bokte.
Tre ganger i perioden 2005– 2007 fulgte studenter i Kåfjord SAM-100 som fulltidsstudium med lyd-bilde-overføring fra UiT.	Golmma geardde jagiin 2005– 2007 čuvvo studeanttat Gáivuonas Romssa universitehta SAM-100 kurssa ollesáigge oahppun jietna- govva-studio bokte.
Den siste gangen blei tilbudet gitt samtidig til studenter ved språksenteret i Tana. (Antonsen 2007;	Maŋimuš geardde fállui kursa maiddái oktanaga Deanu giellaguovddážii (Antonsen 2007;
Antonsen & Johansen 2013).	Antonsen & Johansen 2013).
Skoleåret 2011–12 fulgte studenter på Evenes og i Kåfjord den ordinære undervisninga i samisk semesteremne ved Samisk høgskole.	Skuvlajagi 2011–12 čuvvo studeanttat Evenáššis ja Gáivuonas Sámi allaskuvlla dábálaš Sámegiela lohkanbadjeoahpahusa.
Felles for disse samarbeidene var at språksentrene fulgte opp studentene med støtteundervisning, og kursene blir vurdert som svært vellykka samarbeid med stor gjennomføringsgrad.	Dákkár ovttasbarggus giellaguovddážat lea čuovvolan studeanttaid ja fállán doarjjaoahpahusa. Kurssat leat lihkostuvvan bures ja stuorra oassi studeanttain lea čađahan eksámena.
Også i Tysfjord har det vært samarbeid med Universitetet i Nordland om lulesamisk språk på høgere nivå (Nygaard et.	Divttasvuona giellaguovddáš lea ovttasbargan Nordlánda universitehtain julevsámegiela alit dási oahpahusa ektui (Nygaard et.
al.	al.
2012: 25).	2012: 25).
I 2012 blei det startet opp bachelorstudium i lulesamisk, og dette blei gjennomført med studiesamlinger både ved språksenteret og på campus (Johansen 2013: 78).	Jagi 2012 álggahuvvui julevsámegiela bacheloroahppu, ja universitehta lágidii oahppočoagganemiid sihke giellaguovddážis ja universitehtas (Johansen 2013: 78).
Språksentrene kan også være en viktig støttefunksjon for universitet og høgskole ved at de har et stort nettverk av mennesker som har vært fulgt deres ikke-kompetansegivende kurs, og disse blir aktivt rekrutterert til kompetansegivende studier.	Giellaguovddážat sáhttet doarjut universitehta ja allaskuvlla go dain lea viiddes fierpmádat mas leat olbmot geat leat čuvvon ii-gelbbolašvuođaaddi kurssaid, ja daid gaskkas sii háhket studeanttaid gelbbolašvuođaaddi ohppui.
Språksentrene har også i stor grad gitt støttetilbud direkte til studenter: Språksenteret i Tromsø arrangerte i 2012–2013 både språkbad over helger, og dessuten studiereise til Karasjok og Kautokeino for universitetsstudenter og kursdeltakere på egne kurs.	Giellaguovddážat leat maiddái addán doarjjafálaldaga studeanttaide: Romssa giellaguovddáš lágidii 2012–2013 giellalávgunvahkkoloahpaid ja oahppamátkki Kárášjohkii ja Guovdageidnui sihke iežas kursalaččaide ja universitehtastudeanttaide.
Språksenteret i Snåsa har også vært en viktig støtte for Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) på flere måter.	Snoasa giellaguovddáš lea máŋgga dáfus leamaš dehálaš doarjjan Davvi-Trøndelága allaskuvlii.
De både gir en del undervisning når studiet i regi av HiNT har samlinger på Snåsa, og de gir leksehjelp til studenter.	Guovddáš addá oahpahusa ovttasráđiid allaskuvllain dalle go doallá čoagganemiid Snoasas, ja guovddáš fállá ruovttubargoveahki studeanttaide.
Dessuten satte senteret i 2013 i gang et program hvor de etablerte kontakt mellom studenter og samisktalende som skal fungere som språklige mentorer for dem, og som også skal praktisere muntlig samisk med studentene.	Guovddáš álggahii dasa lassin 2013:s prográmma mas sii ásahedje oktavuođa studeanttaid ja sámegielhálliid gaskkas. Sámegielhállit galget doaibmat gielalaš veahkkin, ja studeanttat besset singuin hárjehallat sámástit.
Språkbadkursene på sommeren som flere språksentre arrangerer, er også et komplement til den ordinære undervisninga for at studentene skal få mer muntlig trening i samisk.	Giellalávgunkurssat geassit, maid moadde giellaguovddáža lágidit, leat maiddái doarjja dábálaš oahpahussii, gos studeanttat besse hárjehallat geavahit giela njálmmálaččat.
5.4.2 I egen regi med eksamen ved universitet eller høgskole	5.3.2 Iežas lágidan kurssat, muhto universitehta dahje allaskuvlla
I dette kapittelet skal vi se nærmere på kurs hvor språksenteret selv gir undervisning, men hvor kursdeltakerne kan ta eksamen ved høgskole eller universitet.	Dán kapihttalis áigut geahččat kurssaid main giellaguovddáš lágida oahpahusa, muhto kursalaččat sáhttet váldit allaskuvlla dahje universitehta eksámena.
Slikt samarbeid startet for 15 år siden ved at språksenteret i Kåfjord i 1999–2000 og 2002–2003 ga tilbud om samisk semesteremne, som samlingsbasert med halv hastighet og med eksamen ved UiT.	Dákkár ovttasbargu álggahuvvui 15 jagi dás ovdal go Gáivuona giellaguovddáš jagiid 1999–2000 ja 2002–2003 fálai Sámegiela lohkanbadjeoahpu bealle leavttuin čoagganemiid bokte ja studeanttat sáhtte váldit UiT eksámen.
Undervisninga blei gitt av egne ansatte, men med universitetet som faglig veileder.	Giellaguovddáža bargit oahpahedje, muhto universitehta lei fágalaš láidesteaddjin.
Dette tilbudet blei til en stor grad finansiert fra Samisk studieforbund (SOL) via "Støtte til studieringer på høgere nivå".	Eanaš ruhtadeapmi bođii Sámi oahppalihtus (SOL), go attii doarjaga oaivvilduvvon alit dási oahpporieggáide.
Etterhvert tok det slutt på denne typen øremerkede bevilgninger over statsbudsjettet til studieorganisasjoner.	Dákkár doarjja lei stáhtabušeahtas merkejuvvon oahppoorganisašuvnnaide, muhto áiggi mielde nogai dát ruhtagáldu.
Språksenteret i Kåfjord har hatt liknende samarbeid også med Samisk høgskole.	Gáivuona giellaguovddáš lea ovttasbargan sullii seamma láhkai Sámi allaskuvllain.
Skoleåret 2004–05 blei det gitt tilbud om "Samisk og duodji" med 30 studiepoeng over ett år.	Skuvlajagi 2004–05 lágiduvvui "Sámegiella ja duodji" -kursa mii attii 30 oahppočuoggá.
Språksenteret og Kåfjord kommune finansierte undervisninga og eksamen.	Giellaguovddáš ja Gáivuona suohkan ruhtadedje oahpahusa ja eksámena.
(Antonsen & Johansen 2013).	(Antonsen & Johansen 2013).
Dette studiet blei også gitt i Nesseby 2003–04 i samarbeid med språksenteret der (Nesseby e-poster).	Oahppu fállojuvvui maiddái Unjárggas jagi 2003–04 ovttasráđiid giellaguovddážiin doppe (Unjárgga e-poasttat).
Da UiT i 2003 starta opp med samiskkurs med studiepoeng på begynnernivå, benyttet senteret i Kåfjord anledningen og tilpasset sine kurs slik at deres kursdeltakerne kunne bli godkjent for å ta eksamen ved UiT i Tromsø.	Dalle go UiT jagi 2003 álggii fállat álgodási kurssaid oahppočuoggáiguin, de Gáivuona giellaguovddáš geavahii liibba ja heivehii kurssaid nu ahte kursalaččat sáhttet ohcat studeantan ja váldit universitehtaeksámena Romssas.
Det var likevel ikke så mange studenter som tok eksamen hvert år fordi søknadsfristen til universitet var i slutten av semesteret før kurset startet opp, og det var for tidlig for de fleste kursdeltakerne, blant annet var det ofte ikke klart om de hadde fått permisjon fra arbeidsplassen.	Jahkásaččat eai nu galle studeantta váldán eksámena danne go universitehta ohcanáigemearri lei juo ovddit lohkanbajis kurssa álggaheami ektui, ja dat lei menddo árrat eanaš kursalaččaide, go dávjá ii lean vuos čielgan oažžugo virgelobi bargosajis.
I Handlingsplanen for samiske språk 2009 blei Sametingets satsing med 7,9 millioner kroner til et 5-årig voksenopplæringsprogram lansert (Nygaard et.	Sámedikki Sámegiela doaibmaplánas lei dehálaš doaibmabidju rávesolbmuidoahpahusprográmma masa Sámediggi juolludii 7,9 miljovnna ruvnnu (Nygaard ja earát 2012: 68).
Programmet var hovedsakelig finansiert med avsetninger fra Samefolkets fond (Sametingets strategier 2015).	Stuorimus oassi ruđain prográmmii bohte Sámeálbmoga foanddas (Sámediggis strategier 2015).
I planen får språksentrene en viktig funksjon som tilbydere av språkkurs for voksne i samarbeid med Samisk høgskole.	Plánas giellaguovddážat ožžot dehálaš rolla fállat rávesolbmuid giellakurssaid ovttasráđiid Sámi allaskuvllain.
Gjennom denne satsingen tilpasset flere språksentre sine språkkursene til SAAL 1 og 2, hver på 15 studiepoeng (se tabell 5.2).	Dán áŋgiruššama dihte máŋga giellaguovddáža leat heivehan iežaset giellakurssaid allaskuvlla kurssaide SAAL 1 ja 2, mat goappašagat addet 15 oahppočuoggá (geahča tabealla 5.2).
Avlagt eksamen gir mulighet til å gå videre på semesteremne i samisk ved Samisk høgskole.	Čađahuvvon eksámen addá vejolašvuođa álgit Sámegiela lohkanbadjeohppui maid Sámi allaskuvla lágida.
Språksentrene fikk ca. 64.000 kr i støtte til lærerutgifter for hvert kurs, og Samisk høgskole ga faglig oppfølging og arrangerte eksamen.	Giellaguovddážat ožžo sullii 64.000 ru doarjjan juohke kurssa oahpaheaddjegoluide, ja Sámi allaskuvla fálai fágalaš bagadeami ja lágidii eksámena.
I tillegg arrangerte Samisk høgskole et 30-poengs metodikkurs for lærere (5-årig programmets rapport).	Dasa lassin Sámi allaskuvla lágidii 30-čuoggásaš metodihkkakurssa oahpaheddjiide (Viđa jagi giellaprográmma raporta).
Språksentrene i nordsamisk område var under voksenopplæringsprogrammet til og med 2011. Fra 2012 blei midlene brukt til kurs i sørsamisk område.	Giellaguovddážat davvisámi guovllus gulle rávesolbmuidoahpahusprográmma vuollái 2011 rádjái. Jagi 2012 rájes ruđat várrejuvvojedje lullisámi guovllu kurssaide.
Flere nordsamiske språksentre innledet da samarbeid med UiT.	Máŋga davvisámi giellaguovddáža álggahedje dalle ovttasbarggu UiT:in.
Universitetet hadde på dette tidspunktet startet opp med et prosjekt for å lage moduler med lærestoff og interaktive oppgaver på internett for samisk som fremmedspråk.	Universitehta lei juo álggahan prošeavtta ráhkadit oahppomodulaid ja interaktiivvalaš bargobihtáid internehttii sámegiela vierisgiellan oahpahussii.
Slike internettmoduler gjorde det lettere for språksentrene å samarbeide med universitetet.	Dákkár interneahttamodulat dahke álkibun giellaguovddážiidda ovttasbargat universitehtakurssaid lágidit.
UiT godkjenner studentene og arrangerer eksamen.	UiT dohkkeha studeanttaid ja lágida eksámena.
Etterhvert innførte også Samisk høgskole en ordning hvor deltakerne kunne melde seg som studenter ved høgskolen, men hvor språksentrene både gir undervisning og arrangerer eksamen.	Maŋŋel lea maiddái Sámi allaskuvla rahpan vejolašvuođa kursalaččaide ohcat allaskuvlla studeantan, muhto giellaguovddážat sihke addet oahpahusa ja lágidit eksámena daidda studeanttaide.
I tabell 5.3 er det en oversikt over kompetansegivende kurs gitt av språksentrene i perioden 2009–2014. Dessverre har det vært umulig å få tall over studenter og eksamener fra Samisk høgskole og UiT.	Tabeallas 5.3 lea visogovva mii čájeha gelbbolašvuođaaddi kurssaid maid giellaguovddážat leat lágidan jagiid 2009–2014. Dađibahábut lea leamaš veadjemeahttun oažžut studeanta- ja eksámenloguid Sámi allaskuvllas ja universitehtas.
Opplysningene i tabellen baserer seg derfor på språksentrenes årsrapporter, komplementert med informasjon fra e-post fra språksentrene.	Tabealla logut vuođđuduvvet dan dihte giellaguovddážiid jahkeraporttaide, maid lean dievasmahttán dieđuiguin maid lean ožžon giellaguovddážiin e-poastan.
Tallene forteller hvor mange som gjennomførte kursene og hvor mange som tok avsluttende eksamen.	Logut muitalit gallis leat čađahan kurssaid ja gallis leat váldán loahppaeksámena.
Det kan være litt usikkerhet med hva det vil si å gjennomføre et kurs, men det kan likevel være et poeng å ha med antall deltakere også, spesielt fordi det for mange kurs er et stort sprik mellom antall deltakere og antall eksamener.	Ii leat álo nu čielggas mo galgá meroštallat gallis leat čađahan kurssa, muhto lea dattetge dehálaš váldit dáid loguid mielde, danne go máŋgga kurssas lea stuorra erohus oasseváldi logus ja eksámenlogus.
Det har vært flere institusjoner med i samarbeidet enn dem som er nevnt i tabellen.	Eanet ásahusat leat leamaš mielde ovttasbarggus, go dat mat leat mielde tabeallas.
Språksentrene i Nesseby og Tana har samarbeidet om kurs fordi det ikke var lærer med riktig kompetanse ved språksenteret i Tana.	Unjárgga ja Deanu giellaguovddážat leat ovttasbargan kurssaid birra danne go Deanu giellaguovddážis ii leamaš oahpaheaddji rivttes gelbbolašvuođain.
I tillegg arrangerte Samisk høgskole kurset SAAL 1 ved Samisk Hus Oslo, og UiT samarbeidet med Verddeprosjektet i Kvænangen om kurset SAM-1031.	Dasa lassin lea Sámi allaskuvla lágidan SAAL 1- kurssa Sámi viesus Oslos, ja Verddeprošeakta lea ovttasbargan UiT:in lágidit SAM-1031 kurssa.
Begge disse kursene var i 2012. Disse kursene er ikke tatt med i tabellen siden de ikke var i regi av språksenter.	Goappaš kurssat lágiduvvojedje 2012:s, muhto eai leat mielde tabeallas danne go lágideaddjin ii lean giellaguovddáš.
Som vi ser fra tabellene 5.3 og 5.4 så har stadig flere språksentre benyttet seg av mulighetene for samarbeid med Samisk høgskole og UiT, og de siste tre årene har språksentrene tilsammen arrangert 11 kurs hvert år.	Nugo oaidnit tabeallain 5.3 ja 5.4 de lea eanet ja eanet giellaguovddážat geavahan vejolašvuođa ovttasbargat Sámi allaskuvllain ja UiT:in, ja maŋimuš golbma jagi leat giellaguovddážat jahkásaččat lágidan oktiibuot 11 kurssa.
Språksenteret i Kåfjord har vært mest aktiv og arrangert hele 10 kurs i perioden, fulgt av språksentrene i Alta og i Porsanger som har arrangert 8 kurs hver.	Gáivuona giellaguovddáš lea leamaš aktiivvamus ja lea dán áigodagas lágidan olles 10 kurssa, ja dan maŋŋel čuvvot Álttá ja Porsáŋggu giellaguovddážat, mat leat lágidan 8 kurssa goabbáge.
De to siste årene er det bare språksentrene i Alta og Røros som har fortsatt samarbeidet med Samisk Høgskole, mens de andre språksentrene har samarbeidet med UiT.	Maŋimuš guokte jagi dušše Álttá ja Plassje giellaguovddážat leat joatkán ovttasbarggu Sámi allaskuvllain, eará giellaguovddážat leat ovttasbargan UiT:in.
Muligheta til å kunne ta eksamen med studiepoeng beskrives i mange av språksentrenes rapporter som en viktig faktor for å øke rekruttering til kursene.	Vejolašvuohta váldit eksámena oahppačuoggáiguin namuhuvvo máŋgga giellaguovddáža raporttas dehálažžan kurssaid rekrutteremii.
Unntaket er språksenteret i Evenes, som ikke har arrangert kompetansegivende kurs de to siste årene fordi kursdeltakerne ikke ønsker å fokusere så mye på grammatikk, men heller ønsker flere kurs med fokus på muntlig kommunikasjon (Evenes e-post).	Spiehkastat lea Evenášši giellaguovddáš, mii ii leat lágidan gelbbolašvuođaaddi kurssa maŋimuš guokte jagi danne go kursalaččat eai leat háliidan bargat nu ollu grammatihkain, muhto ovdal háliidit eanet kurssaid mat deattuhit njálmmálaš gulahallama (Evenášši e-poastta).
Også språksentrene i Tromsø og Lavangen forteller at ikke alle kursdeltakerne ønsker å ta eksamen med studiepoeng.	Maiddái Romssa ja Loabága giellaguovddážat muitalit ahte eai buot kursalaččat háliid váldit eksámena oahppočuoggáiguin.
Språksenteret i Tysfjord har ikke arrangert kompetansegivende kurs, og det har heller ikke har vært kompetansegivende kurs i lulesamisk på begynnernivå.	Divttasvuona giellaguovddáš ii leat lágidan gelbbolašvuođaaddi kurssa, danne go álgodásis ii leat leamaš julevsámegiela gelbbolašvuođaaddi kursa.
Men språksenteret ønsker å samarbeide med Universitetet i Nordland om å at Sámásta -kursene skal kunne gi studiepoeng (Tysfjord rapporter 2012).	Muhto giellaguovddáš háliida ovttasbargat Nordlánda universitehtain dasa ahte Sámásta -kurssat galget addit oahppočuoggáid (Divttasvuona raporta 2012).
Språksenteret opplever at interessen for å delta på kursene er laber, slik som situasjonen er i dag (Tysfjord rapporter 2013).	Giellaguovddáš čállá ahte ii leat nu stuorra beroštupmi oasálastit kurssaide, nugo dilli lea dál (Divttasvuona raporta 2013).
Spesielt på kurs i samarbeid med UiT er det mange av dem som har gjennomført kurset, som ikke har tatt eksamen.	Erenoamážit kurssain ovttasbarggus UiT:in leat máŋgga kursalaččat geat eai leat váldán eksámena.
Delvis er årsaken at ikke alle deltakerne har brydd seg om å få studiepoeng, men en viktig årsak er også universitetets strenge tidsfrister for å søke seg som student, se mer om dette i kapittel 5.3.3. Det kommer ikke fram av alle rapportene om det er kvinner eller menn som tar kursene, men de tilfellene dette nevnes, gir en klar overvekt av kvinnelige deltakere.	Belohahkii lea sivva ahte eai buot kursalaččat leat beroštan oažžut oahppočuoggáid, muhto dehálaš sivvan dasa leat universitehta čavga áigemearit ohcat studeantan, eanet dan birra kapihttalis 5.3.3. Ii juohke raporttas boađe ovdan galle nissona ja dievddu leat čuvvon kurssaid, muhto go bidjá oktii dáid dieđuid mat leat, de leat ollu eanet nissonat go dievddut.
Det er verdt å merke seg at språksenteret i Tromsø har arrangert kurs, selv om UiT har kurstilbud på campus.	Lea fuomášan veara ahte Romssa giellaguovddáš lea lágidan kurssa vaikko UiT maiddái lea fállan seamma kurssa.
Språksenteret har i større grad enn universitetet gitt kurs på kveldstid og i helger, og har dermed vært et viktig tillegg til universitetets ordinære tilbud.	Giellaguovddáš lea dávjjibut go universitehta fállan kurssa eahkes ja vahkkoloahpaid, ja kurssat leat dien láhkai leamaš dehálaš lassin universitehta fálaldahkii.
Etter fusjonen med Høgskolen i Finnmark i 2013 har UiT nå campus i Alta, men det er ennå ikke gitt tilbud om samiskkurs her.	Maŋŋel go universitehta ovttastuvai Finnmárkku allaskuvllain 2013:s, de lea UiT:s ossodat maiddái Álttás, muhto ii leat vuos fállan sámegiela kurssa doppe.
Det vil si at språksenteret er eneste tilbyder kompetansegivende kurs i Alta.	Dát mearkkaša ahte dušše giellaguovddáš fállá gelbbolašvuođaaddi kurssa Álttás.
Språksenteret i Røros er det eneste språksenteret utafor nordsamisk område som arrangerer kompetansegivende kurs, og de har deltatt i voksenopplæringsprogrammet til Samisk høgskole, istedenfor å samarbeide med HiNT.	Plassje giellaguovddáš lea áidna giellaguovddáš olggobeale davvisámi guovllu mii lágida gelbbolašvuođaaddi kurssaid, ja sii leat searvan Sámi allaskuvlla rávesolbmuid oahppoprográmmii dan sajis go ovttasbargat HiNT:in.
I tabell 5.4 er det tatt med bare studenter som har tatt eksamen, og kursene er fordelt etter nivå.	Tabeallas 5.4 leat mielde dušše studeanttat geat leat váldán eksámena, ja kurssat leat juhkkon dási mielde.
Hvis man studerer på full tid, kan man ta både begynnerkurs og fortsettelseskurs som første semester.	Jus olmmoš lohká olles áiggi, de sáhttá váldit sihke álgokurssa ja joatkkakurssa vuosttaš lohkanbajis.
Semesteremne vil utgjøre hele det andre semesteret.	Lohkanbadjeoahppu dagašii olles nuppi lohkanbaji.
Som det går fram av tabellen, arrangeres det atskillig flere kurs på helt begynnernivå enn på fortsettelsesnivå, selv om fortsettelseskursene ofte er mindre av omfang enn begynnerkursene.	Nugo oaidnit tabeallas, de lágiduvvojit ollu eanet kurssat álgodásis go joatkkadásis, vaikko joatkkakurssat dávjá leat unnibut go álgokurssat.
Hele 58 % av studiepoengene avlegges på begynnerkursene.	Olles 58 % oahppočuoggáin bohtet álgokurssain.
For 2014 er det en kraftig nedgang i antall studenter som tar eksamen på fortsettelseskurs, men det kan være tilfeldig svingning i tallene.	Jagi 2014 joatkkakurssaid studeantalohku njiedjá sakka, muhto dat sáhttá leat soaittáhagas.
I årene 2011–2013 blei det sammenlagt produsert mer enn 1000 studiepoeng hvert år på kurs arrangert av språksentrene.	Jagiid 2011– 2013 giellaguovddážiid kurssat buvttadedje jahkásaččat eanet go 1000 oahppočuoggá.
Dette er mye sammenliknet med total studiepoengproduksjon i samisk ved høgskoler og universiteter i Norge, som var 2290 for året 2011, og 2669 for året 2012 (Johansen 2013: 83).	Dát lea ollu go buohtastahttá olles sámegiela oahppočuoggábuvttademiin Norgga allaskuvllain ja universitehtain, mii lei 2290 jagis 2011, ja 2669 jagis 2012 (Johansen 2013: 83).
Hvis målet er at kursdeltakerne skal kunne nok samisk til å bruke språket i jobben, er ikke ett semesters studier nok.	Jus ulbmil lea ahte kursalaččat galget máhttit nu ollu sámegiela ahte sáhttet geavahit giela barggus, de ii leat ovtta lohkanbaji oahppu doarvái.
Bare språksenteret på Røros har selv arrangert 2. semesterkurs i samisk, det vil si samisk semesteremne.	Dušše Plassje giellaguovddáš lea ieš lágidan nuppi lohkanbaji kurssa sámegielas, Sámegiela lohkanbadjeoahpu.
Dette er et krevende kurs, og i størrelse tilsvarer det to av kursene på lavere nivå.	Dát lea gáibideaddji kursa, ja dan sturrodat vástida guokte vuolit dási kurssa.
Det krever også lærere med høyere kompetanse enn på begynnerkursene.	Kursa gáibida oahpaheaddji geas lea alit gelbbolašvuohta go maid álgokursa gáibida.
I perioden blei ett samisk semesteremnekurs overført via lyd-bilde-studio fra Samisk høgskole til to språksentre, se tabell 5.3. Også tidligere har undervisning på dette nivået vært overført fra UiT via lyd-bilde-studio til språksentre (se kapittel 5.3.1), og slik overføring av undervisning ser ut til å være en god løsning.	Namuhuvvon áigodagas okta sámegiela lohkanbadjekursa fievrriduvvui jietna-govva-studios Sámi allaskuvllas guovtti giellaguovddážii, geahča tabealla 5.3. Maiddái ovdal lea dán dási oahpahus fievrriduvvon UiT:s govva-jietna-studio bokte giellaguovddážiidda (geahča kapihttala 5.3.1), ja dákkár oahpahusfievrrideapmi orru leamen buorrin čoavddusin.
Men mange av dem som har gjennomført begynnerkursene, har fortsatt på samisk semesteremne i Kautokeino i regi av Samisk høgskole, hvor søkningen er doblet i denne perioden (5-årig-programmets rapport: 16).	Muhto máŋggas dain geat leat čađahan álgokurssaid, leat joatkán Sámi lohkanbadjeohppui maid Sámi allaskuvla lea lágidan Guovdageainnus. Ohcan lea duppalaston giellaprográmma áigodagas (Viđa jagi giellaprográmma raporta: 16).
5.4.3 Problemstillinger ved samarbeid med høgskole/universitet	5.3.3 Čuolmmat ovttasbarggusallaskuvllain/universitehtain
Samisk høgskole og UiT sine tilbud har mange likheter, sjøl om kursene er forskjellige.	Sámi allaskuvla ja UiT fálaldagain leat máŋga seammasullasašvuođa, vaikko kurssat maiddái leat goabbatláganat.
Høgskolens SAAL 1 og 2-kurs vektlegger muntlig bruk av språket, og begge kursene har muntlig eksamen med bestått/ikke-bestått og gir 15 studiepoeng.	Allaskuvlla SAAL 1 ja 2-kurssat deattuhit njálmmálaš giellageavaheami, ja goappaš kurssain lea njálmmálaš eksámen man árvosátni lea ceavzán/ii-ceavzán, ja dat addet 15 oahppočuoggá.
UiT fokuserer i større grad på at kursene skal gi grunnlag for videre studier, og det er eksamen med bokstavkarakterer.	UiT deattuha eanet ahte kurssat galget ráhkkanahttit joatkkaohppui, ja eksámenis lea bustávvaárvosátni.
Begynnerkurset SAM-1031 gir 20 studiepoeng og avsluttes med både muntlig og skriftlig eksamen.	Álgokursa SAM-1031 addá 20 oahppočuoggá ja das leat sihke njálmmálaš ja čálalaš eksámenat.
Begge institusjonene har gitt tilbud om kurs eller workshops til språksenterlærerne.	Goappaš ásahusat leat fállan kurssa dahje bargobaji giellaguovddážiid oahpaheddjiide.
Samisk høgskole fikk bevilget midler fra Sametingets 5-årig voksenopplæringsprogram og har dermed hatt ressurser til å ansette en koordinator til samarbeidet med språksentrene.	Sámi allaskuvlii juolluduvvui ruhta Sámedikki Viđa jagi giellaprográmmas, ja dain ruđain sii leat ee. virgádan olbmo gii lea koordineren ovttasbarggu giellaguovddážiiguin.
En del av midlene blei brukt til å delfinansiere kursene som språksentrene holdt.	Oassi ruđain geavahuvvui doarjut giellaguovddážiid kurssaid.
UiT har ikke hatt øremerkede midler til samarbeidet med språksentrene, men har i hele perioden tatt inn kursdeltakerne som studenter på lik linje med de ordinære studentene.	UiT:s ii leamaš sierra ruhta giellaguovddášovttasbargui, muhto lea buot jagiid dohkkehan kursalaččaid studeantan seamma njuolggadusaid mielde go leat dohkkehan dábálaš studeanttaid.
Dette er en billig og en forutsigbar løsning fordi universitetet planlegger kurs i et langt perspektiv og avholder dem nærmest uansett hvor mange studenter som begynner på kursene.	Dát lea hálbbes ja vuordevaš čoavddus danne go universitehta pláne kurssaid guhkes áigái ovddos guvlui ja doallá daid measta beroškeahttá studeantalogus.
Men løsningen er også lite fleksibel fordi det betyr samtidig at kursdeltakerne og språksentrene må forholde seg til universitetssystemets ordinære tidsfrister, og det finnes heller ingen egen koordinator.	Muhto čoavddus ii leat nu njuovžil danne go dat mearkkaša seammás ahte kursalaččat ja giellaguovddážat fertejit čuovvut universitehtavuogádaga dábálaš áigemeriid, ja sivva lea ahte universitehtas ii leat sierra koordináhtora.
Deltakerne har måttet søke seg som studenter i slutten av semesteret før kurset har startet opp, og språksentrene har også måttet melde inn kursene innafor tidsfrister for at eksamen skal kunne avholdes.	Kursalaččat fertejit ohcat studeantan ovddit lohkanbaji loahpas dan ektui goas kursa álggahuvvo, ja giellaguovddážat galget dieđihit kurssaid dihto áigemeriid siskkabealde vai universitehta sáhttá doallát eksámena.
Deltakerne må på like linje med ordinære studenter dokumentere generell studiekompetanse eller søke om å få godkjent realkompetanse.	Oasseváldit fertejit seamma ládje go dábálaš studeanttat duođaštit dábálaš lohkangelbbolašvuođa dahje ohcat reálagelbbolašvuođa dohkkehuvvot.
Ikke alle kursdeltakere har rukket å gjøre dette, eller de har vært for unge til det, slik at på flere kurs er det under halvparten av deltakerne som tar eksamen.	Eai buot kursalaččat leat háhppehan dan dahkat, dahje sii leat leamaš menddo nuorat, nu ahte muhtun kurssain unnit go bealli kursalaččain leat váldán eksámena.
Forskrift til opptak til høyere utdanning gir institusjonene mulighet til å fastsette regler for å gjøre unntak til krav om generell studiekompetanse for studenter på begynnerkurs i samisk og samisk semesteremne, men UiT har ikke benyttet seg av denne muligheten.	Alit oahpahusa sisaváldin láhkaásahus addá oahppoásahusaide vejolašvuođa mearridit njuolggadusaid mo spiehkastit dábálaš lohkangelbbolašvuođagáibádusas jus studeanta áigu čuovvot sámegiela álgokurssaid ja sámegiela lohkanbadjeoahpu, muhto UiT ii leat ávkkástallan dán vejolašvuođas.
Et anna problem er at hvis studenten kommer fra et land utafor Norden, må vedkommende dokumentere spesielle tester i norsk.	Nubbi čuolbma lea go studeanta boahtá Davviriikkaid olggobealde, de son ferte duođaštit ahte son lea čađahan dihto dárogiela eksámena.
Språksentrene opplever at lista er lavere for å bli godkjent som student ved Samisk høgskole enn ved UiT. (Telefonsamtale med Lars-Joar Halonen ved språksenteret i Lavangen, Kåfjord e-poster, Alta e-poster.	Giellaguovddážat oaivvildit ahte lea álkit dohkkehuvvot Sámi allaskuvlla studeantan go UiT studeantan (Telefovdnaságastallan Lars- Joar Haloneniin Loabága giellaguovddáš;
) Det er flere viktige betingelser som skal på plass for å gi et kompetansegivende kurs i regi av språksenteret.	) Goitge golbma dehálaš eavttu galget leat sajis ovdalgo giellaguovddáš sáhttá addit gelbbolašvuođaaddi kurssa.
Det må være nok deltakere til kursene, men flere av årsrapportene fra språksentrene fremhever at kompetansegivende kurs gir økt rekruttering til kursene.	Fertejit leat doarvái oasseváldit kursii, muhto máŋgga jahkeraporttas deattuhuvvo ahte dákkár fálaldat nanne kurssaid rekrutterema.
Det har stort sett ikke vært så stort problem å finne interesserte, men utfordringa for kompetansegivende kurs er for deltakere å finne tid til å følge opp studiet.	Dábálaččat ii leat leamaš váttis gávdnat doarvái oasseváldiid kurssaide, ja muhto kursalaččaid hástalus lea gávdnat doarvái áiggi čuovvulit oahpu.
Delvis har dette vært løst med permisjon med lønn fra jobben, noen studenter har nytt godt av fylkesmannens studiehjemler.	Muhtun muddui dát lea čovdon go kursalaš lea bargoaddis ožžon virgelobi, ja muhtun studeanttat leat fylkkamánnis ožžon lohkanlobi.
Fra 2005 har det vært mulig å søke om stipend fra Sametinget (Sametinget epost) og kompetansegivende kurs gir også mulighet for å få støtte fra Statens lånekasse for utdanning.	Jagi 2005 rájes lea leamaš vejolaš ohcat stipeandda Sámedikkis (Sámedikki e-poasta) ja gelbbolašvuođaaddi kursii lea maiddái vejolaš ohcat doarjaga Stáhta loatnakássas oahpahussii.
Der hvor språksentrene samarbeider nært med kommunene, har man kunnet koordinere permisjoner fra kommunale stillinger med kurstilbudet.	Doppe gos giellaguovddáš ovttasbargá bures suohkaniin, de lea vejolaš koordineret suohkana virgelobiid kursafálaldagaide.
Språksenteret må også ha lærer med riktig kompetanse for å undervise ved samiskkurs.	Giellaguovddáš dárbbaša maiddái oahpaheaddji geas lea rivttes gelbbolašvuohta oahpahit sámegiela kurssas.
I Tana har man løst dette ved å samarbeide om kursene med senteret i Nesseby.	Deanus lea čoavdán dán go ovttasbargá Unjárgga giellaguovddážiin addit kurssaid.
Andre språksentre har opplevd å måtte avlyse kurs på grunn av manglende lærer.	Eará giellaguovddážat leat šaddan šluhttet kurssaid váilevaš oahpaheaddji dihte.
Kursene må også tilpasses høgskolenes eller universitetets studieplan, hvor et viktig moment er at studentene skal kvalifisere seg til å ta kurs på høyere nivå.	Kurssaid ferte maiddái heivehit allaskuvlla dahje universitehta oahppaplánii, mas lea dehálaš ahte studeanttat ožžot máhtu maid dárbbaša joatkit alit dási kursii.
SAAL-kursene har fokus på praktiske aktiviteter og muntlig bruk av språket, og det er i evalueringer spesielt pekt på at for deltakere uten forkunnskaper i samisk, er det vanskelig å fortsette på samisk semesteremne etter SAAL 1 og 2. Det er foreslått å i større grad tilpasse innholdet av SAAL-kursene mot det som kreves for å begynne på semesteremne.	SAAL-kurssain lea váldodeaddu leamaš praktihkalaš doaimmain ja njálmmálaš giellageavaheamis, ja kurssaid árvvoštallamis lea erenoamážit deattuhuvvon ahte oasseváldit geain ii leat ovdamáhttu sámegielas, lea váttis joatkit Sámegiela lohkanbadjeohppui maŋŋel go lea váldán SAAL 1 ja 2. Evttohuvvo eanet heivehit SAAL-kurssaid sisdoalu dasa mii gáibiduvvo álgit Sámegiela lohkanbadjeohppui.
Et annen mulig løsning vil være å tilby et kurs SAAL 3 mellom begynnerkursene og semesteremnet.	Nubbi čoavddus livččii fállat muhtun SAAL 3-kurssa ovdalgo álgá Sámegiela lohkanbadjeohppui.
(5-årig-programmets rapport: 21.)	(Viđa jagi giellaprográmma raporta: 21.)
5.4.4 Finansiering av kurs	5.3.4 Kurssaid ruhtadeapmi
Språksentrenes virksomhet finansieres delvis av fast driftstilskudd og delvis av prosjektfinansiering.	Giellaguovddážat ruhtadit doaimmaideaset muhtun muddui bissovaš vuođđodoarjaga bokte, ja muhtun muddui prošeaktaruđaid bokte.
Alle språksentrene som er nevnt i denne artikkelen får et grunntilskudd fra Sametinget, og summen er lik for alle språksentrene.	Buot giellaguovddážat mat leat namuhuvvon dán artihkkalis, ožžot vuođđodoarjaga Sámedikkis, ja submi lea seammá buot giellaguovddážiidda.
Det faste grunntilskuddet skal brukes til basisaktiviteter, planlegging av faste aktiviteter, tilrettelegging av tiltak og metoder som passer eget arbeidsfelt/region (Sametingets strategier 2015).	Bissovaš vuođđodoarjja galgá geavahuvvot vuođđodoaimmaide, bissovaš doaimmaid plánemii, ja doaibmabijuid ja bargovugiid heivehit guvlui maid guovddáš gokčá (Sámetingets strategier 2015).
Grunntilskuddet blei innført i 2001, og avløste da prosjektstøtta som måtte søkes for hvert år.	Vuođđodoarjja juolluduvvui vuosttaš geardde 2001:s, ja bođii dalle prošeaktadoarjaga sadjái, mii lei juohke jagi ohcan láhkai.
Tilskuddet har vært økt i takt med den generelle lønns- og prisutviklinga fra 400.000 kr. til 852.000 kr. i 2014 (Nygaard et.	Doarjja lea lasihuvvon dábálaš bálká- ja haddegoargŋuma ektui, 400.000 ruvnnus gitta 852.000 ruvdnui jagi 2014 (Nygaard ja earát 2012: 7;
Sametingets strategier 2015).	Sámetingets strategier 2015).
På grunnlag av samarbeidsavtaler mellom fylkeskommuner og Sametinget gis det også et fylkeskommunalt bidrag.	Sámedikkis ja fylkkasuohkaniid ovttasbargosoahpamušaid geažil maiddái fylkkasuohkanat addet doarjaga.
Troms fylkeskommune var først ute med denne ordninga i 2005. De fylkeskommunale tilskuddene varierer, både utfra hvilket fylket språksenteret er i, og utfra praksisen til hvert enkel fylkeskommune, da noen fylkeskommuner vurderer hvert enkelt språksenters behov og oppgaver.	Romssa fylkkasuohkan lei vuosttaš fylkkasuohkan mii dan dagai, jagi 2005. Fylkkasuohkanlaš doarjagat molsašuddet, sihke fylkkaid gaskkas ja fylkkasuohkaniid praksisa ektui, go muhtun fylkkasuohkanat árvvoštallet juohke giellaguovddáža dárbbuid ja bargguid, ja earát fas addet seamma supmi buohkaide.
Innafor forvaltningsområdet får de samiske språksentrene kommunal støtte bevilget av tospråklighetstilskuddet for å betjene kommunen, bortsett fra i Nesseby og Tysfjord.	Sámegielaid hálddašanguovllus giellaguovddážat ožžot doarjaga suohkaniid guovttegielalašvuođaruđain danne go giellaguovddáš bálvala suohkana. Spiehkastagat leat Unjárga ja Divttasvuotna.
Også Tromsø og Røros kommuner gir betydelig kommunal støtte.	Maiddái Romssa ja Plassje suohkanat addet ollu ruđaid giellaguovddážiidda.
Dette gir språksentrene mulighet til å ha flere fast ansatte, og ikke minst ha samisklærer som en del av den faste bemanninga.	Dát addá vejolašvuođa bidjat eanet olbmuid bissovaš virggiide, ja erenoamážit oažžut sámegiela oahpaheaddji dábálaš bargovehkii.
De andre kommunene utafor språkområdet er i en annen situasjon, og er i større grad avhengig av annen finansiering i tillegg.	Eará suohkanat mat leat hálddašanguovllu olggobealde, lea eará dilis, ja dárbbašit eanet eará ruhtadeami vai sáhttet doallat kurssaid.
Kompetansegivende kurs er dyre fordi de krever mange lærertimer, vanligvis 150–200 timer.	Gelbbolašvuođaaddi kurssat leat divrasat danne go dat gáibidit ollu oahpaheaddjediimmuid, dábálaččat 150–200 diimmu.
Stort sett krever ikke språksentrene betaling fra deltakerne, annet enn eventuelt symbolske egenandeler.	Giellaguovddážat eai láve gáibidit go symbolalaš mávssu kursalaččain.
For å kunne tilby et kompetansegivende kurs må språksenteret enten ha egne ansatte med riktig kompetanse og nok tidsressurser, eller man kan engasjere en ekstern lærer til å gi undervisning.	Nu ahte jus háliida fállat gelbbolašvuođaaddi kurssa, de giellaguovddáža bargoveagas ferte leat oahpaheaddji rivttes gelbbolašvuođain ja doarvái áigi, dahje giellaguovddáš ferte bálkáhit olggobeale oahpaheaddji doallat kurssa.
Språksentrene fikk 64.000 kr for hvert SAAL-kurs (15 vekttall) i støtte fra Samisk høgskole via 5-årig-programmet.	Giellaguovddážat ožžo su. 64.000 ru. juohke SAAL-kursii doarjjan Sámi allaskuvllas Viđa jagi giellaprográmma bokte.
Da Samisk høgskole ikke lenger ga økonomisk støttet til voksenopplæringskurs i det nordsamiske området, tok språksentrene dette opp med Sametinget.	Dalle go Sámi allaskuvla ii šat addán doarjaga dákkár kurssaide davvisámegiela guovllus, de giellaguovddážat váldet oktavuođa Sámedikkiin.
Resultatet blei at fra 2013 har Sametinget bevilget støtte til språkkurs gjennom Sametingets ordning med aktivitetstilskudd.	Boađus leai ahte 2013 rájes lea Sámediggi juolludan doarjaga giellakurssaide aktivitehtadoarjjan.
Tilskuddet skal brukes til aktiviteter som synliggjør, fremmer og utvikler språkbruk og språkopplæring (Sametingets strategier 2015;	Doarjaga galgá geavahit doaimmaide mat dahket oainnusin ja ovddidit giellageavaheami ja giellaoahpahusa (Sámetingets strategier 2015;
Rasmussen 2013), og disse midlene har vært viktige for at det har vært arrangert så mange kurs som tabellene 5.3 og 5.4 viser.	Rasmussen 2013), ja ruhta lea leamaš eaktun dasa ahte nu ollu kurssat leat lágiduvvon go tabeallat 5.3 ja 5.4 čájehit.
Det hadde vært ønskelig å kunne vise til statistikk over hvor store beløp som er bevilget til kompetansegivende kurs, men Sametinget har ikke gjort en systematisk registrering av dette.	Livččii lean sávahahtti čájehit statistihkka das man ollu ruhta lea juolluduvvon gelbbolašvuođaaddi kurssaide, muhto Sámediggi ii leat dan registreren systemáhtalaččat (Sámedikki e-poasta).
Men eksempelvis kan nevnes at språksenteret i Kåfjord i 2013 fikk 175.000 kr i støtte til å arrangere SAM-1031 (20 vekttall).	Muhto ovdamearkan sáhttá namuhit ahte Gáivuona giellaguovddáš 2013:s oaččui 175.000 ru. doarjjan lágidit SAM-1031 (20 oahppočuoggá).
Dessuten har noen av språksentrene fått støtte fra Samisk studieforbund, opptil 68.600 kr pr. kurs (Alta rapporter 2011).	Dasa lassin leat muhtun giellaguovddážat ožžon doarjaga Sámi oahppolihtus, gitta 68.600 ruvdnui juohke kursii (Álttá raporttat 2011).
For språksentrene er det viktig med forutsigbarhet.	Giellaguovddážiidda lea diehttevašvuohta dehálaš.
Det vil si at det er viktig med langsiktighet i de økonomiske betingelsene, slik at man kan kjøre et løp som går over i hvert fall 3–5 år uten årlige søknader om finansiering (Nygaard et.	Dat mearkkaša ahte lea dehálaš diehtit ruhtadili guhkes áigge ovddos guvlui, nu ahte sáhttet ráhkadit oahppobálgá mii bistá goitge 3- 5 jagi, ii ge dárbbaš jagis jahkái ohcat ruhtadeami (Nygaard ja earát 2012: 71;
Workshoprapport).	Workshop raporta).
Dette gjør det mulig å rekruttere personer med kompetansen som trenges for å undervise på kompetansegivende kurs.	Dat dagašii vejolažžan háhkat bargiid geain lea gelbbolašvuohta man gelbbolašvuođaaddi kurssat gáibidit.
Språksenteret i Alta søkte i 2012 om støtte fra Sametinget til et treårig prosjekt, men fikk avslag (Alta rapporter 2012).	Álttá giellaguovddáš ozai jagi 2012 Sámedikkis doarjaga golmma jagi prošektii, muhto ohcan hilgojuvvui (Álttá raporta 2012).
Det er også viktig med langsiktighet i tilbudet fra høgskole og universitet, ikke minst når studentene ønsker å kvalifisere seg for videre studier (Røros rapporter 2012;	Lea maiddái dehálaš diehtit allaskuvlla ja universitehta fálaldaga guhkes áiggi ovddos guvlui, erenoamážit go studeanttat háliidit gealbudahttit iežaset joatkkaohppui (Røros raporta 2012;
Johansen 2013: 85).	Johansen 2013: 85).
Samisk høgskole og UiT bør samordne kursene slik at det er mulig for en student å kombinere kurs fra begge institusjonene (Samisk høgskoles notat).	Sámi allaskuvla ja UiT berrešedje oktiiheivehit kurssaid nu ahte livččii vejolaš kombineret goappaš ásahusaid kurssaid (Sámi allaskuvlla notáhta).
5.5 Oppsummering og tilrådning	5.4 Čoahkkáigeassu ja rávven
Denne artikkelen har tatt for seg samarbeidet mellom samiske språksentre og høgskoler og universitet om kompetansegivende samiskkurs til voksne.	Dát artihkal lea gieđahallan sámi giellaguovddážiid ja alit oahppoásahusaid gaskasaš ovttasbarggu lágidit gelbbolašvuođaaddi giellakurssaid rávesolbmuide.
Det har vært fulgt forskjellige modeller for samarbeidet.	Ovttasbargu lea čuvvon iešguđetlágan málliid.
En modell er at høgskolen eller universitet gir undervisninga, gjerne via lyd-bilde-studio, og språksenteret støtter opp med infrastruktur, støtteundervisning og rekruttering.	Okta málle lea ahte allaskuvla dahje universitehta addá oahpahusa, áinnas jietna-govva- studio bokte, ja giellaguovddáš fállá infrastruktuvrra, doarjjaoahpahusa ja veahkeha háhkat studeanttaid.
En annen modell som har vært praktisert siden 1999, er at språksentrene selv arrangerer undervisning.	Nubbi málle, mii lea geavahuvvon 1999 rájes, lea ahte giellaguovddáš ieš lágida oahpahusa.
Dette har vært spesielt vellykka i samarbeid med Samisk høgskole og UiT Norges arktiske universitet når det gjelder kompetansegivende kurs innafor det første semesteret med studier i nordsamisk og sørsamisk, og i perioden 2011–2013 blei det produsert mer enn 1000 studiepoeng hvert år på slike kurs.	Dát lea lihkostuvvan erenoamážit bures ovttasráđiid Sámi allaskuvllain ja UiT Norgga árktalaš universitehtain, go leamaš sáhka gelbbolašvuođaaddi kurssain mat gullet davvisámegiela ja lullisámegiela oahpuid vuosttaš lohkanbadjái, ja jagiid 2011–2013 buvttaduvvojedje jahkásaččat eanet go 1000 oahppočuoggá dákkár kurssain.
For at kursdeltakerne skal lære nok samisk til å bruke språket i jobben, er det nødvendig å arrangere flere 2. semesterkurs.	Vai kursalaččat galget oahppat doarvái sámegiela nu ahte sáhttet geavahit giela bargosajis, de de lea dárbu lágidit eanet 2. lohkanbaji kurssaid.
I perioden har bare ett språksenter arrangert slike kurs.	Namuhuvvon áigodagas dušše okta giellaguovddáš lea lágidan dakkár kurssaid.
Men språksentrene har gjennom årene også hatt gode erfaringer med overføring av undervisning fra universitet og høgskole via lyd-bilde studio, ikke minst for kurs på dette nivået.	Muhto giellaguovddážat leat jagiid mielde ožžon buriid vásáhusaid go leat váldán vuostá universitehta- ja allaskuvlaoahpahusa jietna-govva- studio bokte, erenoamážit 2. lohkanbaji kurssain.
Dette verktøyet burde kunne brukes mer, og kan kombineres med det som språksentrene er svært gode på, nemlig å knytte språkopplæringa inn i praktiske aktiviteter, og også å skape arenaer hvor studentene kan bruke sine språkkunnskaper.	Dákkár reaiddu berrešii geavahit eanet, ja dat sáhttá ovttastuvvot dainna mas giellaguovddážat leat hui čeahpit, namalassii čatnat giellaoahpahusa praktihkalaš doaimmaide, ja ráhkadit arenaid gos studeanttat besset geavahit giellamáhtuset.
Språksentrene kunne også vurdere å samarbeide om kurs i egen regi ved hjelp av lyd-bilde-studio fordi det for noen språksentre er problemer med å få tak i lærere med riktig kompetanse også til kurs på nybegynnernivå.	Giellaguovddážatsáhttet maiddái árvvoštallatovttasbargat kurssaidlágidemiin ja geavahit jietna-govva-studio danne go muhtun giellaguovddážiidda maiddái álgokurssaide lea váttis háhkat oahpaheddjiid geain lea rivttes gelbbolašvuohta.
Språksentrene etterlyser en forutsigbar veg fra begynnerkurs i samisk til eksamen på universitets- og høgskolenivå. Dette gjelder både forutsigbarhet når det gjelder å få økonomisk støtte, og organisering og tilrettelegging ved universitet og høgskole.	Giellaguovddážat dáhttot diehttevaš bálgá álgokurssas universitehta dahje allaskuvlla eksámenii, diehttevašvuođa ruhtadoarjaga ektui ja maiddái universitehta ja allaskuvlla lágideami ja heiveheami ektui.
Forutsetninga i samarbeidet med UiT er at kursdeltakerne søker om studentstatus på like linje med ordinære studenter.	Eaktu universitehtaovttasbarggus lea ahte kursalaččat ohcet dohkkehuvvot studeantan seamma láhkai go dábálaš studeanttat dahket.
Tallene viser også at det er et stort potensiale for å få flere studenter til å melde seg opp til eksamen, hvis kravene til å få status som student med eksamensrett kunne forenkles.	Logut čájehit ahte livččii stuora potentiála oažžuteanet studeanttaid eksámenii, jus sáhtášii álkidahttit bálgá dohkkehuvvot studeantan eksámenvuoigatvuođain.
Erfaringer viser at det for mange deltakere på begynnerkursene som arrangeres etter Samisk høgskoles kursplaner, er vanskelig å fortsette på høyere nivå.	Vásáhusat čájehit ahte máŋgasiidda geat oasálastet álgokurssain mat lágiduvvojit Sámi allaskuvlla oahppoplána mielde, lea menddo váttis joatkit alit dási kurssaide.
Kursplanene bør tilpasses mot det som kreves for å fortsette på 2. semesterkurs.	Oahppoplána berrešii heivehuvvot dasa mii gáibiduvvo joatkit 2. lohkanbaji ohppui.
Det har vært vanskelig og tidkrevende å få tak i tall over hvor mange kursdeltakere som har tatt kompetansegivende eksamen på høgskole- og universitetsnivå.	Munnje lea leamaš váttis ja áddjás bargu oažžut diehtit galle kursalačča leat váldán gelbbolašvuođaaddi eksámena allaskuvlla- ja universitehta dásis.
Både Samisk høgskole og UiT bør registrere studentene fra disse kursene på en slik måte at det for hvert år er mulig å få antall eksaminander fordelt på språksentrene.	Sihke Sámi allaskuvla ja UiT berrešedje registreret giellaguovddážiid kurssaid studeanttaid dan láhkái ahte livččii vejolaš oažžut dákkár dieđuid.
Kompetansegivende kurs er dyre fordi de krever mange lærertimer.	Gelbbolašvuođaaddi kurssat leat divrasat danne go dat gáibidit ollu oahpaheaddjediimmuid.
Språksentrene fikk i perioden 2009–2013 støtte til kursene fra 5-årig voksenopplæringsprogram i regi av Samisk høgskole.	Giellaguovddážat ožžo jagiid 2009–2013 ruhtadeami kurssaide Sámi allaskuvlla Viđa jagi giellaprográmma bokte.
Voksenopplæringsprogrammet blei finansiert fra Samefolkets fond.	Rávesolbmuidoahpahusprográmma ruhtadii Sámeálbmot foanda.
Fra 2013 har Sametinget også bevilget støtte til kompetansegivende kurs via aktivitetsstøtte til språksentrene.	Jagi 2013 rájes lea Sámediggi juolludan doarjaga dákkár kurssaide giellaguovddážiid aktivitehtadoarjaga bokte.
Studenter som følger kursene, har også kunnet søke om stipend fra Sametinget.	Studeanttat geat čuvvot kurssaid, leat beassan ohcat stipeandda Sámedikkis.
Alt i alt er dette en stor økonomisk satsing fra Sametinget.	Oktiibuot Sámediggi juolluda ollu ruđa dasa.
Det burde vært ført statistikk over hvor store beløp som bevilges til slike kurs hvert år, slik at man får oversikt over ressursbruken, og også vurderes hvordan man kan utnytte midlene best mulig.	Berrešii ráhkaduvvot statistihkka das man ollu ruhta juolluduvvo dákkár kurssaide juohke jagi, vai oččošii visogova das man ollu resurssat mannet dasa, ja beasašii maiddái árvvoštallat mo sáhtášii geavahit ruđaid buoremusat.
5 Språkvalg på skilt forteller	5 Galbbaid giellaatnu muitala
Kaisa Rautio Helander, 1. amanuensis, PhD, Samisk høgskole, Kautokeino	Kaisa Rautio Helander, vuosttašamanueansa, PhD, Sámi allaskuvla, Guovdageaidnu
Yngve Johansen, prosjektleder, Samisk høgskole, Kautokeino	Yngve Johansen, prošeaktajođiheaddji, Sámi allaskuvla, Guovdageaidnu
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
I denne artikkelen drøftes hvordan rettighetene for samisk språk i Norge gjennomføres på en offentlig arena, nemlig i forhold til valg av språk på trafikkskilt.	Dán artihkkalis guorahallojuvvo sámegiela rivttiid ollašuvvan Norgga bealde dihto almmolaš geavahusas, namalassii johtolatgalbbain.
Som analyseområde er valgt de seks kommunene som i 1992 ble med i forvaltningsområdet for samisk språk.	Guorahallanguovlun leat válljejuvvon guhtta suohkana, mat jagi 1992 mearriduvvojedje gullat sámegiela hálddašanguvlui.
Formålet i artikkelen er å analysere, hvordan samelovens språkregler og stedsnavnloven er tatt hensyn til i den offentlige skiltingen.	Artihkkalis suokkarduvvo, mo sámelága giellanjuolggadusat ja báikenammaláhka leat váldon vuhtii almmolaš galbemis.
Analysen viser at selv om samelovens språkregler og stedsnavnloven har vært i kraft allerede over 20 år, er ikke disse lovene tatt hensyn til systematisk på offentlige trafikkskilt i de seks kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk.	Analysa čájeha, ahte vaikko Sámelága giellanjuolggadusat ja báikenammaláhka leat leamaš fámus juo badjel 20 jagi, de sámegiela hálddašanguvlui gullevaš guđa suohkanis eai leat dát lágat vel systemáhtalaččat vuhtii váldojuvvon almmolaš johtolatgalbbain.
Det samiske språket eller samiske termer er meget sporadisk tatt hensyn til på trafikkskilt.	Sámegiella dahje sámegielat tearpmat leat hui sporádalaččat adnon johtolatgalbbain.
Veimyndighetene mangler retningslinjer i den såkalte skiltnormalen, på hvilken måte samelovens språkregler skal tas hensyn til på trafikkskilt.	Ng. galbanormálas váilot njuolggadusat, mo sámelága giellanjuolggadusat berrejit váldojuvvot vuhtii johtolatgalbbain.
Den offentlige bruken av samiske stedsnavn er regulert i henhold til stedsnavnloven.	Sámi báikenamaid virggálaš atnu lea regulerejuvvon báikenammalágas.
Analysen viser at samiske stedsnavn ennå ikke brukes systematisk på trafikkskilt.	Analysa čájeha, ahte sámi báikenamatge eai adnojuvvo johtolatgalbbain vel systemáhtalaččat.
Det er også kommunenes plikt å se til at lovene blir fulgt, at samelovens språkregler følges bl.a. i forbindelse termbruk på trafikkskilt og at samiske stedsnavn tas i offentlig bruk i henhold til bestemmelsene i stedsnavnloven.	Suohkaniin lea maiddái geatnegasvuohta čuovvut Norgga lágaid ja ovddidit, ahte Sámelága giellanjuolggadusat čuvvojuvvojit ee. johtolatgalbbaid tearbmaanus ja ahte sámi báikenamat váldojuvvojit virggálaš atnui báikenammalága gáibádusaid mielde.
Bruk av to- og flerspråklige termer og stedsnavn på trafikkskilt har også økonomiske konsekvenser.	Guovtte- ja máŋggagielat tearpmaid ja báikenamaid anus johtolatgalbbain leat maiddái ekonomalaš konsekveanssat.
Når man i Norge har gjeldende språklover, bør sentrale myndigheter garantere for økonomiske rammer til å gjennomføre lovpålagte oppgaver.	Go Norggas leat gielaide guoskevaš lágat fámus, de guovddáš eiseválddit berrejit dáhkidit, ahte leat maiddái ekonomalaš rámmat bidjat fápmui lágaid mielde gáibiduvvon doaimmaid.
I Norge har man en god språkpolitikk som tar hensyn også til samenes språklige rettigheter.	Norggas lea buorre giellapolitihkka, mii váldá vuhtii maiddái sámi álbmoga gielalaš rivttiid.
Problemet er likevel at en helhetlig språkpolitikk ennå ikke er godt nok implementert på lokalt plan.	Váttisvuohtan lea dattetge ain, ahte oppalaš giellapolitihkka ii leat vel bures implementerejuvvon báikkálaš dássái.
Både samelovens språkregler og stedsnavnloven har begge vært i kraft i over 20 år, men offentlige organer både på lokalt og regionalt nivå synes fremdeles å mangle gode rutiner for oppfølging av lovene i praktisk virksomhet.	Sihke sámelága giellanjuolggadusat ja báikenammaláhka leat leamaš fámus juo badjelaš 20 jagi, muhto báikkálaš ja guovllolaš dási almmolaš orgánain orrot ain váilume buorit rutiinnat, mo dát lágat galget váldojuvvot vuhtii geavatlaš doaimmain.
5.1 Innledning og mål	5.1 Vuolggasadji ja ulbmil
I denne artikkelen drøftes hvordan rettighetene for samisk språk i Norge gjennomføres på en offentlig arena, nemlig i forhold til valg av språk på trafikkskilt.	Dán artihkkalis guorahallojuvvo sámegiela rivttiid ollašuvvan Norgga bealde dihto almmolaš geavahusas, namalassii johtolatgalbbain.
Hovedsaken i artikkelen er å analysere, hvordan samelovens språkregler og stedsnavnloven er tatt hensyn til i den offentlige skiltingen.	Guovddážis lea suokkardit, mo sámelága giellanjuolggadusat ja báikenammaláhka leat váldon vuhtii almmolaš galbemis.
Som analyseområde er valgt de kommunene som i 1992 ble med i forvaltningsområdet for samisk språk, dvs. følgende kommuner fra Finnmark fylke: Kautokeino, Karasjok, Porsanger, Tana og Nesseby, og fra Troms fylke Kåfjord kommune.	Guorahallanguovlun leat válljejuvvon suohkanat, mat jagi 1992 mearriduvvojedje gullat sámegiela hálddašanguvlui, namalassii Finnmárkku fylkkas dát vihtta suohkana: Guovdageaidnu, Kárášjohka, Porsáŋgu, Deatnu ja Unjárga, ja Romssa fylkkas Gáivuona suohkan.
I disse seks kommunene har samisk språk vært offentlig språk i over 20 år.	Dán guđa suohkanis lea sámegiella leamaš guhkimusat almmolaš giellan, namalassii badjelaš 20 jagi.
Derfor kan undersøkelsen om skiltsituasjonen nettopp i disse kommunene gi viktig informasjon om tidsperspektiv for oppfyllelse av språklige rettigheter i henhold til samelovens språkregler og stedsnavnloven i det samiske området i Norge.	Danin aiddo dáid suohkaniid galbendili guorahallan sáhttá buktit dehálaš dieđuid das, makkár áigeperspektiivvain gielalaš vuoigatvuođat, mat leat nannejuvvon sámelága giellanjuolggadusain ja báikenammalágain, leat dássái ollašuvvan sámi guovllus Norggas.
Grunnlaget for analysen er veiskilt som viser situasjonen før november 2012 (og i Nesseby kommune, mellom strekningen Karlebotn – Varangerbotn før mars 2013).	Analysa vuođđun leat johtolatgalbbat, mat čájehit dili nugo galbbaid atnu lei ovdal skábmamánu 2012 (ja Unjárgga gielddas Stuorravuonas Vuonnabahtii ovdal njukčamánu 2013).
Endringer etter dette er ikke med i materialet.	Rievdadusat mat ležžet dáhpáhuvvan dan rájes, eai leat mielde dán guorahallamis.
I analysen er det valgt trafikkskilt av typen veiskilt og opplysningstavler.	Johtolatgalbbaid joavkkus leat analysii válljejuvvon luodda- ja diehtogalbbat.
Bildene fra Finnmark er tatt av Yngve Johansen og Ramona Pedersen og Leif Ivar Nilsen har fotografert skiltene i Kåfjord kommune.	Galbbaid lea Finnmárkku suohkaniin govven Yngve Johansen, ja Gáivuona suohkanis leaba govven Ramona Pedersen ja Leif Ivar Nilsen.
Kaisa Rautio Helander har i 2007 tatt bilde 10, som ikke hører til forskningsområdets skilt.	Kaisa Rautio Helander lea govven jagi 2007 gova 10, mii ii gula dutkanguovllu galbbaid jovkui.
Yngve Johansen har laget tabeller og den vedlagde bildesamlingen av skilt.	Yngve Johansen lea ráhkadan tabeallaid ja artihkkala čuvvosa govvalisttuid.
Kaisa Rautio Helander har skrevet analysen i artikkelen.	Kaisa Rautio Helander lea čállán artihkkala analysa.
Formålet er å drøfte med en kvantitativ analyse, i hvilken grad samisk språk og samiske stedsnavn er tatt hensyn til i skiltingen, som Statens veivesen er ansvarlig for.	Ulbmilin lea kvantitatiivvalaš vugiin guorahallat, man muddui sámegiella ja sámegiel báikenamat leat dohkkehuvvon dakkár luoddagalbemis, man stáda orgána Statens vegvesen fuolaha.
I denne analysen drøftes ikke skilting som kommunene er ansvarlige for, som f.eks. kommunale veier eller kommunale institusjoner.	Dás ii dutkojuvvo dakkár galben, mii lea suohkaniid ovddasvástádussan, nugo omd. suohkaniid luottaid galbbat ja suohkaniid institušuvnnaid galben.
Utgangspunkt for analysen er de fysiske trafikkskiltene og språkvalget i skiltingen.	Analysa vuolggasadjin leat fysalaš johtolatgalbbat ja daid giellaatnu.
I denne sammenhengen legges det ikke vekt på hvilke type steder som opprinnelig har vært skiltet eller ikke.	Dás ii biddjojuvvo deaddu dasage, makkár báikkit álgoálggus leat dahje eai leat galbejuvvon.
Et slik perspektiv er også interessant, fordi det kan gi informasjon om hvilke organer som bestemmer hvilke lokaliteter blir skiltet og i henhold til hvilke kriterier (se Trafikkskilt 2012a, 24;	Dákkár perspektiiva livččii maiddái miellagiddevaš, daningo dat sáhtášii buktit dieđuid das, makkár orgánat mearridit guđe báikái biddjojuvvo galba ja makkár kriteraid vuođul (gč. Trafikkskilt 2012a, 24;
jfr. Helander 2008, 107, 196–198).	vrd. Helander 2008, 107, 196–198).
I denne analysen har det ikke vært mulig å legge vekt på å undersøke dette perspektivet.	Dán guorahallamis ii leat dattetge leamaš vejolašvuohta giddet fuomášumi dan perspektiivva guorahallamii.
I kapittel 5.3 drøftes nærmere hvilke skiltgrupper som er med i analysen.	Kapihttalis 5.3 čilgejuvvojit dárkileappot, makkár galbajoavkkut leat mielde guorahallamis.
Bilder av trafikkskilt i analysen finnes i vedlegget.	Mielddusin leat analysa johtolatgalbbaid govat.
Når det i teksten henvises til stedsnavn eller termer på skilt, finner man skiltene i vedlegget.	Go teavsttas čujuhuvvo galbbaid báikenamaide dahje tearpmaide, de dat leat mildosa galbalisttus.
5.2 Samisk som offentlig språk i Norge	5.2 Sámegiella virggálaš giellan Norggas
Bruk av samisk språk i forhold til skilting forholder seg til tre lover som berører samisk språk og samiske stedsnavn, nemlig Samelovens språkregler, stedsnavnsloven og kommuneloven.	Sámegiela atnui almmolaš luoddagalbemis váikkuhit golbma lága, namalassii sámelága giellanjuolggadusat, báikenammaláhka ja suohkanláhka.
Samelovens språkregler angår bruk av det samiske språket som et offentlig språk.	Sámelága giellanjuolggadusat gusket oppalaččat sámegiela geavaheapmái virggálaš giellan.
Den offentlige bruken av stedsnavn er regulert i stedsnavnsloven, mens kommunens offisielle tospråklige navn vedtas i henhold til reglene i kommuneloven.	Báikenammalága mielde hálddašuvvo báikenamaid virggálaš atnu, muhto suohkaniid virggálaš guovttegielat namat mearriduvvojit suohkanlága vuođul.
Ifølge Shohamy (2006, 51) er språkpolitikk manifestering eller synliggjøring av intensjoner, men som oftest er det ikke knyttet så stor oppmerksomhet til hvordan denne politikken i praksis utøves og implementeres.	Shohamy (2006, 51) čállá, ahte giellapolitihkka lea áigumušaid almmuheapmi dahje manifestašuvdna, muhto dábálaččat ii leat giddejuvvon nu olu fuomášupmi dasa, man muddui dát politihkka lea geavadis duohtandahkkon dahje implementerejuvvon.
Hun gjør også oppmerksom på at selv om de politiske målene er tydelige, garanterer det ikke at språkpolitikken alltid blir oppfylt i praksis.	Son fuomášuhttá maiddái, ahte vaikko vel politihkalaš ulbmilat livčče eksplisihtalaččat, dat ii dattetge vel dáhkit dan, ahte giellapolitihkka ollašuvvá praktihkas.
Språkbruk kan noen ganger være i strid med den vedtatte politikken.	Giellageavahus sáhttá muhtumin leat maid vuostálagaid mearriduvvon politihkain.
Drøftingen av offentlig veiskilting gir informasjon om hvordan språkpolitikk angående det samiske språket i Norge er oppfylt i praksis.	Almmolaš johtolatgalbbaid guorahallan addá dieđuid das, mo Norgga bealde sámegillii guoskevaš giellapolitihkka lea ollašuvvame geavatlaš dilis.
En kvantitativ gjennomgang av språkvalg på veiskilt viser i hvilken grad samisk er akseptert som offentlig språk i det språklige landskapet.	Luoddagalbbaid giellaanu kvantitatiivvalaš guorahallan čalmmustahttá dan, man muddui sámegiella lea dohkkehuvvon gielalaš duovdagiid almmolaš giellan.
Før vi presenterer en grundigere analyse av veiskilt i de seks kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk, drøftes kort lovgrunnlaget for bruk av samisk språk og samiske stedsnavn på trafikkskilt.	Ovdal go analyseret dárkileappot galbendili sámegiela hálddašanguovllu guđa suohkanis, de suokkardit oanehaččat guovddáš láhkavuođu, mii lea vuolggasadjin dasa, ahte sámegiella galgá váldojuvvot vuhtii galbendoaimmain.
5.2.1 Samelovens språkregler	5.2.1 Sámelága giellanjuolggadusat
Loven om Sametinget og andre samiske rettigheter (den såkalte sameloven) trådte i kraft 1989. I Samelovens språkregler er nedfelt språklige rettigheter til den samiske befolkning spesielt i de kommunene, som er definert som forvaltningsområdet for samisk språk.	Láhka Sámedikki ja eará sámi vuoigatvuođaid birra (ng. Sámeláhka) lea boahtán Norggas fápmui jagi 1989. Sámelága giellanjuolggadusain leat nannejuvvon sámi álbmoga gielalaš vuoigatvuođat erenoamážit dain suohkaniin, mat leat meroštallojuvvon gullat sámegiela hálddašanguvlui.
Språkreglene trådte i kraft i 1992. Samisk forvaltningsområde er etter hvert utvidet og utgjør i 2013 ti kommuner, både i nord, lule- og sørsamiske områder (se nærmere Sametingsmelding 2012;	Giellanjuolggadusat bohte fápmui jagi 1992. Sámegiela hálddašanguovlu lea dađistaga viiddiduvvon, nu ahte dál, jagi 2013 dasa gullet logi suohkana davvi-, julev- ja lullisámi guovllus (gč. dárkileappot Sámediggedieđáhus 2012;
FOR 2005).	FOR 2005).
Ifølge § 1-5 i sameloven er samisk og norsk likeverdige språk i det samiske forvaltningsområdet.	Sámelága § 1-5 mielde sámegiela hálddašanguovllus leat sámegiella ja dárogiella seammaárvosaš gielat.
Ifølge § 3-2 i samelovens språkregler	Sámelága giellanjuolggadusain § 3-2 celkojuvvo ná:
skal kunngjøringer fra offentlige organ som særlig retter seg mot hele eller deler av befolkningen i forvaltningsområdet, skje både på samisk og norsk. (Sameloven 2008)	almmolaš orgánaid dieđáhusat, mat leat oaivvilduvvon juogo olles dahje oassái hálddašanguovllu álbmogis, galget leat sihke sáme- ja dárogillii (Sámeláhka 2008).
Offentlig veiskilting anses som sentral kunngjøring som retter seg mot befolkningen i forvaltningsområdet.	Almmolaš luoddagalben lea guovddáš diehtu, mii lea oaivvilduvvon hálddašanguovllu álbmogii.
Derfor undersøker vi hvorvidt samelovens språkregler er tatt hensyn til ved skiltingen og om det samiske språket er likestilt med norsk på offentlige skilt.	Danin guorahallat, man muddui luoddagalbemis leat dássážii vuhtiiváldojuvvon sámelága giellanjuolggadusat ja leago sámegiella mielde almmolaš galbbaid buohtalas giellan.
Drøftingen av språkbruk på offentlige veiskilt tar utgangspunkt i to forhold: på den ene side kan man undersøke, hvilke stedsnavn og hvilket språk som benyttes på skilt og på den andre side om samiskspråklig terminologi er godtatt på offentlige skilt på lik linje med norsk.	Go almmolaš galbbaid giellaanu guorahallá, de leat das guokte beali: nuppe dáfus sáhttá guorahallat, makkár báikenamat ja man gillii adnojuvvojit galbbain, ja nuppe dáfus lea maiddái jearaldat, leago sámegiela terminologiija dohkkehuvvon almmolaš galbbaide buohtalagaid dárogiel tearpmaiguin.
Skilt som Statens vegvesen kaller ikke-geografiske skilt, serviceskilt og opplysningstavler er typiske skilt som kan inneholde språklige termer.	Galbbat, maid luoddaeiseválddit gohčodit ii-geográfalaš galban, bálvalusgalban ja diehtotávvalin, leat dakkárat, main leat gielalaš tearpmat.
Språkbruken på slike skilt hører derfor også inn under samelovens språkregler.	Danin dakkár galbbaid giellaatnui váikkuhit maiddái sámelága giellanjuolggadusat.
Bilde 1. Eksempler på sk. ikke-geografiske skilt, som viser at noen ganger er samiske termer	Govva 1. Ovdamearkan ng. ii-geográfalaš galbbat, mat čájehit ahte muhtumin
tatt med, men ikke alltid.	sámegiel tearbma lea váldojuvvon vuhtii galbemis, muhto ii álo.
Bildene til venstre og i midten er fra Kautokeino og skiltene til høyre fra Nesseby kommune.	Govat gurutbealde ja gasku leat Guovdageainnu suohkanis ja olgešbeale galbbat leat Unjárgga gielddas.
Bilde 2. Eksempler på serviceskilt, hvor samisk term noen ganger er godtatt parallelt med den	Govva 2. Ovdamearkkat ng. bálvalusgalbbain, main muhtumin lea sámegiella tearbma
norske termen, men ikke alltid.	dohkkehuvvon buohtalagaid dárogiel tearpmain, muhto ii álo.
Til venstre er et eksempel fra Porsanger, i midten fra Nesseby og til høyre fra Karasjok.	Ovdamearkkat leat gurutbealde Porsáŋggus, gasku Unjárggas ja olgešbealde Kárášjogas.
Bruken av stedsnavn på serviceskilt reguleres etter reglene i stedsnavnloven.	Bálvalusgalbbaid báikenamaid atnu mearriduvvo báikenammalága mielde.
5.2.2 Samiske stedsnavn og stedsnavnloven	5.2.2 Sámi báikenamat ja báikenammaláhka
I tillegg til samelovens språkregler har vi i Norge også stedsnavnloven som trådte i kraft 1991 (Stadnamnlova 1990).	Sámelága giellanjuolggadusaid lassin Norggas lea maiddái báikenammaláhka, mii bođii fápmui jagi 1991 (Stadnamnlova 1990).
Norge er det eneste landet i Norden som har en stedsnavnlov.	Norga lea áidna riika Davviriikkain, gos lea báikenammaláhka.
Det er viktig å legge merke til at denne loven gjelder for hele landet.	Fuomášan veara lea dat, ahte báikenammaláhka guoská olles Norgii.
Med grunnlag i denne loven har samiske stedsnavn lovbeskyttelse ikke bare i det samiske forvaltningsområdet, men alle steder der samiske stedsnavn er i bruk (jf. stedsnavnloven § 9-2).	Danin sámi báikenamaid láhkasuodji ii fátmmas dušše fal sámegiela hálddašanguovllu suohkaniid, muhto buot guovlluid, gos sámi báikenamat leat anus (gč. báikenammalága § 9-2).
I det samiske forvaltningsområdet har samiske stedsnavn dobbelt lovvern, fordi både samelovens språkregler og stedsnavnloven lovbeskytter bruk av samiske stedsnavn i det offentlige.	Sámegiela hálddašanguovllus lea sámi báikenamain rievtti mielde duppal láhkasuodji, daningo sihke sámelága giellanjuolggadusat ja báikenammaláhka nannejit sámi báikenamaid virggálaš anu.
Ifølge stedsnavnlovens § 9-2 skal:	Báikenammalága § 9-2 celko báikenamaid anu birra ná:
samiske og kvenske stadnamn som blir nytta blant folk som bur fast på eller har næringsmessig tilknyting til staden, til vanleg brukast av det offentlege t.d. på kart, skilt, i register saman med eventuelt norsk namn.	Almmolaš orgánat galget geavahit omd. kárttain, galbbain ja registariin dárogiel namaid lassin maiddái dakkár sámi ja kveana namaid, maid guovllu olbmot, geat orrot fásta dahje geain lea ealáhusa vuođul oktavuohta dan báikái, geavahit.
Ifølge § 7-3 i forskrifter til stedsnavnloven skal «i forvaltningsområdet for samisk språk rekkjefølgja vere samisk, norsk, kvensk».	Báikenammalága láhkaásahusaid § 7-3 mielde sámegiela hálddašanguovllus galget báikenamat merkejuvvot dán ortnegis: sáme-, dáro-, kveanagiella.
I vegmyndighetenes egne retningslinjer, i den såkalte skiltnormalen er denne rekkefølgen gjentatt som hovedregel i forvaltningsområdet for samisk språk (se f.eks. Trafikkskilt 2012a, 57).	Luoddaeiseválddiid iežaset rávvagiin, ng. galbanormálas geardduhuvvo dát seamma ortnet váldonjuolggadussan sámegiela hálddašanguovllus (omd. Trafikkskilt 2012a, 57).
Når man drøfter navnebruk på skilt og om samiske navn er akseptert på veiskilt, er det også relevant å huske på, at stedsnavnene i undersøkelsesområdet noen ganger er i bruk enten på et, to eller tre språk.	Go galbbaid báikenammaanu guorahallá ja dan, leatgo sámi namat váldon mielde galbbaide, de lea relevánta muitit, ahte báikenamat sáhttet leat guorahallanguovllus anus muhtumin ovtta, guovtti dahje golmma gillii.
Ifølge forskrifter § 6 til stedsnavnloven står det følgende: «Når eit namneobjekt har berre eit samisk namn, eit kvensk namn eller eit norsk namn, skal dette namnet brukast utan omsetjing eller tilpassingar.	Jus báikkis lea namma dušše fal sámegillii, de báikenammalága láhkaásahusaid § 6 mielde dan nama galgá atnit virggálaš oktavuođain iige nama galgga jorgalit dahje heivehit eará gillii.
» I praksis betyr det, at hvis et veiskilt bare har samisk navn, så mangler ikke norsk navn, fordi stedet ikke har et norsk navn.	Geavadis dat mearkkaša dan, ahte jus omd. Luoddagalbbas lea sámegiel namma, de das ii dábálaččat váillo dárogiel namma, daningo dan báikkis ii dalle leat dárogiel namma.
Bilde 3. Eksempler på samiske stedsnavn i Karasjok, Kautokeino og Tana.	Govva 3. Ovdamearkkat sámi báikenamain Kárášjogas, Guovdageainnus ja Deanus.
Disse stedene har ingen parallelle norske eller kvenske navn.	báikkiin eai leat buohtalasnamat dáro- ja/dahje kveanagillii.
Skiltene er satt opp etter stedsnavnlovens forskrifter § 6.	Báikenamat leat galbejuvvon báikenammalága láhkaásahusaid § 6 mielde.
På den annen side når et veiskilt bare har et norsk navn, er dette navnet nødvendigvis ikke det eneste navnet stedet har, men i mange tilfeller er det samiske navnet ennå ikke godkjent som parallellnavn på skiltet.	Go fas luoddagalbbas lea dušše fal dárogiel namma, de lea dávjá sáhka dan birra, ahte sámi namma ii leat dohkkehuvvon vel buohtalasnamman galbbaide.
Bilde 4. Norske navn i Nesseby, Kåfjord og Porsanger.	Govva 4. Dárogiel namat Unjárggas, Gáivuonas ja Porsáŋggus.
Nyborg heter på samisk Rovvejohka, Skardalen er Skárfvággi og Stabbursnes er Rávttošnjárga.	Rovvejohka, Skardalen -nama buohtalasnamma lea Skárfvággi ja Stabbursnes lea Rávttošnjárga.
Før stedsnavnloven trådte i kraft, ble grender i samiske områder skiltet bare med norske navn.	Ovdal go báikenammaláhka bođii fápmui, de olles sámi guovllu gilinamat leat leamaš dohkkehuvvon almmolaš galbbaide dušše fal dárogillii.
Dette forholdet har en historisk, navnepolitisk bakgrunn, men i denne sammenhengen er det ikke mulig å drøfte dette nærmere (se jf. Helander 2008, 2009a, 2009b;	Dán dillái leat historjjálaš, nammapolitihkalaš sivat, muhto dán oktavuođas ii leat vejolaš vuodjut duogášdillái dárkileappot (gč. eanet omd. Helander 2008; 2009a, 2009b;
2013a;	2013a;
2013b).	2013b).
Denne språkpolitikken påvirker fortsatt valg av språk på veiskilt, som den kvantitative analysen i kapittel 5.4 viser.	Dát nammapolitihkalaš historjá váikkuha ain erenoamážit luoddagalbbaid giellaválljemii nugo kapihttala 5.4 kvantitatiivvalaš analysa čájeha.
I følge stedsnavnlovens § 9-1, skal offentlige organer benytte stedsnavnenes godkjente eller vedtatte skrivemåter.	Báikenammalága § 9-1 mielde almmolaš orgánat galget atnit báikenamaid mearriduvvon čállinvugiid.
Hvis noen stedsnavn ikke tidligere har fått fastsatt en godkjent skrivemåte for offentlig bruk, skal det etter reglene i stedsnavnloven først vedtas en skrivemåte og den vedtatte skrivemåte skal benyttes i offentlig sammenheng.	Jus man nu báikenammii ii leat ovddežis juo virggálaš anus dohkkehuvvon čállinvuohki, de báikenammalága § 5 mielde čállinvuohki galgá álggos mearriduvvot. Dat mearriduvvon čállinvuohki galgá dasto váldojuvvot almmolaš atnui.
Fremdeles er situasjonen den i de fleste kommuner i det samiske området, at kommunene må behandle navnesaker, slik at skrivemåter for grende- og bygdenavn på samisk blir vedtatt av kommunen.	Norgga beale Sámis lea ain dat dilli eanaš guovlluin, ahte suohkanat galget vuos gieđahallat báikenammalága § 5-2 mielde giliid ja eará ássanguovlluid sámegiel namaid ja mearridit daid čállinvugiid.
Derfor er det ofte slik, at hvis navnet på en grend eller bygd er skrevet på norsk på skiltet, har kommunen nødvendigvis ikke ennå vedtatt skrivemåten på det samiske grendenavnet.	Dan dihte jus luoddagalbbas lea dušše fal dárogiel namma, de sivvan sáhttá leat dat, ahte suohkan ii leat vel mearridan sámegiel gilinama čállinvuogi.
Navnene på bilde 4, Nyborg og Skardalen, er eksempler på at kommunene ikke har vedtatt den samiske skrivemåten Rovvejohka og Skárfvággi på grendene, selv om navnesakene er sendt til kommunene i henhold til stedsnavnloven.	Gova 4 namat Nyborg ja Skardalen leat dakkár ovdamearkkat, ahte suohkanat eai leat mearridan gilinamaid sámegiel čállinvugiid Rovvejohka ja Skárfvággi báikenammalága mielde, vaikko nammaáššit leat dan lága mielde sáddejuvvon daidda suohkaniidda máŋga jagi dassái juo mearrideapmái.
På den annen side kan det være at kommunen allerede har vedtatt den samiske skrivemåten på grendenavnet, men Statens veivesen har ikke tatt dette til etterretning ved skilting.	Nuppe dáfus fas sáhttá leat nu, ahte suohkan lea juo mearridan gilinammii buohtalas sámegiel nama čállinvuogi, muhto geaidnodoaimmahat ii leat váldán vuhtii dan sámegiela čállinvuogi almmolaš galbbain.
Et slikt eksempel er navnet Stabbursnes på bilde 4, der navnet Rávttošnjárga er vedtatt av Porsanger kommune som parallelt samisk navn allerede i 1993. Det er 20 år siden navnevedtaket ble fattet, men det samiske parallellnavnet er fortsatt ikke tatt hensyn til i skiltingen (Helander 2013a).	Dakkár ovdamearka lea govas 4 namma Stabbursnes, masa Porsáŋggu gielda lea mearridan juo jagi 1993 buohtalas sámi namman Rávttošnjárga. Nammamearrádusas leat gollan juo guoktelogi jagi, muhto dát sámegiel namma ii leat velge váldon vuhtii galbemis (vrd. maiddái Helander 2013a).
Det fins et sentralt stedsnavnregister (SSR) i Norge, som er opprettet etter kravene i stedsnavnloven (jf. stedsnavnloven § 12).	Norggas lea almmolaš báikenammaregisttar (ng. SSR), mii lea báikenammalága gáibádusaid mielde ásahuvvon (vrd. báikenammalága § 12).
I dette registret finner man godkjente og vedtatte skrivemåter av stedsnavn.	Dán registaris leat dohkkehuvvon ja mearriduvvon báikenamaid čállinvuogit.
SSR er åpen for alle brukere (se http://www.statkart.no/Kart/Stedsnavn/Sentralt-stadnamnregister-SSR/).	SSR lea rabas buohkaide (g č.http://www. statkart.no/Kart/Stedsnavn/Sentralt-stadnamnregister SSR).
Formålet med stedsnavnregistret er at alle offentlige organer og andre som skal bruke godkjente og vedtatte navneformer, skal undersøke stedsnavn i registret og bruke navn i tråd med stedsnavnloven.	Báikenammavuorkká ulbmilin lea, ahte buot almmolaš orgánat ja earát, geat galget atnit dohkkehuvvon ja mearriduvvon nammahámiid, galget dárkkistit báikenamaid dán registaris ja atnit namaid báikenammalága mielde.
I denne artikkelen er status på vedtak av navn undersøkt nettopp i SSR-registret.	Dán artihkkalis lea namaid mearrideami stáhtus dárkkistuvvon aiddo fal SSRregistaris.
5.2.3 Kommuneloven og to- og trespråklige navn på kommuner	5.2.3 Suohkanláhka ja suohkaniid guovtte- ja golmmagielat namat
I forvaltningsområdet for samisk språk har kommuner offentlige kommunenavn på to språk og i Porsanger kommune er kommunenavnet på tre språk.	Sámegiela hálddašanguovllu suohkaniin leat virggálaš namat guovtti gillii, ja Porsáŋggu gieldda namma lea golmma gillii.
Bilde 5. I forvaltningsområdet for samisk språk er de offisielle kommunenavnene på to eller tre	Govva 5. Sámegiela hálddašanguovllu suohkaniin leat virggálaš namat guovtti dahje golmma gillii.
Kommunenavnet vedtas ikke i henhold til reglene i stedsnavnsloven, men på grunnlag av kommuneloven (Kommuneloven 1992).	Suohkaniid namat eai mearriduvvo báikenammalága mielde, muhto suohkanlága mielde (Kommuneloven 1992).
Ifølge § 3-3 i kommuneloven avgjøres endring i en kommunes navn av Kongen.	Suohkanlága § 3-3 mielde suohkana nama rievdadeami mearrida Gonagas.
I praksis har Kommunaldepartementet vedtatt to- og trespråklige kommunenavn.	Geavadis suohkaniid guovtte- ja golmmagielat namaid lea mearridan Gielddadepartemeanta.
Før navnene på kommunen vedtas skal uttalelser innhentes fra den eller de berørte kommunene.	Ovdal go suohkana namat mearriduvvojit, de berre viežžat cealkámušaid dan suohkanis dahje dain suohkaniin, maidda ášši guoská.
Offentlig bruk av kommunenavn reguleres av samelovens språkregler (jf. også Helander 2001).	Suohkannamaid virggálaš atnui váikkuhit sámelága giellanjuolggadusat (vrd. maiddái Helander 2001).
5.2.4 Veimyndighetenes retningslinjer: skiltnormalen	5.2.4 Luoddaeiseválddiid rávvehusat: galbanormála
I tillegg til stedsnavnloven og språklover reguleres språkbruk på trafikkskilt av veiloven og dens forskrifter.	Báikenamma- ja giellalágaid lassin johtolatgalbbaid giellaatnui váikkuhit ng. luoddaláhka ja dan láhkaásahusat.
Med hjemmel i skiltforskriften er det samlet tekniske bestemmelser og retningslinjer i skiltnormalen. Den fastsettes av Vegdirektoratet.	Luoddaláhkaásahusaid vuođul ráhkaduvvon njuolggadusat leat čohkkejuvvon ng. galbanormálii (dár. skiltnormalen), man Luoddadirektoráhtta mearrida.
Bestemmelsene skal følges av alle skiltmyndigheter, også kommunene og politiet (Trafikkskilt 2012a, 3).	Galbanormála galget luoddaeiseválddit, suohkanat ja politiija čuovvut (Trafikkskilt 2012a, 3).
I denne sammenhengen drøfter vi kort hvilke retningslinjer som fins i skiltnormalen angående samisk språk og samiske stedsnavn.	Dán oktavuođas guorahallat oanehaččat, makkár njuolggadusat leat sámegiela ja sámi báikenamaid ektui galbanormálas.
Klare instrukser på hvilken måten samelovens språkregler må tas hensyn til spesielt ved trafikkskilt, som inneholder språklige termer eller informasjon, mangler i veiloven og retningslinjene.	Čielga rávvagat, mo sámelága giellanjuolggadusat berrešedje váldojuvvot vuhtii erenoamážit dakkár johtolatgalbbain, main leat gielalaš tearpmat dahje makkár nu dieđut, orrot váilume luoddaláhkateavsttas ja rávvehusain.
I de generelle bestemmelsene i skiltnormalen drøftes språkbruk på skiltene, men det legges vekt på bruken av bokmål og nynorsk (Trafikkskilt 2012b, 37–38).	Galbanormála oppalaš mearrádusain guorahallojuvvo galbbaid giellaatnu, muhto das giddejuvvo fuomášupmi girje- ja ođđadárogiela atnui (Trafikkskilt 2012b, 37–38).
Tospråklig termbruk på grunnlag av samelovens språkregler i kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk er ikke nevnt i skiltnormalen.	Guovttegielat tearbmaatnu sámegiela hálddašanguovllu suohkaniin sámi giellalága vuođul ii oba namuhuvvoge galbanormálas.
Bruk av flerspråklige stedsnavn er nevnt i veimyndighetenes bestemmelser.	Máŋggagielat báikenamaid atnu gal lea váldon vuhtii luoddaeiseválddiid rávvehusain.
Det gis klare regler og begrensninger for bruk av flerspråklige stedsnavn.	Galbanormálas addojuvvojit sihke rávvagat ja ráddjehusat máŋggagielat báikenamaid anu birra.
Bestemmelsene er basert på stedsnavnloven (Trafikkskilt 2012a, 54–57).	Dat mearrádusat leat báikenammalága vuođul ráhkaduvvon (Trafikkskilt 2012a, 54–57).
Ifølge skilnormalen kan det benyttes tre språk på stedsnavnskilt, men det bør ikke benyttes mer enn to språk på orienteringstavler, vegvisere og avstandsskilt. (Trafikkskilt 2012a, 57).	Galbanormála rávvehusaid mielde báikenammagalbbain sáhttá atnit golbma giela, muhto diehtotávvaliin, luodda- ja gaskačujuhangalbbain ii galgga atnit eambbo go guokte giela (Trafikkskilt 2012a, 57).
Ifølge § 7-4 i forskrifter til stedsnavnloven heter det: “Der det av praktiske årsaker er særskilt vanskeleg å bruke fleire namn, skal det ved valet mellom norsk, samisk og kvensk leggjast vekt på kva for eit namn som har lengst tradisjon og er best kjent på staden.	Báikenammalága láhkaásahusain § 7-4 celko, ahte jus praktihkalaš sivaid geažil lea erenoamáš váttis atnit máŋga nama, de sáme-, dáro- ja kveanagiela gaskkas nama válljedettiin galgá deattuhit, guđemuš namas lea guhkimus árbevierru ja guđemuš nama dovdet buoremusat dan báikkis.
” Språkvalgprinsippet i forskriftene er også nevnt i skiltnormalen, men presiseringen “av praktiske årsaker er særskilt vanskeleg ” i § 7-4 i forskriftene, er ikke nevnt i skiltnormalen.	Dát láhkaparagráfa giellaválljenprisihppa lea namuhuvvon maiddái galbanormálas, muhto láhkaásahusaid § 7–4 deattuhus “ praktihkalaš sivaid geažil erenoamáš váttis ” ii leat galbanormálas namuhuvvon.
Der er det endret til: Når det er nødvendig å velge mellom norsk, samisk og kvensk navn, skal det legges vekt på hvilket navn som har lengst tradisjon og er best kjent på stedet.	Das celko baicce ná: Go lea dárbbašlaš válljet dáro-, sáme- ja kveanagiela nama gaskkas, de galgá deattuhit, guđemuš namas lea guhkimus árbevierru ja guđemuš nama dovdet buoremusat dan báikkis.
(Trafikkskilt 2012a, 57).	(Trafikkskilt 2012a, 57).
Denne regelen er derfor klart svakere enn det som er regelen i § 7-4 i forskrifter til stedsnavnloven.	Dát njuolggadus lea dan dihte čielgasit láivvit go mii lea báikenammalága láhkaásahusaid § 7-4.
I skiltnormalen er det også tatt hensyn til § 7 fjerde ledd i forskrifter til stedsnavnloven. Ifølge denne paragrafen behøver det norske navnet ikke være med dersom det er en fornorsket form av det samiske eller kvenske navnet, skiller seg lite fra det, og ikke er i vanlig bruk i den norske formen, f.eks. norsk Skaidi av samisk Skáidi.	Galbanormálas čuvvojuvvo maiddái báikenammalága láhkaásahusaid § 7 njealját oasi njuolggadus, man mielde dárogiela namanai sáhttá guođđit eret virggálaš anus čuovvovaš dáhpáhusain: dárogiel namma ii dárbbaš leat mielde, jus dat namma lea sámi dahje kveana namas dáruiduhttojuvvon hápmi, earrána unnán das iige leat dábálaš anus dárogiel hámis, omd. dárogiel Skaidi sámi namas Skáidi.
Innarbeidede norske navn, som f.eks. Kautokeino og Karasjok, kan ikke velges bort.	Sajáiduvvan dárogiel namaid, nugo omd. Kautokeino ja Karasjok, ii sáhte válljet eret.
Det fins også regler om mengden og rekkefølgen av navnene i skiltnormalen (Trafikkskilt 2012a, 57).	Galbanormálas leat maiddái njuolggadusat namaid meari ja ortnega birra (Trafikkskilt 2012a, 57).
I områder med flerspråklig skilting og hvor det er fastsatt både fjern- og regionalmål, bør vanligvis bare ett av disse målene benyttes.	Go adnojuvvojit máŋggagielat galbbat ja dain leat mearriduvvon atnit sihke doppit ja lagat guovllu báikkiid namat, de berre dábálaččat dušše juoppá goappá guovllu namma adnojuvvot.
På skilt der det blir brukt mer enn ett navn, skal vedtaksmyndigheten fastsette rekkefølgen av navnene.	Go galbbas adnojuvvo eanet go okta namma, de mearridanorgána mearrida namaid ortnega.
Ved fastsetting av rekkefølgen skal en ta hensyn til språkbruken på stedet.	Báikki giellaatnu berre váldot dás vuhtii.
I forvaltningsområdet for samisk språk skal rekkefølgen være samisk – norsk – kvensk.	Sámegiela hálddašanguovllus galget namat leat dán ortnegis: sáme-, dáro- ja kveanagiella.
Regelen angående rekkefølgen av navnene følger § 7-3 i forskrifter til stedsnavnloven.	Báikenamaid ortnegii guoskevaš njuolggadus čuovvu báikenammalága láhkaásahusaid § 7-3.
Det er verdt å legge merke til at det ikke nevnes i skiltnormalen at flerspråklig stedsnavnbruk gjelder ikke bare kommuner i forvaltingsområdet for samisk språk, men at dette gjelder også andre områder, der navnebruken oppfyller kriteriene i § 9-2 i stedsnavnloven (jf. også kapittel 5.2.2).	Lea mearkkašan veara, ahte galbanormálas ii namuhuvvo, ahte máŋggagielat báikenamaid atnu ii guoskka dušše fal sámegiela hálddašanguovllu suohkaniidda, muhto buot eará guovlluide maiddái, gos nammaatnu deavdá báikenammalága § 9-2 eavttuid (gč. maiddái kapihttala 5.2.2).
5.3 Kategorisering av veiskilt i følge Statens vegvesens instrukser	5.3 Luoddagalbbaid luohkkájuohku Statens Vegvesen galbameroštallama mielde
I den kvantitative analysen av trafikkskilt undersøker vi på hvilke skilt og på hvor mange skilt samisk språk og samiske stedsnavn er benyttet.	Dán artihkkala kvantitatiivvalaš analysas guorahallojuvvo, makkár galbbain ja man máŋga galbbas adnojuvvojit sámegiella ja sámi báikenamat.
Klassifiseringen av skilt bygger på Statens vegvesens interne retningslinjer (Trafikkskilt 2012a og b).	Galbbaid klassifiserema vuođđun leat Stáda geaidnodoaimmahaga siskkáldas rávvehusat (Trafikkskilt 2012a ja b).
Nedenfor forklares kort klassifiseringen som analysen er basert på.	Dás vuollelis čilgejuvvo oanehaččat galbajoavkkuid juohku, mii lea analysa vuođđun.
En annen tilnærmingsmetode ville være å analysere, hvilke samiske termer og stedsnavn som benyttes, og hvor mange ganger hver term og hvert navn er brukt i skiltingen.	Nubbi vuohki lahkonit dán fáttá livččii analyseret, makkár sámegiel tearpmat ja báikenamat leat adnon ja man gallii guhtege tearbma ja báikenamma lea biddjon galbii.
Denne tilnærmingsmåten ville kreve en mer omfattende undersøkelse enn hva som er mulig i denne sammenheng.	Dát lahkonanvuohki gáibidivččii mihá viidát suokkardallama, go masa dán oktavuođas lea vejolaš vuoddjut.
Figur 5.1 i kapittel 5.4.9 viser et eksempel på kvantitativ analyse som er basert på kombinasjon av stedsnavn og forskjellige skilttyper.	Dan lassin govus 5.1 kapihttalis 5.4.9 lea ráhkaduvvon ovdamearkan, mo galbbaid kvantitatiivvalaš guorahallama sáhttá lahkonit maiddái nu, ahte ovttaskas báikenamat leat vuolggasadjin ja daid atnu guorahallojuvvo iešguđegelágan galbajoavkkuin.
I skiltgruppen ikke-geografiske skilt, er analysen begrenset til å berøre termbruk.	Ii-geográfalaš galbbaid guorahallan lea ráddjejuvvon nu, ahte analyseret tearmaanu.
Bruken av stedsnavn analyseres ikke i denne gruppen.	Báikenamaid guorahallan lea dan joavkkus guđđojuvvon eret.
I serviceskilt-gruppen er tabellene differensiert slik, at bruk av stedsnavn og språklige termer analyseres hver for seg.	Bálvalusgalbbain leat tabeallat sirrejuvvon nu, ahte báikenamaid atnu ja gielalaš tearpmaid atnu guorahallojuvvojit sierra.
Skilt som viser til private bedrifter, er ikke tatt med i analysen fordi navn på bedrifter velges av private rettsubjekter.	Analysas leat čuldojuvvon eret galbbat, mat čujuhit priváhtta fitnodagaide, daningo fitnodagaid namaid vállje priváhta riektesubjeakta.
Et slikt term- og navnevalg reguleres ikke med språk- eller stedsnavnloven.	Dakkár tearbma- ja nammaválljen ja maiddái giellaatnu ii gula giellalága iige báikenammalága njuolggadusaide.
Skiltene blir analysert på bakgrunn av følgende inndeling, og en kort beskrivelse av de ulike skiltgruppene nevnes her:	Analysas leat mielde čuovvovaš galbajoavkkut, ja dás leat daid galbbaid váldodovdomearkkat namuhuvvon oanehaččat:
5.4 Skiltspråk – analyse av språkvalg på veiskilt	5.4 Galbagiella – galbbaid giellaanu analysa
5.4.1 Skilt på administrative grenser: riks-, fylkes- og kommunegrenseskilt	5.4.1 Hálddahuslaš rájiid galbbat: riikka-, fylkka- ja suohkanrádjegalbbat
I analysen drøfter vi tre typer grenseskilt: riks-, fylkes- og kommunegrenseskilt.	Analysas guorahallojuvvojit golmmalágan hálddahusrádjegalbbat: riikka-, fylkka- ja suohkanrádjegalbbat.
I kommunene som er med i analysen, er det til sammen 5 skilt som viser til riksgrensen.	Guorahallanguovllu suohkaniin leat oktii buot 5 riikkarádjegalbba.
På alle skilt er rikets navn bare på norsk.	Buot galbbain lea riikka namma dušše fal dárogillii.
For riksgrenseskiltene i undersøkelsesområdet er det typisk, at skiltene ikke er enhetlige.	Dutkanguovllu riikkarádjegalbbaide lea mihtilmas, ahte dat eai leat galbejuvvon ovttalágan vuogi mielde.
I Kautokeino kommune er det et blått-hvitt skilt som ligner på fylkes- og kommunegrenseskilt og to skilt som ligner på vanlige stedsnavnskilt.	Guovdageainnu suohkanis lea fylkka- ja suohkanrádjegalbbaid lágan alit-vilges galba ja guokte dábálaš báikenammagalbba málle mielde ráhkaduvvon galbba.
I Karasjok kommune er det to gult-svart skilt.	Kárášjoga gielddas leat fas guokte fiskes-čáhppes galbba.
I Tana kommune er det to grenseoverganger, men det mangler riksgrenseskilt på disse stedene.	Deanu gielddas leat guokte riikarastildanbáikki, muhto dain eai leat makkárge riikkarádjegalbbat.
Ifølge skiltnormalen skal riksgrenseskiltet gjengi riksvåpenet og to navneformer – bokmål og nynorsk eller bokmål og samisk. (Trafikkskilt 2012c, 96).	Galbanormála mielde berrešii riikkarádjegalbbas leat riikka vearjogovva ja namma goappáge dárogillii dahje girjedárogillii ja sámegillii (Trafikkskilt 2012c, 96).
Bilde 6. Riksgrenseskilt i Kautokeino kommune.	Govva 6. Riikkarádjegalba Guovdageainnu suohkanis.
Navnet er både på bokmål og nynorsk, mens	Galbbas lea riikka namma sihke girje-
det samiske navnet Norga ikke er akseptert.	ja ođđadárogillii, muhto sámegiel riikkanamma Norga ii leat dohkkehuvvon mielde.
Utformingen av riksgrenseskiltet i Kautokeino kommune på bilde 6 følger retningslinjene i skiltnormalen.	Govas 6 čájehuvvon galba Guovdageainnu suohkanis čuovvu hámi dáfus luoddaeiseválddiid rávvehusaid.
Likevel følger ikke navnevalget rådet i skiltnormalen, fordi riksnavnet ikke er skrevet på samisk men på nynorsk.	Nammaválljen ii leat dattetge dán galbbasge rávvehusaid mielde, daningo riikkanamma ii leat čállon sámegillii muhto ođđadárogillii.
I forskningsområdets andre riksgrenseskilt er riksnavnet skrevet bare på bokmål.	Analysaguovllu eará riikkarádjegalbbain lea riikka namma čállojuvvon dušše fal girjedárogillii.
Det er således inkonsekvens både i utformingen og navnebruk på analyseområdets riksgrenseskilt.	Dutkanguovllu suohkaniid riikkarádjegalbbain lea ain dievaslaš eahpesystemáhtalašvuohta sihke galbbaid hámis ja nammaanus.
I undersøkelsesområdet er det fylkesgrenseskilt i tre kommuner. Alle skiltene ligger ved grensepassering fra Finland til Norge.	Buot dát galbbat leat seammás maiddái riikkarájiid alde, namalassii go Suomas boahtá Norgga beallái dán golmma suohkanii.
I denne analysen hører også Kåfjord kommune i Troms fylke med, men det fins ikke fylkesgrense i denne kommunen.	Dán analysii gullá maiddái Gáivuona suohkan Romssa fylkkas, muhto dan suohkanis ii leat fylkkarádji.
Derfor er ikke Troms fylkes grenseskilt med i analysen.	Danin Romssa fylkkarádjegalba ii leat mielde analysas.
Totalt er det fire skilt som viser til Finnmark fylke.	Finnmárkku fylkka namma namuhuvvo oktii buot njealji galbbas.
På alle skiltene er fylkesnavnet skrevet bare på norsk, og det samiske parallellnavnet på fylket er ikke tatt med.	Buot galbbain lea fylkka namma dušše fal dárogillii iige ovttage fylkkarádjegalbbas leat sámegiel buohtalasnamma dohkkehuvvon mielde.
Bilde 7. Navnet på Finnmark fylke er bare på norsk på fylkesgrenseskiltene i kommuner som	Govva 7. Finnmárkku fylkka namma lea guorahallanguovllu almmolaš fylkkarádjegalbbain dušše
er med i analysen	dárogillii.
Etter samelovens språkregler hører de fire nordligste fylkeskommunene, Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag under forvaltningsområdet for samisk språk (FAK 2013).	Sámelága giellanjuolggadusaid mielde gullet njeallje davimus fylkkasuohkana, Finnmárku, Romsa, Nordlánda ja Davvi-Trøndelága, sámegiela hálddašanguvlui (FAK 2013).
Verd å merke seg er at Finnmark fylkeskommune benytter parallelle navn på f.eks. sin logo, brevpapir og fylkeskommunens hjemmeside på internett som bilde 8 viser.	Lea mearkkašan veara, ahte omd. Finnmárkku fylkkagielda geavaha sámi buohtalasnama iežas logoin omd. reiveárkkain ja Finnmárkku fylkkagieldda ruovttusiiddus interneahtas nugo govas 8 čájehuvvo.
På trafikkskilt er ikke det samiske parallellnavnet på fylket tatt hensyn til.	Johtolatgalbbain ii leat sámi buohtalasnamma váldon vel atnui.
Bilde 8. Navn på Finnmark fylkeskommune på to språk	Govva 8. Finnmárkku fylkkagieldda namma guovtti gillii.
Den tredje skiltgruppen for administrative grenser, som er med i analysen, er kommunegrenseskilt.	Goalmmát hálddahuslaš rájiid galbajoavku, mii lea mielde dutkamušas, leat suohkanrájiid galbbat.
I undersøkelsesområdet er det til sammen 25 kommunegrenseskilt, og 18 av skiltene er på to språk, tre skilt er på tre språk og på fire skilt er kommunenavnet skrevet bare på norsk.	Guorahallanguovllu suohkaniin leat oktii buot 25 suohkanrádjegalbba, ja 18 dain galbbain leat guovtti gillii, golbma (3) galbba leat golmma gillii ja njealji (4) galbbas lea suohkana namma merkejuvvon dušše dárogillii.
Porsanger kommune er den eneste av de seks kommunene som har kommunenavn offisielt på tre språk (se bilde 5).	Porsáŋggu gielda lea áidna gielda dán guđa suohkanis, mas lea suohkannamma virggálaččat golmma gillii (gč. gova 5).
Allikevel fordeler kommunegrenseskiltene i Porsanger seg slik, at halvparten (3/6) av skiltene er på tre språk og de andre tre (3/6) skiltene har kommunenavn bare på norsk.	Dattetge suohkanrádjegalbbaid atnu juohkása Porsáŋggus nu, ahte bealli (3/6) galbbain leat galbejuvvon golmma gillii, ja bealli (3/6) leat ain dušše dárogillii.
Porsanger kommune er også den eneste av disse kommunene som har det norske kommunenavnet øverst.	Porsáŋgu lea maiddái áidna suohkan, gos dárogiel namma lea bajimusas suohkanrádjegalbbain.
I de andre kommunene er det samiske kommunenavnet øverst.	Eará suohkaniin lea sámegiela suohkannamma bajimusas.
Praksisen med samisk navn øverst følger reglene i stedsnavnlovens forskrifter § 7-3, der det står at rekkefølgen av navnene i forvaltningsområdet for samisk språk skal være: samisk, norsk og kvensk.	Galbenvuohki, mas sámegiela namma lea bajimusas, čuovvu báikenammalága láhkaásahusaid § 7-3, man mielde sámegiela hálddašanguovllus galget báikenamat merkejuvvot dán ortnegis: sáme-, dáro-, kveanagiella.
Ifølge skiltnormalen bør denne rekkefølgen brukes (Trafikkskilt 2012a, 57).	Galbanormála mieldenai dát ortnet berre čuvvojuvvot (Trafikkskilt 2012a, 57).
I Kåfjord, Kautokeino, Karasjok og Nesseby er alle kommunegrenseskilt på to språk, slik at kommunenes offentlige tospråklige navn er tatt hensyn til på disse skiltene.	Gáivuonas, Guovdageainnus, Kárášjogas ja Unjárggas leat suohkaniid virggálaš guovttegielat namat váldon vuhtii suohkanrádjegalbbain daningo buot suohkanrádjegalbbat leat galbejuvvon guovtti gillii.
Kommunenes offisielle navn er også skiltet i forhold til rekkefølgen av navnene slik som nevnt i forskrifter § 7-3, med det samiske navnet øverst.	Suohkana namat leat maiddái merkejuvvon galbbaide báikenammalága láhkaásahusain ja galbanormálas namuhuvvon ortnega mielde.
Tana kommune har seks kommunegrenseskilt, og fem av disse (5/6) har samisk og norsk kommunenavn, mens et skilt fortsatt bare har norsk kommunenavn.	Deanu gielddas leat guhtta suohkanrádjegalbba, ja viđa galbbas (5/6) lea suohkana namma guovtti gillii, muhto ovtta galbbas (1/6) lea Deanu gieldda namma ain dušše dárogillii.
5.4.2 Tunellnavneskilt	5.4.2 Tuneallaid galbbat
I undersøkelsesområdet er det både i Kåfjord og Porsanger to tuneller.	Dutkanguovllus leat Gáivuonas ja Porsáŋggus guokte tunealla.
Disse stedene har til sammen fire skilt.	Dain tuneallain leat oktii buot njeallje galbba.
Fordelingen av tunellnavnene er slik at begge tunellene i Kåfjord har navn på to språk, men i Porsanger har begge tunellene bare norsk navn.	Tuneallaid namaid merken juohkása nu, ahte Gáivuonas lea goappáge tunealla namma guovtti gillii ja fas Porsáŋggus lea goappáge tuneallas namma dušše dárogillii.
Halvparten (4/8 eller 50 %) av tunellnavneskiltene følger dermed samelovens språkregler og stedsnavnloven.	Bealli (4/8 dahje 50 %) tuneallanamain, namalassii Gáivuona suohkana tuneallanammagalbbat, čuvvot danin sámelága giellanjuolggadusaid ja báikenammalága.
Den andre halvdelen, som er satt opp i Porsanger kommune gjør ikke det.	Nubbi bealli, namalassii Porsáŋggu gieldda tuneallanammagalbbat, eai čuovo báikenammalága njuolggadusaid.
5.4.3 Vanlige stedsnavnskilt	5.4.3 Dábálaš báikenammagalbbat
Under kategorien vanlige stedsnavnskilt er den største gruppen skilt som viser til grender eller bygder.	Dábálaš báikenammagalbbaid joavkkus leat stuorámus oassi galbbain dakkárat, mat čujuhit giliide, ja danin dain galbbain leat gilinamat.
I tillegg er i kategorien vanlige stedsnavnskilt også skilt, som viser til f.eks. naturlokaliteter som elver og fjellområder eller artefakter som f.eks. bruer.	Dábálaš báikenammagalbbaid jovkui gullet maiddái galbbat, mat čujuhit omd. luonddubáikkiide nugo johkii, várreguvlui dahje artefávttaide nugo šaldái.
Bilde 9. Vanlige stedsnavnskilt i Nesseby, Karasjok og Tana.	Govva 9. Dábálaš báikenammagalbbat Unjárggas, Kárášjogas ja Deanus.
Til venstre er parallelle	Gurutbealde govas
bygdenavn, i midten et elvenavn og til høyre parallelle navn på en bru.	lea galbejuvvon gilli, gaskamuš govas johka ja olgešbealde lea šaldi.
Ifølge opplysninger fra veimyndigheter hører også skilt med f.eks. informasjon om hvor mange meter over havet lokaliteten ligger, til kategorien vanlige stedsnavnskilt.	Stáda geaidnodoaimmahaga dieđuid mielde maiddái galbbat, main lea omd. diehtu, man máŋga metera meara bajábealde mii nu báikkiid lea, gullet dábálaš báikenammagalbbaid jovkui.
Derfor er stedsnavn på slike skilt regnet med i denne gruppen.	Danin dakkár galbbaid báikenamat leat dán analysas rehkenastojuvvon mielde dán jovkui.
I Tana kommune er et skilt med informasjon Riksgrense Finland 300 m. Dette skiltet ligner på serviceskilt og opplysningstavler, men ifølge opplysninger fra veimyndighetene hører dette skiltet også til vanlige stedsnavnskilt.	Dutkanguovllu galbbain lea maiddái okta galba Deanu gielddas, mas lea diehtun Riksgrense Finland 300 m. Dát galba muittuha bálvalusgalbbaid ja diehtotávvaliid, muhto geaidnodoaimmahaga dieđuid mielde dát galbanai meroštallojuvvo dábálaš báikenammagalban.
Derfor er riksnavnet Finland regnet med i tabellen 5.4.	Dán galbbas leat rehkenastán riikkanama Finland mielde tabellii 5.4.
Tall i denne tabellen viser hvor mange vanlige stedsnavnskilt det totalt er i disse seks kommunene.	Tabealla logut čájehit, man galle dábálaš báikenammagalbba leat oktii buot dan guđa suohkanis.
Disse tallene forteller ikke direkte hvor mange navn man finner på skiltene, fordi det samme navnet kan være skrevet på flere skilt hvis f.eks. en bygd er skiltet fra to eller flere retninger.	Dát logut eai njuolga muital dan, galle nama leat dain galbbain, daningo muhtumin sáhttá leat seamma namma máŋgga galbbas, jus omd. gilli lea galbejuvvon guovtti dahje máŋgga guovllus.
Man skulle forvente, at navnebruk ville være likt skiltet hvis samme stedsnavn er på flere skilt. Men det er ikke alltid	Vuorddehahtti livččii, ahte jus seamma báikenamma lea biddjon máŋgga galbii, de daid galbbaid nammaatnu livččii merkejuvvon ovtta vuogi mielde.
tilfelle, fordi f.eks. i Tana kommune er det fire vanlige stedsnavnskilt, som viser til bygda som har samisk navn Deanušaldi og norsk navn Tana bru. På tre skilt er bygdenavnet bare på norsk og på ét skilt forekommer begge parallellnavnene.	Ná ii dattetge álo leat, go omd. Deanu gielddas leat njeallje dábálaš báikenammagalbba, mat čujuhit gillái, man sámi namma lea Deanušaldi ja dárogiel namma Tana bru. Golmma galbbas lea gilinamma dušše fal dárogillii, ja ovtta galbbas lea gili goabbáge buohtalasnamma dohkkehuvvon mielde.
Således finner man fortsatt denne typen usystematisk skilting i denne kategorien.	Danin dán galbajoavkku galbendilis leat ain eahpesystemáhtalašvuođat.
I Kåfjord og Nesseby kommuner er det ingen vanlige stedsnavnskilt som har navn bare på samisk.	Gáivuona suohkanis ja Unjárgga gielddas ii leat oktage dábálaš báikenammagalba, mas lea namma čállojuvvon dušše sámegillii.
I disse kommunene er det enspråklige skilt, der stedsnavnet er på norsk.	Dáin suohkaniin leat ovttagielat galbbat, main lea namma čállojuvvon dárogillii.
I Nesseby kommune er det to skilt eller 13 % av skilt av denne gruppen på norsk.	Unjárgga gielddas leat guokte galbba dahje 13 % dán joavkku galbbain dárogillii.
Grendenavnet Nyborg (bilde 4) er det eneste i denne skiltkategorien som fortsatt ikke er skiltet på to språk. Dette fordi Nesseby kommune ennå ikke har vedtatt det samiske parallellnavnet Rovvejohka som offentlig skrivemåte.	Giláža namma Nyborg (gč. gova 4) lea áidna namma dán galbajoavkkus, mii ii leat vel guovtti gillii galbejuvvon, daningo Unjárgga gielda ii leat vel mearridan buohtalasnama Rovvejohka giláža virggálaš čállinvuohkin.
I Kåfjord kommune er den største andelen av vanlige stedsnavnskilt fortsatt bare på norsk, nemlig 92 % eller 11 skilt.	Gáivuona suohkanis lea stuorámus oassi dábálaš báikenammagalbbain ain dušše fal dárogillii, namalassii 92 % dahje 11 galbba.
I denne kommunen er ikke stedsnavnloven tatt hensyn til i navnebruk i denne kategorien. Etter reglene i loven skal kommunen vedta skrivemåten av samiske navn, og etter dette skal veimyndigheter bruke også samiske parallellnavn i skiltingen.	Dán suohkanis ii leat dáid galbbaid nammaanus vel váldon vuhtii báikenammaláhka, mii geatnegahttá suohkana mearridit maiddái sámi báikenamaid čállinvugiid ja dan maŋŋá luoddaeiseválddiid atnit maiddái sámi buohtalasnamaid galbemis.
Både i Nesseby og Kåfjord er det tospråklige skilt med samisk og norsk navn.	Sihke Unjárggas ja Gáivuonas leat guovttegielat galbbat, main leat namat sihke sáme- ja dárogillii.
I Kåfjord kommune er det bare et tospråklig, vanlig stedsnavnskilt (navneparet Olmmáivággi og Manndalen). Dette utgjør 8 % av denne skilttypen i kommunen.	Gáivuona suohkanis lea dattetge dušše fal okta guovttegielat, dábálaš báikenammagalba (nammabárra Olmmáivággi ja Manndalen), mii lea 8 % suohkana dán joavkku galbbain.
I Nesseby er de fleste stedene skiltet på to språk (87 %), slik at disse skiltene følger stedsnavnloven.	Unjárggas fas eanaš oassi dán joavkku galbbain (87 %) leat juo galbejuvvon guovtti gillii, mii čuovvu báikenammalága njuolggadusaid.
I Nesseby kommune følger rekkefølgen av navnene på skilt § 7-3 i forskrifter til stedsnavnloven og skiltnormalen.	Dáin galbbain nammaortnet čuovvu báikenammalága láhkaásahusaid § 7-3 ja galbanormála.
I fire kommuner, Kautokeino, Karasjok, Porsanger og Tana finner man vanlige stedsnavnskilt som har stedsnavn bare på samisk.	Njealji suohkanis, namalassii Guovdageainnus, Kárášjogas, Porsáŋggus ja Deanus, leat dábálaš báikenammagalbbat, main báikenamma lea čállojuvvon dušše fal sámegillii.
Som forklart i kapittel 5.2.2, representerer stedsnavn som er skiltet bare på samisk, steder som ikke har noen navn på norsk eller på kvensk (se på bilde 3).	Nugo juo kapihttalis 5.2.2 čilgejuvvui, de dat báikenamat, mat leat biddjon galbbaide dušše fal sámegillii, leat dakkár namat, maidda eai leat buohtalasnamat dáro- dahje kveanagillii (gč. gova 3).
Største parten av slike samiskspråklige skilt er satt opp i løpet av de siste årene, etter at både samelovens språkregler og stedsnavnloven har vært i kraft i 20 år.	Eanaš oassi dain ovttagielat sámegiel galbbain leat biddjon dál maŋimuš jagiid áigge, go sihke sámelága giellanjuolggadusat ja maiddái báikenammaláhka leat juo leamaš fámus moaddelogi jagi.
I Kautokeino kommune finner man 20 skilt med samisk navn. Dette er 91 % av skiltene i kommunen i denne kategorien.	Guovdageainnu suohkanis lea 20 galbbas báikenamma sámegillii, mii lea 91 % dán joavkku galbbain dan suohkanis.
På to skilt (9 %) er stedsnavnet på to språk.	Guovtti galbbas (9 %) lea báikenamma guovtti gillii.
Dette er navnet på den sentrale bygda i kommunen, Guovdageaidnu som også er skrevet med det norske navnet Kautokeino.	Dát lea guovddášgili Guovdageainnu namma, mas lea dárogiel nammahápmi Kautokeino maiddái mielde.
I Karasjok kommune er 9 skilt eller 69 % av skiltene i denne kategorien satt opp med samisk navn.	Kárášjogas leat 9 galbbas dahje 69 % dán joavkku galbbain sámegiel namma.
I tillegg er fire skilt eller 31 % av skiltene tospråklige.	Dan lassin leat njeallje galbba dahje 31 % galbbain guovtti gillii.
På disse fire skiltene er det et og samme navnepar, nemlig bygdenavnet Kárášjohka og Karasjok.	Dán njealji galbbas lea okta ja seamma nammabárra, namalassii gilinamma Kárášjohka ja Karasjok.
I Tana kommune er nesten halvparten, nemlig 27 skilt eller 46 % av vanlige stedsnavnskilt skiltet på samisk.	Deanu gielddas lea measta bealli, namalassii 27 galbba dahje 46 % dábálaš báikenammagalbbain dakkárat, main lea báikenamma sámegillii.
I Porsanger kommune er ét vanlig stedsnavnskilt eller 4 % av alle skiltene i denne gruppen skiltet bare på samisk.	Porsáŋggu gielddas lea okta dábálaš báikenammagalba dahje 4 % buot dán joavkku galbbain dušše sámegillii.
Porsanger kommune er den eneste kommunen i undersøkelsesområdet, der man finner vanlige stedsnavnskilt på tre språk.	Porsáŋggu gielda lea áidna dán guorahallanguovllu gielddain, gos dábálaš báikenammagalbbat leat golmma gillii.
I kommunen er 16 skilt eller 55 % av skiltene på tre språk.	Gielddas leat 16 galbba dahje 55 % galbbain golmma gillii.
På disse skiltene er alle tre vedtatte navn godkjent for offentlig bruk. Dette er i tråd med stedsnavnloven og skiltnormalen.	Dáin galbbain leat dohkkehuvvon buot golbma, mearriduvvon nama almmolaš atnui, mii čuovvu sihke báikenammalága ja galbanormála njuolggadusaid.
I Porsanger kommune er fortsatt 12 skilt eller 41 % av skiltene bare på norsk.	Porsáŋggus lea vel 12 galbbas dahje 41 % galbbain báikenamma dušše dárogillii.
I den gruppen fins det navn, som har vedtatte skrivemåter også på samisk og kvensk, men disse parallellnavnene er ennå ikke tatt hensyn til i skiltingen.	Dán joavkkus leat namat, maid čállinvuogit leat mearriduvvon sihke sáme- ja kveanagillii, muhto dát buohtalasnamat eai leat vel váldon vuhtii báikenammagalbbain.
I Tana kommune er fortsatt 20 skilt eller 34 % av vanlige stedsnavnskilt på norsk.	Deanu gielddas leat ain 20 galbba dahje 34 % buot dábálaš báikenammagalbbain dárogillii.
Samiske parallellnavn er ikke skiltet.	Sámi buohtalasnamat eai leat váldojuvvon daidda galbbaide.
En nærmere undersøkelse av vanlige stedsnavnskilt i Tana kommune viser, at det fins fortsatt en klar geografisk forskjell i kommunen i hvilke områder samiske stedsnavn er tatt med i denne skiltgruppen og i hvilke områder de ikke er akseptert.	Deanu gieldda dábálaš báikenammagalbbaid dárkilis guorahallan čájeha, ahte gielddas lea ain čielga geográfalaš erohus, gos sámi báikenamat leat váldojuvvon vuhtii dán joavkku galbbain ja gos fas eai.
Fra Tana bru og oppover elva i Tana kommune, nemlig i området som hører til tidligere Polmak kommune, har man i de siste årene skiltet flere bygder og samiske stedsnavn er tatt i offentlig bruk.	Deanu gielddas Deanušaldi gilis bajás, namalassii ovddeš Buolbmága gieldda hálddahusguovllus, leat maŋimuš jagiid áigge galbejuvvon olu gilážat ja sámi báikenamat leat váldon almmolaš atnui.
I andre områder i Tana kommune er ikke samiske parallellnavn på bygder tatt hensyn til i vanlige stedsnavnskilt, selv om skrivemåten av samiske navn kan være godkjent som f.eks. Vestertana ~ Deanodat eller vedtatt som f.eks. Torhop ~ Gohppi (1994).	Eará guovlluin Deanu gielddas eai leat gilážiid sámi báikenamat vel váldon vuhtii dábálaš báikenammagalbbain, vaikko sámi namaid čállinvuogit livččege juo dohkkehuvvon nugo omd. Vestertana ~ Deanodat dahje mearriduvvon nugo omd. Torhop ~ Gohppi (1994).
En del av skiltene er slike, der Tana kommune ennå ikke har vedtatt skrivemåter for samiske parallellnavn i henhold til reglene i stedsnavnloven.	Oassi dán joavkku galbbain leat dakkárat, ahte Deanu gielda ii leat vel mearridan sámi buohtalasnamaid čállinvugiid báikenammalága mielde.
I hele undersøkelsesområdet (unntatt Porsanger kommune) er det på vanlige stedsnavnskilt omtrent en femtedel eller 21 % av skiltene, som har navn på samisk og på norsk.	Olles guorahallanguovllus (earret Porsáŋggu gielddas) leat dábálaš báikenammagalbbain sullii viđadas dahje 21 % dakkár galbbat, mas lea sihke sámegiel ja dárogiel namma mielde galbbas.
Det er typisk for disse skiltene, at lokalitetenes opprinnelige navn er samiske navn. Som resultat av tidligere navnepolitiske tiltak er også norskspråklige navn blitt laget f.eks. ved at et samisk navn ble oversatt til norsk (som f.eks. Fanasgieddi >Båteng i Tana kommune og Ođđajohka >Nyelv i Nesseby kommune) eller at et navn, som brukes på norsk, er en eldre samisk skrivemåtetilpasning, som f.eks. Buolbmát >Polmak (se nærmere i f.eks. Helander 2008;	Dáidda galbbaide lea mihtilmas, ahte báikkiid namat leat álgoálggus sámegillii ja ovddeš nammapolitihkalaš doaimmaid boađusin leat báikkiide dađistaga sajáidahttojuvvon maiddái dárogiel namat, omd. nu ahte sámi namma lea jorgaluvvon dárogillii (nugo omd. Fanasgieddi > Båteng Deanu gielddas ja Ođđajohka > Nyelv Unjárgga gielddas) dahje nu ahte namma, mii adnojuvvo dárogillii, lea rievtti mielde sámi nama boares čállinvuohkeheivehus, nugo omd. Buolbmát > Polmak (eanet dán áššis omd. Helander 2008;
2009c;	2009c;
2013b).	2013b).
De norske navnene har lenge vært akseptert som de eneste navnene på trafikkskilt.	Dárogiel namat leat guhká leamaš dohkkehuvvon áidna namman johtolatgalbbaide.
Når de samiske navnene nå etterhvert blir akseptert i offentlig bruk, vil de språklige rettighetene til den samiske befolkningen bli tatt hensyn til og formålet med stedsnavnloven vil bli oppfylt.	Go sámi namat leat dál dohkkehuvvome virggálaš atnui, de váldojuvvojit sámiid gielalaš rievttit vuhtii ja báikenammalága ulbmilat leat ollašuvvame nugo dat galget.
På vanlige stedsnavnskilt utgjør samiske navn til sammen 57 skilt eller 38 % av skiltene, som er den største andelen i denne kategorien.	Dábálaš báikenammagalbbaid joavkkus leat sámegillii oktii buot 57 galbba dahje 38 %, mii lea stuorámus oassi dán joavkku galbbain.
Parallelle navn på samisk og norsk utgjør 32 skilt eller 21 % av skiltene, trespråklige navn på norsk, samisk og kvensk utgjør 16 skilt eller 11 % av skiltene og 45 skilt eller 30 % av skiltene er i disse kommunene bare på norsk.	Sámegillii ja dárogillii leat 32 galbba dahje 21 %, dáro-, sáme- ja kveanagillii leat 16 galbba dahje 11 % ja 45 galbba dahje 30 % galbbain leat dain suohkaniin dušše fal dárogillii.
Det er verdt å merke seg at det er betraktelige forskjeller mellom kommunene som tabell 5.4 viser.	Lea fuomášahtti, ahte suohkaniid mielde leat mearkkašahtti erohusat nugo tabealla 5.4 čájeha.
I Kåfjord kommune i Troms fylke er det bare på ét skilt eller i 8 % av skiltene, tatt hensyn til stedsnavnlovens krav om å akseptere også det samiske parallellnavnet i offentlig bruk.	Gáivuona suohkanis Romssa fylkkas lea dušše ovtta galbbas, mii vástida 8 % galbbain, váldojuvvon vuhtii báikenammalága gáibádus dohkkehit maiddái sámi buohtalasnama almmolaš atnui.
Totalt 92 % av skiltene i denne kategorien i Kåfjord kommune er fortsatt bare på norsk.	Oktii buot 92 % Gáivuona suohkana dán joavkku galbbain leat ain dušše fal dárogillii.
Situasjonen i kommunen ser også ut til å gjenspeile forskjellene mellom fylkene.	Dán suohkana dilli orošii čujuheame maiddái fylkkaid gaskasaš erohusaide.
Vegmyndighetene i Finnmark fylke har begynt å følge regelverket i stedsnavnloven ved språkvalg på vanlige stedsnavnskilt, men slik ser ikke ennå ut å være tilfelle i Troms fylke, ikke engang i Kåfjord kommune, som har hørt til forvaltningsområde for samisk språk siden 1992.	Finnmárkku fylkka geaidnodoaimmahat lea guorahallanguovllu suohkaniin váldigoahtán vuhtii báikenammalága njuolggadusaid dábálaš báikenammagalbbaid giellaanus, muhto nu ii oro dahkkon vel Romssa fylkkas, ii Gáivuona suohkanisge, mii lea gullan sámegiela hálddašanguvlui juo jagi 1992 rájes.
5.4.4 Veivisningsskilt	5.4.4 Luoddačujuhangalbbat
Veivisningsskilt forekommer vanligvis ved veikryss. I denne analysen er det to typer skilt i denne kategorien.	Luoddačujuhangalbbat leat dábálaččat luoddaearuin, ja dán analysa galbajoavkkus leat rievtti mielde guovttelágan galbbat.
Til den ene gruppen hører skilt, som lokalt viser til bygder i kommunen eller til andre nærliggende steder.	Nuppi jovkui gullet dat galbbat, mat čujuhit báikkálaččat suohkana giliide dahje eará lagašbirrasa báikkiide.
Slike skilt viser vanligvis til lokaliteter utenfor hovedveien.	Dat galbbat oahpistit dávjá váldoluottas earotbeallái.
Til den andre gruppen hører skilt, som viser til fjernmål og slike skilt viser derfor hvilken retning man bør følge.	Nuppi jovkui fas gullet galbbat, mat čujuhit dobbelii ja danin dat leat rávan luoddaearuin, guđe guvlui berre vuoddját dahje joatkit mátkki.
Det er laget tre tabeller av veivisningsskilt.	Luoddačujuhangalbbaid vuođul leat ráhkaduvvon golbma tabealla.
Hovedkriteriet for skiltinndelingen er, om stedsnavn på skilt viser til steder, som er innenfor kommuner i forvaltningsområdet for samisk eller til steder, som er utenfor forvaltningsområdet.	Galbbaid váldojuogu vuođđun lea dat, čujuhitgo galbbaid báikenamat dakkár báikkiide, mat leat sámegiela hálddašanguovllu suohkaniin vai dakkár báikkiide, mat leat hálddašanguovllu olggobealde.
I den tredje tabellen er tatt med stedsnavn, som viser til steder i Nord-Finland.	Goalmmát tabeallas leat mielde báikenamat, mat čujuhit báikkiide Davvi-Suomas.
Når veivisningsskiltene blir kategorisert i forhold til forvaltningsområdet, viser denne inndelingen samtidig også forskjellen mellom lokale mål og fjernmål og valg av navn på slike steder.	Go luoddačujuhangalbbaid juohká hálddašanguovllu siskko- ja olggobeallái čujuheaddji galbbaide, de lea das seammás maid erohus báikkálaš dási lokalitehtaid ja doppit guovllu báikkiid namaid anu gaskkas.
På et skilt kan det være flere navn og noen av navnene kan vise til steder innenfor forvaltningsområdet og andre navn til steder utenfor forvaltningsområdet.	Ovtta galbbas sáhttet leat máŋga nama ja muhtumat dain sáhttet čujuhit hálddašanguovllu siskkobeale suohkaniidda ja nuppit fas báikkiide hálddašanguovllu olggobealde.
Derfor viser tallene i tabellene til stedsnavnene, og til navnebruken på skiltene.	Dan dihte tabeallaid logut čujuhit báikenamaide ja dasa, mainna lágiin báikenamat leat daidda galbbaide merkejuvvon.
Tallene viser dermed ikke til den reelle mengden av skilt, men heller til mengden av stedsnavn og språkbruk på skiltene.	Dát logut eai čujut njulgestaga galbbaid reála mearrái, muhto buorebutge báikenamaid mearrái ja giellaatnui dain galbbain.
Videre er det ikke spesifisert hvilke kommuner navnene viser til, men den primære inndelingen er basert på tilhørighet til forvaltningsområdet eller ikke.	Tabellain ii leat viidáseappot sirrejuvvon guđe suohkana báikkiide namat čujuhit, muhto juogu kriteran lea, gullágo báiki hálddašanguovllu suohkanii vai ii.
Det er verdt å legge merke til, som allerede nevnt i kapittel 5.2.2, at stedsnavnloven gjelder også kommuner utenfor forvaltningsområdet for samisk språk.	Lea fuomášan veara nugo juo kapihttalis 5.2.2 lea čilgejuvvon, ahte báikenammaláhka guoská maiddái sámegiela hálddašanguovllu olggobeale suohkaniidda.
Derfor må bruk av samiske stedsnavn i offentlige sammenheng også i slike kommuner følge reglene i stedsnavnloven.	Dan dihte dakkár suohkaniinnai berrejit sámegiel báikenamat váldojuvvot vuhtii virggálaš oktavuođain báikenammalága njuolggadusaid mielde.
På veivisningsskilt, som viser til steder innenfor forvaltningsområdet, er største delen av navnene oppført bare på norsk, totalt 174 stedsnavn.	Luoddačujuhangalbbain, mat čujuhit hálddašanguovllu siskkobeale suohkaniid báikkiide, lea stuorámus oassi namain merkejuvvon dušše fal dárogillii, oktii buot 174 báikenama.
Dette utgjør 67 % eller to tredjedeler av navnene som er brukt på disse skiltene.	Dat lea 67 % dahje guokte goalmmádasoasi galbbain adnojuvvon namain.
I denne gruppen er det mange navn, som allerede har vedtatte parallelle skrivemåter ifølge stedsnavnloven som f.eks. Kolvik ~ Sarvvesvuotna i Porsanger og Høyholmen ~ Suoidnesuolu i Tana.	Dán nammajoavkkus leat máŋga dakkár nama, maid sámegiela buohtalasnamat leat juo mearriduvvon báikenammalága mielde nugo omd. namat Kolvik ~ Sarvvesvuotna Porsáŋggus ja Høyholmen ~ Suoidnesuolu Deanus.
I navnebruken på veivisningsskilt er det ikke tatt hensyn til samiske parallellnavn. Slikt navnevalg følger således ikke intensjonene i stedsnavnloven og skiltnormalen.	Luoddačujuhangalbbaid nammaanus eai leat dattetge váldon vuhtii sámegiela buohtalasnamat, ja danin báikenammalága ja galbanormála njuolggadusat eai leat čuvvojuvvon.
I Kåfjord kommune er det på alle veivisningsskilt bare norske navn, totalt 54 navn.	Gáivuona suohkanis leat buot luoddačujuhangalbbain dušše fal dárogiel namat, oktii buot 54 nama.
Ikke på et eneste skilt er det samiske parallellnavnet tatt med.	Ii ovttage galbbas leat váldojuvvon vuhtii sámegiela buohtalasnamma.
Som forklart i kapittel 5.4.3, fins det i Kåfjord kommune bare et vanlig stedsnavnskilt på to språk, nemlig navneparet Olmmáivággi ~ Manndalen.	Nugo kapihttalis 5.4.3 čilgejuvvui, de Gáivuona suohkanis lea dušše fal okta dábálaš báikenammagalba guovtti gillii, namalassii nammabárra Olmmáivággi ~ Manndalen.
På veivisningsskilt er ikke heller dette samiske navnet ennå akseptert i offentlig bruk.	Luoddačujuhangalbbain ii dátge sámi namma leat vel dássái dohkkehuvvon almmolaš atnui.
Også i Nesseby kommune er alle navn på veivisningsskilt bare på norsk, totalt 13 navn.	Unjárgga gielddasnai leat buot luoddačujuhangalbbaid namat ain dušše fal dárogillii, oktii buot 13 nama.
I denne gruppen er det paralle navn som allerede er vedtatt i henhold til stedsnavnloven og er satt på vanlige stedsnavnskilt i andre kommuner. Likevel er ikke samme navn ennå tatt hensyn til på veivisningsskilt.	Dán joavkkus leat buohtalasnamat, mat leat juo mearriduvvon báikenammalága mielde ja leat biddjon dábálaš báikenammagalbbaide eará suohkaniin, muhto luoddačujuhangalbbaide eai leat dakkár buohtalasnamat vel biddjon.
Slike navn er f.eks. Deanušaldi ~ Tana bru i Tana kommune og Leavdnja ~ Lakselv ~ Lemmijoki i Porsanger kommune.	Dákkár namat leat omd. Deanušaldi ~ Tana bru Deanus ja Leavdnja ~ Lakselv ~ Lemmijoki Porsáŋggus.
I Nesseby kommune er grendenavnet Karlebotn skiltet med veivisningskilt.	Unjárgga gielddas lea galbejuvvon luoddačujuhanvugiin gilinamma Karlebotn.
Kommunen har vedtatt den parallelle samiske skrivemåten Stuorravuonna allerede i 1995. Dette navnet er ikke tatt hensyn til på noen skilt parallelt med navnet Karlebotn.	Gielda lea mearridan dán báikki sámi buohtalasnama Stuorravuonna čállinvuogi juo jagi 1995. Dát namma ii leat merkejuvvon vel makkárge galbii buohtalagaid Karlebotn -namain.
I Tana, Porsanger og Karasjok kommuner har veivisningsskilt navn enten på samisk, samisk og norsk eller bare på norsk.	Deanu, Porsáŋggu ja Kárášjoga gielddain leat luoddačujuhangalbbat, main leat namat juogo sámegillii, sámegillii ja dárogillii dahje dušše dárogillii.
I Porsanger kommune er 88 % av veivisningskilt eller totalt 54 navn fortsatt bare på norsk.	Porsáŋggu gielddas leat 88 % luoddačujuhangalbbaid báikenamain ain dušše fal dárogillii, oktii buot 54 nama.
I denne gruppen er også navn, der Porsanger kommune har vedtatt skrivemåte også for samisk allerede på begynnelsen av 1990-tallet. Slike navn er f.eks. Snekkernes ~ Snihkkárnjárga (1993), Sandvik ~ Njárga (1994) og Kolvik ~ Sarvvesvuotna (1994).	Dán joavkkus leat maiddái namat, maid čállinvugiid Porsáŋggu gielda lea mearridan sámegilliinai juo 1990-logu álggus, nugo omd. Snekkernes ~ Snihkkárnjárga (1993), Sandvik ~ Njárga (1994) ja Kolvik ~ Sarvvesvuotna (1994).
Det eneste navnet som i Porsanger er skrevet på to språk på veivisningsskilt, er navneparet Karasjok ~ Kárášjohka.	Sámi buohtalasnamat eai leat váldojuvvon vuhtii luodda Karasjok ~ Kárášjohka. Dat lea golmma galbbas, mii lea 5 % galbbain.
Dette navneparet forekommer på tre skilt, som utgjør 5 % av skiltene.	Porsáŋggu gielddas leat luoddačujuhan Suovdi, mii lea njealji galbbas.
Det norske navnet er merket øverst på skiltene og følger dermed ikke rekkefølgen for navnene etter regelen i § 7-3 i forskrifter til stedsnavnloven og heller ikke etter regelen i skiltnormalen.	Dán gilis lea namma dušše fal sámegillii ja danin luoddačujuhangalbba namma sáhttá leat dušše sámegillii. čujuhangalbbain, vaikko čállinvuogit leat báikenammalága mielde mearriduvvon juo 20 jagi dassái.
I Porsanger kommune er 7 % av veivisningsskiltene på samisk. I praksis gjelder dette bare ét grendenavn Suovdi, som er merket på fire skilt.	Áidna namma, mii Porsáŋggus lea guovtti gillii merkejuvvon luoddačujuhangalbbain, lea nammabárra galbbaid namain 7 % sámegillii.
Denne grenden har navn bare på samisk.	Geavadis dat lea dušše fal ovtta giláža namma
I Porsanger kommune finner man også veivisningsskilt med navnet Igeldas.	Porsáŋggu gielddas lea maiddái luoddačujuhangalba, mas lea nammahápmi Igeldas.
I denne analysen tolkes navnet som et navn som brukes på norsk fordi den korrekte samiske skrivemåten er Ikkaldas.	Dán analysas nammahápmi lea dulkojuvvon dárogielas adnojuvvon namman daningo sámegiela rievttes nammahápmi lea Ikkaldas.
Det er klart at nettopp skrivemåten Igeldas som er brukt på veiskilt, har i årene løp bidratt til at denne navneformen har blitt innarbeid som norskspråklig navneform.	Lea čielggas, ahte jura luoddagalbbas adnojuvvon čállinvuohki Igeldas lea áiggi mielde leamaš doarjjan sajáidahttime aiddo dan nammahámi dárogiela atnui.
I 1993 har Porsanger kommune vedtatt, at navnet på bygda på norsk er Igeldas og på samisk Ikkaldas.	Porsáŋggu gielda lea jagi 1993 mearridan, ahte giláža namat leat dárogillii Igeldas ja sámegillii Ikkaldas.
Det samiske navnet er ikke i løpet av 20 år tatt hensyn til på veivisningsskilt.	Sámi namma ii leat 20 jagis vel váldojuvvon vuhtii luoddačujuhangalbba nammaanus.
I Tana kommune finner man på seks skilt bare samisk navn, og dette utgjør 11 % av alle skilt i denne kategorien.	Deanu gielddas lea guđa galbbas dušše sámi namma, mii lea 11 % buot dán joavkku galbbain.
Navnet Kárášjohka er skrevet på to skilt og navnet Gárgogeahči fins på fire skilt.	Namma Kárášjohka lea guovtti galbbas ja namma Gárgogeahči lea njelljii galbejuvvon.
Ellers i Tana kommune er største delen, nemlig 61 % eller 35 navn på veivisningsskilt innenfor forvaltningsområdet merket bare på norsk.	Muđuid lea Deanu gielddas ain stuorámus oassi, 61 % dahje 35 nama hálddašanguovllu luoddačujuhangalbbain dušše fal dárogillii.
16 navn eller 28 % av navnene er på to språk, både på samisk og norsk.	16 nama dahje 28 % namain leat guovtti gillii, sihke sáme- ja dárogillii.
Det er verdt å legge merke til at i Kautokeino kommune fins på 12 skilt eller 28 % av skiltene navn bare på norsk.	Lea mearkkašahtti, ahte Guovdageainnu suohkanis leat 12 galbbas (28 %) namma dušše fal dárogillii.
På ni skilt viser stedsnavnet til forvaltningområdets sentrale bygder, Kautokeino på 5 skilt og Karasjok på 4 skilt.	Ovcci galbba báikenamma čujuha sámegiela hálddašan Kautokeino 5 galbbas ja Karasjok 4 galbbas.
De originale samiske navnene Guovdageaidnu og Kárášjohka på disse bygdene er vedtatt allerede før stedsnavnloven trådte i kraft.	Dáid giliid dárogiel namaide leat mearriduvvon álgoálgosaš sámegiel namat Guovdageaidnu ja Kárášjohka juo ovdal go báikenammaláhka bođii fápmui.
Bygdenavnet Guovdageaidnu er godkjent som et offisielt navn allerede i 1979, og navnet Kárášjohka er godkjent i 1989. Disse samiske navnene er ennå ikke (i 2013) tatt systematisk hensyn til på veivisningskiltene.	Gilinamma Guovdageaidnu lea dohkkehuvvon virggálažžan juo jagi 1979 ja namma Kárášjohka jagi 1989. Dát sámi namat eai leat velge (jagi 2013) váldon systemáhtalaččat vuhtii luoddačujuhangalbbain. guovllu suohkaniid guovddáš giliide,
I Kautokeino kommune fordeler veivisningsskiltene seg slik at navnene på skiltene er merket enten bare på samisk eller bare på norsk.	Guovdageainnu suohkanis juohkásit dán joavkku luoddačujuhangalbbat nu, ahte galbbaid báikenamat leat merkejuvvon juogo dušše sámegillii dahje dušše dárogillii.
Veivisningsskilt med parallelle samiske og norske navn som f.eks. Kárášjohka ~ Karasjok fins ennå ikke i Kautokeino kommune.	Dakkár luoddačujuhangalbbat, main livčče buohtalas sáme- ja dárogiel namat nugo omd. Kárášjohka ~ Karasjok, eai Guovdageainnu suohkanis vel leat.
Både i Karasjok og Kautokeino kommune forekommer mest skilt som viser til grender som har navn bare på samisk som f.eks. Vullošnjárga i Karasjok og Čunovuohppi i Kautokeino.	Sihke Kárášjogas ja Guovdageainnus leat eanemustá galbbat, mat čujuhit dakkár giliide, main lea namma dušše fal sámegillii nugo omd. Vullošnjárga Kárášjogas ja Čunovuohppi Guovdageainnus.
I Karasjok kommune er 24 navn på samisk. Dette utgjør 63 % av skiltene.	Kárášjoga gielddas leat 24 nama sámegillii ja dat lea 63 % galbbain.
Av veivisningsskilt i Kautokeino kommune har til sammen 28 skilt eller 70 % av skiltene navn bare på samisk.	Guovdageainnu suohkana luoddačujuhangalbbain lea oktii buot 28 galbbas dahje 70 % galbbain namma dušše sámegillii.
En slik navnebruk på skilt gjenspeiler reell bruk av samiske stedsnavn i disse samiske kommunene, fordi navn på grendene er opprinnelige samiske navn og disse stedene har ikke parallellnavn på andre språk.	Dáid galbbaid giellaatnu addá rievttes gova sámi báikenamaid anus dain sámi suohkaniin, go gilážiid namat leat álgoálggus jura sámegillii ja dáidda báikkiide eai oba leatge buohtalasnamat eará gillii.
Mange av disse samiske navnene er vedtatt med korrekt samisk skrivemåte allerede før stedsnavnloven trådte i kraft.	Máŋga dain namain leat mearriduvvon rievttes sámegiela čállinvugiin juo ovdal go báikenammaláhka bođii fápmui.
I 1984 vedtok Kulturdepartementet noen grendenavn på den gjeldende nordsamiske skrivemåten i Indre Finnmark, som f.eks. Gárggoluoppal og Goaskinnjavvi (Kulturdep. 1984).	Jagi 1984 Kulturdepartemeanta mearridii SisFinnmárkkus muhtin gilážiid namaid čállinvugiid riekta davvisámegillii, nugo omd. Gárggoluoppal ja Goaskinnjavvi (Kulturdep. 1984).
Disse vedtatte samiske skrivemåtene som etterhvert i løpet av 1980-tallet har blitt skrevet på trafikkskilt, er de eneste slike veivisningskilt i hele det samiske området i Norge, der samiske stedsnavn er brukt med korrekte skrivemåter på skilt før stedsnavnloven trådte i kraft.	Dát Kulturdepartemeantta mearridan sámi gilinamaid čállinvuogit, mat biddjojuvvojedje dađistaga 1980-logus johtolatgalbbaide, leat áidna dákkár luoddačujuhangalbbat olles sámi guovllus Norggas, main sámi báikenamat leat rievttes čállinvugiin merkejuvvon galbbaide ovdal go báikenammaláhka bođii fápmui.
I denne gruppen av veivisningsskilt er 152 navn av totalt 156 navn skrevet på norsk.	Dán joavkku luoddačujuhangalbbaide leat čállojuvvon dárogillii 152 nama oktii buot 156 namas.
Dette utgjør 97 % av stedsnavnene i denne gruppen.	Dat lea 97 % dán joavkku báikenamain.
Det er verdt å merke seg at i alle andre kommuner untatt Nesseby, er alle navn som viser til steder utenfor forvaltingsområdet, merket på norsk på veivisningsskilt.	Lea hui mearkkašahtti, ahte buot eará suohkaniin earret Unjárggas, leat visot sámi hálddašanguovllu olggobeale báikkiid namat luoddačujuhangalbbain aivve fal dárogillii.
I Nesseby kommune er et navnepar akseptert på to språk på veivisningsskilt.	Unjárgga gielddas lea okta nammabárra dohkkehuvvon luoddačujuhangalbbaide guovtti gillii.
Dette navnet viser til en bygd i Sør-Varanger kommune, og navnet på bygda er merket på skiltet på norsk Bugøynes og på kvensk Pykeijä.	Dát namma čujuha gillái Mátta-Várjjaga gielddas, ja gili namma lea merkejuvvon galbii dárogillii Bugøynes ja kveanagillii Pykeijä. Nugo kapihttalis 5.2.4 namuhuvvui, de galbanormála njuolggadusaid mielde luoddačujuhan Buođggát, muhto Mátta-Várjjaga gielda ii leat vel mearridan dán sámi nama čállinvuogi virggálažžan.
Som drøftet i kapittel 5.2.4, er det mulig å bruke to navn på veivisningsskilt (Trafikkskilt 2012a, 57).	galbbain sáhttá atnit guokte nama (Trafikkskilt 2012a, 57). Dán gili sámegiel namma lea
I denne kategorien fins det stedsnavn utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, som allerede har vedtatte parallelle skrivemåter på samisk, som f.eks. Čáhcesuolu (vedtatt 1993) og Áltá (vedtatt 2005).	Dán galbajoavkku báikenamain leat dakkár namat sámegiela hálddašanguovllu olggobealde, maidda leat juo mearriduvvon sámegiel buohtalasnamat, nugo omd. Čáhcesuolu (mearr. 1993) ja Áltá (mearr. 2005).
Slike skrivemåter er ikke tatt hensyn til ved språkvalg på veivisningsskilt.	Dát namat eai leat váldon vuhtii luoddačujuhangalbbaid giellaanus.
På vanlige stedsnavnskilt i kommunene er de ovenfornevnte samiske parallellnavnene i bruk.	Suohkaniid dábálaš báikenammagalbbain dát seammá sámi buohtalasnamat leat gal juo mielde.
Til denne gruppen hører også navnet Kirkenes, som i henhold til stedsnavnloven har blitt foreslått det parallelle samiske og kvenske navnet allerede på 1990-tallet.	Dán joavkku galbbain lea maiddái namma Kirkenes, masa lea báikenammalága mielde evttohuvvon sámi ja kveana buohtalasnamma juo 1990-logus. Mátta Kirkenes lea čállojuvvon kyrillalaš alfabehtain Mátta-Várjjaga gielddas.
Sør-Varanger kommune har til nå ikke vedtatt de tradisjonelle parallelle navnene.	Várjjaga gielda ii leat vel dássáige mearridan daid árbevirolaš buohtalasnamaid.
Bilde 10. Veivisningsskilt som er satt opp i begynnelsen av 2000-tallet i Sør-Varanger kommune	Dan sajis gávpoga dárogiel namma Govva 10. 2000-logu álggus biddjon luoddačujuhangalbbat Mátta-Várjjaga gielddas.
Skiltet på bilde 10 hører ikke til analyseområdet, fordi skiltene er i Sør-Varanger kommune.	Gova 10 galbbat eai gula dán dutkamuša analysaoassái, daningo dát galbbat leat Mátta-Várjjaga gielddas.
Dette bildet er allikevel med som eksempel på hvordan stedsnavnloven ikke følges.	Dát govva lea dattetge ovdamearkan, mo báikenammaláhka rihkkojuvvo.
Tana kommune har allerede på 1990-tallet vedtatt det parallelle samiske navnet Deanušaldi for navnet Tana bru, men det samiske navnet er ikke tatt hensyn til på veivisningsskiltet.	Deanu gielda lea mearridan juo 1990-logus Tana bru buohtalas sámi namman Deanušaldi, muhto namma ii leat dohkkehuvvon dás mielde luoddačujuheapmái.
Kirkenes -navnet skrevet på kyrillisk er akseptert på skiltet, selv om bruken av dette navnet ikke har grunnlag i stedsnavnloven.	Kyrillalaš alfabehtain čállojuvvon Kirkenes -namma lea dohkkehuvvon galbii, vaikko dasa ii leat makkárge vuođđu báikenammalágas.
I veimyndighetenes retningslinjer fins generelle råd, hvordan man skal vise til steder, som ligger i andre land (Trafikkskilt 2012a, 57).	Luoddaeiseválddiid rávvehusain leat oppalaš rávvagat, mo sáhttá čujuhit báikkiide, mat leat eará riikkain (Trafikkskilt 2012a, 57).
I retningslinjene nevnes også steder i Russland på følgende måte:	Rávvehusain namuhuvvojit maiddái Ruošša beale báikkit ná:
For visning til russiske mål skal skiltelementet vise stedsnavnet med både latinske og kyrilliske skrifttegn.	For visning til russiske mål skal skiltelementet vise stedsnavnet med både latinske og kyrilliske skrifttegn.
Stedet på det nedre skiltet på bilde 10 Kirkenes, ligger i Sør-Varanger kommune i Norge, og skiltet viser derfor ikke til Russland.	Gova 10 vuolit galbba báiki, Girkonjárga, lea Norgga bealde Mátta-Várjjaga gielddas, iige dat galba čujut Ruošša beallái.
På dette skiltet er skiltnormalen tolket feilaktig.	Danin dán galbbas lea galbanormála njuolggadus boastut dulkojuvvon.
En slik skilting bryter med stedsnavnloven, fordi områdets tradisjonelle språk ikke er tatt hensyn til på skiltet, men navnet med kyrilliske skrifttegn er prioritert.	Dákkár galben rihkku báikenammalága, daningo guovllu árbevirolaš gielat eai leat dohkkehuvvon galbbaide, muhto baicce nama merken kyrillalaš alfabehtain lea vuoruhuvvon.
Dette eksemplet viser, hvordan fylkets veimyndigheter sammen med enkelte kommuner kan bryte både samelovens språkregler og stedsnavnloven.	Dát ovdamearka čájeha, mo fylkka luoddaeiseválddit ovttas ovttaskas suohkaniin sáhttet rihkkut sihke sámelága giellanjuolggadusaid ja báikenammalága.
Til kategorien veivisningsskilt hører også den neste gruppen, der skiltene inneholder navn som viser til steder i Nord-Finland.	Luoddačujuhangalbbaide gullá maiddái čuovvovaš galbajoavku, mas leat mielde dakkár báikenamat, mat čujuhit Davvi-Supmii.
I Karasjok, Tana, Kautokeino og Nesseby kommuner fins 25 veivisningsskilt som viser til større steder i Nord-Finland.	Kárášjoga, Deanu, Guovdageainnu ja Unjárgga gielddas leat 25 luoddačujuhangalbba, mat čujuhit stuorábuš báikkiide Davvi-Suomas.
Språkvalg på skiltene viser, at fylkets veimyndigheter i de fleste tilfellene har akseptert også samiske navn på veivisningsskilt.	Galbbaid nammaatnu čájeha, ahte fylkka luoddaeiseválddit leat eanaš háviid dohkkehan maiddái sámi namaid luoddačujuhangalbbaide.
Dette er i tråd med skiltnormalen fordi det tilrådes å bruke skrivemåter som er i bruk i det landet skiltene viser til (Trafikkskilt 2012a, 57):	Dát lea galbanormála njuolggadusaid mielde daningo rávan lea atnit daid čállinvugiid, mat adnojuvvojit dan riikkas, gosa galbbat čujuhit (Trafikkskilt 2012a, 57):
For vegvisning til mål i andre land skal vedkommende lands skrivemåte benyttes for de aktuelle stedsnavn, hvis ikke annet er fastsatt i visningslista.	For vegvisning til mål i andre land skal vedkommende lands skrivemåte benyttes for de aktuelle stedsnavn, hvis ikke annet er fastsatt i visningslista.
Steder som veivisningsskilt i denne gruppen viser til, er i det såkalte hjemområdet for samene i Finland, og derfor har disse lokalitetene offisielle navn både på samisk og finsk (Sámi giellaláhka 2003).	Dán joavkku luoddačujuhangalbbaid báikkit leat sámiid ruovttuguovllus Suomas, ja danin dain báikkiin leat virggálaš namat sihke sámegillii ja suomagillii (Sámi giellaláhka 2003).
De stedene i Finland, som fins på skilt på norsk side, er på nordsamisk og finsk Eanodat ~ Enontekiö, Ohcejohka ~ Utsjoki, Avvil ~ Ivalo.	Suoma beale báikkit, mat leat Norgga beale galbbain, leat davvisáme- ja suomagillii Eanodat ~ Enontekiö, Ohcejohka ~ Utsjoki, Avvil ~ Ivalo.
På et skilt i Karasjok kommune er det samiske parallellnavnet for Ivalo merket på enaresamisk Avveel og ikke på nordsamisk Avvil, som hadde vært mer forventet fordi skiltene er i det nordsamiske området i Norge.	Ovtta galbbas Kárášjoga gielddas lea Ivalo buohtalasnamman anáraš namma Avveel iige davvisámegiel namma Avvil, mii livččii vuorddehahtti daningo galbbat leat Norgga bealde davvisámegiela guovllus.
I Tana, Kautokeino og Nesseby kommuner er navnene på skiltene skrevet ifølge hovedregelen i stedsnavnloven, nemlig slik at det samiske navnet står øverst og det finske navnet under dette.	Deanus, Guovdageainnus ja Unjárggas leat Suoma beale namat čállojuvvon báikenammalága váldonjuolggadusa mielde nu, ahte sámegiel namma lea vuosttažin ja dasto suomagiel namma.
I Karasjok kommune er rekkefølgen allikevel forskjellig, fordi det finske navnet er skrevet øverst og det samiske navnet under dette.	Kárášjoga gieldda luoddačujuhangalbbain lea dattetge eará ortnet, daningo suomagiel namma lea čállojuvvon bajimussii ja dasto sámi namma.
I Nesseby kommune finner man navneparet Avvil ~ Ivalo.	Unjárgga gielddas lea nammabárra Avvil ~ Ivalo.
På tre skilt er begge parallellnavnene tatt med, men på ét skilt er bare det finske navnet Ivalo merket på skiltet.	Golmma galbbas lea goabbáge buohtalasnamma mielde, muhto ovtta galbbas lea dušše suomagiel namma Ivalo merkejuvvon galbii.
Det mangler fortsatt systematikk i språkvalg for hele veivisningsskilt-kategorien.	Olles luoddačujuhangalbbaid joavkku nammaanus lea ain stuora eahpesystemáhtalašvuohta.
Når et sted er innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, er det samiske parallellnavnet noen ganger akseptert på skilt.	Dalle go báiki lea sámi hálddašanguovllu siskkobealde, de lea muhtumin sámi buohtalasnamma dohkkehuvvon mielde galbii.
I andre lignende tilfeller er ikke samme navn tatt hensyn til i skiltingen.	Muhtumin fastten sullasaš galbbain seammá buohtalasnamma ii leat váldon mielde.
Derfor er det ennå ikke noe systematikk i når et samisk navn får plass på skilt og nårtid ikke, selv om mange skrivemåter er vedtatt allerede på 1990-tallet.	Danin luoddačujuhangalbbain ii leat vel oppanassiige systemáhtalaš vuohki, goas sámi báikenamma biddjo galbii ja goas ii, vaikko máŋgga nama čállinvuohki lea mearriduvvon juo 1990-logus.
I tillegg er det verdt å legge merke til, at på skilt som viser til steder utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, mangler systematisk samiske parallellnavn.	Dan lassin lea mearkkašan veara, ahte sámi hálddašanguovllu olggobeale báikkiide čujuheaddji galbbain váilot systemáhtalaččat sámi buohtalasnamat.
En slik skilting er i strid med stedsnavnloven, fordi denne loven gjelder ikke bare kommuner som hører til forvaltningsområdet for samisk språk, men også andre kommuner.	Dakkár galbenvuohki lea báikenammalága vuostá, daningo dat láhka ii leat ráddjejuvvon guoskat dušše fal sámegiela hálddašanguovllu suohkaniidda.
De eneste navneparene utenfor forvaltningsområdet for samisk språk som er merket på to språk på skiltene, er parallelle navn i Finland.	Suoma beale báikkiid nammabárat leat áidna namat Norgga beale sámi hálddašanguovllu olggobealde, mat leat luoddačujuhangalbbain čállojuvvon guovtti gillii ja main lea sámegiela báikenammanai dohkkehuvvon galbii.
Bruken av navneparene på skilt viser samtidig, at veimyndighetene kan bruke parallelle navn også på veivisningsskilt, men allikevel er ikke steder i Norge skiltet med to språk i henhold til stedsnavnloven.	Dát nammabárat čájehit čielgasit, ahte luoddaeiseválddit sáhttet atnit nammabáraid maiddái luoddačujuhangalbbain, muhto das fuolakeahttá Norgga beale báikkiid namat eai leat galbejuvvon guovtti gillii báikenammalága njuolggadusaid mielde.
I tillegg har heller ikke alle kommuner vedtatt alle samiske parallellnavn, noe som er forutsetningen for at navnene kan brukes på offentlige skilt.	Dan lassin Norgga beale suohkanatge eai leat vel dohkkehan buot buohtalasnamaid, mat berrešedje dasto adnojuvvot luoddačujuhangalbbain.
I Kåfjord kommune fins ét avstandsskilt som viser til et sted innenfor forvaltningsområdet.	Gáivuona suohkanis lea okta gaskačujuhangalba, man báiki lea sámegiela hálddašanguovllus.
Det er Olderdalen, som er i Kåfjord kommune.	Dát leat Olderdalen, mii lea Gáivuona suohkanis.
Skiltet er bare på norsk.	Galba lea dušše dárogillii.
På avstandsskilt i Kåfjord kommune er ikke navn fra andre kommuner fra forvaltningsområdet med, fordi denne kommunen ligger geografisk sett adskilt fra de andre fem kommunene som hører til denne analysen.	Gáivuona gaskačujuhangalbbain eai leat hálddašanguovllu eará suohkaniid namat mielde daningo dat suohkan lea geográfalaččat sierra viđa eará suohkanis, mat gullet dán analysii.
Porsanger en den andre kommunen, der det ikke er et eneste avstandsskilt, der stedsnavnet i forvaltningsområdet er merket korrekt på to språk i henhold til stedsnavnloven.	Porsáŋgu lea nubbi gielda, gos ii leat oktage gaskačujuhangalba, mas sámi hálddašanguovllu báikenamma livččii adnojuvvon guovtti gillii riekta báikenammalága mielde.
På ét skilt er navneparet Karasjok ~ Kárášjohka merket, men rekkefølgen av navnene følger ikke hovedregelen i forskrifter til stedsnavnloven og ikke heller skiltnormalen.	Ovtta galbbas lea nammabárra Karasjok ~ Kárášjohka, muhto namaid ortnet ii čuovo báikenammalága láhkaásahusaid váldo Karasjok.
I Porsanger kommune er det også et avstandsskilt, der bare det norske navnet Karasjok er skrevet.	njuolggadusa iige galbanormálage. Porsáŋggu gielddas lea maiddái gaskačujuhangalba, mas lea dušše dárogiel namma
I Porsanger kommune er navn på hovedbygda Lakselv skrevet på 14 avstandsskilt.	Porsáŋggu gielddas lea guovddášgili namma Lakselv merkejuvvon 14 gaskačujuhangalbii.
Allerede på 1990-tallet har kommunen vedtatt skrivemåten på bygda på tre språk, men fortsatt etter 20 år siden navnevedtaket er bare det norske navnet i bruk på avstandsskilt.	Dán gilinamas leat juo 1990-logus mearriduvvon golmma gillii virggálaš namat, muhto ain, 20 jagi nammamearrádusa maŋŋá, lea dušše dárogiel namma anus gaskačujuhangalbbain.
På avstandsskiltene er de sentrale bygdenavnene i det samiske området som navnene Kautokeino og Karasjok meget usystematisk tatt hensyn til i skiltingen.	Lea mearkkašahtti, ahte gaskačujuhangalbbain leat sámi guovllu guovddáš giliid báikenamat nugo Guovdageaidnu ja Kárášjohka hui eahpesystemáhtalaš vuogi mielde váldon vuhtii galbemis.
I de fleste tilfellene er bare de norske navnene Kautokeino og Karasjok brukt på avstandsskilt.	Eanaš háviid leat dáid giliid dárogiel namat Kautokeino ja Karasjok adnojuvvon gaskačujuhangalbbain.
I Kautokeino kommune er navnet Karasjok brukt på 5 avstandsskilt. Også bygdenavnet Kautokeino forekommer fortsatt bare på norsk på 18 skilt.	Guovdageainnu suohkanis lea namma Karasjok adnojuvvon 5 gaskačujuhan Kautokeino lea ain dušše dárogillii 18 galbbas.
I Karasjok kommune er navnene usystematisk brukt på følgende måte: navnet Karasjok fins på 9 avstandsskilt og navneparet Kárášjohka ~ Karasjok forekommer på 4 skilt.	Kárášjoga gielddas leat namat adnojuvvon eahpesystemáhtalaččat ná: namma Karasjok lea 9 gaskačujuhangalbbas ja nammabárra Kárášjohka ~ Karasjok lea 4 galbbas.
Som nevnt ovenfor, er rekkefølgen av navnene i Porsanger kommune omvendt Karasjok ~ Kárášjohka, som forekommer på ét avstandsskilt.	Nugo ovddabealde juo namuhuvvui, Porsáŋggu gielddas lea namaid ortnetges nuppe gežiid Karasjok ~ Kárášjohka, mii lea ovtta gaskačujuhangalbbas.
I Kautokeino kommune er totalt 22 navn eller 48 % av navnene i denne gruppen av avstandsskilt merket på samisk.	Guovdageainnu suohkanis leat oktii buot 22 nama dahje 48 % dán joavkku namain, mat leat merkejuvvon gaskačujuhangalbbaide sámegillii.
Det er viktig å legge merke til, at det fins navn på tre steder på disse skiltene, nemlig Gievdneguoika, Šuoššjávri og Biedjovággi.	Lea dehálaš fuomášit, ahte galbbaide leat merkejuvvon golbma báikki, namalassii Gievdneguoika, Šuoššjávri ja Biedjovággi.
Navnet Šuoššjávri er skrevet fire ganger på avstandsskilt i Karasjok kommune.	Namma Šuoššjávri lea čállojuvvon njelljii Kárášjoga gielddas gaskačujuhangalbbaide.
I Tana kommune er stedsnavnet på 41 avstandsskilt skrevet på norsk.	Deanu gielddas lea 41 gaskačujuhangalbbas báikenamma merkejuvvon dárogillii.
Dette utgjør 79 % eller nesten fire femtedeler av skiltene i denne kategorien.	Dat lea 79 % dahje measta njeallje viđadasoasi dán joavkku galbbain.
Nesten i en femtedel, nemlig19 % av skiltene eller på til sammen 10 skilt er navnene skrevet på to språk.	Gosii ovtta viđadasoasis, namalassii 19 % galbbain dahje 10 galbbas leat báikenamat merkejuvvon guovtti gillii.
På ét skilt, er navnet skrevet på samisk.	Ovtta galbbas lea namma sámegillii.
I Tana kommune er det verdt å legge merke til, at parallelle navn er brukt meget usystematisk: på 21 skilt forekommer navnet Tana bru, men på 4 skilt finner man navnet på to språk Deanušaldi ~Tana bru. På 5 skilt fins navneparet Kárášjohka ~ Karasjok, og på 9 skilt er navnet merket bare på norsk.	Deanu gielddas lea mearkkašan veara, ahte buohtalas báikenamat leat adnojuvvon erenoamáš eahpesystemáhtalaččat: 21 galbbas lea namma Tanabru,muhto 4 galbbas guovtti gillii Deanušaldi ~ Tanabru. 5 galbbas lea nammabárra Kárášjohka ~ Karasjok, ja 9 galbbasges lea namma dušše fal dárogillii Karasjok.
Både navnet Deanušaldi og Kárášjohka er vedtatte parallelle navn, men veimyndighetene har ikke tatt hensyn til parallelle navn på en konsekvent måte.	Sihke Deanušaldi ja Kárášjohka leat mearriduvvon buohtalasnamat, muhto luoddaeiseválddit eai leat váldán vuhtii buohtalasnamaid oppanassiige konsekveanta vuogi mielde.
I Tana kommune er navnet Levajok merket på 8 skilt.	Deanu gieldda gaskačujuhangalbbain lea maiddái báikenamma Levajok oktii buot 8 galbbas.
Allerede i 1994 har kommunen vedtatt også den samiske skrivemåten Leavvajohka som grendenavn.	Gielda lea mearridan juo jagi 1994 gilážii maiddái álgoálgosaš sámegiela nama Leavvajohka.
På vanlige stedsnavnskilt er stedets riktige navn Leavvajohka skrevet korrekt, men på avstandsskilt bruker veimyndigheter fortsatt bare den gamle fornorskede navneformen.	Dábálaš báikenammagalbbas gal lea dán báikki namma Leavvajohka čállon riekta, muhto gaskačujuhangalbbain atnet luoddaeiseválddit ain dušše fal boares dáruiduhtton nammahámi.
I de seks kommunene som hører til forvaltningsområdet for samiske språk fins til sammen 144 stednavn på avstandsskilt som viser til steder utenfor forvaltningsområdet.	Sámi hálddašanguovllu guđa suohkanis leat gaskačujuhangalbbain oktii buot 144 báikenama, mat čujuhit báikkiide sámegiela hálddašanguovllu olggobealde.
Alle disse navnene er merket på norsk.	Buot dát namat leat merkejuvvon dárogillii.
Ved navnevalg på avstandsskiltene er det ikke tatt hensyn til, at stedsnavnloven angår også kommuner utenfor forvaltningsområdet for samisk språk.	Galbbain ii leat obanassiige váldojuvvon vuhtii, ahte báikenammaláhka guoská maiddái sámegiela hálddašanguovllu olggobeale suohkaniidda.
Derfor burde det tas hensyn til samiske parallellnavn også på slike skilt.	Sámi buohtalasnamat berrešedje váldojuvvot vuhtii maiddái dákkár galbbain.
I denne kategorien finner man navn som f.eks. Vadsø, Alta og Skibotn, og disse navnene har allerede vedtatte parallelle navn på samisk (se på kapittel 5.4.4).	Dán joavkku galbbain leat báikenamat nugo Vadsø, Alta ja Skibotn, ja daidda namaide leat juo mearriduvvon sámi buohtalasnamat (gč. kapihttala 5.4.4).
På skiltene er det i tillegg mange navn som kommunene ennå ikke har vedtatt parallelle samiske skrivemåter for som f.eks. Kirkenes og Ifjord.	Dan lassin galbbain leat máŋga nama, maidda suohkanat eai leat vel mearridan sámegiela čállinvugiid, nugo omd. Kirkenes ja Ifjord.
I Kautokeino kommune fins tre avstandsskilt som ikke har stedsnavn men en norsk term Riksgrensen.	Guovdageainnu suohkanis leat golbma gaskačujuhangalbba, main ii leat báikenamma muhto dárogiel tearbma Riksgrensen.
Disse skiltene er ikke tatt med i tabell 5.9 fordi skiltene ikke har et stedsnavn.	Dát galbbat eai leat mielde 5.9 tabealla loguin, daningo galbbain ii leat báikenamma.
Det er allikevel verdt å merke seg, at termen er brukt bare på norsk og at samelovens språkregler ikke er tatt hensyn til.	Mearkkašahtti lea, ahte galbbain adnon tearbma lea dušše dárogillii eaige sámelága giellanjuolggadusat leat váldon vuhtii.
Avstandsskilt, som inneholder navn som viser til steder i Finland, er halvparten (eller 7 navn) skrevet på samisk og finsk og halvparten (7 navn) er skrevet på finsk.	Gaskačujuhangalbbain, maid namat čujuhit Suoma beallái, leat bealli namain (7 nama) čállojuvvon sáme- ja suomagillii ja bealli namain (7 nama) leat merkejuvvon suomagillii.
For navn som er skrevet bare på finsk, fins det også parallelle navn på samisk som er i offentlig bruk i Finland, som f.eks. Gáregasnjárga ~ Karigasniemi eller Avvil ~ Ivalo.	Dat namat, mat leat dušše suomagillii, leat dattetge dakkárat, maidda leat buohtalasnamat sámegillii ja mat leat Suoma bealde virggálaš anus maiddái sámegillii, nugo omd. Gáregasnjárga ~ Karigasniemi dahje Avvil ~ Ivalo.
På skilt på norsk side er parallelle navn som f.eks. Avvil ~ Ivalo noen ganger brukt på skilt, men ikke på en systematisk måte.	Norgga beale galbbain leat buohtalasnamat nugo omd. Avvil ~ Ivalo muhtumin adnojuvvon galbbain, muhto eai systemáhtalaččat.
Som vist i kapittel 5.4.4 i analysen av tabell 5.7, er samiske og finske navn merket ganske systematisk på veivisningsskilt.	Nugo kapihttalis 5.4.4 tabealla 5.7 analysas čájehuvvui, de luoddačujuhangalbbain leat sáme- ja suomagiel namat adnojuvvon juo oalle systemáhtalaččat.
Men på avstandsskilt er navneparene ennå ikke konsekvent tatt hensyn til.	Gaskačujuhangalbbain eai leat nammabárat vel konsekveanta váldon vuhtii.
På finsk side følges Samisk språklov systematisk i offentlig skilting (se f.eks. Helander 2013a).	Suoma bealde čuvvojuvvo sámi giellaláhka systemáhtalaččat almmolaš luoddagalbemis (gč. omd. Helander 2013a).
Derfor bør man i Norge bruke navn i Nord-Finland på samme måte som de er brukt i Finland, nemlig på begge språk (jf. også Trafikkskilt 2012a, 57).	Danin Norgga bealdenai berrejit Davvi-Supmii čujuheaddji báikenamat merkejuvvot seamma láhkai go mo dat adnojuvvojit Suoma bealde, namalassii goappáge gillii (vrd. maiddái Trafikkskilt 2012a, 57).
På 22 serviceskilt er stedsnavn skrevet på samisk.	Bálvalusgalbbain lea 22 galbbas sámegiel báikenamma.
Dette utgjør litt over en fjerdedel eller 27 % av skiltene.	Dat lea badjelaš okta njealjádasoassi dahje 27 % galbbain.
Disse skiltene finner man i Kautokeino, Karasjok, Tana og Nesseby. Som eksempel kan nevnes navnet Ássebákti i Karasjok.	Dat galbbat leat Guovdageainnus, Kárášjogas, Deanus ja Unjárggas nugo omd. Ássebákti Kárášjogas.
Navn i denne gruppen har ikke parallelle navn på norsk eller på kvensk.	Dáin namain eai leat buohtalasnamat dáro- dahje kveanagillii.
På 16 skilt eller 19 % av navnene er både det samiske og norske navnet med.	16 galbbas, mii lea 19 % namain, lea sihke sáme- ja dárogiel namma mielde.
Når stedet har også et norsk navn, er ikke det samiske navnet alltid akseptert som parallellnavn.	Dalle go báikkis lea maiddái dárogiel namma, de sámi báikenamma ii leat álo dohkkehuvvon mielde buohtalasnamman.
Dette betyr at veimyndigheter ikke foretar konsekvente navnevalg, da det ser ut til å være kommunevise forskjeller.	Dat mearkkaša, ahte luoddaeiseválddit eai čuovo dán joavkkusge konsekveanta nammaanu, muhto erohusat orrot dás manname suohkaniid mielde.
Tospråklige navn på serviceskilt fins i Kåfjord, Kautokeino, Karasjok og Nesseby.	Guovttegielat namat leat bálvalusgalbbain Gáivuonas, Guovdageainnus, Kárášjogas ja Unjárggas.
På skilt i Kåfjord kommune fins navn på en institusjon som er skiltet på to språk.	Gáivuona galbbain lea rievtti mielde ásahusa namma, mii lea galbejuvvon guovtti gillii.
I Tana og Porsanger er ikke samiske parallellnavn tatt hensyn til på serviceskilt, selv om samme navn ellers er i bruk på to språk som f.eks. Rávttošvuopmi ~ Stabbursdalen og Vuollegeavŋŋis ~ Storfossen.	Deanu ja Porsáŋggu gielddaid bálvalusgalbbain eai leat váldon sámi buohtalasnamat mielde, vaikko namat livčče muđuid anus guovtti gillii nugo omd. Rávttošvuopmi ~ Stabbursdalen ja Vuollegeavŋŋis ~ Storfossen.
I Tana kommune er 85 % av navnene på norsk og i Porsanger er 88 % av navnene på norsk.	Deanu gielddas leat báikenamat dárogillii 85 % galbbain ja Porsáŋggus lea 88 % namain dárogillii.
I navnevalg på serviceskilt i disse kommunene er ikke reglene i stedsnavnloven og i skiltnormalen tatt hensyn til.	Dáid suohkaniid bálvalusgalbbaid nammaválljemis eai leat dan dihte čuvvojuvvon báikenammalága ja galbanormála njuolggadusat.
I Porsanger kommune forekommer navnet Silfar Canyon på tre skilt.	Porsáŋggu gielddas lea golmma galbbas namma Silfar Canyon.
Dette navnet er laget på engelsk for turister.	Dát namma lea ráhkaduvvon turisttaid váste eaŋgalsgillii.
Kommunens egne språk er ikke tatt med på skiltet.	Guovllu gielat eai leat dán galbbas obanassiige váldon vuhtii.
Termvalg på serviceskilt er for det meste bare på norsk i de seks kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk, fordi 43 av 51 termer er på norsk.	Bálvalusgalbbaid tearbmaatnu lea eanaš dušše dárogillii sámegiela hálddašanguovllu suohkaniin, daningo 43 tearpma 51 tearpmas leat dárogillii.
Dette utgjør 84 % av termene i denne kategorien.	Dat lea 84 % dán galbajoavkku tearbmaanus.
I Kautokeino kommune fins fire skilt på samisk, og dette utgjør 8 % av serviceskiltene.	Guovdageainnu suohkanis lea njealji galbbas giellan sámegiella, mii vástida 8 % bálvalusgalbbain.
I Karasjok kommune er samisk og norsk brukt parallelt på fire skilt.	Kárášjoga gielddas leat njealji galbbas buohtalagaid sáme- ja dárogiella.
Dette betyr at bare på 8 % av serviceskiltene er både samisk og norsk tatt hensyn til ved termvalg på skiltene.	Dat mearkkaša, ahte easkka 8 % bálvalusgalbbain lea sihke sáme- ja dárogiella váldon vuhtii galbbaid tearbmaanus.
I undersøkelsesområdet er det fortsatt forskjeller mellom kommunene alt etter hvilke samiske termer som er tatt hensyn til på serviceskilt og om samisk er akseptert brukt parallelt med norsk på skiltene.	Dutkanguovllus leat ain suohkaniid mielde erohusat dađi mielde, makkár sámegiel tearpmat leat váldon atnui bálvalusgalbbain ja leago sámegiella dohkkehuvvon dan galbajoavkkus buohtalagaid dárogielain vai ii.
I Karasjok kommune fins det serviceskilt der termene er skrevet både på samisk og norsk, som f.eks. kulturmuittut ~ kultuminner (se bilde 2).	Kárášjoga gielddas leat bálvalusgalbbat, main tearpmat leat biddjon sihke sáme- ja dárogillii, nugo omd. kulturmuittut ~ kulturminner (gč. gova 2).
Samme term på serviceskilt i Nesseby kommune er skrevet bare på norsk.	Seammá tearbma Unjárgga bálvalusgalbbain lea merkejuvvon dušše dárogillii.
I Karasjok kommune fins også termene sámi musea ~ samisk museum skrevet på begge språk på serviceskilt.	Kárášjoga gielddas lea maiddái sámi musea ~ samisk museum čállojuvvon bálvalusgalbbaide guovtti gillii.
I andre kommuner fins på lignende skilt bare den norske termen museum og den samiske termen musea har ikke fått plass på disse skiltene.	Eará suohkaniid sullasaš galbbain lea adnon dárogiel tearbma museum iige sámegiel tearbma musea leat váldon mielde.
Disse eksemplene viser at samelovens språkregler ikke følges systematisk i språkvalg ved serviceskilt.	Dát ovdamearkkat čájehit, ahte bálvalusgalbbaid tearbmaanus eai čuvvojuvvo sámelága giellanjuolggadusat vel systemáhtalaččat.
I kommunene i forvaltningsområdet for samisk er termbruk på ikke-geografiske skilt fortsatt mest på norsk, 86 % eller på 161 skilt.	Ii-geográfalaš galbbain leat tearpmat adnojuvvon ain eanemustá dárogillii sámegiela hálddašanguovllu suohkaniin, 86 % dahje 161 galbbas.
Termer som f.eks. taxi og radio brukes på mange språk og de er egentlig ikke norskspråklige termer, men er mer å anse som internasjonale termer.	Tearpmat nugo omd. taxi ja radio adnojuvvojit olu gielain eaige dat leat rievtti mielde dušše dárogiel tearpmat, muhto buorebutge riikkaidgaskasaš tearpmat.
Når det forekommer norskspråklige termer som vegkirke, eldresenter og idrettsplass på skilt, skal man i henhold til samelovens språkregler også ta hensyn til den samiskspråklige termbruken i forvaltningsområdet for samisk språk.	Go galbbain leat dárogiel tearpmat nugo omd. vegkirke, eldresenter ja idrettsplass, de sámegiela hálddašanguovllu suohkaniin galggaše sámelága giellanjuolggadusaid mielde váldit vuhtii maiddái sámegielat tearbmaanu.
Den eneste termen i denne kategorien som er skiltet på samisk, er termen golfbána i Karasjok kommune (7 %).	Dán galbajoavkku áidna tearbma, mii lea galbejuvvon dušše sámegillii, lea golfbána Kárášjoga gielddas (7 %).
I Kautokeino, Karasjok og Tana kommuner har man eksempler på at termvalg noen ganger er akseptert på to språk.	Guovdageainnu, Kárášjoga ja Deanu gielddain leat muhtin ovdamearkkat das, ahte tearbmaatnu lea dohkkehuvvon muhtumin guovtti gillii ii-geográfalaš galbbaide.
I Karasjok kommune fins termer som ráđđeviessu ~ rådhus, apotehka ~ apotek og kulturmuittut ~ kulturminner. I Kautokeino kommune fins på to språk termen boazonjuovahat ~ reinslakteri.	Kárášjoga gielddas leat tearpmat nugo ráđđeviessu ~ rådhus, apotehka ~ apotek ja kulturmuittut ~ kulturminner. Guovdageainnu suohkanis lea guovtti gillii omd. boazonjuovahat ~ reinslakteri.
Bruken av tospråklige skilt utgjør bare 10 % av den totale mengden av termene.	Guovttegielat galbbaid oassi ii leat go vuos 10 % galbbaid tearbmaanus.
Som tabellen viser, er det forskjeller mellom kommunene, fordi i kommunene Kåfjord, Porsanger og Nesseby er ikke samiske termer tatt hensyn til på skiltene.	Nugo tabealla čájeha, de ii-geográfalaš galbbaid giela válljemis leat erohusat suohkaniid mielde, daningo Gáivuona suohkanis ja Porsáŋggu ja Unjárgga gielddain ii leat dain galbbain vel váldon vuhtii sámegiel tearbmaatnu.
I Nesseby kommune fins et ikke-geografisk skilt med navneparet Enarestien ~ Anárašmáđii, men fordi disse er stedsnavn, er de ikke tatt med i tabellen.	Unjárgga gielddas lea guovtti ii-geográfalaš galbbas nammabárra Enarestien ~ Anarášmáđii, muhto danin go dát leat báikenamat, de dat eai leat tabealla loguin mielde.
Den generelle situasjonen er fortsatt slik, at samelovens språkregler ikke er systematisk tatt hensyn til på ikke-geografiske skilt i de kommunene som hører til forvaltningsområdet.	Danin lea dilli ain nu, ahte sámelága giellanjuolggadusat eai leat vel mangeláhkai systemáhtalaččat váldon vuhtii sámegiela hálddašanguovllu suohkaniid iigeográfalaš galbbain.
I kommunene i undersøkelsesområdet fins det totalt 19 opplysningstavler.	Dutkanguovllu suohkaniin leat oktii buot 19 diehtotávvala.
Ikke på et eneste skilt finner man informasjon på samisk. Dette betyr, at språkkrav nevnt i § 3-2 i samelovens språkregler ikke er tatt hensyn til.	Ii ovttage diehtotávvalis leat diehtu čállojuvvon sámegillii, mii mearkkaša, ahte sámelága giellanjuolggadusaid § 3–2 giellagáibádus ii leat váldon vuhtii.
I kommunene Karasjok og Tana finner man opplysningstavler i nærheten av riksgrensen.	Mearkkašan veara leat diehtotávvalat Kárášjoga ja Deanu gielddas, mat leat riikkaráji lahka.
På disse skiltene er det informasjon om tollstasjoner ved grensen mellom Finland og Norge. Denne informasjonen angår derfor personer både i Norge og Finland.	Dain galbbain lea diehtu Suoma ja Norgga ráji tuollostašuvnnaid birra, ja nu dát diehtu guoská sihke Norgga ja Suoma beale olbmuide.
Begge land har en samisk språklov, men heller ikke på disse skiltene finner man informasjon på samisk.	Sihke Norggas ja Suomas lea fámus sámi giellaláhka, muhto ii dainge galbbain leat diehtu biddjon sámegillii.
5.4.9 Bruk av samiske stedsnavn på vanlige stedsnavnskilt, veivisningsskilt og avstandsskilt	5.4.9 Sámi báikenamaid atnu dábálaš báikenamma-, luodda- ja gaskačujuhangalbbain
I dette kapitlet sammenligner vi på hvilken måte sentrale bygdenavn i forvaltningsområdets seks kommuner er tatt hensyn til i tre skiltkategorier: vanlige stedsnavnskilt, veivisningsskilt og avstandsskilt.	Dán kapihttalis buohtastahttojuvvo, mo sámegiela hálddašanguovllu guđasuohkana guovddášgiliid namat leat galbejuvvon golmma galbajoavkkus: dábálaš báikenamma-, luoddačujuhan- ja gaskačujuhangalbbain.
I analysen har vi valgt følgende navn: i Troms fylke Olmmáivággi ~ Manndalen og i Finnmark fylke Guovdageaidnu ~ Kautokeino, Kárášjohka ~ Karasjok, Lakselv ~ Leavdnja ~ Lemmijoki, Deanušaldi ~ Tana bru og Vuonnabahta ~ Varangerbotn.	Dán oasi analysii leat válljejuvvon Romssa fylkkas Olmmáivággi ~ Manndalen ja Finn-márkkus Guovdageaidnu ~ Kautokeino, Kárášjohka ~ Karasjok, Lakselv ~ Leavdnja ~ Lemmijoki, Deanušaldi ~ Tana bru ja Vuonnabahta ~ Varanger-botn.
Analysen av de enkelte navneparene viser, at Kárášjohka er det eneste navnet som er skiltet bare på samisk på to veivisningsskilt.	Ovttaskas nammabáraid analysa čájeha, ahte Kárášjohka lea áidna namma, mii lea dušše sámegillii galbejuvvon guovtti luoddačujuhangalbbas.
Ellers er alle andre navn brukt som parallelle navn eller bare det norske navnet er tatt med på skiltet.	Muđuid leat buot eará namat adnojuvvon juogo buohtalasnamman, dahje dušše fal dárogiel namma lea adnojuvvon galbbas.
Når man sammenligner vanlige stedsnavnskilt, veivisnings- og avstandsskilt på denne figuren, så viser det seg at antall samiske navn avtar på veivisnings- og avstandsskilt.	Go buohtastahttá dán govvosa dábálaš báikenamma-, luoddačujuhan- ja gaskačujuhangalbbaid, de sámi namaid mearri dađistaga unnu luodda- ja gaskačujuhangalbbain.
Samiske parallellnavn fins på 11 tospråklige og 3 trespråklige skilt, som utgjør 80 % av vanlige stedsnavnskilt i denne kategorien.	Dábálaš báikenammagalbbain lea sámegiel buohtalasnamma 11 guovttegielat ja 3 golmmagielat galbbas. Dat lea 80 % dán nammajoavkku dábálaš báikenammagalbbain.
Det eneste navnet som ikke er systematisk merket på vanlige stedsnavnskilt, er navnet Deanušaldi som fortsatt på tre skilt er bare på norsk.	Áidna namma, mii ii leat systemáhtalaččat dábálaš báikenammagalbbas, lea Deanušaldi, mii lea vel golmma galbbas dušše dárogillii.
I Troms fylke er 100 % av vanlige stedsnavnskilt merket på to språk, men dette gjelder riktignok bare ét skilt som har navneparet Olmmáivággi ~ Manndalen merket riktig på begge språk i tråd med stedsnavnloven.	Romssa bealde lea gal dábálaš báikenammagalbbas 100 % guovtti gillii, muhto dás lea sáhka dušše ovtta galbbas, masa lea biddjon namma Olmmáivággi ~ Manndalen báikenammalága mielde guovtti gillii.
Samiske parallellnavn er med på veivisningsskilt i omtrent 40 % av skiltene, nemlig på 24 skilt av totalt 58 skilt.	Luoddačujuhangalbbain lea sámi buohtalasnamma mielde sullii 40 % galbbain, namalassii 24 galbbas oktii buot 58 galbbas.
I Troms fylke er navnevalget på veivisningsskilt 100 % på norsk.	Romssa fylkkas fas luoddačujuhangalbbain lea 100 % nammaatnu dušše fal dárogillii.
I praksis betyr dette at navnet Manndalen forkommer på 11 skilt, mens det samiske parallellnavnet Olmmáivággi ikke er tatt hensyn til på disse skiltene.	Geavadis dat mearkkaša, ahte namma Manndalen lea 11 luoddačujuhangalbbas, iige sámi buohtalasnamma Olmmáivággi leat dain galbbain váldojuvvon mielde.
I Troms fylke finner man heller ikke på et eneste avstandsskilt stedsnavn merket på to språk.	Ii ovttage gaskačujuhangalbbas leat Romssa fylkkas báikenamma guovtti gillii.
Det norske navnet i navneparene er oftest merket som det eneste navnet på avstandsskilt, til sammen på 90 skilt, mens på 18 skilt er navnene skrevet på samisk og norsk, som utgjør litt over 10 % av det totale antall avstandsskilt.	Nammabáraid dárogiel namma adnojuvvo áidna namman eanemustá gaskačujuhangalbbain, oktii buot 90 galbbas. Sáme- ja dárogillii leat namat merkejuvvon 18 geardde, mii lea badjelaš 10 % gaskačujuhangalbbaid mearis.
Det er verdt å legge merke til at f.eks. det samiske navnet Guovdageaidnu ikke forekommer på et eneste avstandsskilt, men det norske navnet Kautokeino fins til sammen på 22 skilt i det undersøkte området.	Lea mearkkašahtti, ahte omd. sámi namma Guovdageaidnu ii adnojuvvo ovttage gaskačujuhangalbbas, muhto dárogiel namma Kautokeino lea oktii buot 22 galbbas dán dutkanguovllus.
Ifølge skiltnormalen kan tospråklige navn brukes både på veivisnings- og avstandsskilt (se kapittel 5.2.4 og også Trafikkskilt 2012a, 57).	Galbanormálas lea čielga ráva, ahte guovttegielat namat sáhttet adnojuvvot sihke luodda- ja gaskačujuhangalbbain (gč. kap. 5.2.4 ja maiddái Trafikkskilt 2012a, 57).
Denne tilrådingen er til nå allikevel ikke tatt hensyn til systematisk.	Dát njuolggadus ii leat dattetge dássážii čuvvojuvvon systemáhtalaččat.
Figur 5.1. viser klart, at selv om de samiske parallellnavnene er vedtatt allerede for mange år siden, tas de knapt i offentlig bruk, eller at bruken av navneparene ennå er usystematisk i det samiske området i Norge.	Govus 5.1 čájeha čielgasit, ahte vaikko dát sámi buohtalasnamat lea juo máŋga jagi dassái mearriduvvon, de dat illá váldojuvvojit virggálaš atnui, dahje ahte nammabáraid atnu ii leat Norgga beale Sámis vel lahkage systemáhtalaš.
5.5 Sammendrag: Hvor går veien videre?	5.5 Oktiigeassu: Mo luodda dás ovddosguvlui ?
Denne artikkelen viser, at selv om samelovens språkregler og stedsnavnloven har vært i kraft allerede over 20 år, er ikke disse lovene tatt hensyn til systematisk på offentlige trafikkskilt i de seks kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk.	Dán artihkkalis lea čájehuvvon, ahte vaikko sámelága giellanjuolggadusat ja báikenammaláhka leat leamaš fámus juo badjel 20 jagi, de sámegiela hálddašanguvlui gullevaš guđa suohkanis eai leat dát lágat vel systemáhtalaččat vuhtii váldojuvvon almmolaš johtolatgalbbain.
Ifølge § 3-2 i samelovens språkregler skal kunngjøringer fra offentlige organ som særlig retter seg mot hele eller deler av befolkningen i forvaltningsområdet, skje både på samisk og norsk (Sameloven 2008).	Sámelága giellanjuolggadusain § 3-2 celko, ahte dieđáhusat, mat leat oaivvilduvvon juogo olles dahje oassái hálddašanguovllu álbmogis, galget leat sihke sáme- ja dárogillii (Sámeláhka 2008).
Terminologi på trafikkskilt hører under slike kunngjøringer som er rettet mot befolkningen i området, og derfor må samelovens språkregler tas hensyn til i språkvalg og termbruk på trafikkskilt.	Johtolatgalbbaid terminologiija gullá dakkár dieđuide, mii lea guovllu álbmogii oaivvilduvvon, ja danin sámelága giellanjuolggadusaid berre váldit vuhtii maiddái johtolatgalbbaid giellaválljemis ja tearbmaanus.
Analysen viser at det samiske språket eller samiske termer er meget sporadisk tatt hensyn til på trafikkskilt.	Analysa čájeha, ahte sámegiella dahje sámegielat tearpmat leat hui sporádalaččat váldon vuhtii johtolatgalbbain.
På ikke-geografiske skilt og serviceskilt er det kommunevise forskjeller i valg av språk på terminologi.	Ii-geográfalaš galbbaid ja bálvalusgalbbaid tearbmagiela válljemis leat erohusat suohkaniid mielde.
På opplysningstavler er ikke samisk brukt i det hele tatt.	Diehtotávvaliin ii leat sámegiella váldon vel vuhtii obanassiige.
Veimyndighetene mangler retningslinjer, på hvilken måte samelovens språkregler skal tas hensyn til på trafikkskilt, når termer eller språklig informasjon brukes i kommuner som hører til forvaltningsområdet for samisk språk.	Luoddaeiseválddiin váilot njuolggadusat, mo sámelága giellanjuolggadusat berrejit váldojuvvot vuhtii johtolatgalbbain, dalle go sámegiela hálddašanguovllu suohkaniin adnojuvvojit tearpmat dahje gielalaš dieđut.
I skiltnormalen er bokmål og nynorsk nevnt men ikke samisk og samelovens språkregler (jf. Trafikkskilt 2012b, 37).	Galbanormálas leat namuhuvvon girje- ja ođđadárogiella, muhto ii sámegiella eaige sámelága giellanjuolggadusat (vrd. Trafikkskilt 2012b, 37).
Samisk terminologiarbeid i forbindelse med trafikkskilt kan ikke være bare den enkelte kommunes ansvar. Terminologispørsmål må løses av samiske språkorganer, slik at normerte og godkjente termer kan brukes ved skilting.	Johtolatgalbbaid sámegiela terminologiijabargu ii sáhte leat dušše ovttaskas suohkana ovddasvástádussan, muhto terminologalaš gažaldagat galget dárkkistuvvot ja guorahallojuvvot sámi giellaorgánain, vai almmolaš galbbain adnojuvvojit normerejuvvon ja dohkkehuvvon sámegiel tearpmat.
Skiltnormalen bør derfor i tillegg også inneholde retningslinjer om hvordan samisk språk skal benyttes i forvaltningsområdet og at terminologi og samisk tekst må gjennomgås og godkjennes av samiske språkorgan.	Galbanormálii berre dan dihte lasihit njuolggadusaid, mo sámegiella galgá váldojuvvot vuhtii sámegiela hálddašanguovllus ja ahte tearpmaid ja sámegiel dajaldagaid galget sámi giellaorgánat dárkkistit ja dohkkehit.
Hensyntagen til samisk språk i offentlig skilting er også en del av virkeliggjøringen av den samiske befolkningens språklige rettigheter.	Sámegiela vuhtiiváldin maiddái almmolaš galbemis lea oassi sámi álbmoga gielalaš vuoigatvuođaid ollašuhttimis.
Derfor må det være offentlige organers plikt å se til at også samisk språklov følges.	Dan dihte almmolaš orgánaid geatnegasvuohta lea fuolahit, ahte maiddái dat giellaláhka čuvvojuvvo.
Offisiell bruk av samiske stedsnavn er regulert gjennom stedsnavnloven.	Sámi báikenamaid virggálaš atnu lea regulerejuvvon báikenammalágas.
Vår analyse viser at samenes språklige rettigheter til nå har blitt best fulgt opp ved navnebruk på vanlige stedsnavnskilt ved at stadig flere enspråklige samiske navn og parallellnavn tas i bruk.	Analysa čájeha, ahte dábálaš luoddagalbbain leat sámiid gielalaš rievttit dássážii ollašuvvan buoremusat, daningo ovttagielat sámi namaid ja buohtalasnamaid leat dađistaga galbegoahtán.
Analysen viser dog at samiske stedsnavn ennå ikke brukes systematisk på trafikkskilt.	Analysa čájeha dattetge, ahte sámi báikenamat eai adnojuvvo johtolatgalbbain vel systemáhtalaččat.
Selv om det er satt opp mange skilt i løpet av de over 20 årene siden stednavnloven trådte i kraft, så er situasjonen fremdeles den at enkelte ganger er bruk av samiske navn akseptert, andre ganger brukes på samme type skilt kun norsk navn.	Vaikko máŋggat galbbat leat biddjon maŋimuš 20 jagi áigge go báikenammaláhka lea leamaš fámus jagi 1991 rájes, de muhtumin leat sámi namat dohkkehuvvon mielde, nuppe vuoro fas seammalágan galbbain lea anus dušše dárogiel namma.
I undersøkelsesområdet er det også kommunevise forskjeller, da noen navnepar er brukt i en kommunes skilting, men ikke på samme type skilt i en annen kommune.	Analysaguovllus leat maiddái erohusat suohkaniid mielde, daningo muhtumin nammabárra lea váldon vuhtii ovtta suohkana galbbain, muhto ii nuppi suohkana seammalágan galbbain.
Det er derfor fremdeles en usystematisk bruk av samiske stedsnavn i de seks kommunene.	Danin sámegiel báikenamaid anus leat ain eahpesystemáhtalašvuođat dan guđa suohkanis.
Fylkenes veimyndigheter synes å mangle gode indre rutiner på hvordan styrke oppfølging og kontroll av bruk av språk på trafikkskilt. Nåværende situasjon er ikke akseptabel i henhold til formålet med lovene.	Fylkkaid luoddaeiseválddiin orrot váilume buori siskkáldas rutiinnat, mo nannet johtolatgalbbaid giellaanu čuovvuma ja dárkkisteami, daningo dálá dilli ii leat dohkálaš lágaid ulbmiliid ektui.
Det er selvsagt ikke å vente at like etter at det er fattet endelig vedtak om skrivemåte av navn, så skal de straks være å finne på veiskilt.	Lea čielggas, ahte ii sáhte vuordit, ahte go man nu báikenama čállinvuohki mearriduvvo, de dat galggašii dakkaviđe biddjot galbbaide.
Men det er likevel spørsmål om hvor lenge eller hvor mange år man skal vente før vedtatt skrivemåte blir tatt i bruk i offentlig skilting.	Lea dattetge gažaldat, man guhká dahje man galle jagi galgá vuordit ovdal go mearriduvvon čállinvuohki váldojuvvo vuhtii báikenamaid almmolaš anus.
Derfor trenger man klarere retningslinjer i stedsnavnloven om tidsfrister for når vedtatte skrivemåter av stedsnavn skal tas i offentlig bruk.	Báikenammaláhkii dárbbašuvvojit čielgasat njuolggadusat dan birra, makkár áiggis mearriduvvon čállinvuogit galget leat almmolaš anus.
Skiltnormalen inneholder retningslinjer om at navneformer skal kontrolleres før det settes opp nye skilt (Trafikkskilt 2012a, 56).	Galbanormálas leat njuolggadusat, ahte báikenamaid galgá kontrolleret ovdal go ođđa galbbat biddjojuvvojit (Trafikkskilt 2012a, 56).
I retningslinjene heter det:	Njuolggadusain čuožžu ná:
Ved all utskifting av vegvisningsskilt og oppsetting av nye skilt skal det kontrolleres om skrivemåten av visningsmålene er i samsvar med reglene i stadnamnlova. Den viktigste kilden er Sentralt stedsnavnregister ved Statens kartverk.	Ved all utskifting av gamle vegvisningsskilt og oppsetting av nye skilt skal det kontrolleres om skrivemåten av visningsmålene er i samsvar med reglene i stadnamnlova. Den viktigste kilden er Sentralt stedsnavnregister ved Statens kartverk.
Denne undersøkelsen viser at veimyndighetene ikke alltid følger denne bestemmelsen, spesielt ved bruk av stedsnavn på vei- og avstandsskilt, fordi vedtatte samiske parallellnavn ikke alltid tas med på nye skilt.	Dát guorahallan lea čájehan, ahte luoddaeiseválddit eai čuovo álo dán njuolggadusa erenoamážit luodda- ja gaskačujuhangalbbaid giellaanus, daningo mearriduvvon sámi buohtalasnamat eai biddjo álo ođđa galbbaide.
Det betyr at nye skilt settes opp i strid med stedsnavnlovens bestemmelser.	Dat mearkkaša dan, ahte ođđa galbbat biddjojuvvojit báikenammalága njuolggadusaid vuostá.
I kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk er det de senere år satt opp nye skilt, spesielt vei- og avstandsskilt slik som eksemplene på bilde 11 viser.	Sámi hálddašanguovllu suohkaniin leat maŋimuš jagiid áigge ođastuvvon erenoamážit luodda- ja gaskačujuhangalbbat nugo gova 11 ovdamearkkat čájehit.
På disse skiltene finner man stedsnavn bare på norsk.	Galbbain leat ain báikenamat dušše fal dárogillii.
Bilde 11. Nye vei- og avstandsskilt i Kautokeino og Karasjok satt opp på 2000-tallet.	Govva 11. 2000-logus ođastuvvon luodda- ja gaskačujuhangalbbat Guovdageainnus ja
Skiltene på bilde 11 viser at vedtatte samiske navneformer fra 1990-tallet ikke er akseptert på skilt slik bestemmelsene i stedsnavnloven og skiltnormalen tilsier.	Gova 11 galbbat čájehit, ahte juo 1990-logus mearriduvvon sámegiel báikenamaid čállinvuogit eai leat dohkkehuvvon galbbaide báikenammalága ja galbanormála njuolggadusaid mielde.
Dette er eksempler på hvordan stedsnavnloven og skiltnormalen ikke følges.	Dát leat ovdamearkkat, mo báikenammaláhka ja galbanormála eai čuvvojuvvo.
I § 7-4 i forskrifter til stedsnavnloven heter det at dersom det av praktiske årsaker er særlig vanskelig å bruke flere navn, kan valg av navn skje etter bestemte kriterier.	Báikenammalága láhkaásahusain § 7-4 celko, ahte jus lea praktihkalaš sivaid geažil earenoamáš váttis atnit máŋga nama, de sáhttá válljet namaid gaskkas dihto kriteraid mielde.
Slik navnebruken er på skilt i dag, så er vanligvis samiske navn ikke utelatt med begrunnelser i denne paragrafen.	Nugo galbbaid nammaatnu lea dálá dilis, de sámi namat eai leat dábálaččat guđđojuvvon eret dán paragráfa vuođul.
Det kan ikke være det at det av praktiske grunner er spesielt vanskelig for eksempel på veivisningsskilt å ta med samisk parallellnavn, fordi det på samme type veivisningsskilt noen ganger er tatt med.	Ii sáhte leat praktihkalaččat erenoamáš váttis atnit omd. luoddačujuhangalbbas sámi buohtalasnama, go seammalágan luoddačujuhusain lea muhtumin biddjon sámi buohtalasnamma galbii.
Fraværet av samiske navn på skiltene på bilde 11 kan ikke forstås slik at det skulle være spesielt vanskelig å ta med samiske navn slik det forutsettes i lovens forskrifter.	Gova 11 galbbain lea maiddái veadjemeahttun dulkot, ahte livččii praktihkalaš sivaid geažil erenoamáš váttis atnit maiddái sámegiel namaid dain galbbain nugo eaktun lea láhkaásahusaid mielde.
Denne måten å fremstille navn på viser at det ikke er noe systematikk i hvordan samiske stedsnavn behandles på trafikkskilt.	Dát galbenvuohki čujuha baicce dasa, ahte lea ain sáhka eahpesystemáhtalašvuođas dan hárrái, mo sámi báikenamat váldojuvvojit vuhtii johtolatgalbbain.
Det er likevel verdt å merke seg at skiltnormalen sier at når det er nødvendig å velge mellom norsk, samisk og kvensk navn, så skal det legges vekt på hvilket navn som har lengst tradisjon og hvilket navn som er mest kjent på stedet.	Lea dattetge mearkkašahtti, ahte galbanormálas lea njuolggadussan, ahte go lea dárbbašlaš válljet dáro-, sáme- ja kveanagiela nama gaskkas, de galgá deattuhit, guđemuš namas lea guhkimus árbevierru ja guđemuš nama dovdet buoremusat dan báikkis.
(Trafikkskilt 2012a, 57).	(Trafikkskilt 2012a, 57).
Denne bestemmelsen, at når det er nødvendig å velge navn, følger ikke forskriftene i stedsnavnloven § 7-4 som sier at det må foreligge praktiske årsaker som gjør det spesielt vanskelig å bruke et navn, før man kan velge bort parallellnavn.	Dát njuolggadus, ahte go lea dárbbašlaš válljet nama, ii čuovo báikenammalága láhkaásahusaid § 7-4, man mielde galgá leat praktihkalaš sivaid geažil earenoamáš váttis atnit máŋga nama, ovdal go sáhttá válljet eret buohtalasnamaid.
Skiltnormalen bør på dette punkt revideres slik at den følger lovens forskrifter bedre.	Galbanormála njuolggadus berre danin rievdaduvvot čavgabun nu, ahte dat čuovvu láhkaásahusaid.
Analysen i denne artikkelen viser også at samiske stedsnavn utenfor forvaltningsområdet, knapt tas hensyn til på trafikkskilt.	Dán artihkkala analysa čájeha maiddái, ahte sámi báikenamat, mat leat sámegiela hálddašanguovllu olggobealde, illá váldojuvvojit vuhtii johtolatgalbbain.
Stedsnavnloven angår ikke bare samiske stedsnavn i kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk, men gjelder offentlig bruk av alle samiske stedsnavn etter kriteriene i stednavnloven § 9-2. Det er nødvendig med et klart punkt om dette i skiltnormalen, fordi dette ikke engang er nevnt i dagens retningslinjer.	Báikenammaláhka ii guoskka dušše fal sámi hálddašanguovllu suohkaniid sámi namaide, muhto buot sámi namaid virggálaš atnui, go dat devdet báikenammalága § 9-2 kriteraid. Galbanormálii lea dárbu lasihit čielga dieđuid dán ášši birra, daningo dat ii leat oba namuhuvvonge dálá njuolggadusain.
Som analysen viser, er det mye som tyder på at fylkenes veimyndigheter tolker stedsnavnloven som om den bare gjelder kommunene i forvaltningsområdet.	Galbbaid analysa orru čujuheame dasa, ahte fylkkaid luoddadoaimmahagat dulkojit báikenammalága nu, ahte dat guoská dušše sámi hálddašanguovllu suohkaniidda.
En slik tolkning av stedsnavnloven er ikke riktig og det er derfor nødvendig at dette understrekes og klargjøres bedre i skiltnormalen.	Dát dulkojupmi ii leat báikenammalága mielde, ja berre danin deattuhuvvot ja čilgejuvvot buorebut galbanormálas.
Bruk av to- og flerspråklige termer og stedsnavn på trafikkskilt har også økonomiske konsekvenser.	Guovtte- ja máŋggagielat tearpmaid ja báikenamaid anus johtolatgalbbain leat maiddái ekonomalaš konsekveanssat.
Når man i Norge har gjeldende språklover, bør sentrale myndigheter garantere for økonomiske rammer til å gjennomføre lovpålagte oppgaver, som for eksempel fornying av skilt slik at de oppfyller lovens krav.	Go Norggas leat gielaide guoskevaš lágat fámus, de guovddáš eiseválddit berrejit dáhkidit, ahte leat maiddái ekonomalaš rámmat bidjat fápmui lágaid mielde gáibiduvvon doaimmaid, nugo jura omd. ođastit galbbaid nu, ahte dat devdet lágaid gáibádusaid.
Fylkenes veimyndigheter må garanteres økonomiske muligheter slik at de kan fornye trafikkskilt i henhold til bestemmelsene i språkloven og stedsnavnsloven.	Fylkkaid luoddadoaimmahagaide berre ekonomalaččat dáhkiduvvot vejolašvuohta dađistaga ođastit johtolatgalbbaid giellalága ja báikenammalága njuolggadusaid mielde.
Det er også kommunenes plikt å se til at lovene blir fulgt, at samelovens språkregler følges bl.a. i forbindelse termbruk på trafikkskilt og at samiske stedsnavn tas i offentlig bruk i henhold til bestemmelsene i stedsnavnloven.	Suohkaniin lea maiddái geatnegasvuohta čuovvut Norgga lágaid ja fuolahit, ahte sámelága giellanjuolggadusat čuvvojuvvojit ee. johtolatgalbbaid tearbmaanus ja ahte sámi báikenamat váldojuvvojit virggálaš atnui báikenammalága gáibádusaid mielde.
I følge stedsnavnloven § 5-2 er det kommunenes oppgave å fatte vedtak om blant annet skrivemåter av bygdenavn.	Báikenammalága § 5-2 mielde suohkanat mearridit ee. gilinamaid čállinvugiid.
Vår analyse viser at det fins mange navn som er sendt til vedtak i kommunene, men kommunene har til nå ikke fattet vedtak om skrivemåte for parallelle samiske stedsnavn.	Dát analysa lea čájehan, ahte leat máŋggat namat, mat leat sáddejuvvon suohkaniidda mearrideapmái, muhto suohkanat eai leat dássái mearridan buohtalas sámi namaid čállinvugiid.
I slike tilfeller følger ikke kommune loven, men legger tvert i mot hindringer i veien for å kunne ta samiske stedsnavn i offentlig bruk (se også Helander 2013a, b).	Dákkár dáhpáhusain suohkanat eai čuovo báikenammalága, muhto baicce easttadit sámi báikenamaid beassamis virggálaš atnui (gč. maiddái Helander 2013a, b).
Kommunene må også aktivt følge opp og se til at vedtatte samiske navn tas i systematisk bruk.	Suohkanat berrejit maiddái aktiivvalaččat čuovvut, ahte mearriduvvon sámi namat váldojuvvojit systemáhtalaš atnui.
Når for eksempel ved navn som Karasjok, Kautokeino, Manndalen, Karlebotn, Lakselv, Tana bru, de samiske parallellnavnene ennå ikke er tatt i bruk systematisk, viser det at kommunene må få i stand bedre rutiner for å se til at navnevedtak følges opp i offentlige sammenhenger.	Go omd. namain nugo Karasjok, Kautokeino, Manndalen, Karlebotn, Lakselv, Tana bru eai leat vel sámi buohtalasnamat váldojuvvon systemáhtalaš atnui, de berrejit suohkanat maiddái ásahit buoret rutiinnaid čuovvut, ahte nammamearrádusat vuhtii váldojuvvojit almmolaš oktavuođain.
I følge stedsnavnloven § 10-1har man anledning til å klage både når det gjelder skriveåten av navn og bruk av navnet.	Báikenammalága § 10-1 mielde lea váidinvejolašvuohta, mii guoská sihke nama čállinvuohkái ja nama atnui.
Dersom det gjelder feil bruk av navn eller at navnet ikke brukes i offentlig sammenheng, kan saken påklages til gjeldene departement.	Jus namma adnojuvvo boastut dahje dat ii adnojuvvo virggálaš oktavuođain, de ášši sáhttá váidit dan departementii, man vuollái ášši gullá.
Dersom det ikke fattes vedtak om skrivemåte, kan klage sendes til klagenemnda for stedsnavnsaker.	Jus fas nama čállinvuohki ii mearriduvvo, de dan sáhttá váidit báikenammaváiddalávdegoddái.
I stedsnavnloven heter det:	Ná celko báikenammalágas:
Feilbruk eller manglande bruk av stadnamn etter § 9 kan påklagast til overordna departement. Klage over manglande vedtak kan påklagast til klagenemnda.	Feilbruk eller manglande bruk av stadnamn etter § 9 kan påklagast til overordna departement. Klage over manglande vedtak kan påklagast til klagenemnda.
Som denne analysen viser, så fins det mange stedsnavn som ennå ikke er tatt i offentlig bruk.	Nugo dát analysanai čájeha, de leat olu báikenamat, mat eai leat vel váldojuvvon virggálaš atnui.
I tillegg er det mange stedsnavn som mangler vedtak om skrivemåten.	Dasa lassin leat olu sámi namat, maid čállinvuogit eai leat vel mearriduvvon.
Tross dette finner man få klagesaker om samiske stedsnavn.	Das fuolakeahttá sámi báikenamaide guoskevaš áššit leat unnán váidojuvvon.
Dette kan blant annet tyde på at for eksempel organisasjoner som har klagerett, ikke kjenner stedsnavnloven godt nok til å vite om mulighetene til å klage.	Dat sáhttá čujuhit ee. dasa, ahte omd. organisašuvnnat main lea váidinvuoigatvuohta, eai dovdda báikenammalága doarvái bures, vai dieđášedje váidinvejolašvuođa birra.
I sametingsmelding om samisk språk fremkommer det at samelovens språkregler ikke blir fulgt, men at det synes vanskelig for enkeltmennesker å vite hvordan man kan klage på brudd på språkloven.	Sámediggedieđáhusas sámegiela birra lea čilgejuvvon, ahte sámelága giellanjuolggadusatge eai čuvvojuvvo, muhto ovttaskas olbmuide orru leame váttis diehtit, mo galget váidit giellalága rihkkumiid.
Sametinget foreslår at det opprettes et tilsynsorgan, som overvåker offentlige etater (Sametingsmelding 2012, 22–23).	Sámediggi evttoha árvvoštallat ásahit bearráigeahččoortnega, mii bearráigeahččá almmolaš etáhtaid (Sámediggedieđáhus 2012, 23).
Det er åpenbart at et slikt tilsynsorgan bør ha som oppgave å se til at Samelovens språkregler følges og i tillegg også se til at stedsnavnloven blir fulgt.	Lea čielggas, ahte dákkár gozihanorgána doibmii galggašii gullat sihke sámelága giellanjuolggadusaid čuovvun ja dan lassin maiddái báikenammalága goziheapmi.
I Norge har man en god språkpolitikk som tar hensyn også til samenes språklige rettigheter.	Norggas lea buorre giellapolitihkka, mii váldá vuhtii maiddái sámi álbmoga gielalaš rivttiid.
Problemet er likevel at en helhetlig språkpolitikk ennå ikke er godt nok implementert på lokalt plan, fordi offentlige organer som kommuner og fylkesvegmyndigheter ikke følger lovene på en systematisk måte.	Váttisvuohtan lea dattetge ain, ahte oppalaš giellapolitihkka ii leat vel bures implementerejuvvon báikkálaš dássái daningo almmolaš orgánat nugo máŋggat suohkanat ja fylkkaid luoddaeiseválddit eai čuovo vel systemáhtalaččat lágaid.
Både samelovens språkregler og stedsnavnloven har begge vært i kraft i over 20 år, men offentlige organer både på lokalt og regionalt nivå synes fremdeles å mangle gode rutiner for oppfølging av lovene i praktisk virksomhet.	Sihke sámelága giellanjuolggadusat ja báikenammaláhka leat leamaš fámus juo badjelaš 20 jagi, muhto báikkálaš ja guovllolaš dási almmolaš orgánain orrot ain váilume buorit rutiinnat, mo dát lágat galget váldojuvvot vuhtii geavatlaš doaimmain.
I vegmyndighetenes egne tilrådinger (Trafikkskilt 2012a, 54) understrekes det at	Luoddaeiseválddiid iežaset rávvehusain (Trafikkskilt 2012a, 54) deattuhuvvo, ahte
Skiltmyndighetene har et særlig ansvar for å forvalte denne kulturarven ved bruken av stedsnavn på offentlige trafikkskilt. Vegvisningsskiltene er særlig iøyenfallende og formidlere av stedsnavn.	stedsnavnene er en viktig del av landets kulturarv. Skiltmyndighetene har et særlig ansvar for å forvalte denne kulturarven ved bruken av stedsnavn på offentlige trafikkskilt. Vegvisningsskiltene er særlig iøynefallende og formidlere av stedsnavn.
Også samiske stedsnavn har en likeverdig rett til å tas vare på som kulturarv.	Maiddái sámi báikenamain lea seammaárvosaš riekti kulturárbin go dárogiel báikenamain.
Derfor er det vegmyndighetenes plikt å sørge for at også samiske stedsnavn får en likeverdig behandling etter de samme prinsippene som norske stedsnavn.	Danin luoddaeiseválddiid geatnegasvuohta lea atnit fuola, ahte maiddái sámi báikenamat fuolahuvvojit luoddagalbendoaimmain seamma prinsihpaid mielde go dárogiel namatnai.
5 Studiepoengproduksjon i samiske språk	5 Oahppočuoggáid buvttadeapmi sámegielas
Kevin Johansen, cand.polit. UiT / Universidad de Granada.	Kevin Johansen, cand.polit. UiT / Universidad de Granada.
Seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Nordland	Seniorráđđeaddi Nordlándda Fylkkamánnis
I en stadig mer spesialisert verden er det et økende samfunnsbehov for høy kompetanse i samisk språk.	Čoahkkáigeassu: Máilmmis, gos dađistaga eambbo spesialiserejuvvo, de lea servvodatdárbbu mielde eambbo dárbu ahte sámegielas lea alla gelbbolašvuođa.
Fagpersoner med kompetanse i samisk på høyere nivå er nødvendig for å sikre at samfunnets behov for samisk kompetanse blir dekket, men det betyr også mye for språkenes utvikling.	Lea hui dárbu fágaolbmuide, geain lea gelbbolašvuohta sámegielas alit dásis, go galgat sihkkarastit gokčat sámegiela gelbbolašvuođa servodaga dárbbu mielde, muhto das lea maid mearkkašupmi giella ovdáneapmái.
Studieprogrammer i samisk på høyere nivå vil være med på å styrke samiske språks status både i samiske samfunn, men også i storsamfunnet.	Sámegiela oahppoprográmmat alit dásis leat mielde nanneme sámegiela árvodási sihke sámi servodagas ja maiddái stuora servodagas.
Artikkelen ser på utviklingen i høyere utdanning i samisk de siste ti årene, både for sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk.	Artihkkalis guorahalan movt sámegiella lea ovdánan alit oahpahusas dan logi maŋemus jagis, sihke lullisámegielas, julevsámegielas ja davvisámegielas.
Eksamener i samisk språk er i denne perioden avlagt ved Samisk høgskole, Universitetet i Tromsø og Nord universitet, samt ved de tidligere institusjonene som har fusjonert til disse institusjonene.	Sámegiela eksámenat leat čađahuvvon Sámi allaskuvllas, Romssa universitehtas ja Davvi universitehtas, ja maiddái dat ovddeš ásahusat mat leat ovttastuhtton dáidda ásahusaide.
Gjennom denne artikkelen vil man avdekke utviklingen i studiepoengproduksjon og bidra til at de som skal treffe beslutninger om tiltak på området, har kunnskap om høyere utdanning i samisk språk.	Dán artihkkala bokte gehččo movt oahppočuoggáid buvttadeapmi lea ovdánan ja galgá leat veahkkin sidjiide geat galget mearridit doaibmabijuid suorgái, vai sis lea máhttu sámegiela alit oahpahusa hárrái.
5.1 Innledning	5.1 Álggahus
Det har i en årrekke vært høy interesse for samiske elevtall i skolen og i hvilken grad disse går opp eller ned.	Lea jahkeviissaid mielde leamaš olu beroštupmi sámegiela ohppiidlohkui skuvllas ja movt dat lassánit dahje njidjet.
Høyere samisk språkutdanning har det derimot vært mindre oppmerksomhet rundt.	Sámegiela alit giellaoahpahussii lea leamaš unnit fuomášupmi.
For at samiske språk skal være levende samfunnsspråk og ikke kun nettverksspråk, må de helst brukes på de fleste arenaer i samfunnet, og samisktalende må være i stand til å bruke språket på disse arenaene.	Jus sámegiella galgá leat ealli servodatgiella iige dušše fierpmádatgiella, de ferte dat gullot eanas servodat arenain ja sámegielagat fertejit atnit giela dain arenain.
Terminologiutvikling og bruk av samisk i høyere utdanning og forskning er sentrale momenter for å sikre at samisk kan brukes overalt og på et høyt nivå.	Terminologiijaovdáneapmi ja sámegiela atnu alit oahpahusas ja dutkamis leat guovddáš momeanttat go galgá sihkkarastit ahte sámegiella adno juohke sajis ja alit dásis.
Derfor er det betydningsfullt å inneha kunnskap om studiepoengproduksjonen i samisk og se utviklingen av denne over tid.	Danne lea mávssolaš go lea ipmárdus sámegiela oahppočuoggáid buvttadeamis ja beassá oaidnit movt dat guhkit áiggi badjel ovdána.
Dette kan bidra til å treffe beslutninger om målrettede tiltak for å styrke bruken av samisk på høyt nivå og for å vurdere hvor det er behov for differensierte virkemidler.	Dat sáhttá leat veahkkin go galgá mearridit ulbmillaš doaibmabijuid vai nannet sámegiela anu alit dásis ja go galgá árvvoštallat gosa lea dárbu earuheaddji váikkuhangaskaomiid.
Artikkelen vil omhandle studieproduksjonen ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge som tilbyr studier i samisk språk i høyere utdanning.	Artihkal válddahallá oahppočuoggáid buvttadeami alit oahpahusásahusain Norggas, gos fállet sámegiela oahpahusa alit dásis.
I Samiske tall forteller 6 så vi på studiepoengproduksjon fra 2008 til 2012. Den nåværende artikkelen går derfor inn i en tidsserie der vi forsøker å se utviklingen i et lengre perspektiv.	Áigeperspektiiva lea dan logi maŋemus oahppojagi. Sámi logut muitalit 6 geahčaimet oahppočuoggáid buvttadeamis 2008 gitta 2012. Dán artihkkalis guorahallo áigeráiddu ektui, mas geahččalit guorahallat movt ovdáneapmi lea dáhpáhuvvan guhkit áiggi ektui.
Det blir altså lagt vekt på samiske språkkurs som er studiepoenggivende.	Geahččat sámegiela giellakurssaid main oažžu oahppočuoggáid.
Det betyr at man avlegger en eksamen ved et høyere lærested og får studiepoeng ut fra arbeidsomfanget på kurset.	Dat mearkkaša ahte čađaha eksámena alit oahppoásahusas ja oažžu oahppočuoggáid bargomeari ovddas mii lea kurssas.
Denne artikkelen ser på gjennomførte kurs i samisk språk.	Dát artihkal geahččá čađahuvvon kurssaid sámegielas.
5.2 Samisk høyere utdanning i et historisk perspektiv	5.2 Sámegiela alit oahpahus historjjálaš geahčastagas
Universitetet i Oslo var den første institusjonen som tilbydde samisk høyere utdanning i Norge.	Oslo universitehta lei vuosttaš ásahus mii fálai sámegiel alit oahpahusa Norggas.
De hadde professorat i samisk helt tilbake til 1870-tallet.	Sis lea leamaš professor sámegielas juo 1870-logus.
Etter hvert ble det også utvikla samiske kurs ved Universitetet i Tromsø.	Dađistaga ovddiduvvojedje sámegiel kurssat Romssa universitehtas maid.
I en periode var det også samiske kurs ved blant anna lærerutdanninga i Alta.	Ovtta gaskka lei sámegiel oahpahus earret eará oahpaheaddjeoahpus Álttás maiddái.
Samisk høgskole ble oppretta i 1989. Formålet var å dekke det samiske samfunnets behov og styrke samisk kompetanse, og kurs i samisk var naturlige studietilbud.	Sámi allaskuvla ásahuvvui 1989. Ulbmil lei gokčat sámegiela servodatdárbbu ja nannet sámegiela gelbbolašvuođa, ja sámegiel kurssat ledje lunddolaš oassin oahppofálaldagain.
Under opprettinga av Universitetet i Tromsø i 1972 ble det påpekt at institusjonen hadde en rekke oppgaver å ivareta i Nord-Norge når det gjaldt å tjene landsdelens behov innenfor samfunnslivet i vid forstand.	Go Romssa universitehta ásahedje 1972, de čujuhuvvui ahte ásahusas ledje ollu fuolahan barggut Davvi-Norggas, mii guoskkai viidát riikkaoasi servodatdárbbuide. Earenoamážiid deattuhedje sámi álbmoga dárbbuide.
Særlig ble behovene til den samiske befolkningen understreket.	Go Stuoradiggi meannudii St.dieđ. nr. 34 (2001-2001)
Som en følge av Stortingets behandling av St.meld. 34 (2001–2002) Kvalitetsreformen om høyere samisk utdanning og forskning ble universitetet tillagt et nasjonalt ansvar for samisk og urfolksrelatert forskning, utdanning og formidling.	Kvaliteahttaođastus Alit sámi oahpu ja dutkama birra, de biddjui universitehtii našuvnnalaš ovddasvástádus sámi ja eamiálbmot guoski dutkamiidda, oahpahussii ja gaskkusteapmái.
Styrking av samisk språk ble videre et av de viktigste tiltakene i realiseringa av universitetets egen samiske strategiplan.	Sámegiela nannen šattai okta dain mávssoleamos doaibmabijuin go galge duohtandahkat universitehta iežas sámi strategiijaplána.
Universitetet i Tromsø fusjonerte med Høgskolen i Finnmark i 2013 og ble til UiT Norges arktiske universitet, som igjen fusjonerte med Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Harstad i 2016. Samisk høgskole og Universitetet i Tromsø tilbød i hovedsak kurs i nordsamisk.	Romssa universitehta ovttastahttui Finnmárkku allaskuvllain 2013 ja šattai UiT Norgga árktalaš universitehtan, mii fas ovttastahttui Narviikka allaskuvllain ja Hárštá allaskuvllain 2016. Sámi allaskuvla ja Romssa universitehta váldofálaldat lei davvisámegiela kurssa.
Studenter som ønsket høyere utdanning i lulesamisk og sørsamisk, reiste ofte til svenske universiteter for å gjennomføre språkstudiene der.	Studeanttat geat áigo alit oahpahusa julevsámegielas ja lullisámegielas manne dávjá Ruoŧa universitehtaide čađahit giellaoahpahusaid doppe.
I 1980 tok Lærerutdanningsrådet kontakt med Levanger lærerhøgskole (som ble en del av Høgskolen i Nord-Trøndelag etter høgskolereformen i 1994 og seinere fusjonerte til Nord universitet) med ønske om at lærerhøyskolen skulle ta ansvar for å opprette en halvårsenhet i sørsamisk.	1980 válddii Lærerutdanningsrådet (oahpaheddjiid oahpahusráđđi) oktavuođa Levanger oahpaheaddjeallaskuvllain (mii šattai oassin Davvi-Trøndelága allaskuvllain maŋŋil allaskuvlaođastusa 1994 ja mii maŋŋil ovttastahttui Davvi universitehtain) dainna sávaldagain ahte oahpaheaddjeallaskuvla galggaše váldit ovddasvástádusa álggahit jahkebeale oahpahusa lullisámegielas.
Studiet starta opp høsten 1981, og i 1988 ble det tilsatt en stipendiat i sørsamisk.	Oahpahus álggahuvvui čakčat 1981 ja 1988 virgáduvvui stipendiáhtta lullisámegielas.
Bodø lærerhøgskole (som seinere ble Høgskolen i Bodø og så Universitetet i Nordland før også den fusjonerte til Nord universitet) oppretta et artiumkurs i lulesamisk tidlig på åttitallet.	Bådåddjo oahpaheaddjeallaskuvla (mii maŋŋil šattai Bådåddjo allaskuvlan ja de Nordlándda universitehtan, mii maŋŋil fas ovttastahttui Davvi universitehtain) álggahii artiumkurssa julevsámegielas álggu geahčen 1980-logu.
I 1985 starta lulesamisk 1 på 30 studiepoeng.	1985 álggahuvvui julevsámegiella 1 mas ledje 30 oahppočuoggá.
Høgskolelektoren var et konkret resultat av stipendiatstillingen ved at den første hovedfagseksamenen i lulesamisk ble avlagt i 1999. I 2000 ble en professor II i lulesamisk tilsatt.	Allaskuvlalektor lei konkrehtalaš boađus stipendiáhttavirggis danne go son lei vuosttaš gii čađahii váldofágaeksámena julevsámegielas 1999. 2000 virgáduvvui julevsámegiela professor II. 2012 gerge vuosttáš julevsámegiela bachelor studeanttat Nordlándda universitehtas.
1. januar 2016 ble det gjennomført en fusjon mellom Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag.	Ođđajagimánu 1.beaivvi 2016 ovttastahttojedje Nordlándda Universitehta, Nesna allaskuvla ja Davvi-Trøndelága allaskuvla.
– nå har nasjonalt ansvar for både lulesamisk og sørsamisk språk i lærerutdanningene, og man kan sette inn tiltak for begge språkene, som har en rekke av de samme utfordringene.	Dat mielddisbuktá ahte seamma ásahusas – Davvi universitehtas lea dál našuvnnalaš ovddasvástádus sihke julevsámegielas ja lullisámegielas oahpaheaddjeoahpuin, ja sáhttá bidjat doaibmabijuid johtui goappaš suopmaniidda, main leat olu dain seamma hástalusain.
5.3 Betydningen av samisk språk ved universiteter og høyskoler	5.3 Sámegiela mearkkašupmi universitehtain ja allaskuvllain
For at samiske språk skal være levende samfunnsspråk, er det viktig at de kan brukes på de fleste arenaer i samfunnet.	Jus sámegiella galgá leat ealli servodatgiella, de lea dárbbašlaš ahte dat sáhttet adnot eanas arenain servodagas.
Derfor er det nødvendig at enkelte innehar høyere formalkompetanse i samiske språk.	Danne lea mávssolaš ahte soapmasiin lea alit formálagelbbolašvuohta sámegielas.
Høyere utdanningstilbud i samisk er med på å øke samiske språks status både hos samer og i storsamfunnet.	Alit oahpahusfálaldat sámegielas lea mielde lokteme sámegiela árvvu sihke sápmelaččain, ja maiddái stuoraservodagas.
En rekke studier har vist at det å ta tilbake språket er en viktig del av selvbestemmelsen for urfolk og minoriteter.	Máŋggat dutkamušat leat čájehan ahte váldit ruovttoluotta giela lea mávssolaš oassi eamiálbmot ja unnitlogučearddaid iešmearrideapmái.
I samfunnet er det en stadig økende etterspørsel etter kandidater med høy samiskspråklig kompetanse, både som språkarbeidere, i stillinger innenfor utdanning, i byråkratiet og i media, for å nevne enkelte institusjoner.	Servodagas lea dađistaga lassánan jearru kandidáhtaide geain lea alit sámegiela gelbbolašvuohta, sihke oahpahusas, byråkratiijas, giellabargiin ja medias, namuhan dihte muhtin ásahusaid.
Høyere utdanningstilbud i samisk er også avgjørende for at samisk skal kunne brukes som forskningsspråk.	Alit oahppofálaldat sámegielas lea maiddái mearrideaddjin dasa ahte sámegiela galgá sáhttit atnit dutkangiellan.
5.4 Fokus og satsing på elevtall og studenttall	5.4 Ohppiidlogu ja studeantalogu fuomášupmi ja áŋgiruššan
Mange av dem som jobber med å styrke og utvikle samiske språkkurs på høyere nivå – studiepoenggivende språkkurs – uttrykker frustrasjon over mangel på politisk interesse og finansiering av språksatsingen.	Máŋggas sis geat barget nannemiin ja ovdánahttimiin sámegiela giellakurssaid alit dásis – fuolastuvvet go politihkkárat unnán beroštit ja ruhtadit giellaáŋgiruššama giellakurssaid hárrái, main lea vejolaš oažžut oahppočuoggáid.
Dette står i kontrast til elevtallene for samisk i grunnopplæringa og spesielt i grunnskolen.	Dat lea vuostálasvuohta sámegiela ohppiidlogu ektui vuođđooahpahusas ja earenoamážiid vuođđoskuvllas.
Tabellen under viser artikkelforfatterens egne vurderinger av den skjematiske forskjellen mellom samiske elevtall i skolen og studenttall på universitets- og høyskolenivå: Tabellen viser at det er vesentlig forskjell mellom vilkårene for samisk satsing i skolen og i høyere utdanning.	Tabealla vuollelis čájeha artihkalčálli iežas árvvoštallamiid skoválaš erohusas gaskal sámegiela ohppiidlogu ja studeantalogu universitehtain ja allaskuvladásis: Tabealla čájeha ahte lea stuora erohus eavttuin sámegiela áŋgiruššamis skuvllas ja alit oahpahusas.
Media viser veldig stor interesse for utviklingen i samiske elevtall, men nesten ingen interesse for hvor mange kandidater som gjennomfører samiske kurs innenfor høyere utdanning.	Media berošta hui ollu sámegiela ohppiidlogu ovdáneamis, muhto ii báljo obanassiige beroš man ollu kandidáhta čađahit sámegiela kurssaid alit oahpahusas.
Politisk interesse kan være noe vanskeligere å måle, og den sammenfaller også i stor grad med medieinteressen.	Politihkalaš beroštumi lea veahá váddásit meroštallat, ja váikkuha hui olu dan ektui movt media berošta áššis.
Politikerne kommenterer gjerne på det media spør om.	Politihkkárat kommenterejit áinnas dan maid media jearrá.
Likevel kan man med stor rett hevde at politikerne er interessert i elevtallene, men noe mindre interessert i studiepoengproduksjonen og kandidatproduksjonen i samisk.	Goitge sáhttá rievtti mielde čuoččuhit ahte politihkkárat beroštit ohppiidlogus, ja unnit beroštit oahppočuoggáid buvttadeamis ja kandidáhttabuvttadeamis sámegielas.
Sametingets voksenopplæringsprogram som ga studiepoeng, altså kurs innenfor høyere utdanning, viser likevel at selv med redusert vektlegging av dette nivået kan politikerne treffe nødvendige tiltak for å øke studiepoengproduksjonen og således sikre at flere kandidater får samisk kompetanse på et høyt nivå.	Sámedikki rávisolbmuid oahpahusprográmma mas olaha oahppočuoggáid, namalassii dušše kurssain alit oahpahusas, čájeha vaikko lea unnit fuomášupmi dán dásis, de sáhttet politihkkárat mearridit dárbbašlaš doaibmabijuid vai lassánit oahppočuoggáidbuvttadeapmi. Dan bokte de sihkkarastit ahte eambbo kandidáhtat ožžot sámegiela gelbbolašvuođa alit dásis.
Den økonomiske situasjonen er også ulik.	Ekonomalaš dilli lea maid iešguđetlágan.
I grunnopplæringa (grunnskolen og videregående opplæring) er det et eget statstilskudd til kommuner som har elever som får samiskopplæring.	Vuođđooahpahusas (vuođđoskuvllas ja joatkkaskuvllas) lea sierra stáhtadoarjja suohkaniidda gos leat oahppit geat ožžot oahpahusa sámegielas.
Dette er et særtilskudd ut fra antall gruppetimer i samisk som gjennomføres i kommunen, og ligger per i dag på noe over 500 kroner for hver gruppetime.	Dát lea sierradoarjja dan mielde man ollu čađahuvvojit joavkodiimmu suohkanis, ja dál lea dat badjelaš 500 ruvnno juohke joavkodiimmu ovddas.
For universiteter og høyskoler finnes ikke slike særtilskudd.	Universitehtaide ja allaskuvllaide eai leat dakkár sierradoarjagat.
Her mottar alle UH-institusjoner midler for antall studiepoeng som produseres etter en studiepoengindikator og en kandidatindikator.	Dáppe ožžot buot UA-ásahusat doarjagiid juohke oahppočuoggáid ovddas mat buvttaduvvojit oahppočuoggáid indikáhtora mielde ja kandidáhttaindikáhtora mielde.
Dette er to av flere elementer i en resultatindikator der begge inngår i ei åpen ramme, det vil si at beløpene avgjøres av hvor mange studiepoeng og hvor mange kandidater institusjonen produserer hvert år.	Dát leat guokte máŋgga elemeanttas boađusindikáhtoris mas goappašagat leaba rabas rámmaid siskkobealde, mii mearkkaša ahte ruhtasupmi mearriduvvo dan mielde man ollu oahppočuoggát ja man galle kandidáhta ásahus buvttada jahkásaččat.
Jo flere studiepoeng og kandidater en UH-institusjon produserer, jo mer midler får institusjonen i overføringer fra departementet.	Mađi eambbo oahppočuoggáid ja kandidáhta okta UA-ásahus buvttada, dađi eambbo ruhtada departemeanta ásahusa.
Kandidatindikatoren ble innført for at det også skulle belønnes å tilby lengre gradsstudier og ikke bare enkeltstående kurs.	Kandidáhttaindikáhtor ásahuvvui maid dan dihte vai galggai bálkkašit daid geat fállet guhkit grádaoahpahusaid iige dušše ovttaskas kurssa.
Fortsatt er det om lag halvparten av studentene som ikke gjennomfører sine studier på normert tid på nasjonalt plan.	Ain dál lea dušše bealli studeanttain geat eai čađat oahpuideaset normerejuvvon áigái našuvnnalaš plánaid mielde.
Resultatindikatorene i åpen ramme er positive insitamenter for å sikre at UH-institusjonene bestreber seg på flest mulig avlagte eksamener og flest mulig gjennomførte studieløp.	Boađusindikáhtorat rabas rámmain leat movttiideaddjin dasa vai sihkkarastá UA-ásahusaid áŋgiruššat oažžut eanemus lági mielde studeanttaid čađahit eksámeniid ja ahte nu eatnagat go vejolaš gergehit oahpuid.
Imidlertid er utfordringen at det for samisk språk, og det gjelder alle samiske språk, ofte er så få kandidater at produksjonen av studiepoeng og kandidatproduksjonen økonomisk blir svært beskjeden.	Goitge lea hástalus sámegielas, ja dat guoská buot sámegielaide, go dávjá leat nu unnán kandidáhtat ahte oahppočuoggáid buvttadeapmi ja kandidáhtta buvttadeapmi leat áibbas unnán.
I praksis er det faktisk slik at institusjonene taper penger på å tilby samiske språkkurs og studietilbud.	Praktihkalaččat mearkkaša dan ahte ásahusat gillájit ruđalaččat go fállet sámegiel giellakurssaid ja oahppofálaldagaid.
Derfor finnes det få incitamenter for å satse hardt på samiske språkkurs ved UHinstitusjonene.	Danne leat unnán movttiidahttindoaimma áŋgiruššat garrasit oažžut sámegiel giellakurssaid UA-ásahusaide.
Man er avhengig av at de ser betydningen av å tilby samiske språkkurs’, uavhengig av økonomi.	Gáibiduvvo ahte oidnet ávkki fállat sámegiel giellakurssaid beroškeahttá ekonomiija.
Resultatindikatorene er ikke et samisk særtilskudd, men tilbys for alle studiepoenggivende kurs.	Boađusindikáhtoriin ii leat sámegiela sierradoarjja, muhto fállo buot kurssaide main oažžu oahppočuoggáid.
Det sikrer ikke langsiktighet og trygghet for samiske språksatsinger på høyere nivå.	Dat ii sihkkarastá sámegiela giellaáŋgiruššama alit oahpahusas guhkitáiggi ja oadjebasvuođa ektui.
Vi vil komme tilbake til dette under tilrådinger.	Dan birra čállo eambbo rávvagiid vuolde.
5.5 Ansvarsfordeling for samisk i høyere utdanning	5.5 Sámegiela alit oahpahusa ovddasvástádus juohku:
Samisk høgskole er i en helt spesiell posisjon ved at de har samisk som både undervisnings-, forsknings- og administrasjonsspråk og også har et overordna ansvar for all samisk høyere utdanning i Norge.	Sámi allaskuvla lea earenoamáš dilis dan ektui go sis lea sámegiella sihke oahpahus-, dutkan- ja hálddahusgiellan. Sis lea maid bajimuš ovddasvástádus buot sámi alit oahpahusas Norggas.
Sammen med UiT Norges arktiske universitet står de for den største studiepoengproduksjonen i samisk, og det er i hovedsak i nordsamisk.	Searválaga UiT Norgga árktalaš universitehtain lea sis eanemus oahppočuoggáid buvttadeapmi sámegielas, ja dat lea eanas davvisámegielas.
Levanger lærerhøgskole fikk det formelle ansvaret for sørsamisk høyere utdanning i 1986. Høgskolen i Bodø ble av Utdannings- og forskningsdepartementet tildelt ansvaret for lulesamisk høgere utdanning i 1989. Som jeg har vist over, var det imidlertid høyere språkstudier i Nordland og Nord-Trøndelag også før de nevnte institusjonene fikk det formelle ansvaret fra departementet.	Levanger Oahpaheaddjeallaskuvla oaččui formálalaš ovddasvástádusa lullisámegiela alit oahpahusas 1986. Oahpahus- ja dutkandepartemeanta attii Bådåddjo allaskuvlii ovddasvástádusa julevsámegiela alit oahpahusas 1989. Nugo lean čájehan ovdalis, de ledje alit giellaoahpahusat Nordlánddas ja Davvi-Trøndelágas maiddái ovdal go ásahusat ožžo dan formálalaš ovddasvástádusa Departemeanttas.
Fusjonen i 2016 medførte som nevnt at ansvaret for sørsamisk og lulesamisk nå tilligger samme institusjon – Nord universitet.	Ovttastupmi 2016 mielddisbuvttii, nugo namuhuvvon, ahte lullisámegiela ja julevsámegiela ovddasvástádus lea dál seamma ásahusas, namalassii Davvi universitehtas.
I noen tilfeller har kursene blitt utvikla i samarbeid mellom flere høyere utdanningsinstitusjoner, for eksempel ble sørsamisk 3 starta som et samarbeid mellom Høgskolen i Nord-Trøndelag og Universitetet i Tromsø.	Muhtomin leat kurssat ovdánan go máŋga alit oahpahusásahusa lea ovttasbargan. Ovdamearkka dihte álggahuvvui lullisámegiella 3 go Davvi-Trøndelága allaskuvla ja Romssa universitehta ovttasbarge.
Sametingets voksenopplæringsprogram i samisk medførte at Samisk høgskole tilbød kurs gjennom voksenopplæringsprogrammet i flere samiske språk i en periode.	Sámedikki rávisolbmuid sámegiela oahpahusprográmma mielddisbuvttii ahte ovtta áigodaga fálai Sámi allaskuvla kurssaid rávisolbmuid oahpahusprográmmaid bokte máŋgga sámegiel suopmanis.
I sørsamisk har det vært studietilbud i samarbeid med Aajege – sørsamisk språk- og kompetansesenter på Røros.	Lullisámegielas lea leamaš oahppafálaldat searválaga Aajegein- lullisámi giella- ja gelbbolašvuođaguovddážiin Plassjes.
5.5.1 Studiepoengproduksjon i sørsamisk	5.5.1 Oahppočuoggáid buvttadeapmi lullisámegielas
Som nevnt i innledningen har Nord universitet ansvaret for sørsamisk i høyere utdanning, men det har vært tilbudt kurs i samarbeid med UiT Norges arktiske universitet og Samisk høgskole.	Nugo namuhuvvon ovdalis de lea Davvi universitehtas ovddasvástádus lullisámegiela alit oahpahusas, muhto leat maiddái fállon kurssat searválaga UiT Norgga árktalaš universitehtain ja Sámi allaskuvllain.
Den totale studiepoengproduksjonen i sørsamisk viste en prosentvis svært klar framgang, 418 prosent på de fem første årene.	Lullisámegiela oahppočuoggáid buvttadeapmi čájehii čielga ovdáneami proseanttaid mielde, 418 proseanta viđa vuosttaš jagis.
Samtidig var det en sped begynnelse med kun 102 studiepoeng totalt i 2008. Deretter øker antall avlagte studiepoeng sterkt i 2009 og øker litt for 2010. I 2011 får vi en dropp før 2012 blir et rekordår med hele 426 studiepoeng.	Seammás lei álgu sonas, go de ledje dušše 102 oahppočuoggá 2008. 2009 lassánit čađahuvvon oahppočuoggát ollu ja 2010 lassánit vel veahá. 2011 fas unnot, dassá go 2012 šaddá olahusjahki olles 426 oahppočuoggáin.
2013 ble rekordåret hittil, og etter det har tallene gått nedover igjen.	2013 lea dán rádjái leamaš olahusjahkin ja dan rájes leat logut njiedjan fas.
Likevel er volumet de fem siste år vesentlig større enn de fem foregående år, med henholdsvis 1825 mot 1050 studiepoeng over de to femårsperiodene.	Goitge lea lohku maŋemus viđa jagis arvat eambbo go dan viđa ovddit jagis, namalassii 1825 oahppočuoggá 1050 oahppočuoggá ektui dan guovtti ovddit viđa jagi áigodagas.
Det har vært produsert 74 prosent flere studiepoeng de fem siste årene enn de fem foregående, til tross for en betydelig nedgang i de to siste årene.	Leat buvttaduvvon 74 proseanta eambbo oahppočuoggá dan viđa maŋemus jagis go dan viđa ovddit jagis, vaikko vel lea ge njiedjan ollu dan guovtti maŋemus jagis.
I 2016 ble det avlagt eksamen i fire ulike kurs, i 2012 ble det avlagt eksamener i fem ulike sørsamiske fag, mens det i 2008 kun ble avlagt eksamen i ett kurs.	2016 čađahuvvui eksámen njealji iešguđet lágan kurssas, 2012 čađahuvvo eksámenat viđa iešguđetlágan lullisámegielat fágas, ja 2008 čađahuvvui dušše ovtta kurssas eksámen.
Det ser derfor ut til at et større mangfold i studieporteføljen øker interessen for å studere samisk.	Dat čájeha ahte go lea stuorit máŋggabealatvuohta oahppofálaldagain, de maid beroštit eambbogat lohkat sámegiela.
Tabellen viser også at det er varierende kontinuitet i kurstilbud.	Tabealla čájeha maid dan ahte lea rievddadeaddji jotkkolašvuohta kursafálaldagain.
Mens det har vært produsert studiepoeng i sørsamisk 2 i fire av ti år, har det kun vært avlagt eksamen i sørsamisk 1 ved ett tilfelle. I 2012 påpekte vi at det var noe overraskende at det kun ble produsert totalt 90 studiepoeng i sørsamisk begynneropplæring.	Seammás go leat buvttaduvvon oahppočuoggát lullisámegiela 2 njealji jagis logi jagi ektui, de lea dušše okta eksámen čađahuvvon lullisámegiela 1. 2012 čujuheimmet ahte lei hirpmahuhtti go oktiibuot buvttaduvvo dušše 90 oahppočuoggá lullisámegiela álgooahpahusas.
Dette kurset krever ikke forkunnskaper i samisk språk på samme måte som sørsamisk 1 og sørsamisk 2. Fra andre steder har man observert en betydelig interesse for samiskkurs for nybegynnere, både ved UiT Norges arktiske universitet med deres kurs i samisk som fremmedspråk, ved Samisk høgskole med deres begynnerkurs i nordsamisk og sist ved Nord universitet med begynnerkurs i lulesamisk.	Dát kursa ii gáibit ovdagihtii máhttit sámegielas seamma ládje go lullisámegiella 1 ja lullisámegiella 2 dahká. Eará sajiin leat oaidnán arvat eambbo beroštumi sámegielkurssaide álggahalliide, sihke UiT Norgga árktalaš universitehta amasgielat sámegielkurssas, Sámi allaskuvlla davvisámegiela álgokurssas ja vel Davvi universitehta julevsámegiela álgokurssas.
For 2014 og 2015 har studiepoengproduksjonen for sørsamiske begynnerkurs økt til 165 for begge år.	2014 ja 2015 lassánii lullisámegiela oahppočuoggáid buvttadeapmi 165 oahppočuoggái goappaš jagiid.
Imidlertid er det et potensial for å tilby flere begynnerkurs i sørsamisk.	Goitge lea potensiála fállat eambbo álgokurssaid lullisámegielas.
Trolig vil en noe større kontinuitet kunne sikre større studentkull for sørsamisk.	Jáhkkimis eambbo jotkkolašvuohta sáhtáše sihkkarastit stuorit studeantajoavkkuid lullisámegielas.
Samtidig tilsier både få lærekrefter og et begrenset rekrutteringsgrunnlag at det neppe vil være hensiktsmessig å tilby alle kurs hvert år, om det hadde vært praktisk mulig.	Seammás čájehit unnán oahpahannávccat ja ráddjejuvvon rekrutterenvuođđu ahte ii dáiddáše ávki fállat buot kurssaid jahkásaččat, jus vel livčče ge praktihkalaččat vejolaš.
535 studiepoeng i toppåret 2012 tilsvarer ni ekvivalenter eller studentenheter, så det er fortsatt relativt få studenter det er snakk om.	535 oahppočuoggá olahusjagi 2012 lea seamma go ovcci ekvivaleanta dahje studeantaovttadaga, nu ahte lea ain oba unnán studeanttaid birra sáhka.
Det vil ha stor betydning for språklig kompetanseoppbygging i sørsamisk at det produseres flere studiepoeng i språket.	Mearkkaša hui ollu lullisámegiela gielalaš gelbbolašvuođahuksemii go buvttaduvvojit eambbo oahppočuoggát gielas.
5.5.2 Studiepoengproduksjon i lulesamisk	5.5.2 Oahppočuoggáid buvttadeapmi julevsámegielas
Nord universitet har ansvar for lulesamisk på samme måte som for sørsamisk høgere utdanning i Norge.	Davvi universitehtas lea ovddasvástádus julevsámegielas seamma ládje go lullisámegielas alit oahpahusas Norggas.
Kursene tilbys i stor grad som fleksible forelesninger med studiesamlinger ved Árran lulesamisk senter på Drag og ved campus i Bodø.	Kurssat fállojuvvojit čoagganemiid bokte Árran julevsámi guovddážis Ájluovttas ja campusis Bådåddjos.
For lulesamisk ser vi en positiv framgang i studiepoengproduksjonen.	Julevsámegielas oaidnit positiiva ovdáneami oahppočuoggáid buvttadeamis.
I 2008 ble det ikke produsert et eneste studiepoeng i lulesamisk.	2008 ii buvttaduvvon oktage oahppočuokkis julevsámegielas.
I 2009 kom man i gang med 138 studiepoeng.	2009 bohte johtui 138 oahppočuoggáin.
På de fire årene fra 2009 til 2012 har økningen vært 222 prosent.	Dan njealji jagis 2009 rájes gitta 2012 rádjái leat oahppočuoggát lassánan 222 proseanttain.
Vi ser at for 2010 var det lulesamisk 1 som hadde en betydelig produksjon, 288 studiepoeng, mens lulesamisk 2 hadde en nesten like stor produksjon året etter.	2010 lei julevsámegiella 1 mas eanemus buvttaduvvui, 288 oahppočuoggá, ja julevsámegiella 2 buvttaduvvo measta seamma ollu oahppočuoggá jagi maŋŋil.
Dette kan tyde på at det har vært samla opp en relativt stor gruppe studenter som har fulgt disse to kursene og så startet på bachelor i lulesamisk da det studietilbudet ble oppretta.	Dat sáhttá čájehit ahte lei stuora studeantajoavku geat čuvvo dan guokte kurssa ja geat de álge julevsámegiela bachelor ohppui go dat oahppofálaldat álggahuvvui.
I 2017 ble det satt ny rekord med hele 990 studiepoeng i lulesamisk.	2017 šattai ođđa olahus go de buvttaduvvo 990 oahppočuoggá julevsámegielas.
På den ene siden kan man frykte at lulesamisk dermed har brukt mye av potensialet ved at det vil være få nye studenter å rekruttere når denne gruppa er ferdig med bachelor.	Nuppe dáfus sáhttá ballat ahte julevsámegiella lea juo golahan dan potensiála mii lea go dát joavku gearggai bachelor oahpuin, go de ledje unnán ođđa studeanttat rekrutteret.
Imidlertid betyr ikke det at det ikke har vært studiepoengproduksjon i lulesamisk 1 og lulesamisk 2 i 2012, at ingen studenter har vært interessert i disse kursene. Årsaken er at de ikke ble tilbudt dette året.	Goitge ii mearkkaš dan ahte 2012 eai leat studeanttat beroštan julevsámegiella 1 ja julevsámegiella 2, go eai leat buvttaduvvon oahppočuoggát dalle, muhto dat lea dan dihte go kursa ii fállon dan jagi.
Når kurs avvikles med jevne mellomrom i stedet for årlig, kan man ikke alltid si noe sikkert om etterspørselen øker eller minker.	Go kurssat eai fállojuvvo jahkásaččat, de ii sáhte sihkkarit dadjat jus jearru lassána dahje njiedjá.
Studietilbudet har i enkelte år vært noe mer begrenset enn for sørsamisk, på det meste har det vært tilbud i tre ulike lulesamiske språkkurs samme år.	Oahppofálaldat lea muhtin jagiid leamaš eambbo ráddjejuvvon go lullisámegielas, eanemus leat fállon golbma iešguđetlágan julevsámi giellakurssa seamma jagis.
I likhet med for sørsamisk har man relativt lav tilgang på kandidater til de kursene som krever at man har hatt lulesamisk eller sørsamisk som første- eller andrespråk fra videregående opplæring.	Seamma ládje go lullisámegielas de leat maiddái julevsámegielas áibbas unnán kandidáhtat kurssaide, maidda gáibiduvvo julevsámegiella dahje lullisámegiella vuosttaš dahje nubbingiellan joatkkaskuvllas.
Derfor er det positivt og viktig at det tilbys begynnerkurs.	Danne lea buorre ja dárbbašlaš ahte fállo álgokursa.
Det sikrer flere potensielle studenter til samiske språkstudier og kan bidra til å utdanne flere samiskspråklige lærere eller kandidater som velger andre yrker med behov for høyere samisk språkkompetanse.	Dat sihkkarastá lasi válljenvári sámi giellaoahpuide ja sáhttá leat veahkkin oahpahit eambbo sámegielat oahpaheddjiid ja kandidáhtaid geat válljejit eará bargguid maidda lea dárbu alit sámegiel gelbbolašvuođa.
5.5.3 Studiepoengproduksjon i nordsamisk	5.5.3 Oahppočuoggáid buvttadeapmi davvisámegielas
Ved Samisk høgskole er praktisk talt alle kurs på samisk.	Sámi allaskuvllas leat buot kurssat sámegillii.
I denne tabellen er det kun valgt ut kurs i samisk språk og ikke kurs på samisk eller kurs med samisk innhold.	Dán tabellii leat válljejuvvon dušše kurssat sámegielas eai ge kurssat sámegillii dahje kurssat main lea sámi sisdoallu.
Når det gjelder kurstilbud på samisk, er Samisk høgskole i ei særstilling ved at de tilbyr omkring 100 kurs på samisk.	Go guoská kursafálaldagaide sámegielas, de lea Sámi allaskuvla earenoamáš dan dáfus go sii fállet birrasiid 100 kurssa sámegillii.
Dette utgjør omtrent tre firedeler av alle kurs som tilbys på samisk ved høyere læresteder i Norge.	Dat lea birrasiid golbma njealjádasoasi buot kurssain mat fállojuvvojit sámegillii alit oahpposajiin Norggas.
Tabell 5.4 viser at Samisk høgskole er den institusjonen som har produsert flest studiepoeng i samisk språk i perioden, med hele 13 499 studiepoeng.	Tabealla 5.4 čájeha ahte Sámi allaskuvla lea dat ásahus mii buvttada dán áigodagas eanemus oahppočuoggáid sámegielas, oktiibuot 14 499 oahppočuoggá.
Samisk høgskoles betydning for å sikre kandidater med høy kompetanse i samisk kan derfor ikke på noen måte overvurderes.	Sámi allaskuvlii mearkkaša earenoamáš ollu sihkkarastit kandidáhtaid geain lea alla sámegielgelbbolašvuohta.
I og med at Samisk høgskole også har flest studietilbud, ser vi en klar sammenheng mellom studietilbud og studiepoengproduksjon ved at jo flere studietilbud et lærested tilbyr i samisk, jo større blir studiepoengproduksjonen.	Go Sámi allaskuvllas leat maiddái eanemus oahppofálaldagat, de oaidnit čielga oktavuođa gaskal oahppofálaldagaid ja oahppočuoggáid buvttadeami. Mađi eambbo oahppofálaldagaid oahppoásahus fállá sámegielas, dađi eambbo buvttaduvvojit oahppočuoggát.
Innføringskurs i samisk har ikke like stor andel av studiepoengproduksjonen ved Samisk høgskole som ved andre læresteder, noe som tyder på at en større andel av studentene her er morsmålbrukere i samisk.	Sámegiela álgokursa buvttada unnit oahppočuoggáid Sámi allaskuvllas go eará oahppoásahusain, juoga mii čájeha ahte eanas oassi studeanttain dáppe lea sámegiella eatnigiellan.
Samisk høgskole har også stor kontinuitet i sine samiske språkkurs, noe som kan tyde på at de har flere fagpersoner som kan tilby kursene.	Sámi allaskuvllas lea maid buorre jotkkolašvuohta sámegiela giellakurssain, mii sáhttá mearkkašit ahte sis leat eambbo fágaolbmot geat sáhttet fállat kurssaid.
Tabellen viser også at 2017 var toppåret for studiepoengproduksjonen ved Samisk høgskole i denne perioden, med hele 2862 studiepoeng, og at tallene har gått noe opp og ned i perioden.	Tabealla čájeha maid ahte 2017 lei Sámi allaskuvllas olahusjahki buvttadeames oahppočuoggáid áigodagas, go olahedje oktiibuot 2862 oahppočuoggá. Dat čájeha maid ahte logut leat lassánan ja njiedjan áigodagas.
Den totale produksjonen av studiepoeng ved Samisk høgskole er for de fem siste årene 8747 studiepoeng, mens det for de fem foregående årene var 4752 studiepoeng.	Dan viđa maŋemus jagis leat Sámi allaskuvllas buvttaduvvon oktiibuot 8747 oahppočuoggá, seammás go dan vihtta ovddit jagi ledje 4752 oahppočuoggá.
Dette er en økning på 74 prosent, og det viser at sjøl om tallene kan gå opp og ned, så ser vi i det lange løp en klar økning i studiepoengproduksjonen.	Dat lea 74 proseanta lassáneapmi ja dat čájeha ahte vaikko logut mannet vulos bajás, de guhkit áiggi ektui lea čielga lassáneapmi oahppočuoggáid buvttadeamis.
Som vi ser, var det fra 2008 til 2011 en markant økning i studiepoengproduksjonen i nordsamisk.	Nugo oaidnit de lassánii oahppočuoggáidbuvttadeapmi davvisámegielas 2008 rájes gitta 2011 rádjái mearkkašahtti ollu.
Etter dette går den så opp og ned annethvert år.	Maŋŋil dan lassána ja njiedjá juohke nuppi jagi.
Slik Jon Todal har vist i Samiske tall forteller 4, har det de siste årene vært en nedgang i elevtallet i samisk som andrespråk i grunnskolen, etter at det i en periode var en markant oppgang i det samme elevtallet.	Nugo Jon Todal lea čájehan «Sámi logut muitalit 4», de lea daid maŋemus jagiid vuođđoskuvlla sámegiela nubbingielat ohppiid lohku njiedjan, maŋŋil go vuos lei mearkkašahtti ollu lassánan dat seamma ohppiidlohku.
Man kunne derfor anta at dette også ville gi utslag for studiepoengproduksjonen i samisk.	Danne sáhttá árvvoštallat ahte dát váikkuhii sámegiela oahppočuoggáid buvttadeapmái.
Imidlertid viser undertegnede i Samiske tall forteller 10 at nedgangen for samisk som andrespråk har stoppet opp for nord- og sørsamisk, mens det for lulesamisk har vært en betydelig oppgang.	Goitge čállen Sámi logut muitalit 10 ahte sámegiela nubbingielat logu njiedjan lea bisánan davvi- ja lullisámegielas, seammás go julevsámegielas lea hui ollu lassánan.
Hvis vi sammenholder studiepoengproduksjonen og elevtallsutviklingen i samisk, kan man ikke si at de følger hverandre.	Jus buohtastahttit oahppočuoggáid buvttadeami ja ohppiidlogu ovdáneami, de sáhttá lohkat ahte dat eai čuovo nubbi nuppi.
Studiepoengproduksjonen ser ut til å være relativt upåvirket av elevtallet.	Ohppiidlohku orru unnán váikkuheame oahppočuoggáid buvttadeapmái.
Dette illustreres også ved at 2017 er toppåret i nordsamisk studiepoengproduksjon.	Dan čájeha maiddái 2017 olahusjahki go davvisámegielas buvttaduvvo eanemus oahppočuoggát goassige.
Vi vet at språkfag generelt har hatt en alvorlig nedgang i flere år både innenfor videregående opplæring og innen høyere utdanning, der flere språkretninger har vært lagt ned de siste årene.	Mii diehtit ahte giellafágat obbalaččat lea duohtavuođas njiedjan máŋga jagi sihke joatkkaskuvllas ja alit oahpahusain, gos máŋga giellafága leat heaittihuvvon daid maŋemus jagiid.
Dette viser at ungdom i mindre grad velger språk som studievalg.	Dat čájeha ahte nuorat unnit válljejit giellafágaid oahppoválljemis.
Også dette kan ha mange årsaker, men da myndighetene fjernet kravet om obligatorisk opplæring i andrespråk i videregående opplæring, ga de kanskje samtidig signaler om at språk ikke var veldig viktig ?	Maiddái dása sáhttet leat máŋga siva, muhto go eiseválddit eai šat gáibidan geatnegahtton nubbingielat oahpahusa joatkkaskuvllas, de gánske seammás čujuhedje maid ahte giella dattege ii leat mávssolaš?
Likevel, hvis for eksempel spansk i mindre grad studeres ved norske læresteder, kan det være en ulempe for Norge, men spansk er fortsatt ikke et truet språk.	Goitge, jus ovdamearkka dihte spánskkagiela lohket unnit Norgga oahppoásahusain, de sáhttá dat leat hehttehussan Norgii, muhto spánskkagiella ii leat vuos áitojuvvon giella.
Hvis færre velger å studere samisk, kan det få store konsekvenser for samiske språk som faktisk er truet.	Jus unnit oahppit ja studeanttat válljejit lohkat sámegiela, de sáhttet leat stuora váikkuhusat sámegillii mii duohtavuođas lea áitojuvvon.
Derfor er det gledelig å se at sjøl om studiepoengproduksjonen går opp og ned, settes det også rekorder.	Danne lea illudahtti oaidnit go olahusat biddjojit, vaikko vel oahppočuoggáid buvttadeapmi rievddada ge vulos bajás.
Man kan med en viss rett hevde at samiske språkstudier relativt sett er mer populære enn øvrige språkstudier, ved at man ikke har hatt en kontinuerlig nedgang de siste årene.	Sáhttá oalle sihkkarit čuoččuhit ahte sámegiela giellaoahpuid eambbo válljejit go eará giellaoahpuid, go dat eai leat čađa gaskka njiedjan daid maŋemus jagiid.
Tabell 5.3 og figur 4 viser økning i studiepoengproduksjonen i samisk fra 2008 til i dag.	Tabealla 5.3 ja govus 4 čájeha sámegiela oahppočuoggáid buvttadeapmi lassánii 2008 rájes dássážii.
2017 er toppåret, men 2013 og 2014 har også en høy produksjon.	2017 lei olahusjahki, muhto 2013 ja 2014 buvttaduvvo maid ollu oahppočuoggát.
Den samiske studiepoengproduksjonen totalt har økt med hele 611 prosent på de ti siste årene og med 94 prosent de siste fem årene.	Sámegiela oahppočuoggáid buvttadeapmi obbalaččat lea lassánan olles 611 proseanttain dan logi maŋemus jagis ja 94 proseanta dan viđa maŋemus jagis.
Det betyr at stadig flere studerer samisk, og stadig flere avlegger eksamen i samiskspråklige studier.	Dat mearkkaša ahte eambbo studeanttat lohket sámegiela ja eambbogat čađahit eksámena sámegielat oahpuin.
Dette er svært positivt og har vært et uttalt ønske både fra Sametinget og fra statlige myndigheter.	Dat lea earenoamáš buorre ja lea juoga maid Sámediggi ja stáhta eiseválddit leat sávvan.
Ikke overraskende er studiepoengproduksjonen signifikant større for nordsamisk enn for lulesamisk og sørsamisk, men sett i forhold til hvor mange språkbrukere de ulike samiske språkene har, er ikke studiepoengproduksjonen i lulesamisk og sørsamisk mindre.	Ii hirpmástuhtte go davvisámegielas buvttaduvvojit ollu eambbo oahppočuoggát go julev- ja lullisámegielas, muhto jus geahččá dan ektui man ollu giellageavaheaddjit leat dain iešguđet sámegielain, de ii leat oahppočuoggáid buvttadeapmi unnit julev- ja lullisámegielas.
Når den totale studiepoengproduksjonen i samisk øker, medfører det at det samiske samfunnet er vinneren, uavhengig av ved hvilken institusjon studiepoengene produseres.	Go dat obbalaš oahppočuoggáid buvttadeapmi sámegielas lassána, de mielddisbuktá dat ahte sámi servodat lea vuoiti, beroškeahttá makkár ásahusas oahppočuoggát buvttaduvvojit.
Det er en styrke for samiske samfunn og for samiske studenter at de kan velge å studere samisk ved flere institusjoner, og det må også antas å være en kvalitativ styrke at flere institusjoner tilbyr kurs i samisk.	Dat nanne sámi servodaga ja sámi studeanttaid go sáhttet válljet lohkat sámegiela máŋgga ásahusas ja ferte maid jáhkkit ahte lea kvalitatiiva nanusvuohta go eambbo ásahusat fállet sámegiel kurssaid.
5.6 Tilrådinger	5.6 Rávven
Denne artikkelen har sett på studiepoengproduksjonen i samisk språk ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge.	Dát artihkal lea geahččan oahppočuoggáid buvttadeami sámegielas alit oahppoásahusain Norggas.
Tre institusjoner tilbyr i dag slike kurs: Samisk høgskole, UiT Norges arktiske universitet og Nord universitet.	Golbma ásahusa fállet dakkár kurssaid, Sámi allaskuvla, UiT Norgga árktalaš universitehta ja Davvi universitehta.
Som statistikken viser, har det vært økning i studiepoengproduksjonen i samisk, mens mange andre språkfag har lavere søkertall og lavere studiepoengproduksjon enn for fem og ti år siden.	Nugo statistihkka čájeha de lea oahppočuoggáid buvttadeapmi lassánan sámegielas, seammás go eará giellafágain leat unnit ohccit ja unnit oahppočuoggáid buvttadeapmi go vihtta ja logi jagi áigi.
Slik sett må man kunne si at studiepoengproduksjonen i samisk bidrar til at samiske språk kan brukes på stadig flere arenaer i samfunnet.	Dien dáfus sáhttá dadjat ahte sámegiela oahppočuoggáid buvttadeapmi lea veahkkin dasa ahte sámegiella sáhttá adnot álelassii eambbo arenain servodagas.
For å dekke et økende behov for høy kompetanse i samisk er det nødvendig å opprettholde studiepoengproduksjonen i alle samiske språk.	Go sámegielas galgá gokčat alit gelbbolašvuođa dárbbu mii lassána dađistaga, de lea dárbu doalahit oahppočuoggáid buvttadeami buot sámegielain.
Butenschøn-utvalget påpekte at rekrutteringen til høyere utdanning i samisk starter allerede i barnehagen.	Butenchøn-lávdegoddi čujuhii ahte sámegiela rekruteren alit oahpahussii álgá juo mánáidgárddis.
Det må derfor jobbes med rekruttering til samiskspråklige tilbud både i barnehagen, grunnskolen, videregående opplæring og til universitet og høgskole.	Danne ferte rekruteret sámegielat fálaldagaid sihke mánáidgárdái, vuođđoskuvlii, joatkkaskuvlii ja universitehtii ja allaskuvlii.
Det er også viktig med rekrutteringsstillinger i høyere utdanning.	Lea maid dárbu rekruterenvirggiide alit oahpahusas.
-stillinger bør brukes i større grad enn det som er tilfelle i dag.	Stipendiáhtat ja post-doc.virggit berrejit eambbo adnot go dat maid dál dahket.
Det er viktig at ulike institusjoner har et hovedansvar for kurs i ulike samiske språk, men det bør ikke medføre at andre institusjoner ikke også skal kunne bidra til studiepoengproduksjon i faget.	Lea dárbbašlaš ahte ásahusain lea váldoovddasvástádus daid iešguđet sámegiel kurssaide, muhto ii berre mielddisbuktit ahte eará ásahusat eai sáhte leat veahkkin buvttadeame oahppočuoggáid fágas.
Samarbeid mellom institusjonene er i denne sammenheng viktig.	Dán oktavuođas lea mávssolaš ahte ásahusat ovttasbarget.
SAK 7-samarbeidet bør derfor revitaliseres.	Dan dihte berre ealáskahttit SAK 7-ovttasbarggu.
Sjøl om studiepoengproduksjonen i alle tre samiske språk må sies å være god, er tallene sammenliknet med andre språk fortsatt relativt små.	Vaikko vel oažžu ge lohkat buorren oahppočuoggáid buvttadeapmi dan golmma sámegielas, de leat goitge logut eará gielaid ektui ain oalle unnit.
Dette betyr at flere av kursene kan være i fare for å bli nedlagt fordi de ikke bidrar til inntjening for lærestedet.	Dat mearkkaša ahte máŋga kurssa sáhttet heaittihuvvot go eai leat veahkkin dineme oahppoásahussii.
Fordi samiske språk er definert som definitivt truet og alvorlig truet av UNESCO, må disse ses i ei særstilling.	Sivas go sámegielat leat UNESCO mielde definerejuvvon leat čielgasit áitojuvvon ja hui garrasit áitojuvvon, de ferte daid geahččat sierradillin.
UiT Norges arktiske universitet har vedtatt å beskytte samiske studier, slik at ikke eventuelt lavere søkertall skal føre til nedlegging av samiske kurs.	UiT Norgga árktalaš universitehta lea mearridan suddjet sámegiel oahpuid, vai unnit ohcciidlohku ii galgga mielddisbuktit ahte sámegiel kurssat heaittihuvvojit.
Dette er et eksempel andre UH-institusjoner også bør vurdere.	Dát lea ovdamearka maid UA-ásahusat maid berrejit árvvoštallat dahkat.
Resultatindikatorene bør i større grad enn i dag belønne institusjoner som tilbyr samiske språkkurs med få studenter.	Boađusindikáhtorat berrejit eambbo go dál bálkkašit ásahusaid mat fállet sámegiel kurssaid unnán studeanttaiguin.
Statistikken påviser også at det er klar sammenheng mellom antall samiske kurs en institusjon tilbyr, og den samlede studiepoengproduksjonen i samisk.	Statistihkka čájeha maiddái ahte lea čielga oktavuohta gaskal sámegiel kurssaid logu maid ásahus fállá ja dan obbalaš oahppočuoggáid buvttadeami sámegielas.
Derfor bør sentrale myndigheter vurdere incitamenter slik at institusjonene motiveres til å tilby flere samiskspråklige kurs.	Danne berrejit guovddáš eiseválddit árvvoštallat movttiidahttindoaimmaid, vai ásahusat movttáskit fállat eambbo sámegielkurssaid.
Studiepoengindikatoren og kandidatindikatoren er i denne sammenhengen ikke nok.	Dán oktavuođas ii leat oahppočuoggáidindikáhtor ja kandidáhttaindikáhtor doarvái.
NOKUT stiller kvantitative og kvalitative krav til institusjoner som skal tilby høyere utdanning, også for samisk.	NOKUT gáibida kvantitatiiva ja kvalitatiivvalaš gáibádusaid ásahusain mat galget fállat alit oahpahusa, maiddái sámegielas.
De kvalitative kravene må være de samme for samisk som for andre fag.	Kvalitatiivvalaš gáibádusat fertejit leat seamma sámegielas go eará fágain.
Samisk utdanning skal holde høy kvalitet.	Sámegiel oahpahus galgá doallat alla dási.
Derimot bidrar de kvantitative kravene til at enkelte institusjoner ikke oppretter kurs fordi de ikke oppfyller de formelle kvantitetskravene.	Goitge dagahit kvantitatiiva gáibádusat ahte muhtin ásahusat eai álggat kurssaid go eai deavdde daid formálalaš kvantitehtagáibádusaid.
Flere av de kvantitative kravene vil i overskuelig framtid være umulige å oppfylle for samiske kurs.	Máŋga dain kvantitatiiva gáibádusain boahtte áiggis šaddá veadjemeahttun olahit sámegiel kurssaiguin.
Her bør Sametinget på ny gå i dialog med NOKUT og Kunnskapsdepartementet for å finne hensiktsmessige løsninger på situasjonen.	Dán ektui berre Sámediggi ođđasit gulahallat NOKUTain ja Oahpahusdepartemeanttain vai gávnnahit ávkkálaš čovdosiid dillái.
Mediesituasjonen for samisk opplæring og utdanning er ofte preget av negative enkelthenvendelser og spådommer om at samiske språk er i ferd med å dø ut.	Mediadilli sámegiel oahpahusa ja oahpu ektui lea dávjá báinnahallan negatiiva soaittáhat dáhpáhusaide ja einnostusaide ahte sámegiella lea oalát jápmime.
For å sikre gode elevtall for samisk og en god studiepoengproduksjon i språkene er det viktig å presentere samiske språk som nyttige og viktige.	Go galgá sihkkarastit buriid ohppiidlogu sámegielas ja buori oahppočuoggáid buvttadeami gielain, de lea dárbbašlaš ovdanbuktit sámegiela ávkkálažžan ja dárbbašlažžan.
En god og effektiv rekrutteringsstrategi er viktig for å sikre at studiepoengproduksjonen i samisk holder seg på et høyt nivå i framtida.	Buorre ja beaktilis rekruterenstrategiija lea mávssolaš go galgá sihkkarastit ahte sámegiela oahppočuoggáid buvttadeamis lea alla dássi boahtteáiggis.
Her er det viktig at det tilrettelegges for ungdommer og kandidater slik at de motiveres til høyere utdanning.	Dan ektui lea dárbu ahte heivehuvvo nuoraide ja kandidáhtaide vai movttáskit alit oahpahussii.
Fleksibilitet, signalisering av gode jobbmuligheter og mulighet for studieopphold i utlandet kan bidra til at ungdom velger å studere samisk språk.	Heivehanmunni, geažuhit buriid bargovejolašvuođaid ja vejolašvuohta oahppogalledeapmái olgoriikkas sáhttet leat veahkkin dasa vai nuorat válljejit lohkat sámegiela.
Mangel på lærekrefter i samisk medfører at lærestedene ikke alltid kan tilby de samme kursene hvert studieår.	Go váilot sámegiel oahpaheaddjit, de mielddisbuktá dat ahte oahppoásahusat eai sáhte fállat daid seamma kurssaid juohke skuvlajagi.
Da er det viktig med forutsigbare ordninger som gjør at studentene kan planlegge utdanninga. For eksempel bør det gis lett tilgjengelig informasjon om når de ulike samiskspråklige studietilbudene starter opp.	De lea hui dárbbašlaš ahte leat vuorddehahtti ortnegat mat dagahit ahte studeanttat sáhttet plánet oahpu go lea álki gávdnat dieđuid goas dat iešguđet sámegielat oahppofálaldagat álggahuvvojit.
Lærestedene bør legge slike planer for flere studieår fram i tid.	Oahppoásahusat berrejit ráhkadit diekkár plánaid máŋgga oahppojahkái ovddos guvlui.
Det bør være godt informert om disse planene, og de bør være lett tilgjengelige på internett.	Dakkár plánat berrejit leat bures dieđihuvvon ja berre leat álki gávdnat interneahtas.
Et interessant spørsmål når det gjelder studiepoengproduksjonen, er om utviklingen er tilbudsdrevet eller etterspørselsdrevet.	Beroštahtti gažaldat go guoská oahppočuoggáid buvttadeapmái lea jus ovdáneapmi lea doaimmahuvvon fálaldagaid dahje jearu vuođul.
Vi har tidligere dokumentert at antall kurs påvirker hvor mange studiepoeng som produseres.	Mii leat ovdal duođaštan ahte kurssaid lohku váikkuha dasa man ollu oahppočuoggát buvttaduvvojit.
Det kan se ut som om det er en betydelig etterspørsel etter samiske språkkurs som gir studiepoeng, og at det som må til for at produksjonen skal øke ytterligere, er at det utvikles og tilbys enda flere samiske språkkurs.	Orru leamen nu ahte leat oallugat geat ohcalit sámegiel kurssaid main oažžu oahppočuoggáid, ja dat mii ferte leat sajis vai buvttadeapmi galgá ain lassánit lea ahte ovddiduvvojit ja fállojit ain eambbo sámegiel kurssat.
Et kort innblikk i samiske studieprogram viser også at mange ikke fullfører på normert tid.	Oanehis geahčastagas čájehit sámegiel oahppoprográmmat ahte máŋggas eai geargga oahpuin normerejuvvon áigái.
I en rekke tilfeller mangler likevel kandidatene lite på å få gjennomført graden.	Máŋgga dilálašvuođas váilu kandidáhtain unnán vel vai čađahit gráda.
Disse defineres gjerne som «lavthengende frukter» i akademia, og UH-sektoren bør bestrebe seg på ei oppfølging av disse kandidatene slik at de får gjennomført utdanningsløpet.	Akademalaččat sii gohčoduvvojit «vuollin heaŋgájeaddji šaddun» ja de berrejit UA-suorggis áŋgiruššat čuovvulit daid kandidáhtaid vai gergehit oahpu.
NOU 2016:18 Hjertespråket drøfter også tiltak for rekruttering.	NAČ 2016:18 Váibmogiella digaštallá maid rekruteren doaibmabijuid.
Studiepoengproduksjonen i samisk vil fortsatt være en viktig indikator for hva som er samfunnsbehovet når det gjelder samiske språk, og for å styrke statusen for samiske språk.	Sámegiela oahppočuoggáid buvttadeapmi boahtá ain leat dehálaš indikáhtor gokčat servodatdárbbuid ja nannet sámegiela gielladili.
6 Sametingets bevilgninger til kulturformål i perioden 2006–2010	6 Sámedikki juolludeamit kulturulbmiliidda áigodagas 2006-2010
Yngve Johansen, prosjektleder, Sámi allaskuvla/Samisk høgskole	Yngve Johansen, prošeaktajođiheaddji, Sámi allaskuvla
Sammendrag Fra 2006 til 2010 har Sametingets budsjett til kulturformål økt fra 10.2 millioner til 16.1 millioner.	Čoahkkáigeassu 2006 rájes 2010 rádjai lea Sámedikki bušeahtta kulturulbmiliidda lassánan 10.2 miljovnna rájes 16.1 miljovnna rádjai.
I denne perioden har søknadssummen tredoblet seg, og bevilgningene har økt en halv gang.	Dan áigodagas lea ohcamušaid lohku golmmageardánit lassánan ja juolludeamit leat lassánan lahkkegearddi.
Antall søknader i perioden har variert mellom 220 og 290. Totalt har bevilgningen til ”andre tiltak” vært størst, dette er en samlepost for samiske kulturhus, festivaler, samiske kirkesaker, samisk idrett og andre mindre prosjekter.	Ohcamušaid lohku lea áigodagas rievddadan gaskal 220 – 290. Oktiibuot leat leamaš eanemus juolludeamit ”eará doaimmaide”, dat lea poasta mii čohkke sámi kulturviesuid, festiválaid, sámi girkoáššiid, sámi valáštallama ja eará unnit prošeavttaid.
25 % av bevilgningene i perioden har gått til litteratur.	Dan áigodagas juolluduvvui 25 % girjjálašvuhtii.
Søknader fra institusjoner utgjør 86 % av det totale søknadsantallet.	Ohcamušat institušuvnnain dahket 86 % ollislaš ohcamušlogus.
Finnmark har i perioden fått to tredeler av de bevilgede midlene til kulturformål.	Finnmárku lea áigodagas ožžon 2/3 oasi kulturulbmiliid juolludemiin.
Perioden sett under ett synes fylkesvise søknadssummer og innvilgede tilskudd å samsvare.	Go geahččá áigodaga ollislaččat, de orru fylkkaid mielde dássetvuohta ohcamušsupmis ja juolluduvvon doarjagiin.
6.1 Innledning	6.1 Álggahus
I mandatet til ”Faglig analysegruppe for samisk statistikk” som er gitt for perioden 2008 til 2011, er et av områdene ”Kulturarbeid og allmennkultur, herunder kunstuttrykk, media”.	Mandáhtas mii addui ”Sámi statistihka fágalaš analysajovkui” áigodagas 2008 rájes 2011 rádjai, lea okta suorgi ”Kulturbargu ja dábálaškultuvra, dan vuolis maiddái dáiddaalmmuheamit, media”
På bakgrunn av dette har gruppa valgt å se på Sametingets bevilgninger til kulturformål i perioden 2006 til 2010. Dette vil gjenspeile deler av det samiske kulturlivet i Norge, med hensyn til bevilgninger, aktivitet og geografisk fordeling.	Dan vuođul lea joavku válljen geahččat Sámedikki juolludemiid kulturulbmiliidda jagi 2006 rájes 2010 rádjai. Dat speadjalastá muhtun osiid sámi kultureallimis Norggas, mat gusket juolludemiide, aktivitehtii ja geográfalaš juohkimii.
Sametingets tildeling til kultur baserer seg på hovedmålet, som er ”et levende og allsidig samisk kunst- og kulturliv”. Dette er splittet opp i ulike delmål og en strategi for å nå hoved- og delmål.	Sámedikki kulturjuolludemiide lea vuođđun váldomihttu mii lea ”ealli ja máŋggabealat sámi dáidda- ja kultureallin”, das leat fas iešguđetlágan oassemihtut ja strategiija movt joksat váldo- ja oassemihtuid.
Tallene som benyttes i denne artikkelen, er hentet fra Norut Altas evaluering av Sametingets tilskudd til kulturutvikling for perioden 2006–2008, Sametingets årsmelding for 2009 og 2010 og Sametingets kulturavdeling.	Logut máid geavahit dán artihkkalis leat vižžon Norut Alta-Áltá Sámedikki kulturdoarjjaortnega árvvoštallamis áigodaga 2006-2008, Sámedikki jahkedieđáhusas 2009 ja 2010 ja Sámedikki kulturossodagas.
6.2 Søknader til Sametinget	6.2 Ohcamušat Sámediggái
Sametinget har helt fra oppstarten i 1989 støttet samisk kulturelt arbeid økonomisk.	Sámediggi lea juo dan rájes go ásahuvvui 1989:s dorjon sámi kultuvrralaš bargguid ruđalaččat.
I perioden 2006 til 2011 er den gjennomsnittlige bevilgningen til kulturformål pr. år på litt over 13 millioner.	Áigodagas 2006-2011 lea leamaš gaskamearálaš juolludeapmi kulturulbmiliidda juohke jagi badjelaš 13 miljovnna.
I samme tidsperiode er den gjennomsnittlig søknadssum på nesten 35 millioner.	Seamma áigodagas lea gaskamearálaš supmi ohcamušain measta 35 miljovnna.
Som det framgår av tabell 6.1, varierer den årlige søknadssummen ganske mye, men innenfor tidsrommet 2006 til 2010 har Sametinget innvilget omtrent 37 % av den totale søknadssummen.	Nugo boahtá ovdan tabeallas 6.1, de rievddada ohcamušaid jahkásaš supmi oalle ollu, muhto áigodaga 2006-2010 siskkobealde, lea Sámediggi juolludan sullii 37 % ollislaš ohcamušsupmis.
I denne perioden omfatter det tildelinger til litteratur, musikk, billedkunst, barns oppvekstvilkår, tegneserier og andre tiltak, herunder samiske kulturhus, samiske musikkfestivaler og samisk idrett m.m.	Dan áigodagas lea dat sisttisdoallan juolludemiid girjjálašvuhtii, musihkkii, govvadáidagii, mánáid bajásšaddaneavttuide, govvaráidduide ja eará doaimmaide, dan vuolis ea.ea. sámi kulturviesut, sámi musihkkafestiválat ja sámi valáštallan.
Bevilgningene fra Sametinget til kulturformål var i 2006 litt over 10,2 millioner, og i 2010 var den steget til vel 16 millioner.	Sámedikki juolludeamit kulturulbmiliidda ledje 2006:s veaháš badjelaš 10.2 miljovnna ja 2010:s ledje lassánan badjelaš 16 miljovdnii.
Søknadssummen i 2006 var på nesten 15,3 millioner og i 2010 på over 50 millioner kroner.	Ohcamušaid supmi lei 2006:s measta 15.3 miljovnna ja 2010:s badjel 50 miljovnna ruvnno.
I 2006 bevilget Sametinget 67 % av den totale søknadssummen, og i 2010 ble det bevilget omtrent 32 % av søknadssummen.	2006:s juolludii Sámediggi 67 % ollislaš ohcamušsupmis ja 2010:s juolluduvvui sullii 32 % ohcamušsupmis.
Fra 2006 til 2010 har søknadssummen tredoblet seg, og bevilgningen har økt en halv gang.	2006 rájes 2010 rádjái lea ohcamušaid supmi lassánan golmma gerddiin ja juolludeamit leat lassánan láhkke gerddiin.
Det årlige antall søknader til kulturformål har fra 2006 til 2010 ligget mellom 220 og 290, og de innvilgede søknadene mellom 105 og 150. For disse årene er det gjennomsnittlig 262 søknader og vel 128 som blir innvilget. Fra 2006 til 2010 ble nesten 49 % av søknadene innvilget.	Jahkásaš lohku ohcamušain kulturulbmiliidda lea leamaš 2006 rájes 2010 rádjai gaskal 220 ja 290, ja juolluduvvon ohcamušain gaskal 105 ja 150. Dieid jagiid lea ohcamušaid gaskamearálaš lohku 262 ja lohku juolludemiin bures 128. 2006 rájes 2010 rádjai, juolludedje measta 49 % buot ohcamušain.
I perioden 2006 til 2010 er det bare i 2006 det har vært flere innvilgede enn avslåtte søknader.	Áigodagas 2006-2010 leat dušše jagi 2006:s leamaš eanet juolluduvvon go hilgojuvvon ohcamušat.
Når vi sammenligner figur 6.1 og 6.2, virker det som om søknadsantallet er forholdsvis stabilt, men at søknadssummen har økt en del og spesielt i 2010. I disse tallene ligger det også at en del enkeltsøknader med store søknadsbeløp ikke har fått tildelinger de siste årene.	Go buohtastahttá govvosiid 6.1 ja 6.2, de orru ohcamušaid lohku oalle dásset, muhto ohcamušlohku lea lassánan muhtun ráje ja erenoamážit 2010:s. Dain loguin leat maiddái muhtun eaŋkilohcamušat main lea stuora ohcamušsupmi, mat eai leat ožžon juolludemiid maŋemus jagiid.
6.4 Bevilgninger til de ulike prosjektområdene i perioden 2006–2010	6.4 Juolludeamit iešguđetge prošeaktasurggiide áigodagas 2006-2010
Sametinget definerer de ”ulike tiltaksområder”, og mange av tildelingene kan berøre flere tiltaksområder.	Sámediggi definere ”iešguđetge doaibmasurggiid” ja máŋga juolludeami sáhttet guoskat máŋga doaibmasuorgái.
Noe av variasjonen til støtten kan derfor ha sammenheng med hvilket område søknaden primært faller inn under.	Nu ahte muhtun ráje doarjagiid rievddadeamis sáhttá leat oktavuohta dasa makkár suorgái ohcamuš rievtti mielde gullá.
Men også de strategier Sametinget har satt opp for å oppnå de ulike delmålene, er med på å styre tildelingene.	Muhto maiddái strategiijat maid Sámediggi lea bidjat joksat iešguđetge oasseulbmiliid leat mielde stivreme juolludemiid.
Av figur 6.4 framgår det at prosentvis er det ”andre tiltak” som tildeles mest midler i perioden 2006–2010. Variasjonene har en sammenheng med Sametingets strategier for tildeling til kulturformål og de politiske føringer som gjøres i Sametinget.	Govvosis 6.4 boahtá ovdan ahte proseanttaid mielde lea ”eará doaimmaide” juolluduvvon eanemus ruhta áigodagas 2006-2010. Rievddademiide lea oktavuohta Sámedikki kulturulbmiliid juolludemiid strategiijain ja dain politihkalaš jođihemiin mat dahkkojit Sámedikkis.
Men for å kunne oppfylle strategiene er Sametinget også avhengig av søknader som dekker disse områdene.	Muhto jus galgá joksat strategiijaid, de lea Sámediggi maiddái gitta ohcamušain dain surggiin.
Figur 6.5 viser at ulike institusjoner i hovedsak er søkere til kulturformål, de utgjør 86 % av total søkermasse fra 2006 til 2008. Institusjoner er kommuner, samiske sentre, idrettsorganisasjoner og lignende.	Govus 6.5 čájeha ahte eanaš ohccit kulturulbmiliidda leat iešguđetlágan institušuvnnat, dat leat 86 % ollislaš ohcciidmearis 2006 rájes 2008 rádjai. Institušuvnnat leat suohkanat, sámi guovddážat, valáštallan organisašuvnnat ja sullásaččat.
Det er omtrent like mange menn og kvinner som er søkere til Sametingets kulturformål.	Sámedikki kulturulbmiliidda ohcet sullii ovttamađe dievddut ja nissonat.
14 % av søknadene kommer fra personer som ikke er tilknyttet institusjoner.	14 % ohcamušain bohtet olbmuin geain ii leat čatnašupmi ásahussii.
Her kunne det vært interessant å se på hva som er årsaken til at antallet søknader fra enkeltmennesker er forholdsvis lavt.	Dan dáfus livčče miellagiddevaš iskat siva manne ohcamušaid lohku eaŋkilolbmuin lea oalle unnán.
Kan det ha sammenheng med søkeprosedyrene, mangel på gode prosjekt eller med Sametingets tildelinger?	Sáhttá go leat juoga ohcanvugiin, váilot go buorit prošeavttat vai lea go oktavuohta Sámedikki juolludemiiguin?
6 Forskningsrådene – 40 år for samisk forskning	6 Dutkanráđit – 40 jagi sámi dutkamii
Kari Morthensen, spesialrådgiver, Norges forskningsråd	Kari Morthensen, earenoamášráđđeaddi, Norgga dutkanráđđi
Kapitlet gir en kronologisk framstilling av den organiserte innsatsen for samisk humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning i Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) og Norges forskningsråd, og hvordan enkelte fokusområder har vært behandlet i de ulike programmene.	Čoahkkáigeassu Kapihtal addá kronologalaš ovdanbuktima organiserejuvvon áŋgiruššamis sámi humanisttalaš ja servodatdieđadutkamis Norgga álbmotdiehtaga dutkanráđis(NADD) ja Norgga dutkanráđis, ja čájeha movt muhtin fokussuorggit leat gieđahallon daid iešguđet prográmmain.
Rådet for humanistisk forskning (RHF) i NAVF startet det første forskningsprogrammet, som gikk over ti år og var RHFs mest langvarige program.	Humanisttalaš dutkama ráđđi (HDR) NADDas álggahuvvui dat vuosttaš dutkanprográmma, mii bisttii badjel logi jagi ja lei HDRa buot guhkimus prográmma.
Forskningsrådssystemet har hittil finansiert tre program.	Dutkanráđiidvuogádat lea dássážii ruhtadan golbma prográmma.
To av dem var tiårige - det ene løper fortsatt, men er i avslutningsfasen -, ett var femårig.	Guokte dain ledje logi jagi áigodahkii – dat nubbi lea ain jođus, muhto lea dál loahpahuvvome -, okta ges lei viđa jagi áigodahkii.
Mellom programperiodene har rådene avsatt midler til samisk humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning, men med mindre organisert styring og oppfølging enn i programmene.	Gaskal prográmmaáigodagaid leat ráđit juolludan ruđaid sámi humanisttalaš ja sámi servodatdiehtaga dutkamii, muhto dain lea leamaš unnit organiserejuvvon stivrejupmi ja čuovvoleapmi go prográmmain.
Samlet budsjett til programmer og avsetninger har hittil vært 167 mill. kroner.	Prográmmaid bušeahtta ja juolludeamit oktiibuot leat gártan 167 milliuvnna ruvnno.
Det første forskningsprogrammet var det om i størst grad fokuserte på særskilte problemstillinger knyttet til oppbygging av samisk forskning og forskningsmiljøer.	Dat vuosttaš dutkanprográmma eanemusat čalmmustahtti earenoamáš váttisvuođačuolmmaid, mat guske sámi dutkamii ja dutkanbirrasiid huksemiidda.
Programmet benyttet flere spesielle virkemidler, som et eget delprogram for vitenskapsteori og varierte former for institusjonsstøtte ut fra konkrete behov.	Prográmma anii máŋga earenoamáš váikkuhangaskaoami, dieđalašteoriijai lei sierra oasseprográmma ja konkrehtalaš dárbbuid vuođul ledje máŋggalágán vuogit ásahusdoarjagii.
Det neste programmet, som startet omtrent ti år etter avslutningen av det første, utlyste enkelte ganger spesielle virkemidler, for eksempel kompetansehevingsstøtte til høgskolene.	Dat nubbi prográmma, mii álggahuvvui logi jagi maŋŋil dan vuosttaža, ohcalii soames gerddiid earenoamáš váikkuhangaskaomiid, ovdamearkka dihte gelbbolašvuođaloktendoarjaga allaskuvllaide.
Det nåværende programmet har stort sett benyttet seg av de virkemidlene resten av Forskningsrådet bruker.	Dálá prográmma lea eanas ávkkástallan dain gaskaomiin maid muđui Dutkanráđđi atná.
Man anser at de samiske forskningsmiljøene i mindre grad har behov for særskilte ordninger nå, med unntak av individuelle doktorgradsstipend, som Forskningsrådet ellers stort sett har gått bort fra.	Oaidnit ahte sámi dutkanbirrasat unnit dárbbašit earenoamáš ortnegiid dál, earret daid ovttaskas doavttirgrádastipeanddaid, maid Dutkanráđđi muđui lea juo heaitán.
I alt har forskningsrådssystemet i løpet av disse 40 årene tildelt. 34 doktorgradsstipend, fem av dem som deler av større forskningsprosjekter.	Oktiibuot lea Dutkanráđđi dan 40 jagis juolludan 34 doavttirgrádastipeandda, viđas dain leat oassin stuorit dutkanprošeavttas.
Når det gjelder tematikk, fokuserte man i NAVF på samisk forskning i de tradisjonelle forskningsfagene, men senere har de samiske forskningsprogrammene vært opptatt av tema og problemstillinger som omfatter flere humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag.	Go guoská fáttáide, de NADDa čalmmustahtte sámi dutkamis daid árbevirolaš dutkanfágaid, muhto maŋŋil leat sámi dutkanprográmmat beroštan fáttáin ja váttisvuođačuolmmain mat guoskkahit eambbo humanisttalaš ja servodatdieđalaš fágaid.
Samisk språk har imidlertid vært viet stor oppmerksomhet i alle programmene.	Sámegillii maid lea biddjon eambbo fuomášupmi buot prográmmain.
Det gjelder også de små samiske språk- og kulturområdene, og etter hvert er det gitt støtte også til prosjekter som har samiske språk og kulturer utenfor Norge som forskningsfelt.	Dat guoská maid daid smávva sámi gielaid- ja kultursurggiide, ja dađistaga lea juolluduvvon ruhta maiddái prošeavttaide main lea sámi giella ja kultuvra olggobealde Norgga, mii lea leamaš dutkanguovlun.
Et særtrekk ved forskningsrådenes holdning til samisk forskning er at det fra 1976 til i dag har vært avsatt midler uten opphold, også i "mellomperiodene" mellom programmer.	Earenoamášvuohta dutkanráđi guottuin sámi dutkama ektui lea ahte 1976 rájes otnážii leat juolluduvvon ruđat bisánkeahttá, maiddái “gaskaáigodagaid” gaskal prográmmaid.
Innenfor humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning ellers i forskningsrådene har det ikke vært vanlig å sørge for slik kontinuitet på felt der man har hatt tidsbegrensete programmer.	Humanisttalaš ja servodatdiehtaga dutkamiin ja muđui dutkanráđiid siskkobealde ii leat leamaš dábálaš ahte fuolahit vai šaddá kontinuitehta surggiin, main leat leamaš áigeráddjejuvvon prográmmat.
Statistikken er utarbeidet spesielt for denne artikkelen og har ikke vært publisert tidligere.	Statistihkka lea ráhkaduvvon earenoamážiid dán artihkkalii iige lea almmuhuvvon ovdal.
Noen utvalgte prosjekter fra de to siste programmene presenteres i rammer.	Muhtin válljejuvvon prošeavttat dan guovtti maŋemus prográmmas ovdanbuktojuvvojit rámmaid siste.
6.1 Innledning	6.1 Álgu
Forskningsrådene i Norge har en lang tradisjon for satsing på samisk forskning i humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag.	Norgga dutkanráđiin lea guhkes árbevierru go guoská sámi dutkamii humanisttalaš ja servodatdieđalaš fágaid áŋggirdeapmái.
Den første øremerkingen av midler til samisk humanistisk forskning startet i 1976, og det første forskningsprogrammet så dagens lys i 1981, og derfra fram til i dag går det en ubrutt linje med forskningsprogrammer og -satsinger innenfor disse fagene.	Dat vuosttaš merkejuvvon ruhtademiin sámi humanisttalaš dutkamis álggahuvvui 1976, ja vuosttaš dutkanprográmma álggahuvvui 1981, ja dan rájes dássážii manná bisánkeahtes linja dutkanprográmmaiguin ja -áŋggirdemiiguin siskkobealde daid fágaid.
Norge er det eneste landet som kan vise til målrettet satsing på samisk forskning over så lang tid.	Norga lea áidna riika mii sáhttá čájehit ulbmilaš áŋggirdeami sámi dutkamii nie guhkes áiggi badjel.
Programmenes varighet, innretning og budsjett har variert, og det vil jeg belyse i denne artikkelen.	Prográmmaid guhkkodat, ásahus ja bušeahtta lea rievddadan, ja lea dat maid áiggun čuvget dán artihkkalis.
Forskjellige programmer og satsinger i forskningsrådssystemet har finansiert samiskrelatert forskning innenfor sine tema.	Iešguđetlágan prográmmat ja áŋggirdeamit dutkanráđiidvuogádagas leat ruhtadan sámi gullevaš dutkamiid siskkobealde iežaset fáttáid.
Også innenfor "fri prosjektstøtte" er det tildelt midler til samiske forskningsprosjekter.	Maiddái siskkobealde “friddja prošeaktadoarjaga” leat juolluduvvon ruđat sámi dutkanprošeavttaide.
I denne artikkelen vil jeg imidlertid bare se på de programmene som eksplisitt har påtatt seg ansvar for å rekruttere til og utvikle samisk forskning og samiske forskingsmiljøer.	Dán artihkkalis áiggun dušše geahčadit daid prográmmaid mat čielgasit leat badjelasat váldán ovddasvástádusa háhkat ja ovdánahttit sámi dutkama ja sámi dutkanbirrasiid.
Derfor fokuserer artikkelen på de humanistiske og samfunnsvitenskapelige programmene og satsingene.	Danne čalmmustahttá artihkal daid humanisttalaš ja servodatdieđalaš prográmmaid ja áŋggirdemiid.
6.1.1 Hva er et forskningsprogram?	6.1.1 Mii lea dutkanprográmma?
Forskningsrådet organiserer mange av oppgavene sine i tidsbegrensete programmer.	Dutkanráđđi organisere iežaset doaimmaid áigeráddjejuvvon prográmmaide.
Dette bidrar til å målrette innsatsen mot spesielt prioriterte områder og fremmer koordinering, samarbeid og informasjonsutveksling mellom ulike forskningsmiljøer.	Dat daguha ahte ulbmilaččat barget earenoamážiid vuoruhuvvon surggiiguin ja ovddidit koordinerema, ovttasbarggu ja diehtojuohkinlonohallama gaskal iešguđet dutkanbirrasiid.
Et forskningsprogram har et styre som styrer etter en programplan, påser at programmets prosjekter bidrar til å oppfylle programmets målsettinger og følger opp prosjektene underveis.	Ovtta dutkanprográmmas lea stivra, mii stivre prográmmaplána mielde, geahččá vai prošeavttat olahit prográmma ulbmiliid ja čuovvolit prošeavttaid dađistaga.
Forskningsrådets programmer kan ha som siktemål å frambringe anvendbare forskningsresultater, men Rådets grunnforskningsprogrammer har gjerne bredere målsettinger og omfatter ofte rekruttering til forskningsfeltet og bidrag til langsiktig oppbygging av forskningsmiljøer.	Dutkanráđi prográmmain sáhttá leat ulbmilin ovdanbuktit anihahtti dutkanbohtosiid, muhto Ráđi vuođđodutkanprográmmain leat maiddái viidát ulbmilat ja guoskkaha dávjá dutkansuorggi rekrutteremii ja veahkeha hukset dutkanbirrasiid guhkesáiggi ektui.
Alle programmene for samisk forskning har vært grunnforskningsprogrammer.	Buot prográmmat sámi dutkamiin leat leamaš vuođđodutkanprográmmat.
6.1.2 Datamaterialet	6.1.2 Diehtomateriálat
Datagrunnlaget for artikkelen er, av tidsmessige og praktiske årsaker, begrenset til det som i dag foreligger i Norges forskningsråd.	Diehtovuođđu artihkkalii lea, áiggi ja praktihkalaš sivaid geažil, ráddjejuvvon dasa mii dál lea Norgga dutkanráđis.
Om perioden 1976-80 foreligger det ingen opplysninger, og det er sparsomt med informasjon om den samfunnsvitenskapelige satsingen 1983-93. Den øvrige virksomheten er imidlertid forholdsvis godt dokumentert.	Áigodagas 1976-1980 eai leat makkárge dieđut, ja dieđut leat maid vátnásat áigodagas 1983-93 servodatdiehtaga áŋgiruššama hárrái. Muđui leat eará doaimmat bures duođaštuvvon.
Takket være den grundige evalueringen av programmet "Samisk og kvensk språk, historie og kultur" (se 6.2.1.1) er dette programmet atskillig bedre dokumentert enn den påfølgende perioden uten organisert program.	Lihkkus lea prográmma “Sámi ja kvena giella, historjá ja kultuvra” vuđolaččat árvvoštallon (geahča 6.2.1.1). Dát prográmma lea ollu buorebut dokumenterejuvvon go dan ovddit áigodagas, mas ii lean čielgasit organiserejuvvon prográmma.
Deretter stiger datakvaliteten igjen, i takt med økende krav til registrering av og rapportering fra offentlig virksomhet.	Dasto lassána diehtokvalitehta fas, seammás go almmolaš doaimmaide šaddet eambbo gáibádusat registreremii ja raporteremii.
Tabellene gir oversikt over prosjekter og prosjekttyper fordelt på fag og institusjoner, unntatt for perioden 1994-2000, der det ikke foreligger opplysninger om fagfordeling.	Tabeallain bohtet ovdán prošeavttat ja prošeaktašlájat juhkkojuvvon fágaide ja ásahusaide, earret áigodagas 1994-2000, go dalle eai gávdno dieđut fágasirremis.
De er begrenset til tildelinger som anses som direkte rekrutterende eller kompetanseoppbyggende.	Dat leat ráddjejuvvon juolludemiide, maid oidne leat njuolgut rekruterejeaddjin dahje gelbbolašvuođahuksejeaddjin.
Andre tiltak, som gjesteforsker-, professor II-, utenlandsstipend, arrangements- og publiseringsstøtte, er ikke tatt med.	Eará doaibmabijut eai leat váldon mielde, nugo guossedutkan-, professora II-, olgoriikastipeanda, lágidan- ja almmuhandoarjagat.
Prosjekttypene er ført opp med de betegnelsene de hadde i det tidsrommet tabellen gjelder for.	Prošeaktašlájat leat čállojuvvon daiguin namahusaiguin go ledje dan áigodagas mii guoská tabellii.
"Hovedfagsstipend" har for eksempel skiftet navn til "studentstipend" og senere "mastergradsstipend" i løpet av de årene artikkelen omhandler.	“Váldofágastipeanda” lea ovdamearkka dihte molson nama “studeantastipeandan” ja maŋŋil fas “mastergrádastipeandan” daid jagiid go dán artihkkalis lea sáhka.
For de to programmene i Norges forskningsråd er det også tatt med tabeller som viser hvilke prosjekttyper som ble utlyst år for år i programperiodene.	Dan guovtti prográmmas Norgga dutkanráđis leat maid váldon mielde tabeallat, mat čájehit makkár prošeaktašlájat almmuhuvvojedje jagis jahkái prográmmaáigodagain.
Slike opplysninger har det ikke vært mulig å skaffe for de andre periodene.	Diekkár dieđuid ii leat leamaš vejolaš gávdnat daid eará áigodagain.
I løpet av de årene som omfattes av denne artikkelen, har både tenkningen og terminologien knyttet til forskningsbevilgninger endret seg.	Daid jagiid go dán artihkkalis lea sáhka, de lea sihke jurddašeapmi ja terminologiija rievdan, dan ektui mii lea čatnasan dutkanjuolludemiide.
Det har også organiseringen, så vel av departementene som av forskningsrådssystemet.	Dan lea maid organiseren dahkan, sihke departemeanttain ja dutkanvuogádagain.
Jeg redegjør kortfattet for dette der jeg menter det er nødvendig.	Dien mun čielggadan oanehaččat dakko gokko oaivvildan leat dárbun.
6.2 Kronologisk gjennomgang av programmer og satsinger	6.2 Kronologalaš geahčadeapmi prográmmain ja áŋgiruššamiin
6.2.1 1981-1993	6.2.1 1981-1993
6.2.1.1 "Samisk og kvensk språk, historie og kultur" (1981-1990)	6.2.1.1 "Sámi ja kvena giella, historjá ja kultuvra" (1981-1990)
Rådet for humanistisk forskning (RHF) i NAVF startet i 1981 et program for forskning i samisk og kvensk språk, historie og kultur.	NDDDa Humanisttalaš dutkanráđđi (HDR) álggahii 1981 dutkanprográmma mas dutkagohte sámi ja kvena giela, historjjá ja kultuvrra.
Bakgrunnen var at Humaniorautredningen, et stort arbeid som RHF fikk utarbeidet i 1973-76, viste at kulturstudier blant etniske minoriteter var et underforsket område i Norge.	Duogáš dasa lei Humanioraguorahallan, stuora bargu maid HDR oaččui doaimmahuvvot 1973-76, ja mii čájehii kulturdutkamiid čearddalaš unnitlogu álbmogiid birra lea unnán dutkojuvvon Norggas.
Rådet hadde bevilget nærmere 3 mill. kroner til studier av samiske forhold i 1976-80, og nå vedtok man å sette i gang et tiårig forskningsprogram for minoritetskulturforskning fra 1980. En så langvarig programsatsing hadde RHF ikke finansiert før.	Ráđđi lei juolludan lagabui 3 mill. ruvnno sámi dilálašvuođaid birra dutkamiidda 1976-1980, ja dál mearridedje álggahit logi jahkái dutkanprográmma minoritehtakulturdutkamii 1980. Nie guhkes áigásaš prográmmaáŋgiruššama ii lean HDR ruhtadan ovdal.
Initiativtakeren var daværende ordfører i RHF, John Herstad, som var professor i historie ved Universitetet i Tromsø og sto nærmere samiske og kvenske forhold enn de fleste andre rådsmedlemmene.	Álggaheaddjin lei dalá sátnejođiheaddji HDR, John Herstad, gii lei historjá professor Tromssa universitehtas ja gii lei lagabus sámi ja kvena dilálašvuođaid go eanas dat eará ráđđeláhtut.
Rådet innhentet notater fra 15 forskere i ulike fag, der de redegjorde for forskningsbehov i fagene, og professor Narve Bjørgo, som også satt i RHF, sammenfattet disse notatene og presenterte forslag til tiltak og prioriteringer.	Ráđđi vieččai notáhtaid 15 dutkis iešguđet fágas, gos sii čielggadedje dutkandárbbu fágain, ja Narve Bjørgo, gii maid čohkkái HDR, čoahkkáigesii daid notáhtaid ja ovdanbuvttii árvalusaid doaibmabijuide ja vuoruhemiide.
På bakgrunn av dette forarbeidet ble programmet utformet med tre delprogrammer: - Et vitenskapsteoretisk program for humanistisk orientert minoritetsforskning, som skulle gjennomføres først, som støtte for de to påfølgende forskningsprogrammene - Et forskningsprogram for kvensk språk, historie og kultur - Et rekrutterings- og forskningsprogram for samisk språk, historie og kultur Programmet ble avsluttet med en satsing på institusjonsstøtte.	Daid ovdabarggu dihte hábmejuvvui prográmma golmmain oasseprográmmain: - Dieđalašteorehtalaš prográmma humanisttalaš čuvgehus minoritehtadutkamii, mii galggai čađahuvvot ovddemus, ja galggai leat doarjjan daidda čuovvovaš dutkanprográmmaide - Dutkanprográmma kvena giela, historjjá ja kultuvrra birra - Rekrutteren- ja dutkanprográmma sámi gillii, historjái ja kultuvrii Prográmma loahpahuvvui ásahusdoarjaga áŋgiruššamiin.
I denne artikkelen omtales bare de samiskrelevante delene av programmet.	Dán artihkkalis muitaluvvo dušše daid sámi áššáiguoskevaš osiin prográmmas.
Flere av de fagnotatene som inngikk i grunnlaget for forskningsprogrammet, påpekte at urfolksforskningen skal skje på urfolks egne premisser. Denne problemstillingen ble ikke eksplisitt omtalt i programmet, men det vitenskapsteoretiske programmet, som i realiteten var ett prosjekt, var ment å skulle arbeide med slike spørsmål.	Máŋgga fáganotáhtas, mat ledje vuođđun dutkanprográmmii, čujuhedje ahte álgoálbmotdutkan galgá dáhpáhuvvat álgoálbmogiid iežaset premissaid vuođul, diet áššečuolbma ii čielgasit namuhuvvon prográmmas, muhto dat dieđalašteorehtalašprográmma, mii duohtavuođas lei okta prošeakta, lei oaivvilduvvon galggai bargat dakkár gažaldagaiguin.
Det ble publisert flere artikler fra prosjektet, og de spilte en viktig rolle i den offentlige debatten om minoriteter og minoritetsforskning.	Álmmuhuvvojedje máŋga artihkkala prošeavttas, ja dain lea earenoamáš rolla almmolaš digaštallamis minoritehtaid ja minoritehtadutkamis.
Det har ikke vært mulig å bringe fram opplysninger om utlysningspraksis i dette programmet.	Ii leat leamaš vejolaš ovdanbuktit dieđuid makkár almmuhanpraksisa dán prográmmas lea leamaš.
Programmet ble evaluert av et utvalg under ledelse av professor Evert Baudou, Umeå universitet.	Prográmma árvvoštallui lávdegottis, maid Ubmi universitehta professora Evert Baudou jođihii.
Utvalget gjorde et svært grundig arbeid og drøftet både programmets målsetting, delprogrammene og enkeltresultater.	Lávdegoddi čađahii hui vuđolaš barggu ja guorahalle sihke prográmma ulbmila, oasseprográmmaid ja ovttaskas bohtosiid.
De uttalte seg positivt om målsettingen og tanken bak delprogrammene, men påpekte at et så stort og mangfoldig forskningsprogram burde hatt en tydeligere, overordnet ledelse med større ansvar fra starten.	Sii celke positiivvalaččat ulbmila ektui ja oasseprográmmaid jurdagiin, muhto čujuhedje ahte nie stuora ja viiddis dutkanprográmmas livčče galgan čielgasit ja bajit jođiheapmi, mas lea eambbo ovddasvástádus álggu rájes juo.
(En slik overordnet ledelse kom først på plass i 1984.) Institusjonsstøttefasen, som var den siste, mente de imidlertid hadde vært meget godt ledet og svært vellykket.	(Diekkár bajit jođiheapmi ollašuvai 1984.) Ásahusdoarjaga ektui, mii lei maŋemusas, oaivvildedje ahte lei hui bures jođihuvvon ja lihkostuvvan.
Utvalget mente at det var gode, men for få, prosjekter innenfor samisk språkforskning, som a grunnlag for videre forskning og kunne bli interessante også i et internasjonalt minoritetsspråkforskningsperspektiv.	Lávdegoddi oaivvildii ahte ledje buorit, muhto beare moadde, prošeavtta sámi gielladutkamis, mat adde vuođu viidásit dutkamii ja mat livčče sáhttán šaddat beroštahttin gaskariikkalaš minoritehtagielladutkanperspektiivvas.
Innenfor arkeologi og etnologi hadde programmet styrket forskningsmiljøene, bidratt til god kompetanseoppbygging og aktualisert større etnisk bevissthet.	Arkeologiija ja etnologiija ektui lei prográmma nanusmahttán dutkanbirrasiid, ožžon buori gelbbolašvuođahuksema ja aktualiseren eambbo čearddalaš beroštumi.
Utvalget var også fornøyd med resultatene innenfor historie og samfunnsvitenskap, det ble påpekt at prosjektene hadde gitt viktig kunnskap som kunne bedre beslutningsgrunnlaget for myndighetene.	Lávdegoddi lei maid duhtavaš historjjá ja servodatdiehtaga bohtosiiguin, ja čujuhedje ahte prošeavttat ledje addán mávssolaš máhtu, mii sáhtii buoridit mearridanvuođu eiseválddiide.
Utvalget understreket at programmet hadde lykkes både i å støtte yngre forskere og bygge opp institusjonene, og at norsk samisk forskning var utviklet mye lengre enn tilsvarende forskning i Sverige.	Lávdegoddi deattuhii ahte prográmma lei lihkostuvvan sihke nuorra dutkiid doarjumiin ja ásahusaid huksemiin, ja ahte Norgga sámi dutkan lei ovdánan ollu guhkkelii go sullásaš dutkan lei Ruoŧas.
Men generelt påpekte det behovet for aktivt samarbeid, både nordisk og bredere internasjonalt, gjerne i form av nettverk.	Muđui čujuhedje dárbbu aktiivvalaččat ovttasbargat, sihke davviriikkalaččat ja viidábut gaskariikkalaččat, áinnas muhtinlágan fierpmádagain.
Utvalget konkluderte med at programmet hadde skapt en ny situasjon, både forskningspolitisk og kulturpolitisk.	Lávdegoddi loahpahii dainna ahte prográmma lei ásahan ođđa dilálašvuođa, sihke dutkanpolitihkalaččat ja kulturpolitihkalaččat.
Samene var i større grad enn tidligere blitt subjekt i den samiske forskningen.	Sápmelaččat ledje eambbo go ovdal šaddan subjeaktan sámi dutkamis.
6.2.1.2 "Samiske/samisk-norske studier" (innsatsområde innenfor samfunnsvitenskap 1983-93)	6.2.1.2 "Sámi/dáru dutkamat” (áŋgiruššansuorgi servodatdiehtaga siskkobealde 1983-93)
Rådet for samfunnsvitenskapelig forskning (RSF) i NAVF hadde også en satsing på samisk forskning.	Servodatdiehtaga dutkanráđis (SDDR) NDDDas áŋgirušše maid sámi dutkamiin.
Den var i utgangspunktet rettet mot hovedfagsstudenter, fortrinnsvis samer, som støtte til hovedoppgaver om samiske/samisk-norske forhold.	Lei álgoálggus jurddašuvvon váldofágastudeanttaide, ovddemusat sápmelaččaide, doarjjan váldofágabargguide sámi/dáru dilálašvuođaid birra.
Det ble tildelt to-tre stipend årlig.	Juolluduvvojedje guokte golbma stipeandda jahkásaččat.
Antall studentstipendiater var i underkant av 25. RSF støttet også et forskningsprogram om samiske forhold ved Universitetet i Tromsø og en forskerveileder ved Nordisk samisk institutt (NSI).	Studeantastipendiáhtaid lohku lei vuollel 25. SDDR dorjo maid dutkanprográmma sámi dilálašvuođain Tromssa universitehtas ja dutkanbagadallái Sámi instituhtas (SI).
I alt bevilget RSF noe over 3 mill. kroner til denne satsingen.	Oktiibuot juolludii SDDR veahá badjelaš 3 milliuvnna ruvnno dán áŋgiruššamii.
6.2.2 1994-2000	6.2.2 1994-2000
I 1993 ble alle forskningsrådene i Norge slått sammen til ett råd.	1993 ovttastahtte buot dutkanráđiid Norggas oktan ráđđin.
De to programmene for samisk forskning som var finansiert av NAVF, ble ikke umiddelbart fulgt opp av nye programmer.	Diet guokte prográmma sámi dutkamii, maid NDDDa lei ruhtadan, ii čuovvoluvvon dakkaviđe dain ođđa prográmmain.
Det skyldtes nok først og fremst det omfattende arbeidet med omorganiseringen av forskningsrådssystemet, men også et ønske om å forholde seg systematisk til dette feltet i det nye rådet.	Sivvan dasa lei vuosttažettiin go lei ollu bargu dutkanráđi vuogádagaid rievdademiin, muhto maiddái go lei hállu dán suorggis oažžut systemáhtalaš ortnega dan ođđa ráđđái.
Norges forskningsråd avsatte likevel årlig 3-3,5 mill. kroner til samisk humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning.	Norgga dutkanráđđi juolludii goitge 3-3,5 mill. ruvnno jahkásaččat sámi humanisttalaš ja servodatdieđa dutkamii.
Midlene ble utlyst en-to ganger i året, som en slags fri prosjektstøtte innenfor samisk humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning.	Ruđat almmuhuvvo oktii guktii jagis, muhtinlágan friddja prošeaktadoarjjan sámi humanisttalaš ja servodatdieđa dutkama siskkobealde.
I perioden 1994-2000 ble det utlyst student- og doktorgradsstipend, senior- og gjesteforskerstipend, støtte til forskerprosjekter og professor II-stillinger, publiserings- og arrangementsstøtte, utenlandsstipend, reise- og nettverksstøtte, og det ble tildelt midler innenfor alle støtteformene, i alt ca. 23 mill. kroner.	Áigodagas 1994-2000 almmuhuvvo studeanta- ja doavttirgrádastipeanddat, senior- ja guossedutkanstipeanddat, doarjja dutkanprošeavttaide ja professor-II virggiide, almmuhan- ja lágidandoarjagat, olgoriikastipeanddat, mátke- ja fierpmádatdoarjagat, ja juolluduvvo ruđat siskkobealde buot doarjjaortnegiid, oktiibuot sullii 23 mill. ruvnno.
6.2.2.1 Urfolksnettverket	6.2.2.1 Álgoálbmotfierpmádat
I perioden 1997-2001 delfinansierte Norges forskningsråd det såkalte Urfolksnettverket.	Áigodagas 1997-2001 ruhtadii Norgga dutkanráđđi oasi dan nu gohčoduvvon Álgoálbmotfierpmádahkii.
Nettverket hadde samisk, urfolks- og minoritetsproblematikk som overordnet ramme og var et samarbeidstiltak mellom Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø, Samisk høgskole og daværende Nordisk samisk institutt.	Fierpmádagas ledje sámi, álgoálbmot- ja minoritehta váttisvuođačuolmmat rámman ja lei ovttasbargodoaibmabidju gaskal Sámi dutkamiid guovddáža Tromssa universitehtas, Sámi allaskuvlla ja dalá Sámi instituhtas.
Nettverket fikk stor betydning og er mye omtalt i samisk forskningssammenheng.	Fierpmádagas lei stuora mearkkašupmi ja lea ollu namuhuvvon sámi dutkanoktavuođain.
Nettverkets målsettinger var å - utdanne flere samiske og samiskspråklige forskere - bidra til bedre kommunikasjon mellom forskere - bidra til økt faglig progresjon og kvalitet - bidra til økt bruk av samisk språk i forsknings- og formidlingssammenheng - bidra til å utvikle adekvat kunnskap om det samiske samfunnet, slik at en kulturell og rettslig pluralisme kunne utvikles i nasjonalstaten - styrke urfolksforskningen generelt og bidra til økt erkjennelse av verdien av urfolks egen kunnskap Nettverket var organisert med kjernegrupper rundt en ansvarlig forsker, en sentralfunksjon med forskningsleder, styringsgruppe og sekretariat.	Fierpmádaga ulbmilat ledje - oahpahit eambbo sámi ja sámegielat dutkiid - veahkehit dasa vai gulahallan buorrána dutkiid gaskkas - veahkehit dasa vai lassána fágalaš progrešuvdna ja kvalitehta - veahkehit dasa vai sámegiella lassána dutkan- ja gaskkustanoktavuođain - veahkehit dasa vai ovdánahttit áššáigullevaš máhtu sámi servodagas, vai kultuvrralaš ja rievttalaš pluralisma sáhttá ovddiduvvot našuvnnalašstáhtas - nannet álgoálbmotdutkama obbalaččat ja veahkehit dasa vai šaddá eambbo árvu álgoálbmogiid iežaset máhtus Fierpmádat lei organiserejuvvon váldojovkui, mas lei okta ovddasvástideaddji dutki, guovddášdoaibma lei dutkanjođiheaddjis, stivrenjoavkkus ja čállingottis.
Forskningsrådet bidro med finansiering av en halv forskningsleder, men konkrete forskningsprosjekter måtte det søkes støtte til fra andre kilder, i og utenfor Forskningsrådet.	Dutkanráđđi ruhtadii belohahkii dutkanjođiheaddji, muhto konkrehtalaš dutkanprošeavttaide fertii ohcat doarjaga eará gálduin, sihke siskkobealde ja olggobealde Dutkanráđi.
Urfolksnettverket mente selv at det hadde virket til en generell oppjustering av interessen for samarbeid ved de deltakende institusjonene.	Álgoálbmotfierpmádat oaivvildii ieš ahte livčče galgan veahá rievdadit vai beroštupmi buorrána daid oassálasti ásahusain.
De påpekte at dette hadde vært spesielt viktig for de samiske institusjonene, fordi de ofte hadde opplevd å være i en dobbelt minoritetssituasjon, både som representanter for samiske interesser og som små institusjoner.	Čujuhedje ahte dát livčče leamaš earenoamáš mávssolaš sámi ásahusaide, go dat ledje dávjá vásihan duppaliid leat minoritehtadilis, sihke sámi beroštumiid áirrasin ja leat smávva ásahussan.
De framhevet også at doktorgradsseminarene deres hadde bidratt til en felles forståelseshorisont for høyere grads studenter.	Sii maiddái deattuhedje ahte sin doavttirgrádaseminárat ledje ožžon oktasaš ipmárdusa alit dási studeanttain.
Utredningen "Langs lange spor" vurderte nettverkets arbeid slik: "Nettverket har bidratt til å styrke informasjon om forskningsbehov innen det samiske samfunnet og informasjon om pågående forskning, samtidig som prosjektet har fokusert på organisering og styring av forskning for å fremme likeverdighet mellom samene og andre folk".	Guorahallamis “Guhkes luottaid mielde” árvvoštalai fierpmádat dáinna lágiin: “Fierpmádat lea leamaš veahkkin nanneme diehtojuohkima dan ektui man dárbu lea dutkat sámi servodagas ja lea maid juohkán dieđuid dutkamiid birra mat leat leamaš jođus, seammás go prošeakta lea deattuhan dutkama organiserema ja jođiheami, vai dat ovddida ovttadássásašvuođa gaskal sápmelaččaid ja eará álbmogiid”.
Under henvisning til Urfolksnettverket anbefalte utvalget at det burde opprettes et nettverk for samisk forskning og at et slikt nettverk burde søke samarbeid med forskningsmiljøer i de andre nordiske landene.	Álgoálbmotfierpmádat čujuhusas ávžžuhii lávdegoddi ahte berrešii ásahuvvot fierpmádat sámi dutkamii ja dakkár fierpmádat berrešii ohcat beassat ovttasbargat dutkanbirrasiiguin daid eará davviriikkaiguin.
6.2.2.2 Forspill til et nytt forskningsprogram - utredninger	6.2.2.2 Ovdabarggut ođđa dutkanprográmmii - guorahallamat
I stortingsmeldingene nr. 36 Forskning for fellesskapet og 52 Om norsk samepolitikk (199293) ble Sametinget og Forskningsrådet bedt om i fellesskap å utrede forhold knyttet til samisk forskning.	Stuoradiggedieđáhusas nr. 36 Dutkan oktasašvuhtii ja 52 Norgga sámepolitihkka (1992-93) jerruiga Sámediggi ja Dutkanráđđi ovttasráđiid guorahallat sámi dutkama dilálašvuođaid.
Sametinget og Forskningsrådet ble enige om å ta for seg hver sine aspekter av utredningsarbeidet: Sametinget utredet styring, finansiering og organisering av samisk forskning, mens Forskningsrådet tok for seg hovedtrekk og behov innenfor forskningen.	Sámediggi ja Dutkanráđđi soabaiga bargat goabbatge áššiin dán oktavuođas: Sámediggi guorahalai sámi dutkama jođiheami, ruhtadeami ja organiserema, ja Dutkanráđđi ges geahčai váldoosiid ja makkár dárbbut leat dutkamii.
Sametingets utredning var konsentrert om rammebetingelsene og de organisatoriske utfordringene for samisk forskning og inneholdt derfor en del forslag som ikke var direkte relevante for et program i Forskningsrådet, men også refleksjoner om forholdet mellom det samiske samfunnet og forskningen, behovet for samisk språk i forskningen og behovet for å rekruttere samer til forskning.	Sámedikki guorahallan guovdilasttii rámmaeavttuid ja organiseren hástalusaid sámi dutkamis ja sisttisdoalai danne ollu árvalusaid mat eai njuolgut lean áššáigullevačča Dutkanráđi prográmmaide, muhto sisttisdoalai maiddái reflekšuvnnaid dilálašvuođain gaskal sámi servodaga ja dutkama, ahte man dárbu lea sámegielat dutkamii ja rekruteret sápmelaččaid dutkamii.
Disse refleksjonene ble brakt med inn i programmet.	Diet reflekšuvnnat váldojedje mielde prográmmii.
Utredningen påpekte også at det samiske samfunnet hadde forskningsbehov som ikke kunne dekkes i et program som bare skulle omfatte kultur- og samfunnsforskning, men at for eksempel helseforskning burde inkluderes.	Guorahallan čujuhii maid ahte sámi servodagas lei maid dutkandárbu, maid prográmma, mas galgá dušše kultuvra- ja servodatdutkan lea mielde, ii sáhte gokčat, go galggašii ovdamearkka dihte dearvvašvuođadutkan maid leat mielde.
Forskningsrådets utredning tok for seg behovene innenfor forskningen: kunnskapsbehov, faglige fokusområder, rekruttering, forskerutdanning, faglige nettverk, mobilitet og internasjonalisering.	Dutkanráđi guorahallan geahčadii dutkama dárbbuid, nugo: máhttodárbu, fágalaš fokussuorggit, rekrutteren, dutkanoahpahus, fágalaš fierpmádagat, mobilitehta ja ahte bargagoahtit gaskariikkalaččat.
Utredningen ble gjennomført av Området for kultur og samfunn i Forskningsrådet, og de fleste av de tiltakene som ble foreslått, gjaldt forhold innenfor kultur- og samfunnsforskningen.	Guorahallan čađahuvvui Dutkanráđi kultuvra ja servodaga suorggis, ja eanas dat doaibmabijut mat árvaluvvo sisttisdolle dilálašvuođaid kultuvrra- ja servodatdutkamis.
Utredningen redegjorde for forskningsbehov innenfor en rekke tradisjonelle forskningsfag.	Guorahallan čielggadii ahte lei dutkandárbu ollu árbevirolaš dutkanfágain.
Dessuten påpekte den behovene for rekruttering og kompetanseoppbygging, med særlig vekt på studentstipend og på manglende tilbud om samiske emner i doktorgradsutdanningen.	Dasa lassin čujuhedje ahte lei dárbu rekrutteremii ja gelbbolašvuođahuksemii, mas earenoamážiid deattuhedje studeantastipeandda ja váilevaš fálaldagaid sámi fáttain doavttirgrádaoahpahusas.
Tradisjonell kunnskap, registrering av kulturhistorisk kildemateriale og behovene i museumssektoren ble også omtalt.	Árbevirolaš máhttu, kulturhistorjjálaš gáldomateriála registreremii ja ahte museasuorgái lei dárbu.
Et kapittel var viet etiske problemer i samisk forskning, sør-, lule- og østsamene ble løftet fram, og et kapittel omhandlet internasjonal orientering innenfor samisk forskning.	Okta kapihtal lei sámi dutkama ehtalaš váttisvuođaid birra, lulli-, julev- ja nuortalašsápmelaččat galge loktejuvvot oidnosii, ja okta kapihtal ges lei sámi dutkama gaskariikkalaš čuvgejumi birra.
I likhet med Sametingets utredning la også denne til grunn at samene i størst mulig grad skulle styre sin egen utvikling og at samene hadde behov for forskning på alle de områdene som kunne bidra til å videreutvikle det samiske samfunnet.	Nugo Sámedikki guorahallamis, de deattuhii maid dát ahte sápmelaččat eanemusat galge ieža jođihit iežaset ovdáneami ja sápmelaččain lei dárbu dutkamii juohke suorggis, vai sáhttet leat veahkkin ovdánahttit sámi servodaga.
6.2.2.3 Hva er samisk forskning – i Forskningsrådet?	6.2.2.3 Mii lea sámi dutkan - Dutkanráđis?
Spørsmålet om hvordan man skulle definere "samisk forskning", ble også tatt opp i Forskningsrådets utredning.	Movt galgá meroštallat “sámi dutkama”, dan gažaldaga guorahalai maid Dutkanráđđi. Ráđđi čilgii iežaset čilgehusa dáinna lágiin:
Forskningsrådet ser det ikke som avgjørende for sin finansiering av forskning på feltet at det foreligger en allment akseptert definisjon av samisk forskning.	Dutkanráđđái ii leat mearrideaddjin go ruhtadit dutkamiid ahte gávdno almmolaččat dohkkehuvvon meroštallan mii sámi dutkan lea.
Forskningsrådet vil kunne finansiere forskning som er relevant for det samiske samfunnet og forskning om samiske forhold som er av interesse også for andre enn samer.	Dutkanráđđi sáhttá ruhtadit dutkamiid, mat leat relevánta sámi servodahkii ja dutkamušaid sámi dilálašvuođain, mat beroštahttet earáid maid go sápmelaččaid.
Forskningsrådet vil bidra til å rekruttere samer til forskning, men vil ikke stille som betingelse for å finansiere prosjekter under betegnelsen "samisk forskning" at forskningen utføres av samer – selv om man erkjenner at det i en del tilfeller kan høyne forskningens kvalitet at forskerne selv er samer.	Dutkanráđđi áigu leat veahkkin rekruttereme sápmelaččaid dutkamii, muhto ii bija gáibádusaid go galget ruhtadit prošeavttaid “sámi dutkama” namas, ahte leat sápmelaččat geat daid čađahit – vaikko vel dovddastit ge ahte muhtin dilálašvuođain bajida dutkama kvalitehta go dutkit ieža leat sápmelaččat.
(s. 5)	(s. 5)
Denne pragmatiske holdningen til definisjonsspørsmålet har ligget til grunn for Forskningsrådets finansiering av samisk forskning siden den gangen.	Diekkár miellaguottut meroštallangažaldagas leat leamaš vuođđun Dutkanráđi ruhtadeamis sámi dutkamii juo dalá rájes.
Det betyr ikke at man ikke, særlig i rekrutteringssammenheng, har etterspurt samisk bakgrunn hos søkerne.	Ii mearkkaš gal ahte eai leat, earenoamážiid rekrutteren oktavuođas, ohcalan sámi duogáža ohcciin.
Kvaliteten på forskningen har imidlertid alltid gått foran spørsmålet om søkernes etnisitet.	Kvalitehta lea álo mannan ovdalii go ohcciid čearddalašvuohta.
6.2.2.4 Handlingsplan	6.2.2.4 Doaibmaplána
Forskningsrådet brukte disse to utredningene som bakgrunn for å utarbeide en handlingsplan for samisk forskning, som ble vedtatt av Hovedstyret i september 2000. Handlingsplanen la vekt på nettverk og samarbeidstiltak, både med og mellom forskningsinstitusjoner og relevante politiske organer, og på arbeid med etiske problemstillinger.	Dutkanráđđi anii dan guokte guorahallama duogážiin go ráhkadii doaibmaplána sámi dutkamii, mii mearriduvvui Váldostivrras čakčamánus 2000. Doaibmaplána deattuhii fierpmádaga ja ovttasbargodoaibmabijuid, sihke siskkobealde ja gaskal dutkanásahusaid ja guoskevaš politihkalaš orgánaid, ja bargguide main leat ehtalaš čuolmmat.
I tillegg til aktivt arbeid for å inkludere samisk forskning i Forskningsrådets programmer og tiltak generelt, omfattet handlingsplanen et program for samisk humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning, som startet året etter, se 6.2.4.	Lassin aktiivvalaš bargui oččodit sámi dutkamiid Dutkanráđi prográmmaide ja doaibmabijuide muđui, de sisttisdoalai doaibmaplána prográmma sámi humanisttalaš ja servodatdieđa dutkama, mii álggahuvvui jagi maŋŋil, geahča 6.2.4.
6.2.3 Hvor ble det av kvenene?	6.2.3 Gosa šadde kvenat?
Med ratifiseringen a v ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater i 1990 anerkjente Norge samene som urfolk.	ILO-konvenšuvnna ratifiseren álgoálbmogiid ja čearddalašálbmogiin iešheanalaš stáhtain 1990 dohkkehii Norga sápmelaččaid álgoálbmogiin.
Kvenene fikk status som nasjonal minoritet, sammen med romanifolket, rom, jøder og skogfinner i Stortingsmelding nr. 15 (2000-2001) Nasjonale minoritetar i Noreg - Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar.	Stuoradiggedieđáhusas nr. 15 (20002001) Našunála minoritehtat Norggas – Stáhta politihkka juvddálaččaid, kvenaid, romálbmoga, romániálbmoga ja vuovdesuopmelaččaid ektui gohčodedje kvenaid našunála minoritehtan, oktan romániálbmogiin, Rom-álbmogiin, juvddálaččaiguin ja
Stortingsmeldingen var en oppfølging av at Norge hadde ratifisert Europarådets konvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter i 1998. Da Norges forskningsråd utredet bakgrunn for å starte et nytt program for samisk forskning, fant man derfor at det ikke var naturlig å innlemme kvenene i dette.	Stuoradiggedieđáhus lei čuovvoleapmin dasa go Norga lei ratifiseren Eurohpáráđi konvenšuvnna gáhttet našunála minoritehtaid 1998. Go Norgga dutkanráđđii guorahalai duogáža go galgá álggahit ođđa prográmma sámi dutkamii, de gávnnahedje ahte ii leat lunddolaš váldit kvenaid dasa mielde.
Man etablerte en egen satsing for kvensk forskning, som løp i perioden 1993-2010, med avsetninger på 1-1,5 mill. kroner årlig fram til 20008. Satsingen ble først administrert av Forskningsrådet og fra 2003 av Universitetet i Tromsø.	Ásahuvvui sierra áŋgiruššan kvena dutkama ektui, mii dáhpáhuvai áigodagas 1993-2010, ja masa ruhtaduvvui 1 – 1,5 mill. ruvnno jahkásaččat gitta 2008 rádjái. Dan hálddašii álggos Dutkanráđđi ja 2003 rájes ges Tromssa universitehta.
Etter dette har Forskningsrådet ikke øremerket midler til kvensk forskning, men er i dialog med Kommunal- og moderniseringsdepartementet om en mulig satsing på forskning om nasjonale minoriteter.	Maŋŋil dan ii leat Dutkanráđđi nammadan ruđaid kvena dutkamii, muhto gulahallá Kommunála- ja ođasmáhttindepartemeanttain jus ain galget áŋgiruššat dutkan našunála minoritehtaid.
6.2.4 2001-2005	6.2.4 2001-2005
6.2.4.1 "Program for samisk forskning" - bakgrunn	6.2.4.1 "Sámi dutkama prográmma" - duogáš
Grunnlaget for å starte et program for samisk forskning i Norges forskningsråd fant man i flere dokumenter: Stortingsmelding nr. 41 (1996-97) Om norsk samepolitikk, Stortingsmelding nr. 39 (1998-99) Forskning ved et tidsskille og NOU 200:3 Samisk lærerutdanning – mellom ulike kunnskapstradisjoner, Forskningsrådets egen handlingsplan og de nevnte utredningene fra Sametinget og Forskningsrådet om samisk forskning.	Vuođđun dasa ahte álggahit sámi dutkamii prográmma Norgga dutkanráđis gávdne máŋgga dokumeanttas: Stuoradiggedieđáhus nr 41 (1996-97) Norgga sámepolitihka birra, Stuoradiggedieđáhus nr. 39 (1998-99) Dutkan áigeearus ja NAČ 200:3 Sámi oahpaheaddjioahppu – gaskal iešguđetlágán máhttoárbevieruid, Dutkanráđi iežas doaibmaplána ja diet namuhuvvon guorahallamat Sámedikkis ja Dutkanráđis sámi dutkama birra.
6.2.4.2 Programplan	6.2.4.2 Prográmmaplána
Programplanen til "Program for samisk forskning" problematiserte forskernes utgangspunkt og bakgrunn mer eksplisitt enn NAVF-programmet:	“Sámi dutkama prográmma” prográmmaplána problematiserii dutkiid vuolggasaji ja duogáža eambbo čielgaseabbon go NDDD-prográmma:
Den kunnskapen som frambringes gjennom forskning, er, som all annen kunnskap, preget av forskernes bakgrunn, kjønn og synsvinkler.	Dat máhttu mii ovdanbukto dutkama bokte, lea nugo buot eará máhttu, báidnon dutkiid duogážis, sohkabealis ja oaidninvuogi ektui.
At også forskningsresultater er "posisjonert kunnskap", blir særlig framtredende i forhold til forskning i urfolkssamfunn.	Go maiddái dutkanbohtosat leat “Posišonerejuvvon máhttu”, de dovdo dat hui bures álgoálbmotservodat dutkama ektui.
Etter hvert som forskning har fått økt betydning for å forstå utviklingen i det samiske samfunnet, stilles det i stadig større grad spørsmål ved forskningens selvfølgelige autoritet.(…	Dađi mielde go dutkan lea ožžon eambbo mearkkašumi dasa movt ipmirdit sámi servodaga ovdáneami, de dávjjibut jerro gažaldat dutkama diehttelasvuođa árvofámu dahje autoritehta ektui.(...
) Debatten om grunnlagsspørsmål anskueliggjør at forskerens utkikkspunkt er av sentral betydning for så vel temavalg som tolkningshorisont.	) Digaštallama vuođđogažaldat čielggada dan movt dutkiid geahččanguovllus lea guovddáš mearkkašupmi dutkamii, seamma ollu go fáddáválljen ja dulkon lea.
Fra en "utenfra-posisjon" vil gjerne spørsmål om "hva det er som særpreger og utskiller samisk kultur og samfunn" og "hvordan samer påvirkes av samfunnet generelt", være interessant.	Go olggobealde geahččá, de jerrojit beroštahtti gažaldagat nugo “mii lea earenoamášvuohta ja mii earuha sámi kultuvrra ja servodaga” ja “movt sápmelaččat báinnahallet servodahkii muđui”.
Bak denne typen spørsmål, som fokuserer samers "forskjellighet", ligger det et uuttalt "oss" og en uproblematisert målestokk eller standard der majoritetssamfunnet utgjør normaltilstanden.	Diekkár gažaldagaid duohken, mat čalmmustahttet sápmelaččaid “erohusa”, de lea dain dakkár dajakeahtes “mii” ja guorahalakeahtes mihttu dahje standárda mas eanetlohkoservodat ráhkada dábálašvuođadili.
Fra en "innenfra-posisjon" er det ikke nødvendigvis slik at det alltid er "det norske" som er referanserammen.	Go siskkobealde geahččá, de ii dárbbaš leat nu ahte lea dat “norgga” mii lea referánsarámma.
Det er derfor en sentral utfordring for samisk forskning å åpne for tolkningshorisonter som ikke nødvendigvis har et interetnisk eller minoritets-majoritetsperspektiv.	Danne leage guovddáš hástalus sámi dutkamis ráhpat dulkomiid, mat eai dárbbaš leat interetnalaš dahje unnitlogu - eanetlogu - geahččanguovllus.
Det vil være viktig å bidra til å bygge opp et perspektiv på forskning ut fra samiske erfaringer, begreper og verdier.	Šaddá hui dehálaš hukset dutkama perspektiivva sámi vásáhusaid, doahpagiid ja árvvuid vuođul.
I overensstemmelse med dette skulle programmets forskning sentreres rundt to hovedområder, også forankret i henholdsvis et innenfra- og et utenfraperspektiv: "Samisk selvartikulering: uttrykk og betingelser" og "Samisk samfunnsliv: relasjonelle og institusjonelle aspekter".	Dieinna oktiiheivehemiin galggai prográmma dutkan heivehuvvot guovtti váldosuorggi ektui, mii maid galggai sajáiduvvon siskkobealde- ja olggobealde perspektiivvas: “Sámi iešcealkin: ovdanbuktin ja eavttut” ja “Sámi servodateallin: oktavuohta ja ásahusaid oaidnu”.
På selvartikuleringsområdet skulle programmet finansiere forskning om samiske språk, litterære uttrykk som joik, sagn, myter og fortellinger, samisk fortid, moderne kulturuttrykk og offentlighet, og samiske barn og unges sosiale arenaer og artikulering.	Sámi iešcealkin suorggis galggai prográmma ruhtadit sámegiela dutkamiid, girjjálašvuođa ovdanbuktimiid, nugo luohti, álbmotmáidnasat, cuvccat ja muitalusat, sámi dološáiggi, ođđaáigásaš kultuvrralaš ovdanbuktima ja almmolašvuođa, ja sámi mánáid ja nuoraid sosiála arenat ja cealkimat.
Forskning på relasjoner og institusjoner skulle omfatte miljø- og forvaltningsproblematikk, ressursutnytting, rettsstilling, moderne samiske institusjoner, politikkutformingen, og institusjonaliseringen av næringsutviklingen.	Dutkan oktavuođaid ja ásahusaid oainnus galggai sisttisdoallat biras- ja hálddašanváttisvuođaid, riektesajádaga, ođđaáigásaš sámi ásahusaid, politihkalaš hábmema, ja ealáhusovdáneami institušonaliserema.
Forskning på den samiske helse- og sosialtjenesten var også til en viss grad omfattet av programmet, men det ble understreket at muligheten til å satse på dette feltet ville være avhengig av finansiering fra flere kilder enn dem programmet i utgangspunktet hadde tilgang til.	Sámi dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid dutkan guoskkai maid muhtin muddui prográmmii, muhto deattuhuvvui ahte jus galgá leat vejolašvuohta dutkat dán suorggis, de ferte oažžut eará sajis maid ruhtadeami go dušše dáidda maidda prográmma lei jurddašuvvon álgo álggus.
Programmets hovedmål var å rekruttere og stimulere til forskning som kunne gi ny forståelse og nye perspektiver, og dessuten stimulere til tverrfaglig og fler-institusjonelt samarbeid innenfor samisk forskning.	Prográmma váldomihttu lei rekrutteret ja oččodit dutkamii, mii sáhtášii addit ođđa ipmárdusa ja addit ođđa perspektiivva, ja dasa lassin oččodit sámi dutkama ektui ovttasbargat doaresfágalaččat ja máŋggaid ásahusaid.
Programmet skulle både ivareta og utvikle fagfelt, forskningsfelt og –miljøer med svakere forskningstradisjoner enn de etablerte, og dessuten bidra til å bygge et kunnskapsgrunnlag til nytte både for samiske og norske beslutningstakere.	Prográmma galggai sihke fuolahit ja ovdánahttit fágasurggiid, dutkansurggiid ja –birrasiid, main eai leat nu guhkes dutkanárbevierut go dain ásaiduvvan surggiin leat, ja dasa lassin leat veahkkin hukseme máhttovuođu mii lea ávkin sihke sámi ja dáčča mearrideddjiide.
Elleve delmål skulle bidra til å realisere hovedmålet.	Oktanuppelohkái oassemihtu galge leat veahkkin olaheame váldomihtu.
Programmet ville benytte alle de støtteformene Forskningsrådet vanligvis benyttet i grunnforskningssammenheng.	Prográmma áiggui atnit buot daid doarjjaortnegiid Dutkanráđđi dábálaččat anii vuođđodutkamiid oktavuođas.
I tillegg ville programmet benytte enkelte mindre særordninger, som "avslutningsstipend" i form av 6 måneders lønn for forskere som ønsket å fullføre et forskningsarbeid eller vitenskapelige artikler.	Dasa lassin áiggui prográmma geavahit soames unnit earenoamášortnega, nugo “loahpahanstipeandda”, mas lei 6 mánu bálká dutkiide geat áigo gearggahit dutkanbarggu dahje dieđalaš artihkkaliid.
Og forskere og studenter med behov for å lære samisk i forbindelse med forskningen sin, skulle kunne søke "kompetansehevingsstipend" for 6-12 måneder.	Dutkit ja studeanttat, geain lei dárbu oahppat sámegiela dutkama oktavuođas, sáhtte ohcat “gelbbolašvuođaloktenstipeandda” 6-12 mánnui.
6.2.4.3 Finansiering og drift av programmet	6.2.4.3 Prográmma ruhtadeapmi ja doaimmaheapmi
I utgangspunktet var programmet finansiert fra Forskningsrådets "generelle midler", det vil si de midlene Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet stilte til Rådets frie disposisjon, og med midler fra Kommunaldepartementet, som har det overordnede ansvaret for samepolitikken i Norge.	Álgoálggus galggai prográmma ruhtaduvvot Dutkanráđi “dábálaš ruđain”, mii mearkkaša daid ruđaiguin maid Girko-, oahpahus- ja dutkandepartemeanta juolludii Ráđi friddja háldogeavaheapmái, ja juolluduvvon ruđaiguin Kommunáladepartemeantas, mas lea bajimus ovddasvástádus Norgga sámepolitihkas.
Programstyret forsøkte å få flere departementer til å bidra, siden flere av de områdene programmet ønsket å finansiere forskning innenfor, hørte inn under andre departementers ansvarsfelt.	Prográmmastivra geahččalii oažžut eambbo departemeanttaid veahkkin, go juo máŋgga suorggis, main prográmma háliidii oažžut ruhtaduvvot dutkamiid, gulle eará departemeanttaid ovddasvástádussuorgái.
Disse forsøkene førte imidlertid ikke fram, så Sametingets ønske om å utvide programmet til å omfatte flere fagområder enn humaniora og samfunnsvitenskap (se 6.2.2.2) lot seg derfor ikke etterkomme.	Dieiguin geahččalemiiguin ii olahan gosage, nu ahte Sámediggi háliidii viiddidit prográmma vai dat fátmmastivččii eambbo fágasurggiid go humaniora ja servodatdiehtaga (geahča 6.2.2.2), juoga mainna eaige lihkostuvvan.
Samlet budsjett for programmet var 35,2 mill. kroner.	Ollislaš bušeahtta prográmmas lei 35,2 mill. ruvnno.
Programmet finansierte i alt 52 prosjekter og 17 mindre tildelinger i forbindelse med Forskningsdagene.	Prográmma ruhtadii oktiibuot 52 prošeavtta ja 17 unnit juolludeami Dutkanbeivviid oktavuođas.
Fire universiteter, fem høgskoler, fem forskningsinstitutter, tre museer, tre forlag og fire andre institusjoner fikk midler fra programmet.	Njeallje universitehta, vihtta allaskuvlla, vihtta dutkaninstituhta, golbma musea, golbma lágádusa ja njeallje eará ásahusa ožžo ruđaid prográmmas.
Dette anså programstyret som en god spredning, gitt intensjonen om å bygge opp samisk forskning også ved institusjoner som i mindre grad hadde vært engasjert på feltet tidligere.	Dien oinnii prográmmastivra bures juohkásan, áigumuša ektui mas áigo hukset sámi dutkama, maiddái ásahusain gos ovdal eai baljo lean beroštan suorggis.
6.2.6 2007-2016	6.2.6 2007-2016
6.2.6.1 "Program for samisk forskning II" - bakgrunn	6.2.6.1 "Sámi dutkama prográmma II" - duogáš
Høsten 2005 ble det vedtatt å starte et nytt program for samisk forskning i humaniora og samfunnsvitenskap.	Čakčat 2005 mearriduvvui álggahit ođđa prográmma sámi dutkamis humanioras ja servodatdiehtagis.
Bakgrunnen var blant annet omtalen av det forrige programmet i St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning (Forskningsmeldingen):	Duogáš dasa lei earret eará ovddit prográmma čilgejupmi Stuoradiggedieđáhus nr. 20 (2004-2005) Áigumuš dutkamii (Dutkandieđáhus):
Utdannings- og forskningsdepartementet legger til grunn at den satsingen på samisk forskning som ligger i programmet, videreføres og styrkes, enten med dagens innretning eller ved at programmet gis en ny profil.	Oahpahus- ja dutkandepartemeanta vuođđuda ahte sámi dutkama áŋgiruššan mii lea prográmmas, galgá viidásit fievrreduvvot ja nannejuvvot, juogo dálá ásahusa mielde dahje juo bidjat prográmmii ođđa profiilla.
Det siste kan være nødvendig for å innlemme forskningstemaer som ikke prioriteres innenfor dagens programramme, som for eksempel forskning om klimaendringer og reindrift.	Dan maŋibu sáhttá leat dárbu váldit mielde dutkanfáttaide, mat eai vuoruhuvvo otná prográmmain, ovdamearkka dihte dutkama dálkkádatrievdamis ja boazodoalus.
Programsatsingen må videre ivareta formidlingsoppgaver i forhold til den samiske befolkningen.	Prográmma áŋgiruššan ferte viidásit váldit vára gaskkustanbargguin sámi álbmoga ektui.
(s. 165)	(s.165)
I februar 2006 henvendte Forskningsrådet seg til forskningsmiljøene med ansvar/interesse for samisk forskning og bad dem uttale seg om hva de så som viktige behov innenfor samisk forskning.	Guovvamánu 2006 válddii Dutkanráđđi oktavuođa dutkanbirrasiiguin, geain leai ovddasvástádus/beroštupmi sámi dutkamii ja dáhtui sin buktit cealkámuša makkár dárbbut sin mielas ledje sámi dutkamii.
I tillegg hadde Sametinget gjennomført en undersøkelse av de samiske forskningsmiljøenes reaksjoner på Forskningsmeldingen.	Dasa lassin lei Sámediggi čađahan iskkadeami makkár reakšuvdna lei sámi dutkanbirrasiin Dutkandieđáhussii.
I april 2006 ble dessuten det forrige programstyrets evaluering av sin virksomhet lagt fram for Forskningsrådet.	Cuoŋománu 2006 ovdanbuvttii dat ovddit prográmmastivra árvvoštallama iežaset doaimmas Dutkanráđđái.
Evalueringen inneholdt en rekke forslag til videre oppfølging av samisk forskning, både tematisk og organisatorisk.	Árvvoštallamis ledje ollu árvalusat movt viidásit čuovvolit sámi dutkama, sihke fáttaid ektui ja organisašuvnnaid ektui.
Alle disse dokumentene lå til grunn for opprettelsen og utformingen av det nye programmet for samisk forskning.	Buot diet dokumeanttat ledje vuođđun go ásahedje ja hábmejedje dan ođđa prográmma sámi dutkamii.
Et utvalg utarbeidet forslag til programplan.	Okta lávdegoddi ráhkadii árvalusaid prográmmaplánii.
Der var Sametinget representert.	Sámedikkis lei maid áirras das.
Forslaget ble dessuten konsultert med Sametinget før programplanen ble vedtatt, i overensstemmelse med konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og myndighetene, som trådte i kraft i 2005. Dette programmet har de samme finansieringskildene som det forrige og dekker derfor ikke flere forskningsfag enn det, men de ble satt inn i overordnete tema som omfattet nye problemstillinger.	Árvalus ráđđádallui Sámedikkiin ovdal go prográmmaplána mearriduvvui, nugo ráđđádallanšiehtadus lea gaskal Sámedikki ja eiseválddiid, mii álggahuvvui 2005. Dán prográmmas leat dat seamma ruhtadeaddjit go dan ovddibus, iige dan dihte govčča eambbo dutkanfágaid go daid, muhto biddjojedje mielde fáttát mat sisttisdolle ođđa áššečuolmmaid.
6.2.6.2 Programplan, finansiering og drift	6.2.6.2 Prográmmaplána, ruhtadeapmi ja doaibma
Det nye programmet satte som hovedmål å styrke samisk forskning, både med hensyn til kvantitet og vitenskapelig kvalitet.	Dan ođđa prográmma váldomihttu lei nannet sámi dutkama, sihke kvantitehta ja dieđalaš kvalitehta ektui.
Som det forrige programmet har også dette elleve delmål.	Nugo dan ovddibus ledje, de leat dán prográmmas maid oktanuppelohkái oassemihtu.
De fleste av dem bygger videre på de delmålene det forrige programmet hadde satt seg, med et par unntak: det fokuseres ikke lenger verken på rekruttering av kvinner eller på vektlegging av kjønnsperspektiv i forskningen.	Eanas dain huksejit viidásit oassemihtuid, maid dat ovddit prográmma lei bidjan, earret moatti spiehkastemiin: dál ii lean šat fokus nissonolbmuid rekrutteremis, iige deattuhuvvon sohkabealperspektiiva dutkamis.
Når det gjelder rekruttering av kvinner, var den så vellykket i det forrige programmet at man anså at det ikke lenger var behov for særskilt oppmerksomhet – kvinnene rekrutterte seg selv.	Go guoská nissonolbmuid rekrutteremii, de lei dat nu lihkostuvvan ahte eai šat oaidnán dárbbu earenoamáš čalmmustuhttima dasa – nissonolbmot rekrutterejedje ieš iežaset.
Det er mer uklart hvorfor det ikke ble ansett som nødvendig å løfte fram kjønnsperspektiver i temaene.	Lea baicca eahpečielggas manne eai oaidnán dárbbu loktet sohkabealperspektiivva dutkanfáttain.
Innsamling av grunnlagsmateriale er heller ikke tatt med videre.	Vuođđomateriálaid čohkken iige leat váldon mielde viidásit.
Men det nye programmet ville legge vekt på ulike faglige, teoretiske og metodiske innfallsvinkler i forskningen.	Muhto dat ođđa prográmma deattuhii iešguđetlágan fágalaš, teorehtalaš ja metodalaš vuolggasaji dutkamis.
Programmet ville også fremme forskning som skulle belyse kompleksiteten og utviklingen i de samiske samfunnene.	Prográmma áiggui maid ovddidit dutkama mii galggai čuvget máŋggadáfotvuođa ja ovdáneami sámi servodagain.
Samisk selvartikulering er ikke eksplisitt nevnt som delmål i den nye programplanen, men derimot forskning som undersøker relasjonene mellom det samiske samfunnet og majoritetssamfunnet.	Sámi iešcealkin ii leat čielgasit namuhuvvon oassemihttun dan ođđa prográmmaplánas, muhto baicca dutkan mii iská gaskavuođaid sámi servodagas ja eanetloguservodagas.
En målsetting om å fremme forskning om samenes forståelse av natur- og kulturprosessene i nordområdene er også ny, etter anbefaling fra det forrige programstyret og som oppfølging av "Vilje til forskning" s ønske om at programmet skulle omfatte forskning om klimaendringer og reindrift.	Okta mihttomearri mas ovddidit dutkama sámi ipmárdusas luonddu- ja kulturproseassain davviguovlluin lea maid juoga ođas, maŋŋil go ovddit prográmmastivrra ávžžuhii dan dahkat ja go čuovvolit sávaldaga “Dáhttu dutkamis” ahte prográmma galgá sisttisdoallat dutkama dálkkádatrievdamis ja boazodoalus.
Også dette programmet finansieres av midler fra Forskningsrådets generelle tildeling fra Kunnskapsdepartementet og fra Kommunaldepartementet.	Maiddái dát prográmma ruhtaduvvo Dutkanráđi obbalaš juolludemiin maid Máhttodepartemeanta ja Kommunáladepartemeanta ruhtadit.
Programmets budsjett har økt fra 8,2 mill. kroner i 2006 til 15,6 mill. kroner i 2015. Pr. 2015 er totalbudsjettet på ca. 109 mill. kroner.	Prográmma bušeahtta lea lassánan 8,2 mill. ruvnnos 2006 gitta 15,6 mill. ruvdnui 2015. 2015 lea obbalašbušeahtta sullii 109 mill. ruvnno.
Programmet omfatter i prinsippet de virkemidlene som Forskningsrådet vanligvis benyttet seg av til å støtte grunnforskning på den tiden da programmet startet.	Prográmma sisttisdoallá dan vuođđojurdagis maid Dutkanráđđi dábálaččat anii doarjut vuođđodutkama dan áigge go prográmma álggahuvvui.
Sammenliknet med det forrige programmet benyttes studentstipend i mindre grad, og etter hvert bare som del av forskningsprosjekter.	Go buohtastahttá dainna ovddit prográmmain, de adno dál unnit studeantastipendii, ja dađistaga lea adnon dušše dutkanprošeavttaide.
Man har forsøkt å få fram flere postdok. -stipendiater ved å la så godt som alle utlysninger omfatte denne søknadstypen, men det har bare resultert i tre stipend, mot ett i forrige program.	Lea geahččaluvvon oažžut eambbo poastadoavttirstipendiáhtaid, go buot almmuheamit galge sisttisdoallat dakkár ohcamuššlája, muhto goitge eai leat go golbma dakkár stipeandda juolluduvvon, ja okta ges lei dan ovddit prográmmas.
I løpet av programperioden har man lagt økende vekt på prosjekter som omfatter flere forskere og stipendiater, og man har i større grad oppfordret til utenlandsopphold og til prosjekter som sammenlikner samiske forhold med andre urfolks situasjon.	Dán prográmma áigodagas leat prošeavttat deattuhuvvon main leat eambbo dutkit ja stipendiáhta mielde, ja leat maid eambbo ávžžuhan orostallat olgoriikkas ja prošeavttaid mat buohtastahttet sámi dilálašvuođaid eará álgoálbmotdilálašvuođaiguin.
6.2.6.3 Midtveisvaluering	6.2.6.3 Gaskamuddo árvvoštallan
"Program for samisk forskning II" har foreløpig bare gjennomgått en midtveisevaluering, foretatt av programstyret, ettersom programmet ikke er avsluttet.	"Sámi dutkama árvvoštallan II" lea vuos dušše gaskamuddui árvvoštallon, maid prográmmastivra lea dahkan, danne go prošeakta ii leat vuos loahpahuvvon.
I midtveisevalueringen sa programstyret seg tilfreds med at antall søknader har økt siden forrige program.	Gaskamuddoárvvoštallamis lea prográmmastivra duhtavaš go ohcciidlohku lea lassánan ovddit prográmma rájes.
Rekrutteringen ble også ansett som god: Pr. 2012 var det innvilget elleve doktorgradsstipend og to postdoktorstipend.	Rekrutteren orru maid leamen buorre: 2012 ledje oktanuppelogis geaidda juolluduvvui doavttirgrádastipeanda ja guokte poastadoavttirstipeandda.
Programstyret anså det som et godt bidrag til ettervekst av forskere med kvalifikasjoner og interesse for å forske i samiske tema, selv om det hadde vist seg vanskelig å rekruttere til postdoktorstipend.	Prográmmastivrra mielas lei dat buorre veahkki, vai lassánit dutkit, geain lea gelbbolašvuohta ja beroštupmi dutkat sámi fáttain, vaikko livčče ge leamaš váttis rekrutteret poastadoavttirstipendii.
Evalueringen påpekte lav måloppnåelse når det gjelder utvikling av samisk som vitenskapsspråk: Bare ett doktorgradsprosjekt og ett forskerprosjekt hadde til da hatt samisk som arbeidsspråk.	Árvvoštallan čujuhii ahte eai leat olahan mihtuid go guoská ovdánahttit sámegiela dieđalašgiellan: Dušše ovtta doavttirgrádaprošeavttas ja ovtta dutkanprošeavttas lei dán rádjái leamaš sámegiella bargogiellan.
Det er riktignok også gitt støtte til en del publikasjoner og arrangementer på/om samisk språk, men dette er mindre bevilgninger.	Leat gal vel juolluduvvon doarjagat almmuhemiide ja lágidemiide sámegillii ja sámegiela birra, muhto dat leat dakkár unnit juolludeamit.
Programstyret anså dekningen av de små samiske språkområdene som god, med forskning både innenfor sjø-, sør-, lule- og umesamer, og flere prosjekter om russiske samer.	Prográmmastivra oinnii ahte gokče bures smávva sámi giellaguovlluid, main dutke sihke mearra-, lulli-, julev- ja ubmisápmelaččaid birra, ja máŋga prošeavtta ruošša sápmelaččaid birra.
Når det gjelder internasjonalisering og nettverksbygging, mente programstyret at selv om de store prosjektene hadde mange kontakter, både nasjonalt og internasjonalt, og selv om publisering på samisk og på fremmedspråk bidrar til internasjonalisering, er det fortsatt forbedringspotensial når det gjelder nasjonalt og internasjonalt samarbeid.	Go guoská riikkaidgaskasažžan dahkamii ja fierpmádathuksemii, de oaivvildii prográmmastivra ieš ahte dain stuora prošeavttain ledje máŋga oktavuođa, sihke sisriikkalaččat ja riikkaidgaskasaččat, ja vaikko vel almmuheapmi sámegillii ja amasgillii leat ge veahkkin dahkame riikkaidgaskasažžan, de lea ain buoridanmunni go guoská ovttasbargat sisriikkalaččat ja riikkaidgaskasaččat.
De temaene programplanen angir som ønskelige å få utforsket, er svært vidtfavnende.	Dat fáttát maid prográmmastivra háliidivččii oažžut dutkot, lea hui viidát.
Programstyret påpekte at det nok ville vært umulig å få finansiert forskning innenfor alle undertemaene.	Prográmmastivra čujuhii ahte livčče leat veadjemeahttun oažžut ruhtaduvvot dutkamiid buot daid vuolitfáttain.
Deler av temaet "Språk, tradisjonell kunnskap, muntlige tradisjoner og litteratur" mente de var blitt godt dekket, men de savnet prosjekter om duodji og film.	Oasit fáttas “Giella, árbevirolaš máhttu, njálmmálaš árbevierut ja girjjálašvuohta” oaivvildedje sii ahte lea bures juo gokčojuvvon, muhto váillahit prošeavttaid duojis ja filmmas.
Også innenfor "Ressurser og rettsforhold" og "Moderne samisk samfunnsbygging" har programmet finansiert en god del forskning, men programstyret mente at det var behov for studier av konsultasjonsordningen og av urfolksperspektiv på nordområdenes utvikling.	Maiddái “Resurssat ja riektedilálašvuođa” ja “Ođđaáigásaš sámi servodathuksen” fáttaid birra dutkama lea prográmma ruhtadan juo buore muddui, muhto prográmmastivra oaivvildii ahte lea dárbu dutkat ráđđádallanortnega ja davviguovlluid álgoálbmotperspektiivva ovdáneami.
Barn og ungdom er tilgodesett med forskning på skole og barnehage, men det mangler fortsatt forskning på deres dagligliv og deres oppfatning av egen identitet.	Mánáid ja nuoraid birra lea juo dutkojuvvon skuvllain ja mánáidgárddiin, muhto váilot ain dutkamat sin beaivválaš eallimis ja sin ipmárdusas iežaset identitehta hárrái.
Programstyret hadde også gjerne sett forskning om kjønn, livsløp og samisk helseforståelse.	Prográmmastivra háliidivčče maid dutkama sohkabeali, eallima ja sámi dearvvašvuođaipmárdusas.
6.3 Utviklingen gjennom programmene – fokusområder	6.3 Ovdáneapmi prográmmaid bokte - fokussuorggit
Her sammenliknes programmene "Program for samisk og kvensk språk, historie og kultur" (den samiske delen), "Program for samisk forskning" og "Program for samisk forskning II" – med unntak av når det gjelder budsjettene, der også satsingene/øremerkingene er tatt med.	Dás buohtastahttit prográmmaid “Prográmma sámi ja kvena gielas, historjjás ja kultuvrras” (dat sámi oassi), “Sámi dutkama prográmma” ja Sámi dutkama prográmma II” – earret dat mii guoská bušeahtaide, gos áŋgiruššamat/merkemat leat váldon mielde.
"Program for samisk forskning" var et femårig program, de to andre programmene var/er tiårige.	“Sámi dutkama prográmma” lei viđa jahkásaš prográmma, ja dat guokte eará ledje/leat logi jahkásaš.
Samlet sett har forskningsrådssystemet bevilget ca. 167 mill. kroner til programmer og satsinger innenfor samisk humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning.	Oktiibuot leat dutkanráđiid vuogádagat juolludan sullii 167 mill. ruvnno prográmmaide ja áŋgiruššamiidda sámi humanisttalaš ja servodatdieđalaš dutkamiidda.
Ser vi på antall prosjekter i tabell 7.8 sammenliknet med 7.13, kan det virke forbausende at det var flere tildelinger i "Program for samisk forskning" enn i "Program for samisk forskning II", til tross for at det første programmet gikk over halvparten så lang tid og hadde et budsjett som bare var under 1/3 av det "Program for samisk forskning II" sannsynligvis vil ende opp med.	Jus geahččat man ollu prošeavttat leat 7.8 ja buohtastahttit 7.13, de orru veahá imáš go ledje eambbo juolludeamit “Sámi dutkama prográmmas” go “Sámi dutkama prográmma II”, vaikko dat vuosttaš prográmma bisttii beali guhkit ja das lei bušeahtta dušše vuollelaš 1/3 das mainna “Sámi dutkama prográmma II” boahtá loahpahuvvot.
Men prosjekttypene er annerledes: Tabell 7.8 viser at "Program for samisk forskning" tildelte 15 studentstipend, det var svært billige prosjekter.	Prošeaktašlájat gal leaba goabbatlágánat: Tabealla 7.8 čájeha ahte “Sámi dutkama prográmma” juolludii 15 studeantastipeandda, mat ledje hui hálbbes prošeavtta.
I "Program for samisk forskning II" har denne prosjekttypen knapt vært utlyst separat, men har vært brukt i et par større prosjekter.	“Sámi dutkama prográmma II” ii leat dat sorta prošeakta baljo almmuhuvvon sierran, muhto leat leamaš mielde moatti stuorit prošeavttas.
"Program for samisk forskning II" har en langt høyere andel forskerprosjekter, 22 mot 10. Forskerprosjektene i dette programmet er dessuten større, og fem av dem omfatter både forskere og stipendiater.	“Sámi dutkama prográmma II” leat ollu eambbo dutkanprošeavttat, 22 10 vuostá. Dutkanprošeavttat dán prográmmas leat maiddái stuoribut, ja vihttasis dain leat sihke dutkit ja stipendiáhtat.
Lønnskostnadene er også vesentlig høyere nå enn i det første programmet.	Bálkágolut leat maid arvat eambbo go dan vuosttaš prográmmas.
I Program for samisk forskning" kostet en doktorgradsstipendiat ca. 1,9 mill. kroner, mens dagens doktorgradsstipend koster ca. 4 mill. kroner.	“Sámi dutkama prográmmas” mávssii okta doavttirgrádastipendiáhtta sullii 1,9 mill. ruvnno, seammás go dál máksá njeallje mill. ruvnno.
"Program for samisk forskning" aktiviserte 24 forskjellige institusjoner, mens det nåværende programmets bevilgninger er tildelt 12 institusjoner.	“Sámi dutkama prográmma” barggahii 24 iešguđet ásahusa, seammás go dálá prográmma juolludeamit leat juhkkon 12 ásahussii.
Den institusjonsmessige bredden i det første programmet skyldtes for en stor del programmets aktive bruk av Forskningsdagene som formidlingskanal.	Lei hui stuora ásahuslaš viidodat dan vuosttaš prográmma, ja lei dan dihte stuora oassi geavahuvvui Dutkanbeivviid gaskkusteami oktavuođas.
Flere høgskoler og museer fikk delfinansiert forskningsdagsarrangementene sine på denne måten.	Ollu allaskuvllat ja museat ožžo oasi ruhtaduvvot dutkanbeivviid lágidemiide dákko bokte.
6.3.2 Utlysningspolicy	6.3.2 Almmuhanpolicy
Til tross for at begge programmene i Norges forskningsråd har ønsket å få fram forskning på bestemte tema, har de stort sett valgt åpne utlysninger.	Váikko goappaš prográmmat Norgga dutkanráđis leat sávvan oažžut dutkama dihto fáttain, de leat sii eanas válljen rabas almmuhemiid.
Utlysningene har aldri eksplisitt prioritert bestemte tema, men fra tid til annen har de gitt visse føringer, som imidlertid aldri har hatt forrang framfor kvalitetskrav.	Almmuheamit eai leat goassege čielgasit dadjan vuoruhuvvon fátta birra, muhto leat duollet dálle addán vissis láidestemiid, mii ii leat goassege vuoruhuvvon ovdalii kvalitehtagáibádusaid.
Grunnen til at man har valgt tematisk åpne utlysninger, er at man har villet skaffe seg en oversikt over hvilke ressurser det var mulig å mobilisere i forskningsmiljøene, at man ønsket å gjøre programmene kjent, og en viss frykt for at snevrere utlysninger ville resultere i få søknader.	Sivvan manne leat válljen rabas almmuhemiid fáttaid mielde, lea go leat háliidan oažžut gova makkár resurssaid lea vejolaš oažžut ovdán dutkanbirrasiin, go leat háliidan dahkat prográmmaid dovddusin, ja go lea leamaš ballu ahte go gáržžidit almmuheami, de dagahivččii unnán ohcciid.
Når det gjelder prosjekttyper, har man imidlertid valgt å utlyse spesifikke typer.	Go guoská prošeaktašlájaide, de leat válljen almmuhit spesifihkka šlájaid.
Det har sammenheng med når det, økonomisk og tidsmessig, har vært mulig å sette i gang de forskjellige prosjekttypene.	Dat čatnasa dasa go lea leamaš ekonomalaččat ja áiggi dáfus vejolaš álggahit daid iešguđetlágán prošeaktašlájaid.
Doktorgradsstipend skal være treårige og kan derfor ikke utlyses for de to siste årene i programperioden, og det har også liten hensikt å utlyse store prosjekter for kortere tid enn tre-fire år.	Doavttirgrádastipeanda galgá leat golmma jahkásaš, ja danne eai sáhte almmuhit dan guovtti maŋemus jahkái prográmmaáigodagas, ja lea maid unnán ávki almmuhit stuorit prošeavttaide oanehit áigái go golmma -njealji jahkái.
Formidlingsstøtte har man særlig gitt mot slutten av programperiodene, da programmets ønske om at prosjektene formidler prosjektresultater er størst.	Gaskkustandoarjaga leat earenoamážiid juolludan loahpas prográmmaáigodagaid, go prográmma stuorimus sávaldat lea ahte prošeavttat almmuhit prošeaktabohtosiid.
Unntaket her er Forskningsdagene, som foregår hvert år, og som "Program for samisk forskning" benyttet seg av muligheten til å knytte seg til.	Spiehkasteapmi dás lea Dutkanbeaivvit, mat dáhpáhuvvet juohke jagi, ja masa “Sámi dutkama prográmma” lea atnán liibba čatnasit.
6.3.3 Rekruttering	6.3.3 Rekrutteren
Studentstipend Fra 1981 til i dag er det tildelt ca. 85 studentstipend i samisk innenfor humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag.	Studeantastipeanda 1981 rájes otnážii leat juolluduvvon sullii 85 studeantastipeandda sámegielas humanisttalaš ja servodatdieđalaš fágain.
Dette er et virkemiddel som i liten grad har vært i bruk etter 2006, de tre siste studentstipendene som svar på separate utlysninger ble tildelt i perioden mellom de to samiske forskningsprogrammene i Norges forskningsråd.	Die lea doaibmabidju mii lea unnán leamaš anus maŋŋil 2006, ja dat golbma maŋemus studeantastipeandda leat juolluduvvon sierra almmuhemiin, dan guovtti sámi dutkanprográmma áigodaga gaskkas, mat ledje Norgga dutkanráđis.
Doktorgradsstipend I alt er det tildelt 34 doktorgradsstipend.	Doavttirgrádastipeanda Oktiibuot leat juolluduvvon 34 doavttirgrádastipeandda.
Det er en klar utvikling i satsingen på denne prosjekttypen, fra ett stipend i "Samisk og kvensk språk, historie og kultur" til 15 i "Program for samisk forskning II".	Dát prošeaktašládja lea čielgasit ovdánan, ovtta stipeanddas “Sámi ja kvena giella, historjá ja kultuvra” prográmmas 15 stipendii “Sámi dutkama prográmma II”.
I dette programmet er fem av doktorgradsstipendene gitt som del av større forskerprosjekter, noe Forskningsrådet ser på som en gledelig utvikling.	Dán prográmmas leat vihtta doavttirgrádastipeandda juolluduvvon oassin dutkanprošeavttain, juoga mii Dutkanráđi mielas lei ilolaš ovdáneapmi.
Postdoktorstipend Denne prosjekttypen er vanskelig å håndtere statistisk.	Poastadoavttirstipeanda Dán prošeavtta lea váttis gieđahallat statistihkalaččat.
Under betegnelsen "postdoktorstipend" er det i alt gitt fire bevilgninger, men sannsynligvis ga "Samisk og kvensk språk, historie og kultur" også noen bevilgninger med samme formål som dagens postdoktorstipend.	“Poastadoavttirstipeandda” nama vuolis leat oktiibuot njeallje juolludeami addon, muhto jáhkkimis juolludii maiddái “Sámi ja kvena giella, historjá ja kultuvra”, seamma ulbmiliin go dálá poastadoavttirstipeanda.
De gikk under betegnelsen "utdanningsstipend" og "forskerstipend", men de to kategoriene ble også brukt til andre formål.	Dat manne “oahppostipeandda” ja “dutkanstipeandda” nama vuolis, muhto diet guokte šlája adnoje maid eará ulbmiliidda.
Jeg har derfor ikke tatt dem med her.	Danne in leat bidjan daid mielde dása.
De to programmene i Forskningsrådet har utlyst midler til postdoktorstipend fem ganger til sammen, men de færreste søknadene har tilfredsstilt kvalitetskravene.	Diet guokte prográmma Dutkanráđis leat almmuhan ruđaid poastadoavttirstipendii oktiibuot viđa geardde, muhto eai leat nu galle ohcamuša mat leat olahan kvalitehtagáibádusaid.
6.3.3.1 Kjønn i rekrutteringen	6.3.3.1 Sohkabealli rekrutteremis
I rekrutteringssammenheng er det relevant å sammenlikne student-, doktorgrads-, utdannings- og postdok.	Rekruterenoktavuođas lea relevánta buohtastahttit studeanta-, doavttirgráda-, oahppo- ja poastadoavttirstipeanddaid.
I "Samisk og kvensk språk, historie og kultur" (samisk del) var forholdet mellom kvinner og menn 10:14, i perioden mellom to forskningsråd 13:12, i "Program for samisk forskning" 21:5 og i "Program for samisk forskning II" 15:2. I tillegg kommer de tre studentstipendene som ble tildelt mellom de to siste forskningsprogrammene, de gikk til kvinner.	“Sámi ja kvena giella, historjá ja kultuvra” (sámi oasis) lei nissonolbmuid ja dievdoolbmuid dilli 10:14, áigodagas dan guovtti dutkanráđis lei dilli 13:12, “Sámi dutkama prográmmas” ges 21:5 ja “Sámi dutkama prográmma II” fas 15:2. Dasa lassin bohtet dat golbma studeantastipeandda, mat juolluduvvo gaskal dan guovtti dutkanprográmma, dat addoje nissonolbmuide.
Kvinnenes andel har altså gått fra ca. 42 prosent til 90. Trekker vi ut studentstipendene og ser bare på rekruttering på høyere nivå, har forholdet mellom bevilgninger til kvinner og menn gått fra 1:3 til 15:2.	Nissonolbmuid oassi lea mannan sullii 42 proseantas 90 prosentii. Jus váldit eret studeantastipeanddaid ja geahččat rekrutteremii alit dásis, de lea dilli nissonolbmuid ja dievdoolbmuid juolludemiin 1:3 gitta 15:2.
6.3.3.2 Etnisitet – rekruttering av samer til forskning	6.3.3.2 Čearddalašvuohta – rekrutteren sápmelaččaid dutkamii
Både "Samisk og kvensk språk, historie og kultur" og de to programmene i Forskningsrådet har hatt som målsetting å rekruttere samer til forskning.	Sihke prográmmas “Sámi ja kvena giella, historjá ja kultuvra” ja dan guovtti Dutkanráđi prográmmain lea leamaš ulbmilin rekrutteret sápmelaččaid dutkamii.
"Samisk og kvensk språk, historie og kultur" knyttet det til studentstipendene ("Stipendet skal fortrinnsvis tildeles samiske studenter"), "Program for samisk forskning" utvidet det til å gjelde rekruttering generelt.	Prográmma “Sámi ja kvena giella, historjá ja kultuvra” čanai daid studeantastipeanddaide (“Stipeanda galgá vuosttažettiin juolluduvvot sámi studeanttaide), “Sámi dutkama prográmma” ges viiddidii dan vai guoská rekrutteremii muđui maid.
"Program for samisk forskning II" har som målsetting å "bidra til rekruttering av samer til forskning", og programplanen tar opp emnet i et eget kapittel, der viktigheten av at samer selv medvirker til og influerer på forskningsagendaen påpekes.	“Sámi dutkama prográmma II” lea ulbmilin “ veahkehit sápmelaččaid rekruteret dutkamii”, ja prográmmaplána váldá ovdán fáttá sierra kapihttalis, mas lea dan birra man mávssolaš lea ahte sápmelaččat ieža leat mielde váikkuheame guđe guvlui dutkanagenda jorrá.
Rekruttering av samer er imidlertid problematisk, ettersom norske offentlige organer ikke spør etter etnisitet.	Rekruteret sápmelaččaid lea goitge váttis, go norgga almmolaš orgánat eai jeara čearddalašvuođa birra.
"Program for samisk forskning", som eksplisitt prioriterte samiske kandidater til studentstipend, bad søkerne dokumentere at de var samer.	“Sámi dutkama prográmma”, mii čielgasit vuoruhii sápmelaš kandidáhtaid studeantastipendii, dáhtui ohcciid duođaštit ahte ledje sápmelaččat.
"Program for samisk forskning II", har en målsetting om rekruttering av samer også til doktorgrads- og postdok. stipend, men har ikke eksplisitt prioritert samer.	“Sámi dutkama prográmma II” lea ulbmilin rekruteret sápmelaččaid doavttirgráda- ja poastadoavttirstipendii, muhto ii leat čielgasit vuoruhan sápmelaččaid.
I utlysningene har man gjort oppmerksom på at man ville se med særskilt interesse på søknader der arbeidet skulle utføres på samisk.	Almmuhemiin leat fuomášuhttán ahte gehččet earenoamáš beroštumiin ohcamušaid mat dahkkojit sámegillii.
Samiske søkere har gjerne gjort oppmerksom på sin identitet når de anså den som betydningsfull for gjennomføringen av forskningen (forskning på reindrift, intervjuundersøkelser blant samer), men ut over dette har Forskningsrådet ingen systematisk oversikt over antall bevilgninger gitt til samer.	Sápmelaš ohccit leat ieža fuomášuhttán iežaset identitehta, go leat oaidnán dan mearkkašahttin dutkama čađaheapmái (boazodoallodutkan, sápmelaččaid jearahallat), earret dan de ii leat Dutkanráđis makkárge systemáhtalaš listu galle juolludeami leat addon sápmelaččaide.
Bortsett fra når det gjelder studentstipendiatene under "Program for samisk forskning", er den oversikten man mener å ha, i stor grad basert på antakelser ut fra navneskikk.	Earret go guoská studeantastipeanddaide, mat gullet “Sámi dutkama prográmma” vuollái, de lea listu maid oaivvildit leat, nammavieruid navdimiid ektui.
Den tas derfor ikke med her.	Danne ii váldo dat mielde dása.
6.3.3.3 Fullføring	6.3.3.3 Čađaheapmi
I forskningspolitisk sammenheng er det generelt mye oppmerksomhet knyttet til doktorgradskandidatenes arbeidstempo, hvor mange av dem som fullfører avhandlingsarbeidet på såkalt "normert tid", hvor mange som fullfører senere, og hvor mange som ikke fullfører i det hele tatt.	Dutkanpolitihkalaš oktavuođas lea hui ollu fuomášupmi čatnasan doavttirgrádakandidáhtaid bargoleavttu ektui, man oallugat čađahit guorahallanbarggu nu gohčoduvvon “dábálaš áiggis”, man gallis čađahit maŋŋil, ja man oallugat eai oba čađat ge.
Dette er en internasjonal problemstilling.	Diet lea riikkaidviidosaš váttisvuohta.
På 2000-tallet har man også i Norge nedlagt mye arbeid i å etablere en ny type doktorgrad med kurs og veiledning, og som skal anses som begynnelsen, ikke slutten, på en akademisk karrière.	2000-logus leat maid Norggas bidjan ollu návccaid ásahit ođđa sorttat doavttirgráda oktan kurssain ja bagadallamiin, mii galgá gehččot álgun, iige loahppan, akademalaš karrierii.
Innenfor samisk forskning er det særskilte problemer knyttet til stipendiatperioden.	Sámi dutkamis leat earenoamáš váttisvuođat čatnasan stipendiáhtaáigodahkii.
Særlig de stipendiatene som skriver arbeidene sine på samisk, kan oppleve at det ikke er utviklet tilstrekkelig vitenskapelig terminologi på deres forskningsfelt.	Earenoamážiid dat stipendiáhtat, geat čállet bargguideaset sámegillii, sáhttet vásihit ahte ii leat ovdánahtton doarvái dieđalaš terminologiija iežaset dutkansuorggis.
Å gjøre det selv er en svært arbeidskrevende prosess.	Dahkat dan ieš lea hui ádjás proseassa.
Tidligere var det dessuten et stort, udekket behov for akademisk arbeidskraft i det samiske samfunnet, og doktorgradsstipendiatene ble "lokket" til å gå inn i andre stillinger eller ta mer eller mindre midlertidige oppdrag før de var ferdige med stipendperioden.	Ovdal lei dasa lassin stuora dárbu, mii ii leat gokčon akademalaš bargofámuiguin sámi servodagas, ja doavttirgrádastipendiáhtat “fillejuvvojedje” eará virggiide dahje juo eanet unnit bargat gaskaboddosaš bargguiguin ovdal go ledje geargan stipendiáhtaáigodagain.
Disse hindringene er ekstra problematiske fordi den samiske forskningsverdenen fortsatt er relativt liten, og aldersavgangen begynner å bli merkbar i de miljøene der det ble ansatt forskere først.	Diet hehttehusat leat liige noađđin go sámi dutkanmáilbmi lea ain vuos unni, ja agi dihte heaitimat álget juo dovdot dain birrasiin gosa dutkit virgáiduvvoje vuosttažiin.
Både av den grunn og fordi det i økende grad etterspørres resultater av forskningssatsingene, har særlig de to siste forskningsprogrammene knyttet spesiell oppmerksomhet til fullføringsproblematikken.	Sihke dan dihte ja go eambbo jerrojit dutkanbohtosat dutkanáŋgiruššamiin, de leat dan guovtti maŋemus dutkanprográmmas čatnasan earenoamáš fuomášupmi dan čađahanváttisvuhtii.
"Samisk og kvensk språk, historie og kultur" og overgangsfasen RHF-programmet tildelte bare ett doktorgradsstipend.	"Sámi ja kvena giella, historjá ja kultuvra” ja gaskadilli Humanisttalaš dutkanráđi prográmma juolludii dušše ovtta doavttirgrádastipeandda.
Stipendiaten fullførte ikke avhandlingen i programperioden.	Stipendiáhtta ii ollašuhttán barggu prográmmaáigodagas.
Jeg har ikke klart å få tak i opplysninger om fullføring for doktorgradsstipendiater som fikk stipend i mellomperioden før Norges forskingsråd satte i gang det første programmet sitt.	In leat nagodan oažžut dieđuid man muddui doavttirgrádastipendiáhtat, geat ožžo stipeandda gaskaáigodagas, ovdal go Norgga dutkanráđđi álggahii dan vuosttaš prográmma
"Program for samisk forskning" Av de ti stipendiatene som hadde treårige stipend under dette femårige programmet, ble ingen ferdig med avhandlingen i løpet av finansieringsperioden sin, men sju har fullført senere.	"Sámi dutkama prográmma" Dain studeanttain, geain lei golmma jahkásaš stipeanda dan viđa jahkásaš prográmmas, ii geargan oktage bargguin dan ruhtaduvvon áigodagas, muhto čiežas leat gergehan maŋŋil.
Den første fullførte i 2006, deretter fullførte en i 2007, to i 2008, en i 2010, en i 2011, og en disputerte i januar 2015. En stipendiat forsøker fortsatt å finne finansiering til å fullføre avhandlingen sin.	Vuosttaš gergehii 2006, dasto gergehii nubbi 2007, guovttis 2008, okta 2010, okta 2011, ja okta nákkáhalai doavttirgrádii ođđajagimánus 2015. Okta stipendiáhtta geahččala ain gávdnat ruhtadeddjiid vai beassá čađahit doavttirgrádabargu.
Bare en stipendiat har definitivt forlatt doktorgradsutdanningen.	Dušše okta stipendiáhtta lea oalát guođđán doavttirgrádaoahpu.
"Program for samisk forskning II" er et tiårig program, og mulighetene for å bli ferdig med doktorgraden i løpet av programperioden er derfor bedre, i hvert fall for de stipendiatene som startet tidlig.	"Sámi dutkama prográmma II" Lea logi jahkásaš prográmma, ja lea buoret vejolašvuohta geargat doavttirgrádain prográmmaáigodagas, na goit stipendiáhtain geat leat árrat álgán.
I løpet av programperioden er dessuten den organiserte doktorgradsutdanningen bedre konsolidert ved institusjonene.	Prográmmaáigodagas lea maid dat organiserejuvvon doavttirgrádaoahppu buorebut nannejuvvon ásahusain.
I tillegg stiller Forskningsrådet i økende grad krav om at doktorgradsstipendiater skal være tilknyttet større prosjekter, ettersom det ser ut til at miljøet rundt stipendiatene har betydning for gjennomstrømmingen.	Dasa lassin lea Dutkanráđđi gáibidišgoahtán eambbo ahte doavttirgrádastipendiáhtat galget čadnot stuorit prošeavttaide, go orru nu ahte stipendiáhtaid birrasis lea mearkkašupmi dutkanbargguide.
Programmet har i alt tildelt 15 doktorgradsstipend.	Prográmma lea oktiibuot juolludan 15 doavttirgrádastipeandda.
Tildelingene er imidlertid spredt over hele programperioden, den siste stipendiaten tiltrer i 2015. Man kan derfor ikke forvente at samtlige har disputert før aller tidligst i 2019. Pr. april 2015 hadde fem stipendiater disputert.	Juolludeamit leat juohkásan olles prográmmaáigodahkii, dat maŋemus stipendiáhtta álgá 2015. Danne ii sáhte vuordit ahte buohkat leat nákkáhallan ovdal áramusat 2019. Cuoŋománu 2015 ledje vihtta stipendiáhta nákkáhallan doavttirgrádii.
Det er halvparten av dem man med noen rimelighet kunne forvente skulle være ferdige.	Dat lea bealli sis geaid livčče sáhttán vuordit galgat geargat.
Forskningsrådet har ingen systematisk, sentral oversikt over avlagte doktorgrader som resultat av bevilgningene sine, og det varierer om programmene fører slik statistikk.	Dutkanráđis ii leat makkárge systemáhtalaš listu, mas oainnášii gergehuvvon doavttirgrádaid, mat leat boađusin iežaset juolludemiid maŋŋil, mii maid rievddadivčče jus prográmma oba ge ráhkada diekkár statistihka.
Et søk i tre andre kulturforskningsprogrammer viser imidlertid at fullføringen i de samiske programmene er på linje med disse.	Go geahččá golbma eará kulturdutkanprográmma, de čájehit dat ahte sámi prográmmat leat seamma dásis go dat.
6.3.3.4 Hvor avlegges doktorgradene?	6.3.3.4 Gos nákkahallojit doavttirgrádat?
De doktorgradsstipendiatene som har arbeidsplass ved et universitet, disputerer der.	Doavttirgrádastipendiáhtat, geain lea bargosadji universitehtas, nákkáhallet doppe.
Av Samisk høgskoles fire stipendiater har to fullført.	Sámi allaskuvlla njealji stipendiáhtas leat guovttes geargan.
De har disputert i Finland.	Soai leaba nákkáhallan Suomas.
De to stipendiatene i instituttsektoren har begge disputert ved Universitetet i Tromsø.	Dat guokte stipendiáhta ásahussuorggis leaba goappašagat nákkáhallan Tromssa universitehtas.
6.3.4 Samiske forskningsmiljøer: oppbygging og utvikling ved institusjonene	6.3.4 Sámi dutkanbirrasat: huksen ja ovdáneapmi ásahusain
"Samisk og kvensk språk, historie og kultur" hadde som hovedmål å gjøre samiske kulturstudier legitime og fullverdige i norsk humanistisk forskning.	"Sámi ja kvena giella, historjá ja kultuvrras” lei váldoulbmilin dahkat sámi kulturguorahallamiid dohkálažžan ja ollislažžan norgga humanisttalaš dutkamis.
Som en av konkretiseringene av denne overordnete målsettingen gjennomførte programmet en "institusjonsstøttefase" fra 1986 til 1990. I denne fasen ble en stilling forfinansiert ved Universitetet i Tromsø og en ved Vadsø museum, og institusjonene overtok deretter ansvaret for stillingene.	Juoga maid konkrehtalaččat barge dan ulbmila joksat, de čađahii prográmma “ásahusdoarjjaáigodaga” 1986 gitta 1990 rádjái. Dien áigodagas ruhtaduvvui okta virgi ovdagihtii Tromssa universitehtas ja okta Čáhcesullo museas, ja ásahusat válde dasto badjelasaset ovddasvástádusa virggiide.
Det ble også gjennomført flere tiltak ved Nordisk samisk institutt.	Čađahedje maid máŋga doaibmabiju Sámi instituhtas.
Et forsøk på satsing på institusjonstiltak innenfor sørsamisk kom det dessverre lite ut av (se 6.3.7).	Go geahččaledje bargat ásahusdoaibmabijuin lullisámegielas, de ii dađi bahábut šaddan das mihkkege (geahča 6.3.7).
Evalueringen av programmet anser likevel institusjonsstøttefasen som vellykket.	Prográmma árvvoštallamis oaivvildit liikká ahte ásahusdoarjjaáigodat lihkostuvai.
"Program for samisk forskning" hadde også en særskilt institusjonsstrategi, der man hadde som målsetting å samarbeide med universiteter og høgskoler for å styrke det forskningsmessige grunnlaget for deres arbeid med samiske problemstillinger.	“Sámi dutkama prográmmas” lei maid sierralágán ásahusstrategiija, mas lei ulbmil ovttasbargat universitehtaiguin ja allaskuvllaiguin, vai nanne dutkama vuođu sin bargguin sámi váttisvuođačuolmmaid ektui.
Man ønsket også å kanalisere forskningsinitiativ inn i større nettverk med forpliktende samarbeid mellom institusjoner.	Háliidedje maid kanaliseret dutkanáigumušaid stuorit fierpmádagaiguin, main geatnegahttá ovttasbargat eará ásahusaiguin.
Programstyrets egenevaluering sa seg ikke tilfreds med resultatene av dette strategiske arbeidet, selv om den påpeker at enkelte prosjekter hadde samarbeidspartnere både i og utenfor Norge og at programmet finansierte to nettverk.	Prográmmastivrra iežaset árvvoštallamis eai lean duđavaččat dainna strategalaš barggu bohtosiiguin, vaikko dat čujuhii ahte muhtin prošeavttain ledje ovttasbargoguoimmit sihke siskkáldasat Norggas ja olggobealde ja ahte prográmma ruhtadii guokte fierpmádaga.
Det ene av disse var Urfolksnettverket, som forskningsrådet hadde begynt å finansiere før programmet kom i gang.	Nubbi dain lei Álgoálbmotfierpmádat, maid Dutkanráđđi lei juo álgán ruhtadit ovdal go prográmma álggahuvvui.
Se 6.2.3.1. "Program for samisk forskning II" omtaler ikke institusjonsoppbygging som sådan, men har flere ganger utlyst midler til større samarbeidsprosjekter, gjerne mellom flere institusjoner.	Geahča 6.2.3.1. “Sámi dutkama prográmma II” ii namut ásahushuksema birra, muhto lea máŋgga geardde almmuhan ruđaid stuorit ovttasbargoprošeavttaide, áinnas gaskal máŋgga ásahusa.
Universitetet i Tromsø er den institusjonen som har fått styrket sin samiske forskning mest gjennom disse tre programmene.	Tromssa universitehta lea dat ásahus mii lea ožžon nannejuvvot sámi dutkama eanemusat dan golmma prográmmas.
I "Samisk og kvensk språk, historie og kultur" hadde universitetet tre utdanningsstipend, fire prosjektbevilgninger og ett institusjonsstøttetiltak.	Prográmmas “Sámi ja kvena giella, historjá ja kultuvrras” ledje universitehtas golbma oahppostipeandda, njeallje prošeaktajuolludeami ja okta ásahusdoarjjadoaibmabidju.
Samisk høgskole var knapt opprettet da dette programmet var operativt og hadde små muligheter til å posisjonere seg, men de fikk støtte til en professor II i pedagogikk i fem år som institusjonskompetanseoppbyggingstiltak.	Sámi allaskuvla ii lean baljo ásahuvvon go diet prográmma lei doaimmas ja de ledje smávva vejolašvuođat leat eambbo oidnosis, muhto sii ožžo doarjaga ovtta professor II pedagogihkas viđa jahkái, dego
I "Program for samisk forskning" hadde Universitetet i Tromsø en postdoktorstipendiat og en doktorgradsstipendiat, men ingen forskerprosjekter.	“Sámi dutkama prográmmas” lei Tromssa universitehtas okta poastadoavttirstipendiáhtta ja okta doavttirgrádastipendiáhtta, muhto ii oktage dutkanprošeakta.
Samisk høgskole og Nordisk samisk institutt, som senere ble slått sammen, hadde til sammen fire forskerprosjekter og to doktorgradsstipend.	Sámi allaskuvllas ja Sámi Instituhtas, mat maŋŋil ovttastahttuiga, ledje oktiibuot njeallje dutkanprošeavtta ja guokte doavttirgrádastipendiáhta.
I "Program for samisk forskning II" har Universitetet i Tromsø 15 forskerprosjekter, herav seks som omfatter postdoktorer og/eller doktorgradsstipendiater, og fire doktorgradsstipendiater uten tilknytning til forskerprosjekt.	“Sámi dutkama prográmma II” leat Tromssa universitehtas 15 dutkanprošeavtta, ja dáin leat guhtta mat gullet poastadoavttir ja/dahje doavttirgrádastipendiáhtaide, ja njeallje doavttirgrádastipendiáhta, mat eai gula makkárge dutkanprošektii.
Samisk høgskole har tre forskerprosjekter og to doktorgradsstipend.	Sámi allaskuvllas leat golbma dutkanprošeavtta ja guokte doavttirgrádastipendiáhta.
Samisk høgskole har altså fått omtrent like mange tildelinger fra hvert av de to programmene i Forskningsrådet, mens Universitetet i Tromsø har økt antall tildelinger betraktelig fra det første til det andre programmet i Norges forskningsråd.	Sámi allaskuvla lea ožžon sullii seamma ollu juolludemiid goappaš dain prográmmain Dutkanráđis, seammás go Tromssa universitehtii leat hui ollu lassanan juolludeamit vuosttaš prográmmas nubbái Norgga dutkanráđis.
6.3.5 Styrking av fagene	6.3.5 Fágaid nannen
Språkvitenskap er det faget som i størst grad er blitt styrket gjennom de tre programmene "Samisk og kvensk språk, historie og kultur", "Program for samisk forskning" og "Program for samisk forskning II", et klart resultat av samtlige programmers fokus på dette faget (se 3.6).	Gielladieđa lea fága mii eanemusat lea nannejuvvon dan golmma prográmma bokte; prográmma “Sámi ja kvena giella, historjá ja kultuvra”, “Sámi dutkama prográmma” ja “Sámi dutkama prográmma II”, ja lea čielga boađus buot prográmmaid čalmmustahttimis dán fágas (Geahča 3.6).
Språkvitenskap har fått 24 tildelinger, herav 11 forskerprosjekter, ett postdok. -stipend og seks doktorgradsstipend.	Gielladieđa lea ožžon 24 juolludeami, main leat 11 dutkanprošeavtta, okta poastadoavttirstipeanda ja guhtta doavttirgrádastipeandda.
Det nest største "faget" utgjøres av 22 tverrfaglige bevilgninger, med en jevn økning fra det første til det siste programmet.	Dan nubbin stuorimus “fágii” leat juolluduvvon 22 doaresfágalaš ruhtadeami, mii jeavddalaččat lea lassánan vuosttaš prográmmas maŋemus prográmmii.
Dette stemmer overens med at de to programmene i Norges forskningsråd har satset på forskning innenfor tema som åpnet for bidrag fra flere fag, mens RHF-programmet fokuserte på tradisjonelle forskningsfag.	Diet doallá bures deaivása, go dat guokte prográmma Norgga dutkanráđis leat áŋgiruššan dutkat fáttaid mat ledje veahkkin máŋgga fágii, seammás go Humanisttalaš dutkanráđđi fokuserii dušše árbevirolaš dutkanfágaid.
Deretter følger historie med 20 tildelinger.	Dasto čuovvu historjá 20 juolludemiin.
De fleste historiebevilgningene var ulike former for prosjektstøtte – hovedvekten av dem ble gitt i programmet "Samisk og kvensk språk, historie og kultur", som hadde varierte prosjekttyper som i dag ville gått inn i prosjektstøttekategorien.	Eanas historjájuolludeami ledje iešguđetlágán prošeaktadoarjagat – eanas dain juolluduvvoje prográmmas “Sámi ja kvena giella, historjá ja kultuvra”, main ledje rievddadeaddji prošeaktasortta, mat dál manašii prošeaktadoarjjakategoriijai.
De to programmene i Forskningsrådet har til sammen bare gitt to studentstipend og et mindre forskerprosjekt til historiefaget.	Dat guokte prográmma Dutkanráđis leat oktiibuot juolludan guokte studeantastipeandda ja ovtta unnit dutkanprošeavtta historjáfágas.
Programmenes 4. største fag er kunstfag, inkludert duodji, med 13 tildelinger.	Prográmmaid 4. stuorimus fága leat dáiddafága, oktan dujiin, masa leat 13 juolluduvvon.
Seks av disse er studentstipend, men faget har også et av de største forskerprosjektene i "Program for samisk forskning II", som blant annet omfatter en postdok. - og tre doktorgradsstipend, det ene finansiert av Universitetet i Tromsø.	Guđas dain leat studeantastipeandda, muhto fágas lea maid okta dain stuorimus dutkanprográmmain “Sámi dutkama prográmma II”, mas earret eará lea poastadoavttir- ja golbma doavttirgrádastipeandda, ovtta dain lea Tromssa universitehta ruhtadan.
Antropologifaget, som man kanskje kunne ventet en høy uttelling for, ligger på 5. plass med ni bevilgninger.	Antropologiijafága, mas gánske livčče galgan vuordit eambbo bohtosiid, lea 5. Sajis ovcciin juolludemiin.
Det er sannsynlig at den antropologiske forskningen inngår i flere av de tverrfaglige prosjektene.	Lea jáhkkimis nu ahte antropologiija dutkan lea mielde máŋgga doaresfágalaš prošeavttas.
6.3.6 Samisk språk	6.3.6 Sámegiella
"Samisk og kvensk språk, historie og kultur" pekte ut språkforskning som et av sine oppmerksomhetsområder.	Prográmma "Sámi ja kvena giella, historjá ja kultuvra" válljii gielladutkama ovtta iežaset áŋgiruššansuorgin.
Både grammatikk, dialektforskning, språkrøkt og "praktisk språkarbeid" ble framhevet.	Sihke grammatihkka, suopmandutkan, gielladikšun ja “praktihkalaš giellabargu” deattuhuvvui.
Likevel ser det ikke ut til at man la særskilt til rette for bruk av samisk som vitenskapsspråk i selve forskningsprosessen.	Goitge ii oro nu ahte láhččojuvvui dilli earenoamážit vai sámegiella livčče leamaš dieđalašgiellan dutkanbarggus.
Begge Forskningsrådets programmer for samisk forskning har hatt oppmerksomhet rettet mot bruk av samisk språk, både i formidlingssammenheng og i selve forskningen.	Goappaš Dutkanráđi prográmmain sámi dutkamis lea fuomášupmi dan guvlui leamaš ahte sámegiela geavahit, sihke gaskkustanoktavuođain ja iežas dan dutkamis.
Man anser at forskere som skriver på samisk, utvikler nye samiskspråklige begrep, og på den måten er de også med å få fram nye perspektiv i forskningen.	Lea čájehuvvon ahte dutkit geat čállet sámegillii, ráhkadit ođđa sámegielat doahpagiid, ja de leat dan bokte maiddái oažžume ođđa perspektiivva dutkamis.
Begge programmene har derfor oppfordret til dette og har i tillegg bevilget midler til Samisk vitenskapelig tidsskrift, som publiserer originalarbeider på samisk.	Goappaš prográmmat leat ávžžuhan dasa ja leat dasa lassin juolludan ruđaid Sámi dieđalaš áigečállagii, mii almmuha vuođđobargguid sámegillii.
Det har ikke vært foretatt noen systematisk gjennomgang av frekvensen av forskningsarbeider på samisk, men i midtveisevalueringen av "Program for samisk forskning II" (se 6.2.6.3) oppsummerer programstyret at det er gitt et tilskudd til et doktorgradsstipend med nordsamisk som arbeidsspråk og til et samiskspråklig forskerprosjekt.	Eai leat systemáhtalaččat guorahallan man dávjá dutkanbarggut leat sámegillii, muhto gaskaárvvoštallamis “Sámi dutkama prográmma II” (geahča 6.2.6.3) čoahkkáigeassá prográmmastivra ahte lea juolluduvvon doarjja ovtta doavttirgrádastipendii, mas lea davvisámegiella bargogiellan ja ovtta sámegielat dutkanprošektii.
Tre andre forskerprosjekter har hatt samisk språk i litteratur, estetisk terminologi og muntlig bruk som sentrale deler av problemstillingene sine, og de må derfor ses på som viktige bidrag til utvikling av samisk som vitenskapsspråk.	Golmma eará dutkanprošeavttas lea sámegiella girjjálašvuođas, estetihkalaš terminologiijas ja njálmmálaš gielas guovddáš oassin sin váttisvuođačuolmmain, ja daid ferte dan dihte oaidnit mávssolažžan go galggašii sámegiela ovdánahttit dieđalašgiellan.
6.3.7 De små samiske språkområdene	6.3.7 Smávva sámi giellaguovllut
Alle forskningsprogrammene har vært spesielt oppmerksomme på "minoritetene i minoriteten", det vil si de sør- og lulesamiske områdene i Norge.	Buot dutkanprográmmat leat earenoamážiid fuomášuhttán “minoritehtaid minoritehtas”, nugo lulli- ja julevsámi guovlluid Norggas.
"Samisk og kvensk språk, historie og kultur" hadde et eget institusjonsstøttetiltak hvor man skulle starte med å kartlegge potensielle studenter i det sørsamiske miljøet, deretter utlyse studentstipend, og så et forskningsstipend i sørsamisk språk.	“Sámi ja kvena giella, historjá ja kultuvra” prográmmas lei sierra ásahusdoarjjadoaibmabidju mas galge álggahit kártet vejolaš studeanttaid lullisámi birrasiin, dasto almmuhit stipeandda, ja de dutkanstipeandda lullisámegielas.
Dessverre klarte man bare å lokalisere en mulig studentstipendiat, men programmet finansierte to prosjekter i sørsamisk historie.	Dađi bahábut nagodedje gávdnat ovtta vejolaš studeantastipendiáhta, muhto prográmma ruhtadii guokte prošeavtta lullisámi historjjás.
Evalueringsrapporten påpekte at den sørsamiske forskningen kom for svakt ut i programmet.	Árvvoštallanrapporta cuiggodii go lullisámegiel dutkan bođii hejot ovdán prográmmas.
"Program for samisk forskning" hadde Kulturell variasjon og kompleksitet i tid og rom som en av sine gjennomgående prioriteringer, og utdypet dette som "komparative aspekter og temaer og områder som har fått liten forskningsmessig oppmerksomhet til nå".	“Sámi dutkama prográmmas” lei Kultuvrralaš variašuvdna ja áiggi ja saji máŋggadáfotvuohta, mii lei dakkár maid sii vuoruhedje, ja čiekŋudedje dan nugo “komparatiiva oainnut ja fáttat ja suorggit mat leat unnán dutkojuvvon dássážii”.
Programmet finansierte to forskerprosjekter og to studentstipend i sørsamisk språk, historie og rettsvitenskap, og dessuten et stort prosjekt om lulesamiske forhold, "Etniske relasjoner i Nordre Nordland".	Prográmma ruhtadii guokte dutkanprošeavtta ja guokte studeantastipeandda lullisámegielas, historjjás ja riektediehtagis, ja dasa lassin ovtta stuorit prošeavtta julevsámegiela dili birra, “Čearddalaš gaskavuođat Davvi Nordlánddas”.
"Program for samisk forskning II" videreførte prioriteringen fra det forrige programmet som en av sine målsettinger.	"Sámi dutkama prográmma II” jotkkii dan ovddit prográmma vuoruhemiiguin, mii lei okta ulbmiliiguin sis.
Kapitlet Generelle perspektiver har et underkapittel, Mangfold og variasjon, der det trekkes fram som en særlig utfordring å øke den forskningsfaglige kunnskapen om sørsamene.	Kapihttalis Obbalaš perspektiivvat lea vuolit kapihtal, Máŋggabealátvuohta ja variašuvdna, mas gesso ovdán earenoamáš hástalussan lasihit dutkanfágalaš máhtu lullisápmelaččaid birra.
I underkapitlet Kulturell og språklig variasjon utvides perspektivet til å omfatte lulesamisk og østsamisk.	Vuolit kapihttalis Kultuvrralaš ja gielalaš variašuvdna viiddiduvvo perspektiiva fátmmastit maid julevsámegiela ja nuortalašgiela.
Programmet har finansiert seks doktorgrader, seks forskerprosjekter og et forprosjekt som utforsker problemstillinger knyttet til disse minoritetene, innenfor arkeologi, språk, rettsvitenskap, utdanning og ulike kulturelle aspekter.	Prográmma lea ruhtadan guhtta doavttirgráda, guhtta dutkanprošeavtta ja ovtta ovdaprošeavtta mii guorahallá váttisvuođačuolmmaid mat gusket daidda minoritehtaide, arkeologiijas, gielas, riektediehtagis, oahpahusas ja iešguđet kultuvrralaš aspeavttain.
I tillegg til sør- og lulesamisk er det også et pitesamisk prosjekt, og fire prosjekter omhandler forholdene for russiske samer.	Lassin lulli- ja julevsámegielas lea maid bihtánsámegielprošeakta, ja njeallje prošeavtta ruošša sápmelaččaid dili birra.
6.3.8 Formidling	6.3.8 Gaskkusteapmi
Alle programmene har vært opptatt av å få formidlet både informasjon om sitt innhold og sine virkemidler og om resultatene fra prosjektene.	Buot prográmmat leat háliidan oažžut dieđuid iežaset sisdoalus ja doaibmabijuid ja prošeavttaid bohtosiid oažžut almmuhuvvot.
Programmene har imidlertid valgt litt ulike innfallsvinkler og løsninger.	Prográmmat leat goitge válljen iešguđetlágán vugiid ja čovdosiid.
"Program for samisk og kvensk språk historie og kultur" arrangerte i 1985 et medieseminar om programmet, produserte informasjonsmateriell og fikk laget et spesialnummer av bladet "Forskningsnytt", som var NAVFs populærvitenskapelige forskningsmagasin.	"Prográmma sámi ja kvena gielas, historjjás ja kultuvrras" lágidii 1985 mediaseminára prográmma birra, ráhkadedje diehtojuohkinmateriálaid ja ožžo ráhkaduvvot sierra nummára bláđis “Dutkanođđasat”, mii lei NDDDa populearadieđalaš dutkanbláđđi.
Dessuten arrangerte programmet tre forskningsseminarer.	Dasa lassin lágidii prográmma golbma dutkanseminára.
To av dem omhandlet samisk forskning: et seminar om vitenskapsteoretiske spørsmål knyttet til forskningen og et seminar om humanistisk og samfunnsvitenskapelig minoritetsforskning, med større vektlegging av konkrete forskningsprosjekter enn av generell vitenskapsteori.	Guokte dain ledje sámi dutkama birra: okta seminára dieđalaš teorehtalaš gažaldagain, mat gulle dutkamii ja okta seminára humanisttalaš ja servodatdieđalaš minoritehtadutkamis, mas eambbo deattuhuvvui dihto dutkanprošeavttaid birra go obbalaš dieđalašteoriija birra.
I tillegg var forskerne aktive formidlere selv.	Dasa lassin ledjet dutkit aktiivvalaš gaskkusteaddjit ieža.
I kjølvannet av Alta-saken ble mange av prosjektene oppfattet som interessante av mediene, og flere av forskerne i programmet ble trukket inn som leverandører av stoff til offentlige utredninger.	Álttá-ášši ektui šadde máŋga prošeavtta beroštahttin mediaide, ja máŋga dutki prográmmas válljejuvvojedje juohkit dieđuid almmolaš guorahallamiidda.
"Program for samisk forskning" arrangerte to konferanser – en om rekruttering til samisk forskning og en om kunnskapsstatus på feltet.	"Sámi dutkama prográmma” lágidii guokte konferánssa – okta sámi dutkama rekrutterema birra ja nubbi fas suorggi máhttodili birra.
Rekrutteringskonferansen omfattet en internasjonal del om rekruttering til høyere utdanning generelt og en samisk del der man tok opp erfaringer fra og utfordringer knyttet til forskning i samisk språk og forskning utført på samisk.	Rekrutterenkonferánssas lei riikkaidgaskasaš oassi alit oahpu rekrutteremii obbalaččat ja sámi oassi mas ovdanbukte vásáhusaid ja hástalusaid sámegiela dutkamis ja dutkamat čađahuvvon sámegillii.
Kunnskapsstatuskonferansen var konsentrert om kartlegging og forskningsbehov.	Máhttostáhtuskonferánsa lei kártema ja dutkandárbbu birra.
Erfaringer fra forskningsnettverk, forskningssamarbeid og formidling på nasjonalt og nordisk nivå ble drøftet, og det ble fokusert på forskningspolitiske målsettinger og utfordringer både i forskningsprosjekter og nettverkssamarbeid.	Vásáhusat dutkanfierpmádagain, dutkanovttasbargguin ja gaskkusteapmi sisriikkalaččat ja davviriikkalaš dásis guorahallui, ja biddjui fuomášupmi dutkanpolitihkalaš mihttomeriide ja hástalusaide sihke dutkanprošeavttain ja fierpmádatovttasbargguin.
Programmet finansierte også en database for registrering av forskningsprosjekter.	Prográmma ruhtadii maiddái diehtovuođu dutkanprošeavttaid registreremii.
Dette var en del av arbeidet for å etablere kunnskapsstatus på feltet.	Diet lei oassin barggus ásahit máhttostáhtusa suorggis.
Dessverre nådde ikke betydningen av å registrere prosjekter i databasen ut til forskningsmiljøene i tilstrekkelig grad, og databasen ble etter noen år ikke videreført.	Dađi bahábut ii olahan dutkanbirrasiidda doarvái bures ávki registreret prošeavttaid diehtovuđđui, ja diehtovuođuin eai šat joatkán moadde jagi maŋŋil.
"Forskningsdagene" var en god formidlingskanal for dette programmet.	“Dutkanbeaivvit” ledje buorit diehtojuohkinkanála dán prográmmas.
17 arrangementer med finansiering fra programmet ble formidlet under denne landsomfattende "paraplyen".	17 lágideami ruhtadii prográmma, gos besse juohkit dieđuid dan riikaviidosaš “goavddi” vuolde.
Programmet ga også støtte til to andre arrangement, til publisering av fire bøker og støtte til tidsskrifter – to ganger til Samisk vitenskapelig tidsskrift og en gang til det populærvitenskapelige tidsskriftet Bårjås.	Prográmma juolludii maid doarjaga guovtti eará lágideapmái, almmuhii njeallje girjji ja juolludii doarjaga áigečállagiidda – guovtte geardde Sámi dieđalaš áigečállagii ja oktii populearadieđalaš áigečállagii Bårjås.
Dessuten støttet programmet to filmprosjekter: ett om utmarksbruk og verdderelasjoner og ett om Riddu Riđđu-festivalen som identitetsprosjekt.	Dasa lassin doarjjui prográmma guokte filbmaprošeavtta: meahcásteami ja verddevuođa birra ja Riddu Riđđu-festivála identitehtaprošeakta.
"Program for samisk forskning II" vedtok en egen formidlingsplan, slik Forskningsrådet nå forventer av alle programmene sine.	"Sámi dutkama prográmma II" mearridii sierra gaskkustanplána, nugo Dutkanráđđi dál vuordá juohke iežaset prográmmas.
Der presiseres det at formidlingsansvaret hovedsakelig ligger på forskerne og på de institusjonene hvor forskningen foregår, men at de bør legge kostnader til formidling inn i søknadsbudsjettene sine.	Doppe dárkkuhedje ahte lea eanas dutkiid ovddasvástádus gaskkustit dutkamušaid ja maid daid ásahusaid gos dutkan dáhpáhuvvá, muhto ahte berrejit bidjat gaskkustanolggosgoluid mielde iežaset ohcamušbušeahtaide.
En gjennomgang av prosjektenes formidlingsvirksomhet i 2012 viste stor aktivitet, både i tradisjonelle formidlingsformer som bøker og konferanseinnlegg, og i form av kurs, seminarer, folkemøter og filmer.	Go leat geahčadan prošeavttaid ovdanbuktimiid 2012, de ledje leamaš ollu doaimmat, sihke dábálaš gaskkustanvuogit nugo girjjit ja konferánsasáhkavuorut, ja maiddái kurssat, seminárat, álbmotčoahkkimat ja filmmat.
Programmet har dessuten utlyst formidlingsstøtte som separat søknadstype hvert år.	Prográmma lea dasa lassin almmuhan gaskkustandoarjaga jahkásaččat.
Fra og med 2009 har det vært lagt særskilt vekt på publisering på samisk.	2009 rájes lea earenoamážiid deattuhuvvon almmuhit sámegillii.
Støtte til oversettelse har vært utlyst to ganger.	Doarjja jorgaleapmái lea almmuhuvvon guovtte geardde.
Programmet har støttet utgivelse av to doktoravhandlinger om nordsamisk og en masteroppgave om umesamisk, en artikkelsamling om duodji og to numre av Samisk vitenskapelig tidsskrift, alt dette på samisk.	Prográmma lea dorjon olggosaddit guokte doavttirgrádabarggu davvisámegillii ja ovtta masterbarggu upmisámegillii, artihkalčoakkáldaga duoji birra ja guokte nummára Sámi dieđalaš áigečállaga, buot dát ledje sámegillii.
Dessuten er det gitt støtte til oversettelse til nordsamisk av en publikasjon om polare forhold som ble utgitt som bilag til Forskningsrådets barneblad "Nysgjerrigper" nr. 3/07 i anledning det internasjonale polaråret.	Dasa lassin lea juolluduvvon doarjja davvisámegielat jorgaleapmái diehtočállosa polára diliin, mii almmuhuvvui mielddusin Dutkanráđi mánáidbláđđái "Nysgjerrigper" nr. 3/07 riikkaidviidosaš polárajagi oktavuođas.
I 2012 arrangerte programmet en konferanse der en rekke av programmets forskere og stipendiater presenterte resultater fra forskningen sin, på feltene tradisjonskunnskap, språk, samiske samfunn i eldre og i moderne tid, forvaltnings- og rettighetsproblematikk.	2012 lágidii prográmma konferánssa gos máŋga prográmma dutkin ja stipendiáhtain ovdanbukte iežaset dutkanbohtosiid, surggiin árbevirolašmáhtus, gielas, sámi servodat dološ ja ođđa áiggis, hálddašan- ja riekteváttisvuođas.
To innlegg var viet kolasamenes situasjon, og professor Nils Butenschøn presenterte utredningen "Langs lange spor".	Guokte oasi ledje biddjon Guoládaga sápmelaččaid dili birra ja professora Nils Butenschøn ovdanbuvttii guorahallama “Guhkes luottaid mielde”.
I den avsluttende debatten diskuterte man blant annet mulige konflikter knyttet til utvikling av samisk som vitenskapsspråk, men det ble også uttrykt bekymring for at for få samer lot til å være engasjert i programmet.	Loahpalaččat digaštalle earret eará vejolaš vuostálasvuođaid mat šaddet sámegiela dieđalašgiela ovddideamis, muhto bođii maid ovdán ahte fuolastuvve go leat beare unnán sápmelaččat geat beroštedje prográmmas.
Programmet har også arrangert et seminar for doktorgradsstipendiatene, der formidling var tema og der stipendiatene fikk konkrete tips om formidling av resultater fra prosjektene sine.	Prográmma lea maid lágidan seminára doavttirgrádastipendiáhtaide, mas gaskkusteapmi lei fáddán ja gos stipendiáhtat ožžo konkrehtalaš rávvagiid movt sáhtte almmuhit prošeavttaideaset.
6.3.9 Internasjonalisering	6.3.9 Dahkat riikkaidgaskasažžan
Internasjonalisering av forskningen er blitt et stadig viktigere felt for Forskningsrådet, og forventningene til programmene om internasjonalisering av prosjektporteføljen er blitt tydeligere.	Dahkat dutkamiid riikkaidgaskasažžan lea dađistaga šaddan deháleabbo oassi Dutkanráđis, ja prográmmain vurdojuvvo čielgaseabbo ahte dahkat riikkaidgaskasažžan iežaset prošeaktaárvobáhpiriid.
De to samiske programmene i Forskningsrådet har innarbeidet eksplisitte internasjonale perspektiver i programplanene sine.	Dat guokte sámi prográmma Dutkanráđis leat doaimmahan čielga gaskariikkalaš perspektiivvaid iežaset prográmmaplánaide.
"Program for samisk forskning" relaterte sin internasjonale strategi til FNs urfolkstiår 1995-2005 og mente at et sentralt tema for internasjonal forskningsdialog kunne være teori og metodeutvikling i sammenhenger der man ofte legger vekt på muntlig kunnskapsoverføring.	“Sámi dutkamuša prográmma” heivehii iežaset riikkaidgaskasaš strategiija ON álgoálbmot logijahkái 1995-2005 ja oaivvildedje ahte guovddáš fáddá riikkaidgaskasaš dutkandialogas sáhtášii leat teoriija ja metodaovddideapmi oktavuođain gos dávjá deattuhuvvo njálmmálaš oahpaheapmái.
Programplanen signaliserte at programmet ville bidra til at den samiske forskningen fikk eksponere seg i internasjonale sammenhenger.	Prográmmaplána geažuhii ahte prográmma sáhtášii leat veahkkin vai sámi dutkan ovdánivčče gaskariikkalaš oktavuođain.
Programstyrets egenevaluering viste til at en rekke av prosjektene har internasjonale kontakter og samarbeider med utenlandske forskere, men konkluderte med at forskerne i dette programmet sannsynligvis ikke hadde mer internasjonalt samarbeid enn man kan forvente av forskere.	Prográmmastivrra iežaset árvvoštallan čájehii ahte máŋgga prošeavttas ledje riikkaidgaskasaš oktavuođat ja ovttasbarge olgoriikka dutkiiguin, muhto čoahkkáigesse ahte dutkiin dán prográmmas jáhkkimis ii lean eambbo riikkaidgaskasaš ovttasbargu go dan maid sáhtte vuordit juo dutkin.
"Program for samisk forskning II" har et kapittel om internasjonalt samarbeid i programplanen.	“Sámi dutkama prográmma II” lea kapihtal riikkaidgaskasaš ovttasbarggu birra prográmmaplánas.
Kapitlet påpeker at de senere årenes utvikling har vist at programmet bør understreke målet om internasjonalt samarbeid mellom forskningsmiljøene i Norge og relevante utenlandske forskningsmiljøer, både generelt, innenfor de samiske rammene og som bidrag til urfolksforskningen.	Kapihtal čujuha ahte daid maŋemus jagiid ovdáneapmi lea čájehan ahte prográmma berre deattuhit eambbo mihtu, mas ulbmil lea riikkaidgaskasaččat ovttasbargat dutkanbirrasiiguin Norggas ja heivvolaš olgoriikka dutkanbirrasiiguin, sihke obbalaččat, sámi rámmaid siskkobealde ja oassin álgoálbmotdutkamii.
Blant annet vil utviklingen i nordområdene bety nye utfordringer for urfolkssamfunnene, og forskningsbasert kunnskap vil være en nøkkelfaktor.	Earret eará boahtá davviguovlluid ovdáneapmi mearkkašit álgoálbmogiidda ođđa hástalusaid, ja dutkojuvvon máhttu boahtá leat váldofáktorin.
En utfordring vil være å bringe fram den arktiske befolkningens egen forståelse av natur- og kulturprosessene i nordområdene.	Hástalus boahtá leat oažžut ovdán arktalaš álbmoga iežas luonddu- ja kulturproseassaid ipmárdusa davviguovlluide.
Programmet har ikke utlyst spesielle internasjonaliseringstiltak, men fra 2010 har man i økende grad lagt vekt på samarbeid mellom institusjoner, i 2015 presisert til "utenlandske institusjoner".	Prográmma ii leat almmuhan earenoamáš gaskariikkalašdoaibmabijuid, muhto 2010 rájes leat eambbo deattuhan ovttasbargui gaskal ásahusaid, ja 2015 namuhan vel “Olgoriikka ásahusaiguin”.
Også i dette programmet ser det hittil ut til at internasjonalt samarbeid er på forventet nivå.	Maiddái dán prográmmas orru dán rádjái nu ahte gaskariikkalaš ovttasbargu lea vurdojuvvon dásis.
6.3.10 De samiske forskningsprogrammene i Forskningsrådet tilpasninger etter behov	6.3.10 Sámi dutkanprográmmat Dutkanráđis heivehuvvon dárbbuid mielde
Forskningsrådet har etter hvert utviklet en relativt stram struktur når det gjelder utlysningsmuligheter og virkemidler i programmene sine.	Dutkanráđđi lea dađi mielde ráhkadan oalle čavga struktuvrra go guoská almmuhanvejolašvuođaide ja doaibmabijuide iežaset prográmmain.
Programmene for samisk forskning er imidlertid innvilget visse særordninger:	Sámi dutkamiid prográmmaide leat goitge juolluduvvon muhtin sierraortnegat:
- Studentstipend er en stipendtype som Forskningsrådet ikke lenger benytter seg av som individuell ordning.	- Studeantastipeanda lea stipeanda maid Dutkanráđđi ii šat geavat dábálaš ortnegis.
Enkelte programmer åpner for slike stipend som del av forskerprosjekter.	Muhtin prográmmat rahpet diekkár stipeanddaid oassin dutkanprošeavttaide.
"Program for samisk forskning II" har imidlertid fortsatt mulighet til å utlyse individuelle studentstipend, ettersom man har ansett at behovet eksisterte i større grad her enn innenfor andre forskningsområder.	“Sámi dutkama prográmma II” lea ain joatkán vejolašvuođain almmuhit ovttaskas studeantastipeandda, go leat oaidnán ahte dáppe lei eambbo dárbu go eará dutkanguovlluin.
- Individuelle doktorgradsstipend er heller ikke en kategori som benyttes i andre sammenhenger i Forskningsrådet.	- Ovttaskas doavttirgrádastipeanda iige leat dakkár kategoriija mii adno eará oktavuođain Dutkanráđis.
Doktorgradsstipendene inngår nå i større forskerprosjekter.	Doavttirgrádastipeanddat leat dál oassin stuorit dutkanprošeavttain.
Årsaken til dette er at man anser at veiledningssituasjonen bedres ved at man er del av en forskergruppe, og at sjansene for å fullføre doktorgraden i stipendperioden øker.	Sivvan dasa lea go oidnet ahte bagadallandilli buorrána go lea oassin dutkanjoavkkus, ja de lea maid buoret vejolašvuohta geargat doavttirgrádain stipeandaáigodagas.
Innenfor samisk forskning har man imidlertid tatt hensyn til at en del forskningsmiljøer fortsatt er små og ikke har kapasitet til å bygge opp større prosjekter som kan romme doktorgradsstipendiater, så individuelle doktorgradsstipend har vært en mye benyttet kategori i de to programmene i Forskningsrådet.	Sámi dutkamis leat goitge vuhtii váldán ahte muhtin dutkanbirrasat leat ain vuos nu smávvát eaige leat návccat hukset stuorit prošeavttaid main sáhttet doavttirgrádastipendiáhtat leat mielde, nu ahte ovttaskas doavttirgrádastipeanda lea ollu adnon kategoriija dan guovtti prográmmas Dutkanráđis.
- Ikke prioritering av kvinner: Normalt skal alle Forskningsrådets utlysninger av midler inneholde en passus om at Forskningsrådet vil legge til rette for å styrke rekrutteringen av kvinner til fag med lav kvinneandel og utvikle tiltak for å øke andelen av kvinner i faste vitenskapelige stillinger.	- Nissonolbmot eai vuoruhuvvo: dábálaččat galget buot Dutkanráđi ruhtaalmmuheamit sisttisdoallat oasi dan ektui ahte Dutkanráđđi áigu heivehit vai nannejit nissonolbmuid rekrutterema fágaide, main leat unnán nissonolbmuidoassi, ja ráhkadit doaibmabijuid vai nissonolbmuid oassi lassána fásta dieđalaš virggiin.
Samisk forskning ser ikke ut til å ha behov for slik tilrettelegging, jf. kap. 3.3. Dette vurderes særskilt i forbindelse med hver utlysning.	Sámi dutkamis eai leat oaidnán dárbbu diekkár heiveheapmái, jf. kap. 3.3. Dien árvvoštallet sierra juohke almmuheami oktavuođas.
- Prosjektbeskrivelse på samisk: Bruk av samisk språk i forskningen var ikke noe eksplisitt tema i RHF-programmet, selv om programmet hadde fokus på språkforskning.	- Prošeaktačilgehus sámegillii: sámegiela geavahit dutkamis ii lean čielga fáddán Humanisttalaš ráđi dutkamis, vaikko vel prográmmas lei fokus gielladutkamii.
De to programmene i Forskningsrådet har imidlertid vært opptatt av utviklingen av samisk som vitenskapsspråk.	Dat guokte prográmma leat baicca háliidan ovdánahttit sámegiela dieđalašgiellan.
Det har vært lagt vekt på bruk av samisk i selve forskningsprosessen, og begge programmene har åpnet for prosjektbeskrivelser på samisk.	Lea deattuhuvvon ahte geavahit sámegiela dutkanproseassas, ja goappaš prográmmat leat rahpan vejolašvuođa ahte prošeaktačilgehusat leat sámegillii.
Av praktiske grunner må Forskningsrådet også ha en versjon på norsk eller engelsk, så søkerne har måttet vedlegge oversettelse, som Forskningsrådet har finansiert.	Praktihkalaš sivaid geažil dárbbaša Dutkanráđđi dárogillii dahje eŋgelasgillii, nu ahte ohccit leat ferten jorgaluvvon mildosa bidjat ohcama fárrui, maid Dutkanráđđi lea ruhtadan.
Dette har vært en særordning for disse programmene.	Diet lea leamaš sierra ortnet dán guovtti prográmmas.
6.3.11 Departementenes rolle	6.3.11 Departemeanttaid rolla
Programmene for samisk forskning er og har vært grunnforskningsprogrammer.	Sámi dutkamiid prográmmat leat ja leat leamaš vuođđodutkanprográmmat.
I RHF var ingen sektordepartement involvert i finansieringen, midlene ble fordelt fra Rådets tildeling fra daværende Kirke- og undervisningsdepartementet. I Norges forskningsråd finansierer de fleste departementene forskning innenfor sine sektorer, også i grunnforskningsprogrammer.	HDR ii lean oktage sektordepartemeanta mielde ruhtadeamis, ruđat juhkkojedje Ráđi juolludeamis dalá Girko- ja oahpahusdepartemeantas. Norgga dutkanráđis ruhtadit eanas departemeantat dutkamiid iežaset surggiin, maiddái vuođđodutkanprográmmain.
I "Program for samisk forskning" hadde Kommunal- og regionaldepartementet, senere Arbeids- og inkluderingsdepartementet et medlem i programstyret.	“Sámi dutkama prográmmas” lei Kommunála- ja regionáladepartemeanta, maŋŋil Bargo- ja searváidahttindepartemeanta miellahttun prográmmastivrras.
I 2003 kom imidlertid utredningen "Departementenes sektoransvar for forskning".	2003 bođii guorahallan “Departemeanttaid sektorovddasvástádus dutkamis”.
Der oppfordres sektordepartementene til ikke å delta i styrer og komiteer i Forskningsrådet.	Doppe ávžžuhuvvojit sektordepartemeanttat ahte eai searvva Dutkanráđi stivrraide ja lávdegottiide.
I "Program for samisk forskning II" har Forskningsrådet likevel ønsket å ha med en representant for Kommunaldepartementet, men denne gangen på observatørplass.	“Sámi dutkama prográmma II” lea Dutkanráđđi goitge sávvan oažžut mielde áirasa Kommunáladepartemeantas, muhto dán háve observatevran.
Kunnskapsdepartementet forvalter sitt ansvar for forskningen på det samiske området gjennom føringer på overordnet nivå, også til Forskningsrådet, formulert i statsbudsjett og forskningsmeldinger.	Máhttodepartemeanta hálddaša iežaset dutkanovddasvástádusa sámi guovlluin go bidjá njuolggadusaid bajit dásis, maiddái Dutkanráđđái, mii lea čállojuvvon Stádabušehttii ja dutkandieđáhusaide.
Det kan være ønsker om å få utredet forhold knyttet til samisk forskning eller ønsker vedrørende innholdet i nye forskningsprogram.	Sáhttet háliidit oažžut guorahallot dilálašvuođaid mat gusket sámi dutkamii dahje sisdoalu hárrái dan ođđa dutkanprográmmas.
Kommunaldepartementet har det overordnede ansvaret for Norges samepolitikk og har, både i sine tildelingsbrev til Forskningsrådet og fra sine posisjoner i programstyrene, ytret ønsker om innretning av programmene.	Kommunáladepartemeantas lea dat bajimus ovddasvástádus Norgga sámepolitihkas ja lea, sihke iežaset juolludanreivviid bokte Dutkanráđđái ja iežaset sajádagain prográmmastivrrain, sávvan leat searvvis prográmmas.
Disse ønskene har stort sett handlet om fokus på de små samiske språkene og kulturene, se 6.3.7.	Diet sávaldagat lea eanas fokus daidda smávit sámegielaide ja kultuvrraide, geahča 6.3.7.
Konklusjon Forskningsrådenes bidrag til å få bygget opp samiske forskningsmiljøer og rekruttere til samisk forskning i humaniora og samfunnsvitenskap har vært betydelig.	Čoahkkáigeassu Dutkanráđi veahkki oažžut huksejuvvot sámi dutkanbirrasiid ja rekrutteret sámi dutkamii humaniora ja servodatdiehtagis lea leamaš mearkkašahtti.
Fra starten, med satsing særlig på studentstipend, gjennom programmer med omfattende satsing både på enkeltforskere, stipendiater og institusjonsstøtte, til større, tverrfaglige prosjekter, har innsatsen tilpasset seg den samiske forskningens behov og bidratt til å knytte tettere forbindelse mellom de samiske forskningsmiljøene i Norge.	Álggos áŋgirušše earenoamážiid studeantastipeanddaid, prográmmaid bokte mas hui čielgasit oččodedje ovttaskasdutkiid, stipendiáhtaid ja ásahusdoarjagiid, gitta stuorit doaresfágalaš prošeavttaide, main árjjat ledje heivehuvvon sámi dutkandárbbuide. Dat leat leamaš veahkkin čatname lagat oktavuođaid sámi dutkanbirrasiin Norggas.
Et særtrekk ved den norske innsatsen er at den har pågått uavbrutt siden 1976. Innenfor den humanistiske og samfunnsvitenskapelige forskningen i forskningsrådene er det bare den frie prosjektstøtten som kan vise til tilsvarende langvarig virksomhet.	Earenoamášvuohta Norgga áŋgiruššamiin lea ahte lea doaibman bisánkeahttá 1976 rájes. Humanisttalaš ja servodatdieđadutkamis Dutkanráđis lea dušše dat friddja prošeaktadoarjja mii sáhttá čájehit sullásaš guhkesáigásaš doaimma.
Det er absolutt ønskelig at Forskningsrådet starter et nytt program for samisk forskning når det nåværende programmet avsluttes.	Lea duođai hállu ahte Dutkanráđđi fas álggaha ođđa prográmma sámi dutkamii go dálá prográmma loahpahuvvo.
Imidlertid er det viktige problemstillinger i det samiske samfunnet i dag som ikke kan dekkes av et program for humanistisk og samfunnsvitenskapelig samfunn alene.	Leat mávssolaš váttisvuođačuolbma sámi servodagas maid humanisttalaš ja servodatdieđa prográmma okto ii sáhte gokčat.
Forskningsrådet bør derfor vurdere å åpne programmet for tema og problemstillinger innenfor blant annet større deler av klima- miljø- og reindriftsforskningen, i tråd med ønsker formulert både av Sametinget og den siste forskningsmeldingen.	Dan dihte berre Dutkanráđđi álggahit prográmma fáttaide ja váttisvuođačuolmmaide earret eará stuora osiin dálkkádat-, biras- ja boazodoallodutkamis, nugo Sámediggi ja dat maŋemus dutkandieđáhus leat sávvan.

2.6 Oassálastin almmolašrievttálaš... - regjeringen.no	2.6 Oassálastin almmolašrievttálaš hálddašeapmái, ILO-konvenšuvnna nr. 169 artihkal 15
«Artikkel 15 krever at samenes rett til ressurser på de områder de befolker skal være den samme som den rett til ressurser en eier generelt har etter norsk rett, samt at de skal sikres innflytelse og deltakelse over beslutninger som treffes av myndighetene med hensyn til ressursutnyttelsen.	Go professorat Geir Ulfstein ja Hans Petter Graver árvvoštalaiga álbmotrievttálaččat ráđđehusa álgovuolggalaš finnmárkkuláhkaevttohusa, de soai čujuheigga dasa ahte ILO-konvenšuvdna 169 artihkal 15 mielddisbuktá vuoigatvuođa sápmelaččaide oassálastit almmolašrievttálaš resursahálddašeapmái iežaset guovlluin earret eará čujuhettiin dasa ahte jus artihkal 15 ii mearkkaš eará go dan mii čuvošii dohkkehuvvon eaiggátvuođas ILO-konvenšuvnna nr. 169 artihkal 14 nr. 1 vuođul, de artihkkala 15 njuolggadusas livččii uhccán iehčanas mearkkašupmi.
š […] «... Skal loven oppfylle artikkel 15 må dessuten samene sikres deltakelse i offentlige beslutninger om offentligrettslige avgjørelser som berører deres rettigheter.	(Artihkal 15 gáibida ahte sámiid resursavuoigatvuohta dain guovlluin main sii ásset, galgá leat seammá go dat resursavuoigatvuohta mii eaiggádis oppalaččat lea Norgga rievtti vuođul, ja ahte galgá sihkkarastojuvvot mielváikkuhanváldi ja oassálastin daidda mearrádusaide maid eiseválddit dahket resursaávkkástallama ektui....
«Deltakelsesrettighetene som må tilstås er sterkere enn alminnelige partsrettigheter i forvaltningsloven.	(Dat oassálastinvuoigatvuođat mat addojuvvojit, leat nannoset go hálddašanlága dábálaš oasehasvuoigatvuođat.
Dette følger av at bestemmelsen direkte taler om «participate in the useš i motsetning til for eksempel artikkel 15 nr. 2 som taler om «consult these peoplesš og artikkel 6 som taler om «consult the peoples concernedš.	Dát čuovvu das go mearrádus dadjá njuolgga ahte «participate in the useš vuostálasat dasa maid ovdamearkka dihtii artihkal 15 nr. 2 gohčoda «consult these peoplesš ja artihkal 6 fas «consult the peoples concernedš.
Etter ordlyden er det nærliggende å legge til grunn at urfolket må være representert i de organer som treffer vedtak og forestår forvaltningen av ressurser på urfolkets områderš.	Hámuheami vuođul lea lunddolaš atnit vuođđun ahte álgoálbmogat galget leat ovddastuvvon dain orgánain mat mearridit ja evttohit álgoálmoga guovlluid resursahálddašeami.)
6 Mattrygghet i nord	6 Biebmodorvvolašvuohta davvin
Magritt Brustad, Senter for samisk helseforskning, Universitetet i Tromsø	Magritt Brustad, Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš, Romssa Universitehta
Ammar Ali Hassan, Senter for samisk helseforskning, Universitetet i Tromsø	Ammar Ali Hassan, Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš, Romssa Universitehta
Torkjel M. Sandanger, Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø	Torkjel M Sandanger, Servodatmedisiinnalaš instituhtta, Romssa Universitehta
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
Undersøkelser har vist at noen typer tradisjonskost, dvs. mat fra lokalmiljøet, blir benyttet i relativt stor grad i husholdningen i Nord-Norge.	Guorahallamat čájehit ahte muhtin lágan árbevirolaš borramušaid, nappo lagasbirrasa biepmuid, ávkkástallet relatiivalaččat ollu Davvi- Norgga ruovttudoaluin.
Lokal mat er ofte rik på næringsstoffer, men noen matvarer kan i tillegg til høyt innhold av næringsstoffer også inneholde miljøgifter.	Báikkálaš biepmuin lea dávjá biebmoávnnasvallji, muhto soames biepmuin sáhttet leat, lassin ollu biebmoávdnasiidda, maiddái birasmirkkot.
Dette gjelder da ofte mat fra havet.	Dat gusto dávjá biepmuide maid mearas viežžá.
Dokumentasjonen har vært mangelfull med hensyn til innholdet av persistente organiske miljøgifter og tungmetaller i reinkjøtt.	Dokumentašuvnnat leat leamaš váilevaččat persisteanta orgánalaš birasmirkkuid ja lossametállaid sisdoalu dáfus bohccobierggus.
Nyere forskning har imidlertid vist at reinkjøtt fra ulike reinbeitedistrikt i Norge inneholder svært lave nivåer av miljøgifter, og at det ikke er grunn til å tro at konsum av reinkjøtt utgjør noen helserisiko for mennesker grunnet miljøgifter.	Ođđa dutkamat leat aŋkke čájehan ahte bohccobierggus iešguđet orohagain Norggas leat hui unnán birasmirkkot ja ii leat vuođđu jáhkkit ahte bohccobierggu borran lea dearvvašvuođavárran olbmuide birasmirkkuid geažil.
Tvert imot har reinkjøttet vist seg å inneholde betraktelig høyere nivåer av en rekke næringsstoffer sammenliknet med storfekjøtt.	Baicca lea nuppe ládje, ahte ollu biebmoávdnasat leat bohccobierggus mearkkašahtti eanet go buohtastahttá vuoksábiergguin.
Mølja, eller fersk torsk, lever og rogn, har vært, og er fortsatt viktig for å opprettholde god vitamin D-status for kystbefolkningen i nord i mørketiden.	Mullju, dahje varas dorski, vuoivvas ja meađđemat, leat leamaš ja leat ain dehálaččat doalahit buori D vitamiinna dási davviguovlluid mearraálbmogis skábman.
Befolkningen er derimot advart mot å spise fiskelever fra fjordfisk, grunnet innholdet av miljøgifter.	Álbmoga leat aŋkke váruhan borramis vuotnaguliid guollevuoivasa, birasmirkosisdoalu geažil.
Spenningsfeltet mellom de positive sidene med arktisk kost, slik som den høye næringstettheten, og de negative, som dreier seg om miljøgifter i denne kosten, refereres ofte til som det arktiske dilemma.	Gealdda gaskal árktalaš biebmodoalu positiiva beliid, nugo alla biebmoávnnashivvodat, ja negatiiva beliid, mat fas muitalit birasmirkkuid gávdnoštumis dán biebmodoalus, bájuhit dávjá Árktalaš dilemman.
I hvilken grad usikkerhet knyttet til mattrygghetsspørsmål i relasjon til tradisjonskost har påvirket den samiske befolkningens valg av mat og matvaner, er ikke kjent.	Ii leat diehtu man mađe eahpesihkarvuohta čadnon biebmodorvvolašvuođagažaldahkii árbevirolaš biebmodoalu dáfus lea váikkuhan sámi álbmoga biebmo- ja borramušdábiid válljemii.
6.1 Innledning	6.1 Álggaheapmi
Lokal mat har tradisjonelt utgjort en viktig del av kostholdet hos befolkningen bosatt i nordområdene.	Báikkálaš biebmu lea árbevirolaččat leamaš dehálaš oassi davviguovllu álbmoga biebmodoalus.
Nyere kostholdsforskning har vist at mat fanget, høstet eller fisket i nærområdet fortsatt kan utgjøre en betydelig del av kosten til befolkningen i nord.	Ođđa biebmodoallodutkamat čájehit ahte biebmu, maid leat bivdán, čoaggán dahje guolástan lagasbirrasis, ain sáhttá dahkamin mealgadaš oasi davviguovllu álbmoga biebmodoalus.
Analyser av næringsstoffer i sentrale matvarer i tradisjonskost i nord har vist høy næringstetthet av en rekke essensielle næringsstoffer.	Davviguovllu árbevirolaš biebmodoalu guovddášlaš biepmuid biebmoávdnasiid guorahallamat leat vuosihan alla meriid ollu essensiála biebmoávdnasiin.
Samtidig har det vært en økende bekymring rundt det faktum at mat fra nordområdene har vært spesielt utsatt for langtransportert forurensning fra kilder lengre sør.	Seammás lea lassánan fuolastuvvan das go davviguovlluid biepmuide lea erenoamážit čuohcan guhkemátkkiid fievrriduvvon nuoskkideapmi gálduin mealgat lullelis.
Bruk av mat fra havet, slik som marine pattedyr, men også fiskelever og feit fisk, har vært gjenstand for bekymring grunnet innhold av miljøgifter.	Meara biepmuid, nugo meara njiččehasaid, ja maiddái guollevuoivasa ja buoiddes guoli, ávkkástallan lea maiddái leamaš fuolastuvvama ággan birasmirkosisdoalu geažil.
Spenningsfeltet mellom de positive sidene med arktisk kost, slik som den høye næringstettheten, og de negative, som da omhandler tilstedeværelsen av miljøgifter i denne kosten, refereres ofte til som det arktiske dilemma.	Gealdda gaskal árktalaš biebmodoalu positiiva beliid, nugo alla biebmoávnnashivvodat, ja negatiiva beliid, mat muitalit luonddumirkkuid gávdnomis dán biebmodoalus, bájuhuvvo dávjá Árktalaš dilemma namahusain.
Det meste av forskningen rundt denne tematikken har vært gjort i land som Grønland, Arktisk Canada og USA, og da gjerne ut fra en urfolkskontekst fordi kosthold som er aktualisert angående det arktiske dilemma, ofte har vært assosiert med tradisjonskost til ulike urfolksgrupper bosatt i disse områdene.	Eanaš dutkamiid dán fáttás leat dahkan riikkain nugo Ruonáeatnamis, árktalaš Kanadas ja USA:s, ja de áinnas eamiálbmotkonteavsttas, daningo biebmodoaluid maid leat čalmmustahttán árktalaš dilemma olis dávjá leat assosieren dáid guovlluid guhtet eamiálbmotjoavkkuid árbevirolaš biepmuide.
Denne artikkelen omhandler det arktiske dilemma der det sentrale er å kunne oppsummere hva som finnes av kunnskap og forskning fra områder med samisk og norsk bosetning i Norge, angående mattrygghet relatert til tradisjonskost.	Dát artihkal muitala árktalaš dilemmas, ja váldočalmmustahttimin lea čoahkkáigeassit makkár dieđut ja dutkamat gávdnojit biebmodorvvolašvuođas čadnon árbevirolaš biepmuide sámi ja dáčča ássanguovlluin Norggas.
6.2 Det arktiske dilemma	6.2 Árktalaš dilemma
Mattrygghet er et sentralt tema i forskning på kosthold og ernæring blant urfolk i nordområdene.	Biebmodorvvolašvuohta lea guovddáš fáddá davviguovlluid eamiálbmogiid biebmodoalu ja biepmuid dutkamis.
Det arktiske dilemma brukes ofte som betegnelse på kommunikasjonsutfordringer knyttet til mattrygghet i nordområdene.	Árktalaš dilemma dávjá atnet namahussan gaskkustanhástalusaide mat leat čadnon biebmodorvvolašvuhtii davviguovlluin.
Mye av maten som er høstet fra naturen i nord, spesielt mat fra havet, inneholder høye konsentrasjoner av essensielle næringsstoffer.	Ollu biepmus maid leat viežžan luonddus davvin, erenoamážit mearas vižžon biepmus, leat alla essensiála biebmoávnnasmearit.
Kostholdsundersøkelser fra urfolksgrupper i arktisk Canada har vist et betydelig høyere inntak av essensielle næringsstoffer for studiedeltakerne på dager der maten besto av typisk tradisjonskost, sammenliknet med dager der de spiste mer «moderne kost».	Biebmodoalloguorahallamat árktalaš Kanada eamiálbmotjoavkkuin leat čájehan ahte guorahallamiid oasseváldit ožžo mearkkašahtti eanet essensiála biebmoávdnasiid daid beivviid go borramuššan lei dábálaš árbevirolaš biebmu, buohtastahttojuvvon beivviiguin go borramuššan lei eanet “ođđaáigásaš biebmu”.
For næringsstoffene vitamin D, jern og sink var inntaket mer enn fordoblet på dager der kosten besto av mat fra lokalmiljøet.	Biebmoávdnasiid D vitamiinna, ruovddi ja siŋkka ávkkástallan lei eanet go duppalduvvon daid beivviid go biebmu bođii lagasbirrasis.
Undersøkelser fra inuitter på Grønland har vist at når kostholdsendringer har beveget seg fra tradisjonskost og bruk av lokalt høstet mat til et mer vestlig kosthold, har inntaket av noen næringsstoffer gått ned.	Guorahallamat Ruonáeatnama inuihtain čájehit ahte go biebmodoallu lea rievdan árbevirolaš biepmuin ja lagasbirrasis vižžon biepmuin eanet oarjemáilmmi biebmodollui, de lea muhtin biebmoávdnasiid ávkkástallan njiedjan.
Reduksjon i bruk av lokal mat har også vært assosiert med økning i diabetes type 2 og forekomst av overvekt.	Báikkálaš biepmu geavaheami njiedjan leat maiddái assosieren sohkardávdda tiipa 2 lassáneapmái ja buoidumii.
I tillegg til at lokal mat er relatert til en rekke positive helseaspekter på grunn av den høye næringstettheten og det lave innholdet av «tomme kalorier», er bruk av slik kost også kostnadsbesparende.	Lassin dasa ahte báikkálaš bibmui leat čadnon ollu positiiva dearvvašvuođabealit danin go das lea alla biebmoávnnashivvodat ja unnán “guoros kaloriijat”, de dakkár biepmuid ávkkástallamis maiddái seastá ruhtaolggosgoluid.
Bruk av lokal mat er i tillegg med på å opprettholde og videreføre kunnskap om hvordan utnytte matressursene lokalt, samtidig som maten kan betraktes som markør for sosiale og kulturelle verdier.	Báikkálaš biepmuid ávkkástallan lea nai veahkkin doalahit ja viidásit doalvut máhtu movt báikkálaš biebmoriggodagain ávkkástallá, seammás go daid biepmuid sáhttá atnit sosiála ja kultuvrralaš árvvuid dovdomearkan.
Tilstedeværelse av ulike typer miljøgifter har imidlertid ført til ulik grad av usikkerhet angående i hvilken grad det er helsemessig trygt å benytte lokal mat.	Iešguhtetlágan birasmirkkuid gávdnon lea aŋkke dagahan iešguđet dását eahpesihkarvuođa čadnon dasa man dorvvolaš báikkálaš biepmu lea ávkkástallat dearvvašvuođa dáfus.
Utfordringer knyttet til balansert kommunikasjon av informasjon om disse forhold, der de positive sidene vektes opp mot de negative, er kjernen i det såkalte arktiske dilemmaet.	Hástalusat mat gusket dasa movt balanserejuvvon vugiin gaskkustit dieđuid áššis, mas positiiva beliid vihkkedallet negatiiva beliid ektui, leat vuođđun dan nu gohčoduvvon árktalaš dilemmas.
6.3 Miljøgifter i mat fra nordområdene	6.3 Birasmirkkot davviguovlluid biepmuin
6.3.1 Persistente organiske miljøgifter (POPs)	6.3.1 Persisteanta orgánalaš birasmirkkot (POPs)
Persistente organiske miljøgifter (POPs) er fremmedstoffer som nedbrytes veldig langsomt i naturen.	Persisteanta orgánalaš birasmirkkot (dárogillii oaniduvvon POPs) leat amasávdnasat mat hui njozet suddet luonddus.
De fleste av disse stoffene er fettløselige, noe som gjør at de kan lagres spesielt i den fettrike marine næringskjeden.	Eanaš dain ávdnasiin leat buoiddis suddi ávdnasat, mii dagaha ahte sáhttet vurkejuvvot erenoamážit buoidevallji mariinna biebmogollosii.
I og med at de marine næringskjedene består av mange ledd, vil konsentrasjonene bli høyest på toppen av næringskjedene, hvor disse fettløselige stoffene anrikes i fettrike vev og organer (fig. 1).	Danin go mariidna biebmogollosis leat nu ollu lađđasat, de čoaggása eanemus mirko biebmogollosa bajimus oassái, gos dát buoiddis suddi ávdnasat lasket buoidevallji gođđosiin ja orgánain (fig. 1).
Dette gjør at den marine næringskjeden inneholder høyere nivåer av POPs enn den terrestriske næringskjeden (fig. 2).	Dat dagaha ahte mariidna biebmogollosis lea eanet POPs go terestalaš biebmogollosis (fig. 2).
Eksempler på POPs er dioksiner, polyklorerte bifenyler (PCB) og pesticider (DDTs).	Ovdamearkkat POPs ávdnasiin leat dioksiinnat, polyklorerejuvvon bifenylat (PCB) ja pesticiidat (DDTs).
Figur 6.1 Den marine næringskjeden er fettrik og består av mange ledd.	Figuvra 6.1 Mariidna biebmogoallus lea buoidevalljái ja das leat ollu lađđasat.
For hvert ledd i kjeden øker nivåene av fettløselige miljøgifter.	Juohke lađđasis gollosis lassána buoiddis suddi birasmirkkuid hivvodat.
Figur 6.2 Den terrestriske næringskjeden har ikke like mange ledd som den marine næringskjeden, og derfor oppkonsentreres ikke miljøgifter i samme grad.	Figuvra 6.2 Terestalaš biebmogollosis eai leat lihka ollu lađđasat go mariidna biebmogollosis, ja danin birasmirkkot eai čoaggás seamma mađe.
Mye er fortsatt ukjent angående POPs effekt på menneskers helse, spesielt med tanke på laveksponeringen over tid som bidraget fra mat representerer.	Ollu ain eat dieđe POPs:a váikkuhusain olbmuid dearvvašvuhtii, erenoamážit go jurddaša veahážiid eksponerema áiggi badjel, mii boahtá biepmu bokte.
Strukturelt har disse miljøgiftene en form som ligner på noen av kroppens egne hormoner, og man frykter at såkalt hormonhermende effekter av disse stoffene kan være helseskadelige.	Struktuvrralaččat lea dain birasmirkkuin hápmi mii sulastahttá muhtun goruda iežas hormovnnaid, ja lea ballu ahte daid ávdnasiid nu gohčoduvvon hormonáđastahtti beavttut sáhttet leat vahágin dearvvašvuhtii.
Det finnes få lokale kilder til POPs i nord.	Davvin leat unnán báikkálaš POPs-gáldut.
Tilstedeværelse av disse forbindelsene i nordområdene er i all hovedsak forårsaket av at disse stoffene transporteres med luftstrømmer fra kilder utenfor Norges grenser fra høyindustrialiserte land i Europa, Nord-Amerika og Asia (fig. 3).	Dat ávdnasat gávdnojit davviguovlluin eanemusat dan sivas go leat boahtán áibmorávnnjiiguin gálduin Norgga rájiid olggobealde, allaindustrialiserejuvvon riikkain Eurohpás, Davvi-Amerihkás ja Asias (fig. 3).
Konsentrasjoner av mange miljøgifter som PCB, DDT, og dioksiner i miljøet og mennesker har gått kraftig ned i løpet av de siste 20 årene.	Ollu birasmirkkuid, nugo PCB, DDT ja dioksiidaid, mearit birrasis ja olbmuin leat njiedjan sakka maŋemus 20 jagis.
En reduksjon på så mye som 70 % har vært antydet.	Nu ollu go 70 % njiedjan lea geažuhuvvon.
Dette estimatet er basert på målinger av POPs i morsmelk og blodprøver hos mennesker.	Dán estimáhta vuođđun leat POPs mihtideamit olbmuid čižžemielkkis ja varraiskosiin.
Årsaken til denne nedgangen er forbud og strengt regelverk for bruk og utslipp av disse stoffene i naturen.	Sivvan njiedjamii leat gildosat ja garra njuolggadusat dáid ávdnasiid atnima ja luoitima dáfus luonddus.
Andre miljøgiftgrupper har vist økning i nivåer inntil ganske nylig, for eksempel flammehemmende stoffer og noen perfluorerte forbindelser.	Eará birasmirkojoavkkuid dássi orru lassánan gitta dáid gieskkaid rádjái, ovdamearkka dihte dollaárri ávdnasat ja soames perfluorerejuvvon ovttastusat.
Resultatene fra The Arctic Monitoring Programme fra årene 1998, 2002 og 2009 har vist at nivåene av persistente organiske miljøgifter er generelt lave i nordområdene sammenliknet med tempererte regioner i sør.	The Arctic Monitoring Programme bohtosat jagiin 1998, 2002 ja 2009 leat čájehan ahte persisteanta orgánalaš birasmirkkuid dásit leat obbalaččat vuollegaččat davviguovlluin, go buohtastahttá tempererejuvvon guovlluiguin máddelis.
6.3.2 Tungmetaller	6.3.2 Lossametállat
Tungmetaller finnes naturlig i naturen eller kan være menneskeskapt.	Lossametállat gávdnojit lunddolaččat luonddus dahje sáhttet olbmuid geažil ihttán.
Naturlige kilder til tungmetaller kan være ulike bergarter, jordskorpa eller vulkanske utbrudd, mens de vanligste menneskeskapte kildene er jordbruksaktivitet, gruvedrift, ulike former for industri og avfallsdeponeringer.	Lunddolaš lossametállagáldut sáhttet leat iešguđetlágán báktešlájat, eanagiera dahje dollaváriid jamahus, ja dábáleamos olmmošdagahuvvon gáldut leat eanandoallodoaimmat, ruvkedoaimmat, iešguđethámat industriijat ja doapparbeaitagat.
Mat er hovedeksponeringskilden til tungmetaller for mennesker, mens eksponering fra luft eller direktekontakt med hud eller øyne bidrar i mindre grad.	Biebmu lea olbmuide lossametállaid dáfus váldoeksponerengáldu, ja eksponeren áimmu bokte dahje njuolggoguoskkahusain liikái dahje čalmmiide váikkuha unnibuš.
Kvikksølv, bly, nikkel og kadmium er sentrale tungmetaller der for høye nivåer vil kunne gi negative helseeffekter hos mennesker.	Eallisilba, ladju, nihkkel ja kadium leat guovddáš lossametállat main beare alla dásit sáhttet negatiivalaččat váikkuhit olbmuid dearvvašvuhtii.
Det er antatt at disse stoffene i store nok konsentrasjoner vil kunne gi blant annet neurologiske effekter og økt risiko for infertilitet.	Doivot ahte dain ávdnasiin, doarvái stuora meriin, galgá sáhttit leat ea.ea. neurologalaš beaktu ja lasihit šattohisvuođa vára.
Overgang til blyfri bensin har gitt en kraftig reduksjon i atmosfærisk nedfall av bly over Europa og Nord-Amerika, mens kadmium viser litt ulike trender.	Molsun lajoheames bensiidnii lea sakka unnidan áibmogearddálaš ladjogahččama Eurohpá ja Davvi-Amerihká badjel, ja kadium ges čájeha iešguđetlágán trendaid.
De høyeste konsentrasjonene av tungmetaller i nordområdene forekommer nær kopper-/nikkelsmelteverkene ved Nikel og Monchegorsk på Kolahalvøya, og Norilsk i Sibir.	Alimus lossametállamearit davviguovlluin leat lahka veaike/nihkkelsuddadanbáikkiid Nihkkelis ja Monchegorskas Guoládatnjárggas, ja Norilskas Sibirjás.
6.4 Lokal mat fra Nord-Norge og det arktiske dilemma	6.4 Davvi-Norgga báikkálaš biepmut ja árktalaš dilemma
Det finnes noen få undersøkelser der både innhold av miljøgifter og næringsstoffer i lokale matvarer fra Nord-Norge har vært studert i et såkalt arktisk dilemma-perspektiv.	Gávdnojit duššo moadde guorahallama main leat geahčadan sihke birasmirko- ja biebmoávnnassisdoalu Davvi-Norgga báikkálaš biepmuin nu gohčoduvvon arktalaš dilemma-perspektiivvas.
Dette gjelder for fiskemåltidet mølja (fersk torsk, lever og rogn) og reinkjøtt og andre produkter fra rein.	Dat gusket mullju nammasaš guolleborramuššii (varas dorski, vuoivvas ja meađđemat) ja bohccobirgui ja eará buktagiidda bohccos.
Dette kapitlet oppsummerer derfor resultater fra forskning som er gjort i Nord-Norge når det gjelder dette temaet i relasjon til disse matvarene.	Dát kapihtal čoahkkáigeasságe danin bohtosiid dutkamiin maid leat dahkan Davvi-Norggas dán fáttás, dáid biepmuid guovdu.
6.4.1 Inntak av reinkjøtt og organer fra rein	6.4.1 Bohccobierggu ja eará bohccoorgánaid borran
Reinkjøtt og andre organer fra rein har vært og er sentrale bestanddeler i kostholdet til deler av den samiske befolkningen i Norge.	Bohccobiergu ja eará orgánat bohccos leat leamaš ja leat ain guovddáš gáhppálagat muhtin oasi Norggabeale sámi álbmoga biebmodoalus.
Kostholdsundersøkelser har vist til høyt inntak spesielt i samisk befolkning bosatt på innlandet, men også ved kysten har samisk befolkning et noe høyere inntak av reinkjøtt enn ikkesamisk befolkning.	Biebmodoalloguorahallamat leat čájehan ahte ollu borret bohccobierggu erenoamážit sápmelaččat geat orrot nannámis, muhto maiddái riddoguovlluin ávkkástallá sámi álbmot veaháš eanet bohccobierggu go sii geat eai leat sápmelaččat.
Høyt inntak av reinkjøtt har vært assosiert med lavere risiko for jernmangel i befolkningen.	Borrat ollu bohccobierggu leat navdán unnidit varrasonahatvára álbmogis.
Kunnskap om både miljøgifter og næringsinnhold i reinkjøtt har lenge vært mangelfull i Norge.	Dieđut sihke birasmirkkuin ja bohccobierggu biebmoávnnassisdoalus lea guhká leamaš váilevaš Norggas.
Dette var en sentral motivasjonsfaktor for at man satte i gang prosjektet «Reinkjøtt som næringsmiddel».	Dat lei guovddáš oalgguhussan “Bohccobierggu biebmoávdnasat/Reinkjøtt som næringsmiddel” prošeavtta álggaheapmái.
I 2012 resulterte dette prosjektet i en doktorgradsavhandling.	Jagis 2012 válganii prošeavttas doavttergrádačálus.
Forskningsresultater som kommenteres i det følgende, er i hovedsak hentet fra dette doktorgradsprosjektet.	Dutkanbohtosat maid čuovvovaččat namuhit leat oaivenjuolggaduslaččat viežžan dán doavttergrádaprošeavttas.
Reinkjøtt og POPs I rein er det i all hovedsak funnet lave nivåer av persistente organiske forbindelser (POPs), bortsett fra i områder som er berørt av lokal industri.	Bohccobiergu ja POPs Bohccuin leat váldonjuolggaduslaččat gávdnan vuollegis persisteanta orgánalaš ovttastusaid (POPs) meriid, earet guovlluin maidda báikkálaš industriija guoská.
Forhøyet nivå av dioksin har vært målt i noen få enkeltdyr på Varangerhalvøya.	Aliduvvon dioksindási leat mihtidan soames ovttaskas bohccos Várnjárggas.
Nylig er det publisert et arbeid på nivå av POPs i rein og ulike organer fra rein (lever, talg, marg og muskel) basert på datainnsamling fra ulike reinbeitedistrikt i Norge.	Easkabáliid almmuhuvvui čálus bohccuid ja bohccuid iešguđetlágán orgánaid (vuoivasa, buoiddi, ađđama ja deahki) POPs-dási mihtuin, maid leat dahkan datačoakkáldaga vuođul iešguđetlágán boazodoaloorohagain Norggas.
Konklusjonen fra dette arbeidet er at POPs-nivået i rein er svært lavt og ikke vil kunne utgjøre noen målbar helserisiko hos konsumentene, selv hos de som har et høyt inntak.	Konklušuvdna čállosis lea ahte POPs-dássi bohccuin lea hui vuollegaš, iige nagot dahkat mihtidanveara dearvvašvuođavára konsumeanttaide, ii sidjiide ge geat ollu borret bierggu.
Reinkjøtt og tungmetaller I dyr som går ute på beite størstedelen av eller hele året, kan tungmetaller være et større problem enn POPs.	Bohccobiergu ja lossametállat Elliide, mat eanas áiggi jagis dahje olles jagi guhtot olgun, sáhttet lossametállat leat stuorát váttisvuohtan go POPs.
Det er funnet til dels høye nivåer av kadmium og bly i nyre og lever fra rein i Norge (Mattilsynet, 2003).	Leat gávdnan oalle alla kadium- ja ladjodásiid Norgga bohccuid monemuččain ja vuoivasiin (Biebmobearráigeahčču, 2003).
Det har også vært påvist en markert nord-sør-gradient, hvor de laveste nivåene er påvist i nordlige deler av Norge.	Lea maiddái čájehuvvon ahte lea mihtilmas davvi-lulli gradieanta, mas oaidnit ahte vuollegeamos dásit leat Norgga davit osiin.
I nevnte avlagte doktorgradsarbeid fra prosjektet «Rein som næringsmiddel» ble denne nord-sør-forskjellen bekreftet for kadmium, men de geografiske forskjellene var likevel ikke entydige.	Namuhuvvon doavttergrádabarggus “Bohccobierggu biebmoávdnasat” prošeavtta olis duođaštuvvui dát davvi-lulli erohus kadiuma guovdu, muhto geográfalaš erohusat eai aŋkke buot čujuhan ovtta guvlui.
Figur 4 viser geografiske forskjeller i nivå av kadmium og bly i reinkjøtt fra ulike reinbeitedistrikt i Norge.	Figuvra 4 vuosiha geográfalaš erohusaid bohccobierggu kadium- ja ladjodásiin guhtege orohagas Norggas.
En mulig forklaring til på det relativt høye nivået i Fávrrosorda kan være at tungmetaller fra gruvedriften i nabodistriktet Ábborassa fraktes med vinden til dette distriktet og akkumuleres i større grad her enn i kildedistriktet.	Fávrrosordda gorálaš alla dási sáhttá vejolaččat čilget dainna ahte lossametállat, mat bohtet ruvkedoaimmas ránnjáorohagas Ábboráššas, fievrriduvvojit biekkain orohahkii ja akkumulerejuvvojit eanet dáppe go gáldoorohagas.
Dette er et fenomen som også er observert i andre nordiske land, at området nærmest gruvedriftsanlegget har lavere konsentrasjoner av tungmetaller enn nabodistriktene.	Dat lea albmoneapmi maid maiddái leat oaidnán eará davviriikkalaš riikkain, ahte guovllus lagamusas ruvkedoaibmarusttega leat vuollegeappot lossametállaárvvut go ránnjáorohagain.
Det konkluderes i doktorgradsarbeidet med at reinkjøtt, uavhengig av opprinnelsesdistrikt, er trygt å spise for konsumentene fordi de nivåene av tungmetaller som er påvist, er betydelig lavere enn grenseverdier som er satt for potensielt helsefarlig effekt for mennesker.	Doavttergrádabarggus loahppaboađusin lea ahte bohccobierggu, sorjjasmeahttumit guđe riikkas boahtá, lea dorvvolaš konsumeanttaide borrat, danin go lossametállaárvvuid maid leat gávdnan leat ollu vuollegeappot go rádjeárvvu maid leat bidjan vejolaš dearvvašvuođavahágahtti beaktun olbmuide.
I doktorgradsarbeidet ble det påvist til dels høye nivåer av kadmium i reinlever.	Doavttergrádabarggus gávdne muhtin muddui alla kadiumdásiid bohccovuoivasis.
Men det konkluderes likevel med at dette ikke representerer en helserisiko fordi det kreves et urealistisk høyt inntak av reinlever for å komme over anbefalt grenseverdi som er fastsatt som helseskadelig for kadmium.	Muhto goitge konkluderejuvvo ahte dat ii ovddas dearvvašvuođavára, danin go ollet badjel ávžžuhuvvon rádjeárvvu mii lea bidjon dearvvašvuođavahágin kadiuma
Vi snakker da om et inntak av reinlever tilsvarende 2,7 kg per måned i løpet av ett år. Næringsstoffer i reinkjøtt	dáfus, dasa gáibiduvvo ahte borrá máđoheames ollu bohccovuoivasa, namalassii 2,7 kg juohke mánu ovtta jagis.
Den norske matvaretabellen har hatt til dels manglede opplysninger om næringsinnhold i reinkjøtt.	Biebmoávdnasat bohccobierggus Norgga biebmogálvotabeallas leat leamaš veaháš váilevaš dieđut bohccobierggu biebmoávnnassisdoalus.
Gjennom doktorgradsprosjektet «Reinkjøtt som næringsmiddel» har solid dokumentasjon på reinkjøtts innhold av ulike næringsstoffer blitt fremskaffet.	“Bohccobierggu biebmoávdnasat” doavttergrádaprošeavtta bokte leat háhkan nanu duođaštusaid das makkár iešguđetlágán biebmoávdnasat leat bohccobierggus.
I dette arbeidet er prøver fra 100 dyr fra ulike beitedistrikt inkludert i analysen.	Dan barggus leat oassin analysas iskosat 100 heakkas, iešguđetlágán boazodoalloorohagain.
Figurene 6.5–6.7 viser innholdet av de essensielle næringsstoffene B12, jern, sink og selen i reinkjøtt i forhold til andre kjøtt-typer.	Figuvrrat 6.5-6.7 vuosihit essensiála biebmoávdnasiid1 B12, ruovddi, siŋkka ja selena sisdoalu bohccobierggus buohtastahttojuvvon eará biergošlájaiguin.
Ut fra disse figurene framkommer det at næringsinnhold i reinkjøtt er betydelig høyere for alle de nevnte næringsstoffene, sammenliknet med andre dyrearter som ofte inngår i kostholdet i Norge.	Daid figuvrraid vuođul oaidnit ahte biebmoávnnassisdoallu bohccobierggus lea mearkkašahtti alladeappot buot namuhuvvon biebmoávdnasiid dáfus, buohtastahttojuvvon eará elliidšlájaiguin mat dávjá leat oassin biebmodoalus Norggas.
Generelt har det vært kjent at viltprodukter slik som rein- og elgkjøtt har høyere næringsstofftetthet enn kjøtt fra husdyr.	Dábálaččat lea gulustuvvon ahte fuođđobuktagiin, nugo bohcco- ja sarvvabierggus, lea alladeappot biebmoávnnashivvodat go omiin.
Dokumentasjonen på dette er fortsatt mangelfull for elgkjøtt.	Duođaštusat das leat ain váilevaččat sarvvabierggu hárrái.
Den største kontrasten mellom reinkjøtt og andre kjøtt-typer ble funnet for vitamin B12, med en firedobling, eller mer i forskjell (fig. 6.5).	Stuorámus erohus gaskal bohccobierggu ja eará biergošlájaid gávdnui B12 vitamiinnas, mas erohus lei njealjegeardánit, dahje eanet (fig. 6.5).
Med essensielle næringsstoffer menes næringsstoffer som mennesket er avhengig av å få tilført via kosten fordi	Essensiála biebmoávnnasin oaivvilduvvojit biebmoávdnasat maid olmmoš gáibida biepmu bokte oažžut, daningo
kroppen ikke er i stand til å produsere disse stoffene i tilstrekkelig grad selv.	gorut ii ieš nagot daid ávdnasiid doarvái ráhkadit.
Mangel på essensielle næringsstoffer over tid gir mangelsykdommer med ulik grad av alvorlighet, avhengig av hvor lenge mangelen har pågått og hvor lave nivåene av disse næringsstoffene er i kroppen.	Essensiála biebmoávdnasiid váilevašvuohta guhkit áiggi dagaha iešguđet duođalašvuođadását vátnedávddaid, čadnon dasa man guhka vátni bistá ja man vuollegis mearit dain biebmoávdnasiin leat gorudis.
De fleste mangelsykdommer vil helbredes ved økt inntak av næringsstoffer, mens for noen mangelsykdommer vil langvarig mangel gi varig sykdom eller skade.	Eanas vátnedávddaid dálkkoda go oažžu eanet biebmoávdnasiid, vaikko muhtin vátnedávddat guhkitáiggi váilevašvuođas sáhttet dagahit bistevaš buozalmasvuođa dahje vahága.
Reinkjøtt er et magert kjøtt.	Bohccobiergu lea silis.
Figur 8 viser at fettprosenten i reinkjøtt er tilsvarende det som er i kyllingkjøtt.	Figuvra 8 čájeha ahte buoideproseanta bohccobierggus lea seamma go vuoncábierggus.
Norske ernæringsmyndigheter har anbefalt redusert inntak av animalsk fett i befolkningen for å forebygge sykdom.	Norgga biebmoeiseválddit leat álbmoga ávžžuhan unnidit animálalaš buoiddi borrama, vai eastadit buozalmasvuođaid.
Reinkjøtt fremstår derfor som et sunt valg, og bruk av rein som kjøttalternativ kan være fordelaktig for å tilstrebe et kosthold i tråd med offisielle kostråd.	Bohccobiergu orru danin dearvvašlaš válljejupmin, ja bohccobierggu atnit biergomolssaeaktun sáhttá leat ávkin olaheamis biebmodoalu mii čuovvu almmolaš biebmorávvagiid.
Etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 ble reinbeitedistriktene i sørlige del av Nordland fylke og Trøndelag hardest rammet av radioaktivt nedfall. Radioaktivt cesium (137Cs) har vært det mest alvorlige problemet grunnet den lange halveringstiden på om lag 30 år.	Radioaktiivvalašvuohta bohccuin Maŋŋel jagi 1986 Tsjernobyla lihkuhisvuođa čuozai radioaktiiva gahččan garrasepmosit Nordlándda fylkka lulimus oassái ja Trøndelagai. Radioaktiiva cesiuma (137Cs) lea leamaš duođaleamos váttisvuohtan dan sivas go das lea guhkes beallidanáigi, birrasiid 30 jagi.
Mattilsynet gjør regelmessige målinger av radioaktivt innhold i reinkjøtt.	Biebmobearráigeahčču jeavddalaččat iská radioaktiivvalaš sisdoalu bohccobierggus.
Måleresultatene viser at det radioaktive innholdet i rein har gått kraftig ned og er betydelig lavere enn det som ble målt de første årene etter Tsjernobylulykken.	Iskosiid bohtosat čájehit ahte radioaktiivvalaš sisdoallu bohccuin lea sakka njiedjan ja lea mealgat vuollegeappot go maid mihtidedje vuosttaš jagiid maŋŋel Tsjernobyl-lihkuhisvuođa.
Rein fra utsatte geografiske områder kan imidlertid fortsatt ha høye verdier.	Bohccuin geográfalaš guovlluin gos vel sáhttá radioaktiivavárra, sáhttet aŋkke ain leat alla árvvut.
Det er derfor aktuelt med videre overvåking og tiltak som målinger av levende dyr, nedfôring før slakting og stikkprøvekontroll av slaktet for å hindre for høy eksponering.	Danin lea áigeguovdil joatkit gozihemiin ja doaibmabijuiguin, nugo ealli elliin iskat radioaktiivadási, biebmat ovdal njuovadeami ja duos dás ain iskat gorudiid, vai hehtte beare alla eksponerema.
Mattilsynet har gitt ut kostholdsråd for inntak av reinkjøtt.	Biebmobearráigeahčču lea almmuhan biebmodoallorávvagiid bohccobierggu borrama hárrái.
Tabell 1 viser hvor mye reinkjøtt du kan spise, avhengig av hvor forurenset maten er.	Tabealla 1 čájeha man ollu bohccobierggu sáhtát borrat, čadnon dasa man nuoskiduvvon biebmu lea.
Grenseverdien for mennesker er satt til maksimum 80 000 becquerel i året.	Olbmuide lea rádjeárvun bidjon eanemusat 80 000 becquerela jahkái.
6.4.2 Mølja- tradisjonskost fra nord	6.4.2 Mullju – árbevirolaš biebmu davvin
Fiskeretten skrei-mølja bestående av fersk torsk, lever og rogn har sterke tradisjoner i Nord-Norge.	Gođđadorskemullju lea guollemális mas lea varas dorski, vuoivvas ja meađđemat, ja lea nanu árbevierru Davvi-Norggas.
Mølja spises primært fra januar til mars når skreien kommer inn i fjordene for å gyte.	Mulju borret dábálaččat ođđajagimánus njukčamánnui go dorski boahtá vuonaide gođđit.
Historiske beskrivelser fra Finnmark forteller om et høyt inntak av denne retten, og at leveren sammen med leverfettet til dels utgjorde hovedkilden til fettinntaket for befolkningen langs kysten.	Historjjálaš válddahusat Finnmárkkus muitalit ahte dán biepmu leat ollu borran ja ahte vuoivvas aktan vuoivvasbuiddiin lei goasii váldogáldun riddoálbmoga buoideborramii.
Mølja fra sei, oftest spist om sommeren, var også en sentral kilde til fett og en rekke essensielle næringsstoffer.	Sáidemullju, maid dávjá geasset borre, lei maiddái guovddáš gáldu buoiddi ja ollu essensiála biebmoávdnasiid háhkamii.
Følgende beskrivelse er hentet fra medisinalberetninger fra 1866 fra legen i Loppa kommune	Čuovvovaš válddahusa leat viežžan Láhpi doaktára medisiinnalaš muitalusain jagis 1866...
En, især af Finner, meget yndet Ret bestaar av Lever af Seien, der knuses i Gryden sammen med Krøkebær og nydes omtrent som Grød;	Okta, erenoamážit sápmelaččaid gaskas, hui árvvusadnon biebmu lea borramuš mas lea sáiddi vuoivvas, maid mollejit báhtái čáhppesmurjjiid fárus ja návddašit sullii nu go buvrru;
dette utgjør paa sine Steder til dels Hovedretten om Sommeren…”	dat lea muhtin guovlluin goasii váldobiebmun geasset...”
Nyere kostholdsforskning fra Nord-Norge har vist at mølja fortsatt kan betraktes som en viktig bestanddel i kosten hos befolkningen spesielt i kystnære strøk.	Ođđa biebmodoallodutkamušat Davvi-Norggas leat čájehan ahte mulju ain orru dehálaš oassi álbmoga biebmodoalus, erenoamážit riddoguovlluin.
I en rekke av kystkommunene svarer opp mot 70 prosent av befolkningen at de spiser mølja sju ganger eller oftere per sesong.	Ollu riddosuohkaniin vástidit gitta 70 proseanta álbmogis ahte borret mulju čieža gearddi dahje dávjjibut juohke áigodagas.
Møljas næringsinnhold Næringsinnholdet i torskelever etter at den er kokt, har blitt målt for de fettløselige vitaminene A, D og E i tillegg til fettsyrer.	Mulju biebmoávdnasat Dorskevuoivasis, maŋŋel go lea vuššon, leat mihtidan biebmoávnnassisdoalu buoiddis-suddi A, D ja E vitamiinnaid dásiid, lassin buoiddesuvrriide.
Resultatene fra disse undersøkelsene viste at et gjennomsnittlig møljemåltid inneholder tolv anbefalte dagsdoser av vitamin D, elleve anbefalte dagsdoser av vitamin A og én anbefalt dagsdose av vitamin E i tillegg til 14 g langkjedede omega-3-fettsyrer.	Iskosiid bohtosat čájehedje ahte gaskamearálaš mulljoborramis oažžu guoktenuppelohkái ávžžuhuvvon D vitamiidna beaivemeari, oktanuppelohkái ávžžuhuvvon A vitamiidna beaivemeari ja ovtta ávžžuhuvvon E vitamiidna beaivemeari, lassin 14 g guhkesviđjját omega-3 buoidesuvrriide.
Til sammenlikning inneholder en barneskje medisintran 1,2 gram omega-3 og én dagsdose av de andre vitaminene.	Jus buohtastahttá, de sisttisdoallá okta mánáidbaste dievva medisiinnalaš guollevuodja 1,2 grámma omega-3 ja ovtta beaivemeari diein eará vitamiinnain.
Spesielt for vitamin D-statusen i befolkningen har mølja-tradisjonen vist seg å være av stor betydning, både historisk, men også inn i vår tid.	Erenoamážit D vitamindili dáfus álbmogis lea mullju-árbevierus leamaš ollu mearkkašupmi, sihke historjjálaččat ja maiddái gitta min áigái.
Vitamin D produseres i hovedsak i huden ved soleksponering.	D vitamiidna ráhkaduvvo váldonjuolggaduslaččat liikkis go beaivi goardá.
I vinterhalvåret med ingen eller begrenset sollys har vitamin D fra møljespising vist seg å kunne kompensere for manglende sollys og dermed hindre vitamin D-mangel i befolkningen.	Dálvet, go ii leat beaivvádat dahje unnán oidno beaivváš, de lea D vitamiinna borran mulju bokte čájehuvvon sáhttit buhtadit váilevaš beaivečuovgga ja nu eastadit D-vitaminváilli álbmogis.
Vitamin D er viktig for å opprettholde god beinhelse, men det er antatt at dette vitaminet også kan ha en rekke andre positive effekter på helsa.	D vitamiidna lea dehálaš bisuhit dávttiid dearvvašin, muhto doivot ahte dán vitamiinnas sáhttet maiddái leat ollu eará buorit váikkuhusat dearvvašvuhtii.
Mye tyder på at tradisjonskosten mølja med fersk torsk, lever og rogn med sin høye næringstetthet fortsatt i dag er aktuell og av betydning for vitamin D-statusen til mennesker som bor i nord.	Ollu čujuha dasa ahte dát árbevirolaš biebmu, mullju, varas dorskiin, vuoivasiin ja meađđemiin, ja biebmoávnnasvalljodagainis, ain odne lea áigeguovdil ja árvvolaš go lea sáhka olbmuid D vitamiidnadilis davvin.
Mølja og POPs Undersøkelser der nivåer av POPs er målt, har vist at en gjennomsnittlig møljeporsjon gir i tillegg til en rekke essensielle næringsstoffer også totalt 24 µg PCB.	Mullju ja POPs Guorahallamat main POPs dásiid leat mihtidan, leat čájehan ahte gaskamearálaš mulljuvitku addá, lassin ollu essensiála biebmoávdnasiidda, maiddái oktiibuot 24 µg PCB.
Nivåene er målt i lever og leverfettet.	Dásiid leat iskan vuoivasis ja vuoivvasbuoiddis.
Videre undersøkelser har vist at personer som har et høyt inntak av fiskelever og leverfett, ikke har forhøyede nivåer i blod av POPs sammenliknet med personer som har lavt eller ikke noe inntak.	Joatkevaš guorahallamat leat čájehan ahte olbmuin, geat ollu borret guollevuoivasa ja vuoivvasbuoiddi, eai leat lassánan POPs árvvut varas, go buohtastahttá olbmuiguin geat unnán dahje eai obanassiige bora daid.
Det har vært diskutert hvorvidt møljespising bør frarådes grunnet dets innhold av miljøgifter.	Leat leamaš digaštallamat das galgágo ávžžuhit heaitit mulju borramis daningo das leat birasmirkkot.
Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) behandlet dette spørsmålet i forbindelse med utarbeidelsen av en rapport kalt «Et helhetssyn på fisk og annen sjømat i norsk kosthold» fra 2006. Her nevnes blant annet at fiskelever i hovedsak spises i Nord-Norge, og at målinger fra fiskelever i fisk fra Barentshavet viser betraktelig lavere nivåer av miljøgifter enn fisk lenger sørfra.	Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) meannudii jearaldaga ”Et helhetssyn på fisk og annen sjømat i norsk kosthold” nammasaš rapporta olis 2006:s. Das namuhit earet eará ahte guollevuoivasa váldonjuolggaduslaččat borret Davvi-Norggas ja ahte iskosat Barentsábi guliid vuoivasiin čájehit mealgat unnit birasmirkodásiid go guliin máddelis.
I VKMs risikoanalysen ble det valgt ikke å ta med bidrag fra fiskelever, fordi det allmenne konsumet er lavt, og fordi høykonsumentene bor i områder der lokal fisk har lavere nivå av disse miljøgiftene.	VKM:a risikoguorahallamis válljejedje guođđit guollevuoivvasoasi, daningo obbalaš geavahus lea unnán ja bárisgeavaheaddjit ásset guovlluin gos báikkálaš guliin leat vuollegeappot dásit dain birasmirkkuin.
Det bør nevnes at Mattilsynet fraråder den generelle befolkningen å spise fiskelever av torsk fra selvfiske, bortsett fra torsk som befinner seg på åpent hav.	Namuhan veara lea ahte Biebmobearráigeahčču váruha olbmuid borramis guollevuoivasa dorskiin maid ieža leat bivdán, earet dorskiin maid bivdá fávlelis ábis.
Advarselen gis på bakgrunn av en ny undersøkelse av torskelever fra 15 havner og fjorder, og at det er fastsatt grenseverdi for summen av dioksiner og dioksinliknede PCB i fiskelever.	Várrehus boahtá daningo leat ođđa guorahallama dahkan 15 hápmana ja vuonaid dorskevuoivasiid vuođul, ja go guollevuoivasii lea bidjon rádjemearri dioksiinnaid ja dikosinsullásaš PCB supmis.
Studiene fra Nord-Norge derimot viste at nivåer av miljøgifter hos mennesker er lite påvirket av fiskeleverinntak.	Guorahallamat maid dahke Davvi-Norggas čájehedje baicca ahte guollevuoivvasborramis leat unnán váikkuhusat olbmuid birasmirkodásiide.
Matbåren miljøgifteksponering i samisk befolkning Det er ikke gjort befolkningsbaserte studier blant den samiske befolkningen som etnisk gruppe på nivåer av miljøgifter (organiske og tungmetaller).	Birasmirkoeksponeren biepmu bokte sámi álbmogis Eai leat dahkon álbmotbaserejuvvon guorahallamat sámi álbmogis čearddalaš joavkun birasmirkkuid (orgánalaš ja lossametállat) dásiid dáfus.
Ut fra kunnskap om nivåer av miljøgifter i naturen i Sápmi vil man forvente lave nivåer av flere av disse forbindelsene i menneskene.	Dieđuin, mat leat Sámeguovllu luonddu birasmirkkuid dásiin, vuordit olbmuin leat vuollegis árvvuid ollu dain ovttastusain.
Sett i lys av kunnskapen om lave nivåer av miljøgifter i rein ville det derfor være svært interessant å se om høykonsumenter av reinkjøtt har lavere nivå av miljøgifter sammenliknet med resten av befolkningen, og om det er lokale variasjoner.	Go geahččá dieđuid mat muitalit ahte bohccobierggus leat vuollegis birasmirkoárvvut, de livččii hui gelddolaš geahččat leat go bohccobierggu bárisgeavaheddjiin vuollegeappot birasmirkoárvvut go muđui álbmogis, ja leatgo báikkohagaid erohusat.
I debatten rundt matvaresikkerhet og forurensing av nordområdene er en mer detaljert kartlegging av nivåer i reinen og menneskene som spiser den, svært viktig, og særlig sett i sammenheng med den høye næringsverdien i de samme organene og delene av dyret.	Ságaškuššamis mii guoská davviguovlluid biebmodorvvolašvuhtii ja nuoskideapmái, lea bohccuid, ja olbmuid mat daid borret, dásiid bienalaččabut kárten hui dehálaš, ja áinnas vel go čatná dan daidda alla biebmoávnnasárvvuide mat leat dain seamma orgánain ja osiin dán eallis.
Risikoperspektiv og risikokommunikasjon En utfordring i de tilfeller der det har vært aktuelt for myndigheter å gå inn og advare mot enkelte mattyper grunnet for høyt innhold av miljøgifter, er at alternativ mat ikke nødvendigvis er positiv for helsa.	Risikoperspektiiva ja risikogaskkusteapmi Okta hástalus dain dilálašvuođain go eiseválddiide lea leamaš áigeguovdil váruhit olbmuid dihto biepmuin beare alla birasmirkodásiid dihte, lea ahte biebmu mii lea molssaeaktun ii leat leamaš buorre dearvvašvuhtii.
For noen urfolksgrupper i arktiske områder med begrenset mattilgang vil kostråd som for eksempel fraråder inntak av ulike marine pattedyr, kunne få negative konsekvenser i befolkninger der dette utgjør til dels hovedkosten, fordi god alternativ kost i liten grad er tilgjengelig.	Soames eamiálbmotjoavkkuide árktalaš guovlluin main lea ráddjejuvvon biebmoválljenvárri, dáidet borranrávvagiin, mat ovdamearkka dihte váruhit borramis iešguđetlágán mearranjiččehasaid, leat heajos váikkuhusat jus álbmogis dat leat goasii váldobiebmun, daningo buorit molssaevttolaš biepmut eai leat bálljo olámuttus.
Selv i befolkninger med rik tilgang på variert mat, slik situasjonen er i Norge, vil man også kunne se for seg at kostråd som advarer mot lokal mat eller oppfordrer til begrenset inntak, kan medføre høyere inntak av andre mer usunne matvarer, med de helsekonsekvenser det kan gi.	Vel dain nai álbmogiin main stuora biebmoválljenvárri, nugo Norggas lea dilli, de sáhttá govahallat ahte doppe maiddái borranrávvagat mat váruhit báikkálaš biepmuid borramis dahje daid borrama unnidit, sáhttet dagahit ahte eanebut borret biepmuid mat eai leat dearvvašlaččat ja nu čuvvot maid dat dearvvašvuođaváikkuhusat maid dat addet.
En bevegelse i kostvaner for eksempel bort fra mat fra havet og over på mer prosessert mat eller feite kjøttprodukter vil ikke gagne folkehelsen.	Borrandábiid gáidan ovdamearkka dihte mearrabiepmus eanet prosseserejuvvon dahje buoiddes biergobuktagiidda ii leat ávkin álbmotdearvvašvuhtii.
I vitenskapelig litteratur rundt dette temaet har det vært fremhold som ønskelig at man tilstreber informasjon til befolkningen som er balansert i forhold til risikoforståelse.	Dán fáddái gullevaš dieđalaš girjjálašvuođas lea leamaš sávahahtti nagodit juohkit álbmogii dieđuid mat leat balanserejuvvon risikoipmárdusa ektui.
Fagtradisjoner knyttet til miljøgiftsgrenser og toksikologi har tradisjonelt relatert til såkalt «null-toleranse» og «føre-var-prinsipp».	Fágavierut čadnon birasmirkorájiide ja toksikologiijai leat dábálaččat leamaš čadnon nu gohčoduvvon “nolla-gierdilvuhtii” ja “ovddalgihtii váruhit -prinsihppii”.
Dette kan ses i sammenheng med at mye forskning og utredning på dette feltet har vært relatert til forebyggende arbeid knyttet til yrkeseksponering av miljøgifter.	Dan sáhttá čatnat dasa go ollu dutkan ja guorahallan dán fáttás lea leamaš gullevaš eastadanbargui čadnon birasmirkkuid eksponeremii bargodilálašvuođain.
De nivåer av miljøgifter som finnes i maten, er ofte i så lave konsentrasjoner at mulige helseeffekter ikke er målbare.	Birasmirkodásit mat leat biepmuin leat dávjá nu vuollegaččat ahte vejolaš dearvvašvuođaváikkuhusaid ii sáhte mihtidit.
Derimot er det mye dokumentasjon som viser at å bevege kostholdsvanene bort fra magre produkter og over til mer fete, gjerne prosesserte matvarer, kan gi tydelig målbare negative helseeffekter.	Nuppe dáfus leat ollu duođaštusat mat čájehit ahte rievdadit biebmodoallodábiid silis buktagiin buoiddibut, áinnas prosesserejuvvon, biebmogálvvuide, sáhttá dagahit čielga vahága dearvvašvuhtii, maid sáhttá mihtidit.
Dersom man i frykt for miljøgifter bytter ut tradisjonskost fra nord, slik som reinkjøtt eller skreimølja, med andre matvarer med lavere næringsrettet og mer mettet fett, vil den totale helseeffekten kunne være mer ufordelaktig enn det den mulige helsetrusselen miljøgiftene representerer.	Jus birasmirkkuin ballamis lonuha davviguovllu árbevirolaš biepmuid, nugo bohccobierggu dahje mulju, eará biebmogálvvuiguin main lea unnit biebmoávnnaslaš ja eanet dielgŋá buoidi, de obbalaš dearvvašvuođabeaktu sáhttá leat unnit ávkkálaš go vejolaš dearvvašvuođaáitta maid birasmirkkot ovddastit.
6.5 Behov for videre forskning	6.5 Dárbbašlaš eanet dutkat
Det er ikke publisert tall på nivåer av miljøgifter målt i blodprøver fra den samiske befolkningen i Norge.	Logut birasmirkodásiin maid leat Norgga sámeálbmoga varraiskosiin mihtidan eai leat almmuhuvvon.
Den pågående Helse- og livsstilsundersøkelsen i regi av Senter for samisk helseforskning har miljøgifteksponering i befolkningen som et av temaene i studien.	Dearvvašvuođa- ja eallinlágidutkamis, maid Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš dál lea jođiheame, lea birasmirkoeksponeren álbmogis okta fáddán dutkamušas.
Det er å anta at denne undersøkelsen vil kunne bidra med kunnskap om nivåer av miljøgifter i samisk befolkning.	Doaivumis dat guorahallan bukte dieđuid sámi álbmoga birasmirkodásiin.
Radioaktiv forurensning som følge av Tsjernobyl-ulykken rammet sørsamisk befolkning i Midt-Norge spesielt.	Radioaktiiva nuoskkideapmi Tjernobyllihkuhisvuođa geažil lea čuohcan erenoamáš garrasit lullisámi álbmogii Gaska-Norggas.
Kunnskaper om helseeffekter av denne ulykken i Norge er svært mangelfull.	Dieđut lihkuhisvuođa dearvvašvuođabeavttuin Norggas leat hui váilevaččat.
Radioaktiv eksponering var i stor grad matbåren;	Radioaktiiva eksponeren lei eanemusat biepmu bokte;
spesielt saue- og reinkjøttproduksjonen i noen kommuner ble hardt rammet.	dat váikkuhii erenomážit muhtin gielddaid sávza- ja bohccobiergobuvttadeapmái.
Det har aldri vært gjort befolkningsbaserte undersøkelser på kreftforekomst i forhold til stråleeksponering i etterkant av denne ulykken i sørsamisk område i Norge.	Lihkuhisvuođa maŋŋel eai leat goassege dahkan álbmotbaserejuvvon guorahallamiid borasdávdagávdnoštumis suonjareksponerema ektui Norgga lullisámi guovllus.
Forskning på andre helseutfall som psykososiale tilstander og egenvurdert helse hos befolkningen bosatt i sørsamisk område, og personer knyttet til reindriften spesielt, er ønskelig for å kunne få mer kunnskap om i hvilken grad denne gruppen ble rammet og fortsatt er preget av denne hendelsen.	Dutkamušat eará dearvvašvuođadilálašvuođain, nugo psykososiála dilis ja olbmuid, geat ásset lullisámi guovllus ja erenoamážit geat leat čadnon boazodollui, iežaset árvvoštallon dearvvašvuođas, lea sávahahtti vai galgá sáhttit háhkat eanet dieđuid das man muddui dán álbmogii lea váikkuhan ja ain váikkuha dat dáhpáhus.
Undersøkelser fra urfolksgrupper blant annet fra arktisk Canada har problematisert miljøgiftsrelaterte kostråd og dets effekt på tradisjonelle kostvaner og endringer av disse.	Dutkamušat eamiálbmotjoavkkuin earet eará arktalaš Kanadas leat problematiseren birasmirkkuide gullevaš borranrávvagiid ja movt dat čuhcet árbevirolaš borrandábiide ja daid rievdamii.
I hvilken grad usikkerhet knyttet til mattrygghetsspørsmål i relasjon til tradisjonskost har påvirket den samiske befolkningens valg av mat og matvaner er ikke kjent.	Man muddui eahpesihkarvuohta čadnon biebmodorvvolašvuođagažaldahkii árbevirolaš biepmuid dáfus lea váikkuhan sámi álbmoga biebmo- ja borrandábiid válljemii ii leat dovddus.
6 Samisk filmbølge baner vei	6 Sámi filbmabárru láidesta
Monica Mecsei, stipendiat/universitetslektor ved Institutt for kunst- og medievitenskap, NTNU	Monica Mecsei, stipendiáhtta/ universitehtalektor Dáidda- ja mediadiehtaga instituhtas, NTNU
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
Samisk film har de siste årene hatt en bemerkelsesverdig vekst, særlig etter opprettelsen av et samisk filmsenter i Kautokeino i 2007. Veksten omfatter en markant økning i antall filmproduksjoner og kvinnelige regissører.	Sámi filbma lea daid maŋemus jagiid mearkkašahtti ovdánan, earenoamážiid maŋŋil go Sámi filbmaguovddáš ásahuvvui Guovdageidnui 2007. Leat earenoamážiid filbmabuvttadeamit ja nisson rešissevrrat mat leat lassánan.
Det økte produksjonsvolumet har gitt variasjon i filmfortellingene.	Go buvttadeami lohku lea nu ollu lassánan, de lea maid šaddan variašuvdna filbmamuitalusain.
Filmmediets popularitet, utbredelse og evne til å engasjere publikum gjør at fortellinger på film har en særlig styrke til å skape, vedlikeholde og endre forestillinger om kulturell identitet.	Filbmamedia beaggin, leavvan ja nákca mainna fátmmasta gehččiid, dagaha ahte filbmamuitalusain lea earenoamáš fápmu ráhkadit, bisuhit ja rievdadit kultuvrralaš identitehta čájáhusaid.
Samisk film er derfor en mangefasettert kraft som forener, dokumenterer, styrker og skaper ny mening i samisk kultur og identitet.	Sámi filbma lea dan dihte máŋgga bealát fápmu mii čatná, dokumentere, nanne ja ráhkada ođđa oaivila sámi kultuvrras ja identitehtas.
Som tema dekker samisk film mange ulike dimensjoner: samisk filmkultur, samisk kultur og samisk identitet.	Sámi filbma nugo temán gokčá máŋga iešguđetlágan dimenšuvnna; sámi kultuvrra ja sámi identitehta.
Kulturell flyt og samspillet mellom lokal kultur (samisk) og globalisering (filmmediet, urfolksnettverk) er særlig relevant.	Kultuvrralaš jođu ja ovttasdoaibman gaskal báikkálaš kultuvrra (sámi) ja globaliseren (filbmamedia, eamiálbmotfierpmádat) lea earenoamáš relevánta.
Å gi en fullstendig oversikt over temaet samisk film er ikke mulig.	Ii leat vejolaš ovdanbuktit ollislaš gova sámi filmma ektui.
I denne artikkelen gir jeg en skisse over samiske filmer i Norge, med særlig vekt på perioden etter Veiviseren (Nils Gaup, 1987).	Dán artihkkalis guorahalan sámi filmmaid Norggas, mas earenoamážiid čujuhan áigodahkii maŋŋil Ofelačča (Nils Gaup, 1987).
Jeg undersøker antall produksjoner pr. år og tiår, hvilke format filmene fordeler seg på, og kjønnsfordelingen i regissørrollen.	Guorahalan man ollu leat buvttaduvvon jahkásaččat ja juohke logi jagi áigodagas, makkár formáhtaide filmmat juohkásit ja makkár sohkabealjuohkáseapmi lea rešissevrarollas.
Artikkelen tar utgangspunkt i grunnlagstall om samisk film fra Nasjonalbiblioteket fra 1988 til 2017. Det totale antallet registrerte filmer i perioden er 76 filmer, hvorav over halvparten befinner seg i perioden 2010–2017. Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI) viser seg som en bemerkelsesverdig driftig, nyskapende og slagkraftig aktør i utviklingen av en samisk filmkultur, ikke bare regionalt, men også i nasjonal, internasjonal og global forstand.	Artihkkala vuođđuda loguide sámi filmmaid birra mat leat Nationálabibliotehkas 1988 rájes gitta 2017 rádjái. Oktiibuot leat 76 filmma ráhkaduvvon áigodagas, mas badjel bealli lea ráhkaduvvon áigodagas 2010-2017. Internašunála Sámi Filbmainstituhtta (ISFI) čájeha mearkkašahtti doaimmalašvuođa, ođasmáhtti ja árjjalaš aktevrra go guoská sámi filbmakultuvrra ovdánahttimii, ii dušše guovllu ektui, muhto maiddái sisriikkalaččat, riikkaidgaskasaččat ja máilmmi viidosaččat.
Med sitt søkelys på regionen Nord-Norge komplementerer og utvider Nordnorsk filmsenter (NNFS) produksjonen av samisk film, for eksempel ved at det ikke er et krav om at språket er samisk.	Go fokus lea Davvi-Norga, de deavdá ja viiddida Nordnorsk filmsenter dahje Davvi-Norgga filbmaguovddáš (DNFG) maid sámi filmmaid buvttadeami, ovdamearkka dihte go ii leat gáibádus ahte giella lea sámegiella.
Funnene viser at samisk film er i vekst, og at samisk filmkultur er dynamisk, nyskapende og kulturelt bærekraftig.	Čájehuvvo ahte sámi filbma lea ovdáneame ja sámi filbmakultuvra lea dynámalaš, ođasmáhtti ja kultuvrralaččat ceavzil.
Samisk film engasjerer, har påvirkningskraft og åpner for dyptgripende menneskelige erfaringer og innsikter fordi filmene handler om en av de store samfunnsutfordringene i vår tid, særlig når det gjelder integrasjon og endringer i klima/miljø.	Sámi filbma geasuha, das lea váikkuhanfápmu ja rahpá čiekŋalis olmmošlaš vásáhusaid ja ipmárdusa danne go filmmat leat daid stuora servodathástalusaid birra min áiggis, earenoamážiid go guoská ovttaiduhttimii ja dálkkádat/biras rievdamiidda.
Tilrådingen vektlegger derfor stabilitet, videreutvikling og vekst av samisk film og filmkultur på bakgrunn av demokratiske, strategiske og kunnskapsutviklende prinsipper og rettigheter.	Rávven deattuha dan dihte sámi filmmaid ja filbmakultuvrra dássedisvuođa, ovdánahttima ja lassáneami demokráhtalaš, strategalaš ja máhttoovdánahttima prinsihpaid ja rivttiid vuođul
6.1 Hva er samisk film?	6.1 Mii lea sámi filbma?
Samisk film er oftest definert som filmer med overveiende samisk tilknytning når det gjelder sentrale roller som regissør, manusforfatter, skuespillere, samt den enkelte filmens inspirasjonskilde, tematikk, opptakssted og språk.	Sámi filmmat leat dávjjimusat definerejuvvon leat filmmat main leat čielga sámi čanastagat go guoská guovddáš rollaide nugo rešissevrraide, mánusčálliide, neavttáriidda, ja maiddái dan ovttaskas filmma inspirašuvdnagáldui, fáddái, filbmenbáikái ja gillii.
Samisk film produseres i Sápmi, det samiske området som strekker seg mellom Norge, Sverige, Finland og Russland.	Sámi filbma buvttaduvvo Sámis, mii lea sámi guovllus nugo Norggas, Ruoŧas, Suomas ja Ruoššas.
Definisjon og avgrensning av hva som er en samisk film, er likevel ikke lett.	Lea váttis defineret ja ráddjet dan mii lea sámi filbma.
Samisk kultur og samiske filmer, filmarbeidere og skuespillere krysser nasjonale grenser i omfattende grad.	Sámi kultuvra ja sámi filmmat, filbmabargit ja neavttárat rasttidit riikarájiid viidát.
Finansiering av samiske filmer skjer fra mange land og transnasjonale samarbeidsavtaler.	Sámi filmmaid ruhtadeapmi dáhpáhuvvá máŋgga riikkas ja leat transnašunála ovttasbargošiehtadusat.
Registrering av samisk film er verken systematisk eller konsekvent.	Sámi filmmaid registreren ii leat systemáhtalaš dahje konsekveanta.
Det gjør tilgangen på samisk film uoversiktlig og vanskelig.	Dat dagaha ahte sámi filmmaid lea váttis diehtit mii lea gávdnamis ja daid lea váttis gávdnat.
Temaet samisk film er derfor både komplekst og transnasjonalt.	Danne lea sámi filbma fáddán sihke váttis ja transnašunálalaš.
To konsekvenser er:	Dasa váikkuhit guokte ášši:
1) Ingen enhetlig eller samordnet oversikt over samiske filmer.	1) Ii makkár ge oktasaš dahje oktiiheivehuvvon listtu sámi filmmain.
Samiske filmer er registrert hos mange forskjellige instanser i alle de fire nasjonene, for eksempel Nasjonalbiblioteket, NRK Sápmi, NRK, TV 2, Nordnorsk filmsenter, Internasjonalt Samisk Filminstitutt, nasjonale, regionale og lokale museum.	Sámi filmmat leat registrerejuvvon máŋgga iešguđetlágan ásahusaide buot njealji riikkas, ovdamearkka dihte Nationálabibliotehkii, NRK Sápmái, NRK, TV2, Davvi-Norgga filbmaguovddážii, Internašunála Sámi filbmainstituhtta, našuvnnalaš, regionála ja báikkálaš museat.
Noen filmer er registrert i flere arkiv.	Muhtin filmmat leat registrerejuvvon máŋgga arkiivii.
Noen filmer er registrert som norske.	Muhtin filmmat ges leat registrerejuvvon Norgga filbman.
2) Finansieringen er fragmentert.	2) Ruhtadeapmi lea hágganan.
Infrastrukturen for samisk film er uklar og følger ulike nasjonale retningslinjer samtidig.	Sámi filmmaid infrastruktuvra lea eahpečielggas ja čuovvu iešguđet lágan našuvnnalaš njuolggadusaid oktanaga.
Eksempler:	Ovdamearkkat:
 Bázo (Lars-Göran Pettersson, 2003) er et svensk-norsk-dansk samarbeid som er registrert i Sverige, Norge og Danmark.	 Bázo (Lars-Göran Pettersson, 2003) lea Ruoŧa-Norgga-Dánska ovttasbargu, mii lea registrerejuvvon Ruoŧas, Norggas ja Dánmárkkus.
Selv om Danmark er utenfor Sápmi, er filmen registrert i det danske filmarkivet på grunn av finansieringsbidraget fra Lars von Triers produksjonsselskap Zentropa.	Vaikko Dánmárku lea olggobealde Sámi, de lea filbma registrerejuvvon dánska filbmaarkiivii, danne go Lars von Triers buvttadanfitnodat Zentropa lea ruhtadan dan.
 Sameblod (2017) er registrert som svensk og er ikke i Nasjonalbibliotekets arkiv.	 Sameblod (2017) lea registrerejuvvon Ruoŧa filbman ja ii leat Nationálabibliotehka arkiivvas.
Årsaken er at regissøren Amanda Kernell er svensk-samiske.	Sivvan dasa lea go rešissevra Amanda Kernell lea Ruoŧabeale sápmelaš.
Likevel omtales filmen også som norsk-samisk på grunn av den norsk-samiske hovedrolleinnehaveren Lene Cecilia Sparrok.	Goitge daddjo filbma leat maiddái Norgga beale sámi, go váldoneavttár lea Norgga beale sápmelaš, Lene Cecilia Sparrok.
 Filmer av regissører med en blandet kulturbakgrunn blir ofte definert med ulik nasjonalitet, som kanadisk-Blackfoot-samiske Elle-Máijá Tailfeathers filmer.	 Filmmat main rešissevrras lea seaguhuvvon kultuvrralaš duogáš dávjá definerejuvvo iešguđet čearddalašvuođain, nugo Kanadalaš-Blackfoot-sápmelaš Elle-Máijá Tailfeathera filmmat
 Registreringspraksisen for fjernsynsproduksjoner er usystematisk og tilfeldig.	 TV buvttademiid registreren dáhpáhuvvá eahpesystemáhtalaččat ja soaittáhagas.
NRK Sápmis arkiv er vanskelig tilgjengelig og uoversiktlig.	NRK Sámi arkiiva lea hui váddása duohken ja doppe ii leat álki gávdnat.
 NRK Sápmi, NRK, TV 2 og Nasjonalbiblioteket er ikke samordnet.	 NRK Sápmi, NRK, TV2 ja Nationálabibliotehka eai leat oktiiheivehuvvon.
 Noen filmer/produksjoner og regissører som ikke er med i oversikten: Ella fiskerjente (Stine Sand Eira / NRK, 2007), Åtte årstid er (Eva Laukøy / NRK Trøndelag, 2012), Laara & Leisa (Bjørn Tore Hallem / NRK, 2014), Bergtatt (Sverre Krüger / NRK, 2015) og ikke minst journalist Johs/Johannes Kalvemos mange produksjoner for NRK Sápmi.	 Muhtin filmmat/buvttadeamit ja rešissevrrat mat eai leat mielde listtus: Ella fiskerjente (Stine Sand Eira/NRK, 2007), Åtte årstid er (Eva Laukøy/NRK Trøndelag, 2012), Laara & Leisa (Bjørn Tore Hallem/NRK, 2014), Bergtatt (Sverre Krüger/NRK, 2015) ja ii unnimusat journalista Johs/Johannes Kalvemo oallut buvttadeamit NRK Sámi ovddas.
6.2 Empiri og metode	6.2 Vásáhusvuođđu ja vuohki
Den mangelfulle oversikten over samiske filmer skyldes ujevn og til dels tilfeldig registreringspraksis.	Sámi filmmaid váilevaš listu lea dan sivas go registreren dáhpáhuvvá soaittáhagas ja dušše duollet dálle.
Det fører til at innsamling av tallmateriale for samiske filmer krever en systematisk gjennomgang av hver enkelt film i flere arkiv, samt koordinering av årsrapporter fra flere instanser.	Dat mielddisbuktá ahte go sámi filmmaid logu galgá čohkket, de gáibida systemáhtalaččat guorahallat juohke áidna filmma máŋgga arkiivvas, seammás go koordinere jahkeraporttaid máŋgga ásahusas.
Et slikt arbeid er omfattende når det gjelder tid og ressurser.	Dat lea áddjás bargu ja gáibida ollu resurssaid.
I artikkelen har jeg derfor konsentrert meg om de filmene som er registrert som samiske i det norske Nasjonalbibliotekets arkiv etter 1987. Disse filmene har en uttalt samisk tilknytning gjennom regissør, manusforfatter, skuespillere, språk, opptakssted eller tematikk.	Danne lean dán artihkkalis guorahallan dušše filmmaid mat leat registrerejuvvon sámi filbman Norgga Nationálabibliotehka arkiivii maŋŋil 1987. Dain filmmain lea sámi gullevašvuohta rešissevrraid, mánusčálliid, neavttáriid, giela, filbmenbáikkiid dahje fáttá dihte.
Et historisk tilbakeblikk på perioden før Veiviseren (Nils Gaup, 1987) er likevel nyttig fordi det illustrerer den markante endringen som har funnet sted.	Historjjálaš ruovttoluottageahčastagas áigodagas ovdal Ofelačča (Nils Gaup, 1987) lea goitge ávkkálaš, go dat čájeha mearkkašahtti rievdama mii lea dáhpáhuvvan.
6.3 Samisk filmhistorie, 1917–1989	6.3 Sámi filbmahistorjá, 1917-1989
Et historisk tilbakeblikk på filmer om eller med samer viser en gradvis endring fra et utenfraperspektiv til et innenfraperspektiv.	Historjjálaš ruovttoluottageahčastagas filmmain, mat leat sápmelaččaid birra dahje main leat sápmelaččat mielde, čájeha ahte lea veahážiid mielde rievdan olggobealperspektiivvas siskkobealperspektiivii.
Det innebærer en gradvis økende deltagelse av samiske aktører i produksjonsforberedelsene, i tematikk og foran og bak kamera.	Dat mielddisbuktá ahte sámi aktevrrat leat dađistaga lassanan buvttadanráhkkanemiin, fáttáin ja ovddabealde ja maŋábealde kámera.
Skiftet i perspektiv finner gjenklang i kulturhistorien og den offentlige bevisstheten om statens ansvar for minoriteter og samene som et eget folkeslag med en egen kulturhistorie, markert med konflikten om utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget på 1970-tallet.	Perspektiiva molsašupmi gávdná šuoŋa kulturhistorjjás ja almmolaš diđolašvuođas, mas stádas lea ovddasvástádus unnitlogučearddain ja sápmelaččain nugo sierra álbmogiin, geain lea sierra kulturhistorjá, mii fas vuhtto bures Álttá-Guovdageainnu eanu dulvadeami riiddus 1970-logus.
I norsk sammenheng finner vi 20 lange kinofilmer som berører samisk kultur fra 1917 til 1989. Det betyr at filmene har samiske karakterer i hoved- eller biroller og/eller tematiserer samiske forhold.	Norgga oktavuođas gávdnojit 20 guhkes kinofilmma mat guoskkahit sámi kultuvrra 1917 gitta 1989 rádjái. Dat mearkkaša ahte filmmain leat sápmelaččat váldoneavttáriin dahje eará neavttáriin ja/dahje dain lea sámi dilálašvuođat fáddán.
Det betyr ikke at filmene nødvendigvis gjenspeiler samisk kultur, men at de visuelt eller gjennom filmfortellingen viser forestillinger om samisk kultur og identitet.	Dat ii mearkkaš ahte filmmat dárbbašit speadjalastit sámi kultuvrra, muhto ahte čájehit sámi kultuvrra ja identitehta visuálalaččat dahje filbmamuitalusa bokte.
En grov inndeling av filmene i perioden 1917–1989 skisserer tre hovedtendenser som langt på vei følger linjene i den samiske diskursen:	Go 1917-1989 áigodaga filmmaid juohká roavvát, de čájehit dat golbma váldotendeanssa mat eai čuovo sámi diskurssa bálgáid:
1) fornorskning/assimilering (1917–1949) 2) samfunnsaktualitet og paradigmeskifte (1950–1980) 3) revitaliserende og institusjonell etableringsfase (1980–1990)	2) Servodatáigeguovdilvuohta ja paradigmarievdan (1950-1980). 3) Ođasmahttin ja ásahuslaš ásahanmuddu (1980-1990).
Det må bemerkes at filmene i seg selv viser en større og langt mer nyansert fremstilling av samisk kultur enn en slik grovinndeling kan vise.	Ferte vel namuhuvvot ahte filmmat iešalddis čájehit viidát ja eambbo máŋggabeallásaš ovdanbuktima sámi kultuvrras go dakkár roavvasit juohkin sáhttá čájehit.
6.3.2 Ante som vendepunkt	6.3.2 Ante jorgalahtii
Med den dokumentariske filmen Same Jakki (Per Høst, 1957) blir en ny periode innledet.	Per Høst Same Jakki (1957) dokumentára filmmain álggahuvvo ođđa áigodat.
Samiske aktører blir stadig mer fremtredende.	Sámi aktevrrat leat eambbo oidnosis.
Selv om både Laila (Rolf Husberg, 1958) og Operasjon sjøsprøyt (Knut Bohwim, 1964) har en klar ikke-samisk dominans, er det ikke lenger uproblematisk å overse samisk medvirkning foran og bak kamera.	Vaikko sihke Laila (Rolf Husberg, 1958) ja Operasjon sjøsprøyt (Knut Bohwim, 1964) filmmain lei čielga dominánsa mii ii gullan sámevuhtii, de ii lean šat nu álki hilgut sápmelaš oasálastima ovddabealde ja maŋábealde kámera.
Det virkelige vendepunktet skjer med fjernsynsserien og spillefilmen Ante (Arvid Skauge, NRK 1975 / Arvid Skauge 1977).	Duohta rievdan dáhpáhuvai Ante TV-ráidduin ja guhkesfilmmain (Arvid Skauge, NRK 1975 / Arvid Skauge 1977).
Omfattende samarbeid med samiske konsulenter ble benyttet i forkant av og underveis i produksjonen.	Lei dárkilis ovttasbargu sámi konsuleanttaiguin sihke ovdal buvttadeami ja buvttadettiin.
I tillegg var skuespillerne samiske, samisk språk ble benyttet, undertekstene oversatte både samisk og norsk dialog, og samiske samfunnsforhold ble tematisert.	Dasa lassin ledje neavttárat sápmelaččat, sámegiella hubmojuvvui, teaksta jorgaluvvui sihke sámegiela ja dárogiela ságastallama mielde ja sámi servodatdilálašvuođat čuvgejuvvojedje.
Ante s popularitet gjorde en hel generasjon barn (og foreldre) i Norge oppmerksomme på samisk kultur, parallelt med den pågående politiske konflikten om Altasaken.	Ante dovddusvuohta fuomášuhtti olles buolvva mánáid (ja váhnemiid) Norggas sámi kultuvrii, seammás go lei politihkalaš riidu Álttá ášši dihte.
6.3.3 Veiviseren som gjennombrudd	6.3.3 Ofelaš rievdadii
Nils Gaups spillefilm Veiviseren (1987) markerer et vannskille i norsk og samisk filmhistorie, og er i dag å regne som en klassiker.	Nils Gaupa filbma Ofelaš (1987) ráhkadii čielga ráji Norgga ja Sámi filbmahistorjjás, mii dál rehkenasto leat klassihkkárin.
I kjølvannet av det sterke samfunnsengasjementet på 1970-tallet og utfallet av Alta-saken bidro Veiviseren sterkt til å styrke samisk kultur.	Seammás go lei garra servodatáŋgiruššan 1970-logus ja boađus Álttá áššis, de lei Ofelaš nanu veahkkin nannet sámi kultuvrra.
Veiviseren s brede suksess, nasjonalt og internasjonalt, demonstrerte at samisk kultur var en ressurs, noe å være stolt av og noe å bygge fremtiden på.	Ofelačča viiddis lihkostuvvan sihke sisriikkalaččat ja riikkaidgaskasaččat, čájehii ahte sámi kultuvra lea resursa, mainna sáhttá leat rámis ja mainna sáhttá hukset boahtteáiggi.
Samtidig var den norske politikken rettet mot samene i endring.	Seammás lei Norgga politihkka sápmelaččaid vuostá rievdame.
Det institusjonelle og organisatoriske grunnarbeidet som ble etablert i løpet av 1980-årene, bidro på mange måter til å markere samisk kultur som både forskjellig fra og likeverdig med norsk kultur.	Ásahuslaš ja organisašuvnnaid vuođđobargu mii álggahuvvui 1980-logu jagiin lei máŋgga ládje veahkkin fuomášuhttime ahte sápmelaččain ja sámi kultuvrras lea sihke erohus ja ovttadássásašvuohta dáčča kultuvrrain.
En rekke utredninger var vesentlige bidrag til å skape et offentlig samisk fellesskap, deriblant artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, sameloven, ny grunnlovsparagraf § 110a og Sametinget.	Máŋggat čielggadeamit ledje dárbbašlaš veahkkin ásahit almmolaš sámi oktasašvuođa, nugo earret eará ON konvenšuvnna artihkal 27, mii lea siviila ja politihkalaš rivttiid birra, Sámeláhka, ođđa vuođđolágaparagráfa §110a ja Sámediggi.
Norges ratifisering av ILO 169 bidro ytterligere til å forsterke samenes medborgerskap.	Norgga ratifiseren ILO 169 veahkehii vel eambbo nannet sápmelaččaid borgárvuođa.
Veiviseren har blitt et samlende symbol for den samiske nasjonen.	Ofelaš lea šaddan čohkkejeaddji mearkan sámi našuvdnii.
De mange visningene av filmen i forbindelse med Samejubileet Tråante 2017 viste nettopp filmens høye anseelse.	Dat máŋga filbmačájálmasa Tråante Sámeávvudeami oktavuođas 2017, čájehii man alla árvvus lea filbma.
Diagrammet nedenfor viser fordelingen av samiske og norske kinofilmer de første 72 årene av samisk filmhistorie.	Diagrámma vuollelis čájeha movt sámi ja dáru kinofilmmat leat juohkásan dan vuosttaš 72 jagi sámi filbmahistorjjás.
Oversikten viser at hvert eneste tiår har filmer med samiske karakterer eller samisk-relatert tematikk.	Listu čájeha ahte juohke logijahki lea filmmain sámi rolla dahje sámi gullevaš fáddá.
Kortfilmer er ikke tatt med på grunn av den vanskelige tilgjengeligheten.	Oanehisfilmmat eai leat váldon mielde go lea leamaš váttis gávdnat daid.
Å fremskaffe en slik oversikt ville krevd en fysisk og systematisk gjennomgang av flere arkiv.	Ráhkadit dakkár listu gáibidivčče fysalaš ja systemáhtalaš guorahallama máŋgga arkiivvas.
Som oversikten viser, startet samisk filmpolitikk allerede i 1979 med Nordnorsk filmsenter (NNFS), landets eldste regionale filmsenter.	Nugo listtu čájeha, de álggahuvvui sámi filbmapolitihkka juo 1979 Davvi-Norgga filbmaguovddážiin (DNFG) (Nordnorsk filmsenter), riikka boarráseamos regionála filbmaguovddáš.
Etter en prøveperiode på to år kom senteret i ordinær drift i 1981. NNFS skulle være et kompetansesenter for film og filmarbeidere i NordNorge og ha et særskilt ansvar for samisk film.	Maŋŋil 2 jagi geahččalanáigodaga, de álggahuvvui guovddáš ollásit 1981. DNFG galggai leat gelbbolašvuođaguovddáš filmmaide ja filbmabargiide Davvi-Norggas ja das lei earenoamáš ovddasvástádus sámi filmmaide.
Det innebar å produsere minimum én samisk film per år.	Dat mielddisbuvttii ahte galggai buvttaduvvot unnimusat 1 sámi filbma jahkái.
NNFS hadde dette ansvaret frem til 2009, da det Internasjonale samiske filmsenteret (ISF) i Kautokeino tok over.	DNFG lei diet ovddasvástádus gitta 2009 rádjái, go Internašunála Sámi Filbmaguovddáš (ISF) Guovdageainnus válddii dan doaimma badjelasas.
I 2014 gikk ISF fra å være et regionalt filmsenter til å få nasjonalt og transnasjonalt ansvar for samisk film.	2014 rievddai ISF regionála filbmaguovddážis našuvnnalaš ja transnašunála ovddasvástádussii sámi filmmaide.
Omorganiseringen medførte utvidelse av ansvarsområdet til å dekke all samisk film (ikke bare regionalt), inkludert spillefilmer og serier, samt navnebytte til Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI).	Ođđasis organiseren mielddisbuvttii ahte ovddasvástádus suorgi viiddiduvvui gokčat buot sámi filmmaid (ii dušše regionála), oktan guhkesfilmmaiguin ja TV-ráidduiguin, ja namma rievdaduvvui maid Internašunála Sámi Filbmainstituhttan (ISFI).
NNFS støtter fortsatt nordnorsk film og regionens kulturarv, deriblant alle sider ved samisk kultur.	DNFG doarju ain Davvi-Norgga filmmaid ja guovllu kulturárbbi, nugo maiddái buot beliid sámi kultuvrras.
NNFS utfyller og gjør den samiske filmkulturen mangfoldig, særlig når det gjelder samiske filmer med minoritetssamisk eller flerkulturell tematikk.	DNFG gokčá ja dahká sámi filbmakultuvra máŋggabealagin, earenoamážiid go guoská sámi filmmaide main lea unnitčearddalaš-sámi dahje máŋggakultuvrralaš fáddá.
ISFI jobber aktivt for å styrke samisk film ved å sette et tydelig lokalt og regionalt stempel på samisk film.	ISFI bargá aktiivvalaččat nannet sámi filmmaid go bidjá čielga báikkálaš ja regionála steampila sámi filmmaide.
Noen viktige grep er bruk av samisk språk, tradisjonsformidling og samtidsfortellinger.	Muhtin mávssolaš doaimmat leat ahte geavahit sámegiela, árbevieruid gaskkusteapmi ja dálááiggemuitalusaid.
De første årene satset ISFI sterkt på å utvikle og heve filmkompetansen gjennom målrettet opplæring i grunnleggende filmferdigheter som manusskriving, prosjektutvikling og teknisk ferdighetsutvikling.	Vuosttaš jagiid áŋgirušai ISFI garrasit ovdánahttit ja loktet filbmagelbbolašvuođa go leat ulbmillaččat oahpahan filbmagelbbolaš vuođu nugo mánusčállima, prošeaktaovdánahttima ja teknihkalaš gelbbolašvuođaovdánahttima.
Deretter har ISFI bidratt til sterk synliggjøring av samisk film regionalt, nasjonalt, internasjonalt og globalt.	Dasto lea ISFI bures čalmmustahttán sámi filmmaid regionálalaččat, našuvnnalaččat, riikkaidgaskasaččat ja máilmmiviidosaččat.
Eksempler på eksplisitte tiltak: ISFI har i løpet av en tiårsperiode vist seg å være særdeles driftig og kompetent når det gjelder å fremme samiske stemmer og fortellinger på film, samt etablere bærekraftige transnasjonale og globale nettverk for filmarbeidere med urfolksbakgrunn.	Ovdamearkkat eksplisihtta doaibmabijuin: ISFI lea logijagiáigodagas čájehan ahte leat earenoamáš doaimmalaččat ja geain lea gelbbolašvuohta ovddidit sámi jienaid ja muitalusaid filmmain, ja ásahan ceavzilis transnašunála ja máilmmiviidosaš fierpmádaga filbmabargiide geain lea eamiálbmotduogáš.
Støtten til Sameblod og Amanda Kernell viser både ambisjonsnivået og rekkevidden av arbeidet deres.	Doarjja Sameblod filbmii ja Amanda Kernellai čájeha sihke ambišuvdnadási ja viidodaga sin barggus.
6.5 Samisk film i tall, 1988–2017	6.5 Sámi filmmat loguiguin, 1988-2017
Tallene og informasjonen om filmene i denne undersøkelsen er hentet fra Nasjonalbibliotekets arkiv.	Logut ja dieđut filmmaid birra dán guorahallamis leat vižžon Nationálabibliotehka vuorkkáin.
Som drøftet under 6.2 Empiri og metode er denne listen over filmer veiledende heller enn komplett.	Nugo digaštallan kap. 6.2 Vásáhusvuođđu ja vuohki, de lea filbmalistu dušše čujuheaddji, iige ollislaš.
Likevel viser tallene fra Nasjonalbiblioteket en markant endring over tid.	Goitge čájehit logut Nationálabibliotehkas mearkkašahtti rievdama áiggi badjel.
I Nasjonalbibliotekets arkiv har de aller fleste produksjonene registrert filmenes lengde i minutter.	Nationálabibliotehka vuorkkáin leat eanas buvttadeamit registrerejuvvon filmma guhkkodat minuhtaiguin.
Kortfilmer er regnet som filmer under 35 minutter, og novellefilmer er ofte lengre enn kortfilmer, men under 60 minutter.	Oanehisfilmmat leat rehkenaston leat filmmat oaneheappot go 35 minuhta ja noveallafilmmat leat dávjá guhkibut go oanehisfilmmat, muhto oaneheappot go 60 minuhta.
Produksjon av animasjonsfilm er svært arbeidskrevende, og lengden er derfor ofte kortere.	Animašuvdnafilmmaid buvttadeapmi lea hui áddjái ja lea ollu bargu, ja danne leat dat dávjá oaneheappot.
Spillefilmer stiller også i særklasse med tanke på arbeids- og kostnadskrav.	Guhkesfilmmat leat maid hui earenoamážat go jurddaša man ollu lea bargu daiguin ja man divrasat dat leat.
For eksempel hadde Kautokeino-opprøret et budsjett på over 50 millioner kroner.	Ovdamearkka dihte Guovdageainnu stuimmit filmmas lei bušeahtta badjel 50 millijovnna ruvnno.
Allerede før filminnspillingen hadde startet, hadde kostnadene nådd syv millioner kroner.	Ovdal go filbmabádden álggii, de ledje golut juo čieža millijovnna ruvnno.
Utgiftene dekket blant annet manus, audition, prosjektering og tegning av kulisser.	Golut gokče earret eará mánusa, auditiona, prošekterema ja kulissaid tevdnema.
Det er derfor ikke overraskende at antall spillefilmer og lange dokumentarfilmer er lavere enn antall kortfilmer.	Danne ii leat hirpmáhuhtti go guhkesfilmmaid lohku ja guhkes dokumentára filmmaid lohku lea unnit go oanehisfilmmaid lohku.
Filmene fordeler seg på formatene dokumentar og fiksjon.	Filmmat juohkásit dokumentára ja fikšuvdna formáhtaide.
Dokumentarfilmene er både korte og lange.	Dokumentárafilmmat leat sihke oanehaččat ja guhkit.
I tillegg finner vi underkategorien informasjons-/undervisningsfilm som har et særlig pedagogisk formål.	Dasa lassin gávdnat vuollekategoriijain diehtojuohkin- ja oahpahusfilmmaid, main lea earenoamáš pedagogalaš ulbmil.
Fiksjonsfilmene omfatter kortfilm, novellefilm, animasjonsfilm og spillefilm.	Fikšuvdnafilmmain leat oanehisfilmmat, noveallafilmmat, animašuvdnafilmmat ja guhkesfilmmat.
6.5.1 Første tiår: 1988–1999	6.5.1 Vuosttaš logijahki: 1988-1999
Det totale antallet filmer det første tiåret er 17 produksjoner.	Vuosttaš logijagis leat 17 filmma buvttaduvvon.
De fordeler seg på 13 dokumentarfilmer og 4 fiksjonsfilmer.	Dain leat 13 dokumentárafilmma ja 4 fikšuvdnafilmma.
Av de 13 dokumentarfilmene er 9 kortfilmer og 4 er lengre enn 35 minutter.	Dan 13 dokumentárafilmmas leat 9 oanehisfilmma ja 4 leat guhkibut go 35 minuhta.
De 4 fiksjonsfilmene er fordelt på 1 novellefilm, 1 spillefilm, 1 animasjonsfilm og 1 kortfilm.	Dan 4 fikšuvdnafilmma juohkásit ges 1 noveallafilbmii, 1 spillefilbmii, 1 animašuvdnafilbmii ja 1 oanehisfilbmii.
Kjønnsfordelingen viser at 17,65 % av produksjonsvolumet har kvinnelig regissør, det vil si tre kvinnelige regissører.	Sohkabeallejuohkáseapmi čájeha ahte 17,65 proseanta buvttadushivvodagas lea nisson rešissevra, namalassii 3 nisson rešissevrra.
Disse produksjonene er alle på under 13 minutter og fordeler seg på to korte dokumentarfilmer og én animasjonsfilm.	Dat buvttadeamit leat buohkat vuollel 13 minuhta ja dain leat 2 oanehis dokumentárafilmma ja 1 animašuvdnafilbma.
Toppårene er 1994 og 1996 med henholdsvis tre og fire filmer.	Eanemus filmmat leat buvttaduvvon 1994 ja 1996, go de leat 3 ja 4 filmma buvttaduvvon.
Paul-Anders Simma utmerker seg med sju filmer, hvorav fire er lange produksjoner på henholdsvis 82, 81, 50 og 47 minutter.	Paul-Anders Simmas lea earenoamáš go lea ráhkadan olles 7 filmma, main leat 4 guhkes buvttadeami mat leat 82, 81, 50 ja 47 minuhtta guhku.
Kommentar	Kommentára
De to etterfølgende årene etter Veiviseren har Paul-Anders Simma og Nils Johan Porsanger hver sin film.	Guokte čuovvovaš jagi maŋŋil Ofelaš filmma lea Paul-Anders Simma ja Nils John Porsanger goappás ge filbma.
Det skal vise seg at Simma og Porsanger blir blant de mest-produserende regissørene fra 1988–2017. Det er verdt å merke seg at de regissørene som har 7+ før 2007 og viser en fartstid på 16 år.	Čájehuvvo ahte Simma ja Porsanger šaddaba eanemus buvttadeaddji rešissevrra áigodagas 1988-2017. Lea mearkkašan veara ahte rešissevrrat geain leat 7+ buvttadeami álge ovdal 2007 ja geat leat bargan juo 16 jagi.
Simma jobber fremdeles med film og samiskrelaterte tema.	Simma bargá ain filmmaiguin ja sámi guoskevaš fáttaiguin.
Han produserte to samiske dokumentarfilmer i 2013, men de er registrert i den svenske filmdatabasen, ikke i Nasjonalbibliotekets arkiv.	Son buvttadii guokte sámi dokumentárafilmma 2013, muhto dat leat registrerejuvvon ruoŧa filbmadiehtovuđđui, iige Nationálabibliotehka arkiivii.
Perioden viser en klar økning av antall produksjoner der 6 av de totalt 17 filmene er på over 35 minutter.	Áigodat čájeha čielga lassáneami buvttadusaiguin go 6 filmma 17 filmmas leat badjel 35 minuhta guhku.
Noen medvirkende faktorer kan være ettervirkninger av den revitaliserende og institusjonelle etableringsfasen det foregående tiåret (se 6.2.3), samt nyetablering av kulturtiltak og festivaler som Riddu Riđđu.	Muhtin váikkuheaddji fáktora sáhttet leat ođasmahtti ja ásahuslaš álggahanáigodaga váikkuhusat dan ovddit logijagis (geahča 6.2.3), ja ođđa ásaheamit kulturdoaibmabijuin ja festiválain, nugo Riddu Riđđu.
Den aller første samiske filmen som er registrert med kvinnelig regissør, er å finne i 1995.	Vuosttaš sámi filbma mas lea registrerejuvvon nisson rešissevra lea 1995.
6.5.2 Andre tiår: 2000–2009	6.5.2 Nubbi logijahki: 2000-2009
Det totale antallet filmer på 2000-tallet er 24 produksjoner.	2000-logus leat oktiibuot 24 filmma buvttaduvvon.
De fordeler seg på femten dokumentarfilmer og ni fiksjonsfilmer.	Dat juohkásit 15 dokumentárafilbmii ja 9 fikšuvdnafilbmii.
Av de femten dokumentarfilmene er ni kortfilmer og fem på mer enn 35 minutter.	Dan 15 dokumentárafilmmas leat 9 oanehisfilmma ja 5 filmma mat leat guhkibut go 35 minuhta.
De ni fiksjonsfilmene er fordelt på tre spillefilmer, én animasjonsfilm og fem kortfilmer.	Dat 9 fikšuvdnafilmma juohkásit 3 guhkesfilbmii, 1 animašuvdnafilbmii ja 5 oanehisfilbmii.
Kjønnsfordelingen viser at 28 % har kvinnelig regissør, det vil si sju kvinnelige regissører.	Sohkabeallejuohkáseapmi čájeha ahte 28 proseanttas lea nisson rešissevra, mii mearkkaša ahte leat 7 nissonrešissevrra.
Disse produksjonene fordeler seg på fire dokumentarfilmer, én kort fiksjonsfilm og én kort animasjonsfilm.	Dat buvttadeamit juohkásit ges 4 dokumentárafilbmii, 1 oanehis fikšuvdnafilbmii, 1 oanehis animašuvdnafilbmii.
Toppårene har fire (2001, 2008) og tre produksjoner (2003, 2009).	Buoremus jagit leat buvttaduvvon 4 filmma (2001, 2008) ja 3 filmma (2003, 2009).
Bortsett fra i 2000 har alle de andre årene to produksjoner.	Earret 2000 lea buot dain eará jagiin 2 buvttadeami.
Året 2008 utmerker seg med to helaftens spillefilmer.	Jagi 2008 lea earenoamáš go de ilbme 2 eahketbotta guhkkosaš guhkesfilmma.
På 2000-tallet er Anstein Mikkelsen og Nils Johan Porsanger de to som produserer flest filmer.	2000-logus leaba Anstein Mikkelsen ja Nils John Porsanger buvttadan eanemus filmmaid.
Anstein Mikkelsen har regi på fire dokumentarfilmer (2000, 2005, 2006, 2008), der alle er mer enn 24 minutter.	Anstein Mikkelsen lea ráhkadan 4 dokumentárafilmma (2000, 2005, 2006, 2008), mas buohkat leat guhkibut go 24 minuhta.
Nils Johan Porsanger er også dokumentarist med fire dokumentarfilmer (2001, 2005) rundt 25–30 minutter hver.	Nils John Porsanger lea maiddái dokumentárabuvttadeaddji 4 dokumentárafilmmain (2001, 2005), main juohke okta leat 25-30 minuhta guhku.
Kommentar	Kommentára
Det er en klar økning i antall produksjoner.	Filbmabuvttadeamit lea dovdomassii lassánan.
Økningen gjelder mest antall fiksjonsfilmer, deriblant spillefilmer.	Eanemus lassáneapmi lea fikšuvdnafilmmaid lohku, ja nu maiddái guhkesfilmmaid.
Med det økte produksjonsvolumet kommer et større mangfold i filmfortellingene.	Go buvttademiid hivvodat lassána, de maid stuorru filbmamuitalusaid máŋggabealatvuohta.
Selv om ni filmer ble produsert i perioden 2007–2009, er det nok først fra 2008–2009 at den reelle økningen i antall samiske filmer kan spores til ISF.	Vaikko vel 9 filmma buvttaduvvo ge áigodagas 2007-2009, de lei goitge 2008-2009 go sámi filmmaid duohta lassáneami sáhttá oaidnit ISFas.
Årsaken er at filmer som ble ferdigstilt i 2007–2008, sannsynligvis allerede hadde finansiering fra andre instanser, og at de første oppstartsårene for ISF i hovedsak dreide seg om opplæring i grunnleggende filmferdigheter som manusskriving, prosjektutvikling og teknisk ferdighetsutvikling.	Sivvan dasa sáhttá leat ahte filmmat mat gárvánedje 2007-2008, dat ledje jáhkkimis juo ruhtaduvvon eará ásahusaiguin, ja ahte daid vuosttaš álggahanjagiid ISFa váldobargun lei oahpahit vuođu filbmagelbbolašvuhtii nugo mánusčállima, prošeaktaovdánahttima ja teknihkalaš gelbbolašvuođaovdánahttima.
Dessuten var satsing på samisk språk i filmene et vesentlig kriterium for å få støtte fra ISF, et krav som i dag ikke er like absolutt.	Dasa lassin lei sámegiella filmmain dehálaš eaktun go galggai oažžut doarjaga ISFas, gáibádus mii dál ii leat šat áibbas dárbbašlaš.
Det betød at filmer som Jernanger (2008), Min mors hemmelighet (2009) og Vindenes hus (2009) ikke kvalifiserte seg til ISFs støtteordninger.	Dat mearkkašii ahte filmmat nugo Jernanger (2008), Min mors hemmelighet (2009) ja Vindenes hus (2009) eai olahan doarjaga ISF doarjjaortnegiin.
De to nest mest produserende regissørene har sitt tyngdepunkt i perioden 2000–2011. Tre regissører er registrert med tre–fire produksjoner og har sin aktivitet i perioden 2006–2017. Dette viser at en ny generasjon filmarbeidere har markert seg, særlig etter 2007. Det vil være overraskende om disse ikke øker sitt produksjonsvolum i årene som kommer.	Dat guokte nubbin eanemus buvttadeaddji rešissevrras buvttadeigga eanemus áigodagas 20002011. 3 rešissevrra leat registrerejuvvon 3-4 buvttademiin ja sin doaibmaáigodat lei 2006-2017. Dat čájeha ahte ođđa buolva filbmabargit leat mearkkašan, earenoamážiid maŋŋil 2007. Livčče imáš jus sii eai lasit buvttadanhivvodaga boahttevaš jagiid.
6.5.3 Tredje tiår: 2010–2017	6.5.3 Goalmmát logijahki: 2010-17
Det totale antallet filmer i perioden 2000–2017 er 35 produksjoner. De fordeler seg på 19 dokumentarfilmer og 16 fiksjonsfilmer.	Oktiibuot leat 35 filmma buvttaduvvon áigodagas 2000-2017. Dat juohkásit 19 dokumentárafilbmii ja 16 fikšuvdnafilbmii.
Av de nitten dokumentarfilmene er ti kortfilmer og ni på mer enn 35 minutter.	Dan 19 dokumentárafilmmas leat 10 oanehisfilmma ja 9 filmma mat leat guhkibut go 35 minuhta.
De seksten fiksjonsfilmene er fordelt på fjorten korte fiksjonsfilmer og to animasjonsfilm.	Dat 14 fikšuvdnafilmma leat juohkásan 12 oanehis fikšuvdnafilbmii ja 2 animašuvdnafilbmii.
Kjønnsfordelingen viser at 67,57 har kvinnelig regissør, det vil si 25 kvinnelige regissører og 12 mannlige.	Sohkabealjuohku čájeha ahte 67,57 proseanttas lea nisson rešissevra, namalassii 25 nisson rešissevrra ja 12 dievdorešissevrra.
Produksjonene med kvinnelig regissør fordeler seg på sju lange dokumentarfilmer og åtte korte dokumentarfilmer, ni korte fiksjonsfilmer og én kort animasjonsfilm.	Buvttadeamit main leat nisson rešissevrra juohkásit 7 guhkes dokumentárafilbmii, 9 oanehis fikšuvdnafilbmii ja 1 oanehis animašuvdnafilbmii.
Produksjonene med mannlig regissør fordeler seg på tre korte og tre lange dokumentarfilmer, fem korte fiksjonsfilmer og én kort animasjonsfilm.	Buvttadeamit main leat dievdorešissevrra juohkásit 3 oanehis ja 3 guhkes dokumentárafilbmii, 5 oanehis fikšuvdnafilbmii ja 1 animašuvdnafilbmii.
Året 2012 utmerker seg med ti produksjoner, som totalt sett er det mest omfattende i samisk filmhistorie.	Jagi 2012 lea earenoamáš dan dáfus go de ledje 10 buvttadeami, mii oktiibuot lea eanemus mii goassege lea leamaš sámi filbmahistorjjás.
Tidligere har det vært toppår med fem produksjoner (2011, 2014 og 2015) og fire produksjoner (2010, 2013).	Buoremus buvttadanjagiid buvttaduvvo 5 filmma (2011, 2014 ja 2015) ja 4 filmma (2010, 2013).
Hele 2000-tallet viser dermed et jevnt høyt produksjonsvolum, bortsett fra de to siste årene (2016, 2017), som kan vise til én dokumentarfilm og én kort fiksjonsfilm.	Olles 2000-lohku čájeha jeavddalaš buvttadanhivvodaga, earret dan guokte maŋemus jagi (2016, 2017) go de buvttaduvvo 1 dokumentárafilbma ja 1 oanehis animašuvdnafilbma.
På 2010-tallet er det tre regissører som skiller seg ut med tanke på antall produksjoner.	2010-logus leat golbma rešissevrra geat buvttadedje liige eanemus.
Reni Jasinski Wright har fem korte dokumentarfilmer som kan regnes som deler i samme serie (2012), og Egil Pedersen kan vise til fire korte fiksjonsfilmer (2011, 2013, 2014, 2017).	Reni Jasinski Wright lea buvttadan 5 oanehis dokumentárafilmma, maid sáhttá rehkenastit leat oassin seamma ráiddus (2012) ja Egil Pedersen lea fas buvttadan 4 oanehis fikšuvdnafilmma (2011, 2013, 2014, 2017).
I tillegg har Marja Bål Nango én kort dokumentarfilm og to korte fiksjonsfilmer (2011, 2012, 2015).	Dasa lassin leat Márjá Bål Nangos 1 oanehis dokumentárafilbma ja 2 oanehis fikšuvdnafilmma (2011, 2012, 2015).
Kommentar	Kommentára
2000-tallets produksjonsvolum utgjør 46,05 % av det totale antallet samiske filmproduksjoner siden 1988. Antallet filmer og økningen av kvinnelige regissører er bemerkelsesverdig.	2000-logu buvttadanhivvodagas leat 46,05 proseanta dan obbalaš sámi filbmabuvttadeamis 1988 rájes. Lea mearkkašahtti ollu lassánan filmmaid lohku ja nissonrešissevrrat.
De Med økt produksjonsvolum viser filmene langt større bredde i de fortellingene som formidles og i sjangerbredden.	Go buvttadanhivvodat lea lassánan, de čájehit filmmat eambbo viidát gaskkusteami muitalusaiguin ja šáŋŋeriiguin.
Tradisjonelle dokumentarfilmer står fremdeles sterkt, men det har også kommet mer eksperimentelle uttrykk, historiske drama, samtidstematikk, skrekkfilm, komedier, spenning og drama.	Árbevirolaš dokumentárafilmmat leat ain ollu, muhto leat maiddái eambbo eksperimentealla muitalusat nugo historjjálaš drámát, dálááigge fáttát, balddonasfilmmat, komediijat, čearggusvuođafilmmat (spenningsfilm) ja drámá.
Endringen er bemerkelsesverdig og sammenfaller med ISFI.	Lea mearkkašahtti rievdan ja mat oktii gullet ISFI.
Hvilke faktorer som spiller inn i den markante økningen, trenger nærmere studier.	Makkár fáktorat leat mat váikkuhit dan mearkkašahtti lassáneapmái, dasa gal dárbbaša eambbo dutkama.
Mulige forklaringer kan være at flere kvinner søker filmmidler, flere kvinner kan vise til prosjekt med høy kvalitet (kunstnerisk eller kommersielt), eller annet.	Vejolaš čilgehusat sáhttet leat ahte eambbo nissonolbmot ohcet filbmaruđaid, eambbo nissonolbmot sáhttet čájehit prošeavttaide main lea buorre kvalitehta (dáiddalaččat dahje gávppálaččat), dahje eará.
6.6 Finansiering: Sametinget og andre kilder	6.6 Ruhtadeapmi: Sámediggi ja eará gáldut
Film handler om produksjon, oversettelse og versjonering/dubbing, distribusjon og formidling, og er avhengig av å søke finansiering fra mange kilder.	Filbma sisttisdoallá buvttadeami, jorgaleami ja veršuvnna/dubbema, distribušuvnna ja gaskkusteami, ja ferte ohccot ruhtadeapmi máŋgga gáldus.
Kildene omfatter blant annet	Gáldut leat earret eará:
 statlige, fylkeskommunale og kommunale instanser	 Stáda, fylkkasuohkana ja suohkaniid ásahusain
 stiftelser, lag og organisasjoner	 Vuođđudusat, searvvit ja organisašuvnnat
 privat næringsliv	 Priváhta ealáhusdoaimmat
 private aktører	 Priváhta aktevrrat
 nordiske og overnasjonale tilskuddsordninger	 Davviriikkalaš ja bajit mearráduseiseválddiid doarjjaortnegat
Det er vanskelig å gi en fullstendig oversikt over mulige finansieringskilder.	Lea váttis addit ollislaš listu vejolaš ruhtadangálduin.
Her er et utvalg:	Dá leat goit muhtumat:
Regionale filmfond (Filmfond Nord, Filminvest3), regionale filmsenter (Midtnorsk filmsenter, Nordnorsk filmsenter), FilmCamp, Kulturrådet (Fond for lyd og bilde, Kreativt Norge/Innovasjon Norge), Barentsmidler, Fritt Ord, filminstituttene i Norge, Sverige og Finland, Interregmidler, Filmpool Nord, Film i Västerbotten, Nordisk Film og TV-fond, Nordisk kulturråd, Nordisk ministerråd, Nordisk kulturkontakt, Samerådet, Sametingene i Norge, Sverige og Finland, Utenriksdepartementet, Eurimages, EUs MEDIA-program, UNESCO.	Regionála filbmafoanddat (Filmfond Nord, Filminvest3), regionála filbmaguovddážat (GaskaNorgga filbmaguovddáš, Davvi-Norgga filbmaguovddáš (Nordnorsk filmsenter)), FilmCamp, Kulturráđđi (Jietna ja govva foanda, Hutkkalaš Norga/Innovašuvdna Norga), Barentsruđat, Fritt ord, filbmainstituhtas Norggas, Ruoŧas ja Suomas, Interregruđat, Filmpool Nord, Film i Västerbotten, Nordisk Film ja TV-foanda, Davviriikkalaš kulturráđđi, Davviriikkalaš ministtarráđđi, Davviriikkalaš kulturoktavuohta, Sámeráđđi, Sámedikkit Norggas, Ruoŧas ja Suomas, Olgoriikadepartemeanttat, Eurimages EO MEDIA-prográmma, UNESCO.
6.6.1 Sametingets bevilgninger	6.6.1 Sámedikki juolludeamit
Sametinget støtter film og filmarbeid og har økt bevilgningene årlig.	Sámediggi doarju filmmaid ja filbmabargguid ja lea lasihan juolludemiid jahkásaččat.
Oversettelse og versjonering/dubbing og produksjoner rettet mot barn og unge er omtalt mer eksplisitt siden 2014. De totale bevilgningene til film og filmarbeid er imidlertid vanskelige å spore fordi de ikke er spesifisert i budsjettpostene.	Jorgaleapmi ja veršuvdna/dubben ja buvttadeamit mánáide ja nuoraide lea sierra namuhuvvon 2014 rájes. Ollislaš juolludemiid filmmaide ja filbmabargguide lea váttis guorrat go dat eai leat earenoamážiid namuhuvvon bušeahttapoasttain.
Bevilgningene har de siste årene ligget i overkant av 1,5 millioner årlig.	Juolludeamit leat daid maŋemus jagiid leamaš badjelaš 1,5 millijovnna jahkásaččat.
Film er et kostnadskrevende medium, og estimatet for det kommende behovet er langt fra overdrevet.	Filbma lea divrras media ja meroštallon golut boahttevaš dárbbuide ii leat álgit ge badjelmearálaš.
Av de totale filmbevilgningene fra offentlig sektor i Norge mottar ISFI kun 1 %.	Norgga almmolaš ásahusaid obbalaš filbmajuolludemiin, juolluduvvo ISFI dušše 1 proseanta.
Merk at Nordnorsk filmsenter ikke faller inn under Sametinget, selv om et øremerket tilskudd til samisk film kunne bidra til variasjon og mangfold i det samiske filmtilbudet.	Mearkkaš ahte Davvi-Norgga filbmaguovddáš ii gula Sámedikki vuollái, vaikko vel merkejuvvon doarjja sámi filbmii sáhtáše addit sámi filbmafálaldahkii variašuvnna ja máŋggabealatvuođa.
Julev Film AS var et lulesamisk produksjonsselskap som utvidet driften til sørsamisk område med Noereh!.	Julev Film AS lei julevsámi buvttadanfitnodat mii viiddidii doaimma lullisámi guvlui searválaga Noereh! organisašuvnnain.
Julev Film AS hadde satsing på film og nett-TV for barn og ungdom.	Julev Film AS áŋgirušai filmmaide ja web-TV mánáide ja nuoraide.
ISF bidro med utviklingsstøtte.	ISF veahkehii ovdánahttin doarjagiin.
6.7 Visningsarenaer: kringkasting, strømming og festivaler	6.7 Čájehanarenat: kringkasting, rávdnjen ja festiválat
I Norge og Norden vises samisk film på kino og fjernsyn (NRK, TV2, SVT, YLE, DR), men også gjennom deltagelse på film- og kulturfestivaler.	Norggas ja Davviriikkain čájehuvvojit filmmat kinos ja TV (NRK, TV2, SVT, YLE, DR), muhto maiddái go oasálastet filbma- ja kulturfestiválain.
Den nylig opprettede strømmetjenesten sapmifilm.no bidrar til ytterligere spredning av samisk film.	Dat aitto ásahuvvon rávdnjenbálvalus sapmifilm. no veahkeha vel eambbo viiddidit sámi filmmaid.
Å få en oversikt på dette området er svært omfattende og vil kreve en ettersporing av hver enkelt film.	Oažžut listu dán suorggis lea hui áddjás bargu ja gáibida ahte juohke filmma ferte guorahallat sierra.
Eksempel: Det samiske filmprogrammet 7 Sámi Stories, produsert av ISFI, hadde premiere i januar 2015 på Tromsø Internasjonale Film Festival.	Ovdamearka: Sámi filbmaprográmma 7 Sámi Stories, maid ISFI lea buvttadan. Das lei vuosttaš čájálmas ođđajagimánu 2015 Tromssas Internašunála Filbmafestiválas.
Før utgangen av året hadde filmprogrammet vært på nesten 30 internasjonale festivaler, inkludert Seattle i USA og Katmandu i Nepal.	Ovdal go jahki nogai, de ledje leamaš lagabui 30 Internašunála festivála, oktan Seattlein USAs ja Katmanduin Nepalas.
Festivalene er betydningsfulle møteplasser for synliggjøring, nettverksbygging, erfaringsutveksling og kompetansebygging.	Festiválat leat mávssolaš deaivvadanbáikkit go galgá filmmaid oainnusin dahkat, fierpmádagaid hukset, vásáhusaid lonohallat ja gelbbolašvuođa hukset.
Flere festivaler tilbyr visning, workshops, plenumsdiskusjoner og forskningsformidling om relevante tema for samisk film og filmkultur.	Máŋga festivála fállet čájáhusaid, bargobájiid, plenumdigaštallamiid ja dutkangaskkusteami guoskevaš fáttáin sámi filmmaid ja filbmakultuvrraid birra.
Et utvalg festivaler for visning av samisk film er:	Muhtin festiválat mat čájehit sámi filmmaid leat:
Norge: Tromsø Internasjonale Film Festival, Sámi Film Festival (Kautokeino), Arctic Moving Image and Film Festival (Harstad), Nordkapp filmfestival (Honningsvåg), Bergen Internasjonale Film Festival, Kosmorama (Trondheim), Minimalen kortfilmfestival (Trondheim), Grimstad kortfilmfestival, Den norske dokumentarfilmfestivalen (Volda), Riddu Riđđu (Manndalen, Kåfjord), Márkomeannu (Evenes), Raasten rastah (Røros), Tjaktjen Tjåanghkoe (Snåsa), Alta Sámi festival, Julesàme vahkko (Musken, Tysfjord).	Norggas: Tromssa Internašunála Filbma Festivála, Sámi Filbma Festivála (Guovdageainnus), Arctic Moving Image and Film Festival (Háštak), Davvinjárgga filbmafestivála (Honnesváhki), Bergen Internasjonale Film Festival, Kosmorama (Tråante), Minimalen kortfilmfestival (Tråante), Grimstad kortfilmfestival, Den norske dokumentarfilmfestivalen (Volda), Riddu Riđđu (Olmmáivággi, Gáivuotna), Márkomeannu (Evenášši), Raasten rastah (Plassje), Tjaktjen Tjåanghkoe (Snoasa), Álttá Sámi festivála, Julevsàme vahkko (Moski, Divttasvuotna).
Europa: Skabmagovat (Finland), Tampere Film Festival (Finland), Göteborg International Film Festival (Sverige), Nordisk Panorama (Sverige), CPH:DOX (Danmark), The Big Little Film Festival (Danmark), Berlinale NATIVe (Tyskland), International Short Film Festival (Tyskland), Festival international de films de femmes (Frankrike), Luxembourgh City Film Festival (Luxemburg), Venice Film Festival (Italia), Riviera International Film Festival (Italia), Zlin Film Festival (Tsjekkia), International Young Audience Film Festival Ale Kino (Polen), Thessaloniki International Film Festival (Hellas).	Eurohpas: Skábmagovat (Suomas), Tampere Film Festival (Suomas), Göteborg International Film Festival (Ruoŧas), Nordisk Panorama (Ruoŧas), CPH:DOX (Dánmárkkus), The Big Little Film Festival (Dánmárkkus), Berlinale NATIVe (Duiskkas), International Short Film Festival (Duiskkas), Festival international de films de femmes (Fránskkas), Luxembourgh City Film Festival (Luxemburgas), Venice Film Festival (Italias), Riviera International Film Festival (Italias), Zlin Film Festival (Tsjekkias), International Young Audience Film Festival Ale Kino (Polskas), Thessaloniki International Film Festival (Hellasis).
Nord-Amerika: imagineNATIVE Film + Media Arts Festival (Canada), Sundance (USA), Santa Barbara International Film Festival (USA), Newport Beach Film Festival (USA), Minneapolis St. Paul International Film Festival (USA), Seattle International Film Festival (USA), Native Reel Cinema (USA),	Davvi-Amerihka: imagineNATIVE Film + Media Arts Festival (Canadas), Sundance (USAs), Santa Barbara International Film Festival (USAs), Newport Beach Film Festival (USAs), Minneapolis St. Paul International Film Festival (USAs), Seattle International Film Festival (USAs), Native Reel Cinema (USAs),
Andre: Maoriland Film Festival (New Zealand), Tokyo International Film Festival (Japan), Taipei Film Festival (Taiwan), Duhok International Film Festival (Irak), FIDBA Festival Internacional de Cine Documental (Argentina), Ponte Nordica (Brasil).	Eará: Maoriland Film Festival (Ođđa Zealanda), Tokyo International Film Festival (Japanas), Taipei Film Festival (Taiwanas), Duhok International Film Festival (Irakas), FIDBA Festival Internacional de Cine Documental (Argentinas), Ponte Nordica (Brasilas).
6.8 Funn, betydning og utfordringer	6.8 Gávnnus, mearkkašupmi ja hástalusat
Før tilrådingen vil jeg minne om filmmediet som et særskilt og betydningsfullt satsingsområde som fyller samfunnsoppdraget om 1) å opprettholde og videreutvikle alle sider ved samisk kultur, identitet og samfunn i tråd med demokratiske prinsipper, 2) nordområdene som et av regjeringens viktigste strategiske satsingsområder og 3) kunnskapsformidling og -utvikling om samisk, nordlig og arktisk film.	Ovdal go rávven maidige, de áiggun muittuhit ahte filbmamedia lea earenoamáš ja mávssolaš áŋgiruššan suorgi mii deavdá servodatdoaimma 1) bisuhit ja ovdánahttit buot beliid sámi kultuvrras, identitehtas ja servodagas nugo lea demokráhtalaš prinsihpain, 2) Davviguovllut, mii lea ráđđehusa mávssoleamos strategalaš áŋgiruššan suorgi ja 3) máhttogaskkusteapmi ja - ovdánahttin sámi, davviguovlluid ja árktalaš filmmaid birra.
De mest markante funnene gjelder:	Eanemus mearkkašahtti gávdnosat leat:
 økt produksjonsvolum av samisk film	 Buvttadanhivvodat sámi filmmain lea lassánan
 økt andel kvinnelige regissører	 Nissonrešissevrrat lohku lea lassánan
 økt synliggjøring gjennom internasjonale festivaler, nettverk og strømmetjeneste	 eambbo leat oidnosis riikkaidgaskasaš festiválain, fierpmádagain ja rávdnjenbálvalusain
Funnene viser at samisk film og filmkultur har gjennomslagskraft på lokalt, regionalt, nasjonalt, transnasjonalt og globalt nivå.	Gávdnosat čájehit ahte sámi filmmat ja filbmakultuvrras lea fápmu báikkálaččat, regionálalaččat, riikaviidosaččat, transnašunalalaččat ja máilmmiviidosaččat.
Filmene og filmkulturen tar opp i seg, bearbeider og videreutvikler mange av de utfordringene samisk kultur og identitet står i når det gjelder fortid, nåtid og fremtid.	Filmmat ja filbmakultuvra guoskkahit, gieđahallet ja ovdánahttet máŋga hástalusa mat sámi kultuvrras ja identitehtas leat go guoská vássánáigái, dálaáigái ja boahtteáigái.
Samisk film er en dynamisk og levende filmkultur med varierte, nyskapende og dagsaktuelle fremstillinger av samisk kultur og identitet.	Sámi filbma lea dynamalaš ja ealli filbmakultuvra mii rievddada, ođasmáhttá ja čájeha áigeguovdilis govaid sámi kultuvrras ja identitehtas.
Utfordringer	Hástalusat
 Det totale tilbudet av samisk film er lite i forhold til etterspørsel og samfunnsbehov.	 Obbalaš fálaldat sámi filbmii lea unni go guoská jerrui ja servodatdárbbuide.
 Behovet for samiskspråklig film rettet mot barn og unge over hele Sápmi er stort.	 Lea hui dárbu sámegielat filmmaide mánáide ja nuoraide miehtá Sámi.
 Produksjonstilskuddet til samisk film står ikke i samsvar med kostnadene tilknyttet langfilmer og TV-serier.	 Buvttadandoarjja sámi filmmaide ii leat seamma dásis go golut mat čatnasit guhkes filmmaide ja TV-ráidduide.
 Samisk film trenger et transnasjonalt kompetansesenter for filmproduksjon og filmarbeidere, distribusjon, samt registrering og arkivering.	 Sámi filbma dárbbaša transnašunála gelbbolašvuođaguovddáža filbmabuvttadeapmái ja filbmabargiide, distribušuvnna, oktan registreremiin ja vurkemiin.
 Tilgangen på samisk film og fjernsynsproduksjoner er uoversiktlig og vanskelig tilgjengelig.	 Sámi filmmain ja TV buvttademiin ii leat čielga listu ja daid lea hui váttis gávdnat.
 Samisk film og filmkultur er langt på vei et uutforsket område.	 Sámi filbma ja filbmakultuvra lea unnán dutkojuvvon suorgi.
Behovet for historisk og kulturell bredde- og dybdeforståelse av samisk film og filmkultur er påtrengende for å forstå de omfattende samfunnsendringene vi står ovenfor.	Sámi filmmain ja filbmakultuvrras lea dárbu guorahallat historjjálaš ja kultuvrralaš viidodaga ja čieŋalvuođa, jus galgat ipmirdit daid stuora servodatrievdamiid mat dáhpáhuvvet.
6.9 Tilråding	6.9 Rávven
Dersom det er en målsetning å etablere en sterkere og mer bærekraftig samisk filmkultur, med et variert tilbud av høy kvalitet og med god tilgjengelighet for publikum og forskere, anbefales det å følge denne tilrådingen.	Jus ulbmil lea ásahit nanu ja eambbo ceavzilis sámi filbmakultuvrra, mas lea rievddadeaddji fálaldat ja buorre kvalitehta ja mii lea olámuttus álbmogii ja dutkiide, de ávžžuhan čuovvoleami maŋŋil dan rávvema.
Dette for å videreutvikle og styrke samisk kultur og identitet, og for å øke den generelle kunnskapen om samisk kultur i det norske samfunnet.	Dat lea dan dihte vai sáhttá ovdánahttit ja nannet sámi kultuvrra ja identitehta, ja vai obbalaš máhttu sámi kultuvrra birra lassána dáčča servodagas.
Figuren viser Sametingets estimerte budsjettbehov for film og filmarbeid i årene 2019–2022. Merk at budsjettestimatet i hovedsak ikke inkluderer tilgjengelighet, formidling og forskning.	Govus čájeha Sámedikki meroštallon bušeahttadárbbu filmmaide ja filbmabargguide boahttevaš jagiid 2019-2022. Mearkkaš ahte meroštallon bušeahtta ii govčča dan ahte filmmat leat olámuttus, filmmaid gaskkusteami ja dutkama ektui.
For å nå en slik målsetning bør følgende tiltak gjennomføres innen de tre tiltaksområdene 1) filmkultur, 2) filmtilbud og 3) tilgjengelighet, formidling og forskning.	Go galgá olahit dakkár ulbmila, de berrejit čuovvovaš doaibmabijut čađahuvvot golmma doaibmasuorggis 1) filbmakultuvrras, 2) filbmafálaldagain ja 3) filmmaid olamuttosvuohta, gaskkusteapmi ja dutkan.
1) Samisk filmkultur	1) Sámi filbmakultuvra
 Videreføre kompetanseutvikling og -heving av filmarbeidere, inkludert tiltak rettet mot barn og unge.	 Viidásetfievrredit gelbbolašvuođaovdánahttima ja –loktema filbmabargiin, oktan doaibmabijuiguin mánáid ja nuoraid ektui.
2) Filmtilbudet	2) Filbmafálaldat
 Øke bevilgningene til produksjon av samiske langfilmer og TV-produksjoner.	 Lasihit ruhtajuolludemiid buvttadit sámi guhkesfilmmaid ja TV-buvttademiid.
 Øke produksjonen av filmer rettet mot barn og unge.	 Eambbo buvttadit filmmaid mánáide ja nuoraide.
 Øke satsningen på fortellinger med minoritets-samisk og flerkulturell tematikk.	 Eambbo lasihit muitalusaid main lea unnitlogučearddaid-sámi ja máŋggakultuvrralaš fáttáin.
3) Tilgjengelighet, formidling og forskning	3) Olámuttosvuohta, gaskkusteapmi ja dutkan
 Videreføre, utvide og styrke formidling og tilgjengeliggjøring av samisk film gjennom teksting, versjonering/dubbing, strømmetjenester og informerte undervisningsopplegg.	 Viidásetfievrredit, viiddidit ja nannet gaskkusteami ja sámi filmmaid dahkat oainnusin tekstema, veršuvnna/dubbema, rávdnjenbálvalus ja diehtojuohkki oahpahusdoaimmaid bokte.
 Videreføre og styrke samiske filmtiltak på kulturarrangementer og festivaler.	 Viidásetfievrredit ja nannet sámi filbmadoaibmabijuid kulturlágidemiin ja festiválain.
 Etablere en brukervennlig samlet registrerings- og arkiveringstjeneste for hele Sápmi som inkluderer NRK Sápmis arkiv.	 Ásahit álkis čohkkejuvvon registreren- ja arkiverenbálvalusa olles Sápmái, mii fátmmasta NRK Sámi arkiivva.
Gjøres tilgjengelig for forskning.	Galgá maid leat olámuttos dutkamii.
 Øke forskningen på samisk film for å møte samiske, minoritetssamiske og flerkulturelle samfunnsutfordringer i tråd med humaniorafagenes analytiske og fortolkende egenskaper.	 Eambbo dutkat sámi filmmaid vai dustet sámi, unnitlogučeardda-sámi ja máŋggakultuvrralaš servodathástalusaid humaniorafágaid analyhtalaš ja dulkojeaddji dovdomearkkaid vuođul.
Film har stor kraft til å endre stigma, bygge fellesskap og løfte frem mangfold.	Filmmas lea stuora fápmu rievdadit vuolitvuođaárvvuid, hukset searvevuođa ja loktet máŋggabealatvuođa.
La publikum bli beveget, opplyst og engasjert av en ny bølge samiske filmer.	Diktit gehččiid njuorrasit, čuvgejuvvot ja beroštit ođđa sámi filbmabáruiguin.
6 Samiske medier for barn og ungdom	6 Sámi mediat mánáide ja nuorai
Torkel Rasmussen, førsteamanuensis ved Samisk høgskole	Torkel Rasmussen, Vuosttasamanueansa Sámi allaskuvla
Sammendrag: De mest omfattende samiske medietilbudene for barn er NRKs samiskspråklige barneprogram på TV, YLE – finsk rikskringkastings barneprogram på radio, den samiskspråklige avisa Ávvirs barnesider og tegneseriebladet Bamse.	Čoahkkáigeassu: Viidásamos sámi mediafálaldagat mánáide leat NRK sámegielat mánáidprográmmat TV:s, Suoma áibmosáddehaga YLE mánáidprográmmat rádios, sámegielat áviissa «Ávvira» mánáidsiiddut ja tevdnenráidu «Bamse».
De mest omfattende samiske medietilbudene til ungdom er YLE Sápmis radioprogram for ungdom, de to ungdomsbladene Nuorat og Nuoraidmagasiidna Š og NRK Sápmis nettside «NuFal».	Viidásamos sámi mediafálaldagat nuoraide leat YLE Sámi rádioprográmma Sohkaršohkka, guokte nuoraidbláđi «Nuorat» ja «Nuoraidmagasiidna Š» ja NRK Sámi neahttasiidu «NuFal».
Ingen land har tilbud til samiske ungdommer på TV.	Ii ovttage riikkas leat TV-fálaldat sámi nuoraide.
I Norge er det heller ikke noen tilbud til samiske ungdommer på radio.	Norggas ii leat rádiofálaldatge sámi nuoraide.
NRK og Sveriges radios tilbud til samiske barn på radio er langt dårligere enn tilbudet i Finland.	NRK Sámi ja Ruoŧa rádio fálaldat sámi mánáide lea olu heajut go fálaldat Suomas.
På den andre siden er TV-tilbudet til samiske barn dårligere i Sverige og Finland enn i Norge.	Nuppi ášši dáfus lea sámi TV-fálaldat mánáide heajut Suomas ja Ruoŧas go Norggas.
TV- og radiotilbudet til samiske barn og ungdommer kunne vært bedre dersom mediehusene oftere hadde sendt samiske programmer produsert i nabolandene.	TV- ja rádiofálaldat sámi mánáide ja nuoraide livččii buoret jos mediadálut livčče sádden kránnjáriikkas buvttaduvvon sámi mánáid- ja nuoraidprográmmaid.
En stor del av de skriftlige tilbudene til samiske barn og unge er ikke i egne medier beregnet for aldersgruppen.	Stuorra oassi čálalaš fálaldagain sámi mánáide ja nuoraide eai leat mediain mat leat oaivvilduvvon daid ahkejoavkkuide.
Derimot er de i medier beregnet for voksne.	Dat leat baicce mediain mat leat oaivvilduvvon ollesolbmuide.
Generelt sett henger en del av de samiske medieprodusentene etter i den teknologiske utviklingen og bruker i liten grad mulighetene digital publisering gir.	Oppalaš dásis lea nu ahte muhtin sámi mediabuvttadeaddjit leat bázahallan teknologalaš ovdáneamis ja uhccán muddui geavahit digitála almmuhanvejolašvuođaid.
Noen av de eksisterende medietilbudene til samiske barn og ungdommer har dårlig brukervennlighet, og er av den grunn vanskelig tilgjengelige.	Máŋggaid dálá mediafálaldagain sámi mánáide ja nuoraide lea váttis geavahit, dan dihte go eai leat doarvái álkit olahanmuttus.
Denne artikkelen er preget av at det er lite tilgjengelig statistikk om samiske medier for barn og ungdom.	Lea uhccán statistihkka sámi mediaid birra mánáide ja nuoraide mat leat viežžan láhkai. Dat dilli lea váikkuhan dán artihkkala.
Dette gjelder spesielt for mottakersiden, der det er vanskelig å si noe om bruken av mediene og hvilken betydning de har for mottakerne – altså samiske barn og ungdommer.	Dát guoská erenoamážit vuostáiváldi beallái ja dan dihte lea váttis dadjat maidege daid mediaid geavaheami birra, ja makkár mearkkašupmi dain lea sámi mánáide ja nuoraide.
6.1 Innledning	6.1 Álggaheapmi
Dagens oppvoksende generasjon kalles gjerne mediegenerasjonen i faglitteraturen.	Dálá mánáid ja nuoraid gohčodit áinnas mediabuolvan fágagirjjálašvuođas.
Dette fordi medier er en så viktig del av barn og unges verden, og fordi de bruker forskjellige typer medier i langt, langt større grad enn generasjonene før dem gjorde i sin barndom og ungdom (Hagen og Vold 2009: 16).	Dasa lea sivvan ahte media lea nu dehálaš oassi dálá mánáid ja nuoraid máilmmis, ja sii geavahit iešguđetlágan mediašlájaid olu, olu eanebut go ovddit buolvvat dahke dalle go sii ledje mánát ja nuorat.
Dette er en årsak til at fagfolk innen språksosiologien mener at tilgang til medier på et minoritetsspråk er nødvendig for å styrke språkets vitalitet og mulighetene til å overleve (UNESCO 2003: 10).	(Hagen ja Vold 2009: 16.) Datge lea okta sivva manne fágaolbmot giellasosiologiijas oaivvildit minoritehtagielat mediaid leat dárbbašlažžan nannet giela ceavzinnávccaid ja vejolašvuođa seailut (UNESCO 2003: 10).
Denne artikkelen kartlegger og ser på bruken av samiske medier for barn og ungdom.	Dán artihkkala várás lean kárten sámi mediafálaldagaid mat leat mánáid ja nuoraid várás ja guorahallan daid mediaid geavaheami.
I den forbindelse er det gjort noen valg innenfor forskningsområdene i medievitenskapen.	Dan oktavuođas leat moadde válljema dahkkojuvvon mediadiehtaga dutkansurggiid siskkobealde.
Medieviterne har en lang tradisjon for å måle mediebruken.	Mediadutkiin lea guhkes árbevierru mihtidit mediageavaheami.
De undersøker blant annet hvor ofte og hvor lenge folk bruker ulike medier.	Sii guorahallet earret eará man dávjá ja man guhká olbmot geavahit iešguđetlágan mediaid.
Dette blir undersøkt i denne artikkelen i den grad det er mulig innenfor rammene av arbeidet.	Dát dilli guorahallojuvvo nu dárkilit go lea vejolaš dan dán artihkkalis barggu rámmaid siskkobealde.
En annen vanlig tilnærming til temaet barn, unge og medier er hvilken virkning mediene har på brukerne.	Eará dábálaš lahkonanvuohki fáddái “mediat, mánát ja nuorat” lea mediaid váikkuhus geavaheddjiide.
(Tønnesen 2007: 14–15.) Noen interessante innfallsvinkler kunne være hvilken virkning samiske medier har på barn og unges språkkunnskaper, deres språkbruk og identitet.	(Tønnesen 2007: 14-15.) Muhtin miellagiddevaš vuolggasajit livčče sámi mediaid váikkuhus mánáid ja nuoraid giellamáhttui, sin giellageavaheapmái ja identitehttii.
Dette er ikke gjort i denne artikkelen fordi det ikke finnes tilgjengelig materiale å bruke.	Dat ii dahkkojuvvo dán artihkkalis dannego ii gávdno materiála maid sáhttá geavahit.
Dette blir tatt opp både i kapittel 6.3 Metodisk problem og i avslutningskapitlet 6.7 Utfordringer og anbefalinger.	Dát gieđahallo kapihttalis 6.3 Metodalaš čuolmmat, ja loahppakapihttalis 6.7 Hástalusat ja ávžžuhusat.
Materialet til denne artikkelen er samlet inn i 2016 fra medienes hjemmesider på internett, ved intervju med samiske medieledere og dokumentanalyse.	Materiála dán artihkkalii lea čohkkejuvvon 2016:s mediaid neahttasiidduin, jearahallamiin sámi mediajođiheddjiiguin ja dokumeantaanaliissain.
Når det gjelder blader og aviser, har jeg lest og analysert de trykte utgavene.	Prentejuvvon bláđit ja áviissat leat maid lohkkojuvvon ja analyserejuvvon.
6.2 Hva er samiske medier for barn og ungdom?	6.2 Mat leat sámi mediat mánáide ja nuoraide?
En naturlig tilnærming til spørsmålet om hva som er samiske medier for barn og ungdom, er å dele definisjonen opp i tre.	Lea lunddolaš juohkit definišuvnna golmma oassái go lahkona gažaldahkii mat leat sámi mediat mánáide ja nuoraide?
Hvordan begrenser en aldersgruppene barn og ungdom, hva er samiske medier, og hva menes med medier i denne artikkelen?	1. Mo ráddje ahkejoavkkuid mánáid ja nuoraid, 2. mat leat sámi mediat ja 3. mii lea media dán artihkkalis?
Det er vanlig å sette aldersgrensa for barn ved 12 år og regne alle tenåringer som ungdommer.	Lea dábálaš bidjat mánáid bajimus ahkerájá 12-jahkásažžan, ja atnit buot eará nuppelotjahkásaččaid nuorran.
Det er gjort her, til tross for at grensa mellom ungdom og voksne er noe flytende, og en del av medieproduksjonen for ungdom også passer for unge voksne i tyveårene.	Dat dahkkojuvvo dás ovddosguvlui vaikko rádjá nuoraid ja ollesolbmuid gaskkas ii leat čielggas. Muhtin muddui lea maid čielggas ahte mediabuvttadeapmi mii lea oaivvilduvvon nuoraide, heive maid nuorra, 20-30 jahkásaš, ollesolbmuide.
En velfungerende definisjon av samiske medier finner jeg i professor Eli Skogerbøs grundig utredningsarbeid om samiske medier fra 2003, der hun undersøker innhold, bruk og rammevilkår.	Sámi media definišuvnna, mii doaibmá bures, gávnnan professor Eli Skogerbø vuđolaš guorahallamis Norgga beale sámi median 2003, mas son guorahallá sisdoalu, geavaheami ja rámmaeavttuid.
I dette arbeidet definerer hun samiske medier slik: Et medium oppfattes som samisk dersom det går fram av navn og/eller målgruppe at mediet er laget for og av samer. (Skogerbø 2003: 3) Samiske medier er etter dette alle medier som utkommer på samisk, og en del medier som selv definerer seg som samiske medier, selv om samisk ikke er mediets hovedspråket eller samisk brukes i det store og hele.	Dan barggus definere sámi mediaid ná: Media adnojuvvo Sámi median jos boahtá ovdan namas ja/dahje ulbmiljoavkkus ahte sápmelaččat leat buvttadan media dahje media lea ráhkaduvvon sápmelaččaide (Skogerbø 2003: 3) Sámi mediat leat dán mielde buot mediat mat almmuhuvvojit sámegillii ja muhtin mediat mat ieža definerejit iežaset sámi median vaikko sámegiella ii leat media váldogiella dahje sámegiella ii geavahuvvo álggage.
Ifølge Skogerbø (2003: 77–81) er det stor grad av uenighet i den samiske befolkningen rundt hvilket språk samiske medier bør bruke.	Skogerbø (2003: 77-81) duođašta ahte sámi álbmogis lea viiddis sierramielalašvuohta das guđemuš giela sámi mediat galggašedje geavahit.
Dette diskuterer jeg ikke i artikkelen.	In guorahala dán gažaldaga iežan artihkkalis.
Jeg velger å følge Skogerbøs definisjon av samiske medier, og har valgt ut de mediene jeg undersøker, uavhengig av språkbruken i medieproduktet.	Válljen čuovvut Skogerbø sámi media definišuvnna, ja lean válljen mediaid maid guorahalan almmá beroškeahttá mediabuktaga giellageavaheamis.
Det neste valget som er gjort, er å velge tradisjonelle massemedier til denne undersøkelsen, dvs. radio, TV og avis.	Lean čuovvovaččat válljen guorahallat sajáiduvvon mediaid: rádio, TV ja áviissa.
I tillegg tar undersøkelsen også for seg tegneserier, blader og internett.	Daid lassin guorahalan maid tevdnenráidduid, bláđiid ja interneahttaalmmuhemiid.
Film, musikk, bøker og digitale applikasjoner (apper) er stort sett utelatt.	Lean guođđán gieđahalakeahttá filmmaid, musihka, girjjiid ja applikašuvnnaid (áppaid).
Det vil igjen si at artikkelen behandler medieproduksjon som har periodiske utgivelser, selv om det kan gå lang tid mellom utgivelsene.	Dat mearkkaša ahte artihkkalis gieđahalan mediabuvttademiid main leat jeavddalaš almmuheamit vaikko almmuhemiid gaskkas sáhttá ádjánit guhká.
Et tredje valg er at materialet ikke er begrenset til Norge og samiske medietilbud i Norge.	Goalmmát válljen lea ahte materiála ii leat ráddjejuvvon Norgii ja Norggas ráhkaduvvon mediafálaldagaide.
Den teknologiske revolusjonen har gjort det mindre aktuelt å begrense en undersøkelse etter hvor medieprodusenten og konsumenten bor.	Teknologalaš nuppástusat leat dahkan uhcit áigeguovdilin ráddjet guorahallama dan mielde gokko mediabuvttadeaddji ja geavaheaddji lea.
Det som produseres for radio og TV i ett land, er stort sett tilgjengelig for alle konsumenter via internett.	Dat mii buvttaduvvo rádio ja TV várás ovtta riikkas, lea olahanmuttus interneahtas maiddái nuppi riikkas.
Aviser og blader har naturligvis alltid vært tilgjengelige for alle, uansett bosted.	Áviissat ja bláđit leat dieđusge álo leamaš olahanmuttus buohkaide ássanbáikkis beroškeahttá.
Artikkelen har dermed et allsamisk perspektiv på produsentsida der alle samiske medier for barn og unge blir undersøkt uavhengig av utgivelsesland.	Artihkkalis lea dáinna lágiin miehta Sámi perspektiiva buvttadanbealis mas guorahalan buot sámi mediaid main lea sisdoallu mánáide ja nuoraide, almmuhanriikkas beroškeahttá.
I den grad det er mulig, blir det undersøkt hvor brukerne av mediene bor.	Vejolašvuođaid mielde guorahalan gos mediaid geavaheaddjit ásset.
Det må sies at dette har vært en vanskelig oppgave fordi det er lite tilgjengelig statistikk på dette området.	Ferte lasihit ahte lea leamaš váttis bargu dannego uhccán statistihkka lea viežžan láhkai.
Medieutviklinga har også gjort at det i dag er mindre aktuelt å definere mediebedriftene etter tradisjonelle medieslag: avis, radio og TV.	Mediaovdáneapmi lea maid dahkan ahte ii leat šat nu áigeguovdil defineret mediafitnodagaid sajáiduvvan mediašlájaid mielde dego áviisa, rádio ja TV.
Dette kommer av at de fleste produserer innhold for flere medieplattformer.	Ná lea dannego eanaš mediafitnodagat buvttadit eanet medialávddiide.
Det er derfor mer fruktbart å bruke begrepet mediehus og se på dem som innholdsprodusenter som distribuerer innholdet sitt på forskjellige plattformer.	Danne lea ávkkálaš geavahit doahpaga mediadálu ja atnit sin baicce sisdoallobuvttadeaddjin mat juhket sisdoaluset máŋggalágan medialávddiide.
Det vil bli gjort i denne artikkelen.	Dat dahkkojuvvo dán artihkkalis.
6.3 Metodisk problem	6.3 Metodalaš čuolmmat
Det har vist seg å være svært utfordrende å samle inn statistisk materiale om samiske medier for barn og ungdom.	Lea leamaš hástaleaddji bargu čohkket statistihkalaš materiála sámi mediaid birra mat leat oaivvilduvvon mánáide ja nuoraide.
Ingen av de samiske mediene som blir behandlet i denne artikkelen, bortsett fra den samiskspråklige dagsavisa Ávvir, har gjennomført brukerundersøkelser de siste årene.	Ii oktage sámi media, mii lea guorahallojuvvon dán artihkkala várás, earret Ávvir, leat čađahan geavahanguorahallama maŋimuš jagiid. Muđui lea ođđaseamos geavahanguorahallan NRK Sámi guorahallan 2009:s.
For øvrig er den nyeste brukerundersøkelsen fra NRK Sápmi i 2009. Da hadde NRK Sápmi i en periode fått bruke det norske Sametingets valgmanntall til å skaffe informanter til undersøkelsene.	Dalle lei NRK Sápmi muhtin áigge beassan geavahit Norgga Sámedikki jienastuslogu háhkat informánttaid guorahallamiidda. 2009 maŋŋá ii leat ožžon lobi Sámedikkis geavahit jienastuslogu, iige leat čađahan geavahanguorahallamiid.
Etter 2009 har de ikke fått tillatelse fra Sametinget til å bruke valgmanntallet, og brukerundersøkelser har ikke blitt gjennomført (M. Solbakk 2016). Det finnes heller ikke lyttertall for samiske barne- og ungdomsprogram på radio, eller undersøkelser av i hvilken grad samiske barn og unge bruker samiske barne- og ungdomsblader, barnesidene i avisene Ávvir og Nuorttanaste eller de samiskspråklige sidene i avisene Snåsningen og Lokalavisa NordSalten.	(M. Solbakk 2016.) Eaige gávdno guldaleaddjilogut sámi mánáid- ja nuoraidprográmmain rádios, dahje guorahallamat mat čájehit man olu sámi mánát ja nuorat geavahit sámi mánáid- ja nuoraidbláđiid, mánáidsiidduid Ávviris ja Nuorttanasttes dahje sámegielat siidduid áviissain Snåsningen ja Lokalavisa NordSalten.
Det er derfor ikke mulig å si noe om hvor fornøyd målgruppene er med det tilbudet som faktisk finnes.	Danne ii leat vejolaš dadjat maidege dan birra man duđavaččat ulbmiljoavkkut leat daiguin fálaldagaiguin mat gávdnojit.
Det finnes heller ikke noe tilgjengelig materiale, brukerundersøkelser eller forskningsrapporter om hvordan samiske medier påvirker samiske barn og ungdommers språk og identitet.	Iige gávdno eará materiála, geavahanguorahallamat dahje dutkanraporttat mat muitalit man láhkai sámi mediat váikkuhit sámi mánáid ja nuoraid giellamáhttui, giellageavaheapmái dahje identitehttii.
TNS-Gallup er den fremste leverandøren av statistisk materiale for mediebruk i Norge.	TNS-Gallup buvttada eanemus statistihkalaš materiála mediageavaheami birra Norggas.
De har ingen informasjon om bruk av samiske medier.	Sis ii leat mangelágan diehtu sámi mediaid geavaheami birra.
Samiske medier er ikke med i undersøkelser som deres halvårige rapporter over mediebruk i Norge.	Sámi mediat eai leat fárus TNS-Gallup jahkebeallásaš raporttain norgalaččaid mediageavaheamis.
I disse rapportene finner man dekningsgrad for norske radio- og TV-stasjoner, internettsider og aviser, men ikke for de samiske.	Dain raporttain gávdná geavaheddjiid dieđuid Norgga rádio- ja TV-stašuvnnain, neahttasiidduin ja áviissain, muhto ii sámi mediaid.
Heller ikke TNS-Gallups rapporter «De offisielle lesertallene for blader og magasiner» inneholder informasjon om samiske blader.	Iige TNS-Gallup raporttain «De offisielle lesertallene for blader og magasiner» leat diehtu sámi bláđiid birra.
Det samme gjelder for en større undersøkelse, «Avislesing 2015: Tilbakegang for papiravisene fortsetter».	Seammá guoská stuorat guorahallamii «Avislesing 2015: Tilbakegang for papiravisene fortsetter».
Den inneholder ingen informasjon om samiske medier.	Ii dasge leat diehtu sámi áviissain.
(TNS-Gallup 2016-1;	(TNS-Gallup 2016-1;
2016-2;	2016-2;
2016-3.) En svært interessant kilde kunne vært «Mediebarn 2016».	2016-3.) Miellagiddevaš gáldu livččii maid «Mediebarn 2016».
Dette er en grundig undersøkelse om mediebruken til norske barn i 3– 11-årsalderen som TNS-Gallup gjennomførte i 2016. Men heller ikke den inneholder noe om samiske barn eller samiske medier (TNS Gallup 2016-4;	(TNS Gallup 2016-4;
Strømmen 2016). Jeg har heller ikke funnet lignende undersøkelser om samiske barn og ungdommer fra Sverige eller Finland.	Strømmen 2016) Inge leat gávdnan seammalágan guorahallamiid sámi mánáid ja nuoraid mediageavaheamis Ruoŧas dahje Suomas.
Under arbeidet har det kommet fram at det kan finnes en del brukerdata om internettsider for samiske barn og ungdommer på sentralt hold i NRK, YLE, SVT og Sveriges Radio.	Dán guorahallanbarggus lea boahtán ovdan ahte dieđut sámi mánáid ja nuoraid interneahttasiidduid geavaheami birra gávdnojit NRK, YLE, SVT ja Ruoŧa Radio guovddáš doaimmahagain.
Men det har ikke vært mulig å få tilgang til den informasjonen til dette arbeidet, fordi det vil være et tidkrevende arbeid der samarbeidspartnerne må være mediebedriftenes analyseavdelinger i Helsinki, Stockholm og Oslo.	Ii leat dattetge leamaš vejolaš fidnet dieđuid dán bargui dannego livččii áddjás bargu mas ferte ovttasbargat mediafitnodagaid analiisaossodagaiguin Helssegis, Stockholmas ja Oslos.
I forbindelse med et grundigere forskningsarbeid kan det være mulig å få tilgang.	Vuđolet dutkanbarggu oktavuođas livččii vejolaš fidnet dákkár dieđuid.
Begge deler er interessante funn.	Dát leat miellagiddevaš gávdnosat.
Disse metodiske problemene er ikke løst i arbeidet med denne artikkelen, men et forslag til løsning blir presentert i avslutningskapitlet.	In leat čoavdán namahuvvon metodalaš čuolmmaid barggadettiin dáinna artihkkaliin, muhto evttohan čovdosa loahppakapihttalis.
6.4 Hvilke medietilbud finnes?	6.4 Makkár mediafálaldagat gávdnojit?
Dette underkapitlet inneholder en oversikt over de samiske medietilbudene som har eksistert og fortsatt finnes for samiske barn og ungdommer.	Dán vuollekapihttalis lea oppalaš geahčastat sámi mediafálaldagaide mat leat leamaš ja ain leat sámi mánáide ja nuoraide.
Det vil bli lagt vekt på hva dagens situasjon er, samtidig som det gis et kort tilbakeblikk over tidligere medietilbud og historien til de medietilbudene som finnes i dag.	Otnábeaivvi dilli deattuhuvvo seammás go geahčasta maŋos guvlui ovddeš mediafálaldagaide ja dálá mediaid historjái.
Til en viss grad blir temaer som eierskap, økonomi, utbredelse, innhold og språkbruk behandlet.	Muhtin muddui guorahallá fáttáid dego eaiggátvuođa, ruđalaš dili, juohkima, sisdoala ja giellageavaheami.
Dette kapitlet er inndelt i radio og TV, samiske barne- og ungdomsblader, samiske aviser og blader, lokale og regionale aviser og internetttilbud.	Kapihtal lea juhkkojuvvon čuovvovaš láhkai: rádio ja áviisa, sámi mánáid- ja nuoraidbláđit, sámi áviissat ja bláđit, báikkálaš ja regionála áviissat ja interneahttafálaldagat.
6.4.1 Radio og TV	6.4.1 Rádio ja TV
Det finnes tre store samiske mediehus med en betydelig produksjon for radio og TV: NRK Sápmi i Norge, YLE Sápmi i Finland og Sameradion/SVT Sápmi i Sverige.	Gávdnojit golbma stuorra sámi mediadálu main lea mearkkašahtti rádio- ja TV-buvttadeapmi: NRK Sápmi Norggas, YLE Sápmi Suomas ja SR Sámi Rádion/SVT Sápmi Ruoŧas.
Forøvrig finnes Kolahalvøya Sameradio som bare produserer for internett i 2016 og GLR – Guovdageainnu lagašradio (Kautokeino nærradio) som bare unntaksvis sender programmer for barn og ungdom.	Daid lassin gávdno Guoládaga Sámi Radio mii buvttada dušše neahta várás 2016:s ja GLR - Guovdageainnu lagašrádio mii duollet dállet sádde prográmmaid mánáide ja nuoraide.
Alle de tre store produserer både for radio, TV og internett.	Buot golbma stuorra buvttadit sisdoalu sihke rádio, TV ja interneahta várás.
Radio- og TV-sendingene sendes både på tradisjonelt vis, i sanntid via internett, og programmene er tilgjengelige i ettertid fra mediehusenes hjemmesider og moderkanalenes arkivsystemer.	Rádio- ja TVsáddagat sáddejuvvojit sihke árbevirolaš vuogi mielde, duohtaáiggis interneahtas ja prográmmat leat olahanmuttus sáddenáiggi maŋŋá mediadáluid neahttasiidduin ja eadnefitnodagaid vuorkkáin.
Det meste av den samiske radio- og TV-produksjon er dermed tilgjengelig over hele verden bortsett fra noen programmer som mediehusene ikke har rettigheter til å sende utenfor sitt eget lands grenser.	Eanaš oassi sámi rádio- ja TV-buvttadeamis lea dán láhkai olahanmuttus miehta máilmmi earret muhtin prográmmat maidda mediadáluin ii leat vuoigatvuohta sáddet iežas riikka olggobeallái.
NRK Sápmi: TV, radio og internett NRK Sápmi er Norsk Rikskringkastings samiske divisjon, og den ledes av direktør Mona Solbakk i 2016. NRK Sápmis radiosendinger sendes i 2016 både på FM-båndet og det digitale DAB-systemet. FM-båndet fases ut i løpet av 2017, og DAB vil da bli enerådende.	NRK Sápmi: TV, rádio ja interneahtta NRK Sápmi lea Norgga Riikkasáddehaga sámi divišuvdna man direktevra Mona Solbakk jođiha 2016. NRK Sámi rádiosáddagat sáddejuvvojit sihke FM-vuogádagas ja digitála DAB NRK Superis dárogiel teavsttain.
Samisk barne-tv startet som et fast månedlig tilbud 7. februar 1991, og programmengden økte på 1990-tallet til et ukentlig tilbud.	Sámi mánáid-tv álggahuvvui mánnosaš fálaldahkan guovvamánu 7. beaivvi 1991, ja prográmmamearri lassánii 1990-logus vahkkosaš fálaldahkan.
I 2005 økte NRK Sámi Radio det samiske barnetilbudet på fjernsyn til to ukentlige sendinger.	2005 lasihii NRK Sámi Radio sámi mánáidfálaldaga TV:s guovtti sáddagii vahkus.
I 2009 økte barnetilbudet på fjernsyn til tre ukentlige sendinger, og i 2012 til fire ukentlige sendinger.	2009 mánáidfálaldat šattai golmma geardde vahkus ja 2012 njeallje prográmma vahkus.
(NRK Sápmi historie 2016.)	(NRK Sápmi historie 2016.) vuogádagas.
Tabell 6.1 ovenfor viser at NRK Sápmis tilbud til barn på TV har vært relativ stabilt de siste årene med ca. 75 timer i året.	Tabealla 6.1 NRK Sámi rádio- ja TV-prográmmaid diibmomearri mánáide Tabealla 6.1 čájeha ahte NRK Sámi fálaldat mánáide TV:s lea leamaš viehka stáđis maŋimuš jagi – sullii 75 diimmu jagis.
I 2014 var det en topp på 87 timer.	2014:s lei stuorámus fálaldat – oktiibuot 87 diimmu.
Tabellen viser også at NRK Sápmis tilbudet til barn og ungdom på radio har gått svært mye tilbake de siste fem årene.	Tabealla čájeha maid ahte NRK Sámi fálaldat mánáide ja nuoraide lea geahppánan olu maŋimuš vihtta jagi.
I 2011 sendte NRK 159 timer for barn og ungdom på DAB-nettet. I 2013 var det ingen programmer for barn og ungdom, og i 2015 sendte de 12 timer for barn og ungdom.	NRK Sápmi sáddii 159 diimmu mánáide ja nuoraide DAB-vuogádagas 2011. Guokte jagi maŋŋá, 2013:s, ii lean oktage prográmma mánáide ja nuoraide DAB-vuogádagas, ja 2015:s sáddii 12 diimmu mánáide ja nuoraide.
Samtidig har tilbudet på FM-nettet gått tilbake fra 73,5 timer i 2011 til seks timer i 2015. I praksis er tilbudet i 2015 bare for barn, ettersom NRK Sápmi ikke har noe tilbud til ungdom på radio.	Seammás lea maid fálaldat FM-fierpmádagas geahppánan 73.5 diimmus 2011 gitta guđa diibmui 2015. Geavatlaččat lea fálaldat 2015:s dušše mánáide go NRK Sámis ii lean fálaldat nuoraide rádios.
Årsaken til at det ikke var sendinger for barn og ungdom på radio i 2013, er ikke kjent.	Ii leat diehtu manne eai lean sáddagat mánáide ja nuoraide 2013:s.
Tallene i tabellen overfor er bygd på opplysninger i NRKs årsrapporter i perioden 2011–15. Disse årsrapportene inneholder normalt ikke opplysninger om språkbruk i barneprogrammene.	Tabealla 6.1 logut bajábealde bohtet ovdan NRK jahkeraporttain áigodagas 2011-15. Dain jahkeraporttain ii leat dábálaččat diehtu sámi mánáidprográmmaid giellageavaheami birra.
Jeg har selv observert at nordsamisk er hovedspråket i de fleste sendingene både på radio og TV.	Lean ieš áican ahte davvisámegiella lea váldogiella eanaš sáddagiin sihke rádios ja TV:s.
Årsrapporten for 2012 er således et unntak da den nevner at NRK i 2012 lagde barneprogrammer på lulesamisk og sørsamisk.	Jahkeraporta 2012 spiehkasta dan dáfus eará raporttain go namuha ahte NRK ráhkadii mánáidprográmmaid julev- ja máttasámegillii 2012:s.
Det ble da produsert fem TV-programmer for barn på sørsamisk og fem programmer på lulesamisk.	Dalle buvttadii vihtta TV-prográmma mánáide julevsámegillii ja vihtta prográmma máttasámegillii.
Programmene inneholdt både animasjoner og humorinnslag.	Prográmmain ledje sihke animašuvnnat ja leaikkastallanoasážat.
(NRKs årsrapport 2012: 67.) Etter 2012 produserte NRK en sørsamisk dramaserie for barn, «Laara jïh Leisa», som ble sendt første gang i 2014. For øvrig har nordsamisk dominert i barne-tv-produksjonen.	(NRKs årsrapport 2012: 67)
Figur 6.1 NRK Sápmis barne-tv er tilgjengelig på NRKs internettside etter sending.	Govus 1 NRK Sámi TV-prográmmat mánáide leat geahččan láhkai NRK neahttasiiddus sáddenáiggi maŋŋá.
Skjermbilde fra nrk.no: Torkel Rasmussen 2016	Šearbmagovva nrk. no-siiddus: Torkel Rasmussen 2016
Årsrapporten for 2015 nevner spesielt NRK Jođi, en mobilapplikasjon som ble lansert i februar 2015. Den gir barn tilgang til samiske fortellinger både på norsk og samisk fra stedet der de befinner seg.	Jagi 2015 jahkeraporttas namuhuvvo erenoamážit NRK Jođi, giehtatelefovdnaapplikašuvdna mii almmuhuvvui guovvamánus 2015:s. Dat addá mánáide vejolašvuođa guldalit sámi muitalusaid sáme- ja dárogillii dan guovllus gos mánát leat.
Den første uka var det 4000 nedlastinger.	Vuosttas vahku applikašuvdna vižžojuvvui 4000 geardde.
Applikasjonen benytter seg av mobilens stedstjeneste for å knytte historiene til geografisk opprinnelse.	Applikašuvdna geavaha telefovnna báikebálvalusa čatnat muitalusaid geográfalaš vuolggasadjái.
Det var ved utgangen av 2015 over 100 historier i NRK Jođi, og det er i tillegg produsert over 200 historier som skal publiseres i 2016. (Årsrapport 2015.) I tillegg kan det nevnes at NRK har gjennomført et større digitaliseringsprosjekt der eldre TV-programmer er gjort tilgjengelig på internett.	2015 loahpas ledje čuođi muitalusa NRK Jođis, ja daid lassin leat buvttaduvvon 200 muitalusa mat almmuhuvvojit 2016:s. (NRK jahkeraporta 2015.) Lea maid namuhanveara ahte NRK lea čađahan stuorra digitaliserenprošeavtta mas lea bidjan boares TV-prográmmaid internehttii.
Dette gjelder også tidligere sendte samiske barne- og ungdomsprogrammer.	Dat guoská maiddái sámi mánáid- ja nuoraidprográmmaide mat leat ovdal sáddejuvvon.
NRK Sápmis tilbud til ungdom NRK Sápmi hadde ikke noe fast TV- eller radiotilbud for ungdom i 2015. NRK Sápmi har sporadisk produsert ungdomsprogrammer for TV som «Kakaos TV-šovv» – med seks program i 1995–96, «Izü» – fem programmer i 2008, samt dramaserien «Sameland» i 2012. «Melkeveien» i seks episoder fra 2014/15 hadde også ungdommer og unge voksne som hovedmålgruppe.	NRK Sámi fálaldat nuoraide NRK Sámis ii lean mihkkege bistevaš TV- dahje rádiofálaldat nuoraide 2015. Mediadállu lea duollet dállet buvttadan nuoraidprográmmaid TV várás dego Kakaos TV-šovv – guhtta prográmma 1995-96, Izü – vihtta prográmma 2008, ja drámáráidu Sameland 2012. Melkeveien –nammasaš prográmma guđa oasis 2014/15, ledje maid nuorat ja nuorra ollesolbmot
Våren 2016 har NRK Sápmi sendt programserien «Steinfjell & Steinfjell» på radio (NRKs digitale arkiv;	Giđđat 2016 lea NRK Sápmi sádden prográmmaráiddu Steinfjell & Steinfjell rádios. (NRK:a digitála vuorká;
Hætta 2016;	Hætta 2016;
Aftenposten 2013. Se også underkapittel SVT Sápmi og Sameradion – Sveriges radio).	Aftenposten 2013. Geahča maid vuollekapihttala SVT Sápmi ja Ruoŧa Sámi Rádio.
Ifølge programredaktør Ole Rune Hætta (2016) ved NRK Sápmi vil de legge vekt på ungdom i tiden framover og økte produksjonen for denne målgruppen.	) NRK Sámi prográmmaredaktevra Ole Rune Hætta (2016) dieđu mielde NRK Sápmi áigu bidjat fuopmášumi nuoraide ovddosguvlui ja lasihit buvttadeami dán ulbmiljoavkku várás.
NRK Sápmi har allerede samlet innslag fra radio og TV som kan passe for ungdom på nettsiden «Nu fal».	NRK Sápmi lea juo čohkken reportášaid rádios ja TV:s mat heivejit nuoraide neahttasiidui “Nu fal”.
En gjennomgang av hundre saker lagt ut i 2016 viste at det var en lik fordeling mellom saker på samisk og saker på norsk.	Lean guorahallan čuođi ášši mat leat biddjon dan siidui 2016:s. Ledje seammá veardde áššit dárogillii go sámegillii.
Av sakene på samisk var 45 skrevet på nordsamisk og fem på lulesamisk.	Sámegielat áššiin 45 ledje čállon davvisámegillii ja vihtta julevsámegillii.
Ingen saker var skrevet på sørsamisk.	Ii oktage lean čállon máttasámegillii.
YLE TV og radio YLE Sápmi er finsk rikskringkastings samiske avdeling.	YLE TV ja rádio YLE Sápmi lea suoma riikasáddehaga sámi ossodat.
Sjef og ansvarlig redaktør for YLEs samiskspråklige innhold er Pirita Näkkäläjärvi i 2016. Hun har blitt intervjuet for denne delen av artikkelen (Näkkäläjärvi 2016).	Hoavda ja ovddasvástideaddji oaivedoaimmaheaddji YLE sámegielat sisdoaluin lea 2016 Pirita Näkkäläjärvi. Son lea jearahallojuvvon dán artihkkala várás.
Tabell 6.2 ovenfor viser at YLE Sápmis radio- og TV-tilbudet til barn har vært stabilt de siste fem årene.	Tabealla 6.2 čájeha ahte YLE Sámi rádio- ja TV-fálaldat mánáide lea leamaš stáđis maŋimuš vihtta jagi.
Etter at de begynte å produsere et radioprogram for ungdom i mars 2013, har også tilbudet til ungdom vært stabilt.	Dan maŋŋá go álggii buvttadit rádioprográmma nuoraide 2013 njukčamánus, lea maiddái fálaldat nuoraide leamaš stáđis.
Disse programmene sendes ikke i Norge og Sverige, men er tilgjengelige via YLEs nett-tilbud kalt YLE Arena.	Dát prográmmat eai sáddejuvvo Norggas ja Suomas, muhto leat olahanmuttus YLE neahttafálaldagas YLE Arena.
Normalt ligger programmer på YLE Arena i 30 dager etter sendetidspunktet.	Dábálaččat leat prográmmat YLE Arenas 30 beaivvi sáddenáiggi maŋŋá.
Barneradio går under navnet «Binna Bánna» og sendes hver tirsdag 45 uker i året med reprise fredag.	Mánáidrádioprográmma namma lea Binna Bánna ja sáddejuvvo juohke maŋŋebárgga 45 vahku jagis ja ođđasit bearjadaga.
Dette programmet er 30 minutter langt med nordsamisk som hovedspråk.	Prográmma bistá 30 minuhta ja davvisámegiella lea váldogiellan.
Det inneholder ofte noen innslag på enare- og skoltesamisk, uten at det har vært mulig å kvantifisere dette.	Muhtin prográmmaoasážat leat maid anáraš- ja nuortalašgillii, muhto ii leat vejolaš dadjat man stuorra oasi dat dahket prográmmas.
YLEs samiske TV-program for barn kalles «Unna Junná».	YLE sámi TV-prográmma mánáide gohčoduvvo Unna Junnán.
Denne programserien har vanligvis nordsamisk som hovedspråk, men har også blitt ledet på skolte- og enaresamisk.	Dán prográmmaráiddu váldogiella lea eanaš áiggi davvisámegiella, muhto prográmma lea maid jođihuvvon anáraš- ja nuortalašgillii.
Programmene på nordsamisk inneholder vanligvis noen innslag på enare- og/eller skoltesamisk.	Davvisámegielat prográmmain leat muhtimin oasážat anáraš- ja/dahje nuortalašgillii.
Programmene er 15 minutter lange, og YLE sendte 30 programmer i 2015. Programmene sendes på YLE2 med finsk tekst og på YLEs svenskspråklige kanal FST med finsk og svensk tekst tilgjengelig.	Prográmmat bistet 15 minuhta, ja YLE sádde 30 prográmma jagis. Prográmmat sáddejuvvojit sihke YLE2:žis suomagielat teavsttain, ja YLE ruoŧagielat kanálas FST:s.
YLE har siden mars 2013 sendt ungdomsprogrammet «Sohkaršohkka» en gang i uka – i alt 45 program i året.	YLE Sápmi lea 2013 rájes buvttadan nuoraidprográmma Sohkaršohkka oktii vahkus – oktiibuot 45 prográmma jagis.
Det er et 2,5 timer langt talkshow der den ene programlederen snakker nordsamisk og den andre enaresamisk.	Lea 2,5 diibmosaš talkshow mas nubbi prográmmajođiheaddji hállá davvisámegiela ja nubbi anárašgiela.
«Sohkaršohkka» streames og ligger tilgjengelig på internett etter sending.	Sohkaršohkka streamejuvvo ja lea olahanmuttus YLE Arenas sáddaga maŋŋá.
(Näkkäläjärvi 2016.) Figur 6.2 Programserien Binna Bánna er det mest omfattende medietilbudet til samiske barn på radio.	Govus 3 Prográmmaráidu Binna Bánna lea viidáseamos rádiofálaldat sámi mánáide.
Programmet sendes bare i Finland.	Prográmma sáddejuvvo dušše Suomas.
Skjermbilde fra YLE Arena: Torkel Rasmussen 2016	Šearbmagovva YLE Arenas: Torkel Rasmussen 2016
Ifølge YLE Sápmis leder Pirita Näkkäläjärvi er mange av nettnyhetene skrevet for ungdom, og de har tilbud for ungdom på sosiale medier.	(Näkkäläjärvi 2016.) YLE Sámi hoavdda Pirita Näkkäläjärvi mielde leat ollu neahttaođđasat čállojuvvon nuoraide, ja sis leat fálaldagat nuoraide sosiála mediain.
De bruker både Facebook, Twitter, Instagram, Vimeo og Snapchat til å formidle innholdet.	Sii atnet sihke Facebook, Twitter, Instagram, Vimeo ja Snapchat gaskkustit sisdoalu.
Hun mener at de for tiden når unge samer svært godt med Instagram, gjerne aldersgruppa 15–20 år.	Su oainnu mielde sii olahit dán áiggi nuorra sápmelaččaid bures Instagrámmain, áinnas ahkejoavkku 15-20 jahkásaččaid.
Sommeren 2016 hadde de et pilotprosjekt for sosiale medier der de utviklet sitt Snapchat-tilbud og produserte videoer for sosiale medier i nye format.	Geassit 2016 sis lei geahččaladdanprošeakta mas ovddidedje iežaset Snapchat-fálaldaga ja buvttadedje video sosiála mediaide ođđa formáhtain.
YLE Sápmi har i gjennomsnitt 20 000 brukere på sine internettsider i uka.	YLE Sámis leat gaskamearálaččat 20 000 geavaheaddji iežaset neahttasiidduin vahkus.
Det har ikke vært mulig å dele dette opp i aldersgrupper, og jeg kan ikke si noe om hvor stor del av brukerne som er barn og ungdom.	Ii leat leamaš vejolaš juohkit daid ahkejoavkkuide, ja danin ii sáhte dadjat man stuorra oassi geavaheddjiin leat mánát ja nuorat.
SVT Sápmi og Sameradion – Sveriges radio Sameradion og SVT Sápmi er de samiske radio- og fjernsynstilbyderne i Sverige.	SVT Sápmi ja Ruoŧa Sámi Rádio Ruoŧa Sámi Rádio ja SVT Sápmi leat sámi rádio- ja TV-fálaldagaid buvttadeaddjit Ruoŧas.
Sameradioen ligger under Sveriges radio, og SVT Sápmi er en enhet i Sveriges Television.	Sámi rádio lea Ruoŧa rádio ossodat ja SVT-Sápmi lea Ruoŧa Televišuvnna ovttadat.
Disse samiske enhetene har vært samlokalisert siden 2009, og de har en felles ledelse med Ole Isak Mienna som kanalsjef i 2016. Tabell 6.3 under viser at antall timer samiske TV-programmer i Sverige ligger mellom 25 og 30 pr. år i perioden 2011–15. Antall timer på radio for barn og ungdom er også stabilt i underkant av 70 timer i året.	Dát sámi ovttadagat leat leamaš seammá dálus 2009 rájes, ja dain lea oktasaš jođihangoddi mas Ole Isak Mienna lea kanálahoavda 2016. Tabealla 6.3 vuolábealde čájeha ahte sámi mánáidprográmmaid mearri TV:s lea leamaš 25-30 diimmu jagis áigodagas 2011-15. Diibmomearri rádios mánáide ja nuoraide lea maid stáđis veahá vuolábealde 70 diimmu jagis.
Fram til 2013 skilte ikke Sveriges radio mellom programmer for barn og unge.	2013 rádjái ii earuhan Ruoŧa rádio mánáid- ja nuoraidprográmmaid gaskkas.
Disse tallene er av den grunn slått sammen i tabellen.	Dan dihte leat logut biddjon oktii tabeallas.
Tall for radioprogrammer for barn og ungdom i 2011 tas ikke med i tabellen fordi det oppgitte tallet 3504 timer i året helt opplagt er feil (Sveriges Radios public service-redovisning 2011: 113).	Mánáid- ja nuoraidprográmmaid diibmomearri jagis 2011, ii leat váldon fárrui tabellii dannego almmuhuvvon lohku 3 504 diimmu jagis lea čielgasit boastut (Ruoŧa Rádio public servicedieđáhus 2011: 113).
Sameradioen sender et barneprogram på 5–10 minutter i radioen en gang i uka.	Ruoŧa Sámi Rádio sádde ovtta 5-10-minuhttasaš mánáidprográmma oktii vahkus rádios.
Dette programmet er tilgjengelig også etter sendetid på SVT Sápmi og Sameradions felles nettside.	Dát prográmma lea olahanmuttus sáddenáiggi maŋŋá SVT Sápmi ja Sámi Radio oktasaš neahttasiiddus.
Der ligger også Noaidegiisa – eventyrprogram for barn på samisk.	Doppe gávdná maid Noaidegiissá – máinnasprográmma mánáide sámegillii.
SVT Sápmi produserer samiske barneprogram for TV.	SVT Sápmi buvttadages sámi mánáidprográmmaid TV várás.
Disse har 10–15 minutters varighet og sendes en gang i uka på SVTs «Barnkanalen» med en reprise.	Prográmmat bistet 10-15 minuhta ja sáddejuvvojit oktii vahkus SVT Barnkanalen nammasaš mánáidkanálas.
Programmene sendes også direkte på nett-TV og er tilgjengelige på internett etter sending.	SVT Sámi mánáidprográmmat sáddejuvvojit maiddái njuolga neahtta-TV:s ja leat olahanmuttus interneahtas sáddenáiggi maŋŋá.
Våren 2016 har Sameradion produsert et ungdomsprogram på sørsamisk for radio med navnet «Steinfjell & Steinfjell».	Giđđat 2016 Sámi Radio buvttadii máttasámegielat nuoraidprográmma namas Steinfjell & Steinfjell Ráiddus ledje logi 25-minuhttasaš prográmma.
Denne programserien fortsetter høsten 2016. Det har for øvrig ikke vært mulig å finne noen tall for bruk av nord-, sør- og lulesamisk i SVT Sápmis og Sameradions barne- og ungdomsprogrammer.	Prográmmaráidu joatkašuvvá čakčat 2016. Muđui ii leat leamaš vejolaš gávdnat loguid mat muitalit man olu geavahit davvi-, julev- ja máttasámegiela SVT Sámi ja Sámi Rádio mánáid- ja nuoraidprográmmain.
Nordsamisk blir mest bruk, og det er iblant noen innslag på lule- og sørsamisk, men fordeling mellom språkene er ikke registrert.	Davvisámegiella geavahuvvo eanemustá, ja muhtimin leat prográmmaoasážat julev- ja máttasámegillii, muhto juohkáseapmi gielaid gaskkas ii leat registrerejuvvon.
Kanalsjef Ole Isak Mienna sier i et intervju at de har som mål å nå fram til yngre samer i sine vanlige sendinger på radio, og han peker på målsetningen om at minst hver fjerde deltaker i radioprogrammene skal være under 30 år.	Kanálahoavda Ole Isak Mienna muitala jearahallamis iežaset áigumuššan leat olahit nuorat sápmelaččaid dábálaš sáddagiin rádios, ja son čujuhii mihttomearrái ahte unnimustá juohke njealját oasseváldi rádioprográmmain galgá leat vuollel 30 jagi.
I tillegg planlegger SVT – Sveriges Television – å opprette en egen samisk barneside på internett i løpet av 2016 (Mienna 2016).	Dasa lassin lea SVT – Ruoŧa Televišuvdna – ráhkkaneamen ásahit sierra sámi mánáidsiiddu internehttii 2016 mielde. (Mienna 2016.)
Lulesamisk ungdoms TV – Nuoraj-TV Nuoraj-TV var et TV-tilbud på lulesamisk for ungdom.	Julevsámi nuoraid TV - Nuoraj TV Nuoraj-TV lei TV-fálaldat nuoraide julevsámegillii.
Produsent var Julev Film AS ved Odd Levi Paulsen.	Buvttadeaddji lei Odd Levi Paulsen fitnodagas Julev Film AS.
Nuoraj-TV ble etablert i 2010. De innstilte drifta av økonomiske årsaker ved årsskiftet 2010/11 for så å starte opp igjen i 2012. Selskapet som produserer Nuoraj-TV, gikk konkurs i slutten av 2015. Produksjonsmiljøet jobbet våren 2016 med å starte opp igjen tilbudet.	Nuoraj-TV álggahuvvui 2010, muhto bissehii doaimma ekonomalaš sivaid geažil jahkemolsumis 2010/11 ja de álggahii ođđasis 2012:s. Fitnodat mii buvttadii Nuoraj-TV reastaluvai 2015:s.
(NRK Sápmi 2011;	(NRK Sápmi 2011;
Proff Forvalt 2016;	Proff Forvalt 2016;
Kintel 2016.) Nuoraj-TV bruker kun internett som publiseringsplattform.	Kintel 2016) Nuoraj-TV geavaha dušše interneahta buvttadanlávdin.
De har ei hjemmeside med informasjon om tilbudet og legger ut filmer på YouTube.	Sis lea ruovttusiidu mas leat dieđut iežaset birra, ja sii bidjet filmmaid YouTubii.
Filmene er tilgjengelige for brukerne også i ettertid. Våren 2016 ligger 231 filmer på Nuoraj-TVs YouTube kanal.	Das sis lea sierra kanála mas ledje 172 diŋgojeaddji ja 231 filmma giđđat 2016. Filmmaid sáhttá goas beare geahččat.
Jeg har sett på de siste 30 innslagene som er lagt ut.	Lean geahččan maŋimuš 30 filmma maid leat bidjan YouTubii.
De har en lengde mellom ett og syv minutter.	Daid guhkodat lea ovtta ja čieža minuhta gaskkas.
De fleste er sett mellom 300 og 500 ganger.	Eanaš filmmat leat gehččojuvvon gaskal 300 ja 500 geardde.
Mest sett er en musikkvideo på samisk, Ájnna bágoj, med 1780 treff.	Eanemusat gehččon filbma lea musihkkavideo julevsámegillii Ájnna bágoj mas leat 1780 geahčči.
(YouTube 2016.)	(YouTube 2016.)
6.4.2 Samiske barne- og ungdomsblader	6.4.2 Sámi mánáid- ja nuoraidbláđit
Samisk ungdomsmagasin – Nuoraidmagasiidna Š Forlaget Iđut gir ut det samiske ungdomsbladet Nuoraidmagasiidna Š. Niels Ovllá Oskal Dunfjell er redaktør i 2016. Bladet gis ut fem ganger i året og har nordsamisk som hovedspråk.	Sámegielat nuoraidbláđđi - Nuoraidmagasiidna Š Girjelágádus Iđut almmuha sámi nuoraidbláđi Nuoraidmagasiidna Š. Niels Ovllá Oskal Dunfjell lea oaivedoaimmaheaddji 2016:s.
En vanlig utgivelse av Š har 36 A4-sider.	Dábálaš almmuheamis leat 36 A-4:š siiddu.
I tillegg til nordsamisk har Nuoraidmagasiidna Š artikler og reportasjer på lule- og sørsamisk.	Davvisámegiela lassin Nuoraidmagasiinnas Š leat artihkkalat ja reportášat maiddái julev- ja máttasámegillii.
Utgivelsene i 2015–16 er gjennomgått, og de inneholdt ca. 20 prosent på lulesamisk og sørsamisk.	Lean guorahallan buot almmuhemiid 2015-16 ja dain lei sullii 20 proseantta julev- ja máttasámegillii.
Nuoraidmagasiidna Š blir sendt gratis til skoleungdommer i Norge som går i klassetrinn fra åttende og oppover, og som har samisk som fag på skolen.	Govva: Torkel Rasmussen 2016 Nuoraidmagasiidna Š sáddejuvvo nuvttá skuvlanuoraide Norggas gávccát luohká rájes geain lea sámegiella fágan skuvllas.
I 2016 sendtes Nuoraidmagasiidna Š til 1 366 ungdommer på 87 skoler.	2016:s bláđđi sáddejuvvui 1 366 skuvlanurrii geat ledje 87 skuvllas.
Bladene sendes til skolene, som selv står for utleveringen til elevene.	Lágádus sádde bláđi skuvllaide mat ieža juhket bláđi sámegiela ohppiide.
Andre interesserte kan abonnere på Nuoraidmagasiidna Š, og bladet har 170 betalende abonnenter.	Eará olbmot sáhttet diŋgot Nuoraidmagasiinna Š ja bláđis leat 170 diŋgojeaddji geat mákset bláđi ovddas.
Bladet blir også solgt i en del butikker.	Bláđđi vuvdojuvvo maid muhtin gávppiin.
Opplagstallet har vært 2000 i hele perioden 1993–2016. Sametinget finansierer utgivelsen av bladet via budsjettposten Samiske medier (Persen 2016).	Almmuhanlohku lea leamaš 2000 olles áigodagas 1993-2016. Norgga Sámediggi ruhtada bláđi bušeahttaboasttas Sámi mediat.
Torkel Rasmussen 2016 Tegneseriebladet Bámse	(Persen 2016.) Tevdnenráidobláđđi Bamse
Figur 6.5 Tegneserien Bamse har kommet ut på nordsamisk siden 2013. Bladet passer for barn i førskolealder og for de yngste skolebarna.	Govus 6 Tevdnenráidobláđđi Bamse lea almmuhuvvon davvisámegillii 2013 rájes. Bláđđi heive ovdaskuvlaahkásaš mánáide ja nuoramus skuvlaahkásaččaide.
Foto: Torkel Rasmussen	Govva: Torkel Rasmussen
Bamse er en tegneserie for barn og utgis av ABC-Company E-skuvla AS der Kirsi Paltto er	Bamse lea tevdnenráidobláđđi mánáide maid ABC Company E-skuvla AS almmuha. Kirsi Paltto
daglig leder i 2016. Bladet er beregnet for barn i førskolealder og tidlig skolealder.	lea beaivválaš jođiheaddji 2016:s. Bláđđi heive buoremusat ovdaskuvlaahkásaš mánáide ja nuoramus skuvlamánáide.
Tegneserien har blitt utgitt fra mai 2013 med 18 nummer i året.	Tevdnenráiddus leat almmuhuvvon 18 nummira jagis miessemánu 2013 rájes.
For 2016 er planen 20 utgivelser.	2016:s lea áigumuš almmuhit 20 nummira.
Alle utgivelsene er på nordsamisk.	Buot almmuheamit leat leamaš davvisámegillii.
Det norske Sametinget har støttet utgivelsene økonomisk med prosjektstøtte, og utgiveren håper at en fast støtteordning vil komme på plass.	Norgga Sámediggi doarju bláđi ruđalaččat prošeaktadoarjagiin. Almmuheaddji doaivu ahte bistevaš ruhtadanortnet ásahuvvo.
Bladet har hatt et opplag på 500. Det meste blir sendt til abonnenter, og en mindre del blir solgt i løssalg (Paltto	Bláđi almmuhanlohku lea leamaš 500. Eanaš oassi sáddejuvvo diŋgojeddjiide ja uhcit oassi vuvdojuvvo gávppiin luovusvuovdimis.
2016).	(Paltto 2016.)
Inngåtte barneblader – Mánáidbláđđi og Leavedolgi Sámi Áigečála (Samisk tidsskrift) begynte på 1980-tallet å gi ut et barneblad under navnet Mánáidbláđđi.	Heaittihuvvon mánáidbláđit - Mánáidbláđđi ja Leavedolgi Sámi Áigečála álggii 1980-logus almmuhit Mánáidbláđi.
Det har vært vanskelig å få bekreftet når første nummer kom ut, og hva utgivelsesfrekvensen var.	Lea leamaš váttis oažžut čielgasa goas vuosttas nummir almmuhuvvui ja man dávjá bláđđi almmuhuvvui.
Det kan med sikkerhet sies at bladet ble utgitt i perioden 1983 til 1993 med ett til tre nummer i året, men for årene 1984, 1986 og 1988 mangler jeg dokumentasjon på at det var noen utgivelser.	Sáhttá sihkkarit dadjat ahte bláđđi almmuhuvvui áigodagas 1983-93 ja ahte almmuhii ovtta, guokte dahje golbma nummira jagis, muhto jagiin 1984, 1986 ja 1988 váilu duođaštus das ahte ledje almmuheamit.
Mye av innholdet var produsert av barn og sendt til redaksjonen av lærere.	Mánát leat ieža ráhkadan stuorra oasi sisdoalus, ja dávjá boahtá ovdan ahte oahpaheaddjit leat sádden mánáid buktagiid doaimmahussii.
I de numrene jeg har hatt tilgang til, var alt stoffet på nordsamisk.	Dain nummiriin maid lean oaidnán, lea visot sisdoallu davvisámegillii.
Figur 6.6 Barnebladet Mánáidbláđđi kom ut på 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet	Govus 7: Mánáidbláđđi almmuhuvvui 1980-logus ja 1990-logu álggus.
Torkel Rasmussen 2016.	Govva: Torkel Rasmussen 2016.
Da Mánáidbláđđi gikk inn, ble det fulgt opp av et nytt blad – Leavedolgi – med omtrent samme profil. Også det henvendte seg til barn i barneskolealder.	Go heittii almmuheames Mánáidbláđi, de ilmmai ođđa bláđđi – Leavedolgi – mas lei sullii seammalágan hápmi, sisdoallu ja ulbmiljoavku go heivii skuvlaahkásaš mánáide.
Dette bladet kom iallfall ut i perioden 1994–99 og 2004–05 med minst to nummer i året. I 2004 hadde bladet tre utgivelser.	Bláđđi almmuhuvvui unnimustá guvttiin nummiriin jagis goitge áigodagain 1994-99 ja 2004-05. 2004:s ilbme golbma nummira.
Da dette bladet gikk inn i 2005, forsvant et skriftlig samiskspråklig tilbud til barn i skolealder.	Go bláđđi heaittihuvvui 2005, jávkkai čálalaš fálaldat skuvlaahkásaš mánáide sámegillii.
Bladet hadde normalt 32 sider i A4-format, og nordsamisk som hovedspråk.	Bláđis ledje dábálaččat 32 siiddu A-4:š formáhtas, ja davvisámegiella lei váldogiellan.
I de numrene som ble utgitt i 1997–99 og 2004–05, hadde halvparten av utgivelsene stoff også på enten sørsamisk og lulesamisk eller både på sør- og lulesamisk.	Lean guorahallan nummiriid mat almmuhuvvojedje 1997-99 ja 2004-05. Bealli dáin bláđiin lei maid sisdoallu julev- dahje máttasámegillii dahje sihke julev- ja máttasámegillii.
Disse bladene er tilgjengelige på noen kommunale bibliotek og brukes fortsatt i undervisningen på noen barneskoler.	Bláđiid sáhttá ain luoikat muhtin gielddaid girjerádjosiin ja geavahuvvojit ain muhtin mánáidskuvllaid oahpahusas.
(Egne observasjoner;	(Iežan áicamat;
Barne- og familiedepartementet 2003: 33.) Vi kjenner ikke til opplagstall.	Barne- og familiedepartementet 2003: 33.) Mánáidbláđi ja Leavedolggi almmuhanloguin ii leat diehtu.
Donald Duck på samisk – Vulle Vuojaš Det ble utgitt 33 nummer av Donald Duck med det samiske navnet Vulle Vuojaš på nordsamisk i 1987–88. ForfatternesForlag/ČálliidLágádus har gitt ut de tidligere utkomne numrene i innbundet form (Barne- og familiedepartementet 2003: 34).	Vulle Vuojaš sámegillii Vulle Vuojaš bláđis almmuhuvvojedje 33 nummira davvisámegillii 1987-88. Maŋŋá lea ČálliidLágádus almmuhan daid ovddeš nummiriid girjehámis (Barne- og familiedepartementet 2003: 34).
Dette skjedde etter at Sametinget oppfordret forlaget til å gi ut de bladene de hadde på lager.	Dát dahkkojuvvui Sámedikki ávžžuhusa dihte go Sámediggi dáhtui lágádusa almmuhit bláđiid mat sis ain ledje vuorkkás.
En årsak var at Sametinget anså språket i bladene som spesielt godt.	Ávžžuhusa sivvan lei earret eará ahte Sámediggi anii bláđiid giela erenoamáš buorrin.
Forlaget hadde da også satset mye på profesjonell oversettelse med forfatteren Elle Márjá Vars som oversetter og språkprofessor Pekka Sammallahti som språkkonsulent.	Almmuheaddji leige geavahan olu návccaid alladásat jorgaleapmái, girječálli Elle Márjá Vars lea jorgalan bláđiid ja giellaprofessor Pekka Sammallahti lea leamaš giellakonsuleanta.
De innbundne bladene er nå utsolgt fra forlaget, men forlaget vurderer en ny utgivelse med de bladene de fortsatt har på lager.	Vulle Vuojaš-girji lea dál vuvdojuvvon lohppii, muhto lágádusas árvvoštallat vel almmuhit daid bláđiid mat sis ain leat vuorkkás.
(J.T. Solbakk 2016.) Vi kjenner ikke til opplagstallet.	(J.T. Solbakk 2016.) Vulle Vuojaža almmuhanloguin ii leat diehtu.
Ungdomsbladet Nuorat Ungdomsbladet Nuorat, med undertitlene Sámi nuoraid áigečála, Sáme Nuorai Tidnik, Saemien Noeri Plaerie og Tidningen för unga samer, utgis av den ideelle foreningen Nuorat med Pia	Nuoraidbláđđi Nuorat Eaktodáhtolaš searvi Nuorat almmuha nuoraidbláđi Nuorat, man vuollenamat leat Sámi nuoraid áigečála, Sáme Nuorai Tidnik, Saemien Noeri Plaerie ja Tidningen för unga samer.
Sjögren som redaktør.	Pia Sjögren lea oaivedoaimmaheaddji 2016:s.
Nuorat utkommer med fire nummer pr. år.	Nuorat almmuhuvvo njeallje geardde jagis.
Bladet hadde et A4-format i 2015 med 40–44 sider pr. nummer.	Bláđis lei A-4:š formáhtta 2015 ja 40-44 siiddu nummiris.
I 2016 kommer det ut i et noe mindre format, og sidetallet kommer til å være 44–56 sider pr. nummer (Sjögren 2016).	2016:s lea veaháš uhcit formáhtta. Siidolohku šaddá leat 44-56 siiddu dáinna uhcit formáhtain.
Hele innholdet i bladet er rettet mot samisk ungdom med svensk som hovedspråk.	Olles sisdoallu lea heivehuvvon sámi nuoraide vaikko ruoŧagiella lea bláđi váldogiella.
Bladet har likevel et betydelig innslag på samisk.	Bláđis lea dattetge mearkkašahtti ollu sisdoallu sámegillii.
Anslagsvis var den samiske delen 25–50 prosent i utgivelsene i 2015–2016. Ett nummer ble utgitt kun på samisk.	Árvvu mielde lea bláđi sámegielat oassi 25-50 proseantta 2015-16 almmuhemiin. Okta nummir almmuhuvvui dušše sámegillii.
Den samiske delen besto av tilnærmet like deler på nord-, lule- og sydsamisk.	Sámegielat oassi juohkása viehka dássedit davvi-, julev- ja máttasámegielaid gaskkas.
Det meste av innholdet i Nuorat er fra Sverige og handler om svenske samer, men en god del av stoffet må sies å være av allsamisk karakter.	Eanaš oassi Nuorat sisdoalus lea Ruoŧas ja Ruoŧa sápmelaččaid birra, muhto oassi sisdoalus bovttašii čielgasit beroštumi miehta Sámi.
Ifølge Sjögren (2016) er opplaget oftest 600, og det kan variere mellom 500 og 600. Alle medlemmene av organisasjonen Sáminuorra får bladet tilsendt, og i tillegg har de en del ikke-medlemmer som betalende abonnenter.	Dat sáhttáge molsašuddat 500 ja 600 gaskkas. Buot Sáminuora lahtut ožžot bláđi, ja dasa lassin mákset muhtin olbmot geat eai leat lahtut, bláđi diŋgojumi ovddas.
Disse to gruppene utgjør 400–500 personer.	Dát guokte joavkku dahket 4-500 olbmo.
6.4.3 Samiske aviser og blader	6.4.3 Sámi áviissat ja bláđit
Noen av de samiske avisene og bladene for voksne har innhold som direkte henvender seg til barn og ungdom, eller en del av innholdet er av en slik karakter at det passer for barn og ungdom.	Muhtin sámi bláđiin ja áviissain, mat leat oaivvilduvvon ollesolbmuide, lea sisdoallu mii heive bures mánáide ja nuoraide. Dát sisdoallu lea juogo merkejuvvon mánáide ja/dahje nuoraide dahje áviissain ja bláđiin leat fáttát mat heivejit mánáide ja nuoraide.
Av den grunn har disse avisene og bladene blitt undersøkt for denne artikkelen.	Dan dihte lean guorahallan dáid áviissaid ja bláđiid maid dán artihkkala várás.
Ávvir Ávvir er ei dagsavis som utgis fem ganger i uka på nordsamisk.	Govva Ávviris nr 16-2016 s, 14-15. Govva: Torkel Rasmussen Sámegielat beaiveáviisa Ávvir Ávvir lea beaiveáviisa mii almmuhuvvo viđa geardde vahkus davvisámegillii.
Kari Lisbeth Hermansen er redaktør i 2016. Avisa publiserer en gang i uka to sider spesielt beregnet for barn.	Kari Lisbeth Hermansen lea oaivedoaimmaheaddji 2016. Áviisa almmuha oktii vahkus guokte siiddu erenoamážit mánáide.
Ávvir er resultatet av at avisene Min Áigi og Áššu slo seg sammen i 2007, og barnesidene er en del av arven fra Áššu.	Ávvir lea boađus das ahte áviissat Min Áigi ja Áššu ovttastahttojuvvojedje 2007, ja mánáidsiiddut leat Áššu árbi.
Skogerbø (2000:64) beskrev i 2000 disse barnesidene som «den hyppigste publikasjonen for samiske barn».	Skogerbø (2000:64) govvedii daid mánáidsiidduid 2000:s: Jeavddaleamos čálalaš almmuheapmin sámi mánáide.
Det er en beskrivelse som fortsatt stemmer.	Dát lea govvideapmi mii ain doallá deaivása.
I tillegg dekker avisa mange begivenheter innen kultur- og samfunnsliv der barn og ungdom er med, og dette har sannsynligvis interesse for disse aldersgruppene.	Dasa lassin gokčá áviisa olu dáhpáhusaid kultur- ja servodatsuorggis mas mánát ja nuorat leat fárus, ja dan dihte dáidá leat beroštahtti daid ahkejoavkkuide.
Ávvir har et opplag på 1033 der 966 er papirutgivelser og 67 digitale (Norsk opplagskontroll 2015). Avisa har gjennomført fire leserundersøkelser de siste fem årene.	Ávvira almmuhanlohku lea 1033 mas 966 leat bábiráviissat ja 67 digitála áviissat (Norsk opplagskontroll 2015.) Áviisa lea čađahan njeallje lohkkiidguorahallama maŋimuš vihtta jagi.
Disse undersøkelsene sier lite om hvor mye barn og ungdom bruker avisa.	Daid vuođul ii leat vejolaš dadjat man olu mánát ja nuorat geavahit áviissa.
Ságat Ságat er ei samisk dagsavis som utgis fem ganger i uka på norsk.	Dárogielat beaiveáviisa Ságat Ságat lea sámi beaiveáviisa mii almmuhuvvo viđa geardde vahkus dárogillii.
Geir Wulff var redaktør i 2016. Avisa har ikke spesielle sider for barn og ungdom.	Geir Wulff lea oaivedoaimmaheaddji 2016. Áviissas eai leat sierra siiddut mánáide ja nuoraide.
Avisa legger likevel vekt på å dekke begivenheter, blant annet kulturelle begivenheter, der barn og ungdom er til stede.	Áviisa deattuha dattetge gokčat dáhpáhusaid, earret eará kultuvrralaš doaimmaid, main leat mánát ja nuorat fárus.
På samme måte som for Ávvir må en kunne si at de har en god del reportasjestoff om samiske barn og ungdommer som kan være interessant for disse aldersgruppene.	Seammá láhkai go Ávvira birra, sáhttá dadjat ahte áviissas leat olu reportášat sámi mánáid ja nuoraid birra mat dáidet leat beroštahttit daidda ahkejoavkkuide.
(Wulff 2016.) Ságat har et opplag på 2833 der 2563 er papirutgaver og 270 digitale utgaver (Norsk opplagskontroll 2015).	(Wulff 2016.) Ságat almmuhanlogut leat 2833 mas 2563 leat bábiráviissat ja 270 digitála áviissat (Norsk opplagskontroll 2015).
Avisa har ikke gjennomført noen leserundersøkelser, og det er dermed ikke mulig å si noe om hvor mye barn og ungdom bruker avisa.	Áviisa ii leat čađahan lohkkiidguorahallama ja danin ii leat vejolaš dadjat man olu mánát ja nuorat geavahit áviissa.
Den kristelige avisa Nuorttanaste Nuorttanaste er Samelands eldste avis som fortsatt gis ut.	Kristtalaš áviisa Nuorttanaste Nuorttanaste lea Sámi boarráseamos áviisa mii ain almmuhuvvo.
Den kommer i 2016 ut i sin 118. årgang.	2016:s Nuorttanaste almmuha iežas 118. jahkegeardde.
Fra 2000 er den organisert som en stiftelse opprettet av Norges Samemisjon, Indre Finnmark prosti og Samisk kirkeråd.	Govus 9 Kristtalaš mánnosaš áviissas Nuorttanastes leat guokte siiddu mánáide ja nuoraide juohke nummiris.
Liv Tone Boine var redaktør fram til 1. august 2016. Etter dette er Ann Solveig Nystad redaktør.	Liv Tone Boine lei Nuorttanastte oaivedoaimmaheaddji borgemánu 1. beaivvi rádjái 2016 ja dan maŋŋá Ann Solveig Nystad lea oaivedoaimmaheaddji.
Figur 6.8 Den kristne månedsavisa Nuorttanaste har to sider for barn og unge i hvert nummer. Faksimile nr. 4-2016 s. 10–11	Nuorttanastte almmuheaddji lea 2000 rájes leamaš vuođđudus man oamastit Norgga Sámemiššuvdna, Sis-Finnmárkku proavássuohkan ja Sámi girkoráđđi.
Nuorttanaste har en kristen formålsparagraf og utgis på nordsamisk.	Nuorttanasttes lea kristtalaš ulbmilparagráfa, ja almmuhuvvo davvisámegillii.
Den kom ut med elleve nummer i 2015. To sider i hvert nummer er beregnet spesielt for barn og ungdom.	Áviissas almmuhuvvojedje 11 nummira 2015. Guokte siiddu juohke nummiris leat oaivvilduvvon mánáide ja nuoraide.
Det kan man se både av innholdet og navnet på sidene, «Nuoraide/Mánáide» (Til ungdom og barn). I tillegg har avisa en del annet stoff som må kunne sies å passe også for barn og ungdom.	Dat vuhtto sihke sisdoalus ja siidduid namas «Nuoraide/Mánáide” Dasa lassin lea bláđis muhtin veardde eará sisdoallu mii heive mánáide ja nuoraide.
(Boine 2016;	(Boine 2016;
Nuorttanaste 2016).	Nuorttanaste 2016).
Opplagstallet har ligget rundt 600 i perioden 2011–15 (Nystad 2016).	Áviissa almmuhanlohku lea leamaš birrasiid 600 áigodagas 2011-15 (Nystad 2016).
Samefolket Samefolket er også et av Samelands eldste medium. Den kommer i 2016 ut i sin 97. årgang.	Ruoŧabeale sámi bláđđi Samefolket Samefolket lea maid okta Sámi boarráseamos mediain.
Åsa Lindstrand er vikarierende redaktør i 2016. Bladet har A4-format og kom ut med ni nummer i 2015 hvorav to var dobbeltnumre.	Dat ilbmá 97. jahkegerddiin ja Åsa Lindstrand lea sadjásaš oaivedoaimmaheaddji 2016:s.
Opplaget var 1200 i 2015. I forbindelse med denne artikkelen er 2015-årgangen og to utgivelser i 2016 undersøkt.	Bláđis lea A-4:š formáhtta. Almmuhanlohku lei 1200 ja bláđis álmmuhuvvojedje ovcci nummira 2015:s.
De hadde 36–44 sider.	Guokte ledje duppalnummira.
Bladet har ikke barn og ungdom som hovedmålgruppe, men en god del av stoffet må kunne sies å passe for ungdom.	Bláđis eai leat mánát ja nuorat váldoulbmiljoavkun, muhto sáhttá dadjat ahte oassi sisdoalus heive nuoraide.
Bladet utgis hovedsakelig på svensk, men har en samiskspråklig andel på ca. 10– 25 prosent.	Ruoŧagiella lea bláđi váldogiella, muhto árvvu mielde 10-25 proseantta sisdoalus lea sámegillii.
Denne delen består både av nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk stoff.	Sámegielat oasis leat čállosat sihke davvi-, julev- ja máttasámegillii.
Ifølge vikarierende redaktør Åsa Lindstrand (2016) gjennomførte Samefolket en leserundersøkning under Jokkmokksmarknaden for noen år siden.	Sadjásaš oaivedoaimmaheaddji Åsa Lindstrand (2016) dieđu mielde Samefolket čađahii lohkkiidguorahallama Johkamohkemárkaniin muhtin jagiid dassái.
Den ga en pekepinn på hva leserne syntes om Samefolket.	Dat čujuhii dasa makkár oainnut lohkkiin leat Samefolket hárrái.
Men det har ikke skjedd noe etterarbeid av materialet.	Muhto čohkkejuvvon materiála ii leat heivehuvvon ovdanbuktimii.
De har heller ikke laget noen statistikker eller grafikk de kan gi fra seg.	Sii eai leat ráhkadan statistihkaid dahje govvosiid maid sáhttet addit dutkamušaide.
Derfor synes hun at opplysningene er litt for usikre til at hun kan gå ut med resultatet av undersøkelsen.	Danne leat bohtosat nu eahpesihkkarat ahte ii háliit almmuhit guorahallama bohtosiid.
Skoltesamenes blad Tuõddri Pee’rel	Nuortalaččaid bláđđi Tuõddri Pee’rel
Figur 6.9 En del av de samiske bladene, som det skoltesamiske Tuöddri Pee'rel, har noe innhold som passer for barn og ungdom, selv om bladene ikke har barn og ungdom som hovedmålgruppe.	Govus 10 Muhtin sámi bláđiin, dego nuortalaččaid bláđis Tuöddri Pee'rel, lea muhtin veardde sisdoallu mii heive mánáide ja nuoraide vaikko mánát ja nuorat eai leat daid bláđiid váldoulbmiljoavku.
Torkel Rasmussen	Govva: Torkel Rasmussen
Det skoltesamiske bladet Tuõddri Peeʹrel har kommet ut med tre nummer i perioden 2013–15. Bladet utgis av Nuõrttsääʹmkultturfondd (Østsamisk kulturfond), og Tanja Sanila er redaktør i 2016. Stoffet i bladet, 52–60 A4-sider, har hovedsakelig vært på finsk med en skoltesamisk andel på 15–20 prosent.	Nuortalaččaid bláđis Tuõddri Peeʹrel leat almmuhuvvon golbma nummira áigodagas 2013-15. Nuõrttsääʹmkultturfondd (Nuortasápmelaččaid kulturfoanda) doarju bláđi almmuheami ja Tanja Sanila lea oaivedoaimmaheaddji 2016:s. Bláđis leat 52-60 A-4:š siiddu ja eanaš čállosat leat suomagillii.
En god del av stoffet, både det finske og det samiskspråklige, må sies å passe både for barn og ungdom.	Nuortalašgiela oassi lea árvvu mielde 15-20 proseantta. Muhtin oassi čállosiin, sihke suoma- ja nuortalašgielat, heive mánáide ja nuoraide.
Det er ikke mulig å kvantifisere dette nærmere.	Bláđi almmuhanlogus ii leat diehtu.
Enaresamenes blad – Anarâš Det enaresamiske bladet Anarãš kommer ut med fire nummer i året.	Anáraččaid bláđđi - Anarâš Anárašgielat bláđis Anarãš almmuhuvvojit njeallje nummira jagis.
Alt stoffet er på enaresamisk, et samisk språk som snakkes i Finland rundt Enaresjøen.	Visot čállosat leat anárašgillii, sámegillii mii hállojuvvo Suoma beale Sámis Anárjávrri birra.
Den 28. årgang ble gjennomgått, det vil si alle fire utgivelsene i 2015. De har en mindre del, ca. 20 prosent av stoffet, som kan betegnes som passende for barn og ungdom.	Lean guorahallan 28. jahkegearddi mii mearkkaša njeallje nummira 2015. Dain leat árvvu mielde 20 proseantta čállosat mat heivejit mánáide ja nuoraide. Bláđi almmuhanlogus ii leat diehtu.
Sørsamisk kirkeblad Daerpies Dierie Daerpies Dierie – Sørsamisk menighetsblad har kommet ut siden 1997. Det utgis nå fire ganger i året med støtte fra Härnösand stift, Nidaros bispedømmeråd, Sametinget i Norge og Svenska kyrkan.	Máttasámi searvegoddebláđđi Daerpies Dierie Daerpies Dierie – Sørsamisk menighetsblad (Máttasámi searvegoddebláđđi) lea almmuhuvvon 1997 rájes, ja das ilbmet njeallje nummira jagis. Härnösand bismagoddi, Nidaros bismagodderáđđi, Norgga Sámediggi ja Ruoŧa girku dorjot bláđi almmuheami.
Redaktør og ansvarlig utgiver i 2016 er Einar Bondevik, prest i sørsamisk område samt ViviAnn Labba Klemensson som «biträdande redaktør» på svensk side.	Oaivedoaimmaheaddji ja ovddasvástideaddji almmuheaddji lea 2016:s máttasámeguovllu báhppa Einar Bondevik. Vivi Ann Labba Klemensson leages sadjásaš oaivedoaimmaheaddji Ruoŧa bealde.
Bladet sendes ut til medlemmene av Saemien Åålmege (samisk menighet i sørsamisk område), til betalende abonnenter og som vedlegg til Kyrkans Tidning i Härnösand stift i Sverige.	Bláđđi sáddejuvvo Saemien Åålmege (sámi searvegotti máttasámeguovllus) lahtuide, máksi diŋgojeddjiide ja biddjo čuovusin Kyrkans Tidning nammasaš bláđđái Härnösand bismagottis Ruoŧas.
Opplaget for 2016 er på 1062. (Daerpies Dierie 2016;	Almmuhanlohku 2016:s lea 1062. (Daerpies Dierie 2016;
Bondevik 2016.) For denne artikkelen har seks utgaver fra 2015 og 2016 blitt undersøkt.	Bondevik 2016.) Dán artihkkala várás lean guorahallan guhtta bláđi 2015:s ja 2016:s.
Innholdet fordeler seg omtrent likt mellom kirkelig stoff på den ene siden og nyheter og kultur fra sørsamisk område på den andre siden.	Sisdoallu juohkása viehka dássedit girkolaš áššiide ja ođđasiidda ja kulturáššiide máttasámeguovllus.
10–20 prosent av innholdet i hvert nummer er på sørsamisk og 80–90 prosent på norsk eller svensk.	Árvvu mielde leat 10-20 proseantta juohke nummiris máttasámegillii ja 80-90 proseantta dáro- dahje ruoŧagillii.
Anslagsvis 25 prosent av stoffet må sies å være beregnet for barn og ungdom.	Sulaid mielde 25 proseantta čállosiin sáhttá dadjat leat oaivvilduvvon mánáide ja nuoraide.
Dette stoffet fordeler seg omtrent likt mellom sørsamisk og skandinavisk språk.	Dát čállosat juohkásit sullii seammaveardásaččat máttasámegiela ja skandinávagielaid gaskkas.
6.4.4 Lokal- og regionalaviser	6.4.4 Báikkálaš ja regionála áviissat
Tre lokalaviser, Enontekiön Sanomat, Lokalavisa NordSalten og Snåsningen, og en regionalavis, Lapin Kansa, har sider på samisk.	Golmma báikkálaš áviissas Enontekiön Sanomat, Nordsalten Avis ja Snåsningen ja ovtta regionála áviissas, Lapin Kansa, leat siiddut sámegillii.
Enontekiön Sanomat og Lapin Kansas samiskspråklige tilbud er på nordsamisk, men gjennomgangen av disse viser lite innhold spesielt beregnet for barn og ungdom.	Enontekiön Sanomat ja Lapin Kansa áviissaid sámegielat fálaldat lea davvisámegillii, muhto daid áviissaid guorahallan čájehii uhccán sisdoalu mii livččii heiven mánáide ja nuoraide.
Det samiske tilbudet i Lokalavisa NordSalten er på lulesamisk og i Snåsningen på sørsamisk.	Sámi fálaldat áviissas Lokalavisa NordSalten lea julevsámegillii ja áviissas Snåsningen máttasámegillii.
Disse sidene kan sies å inneholde et lite tilbud til barn og/eller ungdom.	Daid siidduin lea veahá sisdoallu maiddái mánáide ja nuoraide.
Snåsningen Avisa Snåsningen kommer ut en gang i uka på Snåsa med et opplag på 1618 i 2015 (Norsk opplagskontroll 2015).	Báikkálaš áviisa Snåsningen Áviisa Snåsningen almmuhuvvo oktii vahkus Snoasas ja 2015:s dan almmuhanlohku lei 1618 (Norsk opplagskontroll 2015).
Hver utgave har ei side på sørsamisk under vignetten «Sørsamisk».	Juohke nummiris lea okta siidu máttasámegillii dovdomearkkas Sørsamisk (máttasámegillii).
Åtte avisnummer har blitt gjennomgått (nr. 12–18 i 2016).	Lean guorahallan gávcci nummira (nr. 12-18. 2016).
Alle hadde ei spalte for ungdom under navnet Noere Snåasnesne (Ung på Snåsa).	Visot siidduin lei okta bálstá nuoraide namas Noere Snåasnesne (Nuorra Snoasas).
Denne delen tok opp mellom en tredjedel og halve avissida, og inneholdt alltid et intervju med ungdommer.	Dát oassi devddii goalmmát oasis gitta siidoláhkkái, ja sisttisdoalai álo jearahallama nuoraiguin.
Lokalavisa NordSalten Lokalavisa NordSalten kommer ut en gang i uka med et opplag på 2872 i 2015 (Norsk opplagskontroll 2015).	Báikkálaš áviisa Lokalavisa NordSalten Lokalavisa NordSalten almmuhuvvo oktii vahkus, ja 2015:s lei almmuhanlohku 2 872 (Norsk opplagskontroll 2015).
Hver utgave har ei side på lulesamisk under vignetten Bájkkeavijssa NuorttaSállto.	Juohke nummiris lea siidu julevsámegillii dovdomearkkas Bájkkeavijssa NuorttaSállto.
Åtte avisnummer har blitt gjennomgått (nr. 10–17 i 2016).	Guorahallen gávcci áviisanummira (nr. 10-17. 2016).
I seks av avisene ble dobbeltspråklige saker trykket der de samme sakene fantes med lulesamisk og norsk tekst.	Guđa áviissas ledje guovttegielat áššit deaddiluvvon nu ahte seammá čállosat ledje prentejuvvon sihke julevsámegillii ja dárogillii.
I to av avisene var det eksklusive saker bare på lulesamisk uten oversettelse til norsk.	Guovtti áviissas ledje eksklusiiva áššit dušše julevsámegillii almmá dárogillii jorgaluvvon teavstta haga.
Ingen av sakene var merket spesielt for ungdom, men en del av stoffet må sies å passe også for ungdom.	Ii oktage ášši lean merkejuvvon erenoamážit mánáide dahje nuoraide. Muhtin veardde ledje dattetge áššit mat heivešedje maiddái nuoraide.
Det er vanskelig å kvantifisere dette mer nøyaktig.	Lea váttis árvvoštallat dárkileappot man stuorra oassi.
6.4.5 Internett-tilbud	6.4.5 Interneahttafálaldagat
I forbindelse med denne artikkelen er det registrert to samiske medietilbud for ungdom som er helt nettbasert ettersom de ikke benyttet seg av noen tradisjonelle medieplattformer for distribusjon. Dette gjelder Nuoraj-TV som er omtalt ovenfor, og InfoNuorra Sápmi.	Dán guorahallama oktavuođas lean registreren guokte sámi mediafálaldaga nuoraide mat leat ollásit interneahttavuđot: Nuoraj-TV maid lean gieđahallan bajábealde ja InfoNuorra Sápmi.
Begge er for tiden ute av drift.	Goappašat fálaldagain ii lean čakčat 2016:s doaibma.
Nuoraj-TV jobbet med planer for å starte opp igjen.	Nuoraj-TV lea bargamin álggahit ođđasit.
For InfoNuorra Sápmi finnes det ikke noen plan om gjenåpning.	Infonuorra Sámis ii leat áigumuš álggahit ođđasit.
InfoNuorra Sápmi InfoNuorra Sápmi var et offentlig informasjonskontor for samisk ungdom.	Neahttabáiki Infonuorra Sápmi Infonuorra Sápmi lei almmolaš diehtojuohkindoaimmahat sámi nuoraide.
Hovedmålet var å tilby samisk ungdom informasjon av betydning for utdanning, jobb, kultur og fritid, helse og samfunn, slik at man kan foreta et valg ut fra eget språk og egen kulturforståelse.	Mihttomearri lei fállat sámi nuoraide dehálaš dieđuid oahpahusa, barggu, kultuvrra ja astoáiggi, dearvvašvuođa ja servodaga birra, nu ahte nuorain livččii vejolašvuohta válljet iežaset giela ja kulturáddejumi vuođul.
Tjenesten skulle bidra til å styrke språket, kulturen, identiteten og tilhørigheten til samisk ungdom.	Fálaldat galggai lea mielde nannet sámi nuoraid giela, kultuvrra, identitehta ja gullevašvuođa.
InfoNuorra Sápmi hadde hovedkontor i Bodø og lokalkontor i Karasjok og Kautokeino.	Infonuorra Sámis lei váldodoaimmahat Bådåddjos ja báikkálaš doaimmahagat Kárášjogas ja Guovdageainnus.
Hver lokalredaksjon besto av en ung journalist med ansvar for henholdsvis lule-, nord- og sørsamisk nettside.	Juohke báikkálaš doaimmahusas lei nuorra journalista barggus geas lei ovddasvástádus juogo julev-, davvi- dahje máttasámegielat neahttasiiddus.
(Barne- og familiedepartementet 2003: 42.) Ifølge NRK Sámi Radio (2008) hadde nettsidene til Infonuorra Sápmi i snitt 220 brukere pr. dag i 2008.	(Barne- og familiedepartementet 2003: 42.) NRK Sámi Rádio (2008) dieđu mielde Infonuorra Sámis ledje 220 geavaheaddji beaivvis 2008:s.
Andre medier og internett De fleste medier som er undersøkt for denne artikkelen, har et internett-tilbud tilgjengelig.	Eará mediat ja interneahttafálaldagat Eanaš median mat leat guorahallojuvvon dán artihkkala várás, lea muhtinlágan interneahttafálaldat.
Det er derimot svært stor variasjon mellom mediene når det gjelder hvordan de bruker internett som publiseringsplattform.	Dattetge dilli molsašuvvá mealgadit medias mediai go geahččá mo mediat geavahit interneahta almmuhanlávdin.
Noen har kun en hjemmeside med informasjon om bedriften og produktet.	Muhtin mediain ii leat eará go ruovttusiidu mas leat dieđut fitnodaga ja sin mediabuktaga birra.
Noen medier bruker internettbaserte programmer kun til å reklamere for sitt tradisjonelle produkt og til å holde kontakt med publikum.	Earát geavahit interneahttavuđot prográmmaid márkanfievrridit iežaset árbevirolaš buktaga ja doallat oktavuođa geavaheddjiiguin.
Eksempler på dette er Nuoraidmagasiidna Š og Bamse.	Ovdamearkkat das leat Nuoraidmagasiidna Š ja Bamse.
Andre, som Samefolket og Nuorttanaste, legger ut en del saker og oppdaterer noen nyheter mellom utgivelsene i papirformat.	Earátges, dego Samefolket ja Nuorttanaste bidjet muhtin áššiid nehttii ja ođasmahttet muhtin ođđasiid bábiralmmuhemiid gaskkas.
Andre medier tilbyr alle sine produkter på internett.	Eará mediat almmuhit fas olles buktaga neahtas.
Dette gjelder for eksempel de samiske avisene Ságat og Ávvir, der man har gratis tilgang til en del av sakene deres og kan abonnere på hele avisa elektronisk mot betaling.	Dákkár vuogi geavahit ovdamearkka dihte sámi áviissat Ságat ja Ávvir. Lea vejolaš lohkat muhtin ođđasiid ja reportášaid nuvttá neahttasiiddus, ja dasa lassin máksit elektrovnnalaš diŋgojumi ovddas nu ahte sáhttá lohkat olles áviissa neahtas.
Rikskringkasterne både i Norge, Sverige og Finland sender samiske radio- og TV-programmer direkte på internett.	Riikkasáddehagat sihke Norggas, Ruoŧas ja Suomas sáddejit sámi rádio- ja TV-prográmmaid njuolga interneahtas.
De lager også egne internettartikler med tekst og bilde.	Sii ráhkadit maid sierra interneahttaartihkkaliid main leat govat ja teaksta.
Ofte er disse lenket til lyd- eller filmfiler slik at det er mulig å både lese, se og lytte på de samme sakene.	Dávjá leat áššiide čadnon liŋkkat mat čujuhit jietna- ja filbmafiillaide nu ahte sáhttá sihke lohkat, geahččat ja guldalit seammá áššiid.
De har også opprettet elektroniske arkiv der man kan se eller lytte på programmene etter sending.	Sii leat maid ásahan elektrovnnalaš vuorkkáid main gávdná prográmmaid sáddenáiggi maŋŋá.
YLE Sápmi lar TV-programmene ligge tilgjengelige i 30 dager, mens NRK Sápmi og SVT Sápmi lar programmene ligge tilgjengelige uten noen bestemt dato da de går ut.	YLE Sámi prográmmat leat olahanmuttus 30 beaivvi sáddenáiggi maŋŋá. NRK Sámi ja SVT Sámi prográmmat leat olahanmuttus ovddosguvlui almmá mearriduvvon jávkanbeaivvi haga.
Rikskringkasterne har i tillegg digitalisert et stort antall eldre samiske programmer som ligger fritt tilgjengelige for interesserte.	Riikkasáddehagat leat maid digitaliseren stuorát hivvodaga boares TV-prográmmaid maid gii beare beroštuvvan olmmoš sáhttá goas beare geahččat.
Dette gjelder også eldre samiske TV-program for barn og ungdom.	Vuorkkáin leat maid boares sámi TV-prográmmat mánáide ja nuoraide.
Medienes brukervennlighet Det kan være svært utfordrende å finne radio og TV-programmene for barn og ungdom på nettsidene til mediebedriftene.	Váttisvuođat mediaid geavaheamis Sáhttá leat oba hástaleaddji gávdnat sámi mánáid ja nuoraid rádio- ja TV-prográmmaid mediafitnodagaid neahttasiidduin.
Spesielt vanskelig er det for barn.	Erenoamáš váttis lea mánáide gávdnat daid.
Det gis her to eksempler.	Dás namuhan guokte ovdamearkka.
For å finne YLEs TV-program for barn må man enten vite nøyaktig hva man skal søke etter, eller så må man lete etter dem under den svenskspråklige barneprogramsiden «Buu».	Jos áiggošii gávdnat YLE-Sámi TV-prográmma mánáide, de ferte juogo diehtit juste maid lea ohcamin YLE Arenas dahje ferte mannat ruoŧagielat mánáidprográmmasiidui “Buu” ja doppe ohcat sámegielat prográmma mii lea ovttas ruoŧagielat prográmmaiguin.
Programmene lå tidligere sammen med de finskspråklige barneprogrammene på kanalen YLE2 og hadde rundt 5000 avspillinger på internett.	Sámegielat prográmmat leat ovdal leamaš ovttas suomagielat mánáidprográmmaiguin YLE2-kanálas. Dalle ledje sámegielat prográmmain gaskamearálaččat 5000 geahčči neahtas.
Etter at de ble flyttet, har de vanligvis hatt under 2000 avspillinger av hvert program.	Go sirdojuvvojedje ruoŧagielat kanálii njiejai geahččilohku ja dan maŋŋá leat leamaš vuollel 2000 geahčči juohke prográmmas.
(Torikka 2016.) NRK Sápmis radioprogram for barn sendes i programmet Radio Sápmi en gang i uka.	(Torikka 2016). Nubbi ovdamearka lea NRK Sámi rádioprográmma mánáide mii sáddejuvvo Rádio Sámi sáddagis oktii vahkus.
For å finne programmet igjen på nettradioen må man vite dagen det ble sendt, og lete seg fram i sendingen til man finner barneprogrammet.	Muhto galgá diehtit sáddenbeaivvi ja sáddenáiggi ja Rádio Sámi prográmmas ohcat ovddos, maŋos sáddagis gitta dassážii go gávdná prográmma.
Dette er naturligvis ikke brukervennlig, og gjør det svært vanskelig for målgruppa å finne programmene selv.	Dat dieđusge ii leat álki geavaheddjiide, ja dahká váttisin ulbmiljovkui, uhca mánáide, ieža gávdnat prográmma.
6.5 Noen tall for samiske medier for barn og ungdom	6.5 Muhtin logut sámi mediain mánáide ja nuoraide
I dette underkapitlet presenteres en del statistikk over omfanget og bruken av samiske medietilbud for barn og ungdom. Funnene må sies å være ganske begrenset.	Dán vuollekapihttalis ovdanbuktojuvvojit muhtin statistihkalaš dieđut das man viiddis sámi mediafálaldagat leat mánáide ja nuoraide ja man muddui fálaldagat geavahuvvojit.
Dette er behandlet i kapittel 6.3 «Et metodisk problem» tidligere i artikkelen.	Sivat dasa leat čilgejuvvon kapihttalis 6.3 “Metodalaš čuolmmat” bajábealde.
Det har vært mulig å sette sammen en del statistikk om antallet programmer på radio og TV for barn og ungdom samt total sendetid.	Lea goitge leamaš vejolaš ráhkadit muhtin statistihkaid sámi rádio- ja TV-prográmmaid birra mánáide ja nuoraide. Das lea sáhka prográmmaid mearis ja sáddenáiggi guhkkodagas.
Det har også vært mulig å få noen seertall for samiske TV-programmer for barn fra rikskringkasterne.	Lea maid leamaš vejolaš fidnet muhtin gehččiidloguid sámi TV-prográmmain maid riikaáibmosáddehagat sáddejit.
Disse blir lagt fram og kommentert.	Dát dieđut buktojuvvojit ovdan ja kommenterejuvvojit.
Det har i tillegg vært mulig å få opplagstall for noen samiske blader og aviser, også publikasjoner spesielt beregnet for barn og ungdom, samt hvordan den geografiske spredningen av disse mediene er.	Lea maid leamaš vejolaš oažžut muhtin sámi áviissaid ja bláđiid almmuhanloguid. Daid gaskkas leat maid almmuheamit mat leat oaivvilduvvon erenoamážit mánáide ja nuoraide.
Disse tallene blir presentert i dette kapitlet. 6.5.1 Samiske program på radio og TV	Muhtin almmuhemiin ovdanbuvttán maid mo diŋgojeaddjit leat juhkkojuvvon geográfalaččat.
Av tabell 6.5 kommer det fram at det sendes samiske barneprogram på TV i både Norge, Sverige og Finland.	6.5.1 Sámi prográmmat rádio ja TV Tabeallas 6.5 boahtá ovdan ahte sáddejuvvojit sámi mánáidprográmmat TV:s sihke Norggas, Ruoŧas ja Suomas.
Det totale tilbudet er størst i Norge med fem programmer i uka alle ukene i året.	Ollislaš fálaldat lea buoremus Norggas gos sáddejuvvojit vihtta prográmma vahkus juohke vahku birra jagi.
I Sverige sendes også samisk barne-tv året rundt to ganger i uka.	Maiddái Ruoŧas sáddejit sámi mánáid-tv birra jagi guktii vahkus.
Men dette er en ordinær sending og en reprise.	Seammá prográmma sáddejuvvo guktii.
Tilbudet er dårligst i Finland, der man sender samme program på to forskjellige kanaler en gang i uka 30 uker i året.	Suomas lea heajumus sámi mánáid-tv fálaldat dannego fálaldat lea 30 vahku jagis. Seammá prográmma sádde guovtti kanálas.
I alle tre land er sendingene tekstet til nasjonalspråkene: på NRK til norsk, i Sverige til svensk, mens YLE Sápmis barneprogram Unna Junná sendes med finsk tekst på den finskspråklige kanalen YLE2 og med valgfri svensk eller finsk tekst på den svenskspråklige FST. 6.5.2 Seer- og lyttertall for samiske programmer	Juohke riikkas tekstejuvvo sámi mánáid-TV riikkagillii: NRK:s dárogillii, Ruoŧas ruoŧagillii ja Suomas sáddejuvvon mánáidprográmma Unna Junná sáddejuvvo suomagiela teavsttain suomagielat kanálas YLE2:žis ja válljenvullosaš ruoŧa- ja suomagiela teavsttain ruoŧagielat FST -nammasaš kanálas.
Tabell 6.6 viser gjennomsnittlige seertallene for samiske barneprogrammer på TV i Finland, Sverige og Norge for perioden 2011–2015. De gjennomsnittlige seertallene i året pr. program ligger mellom 9 100 og 45 300. Mens seertallene går ned med 24,9 prosent fra 2012 til 2014 i Finland, øker de med 41,5 prosent fra 2014 til 2015. Dette er det totale antallet seere på begge kanalene YLE2 og FST.	Tabealla 6.10 čájeha gaskamearálaš gehččiidloguid sámi mánáidprográmmain TV:s Suomas ja Ruoŧas áigodagas 2011-2015. Gaskamearálaš gehččiidlogut jagis leat juohke prográmmas 9100 ja 45 300 gaskkas. Gehččiidlogut geahppánit 24,9 proseanttain Suomas 2012 ja 2014 gaskkas, ja de lassána fas 41,5 proseanttain 2015 rádjái.
Tallet for 2015 er bygd på de 15 programmene YLE sendte våren 2015, de øvrige på alle samiske barneprogram som YLE sendte det aktuelle året.	Jagi 2015 logut lea ráhkaduvvon 15 prográmmas maid YLE sáddii giđđat 2015:s. Eará logut leat gaskamearálaš logut buot sámi mánáidprográmmain maid YLE sáddii daid jagiid.
Bakgrunnsmaterialet viser at laveste seertall i femårsperioden var 9 000, og høyeste 66 000. Tallene fra SVT i Sverige viser at de har omtrent samme seertall som YLE i Finland for programmet «Hejolojla», som er beregnet for yngre barn.	Duogášdieđut čájehit ahte vuolimus gehččiidlohku lei 9000 geahčči, stuorámus gehččiidlohku lei 66 000. Logut SVT:s Ruoŧas čájehit ahte sámi mánáid-tv prográmmain Hejolojla, mat leat ráhkaduvvon uhcit mánáide, leat sullii seammá ollu geahččit go YLE mánáid-tv:s Suomas.
De har noe lavere seertall, 16 000– 17 000 for programmet «Det stora uppdraget», som har barn i skolealder som målgruppe.	Det store uppdraget nammasaš prográmmas man ulbmiljoavku leat skuvlaahkásaš mánát, leat veahá uhcit geahččit. Gaskamearálaččat leat jagis 16-17 000 geahčči juohke prográmmas.
Tallene for NRK i Norge viser at seertallene går ned med 33 prosent i perioden.	Ii leat leamaš vejolaš oažžut dárkilis gehččiidloguid sámi mánáidprográmmain Norggas.
Det er ikke mulig å si noe om årsaken, men det er mulig at en del seere har gått over til å se programmene på internett.	NRK Sámi prográmmaredaktevra Ole Rune Hætta diehtá muitalit ahte sin mánáidprográmmain leat dábálaččat 20-60 000 geahčči.
Det er ikke mulig å si noe sikkert om andelen samiske barn som ser disse programmene.	Ii leat diehtu das leat go geahččit sámi mánát vai eará mánát.
Men de relativt høye seertallene i alle land tyder på to ting.	Viehka alla gehččiidlogut juohke riikkas čujuhit dattetge guovtti áššái.
For det første er det sannsynlig at programmene når en stor del av målgruppen samiske barn, selv om det ikke er mulig å fastslå dette med sikkerhet.	Vuosttažettiin dáidá leat nu ahte mediadálut olahit ulbmiljoavkku, sámi mánáid, iežaset mánáidprográmmaiguin.
For det andre tyder seertallene på at mange ikke-samiske barn ser samiske barneprogram på TV.	Nuppi dáfus dáidá leat nu ahte ollu eará mánátge gehččet sámi mánáid-tv.
Tabell 6.7 viser at en relativt liten andel av seerne av barneprogrammet «Hejolojla» fra SVT Sápmi i Sverige ser programmet på internett.	Tabealla 6.11 čájeha ahte viehka uhca oassi SVT Sámi mánáidprográmma Hejolojla gehččiin gehččet prográmma interneahtas.
Andelen øker fra en halv prosent til en prosent fra 2012 til 2015. Dette programmet er beregnet for barn i førskolealder.	Interneahttageahčči oassi lassána bealleproseanttas ovtta prosentii 2012:s 2015:i. Dán prográmmaráiddus lea ulbmiljoavku ovdaskuvlaahkásaš mánát.
Programserien «Det store oppdraget» er beregnet for barn i skolealder, og her skjer det en interessant utvikling i perioden.	Prográmmaráidu Det store oppdraget leages oaivvilduvvon skuvlaahkásaš mánáide, ja das lea leamaš miellagiddevaš ovdáneapmi dán áigodagas.
I 2012 så 1,9 prosent av seerne programmet på internett, mens 98,1 prosent så programmet på TV.	2012:s gehčče 1,9 proseantta gehččiin prográmma interneahtas ja 98,1 proseantta TV:s.
I 2015 var andelen som så programmet på internett, økt til 11,4 prosent, mens 88,6 prosent så programmet på TV.	2015:s lei interneahttagehččiid oassi lassánan 11,4 prosentii ja 88,6 proseantta gehččet prográmma TV:s.
Også informasjon fra NRK Sápmi og YLE Sápmi tyder på at seertallene for de samiske barneprogrammene på internett øker (M. Solbakk 2016;	Sihke NRK Sámi ja YLE Sámi ovddasteaddjit muitalit seammá ovdáneami birra. Sámi mánáidprográmmaid gehččiidlogut lassánit interneahtas.
Näkkäläjärvi 2016;	Näkkäläjärvi 2016;
YLE Sápmi 2016).	YLE Sápmi 2016).
Dette kan være begynnelsen på en trend der det blir vanligere for barn å se samiske barneprogrammer via internett.	Dát han sáhttá leat ođđa treanda mas šaddá dábáleabbon mánáide geahččat sámi mánáidprográmmaid interneahtas.
Lyttertall for samiske radioprogram	Guldaleddjiid logut sámi rádioprográmmain
Det har ikke vært mulig å få tilgang til lyttertall for samiske barne- og ungdomsprogrammer på radio.	Ii leat leamaš vejolaš oažžut guldaleddjiidloguid sámi mánáid- ja nuoraidprográmmain rádios.
Ingen av mediehusene har slike tall tilgjengelige.	Eai ovttage mediadálus leat dákkár logut olahanmuttus.
På finsk rikskringkastings digitale plattform YLE Arena har jeg funnet antallet lyttere på internett for barneprogrammet «Binna Banná» og «Sohkaršohkka».	Suoma rádio digitála lávddis YLE Arenas lean gávdnan loguid mat čájehit gallis leat guldalan mánáidprográmma Binna Bánna ja nuoraidprográmma Sohkaršohkka interneahtas.
I overkant av 200 har i gjennomsnitt lyttet på «Binna Banná» på YLE Arena, mens tallene for «Sohkaršohkka» har vært under 50. Disse programmene burde være interessante for samiske barn og ungdommer også i Norge og Sverige, der man ikke kan høre dem på tradisjonell radio.	Badjelaš 200 leat gaskamearálaččat guldalan Binna Bánna ja vuollel 50 Sohkaršohkka. Dát prográmmat galggašedje leat beroštahttit maiddái sámi mánáide ja nuoraide Norggas ja Ruoŧas geat eai sáhte guldalit prográmmaid dábálaš rádios.
Man kan derfor antyde at lyttertallene er lave, selv om antallet lyttere for barneprogrammet kan tyde på at det når ut til en stor del av de samisk-språklige barna i Finland, og at programmet har lyttere utenfor Finland.	Danne sáhtášii árvalit ahte guldaleddjiidlogut interneahtas leat uhcit. Muhto eandalit mánáidprográmma guldaleddjiidlohku sáhttá maid mearkkašit ahte prográmma olaha stuorra oasi sámegielat mánáin Suomas ja ahte prográmmas leat guldaleaddjit Suoma olggobealde.
Tabell 6.11 viser at en femtedel av Bamse-bladene blir distribuert i Indre Finnmark, som her er en samlebetegnelse for kommunene Karasjok og Kautokeino.	Tabealla 6.11 čájeha ahte badjelaš viđát oassi Bamse bláđiin juhkkojuvvo Sis-Finnmárkkus mii dán oktavuođas mearkkaša Kárášjoga gieldda ja Guovdageainnu suohkana.
42,5 prosent blir distribuert i andre nordsamiske kommuner innenfor forvaltningsområdene for samisk språk i Norge, Sverige og Finland, mens mer enn en tredjedel av bladene blir distribuert i områder utenfor forvaltningsområdene for samisk språk.	42,5 proseantta juhkkojuvvojit eará gielddaide Sámegiela hálddašanguovlluin. Badjelaš goalmmát oassi juhkkojuvvo guovlluide mat leat Sámegiela hálddašanguovlluid olggobealde.
Dette må sies å være en svært stor andel.	Dat lea viehka stuorra oassi.
Igjen ser det ut til at de når en stor del av målgruppa.	Ohpihii orru leamen nu ahte almmuheaddji olaha stuorra oasi ulbmiljoavkkus.
Tallene for bladet Nuorat er et anslag redaktør Sjögren har gitt.	Logut nuoraidbláđi Nuorat birra, leat árvvoštallamat maid oaivedoaimmaheaddji Sjögren lea dahkan.
De kan tyde på at de først og fremst når ut til samiske ungdommer bosatt i samiske områder i Sverige.	Logut orrot čájeheamen ahte Nuorat ovddimusat olahit sámi nuoraid geat ásset sámeguovllus Ruoŧas.
De kan ha et større salgspotensial også i andre områder i Sverige utenfor forvaltningsområdet for samiske språk og i tillegg i Norge og Finland.	Sis dáidá leat stuorra vuovdinpotensiála eará guovlluin Ruoŧas ja Norggas ja Suomas.
6.6 Konklusjon	6.6 Loahppaboađus
I denne artikkelen har jeg diskutert de metodiske problemene som er knyttet til å presentere statistisk materiale om samiske medier for barn og ungdom.	Dán artihkkalis lean ságaškuššan metodalaš čuolmmaid maiguin deaividit go geahččala ovdanbuktit statistihkalaš materiála sámi mediain mánáide ja nuoraide.
Der kom det fram at det finnes lite materiale å legge fram fordi slik statistikk enten ikke samles inn eller er vanskelig tilgjengelig.	Lea boahtán ovdan ahte lea uhccán materiála ovdanbuktit dannego dakkár materiála ii leat čohkkejuvvon dahje dannego lea váttis fidnet daid.
Kun en av medieprodusentene har gjennomført brukerundersøkelser de siste årene.	Dušše okta mediabuvttadeaddji lea čađahan geavaheaddjiguorahallama maŋimuš jagiid.
Det er av den grunn ikke mulig å si noe om hvor mye samiske barn og ungdommer bruker samiske medier, eller hvor fornøyde de er med innholdet i mediene.	Dan dihte ii leat vejolaš dadjat man olu sámi mánát ja nuorat geavahit sámi mediaid dahje man duđavaččat sii leat sámi mediaid sisdollui.
Jeg har derfor konsentrert meg om å gi en så god oversikt som mulig over de samiske medietilbudene som finnes til barn og ungdom, og som har eksistert i nyere tid, samt å presentere den statistikken over produksjon og bruk som er tilgjengelig.	Dan dihte lean baicce viggan guorahallat dárkilit daid sámi mediafálaldagaid mánáide ja nuoraide mat leat ja leat leamaš ođđasut áiggis. Dasa lassin lean buktán ovdan daid statistihkaid sámi mediafálaldagaid buvttadeamis ja geavaheamis maid lean gávdnan.
Et viktig tilbud er program på TV for barn, der NRK Sápmi har det absolutt største tilbudet med fem programmer i uka.	Dehálaš fálaldat lea TV-prográmmat mánáide man dáfus NRK Sámis lea viidásamos fálaldat go sádde vihtta prográmma vahkus.
YLE Sápmi i Finland har det mest omfattende tilbudet for barn på radio ettersom de produserer et 30-minutters program en gang i uka.	YLE Sámis Suomas leages stuorámus rádiofálaldat mánáide go buvttada ovtta 30-minuhttasaš prográmma oktii vahkus.
Blant de trykte mediene er tegneserien Bamse, Nuoraidmagasiidna Š og Nuorat spesielt beregnet for barn eller ungdom.	Čálalaš mediaid gaskkas leat tevdnenrádiobláđđi Bamse, Nuoraidmagasiidna Š ja nuoraidbláđđi Nuorat, earenoamážit oaivvilduvvon mánáide ja nuoraide.
En betydelig del av den skriftlige produksjon for samiske barn og ungdommer skjer i samiske og norske medier som ikke er beregnet spesielt for barn og ungdom.	Mearkkašahtti oassi čálalaš mediafálaldagas sámi mánáide ja nuoraide, gávdno sámi ja norgga mediain mat eai leat oaivvilduvvon ovddimusat mánáide ja nuoraide.
Dette gjelder sider for barn og ungdom i de to samiskspråklige avisene Ávvir og Nuorttanaste.	Dát fálaldagat leat ovdamearkka dihte siiddut mánáide ja nuoraide sámi áviissain Ávvir ja Nuorttanaste.
I tillegg har disse avisene og andre aviser og blader innhold som ikke er merket som barne- og ungdomsstoff, men har form og innhold som passer for samiske barn og ungdommer.	Dasa lassin lea sihke daid áviissain ja muhtin eará áviissain ja bláđiin sisdoallu mii ii leat merkejuvvon mánáide ja nuoraide, muhto main lea hápmi ja sisdoallu mii heive mánáide ja nuoraide.
Opplagstallene for ungdomsbladet med navnet Nuoraidmagasiidna Š og tegneseriebladet Bamse tyder på at de når ut til målgruppa, mens bladet Nuorat sannsynligvis har potensial til å øke opplaget betydelig.	Nuoraidmagasiinnas Š ja tevdnenráidobláđis Bamse leat almmuhanlogut mat čujuhit dasa ahte olahit ulbmiljoavkku bures. Nuorat bláđis orruges potensiála lasihit almmuhanlogu mearkkašahtti olu.
Nedleggelsen av det samiske barnebladet Leavedolgi førte til at samiske barn i skolealder har et dårligere skriftlig medietilbud enn tidligere.	Sámi mánáidbláđi Leavedolggi heaittiheapmi mielddisbuvttii ahte sámi mánáin lea heajut čálalaš mediafálaldat go ovdal.
Dette kan ikke sies rettet opp ved at Bamse nå blir utgitt, ettersom de to bladene ikke henvender seg til samme aldersgruppe.	Ii sáhte dadjat ahte Bamse álggaheapmi lea buoridan dán ahkejoavkku dili go dán guovtti bláđi ulbmiljoavkkut eai leat seammá agi dáfus.
Program for samisk ungdom på TV sendes kun sporadisk, med lange mellomrom.	TV-prográmmat sámi nuoraid várás lea hárvenaš ášši maid almmuhemiid gaskkas ádjána guhká.
Dette må sies å være oppsiktsvekkende ettersom TV fortsatt regnes som vårt sterkeste medium.	Dát lea fuopmášumi veara go TV adnojuvvo ain gievrramus median.
Det må også sies å være oppsiktsvekkende at radiotilbudet på samisk for barn og ungdom har blitt kraftig svekket de siste fem årene i Norge.	Sáhttá maid atnit fuopmášumi vearan ahte rádiofálaldat mánáide ja nuoraide sámegillii lea garrasit hedjonan maŋimuš vihtta jagi Norggas.
Et bedre samarbeid mellom de samiske radioprodusentene kunne rettet på dette ettersom et ukentlig 2 ½ timers program for ungdom blir sendt i Finland, men ikke i Norge og Sverige.	Buoret ovttasbargu sámi rádiobuvttadeddjiid gaskkas sáhtášii buoridit dili dannego Suomas sáddejuvvo 2,5 diibmosaš rádioprográmma nuoraide vahkus, mii ii sáddejuvvo Norggas ja Ruoŧas.
I tillegg er det et interessant resultat at et ukentlig 30 minutters radioprogram for samiske barn produsert i Finland ikke sendes i Norge og Sverige, dette til tross for at det samiske radiotilbudet til samiske barn fra NRK Sápmi og Svensk sameradio er langt mindre enn YLE Sápmis tilbud.	Dasa lassin lea miellagiddevaš gávnnus ahte Suomas buvttaduvvo 30-minuhttasaš mánáidprográmma sámegillii, mii ii sáddejuvvo Norggas ja Ruoŧas vaikko NRK Sámi ja Ruoŧa Sámi Radio fálaldat sámi mánáide lea olu heajut go YLE Sámi fálaldat.
6.7 Utfordringer og anbefalinger	6.7 Hástalusat ja ávžžuhusat
De anbefalingene som kan gis, er å forske på de kvantitative sidene ved samiske medier for barn og ungdom.	Lea hástalus ahte diehtit uhccán sámi mánáid ja nuoraid mediageavaheami birra ja danin ávžžuhuvvo dutkat eanebut kvantitatiivva beliid sámi mediain mánáide ja nuoraide.
Det må forskes på faktisk bruk av mediene og eventuelle konsekvenser av dette.	Galggašii dutkat mediaid duohta geavaheami ja váikkuhusaid mat sámi mediain leat.
Noen interessante spørsmål ligger også ubesvart på brukersiden når det gjelder disse mediene og kvalitet.	Muhtin miellagiddevaš gažaldagat leat maid báhcán almmá vástitkeahttá geavaheddjiid bealis. Dat gusket daid mediaide ja kvalitehttii.
Opplever målgruppene at disse mediene er relevante, og finner de dem på medieplattformer de vanligvis bruker?	Vásihitgo ulbmiljoavkkut, sámi mánát ja nuorat, ahte mediat leat áigeguovdilat? ja gávdnetgo sámi mediaid dain medialávddiin maid sii dábálaččat geavahit?
Hvor fornøyde er brukerne med de tilbudene som eksisterer, og hvilke ønsker har de for mediene?	Man duđavaččat leat geavaheaddjit daid fálaldagaide mat gávdnojit ja makkár sávaldagat leat sis mediaide?
Også dette er emner som egner seg for kvantitative studier der resultatene kan presenteres i form av statistikk.	Dátge leat fáttát maid vuohkkasit sáhttit dutkat kvantitatiiva dutkanmetodaiguin nu ahte sáhttá ovdanbuktit bohtosiid statistihkalaš dieđuid hámis.
Det anbefales også at mediehusene, altså produsentene, blir flinkere til å produsere statistikk om seg selv.	Sii galget šaddat čeahpibun buvttadit statistihkaid iežaset birra.
Mediene bør legge til rette for bruk av slik statistikk, gjøre den tilgjengelig for forskning og selv formidle egen statistikk.	Mediat galggašedje láhčit dili dákkár statistihkaid geavaheapmái, fuolahit ahte leat olahanmuttus dutkiide ja ieža gaskkustit iežaset statistihkaid.
Denne undersøkelsen har vist at brukervennligheten for de samiske medietilbudene til barn og ungdom kan være dårlig, til tross for en relativt stor satsing på digitale produkter i en del av mediehusene.	Dát guorahallan lea maid čájehan ahte dávjá ii leat álki gávdnat ja geavahit sámi mediafálaldagaid mat leat mánáid ja nuoraid várás. Ná lea duohtadilli vaikko muhtin mediafitnodagat leat áŋgirit almmuhišgoahtán digitála buktagiid.
De anbefales å fokusere på tilgjengelighet og brukervennlighet for de medieproduktene de allerede produserer.	Ávžžuhan sin bidjat fuopmášumi dasa ahte sámi mediafálaldagat mat leat juo ráhkaduvvon mánáide ja nuoraide, leat olahan muttus ja álkit geavahit.
Enkelte funn tyder på at noen av aktørene i mediebransjen henger igjen i den teknologiske utviklingen.	Muhtin gávdnosat čujuhit maid dasa ahte muhtin doaibmit mediasuorggis leat bázahallan teknologalaš ovdáneamis.
De burde få mulighet til å drive utviklingsarbeid der de tar i bruk ny teknologi for å nå publikum på nye plattformer.	Sii galggašedje oažžut vejolašvuođa ovddidit iežaset buktagiid dáinna lágiin ahte váldet atnui ođđa teknologiija nu ahte olahit eanet mánáid ja nuoraid ođđa medialávddiin.
Det bør også vurderes om støtteordningene for samiske medier kan endres for å initiere en slik utvikling.	Galggašii maid árvvoštallat rievdadit sámi mediaid doarjjaortnegiid nu ahte ovddidit mediabuvttadeami dan guvlui.
6 Utdanningsnivå og bosted	6 Oahppodássi ja ássanbáiki
Yngve Johansen, prosjektleder, Sámi allaskuvla/Samisk høgskole	Yngve Johansen Pršjektjođiheddji, Sámi allaskuvla
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
Hvorvidt elever gjennomfører videregående opplæring innen fem år etter skolestart eller ikke, har svært stor innvirkning på hvilket utdanningsnivå de er på i 30-årsalderen.	Joatkkaskuvla oahpu čađaheapmi ovdalgo 5 jagi leat gollan, váikkuha hui ollu 30jahkásaččaid oahppodássái.
Nesten 70 % av dem som gjennomfører videregående opplæring på allmennfaglig studieretning i løpet av fem år, og 24 % av dem som gjennomfører innen fem år på yrkesfaglig studieretning, har universitets- eller høgskoleutdanning.	Dain geat čađahedje joatkkaskuvla oahpu, dábálašfágalaš suorggis lea measta 70 % universitehta dahje allaskuvlaoahppu, ja 24 % sis geain lea fidnofágalaš oahpposuorgi.
Tallene for dem som ikke gjennomfører innen fem år, er henholdsvis 19 % og 7 %.	Lohku sis geat eai leat čađahan joatkkaskuvlla 5 jagi sisa lea vástideaddji 19- ja 7 %.
Omtrent 15 % flere jenter enn gutter tar universitets/høgskoleutdanning.	Sullii 15 % eanet nieiddat go bártnit váldet universitehta/allaskuvla oahpu.
Av elevene fra STN-området som startet på videregående opplæring i årene 1994– 1996, bor ca. 45 % i dette området i 2009. 13 % flere av dem som ikke fullførte videregående skole innen fem år, enn av dem som fullførte, bor i STN-området.	Ohppiin geat álge joatkkaskuvla ohppui jagiid 1994-1996 SED-guovllus, ásset dan guovllus su. 45 % jagi 2009. 13 % eanet sis geat eai čađahan oahpu 5 jagi siste orrot SED-guovllus.
Det er flest gutter (56 %) som ikke har fullført yrkesfaglig studieretning innen fem år, og færrest jenter som har fullført allmennfaglig studieretning (31 %), som bor i STN-området.	Sis geat eai leat čađahan fidnofágalaš oahpposuorggi viđa jagi sisa leat eanas bártnit (56%), ja leat unnimus nieiddat geat leat čađahan dábálašfágalaš oahpposuorggi (31%) ja geat orrot SED-guovllus.
6.1 Innledning	6.1 Álggahus
Bakgrunnen for dette kapitlet er resultatene som kom fram i ”Samiske tall forteller 2” i kapitlet ”Utdanning i SUF-området”.	Duogážin dán kapihttalii leat bohtosat mat bohte ovdan “Sámi logut muitalit 2” kapihttalis “Oahppu SOF-guovllus”.
Her kom det fram at det var stort frafall av elever i den videregående skolen, spesielt på yrkesfaglig studieretning, og frafallet var størst i STN-områdene (tidligere SUF-områder).	Das bođii ovdan ahte ledje ollu oahppit geat heite joatkkaskuvla oahpus erenoamážit fidnoskuvla oahpposurggiin ja eanemusat heite SED-guovllus (ovdalaš SOF-guovllut).
I kapitlet vil det bli tatt utgangspunkt i eleven som startet på videregående opplæring i perioden 1994 til 1996. Årsaken til at årene etter 1994 er valgt, er at det med Reform 94 ble innført rett til tre års videregående opplæring.	Kapihttala vuolggasadji lea oahppis gii álggii joatkkaskuvla ohppui áigodagas 1994-1996. Čilgehus manne leat válljen jagiid maŋŋel 1994, lea go “Refoarbma 94” sisafievrrideami maŋŋil šattai riekti 3 jagáš joatkkaskuvla ohppui.
Disse elevene er i dag over 30 år, de aller fleste er ferdige med sin grunnutdanning og er ute i arbeidslivet.	Dasa lassin leat dat oahppit dál badjel 30 jagi ja eatnasat geargan vuođđooahpuin ja leat bargoeallimis.
6.2 Utdanningsnivået for elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996	6.2 Oahppodássi ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994-1996
Utdanningsnivået inndeles i fire kategorier: grunnskolenivå, videregående skolenivå (inkluderer også ”påbygging til videregående utdanninger”, som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning), universitets-/høgskolenivå, kort (omfatter høyere utdanning t.o.m. fire år) og universitets-/høgskolenivå, lang (omfatter mer enn fire år, samt forskerutdanning).	Oahppodássi juhkko njealji oassái, vuođđoskuvladássi, joatkkaskuvladássi, siskkilda maiddái dási “lassioahppu joatkkaskuvla ohppui” mat fátmmastit oahpuid mat váldet vuođu joatkkaskuvllas, muhto mat eai dohkkehuvvo alitoahppun. Universitehta/allaskuvladássi, oanehis, siskkilda alitoahpu gitta njeallje jagi.
I de følgende tabeller og figurer benyttes ”STN-området”, som er Sametingets tilskuddsordning til næringslivet, tidligere kalt SUF-området.	Čuovvovaš tabeallain ja figuvrrain geavahit “SED-guovllu” mii lea Sámedikki ealáhusovddideami doarjjaortnet guovlu, ovdal gohčoduvvon SOF-guovlu.
Området som er kalt ikke STN nord for Saltfjellet, er området nord for Saltfjellet som ikke er omfattet av Sametingets tilskuddsordning til næringslivet. Byene Bodø, Harstad, Tromsø og Alta er tatt ut fordi statistikken ellers i for stor grad ville bli påvirket av forskjeller mellom by og land.	Doaba “Ii SED davábealde Sáltoduoddara” lea guovlu olggobealde Sámedikki ealáhusovddideami doarjjaortnega, muhto gávpogat Bådådjo, Hárštá, Romsa ja Áltá eai leat fárus, danne go muđui váikkuhit ollu erohusat gávpot – boaittobealbáiki.
6.2.1 Nåværende utdanningsnivå for elever som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 og fullførte videregående opplæring innen fem år	6.2.1 Dáláš oahppodássi ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994-1996 ja geat čađahedje joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa
Ved å gjennomføre yrkesfaglig studieretning i videregående opplæring får elevene en fagutdanning og kan gå direkte over i yrkeslivet.	Go oahppit čađahit joatkkaskuvla oahpu, fidnofágalaš oahpposuorggis, de lea sis fágaoahppu ja besset njuolga bargoeallimii.
De som tar allmennfaglig studieretning, må ta en tilleggsutdanning for å få et yrke.	Sii geat váldet dábálašfágalaš oahpposuorggi dárbbašit lassioahpu oažžut ámmáha.
Tabellen viser naturlig nok at det er stor forskjell mellom elever som har tatt allmennfaglig studieretning, og elever som har tatt yrkesfaglig studieretning, når det gjelder utdanning etter videregående skole.	Tabealla 6.1 čájeha lunddolaččat stuora erohusaid joatkkaoahpus maŋŋel joatkkaskuvla oahpu, ohppiid gaskkas geat leat váldán dábálaš- dahje fidnofágalaš oahpposuorggi.
Av allmennfagelevene i STNområdet har over to tredjedeler tatt utdanning på universitets- eller høgskolenivå, mens en fjerdedel av elevene på yrkesfaglig studieretning har gjort det samme.	Dábálašfága ohppiin SED-guovllus leat badjel 2/3 oassi joatkkán universitehta dahje allaskuvladási oahpuin. Fidnofágalaš oahpposuorggi ohppiin leat ¼ oassi dahkan dan seamma.
Det er forholdsvis store kjønnsforskjeller.	Sohkabeliid gaskkas leat oalle stuora erohusat.
Av dem som gikk på allmennfaglig studieretning, er det 10 % flere gutter enn jenter som har videregående opplæring som sitt høyeste utdanningsnivå i 2009. Av dem som gikk på yrkesfaglig studieretning, er det nesten 20 % flere gutter enn jenter som har videregående opplæring som sitt høyeste utdanningsnivå i 2009.	Dábálaš -ja fidnofágalaš oahpposurggiin leat vástideaddji 10 % ja measta 20 % eanet bártnit go nieiddat geain lea joatkkaskuvla oahppu alimus oahppodássin jagi 2009. SED-guovllus leat veaháš eanet dievddut go nissonat geat váldet guhkes universitehta/allaskuvla oahpu.
Det er omtrent 5 % flere utenfor STN-området nord for Saltfjellet som tar universitets-/høgskoleutdanning.	Olggobealde SED-guovllu leat sullii 5 % eanet go SED-guovllus, geat gazzet universitehta/allaskuvlaoahpu.
7.2.2 Nåværende utdanningsnivå for elever som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 og ikke fullførte videregående opplæring innen fem år	6.2.2 Dáláš oahppodássi ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994-1996 ja geat eai čađahan joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa.
Fra 1999 har det vært mulig for søkere som ikke har generell studiekompetanse, og som fyller minst 25 år i søknadsåret, å søke opptak til høyere utdanning.	1999 rájes lea leamaš vejolaš ohcciide geain ii leat oppalaš lohkangelbbolašvuohta ja geat devdet unnimusat 25 jagi ohcanjagi, ohcat beassat alit ohppui.
Denne søknaden skal bygge på søkerens realkompetanse innenfor det søkte studieområdet.	Dat ohcamuš galgá váldit vuođu ohcci reálagelbbolašvuođas ohccojuvvon oahpposuorggi siskkobealde.
Dette har ført til at det kommer søkere inn på høyere utdanning som tidligere var avskåret fra det fordi de ikke hadde videregående opplæring.	Dat lea mielddisbuktán ohcciid alitohppui geat ovdal eai beassan dasa go sis ii lean joatkkaskuvla oahppu.
Tabellen nedenfor viser nok derfor også effekten av innføringen av opptak til høyere utdanning via realkompetanse.	Tabealla vuolábealde čájehage maiddái váikkuhusa das go sisaváldin alit ohppui reálagelbbolašvuođain álggahuvvui.
Omtrent 60 % av elevene som startet på videregående skole i perioden 1994 til 1996 og ikke gjennomførte innen fem år, har heller ikke fullført videregående skole i 2009.	Sullii 60 % ohppiin geat álge joatkkaskuvla ohppui áigodagas 1994-1996 ja geat eai čađahan 5 jagi sisa, eai leat čađahan joatkkaskuvla oahpu 2009 rádjái.
Det er 7 % flere jenter enn gutter fra STN-området som startet på allmennfag og ikke fullførte innen fem år, som seinere har fullført videregående opplæring eller tatt universitets-/høgskoleutdanning.	7 % eanet nieiddat go bártnit SED-guovllus geat álge dábálašfágii ja eai čađahan 5 jagis álgima rájes, leat maŋŋil čađahan joatkkaskuvla oahpu dahje váldán universitehta/allaskuvlaoahpu.
25 % av jentene som ikke fullførte videregående opplæring på allmennfag innen fem år, har tatt en kort universitets- eller høgskoleutdanning.	25% nieiddain geat eai čađahan joatkkaskuvla oahpu dábálašfágas 5 jagi sisa, leat váldán oanehis universitehta dahje allaskuvlaoahpu.
Av guttene på allmennfag som ikke fullførte på fem år, har 13 % tatt en kort eller lang universitets- eller høgskoleutdanning.	Bártniin dábálašfágas geat eai čađahan 5 jagi sisa, leat 13 % gazzan oanehis dahje guhkes universitehta- ja allaskuvlaoahpu.
Av dem som begynte på yrkesfaglig studieretning, er det like mange jenter som gutter (64 %) som fremdeles har grunnskole som høyeste utdanningsnivå, men av jentene er det 11 % som har tatt en kort universitets- eller høgskoleutdanning.	Fidnofágalaš oahpposuorggis leat ovtta mađe nieiddat go bártnit (64 %) geain ain lea vuođđoskuvla alimus oahppodássin, muhto nieiddain leat 11% gazzan oanehis universitehta dahje allaskuvlaoahpu.
Når man sammenligner STN-områdene med ikke-STN-områdene nord for Saltfjellet, er det små forskjeller, bortsett fra at jentene fra STN-områdene i større grad tar en kort universitets- eller høgskoleutdanning enn jentene utenfor STN-områdene nord for Saltfjellet.	Go buohtastahttá SED- ja ii SED-guovlluid davábealde Sáltoduoddara, de leat unnán erohusat, earret dan ahte eanet nieiddat SED-guovlluin gazzet oanehis universitehta dahje allaskuvlaoahpu go nieiddat ii SED-guovllus davábealde Sáltoduoddara.
6.2.3 Nåværende utdanningsnivå i STN-området for de elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996	6.2.3 Dáláš oahppodássi SED-guovllu ohppiin geat álge vuođđokursii 1994 rájes 1996 rádjái
I STN-området var det 54 % av elevene som startet på videregående opplæring i perioden 1994–1996, som fullførte innen fem år.	54 % ohppiin mat álge joatkkaskuvla ohppui áigodagas 1994-1996 SED-guovllus, čađahedje dan 5 jagi sisa.
Av mennene var det 45,5 % som gjennomførte videregående opplæring innen fem år, og av kvinnene 62,5 %.	Dievdduin čađahedje 45.5% joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa ja nissoniin 62.5 %.
Figur 6.1 Utdanningsnivået i STN-området i 2009 for dem som startet på videregående opplæring i årene 1994 til 1996, henholdsvis for dem som gjennomførte videregående opplæring innen fem år, og for dem som i ikke gjorde det.	Govadat 6.1 Oahppodássi SED-guovllus jagi 2009 sis geat álge joatkkaskuvla ohppui jagiid 1994-1996, sin ektui geat čađahedje joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa ja sin ektui geat eai čađahan.
Prosent	Proseanta.
Figuren viser at hvorvidt man gjennomfører videregående skole innen fem år eller ikke, har meget stor innvirkning på utdanningsnivået senere.	Govadat čájeha ahte joatkkaskuvlla čađaheapmi viđa jagi sisa váikkuha hui ollu oahppodássái.
Over 60 % av dem som ikke fullfører innen fem år, har ingen fagutdanning når de er 30 år.	Badjel 60 % sis geat eai čađahan viđa jagi sisa ii leat fágaoahppu maŋŋil go devde 30 jagi.
Nesten 50% av dem som fullfører videregående skole innen fem år, tar utdanning på universitets- og høgskolenivå, mens bare 10 % av dem som ikke fullfører videregående skole innen fem år, gjør det samme.	Measta 50 % sis geat čađahit joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa gazzet oahpu universitehtas ja allaskuvllas, ja dušše 10 % sis geat eai geargga joatkkaskuvllain 5 jagi sisa, dahket dan seamma.
6.3 Bosted i 2009 til elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996	6.3 Jagi 2009 ássanbáiki ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994-1996.
Hensikten med å se på bosted er å se om gjennomføring eller ikke gjennomføring av videregående opplæring og valg av studieretning kan ha noe å si for framtidig bosetting.	Ulbmil geahčadit ássanbáikkiid lea iskat mearkkašago joatkkaskuvla oahpu čađaheapmi dahje ii čađaheapmi ja oahpposuorggi válljen maidege boahttevaš ássanguvlui?
Tabell 6.3 og tabell 6.4 inndeles i tett og spredt bosetting innenfor og utenfor STN-området nord for Saltfjellet og bosetting sør for Saltfjellet.	Tabealla 6.3 ja 6.4 juhkko čoahkkebáikeássamii ja bieđggus ássamii siskkobealde ja olggobealde SED-guovllu davábealde Sáltoduoddara ja ássit lulábealde Sáltoduoddara.
En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der og avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter.	SGD čoahkkebáikedefinišuvdna Viesut ovttasajis galget registrerejuvvot čoahkkebáikin jus doppe orrot unnimusat 200 olbmo, ja viesuid gaska ii galgga dábálaččat eanet go 50 mehtera.
Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges.	Lobálaš lea árvvu mielde dohkkehit spiehkastagaid badjel 50 mehtera viesuid gaskkas guovlluin gos ii galgga dahje ii leat lohpi hukset.
Dette kan for eksempel være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder.	Dat sáhttet ovdamearka dihte leat álbmotšilljut, valáštallanhuksehusat, industriijaguovllut dahje lunddolaš hehttehusat nugo, jogat dahje gilvvaeatnamat.
Husklynger som naturlig hører med til tettstedet tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen.	Viessočoakkáldagat mat lunddolaččat gullet čoahkkebáikái, lohkkojit oassin go leat eanemusat 400 mehtera eret čoahkkebáikeguovddážis.
De inngår i tettstedet som en satellitt til selve tettstedskjernen.	Dat gullet oassin čoahkkebáikái dego satelihttan dan čoahkkebáikeguovddážii.
6.3.1 Bosted til elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 og fullførte videregående opplæring innen fem år	6.3.1 Ássanbáiki ohppiin geat álge vuođđokursii jagiid 1994-1996 ja čađahedje joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa.
Av de elevene fra STN-området som gjennomførte videregående skole innen fem år, bor 40 % i dette området i 2009. Nesten 10 % flere av dem som fullførte yrkesfaglig studieretning, enn dem som fullførte allmennfaglig studieretning, bor i et spredt bosettingsområde i STN-området,.	SED-guovllu ohppiin geat čađahedje joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa, ásset 40 % dan guovllus jagi 2009. Measta 10 % eambbogat dain geat čađahedje fidnofágalaš- go dábálašfágalaš oahpposuorggi ásset SED guovllus, bieđggus ássan guovllus.
Det er omtrent 40 % flere av dem som har tatt allmennfaglig studieretning, som har bosatt seg sør for Saltfjellet, enn av dem med yrkesfaglig studieretning.	Sullii 40 % eambbogat dain geat leat váldán dábálašfágalaš oahpposuorggi go dat geat leat váldán fidnofágalaš oahpposuorggi ásset lulábealde Sáltoduoddara.
Av dem som begynte på videregående opplæring i perioden 1994 til 1996, og som bodde i STN-området, er det i 2009 12 % flere menn enn kvinner som bor i STN Det er over 9 % flere av de elevene som ikke kommer fra STN-området, som bor sør for Saltfjellet, enn av de elevene som kommer fra STN-området.	Jagi 2009 ásse 12 % eanet dievddut go nissonat SED-guovllus, dain geat álge joatkkaskuvla ohppui 1995-1996 ja ásse dalle SED-guovllus. Ohppiin geat eai leat SED-guovllus eret ásset badjel 9 % eambbogat lulábealde Sáltoduoddara, daid ektui geat leat eret SEDguovllus.
Av mennene som kommer fra STN-området og har tatt yrkesfaglig studieretning, bor ca. 15 % flere i dette området enn tilfellet er for menn som har tatt allmennfaglig studieretning.	Dievdduin SEDguovllus geat válde fidnofágalaš oahpposuorggi ásset su. 15 % eambbogat dan guovllus go dievddut geat leat váldán dábálašfágalaš oahpposuorggi.
For kvinner utgjør denne forskjellen litt under fem prosent.	Nissoniid dáfus lea dát erohus vuollelaš 5 %.
6.3.2 Bosted til elevene som startet på grunnkurs i årene 1994 til 1996 og ikke fullførte videregående opplæring innen fem år	6.3.2 Ássanbáiki ohppiin geat álge vuođđokursii 1994-1996 ja geat eai čađahan joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa.
Av de elevene fra STN-området som ikke gjennomførte videregående skole innen fem år, bor litt over 50 % i dette området i 2009. Totalt bor 54 % av mennene og 45 % av kvinnene i STN-området.	Ohppiin SED-guovllus geat eai čađahan joatkkaskuvlla 5 jagi sisa, orrot badjelaš 50 % dan guovllus jagi 2009. Oppalohkái ásset 54 % dievdduin ja 45 % nissoniin SED-guovllus.
Av dem som ikke fullførte videregående opplæring innen fem år, er nesten 60 % menn.	Sin gaskkas geat eai čađat joatkkaskuvla oahpu viđa jagi sisa leat measta 60 % dievddut.
Av mennene som ikke gjennomførte yrkesfaglig studieretning på videregående skole innen fem år, bor ca. 8 % flere i STN-området, i et område med spredt bosetting, enn av dem som ikke gjennomførte allmennfag.	Dievdduin geat eai čađat fidnofágalaš oahpposuorggi joatkkaskuvllas 5 jagi sisa, ásset su 8 % eanet SED-guovllus, bieđggus ássanguovlluin, go dat geat eai čađahan dábálašfága.
Valg av studieretning synes ikke å ha betydning for jentene.	Oahpposuorggi válljen ii oro nieiddaid gaskkas mearkkašeame maidege.
Det er flest menn som ikke fullfører allmennfaglig studieretning, som bor sør for Saltfjellet, mens jentene i større grad flytter til tettsteder utenfor STN-området nord for Saltfjellet.	Dain geat ásset lulábealde Sáltoduoddara, leat eanemus dievddut geat eai čađat dábálašfágalaš oahpposuorggi, davábealde Sáltoduoddara nieiddat ges eanet fárrejit čoahkkebáikkiide olggobeallái SED-guovllu.
Av elevene utenfor STN-området nord for Saltfjellet bor 48 % på tettsteder i dette området, og 23,4 % er i 2009 bosatt sør for Saltfjellet.	Ohppiid gaskkas olggobealde SED-guovllu davábealde Sáltoduoddara ásset 48 % čoahkkebáikkiin ja 23.4 % ásset jagi 2009 lulábealde Sáltoduoddara.
For elevene fra STNområdet er tallene henholdsvis 24,4 % og 16,8 %.	Ohppiide SED-guovllus leat dát logut 24.4 % ja 16.8.
6.3.3 Bosted i 2009 til elevene som bodde i STN-områdene ved oppstart på videregående opplæring i årene 1994 til 1996	6.3.3 Jagi 2009 ássanbáiki ohppiin geat ásse SED-guovlluin go álge joatkkaskuvla ohppui jagiid 1994-1996.
Figur 6.2 Bosted i 2009 til elever fra STN-området som startet på videregående opplæring i årene 1994 til 1996, fordelt på dem som gjennomførte opplæringen innen fem år, og dem som ikke gjorde det.	Govadat 6.2 Ássanbáiki ohppiide eret SED-guovllus jagi 2009, geat álge joatkkaskuvla ohppui jagiid 1994-1996 juhkkojuvvon dan ektui geat čađahedje oahpu 5 jagi sisa ja geat eai čađahan.
Prosent	Proseanta.
Omtrent 10 % flere av elevene fra STN-områdene som ikke fullførte videregående opplæring innen fem år, bor i STN-områdene i 2009, sammenlignet med dem som fullførte videregående opplæring innen fem år.	Sullii 10 % eanet ohppiin SED-guovllus geat eai čađahan joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa, ásset SED-guovllus 2009, go buohtastahttá singuin geat čađahedje joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa.
De som har fullført videregående opplæring, bor i større grad på tettsteder utenfor STN-området og sør for Saltfjellet, enn dem som ikke har fullført videregående opplæring innen fem år.	Sii geat leat čađahan joatkkaskuvla oahpu ásset dávjjibut čoahkkebáikkiin olggobealde SED-guovllu ja lulábealde Sáltoduoddara go sii geat eai leat čađahan joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa.
Det ser ut som om flere utenfor STN-området som ikke har fullført videregående opplæring innen fem år, enn dem som har fullført, flytter inn i STN-området, og da i hovedsak utenfor tettstedene.	Orru leahkime nu ahte eambbogat olggobealde SED-guovllu geat eai leat čađahan joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa, go dat mat čađahit, fárrejit SED-guvlui ja dávjjimusat olggobeallai čoahkkebáikkiid.
6 Utviklingen innen jordbruk i samiske bosetningsområder	6 Eanandoalu ovdáneapmi sámi ássanguovlluin
Svanhild Andersen, Sjøsamisk kompetansesenter.	Svanhild Andersen, Mearrasámi diehtoguovddáš.
Cand.polit.	Cand.polit.
Sammendrag: Kapitlet omhandler utviklingen innen jordbruk i samiske bosetningsområder.	Čoahkkáigeassu: Kapihttalis gieđahallojuvvo eanandoalu ovdáneapmi sámi ássanguovlluin.
Jordbruksstatistikken for disse områdene, basert på virkeområdet for Sametingets tilskuddsmidler til næringsutvikling (STN), viser at antall gårdsbruk ble mer enn halvert i perioden 1995–2013 (en nedgang på 56 prosent).	Dáid guovlluid eanandoallostatistihkka, mas lea vuođđun Sámedikki ealáhusdoarjaga (SED) doaibmaguovlu, čájeha ahte dállodoaluid lohku lea eambbo go beliin unnon áigodagas 1995–2013 (56 proseanta unnon).
Det har blitt færrest av de minste gårdene, og flere kun av gårder over 200 dekar.	Buot hárvvimussan leat dál šaddan dat unnimus dálut, ja dávjjit dušše dállodoalut mat leat badjel 200 dekára.
I øvrige områder nord for Saltfjellet var nedgangen i antall gårdsbruk noe mindre (– 50 prosent).	Eará guovlluin Sáltoduoddara davábealde ii lean dállodoaluid lohku unnon jur nu ollu (–50 proseanta).
I tillegg til gjennomsnittstallene for jordbruket i STN-områdene omhandler kapitlet utviklingen i STN-områdene regionvis.	Lassin eanandoalu gaskamearálaš loguide SED-guovlluin, gieđahallá kapihttal SED-guovlluid ovdáneami regiovnnaid dásis.
En sammenligning av områdene viser til dels store forskjeller.	Guovlluid buohtastahttin čájeha muhtun muddui stuora erohusaid.
De som avviker mest fra gjennomsnittstallet (–56 prosent), er Øst-Finnmark STN-område med en nedgang på «bare» 35 prosent og Vest-Finnmark STN-område, som hadde den største nedgangen i antall gårdsbruk i perioden 1995–2013, en nedgang på hele 65 prosent.	Guhkimus eret gaskamearálaš logus (–56 proseanta) lea Nuorta-Finnmárkku SEDguovlu gos lea “dušše” 35 proseanta njiedjan ja Oarje-Finnmárkku SED-guovlu gos dállodoaluid lohku lea eanemus njiedjan áigodagas 1995–2013, olles 65 proseanta.
Kapitlet har også noen betraktninger om videreutvikling av jordbruksstatistikk for STNområdene, og avslutningsvis nevnes eksempler på lokal/regional innsats for å snu en negativ utvikling: ett prosjekt i indre Finnmark (Ávjovárri-regionen) og ett i Lyngen, samt behov for kunnskap om hvordan ulike rammebetingelser virker inn på utviklingen i de forskjellige kommunene og regionene.	Kapihttalis geahčadit maid SED-guovlluid eanandoallostatistihkaid viidásit ovdánahttima, ja loahpahusas namuhuvvojit ovdamearkkat báikkálaš/regiovnnalaš áŋgiruššamii jorgalahttit negatiiva ovdáneami; okta prošeakta Sis-Finnmárkkus (Ávjovári regiovnnas) ja okta Ivgus, ja lassin vel dárbu diehtit movt iešguđetlágan rámmaeavttut čuhcet ovdáneapmái iešguđet suohkaniin ja regiovnnain.
6.1 Innledning	6.1 Álggahus
I dette kapitlet presenteres tall som viser noen utviklingstrekk innen jordbruket i samiske bosetningsområder fra og med 1989 til og med 2013, det vil si en periode på 24 år.	Dán kapihttalis ovdanbuktit loguid mat čájehit muhtun ovdánanmearkkaid eanandoalus sámi ássanguovlluin 1989 rájes 2013 loahpa rádjái, namalassii 24 jagi áigodagas.
Det er basert på Statistisk sentralbyrå (SSB) sin statistikk for områdene som omfattes av Sametingets tilskuddsordning for næringsutvikling, benevnt som «søkerbaserte tilskudd til næringsutvikling» (forkortet STN).	Dieđut leat vuođđuduvvon Statistihkalaš guovddášdoaimmahaga (SGD) statistihkaide guovlluide mat leat Sámedikki ealáhusdoarjjaortnega vuolde; namuhuvvon “ohcanvuođot doarjja ealáhusovdánahttimii” (oaniduvvon SED).
Kapitlet er en oppfølging av kapittel 3 i Samiske tall forteller 2 (2009), et kapittel som hadde både jordbruk, reindrift og fiske som tema, men som omhandlet et kortere tidsrom (1989–2005).	Kapihtal lea čuovvuleapmi 3. kapihttalii Sámi logut muitalit 2 (2009), kapihtal mas lei sihke eanandoallu, boazodoallu ja guolásteapmi fáddán, muhto mii gieđahalai oanehit áigodaga (1989–2005).
Den største endringen innen jordbruket var da reduksjonen i antall gårdsbruk.	Dalle lei stuorimus rievdadus eanandoalus ahte dállodoaluid lohku lei njiedjan.
Man så en utvikling med sterk reduksjon i antall små bruk, og vekst kun i kategorien for de største brukene.	Rievdan čájehii ahte smávva dállodoaluid lohku lei issorasat njiedjan, ja lassáneapmi ii lean eambbo go stuorimus doaluid kategoriijas.
Denne utviklingen fulgte samme mønster som i hele landet og i Nord-Norge for øvrig, men endringene var større i STN-området.	Dát rievdan čuovui seamma minstara go olles riikkas ja Davvi-Norggas muđui, muhto rievdadus lei stuorit SED-guovllus.
De samme utviklingstrekkene gjør seg gjeldende også etter 2006, men med regionale forskjeller.	Seammalágan rievdan leat ain maŋŋil 2006, muhto gávdnojit regionála erohusat.
Statistikken har tall for STN-områdene og det man benevner som øvrige områder, samlet og regionvis.	Statistihkas leat logut SED-guovlluide ja maid nu gohčoduvvon eará guovlluide; ollislaš ja regiovnnaid mielde.
Dermed kan man sammenligne utviklingen mellom STN-områder og øvrige områder nord for Saltfjellet, og også mellom STN-områder i ulike regioner.	Nu sáhttá buohtastahttit rievdama gaskal SED-guovlluid ja eará guovlluid davábealde Sáltoduoddara, ja maid gaskal SED-guovlluid iešguhtet regiovnnain.
En slik sammenligning viser til dels store regionale forskjeller.	Dákkár buohtastahttin čájeha muhtun muddui ahte leat stuora erohusat regiovnnain.
Kapitlet har to hoveddeler.	Kapihttalis leat guokte váldooasi.
I den første delen (pkt. 6.4) presenteres og sammenlignes tall for STN-området og øvrige områder nord for Saltfjellet.	Vuosttaš oasis (čuokkis 6.4) ovdanbuktojit ja buohtastahttojuvvojit logut SED-guovllus ja eará guovlluin davábealde Sáltoduoddara.
Deretter presenteres regionvis statistikk (pkt. 6.5).	Dan maŋŋil ovdanbukto regiovnnalaš statistihkka (čuokkis 6.5).
Avslutningsvis foreslås noen nye kategorier i en eventuell videreutvikling av statistikk for jordbruksnæringen i samiske bosetningsområder, og det gis et par eksempler på at jordbruket fortsatt betraktes som en framtidsnæring i disse områdene.	Loahpaheamis árvaluvvojit muhtun ođđa kategoriijat sámi ássanguovllu eanandoalloealáhusa statistihka vejolaš ovdánahttimii, ja leat vel moadde ovdamearkka mat čájehit ahte eanandoallu ain árvvoštallojuvvo boahtteáiggi ealáhussan dáin guovlluin.
6.2 Tallmaterialet	6.2 Lohkomateriála
SSB sin statistikk fra samiske bosetningsområder er som nevnt basert på virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet, forkortet STN.	SGD statistihkka sámi ássanguovlluin lea nu movt namuhuvvon vuođđuduvvon Sámedikki ealáhusdoarjaga doaibmaguvlui, oaniduvvon SED.
Området består av et utvalg kommuner og delkommuneområder som etter visse kriterier er definert som samiske bosetningsområder i Norge nord for Saltfjellet.	Guovllus leat suohkanat ja suohkanoasit mat dihto eavttuid vuođul leat definerejuvvon sámi ássanguovlun Norggas davábealde Sáltoduoddara.
Det er valgt som statistikkgrunnlag fordi det omfatter lokalsamfunn som vurderes som betydningsfulle for å bevare og videreutvikle samisk kultur og næringsliv, samtidig som Sametinget disponerer særskilte virkemidler for dette området.	Leat válljejuvvon vuođđun statistihkkii dan dihte go dain leat báikkálaš servodagat mat veardiduvvojit mávssolažžan seailluhandihte ja ovdánahttindihte sámi kultuvrra ja ealáhusaid, seammás go Sámedikkis gávdnojit earenoamáš váikkuhangaskaoamit dán guvlui.
Dessuten har Sametinget selv behov for data som kan belyse så vel dagens tilstand som endringer over tid innenfor virkeområdet for å kunne planlegge bruken og evaluere effekten av disse virkemidlene.	Sámedikkis lea maid dárbu alccesis oažžut dieđuid mat čuvgejit otná dili ja vel rievdamiid muhtun áiggis dán guovllu siskkobealde vai de sáhtášii plánet movt atná ja árvvoštallá ávkki dáin gaskaomiin.
Etter den siste utvidelsen i 2012 besto STN-området av 31 kommuner som er helt eller delvis med i STN-området: 14 i Finnmark, 11 i Troms og 4 i den nordlige delen av Nordland.	Maŋemus stuorideame maŋŋil 2012:s leat SED-guovllus 31 suohkana mat leat ollislaččat dahje osiid mielde SED-guovllus; 14 Finnmárkkus, 11 Romssas ja 4 Nordlándda davimus oasis.
I tillegg inngår den samiske befolkningen på Senja og i resten av Lenvik kommune, den samiske befolkningen i sørsameområdet og bygda Sarnes i Nordkapp i det geografiske virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling.	Lassin lea sámi álbmot Sáččás ja muđui Leaŋgáviika suohkanis, sámi álbmot lullisámeguovllus ja Sarnes gilis Davvenjárggas mielde geográfalaš doaibmaguovllus Sámedikki ealáhusovdáneami doarjjaortnegis.
Disse områdene er imidlertid ikke med i statistikkgrunnlaget.	Dát guovllut eai leat gal mielde statistihka vuođus.
SSB opplyser at en del tall i samisk statistikk er for små til å publiseres på kommunenivå.	SGD dieđiha ahte muhtun logut sámi statistihkas leat nu unnit ahte daid ii sáhte almmuhit suohkandásis.
Som et alternativt publiseringsnivå mellom kommune- og fylkesnivå er det derfor konstruert en regionalisert inndeling av STN-områder og øvrige områder pr. fylke.	Molssaeaktolaš almmuhandássi suohkan- ja fylkadási gaskkas lea dan dihte ráhkaduvvon regionálalaš juohku SED-guovlluin ja eará guovlluin juohke fylkkas.
Inndelingen framgår av oversikten under.	Juohkin lea čilgejuvvon vuollelis.
Kommuner som bare delvis inngår i STN-området, er merket med STN i oversiktene over STN-områder, og med * i oversiktene over øvrige områder.	Suohkanat main lea dušše oassi mielde SED-guovllus, leat merkejuvvon bustávaiguin SED čilgehusas SED-guovlluid birra, ja lea *-mearka čilgehusas eará guovllut.
Antall gårdsbruk i STN-områdene samlet ble redusert fra 2420 i 1989 til 770 i 2013, noe som utgjør en nedgang på 68 prosent.	Dállodoaluid lohku SED-guovlluin oktiibuot njiejai 2420 rájes 1989:is gitta 770 rádjái 2013:is, mii čájeha ahte lohku lea unnon 68 proseantta.
Dette var en større nedgang enn i Nord-Norge (–62 prosent) og hele landet sett under ett (–56 prosent).	Njiedjan lei stuorit go Davvi-Norggas (–62 proseanta) ja olles riikkas obbalaččat (–56 proseanta).
I den første tolvårsperioden (1989–2001) var det en nedgang på 42 prosent i STN-områdene, noe som utgjør en nedgang på 3,5 prosent i gjennomsnitt pr. år.	Vuosttaš guoktenuplotjagi áigodagas (1989–2001) lei njiedjan 42 proseanta SED-guovlluin, dat lea gaskamearálaččat 3,5 proseanta njiedjan jagis.
I den neste tolvårsperioden (2001–2013) var nedgangen på 46 prosent, det vil si 3,8 prosent pr. år.	Nuppi guoktenuplotjagi áigodagas (2001– 2013) lei njiedjan 46 proseanta, dat mearkkaša 3,8 proseanta jagis.
Man ser altså en omtrent like stor nedgang i antall gårdsbruk i begge tidsrommene.	Das sáhttá oaidnit sulli seamma stuora njiedjama dállodoaluid logus goappaš áigodagain.
Videre viser tabell 6.1 at det ble færre mindre og flere store gårdsbruk i STN-områdene i perioden 1989–2013. Samtlige størrelseskategorier under 200 dekar har hatt nedgang.	Viidáseappot čájeha tabealla 6.1 ahte šadde hárvvit unna dáložat ja eambbo stuora dállodoalut SED-guovlluin áigodagas 1989–2013. Visot sturrodatkategoriijain vuollel 200 dekára lea leamaš njiedjan.
Det har blitt færrest av de minste gårdene, med en nedgang på hele 95 prosent for kategorien 0–49 dekar og 84 prosent for kategorien 50–99 dekar.	Unnimus dállodoalut leat šaddan hárvvimussan, go njiedjan lei olles 95 proseanta kategoriijas 0–49 dekára ja 84 proseanta kategoriijas 50–99 dekára.
I kategorien for de største gårdsbrukene (over 200 dekar) var det derimot en økning på 109 prosent.	Kategoriijas mas leat stuorimus dállodoalut (badjel 200 dekára) lei baicca lassáneapmi 109 proseanta.
Tabell 6.1 viser altså at det var større nedgang i antall gårdsbruk i STN-områdene totalt enn i Nord-Norge og Norge i tidsrommet 1989–2013 (24 år).	Tabealla 6.1 čájeha dalle ahte dállodoaluid lohku SED-guovlluin oktiibuot lei eambbo njiedjan go Davvi-Norggas ja Norggas áigodagas 1989–2013 (24 jagi).
En sammenligning av STN-områder og øvrige områder nord for Saltfjellet kan gjøres for et kortere tidsrom: 1995–2013 (18 år), som tabell 6.2 viser.	SED-guovlluid ja eará guovlluid davábealde Sáltoduoddara sáhttá buohtastahttit oanehit áigodagas; 1995–2013 (18 jagi), nu movt tabealla 6.2 čájeha.
Som tabell 6.2 viser, var det en nedgang på 56 prosent i STN-områder totalt i tidsrommet 1995– 2013, og en nedgang på 50 prosent i øvrige områder nord for Saltfjellet.	Nu go oaidnit tabeallas 6.2, de lei njiedjan 56 proseanta SED-guovlluin oktiibuot áigodagas 1995–2013, ja 50 proseanta njiedjan eará guovlluin davábealde Sáltoduoddara.
Det var med andre ord 6 prosent større nedgang i STN-områdene.	Lei 6 proseanta eambbo njiedjan SED-guovlluin.
Videre ser man at det ble færre gårdsbruk i alle størrelseskategorier under 200 dekar (nedgang på mellom 60 og 87 prosent) i STN-områdene, og en økning kun for gårder over 200 dekar (34 prosent).	Viidáseappot sáhttá buot sturrodatkategoriijain oaidnit ahte eai leat šat nu ollu dállodoalut vuollel 200 dekára (gaskal 60 ja 87 proseanta njiedjan) SEDguovlluin, ja lassáneapmi ii lean eambbo go dáluin badjel 200 dekára (34 proseanta).
I øvrige områder nord for Saltfjellet var det også en nedgang både i antall gårder totalt og i samtlige størrelseskategorier under 200 dekar, og en økning kun i antall gårder over 200 dekar (20) prosent;	Eará guovlluin davábealde Sáltoduoddara lei maid njiedjan sihke dáluid lohku oktiibuot ja buot sturrodatkategoriijain vuollel 200 dekára, ja lassáneapmi dušše daid dáluid lohku mat leat badjel 200 dekára (20 proseanta;
det vil si en mindre økning i antall store gårder enn i STN-områdene samlet).	stuora dáluid lohku ii lassánan nu ollu go SED-guovlluin ollislaččat).
Tabell 6.3 viser gjennomsnittlig størrelse på gårdsbruk i STN-områdene i 1989, 2001 og 2013, samt prosentvise endringer fra 1989 til 2013.	Tabealla 6.3 čájeha gaskamearálaš sturrodaga dállodoaluin SED-guovlluin 1989:is, 2001:as ja 2013:is, ja lassin proseanttaid mielde rievdama 1989 rájes gitta 2013 rádjái.
Som tabell 6.4 viser, var samlet jordbruksareal i drift i STN-områdene stabilt i tidsrommet 1989–2013. Fordelt på to tolvårsperioder ser man imidlertid endringer, først en økning på 12 prosent, og deretter en nedgang på 11 prosent.	Nu go tabealla 6.4 čájeha, de lei eanandoalloareála mii lea anus SED-guovlluin stáđis áigodagas 1989–2013. Jus juohká guovtti áigodahkii mat leat guoktenuplot jagi goabbáge, de oaidnit rievdamiid, álggos 12 proseantta lassáneami, ja maŋŋil gis 11 proseantta njiedjama.
Dette er omtrent samme utviklingstendens som i Norge totalt, mens Nord-Norge hadde en liten økning (4 prosent) i samlet størrelse på jordbruksareal i nevnte tidsrom (1989–2013).	Dát lea sullii seamma rievdantendeansa go Norggas oktiibuot. Norggas lea veaháš lassánan (4 proseanta) eanandoalloareála sturrodat oktiibuot namuhuvvon áigodagas (1989–2013).
Tabell 6.4 viser videre at bruken av jordbruksarealet i STN-områdene har blitt mer ensartet i løpet av de 24 årene fra 1989 til 2013, i og med at andel samlet areal til eng har økt ytterligere.	Tabealla 6.4 čájeha viidáseappot eanandoalloareála atnu SED-guovlluin lea šaddan eambbo ovttalágaš dan 24 jagis 1989 rájes gitta 2013 rádjái, dan dáfus ahte ollislaš areála gittiide lea vel eambbo lassánan.
Kategorien «eng til slått og beite» har økt med 7 prosent), og det var kun en liten nedgang i kategorien «fulldyrka eng» (–2 prosent).	Kategoriija «giettit maid láddje ja guođoha» lea lassánan (7 proseanta) ja lei dušše unnán njiedjan kategoriijas «gilvojuvvon gieddi» (–2 proseanta).
Areal til de andre kategoriene – «rotvekster til fôr, grønnfôr og silovekster», «poteter» og «andre vekster på åker og i hage inkl. brakk» hadde derimot en nedgang på mellom 70 og 84 prosent i samme periode.	Eará kategoriijain - «ruohtasšattut biebmamii, ruonasfuođar ja silošattut», «buđehat» ja «eará šattut bealdduin ja gilvvagárddiin ja maid bráhkas», lei baicca njiedjan gaskal 70 ja 84 proseanta seamma áigodagas.
6.3.3 Antall husdyr, gårder med forskjellige typer husdyr og antall husdyr pr. gård	6.3.3 Omiid lohku, dálut main leat iešguđetlágan oamit ja omiid lohku juohke dálus
Det har blitt færre av de fleste kategorier husdyr i STN-området i tidsrommet 1989–2013, både av kyr og andre storfe, sauer, geiter og høner.	Eanas omiid logut leat njiedjan SED-guovllus áigodagas 1989–2013; sihke gusaid ja eará gussaelliid, sávzzaid, gáiccaid ja vuoncáid.
Unntaket er hester og svin, som tabell 6.5 viser.	Earret go heasttaid ja spiinniid lohku, nu movt tabealla 6.5 čájeha.
Antall storfe i alt ble redusert med 24 prosent, kyr med 31 prosent, sauer med 25 prosent, geiter med 55 prosent og høner 45 prosent i STN-områdene samlet i tidsrommet 1989–2013. Videre viser tabell 6.5 at antallet hester økte med hele 184 prosent, og svin med 72 prosent.	Gussaelliid lohku oktiibuot njiejai 24 proseanta, gusaid lohku njiejai 31 proseanttain, sávzzat fas 25 proseanttain, gáiccat 55 proseanttain ja vuoncáid lohku njiejai 45 proseanttain SEDguovlluin áigodagas 1989–2013. Viidáseappot čájeha tabealla 6.5 ahte heasttaid lohku lassánii olles 184 proseanttain, ja spiinniid lohku gis 72 proseanttain.
Det var altså relativt store endringer i dyreholdet i STN-områdene sett under ett.	Obbalaččat sáhttá lohkat ahte lei oalle stuora rievdan elliiddoalus SED-guovlluin.
Tabell 6.6 viser antall gårder med forskjellige typer husdyr.	Tabealla 6.6 čájeha dállodoaluid logu main leat iešguđetlágan oamit.
I STN-områder samlet var det flest gårdsbruk med sau over ett år (eventuelt i tillegg til andre dyr) både i 1989, 2001 og 2013. Men som tabell 6.6 også viser, var det stor nedgang i antall gårdsbruk med sauer i perioden 1989–2013 (–76 prosent).	SED-guovlluin oktiibuot ledje eanemus dállodoalut main ledje sávzzat badjel 1 jagi (dahje lassin eará elliide) sihke 1989, 2001 ja 2013. Muhto nu movt tabealla 6.6 maid čájeha, lei ollu njiedjan dállodoaluid lohku main leat sávzzat áigodagas 1989–2013 (–76 proseanta).
Det var omtrent samme nedgang i antall gårdsbruk med geiter.	Njiedjan lei sullii seamma ollu dállodoaluin main leat gáiccat.
Nedgangen i antall gårdsbruk med storfe var noe mindre (–60 prosent, hvorav 56 prosent færre gårdsbruk med kyr).	Dállodoalut main leat gussaeallit eai lean nu ollu njiedjan (–60 proseanta, das lea 56 proseanta njiedjan go guoská gussadoaluide).
Antall gårdsbruk med svin hadde den største nedgangen, med en reduksjon på 79 prosent fra 1989 til 2013. Det dreier seg imidlertid om små tall: 34 gårdsbruk med svin i 1989 og kun 6 i 2013.	Dállodoalut main leat spiinnit njiejai buot eanemus, 79 proseanta 1989 gitta 2013 rádjái. Muhto dás lea sáhka unnit loguid birra: 34 dállodoalu main spiinnit 1989:is ja dušše 6 doalu 2013:is.
Samtidig som det har blitt langt færre husdyr i STN-området, har størrelsen på buskapen pr. gård økt.	Seammás go omiid lohku lea sakka unnon SED-guovlluin, de lea oapmeealu sturrodat lassánan juohke dálu nammii.
Den største endringen fant sted innen sauehold: Fra 1989 til 2013 økte gjennomsnittsstørrelsen på saueflokken med 208 prosent.	Stuorimus rievdan lei sávzadoaluin: 1989 rájes gitta 2013:ii rádjái stuorui gaskamearálaš sávzaeallu 208 proseanta.
Gårder med sauehold hadde i gjennomsnitt 85 sau over ett år i 2013. Tilsvarende tall for storfe i alt var 46, kyr 19 og geiter 113.	Dáluin main lei sávzadoallu ledje 2013:is gaskamearálaččat 85 sávzza mat leat badjel jagi. Vástideaddji logut ledje 46 gussaealli oktiibuot, 19 gusa ja 113 gáicca.
6.3.4 Gårdbrukeres kjønn og alder	6.3.4 Dállodolliid sohkabealli ja ahki
Det ble færre av både mannlige og kvinnelige gårdsbrukere (hovedbrukere) i STN-områdene totalt i perioden 1989–2013, viser tabell 6.7. Den viser også at gjennomsnittsalderen økte for gårdbrukere av begge kjønn.	Dállodolliid lohku njiejai, sihke nissoniid ja dievdduid (váldodoallit) SED-guovlluin ollislaččat áigodagas 1989–2013, nu oaidnit tabeallas 6.7. Das oaidnit maid ahte gaskamearálaš ahki stuorui goappaš sohkabeali dállodolliin.
Størst prosentvis nedgang var det i antall mannlige hovedbrukere (–72 prosent).	Tabealla 6.7 Váldodolliid lohku 1989–2013, ja gaskamearálaš ahki (ruođuid siste), Stuorimus njiedjan proseanttaid mielde lei dievdováldodolliid logus (–72 proseanta).
Dermed økte kvinneandelen i perioden 1989–2013 i STN-områdene, og var 22 prosent i 2013. Da hadde den økt med 6 prosent, ifølge tallgrunnlaget i tabell 6.8. På landsbasis var kvinneandelen 15 prosent i 2013, det vil si lavere enn i STN-området.	Dan dihte lassánii nissonoassi áigodagas 1989–2013 SED-guovlluin, ja lei 22 proseanta 2013:s. De lei dat lassánan 6 proseanttain, loguid vuođul mat leat tabeallas 6.8. Riikadásis lei 15 proseanta 2013:s, ja dat lei dalle vuollelis go SED-guovlluin.
Kategorien «upersonlig bruker» (for eksempel kommune, fylkeskommune eller institusjon) var kun 1 prosent i 1989 (av totalt antall brukere) og 4 prosent i 2013 i STN-områdene samlet.	Kategoriija ”eahpepersovnnalaš geavaheaddji” (dego ovdamearkka dihte suohkan, fylkasuohkan dahje institušuvdna) lei dušše 1 proseanta 1989:s (buot geavaheddjiin oktiibuot) ja 4 proseanta 2013:s SED-guovlluin oktiibuot.
I tidsrommet 1989–2013 ble den mannlige hovedbrukeren i STN-områdene i gjennomsnitt ett år eldre (fra 51 til 52 år), mens den kvinnelige hovedbrukeren ble fire år yngre (fra 53 til 49 år).	Áigodagas 1989–2013 šattai dievdováldodoalli SED-guovlluin gaskamearálaččat jagi boarráseabbo (51 jagis 52 jahkái), seammás go nissonváldodoalli nuorasnuvai njeljiin jagiin (53 jagis 49 jahkái).
I en kortere periode, fra 2001 til 2013, sank gjennomsnittsalderen for gårdbrukere på landsbasis med ett år for menn (fra 49 til 48 år) og tre år for kvinner (fra 51 til 48 år), mens den i STNområdene samlet økte med tre år for menn (fra 49 til 52 år) og var uendret for kvinner (49 år).	Oanehit áigodagas, 2001:s 2013 rádjái, njiejai dállodolliid gaskamearálaš ahki riikadásis ovttain jagiin dievdduin (49 jagis 48 jahkái) ja golmmain jagiin nissoniin (51 jagis 48 jahkái), seammás go SED-guovlluin goarkŋui dievdduin ahki badjelii golmmain jagiin (49 jagis 52 jahkái) ja nissoniin bisui seamma ahki (49 jagi).
Den totale sysselsettingen innen jordbruket i STN-områdene har gått ned med rundt 30 prosent i STN-områdene i perioden 1999–2013, det vil si i løpet av kun 14 år (SSB, samisk statistikk tabell 07615).	Ollislaš bargosadjemearri eanandoalus SED-guovlluin lea njiedjan birrasiid 30 proseanta SEDguovlluin áigodagas 1989–2013, eará sániiguin dušše 14 jagis (SGD, sámi statistihkka tabealla).
Tallene er imidlertid for usikre til at man kan gå i detalj eller gjøre sammenlikninger med andre områder.	Logut leat beare eahpesihkkarat dan dihte ii sáhte daid guorahallat dahje buohtastahttit eará guovlluiguin.
6.4 Utviklingen innen hver region	6.4 Rievdan regiovnnain
En sammenligning av regioner for tidsrommet 1995–2013 viser som tidligere nevnt en nedgang i antall gårdsbruk på henholdsvis 56 prosent i STN-områdene og 51 prosent i øvrige områder nord for Saltfjellet.	Regiovnnaid buohtastahttin áigodagas 1995–2013 čájeha nu movt ovdalis namuhuvvon dállodoaluid loguid njiedjama 56 proseanta SED-guovlluin ja 51 proseanta eará guovlluin davábealde Sáltoduoddara.
Det var imidlertid til dels store regionale forskjeller, noe jeg kommer tilbake til under pkt. 6.4.7. Nedenfor presenteres tall for STN-områdene og øvrige områder nord for Saltfjellet.	Ledje gal muhtomin stuora erohusat regiovnnain, dan birra čálán eambbo čuokkis 6.4.7 vuolde. Vuolábealde leat logut vižžon SED-guovlluin ja eará guovlluin davábealde Sáltoduoddara.
6.4.1 Øst-Finnmark	6.4.1 Nuorta-Finnmárku
STN: Lebesby STN, Gamvik, Nesseby, Sør-Varanger STN Øvrige områder: Vardø, Vadsø, Lebesby*, Berlevåg, Båtsfjord, Sør-Varanger*	SED: Davvesiida SED, Gáŋgaviika, Unjárga, Mátta-Várjjat SED Eará guovllut: Várggát, Čáhcesuolu, Davvesiida*, Bearalváhki, Báhcavuotna, Mátta-Várjjat*
Tabell 6.8 viser antall gårdsbruk i Øst-Finnmark.	Tabealla 6.8 čajeha dállodoaluid lohkku Nuorta Finnmárkkus.
STN-områdene i Øst-Finnmark hadde den laveste nedgangen i antall gårdsbruk av alle STN-regioner eller -områder.	SED-guovlluin NuortaFinnmárkkus njeai dállodoallut unnimus SED-guovlluin.
Antall storfe ble redusert med 14 prosent i indre Finnmark i perioden 2006–2013 (kyr minus 16 prosent), antall sauer med 26 prosent og svin med 5 prosent.	Gussaelliid lohku njiejai 14 proseanta Sis-Finnmárkkus áigodagas 2006–2013 (gusat unno 16 proseanttain), sávzalohku 26 proseanta ja spiinnit 5 proseanta.
Dette var lavere nedgang enn gjennomsnittstallene for STN-områdene (tabell 6.5).	Lei unnit njiedjan go gaskamearálaš logut SED-guovlluin (tabealla 6.5).
Nedgangen i antall gårdsbruk i Vest-Finnmark STN var på hele 65 prosent i perioden 1995– 2013, fra 88 til 31 gårdsbruk.	Njiedjan dállodoaluid logus Oarje-Finnmárkku SED-guovlluin lei olles 65 proseanta áigodagas 1995–2013; 88 rájes gitta 31 dállodollui.
Dette er høyere enn gjennomsnittstallet for STN-områdene samlet (–56 prosent).	Dát lea eambbo go gaskamearálaš logut SEDguovlluin oktiibuot (–56 proseanta).
I størrelseskategoriene under 200 dekar var det en nedgang på mellom 75 og 86 prosent, mens antall gårder over 200 dekar økte med 33 prosent.	Sturrodatkategoriijain vuollel 200 dekára lei njiedjan gaskal 75 ja 86 proseanta, seammás go dálut mat leat badjel 200 dekára lassánedje 33 proseanttain.
I øvrige områder i VestFinnmark var det en noe mindre nedgang i antall gårdsbruk: minus 51 prosent.	Oarje-Finnmárkku eará guovlluin lei dállodoaluid lohku veahá unnit njiedjan; – 51 proseanta.
Tabell 6.13 viser utviklingen i antall husdyr i Vest-Finnmark.	Tabealla 6.13 čájeha movt omiid lohku lea rievdan Oarje-Finnmárkkus.
Husdyrholdet ble redusert også i Vest-Finnmark i perioden 2006–2013. Tabell 6.13 viser en forskjellig utvikling i STN-områdene og øvrige områder i vestfylket, med størst nedgang i antall dyr i STN-områdene.	Dállodoallu unnui maid Oarje-Finnmárkkus áigodagas 2006–2013. Tabealla čájeha ahte logut leat rievdan goabbat ládje SED-guovlluin ja eará guovlluin Oarje-Finnmárkkus, ja eanemus njiedjan loguin lea SED-guovlluin.
Det er særlig utviklingen i antall sauer (–39 prosent) som skiller seg fra utviklingen i øvrige områder i Vest-Finnmark (–2,7 prosent), gjennomsnittstallet for STNområdene samlet (–19 prosent) og ikke minst fra STN-områdene i Øst-Finnmark, der det som tidligere nevnt ble 32 prosent flere sauer i perioden 2006–2013.	Lea earenoamážit sávzaloguid rievdan (–39 proseanta) mii lea earálágan go rievdan eará guovlluin Oarje-Finnmárkkus (–2,7 proseanta), gaskamearálaš lohku SED-guovlluin ollislaččat (–19 proseanta) ja vel SED-guovlluin Nuorta-Finnmárkkus, gos nu movt ovdal lea namuhuvvon lassánedje sávzzat 32 proseanttain áigodagas 2006–2013.
I øvrige områder i vestfylket var reduksjonen i antall storfe og sauer langt mindre enn i STNområdene, som tabell 6.13 viser, og der var det til og med en liten økning i antall kyr.	Eará guovlluin Oarje-Finnmárkkus lei gussaelliid ja sávzzaid logu njiedjan arvat unnit go SEDguovlluin, nu movt oaidnit tabeallas 6.13, ja doppe lei vel lassáneapmi gussalogus.
Svinehold ble ifølge statistikken avviklet både i STN-områdene og øvrige områder i Vest-Finnmark.	Spiinnedoallu gal heaittihuvvui, čájeha statistihkka, sihke SED-guovlluin ja eará guovlluin Oarje-Finnmárkkus.
6.4.4 Nord-Troms	6.4.4 Davvi-Romsa
STN: Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Kvænangen, Skjervøy, Nordreisa, Karlsøy, det vil si hele Nord-Troms.	SED: Ivgu, Omasvuotna, Gáivuotna, Návuotna, Skiervá, Ráisa ja Gálsa, dat lea olles DavviRomsa
Tabell 6.14 viser utviklingen i antall gårdsbruk i Nord-Troms.	Tabealla 6.14 čájeha movt dállodoaluid lohku lea rievdan Davvi-Romssas.
Også i Sør-/Midt-Troms STN-områder ble antallet husdyr redusert i perioden 2006–2013. Antall sauer var mest stabilt, med en nedgang på 15 prosent.	Omiid lohku Lulli-/Gaska-Romssa SED-guovlluin maid njiejai áigodagas 2006–2013. Sávzalohku lei eanemus stáđis, njiejai dušše 15 proseantta.
Det var økning kun i antall høner, med hele 399 prosent.	Lassáneapmi lei dušše vuoncáid logus, olles 399 proseanta.
I øvrige områder i Sør-/Midt-Troms var det mindre nedgang i antall storfe, sau og geit.	Eará guovlluin Lulli-/Gaska-Romssas ii lean omiid lohku nu ollu njiedjan, ii gussaelliid, ii sávzzaid ii ge gáiccaid.
Tall for svinehold var relativt stabilt, og antall høner økte med 57 prosent;	Spiidnedoalu logut ledje oalle stáđđás ja vuoncáid lohku lassánii 57 proseanta;
det vil si en langt mindre økning enn i STN-områdene i Sør-/Midt-Troms.	mihá unnit lassáneapmi go SED-guovlluin Lulli-/Gaska-Romssas.
I nordre Nordland STN var nedgangen i antall gårdsbruk på 42 prosent i perioden 1995–2013 (fra 41 til 24 bruk), det vil si en mindre nedgang enn gjennomsnittet for hele STN-området (– 56 prosent).	Davvi Norlándda SED-guovlluin lei dállodoaluid logu njiedjan 42 proseanta áigodagas 1995– 2013 (44 doalus gitta 24 dollui), nu lei unnit njiedjan go gaskamearálaččat olles SED-guovllus (–56 proseanta).
Når det gjelder gårdenes størrelse, ser man samme mønster som i jordbruket for øvrig: Det blir færre små og flere store gårder.	Go lea hupmu dáluid sturrodaga birra, oaidnit seamma minstara go eanandoalus muđui: hárvvibut unna dáložat ja dávjjibut stuora dálut.
Antall gårdsbruk under 200 dekar ble redusert med mellom 44 og 71 prosent, mens antall gårder over 200 dekar økte med hele 233 prosent (fra 3 til 10, altså små tall).	Dállodoalut vuollel 200 dekára njidje gaskal 44 ja 71 proseanta, seammás go dállodoalut badjel 200 dekára lassánedje olles 233 proseantta (3 rájes 10 rádjái, mat leat unna logožat).
I øvrige områder var det en nedgang på 49 prosent gårdsbruk i perioden 1995–2013, det vil si en noe større nedgang enn i STN-områdene i nordre Nordland.	Eará guovlluin lei dállodoaluid njiedjan 49 proseanta áigodagas 1995–2013, dat lei eambbo njiedjan go SED-guovlluin davvi Norlánddas.
Den største forskjellen gjelder antall gårdsbruk over 200 dekar som økte med «bare» 24 prosent, mens STN-områdene i nordre Nordland som nevnt hadde en økning på 233 prosent.	Stuorimus erohus lea dállodoalut badjel 200 dekára mat lassánedje “dušše” 24 proseanta, seammás go davvi Norlándda SED-guovlluin lassánedje 233 proseanta, nu go ovdal namuhuvvon.
Tabell 6.19 viser utviklingen i antall husdyr i nordre Nordland.	Tabealla 6.19 čájeha omiid loguid rievdama Davvi Norlánddas.
Antall storfe i alt i STN-området Nordland økte med 8 prosent i perioden 2006–2013, og antall kyr med 16 prosent.	Gussaelliid lohku oktiibuot SED-guovllus Norlánddas lassánii 8 proseanttain áigodagas 2006– 2013, ja gusaid lohku fas 16 proseanttain.
Det ble 15 prosent færre sauer i samme tidsrom, og de 2520 hønene i 2006 var borte i 2013. I øvrige områder i nordre Nordland var det relativt små endringer i alle kategorier husdyr (reduksjon på under 10 prosent).	Šadde 15 proseanta unnit sávzzat seamma áigodagas, ja dat 2520 vuoncá mat ledje 2006:s ledje jávkan 2013:s. Eará guovlluin Davvi Norlánddas ledje logut unnán rievdan visot omiid kategoriijain (njiedjan vuollel 10 proseanta).
Regionene som avviker mest fra gjennomsnittstallet for utviklingen i antall gårdsbruk i STNområder samlet (–56 prosent) i perioden 1995–3013, er Øst-Finnmark STN-område med en nedgang på «bare» 35 prosent, Nordre Nordland STN-område der nedgangen i antall gårdsbruk var på 42 prosent, og Vest-Finnmark STN-område med en nedgang på hele 65 prosent.	Regiovnnat mat eanemus spiehkastit gaskamearálašlogus dállodoaluid logu rievdamii SEDguovlluin obbalaččat (–56 proseanta) áigodagas 1995–2013, leat Nuorta-Finnmárkku SEDguovllut gos lea njiedjan “dušše” 35 proseanta, Davvi Norlándda SED-guovllut gos dállodoaluid lohku lei njiedjan –42 proseanta, ja Oarje-Finnmárkku SED-guovllut gos njiejai olles 65 proseanta.
Slike regionale forskjeller indikerer at jordbruksmiljøer kan stå overfor ulike utfordringer, og at det er behov for kunnskap om jordbruket også på regionnivå, i tillegg til kunnskap om generelle utviklingstrender i STN-områdene.	Dákkár regiovnnalaš erohusat leat mearkan dasa ahte eanandoallobirrasiin leat iešguđet hástalusat, ja ahte regiovnnaid dásis maid lea dárbu máhttui eanandoalu ektui; lassin máhttui obbalaš rievdantreanddaid birra SED-guovlluin.
6.5 Oppsummering	6.5 Čoahkkáigeassu
Jordbruksstatistikken for samiske bosetningsområder, basert på virkeområdet for Sametingets tilskuddsmidler til næringsutvikling (STN), viser en nedgang i antall gårdsbruk på 68 prosent i perioden 1989–2013. Dette var en større nedgang enn i Nord-Norge totalt (–62 prosent) og hele landet totalt (–56 prosent).	Eanandoallostatistihkka sámi ássanguovlluin, mii lea vuođđuduvvon Sámedikki ealáhusdoarjaga (SED) doaibmaguvlui, čájeha ahte dállodoaluid lohku njiejai 68 proseanttain áigodagas 1989–2013. Dát lei stuorit njiedjan go Davvi-Norggas ollislaččat (–62 proseanta) ja olles riikkas oktiibuot (-56 proseanta).
Tall for et kortere tidsrom, perioden 1995–2013, viser at nedgangen i STN-områdene samlet var noe større enn i øvrige områder nord for Saltfjellet (hhv. –56 og – 50 prosent).	Logut oanehit áiggis, áigodagas 1995–2013, čájehit ahte njiedjan SED-guovlluin oktiibuot lei veaháš eambbo go eará guovlluin davábealde Sáltoduoddara (gos lei –56 ja –50 proseanta).
Videre viser statistikken at det har blitt færrest av de minste gårdene, og flere kun av gårder over 200 dekar.	Viidáseappot čájeha statistihkka ahte unnimus dálut leat šaddan buot hárvvimusat, ja dušše dálut mat leat badjel 200 dekára leat lassánan.
Gjennomsnittsstørrelsen på gårder har økt både i dekar og antall husdyr, men samlet sett har det blitt færre husdyr i STN-områdene.	Gaskamearálaččat leat dálut šaddan stuoribut sihke dekáriid ektui ja omiid logu ektui, muhto oktiibuot lea omiid lohku njiedjan SED-guovlluin.
Størrelsen på jordbruksarealet i drift i disse områdene var uendret, om man ser tidsrommet 1989–2013 under ett.	Eanandoalloareálas mii lea anus dáin guovlluin, ii leat rievdan sturrodat, jus geahččá áigodaga 1989–2013 obbalaččat.
Gjennomsnittsalderen for mannlige gårdbrukere (hovedbrukere) økte med tre år fra 2001 til 2013 (fra 49 til 52 år), mens den var uendret for kvinnelige gårdbrukere (49 år).	Dievdodállodolliid gaskamearálaš ahki (váldodoallit) lassánii golmmain jagiin 2001 rájes gitta 2013 rádjái (49 jagis 52 jahkái), muhto nissondállodolliid ahki ii rievdan (49 jagi).
Over en lengre periode, fra 1989 til 2013, økte kvinneandelen av hovedbrukere med 6 prosent.	Guhkit áigodagas, 1989 rájes gitta 2013:i rádjái, lassánii nissoniid váldodoallin oassi guđain proseanttain.
Gjennomsnittstallene for jordbruket i STN-områdene viser altså i all hovedsak en negativ utvikling, men med til dels store regionale forskjeller.	Gaskamearálaš logut eanandoalus SED-guovlluin čájehit ahte eanas rievdan lea negatiiva guvlui, muhto čájehit maid muhtun stuora erohusaid regiovnnain.
En sammenligning for tidsrommet 1995– 2013 viser at områdene som avviker mest fra gjennomsnittstallet for nedgang i antall gårdsbruk (det vil si en nedgang på 56 prosent), er Øst-Finnmark STN-område med en nedgang på «bare» 35 prosent, nordre Nordland der nedgangen i antall gårdsbruk var på 42 prosent, og VestFinnmark STN-områder med en nedgang på hele 65 prosent, det vil si den største nedgangen i STN-områdene.	Buohtastahttin áigodagas 1995–2013 čájeha ahte guovllut mat spiehkastit eanemusat gaskamearálaš loguin dállodoaluid logu njiedjamii (dalle lei njiedjan 56 proseanta), leat Nuorta-Finnmárkku SED-guovlu gos njiedjan lei “dušše” 35 proseanta, Davvi Norlánda gos dállodoaluid lohku lei njiedjan 42 proseanttain ja Oarje-Finnmárkku SED-guovlu gos njiedjan lei olles 65 proseanta, mii lei buot eanemus njiedjan SED-guovlluin.
6.6 Videreutvikling av jordbruksstatistikk for STNområdene	6.6 SED-guovlluid eanandoallostatistihka ovdánahttin
Jordbruksstatistikken for STN-områdene har nå langt flere kategorier enn da kapitlet om utviklingen innen primærnæringene i disse områdene ble skrevet i 2009 (Samiske tall forteller 2).	SED-guovlluid eanandoallostatistihkas leat dál arvat eanet kategoriijat go dalle go kapihttal vuođđoealáhusaid rievdama birra dáin guovlluin čállojuvvui 2009:s (Sámi logut muitalit 2).
I en eventuell videreutvikling av denne statistikken foreslår jeg at man vurderer kategorier som viser matproduksjon, kombinasjonsdrift, tilleggsnæringer og inntekt fra ordinært lønnet arbeid, samt tap av husdyr på grunn av rovdyr.	Dán statistihka vejolaš ovdánahttimis, evttohan veardidit kategoriijaid mat čájehit biebmobuvttadeami, lotnolasdoaluid, lassiealáhusaid ja sisaboađu dábálaš bálkábarggus, lassin omiid massimii boraspiriid geažil.
6.6.1 Matproduksjon	6.6.1 Biebmobuvttadeapmi
Jordbrukets betydning for STN-områdene vil kunne synliggjøres blant annet gjennom tall for matproduksjon.	Eanandoalu mearkkašupmi SED-guovlluin sáhttá čalmmustahttojuvvot earret eará biebmobuvttadeami loguiguin.
Jordbruksplanen for Porsanger (2017) kan være et eksempel på en slik synliggjøring.	Porsáŋggo eanandoalloplána (2017) sáhttá leat okta ovdamearka dákkár čalmmustahttimii.
Der vises det til analyser av verdiskaping og sysselsetting i jordbruket fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) med tall for 2014–15. Det ble produsert over 1 million liter melk i Porsanger kommune pr. år, over 30 tonn sauekjøtt og mer enn 60 tonn storfekjøtt pr år.	Das čujuhuvvo guorahallamiidda mat gusket eanandoalu árvoháhkamii ja bargosadjemearrái maid Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) lea ráhkadan 2014–15:ii loguin. Buvttaduvvui badjel 1 miljovnna lihttara mielki Porsáŋggo gielddas jahkásaččat, badjel 30 tonna sávzzabiergu ja eambbo go 60 tonna gussaelliidbiergu jahkásaččat.
Årlig ullproduksjon var på 6300 kg. Kommunen har også landbruksforetak som driver potetproduksjon og produksjon av bær, urter og grønnsaker.	Ullobuvttadeapmi lei jahkásaččat 6300 gilo. Gielddas leat maid eanandoallofitnodagat mat buvttadit buđehiid ja murjjiid, urtasiid ja ruotnasiid.
Mye av dette selges lokalt.	Ollu dás vuvdojuvvo báikkálaččat.
I tillegg produserer flere foretak fôr for salg.	Lassin leat máŋga fitnodaga mat buvttadit fuođđariid vuovdimassii.
Produksjonsinntektene fra jordbruksbedriftene i Porsanger ble beregnet til over 21 millioner kroner.	Sisaboahtu eanandoalu fitnodagaid buvttadeamis Porsáŋggus lei meroštallon badjel 21 miljovnna ruvdnui.
Slike tall synliggjør jordbruket som en verdiskapende næring basert på lokale ressurser.	Dákkár logut čalmmustahttet eanandoalu dakkár ealáhussan mii báikkálaš riggodagain háhká árvvuid.
6.6.2 Kombinasjonsdrift og andre inntektskilder	6.6.2 Lotnolasfitnodagat ja eará dienasgáldot
Tradisjonelt har jordbruk i kombinasjon med fiske og høsting av utmarka vært den vanligste driftsmåten i samiske bosetningsområder.	Árbevirolaččat lea eanandoallu ovttas guolástemiin ja meahci ávkkástallamiin leamaš dábáleamos doaibmavuohki sámi ássanguovlluin.
I løpet av etterkrigstida skjedde en spesialisering;	Maŋŋil soađi dáhpáhuvai spesialiseren;
man satset enten på jordbruk eller på fiske som hovednæring.	olbmot válljeje juogo eanandoalu dahje guolásteami váldoealáhussan.
Dessuten ble ordinært lønnsarbeid en viktig kombinasjonsfaktor innen jordbruket og de andre primærnæringene.	Dábálaš bálkábargu šattai maid mávssolaš lotnolasfáktorin eanandoalus ja dain eará vuođđoealáhusain.
For å forstå jordbrukets økonomi på gårdsnivå trenger man tall for hvordan inntekter fra lønnsarbeid inngår i gårdens og husholdets totale økonomi (for eksempel ved at én ektefelle arbeider på gården og den andre med ordinært lønnsarbeid).	Go galgá ipmirdit eanandoalu ruhtadili dállodoalu dásis, dárbbaša loguid mat čájehit movt bálkábarggu sisaboahtu lea oassin dálu ja dállodoalu ollislaš ruhtadilis (jus máhkaš nubbi náittosguoibmi bargá dálus ja nubbi fas dábálaš bálkábarggus).
Reindriftsforvaltningens statistikk kan brukes som eksempel.	Boazodoallohálddahusa statistihka sáhttá atnit ovdamearkan.
Den gjenspeiler at inntekter fra andre sektorer og fra annen næringsvirksomhet har stor betydning for økonomien i reindriftsnæringen, og at det i særlig grad er kvinner som bidrar med disse inntektene.	Dat speadjalastá movt sisaboahtu eará sektoriin ja eará ealáhusdoaimmain lea stuora mearkkašupmi boazodoalloealáhusa ruhtadillái, ja ahte leat earenoamážit nissonolbmot geat buktet dáid sisaboađuid.
Det er også behov for tall for ulønnet arbeidsinnsats fra ektefelle, barn og annen familie.	Lea maid dárbu oažžut loguid mat čájehit náittosguoimmi, mánáid ja eará joavkolahtuid bálkákeahtes bargonávccaid.
En stor andel av bøndene har tilleggsnæringer.	Boanddain leat stuora oasis lassiealáhusat.
SSB har en tabell for «driftseiningar med tilleggsnæring i 2012–2013» (tabell 10276 fra landbruksundersøkinga).	SGD:s lea tabealla man namma lea “doalloovttadagat main leat lassiealáhusat 2012–2013” (eanandoalloiskkadeami tabealla 10276).
Den viser at 55 prosent av driftsenheter på landsbasis har tilleggsnæringer.	Dat čájeha ahte riikadásis leat 55 proseanta doalloovttadagain lassiealáhusat.
Tilsvarende tall for de tre nordligste fylkene er 45 prosent i Nordland, 48 prosent i Troms og 35 prosent i Finnmark.	Logut dain golmma davimus fylkkain leat 45 proseanta Norlánddas, 48 proseanta Romssas ja 35 proseanta Finnmárkkus.
Tilleggsnæringer som inngår i statistikken, er som tabell 6.21 viser, leiekjøring, utleie av jakt- og fiskerett, bearbeiding av eget skogvirke, camping, hytteutleie, gårdsturisme og utleie av driftsbygninger eller våningshus.	Lassiealáhusat mat leat váldon mielde statistihkkii leat nu movt oaidnit tabeallas 6.21, sáhtostallan, láigohit bivdo- ja guolástanrivttiid, bargu iežas vuovdedoaimmas, idjadeapmi, bartaláigoheapmi, dállodoalloturisma ja visttiid láigoheapmi.
Vi ser at for Finnmark er det kun tall for den ene kategorien: leiekjøring.	Mii oaidnit ahte Finnmárkkus leat logut dušše ovtta kategoriijas;
Det kan skyldes at tabellen er under utvikling, og/eller at kategorier for tilleggsnæringer som kanskje er relativt vanlige i Finnmark, ikke er med (for eksempel fjordfiske, bærplukking og duodji).	Sivvan dasa sáhttá leat ahte tabealla leat ain ovdánahttime, ja/dahje ahte kategoriijat lassiealáhusaide mat soitet leat dábálaččat Finnmárkkus, eai leat váldon mielde. (Nu dego vuotnaguolásteapmi, murjen ja duodji.)
I en eventuell videreutvikling av jordbruksstatistikken for STN-områdene kan det være hensiktsmessig å vurdere hvordan man kan få fram antall gårdsbruk i kombinasjon med ordinært lønnsarbeid, og også med tilleggsnæringer knyttet til gården.	SED-guovlluid eanandoallostatistihka vejolaš ovdánahttimis sáhttá leat jierpmálaš veardidit movt sáhtášii čalmmustahttit dállodoaluid logu ovttas dábálaš bálkábargguin, ja maid lassiealáhusaiguin čatnon dállodollui.
Det sistnevnte synes å ha blitt mer vanlig i løpet av de seinere år.	Dát maŋemus namuhuvvon orru šaddan eambbo dábálaš dáid maŋemus jagiid.
I Lyngen har for eksempel ca. en fjerdedel av bøndene utviklet tilbud innenfor grønn omsorg, turisme, gårdsprodukter, entreprenørvirksomhet etc., ifølge plan for et utviklingsprosjekt for jordbruket i Lyngen.	Ivgus leat ovdamearkka dihte sullii njealjádasoassi dálolaččain ovdánahttán fálaldagaid ruoná beroštumis, turismmas, dállodoalu buktagiin, fidnohuksen doaimmain ja nu ain, ovdánahttinprošeavtta plána vuođul mii lea ráhkaduvvon eanandoalus Ivgus.
I Porsanger har en del gårder tilleggsnæringer som for eksempel «Inn på tunet», vedproduksjon, fjordfiske og videreforedling, og man ønsker ifølge tidligere nevnte jordbruksplan å stimulere til tilleggsnæringer, som blant annet gårdsturisme, planteproduksjon, nisjeprodukter, gårdsutsalg og besøksgårder.	Porsáŋggus leat muhtun dáluin lassiealáhusat nu dego Šilljui/ ”Inn på tunet”, boaldinmuoraid buvttadeapmi, vuotnaguolásteapmi ja buvttadeapmi, ja lea sávahahtii nu movt namuhuvvon eanandoalloplánas oalgguhit lassiealáhusaide, nu movt earet eará dállodoalloturisma, šaddobuvttadeapmi, oalgebuktagat, dállodoalus gávpi ja guossedállu.
6.6.3 Tap av husdyr pga. Rovdyr	6.6.3 Omiid massin boraspiriid geažil
I Sametingets jordbruksmelding (2007) påpekes at rovdyr som skadedyr utgjør et betydelig problem for landbruket i de samiske områdene.	Sámedikki eanandoallodieđáhusas (2007) čujuhuvvo ahte boraspiret vaháteallin leat stuora váttisvuohtan eanandollui sámi guovlluin.
Rapporten Samiske tall forteller 4 har et kapittel om rovdyrtap (Fossbakk 2011).	Raporttas Sámi logut muitalit 4 lea okta kapihttal boraspirevahágiid birra (Fossbakk 2011).
I kapitlet påpeker Fossbakk at det pr. dags dato ikke er tilgjengelige tabeller for sauetap, mens det for rein foreligger gode tabeller som i dag kan fås på forespørsel.	Fossbakk cuiggoda kapihttalis go otná dán beaivvi eai gávdno tabeallat mat čájehit sávzavahágiid, vaikko bohccuid vahágiid sáhttá buriin tabeallain oaidnit dalle go daid jearrá oažžut.
Han tok derfor utgangspunkt i statistikk om sau utarbeidet av fylkesmennene i Finnmark, Troms og Nordland samt statistikk for rein basert på tall fra Rovbase 3.0. (rovbase.no).	Son válddii dan dihte vuođu statistihkas sávzzaid birra maid Finnmárkku, Romssa ja Norlándda fylkkamánnit leat ráhkadan ja statistihka bohccuid birra vuođđuduvvon loguide Rovbases 3.0. (rovbase.
Dette materialet viser at det for 2008 kan dokumenteres tap i underkant av hundre sau til rovdyr, mens den skjønnsmessige erstatningen var satt til i overkant av 800 dyr.	Dát logut čájehit earet eará ahte 2008:s sáhttet duođaštit vahágahtton vuollelaš čuođi sávzza boraspiriide, ja árvvoštallamiid mielde leat buhtadusat biddjon badjelaš 800 ealli ovddas.
Fossbakk konkluderer med at bønder og reineieres tap er langt større enn hva de får økonomisk kompensasjon for fra staten.	Fossbakk konkludere ahte boanddat ja boazoeaiggádat vahágat leat ollu stuoribut go dat maid ovddas sii ožžot ekonomalaš buhtadusa stáhtas.
Det store tapet av både rein og sau på beite oppfattes for mange som så problematisk at de vurderer å legge ned brukene sine.	Dát stuora vahágat sihke sávzzain ja bohccuin mat leat guohtumis lea oallugiidda dakkár váttisvuohtan ahte sii veardidit heaittihit iežaset doaluid.
En annen problemstilling vedrørende rovdyrtap dreier seg om muligheter for bruk av utmarka.	Eará váttisvuođačuolbma boraspirevahágiid ektui lea meahccegeavaheami vejolašvuohta.
Rovdyrproblematikken begrenser i dag utnyttelsen av utmarka for jordbruket, ifølge Sametingets jordbruksmelding.	Boraspireváttisvuohta gáržžida odne eanandoalu meahci ávkkástallamis, daddjo Sámedikki eanandoallodieđáhusas.
Utmarksbeite er problematisk så lenge tapet av dyr er så vidt stort.	Meahcceguohtun lea váttisvuohta nu guhka go vahágat lea ná stuorrát.
6.7 Avsluttende kommentarer	6.7 Loahpalaš kommentárat
Jordbruk, som øvrige primærnæringer, tillegges stor vekt i samepolitisk sammenheng.	Eanandoalus, dego eará vuođđoealáhusain, lea stuora deaddu sámepolitihkalaš oktavuođain.
I Sametingets jordbruksmelding 2007 slås det fast at produksjonen innenfor jordbruk, fiske, reindrift, utmark, duodji og kombinasjoner av disse tradisjonelt har dannet grunnlaget for bo- og sysselsettingen i samiske samfunn, og at det derfor er en klar sammenheng mellom samisk bygdebosetting og primærnæringenes stilling som sysselsettingsfaktor.	Sámedikki eanandoallodieđáhusas 2007 celko ahte buvttadeapmi eanandoalus, guolásteamis, boazodoalus, meahcásteamis, duojis ja dáid lotnolasvuođas lea árbevirolaččat leamaš vuođđun ásaiduvvamii ja bargoeallimii sámi servodagain, ja dan dihte lea čielga oktavuohta sámi ásaiduvvamis ja vuođđoealáhusaid sajis fáktorin bargosadjemearis.
I meldingen viser man til Sametingsrådets politiske program for perioden 2006–2009, der det framgår at Sametingets hovedmål for jordbruket er å opprettholde sysselsettingen og bruksstrukturene man har i dag.	Dieđáhusas čujuhuvvo Sámediggeráđi politihkalaš prográmmii áigodagas 2006–2009, gos boahtá ovdan ahte Sámedikki váldomihttu eanandollui lea bisuhit bargosadjemeari ja doallostruktuvrra mii odne lea.
Man viser til at utviklingen for denne næringen i de samiske bosettingsområdene er dramatisk, og at rammevilkårene for jordbruket i samiske strøk har endret seg betraktelig de siste årene.	Čujuhuvvo ahte dán ealáhusa rievdan sámi ássanguovlluin lea dramáhtalaš, ja ahte eanandoalu rámmaeavttut sámi guovlluin leat garrasit rievdan maŋemus jagiid.
Det hevdes at samisk jordbruk i løpet av de siste 30–40 år er blitt standardisert etter norsk landbrukspolitikk, og at dette har fratatt det samiske folk en viktig kulturarv.	Čuoččuhuvvo ahte sámi eanandoallu daid maŋemus 30–40 jagi lea ovttaiduhtton norgga eanandoallopolitihka mielde, ja dat lea rivven sámi álbmogis dehálaš kulturárbbi.
Videre sies det om målsettinger at det i framtida er et mål å ta tilbake en del av kulturen i utøvelse av jordbruket, og at mangfoldet som tidligere har kjennetegnet samisk jordbruk, må spille en viktig rolle.	Daddjo maid mihttomeriin ahte boahtteáiggis lea mihttu váldit ruovttoluotta ovtta oasi kultuvrras eanandoalu doaimmaheamis, ja máŋggabealatvuohta mii ovdal lea leamaš sámi eanandoalu dovdomearka ferte ain bisuhuvvot nanu oassin.
Jordbruksstatistikken for samiske bosetningsområder viser en tydelig negativ utvikling innen jordbruket i de fleste av STN-områdene, med blant annet stor nedgang i antall gårdsbruk.	Eanandoallostatistihkka sámi ássanguovlluin čájeha čielga negatiiva rievdama eanandoalus eanas SED-guovlluin, earet eará lea dállodoaluid lohku ollu njiedjan.
Om man skal vurdere konsekvensene av en slik utvikling, må man i tillegg til konsekvenser for selve næringen også ta høyde for jordbrukets betydning for lokal matproduksjon, andre næringer (blant annet handel og servicenæringer), skatteinntekter, bosetningsgrunnlag og folketall, aktivitet og trivsel i lokalsamfunn, skjøtsel av kulturlandskap og også for språk og lokal/tradisjonell kunnskap.	Jus galgá veardidit dákkár rievdama váikkuhusaid, ferte muitit lassin iežas dan ealáhusa váikkuhusaide, maid eanandoalu mearkkašumi báikkálaš biebmobuvttadeapmái, eará ealáhusaide (earet eará gávppašeapmái ja bálvalusealáhusaide), vearrosisabohtui, ássanvuđđui ja olmmošlohkui, doaimmaide ja loaktimii báikkálaš servodagain, kulturduovdagiid áimmaguššamii ja maid gillii ja báikkálaš/árbevirolaš máhttui.
Som nevnt er nedgangen i antall gårdsbruk i perioden 1989–2013 større i STN-områdene enn i Nord-Norge i alt og hele landet i alt.	Nu movt namuhuvvon lea dállodoaluid logu njiedjan áigodagas 1989–2013 stuorit SEDguovlluin go Davvi-Norggas oktiibuot ja olles riikkas obbalaččat.
Årsakene til slike forskjeller er trolig mange og sammensatte.	Leat doaivumis máŋga ja oktiičatnon sivat dákkár erohusaide.
Det samme gjelder forskjeller mellom STN-områder i ulike regioner.	Seamma guoská maid erohusaide gaskal SED-guovlluid iešguhtet regiovnnain.
Det kan dreie seg om faktorer som jordbrukets struktur og driftsmåter (for eksempel størrelse på gårder og mer eller mindre kombinasjonsdrift), naturgitte forhold, demografiske faktorer (særlig alders- og kjønnssammensetning), arbeidsmarked (muligheter for lønnet arbeid for ektefelle og eventuelt også for bønder med jordbruk i liten målestokk), muligheter for tilleggsnæringer, tilgang på dyrka arealer, utdanningstilbud og sist, men ikke minst: grad av rekruttering.	Sáhttá leat sáhka fáktoriid birra nu dego eanandoalu struktuvra ja geavahanvuogit (ovdamearkka dihte dáluid sturrodat ja eambbo dahje unnit lotnolasdoallu), luonddu dilálašvuohta, demográfalaš fáktorat (erenoamážit agi ja sohkabeale čoahkkádus), bargomárkan (vejolašvuohta beallelaččaide oažžut bálkábarggu ja vejolaš maid boanddaide geain leat unnit eanandoalut), vejolašvuođat lassiealáhusaide, gilvojuvvon areála olahanmuttus, oahppofálaldagat ja maŋemus muhto ii unnimus – rekrutteren dássi.
Dessuten kan nasjonal jordbrukspolitikk, og særlig de økonomiske rammene som sentrale myndigheter setter, påvirke ulikt i forskjellige jordbruksdistrikter, avhengig av blant annet driftsform og produksjon.	Dasa lassin sáhttá riikkaviidosaš eanandoallopolitihkka, ja erenoamážit ekonomalaš rámmat maid guovddáš eisseválddit mearridit, čuohcit iešguđet ládje iešguđet eanandoalloguovlluide, čatnon doallomálliide ja buvttadeapmái.
Også jordbrukspolitikk og tiltak på kommune- og fylkesnivå kan spille inn.	Eanandoallopolitihkka ja doaibmabijut suohkan- ja fylkadásis sáhttet maid váikkuhit.
Jordbruksstatistikken illustrerer at man står overfor mange store utfordringer innen jordbruket i samiske bosetningsområder, og dermed også innen jordbrukspolitikken på ulike nivå og i Sametinget.	Eanandoallostatistihkka govvida dan máŋga stuora hástalusa mat leat eanandoalus sámi ássanguovlluin, ja dakko bokte maid eanandoallopolitihkas iešguđet dásis ja Sámedikkis.
Eksempler på optimisme og vilje til satsing på jordbruket må imidlertid også nevnes.	Gávdnojit ovdamearkkat gos lea buorre mokta ja dáhttu áŋgiruššat eanandoalus, dan ferte maid namuhit.
I Porsanger har for eksempel den tidligere nevnte landbruksplanen «landbruk en fremtidsnæring» som visjon.	Porsáŋggus lea ovdamearkka dihte ovdalis namuhuvvon eanandoalloplána “landbruk en fremtidsnæring”, eanandoallu boahtteáiggedoallu, višuvdnan.
I planen nevnes prosjektet Jordbruk og vekst i Ávjovárri, som var et treårig og samarbeidsprosjekt mellom Kautokeino, Karasjok og Porsanger som skal bidra til en positiv utvikling og skape innovasjon, vekst og bedre lønnsomhet innen jordbruket.	Plánas namuhuvvo prošeakta Eanandoallu ja ovdáneapmi Ávjováris/Landbruk og vekst i Ávjovárri ovttasbargoprošeaktan gaskal Guovdageainnu, Kárášjoga ja Porsáŋggo ja dat galgá addit ovdáneami ja buktit innovašuvnna, ovdáneami ja buoret gánnáheami eanandollui.
Hovedmålet er å snu en negativ trend innen husdyr- og planteproduksjon.	Váldomihttu lea jorgalahttit negatiiva trenda oapme- ja šaddobuvttadeamis.
Porsanger kommune som vertskommune har søkt om videreføring av prosjektet under navnet SápmAgri, med flere deltakende kommuner.	Porsáŋgu, ruovttusuohkan, lea ohcan viidásit bargat dáinna prošeavttain SápmAgri nama vuolde ja ovttas eará oasálasttii suohkaniiguin.
I Lyngen har en ressursgruppe utarbeidet en plan for et utviklingsprosjekt med utgangspunkt i en forståelse av at «et robust og mangfoldig landbruk skaper robuste lokalsamfunn».	Ivgus lea okta resursajoavku ráhkadan plána ovdánahttinprošektii mii váldá vuođu ipmárdusas ahte «nanu ja girjás eanandoallu addá nanu báikkálaš servodaga».
Hovedmålet er «utvikling av et innovativt og bærekraftig landbruk i Lyngen».	Váldoulbmil lea «ovdánahttit innovatiiva ja nanaguoddevaš eanandoalu Ivgus».
Prosjektet er initiert med utgangspunkt i den negative trenden med redusert sysselsetting for landbruket og økende fraflytting fra Lyngen, og man mener at landbruket kan representere en motvekt til avfolkning og sentralisering.	Prošeakta lea initierejuvvon vuolggasajis ahte lea negatiiva trenda go bargosadjemearri unnu eanandoalus ja eretfárren Ivgus lassána, ja oaivvilduvvo ahte eanandoallu sáhttá ovddastit vuostedeattu álbmoga eretfárremii ja guovddušteapmái.
De nevnte prosjektene illustrerer vilje til satsing basert på jordbrukets ressurser og kompetanse, og på analyser av utfordringer og muligheter med utgangspunkt i lokale forhold.	Namuhuvvon prošeavttat govvidit ahte lea dáhttu áŋgiruššamii eanandoalu valljivuođa ja gelbbolašvuođa vuođul, ja guorahallamiid vuođul mat čájehit hástalusaid ja vejolašvuođaid báikkálaš dilálašvuođain.
Slike analyser er viktige for å forstå utviklingen innen enkelte kommuner og/eller regioner, i tillegg til det jordbruksstatistikken for de samiske bosetningsområdene forteller på et mer generelt nivå.	Dákkár guorahallamat leat mávssolaččat go galgá ipmirdit rievdama muhtun suohkaniin ja/dahje regiovnnain, lassin dasa maid eanandoallostatistihkka sámi ássanguovlluin eambbo obbalaččat muitala.
Videre er det behov for kunnskap om hvordan ulike rammebetingelser virker inn på utviklingen i jordbruket i de forskjellige kommunene og regionene, og herunder også kunnskap om grunnlaget for individuelle valg som avgjør om det fortsatt vil bli stadig færre bønder i de samiske bosetningsområdene, eller om utviklinga kan snus.	Viidáseappot lea dárbu máhttui dan birra movt iešguđetlágan rámmaeavttut čuhcet eanandoalu rievdamii iešguđet suohkaniin ja regiovnnain, ja dákko maid máhttu oktagaslaš válljejumiid vuođu birra mii lea mearrideaddji dasa ahte áigu go dállodolliid lohku ain geahppánit sámi ássanguovlluin, vai sáhttá go rievdama jorgalahttit.
7 Samisk språk i Den norske kirke	7 Sámegiella Norgga girkus
Tore Johnsen, Cand.theol. fra Menighetsfakultetet.	Tore Johnsen, cand.theol. fra Searvegoddefakultehtas.
Generalsekretær Samisk kirkeråd i Den norske kirke	Norgga girku generálačálli Sámi
Sammendrag:	girkoráđis.
Kapittelet belyser utbredelse, omfang og nivå på bruk av samisk språk i gudstjenester i Den norske kirke.	Čoahkkáigeassu: Kapihtal čuvge sámegiela lávdama, viidodaga ja dási ipmilbálvalusain Norgga girkus.
Statistikkgrunnlaget er data innhentet særskilt i de tre nordligste bispedømmene siden 2012, samt SSBs kirkelige årsstatistikk.	Statistihkkavuođus leat dieđut, mat leat earenoamážiid vižžon dan golmma davimus bismagottiin 2012 rájes, ja Stáhta guovddášdoaimmahaga (SGD) girkolaš jahkestatistihkas.
I 2014 meldte 1/8 av menighetene i Nidaros, ¼ av menighetene i Sør-Hålogaland og ½ av menighetene i Nord-Hålogaland at de hadde brukt noe samisk i gudstjenestelivet i løpet av året.	2014 dieđihedje gávccádasoassi searvegottiin Nidarosas, njealjádasoassi Lulli-Hålogalándda searvegottiin ja bealli Davvi-Hålogalándda searvegottiin ahte leat geavahan sámegiela ipmilbálvalusdoaimmain jagi áigodagas.
Økningen siden 2012 er merkbar i alle tre bispedømmer.	Lea mearkkašahtti lassánan 2012 rájes buot dan golmma bismagottis.
Et knippe menigheter har i treårsperioden dessuten gått fra å bruke samisk unntaksvis til å inkludere samisk i flertallet av gudstjenestene.	Dasa lassin leat muhtin searvegottit golmma jagi áigodagas álgán sámegiela fátmmastit eanas ipmilbálvalusaide, dan sadjái go sámegiella gullo dušše soaittáhagas.
En tidsserie på 3 år er et spinkelt statistisk grunnlag, men mange sammenfallende data tyder på at de positive tendensene ikke bare skyldes naturlige svinginger.	Golmma jagi áigodagas lea heajos statistihkalašvuođđu, muhto máŋga seammalágán dieđu mat čájehit ahte dat positiivvalaš tendeanssat eai leat dušše lunddolaš rievddadeamit.
Det er likevel stor lokal variasjon og omfanget på bruk av samisk er generelt lite.	Dat rievddadit goitge ollu báikkálaččat, ja sámegiela geavaheami viidodat lea goitge obbalaččat unnán.
Den norske kirke fremstår som arena for synliggjøring av samisk språk.	Norgga girku lea arena gos oainnusin dahká sámegiela.
Det er bare i det samiske språkforvaltningsområdet at gudstjenestene i større grad fremstår som reell bruksarena for samisk språk.	Lea dušše dain sámi giellahálddašanguovlluin gos ipmilbálvalusat leat eambbo sámegiela geavahanarenan.
Med unntak av 1-2 menigheter, er fast bruk av samisk i normalisert i forvaltningsområdet, men det er relativt stor variasjon i språkbruksnivå.	Earret ovtta guovtti searvegotti, de lea sámegiella dábálašgiellan hálddašanguovllus, muhto leat oalle stuora erohusat giellageavahandásis.
Det utfordres til å se etter mulige måter å styrke språkbruksnivået i liturgien på.	Hástaluvvo geahčadit ođđa vugiid movt nannet giellageavahandási liturgiijas.
Kirketolktjenesten fremstår som forutsetning for at samisk kan brukes i forkynnelsen.	Girkodulkabálvalus lea eaktun dasa ahte sámegiella sáhttá geavahuvvot sártnis.
Dette er en særlig utfordring for sørsamisk og lulesamisk som mangler slike stillinger.	Diet lea earenoamáš hástaleaddjin lullisámegielas ja julevsámegielas, go doppe váilot diekkár virggit.
SSBs kirkelige årsstatistikk viser at Den norske kirke generelt står betydelig sterkere i forvaltningsområdet for samisk språk enn på landsbasis.	SGD girkolaš jahkestatistihkka čájeha ahte Norgga girku obbalaččat lea nannosit sámegiela hálddašanguovlluin, go muđui riikkadásis.
Forvaltningsområdet skiller seg mindre fra menigheter i områder med sammenliknbar demografi, men de negative trendene synes likevel å være noe svakere.	Hálddašanguovllus ii leat nu stuora erohus searvegottiin, guovlluin gos sáhttá buohtastahttit demografiija, muhto dat negatiivvalaš treanddat orrot goitge leamen heajubut.
Det samiske språkforvaltningsområdet skiller seg ut med sterkere oppslutning om konfirmasjon.	Sámegiela hálddašanguovllus lea erohus das go dáppe oasálastet eanebut konfirmašuvdnii.
Den norske kirkes bruk av samisk foreslås tatt opp med det regjeringsoppnevte utvalget som gjennomgår samelovens språkregler.	Norgga girku sámegiela geavaheapmi árvaluvvo váldot ovdán ráđđehusnammaduvvon lávdegottiin, mii geahčada sámelága giellanjuolggadusaid.
Det bør tas hensyn til behov knyttet til samisk språk i kirkelivet i arbeidet med ny kirkeording for Den norske kirke.	vuhtiiváldit dárbbuid, mat čatnasit sámegiela ektui girkoeallimis go ráhkadit ođđa girkoortnega Norgga girkui.
Det anbefales videre at arbeidet med statistikk om bruken av samisk språk i kirkelivet videreføres, slik at utviklingen på feltet kan følges og stimulerende tiltak målrettes.	Ávžžuhuvvo viidásit ahte statistihkkabargu sámegiela geavaheamis girkoeallimis jotkojuvvo, vai suorggi ovdáneami sáhttá čuovvolit ja movttiidahtti doaibmabijut dahkkojit ulbmilaččat.
7.1 Innledning	7.1 Álgu
Både sentrale myndigheter, Sametinget og Den norske kirke synes å ha en felles erkjennelse av kirkelivets sentrale betydning for det samiske samfunnet.	Sihke guovddáš eiseválddiin, Sámedikkis ja Norgga girkus orru leamen oktasaš dovdamuš dan ektui man guovddáš mearkkašupmi girkoeallimis lea sámi servodagas.
Dette gjenspeiles i de forventninger som signaliseres med hensyn til hvordan Den norske kirke i sin virksomhet ivaretar samisk kirkeliv.	Diet speadjalasto dain vuordámušain mat geažuhuvvojit dan ektui movt Norgga girku doaimmaidisguin vuhtiiváldá sámi girkoeallima.
I dette perspektivet er det naturlig å se kirkens ivaretakelse av samisk språk som en del av Den norske kirkes samfunnsoppdrag som "Norges folkekirke".	Dan geahčastaga ektui lea lunddolaš geahččat movt girku vuhtiiváldá sámegiela oassin Norgga girku servodatdoaimmas nugo “Norgga álbmotgirkun”.
Hvordan blir så dette ansvaret ivaretatt?	Movt dasto vuhtiiváldo diet ovddasvástádus?
I hvilken grad og på hvilken måte fremstår Den norske kirke som aktør og arena for synliggjøring, bruk og styrking av samisk språk?	Man ollu ja movt Norgga girku lea aktevran ja arenan sámegiela oainnusin dahkame ja nanneme?
Dette kapittelet belyser hva statistikk kan fortelle om utbredelse, omfang og nivå på bruk av samisk språk i Den norske kirke i dag.	Dát kapihtal čuvge maid statistihkka sáhttá muitalit sámegiela lávdamis, viidodagas ja dásis Norgga girkus dál.
Hovedfokuset er hvordan samisk språk inkluderes i gudstjenestelivet.	Váldofokus lea movt sámegiella fátmmastuvvo ipmilbálvalusain.
I tillegg til å belyse bruken av samisk språk vil kapittelet i noen grad også se på hva statistikk kan fortelle om Den norske kirkes stilling generelt i samiske lokalsamfunn.	Dasa lassin čuvge kapihtal maid statistihkka sáhttá muitalit Norgga girku sajádagas obbalaččat sámi báikkálaš servodagain.
Statistikkgrunnlaget for språktematikken er data innhentet særskilt i de tre nordligste bispedømmene samt SSBs kirkelige årsstatistikk som innhentes fra alle menigheter i Den norske kirke.	Giellafáttá statistihkkavuođus leat dieđut earenoamážit vižžon dan golmma davimus bismagottis, oktan SGD girkolaš jahkestatistihkas, maid vižžet buot searvegottiin Norgga girkus.
Spørsmålet om kirkens stilling i samiske samfunn generelt sees i lys av SSBs kirkelige årsstatistikk.	Gažaldahkii jus girku sajádat sámi servodagain obbalaččat gehččo SGD girkolaš jahkestatistihkas.
I en bakgrunnsdel inledningsvis etableres en historisk og nåtidig kontekst for forståelsen av statistikkmaterialet som senere presenteres.	Duogášoassin dás álggus čilgejuvvo historjjálaš ja dálá konteaksta, vai ipmirda statistihkkamateriála, mii maŋŋelis ovdanbukto.
I den historiske delen vies oppmerksomheten til en kongelig resolusjon av 1848 som har regulert Den norske kirkes bruk av samisk språk helt fram til vår tid.	Historjjálaš oasis biddjo fuomášupmi gonagaslaš cealkámuššii 1848, mii lea ráddjen Norgga girku sámegiela geavaheami gitta dássážii.
I den nåtidige delen beskrives kort organisatoriske, strategiske, språkpolitiske og juridiske rammer for Den norske kirkes bruk av samisk språk.	Dáláš oasis čilgejuvvo oanehaččat organiseren, strategalaš, giellapolitihkalaš ja juridihkalaš rámmain Norgga girku sámegiela geavaheami ektui.
Avslutningsvis oppsummeres hovedfunnene, og det pekes på utfordringer og muligheter og gis anbefalinger med tanke på videre oppfølging av feltet.	Loahpalaččat čoahkkáigessojit váldofuomášumit, ja čujuhuvvojit hástalusat ja vejolašvuođat ja addojit ávžžuhusat movt viidásit čuovvolit suorggis.
Det pekes også på dataenes relevans i forhold til et par overordende problemstillinger, nemlig arbeidet med revidering av samelovens språkregler samt de endringsprosesser som pågår frem mot 2019/2020 med hensyn til etablering av ny forvaltning og kirkeordning for Den norske kirke som selvstendig trossamfunn.	Čujuhuvvojit maid dieđuid guoskevašvuhtii go guoská muhtin bajitdási váttisvuođačuolmmaide, namalassii bargui mas leat rievdadeame sámelága giellanjuolggadusaid ja daid rievdadusproseassaide, mat dáhpáhuvvet gitta 2019/2020 rádjái. Dás galget ásahit ođđa hálddašeami ja girkoortnega Norgga girkui, vai šaddá iešheanálaš oskuservodat.
7.2 Bakgrunn – historie og nåtidig kontekst	7.2 Duogáš – historjá ja dálá konteaksta
7.2.1 Historiske utviklingstrekk i Den norske kirkes arbeid med samisk språk	7.2.1 Historjjálaš ovdánanmearkkat Norgga girku sámegiela bargguin
Det er kjent at Thomas von Westen og samemisjonsarbeidet under ham rundt 1720-tallet hadde et positivt syn på samisk språk.	Lea dovddus ášši ahte Thomas von Vesten ja sámemišuvdnabarggus, maid doaimmahii birrasiid 1720-logus, lei positiivvalaš oaidnu sámegiela ektui.
Kirkens offisielle holdning fra denne tiden av kan beskrives som en stadig pendelbevegelse mellom perioder preget av en positivt anerkjennende og proaktiv linje, og perioder preget av en avvisende holdning og direkte motarbeiding av samisk språk.	Girku almmolaš guottuin dan áiggis sáhttá čilgejuvvot dego ovdáneami lihkadus áigodagaid gaskas, dalle go lei dohkkehuvvonja eastadeaddji linjá, ja dan áigodagas go ledje hilgojuvvon guottut ja njuolgut vuostá barge sámegiela.
Årene før fornorskningspolitikken begynte å slå inn fra rundt 1850 var imidlertid en positiv periode, og rett før de minoritetspolitiske vindene snudde ble en sentral bestemmelse etablert.	Jagiid ovdal dáruiduhttinpolitihkka álggi garrasit čuohcit 1850 rájes, lei goitge buorre
Det handler om Kgl.res. 24. febr 1848 som i stor grad kom til å bestemme den kirkelige bruken av samisk språk helt inn i vår egen tid.	Juste ovdalaš go dat minoritehtapolitihkalaš biekkat jorggihedje, de ásahuvvui guovddáš mearrádus. Lea sáhka gonagaslaš cealkámušas guovvamánu 24. beaivvi 1848, mii hui ollu bođii
Det interessante for problemstillingene som drøftes i dette kapittelet er hvordan det geografiske virkeområdet for bestemmelsen til å begynne med var betydelig, men deretter gradvis ble snevret inn.	mearridit girkolaš sámegiela geavaheamis gitta dássážii. Beroštahtti ášši mii dán kapihttalis meroštallo lea movt dat geográfalaš doaibmaguovlu mearrádusas lei álggos hui čielggas, muhto mii dađistaga gáržžiduvvui.
Den kongelige resolusjonen fra 1848 fastsatte et krav om at prester før tilsetting i nærmere angitte prestegjeld i Nord-Norge måtte ha avlagt presteeksamen i samisk.	Dat gonagaslaš cealkámuš 1848 mearridii ahte báhpaide lei gáibádus, ovdal go virgáduvvo muhtin dihto báhpasuohkaniidda Davvi-Norggas, galge čađahan báhppaeksámena sámegielas.
Opprinnelig var et stort sammenhengende område fra Grong i sør til Norges yttergrense i nordøst omfattet av bestemmelsen i den kongelige resolusjonen.	Álggos lei stuora oktilaš guovlu Grongas lulde gitta Norgga olggumus rádjái nuortadavvin, gosa dat gonagaslaš cealkámuš guoskái.
Allerede etter 11 år falt imidlertid hele det sørsamiske og lulesamiske språkområdet samt de sørlige delene av det nordsamiske språkområdet ut.	11 jagi maŋŋil juo gáhčče eret olles lullisámi ja julevsámi
Fra 1859 stod man igjen med den nordlige halvdelen av Troms samt Finnmark.	giellaguovllut ja oasit davvisámi giellaguovllus. 1859 rájes lei báhcán dušše davit oassi Tromssas a Finnmárku.
På 1900-tallet ble området enda mindre, og til slutt stod et fåtall prestegjeld i tilknytning til Indre Finnmark igjen som et siste "samisk-kirkelig reservat" for Den norske kirke.	1900-logus šattai guovlu ain unnit, ja loahpas ledje báhcán dušše soames báhpasuohkana Sis- Finnmárkkus dego maŋemus “sámi-girkolaš reserváhttan” Norgga girkui.
Det dreide seg om prestegjeldene Guovdageaidnu/ Kautokeino, Kárášjohka / Karasjok, Porsáŋgu / Porsanger, Unjárga / Nesseby (inkludert Buolbmát / Polmak), Deatnu / Tana og Lebesby.	Dat mat báhce ledje báhpasuohkanat Guovdageaidnu/Kautokeino, Kárášjohka/Karasjok, Porsáŋgu/Porsanger, Unjárga/Nesseby (oktan Buolbmágiin/Polmak), Deatnu/Tana ja Davvesiida.
Utover på 70-tallet var bestemmelsen blitt sovende for Lebesby sitt vedkommende, og samisk stod etterhvert relativt svakt også i Deatnu / Tana (dvs. nedre del av dagens Deanu gielda / Tana kommune).	70-logus lei dát šaddan oađđi mearrádussan Davvesiidda hárrái, ja sámegiella lei dađistaga hedjonan maiddái Deanus/Tana (vuolit oassi dálá Deanu gielddas/Tana kommune).
Da sameloven i 1990 fikk et eget språkkapittel, ble det nye forvaltningsområdet for samisk språk identisk med området der den kongelige resolusjonen av 1848 fortsatt ble praktisert og la premisser for kirkelivet lokalt, samt i tillegg Gáivuotna / Kåfjord.	Go sámeláhka 1990 oaččui sierra giellakapihttala, de šattai dat ođđa sámegiela hálddašanguovlu seamma, go dat guovlu mii ain doaimmahuvvui dan gonagaslaš cealkámušas 1848 ja mii bijai eavttuid girkoeallimii báikkálaččat. Dasa lassin bođii Gáivuotna/Kåfjord vel mielde guvlui.
Selv om virkeområdet for den kongelige resolusjonen tegner hovedbildet av hvor samisk ble brukt av Den norske kirke på denne tiden, finnes det unntak.	Vaikko doaibmaguovlu dan gonagaslaš cealkámušas govvida váldogova gos sámegiella geavahuvvui Norgga girkus dán áiggis, de gávdnojit goitge spiehkastagat.
F.eks. etablerte Nord-Hålogaland biskop på 1970-tallet en geistlig betjening av såkalte "spredtboende samer", dvs. samer som bodde utenfor de ovenfor angitte prestegjeldene.	Ovdamearkka dihte ásahii Davvi-Hålogalándda bismá 1970-logus girkolaš bálvalusaid daidda nu gohčoduvvon “bieđgguid orru sápmelaččaide”, dahje sápmelaččaide geat orro olggobealde daid ovdalis namuhuvvon báhpasuohkaniid.
Denne betjeningen var imidlertid sporadisk.	Diet bálvalus lei goitge hui soaittáhagas.
Den gradvise innsnevringen av virkeområdet for den kongelige resolusjonen av 1848 er interessant da det kaster lys over dagens arbeid med å reversere denne prosessen og igjen øke utbredelsen av bruken av samisk språk i Den norske kirke.	Diet dađistaga gáržžideapmi doaibmaguovllus dan gonagaslaš cealkámušas 1848 lea hui beroštahtti, go diet čalmmustahttá dálá bargui máhcahit dien proseassa ja fas lasihit sámegiela geavaheami Norgga girkus.
Et par foreløpige konklusjoner er nærliggende: For det første; menighetene i dagens Indre Finnmark prosti (Kárášjohka / Karasjok, Guovdageaidnu / Kautokeino, Porsáŋgu / Porsanger, Deatnu / Tana, Buolbmát / Polmak og Unjárga / Nesseby) er de eneste menighetene i Den norske kirke med en kontinuitet i bruk av samisk i gudstjenestelivet gjennom hele fornorskningstiden.	Moadde gaskaboddosaš konklušuvnna: Vuosttažettiin leat searvegottit dálá Sis-Finnmárkku proavássuohkanat (Kárášjohka/Karasjok, Guovdageaidnu/Kautokeino, Porsáŋgu/Porsanger, Deatnu/Tana, Buolbmát/Polmak ja Unjárga/Nesseby) dat áidna searvegottit Norgga girkus, gos sámegiella lea čađa áigge gullon ipmilbálvaluseallimis olles dan dáruiduhttináigodagas.
erfaringen fra størstedelen av det opprinnelige virkeområdet for den kongelige resolusjonen var at Den norske kirke ble en stor fornorsker.	Nubbi ges lea: Vásáhus stuorimus oasis dán álgo doaibmaguovllus dan gonagaslaš cealkámušas lei ahte Norgga girku šattai stuora dáruiduhtti.
det sørsamiske området sør for Grong var allerede "oppgitt" som område for bruk av samisk i kirkene da den kongelige resolusjonen ble etablert i 1848.	Goalmmát ges lei: Lullisámi guovlu lulábealde Gronga lei juo “dieđihuvvon” dakkár guovlun, gos geavahuvvui sámegiella girkuin, dalle go dat gonagaslaš cealkámuš ásahuvvui 1848.
7.2.2 Den norske kirke og samisk språk i dag – organisering, språkpolitikk og lover	7.2.2 Norgga girku ja sámegiella dál –organiseren, giellapolitihkka ja lágat
I fortsettelsen gis en kort beskrivelse av dagens organisatoriske, strategiske, språkpolitiske og juridiske rammer for Den norske kirkes arbeid med samisk språk.	Joatkkagis addo oanehis čilgehus dálá organiseremis, strategalaš, giellapolitihkalaš ja juridihkalaš rámmain Norgga girku bargguin sámegiela hárrái.
Dette gir holdepunkter for presentasjonen og fortolkningen av det statistiske materialet som følger senere i artikkelen.	Diet addá doarjaga ovdanbuktimii ja dulkomii dan statistihkalaš materiálas, mii maŋŋelis artihkkalis muitaluvvo.
Den norske kirkes betjening på samisk språk var fram til 1980-tallet nærmest ensbetydende med nordsamisk.	Norgga girku sámegiela bálvaleapmi lei gitta 1980-lohkui eanas dušše davvisámegillii.
I 1990 anerkjente imidlertid Kirkemøtet i sak KM 15/90 Handlingsplan for samisk kirkeliv et ansvar for alle de tre offisielle samiske språkene i Norge.	1990 dohkkehii Girkočoahkkin ášši 15/90 Doaibmaplána sámi girkoeallimii, mas lea ovddasvástádus buot dan golmma almmolaš sámegielaide Norggas.
Kirkemøtet anmodet i samme sak de tre nordligste bispedømmene om å ta ansvar for all geistlig betjening på hvert sitt samisk språk.	Girkočoahkkin dáhtui seamma áššis dan golbma davimus bismagotti váldit ovddasvástádusa buot girkolaš bálvalusain juohke iešguđege
Nord-Hålogaland bispedømme, som i utstrekning tilsvarer Finnmark og Troms fylker, fikk hovedansvar for nordsamisk.	Davvi-Hålogalándda bismagoddi, gosa gullet Finnmárku ja Tromssa fylkkat, oaččui váldoovddasvástádusa davvisámegielas.
Sør-Hålogaland bispedømme, som tilsvarer Nordland fylke, fikk ansvar for lulesamisk språk.	Lulli-Hålogalándda bismagoddi, gosa gullá Nordlándda fylka, oaččui ovddasvástádusa julevsámegillii.
Nidaros bispedømme, som i utstrekning tilsvarer Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker, fikk ansvar for sørsamisk språk.	Nidaros bismagoddi, gosa gullet Davvi-Trøndelaga ja Lulli-Trøndelaga, oaččui ovddasvástádusa lullisámegillii.
Denne ansvarsfordelingen er siden lagt til grunn i Den norske kirkes organisering av kirkelig betjening på samisk.	Diet ovddasvástádus juogadeapmi lea maŋŋil biddjon vuođđun Norgga girku organiseremis girkolaš bálvalusain sámegillii.
Strategiplan for samisk kirkeliv, vedtatt av Kirkemøtet i 2011 (sak KM 8/11), legger til grunn en samisk språkpolitikk for Den norske kirke som opererer med to nivåer (Samisk kirkeråd 2011:64): (1) Et grunnivå / minimumsnivå for ivaretakelse av samisk språk som i prinsippet kan ivaretas over alt i Den norske kirke og gjelder uavhengig av sameloven. (2) Et nivå knyttet til etterlevelse av forpliktelsene som følger av samelovens språkregler, og som i særlig grad knytter seg til forvaltningsområdet for samisk språk.	Sámi girkolašeallima strategiijaplána, mii mearriduvvui Girkočoahkkimis 2011 (ášši KM 8/11), vuođđuduvvo sámi giellapolitihkkii Norgga girkus, mii doaibmá guovtti dásis (Sámi girkoráđđi 2011:64): Okta vuođđodássi/unnimus dássi mii galgá vuhtiiváldit sámegiela, mii prinsihpalaččat sáhttá vuhtiiváldot juohke sajis Norgga girkus, iige dat leat sorjavaš sámeláhkii Nubbi ges lea dássi mii čatnasa dasa movt doahttalit daid geatnegasvuođaide, mat čuvvot sámelága giellanjuolggadusaide, ja mii earenoamážit čatnasa sámegiela hálddašanguvlui Go vuhtiiváldá dan vuosttaža, de dadjá plána ahte našunála unnimus dási sámegiela vuhtiiváldimis sáhttá árvalusaid mielde čatnasit čuovvovaš doaibmabijuiguin:
• Hvert år ta i bruk samiske salmer / liturgiledd i gudstjenesten (slik det ofte gjøres med andre språk) en eller flere ganger.	• Juohke jagi váldit atnui sámi sálmmaid/liturgiijaoasi ipmilbálvalusas (nugo dávjá dahkko eará gielaiguin) oktii dahje máŋgii
• Markere Samefolkets dag (6. februar) i en eller annen form i gudstjenestelig sammenheng.	• Čalmmustahttit Sámeálbmotbeaivvi (guovvamánu 6. beaivvi) juoga man nu ládje ipmilbálvalusa oktavuođas
• Gi tilbud om utdeling av samisk 4-årsbok.	• Addit fálaldaga juohkit sámegielat 4-jahkásaččaid girjji
• Gi tilbud om utdeling av Bibel / Det nye testamente/bibeldeler på samisk.	• Addit fálaldaga juohkit sámegielat Biibbala/Ođđa testameanta/ biibbalosiid
• Gi tilbud om salme eller liturgideler på samisk der samisk familie er involvert i dåp, konfirmasjon, vigsel eller begravelse.	• Addit fálaldaga sámegielat sálmmaide dahje liturgiijaosiid go sámi bearrašis lea gásta, konfirmašuvdna, vihaheapmi dahjehávdádeapmi
• Gi tilbud om visse samiske elementer i konfirmasjonstiden.	• Addit fálaldaga muhtin dihto sámi elemeanttaid konfirmašuvdnaáiggis
Da Kirkemøtet i 2011 vedtok ny gudstjenesteliturgi for Den norske kirke ble også nytt regelverk for menighetenes gudstjenesteliv vedtatt, såkalte alminnelige bestemmelser.	Go Girkočoahkkin 2011 mearridii ođđa ipmilbálvalusliturgiija Norgga girkui, de mearriduvvui maid ođđa njuolggadusmearrádus searvegottiid ipmilbálvaluseallimii, dat nu gohčoduvvon dábálaš njuolggadusat.
Ifølge disse er alle menigheter i forvaltningsområdet for samisk språk forpliktet til å ivareta samisk språk i sitt gudstjenesteliv og skal innarbeide dette i sin lokale grunnordning.	Daid dieđuid mielde, de leat buot searvegottit sámegiela hálddašanguovllus geatnegahtton vuhtiiváldit sámegiela iežaset ipmilbálvaluseallimis ja sajáiduhttit dán báikkálaš vuođđoortnegii.
En bestemmelse rettet mot alle menigheter sier at der det er naturlig kan andre språk [enn norsk] brukes på enkeltledd.	Ovtta mearrádusas, mii lea heivehuvvon buot searvegottiide, daddjo ahte doppe gos lea lunddolaš sáhttet eará gielat [go dárogiella] geavahuvvot ovttaskaslađđasis.
Dette er indirekte en invitasjon til å inkludere samisk språk også utenfor forvaltningsområdet.	Diet lea eahpenjuolggo bovdehus fátmmastit sámegiela maiddái olggobealde hálddašanguovllu.
Menighetens lokale grunnordning skal i følge bestemmelsene godkjennes av biskopen.	Searvegotti báikkálaš vuođđoortnegis galgá buot bisma dohkkehit mearrádusaid ektui.
For å øke utbredelsen av bruk av samisk språk i Den norske kirke ble et knippe sentrale liturgiledd på sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk tatt inn bak i den ordinære norske liturgiboka av 2011. Av samme grunn ble det i Norsk salmebok av 2013 tatt inn 15 salmer på hvert av de tre nevnte samiske språkene (til sammen 45). Samiske liturgiledd og samiske salmer skal med andre ord i dag finnes tilgjengelig i alle menigheter i Den norske kirke.	Viiddidan dihte sámegiela lávdama Norgga girkus, de váldojedje mielde muhtin guovddáš liturgiijaoasi lullisámegillii, julevsámegillii ja davvisámegillii maŋemussii dan dábálaš Norgga liturgiijagirjái 2011. Seamma siva dihte váldojedje maid 15 sálmma juohke dan golmma namuhuvvon sámegielas (oktiibuot 45) mielde Dárogielat sálbmagirjái 2013. Sámegielat liturgiijaoasit ja sámegielat sálmmat galget eará sániiguin gávdnot dál juohke searvegottis Norgga girkus.
I rammen av vedtakene i 2011 ble også Samefolkets dag gjort til offisiell kirkelig merkedag med egne tekstrekker og samlingsbønn, samt med en veiledning for den kirkelige markeringen.	Mearrádusaid rámmas 2011 dahkkui maid Sámeálbmotbeaivi almmolaš girkolaš mearkabeaivin, mas leat sierra teakstaráiddu ja čoahkkananrohkosa, lassin dan láidesteapmái dan girkolaš ávvudeapmái.
Den norske kirkes målsettinger om bruk av samisk språk er også nedfelt i planer for andre virksomhetsområder enn gudstjenestelivet, særlig trosopplæring.	Norgga girku galgá ulbmillaččat geavahit sámegiela, mii lea maid čállon plánaide eará doaibmasurggiide go ipmilbálvaluseallimii, earenoamážiid oskuoahpahussii.
Plan for trosopplæring i Den norske kirke gir menighetsrådene i forvaltningsområdet et særskilt ansvar for å legge til rette trosopplæringstilbud for samiske barn og unge (Kirkerådet 2010:11).	Norgga girku oskuoahpahusplánas addá hálddašanguovlluid searvegotteráđiide earenoamáš ovddasvástádusa heivehit oskuoahpahusfálaldaga sámi mánáide ja nuoraide (Girkoráđđi 2010: 11).
Planen sier samtidig at samiske barn og unge har rett til opplæring og materiell på sitt eget språk, uavhengig av hvor i landet de bor (Kirkerådet 2010:42).	Plánas daddjo seammás ahte sámi mánáin ja nuorain lea riekti oažžut oahpahusa ja materiálaid iežaset gillii, beroškeahttá gos riikkas oroš (Girkoráđđi 2010: 42).
Ifølge samelovens språkregler har alle rett til individuelle kirkelige tjenester på samisk i Den norske kirkes menigheter i forvaltningsområdet (§ 3-6).	Sámelága giellanjuolggadusaid mielde lea buohkain riekti oažžut ovttaskas girkolaš bálvalusaid sámegillii Norgga girku searvegottiin hálddašanguovllus (§ 3-6).
Den norske kirke legger selv til grunn at sameloven må ha konsekvens også for gudstjenestelivet, selv om lovforarbeidene overraskende nok avgrenset rettigheten til kun å gjelde individualiserte kirkelige handlinger utenom gudstjenester som er åpne for alle (Kirke- og kulturdepartementet 1990:48).	Norgga girku vuođđudii ieš nu ahte sámelágas ferte leat váikkuhus maiddái ipmilbálvaluseallimii, vaikko láhkabargit ráddjejedje rievtti nu ahte galggai dušše gustot ovttaskas girkolaš doaimmaide, mat leat earret ipmilbálvalusaid mat leat rabas buohkaide (Girko- ja kulturdepartemeanta 1990: 48).
Menighetene i forvaltningsområdet har så langt dessuten vært forpliktet av språkbestemmelsenes generelle regler for lokale offentlige forvaltningsorganer i forvaltningsområdet.	Hálddašanguovllu searvegottit leat dássážii maiddái leamaš geatnegahtton čuovvut giellamearrádusa obbalaš njuolggadusaid, mat leat báikkálaš almmolaš hálddašanorgánain hálddašanguovllus.
Endringene av Den norske kirkes relasjoner til staten kan potensielt forhindre at sameloven i framtiden skal gjelde for Den norske kirke.	Rievdadusat Norgga girku relašuvdnii stáhtii sáhttá vejolaččat hehttet ahte sámelága giellanjuolggadusat eai boahtteáiggis galgga gustot Norgga girkui.
Kirkemøtet har imidlertid forutsatt at samelovens språkregler skal gjelde for Den norske kirke også etter endrede relasjoner mellom stat og kirke (KM 8/07).	Girkočoahkkin lea almmotge eaktudan ahte sámelága njuolggadusat galget gustot Norgga girkui maiddái maŋŋil go stáhta ja girku relašuvdna rievdá (KM 8/07).
Det er bl.a. uttrykt ønske om gjennomgang av samelovens språkregler med henblikk på å inkludere kirkens fellesskapshandlinger i gudstjenester og kirkelige handlinger (KM 8/11 og Samisk kirkeråd 2011:102).	Lea earret eará geažuhuvvon sávaldat ahte geahčadit sámelága giellanjuolggadusaid, go lea jurdda fátmmastit girku oktasašdoaimmaide ipmilbálvalusain ja girkolaš doaimmaide (KM 8/11 ja Sámi girkoráđđi 2011:102).
Det er også relevant å nevne at Strategiplan for samisk kirkeliv ser Den norske kirkes arbeid med samisk kirkeliv i lys av Grunnloven § 108 (tidligere 110a).	Lea maid áššáigullevaš namuhit ahte Sámi girkoeallima strategiijaplána oaidná Norgga girku barggu sámi girkoeallima ektui ahte dan galgá heivehit Vuođđoláhkii § 108 (ovdalaš 110a).
7.3 Statistikk om bruk av samisk språk i Den norske kirke	7.3 Statistihkka sámegiela geavaheamis Norgga girkus
Hva kan så statistikk fortelle om status og utvikling for bruken av samisk språk i Den norske kirke?	Maid sáhttá dasto statistihkka muitalit dili ja ovdáneami birra sámegiela geavaheamis Norgga girkus?
I fortsettelsen rettes det særlig fokus på situasjonen i Nidaros, Sør-Hålogaland og NordHålogaland bispedømmer.	Joatkkagis geahččat earenoamážiid dili bismagottiin Nidarosas, Lulli-Hålogalánddas ja Davvi-Hålogalánddas.
Med andre ord beskrives den kirkelige språksituasjonen for et geografisk område tilsvarende Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark fylker.	Eará sániiguin dadjat, de čilgejuvvo gielladilli geográfalaš guovllus, gosa gullet Lulli-Trøndelaga, Davvi-Trøndelaga, Nordlánda, Tromsa ja Finnmárku.
Det statistiske materialet belyses i lys av tre hovedproblemstillinger.	Mii geahččat statistihkalaš materiála golmma váldováttisvuođačuolmma ektui.
For det første: Hva er status og utvikling med hensyn til geografisk utbredelse av bruk av samisk språk (antall menigheter / prostier).	Vuosttažettiin: Movt lea dilli ja ovdáneapmi sámegiela geavaheamis go geahččá geográfalaš viiddisvuođa ektui (galle searvegotti/proavássuohkana).
For det andre: Hva er status og utvikling med hensyn til omfang av gudstjenester med innslag av samisk språk (antall gudstjenester i hvert prosti / menighet).	Nubbi: Movt lea dilli go geahččá man ollu leat ipmilbálvalusat main lea sámegielat oassi (man ollu ipmilbálvalusat juohke proavássuohkanis/juohke searvegottis).
For det tredje: Hva er status og utvikling med hensyn til bruksnivå av samisk i gudstjenestelivet (prosentandel samisk i den enkelte gudstjeneste).	Goalmmádin: Movt lea dilli ja ovdáneapmi go geahččá sámegiela geavahusdási ipmilbálvalusain (proseantaoassi sámegiella ovttaskas ipmilbálvalusas).
Det foreligger ikke lange tidsserier for dette.	Ii gávdno statistihkka máŋga jagi maŋos guvlui.
De tre nordligste bispedømmene begynte med egen datainnsamling for dette i 2011 med utgangspunkt i et eget skjema.	Dat golbma davimus bismagotti álge dán ektui sierra čohkket dieđuid 2011, masa lea sierra skovvi.
Indikatorene brukt her fanger opp både utbredelse, omfang og språkbruksnivå, og det spørres om dette både for gudstjenester, dåp, konfirmasjon, vigsel og begravelse.	Dovdomearkkat mat leat dás adnon, ožžot mielde sihke lávdama, viidodaga ja giellageavahusdási, ja jerro maid makkár giella lei ipmilbálvalusas, gástas, konfirmašuvnnas, vihaheamis ja hávdádeamis.
I tillegg etterspørres kirkelig markering av Samefolkets dag, samt antall utdelte 4-årsbøker og bibeldeler på samisk.	Dasa lassin jerro leago girkolaš ávvudeapmi Sámeálbmotbeaivvis, ja galle sámegielat 4-jahkásaččaid girjji ja biibbaloasi leat juhkkon.
Hoveddelen av dette skjemaet gjengis nedenfor under punkt 7.3.5. Av kapasitetsgrunner er det kun tallene om bruk av samisk i gudstjenestene som blir gjenstand for analyse i denne artikkelen.	Váldooassi dán skovis muitaluvvo vuollelis 7.3.5. čuoggás. Kapasitehta dihte leat dušše logut sámegiela geavaheamis ipmilbálvalusain, man birra dán artihkkalis guorahallo.
Tallene for det enkelte bispedømme begynner å bli fullstendige først fra 2012. Derfor er det kun årene 2012 - 2014 man har sammenliknbare data for.	Logut ovttaskas bismagoddái šaddet ollislaččat easka 2012 rájes. Danne leat dušše jagiin 2012- 2014 go sáhttá buohtastahttiid dieđuid.
Fra 2014 ble det i tillegg tatt inn et spørsmål i skjemaet for SSBs kirkelige årsstatistikk for hele Den norske kirke.	2014 bođii dasa lassin gažaldat skovvái, mii lea SGD girkolaš jahkestatistihka olles Norgga girkus.
Alle landets menigheter – dvs. menighetene tilhørende Den norske kirke – er her bedt om å føre opp “antall gudstjenester med innslag på samisk” i løpet av året.	Buot riika searvegottit – searvegottit mat gullet Norgga girkui – leat dása dáhttojuvvon čállit “gallii ipmilbálvalusas lea leamaš oassi sámegiella”
SSB-tallene for 2014 gir oss med andre ord indikasjon på bruken av samisk språk i kirkene på landsbasis.	2014 SGD-logut addet eará sániiguin vuođu man ollu sámegiella geavahuvvo girkuin riikadásis.
I tillegg fungerer SSBtallene som kvalitetssikring av tallene fra den særskilte statistikkinnhentingen om bruk av samisk språk i de tre nordligste bispedømmene.	Dasa lassin doibmet SGD-logut dego kvalitehtasihkkarastin logut, dan earenoamáš statistihkkačohkkemis sámegiela geavaheami hárrái dan golmma davimus bismagottis.
Med svært få og utbetydelige unntak, er det sammenfall mellom de to statistikkildene.	Leat áibbas unnán ja unnán mearkkašahtti spiehkastaga dan guovtti statistihkalašgáldu gaskas.
Norges Samfunnsvitenskapelige Datatjeneste (NSD) tilrettelegger menighetsdataene innhentet av SSB i en egen kirkedatabase.	Norgga servodatdieđalaš databálvalus (NSD) heiveha searvegoddedieđuid, maid leat viežžan SGD, sierra girkodiehtovuđđui.
Både SSBs og NSDs databaser er benyttet som kilder i denne artikkelen.	Sihke SGD ja NSD diehtovuođđu leat geavahuvvon gáldun dán artihkkalis.
Med “gudstjenester” menes i denne artikkelen "gudstjenester på søn-/ helligdag" (kategori brukt i SSBs kirkestatistikk) eller såkalte "forordnede gudstjenester" (kategori brukt i den særskilte statistikkinnhentingen i de tre nordligste bispedømmene).	“Ipmilbálvalus” dán artihkkalis oaivvilduvvo “ipmilbálvalus mii lea sotna-/bassebeivviid” (kategoriija adnon SGD girkostatistihkas) dahje nu gohčoduvvon “mearriduvvon ipmilbálvalusat” (kategoriija, mii lea adnon dan earenoamáš statistihkkačohkkemis dan golmma davimus bismagottis).
Dette er tilnærmet identiske kategorier og behandles i fortsettelsen som samme størrelse.	Diet leat measta ovttalágan kategoriija ja meannuduvvojit joatkkagis dego oktan sturrodahkan.
Det må tas forbehold om muligheten for feilkilder på grunn av dette, selv om disse forventes å være svært små.	Ferte leat várrehussan ahte leat vejolaččat boasttogáldut dán dihte, vaikko diet vurdojuvvojit leat áibbas unnán.
Fra 2015 anbefales det at statistikkskjemaet for innhenting av data om samisk språkbruk i de tre nordligste bispedømmene bruker samme kategori som SSBs statistikk.	2015 rájes ávžžuhuvvo ahte statistihkkaskovvi, mainna čohkke dieđuid sámegiela geavaheamis dan golmma davimus bismagottis, atnet seamma kategoriija go SGD statistihkka.
Kategorien "andre gudstjenester", som brukes både av SSB og av bispedømmene, holdes med andre ord utenfor denne statistikkartikkelen.	Kategoriijas “eará ipmilbálvalusat”, maid sihke SGD ja bismagottit atnet, eai leat mielde dán statistihkkaartihkkalis.
Én grunn er at gudstjenesten på søn-/helligdager kan betraktes som det fremste uttrykket for menighetens gudstjenesteliv.	Okta sivain dasa lea go ipmilbálvalus sotna-/bassebeivviid gehččo leat ovddemus olgguldasgovva searvegottiid ipmilbálvaluseallimis.
En annen grunn er eksempler på manglende samsvar mellom tallene rapportert til henholdsvis SSB og bispedømmene.	Eará sivva leat ovdamearkkat go logut eai leat heiven oktii mat leat dieđihuvvon SGD ja bismagottiide.
Det gjelder kun et fåtall menigheter i forvaltningsområdet for samisk språk.	Diet guoská dušše soames searvegottiide sámegiela hálddašanguovllus.
Hos disse er det i den særskilte statistikkinnhentingen til bispedømmene rapportert et betydelig høyere antall "andre gudstjenester" med bruk av samisk, enn det totale innrapporterte antallet "andre gudstjenester" til SSB (uavhengig av språk).	Dain leat dan earenoamáš statistihkkačohkkemis bismagottiide dieđihuvvon ollu eambbo “eará ipmilbálvalusat”, main lea sámegiela geavaheapmi, go dat obbalaš lohku “eará ipmilbálvalusain”, mii lea dieđihuvvon SGD (beroškeahttá gielas).
Årsaken synes å være at man i den bispedømmevise innrapporteringen noen steder har inkludert institusjonsandakter generelt (og ikke bare gudstjeneste på institusjon), noe som ikke defineres som "andre gudstjenester" i SSBs statistikk.	Sivvan dasa orru leamen ahte bismagottiid dieđiheamis muhtin báikkiin leat váldán mielde institušuvdnarohkosiid muđui (ii dušše ipmilbálvalusaid institušuvnnain), juoga maid ii gohčoduvvo “eará ipmilbálvalussan” SGD statistihkas.
Feilkilden vurderes her som betydelig, siden volumet i disse menighetene er ganske stort, noe som altså ikke gjør det hensiktsmessig å sammenlikne tallene.	Boasttuvuohta veardiduvvo leat oalle stuorisin, go hivvodat dain searvegottiin lea stuoris, juoga mii dahká ahte ii leat jierpmálaš buohtastahttit loguid.
For å unngå dette i fremtiden, anbefales det at det i den særskilte statistikkinnhentingen om bruken av samisk språk i de tre nordligste bispedømmene legges til grunn en definisjon av “andre gudstjenester” som samsvarer med forståelsen av samme kategori i SSBs kirkelige årsstatistikk.	Vai garvá dakkár dili boahtteáiggis, de ávžžuhuvvo ahte dan earenoamáš statistihkkačohkkema sámegiela geavaheamis dan golmma davimus bismagottis, vuođđuduvvo definišuvdna mii lea “eará ipmilbálvalus”, vai dat heive seamma ipmárdussii go SGD girkolaš jahkestatistihka kategoriijas lea.
I fortsettelsen fokuseres det altså kun på «gudstjeneste på søn-/helligdag» / «forordnet gudstjeneste» og for enkelhets skyld vil «gudstjeneste» i fortsettelsen referere til dette.	Joatkkagis deattuhuvvo danne dušše “ipmilbálvalus sotna-/bassebeivviid” / “mearriduvvon ipmilbálvalus”, ja álkivuođa dihte oaivvilduvvo “ipmilbálvalus” dán ektui.
7.3.1 Geografisk utbredelse / antall menigheter som har gudstjenester med innslag på samisk	7.3.1 Geográfalaš lávdan / man galle searvegotti main lea sámegielat oassi ipmilbálvalusain
Den geografiske utbredelsen av bruken av samisk språk i gudstjenestelivet i Den norske kirke kan leses ut av antall menigheter som bruker noe samisk i gudstjenesten.	Norgga girku sámegiela geavaheapmi ipmilbálvaluseallima geográfalaš lávdama sáhttá lohkat man galle searvegotti leat mat geavahit sámegiela ipmilbálvalusas.
Tallene som presenteres i fortsettelsen gjør ikke forskjell på om det er holdt mange eller få gudstjenester med innslag på samisk gjennom året.	Logut mat ovdanbuktojit dás maŋŋelis, ii earut leat go ollu dahje unnán ipmilbálvalusat main lea sámegiella oassin ipmilbálvalusas olles jagis.
Det skjelnes heller ikke mellom hvor mye eller lite samisk som er brukt i den enkelte gudstjeneste.	Iige leat erohus lea go ollu dahje unnán sámegiella gullon dan ovttaskas ipmilbálvalusas.
For å komme med i statistikken her rekker det at en menighet kun én eneste gang i løpet av året har hatt et eller annet innslag på samisk språk i gudstjenesten.	Vai boahtá mielde statistihkkii, de lea doarvái ahte searvegottis lea dušše oktii jagis leamaš sámegiella oassin ipmilbálvalusas.
Selv om dette er lite, er det likevel interessant å registrere da man av erfaring vet at det kan være ganske store sperrer mot å ta i bruk noe samisk overhodet.	Vaikko dat lea unnán, de lea goitge beroštahtti oaidnit, go vásáhusaid mielde diehtit ahte lea oalle stuora caggi váldit veaháš ge sámegiela atnui obanassiige.
Når dette kan registreres i statistikken indikerer det derfor med stor sannsynlig et aktivt valg av de som har ansvar for gudstjenesten lokalt.	Go dien sáhttá oaidnit statistihkas, de orru čájeheamen ahte jáhkkimis lea danne aktiivvalaš válljejupmi sis geain lea ovddasvástádus báikkálaš ipmilbálvalusain.
Det er ifølge Kirkerådet i dag 1 247 menigheter i Den norske kirke.	Girkoráđi loguid mielde leat dál 1247 searvegotti Norgga girkus.
I 2014 har 6,4 % av alle landets menigheter meldt til SSB at de har hatt en eller flere gudstjenester med innslag av samisk, nærmere bestemt 80 menigheter.	2014 ledje 6,4 % buot rikka searvegottiin dieđihan SGD ahte sis lea leamaš okta dahje máŋga ipmilbálvalusa, main lea sámegiella oassin, namalassii 80 searvegotti.
72 av disse menighetene tilhører de tre nordligste bispedømmene.	72 searvegotti dain gullet dan golmma davimus bismagoddái.
De øvrige 8 fordeler seg på Oslo (4), Hedmark (2) og Bergen (2).	Dat eará 8 juohkásit Osloi (4), Hedemárkui (2) ja Bergenii (2).
Gjennomgangen i fortsettelsen konsentrerer seg om tallene fra de tre nordligste bispedømmene.	Viidáseappot geahčadit loguid dan golmma davimus bismagottis.
Merk at tre menigheter som ikke har rapportert gudstjeneste med samisk innslag til SSB, har rapportert om 1 slik gudstjeneste hver i den særskilte rapporteringen i de tre nordligste bispedømmene.	Mearkkaš ahte leat golbma searvegotti, mat eai leat dieđihan ipmilbálvalusa sámegielat osiin SGD, leat goitge juohkehaš dieđihan ovtta dakkár ipmilbálvalusa dan earenoamáš raporteremii dan golmma davimus bismagottis.
Det gjør at det totale antallet menigheter som har brukt samisk i Den norske kirke i 2014 antakelig er 83 og det totale antallet i de tre nordligste bispedømmene er 75. I de tre nordligste bispedømmene er det i alt 285 menigheter (133 i Nidaros, 86 i SørHålogaland og 66 i Nord-Hålogaland).	Dat dahká ahte dat obbalaš lohku searvegottiin mat leat sámegiela geavahan Norgga girkus 2014 lea 83, ja dat obbalaš lohku dan golmma davimus bismagottis lea 75. Dan golmma davimus bismagottis leat oktiibuot 285 searvegotti (133 Nidarosas, 86 Lulli- Hålogalánddas ja 66 Davvi-Hålogalánddas).
Diagrammet nedenfor (Figur 7.1) viser antall menigheter som har rapportert om bruk av noe samisk i gudstjenestelivet gjennom et år i disse bispedømmene.	Diagrámma vuollelis (govus 7.1) čájeha man ollu searvegotti leat dieđihan geavahan veahá sámegiela ipmilbálvaluseallimis jagis dain bismagottiin.
I 2012 meldte 44 menigheter om minst én gudstjeneste med et samiskspråklig innslag i egen menighet.	2012 dieđihedje 44 searvegotti unnimus ovtta ipmilbálvalusa sámegielat osiin iežaset searvegottis.
Tallet var økt til 76 menigheter i 2014. Mens økningen i antall menigheter fra 2012 til 2014 var tilnærmet identisk mellom de tre bispedømmene (10-11-11), har Nord-Hålogaland høyest og Nidaros lavest antall menigheter med bruk av samisk.	Lohku lea lassánan 76 searvegoddái 2014. Go lassáneapmi searvegottiin main sámegiella lea oassin 2012 rájes 2014 rádjái, lei measta ovttalágan dan golmma bismagottis (10,11,11), de lei Davvi-Hålogalánddas eanemus ja Nidarosas unnimus sámegiela geavaheapmi.
I 2014 var antallet 35 i NordHålogaland, 24 i Sør-Hålogaland og 17 i Nidaros.	2014 lei Davvi-Hålogalándda lohku 35, Lulli-Hålogalándda lohku lei 24 ja 17 Nidarosas.
Figur 7.1 Antall menigheter i de tre nordligste bispedømmer som har brukt samisk i gudstjenestelivet i løpet av året	Govus 7.1 Lohku searvegottiin dan golmma davimus bismagottis, main sámegiella lea gullon ipmilbálvaluseallimis jagi mielde
Diagrammet nedenfor (Figur 7.2) viser samme utvikling omregnet i prosentandel menigheter i de tre nordligste bispedømmene som har brukt noe samisk i gudstjenestelivet gjennom året.	Diagrámma vuollelis (govus 7.2) čájeha seamma ovdáneami proseanttaid mielde searvegottiin dan golmma davimus bismagottis, mat leat veahá ge sámegiela geavahan ipmilbálvaluseallimis jagi mielde.
Figur 7.2 Prosentandel menigheter i de tre nordligste bispedømmer som har brukt samisk i gudstjenestelivet i løpet av året Mens 15,4 % av menighetene i Nidaros, Sør-Hålogaland og Nord-Hålogaland i 2012 meldte om innslag på samisk i gudstjenestelivet, gjorde 26,7 % det samme to år senere.	Govus 7.2 Proseantaoassi searvegottiin dan golmma davimus bismagottis main sámegiella lea gullon ipmilbálvaluseallimis jagi mielde Go 15,4 % searvegottiin Nidarosas, Lulli-Hålogalánddas ja Davvi-Hålogalánddas dieđihedje
Altså skjedde en økning på 11,3 prosentpoeng for de tre bispedømmene under ett.	Diet lohku lassánii 11,3 proseantačuoggáin dan golmma bismagottis oktiibuot.
Til tross for at økningen i antall menigheter var tilnærmet identisk i de tre bispedømmene, var økningen i prosentpoeng større i nord enn lenger sør da det er betydelig færre sokn i Nord-Hålogaland og SørHålogaland enn i Nidaros.	Vaikko searvegottiid lohku lei sullii seamma dásis dan golmma bismasuohkanis, de lei proseantačuoggáid ektui eambbo davvin go guhkkelis lulde, go leat ollu unnit suohkana Davvi- Hålogalánddas ja Lulli-Hålogalánddas go Nidarosas.
Den bispedømmevise økningen i andel menigheter målt i prosentpoeng var henholdsvis 16,6 prosentpoeng i Nord-Hålogaland, 12,8 prosentpoeng i SørHålogaland og 7,5 prosentpoeng i Nidaros.	Bismagottiid searvegoddelogu lassáneapmi lea mihtiduvvon proseantačuoggáide ja Davvi-Hålogalánddas lei 16,6 proseantačuoggá, Lulli-Hålogalánddas lei 12,8 proseantačuoggá ja Nidarosas fas 7,5 proseantačuoggá.
Status per 2014 er altså at drøyt 1/2 av menighetene i Nord-Hålogaland, drøyt 1/4 av menighetene i Sør-Hålogaland og drøyt 1/8 av menighetene i Nidaros bruker noe samisk i gudstjenestelivet gjennom et år.	Dilli 2014 lea ahte measta bealli Davvi-Hålogalándda searvegottiin, measta njealjádasoassi Lulli-Hålogalándda searvegottiin ja measta gávccádasoassi Nidarosa searvegottiin geavahedje sámegiela ipmilbálvaluseallimis jagi mielde.
I lys av det som ble sagt innledningsvis om utviklingen for virkeområdet for den kongelige resolusjonen av 1848, er det som forventet at Nord-Hålogaland har størst andel og Nidaros lavest andel av menigheter som bruker noe samisk i de tre nordligste bispedømmene.	Dat mii muitaluvvui álggus gonagaslaš cealkámuša 1848 doaibmaguovlluid ovdáneami ektui, de vurdojuvvo ahte Davvi-Hålogalánddas lea eanemus ja Nidarosas fas unnimus searvegottit main lea veahá ge sámegiella dan golmma davimus bismagottiin.
Det som kanskje er noe overraskende er at økningen i antallet menigheter som tar bruk samisk er omtrent lik i alle bispedømmer.	Dat mii soaitá veahá leat imaštahtti lea go searvegottiid lohku mat sámegiela váldet atnui, lea measta seamma ollu buot bismagottiin.
7.3.2 Omfang av gudstjenester med innslag på samisk gjennom året – prostinivå	7.3.2 Ipmilbálvalusaid hivvodat main sámegiella lei oassin jagi mielde – proavássuohkanadásis
Fra å ha sett på utbredelsen av bruken av samisk, skal vi nå se nærmere på omfang av gudstjenester (altså antall) med innslag på samisk i de tre nordligste bispedømmene.	Go lea geahččan man viidát sámegiella geavahuvvo ipmilbálvalusain, de galgat dál geahččat ipmilbálvalusaid hivvodaga (namalassii logu) main lei sámegielat oassi dan golmma davimus bismagottis.
Det er generelt svært beskjedne tall.	Dat leat obbalaččat unna logožat.
For å få et visst volum er det derfor hensiktmessig å synliggjøre tallene på prostinivå.	Go galgat oažžut dihto hivvodaga, de fertet ulbmillaččat čájehit loguid provássuohkaniid dásis.
Det gjør det også mulig å sammenlikne utviklingstrekk bispedømmene i mellom.	Dat dahká maid vejolažžan buohtastahttit ovdánanmearkkaid gaskal bismagottiid.
Det er viktig å påpeke at det i flertallet av tilfellene er et mindretall av menighetene i et prosti som bruker noe samisk.	Lea maid mávssolaš čujuhit ahte eanetlohku dilálašvuođain, de lea unnitlohku searvegottiin ovtta proavássuohkanis, mii geavaha veaháge
Selv i prostier med et større antall gudstjenester skyldes volumet ofte at enkeltmenigheter bryter mønsteret med ingen eller bare 1-2 gudstjenester i året med samiske innslag.	Vel proavássuohkaniin gos leat eambbo ipmilbálvalusat, de lea hivvodaga sivva go muhtin searvegottiin ii leat obage dahje lea dušše okta ipmilbálvalus jahkái, gos sámegiella gullo.
De enkeltmenighetene som skiller seg positivt omtales særskilt nedenfor under punktet 7.3.3.	Dat ovttaskas searvegotti main lea positiivvalaš erohus, daid birra muitaluvvo sierra vuollelis 7.3.2 čuoggás.
I de tre nordligste bispedømmene er det i alt 29 prostier.	Dan golmma davimus bismagottis leat oktiibuot 29 provássuohkana.
12 ligger i Nidaros bispedømme, 8 i Sør-Hålogaland bispedømme og 9 i Nord-Hålogaland bispedømme.	12 leat Nidarosas, 8 Lulli- Hålogalánddas ja 9 Davvi-Hålogalánddas. Diagrámmas vuollelis (govus 7.3) čájeha man ollu
Diagrammet nedenfor (Figur 7.3) visualiserer omfang av gudstjenester med samisk språk i 2012 og 2014. Vi kan dele prostiene i fire grupper basert på tallene for 2014: (a) 6 prostier – 5 fra Nidaros og 1 fra SørHålogaland – hadde ingenting å melde.	2012 ja 2014 leat ipmilbálvalusat leamaš main oassi lea sámegiella. Mii sáhttit juohkit proavássuohkaniid njealji jovkui 2014 loguid ektui: A 6 proavássuohkana – 5 Nidarosas ja 1 Lulli-Hålogalánddas – ii lean mihkkege dieđihit.
Disse er utelatt i diagrammet.	eai leat mielde diagrámmas.
(b) 13 prostier rapporterer mellom 1 og 11 gudstjenester med innslag på samisk.	B 13 proavássuohkana dieđihit 1 ja 11 ipmilbálvalusa sámegielat osiin.
(c) 9 prostier utgjør et mellomskikt med 28-86 gudstjenester med innslag på samisk.	C 9 proavássuohkanis leat gaskal 28-86 ipmilbálvalusa sámegielat osiin.
(d) Ett prosti, Indre Finnmark prosti, er i en kategori for seg selv med 305 gudstjenester i 2014 med bruk av samisk språk, og da er Guovdageaidnu / Kautokeino ikke med i tallene.	D Okta proavássuohkan, Sis-Finnmárku, lea sierralágan kategoriija, gos 2014 leat 305 ipmilbálvalusa sámegielat osiin, ja de ii leat Guovdageaidnu/Kautokeino mielde loguin.
gudstjenester med bruk av samisk språk i Den norske kirke ble holdt her i 2014. Med Guovdageaidnu / Kautokeino ville andelen antakelig vært omkring 40 %.	Birrasiid okta goalmmádasoassi buot Norgga girku ipmilbálvalusain, main lei sámegielat oassi, dollui 2014 dáppe. Oktan Guovdageainnuin/Kautokeino, de livčče lohku leamaš birrasiid 40 %.
I diagrammet er prostiene satt opp i en rekkefølge som noenlunde tilsvarer geografien fra nord til sør.	Diagrámmas leat proavássuohkanat biddjon maŋŋálaga, mii muhtin muddui vástida geografiijai davvin lulás.
Prostiene Varanger til og med Trondenes tilhører Nord-Hålogaland bispedømme.	Proavássuohkanat Várjjat ja Trondenes gullaba Davvi-Hålogalándda bismagoddái.
Prostiene Vesterålen til og med Indre Helgeland tilhører Sør-Hålogaland.	Proavássuohkanat Viestterállasis gitta Siskkit Helgelándii gullet fas Lulli- Hålogalándii.
Prostiene Namdal til og med Gauldal tilhører Nidaros bispedømme.	Proavássuohkanat Namdalas gitta Gauldalii gullet Nidarosa bismagottiide.
Figur 7.3 Prostier i Nidaros, Sør-Hålogaland og Nord-Hålogaland med gudstjenester med bruk av samisk 2012 - 2014 Indre Finnmark prosti står som nevnt i en særstilling, også som det eneste prostiet i Den norske kirke hvor alle menigheter er en del av forvaltningsområdet for samisk språk.	Govus 7.3 Proavássuohkanat Nidarosas, Lulli-Hålogalánddas ja Davvi-Hålogalánddas main ipmilbálvalusain lei sámegiella 2012-2014 Sis-Finnmárku lea proavássuohkan mii lea earenoamáš, ja lea maiddái dat áidna proavássuohkan Norgga girkus gos buot searvegottit leat sámegiela hálddašanguovllus.
Det gjør det litt vanskelig å sammenlikne dette prostiet med andre prostier.	Diet dahká váttisin buohtastahttit dán proavássuohkana eará proavássuohkaniiguin.
Om man imidlertid holder Indre Finnmark prosti utenfor og sammenlikner de resterende prostiene blir situasjonen i de tre bispedømmene relativ sammenliknbar.	Jus doalaha Sis- Finnmárkku sierra ja buohtastahttá daid eará proavássuohkaniid, de lea dilli dan golmma bismagottis dakkár maid sáhttá buohtastahttit.
Alle tre bispedømmer står da igjen med 2-3 menigheter i forvaltningsområdet for samisk språk: Nord-Hålogaland 2 (Gáivuotna / Kåfjord i NordTroms prosti og Loabát / Lavangen i Indre Troms prosti), Sør-Hålogaland 3 (alle i Divtasvuona suohkan / Tysfjord kommune i Ofoten prosti), og Nidaros 2 (Snåase / Snåsa i Nord-Innherad prosti og Raarvihke / Røyrvik i Namdal prosti).	Buot golmma bismagottis leat guokte golbma searvegotti mat gullet sámegiela hálddašanguvlui: Davvi-Hålogalánda 2 (Gáivuotna Davvi- Tromssa proavássuohkanis ja Loabát/Lavangen Siskkit Tromssa proavássuohkanis), Lulli- Hålogalánda 3 (buohkat Divttasvuona suohkanis/Tysfjord kommune Ofuohta proavássuohkanis, ja Nidarosas 2 (Snåase/Snåsa Davvi-Innherad proavássuohkanis ja Raavrhvijhke/Røyrvik Namdal proavássuohkanis).
Når man med dette utgangspunktet sammenlikner prostiene i de tre bispedømmene, finner man også noen overraskende utviklingstrekk.	Go dieinna vuolggasajiin buohtastahttá proavássuohkaniid, de gávdná muhtin hirpmáhuhtti ovdánanmearkkaid.
Når Indre Finnmark holdes utenfor var Nidaros det bispedømmet som i 2014 hadde flest gudstjenester med innslag på samisk. Av de 8 prostiene som da står med flest gudstjenester – dvs. mellom 28 og 86 gudstjenester i året med noe samisk – tilhører hele 4 prostier Nidaros.	Go Sis-Finnmárku ii leat mielde loguin, de lei Nidarosa bismagottis, gos eanemus dollojedje ipmilbálvalusat main lei sámegielat oassi 2014. Dan 8 proavássuohkanis main de leat eanemus ipmilbálvalusat – namalassii gaskal 28 ja 86 ipmilbálvalusa oktan sámegielat osiin jahkái – de gullet olles 4 proavássuohkana Nidarosii.
Gjennomsnittlig antall gudstjenester med innslag av samisk i disse 4 prostiene er 60,2. Begge prostier i Nidaros med en menighet i forvaltningsområdet for samisk språk er blant disse (Raarvihke / Røyrvik i Namdal prosti og Snåase / Snåsa i Nord-Innherad prosti).	Gaskamearálaš ipmilbálvalusaid lohku, main sámegiella geavahuvvui dan 4 proavássuohkanis lea 60,2. Goappaš proavássuohkana Nidarosas gullet daidda, main lea searvegoddi mii gullá sámegielat hálddašanguvlui (Raavrhvijhke /Røyrvik Namdal proavássuohkanis ja Snåase/Snåsa Davvi-Innherad proavássuohkan).
I Sør-Hålogaland tilhører 2 av prostiene denne kategorien (28-86 gudstjenester i året med innslag på samisk) med 83 som gjennomsnittlig antall gudstjenester med innslag på samisk.	Lulli-Hålogalándii gullet 2 proavássuohkana dan kategoriijai (28-86 ipmilbálvalusa jahkái sámegielat osiin) main lea 83 gaskamearálašlohku ipmilbálvalusain main lei sámegielat oassi.
De tre menighetene i forvaltningsområdet for samisk språk (lulesamisk), alle i Divtasvuona suohkan / Tysfjord kommune, er representert her med Ofoten prosti.	Dat golbma searvegotti sámegiela hálddašanguovllus (julevsámegillii), leat buohkat Divttasvuona suohkanis/Tysfjord kommune, ja dat ovddastit dás Ofuohta proavássuohkana.
Nord-Hålogaland bispedømme har, når Indre Finnmark holdes utenom, 2 prostier blant prostiene med flest gudstjenester med innslag på samisk språk.	Davvi-Hålogalándda bismagottis leat, go Sis-Finnmárku ii leat mielde, 2 proavássuohkana dain proavássuohkaniin main ledje eanemus ipmilbálvalusat sámegielat osiin.
Gjennomsnittet her er på 52 gudstjenester i året med innslag på samisk, altså lavere enn for de nevnte prostiene fra Nidaros og Sør-Hålogaland.	Gaskamearálaččat dás lea 52 ipmilbálvalusa jahkái sámegielat osiin, namalassii unnit go dat namuhuvvon proavássuohkana Nidarosas ja Lulli-Hålogalánddas.
I utgangspunktet er det overraskende at Nord-Hålogaland ligger såpass lavt. Særlig fordi ingen av de resterende 2 prostiene i Nord-Hålogaland med menigheter i forvaltningsområdet for samisk språk (Nord-Troms prosti med Gáivuotna / Kåfjord menighet og Indre Troms prosti med Loabát / Lavangen menighet) er blant prostiene med 28-86 gudstjenestere i året med innslag på samisk.	Álgoálggus lei hirpmástuhtti go Davvi- Hålogalánddas lei nu vuollegis lohku, go ii goabbáge dan 2 proavássuohkanis Davvi- Hålogalánddas searvegottiin, mat gullet sámegiela hálddašanguvlui (Davvi-Tromssa proavássuohkanis Gáivuotna/Kåfjord searvegoddi ja Siskkit Tromssa proavássuohkanis Loabát/Lavangen searvegoddi), leat oassin dain proavássuohkaniin, main ledje 28-86 ipmilbálvalusa jahkái main sámegiella lei oassin.
Det kan være være interessant å gjøre noen refleksjoner i lys av utviklingen for virkeområdet for den kongelige resolusjonen av 1848 omtalt tidligere.	Sáhttá leat beroštahtti guorahallat movt ovdáneapmi gonagaslaš cealkámuša 1848 doaibmaguovllus lea leamaš.
Da er det for eksempel ikke overraskende at bruken av samisk er så sterk i Indre Finnmark prosti.	De ii leat ovdamearkka dihte nu imaš ahte sámegiella lea nu nanus Sis-Finnmárkku proavássuohkanis.
Menighetene her var de eneste i Den norske kirke hvor det var en kontinuitet i bruk av samisk språk i gudstjenestelivet gjennom hele fornorskningstiden.	Searvegottiin dáppe lea dat áidna sadji Norgga girkus gos lea leamaš sámegiella čađa gaskka ipmilbálvaluseallimis olles dáruiduhttin áigodaga.
Det som er mer overraskende i lys av utviklingen for virkeområdet for den kongelige resolusjonen, er snarere at de områdene som sist ble faset ut av virkeområdet for bestemmelsen, dvs. kysten av Finnmark og mye av Troms, i dag er blant prostiene som har aller lavest andel av samisk i gudstjenestelivet om man ser de tre bispedømmene under ett.	Dat mii lea eambbo hirpmástuhtti doaibmaguovllu ovdáneamis dan gonagaslaš cealkámušas, lea ahte dat guovllut mat maŋemus sihkastuvvo doaibmaguovllu njuolggadusain, nugo Finnmárkku rittus ja ollu Tromssas, dain proavássuohkaniin leat dat main lea buot unnimus oassi sámegiella ipmilbálvalusain, jus geahččá dan golbma bismagotti oktan.
Dette skyldes neppe at andelen samiskættet befolkning er særlig lav i dette området.	Iige dáidde gal sivva leat ahte dán guovllus leat unnán sámi sogalaččat.
Det kan her være interessant å bruke fordelingen av innmeldte i Sametingets valgmanntall som indikasjon.	Dás sáhtášii leat beroštahtti geavahit vuođđun juogu, dan ektui geat leat dieđihan iežaset Sámedikki jienastuslogu.
Ikke fordi antall innmeldte i Sametingets valgmanntallet tilsvarer antall samer i Norge – det reelle tallet vil antakelig være flere ganger høyere – men fordi den geografiske fordelingen av innmeldte i manntallet antakelig er en brukbar indikasjon på hvordan den samiske befolkningen generelt fordeler seg geografisk.	Ii dan dihte gal ahte sii geat leat dieđihan iežaset sámi jienastuslohkui leat dan mađe go leat sápmelaččat Norggas – dat duođalaš lohku livčče lean máŋgga geardái eambbo - muhto go dat geográfalaš juohku sis, geat leat dieđihan iežaset sámi jienastuslohkui, jáhkkimis lea dohkkehahtti mearka dasa movt sámi álbmot obbalaččat juohkása geográfalaččat.
Figur 7.4 Geografisk fordeling av innmeldte i Sametingets valgmanntall	Govus 7.4 Geográfalaš juohku sis geat leat dieđihan iežaset Sámedikki
Kartet til venstre, hentet fra SSBs utgivelse Samisk statistikk 2014 - Sámi statistihkka 2014 (Slaastad 2014:23), visualiserer innmeldte i Sametingets valgmanntall fordelt på kommuner.	Kárta gurutbealde, mii lea vižžon SGD Samisk statistikk 2014 – Sámi statistihkka (Slaastad 2014: 23), mii čájeha man oallugat leat dieđihan Sámedikki jienastuslohkui, juhkkon suohkaniid mielde.
Her ser man at noen av kommunene med størst andel innmeldte nettopp finnes i prostiene som grenser til Indre Finnmark prosti.	Dás oaidnit ahte muhtin suohkaniin, main lea stuora oassi dieđihuvvon jienastuslohkui, leat juste proavássuohkaniin mat leat Sis- Finnmárkku provássuohkana lagamus ránnját.
Om man ser på statistikken om bruken av samisk språk i gudstjenestelivet (Figur 7.3), ser man imidlertid at disse prostiene er blant prostiene i Nidaros, Sør-Hålogaland og Nord-Hålogaland bispedømmer med lavest omfang av gudstjenester med innslag på samisk.	Jus geahččá statistihkas man ollu sámegiella geavahuvvo ipmilbálvalusain (govus 7.3), de oaidná ahte dát proavássuohkanat leat proavássuohkaniin Nidarosas, Lulli-Hålogalánddas ja Davvi- Hålogalánddas main lea unnimus hivvodat ipmilbálvalusat sámegielat osiin.
Det er nærliggende å anta at stigmaet og usynliggjøringen som fornorskningen skapte i disse områdene, fortsatt virker inn på menighetenes evne og vilje til å inkludere det samiske i gudstjenestelivet.	Lea jáhkehahtti ahte vuolitvuođadovdu ja oaidnemeahttunvuohta, maid dáruiduhttin dagahii dáin guovlluin, lea ain váikkuheame searvegottiid návccaide ja dáhttui fátmmastit sámegiela mielde
Nord-Troms prosti, som har en menighet i forvaltningsområdet for samisk språk, var i 2014 registrert med 11 gudstjenester med innslag av samisk språk.	Davvi Tromssa proavássuohkan, mas lea okta searvegoddi sámegiela hálddašanguovllus, lea 2014 registrerejuvvon 11 ipmilbálvalusa, main lei sámegielat oassi.
De resterende 12 prostiene med innslag på samisk i de tre nordligste bispedømmene har registrert 1 - 5 gudstjenester i løpet av 2014. 3 av disse tilhører Nidaros, 5 Sør-Hålogaland og 4 av prostiene tilhører NordHålogaland.	Dat 12 eará proavássuohkana dan golmma davimus bismagottis leat 2014 registrerejuvvon 1-5 ipmilbálvalusain main sámegiella lei oassin. 3 dain gullet Nidarosii, 5 Lulli-Hålogalándii ja 4 ges Davvi-Hålogalándii.
Det er påfallende at et prosti med en meninghet i forvaltningsområdet for samisk språk (Indre Troms prosti) er representert blant disse prostiene.	Lea mearkkašahtti ahte okta proavássuohkan, mas searvegoddi gullá sámegiela hálddašanguvlui (Siskkit Tromssa proavássuohkan), ovddasta proavássuohkana mas leat nu unnán sámegiela logut.
Her er det vanskelig å se at forvaltningsområdet for samisk språk har fått noen konsekvens for gudstjenestelivet.	Dás lea váttis oaidnit ahte sámegiela hálddašanguovllus lea leamaš makkárge váikkuhus ipmilbálvaluseallimii.
7.3.3 Omfang av gudstjenester med innslag på samisk gjennom året – menighetsnivå	7.3.3 Ipmilbálvalusaid hivvodat, main lea sámegielat oassi jagi mielde– searvegottiiddássi
Ovenfor er omfanget av gudstjenester med innslag på samisk synliggjort på prostinivå.	Dás badjelis lea ipmilbálvalusaid hivvodat, main lea sámegielat oassi čalmmustahtton proavássuohkaniid dásis.
I fortsettelsen rettes fokus mot menighetsnivået.	Dás galgat geahččat searvegottiid dássái.
Mens de fleste menighetene som rapporterer bruk av samisk i gudstjenestelivet kun har brukt samisk i 1 eller 2 gudstjenester gjennom året, er det et fåtall menigheter som skaper de store utslagene i statistikken med hensyn til antall gudstjenester med innslag på samisk.	Seammás go dat eanas searvegottit dieđihit ahte sis lea sámegielat oassi ipmilbálvalusas, de lea sis leamaš sámegiella ipmilbálvalusas dušše oktii dahje guktii jahkái, ja leat dušše moadde searvegotti mat dagahit daid stuorit loguid statistihkkii.
Det er interessant å merke seg at de aller fleste av disse menighetene har økt antallet gudstjenester med samiske innslag betydelig fra 2012 til 2014. Tabellen nedenfor (Tabell 7.1) synliggjør hvilke menigheter dette handler om og hvilket samisk språk disse bruker på fast basis i gudstjenestelivet.	Lea beroštahtti mearkkašit ahte eanas dain searvegottiin lea lassánan sámegielat oassi ipmilbálvalusas 2012 rájes 2014 rádjái. Tabealla vuollelis (tabealla 7.1) čájeha makkár searvegottiin lea sáhka, ja makkár sámegiella dain lea fásta ipmilbálvaluseallimis.
Da tallene for Indre Finnmark prosti kommenteres særskilt under punkt 7.3.5 nedenfor, holdes de utenfor her.	Go logut Sis-Finnmárkku proavássuohkanis kommenterejuvvojit sierra 7.3.5.čuoggás, de eai namuhuvvo daid birra dál.
Tabellen ovenfor viser at det i den aktuelle perioden er særlig menigheter i det sørsamiske språkområdet som fremviser positiv utvikling med hensyn til å øke omfanget av gudstjenester med innslag på samisk (sørsamisk).	Lullisámegiella Tabealla badjelis čájeha ahte dien áigodagas leat earenoamážiid lullisámi giellaguovllu searvegottit, mat čájehit positiivvalaš ovdáneami dasa ahte lasihit sámegielat oasi ipmilbálvalusaide (lullisámegillii).
Med tanke på at sørsamisk er det mest truede av de tre offisielle samiske språkene i Norge, er dette en veldig gledelig utvikling.	Go jurddaša ahte lullisámegiella lea dat eanemus áitojuvvon giella dan golmma almmolaš sámegielain Norggas, de lea dat ilolaš ovdáneapmi.
Antallet menigheter som melder om innslag på sørsamisk i gudstjenesten på regulær basis har økt fra 5 menigheter i 2012 til 12 menigheter i 2014. Antallet gudstjenester pr. år med innslag på sørsamisk i disse 12 menighetene er økt fra 128 gudstjenester i 2012 til 350 i 2014. Menighetene fordeler seg relativt jevnt over hele det sørsamiske språkområdet i begge bispedømmer (9 i Nidaros og 3 i Sør-Hålogaland).	Searvegottiid lohku, mat leat dieđihan alddiineaset leamaš sámegielat oasi ipmilbálvalusas virolaš vuođus, leat lassánan viđa searvegottis guoktenuppelohkái searvegoddái 2012 rájes 2014 rádjái. Ipmilbálvalusaid lohku, main sámegiella lea leamaš oassin, leat lassánan 128 ipmilbálvalusas 2012 gitta 350 ipmilbálvalussii 2014. Searvegottit leat jeavddalaččat juohkásan miehtá lullisámi giellaguovllu goappaš daid bismagottiin (ovcci Nidarosas ja golbma Lulli- Hålogalánddas).
At Nidaros domkirke (Nidarosdomen) er blant disse menighetene er kanskje den største overraskelsen, og har stor symbolverdi.	Go Nidaros duopmogirku (Nidarosdomen) lea daid searvegottiid gaskkas, de lea gánske dat stuorimus imáš, ja das lea stuora symbolalašárvu.
Her meldes det at innslag på sørsamisk er innført ved alle gudstjenester, uansett om det er soknepresten, domprosten, biskopen eller preses som forretter.	Dáppe dieđihuvvo ahte lullisámegielat oassi lea mielde buot ipmilbálvalusain, leažžá dál suohkanbáhppa, duopmoproavás, bisma dahje preses gii sárdnida.
Dette var for øvrig menigheten i Den norske kirke med klart flest til stede på gudstjenester med innslag på samisk gjennom hele året i 2014 (19 614 personer).	Dat lei maid dat searvegoddi Norgga girkus, gos ledje buot eanemus olbmo ipmilbálvalusain, gos sámegiella lei oassin 2014 (19 614 olbmo).
Tall fra Saemien Åålmege, den samiske menigheten i sørsamisk språkområde som ble opprettet som prøveordning fra 2009 og permanentisert i 2015, er ikke meldt særskilt inn for 2014. Dette er en samisk kategorialmenighet som dekker hele det sørsamiske området.	Logut Saemien Åålmeges, sámi searvegoddi lullisámi giellaguovllus, mii ásahuvvui geahččalanortnegiin 2009 ja mii šattai bissovažžan 2015, eai leat dieđihuvvon sierra 2014. Dát lea sámi kategoriijasearvegoddi, mii gokčá olles lullisámi guovllu.
Det er mulig at flere av gudstjenestene som er holdt i regi av Saemien Åålmege er ført i dagsregisteret i soknekirker tilhørende lokale menigheter, og derfor inngår i tallene ovenfor, men det er også sannsynlig at i alle fall et fåtall gudstjenester ikke inngår, som f.eks. utendørsgudstjenester.	Lea vejolaš ahte máŋga ipmilbálvalusa maid Saemien Åålmege lea doallan, leat čállojuvvon beaiveregistarii suohkangirkuide, mat gullet báikkálaš searvegottiide, ja danne leat mielde dain loguin mat dás badjelis leat almmuhuvvon. Lea maiddái jáhkehahtti ahte soames ipmilbálvalusat eai leat dain mielde, nugo olgoipmilbálvalusat.
Uavhengig av om gudstjenestene i regi av Saemien Åålmege inngår i tallene over eller ikke, kan tallene tyde på at Nidaros bispedømmes arbeid med å styrke sørsamisk kirkeliv gjennom etableringen av Saemien Åålmege også har bidratt til å løfte bevisstheten om det sørsamiske i kirkelivet generelt.	Beroškeahttá leat go logut mielde vai eai, maid Saemien Åålmege lea lágidan, de sáhttet goit logut čájehit ahte Nidaros bismagoddi lea nannen lullisámi girkoeallima, go leat ásahan Saemien Åålmege, ja leat maid leamaš veahkkin lokteme dihtomielalašvuođa lullisápmelaččaid girkolašeallimii obbalaččat.
Mens antall gudstjenester med bruk av lulesamisk har gått noe ned fra 2012 til 2014 i de tre menighetene i Divtasvuodna/Tysfjord, har de to menighetene i Hamarøy/Hábmer gått fra ingen rapporterte gudstjenester med bruk av samisk til bruk av lulesamisk som fast ordning.	Julevsámegiella Vaikko julevsámegielat oassi ipmilbálvalusain lea njiedjan 2012 rájes 2014 rádjái dan golmma searvegottis Divttasvuonas/Tysfjord, deleat dat guoktesearvegotti Hamarøy/Hábmerisrievdan ii ovttage sámegielat oasis fásta ortnegii geavahit julevsámegiela ipmilbálvalusas. Julevsámegielat oassi lea eará sániiguin šaddan dábálaš ortnegiin viđa searvegottis 2014, mii
Innslag på lulesamisk er med andre ord brukt som tilnærmet normalordning i 5 menigheter i 2014 mot 3 menigheter i 2012. I disse 5 menighetene er det holdt til sammen 84 gudstjenester med bruk av lulesamisk i 2014 mot 56 i 2012.	Dáin searvegottiin leat 2014 dollon oktiibuot 84 ipmilbálvalusa, maid sámegiella lei oassin. 2012 lei dát lohku 56. Lullisámi giellaguovllu ektui lea ovdáneapmi julevsámegiela geavahit ipmilbálvalusas fásta vuođus guovtti suohkanii čáhkkejuvvon, mat leat julevsámegiela váldoguovllut Norggas.
Det lulesamiske området er imidlertid større enn dette.	Julevsámi guovlu lea goitge stuorit go dát.
I motsetning til i Nidaros og NordHålogaland bispedømmer brukes ikke lulesamisk på fast basis i domkirken i Bodø.	Erohus Nidarosa ja Davvi-Hålogalándda bismagottiin, de ii gullo julevsámegiella fásta Bådåddjo duopmogirkus.
Det ville antakelig hatt betydning for utviklingen for lulesamisk språk i bispedømmet som helhet om domkirkemenigheten gikk foran her.	Dás livčče árvideamis leamaš stuora mearkkašupmi julevsámegillii obbalaččat bismagottis, jus duopmogirkosearvegoddi livčče láidesteaddjindánoktavuođas.
Holder vi menighetene i Indre Finnmark prosti utenfor, er det Tromsø domkirke, de 3 menighetene i Skånland kommune, og i noen grad Alta menighet som skiller seg positivt ut av menighetene i det nordsamiske språkområdet.	Davvisámegiella Jus doalahit Sis-Finnmárkku searvegottiid olggobealde, de lea Tromssa duopmogirku, dat golbma searvegotti Skánit suohkanis, ja veaháš vel Álttá searvegoddi, mat positiivvalaččat earuhit davvisámegielat giellaguovllu.
I sum representerer disse 5 menighetene 150 gudstjenester med innslag av samisk i 2014. Det er 75 % av alle innrapporterte gudstjenester med innslag av nordsamisk i Nord-Hålogaland når Indre Finnmark prosti holdes utenfor.	Oktiibuot ovddastit diet vihtta searvegotti 150 ipmilbálvalusa, main sámegiella lei oassin 2014. Dat leat 75% buot dieđihuvvon ipmilbálvalusain, main davvisámegiella gullui Davvi-Hålogalánddas, go Sis-Finnmárku lea olggobealde.
Med de 6 menighetene i Indre Finnmark prosti, er det i 2014 10 menigheter i det nordsamiske språkområdet som har innslag på samisk mer eller mindre fast i gudstjenesten.	Dan guđa searvegottis Sis-Finnmárkku proavássuohkanis leat 2014 logi searvegotti davvisámegiela giellaguovllus, main sámegiella lea fásta ipmilbálvalusas.
(Situasjonen i Indre Finnmark prosti får særlig omtale under punkt 7.3.5) Alta menighet kommer i tillegg til disse med ca. ¼ av gudstjenestene med innslag på samisk.	(Sis-Finnmárkku proavássuohkana dili birra muitaluvvo eambbo 7.3.5). Álttá searvegoddi boahtá lassin dáidda sullii njealjádasosiin ipmilbálvalusain, mainleisámegielat oassi.
I 2014 var Domkirken menighet i Tromsø nummer to i landet med hensyn til antall tilstede på gudstjenester med samiske innslag (9529 til stede).	2014 lei Tromssa Duopmogirku searvegoddi nubbin riikkas, gos ledje eanemus olbmo ipmilbálvalusain, main lei sámegielat oassi (9529 olbmo).
Det meldes at menigheten innførte fast innslag på samisk i løpet av 2011. Menighetene i Skånland kommune har endret praksis i perioden fra å unntaksvis ha innslag på nordsamisk til å ha det som fast ordning.	Dieđihuvvo ahte searvegoddi álggi fásta sámegielat osiin 2011. Skánit searvegottit leat rievdadan doaibmama áigodagas, gos álggos eai obage lean sámegielat oasit ipmilbálvalusas ja dál lea sámegielat oassi šaddan fásta ortnegiin.
Alta menighet har ikke innslag på samisk som fast ordning, men har økt andelen betydelig.	Álttá searvegottis gal ii leat sámegielat oassi fásta ortnet ipmilbálvalusas, muhto leat mearkkašahttiollulasihan.
De hovedsakelig positive utviklingstrekkene som statistikken indikerer så langt, understøttes av etatsstatistikken basert på bispedømmenes rapportering til departementet i januar 2015 (jf. Tabell 7.2).	7.3.4 Ovdánansárgát ossodatstatistihkačuovggas Ossodatstatistihkka mii lea vuođđuduvvon bismagotti raporteremis departementii ođđajagimánu 2015, doarju daid eanas positiiva ovdánemiid maid dássážii leat vuohttán statistihkas (vrd. tabealla 7.2).
Her har Nord-Hålogaland, Sør-Hålogaland, Nidaros og Hamar bispedømmer, med utgangspunkt i resultatindikatorer nedsatt av Den norske kirke, rapportert på (1) antall menigheter med samisk språk innarbeidet i lokal grunnordning for gudstjenesten og (2) antall menigheter med samisk språk og kultur innarbeidet i lokal trosopplæringsplan.	Das leat raporteren Davvi-Hålogalánda, Lulli-Hålogalánda, Nidaros ja Hamar bismagottit galle searvegotti leat main lea sámegiella siskkilduvvon báikkálaš ipmilbálvalusaid vuođđoortnegii, ja galle searvegotti leat main lea sámegiella ja kultuvra siskkilduvvon báikkálaš oskuoahppoplánii. Dieid bismagottiid raporteremii leat vuođđun boađusindikáhtorat maid Norgga girku lea bidjan.
Etatsstatistikken viser her en positiv tendens.	Ossodatstatistihkka čájeha positiiva tendeanssa.
Antallet menigheter som har inkludert samisk språk i lokal ordning for gudstjenesten var økt fra 27 menigheter i 2013 til 47 menigheter i 2014. Tilsvarende var antall menigheter som hadde innarbeidet samisk språk og kultur i lokal trosopplæringsplan økt fra 15 i 2013 til 26 i 2014. Den klare økningen i gudstjenestestatistikken for 2014 med hensyn til antall menigheter og antall gudstjenester med innslag av samisk språk, ser altså ut til å ha sammenheng med reelle strategiske språkvalg i menighetene nedfelt i lokale planer.	báikkálaš ipmilbálvalusaid ortnegii, lassánii 27 searvegottis 2013 rájes 47 searvegoddái 2014. Lohku galle searvegotti ledje sisafievrridan sámegiela ja kultuvrra báikkálaš oskuoahpahussii, lassánii 15:s jagi 2013 rájes 26:i jagi 2014 rádjái. Čielga lassáneapmi 2014 ipmilbálvalusstatistihkas das galli searvegottis ja galli ipmilbálvalusas lea oassi sámegillii, orru gitta das makkár duohta strategalaš giellaválljejupmi lea biddjon searvegottiid báikkálaš plánaide.
Vi kan på grunnlag av etatsstatistikken anta at 63,5 % av de 74 menighetene i Nidaros, Sør-Hålogaland og Nord-Hålogaland bispedømmer som i 2014 hadde gudstjenester med innslag på samisk, gjorde dette på basis av vedtak fattet i menighetsrådet.	Mii sáhttit ossodatstatistihka vuođul dadjat ahte 63,5 % dain 74 searvegottiin mat leat Nidaros, Lulli-Hålogalándda ja Davvi-Hålogalándda bismagottiin ja main 2014 lei ipmilbálvalus sámi sisdoaluin, dahke dan searvegotteráđi mearrádusa vuođul.
7.3.5 Samisk språkbruksnivå i den enkelte gudstjeneste med vekt på forvaltningsområdet for samisk språk	7.3.5 Sámegielagiellageavahandássi ovttaskas ipmilbálvalusas - deaddu sámegiela hálddašanguovllus
Så langt har utbredelsen og omfanget av gudstjenester med innslag på samisk blitt beskrevet.	Dássážii leat čilgen lávdama ja hivvodaga ipmilbálvalusain main lea leamaš sámi oassi.
Å sette søkelys kun på dette vil imidlertid gi et alt for positivt bilde av statusen for samisk språk i gudstjenestelivet i Den norske kirke.	Jus geahččá dušše dan, de gártá menddo positiiva govva sámegiela stáhtusis Norgga girku ipmilbálvalusain.
Grunnen er at det store flertallet av gudstjenestene i statistikkmaterialet med innslag på samisk har brukt samisk språk i et svært lite omfang i den enkelte gudstjeneste.	Sivva dasa lea go stuora eanetlohku statistihkkamateriála ipmilbálvalusain main lea sámi oassi, leat geavahan hui unna hivvodagaža sámegiela ovttaskas ipmilbálvalusain.
Regjeringens Handlingsplan for samiske språk (2009) har analytiske perspektiver som kan bidra med en mer nyansert fortolkning av statistikkmaterialet.	Ráđđehusa Sámegiela doaibmaplánas (2009) leat analyhtalaš perspektiivvat mat sáhttet addit máŋggabealatbut dulkojumi statistihkkamateriálas.
Handlingsplanen formulerer tre hovedområder ut fra tre nøkkelord: (1) lære handler om målrettet samiskopplæring, (2) bruke handler om økt bruk av samisk på flest mulig arenaer, og (3) se handler om synliggjøring av samisk språk i det offentlige rom.	Doaibmaplána hámuha golbma váldosuorggi golmma čoavddasánis: oahppu mearkkašumiin ulbmillaš sámegieloahpu, geavahit sátnái leat bidjan mearkkašumi lasihit sámegiela geavaheami eanemus lági mielde arenain, ja oaidnit sátni mearkkašumiin dahkat sámegiela oainnusin almmolašvuođas.
Det er særlig forskjellen på se- og bruke -perspektivet som åpner for en mer nyansert lesning av den kirkelige statistikken. Se -perspektivet handler først og fremst om bidra til å øke verdien og statusen til samisk språk gjennom synliggjøring av samisk på offentlige arenaer.	geahččat - ja geavahit -perspektiivvain addá vejolašvuođa dán girkolaš statistihka lohkat máŋggabealálaččabut. Oaidnit -perspektiivva sisdoallu lea vuosttažettiin oččodit sámegillii lassi árvvu ja stáhtusa dan
Verdien av dette skal ikke undervurderes da det innebærer viktig støtte til samiske språkbrukere og det samiske språksamfunnet.	oainnusin dahkama bokte almmolaš arenain. Dan árvvu ii galgga unnášit, go dat mielddisbuktá dehálaš doarjaga sámegiela geavaheddjiide ja sámegiela giellaservodahkii.
Bruke- perspektivet handler imidlertid om noe mer, nemlig å skape reelle bruksarenaer for samisk språk.	Geavahit- perspektiiva sisdoallá eanet, namalassii ráhkadit duohta geavahanarenaid sámegillii.
Anvendt på temaet i denne artikkelen handler dette om i hvilken grad samisk blir et bruksspråk i gudstjenestelivet, dvs. i hvilken grad den enkelte gudstjeneste fremstår som en gudstjenestefeiring på samisk.	Nu go dat lea dán artihkkala temá ektui geavahuvvon, de lea das sáhka man muddui sámegiella lea geavahusgiella ipmilbálvalusain, dat mearkkaša man muddui guhtege ipmilbálvalus lea sámegielat ipmilbálvalusmeassu.
De positive trendene som er påvist i statistikkmaterialet så langt handler først og fremst om se bruke -perspektiv?	Dat positiiva treanddat mat vuhttojit statistihkkamateriálas dássážii, leat vuosttažettiin oaidnit - perspektiivvas.
Det særskilte statistikkskjemaet som det har vært rapportert på i de tre nordligste bispedømmene har indikatorer som fanger opp dette.	Muhto mii lea sámegiela stáhtus geavahit -perspektiivvas? Dat erenoamáš statihkkaskovvi man bokte lea raporterejuvvon golmma davimus bismagottiin, leat indikáhtorat mat čájehit dan.
Nedenfor gjengis utdrag av skjemaet og Skjemaet viser at menighetene har rapportert på to sett parametere som indikerer samisk språkbruksnivå ved enkeltgudstjenester i henholdsvis liturgi og preken.	Vuolábealde lea oassi skovis oktan indikáhtoriid čilgehusaiguin. Skovvi čájeha ahte searvegoddi lea raporteren guovtti paramehterii mat indikerejit sámegielat giellageavahandási ovttaskasipmilbálvalusain, daid liturgiijain ja sártniin.
Med hensyn til språkbruk i liturgien kan man velge mellom 4 språkbruksnivåer i et kontinuum fra mye til lite bruk av samisk.	Go geahččá giellageavaheami liturgiijas de sáhttá válljet njeallje giellageavahandási gaskkas, kontinuumas ollu gitta unnán sámegiela geavaheamis.
De fire rapporterings-alternativene er: (1) mer enn 90 % av liturgien på samisk, (2) 50-90 % på samisk, (3) 10-50 % på samisk og (4) mindre enn 10 % på samisk.	Njeallje raporteren-molssaeavttu leat: 1) eanet go 90% liturgiijas lea sámegillii, 2) 50-90% lea sámegillii, 3) 10-50 % lea sámegillii ja 4) unnit go 10% lea sámegillii.
Med hensyn til prekenspråk har valgalternativene vært: (1) preken tolket til samisk, (2) preken tolket til norsk, (3) preken bare på samisk, (4) deler av prekenen på samisk.	Sártni giellaválljema ektui leat válljenmolssaeavttut: 1) sárdni lea dulkojuvvon sámegillii, 2) sárdni lea dulkojuvvon dárogillii, 3) sárdni lea dušše sámegillii, 4) oassi sártnis lea sámegillii.
Gjennomgangen i fortsettelsen avgrenser seg til menighetene i forvaltningsområdet for samisk språk.	Joatkkagis geahččat dušše dili sámegiela hálddašanguovllu searvegottiin.
Avgrensningen henger for det første sammen med at det i dag svært sjeldent skjer at det i menigheter utenfor forvaltningsområdet forekommer bruk av samisk ut over 10 % i liturgien, eller bruk av samisk som språk i prekenen.	Ráddjet dasa vuosttažettiin danne go searvegottit olggobealde hálddašanguovllu hui hárve geavahit eanet go 10% sámegiela liturgiijas, dahje sámegiela giellan sártnis. Sámegiela geavaheami stáhtusa čilgen
En beskrivelse av status i forvaltningsområdet gir derfor et relativt representativt bilde av status for samisk språk som bruksspråk i Den norske kirke.	hálddašanguovllus ovddasta danne oalle bures sámegiela stáhtusa geavahusgiellan Norgga girkus.
Videre er det naturlig at man har forventninger om et høyere samisk språkbruksnivå i disse menighetene, da disse har særskilte forpliktelser overfor samiske språkbrukere i henhold til samelovens språkregler og kirkens egne bestemmelser for gudstjenestelivet (jf. avsnitt 2.2 ovenfor).	Viidásit lea lunddolaš ahte leat vuordámušat ahte sámegiella geavahuvvo eanet dain searvegottiin, go dain leat dihto geatnegasvuođat sámegielagiidda sámelága giellanjuolggadusaid bokte ja girku iežas ipmilbálvaluseallin mearrádusaid bokte (vrd. kap. 2.2 badjelis).
Tallene som presenteres i fortsettelsen baserer seg på rapporteringen for såkalte «forordnede gudstjenester» eller «gudstjenester på søn-/helligdag» som er tilnærmet det samme.	Loguide maid viidásit ovdanbuktit, leat vuođđun raporteremat nu gohčoduvvon «mearriduvvon ipmilbálvalusain» dahje «ipmilbálvalusain sotna-/bassebeivviid», main lea measta seamma mearkkašupmi.
I diagrammet nedenfor (Figur 7.6) vises gjennomsnittstallene for 2012 og 2014 for henholdsvis Indre Finnmark prosti og for hele det samiske språkforvaltningsområdet, med unntak av Guovdageaidnu / Kautokeino.	Diagrámmas vuollelis (Govus 7.6) oaidnit Sis-Finnmárkku proavássuohkana ja olles sámegiela hálddašanguovllu, earret Guovdageainnu, gaskamearálašloguid jagiin 2012 ja 2014. Diagrámma čájeha vihtta stoalpojoavkku.
De fire første viser fordelingen mellom de fire ulike språkbruksnivåene i liturgien ved forordnede gudstjenester / gudstjenester søn-/helligdag.	Njeallje vuosttaža čájehit juohkáseami njealji giellageavahusdási gaskkas liturgiijas mearriduvvon ipmilbálvalusain/ipmilbálvalusain sotna- /bassebeivviid.
Søylegruppen lengst til høyre viser den samlede prosentandelen for bruk av samisk språk i liturgien, uansett språkbruksnivå.	Stoalpojoavku áibbas olgešbealde čájeha proseantaoasi oktiibuot sámegielageavaheamis liturgiijas, beroškeahttá giellageavahusdási.
Figur 7.6 Andel samisk i liturgien i enkeltgudstjenester – Indre Finnmark prosti og språkforvaltningsområdet Andelen forordnede gudstjenester (søn-/helligdag) med bruk av samisk (søylegruppa til høyre) har steget i den aktuelle toårsperioden.	Govus 7.6 Oassi sámegiella ovttaskasipmilbálvalusaid liturgiijas – Sis Finnmárkku proavássuohkanis ja giellahálddašanguovllus Oassi mearriduvvon ipmilbálvalusat (sotn.
Økningen er på 9,6 prosentpoeng i Indre Finnmark prosti (88,8-98,4 %) og med 9,1 prosentpoeng (70-79,1 %) i forvaltningsområdet som helhet.	Lassáneapmi lea 9,6 proseantapoeaŋŋa Sis-Finnmárkku proavássuohkanis (88,8–98,4 %) ja 9,1 proseantapoeaŋŋain (70–79,1 %) hálddašanguovllus ollislaččat.
De fire søylegruppene fra venstre viser hvordan disse fordeler seg mellom de ulike språkbruksnivåene.	Njeallje stoalpojoavkku gurut ravddas čájehit mo dat juohkásit giellageavahusdásiid gaskkas.
Statistikken viser at det knapt forekom gudstjenester der andelen av liturgi på samisk var på over 90 %.	Statistihkka čájeha ahte eai lean báljo ipmilbálvalusat main lei oassi liturgiijas mas lei sámegiella badjel 90 %.
Gudstjenestene med bruk av samisk språk i liturgien fordelte seg i hovedsak mellom kategoriene 50-90 %, 10-50 % og under 10 %.	Ipmilbálvalusat main geavahedje sámegiela liturgiijas juohkásedje eanas kategoriijaide 50–90 %, 10–50 % ja vuollel 10 %.
Mens kategorien under 10 % hadde størst andel i 2012, forsvant den helt i Indre Finnmark prosti i 2014. Også kategorien 50-90 % samisk gikk noe ned i toårsperioden.	Kategoriijas vuollel 10 % lei stuorimus oassi jagi 2012, Sis-Finnmárkku proavássuohkanis jávkkai dat kategoriija áibbas jagi 2014. Maiddái kategoriija 50–90 % sámegiella njiejai veaháš guoktejagiáigodagas.
Mens 10-50 % liturgi på samisk hadde minst andel av de tre kategoriene i 2012, var den klart største kategori i Indre Finnmark prosti i 2014. Det er meldt fra bispedømmene, særlig fra Nord-Hålogaland, at det har vært noe usikkerhet i menighetene med hensyn til hvordan de ulike kategoriene skal bestemmes.	Seammás go 10–50 % liturgiija sámegillii lea unnimus oassin golmma kategoriijas jagi 2012, de lea dat stuorimus kategoriija Sis-Finnmárkku proavássuohkanis jagi 2014. Bismagottit ja erenoamážit Davvi-Hålogalánddas, leat dieđihan ahte lea veaháš
Det kan derfor ikke utelukkes at vektforskyvningen fra 2012 til 2014, i alle fall delvis, skyldes usikkerhet eller inkonsekvens i hvordan skjønnet er utøvd de to aktuelle årene.	eahpesihkarvuohta searvegottiin mo iešguđetge kategoriijaid galgá mearridit. Danne sáhttá deaddu sirdojuvvon 2012 rájes 2014 rádjái, goit belohahkii, danne go lea eahpesihkarvuohta dahje inkonsekveansa mo dat lea ipmárdusa mielde dahkkon dan guokte jagi.
Statistikken bør derfor kun leses som en indikasjon på hvor bruksnivået ligger.	Statistihka galggašii danne lohkat dušše čujuhussan dasa man muttus geavahusdássi lea.
To diagram nedenfor (Figur 7.7 og Figur 7.8) viser fordelingen mellom de fire språkbruksnivåene i liturgien på menighetsnivå for henholdsvis 2012 og 2014. De 6 menighetene i venstre del av diagrammet (t.o.m. Deatnu/Tana) tilhører Indre Finnmark prosti.	Guokte diagrámma vuollelis (govus 7.7 ja govus 7.8) čájehit juohkáseami njealji giellageavahusdási gaskkas liturgiijain searvegottedásis jagiid 2012 ja 2014. Diagrámma gurut ravdda guhtta searvegotti (maiddái vel Deatnu/Tana) gullet Sis-Finnmárkku proavássuohkanii.
Deretter følger ytterligere to menigheter tilhørende det nordsamiske språkforvaltningsområdet, nemlig Gáivuotna / Kåfjord og Loabát / Lavangen.	Das de leat guokte vel searvegotti mat gullet davvisámegielat giellahálddašanguvlui, Gáivuotna/Kåfjord ja Loabát/Lavangen.
De neste tre menighetene, Drag/Helland, Kjøpsvik og Korsnes, ligger i Divtasvuona suohkan / Tysfjord kommune, dvs. i den lulesamiske delen av det samiske språkforvaltningsområdet.	Čuovvovaš golbma searvegotti, Ájluokta/Ájladde (Drag/Helland), Gásluokta/Kjøpsvik ja Hierggenjárgga/Korsnes, leat Divtasvuona suohkanis, julevsámi giellahálddašanguovllus.
Søylen(e) til høyre – Snåase / Snåsa og fra 2014 også Raarvihke / Røyrvik – utgjør det sørsamiske språkforvaltningsområdet.	Stoalpu/stoalpput olgeš ravddas – Snåase/Snåsa ja 2014 rájes maiddái Raarvihke/Røyrvik – lea ges lullisámi guovlu giellahálddašanguovllus.
Fargene i søylene viser andelen brukt samisk i den enkelte gudstjeneste: mørkt indikerer sterkt språknivå, lyst lavt språknivå.	Ivnnit stoalppuin čájehit man stuora oassin sámegiella lea geavahuvvon guhtege ipmilbálvalusas:
Diagrammet viser at språkbruksnivået er høyere i Indre Finnmark prosti enn i de andre menighetene.	Diagrámma čájeha ahte giellageavahusdássi lea alit Sis-Finnmárkku proavássuohkanis go eará searvegottiin.
Figur 7.7 Prosentandel samisk i liturgien i enkeltgudstjenester - Menigheter i språkforvaltningsområdet 2012 Figur 7.8 Prosentandel samisk i liturgien i enkeltgudstjenester - Menigheter i språkforvaltningsområdet 2014	Govus 7.7 Sámegiela proseantaoassi liturgiijain ovttaskasipmilbálvalusain – searvegottiin giellahálddašanguovllus 2012 Govus 7.8 Sámegiela proseantaoassi liturgiijain ovttaskasipmilbálvalusain – searvegottiin giellahálddašanguovllus 2014
Kárášjohka / Karasjok har sterkest samisk språkbruksnivå og oppgir at alle forordnede gudstjenester i både 2012 og 2014 tilhører kategorien 50-90 % samisk.	Alimus sámegiela giellageavahusdássi lea Kárášjogas ja dieđuid mielde leat doppe buot mearriduvvon ipmilbálvalusat sihke jagi 2012 ja 2014 gullevaččat kategoriijai 50–90 % sámegiella.
Selv om tall ikke foreligger for Guovdageaidnu / Kautokeino, er det nærliggende å tro at språkbruksprofilen er mest lik Kárášjohka / Karasjok, av de menighetene vi har tall for.	Vaikko eai leat logut Guovdageainnus, de lea jáhkehahtti ahte giellageavahusprofiila sulastahttá eanemus Kárášjoga, dain searvegottiin main mis leat logut.
De svært få rapporterte gudstjenestene i 2014 med mer enn 90 % av liturgien er holdt i Porsáŋgu / Porsanger.	Dat moadde almmuhuvvon ipmilbálvalusa 2014 main lei eanet go 90% liturgiijas leat dollon Porsáŋggus.
Deatnu / Tana har doblet andelen gudstjenester med samisk språk fra 50 % i 2012 til 100 % i 2014. Gáivuotna / Kåfjord og Loabát / Lavangen, i særdeleshet sistnevnte, skiller seg negativt ut begge år i forhold til de andre menighetene i forvaltningsområdet.	Deatnu lea duppalastán oasi galle ipmilbálvalusa leat main lea sámegiella 50% rájes jagi 2012 100% rádjái jagi 2014. Gáivuotna ja Loabát, erenoamážit dat maŋit, sierrana negatiivvalaččat goappaš jagiid eará searvegottiid ektui hálddašanguovllus.
I lys av føringene som Den norske kirkes øverste organer selv har lagt for kirkelivet i forvaltningsområdet for samisk språk, er 14,8 og 2,9 % under det man bør kunne forvente i forvaltningsområdet for samisk språk.	Go geahččá ášši dan ektui maid Norgga girku iežas alimus orgána lea mearridan girkoeallimii sámegiela hálddašanguvlui, de lea 14,8 ja 2,9 % vuolábealde dan maid vuordá sámegiela hálddašanguovllus.
I det lulesamiske området var prosentandelen brukt samisk (lulesamisk) i menighetene i Divtasvuodna / Tysfjord, dvs, Drag/Helland, Korsnes og Kjøpsvik menigheter, meget god i 2012. Denne andelen er en del lavere i 2014, særlig i Kjøpsvik (fra 100 % til 41,2 %).	Julevsámi guovllus lea sámegiela (julevsámegiela) geavaheami proseantaoassi searvegottiin Divtasvuonas, mii lea Ájluokta/Ájladde, Hierggenjárgga ja Gásluokta searvegottiin, hui buorre jagi 2012. Dat oassi lea veaháš vuollelis jagi 2014, erenoamážit Gásluovttas (100% njiejai 41,2%).
En liten andel av gudstjenestene i forvaltningsområdet med mer enn 90 % av liturgien på samisk holdt i Drag/Helland menighet i 2012. Et hovedinntrykk som skapes i statistikken er at – med unntak av Loabát / Lavangen og Gáivuotna / Kåfjord – er samisk i stor grad normalisert som gudstjenestespråk i forvaltningsområdet for samisk språk, i alle fall i et se-perspektiv (synliggjøring).	Unna oasáš ipmilbálvalusain hálddašanguovllus main lei eanet go 90 % liturgiijas sámegillii ledje Ájluovtta/Ájladde searvegottis jagi 2012. Váldogovva mii orru ihttime statistihkas, lea ahte sámegiella – earret Loabáhis ja Gáivuonas – lea oalle muddui šaddan dábálaš ipmilbálvalusgiellan sámegiela hálddašanguovllus, goit jobe geahččan-perspektiivvas (oainnusin dahkan).
Det er imidlertid litt mer uklart hva som er status i et bruke-perspektiv.	Dattetge lea eahpesihkareabbo mii lea stáhtus geavahan-perspektiivvas.
Menighetene i Indre Finnmark prosti skiller seg her ut med et generelt sterkere språkbruksnivå, selv om det også er betydelig indre variasjon her.	Dán dáfus sierranit Sis-Finnmárkku proavássuohkana searvegottit nu ahte dain lea oppalaččat alit giellageavahusdássi, vaikko doppe nai leat mearkkašahtti siskkaldas erohusat.
Statistikken gir et inntrykk av at den svakeste språkbruksnivået er trukket noe oppover, mens det sterkeste språkbruksnivået er trukket noe nedover i forvaltningsnivået fra 2012 til 2014. Som nevnt er det meldt fra bispedømmene at enkelte menigheter har vært usikre på hvordan de skal kategorisere språknivået.	Nugo namuhuvvon de lea dieđihuvvon bismagottiin ahte muhtun searvegottit leat leamaš eahpesihkkarat mo sii galget kategoriseret gielladási.
Dessuten er to av kategoriene (10-50 % og 50-90 %) ganske vide og kan i praksis romme ulike nivåer språkstyrke.	Dasa lassin leat guokte kategoriija (10– 50 % og 50–90 %) oalle stuorrát ja sáhttet geavatlaččat čáhkkehit iešguđelágan gielladásiid.
Bildet som tegnes må derfor tas med visse forbehold og man bør være forsiktig med å trekke for bastante slutninger.	Govvidusa mii dás hábmejuvvo ii sáhte danne geahččat áibbas sihkkarin, ja ferte várrogasat geassit čoahkkái cealkámušaid.
Tallene gir imidlertid grunnlag for en bevisstgjørende samtale om i hvilken grad man menighetene legger til rette for at samisk kan være et bruksspråk i gudstjenesten.	Logut addet goitge vuođu dihtomielalaš ságastallamii dasa man muddui searvegottit láhčet sámegillii dili leat geavahusgiellan ipmilbálvalusain.
En måte å styrke språkbruksnivået kan være å etterstrebe å styrke språkbruksnivået i alle gudstjenester.	Okta vuohki nannet giellageavahusdási sáhttá leat oččodit alit giellageavahusdási buot ipmilbálvalusain.
En annen måte å gjøre dette på kan være å løfte et visst antall gudstjenester opp ett språkbruksnivå, og slik skape større variasjon i språkprofilen.	Eará vuohki sáhttá leat loktet giellageavahusdási ovttain cehkiin dihto logu ipmilbálvalusain, ja nu ráhkadit stuorit variášuvnna giellaprofiillas.
Figur 7.9 Tolking av preken til samisk i enkeltgudstjenester i språkforvaltningsområdet 2012 og 2014	Govus 7.9 Sártni dulkon sámegillii ovttaskasipmilbálvalusain giellahálddašanguovllus 2012 ja 2014
Diagrammet ovenfor (figur 7.9) viser hva som er status for samisk som forkynnelsesspråk ved forordnede gudstjenester (søn-/helligdag) i forvaltningsområdet for samisk språk.	Diagrámma badjelis (Govus 7.9) čájeha mo lea sámegiela stáhtus sárdnegiellan mearriduvvon ipmilbálvalusain (sotna-/bassebeivviid) sámegiela hálddašanguovllus.
Statistikken for 2012 og 2014 viser med all tydelighet at samisk er et tolkespråk ved prekener i Den norske kirke.	Jagi 2012 ja 2014 statistihkka čájehit čielgasit ahte sámegiella lea dulkongiella Norgga girku sártniin.
Om man ser alle menigheter i de de tre nordligste bispedømmene under ett, er det rapportert kun én gudstjeneste de to årene der prekenen er holdt på samisk og tolket til norsk.	Jus geahččá buot searvegottiid golmma davimus bismagottis oktii, de lea dieđihuvvon dušše okta guovtti jagis
Om dette har forekommet i Guovdageaidnu / Kautokeino vites ikke da det ikke foreligger tall fra denne menigheten.	mas lea sárdniduvvon sámegillii ja dulkojuvvon dárogillii. Ii leat dihtosis leago dát dáhpáhuvvon Guovdageainnus go dasa eai leat logut.
Diagrammet viser at det er stor forskjell innad i språkforvaltningsområdet med hensyn til hvorvidt menigheten har mulighet til å høre samisk i forbindelse med prekenen.	Diagrámma čájeha stuora erohusaid giellahálddašanguovllu siskkobealde dan ektui makkár vejolašvuohta searvegottis lea gullat sámegiela sártnis.
I Indre Finnmark prosti som helhet tolkes prekenen ved halvparten av de forordnede gudstjenestene (når Guovdageaidnu / Kautokeino er unntatt).	Sis-Finnmárkku proavássuohkanis ollislaččat dulkojuvvojit sártnit beali mearriduvvon ipmilbálvalusain (go Guovdageaidnu ii leat mielde).
Mens det tilnærmet alltid tolkes i Kárášjohka / Karasjok, Buolbmát / Polmak og Unjárga / Nesseby (dette gjelder også Guovdageaidnu / Kautokeino selv om de ikke er med i statistikken) skjer dette kun unntaksvis i Deatnu / Tana og Porsáŋgu / Porsanger.	Kárášjogas, Buolbmágis ja Unjárggas dulkojuvvo measta álo (dat guoská maiddái Guovdageidnui vaikko dat ii leat mielde statistihkas), muhto dát dáhpáhuvvo dušše muhtomin Deanus ja Porsáŋggus.
De førstnevnte menighetene har hele tiden hatt fast kirketolkstilling.	Dain vuosttamuš namuhuvvon searvegottiin lea čađat leamaš fásta girkodulkavirgi.
Porsáŋgu / Porsanger har ingen kirketolkstilling og har brukt å "låne" kirketolk fra Kárášjohka / Karasjok.	Porsáŋggus ii leat girkodulkavirgi ja leat «luoikkahan» girkodulkka Kárášjogas.
Deatnu / Tana er i samme fellesrådsområde som Buolbmát / Polmak menighet (de to menighetene er slått sammen fra 1.1.2015) som deler tolk med Unjárga / Nesseby.	Deatnu lea oktasašguovllus Buolbmát searvegottiin (dat guokte searvegotti biddjuiga oktii 1.1.2015), ja dát juogadit dulkka Unjárggain.
Nedgangen av prosentandelen tolkede gudstjenester i Unjárga / Nesseby og den tilsvarende økningen i Deatnu / Tana i 2014 kan muligens skyldes en viss omfordeling av tolketjenestener fra Unjárga / Nesseby til Deatnu / Tana.	Dulkojuvvon ipmilbálvalusaid proseantaoasi njieddju Unjárggas ja seamma mađe lassáneapmi Deanus jagi 2014 sáhttá leat danne go leat muhtum muddui juohkán dulkabálvalusa Unjárggas Detnui.
Med unntak av Gáivuona / Kåfjord, som har hatt en liten kirketolkstilling (25 %) som nå er vakant, har ingen av de andre menighetene som mangler bruk av samisk i prekenen, noen samisk kirketolk-/språkmedarbeiderstilling.	Earret Gáivuona, mas lea leamaš unna girkodulkavirggáš (25 %) mii dál lea rabas, de ii leat ovttage eará searvegottiin main lea váilvelaš sámegiela geavahus sártniin, makkárge girkodulka- /giellamielbargivirgi.
Statistikken viser dermed at det er klar sammenheng mellom en operativ kirketolktjeneste og bruk av samisk språk i prekenen.	Statistihkka čájeha dasto ahte lea čielga oktavuohta operatiiva girkodulkabálvalusas ja sámegiela geavahusas sártniin.
Den samiske kirketolktjenesten er med andre ord strategisk og nødvendig for at samiskspråklige skal ha en mulighet til å få høre forkynnelse på samisk i gudstjenesten.	Sámi girkodulkabálvalus lea danne eará sániiguin strategalaš ja dárbbašlaš jus sámegielagiin galgá vejolašvuohta gullat sártni sámegillii ipmilbálvalusain.
Der slike stillinger ikke finnes, er det ikke realistisk at menigheten får høre forkynnelse på samisk.	Doppe gos eai leat dakkár virggit, doppe ii leat realistalaš ahte searvegoddi beassá gullat sártni sámegillii.
Mens i alle fall en del menigheter i nordsamisk område får høre forkynnelse på samisk, viser den innmeldte statistikken at dette ikke har forekommet i lulesamisk og sørsamisk del av det samiske språkforvaltningsområdet de aktuelle årene.	Vaikko muhtun ráje davvisámegielat searvogottit besset gullat sártniid sámegillii, de čájehit dieđiheamit statistihkas ahte dat ii leat dáhpáhuvvan dáid jagiid sámi giellahálddašanguovllu julevsámi ja lullisámi guovlluin.
Til tross for at språkmedarbeiderstillinger i Den norske kirke for lulesamisk og sørsamisk språk var de høyest priorterte stillingene i Strategiplan for samisk kirkeliv, er noen av disse stillingene ennå opprettet.	Vaikko Sámi girkoeallima strategiijaplánas ledje giellamielbargivirggiid julevsámegillii ja lullisámegillii vuoruhan garrasit, de dat virggit eai leat vel ásahuvvon.
Det er vanskelig å se for seg at sørsamer og lulesamer skal ha en realistisk mulighet til å høre sitt eget språk i forkynnelsen i gudstjenestelivet dersom slike ressurser ikke finnes.	Lea váttis oaidnit ahte lullisámiin ja julevsámiin galgá leat realistalaš vejolašvuohta gullat iežaset giela sártniin ipmilbálvaluseallimis jus dakkár resurssat eai leat.
7.4 Hva forteller den generelle kirkestatistikken om Den norske kirkes stilling og betydning i samiske samfunn?	Dan dáfus orru dehálaš ásahit dáid virggiid. 7.3 Maid muitala obbalaš girkostatistihkka Norgga girku sajádagas ja mearkkašumis sámi servodagas?
En utfordring i arbeidet med samisk statistikk er at det i Norge ikke registreres informasjon om etnisk tilhørighet.	Sámi statistihka barggus lea hástalussan ahte Norga ii registrere etnalaš gullevašvuođa dieđuid.
Samiskrelatert statistikk er derfor i hovedsak geografisk basert (Slaastad 2014:7).	Sámiguoski statistihkka lea danne váldoáššálaččat vuođuštuvvon geográfalaččat (Slaastad 2014:7).
Da samer i mesteparten av det tradisjonelle bosettingsområdet utgjør en minoritet i sine hjemkommuner, er det videre ikke mulig å lage geografisk basert statistikk som gir indikasjoner på situasjonen for samer i hele det samiske bosettingsområdet.	Go sápmelaččat eanas árbevirolaš ássanguovlluin leat minoritehtan iežaset ruovttusuohkaniin, de ii leat vejolaš ráhkadit geográfalaš vuođuštuvvon statistihka mii čujuha sápmelaččaid dili olles sámi ássanguovllus. Sámegiela hálddašanguovllus lea goitge nu stuora
I forvaltningsområdet for samisk språk er imidlertid innslaget av samisk befolkning så stort, at geografisk basert statistikk fra dette området gir en rimelig god indikasjon på situasjonen for den samiske befolkningen i de kommunene dette gjelder.	sámi álbmot ahte geográfalaš statistihkka dán guovllus addá oalle buori čujuheami sámi álbmoga
Tall fra SSBs kirkelige årsstatistikk fra forvaltningsområdet for samisk språk kan derfor brukes som indikasjon på Den norske kirkes stilling og betydning for det samiske samfunnet.	dilis dain suohkaniin. SGD girkolaš jahkestatistihka loguid sámegiela hálddašanguovllus sáhttá danne geavahit čujuhussan dasa makkár Norgga girku sajádat ja mearkkašupmi lea sámi servodagas.
Statistikken herfra sier først og fremst noe om situasjonen for de samiske lokalsamfunnene som omfattes av denne statistikken.	Statistihkka dain guovlluin addá dieđuid vuosttažettiin muhtun diliin mat leat sámi báikkálašservodagain mat
I kraft av at disse kommunene samtidig er viktige kulturelle sentra for det samiske samfunnet for øvrig, er det er imidlertid rimelig å anta at bildet som tegnes her, også kan fortelle noe om Den norske kirkes betydning for den samiske befolkningen generelt.	leat mielde dán statistihkas. Go dát suohkanat seammás leat dehálaš kultuvrralaš guovddážat sámi servodahkii muđui, de lea goitge jáhkehahtti ahte govvideapmi dán guovllu dilis, sáhttá maiddái muitalit juoidá Norgga girku sajádagas sámi álbmogii obbalaččat.
Følgende nøkkeltall fra SSBs kirkelige årsstatistikk brukes i fortsettelsen som indikasjon på oppslutningen om Den norske kirke lokalt i forvaltningsområdet for samisk språk: (1) prosentandel medlemmer i forhold til innbyggertall, (2) prosentandel døpte i forhold til antall fødte, (3) prosentandel konfirmerte av årskullet 15-åringer, (4) prosentandel kirkelig gravferd i forhold til antall døde og (5) antall besøkte gudstjenester pr. innbygger på søn- og hellidag.	Čuovvovaš váldologut SGD girkolaš jahkestatistihkas geavahuvvojit joatkkagis indikašuvdnan dasa makkár searvan lea Norgga girkui báikkálaččat sámegiela hálddašanguovllus: 1) proseantaoassi miellahtut olmmošlogu ektui, 2) proseantaoassi gástašuvvon riegádanloguid ektui, 3) proseantaoassi konfirmerejuvvon 15-jahkásaččaid jahkejoavkkus, 4) proseantaoassi girkolaš hávdádeamit dan ektui gallis jápmet ja 5) lohku galle oassálastima ipmilbálvalusain leat juohke ássi ektui sotna- ja bassebeivviid.
Tallene for perioden 2009-2014 er satt opp i en samlet tabell nedenfor (Tabell 7.2). For å ha et sammenlikningsgrunnlag gjengis i samme tabell tilsvarende tall for hele landet og for kommunene i henholdsvis KOSTRAgruppe 3 og 6. KOSTRAgruppene trekkes inn for å kunne sammenlikne forvaltningskommunene med andre kommuner i landet som har noenlunde lik demografi.	Logut áigodagas 2009-2014 leat biddjon oktii tabeallas vuollelis (tabealla 7.2) Vai galgá sáhttit buohtastahttit de almmuhit seamma tabeallas vástideaddji loguid olles riikkas ja suohkaniin KOSTRA-joavkkus 3 ja 6. KOSTRA-joavkkut leat mielde vai sáhttá buohtastahttit hálddašansuohkaniid eará suohkaniiguin riikkas main lea seamma sullasaš demografiija.
Ved å sammenlikne det samiske språkforvaltningsområdet med disse, får man en indikasjon på hvorvidt større forskjeller mellom forvaltningsområdet og landsgjennomsnittet først og fremst kan tilskrives generelle demografiske forhold, eller om det også kan tilskrives særlige trekk ved samiske samfunn.	Go buohtastahttá sámegiela hálddašanguovllu daiguin de oažžu indikašuvnna man muddui stuora erohusat hálddašanguovllus ja riikkagaskamearis sáhttet čilgejuvvot oppalaš demográfalaš oktavuođaid dihte, dahje sáhttá go daid čilget erenoamáš áššin sámi servodagain.
KOSTRAgruppe 3 består av 37 kommuner hvorav 6 tilhører det samiske språkforvaltningsområdet.	KOSTRA-joavkkus 3 leat 37 suohkana main 6 gullet sámegiela hálddašanguvlui.
KOSTRAgruppe 6 består av 54 kommuner hvorav 3 tilhører språkforvaltningsområdet.	KOSTRA-joavkkus 6 leat 54 suohkana, main 3 gullet giellahálddašanguvlui.
Ved sammenlikning av tallene bør man merke seg at de årlige variasjonene er langt større for forvaltningsområdet for samisk språk enn de andre kategoriene.	Go buohtastahttá loguid, de berre mearkkašit ahte jahkásaš rievdamat leat ollu stuoribut sámegiela hálddašanguovllus go eará kategoriijain.
Tallene kan her gå betydelig ned ett år for så å gå opp et annet.	Dain guovlluin sáhttet logut njiedjat ollu ovtta jagi, ja eará jagi fas lassánit ollu.
En medvirkende årsak til dette er antakelig en kombinasjon av at året for dåp/konfirmasjon/begravelse ikke nødvendigvis sammenfaller med år for fødsel/fylt 15/dødsår, og at statistikken fra forvaltningsområdet er basert på små tallvolum.	Dasa váikkuha jáhku mielde belohahkii dat ahte gásta/konfirmášuvdna/hávdádeami logut eai dárbbu mielde boađe ovttaide riegádan/deavdán 15 jagi/ jápmánjahki jagiin, ja belohahkii dat ahte statistihkka hálddašanguovllus lea vuođđuduvvon smávva loguide.
Når statistikken baseres på større tallvolum fra langt flere kommuner, jevner slike forskjeller seg ut.	Go statistihkkii leat vuođđun stuora logut ollu eanet suohkaniin, de jávket dakkár rievddadeamit.
Denne variasjonen fra år til år kan gjøre det vanskeligere å sammenlikne tall fra ett år med et et annet i forvaltningsområdet.	Rievdadeamit jagis jahkái sáhttet dahkat váttisin buohtastahttit loguid ovtta jagis eará jagiin hálddašanguovllus.
Man kunne imidlertid ha forventet at dåpsandelen i forvaltningsområdet for samisk språk skulle ha vært høyere i 2014 sammenliknet med tallene i 2012 og 2010 som var «toppår» med noe lavere tall årene i mellom.	Livčče sáhttán vuordit ahte gástaoassi sámegiela hálddašanguovllus livčče badjelis jagi 2014 buohtastahttojuvvon loguiguin 2012 ja 2010, mat ledje «bajemusjagit» ja jagiin gaskkas ledje logut veaháš vuollelis.
Den noe uventet lave dåpsprosenten kan henge sammen med at Guovdageaidnu / Kautokeino ikke har meldt inn sine tall for 2014 (noe som er gjort for de foregående årene).	Dat veaháš vuordemeahttun vuollegis gástaproseanta sáhttá leat gitta das go Guovdageaidnu ii leat dieđihan loguidis jagi 2014 (ovddit jagiid gal leat dieđihan).
Hvor mye tallene fra Guovdageaidnu / Kautokeino ville endret på tallene som nå foreligger blir imidlertid bare spekulasjon.	Man ollu Guovdageainnu logut livčče rievdadan loguid mat leat, šattašii dušše árvaladdan.
Først når tallene for 2015 foreligger blir det derfor mulig å se om tallene for 2014 er uttrykk for en reell nedgang i dåpsprosenten i forvaltningsområdet for samisk språk.	Aitto go 2015 logut almmuhuvvojit, lea vejolaš oaidnit lea go 2014 loguin duođai
Uansett, tallene for 2014 viser at oppslutningen om medlemskap, dåp, konfirmasjon og gravferd i Den norske kirke er betydelig høyere i det samiske språkforvaltningsområdet enn på landsbasis.	njieddju gástaproseanttas sámegiela hálddašanguovllus. Almmatge 2014 logut čájehit ahte sámi hálddašanguovllus lea miellahttuvuohta, gásta, konfirmašuvdna ja hávdádeapmi Norgga girkus ollu badjelis go riikkadásis.
Om vi sammenlikner forvaltningsområdet med kostragruppe 3 og kostragruppe 6 blir forskjellene langt mindre.	Jus mii buohtastahttit hálddašanguovllu KOSTRA-joavkkuin 3 ja KOSTRA-joavkkuin 6, de šaddet unnit erohusat.
Prosentandelen medlemmer i Den norske kirke er høyere i de samiske forvaltningskommunene enn i kostragruppe 3 og 6 (88,1 % mot 83,6 og 83,9 %).	Proseantaoassi miellahtuin Norgga girkus lea alit sámegiela hálddašanguovllus go KOSTRA- joavkkuin 3 ja 6 (88,1 % buohtastahtton 83,6 ja 83,9 % ektui).
Andelen døpte i 2014 er noe lavere enn i kostragruppe 3 og 6 (84,3 % mot 86 % og 91,4 %).	Oassi gástašuvvon 2014 lea veaháš vuollelis go KOSTRA-joavkkus 3 ja 6 (84,3 % buohtastahtton 86 % ja 91,4 % ektui).
Oppslutningen om konfirmasjon er derimot betydelig høyere i det samiske språkforvaltningsområdet (90 % mot 76,2 % og 81,7 %) og andelen kirkelig gravferd er høyere enn kostragruppe 3 og omtrent identisk med kostragruppe 6 (100 % mot 96,4 % og 100,8 %).	Konfirmašuvnna searvan lea mearkkašahtti alit sámegiela hálddašanguovllus (90 % buohtastahtton 76,2 % ja 81,7 % ektui), ja oassi girkolaš hávdádeamit leat alibut go KOSTRA- joavkkus 3 ja sullii seamma dásis go KOSTRA-joavkkus 6 (100 % buohtastahtton 96,4 % ja 100,8 % ektui).
Om man måler utviklingen fra 2009 til 2014 i prosentandel oppgang/nedgang, og sammenlikner språkforvaltningsområdet med utviklingen på landsbasi, og for kostragruppe 3 og 6, ser man at utviklingen ikke er like negativ for det samiske språkforvaltningsområdet som for de andre gruppene.	Jus mihtida ovdáneami 2009 rájes 2014 rádjái proseantaoasi lassáneami/njiedjama, ja buohtastahttá giellahálddašanguovllu riikkadási ovdánemiin, ja KOSTRA-joavkku 3 ja 6, de oaidná ahte ovdáneapmi ii leat seamma negatiiva sámegiela hálddašanguvlui go eará guovlluide.
Nedgangen i medlemsprosent og dåpsprosent er betydelig mindre enn på landsbasis, og forskjellen med hensyn til konfirmasjon og gravferd er enda større, da forvaltningsområdet i 2014 fremviser vekst i forhold til i 2009. Om man sammenlikner med utviklingen for kostragruppe 3 og 6 ser man større nedgang i prosentandel for de nevnte kostragruppene enn for forvaltningsområdet for samisk språk.	Miellahttoproseantta ja gástaproseantta njieddju lea ollu unnit go riikkadásis, erohus konfirmašuvnna ja hávdádeami ektui lea vel eanet, go hálddašanguovlu 2014 čájeha lassáneami 2009 ektui. Jus buohtastahttá ovdáneami KOSTRA-joavkku 3 ja 6 ektui, de oaidná stuorit njiedjama proseantaoasis namahuvvon KOSTRA-joavkkuin go sámegiela hálddašanguovllus.
Ser man på antall årlige gudstjenestebesøk per innbygger på søn-/helligdag for 2014 er utviklingen i den aktuelle 6-årsperioden mer negativ enn for oppslutningen om de nenvte kirkelige handlingene.	Jus geahččá galle jahkásaš ipmilbálvalusgalledeami leat juohke ássi ektui sotna-/bassebeivviid ektui 2014, de lea ovdáneapmi dan 6-jagiáigodagas eanet negatiiva go searvan daidda badjelis namahuvvon girkodoaimmaide.
Tallet for forvaltningsområdet for samisk språk var i 2014 på 1,35 gudstjenestebesøk pr. år.	Lohku sámegiela hálddašanguovllus lei 2014 jagis 1,35 ipmilbálvalusfitnama juohke jagi.
Dette er betydelig høyere enn landsgjennomsnittet (0,9), noe høyere enn kostragruppe 3 der gjennomsnittet er 1,2 gudstjenestebesøk i året, men lavere enn kostragruppe 6 med 1,5 gudstjenestebesøk i året.	Dat lea mearkkašahtti eanet go riikkagaskamearri (0,9), veaháš eanet go KOSTRA-joavkkus 3, mas gaskamearri lea 1,2 ipmilbálvalusfitnama jagis, muhto unnit go KOSTRA-joavku 6 mas lei 1,5 ipmilbálvalusfitnama jagis.
Som nevnt er det ikke usannsynlig at nøkkeltallene for forvaltningsområdet for samisk språk hadde vært bedre på flere av de nevnte punktene dersom tallene for 2014 fra Guovdageaidnu / Kautokeino hadde foreligget.	Nugo namuhuvvon de ii leat jáhkkemeahttun ahte váldologut sámegiela hálddašanguvlui livčče leamaš buoret máŋga eará namuhuvvon čuoggás jus 2014 logut Guovdageainnus livčče boahtán.
I sum indikerer statistikkmaterialet at Den norske kirke står sterkt og at kirkelivet fortsatt har relativt stor betydning i det samiske samfunnet.	Oppalaččat indikere statistihkkamateriála ahte Norgga girkus lea nana sajádat, ja ahte girkoeallimis lea ain oalle stuora mearkkašupmi sámi servodagas.
Sammenliknet med samfunnet generelt er oppslutningen om Den norske kirke betydelig større i forvaltningsområdet enn hva som er tilfelle på landsbasis.	Buohtastahtton servodagain oppalaččat de lea searvan Norgga girkui mearkkašahtti stuorit hálddašanguovllus go riikkadásis.
Situasjonen er mer sammenliknbar med områder som har en noenlunde lik demografi, men også her er trenden i hovedsak mer positiv enn for områder med sammenliknbar demografi.	Dili sáhttá buorebut buohtastahttit guovlluiguin main lea sullasaš demografiija, muhto maiddái dan ektui lea treanda váldoáššálaččat positiivvabut go guovlluin main lea demografiija mainna sáhttá buohtastahttit.
Statistikken for forvaltningsområdet skiller seg tydelig ut på ett punkt, nemlig konfirmasjon, noe som indikerer at konfirmasjonen står sterkt som kulturell institusjon i det samiske samfunnet.	Hálddašanguovllu statistihkka sierrana čielgasit ovtta čuoggás, namalassii konfirmašuvnna ektui, mii čujuha dasa ahte konfirmašuvdna lea nanu kultuvrralaš institušuvdna sámi servodagas.
Innenfor 6-årsperioden ser vi for øvrig at både dåps- og gravferdsprosenten flere år overgår 100 % i forvaltnigsområdet for samisk språk.	6-jagiáigodaga siskkobealde oaidnit ahte sihke gásta- ja hávdádanproseanta máŋga jagi manná badjel 100 % sámegiela hálddašanguovllus.
En forklaring kan være at personer som bor i andre kommuner, men har slektstilknytning til stedet, velger å døpe sine barn, la seg konfirmere eller begrave sine nærmeste her (Holberg og Brottveit 2013:19).	Okta čilgehus sáhttá leat ahte olbmot geat orrot eará suohkaniin, muhto geain lea sohkačatnašupmi báikái, válljejit gásttašit mánáideaset, diktit konfirmeret dahje hávdádit lagamusaideaset dohko (Holberg ja Brottveit 2013:19).
Hvis dette er riktig, er det i så fall en indikasjon på at menighetene i forvaltningsområdet for samisk språk i noen grad ivaretar samisk kirkeliv for en større befolkning enn de som bor i menigheten.	Jus dát lea riekta, de lea indikašuvdna ahte searvegottit sámegiela hálddahusguovllus muhtun muddui áimmahuššet sámi girkoeallima stuorit álbmogii go mii lea searvegottis.
Vi vet ikke nok om hva som eventuelt ligger bak slike valg, men det er grunn til å tro at muligheten for å kunne delta i kirkelige handlinger der samisk språk er anerkjent og i bruk vil ha betydning for enkelte.	Eat dieđe doarvái mii vejolaččat lea duogážin dákkár válljejumiide, muhto lea ágga jáhkkit ahte vejolašvuohta oassálastit girkolaš doaimmain gos sámegiella lea dohkkehuvvon ja geavahusas, dáidá leat sivvan soapmásiidda.
7.5 Oppsummering, utfordringer og anbefalinger	7.4 Čoahkkáigeassu, hástalusa ja ávžžuhusat
I dette kapittelet er ivaretakelsen av samisk språk i kirkelivet forstått som en del av Den norske kirkes samfunnsoppdrag som "Norges folkekirke", og kapittelet har sett nærmere på hvordan dette ansvaret blir fulgt opp i praksis.	Dán kapihttalis lea sámegiela áimmahuššan girkoeallimis ipmirduvvon oassin Norgga girku servodatdoaimmas «Norgga álbmotgirkun», ja kapihttalis leat geahččan lagabui mo dán ovddasvástádusa leat čuovvolahttán geavatlaččat.
En tidsserie på 3 år er et spinkelt statistisk grunnlag for å trekke bastante konklusjoner om utviklingen for samisk språk i Den norske kirke.	Golbma jagi áigodat ii leat nu nanu statistihkalaš vuođđu čoahkkáigeassit sihkkarit mo sámegiela ovdáneapmi lea Norgga girkus.
Mange sammenfallende data øker imidlertid sannsynligheten for at de positive tendensene ikke bare skyldes naturlige svinginger, men også indikerer reelle positive trender med hensyn til bruken av samisk språk i Den norske kirke.	Máŋggat dáhtat mat čájehit seamma positiiva tendeanssaid goitge lasihit jáhkehahttivuođa dasa ahte dát eai leat dušše lunddolaš rievdamat, muhto ahte dat maiddái čujuhit duohta positiiva treanddaide sámegiela geavaheami ektui Norgga girkus.
Kapittelet har vist at Den norske kirke de siste årene har tatt selvstendige grep for å styrke egen språkpolitikk, og at utbredelsen av bruken av samisk i gudstjenestelivet har økt merkbart fra 2012 til 2014. I 2014 meldte 1/8 av menighetene i Nidaros, ¼ av menighetene i SørHålogaland og ½ av menighetene i Nord-Hålogaland at de hadde brukt noe samisk i gudstjenestelivet en eller annen gang i løpet av året.	Kapihtal čájeha ahte Norgga girku lea maŋemus jagiid bargan iešheanalaččat nannet iežaset giellapolitihka, ja ahte mearri man ollu geavahit sámegiela ipmilbálvaluseallimis lea lassanan 2012 rájes 2014 rádjái. 2014 dieđihedje okta gávccádasoassi searvegottiin Nidarosas, okta njealjátoassi searvegottiin Lulli-Hålogalánddas ja bealli searvegottiin Davvi-Hålogalánddas ahte sii ledje geavahan veaháš sámegiela ipmilbálvaluseallimis muhtomin maŋemus jagis.
Disse positive utviklingstrekkene ledsages imidlertid av stor variasjon lokalt, og omfanget av bruken av samisk – det vi si antallet gudstjenester med innslag på samisk gjennom et år – er generelt lite.	positiiva ovdánemiin leat stuora variašuvnnat báikkálaččat, man ollu sámegiella lea geavahuvvon –nappo galli ipmilbálvalusas jagis lea leamaš juoga sámegillii – mii lea oppalaččat hui unnán
Noen enkeltmenigheter har imidlertid i løpet av treårsperioden gått fra å ha brukt samisk unntaksvis ved en til to gudstjenester i året, til å inkludere innslag på samisk på fast basis. Statistikken tyder på at det foregår endringsprosesser i mange lokalmenigheter med hensyn til å inkludere og øke bruken av samisk språk i kirkelivet lokalt.	Muhtun ovttaskassearvegottiin leat golmma jagiáigodagas lasihan sámegiela geavaheami das ahte vuos lei dušše oktii dahje guktii jagis dasa ahte leat bidjan sámegielat oasi fástan. Statistihkka orru čájeheame ahte leat rievdadusproseassat jođus máŋgga báikkálaš searvegottis sámegiela siskkildeame ja lassi geavaheami ektui báikkálaš girkoeallimis.
Dette indikerer et potensiale for at trenden kan fortsette, noe som også vil være nødvendig for at målsettinger signalisert i Strategiplan for samisk kirkeliv skal nås (jf. strategiplanens omtale av et «grunnivå» / «minimumsnivå» som i prinsippet kan ivaretas i alle menigheter i Den norske kirke).	Dat maiddái čujuha vejolašvuhtii ahte treanda sáhttá joatkit, mii maiddái lea dárbbašlaš jus Sámi girkoeallima strategiijaplána čujuhuvvon mihtut galget ollašuhttot. (vrd. das mii daddjo strategiijaplánas «vuođđomeari» / «unnimusmeari» birra maid prinsihpalaččat buot Norgga girku searvegottit sáhtášedje áimmahuššat).
Tallmaterialet viser at Den norske kirke i et økende antall lokalsamfunn bidrar til synliggjøring og anerkjennelse av samisk språk.	Lohkomateriála čájeha ahte Norgga girku eanet ahte eanet báikkálašservodagain lea mielde dahkame sámegiela oainnusin ja árvosažžan.
Når det f.eks. skjer på fast basis i Nidarosdomen har dette stor symbolkraft.	Go ovdamearka dihte dát dáhpáhuvvá fástan Nidarosdomenis, de lea das nana symbolalaš fápmu.
Det er særlig gledelig at mange menigheter i det sørsamiske området har tatt i bruk innslag på sørsamisk på mer eller mindre fast basis i gudstjenestene.	Erenoamáš illudahtti lea ahte máŋga searvegotti lullisámeguovllus leat geavahišgoahtán lullisámegielat osiid unnit eanet fástan ipmilbálvalusain.
Disse viser at inkludering av samisk språk er mulig også i menigheter der samer er klar minoritet.	Dat čájeha ahte sámegiela siskkildahttin maiddái lea vejolaš searvegottiin gos sápmelaččat leat čielga minoritehtan.
I kontrast til denne utviklingen ser man at mange menigheter lenger nord, som grenser til såkalte samiske «kjerneområder» og som antakelig har en en langt større samisk befolkning, knapt bruker samisk i sitt gudstjenesteliv.	Nuppi dáfus dán ovdáneami ektui oaidnit máŋga searvegotti davvelis, main lea rádji sámi «váldoguovlluide» ja gos jáhku mielde lea ollu stuorit sámi álbmot, ille geavahit sámegiela ipmilbálvaluseallimis.
Det er en utfordring å få også slike menigheter til i større grad å inkludere samisk språk i sitt gudstjenesteliv, og på denne måte anerkjenne det samiske som en naturlig del av stedets og menighetens historie og tilhørighet.	Lea hástalus oažžut maiddái dakkár searvegottiid eanet siskkildahttit sámegiela ipmilbálvaluseallimis, ja dainna lágiin dohkkehahttit sámevuođa lunddolaš oassin báikki searvegotti historjjás ja gullevašvuođas.
Den positive utviklingen beskrevet ovenfor dreier seg i hovedsak om en styrking av Den norske kirke som arena for synliggjøring av samisk språk.	Positiiva ovdáneapmi mii lea čilgejuvvon badjelis, lea eanas dan birra ahte nannet Norgga girku arenan mas sáhttá dahkat sámegiela oainnusin.
Vi kan kalle dette en symbolsk bruk av samisk språk.	Mii sáhttit gohčodit dan sámegiela symbolalaš geavaheapmin.
Den norske kirkes rolle som reell bruksarena for samisk språk, det vil si som språkbruksarena for samiske språkbrukere, er imidlertid mer geografisk begrenset.	Norgga girku rolla duohta geavahanarenan sámegillii, nappo giellageavahanarenan sámegielat giellageavaheddjiide, lea baicca geográfalaččat ráddjejuvvon.
Statistikken tyder på at gudstjenestene fungerer som bruksarena for samisk språk først og fremst innenfor forvaltningsområdet for samisk språk.	Statihkka čujuha dasa ahte ipmilbálvalusat doibmet geavahanarenan sámegillii vuosttažettiin sámegiela hálddašanguovllus.
Men også blant enkeltmenigheter her finnes eksempler på et språkbruksnivå som samsvarerer dårlig med de språkpolitiske føringer Den norske kirke selv har lagt for bruken av samisk språk i gudstjenestelivet i forvaltningsområdet.	Muhto maiddái ovttaskassearvegottiid gaskkas leat ovdamearkkat giellageavahusdásis mat eai boađe ovttaide daiguin giellapolitihkalaš čujuhemiiguin maid Norgga girku ieš lea bidjan sámegiela geavaheapmái hálddašanguovllu ipmilbálvaluseallimii.
Dette bør følges opp.	Dan galggašii čuovvolahttit.
Hovedbildet er imidlertid at det jobbes bevisst med bruken av samisk språk i gudstjenestelivet i de aller fleste av menighetene i forvaltningsområdet for samisk språk, og at det er positive trender også her.	Váldogovva lea goitge ahte barget dihtomielalaččat sámegiela geavahemiin eanas searvegottiin sámegiela hálddašanguovllus, ja ahte leat positiiva treanddat maiddái dán dáfus.
En utfordring kan imidlertid bestå i å løfte språkbruksnivået i liturgien et hakk, om så på et begrenset antall gudstjenester.	Okta hástalus sáhttá goitge leat loktet giellageavahandási liturgiijas ovtta ceahki, vaikko dušše muhtun mađe ipmilbálvalusain.
Statistikken viser at kirketolktjenesten nesten uten unntak fremstår som en forutsetning for at samiskspråklige skal kunne høre sitt språk i forkynnelsen.	Statistihkka čájeha ahte girkodulkabálvalus lea measta álo eaktun dasa ahte sámegielagat besset gullat gielaset sártnis.
Å opprettholde disse stillingene der de finnes vil antakelig ha stor betydning for hvorvidt samisk oppfattes og videreføres som et bruksspråk (og ikke bare symbolspråk) i gudstjenestelivet. Dette er en utfordring for menigheter som mangler kirketolkstilling.	Daid virggiid doalaheapmi gos dat leat, dáidá ollu váikkuhit dasa man muddui sámegiela atnet ja fievrridit ovddos guvlui geavahusgiellan (eaige dušše symbolalašgiellan) ipmilbálvaluseallmis. Dat lea hástalus searvegottiide main eai leat girkodulkavirggit.
At det hverken finnes en sørsamisk eller en lulesamisk språkmedarbeiderstilling i Den norske kirke betyr i praksis at det ikke er lagt til rette for at sørsamiske og lulesamiske språkbrukere kan kunne høre sitt eget språk i forkynnelsen i Den norske kirke.	Go Norgga girkus ii leat lullisámegielat iige julevsámegielat giellamielbargi, de mearkkaša dat geavatlaččat ahte Norgga girku ii leat láhčán dili lullisámegielat ja julevsámegielat giellageavaheddjiide nu ahte sii galggaše sáhttit gullát gielaset girkosárdnideamis.
Det tyder på et særlig behov for at slike stillinger opprettes.	Dat čájeha erenoamáš dárbbu dákkár virggiid ásaheapmái.
Selv om det ikke finnes statistisk materiale om Den norske kirkes betydning for det samiske samfunnet generelt, gir SSBs kirkelige årsstatistikk fra forvaltningsområdet for samisk språk	Vaikko ii gávdno statihkalaš materiála mii muitala Norgga girku mearkkašumis sámi servodahkii oppalaččat, de SGD girkolaš jahkestatistihkat sámegiela hálddašanguovllus sáhttet čujuhit muhtun áššiide.
Denne viser at Den norske kirke har betydelig sterkere oppslutning i disse lokalsamfunnene enn hva som er landsgjennomsnittet, og at oppslutningen i noen grad også er sterkere enn i områder med en sammenliknbar demografi.	Dat čájehit ahte Norgga girkus lea mearkkašahtti eanet searvan báikkálašservodagain go riikkagaskamearis, ja ahte oassálastin muhtun muddui maiddái lea nannoseappot go eará guovlluin maiguin sáhtášii buohtastahttit demográfalaččat.
Det er grunn til å tro at bruken av samisk språk er en faktor som bidrar til å styrke oppslutningen om Den norske kirke i forvaltningsområdet for samisk språk.	Hálddašanguovllus lea erohus erenoamážit das man mearkkašahtti eanet oassálastin lea konfirmašuvnnas. Sámegiela geavaheapmi sáhttá leat fáktor mii nanne oassálastima Norgga girkus sámegiela hálddašanguovllus.
Det er videre grunn til å anta at kirkens forpliktelser i henhold til samelovens språkregler har bidratt positivt med hensyn til å opprettholde Den norske kirkes vilje til å ivareta samisk språk.	Lea maiddái jáhkehahtti ahte girku geatnegasvuođat sámelága giellanjuolggadusaide leat positiivvalaččat vaikkohan Norgga girku dáhttui áimmahuššat sámegiela.
At kirken fremstår som bruksarena for samisk språk først og fremst i forvaltningsområdet for samisk språk, kan tyde på dette.	Dan sáhttá vuohttit das go girku lea sámegiela geavahanarena vuosttažettiin sámegiela hálddašanguovllus.
Det statistiske materialet indikerer at Den norske kirke er en viktig samfunnsinstitusjon med hensyn til å øke synligheten og skape bruksarenaer for samisk språk.	Statistihkalaš materiála čujuha ahte Norgga girku lea dehálaš servodatinstitušuvdna dan ektui ahte sámegiela oččodit oinnolaččabun ja dasa ráhkadit geavahanarenaid.
Den sterke oppslutningen om Den norske kirke i forvaltningsområdet for samisk språk som fremgår av SSBs kirkelige årsstatistikk viser at kirkelivet fyller en viktig rolle i samiske lokalsamfunn.	Sámegiela hálddašanguovllu nana oassálastin Norgga girkus nugo boahtán ovdan SGD girkolaš jahkestatistihkas, čájeha ahte girkoeallimis lea dehálaš rolla sámi báikkálašservodagain.
Dettte er momenter som har relevans for det pågående arbeidet med å revidere samelovens språkregler.	Dat leat momeanttat main lea áššáigullevašvuohta sámelága giellanjuolggadusaid revideren bargui.
Den norske kirke ved Kirkemøtet har gitt uttrykk for at man ønsker at kirken skal være forpliktet på samelovens språkregler også etter skillet mellom stat og kirke.	Norgga girku lea Girkočoahkkima bokte dáhtton girkus leat geatnegasvuođa čuovvut sámelága giellanjuolggadusaid maiddái maŋŋil stáda ja girku sirrema.
Det anbefales at Den norske kirke innleder en samtale med det regjeringsoppnevnte samiske språkutvalget som er gitt i mandat å gjennomgå samelovens språkregler og fremme forslag til eventuell revidering av disse.	Ávžžuhuvvo ahte Norgga girku álggaha ságastallama ráđđehusa nammaduvvon sámegiela giellalávdegottiin mas lea mandáhtta guorahallat sámelága giellanjuolggadusaid ja ovddidit evttohusa vejolaš revideremii.
Den norske kirke har i dag relativt tydelige ansvarsbærere med hensyn til kirkelig bruk av samisk språk.	Norgga girku lea dál relatiivvalaš čielga ovddasvástideaddji sámegiela geavaheapmái girkus.
De endringsprosesser som skjer fram mot 2019/2020 med hensyn til utforming av ny kirkeordning for Den norske kirke som selvstendig trossamfunn, kan potensielt endre betingelsene for ivaretakelsen av samisk språk i Den norske kirke.	iešheanalaš oskuservodahkan, sáhttá vejolaččat rievdadit Norgga girku sámegiela áimmahuššama eavttuid.
Sett fra et samisk språkbruksperspektiv bør det være en målsetting for Den norske kirke at eventuelle endringer snarere styrker enn svekker mulighetene for bruken av samisk språk, samt kapasiteten for ivaretakelse av dette i kirkelivet.	Go geahččá sámegiela giellageavaheddjiid bealis de berre mihttun leat Norgga girkus ahte vejolaš rievdadusat baicca nanneše ovdalgo láivudahtáše áimmahuššan kapasitehta girkoeallimis ja maiddái vejolašvuođa geavahit sámegiela.
Det anbefales at det tas tilstrekkelige hensyn til dette i arbeidet med ny kirkeording for Den norske kirke.	Ávžžuhit ahte dát váldo doarvái vuhtii Norgga girku ođđa girkoortnega barggus.
Det anbefales til sist at Den norske kirke viderefører arbeidet med innsamling og analyse av statistikk om bruken av samisk språk i kirkelivet.	Loahpas ávžžuhit ahte Norgga girku joatká čohkket ja analyseret statistihka girkoeallima sámegiela geavaheamis.
Å ha et godt bilde av utviklingen på feltet vil gjøre Den norske kirke bedre i stand til å identifisere og målrette tiltak som styrker den samiske språkbrukssituasjonen i tråd med de føringer som allerede er lagt.	Go lea buorre diehtu suorggi manus, de Norgga girkus lea buoret vejolašvuohta identifiseret ja ulbmillaččat bidjat doaibmabijuid mat nannejit sámegiela giellageavahusdili daid čujuhusaid mielde mat jo leat biddjon.
Statistikkmaterialet innhentet i de tre nordligste bispedømmene gir for øvrig grunnlag for en bredere analyse av språkbrukssituasjonen enn det som det har vært rom for i denne artikkelen, f.eks. relatert til dåp, konfirmasjon, vigsel, begravelse, Samefolkets dag og utdelt litteratur på samisk.	Statistihkkamateriála mii lea vižžon golbma davimus bismagottis addá vuođu viidábut analysai go masa lea leamaš sadji dán artihkkalis, ovdamearka dihte mii guoská gástii, konfirmašuvdnii, vihaheapmái, hávdádeapmái, Sámeálbmot beaivái ja juhkkojuvvon sámegielat girjjálašvuhtii.
I et videre statistikkarbeid kan det vurderes å se nærmere også på dette statistikkmaterialet.	Joatkka statistihkkabarggus sáhttá maiddá veardidit geahččat lagabui dieid statistihkkamateriálaid.
7 Selvopplevd diskriminering av samer i Norge	7 Sápmelaččaid vásihan vealaheapmi Norggas
Ketil Lenert Hansen, PhD, førsteamanuensis, Regionalt kompetansesenter for barn og unge Nord (RKBU Nord), UiT Norges arktiske universitet, Tromsø.	Ketil Lenert Hansen, PhD, Vuosttašamanueansa, Regionalt kompetansesenter for barn og unge Nord (RKBU Nord), UiT Norgga Arktalaš Universitehta, Tromsa.
Sammendrag Ny forskning viser at mange samer rapporterer ulike former for selvopplevd diskriminering.	Čoahkkáigeassu Ođđa dutkamat čájehit ahte ollu sápmelaččat dieđihit vásihan iešguđetlágan vealaheami.
Målet med dette kapittelet er å gi en oppdatert kunnskapsstatus om diskrimineringsutfordringer samer står overfor i Norge.	Dán kapihttala mihttu lea ođastit diehtostáhtusa dain vealahanhástalusain mat sápmelaččain leat Norggas.
Vi skal kartlegge forekomsten av selvrapportert diskriminering blant voksne samer i alderen 18–69 år, studere hvor diskrimineringen skjer, og identifisere hvem som utøver den, og hvordan individet forholder seg til det å bli diskriminert.	Áigut kártet ieš-dieđihuvvon vealaheami gávdnoštumiid sápmelaččain agis 18-69 jagi, guorahallat gos vealaheapmi dáhpáhuvvá, ja identifiseret vealaheddjiid, ja mo indiviida birgenláhki lea vealahemiin.
Tallmaterialet bygger på innsamlede kvantitative data fra 2012 fra 11 600 individer (både samer og majoritetsnordmenn), fra 25 kommuner i de fem nordligste fylkene i Norge.	Lohkomateriálii leat vuođđun čohkkejuvvon kvantitatiiva dáhtat 2012 rájes 11 600 indiviiddas (sihke sápmelaččain ja majoritehtanorgalaččain), 25 suohkanis Norgga viđa davimus fylkkas.
Studien er en del av helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting, kalt SAMINOR 2-undersøkelsen, som var en spørreskjemaundersøkelse som ble sendt ut til kommuner i Nord-Norge og Trøndelag.	Dutkan lea oassin dearvvašvuođa- ja eallindiliiskkadeamis guovlluin gos ásset sápmelaččat ja dáččat, SAMINOR 2 guorahallan, mas lei skovvegažadaniskkus mii sáddejuvvui suohkaniidda Davvi-Norggas ja Trøndelágas.
I utvalget har omtrent én av fem opplevd diskriminering.	Dutkanjoavkkus lea sullii okta viđas vásihan vealaheami.
Omtrent en tredjedel av dem som har blitt diskriminert, sier diskrimineringen har skjedd de siste to årene.	Sullii okta goalmmádasoassi sis geain leat vealahuvvon dieđihit dan dáhpáhuvvon maŋemus guokte jagi.
Samer opplever langt oftere å bli diskriminert enn majoritetsnordmenn.	Sápmelaččat vásihit ollu dávjjibut vealahuvvot go majoritehtanorgalaččat.
Samer med sterk samisk tilknytning rapporterer den høyeste forekomsten av diskriminering, både diskriminering skjedd før de siste to årene og de siste to årene.	Sápmelaččat geain lea nanu sápmelaš gullevašvuohta dieđihit eanemus vealaheami deaividemiid, dáhpáhuvvon sihke ovdal ja maŋemus guokte jagi.
Den vanligste formen for diskriminering som ble rapportert av samer, var etnisk diskriminering, etterfulgt av diskriminering på grunn av kjønn og geografisk tilhørighet.	Dábáleamos vealaheapmi maid sápmelaččat almmuhedje lei čearddalaš vealaheapmi, ja de vealaheapmi sohkabeali ja geográfalaš gullevašvuođa dihte.
Samiske kvinner rapporterte høyest for kjønnsbasert diskriminering.	Sápmelaš nissonolbmot dieđihedje eanemusat vealaheami sohkabeale dihte.
Samer opplever diskriminering på flere arenaer.	Sápmelaččat vásihit vealaheami máŋgga arenas.
Den mest vanlige arenaen er på skolen, i arbeidslivet og i lokalsamfunnet.	Dábáleamos arena lea skuvla, bargoeallimis ja báikkálaš servodagas.
Videre rapporterer mange samer å ha blitt møtt med krenkelser i møte med det offentlige, på internett og når de går i butikken eller ved restaurantbesøk.	Viidásit dieđihit ollu sápmelaččat ahte leat vásihan dulbmojuvvot almmolašvuođa deaivvademiin, interneahtas ja go mannet gávppis dahje restauráŋŋas.
Samer har opplevd/opplever i langt større grad diskriminering fra medelever/studenter, lærere/andre ansatte på skolen, arbeidskollegaer, offentlige tjenestemenn, annen etnisk gruppe enn dem selv (majoritetsbefolkningen), ukjente personer og samme etniske gruppe som dem selv (andre samer) enn majoritetsnordmenn.	Sápmelaččat leat vásihan/vásihit majoritehtanorgalaččaid ektui mihá eanet vealaheami mielohppiin/studeanttain, oahpaheddjiin/eará bargiin skuvllas, bargoustibiin, almmolaš virggehasain, eará čearddalaš joavkkohasain go ieža (majoritehtaálbmogis), amas olbmuin ja seamma čearddalaš joavkkus go ieža (eará sápmelaččain).
Selv om mange samer opplever å ha blitt diskriminert, er det få samer som melder saker inn til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).	Vaikko ollu sápmelaččat leat vásihan vealahuvvot, de unnán sápmelaččat dieđihit áššiid Dásseárvo- ja vealahanáittardeaddjái (DVÁ).
7.1 Innledning	7.1 Álggaheapmi
Den samiske befolkningen står i en særstilling sammenlignet med de andre minoritetene i Norge.	Sámi álbmot lea erenoamáš dilálašvuođas go buohtastahttá eará minoritehtaiguin Norggas.
På den ene siden har de en lang historie som diskriminert minoritet, der den norske statens fornorskningspolitikk hadde som målsetning å assimilere samene inn i den norske majoritetskulturen (Minde, 2005).	Nuppi dáfus lea sápmelaččain guhkes historjá vealahuvvon minoritehtan, mas norgga stáda dáruiduhttinpolitihka ulbmil lei oktiisuddadit (assimileret) sápmelaččaid norgalaš majoritehtakultuvrii (Minde, 2005).
På den andre siden har samene i dag status som urfolk med en sterk rettslig status i Norge (Midtbøen, 2015).	Nuppi dáfus lea sápmelaččain dál stáhtus álgoálbmogin ja nanu riektestáhtus Norggas (Midtbøen, 2015).
Imidlertid beskytter ikke den rettslige statusen som samene har, dem ifra å bli utsatt for diskriminering.	Sápmelaččaid riektestáhtus ii dattetge suodjal sin vásiheamis vealaheami.
Voksne samer rapporterer langt oftere å ha blitt diskriminert enn majoritetsnordmenn (K. L. Hansen, Melhus, Hogmo, & Lund, 2008).	Sápmelaččat rávisolbmo agis dieđihit ollu dávjjibut vealahuvvon go majoritehtanorgalaččat (K. L. Hansen, Melhus, Høgmo, & Lund, 2008).
Diskriminering er i tillegg assosiert med dårligere somatisk og mental helsestatus (K. L. Hansen, 2015;	Vealaheapmi lea dasa lassin čatnon heajut somáhtalaš- ja mentála dearvvašvuođastáhtusii (K. L. Hansen, 2015;
K. L. Hansen, Melhus, & Lund, 2010;	K. L. Hansen, Melhus, & Lund, 2010;
K. L. Hansen & Sørlie, 2012).	K. L. Hansen & Sørlie, 2012).
Samepolitikken fra midten av 1800-tallet og frem til etter andre verdenskrig i Norge var basert på assimilering. For samene betydde dette at deres kulturelle kjennetegn og språklige særtrekk skulle erstattes med tilsvarende trekk fra majoritetskulturen (Josefsen, 2006;	Sámepolitihka vuođđun Norggas 1800-logu rájes ja gitta maŋŋelii nuppi máilmmisoađi lei oktiisuddadeapmi (assimileren), sápmelaččaide mearkkašii dat ahte sin kultuvrralaš dovdomearkkat ja gielalaš iešvuohta galge lonuhuvvot vástideaddji osiiguin majoritehtakultuvrras (Josefsen, 2006;
Minde, 2005).	Minde, 2005).
Denne politikken hentet sin ideologiske forankring i Sosialdarwinisme, nasjonalisme og sikkerhetspolitikk (Jensen, 2005).	Dán politihka ideologiija čanastupmi lei sosiáladarwinismmas, nationalismmas ja sihkarvuođapolitihkas (Jensen, 2005).
Innenfor skoleverket gav dette seg for eksempel uttrykk i at all opplæring skulle skje på norsk, og at det var den norske kulturelle identiteten som skulle legges til grunn ved samhandling mellom samer og etniske nordmenn (Høgmo, 1986).	Skuvladoaimmahagas ovdamearka dihte bođii dát ovdan das go buot oahpahus galggai leat dárogillii ja norgga kultuvrralaš identitehta galggai leat vuođđun sápmelaččaid ja čearddalašnorgalaččaid ovttasdoaibmamis (Høgmo, 1986).
Imidlertid skiftet den norske stat retning for sin minoritetspolitikk overfor samene etter andre verdenskrig.	Norgga stáhta nuppástuhttigođii minoritehtapolitihkas sápmelaččaid ektui maŋŋil nuppi máilmmisoađi.
Dette skiftet ble tydelig i forbindelse med styring av samenes juridiske rettigheter på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 90-tallet (ILO-169 og formuleringer i grunnlovsparagraf 108) og opprettelsen av Sametinget.	Dát rievdadus bođii oidnosii sápmelaččaid juridihkalaš vuoigatvuođaid fievrrideamis 1980-logu loahpas ja álggus 90-logus (ILO-169 ja sátnádeamit vuođđolágaparagrafas 108) ja Sámedikki ásaheamis.
Selv om fornorskningspolitikken er et tilbakelagt stadium i det norske samfunnet og i norsk politikk, vil de negative følgene av denne politikken kaste skygger i lang tid.	Vaikko dáruiduhttinpolitihkka lea vássán áigodat Norgga servodagas ja politihkas, de dan politihka negatiiva čuvvosat vuhttojit guhká ovddosguvlui.
Det tar tid å endre de generelle rammeverkene i norsk politikk, lovverk og ordninger, samt myter og holdninger, slik at samisk kultur, språk, tradisjoner og det samiske samfunnets behov blir tatt tilstrekkelig hensyn til på ansvarsområder som omhandler blant annet utdanning, arbeidsliv og offentlige tjenester og ytelser.	Ádjána rievdadit Norgga obbalaš rámmadoaimmahaga politihkas, láhkaásahusaid ja ortnegiid, ja myhtaid ja guottuid, nu ahte sámi kultuvra, giella ja árbevierut ja sámi servodaga dárbbut váldojuvvojit doarvái vuhtii buot ovddasvástádussurggiin mat sisdollet nu go oahpahusa, bargoeallima ja almmolaš bálvalusaid ja addosiid.
Det er gjort lite forskning på langtidsvirkningene av fornorskningsprosessen og strukturell diskriminering.	Dáruiduhttinproseassa ja struktuvrralaš vealaheami guhkesáigge váikkuhusaid leat unnán dutkan.
En ting som er sikkert, er at fornorskningen hadde mange ofre.	Okta lea vissis, dáruiduhttin lea čuohcan oallugiidda.
Koloniseringen har frarøvet mange samer deres språk og kultur, selvfølelse og skapt personlige traumer (Nergård, 2011).	Koloniseren lea váldán ollu sápmelaččain giela ja kultuvrra, iešdovddu ja daguhan persovnnalaš traumaid (Nergård, 2011).
Flere forskere og politikere har tatt til orde for å opprette en sannhets- og forsoningskommisjon om de politiske og kulturelle overgrepene som samene ble utsatt for.	Máŋggat dutkit ja politihkkárat leat dáhtton ásahit duohtavuohta- ja soabadankommišuvnna, daid politihkalaš ja kultuvrralaš veahkaválddálašvuođaid ektui maid sápmelaččat šadde vásihit.
Fornorskning og diskriminering på grunn av etnisitet har medført store konsekvenser for levekår, livskvalitet og helse for mange samiske familier og enkeltindivider i en rekke lokalsamfunn i Norge, trolig flere enn man tidligere har antatt.	Ollu sápmelaš bearrašiidda ja ovttaskas indiviiddaide muhtun ráje báikkálašservodagain Norggas, lea dáruiduhttin ja vealaheapmi čearddalašvuođa dihte váikkuhan ollu sin eallindiliide, eallinkvalitehtii ja dearvvašvuhtii, árvvusge eanet go maid ovdal leat jáhkkán.
Vi trenger å vite mer om hvordan dette har berørt og den dag i dag berører den samiske befolkningen.	Mii dárbbašit diehtit eanet mo dat lea čuohcan ja mo ain čuohcá sámi álbmogii.
7.1.1 Målet med dette kapittelet	7.1.1 Kapihttala mihttu
For å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering av samer trengs det oppdatert kunnskap om diskrimineringsstatus hos denne etniske befolkningen, som igjen kan brukes som grunnlag for å utarbeide effektive tiltak for å kunne forebygge diskrimineringen.	Dásseárvvu ovddideamis ja čearddalašvealaheami eastadeamis sápmelaččaid dáfus dárbbašit ođastuvvon máhtu dán čearddalaš álbmoga vealahanstáhtusis, mii fas sáhttá geavahuvvot vuođđun beaktilis vealahaneastadeaddji doaibmabijuid ráhkadeamis.
Målet med dette kapittelet er å gi en oppdatert kunnskapsstatus om diskrimineringsutfordringer samer står overfor i Norge.	Mihttun dáinna kapihttaliin lea addit ođastuvvon diehtostáhtusa dain vealahanhástalusain maid sápmelaččat vásihit Norggas.
Hvilke utfordringer møter samer i arbeidslivet, i skole- og utdanningssystemet, i lokalsamfunnet – og i møte med det offentlige tjenesteapparatet?	Makkár hástalusaiguin deaividit sápmelaččat bargoeallimis, skuvllas- ja oahpahusvuogádagas, báikkálašservodagas – ja almmolaš bálvalusas?
Er likestillings- og diskrimineringsutfordringene de samme som majoritetsnordmenn møter?	Leat go dásseárvo- ja vealahanhástalusat seammát go majoritehtanorgalaččain?
Eller er det forskjeller mellom samer og ikke-samer i utfordringene?	Vai leat go erohusat sápmelaččaid ja ii-sápmelaččaid hástalusain?
7.1.2 Diskrimineringsbegrepet	7.1.2 Vealaheapmi-doaba
Denne artikkelen legger vekt på selvopplevd diskriminering av samer i Norge.	Dán artihkkala fokus lea sápmelaččaid ieš-vásihuvvon vealaheapmi Norggas.
Diskriminering blir i denne studien definert på følgende måte: «Diskriminering forekommer når en person eller gruppe av mennesker blir behandlet mindre fordelaktig enn andre på bakgrunn av for eksempel etnisk opprinnelse, religion, tro, funksjonshemning, alder eller seksuell legning.	Vealaheapmi (diskriminering) definerejuvvo dán dutkamis čuovvovaččat: “Vealaheapmi dáhpáhuvvá go ovtta olbmo dahje olmmoš joavkku ektui meannuduvvo unnit ovdamuniiguin go earáide ja go vuođđun dasa lea ovdamearka dihte čearddalaš duogáš, religiovdna, osku, doaimmashehttejupmi, ahki dahje seksuála luondu.
» «Diskrimineringen» er en form for forskjellsbehandling som ikke er saklig begrunnet, og som ikke er knyttet til positiv særbehandling.	“Vealaheapmi” lea dakkár vuohki go muhtumiid vuostá meannuduvvo eará ládje ja masa ii leat áššálaš vuođušteapmi ja mii ii čatnas positiiva sierrameannudeapmái.
Diskriminering kan defineres som handlinger og praksiser som fører til urettferdigheter og ulikheter i makt, ressurser og muligheter på tvers av mennesker og grupper i samfunnet og tjener til å støtte systemer av privilegier og undertrykkende strukturer (Ferdinand, Paradies, & Kelaher, 2015).	Vealaheami sáhttá defineret dahkun ja praksisan mat daguhit vuoigatmeahttunvuođaid ja dássetmeahttunvuođa fámu, resurssaid ja vejolašvuođaid ektui servodaga olbmuide ja joavkkuide, dat doarju duolbmanstruktuvrraid ja vuogádagaid mat huksejit ovdamuniid ala (Ferdinand, Paradies, & Kelaher, 2015).
Diskriminering kan manifestere seg fra subtile former for eksklusjon, verbale utsagn til fysiske voldshandlinger.	Vealaheapmi sáhttá julggaštuvvot sihke unnán oinnolaš vugiiguin nugo olgguštemiin, ja verbála cealkámušaiguin ja maiddái fysalaš veahkaválddálašvuođain.
Eksisterende data tyder på at diskriminering er et økende samfunnsproblem i mange land (Paradies et al., 2015).	Dáhtat mat leat čájehit ahte vealaheapmi lea lassáneaddji servodatváttisvuohta ollu riikkain (Paradies et al., 2015).
I denne studien har vi hatt en bred tilnærming til selvrapportert diskriminering, som omhandler blant annet etnisk, kjønnsbasert, aldersmessig og geografisk diskriminering, samt diskriminering på grunn av sykdom, lærevansker, religion eller tro, funksjonshemning, nasjonalitet, seksuell orientering og andre årsaker.	Dán dutkamis lea leamaš govda lahkoneapmi ieš-dieđihuvvon vealaheapmái, mii sisdoallá earret eará čearddalaš, sohkabealvuđot, ahkevuđot ja geográfalaš vealaheami, ja maiddái vealaheami buozalmasvuođa dihte, oahppanváttuid, religiovnna dahje oskku, doaimmashehttejumi, nationalitehta, seksuálalaš gullevašvuođa ja eará áššiid dihte.
Diskriminering kan skje på skolen, arbeidsplassen, i lokalsamfunnet i møte med det offentlige, eller i andre offentlige settinger, som når man går på butikken eller på restaurantbesøk, eller i familien.	Vealaheapmi sáhttá dáhpáhuvvat skuvllas, bargobáikkis, báikkálašservodagas almmolašvuođa deaivvadeamis, eará almmolašvuođa deaivvademiin nugo go manná gávppis dahje go lea restauráŋŋas dahje juo bearrašis.
Typer av diskriminering og settinger hvor de skjer, kan være overlappende og gjensidig forsterkende.	Iešguđetlágan vealaheamit ja iešguđetge dilálašvuođat gos dát dáhpáhuvvot sáhttet badjálagaid deaividit ja nu čuohcat eanet.
Det kan derfor hende at samer møter flere typer diskriminering, og at dette skjer i flere settinger samtidig.	Danne soitet sápmelaččat vásihit máŋggalágan vealaheami ja ahte dat dáhpáhuvvet máŋgga dilálašvuođas oktanaga.
Diskriminering kan skje på tre ulike plan: internalisert hos individet (for eksempel inkorporering av rasistiske holdninger, tro eller ideologier hos individet);	Vealaheapmi sáhttá dáhpáhuvvat golbma iešguđetlágan dásis: internaliserejuvvon indiviiddas (ovdamearka dihte go indiviida lea siskálastan rasisttalaš guottuid, oskku, dahje ideologiija);
mellommenneskelig (ansikt til ansikt i interaksjon mellom individer), og på strukturelt nivå, det vil si at det kjennetegnes av at det finnes innebygget diskriminerende effekter i strukturene i samfunnet (K. L. Hansen, 2015).	olbmuid gaskasaš (indiviiddaid gaskkas interakšuvdnan nuppis nubbái) ja struktuvrralaš dásis, mii mearkkaša ahte dovdomearkkat leat siskkilduvvon servodaga struktuvrraide vealaheaddji čuozahussan (K. L. Hansen, 2015).
I dette kapittelet studerer vi hovedsakelig selvrapportert mellommenneskelig diskriminering (ansikt til ansikt i interaksjon) blant voksne samer og ikke-samer.	Dán kapihttalis guorahallat eanas dušše ieš-dieđihuvvon olbmuidgaskasaš (ámadajus ámadadjui interakšuvnnas) vealaheami sápmelaččaid ja iisápmelaččaid gaskkas, geat leat rávis olbmuid agis.
7.1.3 Om studien	7.1.3 Dutkama birra
Tallmaterialet bygger på innsamlet data i 2012 fra 11 600 individer i alderen 18–69 år (både samer og majoritetsnordmenn), fra 25 kommuner i de fem nordligste fylkene i Norge.	Lohkomateriála vuođđun leat čohkkejuvvon dáhtat jagis 2012, 11 600 indiviiddas agis 18-69 jagi (sihke sápmelaččat ja majoritehtanorgalaččat), 25 suohkanis Norgga viđa davimus fylkkas.
Studien er en del av SAMINOR 2-undersøkelsen, som var en spørreskjemaundersøkelse som ble sendt ut til kommuner med samisk og norsk bosetting i Nord-Norge og Trøndelag.	Dutkan lea oassi SAMINOR 2 guorahallamis, mii lei skovvegažadaniskkus mii sáddejuvvui suohkaniidda main leat sámi ja dáčča ássit Davvi-Norggas ja Trøndelágas.
Se kart for undersøkelsesområdet (kart 7.1).	Geahča kárttas guorahallanguovllu (kárta 7.1).
Undersøkelsen er tidligere beskrevet i en annen publikasjon (Brustad, Hansen, Broderstad, Hansen, & Melhus, 2014).	Guorahallan lea ovdal čilgejuvvon eará almmuhusas (Brustad, Hansen, Broderstad, Hansen, & Melhus, 2014).
Studien er godkjent av Datatilsynet og REK nord.	Datatilsynet ja REK nord leat dohkkehan guorahallama.
Kart 7.1 Kommunene som inngikk i studien	Kárta 7.1 Suohkanat mat ledje mielde guorahallamis
7.1.4 Karakteristika for utvalget	7.1.4 Dutkanjoavkku dovdomearkkat
Demografiske karakteristika for utvalget er presentert i tabell 7.1. Flertallet i utvalget var kvinner.	Dutkanjoavkku demográfalaš dovdomearkkat bohtet ovdan tabeallas 7.1. Nissonolbmot ledje eanetlohkun dutkanjoavkkus.
Gjennomsnittsalderen for utvalget var 50 år, og majoriteten av deltakerne hadde middels inntekt, utdanning på høyskole/lavere grads universitetsnivå og bodde i DistriktsNorge.	Gaskamearálaš ahki dutkanjoavkkus lei 50 jagi, ja eanetlogus oasálastiin lei gaskadássásaš dienas, oahppu allaskuvllas/vuolit dási universitehtaoahppu ja ásse boaittobeale guovllus Norggas.
Studien er således mest representativ for individer med disse karakteristikaene.	Nu ahte dát dutkan lea eanemus ovddasteaddji indiviiddaide main leat dat dovdomearkkat.
En tredjedel av deltakerne hadde en samisk tilhørighet.	Goalmmádasoasis oasálastiin lei sápmelaš gullevašvuohta.
7.1.5 Definering av etnisitet	7.1.5 Čearddalašvuođa defineren
Med etnisitet menes en gruppe som har en felles identitet knyttet til et felles opphav, og som blir oppfattet av andre som en særpreget gruppe med blant annet felles språk, kultur, historie og så videre.	Čearddalašvuođain oaivvilduvvo joavku mas lea oktasaš identitehta čatnon dasa go lea oktasaš vuolgga, ja maid earát ipmirdit sierralágan joavkun geain earret eará lea oktasaš giella, kultuvra, historjá ja nu ain.
Begrepet har både et subjektivt og et objektivt innhold.	Doahpagis lea sihke subjektiiva ja objektiiva sisdoallu.
Samer som urfolk vil være omfattet av begrepet etnisitet.	Sápmelaččat álgoálbmogin, siskkilduvvot čearddalašvuođa doahpagii.
Siden man i Norge ikke har et register over hvem som er same, og siden denne informasjonen ikke samles inn ved folketellinger, stilte man personene i denne undersøkelsen 11 ulike spørsmål om etnisitet, for å kunne definere hvem som var samer, og hvem som var ikke-samer.	Go Norggas ii leat register dasa geat leat sápmelaččat, ja go dát diehtu ii čohkkejuvvo olmmošlohkamiin, de dán guorahallamis jerre olbmuin 11 iešguđetlágan čearddalašvuođa gažaldaga, vai sáhttá defineret geat leat sápmelaččat ja geat eai leat sápmelaččat.
I tillegg ønsket man i denne undersøkelsen å lage en differensiert etnisitetsvariabel som kategoriserte samiskhet.	Dasa lassin lei áigumuš dán guorahallamis ráhkadit differensierejuvvon čearddalašvuođavariábela mii kategorisere sámevuođa.
Figur 7.1 Figuren er hentet fra spørreskjemaet brukt ved SAMINOR 2studien.	Figuvra 7.1 Figuvra lea vižžon gažadanskovis mii geavahuvvui SAMINOR2 guorahallamis.
Figuren viser hvordan spørsmål om etnisitet er stilt	Figuvra čájeha makkár čearddalašvuođa gažaldagat ledje.
Første spørsmålsgruppe omhandler hvilket hjemmespråk du, dine foreldre og besteforeldre har/hadde.	Vuosttaš gažaldatčoahkki válddaha makkár ruovttugiella lea/lei dus, du váhnemiin ja áhkuin ja ádjáin.
Neste spørsmålsgruppe omhandlet din fars, mors og din etniske bakgrunn.	Čuovvovaš gažaldatčoahkki válddaha áhči, eatni ja iežas čearddalaš duogáža.
Siste spørsmål: Hva regner du deg selv som.	Maŋemus gažaldat: manin anát iežat.
For alle disse spørsmålene var svaralternativene: «Norsk», «Samisk», «Kvensk» eller «Annet». Man kunne sette ett eller flere kryss på hvert spørsmål.	Visot dáidda gažaldagaide ledje vástádussan molssaeavttut: “Norgalaš” “Sápmelaš”, “Kvena” dahje “Eará”, sáhtii bidjat ovtta dahje máŋga ruossa guhtege gažaldahkii.
Ut fra disse 11 spørsmålene er det mulig å lage ulike kategoriseringer av etnisitet.	Dan 11 gažaldaga vuođul lea vejolaš ráhkadit iešguđetlágan kategoriseremiid čearddalašvuhtii.
Vi valgte i denne sammenhengen å definere den samiske gruppen på følgende måte: Satte man minimum et kryss for «Samisk» på ett av de 11 spørsmålene, ble man kategorisert innenfor den samiske gruppen.	Mii válljiimet dán oktavuođas defineret sámi joavkku čuovvovaš vugiin: Jus lei bidjan unnimusat ovtta ruossa ahte lei “sápmelaš” ovtta 11 gažaldagas de kategoriserejuvvui sámi jovkui.
De andre i utvalget ble definert som ikke-samiske. (De hadde hovedsakelig krysset av for «Norsk» etnisitet, noen hadde også krysset av for «Kvensk» eller «Annen etnisitet».	Earát dutkanjoavkkus definerejuvvojedje ii-sápmelažžan (Dát ledje eanas russen “Norgalaš” čearddalašvuhtii, muhtumat ledje maiddái russen “Kvena” dahje “Eará” etnisitehta.
Disse ble i denne sammenhengen innlemmet i den norske gruppen.	Dat biddjojedje dás dáčča jovkui).
) Videre konstruerte vi tre samiske etnisitetskategorier:	Viidásit ráhkadeimmet golbma sámi čearddalašvuođakategoriija:
(i) Sterk samisk tilknytning (ii) Selv-rapportert samiskhet (iii) Samisk familiebakgrunn	1. ”Nanu sápmelaš gullevašvuohta” 2. ”Ieš-dieđihuvvon sápmelašvuohta” 3. ”Sápmelaš bearašduogáš”
Kategori 1: «Sterk samisk tilknytning» var de personene som svarte JA på alle de tre følgende spørsmål: «Jeg selv har samisk som hjemmespråk», «Min etniske bakgrunn er samisk» og «Jeg regner meg selv som samisk».	Kategoriija 1: ”Nanu sápmelaš gullevašvuohta” ledje dat olbmot geat vástidedje JUO buot čuovvovaš golmma gažaldahkii; “Mus alddán lea sámegiella ruovttugiellan”, “Mus lea sápmelaš čearddalaš duogáš” ja “ Mun anán iežan sápmelažžan”.
I figur 7.2 er denne gruppen merket som kategori 1 med fargen grønn.	Figuvrras 7.2 lea dat joavku merkejuvvon kategoriijan 1, ruoná ivnniin.
Kategori 2: «Selv-rapport samiskhet var de som svarte JA for samisk på ett eller to (men ikke alle tre spørsmålene) nevnt ovenfor i kategori 1. Denne gruppen er i figur 7.2 alle innenfor sirklene utenom den innerste sirkelen, som er kategori 1.	Kategoriija 2: ”Ieš-dieđihuvvon sápmelašvuohta” ledje sii geat vástidedje JUO sápmelašvuhtii okte dahje guktii (muhto eai buot golmma gažaldahkii) nugo namuhuvvon badjelis kategoriijas 1. Dát joavku lea figuvrras 7.2 buohkat geat leat siskkobealde gierdduid earret dan siskkimus gierddu siste, mii lea kategoriija 1.
Kategori 3: «Samisk familiebakgrunn» var definert som de som rapporterte samisk familiebakgrunn med enten språk eller etnisitet hos foreldre eller besteforeldre, men ikke definerte seg selv som samer.	Kategoriija 3: “Sápmelaš bearašduogáš” lei definerejuvvon olbmuide geat dieđihedje sápmelaš bearašduogáža juogo giela dahje čearddalašvuođa bokte, sin váhnemiin dahje áhkuin ja ádjáin, muhto geat eai ieža defineren iežaset sápmelažžan.
Helt konkret var det definert som de som rapporterte samisk som hjemmespråk hos enten foreldre eller besteforeldre og/eller at deres foreldre hadde samisk etnisk bakgrunn, men som ikke betraktet sin egen etnisitet som samisk, som heller ikke følte seg som samiske, og ikke selv snakket samisk som hjemmespråk.	Áibbas konkrehtalaččat dát lei definerejuvvon olbmuide geat dieđihedje sámegiela ruovttugiellan juogo váhnemiin dahje áhkuin ja ádjáin ja/dahje ahte sin váhnemiin lei sápmelaš čearddalaš duogáš, muhto sii eai atnán sápmelašvuođa iežaset čearddalaš duogážin, eai dovdan iežaset sápmelažžan eaige ieža hupman sámegiela ruovttus.
Denne gruppen er i figuren markert som det hvite feltet innenfor firkanten.	Dat joavku lea figuvrras merkejuvvon vilges oassin njealječiegaga siskkobealde.
Kategoriene er gjensidig utelukkende og viser en gradert etnisitetsvariabel, der kategori 1 må sies å være den variabelen som viser flest samiske markører og en sterk tilknytning til samisk bakgrunn, samisk selvoppfatning og hjemmespråk.	Kategoriijat sirrejit eret nubbi nuppi ja čájehit graderejuvvon čearddalašvuođavariábela, mas kategoriija 1 lea dat variábel mii čájeha eanemus sápmelašvuođa mihttomearkkaid ja nanu sápmelaš gullevašvuođa, sápmelaš iešipmárdusa ja sámegiela ruovttugiellan.
Det er 1372 personer som tilhører denne kategorien.	1372 olbmo gullet dan kategoriijai.
Kategori 2 er den største kategorien i antall personer (N = 1459).	Kategoriija 2 lea stuorimus kategoriija olmmošlogu ektui (N= 1459).
I denne kategorien har de fleste sagt at de både har samisk bakgrunn og føler seg som samer (55 %), men kun 8 % i denne kategorien har samisk som hjemmespråk.	Dan kategoriijas leat eatnasat cealkán ahte sis lea sihke sápmelaš duogáš ja atnet iežaset sápmelažžan (55 %), muhto dušše 8 % dán kategoriijas lea sámegiella ruovttugiellan.
I kategori 3 rapporterer 1097 samisk familiebakgrunn uten at de selv oppfatter seg som samiske, definerer sin bakgrunn som samisk eller snakker det samiske språket.	Kategoriijas 3 dieđihit 1097 olbmo sápmelaš bearašduogáža vaikko iežaset eai ane sápmelažžan, eaige definere duogáža sápmelažžan eaige huma sámegiela.
Figuren 7.2 viser en grafisk fremstilling av de ulike etnisitetskategoriene.	Figuvra 7.2 čájeha gráfalaččat dáid čearddalašvuođakategoriijaid.
7.1.6 Samisk bostedsområde	7.1.6 Sámi ássanguovlu
Vi definerte kommunene Kautokeino, Karasjok, Nesseby, Tana og Porsanger som Samisk majoritetsområde.	Mii defineriimet suohkaniid Guovdageaidnu, Kárášjohka, Unjárga, Deatnu ja Porsáŋgu, Sámi majoritehtaguovlun.
I disse områdene rapporterte over 50 % av befolkningen samisk tilknytning.	Diein guovlluin dieđihedje badjel 50 % álbmogis sápmelaš gullevašvuođa.
Kommunene Røros, Snåsa, Røyrvik, Namsskogan, Narvik, Alta, Grane, Hattfjelldal, Tysfjord, Evenes, Skånland, Lavangen, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Kvænangen, Loppa, Kvalsund, Lebesby og Sør-Varanger ble definert som Samisk minoritetsområde.	Suohkanat: Plassje, Snoasa, Raavrhvijhke, Namsskogan, Áhkkánjárga, Áltá, Grane, Aarporte, Divttasvuotna, Evenášši, Skánit, Loabát, Ivgu, Omasvuotna, Gáivuotna, Návuotna, Láhpi, Fálesnuorri, Davvesiida ja Mátta-Várjjat, definerejuvvojedje Sámi minoritehtaguovlun.
Begrunnelsen var at i disse kommunene lever samer i minoritetsposisjon vis-à-vis majoritetsbefolkningen.	Čilgehusain ahte dáin suohkaniin ásset sápmelaččat minoritehtasajádagas bálddalaga majoritehtaálbmogiin.
7.2 Karakteristika for dem som ble diskriminert	7.2 Dovdomearkkat sis geat vealahuvvojedje
I utvalget vårt har omtrent en av fem (21,5 %) opplevd diskriminering.	Dutkanjoavkkus lea sullii okta vihttasis (21,5 %) vásihan vealaheami.
Omtrent en tredjedel av dem som har blitt diskriminert, sier diskrimineringen har skjedd de siste to årene.	Sullii okta goalmmádasoassi sis geat leat vealahuvvon dadjet vealaheapmi lea dáhpáhuvvan guokte maŋemus jagis.
Alder, etnisitet, utdanning, inntekt og bosted var alle faktorer som var knyttet til forekomsten av diskriminering.	Ahki, etnisitehta, oahppu, dienas ja ássanbáiki ledje visot fáktorat mat čatnasedje vealaheami gávdnoštupmái.
Samer, personer i alderen 30–49 år, med 13–16 års utdanningslengde, familieinntekt mellom 301 000 og 600 000 kroner og/eller bosatt i samiske minoritetsområder rapporterte høyest forekomst av diskriminering (figur 7.3).	Sápmelaččat, olbmot; agis 30-49 jagi, oahppoguhkkodat 13-16 jagi, bearašdienas 301 000 – 600 000 ruvnno gaskkas ja/dahje ássanguovlu sápmelaš minoritehtaguovllus –sii dieđihedje alimus gávdnoštumi vealaheamis (figuvra 7.3).
Figur 7.3 Karakteristika for dem som rapporterte diskriminering	Figuvra 7.3 Dovdomearkkat sis geat dieđihedje vealaheami
7.2.1 Samer opplever mest diskriminering	7.2.1 Sápmelaččat vásihit eanemus vealaheami
Halvparten av samene (50%) med sterk samisk tilknytning rapporterte å ha blitt diskriminert, 34,3 % rapporterer at krenkelsen har skjedd før, og 16,5 % sier at dette har skjedd de siste to årene.	Bealli sápmelaččain (50 %) geain lea nanu sápmelaš gullevašvuohta dieđihit ahte leat vealahuvvon, 34,3 % dieđihit ahte duolbman lea dáhpáhuvvon ovdal, ja 16,5 % dieđihit dan dáhpáhuvvan maŋemus guovtti jagis.
Også samer med selv-rapport samiskhet (32,8% totalt, 24,5 før og 8,4% siste to årene) rapportert høy grad av diskriminering.	Maiddái ieš-dieđihuvvon sápmelaččat (32,8 % oktiibuot. 24,5 % ovdal ja 8,4 % maŋemus guokte jagi) dieđihedje ollu vealaheami.
Til sammenligning rapporterer ikke-samer totalt sett 14,3 % diskriminering, 9,9 % før og 4,4 % de siste to årene (det vil si i perioden 2010–2012).	Go buohtastahttá dan, de sii geat eai leat sápmelaččat dieđihit oktiibuot 14,3 % vealaheami, 9,9 % ovdal ja 4,4 % maŋemus guovtti jagis (dat mearkkaša áigodagas 2010-2012).
Samer med samisk familiebakgrunn rapportert høyest for diskriminering skjedd før, men hadde like tall som ikke-samer for krenkelser skjedd siste to-årene (tabell 7.2).	Sápmelaččat geain lea sápmelaš bearašduogáš dieđihedje eanemus vealaheami mii lea dáhpáhuvvon ovdal, muhto ledje maŋemus guovtti jahkái seamma logut go ii-sápmelaččain (tabealla 7.2).
Dette viser at samer med sterk samisk tilknytning rapporterer omtrent fire ganger så mye diskriminering som nordmenn (tabell 7.2).	Dat čájeha ahte sápmelaččat geain lea nanu sápmelaš gullevašvuohta dieđihit sullii njealje geardde nu ollu vealaheami go dáččat (tabealla 7.2).
Både samisk menn og kvinner med sterk samisk tilknytning rapporterer høy grad av diskriminering både i samiske majoritetsområder og - minoritetsområder.	Sihke sápmelaš nissonat ja dievddut geain lea nanu sápmelaš gullevašvuohta dieđihedje ollu vealaheami sihke sámi majoritehta- ja minoritehtaguovllus.
Rapporteringen er noe høyere i samiske minoritetsområder, men da bare betydningsfull for samisk kvinner med sterk samisk tilknytning.	Dieđiheamit leat veaháš eanet sámi minoritehtaguovlluin, muhto de dušše mearkkašahtti mađe sápmelaš nissoniid dáfus geain lea nanu sápmelaš gullevašvuohta.
Majoritetsbefolkningen (ikke-samer) rapporterer høyere grad av diskriminering hvor samer bor i majoritetsposisjon enn utenfor disse områdene (tabell 7.3).	Majoritehtaálbmot (eai-sápmelaččat) dieđihit eanet vealaheami doppe gos sápmelaččat ásset majoritehtasajádagas go olggobealde dakkár guovlluid (tabealla 7.3).
7.2.2 Typer av diskriminering	7.2.2 Vealaheami šlájat
Den vanligste formen for diskriminering som ble rapportert både blant samiske menn og kvinner med sterk samisk tilknytning (menn: 33,3 %, kvinner: 31,9 %) og med selvrapportert samiskhet (menn: 15,0 %, kvinner: 17,0 %), var etnisk diskriminering, etterfulgt av diskriminering på grunn av kjønn og geografisk tilhørighet.	Dábáleamos vealaheapmi maid dieđihedje sihke sápmelaš nissonat ja dievddut geain lea nanu sápmelaš gullevašvuohta (dievddut: 33,3 %, nissonat 31,9 %) ja sii geas lea ieš-dieđihuvvon sápmelašvuohta (dievddut: 15,0 %, nissonat: 17,0 %) lei čearddalaš vealaheapmi, ja čuovvovaččat vealaheapmi sohkabeali dihte ja geográfalaš gullevašvuođa dihte.
Kvinner rapporterte betydelig oftere kjønnsbasert diskriminering enn menn, og samiske menn og kvinner (med sterk samisk tilknytning) rapporterte mer enn ikke-samiske (samiske menn: 6,7 %;	Nissonat dieđihedje ollu dávjjibut vealaheami sohkabeale dihte go dievddut ja sápmelaš dievddut ja nissonat (nanu sápmelaš gullevašvuođain) dieđihedje eanet go sii geat eai leat sápmelaččat (sápmelaš dievddut: 6,7 %;
samiske kvinner: 11,9 % versus norske menn: 1,2 %;	sápmelaš nissonat: 11,9 % buohtastahtton norgalaš dievddut: 1,2 %;
norske kvinner: 2,9 %).	norgalaš nissonat: 2,9 %).
Samer rapporterte også oftere diskriminering på grunn av geografisk tilhørighet enn ikke-samer.	Sápmelaččat dieđihedje maiddái dávjjibut vealaheami geográfalaš gullevašvuođa dihte go sii geat eai leat sápmelaččat.
Samiske menn og kvinner rapporterte mer aldersdiskriminering enn majoritetsnordmenn.	Sápmelaš nissonat ja dievddut dieđihedje eanet ahkevealaheami go majoritehtanorgalaččat.
Samiske menn rapporterte noe høyere for diskriminering på grunn av lærevansker enn ikke-samer.	Sápmelaš dievddut dieđihedje veaháš alit logu vealaheapmái oahppanváttuid dihte go ii-sápmelaččat.
Samiske kvinner rapporterte litt høyere for diskriminering på grunnlag av sykdom enn ikke-samer (1,6-2,8 % versus 1,2 %) (se figur 7.4 og 7.5).	Sápmelaš nissonat dieđihedje veaháš alit logu vealaheami buozanvuođa dihte go ii-sápmelaččat (1,6-2,8 % versus 1,2 %) (geahča figuvrraid 7.4 ja 7.5).
I diskriminering på grunn av religion, funksjonshemning og seksuell orientering var det ingen betydelige forskjeller i rapportering blant samer og ikke-samer.	Vealaheamis religiovnna, doaimmashehttejumi ja seksuálalaš gullevašvuođa dihte ii lean mearkkašahtti erohus sápmelaččaid ja ii-sápmelaččaid dieđiheamis.
I den samiske befolkningen var cirka en prosent diskriminert på grunn av seksuell orientering, mens tallet for religion og funksjonshemning lå opp mot cirka to prosent blant samer.	Sápmelaš álbmogis lei sullii okta proseanta vealaheapmi seksuálalaš gullevašvuođa dihte. Religiovnna ja doaimmashehttejumi dihte lei lohku measta guokte proseantta sápmelaččain.
Andre årsaker for diskriminering var nasjonalitet.	Eará ágga vealaheapmái lei našunalitehta.
Her viste tallene ingen forskjell mellom samer og ikke-samer.	Dan ektui eai čájehan logut erohusa sápmelaččaid ja ii-sápmelaččaid gaskkas.
Samer rapporterte også betydelig høyere enn ikke-samer for andre typer av diskriminering som ikke ble fanget opp av de ti allerede omtalte kategoriene (figur 7.4 og 7.5).	Sápmelaččat dieđihedje maiddái ollu alit logu go ii-sápmelaččat eará vealahemiin, mat eai lean mielde logi namuhuvvon kategoriijas (figuvra 7.4 ja 7.5).
Deltakerne hadde mulighet til å spesifisere andre typer av diskriminering.	Oassálastiin lei vejolašvuohta dárkilit čilget earálágan vealahemiid.
Flere rapporterte diskriminering i tilknytning til arbeidslivet, deres samiske etnisitet (fordi de ikke snakket samisk språk, ikke var god nok same i andres øyne, eller for andre spørsmål knyttet til deres samiske herkomst), og noen poengterte at det var på grunn av deres homofile legning.	Máŋgasat dieđihedje vealaheami mii čatnasa bargoeallimii, sin sápmelaš čearddalašvuhtii (go eai hupman sámegiela, eai lean doarvái sápmelaččat earáid mielas dahje eará áššit mat čatnasedje sin sápmelaš duogážii) ja muhtumat aiddostahtte ahte dát lei sin homofiila luonddu dihte.
Totalt sett rapporterte 66 % å ha vært utsatt for en type av disse formene for diskriminering, 24 % sa de hadde opplevd to typer av diskriminering, og 7 % sa at de hadde opplevd tre typer av diskriminering.	Oktiibuot dieđihit 66 % vealahuvvon muhtun dáid ákkaid dihte, 24 % dieđihedje ahte ledje vásihan guovttelágan vealaheami ja 7 % dieđihedje vásihan golmmalágan vealaheami.
Det var ikke noen etniske forskjeller mellom samer og ikke-samer med hensyn til hvor mange typer diskriminering man hadde vært utsatt for.	Ii lean čearddalaš erohus sápmelaččaid ja daid gaskkas geat eai leat sápmelaččat, das man galle lágan vealaheami ledje vásihan.
7.2.2.1 Kommentarer til tallene	7.2.2.1 Kommentárat loguide
Norge har forpliktet seg gjennom ratifiseringen av FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering (6. august 1970) å forbyr diskriminering på grunn av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse.	Norga lea geatnegahtton ON konvenšuvnna ratifiserema bokte heaittihit buotlágán nállevealaheami (borgemánu 6. B. 1970), ja nu gieldit vealaheami náli, liikeivnni, soga dahje našuvnnalaš dahje čearddalaš duogáža dihte.
Konvensjonen er inkorporert i norsk lov gjennom diskrimineringsloven (lov 3. juni 2005 nr. 33) (Nystuen, 1991).	Konvenšuvdna lea siskkilduvvon norgga láhkii vealahanlága bokte (láhka geassemánu 3. b. 2005 nr. 33) (Nystuen, 1991).
Diskrimineringsloven forbyr direkte og indirekte diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn.	Vealahanláhka gieldá njuolggo ja eahpenjuolga vealaheami čearddalašvuođa, našunála duogáža, soga, liikeivnni, giela, religiovnna ja eallinoainnu dihte.
Lovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering.	Lága ulbmil lea ovddidit dásseárvvu, sihkkarastit ovttadássásaš vejolašvuođaid ja vuoigatvuođaid ja eastadit vealaheami.
Loven gjelder på alle samfunnsområder, med unntak av familieliv og andre personlige forhold (Lovdata, 2013).	Láhka gusto buot servodatdásiide, earret bearašeallimii ja eará persovnnalaš oktavuođaide (Lovdata, 2013).
Mange samer opplever etnisk diskriminering i Norge.	Ollu sápmelaččat vásihit čearddalaš vealaheami Norggas.
Og mange opplever dette i typisk norskdominerte områder (tabell 7.3).	Oallugat vásihit dan dábálaš dáččaráđđejeaddji guovlluin (tabealla 7.3).
Dette er i tråd med tidligere forskning om selvopplevd diskriminering av samer i Norge (Ketil Lenert Hansen, 2011).	Dát lea nugo lea boahtán ovdan ovdalaš iešdieđihuvvon vealaheami dutkamiin sápmelaččain Norggas (Ketil Lenert Hansen, 2011).
Etnisk diskriminering er den mest vanlige formen for diskriminering som samer møter.	Čearddalaš vealaheapmi lea dábáleamos vealaheapmi maid sápmelaččat vásihit.
Tallene viser at omtrent en av tre samer med sterk samisk tilknytning har opplevd å bli diskriminert på grunn av sitt samiske opphav, sammenlignet med under tre prosent for majoritetsnordmenn.	Logut čájehit ahte sullii okta viđa sápmelaččas geain lea nanu sápmelaš gullevašvuohta leat vásihan vealahuvvot sápmelaš duogážeaset dihte. Go buohtastahttá dán majoritehtanorgalaččaid loguiguin de lea sin lohku vuollel golbma proseanta.
Dette viser at samer opplever ti ganger mer etnisk diskriminering enn ikke-samer.	Dát čájeha ahte sápmelaččat vásihit loge gearddi eanet čearddalaš vealaheami go sii geat eai leat sápmelaččat.
Forskningstallene våre fra 2003/2004 samsvarer med disse tallene, som tilsier at samer fortsatt i dag opplever en høy grad av etnisk diskriminering i det norske samfunnet.	Min dutkanlogut 2003/2004 rájes bohtet ovttaide dáiguin loguiguin, mat čájehit ahte sápmelaččat ain dál vásihit ollu čearddalaš vealaheami norgga servodagas.
I Norge har kjønnsdiskriminering vært høyt prioritert siden lovverket kom på plass i 1978. Likevel rapporteres kjønnsbasert diskriminering som den andre mest vanlige formen for diskriminering som da særlig samiske kvinner og menn utsettes for.	Norggas leat sohkabealvealaheami ektui vuoruhan ollu dan rájes go láhkaásahus bođii 1978. Goitge dieđihuvvojit vealaheamit sohkabeali dihte nubbin dábáleamos vealaheapmin, maid erenoamážit sápmelaš nissonat ja dievddut vásihit.
I Norge finnes det ingen studie som kan si noe om kjønnsdiskriminering i hele populasjonen (Skjeie, 2012).	Norggas eai leat guorahallamat mat sáhttet addit dieđuid sohkabealvealaheamis olles populašuvnnas (Skjeie, 2012).
Vi vet lite om kjønnbasert diskriminering i den samiske befolkningen.	Mis leat unnán dieđut sohkabealvuđot vealaheamis sámi álbmogis.
Det er samiske kvinner som rapporterer om høyest forekomst av kjønnsbasert diskriminering.	Sápmelaš nissonat dieđihit alimus gávdnoštumi vealaheami sohkabeali dihte.
Vi kan anta at likestilling i det samiske samfunnet har måttet vike oppmerksomheten for samenes kamp for å bli anerkjent som et urfolk, og at spørsmålet om likestilling derfor har vært nedprioritert helt opp til begynnelse av dette århundret (Josefsen, 2004).	Mii sáhttit árvalit ahte sámi servodagas dásseárvu lea ferten báhcit go eanet fuomášupmi lea leamaš sápmelaččaid rahčamušas dohkkehuvvot álgoálbmogin, danne lea gažaldat dásseárvvus vuoruhuvvon eret gitta dán jahkečuođi álggu geahčai (Josefsen, 2004).
Vi trenger mer kunnskap om hvorfor samer rapporterer høyere (og da særlig samiske kvinner) for kjønnsbasert diskriminering enn majoritetsbefolkningen.	Mii dárbbašit eanet dieđu manne sápmelaččat (erenoamážit sápmelaš nissonat) dieđihit alit logu sohkabealvealaheami go majoritehtaálbmot.
Mange samer sier også at de føler seg diskriminert grunnet geografisk tilhørighet, og dette kan være utslag av geografiske og institusjonelle variasjoner som gjør at situasjonen ikke er lik for alle samer.	Ollu sápmelaččat dadjet maiddái ahte sii dovdet vealahuvvon geográfalaš gullevašvuođa dihte, ja geográfalaš ja institušunála variašuvnnat sáhttet dagahan ahte dilálašvuohta ii leat seamma buot sápmelaččaide.
For eksempel peker Josefsen (2006) på at myndigheter hittil har differensiert geografisk i forhold til hvilke rettigheter den enkelte same har (Josefsen, 2006).	Ovdamearka dihte čujuha Josefsen (2006) ahte eiseválddit leat dássážii ovttaskas sápmelačča vuoigatvuođaid sirren geográfalaččat (Josefsen, 2006).
Tallene våre støtter dette, og viser at samer som bor i typisk samiske minoritetsområder, rapporterer om høyere grad av diskriminering enn samer som bor i områder som er definerte samiske områder, og som har sterke vern om samiske institusjoner, samisk språk, verdier og kultur (K. L. Hansen, 2012).	Min logut dorjot dan, ja čujuhit ahte sápmelaččat geat ásset dábálaš sámi minoritehtaguovlluin dieđihit alit logu vealaheami go sápmelaččat geat ásset guovlluin maid defineret sámi guovlun, gos lea nanu suodjalus sámi institušuvnnain, sámegielas, árvvuin ja kultuvrras (K. L. Hansen, 2012).
Samer rapporterte også høyere for aldersdiskriminering enn majoritetsnordmenn (3,4 % versus 1,3 %).	Sápmelaččat dieđihit maiddái eanet ahkevealaheami go majoritehtanorgalaččat (3,4 % buohtastahtton 1,3 %).
Forskjellen var ikke veldig stor, men likevel betydelig i statistisk sammenheng.	Erohus ii leat ollu, muhto goitge mearkkašahtti statistihka oktavuođas.
I Norge har debatten om aldersdiskriminering vært knyttet til arbeidslivet.	Norggas lea ahkevealaheami debáhtta čatnasan bargoeallimii.
Vernet mot aldersdiskriminering gjelder kun i arbeidslivet, men det er en debatt om aldersdiskriminering skal gjelde på alle samfunnsområder.	Suodjalus ahkevealaheapmái gusto dušše bargoeallimis, lea debáhtta galgá go ahkevealaheapmi gustot buot servodatdásiin.
Når det gjelder spørsmålet om diskriminering på grunn av seksuell legning, svarer 0,7– 1,2 % i den samiske populasjonen at de har opplevd dette, sammenlignet med 0,4 % i majoritetsbefolkningen.	Gažaldat vealaheamis seksuála luonddu dihte vástidit 0,7-1,2 % sápmelaš populašuvnnas ahte sii leat vásihan dan, buohtastahtton 0,4 % majoritehtaálbmogis.
Tallene mellom samer og ikke-samer er ikke forskjellige i statistisk forstand.	Sápmelaččaid ja iisápmelaččaid loguid gaskkas ii leat erohus statistihka bealis.
Men i tillegg svarer en del samer på det åpne spørsmålet at de har blitt diskriminert på grunn av sin homofile legning.	Muhto dasa lassin vástidit muhtun ráje sápmelaččat rabas gažaldahkii ahte sii leat vealahuvvon sin homofiila luonddu dihte.
Den siste tiden har det vært et søkelys på tabuer i det samiske samfunnet, og homofili har vært et av disse temaene.	Maŋemus áiggiid sámi servodagas lea leamaš fokus tabuin ja homofiilavuohta lea leamaš okta fáttáin.
I debatten har flere hevdet at det kan være vanskeligere å være homofil same enn homofil nordmann, grunnet dobbeltstigmaet ved både å være fra minoritetskulturen og homofil (NRK Sápmi, 2016).	Debáhtas leat muhtumat čuoččuhan váddáseabbon leat homofiila sápmelažžan go homofiila dáččan, danne go stigma duppalasto go lea sihke minoritehtakultuvrii gullevaš ja homofiila (NRK Sápmi, 2016).
Homofili som legning har dessuten vært svært tabu- og skambelagt i det tradisjonelle samiske samfunnet (NRK Sápmi, 2013).	Homofiila luondu lea leamaš hui tabu- ja heahpatvuođaášši árbevirolaš sámi servodagas (NRK Sápmi, 2013).
7.2.3 Hvor skjer diskrimineringen?	7.2.3 Gos dáhpáhuvvá vealaheapmi
Samer opplever diskriminering på flere arenaer.	Sápmelaččat vásihit vealaheami máŋgga arenas.
De vanligste arenaene er skolen, arbeidslivet og lokalsamfunnet.	Dábáleamos arenat leat skuvla, bargoeallin ja báikkálašservodagat.
Omtrent én av fem samer med sterk samisk tilknytning har opplevd å bli diskriminert på skolen eller i utdanningssammenheng, sammenlignet med rundt 4 % for ikke-samer.	Sullii okta viđa sápmelaččas geain lea nanu sápmelaš gullevašvuohta leat vásihan vealahuvvot skuvllas dahje oahppooktavuođain, go dan buohtastahttá iisápmelaččaiguin de lea lohku sidjiide 4 %.
Også i arbeidslivet og i lokalsamfunnet rapporterer samer oftere å bli diskriminert enn nordmenn.	Maiddái bargoeallimis ja báikkálašservodagas dieđihit sápmelaččat dávjjibut vealahuvvon go norgalaččat.
Videre rapporterte mange samer å ha blitt møtt med krenkelser i møte med det offentlige, på internett og når de går i butikken eller på restaurantbesøk.	Viidásit dieđihit ollu sápmelaččat dulbmojuvvon oktavuođas almmolašvuođain, interneahtas, go leat fitnan gávppis dahje restauráŋŋas.
Flere samiske menn med sterk samisk tilknytning rapporterte krenkelser ved butikk-/restaurantbesøk enn samiske kvinner (med sterk samisk tilknytning) (9,3 % versus 5,2 %).	Eanet sápmelaš dievddut go nissonat geain lea nanu sápmelaš čatnašupmi dieđihit vásihan duolbmamiid gávppis/restauráŋŋas (9,3 % versus 5,2 %).
Digital diskriminering/krenkelser ble også rapportert langt oftere blant samer med sterk samisk tilknytning enn blant ikke-samer.	Digitála vealaheapmi/duolbman dieđihuvvui maiddái ollu dávjjibut sápmelaččain geain lea nanu sápmelaš gullevašvuohta go ii-sápmelaččain.
Samer opplevde oftere diskriminering i familie/slekt, i frivillig arbeid og ved medisinsk behandling enn ikkesamer.	Sápmelaččat vásihedje maiddái dávjjibut vealaheami bearrašis/sogas, eaktodáhtolaš barggus ja medisiinnalaš dálkkodeamis go sii geat eai leat sápmelaččat.
Imidlertid må det poengteres at det var få som opplevde diskriminering på disse tre siste omtalte arenaene.	Fertet goitge aiddostahttit ahte ledje unnán geat vásihedje vealaheami dien golbma maŋemus namuhuvvon arenas.
Når det gjaldt diskriminering ved jobbsøkning, kjøp av bolig, på leiemarkedet eller når man skulle søke om lån, var det få (mindre enn 3 %) (både blant samer og ikke-samer) som opplevde dette.	Ledje unnán geat vásihedje vealaheami bargoohcamis, ássanvisti oastimis/ láigomárkanis dahje loatna ohcamis, (vuollel 3 %) (sihke sápmelaččain ja ii-sápmelaččain).
Man kan derfor si at på disse områdene er diskriminering et minimalt problem i Norge.	Nu ahte sáhttá dadjat ahte diein áššiin lea vealaheapmi unna váttisvuođaš Norggas.
Imidlertid opplevde samer langt oftere diskriminering også på andre steder enn de 12 omtalte arenaene.	Muhto sápmelaččat vásihedje ollu dávjjibut vealaheami maiddái eará sajiin go dien 12 namuhuvvon arenas.
Når det gjelder hvor diskrimineringen skjer, er det ikke store forskjeller mellom menn og kvinner (figur 7.6 og 7.7).	Ii leat stuora erohus nissoniid ja dievdduid gaskkas das gos vealaheapmi dáhpáhuvvá (figuvra 7.6 ja 7.7).
7.2.3.1 Kommentarer til tallene	7.2.3.1 Kommentárat loguide
I NOU 2015: 2 – Å høre til – Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø blir det poengtert at tall fra Elevundersøkelsen 2014/2015 og Folkehelseinstituttet viser at andelen elever som krenkes og mobbes i samiske områder, er høyere enn for resten av landet (Djupedal, 2015).	NAČ 2015: 2 – Å høre til – Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø aiddostahttá ahte logut Ohppiidguorahallamis 2014/2015 ja Folkehelseinstituttetis čájehit ahte oassi man ollu oahppit dulbmojuvvojit ja givssiduvvojit sámi guovlluin lea stuorit go muđui riikkas (Djupedal, 2015).
At vi i vår undersøkelse viser til at skolen er den samfunnsarenaen der flest samer har opplevd diskriminering, støtter disse nylige funnene.	Go dán guorahallamis čájehit skuvlla leat servodatarenan gos eanemus sápmelaččat leat vásihan vealaheami, de dat doarju daid ođđa dieđuid.
Og det reiser seg et alvorlig spørsmål om kravene i opplæringslovens paragraf 9a (Lovdata, 2015) om et godt psykososialt miljø fritt for mobbing blir oppfylt i Norge for samiske barn og unge.	Nu čuožžila duođalaš gažaldat ollašuhttojit go Norggas gáibádusat sámi mánáide ja nuoraide Oahpahuslága paragráfa 9a (Lovdata, 2015) bokte ahte galgá leat buorre psykososiála biras mas eai givssiduvvo.
Selv om vi i dag satser hardt på forebygging av mobbing i skolen i Norge, med flere ulike antimobbeprogrammer (Olweus, 2009;	Vaikko mii dál bidjat návccaid eastadit givssideami Norgga skuvllain máŋggalágan anti-givssidan prográmmaiguin (Olweus, 2009;
Roland, 2014) som har pågått over de siste tre tiårene, har ingen av disse hatt særlig fokus på forebygging av fordommer blant majoriteten mot urfolk og minoriteter (Minton, 2014).	Roland, 2014), mat leat leamaš doaimmas maŋemus golbma logijagi, de ii leat dain ovttasge leamaš erenoamáš fokus eastadit ovdagáttuid majoritehta álbmogis álgoálbmogiid ja minoritehtaid ektui (Minton, 2014).
Disse mobbeprogrammene har heller ikke vært tilpasset samisk kultur og identitet.	Dát givssideami prográmmat eaige leat leamaš heivehuvvon sámi kultuvrra ja identitehta ektui.
Kultursensitiviteten er et viktig element som bør prioriteres sterkt i fremtidens antimobbeprogrammer og intervensjoner mot mobbing/diskriminering i skolen for samiske barn og ungdommer.	Kultursensitivitehta lea dehálaš elemeanta maid galggašii vuoruhit nannosit boahtteáiggi anti-givssideami prográmmain ja intervenšuvnnain givssideami/vealaheami ektui skuvllas sámi mánáid ja nuoraid várás.
Arbeidsplassen var den mest vanlige arenaen der ikke-samer opplever diskriminering, og den andre mest vanlige arenaen for samer, etter skole/utdanningssektoren.	Bargobáiki lei dábáleamos arena gos ii-sápmelaččat vásihedje vealaheami, ja nubbin dábáleamos arenan sápmelaččaide, maŋŋel skuvlla/oahpposektora.
Totalt sett opplever 7,5 % av utvalget å bli diskriminert eller krenket på jobben – 11,5 % av den samiske befolkningen (alle tre samiske gruppene sett under ett) og 5,6 % av den ikkesamiske befolkningen (uavhengig av kjønn).	Oktiibuot vásihit 7,5 % dutkanjoavkkus vealahuvvot dahje dulbmojuvvot barggus. 11,5 % sámi álbmogis (buot golbma sámi joavkku gehččon ovttas) ja 5,6 % ii-sápmelaš álbmogis (beroškeahttá sohkabeali).
Tidligere studier i Norge har vist at forekomsten av mobbing på arbeidsplassen ligget et sted mellom 2 til 14 % (Nielsen et al., 2009).	Ovdalaš guorahallamat Norggas leat čájehan givssideami bargobáikkis leamaš 2 ja 14 % gaskkas (Nielsen et al., 2009).
Våre tall ligger innenfor dette spennet, og viser at diskriminering på arbeidsplassen er et enda større problem for samer enn ikke-samer.	Min logut leat dáid loguid siskkobealde, ja čájehit ahte vealaheapmi bargobáikkis lea vel stuorit váttisvuohta sápmelaččaide go ii-sápmelaččaide.
Arbeidsgivere skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering innenfor sin virksomhet.	Bargoaddit galget aktiivvalaččat, mihttomearálaččat ja plánaid mielde ovddidit dásseárvvu ja eastadit vealaheami iežaset bargobáikkis.
I tillegg skal de redegjøre for iverksatte og planlagte likestillingstiltak (aktivitets- og rapporteringsplikten).	Dasa lassin galget dat čielggadit makkár dásseárvodoaibmabijut leat biddjon johtui ja makkáriid leat plánen (aktivitehta- ja raporterengeatnegasvuohta).
Offentlige myndigheter har også aktivitetsplikt innenfor sine områder.	Almmolaš eiseválddiin lea maiddái aktivitehtageatnegasvuohta iežaset surggiin.
Likestillings- og diskrimineringsombudet skal føre tilsyn med og medvirke til at loven overholdes.	Dásseárvo- ja vealahanáittardeaddji galgá geahččat bearrái ja mieldeváikkuhit dasa ahte láhka čuvvojuvvo.
Videre opplever samer diskriminering i lokalsamfunnet, i møte med det offentlige, når de går på butikken eller ved restaurantbesøk, langt oftere enn ikke-samer.	Viidásit vásihit sápmelaččat vealaheami báikkálašservodagas, almmolašvuođa deaivvademiin, go mannet gávppis dahje restauráŋŋas, ollu dávjjibut go sii geat eai leat sápmelaččat.
Disse funnene antyder at samer møter flere fordommer, diskriminerende bemerkninger og krenkelser i det offentlige rom enn majoritetsnordmenn, noe som igjen kan begrense mulighetene deres for demokratisk deltakelse i velferdssamfunnet, med tanke på likeverdig tilgang til sosiale og offentlige tjenester og goder.	Dat gávdnoštumit čájehit ahte sápmelaččat deaividit eanet ovdagáttuiguin, vealaheaddji cealkámušaiguin ja duolbmamiiguin almmolaš lanjas go majoritehtanorgalaččat, mii fas sáhttá ráddjet vejolašvuođa demokráhtalaš oasálastimis čálgoservodagas, dainna jurdagiin ahte galgá leat ovttadássásaš vejolašvuohta olahit sosiála ja almmolaš bálvalusaid ja buriid.
7.2.4 Diskriminering gjennom sosiale medier	7.2.4 Vealaheapmi sosiála mediain
Forekomsten av digital mobbing økte i Norge mellom 2000 til 2010 (Roland, 2014).	Digitála givssideami gávdnoštupmi Norggas lassánii 2000 ja 2010 gaskkas (Roland, 2014).
I en undersøkelse utført av Læringsmiljøsenteret i Stavanger i 2008 ble det konkludert med at tradisjonell mobbing rammer om lag dobbelt så mange mennesker som det digital mobbing gjør (Auestad, 2011).	Muhtun guorahallamis maid Læringsmiljøsenteret Stavangeris čađahii jagi 2008, konkluderejedje ahte árbevirolaš givssideapmi dáhpáhuvvá sullii duppalit nu ollu olbmuide go digitála givssideapmi (Auestad, 2011).
Internasjonale studier har funnet en svak tendens til at jenter, mer enn gutter, blir utsatt for digital mobbing (Parker-Jenkins, 2011).	Riikkaidgaskasaš guorahallamat leat gávnnahan ahte veaháš eanet nieiddat go bártnit orrot vásiheame digitála givssideami (Parker-Jenkins, 2011).
I denne studien ble begrepet diskriminering «på internett» brukt om digital mobbing.	Dán guorahallamis, adnui doaba vealaheapmi “interneahtas” doahpaga digitála givssideami sajis.
Samiske personer rapporterte betydelig høyere forekomst av selvopplevd digital diskriminering enn ikkesamiske personer.	Sápmelaččat dieđihedje mearkkašahtti eanet ieš-vásihuvvon digitála vealaheami go sii geat eai leat sápmelaččat.
Digital diskriminering ble hyppigst rapportert blant de yngste samiske respondentene (18–29 år).	Digitála vealaheapmi dieđihuvvui dávjjimusat nuoramus sápmelaš vástideddjiid gaskkas (18-29 jagi).
Mer enn én av fem samiske unge med sterk samisk tilknytning i undersøkelsen i aldersgruppen 18–29 år rapporterte å ha opplevd diskriminering på internettet.	Eanet go okta viđa sápmelaš nuoras geas lea nanu sápmelaš gullevašvuohta guorahallamis ahkejoavkkus 18-29 jagi, dieđihedje vásihan vealaheami interneahtas.
Blant ikke-samer fant vi ingen kjønnsforskjeller, mens vi blant samer fant at digital diskriminering var oftere rapportert blant kvinner enn menn, uavhengig av alder (data ikke vist i tabeller).	Sin gaskkas geat eai leat sápmelaččat eai lean sohkabeliid gaskkas erohusat, muhto sápmelaččaid gaskkas dieđihuvvui vealaheapmi dávjjibut nissoniin go dievdduin, beroškeahttá agis (dáhta ii čájehuvvon tabeallas).
Vi vet lite om digitale krenkelser eller hatytringer opplevd av samer i Norge, da dette enda ikke har vært forsket på eller undersøkt i levekårsundersøkelser eller kvalitative tilnærminger.	Diehtit unnán digitála duolbmamiin dahje vaššicealkámušain maid sápmelaččat Norggas leat vásihan. Go dát ii leat vel dutkojuvvon dahje guorahallojuvvon eallindiliguorahallamiin dahje kvalitatiiva lahkonemiin.
Det vi vet fra medier (TV, radio, aviser og internett), er at mange samer opplever krenkende kommentarer, hatefulle ytringer og fordommer, samt stereotypiske skildringer av samisk kultur og identitet i forskjellige former i kommentarfeltene på nettet og på ulike internettsider (Ketil Lenert Hansen, 2012).	Dan maid diehtit medias (TV, rádio, aviisa ja interneahtta), lea ahte ollu sápmelaččat vásihit duolbmu kommentáraid, vašši cealkámušaid ja ovdagáttuid, ja maiddái stereotyhpalaš govvidemiid sámi kultuvrras ja identitehtas iešguđetlágan hámis neahtta kommenterensajiin ja iešguđetlágan interneahttasiidduin (Ketil Lenert Hansen, 2012).
7.2.5 Hvem diskriminerer?	7.2.5 Gii vealaha
Samer med sterk samisk tilknytning og selvrapportert samiskhet har opplevd/opplever i langt større grad diskriminering fra medelever/studenter, lærere/andre ansatte på skolen fra annen etnisk gruppe enn dem selv (majoritetsbefolkningen), ukjente personer og samme etniske gruppe som dem selv (andre samer) enn majoritetsnordmenn.	Sápmelaččat geain lea nanu sápmelaš gullevašvuohta ja ieš-dieđihuvvon sápmelašvuohta, leat vásihan/vásihit mihá eanet vealaheami go majoritehtanorgalaččat mielohppiin/studeanttain, oahpaheddjiin/eará skuvlabargiin geain lea eará čearddalaš duogáš go sis (majoritehtaálbmot), amas olbmuin ja seamma čearddalaš joavkkus go ieža (eará sápmelaččat).
I tillegg rapporterer mange samer krenkelser fra offentlig ansatte og arbeidskollegaer.	Dasa lassin dieđihit ollu sápmelaččat duolbmamiid almmolaš bargiin ja bargoustibiin.
Ikke-samer rapporterer høyest for at det er arbeidskollegaer, medelever og offentlig ansatte som diskriminerer dem (se figur 7.8 og 7.9).	Ii-sápmelaččat dieđihit eanemus ahte bargoustibat, mieloahppit ja almmolaš bargit vealahit sin (geahča figuvra 7.8 ja 7.9).
7.2.5.1 Kommentarer til tallene	7.2.5.1 Kommentárat loguide
Siden mange i undersøkelsen rapporterer at diskrimineringen har skjedd på skolen, var det ikke overraskende at medelever/studenter var den vanligste mobberen. Mer overraskende var det at så mange samer rapporterte å ha blitt krenket av lærere eller andre ansatte på skolen.	Go oallugat guorahallamis dieđihedje vealaheami dáhpáhuvvan skuvllas, de ii lean vuordemeahttun ahte mieloahppit/studeanttat ledje dábáleamos vealaheaddjit, eanet vuordemeahttun lei ahte ollu sápmelaččat dieđihedje dulbmojuvvon oahpaheddjiin/eará bargiin skuvllas.
Det å være annerledes er en kime til diskriminering og mobbing, og som minoritet er samene sårbare (Høgmo, 1998).	Dat ahte leat earálágan lea vuolggahus vealaheapmái ja givssideapmái, ja minoritehtan leat sápmelaččat rašes dilis (Høgmo, 1998).
Mange samer opplever å bli diskriminert av majoritetsnordmenn og ukjente personer.	Ollu sápmelaččat vásihit vealahuvvot majoritehtanorgalaččain ja amas olbmuin.
Disse krenkelsen skjer på ulike arenaer i samfunnet.	Dát duolbmamat dáhpáhuvvet iešguđet arenain servodagas.
Etter medelever/studenter er de mest vanlige mobberne som samer møter, offentlig ansatte og arbeidskollegaer.	Maŋŋil mielohppiid/studeanttaid, de leat sápmelaččaid dábáleamos givssideaddjit almmolaš bargit ja bargoustibat.
Mange samer opplever å bli diskriminert av andre samer.	Ollu sápmelaččat vásihit maiddái vealahuvvot eará sápmelaččain.
Dette må sees i sammenheng med fornorskningen og skammen forbundet med det å være same, som ble skapt under denne prosessen.	Dan ferte geahččat dáruiduhttima oktavuođas ja heahpatvuođain mii čatnasa sápmelašvuhtii mii lei buvttan dan proseassas.
Skammen over den samiske kulturen er kanskje en av de vanskeligste og viktigste barrierene mot revitalisering og dekolonisering hos så vel enkeltpersoner som familier og lokalsamfunn (Nergård, 2011).	Heahpaneapmi sámi kultuvrrain soaitá leat okta váddáseamos ja deháleamos hehttehusain revitaliserema ja dekoloniserema ektui sihke ovttaskas olbmuin, bearrašiin ja báikkálaš servodagain (Nergård, 2011).
Mange samer har gjennomgått en assimilering av egen identitet og språk over de siste tre generasjonene (Høgmo, 1986), og dette har ført til en fornektelse og fortielse om å snakke om samisk identitet og kultur (Høgmo, 2011).	Ollu sápmelaččat leat vásihan assimilerema iežaset identitehtas ja gielas maŋemus golbma buolvvas (Høgmo, 1986), ja dát lea daguhan ahte leat šiitán ja čiegadan sámi identitehta ja kultuvrra ságastallama (Høgmo, 2011).
Høgmo har påpekt at den sterkeste samiske diskrimineringen finner sted i fornorskede samisk-norske lokalsamfunn, og at det ofte er personer med samisk bakgrunn som utfører diskrimineringen.	Høgmo lea čujuhan ahte garraseamos sámi vealaheapmi lea dáruiduhtton sámi-dáčča báikkálašservodagain, ja ahte dávjá leat olbmot geain lea sápmelaš duogáš geat vealahit.
Han påpeker at dette er en reaksjon på holdningen i majoritetssamfunnet: nedsettende snakk om samer leder oppmerksomheten vekk fra egen samisk bakgrunn (Høgmo, 2005).	Son čujuha ahte dát lea reakšuvdna majoritehtaservodaga guottuide: ságastallamat mat vuolidit sápmelaččaid dolvot eret fuomášumi iežaset sápmelaš duogážis (Høgmo, 2005).
Disse komplekse sosiale og psykologiske faktorene kan muligens være med på å forklare hvorfor mange samer i denne studien opplever krenkelser fra egen samisk gruppe.	Dakkár kompleaksa sosiála ja psykososiála fáktorat soitet sáhttit veahkkin čilget manne ollu sápmelaččat dán guorahallamis leat vásihan duolbmamiid iežaset sápmelaš joavkkus.
7.2.5 Motstandsdyktighet mot diskriminering	7.2.5 Birgehallan vealahemiin
Forskning viser at selvopplevd diskriminering er assosiert med mentale og fysiske helseproblemer (K. L. Hansen, 2015;	Dutkamat čájehit ahte ieš-vásihuvvon vealaheapmi čatnasa mentála ja fysalaš dearvvašvuođa váttuide (K. L. Hansen, 2015;
K. L. Hansen & Sørlie, 2012).	K. L. Hansen & Sørlie, 2012).
En femtedel av utvalget rapporterte at diskrimineringen hadde berørt dem mye (tabell 7.10), og vi vet fra tidligere studier at denne gruppen potensielt er utsatt for negative helseplager (Paradies et al., 2015).	Viđadas oassi dutkojuvvon joavkkus dieđihedje ahte vealaheapmi lei čuohcan sidjiide garrasit (tabealla 7.10), ja diehtit ovdalaš guorahallamiin ahte dákkár jovkui lea várra oažžut negatiiva dearvvašvuođa givssiid (Paradies et al., 2015).
Vi vet også at de som har gjort noe aktivt selv for å få slutt på diskrimineringen, kommer bedre ut rent helsemessig enn de som ikke gjør noe for å få slutt på diskrimineringen.	Mii diehtit maiddái ahte sii geat leat ieža aktiivvalaččat geahččalan bissehit vealaheami birgejit buorebut dearvvašvuođa ektui go sii geat eai bargga maidege heaittihit vealaheami.
I utvalget vårt sier 38 % at de har gjort noe aktivt for å få slutt på diskrimineringen. Man kan anta at denne gruppen er mer beskyttet (resiliense) mot de negative konsekvensene som diskriminering kan påføre helse (figur 7.11).	Dutkanjoavkkus dadjet 38 % ahte sii leat dahkan juoidá vealaheami bisseheami ovdii, sáhttá árvalit ahte dát joavku lea eanet suodjaluvvon (resiliense) negatiiva váikkuhusaide maid vealaheapmi sáhttá daguhit dearvvašvuhtii (figuvra 7.11).
7.2.6 Få samer melder fra til LDO om diskriminering	7.2.6 Unnán sápmelaččat váidet vealaheami DVÁ:i
Selv om mange samer opplever å ha blitt diskriminert, er det få samer som har vært i kontakt med Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).	Vaikko ollu sápmelaččat leat vásihan vealahuvvot, de leat unnán sápmelaččat geat leat leamaš oktavuođas Dásseárvo- ja vealahanáittardeddjiin (DVÁ).
I utvalget vårt var det bare 1,8 % (45 personer) av dem som rapporterte å ha blitt diskriminert, som hadde vært i kontakt med LDO.	Dán guorahallama dutkanjoavkkus leat dušše 1,8 % (45 olbmo) dain geat leat dieđihan vealahuvvon leamaš oktavuođas DVÁ:n
Det kan være mange årsaker til at samer som blir diskriminert, ikke tar kontakt med LDO for å få hjelp.	Ágga manne ollu sápmelaččat geat leat vealahuvvon eai váldde oktavuođa DVÁ:n oažžun dihte veahki, sáhttá čatnasit máŋgga áššái.
En av disse kan være knyttet til samiske normer og tradisjoner, der man skal fremstå som sterk og ikke søke hjelp utenfor familien når man møter motgang (Bongo, 2012;	Okta dain sáhttá leat sámi dábit ja vierut, ahte galgá leat nanus iige bivdit veahki bearraša olggobealde go vásiha vuostálasvuođaid (Bongo, 2012;
Kuokkanen, 2015).	Kuokkanen, 2015).
En annen årsak til at samer ikke søker hjelp angående selvopplevd diskriminering, kan være knyttet til kulturelle og språklige barrierer.	Eará ágga manne sápmelaččat eai bivdde veahki ieš-vásihuvvon vealaheami dihte sáhttá čatnasit kultuvrralaš ja gielalaš hehttehusaide.
7.2.7 Multippel diskriminering	7.2.7 Máŋggageardán vealaheapmi
Samer opplever diskriminering i flere konkrete arenaer eller settinger samtidig langt oftere enn majoritetsnordmenn.	Sápmelaččat vásihit vealaheami máŋgga konkrehta arenas dahje dilálašvuođas oktanaga ollu dávjjibut go majoritehtanorgalaččat.
Det vil si at samer oftere enn ikke-samer rapporterer at diskrimineringen skjer på flere samfunnsområder samtidig, for eksempel både i utdanningssammenheng og/eller i arbeidslivet, i lokalsamfunnet, i møte med det offentlige, i butikken/ved restaurantbesøk og/eller på nettet.	Dat mearkkaša ahte sápmelaččat dávjjibut go sii geat eai leat sápmelaččat dieđihit ahte vealaheapmi dáhpáhuvvá máŋgga servodatsuorggis oktanaga; ovdamearka dihte sihke oahpahusoktavuođas ja/dahje; bargoeallimis, báikkálašservodagas, almmolašvuođa deaivvadeamis, gávppis/restauráŋŋas ja/dahje neahtas.
At samer opplever diskriminering (som oftest på grunn av sin etniske bakgrunn) på flere samfunnsområder samtidig, og fra både kjente og ukjente personer, kan forstås i sammenheng med begrepet kumulativ diskriminering.	Dan ahte sápmelaččat vásihit vealaheami (dávjjimusat sin čearddalaš duogáža dihte) máŋgga servodatsuorggis oktanaga ja sihke oahpes ja amas olbmuin sáhttá ipmirdit doahpagiin kumulatiiva-vealaheapmi.
Dette begrepet henviser til at diskriminering kan hope seg opp på tvers av sfærer eller arenaer.	Dát doaba čujuha dasa ahte vealaheapmi sáhttá gártat/lassánit rastá sfearaid ja arenaid.
Kumulativ diskriminering på ett samfunnsområde kan bidra til å redusere livssjanser på andre områder (Arnfinn & Hilde, 2016).	Kumulatiiva vealaheapmi ovtta servodatsuorggis sáhttá unnidit eallinvejolašvuođaid eará surggiin (Arnfinn & Hilde, 2016).
For eksempel det at samer blir diskriminert på skolen, kan påvirke skoleresultater og på sikt mulighetene på arbeidsmarkedet.	Ovdamearka dihte go sápmelaččat vealahuvvojit skuvllas, de sáhttá dat váikkuhit skuvlabohtosiidda ja guhkit áigái vejolašvuođaide bargomárkanis.
Dette er prosesser som sjelden blir fanget opp av forskning fordi den ofte setter søkelys på enkeltarenaer, som for eksempel skole eller arbeidsliv, og derfor ikke avdekker disse sammenhengene mellom arenaene.	Dát leat proseassat maid dutkan hárve váldá fárrui go dat dávjá geahččá dušše ovttaskas arenaid, nugo ovdamearka dihte; skuvlla dahje bargoeallima ja danne ii čájet arenaid gaskasaš oktavuođaid.
7.3 Utfordringer og anbefalinger	7.3 Hástalusat ja ávžžuhusat
Mange samer opplever ulike former for diskriminering i det norske samfunnet.	Ollu sápmelaččat vásihit iešguđetlágan vealaheami norgga servodagas.
Vi vet at den vanlige formen for diskriminering samer møter, er etnisk diskriminering, og at de møter disse krenkelsene på ulike arenaer i samfunnet: i utdanningssammenheng, i arbeidslivet, i møte med det offentlige, på butikken, ved restaurantbesøk og i økende grad på sosiale medier, som i løpet av de siste årene har utviklet seg til å bli en ny arena for diskriminering av samer.	Mii diehtit ahte dábálaš vealaheapmi maid sápmelaččat vásihit lea čearddalaš vealaheapmi ja ahte sii deaividit daid duolbmamiid iešguđetlágan arenain servodagas; oahpahusoktavuođain, bargoeallimis, almmolašvuođa deaivvademiin, gávppis, restauráŋŋas ja eanet ja eanet maiddái sosiála mediain, mii maŋemus jagiid lea šaddan ođđa arenan sápmelaččaid vealaheapmái.
At samer opplever diskriminering, er et samfunnsproblem.	Sápmelaččaid vealaheapmi lea servodatváttisvuohta.
Det har blitt dokumentert gjennom forskning det siste tiåret (Ketil Lenert Hansen, 2011).	Dat lea dokumenterejuvvon dutkamiid bokte maŋemus logi jagi (Ketil Lenert Hansen, 2011).
Likevel finnes det lite systematisk forskning som tar for seg likestilling og de diskrimineringsutfordringene som samer opplever i Norge, for eksempel i skolen, arbeidslivet, lokalsamfunnet og på sosiale medier.	Goitge lea unnán systemáhtalaččat dutkojuvvon sápmelaččaid vásihuvvon dásseárvo- ja vealahanhástalusain Norggas, ovdamearka dihte skuvllas, bargoeallimis, báikkálašservodagas ja sosiála mediain.
Det foreligger langt flere studier og rapporter for innvandrere (Midtbøen, 2015).	Sisfárrejeddjiid hárrái leat ollu eanet dutkamat ja raporttat (Midtbøen, 2015).
De norske myndighetene bør få på plass systemer som følger med på omfanget av diskriminering som den norske urbefolkningen møter på ulike arenaer i samfunnet, og særlig i skolen, arbeidslivet og nærmiljøet.	Norgga eiseválddit galggaše oažžut sadjái vuogádagaid mat čohkkejit dieđuid das man mađe vealaheami norgga álgoálbmot vásiha servodaga iešguđetge arenain, erenoamážit skuvllas, bargoeallimis ja lagasbirrasis.
I dette kapittelet har vi sett på noen av likestillings- og diskrimineringsutfordringene som samer møter i det norske samfunnet.	Dán kapihttalis leat geahččan muhtun dásseárvo- ja vealahanhástalusain maid sápmelaččat norgga servodagas vásihit.
Det finnes fortsatt store kunnskapshull og kunnskapsbehov om diskriminering og mobbing av samer som fremtidig forskning bør belyse, da særlig på området som omhandler samiske barn og unge.	Leat ain stuora váilevašvuođat dieđuin ja dárbu eanet dieđuide sápmelaččaid vealaheami ja givssideami birra maid boahttevaš dutkamat galggaše čuvgehit, erenoamážit surggiin mat fátmmastit sámi mánáid ja nuoraid.

8 Tannhelse i samisk befolkning i Finnmark	8 Bátnedearvvašvuohta sámi álbmogis Finnmárkkus
Magritt Brustad, Professor Dr Scient Institutt for samfunnsmedisin, UIT Norges arktiske universitet Torill H. Lauritsen, Fylkestannhelsesjef Finnmark fylkeskommune	Magritt Brustad, Professora Dr Scient Servodatmedisiinna Instituhtta, UIT Norgga arktalaš universitehta Torill H. Lauritsen, Fylkkabátnedearvvašvuođahoavda Finnmárkku fylkkasuohkanis
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
Undersøkelser fra Norge har vist at tannhelsen i befolkingen har vært i bedring de siste årene.	Guorahallamat Norggas lea čájehan ahte álbmoga bátnedearvvašvuohta lea buorránišgoahtán daid maŋemus jagiid.
Det kan se ut som om forskjellen i tannhelse mellom nord og sør i landet er i ferd med å utjevnes.	Orru dego nu ahte erohus bátnedearvvašvuođas davvin ja lulde riikkas lea šaddame ovtta dássásažžan.
Den offentlige tannhelsetjenestens tallmateriale fra pasienter yngre enn 19 år, har også vist en positive endringen i tannhelse over tid i kommuner med høy andel samisk befolkning.	Almmolaš bátnedearvvašvuođa lohkomateriála pasieanttain nuorabut go 19 jagi, lea buori guvlui rievdame suohkaniin, gos leat ollu sápmelaččat.
Tannlegedekningen i Finnmark, har bedret seg betydelig siden 2004. Per i dag (2015) er alle tannlegestillingene i fylket besatt.	Bátnedoavttirdilli Finnmárkkus lea mearkkašahtti ollu buorránan 2004 rájes. Dál (2015) leat buot bátnedoavttirvirggit fylkkas virgáiduvvon.
Man antar at dette er en årsak til bedret tannhelse i befolkningen.	Árvvoštallet ahte dat lea okta sivva buoret bátnedearvvašvuhtii álbmogis.
En annen sentral årsak til den positive utviklingen av tannhelsen for barn og unge er trolig relatert til det forebyggende og helsefremmende arbeidet som tannhelsetjenesten i Finnmark har hatt et tydelig fokus på.	Nubbi váldosivva bátnedearvvašvuođa positiivvalaš rievdamii mánáin ja nuorain lea jáhkkimis danne go leat leamaš eastadandoaimmat ja dearvvašvuođa ovddideaddji doaimma,t masa Finnmárkku bátnedearvvašvuođabálvalusas lea čielga fokus.
Helsedirektoratet og Finnmark fylkeskommune har gjennom økonomiske bevilgninger muliggjort omfattende forskning på tannhelse i befolkningen i utvalgte kommuner i Finnmark.	Dearvvašvuođadirektoráhtta ja Finnmárkku fylkkasuohkan leat ekonomalaš juolludemiiguin dahkan vejolažžan vuđolaččat dutkat álbmoga bátnedearvvašvuođa muhtin válljejuvvon suohkaniin Finnmárkkus.
Det er forventet at når resultatene fra disse undersøkelsene foreligger, vil forskningsbasert kunnskap kunne nyttes i det forebyggende arbeidet og i utvikling av tannhelsetjenesten til den samiske befolkningen.	Lea vurdojuvvon ahte go dieid iskkademiid bohtosat leat gárvásat, de sáhttá dutkojuvvon máhtu atnit ávkin eastadandoaimmaide ja sámi álbmoga bátnedearvvašvuođa ovdánahttimii.
8.1 Bakgrunn	8.1 Duogáš
Forskningsbasert kunnskap om tannhelsen i befolkningen i Norge finnes kun i begrenset grad.	Dutkojuvvon máhttu Norgga álbmoga bátnedearvvašvuođas lea hui vánis.
Dette aktualiseres blant annet i Folkehelseinstituttets rapport fra 2009 Tannhelsestatus i Norge – en oppsummering av eksisterende kunnskap der det sies at kunnskapen om tannhelsen i Norge generelt er mangelfull.	Diet šaddá áigeguovdilin Álbmotdearvvašvuođainstituhta rapporttas 2009; Bátnedearvvašvuođadilli Norggas – čoahkkáigeassu mas boahtá ovdán ahte lea obbalaččat váilevašvuohta dáláš máhtus bátnedearvvašvuođa ektui Norggas.
Behov for forskningsbasert kunnskap vedrørende tannhelsesituasjonen for samisk befolkning i Norge ble spesielt nevnt i Stortingsmelding nr. 35 (2006-2007).	Stuoradiggedieđáhusas nr 35 (2006-2007) namuhuvvui earenoamážiid ahte lea dárbu dutkat bátnedearvvašvuođa sámi álbmogis Norggas.
Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning – Framtidas tannhelsetjenester.	Olámuttos, gelbbolašvuohta ja sosiála dássádat – Boahtteáiggi bátnedearvvašvuohta.
Her ble tannhelse i samisk befolkning fremholdt som et prioritert satsingsområde både med tanke på kunnskapsinnhenting, men også iverksetting av tiltak for å bedre tannhelsen i befolkningen.	Dás bođii ovdán ahte sámi álbmoga bátnedearvvašvuohta lea vuoruhuvvon áŋgiruššansuorgin sihke dieđuid ohcamii, muhto maiddái bidjat johtui doaibmabijuid buoridan dihte bátnedearvvašvuođa álbmogis.
Det er tydelige indikasjoner på at tannhelsen i befolkningen i Norge har blitt stadig bedre i løpet av årene.	Leat čielga mearkkat ahte álbmoga bátnedearvvašvuohta Norggas lea buorránan daid maŋemus jagiid.
Det er nærliggende å tro at dette også har vært tilfelle for den samiske del av befolkningen, selv om det per i dag ikke finnes publiserte data der tannhelse er angitt for ulike etniske grupper i Norge.	Lea jáhkehahtti ahte nu lea sámi álbmogis maid, vaikko dál eai gávdno makkárge almmuhuvvon dieđut bátnedearvvašvuođa ektui iešguđet čearddalaš joavkkuin Norggas.
Det generelle behovet for å øke forskning på tannhelsen i Norge, og mangelfull kunnskap om tannhelse i samisk befolkning, er en av grunnene til at det har blitt igangsatt befolkningsbaserte tannhelseundersøkelser ut fra fagmiljøet ved UiT- Norges arktiske universitet og Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge i samarbeid med Finnmark fylkeskommune.	Go lea obbalaš dárbu eambbo dutkat bátnedearvvašvuođa Norggas, ja go leat innán diehtu sámi álbmoga bátnedearvvašvuođas, de lea dat okta sivain go fágabirrasat UiT – Norgga árktalaš universitehta ja Davvi-Norgga Bátnedearvvašvuođa gelbbolašvuođaguovddáš searválaga Finnmárkku fylkkasuohkaniin leat álggahan álbmogiid mielde iskkademiid bátnedearvvašvuođas.
Tannlegeutdanningen i Tromsø ble opprettet for å møte behovet for tannleger nasjonalt, og i Nord-Norge spesielt.	Tromssa bátnedoavttiroahppu álggahuvvui go lei eambbo dárbu bátnedoaktáriidda miehtá riikka ja earenoamážiid Davvi-Norggas.
De første studentene ble uteksaminert i 2009.	Vuosttaš studeantat válde eksámena 2009.
8.2 Hensikt og avgrensing av artikkelen	8.2 Áigumuš ja artihkkala ráddjen
Disse nevnte forhold at tannhelse i samisk befolkning er satt på kartet fra politisk hold med økt fokus på tannhelserelaterte befolkningsundersøkelser, opprettelsen av tannhelseutdanning i Tromsø, og generelle trender som har vist bedring i tannhelse i Norge berøres i denne artikkelen.	Dain namuhuvvon dilálašvuođain sápmelaččaid bátnedearvvašvuođas lea kártejuvvon politihkalaččat ja daid guoskkahetne dán artihkkalis. Dál lea eambbo fokus šaddan bátnedearvvašvuođaguoski álbmotiskkademiide, ja lea maid álggahuvvon bátnedearvvašvuođaoahppu Tromsii, ja muđui leat obbalaš treanddat mat leat čájehan buoret bátnedearvvašvuođa Norggas.
Hensikten med artikkelen har vært å kommentere tilgjengelig datamaterialer relatert til tannhelse og tannhelsetjenesteforhold med relevans for samisk befolkning i den nordligste delen av landet.	Áigumuš dáinna artihkkaliin lea kommenteret diehtomateriálaid, maid lea vejolaš gávdnat, mat gusket bátnedearvvašvuhtii ja bátnedearvvašvuođabálvalusdillái sámi álbmogis davimus oasis riikkas.
Situasjonene i Finnmark og samiske språkforvaltningskommuner vies særlig oppmerksomhet.	Finnmárkku dillái ja sámi giellahálddašansuohkaniidda biddjo eanemus fuomášupmi.
For å belyse tannhelse i samisk befolkning i relasjon til nasjonale trender i tannhelsen, gis en kortfattet oppsummering av hovedfunn fra tidligere undersøkelser på tannhelse i ulike befolkninger i Norge.	Go galgá čuvget bátnedearvvašvuođa sámi álbmogis našunála treanddaid ektui bátnedearvvašvuođas, de čoahkkáigeassit vuos oanehis fuomášumiin dain ovddit iskkademiin bátnedearvvašvuođas iešguđet álbmogiin Norggas.
Artikkelen presenterer i noe mer detalj registreringsdata for tannhelsen i Finnmark og de samiske språkforvaltningskommuner spesielt fra perioden 2004-2014. I tillegg presenteres og kommenteres tall vedrørende endringer i tannlegedekningen i Finnmark.	Artihkal ovdanbuktá eambbo detáljjaid registrerendatas Finnmárkku bátnedearvvašvuođas ja daid sámi giellahálddašansuohkaniin, earenoamážiid áigodagas 2004-2014. Dasa lassin ovdanbukte ja kommenterejetne loguid mat leat rievdan Finnmárkku bátnedoavttirdili ektui.
Artikkelen berører også potensiale som ligger i igangsatte undersøkelser vedrørende tannhelse i samisk befolkning og den inkluderer noen anbefaling for videre forskning og kunnskapsinnhenting.	Artihkal guoskkaha maid vejolašvuođaid mat leat álggahuvvon bátnedearvvašvuođa iskkademiiguin sámi álbmogis ja dat sisttisdoallá muhtin ávžžuhusaid viidásit dutkamii ja máhttoviežžamii.
8.3 Befolkningsdata på tannhelse i Norge og NordNorge	8.3 Álbmotdieđut bátnedearvvašvuođas Norggas ja Davvi-Norggas
Den offentlige tannhelsetjenesten som ivaretar tannundersøkelser og behandling av barn (<19 år) rapporterer på ulike indikatorer til KOSTRA (KOmmunale- STat- RApportering).	Almmolaš bátnedearvvašvuohta, mii áimmahuššá bátneiskkademiid mánáin (<19 år), rapporterejit iešguđetlágán indikáhtoriid KOSTRA (Kommunála- Stáhta- Rapporteren).
Denne databasen har vært brukt for å overvåke tannhelsen hos barn og unge over tid og i ulike geografiske områder i landet.	Diet diehtovuođđu lea adnon bearráigeahččat bátnedearvvašvuođa mánáin ja nuorain guhkes áiggi badjel ja iešguđet geográfalaš guovlluin riikkas.
Tall fra KOSTRA har for eksempel vist at tannhelsen har vært best blant 5-åringer på Østlandet unntatt Oslo, og dårligst i de nordligste fylkene.	KOSTRA logut leat ovdamearkka dihte čájehan ahte bátnedearvvašvuohta 5-jahkásaččain lea buoremus Østlánddas, earret Oslos, ja heajumus fas dain davimus fylkkain.
KOSTRA-dataene har også vist en betydelig bedring i tannhelsen hos barn i Norge over tid.	KOSTRA-dieđut leat maid čájehan ahte guhkes áiggi ektui lea bátnedearvvašvuohta mearkkašanveara buorránan Norggas.
Geografiske forskjeller og bedring i tannhelsen de siste årene, er vist i andre registreringer eller undersøkelser gjort i den voksne befolkningen f.eks. i undersøkelser på utvalg av rekrutter i Norge.	Registreremiid ja iskkademiid bokte, mat leat dahkkon rávis olbmuiguin muhtin rekruhtain Norggas, lea čájehuvvon ahte leat geográfalaš erohusat ja ahte bátnedearvvašvuohta lea buorránan daid maŋemus jagiid.
Informasjon om tannhelse fra Trøndelagsundersøkelsene (HUNT) og Oslo-undersøkelsene har bekreftet en betydelig tannhelseforbedring i den voksne befolkningen over tid.	Bátnedearvvašvuođa dieđut Trøndelaga iskkadeamis (HUNT) ja Oslo iskkadeamis leat duođaštan ahte rávis olbmuid bátnedearvvašvuohta lea guhkit áigge badjel buorránan.
I enkeltstudier gjort på utvalgte grupper, eksempelvis eldre, har vist at Nord-Norge hadde den laveste andelen eldre med egne tenner og den høyeste andelen med tannproteser.	Ovttaskas guorahallamiin válljejuvvon joavkkuin, ovdamearkka vuoras olbmuin, lea čájehuvvon ahte DavviNorggas lei unnimus oassi vuoras olbmuin, geain ledje iežaset bánit, ja stuorimus oasis ges ledje goanstabánit.
8.4 Aktualisering av forskning på tannhelse i samisk befolkning	8.4 Sámi álbmoga bátnedearvvašvuođa dutkama dahkat áigeguovdilin
Foreløpig finnes det ingen publiserte data fra befolkningsbaserte undersøkelser der forekomst og årsaksforhold knyttet til tannhelse i samisk befolkning i Norge har vært tema.	Eai gávdno vuos makkárge almmuhuvvon dieđut iskkademiin álbmogis, mas gávdnosat ja sivat mat gusket sámi álbmoga bátnedearvvašvuhtii Norggas lea leamaš fáddán.
Det foreligger et arbeid fra 1988 på tannhelse i Alta, Honningsvåg, Karasjok og Kautokeino basert på en undersøkelse på omlag 300 personer i alderen 25, 40, 55 og 65 år.	Gávdno bargu mii lea dahkkon 1988 bátnedearvvašvuođas Álttás, Honnesvágis, Kárášjogas ja Guovdageainnus, mii lea vuođđuduvvon iskkadeapmái, mas ledje mielde 300 olbmo agiin 25, 40, 55 ja 65 jahkásaččat.
Etnisitetsopplysninger ble ikke innhentet i denne studien, men det ble funnet at tannhelsen var best i utvalget fra Alta og dårligst i Honningsvåg, både Karasjok og Kautokeino kom i mellom disse to (Evjen og Holst, 1988)	Čearddalašvuođadieđut eai leat boahtán ovdán dán guorahallamis, muhto gávnnahuvvui ahte bátnedearvvašvuohta lei buoremus Álttás ja heajumus Honnesvágis. Kárášjohka ja Guovdageaidnu leigga dien guovtto gaskkas.
I Stortingsmeldingen nr. 35 (2006-2007) refereres det til formidling fra den fylkeskommunale tannhelsetjenesten om utfordringer i tannhelsesituasjonen innenfor de såkalte samiske kjerneområdene.	Stuoradiggedieđáhusas nr. (2006-2007) refererejuvvo fylkkasuohkana bátnedearvvašvuođa hástalusaide sámi guovddáš guovlluin bátnedearvvašvuođa dili ektui.
På bakgrunn av tall på kommunenivå antydet fylkestannhelsesjefen i 2006 en økt risiko for dårlig tannhelse i kommuner med høyere andel samisk befolkning.	Suohkandási loguid ektui geažuhii 2006 fylkka bátnedearvvašvuođahoavda ahte lea stuorit várra ahte lea heajos bátnedearvvašvuohta suohkaniin gos sápmelaččat leat eanetlogus.
Årsaksforhold knyttet til denne observasjonen berøres ikke i stortingsmeldingen.	Sivva manin dakkár áicamat leat ii namuhuvvo stuoradiggedieđáhusas.
8.5 Tannhelse i nord-prosjektet	8.5 Davvi bátnedearvvašvuođa prošeakta
Som nevnt innledningsvis framholder Stortingsmelding nr. 35 (2006-2007) at regjeringen ønsket å få kartlagt tannhelseforholdene og mulige årsakssammenhenger før videre iverksetting av tiltak.	Nugo namuhuvvon álggus, de ovdandoallá Stuoradiggedieđáhus nr. 35 (2006-2007) ahte ráđđehus háliidii oažžut kártejuvvot bátnedearvvašvuođa diliid ja vejolaš sivvaoktavuođaid ovdal go álggahit makkárge doaibmabijuid.
Dette har vært bakgrunnen for at det i etterkant av denne stortingsmeldingen har blitt igangsatt befolkningsbaserte undersøkelser på tannhelse i utvalgte kommuner i Finnmark med særlig fokus på den samiske befolkningen.	Diet lea leamaš duogážin dasa, go maŋŋil dán stuoradiggedieđáhusa lea álggahuvvon álbmot vuođđuduvvon iskkadeamit bátnedearvvašvuođas muhtin válljejuvvon suohkaniin Finnmárkkus, mas earenoamáš fokus lea sápmelaččaid ektui.
Tannhelse i nord-prosjektet ble startet opp allerede i 2010 som en pilot og med datainnsamling i løpet av 2013-204 for hovedundersøkelsen.	Davvi bátnedearvvašvuođa prošeakta álggahuvvui juo 2010 geahččalanprošeaktan, mas 2013-2014 čogge dieđuid váldoiskkadeapmái.
Denne studien har et spesielt fokus på tannhelse i samisk befolkning og har vært utført i de samiske språkforvaltningskommunene i Finnmark dvs Karasjok, Tana, Porsanger, Nesseby og Kautokeino.	Dán guorahallamis lea earenoamáš fokus sápmelaččaid bátnedearvvašvuođas ja lea čađahuvvon giellahálddašanguovlluin Finnmárkkus, nugo Kárášjogas, Deanus, Porsáŋggus, Unjárggas ja Guovdageainnus.
Drøyt 2100 personer har deltatt i undersøkelsen i alderen 18-75 år og er en av Norges mest omfattende befolkningsbaserte tannhelseundersøkelser.	Birrasiid 2100 olbmo, agiin 18-75 jahkásaččat, leat oasálasttán guorahallami ja dát lea Norgga dárkileamos álbmotvuođđuduvvon bátnedearvvašvuođaiskkademiin.
Undersøkelsen er et samarbeid mellom Finnmark fylkeskommune, Tannhelsetjenestens kompetansesenter i Nord-Norge og Institutt for samfunnsmedisin, UIT Norges arktiske universitet.	Guorahallan lea ovttasbargu gaskal Finnmárkku fylkkasuohkana, Davvi-Norgga Bátnedearvvašvuođa gelbbolašvuođaguovddáža ja Servodatmedisiinnalaš Instituhta, UIT Norgga arktalaš universitehta.
Helsedirektoratet og Finnmark fylkeskommune har finansiert undersøkelsen.	Dearvvašvuođadirektoráhtta ja Finnmárkku fylkkasuohkan leat ruhtadan iskkadeami.
Tannhelse i nord prosjektet har innhentet omfattende opplysninger om tannhelse og tannhelserelatert adferd gjennom spørreskjema i tillegg til spørsmål om etnisitet, sosioøkonomiske forhold og tilfredshet med tannhelsetjenesten.	Davvi bátnedearvvašvuođa prošeakta lea čohkken dárkilis dieđuid bátnedearvvašvuođa ja dan guoski diliid birra jearahallanskoviid bokte, mas lassin daid ledje gažaldagat čearddalašvuođas, sosioekonomalaš dilálašvuođaid birra ja man duhtavaččat leat bátnedearvvašvuođa bálvalusain.
Det er gitt tillatelse fra Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk om å koble disse spørreskjemaopplysningene opp mot journaldata på karies og periodontitt (tannkjøttbetennelse).	Medisiinnalaš ja dearvvašvuođafágalaš dutkanetihka regionála komitéa lea addán lobi buohtastahttit jearahallanskoviid dieđuid journáladieđuiguin karies ja periodonihtta (bátneoažževuolšši) ektui.
Det overordnede målet med prosjektet Tannhelse i Nord har vært å kartlegge tannhelseforhold i samisk befolkning i Norge inkludert mulige årsakssammenhenger.	Váldo mihttu dáinna Davvi bátnedearvvašvuođa prošeavttain lea kártet bátnedearvvašvuođadiliid Norgga sápmelaččain, oktan vejolaš sivvaoktavuođaid.
Denne undersøkelsen er den første tannstudien i sitt slag som har individbasert informasjon om etnisitet hos deltakerne.	Dát guorahallan lea vuosttaš bátneguorahallan mas indiviidat dásis lea čearddalašvuođa ektui oasseváldiin.
Forskningsbasert kunnskap vil derfor kunne genereres om tannstatus og mulige årsakssammenhenger i relasjon til etnisitet, men også bruk av og tilfredshet med tannhelsetjenesten blant samisk befolkning i kommunene.	Dutkojuvvon máhttu sáhttá dán dihte vuođđudit bátnedilálašvuođa ja vejolaš sivvaoktavuođaid ektui go guoská čearddalašvuhtii, muhto maiddái bátnedearvvašvuođabálvalusa geavaheami ja duhtavašvuođa ektui sámi álbmogis suohkaniin.
Det er forventet at når resultatene fra Tannhelse i nord studien foreligger vil ny denne vitenskapelig baserte kunnskapen være av stor verdi i arbeidet for å tilrettelegge for en likeverdig tannhelsetjeneste for befolkningen.	Lea vurdojuvvon ahte go Davvi bátnedearvvašvuođa dutkan lea gárvvis, de boahtá dat dieđalaš máhttu leat stuora ávkin go galget heivehit ovttadássásaš bátnedearvvašvuođabálvalusa álbmogii.
Tannhelse i nord-prosjektet har hatt som delmål å drive kompetansehevning blant tannhelsepersonell som gjennom deltakelse i prosjektet har ervervet seg kunnskap om og erfaring knyttet til tannhelseforskning.	Davvi bátnedearvvašvuođa prošeavttas lea oassemihttu leamaš oažžut gelbbolašvuođaloktema bátnedearvvašvuođabargiide, geat prošeavtta oasálastimiin leat dábuhan oahpu ja vásáhusaid bátnedearvvašvuođadutkamis.
Det har vært arrangert prosessevalueringer og seminarer i løpet av datainnsamlingsperioden for tannhelsetjenestens ansatte, i de aktuelle kommunene samt fylkets overtannleger, for å gi økt kunnskap om, og forhåpentligvis interesse for, forskning og systematisk vitenskapelig basert kunnskapsinnhenting i tannhelsetjenesten.	Dieđuid čohkkenáigodagas lea lágiduvvon proseassaguorahallan ja seminárat bátnedearvvašvuođa bargiide, dain guoskevaš suohkaniin ja fylkka váldobátnedoaktáriin. Dat galgá lasihit máhtu ja maid sávvamis šaddá beroštahttin dutkat ja systemáhtalaččat čohkket dieđuid bátnedearvvašvuođabálvalusas.
Dette er et eksempel på at økt forskningsaktivitet knyttet til tannhelsen i befolkningen kan bidra til å heve kompetansen hos tannhelseteamene i kommunene.	Diet lea okta ovdamearka movt eambbo dutkandoaimmat álbmoga bátnedearvvašvuođas sáhttet leat veahkkin loktet gelbbolašvuođa bátnedearvvašvuođajoavkkuin suohkaniin.
8.6 Tydelige tegn til betydelig bedring i tannhelsen i nord	8.6 Čielga mearkkat buorránan bátnedearvvašvuođas davvin
De begrensede dataene som har vært tilgjengelig på status og trender i tannhelse i Norge har vist en dårligere tannhelse i nordlige deler av landet.	Dat ráddjejuvvon dieđut mat leat leamaš gávdnamis Norgga bátnedearvvašvuođa treanddain ja diliin leat čájehan ahte davvi osiin riikkas lea heajut bátnedearvvašvuohta.
Det er imidlertid indikasjoner på at denne forskjellen er i ferd med å utjevnes i følge de nyeste tallene fra KOSTRAdatabasen.	Orru čájeheame ahte diet erohusat leat šaddame ovttadássásažžan daid maŋemus KOSTRA- diehtovuorkká loguid mielde.
I Finnmark er det betydelig nedgang i forekomst av karies i hos barn i en rekke kommuner de siste årene.	Finnmárkkus lea karies čielgasit njiedjan mánáin máŋgga suohkanis daid maŋemus jagiid.
Figur 8.1 viser KOSTRA-tallene fra Finnmark vedrørende andel 5-åringer som ikke har hatt hull i tennene i perioden 2004-2014. Her kommer det fram at Finnmark nå ligger opp mot landsgjennomsnittet.	Govva 8.1 čájeha KOSTRA loguid Finnmárkkus viđa jahkásaččain, geain ii leat leamaš ráigi bániin áigodagas 2004-2014. Dás boahtá ovdan ahte Finnmárku lea seamma dásis go riikkas lea gaskamearálaččat.
Det kan se ut som økningen i andel 5-åringer som ikke har hatt hull i tennene, har vært noe brattere i Finnmark de siste årene enn for landet sett under ett.	Orru leamen ahte lassáneapmi 5-jahkásaččain, geain ii leat leamaš ráigi bániin, lea ceggosit dávgegovus Finnmárkkus go muđui riikkas lea leamaš daid maŋemus jagiid, go obbalaččat geahččá.
I 2006 hadde 42 % av 5- åringene hatt hull i tennene, mens i 2014 hadde tallet minket til under 16 %.	2006 lei 42% 5-jaháksaččain geain lei leamaš ráigi bániin, ja 2014 lei lohku njiedjan vuolábeallái 16 %.
Årsaken til den gode utviklingen er antatt å være relatert til en rekke forebyggende tiltak, blant annet satsingen på informasjon om forebygging av kariessykdom, kosthold og helse på helsestasjoner og på foreldremøter i barnehager i de ulike kommunene.	Sivvan dan buori ovdáneapmái guoská jáhkkimis dasa go leat leamaš eastadeaddji doaibmabijut, earret eará go leat áŋgiruššan juohkit dieđuid kariesdávddaid, borrandábiid ja dearvvašvuođa birra dearvvašvuođastašuvnnain ja mánáidgárddiid váhnemiidčoahkkimiin dain iešguđet suohkaniin.
Konkrete tiltak har vært fokus på tannpuss i barnehagene og arbeidet med å få dem «sukkerfrie».	Konkrehtalaš doaibmabijuin lea leamaš fokus bátnegeallan mánáidgárddiin ja oččodan daid šaddat “sohkarkeahtes” mánáidgárdin.
Figur 8.2 viser andelen 12-åringer som ikke har hatt hull i tennene i løpet av en 10årsperiode fra 2004 og fram til 2013/2014 for Finnmark fylke og landet totalt.	Govva 8.2 čájeha 12-jahkásaččaid, geain ii leat leamaš ráigi bániin 10- jagi áigodagas 2004 gitta 2013/2014, muhtin oasis Finnmárkkus ja obbalaččat olles riikkas.
I 2004 var det kun 26 % av 12-åringene som ikke hadde hatt hull i tennene i Finnmark.	2004 lei dušše 26 % Finnmárkku 12-jahkásaččain, geain ii lean ráigi bániin.
I 2014 var denne andelen steget til 45 %.	2014 lei diet lohku lassánan 45 %.
Tallene ligger fortsatt noe under landsgjennomsnittet, men økningen i andelen følger parallelt med økningen i landet for øvrig.	Logut leat vuos veahá vuollelis gaskamearálaš dási riikkas, muhto dien logu lassáneapmi čuovvu buohtalaga riikkain muđui.
Tallene for 2014 for Finnmark tilsvarer 2007 nivået for landet totalt.	2014 logut Finnmárkkus leat dan dásis go muđui riikkas.
Tannpleierne i den offentlige tannhelsetjenesten i Finnmark driver et utstrakt utadrettet forebyggende arbeid mot skoleklasser og foreldremøter der «kosthold og tannhelse» er tema.	Bátnedivššárat almmolaš bátnedearvvašvuođabálvalusas Finnmárkkus barget heivvolaš eastadeaddji bargguid skuvlaklássain ja váhnemiidčoahkkimiin, gos “borrandábit ja bátnedearvvašvuohta” leat fáddán.
Det forebyggende arbeidet i tannklinikkene er forankret i satsingen på Folkehelse som fylkeskommunen og fylkesmannen i Finnmark sammen er delaktige i.	Diet eastadeaddji doaimmat almmolaš bátnedoavttirklinihkain lea sajáiduvvan Álbmotdearvvašvuođa áŋgiruššamii, mas fylkkasuohkan ja Finnmárkku fylkkamánni leat oasálažžan.
For 18-åringene viser figur 8.3, også for denne aldergruppen, en trend av endringen mot høyere andel uten erfaring med hull i tennene følger nasjonale mønster selv om Finnmark ligger noe under landsgjennomsnittet.	Govva 8.3 čájeha ahte maiddái 18-jahkásaččat čuvvot riikka minstara treandda, mas lea rievdame dan guvlui ahte lea eambbogat, geat eai leat vásihan ráiggi bániin, vaikko Finnmárku lea ain vuolábealde riikka gaskamearálaš loguid.
For 18-åringene i 2004 hadde 91 % hatt hull i tennene, mens i 2014 var denne andelen på 86 %.	2004 lei 18-jahkásaččain 91 % geain lei leamaš ráigi bániin, ja 2014 lei diet lohku njiedjan 86 %.
Årsaken til at det fortsatt er et så høyt tall blant 18-åringene er ikke kjent, men en mulig forklaring kan være at en stor andel flytter hjemmefra for å gå på videregående skole og at dette kan påvirke oppmerksomheten rundt kosthold og andre tannhelserelaterte forhold.	Lea vuos eahpečielggas manne lea ain nu alla lohku 18-jahkásaččain, muhto okta vejolaš čilgehus dasa sáhttá leat ahte stuora oassi nuorain fárrejit eret ruovttuin vázzit joatkkaskuvllaid ja dat sáhttá váikkuhit nuoraid borrandábiide ja eará dearvvašvuođa diliide.
En annen grunn som kan påvirke tallene kan være at mange som har unnlatt å møte til tannlegen mens de gikk på ungdomsskolen, nå som 18-åringer vil ta «et skippertak» før de blir for gamle til å få gratis tannbehandling (dvs. etter at de er fylt 19 år), og møter da hos tannlegen på hjemstedet med relativt mange hull.	Nubbi sivva mii sáhttá váikkuhit loguide, sáhttá leat ahte máŋggas eai leat fitnan bátnedoaktára luhtte nuoraidskuvllas, ja go de leat 18-jahkásaččat dopmet bátnedoaktárii dan bále go lea nuvttá bátnediksun (maŋŋil go deavdá 19 jagi šaddá máksit), ja de doamihit ruovttubáikái ollu ráigebániiguin.
Forskningsbasert kunnskap er nødvendig for å kunne si noe sikkert om årsakssammenhenger knyttet til ungdommers tannhelse i Finnmark og for utvikling av gode forebyggende tiltak for denne aldersgruppen.	Dutkojuvvon máhttu lea dárbbašlaš, vai sáhttá maidige sihkkarit dadjat sivvaoktavuođaid birra nuoraid bátnedearvvašvuođas Finnmárkkus ja go galget ovddidit eastadeaddji doaibmabijuid dien ahkejovkui.
KOSTRA-data fra de samiske språkforvaltningskommunene Porsanger, Kautokeino, Karasjok, Tana og Nesseby (figur 8.4) viser en tydelig bedring i tannhelsen ved at forekomsten av erfaring med hull i tennene i de ulike aldergruppene har gått betydelig ned i løpet av ti-årsperioden 2004-2014. Bedringen har vært spesielt markant hos 18åringer i denne perioden.	KOSTRA-dieđut sámi hálddašansuohkaniin Porsáŋggus, Guovdageainnus, Kárášjogas, Deanus ja Unjárggas (govva 8.4) čájeha ahte bátnedearvvašvuohta lea čielgasit buorránan, go bániid ráigáneapmi lea ollu njiedjan dain iešguđet ahkejoavkkuin dan logi jagi áigodagas 2004-2014. Buorráneapmi dovdo earenoamáš bures 18-jahkásaččain dán áigodagas.
I 2004 var det kun 1 % av 18-åringene som aldri hadde hatt hull i tennene.	2004 lei dušše 1% 18 jahkásaččain geain ii lean goassege leamaš ráigi bániin.
I 2014 var denne andelen 13 % som tilsvarer fylkesgjennomsnittet samme år.	2014 lei diet lohku 13 %, mii lea fylkka gaskamearálaš dássi seamma jagis.
For 12-åringene kan det se ut som bedringen i tannhelsen i disse kommunene også har vært noe brattere enn for fylket totalt.	12 jahkásaččain orru bátnedearvvašvuođa buorráneapmi dain suohkaniin leamaš stuorit go fylkkas lei muđui.
For 5-åringer var det i begynnelsen av perioden (2004) halvparten av barna som ikke hadde hatt hull i tennene i disse kommunene.	5 jahkásaččain lei álggus áigodagas (2004) bealli mánáin dain suohkaniin, geain ii lean leamaš ráigi bániin.
I 2014 var denne andelen steget til om lag tre-firedeler av barna.	2014 lei diet lohku lassánan birrasiid golbma njealjádas oassi mánáin.
Dette tilsvarer landsgjennomsnittet fra 2007. I 2013 (nyeste tilgjengelige data) fra landsgjennomsnittet for 5-åringer var andelen som ikke har hatt hull i tennene 84 %.	Diet lea seamma dásis go riikka gaskamearálaš dássi lei 2007. 2013 (ođđaseamos dieđut) rikka gaskamearálaš dásis ledje 84 % 5 jahkásaččain geain ii lean ráigi leamaš bániin.
8.7 Tannlegedekningen i Finnmark	8.7 Bátnedoavttirdilli Finnmárkkus
Mangel på tannleger har vært betydelig utfordring for tannhelsetjenesten i Finnmark, inkludert områder med høy andel samisk befolkning.	Bátnedoaktáriid váilevašvuohta lea leamaš stuora hástalussan Finnmárkku bátnedearvvašvuođabálvalusas, oktan dain guovlluin gos leat ollu sápmelaččat.
Tannlegeutdanningen i Tromsø ble opprettet i 2004. Et viktig argument for at dette studiet ble lagt til Universitetet i Tromsø var behovet for tannleger i landsdelen.	Bátnedoavttiroahpahus álggahuvvui Tromsii 2004. Dehálaš ágga manne dat álggahuvvui Tromssa universitehtii lei go riikkaoasis lei bátnedoavttir váilevašvuohta.
Erfaring fra andre helseprofesjonsutdanninger for eksempel legeutdanningen, har vist at tilgjengelig utdanningstilbud i regionen er godt virkemiddel for å få stabil og kvalifisert arbeidskraft til landsdelen.	Vásáhusat eará dearvvašvuođaprofešuvdnaoahpuin, nugo ovdamearkka dihte doavttiroahpus, lea čájehuvvon ahte lagas guovllu oahppofálaldat lea buorre doaibmabidju oažžut dássedis ja oahppan bargiid riikkaoassái.
Ved oppstarten av tannlegeutdanningen i Tromsø ble det tatt opp 13 studenter høsten 2004. Av disse var det 11 kandidater som fullførte studiene våren 2009. Kullene har økt gradvis i størrelse.	Álggos go bátnedoavttiroahppu álggahuvvui Tromsii, de álge 13 studeanta čakčat 2004. Dain ledje 11 geat gerge oahpuin giđđat 2009. Studeantajoavkkut leat dađistaga lassánan.
Fra 2007 tas det nå opp 40 studenter per år.	2007 rájes besset 40 studeanta jahkásaččat álgit ohppui.
I 2004 sto hver fjerde tannlegestilling i Finnmark ubesatt.	2004 lei juohke njealját bátnedoavttirvirgi mii ii lean virgáduvvon.
Per i dag (2015) er derimot alle stillinger bemannet.	Dál (2015) leat buot virggit virgáduvvon.
Figur 5 viser den dramatiske nedgangen i ubesatte stillinger i Finnmark i løpet av perioden 2004-2014.	Govva 5 čájeha dan dramáhtalaš njiedjama virggiin Finnmárkkus áigodagas 2004-2014.
8.8 Samisk kvote på tannlegestudiet	8.8 Sámi oassemearri bátnedoavttirohppui
Som for alle helseprofesjonsutdanningene ved UIT Norges arktiske universitet har tannlegeutdanningen også egen kvote for søkere med dokumentert samisk språkkompetanse.	Nugo buot dearvvašvuođaoahpuide UIT Norgga arktalaš universitehtas, de lea bátnedoavttirohppui maid sierra sámi oassemearri ohcciide geat sáhttet duođaštit sámi giellagelbbolašvuođa.
Ved opptakene i 2004 – 2006 har det vært en gradvis økning i opptak av søkere til tannlegeutdanningen i Tromsø.	Sisaváldimiin 2004-2006 leat dađistaga lassánan ohccit Tromssa bátnedoavttirohppui.
Det ble tatt opp henholdsvis 10, 20 og 30 studenter.	Dalle váldojedje sisa 10, 20 ja 30 studeanta.
På disse tre opptakene var det én student per. år på samisk kvote.	Diein sisaváldimiin lei okta studeanta jahkái, gii sámi oassemeriin beasai ohppui sisa.
Fra opptaket i 2007 ble det tatt opp 40 studenter per år, som er normtall for studieprogrammet.	2007 váldojedje sisa 40 studeanta jahkásaččat, mii lea eanemus lohku oahppoprográmmii.
Den samiske kvoten ble fra 2007 utvidet til to studenter per år.	Sámi oassemearri viiddiduvvui 2007 guovtti studentii jahkái.
I følge studieseksjonen ved tannlegeutdanningen i Tromsø har det helt fra oppstarten av studiet i Tromsø alltid vært en del samiskspråklige studenter som har kommet inn på ordinært inntak utenom den samiske kvoten.	Tromssa bátnedoavttiroahpu oahppoossodaga dieđuid mielde, de leat álggu rájes oahpus Tromssas leamaš sámegielat studeantat, geat leat beassan sisa almma sámi oassemeari dihte.
En foreløpig upublisert analyse gjort ved hjelp av informasjon fra Institutt for odontologi, ved UIT Norges arktiske universitet og fylkestannhelsesjefen i Finnmark har vist at samtlige studenter fra Finnmark som kom inn på såkalt samisk kvote ved tannlegestudiet og som har fullført, har alle vendt tilbake til fylket for å arbeide som tannlege.	Gaskaboddosaš guorahallan, mii ii leat vel almmuhuvvon, maid Odontologiija instituhtta UIT Norgga arktalaš universitehtas ja fylkkabátnedoavttirhoavda Finnmárkkus leat dahkan, čájeha ahte buot studeantat Finnmárkkus, geat sámi oassemeriin besse bátnedoavttirohppui ja geat leat gergehan oahpu, sis leat buohkat mannan ruovttoluotta fylkii bargat bátnedoavttirin.
Per i dag (2015) er det fem samisktalende tannleger i Finnmark;	Dál (2015) leat vihtta sámegielat bátnedoaktára Finnmárkkus;
to i Kautokeino, to i Karasjok, og én i Alta (av til sammen 42 tannlegestillinger i den offentlige tannhelsetjenesten i fylket).	guokte Guovdageainnus, guokte Kárášjogas, ja okta Álttás (oktiibuot leat 42 bátnedoavttirvirggi almmolaš bátnedoavttirbálvalusas fylkkas).
En annen positiv trend er at det etter at tannlegeutdanningen i Tromsø startet, arbeider det finnmarkinger på de fleste klinikkene i Finnmark.	Okta eará positiivvalaš treanddain lea ahte maŋŋil go bátnedoavttiroahppu álggahuvvui Tromsii, de barget finnmárkulaččat eanas klinihkain Finnmárkkus.
Det arbeider nå tannleger født og oppvokst i Finnmark hhv i Alta, Hammerfest, Kirkenes, Honningsvåg, Vadsø, Vardø, Kjøllefjord og i Mehamn – i tillegg til de som jobber i Karasjok og Kautokeino.	Dál barget bátnedoaktárat, geat leat riegádan ja bajásšaddan Finnmárkkus, Álttás, Hámmárfeasttas, Girkonjárggas, Honnesvágis, Čáhcesullos, Várggáin, Gilivuonas ja Mehámmanis – lassin sidjiide geat barget Kárášjogas ja Guovdageainnus.
Dette er antatt å styrke helsearbeidernes kulturforståelse som er viktig spesielt i det forebyggende arbeidet.	Diet jáhkkimis nanne dearvvašvuođabargiid kulturipmárdusa, mii lea earenoamáš mávssolaš eastadan doaimmaid ektui.
Et eksempel på lokalt initiert og tilpasset tiltak er fra Kautokeino tannklinikk der de ansatte har laget en brosjyre kalt «Reinkjøtt smaker best – med egne tenner» /Bohccobiergu maisto buoremusat-go iezat baniiguin beasat suoskat» ved hjelp av to-språklighetsmidlene i Finnmark fylkeskommune.	Okta ovdamearka báikkálaš álggaheamis ja heiveheamis lea doaibmabidju Guovdageainnu bátneklinihkas, gos bargit leat ráhkadan gihppaga maid leat gohčodan «Reinkjøtt smaker best – med egne tenner» /Bohccobiergu máisto buoremusat -go iežat bániiguin beasat suoskat», maid Finnmárkku fylkkasuohkan lea guovttegielat ruđaiguin dorjon.
8.9 Behovet for fremtidig forskningsbasert kunnskap om tannhelsen i samisk befolkning i Norge - oppsummering og anbefalinger	8.9 Boahttevaš dárbu dutkojuvvon máhttui sámi álbmoga bátnedearvvašvuođas Norggas – čoahkkáigeassu ja ávžžuhusat
Det er sterke holdepunkter for at tannhelsen i befolkningen i Norge er i stadig bedring.	Lea čielggas ahte Norgga álbmoga bátnedearvvašvuohta lea buorráneame.
Tannhelsesituasjonen er i ferd med å utjevnes på tvers av geografi.	Bátnedearvvašvuođadilli lea šaddáme dássálaga miehtá geográfalaš guovlluid.
Også i de nordligste deler av landet, inkludert de samiske språkforvaltningskommunene, er trenden at tannhelsen har blitt betydelig bedre i løpet av tidsperioden 2004-2014.	Maiddái davimus osiin riikkas, oktan sámi giellahálddašansuohkaniin, de lea treanda ahte bátnedearvvašvuohta lea čielgasit buorránan logi jagi áigodagas 2004-2014.
Selv om barn og unge i Finnmark har flest hull i tennene, har forskjellen mellom Finnmark og resten av fylkene vært minkende.	Vaikko Finnmárkku mánáin ja nuorain leat eanemus ráiggit bániin, de leat erohusat Finnmárkkus ja muđui riikkas njiedjan.
Spesielt har 5-åringene hatt en god utvikling.	Earenoamážiid lea 5 jahkásaččain leamaš buorre ovdáneapmi.
Utviklingen av det forebyggende arbeidet i tannhelsetjenesten i Finnmark er antatt å forklare mye av årsaken til den positive trenden, i tillegg til etter hvert gode tannlegedekningen i fylket.	Eastadandoaimmat Finnmárkku bátnedearvvašvuođabálvalusas lea jáhkkimis sivvan dan positiiva trendii, lassin dan dađistaga buoret bátnedoavttirdillái fylkkas.
Generelt antar man at den offentlige tannhelsetjenestens fokus på samarbeid, informasjon og forebygging har bidratt til den positive utviklingen blant barn og unge i Finnmark.	Obbalaččat orru nu ahte almmolaš bátnedearvvašvuođa fokus ovttasbargat, juohkit dieđuid ja eastadandoaimmat leat daguhan positiivvalaš trendii mánáid ja nuoraid gaskkas Finnmárkkus.
Det er også viktig å nevne at til sammenlikning med øvrig offentlig tannhelsetjeneste, behandler Finnmark mest voksne fordi det er få private tannleger i fylket.	Lea maid dehálaš namuhit ahte go buohtastahttit eará almmolaš bátnedearvvašvuođabálvalusaiguin, de dikšot Finnmárkkus eanemus rávisolbmuid, danne go leat unnán priváhta bátnedoaktárat fylkkas.
Det betyr at mens andre fylker bruker ressursene i den offentlige tannhelsetjenesten på arbeide med forebygging og med barn og unge, behandler Finnmark også i stor grad voksne pasienter.	Dat mearkkaša ahte go eará fylkkain atnet almmolaš bátnedearvvašvuođabálvalusa resurssaid bargat eastadandoaimmaiguin ja mánáiguin ja nuoraiguin, de dikšot Finnmárkkus hui ollu rávis pasieanttaid.
Det er fortsatt manglede kunnskap når det gjelder tannhelsen i samisk befolkning.	Leat ain váilevašvuođat go guoská sámi álbmoga bátnedearvvašvuođa máhtu ektui.
For å drive målrettet og hensiktsmessig forebyggende arbeid er det avgjørende at forskningsbasert kunnskap er tilgjengelig knyttet til forhold som påvirker tannhelsen.	Go bargá diđolaččat ja heivvolaš eastadeaddji doaimmaiguin, de lea mearrideaddjin ahte lea dutkojuvvon máhttu olámuttos, mii váikkuha bátnedearvvašvuhtii.
Her vil både kvantitativ og kvalitative forskningsmetode kunne utfylle hverandre for å gi et best mulig bilde av årsakssammenhenger av betydning for det forebyggende arbeidet.	Dás leat sihke hivvodat ja kvalitatiiva dutkanvuogit, mat sáhttet dievasmáhttit nubbi nuppi, vai addá buoremus gova sivvaoktavuođaide das makkár mearkkašupmi lea eastadan bargguin.
Mer ressurser bør stilles tilgjengelig til praksis nær forskning relatert til tannhelsen i samisk befolkning.	Fertejit leat eambbo resurssat olámuttos, go galgá bargat lagas dutkamiin mii guoská sámi álbmoga bátnedearvvašvuhtii.
Tannlegestudiet i Tromsø har vært viktig for å få økt andelen samiskspråklige tannleger og bidra til at tidligere ubesatte stillinger i tannhelsetjenesten i Finnmark nå er dekket med kvalifisert personell med nødvendig både språklig og kulturell kompetanse.	Bátnedoavttiroahppu Tromssas lea leamaš hui mávssolaš oažžut eambbo sámegielat bátnedoaktáriid ja lea leamaš maid veahkkin dasa ahte Finnmárkku bátnedearvvašvuođa virggit leat dál virgáduvvon oahppan bargiiguin, geain lea dárbbašlaš giella ja kultuvrralaš gelbbolašvuohta.
Det anbefales at det forskes på i hvilken grad tannlegeutdanningen i Tromsø har betydning for utviklingen av likeverdige tannhelsetjenester for den samiske pasienten.	Ávžžuhuvvo ahte dutkojuvvo movt bátnedoavttiroahppu Tromssas lea mearkkašan dasa ahte ovddidit ovttadássásaš bátnedearvvašvuođabálvalusaid sámi pasientii.
Kunnskap om tannhelseforhold, eventuelle forskjeller og årsakssammenhenger, er også nødvendige for å kunne planlegge og utvikle tannhelsetjenesten.	Bátnedearvvašvuođa birra máhttu, ja vejolaš erohusat ja sivvaoktavuođat, leat maid dárbbašlaččat go galgá sáhttit plánet ja ovdánahttit bátnedearvvašvuođabálvalusa.
En sentral oppgave for tannhelsetjenesten bør være å kunne tilby alle forskjellige grupper som lever etter ulike kulturelle og yrkesmessige livsbetingelser, et likeverdig tannbehandlingstilbud.	Guovddáš doaibmá bátnedearvvašvuođabálvalussii berre leat ahte sáhttá fállat ovtta dássásaš bátnedivššárfálaldaga buot iešguđetlágán joavkkuide, geain lea iešguđetlágán eallinvuohki kultuvrra ja ealáhusaid ektui.
Beslutninger som innvirker på helsen, inkludert tannhelsen, tas ofte utenfor helsetjenestens primære ansvarsområde.	Mearrádusat, mat čuhcet dearvvašvuhtii, maiddái bátnedearvvašvuhtii, mearriduvvojit olggobealde dearvvašvuođabálvalusaid váldo ovddasvástádusguovlluid.
Det er derfor avgjørende med samarbeid, prioritering og felles innsats blant alle kommunale og statlige instanser og frivillige organisasjoner i folkehelsearbeidet.	Danne lea ovttasbargu, vuoruheapmi ja oktasaš áŋgiruššamat buot suohkana ja stáda ásahusaid ja álbmotdearvvašvuođa eaktodáhtolaš organisašuvnnaid gaskas mearrideaddjin dasa.
For å lykkes med dette, er det behov for forskningsbasert kunnskap som kan danne grunnlag for å satse riktig.	Go dainna gálgá lihkostuvvat, de lea dárbu dutkojuvvon máhttui, mii sáhttá addit vuođu bargat riekta.
Helsetjenestene skal være basert på, og tilrettelagt for, den enkeltes spesifikke behov.	Dearvvašvuođabálvalus galgá leat vuođđuduvvon ja heivehuvvon juohke ovttaskas olbmo dárbui.
Det vil øke muligheten for en fremtidig god oral helse, jevnt fordelt i den samiske befolkningen.	Dat sáhttá buoridit vejolašvuođa buori orala dearvvašvuođa boahtteáiggis, mii lea dássedit juohkásan sámi álbmogii.
9.	9.
Innløsning og erstatning - regjeringen.no	Lonástus ja buhtadus - regjeringen.no
T-2/09 Ikraftsetting av ny plandel i plan- og bygningsloven	T-2/09 Plána- ja huksenlága ođđa plánaoasi fápmuibidjan
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen) av 27. juni 2008 nr. 71 trer i kraft 1. juli 2009.	Geassemánu 27. b. 2008 mannosaš láhka nr. 71 plánema ja huksenáššemeannudeami birra (plána- ja huksenláhka) (plánaoassi) boahtá fápmui suoidnemánu 1. b. 2009.
Hovedregel	Váldonjuolggadus
Et hovedprinsipp i vår samfunnsstruktur innebærer at grunneiere må tåle redusert handle ¨frihet som følge av offentlige restriksjoner.	Váldoprinsihppa min servodatstruktuvrras lea ahte eanaeaiggát ferte gierdat uhcit doaibmanfriijavuođa almmolaš gáržžidemiid geažil.
Med rådighetsinnskrenkning forstås inngrep i eierrådigheten vedtatt direkte i lov eller med hjemmel i lov.	Ráđđenráddjemin oaivvilduvvo eaiggátvuođaráđđema duohtadeapmi mii lea mearriduvvon njuolgga lágas dahje lága vuođul.
Det er sikker rett at rådighetsinnskrenkninger som hovedregel kan påføres erstat ¨ningsfritt.	Lea sihkkarit riekta ahte ráđđenráddjemat dábálaččat sáhttet dagahuvvot buhtatkeahttá.
Høyesterett sier i Strandlovdommen Rt.1970 s. 67 at lovgivningens re ¨gulering av eierrådigheten normalt ikke pålegger det offentlige erstatningsplikt og at det bare i særskilte unntakstilfelle kan bli tale om erstatning for slike inngrep.	Alimusriekti cealká gáddeláhkaduomus (Strandlovdommen Rt.1970 s. 67) ahte lágaid eaiggátvuođaráđđema mudden dábálaččat ii geatnegahte almmolašvuođa máksit buhtadusa ja ahte dušše erenoamáš spiehkastatdáhpáhusain sáhttá šaddat sáhka buhtadusa máksimis dakkár duohtadeami ovddas.
Plan og bygningslovens erstatningsbestemmelser	Plána- ja huksenlága buhtadusmearrádusat
Arealplaner utarbeidet av kommunen, nærmere bestemt arealdelen av kommuneplan og reguleringsplaner, kan innebære kraftige rådighetsinnskrenkninger for grunneierne.	Areálaplánat maid gielda lea ráhkadan, lagabui daddjojuvvon gielddaplána ja muddenplánaid areálaoassi, sáhttet dagahit stuorra ráđđenráddjemiid eanaeaiggádiidda.
Hovedregelen om erstatning er allikevel den samme: Grunneierne har ikke krav på erstatning.	Váldonjuolggadus buhtadusaid oktavuođas lea almmatge seammá: Eanaeaiggát ii sáhte gáibidit buhtadusa.
Alle må i utgangspunktet tåle at kommunen bestem ¨mer om et område skal bygges ut og i tilfelle hvordan og til hvilke formål.	Buohkat fertejit vuolggasajis gierdat ahte gielda mearrida galgá go guvlui huksejuvvot ja jus leš nu, mo ja guđe áigumušaide dasa galgá huksejuvvot.
Slik vil det være når reguleringsplanen fastslår hvilke områder som skal utbygges, og hvilke områder som generelt skal nyttes til andre formål og dermed bevares ubebygd.	Nu dat lea go muddenplána mearrida guđe guovlluide galgá huksejuvvot, ja guđe guovllut oppalaččat galget geavahuvvot eará áigumušaide ja danne bisuhuvvot huksekeahttá.
Erstatning kan ikke kreves med den begrunnelse at områdene ville hatt større verdi om de kunne utbygges. Høyesterett formulerer dette klart i bla. Rt. 1997 s.1471:	Buhtadusa ii leat vejolaš gáibidit dainna ákkain ahte guovlluin livččii stuorát árvu jus dáidda olbmot livčče huksen.
" Det har i lang tid ikke vært regnet å være i strid med grunnlovens § 105 når det uten erstatning gjennom planvedtak trekkes opp grenser for hvilke områder som tillates bebygget.	Alimusriekti cealká dán čielgasit bláđis Rt. 1997 s.1471: " Det har i lang tid ikke vært regnet å være i strid med grunnlovens § 105 når det uten erstatning gjennom planvedtak trekkes opp grenser for hvilke områder som tillates bebygget.
At man ikke får del i den verdiøkningen som oppstår ved at et område ved reguleringsplan gjøres bebyggelig, er høyst normalt for norske grunneiere.	At man ikke får del i den verdiøkningen som oppstår ved at et område ved reguleringsplan gjøres bebyggelig, er høyst normalt for norske grunneiere.
Reguleringssystemet med henvisning til arealanvendelse har som forutsetning at reguleringen normalt kan skje erstatningsfritt i forhold til de grunneiere som berøres. "	Reguleringssystemet med henvisning til arealanvendelse har som forutsetning at reguleringen normalt kan skje erstatningsfritt i forhold til de grunneiere som berøres. "
Dersom det ved regulering skjer en endring av byggeformål, tekniske løsninger og utnyttelsesgrad, må grunneier akseptere dette uten økonomisk kompensasjon.	Jus muddema oktavuođas huksenáigumuš, teknihkalaš čovdosat ja ávkkástallanmearri rivdet, de ferte eanaeaiggát dán dohkkehit almmá ekonomalaš buhtadusa haga.
Grunneiere vil på den annen side være på sikret rett til erstatning eller innløsning dersom vilkårene i § 15-1 som gjelder arealdelen i kommuneplanen, og § 15-2 som gjelder regulerings-planer er til stede.	Eanaeaiggádat leat nuppi bealis sihkkarastojuvvon vuoigatvuođa buhtadussii dahje lonástussii jus § 15-1 eavttut mat gusket gielddaplána areálaoassái, ja § 15-2 eavttut mat gusket muddenplánaide, leat ollašuhttojuvvon.
Spørsmålet om erstatning for tap ved reguleringsplan er regulert i § 15-3.	Gažaldat buhtadusas massima ovddas muddenplána geažil lea muddejuvvon §:s 15-3.
Dette iverksettes ikke fra 1. juli 2009.	Dát ii biddjojuvvo fápmui suoidnemánu 1. b. 2009 rájes.
Bestemmelsene § 21 og 32 i pbl.85.	Phl.85 §§ 21 ja 32 mearrádusat ain muddejit dáid gažaldagaid.
900 000 kroner til Høgskolen i Finnmark - regjeringen.no	Finnmárkku allaskuvla - 900 000 ruvnno
900 000 kroner til Høgskolen i Finnmark	Innovašuvdna Norga juolluda 900 000 ruvnno allaskuvlla áŋgiruššamii.
Høgskolen i Finnmark skal styrke gründerkulturen ved høgskolen.	Finnmárkku allaskuvla galgá nannet fidnohutkankultuvrra allaskuvllas.
Innovasjon Norge bevilger 900 000 kroner til høgskolens satsing.	Innovašuvdna Norga juolluda 900 000 ruvnno allaskuvlla áŋgiruššamii.
Høgskolen skal de to neste årene bla. følge opp studenter med forretningsideer i etterkant av studiet, blant annet gjennom en studentinkubator.	Allaskuvla áigu earret eará guokte boahttevaš jagi čuovvolit daid studeanttaid maŋŋá go sii leat geargan oahpus, geain leat gávpejurdagat, earret eará studeantaláddadeaddji bokte.
Det skal også samarbeds med næringslivet om relevante nyskapingsprosjekter studentene kan jobbe med.	Galgá maiddái leat ovttasbargu ealáhusaiguin áššáigullevaš ođđahutkanprošeavttaid hárrái maiguin studeanttat sáhttet bargat.
- I Finnmark skal studentene involveres i satsing på reiseliv og arktisk teknologi, og bidra til å utvikle næringslivet i regionen, sier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete.	Finnmárkkus galget studeanttat searvaduvvot áŋgiruššat mátkeealáhusaiguin ja árktalaš teknologiijain, ja váikkuhit regiuvnna ealáhusaid ovddideapmái, cealká gielda- ja guovloministtar Liv Signe Navarsete.
S kal sparke gründere i gang Prosjektet i Finnmark er en del av en større satsing for å styrke gründerkulturen ved landets høgskoler.	Áigot duvdit fidnohutkiid johtui Finnmárkku prošeakta lea stuorát áŋgiruššama oassi man ulbmil lea nannet fidnohutkankultuvrra riikka allaskuvllain.
Totalt 12,5 millioner kroner bevilges til ti prosjekter ved 13 høgskoler.	Buohkanassii 12,5 milj. ruvnno juolluduvvojit logi prošektii 13 allaskuvlii.
Målet er å gjennomføre aktiviteter som hjelper studentene til å lage forretning av gode ideer.	Ulbmil lea čađahit doaimmaid mat veahkehit studeanttaid jorahit buriid jurdagiid gávpin.
– Vi vet at tilgang til nettverk, det å være del av et kunnskapsmiljø, er viktig for at oppstartsbedrifter skal lykkes.	– Mii diehtit ahte fierpmádahkii beassan, ja leat máhttobirrasa oassin, lea dehálaš easkkaálggahuvvon fitnodagaid lihkostuvvamii.
Vi vil samarbeide med utdanningsinstitusjonene for å bidra til å åpne dørene for studentene og skape gode bedrifter av gode ideer, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge Gunn Ovesen.	Mii áigut ovttasráđiid bargat oahpahusásahusaiguin veahkehan dihtii rahpat vejolašvuođaid ja oktavuođaid studeanttaide ja vuođđudit buriid jurdagiid vuođul buriid fitnodagaid, cealká Innovašuvdna Norgga hálddahusdirektevra Gunn Ovesen.
Gir verdiskaping i distriktene Høgskoler fra Finnmark i nord til Haugesund i vest har fått tildelt fra 2,9 millioner til 500 000 kroner hver.	Lasiha árvobuvttadeami boaittobeliin Juohke allaskuvla Finnmárkku rájes davvin Haugesunda rádjai oarjin lea ožžon 2,9 milj. ruvnno rájes 500 000 ruvnno rádjai.
Noen høgskoler har gått sammen om felles prosjekter.	Muhtun allaskuvllat áigot čađahit oktasaš prošeavttaid.
Innovasjon Norge har behandlet søknadene og fordelt penger til prosjektene.	Innovašuvdna Norga lea meannudan ohcamiid ja juogadan ruđaid prošeavttaide.
– Unge mennesker har ofte nyskapende forretningsideer, men de sliter med å sette ideene i verk.	– Nuorra olbmuin leat dávjá ođđahutki gávpejurdagat, muhto sidjiide lea váttis ollašuhttit jurdagiiddiset.
Gjennom denne satsinga hjelper vi fram ideer som sikrer verdiskaping i distrikter og byer over hele landet, sier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete.	Dáinna áŋgiruššamiin mii veahkehit duohtan dahkat jurdagiid mat sihkkarastet gelbbolašvuođabargosajiid ja árvoháhkama doaresbeliide ja gávpogiidda miehtá riikka, dadjá gielda- ja guovloministtar Liv Signe Navarsete.
Kommunal- og regionaldepartementets pressetelefon: 22 24 25 00.	Gielda- ja guovlodepartemeantta preassatelefovdna: 22 24 25 00.
Verdens urfolksdag - regjeringen.no	Máilmmi álgoálbmotbeaivi
Verdens urfolksdag	Almmustahtti: Bargo- ja searvadahttindepartemeanta
Verdens urfolksdag skaper oppmerksomhet om verdens urfolk, og er en dag for solidaritet og samhold mellom urfolksgrupper.	Máilmmi álgoálbmotbeaivi čalmmustahttá máilmmi álgoálbmogiid, ja dat lea solidaritehta ja álgoálbmogiid oktiigullevašvuođa beaivi.
I dag markeres FNs internasjonale urfolksdag for trettende gang.	Máilmmi álgoálbmotbeaivi čalmmustahttá máilmmi álgoálbmogiid, ja dat lea solidaritehta ja álgoálbmogiid oktiigullevašvuođa beaivi.
- På den internasjonale urfolksdagen vil jeg rette oppmerksomheten mot urfolks positive bidrag til det kulturelle mangfoldet på kloden.	- Riikkaidgaskasaš álgoálbmotbeaivvi háliidan čájehit beroštumi álgoálbmogiid positiiva váikkuhussii kultuvrralaš šláddjiivuhtii máilmmis.
Kanskje særlig fordi mange urfolk lever under svært vanskelige forhold, og det som oftest er med negative fortegn disse gruppene får verdens oppmerksomhet gjennom undertrykking, forfølgelse og nød, sier statsråd Bjarne Håkon Hanssen.	Várra erenoamážit danne go ollu álgoálbmogat ellet hirpmus váttis diliin, ja dávjá dát joavkkut ožžot hui negatiiva fuomášumi máilmmis duolbmama, doarrádallama ja heađi geažil, dadjá stáhtaráđđi Bjarne Håkon Hanssen.
- I Norge er samene anerkjent som urfolk, og ulike samiske institusjoner samarbeider med andre urfolk i verden på flere felt.	- Norggas leat sámit dohkkehuvvon álgoálbmogin, ja iešguđet sámi ásahusat barget ovttas eará máilmmi álgoálbmogiiguin máŋgga suorggis.
Et eksempel er urfolksfestivalen Riddu Riđđu som er et viktig bidrag i arbeidet med å fremme både samisk kultur og andre nordlige urfolks kulturer, sier statsråden.	Okta ovdamearka lea álgoálbmotfestivála Riddu Riđđu mii lea mielde váikkuheamen sihke sámi kultuvrii ja eará davvi álgoálbmogiid kultuvrraide, dadjá stáhtaráđđi.
- Norge har hatt en aktiv rolle i arbeidet med å få på plass en FN-erklæring om urfolks rettigheter, og ønsker også i framtiden å delta i arbeidet med å bedre kårene for urfolkene i verden, sier Bjarne Håkon Hanssen.	- Norggas lea leamaš aktiiva rolla oaččohit áigálii ON-julggaštusa álgoálbmogiid vuoigatvuođaid birra, ja Norga háliida boahtteáiggi ge oassálastit bargui man ulbmil lea buoridit álgoálbmogiid dilálašvuođaid máilmmis, dadjá Bjarne Håkon Hanssen.
Verdens urfolksdag ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1994, og datoen er valgt ut fra det første møtet i FNs arbeidsgruppe for verdens urfolk – 9. august 1982.	ON váldočoahkkin ásahii máilmmi álgoálbmotbeaivvi 1994, ja máilmmi álgoálbmotbeaivvi beaivemearri válljeduvvui dan beaivvi vuođul go ON bargojoavku máilmmi álgoálbmogiid várás doalai iežas vuosttaš čoahkkima borgemánu 9. beaivvi 1982.
I FNs hovedkvarter i New York markeres dagen med en seremoni etterfulgt av en paneldebatt med urfolksungdom og språk som tema.	ON váldodálus New Yorkkas čalmmustuvvo beaivi meanuiguin maid maŋŋil lea paneladigaštallan álgoálbmotnuoraiguin giela birra.
Fra regjeringens side er urfolksdimensjonen i nordområdene integrert i Nordområdestrategien, i tillegg til at vi samarbeider med andre lands regjeringer også om urfolksspørsmål både gjennom Barentssamarbeidet, Arktisk Råd, Europarådet og gjennom FNs permanente urfolksforum.	Ráđđehusa bealis lea davviguovlluid álgoálbmotolli ovttastuvvon Davviguovlostrategiijii, dan lassin ahte mii bargat ovttas eará riikkaid ráđđehusaiguin álgoálbmotáššiiguin ge sihke Barentsovttasbarggu, Árktalaš Ráđi, Eurohparáđi ja ON bistevaš álgoálbmotfora bokte.
Det samiske veiviserprosjektet – en suksess - regjeringen.no	Sámi ofelašprošeakta – buorre menestus
Det samiske veiviserprosjektet – en suksess	Almmustahtti: Bargo- ja searvadahttindepartemeanta
- Jeg har hele tiden hatt et godt inntrykk av det samiske veiviserprosjektet.	- Mu mielas lea čađat gaskka leamaš sámi ofelašprošeakta hui buorre.
At evalueringen av prosjektet nå slår fast at dette er et vellykket konsept egnet for permanent drift, er derfor ikke uventet, men svært gledelig, sier statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet Berit Oskal Eira.	Dál go prošeavtta evalueren duođašta ahte dát bargovuohki lea menestuvvan ja heive bistevaš doaibman, de dihten dan juo ovdagihtii, muhto dat lea hui illudahtti – dadjá Bargo- ja searvvahandepartemeantta stáhtačálli Berit Oskal Eira.
De samiske veiviserne ble etablert som et prosjekt av departementet i 2004.	Sámi ofelašprošeavtta ásahii departemeanta jagis 2004.
Årlig har tre samiske ungdommer fått opplæring ved Samisk Høyskole og deretter reist rundt på skoler for å spre kunnskap om samisk kultur, historie og levemåte.	Juohke jagi leat golbma sámenuora gazzan oahpu Sámi Allaskuvllas ja das maŋŋil finadan skuvllain juohkime dieđuid sámi kultuvrras, historjjás ja eallinvuogis.
De har også på den måten kunnet snakke med jevnaldrende om hvordan det er å være ung og samisk i dag.	Dáinna lágiin leat sii beassan ságastallat seammaahkásaš nuoraiguin das movt lea eallit sámenuorran dán áiggi.
Regjeringen er innstilt på at tiltaket skal kunne fortsette i regi av Samisk Høyskole.	Ráđđehusas lea dáhttu joatkit prošeavtta Sámi Allaskuvllas.
Statskonsult har nå på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet evaluert prosjektet.	Statskonsult lea Bargo- ja searvvahandepartemeantta ovddas árvvoštallan prošeavtta.
Evalueringen tegner et meget positivt bilde av virksomheten, og viser at besøkene av veiviserne har vært svært lærerike, både for lærere og elever.	Árvvoštallan addá hui buori gova doaimmas, ja čájeha ahte ofelaččaid bargu lea leamaš hui buorre oahppa sihke oahpaheddjiide ja ohppiide.
Lærerne mener veiviser konseptet fungerer godt til å fjerne fordommer og vrangforestillinger om samisk kultur.	Oahpaheddjiid mielas ofelašdoaibma lea buorren ávkin jávkadit ovdagáttuid ja boasttuoainnuid mat olbmuin leat sámi kultuvrra ektui.
Nær sagt samtlige elever mener de har hatt utbytte av besøkene i form av økt kunnskap.	Measta buot oahppit oaivvildit ahte lea leamaš ávkkálaš dieđu huksemis go ofelaččat leat finadan sin skuvllas.
Statskonsult peker på at kanskje Sverige og Finland med fordel kunne slutte seg til veiviseropplegget.	Statskonsult fuomášahttá maid ahte soaittášii ávkin Ruŧŧii ja Supmii searvat ofelašdoibmii.
Videre sier Statskonsult at opplegg og arbeidsmåten for veiviserprosjektet har overføringsverdi til andre sammenhenger hvor man ønsker å spre kunnskap og påvirke holdninger.	Viiidáset Statskonsult dadjá ahte ofelašprošeavtta bargovuohki ja doaibma sáhttá maid geavahuvvot eará oktavuođain mas hálida gilvit dieđuid ja váikkuhit miellaguottuid.
Samisk høyskole har allerede bedt om penger til et forprosjekt for å vurdere utvidelse til Sverige og Finland.	Sámi allaskuvla lea juo ohcan ruđaid ovdaprošektii mas galget árvvoštallat prošeavtta viiddideami Ruŧŧii ja Supmii.
– Vi er innstilt på å bevilge penger til et slikt forprosjekt, sier statssekretær Oskal Eira, og vi vil også i løpet av høsten ta saken opp med våre nordiske departementskolleger.	- Mis lea dáhttu juolludit ruđa ovdaprošektii, dadjá Oskal Eira. Mii áigut maid čavčča mielde doalvut ášši min davviriikkalaš departemeantakollegaide.
Statskonsults evaluering (PDF)	Loga raportta dáš (PDF)
98 partilag mister statsstøtten i 2011 - regjeringen.no	98 partilag mister statsstøtten i 2011 - regjeringen.no
98 partilag mister statsstøtten i 2011	98 partilag mister statsstøtten i 2011
Rundt 2850 politiske partilag fikk statsstøtte i 2010.	Rundt 2850 politiske partilag fikk statsstøtte i 2010.
Partilovnemnda har vedtatt å holde tilbake støtten til 98 lag.	Partilovnemnda har vedtatt å holde tilbake støtten til 98 lag.
Den vanligste årsaken er at partilagene ikke har oppfylt plikten til å innrapportere inntekter for foregående år.	Den vanligste årsaken er at partilagene ikke har oppfylt plikten til å innrapportere inntekter for foregående år.
For 2010 vedtok nemnda å holde tilbake støtten til 110 lag.	For 2010 vedtok nemnda å holde tilbake støtten til 110 lag.
Alle politiske partier, fra kommunenivå til riksnivå, skal innen 1. juli hvert år innrapportere sine inntekter for forrige år til Statistisk Sentralbyrå.	Alle politiske partier, fra kommunenivå til riksnivå, skal innen 1. juli hvert år innrapportere sine inntekter for forrige år til Statistisk Sentralbyrå.
Partilag som ikke overholder bestemmelsen kan miste partistøtta for året etter.	Partilag som ikke overholder bestemmelsen kan miste partistøtta for året etter.
Venstre topper avslagslisten med 21 partilag, deretter følger Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti med 13 hver.	Venstre topper avslagslisten med 21 partilag, deretter følger Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti med 13 hver.
Disse lagene har mistet statsstøtten i 2011:	Disse lagene har mistet statsstøtten i 2011:
Arbeiderpartiet (13): Lyngdal Arbeiderparti Nærøy Arbeiderparti Vevelstad Arbeiderparti Rødøy Arbeiderparti Beiarn Arbeiderparti Evenes Arbeiderparti Værøy Arbeiderparti Vestvågøy Arbeiderparti Bø Arbeiderparti Lavangen Arbeiderparti Dyrøy Arbeiderparti Torsken Arbeiderparti Skjervøy Arbeiderparti	Arbeiderpartiet (13): Lyngdal Arbeiderparti Nærøy Arbeiderparti Vevelstad Arbeiderparti Rødøy Arbeiderparti Beiarn Arbeiderparti Evenes Arbeiderparti Værøy Arbeiderparti Vestvågøy Arbeiderparti Bø Arbeiderparti Lavangen Arbeiderparti Dyrøy Arbeiderparti Torsken Arbeiderparti Skjervøy Arbeiderparti
Demokratene (9): Demokratene Østfold Demokratene i Akershus Demokratane Kvinesdal Demokratane Sund Demokratane Fjell Demokratane i Sogn og Fjordane Demokratene i Møre og Romsdal Demokratene i Nordland Demokratene i Troms	Demokratene (9): Demokratene Østfold Demokratene i Akershus Demokratane Kvinesdal Demokratane Sund Demokratane Fjell Demokratane i Sogn og Fjordane Demokratene i Møre og Romsdal Demokratene i Nordland Demokratene i Troms
Fremskrittspartiet (3): Stor-Elvdal Fremskrittsparti Tynset Fremskrittsparti Sel Fremskrittsparti	Fremskrittspartiet (3): Stor-Elvdal Fremskrittsparti Tynset Fremskrittsparti Sel Fremskrittsparti
Høyre (3): Re Høyre Norddal Høgre Steigen Høyre	Høyre (3): Re Høyre Norddal Høgre Steigen Høyre
Kristelig Folkeparti (3): Flesberg KrF Porsanger KrF Finnmark Kristelig Folkepartis Ungdom	Kristelig Folkeparti (3): Flesberg KrF Porsanger KrF Finnmark Kristelig Folkepartis Ungdom
Kristent samlingsparti (2): Kristent Samlingsparti Sarpsborg Kristent Samlingsparti Hå	Kristent samlingsparti (2): Kristent Samlingsparti Sarpsborg Kristent Samlingsparti Hå
Kystpartiet (4): Kystpartiet i Sandnes Kystpartiet i Bardu Kystpartiet i Nordkapp Kystpartiet i Vadsø	Kystpartiet (4): Kystpartiet i Sandnes Kystpartiet i Bardu Kystpartiet i Nordkapp Kystpartiet i Vadsø
Pensjonistpartiet (4): Rælingen Pensjonistparti Pensjonistpartiet Time Røros Pensjonistparti Karmøy Pensjonistparti	Pensjonistpartiet (4): Rælingen Pensjonistparti Pensjonistpartiet Time Røros Pensjonistparti Karmøy Pensjonistparti
Rødt (11): Rødt Ås Rødt Frogn Rødt Fet Rødt Rælingen Lørenskog Rødt Rødt Eidsvoll Øvre Eiker Rødt Lier Rødt Rødt Sandnes Raudt Os Raudt Fjell	Rødt (11): Rødt Ås Rødt Frogn Rødt Fet Rødt Rælingen Lørenskog Rødt Rødt Eidsvoll Øvre Eiker Rødt Lier Rødt Rødt Sandnes Raudt Os Raudt Fjell
Samefolkets parti (4): Samefolkets parti Finnmark Samefolkets parti Kautokeino Samefolkets parti Karasjok Samefolkets parti Nesseby	Samefolkets parti (4): Samefolkets parti Finnmark Samefolkets parti Kautokeino Samefolkets parti Karasjok Samefolkets parti Nesseby
Senterpartiet (8): Nesodden Senterpartiet Sandefjord Senterparti Hægebostad Senterparti Askøy Senterparti Narvik Senterparti Nordkapp Senterparti Lebesby Senterparti Båtsfjord Senterpart	Senterpartiet (8): Nesodden Senterpartiet Sandefjord Senterparti Hægebostad Senterparti Askøy Senterparti Narvik Senterparti Nordkapp Senterparti Lebesby Senterparti Båtsfjord Senterpart
Sosialistisk Venstreparti (13): Råde SV Ringebu SV Hemsedal SV Sande SV Tjøme SV Aust-Agder SU Gjerstad SV Lindesnes SV Osen SV Verran SV Gratangen SV Kautokeino / Guovdageaidnu SV Båtsfjord SV	Sosialistisk Venstreparti (13): Råde SV Ringebu SV Hemsedal SV Sande SV Tjøme SV Aust-Agder SU Gjerstad SV Lindesnes SV Osen SV Verran SV Gratangen SV Kautokeino / Guovdageaidnu SV Båtsfjord SV
Venstre (21): Eidsvoll Venstre Vestre Toten Venstre Hole Venstre Flesberg Venstre Tinn Venstre Birkenes Venstre Songdalen Venstre Sokndal Venstre Aurland Venstre Stryn Venstre Høylandet Venstre Overhalla Venstre Bindal Venstre Herøy Venstre Leirfjord Venstre Nesna Venstre Vestvågøy Venstre Karlsøy Venstre Guovdageaidnu Venstre Sør-Varanger Venstre Finnmark Unge Venstre	Venstre (21): Eidsvoll Venstre Vestre Toten Venstre Hole Venstre Flesberg Venstre Tinn Venstre Birkenes Venstre Songdalen Venstre Sokndal Venstre Aurland Venstre Stryn Venstre Høylandet Venstre Overhalla Venstre Bindal Venstre Herøy Venstre Leirfjord Venstre Nesna Venstre Vestvågøy Venstre Karlsøy Venstre Guovdageaidnu Venstre Sør-Varanger Venstre Finnmark Unge Venstre
«Flere faktorer har frembrakt den nåværende kritiske situasjon for sjøsamene.	Odne lea duohta dilli ahte sámi guollebivdu lea áitojuvvon ja ahte dađistaga eanet sápmelaš guolásteaddjit leat massán ja dađistaga masset iežaset guolástanvuoigatvuođaid.
Men vesentlig blant de kulturelt nedbrytende faktorer har vært en hundreårig fornorskningspolitikk, som rammet sjøsamene med særlig tyngde.	Muhto čuohtejagi dáruiduhttinpolitihkka lea leamaš dehálmeamos kultuvrralaččat bilideaddji, ja lea čuohcan mearrasámiide erenoamáš garrasit.
Staten har nå en mulighet – og antakelig den siste sjansen – til å rette opp en del av skadevirkningene av denne politikken.	Stáhtas lea dál vejolašvuohta – ja várra maŋimus vejolašvuohta – njulget oasi dán politihka vahátváikkuhusain.)
«… respekt for den særlige betydning for vedkommende folks kultur og åndelige verdier av de landområder og / eller territorier der de lever eller bruker på annen måte, og spesielt de kollektive sidene av dette forholdet.	Sámedikki ja Guolástus- ja riddodepartemeantta gaskasaš konsultašuvnnaid oktavuođas Riddoguolástuslávdegotti bargomearrádusa birra dollojuvvui hálddahuslaš konsultašuvdnačoahkkin jahkásaš guolástusmuddemiid ovttasdoaibmama prosedyraid birra.
«Sametinget har gitt uttrykk for at urfolksperspektivet skulle vært inkludert i meldingen, slik regjeringen, etter Sametingets syn, er forpliktet til etter nasjonal rett og folkeretten.	(... árvvusatnit dan erenoamáš mearkkašumi mii dain eanaguovlluin ja/dahje territoriain lea, gos guoskevaš álbmot ássá dahje maid dat muđui geavaha, sin kultuvrii ja vuoiŋŋalaš árvvuide, ja erenoamážit dán oktavuođa kollektiiva beali.)
Sametinget bemerker at selv om Kystfiskeutvalget er i gang med en utredning, er ikke alle aspekter ved urfolksrettigheter berørt der.	«Sániin «eatnamatš oaivvilduvvojit 15. artihkkalis maiddái guovllut, dl. olles dat biras mas dát álbmogat ásset dahje man dat muđui geavahit.
Sametinget kan ikke akseptere at urfolksspørsmålet skyves ut til parallelle og etterfølgende prosesser ved å avvente Kystfiskeutvalgets konklusjoner.	Maiddái Riddoguolástuslávdegoddi lea gávnnahan loahppajurddan ahte ILO-konvenšuvdna nr. 169 gusto guolásteapmái Finnmárkku riddoguovlluin.
Sametinget understreker at Kystfiskeutvalget springer ut av en annen lovprosess, og at utvalgets mandat gjelder samer og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark og inneholder ingen eksplisitt passus om uttak av kongekrabbe.	Bálddalas proseassat mariidna suorggis, Stuorradiggedieđáhusat struktuvraváikkuhangaskaomiid birra ja gonagasreappá birra
Sametinget kjenner heller ikke til at Kystfiskeutvalget har fått informasjon om at enda et nytt saksområde skal skyves inn under utvalgets arbeid.	Ráđđehus lea geigen guokte Stuorradiggedieđáhusa, nubbi bivdofatnasiid struktuvraváikkuhangaskaomiid birra ja nubbi fas Gonagasreappá birra.
Sametinget har videre vist til at Fiskeri- og kystdepartementet i forbindelse med konsultasjonene om Kystfiskeutvalget var opptatt av å begrense utvalgets mandat i størst mulig grad, under henvisning til etterfølgende prosesser.	Sámediggi lea viidáseappot čujuhan dasa ahte Guolástus- ja riddodepartemeanta konsultašuvnnaid oktavuođas Riddoguolástuslávdegotti birra, háliidii ráddjet lávdegotti bargomearrádusa nu ollu go vejolaš, čujuhettiin čuovvu proseassaide.
Departementet var helt tydelig på at ordlyden i mandatet skulle være begrenset til fiske, og ikke til viltlevende marine ressurser.	Departemeanta let áibbas čielggas das ahte bargomearrádusa hámuheapmi galggai ráddjejuvvot guolástussii, ii ge ealli mariidna resurssaide.
Sametinget bemerker at innenfor et kort tidsrom er dette den tredje oppfølgende prosess på rad der Fiskeri- og kystdepartementet ikke ønsker å drøfte urfolksperspektivet i tilknytning til ressursene i havet, men viser til at man avventer konklusjonene fra Kystfiskeutvalget.	Sámediggi mearkkaša ahte oanehis áiggis lea dát goalmmát čuovvolanproseassa mas Guolástus- ja riddodepartemeanta ii háliit ságaškuššat álgoálbmotperspektiivva mearraresurssaid oktavuođas, muhto čujuha dasa ahte sii leat vuordimin Riddoguolástuslávdegotti loahppajurdagiid.
Både hver for seg og samlet utgjør dette etter Sametingets syn et bevisst brudd på folkeretten fra departementets side.	Sihke bođuid ja čoahkis dát lea Sámedikki oainnu mielde álbmotrievtti dihtomielalaš rihkkun departeantta bealis.)
«Sametinget har gjennom sin høringsuttalelse og gjennom hele konsultasjonsprosessen gjort det klart at havressursloven må være innenfor udiskutable folkerettslige rammer.	(Sámediggi lea iežas gulaskuddancealkámušas ja olles konsultašuvdnaproseassas deattastan ahte mearraresursaláhka ferte leat čielgasit álmotrievttálaš rámmaid siskkobealde.
For at staten Norge ikke skal bryte sine folkerettslige forpliktelser overfor samene som urfolk er det helt nødvendig at havressursloven anerkjenner og sikrer det samiske folks adgang til utnyttelsen av de fornybare marine ressurser, og at samene som urfolk gis adgang til deltagelse i forvaltningen av disse.	Amas Norgga stáhta rihkkut iežas álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid sápmelaččaide álgoálbmogin, de lea áibbas dárbbašlaš ahte mearraresursaláhka dohkkeha ja sihkkarastá sámi álbmoga vejolašvuođa beassat ávkkástallat ođasmuvvi mariidna resurssaiguin, ja ahte sámit álgoálbmogin besset oassálastit dáid hálddašeapmái.
Sametinget gjorde det på et tidlig stadium i prosessen klart at statlige myndigheters forpliktelser overfor samene som urfolk er en sentral og viktig del av den helhet loven vil måtte utgjøre, noe som understøttes både av lovens virkeområde og av havressurslovutvalgets mandat.	Sámediggi deattuhii árrat proseassas ahte stáhta eiseválddiid geatnegasvuođat sápmelaččaide álgoálbmogin lea guovddáš ja dehálaš oassi dan ollisvuođas maid láhka ásaha, maid sihke lága doaibmguovlu ja mearraresursalávdegott bargomearrádus dorjot.
Sametinget har understreket at de samiske rettigheter til havressursene følger av grunnlov, av sedvane og av folkeretten og følgelig ikke kan marginaliseres.	Sámediggi lea deattuhan ahte sámi vuoigatvuođat mearraresurssaide čuovvu vuođđolágas, dološvieruin ja álbmotrievttis ja danne eai sáhte marginaliserjuvvot.
Sametinget har framhevet at de deler av havressurslovutvalgets mandat som ikke ble oppfylt hva gjelder samiske rettigheter til havressursene, måtte følges opp i departementets arbeid og konsultasjoner med Sametinget om lovforslaget.	Sámediggi lea deattuhan ahte dat oasit mearraresursaláhkalávdegotti bargomearrádusain, mat eai ollašuhttojuvvon sámi vuoigatvuođa ektui mearraresurssaide, fertejit čuovvoluvvot departemeantta barggus ja konsultašuvnnain Sámedikkiin láhkaevttohusa birra.
Sametinget har klart gitt uttrykk for at det ikke er tilstrekkelig at dette løses ved at man henviser til parallelle eller etterfølgende prosesser.	Sámediggi lea čielgasit dovddahan ahte ii leat doarvái ahte dát čovdojuvvo čujuhettiin buohtalas dahje čuovvu proseassaide.
Sametinget er kritisk til at departementet likevel har valgt en behandlingsform der kun deler av loven skal fremmes, fordi det vil umuliggjøre en nødvendig helhetlig behandling.	Sámediggi lea kritihkalaš dasa ahte departemeanta dattetge lea válljen dakkár meannudanvuogi mas dušše oasit lágas galget ovddiduvvot, danne go dat dahká veadjemeahttumin dárbbašlaš ollislaš meannudeami.
Sametinget understreker at en slik behandlingsform innebærer at departementet fremmer en proposisjon som er en videreføring av et forslag til en havressurslov som bygger på ufullstendige premisser og heller ikke er tilstrekkelig vurdert.	Sámediggi deattuha ahte dakkár meannudanvuohki mearkkaša ahte departemeanta ovddida proposišuvnna dakkár mearraresursalága evttohusa joatkkan, mii lea vuođđuduvvon váilevaš eavttuide ii ge leat dohkálaččat árvvoštallojuvvon.
Dette er et forhold som har gjort det svært vanskelig for partene å konsultere seg frem til enighet i denne saken.	Dát lea dagahan hui váttisin oasehasaide konsultašuvnnaid bokte soahpat dán áššis.
Sametinget vil i tillegg understreke at når det gjelder Kystfiskeutvalgets utredning som departementet viser til og de forslag dette vil avstedkomme, ligger det her flere begrensninger i utvalgets mandat i forhold til det virkeområde en fremtidig havressurslov skal favne over.	Sámediggi bidjá vuođđun ahte departemeanta iežas čuovvolanbarggus fargga buvttada vuođđoávdnasiid duohta ja substensiála konsultašuvnnaide. Konkrehta láhkaevttohus ferte dán vuođul ráhkaduvvot ja proposišuvda ferte fargga ovddiduvvot Stuorradiggái dán stuorradiggeáigodagas.)
Det klareste eksempel på dette er de ulike geografiske virkeområder som ligger i forslaget til havressurslov og i Kystfiskeutvalgets mandat.	Nannejuvvo prinsihppan ahte álbmogis mii ássá Finnmárkku vuonain ja rittuin lea guolástanvuoigatvuohta ábis Finnmárkku olggobealde historjjálaš geavaheami vuođul ja álbmotrievtti njuolggadusaid vuođul álgoálbmogiid ja minoritehtaid birra.
Sametinget viser til at disse begrensingene var noe departementet selv insisterte på blant annet under henvisning til at det ville komme senere lovprosesser, som havressursloven.	Dát lea vuoigatvuohta mii ovttaskas guolásteaddjis lea guolástuseiseválddiid ektui, ja mii ii gáibit ahte guolásteaddji ferte oastit eari.
Departementets valgte behandlingsform av havressursloven vil dermed føre til at man likevel må gjøre oppfølgende lovarbeid både for de områder som omfattes og som ikke omfattes av Kystfiskeutvalgets mandat.	Vuoigatvuohta mearkkaša ahte lávdegoddi vástida positiivvalaččat gažaldahkii uhcimuseari birra. Uhcimusearri ii gusto dušše daidda fatnasiidda mat leat oaneheabbut go logi mehtera, muhto buot guolásteaddjiide geat ásset Finnmárkkus.
Sametinget har på denne bakgrunn vært helt tydelig på at når departementet likevel ønsker å avvente Kystfiskeutvalgets konklusjoner før disse grunnleggende forhold innarbeides i lovteksten vil det naturligste stadig være at man også avventer med å fremme proposisjonen som sådan, slik at urfolksrettighetene kan innarbeides slik statlige myndigheter er forpliktet til.	Regionála stivrenorgána ásahuvvo, lágas gohčoduvvon Finnmark fiskeriforvaltning (Finnmárkku guolástushálddahus), man stivrii Finnmárkku fylkkadiggi ja Sámediggi válljeba golbma lahtu goabbáge. Dát stivrenorgána addá njuolggadusaid fanasturrodaga birra ja bivdosiid geavaheami birra ábis gitta njeallje mearramiilla rádjai olggobealde vuođđolinnjáid.
Sametingets subsidiære posisjon har innebåret at Sametinget ikke motsetter seg at loven fremmes nå, men at det i proposisjonen framkommer at og hvordan Regjeringen raskt forplikter seg til å følge opp urfolksdimensjonen.	Regionála stivrenorgána oažžu válddi vuostáiváldit ja juohkit eriid ja lobiid ja čađahit eará skihkidemiid buorrin Finnmárkku vuonaide ja riddoguolásteapmái. Dat earit mat juogaduvvojit dán láhkai, galget leat persovnnalaččat ii ge daiguin sáhte gávppašit.
Sametinget har funnet grunn til å presisere at en eventuell tilslutning til havressursloven som helhet bare kan gis når det foreligger et proposisjonsforslag på bakgrunn av Kystfiskeutvalgets utredning, og det nødvendige oppfølgende tilleggsarbeid utover Kystfiskeutvalgets nåværende mandat.	Stáhta oažžu lágalaš ovddasvástádusa lágidit regionála stivrenorgánii nu ollu resurssaid, kapitálan, earrin dahje bivdolohpin, ahte Finnmárkku mearrasámi kultuvrra ja eará riddokultuvrra ávnnaslaš vuođđu sihkkarastojuvvo.
Avgjørende for Sametingets endelige standpunkt vil her være hvorvidt lovens helhet da omsider vil være innefor udiskutable folkerettslige rammer.	Finnmárkkukommišuvdna galgá meannudit vejolaš gáibádusaid dohkkehit vuoigatvuođaid vuotna- ja riddoguovlluin olggobealde Finnmárkku.
Sametinget legger til grunn at departementet i det oppfølgende arbeid snarest utarbeider et grunnlagsmateriale for reelle og substansielle konsultasjoner.	Sámediggi lea dan rájes go dat ásahuvvui, geavahan vuođđun ahte sápmelaččain ja dáid guovlluid álbmogis muđui leat vuoigatvuođat guolástussii ja eará ođasmuvvi mariidna resurssaide riddolagaš guovlluin.
Konkrete lovforslag må som et resultat av dette utarbeides og en snarlig og oppfølgende proposisjon må fremmes for Stortinget i inneværende stortingsperiode.	Sámediggi lea atnán mearrideaddjin ahte šaddá dakkár guolástushálddašeapmi mii lea vuođđuduvvon lagašvuođa- ja sorjavašvuođaprinsihppii.
Aasrud besøkte Sametinget - regjeringen.no	Aasrud galledii Sámedikki
Aasrud besøkte Sametinget	Historjjálaš arkiiva
Erfaringer med konsultasjonsordningen var hovedtema da fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud besøkte Sametinget i juni.	Almmustahtti: Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta
Sametingspresident Egil Olli og statsråd Rigmor Aasrud møttes til sin faste halvårlige samtale i Karasjok 13.-14. juni 2010.	Vásáhusat konsultašuvdnaortnegiin lei váldofáddá go ođasmahttin-, hálddahus- ja girkoministtar Rigmor Aasrud galledii Sámedikki geassemánus.
- Vi har drøftet en rekke ulike saker, og da spesielt konsultasjonsordningen mellom statlige myndigheter og Sametinget.	Sámediggepresideanta Egil Olli ja stáhtaráđđi Rigmor Aasrud deaivvadeigga bissovaš jahkebeallásaš ságastallamiidda Kárášjogas geassemánu 13.-14. b. 2010. - Mii leat digaštallan iešguđetlágan áššiid, ja erenoamážit stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš ráđđádallanortnega.
Etter fem år med ordningen er det gledelig å slå fast at i de aller fleste konsultasjonssaker har man blitt enige om både prosess og resultat, sier statsråd Aasrud.	Vihtta jagi maŋŋá go ortnet álggahuvvui, lea illudahtti vásihit ahte eanaš ráđđádallanáššiin lea leamaš ovttamielalašvuohta sihke proseassa ja bohtosa dáfus, cealká stáhtaráđđi Aasrud.
Bildetekst: Sametingspresident Egil Olli og statsråd Rigmor Aasrud.	Govvateaksta: Sámediggepresideanta Egil Olli ja stáhtaráđđi Rigmor Aasrud.
Foto: Sametinget	Foto: Sámediggi
Administrativ ledelse - regjeringen.no	Hálddahuslaš jodihangoddi - regjeringen.no
Finansråd Svein Gjedrem	Ruhtadanráđđi Svein Gjedrem
Finansdepartementets administrative leder er finansråden.	Ruhtadandepartemeantta hálddahushoavda lea ruhtadanráđđi.
Finansråd Svein Gjedrem overtok som leder av Finansdepartementet 11. juni 2011.	Svein Gjedrem álggii Ruhtadandepartemeantta hálddahushoavdan geassemánu 11. b. 2011. lt; br / gt; lt; br / >
Telefon:	Telefovdna:
Faks:	Fáksa:
Ekspedisjonssjef Lorents Lorentsen	Ekspedišuvdnahoavda Lorents Lorentsen
Telefon:	Telefovdna:
Faks:	Fáksa:
Ekspedisjonssjef Jan Bjørland	Ekspedišuvdnahoavda Jan Bjørland
E-post:	Ruhtadandepartemeantta njunuš
Telefon:	Telefovdna:
Avdelingsledere i Finansdepartementet	Ruhtadandepartemeantta ossodatjođiheaddjit
Ekspedisjonssjef Knut Moum	Ruhtadandepartemeantta njunuš
Finansdepartementets ledelse	Ekonomiijaossodat lt; br / gt; lt; br / >
E-post:	Telefovdna:
Telefon:	Mobiila:
Mobil:	Fáksa:
Ekspedisjonssjef Pål Longva	Ruhtadandepartemeantta njunuš
Finansavdelingen	Ruhtadanossodat
E-post:	Telefovdna:
Telefon:	Mobiila:
Mobil:	Fáksa:
Ekspedisjonssjef Nina Bjerkedal	Ekspedišuvdnahoavda Nina Bjerkedal
Ekspedisjonssjef Pål Haugerud	Ruhtadandepartemeantta njunuš
Finansdepartementets ledelse	Vearroekonomiija ossodat lt; br / gt; lt; br / >
Telefon:	Telefovdna:
Faks:	Fáksa:
Ekspedisjonssjef Geir Åvitsland	Ruhtadandepartemeantta njunuš
Finansdepartementets ledelse	Opmodagaid hálddašanossodat
Telefon:	Telefovdna:
Mobil:	Fáksa:
Ekspedisjonssjef Tale Teisberg	Ruhtadandepartemeantta njunuš
E-post:	Telefovdna:
Telefon:	Mobiila:
Mobil:	Fáksa:
22 24 95 07	Ekspedišuvdnahoavda Jan Bjørland
Ekspedisjonssjef Amund Noss	Ruhtadandepartemeantta njunuš
Telefon:	Telefovdna:
Informasjon / presse	Dieđut / preassa
Kommunikasjonssjef Runar Malkenes	Gulahallanhoavda Runar Malkenes
Avdelingsdirektør / Kommunikasjonsenheten	Ossodatdirektevra / Gulahallanovttadat
E-post:	Gulahallanovttadat
Telefon:	Telefovdna:
22 24 41 09	Mobiila:
Mobil:	Fáksa:
SAMMENDRAG Reinsdyr (Rangifer tarandus tarandus L.) er en viktig del av samisk kultur og en viktig bestanddel av samisk tradisjonell kost.	ČOAHKKÁIGEASSU Boazu (Rangifer tarandus tarandus L.) lea deaŧalaš oassi sámi kultuvrras ja maiddái deaŧalaš sámi árbevirolaš biebmodoalus.
Data på rein som næringsmiddel for mennesker har vært mangelfulle i forhold andre husdyr.	Leat leamaš unnán dáhtát ja dieđut das makkár mearkkašupmin bohccos lea leamaš olbmuid biebmodoalus dan ektui go leat dieđut šibihiid birra.
Hovedmålet med denne avhandlingen var å øke kunnskapen om reinsdyr som matvare for mennesker, for å studere konsentrasjoner av fettsyrer, lipider, vitaminer, essensielle elementer og tungmetaller i kjøtt, lever, talg og benmarg fra rein i relasjon til anbefalt inntak.	Váldoulbmil dáinna dutkosiin lea háhkat eambbo dieđuid das makkár mearkkašupmi bohccos lea leamaš olbmo borramuššan, ja guorahallat buoidesuvrriid, lipiidaid, vitamiinnaid, deaŧalaš ávdnasiid ja lossametállaid čoahkkádusa bohccobierggus, vuoivasis, buoiddis ja ađđamiin, daid meriid ektui mat leat ávžžuhuvvon leat borramušain.
Vi har studert forskjeller mellom konsentrasjonene i kjøtt og de andre spiselige vev, samt effekter av geografisk variasjon og dyretetthet på disse konsentrasjonene.	Mii leat guorahallan čoahkkádusaid erohusaid bierggus ja eará borahahtti osiin, ja máid geográfalaš variašuvdna ja boazolohku mearkkaša dáid čoahkkádusaide.
Denne avhandlingen er basert på prøver fra 131 rein fra 14 beitedistrikter fordelt på 4 fylker (Finnmark, Troms, Nordland og Sør-Trøndelag) i Midt- og Nord-Norge.	Dutkkus lea iskosiid vuođul 131 bohccos 14 orohagas 4 fylkkas Gaska- ja Davvi-Norggas (Finnmárkkus, Romssas, Nordlánddas ja LulliTrøndelágas).
Reinkjøtt inneholder høyere vitamin B12, jern, sink og selen konsentrasjoner i forhold til norsk biff, lam, sau, svin og kylling kjøtt.	Bohccobierggus lea eambbo vitamiidna B2, ruovdi, sink ja selen go Norgga oame-, lábbá-, sávzza-, spiinni- ja vuonccáčivgabierggus.
Reinkjøtt er magert, men en god kilde til docosapentaenoic syre (DPA) og α-linolensyre (ALA).	Bohccobiergu lea guoirras ja das lea valjit docosapentaenoic suvri (DPA) og α-linolensuvri (ALA).
Konsentrasjoner av DPA og ALA i reinkjøtt er sammenlignbare med det som er rapportert i krabbe, scampi, blåskjell, østers og DPA i torsk.	DPA ja ALA mearit bohccobierggus leat seamma dásis go mii lea gávnnahuvvon reabbáin, alitskálžžuin, oistariin ja DPA mearri seamma dásis go dorskis.
I tillegg, inneholder en porsjon reinlever konsentrasjoner av vitaminer A, B9, B12, jern og selen som er høye nok til å dekke det daglige anbefalte inntaket (RDA).	Dasa lassin leat ovtta borranmeari bohccovuoivasis vitamiinnaid A, B9, B12, ruovddi ja selen čoahkkádusat mat leat doarvái gokčat ávžžuhuvvon beaivemeari (RDA).
Forholdet ƩPUFA n-6/ ƩPUFA n-3 i kjøtt, talg og benmarg er innenfor RDA ratio på 3-9. Reintalg inneholder høye konsentrasjoner av vitamin B12, mens benmarg inneholder de høyeste konsentrasjoner av vitamin E og kalsium.	ƩPUFA n-6/ ƩPUFA n-3 gorri bierggus, buoiddis ja ađđamiin lea siskkobealde RDAratio, mii lea 3-9. Bohcco buoiddis lea alla mearit vitamiidna B12, ja ađđamis ges leat alimus mearit vitamiidna E ja kalsium.
Nivåene av de aller fleste næringsstoffene og tungmetaller i lever, talg og benmarg var betydelig høyre enn de som finnes i kjøtt.	Eanas biepmusávdnasiid ja lossametállaid čoahkkádus vuoivasis, buoiddis ja ađđamiin lei mearkkašahtti alit go dat mii bierggus gávdnui.
Konsentrasjoner av tungmetaller påvist i denne studien var generelt lave.	Lossametállaid čoahkkádusat dán guorahallamis ledje oppalaččat unnit.
De fleste vitaminkonsentrasjoner i leveren, talg og benmarg var signifikant positiv korrelert med konsentrasjonene i kjøttet.	Eanas vitamiidnačoahkkádusat vuoivasis, buoiddis ja ađđamiin ledje signifikánta positiivat korrelerejuvvon čoahkkádusaiguin bierggus.
Positive korrelasjoner ble funnet mellom jern og kalsium, og vitamin B12 og sink.	Positiiva korrelašuvnnat gávdnojedje ruovddi ja kalsium gaskka, ja vitamiidna B12 ja sink gaskka.
Nivåene i lever og kjøtt av både kadmium og arsen var positivt korrelert.	Sihke kadmium ja arsen čoahkkádusaid dásit vuoivasis ja bierggus ledje positiiva korrelerejuvvon.
Geografiske forskjeller i næringsstoffer og tungmetallkonsentrasjoner mellom enkelte beitedistrikter ble funnet.	Soames orohagaid gaskka gávdnojedje geográfalaš erohusat biepmusávdnasiid ja lossametállaid čoahkkádusain.
Vitamin E, selen, arsen og kadmium hadde størst geografiske forskjeller.	Vitamiidna E, selen, arsen ja kadmium dáfus ledje stuorimus geográfalaš erohusat.
Ingen klar geografisk trend ble observert, bortsett fra øst-vest gradient for arsen, med de høyeste konsentrasjonene målt i øst (nær den russiske grensen).	Ii fuomášuvvon čielga geográfalaš erohus, earret nuorta-oarje gradieanta arsena dáfus, mas stuorimus čoahkkádusat gávdnojedje nuortan (Ruoššaráji lahka).
Beitedistrikter med lav dyretetthet hadde i gjennomsnitt høyere selen enn de med middels og høy tetthet.	Orohagain gos lea unnit boazolohku eatnamiid ektui, lei gaskamearálaččat alit selen-dássi go doppe gos ledje eambbo dahje ollu bohccot eananviidodaga ektui.
Funnene fra denne studien tilsier at rein (kjøtt, lever, talg og benmarg) kan bidra betydelig til å få dekket anbefalte næringsstoffinntak for konsumentene.	Gávdnosat dán guorahallamis čájehit ahte boazu sáhttá mearkkašahtti láhkái leat mielde deavdime ávžžuhuvvon meari biepmusávdnasiin maid olmmoš dárbbaša.
Videre, er konsum av kjøtt, lever, talg og benmarg fra rein ikke forbundet med noen helserisiko for forbrukerne i forhold til risiko for høyt inntak av tungmetaller.	Viidáseappot, de ii leat bohccobierggu, -vuoivasa, -buoiddi ja -ađđama borramis makkárge dearvvašvuođavahát olbmuide, ii ge riska ahte dain leat menddo ollu lossametállat.
De geografiske forskjellene avdekket i denne studien var ikke store, og vil mest sannsynlig ikke ha noen innvirkning for forbrukerne.	Geográfalaš erohusat maid dán guorahallamis gávnnaimet, eai leat stuorrát, ja dain ii dáidde leat makkárge mearkkašupmi geavaheddjiide.
Anne Aasheim ny direktør i Kulturrådet - regjeringen.no	Anne Aasheim ođđa direktevran Kulturráđđái
Anne Aasheim ny direktør i Kulturrådet	Stáhtaráđđi nammadii otne Anne Aasheim (48) ođđa direktevran Norgga Kulturráđđái.
Bildet: Nyutnevnt direktør i Kulturrådet Anne Aasheim mottar blomster av kulturminister Anniken Huitfeldt på pressekonferansen i dag.	Anne Aasheim ja kulturministtar Anniken Huitfeldt.
Foto: Wenche Nybo / Kulturdepartementet	Govva: Kulturdepartemeanta / Wenche Stadven Nybo
Anne Aasheim (48) ble i statsråd i dag utnevnt til ny direktør i Norsk Kulturråd.	Stáhtaráđđi nammadii otne Anne Aasheim (48) ođđa direktevran Norgga Kulturráđđái.
Aasheim har vært redaktør i Dagbladet og distrikts- og nyhetsdirektør i NRK.	Aasheim lea leamaš doaimmaheaddjin Dagbladet áviissas ja NRK guovllu- ja ođasdirektevran.
I disse stillingene har hun hatt ansvaret for store omorganiseringer og omstillinger.	Dáid virggiid oktavuođas lea son vástidan viiddis organisašuvdna rievdadusaid ja nuppástuhttimiid.
- Anne Aasheim er den beste vi kunne fått i denne jobben.	- Anne Aasheim lea dat buoremus maid mii sáhttit oažžut dán virgái.
Hun har bred erfaring med å jobbe i store organisasjoner og å lede omfattende omorganiseringer.	Sus lea viiddis hárjáneapmi bargat stuorra organisašuvnnain ja maiddái jođihit viiddis organisašuvdna rievdadusaid.
Ikke minst har hun solid innsikt i norsk kulturliv, sier statsråd Anniken Huitfeldt.	Ja dasa lassin dovdá son hui bures norgga kultureallima, lohká stáhtaráđđi Anniken Huitfeldt.
- Kulturrådet står overfor store organisatoriske utfordringer, og jeg ønsker å tilrettelegge for de dyktige fagfolkene på best mulig måte.	- Kulturráđis leat stuorra organisatuvrralaš hástalusat ovddabealde, ja mun háliidan dili láhčit nu bures go vejolaš čeahpes fágaolbmuide.
Endringene statsråden varslet i budsjettet ga svarene jeg trengte for å si ja til jobben, sier Aasheim.	Bušeahtta rievdadusat maid stáhtaráđđi almmuhii adde munnje daid vástádusaid maid dárbbašin vuostái váldit dán doaimma, muitala Aasheim.
Norsk kulturråd står overfor store endringer.	Norgga kulturráđis šaddet olu rievdadusat.
Fra nyttår er det foreslått å legge ABMUs arkiv- og museumsoppgaver til Kulturrådet.	Evttohuvvo sirdit ABMU arkiiva- ja museadoaimmaid Kulturráđđái ođđajagi rájes.
Dermed blir administrasjonen doblet fra 50 til cirka 90 ansatte.	Hálddahus duppalastojuvvo 50 bargis 90 bargiin.
I budsjettet for 2011 er det dessuten foreslått å øke Kulturrådets ansvar for forvaltningen av offentlig kulturstøtte.	Jagi 2011 bušeahtas evttohuvvo dasto ahte Kulturráđđi galgá oažžut eanet válddi hálddašit almmolaš kulturdoarjagiid.
Det var elleve søkere som ønsket stillingen som direktør i Kulturrådet.	Ledje oktanuppelohkái ohcci geat háliidedje direktevravirggi Kulturráđis.
Aasheim starter i jobben snarest og etter avtale med departementet.	Aasheim álgá bargui nu johtilit go vejolaš ja go departemeanttain lea šiehtadallan.
Aasheim vil også være tilgjengelig for pressen under åpningen av et allmøte for Kulturrådets ansatte, som holdes i Kulturrådets lokaler, Grev Wedels plass, fredag 15. oktober kl. 14.	Preassas lea vejolaš deaivat Aasheima rabadettiin Kulturráđi bargiid oktasaščoahkkima, mii dollojuvvo Kulturráđis otne, bearjadaga golggotmánu 15. b. dii. 14.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) er koordinerende departement i Regjeringens fornyelsesarbeid.	Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta (FAD) lea oktiiheivehalli departemeanta Ráđđehusa ođasmahttinbarggus.
Departementet har også ansvaret for:	Departemeantta ovddasvástádussii gullet maiddái:
Den nasjonale IKT-politikken FAD skal bidra til at det offentlige utvikler IKT-løsninger som er effektive, sikre og brukervennlige.	Nationála IKT-politihkka FAD galgá váikkuhit dasa ahte almmolaš eiseválddit ráhkadit dakkár IKT-čovdosiid mat leat bevttolaččat, mat oskkáldasat doibmet ja mat leat olbmuide álkit geavahit.
Departementet skal utrede og følge opp hvordan ny teknologi og økt bruk av IKT påvirker samfunnet og skaper nye muligheter og behov for endringer.	Departemeanta galgá čielggadit ja čuovvolit mo ođđa teknologiija ja lassáneaddji IKT-geavaheapmi váikkuhit servodahkii ja mo dat bohciidahttet ođđa vejolašvuođaid ja dárbbuid nuppastahttimiidda.
Konkurransepolitikken Gjennom konkurransepolitikken skal FAD bidra til økt verdiskaping til beste for forbrukere og næringsliv, og at konkurransehensyn blir tilstrekkelig ivaretatt på alle politikkområder.	Gilvopolitihkka Gilvopolitihkain galgá FAD váikkuhit eanet árvoháhkamii geavaheaddjiide ja ealáhusaide buorrin, ja dasa ahte gilvodeasttat doarvái fuolahuvvojit buot politihkkasurggiin.
Konkurranseloven, lov om offentlige anskaffelser og lov om offentlige støtte er sentrale redskaper i konkurransepolitikken.	Gilvoláhka, láhka almmolaš háhkamiid birra ja láhka almmolaš doarjaga birra leat guovdilis bargoneavvut gilvopolitihkas.
Statlig arbeidsgiverpolitikk Med ansvar for lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte i staten skal FAD sikre en inkluderende og stimulerende personalpolitikk.	Stáhta bargoaddipolitihkka Dainnago FADas lea ovddasvástádus stáhtabargiid bálká- ja bargoeavttuin, de galgá FAD sihkkarastit searvadeaddji ja movttiidahtti bargiidpolitihkka.
FAD forvalter og utvikler lover, inngår landsdekkende og overordnede tariffavtaler og bestemmelser samt rammevilkår for statens personal- og arbeidsgiverpolitikk.	FAD hálddaša ja ovddida lágaid, dahká riikkaviidosaš ja bajimus tariffašiehtadusaid ja dahká njuolggadusaid ja vel rápmaeavttuid stáhta bargiid- ja bargoaddipolitihka várás.
FAD skal være pådriver, rådgiver og støttespiller i omstilling og organisasjonsutvikling i forvaltningen, personalspørsmål og lederutvikling i staten.	FAD galgá leat hoahpuheaddji, rávvejeaddji ja veahkeheaddji go lea sáhka rievdadeamis ja organisašuvdnaovddideamis hálddahusas, bargiidáššiin ja jođiheaddjiovddideamis stáhtas.
Bygg- og eiendomspolitikk FAD har overordnet ansvar for bygge- og eiendomspolitikken i statlig sivil sektor.	Huksen- ja opmodatpolitihkka FADas lea bajimus ovddasvástádus dan huksen- ja opmodatpolitihkas mii gullá stáhta siviila suorgái.
Statsbygg ivaretar byggherrefunksjonen og forvalter en stor del av den statlige eiendomsmassen.	Stáhta huksenlágádus (Statsbygg) doaibmá stáhta hukseheaddjin ja dat hálddaša stuorra oasi buot stáhta opmodagain.
FAD skal gjennom Statsbygg sørge for funksjonelle lokaler til statens ulike virksomheter.	FAD galgá Stáhta huksenlágádusa bokte fuolahit heivvolaš visttiid stáhta sierranas doaimmahusaide.
Hensynet til tilgjengelighet, miljø, arkitektonisk kvalitet og kulturhistorieske verdier står sentralt.	Olámudduvuohta, biras, arkitektonalaš kvalitehta ja kulturhistorjjálaš árvvut leat dehálaš iešvuođat maidda biddjojuvvo deaddu.
Samer og nasjonale minoriteter FAD har gjennom samepolitikken ansvaret for at hensynet til samiske interesser blir inkludert i utformingen av politikken på alle aktuelle områder.	Sámit ja nationála unnitlogut FADas lea sámepolitihka olis ovddasvástádus das ahte sámi beroštumiid vuhtiiváldin lea mielde politihka hábmemis buot áššáigullevaš surggiin.
FAD koordinerer og samordner kontakten med Sametinget.	FAD oktiiordne ja oktiiheivehallá oktavuođa Sámedikkiin.
Nasjonale minoriteter, kvener, jøder, skogfinner, rom / sigøynere og romanifolk / tatere skal hensyntas i tråd med målsettingene som er nedfelte i Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter og Minoritetsspråkpakten.	Nationála unnitlogut, kvenat, juvddálaččat, vuovdesuopmilaččat, rom-álbmot / sigøynárat ja románi-álbmot / táhterat galget vuhtiiváldojuvvot daid ulbmiliid mielde mat leat Eurohparáđi rápmakonvenšuvnnas nationála unnitloguid suodjaleami birra ja Unnitlohkogielaid lihtus.
Kirkepolitikken Kirkepolitikken skal bidra til å legge til rette organisatoriske og økonomiske rammevilkår for Den norske kirke slik at denne kan leve og virke som en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke.	Girkopolitihkka Girkopolitihkka galgá fuolahit organisatoralaš ja ekonomalaš rápmaeavttuid Norgga Girkui nu ahte dat sáhttá leat ja doaibmat dovddasteaddji, vuolggaheaddji, bálvaleaddji ja rabas álbmotgirkun.
Forvaltningspolitikken FAD har ansvar for forvaltningspolitikken, som danner grunnlag for statens valg av organisasjonsformer og utredningsprosedyrer.	Hálddašanpolitihkka FADas lea ovddasvástádus hálddašanpolitihkas, mii lea stáhtii vuođđu go dat vállje organisašuvdnahámiid ja čielggadanbargovugiid.
Disse skal sikre demokratisk styring og god saksbehandling.	Dát galget sihkkarastit demokráhtalaš stivrejumi ja buori áššemeannudeami.
Gjennom den statlige kommunikasjonspolitikken skal FAD bidra til at staten kommuniserer godt med innbyggere, næringsliv og presse.	Stáhta gulahallanpolitihkain galgá FAD váikkuhit dasa ahte stáhta bures gulahallá ássiiguin, ealáhusaiguin ja preassain.
Personvern Som ansvarlig for deler av personvernpolitikken skal FAD legge til rette for et samfunn hvor innbyggerne kan føle seg trygge på at sensitiv informasjon ikke kommer på avveie.	Personsuodjalus Dannego FADas lea ovddasvástádus peršonsuodjaluspolitihka osiin, de galgá FAD lágidit dakkár servodaga mas ássit sáhttet luohttit dasa ahte čiegos dieđut eai almmuhuvvo daidda geaidda dat eai galgga.
Fylkesmennene Fylkesmannen er statens fremste representant i fylket og administrativt underlagt FAD.	Fylkkamánnet Fylkkamánne lea stáhta bajimus ovddasteaddji fylkkas ja lea hálddahuslaččat FADa vuollásaš.
Departementet har et hovedansvar for tilrettelegging, sikring og kontroll av kvalitet i styringssystem, organisasjonsutvikling og for rammebetingelsene i embetene.	Departemeanttas lea váldoovddasvástádus lágidit, sihkkarastit ja dárkkistit stivrenvuogádagaid kvalitehta, das lea váldoovddasvástádus organisašuvdnaovddideamis ja váldoovddasvástádus ámmáhiid rápmaeavttuin.
Fylkesmannen utfører oppgaver for 12 departement og hvert departement er faglig overordnet embetene på de aktuelle fagområdene.	Fylkkamánne čađaha bargamušaid 12 departemeantta ovddas ja juohke departemeanttas lea fágalaččat eanet váldi go ámmáhiin áigeguovdilis fágasurggiin.
FAD har et overordnet ansvar for organisering og inndeling av regional statsforvaltning.	FADas lea bajimus ovddasvástádus regionála stáhtahálddašeami organiseremis ja juohkimis.
Politiske partier FAD har ansvar for tilskudd til de politiske partiene og loven som omfatter disse.	Politihkalaš bellodagat FADas lea ovddasvástádus doarjagiin politihkalaš bellodagaide ja daidda gulli lágas.
Loven inneholder bl.a. vilkår for registrering av et politisk parti og hvilke krav om innsyn som gjelder for partienes regnskaper.	Láhka sisttisdoallá earret eará politihkalaš bellodaga registarastima eavttuid ja daid álmmolašvuođagáibádusaid mat gullet bellodagaid rehketdoaluide.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementetble opprettet 1. januar 2010.	Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta ásahuvvui ođđajagimánu 1. beaivvi 2010.
FAD er kontaktdepartement for Det konglige Hoff.	FAD lea Gonagaslaš Hoava oktavuođadepartemeanta.
Departementet har ansvaret for en rekke statlige fellestjenester med grunnlag i de nevnte politikkområdene.	Departemeanttas lea ovddasvástádus arvat stáhtalaš oktasašbálvalusain mat gullet namuhuvvon politihkkasurggiide.
FAD har ansvar for styringen av følgende underliggende etater:	FADas lea ovddasvástádus čuovvovaš vuolleetáhtaid stivremis:
Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)	Stáhta huksenlágádus (Statsbygg)
Departementenes servicesenter	Departemeanttaid bálvalusguovddáš
Datatilsynet	Dáhtabearráigeahčču
Konkurransetilsynet	Gilvobearráigeahčču
Bispedømmerådene	Bismagodderáđit
Det praktisk-teologiske seminar	Praktihkalaš-teologalaš seminára
Kirkerådet	Girkoráđđi
Gáldu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheter	Gáldu – Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš
Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift	Boazodoalu riikkaidgaskasaš fága- ja gaskkustanguovddáš
Ansvarsområder - regjeringen.no	Departemeantta ovddasvástádussuorggit - regjeringen.no
Helse- og omsorgsdepartementets ansvarsområde favner vidt.	Departemeantta ovddasvástádussuorggit
Folkehelsearbeidet skal bidra til at folk får flere leveår med god helse, redusert risiko for sykdom og bidra til å redusere sosial ulikhet i helse.	Álbmotdearvvašvuođabargu galgá váikkuhit dan ahte olbmot ellet guhkit ja dearvaseabbon, uhcit buohccánvárain, ja dat maid galgá váikkuhit ahte olbmuid dearvvašvuohta lea seamma buorre beroškeahttá sosiálaerohusain.
Tobakksforebygging, økt fysisk aktivitet, god ernæring og trygg mat er viktige innsatsområder for å bedre folkehelsen.	Duhpátgeavaheami eastadeapmi ja rumašlaš lihkadeapmi leat dehálaš áŋgiruššansuorggit álbmotdearvvašvuođa buorideamis.
Folkehelsearbeidet omfatter også miljørettet helsevern, smittevern og strålevern med tilhørende lovområder.	Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanttas lea maid ovddasvástádus sihkkarastit buori biepmodili ja dorvvolaš biepmu.
Departementet har også ansvar for alkohol- og narkotikapolitikken.	Gielddaid bálvalusfálaldat boarrásiidda, olbmuide geain lea vuoliduvvon doaibmanávccat, ja g ��rrenmirkkuid boasttugeavaheaddjiide lea mearriduvvon 1.10.04 rájes leat oassin Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta ovddasvástádussuorggis.
Primærhelsetjenesten i kommunene skal gi folk trygghet for at de får nødvendig helsehjelp der folk bor eller oppholder seg.	Gielddaid v uođđodearvvašvuođabálvalus galgá dáhkidit olbmuide ahte sii ožžot dárbbašlaš veahki doppe gos sii orrot dahje leat.
Fastlegene er en viktig del av denne tjenesten, sammen med blant annet legevakt, helsestasjoner og skolehelsetjeneste.	Fástadoaktárat leat dehálaččat dán bálvalusas, nu go earret eará doavttirfávttat ja dearvvašvuođastašuvnnat ge.
Spesialisthelsetjenesten omfatter sykehus, poliklinikker, legespesialister, ambulansetjeneste og annet.	Spesialisatadearvvašvuođabálvalus, masa gullet buohcceviesut, poliklinihkat, ambulánssabálvalusat ja eará bálvalusat, galget vuosttažettiin fállat spesialistadivššu.
Ansvaret for spesialisthelsetjenesten er tillagt de fire regionale helseforetakene (RHF), som er eid av staten ved Helse- og omsorgsdepartementet. Spesialisthelsetjenester ytes i sykehus og fra privatpraktiserende spesialister og klinikker.	Spesialistadearvvašvuođabálvalus lea lágiduvvon vihttan guovlulaš dearvvašvuođalágádussan maid stáhta eaiggáduššá Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta bokte.
De regionale helseforetakene (RHF) skal sørge for spesialisthelsetjenester til befolkningen, enten gjennom sykehus som RHFene eier, og som er organisert som helseforetak, eller ved avtale med private tjenesteytere.	Guovlulaš dearvvašvuođalágádusat (GDL) galget fuolahit spesialistadearvvašvuođabálvalusa álbmogii, maid jogo GDL:i gulli dearvvašvuođalágádusat fállet dahje priváhta bálvaleaddjit fállet šiehtadusaid vuođul.
Tannhelsetjenesten er et offentlig tilbud for en del grupper.	Bátnedearvvašvuođabálvalus lea almmolaš fálaldat muhtun joavkkuide, muhto eatnašat fertejit ieža oastit dáid bálbalusaid.
Det offentlige har et ansvar for at det skal være likeverdig tilgang til tannhelsetjenester over hele landet og til alle aldersgrupper.	Goittotge lea almmolaš eiseválddiid ovddasvástádus ahte olbmot galget oažžut seamma buriid bátnedearvvašvuođabálvalusaid beroškeahttá ássanbáikkis ja agis.
Hjelp til personer med psykiske lidelser gis dels gjennom primær- og dels gjennom spesialisthelsetjenesten, samt gjennom kommunale og frivillige tilbud utenfor helse-tjenesten.	Veahki olbmuide geain leat psyhkalaš váttisvuođat, addá jogo vuođđo- dahje spesialistadearvvašvuođabálvalus, ja dan addet maiddái gielddaid ja eaktodáhtolaš fálaldagat dábálaš dearvvašvuođabálvalusa lassin.
Psykisk helse har vært et satsingsområde siden slutten av 1990-tallet, og følges opp gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse.	Psyhkalaš dearvvašvuohta lea leamaš áŋgiruššansuorgin 1990-logu loahpa rájes, ja dán čuovvola ge Psyhkalaš dearvvašvuođa áŋgiruššanplána.
Helsetjenester til rusmiddelavhengige er gjennom de siste årene bygget opp som et supplement til den ordinære helsetjenesten.	Dearvvašvuođabálvalus gárrenmirkkuid boasttugeavaheaddjiide lea maŋimus jagiid ovddiduvvon dábálaš dearvvašvuođabálvalusa lassibálvalussan.
Dette omfatter blant annet lavterskel helsetilbud og legemiddelassistert rehabilitering.	Dasa gullet earret eará dearvvašvuođafálaldagat, maid lea álki fidnet, ja veajuidahttin mas dálkasat geavahuvvojit veahkkin.
RHFene skal sørge for at rusmiddel-avhengige får nødvendig helsehjelp og tverrfaglig spesialisert behandling.	Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanttas lea ovddasvástádus ollislaš veahkke- ja dikšofálaldagas gárrenmirkkuid boasttugeavaheaddjiide gielddain ja spesialistadearvvašvuođabálvalusas.
Befolkningen skal ha god tilgjengelighet til legemidler.	Molssaektosaš dikšu, ovdamearkka dihtii akupunktuvra ja homeopatiija, ii gula almmolaš dearvvašvuođabálvalussii.
Det offentlige gir pasientene med størst behov for legemidler økonomisk støtte.	Dattetge lea álggahuvvon bargu ásahit almmolaš rámmaid dán doaimma várás.
Apotekvesenet i Norge er privat, men det offentlige skal sikre pålitelig og trygg tilgang til legemidler.	Dat mielddisbuktá earret eará ahte lea boahtán ođđa láhka molssaektosaš dikšuma birra, ja leat ásahan dákkár dikšuid registtarortnet.
Kommunene har ansvar for tjenestetilbudet til personer med behov for pleie- og omsorgstjenester.	Norgga dálkkasgávpelágádus lea priváhta, muhto almmolaš eiseválddiid ovddasvástádus lea fuolahit ahte dálkasiid fidnen lea luohtehahtti ja dorvvolaš.
De viktigste brukergruppene for disse tjenestene er eldre, personer med nedsatt funksjonsevne og rusmiddelavhengige	Lágat ja etihkalaš gažaldagat mat čatnasit bioteknologiijii, leat dehálaš oasit Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta ovddasvástádussuorggis.
Sist oppdatert: 12.02.2013	Maŋimuš ođasmahttojuvvon: 07.07.2010
Departementets hovedmål er å sørge for at grunnleggende rettssikkerhetsgarantier blir opprettholdt og utviklet.	Departemeantta váldoulbmil lea bearráigeahččat ahte vuđolaš riektesihkarvuođadáhkádusat dollojuvvojit ja ovddiduvvojit.
Et overordnet mål er å sikre samfunnets og enkeltmenneskets trygghet.	Bajemus dási ulbmil lea sihkkarastit servodaga ja ovttaskas olbmuid oadjebasvuođa.
Departementets hovedoppgaver:	Departemeantta váldobarggut::
Sekretariat for politisk ledelse	Politihkalaš njunnožiid čállingoddi
forberede saker for regjering, Kongen i statsråd og Stortinget	ráhkkanahttit áššiid ráđđehussii, Gonagassii stáhtaráđis ja Stuoradiggái
bidra til å gjennomføre regjeringens politikk	váikkuhit dasa ahte ráđđehusa politihkka čađahuvvo
Etatsledelse	Etáhtajođiheapmi
utvikling og oppfølging av ytre etater og domstolene	ovddidit ja čuovvut olggobeal etáhtaid ja duopmostuoluid
Forvaltning	• Hálddašeapmi
ansvar for forvaltningsoppgaver som berører enkeltpersoner, bedrifter, institusjoner, kommuner og statlig virksomhet	hálddašanbargguid ovddasvástideaddji mat gusket ovttaskas olbmuide fitnodagaide, institušuvnnaide, suohkaniidda ja stáhta doaimmaide
publikumsservice	bálvalusat álbmogii
Justisdepartementets hovedsatsingsområder:	Justiisadepartemeantta váldonannensuorggit:
redusert kriminalitet	geahpedit vearredaguid
trygghet og rettssikkerhet	oadjebasvuohta ja riektesihkarvuohta
åpenhet og demokrati	rabasvuohta ja demokratiija
justisvesenets oppgaveløsning og service til publikum	• justiisadoaimmahaga bargguid bargat ja gozihit bálvalusaid álbmogii
Mer om departementets arbeidsområder finner du under avdelinger.	Don gávnnat eanet dieđuid departemeantta bargosurggiid birra ossodagaid vuolde
Alf Nilsen-Børsskog	Dán jagi kultur-bálkkašumi vuoiti
Alf ble født i 1928 og ble forfatter i høy alder.	Alf riegádii jagi 1928 ja álggii čállin alla agis.
Han har nå utgitt 3 diktsamlinger og 2 romaner.	Son lea dál almmuhan 3 diktačoakkáldaga ja 2 romána.
Han sitter på manus til 5 romaner, den tredje av dem er på tur utgitt.	Sus leat mánus at 5 románii, goalmmáda lea almmuheamen.
Han sammenlignes med Hamsun, Moberg og andre store nordiske forfattere, samt forfattere på europeisk nivå.	Su buohtastahttet čálliiguin nu go Hamsun, Moberg ja eará stuorra davviriikkalaš čálliiguin, ja maiddái eurohpálaš čálliiguin.
Han er nordmann, men skriver på et språk de fleste i Norge ikke forstår.	S on lea norgalaš, muhto čállá gillii maid eatnašat Norggas eai ádde.
Likevel kan han leses av millioner av mennesker.	Liikká sáhttet millijovnnat lohkat su čállosiid.
Med sine bøker har Alf vært med på å styrke det kvenske i vår trekulturellhet.	Girjjiidisguin lea Alf nannen kveana giela min golmmakultuvrratvuođas.
Han har også vært med på å bevare vår særegenhet som utgjør sjela i Porsanger.	Son lea maid leamaš mielde seailluheamen min earáliiggásvuođa mii lea Porsá ŋ ggu siellu.
Han er en kulturbærer og skatt vi i Porsanger er stolte av.	Son lea kulturguoddi ja ráhkkásan geainna mii Porsá ŋ ggus čevllohallat.
En verdi vinner av kulturprisen 2010	Gelbbolaš 2010 ' kulturbálkkašumi vuoiti
Arne Nordheims komponistpris til Ruben Sverre Gjertsen - regjeringen.no	Almmustahtti: Kulturdepartemeanta
Arne Nordheims komponistpris til Ruben Sverre Gjertsen	Komponista Ruben Sverre Gjertsen lea ožžon Arne Nordheima komponistabálkkašumi jagi 2010.
Komponisten Ruben Sverre Gjertsen er tildelt Arne Nordheims komponistpris for 2010.	Komponista Ruben Sverre Gjertsen lea ožžon Arne Nordheima komponistabálkkašumi jagi 2010.
Kulturminister Anniken Huitfeldt overrakte prisen fredag kveld under en konsert i Grønland kirke i regi av Ultimafestivalen.	Kulturministtar Anniken Huitfeldt geigii bálkkašumi bearjadat eahkeda konsearttas mii dollojuvvui Grønlanda girkus Ultimafestivála olis.
Prisvinneren får 125 000 kroner og et diplom.	Bálkkašumi vuoiti oažžu 125 000 ruvnnu ja diploma.
I mars i år mottok Gjertsen Spellemannprisen i klassen samtidskomponist for platen Grains.	Njukčamánus dán jagi oaččui Gjertsen Spellemann-bálkkašumi klassihkalaš komponisttaid luohkás Grains nammasaš skearru ovddas.
Sin unge alder til tross har han allerede rukket å skrive verk for Europas ledende samtidsensembler.	Vaikko lea ain nu nuorra, lea Gjerten jo geargan čállit komposišuvnnaid Eurohpa dálááiggi njunuš ensembeliide (čuojahanjoakkuide).
Juryen betegner Gjertsen som et ubestridelig talent som makter å gi viktige bidrag til den kunstmusikalske tradisjon.	Árvvoštallangoddi gohčoda su eahpitkeahtes taleantan guhte nákce addit dehálaš addagiid dáiddamusihkalaš árbevirrui.
I begrunnelsen heter det videre at " Juryen er av den oppfatning at prisvinneren gjennom sitt ambisiøse prosjekt står frem som en ren, stillfaren, men uforferdet stemme, med en original innfallsvinkel til det å skape musikk, og med en fremstillingsform som hårdnakket nekter å ofre seg på pragmatismens alter ".	Ákkastallamis čuožžu viidásat ahte “ Árvvoštallangoddi atná bálkkašumi vuoiti su gudneáŋgiris prošeavtta geaži buhtes, siivos, muhto roahkkadis jietnan, geas lea originála hálti musihka ráhkadeamis, ja geas lea ráhkadan- dahje buvttadanvuohki mii ii vuollán dorvvastit pragmatismii, ".
Hjemmeside: http://www.bek.no/~ruben / Juryens begrunnelse og mer om Ultima: http://www.ultima.no Om Arne Nordheims komponistpris Arne Nordheims komponistpris ble opprettet av Kulturdepartementet 20. juni 2001 i anledning Nordheims 70-årsdag.	Arne Nordheima komponistabálkkašumi birra Kulturdepartemeanta ásahii Arne Nordheima komponistabálkkašumi geassemánu 20. beaivvi 2001 Nordheima 70-jagi riegádanbeaivvi oktavuođas.
Prisen deles ut hvert år under Ultima.	Bálkkašupmi juhkkojuvvo juohke jagi Ultimafestivála áiggi.
I 2010 er det tiende gang prisen deles ut.	Jagi 2010 juhkkojuvvo logát gearddi.
I juryen sitter komponist og styreleder i Norsk komponistforening Asbjørn Schaathun (leder), skribent og musikkviter Hild Borchgrevink og førsteamanuensis Peter Tornquist.	Árvvoštallangottis čohkká komponista ja Norgga komponisttaidsearvvi stivrajođiheaddji Asbjørn Schaathun (jođiheaddjin), čálli ja musihkkaáššedovdi Hild Borchgrevink ja vuosttašamanueansa Peter Tornquist.
Tidligere tildelinger: 2010 Ruben Sverre Gjertsen 2009 Magnar Åm 2008 Ragnhild Berstad 2007 Nils Henrik Asheim 2006 Ole-Henrik Moe 2005 Sven Lyder Kahrs 2004 Cecilie Ore 2003 Lars Petter Hagen 2002 Kåre Kolberg 2001 Maja Solveig Kjelstrup Ratkje Komponistbiografi Ruben Sverre Gjertsen (f. 1977) har studert komposisjon ved Griegakademiet i Bergen med Morten Eide Pedersen, James Clapperton og fulgt masterclasses med gjestekomponister som Brian Ferneyhough, Klaus Huber, Salvatore Sciarrino, Philippe Hurel, Luca Francesconi og Helmut Lachenmann.	Bálkkašumi juohkimat dán rádjai: 2010 Ruben Sverre Gjertsen 2009 Magnar Åm 2008 Ragnhild Berstad 2007 Nils Henrik Asheim 2006 Ole-Henrik Moe 2005 Sven Lyder Kahrs 2004 Cecilie Ore 2003 Lars Petter Hagen 2002 Kåre Kolberg 2001 Maja Solveig Kjelstrup Ratkje
Hans verk er blitt fremført på fem Ung Nordisk Musikk-festivaler, i Helsinki, Aarhus, Oslo, Stockholm og Helsinki igjen.	Su komposišuvdnabarggut leat čuojahuvvon viđa Ung Nordisk Musikk-festiválas, Helssegis, Aarhusas, Oslos, Stockholmmas ja fas Helssegis.
James Clapperton og Sharleen Harshenin bestilte Miniatures III, og fremførte det i Bergen, Reykjavik og Helsinki.	James Clapperton ja Sharleen Harshenin diŋguiga Miniatures III, ja čuojaheigga dan Bergenis, Reykjaviikkas ja Helssegis.
Stykket Rituals III for 59 musikere ble utviklet under Nordisk Komponistverksted med Stavanger Symfoniorkester (2001-2002) dirigert av Zsolt Nagy.	Komposišuvdna Rituals III 59 čuojaheaddji várás ovddiduvvui Davviriikkaid Komponistabájis Stavangera Symfoniijaorkeastariin (2001-2002) man dirigeanta lei Zsolt Nagy.
To ganger har han deltatt på Voix Nouvelles på Royaumont, i 2000 med Brian Ferneyhough, Jean-Luc Hervé og José Evangelista, som inkluderte fremføring av et nytt stykke, Contradiction, med Nouvel Ensemble Modern.	Guktii son lea searvan Voix Nouvelles:i Royaumontas, jagi 2000 mas ledje mielde Brian Ferneyhough, Jean-Luc Hervé ja José Evangelista, geat válde mielde ođđa komposišuvnna čuojaheami, man namma lei Contradiction, ja mas Nouvel Ensemble Modern čuojahii.
I 2008 deltok han nok en gang med Brian Ferneyhough samt Jérôme Combier og Xavier Dayer.	Jagi 2008 son oassálasttii oktii Brian Ferneyhoughiin ja vel Jérôme Combieriin ja Xavier Dayeriin.
Her ble hans nye stykke Landschaft framført av Ensemble Vortex og Neue Vocalsolisten Stuttgart.	Dalle čuojahedje Ensemble Vortex ja Neue Vocalsolisten Stuttgart su Landschaft nammasaš ođđa dahkosa.
Ensemble Vortex og festivalen Archipel bestilte et nytt verk som ble fremført i Genève i 2009.	Ensemble Vortex ja Archipel festivála diŋgojedje ođđa dahkosa mii čuojahuvvui Genevas jagi 2009.
I sesongen 2002-2003 fremførte Ensemble Intercontemporain stykkene Contradiction and Miniatures II.	Jahkodaga 2002-2003 čuojahii Ensemble Intercontemporain dahkosiid Contradiction ja Miniatures II.
Rituals II ble valgt ut til ISCM 2004 i Sveits.	Rituals II válljejuvvui ISCMii jagi 2004 Sveiccas.
Pierre Boulez og Luzern Festivalakademi bestilte stykket Circles, som ble urfremført under Luzernfestivalen 2006.	Pierre Boulez ja Luzern Festivalakademi diŋgojedje komposišuvnna Circles, mii vuosttaš geardde čuojahuvvui Luzernfestiválas jagi 2006.
Utgivelsen Grains på +3dB records fikk Spellemannsprisen for 2009 i kategorien samtidskomponist.	Grains almmuhus +3dB skearruin oaččui jagi 2009 Spellemann-bálkkašumi dálááiggi komponisttaid luohkás.
Avdelinger - regjeringen.no	Departemeantta ossodagat - regjeringen.no
Avdeling for havbruk, sjømat og marked	Mearradoalu, mearrabiepmu ja márkana ossodat
Telefon:	Telefovdna:
E-post:	Fáksa:
Telefon:	Telefovdna:
Faks:	Fáksa:
Forsknings- og innovasjonsavdelingen	Dutkan- ja ođđahutkanossodat
Telefon:	Telefovdna:
Faks:	Fáksa:
Kommunikasjonsenheten (FKD)	Gulahallanovttadat
Telefon:	Telefovdna:
Faks:	Fáksa:
Administrasjonsenheten	Hálddahusovttadat
E-post:	Fáksa:
Avdelinger - regjeringen.no	Ossodagat - regjeringen.no
Administrasjonsavdelingen	Hálddahusossodat
E-post:	E-poasta:
no.	no
Telefon:	Telefovdna:
Arbeidsgiverpolitisk avdeling	Bargoaddipolitihkalaš ossodat
E-post:	E-poasta:
no.	no
Telefon:	Telefovdna:
Faks:	Fáksa:
Avdeling for IKT og fornying	DGT- ja ođasmahttinossodat
E-post:	E-poasta:
no.	no
Telefon:	Telefovdna:
Kirkeavdelingen	Girkoossodat
E-post:	E-poasta:
no.	no
Telefon:	Telefovdna:
Faks:	Fáksa:
Kommunikasjonsenheten	Gulahallanovttadat
E-post:	E-poasta:
no.	no
Faks:	Fáksa:
Konkurransepolitisk avdeling	Gilvopolitihkalaš ossodat
E-post:	E-poasta:
no.	no
Telefon:	Telefovdna:
Faks:	Fáksa:
Same- og minoritetspolitisk avdeling	Sámi ja minoritehtapolitihkalaš ossodat
E-post:	E-poasta:
no.	no
Telefon:	Telefovdna:
Faks:	Fáksa:
Statsforvaltningsavdelingen	Stáhtahálddahusossodat
E-post:	E-poasta:
no.	no
Telefon:	Telefovdna:
Undertegning av avtale mellom Norge og Russland - regjeringen.no	Norga ja Ruošša vuolláičálliba šiehtadusa
Undertegning av avtale mellom Norge og Russland	Šiehtadus Norgga ja Ruošša mearrarájá geassima hárrái ja ovttasbarggu birra Barentsábis ja Buollaábis galgá vuolláičállojuvvot Murmánskkas čakčamánu 15. beaivvi 2010.
Avtalen mellom Norge og Russland om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet vil bli undertegnet i Murmansk 15. september 2010.	Šiehtadus Norgga ja Ruošša mearrarájá geassima hárrái ja ovttasbarggu birra Barentsábis ja Buollaábis galgá vuolláičállojuvvot Murmánskkas čakčamánu 15. beaivvi 2010.
Statsminister Jens Stoltenberg og president Dmitrij Medvedjev vil være til stede under undertegningen, som vil bli foretatt av utenriksministrene Jonas Gahr Støre og Sergej Lavrov.	Stáhtaministtar Jens Stoltenberg ja presideanta Dmitrij Medvedjev galgaba oasálastit vuolláičállin dilálašvuođas, ja olgoriikkaministtar Jonas Gahr Støre ja Sergej Lavrov galgaba vuolláičállit šiehtadusa.
– Jeg er glad for at vi så raskt kan undertegne avtalen.	- Mun lean hui ilus go mii ná johtilit sáhttit vuolláičállit šiehtadusa.
Det er historisk at vi etter så mange år med forhandlinger har kommet til enighet i det viktigste utestående spørsmålet mellom Norge og Russland, sier statsminister Jens Stoltenberg.	Dat lea historjjálaš go mii dál maŋŋil máŋggaid jagiid šiehtadallamiiguin leat ovttaoaivilis Norgga ja Ruošša gaskasaš deháleamos čoavddekeahtes áššis, dadjá stáhtaministtar Jens Stoltenberg.
Avtalen vil avklare den maritime grensen mellom Norge og Russland i Barentshavet og Polhavet.	Šiehtadus galgá čielggadit mearrarájá Norgga ja Ruošša gaskkas Barentsábis ja Buollaábis.
Den inneholder også bestemmelser om videreføring av fiskerisamarbeidet og samarbeid om forvaltningen av eventuelle petroleumsressurser som strekker seg over avgrensningslinjen.	Dat sisttisdoallá maid mearrádusaid mo joatkit guolástussuorggi ovttasbarggu ja mo ovttasbargat hálddašit vejolaš petrolearesurssaid mat gártet leat juohkolinnjá guktui beallai.
Avtalen vil etter undertegning bli forelagt Stortinget og den russiske dumaen for godkjenning.	Šiehtadus galgá maŋŋil vuolláičállima sáddejuvvot dohkkeheapmái Stuoradiggái ja ruošša dumai.
Den vil bli offentliggjort ved undertegningen.	Šiehtadus almmuhuvvo vuolláičáledettiin.
Praktiske detaljer: Det er lagt opp til at undertegningsseremonien finner sted om ettermiddagen (russisk tid) i Murmansk.	Praktihkalaš dieđut: Lea mearriduvvon ahte vuolláičállin dilálašvuohta dáhpáhuvvá veaigin (ruošša áigi) Murmánskkas.
Nærmere informasjon om program, tidspunkt og sted vil bli gitt så snart dette er avklart med russiske myndigheter.	Eanet dieđut prográmma, áiggi ja báikki birra almmuhuvvojit nu johtilit go dat leat čielggaduvvon ruošša eiseválddiiguin.
Nordmenn som skal til Russland må ha visum.	Norgalaččat geat háliidit vuolgit Ruššii, fertejit háhkat alcceseaset visuma.
Journalister som ønsker å være tilstede i Murmansk, bes meddele dette til Statsministerens kontor på innen onsdag 8. september kl. 12.00.	Journalisttat geat háliidit oasálastit Murmánskkas, fertejit dan almmuhit Stáhtaministara kantuvrii, smkinfo@smk.dep.no ovdal čakčamánu 8. beaivvi dii. 12.00.
Ved spørsmål kan Statsministerens kontor kontaktes på telefon 22 24 40 07.	Jos ležžet gažaldagat, de sáhttá váldit oktavuođa Stáhtaministara kantuvrrain, tlf. 22 24 40 07.
I tillegg må visum søkes i den russiske ambassaden på vanlig måte.	Dasa lassin ferte visuma ohcat ruošša ambassádas dábálaš vuogi mielde.
En samlet liste over påmeldte norske journalister vil bli sendt til russisk UD for akkreditering og grunnlag for visumutstedelse.	Listu mas leat buot journalisttaid namat sáddejuvvo ruošša ODii duođašteapmái ja dat lea vuođđun visumjuolludeapmái.
Avvikler kystavgiften - regjeringen.no	Loahpaha riddodivada
Avvikler kystavgiften	Historjjálaš arkiiva
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2013 å avvikle kystavgiften.	Ráđđehus árvala 2013 bušeahtas heaittihit riddodivada.
For næringen betyr det en avgiftsreduksjon på 32,9 millioner kroner.	Ealáhussii dát mearkkaša 32,9 miljovnna ruvnno divatgeahpideami.
Fra 2013 vil staten dekke 100 prosent av kostnadene til farleistiltak, drift og vedlikehold av fyr, merker og andre navigasjonshjelpemidler.	2013 rájes stáhta ollásit máksá goluid doaimmaide mat gusket fanasjohtolahkii, doaimmahit ja áimmahuššat čuovgadoartnaid, fanasjohtolaga mearkkaid ja eará navigašuvdnaveahkeneavvuid.
Regjeringen foreslår å øke den statlige nettobevilgningen til oppfølging av Nasjonal transportplan på kystområdet med 141 millioner kroner.	Ráđđehus árvala lasihit stáhtalaš netto juolludeami Nationála Fievrridanplána čuovvoleami riddosuorggis 141 miljovnna ruvnnuin.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner med 19,2 millioner kroner, tilskuddet til kommunal utbygging av fiskerihavner foreslås økt med 21,5 millioner kroner, bevilgningen til informasjonssystemet BarentsWatch foreslås økt med 16 millioner kroner, og bevilgningen til kystforvaltning, plan og analyse i Kystverket og Fiskeri- og kystdepartementet foreslås økt med til sammen 17 millioner kroner.	Ráđđehus árvala lasihit juolludeami 19,2 miljovnna ruvnnuin navigašuvdnaráhkkanusaid áimmahuššamii, doarjja suohkaniid guolástanhápmaniid huksemiidda árvaluvvo lasihuvvot 21,5 miljovnna ruvnnuin, juolludeapmi BarentsWatch diehtojuohkinvuogádahkii árvaluvvo lasihuvvon 16 miljovnna ruvnnuin, ja juolludeapmi riddohálddašeapmái, plána ja analiisii Riddodoaimmahagas ja Guolástus- ja riddodepartemeantas árvaluvvo lasihuvvon oktiibuot 17 miljovnna ruvnnuin.
Bevilgningen til fartøyer økes med 9,4 millioner kroner for å følge opp Kystverkets fornyelsesplan.	Juolludeapmi fatnasiidda árvaluvvo lassánit 9,4 miljovnna ruvnnuin Riddodoaimmahaga ođasmahttinplána čuovvoleapmái.
Innenfor rammen av Nasjonal transportplan utarbeides det en egen nærskipsfartsstrategi for å realisere målet om å overføre gods fra vei til sjø.	Nationála Fievrridanplána rámmaid siskkobealde galgá ráhkaduvvot sierra lagasfanasstrategiija duohtandahkamis áigumuša ahte sirdit gálvofievrrideami luottas fatnasiidda.
Regjeringen foreslår at det settes av 25 millioner kroner i statsbudsjettet 2013 til oppfølging av nærskipsfartsstrategien.	Ráđđehus árvala rádjet 25 miljovnna ruvnno 2013 stáhtabušeahtas lagasfanasjohtolatstrategiija čuovvoleapmái.
Bærekraftig landbruk - regjeringen.no	Almmustahtti: Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta
Natur i balanse er et mål i seg selv og en nødvendig forutsetning for all landbruksnæring.	Luondu balánssas lea iešalddis mihttomearri ja lea dárbbašlaš eaktun buot eanandoalloealáhusaide.
For å sikre at dagens befolkning og framtidige generasjoner har tilgang på nok og trygg mat, energi og virke fra skogen må landbruket drives på en miljømessig bærekraftig måte.	Sihkkarastin dihte ahte dálá álbmogis ja boahtteáiggi buolvvain lea gávdnamis doarvái ja sihkkaris biebmu, energiija ja vuovddis muorat, de eanandoalu ferte doaimmahit birasceavzilis lági mielde.
Ressursene må utnyttes i tråd med deres tåleevne og i et positivt samspill med naturen.	Sihkkarastin dihte ahte dálá álbmogis ja boahtteáiggi buolvvain lea gávdnamis doarvái ja sihkkaris biebmu, energiija ja vuovddis muorat, de eanandoalu ferte doaimmahit birasceavzilis lági mielde.
Se også video med Landbruks- og matminister Lars Peder Brekks kommentarer	Geahča maiddái video Eanandoallo- ja biebmoministtariin Lars Peder Brekk kommentáraiguin
- Norsk skog og jord er store karbonlagre, og råstoff fra skogen kan erstatte fossilt brensel.	- Norgga vuovddit ja eatnamat leat stuora kárbonvuorkkát, ja vuovddi álgoávdnasat sáhttet geavahuvvot fossiilla boaldámušaid sadjái.
Landbruket skal på denne måten være en del av løsningen på klimautfordringene, sier Lars Peder Brekk.	Eanandoallo galgá maiddái dainna lágiin leat fárus čoavdime dálkkádathástalusaid, dadjá Lars Peder Brekk.
Miljøgoder Landbruket har en viktig rolle som produsent av miljøgoder- og tjenester for samfunnet, spesielt viktig er skogens og jordas rolle som karbonlager i klimasammenheng, bevaring av biologisk mangfold og stell av kulturlandskap.	Birasbuorit Eanandoalus lea dehálaš doaibma go servodahkii buvttada birasburiid- ja bálvalusaid, earenoamáš dehálaš lea vuovddi ja eatnama doaibma kárbonvuorkán dálkkádatoktavuođas, ja seailluhit biologalaš valljivuođa ja dikšut kultureanadagaid.
Reindriftspolitikken bygger på en på en tredelt målsetting om økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft, der økologisk bærekraft står sentralt.	Boazodoallopolitihkka lea huksejuvvon golmmaoasát mihttomeari ala, ekologalaš, ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzilvuođa, mas deattuha ekologalaš ceavzilvuođa.
Økologisk matproduksjon har en naturlig plass i Norge, b ��de i et miljøperspektiv og for å sikre mangfold til forbrukeren.	Ekologalaš biebmobuvttadeamis lea lunddolaš sadji Norggas, sihke birasperspektiivvas ja vai sihkkarastá máŋggabealátvuođa geavaheaddjái.
Regjeringen vil:	Ráđđehus áigu:
Vurdere behov for forsterkede juridiske virkemidler for å redusere jordbrukets miljøbelastning ytterligere.	Árvvoštallat dárbbu nannejuvvon juridihkalaš gaskaomiide vai geahpida eanandoalu birasčuozahusaid vel eambbo.
Redusere avrenning og tilførsel av næringsstoffer til vann.	Geahpedit ealáhatstoffaid siigama ja beassama čáhcái.
Det skal legges til rette for en mer målrettet miljøinnsats i skogbruket.	Vuovdedoalus galgá láhčit dili nu ahte lea eambbo mearrediđolaš birasárjjaid dáfus.
Kunnskap om tilstand og utviklingstrekk for skog- og miljøverdier vil bli sammenstilt og offentliggjort i en årlig rapport Bærekraftig skogbruk – næring og miljø.	Máhtolašvuohta vuovde- ja birasárvvuid dili ja ovdánanbeliid birra ovttastahttojuvvo ja almmuhuvvo jahkásaš raporttas, Ceavzilis vuovdedoallu - ealáhus ja biras.
Arbeide for at 15 pst av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2020.	Bargat dan ala ahte 15 proseantta biebmobuvttadeamis ja biebmogeavaheamis galgá leat ekologalaš jagis 2020.
Lønnsom grasbasert matproduksjon og beiting skal fortsatt være hovedvirkemidlet for å bruke grasarealene og hindre gjengroing.	Gánnáhahtti dási vuođul biebmobuvttadeapmi ja guohtun galget ain leat váldogaskaoapmin vai suoidneareálat geavahuvvojit ja eai šatta fas meahccin.
For å kunne ivareta utsatte arealer bør dagens produksjonskrav i kulturlandskapstilskuddet avvikles.	Dálá kultureanadatdoarjaga gáibádusaid berre heaittihit, vai sáhttá váldit vára uhkiduvvon areálain.
Det betyr at arealene må holdes i hevd og enten høstes, beites eller slås minst én gang pr vekstsesong.	Dat mearkkaša ahte areálaid ferte geavahit, juogo šattuid čohkket doppe, elliid diktit guohtut dahje láddjet unnimusat oktii juohke šaddanáigodagas.
Øke kunnskapen om teknologi, drift og organisering knyttet til biogassproduksjon for å redusere kostnadene og øke lønnsomheten.	Lasihit máhtolašvuođa teknologiija, doaimma ja organiserema birra biogássabuvttadeami dáfus vai geahpida goluid ja lasiha gánnáhahttima.
Bevare og videreutvikle landbrukets genetiske mangfold med sikte på klimatilpasning og økte klimagevinster.	Bisuhit ja viidáset ovdánahttit eanandoalu genehtalaš máŋggabealátvuođa dálkkádatheiveheami ja eanet dálkkádatvuoittuid áigumuša váras.
Bærekraftig reindrift - regjeringen.no	Ceavzilis boazodoallu
Bærekraftig reindrift	Historjjálaš arkiiva
Regjeringen vil sikre en bærekraftig reindrift med et reintall som er tilpasset beitegrunnlaget, reduserte tap og økt produksjon.	Ráđđehus áigu ceavzilis boazodoalu sihkkarastit boazologuin mii lea heivehuvvon guohtuneatnamiid ektui, geahpeduvvon vahágiiguin ja eanet buvttademiin.
I områder med for høyt reintall må reintallet reduseres.	Ráđđehus áigu boazodoallopolitihkalaš gaskaomiid ealáhusbeali nannet.
Regjeringen vil forsterke næringsaspektet i de reindriftspolitiske virkemidlene.	Ráđđehus áigu boazodoallopolitihkalaš gaskaomiid ealáhusbeali nannet.
Se også video med Landbruks- og matminister Lars Peder Brekks kommentarer	Geahča maiddái video Eanandoallo- ja biebmoministtariin Lars Peder Brekk kommentáraiguin
- Reinkjøtt har et langt større markedspotensiale enn det som i dag blir tatt ut.	- Bohccobierggus leat mihá stuorát márkanvejolašvuođat go dat mii dál ávkkástallojuvvo.
Det er viktig at næringen øker sin innsats med produktutvikling og markedsføring, sier Lars Peder Brekk.	Lea dehálaš ahte ealáhus bidjá eanet návccaid buvttaovdánahttimii ja márkanfievrredeapmái, dadjá Brekk.
- Reinkjøtt er en arktisk delikatesse og er noe av det mest eksklusive og spennende kjøttet Norge kan by på.	- Bohccobiergu lea arktalaš hersko ja lea okta dain buot eanemus earenoamáš ja gelddolaš biergguin maid Norga sáhttá fállat.
Få, om noen kjøttslag har en slik historie å fortelle som reinkjøttet, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.	Leat oba unnán eará biergosorttat, jus fal leažžá oktage, main lea dakkár historjá muitalit go bohccobierggus, dadjá eanandoallo- ja biebmoministtar Lars Peder Brekk.
Reintall tilpasset beitegrunnlaget I deler av Finnmark har det over tid vært mer rein enn det er beite til.	Boazolohku heivehuvvon guohtuneatnamiid ektui Muhtin báikkiin Finnmárkkus lea guhkit áigge leamašan eanet boazu go masa gávdno guohtuneanan.
Å fastsette et reintall som er tilpasset beitegrunnlaget er derfor en prioritert oppgave for reindriften, og for myndighetene.	Vuoruhuvvon bargu boazodollui ja eiseválddiide lea danin mearridit boazologu mii lea heivehuvvon guohtuneatnamiid ektui.
Reinbeitedistriktene har utarbeidet bruksregler med forslag til øvre reintall, som skal godkjennes av Reindriftstyret.	Orohagat leat ráhkadan doaibmanjuolggadusaid ja evttohan alimus boazologu maid Boazodoallostivra galgá dohkkehit.
I dag har nesten samtlige distrikt fått godkjent, eller fastsatt et øvre reintall av Reindriftsstyret.	Dál leat measta buot orohagat ožžon Boazodoallostivrras dohkkehuvvot, dahje mearriduvvot alimus boazologu.
Dette arbeidet skal være ferdig innen utgangen av året.	Dát bargu galgá geargan dán jagi lohppii. servodaga.
- Det er svært viktig at vi raskest mulig får et reintall tilpasset beitegrunnlaget.	- Lea dehálaš farggamusat oažžut boazologu mii lea heivehuvvon guohtuneatnamiid ektui.
Det er først og fremst viktig for å sikre beitegrunnlaget for fremtiden.	Lea vuosttažettiin ja ovddemus dehálaš sihkkarastit boahtteáigái guohtuneatnamiid.
Videre er det viktig for næringens legitimitet og forståelse i samfunnet, og for reindriftens fremtid som en viktig samisk kulturbærer og levemåte, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.	Viidáset dat lea dehálaš ealáhusa legitimitehtii ja áddejupmái servodagas, ja boazodoalu boahtteáigái lea dehálaš sámi kulturguoddin ja eallinvuohkin, dadjá eanandoallo- ja biebmoministtar Lars Peder Brekk.
Regjeringen vil:	Ráđđehus áigu:
Bygge reindriftspolitikken på en tredelt målsetting om økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft der økologisk bærekraft står sentralt.	Hukset boazodoallopolitihka golmmaoasát mihttomeari ala, ekologalaš, ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzilvuođa, mas deattuha ekologalaš ceavzilvuođa.
Arbeide for en bedre sikring av reindriftens arealer.	Bargat dan ala ahte buorebut sihkkarastit boazodoalu areálaid.
Sikre en bærekraftig reindrift gjennom tilpasset reintall, reduserte tap og økt produksjon.	Sihkkarastit ceavzilis boazodoalu heivehuvvon boazologuin, geahpeduvvon vahágiiguin ja eanet buvttademiin.
I områder med for høyt reintall må reintallet reduseres.	Boazologu ferte geahpidit guovlluin gos lea beare olu boazu.
Forsterke næringsaspektet i de reindriftspolitiske virkemidlene.	Boazodoallopolitihkalaš gaskaomiid ealáhusbeali nannet.
Bidra til en stabil markedssituasjon for å sikre næringsgrunnlaget for reindriften.	Váikkuhit dássedis márkandillái vai boazodollui sihkkarastá ealáhusvuođu.
Forenkle og effektivisere den offentlige forvaltningen av reindriften i Norge.	Álkidahttit ja beavttálmahttit boazodoalu almmolaš hálddašeami Norggas.
Områdestyrene er foreslått avviklet og områdekontorene er foreslått overført til fylkesmannen.	Guovllustivrraid leat evttohan heaittihit ja guovllukantuvrraid leat evttohan sirdit fylkkamánni hálddašeapmái.
Fremme forslag om å gi jordskifteretten kompetanse til å avklare rettighetsmessige forhold internt i reindriften.	Ovddidit evttohusa ahte eanajuohkinriektái addit gelbbolašvuođa čielggadit boazodoalu siskkáldas vuoigatvuohtagažaldagaid.
Invitere næringen til et samarbeid om reiselivsbasert næringsvirksomhet og program for blant annet læringsbaserte tjenester i reindriften.	Ealáhusa bovdet ovttasbargat mátkeealáhusvuđđosaš ealáhusdoaimmaiguin ja prográmma ea.ea oahppanvuđot bálvalusaide boazodoalus.
Statsministeren varslet nye beredskapstiltak - regjeringen.no	Stáhtaministtar almmuha ođđa gearggusvuođadoaimmaid
Statsministeren varslet nye beredskapstiltak	Almmustahtti: Stáhtaministara kantuvra
Statsminister Jens Stoltenberg og justis- og beredskapsminister Grete Faremo redegjør i dag i Stortinget om regjeringens videre arbeid med rapporten fra 22. juli-kommisjonen.	Stáhtaministtar Jens Stoltenberg ja justiisa- ja gearggusvuođaministtar Grete Faremo čilgeba odne Stuorradikkis maid ráđđehus áigu bargat viidáseappot suoidnemánu 22. beaivvi kommišuvnna raportta vuođul.
– Jeg var ikke forberedt på styrken og dybden i kommisjonens kritikk.	– In lean ráhkkanan dasa man čieŋal ja duođalaš kommišuvnna kritihkka lei.
Det er tungt å ta innover seg så grunnleggende mangler når resultatet ble så fatalt.	Lea lossat dohkkehit nu vuđolaš váilivuođaid, go daid bohtosat šadde nu duođalaččat.
Desto sikrere er jeg på at vi skal rette opp feilene, sa statsministeren i sin redegjørelse.	Dađe sihkkarut mun lean dan hárrái, ahte mii njulget boasttuvuođaid, stáhtaministtar dajai čilgehusastis.
Stoltenberg varslet flere og bedre øvelser på alle nivåer i forvaltningen, start for etableringen av et nytt beredskapssenter for politiet i Oslo, og fra januar skal militære helikoptre på Rygge kunne yte håndhevelsesbistand til politiet, det vil si å fly inn og delta i skarpe oppdrag.	Stoltenberg almmuhii, ahte buot hálddahusdásiin šaddet eanet ja viidásut hárjehallamat, Osloi álggahuvvo politiija ođđa gearggusvuođaguovddáš, ja ođđajagemánu rájes galget Rygge militeara helikopterat sáhttit veahkehit politiija ja girdiimiin searvat duođalaš bargguide.
– Vi vil komme med flere initiativ, tiltak og endringer i tiden som kommer.	– Mii ovddidit vel eanet álgagiid, doaimmaid ja rievdadusaid lagamus áiggis.
Alle de 31 anbefalingene fra kommisjonen blir grundig gjennomgått og vurdert, og vurderingene vil bli presentert for Stortinget, sa Stoltenberg.	Mii guorahallat dárkilit buot kommišuvnna 31 ávžžuhusa ja ovdanbuktit daid Stuorradiggái, Stoltenberg dadjala.
Les statsministerens redegjørelse	Loga stáhtaministara čilgehusa
Les justis- og beredskapsministerens redegjørelse	Loga justiisa- ja gearggusvuođaministara čilgehusa
Offentlige virksomheter kan bestille publikasjoner utgitt av Storting, regjering og departementer fra Departementenes servicesenter i henhold til regelverket for distribusjon.	Almmolaš doaimmahagat sáhttet diŋgot prentosiid maid Stuorradiggi, ráđđehus ja departemeanttat leat almmustahttán, Departemeanttaid fuolahusguovddážis distribušuvdnanjuolggadusaid vuođul.
I enkelte tilfeller priser departementene sine publikasjoner også for brukere innen offentlig forvaltning.	Muhtun dáhpáhusain mearridit departemeanttat iežaset prentosiid hattiid maiddái geavaheaddjiide almmolaš hálddahusa siskkobealde.
Da må publikasjonene kjøpes fra Fagbokforlaget.	Dalle ferte oastit buktagiid Akademikas.
Andre, dvs. privatpersoner, bedrifter ol.	Earát, nu mo ovttaskas olbmot, fitnodagat ja dakkárat, sáhttet fidnet prentosiid Akademikas, báikkálaš girjegávppis, dahje báikkálaš álbmotgirjerájus.
, kan skaffe seg publikasjoner fra Fagbokforlaget, en lokal bokhandel, eller det lokale folkebiblioteket.	Go prentosat eai mávsse maidege, de daid sáhttá diŋgot almmustahtti doaimmahaga bokte.
Bestilling av publikasjoner fra Departementenes servicesenter	Prentosiid diŋgon Departemeanttaid fuolahusguovddážis
Statens fellesblanketter: En del statlige blanketter, bl.a. Reiseregningen, kan lastes ned til egen PC	Stáhta elektrovnnalaš skovit: Muhtun stáhta elektrovnnalaš skoviid, earret eará Mátkerehkega, sáhttá lástet iežas PCii
Andre viktige adresser for informasjon om og anskaffelse av offentlige publikasjoner	Eará dehálaš čujuhusat gos oažžu dieđuid almmolaš prentosiid birra ja gos daid fidne
Offentlige publikasjoner er bl.a. følgende:	Almmolaš prentosat leat earret eará dát:
Stortingsmeldinger, Stortingsproposisjoner, Innstillinger fra Stortinget	Stuorradiggedieđáhusat, Stuorradiggeproposišuvnnat, Stuorradikki evttohusat
Norges offentlige utredninger	Norgga almmolaš čielggadusat
Brosjyrer	Gihppagat
Blanketter	Skovit
Sist oppdatert: 31.05.2012	Maŋimuš ođasmahttojuvvon: 21.12.2010
Bevilgninger til samiske formål i statsbudsjettet 2009 - regjeringen.no	Juolludeamit sámi áigumušaide 2009 stáhtabušeahtta
Bevilgninger til samiske formål i statsbudsjettet 2009	Almmustahtti: Bargo- ja searvadahttindepartemeanta
Vedlegg til statsbudsjettet 2009 (A-0024 B / S)	2009 stáhtabušeahta mielddus (Prentehusnummir:A - 0024 B / S)
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har samordningsansvaret for statlig samepolitikk.	Bargo- ja searvadahttindepartemeantas lea bálddalastinovddasvástádus stáhtalaš sámepolitihka hárrái.
Prinsippet om departementenes sektoransvar gjelder på alle fagområder, og departementene har ansvar for å følge opp samepolitikken innenfor sine sektorer.	Departemeanttaid suorgeovddasvástádusprinsihppa gusto buot fágasurggiide, ja departemeantas lea ovddasvástádus čuovvolit sámepolitihka iežaset ossodagain.
Dette gjelder også de ordningene som er overført til Sametinget.	Dat guoská maiddái daid ortnegiid mat leat sirdojuvvon Sámediggái.
Med denne publikasjonen vil regjeringen gi en kort og samlet framstilling av de ulike departementenes forslag til bevilgninger til samiske formål i 2009.	Dáinna diehtočállosiin áigu ráđđehus ovddidit oanehis ja čohkkejuvvon govvádusa iešguđege departemeanttaid juolludemiin sámi ulbmiliidda 2009:is.
Last ned: Bevilgninger til samiske formål i statsbudsjettet 2009 (pdf)	Juolludeamit sámi áigumušaide 2009 stáhtabušeahtta (pdf)
Bidrar til å trygge europeisk økonomi - regjeringen.no	Áigu sihkkarastit eurohpalaš ekonomiija
- Norge har i dag tilbudt Det internasjonale valutafondet (IMF.)	- Norga lea otne fállan 55 miljárdda kruvnnu sturrosaš loana Riikkaidgaskasaš valuhttafondii (IMF) stargadit eurohpalaš ja internašunála ekonomiija ja nu suddjet Norgga ekonomiija ja bargosajiid, cealká stáhtaministtar Jens Stoltenberg.
55 milliarder kroner i lån for å bidra til å stabilisere europeisk og internasjonal økonomi, og dermed også bidra til å trygge norsk økonomi og norske arbeidsplasser, sier statsminister Jens Stoltenberg.	- Norga lea otne fállan 55 miljárdda kruvnnu sturrosaš loana Riikkaidgaskasaš valuhttafondii (IMF) stargadit eurohpalaš ja internašunála ekonomiija ja nu suddjet Norgga ekonomiija ja bargosajiid, cealká stáhtaministtar Jens Stoltenberg.
Nye lån vil bidra til å sikre at IMF har tilstrekkelig utlånskapasitet til å møte medlemslandenes behov for krisefinansiering.	Ođđa loanat sihkkarastet ahte Riikkaidgaskasaš valuhttafoanddas leat doarvái loatnajuolludannávccat čoavdit miellahtturiikkaid ruhtadanváttisvuođaid.
Dette er viktig også for land i Europa.	Eurohpá riikkaide lea maid dát dehálaš.
- Mange av Norges handels- og samarbeidspartnere er nå i en vanskelig økonomisk situasjon.	- Arvat olu Norgga gávpe- ja ovttasbargoguoimmit vásihit dál váttis ekonomalaš dili.
Vi har en sterk interesse av økonomisk og finansiell stabilitet internasjonalt, sier Stoltenberg.	Mis lea stuorra beroštupmi dasa ahte bisuhit stargadis riikkaidgaskasaš ekonomiija ja ruhtadili, dadjá Stoltenberg.
Lånetilbudet fra Norge forutsetter en større internasjonal innsats.	Norgga loatnafálaldat eaktuda stuorit riikkaidgaskasaš searvama.
Eurolandene lovet mandag å stille 150 milliarder euro i lånemidler til disposisjon for IMF.	Euroriikkat lohpidedje vuossárgga juolludit 150 miljárdda euro sturrosaš loana IMF geavahussii.
I tillegg har flere EU-land utenfor euroområdet sagt seg villige til å gi nye lån.	Dasa lassin leat maiddái eará EO-riikkat olggobealde euroavádaga lohpidan juolludit ođđa loanaid.
Også land utenfor Europa vurderer å bidra.	Maiddái riikkat olggobealde Eurohpá árvvoštallet veahkehit.
Gitt Stortingets samtykke, vil de norske lånemidlene bli stilt til disposisjon for IMFs generelle utlånsvirksomhet.	Jos Stuorradiggi dán dohkkeha, de sáhttá IMF háldet Norgga loatnaruđaid dábálaš loatnadoaimmaide.
Dermed er de ikke øremerket en bestemt region eller gruppe av land, men blir de tilgjengelige for alle IMFs medlemsland.	Ruđat eai leat de várrejuvvon sierra guovlluide dahje riikkaide, muhto galget olámuttos buot IMF miellahtturiikkaide.
Bilder av Anniken Huitfeldt - regjeringen.no	Anniken Huitfeldta govat - regjeringen.no
Bildene kan benyttes fritt, men må krediteres med fotograf.	Govaid sáhttá nuvttá geavahit, muhto galgá álo almmuhit govvejeaddji nama.
Klikk på bildet for større versjon.	Coahkkal gova jus áiggut dan stuoridit.
Berit Roald / Scanpix	Govva: Berit Roald / Scanpix
Berit Roald / Scanpix	Govva: Berit Roald / Scanpix
Fra nøkkeloverrekkelsen 20. oktober 2009 Anniken Huitfeldt overtar nøkkelen etter Trond Giske Foto: Wenche Nybo / KUD	Čoavddaaddindilalašvuođas golggotmánu 20. b. 2009 Anniken Huitfeldt váldá badjelasas čoavdaga Trond Giskes Govva: Wenche Nybo / GOD
Fra nøkkeloverrekkelsen 20. oktober 2009 Anniken Huitfeldt overtar nøkkelen etter Trond Giske Foto: Wenche Nybo / KUD	Čoavddaaddindilalašvuođas golggotmánu 20. b. 2009 Anniken Huitfeldt váldá badjelasas čoavdaga Trond Giskes Govva: Wenche Nybo / GOD
Fra nøkkeloverrekkelsen 20. oktober 2009 Kulturminister Anniken Huitfeldt Foto: Wenche Nybo / KUD	Čoavddaaddindilalašvuođas golggotmánu 20. b. 2009 Kulturministtar Anniken Huitfeldt Govva: Wenche Nybo / GOD
Fra nøkkeloverrekkelsen 20. oktober 2009 Kulturminister Anniken Huitfeldt Foto: Wenche Nybo / KUD	Čoavddaaddindilalašvuođas golggotmánu 20. b. 2009 Kulturministtar Anniken Huitfeldt Govva: Wenche Nybo / GOD
Fra nøkkeloverrekkelsen 20. oktober 2009 Kulturminister Anniken Huitfeldt Foto: Wenche Nybo / KUD	Čoavddaaddindilalašvuođas golggotmánu 20. b. 2009 Kulturministtar Anniken Huitfeldt Govva: Wenche Nybo / GOD
Bistandsbudsjettet doblet på ni år - regjeringen.no	Ovddidanbušeahtta duppalastojuvvon ovcci jagis
Bistandsbudsjettet doblet på ni år	Almmustahtti: Olgoriikadepartemeanta
For første gang i historien passerer bistandsbudsjettet 30 milliarder kroner.	Vuosttaš geardde historjjás lea ovddidanbušeahta sturrodat dál badjel 30 miljárdda ruvnno.
Rettferdig fordeling, grønn strøm og likestilling er storsatsinger i forslaget til bistandsbudsjett for 2013.	Vuoiggalaš juogadeapmi, ruoná elrávdnji ja dásseárvu leat vuoruhuvvon suorggit jagi 2013 ovddidanbušeahta árvalusas.
Siden 2004 er bistandsbudsjettet doblet fra 15 til 30 milliarder kroner.	2004 rájes lea ovddidanbušeahtta duppalastojuvvon 15 miljárddas 30 miljárdda ruvdnui.
- Regjeringen foreslår å øke støtten til fattige med 2,4 milliarder kroner slik at vi fortsetter å gi 1 prosent av landets samlede inntekter (BNI) til bistand.	- Ráđđehus árvala lasihit doarjaga gefiide 2,4 miljárdda ruvnnuin mii mearkkaša ahte mii ain joatkit juolludeames 1 proseanta riika oppalaš dietnasiin (BNI) ovddideapmái.
Norge er en av verdens desidert største givere mens flere land kutter dramatisk på grunn av økonomiske problemer, sier utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås.	Norga lea okta máilmmi buot čeahpimus juolludeaddji seammásgo eará riikkat sakka unnidit doarjaga ekonomalaš váttisvuođaid dihte, dadjá ovddidanministtar Heikki Eidsvoll Holmås.
Andre store satsinger i rekordbudsjettet er klima- og skogsatsing, matsikkerhet, helse og utdanning.	Eará stuorra áŋgiruššamat dán olahusbušeahtas leat suorggit nugomat dálkkádat- ja vuovdeáŋgiruššan, biebmosihkarvuohta, dearvvašvuohta ja oahpahus.
- Mer enn noen gang er det nå viktig at rike land tar ansvar for å bekjempe fattigdom og bremse de farlige klimaendringene, sier Holmås.	- Vel deháleappot dál go ovdal ahte rikkis riikkat váldet badjelasáset ovddasvástádusa eastadit geafivuođa ja eastadit dálkkádatrievdademiid, dadjá Holmås.
Mer trøkk på rettferdig fordeling Mange utviklingsland opplever betydelig økonomisk vekst uten tilsvarende reduksjon av antall fattige.	Vel eanet deattuhit vuoiggalaš juogadeami Máŋga ovddidanriikkat vásihit fuomášahtti ekonomalaš ahtanuššama muhto gefiid lohku geahpideapmi gal ii dávis ahtanuššama.
- Økonomisk vekst trengs, men uten rettferdig fordeling av penger og makt klarer man ikke skape en varig utvikling for verdens fattige mennesker.	- Ekonomalaš ahtanuššan gal dárbbašuvvo, muhto jus ruđaid ja fámu ii juogat vuoiggalaččat de eat nagot ásahit bistevaš ovdáneami máilmmi geafes olbmuide.
Dette gjelder både i fattige land og i middels rike land som India og Sør-Afrika der det lever millioner av lutfattige mennesker, sier Holmås.	Dát guoská sihke geafes riikkaide ja gaskageardánis rikkis riikkaide nugomat Indiai ja Lulli-Afrihkkái gos leat miljovnnaid mielde olbmot lea váhtogat, dadjá Holmås.
Viktige satsinger på statsbudsjettet er å støtte land med å utvikle gode skattesystemer, støtte til fagforeninger og kamp mot ulovlig kapitalflyt.	Dehálaš áŋgiruššamat stáhtabušeahtas lea doarjut riikkaid ovdánahttimis buori vearrovuogádagaid, doarjja fágaservviide ja bargu lobihis ruhtajođu vuostá.
Grønn strøm til fattige 1,3 milliarder mennesker i verden lever uten strøm.	Ruoná elrávdnji gefiide 1,3 miljárdda olbmot birra máilmmis ellet elrávnnji haga.
Støtten til fornybar energi øker med om lag 250 millioner til i overkant av 2 milliarder kroner.	Doarjja ođasmuvvi energiijii lassána sullii 250 miljovnna ruvnnos badjelaš 2 miljárdda ruvdnui.
Satsingen på fornybar energi gjøres gjennom Regjeringens energi- og klimainitiativ (Energi +), Ren energi og Statens investeringsfond for næringsutvikling i fattige land (Norfund).	Áŋgiruššanbargu ođasmuvvi energiija ovddas čađahuvvo Ráđđehusa energiija- ja dálkkádatvuolgaga (Energi +), Ráinnas energiija ja Stáhta háhkanfoandda ealáhusovdáneami váste geafes riikkain (Norfund) bakte.
- Energi er nøkkelen til god utvikling.	- Energiija lea čoavdda buori ovdáneapmái.
Det vet vi fra vår egen historie.	Dan mii diehtit iežamet historjjá bakte.
Grønn strøm gir skolebarn leselys, skaper nye arbeidsplasser og sikrer bedre helsetilbud.	Ruoná elrávdnji addá skuvlamánáide čuovgga vai oidnet lohkat, ásaha ođđa bargosajiid ja sihkkarastá buoret dearvvašvuođafálaldagaid.
Dessuten er fornybar energi god klimapolitikk.	Das lassin lea ođasmuvvi energiija buorre dálkkádatpolitihkka.
Det trengs enorme investeringer, og vi vil bruke bistandspengene slik at vi får privat sektor med på laget, sier Holmås.	Lea dárbu stuorit háhkamiidda, ja mii áigut adnit ovddidanruđaid nu ahte mii geasuhat priváhta suorggi maid mielde bargui, lohka Holmås.
Jenter får prevensjon - Jenter og kvinner skal selv få bestemme når de vil ha barn og hvor mange de vil ha.	Nieiddat ožžot prevenšuvnna - Nieiddat ja nissonat galget ieža beassat mearridit goas sii háliidit mánáid ja galle sii háliidit.
Da er prevensjon viktig, sier Holmås.	Dalle lea prevenšuvdna dehálaš, dadjá Holmås.
I statsbudsjettet bevilges inntil 150 millioner nye kroner til prevensjon.	Stáhtabušeahta bakte juolluduvvo dál vuosttaš geardde gitta 150 miljovnna ruvnno prevenšuvnnaide.
Norge øker dessuten støtten til FNs befolkningsfond (UNFPA) med 30 millioner, til over 400 millioner kroner.	Norga maiddái lasiha doarjaga ON veagadatfondii (UNFPA) 30 miljovnna ruvnnuid, badjelaš 400 miljovnna ruvdnui.
Skole også i krig og konflikt Verden er på god vei mot målet om at alle barn skal ha skoletilgang innen 2015, og Norge var i fjor verdens sjette største giver til grunnutdanning.	Skuvla maiddái go lea soahti ja soabatmeahttunvuohta Máilbmi lea buori muddui olaheames áigumuša ahte buot mánáide galget gávdnot skuvllat jagi 2015 rádjai, ja diibmá lei Norga máilmmi guđat stuorimus riikka mii juolludii doarjaga vuođđooahpahussii.
Regjeringen vil styrke satsingen på utdanning i konflikt- og katastrofeområder og ta en lederrolle på dette internasjonalt.	Ráđđehus áigu nannet oahpposuorggi áŋgiruššama riido- ja katastrofaguovlluin ja dan barggus ja riikkaidgaskasaččat badjelasás váldit jođihansajádaga.
Derfor bevilges 75 millioner nye kroner til frivillige organisasjoner som fungerer når myndigheter svikter.	Danin dál vuosttaš geardde juolludit 75 miljovnna ruvnno eaktodáhtolaš organisašuvnnaide mat doibmet go eiseválddit eai sealgga dan dahkat.
– Vi må unngå at vi får tapte generasjoner i land som kommer ut av krig eller andre katastrofer, slik vi ser i Somalia og en rekke andre land, sier Holmås.	– Mii fertet eastadit ahte soahte- dahje eará katastrofariikkaid álbmot báhcá vajálduvvon buolvan, nu movt dál oaidnit Somalias ja ollu eará riikkain, lohká Holmås.
3 milliarder til klima og skogsatsingen Innsatsen mot avskoging planlegges trappet opp med om lag 400 millioner til 3 milliarder kroner i 2013 i tråd med klimaforliket.	3 miljárda ruvdno dálkkádat ja vuovdeáŋgiruššamii Áŋgiruššan vuovddehuhttima vuostá plánejuvvo viiddiduvvot sullii 400 miljovnna ruvnnuin 3 miljárdda ruvdnui jagi 2013:s dálkkádatsoahpamuša mielde.
Mer enn 1,4 milliarder mennesker i verden er avhengige av skogen.	Eanet go 1,4 miljárdda olbmot miehta máilmmi dárbbašit vuvddiid.
Norge har bidratt til betydelige utslippsreduksjoner i Brasil og til lovende tiltak for bedre skogforvaltning i land som Indonesia, Guyana og Tanzania.	Norga lea váikkuhan dasa ahte leat olahan nuoskkidangeahpidemiid Brasilas ja ávkkálaš doaibmabijuid mii galgá buoridit vuovdehálddašeami riikkain nugomat Indonesias, Guyanas ja Tanzanias.
Nøkkeltall i bistandsbudsjettet:	Mearkalogut ovddidanbušeahtas:
Klima- og skogsatsingen øker med om lag 400 millioner kroner	Dálkkádat- ja vuovdeáŋgiruššan lassána sullii 400 miljovnna ruvnnuin
Fornybar energi øker med om lag 250 millioner kroner	Ođasmuvvi energiija lassána sullii 250 miljovnna ruvnnuin
Prevensjon får inntil 150 millioner i økning.	Prevenšuvdnii lea gitta 150 miljovnna ruvnno lassáneami.
I tillegg øker støtten til FNs befolkningsfond	Dása lassin lassána doarjja ON veagadatfondii
Utdanning får om lag 1,6 milliarder kroner.	Oahpahus oažžu sullii 1,6 miljárdda ruvnno.
75 millioner nye kroner går til sivilt samfunns innsats for utdanning i konflikt og katastrofeområder.	75 miljovnna juolluduvvo siviila servodahkii áŋgiruššamis oahpahusa ovddas riido ja katastrofaguovlluin.
Det samlede bistandsbudsjettet blir på 30,2 milliarder kroner i 2013.	Oppalaš ovddidanbušeahtta sturrodat lea jagi 2013 várás 30,2 miljárdda ruvnno.
Bransjeråd for kulturnæringene - regjeringen.no	Kulturealáhusaide suorgeráđđi
Bransjeråd for kulturnæringene	Almmustahtti: Kulturdepartemeanta
Regjeringen vil etablere et bransjeråd for kulturnæringene for å drøfte felles problemstillinger og politikkutforming på området.	Ráđđehus áigu ásahit kulturealáhusaide suorgeráđi vai beassá divaštallat oktasaš áššečuolmmaid ja politihkkahábmema suorggis.
Bransjerådet skal være et årlig treffpunkt der representanter for kulturnæringene vil møte politisk ledelse i Kulturdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet.	Suorgeráđđi galgá leat jahkásaš deaivvadanbáiki gos kulturealáhusovddasteaddjit besset čoahkkinastit Kulturdepartemeantta, Ealáhus- ja gávpedepartemeantta ja Gielda- ja guovlodepartemeantta politihkalaš jođihangotti.
- Kulturnæringene er mangfoldige og det er store forskjeller mellom næringene med hensyn til hva de produserer, markedsorientering og bruk av ny teknologi. Det er også store regionale forskjeller.	- Kulturealáhusat leat máŋggaláganat ja leat stuora erohusat ealáhusaid gaskkas dan dáfus maid sii buvttadit, makkár márkaniid guvlui sii barget ja ođđa teknologiija geavaheami dáfus.
Samtidig ser vi at aktørene innenfor kulturnæringene møter mange av de samme utfordringene når de skal gå fra å være gründer til å bli kulturbedrift.	Seammás oaidnit mii ahte kulturealáhusosolaččat vásihit ollu dain seamma hástalusain go galget fitnodatálggaheaddjis šaddat kulturfitnodahkan.
Dette handler blant annet om behov for forretningskompetanse, behov for nettverk og samarbeid, utfordringer med å skaffe privat kapital og eksportutfordringer, sier kulturminister Hadia Tajik.	Das lea sáhka earret eará das ahte lea dárbu gávpegelbbolašvuhtii, dárbu fierpmádagaide ja ovttasbargui, hástalusat háhkat priváhta kapitála ja hástalusat olgoriikii vuovdima dáfus, dadjá kulturministtar Hadia Tajik.
Regjeringen ønsker å møte kulturnæringene for å kunne få bedre innsikt i kulturnæringenes felles utviklingsmuligheter og utfordringer.	Ráđđehus háliida deaivvadit kulturealáhusaiguin vai oažžu buorebut áddejumi kulturealáhusaid oktasaš ovddidanvejolašvuođaid ja hástalusaid birra.
Ved å møte næringene samlet vil regjeringen bedre kunne fange opp næringenes synspunkter, behov og ønsker for utvikling av felles politikk for kulturnæringene.	Go ráđđehus deaivvada ealáhusaiguin, de sii buorebut nagodit fuobmát ealáhusaid oainnuid, dárbbuid ja sávaldagaid mat sis leat kulturealáhusaid oktasaš politihka ovddideapmái.
Det legges opp til ett møte i året.	Áigumuš lea ahte galgá leat okta čoahkkin jagis.
Leder: Kirsti Hjemdahl, Kristiansand, seniorforsker, forretningsutvikler, Agderforskning.	Jođiheaddji: Kirsti Hjemdahl, Kristiansand, seniordutki, gávpeovddideaddji, Agderforskning.
Har fulgt kulturnæringsfeltet lenge.	Lea guhká čuvvon kulturealáhussuorggi.
Ragnhild Dalheim Eriksen, Tromsø, tidligere leder for Riddu Riððu festivalen, engasjert av Sametinget for å arbeide med kultur og næring.	Ragnhild Dalheim Eriksen, Romsa, Riddu Riððu festivála ovddeš jođiheaddji, Sámedikkis bargá kultuvrrain ja ealáhusaiguin.
Medlem i regjeringens nordområdeutvalg.	Miellahttu ráđđehusa davviguovlolávdegottis.
Bård Flikke, Trondheim, partner og prosjektleder i Trondheim Kultur & Næring (T-KN).	Bård Flikke, Troandin, Trondheim Kultur & Næring mieleaiggát ja prošeaktajođiheaddji (T-KN).
Gro Caroline Flølo, Stryn, kreativ leder, Designhuset Farmhouse.	Gro Caroline Flølo, Stryn, kreatiiva jođiheaddji, Designhuset Farmhouse.
Arbeider tverrfaglig med designkompetanse i samarbeid med kompetansemiljøer.	Bargá fágaidgaskasaččat hábmengelbbolašvuođain ovttas gealbobirrasiiguin.
Ante Giskeødegaard, Ålesund, daglig leder Momentium, festivalarrangør (sammen med Lars B. Giskeødegaard).	Ante Giskeødegaard, Ålesund, Momentium beaivválaš jođiheaddji, festiválalágideaddji (ovttas Lars B. Giskeødegaardain).
Gry Isabell Sannes Knutsen, Stavanger, Ipark arbeider bredt og tungt med kulturnæring, bl.a. gjennom en kulturinkubator.	Gry Isabell Sannes Knutsen, Stavanger, Ipark bargá viidát ja ollu kulturealáhusaiguin, ea.ea. ásahusa bokte mii ovddida fitnodatálginideaid / fitnodatálggahemiid kultuvra várás.
Lars Leegaard Marøy, Bergen, daglig leder, filmfondet FUZZ.	Lars Leegaard Marøy, Bergen, beaivválaš jođiheaddji, filbmafoanda FUZZ.
Bjørn Nørstegård, Lillehammer, Lillehammer kunnskapspark.	Bjørn Nørstegård, Lillehammer, Lillehammer máhttopárka.
Har i mange år arbeidet med kulturnæringene, særlig rettet mot opplevelser og reiseliv.	Lea ollu jagiid bargan kulturealáhusaiguin, earret eará vásáhusaiguin ja mátkeealáhusaiguin.
Hilde Charlotte Solheim, Oslo, reiselivsdirektør Virke.	Hilde Charlotte Solheim, Oslo, mátkeealáhusdirektevra Virke.
Kunnskaper om kultur og kulturnæringenes bidrag inn i annen næring.	Máhttu kultuvrra birra ja dan birra makkár váikkuhusaid kulturealáhusat buktet eará ealáhusaide.
Arne-Wilhelm Theodorsen, Tromsø, representant for Introfondet, regionalt fond for utvikling av kulturnæringer i Tromsøregionen.	Arne-Wilhelm Theodorsen, Tromsø, Introfondet áirras, guovlulaš foanda kulturealáhusaid ovddideapmái Romssa guovllus.
Maria Utsi, Vadsø, Varangerfestivalen.	Maria Utsi, Čáhcesuolu, Várjjat-festivála.
Leder av Varangerfestivalen, Vadsø, tidligere leder av Hermetikken kulturnæringshage.	Várjjat-festivála jođiheaddji, Čáhcesuolu, Hermetikken kulturealáhusgárddi ovddeš jođiheaddji.
Brudd i reindriftsforhandlingene - regjeringen.no	Boazodoallošiehtadallamat boatkanan
Brudd i reindriftsforhandlingene	Almmustahtti: Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta
Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) valgte torsdag 17. februar å bryte forhandlingene med Staten om Reindriftsavtalen 2011/2012.	Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvi (NBR) válljii duorastaga guovvamánu 17. beaivvi botket 2011/2012 boazodoallošiehtadallamiid Stáhtain.
Dette er første gang i reindriftsavtalens historie.	Lea vuošttaš geardde šiehtusa áigodagas ahte boazodoallošiehtadallamat boatkanit.
Bakgrunnen for uenigheten er knyttet til markedsregulerende tiltak, herunder oppfølging og avvikling av det reguleringslageret som ble etablert i slaktesesongen 2010/2011.	Duogážin lea soabetmeahttunvuohta márkanmuddejeaddji doaibmabijuid oktavuođas, dás čuovvoleames ja heaittiheames muddenrádjosa mii ásahuvvui 2010/2011 áigodagas.
Se hele Sluttprotokoll fra reindriftsavtaleforhandlingene 2011 (pdf, 386 Kb)	Geahča 2011 boazodoallošiehtadallamiid loahppaprotokolla (pdf, 386 Kb)
Revidert tilbud fra Staten pr 17.02.2011 (pdf, 8 Mb)	Stáhta dárkkistuvvon fálaldaga 17.02.2011 rájes (pdf, 8 Mb.)
Overrasket - Forhandlingene i år har vært krevende.	Hirpmahuvvan - Dán jagáš šiehtadallamat leat leamašan váddásat ja gáibideaddjin.
Jeg er både overrasket og skuffet over at NRL har valgt å bryte forhandlingene.	Mun lean sihke hirpmahuvvan ja behtohallan go NBR válljii boktet šiehtadallamiid.
I den vanskelige markedssituasjon man nå har, hadde jeg forventet at NRL hadde tatt ansvar og vært en aktiv medspiller for å finne løsninger på de utfordringer næringen nå står overfor, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.	Dálá váttis márkandilis, de livččen vuordán ahte NBR livččii váldán ovddasvástádusa ja aktiivvalaččat searvan gávdnamis čovdosiid ealáhusa dálá hástalusaide, dadjá eanandoallo- ja biebmoministtar Lars Peder Brekk.
Statens endelige tilbud på 102,0 millioner kroner vil nå bli fremlagt for Stortinget til endelig beslutning.	Stáhta loahpalaš fálaldat dagahii oktiibuot 102,0 miljovnna ruvnno ja ovddiduvvo dál Stuorradiggái loahpalaš mearrideapmái.
Forsidefoto: Beitende reinsdyr.	Ovdasiidogovvá: Bohccot guohtumin.
Foto.	Govvideaddji.
Asgeir Hegestad, Samfoto.	Asgeir Hegestad, Samfoto.
Byggetillatelse for sperregjerde i Tana - regjeringen.no	Lohpi hukset áiddi Deanus
Byggetillatelse for sperregjerde i Tana	Almmustahtti: Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta
Landbruks- og matdepartementet har gitt byggetillatelse til et 90 km langt reinsperregjerde mellom reinbeitedistriktene 9 og 13 - fra Rv 98 Ifjord til Darjohka.	Eanadoallo- ja biebmodepartemeanta lea addán lobi hukset 90 km guhkkosaš boazoáiddi orohagaid 9 ja 13 gaskii - riikageainnus 98 Idjavuonas Darjohkii.
Landbruks- og matdepartementet har på nærmere angitte vilkår gitt byggetillatelse til et 90 km langt reinsperregjerde mellom reinbeitedistriktene 9 og 13 - fra Rv 98 Ifjord til Darjohka.	Eanadoallo- ja biebmodepartemeanta lea addán lobi hukset 90 km guhkkosaš boazoáiddi orohagaid 9 ja 13 gaskii - riikageainnus 98 Idjavuonas Darjohkii.
- Et slikt gjerde vil gi en bedre forutsigbarhet på beitebruken og hindre sammenblanding av reinflokkene.	- Dakkár áidi addá ovddalgihtii vuorddehahttivuođa guohtumiid geavaheami hárrái ja dat hehtte ealuid mastadeami.
Det vil også hindre reinbeiting dyrka mark, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.	Dat maid caggá bohccuid guohtumis gittiid, dadjá eanadoallo- ja biebmoministtar Lars Peder Brekk.
Bakgrunnen for distriktenes ønske om å få sette opp gjerdet er problemene med å overholde distriktsgrensen.	Orohagat háliidit hukset áiddi dannego leat váttisvuođat doalahit orohagaid gaskasaš rájá.
Det er reinbeitedistriktene 9 - Corgasnjarga og 13 - Lagesduottar som skal bygge og vedlikeholde gjerdet.	Leat orohat 9 - Čoragašnjárga ja orohat 13 - Lágesduottar mat galget áiddi hukset ja ortnegis doallat.
Gjerdestrekningen er i det vesentligste i Tana kommune.	Áidegaska gártá eanaš Deanu gilddda rájá siskkobeallai.
Kortere strekninger ligger i Gamvik og Lebesby kommuner.	Oanehat gaskkat šaddet Gáŋgaviikka ja Davvisiidda gielddaid rájáid siskkobeallai.
Kommunestyret i Tana har tilrådd sperregjerdet bygget.	Deanu gielda lea dorjon áiddi huksema.
Landbruks- og matdepartementet har gitt byggetillatelse til et 90 km langt reinsperregjerde mellom reinbeitedistriktene 9 og 13 - fra Rv 98 Ifjord til Darjohka.	Eanadoallo- ja biebmodepartemeanta lea addán lobi hukset 90 km guhkkosaš boazoáiddi orohagaid 9 ja 13 gaskii - riikageainnus 98 Idjavuonas Darjohkii.
Foto: Pål Hermansen, Samfoto	Foto: Pål Hermansen, Samfoto
CO2-kompensasjonsordning for industrien - regjeringen.no	Dan láhkai áigot hehttet dan, ahte norgga industriija sirdá doaimmaidis riikkaide, main ii leat nu aktiiva dálkkádatpolitihkka.
Regjeringen vil etablere en CO2 kompensasjonsordning for industrien.	Ráđđehus áigu ásahit industriija CO2-buhtadusortnega.
Formålet er å hindre at norsk industri flytter sin virksomhet til land med en mindre aktiv klimapolitikk.	Dan láhkai áigot hehttet dan, ahte norgga industriija sirdá doaimmaidis riikkaide, main ii leat nu aktiiva dálkkádatpolitihkka.
– Vi vil legge til rette for en god utvikling for norsk industri.	Mii háliidit láhčit dilálašvuođaid dasa, ahte norgga industriija ovdána bures.
Derfor vil vi benytte handlingsrommet for slike ordninger, sier statsminister Jens Stoltenberg.	Danin mii geavahit dákkár ortnegiid doaibmamuni, stáhtaministtar Jens Stoltenberg dadjala.
Karbonlekkasje betyr at utslipp av klimagasser flyttes til andre land i stedet for å kuttes.	Karbonasuođđamiin oaivvilduvvo ahte dálkkádatgássanuoskkideami sirdet eará riikkaide dan sadjái ahte daid geahpidivčče.
Det er både dårlig klimapolitikk og dårlig næringspolitikk.	Dat lea sihke heajos dálkkádatpolitihkka ja heajos ealáhuspolitihkka.
CO2-kompensasjonsordningen skal motvirke en slik utvikling.	CO2-buhtadusortnegiin áigot hehttet dakkár rievdadusaid.
Den nye ordningen skal forvaltes av Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif).	Dálkkádat ja nuoskkidandirektoráhtta (Dáln) hálddašišgoahtá ođđa ortnega.
– Norsk industri ligger langt fremme på lave utslipp og energieffektivitet.	– Norgga industriija lea ovddimuččaid searvvis dan dáfus ahte dat ii nuoskkit nu sakka ja dat lea energiija geavaheami dáfus beaktil.
Vi må sikre at industrien kan utvikle seg i en miljøvennlig retning uten at strenge miljøkrav medfører flytting av utslipp og karbonlekkasje.	Mii fertet sihkkarastit, ahte industriija sáhttá ain ovdánit birasustitlabbon, nu ahte garra birasgáibádusat eai stivre industriija sirdit nuoskkideami eará guvlui nu gohčoduvvon karbonasuođđamiin.
En god CO2-kompensasjonordning i en overgangsfase vil bidra til dette, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.	Dan mii sáhttit dahkat buriin CO2-buhtadanortnegiin, mii lea fámus dihto áigge, birasgáhttenministtar Bård Vegar Solhjell dadjala.
Etableringen av kvotesystemet i EU i 2005 har gitt økte kraftpriser i Norge.	EO earrevuogádaga ásaheapmi 2005 lea lasihan Norgga fápmohattiid.
Det har skjedd som følge av at kraftprodusentene velter deler av sine kvotekostnader over i kraftprisen.	Nu lea geavvan danin go fápmobuvttadeaddjit sirdet oasi earrevuogádaga goluin njuolga fápmohaddái.
Dermed har også norsk vannkraft et CO2-påslag til tross for at kraften er utslippsfri.	Nuba leage norgga čáhcefápmu maid ožžon CO2-lasáhusa, vaikko čáhcefápmu ii nuoskkit.
Dette har bidratt til å svekke industriens konkurranseevne sammenlignet med virksomheter i land uten slik klimaregulering.	Dat fas lea hejodan industriija gilvalannávccaid, jos buohtastahttá riikkaiguin, main ii leat sullasaš dálkkádatmudden.
– Ordningen vil lette byrdene for den kraftintensive industrien og sørge for at god klimapolitikk kombineres med god industripolitikk.	– Ortnet buorida dakkár industriija dili, mii geavaha ollu rávnnji, ja dan láhkai mii ovttastahttitge buori dálkkádatpolitihka buriin industriijapolitihkain.
Den vil også bidra til å styrke bredden i industrien, sier nærings- og handelsminister Trond Giske.	Dat maid nanosmahttá industriija ovdánit máŋggabealagin, ealáhus- ja gávpeministtar Trond Giske cealká.
EU har vedtatt retningslinjer for statsstøtte som åpner for CO2-kompensasjon.	EO lea mearridan stáhtadoarjjanjuolggadusaid, mat dahket CO2-buhtadeami vejolažžan.
Formålet er å oppnå større globale utslippsreduksjoner ved å hindre karbonlekkasje fra industrien i Europa til land med mindre stram klimapolitikk.	Ulbmil lea geahpedit nuoskkideami máilmmiviidosaččat dan láhkai, ahte hehttejit karbonasuođđama Eurohpá industriijas riikkaide, main ii leat nu garra dálkkádatpolitihkka.
Norge er tidlig ute når det gjelder å utforme en nasjonal CO2-kompensasjonsordning.	Norga lea árrat jođus hábmemin nationála CO2-buhtadusortnega.
Fakta om ordningen	Dieđut ortnega birra
Den norske CO2-kompensasjonsordningen vil knyttes tett opp mot metoden for beregning av støtte som angis i EUs retningslinjer.	Norgga CO2-buhtadusortnegis doarjagiid áigot meroštallat buori muddui dainna vugiin, mii EO njuolggadusain boahtá ovdan.
Omfanget av ordningen vil kunne variere fra år til år avhengig av utviklingen i kvoteprisen.	Ortnega viidodat sáhttá rievdat jagis nubbái dan mielde go eriid haddi molsašuddá.
Ordningen skal gjelde for perioden 1.7.2013-31.12.2020.	Ortnet gusto áigodagas 1.7.2013-31.12.2020.
Den omfatter alle 15 sektorene som i henhold til EUs retningslinjer er støtteberettigede.	Dat fátmmasta buot 15 suorggi, main EO njuolggadusaid vuođul lea vuoigatvuohta oažžut doarjaga.
Dette inkluderer blant annet produsenter av aluminium, ferrolegeringer, kjemiske produkter og treforedling.	Ortnet guoskáge earret eará alumiinna, ruovdeseaguhusaid ja kemihkalaš buktagiid buvttadeddjiid ja muorranáláštuhttiid.
Det kan ifølge retningslinjene bare gis kompensasjon til langsiktige kraftavtaler som har CO2-kostnader.	Njuolggadusaid mielde buhtadusa sáhttá addit dušše guhkes áigge fápmosoahpamušaid vuođul, mat gusket CO2-goluide.
Ordningen er derfor avgrenset til å gjelde kraftavtaler inngått fra og med 2005, året da kvotesystemet ble etablert.	Ortnet lea danin ráddjejuvvon nu, ahte dat fátmmasta dušše 2005 rájes dahkkojuvvon fápmosoahpamušaid, go dan jagi ásahuvvui earrevuogádat.
Dette inkluderer kraftavtaler som er inngått før 2005, men som er videresolgt på markedsvilkår f.o.m. 2005.	Ortnegii gullet maid fápmosoahpamušat, mat leat dahkkojuvvon ovdal 2005, muhto mat leat vuvdojuvvon ovddos guvlui márkaneavttuiguin 2005 maŋŋá.
I tillegg omfattes øvrig handel i spotmarkedet.	Dasa lassin ortnegii gullá eará gávppašeapmi spot-márkanis.
Industriens egen kraftproduksjon skal komme til fratrekk i utbetalingen av støtte.	Industriija iežas fápmobuvttadeapmi geahpeduvvo doarjaga máksima oktavuođas.
For disse virksomhetene utgjør egenkraften en langsiktig sikring mot CO2-påslaget i kraftprisen.	Dat ahte industriija ieš buvttada fámu suddje guhkes áigodagas dan vuostá, ahte fápmohaddái boahtá CO2-lasáhus.
I beregningen av støtte skal året i referanseperioden med lavest aktivitetsnivå kunne tas ut.	Doarjaga meroštaladettiin galget sáhttit leat geahčakeahttá dan jahkái referánsaáigodagas, goas lea leamaš vuolimus aktivitehtadássi.
Ordningen skal notifiseres til EFTAs overvåkningsorgan ESA før den gjøres operativ.	Ortnega birra galgá notifiseret EFTA geahččoorgánii ESA:i ovdalgo dat biddjojuvvo johtui.
Ikke alle elementene i retningslinjene er på plass ennå.	Njuolggadusaid buot oasit eai leat vel mearriduvvon.
Europakommisjonen har varslet at den i løpet av høsten 2012 vil legge frem energieffektivitetsstandarder som skal anvendes i støtteberegningen for de ulike sektorene.	Eurohpákommišuvdna lea almmuhan, ahte dat čakčat 2012 ovddida energiijabeaktilvuođa standárddaid, maid galgá geavahit sierra surggiid doarjagiid meroštallamis.
Om departementet - regjeringen.no	Departemeanta birra - regjeringen.no
Fiskeri- og kystdepartementet har ansvaret for	Guolástus- ja riddodepartemeantta ovddasvástádus lea
Fiskerinæringen	Guolástusealáhus
Havbruksnæringen	Áhpegeavahanealáhus
Sjømattrygghet, fiskehelse og - velferd	Mearrabiebmooadjebasvuohta, guolledearvvašvuohta ja - čálgu
Havner, infrastruktur for sjøtransport og beredskap mot akutt forurensing	Hápmanat, mearrajohtolaga infrastruktuvra ja fáhkka nuoskkideami gearggusvuohta
Noen viktige områder for Fiskeri- og kystdepartementets virksomhet	Muhtun deaŧlaš suorggit Guolástus- ja riddodepartemeantta doaimmas
Langsiktig optimal utnyttelse av levende marine ressurser	Ealli mearrariggodagaid guhkes áiggi ávkkastallan buoremus láhkái
Forsvarlig forvaltning av det marine miljøet	Hálddašit mearra birrasa doahttalahtti láhkái
Bidra til en lønnsom og selvbærende fiskerinæring	Leat veahkkin oaččuhit gánnáhahtti ja iešbirgejeaddji guolástusealáhusa
Bidra til å sikre utviklingsmuligheter for havbruksnæringen	Leat veahkkin sihkkarastime áhpegeavahanealáhusa ovdánanvejolašvuođaid
Fremme marin næringsutvikling	Ovddidit mearra ealáhusaid ovdáneami
Bedre markedsadgangen for norsk fisk	Buoridit norgga guoli beassama márkanii
Sikre at norsk sjømat er trygg	Sihkkarastit ahte norgga mearrabiebmu lea oadjebas
Arbeide for gode og trygge arbeidsplasser	Bargat oažžut buriid ja oadjebas bargosajiid
Bedre fremkommeligheten på sjøen og fremme sjøsikkerheten	Buoridit mearra manahahttivuođa ja ovdánahttit mearrasihkkarvuođa
Fremme en økonomisk konkurransedyktig sjøtransport	Ovddidit ekonomalaččat gilvoceavzilis mearrafievrredeami
Sikre en god beredskap mot akutt forurensing	Sihkkarastit buori gearggusvuođa fáhkka nuoskkideami vuostá
Om departementet - regjeringen.no	Departemeantta birra - regjeringen.no
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) er koordinerende departement i Regjeringens fornyelsesarbeid.	Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta (FAD) lea oktiiheivehalli departemeanta Ráđđehusa ođasmahttinbarggus.
Departementet har også ansvaret for:	Departemeantta ovddasvástádussii gullet maiddái:
Den nasjonale IKT-politikken FAD skal bidra til at det offentlige utvikler IKT-løsninger som er effektive, sikre og brukervennlige.	Nationála IKT-politihkka FAD galgá váikkuhit dasa ahte almmolaš eiseválddit ráhkadit dakkár IKT-čovdosiid mat leat bevttolaččat, mat oskkáldasat doibmet ja mat leat olbmuide álkit geavahit.
Departementet skal utrede og følge opp hvordan ny teknologi og økt bruk av IKT påvirker samfunnet og skaper nye muligheter og behov for endringer.	Departemeanta galgá čielggadit ja čuovvolit mo ođđa teknologiija ja lassáneaddji IKT-geavaheapmi váikkuhit servodahkii ja mo dat bohciidahttet ođđa vejolašvuođaid ja dárbbuid nuppastahttimiidda.
Konkurransepolitikken Gjennom konkurransepolitikken skal FAD bidra til økt verdiskaping til beste for forbrukere og næringsliv, og at konkurransehensyn blir tilstrekkelig ivaretatt på alle politikkområder.	Gilvopolitihkka Gilvopolitihkain galgá FAD váikkuhit eanet árvoháhkamii geavaheaddjiide ja ealáhusaide buorrin, ja dasa ahte gilvodeasttat doarvái fuolahuvvojit buot politihkkasurggiin.
Konkurranseloven, lov om offentlige anskaffelser og lov om offentlige støtte er sentrale redskaper i konkurransepolitikken.	Gilvoláhka, láhka almmolaš háhkamiid birra ja láhka almmolaš doarjaga birra leat guovdilis bargoneavvut gilvopolitihkas.
Statlig arbeidsgiverpolitikk Med ansvar for lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte i staten skal FAD sikre en inkluderende og stimulerende personalpolitikk.	Stáhta bargoaddipolitihkka Dainnago FADas lea ovddasvástádus stáhtabargiid bálká- ja bargoeavttuin, de galgá FAD sihkkarastit searvadeaddji ja movttiidahtti bargiidpolitihkka.
FAD forvalter og utvikler lover, inngår landsdekkende og overordnede tariffavtaler og bestemmelser samt rammevilkår for statens personal- og arbeidsgiverpolitikk.	FAD hálddaša ja ovddida lágaid, dahká riikkaviidosaš ja bajimus tariffašiehtadusaid ja dahká njuolggadusaid ja vel rápmaeavttuid stáhta bargiid- ja bargoaddipolitihka várás.
FAD skal være pådriver, rådgiver og støttespiller i omstilling og organisasjonsutvikling i forvaltningen, personalspørsmål og lederutvikling i staten.	FAD galgá leat hoahpuheaddji, rávvejeaddji ja veahkeheaddji go lea sáhka rievdadeamis ja organisašuvdnaovddideamis hálddahusas, bargiidáššiin ja jođiheaddjiovddideamis stáhtas.
Bygg- og eiendomspolitikk FAD har overordnet ansvar for bygge- og eiendomspolitikken i statlig sivil sektor.	Huksen- ja opmodatpolitihkka FADas lea bajimus ovddasvástádus dan huksen- ja opmodatpolitihkas mii gullá stáhta siviila suorgái.
Statsbygg ivaretar byggherrefunksjonen og forvalter en stor del av den statlige eiendomsmassen.	Stáhta huksenlágádus (Statsbygg) doaibmá stáhta hukseheaddjin ja dat hálddaša stuorra oasi buot stáhta opmodagain.
FAD skal gjennom Statsbygg sørge for funksjonelle lokaler til statens ulike virksomheter.	FAD galgá Stáhta huksenlágádusa bokte fuolahit heivvolaš visttiid stáhta sierranas doaimmahusaide.
Hensynet til tilgjengelighet, miljø, arkitektonisk kvalitet og kulturhistorieske verdier står sentralt.	Olámudduvuohta, biras, arkitektonalaš kvalitehta ja kulturhistorjjálaš árvvut leat dehálaš iešvuođat maidda biddjojuvvo deaddu.
Samer og nasjonale minoriteter FAD har gjennom samepolitikken ansvaret for at hensynet til samiske interesser blir inkludert i utformingen av politikken på alle aktuelle områder.	Sámit ja nationála unnitlogut FADas lea sámepolitihka olis ovddasvástádus das ahte sámi beroštumiid vuhtiiváldin lea mielde politihka hábmemis buot áššáigullevaš surggiin.
FAD koordinerer og samordner kontakten med Sametinget.	FAD oktiiordne ja oktiiheivehallá oktavuođa Sámedikkiin.
Nasjonale minoriteter, kvener, jøder, skogfinner, rom / sigøynere og romanifolk / tatere skal hensyntas i tråd med målsettingene som er nedfelte i Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter og Minoritetsspråkpakten.	Nationála unnitlogut, kvenat, juvddálaččat, vuovdesuopmilaččat, rom-álbmot / sigøynárat ja románi-álbmot / táhterat galget vuhtiiváldojuvvot daid ulbmiliid mielde mat leat Eurohparáđi rápmakonvenšuvnnas nationála unnitloguid suodjaleami birra ja Unnitlohkogielaid lihtus.
Kirkepolitikken Kirkepolitikken skal bidra til å legge til rette organisatoriske og økonomiske rammevilkår for Den norske kirke slik at denne kan leve og virke som en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke.	Girkopolitihkka Girkopolitihkka galgá fuolahit organisatoralaš ja ekonomalaš rápmaeavttuid Norgga Girkui nu ahte dat sáhttá leat ja doaibmat dovddasteaddji, vuolggaheaddji, bálvaleaddji ja rabas álbmotgirkun.
Forvaltningspolitikken FAD har ansvar for forvaltningspolitikken, som danner grunnlag for statens valg av organisasjonsformer og utredningsprosedyrer.	Hálddašanpolitihkka FADas lea ovddasvástádus hálddašanpolitihkas, mii lea stáhtii vuođđu go dat vállje organisašuvdnahámiid ja čielggadanbargovugiid.
Disse skal sikre demokratisk styring og god saksbehandling.	Dát galget sihkkarastit demokráhtalaš stivrejumi ja buori áššemeannudeami.
Gjennom den statlige kommunikasjonspolitikken skal FAD bidra til at staten kommuniserer godt med innbyggere, næringsliv og presse.	Stáhta gulahallanpolitihkain galgá FAD váikkuhit dasa ahte stáhta bures gulahallá ássiiguin, ealáhusaiguin ja preassain.
Personvern Som ansvarlig for deler av personvernpolitikken skal FAD legge til rette for et samfunn hvor innbyggerne kan føle seg trygge på at sensitiv informasjon ikke kommer på avveie.	Personsuodjalus Dannego FADas lea ovddasvástádus peršonsuodjaluspolitihka osiin, de galgá FAD lágidit dakkár servodaga mas ássit sáhttet luohttit dasa ahte čiegos dieđut eai almmuhuvvo daidda geaidda dat eai galgga.
Fylkesmennene Fylkesmannen er statens fremste representant i fylket og administrativt underlagt FAD.	Fylkkamánnet Fylkkamánne lea stáhta bajimus ovddasteaddji fylkkas ja lea hálddahuslaččat FADa vuollásaš.
Departementet har et hovedansvar for tilrettelegging, sikring og kontroll av kvalitet i styringssystem, organisasjonsutvikling og for rammebetingelsene i embetene.	Departemeanttas lea váldoovddasvástádus lágidit, sihkkarastit ja dárkkistit stivrenvuogádagaid kvalitehta, das lea váldoovddasvástádus organisašuvdnaovddideamis ja váldoovddasvástádus ámmáhiid rápmaeavttuin.
Fylkesmannen utfører oppgaver for 12 departement og hvert departement er faglig overordnet embetene på de aktuelle fagområdene.	Fylkkamánne čađaha bargamušaid 12 departemeantta ovddas ja juohke departemeanttas lea fágalaččat eanet váldi go ámmáhiin áigeguovdilis fágasurggiin.
FAD har et overordnet ansvar for organisering og inndeling av regional statsforvaltning.	FADas lea bajimus ovddasvástádus regionála stáhtahálddašeami organiseremis ja juohkimis.
Politiske partier FAD har ansvar for tilskudd til de politiske partiene og loven som omfatter disse.	Politihkalaš bellodagat FADas lea ovddasvástádus doarjagiin politihkalaš bellodagaide ja daidda gulli lágas.
Loven inneholder bl.a. vilkår for registrering av et politisk parti og hvilke krav om innsyn som gjelder for partienes regnskaper.	Láhka sisttisdoallá earret eará politihkalaš bellodaga registarastima eavttuid ja daid álmmolašvuođagáibádusaid mat gullet bellodagaid rehketdoaluide.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementetble opprettet 1. januar 2010.	Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta ásahuvvui ođđajagimánu 1. beaivvi 2010.
FAD er kontaktdepartement for Det konglige Hoff.	FAD lea Gonagaslaš Hoava oktavuođadepartemeanta.
Departementet har ansvaret for en rekke statlige fellestjenester med grunnlag i de nevnte politikkområdene.	Departemeanttas lea ovddasvástádus arvat stáhtalaš oktasašbálvalusain mat gullet namuhuvvon politihkkasurggiide.
FAD har ansvar for styringen av følgende underliggende etater:	FADas lea ovddasvástádus čuovvovaš vuolleetáhtaid stivremis:
Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)	Stáhta huksenlágádus (Statsbygg)
Departementenes servicesenter	Departemeanttaid bálvalusguovddáš
Datatilsynet	Dáhtabearráigeahčču
Konkurransetilsynet	Gilvobearráigeahčču
Bispedømmerådene	Bismagodderáđit
Det praktisk-teologiske seminar	Praktihkalaš-teologalaš seminára
Kirkerådet	Girkoráđđi
Gáldu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheter	Gáldu – Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš
Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift	Boazodoalu riikkaidgaskasaš fága- ja gaskkustanguovddáš
Om departementet - regjeringen.no	Departemeantta birra - regjeringen.no
Justis- og beredskapsdepartementet ble opprettet i 1818.	Justisdepartementa ásahuvvui 1818:s.
Departementet har omtrent 400 ansatte fordelt på ni avdelinger, statsrådsseksjonen, internasjonalt sekretariat og kommunikasjonsenheten.	Departementtas leat sullii 400 bargi oktiibuot čieža ossodagas, analysabargoveagas, stáhtaráđđesekšuvnnas ja diehtojuohkinovttadagas.
Departementets hovedmål er å sørge for at grunnleggende garantier om rettssikkerhet blir opprettholdt og utviklet.	Departementta váldoulbmil lea fuolahit ahte vuođđodáhkádusat riektesihkarvuođa dáfus doahttaluvvojit ja ovdánahttojuvvojit.
Et overordnet mål er å sikre samfunnets og enkeltmenneskets trygghet.	Okta guovddáš ulbmil lea sihkkarastit servodaga ja ovttaskas olbmuid oadjebasvuođa.
Avdelinger og enheter	Ráhkkanahttit áššiid ráđđehussii, Gonagassii stáhtaráđis ja Stuoradiggái
Politisk ledelse Justis- og beredskapsministeren er departementets sjef og politiske leder.	Ovdánahttit ja čuovvut olggut etáhtaid ja duopmostuoluid
Han har tre statssekretærer og en politisk rådgiver.	Doahttalit ovddasvástádusa máŋgga hálddašandoaimma dáfus
Administrativ ledelse Departementsråden er øverste faste embetsmann og administrativ leder.	bargá Justisdepartementa unnidit kriminálitehta, buoridit oadjebasvuođa ja sihkarvuođa, rabasvuođa ja demokratiija ja justisossodaga bargovugiid ja bálvalusa álbmoga ektui.
Departementet har også en assisterende departementsråd som er stedfortreder for departementsråden og deler hans arbeidsoppgaver.	Justisministtar lea departementta hoavda ja politihkalaš jođiheaddji.
Hver avdeling ledes av en ekspedisjonssjef.	Sus leat guokte stáhtačálli ja okta politihkalaš ráđđeaddi.
Administrativ ledelse	Departementtas lea maiddái sadj.
Se også: Tilknyttede virksomheter, underliggende etater og styrer, råd og utvalg.	departementaráđđi mii lea departementaráđi sadjásaš ja juogada su bargodoaimmaid.
Sist oppdatert: 22.01.2014	Maŋimuš ođasmahttojuvvon: 15.08.2013
Digitale språkverktøy nødvendig for å overleve - regjeringen.no	Almmustahtti: Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta
Digitale språkverktøy nødvendig for å overleve	Ovdánahttimis digitála reaidduid sámi gielaide ii dušše guoskka vuoiggalašvuhtii ja dásseárvui.
Å utvikle digitale verktøy for samiske språk har ikke bare med rettferdighet og likestilling å gjøre.	Ovdánahttimis digitála reaidduid sámi gielaide ii dušše guoskka vuoiggalašvuhtii ja dásseárvui.
Det er avgjørende for at samiske språk skal kunne overleve.	Dat lea mearrideaddjin dasa movt sámegiella sáhttá ceavzit.
Det slo Sjur Moshagen ved Divvun / Senter for samisk språkteknologi i Tromsø fast, da han onsdag orienterte fornyingsminister Rigmor Aasrud og statssekretær Raimo Valle om virksomheten.	Dan dajai Sjur Moshagen Divvun / Sámi giellateknologiija guovddážis Romssas, go son gaskavahku čilgii doaimmaideaset birra ođasmahttiministarii Rigmor Aasrudii ja stáhtačállái Raimo Valle.
Senteret har som mål å lage språkteknologiske verktøy for ulike samiske språk.	Guovddáža áigumuš lea ráhkadit giellateknologalaš reaidduid iešguđet sámi gielaide.
Det kan dreie seg om pedagogiske program, tekstbearbeidingssystemer, digitale ordbøker eller digital tale.	Dát sáhttet leat pedagogalaš prográmmat, teakstameannudanvuogádagat, digitála sátnegirjjit dahje digitála ságastallan.
I dagens digitale verden må et språk ha en mengde ressurser for å fungere som administrasjons- og kommunikasjonsspråk.	Dálá digitála máilmmis fertejit juohke gielas leat ollu resurssat vai sáhttet doaibmat hálddahusaláš- ja gulahallangiellan.
Her står minoritetsspråk overfor en helt annen situasjon enn majoritetsspråk.	Dán oktavuođas leat unnitlohkogielat áibbas eará dilis go eanetlohkogielat.
I nært samarbeid med senteret opererer Divvun-prosjektet, som ble startet opp i 2004, og utvikler samisk korrekturprogram for elektronisk tekstbehandling.	Divvun-prošeakta, mii álggahuvvui 2004, ovttasbargá lahkalaga guovddážiin, ja ovdánahttá sámegielat divvunprográmma elektrovnnalaš teakstameannudeami várás.
Programmet er gratis og kan lastes ned fra Internett.	Prográmma lea nuvttá man sáhttá viežžat interneahtas.
En sør-samisk stavekontroll skal foreligge innen utgangen av året.	Lulli-sámi divvunprográmma galgá leat gárvvis ovdal jahkemolsuma.
Prosjektet, som har seks ansatte, vil dermed ha nådd sitt mål, men Sametinget har forslått for FAD at det etableres en permanent drifts- og utviklingsorganisasjon for Divvun fra 2011.	Prošeakta, mas leat guhtta bargi, lea nu ollášuhttán áigumušastis, muhto Sámediggi lea evttohan OHDŠii ahte Divvun prošektii ásahuvvo bistevaš doaibma- ja ovdánahttinorganisašuvdna 2011 rájes.
På bildet: Foran, fra venstre: Sjur Moshagen, Maja Kappfjell og Berit Anne Bals Baal i Divvun.	Govas: Ovddabealde, gurut ravddas: Sjur Moshagen, Maja Kappfjell ja Berit Anne Bals Baal Divvun ovddasteaddjit.
Bak: Statssekretær Raimo Valle og statsråd Rigmor Aasrud.	Maŋábealde: Stáhtačálli Raimo Valle ja stáhtaráđđi Rigmor Aasrud.
Proposisjoner og meldinger er dokumenter som blir lagt frem for Stortinget.	Proposišuvnnat ja dieđáhusat leat áášebáhpárat mat ovddiduvvojit Stuorradiggái.
Lover og regler omfatter lover, forskrifter, retningslinjer m.v. knyttet til departementets ansvarsområder.	Lágat ja njuolggadusat leat lágat, láhkaásahusat, láidestusat ja dakkáraččat mat gullet departemeantta ovddasvástádussurggiide.
Høringer er forslag fra departementet som sendes til berørte parter (offentlige og private institusjoner, organisasjoner og andre departementer).	Gulaskuddamat leat departemeantta evttohusat mat sáddejuvvojit guoskevaš beliide (almmolaš ja priváhta ásahusaide, organisašuvnnaide ja eará departemeanttaide).
Hensikten er å vurdere økonomiske og administrative konsekvenser av offentlige tiltak.	Ulbmil lea árvvoštallat almmolaš doaibmabijuid ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusaid.
NOU-er (Norges offentlige utredninger) produseres av utvalg og arbeidsgrupper som er nedsatt av departementet.	Dat sáhttet leat raporttat, analysat (guorahallamat) ja kártemat mat geigejuvvojit departementii.
Rapporter og planer produseres som regel av eksterne forskere eller utvalg, og omfatter rapporter, analyser og kartlegginger levert til departementet.	Bagadusat ja gihppagat muitalit departemeantta politihka ja geavada birra, čuvgehussan eanebuidda.
Veiledninger og brosjyrer orienterer om departementets politikk og praksis, og retter seg mot et bredere publikum.	Dáin siidduin gávnnat proposišuvnnaid ja dieđáhusaid maid Riddodepartemeanta lea almmuhan.
Proposisjoner og meldinger er dokumenter som blir lagt frem for Stortinget.	Proposišuvnnat ja dieđáhusat leat áášebáhpárat mat ovddiduvvojit Stuorradiggái.
Lover og regler omfatter lover, forskrifter, retningslinjer m.v. knyttet til departementets ansvarsområder.	Lágat ja njuolggadusat leat lágat, láhkaásahusat, láidestusat ja dakkáraččat mat gullet departemeantta ovddasvástádussurggiide.
Rundskriv er orienteringer fra departementet til berørte parter om tolkninger av lover og forskrifter.	Johtočállosat leat diehtojuohkinčállosat departemeanttas guoskevaš beliide lágaid ja láhkaásahusaid dulkomiid birra.
Høringer er forslag fra departementet som sendes til berørte parter (offentlige og private institusjoner, organisasjoner og andre departementer).	Gulaskuddamat leat departemeantta evttohusat mat sáddejuvvojit guoskevaš beliide (almmolaš ja priváhta ásahusaide, organisašuvnnaide ja eará departemeanttaide).
Hensikten er å vurdere økonomiske og administrative konsekvenser av offentlige tiltak.	Ulbmil lea árvvoštallat almmolaš doaibmabijuid ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusaid.
NOU-er (Norsk offentlig utredning) produseres av utvalg og arbeidsgrupper som er nedsatt av departementet.	NÁČaid (Norgga almmolaš čielggademiid) ráhkadit lávdegottit dahje bargojoavkkut maid departemeanttat nammadit.
Rapporter og planer produseres som regel av eksterne forskere eller utvalg, og omfatter rapporter, analyser og kartlegginger levert til departementet.	Raporttaid ja plánaid ráhkadit dábálaččat departemeantta olggobeallásaš dutkit dahje lávdegottit.
Veiledninger og brosjyrer orienterer om departementets politikk og praksis, og retter seg mot et bredere publikum.	Dat sáhttet leat raporttat, analysat (guorahallamat) ja kártemat mat geigejuvvojit departementii.
De siste dokumentene fra departementene	Bagadusat ja gihppagat muitalit departemeantta politihka ja geavada birra, čuvgehussan eanebuidda.
Landbruks- og matministerens svar på skriftlig spørsmål nr. 1190 fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande (V)	Ealáhus- ja guolástusdepartemeanta
[Brev til Stortinget, Landbruks- og matdepartementet, 17.09.2014]	[Láhka, Ráđđehus.no, 31.12.2013]
Landbruks- og matministerens svar på skriftlig spørsmål nr. 1197 fra stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp)	Lága dievasteakstas
Antibiotikaresistens	Sámi logut muitalit 5
[Brev til Stortinget, Landbruks- og matdepartementet, 17.09.2014]	[Raporta, Gielda- ja ođasmahttindepartemeanta, 13.11.2013]
Høring - forslag til endringer i forskrift til lov om straffegjennomføring mv. om mindreårige innsatte og presisering av bestemmelsen om avbrudd ved gjennomføring av samfunnsstraff	Sámi statistihka fágalaš analysajoavku almmuha jahkásaččat raportta mas leat sámi statistihka birra čielggadeamit.
[Høringsdokument, Justis- og beredskapsdepartementet, 17.09.2014]	Raporta veahkeha lasihit máhtolašvuođa maid ráđđehus ja Sámediggi sáhttet geavahit sámepolitihkalaš barggus, sihke ráđđádallamiin, bušeahttaráhkkanemiin ja doaimmaid ovddideamis.
Høringsfrist: 16. desember 2014	Sámi logut muitalit 6
nr. 1202 fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen	Čielggaduvvon sámi statistihkka 2013
[Brev til Stortinget, Finansdepartementet, 16.09.2014]	[Raporta, Gielda- ja ođasmahttindepartemeanta, 13.11.2013]
Høring - endring av tiltaksforskriften som følge av ny gruppeunntaksforordning	Sámi statistihka fágalaš analysajoavku almmuha jahkásaččat raportta mas leat sámi statistihka birra čielggadeamit.
[Høringsdokument, Arbeids- og sosialdepartementet, 15.09.2014]	Raporta veahkeha lasihit máhtolašvuođa maid ráđđehus ja Sámediggi sáhttet geavahit sámepolitihkalaš barggus, sihke ráđđádallamiin, bušeahttaráhkkanemiin ja doaimmaid ovddideamis.
Høringsfrist: 11. november 2014	Dieđ St. 48 (2012–2013)
Kriteriedata til inntektssystemet for fylkeskommunene 2015	Sámedikki doaimma birra 2012
[Brev, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 15.09.2014]	[Stuorradiggedieđáhus, Gielda- ja ođasmahttindepartemeanta, 04.10.2013]
Vedlagt følger fylkesvis oversikt over kriteriedata til beregning av rammetilskuddet til fylkeskommunene i 2015.	[Plána, Gielda- ja ođasmahttindepartemeanta, 04.09.2013]
Høring - forenkling av regelverket for dekning av pasienters reiseutgifter (pasienttransport)	Boahtteáiggi fuolahus
[Høringsdokument, Helse- og omsorgsdepartementet, 15.09.2014]	[Stuorradiggedieđáhus, Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta, 19.04.2013]
Høringsfrist: 26. november 2014	Johtučálus Sámediggeválggaid láhkaásahusa rievdadusaid birra – diehtu jienasteddjiide geat besset duššefal ovddalgihtii jienastit Sámediggeválggas
Høyringsnotat om fellesansvar for utfisking av rømt oppdrettsfisk	[Johtočállosat, Gielda- ja ođasmahttindepartemeanta, 18.03.2013]
[Høringsdokument, Nærings- og fiskeridepartementet, 15.09.2014]	Rievdadus almmuhuvvui ja fápmuduvvui juovlamánu 19. b. 2012.
Høringsfrist: 30. november 2014	Dieđ. St. 35 (2011–2012)
Oslo kommune - Innsigelse fra Riksantikvaren til detaljregulering av Youngstorget 3	Sámedikki doaimma birra 2011
[Brev, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 13.09.2014]	[Stuorradiggedieđáhus, Gielda- ja ođasmahttindepartemeanta, 28.09.2012]
E6 Halselv – Møllnes: Anleggsstart høst 2013/vår 2014 - regjeringen.no	E6 Halselv – Møllnes: Ráhkadusálgin 2013 čavčča/2014
E6 Halselv – Møllnes: Anleggsstart høst 2013/vår 2014	Almmustahtti: Johtalusdepartemeanta
Regjeringen legger opp til at anleggsarbeidet på prosjektet E6 Halselv – Møllnes i Alta kommune i Finnmark kan starte høsten 2013/våren 2014.	Ráđđehus láhčá dili dasa ahte ráhkadusbarggut E6 Halselv – Møllnes prošeavttas Álttá suohkanis sáhttet álggahuvvot 2013 čavčča/2014 giđa.
Dette går fram av et forslag som ble lagt fram i statsråd i dag.	R áđđehus láhčá dili dasa ahte ráhkadusbarggut E6 Halselv – Møllnes prošeavttas Álttá suohkanis sáhttet álggahuvvot 2013 čavčča/2014 giđa.
Prosjektet omfatter delvis bygging av ny veg og delvis utbedring av dagens veg på en om lag 13 kilometer lang strekning.	Prošektii gullá belohahkii hukset ođđa geainnu ja belohahkii buoridit dálá geainnu gaskkas mii lea birrasiid 13 kilomehtera guhku.
Bygging av to tunneler på til sammen 3,6 kilometer inngår også i prosjektet.	Guokte tunealla huksen, oktiibuot 3,6 kilomehtera, gullá maiddái prošektii.
Utbyggingen vil føre til at E6 blir innkortet med om lag to kilometer.	Huksen mielddisbuktá ahte E6:š oatnu birrasiid guvttiin kilomehteriin.
Flere opplysninger: Prop. 175 S E6 Halselv – Møllnes i Finnmark – styrings- og kostnadsramme	Evttohusas čujuhuvvo dasa ahte Johtalusdepartemeanta dál lea bidjan prošektii vuođđun gollorámma mii lea 992 miljovnna ruvnno ja stivrenrámma mii lea 900 miljovnna ruvnno.
Eiendomspolitikk - regjeringen.no	Opmodatpolitihkka
Eiendomspolitikk	Historjjálaš arkiiva
Regjeringen ønsker økt omsetning av ubebodde landbrukseiendommer og mer aktiv bruk av mindre eiendommer til bosetting og fritidsbruk.	Ráđđehus háliida eanet jođu ávdin eanandoalloopmodagaide ja unnit opmodagaid eambbo geavahit ássamii ja astoáiggegeavaheapmái.
Det skal bli enklere å få kjøpt bolig eller fritidseiendom gjennom fradeling av romslige tomter, tun og bolighus.	Ráđđehus háliida eanet jođu ávdin eanandoalloopmodagaide ja unnit opmodagaid eambbo geavahit ássamii ja astoáiggegeavaheapmái.
Regjeringen vil innskrenke odelskretsen og oppheve reglene om odelsfrigjøring av landbrukseiendom.	Ráđđehus háliida gáržžidit árbevuoigatvuođabiire ja heaittihit njuolggadusaid ahte eanandoalloopmodagain galgá leat árbevuoigatvuođabeassan.
Se også video med Landbruks- og matminister Lars Peder Brekks kommentarer	Geahča maiddái video Eanandoallo- ja biebmoministtariin Lars Peder Brekk kommentáraiguin
- Det er om lag 33.000 landbrukseiendommer uten fast bosetting.	- Leat sullii 33.000 eanandoalloopmodaga gos eai ása olbmot bissovaččat.
Dette representerer en dårlig utnytting av bygdenes verdier og potensiale, og lokalsamfunnene etterspør ny aktivitet, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.	Dát mielddisbuktá ahte giliid árvvut ja vejolašvuođat unnán bohtet ávkin, ja báikegottit ohcalit ođđa doaimmaid, dadjá eanandoallo- ja biebmoministtar Lars Peder Brekk.
- Mange har ønske om å ta del i bygdenes verdier og tradisjoner.	- Ollugat háliidit oasi váldit gili árvvuide ja árbevieruide.
God plass, bygninger, jakt og fiske og ulike kulturverdier knyttet til landbrukseiendommer gjør dette til attraktive eiendommer som boplass og til fritidseiendommer.	Buorre sadji, visttit, bivdu ja guolásteapmi ja iešguđetlágan kulturárvvut laktašuvvon eanandoalloopmodagaide dagahit ahte dát leat bivnnuhis opmodagat orrunbáikin ja astoáiggeopmodahkan.
Mange slike mindre eiendommer i bygde-Norge kan gi en livskvalitet og muligheter som mange etterspør, sier Brekk.	Ollu dakkár smávit opmodagat giliin Norggas sáhttet addit eallinkvalitehta ja vejolašvuođaid maid ollugat ohcalit, dadjá Brekk.
- Jeg er opptatt av at vi må ta i bruk de store mulighetene som ligger i landbrukseiendommene.	- Mun beroštan das ahte mii galget geavahišgoahtit daid vejolašvuođaid mat eanandoalloopmodagain gávdnojit.
Vi vil gi flere mulighet for den livskvaliteten de etterspør og samtidig legge grunnlag for flere innbyggere, mer fritidsboende og økt aktivitet i bygde-Norge, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.	Mii háliidit eambbogiidda addit vejolašvuođa oažžut dan eallinkvalitehta maid sii ohcalit, seammás go mii láhčit vuođu eanet ássiide, eambbo astoáiggeássiide ja eanet doaimmaide giliin Norggas, dadjá eanandoallo- ja biebmoministtar Lars Peder Brekk.
Regjeringen vil:	Ráđđehus áigu:
Endre praksis i forbindelse med deling av landbrukseiendom.	Rievdadit dábi mii leamaš eanandoalloopmodagaid juohkima oktavuođas.
Gjøre det enklere å dele fra romslige tomter, tun og bolighus, samtidig som produktive jord- og skogbruksarealer kan bli solgt til landbrukseiendommer med aktiv drift.	Dahkat álkibun eatnamiid juohkit čáhkkilis huksensajiin, šiljuin ja orrunviesuin, seammás go produktiivvalaš eanan- ja vuovdeareálat sáhttet vuvdot eanandoalloopmodagaide main lea aktiiva doaibma.
Innskrenke odelskretsen og oppheve reglene om odelsfrigjøring av landbrukseiendom.	Gáržžidit árbevuoigatvuođabiire ja heaittihit njuolggadusaid ahte eanandoalloopmodagain galgá leat árbevuoigatvuođabeassan.
Foreslå at kravet om bortleie for å oppfylle driveplikten forkortes fra 10 til 5 år.	Evttohit oanidit 10 jagis 5 jahkái dan gáibádusa ahte earáide láigohit vai deavdá doaimmahangeatnegasvuođa.
Beholde priskontrollen, men vurdere å heve grensa for når det skal foretas priskontroll.	Bisuhit haddebearráigeahču, muhto árvvoštallat bajidit ráji goas haddebearráigeahčču galgá dahkkojuvvot.
Det skal i dag ikke foretas priskontroll hvis kjøpesummen er under 1,5 millioner kroner.	Dál ii galgga čađahit haddebearráigeahču jus oastinsubmi lea vuollel 1,5 miljovnna ruvnno.
Elektronisk ID skal hjelpe Indias fattige - regjeringen.no	Elektrovnnalaš ID galgá veahkehit India gefiid
Innføringen av elektronisk ID til alle indere skal gi bedre tilgang på offentlige og private tjenester for befolkningen i landet.	Elektrovnnalaš ID ásaheapmi buot indialaččaide galgá addit riikka álbmogii buoret olaheami almmolaš ja priváhta bálvalusaide.
IDen som baserer seg på biometriske data rulles ut i stort tempo.	Mihttomearri lea 600 miljovnna ID ráhkadit 2014:s lohppii.
120 millioner indere har fått en elektronisk ID og hver dag kommer en ny million til.	120 miljovnna indialačča leat ožžon elektrovnnalaš ID ja beaivválaččat ožžot ođđa ovtta miljovnna olbmo dan.
Målet er å utstede 600 millioner IDer innen 2014.	Mihttomearri lea 600 miljovnna ID ráhkadit 2014:s lohppii.
IT-minister Rigmor Aasrud som er på en IT-politisk turné i India og Singapore er imponert over Indias IT-politiske ambisjoner og gjennomføringsevne.	DT-ministtar Rigmor Aasrud, gii lea DT-politihkalaš gierdomátkkis Indias ja Singaporas lea hirpmahuvvan India DT- politihkalaš áigumušaide ja čađahannákcii.
- Dette er et samfunnsbyggende prosjekt.	- Dát lea servodathuksejeaddji prošeakta.
Det vil kunne gi analfabeter og fattige lettere tilgang til offentlige tjenester.	Dat sáhttá addit analfabehtaide ja gefiide álkibut olaheami almmolaš bálvalusaide.
Det gir flere tilgang til banktjenester og handelstransaksjoner.	Eambbogat ožžot beasatlašvuođa báŋkobálvalusaide ja gávpesirdimiidda.
Og det kan gjøre den indiske staten mer effektiv.	Ja dat sáhttá dahkat indialaš stáhta beaktileabbon.
Smart bruk av IT gjør dette løftet mulig, sier Rigmor Aasrud.	Jierbmás IT geavaheapmi dahká dán ražasteami vejolažžan, dadjá Rigmor Aasrud.
Gjennom biometriske data som fingeravtrykk og iris-scanning får landet nå for første gang et folkeregister og innbyggerne et unikt ID-nummer.	Biometrihkalaš dieđuid bokte nugo suorbmasajiid ja čalbmegollá - skánnemiin oažžu riikka dál vuohččan álbmotregistara ja ássit ožžot sierra ID- nummara.
Disse kan brukes både av offentlige og private tjenesteleverandører.	Dáid sáhttet sihke almmolaš ja priváhta bálvaluslágideaddjit geavahit.
Lederen ved Unique Identification Authority (UID.) Nandan Nilekani mener prosjektets styrke ligger i det bare er én ID og at registeret ikke brukes til å lagre andre personopplysninger enn navn, adresse mobiltelefonnummer.	Unique Identification Authority (UID) jođiheaddji, Nandan Nilekani, oaivvilda prošeavtta nannodat lea dat ahte lea dušše okta ID ja ahte registtar ii geavahuvvo vurket eará persovdnadieđuid go nama, čujuhusa ja mátketelefuvdnanummara.
Dette gjør det enkelt å vedlikeholde og mindre sårbart.	Dát dahká dan álkin bajásdoallat, ja dalle iige dat leat nu rašši.
Aasrud besøker Dehli og Bangalore for å lytte til indiske erfaringer med IT-basert innovasjon i offentlig og privat sektor og for å knytte bånd mellom landene på IT-området både på myndighets- og bransjenivå.	Aasrud galleda Dehli ja Bangalore gullan dihte makkár DT-vuđot innovašuvdnavásáhusat indialaččain leat priváhta ja almmolaš suorggis ja DT-suorggis čatnan dihte oktavuođaid riikkaid gaskkas sihke eiseválde- ja suorgedásis.
Ved siden av møtet med UID har hun blant annet hatt møter med IT-minister Kapil Sibal, innovasjonsrådet, fremtredende indiske IT-selskaper og norske IT-intensive virksomheter som har etablert seg i landet.	Earret čoahkkima UID:in, de son lea čoahkkinastan earret eará DT-ministariin Kapil Sibal:in, innovašuvdnaráđiin, njunuš indialaš DT-fitnodagaiguin ja norgga DT-árjjalaš doaimmaiguin mat leat ásaiduvvon riikii.
- Det har vært spennende å få innblikk i det nære og fruktbare samarbeidet mellom India og Norge på IT-området.	- Lea leamašan gelddolaš oahpásnuvvat dan lagas ja buvttalaš ovttasbargui mii lea gaskal India ja Norgga DT-suorggis.
Samarbeidet tilfører norske virksomheter verdifull kompetanse og bidrar til utvikling av avanserte IT-tjenester og – produkter, sier Aasrud.	Ovttasbargu buktá norgga doaimmaide dehálaš gelbbolašvuođa ja váikkuha ovdánahttime alladását DT-bálvalusaid ja – buktagiid, dadjá Aasrud.
Se flere bilder fra statsrådens reise i India og Singapore på Flickr	Geahča eambbo govaid stáhtaráđi India ja Singapora mátkkis Flickr:s
Endring i regjeringen - regjeringen.no	Almmustahtti: Stáhtaministara kantuvra
Kongen har i statsråd i dag gitt olje- og energiminister Terje Riis-Johansen avskjed i nåde med virkning fra i dag kl. 14.15.	Gonagas lea stáhtaráđis otne, dii. 14.15 addán oljo- ja energiijaministtarii Terje Riis-Johansenii lobi ohcama vuođul gutnálaččat luohpat.
Fra samme tidspunkt er stortingsrepresentant Ola Borten Moe (34), Trondheim, utnevnt til statsråd og sjef for Olje- og energidepartementet.	Seammás nammaduvvui stuorradiggeáirras Ola Borten Moe (34), Troandimis eret, oljo- ja energiijadepartemeantta stáhtaráđđin ja njunušin.
Til red..: Det blir nøkkeloverrekkelse i Olje- og energidepartementet i dag kl. 14.15.	Gonagas lea stáhtaráđis otne, dii. 14.15 addán oljo- ja energiijaministtarii Terje Riis-Johansenii lobi ohcama vuođul gutnálaččat luohpat.
Statsminister Jens Stoltenberg og påtroppende olje- og energiminister Ola Borten Moe på Slottsplassen (Foto: Statsministerens kontor).	Stáhtaministtar Jens Stoltenberg ja áiddonammaduvvon oljo- ja energiijaministtar Ola Borten Moe Šloahta olggobealde. (Govven: Stáhtaministtar kantuvra)
Regjeringen er utgått fra Arbeiderpartiet (Ap.)	Bargiidbellodat (Bb.)
, Sosialistisk Venstreparti (SV) og Senterpartiet (Sp).	, Sosialisttalaš Gurutbellodat (SGb) ja Guovddášbellodat (Gb) leat vuođđudan ráđđehusa.
Regjeringslisten ser nå slik ut:	Ráđđehuslistu lea dál ná:
Statsminister Jens Stoltenberg (Ap.)	Stáhtaministtar Jens Stoltenberg (Bb.)
Statsråd og sjef for Kunnskapsdepartementet (kunnskapsminister) Kristin Halvorsen (SV)	Máhttodepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš (máhttoministtar) Kristin Halvorsen (SGb)
Statsråd og sjef for Kommunal- og regionaldepartementet (kommunal- og regionalminister) Liv Signe Navarsete (Sp)	Gielda- ja guovlodepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš (gielda- ja guovloministtar) Liv Signe Navarsete (SGb)
Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap.)	Olgoriikaministtar Jonas Gahr Støre (Bb.)
Statsråd og sjef for Forsvarsdepartementet (forsvarsminister) - også sjef for Justis- og politidepartementet (justisminister) 1. januar 2011-31. mars 2011 Grete Faremo (Ap.)	Suodjalusdepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš (suodjalusministtar) - maiddái Justiisa- ja politiijadepartemeantta njunuš (justiisaministtar) ođđajagimánu 1.b.2011 rájes njukčamánu 31.b.2011 rádjái Grete Faremo (Bb.)
Statsråd og sjef for Finansdepartementet (finansminister) Sigbjørn Johnsen (Ap.)	Ruhtadandepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš (ruhtadanministtar) Sigbjørn Johnsen (Bb.)
Statsråd og sjef for Nærings- og handelsdepartementet (nærings- og handelsminister) Trond Giske (Ap.)	Ealáhus- ja gávpedepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš (ealáhus- ja gávpeministtar) Trond Giske (Bb.)
Statsråd og sjef for Samferdselsdepartementet (samferdselsminister) Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)	Johtalusdepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš (johtalusministtar) Magnhild Meltveit Kleppa (SGb)
Statsråd og sjef for Helse- og omsorgsdepartementet (helse- og omsorgsminister) Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap.)	Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš (dearvvašvuođa- ja fuolahusministtar) Anne-Grete Strøm-Erichsen (Bb.)
Statsråd og sjef for Miljøverndepartementet og for utviklingssaker i Utenriksdepartementet (miljø- og utviklingsminister) Erik Solheim (SV)	Birasgáhttendepartemeantta ja Olgoriikadepartemeantta ovddidanáššiid stáhtaráđđi ja njunuš (biras- ja ovddidanministtar) Erik Solheim (SGb)
Statsråd og sjef for Justis- og politidepartementet (justisminister) Knut Storberget (Ap) - permisjon 1. januar 2011-31. mars 2011	Justiisa- ja politiijadepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš (justiisaministtar) Knut Storberget (Bb) – virgelohpi ođđajagimánu 1.b.2011 rájes njukčamánu 31. b. 2011 rádjái
Statsråd ved Statsministerens kontor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Ap.)	Stáhtaministara kantuvrra stáhtaráđđi Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Bb.)
Statsråd og sjef for forsknings- og høyere utdanningssaker i Kunnskapsdepartementet (forsknings- og høyere utdanningsminister) - også sjef for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (barne-, likestillings- og inkluderingsminister) 29. november 2010-20. mars 2011 Tora Aasland (SV)	Máhttodepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš gean ovddasvástádus lea dutkan ja alitoahppu (dutkan- ja alitoahppoministtar) - maiddái Mánáid-, dásseárvo- ja searvadahttindepartemeantta njunuš (mánáid- dásseárvo- ja searvadahttinministtar) skábmamánu 29.b.2011 rájes njukčamánu 20. b. 2011 rádjái Tora Aasland (SGb)
Statsråd og sjef for Kulturdepartementet (kulturminister) Anniken Huitfeldt (Ap.)	Kulturdepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš (kulturministtar) Anniken Huitfeldt (Bb.)
Statsråd og sjef for Landbruks- og matdepartemen tet (landbruks- og matminister) Lars Peder Brekk (Sp)	Eanandoallo- ja biebmodepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš (eanandoallo- ja biebmoministtar) Lars Peder Brekk (Gb)
Statsråd og sjef for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (fornyings-, administrasjons- og kirkeminister) - også nordisk samarbeidsminister Rigmor Aasrud (Ap.)	Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš (ođasmahttin-, hálddahus- ja girkoministtar) - maiddái davviriikkalaš ovttasbargoministtar Rigmor Aasrud (Bb.)
Statsråd og sjef for Arbeidsdepartementet (arbeidsminister) Hanne Bjurstrøm (Ap.)	Bargodepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš (bargoministtar) Hanne Bjurstrøm (Bb.)
Statsråd og sjef for Fiskeri- og kystdepartementet (fiskeri- og kystminister) Lisbeth Berg-Hansen (Ap.)	Guolástus- ja riddodepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš (guolástus- ja riddoministtar) Lisbeth Berg-Hansen (Bb.)
Statsråd og sjef for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (barne-, likestillings- og inkluderingsminister) Audun Lysbakken (SV) - permisjon 29. november 2010-20. mars 2011	Mánáid-, dásseárvo- ja searvadahttindepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš (mánáid-, dásseárvo- ja searvadahttinministtar) Audun Lysbakken (SGb) – virgelohpi skábmamánu 29.b.2010 rájes njukčamánu 20.b.2011 rádjái
Statsråd og sjef for Olje- og energidepartementet (olje- og energiminister) Ola Borten Moe (Sp)	Oljo- ja energiijadepartemeantta stáhtaráđđi ja njunuš (oljo- ja energiijaministtar) Ola Borten Moe (SGb)
Enighet mellom Norge og Russland i delelinjeforhandlingene - regjeringen.no	Norge ja Ruošša ovttaoaiavilis juohkinlinnjášiehtadallamiin
- Det er nå oppnådd enighet mellom de norske og russiske forhandlingsdelegasjoner om trekkingen av en grenselinje i Barentshavet og Polhavet, sier statsminister Jens Stoltenberg.	- Norgga ja Ruošša šiehtadallansáttagottit šadde ovttaoaivilii rádjelinjjá geassima hárrá Barentsábis ja Polarábis, lohká stáhtaministtar Jens Stoltenberg.
President Medvedjev og statsminister Stoltenberg på den felles signeringsseremonien på Akershus slott tirsdag.	President Medvedjev ja stáhtaministtar oktasaš vuolláičállnmeanuin Akershus sloahtas maŋŋebargga.
Foto: Berit Roald / Scanpix.	Govva: Berit Roald / Scanpix.
Se bilder fra møtene mellom Stoltenberg og Medvedjev.	Geahčá govaid čoahkkimiin gaskal Stoltenberga ja Medvedjev a.
Se pressekonferansen med Stoltenberg og Medvedjev på Nett-TV.	Gehčá preassakonferánssa mas leaba Stoltenberg ja Medvedjev Neahtta-TV: s.
Fellesuttalelse om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet.	Oktasaš maritima rádjegeainn ja ovttasbargu Barentsábis ja Polábis (på norsk).
- Dette er en historisk dag.	- Dát lea historjjálaš beaivi.
Vi har oppnådd et gjennombrudd i det viktigste utestående spørsmålet mellom Russland og Norge, sier statsminister Jens Stoltenberg.	Mii leat lihkostuvvan čoavdit Ruošša ja Norgga gaskasaš deháleamos čoavddekeahtes ášši, dadjá stáhtaministtar Jens Stoltenberg.
Enigheten kunngjøres i dag gjennom en felles uttalelse fra Russland og Norges utenriksministre.	Soahpama almmuheaba odne Ruošša ja Norgga olgoriikaministara guovttos oktasaš cealkámušaineaskka.
Og den forankres i den felles erklæringen som statsminister Jens Stoltenberg og president Medvedjev skal signere.	Ja dat nannejuvvo oktasaš julggaštusas maid stáhtaministtar Jens Stoltenberg ja presideanta Medvedjev galgaba vuolláičállit.
Den maritime avgrensningen mellom Norge og Russland i Barentshavet og Polhavet er et spørsmål som har vært gjenstand for omfattende forhandlinger i 40 år.	Norgga ja Ruošša gaskasaš mearrarájá mearrideapmi Barentsábis ja Buollaábis lea ášši man birra leat leamaš ollu šiehtadallamat 40 jagi.
Forhandlingene er nå avsluttet, men det gjenstår noe teknisk kontrollarbeid før selve avtalen kan legges fram for undertegning.	Šiehtadallamat leat dál loahpahuvvon, muhto ain lea báhcán veaháš teknihkalaš dárkkistanbargu ovdalgo šiehtadus lea válmmaš vuolláičállimii.
Deretter skal avtalen behandles av de to lands respektive nasjonalforsamlinger.	Dasto galget Norgga ja Ruošša riikkačoahkkimat šiehtadusa meannudit.
- Løsningen er resultat av et grundig og omfattende faglig arbeid forankret i folkeretten, og er et uttrykk for den vekt Norge og Russland tillegger folkeretten som kyststater.	- Čoavddus lea vuđolaš ja viiddis fágalaš barggu boađus man vuođus lea álbmotriekti, ja dat lea Norgga ja Ruošša dovddaheapmi das man dehálažžan dat guokte riikka riddostáhtan atnet álbmotrievtti.
Løsningen framstår som god og balansert og vil tjene begge land, sier statsminister Stoltenberg.	Čoavddus orru leamen buorre ja dássit ja šaddá leat ávkin guktuid riikkaide, cealká stáhtaministtar Stoltenberg.
Den anbefalte løsningen innebærer at det omstridte området på omkring 175 000 kvadratkilometer deles i to tilnærmet like deler.	Evttohuvvon čoavddus mielddisbuktá ahte riidduvuloš guovlu mii lea sullii 175 000 njealjehaskilomehtera stuoru, juhkkojuvvo guovtti measta ovttasturrosaš oassái.
Løsningen vil også omfatte bestemmelser om samarbeid på fiskeri- og petroleumssektoren.	Čovdosis leat maiddái mearrádusat guolástus- ja petroleasuorggi ovttasbarggu birra.
Norge og Russland ønsker å videreføre og styrke det gode og langvarige samarbeidet om forvaltningen av de levende ressurser i området.	Norga ja Ruošša háliidit joatkit ja nanosmahttit buori ja guhkes áiggi bistán ovttasbarggu das mii guoská guovllu ealli resurssaid hálddašeapmái.
Når det gjelder petroleumssektoren legges det opp til avtalebestemmelser som kan åpne et nytt kapittel i norsk-russisk samarbeid, ved detaljerte regler og prosedyrer med sikte på å sikre en ansvarlig og kostnadseffektiv forvaltning av petroleumsressursene i tilfeller der en enkelt olje- eller gassforekomst skulle strekke seg over avgrensningslinjen.	Petroleasuorggi hárrái ráhkaduvvojit dakkár šiehtadusmearrádusat mat sáhttet rahpat ođđa kapihttala Norgga ja Ruošša ovttasbargui, ja ráhkaduvvojit ge dakkár dárkilis mearrádusat ja bargovuogit mat galget sihkkarastit petrolearesurssaid ovddasvástáduslaš ja goluid dáfus bevttolaš hálddašeami dakkár dáhpáhusain main seamma oljo- dahje gássagávnnus gártá leat juohkolinnjá guktuid beallai.
- En avklart grenselinje åpner helt nye perspektiver for samarbeid i nord, om ressurser, næringsliv, arbeidsplasser og folk-til-folk samarbeid på tvers av vår felles grense.	- Čielgan rádjalinnjá rahpá áibbas ođđa perspektiivvaid bargat ovttasráđiid, resusrssaid hárrái, ealáhusaid hárrái, bargosajiid hárrái ja álbmogis-álbmogii ovttasbarggu hárrái guovtti riikka oktasaš rájá rastá.
Ikke minst for våre befolkninger i nord er det en historisk dag.	Ja áinnas ge otná beaivi lea min davvi álbmogiidda historjjálaš beaivi.
Jeg vil takke våre to utenriksministre og forhandlere for den intense innsats som nå har lykkes, sier Stoltenberg.	Mun háliidan giitit min riikkaid guovtti olgoriikaministara ja šiehtadalliid dan árjjalaš áŋgiruššama ovddas mii dál lea lihkostuvvan, cealká Stoltenberg.
Enighet om ny reindriftsavtale - regjeringen.no	Ođđa boazodoallošiehtadus lea šihttojuvvon
Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) og Staten har i dag, den 23. februar, inngått ny reindriftsavtale for perioden 01.07.2012 – 30.06.2013.	Norgga Boazosápmelaččaid Riikasearvi ja Stáhta leat odne guovvamánu 23. beaivve soabadan ođđa boazodoallošiehtadusain áigodagas 01.07.2012 – 30.06.2013.
Avtalen innebærer økonomiske tiltak i reindriftsnæringen på i alt 104,5 millioner kroner.	Šiehtadusa sisdoallu lea ekonomalaš doaibmabijut oktiibuot 104,5 millijovnna kruvnnu ovddas.
Dette er en økning på 2,5 millioner kroner i forhold til inneværende reindriftsoppgjør.	Dat lea 2,5 mill kr eanet go dán jagi šiehtadus.
- Denne avtalen gir grunnlag for fortsatt en positiv utvikling av reindriften.	- Dán šiehtadusa vuođul boazodollui addojuvvo vuođđu joatkevaš positiiva ovdáneapmái.
Avtalen fortsetter den omleggingen vi nå gjør med reindriftsavtalens virkemidler.	Šiehtadus joatká nuppástuhttindoaimmaid boazodoallošiehtadusa doaibmabijuid bokte.
Det blir lagt mer vekt på reindrift som næring, med bedre tilrettelegging for de næringsutøverne som har reindrift som hovednæring, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.	Dás deattuhuvvo ahte boazodoallu galgá ealáhussan, ja nu láhčit dili buorebut sidjiide geain boazodoallu lea váldoealáhussan, cealká eanandoallo- ja biebmoministtar Lars Peder Brekk.
Les hele reindriftsavtalen 2012/2013 (pdf, 1 Mb)	Loga olles boazodoallošiehtadusa 2012/2013: (norsk, pdf, 1 MB.)
Økt slakting og produksjon Reindriftsavtalen 2012/2013 sitt hovedmål er å legge til rette for økt markedsrettet produksjon og verdiskaping.	Eambbo njuovvan ja buvttadeapmi Boazodoallošiehtadusa 2012/2013 váldoulbmil lea oaččuhit áigái eanet márkanguvllot buvttadeami ja lasihit árvoháhkama.
Med enkelte satsøkninger videreføres de produksjonsavhengige tilskuddene.	Doarjagat mat leat čadnon buvttadeapmái joatkašuvvet smávit lassánemiiguin.
Denne videreføringen legger til rette for økt slakting og produksjon, og skaper en forutsigbarhet for den enkelte reindriftsutøver.	Joatkkašupmi addá vejolašvuođaid eambbo njuovvat ja buvttadit, mii fas addá eaŋkil boazobargái oadjebasvuođa ja einnostahttivuođa.
Lokalmatprogram Avtalen innebærer en avvikling av VSP-rein, og etablering av et program for reindriften tilsvarende Lokalmatprogrammet.	Báikkálaš borramušprográmma Šiehtadus mielddisbuktá ahte boazodoalu Árvoháhkanprográmma heaittihuvvo, ja ođđa prográmma ásahuvvo boazodoalu várás mii lea Báikkálaš borramušprográmma sullasaš.
Det nye programmet skal være tilpasset reinbedriftenes utfordringer.	Ođđa prográmma galgá heivehuvvot boazodoalu hástalusaide.
Samtidig skal reiselivsbasert næringsutvikling i reindriften, samt samarbeidstiltak mellom reindriften og foredlingsbedrifter inngå i programmet.	Prográmmas galget mielde boazodoalu mátkeealáhusa ovddidandoaimmat, ja nu maiddái ovttasbargodoaimmat gaskal boazodoalu ja reidenfitnodagaid.
Lærings- og omsorgsbaserte tjenester Partene er blitt enige om å etablere en egen ordning for lærings- og omsorgsbaserte tjenester i reindriften.	Oahppo- ja fuolahusbálvalusat Šiehtadallit leat ovttamielalaččat dasa ahte ásahit sierra oahppo- ja fuolahusbálvalusortnega boazodollui.
Avtalepartene ser på lærings- og omsorgsbaserte tjenester som et næringsrettet tiltak og en mulighet for reindriften til økt inntjening.	Šiehtadallit oidnet ahte oahppo- ja fuolahusbálvalusat leat ealáhusguvllot doaibmabijut mat sáhttet addit boazodollui lassi sisaboađu.
I tillegg vil en slik ordning bidra til å bygge et positivt omdømme omkring reindriften.	Dasa lassin lea dákkár ortnet mielde huksemin buori beaggima boazodoalu ektui.
Ordningen skal være tilpasset næringens kultur- og særegenhet.	Ortnet galgá heivehuvvot ealáhusa kultuvrii ja iešvuhtii.
Gledelig med enighet i Cancun - regjeringen.no	- Mun lean ilus dál go dálkkádatčoahkkima loahppašiehtadus Mexicoas lea mearriduvvon.
- Jeg er glad for at sluttavtalen fra klimamøtet i Mexico er vedtatt.	- Mun lean ilus dál go dálkkádatčoahkkima loahppašiehtadus Mexicoas lea mearriduvvon.
Dette er et viktig skritt fremover i arbeidet mot klimaendringer, sier statsminister Jens Stoltenberg.	Dát lea dehálaš lávki ovddasguvlui dálkkádatrievdademiid vuostá bargamis, dadjá stáhtaministtar Jens Stoltenberg.
Det er vedtatt en god og balansert pakke av beslutninger i Cancun.	Cancunas leat ollu buori ja dássejuvvon mearrádusat.
Dette er et gjennomarbeidet kompromiss der alle land har fått gjennomslag for noe som er viktig for dem.	Dát lea gaskaneassoahpamuš man buot riikkat leat beassan váikkuhit áššiiguin mat sidjiide leat dehálačča.
Pakken er en forankring av Københavnavtalen, noe som har stor betydning for de videre klimaforhandlingene.	Soahpamuša vuođđun lea Københápman-soahpamuš, mii mearkkaša ollu joatki dálkkádatšiehtadallamiidda.
- Norge er spesielt fornøyd med at det er enighet om en mekanisme for å redusere utslipp fra avskoging i utviklingsland.	- Norga lea earenoamáš duhtavaš go leat olahan ovttamielalašvuođa mekanismmaid ektui mat galget dagahit nuoskkidangeahpideami earenoamážiid ovdánahttinriikkain.
Denne mekanismen vil gi viktige retningslinjer for skogsamarbeidet som ble etablert i Oslo i mai i år.	Dát mekanisma vuolggaha dehálaš njuolggadusaid vuovdeovttasbargui mii ásahuvvui Oslos dán jagi miessemánus.
Det er også gledelig at karbonfangst og – lagring har kommet inn under den grønne utviklingsmekanismen, som Norge har jobbet for lenge, sier Stoltenberg.	Maiddái lea illudahttin go ng. karbonafáhten ja – vuorkun dál gullá ruoná ovdánahttimekanisma vuollái, man ektui Norga guhkitáiggi lea bargan, lohká Stoltenberg.
Det er også enighet om etableringen av et grønt fond.	Maiddái leat soahpan ásahit ruoná foandda.
Sluttrapporten fra FNs høynivågruppe, som ble ledet av Stoltenberg og Etiopias statsminister Meles Zenawi, blir et viktig grunnlag for den videre diskusjonen om hvordan det grønne fondet skal fylles med penger.	ON alladáisijoavkku loahpparaporta, man Stoltenberg ja Etiopia stáhtaministtar Meles Zenavi leaba jođihan, šaddá leat dehálaš vuođđun digaštallamiidda ovddasguvlui movt ruoná fondii galggašii háhkat ruđaid.
- Avtalen skyldes i hovedsak det veldig gode Mexicanske lederskapet av prosessen og møtet i Cancun.	- Go leat nagodan soahpat de dat vuosttažettiin lea rápmi Mexicoi dasa movt sii leat jođihan proseassa ja čoahkkima Cancunas.
De har hatt en inkluderende prosess, og alle viste vilje til å inngå kompromisser for å samle seg om en vei framover.	Sii lea čađahan fátmmasteaddji proseassa, ja čájehan dáhtu olahit gaskaneassoahpamuša vai buohkat ovddasguvlui rahčet seamma guvlui.
Dette er avgjørende for de videre klimaforhandlingene, sier Stoltenberg.	Dát lea mearrideaddjin joatki dálkkádatšiehtadallamiidda, dadjá Stoltenberg.
- Cancun-avtalen bidrar til å gjenopprette tilliten til FN-prosessen og skaper nytt håp for at verdenssamfunnet kan løse klimakrisen.	- Cancun-šiehtadus fas ásaha luohttevašvuođa ON-prosessii ja dagaha ođđa doaivaga dasa ahte olles máilbmi nagoda čoavdit dálkkádatroasu.
Avtalen gir et godt grunnlag for å komme fram til en bindende klimaavtale, og dette er vi veldig fornøyd med, sier Stoltenberg.	Šiehtadus lea buorre vuođđun olaheames čadni dálkkádatšiehtadusa, ja dáinna mii hui duhtavačča, lohká Stoltenberg.
Erstatter seks forskrifter med én felles forskrift - regjeringen.no	Almmustahtti: Guolástus- riddodepartemeanta
- Mindre tidkrevende søknadsprosedyrer, og et moderne og treffsikkert regelverk som er enkelt å forstå er viktig for at vi skal nå regjeringas ambisjon om at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon.	Dan dihte mii dál čuovvolit álkidahttinbarggu ja bidjat ovtta láhkaásahusa oassálastinláhkii dan guđa láhkaásahusa sadjái mat doppe leat, lohká guolástus- ja riddoministtar Lisbeth Berg- Hansen.
Derfor følger vi nå opp forenklingsarbeidet ved at vi erstatter seks forskrifter under deltakerloven med én felles forskrift, sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen.	Dan dihte mii dál čuovvolit álkidahttinbarggu ja bidjat ovtta láhkaásahusa oassálastinláhkii dan guđa láhkaásahusa sadjái mat doppe leat, lohká guolástus- ja riddoministtar Lisbeth Berg- Hansen.
- Dette vil bidra til å forenkle eksisterende regelverk og gjøre det mer tilgjengelig både for næringsaktører og andre brukere, sier Berg-Hansen.	- Dat veahkeha álkidit dála láhkaásahusa ja dahkat dan eambbo olámuddui sihke ealáhusdolliide ja eará geavaheddjiide, lohká Berg- Hansen.
Den nye ervervstillatelsesforskriften samler nå blant annet alle bestemmelser om ulike søknadsprosedyrer i én forskrift.	Ođđa ealáhuslobiláhkaásahus čohkke dál earret eará buot iešguđet lágan ohcanbargovugiid mearrádusaid ovtta láhkaásahusa vuollái.
Dette må ses i sammenheng med Fiskeridirektoratets arbeid med et felles elektronisk søknadsskjema for ulike typer fiskeritillatelser.	Dan ferte geahččat oktavuođas Guolástandirektoráhta bargguin ráhkadit oktasaš elektrovnnalaš ohcanskovi iešguđetge lágan guolástanlobiide.
Et slikt felles elektronisk søknadsskjema vil spare næringen for mye ressursbruk.	Dakkár oktasaš elektrovnnalaš ohcanskovvi seastá ealáhusa resurssageavaheami.
Forskriften innebærer også en sluttføring av de siste års arbeid med å samle reglene under deltakerloven i tre forskrifter, henholdsvis ervervstillatelsesforskriften, konsesjonsforskriften, og deltakerforskriften.	Láhkaásahus mielddisbuktá maid loahpaheami maŋemus jagiid bargguin mas leat čohkken njuolggadusaid oassálastinlága golmma láhkaásahusa vuollái, ealáhuslobiláhkaásahussii, konsešuvdnaláhkaásahussii ja oassálastinláhkaásahussii.
Det er nytt at regelverket om fiskeritillatelser kobles opp mot sjøfartsmyndighetenes krav til sikkerhet for fiskefartøy.	Lea ođas ahte guolástanlobiid njuolggadusat čatnasiid gáibádusaide mat mearrajohtolateiseválddiin leat guolástanfatnasiid sihkkarvuođa ektui.
Det vil bli krevd dokumentasjon på at disse sikkerhetskravene er oppfylt, før et fartøy kan benyttes i yrkesfiske.	Boahtá gáibiduvvot dokumentašuvdna ahte sihkarvuođagáibádusat leat čuovvoluvvon, ovdal go guollefanas sáhttá adnot fidnoguolásteamis.
Det vil ikke være mulig å føre rene fritidsfartøy inn i merkeregisteret uten at de oppfyller kravene til sikkerhet for fiskefartøy.	Ii leat vejolaš bidjat ollislaš astoáiggefatnasiid mearkaregisterii jus dat eai deavdde guolástanfatnasiid sihkarvuođa gáibádusaid.
Kongelig resolusjon Forskrift om ervervstillatelse for fiske og fangst, registrering og merking av fiskefartøy mv. (ervervstillatelsesforskriften)	Gonagaslaš resolušuvdna Láhkaásahus ahte lea ealáhuslohpi guolásteapmái ja bivdui, guollefatnasiid registrerema ja merken je. (ealáhuslobiláhkaásahus)
Et budsjett for arbeid, velferd og miljø - regjeringen.no	Olbmuid barggu, buorredilálašvuođa ja birrasa bušeahtta
Regjeringens hovedmål er å sikre fortsatt lav arbeidsledighet i Norge, og budsjettforslaget for 2010 er et godt grunnlag for oppgang i norsk økonomi framover.	Ráđđehusa váldoulbmil lea sihkkarastit ain ovddas guvlui uhccán bargguhisvuođa Norgii, ja jagi 2010 bušeahttaárvalus lea buorre vuođđu Norgga ekonomiija boahttevaš ovdáneapmái.
I budsjettforslaget fremmer Regjeringen tiltak for å styrke helse, omsorg, skole og barnehage.	Áŋgiruššamat mat ovddidit johtalusa, birrasa, ovddideami ja dutkama, lassánit mearkkašahtti ollu.
Forskjellene i levekår utjevnes.	Olbmuid eallindilleerohusat dássejuvvojit.
Innsatsen for samferdsel, miljø, utvikling og forskning øker betydelig.	Áŋgiruššamat mat ovddidit johtalusa, birrasa, ovddideami ja dutkama, lassánit mearkkašahtti ollu.
- Den internasjonale finanskrisen og tilbakeslaget i verdensøkonomien har stilt norsk økonomi overfor store utfordringer.	- Riikkaidgaskasaš finánsaváttisvuođat ja máilmmeekonomiija čuolmmat ja bissáneapmi leat garrasit hástalan Norgga ekonomiija.
I Norge har vi svart med målrettede og kraftfulle tiltak i finansmarkedene, og raskt dreid den økonomiske politikken i svært ekspansiv retning.	Norggas mii leat vástidan ulbmálaš ja beaktilis doaibmabijuid álggahemiin finánsamárkaniin, ja árrat stivren ekonomalaš politihka hui álššalažžan.
Dette gir resultater.	Dat buktá bohtosiid.
Utslagene av finanskrisen og det internasjonale tilbakeslaget er blitt mindre i Norge enn i mange andre land.	Finánsaváttisvuođaid váikkuhusat ja riikkaidgaskasaš goahcamat leat šaddan unnibut čuohcit Norgii go máŋgga eará riikii.
Arbeidsledigheten i Norge er nå den laveste i Europa, sier finansminister Kristin Halvorsen.	Norggas bargguhisvuohta lea Eurohpa vuolimus, cealká finánsaministtar Kristin Halvorsen.
- Det er klare tegn til at den økonomiske aktiviteten er på vei oppover igjen.	- Čielga mearkkat leat dasa ahte ekonomalaš doaibma lea fas lassáneamen.
En nedgang i BNP for Fastlands-Norge på 1 prosent i år ligger an til å bli snudd til en oppgang på vel 2 prosent neste år.	Nannán-Norgga BNPa 1-proseantasaš njiedjan orru nuppástuvvamin 2-proseantasaš lassáneapmái boahtte jagi.
Likevel ventes ledigheten å øke noe også fra i år til neste år.	Dattetge vurdojuvvo bargguhisvuohta lassánit veaháš dán jagis boahtte jahkái.
Regjeringen har derfor funnet det riktig å legge opp til et svakt ekspansivt budsjett for 2010.	Ráđđehus lea danne gávnnahan buoremussan ráhkadit veaháš álššaleappoš bušeahta jahkái 2010.
- Handlingsregelen åpner for at bruken av oljeinntekter det enkelte år kan avvike fra den langsiktige trenden, for å bidra til å jevne ut svingninger i økonomien.	- Doaibmannjuolggadus rahpá dan vejolažžan, ahte oljoboađuid geavaheapmi muhtun jagiid sáhttá spiehkastastit guhkesáigásaš sojus, vai lea vejolaš dásset ekonomiija rievddaldemiid.
Finanskrisen og det kraftige internasjonale tilbakeslaget har gjort det nødvendig å benytte denne handlefriheten, og det vil vi også gjøre neste år.	Finánsaváttisvuođat ja riikkaidgaskasaš bahás hedjoneapmi lea dahkan dárbbašlažžan geavahit dán doaibmanfriddjavuođa, ja dan áigut dahkat boahtte jagige.
Samtidig må vi ta hensyn til at bruken av oljeinntekter nå ligger svært høyt, og økt bruk må balanseres mot hensynet til konkurranseutsatte næringer, sier finansminister Kristin Halvorsen.	Seammás mii fertet váldit vuhtii ahte oljoboađuid geavaheapmi dál lea hui allat, ja lassánan geavaheami lea dárbu heivehallat gilvohearkkes ealáhusaid ektui, cealká finánsaministtar Kristin Halvorsen.
Når veksten i økonomien tar seg opp, må bruken av oljeinntekter igjen tilsvare realavkastningen av Statens pensjonsfond - Utland.	Go ekonomiija šaddu buorrána, de oljoboađuid geavaheami fertet heivehit Stáhta penšonfoandda olgoriikka duohta reantoboađuid mielde.
Dette vil begrense handlingsrommet i budsjettpolitikken framover.	Dat ráddje boahttevaš bušeahttapolitihka doaibmanvejolašvuođaid.
Viktige prioriteringer i budsjettet	Dehálaš vuoruheamit bušeahtas
Regjeringen fremmer en rekke forslag om økte bevilgninger for å styrke innsatsen innenfor ulike deler av helsesektoren.	Ráđđehus ovddida arvat árvalusaid stuorrudit juolludemiid mat galget nanusmahttit áŋgiruššama dearvvasvuođasuorggi sierranas osiin.
Bevilgningene til helseforetakene styrkes for å øke aktiviteten og for å fullføre innføringen av ny inntektsfordeling mellom de regionale helseforetakene.	Juolludeamit lassánit dearvvasvuođafitnodagaide vai daid doaibma lassána ja vai lea vejolaš čađahit guvllolaš dearvvavuođafitnodagaid gaskasaš ođđa boahtojuogadeami atnuiváldim.
Tiltakene på rusfeltet styrkes, og Omsorgsplan 2015 følges opp med forslag om investeringstilskudd til flere nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger.	Mirkkuid geavaheami vuostásaš doaibmabijut nannejuvvojit, ja Fuollaplána 2015 čuovvoluvvo árvalusain addit investendoarjagiid eanet ođđa buohcciidsiidasajiide ja fuollaásodagaide.
Regjeringens barnehagesatsing har gitt resultater.	Ráđđehusa mánáidgárdeáŋgiruššan lea doaibman nugo galggai.
Lovfestet rett til barnehageplass er innført, og i september 2009 rapporterte fylkesmennene at kommunene hadde gitt tilbud om plass til alle barn med rett til barnehageplass.	Lágain mearriduvvon vuoigatvuohta oažžut mánáidgárdesaji lea čađahuvvon, ja čakčamánus 2009 fylkkamánnit dieđihedje ahte gielddat dahje suohkanat ledje fállan saji buot mánáide geain lei vuoigatvuohta oažžut mánáidgárdesaji.
2010-budsjettet tar høyde for økte utgifter tilsvarende 7200 nye barnehageplasser, for å dekke økt etterspørsel etter barnehageplass som følge av demografiske endringer og redusert foreldrebetaling.	2010-bušeahtta addá vejolašvuođa lasihit goluid nu ahte vástidit 7200 ođđa mánáidgárdesadjái, vai lea vejolaš duhtadit mánáidgárdedárbbuid mat vulget demográfalaš nuppástusain ja unniduvvon vánhenmávssus.
Foreldrebetalingen for barnehageplass reduseres reelt ved at maksimalprisen videreføres nominelt uendret fra 2009 til 2010, og det legges opp til at foreldrebetalingen skal holdes på det samme nominelle nivået fram til maksimalprisen tilsvarer 1 750 kroner målt i 2005-kroner.	Vánhenmáksu mánáidgárdesaji ovddas unniduvvo duođaid dainnago alimusmáksu doalahuvvo nominálalaččat rievdatkeahttá jagis 2009 jahkái 2010, ja áigumuš lea ahte vánhenmáksu galgá bissut seamma nominála dásis dasságo alimusmáksu vástida 1 750 ruvdnui jagi 2005-ruvnnu árvvu mielde.
Satsingen på fellesskolen fortsetter, med et høyt nivå på bevilgningene.	Áŋgiruššamat oktasaš skuvlla dihtii jotket alladásat juolludemiiguin.
Undervisningstimetallet utvides med én uketime, fordelt på 1.-7. trinn, og det innføres et tilbud om åtte uketimer gratis leksehjelp, fordelt på 1.-4. trinn.	Oahpahusdiibmolohku viiddiduvvo ovttain diimmuin vahkkui, mat juohkásit 1. luohká rájis 7. luohká rádjai, ja álggahuvvo fálaldat addit gávccidiibmosaš nuvttá skuvlabargoveahki vahkkui, mii juohkása 1. luohká rájis gitta 4. luohká rádjai.
I rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg legges det opp til å kunne gi tilsagn om rentekompensasjon for investeringer innenfor en ramme på 2 milliarder kroner i 2010.	Reantobuhttenortnegis mii lea skuvla- ja vuojahatrusttegiid várás rahppo vejolažžan lohpidit reantobuhtadusa daid investemiidda mat jagi 2010 leat 2 milj. ruvnnu rájáid siskkobealde.
Regjeringen har prioritert kommuneøkonomien i sine tidligere budsjettforslag, og dette følges også opp i 2010-budsjettet.	Ráđđehus lea vuoruhan gielddaruhtadili iežas ovddeš bušeahttaárvalusain, ja dat
Kommunesektorens frie inntekter foreslås økt reelt med 4,2 milliarder kroner, og sektorens samlede inntekter øker reelt med om lag 8 milliarder kroner.	Gielddasuorggi friddja boađut árvaluvvojit duođaid lasihuvvot 4,2 miljárdda ruvnnuin, ja suorggi buohkanas boađut lassánit duođaid sullii 8 miljárdda ruvnnuin.
- Forskjellene i samfunnet skal reduseres.	- Erohusat mat leat servodagas, galget unniduvvot.
Regjeringen foreslår økte bevilgninger på til sammen vel 1 milliard kroner til målrettede tiltak for å redusere fattigdom i 2010.	Ráđđehus árvala lasihit juolludemiid buohkanassii eambbo go 1 miljárdda ruvnnuin ulbmálaš doaibmabijuide geahpedan dihtii geafivuođa jagi 2010.
Vi utjevner forskjellene i levekår gjennom økt støtte til minstepensjonister og bostøttemottakere.	Mii dásset erohusaid mat leat olbmuid eallindilis go mii lasihit doarjagiid unnimuspenšonisttaide ja ássandoarjagiid vuostáiváldiide.
Regjeringen foreslår en betydelig økt tiltaksinnsats både for personer med moderat bistandsbehov og for personer med nedsatt arbeidsevne.	Ráđđehus árvala mearkkašahtti stuorra doaibmabidjolasáhusa sihke daid olbmuid várás geain lea muttolaš veahkkedárbu ja daid olbmuid várás main leat hedjonan bargonávccat.
Forslag om økte utgifter til tiltak på rusfeltet og for å bedre tilbakeføringen av innsatte og domfelte til samfunnet bidrar også til å utjevne forskjeller.	Erohusaid dássejit dat árvalusatge, ahte lasihit goluid doaibmabijuide mat galget geahpedit gárrenmirkkuid geavaheami ja buoridit vejolašvuođaid máhcahit servodahkii giddagasas čohkkájeaddjiid ja dubmehallan olbmuid.
Dette innebærer at bevilgningene til tiltak mot fattigdom er økt nominelt med nesten 4,3 milliarder kroner i perioden 2006-2010, sier finansminister Kristin Halvorsen.	Dat mearkkaša ahte juolludeamit geafivuođa geahpedeaddji doaibmabijuide leat lassánan nominálalaččat measta 4,3 miljárdda ruvnnuin áigodagas 2006-2010, cealká finánsaministtar Kristin Halvorsen.
Regjeringen vil legge til rette for trygge arbeidsplasser og økt verdiskaping og utvikling i hele landet.	Ráđđehus áigu láhčit dilálvuođa bissovaš bargosajiide ja eambbo árvobuvttadeapmái ja ovdáneapmái miehtá riikka.
Regjeringen foreslår utgifter på vel 1,5 milliarder kroner (eksklusive lånetransaksjoner) til ordninger under Innovasjon Norge på Nærings- og handelsdepartementets budsjett i 2010.	Ráđđehus árvala goluid mat leat badjelaš 1,5 miljárdda ruvnnu (loatnatransakšuvnnaid haga) Innovašuvdna Norgga vuollásaš ortnegiidda mat leat Ealáhus- ja gávpedepartemeantta bušeahtas jahkái 2010.
Dette tilsvarer en økning på 26 prosent i forhold til saldert budsjett 2009.	Dat mearkkaša 26-proseantasaš lasáhusa jagi 2009 sáldejuvvon bušeahta ektui.
Det foreslås et høyt nivå på låne- og garantirammene i GIEK og Innovasjon Norge også i 2010.	Árvaluvvo alla dássi GIEKa ja Innovašuvdna Norgga loatna- ja dáhkádusrámaide maiddái jahkái 2010.
I tillegg foreslår Regjeringen å etablere en ny garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri, med en ramme på 20 milliarder kroner.	Lassin Ráđđehus árvala ásahit ođđa dáhkádusortnega guhkesáigásaš fápmosoahpamušaid várás mat leat fápmogáibideaddji industriijas, ja rápman 20 miljárdda ruvnnu.
Budsjettforslaget for 2010 innebærer en betydelig innfasing for å nå de ambisiøse måltallene i Nasjonal transportplan for perioden 2010-2019, hvor den samlede planrammen er 100 milliarder kroner høyere enn i forrige plan.	Jagi 2010 bušeahttaárvalus mearkkaša arvat álggahemiid ollašuhttin dihtii daid gudneáŋgiris ulbmilloguid mat leat Riikkalaš fievrrádusplánas áigodahkii 2010-2019, mas buohkanas plánarápma lea 100 miljárdda ruvnnu alit go ovddeš plánas.
Bevilgningene til forskning og utvikling foreslås økt med om lag 1,7 milliarder kroner fra saldert budsjett 2009.	Juolludeamit dutkamii ja ovddideapmái árvaluvvojit lasihuvvot sullii 1,7 miljárdda ruvnnuin jagi 2009 sáldejuvvon bušeahtas.
I tillegg foreslås det en ytterligere økning av kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 5 milliarder kroner.	Lassin árvaluvvo lasihit kapitála Dutkama ja ođđahutkama fondii 5 miljárdda ruvnnuin.
- På klima- og miljøområdet prioriteres i 2010 tiltak mot avskoging i utviklingsland, jernbaneinvesteringer, miljøteknologi, CO2-håndtering, fornybar energi og energieffektivisering.	- Dálkkádat- ja birassuorggis vuoruhuvvojit jagi 2010
Bevilgningene til klima- og skogsatsingen i utviklingsland foreslås økt med om lag 650 millioner kroner fra saldert budsjett 2009, til drøyt 2,1 milliarder kroner i 2010.	Juolludeamit dálkkádat- ja vuovdeáŋgiruššamiidda ovddádusriikkain árvaluvvojit lasihuvvot sullii 650 miljárdda ruvnnuin jagi 2009 sáldejuvvon bušeahtas, nu ahte juolludeapmi šaddá leat 2,1 miljárdda ruvnnu jagi 2010.
Til ulike tiltak for CO2-håndtering foreslås det bevilget nesten 3,5 milliarder kroner, som er nær 1,6 milliarder kroner mer enn i saldert budsjett 2009, sier Kristin Halvorsen.	Sierranas CO2-hálddašeaddji doaibmabijuide árvaluvvo juolluduvvot measta 3,5 miljárdda ruvnnu, mii lea measta 1,6 miljárdda ruvnnu eambbo go jagi 2009 sáldejuvvon bušeahtas, cealká Kristin Halvorsen.
For å følge opp klimaforliket foreslår Regjeringen en bevilgningsøkning på 300 millioner kroner til forskning og utvikling innen fornybare energikilder og karbonfangst og karbonlagring, samt ytterligere 50 millioner kroner til annen klimaforskning.	árvala 300 miljon ruvdnosaš juolluduslasiheami dutkamii ja ovddideapmái mat gusket ođasmuvvi energiijagálduide ja karbongiddemii ja - vurkemii, ja vel lasi 50 miljon ruvnnu eará dálkkádatdutkamii.
Kapitalen i Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering foreslås økt med 5 milliarder kroner, for å legge til rette for klimavennlig omlegging av energibruk.	Ođasmuvvi energiija ja energiijabeavttálmahttima vuođđofoandda kapitála árvaluvvo lasihuvvot 5 miljárdda ruvnnuin, vai lea vejolaš čađahit dálkkádahkii buori energiijageavaheami nuppástuhttima.
Det foreslås 100 millioner kroner til en ny tilskuddordning for økt satsing på miljøteknologi, og bevilgningene på Miljøverndepartements budsjett foreslås økt med nær 370 millioner kroner til en rekke miljøtiltak i Norge, herunder til kulturminner, bevaring av naturens mangfold og friluftsliv.	Árvaluvvojit 100 miljon ruvnnu ođđa doarjjaortnegii mii doarju birasteknologiijaáŋgiruššama, ja Birasgáhttendepartemeantta bušeahta juolludeamit árvaluvvojit lassánit lagabui 370 miljon ruvnnuin arvat birasdoaibmabijuide Norggas, ee. kulturmuittuide, luonddušláddjiivuođa seailluheapmái ja olggustallamii.
Regjeringen følger opp den klare prioriteringen av fattige land, og for 2010 kommer andelen av vår bistand opp i 1,09 prosent av anslått BNI.	Ráđđehus čuovvola geafes riikkaid čielga vuoruheami, ja jahkái 2010 min veahkkeoassi šaddá leat 1,09 proseantta stuoru meroštallojuvvon BNIs.
Regjeringen foreslår en samlet utgiftsøkning på 812 millioner kroner fra saldert budsjett 2009 til oppfølging av Kulturløftet.	Ráđđehus árvala buohkanassii 812 miljon ruvdnosaš gollolasiheami jagi 2009 sáldejuvvon bušeahtas Kulturloktema čuovvoleapmái.
Med dette er Regjeringen i rute med opptrappingen av bevilgningene til kulturformål til 1 pst. av statsbudsjettets utgifter i 2014.	Dáinna lágiin Ráđđehus lea áiggiplána dáfus bures jođus lasiheamen juolludemiid kulturulbmiliidda, nu ahte dat šaddet leat 1 proseanta jagi 2014 stáhtabušeahta goluin.
Regjeringen vil bekjempe kriminalitet gjennom å forebygge bedre, oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere bedre.	Ráđđehus áigu bargat vearredagolašvuođa vuostá buoret eastadanvugiiguin, eanet rihkkodáhpáhusaid čoavdimiin, johtilat dávistemiiguin bahádahkkiid vuostá ja buoret servodahkii máhcahemiin.
I 2010-budsjettet foreslås det å øke bevilgningen til politi- og påtalemyndighet med til sammen 1,3 milliarder kroner i forhold til saldert budsjett 2009.	politiija- ja áššáskuhttineiseváldái buohkanassii sullii 1,3 miljárdda ruvnnuin jagi 2009 sáldejuvvon bušeahta ektui.
Regjeringen har de siste årene styrket omfordelingen gjennom skattesystemet, og vi viderefører dette arbeidet i årets budsjettforslag.	Vearrovuogádat buoriduvvo ain eambbo Ráđđehus lea maŋimuš jagiid nanusmahttán vearrovuogádaga ođđasis juogadeami, ja áigu joatkit dán barggu dán jagi bušeahttaárvalusas.
Formuesskatten forbedres, og innsatsen mot skatteunndragelser styrkes.	Opmodatvearru buoriduvvo, ja áŋgiruššamat vearroverrošemiid vuostá nannejuvvojit.
Norge skal fortsatt være i front i kampen mot skadelige skatteparadiser.	Norga áigu ain leat njunnošis doarus mii lea vahátlaš vearroparadiissaid vuostá.
- Regjeringen foreslår mer rettferdige verdsettingsregler for bolig, og øker bunnfradraget i formuesskatten vesentlig.	- Ráđđehus árvala rievttalaččat árvomeroštallannjuolggadusaid viesuide, ja stuorida opmodatvearu vuođđogessosa mearkkašahtti láhkai.
Forslaget reduserer formuesskatten med 760 millioner kroner samlet, og 120000 færre vil betale formuesskatt, sier finansminister Kristin Halvorsen.	Árvalus unnida opmodatvearu buohkanassii 760 miljon ruvnnuin, ja unnit go 120000 olbmo dárbbašit máksit opmodatvearu, cealká finánsaministtar Kristin Halvorsen.
- Regjeringen fortsetter også arbeidet med å legge om bilavgiftene i mer miljøvennlig retning.	- Ráđđehus joatká barggu mas biiladivadat nuppástahttojuvvojit nu ahte dat heivejit birasseastimii.
Vi presenterer videre en skisse til hvordan Regjeringen vil følge opp Kulturmomsutvalgets forslag om å utvide merverdiavgiftsgrunnlaget på kultur- og idrettsområdet med en sats på 8 prosent, sier finansminister Kristin Halvorsen.	Mii buktit álgočilgehusa das mo Ráđđehus áigu čuovvolit Kulturmomsalávdegotti árvalusa viiddidit kultur- ja valáštallansuorggis momsavuođu 8 proseantasaš máksomeriin, cealká finánsaministtar Kristin Halvorsen.
- Regjeringen styrker kampen mot skatte- og avgiftsunndragelser og foreslår at kontantbetalinger over 10 000 kroner vil ikke bli fradragsberettiget, og kjøper kan bli ansvarlig for svart arbeid.	- Ráđđehus nanusmahttá barggu vearro- ja divatverrošemiid vuostá ja árvala ahte reaidaruhtamávssut mat leat stuoribut go 10 000 ruvnnu, eai galgga sáhttit geavahuvvot geasusvuođđun, ja oasti sáhttá šaddat áššálaš čáhppes bargguide.
Målet er å redusere bruken av kontanter og gjøre transaksjoner sporbare gjennom bank.	Ulbmil lea geahpedit reaidaruhtageavaheami ja dahkat vejolažžan guorrat ruhtasirdimiid báŋkkuin.
Samlede skatter og avgifter holdes om lag uendret fra 2009 til 2010, sier finansminister Kristin Halvorsen.	Buohkanas vearut ja divadat bisuhuvvojit sullii nuppástuvakeahttá jagis 2009 jahkái 2010, cealká finánsaministtar Kristin Halvorsen.
Får frikort uten å søke - regjeringen.no	Oaččut friddjakoartta ohcama haga
Fra 1. juni skal alle få frikort for helsetjenester og medisiner automatisk når de har betalt 1.840 kroner i egenandeler.	Geassemánu 1. b. rájes galget buohkat oažžut friddjakoartta dearvvašvuođabálvalusaid ja dálkasiid ovddas automáhtalaččat go leat máksán iešosiid 1.840 ruvnno ovddas.
- Den nye ordningen gjør at flere får oppfylt sine rettigheter, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.	– Ođđa ortnet dahká ahte eanebut ožžot ollašuhttajuvvot iežaset vuoigatvuođaid, dadjá dearvvašvuođa- ja fuolahusministtar Anne-Grete Strøm-Erichsen.
Fra 2011 skal også pasientreiser registreres automatisk.	Jagi 2011 rájes galget pasieantamátkkit ge registarastojuvvot automáhtalaččat.
Alle som passerer grensen for egenandeler på helsetjenester og medisiner i løpet av et kalenderår har krav på frikort.	Buohkain geat geavahit eambbo iešosiide kaleanddarjagis go dan sumi mii lea dearvvašvuođabálvalusaid ja dálkasiid iešosiid rádjá, lea vuoigatvuohta oažžut friddjakoartta.
I dag må man selv samle kvitteringer og søke om frikort hos NAV.	Odne fertejit olbmot ieža čohkket guittiid ja ohcat friddjakoartta NAVas.
Det blir det slutt på fra 1. juni.	Dan eai dárbbaš dahkat geassemánu 1. b. maŋŋá.
– Dette er et viktig bidrag til fornying og utvikling av en mer brukervennlig offentlig sektor, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.	– Dát lea dehálaš lávki dakkár almmolaš suirggi ođasmahttimii ja ovddideapmái mii buorebut váldá geavaheaddjiid vuhtii, cealká dearvvašvuođa- ja fuolahusministtar Anne-Grete Strøm-Erichsen.
Nå vil frikortet komme automatisk i posten etter at man har betalt 1.840 kroner i egenandeler.	Dál boahtá friddjakoarta automáhtalaččat poasttas go olmmoš lea geavahan 1.840 ruvnno máksit iešosiid.
Hvis man har betalt mer, blir det tilbakebetalt automatisk.	Jus olmmoš lea máksán eambbo, de oažžu olmmoš ruovttoluotta automáhtalaččat dan maid leš máksán menddo ollu.
En automatisk ordning vil være spesielt gunstig for dem som ikke klarer å holde oversikt over betalte egenandeler.	Automáhtalaš ortnet lea erenoamáš ávkkálaš daidda geat eai ieža nákce čuovvut mielde man ollu sii leat máksán iešosiid ovddas.
– Dette vil derfor føre til at flere får oppfylt de rettighetene de har, sier Strøm-Erichsen.	– Danne dát mielddisbuktá ahte eanebut ožžot ollašuhttajuvvot daid vuoigatvuođaid mat sis leat, dadjá Strøm-Erichsen.
Frikortet vil bli sendt til brukeren sammen med en oversikt over egenandelene som er registrert på ham eller henne.	Friddjakoarta sáddejuvvo geavaheaddjái oktan logahallamiin mii čájeha daid iešosiid mat sus leat registarastojuvvon.
Målet er at alle skal få frikortet i posten innen tre uker etter at de har nådd frikortgrensen.	Ulbmil lea ahte buohkat galget oažžut friddjakoartta poasttas ovdalgo golbma vahku leat vássán maŋŋágo sii leat juksan friddjakoartarájá.
Egenandeler fra pasientreiser med rekvisisjon blir ikke registrert automatisk i år.	Iešoasit pasieantamátkkiin maidda lea rekvisišuvdna, eai registarasttojuvvo automáhtalaččat dán jagi.
De som har denne typen reiser, skal sende kvitteringene til Pasientreiser i Skien for registrering i grunnlaget for frikort.	Sii geain leat dakkár mátkkit, galget sáddet guittiid Pasientreiser nammasaš ásahussii Skienii vai mátkkit lasihuvvojit dan mqksojuvvon supmái mii lea vuođđu friddjakoartta addimii.
Det er et mål at også disse egenandelene skal registreres automatisk fra 2011.	Ulbmil lea ahte dát ge iešoasit galget registarastojuvvot automáhtalaččat jagi 2011 rájes.
Den nye ordningen gjelder ikke frikort for egenandelstak 2.	Dat ortnet ii gusto friddjakortii mii gullá iešoasserádjái 2.
Dette er for eksempel egenandeler for undersøkelse og behandling hos fysioterapeut og enkelte former for tannsykdommer.	Dát leat ovdamearkka dihtii iešoasit maid olbmot mákset iskkadeami ja dikšuma ovddas fysioterapevtta luhtte ja muhtunlágan bátnedávddaid ovddas.
Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) overtar utsendelsen av frikort fra NAV.	Dearvvašvuođaekonomiijahálddahus (HELFO) váldá badjelasas friddjakoarttaid sáddema divššohasaide maid dat oažžu NAVas.
HELFO har opprettet en egen telefontjeneste i tillegg til nettsiden for å bistå de som har spørsmål om den nye ordningen.	HELFO lea álggahan sierra telefovdnabálvalusa neahttasiidu lassin veahkehan dihtii sin geain leat gažaldagat ođđa ortnega birra.
Frikorttelefonen har nummer 815 70 050.	Friddjakoartatelefovnna nummir lea 815 70 050.
Får midler til å utrede de praktiske konsekvensene av urfolks rett til selvbestemmelse - regjeringen.no	Eamiálbmogiid gelbbolašvuođaguovddáš – Gáldu - lea ožžon ruđa čielggadit eamiálbmogiid iešmearridanrievtti geavatlaš váikkuhusaid.
Kompetansesenteret for urfolks rettigheter – Gáldu – har fått tildelt midler til å utrede de praktiske konsekvensene av urfolks rett til selvbestemmelse.	Eamiálbmogiid gelbbolašvuođaguovddáš – Gáldu - lea ožžon ruđa čielggadit eamiálbmogiid iešmearridanrievtti geavatlaš váikkuhusaid.
– Dette er et svært spennende og nyttig prosjekt, sier statssekretær Berit Oskal Eira.	– Dát lea hirbmat gelddolaš ja ávkkálaš prošeakta, lohká stáhtačálli Berit Oskal Eira.
– Også på bakgrunn av at FNs generalforsamling vedtok FN-erklæringen om urfolks rettigheter 13. september, er dette prosjektet viktig.	- Maiddái dan vuođul go ON. ’ a váldočoahkkin mearridii ON-julggaštusa eamiálbmogiid birra čakčamánu 13. beaivvi, lea dát prošeakta deaŧalaš.
Urfolkserklæringen legger viktige føringer i arbeidet for å fastslå hvilke rettigheter urfolk har, sier Berit Oskal Eira.	Eamiálbmotjulggaštus bidjá deaŧalaš eavttuid bargui mearridit makkár vuoigatvuođat eamiálbmogiin leat, lohká Berit Oskal Eira.
Kompetansesenteret har også søkt midler til oversettelse av ILOs guide til ILO-konvensjon 169 om stammefolk i selvstendige saker, til norsk og samisk.	Gelbbolašvuođaguovddáš lea maiddái ohcan ruđa jorgalit ILO bagadusa ILO-konvenšuvnii 169 čearddaid birra iešráđđejeaddji stáhtain, dárogillii ja sámegillii.
Departementet har tildelt 173 000 kroner totalt til disse prosjektene.	Departemeanta lea juolludan 173 000 ruvnno obbalaččat dáidda prošeavttaide.
Stavanger Aftenblads dramatiske forside 7. oktober vitner om en manglende forståelse av hvordan oljepris virker inn på budsjettet.	Stavanger Aftenblad dramáhtalaš ovdasiidu golggotmánu 7. b. čájeha váilevaš áddejumi das, mo oljohaddi váikkuha bušehttii.
Der hevdes det at en lavere oljepris i 2012 enn det Regjeringen legger til grunn i budsjettforslaget vil bety store kutt i budsjettet for 2012.	Das čuoččuhuvvo ahte jos 2012 oljohaddi šaddá vuolit, go maid Ráđđehus lea geavahan vuođđun bušeahttaárvalusastis, de dat mielddisbuktá, ahte 2012 bušeahta ferte vuolidit sakka.
Det er galt.	Nu ii leat.
Det er som kjent handlingsregelen som er utgangspunktet for hvor mye oljepenger vi bruker over statsbudsjettet.	Das čuoččuhuvvo ahte jos 2012 oljohaddi šaddá vuolit, go maid Ráđđehus lea geavahan vuođđun bušeahttaárvalusastis, de dat mielddisbuktá, ahte 2012 bušeahta ferte vuolidit sakka. Nu ii leat.
Den sier at vi årlig skal bruke om lag fire prosent avkastning av Statens pensjonsfond utland.	Doaibmanjuolggadus dat mearrida man ollu oljoruđaid mii sáhttit geavahit stáhtabušeahtas.
Handlingsregelen bidrar dermed til å skjerme budsjettet fra kortsiktige svingninger i petroleumsinntektene.	Dat muitala, ahte mii sáhttit juohke jagi geavahit sullii njeallje proseantta stáhta olgoriikka penšuvdnafoanddas.
Det knytter seg betydelig usikkerhet til anslag på oljeprisen, og dette reflekteres blant annet i store daglige svingninger i forventede oljepriser.	Oljohatti meroštallamii laktása stuorra eahpesihkarvuohta, ja dat vuhtto earret eará das, ahte ovddalgihtii meroštallojuvvon oljohattit molsašuvvet sakka.
I lys av dette framstår ikke departementets beregninger som utpreget optimistiske.	Dan vuođul departemeantta meroštallamiid ii sáhte atnit čielgasit optimisttalažžan.
Samme dag som budsjettet ble lagt fram viste prisene i terminmarkedet en oljepris på vel 100 dollar per fat i 2012, det vil si godt i tråd med anslaget i Nasjonalbudsjettet 2012.	Seammá beaivvi go bušeahtta geigejuvvui, de čájehii termiidnamárkan 2012 oljohaddin badjelaš 100 dollára fárpalis, mii lea oalle lahka 2012 nationálabušeahta árvvoštallama.
Men uansett skjermer vi altså budsjettet for svingningene i oljeprisen.	Liikká mii suddjet bušeahta oljohatti rievdademiin.
Våre velferdstilbud skal ikke svinge i takt med oljeprisen.	Min buorredilli ii galgga rievdat oljohatti rievdademiid mielde.
Derfor er det også beløpet som er innestående på Statens pensjonsfond utland ved utgangen av 2011 som er grunnlag for beregnet fondsavkastning i 2012.	Danin geavahuvvoge vuođđun dat submi, mii Stáhta olgoriikka penšuvdnafoanddas lea 2011 loahpas, go rehkenastet 2012 foandavuoittu.
Oljeprisen i 2012 har derfor først betydning for handlingsrommet i budsjettet for senere år.	2012 oljohaddi váikkuhage bušeahta doaibmamunnái easkka maŋit jagiid.
La meg likevel understreke at dette ikke betyr at Norge er skjermet for et internasjonalt tilbakeslag i verdensøkonomien, der for eksempel også oljeprisene faller kraftig.	Háliidan gal deattuhit, ahte dat ii mearkkaš, ahte máilmmi ekonomiija riikkaidgaskasaš hedjoneapmi ii čuozáše Norgii, jos omd. oljohattit njiejašedje nannosit.
Men det ville være helt feil å budsjettere med et kraftig tilbakeslag nå.	Muhto livččii áibbas boastut bušeteret dál nana hedjoneami vuođul.
Vårt beste forsvar er en høy beredskap for å møte tilbakeslag med riktige virkemidler til rett tid.	Min buoremus bealuštus lea nana gearggusvuohta, mainna dustet heajos áiggiid rievttes doaimmaiguin rievttes áigge.
Feirer Grunnloven på minstemme.no - regjeringen.no	Ávvudit Vuođđolága neahttasajiin minstemme.no - regjeringen.no
Det er snart 200 år siden vi fikk vår grunnlov, og det skal feires landet rundt i 2014.	Fargga leat vássán 200 jagi das go oaččuimet vuođđolágamet, ja dan mii ávvudit miehtá riikka 2014.
Nettstedet minstemme.no blir sentralt i denne markeringen for barn og unge.	Neahttasadji minstemme.no lea mávssolaš dan oktavuođas, go mánát ja nuorat ávvudit.
– Grunnlovsjubileet gir en unik anledning til å få en debatt om fremtidens demokrati og hvilken rolle Grunnloven skal spille i tiden som kommer.	– Vuođđolága ávvudeami oktavuođas oažžut áidnalunddot vejolašvuođa digaštallat boahtteáiggi demokratiija ja makkár rolla Vuođđolágas galgá leat boahtteáiggis.
Det er viktig at barn og unge engasjerer seg – og blir hørt, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.	Lea mávssolaš, ahte mánát ja nuorat beroštit – ja ahte mii gullat sin oaiviliid, máhttoministtar Torbjørn Røe Isaksen dadjala.
Kunnskapsdepartementets bidrag til grunnlovsjubileet er 40 millioner kroner til forskning om Grunnlovens betydning for Norge – og utvikling av nettstedet minstemme.no for barn og unge.	Máhttodepartemeanta searvá vuođđolágaávvudeapmái dainna, ahte dat juolluda 40 miljovnna kruvnno dutkamii, mas čielggadit maid Vuođđoláhka lea mearkkašan Norgii – ja neahttasaji minstemme.no ráhkadeapmái mánáide ja nuoraide.
Yngstemann på Eidsvoll	Nuoramus Eidsvoll as
Tenk deg at du er 17 år gammel og får være med på å vedta Grunnloven.	Jurddaš, jos don livččet 17 jagi boaris ja beasašit leat mielde mearrideamen Vuođđolága.
På minstemme.no kan du lese om offiseren Thomas Konow, som var den aller yngste av eidsvollsmennene.	Neahttasajis minstemme.no sáhtát lohkat offiseara Thomas Konow birra, gii lei nuoramus Eidsvolla albmáin.
– Minstemme.no er et veldig spennende nettsted rettet inn mot skoler og barnehager, men det er ingen øvre aldersgrense.	– Minstemme.no lea gelddolaš neahttasadji, mii lea ráhkaduvvon skuvllaid ja mánáidgárddiid várás, muhto das ii leat gal bajit ahkerádjá.
Her finner du alt om 1814 og den norske grunnloven, sier Røe Isaksen.	Doppe gávnnat buot dieđuid 1814 birra ja Norgga vuođđolága birra, Røe Isaksen deattasta.
Torsdag 9. januar deltok kunnskapsministeren på relanseringen av nettstedet minstemme.no på Stortinget.	Duorastaga ođđajagemánu 9. beaivve máhttoministtar searvvai neahttasaji minstemme.no ođđasit almmustahttimii Stuorradikkis.
Elever fra Tromstun ungdomsskole i Tromsø viste hvordan de bruker minstemme.no.	Tromssas ledje boahtán Tromstun nuoraidskuvlla oahppit, geat čájehedje mo sii geavahit minstemme.no-neahttasaji.
– Vi håper at mange skoler og barnehager vil bruke nettstedet i forbindelse med grunnlovsjubileet, sier kunnskapsministeren.	– Mii sávvat, ahte ollu skuvllat ja mánáidgárddit geavahit neahttasaji vuođđolága ávvudeami oktavuođas, máhttoministtar cealká.
Nujan Hussein (12) fra Strømmen skole i Arendal vant konkurransen «Hør min stemmeš, som minstemme.no og grunnlovsjubileet arrangerte under Arendalsuka i fjor sommer.	Nujan Hussein (12) vázzá Strømmen skuvlla Arendalas ja son vuittii «Gula mu jienaš-gilvvu (Hør min stemme), maid minstemme.no ja vuođđolága ávvudandoalut lágidedje Arendal-vahkus diibmá geassit.
Hun leste opp sitt vinnerbidrag for kunnskapsministeren og de andre fremmøtte.	Nujan logai máhttoministarii ja eará guldaleddjiide čállosa, mainna son vuittii.
«Man må tro på seg selv.	«Mii fertet jáhkkit alcceseamet.
Det som er viktigst for meg i Norge er at Norge er et demokratisk land.	Munnje lea mávssoleamos Norggas, ahte Norga lea demokráhtalaš riika.
Den som har skrevet ‘ Ja !	Son, gii čálii ‘ Ja !
Vi elsker dette landet ’ har helt rett.	Vi elsker dette landet ’, lea vuoigadis.
Jeg synes at Norge skal feire sin dag hele tida.	Mun oaivvildan, ahte Norga galgá ávvudit olles áigge.
Jeg gratulerer Norge med sine 200 år.	Sávan lihku Norgii 200 jagiinis.
Les flere innlegg fra barn og unge	Loga eanet mánáid ja nuoraid čállosiid
Stortingspresident Olemic Thommessen presenterte det offisielle programmet for grunnlovsjubileet.	Stuorradiggepresideanta Olemic Thommessen ovdanbuvttii vuođđolága ávvudeami almmolaš prográmma.
– Jeg er glad for at det er planlagt så mange aktiviteter for barn og unge, på deres egne premisser.	– Lea suohtas go mánáide ja nuoraide leat plánen nu ollu doaimmaid, ja dakkár vugiin mii sidjiide heive.
De er bærerne av fremtidens norske demokrati, og Grunnloven er fundamentet for dette demokratiet, sier stortingspresidenten, som leder Hovedkomiteen for Grunnlovens 200-årsjubileum.	Sii guddet viidáseappot Norgga demokratiija, ja Vuođđoláhka lea dán demokratiija vuođđun, stuorradiggepresideanta cealká. Son jođiha Vuođđolága 200 jagi ávvudeami váldokomitea.
Minstemme.no er et nettsted for skoler og barnehager om demokrati og deltakelse.	Minstemme.no lea skuvllaid ja mánáidgárddiid várás ráhkaduvvon neahttasadji demokratiija ja searvama birra.
Her finner elever og lærere oppgaver, quizer, filmer og digitale fortellinger om valg, demokrati, og makt.	Doppe oahppit ja oahpaheaddjit gávdnet bargobihtáid, jearaldatgilvvožiid, filmmaid ja digitála muitalusaid válggaid, demokratiija ja válddi birra.
Nettstedet er utviklet av Senter for IKT i utdanningen og ble lansert første gang 5. mars 2013 i forbindelse med stemmerettsjubileet.	Neahttasaji lea ovddidahttán Senter for IKT i utdanningen ja dan almmustahtte vuosttaš háve njukčamánu 5. b. 2013 jienastanvuoigatvuođa ávvudeami oktavuođas.
Finansministeren åpner skattesentre - regjeringen.no	Ruhtadanministtar rahpá vearroguovddážiid
Finansminister Sigbjørn Johnsen åpnet to nye skattesentre - Oslo Fiscal Studies ved Universitet i Oslo og Norwegian Center for Taxation ved NHH i Bergen i dag.	Ruhtadanministtar Sigbjørn Johnsen rabai odne guokte ođđa vearroguovddáža - Oslo Fiscal Studies Oslo universitehta oktavuhtii ja Norwegian Center for Taxation Bergena NHH oktavuhtii.
- Et velfungerende skattesystem er en forutsetning for et velferdssamfunn som vårt.	- Vearrovuogádat ferte doaibmat bures dákkár čálgoservodagas, mii mis lea.
De to nye sentrene innebærer en vesentlig styrking av det skatteøkonomiske fagfeltet i Norge, og jeg forventer at de vil gi oss viktig kunnskap som Finansdepartementet kan bruke i videreutviklingen av skattesystemet, sa finansminister Sigbjørn Johnsen da han markerte åpningen ved Norges Handelshøyskole i Bergen.	Dáinna guvttiin ođđa guovddážiin mii nannet čielgasit Norgga vearroekonomiija fágasuorggi, ja mun eaktudan ahte daid olis čohkkejit mávssolaš dieđuid, maid Ruhtadandepartemeanta sáhttá geavahit ovddidettiinis vearrovuogádaga ovddos guvlui, ruhtadanministtar Sigbjørn Johnsen dajai rahpandilálašvuođas Norgga gávpeallaskuvllas Bergenis.
Finansminister Sigbjørn Johnsen holder foredrag på Norges Handelshøyskole.	Ruhtadanministtar Sigbjørn Johnsen doallá sáhkavuoru Norgga gávpeallaskuvllas.
Les foredraget her	Loga sáhkavuoru dás
En interessert forsamling lyttet til finansministeren. Fra venstre: Rektor Jan I. Haaland, skattedirektør Svein R. Kristensen, ekspedisjonssjef Nina Bjerkedal (rad 2), professor Agnar Sandmo (rad 2) og professor Guttorm Schjelderup (foran til høyre).	Čoahkkanan olbmot guldalit beroštumiin ruhtadanministara: Rektor Jan I. Haaland, vearrodirektevra Svein R. Kristensen, ekspedišuvdnahoavda Nina Bjerkedal (2. ráđas), professor Agnar Sandmo (2. ráđas) ja professor Guttorm Schjelderup (ovddabealde olgešbealde).
Sterkt samarbeid Oslo Fiscal Studies (OFS) er finansiert med midler fra Norges Forskningsråd og egeninnsats fra UiO, i samarbeid med Frischsenteret og Statistisk sentralbyrå.	Nana ovttasbargu Oslo Fiscal Studies (OFS) doaimmaid ruhtadit Norgga dutkanráđi ruđaiguin ja Oslo universitehta iežas ruđaiguin. Ovttasbargui servet Frisch-guovddáš ja Statistihka guovddášdoaimmahat.
Norwegian Center for Taxation (NoCeT) etableres ved NHH i samarbeid med Samfunn- og næringsforskning (SNF) med midler fra Norges forskningsråd, Skattedirektoratet og egeninnsats fra NHH.	Norwegian Center for Taxation (NoCeT) ásahuvvo NHH:i ovttasbarggus Servodat- ja ealáhusdutkanguovddážiin (Samfunn- og næringsforskning, SNF) ja ruhtadeapmi boahtá Norgga dutkanráđis, Vearrodirektoráhtas ja NHH iežas ruhtadeamis.
Finnmark og Oslo har redusert sykefraværet mest i IA-perioden - regjeringen.no	Finnmárkkus ja Oslos lea buozalmasjávkan eanemusat njiedjan ČB-áigodagas
Legemeldt sykefravær i Finnmark og Oslo er redusert med 25 og 23 prosent fra tredje kvartal 2001 til tredje kvartal i år.	Doavttirdieđihuvvon buozalmasjávkan Finnmárkkus ja Oslos lea njiedjan 25 ja 23 proseanttain 2001 goalmmát njealjádasjagis dán jagi goalmmát njealjádasjagi rádjai.
Ni fylker har i perioden redusert det legemeldte sykefraværet mer enn 15 prosent.	Ovcci fylkkat leat dán áigodagas geahpidan doavttirdieđihuvvon buozalmasjávkama badjel 15 proseanttain.
– Reduksjonen i sykefraværet i IA-perioden, i blant annet Finnmark og Oslo, er veldig gledelig og viser betydningen av å jobbe systematisk og målrettet for å oppnå målet om 20 prosents reduksjon, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm.	– ČB-áigodaga buozalmasjávkama geahpideapmi, earret eará Finnmárkkus ja Oslos, lea hui illodahtti ja duođašta man dehálaš lea bargat vuogádatlaččat ja ulbmillaččat vai olahat 20 proseanta geahpideami mihtu, dadjá bargoministtar Hanne Bjurstrøm.
– Der fokuset på IA har vært størst, er resultatene mest tydelige, bekrefter fylkesdirektør Nina Haugen i NAV Finnmark.	– Doppe gos eanemusat leat čalmmustahttán ČB, leat čielgaseamos bohtosat, duođašta NAV-Finnmárkku fylkkadirektevra Nina Haugen.
Finnmark hadde det klart høyeste legemeldte sykefraværet i 2001, mens det nå er fem fylker med høyere fravær.	Finnmárkkus lei jagi 2001 buot alimus doavttirdieđihuvvon buozalmasjávkan, já dál leat vihtta fylkka main lea stuorit buozalmasjávkan.
– Det er godt IA-arbeid som ligger bak dette: rask og tett oppfølging av de sykmeldte, samtidig som partene har skjønt sine roller.	– Lea buorre ČB-bargu mii dan lea dagahan: jođánit ja dárkilit čuovvolan buohccindieđihuvvon olbmuid, seammás go bealálaččat leat ipmirdan mii sin rolla lea.
Det gjelder både arbeidsgiver, den sykmeldte, sykmelder og NAV.	Dát guoská sihke barggaheaddji, buohccindieđihuvvon, buohccidieđiheaddji ja NAV.
Rådgivende leger har bl.a. jobbet opp mot legene i fylkene.	Ráđđeaddit doaktárat leat e.e. bargat doaktáriid ektui fylkkain.
Videre ser man at der hvor fokuset på IA har vært størst, er også resultatene mest tydelige.	Viidáset oaidnit ahte doppe gos eanemusat leat čalmmustahttán ČB, doppe maid leat olahan buoremus bohtosiid.
Eksempelvis er Nesseby og Tana kommuner eksempler på kommuner der det har vært veldig godt samarbeid mellom arbeidslivssentrene, NAV-kontorene og kommunen, sier fylkesdirektør Nina Haugen i NAV Finnmark.	Omd. lea Unjárgga ja Deanu gielddain leamašan hui buorre ovttasbargu gaskal bargoeallinguovddážiid, NAV-kantuvrraid ja gielddaid, dadjá NAV-Finnmárkku fylkkadirektevra Nina Haugen.
IA-avtalens mål på 20 prosents redusert sykefravær gjelder det samlede sykefraværet, mens de fylkesvise tallene refert her gjelder det legemeldte sykefraværet alene.	ČB-soahpamuša juksanmearri lea geahpidit oppalaš buozalmasjávkama 20 proseanttain, ja fylkkadási logut maidda čujuhuvvo guoská dušše doavttirdieđihuvvon buozalmasjávkamiidda.
Figur: Prosentvis endring i legemeldt sykefravær etter bostedsfylke.	Govus: Doavttirdieđihuvvon buohcanjávkama rievdadeapmi proseantameari mielde ássanfylkka ektui 2001 goalmmát njealjádasjagis 201 goalmmát njealjádasjagi rádjai.
3. kvartal 2001 – 3. kvartal 2011. Se større versjon av figuren	Geahča govvosa stuorit hámis gáldu: Bargo- ja čálgodirektoráhtta
Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet Se mer sykefraværsstatistikk på nav.no	Geahča eanet buohcanjávkanstatistihkaid nav.no siiddus
Fire år med rød-grønn samepolitikk - regjeringen.no	Almmustahtti: Bargo- ja searvadahttindepartemeanta
– Vi har styrket samisk språk og kultur, gitt Sametinget økt innflytelse og satt samenes hverdagssituasjon i sentrum, sier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen.	– Mii leat nannen sámi giela ja kultuvrra, addán Sámediggái eanet válddi ja dadjamuša ja bidjan sámiid árgabeaivvi diliid guovddážii, dadjá bargo- ja searvadahttinministtar Dag Terje Andersen.
Bevilgningene til samiske formål har økt med 188 millioner kroner, og utgjør 785 millioner kroner i 2009.	Juolludeamit sámi ulbmiliidda leat lasihuvvon 188 milj. ruvnnuin, ja leat buohkanassii 785 milj. ruvnnu jagi 2009.
Regjeringen har lagt vekt på ” hverdagspolitikken ”, samtidig som arbeidet med samiske rettigheter har blitt videreført.	Ráđđehus lea deattastan ” árgabeaivepolitihka ”, seammás go sámi vuoigatvuođabargu lea jotkojuvvon.
– Samiske hensyn skal tas med i tiltak på alle samfunnsområder.	– Sámi áššiid vuhtiiváldin galgá čađahuvvot buot servodatsurggiin.
Samer skal kunne møte offentlige tjenester som forstår deres situasjon og behov, for eksempel i kontakt med helsevesenet, med NAV eller når man har barn i barnehagen, sier statsråden.	Sámiid galget vuostáiváldit almmolaš bálvalusat main áddejit sámiid diliid ja dárbbuid, ovdamearkka dihtii go sis lea dáhkamuš dearvvasvuođalágádusain, NAVain dahje go sis leat mánát mánáidgárddis, cealká stáhtaráđđi.
I mai 2009 la regjeringen frem en handlingsplan for samiske språk.	Miessemánus 2009 ráđđehus almmuhii sámegielaid doaibmaplána.
Målet er en trygg fremtid for de samiske språkene i Norge – nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.	Ulbmil lea láhčit dorvvolaš boahtteáiggi sámegielaide Norggas – davvisámegillii, julevsámegillii ja oarjilsámegillii.
– Samisk språk er truet, og vi må få flere samiske språkbrukere.	– Sámegielat leat rašis dilis, ja dárbu lea oaččohit eanebuid geavahit sámegiela.
Det skal vi klare gjennom tiltakene i handlingsplanen, blant annet mer og bedre opplæring i samiske språk i skolen.	Dan mii galgat nákcet doaibmaplána doaibmabijuiguin, earret eará eanet ja buoret sámegiela oahpahusain skuvllain.
Pressestøtten har også økt slik at vi nå har to samiske dagsaviser, sier Andersen.	Preassadoarjja lea maiddái lassánan, nu ahte mis dál leat guokte sámegielalaš beaiveaviissa, dadjá Andersen.
Utbygging og styrking av samiske institusjoner, som Østsamisk museum, Ája Samisk Senter, knutepunktstatus for Riddu Riđđu og ikke minst tre nye kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk gir nye arenaer for samisk språk og kultur.	Sámi ásahusaid huksen ja nanusmahttin, nu go Nuortasámi musea ja Ája Sámi guovddáža huksen ja viiddideapmi, Riddu Riđđu ásaheapmi gávnnadanbáikki árvun ja vel golbma ođđa gieldda searvan sámegiela hálddašanguvlui addet sámi gillii ja kultuvrii ođđa joregiid.
Sametinget har fått økte bevilginger, en ny valgordning har kommet på plass og det er innført innsigelsesrett for Sametinget i den nye plan- og bygningsloven.	Sámediggi lea ožžon lasi juolludusaid, ođđa válgaortnet lea ráhkaduvvon ja Sámediggi lea ođđa plána- ja huksenlágas ožžon vuostálastinvuoigatvuođa.
Bevilgningen til Sametinget er nå 334 millioner kroner, som er en økning på 95 millioner kroner.	Juolludusat Sámediggái leat dál 334 milj. ruvnnu, mat leat 95 milj. ruvnnu eanet go ovdal.
Regjeringen har konsultert med Sametinget for å sikre samiske interesser i viktige nye lover som ny havressurslov, ny naturmangfoldlov og ny reindriftslov.	Ráđđehus lea ráđđádallan Sámedikkiin sihkkarastin dihtii sámi beroštumiid dakkár dehálaš lágain go mearraresursalágas, ođđa luonddušláddjiivuođalágas ja ođđa boazodoallolágas.
Arbeidet med samiske næringer er styrket gjennom etablering av et verdiskapingsprogram for næringskombinasjoner og reiseliv.	Bargu sámi ealáhusaiguin lea nanusmahttojuvvon go lea álggahuvvon árvobuvttadanprográmma lotnolas ealáhusaid ja mátkeealáhusa várás.
Det er også inngått samarbeidsavtale mellom Innovasjon Norge og Sametinget om næringsutvikling i samiske områder.	Innovašuvdna Norga ja Sámediggi leat maiddái šiehtadan ovttasráđiid ovddidit ealáhusaid sámi guovlluin.
Urfolksspørsmål også en sentral del av regjeringens nordområdestrategi.	Álgoálbmotáššit ge leat dehálaš oassi ráđđehusa davviguovloáŋgiruššamis.
Last ned: Flertallsregjeringens_samepolitikk (pdf)	Raporta: Eanetlohkoráđđehusa sámepolitihkka (pdf)
Forbud mot betalingsformidling til pengespill uten norsk tillatelse - regjeringen.no	Gielddus gaskkustit mávssu ruhtaspealuide Norgga lobiaddima haga
Forskrift om forbud mot betalingsformidling for pengespill som ikke har norsk tillatelse ble vedtatt i statsråd dag.	Láhkaásahus mielddisbuktá ahte báŋkkut ja máksinásahusat gildojuvvojit gaskkustit máksimiid Norggas olgoriikalaš speallodoaimmaheaddjiide.
Forskriften innebærer at banker og betalingsinstitusjoner får forbud mot å formidle betaling fra Norge til utenlandske pengespilloperatører.	Láhkaásahus mielddisbuktá ahte báŋkkut ja máksinásahusat gildojuvvojit gaskkustit máksimiid Norggas olgoriikalaš speallodoaimmaheaddjiide.
- Forskriften er et viktig tiltak for å begrense omfange av ulovlige og avhengighetsskapende pengespill i Norge, sier kulturminister Anniken Huitfeldt.	- Láhkaásahus lea dehálaš doaibmabidju ráddjet viides lobihis ja sorjjasvuođa cieggadeaddji ruhtaspealuid Norggas, dadjá kulturministtar Anniken Huitfeldt.
- Norge fører en offensiv politikk mot ulovlige pengespill og er først ute i Europa med å vedta et slikt forbud, men flere land i EU forbereder nå tilsvarende nasjonale betalingsforbud, sier statsråd Huitfeldt.	– Norggas lea falleheaddji politihkka lobihis ruhtaspealuid vuostá ja lea vuosttas riika Eurohpas mii mearrida dakkár gildosa, muhto eanet riikkat EUs leat ráhkkaneamen čađahit dakár riikkalaš máksingildosiid, dadjá stáhtaráđđi Huitfeldt.
Forskriften betyr at banker og betalingsinstitusjoner i Norge vil få forbud mot å formidle betaling fra Norge til brukersteder utenfor Norge som er registrert med brukerstedskode 7995 (pengespillvirksomhet).	Láhkaásahus mearkkaša ahte báŋkkut ja máksinásahusat Norggas gildojuvvojit gaskkustit mávssu Norggas geavahanbáikkiide Norgga olggobealde mat leat registarastojuvvon geavaheaddjibáikekodain 7995 (ruhtaspeallodoaibma).
Betaling til pengespillvirksomhet i Norge, herunder Norsk Tipping og Norsk Rikstoto, vil ikke bli påvirket av forbudet.	Gielddus ii guoskka máksui speallodoibmii Norggas, dás maiddái Norsk Tippingii ja Norsk Rikstotoi.
Stortinget vedtok i desember 2008 lovforbud mot betalingsformidling for pengespill uten norsk tillatelse.	Stuorradiggi mearridii juovlamánus 2008 láhkagildosa máksogaskkusteami vuostá dakkár ruhtaspealuide maidda Norga ii leat addán lobi.
Loven og forskriften trer i kraft fra 1. juni 2010.	Láhka ja láhkaásahus fámuiduvvet geassemánu 1. beaivvi 2010.
Lenke til forskriftsteksten (Lovdatas nettsider)	Leaŋka láhkaásahussii lea dás (Lovdata)
Lenke til kgl.res	Leaŋka gonagaslaš resolušuvdnii dás
Forenkling i søknad om momskompensasjon for 2012 - regjeringen.no	Jagi 2012 lassiárvovearu buhtadusa ohcan álkiduvvo
Kulturdepartementet iverksetter to tiltak for å gjøre det enklere for organisasjonene å søke om momskompensasjon i 2012. - I Soria Moria II skriver regjeringen at vi vil forenkle og avbyråkratisere samhandlingen mellom det offentlige og frivillig sektor.	- Ráđđehus cealká Soria Moria II- julggáštusas ahte sii háliidit ovttasdoaibmama álkkásmahttit ja dahkat dan njuovžileabbu almmolaš ja eaktodáhtolaš suorggi gaskka.
Det er nettopp det vi gjør med disse endringene, sier kulturminister Anniken Huitfeldt.	Dat lea ge justa maid mii dahkat dáid nuppástuhttimiiguin, dadjá kulturministtar Anniken Huitfeldt.
For det første settes søknadsfristen for 2012 til 1. september slik at organisasjonene får én frist å forholde seg til.	Vuosttažettiin lea mearriduvvon ohcanáigemearri čakčamánnui 1. beaivái vai organisašuvnnain lea dihto áigemearri maid fertejit čuovvut.
I dag er det en frist for innsendelse av søknad 15. august og en frist 1. september for innsendelse av revisorrapport.	Dál lea áigemearri sáddet ohcamušaid borgemánu 15. beaivi ja áigemearri sáddet revišuvdna raportta lea čakčamánu 1. beaivi.
For det andre åpnes det for bruk av kommunerevisor i de tilfellene der forskriften stiller krav til bruk av godkjent revisor.	Nubbi lea ahte dál rahppojuvvo vejolašvuohta geavahit gieldarevisora daid oktavuođain láhkaásahus gáibida geavahit dohkkehuvvon revisora.
Tidligere har det ikke vært anledning for organisasjonene til å benytte kommunerevisor.	Organisašuvnnat eai leat ovdal beassan geavahit gieldarevisora.
De organisasjonene som benytter kommunerevisor trenger ikke å knytte til seg en ny revisor, statsautorisert eller registrert.	Organisašuvnnat geat geavahit gieldarevisora eai dárbbaš de ođđa revisora, stáhtaautoriserejuvvon dahje registrerejuvvon.
Foreslår å styrke Bankenes sikringsfond - regjeringen.no	Árvala nannet Báŋkkuid sihkarastinfoandda
Finansdepartementet har sendt på høring et forslag om å styrke kapitalen i Bankenes sikringsfond.	Árvalus mielddisbuktá, ahte báŋkkut galget máksit fondii divada juohke jagi, geahčakeahttá foandda sturrodahkii. Dálá sihkarastinfoandda sturrodagas lea geavadis bajit rádji.
Forslaget innebærer at bankene skal betale avgift til fondet hvert år, uavhengig av fondets størrelse.	Ruhtadandepartemeanta lea sádden gulaskuddamii árvalusa, mas evttohit nannet Báŋkkuid sihkarastinfoandda kapitála.
I dag er det i praksis en øvre grense for sikringsfondets størrelse.	Dálá sihkarastinfoandda sturrodagas lea geavadis bajit rádji.
I dag kreves det ikke inn avgift fra bankene som er medlem av Bankenes sikringsfond når fondet overstiger det lovfastsatte minstekravet til fondets størrelse.	Dán áigge eai gáibit divada báŋkkuin, mat leat Báŋkkuid sihkarastinfoandda lahtut, go foanda lea stuorát go mii lágas mearriduvvo foandda sturrodaga unnimus gáibádussan.
Det ble for eksempel ikke betalt avgift i 2011 og 2012.	Divat ii ovdamearkka dihte máksojuvvon 2011 iige 2012.
I årene hvor bankene har betalt full avgift til sikringsfondet, har årlig sum innbetalt avgift ligget på om lag 1,7 milliarder kroner.	Daid jagiid, go báŋkkut leat máksán dievas divada sihkarastinfondii, de leat máksán oktiibuot sullii 1,7 miljárdda kruvnno divadin.
– Avskaffes den øvre grensen for sikringsfondets størrelse, kan fondet bygges opp slik at det blir bedre i stand til å håndtere problemer i større enkeltbanker, og problemer som rammer flere banker samtidig.	– Jos sihkarastinfoandda sturrodaga bajit rádji heaittihuvvo, de sáhttá foandda stuoridit nu, ahte dat buorebut nagoda dustet váttisvuođaid, mat čuožžilit ovttaskas stuorra báŋkkuin, ja váttisvuođaid, mat bohciidit ollu báŋkkuin oktanis.
Kapitalen i sikringsfondet er også viktig for tiltroen til den norske innskuddsgarantiordningen, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.	Sihkarastinfoandda kapitála lea maid mávssolaš dan dáfus, ahte dat nanne luohttámuša norgga sisabidjodáhkádusortnegii, ruhtadanministtar Sigbjørn Johnsen dadjala.
Les mer:	Loga maiddái:
Høyring: avskaffelse av øvre grense for størrelsen på Bankenes sikringsfond	Gulaskuddanreivve
Foreslår et mer uavhengig Medietilsyn - regjeringen.no	Evttoha eambbo sorjjasmeahttun Mediabearráigeahču
Regjeringen fremmer i dag et lovforslag for Stortinget som vil gi Medietilsynet økt uavhengighet fra Kulturdepartementet.	Ráđđehus ovddida odne árvalusa Stuorradiggái mii addá Mediabearráigehččui eambbo sorjjasmeahttunvuođa Kulturdepartemeanttas.
Som ledd i forslaget opprettes en egen nemnd som skal avgjøre klager på kringkastingsområdet.	Ráđđehus ovddida odne árvalusa Stuorradiggái mii addá Mediabearráigehččui eambbo sorjjasmeahttunvuođa Kulturdepartemeanttas.
- En av medienes viktigste oppgave er å overvåke den offentlige maktutøvelsen.	- Mediaid okta deháleamos doaibmamušain lea gozihit mo almmolaš eiseválddit geavahit fámu.
Derfor er det viktig at tilsynet med mediene sikres stor grad av uavhengighet fra politiske myndigheter.	Danne lea dehálaš ahte bearráigehččui sihkkarastojuvvo stuorra sorjjasmeahttunvuohta politihkalaš eiseválddiin.
Både prinsipielle og forvaltningsmessige hensyn taler for dette forslaget, sier kulturminister Anniken Huitfeldt.	Sihke prinsihpalaš ja hálddahuslaš deastagat orrot doarjumin dán evttohusa, cealká kulturministtar Anniken Huitfeldt.
Lovforslaget innebærer at:	Láhkaevttohus mielddisbuktá ahte:
Kulturdepartementet ikke lenger skal behandle klager over Medietilsynets vedtak etter kringkastingsloven (med unntak for tilsyn med riksdekkende konsesjoner).	Kulturdepartemeanta ii galgga šat meannudit duhtameahttunvuođa váidagiid Mediabearráigeahču mearrádusaide áibmomedialága vuođul (muhto dat ii guoskka riikkaviidosaš konsešuvnnaid bearráigehččui).
Klager skal behandles av en uavhengig klagenemnd.	Sorjjasmeahttun váiddanammagoddi galgá meannudit váidalusaid.
Departementets kan ikke lenger instruere Medietilsynet i enkeltsaker eller omgjøre vedtak.	Departemeanta ii beasa šat stivret Mediabearráigeahču bođuáššiin dahje rievdadit mearrádusaid.
For å sikre legitim demokratisk kontroll med tilsynsmyndigheten, skal Kongen i statsråd kunne omgjøre tilsynets eller klagenemndas vedtak i saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning.	Sihkkarastin dihtii ahte bearráigeahččoeiseváldi gozihuvvo leagitiibma láhkai, galgá Gonagas stáhtaráđis sáhttit nuppástuhttit bearráigeahču dahje váiddanammagotti mearrádusaid prinsihpalaš áššiin dahje áššiin mat leat hui dehálaččat servodahkii.
Kulturdepartementet eier NRK og avgjør klager som kan involvere NRK.	Kulturdepartemeanta eaiggáduššá NRKa ja mearrida váiddaáššiid mat sáhttet guoskat NRKii.
Behandling av slike saker i en egen klagenemnd vil gi klagebehandlingen økt legitimitet.	Go dákkár áššit meannuduvvojit váiddanammagottis, de addá dat váiddameannudeapmái stuorát legitimitehta.
Dersom forslaget vedtas, vil det innebære en bedre arbeidsdeling mellom departement og tilsyn.	Jus evttohus mearriduvvo, de šaddá bargu juogaduvvot buorebut departementii ja bearráigehččui.
Norge vil med dette få et tilsynssystem som er på linje med det som er vanlig ellers i Europa.	Dalle oažžu Norga dakkár bearráigeahččovuogádaga mii muđuid lea dábálaš Eurohpás.
Det var bred oppslutning om forslagene i høringen.	Evttohusat dorjojuvvojedje viidát gulaskuddamis.
Slik forhåndsstemmer du - regjeringen.no	Ná don jienastat ovddalgihtii - regjeringen.no
Ordinær forhåndsstemmegivning	Dábálaš ovddalgihtii jienasteapmi
Den 10. august starter den ordinære forhåndsstemmegivningen.	Borgemánu 10. b. álgá dábálaš ovddalgihtii jienasteapmi.
Du kan forhåndsstemme helt fram til og med 11. september.	Vejolaš lea ovddalgihtii jienastit maŋimusat čakčamánu 11. b..
Det er kommunen som tar imot forhåndsstemmer.	Gielda dat vuostáiváldá ovddalgihtii jienastagaid.
Kommunen bestemmer når og hvor du kan forhåndsstemme, og informerer om dette.	Gielda mearrida goas ja gos don sáhtát jienastit ovddalgihtii, ja dieđiha dan.
Kommunen tar også imot forhåndsstemmer på helse- og sosialinstitusjoner.	Gielda maid vuostáiváldá ovddalgihtii jienastagaid dearvvasvuođa- ja sosiálaásahusain.
Du kan forhåndsstemme i hvilken som helst kommune i hele landet.	Don sáhtát ovddalgihtii jienastit vaikko man gielddas riikka miehtá.
Du kan derfor stemme i en annen kommune enn der du bor / er manntallført.	Danne don sáhtát jienastit eará gielddas go dan gielddas man jienastuslohkui don leat čálihuvvon.
Dersom du stemmer utenfor fylket du er registrert som bosatt i, vil du få utdelt en hvit stemmeseddel som kun er påført de registrerte politiske partiene.	Jos don jienastat dan fylkka olggobealde masa don leat registarastojuvvon ássin, de don oaččut vilges jienastanlihpu masa dušše registarastojuvvon politihkalaš bellodagaid namat leat čállojuvvon.
Du må da krysse av for eller skrive på hvilke parti / gruppe du vil stemme på.	Don dalle fertet sárgestit ruossaža dan bellodaga dahje joavkku nama báldii maid jienastat, dahje čállit dan bellodaga dahje joavkku nama.
Du kan også benytte medbrakt stemmeseddel fra eget fylke.	Don sáhtát maid geavahit jienastanlihpu maid leat ožžon iežat fylkkas.
Slik forhåndsstemmer du.:	Ná don jienastat ovddalgihtii:
I valglokalet henvender du deg til valgfunksjonær som gir deg stemmeseddelkonvoutt og som forklarer deg hvordan du skal gå frem for å stemme.	Válgalanjas don válddát oktavuođa válgadoaimmahassii guhte dutnje addá jienastanlihppokonvoluhta ja čilgesta dutnje mo don galggat čađahit iežat jienasteami.
Du går til valgavlukket, velger stemmeseddel, gjør eventuelle endringer og legger deretter stemmeseddelen i stemmeseddelkonvolutten.	Don manat jienastanlovkui, válljet jienastanlihpu, rievdadat dan jos háliidat ja bijat jienastanlihpu dasto jienastanlihppokonvoluhttii.
Gå til valgfunksjonæren som legger stemmeseddelkonvolutten og valgkortet ditt ned i en omslagskonvolutt, som deretter legges i valgurnen.	Mana válgadoaimmahasa lusa guhte bidjá du jienastanlihppokonvoluhta ja du válgakoartta doavdnjekonvoluhttii, maid don dasto bijat válgaurdnii.
Stemmen blir sendt din hjemkommune for opptelling.	Du jienastat sáddejuvvo du ruovttugildii, vai váldojuvvo mielde lohkamii.
Husk legitimasjon !	Muitte fal legitimašuvnna !
Valgloven krever at en velger som er ukjent for stemmemottaker skal legitimere seg.	Válgaláhka gáibida ahte jienasteaddji gean jienastatvuostáiváldi ii dovdda, galgá duođaštit gii son lea.
Eksempler på legitimasjon er pass, førerkort og bankkort med bilde, men du kan også bruke annen type legitimasjon.	Legitimašuvdnaovdamearkkat leat pássa, vuodjinkoarta ja báŋkokoarta mas lea govva, muhto don sáhtát maid geavahit earalágan legitimašuvnna.
Kravet er at den inneholder velgerens navn, fødselsdato og bilde.	Gáibádus lea ahte das lea jienasteaddji namma, riegádanbeaivi ja govva.
Det er ikke nødvendig å ta med valgkort, men det forenkler valgfunksjonærenes arbeid dersom du tar det med, og det går raskere for deg å stemme.	Dus ii dárbbaš leat válgakoartta mielddát, muhto jos don válddát dan mielddát, de dat geahpeda válgadoaimmahasaid barggu, ja don gearggat johtileappot jienasteames.
Husk at stemmen må rekke å nå frem til hjemkommunen din innen valgdagen.	Muitte ahte du jienastat ferte joavdat du ruovttugildii ovdal válgabeaivvi.
Du bør derfor være ute i god tid.	Danne don berret ovddalgihtii jienastit buresge áiggil.
Er du syk eller ufør ?	Leatgo buozas dahje lámis ?
Dersom du ikke kan komme til et valglokale på grunn av sykdom eller uførhet, kan du søke valgstyret i din kommune om å få stemme hjemme eller der du oppholder deg.	Jos dus ii leat vejolašvuohta vuolgit válgalatnjii dávdda dahje lámisvuođa geažil, de don sáhtát iežat gieldda válgastivrras ohcat lobi jienastit ruovttus dahje doppe gos don leat.
Kommunen vil kunngjøre når søknadsfristen er.	Gielda dieđiha dákkár ohcama áigemeari.
Dersom du får adgang til å stemme hjemme, kommer det noen fra kommunen hjem til deg og mottar forhåndsstemmen der.	Jos don beasat ruovttus jienastit, de gielddas boahtá olmmoš du geahčai ja vuostáiváldá du ovddalgihtii jienastaga.
Oppholder du deg i utlandet ?	Leatgo don olgoriikkas ?
Dersom du bor eller av andre grunner oppholder deg i utlandet eller på Svalbard og Jan Mayen, kan du forhåndsstemme på norske utenriksstasjoner, hos særskilt oppnevnte stemmemottakere eller du kan brevstemme.	Jos don orut dahje eará sivaid geažil leat olgoriikkas dahje Svalbárddas ja Jan Mayenis, de don sáhtát ovddalgihtii jienastit Norgga olgoriikastašuvnnain, sierra nammaduvvon jienastatvuostáiváldiid luhtte dahje don sáhtát jienastit reivviin.
Du kan ikke stemme på valgdagen dersom du har forhåndsstemt.	Don it sáhte jienastit válgabeaivvi jos don leat jienastan ovddalgihtii.
Du kan heller ikke forhåndsstemme flere ganger.	Itge don sáhte jienastit ovddalgihtii eanet gerddiid go duššefal oktii.
Fornyingsministeren besøker Tromsø - regjeringen.no	Almmustahtti: Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta
Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud kommer onsdag 19. mai til Tromsø.	Ođasmahttin- hálddahus- ja girkoministtar Rigmor Aasrud boahtá Romsii gaskavahku miessemánu 19.
Hensikten med besøket er å høste impulser og innspill til bruk for regjeringens videre arbeid.	beaivvi. Galledeami ulbmiliin lea vuostáiváldit jurdagiid ja árvalusaid ráđđehusa joatkkabargui.
Følgende besøk står på programmet:	Čuovvovaš galledeamit leat prográmmas:
Kl. 10.15-11.45 Universitetssykehuset i Tromsø, Nasjonal senter for samhandling og telemedisin.	10.15-11.45 Universitehtabuohcceviessu Romssas, ovttasdoaimma ja telemedisiinna Nationála guovddáš.
Kl. 12.00-14.00 Samråd Et fellesarrangement med kulturminister Anniken Huitfeldt, der statsrådene deltar i en rundebordskonferanse med sentrale bidragsytere / aktører i nordnorsk kulturliv.	12.00-14.00 RÁĐĐÁDALLAN, Oktasašdoallu kulturministariin Anniken Huitfeldtain, mas stáhtaráđit servet oktasaš ráđđádallamiidda masa Davvi-Norgga kultureallima guovddáš doaimmaheaddji / oasálastit servet.
Tema: Hvordan utnytte potensialet i kulturnæringene i Nord-Norge.	Fáddá: Movt ávkkástallat davvi-Norgga kulturealáhusaid vejolašvuođaid.
Sted: Tromsø kommune, Formannskapssalen.	Romssa suohkan, ovdagotti čoahkkinlanjas.
Kl. 14.15-15.15 Senter for samisk språkteknologi Sted: Universitetet i Tromsø, Teorifagsbygget, rom 4.553	14.15-15.15 Sámi giellateknologiija guovddáš Romssa Universitehta Teoriijafágavistis, latnja 4.553
Kl. 15.30-16.30 Nasjonalt senter for IKT i utdanningen Sted: Forskningsparken, Sykehusveien 23	15.30-16.30 IKT oahpahusas Nationála guovddážis Dutkanpárka, Buohcceviesoluodda (Sykehusveien) 23
Pressen er hjertelig velkommen til å delta på de ulike arrangementene.	Preassa lea bures boahtin searvat iešguđet doaluide.
Fornyingsministeren drøftet digitalt førstevalg med toppledere i staten - regjeringen.no	Almmustahtti: Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta
Staten må ta tak i formelle hindringer i regelverket og bli bedre på samordning på tvers av offentlig sektor dersom den skal lykkes med å få brukerne til å velge digitalt.	Stáhta ferte njulget formálalaš eastagiid mat leat njuolggadusain ja šaddat čeahpibun bálddalastimiin almmolaš surggiid gaskkas jus galggaš lihkostuvvat áigumušain oažžut geavaheddjiid válljet digitála čovdosiid.
Det må spleises på felles IKT- løsninger på tvers av offentlig sektor og bruken må gjøres obligatorisk for etatene.	Berrešii goalustit oktasaš IKT-čovdosiid almmolaš surggiid gaskkas ja ossodagat geatnegahttojit dan geavahit.
Gjenbruk av informasjon er viktig så brukerne slipper å være brevduer mellom etatene.	Dieđuid ođđasit atnu lea dehálaš vai geavaheaddjit eai šatta fuolahit dieđuid ossodagaid gaskkas.
Dette var bare noen av tilbakemeldingene fornyingsministeren fikk da hun 5. mai møtte topplederne fra Difi, Brønnøysundregisteret, Lånekassen, Helsedirektoratet, NAV.	Dát leat dušše soames dain dieđuin maid ođasmahttinministtar oaččui go son miessemánu 5. beaivvi deaivvadii Difi, Brønnøysund-logahaga, Loatnakássa, Dearvvašvuođadirektoráhta, NAV.
, Statistisk sentralbyrå og Skattedirektoratet i IT-forumet SKATE.	, Statistalaš guovddášdoaimmahaga ja Vearrodirektoráhta njunnošjođiheddjiiguin SKATE nammasaš IT-forumas.
Tema for møtet var Digitalt førstevalg.	Fáddán čoahkkimis lei Digitála vuosttašválljen.
Statsråden utfordret etatslederne på hvordan vi skal få på plass flere og bedre digitale tjenester til innbyggere og næringsliv.	Stáhtaráđđi hástalii ossodatjođiheddjiid das movt oažžut eanet ja buoret digitála bálvalusaid ássiid ja ealáhusaid várás.
Hvilke hindre finnes og hvilke tiltak som bør settes inn for å lykkes med samordning og digitalisering av offentlige tjenester ?	Makkár eastagat gávdnojit ja makkár doaibmabijuid berret álggahit vai lihkostuvvat ovttastahttimis ja digitaliseremis almmolaš bálvalusaid ?
- Vi har brukt mange penger på fornying og infrastruktur, nå må vi begynne å høste gevinstene.	- Mii leat atnán ollu ruđaid ođasmahttimii ja siskkáldas struktuvrii, ja dál berret oaidnit das ávkki.
Etatene har kommet en lang vei i forhold til samordning og samarbeid, men det gjenstår fremdeles hindre i forhold til forvaltning og finansiering av fellesløsninger.	Ossodagat leat joavdan guhkas ovttastahttima ja ovttasbarggu ektui, muhto ain leat eastagat das movt oktasaš čovdosiid hálddašit ja ruhtadit.
Jeg fikk mange nyttige innspill av etatslederne som jeg skal ta med meg videre, sier fornyingsminster Rigmor Aasrud.	Mun ožžon ollu ávkkálaš árvalusaid ossodatjođiheddjiin ja daid lean merkon muitui, lohká ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud.
Skattedirektør Svein Kristensen (helt til venstre), helsedirektør Bjørn-Inge Larsen, fornyingsminister Rigmor Aasrud, Difi-direktør Hans Christian Holte, NAV-direktør Tor Saglie og direktør Brønnøysundregisteret Erik Fossum diskuterte digitalt førstevalg og felles utfordringer for staten.	Govvateaksta: Vearrodirektevra Svein Kristensen (gurutbealde), dearvvašvuođadirektevra Bjørn-Inge Larsen, ođasmahttiministtar Rigmor Aasrud, Difi-direktevra Hans Christian Holte, NAV-direktevra Tor Saglie ja Brønnøysund-logahaga direktevra Erik Fossum digaštalle digitála stáhta vuosttašválljema ja oktasaš hástalusaid.
Kristin Braadvig, NAV.	Govvideaddji: Kristin Braadvig.
Forsker på veteraner - regjeringen.no	Almmustahtti: Suodjalusdepartemeanta
Forsvarsdepartementet har bevilget penger til et forskningsprosjekt for å få mer innsikt i veteraners helse og livssituasjon.	Suodjalusdepartemeanta lea juolludan ruđaid dutkanprošektii mas galget guorahallat veteránaid dearvvašvuođa ja eallindili.
– Med mer kunnskap vil vi bedre kunne treffe de riktige tiltakene for å ytterligere hjelpe de veteranene som trenger det, sier forsvarsminister Grete Faremo.	– Go oažžut eanet máhtu de mii buorebut sáhttit fállat rievttes veahki daid veteránaide geat dan dárbbašit, dadjá suodjalusministtar Grete Faremo.
Prosjektet skal gjennomføres av Forsvarets sanitet og vil gi Forsvaret og Forsvarsdepartementet mer kunnskap om situasjonen for soldater som har tjenestegjort i Libanon, Irak, Balkan, Somalia og Afghanistan.	Prošeavtta galgá Suodjalusa dearvvašvuođadoaimmahat čađahit ja dagaha ahte Suodjalus ja Suodjalusdepartemeanta ožžot eanet máhtu soalddáhiid dili birra geat leat leamašan suodjalusa doaimmas Libanonas, Irakas, Balkanas, Somalias ja Afghanistanas.
Vet for lite Norge har hatt om lag 120 000 menn og kvinner i utenlandsoppdrag siden andre verdenskrig.	Dihtet beare unnán Norggas leat sullii 120 000 dievddu ja nissona geat leat leamašan suodjalusdoaimmain olgoriikkas nuppi máilmmisoađi rájes.
I følge sjef ved Kontor for psykiatri og stressmestring i Forsvaret, psykiater Jon Reichelt, har både Forsvaret og det sivile samfunnet for lite kunnskap om disse veteranene.	Suodjalusa psykiatriija ja streassahálddašankantuvrra hoavda, psykiater Jon Reichelt, lea dadjan ahte sihke Suodjalusas ja siviila servodagas dihtet beare unnán dáid veteránaid dili birra.
- De aller fleste har fått verdifull erfaring fra sin deltakelse i utenlandsoperasjoner, men noen sliter med ettervirkninger i form av fysiske og psykiske skader.	- Eatnasat leat ožžon ávkkálaš vásáhusaid olgoriikka suodjalusdoaimmain, muhto muhtumat gillájit fysalaš ja psykalaš vahágiiguin.
Vi har i dag ingen fullstendig oversikt over hvor mange dette gjelder eller hvordan livet deres er.	Mis eai leat odne doarvái dieđut gallásis lea sáhka ja movt sin eallindili lea.
Det er derfor helt nødvendig å få denne innsikten for å kunne forebygge psykiske ettervirkninger og gi riktig og tilpasset oppfølging, sier Reichelt.	Danin lea áibbas dárbbašlaš háhkat dáid dieđuid vai sáhttit eastadit čuovvu psykalaš gillámušaid ja fállat rievttes ja heivehuvvon čuovvoleami, lohka Reichelt.
Omfattende undersøkelser I tillegg til å avdekke omfang og alvorlighetsgrad av psykiske plager og skader som følge av utenlandstjeneste, vil prosjektet også inkludere andre aspekter rundt veteraners livssituasjon, som relevante sosio-økonomiske forhold.	Viiddis guorahallamat Lassin dasa ahte almmustahttit psykalaš gillámušaid ja vahágiid viidodaga ja duođalašvuođa olgoriikkadoaimmaid vuođul, galgá prošeakta maiddái fátmmastit eará beliid veteránaid eallindilis, nugomat sosio-ekonomalaš dilálašvuođaid.
Resultatene forventes å foreligge i 2012.	Vuordimis bohtosat leat gárvásat jagi 2012.
For å få ytterligere innsikt har Forsvarsdepartementet også bestilt en rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) som skal gi en oversikt over eksisterende og relevant forskning, nasjonalt og internasjonalt.	Oažžumis vel eanet dieđuid de lea Suodjalusdepartemeanta maiddái diŋgon raporta Nationála veahkaválddálašvuođa ja traumáhtalaš streassa gelbbolašvuođaguovddážis (NKVTS) mii galgá govvidit makkár relevánta dutkan gávdno nationála ja riikkaidgaskasaš dásis.
Fokus på veteraner Regjeringen vektla i ” veteranmeldingen ” (St. meld. nr. 24 (2008-2009)), å prioritere forskning på psykiske belastningsskader med vekt på omfang, årsaksforhold og hvordan slike skader best kan forebygges og følges opp.	Čalmmustahttimis veteránaid Ráđđehus deattuhii ” veteránadieđáhusas ” (St. dieđ. nr. 24 (2008-2009)), ahte galgá vuoruhit dutkamis psykalaš nođiid mas deattuhit viidodaga, duogáža ja movt dákkár vahágiid buoremusat sáhttá eastadit ja čuovvolit.
I 2010 er det bevilget 1 million kroner til forskning på området, for 2011 og fremover planlegges det med en ytterligere satsning.	Jagi 2010 lea juolluduvvon 1 miljon ruvdno dutkamii dán suorggis, ja 2011 ja ain ovddasguvlui plánejuvvo ahte vuoruhit dán suorggi.
- Jeg er svært opptatt av at våre soldater skal bli ivaretatt på best mulig måte, også etter endt tjeneste.	- Mun deattuhan dan ahte min soalddáhiid galgat áimmahuššat buoremus lági mielde, maiddái maŋŋil go leat geargan suodjalusbálvalusas.
Det er mitt håp og ambisjon at forskningen vi nå setter i gang vil gjøre oss bedre i stand til å forebygge psykiske belastningsskader og gjøre Forsvaret og helsevesenet bedre rustet til å gi riktig behandling og oppfølging til de som trenger det, sier Faremo.	Mu sávaldat ja áigumuš lea ahte dutkan galgá dagahit ahte mii buorebut sáhttit eastadit psykalaš nođiid ja lágidit Suodjalussii ja dearvvašvuođabálvalussii buoret vejolašvuođa fállat rievttes divššu ja čuovvoleami sidjiide geat dan dárbbašit, lohka Faremo.
Norge - En havnasjon av format - regjeringen.no	Almmustahtti: Guolástus- riddodepartemeanta
For første gang er det laget en bred og overordnet strategi for prioriteringene av forskning og utvikling på det marine området fremover.	Lea vuosttaš geardde go lea ráhkaduvvon viiddis ja ovddasvástideaddji strategiija mariidna suorggi dutkan ja ovdáneami vuoruhemiide ovddasguvlui.
FoU-strategien ” Norge – En havnasjon av format ” ble i dag overrakt fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen.	DjO – strategiija “ Norga – Stuora Mearranašuvdna ” geigejuvvui odne guolástus- ja riddoministarii Lisbeth Berg- Hansen.
- Jeg er svært spent på å lese anbefalingene fra HAV21, og ser frem til å involvere berørte departementer og den marine næringen når arbeidet skal følges opp.	- Šaddá hui gelddolaš lohkat HAV21 rávvagiid, ja mun illudan oažžut guoskevaš departemeanttaid ja mariidna ealáhusa searvat go bargu galgá čuovvoluvvot.
Hvis vi skal lykkes i fremtiden, er det ingen tvil om at vi trenger en målrettet satsning innenfor forskning og utvikling.	Jus boahtteáiggis galgat lihkostuvvat, de ii leat eahpádus ge ahte mii dárbbašit ulbmilaš nannema dutkamis ja ovdáneamis.
Det er heller ikke tvil om at myndigheter, næringsliv og forskningsmiljøer må samarbeide fremover om å løfte marin kunnskapsutvikling, sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen.	Dat ii leat maid eahpádus ge ahte eiseválddit, ealáhuseallin ja dutkanbirrasat fertejit ovttasbargat boahtteáiggis loktet mariidna diehtoovdánahttima, lohká guolástus- ja riddoministtar Lisbeth Berg- Hansen.
Strategigruppen for HAV21 ble nedsatt høsten 2011 på oppdrag av regjeringen.	Ráđđehusa bargogohččosa vuođul álggahuvvui HAV21 strategiijajoavku 2011 čavčča.
Målsettingen har vært å se forsknings- og utviklingsarbeidet på det marine området i sammenheng, og løfte frem behov for ny kunnskaps- og teknologiutvikling.	Dan ulbmil lea leamaš geahččat dutkan- ja ovdánahttinbarggu mariidna suorggis oktavuođas, ja bidjat ovdan ođđa gelbbolašvuođa- ja teknologiijaovdáneami dárbbuid.
Norge har gode muligheter til å øke den samlede norske verdiskapingen gjennom å satse på kunnskaps- og næringsutvikling på det marine området.	Norggas leat buorit vejolašvuođat lasihit norgga oktasaš árvoháhkama dakko bokte go nanne mariidna suorggis gelbbolašvuođa- ja ealáhusovdáneami.
Ønsket er at HAV21 skal bidra til å etablere en felles oppfatning av kunnskapsbehovet for marin sektor og hvordan det bør møtes.	Jurdda lea ahte HAV21 galgá leat mielde ásaheamis oktasaš ipmárdusa mariidna suorggi gelbbolašvuođadárbbuide ja mot daid berre dustet.
Forskningsrådet har vært sekretariat for arbeidet, og det er opprettet en egen hjemmeside for arbeidet www.hav21.no.	Dutkanráđđi lea leamaš čállingoddi bargui, ja lea ráhkaduvvon sierra ruovttusiidu bargui www.hav21.no.
Strategigruppen har hatt ledende representanter fra næring, forvaltning og forskning.	Strategiijajoavkkus leat leamaš njunuš ealáhus-, hálddašan- ja dutkanovddasteaddjit.
Liv Monica Stubholt har ledet arbeidet.	Liv Monica Stubholt lea jođihan barggu.
Rapporten fra HAV21 kan lastes ned på Forskningsrådets hjemmesider: www.forskningsradet.no	HAV21 raportta sáhttá viežžat Dutkanráđi ruovttusiidduin: www.forskningsradet.no
Forskrift om opplysningsplikt til Finansportalen - regjeringen.no	Láhkaásahus Ruhtadanportála dieđihangeatnegasvuođaid birra
Finansdepartementet har i dag fastsatt en forskrift som pålegger forsikringsselskaper som tilbyr skadeforsikring å gi opplysninger til Finansportalen.	Ruhtadandepartemeanta lea otne mearridan láhkaásahusa mii geatnegahttá dáhkádusfitnodagaid mat fállet vahátdáhkádusaid addit dieđuid Ruhtadanportálii.
Endringene skal gjøre det enklere for forbrukerne å få god oversikt over priser og vilkår i skadeforsikringsmarkedet.	Rievdadusat mielddisbuktet ahte geavaheaddjit álkidit fidnejit oppalaš dieđuid hattiid ja eavttuid birra vahátdáhkádusmárkanis.
Finansportalen er en nettbasert informasjonstjeneste for finansielle produkter og tjenester som tilbys forbrukere.	Ruhtadandepartemeanta lea otne mearridan láhkaásahusa mii geatnegahttá dáhkádusfitnodagaid mat fállet vahátdáhkádusaid addit dieđuid Ruhtadanportálii.
Portalen innhenter opplysninger fra forsikringsselskapene om priser og vilkår for bil-, hus-, innbo- og reiseforsikring.	Rievdadusat mielddisbuktet ahte geavaheaddjit álkidit fidnejit oppalaš dieđuid hattiid ja eavttuid birra vahátdáhkádusmárkanis.
- Finansportalens sammenligningstjeneste er god for forbrukerne både fordi den gir enkel tilgang på informasjon og fordi den kan være med å øke konkurransen i markedet.	- Ruhtadanportála buohtastahttinbálvalus lea buorre geavaheddjiide go das oažžu dieđuid johtilit, ja dat sáhttá maid váikkuhit ahte gilvu buorrána dákkár márkanis.
Selv om portalen har relativt god tilgang til informasjon fra selskapene på frivillig basis, vil forskriften vi nå fastsetter sikre at tjenesten blir mer fullstendig, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.	Jos vel fitnodagat addet ge dieđuid eaktodáhtolaččat, de láhkaásahus maid mii dál mearridat sihkkarastá dievaslaš bálvalusa, cealká ruhtadanministtar Sigbjørn Johnsen.
Forskriftsendringene innebærer at også filialer av utenlandske selskaper som driver virksomhet i Norge får plikt til å gi opplysninger til Finansportalen.	Láhkaásahusa rievdadeamit mearkkašit ahte olgoriikka oalgefitnodagat Norggas geatnegahttojuvvojit addit dieđuid Ruhtadanportálii.
I tillegg kan Finanstilsynet bestemme at også forsikringsselskap som ikke har filial i Norge, men som tilbyr forsikringer gjennom grenseoverskridende virksomhet, skal gi opplysninger til portalen.	Ruhtadanbearráigeahčču sáhttá dasa lassin mearridit ahte dáhkádusfitnodagat mainna eai leat oalgefitnodagat Norggas, muhto fállet dáhkádusaid rádjarasttidandoaimmaid bokte, galget addit dieđuid Ruhtadanportálii.
Les mer:	Loga eanet:
Sammenligningstjenesten på Finansportalen.no	Buohtastahttinbálvalus Finansportalen.no
Endringsforskriften til forskrift om forsikringstjenesteytelser og etablering av filial av forsikringsselskap og pensjonsforetak med hovedsete i annen stat i det europeiske økonomiske samarbeidsområde m.m..	Dáhkádusbálvalusmávssuid láhkaásahusa rievdadanásahus mii guoská maid dakkár dáhkádusfitnodagaid oalgefitnodagaid vuođđudeapmái ja penšuvdnafitnodagaide main leat váldodoaimmat nuppi riikkas Eurohpá ekonomalaš ovttasbargoguovllus jna..
Forslag om endringer i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter - regjeringen.no	Evttohusat nuppástuhttit láhkaásahusa bálká- ja bargoeavttuid birra mat gullet almmolaš soahpamušaide
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) og Arbeidsdepartementet (AD) har i fellesskap sendt på høring et forslag til endringer i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.	Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta (OHD) ja Bargodepartemeanta (BD) leat ovttasráđiid sádden gulaskuddamii evttohusaid nuppástuhttit láhkaásahusa bálká- ja bargoeavttuid birra mat gusket almmolaš soahpamušaide.
Forskriften er en viktig del av regjeringens handlingsplan mot sosial dumping.	Láhkaásahus lea dehálaš oassi ráđđehusa doaibmaplánas sosiála “ dumpema ” vuostá.
Regjeringen er av den oppfatning at offentlig sektor har et særlig ansvar for å motvirke sosial dumping og ikke medvirke til utnyttelse av utenlandske arbeidstakere på det norske arbeidsmarkedet.	Ráđđehus oaivvilda ahte almmolaš suorggis lea erenoamáš ovddasvástádus vuosttildit sosiála “ hilguma ” ii ge ieš leat mielde dušše ávkin geavaheamen olgoriikkalaš bargiid Norgga bargomárkanis.
Dette ansvaret oppfylles blant annet ved å sikre at lønn og andre arbeidsvilkår er i samsvar med minimumsvilkårene i tariffavtalene.	Dát ovddasvástádus ollašuhttojuvvo earret eará sihkkarastimiin ahte bálká ja eará bargoeavttut sohpet tariffašiehtadusaid unnimuseavttuide.
Gjeldende forskriftstekst er uklar på noen punkter.	Gustojeaddji láhkaásahusteaksta lea eahpečielggas muhtun čuoggáin.
FAD og AD ser derfor behov for enkelte presiseringer for å sikre størst mulig forutsigbarhet for partene.	OHD ja BD oidnet danne dárbbu čađahit muhtun aiddostahttimiid sihkkarastin dihtii soahpamušbeliide nu buori ovddalgihtii vuorddehahttivuođa go vejolaš.
En klargjøring av forskriftens krav vil også bedre muligheten for kontroll med oppfyllelsen av forpliktelsene.	Láhkaásahusa gáibádusa čielggasmahttin buorida maiddái vejolašvuođa gozihit geatnegasvuođaid ollašuhttima.
Høring – endringer i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter	Gulaskuddan – nuppástusat láhkaásahussii bálká- ja bargoeavttuid birra mat gullet almmolaš soahpamušaide (girjedárrui)
Høringsfrist er 30. september 2010.	Cealkináigemearri gulaskuddamis lea čakčamánu 30. b. 2010.
Forslag om endringer i Sametingets valgordning - regjeringen.no	Árvalus Sámedikki válgaortnega rievdadusaid birra
Regjeringen foreslår endringer i samelovens bestemmelser om Sametingets valgordning.	Ráđđehus árvala rievdadusaid sámelága njuolggadusaide Sámedikki válgaortnega birra.
Målsettingen med lovendringsforslagene er å bidra til økt deltakelse ved sametingsvalget og å sikre større legitimitet og status for Sametinget.	Ulbmil láhkarievdadusárvalusaiguin lea váikkuhit lassi oassálastimii sámediggeválgga oktavuođas ja sihkkarastit stuorát legitimitehta ja árvvu Sámediggái.
- Endringene vi foreslår vil gjøre at mandatfordelingen i Sametinget samsvarer bedre med de avgitte stemmene, samt at vi får et vesentlig raskere valgoppgjør, sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.	Rievdadusat maid mii árvalit dagahit ahte áirrasjuohkin Sámedikkis oktiivástida buorebut addojuvvon jienaiguin, ja dasa lassin oažžut mii mearkkašahtti johtilat válgaloahppaheami, lohká bargo- ja searvadahttinministár Bjarne Håkon Hanssen.
- Revisjon av Sametingets egen valgordning er en sak hvor det er naturlig og hensiktsmessig at Sametinget har betydelig innflytelse.	– Sámedikki iežas válgaortnega revišuvdna lea ášši mas lea lunddolaš ja ulbmillaš ahte Sámedikkis lea fuopmášahtti váikkuheapmi.
Vi har derfor lagt avgjørende vekt på Sametingets syn, fortsetter statsråden.	Mii leat dan dihtii bidjan mearrideaddji deattu Sámedikki oidnui, joatká stáhtaráđđi.
Endringsforslagene omfatter blant annet valgkretsinndelingen og mandatfordelingen.	Rievdadusárvalusat sisttisdollet earret eará válgabiirejuohkima ja áirrasjuogadeami.
Tallet på valgkretser ved Sametingsvalget foreslås redusert til 7, fra 13 i dag.	Válgabiiriid lohku Sámediggeválgga oktavuođas árvaluvvo geahpeduvvot 7 rádjai, 13 rájis odne.
Revisjonen vil gjøre at behovet for ordningen med fire utjevningsmandater faller bort, og ordningen foreslås derfor fjernet.	Revišuvdna dagaha ahte dárbu ortnegii mas leat njeallje dássenáirasa gahččá eret, ja ortnet árvaluvvo dan dihtii jávkaduvvot.
Sametinget vil således igjen ha 39 mandater.	Sámedikkis gártet de dainna lágiin fas 39 áirasa.
Videre foreslås det å endre betegnelsen ” Samemanntallet ” til ” Sametingets valgmanntall ”.	Dasto árvaluvvo rievdadit namahusa “ Sámi jienastuslohku ” “ Sámedikki jienastuslohkun ”.
Endringsforslagene foreslås gjennomført med virkning for sametingsvalget i 2009.	Rievdadusárvalusat árvaluvvojit čađahuvvot nu ahte dat doaibmagohtet 2009 Sámediggeválgga oktavuođas.
Forslagene til lovendringer bygger på en rapport fra et faglig ekspertutvalg som ble nedsatt av Sametinget, i forståelse med departementet.	Árvalusat láhkarievdadusaide leat huksejuvvon ovtta áššedovdelávdegotti ráhkadan raportta ala. Sámediggi lei nammadan áššedovdelávdegotti ovttasbargguin departemeanttain.
Sametinget er konsultert i arbeidet med regjeringens lovforslag og vil bli konsultert i det påfølgende forskriftsarbeidet.	Sámediggi lea konsulterejuvvon ráđđehusa láhkaárvalus barggus ja galgá konsulterejuvvot čuovvovaš njuolggadusbarggus.
Gratis frukt og grønt - regjeringen.no	Nuvtta fruvttat ja ruotnasat
Det innføres gratis frukt og grønt for alle elever på skoler med ungdomstrinn fra høsten 2007.	Reviderejuvvon našunálabušeahtta 2007
I revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen å bevilge 87 millioner kroner for å sikre dette.	Reviderejuvvon našunálabušeahtas árvala ráđđehus juolludit 87 milliojovnna kruvnno sihkkarastit dán.
I tillegg kommer midler til forsøk med skolemat.	Dasa lassin biddjo ruhta skuvlabiebmo- geahččalemiide.
– Dette vil være et viktig bidrag for å gi elever et bedre kosthold og gjennom det også mer læringsutbytte, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal.	– Lea deaŧalaš veahkki addime oahppiide buoret biebmodoalu ja dainna lágiin oažžut eanet ávkki oahpahusas, lohká máhttoninisttar Øystein Djupedal.
Det er rene ungdomsskoler (8.–10. trinn) og skoler med alle trinn (1.–10. trinn) som starter opp regjeringens satsing på frukt og grønt.	Čielga nuoraidskuvllat (8.–10. luohkát) ja skuvllat main leat visot luohkát (1.–10. ceahki) mat álggáhit ráđđehusa frukta- ja ruonasáŋgiruššama.
Dette vil omfatte om lag 285 000 elever, og det er skoleeier som vil få det praktiske ansvaret med å gjennomføre ordningen.	Dát fátmmasta sullii 285 000 oahppi, ja skuvlaeaiggádis lea ovddasvástádus čađahit ortnega praktihkalaččat.
– Undersøkelser viser at det er elever på ungdomstrinnet som har det dårligste kostholdet.	– Iskkadeamit čájehit ahte leat nuoraidluohkáid oahppit geain leat heajumus borrandábiid.
Denne elevgruppen vil ha størst nytte av gratis frukt og grønt, og derfor er det riktig å starte med ungdomsskoleelevene, sier Djupedal.	Dán oahppiidjovkui lea stuoramus ávki nuvttá fruvttaid ja ruotnasiid, ja lea dan dihte riekta álgit nuoraidskuvlla oahppiiguin, lohká Djupedal.
Dagens abonnementsordning med skolefrukt, og statstilskuddet til denne, vil bli videreført for de elevene som ikke omfattes av den nye ordningen.	Otná skuvlafruvtta doallanortnet, ja álgindoarjja dasa, jotkojuvvo oahppiide geaidda ođđa ortnet ii guoskka.
Regjeringen vil samtidig prøve ut ulike ordninger med skolemat og se dette i sammenheng med forsøk med utvidet skoledag skoleåret 2007–2008.	Ráđđehus áigu seammás geahččalit iešguđetlágán skuvlabiebmoortnegiid ja geahččat dáid ovttas viiddiduvvon skuvlabeaivegeahččalemiin skuvlajagi 2007–2008.
Det foreslås 23 millioner kroner til forsøksaktivitet høsten 2007.	Evttohuvvo 23 millijovnna kruvnno geahččalandoaimmaide 2007 čavčča.
Dette kommer i tillegg til forsøk som er satt i gang tidligere.	Dát boahtá lassin geahččalemiide mat leat álggahuvvon ovdal.
Mer om statsbudsjettet på Finansdepartementets nettsider	Eambbo stáhtabušeahta birra Finansdepartemeantta neahttasiidduin
Lenke til budsjettportalen	Goallos bušeahttaportálii
Forsterker importvernet for utvalgte landbruksvarer - regjeringen.no	Almmustahtti: Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta
Styrket importvern for utvalgte varer avgjørende for norsk matproduksjon	- Vihtta guđa importavuosttáide ii guoskka proseantaduollu nuppásteapmi.
Nødvendig beskyttelse av de viktige ostene med stort volum	Dárbbašlaš suodjalit dihto vuosttáid main lea stuorra hivvodat
Fem av seks importoster blir unntatt fra omlegging til prosenttoll	Ii haddegoargŋun iige geahpiduvvon gálvohivvodat ođđa jagi rájes
Rom for økt u-landsimport med ny importkvote for biff / filet	Sadji čađahit gálvooastima ovdáneaddjiriikkain biffa / filéa ođđa importaeriin
Regjeringen foreslår å legge om fra kronetoll til prosenttoll for biff / filet av storfe, hele og halve lammeslakt og for faste / halvfaste oster.	Ráđđehus árvala rievdadit ruvdnotuollus proseantatullui biffa / filéa oapmebierggus, sávzabierggus ollesgorudis ja rihtabeales ja čuohppan / njuvdinvuosttáin.
- Det er like naturlig å ta et nasjonalt ansvar for matforsyningen som for klimaet.	- Lea maiddái seamma lunddolaš ahte nationála dásis guoddit seamma ovddasvástádusa biebmolágádusas go dálkkádagas.
Denne endringen av tollsystemet er avgjørende for norsk matproduksjon, sier landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum.	Duollovuogádaga rievdadeapmi lea hui dehálaš Norgga biebmobuvttadeapmái, dadjá eanandoallo- ja biebmoministtar Trygve Slagsvold Vedum.
Landbruksbasert matproduksjon er blant landets største næringer og finnes over alt.	Eanandoallovuođustuvvon biebmobuvttadeapmi gullá riikka stuorimus ealáhusaide ja gávdno juohke sajis.
- Regjeringen ønsker å opprettholde og styrke norsk matproduksjon.	- Ráđđehus háliida doalahit ja nannet biebmobuvttadeami Norggas.
Tollvernet er en forutsetning for å oppnå dette målet, sier Vedum.	Duollosuodjaleapmi lea eaktun jus galggaš dan mihttomeari joksat, dadjá Vedum.
Han viser til at dagens tollvern med faste kronetollsatser er blitt gradvis svekket siden WTO-avtalen trådte i kraft i 1995.	Son čujuha dasa ahte dálá duollosuodjaleapmi bistevaš ruvdnoduollomeriin lea dađistaga geahnohuvvan das rájes go WTO-šiehtadus bođii fápmui jagi 1995.
Han gjør det samtidig klart at denne omleggingen ikke gjør det vanskeligere eller dyrere å få kjøpt kjente utenlandske oster.	Son seammás čielgasit deattuha ahte rievdadeapmi ii leat váigadin iige divrut olgoriika vuosttáid oastima.
Vedum understreker også at det legges til rette for å kjøpe biffer og fileter fra U-land.	Vedum deattuha maiddái ahte láhččojuvvo vejolašvuohtan oastit biffaid ja filéaid ovdáneaddji riikkain.
Regjeringen forslår en importkvote på 500 tonn biff og filet fra utviklingsland til redusert tollsats som i dag.	Ráđđehus árvala 500 tonna sturrosaš importaeari biffa ja filéa biergguin ovdáneaddji riikkain geahpiduvvon duollomeriin nu movt odne.
Denne vil sikre dagens handel med U-land og gi rom for en økning de nærmeste årene.	Dat sihkkarastá dálá gávppašeami ovdáneaddji riikkaiguin ja maiddái vejolaš viiddit gávppašeami čuovvovaš jagiid.
Først når taket på 500 tonn nås, vil en møte prosenttoll.	Easka go leat oastán 500 tonna sturrosaš bajimus hivvodaga, šaddat máksigoahtit proseantaduollu.
To av 14 tollinjer for ost Omleggingen gjelder to av 14 toll-linjer for ost.	Guokte oktiibuot 14 duollolinjjáin vuosttáide Rievdadeapmi guoská guokte dain 14 duollo-linjjáin vuosttáide.
I tillegg er 14 importoster (se tabell nedenfor) på disse varelinjene skjermet fra omlegging.	Dasa lassin leat 14 importavuosttát (geahča tabealla vuolábealde) dain gálvolinjjáin maidda rievdadeapmi ii guoskka.
Andre faste / halvfaste oster kan importeres innenfor den tollfrie kvoten fra EU som i 2012 er økt fra 4500 tonn til 7200 tonn.	Eará čuohppan / njuvdinvuosttáid sáhttá olgoriikkain oastit EO duollohis eari siskkobealde mii jagi 2012:s lea lassánan 4500 tonnas gitta 7200 tonnii.
Forslaget innebærer ingen endringer i de konsesjoner EU har ved eksport av landbruksvarer til Norge.	Árvalus ii mearkkaš rievdadusaid daid konsešuvnnain maid EO lea dohkkehan eanandoallogálvvuid olgoriikkain vuovdimis Norgii.
Handelen med ost med EU vil kunne foregå med samme importtoll samlet sett som i dag.	Gávppašeames vuosttáid EO riikkain sáhttá joatkašuvvon seamma olgoriikkas oastima duollomeriin go mii obanassiige juo odne lea.
Forslaget ligger klart innenfor Norges handelspolitiske forpliktelser.	Árvalus dávista Norgga gávpepolitihkalaš geatnegasvuođaid.
Norge har sagt seg villig til å møte EU-kommisjonen på ekspertnivå for å forklare innholdet i omleggingen til prosenttoll.	Norga lea miehtan dustet EO-kommišuvnna ekspeartadási čielggadit maid rievdadeapmi proseantadullui mearkkaša.
- Dette er et godt kompromiss som sikrer utviklingen av viktige områder i norsk matproduksjon og som også gir rom for å øke mangfoldet i matdisken ytterligere, sier landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum.	- Dát lea buorre gaskaneassoahpamuš mii sihkkarastá ovdáneami Norgga biebmobuvttadeami dehálaš surgiin ja mii maiddái láhče vejolašvuođa vel eanet buoridit biebmošláddjivuođa gávppis, dadjá eanandoallo- ja biebmoministtar Trygve Slagsvold Vedum.
Tabellen nedenfor viser endringene i tollsystemet for utvalgte landbruksvarer.	Tabealla vuolábealde čájeha rievdadusaid duollovuogádagas dihto eanandoallogálvvuin.
Tabell 6.1 Overgang til prosenttoll for kjøtt	Tabealla 6.1 Rievdadeapmi proseantadullui biergogálvvuin
Foreslått tollsats 2013	2013 árvaluvvon duollomearri
- - biffer og filetter	- - biffat ja filéat
119,01 kr / kg	Oapmebiergu, galmmihuvvon
- - biffer og filetter	- - biffat ja filéat
119,01 kr / kg	- lábbá ollesgorut dahje rihtabealle, galmmihuvvon
32,49 kr / kg	Tabealla 6.2 Rievdadeapmi proseantadullui vuosttáin
32,49 kr / kg	Gálvošládja
Tabell 6.2 Overgang til prosenttoll for ost	2012 duollomearri
Foreslått tollsats 2013	2013 árvaluvvon duollomearri
- - ellers:	- - muđui:
- - - annen, upasteurisert	- - - eará, pasteuriserekeahtes
- - - annen, upasteurisert	- - - eará, pasteuriserekeahtes
- - - annen	- - - eará
1) Varenummer 04.06.9091 utgår, og erstattes av varenummer 04.06.9098. 2) Nytt varenummer.	1) Gálvonummar 04.06.9091 heaittihuvvo, ja sadjái boahtá gálvonummar 04.06.9098. 2) Ođđa gálvonummar.
Tollsatsen for disse ostene er 27,15 kr / kg i 2012. 3) Nytt varenummer.	Duollomearri dáid vuosttáin lea 27,15 kr / kg i 2012. 3) Ođđa gálvonummar.
Forsterket innsats mot vold i nære relasjoner - regjeringen.no	Bargat veahkaválddi eastadit lagas relašuvnnain
Regjeringen forsterker innsatsen for å hindre familievold.	Ráđđehus áigu eanet bargat eastadeames veahkaválddálašvuođa bearrašiin.
I en ny handlingsplan settes femti millioner kroner inn til forskning over fem år, og åtte millioner kroner årlig til frivillige organisasjoner.	Ođđa doaibmaplánas ráddjejuvvo vihttalot miljovdna dutkamii viđa jagi badjel, ja gávcci miljovdna jahkásaččat eaktodáhtolaš organisašuvnnaide.
– Partner eller tidligere partner antas å være gjerningsperson i over halvparten av de sakene som etterforskes som drap hittil i år.	– Guoibmi dahje ovddeš guoibmi orru leamen vearredahkki badjel beali dain áššiin mat dán rádjai dán jagi dutkojuvvojit goddináššin.
Vi må få mer kunnskap for å kunne forebygge og beskytte.	Mii dárbbašit eanet máhtolašvuođa ja dieđuid vai sáhttit eastadit ja suddjet.
Nå legger vi frem en handlingsplan med 45 nye tiltak, sier justis- og beredskapsminister Grete Faremo.	Dál mii ovddidat doaibmaplána mas leat 45 ođđa doaibmabiju, dadjá Justiisa- ja gearggusvuođaministtar, Grete Faremo.
Omfanget av vold i nære relasjoner er stort.	Lea ollu veahkaválddálašvuohta mii deaivida lagas gaskavuođain.
Inntil 150 000 personer utsettes hvert eneste år.	Jahkásaččat vásihit gitta 150 000 olbmo veahkaválddálašvuođa.
Tiltakene i handlingsplanen er en konkretisering av stortingsmeldingen om vold i nære relasjoner som regjeringen la frem i mars.	Doaibmaplána doaibmabijuiguin mii čielggasmahttit stuorradiggedieđáhusa veahkaválddálašvuođa birra lagas gaskavuođain man ráđđehus ovddidii dán jagi njukčamánus.
Seks departementer står bak.	Guhtta departemeanta lea leamašan mielde plánabarggus.
– Det er fortsatt mange myter og tabuer om vold og overgrep.	– Servodagas leat ain ollu myhtat eaige oktage huma veahkaválddálašvuođaid birra.
Det er et samfunnsansvar å sikre åpenhet og kunnskap om dette.	Lea olles servodaga ovddasvástádus sihkkarastit rabasvuođa ja máhtolašvuođa veahkaválddálašvuođa birra.
Tabuer er overgripernes beste venn.	Go eat huma veahkaválddálašvuođa birra, de dat lea ávkin dušše vearredahkkái.
Derfor vil vi rette innsatsen mot økt kunnskap, økt åpenhet og tettere samarbeid, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen.	Danin mii áigut eanet bargat háhkamis eanet máhtolašvuođa, lasihit rabasvuođa ja oaččuhit lagat ovttasbarggu, dadjá mánáid-, dásseárvo- ja searvadahttinministtar, Inga Marte Thorkildsen.
Mer kunnskap	Eanet máhtolašvuohta
50 millioner kroner over fem år settes av til forskning på voldens omfang, årsaker, karakter og konsekvenser.	50 miljovnna ruvdno viđa jagi badjel ráddjejuvvo vai sáhttit dutkat veahkaválddálašvuođa viidodaga, sivaid, hámi ja váikkuhusaid.
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) skal styrkes.	Nationála gealboguovddáš veahkaválddálašvuođa ja traumáhtalaš streassa (NKVTS) galgá nannejuvvot.
I tillegg skal det lyses ut midler for å styrke kunnskapen om vold i nære relasjoner ved å opprette et eget forskningsprogram.	Dasa lassin ráddjejuvvojit ruđat main sáhttá ohcat doarjaga go áigot háhkat máhtu veahkaválddálašvuođa birra mii dáhpáhuvvá lagas gaskavuođain sierra dutkanprográmma bakte.
Bistå den voldsutsatte	Veahkehit veahkaválddi gillájeaddji
– Vold og seksuelle overgrep er et alvorlig samfunnsproblem, og det er også et stort folkehelseproblem.	– Veahkaválddálašvuohta ja seksuála illásteapmi lea duođalaš servodatváttisvuohta, ja lea maiddái stuorra álbmotdearvvašvuođa váttisvuohtan.
Helsepersonell har en svært viktig rolle i å forebygge og avdekke vold.	Dearvvašvuođabargiin lea dehálaš rolla eastadeames ja fuomášeames veahkaválddálašvuođa.
Derfor skal vi styrke fastlegenes kompetanse, sørge for ny organisering av overgrepsmottakene og etablere rutiner for å avdekke vold mot gravide, sier helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre.	Danin mii áigut nannet fástadoaktáriid gelbbolašvuođa, ođđasit organiseret veahkaválddálašvuođa gillájeddjiid vuostáiváldinbáikki ja ásahit dagaldumiid vai sáhttit fuomášit veahkaválddálašvuođa áhpehis nissoniid vuostá, dadjá dearvvašvuođa- ja fuolahusministtar, Jonas Gahr Støre.
Frivillige er et viktig supplement til det offentlige hjelpeapparatet.	Sii geat eaktodáhtolaččat barget leat dehálaš veahkkin almmolaš veahkkedoaimmaide.
Det skal årlig settes av en pott på åtte millioner kroner som frivillige organisasjoner kan søke midler fra.	Jahkásaččat galgá ráddjejuvvot gávcci miljovnna ruvdno mas eaktodáhtolaš organisašuvnnat sáhttet ohcat ruđaid iežaset doibmii.
Mer forebygging	Eanet eastadeapmi
Regjeringen vil invitere sentrale aktører til arbeidet med å lage gode virkningsfulle forebyggende tiltak.	Ráđđehus áigu bovdet guovddáš aktevrraid bargui hábmemis buori ja ávkkálaš eastadeaddji doaibmabijuid.
Syv millioner kroner er satt av til denne satsingen årlig.	Čieža miljovnna ruvnno leat jahkásaččat ráddjejuvvon dán áŋgiruššamii.
I løpet av året skal risikovurderingsverktøyet SARA implementeres i alle landets politidistrikter.	Dán jagi mielde galgá riskaárvvoštallanreaidu, SARA, čađahuvvot buot politiijaguovlluin riikkas.
Det består av 15 risikofaktorer som gjør politiet bedre i stand til å bedømme risikoen for partnervold.	Das leat 15 riskafáktorat mat dagahit politiijaid buoret vejolašvuođa árvvoštallat guimmežiid gaskkas veahkaválddi riska.
Det gir mulighet til å forebygge vold på en mer systematisk og målrettet måte enn det vi har gjort hittil.	Dat dagaha vejolažžan eastadit veahkaválddálašvuođa eanet vuogádatlaččat ja ulbmillaččat go maid mii dán rádjai leat dahkan.
«Barnehusš for voksne	«Mánáidviessuš rávisolbmuide
«Barnehusš for voksne skal prøves ut på Stovner politistasjon i Oslo.	«Mánáidviessuš rávisolbmuide galgá geahččaluvvot Stovner politiijastašuvnnas Oslos.
Gode erfaringer med Statens barnehus gjør at regjeringen mener det samme tilbudet kan virke for voksne – all hjelp på ett sted.	Buori vásáhusat Stáhta mánáidviesu olis dagaha ahte ráđđehus oaivvilda ahte seammasullasaš fálaldat sáhttá leat ávkin rávisolbmuide – buot veahkki ovtta sajis.
Det settes av fem millioner kroner i 2014 og ti millioner kroner fra 2015.	Dása ráddjejuvvo vihtta miljovnna ruvdno 2014:s ja logi miljovnna ruvdno 2015 rájes.
Videreføring av tiltak	Joatkimis doaibmabijuid
I tillegg videreføres tiltak som alt er satt i gang: Familievoldskoordinator i alle politidistrikt legger til rette for at den voldsutsatte møtes med forståelse, kunnskap og innsikt fra politiet.	Dasa lassin joatkašuvvet doaibmabijut mat juo leat álggahuvvon: Bearrašis veahkaválddálašvuođa koordináhtor buot politiijaguovlluin láhče dili nu ahte son guhte lea gillán veahkaválddálašvuođa vásihit ahte politiijat sin vuostáiváldet áddejumiin, máhtolašvuođain ja ipmárdusain.
Politiet disponerer mange virkemidler som voldsalarmer, sperret adresse, besøksforbud og ny identitet.	Politiijain leat máŋga veahkkegaskaoami nugo mat veahkaválddálašvuođaalárbma, giddejuvvon čujuhus, galledangielddus ja ođđa identitehta.
Et treårig forskningsprogram om partnerdrap er også satt i gang.	Golmma jagi dutkanprográmma guimmešgoddima birra lea maiddái álggahuvvon.
Fortsatt fastpris på skjønnlitteratur og sakprosa - regjeringen.no	Bisovaš vuođđohaddi čáppagirjjálašvuođa ja áššeprosa ektui
Regjeringen ønsker å gi bokforlagene fortsatt adgang til å sette fastpris på skjønnlitteratur og sakprosa etter at dagens forskrift løper ut 31. desember 2010.	Ráđđehus háliida addit bisovaš lobi girjelágádusaide bidjat vuođđohatti čáppagirjjálašvuhtii ja áššeprosai maŋŋel go otná merren nohka juovlamánu 31. b 2010.
- Vi har gjort konkurransepolitiske og litteraturpolitiske avveininger i denne saken, sier kulturminister Anniken Huitfeldt.	- Mii leat dahkan gilvopolitihkalaš ja girjjálašvuođapolitihkalaš meroštallamiid dan áššis, dadjá kulturministtar Anniken Huitfeldt.
- Vi mener at fastprisen på skjønnlitteratur og sakprosa fremmer litterær bredde, og at fastprisordningens skade på konkurransen er begrenset.	– Min mielas vuođđohaddi čáppagirjjálašvuođa ja áššeprosa ektui ovddida girjjálaš viidodaga, ja vuođđohatti vahága gilvo ektui lea gáržžiduvvon.
Fastprisordningen er et viktig kulturpolitisk virkemiddel for utvikling av norsk kultur og styrking av norsk språk i det globale mangfoldet.	Vuođđohaddeortnet lea deaŧalaš kulturpolitihkalaš gaskaoapmi got ovddidit norgga kultuvrra ja nannet norgga giela globálalaš valljivuođas.
På litteraturområdet bidrar fastprisen til at bokforlagene får mer forutsigbare inntekter og gjør at de kan satse på flere titler, sier kulturministeren.	Girjjálašvuođasuorggis vuođđohaddi dagaha ahte girjelágádusat álkibu sáhttet einnostit sisaboađuid ja dát mearkkaša ahte sii sáhttet eambbo namahusaid álmmuhit, dadjá kulturministtar.
Bildet: Kulturminister Anniken Huitfeldt, styreleder i Den norske forleggerforening Geir Berdahl og direktør i Bokhandlerforeningen Randi Øgrey.	Kulturministtar Anniken Huitfeldt, Geir Berdahl ja Randi Øgrey.
Foto: KUD	Govva: Kulturdepartemeanta
Bokavtalens og fastprisen er kulturpolitiske virkemidler som gir grunnlag for å fastsette forfatterhonorar og normalkontrakter og Kulturrådets innkjøpsordning.	Girjesoahpamuš ja vuođđohaddi leat kulturpolitihkalaš gaskaoamit mat leat vuođut go galká mearridit girječállihonorára ja dábálaš šiehtadusaid ja Kulturráđi oastinortnega.
Det andre hovedelementet i Bokavtalen er abonnementsordningene for bokhandlene som gjør bøkene tilgjengelige over hele landet.	Nubbi oaiveoassi Girjesoahpamušas leat diŋgonortnegat girjegávppiid ektui mat dagahit ahte girjjit gávdnojit olles riikkas.
- I internasjonal sammenheng er det norske litterære systemet en suksess fordi det produseres et større antall titler hos oss enn i de fleste andre land, sier Anniken Huitfeldt.	- Internašuvnnalaš oktavuođas norgga girjjálaš ordnejupmi lea menestuvvan danin go eambbo namahusat almmuhuvvojit min luhtte go eanemus iežá riikkain, dadjá Anniken Huitfeldt.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet skal revidere forskrift om unntak fra konkurranseloven.	Ođđasmáhttin-, hálddašan-, ja girkodepartemeanta galgá rievddadit merrema spiehkastaga ektui gilvolága hárrái.
Den nye forskriften blir sendt ut på høring.	Ođđa merren sáddejuvvo gulaskuddamii.
Den skal etter planen ha virketid på fire år fra 1. januar 2011.	Dát galgá áigumuša mielde bistit njeallje jagi ođđajagemánu 1. b. 2010 rájes.
Fortsatt gode resultater i kampen mot ulovlig fiske i Barentshavet - regjeringen.no	Lea goalmmát jahki maŋŋálagaid, go eai leat gávnnahan geange guolástan lobi haga badjelmeari dorski dahje diksu Barentsmearas.
For tredje år på rad er det ikke avdekket ulovlig overfiske av torsk og hyse i Barentshavet.	Lea goalmmát jahki maŋŋálagaid, go eai leat gávnnahan geange guolástan lobi haga badjelmeari dorski dahje diksu Barentsmearas.
– Innsatsen mot ulovlig fiske har gitt oppløftende resultater, og bidrar til at vi i dag opplever et fiskeri i Barentshavet og Norskehavet nærmest uten historisk sidestykke, sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen.	– Áŋgiruššan lobihis bivddu vuostá lea addán buriid bohtosiid, nu ahte mii dál vásihit Barentsmeara ja Norggameara guollebivddu measta buorebun go goassige ovdal, guolástus- ja riddoministtar Lisbeth Berg-Hansen dadjala.
Det er Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon som har gjennomført denne undersøkelsen av ulovlig overfiske, som blant annet innebærer sammenstilling på fartøynivå samt beregninger av totaluttaket for torsk og hyse i Barentshavet og Norskehavet for 2011.	Seahkalas norgga-ruošša guolástuskommišuvdna lea iskkadan lobihis badjelmeari bivddu, ja lea earret eará čohkken fatnasiid dieđuid, ja man ollu dat leat oktiibuot bivdán dorski ja diksu Barentsmearas ja Norggamearas 2011.
– Vårt felles arbeid med Russland har vært en viktig faktor for den positive bestandsutviklingen vi ser for torsk og hyse, og det er en bekreftelse på at det nytter med målrettede tiltak for å motvirke ulovlig fiske, sier Berg-Hansen.	– Min ja Ruošša oktasaš bargu lea leamaš mávssolaš dorske- ja diksonáli buori nálleovdáneapmái, ja dat nanne, ahte lea ávki bargat ulbmillaččat lobihis bivddu hehttemiin, Berg-Hansen dadjala.
Rapporten fra Blandakommisjonen (vedlegg)	Seahkalas kommišuvnna raporta (mielddus)
Fortsatt økning til friluftsliv - regjeringen.no	12,5 miljovnna kruvnnu jagi 2012 spealloruđain vuoruhuvvo olggustallan doaimmaide mánáide ja nuoraide.
12,5 millioner kroner av spillemidlene i 2012 går til friluftstiltak for barn og ungdom.	12,5 miljovnna kruvnnu jagi 2012 spealloruđain vuoruhuvvo olggustallan doaimmaide mánáide ja nuoraide.
- Regjeringen legger stor vekt på betydningen av friluftsliv, spesielt for barn og ungdom, og vi har derfor økt tilskuddet til friluftstiltak for barn og ungdom med en halv million kroner i forhold til 2011.	- Ráđđehus deattuha nannosit olggustallan doaimmaid, erenoamáš mánáide ja nuoraide, ja mii leat danne lasihan doarjagiid mánáid ja nuoraid olggustallan doaimmaide bealle miljovnna kruvnnu eanet go jagi 2011.
Samlet har tilskuddet til disse tiltakene blitt mer enn doblet siden 2008, fra 5,6 millioner kroner til 12,5 millioner kroner.	Oktiibuot lea doarjja dáid doaibmabijuide lassánan beliin jagi 2008 rájes, 5,6 miljovnnas 12,5 miljovdnii.
Dette viser den betydelige oppmerksomheten denne regjeringen har hatt på dette området, sier statsråd Anniken Huitfeldt.	Dát čájeha ahte dálá ráđđehus atná erenoamáš fuola dán suorggis, cealká stáhtaráđđi Anniken Huitfeldt.
Det er også tildelt ni millioner kroner til anlegg for friluftsliv i fjellet (hytter og stier).	Maiddái lea juolluduvvon ovcci miljovnna kruvnnu meahcástallan rusttegiidda (barttat ja bálgát).
I tillegg mottar anlegg for egenorganisert fysisk aktivitet og friluftsliv betydelige midler gjennom tilskudd til idrettanlegg i kommunene.	Lassin ožžot rusttegat eaktodáhtolaš rumašlaš lihkadeapmái ja olggustallan doaimmat ollu ruđaid gielddaid ruhtadoarjagiid bokte valáštallanrusttegiid várás.
Tabell over tilskudd til friluftslivsaktivitet for barn og ungdom 2008 – 2012	Tabealla. Doarjagat mánáid ja nuoraid olggustallan doaimmaide 2008 - 2012
Til sammen	Oktiibuot
Fra SSØ til Direktoratet for økonomistyring (DFØ.)	SEG ođđa namma lea Ekonomiijastivrema direktoráhtta
- regjeringen.no	Historjjálaš arkiiva
I dag har SSØ skiftet navn til Direktoratet for økonomistyring (DFØ).	Stáhta ekonomiijastivrema guovddáš (SEG) lea odne ožžon ođđa namman Ekonomiijastivrema direktoráhtta (ESD).
DFØ forvalter statens økonomiregelverk og leverer kompetansetjenester, konserntjenester og økonomitjenester til statlige virksomheter.	ESD hálddaša stáhta ekonomiijanjuolggadusaid ja fállá gelbbolašvuođabálvalusaid, konsearnabálvalusaid ja ekonomiijabálvalusaid stáhta doaimmaide.
Direktoratsbetegnelsen støtter bedre opp under disse oppgavene.	Direktoráhttanamahus heive buorebut daid doaimmaide.
Direktoratet for økonomistyring (DFØ) er statens ekspertorgan for økonomi- og virksomhetsstyring i staten.	Ekonomiijastivrema direktoráhtta (ESD) lea stáhta áššedovdiorgána, mii bargá stáhta ekonomiija- ja doaibmastivremiin.
Direktoratets overordnede mål er å legge til rette for hensiktsmessige fellesløsninger i staten og god styring i de enkelte statlige virksomheter.	Direktoráhta bajimuš ulbmil lea ovddidit stáhtii ulbmillaš oktasaščovdosiid ja iešguđet stáhta doaimmaide buorre stivrejumi.
Direktoratet skal bidra til effektiv ressursbruk i staten gjennom forvaltningen av regelverket og gjennom kompetansetiltak, rådgivning og utvikling av metoder og verktøy.	Direktoráhtta galgá beavttálmahttit stáhta resursageavaheami njuolggadusaid hálddašemiin, gelbbolašvuođa doaimmaiguin, ráđđeaddimiin ja bargovugiid ja - reidduid ovddidemiin.
DFØ leverer lønnstjenester til over 75 prosent av statlige virksomheter, eller om lag 55 prosent av lønnsmassen.	ESD doaimmaha 75 proseantta stáhta doaimmaid bálkábálvalusain, mii lea sullii 55 proseantta bálkáhivvodagas.
Regnskapstjenester leveres til om lag 60 prosent av statlige virksomheter.	Dat maid doaimmaha sullii 60 proseantta stáhta doaimmaid rehketdoallobálvalusain.
DFØ har ansvaret for statsregnskapet og statens konsernkontoordning.	ESD ovddasvástádussii gullá stáhta rehketdoallu ja stáhta konsearnakontoortnet.
Se også DFØs nettsider for mer informasjon	Eanet dieđuid gávnnat ESD neahttasiidduin
Fylkesmannen positivt ut av kommuneundersøkelse - regjeringen.no	Almmustahtti: Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta
Fylkesmannen befester sin viktige rolle som veileder overfor kommunene og som rettssikkerhetsgarantist, men kommunene er i mindre grad fornøyde med saksbehandlingstiden og Fylkesmannens håndtering av plan- og bygningssaker.	Fylkkamánni nanne sajádagastis bagadallin suohkaniid ektui ja riektesihkarvuođa dáhkideaddjin, muhto suohkanat leat duhtameahttumat guhkes áššemeannudanáiggiin ja movt Fylkkamánni hálddaša plána- ja huksenáššiid.
Dette viser en undersøkelse Difi har gjennomført på vegne av Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet (FAD).	Dát boahtá ovdan guorahallamis man Difi lea čađahan Ođasmahttin- hálddahus- ja girkodepartemeanta (FAD) ovddas.
I undersøkelsen blir landets rådmenn og ordførere bedt om å vurdere hvor godt Fylkesmannen løser sine oppgaver overfor kommunene.	Guorahallamis bivdojuvvojit riika ráđđeolbmát ja sátnejođiheaddjit árvvoštallat man bures Fylkkamánni bargá áššiiguin suohkaniid ektui.
På en skala fra 1-6 blir etaten totalt sett i gjennomsnitt belønnet med 4,4 poeng.	Mihtideames suohkaniid duhtavašvuođa ámmáha doaimmaiguin earuhuvvo 1-6 ceahkkálasain, ja iskkadeamis fylkkamánne gaskamearálaččat oažžu 4,4 čuoggá.
- Det gode resultatet bekrefter Fylkesmannens viktige rolle når det gjelder å utforme og iverksette statlig politikk på områder hvor nasjonale hensyn må veie tungt samtidig som lokale hensyn skal ivaretas, sier fornyingsminister Rigmor Aasrud.	- Dát buorre boađus nanne Fylkkamánne dehálaš sajádaga go lea sáhka hábmemis ja čađaheames stáhtalaš politihka daid surggiin main riika beroštumit galget deattuhuvvot seammásgo guovlulaš beroštumit maiddái vuhtiiváldojuvvojit, dadjá ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud.
Spørreundersøkelsen er gjennomført som ledd i et pågående lederutviklingsprogram for fylkesmannsembetene, og Aasrud mener resultatene er viktige i denne samenheng, men også i forhold til å utvikle en delingskultur der man kan lære av hverandre.	Gažadaniskkadeapmi lea čađahuvvon fylkkamánneámmáhiid doaibmi jođihanovdánahttinprográmma oktavuođas, ja Aasrud oaivvilda ahte bohtosat leat dehálačča dán oktavuođas, muhto maiddái juogadankultuvrra ovdánahttimis nu ahte guhtet guimmiideametguin oahppat.
- Når 82 prosent av de som har svart, mener at kommunikasjonen med Fylkesmannen er preget av åpenhet og tillit, har vi et solid fundament å bygge videre på, slår Aasrud fast.	- Go 82 proseanta sis geat leat vástidan, dadjet ahte gulahallan Fylkkamánniin čađahuvvo rabasvuođain ja luohttevašvuođain, de dat dagaha nana vuođu ovddasguvlui, deattuha Aasrud.
Minst fornøyd er kommunene med saksbehandlingstiden (3,6 poeng) og behandlingen av plan- og byggesaker.	Unnimus duhtavaččat leat suohkanat áššemeannudanáiggiin (3,6 čuoggá) ja plána- ja huksenáššiid meannudemiin.
- At kommunene kan være misfornøyde med Fylkesmannens behandling av plan- og byggesaker er ikke overraskende.	- Ahte suohkanat leat duhtameahttumat Fylkkamánni plána- ja huksenáššiid meannudemiin ii hirpmáhuhte.
I slike saker vil Fylkesmannen ofte måte veie nasjonale mot lokale interesser, og da er det ikke alltid man faller ned på kommunens syn, sier Aasrud.	Dákkár áššiin šaddá Fylkkamánnii dávjá árvvoštallat riikkalaš beroštumiid báikkálaš beroštumiid ektui, ja mii dagaha ahte sin mearrádus ii álot heive oktii suohkana mearrádusain, dadjá Aasrud.
Hun ser at enkelte fylker kan ha et forbedringspotensial når det gjelder saksbehandlingstid.	Son lohka muhtun fylkkaid sáhttit oanidit áššemeannudanáiggi.
- FAD vil derfor ta initiativ overfor de ansvarlige fagdepartementene og embetene, til en nærmere gjennomgang av embetenes saksbehandlingstid, sier Aasrud.	- FAD áigu danin vuolggahit ságastallama ovddasvástideaddji fágadepartemeanttaiguin ja ámmáhiiguin, ja guorahallat ja buoridit ámmáhiid áššemeannudanáiggi, lohka Aasrud.
Aasrud er heller ikke overrasket over at enkelte fylker kan komme noe dårligere ut enn andre.	Aasrud iige hirpmahuvvo go soames fylkkain leat heajut bohtosat go earáin.
- Det er naturlig og også riktig at embetene skårer ulikt.	- Lea lunddolaš ja maiddái riekta ahte ámmáhiin leat iešguđetlágan bohtosat.
Embetene skal utøve sin rolle i 18 ulike fylker, hvor antall og størrelse på kommuner, geografi, næringsgrunnlag, demografi vil variere og dermed også konfliktsaker som for eksempel strandsonen, jordvern og verneområder.	Ámmáhat galget doaibmat 18 iešguđetlágan fylkkain, gos suohkaniid lohku ja sturrodat, geografiija, ealáhusvuođđu ja olmmošlohku rievddada ja nu maiddái riidoáššiid nugomat gáddeavádat, eanansuodjaleapmi ja suodjaluvvon guovllut.
Når dette er sagt, vil store forskjeller i fylker med relativt like rammebetingelser indikere at ting kan gjøres bedre.	Go dát lea daddjon, de stuora erohusat fylkkaid gaskkas main leat oalle sullásaš rámmaeavttut dáidá mearkkašit ahte sáhttet buorebut bargat.
Jeg er trygg på at embetene vil ta tak i egne utfordringer og samtidig lære av de som har en bedre praksis, sier statsråden.	Mun lean mihá sihkar ahte ámmáhat barget iežaset hástalusaiguin seammás go ohppet dain ámmáhiin mat buorebut barget, dadjá stáhtaráđđi.
Her finner du hele undersøkelsen og resultatrapporter for de enkelte fylkene	Dás gávnnat olles iskkadeami ja juohke áidna fylkkaid boađusraporttaid (girjedárogillii)
Gir 800 000 kroner til samekonferanse - regjeringen.no	Addá 800 000 ruvnno sámekonferánsii
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har besluttet å støtte Samerådets 19. konferanse med 800 000 kroner.	Bargo- ja searvádahttindepartemeanta lea mearridan doarjut Sámiráđi 19. konferánssa 800 000 ruvnnuin.
Konferansen avholdes i Rovaniemi i Nord Finland i oktober 2008.	Konferánsa lágiduvvo Roavvenjárggas Davvi Suomas 2008 golggotmánus.
Regjeringen har som målsetning å fremme kontakt og samhold mellom samer over landegrensene.	Ráđđehusas lea ulbmilin ovddidit sámiid ovttastallama ja oktavuođaid riikarájiid rastá.
Samerådets grenseoverskridende arbeid er i tråd med denne målsetningen og vi ønsker derfor å bidra til at den 19. samekonferansen kan gjennomføres, sier statssekretær Raimo Valle.	Sámiráđi rádjerasttideaddji bargu čuovvu juste dán ulbmila, ja danin mii háliidit veahkehit vai 19. sámekonferánsa sáhttá lágiduvvot, dadjá stáhtačálli Raimo Valle.
Samerådet er et samarbeidsorgan for samiske organisasjoner i Finland, Norge, Sverige og Russland, og er en uavhengig samisk organisasjon (NGO).	Sámiráđđi lea ovttasbargoorgána Suoma, Norgga, Ruoŧa ja Ruošša sámi organisašuvnnaide, ja lea iešmearrideaddji sámi organisašuvdna (NGO).
Samekonferansen, som avholdes hvert fjerde år, er Samerådets øverste beslutningsorgan.	Sámekonferánsa, mii lágiduvvo juohke njealját jagi, lea Sámiráđi bajimus mearridanorgána.
Den 19. samekonferansen avholdes i Rovaniemi 27.10.-2.11.08, med samisk kulturarv som hovedtema.	19. sámekonferánsa lágiduvvo Roavvenjárggas 27.10 – 2.11.08, ja sámi kulturárbi lea váldofáddán.
- Samekonferansen har spilt en viktig rolle i den samepolitiske utviklingen etter 2. verdenskrig og har fortsatt stor betydning for samisk organisasjonsliv og same- og urfolkspolitikk både i et nasjonalt, nordisk og internasjonalt perspektiv, sier Valle.	- Sámekonferánsa lea leamašan dehálaš sámepolitihkalaš ovdáneapmái maŋŋel 2. máilmmisoađi ja dat lea ain hui dehálaš sámi organisašuvnnaide ja sáme- ja álgoálbmotpolitihkkii sihke sisriikkalaš, davviriikkalaš ja gaskariikkalaš perspektiivvas, dadjá Valle.
Gjennomføring av Dublin III - regjeringen.no	Dublin III čađaheapmi
Justis- og beredskapsdepartementet sender på høring forslag til lovendringer for å gjennomføre ny Dublin-forordning.	Justiisa- ja gearggusvuođadepartemeanta sádde gulaskuddamii láhkarievdadanevttohusa vai sáhttá čađahit Dublin-ásahusa.
Den viderefører Dublin-samarbeidet og styrker rettssikkerheten til asylsøkere.	Dat dagaha ahte Dublin-ovttasbarggu joatkašuvvá ja nanne dorvoohcciid riektesihkarvuođa.
– Dublin-samarbeidet er svært viktig for norsk asylpolitikk.	– Dublin-ovttasbargu lea hui dehálaš norgga dorvopolitihkkii.
De foreslåtte endringene i utlendingsloven skal sikre at Norge overholder sine forpliktelser i samarbeidet, sier statssekretær Kristin Bergersen.	Evttohuvvon rievdadusat olgoeatnanlašlágas galget sihkkarastit ahte Norga doahttala ovttasbargama geatnegasvuođaid, dadjá stáhtačálli Kristin Bergersen.
Dublin-samarbeidet skal bidra til at asylsøkere i samarbeidslandene får søknaden sin forsvarlig behandlet, samtidig som man unngår at flere land behandler samme søknad.	Dublin-ovttasbargu galgá váikkuhit dasa ahte ovttasbargoriikkain dorvoohcciid ohcamušat galget dohkálaččat meannuduvvot, seammás go eastadit seamma ohcamuša meannudeami máŋggaid riikkain.
Den 12. juni i år vedtok EU ny Dublin-forordning, ofte kalt Dublin III, som skal gjelde fra januar 2014.	Dán jagi geassemánu 12. beaivvi mearridii EO ođđa Dublin-ásahusa, maiddái gohčoduvvon Dublin III, mii galgá fápmuiboahtit 2014 ođđajagimánu rájes.
– Den nye forordningen er ett skritt videre i arbeidet med å sikre alle mennesker som søker beskyttelse i Europa en rettssikker og effektiv prosess, sier Bergersen.	– Dát ođđa ásahus lea lávki ovddasguvlui dan barggus mii lea álggahuvvon ja mii galgá sihkkarastit buot olbmuide geat ohcet dorvvu ja suodjalusa Eurohpás riektesihkarvuođa ja beaktilis mannolaga, dadjá Bergersen.
En viktig presisering er at enslige, mindreårige asylsøkere som har nære slektninger i et medlemsland – herunder søsken, onkel, tante eller besteforeldre – skal få søknaden sin behandlet i det landet.	Dehálaš aiddostahttin lea ahte oktonas, vuolleahkahaš dorvoohccit geain leat lagas fuolkkit soames miellahttoriikkain – nugo mat oappát, vielljat, ednot, eagit, čeazit, siesát, muosát, goaskit dahje áhkut ja ádját – galget oažžut ohcamuša meannuduvvon dan riikkas gos ii leat.
Nå omfatter tilsvarende bestemmelse bare ektefeller, foreldre og egne barn.	Dál vástideaddji mearrádus dušše guoská náittosguoibmái, váhnemiidda ja iežas mánáide.
Den nye forordningen innfører også en prosedyre for varsling og informasjonsutveksling, som skal bidra til å løse utfordringene som oppstår dersom asylsystemet i et samarbeidsland blir overbelastet.	Ođđa ásahus maiddái sisafievrrida bargovuogi dieđiheami ja dieđuid lonohallama birra, mii galgá leat veahkkin čoavdimis hástalusaid mat čuožžilit jus dorvovuogádat ovtta ovttasbargoriikkas badjelmearálaččat noađuhuvvo.
Høringen gjelder spørsmålet om hvordan forordningen skal gjennomføres i norsk rett, ikke om den skal gjennomføres.	Gulaskuddan guoskkaha dušše gažaldaga movt ásahus galgá čađahuvvot norgalaš riektevuogádagas, iige dan ahte galgágo čađahuvvot.
Regjeringen vil til høsten foreslå for Stortinget at Norge forplikter seg til den nye forordningen.	Ráđđehus áigu čakčat evttohit Stuorradiggái ahte Norga geatnegahttá iežas čuovvut dán ođđa ásahusa.
GOLLEGIELLA - Nordisk samisk språkpris deles ut høsten 2008 - regjeringen.no	GOLLEGIELLA - Davviriikkalaš sámi giellabálkkašupmi geigejuvvo čakčat 2008
Gollegiella - Nordisk samisk språkpris skal deles ut for tredje gang høsten 2008 under det årlige møtet mellom sameministrene og sametingspresidentene.	Gollegiella - davviriikkalaš sámi giellabálkkašupmi geigejuvvo goalmmát geardde čakčat 2008 sámeministariid ja sámediggepresidenttaid deaivvadeamis Helssegis skábmamánus.
Møtet blir holdt i Helsingfors i november.	Giellabálkkašupmi addojuvvo ovttaskas olbmui dehe organisašuvdnii Norggas, Ruoŧas, Suomas dehe Ruoššas sámegiela ovddideamis.
Språkprisen kan deles ut til enkeltpersoner eller organisasjoner i Norge, Sverige, Finland og Russland, som har gjort en innsats for å fremme det samiske språket.	Giellabálkkašupmi addojuvvo ovttaskas olbmui dehe organisašuvdnii Norggas, Ruoŧas, Suomas dehe Ruoššas sámegiela ovddideamis.
Gollegiella - Nordisk samisk språkpris ble innstiftet av sameministrene og sametingspresidentene i Norge, Sverige og FInland.	Giellabálkkašumi leat ásahan sámeáššiin vástideaddji ministarat Norggas, Ruoŧas ja Suomas ovttas dáid riikkaid sámediggepresideanttaiguin.
Prisen deles ut annethvert år, første gang i 2004.	Bálkkašupmi geigejuvvui vuosttaš geardde jagi 2004, ja dat juhkkojuvvo juohke nuppi jagi.
Språkprisen er på 12 500 euro.	Bálkkašumi sturrodat lea 12 500 euro.
Målet med språkprisen	Giellabálkkašumi ulbmil
Språkprisen skal medvirke til å fremme, utvikle eller bevare det samiske språket i Norge, Sverige, Finland og Russland.	Giellabálkkašumi ulbmilin lea váikkuhit sámegiela ovddideapmái, gárggiidahttimii ja seailluheapmái Norggas, Ruoŧas, Suomas ja Ruoššas.
Hvem kan få prisen ?	Gii sáhttá oažžut bálkkašumi ?
Språkprisen kan tildeles enkeltpersoner, grupper, organisasjoner, foreninger og / eller institusjoner som har gjort en betydningsfull innsats for å fremme det samiske språket skriftlig, muntlig eller i annen form.	Giellabálkkašupmi juhkkojuvvo ovttaskas olbmuide (maiddái joavkkuide) dehe servošiidda (omd. searvi, ovttastus, ásahus, instituhtta) mat leat earenoamážit bidjan návccaid sámegiela ovddideapmái, gárggiidahttimii dehe seailluheapmái.
Prisen kan deles mellom flere.	Bálkkašumi supmi sáhttá juogadit eanet go ovtta vuoitái.
Foreslå en kandidat !	Evttot kandidáhtat !
Enkeltpersoner, organisasjoner, institusjoner eller myndigheter i Norge, Sverige, Finland og Russland kan foreslå sin kandidat til språkprisen 2008.	Ovttaskas olmmoš, joavku dehe searvvuš Norggas, Ruoŧas, Suomas ja Ruoššas sáhttá dahkat evttohusa jagi 2008 bálkkašumi vuoitin.
Lag et skriftlig forlag på en prisvinner samt en begrunnelse for forslaget på max 1-2 sider. Forslaget må være komitéen i hende senest 13. juni 2008. Forslaget sendes:	Evttohus bálkkašumi vuoitin oktan čálalaš ákkastallamiin man guhkkodat oažžu leat eanemustá 1-2 siiddu, galgá ollet geassemánu 13. beaivvi rádjai dán čujuhussii:
Gollegiella - sekretariat for bedømningskomitéen: Ellen Näkkäläjärvi Sametinget Saarikoskentie 4 FIN-99870 ENARE (Inari) Finland	Gollegiella - árvvoštallanlávdegotti čálli Ellen Näkkäläjärvi Sámediggi Saarikoskentie 4 FIN-99870 ANÁR FINLAND
Gollegiella – Nordisk samisk språkpris deles ut for fjerde gang - regjeringen.no	Gollegiella – Davviriikkalaš sámegiela bálkkašupmi juhkkojuvvo njealját gearddi čakčat 2010
Nordisk samisk språkpris ” Gollegiella ” deles ut for fjerde gang høsten 2010.	Buohkat bovdejuvvojit árvalit evttohasaid jagi 2010 giellabálkkašupmái.
Alle er nå velkomne til å foreslå kandidater for språkprisen 2010.	Buohkat bovdejuvvojit árvalit evttohasaid jagi 2010 giellabálkkašupmái.
Språkprisen kan deles ut til enkeltpersoner, grupper, organisasjoner eller institusjoner i Sverige, Norge, Finland og Rusland som har gjort en verdifull innstats for å fremme samisk språk.	Giellabálkkašupmi sáhttá juhkkojuvvot ovttaskas olbmuide, joavkkuide, organisašuvnnaide dahje ásahusaide Ruoŧas, Noreggas, Suomas ja Ruoššas geat leat mávssolaččat áŋgiruššan sámegiela ovddidemiin.
Språkprisen skal medvirke til å fremme, utvikle og bevare det samiske språket.	Giellabálkkašupmi galgá váikkuhit sámegiela ovddideapmái, ovdánahttimii ja seailluheapmái.
Skriftlig forslag med en begrunnelse på maks 1-2 sider sendes bedømningskomiteens sekretær:	Čálalaš evttohus eanemusat 1-2 siidosaš ákkastallamiin sáddejuvvo árvvoštallanlávdegotti čállái:
Brita Stina Sjaggo Sametinget Postboks 90 SE-981 22 Kiruna Sverige Telefon: +46(0)70-33 99 575 Telefaks: +46(0)980-780 31 e-post:	Brita Stina Sjaggo Sámediggi Poastaboksa 90 SE-981 22 Giron / Kiruna Ruoŧŧa / Sverige Telefuvdna: +46(0)70-33 99 575 Telefáksa: +46(0)980-780 31 e-poasta: brita@sametinget.se
Forslaget skal være bedømningskomiteen i hende innen 1. september 2010.	Árvalus galgá leat joavdan árvvoštallanlávdegoddái ovdal čakčamánu 1. b. 2010.
Bedømningskomiteen for " Gollegiella " skal vurdere de foreslåtte kandidatene og fremme en begrunnet innstilling til en vinner av språkprisen.	” Gollegiela ” árvvoštallanlávdegoddi galgá árvvoštallat árvaluvvon evttohasaid ja ákkastit iežas vuoitiárvalusa.
Komiteen består av følgende medlemmer:	Lávdegottis leat čuovvovaš lahtut:
Rose-Marie Huuva, bedømningskomiteens leder (telefon: + 46 70 392 10 39)	Rose-Marie Huuva, árvvoštallanlávdegotti jođiheaddji (telefuvdna: + 46 70 392 10 39)
Hanna Outakoski, Sverige	Hanna Outakoski, Ruoŧŧa
Nora Brandsfjeld, Norge	Nora Brandsfjeld, Norga
Nina Afanasjeva, Rusland	Nina Afanasjeva, Ruošša
Språkprisen vil bli utdelt under møtet mellom ministrene med ansvar for samiske saker i Finland, Sverige og Norge og de respektive sametingspresidentene i Stockholm i november 2010.	Giellabálkkašupmi juhkkojuvvo Stockholmmas skábmamánus 2010 dan čoahkkimis masa servet ministarat geain lea ovddasvástádus sámi áššiin Suomas, Ruoŧas ja Norggas, ja daid riikkaid sámediggepresideanttat.
For mer informasjon:	Eambbo dieđuid gávnnat dás:
Vedtektene for Gollegiella	Gollegiela njuolggadusat
Retningslinjer for språkprisen	Giellabálkkašumi láiddanjuolggadusat
Sametinget.	Sámediggi.
se	se
Sametinget.no	Sámediggi.no
Gratulerer med samefolkets dag !	Lihku sámi álbmotbeaivái !
- regjeringen.no	Historjjálaš arkiiva
– Samefolkets dag – 6. februar – er en dag som får oppmerksomhet i stadig større deler av landet.	– Sámi álbmotbeaivi – guovvamánu 6. beaivi – lea dakkár beaivi mii beroštahttá olbmuid eanet ja eanet báikkiin riikkas.
Det er gledelig at det samiske blir mer synlig i offentligheten, og at samisk språk og kultur gjør seg gjeldende på flere områder enn tidligere, sier statsminister Jens Stoltenberg og sameminister Dag Terje Andersen.	Lea illudahtti go sámegiella boahtá eambbo oidnosii almmolaččat, ja go sámegiella ja sámi kultuvra viidánit eanet ođđa surggiide go ovdal, dadjá stáhtaministtar Jens Stoltenberg ja sámeministtar Dag Terje Andersen.
Regjeringen varsler økt innsats for samisk språk og vil i løpet av våren legge fram en handlingsplan for samisk språk.	Lea illudahtti go sámegiella boahtá eambbo oidnosii almmolaččat, ja go sámegiella ja sámi kultuvra viidánit eanet ođđa surggiide go ovdal, dadjá stáhtaministtar Jens Stoltenberg ja sámeministtar Dag Terje Andersen.
– Jeg er opptatt av at samisk språk skal være levende og i aktiv bruk.	– Mun háliidan ahte sámegiella galgá eallit ja viššalit geavahuvvot.
Det krever blant annet at vi må styrke det samiskspråklige tilbudet på ulike samfunnsområder som helsevesen og kriminalomsorg, at det er tilgjengelig gode samiskspråklige tilbud i barnehage og skole og at det finnes opplæringstilbud for voksne samer som har mistet språket sitt, sier Dag Terje Andersen.	Danne lea dárbu ahte mii nannet sámegielat fálaldagaid máŋggalágan servodatsurggiin nu go dearvvašvuođalágádusas ja kriminálafuolahusas, ahte lea vejolaš oažžut buriid sámegielat fálaldagaid mánáidgárddiin ja skuvllain ja ahte fállojuvvo rávesolbmuidoahpahus daidda sámiide geat leat massán gielaset, dadjá Dag Terje Andersen.
– Regjeringen ønsker særlig å gi sør- og lulesamiske språk en spesiell prioritet.	– Ráđđehus háliida erenoamážit vuoruhit oarjel- ja julevsámegiela.
Det haster med å sette inn tiltak for å styrke og bevare disse språkene.	Lea hoahppu čađahit doaibmabijuid mat nannejit dáid gielaid.
For å få dette til er det viktig å også ta i bruk nye og utradisjonelle arenaer, som prosjektet ” YouTube på lulesamisk ” er et eksempel på, sier Andersen.	Jus mii galgat dainna lihkostuvvat, de lea dárbu geavahit ođđa ja eahpedábálaš joregiid (arenaid), man ovdamearkan sáhttá leat prošeakta ” YouTube julevsámegiellaj ”, dadjá Andersen.
– På samefolkets dag er det naturlig å trekke fram regjeringens utgangspunkt for samepolitikken, fortsetter han.	– Sámi álbmotbeaivvi lea lunddolaš čilgestit ráđđehusa sámepolitihka vuođu, joatká son.
– Staten Norge er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn, som har den samme rett og det samme krav på å kunne utvikle sitt språk og sin kultur.	- Norgga stáhta lea vuođđuduvvon guovtti álbmoga territoriai, sámiid ja norgalaččaid, geain leat seamma vuoigatvuođat ja gáibádusat beassat ovddidit gielaset ja kultuvrraset.
I utviklingen av samepolitikken legger regjeringen stor vekt på dialogen med Sametinget, som samenes representative folkevalgte organ.	Čađahettiinis iežas sámepolitihka atná ráđđehus hui dehálažžan gulahallat Sámedikkiin, mii lea sámiid ovddasteaddji álbmotválljen orgána.
Det er i år Sametingsvalg.	Dán jági lea Sámediggeválga.
– Jeg vil nytte anledningen til å oppfordre samene til å vurdere å melde seg inn i Sametingets valgmanntall og på den måten påvirke det samiske demokratiet og samfunnsutviklingen, sier statsråden.	– Áiggun liibba geavahit ávžžuhit sámiid jurddašišgoahtit dieđihit iežaset Sámedikki jienastuslohkui ja dan láhkai váikkuhit sámi demokratiijii ja servodatovdáneapmái, dadjá stáhtaráđđi.
Samefolkets dag har vært markert i Norge, Sverige, Finland og Russland siden 1993.	Sámi álbmotbeaivi lea ávvuduvvon Norggas, Ruoŧas, Suomas ja Ruoššas jagi 1993 rájes.
Dagen ble offisiell flaggdag i Norge i 2004, og siden da har det samiske flagget vaiet ved siden av det norske på stadig flere flaggstenger rundt om i landet.	Beaivi šattai Norggas almmolaš leavgabeaivin jagi 2004, ja dan rájes lea sámeleavga leamaš Norgga leavgga bálddas eanet ja eanet leavgastákkuin miehtá riikka.
– Gratulerer med dagen !	– Lihku beaivái !
Gratulerer med verdens urfolksdag - regjeringen.no	Almmustahtti: Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta
I dag 9. august feirer vi FNs internasjonale urfolksdag.	Odne borgemánu 9. b. ávvudit mii ON riikkaidgaskasaš álgoálbmotbeaivvi.
Verdens urfolk utgjør mer enn 5 prosent av verdens befolkning, og teller over 370 millioner mennesker fordelt i over 90 forskjellige land.	Máilmmi álbmoga gaskkas leat eanet go 5 proseantta álgoálbmogat, ja dat leat badjel 370 miljon olbmo 90 sierra riikkas.
I dag markerer vi deres dag !	Odne čalmmustit mii sin !
Av verdens over 370 millioner urfolk lever de fleste under vanskelige forhold, mange grupper opplever både undertrykking og forfølgelse.	Dán 370 miljon gaskkas lea eanaš álgoálbmogiin váttis dilli, ollu joavkkut sihke vealahuvvojit ja doarrádallojuvvojit.
- Denne dagen er en viktig påminnelse for oss om å bry oss, og vise solidaritet med utsatte grupper.	- Dát beaivi lea midjiide deaŧalaš muittuhus ahte mii galgat beroštit, ja čájehit solidaritehta áitojuvvon joavkkuide.
For regjeringen er det viktig å bidra aktivt internasjonalt for å skape dialog mellom stater og deres respektive urfolksgrupper, sier fornyings, - administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud.	Ráđđehussii lea deaŧalaš bargat árjjalaččat riikkaidgaskasaččat, ja gulahallat stáhtaid ja sin guoskevaš álgoálbmotjoavkkuid gaskka, dadjá stáhtaráđđi Rigmor Aasrud.
En flaggdag for urfolk	Álgoálbmogiid leavgabeaivi
Urfolksdagen ble vedtatt av FNs generalforsamling 23. desember 1994 og er en samisk flaggdag.	Álgoálbmotbeaivi mearriduvvui ON váldočoahkkimis juovlamánu 23. b. 1994, ja dat lea sámi leavgabeaivi.
Også på Sametinget markerer dagen.	Maiddái Sámediggi čalmmusta beaivvi.
– For oss er det viktig at det rettes oppmerksomhet om de utfordringene det samiske folk står ovenfor, men vel så viktig er det for Sametinget å rette oppmerksomhet mot urfolk i andre land, som ikke er like godt stilt som vi er i Norge, sier sametingspresident Egil Olli.	- Midjiide lea deaŧalaš bidjat fuomášumi daid hástalusaide mat sámi álbmogis leat, muhto seamma deaŧalaš lea Sámediggái bidjat fuomášumi eará álgoálbmogiidda eará riikkain, geain ii leat nu buorre dilli go mis dáppe Norggas, dadjá Sámedikki presideanta Egil Olli.
Dagen markerer det første møtet i FNs arbeidsgruppe for verdens urfolk i 1982.	Beivviin čalmmustuvvo ON álgoálbmotbargojoavkku vuosttaš čoahkkin, mii dollojuvvui 1982:s.
Arbeidsgruppen var en del av FNs arbeid for menneskerettighetene.	Bargojoavkku bargu lei oassi ON olmmošvuoigatvuođabarggus.
Gratulerer til The BlackSheeps - regjeringen.no	Lihkkosávaldagat The BlackSheeps:ii
- Det er med stor beundring, glede, og ikke minst stolthet over å være same fra Nesseby at jeg i dag kan gratulere The BlackSheeps med den flotte seieren i Århus, sier statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Raimo Valle.	- Stuorra buorášemiin, iluin, ja erenoamážit ceavláivuođain go lean Unjárgga sápmelaš, sávan lihku The BlackSheeps:ii vuoittuin Århusas, dadjá Bargo- ja searvadahttindepartemeantta stáhtačálli Raimo Valle.
- At så unge musikere lager og fremfører musikk av denne kvaliteten er ganske enkelt imponerende, sier Valle.	- Dat goo ná nuorra musihkkárat ráhkadit ja ovdanbuktet musihka mas lea dákkár kvalitehta, lea movttiidahtti buorre, dadjá Valle.
- At The BlackSheeps valgte å fremføre deler av teksten på samisk, tilførte låten noe positivt og spennende.	- Dat go The BlackSheeps válljejedje ovdanbuktit oasi teavsttas sámegillii, dagahii ahte lávlla šattai vel buoret ja gelddoleabbon.
Når låten i tillegg har slått så godt an på hitlistene har gruppen gitt et fantastisk bidrag til at samisk høres i det offentlige rom, samisk er rett og slett kult !	Go lávlla dan lassin lea nu bures váldojuvvon vuostái hit-listtain, de lea joavku váikkuhan hirbmat bures dasa ahte sámegiella gullo almmolaččat, sámegiella lea njulgestaga šaddan čaffat !
Jeg håper å høre mer fra denne gruppen, og gjerne på samisk, sier statssekretæren.	Mun sávan beassat gullat eanet dán joavkkus, ja áinnas ge sámegillii, dadjá stáhtačálli.
Grønn vekst i lakseoppdrett - regjeringen.no	Almmustahtti: Guolástus- riddodepartemeanta
Regjeringa foreslår tildeling av 45 nye grønne laksekonsesjoner i 2013. - Jeg ønsker å stimulere til utvikling av tekniske løsninger som en drivkraft for positiv endring i næringa.	Ráđđehus evttoha juolludit 45 ođđa ruoná luossakonsešuvnna 2013:s. – Mun háliidan arvvosmahttit teknihkalaš čovdosiid ovdáneami mat galget leat jođihanfápmun positiiva rievdadusaide ealáhusas.
Dette gir muligheter for vekst langs hele kysten, men mest i Finnmark og Troms, sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen.	Dat addá ovdánan vejolašvuođaid olles norgga rittus, muhto eanemusat Finnmárkkus ja Romssas, lohká guolástus- ja riddoministtar Lisbeth Berg – Hansen.
Det etableres en ordning med grønne konsesjoner som vil kunne skape en positiv utvikling for hele næringen.	Dál ásahuvvo ruoná konsešuvdnaortnet mii sáhttá dagahit positiiva ovdáneami olles ealáhussii.
35 av de 45 nye grønne konsesjoner krever innløsning av en gjeldende konsesjon.	35:a dan 45:a ođđa ruoná konsešuvnnas gáibiduvvo lonisteapmi doaibmi konsešuvnnas.
Det vil si at det blir tildelt to nye grønne konsesjoner mot innlevering av én eksisterende konsesjon.	Dás oaivvilduvvo ahte juolluduvvojit guokte ođđa ruoná konsešuvnna jus sisabuktá doaibmi konsešuvnna.
- Ordningen med grønne konsesjoner vil kunne bidra til utvikling av en mer miljøvennlig havbruksnæring, og det er jeg glad for, sier miljøvernminister Bård Vegard Solhjell.	- Ruoná konsešuvdna ortnet sáhttá dagahit eambbo birasustitlaš ovdáneami mearradoalloealáhussii, ja dainna lean mun ilus, lohká birasgahtten ministtar Bård Vegard Solhjell.
20 av de 35 skal tildeles i Troms og Finnmark til 10 mill. kr per tillatelse.	Romsii ja Finnmárkui galget juolluduvvot 20 dan 35 konsešuvnnas main árvu lea 10 milj. ruvnno juohke lobis.
5 av de 20 i Troms og Finnmark skal forbeholdes mindre aktører.	5 dan 20 konsešuvnnas Romssas ja Finnmárkkus galget várrejuvvot unnit aktevrraide.
De resterende 15 av de 35 kan tildeles over hele landet etter en lukket budrunde.	Dat eará 15:ái dan 35 konsešuvnnas sáhttet juolluduvvot miehta riikka giddejuvvon fálaldatvuoru vuođul.
Det settes kriterier knyttet til lakselus og rømming.	Biddjojit eavttut luossadihkiide ja báhtareapmái.
Søknadene vurderes av en faggruppe som nedsettes av Fiskeri- og kystdepartementet.	Fágajoavku, man Guolástus- ja riddodepartemeanta lea vuođđudan, árvvoštallá ohcamiid.
Det vil bli en rimelig overgangstid for eksisterende konsesjoner som innløses.	Šaddá govttolaš gaskadileáigi dálá konsešuvnnaide mat lonistuvvojit.
De siste 10 grønne konsesjonene tildeles uten innløsning, til 10 mill. kr per tillatelse.	Maŋemus 10 ruoná konsešuvnna juolluduvvojit lonisteami haga, juohke lobis lea árvu 10 milj. ruvnno.
For disse forutsettes presentasjon av løsninger som er vesentlig bedre enn de som brukes i kommersiell sammenheng i dag.	Dáidda eaktuduvvo ahte ovdanbiddjojit čovdosat mat leat olu buorebut go dat mat dál geavahuvvojit gávpedoaimmaid oktavuođas.
Samme fagruppe vurderer søknadene, og prioriterer de med størst potensial for samlet miljøforbedring.	Seamma fágajoavku árvvoštallá ohcamiid, ja vuoruha daid main oktiibuot lea stuorámus birasbuoridanvejolašvuohta.
4 millioner kroner pr tillatelse vil bli fordelt til den aktuelle fylkeskommunen.	Juohke lobis juolluduvvo 4 miljovdna ruvnno guoskevaš fylkkagildii.
Vedlegg:	Mildosat:
Bestilling av faglige vurderinger	Luondduhálddašandirektoráhtta
Havforskningsinstituttet med vedlegg	Áhpedutkaninstituhtta oktan mildosiiguin
Klima- og forurensningsdirektoratet	Dálkkádat- ja nuoskkidandirektoráhtta
Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014 - 2017	Árvvoštallan oahpaheami várás 2014–2017 nákcabidjama joatkka
Grunnlagsdokumentet er revidert våren 2014 i forbindelse med videreføringen av satsingen på Vurdering for læring og oppstart av pulje 5.	Vuođđodokumeanta lea ođasmahtton 2014´giđa dan oktavuođas go jotkojuvvui nákcabidjan Árvvoštallan oahppama várás ja go álggahuvvui 5. joavku.
1. Innledning Dette dokumentet beskriver hvilke felles prinsipper og føringer som gjelder for deltakere i den nasjonale satsingen Vurdering for læring, og det avklarer roller og ansvar hos de ulike aktørene.	1. Láidehus Dát dokumeanta válddaha guđet oktasaš prinsihpat ja láidestusat gustojit Árvvoštallan oahpaheami várás nationála nákcabidjama oasseváldiide, ja dat čielggada iešguđet aktevrraid rollaid ja ovddasvástádusaid.
Hensikten med dokumentet er å bidra til en felles forståelse og å gi støtte til skoleeiere og skoler når de skal planlegge, gjennomføre og videreføre arbeidet med egen vurderingspraksis.	Dokumeantta ulbmilin lea váikkuhit oktasaš áddejupmái ja leat doarjjan skuvlaeaiggádiidda ja skuvllaide go galget plánet, čađahit ja joatkit iežaset árvvoštallangeavadii guoski bargguid.
Det er stor frihet til å utforme og gi innhold til satsingen på lokalt nivå ut fra de felles føringene som er beskrevet i dette dokumentet.	Lea stuorra friddjavuohta hábmet ja duddjot nákcabidjama sisdoalu báikkálaččat daid oktasaš láidestusaid vuođul mat lea válddahallon dán dokumeanttas.
Invitasjonsbrevene til fylkesmannsembetene for hver pulje i satsingen bygger på dette grunnlagsdokumentet.	Bovdehusreivvet Fylkkamánniide nákcabidjama juohke joavkkus leat dán vuođđodokumeantta vuođđun.
Bakgrunn for satsingen Internasjonale studier viser at vurdering for læring er en av de mest effektive måtene å styrke elevenes utbytte av opplæringen på og deres muligheter til å lære.	Nákcabidjama duogáš Riikkaidgaskasaš dutkamat čájehit ahte árvvoštallan oahpaheami várás lea okta dain beaktileamos vugiin nannet ohppiid oahppanjoksosiid ja oahppanvejolašvuođaid.
Vurdering for læring kan vi forstå som en måte å tenke og handle på, som hele tiden har elevenes læring som mål.	Árvvoštallama oahpaheami várás sáhttit áddet jurddašan- ja bargovuohkin, mas ohppiid oahppan lea ulbmilin geažos áigge.
Vurdering for læring handler altså ikke om spesielle teknikker eller et sett prosedyrer, og heller ikke om skjemaer eller skriftliggjøring, men om skolens lærings- og vurderingskultur.	Árvvoštallamis oahpaheami várás ii leat nappo sáhka erenoamáš teknihkain, ii prosedyrain, ii skoviin ii ge čálalaččat duođašteamis, muhto baicce skuvlla oahpahan- ja árvvoštallanvieruin.
Forskning har pekt på behovet for å videreutvikle vurderingspraksisen i grunnopplæringen.	Dutkamat leat deattuhan dárbbu viidáseappot ovddidit vuođđooahpahusa árvvoštallangeavada.
TALIS undersøkelsen i 2008og den norske oppfølgingsrapporten i 2009viser for eksempel at mange norske lærere i mindre grad enn lærere i de fleste andre deltakerlandene verken setter mål eller følger opp elevenes læringsarbeid på en systematisk måte.	TALIS-iskkadeapmi 2008:s ja norgga čuovvolanraporta 2009:s čájehit ovdamearkka dihtii ahte olu norgga oahpaheaddjit eará oasseváldiriikkaid oahpaheddjiid ektui bidjet unnit mihttomeriid eai ge čuovvol ohppiid oahppama systemáhtalaččat.
OECDs rapport om evaluering og vurderinggir anbefalinger om Norges videre arbeid med individuell vurdering.	OECD-raporta árvvoštallama birra buktá ávžžuhusaid Norgga oktagaslaš árvvoštallama joatkkabargui.
De anbefaler blant annet at Norge bør fortsette arbeidet med å gjøre vurdering for læring til en mer integrert del av den daglige undervisningen.	Sii ávžžuhit Norgga earret eará joatkit barggu oččodit árvvoštallama oahpaheami várás eanet ovttaidahtton oassin beaivválaš oahpahusas.
Her bør vi spesielt rette oppmerksomheten mot faglig relevante tilbakemeldinger og elevinvolvering.	Dás berret mii erenoamážit geahččagoahtit fágalaš relevánta máhcahemiid ja váldit ohppiid mielde.
Resultatene fra Elevundersøkelsen 2013 understøtter OECDs anbefalinger.	2013’ ohppiidiskkadeami bohtosat dorjot OECD’ ávžžuhusaid.
De viser blant annet at for få elever opplever å få tilbakemeldinger som hjelper dem videre i læringsarbeidet, og at for få elever blir involvert i vurderingsarbeidet ved blant annet å få vurdere eget arbeid.	Bohtosat čájehit earret eará ahte menddo unnán oahppit ožžot máhcahemiid mat veahkehit sin viidáseappot oahppamis, ja ahte menddo unnán oahppit váldojit mielde árvvoštallanbargui mas earret eará besset árvvoštallat iežaset barggu.
I Meld. St. 20 (2012-2013) skriver Kunnskapsdepartementet at de ønsker «…	Sd. Dieđáhusas 20 (2012–2013) čállá Máhttodepartemeanta iežaset háliidit «…
å videreføre en nasjonal satsing for å øke lærernes og instruktørenes vurderingskompetanse og styrke sammenhengen mellom underveis- og sluttvurdering.».	joatkit nationála nákcabidjama nannet oahpaheddjiid ja bagadeddjiid árvvoštallangealbbu ja nannet gaska- ja loahppaárvvoštallama.
I oppdragsbrev 33/13 ber departementet direktoratet om å iverksette videresatsingen.	» Bargoreivves 33/13 bivdá departemeanta direktoráhta álggahit joatkkanákcabidjama.
Direktoratet har derfor utviklet en tiltakspakke hvor videreføringen av Vurdering for læring, som dette grunnlagsdokumentet gjelder for, er ett av flere tiltak.	Direktoráhtta lea danne ráhkadan doaibmabidjopáhka mas Árvvoštallan oahpaheami várás jotkojuvvo ja lea okta máŋgga doaibmabijus, ja masa dát vuođđodokumeanta gusto.
Skolens formålsparagraf (opplæringsloven § 1-1) er retningsgivende for arbeidet med vurdering for læring.	Oahpahusa ulbmil Skuvlla ulbmilparagráfa (oahpahusláhka § 1-1) mearrida árvvoštallama oahpaheami várás barggu.
I formålsparagrafen står det at skolen skal møte elevene med tillit, respekt og krav, og gi dem utfordringer som fremmer dannelse og lærelyst.	Ulbmilparagráfas čuožžu ahte skuvla galgá vuostáiváldit oahppi luohttevašvuođain, árvvusatnimiin ja gáibádusaiguin ja addit sidjiide hástalusaid mat ovddidit olmmošvieruid ja oahppanmovtta.
Elevene skal få utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre livene sine og for å kunne delta i aktivt i	Oahppit galget beassat ovdánahttit gelbbolašvuođa, gálggaid ja guottuid vai sáhttet hálddašit iežaset eallimiid ja vai sáhttet aktiivvalaččat searvat servodahkii.
De skal få utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang.	Sii galget beassat čájehit duddjonmovtta, searvanmovtta ja suokkardanmovtta.
I tillegg skal de lære å tenke kritisk, ha medansvar og rett til medvirkning.	Dasa lassin galget oahppat jurddašit kritihkalaččat, váldit mielovddasvástádusa ja sis galgá leat riekti váikkuhit.
Formålsparagrafen får betydning for hvordan vi innretter opplæringen, og også for hva slags vurderingspraksis elevene skal møte.	Ulbmilparagráfas lea mearkkašupmi dasa mo mii láhčit oahpahusa, ja maiddái dasa makkár árvvoštallangeavat ohppiide galgá leat.
Vurderingsarbeidet må bygge opp under elevenes lærelyst og motivasjon, og sørge for at det åpner for skaperglede, engasjement og utforskertrang.	Árvvoštallanbargu ferte nannet ohppiid oahppanmovtta ja movtta ja fuolahit ahte dat buktá duddjonmovtta, movtta ja suokkardanmovtta.
En slik praksis kan bare utspille seg i læringsmiljøer preget av tillit, gjensidig respekt og tydelige forventninger, og i et klima der det er trygt å prøve og feile.	Dákkár geavat sáhttá dušše leat oahppanbirrasiin gos lea luohttevašvuohta, lotnolas árvvuatnin ja čielga vuordámušat, ja birrasis gos lea oadjebas geahččaladdat ja meaddit.
Et viktig aspekt ved vurdering for læring er elevens medvirkning.	Árvvoštallamis oahpaheami várás lea dehálaš bealli ohppiid váikkuheapmi.
Gjennom egenvurdering og involvering i vurderingsarbeidet trenes de i å utvikle bevissthet om egne læringsprosesser, noe som er nødvendig for å kunne utvikle selvregulert læring.	Iežasárvvoštallama ja árvvoštallanbargui seaguheami bokte hárjánit ovdánahttit diđolašvuođa iežaset oahppanproseassaid hárrái, juoga mii lea dehálaš vai sáhttá ovdánahttit iešmuddejuvvon oahppama.
Elevenes læring er utgangspunktet Satsingen Vurdering for læring tar utgangspunkt i begrepet underveisvurdering slik det er definert i forskrift til opplæringsloven.	Ohppiid oahppan lea vuolggasadjin Árvvoštallamis oahpaheami várás lea vuoruheami vuolggasadjin doaba gaskaárvvoštallan nugo lea definerejuvvon oahpahuslága láhkaásahusas.
Underveisvurdering skal brukes som redskap for læring, som grunnlag for tilpasset opplæring og skal bidra til at eleven forbedrer kompetansen sin i fag.	Gaskaárvvoštallan galgá geavahuvvot oahppanreaidun, heivehuvvon oahpahusa vuođđun ja galgá veahkehit oahppi buoridit iežas fágagelbbolašvuođa.
For å understreke at underveisvurdering har læring som mål, brukes begrepet vurdering for læring i denne satsingen.	Deattuhan dihtii ahte gaskaárvvoštallamis lea oahpaheapmi mihttomearrin, de geavahuvvo árvvoštallan oahpaheami várás-doaba dán nákcabidjamis.
Vurdering for læring handler om at informasjonen om elevenes kompetanse og utvikling gir retning for planlegging og gjennomføring av opplæringen.	Árvvoštallan oahpaheami várás lea dan birra ahte dieđut ohppiid gelbbolašvuođas ja ovdáneamis čájehit geainnu oahpaheami plánemii ja čađaheapmái.
Dette krever at lærere systematisk innhenter, analyserer og bruker vurderingsinformasjon om elevene med det formål å se -hvor de er i læringen -hvor de skal -hvordan de best kan nå målene sine	Dát gáibida ahte oahpaheaddjit systemáhtalaččat vižžet, analyserejit ja geavahit árvvoštallandieđuid ohppiid birra dainna ulbmiliin ahte oidnet - gos leat oahppamis - gosa leat jođus - mo buoremusat olahit iežaset mihttomeriid
Informasjonen om punktene over må kommuniseres til og brukes av de elevene det gjelder, slik at de får innsikt i eget læringsarbeid og mulighet til å forbedre seg.	Dieđuid bajábeale čuoggáin ferte muitalit ohppiide ja gustojeaddji oahppit fertejit geavahit daid vai oahpásmuvvet iežaset oahppamii ja ožžot vejolašvuođa buoridit iežaset.
Elevinvolvering er helt sentralt i arbeidet med vurdering for læring.	Váldit ohppiid mielde lea áibbas dehálaš árvvoštallanbarggus oahpaheami várás.
Målsetting Den overordnede målsettingen er at skoleeiere og skoler videreutvikler en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som mål.	Mihttomearri Váldomihttomearrin lea ahte skuvlaeaiggádat ja skuvllat viidáseappot ovdánahttet árvvoštallanvieruid ja árvvoštallanvuogi mas oahppan lea mihttomearrin.
Det skal skje gjennom økt kompetanse og økt forståelse for vurdering som redskap for læring.	Dat galgá dáhpáhuvvat stuorát gelbbolašvuođa ja stuorát áddejumi bokte geavahit árvvoštallama oahppanreaidun.
Satsingen skal styrke skoleeieres kapasitet til å drive kompetanseutvikling lokalt ved at de etablerer strukturer og måter å jobbe på underveis i deltakerperioden.	Nákcabidjan galgá nannet skuvlaeaiggádiid kapasitehta jođihit gealboovdánahttima báikkálaččat go ásahit bargostruktuvrraid ja -vugiid oasseváldiáigodaga áigge.
Det er meningen at denne måten å drive utviklingsarbeid på fortsetter i kommunene og på skolene etter at deltakerperioden i den nasjonale satsingen er over.	Ulbmilin lea ahte dát vuohki jođihit ovdánahttinbargguid joatkašuvvá gielddain ja skuvllain maŋŋá go nationála nákcabidjama oasseváldiáigodat nohká.
Målgrupper Målgruppen er offentlige skoleeiere med et utvalg skoler.	Ulbmiljoavkkut Ulbmiljoavku leat almmolaš skuvlaeaiggádat geain leat dihto skuvllat.
Private skoler blir også invitert til å delta.	Priváhta skuvllat bovdejuvvojit maiddái oassálastit.
Satsingen involverer lærere, elever, skoleledere og skoleeiere.	Vuoruheapmi fátmmasta oahpaheddjiid, ohppiid, skuvlahálddahusaid ja skuvlaeaiggádiid.
Arbeidet foregår i samarbeid med ressurspersoner hos skoleeieren, Fylkesmannen, Utdanningsdirektoratet og fagmiljøene.	Bargu lea ovttasbargu skuvlaeaiggádiid, Fylkkamánni, Oahpahusdirektoráhta ja fágabirrasiid resursapersovnnaiguin.
2. Dimensjonering og midler Videreføring av satsingen pågår i perioden 2014-2017, og den skal gjennomføres med fire puljer.	2. Mihttodallan ja ruđat Nákcabidjama joatkašuvvan dáhpáhuvvá áigodagas 2014–2017, ja dan galgá čađahit njeljiin joavkkuin.
Pulje 5 starter vår/sommer 2014, og pulje 6 har oppstart ved årsskiftet 2014/2015.	5. joavku álgá 2014’ giđa/geasi, ja 6. joavku álgá 2014/2015’ jahkemolsumis.
Pulje 7 og eventuelt 8 følger syklusen til pulje 6. Deltakerperioden for hver pulje er utvidet fra tidligere og strekker seg nå over to år.	7. joavku ja vejolaš 8. joavku čuovvu(ba) 6. joavkku vuogádaga. Juohke joavkku oasseváldiáigodat lea viiddiduvvon ovddežis ja lea dál guovtti jagi badjel.
Som hovedregel skal hver kommune delta med minst tre skoler.	Dábálaččat galgá juohke gielda oassálastit unnimusat golmmain skuvllain.
Så langt det lar seg gjøre, og dersom det er hensiktsmessig, bør både barnetrinn og ungdomstrinn være representert i utvalget av skoler i kommunen.	Jus lea vejolaš ja ulbmillaš, de galget sihke mánáid- ja nuoraidskuvllat lea mielde.
Private skoler er selvstendige juridiske enheter og deltar med sin skole.	Priváhta skuvllat leat iešheanalaš juridihkalaš ovttadagat ja oassálastet iežaset skuvllain.
Utdanningsdirektoratet tildeler midler til skoleeieren via Fylkesmannen.	Oahpahusdirektoráhtta juolluda ruđa skuvlaeaiggádii Fylkkamánni bokte.
Skoleeieren disponerer midlene ut fra bestemte kriterier.	Skuvlaeaiggát hálddaša ruđa dihto eavttuid vuođul.
Kriteriene for bruk av midlene fremgår i invitasjonsbrevet til deltakerne i hver pulje.	Ruhtageavaheami eavttut čužžot juohke joavkku oasseváldiid bovdehusreivves.
Det er en forutsetning at skoleeiere som deltar, bidrar med egenfinansiering.	Lea eaktun ahte oassálasti skuvlaeaiggádat servet iežasruhtademiin.
Direktoratet gir nærmere føringer for rapportering om bruk av midler i fullmaktsbrevet til fylkesmannsembetene.	Direktoráhtta addá dárkilat láidestusaid ruhtageavaheami raporteremis fápmudusreivves Fylkkamánniide.
3. Felles føringer for innhold	3. Sisdoalu oktasaš láidestusat
Videresatsingen handler om mer enn bare underveisvurdering Arbeidet skal ta utgangspunkt i de fire prinsippene for god underveisvurdering som står i forskrift til opplæringsloven:	Joatkkanákcabidjamis ii leat dušše gaskaárvvoštallamis sáhka Barggu vuolggasadjin galget leat gaskaárvvoštallama njeallje prinsihpa mat leat oahpahuslága láhkaásahusas:
Elever og lærlinger lærer best når de	Oahppit ja fidnooahppit ohppet buoremusat go
forstår hva de skal lære, og hva som er forventet av dem	• áddejit maid galget oahppat, ja mii sis vurdojuvvo
får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen	• ožžot máhcahemiid mat muitalit barggu dahje olahusa kvalitehtas
får råd om hvordan de kan forbedre seg	• ožžot rávvagiid das mo sáhttet buoridit iežaset
er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling	• leat mielde iežaset oahppanbarggus go earret eará árvvoštallat iežaset barggu ja ovdáneami
Stortingsmelding 20 (2012-2013) fremhever at den videre satsingen skal styrke og tydeliggjøre sammenhengen mellom underveis- og sluttvurdering, inkludert bruk av prøver og resultater som grunnlag for videre læring.	Stuorradiggedieđáhus 20 (2012–2013) deattuha ahte joatkkanákcabidjan galgá nannet ja čielggadit gaska- ja loahppaárvvoštallama oktavuođa, dása gullá maid geavahit geahččalemiid ja bohtosiid viidásat oahppama vuođđun.
Det betyr at satsingen er et kompetansetiltak som omfatter mer enn bare underveisvurdering.	Dát mearkkaša ahte nákcabidjan lea gealbodoaibmabidju masa gullá eanet go dušše gaskaárvvoštallan.
Lokalt arbeid med læreplaner skal legge til rette for elevenes læring og utvikling, og et godt ledet utviklingsarbeid vil også bidra til kompetanseutvikling blant personalet.	Báikkálaš oahppoplánabarggut galget láhčit dili ohppiid oahppamii ja ovdáneapmái, ja bures jođihuvvon ovdánahttinbargu addá maiddái gealbonannema bargiid gaskkas.
Lokalt arbeid med læreplaner og et godt læringsmiljø er en forutsetning for å utvikle en god vurderingspraksis, og begge temaene vil derfor ha en sentral plass på samlingene.	Báikkálaš oahppoplánabarggut ja buorre oahppanbiras leat eaktun dasa ahte ovdánahttit buori árvvoštallangeavada, ja goappašiid fáttáin lea danne guovddáš sadji čoagganemiin.
Satsingen skal være praksisnær.	Praktiseret árvvoštallama oahpaheami várás luohkkálanjas Nákcabidjan galgá čadnot geavadii.
Det betyr at deltakerne i satsingen skal arbeide med å gjøre prinsippene for underveisvurdering til en integrert del av egen praksis.	Dat mearkkaša ahte nákcabidjama oasseváldit galget ovttaiduhttit gaskaárvvoštallama prinsihpaid iežaset geavadii.
Deltakerne bør komme raskt i gang med å prøve ut de fire prinsippene med elevene.	Oasseváldit berrejit jođáneamos lági mielde geahččaladdat dan njealji prinsihpa ohppiiguin.
Det er avgjørende at deltakerne har arenaer for å vurdere og reflektere over hvordan egen praksis best mulig kan bidra til å hjelpe elever videre i læringsprosessen.	Lea mearrideaddji ahte oasseváldiin leat arenat árvvoštallat ja smiehttat mo iežas geavat buoremusat sáhttá veahkehit ohppiid viidáseappot oahppanproseassas.
Forskningen vektlegger betydningen av samspillet mellom lærer-elev-vurdering som et integrert element i opplæringen for å styrke elevers faglige prestasjoner.	Dutkamat deattuhit oahpaheaddji-oahppi-árvvoštallama ovttasdoaibmama mearkkašumi oahpahusa ovttaidahttinoassin nannet ohppiid fágalaš olahusaid.
Dette må ikke bety at elevene stadig skal utsettes for vurderingssituasjoner som de kan oppleve som tyngende og demotiverende.	Dát ii dárbbaš mearkkašit ahte oahppit dađistaga vásihit árvvoštallandiliid mat sin mielas sáhttet leat lossadat ja goddalit movtta.
Det handler derimot om en måte å tenke og jobbe på slik at læreren hele tiden er oppmerksom på hva som bidrar til læring hos elevene.	Lea baicce sáhka jurddašan- ja bargovuogis vai oahpaheaddji geažos áigge lea áicil das mii váikkuha ohppiid oahppamii.
Læreren former og justerer sin undervisning slik at alle elever opplever mestring og motivasjon.	Oahpaheaddji hábme ja mudde iežas oahpahusa nu ahte buot oahppit dovdet máhtestuvvama ja movtta.
Elevenes læringsbehov får konsekvenser for opplæringen Læreren får informasjon om elevenes læring gjennom vurderingssituasjoner eller observasjoner og gjennom dialog med elevene.	Ohppiid oahppandárbbuin leat váikkuhusat oahpahussii Oahpaheaddji oažžu dieđuid ohppiid oahppamis árvvoštallamiid dahje dárkumiid bokte ja dialoga bokte ohppiiguin.
Det er en grunnleggende idé innenfor vurdering for læring at denne informasjonen blir brukt for å justere opplæringen slik at elever skal lære bedre (to adjust teaching to meet student needs).	Lea oahppama árvvoštallama vuođđojurdda ahte dát dieđut geavahuvvojit muddet oahpahusa nu, ahte oahppit galget oahppat buorebut (to adjust teaching to meet student needs).
Dette involverer både lærer og elev.	Dát guoská sihke oahpaheaddjái ja oahppái.
Lærerne må se vurderingen som en del av opplæringen og planlegge hvordan elevene skal involveres i vurderingsarbeidet.	Oahpaheaddjit fertejit atnit árvvoštallama oahpahusa oassin ja plánet mo ohppiid váldit mielde árvvoštallanbargui.
De må ha klart for seg hvordan de skal kunne følge med på den enkeltes læring og utvikling.	Sidjiide ferte leat čielggas mo sii galget sáhttit čuovvut ovttaskas oahppi oahppama ja ovdáneami.
Arbeid med de fire prinsippene har blant annet som mål å tydeliggjøre innholdet i opplæringen for dem som skal lære.	Mihttomearrin bargat njeljiin prinsihpain lea earret eará čalmmustahttit oahpahusa sisdoalu sidjiide geat galget oahppat.
Elevenes læring og utvikling skal få konsekvenser for opplæringen.	Ohppiid oahppan ja ovdáneapmi galget váikkuhit oahpahussii.
Det er altså læringsbehovene til elevene som legger premisser for planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen.	Ohppiid oahppandárbbut dat nappo bidjet eavttuid oahpahusa plánemii, čađaheapmái ja árvvoštallamii.
4. Felles føringer for arbeidsform og struktur Erfaringer fra Norge og andre land tilsier at endring og videreutvikling av vurderingspraksis og vurderingskultur er komplekse prosesser som krever et målrettet og læringsorientert fokus over tid.	4. Bargovuogi ja struktuvrra oktasaš láidestusat Norgga ja eará riikkaid vásáhusat čájehit ahte árvvoštallangeavadiid ja árvvoštallanvieruid rievdadeapmi ja viidáseappot ovdáneapmi leat kompleaksa proseassat mat gáibidit ulbmillaš ja oahppovuđot fokusa guhká..
En rekke studier viser at en veksling mellom arbeid på egen skole og arbeid i nettverk, der lærere får reflektert over og delt erfaringer fra egen praksis, er en hensiktsmessig arbeidsform for å utvikle lærernes kompetanse og praksis.	Moanat dutkamat čájehit ahte molssodallat bargat iežas skuvllas ja bargat fierpmádagas, mas oahpaheaddjit besset smiehttat ja juogadit iežas geavatvásáhusaid, lea ulbmillaš bargovuohki ovdánahttit oahpaheddjiid gealbbu ja geavada.
Satsingen Vurdering for læring organiseres derfor som lærende nettverk, der nettverksarbeidet skal bidra til å videreutvikle vurderingspraksisen på den enkelte skole.	Árvvoštallan oahpaheami várás nákcabidjan organiserejuvvo danne oahpahalli fierpmádahkan, mas fierpmádatbargu galgá váikkuhit viidáseappot ovdánahttit ovttaskas skuvllaid árvvoštallangeavada.
Utviklingsarbeid på skoler Det er avgjørende at skoleeiere og skoleledere reflekterer over og tar stilling til hvordan de vil organisere kompetanseutvikling i vurdering.	Ovdánahttinbargu skuvllain Lea mearrideaddji ahte skuvlaeaiggádat ja skuvlahálddahusat smihttet ja mearridit mo sii háliidit organiseret gealbonannema árvvoštallamis.
Eksempler på spørsmål som det er viktig for skoleeieren og ledelsen å vurdere, er hvordan hele personalet kan involveres, hvordan de skal få tid til erfaringsutveksling og samarbeid (bl.a. bruk av felles tid), og hvordan praksisendringer kan videreføres på lengre sikt.	Ovdamearkkat gažaldagaide mat leat dehálaččat skuvlaeaiggádii ja hálddahussii árvvoštallat, lea mo buot bargiid galgá váldit mielde, mo galget astat lonohallat vásáhusaid ja ovttasbargat (omd. oktasaš áiggi geavaheapmi), ja geavatrievdadusaid sáhttit fievrridit viidáseappot guhkit áigái.
En erfaring fra Kunnskapsløftet - fra ord til handling er at vurdering og analyse av eget ståsted øker sannsynligheten for at tiltakene fører til målet.	Okta vásáhus Kunnskapsløftet – fra ord til handling:as lea ahte go iežas sajádaga árvvoštallá ja analysere, de lea eanet jáhkehahtti ahte doaibmabijut ollašuhttojit.
Derfor et det viktig at skoler og skoleeiere har tilgang på god informasjon og kunnskap om egen vurderingspraksis før de starter arbeidet.	Danne lea dehálaš ahte skuvllat ja skuvlaeaiggádat ožžot buriid dieđuid ja máhtu iežaset árvvoštallangeavada birra ovdalgo álggahit barggu.
For eksempel kan resultater fra Elevundersøkelsen lokalt, og bruk av ulike refleksjons- eller kartleggingsverktøy, gi et bilde av skolenes vurderingspraksis.	Ovdamearkka dihtii sáhttet báikkálaš Ohppiidiskkadeami bohtosat ja iešguđet smiehttan- ja kártenreaidduid geavaheapmi govvidit skuvllaid árvvoštallangeavada.
I tillegg til å analysere skolenes egen praksis og ståsted er det avgjørende	Dasa lassin ahte analyseret skuvllaid iežas geavada ja sajádaga, de lea dehálaš
å utvikle felles forståelse og eierskap til mål og forventninger	• ovdánahttit oktasaš áddejumi ja eaiggátvuođa mihttomeriide ja vuordámušaide
å la utviklingsarbeidet ta utgangspunkt i daglig vurderings- og opplæringspraksis	• diktit ovdánahttinbarggu váldit vuolggasaji beaivválaš árvvoštallan- ja oahpahusgeavadiin
å sikre at lærerne har arenaer for å utvikle egen vurderingskompetanse, der de deler og reflekterer over erfaringer, teori og eksempler fra egen praksis, og der de vurderer hvordan erfaringer fra dem som deltar i ”lærende nettverk” med andre skoler, skal få betydning for utviklingsarbeidet på den enkelte skole	• sihkkarastit ahte oahpaheddjiin leat arenat ovdánahttit iežaset árvvoštallangealbbu mas juogadit ja smihttet iežaset vásáhusain, teoriijain ja ovdamearkkain iežaset geavadiin, ja mas árvvoštallet mo sin vásáhusat, geat leat mielde “oahpahalli fierpmádagain” eará skuvllaiguin, sáhttet váikkuhit ovttaskas skuvlla ovdánahttinbargui
Lærende nettverk Nettverk som arbeidsform handler om å etablere strukturer og arbeidsformer lokalt som bidrar til å endre praksis.	Oahpahalli fierpmádagat Fierpmádagat bargovuohkin lea dan birra ahte ásahit struktuvrraid ja bargovugiid báikkálaččat mat leat mielde rievdadeamen geavada.
For å understreke at hensikten er læring og varig endring av praksis, bruker vi begrepet ”lærende nettverk”.	Deattuhan dihtii ahte ulbmil lea oahpaheapmi ja bistevaš geavatrievdadeapmi, de geavahit mii “oahpahalli fierpmádagat”-doahpaga.
Det viktigste er ikke nettverksstrukturene i seg selv, men måten de jobber på i nettverkene.	Deháleamos lea mo barget fierpmádagain, ii ge iešalddis fierpmádatstruktuvrrat.
Nettverkene skal være arenaer for faglig utvikling, erfaringsutveksling og refleksjon.	Fierpmádagat galget leat fágalaš ovdáneami, vásáhuslonohallama ja smiehttamuša arenat.
Arbeidet skal ta utgangspunkt i konkrete praksiseksempler som støttes opp med teori og forskning.	Barggu vuolggasadjin galget leat konkrehta geavatovdamearkkat man teoriija ja dutkamat dorjot.
Det er åpent for ulik organisering av lokale og eventuelle regionale nettverk, men det er et krav å legge til rette for møteplasser på tvers av skoler.	Báikkálaš ja regionála fierpmádagaid sáhttet organiseret iešguđet láhkai, muhto gáibiduvvo láhčit deaivvadansajiide skuvllaid rastá.
Det er også en fordel at personer som jobber på ulike nivåer, samarbeider eller deltar i felles nettverk.	Lea maiddái ovdamunnin ahte olbmot geat barget iešguđet dásiin, ovttasbarget dahje oassálastet oktasaš fierpmádagas.
Flere skoleeiere fra satsingsperioden 2010-2014 har blant annet hatt gode erfaringer med egne nettverk for skolelederne.	Máŋgga skuvlaeaiggádis 2010–2014’ vuoruhanáigodagas leat leamaš buorit vásáhusat sierra fierpmádagaiguin skuvlahálddahusa váras.
Det kan være hensiktsmessig å benytte eksisterende strukturer for kommunale/fylkesvise og eventuelt regionale nettverk.	Sáhttá leat ulbmillaš geavahit dálá struktuvrraid gielddalaš/fylkkalaš ja vejolaš regionála fierpmádagain.
Tidligere erfaringer med lærende nettverk tilsier at det er avgjørende å	Ovddeš vásáhusat oahpahalli fierpmádagaiguin čájehit ahte lea dehálaš
avklare forventninger, rollefordeling og avgrensninger av samarbeidet	• čielggadit vuordámušaid, rollajuogadeami ja ovttasbarggu ráddjehusaid
utvikle felles forståelse av hva vurdering for læring er, og hensikten med arbeidet i nettverket	• ovdánahttit oktasaš áddejumi das mii árvvoštallan oahpaheami várás lea, ja mii fierpmádaga barggu ulbmilin lea
knytte arbeidet i nettverkene tydelig til utviklingsprosessen på den enkelte skole, og her har både skoleeier og skoleleder et ansvar	• čatnat fierpmádagaid barggu čielgasit ovdánahttinprosessii ovttaskas skuvllas, ja dás lea sihke skuvlaeaiggádis ja skuvlahálddahusas ovddasvástádus
ha en gjennomtenkt og planlagt struktur for samlinger/nettverksmøter med et forhåndsdefinert innhold og med en forpliktende og gjensidig deltakelse, det vil si at	• ahte lea dárkilit smihttojuvvon ja plánejuvvon struktuvra čoagganemiide/fierpmádatčoahkkimiidda maid sisdoallu lea ovdagihtii definerejuvvon ja main lea geatnegahtti ja lotnolas searvan.
ha jevnlige samlinger med krav om arbeid/utprøving i klasserommet mellom samlinger/nettverksmøter	• doallat jeavddalaš čoagganemiid main gáibiduvvo bargu/geahččaladdan luohkkálanjas čoagganemiid/fierpmádatčoahkkimiid gaskkas
vektlegge erfaringsdeling og refleksjon over egen praksis	• deattuhit vásáhuslonohallama ja smiehttat iežas geavada birra
utvikle en kultur i nettverket for å lære av hverandre og for å reflektere over egen og andres praksis	• ovdánahttit vieruid fierpmádagas oahppat earáin ja smiehttat earáid ja iežas geavada birra
utvikle en kultur for å stille spørsmål ved eksisterende praksis, forklaringer og løsningsforslag, der faglig uenighet og diskusjon oppfattes som en konstruktiv kraft i samarbeidet	• ovdánahttit vieruid gažadit dálá geavada, čilgehusaid ja čoavddusevttohusaid, ja main fágalaš sierraoaivilvuohta ja digaštallan adno konstruktiivvalaš fápmun ovttasbarggus
ha faglige innlegg og litteratur som utfordrer egen praksis og bidrar til kompetanseutvikling	• doallat fágalaš sáhkavuoruid ja oamastit girjjálašvuođa mii hástala iežas geavada ja váikkuha gealbonannemii
innhente ekstern kompetanse ved behov	• viežžat olgguldas gelbbolašvuođa dárbbu mielde
5. Roller og ansvar	5. Rollat ja ovddasvástádusat
Utdanningsdirektoratet, Fylkesmannen, skoleeiere, skoleledere og lærere vil ha ulike roller og ansvar i løpet av satsingsperioden.	Oahpahusdirektoráhtas, Fylkkamánnis, skuvlaeaiggádis ja oahpaheddjiin leat iešguđet rollat ja ovddasvástádusat nákcabidjanáigodaga áigge.
I alle puljene gjelder:	Buot joavkkuide gustojit dát:
Utdanningsdirektoratet legger føringer for innhold og organisering av satsingen, tildeler midler og utvikler og bruker forskning, dokumentasjon og erfaringer fra satsingen i det videre arbeidet med kunnskapsspredning og policyutforming.	• Oahpahusdirektoráhtta bidjá láidestusaid nákcabidjama sisdollui ja organiseremii, juolluda ruđa ja ovdánahttá ja geavaha dutkamiid, dokumentašuvnnaid ja vásáhusaid nákcabidjamis viidáseappot máhttolávdadan- ja policyhábmenbarggus.
Direktoratet har også ansvar for et felles faglig opplegg for ressurspersoner fra skoleeierne.	Direktoráhtas lea maiddái ovddasvástádus oktasaš fágalaš plánii skuvlaeaiggádiid resursaolbmuide.
Fylkesmannsembetene velger ut deltakere i satsingen, tildeler midler og har oppfølgingsoppgaver overfor skoleeierne.	• Fylkkamánnit válljejit oassálastiid nákcabidjamii, juolluda ruđaid, ja dain lea čuovvolanovddasvástádus skuvlaeaiggádiid ektui.
Skoleeierne har det overordnede ansvaret for planlegging, gjennomføring og oppfølging av satsingen lokalt.	• Skuvlaeaiggádiin lea váldoovddasvástádus plánet, čađahit ja čuovvolit nákcabidjama báikkálaččat.
Dette innebærer at skoleeieren gjør både faglige og organisatoriske vurderinger, etterspør og følger opp informasjon om skolenes vurderingskultur og vurderingspraksis og legger til rette for erfaringsspredning og kompetanseutvikling.	Dát mearkkaša ahte skuvlaeaiggát dahká sihke fágalaš ja organisatoralaš árvvoštallamiid, jearaha ja čuovvola dieđuid skuvllaid árvvoštallanvieruid ja árvvoštallangeavada birra ja láhčá dili vásáhuslávdui ja gealbonannemii.
Oppgaver for skoleeierne er: -Skoleeieren etablerer lokale og eventuelt regionale nettverk og sørger for framdrift i utviklingsarbeidet hos skoleeier og skoler.	Skuvlaeaiggádiid barggut leat: - Skuvlaeaiggát ásaha báikkálaš dahje vejolaš regionála fierpmádagaid ja fuolaha ahte skuvlaeaiggáda ja skuvllaid ovdánahttinbargu ovdána.
-Skoleeieren velger ut en eller flere ressurspersoner som skal drive utviklingsarbeidet lokalt, både når det gjelder innhold og organisering.	- Skuvlaeaiggát vállje ovtta dahje eanet resursaolbmo geat galget jođihit ovdánahttinbargguid báikkálaččat, sihke sisdoalu ja organiserema ektui.
Eksempler på oppgaver for ressurspersonene kan være oå utarbeide planer, organisere og lede nettverkssamlinger oå følge opp involverte skoler	Ovdamearkkat resursaolbmuid bargguide leat: o ráhkadit plánaid, organiseret ja jođihit fierpmádatčoagganemiid o čuovvolit skuvllaid mat leat searvan
-Skoleeieren forplikter seg til at ressurspersonene deltar og bidrar på samlinger i regi av Utdanningsdirektoratet.	- Skuvlaeaiggát lea geatnegahtton dasa ahte resursaolbmot servet ja leat mielde čoagganemiin maid Oahpahusdirektoráhtta lágida.
Ved valg av ressursperson bør skoleeier ta hensyn til at personene har relevant kompetanse, og at de kan fungere som ressurs i arbeidet med vurdering for læring i kommunen, også etter at deltakelsen i den nasjonale satsingen er avsluttet.	Go vállje resursaolbmo, de berre skuvlaeaiggát vuhtiiváldit ahte olbmuin lea relevánta gelbbolašvuohta, ja ahte sáhttet doaibmat resursan gielddas árvvoštallanbargguin oahpaheami várás, maiddái maŋŋá go searvan nationála nákcabidjan nohká.
-Skoleeieren rapporterer til Fylkesmannen om erfaringer og skolenes utvikling og om bruken av midler.	- Skuvlaeaiggát raportere Fylkkamánnii vásáhusaid ja skuvllaid ovdáneami ja ruhtageavaheami birra.
Skoleeieren og skolene utarbeider forpliktende planer for et faglig og organisatorisk kompetanseutviklingsopplegg for deltakelsen i satsingen.	• Skuvlaeaiggát ja skuvllat ráhkadit geatnegahtti plánaid fágalaš ja organisatoralaš gealbonannenortnegiidda nákcabidjamii searvama váras.
Skoleledelsen har det faglige og organisatoriske ansvaret for framdrift i utviklingsarbeidet ved egen skole, og etterspør og følger opp informasjon om legger til rette for tolkningsfellesskap på egen skole og sørger for at det blir tid til felles utviklingsarbeid og erfaringsutveksling for lærere.	• Skuvlahálddahusas lea fágalaš ja organisatoralaš ovddasvástádus iežas skuvlla ovdánahttinbarggu ovdáneapmái, ja jearaha ja čuovvola dieđuid das mo skuvlla árvvoštallanvierut ja árvvoštallangeavat ovdána. Skuvlahálddahus láhčá dili dulkonsearvevuhtii iežas skuvllas ja fuolaha ahte oahpaheddjiin lea áigi oktasaš ovdánahttinbargui ja vásáhuslonohallamiid.
Lærerne arbeider med de fire prinsippene for god underveisvurdering på en måte som er i samsvar med vurdering for læring, slik det er beskrevet i dette dokumentet.	• Oahpaheaddjit barget buori gaskaárvvoštallama njeljiin prinsihpain nu, ahte oktiivástida árvvoštallamiin oahpaheami várás, nu go lea čilgejuvvon dán dokumeanttas.
Lærerne deltar aktivt i nettverk og andre tiltak for erfaringsutveksling og kompetanseutvikling i vurdering.	Oahpaheaddjit servet aktiivvalaččat fierpmádagas ja eará vásáhuslonohallandoaibmabijuin ja árvvoštallangealbbu nannemis.
De bidrar til å utvikle tolkningsfellesskapet på sin egen skole.	Sii leat mielde ovdánahttimin dulkonsearvevuođa iežaset skuvllas.
Hvilke oppgaver og ansvarsområder de involverte har, beskrives nærmere i invitasjonsbrevet til deltakerne i hver pulje.	Mat barggut ja ovddasvástádussuorggit oassálastiin leat, čilgejuvvo dárkileappot bovdehusreivves juohke joavkku oasseváldiide.
6. Spredning av erfaringer og videreføring av arbeidet En viktig del av satsingen er å legge til rette for erfaringsutveksling og erfaringsspredning mellom skoler og kommuner, også etter at deltakelsen i den nasjonale satsingen er avsluttet.	6. Vásáhuslávdu ja barggu joatkka Dehálaš oassi vuoruheamis lea láhčit dili vásáhuslonohallamii ja vásáhuslávdui skuvllaid ja gielddas gaskkas, maiddái maŋŋá go searvan nationála nákcabidjamii lea nohkan.
Dette må ses i sammenheng med skoleeiers ansvar for å sikre en praksis som er i tråd med kravene til underveisvurdering i forskrift til opplæringsloven.	Dán fertet atnit gullamen oktii dainna ahte skuvlaeaiggáda ovddasvástádus lea sihkkarastit bargogeavada mii čuovvu oahpahuslága láhkaásahusa gaskaárvvoštallama gáibádusaid.
Forskning og erfaring fra skoleutviklingsprosjekter tilsier at det er en kritisk fase idet en satsingsperiode eller et prosjekt avsluttes, og nye måter å jobbe på skal videreføres.	Dutkamat ja vásáhusat skuvlaovdánahttinprošeavttain čájehit ahte lea kritihkalaš áigi go nákcabidjanáigodat dahje prošeakta loahpahuvvo, ja ođđa bargovuogit galget joatkašuvvat.
Derfor er det et krav at skoleeiers plan for satsingen skal beskrive hvordan arbeidet med å videreutvikle praksis skal gjennomføres etter at deltakelsen i den nasjonale satsingen er faset ut.	Danne gáibiduvvo ahte skuvlaeaiggádiid nákcabidjanplána galgá válddahit mo bargu viidáseappot ovdánahttit geavada galgá čađahuvvot maŋŋá go searvan nationála nákcabidjamii manná loahpa guvlui.
I tillegg skal skoleeieren også ha en plan for hvordan erfaringene skal komme alle skoler i kommunen til gode, f.eks. hvilken rolle ressurspersonen og de involverte skal ha i videreføringen av arbeidet.	Dasa lassin galgá skuvlaeaiggádis maiddái leat plána mo vásáhusat galget leat buot gieldda skuvllaide ávkin, omd. makkár rolla resursaolbmos ja searvan olbmuin galgá leat barggu joatkašuvvamis.
Mer informasjon om satsingen og erfaringer fra de tidligere puljene finnes på	Eanet dieđut nákcabidjamis ja ovddit joavkkuid vásáhusaid birra leat dáppe:
7. Utfordringer og forutsetninger for å lykkes Det er tidkrevende å jobbe med å videreutvikle vurderingskulturen og vurderingspraksisen.	7. Hástalusat ja eavttut lihkostuvvat Lea áddjás bargu ovdánahttit árvvoštallanvieruid ja árvvoštallangeavada.
Forskere som har fulgt lignende prosesser, blant annet i Storbritannia, sier at det tar mellom ett og to år før deltakerne opplever at de praktiserer vurdering for læring på en god måte.	Dutkit, geat leat čuvvon sullasaš proseassaid, earret eará Stuorra Británnias, dadjet ahte gollet okta–guokte jagi ovdalgo oasseváldit orrot iežaset mielas praktiseremin árvvoštallama oahpaheami várás buori láhkai.
En del skoler i prosjektet Bedre vurderingspraksis rapporterte at selv om arbeidet med egen vurderingspraksis kunne være frustrerende og krevende, opplevde de arbeidet som motiverende og viktig fordi det angikk skolens kjernevirksomhet.	Muhtun skuvllat Buoret árvvoštallangeavatprošeavttas raporterejedje ahte vaikko bargat iežas árvvoštallangeavadiin sáhtii leat duššástuhtti ja lossat, de lei bargu movttiidahtti ja dehálaš go dat guoskkai skuvlla váimmusdoibmii.
Vi har etter hvert mye kunnskap om utfordringer knyttet til å drive utviklingsprosesser mer generelt, både for skoleeiere og skoler.	Mii leat dađistaga olu oahppan hástalusain mat gusket jođihit ovdánanproseassaid oppalaččat, sihke skuvlaeaiggádiidda ja skuvllaide.
Eksempler på utfordringer er å skape felles forståelse, motivasjon og eierskap hos involverte på skoleeiernivå, ledernivå og i personalet.	Ovdamearkan hástalusaide lea hábmet oktasaš áddejumi, movtta ja eaiggátvuođa searvan olbmuide skuvlaeaiggátdásis, hálddahusdásis ja bargiid gaskkas.
I tillegg er det utfordrende å involvere bredt i personalet og å skape endringer som får betydning over tid.	Dasa lassin lea hástalussan oažžut olu bargiid mielde ja rievdadit áššiid mat mearkkašišgohtet áiggi badjel.
Involvering og refleksjon rundt læringsarbeidet og målene for opplæringen er viktig for å trene elever i å styre egne læringsprosesser, også i et livslangt læringsperspektiv.	Mieldeváldin ja smiehttan oahppanbarggu ja oahpahusa mihttomeriid birra lea dehálaš vai hárjehallá ohppiid stivret iežaset oahppanproseassaid, maiddái eallinagi oahppanperspektiivvas.
Det kan imidlertid oppleves uvant både for dem selv og for lærerne når elever får en ny og mer aktiv rolle i vurderingsarbeidet.	Dát sáhttá almmatge orrut veahá amas sihke alcceseaset ja oahpaheddjiide go oahppit ožžot ođđa ja aktiivvalat rolla árvvoštallanbarggus.
En vanlig utfordring i arbeidet med vurdering er å flytte fokus fra læringsaktivitetene og det elevene skal gjøre, til en opplæring som har fokus på hva de skal lære.	Dábálaš hástalus árvvoštallanbarggus lea sirdit fokusa oahppandoaimmain ja dain maid oahppit galget dahkat, oahpahussii mas fokuserejit dasa maid galget oahppat.
Videre kan det være utfordrende å gi elever vurderinger som ikke bare handler om hva de har lært og hva de kan, men som også peker framover mot det videre arbeidet.	Dasto sáhttá leat hástaleaddjin addit árvvoštallamiid mat eai dušše máinnaš dan maid leat oahppan ja máhttet, muhto mat maiddái čujuhit ovddos guvlui joatkkabargui.
Det kan også være krevende å få elever trygge på at de får tilbakemeldinger og karakterer for å fremme læring, og ikke som en endelig eller for å disiplinere.	Sáhttá maiddái leat hástaleaddjin oadjudit ohppiid dasa ahte sii ožžot máhcahemiid ja árvosániid ovddidan dihtii oahppama, ii ge dego “loahppaduopmun” dahje stivremin.
Å jobbe systematisk med prinsippet om å endre/justere egen undervisning dersom den ikke fører til ønsket læring, kan også oppleves som uvant og krevende i begynnelsen.	Bargat systemáhtalaččat prinsihpain rievdadit/muddet iežas oahpahusa jus dat ii atte sávahahtti oahppama, sáhttá maiddái orrut amas ja lossat álggos.
Vi har her trukket fram noen viktige forhold som skoleeiere og skoler bør ta hensyn til i arbeidet i satsingen.	Mii leat dás váldán ovdan muhtun dehálaš beliid maid skuvlaeaiggádat ja skuvllat berrejit váldit vuhtii nákcabidjanbarggus.
Et trygt og tillitsfullt læringsmiljø Et trygt og tillitsfullt læringsmiljø er en viktig forutsetning for å skape en vurderingskultur der læring står i sentrum.	Oadjebas ja dorvvolaš oahppanbiras Oadjebas ja dorvvolaš oahppanbiras lea dehálaš eaktu hábmet árvvoštallanvieruid mas oahppan lea guovddážis.
Flere studier om læring rapporterer at det er kvaliteten på lærernes praksis som er mest avgjørende for gode resultater i klasserommet.	Máŋga dutkama oahpaheami birra raporterejit ahte oahpaheddjiid geavada kvalitehta dat eanemusat mearrida buriid bohtosiid luohkkálanjas.
Lærerens evne til å skape et tillitsfullt læringsmiljø med fokus på læringsbehov, samarbeidet med elevene og elevenes egenvurdering står øverst på forskernes liste over faktorer som bidrar mest til bedre læringsresultat hos elevene.	Oahpaheddjiid dáidu hábmet dorvvolaš oahppanbirrasa mas fokus lea oahppandárbbuide, ohppiid ovttasbargui ja ohppiid iežasárvvoštallamii, lea dutkiid mielas deháleamos bealit mat eanemusat váikkuhit buoret oahppanbohtosiidda ohppiid gaskkas.
Det er altså avgjørende hvordan læreren praktiserer prinsippene for god vurdering.	Lea nappo mearrideaddji mo oahpaheaddji praktisere buori árvvoštallama prinsihpaid.
Derfor skal lærere være spesielt oppmerksomme på å skape et tillitsfullt læringsmiljø.	Danne galget oahpaheaddjit leat erenoamáš áicilat hábmet dorvvolaš oahppanbirrasa.
Det betyr et læringsmiljø som retter oppmerksomheten mot elevenes læringsbehov og måloppnåelse for alle.	Dát mearkkaša oahppanbiras mas lea fuomášupmi ohppiid oahppandárbbuide ja buohkaid mihttoolahusaide.
Det skal være rom for å prøve og feile, og det skal oppleves trygt å fortelle hva man trenger å lære bedre.	Galgá leat geahččalan- ja muddenmunni, ja galgá leat oadjebasvuohta muitalit maid dárbbaša oahppat eanet.
Den nasjonale satsingen Bedre Læringsmiljø (BLM) fremhever at et godt og trygt læringsmiljø er en rettighet for elevene og en forutsetning for læring.	Nationála nákcabidjan Buoret Oahppanbiras (BLM) deattuha ahte buorre ja oadjebas oahppanbiras lea ohppiid vuoigatvuohta ja oahppama eaktu.
Bedre læringsmiljø omfatter god klasseledelse.	Buori oahppanbirrasii gullá buorre luohkkájođiheapmi.
Vurdering for læring bygger på kunnskapen og hovedpunktene i BLM.	Árvvoštallama oahpaheami várás vuođđun leat BLM’ máhttu ja váldočuoggát.
Ressurser og mer informasjon om god klasseledelse og godt læringsmiljø finnes på http://www.udir.no/Laringsmiljo/Bedre-laringsmiljo/.	Resurssat ja eanet dieđut buori luohkkájođiheami ja oahppanbirrasa birra leat dáppe: http://www.udir.no/Laringsmiljo/Bedre-laringsmiljo/.
Et trygt og tillitsfullt læringsmiljø er også viktig for dem som skal gjennomføre opplæringen.	Oadjebas ja dorvvolaš oahppanbiras lea maiddái dehálaš sidjiide geat galget oahpahit.
Lærere må oppleve at det er lov til å prøve og feile når de utvikler arbeidet med vurdering for læring.	Oahpaheaddjit fertejit dovdat ahte lea lohpi geahččalit ja meaddit go ovdánahttet árvvoštallanbarggu oahpaheami várás.
Tilbakemeldinger, kollegaveiledning og erfaringsdeling er viktige elementer for å skape en kultur for vurdering der læring står i sentrum.	Máhcaheamit, mielbargibagadallan ja vásáhuslonohallan leat dehálaš oasit hábmet árvvoštallanvieruid mas oahppan lea guovddážis.
Tilbakemelding og oppfølging på alle nivåer Forskning om skoleutvikling peker på at så vel rekrutteringen av skoleeiere og skoler som hvordan de involverer seg underveis, er viktig for utviklingen og eierskapet i utviklingsarbeidet, og dermed for resultatet.	Máhcaheapmi ja čuovvoleapmi buot dásiin Skuvlaovdáneami dutkamat čujuhit dasa ahte sihke skuvlaeaiggádiid ja skuvllaid besten ja dat mo dat servet áigodaga áigge leat dehálaččat ovdánahttinbarggu ovdáneapmái ja eaiggátvuhtii, ja nu maiddái bohtosii.
Aktiv medvirkning, tilbakemelding og oppfølging på og mellom alle nivåer er derfor sentrale prinsipper for alle involverte i satsingen.	Aktiivvalaš searvan, máhcaheapmi ja čuovvoleapmi buot dásiin leat danne guovddáš prinsihpat buohkaide geat leat mielde nákcabidjamis.
Skoleeiers ansvar for å vurdere kvalitet og måloppnåelse og for å følge opp disse vurderingene står i opplæringsloven § 13.10.	Skuvlaeaiggáda ovddasvástádus árvvoštallat kvalitehta ja mihttomearreolahusa ja čuovvolit dáid árvvoštallamiid čužžot oahpahuslágas § 13.10.
TALIS-undersøkelsenog OECDs rapport om evaluering og vurderingkonkluderer med at en svakt utviklet oppfølgingskultur er en særlig utfordring på alle nivåer i norsk skole, dvs. hvordan lærerne, skolelederne og skoleeiernivået følger opp og gir tilbakemelding på utvikling og prestasjoner hos elever og ansatte.	TALIS-iskkadeapmi ja OECD-raporta árvvoštallama birra konkluderejit ahte hejodit ovdánan čuovvolanvierut leat erenoamáš hástalussan buot dásiin norgga skuvllas, namalassii mo oahpaheaddjit, skuvlahálddahusat ja skuvlaeaiggátdásit čuovvolit ohppiid ja bargiid ovdáneami ja olahusaid ja addet máhcahusaid daidda.
Tilbakemeldinger berører to av prinsippene for underveisvurdering og er forskriftsfestet.	Máhcaheamit guoskkahit gaskaárvvoštallama guovtti prinsihpa ja leat nannejuvvon láhkaásahusas.
Skoleledere og lærere bør også få tilbakemeldinger fra sine ledere og kolleger på hvordan de jobber med vurdering.	Skuvlahálddahusat ja oahpaheaddjit berrejit maiddái oažžut máhcahemiid iežaset jođiheddjiin ja mielbargiin das mo árvvoštallet.
8. Nettressurser På nettsiden www.udir.no/vflfinnes informasjon og materiell om vurdering for læring.	8. Neahttaresurssat Neahttasiiddus www.udir.no/vfl leat árvvoštallamii oahpaheami várás dieđut ja materiálat.
Refleksjonsspørsmål, verktøy og filmer som viser eksempler på hvordan de fire prinsippene kan praktiseres i klasserommet, er noe av det som finnes på sidene.	Earret eará gávdná siidduin smiehttangažaldagaid, reaidduid ja filmmaid mat čájehit ovdamearkkaid mo dan njealji prinsihpa sáhttá praktiseret luohkkálanjas.
I tillegg er sluttrapportene fra tidligere puljer tilgjengelige på sidene sammen med forskningsrapporter og faglitteratur om vurdering.	Dasa lassin leat siidduin ovddeš joavkkuid loahpparaporttat oktan dutkanraporttain ja fágagirjjálašvuođain árvvoštallama birra.
Ny handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme - regjeringen.no	Ođđa doaibmaplána radikaliserema ja veahkaválddálaš ravdamearálašvuođa eastadeames
– Vi legger opp til en bred forebyggende innsats slik at voldelige ekstreme holdninger ikke skal bli til handlinger.	– Mii láhččet vuođu govdadit bargat eastadeames veahkaválddálaš ravdamearálaš guottuid vai dat eai vuolggat duohta daguid.
Å skape sikkerhet og trygghet for befolkningen er grunnleggende for enhver regjering, sier statsminister Jens Stoltenberg.	Ásaheames dili vai álbmot dovdá oadjebasvuođa ja dorvvolašvuođa lea vuođđudeaddji bargun juohke ráđđehussii, dadjá stáhtaministtar Jens Stoltenberg.
I dag presenterte regjeringen sin nye plan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. – Felles trygghet er vårt felles ansvar.	– Mii láhččet vuođu govdadit bargat eastadeames veahkaválddálaš ravdamearálaš guottuid vai dat eai vuolggat duohta daguid.
De som vil bruke vold og terror skaper utrygghet og frykt, og skal bekjempes og straffeforfølges, sier statsministeren.	Ásaheames dili vai álbmot dovdá oadjebasvuođa ja dorvvolašvuođa lea vuođđudeaddji bargun juohke ráđđehussii, dadjá stáhtaministtar Jens Stoltenberg.
- Styrken i det åpne norske fellesskapet ligger i nettopp dette - at alle skal kunne komme til orde.	Ráđđehus lea odne almmuhan ođđa plána movt eastadeames radikaliserema ja veahkaválddálaš ravdamearálašvuođa.
Og vi må også tåle meninger vi ikke liker å høre, og bekjempe dem med demokratiske midler og åndelige våpen, sier justisminister Knut Storberget.	Buohkaid geat veahkaválddálašvuođain ja hirbmaválddálašvuođain dagahit dorvvuhisvuođa ja balu, galgat eastadit ja ráŋggáštit, lohka stáhtaministtar.
Fra venstre: Justisminister Knut Storberget, statminister Jens Stoltenberg og statsjonssjef på Manglerud politistasjon, Gro Smedsrud (Foto: Statsministerens kontor)	Ja mii fertet maiddái gierdat gullát oaiviliid maid eat liiko gullát, ja sin eastadit ja vuostálastit demokráhtalaš vugiiguin ja vuoiŋŋalaš vearjjuiguin, dadjá justisministtar Knut Storberget.
Å beskytte handler om å forebygge både hjemme og ute.	Suodjaleamis mearkkaša eastadit sihke ruovttus ja eará guovlluin.
Det er denne brede tilnærmingen til forebygging - for å hindre at voldelig ekstreme holdninger skal bli til handlinger - som er hovedmålet med denne planen.	Dát lea vuohki movt govdadit bargat eastademiin – vai eastadit veahkeválddálaš guottuid vuolggahit dákkár daguid – ja leat dán plána váldomihttomearit.
Politiet og sikkerhetstjenestens etterforskningsmessige oppgaver ligger utenfor planens rammer.	Politiija ja dorvvolašvuođabálvalusa dutkanbarggut leat olggobealde dán plána rámmaid.
Handlingsplanen med 30 tiltak vil gjelde fra 2010 til 2013 og har fire innsatsområder: Økt kunnskap og informasjon, styrke myndighetenes samhandling, styrket dialog og økt involvering, og støtte til sårbare og utsatte personer.	Doaibmaplána mas leat 30 doaibmabiju lea gustovaš 2010 gitta 2013 rádjai leat njeallje áŋgiruššansuorggi: Lasihit máhtolašvuođa ja dieđuid, nannet eiseválddiid ovttasdoaimma, nannet gulahallama ja lassáneaddji searvan, ja doarjja hearkkes ja uhkiduvvon olbmuide.
Handlingsplanen har vært et nybrottsarbeid.	Doaibmaplána lea leamašan ovddasmanni bargun.
Det er hentet erfaringer internasjonalt fra tilsvarende arbeid i andre europeiske land.	Dat lea ávkkástallan riikkaidgaskasaš vásáhusaid vástideaddji barggus eará eurohpálaš riikkain.
Regjeringen har arbeidet med planen siden 2008, og mange departementer og underliggende etater har bidratt.	Ráđđehus lea bargan plánain 2008 rájes, ja máŋga departemeanttat ja vuollásaš ásahusat leat searvan bargui.
Flere organisasjoner og forskere med bred kompetanse på feltet har vært involvert i arbeidet.	Moanat organisašuvnnat ja dutkit geain lea viiddis gelbbolašvuohta dán suorggis leat leamašan mielde dán barggus.
– Norge er et av de tryggeste land i verden, likevel har vi ingen garanti mot terror.	– Vaikko Norga lea okta dain eanemus oadjebas riikkain máilmmis, de ii gávdno makkárge dáhkádus ahte mii eatge šatta vásihit terrordaguid.
Vi ser noen utviklingstrekk som peker i samme retning som i andre europeiske land hvor terroraksjoner er blitt gjennomført eller forsøkt gjennomført.	Mii oaidnit ovddidanhámádagaid mat čujuhit seamma guvlui go daid eurohpálaš riikkain gos terrordagut leat čađahuvvon dahje geahččaluvvon čađahuvvot.
Regjeringen ønsker å være i forkant for å forebygge og forhindre en uønsket utvikling, sier justisminister Knut Storberget.	Ráđđehus háliida leat ovddabealde vejolaš dáhpáhusaid daid eastadeames ja hehttemis, dadjá justisministtar Knut Storberget.
Vi må sikre en koordinert og helhetlig innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme, samtidig som hensynet til demokrati, rettssikkerhet og et inkluderende samfunn ivaretas.	Mii fertet ovdalgihtii dáhkidit koordinerejuvvon ja ollislaš áŋgiruššama ja rahčamušaid radikaliserema ja veahkaválddálaš ravdamearálašvuođa vuostá, seammásgo demokratiija, dorvvolašvuođa ja čáhkkilis servodaga beroštumit deattuhuvvojit.
Les hele handlingsplanen på Justisdepartementets nettsider.	Loga olles doaibmaplána Justiisadepartemeantta neahttasiidduin.
Sámegillii	På norsk In English
Artikkel i boka Samisk skolehistorie 1.	Artihkal girjjis Sámi skuvlahistorjá 1.
Davvi Girji 2005.	Davvi Girji 2005.
Hanna H. Hansen:	Hanna H. Hansen:
Hans Hansens skolefortelling	Háns Hánssa skuvlamuitalus
Hans Hansen som delegat på landsmøte i Norske Samers Riksforbund, Kåfjord 1986.	Hans Hansen Norgga Sámiid Riikkasearvvi riikkačoahkkima áirrasin, Gáivuonas 1986.
(Foto: Svein Lund)	(Govva: Svein Lund)
Hans Hansen (1916-1994) fra Gåradak i Porsanger var småbruker og fisker.	Hans Hansen (1916-1994) Goradagas Porsáŋggus eret lei smávvadálolaš ja guolásteaddji.
Gjennom fornorskingstida var han en av de fremste i Porsanger som holdt oppe samisk identitet, språk og kultur.	Dáruiduhttináiggis lei son ovddimuččaid gaskkas Porsáŋggus doalaheamen sámi iešdovddu, giela ja kultuvrra.
Han var aktiv i samisk organisasjonsarbeid og kjent for sine mange avisinnlegg undertegna " Med samehilsen Hans Hansen ".	Son lei árjjalaččat mielde sámi organisašuvdnabarggus ja lea beakkán iežas ollu aviisačállosiid geažil maid vuolláičálii " Sámedearvuođaiguin Háns-Hánsa ".
Hanna H. Hansen er frilansjournalist og fotograf med base i Gåradak i Porsanger.	Hanna H. Hansen lea luođobargi journalista ja govvideaddji gean ruoktu lea Goradagas Porsáŋggus.
I 1967-87 intervjuet hun blant annet Hans Hansen om skolegangen han hadde hatt i Porsanger.	1967-87:s son jearahalai earret eará Háns-Hánssa skuvllavázzima birra Porsáŋggus.
Lenge før jeg begynte på skolen visste jeg at vi ikke var så gode og kloke som dem i trøye, frakk og sko.	Ollu ovdalgo mun skuvlii álgen, de dihten ahte mii eat lean seamma buorit ja jierbmát go sii geat geavahedje reddjo, fráhka ja skuovaid.
Faren min fulgte meg til skolen første dagen.	Áhččán čuovui mu skuvlii vuosttaš beaivve.
Vi gikk etter landeveien de fem kilometerne.	Moai vácciime geaidnoráigge vihtta kilomehtera.
Jeg var koftekledd.	Mun ledjen gávttehas.
De fleste var det den gangen.	Eatnašat ledje dalle gávttehasat.
Vi fikk bibelhistorie og katekisme med oss hjem – på norsk.	Mii oaččuimet biibalhistorjjá ja katekismusa mielde ruoktot - dárogillii.
Lensmannen og skatteoppkreveren hadde jeg hørt snakke norsk. Mer visste jeg ikke om det norske språk før jeg begynte på skolen.	Ledjen gullan leansmánni ja vearrogáibideaddji dárogiela hállamin Eambbo in diehtán dárogielas ovdalgo skuvlii álgen.
Læreren vår kunne samisk og finsk.	Min oahpaheaddji máhtii sámegiela ja suomagiela.
Han hadde lært på skolen i Lakselv.	Son lei oahppan skuvllas Leavnnjas.
Da han gikk hadde de dobbeltspråklige lærebøker.	Go son váccii skuvlla, de ledje duppalgiela oahppogirjjit.
Samisk og norsk.	Sámegiella ja dárogiella.
Han snakka samisk med oss både ute og inne, men måtte lære oss å lese på norsk.	Son hálai sámegiela minguin sihke olgun ja siste, muhto fertii min oahpahit lohkat dárogillii.
Kolvik skole 1929	Sarvvesvuona skuvla (Kolvik skole) 1929:s.
(Kilde: Porsanger bygdebok 2 - s. 135)	Gáldu: Porsanger bygdebok 2)
Vi lærte niogtyve bokstaver fra det norske alfabetet. Å sette bokstavene sammen til ord var vanskelig.	Mii oahpaimet ovccigoalmmátlot bustáva dároalfabehtas Bustávaid bardit sátnin lei váttis.
Vi lærte tall.	Mii oahpaimet loguid.
Fire og fem, sa læreren.	Fire og fem, dajai oahpaheaddji.
Vanskelig å skjønne hva det betydde.	Váttis lei áddet maid dát mearkkašii.
Læreren forklarte at det var njeallje og vihtta.	Oahpaheaddji čilgii ahte lei njeallje ja vihtta.
Da skjønte vi.	Dalle mii áddiimet.
Vi skrev med griffel på steintavler.	Mii čáliimet riffaliin geađgetávvaliidda.
Spøtta på tavla og viska vekk med koftearmen.	Čolgadeimmet távvala ala ja sihkuimet gáktesoajáin.
Men visste ikke hva vi skrev.	Muhto eat diehtán maid mii čáliimet.
Leste mange bøker – norske bøker i geografi og naturfag.	Logaimet máŋga girjji - dárogiela girjji geografiijas ja luonddufágas.
Skjønte hva læreren spurte om, men kunne ikke svare.	Áddiimet maid oahpaheaddji jearai, muhto eat sáhttán vástidit.
Kunne ikke snakke og forklare.	Eat máhttán hállat eatge čilget.
Noen barn skjønte ingenting.	Muhtun mánát eai ádden eai maidige.
De fikk straff.	Sin ráŋggáštedje.
Måtte stå hele timen.	Fertejedje čuožžut miehtá diimmu.
Jeg var heldig.	Mus lei lihkku.
Læreren brukte samisk for å forklare meg.	Oahpaheaddji čilgii munnje sámegillii.
Kanskje han så at jeg hadde talenter for å lære, selv om jeg ikke kunne språket.	Soittii son fuomášii ahte mus lei álki oahppat, vaikko mun in máhttán giela.
n Toognitti uker har jeg gått på skolen.	Ovccilogiguokte vahkku lean mun skuvlla vázzán.
I seksogførti av de ukene forsto jeg ikke mye av hva læreren sa.	Njealljelogiguhtta dáin vahkkuin in ádden olus maid oahpaheaddji hálai.
Videre skolegang var for noen få.	Joatkkaoahppu lei dušše moaddásii.
Noen kom på landbruksskolen, noen på folkehøgskole.	Muhtimat besse eanandoalloskuvlii, earát fas álbmotallaskuvlii.
Fra Porsanger	Porsáŋggus
(Foto: Hanna H. Hansen)	(Govva: Hanna H. Hansen)
Vi andre fortsatte å leve som vi hadde gjort.	Mii earát jotkkiimet eallit nugo ovdalge.
Det vi hadde med oss fra skolen var mindreverdighetsfølelsen.	Skuvla dagahii midjiide vuolitvuođadovddu.
Overalt i samfunnslivet ble det snakket norsk.	Juohke sajis servodateallimis hállojuvvui dárogiella.
For oss var det vanskelig.	Midjiide lei váttis.
Vi klarte ikke å uttrykke oss.	Mii eat máhttán čilget.
Samtidig skulle vi adlyde øvrigheta som snakka til oss på norsk.	Seammás mii galggaimet jeagadit eiseválddiid geat midjiide hálle dárogiela.
Når vi ikke klarte mer begynte de å snakke om at vi måtte være saklig og behersket.	Go mii eat šat gierdan de hállagohte ahte mii galggaimet leat áššálaččat ja stánddalaččat.
Det var ikke så lett å skjønne hva de mente med det.	Ii lean nu álki áddet maid sii dainna oaivvildedje.
Etter hvert skjønte jeg at de forlangte av oss det de sjøl mangla: saklighet og beherskelse.	Dađistaga áddegohten ahte sii gáibidedje mis dan mii alddiset váillui: áššálašvuohta ja miellamáššu.
Da følte jeg meg ikke mindreverdig lenger.	Dalle mun in šat dovdan iežan heajubun.
De kan ha fine stillinger, vinkler eller stjerner.	Sis ožžot leat fiinna virggit, viŋkilat ja násttit.
Det gjør ingen forskjell for meg.	Munnje eai mearkkaš maidige.
Jeg snakker til mennesker, ikke til stillinger eller stjerner.	Mun hálan olbmuide, inge virggiide dahje násttiide.
Hans Hansen bøter garn.	Hans Hansen čiktá firpmiid.
(Foto: Arvid Petterson / Porsanger bygdebok)	(Foto: Arvid Petterson / Porsanger bygdebok)
Søringene er ikke de verste.	Máttaolbmot eai leat vearrámusat.
De verste er blant våre egne.	Vearrámusat leat min iežamet olbmot.
Mange kom hit fra andre steder.	Máŋggas bohte deike eará sajiin.
Her kunne de skjule at de var samer.	Dáppe sáhtte čiehkat ahte sii ledje sápmelaččat.
Den utveien fantes for de som kunne litt norsk.	Dát liiba lei sidjiide geat máhtte veaháš dárogiela.
På den måten kom de seg til bedre stillinger.	Dán láhkai sii ožžo buoret virggiid.
Jeg har aldri prøvd å skjule meg.	Mun in leat goassige geahččalan čiehkádit.
Har ikke hatt forstand til det.	In leat dan ádden dahkat.
Den som skjærer av sine røtter vokser ikke mer.	Son gii čuohppá iežas ruohtasiid, ii šat šatta.
Flere artikler fra Samisk skolehistorie 1	Eará artihkkalat girjjis Sámi skuvlahistorjá 1
Høring om ansvarsforhold og håndtering ved funn av eksplosiver - regjeringen.no	Gulaskuddan ovddasvástádusdilálašvuođaid ja gieđahallama birra bávkkanasaid gávdnamis
En arbeidsgruppe har vurdert ansvarsforhold og håndtering ved funn av eksplosive varer.	Bargojoavku lea árvvoštallan ovddasvástádusdilálašvuođaid ja gieđahallama bávkkanas gálvvuid gávdnamis.
Arbeidsgruppens rapport sendes nå på høring.	Bargojoavkku raporta sáddejuvvo dál gulaskuddamii.
Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet har mottatt rapport fra arbeidsgruppen som har vurdert ansvarsforhold og håndtering ved funn av eksplosive varer.	Justiisa- ja gearggusvuođadepartemeanta ja Suodjalusdepartemeanta leat vuostáiváldán raportta bargojoavkkus mii lea árvvoštallan ovddasvástádusdilálašvuođaid ja gieđahallama bávkkanas gálvvuid gávdnamis.
Mandatet til arbeidsgruppen har vært å utrede gjeldende ansvarsforhold samt anbefale fremtidig ansvarsfordeling og rutiner for håndtering av eksplosive krigsetterlatenskaper.	Bargojoavkku mandáhtta lea leamašan guorahallat dálá doaibmi ovddasvástádusdilálašvuođaid ja rávvet boahtteáiggi ovddasvástádusjuogu ja rutiinnaid soađi rájes gávdnojuvvon bávkkanasaid gieđahallamii.
Videre lå det i mandatet at gruppen skulle utrede kostnadsfordeling mellom ulike etater og prinsippene for økonomisk kompensasjon for berørte private parter.	Viidáset lei mandáhtas ahte joavku galggai guorahallat gollojuogu gaskal iešguđetge etáhtaid ja ekonomalaš buhtadusa prinsihpaid guoskkahuvvon priváhta osolaččaide.
Justis- og beredskapsdepartementet sender rapporten på tre måneders høring.	Justiisa- ja gearggusvuođadepartemeanta sádde raportta golmma mánnui gulaskuddamii.
Med bakgrunn i forslagene fra arbeidsgruppen og høringsinnspill vil Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet ta stilling til de ulike tiltakene som foreslås.	Bargojoavkku evttohusaid ja gulaskuddanárvalusaid vuođul bohtet Suodjalusdepartemeanta ja Justiisa- ja gearggusvuođadepartemeantta árvvoštallat iešguđetge evttohuvvon doaibmabijuid.
Saksoversikt | Høringsbrev | Høringsinstanser | Høringsnotat | Høringsuttalelser	Áššelogahallan | Gulaskuddanreivve | Adreassalistu | Gulaskuddannotáhtta | Gulaskuddancealkámušat
Gulaskuddannotáhtta - Ođđa rámmaplána láhkaásahus Sámi allaskuvlla sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpuid 1.–7. dássái ja 5.–10. dássái (pdf, 471 kb)	Gulaskuddannotáhtta - Ođđa rámmaplána láhkaásahus Sámi allaskuvlla sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpuid 1.–7. dássái ja 5.–10. dássái (pdf, 471 kb)
Rámmaplána láhkaásahus Sámi allaskuvlla sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpuid 1.–7. dássái ja 5.–10. dássái (pdf, 406 kb)	Rámmaplána láhkaásahus Sámi allaskuvlla sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpuid 1.–7. dássái ja 5.–10. dássái (pdf, 406 kb)
Høye inntekter og videre satsing på petroleumssektoren - regjeringen.no	Alla dietnasat ja joatkkaáŋgiruššan Petroleum-suorggis
Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er i Nasjonalbudsjettet 2013 anslått til nærmere 391 milliarder kroner i 2012.	Stáhta netto Petroleum-suorggi reaidanjoarru lea 2013 nationálabušeahttas 2012 doaibmajahkái meroštallojuvvon lagabui 391 miljárdda ruvdnui.
Av kontantstrømmen utgjør skatter og avgifter om lag 233 milliarder kroner.	Reaidanjoarus dagaha vearru ja divat sullii 233 miljárdda ruvnno.
Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) bidrar med om lag 144 milliarder kroner og utbytte fra Statoil er på 13,9 milliarder kroner.	Stáhta njuolga ekonomalaš beroštupmi (SNEB) mearkkaša sullii 144 miljárdda ruvnno ja vuoitu Statoil doaimmas lea 13,9 miljárdda ruvnno.
Statens netto kontantstrøm er omtrent 8 milliarder høyere for 2012 enn det som ble lagt til grunn i Revidert Nasjonalbudsjett 2012.	Stáhta netto reaidanjoarru lea jagi 2012 lassánan sullii 8 miljárdda ruvnnuin dan ektui maid 2012 Nationálabušeahtas ledje meroštallan.
Dette skyldes i stor grad en oppjustering av forventet gasspris i 2012.	Dat mii dan vuosttažettiin dagaha lea ahte 2012 vurdojuvvon gássahaddi lea muddejuvvon.
Forventet oljepris endres marginalt fra Revidert Nasjonalbudsjett 2012, og anslått oljepris for 2012 er 650 kroner per fat (faste 2013-kroner).	Meroštallojuvvon oljohaddi unnánaččat rievdá 2012 Nationálabušeahta rájes, ja 2012 meroštallojuvvon oljohaddi lea 650 ruvnno juohke oljofárpalis (2013 bistevaš ruvnnomearri).
- Petroleumsnæringen er Norges viktigste næring, og vil i de kommende årene fortsette å bidra med store inntekter til staten som kommer hele landet til gode.	- Petroleum-ealáhus lea Norgga deháleamos ealáhus, ja dagaha ain alla dietnasiid stáhtii mat dasto bohtet ávkin olles riikii.
Den vil også sørge for arbeidsplasser og store muligheter for norsk leverandørindustri som er en høykompetent og internasjonalt konkurransedyktig næring, sier olje- og energiminister Ola Borten Moe.	Dat dagahit vejolažžan áimmahuššat bargosajiid ja dagahit maiddái stuorra vejolašvuo đ aid Norgga lágideaddjiindustriijii mii lea allagelbbolaš ja riikkaidgaskasaš gilvonávccalaš ealáhus, dadjá oljo- ja energiijaministtar Ola Borten Moe.
Investeringene i petroleumsnæringen er i 2012 forventet å være på rundt 174 milliarder kroner.	Jagi 2012 meroštallojuvvo ahte Petroleum-ealáhusas čađahuvvojit háhkamat sullii 174 miljárdda ruvnno ovddas.
- En stor andel av dagens investeringer går med på å sikre produksjon fra eksisterende felt og fra mindre felt som er avhengig av eksisterende infrastruktur.	- Stuorra oassi dálá háhkamiin č a đ ahuvvojit danin vai lea vejolaš sihkkarastit buvttadeami dálá bohkanguovlluin ja smávit bohkanguovlluin mat dárbbašit dálá infrastruktuvrra.
Det er god ressursforvaltning at det nå investeres for å hente opp disse ressursene mens denne infrastrukturen er tilgjengelig, sier olje- og energiminister Ola Borten Moe.	Dát lea nu buorre resursahálddašeapmi ahte lea dárbun č a đ ahit háhkamiid bohkamis dáid valljodagaid dan bále go dát infrastruktuvra ain lea olámuttos, cealká oljo- ja energiijaministtar Ola Borten Moe.
Oljeproduksjonen er i 2012 forventet til å være på om lag 1,7 millioner fat per dag, mens produksjon av NGL og kondensat utgjør rundt 0,3 millioner fat per dag.	Jagi 2012 beaivválaš oljobohkan meroštallojuvvo leat sullii 1,7 miljovnna gári, seammás go NGL ja golgigása buvttadeapmi dagaha sullii 0,3 miljovnna gári beaivválaččat.
Gassproduksjonen er i 2012 forventet å være på nesten 107 milliarder standard kubikkmeter (Sm 3).	Jagi 2012 vurdojuvvon gásabuvttadeapmi meroštallojuvvo leat váile 107 miljárdda standárda guđahasmehtera (Sm3).
- Gassproduksjonen forventes å øke i tiden fremover, mens prognoser for væskeproduksjonen i de nærmeste årene viser en stabil utvikling.	- Gássabuvttadeapmi vurdojuvvo lassánit ovddasguvlui, seammás lagamus jagiid njalbebuvttadeapmi č ájeha dássedis ovdáneami.
Dette forutsetter imidlertid stabilitet i næringen og en aktiv satsing på eksisterende felt.	Dát dattetge eaktuda stá đ isvuo đ a ealáhusas ja ahte aktiivvala čč at bargat dálá bohkanguovlluin.
For å sikre at vi realiserer verdipotensialet på sokkene må vi i tillegg ha en fortsatt utbygging av funn, aktiv utforskning av åpnede areal og gjennomføring av de pågående åpningsprosessene.	Sihkkarastimis ahte duohtandahkat árvovejolašvuo đ aid stealládagain de fertet ain joatkit huksemis valljodatgávdnostumiid, ja č a đ ahit aktiiva guorahallama rahppojuvvon bohkanguovlluin ja ahte álggahuvvon rahpanproseassat č a đ ahuvvojit.
De samlede petroleumsressursene på norsk sokkel er i ressursregnskapet for 2011 beregnet til å være omtrent 80,5 milliarder fat oljeekvivalenter.	2011 resursarehketdoalus Norgga stealládagain Petroleum-valljodagaid árvu meroštallojuvvo leat sullii 80,5 miljárdda gári oljoovttadagat.
Av disse er omtrent 60 prosent ikke utvunnet.	Dain lea sullii 60 proseanta maid eat leat bohkan.
Hittil i år er det påbegynt 28 letebrønner (per 26.09) og det er gjort flere lønnsomme funn.	Ná guhkas dán jagi (čakčamánu 26. beaivái) de leat álggahuvvon 28 ohcanbáikki main leat máŋga gánnáhahtti gávdnostumit.
Hva er bredbånd ?	Mii lea šuđggabáddi ?
- regjeringen.no	- regjeringen.no
Bredbåndsteknologiene er i rask og kontinuerlig utvikling.	Šuđggabáddeteknologiijat ovdánit johtilit ja bissánkeahttá.
På grunn av den usikkerhet dette gir i forhold til utvikling av kapasitet og behov for bredbånd, har Regjeringen ikke definert noen spesifikk nedre grense for overføringskapasitet.	Dan eahpesihkkarvuođa geažil maid dát dilli dahká šuđggabátti kapasitehta ja dárbbuid ovdáneapmái, de Ráđđehus ii leat bidjan makkárge vuolit rájá diehtojohtomearrái.
Isteden har Regjeringen en bruksorientert tilnærming der bredbånd defineres som ” toveis kommunikasjonsnett som kan overføre ulike former for data som tekst, lyd og levende bilder og som må kunne bære nye tjenester og tillate at flere bruker nettet samtidig ”.	Dan sadjái Ráđđehusas lea geavaheaddjiid vástesaš lahkaneapmi áššái, mas šuđggabáddi čilgejuvvo ” guovtteguvlosaš gulahallanfierpmádahkan mii sáhttá dolvvodit iešguđetlágan dihtorvuđot dieđuid nugo teavsttaid, jienaid ja ealli govaid, ja mii ferte sáhttit doaimmahit ođđa bálvalusaid ja luoitit eanebuid geavahit fierpmádaga oktanaga ”.
I praksis innebærer dette at kapasiteter tilsvarende ADSL (bredbånd over telefonkabel) og oppover regnes som bredbånd.	Geavadis dat mearkkaša ahte doaibmannávccat mat sulastahttet ADSL (telefonjođđasiid šuđggabátti) ja daid mat leat návccalaččabut, galget adnojuvvot
Hvor kan du stemme ?	Gos beasat jienastit ?
- regjeringen.no	- regjeringen.no
På valgdagen den 14. september må du stemme i den kommunen du er manntallsført, det vil si den kommunen du var registrert i folkeregisteret som bosatt pr. 30. juni.	Válgabeaivvi čakčamánu 14. b. don galggat jienastit dan gielddas man jienastuslohkui don leat čálihuvvon, namalassii dan gielddas mas don ledjet girjejuvvon álbmotregistarii Norgga ássin geassemánu 30. b..
Skal du forhåndsstemme, kan du gjøre det i hvilken som helst kommune i landet.	Jos don áiggut jienastit ovddalgihtii, de sáhtát nu dahkat man fal gielddas don háliidat riikkas.
Fristen for å forhåndsstemme i Norge er senest 11. september.	Ovddalgihtii jienasteami vejolašvuohta Norggas lea maŋimusat čakčamánu 11. b..
Dersom du forhåndsstemmer i en annen kommune enn hjemkommunen din, vil stemmen automatisk bli sendt til hjemkommunen.	Jos don ovddalgihtii jienastat eará gielddas go ruovttugielddastat, de du jienastat automáhtalaččat sáddejuvvo du ruovttugildii.
Det er kommunene som bestemmer hvilke valglokaler som skal brukes og åpningstidene for disse, både ved forhåndsstemmegivningen og på valgdagen.	Gielddat dat mearridit válgalanjaid mat galget geavahuvvot ja daid rabasáiggiid, sihke ovddalgihtii jienasteami várás ja jienasteami várás válgabeaivvi.
Ta derfor kontakt med kommunen for nærmere informasjon om valglokale og åpningstider.	Danne váldde oktavuođa gildii jos dárbbašat dárkilat dieđuid válgalanja ja rabasáiggiid birra.
Finn kommunens internettside (lenke til Norge.no).	Oza gieldda interneahttasiiddu (liŋka dása: Norga.no).
Dersom du er på ferie eller er i utlandet av andre grunner og ikke får stemt i Norge, kan du forhåndsstemme hos mange av de norske utenriksstasjonene.	Jos don leat olgoriikkas luomus dahje eará sivaid geažil, itge sáhte jienastit Norggas, de don sáhtát ovddalgihtii jienastit máŋgga norgalaš olgoriika-stašuvnnas.
Fristen for å forhåndsstemme utenriks er innen 4. september.	Maŋimuš vejolašvuohta olgoriikkas jienastit ovddalgihtii lea ovdal čakčamánu 4. b..
Hvordan kan vi gjøre Norge til et bedre land å bo i ?	Movt sáhttit dagahit Norgga buoret orrunriikan ?
- regjeringen.no	Historjjálaš arkiiva
Hvordan kan offentlig sektor bli mer effektiv, mer brukervennlig og få bedre kvalitet på tjenestene ?	Almmustahtti: Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta
Og hvordan kan vi legge til rette for en smart og effektiv bruk og utvikling av IKT i samfunnet ?	Ja movt sáhttit láhččet ahte DGT vuohkkaset ja beaktileappot geavahuvvo servodagas ?
Dette er store spørsmål som det er vanskelig å finne svar på for departementsansatte alene.	Dát leat viiddis gažaldagat maidda departemeantabargiide akto dáidá váttisin gávdnat vástádusaid.
Derfor lanserer Fornyingsdepartementet en Fornyings- og IKT-blogg hvor fagmedarbeiderne vil diskutere temaer som dette med smarte hoder utenfor departementets fire vegger.	Danin álggaha Ođasmahttindepartemeanta Ođasmahttin- ja DGT-blogga mas fágamielbargit sáhttet digaštallat fáttá birra eará fágačehpiiguin olggobealde departemeanta.
Vi ønsker gode innspill og diskusjoner med bloggleserne om departementets – og regjeringens – IKT- og fornyingsarbeid.	Mii háliidat buori árvalusaid ja digaštallamiid bloggalohkkiid gaskkas departemeanta– ja ráđđehusa – DGT- ja ođasmahttinbarggu birra.
Vi tror at de smarte innspillene og kommentarene vil gjøre oss i stand til å gjøre bedre faglige vurderinger, slik at vi kan gi fornyingsministeren og resten av regjeringen bedre råd.	Mii sávvat ahte vuogas ja heivvolaš árvalusaid ja mearkkašumiid vuođul de mis lea buoret vuođđu fágalaččat árvvoštallat, nu ahte mii sáhttit ovddidit buriid rávvagiid ođasmahttinministtar ja muđuinai ráđđehussii.
På bloggen vil vi for eksempel diskutere: Hvilke offentlige tjenester ønsker du at skal tilbys som selvbetjeningsløsning på nett ?	Bloggas mii digaštallat nugomat: Makkár almmolaš bálvalusaid háliidat don mii galgat fállat iešbirgejeaddji čoavddusin neahtas ?
Hvordan kan staten bruke mindre penger, men samtidig øke kvaliteten på sine tjenester ?	Movt sáhttá stáhta geavahit unnit ruđaid, seammás go buorida kvalitehta bálvalusain ?
Skriver forvaltningen forståelig og klart ?	Čállá go hálddahus ipmirdahtti ja čielgasit ?
Hvordan kan vi få bedre digital kompetanse og deltakelse i samfunnet ?	Movt sáhttit olahit buoret digitála gelbbolašvuođa ja searvama servodaga doaimmaide ?
Så velkommen til bloggen, og kjør debatt !	Dasto, bures boahtin bloggii, čađat digaštallamiid ja oaivillonohallamiid !
Ekspedisjonssjef Marit Wiig	Ekspedišuvdnahoavda Marit Wiig
[Kulturdepartementet]	[Kulturdepartemeanta
Telefon:	Telefovdna:
Faks:	Fáksa:
[Kulturdepartementet]	[Kulturdepartemeanta
Hovedarbeidsområder: Fordeling av spillemidler.	Váldobargosuorggit: Speallanruđain juohkin.
Forhåndsgodkjenning av planer for idrettsanlegg.	Ovdagihtii dohkkehit falástallanrusttegiid plánaid.
Informasjon om bygging, drift og vedlikehold av anlegg.	Diehtojuohkin mii guoská rusttegiid huksemiidda, jođiheapmái ja bearráigeahččamii.
[Kulturdepartementet]	[Kulturdepartemeanta
Hovedarbeidsområder: Generelle idrettspolitiske spørsmål.	Váldobargosuorggit: Oppalaš falástallanpolitihkalaš gažaldagat.
Tilskudd til aktivitet / NIF.	Juolludeamit doaimmaide / NIF.
Tilskudd til lokale lag og foreninger.	Juolludeamit báikkálaš joavkkuide ja servviide.
Tilskudd til grupper med spesielle behov.	Juolludeamit joavkkuide main leat earenoamáš dárbbut.
Internasjonalt idrettsarbeid.	Internašuvnnalaš falástallanbarggut.
Antidoping.	Dopeneastadeapmi.
[Kulturdepartementet]	[Kulturdepartemeanta
Hovedansvarsområder: Fellessaker, høringer, økonomiske saker, friluftsliv, forskning og utvikling.	Váldoovddasvástádus: Oktasašáššit, gulaskuddamat, ekonomalaš áššit, olggoovddas doaimmat, dutkan ja ovdáneapmi.
Indisk interesse for norsk urfolkspolitikk - regjeringen.no	Almmustahtti: Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta
Den indiske ministeren for lokaldemokrati og urfolkssaker, Shri V. Kishore Chandra Deo, møtte mandag statssekretær Ragnhild Vassvik Kalstad for samtaler om urfolksspørsmål.	India báikkálašdemokratiija ja eamiálbmotáššiid ministtar Shri V. Kishore Chandra Deo deaivvadii vuossárgga stáhtačálliin Ragnhild Vassvik Kalstad:n, ja soai ságastalaiga eamiálbmotáššiid birra.
Ministeren skal også besøke Sametinget.	Ministtar áigu maid galledit Sámedikki.
- Jeg opplevde den indiske ministeren som svært interessert i Norges urfolkspolitikk, og vi hadde en fin utveksling av informasjon om urfolks situasjon i de to landene.	- Mu mielas India ministtar beroštii hui ollu Norgga eamiálbmotpolitihkas, ja munnos leai hui ávkkálaš diehtolonohallan dán guovtti riikka eamiálbmotáššiin.
Ministeren var spesielt interessert i Sametingets rolle og i konsultasjonsprosedyrene, sier statssekretær Ragnhild Vassvik Kalstad.	Ministtar čájehii erenoamáš fuola dasa makkár rolla Sámedikkis lea ja movt gulahallanvuogit doibmet, cealká stáhtačálli Ragnhild Vassvik Kalstad.
Den indiske ministeren Shri V. Kishore Chandra Deo er i Norge som kommunal- og regionalministerens gjest, og skal i løpet av besøket i Norge også på et to dagers besøk til Sametinget i Karasjok.	India ministtar Shri V. Kishore Chandra Deo oahppaladdá Norgga gielda- ja guovloministara, ja dan oktavuođas áigu maiddái guokte beaivvi galledit Sámedikki Kárášjogas.
Både representanter fra Kommunal- og regionaldepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil følge ham til Karasjok.	Áirasat Gielda- ja guovlodepartemeanttas ja Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanttas čuvvot su mielde Kárášjohkii.
Det er første gang en indisk urfolksminister besøker Sametinget.	Lea vuosttas gearddi ahte India eamiálbmotministtar galleda Sámedikki.
Kommunikasjonssjef Anne-Berit Herstad	Gulahallanhoavda Anne-Berit Herstad
Pressekontakt	Preassagulahallanolmmoš
E-post:	Telefovdna:
Telefon:	Mobiila:
Kommunikasjonsrådgiver Halvard Wensel	Gulahalliráđđeaddi Halvard Wensel
Pressekontakt	Preassagulahallanolmmoš
E-post:	Telefovdna:
Telefon:	Mobiila:
Kommunikasjonsrådgiver Karin Johansen	Gulahalliráđđeaddi Karin Johansen
Pressekontakt	Preassagulahallanolmmoš
E-post:	Telefovdna:
Telefon:	Mobiila:
Kommunikasjonsrådgiver Magnus Hodne	Gulahalliráđđeaddi Magnus Hodne
Pressekontakt	Preassagulahallanolmmoš
E-post:	Telefovdna:
Telefon:	Mobiila:
Kommunikasjonsrådgiver Frøydis Tornøe	Gulahalliráđđeaddi Frødis Tornøe
E-post:	Telefovdna:
Telefon:	Mobiila:
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
Dette mastergradsarbeidet handler om hvordan man kan forstå det å ha kreftsykdom ut fra hvordan sykdommen snakkes, eller ikke snakkes om i samiske samfunn.	Mastergrádabargu čilge mo borasdávdda sáhttá ipmirdit das man olu das hállojuvvo, dahje ii hállojuvvo, sámi servodagas.
Det er i dagens kreftomsorg et sterkt fokus på å hjelpe de som rammes av kreft til å mestre krisen dette kan oppleves som.	Dálá borasdávdadikšu geahččala veahkehit sin geat ožžot borasdávdda vai sii nagodivčče hálddašit borasdávdadili mii dovdo dego roassu.
Samtale;	Hálešteapmi;
det å snakke om og sette ord på følelser, tanker og reaksjoner anses som den viktigste metoden i krisebearbeidingen.	hállat dovdduid birra, jurdagiid ja reakšuvnnaid birra lea dálá borasdávdadivššu deháleamos metoda, go lea sáhka roasuid hálddašeamis.
Men det er ikke like selvsagt for alle å skulle snakke om kreft og følelser knyttet til det.	Muhto, ii buohkaide leat seammá lunddolaš hállat borasdávdda ja dovdduid birra.
Oppgaven omhandler også møtet mellom det norske helsevesen og samiske kreftpasienter.	Mástergrádabargu čilge dáčča dearvvašvuođasuorggi ja sámi borasdávdapasieanttaid gaskavuođa.
Mastergradsoppgaven er en kvalitativ studie, basert på et filosofisk hermeneutisk tilnærming med fokus på forståelse.	Dát lea kvalitatiiva dutkamuš, filosofiija hermeneutihka dutkamuš mii deattuha ipmárdusa.
Empirien bygger på intervjuer med 4 samiske kvinner i 40-60 årene om deres erfaringer med og tanker om det å ha kreft, og måter å snakke om følelser og reaksjoner knyttet til sykdommen på.	Empiria leat 4 sámi nissona geaid lean jearahallan. Sii leat 40-60 agis. Lean jearran mo sii vásihit ja jurddašit borasdávdda birra, ja mo sii hállet dovdduid ja reakšuvnnaid birra mat bohtet go lea dávda.
En av disse kvinnene har selv opplevd kreft, og hun har gitt ut en diktsamling om det å få kreft og behandling for det.	Ovtta nissonis lea alddis leamaš borasdávda ja lea almmuhan diktagirjji borasdávdda ja borasdávdadivššu birra.
Diktsamlingen inngår i kildematerialet.	Lean geavahan diktagirjji gáldun.
I tillegg er det en forfatter og to helsearbeidere som intervjues om kreft og det å snakke om kreft i samiske samfunn.	Lean jearran ovtta girječállis ja guokte dearvvašvuođamielbargis mo sámi servodagas hállojuvvo borasdávdda birra.
De ulike kilder som er benyttet gir ulike perspektiv inn mot temaet.	Iešguđetge gálduin leat iešguđetge perspektiivvat dán fáttás.
Fortellingsperspektivet er gjennomgående i oppgaven.	Muitalanperspektiiva lea oidnosis olles barggus.
Det å ha kreft og det å snakke, eller ikke snakke om det knyttes til teori av filosofene Hans-Georg Gadamer og Ludwig Wittgenstein, med fokus på forståelse, historiske tradisjoner, språk og livsverden.	Borasdávda ja dan ahte hállet go olbmot, vai eaigo hála dan birra, čadnojuvvo filosofaid Hans-Georg Gadamer ja Ludwig Wittgenstein teoriijaide, mas ipmárdus, historjjálaš árbevierut, giella ja eallinmáilbmi leat guovddážis.
I tillegg brukes det teori knyttet til sykdomsforståelse i et samisk historisk perspektiv.	Mun geavahan maid teoriija mii čadno sámi historjjálaš dávdaipmárdussii.
Målet med oppgaven er å bidra til økt forståelse av hvordan det kan oppleves å ha kreft, ulike måter å forstå sykdommen på og derav ulike måter å snakke om og forholde seg til kreftsykdom i et samisk perspektiv.	Mastergrádabarggu ulbmil lea lasihit olbmuid ipmárdusa das mo lea oažžut borasdávdda, mo sierraláhkái sáhttá ipmirdit dávdda ja dasto mo sierraláhkái hállá dávdda birra ja birge dávddain sámi servodagas.
Søkeord: kreftsykepleie, kreft, borasdávda, forståelse, sykdomsforståelse, kommunikasjon, fortelling, same, samisk.	Ohcansánit: borasdávdadikšu, kreft, borasdávda, ipmárdus, dávdaipmárdus, gulahallan, muitalus, sápmelaš, sámi.
Da en av mine informanter er svensk statsborger, omhandler dette også møtet med det svenske helsevesen.	Maiddái Ruoŧa dearvvašvuođasuorgi lea fárus danne go okta informánta lea Ruoŧa stáhtaboargár.
Samiske tall forteller 3	Sámi logut muitalit 3
Johan Áilo Kalstad	Johan Áilo Kalstad
Torunn Pettersen	Torunn Pettersen
Magritt Brustad	Magritt Brustad
Øivind Rustad	Øivind Rustad
Yngve Johansen	Yngve Johansen
Jon Todal	Jon Todal
2010	2010
Samiske medier har hatt en positiv utvikling siden årtusenskiftet når det gjelder tilbud, oppslutning og rammevilkår.	Sámi mediain lea leamaš positiivalaš ovdáneapmi duhátjagimolsuma rájes fálaldagaid, álbmoga beroštumi ja rámmaeavttuid ektui.
I perioden har NRK Sámi Radio befestet sin posisjon som det prioriterte medievalget.	Dan áigodagas lea NRK Sámi Radio sajáiduvvon vuoruhuvvon mediamolssaeaktun.
Særlig har tv-sendingene stor appell, både i den samiske befolkningen og blant ikke-samer.	TV-sáddagiidda lea erenoamáš ollu beroštupmi, sihke sámi álbmogis ja ii-sápmelaččaid gaskkas.
Samtidig har oppslutningen om ikke-samiske lokalmedier hatt en tilbakegang som informasjonskanal om samiske saker.	Seammás lea olbmuid beroštupmi njiedjan ii-sámi báikkálašmediain informašuvdnakanálan sámi áššiide.
Det tyder på at NRK Sámi Radio har hatt en framgang på bekostning av ikke-samiske medietilbud.	Orru nu ahte NRK Sámi Radios lea leamaš ovdáneapmi mii lea daguhan ii-sámi mediafálaldagaid ovdii.
På avissiden har Ságat hatt en opplagsøkning på 14,7 % siden 2000. På den annen side er opplaget til de samiskspråklige avisene nærmest halvert etter fusjonen mellom Min Áigi og Áššu til Ávvir.	Áviissaid gaskkas lea Ságat aviissas leamaš deaddilanlogu lassáneapmi 14,7 % jagi 2000 rájes. Nuppedáfus lea sámegielat aviisafálaldagaid deaddilanlohku unnon measta beliin maŋŋil Min Áiggi ja Áššu oktii časkimiin Ávvirin.
Ni av ti samer har i dag tilgang til Internett.	Ovccis logi sápmelaččas lea dál interneahtta olámuttus.
Bruken av samiske internettmedier er også i framgang, særlig blant de yngre.	Sámi interneahttamediaid geavaheapmi lea maiddái lassánan, erenoamážit nuoraid gaskkas.
Sametingets valgmanntall som helhet økte fra 5 500 i 1989 til nesten 14 000 i 2009. I 2009 hadde 321 av landets 430 kommuner personer med stemmerett ved sametingsvalget.	Sámedikki jienastuslohku ollislaččat lassánii 5.500 jagi 1989 rájes measta 14.000 rádjái 2009. 2009 ledje 321 riikka 430 suohkanis olbmot geain lei jienastanriekti sámediggeválggas.
26 kommuner hadde mer enn 100 i valgmanntallet, mens syv hadde mer enn 500. Helt siden det første sametingsvalget har kommunene Kautokeino og Karasjok hatt de størst manntallene på kommunenivå.	26 suohkanis ledje eanetgo 100 olbmo jienastuslogus, čieža suohkanis ledje ges eanetgo 500. Vuosttaš sámediggeválggaid rájes jo leat suohkaniin Guovdageainnus ja Kárášjogas leamaš stuorimus jienastuslogut suohkandásis.
Spesielt stor økning har det vært i kommunene Tromsø og Alta..	Suohkaniin Romssas ja Álttás lea leamaš erenoamáš stuora lassáneapmi.
Alderssammensetningen i valgmanntallet viser at andelen innmeldte over 50 år er økende.	Jienastuslogu ahkečohkkehus čájeha ahte oassi sis geat čálihit jienastuslohkui ja leat badjel 50 jagi lassána.
Valgmanntallet i 2009 viser at 53 % av de innmeldte er menn.	Jienastuslogus 2009, leat 53 % čálihuvvon olbmuin dievddut.
Kvinneandelen er imidlertid økende i de yngre årskullene – i 2009 var den på 55 % i aldersgruppen 18–30 år.	Nissonoassi lassána nuorat jahkebuolvvain – 2009 lei 55 % ahkejoavkkus 18-30 jagi.
I 2009 var det en samlet valgdeltakelse på 69 %, mens den kretsvise deltakelsen varierte mellom 78 % i Østre valgkrets og 54 % i Sør-Norge valgkrets.	2009 lei ollislaš jienastanoassálastin 69 %, oassálastin biiriid mielde rievddadii gaskal 78 % Nuortaguovllu válgabiires ja 54 % Lulli-Norggá válgabiires.
Det har vært registrert få eksplisitte utmeldinger av valgmanntallet	Leat registreren unnán čielga eret dieđihemiid jienastuslogus.
Folketallet i STN-området har sunket med 16 % de siste 20 årene. Særlig i Vest- Finnmark er denne utviklingen tydelig, mens den ikke er så utpreget i Indre Finnmark.	Olmmošlohku SED-guovllus lea njiedjan 16 proseanttain maŋemus 20 jagis. Erenoamáš čielggas lea dat Oarje-Finnmárkkus, muhto Sis-Finnmárkkus ii vuhtto nu čielgasit.
I hele landet økte folketallet i den samme perioden med 15 %.	Olles riikkas lassánii olmmošlohku seamma áigodagas 15 proseanttain.
Utflyttingen fra STN-området og den manglende tilbakeflyttingen er en hovedårsak til nedgangen.	Eret fárren SED-guovllus, ja váilevaš fárren ruovttoluotta, lea váldo sivvan njiedjamii.
I årene etter årtusenskiftet har det vært et fødselsunderskudd i stedet for et fødselsoverskudd, som det var på 1990-tallet.	Jagiid maŋŋel duhátjagimolsuma leat olmmošlogus šaddan unnán mánát, dan sadjái go ollu mánát, nugo lei 1990-logus.
Utflytting og fødselsunderskudd fører til en aldrende befolkning i STN-området.	Eret fárren ja dat go šaddet unnán mánát daguha boarásnuvvi álbmoga SED-guovllus.
Det foreligger ingen publiserte data om bruk av sosialtjenester og uføretrygd i den samiske befolkningen i Norge.	Eai gávdno makkárge almmuhuvvon dieđut Norgga sámi álbmoga sosiálabálvalusaid ja bargonávccahisvuođaoaju geavaheamis.
STN-området har hatt en noe høyere andel uføretrygdede enn områdene utenfor STN-området nord for Saltfjellet (de store byene ekskludert).	SED-guovllus leat leamaš eanet bargonávccahisvuođaoaju penšuvdnaoažžut go olggobealde SED guovlluid davvelis Sáltoduoddara (stuora gávpogat eai leat lohkkon de mielde).
Den største andelen uføre finner vi i gruppen med lavest utdanning både for kvinner og menn.	Eanemus bargonávccahemiid gávdnat sin gaskkas, geain lea unnimus oahppu, sii leat sihke nissonolbmot ja dievdoolbmot.
I tillegg kommer det fram at andelen er størst blant menn i innlandet innenfor STN-området og blant personer i den høyeste alderskategorien.	Dasa lassin leat eanemus dievdoolbmot bargonávccahemiid gaskkas nannámis siskkobealde SED guovllu ja leat persovnnat alimus ahkedásis.
Det framkommer ingen markant forskjell mellom områdene innenfor og utenfor STN når det gjelder sosialhjelpsmottakere, bortsett fra at andelen nye sosialhjelpsmottakere er noe høyere i STN-områdene enn i områdene utenfor nord for Saltfjellet.	Ii leat makkárge erohus sosiálaveahki vuostáiváldin SED- guovlluid siskkobealde ja olggobealde, earret dan ahte ledje eambbogat geat ožžo sosiálaveahki SED guovlluin, go olggobealde daid davvelis Sáltoduoddara.
Om elever gjennomfører videregående opplæring innen fem år eller ikke, har stor betydning for deres senere utdanningsnivå. Over 50 % av dem som har gjennomført videregående opplæring innen fem år fra 1994 til 1996, har i dag universitets-/høgskoleutdanning, mens 10 % av dem som ikke gjennomførte videregående opplæring innen fem år, har det samme.	Joatkkaskuvla oahpu čađaheamis 5 jagi sisa, lea stuora mearkkašupmi oahppodássái maŋit áiggi. Badjel 50 % dain geat leat čađahan joatkkaskuvla oahpu lea dál universitehta/allaskuvlaoahppu, ja 10 % dain geat eai leat čađahan 5 jagi sisa lea dat seamma.
Det er ca. 15 % flere kvinner enn menn som har tatt høyere utdannelse.	Su. 15 % eanet nissonat go dievddut leat gazzan alitoahpu.
Under 50 % av elevene fra STN-området som startet på videregående opplæring i årene 1994 til 1996, bor i STN-området i dag.	SED-guovllu ohppiin geat álge joatkkaskuvla ohppui 1994-1996 ásset dál vuollel 50 % SED-guovllus.
Det er 13 % flere av dem som ikke fullførte videregående opplæring innen fem år, som bor i STN-området, enn av dem som fullførte videregående opplæring innen fem år.	13 % eambbogat sis geat eai čađahan joatkkaskuvla oahpu 5 jagi sisa, ásset SED-guovllus, go dat geat čađahedje 5 jagi sisa.
Den tydeligste tendensen i tallene for samisk språk i barnehage og skole for året 2009/2010 er at tallet på grunnskoleelever med samisk i fagkretsen fortsatte å gå nedover.	Čielgaseamos tendeansa sámegiela loguin mánáidgárddiin ja skuvllain jagi 2009/10 lea ahte vuođđoskuvlaohppiid lohku geain lea sámegiella fágan njiedjá.
Det er en samlet nedgang på litt over 23 % siden 2005. Det er først og fremst tallet på elever med nordsamisk som andrespråk som går ned.	Eanemus njiedjá ohppiid lohku geain lea davvisámegiella nubbingiellan.
Samiske tall forteller 4	Sámi logut muitalit 4
Jon Todal	Jon Todal
Ole-Bjørn Fossbakk	Ole-Bjørn Fossbakk
Ann Ragnhild Broderstad	Ann Ragnhild Broderstad
Else Grete Broderstad	Else Grete Broderstad
Yngve Johansen	Yngve Johansen
Svanhild Andersen	Svanhild Andersen
Torunn Pettersen	Torunn Pettersen
Magritt Brustad	Magritt Brustad
Øivind Rustad	Øivind Rustad
2011	2011
Den tydelegaste og mest alvorlege tendensen i statistikken for samisk språk i barnehage og skule for skuleåret 2010/11 er nedgangen i talet på elevar som vel samisk som andrespråk i grunnskulen.	Čielgaseamos ja duođaleamos tendeansa sámegiela statistihkas mánáidgárddis ja skuvllas skuvlajagi 2010/11, lea njiedjan logus galle oahppi válljejit sámegiela nubbingiellan vuođđoskuvllas.
Dette talet heldt fram med å gå ned dette skuleåret, slik det har gjort kvart år dei siste fem åra.	Dat lohku lea njiedjan dán ge skuvlajagi, nugo lea dahkan jahkásaččat maŋemus vihtta jagi.
Faget samisk som andrespråk har no mista 38 % av grunnskuleelevane sine sidan 2006. I nordsamisk som andrespråk har talet på elevar gått ned med heile 40 % sidan 2006.	Fága sámegiella nubbingiellan lea dál massán 38 % vuođđo-skuvlaohppiinis 2006 rájes. Davvisámegiella nubbingiella fágas lea ohppiid lohku njiedjan olles 40 % 2006 rájes.
Naturbruk er sentralt i samisk kultur og samfunn. Samiske primærnæringer har særlige utfordringer knyttet til tap av beitedyr til rovdyr.	Sámi kultuvrras ja servodagas lea luonddugeavaheapmi guovddážis. Sámi vuođđoealáhusain leat erenoamáš hástalusat dainna go boraspiret vahágahttet guohtonelliid.
Det store tapet av både rein og sau på beite oppfattes for mange som så problematisk at de vurderer å legge ned brukene sine.	Máŋggas vásihit sihke bohccuid ja sávzzaid stuora massima guohtumis nu váttisin ahte sii árvvoštallet heaittihit doaluideaset.
Mange opplever at rovviltforvaltningen tar parti i en rovdyrpolitikk som favoriserer rovdyrstammen. Dette kommer for en stor del av at tiltakene som foreslås for å hindre konflikt, oppleves som lite realistiske. Forvaltningen på sin side ønsker å framstå som troverdig, og det satses mye på å øke kunnskapsgrunnlaget gjennom forskning og overvåking av rovdyrbestanden.	Oallugat orrot dovdame ahte boraspirehálddašeapmi váldá beali boraspirepolitihkas mii oaidu boraspirenáli. Dasa lea vuolgga eanas das go doaibmabijut maid leat evttohan hehttet vuostálasvuođaid orrot unnán realisttalaččat. Hálddahus bealistis dáhttu leat jáhkehahtti, ja vuoruhit lasihit gelbbolašvuođa boraspirenáli dutkama ja goziheami bokte.
Finnmarkseiendommen er et nytt regionalt forvaltningsorgan.	Finnmárkkuopmodat lea ođđa guovllulaš hálddašanorgána.
De første årene viser at Finnmarkseiendommen må finansiere driften gjennom egne inntekter, mens staten tidligere bidro til å forvalte området. De største inntektene kommer fra gebyrer for festekontrakter og salg av mineraler.	Vuosttaš jagit čájehit ahte Finnmárkkuopmodat ferte ruhtadit doaimmaidis iežas sisaboađuiguin daid maid stáhta ovdal ruhtadii. Stuorimus dietnasat leat eanaláigguid divadiin ja minerálaid vuovdimiin.
Lokale forvaltningsorganisa- sjoner har fått økt forvaltningsavgift til Finnmarkseiendommen, samt at de må bekoste laksetrapper og lignende over eget budsjett.	Báikkálaš hálddašanorganisašuvnnain leat lassánan hálddašandivadat Finnmárkku-opmodahkii ja fertejit maiddái ruhtadit luossatráhpáid ja sullásaččaid iežaset bušeahta bokte.
Rypefangsten har gått kraftig ned de siste årene, trolig som følge av nedgang i smågnagerbestanden og høyt jaktpress over tid i mange områder.	Rievssatbivdu lea njiedjan hirbmosit maŋemus jagiid, jáhku mielde danne go smávvafuođđonálit leat njiedjan ja go lea leamaš garra bivdodeaddu guhka máŋgga guovllus.
Finnmark er størst på sjølaksefiske på landsbasis, og dette utgjør fremdeles en viktig nærings- inntekt for mange.	Finnmárku lea riikkadásis stuorimus mearraluossabivddus ja dat lea ain dehálaš ealáhusdienas máŋgasii.
Kapitlet gjør et dypdykk i den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen ved Universitetet i Tromsø, fordi dette er den forsknings- og utdanningsinstitusjonen i landet som er størst i omfang og bredde når det gjelder samiskrelatert forskning. Gjennomgangen viser en bred interesse for samiskrelatert forskning.	Kapihtal čiekŋuda sámi-guoskevaš doavttergrádabuvttademiide Romssa universitehtas danne go dat lea dutkan- ja oahppoásahus riikkas mii go guoská sámi guoskevaš dutkamii, lea stuorimus fátmmasteami ja viidodaga dáfus. Daid guorahallan čájeha nana beroštumi sámi-guoski dutkamii.
Selv om det faktiske antall samiskrelaterte doktorgrader er mange ganger lavere enn det totale antall, har den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen pr. femårsperiode 1990– 2009 hatt godt og vel samme økning som den totale økningen ved universitetet.	Vaikko duohta lohku sámi-guoski doavttergrádain lea máŋgga geardde unnit go ollislaš lohku, de lea sámi-guoski doavttergrádabuvttadeapmi juohke vihttajagiáigodaga 1990-2009 lassánan roahkka seamma ollu go ollislaš lassáneapmi lea universitehtas.
Samtidig har noen fagområder i undersøkelsesperioden lyktes bedre enn andre når det gjelder å få gjennomført doktorgradsprosjekter.	Muhtun fágasuorggit leat seammás guorahallanáigodagas lihkostuvvan buorebut go earát doavttergráda-buvttademiid čađahemiiguin.
Årsakene kan være mange og sammensatt. Biologi/fysiologi, medisin og helseforskning, historie og arkeologi er de fire største fagområdene når det gjelder samiskrelatert doktorgradsproduksjon.	Čilgehusat sáhttet leat máŋggat ja máŋggageardánat. Sámi-guoski doavttergrádabuvttadeami njeallje stuorimus fágasuorggi leat biologiija/fysiologiija, medisiidna ja dearvvašvuođadutkan, historjá ja arkeologiija.
Selv om det er et klart større antall doktorgrader totalt sett blant naturvitere og medisinere enn tilfellet er blant humanister, samfunnsvitere og jurister, er det verdt å merke seg at den samiskrelaterte produksjonen innenfor fagene rettsvitenskap og humaniora utgjør henholdsvis 25 % og 21 % av den relevante totalandelen for disse fagene.	Vaikko leat čielgasit eanet doavttergrádat ollislaččat luonddudihttiin ja medisiidna dutkiin go humanisttain, servodatdihttiin ja juristtain, de lea veara mearkkašit ahte sámi-guoski buvttadeapmi fágasurggiin riektediehtagis ja humanioras dahket 25 % ja 21 % áššáiguoskevaš ollislašlogus dain fágain.
Dette kan ses i sammenheng med at historie, arkeologi og rettsvitenskap er fagfelt som har påtatt seg et særlig ansvar for samisk forskning, der langvarig satsning i form av eksplisitte strategier og personellmessig oppbygging har gitt resultater.	Dan sáhttá geahččat dan oktavuođas ahte historjá, arkeologiija ja riektedieđa leat fágasuorggit mat leat váldán badjelasaset erenoamáš ovddasvástádusa sámi dutkamii, dain lea guhkesáiggi vuoruheapmi eksplisihtta strategiijaid bokte ja bargonávccalaš ovddideapmi addán bohtosiid.
Ved fagmiljøene i samisk språkvitenskap, språk og litteraturvitenskap og samisk språkteknologi er rekrutteringssituasjonen en annen enn ved andre fagområder. Her er det særlig viktig å arbeide med forskerrekruttering og tilrettelegging for å sikre flere doktorgradsarbeider.	Sámi gielladiehtaga, giela ja girjjálašvuođa ja sámi giellateknologiija fágabirrasiin lea bestendilálašvuohta ieža lágan go eará fágasurggiin. Dan dáfus lea erenoamáš dehálaš bargat dutkiidbestemiin ja láhčit dili sihkkarastit eanet doavttergrádabargguid.
Som grunnlag for planlegging, nye satsninger og prioriteringer bør det utarbeides jevnlige oversikter/analyser over den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen både for UiT, på nasjonalt plan og i en nordisk sammenheng.	Vuođđun plánemii, ođđa árjjaid bidjamii ja vuoruhemiide galggaše ráhkaduvvot jeavddalaččat oppalašgeahča-stagat/analysat sámi-guoski doavttergrádabuvttademiin sihke UiT:s, riikka dásis ja davviriikkalaš oktavuođas.
På en rekke områder ser vi en skeiv kjønnsfordeling i STN-området. I disse områdene er det bare et kvinneoverskudd i årskategorien over 80 år.	Muhtun surggiin SED-guovllus oaidnit ahte ii leat dássetvuohta sohkabeliid gaskkas. Dain surggiin lea dušše okta nissonbadjebáza jahkejuhkosis badjel 80 jagi.
Sannsynligheten for å bli 75 år for 15-åringer i STN-området, basert på tall fra 2001 til 2005, er for samiske menn ca. 56 % og for kvinner ca. 80 %.	Jáhkehahttivuohta 15-jahkásaččáide šaddat 75 jagi SED-guovllus loguid vuođul 2001 rájes 2005 rádjai, lea sámi dievdduide su. 56 % ja nissoniidda su. 80 %.
I STN- området mottok ca. 5 % uføretrygd i 2004–2008, noen flere menn enn kvinner i perioden.	SED-guovllus 2004-2008 vuostáiválde su. 5 % bargonávccahisvuođaoaju, muhto eanet dievddut go nissonat dan áigodagas.
I 2004 mottok 2,1 % av mennene og 1,2 % av kvinnene i STN-området sosialhjelp.	2004:s vuostáiválde 2.1 % dievdduin ja 1.2 % nissoniin SED-guovllus sosiálaveahki.
I reindrift og jordbruk er 80 % av mennene enten siidainnehavere eller hovedbrukere, og 97 % har sitt hovedyrke i fiskeriene.	Boazodoalus ja eanadoalus leat 80 % dievddut juogo siidaoasi eaiggádat dahje váldogeavaheaddjit ja guolásteamis leat 97 % váldobargiin dievddut.
Valgmanntallet hadde et lite, men klart mannsflertall ved alle sametingsvalgene som er blitt gjennomført, og ved valget i 2009 var det bare valgkretsen ”Sør-Norge” som hadde kvinneovervekt.	Jienastuslogus lei unna, muhton čielga dievdduideanetlohku buot Sámediggeválggain mat leat čađahuvvon ja 2009 válggain lei dušše válgabiires ”Mátta-Norga” nissoneanetlohku.
I 2009 var det et merkbart kvinneflertall i aldersgruppen 18 og 29	2009:s lei mearkkašahtti nissoneanetlohku ahkejoavkkus 18 ja 29 jagi.
I skoleåret 2010/11 var det nesten 10 % flere jenter enn gutter som hadde samisk i grunnskolen, dette gjelder samisk som første og andre språk.	Skuvlajagi 2010/2011 ledje measta 10 % eanet nieiddat go bártnit geain lei sámegiella vuođđoskuvllas, sámegiella 1. ja 2. giellan.
På videregående skole var denne forskjellen økt til nesten 12 %. I STN-området har ca. 13 % flere kvinner enn menn utdanning med tre år eller mer på høgskole/universitet.	Joatkkaskuvllas lei dat erohus lassánan measta 12 % rádjai. SED-guovllus leat su. 13 % eanet nissonat go dievddut geain lea 3 jahki dahje eanet allaskuvllas dahje universitehtas.
Gutter i STN-området har et større frafall enn jentene i den videregående skole, spesielt gjelder det yrkesfaglig studieretning, der nesten bare en firedel fullfører etter fem år.	SED-guovllus heitet joatkka- skuvllain eanet bártnit go nieiddat, erenoamážit guoská dat fidnofágalaš- oahpposuorgái, mas measta dušše 1⁄4 oassi čađaha maŋŋil 5 jagi.
Fra 2006 til 2010 har Sametingets budsjettet til kulturformål økt fra 102 millioner til 161 millioner. I denne perioden har søknadssummen tredoblet seg, og bevilgningene har økt en halv gang.	2006 rájes 2010 rádjai lea Sámedikki bušeahtta kulturulbmiliidda lassánan 10.2 miljovnna rájes badjelaš 16 miljovnna rádjai. Dan áigodagas lea ohcamušsupmi lassánan golmma gearddi ja juolludeamit leat lassánan lahkkegearddi.
Antall søknader i denne perioden har variert mellom 220 og 290. Totalt har bevilgningen til ”andre tiltak” vært størst, dette er en samlepost for samiske kulturhus, festivaler, samiske kirkesaker, samisk idrett og andre mindre prosjekter. 25 % av bevilgningene i perioden har gått til litteratur.	Ohcamušaid lohku dan áigodagas lea rievddadan gaskal 220 – 290. Oktiibuot leat juolludeamit “eará doaimmaide” leamaš eanemus, dat lea poasta masa čohkkejit sámi kulturviesuid, festiválaid, sámi girkoáššiid, sámi valáštallama ja eará unnit prošeavttaid. Dan áigodagas lea 25 % juolluduvvon girjjálašvuhtii.
Søknader fra institusjoner utgjør 86 % av det totale søknadsantallet.	Ohcamušat institušuvnnain dahket 86 % ollislaš ohcamušlogus.
Finnmark har i perioden fått to tredeler av de bevilgede midlene til kulturformål. Perioden sett under ett synes fylkesvise søknadssummer og innvilgede tilskudd å harmonere.	Go geahččá áigodaga ollislaččat, de orru fylkkaid mielde dássetvuohta ohcamušlogu ja juolluduvvon- doarjagiid gaskkas.
Innovasjon Norge - regjeringen.no	Innovašuvdna Norga - regjeringen.no
Innovasjon Norge er et sentralt redskap i arbeidet med marin innovasjon og verdiskaping.	Innovašuvdna Norga (Innovasjon Norge) lea guovddáš neavvu mearra innovašuvnna ja árvohahkama dáfus.
Her administreres økonomiske virkemidler overfor flåte, havbruk og fiskeindustri etter overordnede retningslinjer gitt av Fiskeri- og kystdepartementet.	Dáppe hálddašuvvo ruhtadoarjja fatnasiidda, mearrageavaheapmái ja guolástusindustrijii njuolggadusaid mielde maid guolástus- ja riddodepartemeanta lea mearridan.
Inviterer til dugnad for at flere kan stå lenger i arbeid - regjeringen.no	Bovde veahkkálasbargui vai eanebut sáhttet bargat guhkit
– Pensjonsreformen skal bidra til at flere velger å stå i jobb.	- Penšuvdnaođastus galgá mieldeváikkuhit dasa ahte eanet olbmot válljejit bargat guhkit áiggi.
Regjeringen gjennomfører også flere andre tiltak som har økt tilgang på arbeidskraft som mål.	Ráđđehus čađaha maiddái olu eará doaibmabijuid dainna ulbmilin ahte lasihit bargofámuid.
Men skal det ha noen mening, er vi helt avhengig av at arbeidslivet tar imot denne arbeidskraften.	Muhto jos dát galggaš boahtit ávkin, de lea dat dan duohken ahte bargoeallin bures váldá vuostá dán bargofámu.
Ledere både i offentlig og privat sektor må ta ansvar for å gjøre mer og tilrettelegge bedre enn i dag, sa statsminister Jens Stoltenberg til NHOs årskonferanse onsdag.	Almmolaš ja priváhta suorggi jođiheaddjit fertejit dál váldit ovddasvástádusa ja eanet ráhčat ja láhčit diliid buorebut, celkkii stáhtaministtar Jens Stoltenberg NHO jahkekonfereanssas gaskavahku.
Nærmere 300 000 flere flere sysselsatte siden 2000	Ráđđehus čađaha maiddái olu eará doaibmabijuid dainna ulbmilin ahte lasihit bargofámuid.
Statsminister Jens Stoltenberg taler til årets NHO-konferanse.	Stáhtaministtar Jens Stoltenberg sárdnida dán jagi NHO-konfereanssas.
Foto: Statsministerens kontor.	Govven: Stáhtaministtar kantuvra.
Se flere bilder på Flickr.	Geahča eanet govaid dáppe: Flickr.
Pensjonsreformen vil bidra til at tilgangen på arbeidskraft øker vesentlig i årene som kommer.	Penšuvdnaođastus mielddisbuktá ahte bargofápmu sakka lassána boahttevaš jagiid.
Stoltenberg nevnte også blant annet NAV-reformen, arbeidet for et inkluderende arbeidsliv og ny pensjonistbeskatning som eksempler på tiltak som skal bidra til økt tilgang på arbeidskraft.	Stoltenberg namuhii maiddái earret eará NAV-ođastusa, čáhkkilis bargoeallima ja ođđa penšuvdnavearuhusa ovdamearkan doaibmabijuide mat galget váikkuhit dasa ahte eanet bargofápmu lea gávdnamis.
– Vi må sammen sørge for å legge til rette for en gradvis overgang til pensjonisttilværelsen for de som ønsker det, og for å ha plass i arbeidslivet også til dem som av ulike grunner ikke kan yte full innsats 100 prosent av tiden.	– Mii fertet ovttasráđiid sajáiduhttit čovdosiid vai sii geat háliidit ealáhahkii mieđaid mieđaid sáhttet dan dahkat, ja sidjiide geat fas iešguđetlágan sivaid geažil eai sáhte bargat 100 proseantta galgá maid sadji bargoeallimis.
Vi må ha plass til seniorer og til de som har helseproblemer, sa Stoltenberg.	Mis galgá sadji báris ahkásaččaide ja sidjiide geain leat dearvvašvuođa váttisvuođat, logai Stoltenberg.
– Sammen må vi se etter og fjerne hindre, og sørge for at det faktisk er mulig å stå i arbeidslivet lenger for de som ønsker det.	– Ovttasráđiid mii fertet guorahallat ja jávkadit hehttehusaid, ja fuolahit ahte sii geat háliidit guhkit áiggi bissut bargoeallimis galget oažžut dan vejolašvuođa.
Her har både offentlig og privat sektor en stor oppgave, sa Stoltenberg.	Dán oktavuođas lea almmolaš ja priváhta suorggis stuora ovddasvástádus, dajai Stoltenberg.
Den samiske reindriften står i dag ved en skillevei – sammen med norske myndigheter.	Sámi boazodoallu lea dál boahtán luoddaerrui – fárrolaga norgalaš eiseválddiiguin.
Veivalget handler om man fortsatt vil opprettholde den siste samiske kulturbærende næring eller om man vil handle på tvers av folkerettslige forpliktelser, lovfestede rettigheter og allmenn politisk anstendighet.	Geainnu válljen lea das lea go áigumuššan bisuhit dan maŋemus sámi kulturguoddi ealáhuslági vai rihkkut álbmotrievtti geatnegasvuođaid, láhkaduođaštuvvon vuoigatvuođaid ja dábálaš politihkalaš olmmošvieru.
Reindriftens skjebne er at den alltid har vært forvaltet og forstått gjennom de ideologiske oppfatninger som til enhver tid har hersket i det norske samfunn.	Boazodoalu vuorbi lea leamaš álo hálddašuvvot ja ipmirduvvot ideologalaš fáhtehusaid bokte mat guđege áiggi leat leamaš válddis dáčča servodagas.
Det startet med utenrikspolitiske hensyn på 1800-tallet, så ble landbrukets interesser styrende og de siste tiårene er det miljøpolitikk som har definert nordmenns og medias forståelse av hva samisk reindrift handler om.	Álggos ledje olgoriikapolitihkalaš vuhtiiváldámušat 1800-loguin, dasto ledje eanandoalu beroštumit stivrejeaddjin ja maŋemus moattelogi jagis lea biraspolitihkka mii lea hábmen norgalaččaid ja media ipmárdusa das mii dat sámi boazodoalus oktiibuot dáhpáhuvvá.
Politiske tiltak er nå sentrert rundt begreper som ”overbeiting og miljøkriminalitet”.	Politihkalaš bargamušaid guovddážis leat dárogielat doahpagat nugo “overbeiting” ja “miljøkriminalitet”.
Felles for alle tiltak gjennom tidene, er at ingen har tatt utgangspunkt i hvordan reindrift fremstår i et samisk kulturelt univers – det er norsk ideologi, moral og interesser som har definert hvordan reindrift skulle forståes.	Seammahahkan áiggiid čađa bargamušain lea bisson dat ahte ii oktage váldde álggu das makkár boazodoallu lea sápmelažžii sin iežaset máilmmis – leat dáčča jurddavuogit, morála ja beroštumit mat leat mearridan movt boazodoallu galgá ipmirduvvot.
I dag er det industrialisering og Nordområdesatsing som setter rammene rundt reindriftspolitikken.	Dál de lea industrialiseren mii bidjá meriid mat birastahttet boazodoallopolitihka – dahje “Nordområdesatsing” nugo maid gohčoduvvo.
Aldri før har reindriften stått overfor så mange destruktive tiltak – tiltak som i sum er helt uforenlig med reindrift slik vi kjenner det i dag som en samisk samfunnsform.	Ii goassege ovdal leat boazodoallu gávnnadan nu ollu billisteaddji doaimmaiguin go dál – doaimmat mat oktiibuot eai oba soabage leat ovtta sajis boazodoaluin nugo mii dovdat dan sámi searvevuohtan.
Av ytre tiltak er det særlig gruvedrift som påkaller oppmerksomhet.	Olggobeali doaimmain lea erenoamážit ruvkedoaibma mii čuorvu fuomášumi.
Regjeringen har bevilget 100 millioner til mineralleting og undersøkelsesrettighetene til store deler av Finnmark er solgt til det kanadiske selskapet Dalradian Resources.	Ráđđehus lea juolludan 100 millijovnna minerálaohcamii ja vuoigatvuođat iskat stuora osiid Finnmárkkus leat vuvdojuvvon canadalaš fitnodahkii mas lea namma Dalradian Resources.
Disse kan evt. selges videre til andre selskaper som er interessert i å posisjonere seg i nordområdene – slik Kina er det på Grønland og i Arktisk Råd.	Dat sáhttet fas vuvdojuvvot eará fitnodagaide mat dáhtoše oažžut nannoset coavcci ja saji davvi guovlluide – nugo Kiinná mat Ruonáeatnamii ja Árktalaš Ráđđái.
Rettighetene dekker bl.a. størstedelen av vinterbeiteområdene i Karasjok og Kautokeino.	Dieid rivttiid vuollái gullet earret eará eanas oasit Kárášjoga ja Guovdageainnu dálveguohtoneatnamiin.
Mens det for ti år siden var registrert 60 slike rettigheter i Finnmark, er det i dag registrert 2000. Regjeringen har lagt forholdene til rette gjennom en ny minerallov – en lov som ikke tok hensyn til Sametingets folkerettslige anførsler.	Logi jagi dás ovdal ledje registrerejuvvon 60 dákkár rievtti Finnmárkkus, dál leat registrerejuvvon 2000. Ráđđehus lea láhčán dili ođđa minerálalágain – lágain mainna eai váldán vuhtii Sámedikki álbmotriektevuđot cuiggodemiid.
Gruvedrift forutsetter videre infrastruktur i form av kraftforsyning, veibygging etc. Nye vindmølleprosjekter er inne til behandling og flere har allerede fått tillatelse.	Ruvkedoaibma muđui gáibida eará huksejumiid iežas dárbbuide, nugo bieggamilloprošeavttaid, geaidnohuksemiid jna. Ođđa bieggamilloprošeavttaid lea meannudeame ja máŋgasii leat juo addán lobi.
Andre tiltak berører reindriften innenifra og er ytterligere med på å svekke næringen som en samisk kulturytring og livsform.	Eará doaimmat fas siskil váikkuhit boazodoalu ja leat fárus ain eambbo geanohuhtteme ealáhuslági sámi kultuvrra jietnan ja eallinláhkin.
Øverst på dagsorden står reduksjonskravene, et grep som springer ut av Stortingets vedtak om høyeste reintall – bygget på høyst diskutable landbruksøkonomiske modeller.	Bajimusas áššelisttus leat ealuid unnideami gáibádusat, vuohki vátnat mii vuolgá Stuoradikki alimus boazologu mearrádusas – visot huksejuvvon moaittehahtti eanandoalloekonomalaš modeallaid vuođul.
For å vise politisk handlekraft skjærer man så alle reineiere over en kam og forlanger til dels dramatiske reduksjoner hos samtlige – uansett hvilken slaktepraksis den enkelte måtte ha fulgt.	Čájehan dihte politihkalaš searaid, de čogadit buot boazoeaiggádiid ovttain lihkastagain ja gáibidit muhtun oasis sis hirpmuslágán unnidemiid – beroškeahttá das guđe ládje guhtege lea vuovdán ovdal.
Det får konsekvenser for rekrutteringen, ikke minst for de som er i etableringsfasen.	Dat lea dakkár teknologiija mii addá stáhtii ain eambbo vejolašvuođa čalmmis atnit bohccuid ja boazoeaiggádiid.
Videre kommer så departementets beskjed om at forvaltningen skal omorganiseres; områdestyrene skal bort og alt skal legges inn under fylkesmannen.	Dasto de lea vel departemeantta diehtu ahte hálddahus galgá earáládje organiserejuvvot, guovllustivrrat galget eret ja buot biddjot fylkamánni vuollái.
Det betyr at den lovfestede innsigelsesretten muligens må legges til reinbeitedistriktene – hvor man er særdeles dårlig rustet både med kompetanse og økonomi.	Dat máksá dan ahte láhkaduođaštuvvon vuosttaldanriekti jáhkkimis ferte biddjot boazoguohtondistrivttaide – main leat liiggás heitohat sihke gelbbolašvuođa ja ekonomalaš várit.
I møtet med heltidsansatte jurister og fagfolk i norske departementer, bergindustri eller internasjonale industrikonsern, nytter det lite med et kontor på kjøkkenbenken bemannet av mennesker som har norsk som fremmedspråk.	Go galgá deaivvadit ollesáiggi bargi juristtaiguin ja áššečehpiiguin mat leat dáčča departemeanttain ja bákteindustriijas dahje máilmmiviidosaš stuora industriijaovttastumiin, de lea unnán ávki gievkkanbeavdegátti kantuvrras main barget olbmot geain muhtumat eai leat oahppan čállit eatnigielaset ge.
Og fylkesmannen har mange hensyn å ta, hvorav reindriften stort sett har vist seg å stå bakerst i køen.	Ja fylkamánnis lea ollu maid váldit vuhtii, ja das lea čájehuvvon ahte boazodoallu lea doppe maŋemusaid searvvis.
I denne situasjonen står reindriften svært så alene.	Nugo dilli dál lea, de lea boazodoallu báhcán sakka okto ja oarbbisin.
Sametinget har lagt seg på en institusjonsbyggende strategi og har inngått en ”intensjonsavtale” med gruveselskapene – en avtale som selskapene rimeligvis bruker for alt hva den er verdt.	Sámediggi lea válljen ásahushuksejeaddji strategiija ja lea dahkan “áigumuššiehtadusaid” ruvkefitnodagaiguin – šiehtadusaid maid ruvkefitnodagat diehttelasat atnet alcceseaset ávkin nu ollu go sáhttet.
Finnmarkseiendommen (Fefo) som pr. i dag er eier av arealene, er opptatt av markedsmessige hensyn.	Finnmárkkuopmodat (Fefo) mii otná dilis lea eatnamiid eaiggádin, geahččá gávpemárkanlaš vuhtii váldámušaide.
Til tross for at Fefo som styringsorgan er underlagt Finnmarksloven og dens folkerettslige forpliktelser, så agerer Fefo på tvers av disse forpliktelsene.	Vaikko Fefo stivrenorgánan galgá leat Finnmárkkulága vuollásažžan, ja maid dasa gullevaš álbmotrievtti geatnegasvuođaid vuollásažžan, de dat bargá vugiiguin mat dolvot áibbas doarrás diein geatnegasvuođain.
Som grunneier tillater de for eks. bygging av vindmølleparker – prosjekter som de samtidig er medeier i.	Eananeaiggádiin diktá hukset bieggamillopárkkaid – ja dat leat seammás prošeavttat main ieš lea mieleaiggát.
De selger faktisk beiteområder før Finnmarkskommisjonen får tatt stilling til hvilke rettigheter reindriftsamer måtte ha opparbeidet seg gjennom tidene.	Dat duođai vuovdá guohtoneatnamiid ovdal go Finnmárkkukommišuvdna beassá gávnnahit makkár rivttiid boazosápmelaččat sáhttet leat gártadan áiggiid čađa.
Summen av alt dette representerer dramatiske inngrep i reindriften som en urfolksbasert levevei og må antas å være i strid med internasjonal folkerett som Norge har forpliktet seg til.	Oktiibuot dahket dát hirpmus sisabahkkemiid vahágin boazodollui, mii lea álgoálbmotvuđđosaš eallinláhki, ja nu maid rihkkot riikkaid gaskasaš álbmotrievtti.
Det er etter hvert akseptert av myndighetene at de reindriftspolitiske tiltak frem til i dag har vært mer eller mindre mislykkede – ja det er faktisk blitt en begrunnelse for stadig å prøve ut nye tiltak.	Dađi mielde leat eiseválddit dovddahan ja mieđihan ahte sin boazodoallopolitihkalaš bargamušat otná rádjái leat unnit dahje eanet eahpelihkostuvvan – na diet leat juo šaddan ággan geahččaladdat ain juogaman ođđa doaibmavuogi.
Det er derfor på tide med en offentlig utredning som tar for seg hele sakskomplekset.	Danne livččii dál áigi buot osolaččaide dás čoahkkanit ja ásahit kommišuvnna mii iská áššiid diliid ja evttoha čovdosiid.
Departementale landbruksbaserte modeller har for lengst vist seg å ikke fungere og årsakene til reindriftens problemer har aldri vært evaluert.	Departemeanttaid eanandoallomállet modeallaid leat áigá juo oaidnán ahte dat eai doaimma, ja boazodoalu váttisvuođaid sivat eai leat goassege guorahallojuvvon.
En slik utredning må ha både reindriftsfaglig, juridisk og samfunnsvitenskapelig kompetanse og ta for seg reindriftens situasjon i sin helhet.	Diekkár kommišuvnnas ferte leat sihke boazodoallofágalaš, juridihkalaš ja servodatdieđalaš gelbbolašvuohta ja dat ferte váldit ovdan boazodoalu dili obalohkái.
Det er først med en reindriftssamisk legitimitet at nye tiltak kan vise seg relevante og akseptable – både politisk og folkerettslig.	Easka de go dain lea boazosámi legitimitehta sáhttet ođđa doaimmat čájehuvvot deaivása doallat ja leat dohkálaččat – sihke politihkalaččat ja álbmotrievtti dáfus.
Jakten på flere barnehagelærere fortsetter - regjeringen.no	Ohcamin eanet mánáidgárdeoahpaheddjiid - regjeringen.no
Kunnskapsdepartementet lanserer i dag rekrutteringskampanjen Verdens fineste stilling ledig.	Áŋgiruššama namma lea “ Oza máilmmi fiidnámus virgái ” (verdens fineste stilling ledig) ja dál álggahuvvo áŋgiruššama goalmmát jahki.
– Målet med kampanjen er å få flere kvalifiserte søkere til barnehagelærerutdanningen og å heve statusen til det å arbeide i barnehage, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.	Áŋgiruššama ulbmil lea oažžut eanet gelbbolaš ohcciid mánáidgárdeoahpaheaddjeohppui ja loktet mánáidgárdebarggu stáhtusa, máhttoministtar Torbjørn Røe Isaksen muitala.
Med årets kampanje vil vi løfte fram den mangfoldige hverdagen i barnehagen og knuse myten om at barnehagen bare handler om lek og barnepass.	Dán jagi áŋgiruššamiin áigot čalmmustahttit mánáidgárddi máŋggabealat eallima ja fuopmášuhttit olbmuide, ahte mánáidgárddis lea earáge, go duhkoraddan ja mánnáoaidnin.
Vi ønsker å vise hvor viktig barnehagen og barnehagelærerens kompetanse er for barns læring og utvikling.	Mii háliidit čájehit man mávssolaš mánáidgárddi ja mánáidgárdeoahpaheaddji gelbbolašvuohta lea mánáid oahppamii ja ovdáneapmái.
I år deltar barnehagene og barnehagebarna aktivt i kampanjen for å formidle den viktige jobben barnehagelærerne gjør.	Dán jagi servet mánáidgárddit ja mánáidgárdemánát aktiivvalaččat áŋgiruššamii ja leat mielde gaskkusteamen man mávssolaš barggu mánáidgárdeoahpaheaddjit barget.
Kampanjen ble lansert på Ullern videregående skole, der barnehagebarn overleverte avisen ” Barnas hverdagsliv ” til avgangselever ved skolen.	Áŋgiruššama čalmmustahtte Ullern joatkkaskuvllas, gos mánáidgárdemánát geigejedje áviissa ” Barnas hverdagsliv ” skuvlla maŋimuš jagi ohppiide.
Barnehager fra hele landet har bidratt til avisens innhold.	Mánáidgárddit miehtá riikka leat doaimmahan sisdoalu áviisii.
Det pedagogiske arbeidet i barnehagen vises gjennom gode eksempler.	Mánáidgárddi pedagogalaš bargu čájehuvvo buriid ovdamearkkaiguin.
I hele landet vil det i regi av GLØD-nettverkene bli arrangert tilsvarende møter mellom barnehagebarn og avgangselever ved videregående skoler.	Olles riikkas leat GLØD-fierpmádagaid olis lágidan sullasaš deaivvademiid mánáidgárdemánáide ja joatkkaskuvllaid maŋimuš luohkáid ohppiide.
- Disse møtene vil vise at barnehagen er et spennende og givende sted å jobbe.	- Deaivvademiiguin leat háliidan čájehit, ahte mánáidgárdi lea gelddolaš ja geasuheaddji bargosadji.
Jeg håper at mange vil søke barnehagelærerutdanningen, sier kunnskapsministeren.	Sávan, ahte ollugat ozašedje mánáidgárdeoahpaheaddjeohppui, máhttoministtar dadjala.
– Vi trenger flere gode barnehagelærere for å gi barna et barnehagetilbud av god kvalitet.	– Mii dárbbašit eanet čeahpes mánáidgárdeoahpaheddjiid, nu ahte mánát ožžot mánáidgárdefálaldaga, mas lea buorre dássi.
Avisen er bare ett av flere elementer i årets kampanje.	Áviisa lea dušše oassi dán jagi áŋgiruššamis.
Den inneholder også en blogg hvor ulike aktører i og utenfor sektoren vil blogge om barnehagen, yrket og utdanningen gjennom kampanjeperioden.	Dán jagi ráhkadit maiddái blokka, mas suorgái gullevaš aktevrrat ja suorggi olggobeale aktevrrat bloggejit mánáidgárddi, fidnu ja oahpu birra áŋgiruššanáigodagas.
Barnas reklamefilm skal spres på sosiale medier og lede unge utdanningssøkende inn til nettsiden Verdensfinestestillingledig.no der de får mer informasjon om utdanningen og yrket.	Mánáid máinnusfilbma juhkkojuvvo sosiála mediaid bokte ja dainna hástalit nuoraid, geat áigot ohcat oahpu, neahttasiidui Verdensfinestestillingledig.no gos muitaluvvo eanet oahpu ja fidnu birra.
SAMMENDRAG	ČOAHKKÁIGEASSU
Avhandlingens tema er lesekompetanse hos tospråklige elever.	Dutkosa fáddá lea guovttegielat oahppiid lohkangelbbolašvuohta.
Med utgangspunkt i læreplanens mål (L97Samisk) om funksjonell tospråklighet, er det foretatt en sammenligning av informantenes lesekompetanse på sine respektive språk.	Oahppoplána (L97Sámegiella) ulbmila vuođul doaibmi guovttegielalašvuođa birra, lea dás dahkkon buohtastahttin informánttaid lohkangelbbolašvuođas dan guovtti gielas.
Tospråklighet representerer et mangfoldig felt, og derfor er den kontekstuelle beskrivelsen en viktig plattform for forståelse av resultatene.	Guovttegielašvuohta ovddasta máŋggabealát fáddá, ja danne lea kontekstuála válddahallan deaŧalaš vuođđu go bohtosiid galgá áddet.
Den aktuelle konteksten kjennetegnes av elever fra tospråklige hjem i områder dominert av majoritetens språk, men i et miljø preget av vitalisering av minoritetens språk.	Dán konkrehta konteavstta dovdomearkkat leat ahte oahppit guovttegielat ruovttuin orrot guovlluin gos majoriteahtagiella lea dominántta, muhto birrasis leat geahččalisgoahtán vitaliseret minoriteahtagiela.
Foreldrene har valgt minoritetsspråket som opplæringsspråk av flere gode grunner.	Váhnemat leat válljen minoriteahtagiela oahpahusgiellan máŋga buriid ákkaid geažil.
Resultatene fra undersøkelsen av elevenes lesekompetanse førte til et samarbeidsprosjekt mellom skole, hjem og lærerutdanning.	Oahppiid lohkangelbbolašvuođa iskanbohtosat mielddisbukte ovttabargoprošeavtta skuvlla, ruovttu ja oahpaheaddjioahpahusa gaskka.
Målet med samarbeidet var todelt: For det første å få en felles forståelse av forskjellen på hverdagsspråk som brukes i daglig kommunikasjon og det kognitive/akademiske språket som er et grunnlag for å lykkes i skolens utdanning.	Ovttasbargguulbmil lei guovttesuorggat: Vuosttažettiin oažžut oktasaš áddejumi erohusas árgabeaivválašgielas mii geavahuvvo beaivválaš gulahallamis ja dan kognitiivvalaš/akademihkalaš gielas mii lea vuođđun lihkostuvvat skuvlla oahpahusas.
For det andre hva skole og hjem i fellesskap kan gjøre for å styrke de språklige forutsetningene for utvikling av aldersadekvat lesekompetanse.	Dasto maid skuvla ja ruokto ovttas sáhttet bargat nannet gielalaš eavttuid ovddidan várás agiadekváhta lohkangelbbolašvuođa.
Hovedfunnene i prosjektet kan samles og formuleres i tre veivisere som peker framover.	Prošeavtta váldogávdnosiid sáhttá čohkket ja hámuhit golbman ofelažžan mat čujuhit ovddasguvlui.
Den første veiviseren retter oppmerksomheten mot kriteriene for valg av opplæringsmodell i den aktuelle konteksten, uavklarte roller mellom hjem og skole i samarbeidet og lokalsamfunnets og massemedienes rolle i vitalisering av minoritetsspråket.	Álgo ofelaš bidjá várvešvuođa daid kriteriijaide mat leat vuođđun go vállje oahpahanmodealla dán konkrehta konteavsttas, eahpečielggaduvvon rollaide skuvlla ja ruovttu ovttasbarggus ja báikkálaš servodaga ja massemediaid rolla minoriteahtagiela vitaliseremis.
Den andre veiviseren peker mot forskningsprosjektet.	Nubbi ofelaš čujuha dutkanprošektii.
Hjem og skole trenger en samarbeidspartner i sine felles anstrengelser fram mot målet om funksjonell tospråklighet for sine barn/elever.	Ruoktu ja skuvla dárbbašit ovttasbargoguoimmi daidda oktasaš rahčamušaide mas ulbmil lea doaibmi guovttegielašvuohta mánáidasaset/ oahppiidasaset.
Den tredje veiviseren peker mot lærerutdanningens rolle i utdanning av kommende lærere.	Goalmmát ofelaš čujuha oahpaheaddjioahpahusa rollii oahpahit boahttevaš oahpaheaddjiid.
To områder peker seg ut på bakgrunn av arbeidet med avhandlingen.	Guokte suorggi ihtet dutkosa barggu vuođul.
Det ene gjelder lærerutdannernes rolle i å formidle til studentene betydningen av å arbeide mot en utvikling fra hverdagsspråk til skolespråk.	Nubbi guoská oahpaheaddjioahpu rollii gaskkustit studeanttaide mávssolašvuođa bargat dan guvlui ahte ovdánahttit árgabeaivválašgiela skuvllagillii.
Det andre gjelder forholdet mellom tradisjonskunnskap og tradisjonelle læringsformer og den teoretisering som utvikling av det kognitive/akademiske skolespråket krever.	Nubbi fas guoská oktavuhtii árbevirolašmáhtu ja árbevirolaš oahpahanvuogi ja dan teoretiserejuvvomii maid kognitiivalaš/akademihkalaš skuvllagiella ovdánahttin gáibida.
Samisk:	Buorre beaivi !
Norsk:	- Hyvvää päivää !
Velkommen til vår lydutstilling, en utstilling om kvenenes historie og hverdag.	Bures boahtin jietnačájáhussii ! Dát čájáhus muitala kveanaid historjjá ja árgabeaivvi birra.
Først får du lære et par ord på kvensk. Hyvää päivää.	Álggus don oahpat muhtun sáni kveanagillii: Hyvvää päivää.
Lydene forteller deg om tradisjonene og levemåten, om livet langt nord for polarsirkelen.	Čájáhusa eará jienat muitalit kveanaid árbevieruid, birgejumi ja eallima birra.
Kvenene blir ofte kalt for det tause folket.	Máŋgii gohčodit kveanaid " jávohis álbmogin ".
Derfor har vi valgt å bruke kvenenes egne stemmer og lydene fra hverdagen til å formidle kvenenes historie.	Danin dán jietnačájáhusas kveanat ieža muitalit iežaset eallima ja historjjá birra.
Festsalen i Børselv er akustisk sett også én av de beste konsertsalene på Nordkalotten, så salen i seg selv fortjener å bli fylt opp av lyd.	Bissojoga Feastasáles lea buorre akustihkka, ja dat leage okta dain buoremus konsertasáliin olles Davvikalohtas.
De forskjellige historiene danner et sydende lydteppe i salen, samtidig som de hver for seg har en historie å fortelle.	Danin jietnačájáhusa heive bures guldalit justa dán sáles.
Ta deg tid til å stoppe opp.	Bisán donge ja guldal !
Lydutstillingen er designet og utviklet av Anstein Mikkelsen i samarbeid med Kainun institutti - Kvensk institutt.	Jietnačájáhusa lea hábmen ja ollašuhttán Anstein Mikkelsen ovttas Kveana instituhtain / Kainun institutti-Kvensk institutt.
Vitenskapelig kunnskap om de norske samenes helse og levekår har økt de siste årene, spesielt etter at Senter for samisk helseforskning ble etablert i 2001. Forut for oppstarten av virksomheten ved senteret ligger ulike offentlige dokumenter til grunn.	Dieđalaš máhttu Norggabeali sámiid dearvvašvuođa ja eallinvuogi birra lea lassanan maŋemus jagiid, erenomážit mannjel go Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš ásahuvvui 2001:s. Almmolaš čállosat leat vuođđun álggaheapmái.
Fra 1995 foreligger NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester for den samiske befolkningen i Norge.	1995:s lea NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester for den samiske befolkningen i Norge.
Dette dokumentet er det første offentlige dokumentet som tok for seg behovet for å få på plass en helse- og sosialtjeneste for den samiske befolkningen.	Dát čálus lea vuosttaš almmolaš dokumeanta mii váldá ovdan dárbbu oažžut dearvvašvuođa ja sosialabálvalusa sámi álbmogii.
Utredningen satt søkelyset på behovet for mer kunnskap om samenes helse- og levekår og det ble foreslått at det burde igangsettes en forskningsmessig innsats på dette området.	Čielggadeapmi čájehii dárbbuid eanet máhttui sámiid dearvvašvuođa ja eallinvuogi birra, ja evttohuvvui ahte álggahuvvo dutkan dán birra.
Den begrensende vitenskapelige kunnskapen omkring samenes helse og levekår ikke bare i Norge, men også i Norden og Russland, ble sett i kontrast til mengden av detaljert informasjon om helse og levekår som var og er tilgjengelig for urbefolkning populasjoner i det cirkumpolare området.	Ráddjejuvvon dieđalaš máhttu sámiid dearvvašvuođa ja eallindiliid birra, ii dušše Norggas, muhto maid Ruoŧas, Suomas ja Ruoššas, veardádallojuvvui bienalaš diehtohivvodagain mii gávdno dearvvašvuođalaš, demográfalaš sosioekonomalaš diliid birra álgoálbmogiid birra omd Ruonáeatnamis, Davvi-Amerihkás ja Australias.
Forutsetningen for å få i gang forskning på helse og levekår i de samiske områder var en stor og representativ helseundersøkelse.	Eaktun álggahit dutkama dearvvašvuođa ja eallinvugiid birra sámi guovllus lei stuorra ja dárkilis dearvvašvuođa dutkamuš.
Denne ble gjennomført i årene 2003-4 i samarbeid med Statens Helseundersøkelser (SHUS), nå Nasjonalt Folkehelseinstitutt.	Dutkamuš čađahuvvui jagiid 2003/04 ja lei ovddasbargu Stáhta dearvvašvuođaguorahallamiin (SHUS), dálá Álbmotdearvvašvuođainstituhtain.
Helseundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting ble kalt SAMINOR (til sammen 24 kommuner i Nord-Norge og Trøndelagsfylkene).	Guovlluin sihke sámi ja dáža suovain gohčoduvvui SAMINOR dearvvašvuođadutkamuššan (oktiibuot 24 suohkana/gieldda Davvi-Norggas ja Troandinfylkkain).
Denne studien har vært hovedsatsingen for senteret.	Dat dutkamuš lea guovddáža váldovuoruheapmi.
Invitasjon ble sendt til cirka 28 000 personer i alderen 30 og 36-79 år.	Bovdehus sáddejuvvui sullii 28 000 olbmuide 30 ja 36-79 jagiin.
I alt deltok nesten 17 000 personer (61 prosent).	Oktiibuot oassálaste 17 000 olbmo (61%).
Geografisk omfatter undersøkelsen kommuner der 5-10 prosent eller mer av befolkningen i Folketellingen 1970 hadde en eller flere besteforeldre med samisk språk.	Geográfalaččat siskkilda iskos suohkaniid/gielddaid gos 5-10% vai eanet olbmuin atne okta vai eanet áhku ja/vai ádjá geat sámástit.
I tillegg til spørreskjemainformasjon ble det gjennomført noen fysiske målinger og tatt blodprøver som nå oppbevares i en egen biobank.	Lassin jearadanskolvidieđuide, ledje maid fysalaš mihttosat ja varrageahččaleamit mat dál vurkojuvvojit sierrá biovuorkkás
I mange vestlige samfunn, har etniske minoriteter og urbefolkningsgrupper blitt utsatt for assimilasjon, rasisme, segresjon, etnisk diskriminering og mobbing.	Ollu oarji servodagain leat etnalaš unnitloguálbmogat ja eamiálbmotjoavkkut vásihan assimilašuvnna, rasisma, segrešuvnna, etnalaš vealahallama ja givssideami.
Møtet med det vestlige samfunnet har for mange urbefolknings grupper hatt store helsemessige konsekvenser.	Deaivvadeapmi oarjeservodagain lea mielddisbuktán stuorra dearvvašvuođalaš čuozahusa ollu eamiálbmotjoavkkuide.
Den samiske befolkningen ble forsøkt assimilert (gjennom fornorskningsprosessen), noe som har ført til at store deler av den samiske befolkningen (særlig på kysten) mistet sitt samiske språk og identitet.	Sámi álbmot geahččaluvvui assimilerejuvvot (dáruiduhttimiin), dát dagahii ahte stuorra oassi sámi álbmogis (erenomážit rittuguovlluin) massii sámegiela ja sámi identitehta.
Selv om den historiske fornorskningsprosessen er over, og vi i dag ser en revitalisering av samisk kultur og identitet i mange samiske områder, har for eksempel etnisk diskriminering av samer i liten grad blitt behandlet i relasjon til helse.	Vaikko historjjálaš dáruiduhttinproseassa lea nohkan, ja mii otne oaidnit ahte sámi kultuvra ja identitehta ovdánahttá máŋga sámi guovlluin, lea ovdamearkka dihte etnalaš vealahallan sápmelaččain unnán meannuduvvon dearvvašvuođa oktavuođas.
Det overordnede målet for denne avhandlingen er å studere prevalensen av selvvurdert etnisk diskriminering og mobbing blant samer, kvener og etniske nordmenn.	Dán barggu váldoulbmil lea iskat prevaleanssa etnalaš vealahallama ja givssideami sámiid, kvenaid ja etnalaš dážaid gaskkas sin iežaset vásáhusaid vuođul.
Videre å studere om det er en hypotetisk link mellom etnisk diskriminering og helse, og hvis så, studere denne assosiasjonen.	Viidásut vel iskat jus lea hypotehtalaš golus gaskkal etnalaš vealaheami ja dearvvašvuođa, jus lea, de iskat dan assosiašuvnna.
Selvvurdert helse (SRH) og psykisk stress (HSCL-10) ble benyttet som helse indikatorer.	Dán oktavuođas lea iešveardiduvvon dearvvašvuohta (SRH) ja psykalaš hušša (HSCL-10) geavahuvvon dearvvašvuođaindikáhtorin.
Helt til sist i avhandlingen blir 19 personlige verdier studert og analysert.	Barggu loahpas iskojuvvojit ja analyserejuvvojit 19 persuvnnalaš arvvut.
En forutsetning for å kunne si noe om den samiske befolkningen ligger i å kunne definere hvem som er samer og hvem som er ikke-samer.	Eaktun sáhttit dadjat juoga sámi álbmoga birra lea máhttit rádjet geat leat sápmelaččat ja geat eai leat.
Siden etnisitet ikke blir registrert i offentlig register i Norge, har operasjonalisering av etnisitet hatt stor betydning for våre analyser.	Go etnisitehta ii logahallo almmolaš logahallamis Norggas, de lea etnisitehta operašonaliseren leamaš dehálaš min analysaide.
SAMINOR studien har vært viktig i arbeidet med å klargjøre ulike definisjoner av samisk etnisitet og tilhørighet.	SAMINOR iskan lea leamaš dehálaš bargguin gávnnadit iešguđetlágan definišuvnnaid sámi etnisitehtas ja gullevašvuođas.
Ved å lage flere kategorier av samisk etnisitet har vi sett at ulikheter i den samiske befolkningen og mellom samer og majoritetsbefolkningen trer tydeligere frem med hensyn til etnisk diskriminering, helse og personlige verdier.	Go dahká eanet lágiid sámi etnisitehtain, de oaidná ahte sámi álbmoga iešguđetláganvuođat šaddet čielgaseappot go geahččá etnalaš vealahallama, persovnnalaš arvvuid ja dearvvašvuođa.
Funnene i vår undersøkelse tyder på at en stor andel av samene opplever diskriminering på grunn av sin samiske bakgrunn.	Bohtosat min iskosis čájehit ahte stuorra oassi sápmelaččain vásiha vealahallama sin sámi duogáža dihte.
Rundt 4 av 10 samisktalende menn og 1 av 3 samisktalende kvinner hadde opplevd å bli diskriminert.	4:s 10 almmáiolbmuin ja 1:s 3 nissoniin geain lei sámegielat máhttu 3 buolvvain (Sami 1), ledje vásihan vealahallama.
Videre er det samer som bor utenfor de definerte samiske språkområdene som rapporterer høyest nivå av diskriminering.	Viidásut leat sápmelaččat geat orrot ráddjejuvvon sámi giellaguovllu olggobealde, geat raporterejit vealahallama alimus ceahkis.
På spørsmålet om du har vært utsatt for mobbing generelt, svarer de samiske respondentene at de har blitt dobbelt så ofte utsatt for det i sammenligning med majoritetsbefolkningen.	Jearaldagas jus leat vásihan givssideami jorbadit, vástidit sámi respondeanttat ahte sii leat duppalit nu dávjá givssiduvvon go buohtastahttá majoritehtaálbmogiin.
Denne mobbingen har tidligere (inkludert oppveksten til respondentene) i størst grad foregått på skolen og det siste året (et år før undersøkelsens tidspunkt: 2003-04) skjedd i arbeidslivet og i lokal samfunnet.	Givssideapmi lea ovdal (respondenttaid bajásšaddanáigi lea mielde) dáhpáhuvvan skuvllas ja maŋemus jagi (jagi ovdal iskosa: 2003-04) dáhpáhuvvan bargooktavuođas ja báikkálaš servodagas.
Samer rapporter også at diskriminerende bemerkninger er den mest vanlige formen for mobbing de har opplevd, i tillegg til baksnakking.	Sápmelaččat maid raporterejit ahte vealahallan-cuigomušat leat dábáleamos givssidanvuohki maid sii leat vásihan, lassin bahádallamii.
I vår studie finner vi at samene rapporterer noe dårligere selvvurdert helsestatus (SRH) sammenlignet med etniske nordmenn.	Min iskosis mii oaidnit ahte sápmelaččat raporterejit veahá heittohut iešveardiduvvon dearvvašvuođadilli (SRH) buohtastahtton etnalaš dážain.
Videre viser funnene våre at etnisk diskriminering er assosiert med dårligere selvvurdert helse.	Viidásut čájehit min bohtosat ahte etnalaš vealahallan lea assosierejuvvon heittogis iešveardiduvvon dearvvašvuođain.
Våre funn foreslår at diskriminering og lavere sosioøkonomisk status bidrar til denne ulikhet i selvvurdert helse mellom samer og befolkningen generelt.	Min bohtosat árvalit ahte vealahallan ja vuolit sosioekonomalaš dilli váikkuha iežálágánvuhtii iešveardiduvvon dearvvašvuođas gaskkal sápmelaččaid ja álbmoga jorbadit.
Samiske og kvenske menn rapporterer høyere nivå av psykisk stress enn etniske norske menn, mens blant samiske og ikke-samiske kvinner var det ingen signifikant forskjell i rapporteringen.	Sámi ja kvena almmáiolbmot raporterejit alibui cehkiid psykalaš huša go etnalaš dáža almmáiolbmot, muhto sámi ja ii-sámi nissoniin ii leat signifikánta erohus raporteremis.
Imidlertid rapporterte samisketalende kvinner mindre psykiske problemer som de har søkt hjelp for;	Liikká raporterejit sámi nissonat (geain lei sámegielat máhttu 3 buolvvas (Sami 1)), unnit psykalaš váttisvuođaid masa sii ledje ohcan veahki;
enn de andre gruppene av kvinner.	go nissonat eará joavkkuin.
Generelt vet vi fra andre studier av urfolk at etnisk diskriminering er sterk assosiert med dårligere mental helse.	Jorbadit mii diehtit eará álgoálbmuid iskosiin ahte etnalaš vealahallan lea assosierejuvvon heittogis mentála dearvvašvuođain.
Vår studie støtter opp om dette og viser at det er en sterk assosiasjon mellom diskriminering og psykisk stress, målt med ’Hopkins Symptoms Check List’ (HSCL-10).	Min iskos doarju dán ja čájeha gievrra assosiašuvnna gaskkal vealahallama ja psykalaš huša, mihtiduvvon “Hopkins Symptoms Check List” (HSCL-10) mielde.
Imidlertid rapporterte samer som var diskriminert noe lavere stress nivå enn etniske nordmenn.	Liikká raporterejedje sámit geat ledje vealahuvvon unnit hušša-ceahki go etnalaš dážat, geat maid ledje vásihan vealahallama.
Siste del av denne avhandlingen omhandler 19 spørsmål om verditilknytning (Appendiks B).	Dan guorahallama maŋimus oasis leat 19 jearaldaga arvogullevašvuođa birra (Appendiks B).
Tretten av disse spørsmålene er kun spurt til dem med samisk bakgrunn.	13 dain jearaldagain leat jerron dušše olbmuin geain lea sámi duogáš.
Fra de 19 verdiene, rangerer de samiske respondentene følgende fem verdier som viktigst: (i) naturen (ii), bruk av naturen (iii) familietradisjoner, (iv) tradisjonelle samiske næringer og (v) samisk språk.	Daid 19 arvvuin, sámi respondeanttat árvvoštallet čuovvovaš vihtta arvvu deháleamosin: (i) luondu (ii), luonddugeavaheapmi (iii) bearašárbevierru, (iv) árbevirolaš sámi ealáhusat ja (v) sámegiella.
På den andre siden, vektlegger de moderne samisk kunst og Sametinget som minst viktig for dem.	Nuppi bealde, de árvvoštallet ođđaáigásaš sámi dáidaga ja Sámedikki unnimus dehálažžan alcceseaset.
Gjennom bruk at faktoranalyse ble fire dimensjoner identifisert: ”tradisjonelle samiske verdier”, ”moderne samiske verdier”, ”kontakt med naturen” og ”opplevelsen av marginalisering”.	Oasseanalysa geavaheamis njeallje oli identifiserejuvvoje: “árbevirolaš sámi arvvut”, “ođđaáigásaš sámi arvvut”, “luondduoktavuohta” ja birzziidvásáhusat.
Alle disse fire dimensjonene reflekterer viktige aspekter ved dagens samiske samfunn.	Visot dát njeallje oli reflekterejit dehálaš geahččanguovllu otná sámi servodaga dáfus.
Killengreen ny departementsråd i FAD - regjeringen.no	Killengreen FAD ođđa departemeantaráđđi
Politidirektør Ingelin Killengreen (63) ble i statsråd i dag utnevnt til ny departementsråd i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD).	Politiijadirektevra Ingelin Killengreen (63) nammaduvvui otná stáhtaráđis ođđa departemeantaráđđin Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartementii (FAD:i).
Killengreen overtar etter Karin Moe Røisland som går av med pensjon.	Killengreen joatká maŋŋil Karin Moe Røisland guhte manai ealáhahkii.
- Jeg er veldig glad for at vi får en ny departementsråd som har bred og solid ledererfaring.	- Mun lean hui ilus go mii dál oažžut ođđa departemeantaráđi geas lea nana ja viiddis jođihanvásáhus.
Som direktør for Politidirektoratet gjennom 10 år og politimester i Oslo fem år før det har hun vært en markant, synlig og tydelig leder.	10 jagi Politiijadirektoráhta direktevran ja ovdal dan vihtta jagi Oslo politiijameašttirin lea son leamašan mihtilmas, oinnolaš ja čielga jođiheaddji.
Før den tid har Killengreen i over ti år hatt ulike lederjobber i Justisdepartementet, blant annet som departementsråd.	Ovdal dán lea Killengreen badjel logi jagi áigodagas leamašan jođiheaddjivirggit Justiisadepartemeanttas, earret eará departemeantaráđđin.
Killengreen kjenner den statlige forvaltningen godt, noe som er viktig i den jobben som hun nå skal inn i, sier fornyingsminister Rigmor Aasrud.	Killengreen dovdá stáhta hálddahus bures, mii lea dehálaš dan virggis masa son dál lea nammaduvvon, dadjá ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud.
Ingelin Killengreen har juridisk embetseksamen fra Universitetet i Oslo fra 1972 og har vært saksbehandler, byråsjef, avdelingsdirektør, ekspedisjonssjef og departementsråd i Justisdepartementet.	Ingelin Killengreenas lea juridihka ámmátlogaheapmi man válddi Oslo Universitehtas 1972 ja lea leamašan áššemeannudeaddji, doaimmahathoavda, ossodatdirektevra, ekspedišuvdnahoavda ja departemeantaráđđi Justiisadepartemeanttas.
Hun har også en periode arbeidet som dommerfullmektig i Oslo skifterett.	Son lea maiddái ovtta áigodaga bargan duopmárváldin Oslo juogadanrievttis.
De siste 15 årene har hun først vært politimester i Oslo og deretter direktør for Politidirektoratet.	Maŋimus 15 jagiid lea son álggos bargan Oslo politiijameašttirin ja dasto politiijadirektoráhta direktevran.
Det er ikke bestemt når Killengreen vil tiltre som departementsråd i FAD.	Ii leat vel mearriduvvon goas Killengreen álgá FAD departemeantaráđđin.
Ingelin Killengreen ble utnevnt til ny departementsråd i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i statsråd i dag. FAD	Politiijadirektevra Ingelin Killengreen (63) nammaduvvui otná stáhtaráđis ođđa departemeantaráđđin Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartementii (FAD:i).
Sammendrag	Čoahkkáigeassu
Denne studien undersøker hvilke former for organisasjonstilhørighet ansatte på Sametinget har, hva det er som skaper disse tilhørighetsformene og hvordan disse påvirker ansattes intensjoner om å bli på eller forlate arbeidsplassen.	Dát čálus iská makkár organisašuvdnagullevašvuohta Sámedikkebargiin lea Sámediggái, mii dat lea mii dagaha iešguđetge gullevašvuođa ja movt dát váikkuhit bargiid áigumušaid joatkkit dahje heaitit bargosajistis.
For å kunne svare på problemstillingen ble det brukt både kvantitativ og kvalitativ forskningsmetode.	Dán čuolmma čoavdimii geavahuvvui sihke kvantitatiiva ja kvalitatiiva dutkanvuohki.
Deltakere i denne studien var 105 av 151 ansatte på Sametinget.	Oasseváldit dán guorahallamis leat 105 Sámedikki 151 bargis.
Resultatene viser at Allen & Meyer`s (1990) følelsesmessige tilhørighetsform er mest utbredt blant ansatte på Sametinget, men at der også er ansatte som opplever tvangsmessig eller normativ tilhørighet.	Bohtosat čájehit ahte eanas bargiin lea Allen & Meyer`a (1990) dovdduidvuođđuduvvon gullevašvuohta Sámediggái, muhto ahte doppe leat maid bargit geat dovdet bággejuvvon dahje vurdojuvvon gullevašvuohta.
Videre viser resultatene at organisasjonens formål er den uavhengige variabelen som i størst grad skaper følelsesmessig tilhørighet til arbeidsplassen.	Muđui čájehit bohtosat ahte organisašuvnna áigumuš lea dat sorjjasmeahttun variabel mii eanemusat addá dovdduidvuođđuduvvon gullevašvuođa bargosadjái.
Til slutt viser resultatene at følelsesmessig tilhørighetsform påvirker ansattes intensjoner om å bli på arbeidsplassen, mens tvangsmessig tilhørighetsform kan være årsaken til at ansatte har intensjoner om å slutte på arbeidsplassen.	Loahpas čájehit bohtosat ahte dovdduidvuođđuduvvon gullevašvuohta váikkuha bargiid áigumušaide joatkkit bargosajis, ja ahte bággejuvvon gullevašvuohta sáhttá leat duogážin dasa ahte bargiin lea áigumuš heaitit bargosajistis.
Klima og Afghanistan sentrale tema i Stoltenbergs møte med Obama - regjeringen.no	Dálkkádat ja Afghanistána ledje guovdilis áššit Stoltenberga ja Obama čoahkkimis
Arbeidet for en sterk politisk klimaavtale i København og den militære og sivile innsatsen i Afghanistan var viktige tema i dagens møte i Oslo mellom statsminister Jens Stoltenberg og USAs president Barack Obama.	Bargu oaččohit áigái nana politihkalaš dálkkádatsoahpamuša Københámmanis ja militeara ja siviila áŋgiruššan Afghanistánas ledje dehálaš fáttát stáhtaministar Jens Stoltenberga ja USA presideantta Barack Obama otná čoahkkimis Oslos.
Stoltenberg lanserte en økning i det norske tilskuddet til den afghanske hæren og politiet.	Stoltenberg almmuhii ahte Norga áigu lasihit iežas ruhtadoarjaga Afghanistána soahtevehkii ja politiijii.
Satsingen blir på 110 millioner amerikanske dollar i perioden 2010 til 2014.	Doarjaga sturrodat šaddá oktiibuot 110 miljon amerihkálaš dollara áigodahkii 2010 -2014.
Statsminister Stoltenberg og president Obama.	Stáhtaministtar Stoltenberg ja presideanta Obama.
Foto: Per Thrana Se flere bilder på Flickr	Foto: Per Thrana Geahča eanet govaid dás:Flickr
- I møtet i dag diskuterte vi vår tids største utfordring, klima.	- Otná čoahkkimis mii digaštalaimet min áiggi stuorámus hástalusa, dálkkádaga.
Amerikansk lederskap er helt avgjørende for at verden skal lykkes med klimainnsatsen.	Amerihkálaš njunušgoddi leat áibbas mearrideaddji dehálaš jus máilbmi galggaš lihkostuvvat dálkkádatáŋgiruššamiin.
Jeg ser fram til å samarbeide med president Obama og hans administrasjon i dagene fram mot møtet i København og i månedene etterpå, slik at vi kan få på plass en ambisiøs og juridisk bindende klimaavtale, sier Jens Stoltenberg.	Suohtas šaddá bargat ovttas presideanta Obamain ja su hálddahusain beivviid Københámmana čoahkkima rádjai ja mánuid dan maŋŋil, nu ahte mii oažžut gudneáŋgiris ja juridihkalaččat geatnegahtti dálkkádatsoahpamuša, cealká Jens Stoltenberg.
I samtalen understreket Stoltenberg at i-landene må stå for finansiering av klimatiltak i fattige land.	Ságastallamis Stoltenberg deattuhii ahte industriijariikkat fertejit ruhtadit dálkkádatdoaibmabijuid geafes riikkain.
Han ga også presidenten en orientering om det norsk-meksikanske initiativet når det gjelder finansiering, et vesentlig tema i forhandlingene i København.	Son čilgii maiddái presidentii norgalaš-meksikánalaš áššeovddideami dakkár ruhtadeami hárrái, dehálaš fáddán Københámmana šiehtadallamiidda.
Initiativet tar sikte på å skape et system som vil bidra med finansiering på både kort og lang sikt til klimatiltak i fattige land.	Ulbmil álgagiin lea vuođđudit dakkár vuogádaga mii galgá ruhtadit oanehisáigásaš ja guhkesáigásaš dálkkádatdoaibmabijuid geafes riikkain.
Stoltenberg og Obama var enige om at Norge og USA skal samarbeide for å sikre at tiltak for å redusere utslipp fra tropisk regnskog blir et vesentlig element i avtalen i København.	Stoltenberg ja Obama leigga ovttaoaivilis ahte Norga ja USA gaget bargat ovttasráđiid sihkkarastin dihtii ahte doaibmabijut mat geahpidit luoitimiid trohpalaš arvemeahcis šaddet dehálaš oassin Københámmana soahpamušas.
Det norske samarbeidet med Brasil om vern i Amasonas har allerede resultert i vesentlige utslippsreduksjoner.	Norgga ovttasbargu Brasiillain suodjalit Amasonasa lea jo váikkuhan mearkkašahtti geahpádusaide.
Stoltenberg hilste velkommen USAs økte engasjement for utvikling og stabilisering i Afghanistan.	Stoltenberg dovddahii ilu go USA áigu lasihit iežas áŋgiruššama buoridit ovdáneami ja stáđisvuođa Afghanistánas.
Han la særlig vekt på at det er positivt at beskyttelse av sivilbefolkningen og kapasitetsbygging i Afghanistan får større oppmerksomhet.	Son anii erenoamáš buorrin ahte beroštišgohtet eambbo siviilaálbmoga suodjaleamis ja návcca huksemis Afghanistánas.
- Norge står ved sine militære og sivile forpliktelser i Afghanistan.	- Norga fuolaha iežas militeara ja siviila geatnegasvuođaid Afghanistánas.
Hvis vi skal nå vårt felles mål i Afghanistan, er det helt vesentlig at vi støtter de afghanske sikkerhetsstyrkene.	Jos mii galgat ollašuhttit iežamet oktasaš ulbmila Afghanistánas, de lea áibbas dárbbašlaš doarjut afghánalaš sihkkarvuođasoahteveaga.
Vi må gjøre det mulig for afghanerne selv å ta ansvar for sin egen sikkerhet, sa statsminister Stoltenberg.	Mii fertet nu bargat ahte afghánalaččaide lea vejolaš váldit ovddasvástádusa iežaset sihkkarvuođas, celkii stáhtaministtar Stoltenberg.
Det økte norske bidraget på totalt 110 millioner amerikanske dollar vil fordeles med 60 millioner dollar til den afghanske hæren og 50 millioner dollar til opplæring av politiet.	Norgga lassiveahkis mii lea buohkanassii 110 miljon amerihkálaš dollara, galget 60 miljon dollara addojuvvot Afghanistána soahtevehkii ja 50 miljon dollara galget addojuvvot politiija oahpaheapmái.
Norsk bistand til Afghanistan er allerede på 120 millioner dollar hvert år og for tiden er Norge inne med rundt 500 soldater i Afghanistan.	Norgga jahkásaš veahkki Afghanistánii lea jo 120 millioner dollara ja dál leat Norggas sullii 500 soalddáha Afghanistánas.
I møtet mellom Stoltenberg og Obama ble også andre viktige felles tema drøftet, blant annet samarbeid i Nordområdene, arbeidet for å oppfylle FNs tusenårsmål og arbeidet for en fornyet innsats for fred i Midtøsten.	Stoltenberg ja Obama čoahkkimis digaštallajuvvojedje eará ge dehálaš oktasaš áššit, earret eará ovttasbargu Davviguovlluin, ONa duhátjagiulbmila ollašuhttinbargu ja ođđa ráfiáŋgiruššan Gaskanuortan.
Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete - regjeringen.no	Váldosisdollui
Politiske verv	Historjjálaš arkiiva
2009- Statsråd i Kommunal- og regionaldepartementet 2008- Leder for Senterpartiet 2005-2009 Statsråd i Samferdselsdepartementet 2005- Valgt som stortingsrepresentant for Senterpartiet, Sogn og Fjordane 2001-2005 Vararepresentant på Stortinget for Sogn og Fjordane 2003-2005 Lærdal kommunestyre 2001-2008 Nestleder for Senterpartiet 1999-2000 Politisk rådgiver, Sosial- og helsedepartementet, Kjell Magne Bondeviks første regjering 1997-2003 Fylkesleder for Senterpartiet i Sogn og Fjordane 1995-2005 Medlem i Fylkestinget, Sogn og Fjordane 1991-1995 Sogndal kommunestyre	Almmustahtti: Gielda- ja guovlodepartemeanta
Yrkeserfaring	(Áigodagas 20.10.09-16.10.13)
2001-2005 Styrearbeid og privat næringsdrivende 2000-2001 Sekretariatsleder, IT-forum Sogn og Fjordane 1987-1996 Salgskonsulent, Sogn og Fjordane meieri, TINE 1985-1987 Salgsmedarbeider, Nidar Bergene 1977-2005 Selvstendig næringsdrivende landbruk, eiendom	Gielda- ja guovloministaris lea ovddasvástádus ássan- ja huksenpolitihkas, bire- ja guovlopolitihkas, báikkálaš hálddašeamis, suohkanekonomiijas ja válgačađaheamis.
Utdanning	Politihkalaš luohttamušdoaimmat 2009- Stáhtaráđđi, Gielda- ja guovlodepartemeanta 2005-2009 Stáhtaráđđi, Johtolatdepartemeanta 2001-2005 Sogn ja Fjordane várreláhttu Stuorradikkis 2003-2005 Lærdala gielddastivra 2001- Guovddášbellodaga nubbinjođiheaddji 1999-2000 Politihkalaš ráđđeaddi, Sosiala- ja dearvvašvuođadepartemeanta, Kjell Magne Bondevika vuosttaš ráđđehus 1995-2005 Fylkkadikki miellahttu, Sogn ja Fjordane 1991-1995 Sogndal gielddastivra Bargovásihus 2001-2005 Stivrabargu ja priváhta ealahusdoaimmaheaddji 2000-2001 Čállingoddejođiheaddji, IT-forum Sogn ja Fjordane 1987-1996 Vuovdinkonsuleanta, Sogn ja Fjordane meieriija, TINE 1985-1987 Vuovdinmielbargi, Nidar Bergene 1977-2005 Iešheanalas ealáhusdoaimmaheaddji eanandoallu, opmodat
1999 Administrasjons- og organisasjonsvitenskap, Universitetet i Bergen 1995-1999 Cand.mag. (øk.	Oahppu 1999 Hálddahus-ja organisašuvdnadieđa, Bergena Universitehta 1995-1999 Cand.mag. (ek.
adm., IKT.)	háld., IKT.)
2004-2005 Styremedlem, Innovasjon Norge, Sogn og Fjordane 2003-2005 Styremedlem, Friskgården Tyin AS 2003-2004 Medlem av Distriktskommisjonen 2003-2005 Styremedlem, Gjensidige forsikring, region Vestlandet 1999-2003 Hovedstyremedlem, Gjensidige Forsikring 1999-2005 Styreleder, Vestlandsforskning 1988-1993 Leder arbeidsutvalget for Sogn og Fjordane meieri	, Sogn ja Fjordane Allakskuvla Eará luohttámušdoaimmat 2004-2005 Stivramiellahttu, Innovasjon Norge (Innovašuvdna Norga), Sogn ja Fjordane 2003-2005 Stivramiellahttu, Friskgården Tyin AS 2003-2004 Guovlokommišuvnna miellahttu 2003-2005 Stivramiellahttu, Gjensidige forsikring, Vestlándda regiovdna 1999-2003 Váldostivrra miellahttu, Gjensidige Forsikring 1999-2005 Stivrajođiheaddji, Vestlandsforskning 1988-1993 Sogn ja Fjordane meieriija bargolávdegotti jođiheaddji
[Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet]	[Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta]
E-post:	Telefovdna:
Telefon:	Mobiila:
Mobil:	Fáksa:
[Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet]	[Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta]
E-post:	Telefovdna:
Telefon:	Mobiila:
Mobil:	Fáksa:
[Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet]	[Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta]
Telefon:	Telefovdna:
Faks:	Fáksa:
Senior kommunikasjonsrådgiver Ann Kristin Lindaas	Senior gulahallanrávvejeaddji Ann Kristin Lindaas
Nettredaktør / pressekontakt	Neahttadoaimmaheaddji / preassagulahalli
[Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet]	[Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta]
E-post:	Telefovdna:
Telefon:	Mobiila:
Mobil:	Fáksa:
[Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet]	[Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta]
E-post:	Telefovdna:
Telefon:	Mobiila:
Mobil:	Fáksa:
Konkurranse om levering av digital post - regjeringen.no	Gilvu doaimmahit digitála poastta
I 2014 skal du selv få velge hvilken digital postkasse du vil bruke for å motta digital post fra det offentlige.	2014:s galggat ieš beassat válljet makkár digitála poastakássa don áiggut geavahit dasa ahte vuostáiváldit digitála poastta almmolaš ásahusain.
Dette er klart etter at fornyingsminister Rigmor Aasrud har besluttet at de digitale postkasseleverandørene skal få konkurrere om disse tjenestene.	Dát lea čielggas maŋŋel go ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud lea mearridan ahte digitála poastakássalágideaddjit galget beassat gilvalit daid bálvalusaid alde.
- Når den enkelte innbygger selv kan velge hvilken leverandør som skal benyttes, vil dette stimulere tilbyderne til både å utvikle gode postkassetjenester for innbyggerne og til å bidra til å øke volumet av digital post fra forvaltningen, sier fornyingsminister Rigmor Aasrud.	- Go ovttaskas ássi sáhttá ieš válljet makkár lágideaddji áigu geavahit, de dat movttiidahttá fáluheddjiid sihke ovdánahttit buriid poastakássabálvalusaid ássiide ja dagahit ahte almmolaš hálddašeamis lassána digitála poastta voluma, dadjá ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud.
I regjeringens digitaliseringsprogram, som statsministeren og fornyingsministeren la frem i april i år, satte regjeringen seg som mål at innbyggere og næringsliv skal slippe å bruke papirpost, og heller kommunisere digitalt med forvaltningen.	Ráđđehusa digitaliserenprográmmas, man stáhtaministtar ja ođasmahttinministtar ovdanbuvttiiga cuoŋománus dán jagi, bijai ráđđehus mihttomearrin ahte ássit ja ealáhuseallin eai galgga dárbbašit geavahit báberpoastta ja baicca gulahallat digitálalaččat almmolaš hálddašemiin.
En digital postkasse for all offentlig post vil gjøre den digitale kommunikasjonen lettere, enklere og sikrere.	Digitála poastakássa buot almmolaš postii dahká digitála gulahallama álkibun, geahppaseabbon ja sihkkareabbon.
Direktoratet for forvaltning og IKT vil på vegne av forvaltningen utlyse en anbudskonkurranse om digital postkasse våren 2013.	Hálddašan ja DGT direktoráhtta áigu almmolaš hálddašeami ovddas almmuhit digitála poastakássaid oktavuođas fálaldatgilvvu 2013 giđa.
Det vil også være en fordel for innbyggerne at de markedsbaserte postkasseleverandørene vil kunne tilby post fra både forvaltningen, næringsliv og privatpersoner i samme postkasse.	Dat boahtá maiddái leat ovdamunnin ássiide ahte márkanvuđot poastakássalágideaddjit sáhttet fállat sihke almmolaš hálddašeami, ealáhuseallima ja priváhta olbmuid poastta seamma poastakássii.
Samfunnsøkonomiske analyser gjort av Difi, viser at digital post gir stor nytte for forvaltningen og samfunnet.	Servodatekonomalaš analiissat maid Difi lea čađahan, čájehit ahte digitála poasta lea stuora ávkin almmolaš hálddašeapmái ja servodahkii.
Erfaringer fra Danmark, som har hatt en slik løsning i flere år, viser at de fleste innbyggerne tar en slik løsning i bruk.	Vásáhusat Danmárkkus, gos dakkár čoavddus lea leamašan ollu jagiid, čájehit ahte eanas ássit geavahišgohtet dákkár čovdosa.
Digital post til innbyggerne har også vist seg å være god ressursbruk, med opp til 80 prosent kostnadsbesparelse for offentlig sektor.	Digitála poasta ássiide maiddái čájehuvvo leat buorre resursageavaheapmin, go almmolaš suorgái lea measta 80 proseantta golloseastin dainna.
På sikt skal de fleste statlige forvaltningsorganer sende post til innbyggerne gjennom en av de valgte fellesløsningene for digital post.	Áiggi vuollái galget eanas stáhtalaš hálddašanorgánat sáddet poastta ássiide digitála poastta válljejuvvon oktasaščovdosiid bokte.
Virksomheter som i dag baserer seg på bruk av postkassefunksjonalitet i Altinn vil ha muligheten til å fortsette med det inntil videre.	Doaimmat mat dál geavahit Altinn poastakássadoaimma, sáhttet vuos dainna joatkit.
Post til innbyggere som har reservert seg, skal fortsatt sendes på papir.	Poasta ássiide geat eai hálit dan, galgá vuos ain sáddejuvvot báberhámis.
I tillegg til digital postkasse er det behov for en meldingsformidlingstjeneste, som fordeler den digitale posten til riktig postkasse.	Lassin digitála poastakássii lea dárbu dieđihangaskkustanbálvalussii, mii juohká digitála poastta rievttes poastakássii.
2014 blir et viktig år for realisering av regjeringens digitaliseringsprogram, sier fornyingsminister Rigmor Aasrud.	2014 šaddá dehálaš jahkin ráđđehusa digitaliserenprográmma čađaheapmái, dadjá ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud.
- Samtidig som vi får opp postkasseløsningen, skal alle de største statlige tjenestene være digitale allerede i første halvdel av 2014.	– Seammás go oažžut poastakássačovdosa doaibmagoahtit, de galget buot dain stuorámus stáhtalaš bálvalusain leat digitálat juo 2014 vuosttaš jahkebealis.
Vi jobber også med en endring av lovverket fra samme tidspunkt.	Mii leat maiddái bargame rievdadit láhkamearrádusaid seamma áigemuttus.
Endringen innebærer at du ikke lenger trenger å be om å få posten fra forvaltningen digitalt, men at posten leveres digitalt med mindre du har reservert deg.	Rievdadus mielddisbuktá ahte don it šat dárbbaš sihttát oažžut hálddašeami poasta digitálalaččat, muhto ahte poasta lágiduvvo digitálalaččat jus fal ii leat várašan ahte dan ii áiggo nu.
Alle innbyggere vil selvfølgelig bli godt informert om endringene i god tid i forkant, sier statsråden.	Buot ássit diehttelasat ožžot buori diehtojuohkima ovdagihtii rievdadusaid birra, dadjá stáhtaráđđi.
Konsesjon til ny kraftledning fra Ofoten i Nordland til Balsfjord i Troms - regjeringen.no	Konsešuvdna ođđa el-fápmolinjjáide huksemii Ofuohtas Nordlánddas Báhccavutnii Romssas
Olje- og energidepartementet har i dag avgjort klagesaken etter NVEs vedtak, og gitt Statnett konsesjon til å bygge og drive en ny 420 kV sentralnettsledning fra Ofoten i Nordland til Balsfjord i Troms.	Oljo- ja energiijadepartemeanta lea odne mearridan váiddaášši maŋŋil NČE mearrádusa, ja juolludan Statnettii konsešuvnna hukset ja doaimmahit ođđa 420 kV guovddášfierpmádatjohtasa Ofuohta rájes Nordlánddas Báhccavutnii Romssas.
NVEs vedtak var påklaget av blant annet reindriften og lokale interesser.	NČE mearrádusa ledje earret eará boazodoalu ja báikkálaš beroštumit váidán.
- Den nye ledningen er den beste løsningen for å bedre forsyningssikkerheten i området mellom Ofoten og Balsfjord.	- Dát ođđa jođas lea dat buoremus čoavddus váráiduhttinsihkarvuhtii guvlui mii lea gaskal Ofuohta ja Báhccavuona.
Kraftledningen vil legge til rette for økt forbruk i regionen, og gi mulighet for tilknytning av mer fornybar energiproduksjon.	El-fápmolinjjá dagaha ahte geavaheapmi lassána guovllus, ja daga vejolašvuođa čatnasit eanet ođasmuvvi energiijabuvttadeapmái.
Styrking av kraftnettet fra Ofoten er også en forutsetning for oppgradering av nettet i Nord-Troms og Finnmark, sier olje- og energiminister Ola Borten Moe.	Nannemis ja buorideames el-fápmolinjjá Ofuohta rájes lea maiddái eaktun fierpmádaga ođasteapmái Davvi-Romssas ja Finnmárkkus, cealká oljo- ja energiijaministtar Ola Borten Moe.
Det er nødvendig å styrke forsyningssikkerheten i dette området for å redusere risikoen for utfall av kraftforsyningen til store deler av Nord-Norge nord for Ofoten.	Lea maiddái dárbbašlaš nannet váráiduhttinsihkarvuođa dán guovllus vai unnida riska ahte el-fápmo sirdin oalát bisána stuorra guovlluin Davvi-Norggas Ofuohta davábealde.
Dette er avgjørende for fortsatt etablering og utvikling av industri og annen næringsvirksomhet, og for tilrettelegging av fornybar produksjon i denne landsdelen.	Dát lea dehálaš jus galget ásahit ja ovdánahttit industriija ja eará ealáhusdoaimma, ja láhčimis ođasmuvvo buvttadeami dán riikkaoasis.
Den nye kraftledningen skal i hovedsak parallellføres med eksisterende 420 kV ledning.	Vuođđun lea ahte ođđa el-fápmolinjjá galgá huksejuvvot bálddalaga juo gávdni 420 kV linjjá.
100 km med eksisterende 132 kV nett saneres som følge av bygging av ny ledning.	Dálá 132 kV linjjás galgá 100 km gaikojuvvot ođđa linjjá huksema olis.
Klagene fra reindriften og andre samiske interesser har vært gjenstand for en omfattende behandling.	Boazodoalu ja eará sámi beroštumiin váidagat leat dárkilit gieđahallojuvvon.
Departementet har besluttet at traseen ved Kvernmo i Gratangen skal legges om samtidig som det er fastsatt vilkår om en rekke avbøtende tiltak av hensyn til reindriften.	Departemeanta lea mearridan ahte el-fápmolinjjá geinnodat Kvernmo báikkis Rivttágis galgá sirdojuvvot seammás go leat mearridan eavttuid váidudeaddji doaibmabijuiguin boazodoalu vuhtiiváldima dihte.
Ved Kjosvatn i Balsfjord er traseen endret av landskapshensyn etter klager fra lokale interesser. Vedtaket	Kjosvatn báikkis i Báhccavuonas lea geinnodat sirdojuvvon eanadatberoštumiid dihte báikkálaš beroštumiid váidagiid vuođul.
Kulturministeren besøkte Norsk Teknisk Museum - regjeringen.no	Kulturministtar finai Norgga teknihkalaš museas - regjeringen.no
Kulturminister Thorhild Widvey og statssekretær Knut Olav Åmås besøkte torsdag 23. januar Norsk Teknisk Museum.	Kulturministtar Thorhild Widvey ja stáhtačálli Knut Olav Åmås finaiga duorastaga ođđajagemánu 23. beaivve Norgga teknihkalaš museas.
Kulturministeren fikk omvisning på museet og fikk se både vitensenteret og museets faste utstillinger.	Kulturministarii čájehedje musea ja son beasai oaidnit sihke dieđaguovddáža ja musea bissovaš čájáhusaid.
Statsråden fikk også et innblikk i museets planer for jubileumsutstilling om teknologi og demokrati som åpnes i april.	Stáhtaráđđi beasai maid gullat makkár plánat museas leat teknologiija ja demokratiija ávvudančájáhusa hárrái, mii rahppojuvvo cuoŋománus.
Museet holdt også en presentasjon om sin virksomhet og framtidige ambisjoner.	Musea maid ovdanbuvttii iežas dálá doaimmaid ja boahtteáiggi áigumušaid.
Kulturministeren gratulerer Tromsø - regjeringen.no	Almmustahtti: Kulturdepartemeanta
Bildet: Fra venstre Morten Sand, Jøran Aulin-Jansson, kulturminister Anniken Huitfeldt, ekspedisjonssjef Henning Gorholt, Herman Kristoffersen, Arild Hausberg, Børge Robertsen, Jan-Eirik Johnsen og Roar Dons.	Govva: Gurut ravddas Morten Sand, Jøran Aulin-Jansson, kulturministtar Anniken Huitfeldt, ekspedišuvdnahoavda Henning Gorholt, Herman Kristoffersen, Arild Hausberg, Børge Robertsen, Jan-Eirik Johnsen ja Roar Dons.
Foto: Kulturdepartementet / Kristine Wennberg	Govvideaddji: Kulturdepartemeanta / Kristine Wennberg
Kulturminister Anniken Huitfeldt gratulerer Tromsø som fikk tildelt oppdraget med å arrangere sjakk-OL i 2014.	Kulturministtar Anniken Huitfeldt sávvá lihku Romsii geasa juhkkojuvvui bargun lágidit Šáhkka-OG 2014:s.
- Jeg er strålende fornøyd med at generalforsamlingen i Det internasjonale sjakkforbundet FIDE har valgt Tromsø som arrangørby for Sjakk-OL i 2014, sier kulturminister Anniken Huitfeldt.	- Mun lea hui duhtavaš go riikkaidgaskasaš šáhkkalihttu, FIDE, lea válljen Romssa gávpoga 2014 šáhkka-OG lágideaddjin, dadjá kulturministtar Anniken Huitfeldt.
- Sjakk er en av verdens største idretter, sier kulturminister Huitfeldt.	- Šáhkka lea okta dain stuorimus falástallansurggiin máilmmis, lohka kulturministtar Huitfeldt.
- Det er høy prestisje å bli tildelt arrangementet av sjakk-OL og en stor anerkjennelse av Tromsø og det arbeidet som Selskapet Sjakk Tromsø 2014 AS har lagt ned.	– Lea alla gudnin go leat ožžon šáhkka-OG doaluid lágidit ja rápmin Romsii ja dan bargui maid fitnodat Sjakk Tromsø 2010 lea bargan.
Jeg er opptatt av effekten som et sjakk-OL i Tromsø kan få for spillets utbredelse i Norge og sjakkens betydning for læring og utvikling hos barn, unge og voksne, sier kulturminister Anniken Huitfeldt.	Dan maid anán dehálažžan lea dat movt šáhkka-OG Romssas sáhttá dagahit ahte šáhkka leavvá Norggas ja šáhka mearkkašumi oahppamii ja ovdáneapmái mánáin, nuorain ja rávisolbmuin, dadjá kulturministtar Anniken Huitfeldt.
Jeg tror sjakk-OL vil få en rekke positive ringvirkninger for Tromsø, Nord-Norge og Norge, ikke minst for reiseliv, eksportrettet næringsliv og omdømme generelt, sier kulturminister Anniken Huitfeldt.	Mun doaivvun ahte Šáhkka-OG buktá positiiva váikkuhusaid Romsii, Davvi-Norgii ja olles Norgii, iige unnimusat mátkeealáhusaide, olgoriikkagávppašan ealáhusaide ja muđui beaggimii, dadjá kulturministtar Anniken Huitfeldt.
Stortinget har vedtatt å gi tilsagn om statstilskudd på til sammen 70 millioner kroner til å arrangere sjakk-OL i Tromsø 2014.	Stuorradiggi lea lohpidan 70 miljovnna ruvnno stáhtadoarjaga šáhkka-OG lágodeapmái Romssas 2014:s.
Prop. 88 S Tilsagn om statstilskudd til å arrangere sjakk-OL i Tromsø 2014	Prop. 88 S Stáhtadoarjjalohpádus šáhkka-OG lágideapmái Romssas 2014:s
Innst. 239 S (2009–2010) (på Stortingets nettsider)	Evttoh. 239 S (2009–2010) (Stuorradikki neahttasiidduin)
Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland - regjeringen.no	Tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland - regjeringen.no
Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland har ansvar for politikken knyttet til universitet og høyskoler, forskning, studiefinansiering og fagskoleutdanning.	Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland har ansvar for politikken knyttet til universitet og høyskoler, forskning, studiefinansiering og fagskoleutdanning.
Lenke til skjema: E-post til forsknings- og høyere utdanningsministeren	Send e-post til forsknings- og høyere utdanningsministeren
Rikspolitiske verv	Rikspolitiske verv
1989-1993 visepresident i Odelstinget	1989-1993 visepresident i Odelstinget
1985-1993 representant for Akershus på Stortinget	1985-1993 representant for Akershus på Stortinget
Kommunalpolitiske verv	Kommunalpolitiske verv
1975-1979, 1979-1983: Medlem Nesodden formannskap	1975-1979, 1979-1983: Medlem Nesodden formannskap
Tillitsverv i SV	Tillitsverv i SV
1975-1983: Medlem Styret for Nesodden SV	1975-1983: Medlem Styret for Nesodden SV
1983-1985: Leder Nesodden SV	1983-1985: Leder Nesodden SV
1983-1985: Leder SVs prinsipp-programkomite	1983-1985: Leder SVs prinsipp-programkomite
1983-1987: Politisk og organisatorisk nestleder Sosialistisk Venstreparti	1983-1987: Politisk og organisatorisk nestleder Sosialistisk Venstreparti
1990-1992: Leder Akershus SV	1990-1992: Leder Akershus SV
Utdanning	Utdanning
1973: Cand. sociol.	1973: Cand. sociol.
, Universitetet i Oslo	, Universitetet i Oslo
1965: Eksamen Norske Kvinners Nasjonalråds sosialskole	1965: Eksamen Norske Kvinners Nasjonalråds sosialskole
1962: Eksamen Colby Jr. College, N. Hampshire, USA	1962: Eksamen Colby Jr.. College, N. Hampshire, USA
Yrke	Yrke
Fylkesmann i Rogaland fra 1993 (utnevnt oktober 1991)	Fylkesmann i Rogaland fra 1993 (utnevnt oktober 1991)
Generalsekretær Norsk Faglitterær Forfatterforening 1983-1985	Generalsekretær Norsk Faglitterær Forfatterforening 1983-1985
Forsker ved Gruppen for ressursstudier 1982-1983	Forsker ved Gruppen for ressursstudier 1982-1983
Vikariat som instituttleder ved Institutt for samfunnsforskning 1980-1981	Vikariat som instituttleder ved Institutt for samfunnsforskning 1980-1981
Forsker ved Institutt for samfunnsforskning 1976-1982	Forsker ved Institutt for samfunnsforskning 1976-1982
Andre verv	Andre verv
Leder Styret for Språkrådet fra 2006	Leder Styret for Språkrådet fra 2006
Leder Utvalg som skal gjennomgå statlig tilsyn med kommunesektoren fra 2003	Leder Utvalg som skal gjennomgå statlig tilsyn med kommunesektoren fra 2003
Leder Klagenemnd for Eierskapstilsynets vedtak 1999-2002	Leder Klagenemnd for Eierskapstilsynets vedtak 1999-2002
Leder Styret for Kompetanseutviklingsprogrammet fra 2000	Leder Styret for Kompetanseutviklingsprogrammet fra 2000
Nestleder Utvalget for høgre utdanning 1998-2000 (Mjøs-utvalget)	Nestleder Utvalget for høgre utdanning 1998-2000 (Mjøs-utvalget)
Medlem Oppgavefordelingsutvalget 1998-2000	Medlem Oppgavefordelingsutvalget 1998-2000
Medlem Granskingsutvalget for å kartlegge de faktiske forhold i Lillehammer-saken 1998-2000	Medlem Granskingsutvalget for å kartlegge de faktiske forhold i Lillehammer-saken 1998-2000
Leder Arkeologisk museum i Stavangers styre fra 1996	Leder Arkeologisk museum i Stavangers styre fra 1996
Medlem Rådet for Skriftkulturs styre 1985-1987	Medlem Rådet for Skriftkulturs styre 1985-1987
Varamedlem Styret for Kopinor 1984-1986	Varamedlem Styret for Kopinor 1984-1986
Medlem Tempoutvalget om petroleumsvirksomhetens framtid 1982-1983	Medlem Tempoutvalget om petroleumsvirksomhetens framtid 1982-1983
Medlem Rådgivende komite for energiforskning (REF) 1980-1986	Medlem Rådgivende komite for energiforskning (REF) 1980-1986
Medlem Rådet for forskning for samfunnsplanlegging 1978-1983, leder 1983-1984	Medlem Rådet for forskning for samfunnsplanlegging 1978-1983, leder 1983-1984
Medlem Forbrukertvistutvalget 1978-1981	Medlem Forbrukertvistutvalget 1978-1981
Medlem Levekårsutvalget 1978-1980	Medlem Levekårsutvalget 1978-1980
Varamedlem Markedsrådet 1975-1985	Varamedlem Markedsrådet 1975-1985
Medlem Prisreguleringsutvalget på fast eiendom 1975-1981	Medlem Prisreguleringsutvalget på fast eiendom 1975-1981
Kommandør av St. Olavs Orden 2005	Kommandør av St. Olavs Orden 2005
Sammendrag.	Čoahkkáigeassu.
I 2010 ble det vedtatt å etablere en ny forvaltningsmodell i forvaltningen av større vernede områder i Norge.	2010 mearriduvvui ásahuvvot ođđa hálddašanvuogádat álbmotmehciid hálddašeamis Norggas.
Tanken bak denne forvaltningsmodellen var å bedre forvaltningen ved å flytte forvaltningsmyndighet fra Fylkesmennene til lokale forvaltningsstyrer.	Jurdda dáinna ođđa halddašan vugiin lei buoridit hálddašeami, dainna lágiin ahte hálddašeapmi sirdojuvvon Fylkkamánnis báikkálaš stivrraide.
De som er representert i disse styrene er folk fra kommunene, fylkeskommunen og der hvor det er relevant oppnevnes det representanter fra Sametinget.	Dáid stivraide nammaduvvot olbmot gielddai, Fylkagielddas ja dain guovlluin gos lea lunddolas, nammaduvvojit olbmot Sámedikkis.
Det skal også etableres rådgivende utvalg hvor lokale aktører og brukere skal være representert.	Galget maid ásahuvvot joavkkut masa galget nammaduvvot olbmot álbmotmeahci geavaheaddjiid gaskka ja eará berošteaddjit, dán joavkkus lea ráđđeaddin ámmát álbmotmeahccistivrii.
Et av målene med denne forvaltningsmodellen er å styrke den lokale kunnskapen i forvaltningen og gi mer plass til den lokale befolkningen i styrene.	Okta jurdda dáinna ođđa hálddašanvugiin lea nannet báikkálašmáhtu saji hálddašeamis, ja láhččit saji báikkálaš geavaheddjiide hálddašeamis.
I denne masteroppgaven utforsker jeg kompleksiteten av forvaltningen av naturressurser.	Dán masterčállosis mus guorahalan manggábealálašvuođa luondduresuššaid hálddašeamis.
Jeg gransker hvordan to ulike kunnskapstradisjoner, tradisjonell og vitenskapskunnskap, kan gi utfordringer i forvaltningen av nasjonalparker, og hvilken plass reindrifta får i forvaltningen av verneområdene.	Mun guorahalan mo guokte máhttovuogádaga, árbevirolašmáhttu ja dieđalašmáhttu dahkadba hálddašeami eambbo hástleapmin ja makkár sáji boazodoallu oažžu álbmotmeahcci hálddašeamis.
Videre ser jeg på hvordan forvaltningspraksisen kan etablere seg ulikt i to nasjonalparker, til tross for lik rammeverk i form av lovverk og styringsform.	Viidásat mun guorahalan mo hálddašeapmi guovtti álbmotmeahcis sáhttá ásahuvvot goabbat láhkai, váikko leatge lágat ja stivrenvuogádat seammaláganat.
De teoretiske verktøyene jeg har latt meg inspirere av er tradisjonell kunnskap og co-management eller medforvaltning.	Teorehtalaš veahkkeneavvut maid geavahan leat árbevirolašmáhttu ja co-management, dahje searvehálddašeami.
Hovedtanken bak medforvaltning er å dele forvaltningsmyndigheten mellom lokale brukere og myndigheter, og på denne måten styrke legitimiteten.	Dán searevhálddašeami jurdda lea juohkit hálddašeami báikkálašolbmuid ja eiseváldiid gaskka ja dákko bokte nannet hálddašeami legitimitehta geavaheddjiid gaskka.
I medforvaltning skal også lokal kunnskap eller tradisjonell kunnskap få mer plass i forvaltningen.	Hálddašanválddi juohkimis maid galgá addot báikkálaš dahje árbevirolaš máhttui stuorát sadji.
Jeg har sett på to områder hvor det er nasjonalpark og som samtidig er sommerbeiteområde for samisk reindrift.	Lean geahččan guovtti álbmotmeahci mat leat geasseorohagat boazodoalus.
Områdene jeg har sett på er Stabbursdalen nasjonalpark og Láhtin siida i VestFinnmark, og Reisa nasjonalpark og Cohkolat & Biertavárri reinbeitedistrikt i Nord-Troms.	Guovllut maid lean duŧkkan leat Rávttošvuomi álbmotmeahcci ja Láhtin siida Oarje-Finnmárkkus, ja Ráissa álbmotmeahcci ja Cohkolat & Biertavárri orohat Davvi-Romssas.
Jeg har brukt kvalitativ forskningsmetode hvor jeg har intervjuet folk, feltobservasjon og brukt dokumentanalyse.	Lean geavahan kvalitativa metoda ja lean jearhallan olbmuid, oasálasttin ja geahččan, ja geahčadan dokumenttaid.
Jeg har intervjuet reineiere og jeg har intervjuet folk fra nasjonalparkstyrene og fra fylkesmennene.	Lean jearahallan badjeolbmuid guktot guovlluin ja lean maid jearahallan olbmuid geat čohkkájit álbmotmeahcci stivrrain ja Fylkamánnis.
Funnene min viser at selv om det er lagt opp til lik forvaltning av nasjonalparkene gjennom lovverk og styringform, så har forvaltningen i praksis etablertseg seg på ulike måter i nasjonalparkene.	Mu duŧkkan čájeha ahte vaikko hálddašeamis lea seamma eavttut lágáid ja stivrejumi bokte, de hálddašeapmi áiggiid čađa lea praktihkkálaččat dahkojuvvon goabbatge láhkai dán guovtti guovllus.
I Reisa/Cohkolat & Biertavárri har det vært mer dialog mellom reindrifta og forvaltningen enn i Stabbursdalen/Láhtin.	Ráissas/Cohkolagas & Biertaváris lea leamaš eambbo oktavuohta boazodoalu ja hálddaši gaskka go Rávttošvuomis/Láhtinis.
Samtidig viser funnene min at aktørene i forvaltningen og reindrifta i Stabbursdalen/Láhtin har lite kjennskap om hverandres virksomhet.	Seammás čájeha mu duŧkkan ahte olbmot hálddašeamis ja badjeolbmot Rávttošvuomis/Láhtinis eai dieđe áktánasat goabbat guimmiideaset birra.
Reineierne i Stabbursdalen/Láhtin har også mer mistillit og er mer mistenksomme til forvaltningen enn i Reisa/Cohkolat & Biertavárri.	Badjeolbmuin Rávttošvuomis/Láhtinis lea maid ollu eanet eahpeluohttámuš ja ballu álbmotmeahcci hálddašeapmái go Ráissa/Cohkolaga & Biertavári badjeolbmuin.
Funnene tyder også på at tidligere forvaltningspraksis påvirker dagens dialog mellom partene ved at tidligere neglisjering huskes fortsatt av reindrifta.	Mu duŧkkanbohtosat maid čájehit ahte ovddeš hálddašanvuogit váikkuhit dálá gaskkavuhtii hálddašeami ja boazodoalu gaskka dainna lágiin ahte ovddeš badjelgeahččan lea ain muittus boazodoalus.
Å ta tiden til hjelp er viktig i medforvaltning, og når forvaltningen i Reisa/Cohkolat & Biertavárri tidligere har invitert reindrifta mer med i forvaltningen har de en bedre forutsetning til å lykkes med medforvaltning.	Áigi lea dehálaš reaidu searvehálddašeamis, ja go hálddašaneiseváldit lea ovdal váldán oalle muddui vuhtii Ráissa/Cohkolat & Biertavári boazodoalu dárbbuid de lea álkit sidjiide lihkostuvvat ođđa hálddašanvugiin.
Jeg har også sett på forskjellene mellom ulike kunnskapstradisjoner, tradisjonell kunnskap og vitenskaps kunnskap.	Seammás lean guorhallan goabbatláganvuođain árbevirolašmáhtus ja dieđalašmáhtus dahje hálddašeamis.
Jeg har redegjort for hvordan aktører i de ulike kunnskapsregimene beskriver områder i nasjonalparken, og hvordan disse beskrivelsene er ulike.	Lean geahčadan mo olbmot goabbatge máhttovuogádagat govvideaba ja praktisereba guovlluid álbmotmeahccis ja mo dát govvideapmi ja praktiseren leaba goabbatlágánat.
Jeg argumenterer for at reindrifta har en videre forståelse av naturen og at de beskriver landskapet med fire kriterier;	Ággastalan ahte boazodoalus lea viidábut oaidnu lundui, ja sii čilgejit eatnamiid njelljii kriteriaid vuođul;
1) kvalitehtene til stedene; 2) hvem som vandrer der, alt fra turister, dyr og reineiere; 3) historier om stedene; 4) og til en viss grad hvor det er vernet.	1)eatnamiid kvalitehta, 2) makkár olbmot ja eallit vádjolit guovlluin, 3) vásáhusat ja historjá guovlluin ja 4) guovlluid suodjalanárvu.
Videre ser jeg på hvordan begreper som reindrift og forvaltning blir definert og forstått hos partene.	Guoskkahalan maid mo goabbatge máhttovuogádagat ipmirdeaba dahpagiid nugo boazodoallu ja hálddašeapmi.
Samtidig er det visse forskjeller på hvordan reindrifta tradisjonelt samtaler, samhandler og forhandler i sammenligningen med forvaltningen.	Dán guovtti máhttovuogádagas leat maid muhtunerohusat mo gulahallat, ja dát erohusat sáhttet dagahit ahte
Legger til rette for næringsutvikling og verdiskapning i samiske områder - regjeringen.no	Lotnolasealáhusaid árvoháhkanprográmma lea dehálaš doaibmabidju go áigumuš lea álggahit ođđa ealáhusdoaimma man vuođđu lea sámi árbevierut, dadjá bargo- ja searvadahttinministtar Bjarne Håkon Hanssen.
– I samiske områder og i samisk kultur er bruken av naturen, naturressursene og landskapet sentral.	– Sámi guovlluin ja sámi kultruvrras leat luonddu, luondduresurssaid ja eanadaga geavaheapmi guovddáš ášši.
Verdiskapningsprogrammet for næringskombinasjoner er et viktig tiltak for å skape ny næringsvirksomhet basert på samiske tradisjoner, sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.	Lotnolasealáhusaid árvoháhkanprográmma lea dehálaš doaibmabidju go áigumuš lea álggahit ođđa ealáhusdoaimma man vuođđu lea sámi árbevierut, dadjá bargo- ja searvadahttinministtar Bjarne Håkon Hanssen.
Regjeringen har i 2008 satt av 6,5 millioner kroner til et verdiskapingsprogram for næringskombinasjoner.	Ráđđehus lea jagi 2008 várren 6,5 milj. ruvnnu lotnolasealáhusaid árvoháhkanprográmmii.
Programmet omfatter blant annet samisk reiselivsutvikling.	Prográmma lea earret eará sámi mátkeealáhusaid várás.
– Målet er å fremme levedyktige virksomheter, og bidra til en bærekraftig utvikling i samiske samfunn.	– Ulbmil lea ovddidit eallinnávccalaš doaimmahusaid ja ceavzilis ovdáneami sámi servodagain.
Vi ønsker å diskutere med Sametinget blant annet strategier for utvikling av utmarksnæringer i samiske strøk og bedring av rammebetingelsene for duodjinæringen (samisk håndverk), sier Hanssen.	Mii háliidit Sámedikkiin digaštallat earret eará strategiijaid mo livččii vejolaš ovddidit meahcceealáhusaid sámi guovlluin ja mo sáhtášii buoridit duodjeealáhusa rámmaeavttuid, dadjá Hanssen.
En viktig del av næringsstrukturen i samiske områder er basert på produksjon innenfor jordbruk, fiske, reindrift, utmarksvirksomhet, duodji.	Sámi guovlluid ealáhusstruktuvrra dehálaš oassi vuođđuduvvá eanadoalu, guolásteami, boazodoalu, meahcásteami ja duoji buvttadeapmái.
Kombinasjoner av disse har dannet grunnlag for bosetting og sysselsetting.	Lotnolassii dat leat leamaš ássama ja barggaheami vuođđu.
– Kombinasjoner av både tradisjonelle og nye næringer gir muligheter for bedre utnyttelse av ressursene, jevn inntekt og muligheter for inntektsøkninger, sier arbeids- og inkluderingsministeren	– Go olbmot ávkkástallet sihke árbevirolaš ja ođđa ealáhusaiguin veahkkálagaid, de dat addá resurssaid buoret ávkkástallama, jeavddalet sisaboađu ja vejolašvuođaid lasi dinet, dadjá bargo- ja searvadahttinministtar.
I reindriftspolitikken vil gjennomføringen av den nye reindriftsloven ha høy prioritet i tiden framover.	Boazodoallopolitihkas vuoruhuvvo ođđa boazodoallolága čađaheapmi sakka boahttevaš áiggi.
Utforming av bruksregler vil være viktig.	Doallonjuolggadusaid hábmen lea dehálaš.
For å sikre en fremtidig livskraftig reindrift er det behov for en bedre sikring av reindriftens arealer.	Sihkkarastin dihtii ceavzilis boazodoalu lea dárbu buorebut sihkkarastit boazodollui eatnamiid.
Dette gjelder særlig de arealene som er nødvendige for en bærekraftig reindrift.	Dát guoská erenoamážit daidda areálaide mat dárbbašuvvojit sihkkarastit ceavzilis boazodoalu.
Det vil derfor fortsatt arbeides aktivt med arealspørsmål i forhold til reindriftsnæringen.	Danne lea áigumuš ain bargat árjjalaččat boazoealáhusa areálagažaldagaiguin.
For å styrke denne innsatsen er det satt i gang et interdepartementalt samarbeid med sikte på bl.a. å få en større grad av helhetstenkning i arealforvaltningen.	Nannen dihtii dán áŋgiruššama lea álggahuvvon departemeanttaid gaskasaš ovttasbargu man ulbmil earret eará lea oaččohit buoret ollisvuođajurddašeami areálahálddašeapmái.
I mange samiske distrikter er fiske av stor betydning, og da ofte i kombinasjon med andre næringer.	Máŋgga sámi guovllus lea guolásteapmi hui mávssolaš, dávjá eará ealáhusaid lassin.
Det samiske fisket er i det alt vesentlige et fjord- og kystfiske.	Sámi guolásteapmi lea eanaš vuotna- ja riddoguolásteapmi.
På bakgrunn av fiskets sentrale betydning for det materielle grunnlaget for samisk kultur, omfattes en rekke fiskerispørsmål av konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og regjeringen.	Danne go guolásteapmi lea hui dehálaš sámi kultuvrra ávnnaslaš vuđđui, de gullet muhtun guolástusgažaldagat Sámedikki ja ráđđehusa gaskasaš konsultašuvdnasoahpamuššii.
Det viktigste samepolitiske spørsmål på marin sektor vil være oppfølging av innstillingen fra Kystfiskeutvalget for Finnmark.	Mariidna suorggi deháleamos sámepolitihkalaš ášši lea Finnmárkku riddoguolástanlávdegotti čuovvoleapmi.
Ordningen dekker utestående lønnskrav med videre ved arbeidsgivers konkurs.	Ortnet gokčá bálkágáibádusa ja dan mii dus lea buorrin go bargoaddi reastaluvvá.
Likestilt med konkurs er offentlig skifte av insolvent dødsbo, tvangsavvikling og offentlig administrasjon av forsikringsselskap eller bank.	Seammá eavttut leat maiddái go árbeoami juohkin hálddašuvvo almmolaččat, go dáhkádusfitnodaga dahje báŋkku bággoheaittiheapmi hálddašuvvo almmolaččat.
Hvem kan få ?	Gii sáhttá oažžut ?
Ordningen omfatter arbeidsforhold der man skal betale arbeidsgiveravgift til folketrygden.	Ortnet gullá bargodillái mas máksojuvvo bargoaddidivat álbmotoadjui.
Unntatt fra dekning er:	Ortnet ii gula dáidda:
selvstendig næringsdrivende og oppdragsmottagere	Iešheanalis ealáhusdoalli ja iešheanalis bargovuostáiváldit
aksjeeier med minst 20 prosent eierandel i virksomheten, med mindre vedkommende kan sannsynliggjøre at han / hun ikke har hatt vesentlig innflytelse over driften.	Oasuseaiggát gii oamasta unnimusat 20 % fitnodagas, earret jus sáhttá duođaštit ahte ii leat olus váikkuhan doaimma.
Du må melde deg som arbeidssøkende på NAV-kontoret dersom du ikke er i jobb etter konkursåpning.	Galggat dieđihit iežat bargoohccin NAV- kantuvrii, jus it leat barggus maŋŋel konkursarahpama.
Dette må du gjøre innen 14 dager etter at du har fått melding fra bostyrer om at boet ikke trer inn i arbeidsavtalen, dersom du søker å få dekket krav for denne perioden.	Dán galggat dahkat maŋemusat 14 beaivvi maŋŋel go árbeoami hálddašeaddji dieđiha ahte árbeoapmi ii váldde vuhtii bargošiehtadusa, jus ozat gokčat gáibádusa dán áigodahkii.
Du må stå tilmeldt NAV i hele søknadsperioden.	Miehtá ohcanáigodaga fertet leat dieđihuvvon NAV:i.
Hva kan du få ?	Maid sáhtát oažžut ?
Forutsatt at du har et utestående krav mot arbeidsgiver vil du kunne få dekket:	Jus dus lea buorrin gáibádus bargoaddis, de sáhttá gokčojuvvot:
Lønn og annet arbeidsvederlag for maksimalt seks måneder.	Bálká ja eará bargomávssut guhkimusat guđa mánnui.
Lønnskravet må som hovedregel ikke være forfalt lenger tilbake enn fire måneder før fristdagen	Bálkágáibádusa máksinbeaivi ii galgga dábálaččat leat boarráset go njeallje mánu ovdal áigemearrebeaivvi
Feriepenger for maksimalt 30 måneder.	Luopmoruhta eanemusat 30 mánnui.
Feriepengekravet må som hovedregel ikke være opptjent lenger tilbake enn 24 måneder før fristdagen	Luopmoruhtagáibádus ii galgga dábálaččat leat dinejuvvon árabut go 24 mánu ovdal áigemearrebeaivvi.
Pensjonsytelser for maksimalt seks måneder.	Penšuvdnaaddosat eanemusat guđa mánnui.
Erstatning for tapt arbeidsvederlag for maksimalt seks måneder	Buhtadus bargomávssu massima ovddas eanemusat guđa mánnui
Renter inntil fristdagen av utestående lønnskrav, og inndrivelseskostnader	Reanttut bargomávssuin mat leat buorrin, gitta áigemearrebeaivvi rádjái, ja bearrangolut
Rimelige omkostninger ved fremme av konkursbegjæring	Govttolaš golut konkursagáibádusa oktavuođas
Maksimal dekning er begrenset til et bruttobeløp tilsvarende to ganger folketrygdens grunnbeløp på fristdagen.	Maksimagovčča ráddjejuvvo bruttosupmái mii lea guovttegeardde álbmotoaju vuođđosupmi (G) áigemearrebeaivvis.
Rimelige omkostninger ved fremme av konkursbegjæring kommer i tillegg.	Govttolaš goluid mákset lassin konkursagáibádusa ovddideami.
Det gjøres fradrag i kravet dersom du har hatt annen inntekt i søknadsperioden som kommer i stedet for inntekt hos tidligere arbeidsgiver.	Gáibádusas gesset, jus don leat dinen ohcanáigodagas ja dat buhtte dietnasa man dinejit ovddeš bargoaddis.
Forskutterte dagpenger trekkes fra før en eventuell utbetaling til deg.	Ovdal go olggosmákset dutnje, de gesset eret ovdamáksojuvvon beaiveruđa.
Hvor lenge kan du få ?	Man guhká oažžu ?
Du kan få dekket ut lovbestemt oppsigelsestid, med mindre lengre oppsigelsestid følger av tariffavtale inngått tidligere enn seks måneder før fristdagen.	Sáhttá gokčojuvvot miehtá láhkamearriduvvon eretcealkináiggi, jus fal tariffašiehtadusas ii leat mearriduvvon guhkit eretcealkináigi, man leat soahpan árabut go guhta mánu ovdal áigemearrebeaivvi.
Dersom virksomheten overdras til ny innehaver før konkursåpning, og du fortsetter å jobbe for den nye innehaveren, kan du bare få dekket lønnskrav frem til overdragelsestidspunktet.	Jus ásahus sirdojuvvo ođđa eaiggádii ovdal konkursarahpama, ja don joatkkát bargat ođđa eaiggáda ovddas, de gokčet bálkágáibádusa dušše sirdináigemeari rádjái.
Andre aktuelle tjenester	Eará bálvalusat
Dagpenger (forskutterte lønnsgarantimidler)	Beaiveruhta (ovdamáksojuvvon bálkádáhkádusruhta)
Hvordan søker du ?	Movt ohcat addosa ?
Du må fylle ut søknadsblankett A ” Melding av lønnskrav mv. til konkursboet ”.	Don deavddát ohcanblankeahta A ” Bálkágáibádusa je. dieđáhus konkursaoapmái ”.
Tingretten kan oppgi hvem som er bostyrer, og bostyrer plikter å hjelpe deg hvis du har spørsmål knyttet til utfyllingen.	Árbeoami hálddašeaddji gávnnat maid go ozat fitnodatnama Brønnøysundregistaris, čujuhusas www.brreg.no.
Når må du søke ?	Goas fertet ohcat ?
Det er viktig å holde fristen tingretten har satt for å melde krav i boet.	Lea dehálaš doallat diggegotti áigemeari go ovddida gáibádusa árbeoapmái.
NAV Lønnsgaranti skal likevel behandle kravet dersom det er skriftlig meldt for bostyrer før bobehandlingen er avsluttet, eller dersom bobehandlingen er avsluttet, kravet er mottatt av bostyrer eller NAV innen seks måneder etter konkursåpning.	NAV Bálkádáhkádus galgá liikká gieđahallat gáibádusa, jus dat dieđihuvvo čálalaččat árbeoami hálddašeaddjái ovdal go árbeoapmegieđahallan lea loahpahuvvon, dahje jus árbeoami gieđahallan lea loahpahuvvon, árbeoami hálddašeaddji dahje NAV leat vuostáiváldán gáibádusa guđa mánu sisa maŋŋel konkursarahpama.
Hvor leverer du søknaden ?	Gosa sáddet ohcama ?
Blanketten skal sendes til bostyrer.	Blankeahta galgá sáddet árbeoami hálddašeaddjái.
Vedtak	Mearrádus
Bostyrer vurderer og kontrollerer kravene, herunder sender sin innstilling til NAV Lønnsgaranti for avgjørelse.	Árbeoami hálddašeaddji árvvoštallá ja dárkkista gáibádusa, ja sádde mearrádusárvalusa NAV Bálkádáhkádusa mearrideapmái.
Vårt resultatmål er at 80 prosent av sakene skal behandles innen to måneder.	Min boađusulbmil lea ahte guovtti mánus galget 80 % áššiin leat gieđahallojuvvon.
Behandling hos NAV Lønnsgaranti kan få tre utfall; kravene kan bli godkjent eller avslått, eller vi kan avvente den videre behandlingen i påvente av ytterligere opplysninger fra bostyrer.	NAV Bálkádáhkádusa gieđahallamis sáhttet leat golbma bohtosa; gáibádusat dohkkehuvvojit dahje hilgojuvvojit, dahje mii vuordit gieđahallamiin dassážii go oažžut eanet dieđuid árbeoami hálddašeaddjis.
Vi sender brev til bostyrer, som så informerer deg om utfallet av behandlingen.	Mii sáddet reivve árbeoami hálddašeaddjái, ja son dieđiha dutnje bohtosa.
Hvis du mottar et avslag, kan du klage.	Sáhtát váidit jus du ohcan hilgojuvvo.
Klagefristen er tre uker fra du har mottatt avslaget, og klagen sendes NAV Lønnsgaranti.	Váidináigemearri lea golbma vahku dan rájes go vuostáiválddát hilguma. Váidaga sáddet NAV Bálkádáhkádussii.
Dersom vedtaket opprettholdes sendes saken videre til Arbeidsdepartementet.	Ášši sáddejuvvo Bargodepartementii, jus mearrádus doalahuvvo.
Utbetaling skjer til	Olggosmáksin lea ná
Bostyrer overfører pengene til søker, med fradrag for pliktige trekk, som for eksempel skatt og forskutterte dagpenger.	Árbeoami hálddašeaddji sirdá ruđa ohccái, muhto gesset geatnegahtton gessosiid, nu mo vearu ja ovdamáksojuvvon beaiveruđa.
Samene og skolen i Loppa	Sápmelaččat ja skuvla Láhpi suohkanis
Sámegillii	På norsk
Artikkel i boka Samisk skolehistorie 2.	Artihkal girjjis Sámi skuvlahistorjá 2.
Davvi Girji 2007.	Davvi Girji 2007.
Harald Samuelsberg og Leonhard Gamst:	Harald Samuelsberg ja Leonhard Gamst:
Samene og skolen i Loppa	Sápmelaččat ja skuvla Láhpi suohkanis
Hanna og Harald Samuelsberg	Hanna ja Harald Samuelsberg
(Foto: Schrøder / Loppas historie)	(Govva: Schrøder / Loppas historie)
Om det er lite samisk skolehistorie fra Loppa på 1900-tallet, er her desto mer på 1800-tallet.	Jus lea unnán skuvlahistorjá gávdnamis Láhpis 1900-logus, de lea goit valjit dieđut 1800-logus.
Den beste kilden til denne er Loppas historie – Bygdebok for Loppa kommune, skrevet av Harald Samuelsberg og Leonhard Gamst.	Buoremus gáldu dán oktavuođas lea Loppas historie – bygdebok for Loppa kommune (Láhpi historjá – Láhpi suohkana giligirji), maid Harald Samuelsberg ja Leonhard Gamst leaba čállán.
Mens de fleste bygdebøker fra kyst-Finnmark ofrer liten plass på samiske skoleforhold, har denne boka et 23 siders kapittel med tittelen «Samene og skolenš.	Eanas giligirjjiin riddo-Finnmárkkus leat unnán dieđut sápmelaččaid skuvladilálašvuođaid birra, muhto dán girjjis gal lea 23-siidosaš artihkal man namma lea Samene og skolen (Sápmelaččat ja skuvla).
En del av dette er riktignok generelt stoff som gjelder for større områder, men her er også mye konkrete opplysninger om skolen for samene i Loppa.	Vaikko oassi dás lea ge oppalaš skuvlaáššiid birra, de das gávdná maid ollu konkrehtalaš dieđuid Láhpi sápmelaččaid skuvladili birra.
Fra dette kapitlet har vi her tatt med noen utdrag.	Moai letne dás váldán muhtun osiid mielde dien kapihttalis.
Harald Samuelsberg (1911–86) var oppvokst i Loppa.	Harald Samuelsberg (1911–86) bajásšattai Láhpis.
Av utdanning hadde han bare ungdomsskole (folkehøgskole), men han hadde ei rekke yrker, til dels samtidig.	Sus lei dušše vuođđoskuvla (álbmotskuvla), muhto barggai máŋggalágan bargguid, dávjá seamma áiggis.
Han var bl.a. fisker, betjent ved fiskerioppsynet, lærervikar, fabrikkarbeider og lensmannsbetjent, før han i 1948 overtok familiens småbruk.	Earet eará lei son guolásteaddji, guollebearráigeahču bálvá, sadjásaš oahpaheaddji, fabrihkkabargi ja leansmanbálvá ovdalgo son 1948:s válddii badjelasas iežas bearraša oapmedálu.
Seinere var han ei tid kontorsjef i Hasvik kommune.	Maŋŋil barggai son maid ovtta áiggi Ákŋoluovtta suohkana kánturhoavdan.
Samuelsberg satt i kommunestyret i Loppa for Arbeiderpartiet, ei tid som ordfører, før han blei stortingsrepresentant 1958–69.	Samuelsberg lei Bargiidbellodaga áirras Láhpi suohkanstivrras, ovtta áiggi lei son maid sátnejođiheaddjin, ovdalgo válljejuvvui stuoradiggeáirrasin 1958–69.
Han var også den første lederen av Norsk sameråd (1964–80).	Son lei maid Norgga sámeráđi vuosttaš jođiheaddji (1964–80).
Etter 11 år på Stortinget blei han ikke nominert igjen av Finnmark Arbeiderparti i 1969, og det har vært hevda at det var hans samepolitiske syn som gjorde at han ikke var ønska lenger.	Go lei leamaš 11 jagi Stuoradikkis, de ii evttohan Finnmárkku Bargiidbellodat su šat 1969:s, ja lea gullon ahte lei su sámepolitihkalaš oaidnu mii lei sivvan dasa go su eai šat hálidan áirrasin.
Han hadde et utall verv i parti og offentlige råd og utvalg, og var bl.a. medlem av Folkeskolekomiteen av 1963, Nordisk samarbeidsorgan for reindrifts- og samespørsmål 1964–1980 og Samerettsutvalget fra 1980.	Sus ledje ollu doaimmat bellodagas, almmolaš ráđiin ja lávdegottiin, ja lei earet eará miellahttun 1963 ' Álbmotskuvlalávdegottis, Boazodoalu- ja sámeáššiid davviriikkalaš lávdegottis 1964–1980 ja Sámi vuoigatvuođalávdegottis 1980 ' rájes.
Leonhard Gamst (1904–87) vokste opp på Loppa øy og hadde alt sitt virke der.	Leonhard Gamst (1904–87) bajásšattai Láhpi sullos ja barggai buot iežas doaimmaidis doppe.
Etter krigen var han konstituert lærer i flere år, seinere dreiv han forretning.	Maŋŋel soađi biddjojuvvui son oahpaheaddjivirgái mas barggai máŋga jagi, ja dan maŋŋel jođihii son gávppi.
Han var i mange år skolestyreformann i Loppa kommune.	Son lei ollu jagiid Láhpi suohkana skuvlastivrra ovdaolmmoš.
Gamst har også skrevet boka Slekten Gamst og Loppa øy.	Gamst lea maid čállán girjji: Slekten Gamst og Loppa øy.
Samene og skolen	Sápmelaččat ja skuvla
... Så lenge v. Westen levde, ble undervisning på samisk forsøkt innført for alle samebarn sålangt det var mulig.	... Nu guhká go v. Westen elii, de geahččaledje čađahit sámegiel oahpahusa buot sámi mánáide nu viidát go lei vejolaš.
Om situasjonen i Loppa skriver han, etter sitt besøk her i 1717: «Loppens finner som er kun 6 familier og deriblandt ingen Fieldfinner, har noch udi deris egen Præsts omhyggelighed, særdelis siden hands klocher kand temmelig Lappisk, en schickelig Person.	Láhpi dilálašvuođa birra čállá son ná, maŋŋel go lea finadan dáppe 1717:s: «Loppens finner som er kun 6 familier og deriblandt ingen Fieldfinner, har noch udi deris egen Præsts omhyggelighed, særdelis siden hands klocher kand temmelig Lappisk, en schickelig Person.
I en Underretning om den Beskaffenhed, der findes ved Loppens Kald udi West-Finmarken, datert Loppen 17. september 1746 skriver sogneprest Peder Krop bl.a.: «Finnerne i Loppens og Hasvik sogner ere temmelig vel oplyste så de eftergive ikke den anden almue udi oplysning.	Diehtun dilálašvuođa birra mii lea Láhpi báhpasuohkanis doppe Oarje-Finnmárkkus, beaiváduvvon čakčamánu 17. beaivvi 1746, čállá suohkanbáhppa Peder Krop earet eará: «Finnerne i Loppens og Hasvik sogner ere temmelig vel oplyste så de eftergive ikke den anden almue udi oplysning.
Det er en god attest sognepresten gir sine samiske sognebarn, men spørsmålet er om den opplysning han skriver om, gjelder kunnskaper i norsk, så de har forstått innholdet av den lærdom i «Kristendom på norsk målš som de har fått....	Suohkanbáhppa rámida iežas suohkana sámi mánáid, muhto sáhttá jearrat lea go dat máhttu man birra son čállá dárogiel máhttu, nu ahte sii leat ipmirdan dan dárogiel risttalašvuođamáhtu sisdoalu....
Biskop Schønheyder var på en visitasreise i Finnmark i 1790 og besøkte da også Loppa.	Biskop Schønheyder lei galledanmátkkis Finnmárkkus 1790:s ja finai dalle maid Láhpis.
I sin visitasberetning skriver han bl.a. om Loppa; «Ungdommens kundskab er meget fattig.	Mátkečállosis čállá son earet eará Láhpi birra ná: «Ungdommens kundskab er meget fattig.
Schønheyder er den første som forteller oss at det har vært en sameskolelærer i Loppa.	Schønheyder lea vuosttaš gii muitala midjiide ahte Láhpis lea leamaš sámeskuvlaoahpaheaddji.
Hvor lenge det har vært en slik lærer her, vet vi ikke.	Man guhká dáppe leamaš diekkár oahpaheaddji, dan eat dieđe.
Men uansett: En omgangslærer i Loppa med dens spredte samebosetning, og med den korte undervisningstid det var, kunne ikke gi noen resultater.	Muhto almmatge: Johtti oahpaheaddji doaibma Láhpis, gos olbmot orrot nu bieđgguid, dan áiggi go lei oanehis oahppanáigi, ii leat dákkár čoavddus mii sáhttá addit nu buriid bohtosiid.
Ennå så sent som i 1850 heter det at samebarna kun har 4 dagers skole i året.	Ain nu maŋŋit go 1850:s daddjo ahte sámemánáin lea dušše 4 beaivvi skuvla jagis..
Her fra Loppa har vi bare sparsomme opplysninger om forholdene ved skolen.	Dáppe Láhpis leat mis hui unnán dieđut skuvladilálašvuođaid birra.
Sameskolelæreren som Schønheyder nevner, kan ikke ha fortsatt så lenge i stillingen.	Sámekuvlaoahpaheaddji maid Schønheyder namuha, ii sáhte leamaš beare guhká iežas virggis.
Ved folketellingen i 1801, nevnes ingen slik skolemester.	1801 olmmošlohkamis ii namuhuvvo diekkár skuvlameašttir.
Den 5. november 1804 skriver sogneprest Struve i Loppa at almuen ikke betalte noe til skoleholderne (lærerne), og at foreldrene ikke kunne unnvære sine barn hjemme....	Skábmamánu 5. beaivvi 1804 čállá suohkanbáhppa Struve Láhpis ahte álbmot ii mávsse maidege skuvlaolbmáide (oahpaheddjiide), ja ahte váhnemat eai birgen mánáideaset haga ruovttuin....
Arbeidet med å lære samene norsk, og fruktene av skolens arbeide i det hele, har ikke svart til forventningene.	Ii lihkostuvvan nu bures oahpahit sápmelaččaide dárogiela, ja oppalohkái ii buktán skuvlla bargu beare buriid šattuid.
Det vitner mange uttalelser fra den tid om.	Dan duođaštit ollu cealkámušat dien áiggis.
I 1802 skriver således sogneprest Qvale i Hammerfest: «Man finder kun faa blandt Finnerne, der kan læse taalelig i en dansk Bog, færre, der kan gjøre Rede for deres Kristendom... š.	1802:s čállá ge Hámmárfeastta suohkanbáhppa Qvale: «Man finder kun faa blandt Finnerne, der kan læse taalelig i en dansk Bog, færre, der kan gjøre Rede for deres Kristendom... š. («Sámiid gaskkas gávdnojit dušše áibbas moattes geat máhttet oalle bures lohkat dánskkagiel girjji, vel hárvvibut leat sii, geat máhttet iežaset risttalašvuođa čilget... š.).
... Men sykdom og krig tiltross: Noen skolegang har det likevel blitt, også for samebarna.	... Muhto vaikko ledje ge dávddat ja soahti: Veaháš skuvlejupmi aŋkke lei, maiddái sámi mánáide.
I 1809 hører vi første gang om en lærer i Øksfjord.	1809:s gullat vuosttaš geardde muhtun oahpaheaddji birra Ákšovuonas.
Han het Jacob Pedersen.	Su namma lei Jacob Pedersen.
I skattemanntallet er han oppført under rubrikken Skattefinner.	Vearrodieđuin lea su namma čállojuvvon «Skattefinnerš vuollái.
Han er altså same, og har da sannsynligvis vært omgangsskolelærer - eller som det heter – skoleholder – for samebarna i Øksfjord, muligens også i Nuvsfjord eller i Loppa forøvrig....	Dasto son lea sápmelaš, ja lea várra leamaš johtti skuvlaoahpaheaddji – dahje nugo gohčodedje – skuvlaolmmái – Ákšovuona sámi mánáide, soaitá maid leamaš Cukcavuonas dahje muđuige Láhpis....
Det sto dårlig til med opplysningen blant barn og ungdom på den tid.	Dalá áiggi mánáin ja nuorain ii lean nu ollu bajásčuvgehus.
Under en visitas i Loppa i 1819 møtte det 25 barn, hvorav de fleste vel har vært samer, men bare få av dem kunne lese i bok eller svare på spørsmålene.	Muhtun galledeamis Láhpis jagis 1819 čohkkejedje 25 máná, ja eanas oassi ledje várra sámi mánát, muhto dušše moattes sis máhtte lohkat girjjis dahje vástidit gažaldagaid.
Det hadde ikke vært skolelærer der, på lange tider.	Doppe ii lean leamaš skuvlaoahpaheaddji guhkes áigái.
«En dyktig sameskolemester var ikke å få i sognetš, heter det.	«Ii leat vejolaš oažžut čeahpes sámeskuvlaolbmá suohkaniiš, daddjui.
I 1826 var det en omgangsskolelærer i Loppa, «der de fleste av innbyggerne var samer, hvor vel mennene for en del forsto norsk, men ikke kvinnene, og hvor skoleholderen (læreren) var en nordmann som ikke forsto samiskš.	1826:s lei johtti skuvlaoahpaheaddji Láhpis, «gos eanas oassi ássiin ledje sápmelaččat, ja gos dievddut ipmirdedje veaháš dárogiela, muhto nissonolbmot eai, ja gos skuvlaolmmái (oahpaheaddji) lei dáčča gii ii ipmirdan sámegielaš.
... Stockfleth var denne gang i Øksfjord i vel to uker.	... Dán háve lei Stockfleth Ákšovuonas sullii guokte vahku.
Han leste med distriktets finske ungdom, skriver han, hvilket må bety at han holdt skole der.	Son logai dan guovllu sámi nuoraiguin, čállá son, mii ferte mearkkašit ahte son lágidii skuvlla doppe.
Det kan muligens ha vært en forberedelse til konfirmasjonen, men det sannsynligste er at det har vært en vanlig skole, da der på den tid ikke ble holdt konfirmasjon i Øksfjord.	Sáhttá leamaš rihppaskuvla, muhto eanemus jáhkehahtti lea ahte lea leamaš dábálaš skuvla, daningo dien áiggi ii lean konfirmašuvdna Ákšovuonas.
Det må ha vært en fast skole i Øksfjord med eget skolehus allerede.	Ákšovuonas ferte leamaš skuvla ja sierra skuvlavisti juo dalle.
I 1859 eller deromkring – heter det – blei et skolehus flyttet fra Hamna til Øksfjord, eller til Nøisomhed som kjøpmann Buck hadde døpt eiendommen der han bodde og hadde sin forretning.	1859:s dahje sullii dieid áiggiid – nugo celkojuvvo – sirdojuvvui skuvlavisti Hamnas Ákšovutnii, dahje Nøisomhed nammasaš báikái, nugo giehmánne Buck lei gohčodišgoahtán iežas báikki, gos ieš ásai ja jođihii gávppi.
Det må ha vært lærermangel i Øksfjord som har ført til at Stockfleth har kommet hit....	Ferte leamaš oahpaheaddjivátni Ákšovuonas mii lea dagahan ahte Stockfleth lea ferten boahtit deike....
Og så kommer Stockfleth litt inn på kunnskapsnivået hos den samiske ungdom i Øksfjord og Talvik.	Maiddái dán oktavuođas guoskkaha Stockfleth Ákšovuona ja Dálbmeluovtta sámi nuoraid máhtolašvuođadási.
«Det var en merkelig Fremgang disse tvende Folks Ungdom i de sidste tvende Aar, efter Indførelsen af Lærebøger i deres Fædrenesprog, havde gjortš.	«Det var en merkelig Fremgang disse tvende Folks Ungdom i de sidste tvende Aar, efter Indførelsen af Lærebøger i deres Fædrenesprog, havde gjortš.
Mere om den sak skriver han ikke, kanskje det ikke har vært så mye å skrive om heller....	Ii ge son čále duođi eanet dien ášši birra, ii soaitte ge leat leamaš nu ollu eanet maid čállit.......
I 1840 hadde Loppa fått en ny sogneprest.	1840:s lei Láhppái boahtán ođđa suohkanbáhppa.
Det var Christoffer Andreas Lassen.	Namalassii Christoffer Andreas Lassen.
Om ham skal vi høre i andre sammenhenger.	Su birra mii gullat eará oktavuođain.
Han stilte seg på Stockfleths side i språkstriden.	Son manai Stockfletha beallái giellanákkus.
Hans ettermann, Markus Meyer som kom til Loppa i juni 1848, var fornorskningsmann, og førte striden over på det lokale plan.	Su maŋisboahtti, Markus Meyer, gii bođii Láhppái geassemánus 1848, lei dáruiduhttinolmmái ja son sirddii nákku báikkálaš dássái.
Det hadde vært mange skoleforsømmelser i Loppa, og skolekommisjonen hadde overveiet å ta ibruk tvangsmidler for å få barna til å gå på skole.	Láhpi skuvlamánát ledje ollu eret skuvllas, ja skuvlakommišuvdna lei veardidan geavahit bággogaskaomiid oažžun dihtii mánáid skuvlii.
Det var værst for samebarna om de skulket skolen, og foreldrene kunne ikke hjelpe til med lesingen hjemme, fordi de etter eget utsagn ikke forsto de nye samiske bøker, altså Stockfleths bøker.	Vearrámus dilis ledje sámi mánát jus sii jávke skuvllas, go sin váhnemat eai sáhttán veahkehit lohkamiin ruovttus, daningo sii eai lohkan iežaset ipmirdit olus maidege sámegiel girjjiin, namalassii Stockfletha girjjiin.
Dette ble hevdet ved en visitas i Loppa den 8. juli 1846 ved biskop Kjerschow og prost Aars i Talvik.	Dát bođii ovdan go bismma Kjerschow ja Dálbmeluovtta proavás Aars galledeigga Láhpi suoidnemánu 8. beaivvi 1846.
Ny visitas på Loppa 3 år senere ved prost Aars og sogneprest Meyer.	Proavás Aars ja suohkanbáhppa Meyer leigga ođđa galledanmátkkis Láhpis 3 jagi maŋŋil.
De fant ut at de norske og de sameungdommer som snakket norsk, hadde mere kunnskaper enn de samer som utelukkende var undervist på samisk.	Dalle soai gávnnaheigga ahte dárogielagat ja dat sámi nuorat geat hupme dárogiela, máhtte eanet go dat sápmelaččat geaidda oahpahuvvui dušše sámegillii.
Og nå ble det bestemt at alle samebarn skulle undervises på norsk.	Ja dan rájes mearriduvvui ahte buot sámi mánát galget oahpahuvvot dušše dárogillii.
Jens Mortensen, – finne (kvæn) av fødsel, men som snakket både norsk og samisk, hadde vært sameskolemester i Øksfjord siden 1838 hvor han bodde, og hvor det var skolehus i Hamna.	Jens Mortensen, – riegádeamis suopmelaš (kveana), muhto humai sihke dárogiela ja sámegiela, lei leamaš skuvlameašttir ruovttubáikkistis Ákšovuonas 1838 ' rájes, gos skuvlavisti lei Hamna nammasaš báikkis.
Var det konfirmasjonsforberedelse på Loppa, kom han dit sammen med sine elever for å være tolk for dem, når presten underviste konfirmantene.	Go lei rihppaskuvla Láhpis, de son manai dohko iežas ohppiiguin vai beasai dulkot sidjiide go báhppa skuvlii konfirmánttaid.
Men folk var misfornøyd med Mortensen fordi han var doven og likegyldig.	Muhto olbmot eai lean duhtavaččat Mortenseniin, daningo son lei láiki ja fuollameahttun.
Før hadde han undervist på samisk, etter visitasen i 1849 måtte han undervise på norsk.	Ovdal lei son oahpahan sámegillii, muhto maŋŋel bismma galledeami 1849:s fertii son oahpahišgoahtit dárogillii.
Det var prostens og prestens vilje, sa han.	Dat lei báhpa ja proavvása dáhttu, logai son.
Foreldrene viste verken ut eller inn, de var vel aldri blitt spurt i den sak.	Váhnemat eai diehtán maid galge dahkat, sis ii lean goassege jerrojuvvon dien áššis.
I august 1850 kom det plutselig ny beskjed: Prosten hadde gitt pålegg om at samebarna igjen skulle undervises på samisk.	Ja borgemánus 1850 bođii fáhkkestaga ođđa diehtu: Proavás lei sádden dieđu ahte buot sámi mánáide galggai fas addot oahppu sámegillii.
Denne stadige omskiftningen av språket i skolen, forvirret foreldrene.	Váhnemat šadde eahpesihkkarat go skuvllas čađat molso gielaid.
De var fullstendig i villrede, og viste ikke hva som var best for barna: Skulle de lese norsk, eller skulle de lese samisk ?	Sii eai diehtán maid galge, ja eai ge diehtán mii mánáide livččii buoremus: Galgego lohkat dárogiela, vai galgego lohkat sámegiela ?
At prosten hadde endret opfatning, skyldes at han igjen hadde hatt visitas i Loppa. Det var den 11. august 1850.	Proavás lei molson oaivila daningo son lei fas fitnan galledeamen Láhpi, borgemánu 11. beaivvi 1850.
Nå gjorde han den erfaring at mange av samebarna leste norsk uten å forstå språket.	Dál son lei ges vásihan dan ahte sámi mánát lohke dárogiela, muhto eai ipmirdan ieža maid lohke.
Det var da han ga ordre om at undervisningsspråket for samebarna skulle være samisk.	De son attii ge fas dieđu ahte sámi mánáid oahpahangiella galggai leat sámegiella.
Så er det igjen visitas i Loppa.	De lea fas bismma galledeapmi Láhpis.
Denne gang den 26. juni 1851.	Dál ges geassemánu 26. beaivvi 1851.
Det hadde vært biskopskifte.	Lei boahtán ođđa bisma.
Kjerschow var avløst av Juell.	Kjerschow sadjái lei boahtán Juell.
Jens Mortensen var i februar s.å. blitt avskjediget som samelærer, men var tilstede under visitasen, der han forklarte at det i hans tid som lærer, hadde hendt at en del av de samiske foreldre hadde ønsket at deres barn skulle bli undervist i norske bøker, da det var utbredt det rykte «at Finsken skulde afskaffesš.	Jens Mortensen lei guovvamánus biddjojuvvon eret sámi oahpaheaddjivirggis, muhto son lei mielde galledeamis, ja čilgii doppe ahte dan áiggis go son lei oahpaheaddjin, de lei dáhpáhuvvan ahte muhtun sámi váhnemat ledje sávvan ahte sin mánát galge oahpahuvvot dárogillii, daningo lei gullogoahtán ahte «sámegiella galggai jávkaduvvotš.
Det ble videre opplyst at det var godt håp om å få en samelærer etter Mortensen «i Loppa samiske og Øksfjord skoledistriktš.	Čuvgejuvvui maid ahte lei buorre doaivva gávdnat sámi oahpaheaddji Mortensena sadjái «Láhpi sámi ja Ákšovuona skuvlabiiriiš.
Der hadde ikke vært ført noen skolejournal på grunn av lærernes «Uskrivedyktighedš.	Ii lean čállojuvvon skuvlajournála oahpaheddjiid «váilevaš čállinmáhtuš sivas.
Samtidig med Jens Mortensen har det også vært en samelærer i Bergsfjord.	Oktanaga Jens Mortenseniin lea maid leamaš sámi oahpaheaddji Beasfearddas (Jogas).
Det var Johan Peder Pedersen som bodde i Hommelvik i Bergsfjord, og som må ha gått av som lærer omkring 1850-tallet.	Namalassii Johan Peder Pedersen, gii ásai Hommelviikkas, ja gii ferte lean luohpan oahpaheaddjin birrasiid 1850-logus.
Stockfleths bøker ble nå brukt i undervisningen i sameskolen.	Stockfletha girjjit geavahuvvojedje dál buot sámeskuvlla oahpahusas.
Den nye biskopen hadde ingen innvendinger mot det.	Ođđa bismmas ii leat mihkkege vuosteháguid dasa.
To år senere er J. Wetlesen prost i Vestfinnmark.	Guokte jagi maŋŋil lea J. Wetlesen Oarje-Finnmárkku proavás.
Han konstaterer at det står dårlig til med kunnskapene hos samebarna i Loppa.	Son gávnnaha ahte sámi mánáin Láhpis lea heittot máhttu.
Han mener at årsaken er å finne i sameskolelærerens mangel på «iver i sitt kallš, og i foreldrenes sløvhet og fattigdom.	Su oaivila mielde lea dasa sivvan ahte sámeskuvlaoahpaheaddjis váilu «beroštupmi iežas gohččumiiš, ja go váhnemat leat nu šlunddit ja geafit.
Det var tydelig at biskopen ville ha tilsyn med det som skjer med kristendomsundervisningen i skolen. I 1854 har han igjen visitas i Loppa.	Lea čielggas ahte bisma dáhtui bearráigeahččat skuvlla risttalašvuođa oahpaheami.1854:s lea son fas galledanmátkkis Láhpis.
Han finner ut at samebarna står tilbake i kunnskaper og lesning, enda de har hatt en språkkyndig lærer.	Son gávnnaha ahte sámi mánát leat bázahallan oahpu ja lohkama dáfus, vaikko sis leamaš giellačeahppi oahpaheaddjin.
Helt uvitende var to barn som etter ønske av foreldrene var blitt undervist i norsk, de forsto ikke noe av det de forsøkte å pugge, forklarte læreren.	Áibbas diehtemeahttunvuođas leigga guokte máná geaid váhnemat ledje sihtan oahpahit dárogillii, ja soai eaba ipmirdan maidege das maid oahpahalaiga bajiloaivvi, čilgii oahpaheaddji.
Sogneprest Meyer fikk nå vite at han ikke måtte la foreldrene bestemme hvilket språk barrna skulle undervises på.	Suohkanbáhppa Meyer beasai ge de gullat ahte sus ii ábuhan diktit váhnemiid mearridit makkár gillii sin mánáid galggai oahpahit.
Biskopen var en mektig mann.	Bisma lei fámolaš olmmoš.
At det sto dårlig til med kunnskaper i det norske språk blant samene i Loppa i midten av 1800-tallet, har vi mange beviser på.	Leat ollu duođaštusat dasa ahte Láhpi sámi mánáin lei heittot dárogiel máhttu gaskkamuttos 1800-logu.
Meyer skriver således i et brev, datert 1.12.1848 – etter å ha vært her et halvt år, – at samene i Loppa er «nedsunket i Råhed og Armodš, men at de mer opplyste av dem kan tale norsk.	Nu čállá ge dasto Meyer reivves, mii lea beaiváduvvon 1.12.1848 – go lea leamaš dáppe jahkebeali, – ahte Láhpi sámit leat «vudjon garra ja vártnuhis dilláiš, muhto čeahpimusat sis gal máhttet hupmat dárogiela.
Han tar kunnskaper i norsk som et tegn på opplysning.	Son mihtidii olbmo bajáščuvgejumi dárogiel máhtuin.
Selv kunne han jo ikke samisk, og kunne derfor ikke snakke med sine sognebarn på deres eget språk, likevel har han funnet ut at de som snakker norsk, er mer opplyste enn de som ikke gjør det.	Ieš son ii gal máhttán sámegiela, ja de ii sáhttán ge hupmat iežas báhpasuohkana mánáiguin sin iežaset eatnigillii, ja liikká son lea gávnnahan ahte sis geat máhttet dárogiela lea eanet diehtu go sis geat eai máhte dan giela.
Våren og sommeren 1850 var seminarlærer A. J. Lasson på en stipendreise i Vest-finnmark.	1850 ' giđa ja geasi lei semináraoahpaheaddji A. J. Lasson stipeandamátkkis Oarje-Finnmárkkus.
Han var kyndig i samisk, og hovedformålet med hans reise var å studere språket ute blant folket.	Son lei sámegiel čeahppi, ja ulbmil su mátkkiin lei studeret giela olbmuid searvvis.
Men biskopen hadde også bedt ham se på skoleforholdene.	Muhto bisma lei su maid bivdán geahččat skuvladilálašvuođaid.
Lasson besøkte også Øksfjord, og her ble han nærmest rystet over forholdene.	Lasson finadii maid Ákšovuonas, ja maid son doppe oinnii, dat gal hirpmástuhtii su.
Norsk var så godt som ukjent, også blant mennene.	Dárogiella lei eatnasiidda áibbas amas, maiddái dievdduide.
Han forteller at det bor 30 samefamilier i «den to mil lange fjord, der famle omkring i det tykkeste Mørkeš.	Son muitala ahte doppe ásset 30 sámi bearraša «dan guokte miilla guhkkosaš vuotnagáttis, geat ráivot suohkadeamos seavdnjadasasš..
Her var det han traff en 40 år gammel same som bare kunne noen få norske ord, og som sa til Lasson: «Kjære far, hvorledes kan du vente at jeg skal kunne besvare dine spørsmål, jeg som har fått hele min undervisning på norsk, som jeg forsto like lite av den gang som nåš ?	Dáppe son deaivvadii ge 40 jahkásaš sápmelaččain gii máhtii dušše moadde sáni dárogiela, ja nugo Lasson dadjá: «Ráhkis áhčči, movt don vuorddát mu máhttit iežat gažaldagaide vástidit, mun gii lean oahpahuvvon dušše dárogillii, maid in ipmirdan dalle in ge ipmir dál geš ?
Vi har fått vite litt om visitasen i Loppa i 1849, der prost Aars og sogneprest Meyer hadde funnet ut at de samebarn som utelukkende var undervist på samisk, kunnskapsmessig sto langt tilbake i forhold til de som var blitt undervist på norsk.	Mii leat gullan veaháš galledeami birra Láhpis 1849:s, dalle go proavás Aars ja suohkanbáhppa Meyer leigga gávnnahan ahte dat sámi mánát geat ledje ožžon dušše sámegillii oahpu, ledje máhtolašvuođa dáfus mihá maŋŋelis go sii geaidda lei oahpahuvvon dárogillii.
Vi må ha lov til å tro at sognepresten har forsterket inntrykket ved det han har hevdet overfor prosten.	Orru leamen nu ahte suohkanbáhppa lea iežas vásáhusaid garraseappot vel deattuhan go lea muitalan proavásii.
Men prosten må vel ha hatt en mistanke om at alt ikke var som det ble sagt.	Muhto proavás orru vihkon ahte buot ii leat nu go lei muitaluvvon sutnje.
Året etter var han tilbake i Loppa, og nå gjorde han andre erfaringer.	Maŋit jagi lei son fas Láhpis, ja dál son oaččui doppe eará vásáhusaid.
Under visitasmøtet i 1849 ba en enstemmig forsamling om at det norske språk måtte hjelpes fram «som det eneste Middel hvorved dette Folk (samene) kan komme til samme Oplysning som de Norske blandt Menighedenš.	Galledanmátkkis 1849:s bivddii ovttajienalaš čoagganeapmi ahte dárogiella ferte ovddiduvvot «áidna gaskaoapmin mainna dát olbmot (sápmelaččat) sáhttet joksat seamma diđolašvuođa go searvegotti dárrolaččatš.
Det er tydelig at det er Meyers ånd som svever over forsamlingen.	Lea čielggas ahte lea Meyera vuoigŋa mii duddjo čoahkkimis.
I en erklæring av 14. april s.å. til departementet, bruker han lignende uttrykk.	Son geavaha sullasaš cealkagiid go cuoŋománu 14. beaivvi seamma jagi čállá cealkámuša departementii.
Han påberoper seg å ha støtte for sitt syn, ikke bare av de mer opplyste og dannede menn i prestegjeldet, men også av samene som var overbevist om at bare gjennom det norske språk, kunne de nå frem til større kultur og opplysning.	Son čuoččuha ahte álbmot doarju su oainnu, eai dušše báhpasuohkana oahppan ja skuvlejuvvon dievddut, muhto maiddái dat sápmelaččat geat ledje dan oaivilis ahte olmmoš joksá buoret kultuvrra ja čuvgejumi dušše dárogiela bokte.
De samiske lærebøker «ere inntvungne i Skolenš, og skriftspråket var fremmed både for barn og foreldre.	Sámegiel oahppogirjjit «leat bággejuvvon skuvliiš, ja čállingiella lei amas sihke mánáide ja váhnemiidda.
Loppa kommunestyre med sogneprest Meyer som ordfører, hadde i møte 2. april 1849 erklært norsk for «det eneste Middel til at bibringe Finnerne sand Oplysning og Kulturš.	Láhpi suohkanstivra, man sátnejođiheaddji lei Meyer, lei čoahkkimis 2. beaivvi cuoŋománus 1849 cealkán ahte dárogiella lea «áidna vuohki movt oažžut sápmelaččaid olahit duohta čuvgejumi ja kultuvrraš.
Det var i april måned i 1849 at fornorskningsforkjemperne i Loppa gikk til storaksjon mot det samiske språk.	Ja lei ge cuoŋománnu 1849 go Láhpi dáruiduhttinovddideaddji álggahii garra vuostálastima sámegiela vuostá.
Kjøpmann Hjort Stuwitz – som også var medlem av kommunestyret, skriver den 17. i denne måned, at da han for 30 år siden kom til Loppa, fant han en velopplyst almue.	Giehmánne Hjort Stuwitz – gii maiddái lei suohkanstivraáirras, čállá seamma mánu 17. beaivvi, ahte go son bođii oahpaheaddjin Láhppái 30 jagi das ovdal, de son deaivvadii doppe oalle bures bajásčuvgejuvvon álbmogiin.
Det skyldtes at en norskfødt skolelærer som bare underviste på norsk, hadde vært en dyktig lærer og gjort et godt arbeide.	Sivvan dasa lei ahte dárogiel oahpaheaddji, gii lei riegádeamis dárrolaš, lei oahpahan dušše dárogillii, ja lei leamaš čeahpes oahpaheaddji gii lei bargan buori barggu.
«Nå derimot stod det dårlig tilš.	«Muhto dál gal lei heajos dilliš.
Årsaken må søkes i de samiske lærebøker som verken barna eller foreldre forstod, «langt mindre Lærerenš.	Jus dasa galgá siva gávdnat, de ferte ohcat dain sámegiel oahppogirjjiin maid eai mánát eai ge váhnemat ipmirdan, «ja guhkkin eret vel oahpaheaddjiš.
Også formannskapet i Alta / Talvik, der prost Aars hadde vært ordfører, hadde lite godt å si om Stockfleth.	Ii Álttá / Dálbmeluovtta ovdagoddi ge, gos proavás Aars lei leamaš sátnejođiheaddjin, diehtán beare ollu buriid cealkit Stockfletha birra.
I et vedtak fra 1849 heter det at norsk måtte bli hovedspråket i religionsundervisningen, da det var kjent at flesteparten av samene selv ønsket at barna skulle lære norsk.	Muhtun mearrádusas mii dahkkui 1849:s, celkojuvvo ahte dárogiella galgá leat váldogiellan oskku oahpaheamis, daningo lei dovddus ášši ahte eanas oassi sápmelaččain dáhttot iežaset mánáide dárogiel oahpahusa.
Det er tydelig at samspillet mellom prest og prost har vært i orden, likeså mellom formannskapene i Alta / Talvik og Loppa.	Lea čielggas ahte báhppa ja proavás leaba bures ovttasdoaibman, ja nu maiddái Álttá / Dálbmeluovtta ja Láhpi ovdagottit.
Vi aner hensikten med vedtakene og erklæringene....	Mearrádusaid ja cealkámušaid ulbmila sáhttá vuohttit.......
Det var ikke noen tilfredsstillende undervisning samebarna fikk i skolen på den tid, selv under de daværende forhold.	Sámi mánát eai ožžon dohkálaš oahpu skuvllas dien áiggi, eai dalá áiggi dili ektui ge.
Her ser vi bort fra språkundervisningen som i mange tilfeller ingen undervisning var, fordi barna ikke forsto det de leste.	Ja de mii eat geahča ge giellaoahpahussii mii máŋgga oktavuođas ii oba sáhttán ge gohčoduvvot oahpahussan, daningo mánát eai ipmirdan dan maid lohke.
Skoletidens lengde innskrenket seg til 2 å 3 uker undervisning, når det i det hele ble undervist, d.v.s. når det var en lærer til å undervise.	Skuvlaáigi lei gáržžiduvvon 2 dahje 3 vahkkui, jus juo oppanassiige čađahuvvui oahpahus, namalassii jus lei oahpaheaddji gii sáhtii oahpahit.
Seminarlærer Lasson sier i sin innberetning fra den stipendreise han foretok i 1850 at samebarna i Vest-Finnmark kun hadde 4 dage årlig på skolen.	Semináraoahpaheaddji Lasson cealká iežas dieđáhusas stipeandamátkkis maid čađahii 1850:s ahte Oarje-Finnmárkku sámi mánát ledje dušše 4 beaivvi jagis skuvllas.
Undervisningen innskrenket seg i regelen til lesning og religion, det var det barna lærte.	Oahpaheapmi gáržžiduvvui dábálaččat dušše lohkamii ja oskku oahpahussii, dat lei maid mánát ohppe.
Noen bedring i lærersituasjonen i Loppa ble det ikke, selv om lærerskolen var flyttet til Tromsø, og hadde fått langt flere elever enn før.	Láhpis ii gal buorránan oahpaheaddjidilli, vaikko oahpaheaddjiskuvla lei ge sirdojuvvon Romsii, ja lei sadji mihá eanet ohppiide go ovdal.
Lærerne i Loppa – både de som underviste de norske barn og de som underviste de samiske – var enda i 1860 da den nye loven om almuesskolen kom, uten utdanning.	Láhpi oahpaheddjiin – sihke sis geat oahpahedje dáru mánáid ja sis geat oahpahedje sámi mánáid – váillui oahppu – ain 1860:s go ođđa álbmotskuvlaláhka bođii.
De var så og si hentet inn fra gata.	Sin ledje njulgestaga viežžan geainnuid alde oahpaheaddjin.
Kanskje fikk de litt opplæring eller undervisning av presten, eller av en eldre lærer eller av klokkeren, kanskje de ikke fikk det engang.	Soittii lean ahte báhppa, boarrasit oahpaheaddji dahje luhkkár lea veaháš sin oahpahan, muhto ii leat sihkar ahte sii ožžo oppanassiige oahpu.
Og undervisningen måtte bli deretter.	Ja gal de juo diehtá movt oahpaheapmi šattai.
De fleste av den samiske befolkning som var i absolutt flertall i Loppa, kunne lite eller overhodet ikke norsk....	Sápmelaččat ledje čielga eanetlohku Láhpi álbmogis, ja eanas oassi sis eai bálljo máhttán dárogiela dahje eai oppanassiige máhttán dan....
Det er sansynligvis nå omkring 1861, etterat skolen er flyttet og gjenoppbygd på «Nøisomhetš – at Andreas Aslaksen er kommet til Øksfjord som lærer og kirkesanger.	Orru leamen nu ahte lea dáid áiggiid, birrasiid 1861:s, maŋŋil go skuvla lea sirdojuvvon ja ođđasis huksejuvvon «Nøisomhetš báikái – go Andreas Aslaksen boahtá Ákšovutnii oahpaheaddjin ja girkolávlun.
Øksfjord fikk sin kirke i 1848, og den skal ha en kirkesanger.	Ákšovutnii huksejuvvui girku 1848:s, ja girkus galggai leat lávlunláidesteaddji.
Andreas Aslaksen er same ifølge folketellingen, men «taler godt norskš....	Andreas Aslaksen lei olmmošloguid mielde sápmelaš, gii «hupmá bures dárogielaš....
Andreas Aslaksen var lærer i Øksfjord til 1867, da han måtte gå av fordi kretsen fikk en lærer med utdanning.	Andreas Aslaksen barggai Ákšovuonas oahpaheaddjin 1867 ' rádjái, de šattai heaitit go dan guvlui bođii oahppan oahpaheaddji.
Det var Lars Edvard Larsen fra Tromsøysund.	Son lei Lars Edvard Larsen gii lei eret Loavganuoris.
Han hadde eksamen fra Tromsø lærerskole, hvor han sansynligvis har fått undervisning i samisk.	Sus lei Romssa oahpaheaddjiskuvllas eksámen, gos son jáhkkimis maid lei lohkan sámegiela.
Han må ha sluttet som lærer like etter 1870.	Son ferte leat heaitán oahpaheaddjin maŋŋel 1870.
Det året tok Peder Morten Nuth eksamen ved lærerskolen i Alta, og det heter at han fikk lærerposten i Øksfjord like etter.......	Go dan jagi čađahii Peder Morten Nuth eksámena Álttá oahpaheaddjiskuvllas, ja muitaluvvo ahte son oaččui oahpaheaddjivirggi Ákšovuonas dakka maŋŋelaš........
i 1864 kom Lasse Andersen fra Burfjord i Kvænangen hit til Loppa.	1864:s bođii Lasse Andersen Buvrovuonas Návuona suohkanis deike Láhppái.
Han bosatte seg først i Sør-Tverrfjord, senere på Marøya, og ennå senere i Leirvika i Bergsfjord.	Son ásai álggos Bártnatvutnii, ja dasto son fárrii Máreaddjui, ja dan maŋŋel fas Speaidnagohppái (Leirviikii).
Han var same, men «taler norsk meget godtš heter det i folketellingsskjema fra 1865, der han forøvrig er nevnt som fisker og husmann....	Son lei sápmelaš, gii «hupmá hui bures dárogielaš čuožžu 1865 ' olmmošlohkanskovis, gosa muđui lea merkejuvvon ahte son lei guolásteaddji ja dállodoalli....
I 1868 holdt han skole i Sør-Tverrfjord der skolehuset var, og hvor han visstnok også bodde....	1868:s lágidii son skuvlla Bártnatvuonas gos skuvlavisti lei, ja gos son vissa ieš maid orui....
Det sies at han var lærer helt til han ble avløst av en lærer som hadde eksamen fra en lærerskole.	Daddjojuvvo ahte son barggai oahpaheaddjin gitta dassážii go su sadjái bođii oahpaheaddji geas lei oahpaheaddjiskuvllas eksámen..
Loppa skole 1907	Láhpi skuvla 1907
(Foto: Bernt Thomassen / Ulf Jacobsens fotosamling)	(Govva: Bernt Thomassen / Ulf Jacobsena govvačoakkáldat)
Øksfjord internat 1913	Ákšovuona internáhtta 1913
(Foto: Bernt Thomassen / Ulf Jacobsens fotosamling)	(Govva: Bernt Thomassen / Ulf Jacobsena govvačoakkáldat)
Loppa var på Lasse Andersens tid et «overgangsdistriktš, og ettersom flertallet av barna i hans krets var samisktalende, skulle undervisningen foregå på samisk.	Lasse Andersena áiggi lei Láhppi dakkár «muhttásanguovluš, ja go eanas oassi su guovllu mánáin ledje sámegielagat, de galggai oahpahuvvot sámegillii.
Men som det heter i instruksen.	Muhto nugo daddjojuvvo bagadusas.
«Læreren skulle alltid ha for øye at norsk etterhvert skulle bli undervisningsspråket for de viderekommende barn.	«Oahpaheaddji galggai čađat atnit muittus dan ahte dárogiella dađistaga galggai šaddat oahpahusgiellan mánáid viidásit oahpaheamis.
š Som den pliktoppfyllende mann Lasse var fulgte han nok instruksen.	š Lasse lei lágalaš olmmái, ja son gal sihkkarit čuovui dien bagadusa.
Men biskop Essendrop som i 1866 hadde visitas i Loppa, var ikke fornøyd med undervisningen.	Muhto bisma Essendrop gii galledii Láhppái 1866:s, ii lean duhtavaš oahpahemiin.
Han mente at barna hadde fått for mye undervisning på samisk.	Su oaivila mielde lei mánáide oahpahuvvon beare ollu sámegillii.
Instruksens ord om undervisningsspråket synes biskopen å ha glemt.	Bisma ii orron muitimin maid bagadusa sánit dadje oahpahangiela birra.
Lasse Andersen var læstadianer, og hans elever har sikkert fått god undervisning i kristendomskunnskap.	Lasse Andersen lei leastadianalaš, ja son lea sihkkarit oahpahan iežas ohppiide buori risttalašvuođa.
Biskop Skaar ville ha ham til å ta lærerskolen, men Lasse syntes han var for gammel til det.	Bisma Skaar áiggui oččodit su oahpaheaddjiskuvlii, muhto Lasse mielas lei son beare boaris skuvlii álgit.
Vi har allerede nevnt Peder Morten Nuth.	Mii leat juo namuhan Peder Morten Nutha.
For å skaffe flere lærere til «overgangsdistrikteneš i Finnmark, ble det i 1863 opprettet en lærerskole i Alta.	Oažžun dihtii eanet oahpaheddjiid «Finnmárkku muhttásanguovlluideš, ásahuvvui 1863:s oahpaheaddjiskuvla Áltái.
Denne skolen ble lagt ned i 1870 bare etter 7 års virksomhet etter å ha utdannet 25 lærere.	Diet skuvla loahpahuvvui 1870:s, go lei leamaš doaimmas dušše 7 jagi, ja 25 oahpaheaddji ledje čađahan oahpu dan skuvllas.
Om skolens elever skriver rektor Qvigstad: «Elevene var saa godt som alle finsk- og kvænsktalende og deres Færdighet i Norsk ved Optagelsen meget tarveligš.	Skuvlla ohppiid birra čállá rektor Qvigstad: «Dadjat juo buot oahppit ledje sámegielagat – ja kveanagielagat ja sin dárogielamáhttu lei viehka fuotni dalle go bohte ja álge oahppinš.
Lærer Nuth hørte til det siste kullet av Alta lærerskoles elever.	Oahpaheaddji Nuth lei okta dain maŋemusain gii váccii Álttá oahpaheaddjiskuvlla.
I sin omtale av skolen skriver Helge Dahl i Skolestell og språkpolitikk i Finnmark 1814 –1905, side 161 at Peder Morten Johannessen Nuth var same fra Loppa, men hans modersmål er lappisk og norsk.	Helge Dahl čállá skuvlla birra girjjis Skolestell og språkpolitikk i Finnmark 1814 –1905, siidu 161, ahte Peder Morten Johannessen Nuth lei Láhpi sápmelaš, muhto su eatnigiella lea sámegiella ja dárogiella.
Han hadde friplass (Finnefondstipend) under skolegangen i Alta, slik de øvrige elever også hadde.	Sus lei nuvttá oahpposadji (Sámifoanddastipeanda) go váccii Álttás skuvlla, nugo maiddái dain eará ohppiin ge lei.
Hans far – Johan Peder Pedersen, Hommelvik, – hadde vært sameskolelærer i Bergsfjord....	Su áhčči – Johan Peder Pedersen, Hommelviika, – lei leamaš sámeskuvlaoahpaheaddjin Beasfearddas (Jogas).....
Det er sannsynlig at han fikk lærer- og kirkesangerposten i Øksfjord så snart han var ferdig med lærerskolen.	Orru leamen sihkar ahte son beasai oahpaheaddji – ja girkolávluvirgái Ákšovutnii dakkaviđe go gearggai oahpaheaddjiskuvllas.
Pr. 31.12.1900 hadde Nuth 29 års tjenestetid i skolen, og han må da ha begynt sin lærergjerning i 1871.	31.12.1900 rádjái lei Nuth bargan 29 jagi skuvllas, ja danne son ferte ge leat álgán oahpaheaddjibargui 1871:s.
Han må vel til å begynne med ha undervist både i Øksfjord og Nuvsfjord, muligens på 2 steder i begge fjorder....	Álggos son várra lea oahpahan sihke Ákšovuonas ja Cukcavuonas, várra guovtti báikkis goappáge vuonas.....
Han var den første og eneste same fra Loppa som hadde lærereksamen, han ble også den siste samisktalende lærer her.	Son lei vuosttaš ja áidna sápmelaš Láhpis geas lei oahpaheaddjiskuvllas eksámen, ja son gárttai maid maŋemus sámegiela oahpaheaddjin dáppe.
De lærere som var Nuths samtidige, hadde alle hatt friplasser ved Tromsø lærerskole og hadde der lært samisk.	Buot oahpaheaddjit geat barge seamma áiggis go Nuth, ledje ožžon nuvttá skuvlasajiid Romssa oahpaheaddjiskuvlii ja ledje doppe oahppan sámegiela.
Men for det første har vel kunnskapene i dette språk vært meget beskjedne, og for det annet var det i 1880 blitt gitt en ny instruks for lærerne i overgangsdistriktene, der det heter at «samtlige finske og kvænske Børn skal oplæres i at læse, tale og skriftlig anvende det Norske Sprog.	Muhto vuosttažettiin dáiddii sámegiel máhttu lean oalle heittot, ja dasto lei 1880:s ráhkaduvvon ođđa bagadus gaskaboddosaš skuvlaguovlluid oahpaheddjiide, gos daddjui ahte «buot sámi ja kveana mánát galget oahpahuvvot lohkat, hupmat ja čálalaččat geavahit dárogiela.
Undervisningssproget skal være norsk, finsk eller kvænsk bruges kun som Hjælpemiddel til at forklare, hvad der er uforstaaelig for Børnene, og ikke i vidre Udstrækning, end Forholdene gjør uomgjengelig fornødent.	Oahpahangiella galgá leat dárogiella, sámegiella dahje kveanagiella galgá geavahuvvot dušše veahkkegaskaoapmin čilget dan maid mánát eai ipmir, ii ge galgga geavahuvvot eanet go bággodilálašvuođain.
š Det lærerne hadde lært av samisk, fikk de svært lite bruk for.	š Nu ahte ii lean beare stuora atnu dan sámegillii maid oahpaheaddjit ledje oahppan.
Heretter er det at fornorskningen setter inn for alvor.	Ja dán áiggi rájes álggahuvvui ge duođalaš dáruiduhttin.
Andre artikler i Samisk skolehistorie 2	Eará artihkkalat girjjis Sámi skuvlahistorjá 2
Lov om Norsk kulturråd trer i kraft - regjeringen.no	Láhka Norgga kulturráđi hárrái doaibmagoahtá
I statsråd i dag ble Stortingets vedtak av 21. mai 2013 til lov om Norsk kulturråd (kulturrådsloven) sanksjonert.	Stuoradikki mearrádus geassemánu 21.b.2013 Norgga kulturráđi lága hárrái (Kulturráđđeláhka) dohkkehuvvui stáhtaráđis otne. Láhka doaibmagoahtá dalán.
Loven trer i kraft straks.	Láhka doaibmagoahtá dalán.
Formålet med loven er å oppdatere det grunnleggende organisatoriske regelverket til Kulturrådet og å avklare og tydeliggjøre rådskollegiets faglige selvstendighet.	Lága ulbmilin lea ođasmahttit Kulturráđi organisatuvrralaš vuođđonjuolggadusaid ja čielggadit ja čielggasmahttit ráđi bargiid fágalaš iešheanalašvuođa.
Dette gjøres ved å lovfeste prinsippet om armlengdes avstand.	Dát dahkko láhkamearridettiin prinsihpain gieđaguhkkosaš gaska.
Prinsippet om armlengdes avstand innebærer at statlig støtte til kunst skal gis av uavhengig organ med nødvendig faglig kompetanse.	Prinsihppa gieđaguhkkosaš gaska mearkkaša ahte stáhta dáiddadoarjja galgá juolluduvvot sorjjasmeahttun orgánas mas lea dárbbašlaš gealbu.
De politiske myndigheter skal legge forholdene til rette ved å stå for de overordnede målene, foreta de overordnede prioriteringene, tilrettelegge infrastruktur og fastsette omfanget av den økonomiske støtten, mens rådet som besitter fagkompetansen, skal avgjøre hvem og hva som skal få støtte fra en avsetning.	Politihkalaš eiseválddiid ovddasvástádus lea hábmet bajitdási ulbmiliid dáidaga várás, dahket dárbbašlaš vuoruhemiid, lágidit siskkáldasstruktuvrra ja mearridit ekonomalaš doarjagiid viidodaga, ja ráđđi mas lea fágagealbu, galgá mearridit gii ja makkár doaimmade juolludit ruhtadoarjaga várrejuvvon ruđas.
Lovendringer kan bidra til økt deltakelse ved sametingsvalget - regjeringen.no	Almmustahtti: Bargo- ja searvadahttindepartemeanta
Endringer i sameloven vedrørende sametingets valgordning er i dag vedtatt i statsråd.	Odne leat sámelága rievdadusat sámedikki válgaortnega hárrái dohkkehuvvon stáhtaráđis.
– Målsettingen med lovendringene er å sikre større legitimitet og status for Sametinget, og gjennom dette bidra til økt deltakelse ved sametingsvalget, sier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen.	– Láhkarievdadusa ulbmil lea sihkkarastit stuorát lobálašvuođa ja árvvu Sámediggái, ja dakko bokte váikkuhit ahte eanebut servet sámediggeválgii, dadjá bargo- ja searvadahttinministtar Dag Terje Andersen.
I samme statsråd er endringer i forskrift for sametingsvalget, som har betydning for nominasjonsprosessene, fastsatt.	– Láhkarievdadusa ulbmil lea sihkkarastit stuorát lobálašvuođa ja árvvu Sámediggái, ja dakko bokte váikkuhit ahte eanebut servet sámediggeválgii, dadjá bargo- ja searvadahttinministtar Dag Terje Andersen.
– Lovendringene vil gjøre at mandatfordelingen i Sametinget samsvarer bedre med de avgitte stemmene, sier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen.	Seamma stáhtaráđis leat mearriduvvon dat sámediggeválgga láhkaásahusat, main lea mearkkašupmi evttohasaid nammadanproseassaide.
Tallet på valgkretser ved Sametingsvalget foreslås redusert fra 13 til 7.	Sámediggeválgga válgabiirriid lohku evttohuvvo vuoliduvvot 13 válgabiirres 7 válgabiirii.
– Revisjon av Sametingets egen valgordning er en sak hvor det er naturlig og hensiktsmessig at Sametinget har betydelig innflytelse.	– Lea sihke lunddolaš ja ulbmillaš ahte Sámedikkis lea mearkkašahtti váikkuhusfápmu Sámedikki iežas válgaortnega ođasmahttii.
Vi har derfor lagt avgjørende vekt på Sametingets syn, fortsetter statsråden.	Danne mii leat bidjan mearrideaddji deattu Sámedikki oidnui, joatká stáhtaráđđi.
Bakgrunn	Duogáš
Lagtingets vedtak er likelydende med forslaget regjeringen fremmet i odelstingsproposisjonen (Ot. prp. nr. 43 (2007-2008).	Láhkadikki mearrádus lea ideanttalaš dainna evttohusain maid ráđđehus ovddidii odeldiggeproposišuvnnas (Ot. prp. nr. 43 (2007-2008).
Endringsforslagene omfatter blant annet valgkretsinndelingen og mandatfordelingen.	Rievdadusevttohusaide gullet earret eará válgabiirejuogadeapmi ja mandáhtajuohku.
Tallet på valgkretser ved Sametingsvalget foreslås redusert til 7, fra 13 i dag.	Sámediggeválgga válgabiirriid lohku evttohuvvo vuoliduvvot 13 válgabiirres 7 válgabiirii.
Revisjonen gjør at behovet for ordningen med utjevningsmandater faller bort, og ordningen er fjernet.	Ođasmahttin mielddisbuktá ahte eai dárbbašuvvo dássenmandáhtat ja danne lea dat ortnet loahpahuvvon.
Sametinget vil således igjen ha 39 mandater.	Nappo leat ge fas Sámedikkis 39 mandáhta.
Lovendringene vil bli gjennomført med virkning for sametingsvalget i 2009.	Láhkarievdadusat čađahuvvojit nu ahte dat gustojit 2009 sámediggeválgii.
Lovendringene forutsetter ytterligere endringer i forskriften om valg til Sametinget.	Láhkarievdadusat gáibidit ahte láhkaásahus Sámedikki válgga birra rievdaduvvo ain eanet.
Departementet tar sikte på en gjennomgåelse av forskriften 2. halvår 2008, men enkelte forskriftsendringer må fastsettes allerede nå, før nominasjonsprosessene begynner. Forskriftsendringene som er fastsatt i dag var på høring sammen med lovendringene.	Departemeanta áigu geahčadit láhkaásahusa nuppi jahkebealis 2008, muhto muhtun láhkaásahusrievadusaid ferte dál juo mearridit, ovdalgo evttohasaid nammadanproseassat álggahuvvojit.
Lov- og forskriftsendringene bygger på en rapport fra et faglig ekspertutvalg som er nedsatt av Sametinget, i forståelse med departementet.	Láhka- ja láhkaásahusrievdadusat leat vuođđuduvvon dan fágalaš áššedovdijoavkku raportii, man Sámediggi nammadii, ovttasráđiid departemeanttain.
Sametinget er konsultert i arbeidet med regjeringens lov- og forskriftsforslag og vil bli konsultert i det påfølgende forskriftsarbeidet.	Ráđđehusa láhka- ja láhkaásahusevttohusa barggu oktavuođas leat čađahuvvon konsultašuvnnat Sámedikkiin ja Sámediggi galgá kosulterejuvvot boahttevaš láhkaásahusbarggu oktavuođas.
Lover og regler - regjeringen.no	Lágat ja njuolggadusat - regjeringen.no
regjeringen.no har ingen komplett oversikt over gjeldende lover.	Dán siiddus gávnnat lágaid ja láhkaásahusaid sámegillii jorgaluvvon.
En slik oversikt finnes hos Lovdata, der også alle lover og forskrifter finnes i fulltekst.	Oza siiddus www.lovdata.no ollislaš bajilgova buot lágain.
De enkelte departementene publiserer lenker til og eventuelt korte omtaler av lover de finner det relevant å kunne lenke til fra temaer og dokumenter.	Láhka háhkamis ja roggamis minerálavalljodagaid
Se under menypunktet Dokumenter / Lover og regler / Lover hos det enkelte departement.	Láhka njuoskaguliid gávppašeami birra (Ii áigáduvvon)
Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa - regjeringen.no	Ovddeš johtalusministtar Magnhild Meltveit Kleppa (Guovddášbellodat)
Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa har ansvar for politikken knyttet til transport av personer og gods, telekommunikasjon og posttjenester.	Almmustahtti: Johtalusdepartemeanta
Kleppa er født i 1948 i Fister i Rogaland, og har tidligere vært statsråd i Kommunal- og regionaldepartementet (Stoltenberg II) og i Sosialdepartementet (Bondevik I).	Riegádan: 1948 Siviiladilli: Náitalan, okta mánná
Politiske verv	Politihkalaš luohttámušdoaimmat
2009 Statsråd, Samferdselsdepartementet, Jens Stoltenbergs andre regjering 2007-2009 Statsråd, Kommunal- og regionaldepartementet, Jens Stoltenbergs andre regjering 2000-2007 Stortingsrepresentant for Rogaland 1997-2000 Statsråd, Sosialdepartementet, Kjell Magne Bondeviks første regjering 1993-1997 Stortingsrepresentant for Rogaland 1992-1993 Administrasjonsutvalget Rogaland 1991-1993 Rogaland fylkesutvalg 1988-1991 Samferdselsstyret Rogaland 1987-1993 Gulating Lagmannsrett 1984-1987 Helse- og sosialstyret, Hjelmeland kommune 1980-1983 Byggekomiteen, Hjelmeland kommune 1979-1987 Hjelmeland kommunestyre	2009 Stáhtaráđđi, Johtolatdepartemeanta, Jens Stoltenberga nuppi ráđđehusas 2007-2009 Gielda- ja guovlodepartemeantta stáhtaráđđi, Jens Stoltenberga nuppi ráđđehusas 2000-2007 Rogalándda stuorradiggeáirras 1997-2000 Sosiáladepartemeantta stáhtaráđđi, Kjell Magne Bondevika vuosttas ráđđehusas 1993-1997 Rogalándda stuorradiggeáirras 1992-1993 Rogalándda hálddahuslávdegotti lahttu 1991-1993 Rogalándda fylkkalávdegotti lahttu 1988-1991 Rogalándda johtaluslávdegotti lahttu 1987-1993 Gulatinga lágamánneriekti 1984-1987 Hjelmelándda suohkana dearvvašvuođa- ja sosiálastivrra lahttu 1980-1983 Hjelmelándda suohkana huksenlávdegotti lahttu 1979-1987 Hjelmelándda suohkanstivrra áirras
Medlemskap i stortingskomiteer og delegasjoner	Stuorradiggelávdegottiid ja sáttagottiid lahttovuohta
2005-2007 Kontroll- og konstitusjonskomiteen 2005-2007 Den utvidede utenrikskomité 1993-2007 Valgkomiteen 2001-2005 Kommunalkomiteen 1993-1997 Finanskomiteen 1996-1997 Utvalget for å vurdere styrking av Stortingets utredningskapasitet m.m.. 1996 Delegat til FNs generalforsamling	2005-2007 Dárkkistan- ja konstitušuvdnalávdegotti lahttu 2005-2007 Viiddiduvvon olgoriikalávdegotti lahttu 1993-2007 Válgalávdegotti lahttu 2001-2005 Gieldalávdegotti lahttu 1993-1997 Finánsalávdegotti lahttu 1996-1997 Lahttu lávdegottis mii árvvoštalai ee. Stuorradikki čielggadannávcca nannema 1996 Delegáhta ONa váldočoahkkimii
Yrkeserfaring	Bargoduogáš
1982-1992 Rådgiver 1970-1992 Lærer, Hjelmeland skule 1970-1971 Lærer, Jørpeland ungdomsskole 1967-1968 Lærer, Jøsneset skule	1982-1992 Ráđđeaddi 1970-1992 Oahpaheaddji Hjelmelándda skuvllas 1970-1971 Oahpaheaddji Jørpelándda nuoraidskuvllas 1967-1968 Oahpaheaddji Jøsneseta skuvllas
Utdanning	Oahppu
Andre verv	Eará luohttámušdoaimmat
1992-1997 Representantskapet for Gjensidige Liv 1988-1996 Representantskapet for Gjensidige, Rogaland	1992-1997 Gjensidige Liv dáhkádussearvvi ovddastusgotti lahttu 1988-1996 Rogalándda Gjensidige dáhkádussearvvi ovddastusgotti lahttu
Denne avhandlingen undersøker felles og kulturspesifikke risiko- og beskyttelsesfaktorer for internaliseringsvansker (angst- og depresjonssymptomer) hos samiske og ikke-samiske ungdom.	Dát nákkusgirji iská internaliserenváttuid (váttut baluin ja lossa mielain) oktasaš ja kultuvrralaš riska- ja gáhttenfáktoriid sámi ja eará nuorain.
Dette er en tverrsnittstudie, og data er hentet fra ungdomsundersøkelsen ”Ungdom og Helse” som ble gjennomført blant 10 klassingene i ungdomskolene i Nord Norge i 20032005. Utvalget består av 4449 ungdom der 450 (10 %) var samer 3999 (90 %) var ikke-samer.	Dá lea jearahallaniskkadeapmi, ja data lea vižžon nuoraid dearvvašvuođaiskkadeamis mii čađahuvvui buot 10. luohkáin davvi Norgga nuoraidskuvllain jagiid 2003-2005. Dan iskkadeapmái serve 4449 nuora, ja sis ledje 450 (10 %) sámi nuorat ja 3999 (90 %) ges eará nuorat.
Funnene fra avhandlingen viste følgende: (1) Det var ingen forskjeller mellom samer og ikkesamer på symptomnivå i internaliseringsvansker;	Nákkusgirjjis ledje čuovvovaš bohtosat: (1) Sámi ja eará nuorain eai lean erohusat internaliserenváttuin;
(2) Sterk etnisk identitet, etnisk diskriminering og tap av samisk språk viste seg å være kulturelle risikofaktorer assosiert med økende grad av internaliseringssymptomer;	(2) Nanu etnalaš identitehta, etnalaš vealaheapmi ja sámegiela massin ledje kultuvrralaš riskafáktorat mat ledje čadnon internaliserenváttuid lassáneapmái;
(3) I en familiesosialiserings kontekst, var det mest likheter, men også noen kulturelle forskjeller i hvilke familiefaktorer som var assosiert med internaliseringssymptomer;	(3) Čájehuvvui ahte bearaškonteavsttas ledje ollu seammaláganvuođat, muhto maiddai kultuvrralaš erohusat das makkár bearašfáktorat ledje čadnon internaliserenváttuide;
(4) Å delta i kulturelle aktiviteter og etnisk stolthet var identifisert som kulturelle beskyttelsesfaktorer og hadde sammenheng med reduksjon av symptomer;	(4) Searvat kultuvrralaš doaimmaide ja leat rámis iežas etnalaš joavkkuin ledje kultuvrralaš gáhttenfáktorat mat ledje čadnon váttuid njiedjamii;
(5) Kjønnsforskjeller ble avdekket i begge etniske grupper både når det gjaldt symptomnivå og også i hvilke risiko og beskyttelsesfaktorer som var assosiert med symptomer;	(5) Sohkabealerohusat gávdnojedje goappaš etnalaš joavkkuin, sihke dan ektui man ollu váttut ledje ja makkár fáktorat ledje čadnon váttuide;
(6) Felles beskyttelsesfaktorer, som for eksempel tro på egen mestring, ser ut til å forsterke effekten av kulturelle beskyttelsesfaktorer.	(6) Obbalaš gáhttenfáktorat, nugo buorre iešdovdu, orrot nanneme kultuvrralaš gáhttenfáktoriid ávkki.
Funnene fra avhandlingen indikerer både likheter og forskjeller hos samer og ikke-samer når det gjelder internaliseringssymptomer, samt at det også viser at de unike erfaringene urfolksungdom har, er relatert til angst- og depresjonssymptomer.	Nákkusgirjji bohtosat čájehit sihke seammaláganvuođaid ja erohusaid internaliserenváttuin sámi ja eará nuoraid gaskkas. Bohtosat čájehit dasa lassin ahte leat álgoálbmot nuorran lea maiddái čadnon ballui ja lossa millii.
Integreringen av kulturelle beskyttelsesfaktorer sammen med de mer generelle beskyttelsesfaktorene er viktig når fokuset er psykiske plager og utvikling hos ungdom.	Lea dehálaš váldit vuhtii sihke oktasaš ja kultuvrralaš gáhttenfáktoriid go iská nuoraid psyhkalaš váttisvuođaid ja ovdáneami.
Marit Wiig ny ekspedisjonssjef i Idrettsavdelingen - regjeringen.no	Marit Wiig ođđa ekspedišuvdnahoavdan Valaštallanossodahkii
Marit Wiig ble i statsråd i dag utnevnt til ekspedisjonssjef i Kulturdepartementets Idrettsavdeling.	Marit Wiig nammaduvvui otná stáhtaráđis ekspedišuvnahoavdan Kulturdepartemeantta Valaštallanossodahkii.
Hun kommer fra stillingen som spesialrådgiver ved Senter for statlig økonomistyring.	Dassážii son barggai sierraráđđeaddin Stáhtalaš ekonomiijastivrejumi guovddážis.
Wiig har bred erfaring fra flere samfunnssektorer.	Wiig lea bargan máŋgga servodatsuorggis.
Hun har vært ekspedisjonssjef i Forbruker- og administrasjonsdepartementet, tolldirektør, direktør i NHO og rådgiver i Verdensbanken i to år.	Son lea bargan ekspedišuvdnahoavdan Geavaheaddjiid- ja hálddahusdepartemeanttas, tuollodirektevran, NHOa direktevran ja Máilmmebáŋkku ráđđeaddin guokte jagi.
Hun har også hatt flere verv i norsk idrett, blant annet visepresident i Norges Idrettsforbund.	Sus leat maiddái leamaš máŋga luohttámušdoaimma Norgga valaštallamis, earret eará son lea leamaš Norgga Valaštallanlihtu várrepresideanta.
- Marit Wiig har lang erfaring både fra idretten og fra departementsarbeid.	- Marit Wiigs lea guhkesáigásaš bargoduogáš sihke valaštallamis ja departemeantavirggiin.
Det er en meget kvalifisert ekspedisjonssjef som tar over ledelsen av Idrettsavdelingen, sier kulturminister Anniken Huitfeldt.	Son lea hui gelbbolaš ekspedišuvdnahoavda guhte váldá badjelasas Valaštallanossodaga jođiheami, cealká kulturministtar Anniken Huitfeldt.
Wiig er født i 1949 og er utdannet cand.jur. ved Universitetet i Oslo.	Wiig lea riegádan jagi 1949 ja lea cand. jur. oahpu čađahan Oslo universitehtas.
- Jeg er veldig motivert, spesielt fordi jeg nå kan kombinere både en interesse for og erfaringen fra idretten, et område som har engasjert meg bestandig.	- Mus lea hui buorre bargomokta, erenoamážit dannego dál sáhtán ovttastit sihke beroštumi ja vásáhusaid valaštallamis, mii lea dakkár suorgi mii mu álot lea beroštahttán áŋgiruššat.
Idretten er også inne i en spennende periode med mange utfordringer.	Valaštallan lea maiddái áiggi dáfus dakkár gelddolaš dilis ahte das leat ollu hástalusat.
Jeg ser fram til å bidra til det beste for idretten ut fra den rollen departementet har, sier Wiig.	Mus lea ovddasguvlui miella váikkuhit valaštallama buoremus ovdáneapmái dan doaimma vuođul mii mus departemeanttas lea, cealká Wiig.
Matnasjonen Norge - regjeringen.no	Almmustahtti: Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta
Matnasjonen Norge skal sikre nok mat, trygg mat og matmangfold.	Biebmonašuvdna Norga galgá sihkkarastit doarvái biepmu, dorvvolaš biepmu ja biebmovalljivuođa.
Produksjon av mat med lokal identitet vil være det viktigste satsingsområdet for å utvikle nye næringer på matområdet.	Biebmonašuvdna Norga galgá sihkkarastit doarvái biepmu, dorvvolaš biepmu ja biebmovalljivuođa.
Regjeringen vil vurdere oppfølgingen av Matkjedeutvalgets utredning i lys av innspillene som kommer i forbindelse med høringen av denne.	Ráđđehus áigu árvvoštallat čuovvolit Biebmogoalloslávdegotti guorahallama árvalusaid geažil mat dan gulaskuddama oktavuođas bohtet.
Se også video med Landbruks- og matminister Lars Peder Brekks kommentarer	Geahča maiddái video Eanandoallo- ja biebmoministtariin Lars Peder Brekk kommentáraiguin
- Maten er et kontaktpunkt i samfunnet, den dekker grunnleggende behov, skaper glede og sprer kultur.	- Biebmu lea servodagas oktavuođagaskaoapmin, dat gokčá vuođđodárbbuid, addá ilu ja lávdada kultuvrra.
Den er bærer av identitet og vår felles kulturarv.	Dat lea identitehtaguoddi ja lea min oktasaš árbi.
Matens mange egenskaper og oppgaver danner grunnlaget for Norge som matnasjon, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.	Biepmu olu iešvuođat ja barggut leat vuođđun ásahit Norgga biebmonášuvdnan, dadjá eanandoallo- ja biebmoministtar Lars Peder Brekk.
- Norsk matproduksjon har stolte tradisjoner.	- Norgga biebmobuvttadeamis leat vuovdnás árbevierut.
Norge har råvarer i ypperste klasse fra land og sjø.	- Biebmu ja biebmokultuvra lea árvoháhkamii vuođđun.
Ved å forene gode norske råvarer og kulinariske tradisjoner med impulser utenfra, hevder norske kokker seg i verdenstoppen, sier Brekk.	Earenoamáš biepmuid gálvojohtu lassánii 13 %:in maŋemus jagi, ja lea golmma geardde beadjelis go biepmuid ja juhkamušaid ollislašmárkanis, dadjá eanandoallo- ja biebmoministtar Brekk.
All mat som omsettes i Norge skal være trygg å spise.	Galgá leat dorvvolaš borrat buot biepmu mii vuvdojuvvo Norggas.
Forhold knyttet til kosthold og ernæring, helse og sunnhet, pris, kvalitet, vareutvalg og tilgjengelighet skal ivaretas.	Galgá váldit vuhtii biebmodoalu ja biebmama, dearvvašvuođa, hatti, kvalitehta, gálvovalljodaga ja ahte dát lea gávdnanláhkái.
All norskprodusert mat skal være sporbar slik at den kan følges gjennom produksjonskjeden helt ut til forbruker.	Buot norggabuvttaduvvon biepmuid galgá sáhttit guorrat nu ahte daid sáhttá čuovvut buvttadusgollosis gitta geavaheaddjái.
God kontakt mellom matprodusent og forbruker er viktig.	Buorre oktavuohta gaskal biebmobuvttadeaddji ja geavaheaddji lea dehálaš.
Norsk matsektor er avhengig av at forbrukerne velger norsk mat.	Norgga biebmosuorgi lea dan duohken ahte geavaheaddjit válljejit norgga biepmuid.
Produksjon og foredling må ha forbrukerens og samfunnets tillit.	Buvttadeapmi ja reiden dárbbaša geavaheaddji ja servodaga luohttámuša.
Folk må ha kunnskap om betydningen av å ha norsk matproduksjon.	Olbmuin galgá leat máhtolašvuohta dan birra maid norgga biebmobuvttadeapmi mearkkaša.
Åpenhet og innsyn i hele matvarekjeden er viktig for å sikre forbrukerinteressene og en tilfredstillende samfunnsmesig kontroll.	Lea dehálaš ahte visot biebmogálvogollosis lea rabasvuohta ja geahčadanvejolašvuohta vai sihkkarastá geavaheaddjiberoštumiid ja dohkálaš servodatlaš bearráigeahču.
Økologisk landbruk kan bidra til å fremme et mer miljøvennlig landbruk, og til å gi forbrukerne et mangfoldig tilbud.	Ekologalaš eanandoallu sáhttá váikkuhit vai ovddiduvvo eanet birasustitlaš eanandoallu, ja addit geavaheddjiide ollu fálaldagaid.
Regjeringen vil:	Ráđđehus áigu:
Som et ledd i å utvikle Norge som matnasjon, vil det bli etablert et råd med representanter fra verdikjedene for mat, forsknings- og utviklingsmiljøer og helse- og forbrukersiden.	Oassin barggus ahte ovddidit Norgga biebmonašuvdnan, ásahit ráđi mas leat biebmoárvogollosa, dutkan- ja ovdánahttinbirrasiid ja dearvvašvuođa- ja geavaheaddjibeali áirasat.
Rådet skal se innsatsen på området i sammenheng og vurdere tiltak for i fellesskap å videreutvikle norsk matsektor.	Joatkit biebmobuvttadeami Árvoháhkanprográmma ja ásahit ođđa ovdánahttinprográmma bokte, Báikkálaš biebmoprográmma.
Arbeide for at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2020.	Bargat dan ala ahte 15 proseanta biebmobuvttadeamis ja biebmogeavaheamis galgá leat ekologalaš jagis 2020.
Vurdere oppfølgingen av Matkjedeutvalgets utredning i lys av innspillene som kommer i forbindelse med høringen av denne.	Árvvoštallat čuovvolit Biebmogoalluslávdegotti guorahallama daid árvalusaid geažil mat dan gulaskuddama oktavuođas bohtet.
May-Helen Molvær Grimstad ny leder i Kringkastingsrådet - regjeringen.no	May-Helen Molvær Grimstad Kringkastetráđi ođđa jođiheaddji
I statsråd fredag ble følgende medlemmer oppnevnt til Kringkastingsrådet for perioden 2010 til 2013:	Bearjadaga stáhtaráđis nammaduvvojedje čuovvovaš miellahtut Kringkastetráđđái áigodahkii 2010-2013:
Leder: May-Helen Molvær Grimstad, Ålesund (ny) Varamedlem: Berit Øksnes, Skiptvet (ny)	Jođiheaddji: May-Helen Molvær Grimstad, Ålesund (ođđa) Várrelahttu: Berit Øksnes, Skiptvet (ođđa)
Nestleder: Steinar Ness, Gaular Varamedlem: Stein Gauslaa, Arendal (ny)	Sadjásaš jođiheaddji: Steinar Ness, Gaular Várrelahttu: Stein Gauslaa, Arendal (ođđa)
Medlem: Kristin Jensen, Trondheim Varamedlem: Beate Bø Nilsen, Sortland (ny)	Lahttu: Kristin Jensen, Troanddin Várrelahttu: Beate Bø Nilsen, Sortland (ođđa)
Medlem: Shahzad Rana, Oslo (ny) Varamedlem: Helge Østbye, Bergen	Lahttu: Shahzad Rana, Oslo (ođđa) Várrelahttu: Helge Østbye, Bergen
Medlem: Frank Rossavik, Oslo (ny) Varamedlem: Thomas Berland, Bergen	Lahttu: Frank Rossavik, Oslo (ođđa) Várrelahttu: Thomas Berland, Bergen
Molvær Grimstad var stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti fra Møre og Romsdal i perioden 1993-2009, blant annet som leder av Familie- og kulturkomiteen i to omganger.	Molvær Grimstad lei Møre ja Romsdála Kristtalaš álbmotbellodaga stuorradiggeáirras áigodaga 1993-2009, earret eará son lei Bearaš- ja kulturlávdegotti jođiheaddji guovtti gearddi.
Stortinget oppnevnte 14. desember 2009 følgende medlemmer:	Stuorradiggi nammadii juovlamánu 14. beaivvi 2009 čuovvovaš miellahtuid:
Medlem: Grethe G. Fossum, Kirkenær Varamedlem: Saera Khan, Oslo	Lahttu: Grethe G. Fossum, Kirkenær Várrelahttu: Saera Khan, Oslo
Medlem: Jon Olav Alstad, Skatval Varamedlem: (ikke avklart)	Medlem: Jon Olav Alstad, Skatval Várrelahttu: (ii leat čielggas)
Medlem: Kristoffer Kanestrøm, Tromsø Varamedlem: Kent Gudmundsen, Tromsø	Lahttu: Kristoffer Kanestrøm, Romssa gávpot Várrelahttu: Kent Gudmundsen, Tromssa gávpot
Medlem: Afshan Rafiq, Oslo Varamedlem: Elisabeth Skogrand, Røyken	Lahttu: Afshan Rafiq, Oslo Várrelahttu: Elisabeth Skogrand, Røyken
Medlem: May Hansen, Moss Varamedlem: Per Kristian Skulberg, Spydeberg	Lahttu: May Hansen, Moss Várrelahttu: Per Kristian Skulberg, Spydeberg
I tillegg velges som medlem den som til enhver tid er leder for Samisk Programråd, med nestlederen i Samisk Programråd som personlig varamedlem.	Dan lassin válljejuvvo lahttun álot son guhte lea Sámi Prográmmaráđi jođiheaddji, ja su várrelahttun šaddá Sámi Prográmmaráđi sadjásaš jođiheaddji.
Kringkastingsrådet er et rådgivende organ for Norsk rikskringkasting.	Kringkastetráđđi lea Norgga riikkaáibmomediaid (dárogillii Norsk rikskringkasting) neavvu orgána.
Rådet skal drøfte og uttale seg om hovedlinjene for programvirksomheten i Norsk rikskringkasting.	Ráđđi galgá digaštallat ja cealkit Norgga riikkaáibmomediaid prográmmadoaimma váldonjuolggadusaid birra.
Kringkastingsrådet består av 14 medlemmer med personlige varamedlemmer.	Kringkastetráđis leat 14 lahtu persovnnalaš várrelahtuiguin.
Regjeringen oppnevner seks medlemmer, deriblant leder og nestleder.	Ráđđehus nammada guhtta lahtu, earret eará jođiheaddji ja sadjásaš jođiheaddji.
Stortinget oppnevner åtte medlemmer, hvorav ett medlem er lederen av Samisk programråd.	Stuorradiggi nammada gávcci lahtu, geain okta lahttu lea Sámi Prográmmaráđi jođiheaddji.
Mer fleksible permitteringsregler - regjeringen.no	Eanet máškidis virgeluopmonjuolggadusat
Regjeringen foreslår å senke kravet til arbeidstidsreduksjon for rett til dagpenger ved permittering til 40 prosent.	Ráđđehus evttoha geahpidit gáibádusa man ollu bargoáigi galgá oatnut beaiveruđaid oažžumis virgeluomu oktavuođas 40 prosentii.
Samtidig foreslås det å utvide avbruddsperioden ved permittering pga. arbeid, uten at det påløper nye lønnspliktdager og ventedager før dagpengeutbetaling, fra fire til seks uker.	Seammás evttohuvvo viiddidit gaskkalduhttináiggi go lea virgeluopmu barggu dihte, almmá oažžumis ođđa bálkágeatnegasbeaivvit ja vuordinbeivviid ovdal go beaiveruđaid oažžu, njealji vahkus guđa vahkkui.
– Med disse endringene blir det enklere å fordele permitteringer, helt eller delvis, på flere arbeidstakere og over lengre tidsrom.	– Dáid rievdadusaiguin šaddá álkit juogadit virgeluomuid, ollásit dahje belohahkii, eanet bargiid gaskkas ja guhkit áigodahkii.
Forslagene imøtekommer et sterkt ønske hos partene i arbeidslivet, sa statsminister Jens Stoltenberg under sitt besøk hos Eramet AS i Sauda i dag.	Evttohusat mihtet bargoeallima bealálaččaid garra sávaldagaid, dajai stáhtaministtar Jens Stoltenberg go son odne galledii Eramet AS Saudas.
På bakgrunn av situasjonen på arbeidsmarkedet foreslås det at kravet til arbeidstidsreduksjon for rett til dagpenger under permittering, senkes til 40 prosent.	Bargomárkana dili dihte evttohuvvo ahte gáibádus dan ektui man ollu bargoáigi galgá oatnut beaiveruđaid oažžumis virgeluomu oktavuođas, geahpiduvvo 40 prosentii.
Ved å senke kravet til arbeidstidsreduksjon legges det til rette for mer fleksible permitteringsordninger.	Go geahpida gáibádusa bargoáiggi oatnuma hárrái láhččojuvvo vejolašvuohta oaččuhit eanet máškidis virgeluopmoortnegiid.
En arbeidstidsreduksjon på 40 prosent vil gjøre det enklere å gjennomføre såkalt rullerende permitteringer.	Bargoáiggi oatnun 40 proseanttain dagaha álkibun čađahit ng. molssašuddi virgeluomuid.
I motsetning til kravet på 50 prosent, utgjør 40 prosent to hele arbeidsdager innenfor en arbeidsuke, noe som vil gjøre gjennomføringen av permitteringer enklere.	Dálá 50 proseanta gáibádusa ektui, mearkkaša 40 proseanta guokte olles bargobeaivvi ovtta bargovahkus, mii daga álkibun virgeluomu čađahit.
Avbrudd i permitteringsperioden pga. arbeid i mer enn fire uker vil etter dagens regler innebære ny permittering, noe som innebærer nye lønnspliktdager etter lønnspliktloven, og nye ventedager før rett til dagpenger.	Jus bargguhis virgeluomu gaskkalduhttá barggu dihte guhkit go njeallje vahku de dat dálá ortnega mielde mearkkaša ahte dat meannuduvvo dego ođđa virgeluopmun, mii fas mearkkaša ođđa bálkágeatnegas beivviid bálkágeatnegaslága mielde, ja ođđa vuordinbeivviid ovdal go fas sáhttá oažžut beaiveruđaid.
Dette er bakgrunnen for å utvide avbruddsperioden til seks uker.	Dát leage duogáš dasago gaskkalduhttináigodat viiddiduvvo guđa vahkkui.
Arbeidsgiver kan da fordele hele eller delvise permitteringer på flere personer over lengre perioder uten å bli belastet med kostnadene med nye lønnspliktdager.	Bargoaddi sáhttáge juohkit virgeluomu ollásit dahje belohahkii eanet bargiid gaskkas guhkit áigái almmá šaddamis máksit ođđa bálkágeatnegas beivviid ovddas.
Ved å endre reglene om rett til gjenopptak av dagpengeperioden etter arbeid i permitteringsperioden tilsvarende, vil permitterte ikke få permitteringslønn, men unngår nye ventedager før dagpengene blir utbetalt.	Go njuolggadusat rivdet nu ahte sáhttá fas joatkit beaiveruhtaáigodagain maŋŋil go virgeluopmoáiggis lea bargan, de sii geain lea leamašan virgeluopmu eai oaččo virgeluopmobálkká, muhto eastadit ođđa vuordinbeivviid ovdal go beaiveruđat máksojuvvojit.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet tar sikte på at begge de foreslåtte endringene i dagpengeforskriften gjennomføres så snart som mulig, og senest fra 1.	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta áigumuš lea ahte goappaš evttohuvvon rievdadusat beaiveruhtaláhkaásahusas čađahuvvojit nu jođánit go vejolaš ja maŋimusat suoidnemánu 1.
juli.	beaivvi.
Mer fleksible permitteringsregler: – Med disse endringene blir det enklere å fordele permitteringer, helt eller delvis, på flere arbeidstakere og over lengre tidsrom.	Eanet máškidis virgeluopmonjuolggadusat: – Dáid rievdadusaiguin šaddá álkit juohkit virgeluomu, juogo ollásit dahje belohahkii, eanet bargiid gaskkas guhkit áigái.
Forslagene imøtekommer et sterkt ønske hos partene i arbeidslivet, sa statsminister Jens Stoltenberg under sitt besøk hos Eramet AS i Sauda i dag.	Evttohusat mihtet bargoeallima bealálaččaid garra sávaldagaid, dajai stáhtaministtar Jens Stoltenberg go son odne galledii Eramet AS Saudas.
Foto: Eramet.	Govven: Eramet.
Mer til kultur i Nordland - regjeringen.no	Almmustahtti: Kultur- ja girkodepartemeanta
Som et ledd i oppfølgingen av scenekunstmeldingen og til økte pensjonskostnader øker regjeringen tilskuddet til Nordland Teater med 2,5 millioner til 22,4 millioner kroner.	Oassin lávdedáiddadieđáhusa čuovvoleamis ja lassánan ealáhatgoluid várás lasiha ráđđehus doarjaga Nordlándda Teáhterii 2,5 miljovnna kruvnnuin nu ahte šaddá 22,4 miljovnna kruvnno.
Samorganisasjonen for kunstformidling i Nord-Norge (SKINN) får en økning på 500 000 kroner for å styrke deres rolle som kunstformidlingsaktør i Nord-Norge.	Samorganisajonen for kunstformidling i Nord-Noreg (SKINN) (Davvi-Norgga dáiddagaskkusteami searveorganisašuvdna) oažžu 500 000 kruvnno eambbo nannen dihte iežas rolla Davvi-Norgga kulturgaskkustanbeallin.
Museum Nord får en økning på 1 million kroner, noe som gir et tilskudd på i underkant av 12,2 millioner kroner i 2010.	Museum Nord oažžu 1 miljovnna kruvnno eambbo nu ahte juolludus šaddá oktibuot sullii 12,2 miljovnna kruvnno 2010:s.
Lofotr Viking Museum er fra 2009 konsolidert i Museum Nord.	Lofoten Viking Museum lea 2009 rájes ovttastuvvon Museum Nord:in.
Nordnorsk Kunstnersenter øker med 450 000 kroner slik at tilskuddet for 2010 vil bli i underkant av 5,2 millioner kroner.	Juolludus Davvi-Norgga Dáiddárguovddážii lasihuvvo 450 000 kruvnnuin nu ahte 2010 juolludus šaddá veahá vuollel 5,2 miljovnna kruvnno.
Tilskuddet til Nordnorsk Opera og Symfoniorkester øker med 10,2 millioner kroner, herunder midler til økte pensjonskostnader og nye musikerstillinger og turneer i landsdelen, slik at tilskuddet for 2010 vil bli 36,3 millioner kroner.	Doarjja Davvi-Norgga Opera ja Symfoniijaorkesterii lassána 10,2 miljovnna kruvnnuin, dasa gullet maiddái ruđat lassánan ealáhatgoluide ja ođđa čuojaheaddjevirggiide ja turnemátkkiide riikkaoasis, nu ahte 2010 juolludus šaddá 36,3 miljovnna kruvnno.
Tilskudd som for 2009 ble bevilget til Bodø Sinfonietta, Musikkteatret i Bodø, Opera Nord Tromsø og Tromsø Symfoniorkester er overført til det nye selskapet.	Doarjja mii 2009:s lei juolluduvvon Bodø Sinfonietta:i, Bodø Musikkteaterii, Opera Nordii Tromsa ja Tromssa Symfoniorkesterii lea sirdojuvvon ođđa vuođđudussii.
Landsdelsmusikerne i Nord-Norge får en økning på 1 million kroner og dermed et totalt tilskudd på i underkant av 17,2 millioner kroner.	Davvi-Norgga Riikaguovlomusihkkariidda (Landsdelsmusikerne i Nord-Norge) lasihuvvo 1 miljovnna kruvnno nu ahte juolludus šaddá veahá vuollel 17,2 miljovnna kruvnno.
Et investeringstilskudd på 10 millioner kroner i 2010 går til prosjektering av kulturkvartalet i Bodø.	2010:s juolluduvvo 10 miljovnna kruvnno investerendoarjjan Budeaju kulturkvartála prošekteremii.
I tillegg kommer et tilsagn om ytterligere 151 millioner kroner i senere år.	Dasto lohppiduvvo maŋit jagiide vel 151 miljovnna kruvnno.
Byggeprosjektet omfatter bl.a. konsert- og teaterhus, visningsrom for billedkunst, blackboks og bibliotek.	Huksenprošeavttas leat earet eará konsearta- ja teáhtervisti, govvadáidaga čájáhuslatnja, blackboks ja girjerájus.
Etter planen kan byggingen starte i 2011 og være ferdig til årsskiftet 2013/2014.	Plána mielde álggahuvvo huksen 2011:s ja gárvana 2013/2014 jahkemolsašumis.
Det nye Hamsunsenteret på Hamarøy får et investeringstilskudd på 15 millioner kroner i 2010.	2010:s juolluduvvo ođđa Hamsun-guovddážii Hápmiris 15 miljovnna kruvnno investerendoarjjan.
Det er tidligere gitt 17 millioner kroner i tilskudd til byggeprosjektet.	Ovdal lea juolluduvvon 17 miljovnna kruvnno doarjjan huksenprošektii.
Senteret med utstillinger skal etter planen åpnes for publikum i juni 2010.	Guovddáš oktan čájáhusaiguin galgá plána mielde rahppojuvvot álbmogii geassemánus 2010.
Den totale bevilgningen over KKDs budsjett til Nordland i 2010, er på om lag 88,9 millioner kroner.	Kultur- ja girkodepartemeantta bušeahta ollislaš juolludus Nordlándii 2010:s, lea sullii 88,9 miljovnna kruvnno.
I tillegg kommer andre økninger som kommer Nordland til gode, for eksempel 4 millioner til nordområdesatsingen og 10 millioner til samiske kulturformål, hvorav 3,3 millioner kroner går til kulturformål under Sametinget.	Dasa lassin bohtet eará lassáneamit Nordlándi buorrin, ovdamearkka dihte 4 miljovnna kruvnno davviguovllodoaimmaid várás ja 10 miljovnna sámi kulturulbmiliidda, mas 3,3 miljovnna kruvnno manná Sámedikki vuollásaš kulturulbmiliidda.
Tiltak Alle beløp i 1000-kroner	Doaibma Buot logut 1000-kr uvdnon
Vedtak 2009	Mearrádus 2009
Endring	Rievdadus
Forslag 2010	Evttohus 2010
Landsdelsmusikerne i Nord-Norge	Davvi-Norgga riikaguovlomusihkkarat
Museum Nord	Nord l ándda Teáhter AS
Nordnorsk Kunstnersenter	Davvi-Norgga Dáiddárguovddáš
Nordnorsk Opera og Symfoniorkester	Davvi-Norgga Opera ja Symfoni ija orkester
Nordområdesatsing, inkl. Norsk-russisk kultursamarbeid (tilskuddet går til ulike tiltak i de tre nordligste fylkene)	Davviguovlludoaimmat, dás maiddái Norgga- Ruošša kulturovttasbargu (doarjja iešguđet doaimmaide golmma davimus f ylk kas)
Hamsunsenteret (investeringstilskudd)	Hamsun guovddáš (invester endoarjja)
Mer til samiske kulturformål - regjeringen.no	Danne evttohuvvo Kultur- ja girkodepartemeantta 2008 bušeahtas 6,1 miljon ruvdnosaš lassáneapmi sámi kulturulbmiliidda 53,5 miljon ruvdnui.
Regjeringen vil bedre Sametingets mulighet til å drive en aktiv kulturpolitikk.	Ráđđehus áigu buoridit Sámedikki vejolašvuođa doaimmahit árjjalaš kulturpolitihka.
I Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2008 er det derfor foreslått en økning på 6,1 millioner kroner til 53,5 millioner kroner til samiske kulturformål.	Danne evttohuvvo Kultur- ja girkodepartemeantta 2008 bušeahtas 6,1 miljon ruvdnosaš lassáneapmi sámi kulturulbmiliidda 53,5 miljon ruvdnui.
Bevilgningen til samiske kulturformål er dermed økt med 21,4 millioner kroner over tre år.	Nu lea ge juolludus sámi kulturulbmiliidda lasihuvvon 21,4 miljon ruvnnuin golmma jagis.
Bevilgningen til samiske kulturformål blir disponert av Sametinget.	Juolludusa sámi kulturulbmiliidda galgá Sámediggi hálddašit.
Forslaget for 2008 omfatter driftsmidler til Østsamisk museum i Neiden, som Sametinget har forvaltningsansvaret for.	Evttohussii 2008 várás gullet dat doaibmaruđat Nuortasámi museii Njávdámis, main Sámedikkis galgá leat hálddašanovddasvástádus.
Forslaget omfatter også midler til innkjøp av kunst ved Nordvestsamisk museumssiida (De Samiske Samlinger).	Evttohussii gullet maiddái ruđat oastit dáidagiid Davvioarjesámi museasiidii (Sámiid Vuorkádávviriidda).
Det er også foreslått bevilget midler til to samiske kulturbygg over Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2008.	Lea maid evttohuvvon juolludit ruđaid guovtti sámi kulturvistái Kultur- ja girkodepartemeantta 2008 bušeahtas.
Regjeringen har avsatt 9,7 millioner kroner til bygging av nytt Østsamisk museum i Neiden.	Ráđđehus lea várren 9,7 miljon ruvnno hukset ođđa Nuortasámi musea Njávdámii.
Dette byggeprosjektet ble igangsatt i 2007 og skal etter planen stå ferdig i 2008.	Dát huksen álggahuvvui 2007:s ja galgá plána mielde leat gárvvis 2008:s.
Videre har regjeringen foreslått en bevilgning på 3 millioner kroner til prosjektering av utvidelse og ombygging av Ája Samisk Senter i Kåfjord.	Viidáseappot lea ráđđehus evttohan juolludit 3 miljon ruvnno prošekteret Ája Sámi Guovddáža viiddideami ja rievdadeami Gáivuonas.
Bevilgningen til samiske aviser er foreslått økt med 5 millioner kroner.	Juolludus sámi aviissaide lea evttohuvvon lasihuvvot 5 miljon ruvnnuin.
Avhandlingens struktur	Čállosa huksehus
Avhandlingen består av en introduserende del 1 skrevet på norsk, og en del 2 med publiserte artikler, to publisert på engelsk og én på samisk.	Dán čállosis vuosttaš oasi dahká dárogielat láidehus. Nuppi oasi dahket guokte eŋgelasgillii almmuhuvvon artihkkala ja okta sámegillii almmuhuvvon artihkkala.
Artikkelen som er publisert på samisk, er oversatt til engelsk for bruk i foreliggende artikkelsamling.	Sámegillii almmuhuvvon artihkal lea dán čoakkáldahkii maiddái jorgaluvvon eŋgelasgillii.
Kombinasjon av norsk og engelsk gir mulighet for sammenhengende lesning av avhandlingen.	Dárogiella oktan eŋgelasgielain addá vejolašvuođa čađačuovvu lohkamii.
Dette er et språkvalg som henger sammen med universitetets og tidsskriftenes språkbeherskelse eller språkvalg, og videre med intensjonen om å nå en videre leserkrets.	Dán giellaválljema leat váikkuhan universitehta ja áigečállagiid giellamáhttu ja giellaválljen ja maiddái dobbelet ja viidát lohkiid oliheami beroštupmi.
Nå er det slik at reindriftssamenes siidautøvelse omgis og påvirkes av ulike framstillinger og beslutninger både innad i siidasystemet og på nasjonalt og internasjonalt nivå.	Badjesámi siiddastallama váikkuhit ja birastahttet dán áiggi sihke alddeset siskkáldas, riikka almmolašvuođa ja riikkaid gaskasaš almmolašvuođa ságat ja mearrádusat.
Noen vil antakelig mene at alt materiale burde vært oversatt til alle tre språk, eller i alle fall til samisk.	Livččii muhtumiid mielas soaitán heivvolaš oažžut buot osiid dán barggus jorgaluvvot buot dán golmma gillii, dehe aŋkke sámegillii.
Det er et arbeid som er blitt begrenset av ressurser avsatt til oversettelsesarbeid.	Jorgalanbarggu várit leat gáržžidan dan vejolašvuođa.
Under arbeidet med avhandlingen er på den annen side en del av grunnmaterialet, delvis om tidligere siidaer og delvis om tradisjonell reindriftssamisk kunnskap, publisert på samisk.	Barggadettiin dáinna čállosiin lea čálli muđui sámegillii almmuhan muhtun oasi vuođđomateriálas girjjážin ovdalaš siiddaid, siiddastallama ja maiddái árbevirolaš máhtuid birra.
Takkeord	Giitosat
Det er ikke enkelt å si når og hvordan mitt doktorgradsprosjekt kom til som noe som var mulig og viktig, og således når det egentlig startet.	Dás ii leat nu álki dadjat goas ja movt dát mu doavttergrádaprošeakta veaddjái vejolažžan ja deaŧalažžan ja goas dat rievtti mielde álggahuvvui.
Det hele har bestått i en gradvis og vekselvis læring av både arbeid med rein og en teoretisk tilnærming til dette feltet, og videre å danne seg et bilde av hvorfor og hvordan knytte disse ulike kunnskapsformene sammen.	Dása lea gullan veahážiid mielde ja gaskkalduvvamiin oahppat sihke boazobargguid ja teorehtalaš bargovugiid, ja das de oaidnit manne fertešii ja movt galggašii goallostit dieid goabbatlágán dieđuid ja máhtuid oktii.
Nå når jeg har kommet så langt som til det fullførelsen av arbeidet står for, er anledningen kommet til å tenke tilbake på det som har brakt meg dit jeg er.	Dál go lean buvttehan dan muddui mas dal čuovvovaš bargu lea, lean diláiduvvan muittašit aŋkke dáid maŋemus jagiid vássán dilálašvuođaid mat leat buvttehan mu dán rádjái.
Først og fremst tenker jeg på det gode ved at jeg hele tiden har hatt mulighet til å skifte mellom ulike miljø med sine spesifikke samtaler og gjøremål.	Ovddemusat jurddahan dan buori go mus lea čađat leamaš vejolašvuohta sirddášit iešguđet ságaid ja vásuid birrasiid gaskka.
Min arbeidsplass, Samisk Høgskole, er plassert så å si i hjertet av mange siidasamfunn, og det har vært enkelt å tre ut i omgivelser med stadig pågående samtaler om rein og forhold i arbeidet med rein.	Mu bargosadji, Sámi Allaskuvla, lea dadjat guovdu oallut boazosiiddaid, ja das lea leamaš oanegaska loaidat sámi boazoságaid olámuddui.
Omvendt har Samisk Høgskole med sine studietilbud i reindriftsfag åpnet dørene for reindriftsungdom og øvrige reindriftsutøvere, og deres erfaringer og kunnskap har fått strømme inn og berike institusjonens lærings- og samtalemiljø.	Nuppi dáfus lea Sámi Allaskuvla boazodoallooahpuidis bokte leahkastan uvssaidis sámi boazovázziide ja badjenuoraide, ja nu leat alddeset vásihusat ja dieđut beassan márihit sisa ja jábáiduhttán ásahusa oahppo- ja sáhkabirrasa.
Så har jeg også vært i den heldige situasjon at jeg har fått delta i Ealát-prosjektets faglige seminarer og diskusjoner.	Dasto lea mus leamaš dat lihkku ahte doaimmahettiin dán barggu lean beassan leat fárus Ealát-prošeavtta oallut fágalaš deaivvademiin ja ságastallamiin.
Gjennom dets vidtspennende nettverk har jeg fått anledning til å bli kjent med mange ulike faglige tilnærminger til forhold som har betydning for reindriften, og også med representanter for ulike reindriftsfolk fra mange nordlige områder.	Dakko lean beassan oahpásnuvvat dán prošeavtta máŋggasuorat ja maiddái guhkilmas bargoguimmiid ságaide, ja das maiddái aŋkke muhtun oassái máilmmi áibmadas vuvddiid ja duoddariid boazoálbmogiid áššiin.
Doktorgradsarbeidet er gjennomført i tilknytning til programmer og veiledning ved Universitetet i Tromsø.	Doavttergrádabargu lea čađahuvvon Tromssa Universitehta oahpuid ja bagadallama olis.
Takk til min veileder Ragnar Nielsen for hans tålmodige og velvillige støtte for å få arbeidet mitt fullført.	Giitu mu bagadallái Ragnar Nielsenii su gierdivaš veahki ovddas čorgadin ja čoahkis doallat bargguidan.
Under mine forberedende ansatser til å få noe ned på papiret har mine kolleger ved Samisk Høgskole vært til stor støtte med sine parallelle studier og diskusjoner.	Dađistaga čállináigovaš geazadeamis leat beaivválaš bargoguoimmit Sámi Allaskuvllas leamaš buorren doarjjan sullasaš doaimmaideasetguin ja ságaideasetguin.
Inger Marie Gaup Eira, Ellen Inga Turi, Svein D. Mathiesen ja Ole Henrik Magga spesielt i tilknytning til Ealát-prosjektet, Mathis Bongo spesielt i tilknytning til utarbeidelse og gjennomføring av studietilbud for reindriftsutøvere og Nils Oskal i tilknytning til vårt samarbeid over lang tid.	Dat leat Inger Marie Gaup Eira, Ellen Inga Turi, Svein D. Mathiesen ja Ole Henrik Magga erenoamážit Ealát-prošeavtta olis, Mathis Bongo erenoamážit Sajo-oahpuid hutkama ja čađaheami olis ja Nils Oskal guhkit áiggi ovttasbarggu olis.
Forøvrig tenker jeg på de mange andre i miljøer der samtalene har dreid seg om rein og siidaer, og der samtaler og diskusjoner har dreid seg om spørsmål som angår forskning og studietilbud.	Earemuđui leat boazo- ja siidaságaid birrasis ja maiddái dutkan- ja oahpahusságaid birrasis oallugat geat leat muittustan.
Endelig dreier tankene seg mot arbeid og forpliktelser som under mitt arbeid med avhandlingen er blitt utført hjemme og i siidaen av min familie, og som for min del sannsynligvis hadde forblitt ugjort eller slett utført.	De dasto vel bohtet jurdagii dat barggut mat dutkama ja čállima barggadettiinan leat doaimmahuvvon ruovttustan ja siiddastan, muhto mat mu dihte livčče orron beallemuttus dehe dagakeahttá. Danne gullá dása muitit bearrašan nai liigenođiid dien bealis eallimisttán.
Kort sammenfatning	Čoahkkáigeassu
Begrepet siida er kjent over hele Sápmi.	Siidadoaba lea oahpis miehtá Sámi.
Så langt tilbake i tid vi kan vite, har siidaer vært der som noe som vi kan forstå som samiske lokalsamfunn.	Siiddat leat leamaš juo nu áigá go mii oba diehtit.
Det som i dag gjenstår av videreførte næringsutøvende og levemåtepraktiserende siidaer, er siidaer som har arbeidet med reinflokker som sitt sammenbindende element.	Dat siiddat mat leat buolvvas bulvii doalahuvvon otnážii birgejumi ja eallinlági vuođđun, lea dat siiddat main boazoealut dahket siiddastallama.
Denne siidatradisjonen har vært levende frem til i dag spesielt i Kautokeino- og Karasjokområdet i Norge, det vil si i det området hvor det foreliggende studiet er gjort.	Dát siidavierut lea leamaš eallevaččat gitta otná rádjái, Norgga bealde erenoamážit Guovdageainnus ja Kárášjogas.
Imidlertid lever den fortsatt i krysspresset mellom representasjonen av tidligere østlige siidaer i litteraturen og den forvaltningsmessige praktisering av reindriftsloven.	Dat dattege ain almmolašvuođas cahket duvdahuvvan dilis, girjjálašvuođa dološ nuortalaš siiddaid ja boazodoallolága hálddahuslaš meannudeami gaskkas.
Bildet av en fasttømret organisering i de østlige siidaer og opphør av de såkalte veidesiidaene har usynliggjort forbindelseslinjene mellom tidligere og dagens siidaer og også ført til oppfattelse av siidasystemet som ikke-eksisterende.	Nuortalaš siiddaid čavga organiserema ja bivdosiiddaid bieđganeami govat leat jávkadan ovdalaš ja dálá siiddaid čanastagaid ja dagahan vel dan ipmárdusa ahte siidavuogádat ii leat šat doaimmas.
Reindriftslovgivningen har på sin side skapt og utviklet et alternativt reinbeitedistriktssystem.	Boazodoallolágaiguin fas lea ásahuvvon ja ovddiduvvon boazoguohtundistriktavuogádat dasa buohta.
Etter at siidaen i prinsippet ble anerkjent ved reindriftsloven av 2007, har problemstillinger og forvaltningspraksis med opphav i reinbeitedistriktssystemet allikevel fått lov til å prege tilnærmingen til siidasystemet.	Maŋŋel go 2007 boazodoallolágain siida vuođđojurdagis dohkkehuvvui leat buorrin ieš sadjásis, leat aŋkke boazoguohtundistriktavuogádaga vuolggahan áššečoavdimušat ja hálddahuslaš doaibmavuogit beassan báidnit vugiid mainna lágiin ipmirdišgoahtit siidavuogádaga.
For å kunne rehabilitere siidaer og siidasystemet er det ingen veg utenom å plukke opp og ta utgangspunkt i forbindelseslinjene som ligger i videreføringen av siidaer gjennom tidene.	Jus galgat máhttit fastain árvvosmuhttit siidda ja siidavuogádaga, de eat sáhte garvit bargamuša geaži gávdnat dain čanastagain mat leat doalahan siiddaid áiggiid čađa.
Det går ut på å ta utgangspunkt i siidasystemets egne begreper, forståelsesformer og prioriteringer.	Das ii leat earágo vuođđun atnit siidavuogádaga iežas doahpagiid, ipmárdusvugiid ja vuoruhemiid.
I dag dreier det seg først og fremst om å ekstrahere og fremlegge siidaers felles begrepsbruk og tradisjonelle kunnskaper i arbeidet med reinflokker, men også å rette blikket mot tradisjonelle anskuelsesformer som ligger bak praksisene i siidautøvelsen.	Dálá dilis ovddemussan fertet lavdit ja ovdan bidjat siiddaid oktasaš doabageavaheami ja árbevirolaš máhtu eallogohkkema birra, muhto maiddái geahččalit čalbmat ipmárdusvugiid mat leat dagolaš siiddastallama duohken.
Blant annet ligger i dette et grunnlag for å synliggjøre settinger og tilpasning i forholdet mellom siidautøvelsen og dens naturgitte omgivelser, og også problemstillinger og sider ved avklaring av forhold mellom siidaer i prosessen mot rehabilitering av siidasystemet.	Earret eará lea dás vejolaš oidnosii dahkat siiddastallama ja eatnamiid gaskavuođa meriid ja heivehusaid, ja nu maiddái siiddaid gaskavuođa gažaldagaid ja čilgejumi dárbbuid das go galgat bargagoahtit fastain árvvosmuhttit siidavuogádaga.
Fastsettelse av ytre rammer for reinbeitedistrikter og siidaer har tematisk sett vært et møtepunkt mellom reineierne og offentlig forvaltning, et møte som så langt ikke har hatt siidaers tradisjonelle kunnskaper og tenkemåter som sitt utgangspunkt og sentrum for oppmerksomhet.	Siiddaid ravdameriid čilgejupmi lea leamaš boazoeaiggádiid ja almmolaš hálddahusa deaivvadeami sáhkafáddán, deaivvadeapmi mas dán rádjái eai leat adnon siiddaid árbevirolaš máhtut ja jurddavuogit sáhkavuođđun.
Det foreliggende studiet tar for seg eksempler på tradisjonell samisk livsanskuelse og måter å nærme seg siidaer ut fra deres egne begreper og praksiser.	Čállagiin maid dás bijan ovdan, guorahalan ovdamearkkaid das maid sápmelaččat leat árbevirolaččat diđoštan ja vugiid beassat siiddaid lagabuidda alddeset doahpagiid ja doaibmavugiid bokte.
Som reingjeteren forholder seg til kantene av flokken så forholder disse tekstene seg til betydningsfulle aspekter av siidaer generelt og ikke til det indre liv i noen spesifikk siida.	Nugo guođoheaddjit bissot ealloravddain, de dáid tevsttaid guorahallamat nai bissot siidaravddaid diđošteapmin, eaige mana guđege siidda sisa.
Nå kan du kikke forvaltningen i kortene - regjeringen.no	Almmustahtti: Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta
Offentlig elektronisk postjournal (OEP) er lansert som den første av sitt slag i verden.	Almmolaš elektrovnnalaš poastajournála (AEP) lea máilmmi vuosttamus almmolaš elektrovnnalaš poastajournála mii oppanassiige lea almmuhuvvon.
– Fra og med i dag kan alle nå bestille innsyn i sentralforvaltningens dokumenter.	– Otná rájes sáhttet buohkat diŋgot beassama geahčadit guovddášhálddahusa dokumeanttaid.
Før var det kun journalister som kunne gjøre dette.	Ovdal besse dušše journalisttat dan dahkat.
OEP er åpenhet og demokrati i praksis, sier fornyingsminister Rigmor Aasrud.	AEP lea rabasvuohta ja demokratiija geavadis, cealká ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud.
Alle dokumenter som sendes til og fra departementer, direktorater og statlige etater blir journalført.	Ovdal besse dušše journalisttat dan dahkat. AEP lea rabasvuohta ja demokratiija geavadis, cealká ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud.
På OEP.no er det mulig å bla og søke i postjournalene.	AEP.no čujuhusas lea vejolaš bláđet ja ohcat poastajournálain.
Finner du noe interessant, kan du enkelt bestille innsyn i dokumentet.	Jus gávnnat juoidá mii beroštahttá, de sáhtát álkit dáhttut beassat dokumentii ja dan lohkat.
- Åpenhet forutsetter tilgjengelighet.	- Rabasvuohta eaktuda beassama.
Med OEP kan både eksperter og nybegynnere på enkel måte skaffe seg oversikt og innblikk i statsforvaltningen.	AEPain sáhttet sihke čeahpit ja easkkaálgit álkit oažžut stáhtahálddahusas visogova ja oaidnit maid dat bargá.
Vi har gjennom flere år sett hvor viktig tilgang til postjournaler er for pressen når det gjelder kritisk journalistikk.	Mii leat máŋga jagi oaidnán man dehálaš poastajournálat leat pressii go dat galgá čađahit kritihkalaš journalistihka.
Jeg håper OEP blir et verktøy for demokrati og innbyggermedvirkning, sier fornyingsminister Aasrud.	Mun doaivvun AEP šaddá dakkár reaidun mii váikkuha demokratiijii ja ássiid searvamii, dadjá ođasmahttinministtar Aasrud.
Også tidligere har det vært mulig for alle å bestille innsyn i offentlige dokumenter, men det forutsatte at man kjente til en bestemt sak.	Ovdal ge lea leamaš vejolaš beassat geahčadit almmolaš dokumeanttaid, muhto dalle fertii olmmoš diehtit dihto ášši gávdnoma birra.
Kun journalister har hatt en generell oversikt over hvilke saker som sendes til og fra for eksempel departementene.	Dušše journalisttain lea leamaš oppalaš visogovva das mat dokumenttaid sáddejuvvojit ovdamearkka dihtii departemeanttaide ja departemeanttain.
- Med OEP får alle den tilgangen som før var forebeholdt journalister, dessuten gjør nå flere virksomheter enn før sine postjournaler tilgjengelig, sier statsråden.	- AEPain ožžot buohkat dan vejolašvuođa mii ovdal lei aivve journalisttain, ja dan lassin bidjet eanet doaimmahagat go ovdal poastajournálaideaset olbmuid olámuddui, cealká stáhtaráđđi.
Ved lansering 18. mai 2010 er alle departementene, Statsministerens kontor samt flere statlige virksomheter med i OEP.	Go dat almmuhuvvo miessemánu 18. beaivvi 2010, de leat buot departemeanttat, Stáhtaministara kontuvra ja vel máŋga stáhtalaš doaimmahaga mielde AEPas.
Flere virksomheter vil bli faset inn etter hvert som disse er klare til å delta.	Arvat doaimmahagat bohtet lassin dađistaga go dat leat gárvásat searvat.
Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har forvalnings- og administrasjonsansvaret for tjenesten.	Hálddahusa ja IKTa direktoráhtas lea ovddasvástádus hálddašit ja jođihit bálvalus.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har hatt ansvaret for utviklingen av OEP.	Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanttas lea leamaš ovddasvástádus ráhkadit AEPa.
Lær mer og ta i bruk OEP på www.oep.no	Loga eambbo ja váldde atnui AEPa dás www.oep.no
Næringslivssamarbeid mellom Norge og Russland - regjeringen.no	Ealáhusovttasbargu gaskal Norgga ja Ruošša
De bilaterale næringsforbindelsene er viktige når Russlands president Medvedjev besøker Norge.	Bilaterála ealáhusoktavuođat leat deaŧalaččat go Ruošša presideanta Medvedjev guossástallá Norgga.
Presidenten deltar sammen med statsminister Stoltenberg på en større norsk-russisk næringslivskonferanse i Oslo mandag.	Presideanta oassálastá ovttas stáhtaministar Stoltenbergain stuorát norgga ruošša ealáhuskonferánssas Oslos vuossárgga.
Per Thrana / Statsministerens kontor.	Bilaterála ealáhusoktavuođat leat deaŧalaččat go Ruošša presideanta Medvedjev guossástallá Norgga.
Se flere bilder fra næringslivskonferansen her.	Presideanta oassálastá ovttas stáhtaministar Stoltenbergain stuorát norgga ruošša ealáhuskonferánssas Oslos vuossárgga.
Se den felles pressekonferansen på Nett-TV tirsdag.	Govva: Per Thrana / Stáhtaministara kantuvra.
- Jeg er sikker på at Medvedjevs statsbesøk til Norge vil stimulere til videreutvikling av det norsk-russiske næringssamarbeidet, sier statsminister Jens Stoltenberg.	- Lean sihkkar ahte Medvedjeva stáhtaguossástallan Norggas váikkuha ovdánahttit norgga-ruošša ealáhusovttasbarggu viidáseappot, lohká stáhtaministtar Jens Stoltenberg.
Formålet med konferansen er å vise bredden og de framtidige mulighetene i det norsk-russiske næringssamarbeidet.	Ulbmil konferánssain lei čájehit viidodaga ja norgga-ruošša boahtte áiggi ovttasbarggu vejolašvuođaid.
Sentrale tema er energi, fiskeri, utvikling av nye teknologier og industrisamarbeid.	Guovddáš fáttat ledje energiija, guolásteapmi, ođđa teknologiijaid ja industriijaovttasbarggu ovdánahttin.
Sentrale norske og russiske næringslivsledere vil også få anledning til å møte Stoltenberg og Medvedjev.	Guovddáš norgga ja ruošša ealáhusjođiheddjiin lei maiddái liiba deaivat Stoltenberga ja Medvedjeva.
Gode rammebetingelser er viktige forutsetninger for utbyggingen av næringsforbindelsene mellom Norge og Russland.	Buorit rámmaeavttut leat deaŧalaš eavttut ealáhusoktavuođaid huksemii gaskal Norgga ja Ruošša.
Russisk tilslutning til WTO og muligheten for en fremtidig EFTA-handelsavtale med Russland vil bidra til dette.	Ruošša searván WTO:i ja vejolašvuohta boahttevaš EFTA-gávpešiehtadussii Ruoššain lea maiddái veahkkin dasa.
Disse spørsmålene vil også være tema under besøket.	Dát gažaldagat leat maiddái fáddán guossástallama vuolde.
– En handelsavtale mellom EFTA-landene og Russland har høy prioritet for Norge og vi støtter russisk WTO-medlemskap, sier Stoltenberg.	– Norga vuoruha EFTA-riikkaid ja Ruošša gávpešiehtadusa hui bajás ja mii doarjut ruošša WTO-mielláhttovuođa, lohká Stoltenberg.
Russland er en viktig handelspartner for Norge.	Ruošša lea deaŧalaš gávpeoasálaš Norgii.
I fjor hadde vi en samlet norsk eksport til og import fra Russland på 12 milliarder kroner.	Diibmá lei mis oktasaš norgga olggosriikkas fievrredeapmi ja sisarikkiifievrredeapmi Ruoššas 12 milliárdda kruvnno ovddas.
Sjømat utgjør over 80 prosent av samlet norsk eksport til Russland.	Mearrabiebmu dahká badjel 80 proseantta norgga oktasaš olggosriikka fievrredeamis Ruššii.
De siste 10 år har stadig flere norske selskaper engasjert seg og i dag har over 100 norske bedrifter fast tilstedeværelse i Russland.	Maŋemus 10 jagi leat eanet ja eanet norgga fitnodagat áŋruššagoahtán ja odne leat badjel 100 norgga fitnodagas bissovaččat Ruoššas.
Nasjonal handlingsplan mot kampfiksing i idretten - regjeringen.no	Riikkaviidosaš doaibmaplána hehttet boađusverrošemiid falástallamis
Kulturminister Hadia Tajik presenterte i dag en nasjonal handlingsplan mot kampfiksing i idretten.	Kulturministtar Hadia Tajik ovdanbuvttii odne riikkaviidosaš doaibmaplána hehttet boađusverrošemiid falástallamis.
Planen er et samarbeid mellom Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF.)	Plána lea ovttasbargu gaskal Norgga falástallanlihtu ja olympialaš ja paraolympialaš lávdegotti (NFL.)
, Norges Fotballforbund, Norsk Tipping, Lotteritilsynet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kulturdepartementet.	, Norgga Spábbačiekčanlihtu, Norsk Tipping, Vuorbádanbearráigeahču, Justiisa- ja gearggusvuođadepartemeantta ja Kulturdepartemeantta.
Nasjonal handlingsplan mot kampfiksing (.	Plána lea ovttasbargu gaskal Norgga falástallanlihtu ja olympialaš ja paraolympialaš lávdegotti (NFL.)
pdf)	Riikkaviidosaš doaibmaplána hehttet boađusverrošemiid falástallamis
- Kampfiksing hører ikke hjemme i idretten.	- Boađusverrošeapmi ii gula falástallamii.
Det rokker ved idrettens grunnleggende verdier og kan skade idrettens integritet og omdømme.	Dat láivudahttá falástallama vuođđoárvvuid ja sáhttá vahágahttit falástallama integritehta ja beaggima.
Vi må forebygge, avdekke og reagere på kampfiksing i idretten, sier Tajik.	Mii fertet eastadit, almmustahttit ja reageret boađusverrošemiide falástallamis, dadjá Tajik.
- Idretten kan ikke føre arbeidet mot kampfiksing alene.	- Falástallan ii sáhte okto bargat hehtteme boađusverrošemiid falástallamis.
Kampfiksing handler om økonomisk kriminalitet der idretten blir brukt som virkemiddel.	Boađusverrošeapmi lea ekonomalaš rihkolašvuohta mas falástallan adnojuvvo gaskaoapmin.
En effektiv bekjempelse av kampfiksing forutsetter felles innsats fra idretten, fra spillselskap og fra offentlige myndigheter, sier kulturminister Hadia Tajik.	Eaktuduvvo ahte falástallan, speallofitnodagat ja almmolaš eiseválddit bidjet oktasaš árjjaid dasa, dadjá kulturministtar Hadia Tajik.
For å nå målene, legger handlingsplanen opp til å:	Doaibmaplánas leat dákkár áigumušat mihttomeriid joksama várás:
- Styrke kunnskapen om kampfiksing	- Nannet máhtolašvuođa boađusverrošeami birra
- Prioritere holdningsskapende arbeid mot kampfiksing innenfor idretten	- Vuoruhit miellaguoddoásaheaddji bargguid nu ahte hehtte boađusverrošemiid falástallamis
- Styrke idrettens regelverk mot kampfiksing	- Gozihit ja muddet speallandoaimmaid
- Styrke norsk deltakelse i internasjonalt samarbeid mot kampfiksing	- Nannet falástallama njuolggadusaid hehtten dihte boađusverrošemiid
Styremedlem i UEFA Michael van Praag og Michaela Bragg i Interpols enhet for Integrity in Sport presenterte også deres respektive innsats mot kampfiksing under pressekonferansen på Ullevål stadion i dag.	UEFA stivralahttu Mihcael van Praag ja Michaela Bragg Interpoola Integrity in Sport ovttadagas muitaleigga maiddái maid sii leat bargan hehtten dihte boađusverrošemiid preassakonferánssas Ullevål stadionas odne.
Nina Økland ny ekspedisjonssjef i Medieavdelingen - regjeringen.no	Nina Økland ođđa ekspedišuvdnahoavda Mediaossodagas
Nina Økland ble i statsråd i dag utnevnt til ekspedisjonssjef i Kulturdepartementets Medieavdeling.	Otná stáhtaráđis nammaduvvui Nina Økland ekspedišuvdnahoavdan Kulturdepartemeanta Mediaossodahkii.
Økland har vært konstituert ekspedisjonssjef siden nyttår.	Økland lea gaskaboddosaččat leamašan ekspedišuvdnahoavdan ođđajagi rájes.
Økland har lang og variert erfaring fra departementet, både som saksbehandler og leder.	Øklandas lea guhkes ja nana vásihus departemeantas, sihke áššemeannudeaddjin ja jođiheaddjin.
Hun begynte i Kulturdepartementet (tidligere Kirke- og undervisningsdepartementet) i 1986.	Son álggii Kulturdepartementii (ovddeš Girko- ja oahpahusdepartementii) jagi 1986 Šs.
Da var hun saksbehandler i Administrasjons- og økonomiavdelingen før hun ble byråsjef i Medieavdelingen og senere underdirektør.	Dalle son lei áššemeannudeaddjin Hálddahus- ja ekonomiijaossodagas ovdal go nammaduvvui doaimmahathoavdan mediaossodahkii ja maŋŋil vuolitdirektevran.
I 2001 ble hun avdelingsdirektør og nestleder i avdelingen.	Jagi 2001 son nammaduvvui ossodatdirektevran ja nubbinjođiheaddjin dán ossodagas.
I første halvår i 2009 var Økland konstituert ekspedisjonssjef i Samfunns- og frivillighetsavdelingen.	2009 vuosttaš jahkebeali lei Økland gaskaboddosaš ekspedišuvdnahoavdan Servodat- ja eaktoáhtoossodahkii.
Økland er født 20.10.1954 og er utdannet cand.mag. ved Universitetet i Oslo i 1980 med mellomfag historie og norsk og grunnfag i statsvitenskap.	Økland lea riegádan 20.10.1954 ja lea 1980 Šs váldán cand.mag. dási oahpu Oslo Universitehtas historjjá gaskafága ja dárogiella ja stáhtadieđa vuođđofága.
Rekordsatsing på nordområdene - regjeringen.no	Eanet áŋgiruššan davviguovlluin go goassege ovdal
Nordområdene er vårt viktigste strategiske satsingsområde i utenrikspolitikken.	Davviguovllut leat min deháleamos strategalaš áŋgiruššansuorgi olgoriikapolitihkas.
Derfor har regjeringen systematisk styrket satsingen i nordområdene de siste årene.	Danne lea ráđđehus systemáhtalaččat nannen áŋgiruššama davviguovlluin maŋimuš jagiid.
Denne satsingen fortsetter.	Dát áŋgiruššan jotkojuvvo.
- Vi foreslår en økning på 168 millioner kroner til satsingen på nordområdene.	- Mii árvalit 168 milj. ruvdnosaš lassáneami davviguovloáŋgiruššamii.
Totalt vil regjeringen bruke om lag 1,2 milliarder kroner til nordområdetiltak neste år, sier statsminister Jens Stoltenberg.	Oktiibuot áigu ráđđehus geavahit sullii 1,2 miljárdda ruvnnu davviguovlodoaibmabijuide boahtte jagi, cealká stáhtaministtar Jens Stoltenberg.
Under åpningen av Framsenteret i Tromsø i dag presenterte statsminister Jens Stoltenberg, kunnskapsminister Kristin Halvorsen og kommunalminister Liv Signe Navarsete regjeringens nordområdesatsing for neste år.	Fram-guovddáža rahpamis Romssa gávpogis odne almmuhedje stáhtaministtar Jens Stoltenberg, máhttoministtar Kristin Halvorsen ja gieldaministtar Liv Signe Navarsete ráđđehusa davviguovloáŋgiruššama boahtte jagi.
- Aldri før er det satset så mye på nordområdene som under denne regjeringen.	- Eai goassege ovdal leat nu ollu návccat biddjojuvvon davviguovlluide go dan maid dát ráđđehus bidjá.
Vår politikk er en bred nasjonal satsing på bosetting, arbeid, verdiskaping, klima og miljø, bærekraftig forvaltning, kunnskap og kultur, sier Jens Stoltenberg.	Min politihkka lea viiddis riikkalaš návccaid bidjan ássamii, bargui, árvoháhkamii, dálkkádahkii ja birrasii, ceavzilis hálddašeapmái, máhttui ja kultuvrii, cealká Jens Stoltenberg.
I mars 2009 la regjeringen frem dokumentet ” Nye byggesteiner.	Njukčamánus 2009 almmuhii ráđđehus dokumeantta ” Ođđa huksengeađggit davvin.
Neste trinn i Regjeringens nordområdestrategi ” hvor syv satsingsområder defineres.	Ráđđehusa davviguovlostrategiija boahttevaš lávki, ” mas čieža áŋgiruššansuorggi definerejuvvojit.
Dokumentet inneholder ambisiøse målsetninger og tiltak som gir regjeringens nordområdesatsing ny retning for de neste 10-15 årene.	Dokumeanta sisttisdoallá gudneáŋgiris ulbmiliid ja doaibmabijuid mat ođđasit háltádit ráđđehusa davviguovloáŋgiruššama boahtte 10-15 jagi.
Sammen med Nordområdestrategien, som ble lagt fram 1. desember 2006, legger de to dokumentene opp til en helhetlig, koordinert og langsiktig nordområdepolitikk.	Oktan Davviguovlostrategiijain, mii almmuhuvvui juovlamánu 1. b. 2006, dáinna guovtti dokumeanttin lea ollislaš, oktiiheivehallojuvvon ja guhkesáigásaš davviguovlopolitihkka ulbmilin.
Strategien inneholdt 22 ulike tiltakspunkter.	Strategiija sisttisdoallá 22 sierranas doaibmabidjočuoggá.
Disse tiltakene er nå i hovedsak enten gjennomført eller igangsatt.	Dát doaibmabijut leat dál eanaš čađahuvvon dahje álggahuvvon.
- Nordområdene har helt unike forutsetninger og en spesiell sårbarhet, derfor trenger vi mer kunnskap om natur og ressurser.	- Davviguovlluin leat áibbas áidnalunddot eavttut ja sierralágan raššivuohta, ja danne mii dárbbašit eambbo dieđuid luonddu ja resurssaid birra.
Forskning og kunnskapsutvikling er derfor en bærebjelke i vår nordområdesatsing, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.	Dutkan ja máhttobuorideapmi leat vuođđu min davviguovloáŋgiruššamis, dadjá máhttoministtar Kristin Halvorsen.
Regjeringen vil styrke arbeidet på flere områder, ikke minst på helhetlig overvåkings- og varslingssystem for nordområdene (BarentsWatch), utvikling av mineralbasert næringsvirksomhet, marin bioprospektering, oppfølging av nordområdesatsingen på miljøområdet, værradar i Øst-Finnmark, nytt polarforskningsprogram i Norges forskningsråd og kunnskapsutvikling i nordområdene og Arktis.	Ráđđehus áigu nannet barggu máŋgga suorggis, ja ii ba unnimisat ge lea áigumus ráhkadit ollislaš bearráigeahččan- ja dieđihanvuogádaga davviguovlluid várás (BarentsWatch), ovddidit minerálavuđot ealáhusdoaimmaid, ovddidit mariidna biospekterema, čuovvolit davviguovloáŋgiruššama birassuorggis, ráhkadit dálkerádara Nuorta-Finnmárkui, ráhkadit ođđa buolladutkanprográmma Norgga dutkanráđđái ja áŋgiruššat máhttoovddidemiin davviguovlluin ja Árktisis.
- Vi skal bli enda bedre på å ta i bruk mulighetene som ligger i landsdelen, gjennom den unike naturen, det rike ressursgrunnlaget og naboskapet med Russland.	- Mii áigut buorebut geavahišgoahtit riikkaoasi vejolašvuođaid, dan áidnalunddot luonddu, rikkis resursavuođu ja siidaguoibmevuođa Ruoššain.
Regjeringen vil være med å støtte opp om den regionale utviklingen for å skape arbeidsplasser og styrke samarbeidet med vår nabo i nord på flere områder.	Ráđđehus áigu leat mielde doarjumin regionála ovddideami vai šaddet bargosajit ja vai ovttasbargu min ránnjáriikkain davvin nanosmuvvá máŋgga suorggis.
For å sikre bosetting og økt verdiskaping i nord er god infrastruktur viktig, derfor vil regjeringen gjennomføre det store samferdselsløftet som er varslet i Nasjonal Transportplan, sier kommunalminister Liv Signe Navarsete.	Go áigumuš lea sihkkarastit ássama ja árvobuvttadeami davvin lea buorre vuođđostruktuvra dehálaš, ja danne áigu ráđđehus čađahit stuorra johtalusvuoruheami mii lea dieđihuvvon Riikkalaš johtalusplána, cealká gieldaministtar Liv Signe Navarsete.
Nordmenns netthandel på europatoppen - regjeringen.no	Almmustahtti: Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta
Nesten dobbelt så mange nordmenn handler på nettet sammenliknet med gjennomsnittet i Europa.	Sullii duppal geardde eanet norgalačča gávppašit neahta bokte go veardida Eurohpá ektui.
- Netthandel gjør Norge mer digitalt og skaper innovasjon, så dette er gledelig, sier fornyingsminister Rigmor Aasrud i en kommentar til analysen fra SSB.	- Norga ovdána digitálalaččat ja ođđahutkamušat lassánit neahttagávppašeami bokte, mii illudahttá, muitala ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud cealkámušastis SGD (SSB) analysa ektui.
Mens 70 prosent av innbyggere i Norge handler på Internett, gjør kun 37 prosent av EU-innbyggerne det samme.	Sullii 70% Norgga álbmogis gávppašit Interneahta bokte, ja EO-álbmot gávppaša fas 37%.
- Netthandel øker tilfanget på avanserte IKT-tjenester og innovasjon i vare- og tjenestenæringene.	- Neahttagávppašeapmi lasiha ođđaáigásaš DGT- bálvalusaid ja gálvo- ja bálvalusealáhusaid ođđahutkamušaid.
Ca. 20 prosent av den totale omsetningen i næringslivet skjer elektronisk i dag.	Elektronalaš gávppašeapmi dahká sullii 20% olles ealáhusdoaimma gávpejođus dán áiggi.
Jeg tror vi er langt unna å ta ut potensialet på dette området sier fornyingsminister Aasrud.	Mun jáhkán ahte mii guhkkin eret leat geavahan buot gávppašan vejolašvuođaid dán suorggis, cealká ođasmahttinministtar Aasrud.
Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 viser at 43 prosent av befolkningen brukte nettet til å kjøpe reiser og overnatting.	Jagi 2009 diehtojuohkinservodaga čoavddalogut čájehit ahte 43 proseantta álbmogis gávppašedje mátkkiid ja idjasajiid neahta bokte.
38 prosent kjøpte billetter, mens om lag én av fire handlet klær, bøker, film og musikk på nettet i 2009.	38 proseantta oste bileahtaid, ja jagi 2009 osttii juohke njealját olmmoš biktasiid, girjjiid, filmmaid ja musihka Interneahta bokte.
Andelen som handler på nettet, har økt med ni prosent fra 2006 til 2009.	Neahttagávppašeddjiid lohku lea lassánan ovcci proseanttain jagi 2006 rájes jagi 2009 rádjái.
Halvparten av dem som ikke handler på nettet, begrunner dette med at de foretrekker å handle personlig.	Bealli sis geat eai gávppaš neahta bokte, čilgejit ahte sii háliidit persovnnalaččat gávppašit.
Men også bekymring for betalingssikkerheten, personvern og manglende kunnskaper begrenser netthandelen, viser analysen.	Muhto ballu máksinsihkkarvuhtii, ja personsuodjalus ja váilevaš dieđut maid ráddjejit neahttagávppašeami, čájeha analysa.
Av analysen går det også frem at eldre i stadig større grad bruker nettet til å kjøpe varer og tjenester.	Analysas maid boahtá ovdan ahte báris ahkásaččat dávjjibut gávppašit neahta bokte gálvvuid ja bálvalusaid.
Mens én av ti seniorer handlet på nettet i 2006, var dette tallet tredoblet i 2009.	Jagi 2006 gávppašii juohke logát báris ahkásaš neahta bokte, muhto jagi 2009 lea dát lohku lassánan golmmain gerddiin.
Hele statistikken er tilgjengelig på nettsidene til SSB.	Ollislaš statistihka gávnnat SGD (SSB) neahttasiidduin (girjegillii)
Underteiknar avtale om grensebuarbevis - regjeringen.no	Norga ja Ruošša čállet vuollái soahpamuša rádjaássiduođaštusa birra
I samband med det andre utanriksministermøtet i Den nordlege dimensjon i Oslo 2. november underteikna Noreg og Russland ein avtale om forenkling av reiser for grensebuarar i Noreg og Russland.	Davvi dimenšuvnna nuppi olgoriikaministtarčoahkkima oktavuođas Oslos skábmamánu 2. b.. Norga ja Ruošša čálle soahpamuša vuollái mii galgá álkkásmahttit Norgga ja Ruošša rádjaássiid mátkkošteami rájá rastá.
- Avtalen om grensebuarbevis vil innebere ei vesentleg forenkling for innbyggjarane i grense ¨området, og dermed leggje til rette for auka kontakt mellom Noreg og Russland.	- Soahpamuš rádjaássiduođaštusa birra álkkásmahttá mearkkašahtti láhkai rájá goappage beallásaš guovlluid ássiid dili, ja nu dat láhčá dilálašvuođaid dasa ahte Norgga ja Ruošša oktavuođat lassánit ja nanosmuvvet.
Dette er eit viktig steg på vegen til å opne opp grenseområdet for endå tettare kontakt og samarbeid mellom Noreg og Russland i nord, seier utanriksminister Jonas Gahr Støre.	Dát lea dehálaš lávki vel eambbo rahpat rájá Norgga ja Ruošša gaskasaš lagat oktavuođaide ja ovttasbargui davvin, cealká olgoriikaministtar Jonas Gahr Støre.
Innbyggjarane i dei delane av Noreg og Russland som ligg mindre enn 30 kilometer frå grensa, samt heile Korzunovo kommune, vil kunne søkje om grensebuarbevis.	Daid osiid ássit Norggas ja Ruoššas mat leat lagabus go 30 kilomehtera eret rájás, ja vel oppa Korzunovo gielda, sáhttet ohcat rádjaássiduođaštusa.
Innehavarar kan opphalde seg i opptil 15 dagar i strekk i grenseområdet i den andre staten utan visum.	Sii guđet ožžot duođaštusa, sáhttet orrut guhkimusat 15 beaivvi hávis visuma haga nuppi riikka rádjaguovllus.
Avtalen vil omfatte opptil 9 000 personar i Sør-Varanger kommune og opptil 45 000 personar i Petsjenga rajon på russisk side.	Soahpamuš sáhttá guoskat gitta 9 000 ássái Mátta-Várjjaga gielddas ja gitta 45 000 ássái Pečeŋga rajonas Ruošša bealde.
- Avtalen vil styrkje det regionale samarbeidet i nord og leggje til rette for auka aktivitet på land, både innan turisme og anna næringsliv.	- Soahpamuš nanne guvllolaš ovttasbarggu davvin ja láhčá dilálašvuođaid eanet gáddedoaimmaide, sihke turismii ja eará ealáhusaide.
Det vil og betre vilkåra for folk-til-folk-samarbeidet i våre to land, seier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete.	Dat buorida maiddái álbmogis-álbmogii-ovttasbarggu eavttuid guovtti riikkasteamet, cealká gielda- ja guovloministtar Liv Signe Navarsete.
Forhandlingane om grensebuarbevis er på norsk side blitt leidde av Justisdepartementet, som også vil koordinere arbeidet med å innføre ordninga.	Justiisadepartemeanta lea Norgga bealde jođihan šiehtadallamiid rádjaássiduođaštusa birra, ja dat galgá maid oktiiheivehit ortnega čađaheami.
- Eg er godt nøgd med at denne avtalen kjem på plass.	- Mun lean hui duhtavaš ahte dát soahpamuš lea vuolláičállojuvvon.
Vi har i seinare tid òg styrkt samarbeidet med russiske myndigheiter på justissektoren, og vi har ein avtale om tilbaketaking av personar utan lovleg opphald.	Mii leat maŋimuš áiggi nannen ovttasbarggu Ruošša eiseválddiiguin justiisasuorggis ge, ja mii leat dahkan soahpamuša dakkár olbmuid máhcaheami birra geain ii leat orrunlohpi nuppi riikkas.
Den fungerer godt, seier justisminister Knut Storberget.	Dat doaibmá bures, dadjá justiisaministtar Knut Storberget.
Grensebuarbeviset er eit steg på vegen i ein større prosess for å opne for meir samarbeid over den norsk-russiske grensa.	Rádjaássiduođaštus lea lávki stuorát proseassas mii galgá rahpat vejolašvuođaid bargat eambbo ovttasráđiid Norgga-Ruošša rájá rastá.
Utanriksministrane Støre og Lavrov har sett seg høge mål for det vidare samarbeidet mellom Noreg og Russland, og ei felles norsk-russisk erklæring om styrkt grensenært samarbeid ble også underteikna i dag.	Olgoriikaministara guktos Støres ja Lavrovas leat stuorát ulbmilat Norgga ja Ruošša viidásat ovttasbarggu hárrái, ja oktasaš Norgga-Ruošša julggaštus rádjalagaš ovttasbarggu nannema birra čállojuvvui maiddái vuollái odne.
- Felleserklæringa om styrkt grensenært samarbeid viser at Russland og Noreg har felles dagsorden når det gjeld utvikling av samarbeidet i nord.	- Oktasašjulggaštus rádjalagaš ovttasbarggu nannema birra čájeha ahte Ruoššas ja Norggas lea oktasaš áigumuš das mii guoská ovttasbarggu ovddideapmái davvin.
Det finst eit stort potensial på område som til dømes petroleumsutvinning, energieffektivisering og reiseliv.	Ollu leat vejolašvuođat dakkár surggiin go ovdamearkka dihtii petroleaávkkástallamis, energiijabeavttálmahttimis ja mátkeealáhusain.
Vi har også mykje å vinne på å styrke samarbeidet om miljø og sjøsikkerhet, seier Støre.	Midjiide lea maid ávki nannet ovttasbarggu birrasa ja mearradorvvolašvuođa hárrái, cealká Støre.
- For at det grenseoverskridande samarbeidet skal fungere, må gode ordningar for grensepassering, arbeidsmigrasjon og tollklarering vere på plass.	- Jus rádjarasttideaddji ovttasbargu galggaš doaibmat, de fertejit leat buorit ortnegat rádjarasttideami, bargiid johtaleami ja tuollodárkkisteami várás.
Ennå kan mykje gjerast for å betre dagens ordningar.	Dálá ortnegiid lea vejolaš dahkat ollu buorebun.
Desse temaa står difor sentralt i erklæringa, seier utanriksministaren.	Danne leat dát fáttát guovdilat julggaštusas, dadjá olgoriikaministtar.
De to utanriksministrane vil følgje opp arbeide under erklæringa i sine regelmessige møter.	Olgoriikaministara guovttos áiguba čuovvolit julggaštussii guoski barggu jeavddalaš čoahkkimiinniska.
Felleserklæring fra Norge og Russland	Norgga ja Ruošša oktasašjulggaštus
Felleserklæringen på russisk	Oktasašjulggaštus ruoššagillii
Les mer om avtalen på Justisdepartementets sider	Loga eambbo soahpamuša birra Justiisadepartemeantta siidduin
Sjå bilete frå møtene på UDs Flickr side	Geahča govaid čoahkkimiin ODa Flickr siiddus
Norge - en digital nasjon i verdenstoppen - regjeringen.no	EU lea analyseren Norgga digitála riikan.
EU har analysert Norge som digital nasjon.	EU lea analyseren Norgga digitála riikan.
Konklusjonen er klar i en ny rapport: Norge er i verdenstoppen når det gjelder bredbåndsutbredelse, internettbruk og likestilt deltagelse i det digitale samfunnet.	Loahppajurdda lea čielggas ođđa raporttas: Norga lea máilmmi njunušriika go lea sáhka govdafierpmádaga lávdadeamis, interneahttageavaheamis ja dásseárvosaš searvamis digitála servodahkii.
- Å komme så godt ut i en undersøkelse er selvfølgelig svært gledelig.	- Rámi oažžut iskkadallamis lea dieđusge hui somá.
Jeg er stolt over at vi i Norge har et inkluderende informasjonssamfunn og hvor elektroniske offentlige tjenester brukes mye.	Mun lean rámis go mis Norggas lea searvadeaddji diehtojuohkinservodat mas elektruvnnalaš bálvalusat geavahuvvojit ollu.
For å bevare og utvikle velferdsstaten må vi ta i bruk IKT på flere områder og på smartere måter, sier fornyingsminister Rigmor Aasrud.	Seailluhan dihtii ja ovddidan dihtii čálgoriikamet mii fertet váldit atnui DGT (IKT) eanet surggiin ja čeahpit vugiiguin, cealká ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud.
EU-rapporten heter ” Europe ’ s Digital Competitiveness Report ” og tar for seg bruk av IKT i europeiske land inkludert Norge.	EU-raportta namma lea ” Europe ’ s Digital Competitiveness Report ” ja dat válddahallá DGTa geavaheami Eurohpa riikkain ja maiddái Norggas.
Rapporten er den offisielle femårs-vurderingen av EØS- og EU-landenes utvikling av IKT-modenhet.	Raporta lea almmolaš viđajagi guorahallan mas EØS- ja EU-rikkaid DGT-láddan guorahallojuvvo.
Statistisk Sentralbyrå er en viktig leverandør av norske tall, og Fornynings-, administrasjons- og kirkedepartementet har bidratt til å finansiere arbeidet.	Statistihkalaš Guovddášdoaimmahat lea Norgii gulli loguid dehálaš skáhppojeaddji, ja Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta lea fas ruhtadan barggu.
Landanalysen av Norge inneholder mange godord:	Norgga analysas riikan lea ollu rápmi:
Norge er i front når det gjelder internettilgang, med høy dekningsgrad på bredbånd.	Norga lea njunnošis das mii guoská interneahta olámuddui, ja govdafierpmádagas lea alla gokčandássi.
Bare i Sverige og Island har en større andel av hjemmene bredbånd.	Dušše Ruoŧas ja Islánddas lea eanet ruovttuin govdafierpmádat.
Trådløst bredbånd og 3 G brukes mer i Norge enn gjennomsnittet i EU.	Árppohis govdafierpmádat ja 3 G geavahuvvojit eambbo Norggas go dat mii lea gaskamearri EUs.
86 prosent av norske innbyggerne er koblet til Internett, og 42 prosent kobler seg på trådløse nettverk utenfor hjem og jobb.	86 proseanttas Norgga ássiin lea Interneahttaoktavuohta, ja 42 proseanttas lea vejolašvuohta beassat árppohis neahttafierpmádahkii go sii eai leat ruovttus ja bargobáikkis.
Norge er i verdenstoppen når det gjelder internettbruk, både når det gjelder frekvens og type aktiviteter.	Norga lea máilmmenjunnošis interneahttageavaheamis, sihke dávjodaga ja doaibmašlája dáfus.
76 prosent av innbyggerne bruker Internett daglig, og 77 prosent har nettbank.	76 proseantta ássiin geavahit Interneahta beaivválaččat ja 77 proseanttas ássiin lea neahttabáŋku.
Norge er det beste enkeltlandet når det gjelder digital inkludering, hvor alle grupper deltar i informasjonssamfunnet.	Norga lea buoremus bođu riika go lea sáhka digitála searvadeamis, mas buot joavkkut servet diehtojuohkinservodahkii.
Spesielt står norske seniorer frem som mer deltagende og nettkyndige enn i andre land	Erenoamážit Norgga boarrásat leat viššalat ja čeahpit neahttageavaheaddjit go boarrásat eará riikkain.
Last ned:	Loga eambbo:
Rapporten Europe ’ s Digital Competitiveness Report (pdf, engelsk)	Guorahallojuvvon riikkaid válddahallan (pdf, eŋgelasgillii)
Norges statskalender legges ned - regjeringen.no	Norgga stáhtakaleanddar heaittihuvvo
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har besluttet å legge ned Norges statskalender i trykt og elektronisk utgave med virkning fra 1. januar 2012.	Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta (FAD) lea mearridan heaittihit Norgga stáhtakaleandara prentejuvvon ja elektrovnnalaš hámis ođđajagimánu 1. b. 2012 rájes.
Norges statskalender har opplevd abonnementssvikt de siste årene.	Norgga stáhtakaleanddar lea vásihan ahte diŋgojeaddjilogut leat unnon maŋemus jagiid.
Dette har medført at verken trykt eller elektronisk utgave lenger er selvfinansierende.	Dát lea mielddisbuktán ahte prentejuvvon dahje elektrovnnalaš veršuvdna ii leat šat ieš - ruhtadeaddji.
Mye av informasjonen i statskalenderen finnes i dag på andre nettsteder.	Ollu stáhtakaleandara dieđuin gávdná dál maiddái eará neahttabáikkiin.
Departementenes servicesenter har på oppdrag fra FAD gjennomført en behovs- og brukerundersøkelse.	Departemeanttaid bálvalusguovddáš lea FAD ovddas čađahan dárbo- ja geavaheaddjiiskkadeami.
Undersøkelsen viser at det er lite bruk og behov for kalenderen.	Dárboiskkadeapmi čájeha ahte kaleanddar geavahuvvo unnán ja dasa lea unnán dárbu.
Departementet har derfor besluttet å legge ned Norges statskalender i trykt og elektronisk utgave med virkning fra 1. januar 2012.	Departemeanta lea danin mearridan heaittihit Norgga stáhtakaleandara prentejuvvon ja elektrovnnalaš hámis ođđajagimánu 1. b. 2012 rájes.
Statskalenderen inneholder i dag blant annet oversikt over statsinstitusjoner med opplysninger om antall ansatte, virksomhetsområder, organisering, budsjetter og ansvarsområde.	Stáhtakaleandaris gávdná dál earret eará bajilgova stáhtaásahusain dieđuiguin man ollu bargit doppe leat, doaibmasurggiid, organiserema, bušeahtaid ja ovddasvástádussuorggi birra.
Videre inneholder den oversikt over Stortingets sammensetning, regjeringen, kongehuset, domstolene og opplysninger om dekorasjoner.	Viidáset dat čájeha bajilgova Stuoradikki oktiibidjamis, ráđđehusas, gonagasviesus, duopmostuoluin ja dieđuin hervemiid birra.
Brukere av statskalenderen kan oppsøke nettstedene til Statens tjenestemannsregister, Statistisk sentralbyrå, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste eller den enkelte statlige virksomhets nettside.	Stáhtakaleandara geavaheaddjit sáhttet fitnat dákkár neahttasiidduin; Stáhta virgeolbmuidregisttar, Statistihkalaš guovddášdoaimmahat, Norgga servodatdieđalaš databálvalus dahje iešguhtetge stáhtalaš doaimmaid neahttasiiddus.
Norge skal ha formannskapet for OECD Ministerrådsmøte 29.-30. mai 2013 i Paris.	Norggas lea ovdagoddi OECD Ministtarráđečoahkkimis 2013
Finansminister Sigbjørn Johnsen blir den første minister i OECDs historie som leder møtet for annen gang.	Ruhtadanministtar Sigbjørn Johnsen lea vuosttas ministtar OECD historjjás gii nuppe geardde lágida dákkár čoahkkima.
På møte i OECDs Råd 13. september ble det bestemt at Norge skal ha formannskapet for Ministerrådsmøtet (MCM) i 2013.	OECD ráđđečoahkkimis čakčamánu 13. beaivve mearriduvvui ahte Norggas galgá leat ovdagoddi Ministtarráđečoahkkimis jagi 2013.
Sammen med utenriksminister Espen Barth Eide skal finansminister Sigbjørn Johnsen lede store deler av møtet, som i 2013 arrangeres 29-30. mai i OECDs hovedkvarter i Paris.	Ovttas olgoriikaministariin Espen Barth Eide:n galgá ruhtadanministtar Sigbjørn Johnsen jođihit eanaš osiid čoahkkimis, mii jagi 2013 lágiduvvo miessemánu 29.-30. beaivve OECD váldobáikkis Parisas.
Formannskapet medfører også et visst ansvar for OECD Forum, som holdes 28-29.	Ovdagotti doaibma mielddisbuktá ovddasvástádusa OECD foruma ektui, mii lágiduvvo miessemánu 28.-29.
mai.	beaivve.
Det utpekes normalt to viseformenn for Ministerrådsmøtet, og hvem dette blir i 2013 blir trolig bestemt på rådsmøtet 9.	Dábálaččat válljejuvvojit guokte sadjásašovdaolbmo Ministtarráđečoahkkimii, ja geat dat šaddet jagis 2013 mearriduvvojit jáhkkimis ráđđečoahkkimis golggotmánu 9.
oktober.	beaivve.
Norge har tidligere innehatt formannskapet for OECDs Ministerrådsmøte to ganger – først i 1963 under utenriksminister Halvard Lange, og sist i 1992 under handelsminister Bjørn Tore Godal og finansminister Sigbjørn Johnsen.	Norggas lea leamaš guktii juo ovdagoddi OECD Ministtarráđečoahkkimis – álggos jagi 1963 olgoriikaministtar Halvard Lange áiggi, ja maŋimuš jagi 1992 gávpeministtar Bjørn Tore Godal ja ruhtadanministtar Sigbjørn Johnsen áiggi.
- Norsk innsats har bidratt til å redde liv i Libya - regjeringen.no	- Norgga bargu lea váikkuhan heakkaid suddjet Libyas
- Det var helt riktig at Norge tok sin del av ansvaret for å beskytte sivilbefolkningen i Libya.	- Lei áibbas riekta ahte Norga válddi oasi ovddasvástádusas suddjemis siviila álbmoga Libyas.
Menneskeliv er reddet.	Olbmoheakkat leat suddjejuvvon.
Vi har svekket regimets militære evne og vi har forhindret omfattende overgrep mot sivile, sa statsminister Jens Stoltenberg i sin redegjørelse for Stortinget i dag om operasjonene i Libya.	Mii leat fuoniduhttán ráđđenvuogi militeara návccaid ja mii leat eastadan viiddis veahkaválddálašvuođa siviila álbmoga vuostá, dajai stáhtaministtar Jens Stoltenberg čilgehusastis Stuorradiggái odne doaimmaid birra Libyas.
Han understreket samtidig at Norges oppdrag ikke er fullført, og gjorde det klart at operasjonene kan bli langvarige.	Son deattuhii seammás ahte Norgga doaibma ii leat ollašuvvon, ja dajai seammás ahte operašuvdna sáhttá bistit guhka.
Statsministeren sa at sikkerhetsrådets vedtak om anvendelsen av militær makt trolig hindret omfattende sivile tap og lidelser.	Stáhtaministtar dajai ahte dorvoráđi mearrádus ahte ávkkástallat militeara fámu doaivumis lea eastadan viiddis siviila vahágiid ja gillámušaid.
– Det er likevel fortsatt en urovekkende situasjon for sivilbefolkningen.	– Siviila álbmogis lea ain duođalaš dilli.
Selv om vi har lykkes med å forhindre angrep på sivilbefolkningen er det fortsatt stor usikkerhet om den videre situasjonen, sa statsministeren.	Vaikko mii lea lihkostuvvan eastadeames fallehemiid siviilaálbmoga vuostá de lea ain stuorra eahpesihkarvuohta ovddasguvlui, dajai stáhtaministtar.
- Ved å bruke militær makt mot sitt eget folk har store deler av det internasjonale samfunnet uttrykt at oberst Gadaffi har mistet sin legitimitet som leder og at han bør tre tilbake.	- Go oberst Gadaffi lea geavahan militeara fámu iežas álbmoga vuostá de eanas oassi riikkaidgaskasaš servodagain leat cealkán ahte Gadaffi lea massán jođihanlobálašvuođa ja ahte son berre geassádit.
Norge deler dette syn, sa Stoltenberg.	Norga doarju dán oainnu, dajai Stoltenberg.
Stoltenberg fremhevet at den tydelige støtten fra land i den arabiske og afrikanske verden var avgjørende for vedtaket i FNs sikkerhetsråd.	Stoltenberg deattuhii ahte arábia ja Afrihká riikkaid čielga doarjja lei ON dorvoráđi mearrádusa vuođđun.
– Vi merker oss at operasjonene blir hilst velkommen i den arabiske verden.	– Mii mearkkašit dan ahte arábia riikkat sávvet operašuvnnaid bures boahtima.
- Det internasjonale samfunn må arbeide for at våpenhvile kan innføres, at militære styrker trekkes tilbake og at det åpnes for humanitære hjelpeorganisasjoner.	- Riikkaidgaskasaš servodat ferte ovttasbargat orustahttimis vearjogeavaheami, ja militeara veagaid eret riikkaid ja baicca čáhkket saji humaniteara veahkkeorganisašuvnnaide.
Det må innledes en politisk prosess for forsoning og omfattende reformer, sa statsministeren.	Stáhtaministtar dajai ahte ferte álggahuvvot politihkalaš proseassa vai šaddá vejolažžan olahit soabalašvuođa ja viiddis ođastusaid.
Stoltenberg avsluttet sin redegjørelse med å fremheve Forsvarets innsats.	Stoltenberg loahpahii čilgehusastis ja deattuhii Suodjalusa barggu.
- Det står stor respekt av hvordan Forsvaret møtte utfordringen.	– Dat vuohki movt Suodjalus lea dusten hástalusa árvvusadnojuvvo.
Som statsminister er jeg stolt av det mot og ansvar våre militære viser i disse dager, sa statsministeren.	Stáhtaministariin lean hui rámis go vásihan duostilvuođa ja ovddasvástádusa maid min militeara dál čájeha, dajai stáhtaministtar.
Les redegjørelsen her.	Loga čilgehusa dás.
Norsk landbruk skal vokse - regjeringen.no	Norgga eanandoallu galgá stuorrut
Regjeringen vil øke matproduksjonen og legge vekt på bruk av norske ressurser.	Ráđđehus áigu lasihit biebmobuvttadeami ja deattuhit norgga resurssaid geavaheami.
Produksjonen skal vokse i takt med økende folketall.	Buvttadeapmi galgá lassánit olmmošlogu lassáneami mielde.
Norge skal i årene framover produsere minst like mye av maten sin selv.	Buvttadeapmi galgá lassánit olmmošlogu lassáneami mielde.
Inntektsmulighetene i landbruket skal videreutvikles, og kapitaltilgangen skal bedres.	Eanandoalu sisaboahtovejolašvuođaid galgá ovdánahttit viidáset, ja kapitálagávdnan galgá buoriduvvot.
Ved økt etterspørsel etter trevirke vil regjeringen legge til rette for at hogsten i norske skoger kan økes.	Jus lassána jearru muoraide, de ráđđehus áigu láhčit dili dasa ahte norgga vuvddiin sáhttá čuollat eambbo muoraid.
Se også video med Landbruks- og matminister Lars Peder Brekks kommentarer	Geahča maiddái video Eanandoallo- ja biebmoministtariin Lars Peder Brekk kommentáraiguin
- Dette er første gang hele landbruks- og matsektoren, hele bredden og hele verdikjeden er samlet i en felles melding.	- Lea vuohččan ahte olles eanandoallo- ja biebmosuorgi, olles viidodat ja buot árvogoallus lea čohkkejuvvon oktasaš dieđáhussii.
Dette er en Stortingsmelding om mat, jordbruk, skog, reindrift, bygdenæringer, kunnskap, innovasjon og distrikspoltikk, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.	Dát lea Stuoradiggedieđáhus biepmu, eanandoalu, vuovddi, boazodoalu, giliealáhusaid, máhtu, innovašuvnna ja guovllupolitihka birra, dadjá eanandoallo- ja biebmoministtar Lars Peder Brekk.
- Da den rød-grønne regjeringen overtok, var inntektsnivået i jordbruket på et skremmende lavt nivå.	- Dalle go rukses-ruoná ráđđehus válddii badjelasas stivrema, de eanandoalus dienasdássi lei balddihahtti vuollegis dásis.
Avstanden til andre grupper i samfunnet hadde økt i årene før vi overtok.	Gaska eará servodatjoavkkuide lei lassánan jagiin ovdalgo mii válddiimet badjelasas stivrema.
Det var helt nødvendig med en snuoperasjon, sier landbruks- og matministeren.	Lei áibbas dárbbašlaš jorgalahttit dán dili, dadjá eanandoallo- ja biebmoministtar.
- Derfor har den rød-grønne regjeringen helt siden 2005 arbeidet systematisk med å bedre inntektsmulighetene i jordbruket.	- Danin lea rukses- ruoná ráđđehus 2005 rájes bargan vuogádatlaččat buoridit eanandoalus sisaboahtovejolašvuođaid.
Så langt har vi oppnådd å gi jordbruket muligheten til den samme økningen som andre grupper har hatt, målt i kroner, sier Brekk.	Dán rádjái mii leat olahan eanandollui addit vejolašvuođa seamma lassáneapmái go mii eará joavkkuin lea leamašan, mihtiduvvon ruvnnuid mielde, dadjá Brekk.
- Fra 2006 – 2012 er inntektsøkningen om lag 110.000 kroner pr årsverk, eller 70 prosent.	- 2006:s – 2012 rádjái lea sisaboahtolassáneapmi sullii 110.000 ruvnno juohke jahkedoaimmas, dahje 70 proseantta.
Det er dette vi har levert siden 2005, og det er denne politikken regjeringen vil videreutvikle, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.	Dát lea min boađus 2005 rájes, ja dán politihka ráđđehus háliida ovdánahttit viidáset, dadjá eanandoallo- ja biebmoministtar Lars Peder Brekk.
Nasjonal matsikkerhet FN anslår behov for å øke verdens matproduksjon med 70 prosent fram til 2050.	Našunála biebmosihkarvuohta ON meroštallá ahte máilmmi biebmobuvttadeami dárbbaša lasihit 70 proseanttain jagi 2050 rádjái.
Den globale matsituasjonen er et viktig bakteppe for Regjeringen når den framtidige matproduksjonen i Norge skal vurderes.	Máilmmiviidosaš biebmodilli lea dehálaš duogážin Ráđđehussii go Norggas galgá árvvoštallat boahtteáigásaš biebmobuvttadeami.
Norge er blant de landene i verden med minst matjord pr innbygger.	Ođđa njuolggadusat gilvvagortniid gearggusvuođarádjamii bohtet fápmui 2012:s.
Landbruk over hele landet Landbruk over hele landet er et mål for Regjeringen, og en viktig forutsetning for økt matproduksjon.	Eanandoallu miehtá riikka Ráđđehusa mihttomearri lea eanandoallu miehtá riikka, ja dat lea dehálaš eaktun lasihti biebmobuvttadeami.
Virkemidlene i landbrukspolitikken skal derfor gis en tydeligere distriktsprofil.	Eanandoallopolitihka váikkuhangaskaoamit galget danin oažžut čielgaset guovlluprofiila.
For å kunne ta i bruk ressursene over hele landet, trenger vi både små og store gårder.	Mii dárbbašit sihke smávva ja stuora dáluid, vai sáhttit geavahit resursaid juohke sajes riikkas
Importvern Importvernet er en bærebjelke i norsk landbrukspolitikk, og er en forutsetning for å opprettholde en norsk matproduksjon.	Sisafievrredansuddjen Sisafievrredansuddjen lea dat mii doallá badjin norgga eanandoallopolitihka, ja lea eaktun dasa ahte bisuhit norgga biebmobuvttadeami.
Ved en eventuell ny WTO-avtale vil Regjeringen ta i bruk virkemidlene i avtalen som sikrer den norske matvaresektoren.	Ráđđehus áigu vejolaš ođđa WTO-šiehtadusas váldit atnui šiehtadusa váikkuhangaskaomiid mat sihkkarastet norgga biebmogálvosuorggi.
Ved en slik avtale må det gis kompensasjon for tap av inntekt for bonden.	Dakkár šiehtadusas galgá boanda oažžut buhtadusa go massá sisaboađuid.
Natur i balanse Natur i balanse er et mål i seg selv, og en forutsetning for all landbruksnæring.	Luondu balánssas Luondu mii lea balánssas lea iešalddis mihttomearri, ja lea eaktun buot eanandoalloealáhussii.
Landbruket skal ta sin del av ansvaret for å redusere egen forurensing, klimagassutslipp, og ivaretakelse av naturmangfold.	Eanandoallu galgá váldit iežas oasi ovddasvástádusas geahpedit iežas nuoskkidemiid, dálkkádatgássaluoitimiid, ja áimmahuššat luondduvalljivuođa.
Både skogen og jorda er store karbonlagre, og råstoff fra skogen kan erstatte fossilt brensel.	Sihke vuovdi ja eanan leat stuora kárbonvuorkkát, ja álgoávdnasat vuovddis sáhttet geavahuvvot fossiila boaldámušaid sajis.
Landbruket skal være en del av løsningen på klimautfordringene.	Eanandoallu galgá leat oassin das mot dálkkádathástalusaid čoavdá.
Treffsikker landbrukspolitikk For å gjøre landbrukspolitikken mer treffsikker, skal distriktsprofilen i produksjonstilskuddene styrkes, og næringsutviklingsmidlene skal i større grad forvaltes regionalt.	Deaivilis eanandoallopolitihkka Buvttadusdoarjagiin galgá nannet guovlluprofiilla vai eanandoallopolitihkka šaddá eambbo deaivilin, ja ealáhusovdánahttinruđaid galget guovlulaččat eanet beassat hálddašit.
Regjeringen vil styrke satsingen i kommuner der landbruket utgjør en stor del av næringsvirksomheten.	Ráđđehus áigu nannet barggu dain suohkaniin gos eanandoallu lea stuora oassi ealáhusdoaimmain.
Regjeringen ønsker økt omsetning av ubebodde landbrukseiendommer og mer aktiv bruk av mindre eiendommer til bosetting og fritidsbruk.	Ráđđehus háliida eanet jođu ávdin eanandoalloopmodagaide ja unnit opmodagaid eambbo geavahit ássamii ja astoáiggegeavaheapmái.
Det skal bli enklere å få kjøpt bolig eller fritidseiendom gjennom fradeling av romslige tomter, tun og bolighus.	Galgá šaddat álkit oastit viesu dahje astoáiggeopmodaga go čáhkkilis huksensajiid, olgošiljuid ja orrunviesuid várás oažžu dahkat eanajuohkimiid.
Regjeringen vil:	Ráđđehus áigu:
Innenfor de gitte handelspolitiske rammer, legge til rette for økt produksjon av landbruksvarer som det er naturgitt grunnlag for og som markedet etterspør, slik at selvforsyningsgraden kan opprettholdes om lag på dagens nivå.	Gávpepolitihkalaš rámmaid siskkobealde, láhčit dili eambbo buvttadit eanandoallogálvvuid maidda lea lunddolaš vuođđu ja maid márkan ohcala, nu ahte iešbirgendási sáhttá bisuhit sullii otná dásis.
Sikre utøverne i landbruket en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper.	Sihkkarasit eanandolliide sisaboahtoovdáneami ja sosiála eavttuid seamma ládje go eará joavkkuin leat.
Regjeringen vil derfor videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket med utgangspunkt i den landbrukspolitikken som er ført etter 2005.	Ráđđehus áigu danin ovdánahttit eanandoalu sisaboahto- ja čálgopolitihka dan eanandoallopolitihka vuođul mii lea jođihuvvon maŋŋel 2005.
Kapitaltilgangen skal bedres.	Kapitálagávdnan galgá buorránit.
Investeringsvirkemidlene skal, innenfor jordbruksavtalens ramme, gis økt prioritet, og bidra til en variert bruksstruktur over hele landet.	Investerengaskaoamit galget, eanandoallošiehtadusa rámma siskkobealde, vuoruhuvvot eambbo ja váikkuhit dasa ahte oažžu máŋggalágan doallostruktuvrra miehtá riikka.
Bygge videre opp skogressursene og møte eventuell økt etterspørsel etter råstoff fra skogen ved å legge til rette for økt bærekraftig avvirkning og uttak av skogbiomasse.	Hukset vuovderesurssaid ja jus lassána jearru vuovddi álgoávdnasiidda, de dan dustet dalle ja láhčit dili ceavzilis vuovdečuollamii ja vuovddi bio-mássa eret váldimiidda.
Skogbrukets infrastruktur skal utvikles.	Vuovdedoalu infrastruktuvrra galgá ovdánahttojuvvot.
Sikre en bærekraftig reindrift gjennom reintall tilpasset beitegrunnlaget.	Sihkkarastit ceavzilis boazodoalu go boazologu heiveha guohtuneatnamiid ektui.
Utvikle Matnasjonen Norge og ha produksjon av mat med lokal identitet som det viktigste satsingsområdet for å utvikle nye næringer på matområdet.	Ovdánahttit Biebmonašuvnna Norgga ja buvttadit biepmu mas báikkálaš identitehta galgá leat deháleamos nannensuorgin dasa ahte biebmosuorggis ovdánahttit ođđa ealáhusaid.
Bruke bygdenæringer som en fellesbetegnelse på næringsvirksomhet og utvikling av næring som baserer seg på landbrukets ressurser.	Geavahit giliealáhusaid oktasašnamahussan ealáhusdoaimmaide ja ealáhusovdánahttimiidda main eanandoalu resurssat leat vuođđun.
Videreføre den store forskningsinnsatsen på landbruks- og matområdet.	Viidáset fievrredit daid ollu dutkanárjjaid eanandoallo- ja biebmosuorggis.
Forskning og utvikling er en avgjørende faktor for ny næringsvirksomhet og økt verdiskaping.	Dutkan ja ovdánahttin leat mearrideaddji faktorat ođđa ealáhusdoaimmaide ja eanet árvoháhkamii.
Gjennomføre tiltak for å øke rekrutteringen til landbruket.	Čađahit doaimmaid vai buorida rekrutterema eanandollui.
Økte inntekts- og investeringsmuligheter er viktig.	Eanet sisaboahto- ja investerenvejolašvuođat leat dehálaččat.
Evaluere struktur og innhold i landbruks- og gartnerutdanningen på videregående nivå.	Árvvoštallat eanandoallo- ja gilvvagárddebargioahpu struktuvrra ja sisdoalu joatkkaskuvlla dásis.
2.1 Sammendrag	2.4 Čoahkkáigeassu
Oversikt	Ollesgovva
Utvalgets utredning består av tre deler.	Lávdegotti čielggadeapmi lea golmma oasis.
Innledende Del I Utvalgets arbeid (kapittel 1 til 5) gis en oversikt over utvalgets sammensetning, mandat, arbeid, grunnsyn, begrepsbruk og eksterne utredninger.	Álgu Oassi I lávdegotti bargu (vuosttaš kapihttalis gitta viđat kapihttala rádjai) lea ollesgovva lávdegotti čoahkkádusa, fápmudusa, barggu, vuođđooainnu, doabageavaheami ja olgguldas čielggademiid.
Del II Utvalgets vurderinger og forslag (kapittel 6 til 20) inneholder bakgrunnsinformasjon av betydning for utvalgets arbeid, gjeldende rett av betydning for utvalgets vurderinger, utvalgets vurderinger, anbefalinger og forslag til tiltak.	Oassi II lávdegotti árvvoštallamat ja evttohusat (kapihtal 6:s gitta 20:da rádjai) sisttisdoallá duogášdieđuid mat leat dehálačča lávdegotti bargui, gustovaš riektemearrádusat mat leat dehálačča lávdegotti árvvoštallamiidda ja evttohuvvon doaibmabijut.
I Del III Lovendringer, administrative og økonomiske konsekvenser (kapittel 21, 22 og 23) følger de økonomiske og administrative konsekvensene av utvalgets forslag til tiltak, utvalgets lovforslag og merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslagene.	Oassi III Láhkarievdadusat, hálddahuslaš ja ekonomalaš hástalusat (kapihtal 22, 22 ja 23) čuovvu ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusaid lávdegotti árvaluvvon doaibmabijuin, lávdegotti láhkaevttohusat ja mearkkašumit juohke ovttaskas láhkaásahusa mearrádusain.
Kapittel 1 omtaler utvalgets sammensetning, mandat og arbeid.	Kapihtal 1 namuha lávdegotti čoahkkádusa, fápmudusa ja barggu.
Kapittel 2 inneholder sammendrag av utvalgets arbeid på norsk, sør-, lule- og nordsamisk.	Kapihtal 2 sisttisdoallá čoahkkáigeassu lávdegotti barggus dárogillii, lulli-, julev- ja davvisámegillii.
I kapittel 3 gis en fremstilling av utvalgets grunnsyn.	Kapihtal 3 govvida lávdegotti vuođđooaidnu.
Kapittel 4 inneholder utvalgets eksterne utredning som gir en historisk fremstilling av fornorskingsprosessen av betydning for språkenes stilling i dag.	Kapihtal 4 sisttisdoallá lávdegotti olgguldas čielggadeami dáruiduhttima birra, ja govvida makkár historjjálaš mearkkašupmi das lei otná áiggi gielladillái.
Kapittel 5 inneholder utvalgets eksterne utredning angående folkerettslige forpliktelser av betydning for utvalgets vurderinger og lovforslag.	Kapihtal 5 sisttisdoallá lávdegotti olgguldas čielggadeami das makkár álbmotrievttálaš geatnegasvuođat leat leamašan dehálačča go lávdegoddi lea árvvoštallan láhkaevttohusaid.
I kapittel 6 gis en fremstilling av samiske språk som likeverdige og likestilte språk.	Kapihtal 6 govvida sámegielaid seammaárvosaš ja dásseárvosaš giellan.
Kapittel 7 gir en oversikt over dagens organisering og ansvarsfordeling mellom Sametinget og andre offentlige instanser med ansvar for samiske språk.	Kapihtal 7 govvida otná organiserema ja ovddasvástádusjuogu gaskal Sámedikki ja eará almmolaš ásahusaid main lea ovddasvástádus sámegielain.
I kapittel 8 gjengis og utdypes utvalgets forslag lagt frem i delrapport angående ny organisering med språkområder og kommunekategorier.	Kapihtal 8 geardduha ja čilge lávdegotti evttohusaid mat leat ovdanbiddjon oasseraporttas sámi giellaguovlluid ja suohkanšlájaid organiserema oktavuođas.
Kapittel 9 drøfter betydningen av samiskspråklige barnehager, og utvalget kommer med forslag som plikter kommunene å gi samiske barn et samiskspråklig barnehagetilbud.	Kapihtal 9 ságaškuššá makkár mearkkašupmi lea sámegielat mánáidgárddiin, ja lávdegoddi ovddida evttohusaid mat geatnegahttet suohkaniid sámi mánáide fállat sámegielat mánáidgárdefálaldagaid.
I kapittel 10 gjennomgår utvalget samiskopplæringen i grunnskole og videregående skole, og kommer med forslag til endringer i dagens regelverk.	Kapihtal 10 lávdegoddi geahčada movt sámegieloahpahus lágiduvvo vuođđoskuvllain ja joatkkaskuvllain, ja evttoha rievdadusaid dálá njuolggadusčoakkáldagain.
I kapittel 11 gis en fremstilling av gjeldende rett hva angår oversettelse av lover, forskrifter, kunngjøringer og skjema.	Kapihtal 11 čielggada dálá riektevuođu lágaid, láhkaásahusaid, almmuhusaid ja skoviid jorgaleames sámegillii.
I kapittel 12 vurderes gjeldende rett som omhandler rett til svar på samiske språk.	Kapihtal 12 árvvoštallojuvvo man muddui gustovaš riekti mii fátmmasta vuoigatvuođa oažžumis vástádusaid sámi gielaide.
I Kapittel 13 drøftes samisk språkbruk i helse- og omsorgssektoren.	Kapihtal 13 ságaškuššat sámi giellageavaheami dearvvašvuođa- ja fuolahussuorggis.
I kapittel 14 drøftes samisk språkbruk i justissektoren.	Kapihtal 14 ságaškuššá sámi giellageavaheami justiisasuorggis.
I kapittel 15 drøftes samisk språkbruk i den kommunale forvaltning.	Kapihtal 15 ságaškuššá sámegiela geavaheami suohkanlaš hálddahusain.
I kapittel 16 vurderer utvalget hvordan dagens ordning med oppfølging av de samiske språkreglene i lovverket og klagebehandlingen fungerer, og om det er behov for endringer.	Kapihtal 16:is lávdegoddi árvvoštallá movt dálá sámi giellanjuolggadusaid čuovvoleapmi lágain ja váiddameannudeamis doaibmá, ja maiddái árvvoštallat leago dárbu maide rievdadit.
I kapittel 17 vurderer utvalget hvordan kommuner og andre offentlige tjenesteytere kan sikres rekruttering av personale med kompetanse i samiske språk og samisk kultur.	Kapihtal 17 árvvoštallá lávdegoddi movt suohkaniidda ja earáide geat fállet almmolaš bálvalusaid sáhttá sihkkarastit ahte sii sáhttet rekrutteret bargiid geain lea gelbbolašvuohta sámegielain ja sámi kultuvrrain kultuvrras.
I kapittel 18 drøftes utvikling og bruk av de samiske språkene. Utvalget drøfter teknologiske løsninger av betydning for samiske språk og kommer med vurderinger med hensyn til lovfesting av bruk av tolk.	Kapihtal 18 lávdegoddi oanehaččat ovdanbuktá áššáigullevaš beliid dulkalávdegotti čielggadeamis ja ovdanbidjá árvvoštallamiid das go lága bakte lea nannejuvvot vuoigatvuohta geavahit dulkka.
Kapittel 19 gir en oversikt over detgrenseoverskridende språksamarbeidet og utvalget vurderer hvordan dette kan formaliseres.	Kapihtal 19 leat dieđut rádjerasttildeaddji giellaovttasbarggu birra ja lávdegoddi lea árvvoštallan movt dán ovttasbarggu sáhttá formaliseret.
I kapittel 20 drøftes samiske stedsnavn.	Kapihtal 20:is ságaškuššat sámi báikenamaid.
I Kapittel 21 beskrives de økonomiske og administrative konsekvensene av utvalgets forslag til tiltak.	Kapihtal 22:is čilgejuvvojit lávdegotti evttohuvvon doaibmabijuid ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusaid.
I kapittel 22 gis det en oversikt over utvalgets forslag til lov- og forskriftsendringer.	Kapihtal 23:is lea čohkkejuvvon dieđut daid láhka- ja láhkaásahusrievdadusaid maid lávdegoddi lea evttohan.
I kapittel 23 er merknad til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget.	Kapihtal 24.is leat mearkkašumit juohke láhkaevttohusa ovttaskas mearrádusaide.
Innledende betraktninger	Álgodárkomat
Utvalget konstaterer at språkrettigheter i hovedsak er begrenset til forvaltningsområdet for samisk språk, som per i dag utgjør 10 kommuner.	Lávdegoddi oaidná ahte giellavuoigatvuođat vuosttažettiin leat gáržžiduvvon sámegiela hálddašanguvlui, masa dál gullet 10 suohkana.
Utvalget mener hovedutfordringen er å sikre at språkreglene blir fulgt opp.	Lávdegoddi oaivvilda ahte váldohástalussan dál lea sihkkarastit ahte giellanjuolggadusat čuvvojuvvojit.
Med utgangspunkt i Norges internasjonale forpliktelser, legger utvalget til grunn at det foreligger språkrettigheter for alle samiske språk i de tradisjonelle språkområdene, og i de områdene hvor samer er bosatt i et betydelig antall, som i de store byene.	Norgga riikkaidgaskasaš geatnegasvuođaid vuođul, oaivvilda lávdegoddi ahte buot sámi gielain leat giellavuoigatvuođat árbevirolaš giellaguovlluid siskkobealde, ja maiddái daid guovlluin go mealgadis lohkku sámi orrot, nugo mat stuorit gávpogiin ja čoahkkebáikkiin.
Utvalget legger til grunn at den historiske fornorskingen har hatt store konsekvenser for samers språkbruk helt opp til vår tid.	Lávdegoddi deattuha ahte historjjálaš dáruiduhttimis lea váikkuhusat sápmelaččaid giellageavaheapmái gitta dálá áiggi rádjai.
Utvalget understreker at utvalget i oppfølgingen av utredningen av fornorskingsprosessen har konsentrert seg om de språklige aspektene, slik mandatet legger opp til.	Lávdegoddi deattuha sii dáruiduhttinproseassa čielggadeamis leat deattuhan gielalaš beliid, nu movt lávdegotti fápmudusas daddjo.
Utredningen utvalget har mottatt viser at den historiske fornorskingspolitikken er godt dokumentert.	Čielggadeami man lávdegoddi lea ožžon čájeha ahte historjjálaš dáruiduhttinpolitihkka lea bures duođaštuvvon.
Utvalget bemerker at det likevel i liten grad ser ut til å foreligge dokumentasjon på hvordan fornorskningen foregikk lokalt og hvordan fornorskingen har påvirket enkeltindivider.	Lávdegoddi mearkkašahttá ahte das hui unnán ovdanboahtá das movt dáruiduhttin dáhpáhuvai báikkálaččat ja movt dat váikkuhii ovttaskas olbmuide.
Utvalgets utgangspunkt er at alle samiske språk er likeverdige og likestilte språk, både innbyrdes og med norsk.	Lávdegotti vuolggasadji lea ahte buot sámegielat leat seammadássásaš ja dásseárvosaš gielat, sihke gaskaneaset ja maiddái dárogielain.
Alle samiske språk er klassifisert som truede eller alvorlig truede språk.	Buot sámi gielat leat klassifiserejuvvon duođaid áitojuvvon giellan.
Situasjonen for sør- og lulesamisk er særdeles kritisk.	Lulli- ja julevsámegielaid dilli lea earenoamáš vártnuhis dilis.
Situasjonen for samiske språk er dessuten også varierende innenfor språkområdene til hvert enkelt språk, og kommunene har ulike utfordringer og behov.	Sámegielaid dilli lea dasa lassin maiddái rievddada juohke giela giellaguovlluid siskkobealde, ja suohkaniin leat iešguđetlágan hástalusat ja dárbbut.
På bakgrunn av dette mener utvalget at det er behov for å modernisere regelverket og tiltakene slik at de passer til dagens samfunn.	Dáid dieđuid vuođul oaivvilda lávdegoddi ahte dárbu ođasmahttit njuolggadusmearrádusaid ja doaibmabijuid nu ahte dat buorebut heivehuvvojit dálá servodahkii.
Utvalget legger dermed opp til at regelverket skal bli enklere å benytte og at det kan tas i bruk differensierte løsninger.	Lávdegoddi áigumuš lea geahpidit njuolggadusmearrádusaid vai daid galgá leat álkibun geavahit ja ahte ferte váldit atnui differensierejuvvon čovdosiid.
Tradisjonelle språkområder	Árbevirolaš giellaguovllut
Hvilke(t) av de samiske språkene forpliktelsene skal gjelde for, vil hovedsakelig være knyttet til de geografiske områdene som utgjør den tradisjonelle utbredelsen av samiske språk i Norge.	Guđemuš sámi gilli (gielaide) geatnegasvuođat galget guoskat, vuosttažettiin čadnojuvvo Norgga geográfalaš guovlluide, giellaguovlluide, gos sámegiela árbevirolaččat geavahuvvo.
Utvalget har skissert utbredelsen av sør-, lule- og nordsamisk språk og mener en nærmere fastsetting av språkområdene er en oppgave for Sametinget.	Lávdegoddi lea heivehallan lávdama lulli-, julev- ja davvisámi gielaid ja oaivvilda ahte dárkilit giellarájáid mearridit lea bargu mii gullá Sámediggái.
Det samiske språkområdet	Sámi giellaguovlu
For å sørge for at flere samer får muligheter til å kunne benytte samiske språk i kontakt med det offentlige, har utvalget sett nærmere på om dagens forvaltningsmodell bør endres.	Vai eanet sámit ožžot vejolašvuođa ávkkástallat sámegiela almmolaš gulahallamis ásahusain, de lea lávdegoddi geahčadan ahte berrešiigo dálá hálddašanmodealla rievdaduvvot.
Utvalget har tatt utgangspunkt i om hensynet er å bevare eller vitalisere samiske språk.	Lávdegotti vuolggasadji lea das mas dat lea sáhka, seailluheames vai ealáskahttimis sámi gielaid.
Utvalget foreslår at det innføres differensierte regler for ulike kommuner.	Lávdegoddi evttoha ahte álggahuvvojit differensierejuvvon njuolggadusat iešguđetge suohkaniidda.
Utvalget mener differensieringen av reglene for kommuner vil innebære at det tas hensyn til situasjonen i den enkelte kommune.	Lávdegoddi oaivvilda njuolggadusaid differensieren mearkkaša ahte dalle vuhtiiváldojuvvo dat dillii mii lea iešguđege suohkanis.
Utvalget mener dessuten dette vil bidra til at det blir lettere for kommuner med en samisk befolkning å ta initiativ til innlemmelse i en kommunekategori.	Dasa lassin oaivvil lávdegoddi dát dagaha álkibun suohkaniidda gos lea sámi ássan bargat dan badjelii ahte oažžut suohkana ovttastahttojuvvot sámegielaid hálddašanguvlui.
Utvalget foreslår en kategorisering av kommunene innenfor dagens forvaltningsområde for samisk språk.	Lávdegoddi evttoha šláddjet suohkaniid mat dál gullet dálá sámegiela hálddašanguvlui.
Utvalget foreslår at kommunene Guovdageaidnu/Kautokeino, Kárášjohka/Karasjok, Unjárga/Nesseby, og Deanu/Tana blir språkbevaringskommuner.	Lávdegoddi evttoha ahte Guovdageainnu suohkan, Kárášjohka, Unjárga ja Deanu gielddat rievdaduvvojit giellaseailluhansuohkaniin/gieldan.
Med språkbevaringskommuner mener utvalget kommuner som har tilstrekkelig samiskspråklig kompetanse til at det aktuelle samiske språket er et komplett og samfunnsbærende språk innen de fleste samfunnsområder og i tjenestene som ytes.	Giellaseailluhangielddain oaivvilda lávdegoddi dat suohkan/gielddat main lea doarvái sámi giellagelbbolašvuohta ja sáhttá lohkat ahte sámegiella lea ollislaš ja servodatguoddi giellan.
Det aktuelle samiske språket i kommunen skal være forvaltningsspråk.	Dat sámegiella mii suohkanis/gielddas lea anus, galgá leat hálddašangiellan.
Per i dag er det kun i det nordsamiske språkområdet det er aktuelt å foreslå språkbevaringskommuner.	Odne lea dušše davvisámegiela guovllus gos lea áigeguovdil árvalit giellaseailluhansuohkana/gielddaid.
De øvrige kommunene i forvaltningsområdet, Loabák/Lavangen, Porsanger/Porsáŋgu, Gáivuotna/Kåfjord, Divtasvuodna/Tysfjord, Snåase/Snåsa og Raarvihke/Røyrvik anses som språkvitaliseringskommuner.	Eará suohkanat giellahálddašanguovllus, Loabák, Porsáŋgu, Gáivuotna, Divttasvuotna, Snoasa ja Ravrvihken adnojuvvojit giellaealáskahttinsuohkaniin.
Med språkvitaliseringskommuner mener utvalget kommuner hvor det er det behov for en vitalisering av samiske språk.	Giellaealáskahttinsuohkaniin oaivvilda lávdegoddi suohkaniid/gielddaid gos dárbbašuvvojit sámegielaid ealáskahttindoaimmat.
Eksempler på øvrige språkvitaliseringskommuner kan være Hattfjelldal, Røros, Engerdal, Hamarøy/Hábmer og Skånland, samt en rekke andre kommuner.	Eará giellaealáskahttinsuohkanat/gielddat sáhttet ovdamearkka dihte leat Árborde, Plassje, Engerdal, Hábmer ja Skánit, ja máŋgga eará suohkana maiddái.
I disse kommunene vil rettighetene og pliktene i større grad regulere tjenester som styrker språkvitaliseringen, og i mindre grad kommunal samiskspråklig forvaltning.	Dáid suohkaniin de eanas vuoigatvuođat ja geatnegasvuođat leat čadnon bálvalusaid reguleren mat nannejit giellaealáskahttima, iige nu garrasit sámegielat suohkanhálddahusa.
Utvalget foreslår at visse storbyer skal ha særskilt ansvar for samiske språk.	Lávdegoddi evttoha ahte soames stuorragávpogiin galgá leat earenoamáš ovddasvástádus sámegielaid hárrái.
Utvalget foreslår at storbykommunene Trondheim, Tromsø, Bodø og Oslo skal ha forpliktelser knyttet til samiske språk.	Lávdegoddi evttoha ahte stuorragávpotsuohkaniin nugo Troandimis, Romssas, Bådådjos ja Oslos galget leat geatnegasvuođat mat gullet sámi gielaide.
Ansvar for samiske språk	Ovddasvástádus sámegielain
Kommuner, fylkeskommuner, fylkesmannsembetet, direktorater, departementer, Sametinget og regjeringen har ulike roller i arbeidet med samiske språk.	Suohkaniin, fylkkasuohkaniin, fylkkamánniin, direktoráhtain, departemeanttain, Sámedikkis ja ráđđehusas leat iešguđetlágan rollat sámegielaid barggus.
Kommunene og fylkeskommunene har en sentral rolle i å legge til rette for bruken av samiske språk for sine innbyggere og i tjenestene de skal tilby.	Suohkaniin ja fylkkasuohkaniin lea guovddáš sajádat láhččet dili vai iežaset ássit sáhttet hupmat sámegiela ja maiddái ahte bálvalusain geavahuvvo sámegiella.
Staten har et ansvar for å legge til rette for å bevare og utvikle samiske språk gjennom lov- og budsjettvedtak.	Stáhtas lea ovddasvástádus láhččet dili láhka- ja bušeahttamearrádusaid bakte vai lea vejolašvuohta seailluhit ja ovdánahttit sámegiela.
En del av dette ansvaret er å sørge for at det samiske samfunnet, særlig Sametinget, er i posisjon til å arbeide for vern og videre utvikling av samiske språk i Norge.	Oassin dán ovddasvástádusas lea áimmahuššat ahte sámi servodat, ja earenoamážiid Sámedikkis lea dakkár sajádat ahte sáhttá bargat sámegiela seailluhemiin ja ovdánahttimin Norggas.
Utvalget mener det er behov for endringer i myndighets- og rollefordelingen mellom Sametinget, staten, kommuner og andre offentlige instanser.	Lávdegoddi oaivvilda ahte lea dárbu rievdadit válde- ja rollajuogu gaskal Sámedikki, stáhta, suohkaniid ja eará almmolaš ásahusaid.
Utvalget mener at Sametinget bør ha større mulighet til å avgjøre saker av stor betydning for samisk språkutvikling.	Lávdegoddi oaivvilda ahte Sámedikkis berre leat stuorit váldi mearridit áššiid main lea earenoamáš mearkkašupmi sámegiela ovdáneapmái.
Dette gjelder særlig spørsmål som omhandler barnehage- og skolesektoren.	Dát guoská earenoamážiid gažaldagaide mat gusket mánáidgárde- ja skuvlasuorgái.
Sametinget er i dag øverste myndighet når det gjelder språkutvikling, normering og samisk rettskrivning.	Sámediggi lea dál bajimus eiseváldi go lea sáhka giela ovdánahttimis, normeremis ja sámi riektačállimis.
Utvalget mener Sametinget også bør få et større forvaltningsansvar for samiske språk generelt.	Lávdegoddi oaivvilda ahte Sámediggi maiddái berre oažžut eanet válddi obalohkái sámegielaid hálddašeamis.
Sametingets forskriftsmyndighet	Sámedikki láhkaásahusváldi
Utvalget foreslår at Sametinget skal fastsette forskrift om bruk av tospråklighetsmidler, og anbefaler Sametinget at midlene i større grad blir benyttet for å tilrettelegge for språkvitalisering i barnehage- og skoler.	Lávdegoddi evttoha ahte Sámediggi dat galgá mearridit láhkaásahusaid guovttegielalašvuođaruđaid geavaheapmái, ja rávve ahte Sámediggái ahte eanet daid ruđain galget geavahuvvot giellaealáskahttimii mánáidgárddiin ja skuvllain.
Samiske språkressurssentre	Sámi giellaresursaguovddážat
Utvalget foreslår at det opprettes tre samiske språkressurssentre underlagt Sametinget, ett sørsamisk språkressurssenter, ett lulesamisk språkressurssenter og ett nordsamisk språkressurssenter.	Lávdegoddi evttoha ásahit golbma sámi giellaresursaguovddáža mat galget leat njuolga Sámedikki vuollásažžan, okta lullisámi giellaresursaguovddáš, okta julevsámi giellaresursaguovddáš ja okta davvisámi giellaresursaguovddáš.
Språkressurssentrene skal ha en koordinerende rolle og en rådgiverfunksjon.	Giellaresursaguovddážiin galgá leat koordinerejeaddji rolla ja ráđđeaddindoaibma.
I tillegg mener utvalget at språkressurssenterne bør ha et ansvar knyttet til blant annet tolking, oversetting, informasjonsarbeid og fjernundervisning.	Dasa lassin oaivvilda lávdegoddi ahte giellaresursaguovddážiin berre leat ovddasvástádus earret eará dulkoma, jorgaleami, diehtojuohkimis ja gáiddusoahpahusas.
Språkressurssentrene skal bidra til å sikre at språkrettighetene i større grad etterleves, og skal bistå kommuner og enkeltindivider i oppfyllelsen av et samiskspråklige tjenestetilbud.	Giellaresursaguovddážat galget bargat sihkkarastimis ahte giellavuoigatvuođat doahttaluvvojit eanet go dál, ja galget veahkehit suohkaniid ja ovttaskasolbmuid ollašuhttimis sámegielat bálvalusfálaldagaid.
Kommuner og fylkeskommuner skal imidlertid fortsatt ha en tilretteleggingsplikt overfor egne innbyggere og ansvar for etterlevelse av regelverket i tjenestetilbudet i kommunen.	Suohkaniin ja fylkkasuohkaniin galgá ain leat heivehangeatnegasvuohta iežaset álbmoga ektui ja maiddái ovddasvástádus atnimis fuola ahte bálvalusfálaldaga njuolggadusmearrádusat čuvvojuvvojit suohkanis.
Språkressurssentrene vil ha en særlig viktig rolle for styrking av det samiskspråklige barnehage- og skoletilbudet.	Giellaresursaguovddážiin galgá leat earenoamáš sajádat ja doaibma nannemis sámegielat mánáidgárde- ja skuvlafálaldaga.
Utvalget foreslår at språkressurssentrene skal ha egne barnehage- og skoleansvarlige ved sentrene.	Lávdegoddi evttoha ahte giellaresursaguovddážiin galget leat sierra mánáidgárde- ja skuvlaovddasvástideaddjit.
Barnehage- og skoleansvarlig ved de ulike språkressurssentrene skal ikke erstatte etablerte institusjoner, men inngå som en styrking av etablerte tilbud.	Mánáidgárde- ja skuvlaovddasvástideaddjit iešguđetge giellaresursaguovddážiin ii galgga boahtit juo ásahuvvon virggiid sadjái, muhto lasáhussan mii nanne juo ásahuvvon fálaldagaid.
Utvalget mener oppgaver som skal legges til språkressurssentrene når det gjelder barnehage- og skolesektorene er å tilby tjenester og ha en tilretteleggingsfunksjon, særlig når nye samiskspråklige tilbud skal etableres.	Lávdegoddi oaivvilda ahte doaimmain, mat galget biddjot giellaresursaguovddážiiddago lea mánáidgárddiide- ja skuvlasuorgái fállat liigebálvalusaid seammásgo galgá leat láhčandoaibma, earenoamážiid go ođđa sámegielat fálaldagat galget ásahuvvot.
Permanent fellessamisk organ	Bistevaš oktasaš sámi ásahus
Utvalget vil sterkt oppfordre staten til å få på plass en forpliktende avtale om samisk språksamarbeid med Sverige og Finland.	Lávdegoddi garrasit hástala stáhta oččodeames geatnegahtti sámi giellaáŋgiruššansoahpamuša Ruoŧain ja Suomain.
Utvalget anbefaler at rammene for samarbeidet fastsettes i nordisk samekonvensjon.	Lávdegoddi evttoha ahte ovttasbargama rámmat mearriduvvojit Davviriikkaid Sámekonvenšuvnnas.
Utvalget foreslår en hjemmel i sameloven om at Sametingets arbeid for vern og videre utvikling av samiske språk i Norge helt eller delvis kan overføres til et internasjonalt fellessamisk organ.	Lávdegoddi evttoha maiddái láhkavuođu Sámeláhkii mii mearkkaša ahte Sámedikki dálá áŋgiruššan sámegielaid seailluheami ja ovdáneami hárrái Norggas ollásit dahje belohahkii galgá sirdojuvvot oktasaš riikkaidgaskasaš sámi ásahussii.
Det er et stort behov for termutvikling på flere samfunnsområder, og særlig på sør- og lulesamisk språk.	Lea stuorra dárbu ovdánahttit terminologiija máŋggaid servvodatsurggiin, earenomážiid lulli- ja julevsámegielaide.
Det har vært et langvarig historisk samarbeid blant samer over landegrensene.	Sápmelaččaid gaskkas leat guhkes ja historjjálaš ovttasbargovierut riikkarájáid rastá.
Et av formålene er å sørge for at de samiske språkene ikke utvikler seg i forskjellige retninger i forskjellige land.	Okta ulbmiliin lea eastadit ahte sámegielat iešguđetge riikkain eai ovdán iešguđetge guvlui.
Dette er bakgrunnen for at Sametinget i Norge ikke bør normere nye ord uten at dette skjer i samarbeid med de andre sametingene i Sverige og Finland.	Dát lea duogáš dása ahte Sámediggi Norggas ii berre normeret ođđa sániid almmá gulahallamis Sámedikkiiguin Suomas ja Ruoŧas.
I dag er det grenseoverskridende samarbeidet prosjektbasert gjennom arbeidet i organet Sámi Giellagáldu.	Odne lea rádjerasttildeaddji ovttasbargu prošeaktavuođustuvvon ovttasbargu ja čađahuvvo Sámi Giellagáldu bakte.
Utvalget foreslår å opprette et permanent organ.	Lávdegoddi evttoha ásahit bistevaš ásahusa.
Utvalget mener erfaringene som er gjort gjennom arbeidet i Sámi Giellagáldu utgjør et godt grunnlag for etableringen.	Lávdegoddi oaivvilda ahte vásáhusat Sámi Giellagáldu ovttasbarggu bakte sáhttet leat buori vuođđun ásaheapmái.
Opprettelsen av et permanent organ forutsetter at statene legger til rette for et slikt samarbeid over landegrensene.	Ásahit bistevaš ásahusa eaktuda ahte stáhtat láhččojit saji dákkár ovttasbargui riikkarájáid rastá.
Samisk språkråd	Sámi giellaráđđi
Samisk språkråd skal forestå Sametinget i Norges arbeid med terminologiutvikling og være Sametingets i Norges bidrag til det fellessamiske språksamarbeidet.	Lea stuorra dárbu ovdánahttit ođđa tearpmaid máŋggaid servodatsurggiin, earenoamážiid lulli- ja julevsámegielaide. Historjjálaččat leat sápmelaččat ovttasbargan riikkarájáid rastá juo guhkit áiggi.
Utvalget foreslår nye forvaltningsoppgaver for Sametinget og mener det kan være hensiktsmessig å vurdere om oppgavene med å utstede tolkebevillinger og godkjenning av lovoversettelser til samiske språk bør legges til Samisk språkråd.	Okta mihttomeriin lea fuolahit ahte sámi gielat eai ovdán iešguđetge guvlui iešguđetge riikkain. Dát lea duogáš dasa go Sámediggi Norgga bealde ii galgga normeret ođđa sániid almmá ovttasbargamis Sámedikkiiguin Ruoŧas ja Suomas.
Barn og unge	Mánát ja nuorat
I arbeidet med å øke antall samiske språkbrukere er språkoverføring mellom generasjoner helt avgjørende.	Barggus ahte lasihit sámi giellageavaheddjiid de lea giellasirdin buolvvaid gaskkas hui dehálaš.
I situasjoner hvor foreldre selv ikke behersker det aktuelle samiske språket blir barnehagen og skolen særdeles viktige språkarenaer.	Dakkár dilli mas váhnemat ieža eai hálddaš sámegiela, de mánáidgárdi ja skuvla šaddet dehálaš giellalávddit.
Utvalget mener samiskspråklige barnehager er det viktigste enkelttiltaket for å sikre bevaring og vitalisering av samiske språk.	Lávdegoddi oaivvilda ahte sámegielat mánáidgárddit leat dehálaš eaŋkildoaibmabidju vai sáhttá seailluhit ja ealáskahttit sámi gielaid.
Knyttet til dette er tiltak som sikrer det videre utdanningsløpet med opplæring i og på samiske språk.	Dat mii dása gullá leat doaibmabijut mat sihkkarastet oahppomannolaga ovddasguvlui go galget fállat oahpahus sámegielas ja sámi gielaide.
Utvalget foreslår at alle kommuner skal ha plikt til å tilby et samiskspråklig barnehagetilbud dersom foreldrene ønsker det.	Lávdegoddi evttoha ahte buot suohkaniin galgá leat geatnegasvuohta fállat sámegielat mánnái sámegielat mánáidgárdefálaldaga jus váhnemat dan sávvet.
Dette sikrer også samiske barn en individuell rett til samiskspråklig barnehage.	Dát sihkkarastá maiddái sámi mánáid oktagaslaš vuoigatvuođa sámegielat mánáidgárdái.
Utvalget er tilfreds med Stortingets vedtak om at ansatte i samiske barnehager skal beherske samisk, og forventer at dette følges opp med nødvendig lov- og forskriftsarbeid, samt ressurser slik at dette kan realiseres.	Lávdegoddi lea duhtavaš Stuorradikki mearrádusain ahte sámi mánáidgárddi bargit galget máhttit ja hálddašit sámegiela, ja vuordá ahte dát čuovvuluvvo dárbbašlaš láhka- ja láhkaásahusbargguin, seammás go luvvejuvvojit resursat nu ahte dát sáhttá duohtandahkkojuvvot.
Utvalget mener at hovedutfordringene innenfor grunnopplæringen handler om at samiske elever ikke får oppfylt retten til opplæring i og på samisk.	Lávdegoddi oaivvilda váldohástalusat vuođđooahpahusain lea ahte sámi ohppiid vuoigatvuohta oažžut oahpu sámegielas ja sámegillii ii ollašuhttojuvvo.
Utvalget har i sine vurderinger og forslag til tiltak derfor fokusert på det som oppleves som utfordringer ved å få oppfylt denne retten.	Lávdegoddi lea danin iežas árvalusain ja evttohuvvon doaibmabijuin deattuhan dan mii ipmirduvvo hástalussan go galgá ollašuhttit dán vuoigatvuođa.
Utvalget foreslår at retten til opplæring på samisk utenfor språkbevarings- og språkvitaliseringskommuner styrkes, ved at minstekravet på ti elever reduseres til tre elever.	Lávdegoddi evttoha ahte sámegielat oahpahus olggobealde giellaseailluhan- ja giellaealáskahttinsuohkaniin galgá nannejuvvot, ja evttohit ahte ohppiidlohku mii gáibiduvvo geahpiduvvo logi oahppis golmma oahppái.
Opplæring i samisk i videregående opplæring bør utvides til også å omfatte alle som har hatt opplæring i eller på samisk i grunnskolen og til at disse skal ha rett til samiskopplæring etter sterke språkmodeller.	Oahppu sámegielas joatkkaskuvllain berre viiddiduvvot nu ahte dat guoská buot ohppiide geain lea leamašan oahppu sámegielas ja sámegillii vuođđoskuvllas ja ahte dáin ohppiin galgá leat vuoigatvuohta oažžut sámegiela oahpu nana giellamodeallaid bakte.
Videre foreslår utvalget at samisk som første- eller andrespråk skal være obligatorisk i språkbevaringskommunene.	Viidáset evttoha lávdegoddi ahte sámegiella vuosttaš- dahje nubbingiellan galgá leat geatnegahtton giellaseailluhansuohkaniin.
Utvalget mener at språkvitaliseringskommuner og storbykommuner må ha minst en samisk profilskole i kommunen.	Lávdegoddi oaivvilda ahte giellaealáskahttinsuohkaniin ja stuorragávpotsuohkaniin galgá leat unnimusat okta sámi profiilaskuvla juohke dain suohkaniin.
På samiske profilskoler må det være et helhetlig samisk opplæringstilbud.	Sámi profiilaskuvllain galgá leat dievaslaš sámi oahppofálaldat.
I språkvitaliseringskommunene og storbykommunene ønsker utvalget å innføre et eget fag i samisk kultur og historie for elever som følger kunnskapsløftet samisk, men som ikke har opplæring i samisk som første- eller andrespråk.	Giellaealáskahttinsuohkaniin ja stuorragávpotsuohkaniin háliida lávdegoddi sisafievrridit sierra sámi kultur- ja historjáfága daid ohppiide geat čuvvot sámi máhttoloktema, muhto geain ii leat vuosttaš- dahje nubbingielat oahpahus.
Utover dette foreslår utvalget en rekke tiltak på barnehage- og skoleområde, blant annet knyttet til at kommunene må ha planer for et helhetlig samiskspråklig tilbud, for overgangen fra barnehage til skole, og for grenseoverskridende samarbeid.	Dasa lassin árvala lávdegoddi moanaid doaibmabijuid mánáidgárde- ja skuvlasuorggis, earret eará čadnojuvvon dasa ahte suohkaniin galget leat plánat oppalaš sámegielat fálaldagas, mannolahkii mánáidgárddis skuvlii, ja rádjerasttildeaddji ovttasbargui.
For å sikre vitalisering, bevaring og utvikling av de samiske språkene mener utvalget disse tiltakene må ha høy prioritert.	Vai galgá sihkkarastit ealáskahttima, seailluheami ja ovdáneami sámi gielaide, de oaivvilda lávdegoddi doaibmabijut berrejit garrasit vuoruhuvvot.
Det er nødvendig å styrke innsatsen og ressursbruken for å sikre at alle som ønsker det får gode samiske barnehage- og opplæringstilbud.	Lea dárbbašlaš nannet áŋgiruššama ja resursageavaheami vai sihkkarastit ahte buohkat geat dan háliidit ožžot buriid sámi mánáidgárde- ja oahppofálaldagaid.
Utvalget har hatt spesiell oppmerksomhet på situasjonen til det sørsamiske barnehage- og opplæringstilbudet, da sørsamisk språk er i en svært utsatt og sårbar situasjon med tanke på å sikre bevaring og vitalisering av språket.	Lávdegoddi lea bidjan erenoamáš fuomášumi dillái mii leat lullisámegielat mánáidgárde- ja oahppofálaldagain, danin go lullisámegiella lea garrasit uhkiduvvon ja hui hearkkes dilis go lea sáhka giela seailluheamis ja ealáskahttimis.
Det er derfor viktig at man ved opprettelse av et språkressurssenter og en barnehage- og skoleansvarlig underlagt Sametinget, ikke risikerer at velfungerende tiltak bortfaller.	Danin lea dehálaš ahte go ásahat giellaresursaguovddáža ja mánáidgárde- ja skuvlaovddasvástideaddji Sámedikki vuolde, ii dahkko nu ahte buresdoaibmi doaibmabijut jávket.
Opplæringsmiljøet i barnehage- og skolesektoren i sørsamisk område er lite og fragmentert.	Lullisámi oahppobiras mánáidgárddis- ja skuvlasuorggis lea smávis ja biđgejuvvon.
Utvalget understreker statens ansvar for hele den sørsamiske opplæringa, fra barnehage til videregående skole og voksenopplæring.	Lávdegoddi deattuha dan ovddasvástádusa mii stáhtas lea oppalaš lullisámi oahpahusa hárrái, mánáidgárddi rájes joatkkaoahpahusa ja rávisolbmuid oahpahusa rádjai.
Utvalget foreslår derfor at statens overordnede ansvar må samles som en overbygning for skoler som tilbyr sørsamisk opplæring og sørsamiske barnehager.	Lávdegoddi evttoha danin ahte stáhta bajitdási ovddasvástádus berre čohkkejuvvot dego bajitdási ráhkkanussan skuvllaide mat fállet lullisámi oahpahusa ja lullisámi mánáidgárddiide.
Oversettelse av regelverk og informasjonsplikt	Jorgalit njuolggadusmearrádusaid ja diehtojuohkingeasku
Utvalget fremhever at økt bruk av samiske språk i offentlig forvaltning, som oversetting av lover, forskrifter, informasjon, kunngjøringer og skjema på samiske språk, bidrar til terminologiutvikling.	Lávdegoddi deattuha ahte lassáneaddji sámegiela geavaheapmi almmolaš hálddahusain, nugo mat jorgalahttimis lágaid, láhkaásahusaid, dieđuid, almmuhusaid ja skoviid sámi gielaide, vuolggaha terminologiija ovdáneami.
Utvalget ser at det er behov for mer tilgjengelig informasjon om både rettigheter og plikter for samiskspråklige, og at det er behov for å klargjøre hvilke plikter offentlige organ har.	Lávdegoddi oaidná dárbbu ahte gávdnojit eanet dieđut vuoigatvuođaid ja geatnegasvuođaid birra sámegielagiidda, ja ahte lea dárbu čielggadit makkár geatnegasvuođat almmolaš ásahusain leat sámi álbmoga hárrái.
Utvalget foreslår å lovfeste offentlige myndigheters plikt til å oversette informasjon, skjema og standardiserte brev som særskilt berører den enkeltes rettssikkerhet eller pasientsikkerhet til samiske språk.	Lávdegoddi evttoha lága bakte mearridit almmolaš eiseválddiid geatnegasvuođa jorgalahttit dieđuid, skoviid ja standardiserejuvvon reivviid mat earenoamážiid gusket juohke áidna riektesihkarvuhtii dahje buhcciidsihkarvuhtii,sámegielaide.
I tillegg mener utvalget at offentlige organer innenfor det samiske språkområdet plikter å gi ut visse typer offentlig informasjon på samiske språk.	Lávdegoddi oaivvilda maiddái ahte almmolaš ásahusat sámiid giellaguovllus geatnegahttojuvvojit almmuhit dihto dieđuid sámi gielaide.
Utvalget foreslår en videreføring av plikten til å kunngjøre på samiske språk.	Lávdegoddi evttoha bisuhit geatnegasvuođa sámi gielaide maiddái almmuhit dieđuid.
Når det gjelder oversettelse av lover og forskrifter, mener utvalget at lover og forskrifter som særskilt berører den enkeltes rettssikkerhet eller pasientsikkerhet, skal oversettes til samiske språk.	Mii guoská lágaid ja láhkaásahusaid jorgaleapmái, de oaivvilda lávdegoddi ahte guovddáš lágat ja láhkaásahusat mat geavahuvvojit servodagas, ja main lea mearkkašupmi sápmelaččaide, de dat galget jorgaluvvot sámi gielaide.
Det samme skal gjelde lover og forskrifter som er av stor betydning for hele eller deler av den samiske befolkningen.	Lassi dása galget lágat ja láhkaásahusat main lea erenoamáš mearkkašupmi sámi álbmogii, maiddái gávdnot jorgaluvvon sámi gielaide.
Utvalget foreslår at godkjennelsesmyndighet for oversetting av lover til samiske språk skal legges til Sametinget, men understreker at fagdepartementene har ansvar for å oversette lover og forskrifter på sine ansvarsområder.	Lávdegoddi evttoha ahte dohkkehaneiseváldi lágaid jorgaleami sámi gielaide galgá leat Sámedikkis, muhto deattuha ahte fágadepartemeanttas lea ovddasvástádus jorgalahttit lágaid ja láhkaásahusaid iežaset ovddasvástádus suorggis.
Rett til svar på samiske språk	Riekti oažžut vástádusaid sámi gielaide
Utvalget foreslår at offentlige organer i det samiske språkområdet skal ha plikt til å besvare henvendelser på det aktuelle samiske språket i tjenestekretsen, både skriftlig og muntlig.	Lávdegoddi árvala ahte almmolaš ásahusain sámegielaid hálddašanguovllus lea geatnegasvuohta vástidit dan sámegiela bakte mii bálvalusguovllus lea anus, go olbmot váldet oktavuođa, sihke njálmmálaččat ja čálalaččat.
Språkvitaliseringskommuner og storbykommuner med særlig ansvar for samiske språk kan benytte bruk tolk i sin besvarelse.	Giellaealáskahttinsuohkanat ja stuorragávpotsuohkanat main lea earenoamáš ovddasvástádus sámegielaid hárrái, sáhttet ávkkástallat dulkka go galget vástidit.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av plikten til å gi svar på samiske språk, herunder fastsette bestemte telefon- og møtetider for personer som ønsker å kommunisere på det aktuelle samiske språket.	Gonagas sáhttá láhkaásahusa bakte mearridit dárkilis njuolggadusaid das movt ollašuhtti geatnegasvuođaid vástidit sámi gielaid bakte, ja dása maiddái mearridit dihto telefovdna- ja deaivvadanáiggiid sidjiide geat háliidit gulahallat sámegillii.
Justissektoren	Justiisasuorgi
Retten til å snakke samiske språk i justissektoren avhenger i dag av hvordan domstolene, politi- og påtalemyndighet, og Kriminalomsorgen er organisert.	Vuoigatvuohta sámegiela bakte gulahallat justiisasurggiin dál lea dan duohken movt duopmostuolut, politiija- ja áššáskuhttieiseváldi ja Rihkusfuolahus leat organiserejuvvon.
Utvalget mener det er behov for en lovendring, slik at retten til å bruke samiske språk i større grad knyttes til individ.	Lávdegotti oaivvilda ahte dárbbašuvvo láhkarievdadus, vai sámegiela geavahanvuoigatvuohta eanemus lági mielde čadno olbmui.
Domstolene	Duopmostuolut
Utvalget mener det bør være en større rett til å bruke samiske språk i rettsvesenet enn det som gjelder etter dagens regler, som utelukkende gjelder for domstoler med embetskrets som helt eller delvis inngår i forvaltningsområdet.	Lávdegoddi oaivvilda ahte berre leat stuorit vuoigatvuohta geavahit sámegiela riektevuogádagas go mii otná njuolggadusaid mielde lea, mat dušše gusket duopmostuoluide main oassi dahje olles ámmátbiire gullá hálddašanguvlui.
Samtidig ser utvalget at manglende juridisk terminologi på samiske språk, mangel på kvalifiserte tolker, og mangel på samiskspråklige dommere setter grenser for hvor langt rettighetene kan strekkes.	Seammás mearkkaša lávdegotti ahte váilevaš sámegielat juridihka terminologiija buot sámi gielaide, váilevaš gelbbolaš dulkkat, ja váilevaš sámegielat duopmárat iešalddis bidjet rájá das man guhkás dán vuoigatvuođa sáhttá fanahit.
Utvalget ønsker å fremheve betydningen av å ivareta den enkeltes behov for å kunne uttrykke seg på det aktuelle samiske språket, og mener at retten til å snakke samiske språk (avgi egen forklaring) under et rettsmøte skal gjelde hele landet.	Lávdegoddi háliida deattuhit mearkkašumi das movt vuhtiiváldit ovttaskas olbmo dárbbuid beassat hupmat iežas sámegiela (iežas čilgehusas) diggelanjas galgá leat gustovaš olles riikii.
I de tilfellene den aktuelle domstolen ikke besitter samiskkunnskaper innebærer bestemmelsen en rett til å kreve tolk eller oversetter.	Daid oktavuođain go guovllu diggegottis eai leat sámegielat gelbbolašvuođat, de mearrádus mearkkaša ahte lea vuoigatvuohta gáibidit dulkka dahje jorgaleaddji.
Politi- og påtalemyndigheten	Politiija- ja áššáskuhttieiseváldi
Når det gjelder politi- og påtalemyndighetene, har utvalget tatt i betraktning at avhør i dag er ment å skje «på stedet» for hendelsen.	Mii guoská politiija- ja áššáskuhttieiseválddiide, lea lávdegoddi vuhtiiváldá ahte dutkan dál galgá čađahuvvot dáhpáhusa «báikkis».
Utvalget mener dette vil kunne begrense muligheten for å bli avhørt på det aktuelle samiske språket.	Lávdegoddi oaivvilda ahte dát gáržžida vejolašvuohta čađahit dutkama dan su sámegiela vuođul.
Utvalget foreslår at retten til å snakke samiske språk under avhør skal gjelde i hele landet, og skal gjelde der tjenestehandlingen finner sted, herunder avhør på stedet.	Lávdegoddi evttoha ahte vuoigatvuohta hupmat sámegiela dutkama vuolde galgá leat gustovaš olles riikii, ja galgá leat gustovaš doppe gos bálvalusdoaibma čađahuvvo, dás maiddái dutkan báikkis go dáhpáhus lea deaividan.
Dersom vedkommende tjenesteperson ikke behersker det aktuelle samiske språket, innebærer dette at det må legges til rette for at vedkommende kan la seg avhøre via fjerntolk.	Jus bálvá ii hálddaš dahje máhte dan sámegiela, de dát mearkkaša ahte galgá láhččojuvvot vejolašvuohta dan olbmo dutkan gáiddusdulkoma bakte.
Kriminalomsorgen og konfliktrådene	Kriminálafuolahus ja riidočoavdinráđit
Utvalget foreslår at retten til å snakke samisk under soning utvides til å gjelde fengsler her i landet.	Lávdegoddi árvala ahte vuoigatvuohta hubmát sámegiela giddagasas viiddiduvvo nu ahte guoská buot giddagasaide Norggas, vai lullisámegiella ja julevsámegiella maiddái fátmmastuvvojit.
Det bør videre utpekes hvilke institusjoner som skal ha oppfølgingsansvar for samiske språk, slik at det er tilbud i rimelig nærhet av de domfeltes bostedsområder.	Viidáset berre čujuhuvvot guđe ásahusain lea ovddasvástádus čuovvulit iešguđetge sámegielaid, vai fálaldat lea gávdnamis nu lahka dubmejuvvon olbmo ássanguovllu go vejolaš.
Utvalget mener at det kan være hensiktsmessig å gi Bodø særlig ansvar for å tilrettelegge for lulesamisk språkbruk, og Verdal fengsel særlig ansvar for sørsamisk språkbruk, og at Vadsø og Tromsø fengsel fortsatt skal ha ansvar for å tilrettelegge for nordsamisk språkbruk.	Lávdegoddi oaivvilda ahte sáhttá leat heivvolaš Bådåddjui addit ovddasvástádusa láhčet julevsámegiela giellageavaheami, ja Verdal giddagasaide earenoamáš ovddasvástádusa lullisámi giellageavaheapmái, ja ahte Čáhcesuolu ja Romssa giddagasain ain galgá leat ovddasvástádus láhččet davvisámegiela geavaheami.
I den grad det anses som sikkerhetsmessig forsvarlig bør det også kunne tilrettelegges for at samisktalende domfelte i landets øvrige fengsler kan søke om overføring av soning til fengslene med særlig ansvar for samiske språk.	Nu guhkas go lea dorvvolaččat dohkálaš de berre maiddái láhččojuvvot vejolašvuohta ahte dubmejuvvon sámegielagat eará guovlluin riikkas galget sáhttit ohcat sirdojuvvot giddagassii mas lea earenoamáš ovddasvástádus sámegiela hárrái.
De generelle språkrettighetene som følger av rett til svar på samisk og informasjonsplikten skal også gjelde for friomsorgen og for konfliktrådene.	Dábálaš giellavuoigatvuođat mat čuvvot vuoigatvuođa oažžut vástádusaid sámegillii ja dieđihangeatnegasvuođa galgá maiddái guoskat friddjafuolahussii ja konfliktaráđiide
Helse- og omsorgssektoren	Dearvvašvuođa- ja fuolahussuorgi
Utvalget er bekymret for at det er lite tilrettelegging for samisk språkbruk generelt, og særlig for sør- og lulesamisk språk- og kulturforståelse i helse- og omsorgssektoren.	Lávdegoddi lea fuolastuvvan danin go dábálaččat lea nu unnán láhččojuvvon vejolašvuohta sámástit, ja earenoamážiid go lea nu unnán lulli- ja julevsámi giella- ja kulturipmárdus dearvvašvuođa- ja fuolahussuorggis.
Utvalget fremhever behovet for å styrke kompetansen i samiske språk og samisk kultur, innen helse- og omsorgssektoren og særlig i den statlige barnevernstjenesten.	Lávdegoddi deattuha dárbbu nannet sámi giella ja kulturgelbbolašvuođa, dearvvašvuođa- ja fuolahussuorggis ja earenoamážiid stáhtalaš mánáidsuodjalanbálvalusas.
Utvalget foreslår å lovfeste en individuell rett til språk- og kulturtilpassede tjenester uavhengig av hvor vedkommende mottar tjenesten.	Lávdegoddi evttoha láhkamearrádusa bakte mearridit oktagaslaš vuoigatvuođa oažžut giella- ja kultuvrii heivehuvvon bálvalusat doppe gos olmmoš oažžu bálvalusa.
Dette betyr at pasient eller bruker har rett til å benytte det aktuelle samiske språket i kontakt med helse- og omsorgspersonell i hele landet.	Dát mearkkaša ahte pasieanttas dahje geavaheaddjis lea vuoigatvuohta geavahit su iežas sámegiela gulahallamis dearvvašvuođa- ja fuolahusbargiiguin olles riikkas.
Bestemmelsen er særlig aktuell for personer som i liten grad behersker norsk, når informasjon som skal gis har betydning for pasientsikkerheten, eller der det er avgjørende at tjenesten er tilpasset samisk kultur.	Mearrádus lea earenoamáš áigeguovdil olbmuide geat unnán hálddašit dárogiela, go dieđut main lea earenoamáš mearkkašupmi pasieantadorvvolašvuhtii galget juhkkojuvvot, dahje ahte dieđut leat earenoamážiid heivehuvvon sámi kultuvrii.
Den utvidede retten til å bli betjent på samiske språk, altså rett til å velge å benytte samisk uavhengig av kunnskaper i norsk, foreslår utvalget blir differensiert og knyttet til kommunekategoriene.	Viiddiduvvon riekti oažžut bálvalusa sámegillii, mii mearkkaša rievtti geavahit sámegiela beroškeahttá dárogiela čehppodaga, evttoha lávdegoddi muddejuvvo ja čadnojuvvo suohkanšlájaide.
Retten vil gjelde for det aktuelle språket som brukes i språkområdet i tjenestekretsen.	Vuoigatvuohta guoská dan sámegillii mii geavahuvvo bálvalusbire giellaguovllus.
Utvalget foreslår å innføre mulighet for fjernkonsultasjon med samiskspråklige leger i kombinasjon med en veiledningsordning over telematikk for fastleger med samiske pasienter.	Lávdegoddi evttoha ásahit vejolašvuođa oažžut gáidduskonsultašuvnna sámegielat doaktáriiguin lotnolasat bagadallanbálvalusain mas sámi pasieanttat sáhttet gulahallat fástadoaktáriiguin tele- ja dihtorgulahallama bakte.
Dette er først og fremst rettet mot områder av Norge hvor samiskspråklige fastleger ikke er tilgjengelig i pasientens kommune.	Dát lea vuosttažettiin láhččojuvvon daid guovlluid várás Norggas gos sámegielat fástadoaktárat eai leat gávdnamis pasieanta ruovttusuohkanis.
Utvalget foreslår utvidelse av de nasjonale teamene ved Samisk nasjonalt kompetansesenter – psykisk helsevern og rus (SANKS) slik at det blir større fagteam ved hvert kontor i både lule-, og sørsamisk område.	Lávdegoddi evttoha viiddidit nationála fáttáid Sámi nationála gealboguovddážis – psyhkalaš dearvvasvuođasuddjen ja gárrendilli (SANKS) vai šaddá stuorit fágabiras juohke kantuvrras sihke julev-, ja lullisámi guovllus.
Utvalget mener videre det bør vurderes opprettelse av egne kontorer på Røros, Trondheim og Tromsø i samarbeid med helseforetak i områdene.	Lávdegoddi oaivvilda maiddái ahte báikkálaš kantuvrrat galggaše maiddái ásahuvvot Plassjes, Troandimis ja Romssas ovttasráđiid guovllu dearvvašvuođadoaimmahagaiguin.
Utvalget støtter opprettelsen av Samisk helsepark og anbefaler å videreutvikle Samisk helsepark som urfolkssenter, med tilbud innen spesialisthelsetjeneste somatikk, psykisk helsevern og rus.	Lávdegoddi doarju Sámi dearvvašvuođapárkka ásaheami ja ávžžuha Sámi dearvvašvuođapárkka ovdánahttojuvvot álgoálbmotguovddážiin, mas leat spesialistadearvvašvuođabálvalus somatihkka, psyhkalaš dearvvašvuođasuodjalus ja gárrendili fálaldagat
Fortrinnsrett til ansettelse og permisjon med lønn	Vuosttašvuoigatvuohta virgáiduvvot ja bargoluopmu bálkkáin
For at språkrettighetene skal fungere i praksis er det nødvendig å øke andelen samisktalende med fagkompetanse innenfor samtlige sektorer.	Vai giellavuoigatvuođat geavatlaččat galget doaibmat de lea dárbu lasihit sámegiela geavaheddjiid logu geain lea fágagelbbolašvuohta buot surggiin.
Utvalget foreslår blant annet at samiskspråklig kompetanse og/eller fortrinnsrett i større grad må benyttes for stillingsansettelser, særlig i språkbevaringskommunene, men også i offentlige organer som retter seg mot den samiske befolkningen.	Lávdegoddi evttoha earret eará ahte sámegielat gelbbolašvuohta ja/dahje vuosttašvuoigatvuohta berre eanet geavahuvvot virgádemiid oktavuođas, earenoamážiid giellaseailluhansuohkaniin, muhto maiddái eará almmolaš ásahusain main galget bargat ja doaibmat sámi álbmoga ektui.
Utvalget vil fremheve at krav til språkkunnskaper ved tilsettinger i mange tilfeller både vil være saklig og nødvendig å stille, på linje med krav som stilles til norskkunnskaper for tilsvarende stillinger.	Lávdegoddi háliida fuomášuhttit ahte go gáibida giellamáhtu virgádeami oktavuođas máŋgga oktavuođas lea sihke áššálaš ja dárbbašlaš gáibádus, seamma ládje go sullasaš virggiin gáibiduvvo dárogielmáhttu.
Dette gjelder særlig i stillinger det det er behov for å ha god språkforståelse av hensyn til personsikkerhet eller hvor stillingen innebærer en viss kontakt med publikum.	Dát lea vuosttažettiin virggiin main dárbbašuvvo nana giellaipmárdus olmmošsihkarvuođa dihte dahje go virgi mearkkaša dihto gulahallama álbmogiin.
Utvalget vil også fremheve at organene må utarbeide rekrutterings- og kompetanseplaner for økt ansettelse av samiskspråklige og at konkurransedyktig lønn er et aktuelt virkemiddel.	Lávdegoddi deattuha maiddái ásahusat galget ovdánahttit rekruteren- ja gealboplánaid vai sáhttet virgádit eanet sámegielagiid mas gilvonávccalaš bálká lea áigeguovdilis movttiidahttindoaibma.
Andre stimuleringstiltak, som for eksempel stipend, permisjoner med lønn mv, bør også gis i den grad det er hensiktsmessig.	Eará movttiidahttindoaimmat, nugo stipeanddat, bargoluopmu bálkkáin jna; berrejit maiddái juolluduvvot nu guhkas go lea ávkkálaš.
Utvalget vil understreke at de som får slik permisjon, også bør kunne pålegges tjenesteplikt i organet etter endt permisjon.	Lávdegoddi deattuha ahte bargiide geaidda dákkár bargoluopmu mieđihuvvo, berre mearriduvvot bargangeatnegasvuohta maŋŋil go bargoluomuin gerget.
Klage, tilsyn og ombud	Váidda, geahčču ja áittardeapmi
Utvalget foreslår å videreføre dagens klageordning i sameloven.	Lávdegoddi evttoha bisuhit dálá váidinortnega Sámelágas.
Utvalget mener imidlertid at etterlevelsen av språkreglene må styrkes ved bedre veiledning, samarbeid og dialog mellom ulike instanser.	Lávdegoddi oaivvilda baicca ahte giellanjuolggadusaid doahttaleapmi berre nannejuvvot buoret neavvuma, ovttasbarggu ja gulahallama bakte iešguđetge ásahusaid gaskkas.
Utvalget fremmer også forslag til forbedringer, herunder gjennomføring av en tilsynsordning for samelovens språkregler.	Lávdegoddi evttoha maiddái buoridanárvalusaid, dákko bakte ásahit sámelága giellanjuolggadusaid gozihanortnega.
Tilsynsmyndigheten skal ligge til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, men slik at Sametinget skal gi retningslinjer for tilsynsarbeidets innhold og prioriteringer.	Gozihanváldi galgá leat Gielda- ja ođasmahttindepartemeanta, muhto nu ahte Sámediggi galgá mearridit njuolggadusaid gozihanbarggu sisdollui ja vuoruheapmái.
Utvalget mener det også er behov for et samisk språkombud, som åremålsbeskikkes av Kongen i statsråd etter innstilling fra Sametinget.	Lávdegoddi evttoha maiddái ahte lea dárbbašlaš ásahit sierra giellaáittardeaddji, man Gonagas stáhtaráđis nammada Sámedikki evttohusa vuođul.
Samisk i den kommunale forvaltningen	Sámegiella suohkanlaš hálddahusas
Utvalget har vurdert hvilke tiltak som må iverksettes for å øke bruken av samiske språk internt i forvaltningen, herunder i lokale og regionale politiske organer.	Lávdegoddi lea árvvoštallan makkár doaibmabijut berrejit álggahuvvot vai galgat lasihit sámegiela geavaheami siskkáldasat hálddahusain, sihke báikkálaš ja guvllolaš ásahusain.
Utvalget foreslår at det innføres en plikt for språkbevaringskommuner til å innføre det aktuelle samiske språket som kommunalt administrasjonsspråk og som møtespråk, i tillegg til norsk i den kommunale forvaltning.	Lávdegoddi evttoha ahte ásahit geatnegasvuođa giellaseailluhansuohkaniidda ásahit sin guovllu sámegiela suohkana hálddahusgiellan ja čoahkkingiellan, lassin dárogillii olles suohkana hálddahusas.
I øvrige kommuner kan kommunestyret/bystyret bestemme om samisk skal være likestilt med norsk i hele eller deler av den kommunale forvaltningen.	Eará suohkaniin sáhttá suohkanstivra/gávpotstivra mearridit ahte sámegiella ja dárogiella leat dásseárvosaš gielat suohkanlaš hálddahusas.
Tolking i offentlig sektor	Dulkon almmolaš suorggis
Utvalgets forslag til differensierte rettigheter og plikter i kommunekategoriene, og innføring av individuelle språkrettigheter sett i sammenheng med mangelen på personer med samisk språkkompetanse i de ulike sektorene, medfører et økt behov for bruk av tolketjenester.	Lávdegotti evttohuvvon muddejuvvon vuoigatvuođat ja geatnegasvuođat suohkanšlájain, ja ásaheames oktagaslaš giellavuoigatvuođaid dan ektui ahte váilot bargit geain lea sámegielat gelbbolašvuohta iešguđetge surggiin, mielddisbuktá stuorit dárbbu dulkonbálvalusaide.
Utvalget mener tilbudet må styrkes.	Lávdegoddi oaivvilda ahte dat berre nannejuvvot.
For å opprettholde reglene innenfor dagens forvaltningsområde foreslår utvalget at samiskspråkliges rett til tolk blir regulert i sameloven.	Vai dálá njuolggadusat bisuhuvvojit siskkobealde dálá hálddašanguovllu de evttoha lávdegoddi ahte sámegielagiid vuoigatvuohta geavahit dulkka muddejuvvo Sámelága bakte.
Utvalgets forslag til økt bruk av samisk språk vil forutsette økt behov for tolking, som i praksis innebærer at det må utvikles gode løsninger for fjerntolking.	Lávdegotti evttohus ahte nannet sámegiela geavaheami eaktuda stuorit dulkondárbbu, mii mearkkaša ahte lea dárbu ovdánahttit buoret gáiddusdulkoma čovdosat.
Utvalget støtter i all hovedsak tolkeutvalgets forslag om at tolkeautorisasjonen for samiske språk skal inngå i den ordinære autorisasjonsordningen.	Lávdegoddi doarju ollásit dulkonlávdegotti evttohusaid dulkaautorisašuvdna sámi gielaide galgá leat oassin dábálaš autorisašuvdnaortnegis.
Utvalget mener videre at Sametinget skal ha en rolle i utviklingen av autorisasjonsprøver for samiske språk og foreslår at Sametinget utsteder bevillingen til tolker som har bestått autorisasjonsprøven.	Lávdegoddi oaivvilda ahte Sámediggi galgá leat mielde ovdánahttimis autorisašuvdnageahččalemiid sámegielaide ja evttoha ahte Sámediggi juohká dulkonautorisašuvnna dulkkaide geat leat ceavzán autorisašuvdnageahččaleami.
Statistikk og registrering av samisk språkbruk	Sámegiela geavaheami registreren ja statistihkka
Manglende statistikk og opplysninger om den enkeltes språkbruk er et stort problem for planlegging og iverksetting av samiske språktiltak.	Váilevaš statistihkka ja dieđut juohke ovttaskas olbmo giellageavaheami birra lea stuorra váttisvuohta go galgat plánet ja čađahit sámi gielladoaibmabijuid.
Utvalget foreslår derfor at registrering av samiske språk skal lovfestes i folkeregisterloven.	Lávdegoddi evttoha danin ahte sámegielaid registreren galgá mearriduvvon álbmotregisttarlágas.
Utvalget anbefaler at det også utvikles hensiktsmessige metoder for å få frem pålitelig statistikk om antallet samiskspråklige i Norge.	Lávdegoddi rávves maiddái ovdánahttit buriid statistihkkavugiid vai oažžut ovdan lohttehahti statistihka sámegiela geavaheddjiid logu Norggas.
Utvalget foreslår at Sametinget sørger for å gjennomføre språkundersøkelser som er sammenliknbare og viser språkutvikling over tid.	Lávdegoddi evttoha ahte Sámediggi fuolaha giellageavahanjearahallamiid maid sáhttá buohtastahttit seammás go dat čájehit giellaovdáneami rievdama guhkit áigodagas.
Utvikling og bruk av de samiske språkene	Sámi gielaid ovdánahttin ja geavaheapmi
Utvalget mener språkteknologi er en forutsetning for at samiske språk skal kunne overleve som bruksspråk i et moderne samfunn.	Lávdegoddi oaivvilda ahte giellateknologiija lea eaktun jus sámegielat galget ceavzit geavahusgiellan ođđaáigásaš servodagas.
I samisk sammenheng handler dette først og fremst om å kunne bruke samiske språk og samiske bokstaver i all IKT-sammenheng.	Sámi oktavuođas mearkkaša dát vuosttažettiin ahte sámegiella ja sámi bustávat geavahuvvojit buotlágan IKT-oktavuođas.
Utvalget ønsker å fremheve at samiske navn og stedsnavn må kunne skrives korrekt, og at dette også har en sikkerhetsmessig betydning, særlig for nødetatene.	Lávdegoddi deattuha ahte sámi namat ja báikenamat galget čállojuvvojit riekta ja ahte das maiddái lea dorvvolašvuođa mearkkašupmi, earenoamážiid heahteossodagaide.
For språkenes fremtidige status er det svært viktig at programmer, spill og applikasjoner finnes på samiske språk, særlig for barn og unge.	Gielaid boahttevaš árvvu hárrái, de lea maiddái earenoamáš dehálaš ahte prográmmat, spealut ja applikašuvnnat gávdnojit sámegillii, earenoamážiid mánáide ja nuoraide.
Samiske stedsnavn og navn på kommuner	Sámi báikenamat ja namat suohkaniin
Utvalget mener samiske stedsnavn er viktige kulturminner, som dessuten gir informasjon og bidrar til synliggjøring av samiske språk.	Lávdegoddi oaivvilda ahte báikenamat leat dehálaš kulturmuittut, mat maiddái leat diehtun seammásgo čalmmustahttet sámegiela geavaheami.
Det er et særlig behov for å synliggjøre sørsamiske stedsnavn og navn på reinbeitedistrikt.	Lea earenoamáš dárbu čalmmustahttit lullisámegiela báikenamaid ja boazoorohagaid namaid.
Det foreslås snarlig oppstart av en innsats for å få satt opp samiskspråklige skilt for de samiske språk, med oppstart i det sørsamiske området.	Danin árvaluvvo farggamus áŋgiruššan vai eanet sámegielat galbbat ihtigohtet, áinnas sámegielaid nationála logijagi oktavuođas, mii álggahuvvo lullisámi guovllus.
Utvalget foreslår at Statens kartverk skal være vedtaksmyndighet for samiske navn på tettsteder og grender og at Sametinget skal være vedtaksmyndighet for navn på reinbeitedistrikt.	Lávdegoddi árvala ahte Stáhta kártadoaimmahagas galgá leat váldi mearridit sámi báikenamaid čoahkkebáikkiin ja gilážiin ja ahte Sámedikki dat galgá mearridanváldi boazoorohagaid namaid mearrideames.
Der flere stedsnavn på samme navneobjekt benyttes parallelt på skilt og lignende, skal rekkefølgen av navnene følge av det stedsnavnet som er eldst.	Báikkiin gos máŋga báikenama geavahuvvojit buohtalaga galbbain jna; galgá boarráseamos namma čállot bajimussii.
Utvalget foreslår å lovfeste at s pråkbevaringskommuner og språkvitaliseringskommuner skal ha offisielle samiske kommunenavn.	Lávdegoddi evttoha maiddái lágas mearridit ahte giellaseailluhansuohkaniin ja giellaealáskahttinsuohkanin galgá leat almmolaš suohkannamma sámegillii.
Utvalget foreslår at samiske navn på storbykommunene med særlig ansvar for samiske språk og på fylkeskommuner innenfor de tradisjonelle samiske språkområdene.	Lávdegoddi evttoha sámegielat namaid daid stuorragávpotsuohkaniidda main lea earenoamáš ovddasvástádus sámegielain ja fylkkasuohkaniidda mat leat siskkobealde árbevirolaš sámi giellaguovlluid siskkobealde, ja ávžžuha mearridaneiseválddi mearridit almmolaš sámi namaid báikkiide.
Økonomiske og administrative konsekvenser av utvalgets forslag	Ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusat lávdegotti árvalusain
I arbeidet med forslag til tiltak har utvalget tatt utgangspunkt i det overordnede målet om å bevare og vitalisere sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk språk.	Go leat bargan ja evttohan doaibmabijuid lea lávdegoddi váldán vuođu bajitdási mihttomearis ahte seailluhit ja ealáskahttit lullisámi, julevsámi ja davvisámi gielaid.
For å sikre fremtiden til de samiske språkene er det, etter utvalgets vurdering, helt nødvendig med økte ressurser til samisk språkarbeid.	Sihkkarastimis sámegielaid boahtte áiggi, de lávdegotti árvvoštallama mielde lea dárbu sihkkarastit dárbbašlaš resurssaid sámi giellabargui.
Dette gjelder alle de samiske språkene, men det er særlig prekært for sørsamisk og lulesamisk.	Dát guoská buot sámi gielaide, muhto buot hearkkimus dilis lea lullisámegiella ja julevsámegiella.
Bevilgning av tilstrekkelige midler er dermed en forpliktelse som statlige myndigheter må ta ansvar for.	Dan lea geatnegasvuohta juolludit doarvái ruđalaš návccaid, mas stáhta eiseválddit fertejit guoddit stuorimus ovddasvástádusa.
Samtidig har utvalget vært opptatt av å sikre en mest mulig effektiv utnyttelse av midler som allerede benyttes til samisk språkarbeid, og foreslår derfor også noen tiltak som handler om organisering av språkarbeidet.	Seammás lea lávdegoddin deattuhan daid ruđaid beaktilat geavaheami, mat dál juo geavahuvvojit sámi giellabargui, ja evttoha danin soames doaibmabijuid mat gusket giellabarggu organiseremii.
Utvalget har så langt de har sett det mulig utredet økonomiske konsekvenser av forslag til tiltak.	Lávdegoddi lea danin geahčadan vejolašvuođa čielggadit ekonomalaš váikkuhusaid evttohuvvon doaibmabijuin.
Utvalget vil understreke at det for flere av tiltakene har vært utfordrende å utrede økonomiske og administrative konsekvenser, delvis grunnet et mangelfullt statistikkgrunnlag.	Lávdegoddi deattuha ahte lea leamašan hástalus čielggadit máŋggaid dáid doaibmabijuid ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusaid, belohahkii danin go lea unnán statistihkkavuođđu.
Utvalget vil derfor påpeke at det for flere av tiltakene er stor usikkerhet knyttet til kostnadsanslagene, og at disse tiltakene krever videre analyser og utredning for å beregne kostnadseffektene.	Lávdegoddi čujuha danin ahte máŋggaid doaibmabijuin leat stuorra eahpesihkarvuohta goluid hárrái, ja ahte muhtun doaibmabijuin gáibidit viidáset guorahallama ja čielggadeami jus galggaš meroštallat gollováikkuhusaid.
Det er en rekke tiltak utvalget mener må anses som investeringer for at innsatsen for samiske språk skal komme på et akseptabelt nivå.	Leat moanat doaibmabijut mat lávdegotti miela mielde leat háhkamat vai sámegiela áŋgiruššan galgá loktejuvvot dohkálaš dássái.
Dette gjelder eksempelvis skilting på samiske språk, oversettelser, teknologiske løsninger, utvikling av terminologi, samiske læremidler m.m. Dette er tiltak med nødvendige engangskostnader som vil være større enn de årlige kostnadene på sikt.	Dát guoská ovdamearkka dihte galbemat sámegillii, jorgaleamit, teknologalaš čovdosat, terminologiija ovdánahttin, sámi oahpponeavvut jna. Dá leat doaibmabijut mat leat dárbbašlaš geardemávssut ja mat leat stuorit go jahkásaš golut ovddasguvlui.
Utvalget mener derfor det må settes et ekstra fokus på å styrke de samiske språkene, og at det bør være særlig oppmerksomhet på dette det neste tiåret slik at innsatsen står i forhold til de forpliktelsene staten har for de samiske språkene.	Lávdegoddi oaivvilda danin ahte lea dárbbus bidjat eanet návccaid ja fuomášumi sámi gielaid nannemii, ja ahte dán berret earenoamážiid deattuhit boahtte logijagi vai áŋgiruššan heive daid geatnegasvuođaide mat stáhtas leat sámegielaid hárrái.
Utvalget vil fremheve at et godt samiskspråklig barnehagetilbud med overgang til samiskspråklig skole er det viktigste enkelttiltaket for bevaring og vitalisering av de samiske språkene.	Lávdegoddi deattuha ahte buorre sámegielat mánáidgárdefálaldat ja das vuolgga sámegielat skuvlii lea deháleamos eaŋkildoaibmabidju sámegielaid seailluheames ja ealáskahttimis.
Et velfungerende samisk barnehage- og skoletilbud er således helt avgjørende for bevaring og vitalisering av de samiske språkene.	Buresdoaibmi sámi mánáidgárde- ja skuvlafálaldat leage nu áibbas dehálaš sámegielaid seailluheapmái ja ealáskahttimii.
Kostnader knyttet til en rekke av tiltakene, eksempelvis knyttet til samiskspråklig barnehage og opplæring, er foreløpig begrenset da det er relativt få brukere av disse tjenestene.	Golut mat gullet máŋggaid dáid doaibmabijuide, ovdamearkka dihte sámegielat mánáidgárdái ja oahpahussii, eai leat nu viidát, danin go eai leat nu máŋgasat geat ávkkástallet dáid bálvalusaid.
Utvalget forutsetter at utvalgets forslag blir gjenstand for konsultasjoner og andre drøftinger mellom Sametinget og statlige myndigheter.	Lávdegoddi eaktuda ahte sin árvalusat váldojit ovdan ráđđádallančoahkkimiin ja eará digaštallamiin gaskal Sámedikki ja stáhta eiseválddiid.
Ny rapport om det samiske samfunnet - regjeringen.no	Almmustahtti: Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta
Samiske medier har hatt en positiv utvikling siden årtusenskiftet.	Sámi mediain lea leamašan positiiva ovdáneapmi duhátjahkemolsuma rájes.
Spesielt TV-sendinger har stor appell, og bruken av samiske internettmedier er i framgang.	Earenoamážiid TV-sáddagat leat geasuhan, ja sámi interneahttamediat geavahuvvojit dávjjibut.
Det har imidlertid vært en nedgang i opplaget til de samiskspråklige avisene.	Dattetge lea sámegielat áviissaid deaddilanlohku njiedjan.
Det viser rapporten Samiske tall forteller – 3, som ble lagt fram av faglig analysegruppe for samisk statistikk i dag.	Dat ovdanboahtá raporttas Sámi logut muitalit – 3, man sámi statistihka fágalaš lađastanjoavku odne almmuhii.
Rapporten belyser en rekke temaer og kommer med en del anbefalinger på de ulike områdene.	Earenoamážiid TV-sáddagat leat geasuhan, ja sámi interneahttamediat geavahuvvojit dávjjibut.
Blant annet viser den at Sametingets valgmanntall har økt, spesielt i Tromsø og Alta kommuner.	Earret eará čájeha raporta ahte Sámedikki jienastuslohku lea lassanan, earenoamážiid Tromssa ja Álttá suohkaniin.
Folketallet i Sametingets tilskuddsområde for næringsutvikling har sunket med 16 prosent, utviklingen er tydeligst i Vest-Finnmark.	Sámedikki ealáhusovdáneami doarjjaguovllus lea olmmošlohku njiedjan 16 proseanttain, man čielgasit oaidná Oarje-Finnmárkkus.
Tallet på grunnskoleelever med samisk i fagkretsen har hatt en tilbakegang på 23 prosent siden 2005, først og fremst blant elever som har samisk som andrespråk.	Vuođđoskuvlla ohppiid lohku geain lea sámegiella fágasuorggis lea njiedjan 23 proseanttain 2005 rájes, vuosttažettiin oahppit geain lea sámegiella nubbingiellan.
Andre temaer som belyses er uføretrygd og sosialhjelp, utdanningsnivå og bosted, og samisk språk i barnehage og skole.	Eará fáttát mat guoskkahuvvojit raporttas leat lámisoadju ja sosiálaveahkki, oahppodássi ja ássanbáiki, ja sámegiella mánáidgárddis ja skuvllas.
Faglig analysegruppe for samisk statistikk er nedsatt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Sametinget og skal legge frem en årlig rapport med oversikt og analyse av aktuelle utviklingstrekk i det samiske samfunnet.	Sámi statistihka fágalaš lađastanjoavkku man Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta ja Sámediggi lea nammadan galgá jahkásaččat ovddidit raportta sámi servodaga áigeguovdilis ovdánandovdomearkkaid ja suokkardeami birra.
Arbeidet skal bidra til økt kunnskap som kan brukes av regjeringen og Sametinget i det samepolitiske arbeidet, både i konsultasjoner, budsjettforberedelser og tiltaksutvikling.	Bargu galgá vuolggahit máhtolašvuođa mii sáhttá geavahuvvot sámepolitihkalaš barggus ráđđehusas ja Sámedikkis, sihke ráđđádallamiin, bušeahttaráhkkananbarggus ja doaibmabijuid ovdánahttimis.
Rapporten ble presentert på Sametinget i Karasjok 1. oktober.	Raporta almmuhuvvui Sámedikkis Kárášjogas golggotmánu 1. beaivvi.
Les rapporten	Loga raportta
Ny tippenøkkel vil styrke satsingen på idrettsanlegg - regjeringen.no	Valáštallandieđáhus “ Den norske idrettsmodellen ” (Norgga valáštallanmodealla)
Endring av tippenøkkelen, satsing på anlegg og tilrettelegging for deltakelse er hovedsaker i den nye idrettsmeldingen.	Juohkinčoavdaga rievdadus, rusttegiid vuoruheapmi ja oassálastin vejolašvuođat leat váldoáššit valáštallandieđáhusas.
- Idrett er folkeeie i Norge.	– Valáštallan lea álbmotoamastus Norggas.
Nesten alle har vært innom den organiserte idretten.	Measta buohkat leat man nu láhkai leamaš mielde organiserejuvvon valáštallamis.
Vi trener mer enn noen gang før.	Mii hárjehallat maid eanet go ovdal.
Og vi opplever at store deler av befolkningen er medeiere når vi har store arrangementer.	Ja mii vásihit ahte stuora oassi álbmogis leat mieleaiggádat go lágidat stuora doaluid.
Den norske idrettsmodellen handler om deltakelse, frivillighet og inkludering, sier kulturminister Anniken Huitfeldt.	Norgga valáštallanmodeallas lea sáhka searvamis, eaktodáhtolašvuođas ja ovttastuhttimis, cealká kulturministtar Anniken Huitfeldt.
I dag legger regjeringen fram en stortingsmelding om idrett Meld.	Measta buohkat leat man nu láhkai leamaš mielde organiserejuvvon valáštallamis.
St. 26 (2011 – 2012) ” Den norske idrettsmodellen ”.	Ráđđehus ovddida otne stuoradiggedieđáhusa valáštallama birra St. dieđ.26 (2011-2012) “ Den norske idrettsmodellen ”.
Satsing på anlegg og tilrettelegging for at alle som ønsker det kan delta i fysisk aktivitet er viktige mål for meldingen.	Dieđáhusa dehálaš mihttomearrin lea rusttegiid vuoruhit ja fálaldagaid heivehit vai buohkat geat háliidit sáhttet searvat fysalaš doaimmain.
- Det er et stort behov for å bygge flere idrettsanlegg her i landet slik at flere får anledning til å drive idrett og lagene får bedre kapasitet til sine aktiviteter, sier kulturminister Anniken Huitfeldt.	- Lea stuora dárbu hukset eanet valáštallanrusttegiid dán riikkas vai eanebut sáhttet valáštallat, ja searvvit maid ožžot buoret vejolašvuođaid čađahit doaimmaidis, dadjá kulturministtar Anniken Huitfeldt.
- Men det er et stort gap mellom behovet for idrettsanlegg og tilgjengelige spillemidler.	- Muhto lea stuora gaska min riikka valáštallan rusttegiid huksendárbbus ja spealloruđaid oažžumis.
Særlig gjelder dette innenfor pressområder, befolkningstette områder og storbyer.	Dát guoská erenoamážit olmmošvaljis guovlluide, čoahkkebáikkiide ja stuora gávpogiidda.
Derfor er det behov for å styrke idrettsområdet gjennom å endre tippenøkkelen, sier kulturministeren.	Danne lea dárbu nanusmahttit valáštallansuorggi juohkinčoavdaga rievdadusaid bokte, cealkila kulturministtar.
I meldingen går regjeringen inn for å endre bestemmelsen i pengespilloven som regulerer fordelingen av overskuddet fra Norsk Tipping AS.	Dieđáhusas ráđđehus dáhtu rievdadit ruhtaspealloláhka mearrádusa mii mudde Norsk Tipping AS badjebáhcaga juohkima.
Det foreslås å utvikle en ny tippenøkkel der spilleoverskuddet fordeles med 64 prosent til idrettsformål, 18 prosent til kulturformål og 18 prosent til humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner.	Árvaluvvo ovddidit ođđa juohkinčoavdaga dainna áigumušain ahte Norsk Tipping AS badjebáhcaga juohkima oktavuođas juohkit 64 proseantta valáštallandoaimmaide, 18 proseantta kulturdoaimmaide ja 18 proseantta humaniteara ja servodatberošteaddji organisašuvnnaide.
Endringen vil gjennomføres gradvis etter beslutninger i det enkelte budsjettår.	Rievdadusat čađahuvvojit dađistaga jahkásaš bušeahttamearrádusaid bokte.
Den delen av kulturlivet som i dag får direkte støtte av tippemidlene, vil med dette vedtaket få en økning på 50 prosent når innfasingen er gjennomført.	Dat suorgi kultureallimis mii otne oažžu njuolgga spealloruđaid, oažžu dán mearrádusa mielde 50 proseantta eanet doarjaga go rievdadusat leat ollásit čađahuvvon.
Den kulturelle skolesekken og kulturtiltak for barn og unge finansieres over spillemidlene.	Kultuvrralaš skuvlalávka ja mánáid ja nuoraid kulturdoaimmat ruhtaduvvojit spealloruđaiguin.
Regjeringen vil øke satsingen på bygging og rehabilitering av idrettsanlegg som følge av endringer i befolkningssammensetningen og bosettingsmønstre.	Álbmotčoahkkádusa ja ássanminstara rievdadusaid geažil áigu Ráđđehus bidjat eanet návccaid hukset ja divodit valáštallanrusttegiid.
Regjeringen vil prioritere idrettsanlegg som har høyt brukspotensial, gode muligheter for flerbruk, høy dekningsgrad og mangfold.	Ráđđehus háliida vuoruhit valáštallanrusttegiid mat dávjá geavahuvvojit, maid sáhttá geavahit máŋggalágan doaimmaide ja main lea alla gokčandássi ja girjáivuohta.
I tillegg vil interkommunale idrettsanlegg få økt støtte.	Lassin ožžot vel gielddaidgaskasaš valáštallanrusttegat eanet doarjaga.
Storbyer og pressområder vil få økt prioritet.	Stuora gávpogat ja olmmošvaljis guovllut vuoruhuvvojit.
- Anleggssatsingen er det viktigste tiltaket for å stimulere til aktivitet i befolkningen, sier kulturminister Huitfeldt.	- Rusttetáŋgiruššan lea deháleamos doaibmabidju movttiidahttit álbmoga eanet lihkadit rumašlaččat, dadjá kulturministtar Huitfeldt.
- Barn og ungdom er hovedmålgruppe for idrettspolitikken og vi vil satse spesielt på å utvikle aktivitetstilbudet til ungdom.	– Mánát ja nuorat leat valáštallanpolitihka váldoulbmiljoavku, ja mii áigut erenoamážit nuoraide vuoruhit rumašlaš aktivitehtaid.
Vi skal også opprettholde et omfattende og godt aktivitetstilbud for barn, og styrke satsingen på idrett for personer med nedsatt funksjonsevne, både innenfor topp- og breddeidretten.	Mii áigut maiddai bisuhit viiddis ja buriid lihkadanfálaldagaid mánáid várás, ja nannet valáštallandoaimmaid olbmuide geain leat vuoliduvvon doaibmannávccat, sihke váldovaláštallamis ja álbmotvaláštallamis.
I tillegg er inaktive en viktig, ny målgruppe, sier kulturministeren.	Lassin leat sii geat eai lihkat nu olu, dehálaš ulbmiljoavku, lohká kulturministtar.
Tilskuddet til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité blir opprettholdt på et høyt nivå for å sikre idretten gode rammebetingelser og et omfattende aktivitetstilbud.	Norgga valáštallanlihttu ja olympia ja paralympia komitea ruhtadoarjja bisuhuvvo alla dásis sihkkarastit dán valáštallamii buriid rámmaeavttuid ja viiddis valáštallanfálaldagaid.
Forutsatt en endring av tippenøkkelen vil regjeringen:	Dainna eavttuin ahte juohkinčoavdda rievdaduvvo háliida ráđđehus:
Bygge flere idrettsanlegg, særlig innenfor pressområder, befolkningstette områder og storbyer	Hukset eanet valáštallanrusttegiid erenoamážit olmmošvaljis guovlluide, čoahkkebáikkiide ja stuora gávpogiidda
Styrke satsingen på lokale lag og foreninger gjennom at inntil 12,5 prosent av overskuddet fra Norsk Tipping AS til idrettsformål anvendes til tilskuddsordningen	Nannet báikkálaš servviid ja joavkkuid áŋgiruššamiid dainna lágiin ahte gitta 12,5 proseantta Norsk Tipping AS valáštallandoaimmaid vástesaš badjebáhcagis geavahuvvo doarjjaortnegiidda.
Prioritere idrettstilbudet til ungdom både i form av lavterskel- og ikke konkurransebaserte aktiviteter og gjennom tilrettelegging for en utviklingsorientert ungdomsidrett	Vuoruhit nuoraide valáštallanfálaldagaid maid lea álki fidnet ja eaige leat gilvalanvuđot fálaldagat, ja lágidit ovddidanguvllot nuoraidvaláštallamiid
Styrke tilskuddet til barneidrett for å opprettholde et omfattende og kvalitativt godt aktivitetstilbud for denne målgruppen	Lasihit doarjagiid mánáidvaláštallamii bisuhan dihte viiddis ja buorredásat doaimmaid dán ulbmiljovkui
Legge bedre til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne kan drive idrett på topp- og breddenivå	Láhčit dilálašvuođaid vai olbmot geain leat vuoliduvvon doaibmannávccat sáhttet valáštallat sihke váldo- ja álbmotvaláštallan dásis
Styrke tilskuddet til toppidretten og sørge for at den drives innenfor faglige og etisk forsvarlige rammer	Lasihit doarjaga váldovaláštallamii ja fuolahit ahte dat jođihuvvo fágalaš ja ehtalaš dohkkehuvvon rámmaid siskkobealde
Ny tippenøkkel - regjeringen.no	Almmustahtti: Kulturdepartemeanta
Regjeringen går inn for å utvikle en ny tippenøkkel med sikte på at spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS skal fordeles med 64 prosent til idrettsformål, 18 prosent til kulturformål og 18 prosent til humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner.	Ráđđehus árvala ođđa juohkinčoavdaga spealloruđaid oktavuođas dainna lágiin ahte Norsk Tipping AS badjebáhcagis juhkkojuvvo 64 proseantta valáštallandoaimmaide, 18 proseantta kulturdoaimmaide ja 18 proseantta humaniteara ja servodatberošteaddji organisašuvnnaide.
- Regjeringen vil at idretten skal få en større andel av Norsk Tippings overskudd, sa kulturminister Anniken Huitfeldt da hun i dag presenterte Meld.	Ráđđehus árvala ođđa juohkinčoavdaga spealloruđaid oktavuođas dainna lágiin ahte Norsk Tipping AS badjebáhcagis juhkkojuvvo 64 proseantta valáštallandoaimmaide, 18 proseantta kulturdoaimmaide ja 18 proseantta humaniteara ja servodatberošteaddji organisašuvnnaide.
St. 26 (2011 – 2012) Den norske idrettsmodellen.	- Ráđđehus háliida ahte valáštallan galgá oažžut stuorit oasi Norsk Tipping badjebáhcagis, celkkii kulturministtar Anniken Huitfeldt go son otne ovddidii St. dieđ.26 (2011-2012) Den norske idrettsmodellen (Norgga valáštallanmodealla).
- Økt ressursgrunnlag er nødvendig for å sikre god måloppnåelse innenfor den statlige idrettspolitikken.	- Resursalassáneapmái lea dárbu sihkkarastit buriid bohtosiid stáhta valáštallanpolitihka oktavuođas.
Særlig gjelder dette i forhold til idrettsanlegg, sa kulturministeren.	Dát guoská erenoamážit valáštallanrusttegiidda, dajai kulturministtar.
Endringen vil gjennomføres gradvis etter beslutninger i det enkelte budsjettår.	Rievdadusat čađahuvvojit dađistaga jahkásaš bušeahttamearrádusaid bokte.
Den delen av kulturlivet som i dag får direkte støtte av tippemidlene, vil med dette vedtaket få en økning på 50 prosent når innfasingen er gjennomført.	Dat suorgi kultureallimis mii otne oažžu njuolgga spealloruđaid, oažžu dán mearrádusa mielde 50 proseantta eanet doarjaga go rievdadeamit leat ollásit čađahuvvon.
Den kulturelle skolesekken og kulturtiltak for barn og unge finansieres over spillemidlene.	Kultuvrralaš skuvlalávka ja mánáid ja nuoraid kulturdoaimmat ruhtaduvvojit spealloruđaiguin.
Skolestart 2010: Ny GIV mot frafall - regjeringen.no	Skuvlaálgin 2010: Ođđa JOAČ (Ny GIV) hehttet skuvlaheaitima
Kampen mot frafall i videregående opplæring var hovedtema da statsminister Jens Stoltenberg og kunnskapsminister Kristin Halvorsen i dag markerte skolestart sammen med elever ved Fyrstikkalleen skole i Oslo.	Rahčamušat hehttet skuvlaheaitima joatkkaskuvllas leai váldotemá go stáhtaministtar Jens Stoltenberg ja máhttoministtar Kristin Halvorsen otne álggaheigga ođđa skuvlajagi ovttas Fyrstikken skuvlla ohppiiguin Oslos.
Der ble satsningen for å få flere til å fullføre, ” Ny GIV. ”	Doppe almmuhuvvui áŋgiruššandoaibma “ Ođđa JOAČ ” (Joatkkaoahpahusa čađaheapmi).
(Gjennomføring i videregående opplæring), lansert.	Doppe almmuhuvvui áŋgiruššandoaibma “ Ođđa JOAČ ” (Joatkkaoahpahusa čađaheapmi).
Se tv-overføring av besøket her	Dán galledeami sáhtát geahččat TV:s
Les mer om regjeringens tiltak for økt gjennomføring her	Loga eambo ráđđehusa doaimmaid birra vai eanebut čađahit joatkkaoahpahusa
- Tror på gode resultater på ny skole	- Doaivu buriid bohtosiid ođđa skuvllas
- Vi vet at de som ikke fullfører videregående opplæring i større grad enn andre ungdommer sliter med å skaffe seg jobb.	- Mii diehtit ahte sii geat eai čađat joatkkaoahpahusa rahčet eanet go eará nuorat oažžumis bargguid.
Det er få jobber igjen som ikke krever at du kan bruke et dataprogram, forstår engelsk eller kan regne.	Gávdnojit uhcán barggut mat eai gáibit máhtu geavahit dihtorprográmmaid, máhttit eŋgelasgiela dahje rehkenastit.
Derfor er kampen mot frafall så viktig, sier statsminister Jens Stoltenberg.	Danne lea dehálaš doaimmaide hehtten dihtii skuvlaheaitima, dadjá stáhtaministtar Jens Stoltenberg.
Den nye satsningen for å få flere til å fullføre, ” Ny GIV. ” (Gjennomføring i videregående opplæring), ble presentert for elevene:	Ođđa áŋgiruššandoaibma ahte oažžut eanet ohppiid čađahit joatkkaoahpahusa, “ Ođđa JOAČ ” (joatkkaoahpahusa čađaheapmi), ovdanbuktojuvvui ohppiide:
- Nå går startskuddet for en nasjonal dugnad for å øke gjennomføringen.	- Našuvnnalaš dásis biddjo dát bargu johtui gos álbmogassii ferte ráhčat vai eanebut čađahit joatkkaoahpu.
Vi er allerede i gang med samarbeid med fylkene, og vi vil også ha systematisk samarbeid med politisk ansvarlige i alle fylker.	Mis lea juo ovttasbargu fylkkaiguin, ja mis galgá maid systemáhtalaš ovttasbargu buot fylkkaid politihkalaš ovddasvástideddjiiguin.
Alle gode krefter lokalt og nasjonalt må nå dra i samme retning, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.	Buorit fámut mat gávdnojit báikkálaččat ja riikkadásis fertejit dál bargat ovtta guvlui, cealká máhttoministtar Kristin Halvorsen.
Regjeringen har allerede satt i verk en rekke tiltak for bedre gjennomføring, og vil i løpet av det neste året legge fram flere nye tiltak.	Ráđđehus lea juo bidjan johtui arvat doaimmaid buoridit čađaheami, ja áigu boahtte jagi mielde bidjat johtui olu ođđa doaimmaid.
I 2010 ble det blant annet satt av 225 millioner kroner til styrking av lærlingtilskuddet og oppfølging av svake elever i Vg1.	Jagi 2010 is lea ee. várrejuvvon 225 miljovnna nannet oahpahallidoarjaga ja čuovvolit Jo ohppiid geat rahčet fágalaččat.
Satsningen Ny GIV vil pågå fram til 2013.	“ Ođđa JOAČ ” doaimmat joatkašuvvet jagi 2013 rádjái.
Våren 2011 legger kunnskapsministeren frem en stortingsmelding om ungdomstrinnet, som blant annet vil ta for seg hvordan ungdomstrinnet kan bli mer praktisk og virkelighetsnær og gi mestring og trivsel for elevene.	Giđđat 2011 almmuha máhttoministtar stuoradiggedieđáhusa nuoraidskuvlla birra, mii ee. meannuda movt nuoraidceahki dahkat eanet praktihkalažžan ja árgabeaivválažžan, ja movt buoridit ohppiid máhtu ja loaktima.
- Vi vet at overganger kan være kritiske øyeblikk i opplæringen.	- Mii diehtit ahte nuoraidskuvllas boahtit joatkkaskuvlii sáhttá garrasit čuohcat oahppamii.
Bedre samarbeid mellom ungdomsskole og videregående opplæring er noe av det vi vil jobbe med framover, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.	Ovddasguvlui mii bidjat návccaid buoridit ovttasbargu nuoraidskuvlla ja joatkkaskuvlla gaskka, dadjá máhttoministtar Kristin Halvorsen.
Nye kriterier for tildeling av spillemidler til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner - regjeringen.no	Spealloruđaid juogadanvuogi ođđa eavttut servodatberošteaddji ja humanitára organisašuvnnaide
Regjeringen har besluttet nye kriterier for tildeling av spillemidler øremerket samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner.	Ráđđehus lea mearridan ođđa eavttuid movt juohkit spealloruđaid erenoamážit servodatberošteaddji ja humanitára organisašuvnnaide.
Formålet med endringene er å legge til rette for at disse organisasjonene skal kunne videreføre sine viktige samfunnsoppgaver og sikre en langsiktig modell for fordeling av tippemidler.	Ulbmil rievdadusaiguin lea láhčit diliid nu ahte dát organisašuvnnat besset joatkit iežaset dehálaš servodatberošteaddji doaimmaid, ja tihppenruđaide sihkkarastit guhkesáigásaš juogadanmálle.
18 prosent av Norsk Tippings overskudd, over 600 mill. kroner, fordeles til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner.	18 proseantta Norsk Tipping badjebáhcagis, badjel 600 miljovnna kruvnnu, juogaduvvo servodatberošteaddji ja humanitára organisašuvnnaide.
I dag blir tippemidlene fordelt på grunnlag av hvor store inntekter organisasjonene (i 2001) hadde fra spilleautomater før disse ble forbudt.	Dál juogaduvvojit ruđat dan ektui maid organisašuvnnat dinejedje spealloautomáhtaiguin (2001:s), ovdal go dat šadde lobiheamit.
- I framtiden vil det ikke være holdbart å fordele disse midlene bare til de organisasjonene som hadde inntekter fra spilleautomater mer enn ti år tilbake i tid.	- Guhkit áiggi vuollái ii leat dohkálaš juogadit ruđaid dušše daid organisašuvnnaide mat badjel logi jagi dás ovdal dinejedje spealloautomáhtaiguin.
Regjeringen har nå vedtatt mer hensiktsmessige og rettferdige kriterier som vil stå seg på lang sikt, sier kulturminister Hadia Tajik.	Ráđđehus lea dál mearridan eavttuid mat leat vuohkkaseappot ja rievttálaččat, ja mat doibmet guhkit áiggi, cealká kulturministtar Hadia Tajik.
De nye kriteriene er i tråd med departementets høringsforslag.	Ođđa eavttut leat mearriduvvon departemeantta gulaskuddanárvalusa vuođul.
Kriteriene er knyttet opp mot organisasjonenes virksomhetsområde.	Eavttut leat čadnon organisašuvnnaid doaibmasuorgái.
Områdene som omfattes dekker sosiale tjenester m.m., andre helsetjenester, natur, miljøvern, dyrevern og ulike interesseorganisasjoner.	Doaibmasuorgái gullet sosiála bálvalusat jna., eará dearvvašvuođabálvalusat, luondu, birasgáhtten, elliidsuodjalus ja iešguđetlágan berošteaddjiorganisašuvnnat.
Det vil være landsdekkende organisasjoner med frivillig innsats som en viktig del av virksomheten som kan motta støtte.	Ruhtadoarjaga sáhttet oažžut riikaviidosaš organisašuvnnat mat deattuhit eaktodáhtolaš doaimmaid.
Organisasjonene må også være registrert i Lotteriregisteret og Frivillighetsregisteret.	Organisašuvnnat galget leat registrerejuvvon Vuorberegistaris ja Eaktodáhtolašregistaris.
Organisasjoner som kun opererer internasjonalt, barne- og ungdomsorganisasjoner og politiske partier faller utenfor ordningen.	Organisašuvnnat mat doibmet dušše riikkaidgaskasaččat, mánáid- ja nuoraidorganisašuvnnat ja politihkalaš bellodagat eai gula dán ođđa ortnegii.
Barne- og ungdomsorganisasjoner vil likevel kunne motta midler via sine moderorganisasjoner eller gjennom andre støtteordninger, for eksempel grasrotandelen, momskompensasjonsordningen og Frifond.	Mánáid- ja nuoraidorganisašuvnnat ožžot lihkká doarjaga iežaset váldoorganisašuvnnaid bokte dahje eará doarjjaortnegiid bokte, ovdamearkka dihte álbmotoasseruđa, momsabuhtadusortnega ja Frifond bokte.
Regjeringen har også besluttet å etablere en overgangsordning for perioden 2014 – 2017.	Ráđđehus lea maid mearridan gaskaboddosaš ortnega áigodahkii 2014 – 2017.
Dette vil sikre de organisasjonene som i framtiden faller ut av ordningen tid til å områ seg.	Dat sihkkarastá ahte organisašuvnnat mat boahtteáiggis eai leat šat mielde dán ortnegis ožžot áiggi gávdnat eará čovdosiid.
Samtidig vil organisasjoner som møter de nye kriteriene fases inn i ordningen i overgangsperioden.	Seammás ožžot dat organisašuvnnat maid ođđa ortnet fátmmasta áiggi searvat dán ortnegii.
Regjeringen har i tillegg bestemt at tre beredskapsorganisasjoner (Redningsselskapet, Røde Kors og Norsk Folkehjelp) skal sikres en fast andel av tippemidlene, for å kunne videreføre viktige samfunnsoppgaver som disse organisasjonene har.	Dasa lassin lea ráđđehus mearridan ahte golbma gearggusvuođaorganisašuvnna (Gádjunvuođđudus, Rukses Ruossa ja Norgga Álbmotveahkki) galget oažžut dihto meari tihppenruđain joatkit dehálaš servodatdoaimmaid.
Dette gir disse organisasjonene forutsigbare rammevilkår.	Dat addá dáid organisašuvnnaide einnostahtti rámmaeavttuid.
Den resterende fordelingen av tilgjengelige midler vil Kulturdepartementet komme tilbake til høsten.	Kulturdepartemeanta mearrida čakčat movt báhccán ruđaid juogadit.
Regjeringens beslutning om kriterier og overgangsordning vil bli gjennomført ved en forskriftsendring senere i år.	Ráđđehusa mearridan eavttut ja gaskaboddosašortnet čađahuvvo láhkaásahusa bokte dán jagi mielde.
Nye tiltak for næringsliv og husholdninger - regjeringen.no	Ođđa doaibmabijut ealáhusaide ja dállodoaluide
– Regjeringen foreslår å etablere to nye fond med en samlet kapital på 100 milliarder kroner.	– Ráđđehus árvala vuođđudit guokte ođđa foandda main buohkanassii kapitála sturrodat lea 100 miljárdda ruvnnu.
De to fondene skal gjøre det lettere for bedrifter og husholdninger å få tilgang til lån og bidra til å stabilisere finansmarkedet, sier statsminister Jens Stoltenberg.	Dat guokte foandda galget fitnodagaide ja dállodoaluide álkkásmahttit oažžut loanaid ja nu leat mielde stargadeamen ruhtadusmárkana, cealká stáhtaministtar Jens Stoltenberg.
Se pressekonferansen på Nett-TV	Geahča preassakonferánssa Neahtta-TV:s
Finansminister Kristin Halvorsen, statsminister Jens Stoltenberg og samferdselsminister Liv Signe Navarsete presenterer nye tiltak for næringsliv og husholdninger.	Finánsaministtar Kristin Halvorsen, stáhtaministtar Jens Stoltenberg ja johtalusministtar Liv Signe Navarsete buktet ovdan ođđa doaibmabijuid ealáhusaid ja dállodoaluid várás.
Foto: Statsministerens kontor.	Govva: Stáhtaministara kontuvra.
– Dette er viktig for å få i gang gode næringslivsprosjekter, slik at vi opprettholder og skaper arbeidsplasser, sier finansminister Kristin Halvorsen.	– Dát lea deaŧalaš oažžun dihtii johtui buriid ealáhusprošeavttaid maiguin sáhttit seailluhit ja vuođđudit ođđa bargosajiid, cealká finánsaministtar Kristin Halvorsen.
– For å motvirke at sviktende kredittilgang fører til at gode prosjekter ikke får finansiering og ellers lønnsom virksomhet stopper opp, foreslår regjeringen nå tiltak som vil bidra til å få finansmarkedene til å fungere bedre, sier samferdselsminister Liv Signe Navarsete.	– Vai váilevaš ruhtadeamit eai hehtte buriid prošeavttaid oažžumis dárbbašlaš ruđalaš vuođu ja dakkár doaimmaid mat muđuid leat buorit, bissáneames, de ráđđehus dál árvala doaibmabijuid mat galggašedje virkkosmahttit ruhtadusmárkaniid buorebut doaibmat, cealká johtalusministtar Liv Signe Navarsete.
Statens finansfond Regjeringen foreslår å etablere Statens finansfond med en kapital på 50 milliarder kroner.	Stáhta ruhtadusfoanda Ráđđehus árvala vuođđudit Stáhta ruhtadusfoandda mas lea kapitálan 50 miljárdda ruvnnu.
Statens finansfond blir en egen institusjon.	Stáhta ruhtadusfoanda šaddá leat sierra ásahus.
Bankene er solide i dag, men har behov for å styrke kjernekapitaldekningen for å møte svakere konjunkturer og styrke sin konkurransekraft.	Báŋkkut leat odne nana dilis, muhto dain lea dárbu nanusmahttit vuođđokapitála gokčama vai sáhttet hálddašit heajut konjunktuvrraiguin ja nannet iežaset gilvalanvuoimmi.
I en situasjon med svikt i finansmarkedene bør staten bidra med kapital for å styrke bankene og sette bankene bedre i stand til å opprettholde normal utlånsvirksomhet.	Dakkár dilis mas ruhtadusmárkanat leat raššon, stáhta berre searvat kapitálain mainna nanusmahttá báŋkkuid ja dahká daidda sin dábálaš loatnajuolludeaddji doaimma álkibun.
Kjernekapital på 50 milliarder kroner kan isolert sett tilsvare en utlånsevne på 400-500 milliarder kroner.	Vuođđokapitála mii lea 50 miljárdda stuoru, sáhttá, go dat sierra gehččojuvvo, vástidit loatnajuolludanvuoibmái mii lea 400-500 miljárdda stuoru.
– Vi stiller nå opp med fellesskapets ressurser, og setter derfor krav som begrenser lønn og bonus for bankenes ledende ansatte, sier Halvorsen.	– Mii dál váldit atnui oktasaš servodaga resurssaid, ja danne mii bidjat eavttuid mat ráddjejit daid bálkkáid ja bonus-mávssuid meriid maid báŋkkuid jođiheaddjit sáhttet oažžut, cealká Halvorsen.
Statens obligasjonsfond I tillegg foreslår Regjeringen å etablere Statens obligasjonsfond med en kapital på 50 milliarder kroner.	Stáhta obligašuvdnafoanda Lassin Ráđđehus árvala vuođđudit Stáhta obligašuvdnafoandda 50-miljárdda ruvnnu sturrosaš kapitálain.
Det bidrar til at bedriftene kan hente finansiering ikke bare direkte fra bankene, men også i et styrket obligasjonsmarked.	Dat váikkuha dasa ahte fitnodagat sáhttet skáhppot alcceseaset ruhtadeami eai duššefal njuolga báŋkkuin, muhto maiddái nanusmuvvan obligašuvdnamárkanisge.
Statens obligasjonsfond skal forvaltes av Folketrygdfondet.	Stáhta obligašuvdnafoandda galgá Álbmotoadjofoanda hálddašit.
– Obligasjonsmarkedet er tradisjonelt en viktig finansieringskilde for både banker og andre foretak, men fungerer ikke lenger tilfredsstillende.	– Obligašuvdnamárkan lea árbevirolaččat deaŧalaš ruhtadangáldu sihke báŋkkuide ja eará fidnodoaimmaide, muhto dat ii šat doaimma dohkálaččat.
Gjennom et betydelig engasjement fra statens side i dette markedet, kan vi bidra til at det virker bedre, sier finansminister Kristin Halvorsen.	Go stáhta lea duođalaččat mielde dán márkanis, de mii sáhttit váikkuhit dasa ahte márkan doaibmá buorebut, cealká finánsaministtar Kristin Halvorsen.
Omfattende tiltak mot finanskrisen er nå iverksatt Siden i fjor høst har usikkerhet og frykt for nye tap preget de internasjonale finansmarkedene.	Viiddis doaibmabijut leat dál álggahuvvon ruhtadusmárkana bahkadasa geahpedeapmái Mannan čavčča rájis leat riikkaidgaskasaš ruhtadusmárkaniid dovdomearkan leamaš eahpesihkkarvuohta ja ballu massimis eambbo ruđaid.
Finanskrisen bidrar til at den internasjonale nedgangskonjunkturen kan bli dyp.	Finánsabahkadasa geažil riikkaidgaskasaš maŋásmannansodju sáhttá ollit čiekŋalassii.
Internasjonalt er det iverksatt svært omfattende tiltak for å få penge- og kredittmarkedene til å fungere bedre og dempe virkningene av finanskrisen på realøkonomien.	Riikkaidgaskasaš dásis leat álggahuvvon viehka viiddis doaibmabijut mat galggašedje oažžut ruhtadus- ja kredihttamárkaniid doaibmat buorebut, nu ahte finánsabahkadas ii galgga čuohcit nu bahás ávnnasdilálaš ekonomiijii (realekonomiijii).
– Også i Norge har vi gjort mye for å bedre situasjonen.	– Norggasge mii leat dahkan ollu geahpedan dihtii váttis dili.
De tiltakene som nå legges fram, kommer i tillegg til de omfattende tiltakene som allerede er iverksatt.	Dat doaibmabijut maid mii dál bidjat ovdan, bohtet lassin daidda viiddis doaibmabijuide mat juo leat álggahuvvon.
Dette er tiltak som vil komme næringslivet og husholdninger i hele landet til gode, sier samferdselsminister Liv Signe Navarsete.	Dát leat dakkár doaibmabijut mat šaddet ávkin ealáhusdoaimmaide ja dállodoaluide miehtá riikka, cealká johtalusministtar Liv Signe Navarsete.
Bytteordningen blir nå også utvidet.	Lonohallanortnetge viiddiduvvo dál.
Løpetiden i avtalene mellom staten og deltakerene utvides med inntil fem år i 2009.	Stáhta ja oasálaččaid gaskasaš soahpamušaid doaibmanáigi guhkeduvvo gitta viđa jahkái jagi 2009.
Hensikten med forslaget er å gi bankene større sikkerhet for langsiktig finansiering, og spre avtalene og forfall på avtalene over flere perioder.	Árvalusa ulbmil lea addit báŋkkuide stuorát sihkkarvuođa sin guhkesáigásaš ruhtademiid ovdii, ja lávdadit soahpamušaid ja daid heaitimiid máŋgga áigodahkii.
Norges Bank har i flere omganger redusert renten.	Norgga Báŋku lea máŋgga vuorus geahpedan reanttu.
Til sammen er renten siden oktober redusert med 3,25 prosentpoeng til 2,5 prosent.	Buohkanassii reantu lea golggotmánu rájis unnon 3,25 proseantačuoggáin 2,5 prosentii.
Budsjettpolitikken brukes nå meget aktivt for å dempe tilbakeslaget i norsk økonomi.	Bušeahttapolitihkka geavahuvvo dál viehka aktiivvalaččat unnidan dihtii norgalaš ekonomiija maŋásmannama.
Medregnet tiltakene som ble lagt fram for Stortinget 26. januar og de endringene som er foretatt i forbindelse med Stortingets behandling av tiltakene, øker bruken av oljeinntekter med om lag 45 milliarder kroner fra 2008 til 2009, tilsvarende en etterspørselsimpuls på 2,4 prosent av BNP for Fastlands-Norge.	Daiguin doaibmabijuiguin mat biddjojuvvojedje Stuorradikki ovdii ođđajagemánu 26. beaivvi ja daiguin nuppástusaiguin mat dahkkojuvvojedje go Stuorradiggi gieđahalai doaibmabijuid, oljodinestusaid geavaheapmi lassána sullii 45 miljárdda ruvnnuin jagis 2008 jahkái 2009, mii Nannán-Norgga BNP:s vástida 2,4 proseantasaš gávpejearroimpulsii.
12. oktober la regjeringen fram et forslag om en bytteordning, der bankene får låne statspapirer i bytte mot obligasjoner med fortrinnsrett.	Golggotmánu 12. b. ráđđehus bijai ovdan árvalussan lonohallanortnega, mas báŋkkut ožžot stáhtabáhpáriid loanas obligašuvnnaid sadjái main lea ovdamunnevuoigatvuohta.
Stortinget vedtok kort tid etter de nødvendige fullmakter.	Stuorradiggi mearridii dasttá maŋŋelaš dárbbašlaš fápmudusaid.
Ordningen, som har en samlet ramme på 350 milliarder kroner for 2008 og 2009, har lettet bankenes innlånsmuligheter.	Ortnet, mas rápma lea buohkanassii 350 miljárdda ruvnnu jagiide 2008 ja 2009, lea buoridan báŋkkuid vejolašvuođaid alcceseaset lonet.
Vi har økt egenkapitalen i Kommunalbanken og Argentum, økt rammene til Garantiinstituttet for eksportkreditt og Innovasjon Norge, og vi gir statlige lån til Eksportfinans.	Mii leat stuorrudan oamikapitála Kommunálabáŋkkus ja Argentumis, viiddidan ’ Garantiinstituttet for eksportkreditt ’ ja ‘ Innovasjon Norge ’ nammasaš ásahusaid vástesaš rámaid, ja mii juolludit stáhtalaš loanaid ‘ Eksportfinans ’ nammasaš ásahussii.
Vi har foreslått å endre skattereglene for å bedre bedriftenes likviditetssituasjon.	Mii leat árvalan nuppástuhttit vearronjuolggadusaid buoridan dihtii fitnodagaid reaidaruhtadili.
Finansminister Kristin Halvorsen på pressekonferansen om nye tiltak for næringsliv og husholdninger.	Finánsaministtar Kristin Halvorsen preassakonferánssas mas fáddán leat ođđa doaibmabijut ealáhusdoaimmaid ja dállodoaluid várás.
Foto: Statsministerens kontor.	Govva: Stáhtaministara kontuvra.
Nytt isgående forskningsfartøy - regjeringen.no	Ođđa jiekŋagierdi dutkanskiipa
Pressemelding	Historjjálaš arkiiva
Nr.: 105/2006 Dato: 01.12.2006 Kontaktperson: Ekspedisjonssjef Arne Benjaminsen mob. 480 64 549	Almmustahtti: Guolástus- riddodepartemeanta
Nytt isgående forskningsfartøy	Ođđa jiekŋagierdi dutkanskiipa
Regjeringen vil utrede behovet for moderne forskningsfartøy som er egnet til å operere langt mot nord.	Ráđđehus áigu čielggadit makkár dárbu lea ođđaáigásaš dutkanskiippaide mat sáhttet doaibmat guhkkin davvin.
Et slik skip vil bidra til nødvendig informasjon for politiske beslutninger og forvaltning av nordområdene.	Dakkár skiipa sáhttá háhkat dieđuid vuođđun politihkalaš mearrádusaide ja davveguovlluid hálddašeapmái.
Det gjelder utviklingen av petroleumsnæringen og fiskerinæringen og det gjelder overvåking og økt forståelse av miljø, klima og ressursene i nord.	Dás lea sáhkan petroleumealáhusa ja guolástusealáhusa ovddideapmi, ja maiddái davveguovlluid birrasa, dálkkádaga ja resurssaid bearráigeahčču ja buoret ipmárdus.
Havområdene i nord er et av verdens viktigste spiskammer samtidig som de er sårbare.	Davi áhpeguovllut leat máilmmi deaŧaleamos borramušáiti, ja seammás dáid guovlluid lea hui álki billistit.
Arktis er et nøkkelområde fordi det er ekstra utsatt som ” endestasjon ” for forurensinger fra sørlige breddegrader.	Árktis lea čoavddaguovlu, go erenoamážit dán guovllu áitet lulit guovlluid nuoskkideamit, mat čoagganit dasa.
Det er behov for omfattende geologisk kartlegging i nordområdene.	Dárbu lea viidát kártet davveguovlluid geologalaččat.
Et flerbruksskip med muligheter til å gå igjennom tykk is og med utstyr til å foreta grunne boringer og innsamling av seismikk vil bety mye for den geologiske kartleggingen.	Go livččii máŋggadoaimmat skiipa mii sáhttá boltut gassa jieŋaid ja bohkat čoahkásiid ja čoaggit seismihka, de dat sáhtášii leat stuorra ávkin geologalaš kártemii.
Dette vil sette Norge i førersetet når det gjelder denne type undersøkelser i nord.	Dat doalvvošii Norgga njunnošii dákkár iskkademiid dáfus davvin.
Et nytt forskningsfartøy vil også være viktig i forbindelse med undervisning og utdanning.	Ođđa dutkanskiipa livččii maid deaŧalaš oahpaheapmái ja oahpahussii.
Den norske flåten av forskningsfartøy består av 12-14 fartøy.	Norgalaš dutkanskiipasuvdosii gullet 12-14 skiippa.
Flere av fartøyene er modifiserte fiske- eller fangstfartøy.	Máŋga skiippa leat ođđasis heivehuvvon ovddeš guolástus- ja bivdofatnasat.
Fire av fartøyene vil være over 30 år gamle innen 2010.	Njeallje skiippa šaddet leat badjel 30 jagi boarrásat go jahki 2010 dievvá.
Det må gjennomføres en grundig planleggingsprosess før det eventuelt kan fattes endelig vedtak om bygging av fartøy.	Vuđolaš plánenproseassa ferte čađahuvvot ovdalgo lea vejolaš loahpalaččat mearridit ahte skiippat galget huksejuvvot.
I den sammenheng skal også de norske planene ses i sammenheng med andre lands planer.	Dan oktavuođas fertejit norgalaš plánat buohtastahttojuvvot eará riikkaid plánaiguin.
Prosessen forankres i Fiskeri- og kystdepartementet og gjennomføres i samarbeid med Miljøverndepartementet, Olje- og energidepartementet og Kunnskapsdepartementet.	Proseassabáikin galgá leat Guolástus- ja riddodepartemeanta, ja proseassa ferte čađahuvovt ovttas Birasgáhttendepartemeanttain, Oljo- ja energiijadepartemeanttain ja Máhttodepartemeanttain.
Nytt kulturløft - regjeringen.no	Almmustahtti: Kulturdepartemeanta
Mer til kultur, satsing på barn og unge og lokale kraftsentra for kultur var hovedbudskap da regjeringen la fram sitt nye kulturløfte.	Eanet kultuvrii, mánáid ja nuoraid áŋgiruššamiidda ja báikkálaš kulturfápmoguovddážiidda ledje váldoáššit go ráđđehus ovddidii iežas ođđa kulturloktema.
- Kultur skaper gode opplevelser og livskvalitet.	– Kultuvra duddjo buriid vásáhusaid ja eallinkvalitehta.
Det skaper deltakelse, mestring og innsikt.	Kulturdoaimmat mielddisbuktet searvama, máhtolašvuođa ja áddejumi.
Derfor legger regjeringen fram et nytt Kulturløft med en rekke omfattende satsinger, sier statsminister Jens Stoltenberg.	– Kultuvra duddjo buriid vásáhusaid ja eallinkvalitehta. Kulturdoaimmat mielddisbuktet searvama, máhtolašvuođa ja áddejumi.
Siden 2005 har Stoltenberg II-regjeringen lagt fram to tidligere kulturløft, i 2005 og 2009.	Jagi 2005 rájes lea Stoltenberg II ráđđehus ovddidan juo guokte kulturloktema, jagi 2005 ja 2009.
- Vi har doblet kulturbudsjettet.	- Mii leat duppalastán kulturbušeahta.
Det betyr flere kulturopplevelser og mulighet for økt deltakelse over hele landet.	Dát addá kulturvásáhusaid ja searvanvejolašvuođaid miehtá riikka.
Nå vil vi videre.	Dál joatkit mii.
Med det neste store kulturløftet vil vi satse på den kulturelle grunnmuren, flere kulturelle kraftsentra som kan utfordre hverandre og kvalitet og talentutvikling, sier kulturminister Hadia Tajik.	Boahtte stuora kulturloktemiin áigut mii vuoruhit kultuvrralaš geađgejuolggi, eanet kultuvrralaš fápmoguovddážiid mat hástalit guđet guimmiideaset ja kvalitehta ja ovddidit ođđa kulturčehpiid, cealká kulturministtar Hadia Tajik.
I Kulturløftets punkt om " Kulturens grunnmur " lover regjeringen å bedre samordningen mellom stat, fylke og kommune.	Kulturloktema čuoggás “ Kultuvrra geađgejuolgi ” lohpida ráđđehus buoridit ovttastahttima stáhta, fylkka ja gielddaid gaskka.
Regjeringen vil også sette i gang arbeidet med å utvikle en nasjonal strategi for biblioteksektoren og styrke folkebibliotekenes formidlingsrolle.	Ráđđehus áigu maid álggahit doaimmaid ovddidit nationála strategiija girjerájussuorgái ja nannet álbmotgirjeráju gaskkustandoaimmaid.
- Et rikt og variert kulturtilbud er viktig for å skape attraktive lokalsamfunn.	- Rikkis ja máŋggabealat kulturfálaldagat leat dehálaččat duddjot geasuheaddji báikegottiid.
Vi ser fra resultatene av de foregående kulturløftene at det nå er behov for et lokalt kulturløft.	Ovddit áiggiid kulturloktendoaimmat čájehit ahte dál lea dárbu ođđa kulturloktemii.
Vi trenger en jevnere geografisk fordeling av kulturmidlene og en styrking av de lokale kulturinstitusjonene, sier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete.	Mis lea dárbu dássedit juogadit kulturruđaid geográfalaččat ja nannet báikkálaš kulturásahusaid, muitala gielda- ja guovloministtar Liv Signe Navarsete.
Regjeringen vil gjennom Kulturløftet legge til rette for god tilgang til kulturopplevelser gjennom hele livet, blant annet ved å gjøre kulturskoletimen til en lovpålagt oppgave.	Ráđđehus áigu Kulturloktema bokte láhčit dili buriid kulturvásáhusaide olles eallimii, earret eare dahkat kulturskuvladiimmu láhkageatnegahtton doaibman.
- Kulturløftet har gitt fire tusen nye barn muligheten til å gå på kulturskolen.	- Kulturlokten lea addán máŋga duhát mánnái vejolašvuođa čuovvut kulturskuvlla fálaldagaid.
Nå skal vi videre.	Dál háliidat viidásat.
Til høsten vil alle få tilbud om en gratis kulturskoletime og fremover vil vi gi statlig støtte til kommunenes satsing på sosial utjevning og faglig styrking av kulturskolen, sier Audun Lysbakken.	Čakčat ožžot buohkat nuvttá kulturskuvladiibmofálaldaga ja boahtteáiggis áigut mii addit stáhtadoarjaga gielddaide vai sosiáladilit dássejuvvojit ja nu ahte kulturskuvlla fágalaš fálaldagat nannejuvvojit, dadjá Audun Lysbakken.
Offentlig utvalg skal vurdere lønnsdannelsen - regjeringen.no	Almmolaš lávdegoddi árvvoštallá bálkágaskavuođaid
Et offentlig utvalg skal se nærmere på hvordan lønnsdannelsen i Norge fungerer.	Čoahkkimis guorahalle maŋimuš jagiid bálkášiehtadusaid.
Det ble klart da regjeringen i dag hadde møte med partene i arbeidslivet for å drøfte erfaringer fra lønnsoppgjørene de senere årene.	Dat čielggai, go ráđđehus čoahkkimasttii odne bargoeallima oasálaččaiguin. Čoahkkimis guorahalle maŋimuš jagiid bálkášiehtadusaid.
– I tillegg til å oppsummere erfaringer med årets inntektsoppgjør, bør utvalget vurdere erfaringene med lønnsdannelsen gjennom de 12 årene som er gått siden vi innførte handlingsregelen og inflasjonsmålet for pengepolitikken.	– Dan lassin, ahte lávdegoddi geassá čoahkkái jagi bálkášiehtadusaid, de berre lávdegoddi árvvoštallat vásáhusaid das, man vuođul bálkkáid leat meroštallan maŋimuš 12 jagi áigge, mat leat vássán dan rájes go ásaheimmet doaibmanjuolggadusa ja ruhtapolitihka inflašuvdnaulbmila.
Utvalget skal også drøfte makroøkonomiske utviklingstrekk som kan skape utfordringer for norsk økonomi og lønnsdannelsen framover, sier statsminister Jens Stoltenberg.	Lávdegoddi galgá maid ságaškuššat makroekonomiija iešvuođaid, mat soitet hástalit norgga ekonomiija ja bálkágaskavuođaid boahtteáiggis, stáhtaministtar Jens Stoltenberg dadjala.
Professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo vil lede utvalget, som vil bli satt sammen på en liknende måte som Holden II-utvalget.	Oslo universitehta professor Steinar Holden jođiha lávdegotti, mii čohkkejuvvo seammá sullasaččat go Holden II-lávdegoddi.
For ti år siden så Holden II-utvalget på lønnsdannelsen i Norge i lys av innføringen av inflasjonsmål i pengepolitikken og handlingsregelen i finanspolitikken i mars 2001.	Logi jagi dassái Holden II-lávdegoddi geahčadii Norgga bálkágaskavuođaid dan vuođul, ahte njukčamánus 2001 ásahedje ruhtapolitihka inflašuvdnaulbmila ja ruhtadanpolitihka doaibmanjuolggadusa.
Holden II-utvalget var et ekspertutvalg der partene i arbeidslivet var representert.	Holden II-lávdegoddi lei áššedovdilávdegoddi, mas bargoeallima oasálaččain ledje ovddasteaddjit.
– En god dialog mellom politiske myndigheter og partene er en viktig del av det inntektspolitiske samarbeidet, sier statsminister Jens Stoltenberg.	– Dat ahte politihkalaš eiseválddit ja bargoeallima oasálaččat gulahallet bures lea mávssolaš boahtopolitihka ovttasbargui, stáhtaministtar Jens Stoltenberg nannesta.
Finansdepartementet vil komme tilbake med en nærmere beskrivelse av mandat og sammensetning av utvalget i nærmeste framtid.	Ruhtadandepartemeanta almmustahttá lagamus áiggis bargoviidodaga govvádusa ja lávdegotti dárkilut čohkiidusa.
Øker aktiviteten i Forsvaret - regjeringen.no	Almmustahtti: Suodjalusdepartemeanta
Regjeringens langtidsplan for Forsvaret følges opp.	Ráđđehusa guhkesáiggeplána suodjalusa várás čuovvoluvvo.
Det blir derfor ingen kutt i forsvarsbudsjettet neste år, sier forsvarsminister Grete Faremo.	Boahtte jahkái ii unniduvvo suodjalusbušeahtta, dadjá suodjalusministtar Grete Faremo.
Forsvaret	Boahtte jahkái ii unniduvvo suodjalusbušeahtta, dadjá suodjalusministtar Grete Faremo.
Onsdag besøkte hun hovedbasen til Sjøforsvaret, Haakonsvern orlogssstasjon i Bergen.	Gaskavahku son galledii mearamilitearaguovddáža, Haakonsvern orlogsstašuvnna Bergenis.
Der lovet hun at økt aktivitet vil bli prioritert til neste år.	Doppe son lohpidii ahte lassáneaddji doaibma vuoruhuvvo boahtte jahkái.
Den totale seilingsaktiviteten i Sjøforsvaret vil øke fra 2010 til 2011.	Mearamiliteara borjjastandoaibma galgá lassánit 2010 – 2011 rádjai.
- Vi prioriterer å ta i bruk nye kapasiteter, som Sjøforsvarets nye fartøyer i Frithjof Nansen- og Skjold-klassen.	- Mii vuoruhat atnui váldimis ođđa rusttegiid, nugomat mearamiliteara ođđa fatnasiid Frithjof Nansen- ja Skjold-klássa sturrodagas.
Når disse er på plass og settes i drift neste år vil vi ha en av Europas mest moderne mariner, sier forsvarsminister Grete Faremo.	Go mii daid fatnasiid oažžut ja atnui váldit boahtte jahkái de mis lea okta dain eanemus ođđaáigásaš mearamilitearabálvalusain Eurohpás, dadjá suodjalusministtar Grete Faremo.
Ingen kutt Langtidsplanen for Forsvaret følges opp, og ingen forsvarsgrener får kutt i budsjettene sine.	Ii gáržžideapmi Suodjalusa guhkesáiggi plána čuovvoluvvo, eaige guđege suodjalussurggiid bušeahtat gáržžiduvvo.
- Vi øker både seiling og trening, spesielt for områdestrukturen i Heimevernet, sier hun.	- Mii lasihat borjjasteami ja hárjehallamiid, earenoamážiid ruovttusuodjalusas, lohka son.
Forsvarsbudsjettet legges frem 5. oktober, og forsvarsministeren ønsker ikke å gå inn på detaljer i budsjettet før dette.	Suodjalusa bušeahtta ovdanbiddjo golggotmánu 5. beaivvi, ja suodjalusministtar danin ii čiekŋut bušeahta bienaide ovdal dan.
Meir midlar til isbryting og oljevernaksjon - regjeringen.no	Almmustahtti: Guolástus- riddodepartemeanta
Regjeringa foreslår å løyve 10 millionar kroner til Kystverket som følgje av ekstraordinære kostnader til isbryting vinteren 2010.	Ráđđehus evttoha juolludit 10 miljovnna ruvnno Kystverketii daid erenoamáš lassigoluid geažil mat leat leamaš jiekŋačuollamiid geažil 2010 dálvvi.
For å sluttføre opprenskingsarbeidet etter ” Full City ” - forliset foreslår regjeringa ei ytterlegare løyving på 34 millionar kroner i revidert budsjett for 2010.	Loahpahan dihte buhtistanbargguid “ Full City ” vuodjuma maŋŋel, evttoha ráđđehus juolludit vel 34 miljovnna ruvnno 2010 reviderejuvvon bušeahtas.
Vinteren 2010 har det vore ein lang og samanhengande kuldeperiode på Austlandet.	2010 dálvvi lea leamaš guhkes ja bistilis buolašáigodat Østlánddas.
På grunn av isen i Oslofjorden var det nødvendig å leige fartøy til isbryting for å halde hovudleia og bileier opne for ferdsel.	Jiekŋa Oslovuonas lea dagahan ahte leat šaddan láigohit rusttega mii čuollá jieŋaid guovllus vai váldo- / oalgejohtalusa bissu rabas.
I tillegg har is i drift skada navigasjonsinnretningane.	Baldot leat dasa lassin vahágahttan navigašuvdnarusttegiid.
Regjeringa foreslår difor å løyve 10 millionar kroner til Kystverket for å dekkje dei ekstraordinære kostnadene knytt til isbryting og reparasjon av skadar.	Ráđđehus árvala dan dihte juolludit 10 miljovnna ruvnno Kystverketii gokčat daid lassigoluid mat leat leamaš jiekŋačuollama ja divodemiid geažil.
MV " Full City " forliste 31. juli 2009 utanfor Langesund, og oljelekkasjen frå skipet førte til oljepåslag langs kysten.	MV “ Full City ” vuojui suoidnemánu 31. beaivvi 2009 Langesund olggobealde. Skiippas golggai olju ja dagahii oljovahágiid rittus.
Då det omfattande opprenskingsarbeidet vart avbrote i slutten av november 2009 var det samla opp om lag 2 600 tonn avfall tilsølt av olje.	Go viiddis buhtistanbarggut gaskkalduvve skábmamánu loahpageahčen, de ledje čohkkejuvvvon birrasiid 2 600 tonna oljonuoskkiduvvon bázahusat.
Oljevernarbeidet held fram våren 2010.	Oljogáhttenbargu jotkojuvvo 2010 giđa.
Samla aksjonskostnad er rekna til 234 millionar kroner. 200 millionar vart løyvd i 2009.	Oppalaš akšuvdnagolut leat árvvoštallojuvvon 234 miljovdna ruvdnui, mas 200 miljovnna ruvnno juolluduvvui 2009:s.
Opprenskingsarbeid er allereie sett i gang, og målet er å sluttførearbeidet i løpet av sommaren.	Buhtistanbarggut leat juo álggahuvvon, ja mihttu lea geargat buhtistemiin geasi mielde.
I revidert budsjett for 2010 fremmar regjeringa forslag om 34 millionar kroner i tilleggsløyving.	2010 reviderejuvvon bušeahta oktavuođas ovddiduvvo evttohus juolludit 34 miljovnna ruvnno lassijuolludeami.
Kontakt: Pressevakt 22 24 66 99	Gulahallanolmmoš:
Økte tilskudd til samiske aviser - regjeringen.no	Lassánan doarjagat sámi aviissaide
Regjeringen foreslår å øke tilskuddene til de samiske avisene med 5 millioner kroner, for å bidra til etablering av samisk dagsavis.	Ráđđehus evttoha lasihit doarjagiid sámi aviissaide 5 miljon ruvnnuin, veahkkin beaivválaš sámi aviissa ásaheapmái.
De samiske avisene spiller en uvurderlig rolle for demokratisk debatt og språkutvikling i det samiske samfunnet.	Ráđđehus evttoha lasihit doarjagiid sámi aviissaide 5 miljon ruvnnuin, veahkkin beaivválaš sámi aviissa ásaheapmái.
Regjeringen legger til grunn at en dagsavis vil kunne ha en helt annen funksjon som informasjonskilde og debattforum enn dagens fådagersaviser.	Ii sáhte oppa mihtidit ge man mávssolaččat sámi aviissat leat demokráhtalaš digaštallmii ja giellaovddideapmái sámi servodagas.
Regjeringen er derfor innstilt på å legge til rette for økt utgivelseshyppighet i de samiske avisene og foreslår å øke tilskuddet til samiske aviser med 5 millioner kroner.	Danne lea Ráđđehus mielas láhčit dilálašvuođaid dasa ahte sámi aviissat almmuhuvvojit dávjjibut ja evttoha lasihit doarjaga sámi aviissaide 5 miljon ruvnnuin.
Departementet vil i denne sammenheng foreta en ny vurdering av regelverket for pressestøtten til de samiske avisene.	Dan oktavuođas áigu departemeanta ođđasit árvvoštallat preassadoarjagiid njuolggadusaid sámi aviissaid várás.
Spørsmålet vil bli nærmere omtalt i den kommende stortingsmeldingen om samepolitikk.	Ášši máinnašuvvo lagabui boahttevaš stuorradiggedieđáhusas sámepolitihka birra.
Ønsker enklere hverdag for barne- og ungdomsorganisasjonene - regjeringen.no	- Ráđđehusa ulbmil lea ahte ovttasdoaibman stáhta ja eaktodáhtolaš organisašuvnnaid gaskka galggašii šaddat nu njuovžilat go vejolaš.
- Det er et mål for Regjeringen at samhandlingen mellom staten og de frivillige organisasjonene skal være så enkel som mulig.	- Ráđđehusa ulbmil lea ahte ovttasdoaibman stáhta ja eaktodáhtolaš organisašuvnnaid gaskka galggašii šaddat nu njuovžilat go vejolaš.
Organisasjonene skal bruke mindre tid på skjemaer og mer tid på aktivitet, sier kulturminister Hadia Tajik.	Organisašuvnnat galget geavahit unnit áiggi deavdit skoviid ja eanet áiggi doaimmaide, cealká kulturministtar Hadia Tajik.
- Samtidig som vi ønsker en enklest mulig samhandling, er det viktig at vi har trygghet for at statlige midler blir brukt til det de skal brukes til, sier kulturminister Tajik.	– Seammás go háliidat álkes ovttasdoaibmama, de lea dehálaš ahte mis lea luohttámuš dasa ahte stáhta ruđat geavahuvvojit oaivvilduvvon doaimmaide, dadjá kulturministtar Tajik.
Høringssaken	Leaŋka gulaskuddanáššái (girjedárogiella)
I dag sender Kulturdepartementet på høring en veileder for barne- og ungdomsorganisasjoner for søknad om statlige tilskudd.	Otne sádde Kulturdepartemeanta gulaskuddamii bagadusa movt mánáid- ja nuoraidorganisašuvnnat sáhttet ohcat stáhta doarjagiid.
Dokumentet foreslår en del felles definisjoner og praksis som på sikt vil gjøre det enklere for organisasjonene å samhandle med staten.	Gulaskuddamis árvaluvvojit oktasaš áššit ja bargovuogit mat guhkit áigái álkidahttet organisašuvnnaid gulahallama stáhtain.
Organisasjonenes egenart beskrives, slik at tilskuddsforvaltere i størst mulig grad kan ha en forvaltning som er tilpasset organisasjonenes behov.	Organisašuvnnaid iešvuođat čilgejuvvojit, nu ahte doarjjahálddašeaddjit nu bures go vejolaš sáhttet heivehit hálddašeami organisašuvnnaid dárbbuide.
Her er noen av anbefalingene som gis i veilederen:	Dá lea muhtun ávžžuhusat bagadusas:
Mindre revisjon: Tilskuddsforvalter bør normalt ikke kreve revisjon av tilskudd mindre enn 200 000 kroner.	Unnit revišuvdna: Doarjjahálddašeaddji ii berre dábálaččat gáibidit revišuvnna doarjagiin mat leat vuollel 200 000 kr..
Mer frie midler: Nye tilskuddsbevilgninger bør i størst mulig grad opprettes som driftsstøtte eller frie midler, og i mindre grad som prosjektstøtte.	Eanet friija ruđat: Ođđa doarjagiid berrešii nu bures go sáhttá rievdadit doaibmadoarjjan dahje friija ruhtan, ja geahpedit prošeaktadoarjaga.
Like kriterier: Kriterier og begreper bør samordnes i tråd med konkrete anbefalinger i veilederen.	Seamma eavttut: Eavttuid ja cealkámušaid berrešii ovttastahttit bagadusa konkrehta árvalusaid ektui.
Ønsker innspill til evalueringen av Gáldu - regjeringen.no	Háliida árvalusaid Gáldu árvvoštallamii
Gáldu, kompetansesenteret for urfolks rettigheter, er evaluert etter ti års drift.	Gáldu, álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáža logi jagi doaimmat leat árvvoštallan.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ønsker innspill til hvordan rapporten kan følges opp.	Ođasmahtti-, hálddahus- ja girkodepartemeanta háliidit árvalusaid dasa mot raportta sáhttá čuovvolit.
Evalueringsrapporten er nå sendt til aktuelle departementer, Sametinget, Gáldus styre, institusjonene som oppnevner medlemmer til Gáldus styre, og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).	Árvvoštallanraporta lea dál sáddejuvvon buot áigeguovdilis departemeanttaide, Sámediggái, Gáldu stivrii, ásahusaide mat nammadit miellahtuid Gáldu stivrii, DGT ja hálddašandirektoráhttii.
I henvendelsen er det bedt om synspunkter på innholdet i rapporten, og om innspill til hvordan rapporten kan følges opp.	Jearaldagas jerret oainnuid raportta sisdollui, ja árvalusaid dasa mot raportta sáhttá čuovvolit.
Departementet tar også imot synspunkter fra andre interesserte, og ber om at eventuelle innspill sendes departementet innen 20. november i år.	Departemeanta bivdá ahte jus ležžet árvalusat ahte dat sáddejuvvojit skábmamánu 20. b. rádjái dán jagi.
Innspill kan sendes til	Árvalusaid sáhttá sáddet postmottak@fad.dep.no
Ønsker innspill - regjeringen.no	Jogo Bodeaju, Evenášši ja Ørlándda gaskkas fertejit válljet, dahje mo nu ge báikádit daid moatti báikái.
Forsvarsdepartementet har siden i fjor sommer arbeidet med å vurdere ulike alternativer for hvor de nye F-35-kampflyene skal lokaliseres.	Suodjalusdepartemeanta lea diimmá geasi rájes árvvoštallan molssaeavttot báikkiid mat sáhtášedje leat ođđa F-35-soahtegirdiid guovddášbáikin.
Valget står mellom Bodø, Evenes og Ørland, eller kombinasjoner av disse.	Jogo Bodeaju, Evenášši ja Ørlándda gaskkas fertejit válljet, dahje mo nu ge báikádit daid moatti báikái.
Forsvarsministeren har besøkt alle de tre aktuelle stedene, her er hun på Ørland.	Suodjalusministtar lea galledan buot golbma guovdilis báikki, dá son lea Ørlánddas.
Av forsvarsminister Grete Faremo	Suodjalusministtar Grete Faremo čálii
Jeg fikk nylig overlevert den foreløpige rapporten fra utredningsarbeidet.	Mun lean easkka gieskat ožžon čielggadanbarggu gaskaboddasaš raportta.
Det er mange ulike hensyn som skal tas i de videre vurderingene, og for at alle miljøer skal kunne gi sine innspill og bli hørt er rapporten sendt på bred høring.	Ollu iešguđetlágan deasttaid lea dárbu vuhtii váldit árvvoštallamiin ovddasguvlui, ja raporta lea sáddejuvvon viiddis gulaskuddamii nu ahte buot birrasat galget beassat buktit iežaset árvalusaid ja gullojuvvot áššis.
Kampfly er en av Forsvarets viktigste kapasiteter.	Soahtegirdit leat Suodjalusa deháleamos soahtenávccat.
Et effektivt kampflyvåpen er avgjørende for at Forsvaret skal kunne løse sine oppgaver, både hjemme og ute.	Beaktilis áibmosoahteveahka lea mearrideaddji dehálaš Suodalussii vai dat sáhttá čađahit iežas doaibmamušaid, sihke riikkasteamet ja dan olggobealde.
De nye F-35-flyene vil sammen med en god og riktig baseløsning gi et stort løft for Forsvaret.	Ođđa F-35-girdit jus dat ožžot buori ja rivttes bása, buoridit Suodjalusa hui ollu.
Den basestrukturen vi velger nå skal vi leve med i flere tiår fremover.	Dainna básastruktuvrrain maid mii dál válljet, fertet mii birget máŋgalot jagi.
At forholdene ligger best mulig til rette for at Forsvaret skal kunne løse oppgavene sine og få nødvendig trening må derfor veie tungt.	Hui stuorra deaddu ferte biddjojuvvot dilálašvuođaid láhčimii nu ahte Suodjalus galgá sáhttit čoavdit doaibmamušaidis ja beassat hárjehallat doarvái bures.
Samtidig er det en rekke andre forhold som må tas hensyn til.	Seammás leat eará dilálašvuođat ge maid lea dárbu vuhtii váldit.
Løsningen må være kostnadseffektiv og langsiktig for Forsvarets struktur, hensyn til miljøet må ivaretas, og vi må sikre en løsning som er god i et større, samfunnsøkonomisk perspektiv.	Čoavddus ferte leat beaktil goluid dáfus ja dat ferte leat guhkesáigásaš Suodjalusa struktuvrii, birrasa lea dárbu vuhtii váldit, ja mii fertet oažžut dakkár čovdosa mii lea buorre stuorát servodatekonomalaš perspektiivvas.
Det er også viktig å sikre stabilitet og forutsigbarhet for Forsvarets ansatte og deres familier.	Lea máiddái dehálaš sihkkarastit ahte Suodjalusa bargit ja sin bearrašat dovdet bissovašvuođa ja ovddalgihtii vuorddehahttivuođa.
Derfor må et helhetlig perspektiv ligge til grunn for en beslutning med så store økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser.	Danne lea dárbu ahte lea ollisalaš oaidnin dakkár mearrádusa vuođus mas leat nu stuorra ekonomalaš ja servodatlaš čuovvumušat.
Vurdering av alternativene Rapporten som nå er på høring inneholder ingen anbefaling av hvilken baseløsning som bør velges.	Molssaeavttuid árvvoštallan Raporttas mii dál lea gulaskuddamis, ii leat miige rávvagiid das guđemuš básačoavddus berre válljejuvvot.
Den er først og fremst en vurdering av hvor egnet alternativene er.	Das lea eanaš árvvoštallojuvvon man heivvolaččat molssaeavttut leat.
Den ser også på konsekvenser og kostnader knyttet til det enkelte alternativ.	Dat maiddái geahčada guđege molssaeavttu váikkuhusaid ja goluid.
Utredningsarbeidet er ikke ferdig på alle områder.	Buot surggiid čielggadeapmi ii leat vel gárvvis.
Vi ser heller ikke bort fra at høringsinnspillene vil kunne avdekke behov for ytterligere utredning.	Mii sáhttit maid vuordit ahte gulaskuddancealkámušat dagahit ahte šaddá dárbu ain eambbo čielggadit ášši.
Bredt grunnlag Det er stilt spørsmål om hvorfor vi ber om innspill så tidlig i prosessen, snarere enn å vente til vi har kartlagt alle sider og kommet frem til en anbefaling.	Viiddis vuođđu Leat boahtán gažaldagat manne mii dáhttut árvalusaid nu árrat ášši proseassas, eat ge vuordde dássá go mii leat kárten ášši buot beliid ja buktán rávvaga.
Vi har to overordnede mål med høringen.	Mis leat guokte bajimus ulbmila gulaskuddamiin.
For det første er det viktig å komme tidlig ut med informasjon om hvilke tiltak som vurderes som aktuelle og nødvendige på flyplassene.	Vuosttažettiin lea dehálaš árrat dieđihit makkár doaibmabijut árvvoštallojuvvojit guovdilin ja dárbbašlažžan girdišiljuin.
Med etablering av en kampflybase følger en rekke konsekvenser, både positive og negative.	Soahtegirdibása ásaheapmi dagaha váikkuhusaid, sihke buriid ja bahás čuovvumušaid.
Dette kan for eksempel være byggevirksomhet, behov for infrastruktur og støyskjerming.	Dakkárat sáhttet ovdamearkka dihtii leat huksendoaimmat, vuođđostruktuvrra dárbu ja ráhtasuodjaleami dárbu.
I tillegg ønsker vi å høre berørte offentlige og private institusjoner og organisasjoners syn.	Dan lassin mii háliidit gullat áššáiguoskevaš almmolaš ja bođolaš ásahusaid ja organisašuvnnaid oainnu.
Jeg ønsker på denne måten å sikre innspill fra andre aktører og interessenter enn dem som har vært direkte involvert i utredningsarbeidet, slik at flest mulig utfordringer, konsekvenser og muligheter kommer opp.	Dán láhkai mun háliidan sihkkarastit árvalusaid eará doaibmiin ja berošeaddjiin go dain geat leat njuolgga leamaš mielde čielggadanbarggus, nu ahte nu ollu hástalusat, váikkuhusat ja vejolašvuođat go jo vejolaš bohtet ovdan.
Og jeg ønsker disse innspillene nå, slik at de kan behandles grundig, og innarbeides på en god måte i det endelige beslutningsgrunnlaget.	Ja mun háliidan oažžut árvalusaid dál, nu ahte daid lea vejolaš gieđahallat vuđolaččat, ja nu ahte dat buori vuogi mielde bohtet fárrui loahpalaš mearridanvuđđui.
Slik sikrer vi et best mulig grunnlag når vi skal legge frem en anbefaling for Stortinget.	Nu mii sihkkarastit buoremus vejolaš vuođu go mii galgat ovddidit evttohusa Stuorradiggái.
Lokalt engasjement Jeg besøkte Evenes, Bodø og Ørland i februar, og fikk se og lære om mulighetene og løsningene for alle stedene.	Stuorra báikkálaš beroštupmi Mun galledin Evenášši, Bodeaju ja Ørlándda guovvamánus, ja bessen oaidnit ja oahppat buot báikkiid vejolašvuođaid ja čovdosiid.
Jeg fikk også oppleve det sterke lokale engasjementet rundt hver av disse basene.	Mun maid bessen vásihit dan stuorra beroštumi mii dain báikkiin lea básaáššis.
Valget av fremtidig kampflybase er en svært viktig beslutning for de berørte lokalsamfunn, så vel som for Forsvaret.	Boahtteáiggi soahtegirdibása válljen lea hui dehálaš mearrádus guoskevaš báikkálaš servodagaide, nu go dat lea Suodjalussii ge.
Jeg håper og tror at engasjerte lokalsamfunn vil komme med konstruktive og nyttige innspill til oss i denne prosessen.	Mun doaivvun ja jáhkán ahte hui berošteaddji báikkálaš servodagat buktet konstruktiiva ja ávkkálaš árvalusaid midjiide dán proseassas.
Innspillene fra høringsrunden vil være viktige bidrag i arbeidet med å utforme en anbefaling overfor Stortinget.	Gulaskuddanvuoru cealkámušat leat dehálaš addagat dan bargui, mii galgá hábmet evttohusa Stuorradiggái.
Vi skal velge en lokalisering som Forsvaret og de berørte stedene skal leve med i lang tid fremover.	Mii áigut válljet dakkár báikádeami mainna Suodjalus ja guoskevaš báikkit galget eallit guhkes áiggi.
Jeg er derfor opptatt av å få flest mulig i tale og å sikre at så mange stemmer som mulig blir hørt før vi trekker konklusjoner i arbeidet.	Danne mun háliidan gulahallat nu oluin go vejolaš ja sihkkarastit ahte nu ollu jienat gullojuvvojit ovdalgo mii dahkat loahppajurdagiid dán barggus.
(Publisert i blant annet Avisa Nordland, 06.05.2010)	(Almmuhuvvon earret eará Avisa Nordland nammasaš aviissas, 06.05.2010)
En arbeidsgruppe, ledet av sjøfartsdirektør Olav Akselsen, har utredet sikkerhet ved bruk av fritidsbåt.	Bargojoavku, maid mearrajohtolatdirektevra Olav Akselsen lea jođihan, lea guorahallan sihkkarvuođa astoáiggi fatnasiin.
Utrykningspolitiet (UP) på sjøen, skjerpet regelverk og økt satsing på holdningsskapende arbeid er blant tiltakene som foreslås for å redusere fritidsbåtulykker.	Bargojoavku, maid mearrajohtolatdirektevra Olav Akselsen lea jođihan, lea guorahallan sihkkarvuođa astoáiggi fatnasiin.
– Regjeringen er opptatt av at folk skal kunne ferdes trygt på sjøen, og jeg ser frem til å gå grundig igjennom rapportens anbefalinger.	- Ráđđehusa mielas lea dehálaš ahte olbmot besset johtalit oadjebasat meara alde, ja mun áiggun vuđolaččat guorahallat raportta ávžžuhusaid.
For meg dreier dette seg om sikkerhet og trivsel til sjøs, men i ytterste konsekvens også om å redde liv, sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen.	Mu mielas guoská dát eanaš sihkkarvuhtii ja čálgui meara alde, muhto duohtavuođas maiddái mo gádjut heakka, lohká guolástus- ja riddoministtar Lisbeth Berg-Hansen.
Arbeidsgruppen har også sett på behovet for et mer ensartet regelverk om fartsgrenser på sjøen, grundigere undersøkelse av ulykker med fritidsbåter og sikkerhetstiltak rettet mot fisketurister.	Bargojoavku lea maid guorahallan dárbbu leaktorájiide meara alde, dárkileabbu iskat astoáiggi fanas lihkohisvuođat ja sihkkarvuođa bijuid turistaguolásteddjiid várás.
Les mer om saken og last ned rapporten på Sjøfartsdirektoratets nettsider.	Loga eanet áššis ja viečča raportta mearrajohtolatdirektoráhta neahttabáikkis.
Oversikt over regjeringens oppfølging av anbefalinger fra FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter - regjeringen.no	Bajilgovva das mot ráđđehus čuovvola ON eamiálbmotvuoigatvuođaid spesiáladieđiheaddji ávžžuhusaid
FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter, professor James Anaya, ga i januar 2011 ut en rapport om samenes situasjon i Finland, Sverige og Norge.	ON eamiálbmotvuoigatvuođaid spesiáladieđiheaddji, professor James Anaya, almmuhii 2011 ođđajagimánus raportta sámiid dili birra Suomas, Ruoŧas ja Norggas.
Regjeringen har nå laget en oversikt over hvordan anbefalingene fra Anaya til Norge følges opp.	Ráđđehus lea dál ráhkadan bajilgova das Mot Norga čuovvola Anaya ávžžuhusaid.
Spesialrapportørens rapport fra 2011 inneholder en rekke merknader og anbefalinger til statene.	Spesiáladieđiheaddji 2011 raporta sisttisdoallá muhtun mearkkašumiid ja ávžžuhusaid stáhtaide.
De fleste av anbefalingene til Norge blir allerede fulgt opp, enten ved prosesser som er godt i gang, eller ved at regjeringen har tatt stilling til spørsmålene som er reist.	Eanas ávžžuhusain mat gullet Norgii leat juo čuovvoluvvon, juogo proseassaiguin mat juo bures leat boahtán johtui, dahje go ráđđehus lea mearridan juoidá gažaldagaide mat leat jerrojuvvon.
Oversikten (på engelsk) er et verktøy for myndighetene i arbeidet med å følge opp anbefalingene fra spesialrapportøren.	Bajilgovva (eŋgelasgillii) lea reaidu eiseválddiide barggus čuovvolit spesiáladieđiheaddji ávžžuhusaid.
Dokumentet er skrevet på engelsk for lett å kunne brukes av departementene i aktuelle internasjonale sammenhenger.	Dokumeanta lea čállojuvvon eŋgelasgillii vai departemeanttaide lea álki dan geavahit áigeguovdilis riikkaidgaskasaš oktavuođain.
Oversikten vil bli oppdatert i 2013 og 2014.	Bajilgovva ođasmahttojuvvo 2013:s ja 2014:s.
Rapport fra FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter om samenes situasjon i nordiske land - 2011 (PDF)	ON eamiálbmotvuoigatvuođaid spesiáladieđiheaddji raporta sámiid dili birra davviriikkain - 2011 (PDF)
Rapport fra FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter om samenes situasjon i nordiske land - 2011 - norsk oversettelse (PDF)	ON eamiálbmotvuoigatvuođaid spesiáladieđiheaddji raporta sámiid dili birra davviriikkain – 2011 – dárogiel jorgaleapmi (PDF)
Oppgaver knyttet til Ressurssenter for natur- og reindriftstjenester overføres til NAV - regjeringen.no	Bargamušat mat čatnasit Luonddu- ja boazodoallobálvalusaid resursaguovddážii, sirdojuvvojit NAVii
Regjeringen foreslår i saldert budsjett for 2007 at oppgaver knyttet til Ressurssenter for natur- og reindriftstjenester overføres Arbeids- og velferdsetaten.	Ráđđehus evttoha 2007 salderejuvvon bušeahtas ahte dat bargamušat mat čatnasit Luonddu- ja boazodoallobálvalusaid resursaguovddážii, sirdojuvvojit Bargo- ja čálgoetáhtii.
– Det nyetablerte NAV-kontoret i Kautokeino har som en del av sin virksomhet å bistå personer som går over fra aktiv reindrift til annen inntektsgivende virksomhet.	– Easkka Guovdageidnui ásahuvvon NAV-kontuvrra doaimmaid oassi lea veahkehit daid olbmuid geat heitet boazodoalus ja álget eará bálkáhuvvon bargui.
NAV-Kautokeino vil etter mitt syn være den virksomheten i Kautokeino som innehar den bredeste kunnskapen om arbeidsmarkedet i Indre Finnmark.	NAV-Guovdageaidnu diehtá mu mielas eanemusat Sis-Finnmárkku bargomárkana birra.
Kontoret har kompetanse om samisk språk, kultur og næringsliv som vil være avgjørende når etaten skal bistå personer fra reindriften.	Kontuvrras lea gelbbolašvuohta gielas, kultuvrras ja ealáhuseallimis mii lea mearrideaddji dehálaš go etáhta galgá veahkehit boazodoalus heaiti olbmuid.
Målet må være å finne annet inntektsgivende arbeid hvor reindriftsutøveres unike kunnskap kan nyttiggjøres, sier statssekretær Raimo Valle.	Ulbmil ferte leat gávdnat sidjiide eará dienasbarggu mas boazodoalli áidnolaš máhttu lea ávkkálaš, dadjá stáhtačálli Raimo Valle.
Med sitt nettverk av samarbeidspartnere og sin kompetanse om arbeidsmarkedet og arbeidsrettede tiltak, vil Arbeids- og velferdsetaten ha gode forutsetninger for å finne hensiktsmessige løsninger for reindriftsutøvere som forlater reindriften.	Iežas ovttasbargoguimmiiguin ja gelbbolašvuođain bargomárkana birra ja barggu háhkki doaibmabijuid birra leat Bargo- ja čálgoetáhtas buorit vejolašvuođat gávdnat heivvolaš čovdosiid boazodoalliide geat heitet bargamis boazodoalus.
Opplysningsvesenets fond - regjeringen.no	Čuvgehuslágádusa foanda - regjeringen.no
Opplysningsvesenets fond er en av landets største grunneiere og er blant annet eier av mange prestegårder, presteboliger, festetomter og store skogarealer.	Čuvgehuslágádusa foanda lea okta riikka stuorámus eanaeaiggádiin ja dat eaiddáduššá earret eará ollu báhpagárdimiid, báhpadáluid, láigoviessosajiid ja stuorra vuovdeviidodagaid.
Opplysningsvesenets fond skal tilgodese kirkelige formål i samsvar med Grunnloven § 106 og lov om Opplysningsvesenets fond.	Čuvgehuslágádusa foanda galgá fuolahit girkolaš ulbmiliid Vuođđolága § 106 vuođul ja lága vuođul Čuvgehuslágádusa foandda birra.
Fondet har mange likhetstrekk med en stiftelse i dette at verdier skal bevares og avkastningen tilgodese spesielt definerte formål.	Foanda sulastáhttá máŋgga láhkai vuođđudussii dannego árvvut galget bisuhuvvot ja vuoitu galgá geavahuvvot erenoamážit mearriduvvon ulbmiliidda.
Fondet forvaltes av Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond og er underlagt Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD).	Foandda hálddaša Čuvgehuslágádusa foandda hálddašanorgána ja dat lea biddjojuvvon Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeantta (OHDa) vuollásažžan.
Nytt hovedstyre i Norges Bank - regjeringen.no	Almmustahtti: Ruhtadandepartemeanta
Regjeringen har i dag gjenoppnevnt Liselott Kilaas som medlem til hovedstyret i Norges Bank, og oppnevnt Egil Matsen som nytt medlem til hovedstyret.	Ráđđehus lea otne ođđasis nammadan Liselott Kilaas Norgga Báŋkku váldostivrra miellahttun, ja ođđa váldostivrra miellahttun fas Egil Matsen.
Espen R. Moen oppnevnes som nytt 2. varamedlem til Norges Banks hovedstyre, til erstatning for Egil Matsen.	Espen R. Moen nammaduvvui 2. várrelahttun Norgga Báŋkku váldostivrii, Egil Matsen sadjái.
Alle medlemmene er oppnevnt for perioden 1. januar 2012 – 31. desember 2015.	Buot miellahtut leat nammaduvvon áigodahkii ođđajagimánu 1. b. 2012 – juovlamánu 31.12.2015.
Liselott Kilaas har bedriftsøkonomisk kompetanse og erfaring fra næringslivet.	Liselott Kilaas:s lea fitnoekonomalaš máhtu ja hárjáneapmi ealáhuseallimis.
Egil Matsen er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU, og forsker innen makroøkonomi og finans, og har vært 2. varamedlem i hovedstyret siden 1. januar 2010.	Egil Matsen lea professor NTNU servodatekonomalaš instituhtas, ja makroekonomiija- ja finánsasuorggi dutki, ja lea doaibman váldostivrra 2. várrelahttun ođđajagimánu 1. beaivve 2010 rájes.
Espen R. Moen oppnevnes som nytt 2. varamedlem til Norges Banks hovedstyre til erstatning for Egil Matsen.	Espen R. Moen nammaduvvo 2. várrelahttun Norgga Báŋkku váldostivrii Egil Matsen sadjái.
Moen er professor i samfunnsøkonomi ved BI og professor II ved Universitetet i Oslo.	Moen lea servodatekonomiija professor BI:s ja professor II Oslo Universitehtas.
- Jeg er godt tilfreds med den nye sammensetningen av hovedstyret.	- Mun lean hirbmat duhtavaš váldostivrra čoahkkádusain.
Det er viktig at hovedstyrets sammensetning reflekterer en bred faglig bakgrunn og kompetanse, og med betydelig innsikt i samfunnsøkonomiske problemstillinger, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.	Lea dehálaš ahte váldostivrras lea viiddis fágaduogáš ja gealbu, ja buorre áddejupmi servodatekonomalaš áššečuolmmaide, lohká finánsaministtar Sigbjørn Johnsen.
Fra 1. januar 2012 vil hovedstyret med dette få følgende sammensetning (de ansattes representanter er ikke tatt med):	Váldostivrra čoahkkádus ođđajagimánu 1. beaivve 2012 rájes (bargiid áirras ii leat dás mielde):
Leder: Sentralbanksjef Øystein Olsen Nestleder: Visesentralbanksjef Jan Fredrik Qvigstad	Nubbinjođiheaddji: Váldobáŋkku sadjásašhoavda Jan Fredrik Qvigstad
Medlem: Administrerende direktør Liselott Kilaas, Oslo Medlem: Daglig leder Brit K. Rugland, Stavanger Medlem: Siviløkonom Ida Helliesen, Oslo Medlem: Direktør Eirik Wærness, Stavanger Medlem: Professor Egil Matsen, Trondheim	Miellahttu: Beaivválaš jođiheaddji Brit K. Rugland, Stavanger
Første varamedlem: Universitetsstipendiat Gøril Bjerkan, Bærum Andre varamedlem: Professor Espen R. Moen, Oslo	Nubbi várrelahttu: Professor Espen R. Moen, Oslo
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet samordner fornyingsarbeidet i offentlig sektor og har ansvar for forvaltningspolitikk, konkurransepolitikk, IKT-politikk, kirkesaker, den statlig arbeidsgiverpolitikken og spørsmål knyttet til samer og nasjonale minoriteter.	Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta oktiiheivehallá ođasmahttinbarggu almmolaš suorggis ja das lea ovddasvástádus hálddahuspolitihkas, gilvopolitihkas, DGT-politihkas, girkoáššiin, stáhtalaš bargoaddipolitihkas ja áššiin mat gullet sámiide ja nationála unnitloguide.
Departementet ledes av fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren.	Departemeantta jođiha ođasmahttin-, hálddahus- ja girkoministtar.
Statsråden har en politisk stab med to statssekretærer og en politisk rådgiver.	Stáhtaráđis lea politihkalaš stába mas leat guokte stáhtačálli ja okta politihkalaš rávvejeaddji.
Departementsråd Karin Moe Røisland er departementets øverste administrative leder.	Departemeantaráđđi Karin Moe Røisland lea departemeantta bajimus hálddahuslaš jođiheaddji.
I departementsrådens stab inngår Kommunikasjonsenheten og forværelse for departementsråd og politisk ledelse.	Departemeantaráđi stábas leat Gulahallanovttadat ja departemeantaráđi ja politihkalaš njunnošiid ovdalatnja.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har syv avdelinger: Administrasjonsavdelingen, Avdeling for IKT og fornying, Arbeidsgiverpolitisk avdeling, Kirkeavdelingen, Konkurransepolitisk avdeling, Same- og minoritetspolitisk avdeling og Statsforvaltningsavdelingen.	Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanttas leat čieža ossodaga: Hálddahusossodat, DGT- ja ođasmahttinossodat, Bargoaddipolitihkalaš ossodat, Girkoossodat, Gilvopolitihkalaš ossodat, Sámi- ja minoritehtapolitihkalaš ossodat ja Stáhtahálddahusossodat.
Forsvarsministeren er Forsvarsdepartementets sjef og politiske leder.	Suodjalusministtar lea Suodjalusdepartemeantta hoavda ja politihkalaš njunuš.
Hun har en statssekretær og en politisk rådgiver.	Sus lea stáhtačálli ja politihkalaš ráđđeaddi.
Departementsråden er departementets høyeste faste embetsmann.	Departemeantaráđđi lea departemeantta bajimus fásta virgeolmmoš.
Departementsråden skal avlaste og være rådgiver for statsråden i arbeidet med ledelse og samordning av departementets arbeid.	Departemeantaráđđi galgá veahkehit stáhtaráđi ja addit ráđiid stáhtaráđđái departemeantta jođihan- ja buohtalastinbarggus.
Departementsråden har i sin stab en assisterende departementsråd som fungerer i departementsrådens fravær, en internrevisjon, en kommunikasjonsenhet og et sekretariat.	Departemeantaráđi bargovehkii gullá sadjásaš departemeantaráđđi, gii doaibmá departemeantar ��đi ovddas, siskkáldas dárkkisteapmi ja čállingoddi.
Departementet er inndelt i fire fagavdelinger som ledes av hver sin ekspedisjonssjef:	Suodjalusdepartemeanttas leat čuovvovaš ossodagat:
Forsvarsdepartementet har disse underliggende etatene:	Suodjalusdepartemeantta vuolábealde leat dát etáhtat:
Forsvaret er Forsvarsdepartementets største underliggende etat med ansvar for styrkeproduksjon og de ulike våpengrener.	Suodjalus lea Suodjalusdepartemeantta stuorámus vuollásaš etáhta, man ovddasvástádus lea fámuid buvttadeapmi ja sierra vearjosurggiin.
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har til formål å drive forskning og utvikling for Forsvarets behov.	Suodjalusa dutkaninstituhta (SDI) ulbmil lea dutkat ja ovdánahttit Suodjalusa dárbbuid mielde.
FFI skal være Forsvarets politiske og militære ledelses rådgiver i faglige spørsmål innenfor instituttets arbeidsområde.	SDI galgá leat Suodjalusa politihkalaš ja militeara jođihangotti ráđđeaddi dakkár fágalaš gažaldagain, mat gullet instituhta bargosuorgái.
Forsvarsbygg har kontorer over hele landet og har ansvar for all bygningsmasse i Forsvaret.	Suodjalushuksehusas leat kantuvrrat miehtá riikka, ja das lea ovddasvástádus buot Suodjalusa visttiin.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er opprettet som direktorat med virkning fra 1. januar 2003.	Nationála sihkkarvuođaváldi (NSV) lea ásahuvvon direktoráhttan ođđajagemánu 1. b. 2003 rájes.
Direktoratet er administrativt underlagt Forsvarsdepartementet, og rapporterer med faglig ansvarslinje til Justisdepartementet for oppgave løsning i sivil sektor og til Forsvarsdepartementet for militær sektor.	Direktoráhtta gullá hálddahuslaččat Suodjalusdepartementii, ja vástida fágalaččat Justisdepartementii siviila suorggi doaimmaid čoavdimis ja Suodjalusdepartementii militeara suorggis.
Olje- og energidepartementets (OED) hovedoppgave er å tilrettelegge en samordnet og helhetlig energipolitikk.	Oljo- ja energiijadepartemeantta váldobargu lea ovttastahtton ja opplaš energiijapolitihka heiveheapmi.
Olje- og energidepartemnetet har 4 fagavdelinger, en administrasjonsavdeling og en stabsavdeling.	Oljo- ja energiijadepartemeanttas leat 4 fágaossodaga, okta hálddahussossodat ja okta bargiidveahkaossodat.
Departementet ledes av olje- og energiministeren.	Oljo- energiijaministtar jođiha departemeantta.
Statsråden har en politisk stab med to statssekretærer og en politisk rådgiver.	Stáhtaráđis lea politihkalaš veahkkejoavku mas lea stáhtačálli ja politihkalaš ráđđeaddi.
Departementsråden er departementets administrative leder.	Deapartemeanttaráđđi lea departemeantta hálddahuslaš jođiheaddji.
I departementsrådens stab inngår Kommunikasjonsenheten, forværelse for departementsråden og forværelser for politisk ledelse.	Deapartemeanttaráđi bargiidvehkii gullet gulahallama ovttadat, deapartemeanttaráđi ovdalatnja, ja politihkalaš jođihusa ovdalatnja.
Olje- og energidepartementet (OED) ble opprettet 1. januar 1997, og har ca 140 ansatte som holder til i Regjeringskvartalet i Oslo.	Oljo- ja energiijadepartemeanta (OED) ásahuvvui ođđajagimánu 1. beaivvi 1997:s, ja leat sullii 140 bargi geat leat Ráđđehuskvartálas Oslos.
Avdelinger	Ossodagat
Olje- og gassavdelingen (OG)	Energiija- ja čáhceresurssaossodat (EV.)
Avdeling for klima, industri og teknologi (KIT)	(goallostat dárogielat siidduide)
Energi- og vannressursavdelingen (EV)	Oljo- ja gássassodat (OG.) (goallostat dárogielat siidduide)
Økonomi- og administrasjonsavdelingen (ØA)	Teknologiija ja internašunáliserenossodat (TI.)
Avdeling for internasjonal koordinering (siden er under arbeid)	(goallostat dárogielat siidduide)
Kommunikasjonsenheten (KOMM)	(goallostat dárogielat siidduide)
Kommunikasjonsenheten er direkte underlagt departementsråden.	Gulahallama ovttada t (gull.) (goallostat dárogielat siidduide)
Politisk ledelse Statsråd Terje Riis-Johansen Øvrig politisk ledelse	Gulahallama ovttadat lea njuolga deapartemeanttaráđi Elisabeth Berge vuolde
Administrativ ledelse i Olje- og energidepartementet	Organisašuvdnakárta (goallostat dárogielat siidduide)
Organisasjonskart	Maŋimuš ođasmahttojuvvon: 01.06.2007
Ot.prp. nr. 26 (2003-2004) - regjeringen.no	Od.prp. nr. 26 (2003-2004) - regjeringen.no
Ot.prp. nr. 26	Od.prp. nr. 26
(2003-2004)	(2003-2004)
Om lov om endringer i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven)	Láhkarievdadusat geassemánu 12. b. 1987 nr. 56 láhkii Sámedikki ja eará sámi riektedilálašvuođaid birra (Sámeláhka)
Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet av 19. desember 2003, godkjent i statsråd samme dag.	Gielda- ja guovludepartemeantta árvalus juovlamánu 19. b. 2003, dohkkehuvvon stáhtaráđis seamma beaivvi.
(Regjeringen Bondevik II)	(Bondevik II ráđđehus)
Dokumentet i pdf-format	Elektronisk utgave: HTML-versjon: O. Fredr.
Øvrig politisk ledelse - regjeringen.no	Eará politihkalaš njunnožat - regjeringen.no
Statssekretær Inger-Anne Ravlum	Stáhtačálli Inger-Anne Ravlum
Telefon:	Telefovdna:
Statssekretær Raimo Valle	Stáhtačálli Raimo Valle
Telefon:	Telefovdna:
Politisk rådgiver Trond Blattmann	Politihkalaš ráđđeaddi Trond Blattmann
Telefon:	Telefovdna:
Polsk-norske kulturprosjekter får støtte - regjeringen.no	17 ođđa ovttasbargoprošeavtta leat dohkkehuvvon ruhtaduvvot kulturlonuhallanfoandda bokte.
17 nye samarbeidsprosjekter er nå godkjent for finansiering fra Kulturutvekslingsfondet.	17 ođđa ovttasbargoprošeavtta leat dohkkehuvvon ruhtaduvvot kulturlonuhallanfoandda bokte.
Prosjektene omfatter musikk- og scenekunst, billedkunst og kulturarv og involverer aktiviteter i både Polen, Norge, Island og Liechtenstein.	Prošeavttat gusket musihka- ja lávdedáidagii, govvadáidagii ja kulturárbái ja dasa lassin doaimmat sihke Polskkas, Norggas, Islánddas ja Liechtensteinas.
Prosjekter som mottar støtte etter 5. utlysningsrunde (pdf)	Prošeavttat mat ožžot doarjaga 5. máinnusteami maŋŋel (pdf)
– Kulturutvekslingsfondet bidrar til økt kunnskap om og interesse for både norsk og polsk kultur, og er et eksempel på hvordan EØS-midlene er med på å styrke polsk-norsk kontakt og samarbeid.	Kulturlonuhallanfoanda buorida dieđu ja beroštumi norgga ja polskka kultuvrra birra, ja lea buorre ovdamearka got EØS-gaskaoamit leat mielde stivret polskka-norgga oktavuođa ja ovddasbarggu.
Gode og spennende prosjekter fra hele kulturfeltet har fått støtte, sier kulturminister Anniken Huitfeldt.	Buorit ja gelddolaš prošeavttat olles kulturbirrasis leat ožžon doarjaga, dadjá kulturministtar Anniken Huitfeldt.
Kulturutvekslingsfondet med Polen ble etablert i 2008.	Kulturlonohallanfoanda Polskka ovddas ásahuvvui 2008:s.
Fondet finansieres i hovedsak av norske EØS-midler og forvaltes av det polske kulturdepartementet.	Foanda eanemusat ruhtaduvvo norgga EØS-gaskaomiid bokte ja hálddašuvvo Polskka kulturdepartemeanta bokte.
Midlene fra fondet går til å støtte kulturell utveksling i form av samarbeidsprosjekter mellom polske søkere og partnere fra Norge, Island eller Liechtenstein.	Foandda gaskaoamit geavahuvvojit doarjut kulturáláš lonohallama ovttasbargoprošeavttaid bokte Polskka ohcciid ja Norgga, Islándda dahje Liechtensteina guimmiid gaskas.
Målet er å styrke dialogen og det kulturelle samarbeidet mellom Polen og giverlandene.	Ulbmil lea nannet gulahallama ja kulturáláš ovddasbarggu Polskka ja juolludanriikkaid gaskas.
Det har totalt vært nærmere 90 millioner kroner til utdeling fra fondet, herunder ca 14 millioner kroner i denne femte og siste runden.	Dát leat leamas lagabui 90 miljovnna ruvnnu foanddas juolludeami hárrái, daid vuolde sullii 14 miljovnna ruvnnu dán viđat ja maŋemus vuorus.
Det har vært stor interesse for Kulturutvekslingsfondet både i Norge og Polen.	Dát lea leamas stuora beroštupmi Kulturlonohallanfoandda hárrái sihke Norggas ja Polskkas.
Siden 2008 har det polske kulturdepartementet mottatt hele 283 prosjektsøknader, hvorav 71 har fått tilsagn om støtte.	2008 rájes Polskka kulturdepartemeanta lea ožžon olles 283 prošeaktaohcamuša, main 71 leat ožžon lohpádusa dorjojuvvot.
Det har vært klart flest søkere fra musikk- og scenekunstfeltet og totalt 35 av de innvilgede prosjektene er fra denne sektoren.	Stuorámus oassi ohcciin lea musihka- ja lávdedáiddabirrasis ja oktiibuot 35 dain ruhtaduvvon prošeavttain gullet dan birrasii.
Innen billedkunstfeltet har 18 prosjekter fått tilsagn om støtte.	Govvadáiddabirrasa siste 18 prošeavtta leat ožžon lohpádusa dorjojuvvot.
Utover dette er det 13 kulturarvsprosjekter, 2 litteraturprosjekter, 2 arkivprosjekter og 1 prosjekt på bibliotekfeltet.	Dasa lassin leat 13 kulturárbeprošeavtta, 2 girjjálašvuođaprošeavtta, 2 vuorkáprošeavtta ja 1 prošeakta girjerádjobirrasis.
Det er norske partnere i mer enn 90 % av prosjektene.	Gávdnojit norgga guoimmit eambo go 90% dain prošeavttain.
Kulturdepartementet koordinerer arbeidet med fondet i Norge, i samarbeid med Norsk kulturråd, ABM-utvikling og Riksantikvaren.	Kulturdepartemeanta jođiha foandda barggu Norggas, Norgga kulturráđi, ABM-ovddideami ja Riikkaantikvára ovddas.
Nærmere informasjon om fondet finnes på.	Eambo diehtu foandda birra gávdno Kulturlonohallanfoandda ruovttosiiddus.
Regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2013 legges frem mandag 8. oktober klokken 10.00.	Preassabovdehus: 2013 stáhtabušeahtta
Finansminister Sigbjørn Johnsens pressekonferanse starter klokken 12.30 i Plenumssalen i R4.	Ruhtadanministtar Sigbjørn Johnsen doallá preassakonferánssa dii. 12.30 R4 dievasčoahkkinlanjas.
Budsjettdokumentene kan hentes fra kl 10.00 utenfor Plenumssalen i R4 (Inngang fra Møllergata 17).	Bušeahttadokumeanttaid sáhttá viežžat dii. 10.00 rájes R4 dievasčoahkkinlanja olggobealde (Sisa Møllergata 17 uvssas).
Kl. 06.30: Finansminister Sigbjørn Johnsen er tilgjengelig for en kort kommentar til pressen.	Dii. 06.30: Finánsaministtar Sigbjørn Johnsen vástida preassa gažaldagaid oanehaččat ásodagas olggobealde.
Kontaktperson for finansministeren er politisk rådgiver Randi Ness, tlf. 907 61 682.	Ruhtadanministara oktavuođaolmmoš lea politihkalaš ráđđeaddi Randi Ness, tel. 907 61 682.
Hun vil være til stede fra kl 06.15.	Su fáhte dii. 06.15 rájes.
Vennligst ta hensyn til beboerne i området og vær oppmerksom på at dette er et trafikkert område.	Váldet fal vuhtii guovllu ássiid ja lehket várrugasat johtolaga ektui.
Kl. 10.00: Finansminister Sigbjørn Johnsen holder finanstalen i Stortinget.	Dii. 10.00: Ruhtadanministtar Sigbjørn Johnsen doallá ruhtadansáhkavuoru Stuorradikkis.
Finanstalen blir overført for journalister på storskjerm i Plenumssalen, R4.	Ruhtadansáhkavuoru čájehit journalisttaide stuorra šearpmas R4 dievasčoahkkinlanjas.
Pressehefte og budsjettdokumentene er tilgjengelige på regjeringen.no fra klokken 10.00.	Preassagihppaga ja bušeahttadokumeanttaid sáhttá viežžat neahttasiiddus regjeringen.no dii. 10.00 rájes.
Kl. 12.30: Finansministeren holder pressekonferanse i Plenumssalen, R4.	Dii. 12.30: Ruhtadanministtar doallá preassakonferánssa R4 dievasčoahkkinlanjas.
Inngang fra Møllergaten nr 17.	Sisa beassá Møllergaten nr 17 uvssas.
Pressekonferansen overføres direkte på Nett-TV.	Preassakonferánssa čájehit njuolggosáttan Nett-TV:s.
Statsbudsjettet blir også presentert på statsbudsjettportalen www.statsbudsjettet.no.	Stáhtabušeahta ovdanbuktet maid stáhtabušeahttaportálas www.statsbudsjettet.no.
I tillegg til budsjettdokumentene og pressestoff inneholder nettportalen en A-Å-oversikt over aktuelle tema og en fylkesvis oversikt over tiltakene i statsbudsjettet.	Bušeahttadokumeanttaid ja preassadieđáhusaid lassin neahttaportálas lea A-Å-várddus, mas logahallet áigeguovdilis fáttáid ja stáhtabušeahta doaimmaid fylkkaid mielde.
Budsjettdokumenter i papirversjon kan hentes fra klokken 10.00 i Plenumssalen, R4.	Bušeahttadokumeanttaid sáhttá viežžat báberhámis diibmu 10.00 rájes R4 dievasčoahkkinlanjas.
Hovedregelen er et sett per person.	Váldonjuolggadussan lea okta gihppu guđege olbmui.
De som ønsker flere eksemplarer kan bestille hos Fagbokforlaget ().	Dat geat dárbbašit eanet gáhppálagaid sáhttet diŋgot Fagbokforlaget (offpub@fagbokforlaget.no) bokte.
Offentlig sektor kan bestille hos Departementenes Servicesenter ().	Almmolaš suorggi bargit sáhttet diŋgot Departemeanttaid bálvalanguovddážis (publikasjonsbestilling@dss.dep.no).
Pressekonferanse om Revidert nasjonalbudsjett 2012 - regjeringen.no	Preassakonferánsa 2012 dárkkistuvvon nationálabušeahta birra
Revidert nasjonalbudsjett blir lagt fram tirsdag 15. mai.	Dárkkistuvvon nationálabušeahtta ovdanbuktojuvvo maŋŋebárgga miessemánu 15. beaivvi.
Pressekonferansen er kl. 11.00 i Plenumsalen, R4.	Preassakonferánsa lágiduvvo dii. 11.00 R4-dievasčoahkkinlanjas.
Budsjettdokumentene er offentlige fra kl. 10.45.	Bušeahttadokumeanttat leat almmolaččat dii. 10.45 rájes.
Nettstedet statsbudsjettet.no oppdateres kl. 10.45 med blant annet budsjettdokumenter, pressemeldinger og en liste med stikkord om endringer i budsjettet.	Neahttasadjái statsbudsjettet.no almmustahttet dii. 10.45 earret eará bušeahttadokumeanttaid, preassadieđáhusaid ja bušeahttarievdadusaid čoavddasátnelisttu.
Budsjettdokumenter i papirversjon deles ut kl. 10.45 i Plenumsalen, R4.	Bušeahttadokumeanttaid oažžu báberhámis dii. 10.45 R4-dievasčoahkkinlanjas.
Dokumentene blir etter hvert lagt ut for salg hos Fagbokforlaget.	Dokumeanttaid vuvdet dasto Fagbokforlaget bokte.
Statlige bedrifter og organisasjoner kan henvende seg til Departementenes Servicesenter (tlf.: 22 24 98 60) for flere dokumenter.	Stáhta fitnodagat ja organisašuvnnat sáhttet diŋgot Departemeanttaid bálvalusguovddážis (tel.: 22 24 98 60) eanet dokumeanttaid.
Merk: Inngang Plenumssalen er fra Møllergata, ved siden av varemottaket til R4.	Fuomáš: Dievasčoahkkinlatnjii beassá Møllergatas, R4 gálvouvssa bálddas.
Pressekonferanse om tilleggsproposisjon for statsbudsjettet 2014 - regjeringen.no	Preassakonferánsa 2014 stáhtabušeahta lassiproposišuvnna birra - regjeringen.no
Regjeringens forslag til tilleggsproposisjon for statsbudsjettet 2014 legges frem fredag 8. november klokken 10.00.	Ráđđehus ovddida 2014 stáhtabušeahta lassiproposišuvnna árvalusa bearjadaga skábmamánu 8. b. diibmu 10.00.
Finansminister Siv Jensens pressekonferanse starter klokken 12.00 i Plenumssalen i R4.	Ruhtadanministtar Siv Jensena preassakonferánsa álgá diibmu 12.00 R4 dievasčoahkkinlanjas (Plenumssalen).
Budsjettdokumentene kan hentes fra kl 10.00 utenfor Plenumssalen i R4 (Inngang fra Møllergata 17).	Bušeahttadokumeanttaid sáhttá viežžat dii. 10.00 rájes R4 dievasčoahkkinlanja olggobealde (sisa beasat Møllergata 17 uvssas).
Kl. 06.30: Finansminister Siv Jensen er tilgjengelig for en kort kommentar til pressen.	Dii. 06.30: Ruhtadanministtar Siv Jensen muitala oanehaččat árvalusa birra pressii.
Kontaktperson for finansministeren om opplegg og oppmøtested er statssekretær Ole Berget, tlf. 473 53 709.	Dieđuid lágideami ja báikki birra addá ruhtadanministara beales stáhtačálli Ole Berget, tel. 473 53 709.
Han vil være til stede fra kl 06.15.	Son lea báikki alde dii. 06.15 rájes.
Vennligst ta hensyn til beboerne i området.	Bivdit váldit vuhtii guovllu ássiid.
Kl. 10.00: Finansminister Siv Jensen presenterer tilleggsproposisjonen i Stortinget.	Dii. 10.00: Ruhtadanministtar Siv Jensen ovdanbuktá lassiproposišuvnna Stuorradiggái.
Talen til finansministeren blir overført for journalister på storskjerm i Plenumssalen, R4.	Journalisttat besset čuovvut ruhtadanministara sáhkavuoru R4 dievasčoahkkinlanja stuorra šearpmas.
Pressehefte og budsjettdokumentene er tilgjengelige på regjeringen.no fra klokken 10.00.	Preassagihppaga ja bušeahttadokumeanttaid sáhttá viežžat neahttasiiddus www.regjeringen.no diibmu 10.00 rájes.
Tilleggsproposisjonen blir også presentert på statsbudsjettportalen www.statsbudsjettet.no.	Lassiproposišuvnna ovdanbuktet maiddái stáhtabušeahta uvssohis www.statsbudsjettet.no.
I tillegg til budsjettdokumentene og pressestoff inneholder nettportalen en A-Å-oversikt over aktuelle tema.	Bušeahttadokumeanttaid ja preassamateriála lassin neahttauvssohis lea A-Å-logahallan, mii fátmmasta áigeguovdilis fáttáid.
Kl. 12.00: Finansministeren holder pressekonferanse i Plenumssalen, R4.	Dii. 12.00: Ruhtadanministtar doallá preassakonferánssa R4 dievasčoahkkinlanjas (Plenumssalen).
Inngang fra Møllergaten nr 17.	Sisa beassá Møllergaten nr 17 uvssas.
Pressekonferansen overføres direkte på Nett-TV.	Preassakonferánssa sáhttá oaidnit njuolga Neahtta-TV:s.
Budsjettdokumenter i papirversjon kan hentes fra klokken 10.00 i Plenumssalen, R4.	Bušeahttadokumeanttaid sáhttá viežžat báberhámis R4 dievasčoahkkinlanjas diibmu 10.00 rájes.
Hovedregelen er et sett per person.	Váldonjuolggadussan lea okta gihppu guhtiige.
De som ønsker flere eksemplarer kan bestille hos Fagbokforlaget ().	Sii, geat háliidit eanet gáhppálagaid, sáhttet diŋgot daid Fagbokforlagetis ().
Offentlig sektor kan bestille hos Departementenes Servicesenter ().	Almmolaš suorgi sáhttá diŋgot daid Departemeanttaid bálvalusguovddážis (Departementenes Servicesenter) ().
1 Reindriftsavtalen 2013/2014	1 Boazodoallošiehtadus 2013/2014
1.1 Innledning	1.1 Álggahus
Regjeringen legger med dette fram en proposisjon om Reindriftsavtalen 2013/2014 og med forslag om endrede bevilgninger over statsbudsjettet for 2013 m.m. Stortinget godkjente 1. juni 1993 Hovedavtale for reindriften (St.prp. nr. 66 (1992-93), og ga Landbruks- og matdepartementet (LMD) fullmakt til å forhandle med Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) om ettårige avtaler for reindriftsnæringen.	Ráđđehus ovddida dál proposišuvnna Boazodoallošiehtadusa 2013/2014 birra, ja árvala rievdadit stáhtabušeahta 2013 juolludemiid earret eará. Stuoradiggi dohkkehii geassemánu 1.b.1993 Boazodoalu váldošiehtadusa (St.prop. no. 66 (1992-93), ja attii Eanandoallo- ja biebmodepartementii (EBD) váldi šiehtadallat Norgga Boazosápmelaččaid Riikkaservviin (NBR) jahkásaš šiehtadusa boazodoalloealáhussii.
Forhandlinger om Reindriftsavtalen 2013/2014 ble innledet den 9. januar 2013.	Boazodoallošiehtadusa 2013/2014 šiehtadallamat vuolggahuvvojedje ođđajagimánu 9.b.2013.
Partene kom i avsluttende forhandlingsmøte den 20. februar 2013 til enighet om ny avtale.	Šiehtadusbealit gávnnadedje loahppašiehtadallančoahkkimii guovvamánu 20.b.2013 gos ođđa šiehtadus sohppojuvvui.
Avtalen gjelder for perioden 1. juli 2013 - 30. juni 2014.	Šiehtadus gusto áigodahkii suoidnemánu 1.beaivvi rájes 2013 – geassemánu 30.beaivvi rádjai 2014.
Rammen for Reindriftsavtalen 2013/2014 er på 109,5 mill. kroner.	Boazodoallošiehtadusa 2013/2014 rámma lea 109,5 miljovnna kruvnnu.
Dette er en økning på 5,0 mill. kroner sammenlignet med inneværende avtale etter vedtatt budsjett for 2013.	Dat lea 5,0 miljovnna kruvnno eanet go dálá áigodaga boazodoallošiehtadus.
Avtalebestemmelsene som gjelder bevilgninger over statsbudsjettet følger kalenderåret.	Šiehtadusmearrádusat mat gusket stáhtabušeahta juolludemiide čuvvot kaleandarjagi.
Dette innebærer at årets forhandlinger om avtalens økonomiske ramme og fordeling gjelder budsjettåret 2014.	Dat mearkkaša ahte dán jagi šiehtaduvvon ekonomalaš rámma ja juolludusat gustojit bušeahttajahkái 2014.
Bevilgningen innarbeides i statsbudsjettet på ordinær måte gjennom Prop. 1 S (2013-2014) for Landbruks- og matdepartementet.	Juolludusat heivehuvvojit stáhtabušehttii dábálaš lági mielde Prop. 1 S (2013-2014) bokte Eanandoallo- ja biebmodepartemeantta várás.
Imidlertid fremmes proposisjonen om reindriftsavtalen som tidligere for behandling i vårsesjonen.	Almmatge ovddiduvvo proposišuvdna boazodoallošiehtadusa birra nugo ovdalge giđđasešuvnna gieđahallamii.
Det forutsettes at Stortinget i sin behandling av proposisjonen gir Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til den inngåtte reindriftsavtalen, og som er knyttet til bevilgninger i 2014.	Eaktuduvvo ahte Stuoradiggi proposišuvnna gieđahallamisttis addá Eanandoallo- ja biebmodepartementii váldi álggahit doaibmabijuid šihttojuvvon boazodoallošiehtadusa ektui, mat gusket jagi 2014 juolludusaide.
1.2 Sametingets innspill	1.2 Sámedikki cealkámušat
I forbindelse med de årlige reindriftsavtaleforhandlingene har Sametinget observatørstatus, og følger de løpende forhandlingene.	Jahkásaš boazodoallošiehtadallamiin lea Sámedikkis dárkojeaddjisadji ja čuovvu šiehtadallamiid.
Dette innebærer også at Sametingets representant følger de interne forhandlingsmøtene på Statens side.	Dat mearkkaša dange, ahte Sámedikki ovddasteaddji čuovvu stáhta siskkáldas šiehtadallančoahkkimiid.
Videre gis Sametinget i henhold til § 4 i Hovedavtalen for reindriften anledning til å uttale seg om reindriftsavtalen før Stortinget behandler den årlige stortingsproposisjonen om reindriftsavtalen.	Dasto addá Boazodoalu váldošiehtadusa § 4 Sámediggái vejolašvuođa buktit cealkámuša boazodoallošiehtadusa birra ovdalgo Stuorradiggi gieđahallá jahkásaš Stuorradiggeproposišuvnna boazodoallošiehtadusa birra.
Sametinget behandler spørsmål knyttet til reindriftsavtaleforhandlingene under ett av sine plenumsmøter på høsten.	Sámediggi gieđahallá iežas dievasčoahkkimis čakčat áššiid mat čatnasit boazodoallošiehtadallamiidda.
Før Staten legger frem sitt tilbud, avholdes det et møte mellom politisk ledelse i LMD og Sametinget.	Ovdal go Stáhta ovddida iežas fálaldaga, de dollojuvvo čoahkkin politihkalaš njunnošiiguin EBD ja Sámedikki gaskka.
Under dette møtet utdyper Sametinget sitt innspill.	Dán čoahkkimis čielggada Sámediggi iežas árvalusaid.
I forkant av forhandlingene gjennomfører også Sametinget et møte med NRL.	Šiehtadallamiid ovdal doallá Sámediggi čoahkkima NBR:n.
Videre kan Sametingsrådet avgi en uttalelse vedrørende den fremforhandlede avtalen under rådsmøte i mai/juni.	Dasto lea Sámedikkis vejolašvuohta buktit cealkámušaid sohppojuvvon šiehtadusa birra miessemánu/geassemánu ráđđečoahkkimis.
Sametinget behandlet og avga sitt innspill til forhandlingene om Reindriftsavtalen 2013/2014 i november 2012, og møte mellom Sametinget og LMD ble avholdt 17. desember 2012.	Sámediggi gieđahalai ja buvttii iežas cealkámušaid jagi 2013/2014 Boazodoallošiehtadusa šiehtadallamiidda skábmamánus 2012, ja čoahkkin Sámedikki ja EBD gaskka dollojuvvui juovlamánu 17.b.2012.
Sametinget fremmet i sitt innspill til Reindriftsavtalen for 2013/2014 forslag som berørte følgende områder:	Sámediggi ovddidii iežas árvalusa jagi 2013/2014 Boazodoallošiehtadussii mii guoskkai čuovvovaš surggiide:
Bærekraftig reindrift	Ceavzilis boazodoallu
Reindriftens arealer	Boazodoalu eatnamat
Reintallstilpasning	Boazologuheiveheapmi
Virkemiddelordningene i avtalen	Šiehtadusa váikkuhangaskaoapmeortnegat
Rovvilt	Boraspiret
Avgifter i reindriften	Divadat boazodoalus
Rekruttering	Bargiid háhkamat
Helse	Dearvvašvuohta
Likestilling	Dásseárvu
Markedsarbeid	Gávpemárkandoaibma
Reinprogrammet	Boazoprográmma
1.3 Forhandlingene 2013	1.3 Šiehtadallamat 2013
Forhandlingene om reindriftsavtalen gjennomføres med basis i gjeldende mål og retningslinjer for reindriftspolitikken som er trukket opp i St.meld. nr. 28 (1991-92), En bærekraftig reindrift og Meld. St. 9 (2011-2012) Velkommen til bords, og Stortingets behandling av disse, jf Innst. S. nr. 167 (1991-1992) og Innst. 234 S. (2011-2012).	Boazodoallošiehtadusa šiehtadallamat čađahuvvojit doaibmi boazodoallopolitihkalaš ulbmiliid ja njuolggadusaid vuođul mat leat váldojuvvon mielde St.dieđ. no 28 (1991-1992), Ceavzilis boazodoallu ja Dieđ. St.9 (2011-2012) Buresboahtin beavdái, ja maid Stuoradiggi lea meannudan, gč. Árvl. S. Nr. 167 (1991-1992) ja Árvl. 234 S. (2011-2012).
Videre er forhandlingene basert på Stortingets behandling av de siste års reindriftsavtaler og budsjettproposisjoner, samt den situasjonen man står overfor i næringen.	Dasto leat šiehtadallamat vuođđuduvvon Stuoradikki maŋimuš jagiid boazodoallošiehtadusaid ja bušeahttaproposišuvnnaid meannudemiide, ja dan dili ektui mii dál lea ealáhusas.
Forhandlingene om Reindriftsavtalen 2013/2014 startet 9. januar 2013 i Alta ved at NRL overleverte sitt krav til Staten.	Boazodoallošiehtadusa 2013/2014 šiehtadallamat álggahuvvojedje ođđajagimánu 9.b.2013 Álttás dalle go NBR geigii gáibádusas Stáhtii.
Kravet hadde en økonomisk ramme på 139,2 mill. kroner, en økning på 35,2 mill. kroner i forhold til gjeldende avtale på 104,5 mill. kroner.	Gáibádusa ekonomalaš rámma leai 139,2 miljovnna kruvnnu, ja lassáneapmi leai 35,2 miljovnna kruvnnu dálá šiehtadusa ektui mii lea 104,5 miljovnna kruvnnu.
NRL krevde en økning av bevilgningene til Reindriftens utviklingsfond (RUF) med 15,9 mill. kroner, for de direkte tilskuddene med 18,6 mill. kroner, samt en økning av organisasjonstilskuddet med 0,7 mill. kroner.	NBR gáibidii lasihit juolludemiid Boazodoallo ovddidanfondii (BOF) 15,9 miljovnna kruvnnuin, njuolggodoarjagiidda 18,6 miljovnna kruvnnuin, ja vel lasihit organisašuvdnadoarjaga 0,7 miljovnna kruvnnuin.
Under RUF ble det fremmet krav om en avsetning på 8,0 mill. kroner til videreføring av Reinprogrammet.	BOF gáibidii várret 8,0 miljovnna kruvnnu joatkit Boazoprográmma.
Når det gjelder konfliktforebyggende tiltak, innebar kravet en økning på 0,25 mill. kroner til 1,7 mill. kroner.	Dasa mii guoská riidduideastadeaddji doaibmabijuide, de gáibiduvvui lasihit 0,25 miljovnna kruvnnu 1,7 miljovnna kruvdnui.
Videre krevde NRL bl.a. en avsetning på 5,0 mill. kroner til markedstiltak, 3,0 mill. kroner til en delfinansiering av to prosjekter som NRL er delaktige i, samt tiltak for å lette generasjonsovergangen i reindriften.	Dasto gáibidii NBR ee. vuoruhit 5,0 miljovnna kruvnnu márkandoaimmaide, 3,0 miljovnna kruvnnu ruhtadit oasi guovtti prošektii mas NBR lea mielde, ja doaibmabijuide vai buolvvaid gaskka sirdimat šaddet njuovžilat boazodoalus.
Bortsett fra enkelte justeringer, ble det foreslått en videreføring av de øvrige ordningene som sorterer under RUF.	Earret muhtun unnit rievdadusaid, de árvaluvvui joatkit daid eará ortnegiid maid BOF hálddaša.
Med enkelte justeringer og betydelige satsøkninger ble de kostnadssenkende og direkte tilskuddene foreslått videreført.	Smávit rievdadusaiguin ja mearkkašahtti doarjjalassánemiiguin árvaluvvo joatkit gollounnideaddjidoarjagiid ja njuolggodoarjagiid.
Bevilgningen til organisasjonstilskuddet ble foreslått økt som følge av økte kostnader i forbindelse med gjennomføring av konsultasjoner, samt økte reisekostnader.	Organisašuvdnadoarjja árvaluvvui lasihuvvot dan sivas go golut leat lassánan ráđđádallamiid geažil, ja mátkegolut leat lassánan.
NRL fremmet også en rekke krav som formelt sett ligger på utsiden av forhandlingene.	NBR ovddidii maid máŋga gáibádusa mat formálalaččat eai gula šiehtadallamiidda.
Dette omfattet bl.a. problemstillinger knyttet til rovviltpolitikken, skatter og avgifter i reindriften, sikring av reindriftens arealer, samt bevilgning av midler til de distriktene som er utelukket fra vinterbeiter i Sverige, på bakgrunn av at ny Norsk-svensk reinbeitekonvensjon ennå ikke er iverksatt.	Dat ledje omd. boraspirepolitihkalaš guoski áššit, vearut ja divadat boazodoalus, boazodoalu eatnamiid sihkkarastin, ja ruhtajuolludeamit daidda orohagaide mat eai beasa johtit dálveorohahkii Ruoŧa bealde, dan sivas go ođđa Norgga-Ruoŧa boazodoallokonvenšuvdna ii leat vel doaibmagoahtán.
Når det gjelder prosessen med å tilpasse reintallet til beitegrunnlaget, krevde NRL at eventuelle tiltak må finansieres utenom reindriftsavtalen.	Go guoská prosessii ahte heivehit boazologu guohtumiid ektui, gáibidii NBR ahte vejolaš doaibmabijut galget ruhtaduvvot boazodoallošiehtadusa olggobealde.
Den 18. januar mottok Statens forhandlingsutvalg et tilleggskrav fra NRL.	Ođđajagimánu 18.b. oaččui Stáhta šiehtadallanlávdegoddi lassigáibádusa NBR:s.
Tillegget innebar krav om etablering av et eget tilskudd for siidaandeler i Vest-Finnmark reinbeiteområde og Karasjok.	Dat leai ásahit sierra doarjaga siidaosiide Oarje-Finnmárkku boazodoalloguovllus ja Kárášjogas.
Konkret ble det krevd et tilskudd på 25 kroner per kg reinslakt, samt 50 000 kroner i et grunntilskudd.	Konkrehtalaččat gáibiduvvui 25 kruvnnu juohke biergokilo ovddas maid vuovdá, ja 50 000 kruvnnu vuođđodoarjaga.
Tilskuddet skulle erstatte produksjonspremien og kalveslaktetilskuddet.	Doarjja galggai boahtit buvttadanvuoittu ja miessenjuovvandoarjaga sadjái.
Staten la fram sitt tilbud den 5. februar 2013.	Stáhta ovddidii iežas fálaldaga guovvamánu 5.b.2013.
Tilbudet hadde en økonomisk ramme for Reindriftsavtalen 2013/2014 på 106,0 mill. kroner.	Fálaldaga ekonomalaš rámma Boazodoallošiehtadussii 2013/2014 leai 106,0 miljovnna kruvnnu.
Dette var en økning på 1,5 mill. kroner i forhold til inneværende avtale etter vedtatt budsjett for 2013.	Dat lea 1,5 miljovnna kruvnno eanet go dálá áigodaga boazodoallošiehtadus.
I tilbudet ble det vist til at oppfølgingen av bruksreglene krever økt uttak av slakterein.	Fálaldagas čujuhuvvui dasa ahte doallonjuolggadusaid čuovvoleapmi gáibida dárbbu lasihit njuovvanbohccuid logu.
Med dette som utgangspunkt, ble viktigheten av at man særlig prioriterer tiltak som bidrar til økt slakting og omsetning av reinkjøtt påpekt. Videre at i dette arbeidet er det av sentral betydning at virkemidlene over reindriftsavtalen samordnes slik at man på en mest mulig effektiv måte når de fastsatte mål.	Dáinna vuolggasajiin čujuhuvvui ahte leai erenoamáš dehálaš vuoruhit doaibmabijuid mat mielddisbuktet eambbo njuovvamiid ja gálvojođu bohccobierggus, ja ahte váikkuhangaskaoamit ovttastahttojuvvojit nu ahte beaktileamos lági mielde juksat mearriduvvon ulbmiliid.
Ved at tilbudet la opp til å stimulere reindriften til markedsrettet produksjon og verdiskaping, var tilbudet særlig innrettet mot reindriftsutøvere som har reindrift som hovedvirksomhet.	Go fálaldat láhčá dili movttiidahttit boazodoalu márkan vástevaš buvttadeapmái ja árvoháhkamii, de fálaldat lea erenoamážit ásahuvvon boazodolliid várás geain boazodoallu lea váldodoaibman.
I tilbudet ble Statens satsingsområder i forhandlingene om Reindriftsavtalen 2013/2014 beskrevet.	Fálaldagas čilgejuvvojedje Stáhta vuoruhansuorggit 2013/2014 Boazodoallošiehtadusa šiehtadallamiid oktavuođas.
Det ble vist til at de godkjente bruksreglene vil utgjøre fundamentet i ressursforvaltningen framover, og at de vil være en forutsetning for at en rekke av reindriftslovens bestemmelser kommer til anvendelse.	Deattuhuvvui ahte dohkkehuvvon doallonjuolggadusat galget leat vuođđun boahtteáiggi resursahálddašeamis, ja ahte boazodoallolága mearrádusat maid geavahuvvojit daid vuođul.
Ett sentralt satsingsområde er å bruke økonomiske virkemidler for å stimulere til oppfølging av godkjente bruksregler, herunder særskilt oppfølging av siidaer i distrikter med et for høyt reintall i forhold til det godkjente.	Guovddáš váikkuhangaskaoapmi lea geavahit ekonomalaš váikkuhangaskaomiid movttiidahttit čuovvolit dohkkehuvvon doallonjuolggadusaid, ja čuovvolit erenoamáš daid siiddaid gos boazolohku lea bajábealde mearriduvvon boazologu.
I den forbindelse ble det vist til betydningen av at kommende reindriftsavtale tar høyde for en økning i slakteuttaket i forbindelse med distriktenes oppfølging av godkjente bruksregler.	Dán oktavuođas čujuhuvvui ahte boahtte boazodoallošiehtadusa oktavuođas lea mávssolaš lasihit njuovvamiid orohagaid dohkkehuvvon doallonjuolggadusaid čađaheami bokte.
Videre at dette er i samsvar med Stortingets føringer gitt i forbindelse med Stortingets behandling av Riksrevisjonens rapport om en bærekraftig reindrift.	Dasto ahte dat leat Stuoradikki láidestusaid mielde mat dahkkojuvvojedje go Stuoradiggi meannudii Riikarevišuvnna raportta ceavzilis boazodoalu birra.
I tilbudet ble det vist til at det er slaktet betydelig mindre rein de to siste årene sammenlignet med tidligere år.	Fálaldagas deattuhuvvui ahte guokte maŋimuš jagi lea njuvvojuvvon olu unnit go ovddit jagiid.
I 2011 var det slaktet 67 200 rein, og i 2012 viser foreløpige tall et slakteuttak på 63 200 rein.	Jagi 2011 njuvvojuvvojedje 67 200 bohcco, ja 2012 gaskaboddosaš logut čájehit njuovvanlogu mii lea 63 200 bohcco.
Til sammenligning var slakteuttaket i toppåret 2010 på 80 200 rein på listeførte slakterier.	Go buohtastahttá njuovvanloguin buoremus jagiin 2010, de ledje 80 200 bohcco njuvvon dohkkehuvvon njuovahagain.
Samtidig har markedet for reinkjøtt gjennom høsten og utover vinteren vært bra.	Seammás lea bohccobiergomárkan leamaš buorre čakčat ja dálvit.
I enkelte områder har ikke reineierne benyttet seg av denne muligheten.	Muhtun guovlluin eai leat boazodoallit beroštan geavahit njuovvanvejolašvuođaid.
Reinkjøttbedriftene har imidlertid kunnet levere i henhold til avtaler ved at de har tatt ut kjøtt fra reguleringslageret som ble etablert slaktesesongen 2010/2011.	Bohccobiergofitnodagat leat dattetge beassan fievrridit bierggu lágidanšiehtadusaid mielde go sii leat viežžan bierggu regulerenvuorkkás mii ásahuvvui njuovvanáigodaga 2010/2011.
Nå er reguleringslageret tømt.	Dál lea regulerenvuorká guorranan.
Videre ble det vist til at manglende slakting innebærer større utfordringer med å tilpasse reintallet.	Dasto deattuhuvvui ahte váilevaš njuovvamat dagahit stuora hástalusaid boazologuheiveheapmái.
I tillegg medfører manglende slakting at reinkjøttbedriftene kan miste sine leveringsavtaler.	Dasa lassin mielddisbuktet unnán njuovvamat ahte bohccobiergofitnodagat sáhttet massigoahtit iežaset lágidanšiehtadusaid.
Når reinkjøttbransjen ikke er leveringsdyktig, vil den forutsigbarheten som nå er bygd opp gjennom de to-tre siste år bortfalle.	Go bohccobiergosuorgi ii leat šat lágidandoaimmalaš, de fitnodagat masset luohttevašvuođu, maid sii maŋimuš guokte - golbma jagi leat háhkan ja ovddidan.
Dersom man på ny skal gjenskape markedsadgangen og tilliten til reinsdyrkjøttet, må man trolig ytterligere ned med produsentprisen.	Jos sii galget fas ođđasit háhkat gávpemárkana bohccobirgui ja luohtehahttivuođa, de jáhkkimis njiedjá buvttadeaddjihaddi.
En ytterligere reduksjon i produsentprisen vil forsterke reineiernes motvilje til å slakte, med de konsekvenser det medfører.	Jos buvttadeaddjihaddi fas njiedjá, de boazoeaiggádat njuvvet ain unnit, daid váikkuhusaiguin maid dat mielddisbuktá.
Tettheten av rein er nå slik i mange distrikt at den ikke er økonomisk bærekraftig.	Boazolohku lea dál muhtun orohagain dan dásis ahte dat ii leat ekonomalaš guoddevaš.
Kostnadene ligger langt over produksjonsinntektene.	Golut leat olu badjelis go buvttadansisaboađut.
Ved en reduksjon i tettheten vil vektene på reinen øke.	Boazologugeahpedemiin losošedje bohccot.
Økte vekter gir bedre kjøttfylde og derigjennom bedre pris.	Losit deaddu addá buoret bierggu, ja nu maiddái buoret biergohatti.
Et tilpasset reintall gir dermed grunnlag for en økonomisk bærekraftig reindrift.	Heivehuvvon boazolohku addá vuođu ekonomalaš guoddevaš boazodollui.
Ved at oppfølgingen av bruksreglene krever økt uttak av slakterein, er de sentrale satstingsområdene tiltak som bidrar til økt slakting og omsetning av reinkjøtt, og at disse tiltakene samordnes slik at man på en mest mulig effektiv måte når de fastsatte mål.	Go doallonjuolggadusaid čuovvoleapmi gáibida lasihit njuovvamiid, de lea dehálaš ahte váikkuhangaskaoamit ovttastahttojuvvojit nu ahte beaktileamos lági mielde juksá mearriduvvon ulbmiliid.
Under fremleggingen av tilbudet ble NRL orientert om at finansiering av tiltak for distrikt som er forhindret fra å bruke vinterbeiter i Sverige fordi Norsk-svensk reinbeitekonvensjon ikke er operativ, løses utenom Reindriftsavtalen 2013/2014.	Fálaldaga ovddidettiin almmuhuvvui NBR:i ahte doaibmabijuid ruhtadeapmi orohagaide geat eai sáhte geavahit dálveguohtumiid Ruoŧa bealde danne go Norgga-Ruoŧa boazodoallokonvenšuvdna ii doaimma, čovdojuvvo Boazodoallošiehtadusa 2013/2014 olggobealde.
For å sikre driftsgrunnlaget for disse distriktene også vinteren 2012/2013, ble det orientert om at Landbruks- og matdepartementet vil foreslå en omdisponering på 1,6 mill. kroner til fôring og andre nødvendige tiltak fra kapittel 1147 post 71 til kapittel 1151 post 51 i 2013.	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta almmuhii ahte sihkkarastin dihtii doaibmavuođu dáidda orohagaide maiddái dálvit 2012/2013 de árvaluvvo sirdit 1,6 miljovnna kruvnnu kapihtal 1147 poasttas 71 kapihtal 1151 postii 51 ja geavahit daid biebmandoaimmaide ja eará dárbbašlaš doaimmaide jagi 2013.
I tillegg ble NRL orientert om at regnskapstall for 2012 viser et mindreforbruk per 1. januar 2013 på om lag 13,7 mill kroner over kapittel 1151 post 75. Under forutsetning av at mindreforbruket blir godkjent overført til 2013, samt at mindreforbruket blir godkjent ompostert fra post 75 til post 51, ble det i tilbudet orientert om at staten ønsker å benytte disse midlene til å prioritere tiltak som støtter opp om økt slakting og omsetning av reinkjøtt.	Dasa lassin almmuhuvvui NBR:i ahte jagi 2012 rehketdoallologut čájehit ahte ođđajagimánu 1.b.2013 lea kapihtal 1151 poasttas 75 unnit golaheapmi sullii 13,7 miljovnna kruvnnu. Dainna eavttuin ahte unnit golahuvvon ruhta sirdojuvvo jahkái 2013, ja ahte unnit golahuvvon ruhta dohkkehuvvo sirdit poasttas 75 postii 51, almmuhuvvui fálaldaga oktavuođas ahte stáhta háliida geavahit dáid ruđaid vuoruhit doaibmabijuid mat mielddisbuktet ahte eambbo bohccot njuvvojuvvojit ja eanet bohccobiergu vuvdojuvvo.
Videre at de tiltak som ønskes prioritert må sees i sammenheng med prioriteringer og innretning av statens tilbud til Reindriftsavtalen 2013/2014.	Viidáset ahte vuoruhuvvon doaibmabijuid ferte geahččat ovttas daid vuoruhemiiguin ja ulbmiliin maid stáhta fállá Boazodoallošiehtadusas 2013/2014.
Konkret ble det foreslått følgende tiltak:	Čuovvovaš doaibmabijut árvaluvvojedje:
Etter at krav og tilbud var framlagt, ble det gjennomført to forhandlingsrunder.	Maŋŋil go gáibádusat ja fálaldagat ledje almmuhuvvon, de čađahuvvojedje guokte šiehtadallančoahkkima.
Forhandlingene ble sluttført den 20. februar 2013.	Šiehtadallamat loahpahuvvojedje guovvamánu 20.b.2013.
Avtalen innebærer økonomiske tiltak i reindriftsnæringen på i alt 109,5 mill. kroner.	Šiehtadusa boađusin leat ekonomalaš doaibmabijut boazodoalloealáhussii oktiibuot 109,5 miljovnna kruvnnu ovddas.
Dette er en økning på 5,0 mill. kroner i forhold til gjeldende avtale.	Dat lea 5,0 miljovnna kruvnnu eanet go dálá šiehtadusas.
Oppfølgingen av bruksreglene krever økt uttak av slakterein.	Doallonjuolggadusaid čuovvoleapmi gáibida njuovvat eambbo bohccuid.
Med dette som utgangspunkt, har avtalepartene sett det som viktig at Reindriftsavtalen 2013/2014 særlig prioriterer tiltak som bidrar til økt slakting og omsetning av reinkjøtt.	Dainna vuolggasajiin leat šiehtadusbealit oaidnán dehálažžan ahte Boazodoallošiehtadus 2013-2014 erenoamážit vuoruha doaibmabijuid mat mielddisbuktet eanet njuovvamiid ja gálvojođu bohccobierggus.
I dette arbeidet er det av sentral betydning at virkemidlene over reindriftsavtalen samordnes slik at man på en mest mulig effektiv måte når de fastsatte mål.	Dán barggus lea hui dehálaš ahte váikkuhangaskaoamit boazodoallošiehtadusa bokte ovttastahttojuvvojit nu ahte beaktileamos lági mielde juksat mearriduvvon ulbmiliid.
Reindriftsavtalen 2013/2014 gjør nettopp det ved at den legger til rette i alle ledd for å nå de reindriftspolitiske mål.	Boazodoallošiehtadus 2013-2014 dahká aiddo dan go dat láhčá dili dasa ahte olahit boazodoallopolitihkalaš ulbmiliid buot lađđasiin.
Infrastrukturen i reindriften styrkes.	Boazodoalu infrastruktuvra nannejuvvo.
Reineierne stimuleres til økt slakteuttak gjennom en ekstraordinær økning av det produksjonsrettede tilskuddet.	Boazodoallit movttiidahttojuvvojit njuovvat eambbo go buvttadandoarjja oažžu sierra lasáhusa.
Det skal etableres et felles klassifiseringssystem for reinsdyrkjøtt.	Oktasaš klassifiserenvuogádat galgá ásahuvvot bohccobierggu várás.
Samtidig skal det etableres et nytt rapporteringssystem som sikrer løpende rapportering fra slakteri- og videreforedlingsbedriftene.	Seammás galgá maid ásahuvvot ođđa raporterenvuogádat mii sihkkarastá dađistaga raporteremiid njuovahagain ja viidáset reidenfitnodagain.
Riktig rapportering er avgjørende for Markedsutvalgets arbeid.	Rivttes raporteren lea Márkanlávdegotti bargui mearrideaddjin.
Videre er budsjettet for Markedsutvalget for reinsdyrkjøtt økt for å kunne legge til rette for en styrking av kampanjene kommende høst.	Dasa lassin lea Bohccobierggu márkanlávdegotti bušeahtta lasihuvvon vai lea vejolaš buoridit dili boahtte čavčča jođihanáŋgirdemiide.
I tillegg legges det til rette for en oppgradering av reindriftens infrastruktur knyttet til uttak av slaktedyr.	Maiddái galgá boazodoalu infrastruktuvra buoriduvvot dasa mii guoská njuovvanbohccuide.
Utover den ekstraordinære økningen av det produksjonsrettede tilskuddet, videreføres i det vesentligste de direkte tilskuddene.	Earret buvttadandoarjagiid sierra lasáhusa, de jotkojuvvojit eanaš njuolggodoarjagat.
Denne videreføringen legger til rette for økt slakting og produksjon, samtidig som den skaper forutsigbarhet for den enkelte reindriftsutøver.	Doarjagat lea láhččojuvvon dainna lágiin vai sáhttá lasihit bohccobierggu njuovvama ja vuovdima, seammás go dat addá boazodoallái buoret vejolašvuođa ovddasguvlui plánet.
Frakttilskuddet endres slik at det kan gis tilskudd til frakt av levende rein fra siidaer lokalisert mer enn 100 km fra nærmeste godkjente slakteri.	Fievrridandoarjja rievdaduvvo vai ealli bohccuid sáhttá fievrridit njuovahahkii daid siiddain gos leat eanet go 100 km lagamus dohkkehuvvon njuovahahkii.
Denne endringen vil legge til rette for at flere siidaer kan foreta sitt slakteuttak før innflytting på høst- og vinterbeitene.	Dát rievdadus láhčá dili eanet njuovvamiidda ovdal johtima čakča- ja dálveguohtuneatnamiidda.
Som et tiltak i arbeidet med å tilpasse reintallet, reduseres aldersgrensen for tidligpensjon fra 62 år til 57 år.	Boazologu heivehanbarggus lea doaimmain okta dat ahte ahkemearri vuoliduvvo ohcat árrapenšuvnna 62 jagis 57 jahkái.
Videre åpnes det for at det kan gis tidligpensjon for det tidsrommet hvor det ytes avtalefestet pensjon.	Lassin rahppojuvvo maid vejolašvuohta fállat árrapenšuvnna dan áigodahkii goas addo šihttojuvvon penšuvdna.
Reinprogrammet videreføres.	Boazoprográmma jotkojuvvo.
Reinprogrammet skal særlig legge til rette for en videreutvikling av etablerte reinkjøttbedrifter.	Boazoprográmma galgá earenoamážit láhčit dili ásahuvvon bohccobiergofitnodagaid viidáset ovddideapmái.
Samtidig inngår reiselivsbasert næringsutvikling i reindriften, samt samarbeidstiltak mellom reindriften og foredlingsbedrifter i programmet.	Seammás siskkilda prográmma maiddái boazoealáhusa mátkeealáhusvuđot ealáhusovddideami ja ovttasbargodoaimmaid gaskal boazodoalu ja reidenfitnodagaid.
Den fremforhandlede avtalen har ytterligere forsterket den næringsrettede oppmerksomheten, og støtter opp om forvaltningen av reindriften som en næring.	Dán šiehtadusa vuođul biddjojuvvo ealáhussii eanet fuomášupmi, ja boazodoallu hálddašuvvo ealáhussan.
Ved at avtalen legger til rette i alle ledd i verdikjeden for økt slakting og omsetning av reinkjøtt, gir avtalen grunnlag for en positiv utvikling og økt inntjening hos den enkelte reineier.	Go šiehtadus láhčá dili buot lađđasiin árvogollosis ahte eanet njuovvat ja vuovdit bohccobierggu, de addojuvvo vuođđu joatkevaš positiiva ovdáneapmái, ja eanet sisaboađuid juohke boazoeaiggádii.
Samtidig underbygger den fremforhandlede avtalen den dreining man har hatt i reindriftsavtalens virkemidler de senere årene, med en tilrettelegging for de reindriftsutøverne som har reindrift som hovedvirksomhet.	Seammás doarju ja joatká dát šiehtadus daid nuppástuhttindoaimmaid mat maŋimuš jagiid leat čađahuvvon ahte heivehit doaibmabijuid sidjiide geain boazodoallu lea váldoealáhussan.
I tillegg til selve avtalen, vises det i sluttprotokollen til at det er bevilget 2,5 mill. kroner over kapittel 1147 til finansiering av kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt i 2013.	Dán šiehtadusa lassin čujuhuvvo loahppaprotokollii gos boahtá ovdan ahte várrejuvvo 2,5 miljovnna kruvnnu kapihttalis 1147 ruhtadit radioaktiiva bohccobierggu goluid 2013:s.
Det er enighet om at regelverket for radioaktivitetstiltak i slaktesesongen 2013/2014 fastsettes etter de samme prosedyrer som forskriftene etter reindriftsavtalen.	Lea maid ovttaoaivilvuohta dasa ahte rádioaktivitehtadoaibmabijuid njuolggadusat 2013/2014 njuovvanáigodahkii mearriduvvo seamma bargovugiid mielde go boazodoallošiehtadusa njuolggadusat.
Som vedlegg til proposisjonen følger Reindriftsavtalen for 2013/2014, sluttprotokollen til avtalen og en oversikt over fordelingen av avtalemidlene.	Proposišuvnna mielddusin čuovvu Boazodoallošiehtadus 2013/2014, šiehtadusa loahppaprotokolla ja bajilgovva das movt šiehtadusruđat leat juogaduvvon.
2 Politiske føringer	2 Politihkalaš láidestusat
Reindrift er en liten næring i nasjonal målestokk, men både i samisk og lokal sammenheng har den stor betydning, både økonomisk, sysselsettingsmessig og kulturelt.	Boazodoallu lea unna ealáhusaš riikkalaš mihtus, muhto sihke sámi ja báikkálaš oktavuođas das lea stuorra árvu – ekonomalaččat, bargosajiid dáfus ja kultuvrralaččat.
Reindriften har alltid vært oppfattet og akseptert som en helt unik samisk næring.	Boazodoallu lea álo adnojuvvon áibbas erenomáš sámi ealáhussan ja dohkkehuvvon danin.
Reindriften er derfor en viktig del av det materielle grunnlaget for samisk kultur.	Boazodoallu lea danne dehálaš oassi sámi kultuvrra ávnnaslaš vuođus.
På bakgrunn av nasjonale forpliktelser etter Grunnloven, og folkerettens regler om urfolk og minoriteter, sees reindriftspolitikken i en generell same- og samfunnspolitisk sammenheng.	Riikkalaš geatnegasvuođaid vuođul, mat vulget Vuođđolágas, ja geatnegasvuođaid vuođul mat leat álbmotrievtti njuolggadusain mat gieđahallet álgoálbmogiid ja unnitloguid, de boazodoallopolitihkka adnojuvvo dábálaš sáme- ja servodatpolitihka oassin.
Reindriftspolitikken er derfor bygd på to selvstendige grunnlag; en næringspolitisk produksjonsverdi og en samepolitisk kulturverdi.	Boazodoallopolitihkka lea danne huksejuvvon guovtti iehčanas vuđđui: ealáhuspolitihkalaš buvttadusárvvu vuđđui ja sámepolitihkalaš kulturárvvu vuđđui.
2.1 Grunnlaget for forhandlingene	2.1 Vuođđu šiehtadallamiidda
Stortinget godkjente 4. juni 1976 Hovedavtalen for reindriftsnæringen (St.prp. nr. 170 (1975-76)) og ga Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å forhandle med Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) om toårige avtaler for reindriftsnæringen.	Stuoradiggi dohkkehii geassemánu 4.b.1976 Váldošiehtadusa boazodoalloealáhussii (St.prop. no.170 (1975-1976)) ja attii Eanandoallo- ja biebmodepartementii váldi šiehtadallat Norgga Boazosápmelaččaid Riikkaservviin (NBR) guovttejahkásaš šiehtadusaid boazoealáhussii.
I samsvar med St.meld. nr. 28 (1991-92) ble det forhandlet om ny hovedavtale for reindriften.	St.dieđ. nr. 28 (1991-92) mielde šiehtadallojuvvui ođđa váldošiehtadus boazodollui.
Denne hovedavtalen ble gjeldende ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 66 (1992-93).	Dát váldošiehtadus gustogođii maŋŋil go Stuoradiggi meannudii St.prop. nr. 66 (1992-93).
Dagens hovedavtale avviker i liten grad fra avtalen av 1976.	Dálá váldošiehtadus ii leat olus rievdan 1976 šiehtadusa ektui.
Det var imidlertid nødvendig som følge av St.meld. nr. 28 (1991-92) og Stortingets behandling av denne, å foreta enkelte endringer med hensyn til Sametingets og vesentlige næringsorganisasjoners rolle i reindriftsavtalesystemet, samt endringer i avtaleperioden.	St.dieđ. 28 (1991-92) ektui ja maŋŋil go Stuoradiggi dan meannudii šattai almmatge dárbu dahkat muhtun rievdadusaid dasa mii guoskkai Sámedikki ja dehálaš ealáhusorganisašuvnnaid sadjái boazodoallošiehtadusvuogádagas, ja rievdadusaid geažil šiehtadusáigodagas.
I henhold til gjeldende hovedavtale er Landbruks- og matdepartementet nå gitt fullmakt til å forhandle med NRL om ettårige avtaler for reindriftsnæringen.	Gustojeaddji váldošiehtadusa ektui lea Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta ožžon váldi NBR:n šiehtadallat jahkásaš šiehtadusa boazodoalloealáhussii.
Perioden for reindriftsavtalen gjelder fra 1. juli til 30. juni.	Boazodoallošiehtadusa áigodat lea suoidnemánu 1.beaivvis geassemánu 30.beaivái.
Utover forhandlinger om de økonomiske virkemidlene, kan partene også kreve forhandlinger om faglige, sosiale, organisasjonsmessige og andre spørsmål av betydning for en utvikling av næringen mot de mål som er fastsatt i reindriftspolitikken.	Earret go ekonomalaš gaskaomiid šiehtadallat, de sáhttet šiehtadusbealálaččat maiddái gáibidit šiehtadallat fágalaš, sosiála, organisašuvnnalaš ja eará áššiid birra mat ealáhusovdáneapmái leat dehálaččat juksan dihtii boazodoallopolitihkalaš mearriduvvon mihttomeriid.
Ved brudd i forhandlingene, fremmer staten i henhold til hovedavtalen på eget grunnlag ovenfor Stortinget forslag om de tiltak og økonomiske rammer som skal gjelde for kommende avtaleperiode.	Jos šiehtadallamat boatkanit, de ovddida stáhta váldošiehtadusa mielde ieš Stuoradiggái árvalusa mas leat mielde doaibmabijut ja ekonomalaš rámma boahtte šiehtadusáigodahkii.
Foruten bruddet om forhandlingene om Reindriftsavtalen 2011/2012 og en utsettelse av forhandlingene om Reindriftsavtalen 1983/1984 i forbindelse med utbyggingen av Alta/Kautokeino vassdraget, har det ikke vært brudd i disse forhandlingene.	Earret šiehtadallanboatkaneami Boazodoallošiehtadusa 2011/2012 ja šiehtadallamiid maŋideapmi Boazodoallošiehtadusa 1983/84 Álttá/Guovdageainnu dulvadeami geažil, de eai leat leamaš boatkaneamit šiehtadallamiin.
2.2 Mål for reindriftspolitikken	2.2 Boazodoallopolitihka ulbmilat
Mål og retningslinjer for reindriftpolitikken er trukket opp i St.meld. nr. 28 (1991-92) En bærekraftig reindrift, og av Stortinget i Innst. S. nr. 167 (1991-1992).	Ulbmilat ja rávvagat mat leat vuođđun boazodoallopolitihkkii leat mielde St.dieđ. no. 28:s (1991-92) Ceavzilis boazodoallu, ja Stuoradikki Árvl. S. no. 167 (1991-1992).
I innstillingen konkretiseres ”En bærekraftig reindrift” gjennom målene om en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift.	Árvalusas čilgejuvvojit “Ceavzilis boazodoallu” ulbmilat oaččuhit áigái boazodoalu mas lea ekologalaš, ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzilvuohta.
Målene står i innbyrdes sammenheng;	Dát golbma ulbmila leat gaskaneaset oktavuođas;
økologisk bærekraft gir grunnlag for økonomisk bærekraft, og sammen gir økologisk og økonomisk bærekraft mulighet for å ivareta og utvikle kulturell bærekraft.	ekologalaš ceavzilvuohta bidjá vuođu ekonomalaš ceavzilvuhtii ja ekologalaš ja ekonomalaš ceavzilvuohta ovttas dahket vejolažžan ovddidit kultuvrralaš ceavzilvuođa.
I etterkant av behandlingen av St.meld. nr. 28 (1991-92) har Stortinget to ganger i året behandlet reindriftspolitikken – ved den årlige reindriftsavtaleproposisjonen og ved behandlingen av det årlige statsbudsjettet.	St.dieđ. no. 28 (1991-1992) meannudeami maŋŋil lea Stuoradiggi guktii jagis meannudan boazodoallopolitihka – jahkásaš boazodoallošiehtadusproposišuvnna ja jahkásaš stáhtabušeahta meannudettiin.
Regjeringen og Stortinget har videreført hovedlinjene i meldingen.	Ráđđehus ja Stuoradiggi leat joatkán dieđáhusa váldolinnjáid.
Men det er også gjennomført løpende og nødvendige tilpasninger, og nye momenter i forvaltningen av reindriften har blitt vektlagt.	Muhto leat maid čađahuvvon dađistaga ja dárbbašlaš muddemat, ja ođđa momeanttat boazodoalu hálddašeamis leat deattuhuvvon.
Våren 2012 behandlet Stortinget Meld. St. 9 (2011-2012).	Giđđat 2012 Stuorradiggi gieđahalai St.dieđ. 9 (2011–2012).
Ved behandlingen av meldingen sluttet Stortingets flertall seg til Regjeringens reindriftspolitikk.	Go gieđahalle dieđáhusa, de Stuorradikki eanetlohku doarjjui Ráđđehusa boazodoallopolitihka.
I innstillingen viste Næringskomiteen til at regjeringen vil sikre ei bærekraftig reindriftsnæring gjennom tilpasset reintall, reduserte tap og økt produksjon.	Árvalusastis Ealáhuslávdegoddi čujuhii dasa ahte Ráđđehus dáhttu sihkkarastit ceavzilis boazodoalloealáhusa boazologuid heivehallamiin, massimiid unnidemiin ja buvttadeami buoridemiin.
I den forbindelse understreker komiteen betydningen av at reintallet reduseres i de områder der det er for mye rein, og at dette også er svært viktig for å ivareta hensynet til dyrevelferd.	Dan oktavuođas lávdegoddi deattuhii dehálažžan ahte boazologut geahpeduvvojit dain guovlluin gos leat menddo ollu bohccot, ja ahte dat lea hui dehálaš go galgat vuhtiiváldit elliid buorredilálašvuođa.
Flertallet i komiteen sluttet seg til at delmålene om en økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft blir videreført.	Lávdegotti eanetlohku doarjjui oasseulbmiliid ahte viidáset fievrridit boazodoalu mas lea ekologalaš, ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzilvuohta.
Mindretallet, bestående av representanter fra Høyre og Fremskrittspartiet, påpekte at målet om kulturell bærekraft som er beskrevet i meldingen vil forsterke reindriftens problemer, og ikke forenlig med delmålene om økologisk og økonomisk bærekraft.	Unnitlohku, mas ledje mielde áirasat Olgešbellodagas ja Ovddádusbellodagas, čujuhii ahte kultuvrralaš ceavzilvuođaulbmil mii dieđáhusas lea čilgejuvvon ii buorit boazodoalu váttisvuođaid, ja ii soaba ekologalaš ja ekonomalaš ceavzilvuođa oasseulbmiliidda.
Videre påpekte disse at reindriften må, som andre næringer, ta inn over seg at en modernisering av driften ved hjelp av teknologi også vil medføre behov for færre hender i næringen.	Dasto čujuhedje sii ahte boazodoallu ferte, nugo eará ealáhusat ge, dohkkehit ahte ođasmahttimat ealáhusas teknologiija bokte mielddisbuktet ahte ii leat dárbu šat nu olu giehtavehkiide.
Flertallet støtter også at næringsaspektet i de reindriftspolitiske virkemidlene forsterkes.	Eanetlohku doarju maiddái ahte jorahit boazodoallošiehtadusa gaskaomiid eanet ealáhusguvlui.
I den forbindelse ble det påpekt at reinkjøtt er en arktisk delikatesse som har et markedspotensial som bør utnyttes i større grad enn i dag, og at det er viktig at næringen øker sin innsats med produktutvikling og markedsføring.	Dán oktavuođas čujuhuvvui ahte bohccobiergu lea árktalaš hersko mas lea márkanárvu ja maid ferte geavahit eanet go dál, ja de lea dehálaš ahte ealáhus bidjá eanet návccaid buvttadanovdáneapmái ja márkanfievrrideapmái.
I forbindelse med Regjeringens arbeid med å forenkle og effektivisere den offentlige forvaltningen av reindriften, ble det understreket at en gjennomføring av reindriftspolitikken forutsetter en effektiv offentlig forvaltning av reindrift.	Ráđđehusa barggu oktavuođas, man ulbmil lei álkkásmahttit ja beavttálmahttit boazodoalu almmolaš hálddašeami, de deattuhuvvui ahte boazodoallopolitihka čađaheapmi eaktuda ealáhusa beaktilis almmolaš hálddašeami.
Videre at forvaltningen må kunne ivareta en god dialog og samhandling med reindriften og med samfunnet for øvrig.	Dasto deattuhuvvui datge, ahte hálddahus ferte sáhttit bisuhit buori gulahallama ja ovttasdoaibmama boazodoaluin ja servodagain muđuid.
Sist gang Stortinget behandlet reindriftspolitikken, var i forbindelse med behandlingen av Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig reindrift i Finnmark den 24. januar. Ved denne behandlingen viste Stortinget til at store deler av Finnmarksvidda er overbeitet fordi reintallet ikke er tilpasset beitegrunnlaget.	Maŋimuš go Stuoradiggi meannudii boazodoallopolitihka, lei meannudettiin Riikarevišuvnna guorahallama ceavzilis boazodoalu birra ođđajagimánu 24.b. Dán ášši meannudettiin cuiggodii Stuoradiggi ahte eanaš eatnamat Finnmárkkus ledje guorban dan sivas go boazolohku ii leat heivehuvvon guohtuneatnamiidda.
Det ble trukket fram at reintallet har økt med 40 prosent siden 2002 og fram til 2010, og at det nå er avgjørende å få gjennomført pågående prosesser for å redusere reintallet i Finnmark.	Dat váldojuvvui ovdan ahte boazolohku lea lassánan 40 proseanttain jagis 2002 jahkái 2010, ja dál lea áibbas dárbbašlaš čađahit daid proseassaid mat leat álggahuvvon ahte geahpedit boazologu Finnmárkkus.
Det ble trukket fram at reindriftslovens formulering om at reindriften også skal være kulturelt bærekraftig, kan stå i motsetning til målene om økonomisk og økologisk bærekraft.	Namuhuvvui maid ahte kultuvrralaš ceavzilvuođa cealkka boazodoallolágas ii soaitte soahpat ekonomalaš ja ekologalaš ceavzilvuođa ulbmiliidda.
Videre at de to siste målene da må være overordnet målet om kulturell bærekraft.	Viidáset ahte diet guokte maŋimuš ulbmila fertejit leat bajit dásis go kultuvrralaš ceavzilvuođa ulbmil.
Videre ble det påpekt at det er LMDs ansvar å sikre en økologisk bærekraftig reindrift i Finnmark, samt at det ble anmodet om at de virkemidlene som finnes i reindriftsavtalen også blir benyttet til å få ned reintallet.	Viidáset čujuhuvvui ahte lea EBD ovddasvástádus sihkkarastit ekologalaš ceavzilis boazodoalu Finnmárkkus, ja ávžžuhuvvui ahte gaskaoamit mat gávdnojit boazodoallošiehtadusas maiddái geavahuvvojit boazologu geahpedeapmái.
2.3 Reindriftspolitiske virkemidler	2.3 Boazodoallopolitihkalaš váikkuhangaskaoamit
De to sentrale virkemidlene for å nå de reindriftspolitiske målene er reindriftsloven og reindriftsavtalen.	Dat guokte guovddáš gaskaoami mainna galggašii juksat boazodoallopolitihkalaš ulbmiliid leat boazodoalloláhka ja boazodoallošiehtadus.
Etter at ny lov tok til å gjelde fra 1. juli 2007, er reindriften gitt et større ansvar for en bærekraftig ressursforvaltning av reinbeiteområdene.	Maŋŋil go ođđa láhka gustogođii suoidnemánu 1.b.2007, lea boazodollui addojuvvon stuorit ovddasvástádus fuolahit ahte boazodoalloguovlluin galgá leat ceavzilis resursahálddašeapmi.
Bruksreglene vil utgjøre fundamentet i ressursforvaltningen framover, og være en forutsetning for at en rekke av lovens bestemmelser skal komme til anvendelse.	Doallonjuolggadusat leat vuođđun boahtteáiggi resursahálddašeamis, ja vuođđun maiddái boazodoallolága mearrádusaid čađaheapmái.
Et sentralt forhold i loven er reindriftens rolle i forvaltningen av ressursene.	Guovddáš ášši boazodoallolágas lea boazodolliid resursageavaheapmi.
Gjennom ulike bestemmelser legges det opp til at næringen skal medvirke og ta et økt ansvar for at reindriften er økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig.	Iešguđetlágan mearrádusat galget ealáhussii dahkat vejolažžan váikkuhit ja váldit eanet ovddasvástádusa ovddidit boazodoalu mas lea ekologalaš, ekonomalaš ja kultuvrralaš ceavzilvuohta.
Siidaen fikk en sentral plass i reindriftsloven av 2007.	Siida lea ožžon guovddáš saji 2007 boazodoallolágas.
Siidaen er både et arbeidsfellesskap og det sentrale grunnlaget for tradisjonell bruk av reinbeiteområdene.	Siida lea sihke bargooktavuohta ja lea árbevirolaš guohtungeavaheami deaŧalaš vuođđu.
Siidaens rettslige stilling kommer til uttrykk i flere bestemmelser i loven.	Siidda rievttálaš sajádat boahtá ovdan olu láhka mearrádusain.
For eksempel fremgår det at alle sommersiidaer skal ha medlem i distriktsstyret, og at det er siidaens beitegrunnlag som vil være utgangspunktet ved fastsettelsen av reintall.	Ovdamearkka dihtii daddjo ahte buot geassesiiddain galget leat miellahtut orohatstivrrain, ja ahte siidda guohtuneatnamat galget biddjot vuođđun boazologu mearrideapmái.
Et annet sentralt eksempel er at det er siidaen selv som skal avgjøre hvor mange ansvarlige utøvere det skal være i siidaen, i motsetning til 1978-loven der det krevdes samtykke fra myndighetene for å opprette en ny andel.	Eará dehálaš ovdamearka lea ahte siida galgá ieš mearridit galle vástideaddji boazodoalli galget leat siiddas, ii ge nu movt 1978-lágas gos gáibiduvvui lohpi eiseválddiin ásahit ođđa siidaoasi.
Etter 2007-loven kan myndighetene kun nekte samtykke dersom gjennomsnittlig reintall etter opprettelsen av ny siidaandel kommer lavere enn 250 rein.	2007-lága mielde lea eiseválddiin vejolašvuohta dušše gieldit lobi addimis jos ođđa siidaoasi gaskamearálaš boazolohku lea vuollelis go 250 bohcco.
Denne bestemmelsen er en direkte konsekvens av målet om at næringen skal være økonomisk bærekraftig.	Dát mearrádus čuovvu njuolgut dan ulbmila ahte ealáhus galgá leat ekonomalaččat guoddevaš.
I tillegg til at reindriften har fått et ansvar for regulering av interne forhold som for eksempel nyetableringer, har de også anledning til å fordele reintallet mellom reineiere.	Dasa lassin ahte boazodoallu lea ožžon ovddasvástádusa mearridit siskkáldas áššiid ovdamearkadihttiid ođđa álggaheddjiid hárrái, de lea sis maid vejolašvuohta juogadit boazologu boazoeaiggádiid gaskka.
I praksis vil dette skje ved at siidaen, ved enstemmighet, kan bestemme hvordan en eventuell fordeling av et reintallskutt skal fordeles mellom siidaandeler.	Geavatlaččat dáhpáhuvvá dat go siida, ovttajienalaččat, sáhttá mearridit movt juogadit vejolaš boazologugeahpedeami siidaosiid gaskka.
Videre har innehaveren av en siidaandel fått adgang til å bestemme hvem som skal eie rein i egen andel, og hvor mye rein vedkommende skal ha.	Dasto lea siidaoasi eaiggát ožžon lobi mearridit geat galget beassat eaiggádit bohccuid mat gullet su siidaoasi vuollái, ja man olu bohccot sis galget.
Hvordan den enkelte siidaandel som får krav om reduksjon av sitt reintall vil forholde seg til sin rett til å fordele kuttet mellom reineierne i andelen, er uvisst.	Movt juohke siidaoassi gii oažžu gáibádusa geahpedit boazologu geavaha rievttis juogadit boazologugeahpedeami, lea eahpečielggas.
Regjeringen har i Meld. St. 9 (2011-2012) Velkommen til bords!	Ráđđehus lea Dieđ. St. 9 (2011-2012) Buresboahtin beavdái!
uttalt at det er svært viktig at reindriften tar dette verktøyet i bruk for å sikre næringsgrunnlaget til siidaandelsinnehaveren.	cealkán ahte lea dehálaš ahte boazodoallu váldá dáid vejolašvuođaid atnui sihkkarastit ealáhusvuođu siidaoasi eaiggádii.
Videre er det uttalt at Regjeringen vil forsterke næringsaspektet i reindriften.	Dasto lea celkojuvvon ahte Ráđđehus áigu nannet ealáhusbeali boazodoalus.
Av den grunn er det varslet at Regjeringen vil igangsette en kartlegging av sammenhengene mellom bl.a. antall reineiere, antall rein, antall aktive reindriftsutøvere og næringsinntekter for de som har reindrift som hovedvirksomhet.	Dan dihtii lea dieđihuvvon ahte Ráđđehus áigu čohkkegoahtit dieđuid makkár oktavuođat leat ee. boazoeaiggádiid logu, boazologu, beaivválaš boazodolliid logu ja ealáhussisaboađuin sis geain boazodoallu lea váldoealáhus.
Reindriftsavtalen er, ved siden av reindriftsloven, det viktigste redskapet for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken.	Boazodoallošiehtadus ja boazodoalloláhka leat dat deháleamos gaskaoamit čuovvolit boazodoallopolitihka ulbmiliid ja njuolggadusaid.
I forhandlingene om reindriftsavtalen drøftes de sentrale økonomiske spørsmål som knytter seg til utviklingen i næringen.	Boazodoallošiehtadusa šiehtadaladettiin ságastallojuvvojit dehálaš ekonomalaš áššit ealáhusa ovdáneami oktavuođas.
Her fastsettes retningslinjene for bruken av de økonomiske virkemidlene – blant annet ut fra reindriftslovens intensjon og bestemmelser, og ut fra de behov og utfordringer næringen til enhver tid står overfor.	Dáppe mearriduvvojit njuolggadusat movt geavahit ekonomalaš váikkuhangaskaomiid – earret eará boazodoallolága ulbmiliid ja mearrádusaid ektui, ja daid dárbbuid ja hástalusaid ektui mat ealáhusas leat áiggis áigái.
Fra og med reindriftsavtalen 2003/04 er tilskuddsordningene lagt vesentlig om i forhold til tidligere.	Boazodoallošiehtadusa 2003/2004 rájes leat doarjjaortnegat olu rievdaduvvon.
Tilskuddene til siidaandeler og tamreinlag er endret fra ordninger som i stor grad har vært faste beløp per siidaandel, til ordninger som premierer produksjon og verdiskaping.	Doarjagat siidaosiide ja boazoservviide leat ovdal leamaš eanaš fásta doarjagat juohke siidaoassái, muhto dál dat leat rievdaduvvon ortnegin mat árvvosmahttet buvttadeami ja árvoháhkama.
Dette innebærer at mens ordningene tidligere var knyttet opp mot et minstekrav til produksjon (kg), er dagens ordninger knyttet til verdien av det som produseres (kr).	Dát mearkkaša ahte ovddeš ortnegiin leai unnimusgáibádus buvttadeapmái (kg), muhto dálá ortnegat leat čadnon buvttadanárvui (kr).
Videre vektlegges tiltak som skal legge til rette for økt slakting og omsetning av reinkjøtt.	Dasto deattuhuvvojit doaibmabijut mat láhčet dili dasa ahte eambbo bohccot njuvvojit ja eanet bohccobiergu vuvdojuvvo.
Dagens tilskuddsordninger for reindriftsnæringen har hatt en annen utvikling i forhold til det øvrige landbruket hvor man de siste år, både nasjonalt og internasjonalt, har redusert de produksjonsavhengige tilskuddene til fordel for mer produksjonsnøytrale ordninger.	Dálá boazodoalu guoskevaš doarjjaortnegiin lea leamaš eará ovdáneapmi go eanandoalus gos buvttadandoarjagat leat geahpeduvvon sihke riikka siste ja riikkaidgaskasaččat ja dan sadjái leat boahtán buvttadanbealátkeahtes ortnegat.
Noe av bakgrunnen for dette er at man ønsker å stimulere til økt slakteuttak og produksjon per dyr.	Sivvan dasa soaitá leat dáhttu movttiidahttit eambbo njuovvat ja buvttadit juohke ealli ovddas.
Beiteressursene er, og vil være, det som setter rammene for reindriftens omfang.	Guohtuneatnamat leat, ja šaddet ain leat dat mat bidjet rámmaid boazodoalu ovdáneapmái.
Tiltak som stimulerer til størst mulig produksjon per rein på et gitt beiteareal bidrar til det beste økonomiske resultatet for næringen.	Doaibmabijut mat movttiidahttet eanemus lági mielde buvttadit juohke bohcco ovddas ráddjejuvvon guohtuneatnamiin addet ealáhussii buoremus ekonomalaš bohtosiid.
I tillegg til at dagens tilskuddsystem har hatt en positiv effekt på slakteutaket og verdiskapingen i reindriften, har den bidratt til å øke forutsigbarheten i næringen samt en betydelig forenkling i forvaltningen av de ulike tilskuddsordningene.	Lassin dan ahte dálá doarjjavuogádat lea váikkuhan positiivvalaččat njuovvamii ja árvoháhkamii boazodoalus, de lea dat maid buoridan einnostahttivuođa ealáhusas ja buori muddui álkkásmahttán iešguđetlágan doarjjaortnegiid hálddašeami.
3 Nærmere om den økonomiske utviklingen i næringen	3 Čilgehus ealáhusa ekonomalaš ovdáneami birra
3.1 Totalregnskapet for reindriften	3.1 Boazodoalu oppalašrehketdoallu
Økonomisk utvalg for reindriften er oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet og har til oppgave hvert år å legge fram et totalregnskap for næringen. Regnskapet utgjør det økonomiske grunnlagsmaterialet for reindriftsforhandlingene.	Eanandoallo- ja biebmodepartemeantta nammadan Boazodoalu ekonomalaš lávdegoddi galgá jahkásaččat buktit ovdan boazodoalu ekonomalaš rehketdoalu mii galgá leat vuođđun boazodoalu ealáhusšiehtadusa šiehtadallamiidda.
Regnskapet gir en oversikt over verdiene som er skapt i næringen samlet sett ved utnyttelse av produksjonsfaktorene arbeid og kapital, og viser samlede inntekter, kostnader og resultat for hele reindriftsnæringen i Norge.	Rehketdoallu čilge ealáhusa ollislaš buvttaduvvon árvvuid barggu ja kapitála geavaheami bokte, ja maiddái olles Norgga boazodoalloealáhusa sisaboađuid, goluid ja bohtosiid.
Regnskapet for 2011 med budsjett for 2012 ble lagt fram i desember 2012.	Jagi 2011 rehketdoallu oktan 2012 bušeahtain ovddiduvvui juovlamánus 2012.
Totalregnskapet viser en nedgang i resultatmålene fra 2010 til 2011.	Oppalašrehketdoallu čájeha ahte boađusmihtut njidjet 2010 rájes 2011 rádjái.
Vederlag for arbeid og kapital har en nedgang fra 160,9 mill. kroner i 2010 til 136,0 mill. kroner i 2011 (-24,9 mill. kroner).	Buhtadus barggu ja ieškapitála ovddas lea njiedjan 160,9 milj. kruvnnus 2010:s 136,0 milj. kruvdnui 2011:s (-24,9 milj. kruvnnu).
Målt per årsverk har vederlag for arbeid og egenkapital en nedgang fra 152.998 kroner i 2010 til 122 891 kroner i 2011, og målt per siidaandel har vederlag for arbeid og egenkapital en nedgang fra 265 258 kroner i 2010 til 213 605 kroner i 2011.	Go mihtida ovttaskas jahkedoaimmaid mielde, de njiedjá buhtadus barggu ja ieškapitála ovddas 152 998 kruvnnus 2010:s 122 891 kruvdnui 2011:s, ja go mihtida ovttaskas doaluid mielde, de njiedjá buhtadus barggu ja ieškapitála ovddas 265 258 kruvnnus 2010:s 213 605 kruvdnui 2011:s.
Sum produksjonsbaserte inntekter reduseres fra 174,3 mill. kroner i 2010 til 142,7 mill. kroner i 2011 (-31,6 mill. kroner), hovedsakelig som følge av en reduksjon i kjøttinntektene på 23,6 mill. kroner grunnet reduksjon i slakteuttaket og i produsentprisen, samt en reduksjon i livdyrverdien.	Buvttadanvuđot doarjagat leat njiedjan 174,3 milj. kruvnnus 2010:s 142,7 milj. kruvdnui 2011:s (-31,6 milj. kruvnnu), erenoamážit dan sivas go biergotietnasat njidje 23,6 milj. kruvnnuin vuollegis njuovvanbohccuidloguid geažil ja go buvttadeaddjihaddi njiejai, ja go ealihanbohccuid árvu geahpeduvvui.
Posten ”andre produksjonsbaserte inntekter” øker med 2,1 mill. kroner fra 2010.	Poasta “eará buvttadanvuđot boađut” lassána 2,1 miljovnna kruvnnuin jagi 2010 ektui.
Videre reduseres posten binæringsinntekter med 2,5 mill. kroner.	Poasta “lassiealáhustietnasat” lea ges unnon 2,5 miljovnna kruvnnuin.
Sum statstilskudd reduseres fra 87,2 mill. kroner i 2010 til 76,9 mill. kroner i 2011 (-10,3 mill. kroner).	Ollislaš stáhtadoarjja vuoliduvvui 87,2 milj. kruvnnus 2010:s 76,9 milj. kruvdnui 2011:s (-10,3 milj. kruvnnu).
Erstatningene for tap av rein økte fra 66,1 mill. kroner i 2010 til 76,1 mill. kroner i 2011 (10,0 mill. kroner), mens erstatningene for arealinngrep hadde en reduksjon fra 6,1 mill. kroner i 2010 til 3,8 mill. kroner i 2011 (-2,3 mill. kroner).	Boazomassimiid buhtadusat lassánedje 66,1 milj. kruvnnus 2010:s 76,1 milj. kruvdnui 2011:s (10,0 milj kruvnnu), ja areálabáhkkemiid buhtadusat leat unniduvvon 6,1 milj kruvnnus 2010:s 3,3 milj. kruvdnui 2011:s (-2,3 milj. kruvnno).
Det er hovedsakelig erstatningene for tap av rein til rovvilt som er økende.	Eanaš oassi leat buhtadusat mat gusket massimiidda boraspiriid geažil.
Totalt sett gir dette en reduksjon i de samlede inntektene på 333,6 mill. kroner i 2010 til 299,4 mill. kroner i 2011 (-34,2 mill. kroner).	Oktiibuot leat ollislaš tietnasat njiedjan 333,6 milj. kruvnnus 2010:s 299,4 milj. kruvdnui 2011:s (-34,2 milj. kruvnnu).
Siidaandelenes kostnader reduseres fra 139,3 mill. kroner i 2010 til 130,7 mill. kroner i 2011 (-8,6 mill. kroner).	Siidaosiid golut leat njiedjan 139,3 milj. kruvnnus 2010:s 130,7 milj. kruvdnui 2011:s (-8,6 miljovnna kruvnnu).
Felleskostnadene har også en reduksjon fra 25,6 mill. kroner til 23,8 mill. kroner i 2011 (-4,1 mill. kroner).	Oktasašgolut leat maid njiedjan 25,6 milj. kruvnnus 2010:s 23,8 milj. kruvdnui 2011:s (-4,1 milj ruvnno).
Tamreinlagenes kostnader reduseres fra 9,6 mill. kroner i 2009 til 7,8 mill. kroner i 2010 (-1,8 mill. kroner).	Boazoservviid golut leat njiedjan 9,6 milj. kruvnnus 2010:s 7,8 milj. kruvdnui 2011:s (-1,8 milj. kruvnnu).
I sum gir dette en reduksjon i de totale kostnadene fra 172,7 mill. kroner i 2010 til 163,4 mill. kroner i 2011 (-9,3 mill. kroner).	Oktiibuot mearkkaša dat ahte ollislaš golut leat njiedjan 172,7 milj. kruvnnus 2010:s 163,4 milj. kruvdnui 2011:s (-9,3 milj. kruvnnu).
Fra 2001 til 2010 økte imidlertid siidaandelens kostnader fra 68,6 mill. kroner til 139,3 mill. kroner, og inkludert felleskostnadene økte kostnadene fra 94,4 mill. kroner til 172,7 mill. kroner.	Áigodagas 2001 gitta 2010 rádjai lassánedje almmatge siidaosiid golut 68,6 milj. kruvnnus 2010:s gitta 139,3 milj. kruvdnui 2011:s.
Dette utgjør en kostnadsøkning på om lag 83 pst. Samlet sett har kostnadene vært høyere enn kjøttinntektene flere år på rad.	Dat čájeha ahte golut leat lassánan 83 proseantta. Ollislaš golut leat leamaš máŋga jagi eanet go biergotietnasat.
Departementet vil påpeke at denne økningen fremstår som bekymringsfull i forhold til målet om økonomisk bærekraft.	Departemeanta háliida čujuhit ahte ekonomalaš ceavzilis boazodoalu ulbmiliid ektui lea dát lassáneapmi vuorjašuhtti.
Renter på lånt kapital øker fra 8,3 mill. kroner i 2010 til 9,7 mill. kroner i 2011 (1,4 mill. kroner) på grunn av høyere gjeldsnivå i 2010 sammenlignet med året før.	Reanttut loatnakapitála ovddas leat lassánan 8,3 milj. kruvnnus 2010:s gitta 9,7 milj. kruvdnui 2011:s (1,4 milj. kruvnnu) dan sivas go 2011:s ledje stuorit vealggit go ovddit jagi.
Foreløpige tall viser at den negative utviklingen fortsatte i 2012.	Gaskaboddosaš logut čájehit ahte negatiiva ovdáneapmi jotkojuvvo jagi 2012.
Hovedårsaken til dette er en reduksjon i slakteuttaket og i prisen til reineier.	Váldosivvan dasa lea ahte unnit bohccot njuvvojuvvojit ja biergohattit njidjet boazoeaiggádii. Dát
Dette skjer på tross av at produsentprisen hadde en mindre økning for rein i de høyere vektklassene fra 2011 til 2012.	3.2 Jagi 2011 oppalašrehketdoallu boazodoalloguovlluid mielde
Tabell 3.2 viser totalregnskapet for 2011 fordelt etter reinbeiteområder.	Tabealla 3.2 čájeha jagi 2011 oppalašrehketdoalu loguid boazodoalloguovlluid mielde.
Det går frem av tabellen at det er klare forskjeller i resultatene mellom områdene.	Tabealla čájeha čielga erohusaid guovlluid gaskka.
Vederlag for arbeid og egenkapital utgjør for Nord-Trøndelag som ligger høyest, 331 544 kroner per årsverk.	Buhtadusat barggu ja kapitála ovddas leat Davvi-Trøndelágas eanemusat, 331 544 kruvnnu juohke jahkebarggu ovddas.
For Vest-Finnmark, som ligger lavest, utgjør det 71 454 kroner per årsverk.	OarjeFinnmárkkus, gos leat unnimus logut, buhtaduvvo 71 454 kruvnnu juohke jahkebarggu ovddas.
Det er i regnskapet foretatt oppsplitting av Øst-Finnmark og Vest-Finnmark i soner – se tab 3.3. Her viser tilsvarende beregning at Karasjok Øst ligger lavest med 36 204 kroner per årsverk, mens Polmak/Varanger ligger høyest med 208 422 kroner per årsverk.	Rehketdoalu ovdanbidjamis almmuhuvvojit logut Nuorta-Finnmárkku ja OarjeFinnmárkku guohtunguovlojuoguid mielde – geahča tab. 3.3. Das čájehit logut ahte Kárášjoga Nuorttabealde buhtaduvvo unnimusat, 36 204 kruvnnu juohke jahkebarggu ovddas, ja Buolbmágis/Várjjagis buhtaduvvo eanemus, 208 422 kruvnnu juohke jahkebarggu ovddas.
Endringer i reinhjordverdien fremkommer i hovedsak som følge av endringer i reintall og flokksammensetning.	Ealloárvu rievddada dan mielde movt boazolohku rievdá ja das makkár bohccot ealus leat.
Tabell 3.2 viser at disse endringene har stor betydning for resultatmålene i de fleste reinbeiteområdene.	Tabealla 3.2 čájeha ahte dáid rievdadusain leat stuorra váikkuhusat iešguđet ge boazodoalloguovlluid boađusmihtuide.
I tillegg til at endringer i reinhjordverdien har innvirkning på resultatmålene i de fleste reinbeiteområdene innenfor samme år, har de også avgjørende betydning for endringer i resultatmålene innenfor et område mellom år.	Lassin dasa ahte ealloárvvu rievdadusat váikkuhit eanaš boazodoalloguovlluid boađusmihtuide seamma jagi, de dain lea maid mearrideaddji váikkuhus boađusmihtuid rievdadusaide guovlluid siskkobealde jagis jahkái.
Endringene fra 2010 til 2011 i totalregnskapets hovedposter gir følgende forklaring til endringene i resultatmålene i de ulike reinbeiteområdene:	Oppalašrehketdoalu váldopoasttaid rievdadusat jagis 2010 jahkái 2011 čilgejit čuovvovaččat iešguđetge boazodoalloguovlluid boađusmihtuid rievdadusaid:
Øst-Finnmark: Resultatmålene har en stor nedgang.	-Nuorta-Finnmárku: Boađusmihtut leat hirbmadit maŋosmannan.
De produksjonsbaserte inntektene og tilskuddsdelen er redusert, mens erstatninger er økende.	Buvttadanvuđot tietnasat ja doarjjaoassi leat njiedjan, ja buhtadusat lassánan.
Området har redusert sine kostnader i forhold til 2010. Antall siidaandeler er gått opp fra 170 til 178.	Dát guovlu lea geahpedan goluid jagi 2010 ektui, siidaoasuslohku lea lassánan 170 siidaoasis 178 siidaoassái.
Vest-Finnmark: Resultatmålene har en nedgang.	-Oarje-Finnmárku: Boađusmihtut leat maŋosmannan.
De produksjonsbaserte inntektene, samt statstilskuddene, reduseres.	Buvttadanvuđot tietnasat ja doarjjaoassi leat njiedjan.
Kostnadene er noe redusert i forhold til 2010, mens erstatningene er på omtrent samme nivå.	Golut leat veaháš geahpeduvvon jagi 2010 ektui, muhto buhtadusat gal leat seammá dásis.
Antall siidaandeler har økt fra 208 til 214.	Siidaoasuslohku lea lassánan 208 siidaoasis 214 siidaoassái.
Troms: Resultatmålene øker.	-Romsa: Boađusmihtut lassánit.
De produksjonsbaserte inntektene har en økning fra fjoråret, og sammen med økte erstatninger og reduserte kostnader gir dette forbedrede vederlagsmål.	Buvttadanvuđot tietnasat leat lassánan diimmá ektui, ja oktan lassi buhtadusaiguin ja geahpeduvvon goluiguin de dat addá buoret buhtadanulbmiliid.
Statstilskuddene er imidlertid noe redusert.	Stáhtadoarjja lea binnánaš vuoliduvvon.
Antall siidaandeler har økt fra 47 til 48.	Siidaoasuslohku lea lassánan 47 siidaoasis 48 siidaoassái.
Nordland: Resultatmålene for området har en nedgang.	-Nordlánda: Boađusmihtut dán guovllus leat maŋosmannan.
De produksjonsbaserte inntektene samt tilskuddsoverføringene øker noe i forhold til fjoråret.	Buvttadanvuđot tietnasat ja doarjjaoassi lassána veaháš diimmá ektui.
Erstatningene er på et litt lavere nivå enn i 2010, mens kostnadene har økt.	Buhtadusat leat njiedjan 2010 ektui, muhto golut leat lassánan.
Økningen på sistnevnte er det som i størst grad bidrar til nedgangen i vederlagsmålene.	Goluid lassáneapmi váikkuha eanemusat buhtadanulbmiliidda.
Antall siidaandeler er uendret.	Siidaoasuslohku bissu rievddatkeahttá.
Nord-Trøndelag: Resultatmålene har økt.	-Davvi-Trøndeláhka: Boađusmihtut leat lassánan.
Dette på tross av en liten nedgang i de produksjonsbaserte inntektene.	Vaikko vel buvttadanvuđot tietnasat leat binnánaš maŋosmannan.
Statstilskudd og erstatninger øker i forhold til 2010, mens kostnadene er redusert.	Stáhtadoarjja ja buhtadusat leat lassánan jagi 2010 ektui, muhto golut leat geahpeduvvon.
Antall siidaandeler er uendret.	Siidaoasuslohku bissu rievddatkeahttá.
Sør-Trøndelag/Hedmark: Resultatmålene for området reduseres.	-Lulli-Trøndeláhka/Hedmárku: Boađusmihtut leat maŋosmannan.
Årsaken til dette er jevnt fordelt over hele linjen;	Sivat leat jeavddálaččat juogaduvvon;
nedgang i produksjonsbaserte inntekter, nedgang i statstilskudd, nedgang i erstatninger og økning i kostnadene.	buvttadanvuđot tietnasat leat maŋosmannan, stáhtadoarjja lea geahpeduvvon, buhtadusat unnon ja golut lassánan.
Antall siidaandeler er uendret.	Siidaoasuslohku bissu rievddatkeahttá.
Tamreinlag: Resultatmålene reduseres.	-Boazosearvvit: Boađusmihtut leat maŋosmannan.
De produksjonsbaserte inntektene og erstatningene reduseres, mens statstilskuddene har økt sammenlignet med 2010.	Buvttadanvuđot tietnasat ja doarjjaoassi leat njiedjan, muhto buhtadusat leat lassánan jagi 2010 ektui.
I tillegg har tamreinlagene økt sine kostnader.	Dasto leat boazosearvvit lasihan goluideaset.
Antall årsverk i tamreinlagene har økt i forhold til tidligere år, men dette skyldes at grunnlagsmaterialet ikke har vært justert for faktiske korreksjoner tidligere.	Jahkebarggu logut boazoservviin leat lasihuvvon ovddit jagiid ektui, muhto dasa lea sivvan go vuođđomateriála ii leat ođasmahttojuvvon duohta dieđuid ektui.
3.3 Siidaandelenes økonomi	3.3 Siidoosiid ekonomiija
Gjennomsnittlige nøkkeltall per siidaandel og per rein i de ulike reinbeiteområdene er presentert i tabell 3.4. Tabellen viser at det er store variasjoner mellom områdene.	Tabealla 3.4 čilge boazodoalloguovlluid siidaosiid ja bohccuid gaskamearálaš čoavddaloguid. Tabealla čájeha stuora erohusaid guovlluid gaskka.
Eksempelvis varierer kjøttinntektene per siidaandel mellom 110 337 kroner i Troms og 396 582 kroner i Sør-Trøndelag/Hedmark.	Ovdamearkka dihtii rievddada juohke siidaoasi biergotienas gaskal 110 337 kruvnnu Romssas ja 396 582 kruvnnu Lulli
Gjennomsnittlige kjøttinntekter per rein varierer mellom 305 kroner per rein i Vest-Finnmark og 860 kroner per rein i Sør-Trøndelag/Hedmark.	Gaskamearálaš biergotienas juohke bohccos rievddada 305 kruvnnus Oarje-Finnmárkkus 860 kruvdnui juohke bohccos Lulli-Trøndelágas/Hedmárkkus.
Det er også betydelige variasjoner i gjennomsnittlig statstilskudd mellom reinbeiteområdene.	Gaskamearálaš stáhtadoarjaga mávssuin leat stuora erohusat boazodoalloguovlluid gaskka.
Reinbeiteområdene der flest siidaandeler og distrikter oppfyller kravene i reindriftsavtalens ordninger, får uttelling i form av høyere utbetaling.	Boazodoalloguovlluin gos eanaš siidaoasit čuvvot boazodoallošiehtadusa ortnegiid gáibádusaid, ožžot stuorimus mávssuid.
Dersom inntektsoverføringene relateres til reintall, er overføringene i 2011 størst i Nordland med 618 kroner per rein og lavest i Polmak Varanger med 226 kroner.	Jos ruhtadoarjagiid meroštallá boazologu ektui, de leat jagi 2011 ruhtadoarjagat stuorimusat Nordlánddas gos máksojuvvui 618 kruvnnu juohke bohcco nammii ja unnimus Buolbmágis/Várjjagis gos máksojuvvui 226 kruvnnu juohke bohcco nammii.
For 2011 er inntektsoverføringene per siidaandel høyest i Sør-Trøndelag/Hedmark med 223 863 kroner og lavest i Troms med 99 156 kroner.	Jagi 2011 lea juohke siidaoasi doarjja stuorimus LulliTrøndelágas/Hedmárkkus olles 223 863 kruvnnu ja unnimus Romssas, 99 156 kruvnnu.
De totale kostnadene per siidaandel varierer også betydelig mellom områdene.	Juohke siidaoasi ollislaš golut rievddadit olu guovllus guvlui.
Tilsvarende varierer de totale kostnader per rein.	Seamma láhkai rievddadit ollislaš golut juohke bohcco nammii.
Nordland og Troms har det høyeste kostnadsnivået sett i forhold til reintallet med hhv 1158 og 1289 kroner per rein, mens Vest-Finnmark og Karasjok har de laveste kostnadene per rein med hhv 505 og 497 kroner per rein.	Nordlánddas ja Romssas leat stuorimus golut go árvvoštallá boazologu ektui, ja goabbáige máksojuvvui 1158 ja 1289 kruvnnu juohke bohcco nammii, ja Oarje-Finnmárkkus ja Kárášjogas leat unnimus golut juohke bohccos ja dohko máksojuvvui 505 ja 497 kruvnnu juohke bohcco nammii.
Variasjonen i kostnadene per rein har sammenheng med driftsstrukturen og størrelsen på driftsgruppene i de ulike områder.	Goluid rievddademiid juohke bohcco ektui ferte geahččat iešguđet guovlluid doaibmastruktuvrra ja doaibmajoavkkuid sturrodaga oktavuođas.
Tabell 3.4 viser til dels store forskjeller i lønnsomhet mellom områdene.	Tabealla 3.4 čájeha ahte guovlluid gaskka leat stuora erohusat gánnáheami dáfus.
Den store variasjonen skyldes forskjeller både når det gjelder reintall per siidaandel og inntjening per rein, hvorav sistnevnte ser ut til å ha størst betydning for resultatet.	Sivvan dákkár stuora erohusaide lea go juohke siidaoasi boazolohku rievddada ja nu maid tienas juohke bohccos, mas maŋimuš namuhuvvomis orru leamen stuorimus mearkkašupmi bohtosiidda.
Dette innebærer at en forbedring av siidaandelenes økonomi først og fremst betinger økt inntjening per rein, men også økt reintall per siidaandel.	Dat mearkkaša ahte siidaoasi ekonomalaš buorideapmi vuosttažettiin gáibida eanet tietnasa juohke bohccos, muhto maiddái boazologu lassáneami juohke siidaoassái.
Mange reindriftsfamilier henter betydelige deler av sin inntekt utenfor reindriftsnæringen.	Olu boazodoallobearrašat vižžet stuora oasi sisaboađus boazodoalloealáhusa olggobealde.
Tabell 3.5 viser at vederlag for arbeid og egenkapital er på sitt laveste i 2011 sett perioden under ett.	Tabealla 3.5 čájeha ahte buhtadus barggu ja ieškapitála ovddas leai vuolimus dásis jagi 2011 go geahččá áigodaga oppalohkái.
Fra 2008 er det en reduksjon på 70 026 kroner til 2011.	Jagi 2008 rájes dat lea vuoliduvvon 70 026 kruvnnuin jagi 2011 rádjai.
Den største nedgangen er i Karasjok Øst.	Stuorimus vuolideapmi leai Kárášjoga Nuorttabealde.
I dette området er vederlaget redusert fra 253 324 kroner i 2008 til 74 137 kroner i 2011.	Dán guovllus vuoliduvvui buhtadus 253 324 kruvnnus jagi 2008:s 74 137 kruvdnui 2011:s.
For denne sonen har det vært en markant nedgang gjennom hele sammenligningsperioden.	Dán guohtunguovlojuogus leai erenoamáš stuora vuolideapmi olles buohtastahttináigodagas.
4 Sentrale utfordringer og oppgaver	4 Guovddáš hástalusat ja doaimmat
4.1 Innledning Reindriften som næring har mange positive elementer i seg.	4.1 Álggahus Boazodoalus ealáhussan leat máŋga buori beali.
Den representerer en god og fornuftig ressursutnyttelse i marginale fjell- og utmarksområder.	Dat ovddasta álgoálggus buori ja jierpmálaš resursaávkkástallama marginála várre- ja meahcceguovlluin.
Den bidrar til et næringsmessig mangfold, og den er en sentral bærer og videreutvikler av samisk kultur.	Dat lea oassin ealáhuslaš girjáivuhtii, ja dat lea sámi kultuvrra ovdáneapmái guovddáš guoddin.
Reindriften som næring, kultur og livsform er på mange måter unik både i nasjonal og internasjonal sammenheng.	Boazodoallu ealáhussan, kultuvran ja eallinvuohkin lea máŋggaláhkai áibbas erenomáš sihke našunála ja riikkaidgaskasaš oktavuođas.
Reindriften er en av få næringer i Norge med helårs beitedrift.	Boazodoallu lea okta dain hárvenaš ealáhusain Norggas mas lea jagimiehtásaš guođoheapmi.
Reinens diett, som hovedsakelig består av viltvoksende planter, gjør at reinkjøtt er et smakfullt og eksklusivt bidrag til matmangfoldet i Norge.	Boazu guohtu eanaš duottaršattuid ja danne lea bohccobiergu erenoamáš njálgga ja herskoborramuš ja Norgga borramušvalljivuhtii dehálaš.
Totalt foregår det reindrift i nærmere 140 av landets kommuner, og på et areal som brutto utgjør om lag 40 pst. av landarealet i Norge eller ca. 140 000 km 2. Fra og med Finnmark til og med Sør-Trøndelag utgjør bruttoandelen rundt 80 pst. av landarealet.	Boazodoallu doaimmahuvvo oktiibuot riikka lagabui 140 gielddas, ja areálas mii buohkanassii lea sullii 40 pst. Norgga eananareálas dahje sullii 140 000 km. Areála Finnmárkkus Lulli-Trøndeláhkii dahká sullii 80
Ikke alt av dette arealet er tilgjengelig som reinbeite.	Buot areálaid ii sáhte geavahit boazoguohtuneatnamiidda.
Vann, impediment, dyrket mark og bebygde områder kommer til fradrag.	Čáhci, impedimentoassi, gilvojuvvon eatnamat ja ássanguovllut gessojuvvojit vel eret.
Hovedtyngden av reindriften, om lag 70 pst., finner sted i Finnmark.	Eanaš boazodoallu, sullii 70 pst. lea Finnmárkkus.
Reintallet i Norge er i dag ca. 250 000 dyr i vårflokk, det vil si før kalving om våren.	Giđđaealu boazolohku Norggas lea dál sullii 250 000 bohcco, ovdal guottetáiggi giđđat.
Kjøttproduksjonen er på om lag 2000 tonn per år.	Jahkásaš biergobuvttadeapmi lea sullii 2000 tonna.
Reindriftens utfordringer er mange og sammensatte.	Boazodoalu hástalusat leat ollu ja seagážat.
I deler av Finnmark foreligger det fortsatt utfordringer i forholdet mellom beitetrykk og beitegrunnlaget.	Ain lea muhtin sajiin Finnmárkkus viehka stuorra hástalus gaskavuođas gaskal dan maid guohtumat girdet ja resursavuođu.
I forvaltningen av reindriften er det viktig å være bevisst at utfordringene er ulike mellom reinbeiteområdene, og at det også innad i det enkelte område i vesentlig grad kan variere.	Boazodoalu hálddašeapmi ferte leat dihtomielalaš dan hárrái ahte hástalusat boazodoalloguovlluin leat iešguđet láganat, ja hástaleaddji maiddái guovlluid siskkobealde.
I de øvrige reinbeiteområdene er utfordringene særlig knyttet til tap av rein grunnet rovvilt og andre tapsårsaker, samt en sikring av arealene for å opprettholde den tradisjonelle nomadiske driftsformen.	Eará boazodoalloguovlluide lea hástalussan stuora massimat boraspiriid geažil ja eará massimat, ja sihkkarastit eatnamiid doalahan dihtii árbevirolaš johtti doaibmavuođu.
I samtlige områder er det en utfordring å få til økt verdiskaping i reindriften.	Dasto lea buot guovlluid hástalussan ealáhusdolliide lasihit buoret árvobuvttadeami.
Et tilpasset beitetrykk til beitegrunnlaget er den mest alvorlige og krevende utfordringen reindriften står overfor.	Boazologuheiveheapmi guohtuneatnamiidda lea duođaleamos ja eanemus gáibideaddji hástalus otná boazodollui.
Den er alvorlig fordi en forsvarlig ressursutnytting er avgjørende for den samiske reindriftens fremtid i store deler av Finnmark, og utfordrende fordi disse problemstillingene har stått på dagsorden siden midten av 1970-tallet uten at det så langt er oppnådd tilfredsstillende resultater.	Dat lea duođalaš dan sivas go dohkálaš resursageavaheapmi lea mearrideaddjin sámi boazodoalu boahtteáigái eanaš guovlluin Finnmárkkus, ja hástaleaddjin dan sivas go dát čuolmmat leat leamaš áššelisttus juo gaskkamutto 1970-logu rájes ja maidda dán rádjai eai leat gávdnon dohkálaš čovdosat.
Etter departementets vurdering ligger det nå bedre til rette for å lykkes med reintallstilpasningen enn tidligere.	Departemeantta árvvoštallama mielde lea dál buoret vejolašvuođat go ovdal lihkostuvvat boazologuheivehemiin.
Gjennom reindriftsloven av 2007 et det etablert en rekke virkemidler for å redusere reintallet til bærekraftig nivå.	2007 boazodoallolágas leat mielde gaskaoamit movt geahpedit boazologu guoddevaš dássái.
Videre gir reindriftsloven mulighet til i sterkere grad enn tidligere å knytte sammen de lovbaserte virkemidlene og virkemidlene over reindriftsavtalen.	Dasto addá boazodoalloláhka vejolašvuođaid eanet go ovdal ovttastahttit láhkavuđot gaskaomiid ja boazodoallošiehtadusa gaskaomiid.
Myndighetene er nå inne i sluttfasen av de prosesser som loven foreskriver for fastsetting og reduksjon av reintallet.	Eiseválddit leat dál gearggaheamen proseassa boazologu mearrideamis ja geahpedeamis maid láhka gáibida.
Reindriftsstyret har i februar i år vedtatt frister for en forholdsmessig reduksjon.	Boazodoallostivra lea guovvamánus dohkkehan áigemeriid gorrelogolaš geahpedeapmái.
I de siidaer som må redusere sitt reintall, har hver siidaandel fått fastsatt en frist for reduksjon av sin flokk.	Daid siiddain gos boazolohku galgá geahpeduvvot, lea juohke siiddaoassái mearriduvvon áigemearri boazologu geahpedeapmái.
Det er nå den enkelte siidaandels ansvar å følge opp de vedtak som er fattet, og gjennomføre selve reduksjonen innen gitte frister.	Dál lea juohke siidaoasi ovddasvástádus čuovvolit daid mearrádusaid mat leat dahkkon, ja čađahit geahpedeami mearriduvvon áigemearis.
I dette arbeidet er det viktig at man fra myndighetenes side holder fast ved det opplegg som er valgt, slik at man får gjennomført reintallsprosessen.	Dán barggus lea dehálaš ahte eiseválddit čuvvot mearriduvvon geatnegasvuođaid čađahan dihtii boazologu geahpedeami.
Først gjennom en gjennomføring av de prosesser som loven foreskriver, har man et fullgodt grunnlag for å vurdere effekten av de lovbaserte virkemidlene.	Easkka dalle go láhka mearriduvvon proseassat leat čađahuvvon lea doarvái vuođđu árvvoštallat láhkavuđot gaskaomiid beavttu.
4.2 Oppfølging av reindriftsloven av 2007	4.2 2007 boazodoallolága čuovvoleapmi
Reindriftsloven av 2007 skal gi grunnlag for en hensiktsmessig indre organisering og forvaltning av reindriften.	2007 boazodoalloláhka lea vuođđun dasa ahte boazodoallu siskkáldasat organiserejuvvo ja hálddašuvvo ávkkálaččat.
Videre skal reindriftsnæringen etter loven, gjennom internt selvstyre, selv spille en aktiv rolle og ha ansvaret for at reindriften er bærekraftig.	Boazodoallolága mielde lea boazodoalus ovddasvástádus, siskkáldas stivrejumi bokte, fuolahit ealáhussii guoddevaš boazodoalu.
Et sentralt verktøy i denne forbindelse er bruksreglene.	Dehálaš váikkuhangaskaoapmi dán oktavuođas leat doallonjuolggadusat.
De tre siste årene har myndighetenes arbeid vært preget av bistand og tett oppfølging av næringens arbeid med å utarbeide bruksregler.	Eiseválddit leat daid maŋimuš golbma jagi bidjan olu áiggi veahkehit ealáhusa hábmet doaibmanjuolggadusaid.
I bruksreglene skal det blant annet lages egne bestemmelser som skal regulere beitebruk og reintall i distriktene.	Doaibmanjuolggadusaide galget ráhkaduvvot sierra njuolggadusat earret eará movt reguleret guohtuneatnamiid ja boazologu orohagain.
Der hvor reintallet i siidaen er for høyt i forhold til det som er fastsatt, skal det skje en reintallsreduksjon i henhold til reindriftsloven § 60 tredje ledd, primært gjennom en reduksjonsplan utarbeidet av siidaen, sekundert gjennom en forholdsmessig reduksjon.	Dat siiddat gos boazolohku lea badjel alimus lobálaš boazologu, fertejit čađahit gorrelogolaš boazologugeahpedeami boazodoallolága mielde (§ 60 goalmmát lađas), vuosttažettiin geahpedanplána bokte maid siida ráhkada, ja nubbi čoavddus lea čađahit gorrelogolaš geahpedeami.
Dersom siidaen ikke får utarbeidet reduksjonsplanen innen de frister som er satt av Reindriftsstyret, eller ikke klarer å gjennomføre planen, vil bestemmelsen i § 60 tredje ledd annet punktum om forholdmessig reduksjon komme inn.	Jos siida ii ráhkat geahpedanplána dan áigemearrái maid Boazodoallostivra mearrida, dahje ii nagot ollašuhttit plána, de doaibmagoahtá § 60 goalmmát lađaš gorrelogolaš geahpedeami birra.
Det er Reindriftsstyret som har ansvaret for at en slik reduksjon gjennomføres.	Boazodoallostivra vástida ahte boazologugeahpedeapmi čađahuvvo.
Ved utgangen av 2011 hadde sommer- og helårsbeitedistriktene fått godkjent sine bruksregler.	Jagi 2011 loahpageahčen ledje geasse- ja birrajagiorohagaid doallonjuolggadusat dohkkehuvvon.
Dette gjaldt både områdestyrenes godkjenning av bruksreglene og Reindriftsstyrets stadfesting og fastsetting av den enkelte siidas reintall.	Guovllustivrrat ledje maid dohkkehan doallonjuolggadusaid ja Boazodoallostivra leai nannen ja dohkkehan siiddaid boazologu.
For en del førte klagebehandling til at endelig vedtak forelå i 2012.	Váiddameannudeamit mielddisbukte ahte muhtun mearrádusat eai dahkkon ovdal jagi 2012.
4.2.1 Oppfølging av fastsatt øvre reintall	4.2.1 Alimus mearriduvvon boazologu čuovvoleapmi
Ut fra godkjente bruksregler skal reintallet reduseres med i underkant av 40 000 rein.	Dohkkehuvvon doallonjuolggadusaid mielde galgá boazolohku geahpeduvvot váile 40 000 bohccuin.
Nesten samtlige distrikt i Vest-Finnmark og enkelte distrikt i Øst-Finnmark skal redusere reintallet.	Eanaš orohagat Oarje-Finnmárkkus ja muhtun orohagat vel Nuorta-Finnmárkkus galget geahpedit boazologu.
Det er 12 distrikt som skal redusere fra 30-49 pst.	Leat 12 orohaga geat galget geahpedit gaskal 30-49 pst.
Svært få av disse siidaene ble enige om en reduksjonsplan i samsvar med loven.	Dáid siiddaid gaskkas ledje áibbas moattis geat nagodedje ráhkadit geahpedanplána lága njuolggadusaid mielde.
Dette medførte at Reindriftsstyret høsten 2012 sendte ut varsel om gjennomføring av forholdsmessig reduksjon av reintallet.	Dát mielddisbuvttii ahte Boazodoallostivra čakčat 2012 dieđihii ahte gorrelogolaš boazologugeahpedeapmi galggai čađahuvvot.
Forhåndsvarslene skulle følges opp gjennom vedtak av Reindriftsstyret i møte 7. februar 2013.	Ovdalgiihtiidieđiheamit galge čuovvoluvvot Boazodoallostivračoahkkima mearrádusaid bokte guovvamánu 7.b.2013.
Imidlertid valgte Reindriftsstyret å utsette fastsettelsen av fristene for en reduksjon av reintallet i en rekke saker.	Almmatge válljii Boazodoallostivra maŋidit mearrideames áigemeriid boazologugeahpedeapmái olu áššiin.
Reindriftsstyret begrunnet sin utsettelse med at de ønsket å avvente økonomiske virkemidler for de som må eller ønsker å avvikle sin reindrift.	Boazodoallostivrra ákkat maŋideapmái ledje ahte sii háliidedje vuordit dassá go ekonomalaš gaskaoamit leat sajis sidjiide geat fertejit dahje háliidit guođđit boazodoalu.
På dette grunnlag besluttet departementet å pålegge Reindriftsstyret å fatte vedtak om frister for forholdsmessig reduksjon av reintallet.	Dáid dieđuid vuođul departemeanta gohččui Boazodoallostivrra dahkat mearrádusaid mat gusket áigemeriide čađahit gorrelogolaš boazologugeahpedeami.
Departementet viste til at Reindriftsstyret ikke hadde grunnlag til å fatte vedtak om utsettelse av beslutningen.	Departemeanta čujuhii ahte Boazodoallostivrras ii lean vuođđu mearridit ahte ášši maŋiduvvo.
Videre at det ikke ligger innenfor Reindriftsstyrets kompetanse å stoppe disse sakene med den begrunnelse at man vil avvente eventuelle økonomiske tiltak i forbindelse med reintallreduksjonen.	Dasto ahte Boazodoallostivrras ii leat váldi bissehit dáid áššiid dainna ákkain ahte vuordit vejolaš ekonomalaš doaibmabijuid boazologugeahpedeami oktavuođas.
Det ble påpekt at dette er et politisk spørsmål.	Čujuhuvvui ahte dat lea politihkalaš gažaldat.
Departementet understreket at Reindriftsstyret er et offentlig forvaltningsorgan hvis plikter følger av reindriftsloven og instruksen, og som er tildelt oppgaver for å bidra til å oppfylle reindriftspolitikkens overordnede mål slik disse er fastsatt av Stortinget.	Departemeanta deattuhii ahte Boazodoallostivra lea almmolaš hálddašanorgána mii geatnegahttojuvvo čuovvut boazodoallolága ja instruvssa, ja dan doaibma lea ollašuhttit Stuorradikki mearridan boazodoallopolitihkalaš bajitdási ulbmiliid.
På dette grunnlag har Reindriftsstyret plikt til å fatte vedtak om frist for forholdsmessig reintallreduksjon.	Dan vuođul geatnegahttojuvvo Boazodoallostivra mearridit áigemeriid čađahit gorrelogolaš boazologugeahpedeami.
På den bakgrunn påla Landbruks- og matdepartementet Reindriftsstyret å fatte vedtak om frister for forholdsmessig reduksjon i alle sakene som ble utsatt på møtet 7. februar 2013.	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta de gohččui Boazodoallostivrra mearridit áigemeriid čađahit gorrelogolaš boazologugeahpedeami buot áššiin mat maŋiduvvojedje guovvamánu 7.b.2013 čoahkkimis.
Det ble forutsatt at fastsettingen skulle skje i forbindelse med Reindriftsstyrets møte den 26.-27. februar 2013.	Eaktun leai ahte mearrádusat dahkkojit Boazodoallostivrra guovvamánu 26.27. b.2013 čoahkkima mearrádusaid mielde.
Under sitt møte den 26. februar vedtok Reindriftsstyrets flertall, mot Sametingets representanter i styret, tidsfrister for reintallsreduksjon for en rekke distrikter/siidaer i Vest-Finnmark og Øst-Finnmark reinbeiteområder.	Boazodoallostivrra eanetlohku mearridii čoahkkimis guovvamánu 26.beaivvi, earret Sámedikki áirasat, áigemeriid boazologugeahpedeapmái olu orohagaide/siiddaide OarjeFinnmárkku ja Nuorta-Finnmárkku boazodoalloguovlluin.
Reduksjonen første år utgjør om lag 2650 dyr eller ca 1,4 pst. av det totale reintallet i vårflokk i Finnmark.	Vuosttas jagi galget geahpeduvvot sullii 2650 bohcco dahje 1,4 pst. ollislaš giđđaealu boazologu ektui Finnmárkkus.
Hele reduksjonen forutsettes gjennomført i løpet av 1 til 3 år, avhengig av hvor mange dyr distriktet skal redusere med.	Boazologugeahpedeapmi galgá de ollislaččat čađahuvvon 1 gitta 3 jagis, sorjavaš das man olu bohccuid orohat galgá geahpedit.
Det begrensede uttaket første år har sammenheng med den korte tiden som er igjen av slaktesesongen 2012/2013.	Njuovvanáigodaga 2012/13 oanehis áiggi geažil ráddjejuvvo boazologugeahpedeapmi.
Arbeidet med reintallstilpasningen har vært utfordrende.	Bargu boazologuheivehemiin lea leamaš hástaleaddji.
Utfordringene har økt i styrke jo nærmere man har kommet tidspunktet der Reindriftsstyret skulle fatte vedtak om frister for forholdsmessige reduksjon.	Hástalusat leat lassánan dađi mielde go áigi lahkonišgođii goas Boazodoallostivra galggai mearridit áigemeriid gorrelogolaš boazologugeahpedeapmái.
Den siste tids utfordringer har i hovedsak gått ut på at det fra ulikt hold er hevdet at det er begått flere ulovligheter fra myndighetenes side i prosessen med reintallstilpasning.	Maŋimuš áiggiid hástalusat leat eanaš čadnon dasa ahte olusiid bealis lea čuoččuhuvvon ahte boazologugeahpideami proseassas leat dahkkon láhkarihkkumat eiseválddiid bealis.
Nedenfor redegjøres det for enkelte av de problemstillinger som er reist.	Dás vuollelis čilgejuvvojit muhtun čuolmmat mat leat
Reintallstilpasningen og forholdet til folkeretten	ovddiduvvon. Boazologuheiveheapmi álbmotrievtti ektui
Norge er internasjonalt forpliktet til å sikre grunnlaget for den samiske reindriften.	Norga lea riikkaidgaskasaččat geatnegahtton sihkkarastit eallinvuođu sámi boazodollui.
Folkerettens regler innebærer et ansvar for å ivareta en bærekraftig ressursbruk, dvs. at Norge har et ansvar for at beitearealene forvaltes og brukes på en bærekraftig måte.	Álbmotrievtti mielde lea Norggas ovddasvástádus fuolahit ceavzilis resursageavaheami, ahte Norggas lea ovddasvástádus ahte guohtuneatnamat hálddašuvvojit ja geavahuvvojit ceavzilis vuogi mielde.
Dette særskilte ansvaret for beitearealene er en forutsetning for å oppfylle den folkerettslige plikten myndighetene har til å sikre at den samiske reindriftskulturen kan videreføres i fremtiden.	Dát erenoamáš ovddasvástádus guohtuneatnamiid ektui gáibida eiseválddiid čuovvut álbmotrievtti geatnegasvuođaid sihkkarastin dihtii ahte sámi boazodoallokultuvra viidásetfievrriduvvo boahttevuođas.
Formålet med reintallstilpasningen er nettopp å sikre beitegrunnlaget for fremtidige generasjoner reindriftsutøvere, og dermed overlevelsen av den samiske reindriftskulturen.	Boazologuheiveheami ulbmil lea aiddo sihkkarastit guohtuneatnamiid vai boahttevaš buolvvat maid besset bargat bohccuiguin, ja nu sihkkarastit sámi boazodoallokultuvrra ceavzima.
Reintallstilpasningen som gjennomføres etter reindriftsloven innebærer ikke en nektelse av reindriftssamenes rett til å utøve sin reindriftskultur, og innebærer heller ikke at myndighetene nekter noen enkeltutøvere å utøve reindrift.	Boazologuheiveheapmi mii čađahuvvo boazodoallolága mielde ii mearkkaš dan ahte boazodoalli ii beasa šat fievrridit iežas boazodoallokultuvrra, ja iige mearkkaš dan ahte eiseválddit gildet boazodolliid bohccuiguin bargamis.
Reindriftsloven som ble vedtatt av Stortinget i 2007 foreskriver hvordan prosessen med reintallstilpasningen skal foregå.	Boazodoalloláhka maid Stuoradiggi dohkkehii jagi 2007 čilge movt boazologuheivehanproseassa galgá čađahuvvot.
Myndighetene har i sitt arbeid med reintallstilpasningen fulgt loven, og prosessen er lagt opp i henhold til lovens bestemmelser.	Eiseválddit leat boazologuheivehanbarggus čuvvon lága, ja proseassa lea de lágiduvvon láhkamearriduvvon njuolggadusaid mielde.
Reintallstilpasningen er ikke i strid med folkeretten;	Boazologuheiveheapmi ii leat álbmotrievtti njuolggadusaid vuostá;
tvert i mot skal den bidra til å sikre beitegrunnlaget for fremtidige reindriftsutøvere.	baicce galgá dat sihkkarastit guohtuneatnamiid boahttevaš boazodolliide.
Vedtak om frister for forholdsmessig reduksjon	Mearrádusat áigemeriid birra mat gusket gorrelogolaš geahpedeapmái
Reindriftsstyret har fattet vedtak om frist for forholdmessig reduksjon i tråd med bestemmelsen i reindriftsloven (§ 60 tredje ledd).	Boazodoallostivra lea dohkkehan áigemeriid gorrelogolaš boazologugeahpedeapmái boazodoallolága vuođul (§ 60 goalmmát lađas).
Eventuelle brudd på disse fristene vil kunne sanksjoneres etter sanksjonsbestemmelsene i loven.	Jos áigemearit eai dollojuvvo, de sáhttá ráŋggáštuvvot boazodoallolága njuolggadusaid mielde.
Dette forutsettes i første omgang å være i form av økonomiske sanksjoner, som tvangsmulkt mv.	Vuosttažettiin ekonomalaš ráŋggáštusat, nugo bággosáhkku jna.
Reintallsvedtakenes lovlighet	Boazolohkomearrádusaid lágalašvuohta
Reindriftsmyndighetene har fulgt prosessen med reintallstilpasning i tråd med bestemmelsene i reindriftsloven.	Boazodoalloeiseválddit leat čuvvon boazologuheiveheami proseassaid boazodoallolága njuolggadusaid mielde.
Hovedregelen er at reintallet fastsettes ut fra sommersiidaens beiteareal, ikke vinterbeitene, jf. § 60 første ledd.	Váldoregel lea ahte boazolohku mearriduvvo geassesiiddaid guohtuneatnamiid vuođul, iige dálveorohagaid, gč. § 60 vuosttas lađđasa.
I fastsettelsen er det imidlertid, slik loven krever, tatt hensyn til de øvrige årstidsbeitene, herunder vinterbeitene gjennom anvendelsen av kriteriene for økologisk bærekraftig reintall.	Mearrideamis lea almmatge, nugo láhka gáibida, vuhtiiváldojuvvon eará áigodatguohtumat, nugo dálveguohtuneatnamat mat geavahuvvojit ekologalaš ceavzilis boazodoalu gáibádusaid ektui.
En fastsetting av reintallet for vinterbeitene i Vest-Finnmark ville medført at prosessen med reintallstilpasningen ville tatt lengre tid.	Boazologu mearrideapmi dálveguohtumiid ektui Oarje-Finnmárkkus livčče mielddisbuktán ahte boazolohkoheivehanproseassa livčče ádjánan guhkit áiggi.
Dette har sammenheng med rettighetssituasjonen på vinterbeitene.	Sivvan dasa lea dálveorohagaid riektedilli.
Riksrevisjonen har i sin forvaltningsrevisjon av bærekraftig reindrift i Finnmark påpekt betydningen av at reintallet fastsettes med bakgrunn i alle årstidsbeitene.	Riikarevišuvdna lea iežas hálddahusrevišuvnnas ceavzilis boazodoalu birra Finnmárkkus adnán mávssolažžan ahte boazolohku mearriduvvo buot jahkodagaid guohtuneatnamiid ektui.
Med bakgrunn i tidsaspektet og behovet for en rask reduksjon av reintallet, har Riksrevisjonen sluttet seg til departementets prosess, men påpeker samtidig at neste generasjons bruksregler i større grad må ta hensyn til alle årstidsbeitene.	Áiggi dáfus ja dan ahte lea dárbu johtilit geahpedit boazologu, de lea Riikarevišuvdna dorjon departemeantta proseassa, muhto čujuha seammás ahte boahttevaš buolvvaid doallonjuolggadusat galget eanet vuhtiiváldit buot jahkodagaid guohtuneatnamiid.
Reindriftens medvirkning og involvering i reintallstilpasningen	Boazodoalu váikkuheapmi ja searvan boazolohkoheiveheapmái
Reindriften har gjennom prosessen vært involvert, slik loven foreskriver, både i fastsettelse av reintall og utarbeidelse av reduksjonsplaner.	Boazodoallu lea beassan leat mielde dán proseassas, nugo láhka gáibida, sihke boazologu mearrideamis ja ráhkadettiin geahpedanplánaid.
Det er reindriften som etter loven har ansvaret for at reintallet er i samsvar med det som er fastsatt i bruksreglene.	Boazodoalus dat lea lága mielde ovddasvástádus dasa ahte boazolohku oktiivástida dainna mii lea mearriduvvon dohkkehuvvon doallonjuolggadusain.
Dersom det faktiske reintallet overstiger antallet fastsatt i bruksreglene, må antall rein reduseres til det overensstemmer med reintallet i bruksreglene.	Jos duohta boazolohku lea bajábealde dan logu mii doallonjuolggadusain lea mearriduvvon, de ferte boazolohku geahpeduvvot dassá go juksá doallonjuolggadusaid boazologu.
Loven legger primært opp til økt intern styring ved at sommersiidaen skal utarbeide en reduksjonsplan hvor de selv kan bestemme hvordan reduksjonen ned til det fastsatte reintallet skal skje i sin siida.	Lága mielde lea boazodoallu ožžon eanet stivrenválddi, ja geassesiiddaid geatnegasvuohta lea ráhkadit geahpedanplána mas ieža besset mearridit movt geahpedit mearriduvvon boazologu siiddaid siskkobealde.
De kan altså fordele reduksjonen slik de mener er hensiktsmessig, og ta hensyn til de utøverne de vil skjerme, for eksempel unge som er nyetablerte, mindre siidaandeler, familier osv. Reindriften utarbeidet ikke slike reduksjonsplaner innen gitt frist.	Sii sáhttet de juohkit boazologugeahpedeami nu movt sidjiide soahpá buoremussan, ja vuhtiiváldit daid boazodolliid maid sii háliidit gáhttet, ovdamearkkadihttiid nuorra easkaálgiid, unnit siidaosiid, bearrašiid jna. Boazodoallu ii ráhkadan dákkár geahpedanplánaid ovdal áigemeari.
I en slik situasjon er loven klar på sekundærløsningen for hvordan dette skal følges opp videre ved at det skal foretas en forholdsmessig reduksjon.	Dákkár dilis lea láhka čielggas ahte geavahit eará čovdosiid ášši viidáset čuovvoleamis ja čađahit gorrelogolaš geahpedeami. Geahpedeapmi proseanttaid mielde
En forholdsmessig reduksjon innebærer en prosentvis reduksjon.	Gorrelogolaš geahpedeapmi mearkkaša proseanttalaš geahpedeami.
Størrelsen hver siidaandel må ta av reduksjonen bestemmes derfor av hvor mange rein de i utgangspunktet har.	Juohke siidaoasi geahpedanlohku mearriduvvo siiddaoasi boazologu ektui.
Ved en slik prosentvis reduksjon må siidaandelene som har de største flokkene redusere med flere rein enn de med minst flokker.	Go geahpedit proseanttaid mielde, de fertejit dat siidaoasit geain leat stuora ealut geahpedit eambbo bohccuid go sii geain leat smávva ealut.
Reindriftsstyret har vedtatt frister for en forholdsmessig reduksjon av reintallet.	Boazodoallostivra lea dohkkehan áigemeriid gorrelogolaš geahpedeapmái.
I de siidaer som må redusere sitt reintall, har hver siidaandel fått fastsatt en frist for reduksjon av sin flokk.	Daid siiddain gos boazolohku galgá geahpeduvvot, lea juohke siidaoassái mearriduvvon áigemearri boazologu geahpedeapmái.
De som må redusere mest i forhold til dagens reintall har fått en frist på tre år til å gjennomføre reduksjonen.	Sii geat fertejit geahpedit eanemusat otná boazologu ektui, galget golmma jagi badjel čađahan geahpedeami.
I år begynner de med å ta 5 pst. av sin reduksjon, neste år 45 pst. og siste året 50 pst.	Dán jagi sii geahpedit 5% geahpedanlogus, boahtte jagi 45% ja maŋimuš jagi 50%.
Forholdsmessig reduksjon og tidligere reintallsvedtak	Gorrelogolaš geahpedeapmi ja ovddeš boazolohkomearrádusat
Det har blitt hevdet at reineire som har fulgt tidligere reintallsvedtak straffes, og at reineiere som har økt reintallet tjener på vedtak om forholdsmessig reduksjon.	Lea daddjon ahte dat boazodoallit geat leat čuvvon ovddeš boazolohkomearrádusaid ráŋggáštuvvojit, ja ahte boazodoallit geat leat lasihan boazologu leat vuoittu bealde go gorrelogolaš geahpedeapmi galgá čađahuvvot.
Det har imidlertid ikke vært fastsatt et øvre reintall for enkeltutøvere etter forrige reindriftslov, kun for sommerbeitedistrikt.	Boazodolliide ii leat mearriduvvon bajimus boazolohku ovddit boazodoallolága maŋŋá, dušše geasseorohagaide.
De sommersiidaer som nå skal redusere reintallet, samsvarer i all hovedsak med de sommerbeitedistriktene som hadde for høyt reintall etter tidligere vedtak.	Dat geassesiiddat mat dál galget geahpedit boazologu, gullet eanaš daid geasseorohagaide gos boazolohku leai beare badjin duoid ovddit mearrádusaid ektui.
Videre har mange andeler tilpasset seg en tidligere øvre grense for å motta tilskudd over reindriftavtalen på 600 dyr.	Viidáset leat olu siidaoasit heivehan boazologuset ovddeš bajimuš boazologu ektui mii leai 600 bohcco oažžun dihtii doarjagiid boazodoallošiehtadusas.
Reindriftsavtalens virkemidler skulle også virke inntektsutjevnende, og partene anså det ikke hensiktsmessig å la de med mer enn 600 rein motta tilskudd over reindriftsavtalen.	Boazodoallošiehtadusa ekonomalaš gaskaoamit galge maid doaibmat tienasdássejeaddjin, ja šiehtadusbeliid mielas ii lean govttolaš ahte sii geain ledje eanet go 600 bohcco galge oažžut doarjagiid boazodoallošiehtadusa bokte.
Det må her understrekes at denne øvre grensen for tilskudd ikke var fastsatt etter bestemmelsen om øvre reintall, eller på annen måte hjemlet i reindriftsloven.	Dás ferte deattuhit ahte bajimuš boazolohku oažžut doarjagiid ii lean mearriduvvon bajimuš boazologu njuolggadusaid mielde, dahje eará láhkai vuoigatvuođavuođđuduvvon boazodoalloláhkii.
En undersøkelse viser at siden 2005 er det først og fremst reineiere som er i fast jobb, og som har rein under en annens siidaandel, som har økt reintallet.	Muhtun guorahallan čájeha ahte jagi 2005 maŋŋá leat vuosttažettiin boazodoallit geat leat fásta bargguin, ja geain leat bohccot siiddaoasi hálddus geat leat lasihan boazologu.
Det viser seg at dersom disse i gjennomsnitt reduserer sine flokker ned til 10 dyr hver, vil de stå for 82 pst. av nødvendig reduksjon i Øst-Finnmark og 74 pst. i Vest-Finnmark, jf. rapport fra partssammensatt arbeidsgruppe som har utredet konsekvenser og tiltak for reintallsreduksjon, avlevert november 2012.	Čájehuvvo ahte jos juohkehaš sis geahpedivčče boazologu gaskamearálaččat 10 bohccuin, de dat dagašii 82% dárbbašlaš geahpedanlogus Nuorta-Finnmárkkus ja 74% Oarje-Finnmárkkus, gč. oktasaš bargojoavkku raportta gos boazolohkogeahpedeami váikkuhusat ja doaibmabijut leat guorahallojuvvon, geigejuvvon skábmamánus 2012.
Fremtidige inntekter ved et lavere reintall	Boahtteáiggi sisaboađut vuoliduvvon boazologuin
I de distriktene som skal redusere reintallet er produksjonen i dag svært lav på grunn av lave vekter, liten kalvetilgang og høye tap.	Daid orohagain gos boazolohku galgá geahpeduvvot lea erenoamáš unnán buvttadeapmi geahppa bohccuid geažil, miesehisvuođa ja ollu vahágiid geažil.
Dagens situasjon med lav produksjon og lave inntekter gjør at mange reindriftsfamilier med dagens reintall er avhengige av inntekter utenfor næringen.	Ollu boazodoalobearrašat dárbbašit otná dilis sisaboađuid ealáhusa olggobealde dan sivas go buvttadeapmi lea beare unni ja sisaboađut vuollin.
Forskning viser at denne lave produksjonen i stor grad skyldes de høye reintetthetene, og at potensialet for å øke produksjon med et lavere reintall er stort.	Dutkan čájeha ahte unnán buvttadeapmi eanas muddui lea čadnon alla boazolohkui, ja vejolašvuođat buoridit buvttadeami unnit boazologuin leat olu.
En reintallstilpasning i tråd med Reindriftsstyrets fastsatte reintall, vil raskt bidra til en økt produksjon og bedre inntekt for alle reindriftsutøvere, også for de små.	Boazologuheiveheapmi dan boazolohkui maid Boazodoallostivra lea mearridan boahtá jođánit lasihit buvttadeami ja buktit buot boazodolliide eambbo sisaboađuid, maiddái sidjiide geain leat unnán bohccot.
Det vises til kapittel 4.3 for nærmere omtale.	Dás čujuhuvvo kapihttalii 4.3 gos leat eanet dieđut dán birra.
Virkemidler for de som velger å gå ut av næringen Under reindriftsavtaleforhandlingene ble virkemidler for de som velger å gå ut av næringen drøftet.	Gaskaoamit sidjiide geat háliidit heaittihit iežaset ealáhusa Boazodoallošiehtadallamiid vuolde divaštallojuvvojedje gaskaoamit sidjiide geat háliidit heaittihit iežaset ealáhusa.
Til grunn for disse drøftingene forelå rapporten fra en arbeidsgruppe som har utredet konsekvenser og tiltak for reintallsreduksjonen.	Vuođđun divaštallamiidda leai bargojoavkku raporta, mii lea guorahallan váikkuhusaid ja doaibmabijuid boazologugeahpedeami oktavuođas.
En av arbeidsgruppens konklusjoner var at det i dag finnes virkemidler som kan benyttes overfor de reineierne som ønsker å avvikle sin reindrift, men at de må tas i bruk og tilpasses målgruppen.	Bargojoavkkus lea konklušuvnnain okta ahte dál gávdnojit váikkuhangaskaoamit maid sáhttá geavahit dan jovkui geat háliidit heaittihit iežaset ealáhusa, muhto ahte dat fertejit váldojuvvot atnui ja heivehuvvot ulbmiljovkui.
Avtalepartene var enige om at de som ønsker seg ut av næringen, bør kunne nyttiggjøre seg av eksisterende virkemiddelordninger.	Šiehtadallanbealit oidnet dehálažžan ahte sii geat háliidit heaittihit iežaset boazodoalu besset ávkkástallat daid ortnegiid mat juo gávdnojit.
Departementet vil følge dette opp snarest med Arbeidsdepartementet.	Departemeanta áigu dán ášši farggamusat ovddidit Bargodepartementii.
Under årets forhandlinger om reindriftsavtalen ble for øvrig partene enige om å senke aldersgrensen for tidligpensjon i reindriften fra 62 til 57 år.	Muđui sohpe šiehtadallanbealit ahte ahkemearri vuoliduvvo ohcat árrapenšuvnna 62 jagis 57 jahkái.
4.3 Muligheter til økt inntjening i Indre Finnmark med redusert tetthet av rein	4.3 Vejolašvuođat loktet tietnasa Sis-Finnmárkkus unnit boazologuin
Et tilpasset reintall er en forutsetning for en økonomisk bærekraftig reindrift, og en bærekraftig utvikling av næringen.	Heivehuvvon boazolohku lea eaktun ekonomalaš ceavzilis boazodollui ja guoddevaš ealáhusovdáneapmái.
Departementet vil påpeke at enkelte distrikt har betydelige muligheter til å øke sine produksjonsinntekter ved å redusere reintettheten.	Departemeanta áigu čujuhit ahte muhtun orohagain leat buorit vejolašvuođat loktet buvttadantietnasiid boazologugeahpedemiin.
Dette gjelder i hovedsak i Indre Finnmark hvor tettheten av rein er høyest, men også i enkelte andre reinbeiteområder med lavere tetthet.	Dát guoská erenoamážit Sis-Finnmárkui gos leat menddo olu bohccot, muhto maiddái eará boazodoalloguovlluide gos leat unnibuš ealut.
Reintetthet er dermed en sentral faktor også når man vurderer hvor mange utøvere det er rom for i næringen.	Boazolohku lea dehálaš bealli maiddái go galgá árvvoštallat man olu boazodolliide lea sadji ealáhusas.
Det er meget stor variasjon mellom reinbeitedistrikter i Finnmark når det gjelder reintetthet på de respektive årstidsbeitene.	Finnmárkku orohagaid boazologus leat stuora erohusat iešguhtetge áigodatguohtumiin.
Reintetthet på sommerbeitearealer kan variere fra 3-5 rein per km 2 i vårflokk, og helt opp til 15 rein per km 2 i enkelte distrikt i Vest-Finnmark.	Muhtun geasseorohagain sáhttet giđđaealus leat 3-5 bohcco juohke njealjehasmehteris ja eará orohagain Oarje-Finnmárkkus fas 15 bohcco juohke njealjehasmehteris.
Likeledes varierer tap, kalvetilgang, slaktevekter, pris betalt per kg kjøtt til reineier fra slakteri, slaktestrategi og samlet økonomisk inntjening m.m. mellom sommerbeitedistrikter. Dette kan langt på vei forklares av denne variasjonen i tetthet på sommerbeitene, selv om situasjonen på de andre årstidsbeitene også begrenser den årlige avkastningen.	Geasseorohagas geasseorohahkii leat maiddái erohusat massimiid, miessešattu ja bohccodeattu ektui, ja kilohattis maid juohke boazoeaiggát oažžu njuovahagain, ja njuovvanstrategiijat rievddadit ja nu maid ollislaš ekonomalaš tienas ee. Dán sáhttá eanas muddui čilget ahte boazolohku rievddada geasseorohagaid gaskka, vaikko dilli eará áigodatguohtumiin muđui maid ráddje jahkásaš tietnasa.
I enkelte distrikt sør for Finnmark er vinterbeitene en særlig knapphetsfaktor for produksjon.	Muhtun orohagain máddelis Finnmárkku leat dálveorohagat mat erenoamážit váikkuhit buvttadeapmái.
I disse distriktene ligger tetthet av rein betydelig lavere enn i Finnmark.	Dáid guovlluin lea boazolohku olu vuollelis go Finnmárkkus.
Selv om slaktevekter i gjennomsnitt ligger noe høyere enn i Finnmark, er produksjonen svært lav.	Jos vel gorutdeaddu lea veaháš badjelis go Finnmárkkus, de lea buvttadeapmi hui unni.
Videre er dyrene særlig sårbare for rovvilt og vanskelige værforhold om vinteren.	Dasto leat dáid guovlluin bohccot erenoamáš hearkki boraspiriid dáfus ja heajos dálkkiid geažil dálveáiggi.
Det er vanskelig å skille ut hvordan tilgang på vinterbeite, værforhold, klima og rovvilt hver for seg påvirker produksjonen i disse distriktene.	Lea váttis meroštallat movt dálveguohtumat, dálkkádagat ja boraspiret iešguđet láhkai čuhcet buvttadeapmái dáid orohagain.
Ny forskning tyder likevel på at et økt slakteuttak vil kunne forbedre produksjonen på sikt også i disse distriktene.	Ođđa dutkan čájeha almmatge ahte lassi njuovvamat sáhttet guhkit áigái buoridit buvttadeami maiddái dáid orohagain.
Sammenligner man andel slaktet kalv i forhold til antall simler i vårflokk, får man et godt mål på en reinflokks produksjonsevne i forhold til økonomisk og økologisk bærekraft.	Jos buohtastahttá njuvvojuvvon miesselogu giđđaealu áldologuin, de sáhttá mihtidit ealu buvttadannávcca ekonomiija ja ekologalaš ceavzilisvuođa ektui.
Data fra Finnmark de siste ti årene viser at i distrikt med en stabil lav reintetthet (under 5 rein pr km 2), høye slaktevekter og en produksjonsrettet drift, ligger slakteprosent av kalv i forhold til vårflokken av simler rundt 60-80 %.	Dieđut Finnmárkkus daid maŋimuš logi jagi čájehit ahte dain orohagain gos lea dássedis ja vuollegis boazolohku (vuollel 5 bohcco juohke njealjehasmehteris), alla gorutdeaddu ja buvttadanguvllot doaibma, lea misiid njuovvanproseanta giđđaealu áldduid ektui sullii 60-80%.
Distrikt som derimot har en meget høy reintetthet (opp mot 15 dyr per km 2) har til sammenligning et slakteuttak av kalv på kun 12-30 % av simleflokken.	Orohagain gos lea erenoamáš alla boazolohku (gitta 15 bohcco juohke njealjehasmehteris) lea misiid njuovvanproseanta dušše 12-30% áldoealu ektui.
Denne gruppen har også de største årlige tapene av kalv, noe som i stor grad er knyttet til dyrenes dårlige kondisjon.	Dáid guovlluin masset maid jahkásaččat eanemus misiid, mii eanaš muddui boahtá das go bohccot leat nu vuoimmeheamit.
Det er gjennom forskning slått fast at disse tapstallene for Vest-Finnmark og Karasjok vest i hovedsak skyldes negative effekter av et for høyt reintall, og ikke rovvilttap som direkte årsak, jf. blant annet NINA rapport 821 2012 «Rovvilt og reindrift – Kunnskapsstatus i Finnmark».	Dutkan duođašta ahte váldosivvan massinloguide Oarje-Finnmárkkus ja Kárášjoga oarjjabealde leat dat negatiiva váikkuhusat alla boazologu geažil, ja eaige njulgestaga massimat boraspiriid geažil, gč. earret eará NINA raportta 821 2012 “Rovvilt og reindrift – Kunnskapsstatus i Finnmark”.
Når det gjelder økonomisk inntjening i forhold til antall slaktedyr levert til slakteri, er det meget stor variasjon som følge av variasjon i slaktevekt, og variasjon i pris betalt per kg. En reinflokk i øvre tetthetsspenn må på grunn av høye tap være over dobbelt så stor for å levere et likt antall kalv til slakteri sammenlignet med en reinflokk i lavere tetthetsspenn.	Dat mii guoská ekonomalaš tietnasiidda njuovvanbohccuid ovddas maid vuovdá njuovahahkii, de dat rievddadit hirbmadit gorutdeattuid erohusaid geažil, ja kilohattit maid rievddadit. Stuorimus boazoeaiggádat fertejit stuora massimiid geažil duppalastit ealuideaset vai sáhttet vuovdit seamma olu misiid njuovahahkii go sii geain leat uhcit ealut.
Videre er hver kalv i flokker i øvre tetthetsspenn betydelig lettere.	Dasto lea juohke miessi mii gullá stuora ealuide mearkkašahtti geahppaseabbo.
Slakterimarkedet etterspør rein av god kvalitet, og dette gjør seg også gjeldende for hvor mye reineier får betalt per kg ved levering til slakteri.	Njuovahatmárkan ohcala bohccuid main lea buorre kvalitehta, ja kvalitehta lea mearrideaddjin dasa man ollu boazoeaiggát oažžu máksojuvvot juohke kilos go vuovdá bohccuid njuovahahkii.
Som eksempel kan nevnes at slakterier i Finnmark betaler en kilospris for kalv som veier 14 - 15,0 kg som utgjør mellom 50-70% av hva som betales for kalv som veier over 19,0 kg. Dette medfører videre at verdien av en kalv som er 14,0-15,0 kg gjerne bare er 40 % av verdien til en kalv som veier over 19,0 kg. På denne måten kan den økonomiske verdien av en kalv økes betydelig ved å redusere reintallet i reinbeitedistrikter som i dag ikke har en økologisk bærekraftig bruk av tilgjengelige beiteområder.	Ovdamearkka dihtii sáhttá namuhit ahte Finnmárkku njuovahagat mákset juohke miessekilos mii deaddá 14 – 15 kilo 50-70% dan hattis mii máksojuvvo miesis mii deaddá 19,0 kilo. Dán vuogi mielde sáhtášii miesi ekonomalaš árvvu loktet olu boazologugeahpedemiin daid orohagain gos guohtumat dál eai geavahuvvo ekologalaš guoddevaš vuogi mielde.
En reduksjon i reintall og høyere slakteuttak i de aktuelle reinbeitedistriktene vil etter departementets vurderinger medføre forbedringer i følgende hovedfaktorer:	Boazologugeahpedeapmi ja eanet njuovvamat guoskevaš boazodoalloorohagain buoridivčče departemeantta árvvoštallama mielde čuovvovaš guovddáš áššiid:
Økning i andel merket kalv om høsten.	- Merkejuvvon miesselohku lassánivččii.
Økning i gjennomsnittlig slaktevekt for alle dyrekategorier.	- Gaskamearalaš njuovvandeaddu loktanivččii buot bohccuin.
Økning i pris fra slakteri til reineier ved salg av rein til slakting.	- Hattit lassánivčče njuovahagas boazoeaiggádii njuovvanbohccuid ovddas.
En reduksjon i reintall vil for de aktuelle reinbeitedistriktene etter departementets vurdering medføre forbedret drift gjennom:	Departemeantta árvvoštallama mielde mielddisbuvttášii boazologugeahpedeapmi guoskevaš orohagaide ahte doaibma buorránivčče dáinna lágiin:
Reduserte kostnader knyttet til tilleggsfôring. Reduksjoner i tap av rein.	- Vuoliduvvon doaibmagolut guođohanbargguide - Vuoliduvvon golot lassibiebmamii - Unnit boazomassimat
Det er også viktig å ta hensyn til situasjonen for de reinbeitedistriktene som har et balansert reintall på sine beiteområder, men som ikke får utnyttet potensialet for produksjon og inntjening fullt ut.	Lea maid dehálaš vuhtiiváldit daid orohagaid gos boazolohku lea heivehuvvon guohtuneatnamiidda, muhto eai beasa geavahit buot buvttadan- ja tienasvejolašvuođaid.
Et lavere reintall i flyttesystemene totalt sett ville også medført en bedre kalvetilgang for disse distriktene, og mulighet for økt uttak av slaktedyr.	Unnit boazolohku johtolatguovlluin oppalohkái váikkuhivčče maid miessešaddui dáid orohagain, ja attášii buoret vejolašvuođaid eambbo njuovvat.
I enkelte tilfeller er det mulig å anta et potensial for 40 pst. økning i antall slaktedyr når reintallstilpasningen er gjennomført.	Jáhkkimis livččii muhtun oktavuođain vejolaš lasihit njuovvama 40 proseanttain maŋŋil go boazologugeahpedeapmi lea čađahuvvon.
Departementet vil understreke alvoret i situasjonen i de områdene av Finnmark der ca 40 pst. av denne årlige tilveksten blir tapt som følge av årsaker knyttet til den høye reintettheten.	Departemeantta háliida deattuhit dan duođalaš dili mii muhtun guovlluin lea Finnmárkkus gos sullii 40 proseantta jahkásaš buvttadeamis massojuvvo iešguđet sivaid geažil go boazolohku lea menddo allat.
En fortsettelse av dette utviklingsløpet bidrar verken til en økologisk eller økonomisk bærekraftig utvikling av næringen.	Jos dákkár dilli joatkašuvvá, de dat ii buvtte ekologalaš iige ekonomalaš ceavzi ovdáneami ealáhussii.
4.4 Markedsforhold	4.4 Márkandilli
4.4.1 Innledning Et velfungerende reinkjøttmarked er avgjørende for å nå reindriftspolitiske mål.	4.4.1 Álggahus Buresdoaibmi bohccobiergomárkan lea áibbas guovddážis olahan dihte boazodoallopolitihkalaš mihttomeriid.
Dette gjelder gjennom hele verdikjeden fra vidde til bord.	Dát guoská olles árvogollosii duoddaris beavdái.
Et velfungerende marked vil også være viktig for reineiernes oppfølging av bruksreglenes krav til reduksjon av reintallet.	Buresdoaibmi márkan lea maiddái dehálaš boazodolliide go galget ollašuhttit doallonjuolggadusaid gáibádusaid boazologugeahpedeami ektui.
Etter ønske fra næringen ble avtalepartene i forbindelse med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2002/2003 enige om å oppheve målprisen på reinkjøtt.	Ealáhusa dáhtu mielde leat šiehtadallanbealit 2002/2003 Boazodoallošiehtadusa šiehtadallamiid oktavuođas soahpan heaittihit mihttohatti bohccobierggus.
Etter den tid har man hatt fri prisdannelse på reinkjøtt innenfor den beskyttelse importvernet har gitt.	Dan maŋŋá leamaš friija haddemearrádus bohccobirgui sisafievrridansuddjema siskkobealde.
Siden 2003 er det heller ikke gitt anledning til import av reinkjøtt til redusert toll.	Iige jagi 2003 maŋŋá leat leamaš vejolašvuohta sisafievrridit bohccobierggu vuoliduvvon tuolluin.
Markedstiltak er i utgangspunktet et ansvar for næringen og aktørene i verdikjeden.	Márkandoaimmat leat vuosttažettiin ealáhusa ja árvogollosa oassálastiid ovddasvástádus.
Gjennom de erfaringer som er høstet har det imidlertid vist seg at det kan være behov for et mer direkte engasjement fra statens side.	Vásihusat dán suorggis almmatge čájehit ahte lea dárbu eanet njuolga beroštumi ja áŋgiruššama stáhta bealis.
Hovedgrunnen til dette er at oppfølgingen av reintallstilpasningen i Finnmark krever en mer aktiv offentlig innsats.	Váldosivvan dasa lea ahte boazologuheiveheami čuovvoleapmi Finnmárkkus gáibida eambbo aktiivvalaš almmolaš áŋggirdeami.
4.4.2 Slakting og omsetning av reinkjøtt	4.4.2 Bohccobierggu njuovvan- ja vuovdindilli
Vårflokken har de siste årene bestått av om lag 250 000 rein.	Giđđaeallu daid maŋimuš jagiid lea leamaš sullii 250 000 bohcco.
Sammensetningen av denne flokken er om lag 74 pst. simler, 20 pst. fjorårskalv og 6 pst. okser.	Dán ealus leat de sullii 74 proseantta álddut, 20 proseantta čearpmahat ja 6 proseantta sarvát.
Det gjennomsnittlige slakteuttaket på landsbasis er 33% av vårflokken.	Riikadásis lea gaskamearalaččat njuvvojuvvon 33% giđđaealus.
Gjennomsnittlig slakteuttak de siste fem årene er på ca 85 000 rein.	Gaskamearálaččat leat njuvvojuvvon 85 000 bohcco vihtta maŋimuš jagi.
Med en gjennomsnittsvekt på 22,5 kilo, gir dette et slaktekvantum på 1900 tonn.	Go gaskamearálaš deaddu lea 22,5 kilo, de njuovvanhivvodat šaddá 1900 tonna.
Av dette kvantumet slakter reineierne årlig 300 tonn for privat forbruk og omsetning i nærmarkedet.	Dán hivvodagas njuvvet boazoeaiggádat jahkásaččat 300 tonna alcceseaset ja vuovdima várás lagasbirrasis.
Hvert år går nesten 1600 tonn av slaktet gjennom vel 20 registrerte slakterier i Norge.	Juohke jagi manná váile 1600 tonna njuvvojuvvon bierggus 20 registrerejuvvon njuovahagaide Norggas.
I et normalår sendes det rundt 1100 tonn reinkjøtt ut i markedet i form av produkter med ulik bearbeidingsgrad.	Dábálaš jagiid sáddejuvvo sullii 1100 tonna bohccobiergu márkaniidda iešguđetge láhkai gieđahallojuvvon.
Departementet vil påpeke at reinkjøttet har flere fortrinn i konkurransen om forbrukerne.	Departemeanta háliida deattuhit ahte bohccobierggus leat máŋga ovdamuni geavaheddjiid gilvvus.
Reinkjøttet er smaken av vidda fordi dyrene beiter i villmark, følger årstidsvariasjonene og preges av omgivelsene.	Bohccobierggus lea duottarmáistu dan sivas go bohccot guhtot duoddariin, čuvvot jahkodagaid nuppástuhttimiid ja čuvvot luonddu.
Men reinkjøttet er også smaken av kultur, forankret i århundrelange tradisjoner og en livsform som er tilpasset dyrenes behov.	Muhto bohccobierggus lea maid kultuvrralašmáistu mii lea čadnon jahkeviissaid guhkes árbevieruide ja eallinvuohkái heivehuvvon bohccuid dárbbuide.
Reinkjøttet har en historie, og det er produsert under harde, men naturlige forhold – på naturens egne premisser.	Bohccobierggus lea historjá, ja dat lea buvttaduvvon garra, muhto lunddolaš diliin – luonddu iežas eavttuid vuođul.
Det er derfor Markedsutvalget for reinsdyrkjøtt benytter begrepet ”helten på vidda” i sin markedsføring av reinsdyrkjøtt som det smaksrike og møre kjøttet.	Danne lea Bohccobierggu márkanlávdegoddi geavahan doahpaga “Duoddara sáŋgár” go bohccobierggu lea márkanastán mágolaš ja dipma biergun.
Markedsutvalgets arbeid underbygges av bl.a. undersøkelser gjennomført i regi av MatPrat som viser at rein er det kjøttslaget flest nordmenn synes er mest smakfullt.	Márkanlávdegotti doaibma lea vuođđuduvvon ee. daid duođaštusaid ektui maid MatPrat lea čađahan ja duođaštusat čájehit ahte bohccobiergu lea dat biergu mii eanaš dážaid mielas lea hui mágolaš.
Samtidig viser forskning at reinkjøttet er noe av det sunneste du kan spise.	Seammás čájeha dutkan ahte bohccobiergu lea dearvvašlaččamus borramuš maid olmmoš sáhttá borrat.
Reinkjøttet har det høyeste innholdet av antioksidanter, og fettet inneholder sunne fettsyrer.	Bohccobierggus leat eanemus antioksidánttat ja buoiddis lea dearvvašlaš buoidesuvri.
Markedet for reinsdyrkjøtt har siden sist sommer hatt en positiv utvikling.	Bohccobiergomárkanis lea mannan geasi rájes leamaš positiiva ovdáneapmi.
Utover et aktivt arbeid fra Markedsutvalget for å gjenskape tilliten til reinsdyrkjøttet i markedet, har aktørene i verdikjeden arbeidet aktivt for å heve kjøttet opp til eliteklassen når det gjelder matspesialiteter.	Márkanlávdegotti árjjálaš barggu lassin ahte háhkat fas luohttevašvuođa biergomárkanii, leat boazodoallit árvogoallosis árjjálaččat bargan ahte loktet bohccobierggu erenoamáš borramušaid buoremusaid searvái.
En større andel av reinkjøttet har nå gått over fra frysedisker til fordel for ferskvaredisken.	Stuorra oassi bierggus lea guođđán jikŋon galmmihanskábiid ja sirdojuvvon varasbiergoskábiide.
Kvaliteten på reinproduktene har økt.	Bohccobiergobuktagiid kvalitehta lea buorránan.
Dette gjelder både de enkelte stykningsdelene og selve presentasjonen av produktene i butikk.	Dát guoská maid iešguđet osiide bohccos ja buktagiid fálaldagaide gávppiin.
I tillegg har reindriften og reinsdyrkjøttet fått mye positiv oppmerksomhet gjennom ”Det norske Måltid” og NRKs nye serie de ”Åtte årstider”.	Dasa lassin lea boazodoallu ja bohccobiergu ožžon olu positiiva fuomášumi “Det norske måltid” ja NRKa ođđa prográmmaráiddu “Åtte årstider” bokte.
Imidlertid foreligger det etter departementets vurdering fortsatt et betydelig verdiskapingspotensiale for reinkjøtt.	Departemeantta árvvoštallama mielde lea ain eanet vejolašvuođat buoridit árvobuvttadeami bohccobirgui.
I arbeidet med å få realisert dette verdiskapingspotensialet vil Reinprogrammet være sentralt.	Árvobuvttadeami ollašuhttimis šaddá Boazoprográmma guovddážis.
Fremover vil det bl.a. være viktig å styrke reinkjøttbedriftene slik at både stabiliteten og volumet i leveransene øker.	Boahtteáiggis lea dehálaš ee. nannet bohccobiergofitnodagaid vai biergolágideapmi šaddá dássedeabbo ja biergohivvodat šaddá stuoribun.
Samtidig må høy kvalitet fortsatt stå sentralt, og det må etableres bedre distribusjonsløsninger for å sikre at reinkjøttet kommer ut til de betalingsvillige markedene.	Seammás galgá buorre kvalitehta leat guovddážis, ja gaskkusteddjiid ektui ferte gávdnat čovdosiid sihkkarastit ahte bohccobiergu joavdá dakkár márkaniidda geat mielas mákset.
Reinkjøttbransjen må styrke sin markedskompetanse.	Bohccobiergosuorgi ferte nannet iežas márkangealbbu.
Det må gjennomføres markedsanalyser i de markedene man ønsker å etablere seg i, og hvilke produkter som etterspørres.	Márkananalysaid ferte čađahit dakkár márkaniin gosa háliida iežas ásahit, ja guorahallat makkár buktagiid olbmot jearahit.
Dette er avgjørende kunnskap for å overleve i et presset marked.	Dat lea mearrideaddji máhtu eallit gilvaleaddji márkanis.
Nøkkelen for å lykkes i dette arbeidet er samarbeid.	Čoavdda lihkostuvvat dán doaimmas lea ovttasbargu.
Reinkjøttbransjen må sette seg som mål og samarbeide der de kan – og konkurrere der de må.	Bohccobiergosuorgi ferte bidjat mihttomeari ovttasbargat doppe gos lea vejolaš – ja gilvalit doppe gos sii fertejit.
Gjennom økt samarbeid i verdikjeden vil man kunne få et mer effektivt arbeid i forhold til å styrke bl.a. markedskanaler, produktutvikling og salg.	Eanet ovttasbarggu bokte árvogoallosis lea vejolaš ee. márkankanálaid, buvttaovddideami ja gálvojođu nannemiid bokte oaččuhit áigái beaktilis bohccobiergosuorggi.
Dette vil også kunne påvirke prisnivået for reinkjøtt positivt.	Dat váikkuha maid positiivvalaččat biergohaddái.
Departementet vil understreke at reindriften er i en unik situasjon hvor potensialet for etterspørsel er langt større enn potensialet for produksjon.	Departemeanta háliida deattuhit ahte boazodoallu lea dál erenoamáš dilis gos jearru lea sakka eanet go buvttadeapmi.
I dette ligger det store muligheter for økt verdiskaping.	Dat mielddisbuktá ahte árvobuvttadeami lea vejolašvuohta olu eanet buoridit.
Departementet ser det som viktig at det legges til rette for at hele verdikjeden fra vidde til bord, gjennom samarbeid, får utnyttet dette potensialet.	Departemeantta mielas lea dehálaš ahte dilli láhččojuvvo nu ahte olles árvogoallus duoddaris beavdái ovttasbarggu bokte beassá geavahit dáid vejolašvuođaid.
4.4.3 Oppfølging av reguleringslageret	4.4.3 Regulerenvuorkká čuovvoleapmi
I løpet av høsten 2010 ble avtalepartene enige om å etablere en midlertidig reguleringsordning fram til 31. mars 2011.	2010 čavčča sohpe šiehtadallanbealit ásahit gaskaboddosaš regulerenortnega njukčamánu 31.b.2011 rádjai.
Bakgrunnen for enigheten var å legge til rette for at reineierne fikk slaktet, og slik forhindre at flere reindriftsfamilier kom i en vanskelig økonomisk situasjon.	Ovttaoaivilvuođa duogážin leai veahkehit vai boazodoallit besset njuovvat ja nu hehttet ahte ollu boazodoallobearrašat gártet váttis ekonomalaš dillái.
Tiltaket fungerte etter hensikten, og ved utgangen av reguleringsperioden lå det totalt 513 tonn på lager.	Ásaheapmi doaimmaid nu go galggai, ja regulerenáigodaga loahpageahčen gávdnui vuorkkás 513 tonna bohccobiergu.
Partene var enige om at kostnadene til reguleringsordningen ble finansiert innenfor reindriftsavtalens rammer, jf. kap. 1151 post 51 ”Reindriftens utviklingsfond”.	Šiehtadallanbealit ledje ovttaoaivilis ruhtadit regulerenortnega goluid boazodoallošiehtadusa rámmaid siskkobealde, gč. kap. 1151 poastta 51 “Boazodoalu ovdánahttinfoanda”.
I 2010 ble det satt av 2,8 mill. kroner til ordningen.	2010 várrejuvvui 2,8 miljovnna kruvnnu ortnegii.
I forbindelse med Stortingets behandling av proposisjonen om Reindriftsoppgjøret 2011/2012, ble det bevilget en økning på Reindriftsavtalen 2010/2011 med 7,0 mill. kroner.	Stuoradikki Boazodoallošiehtadusa 2011/2012 proposišuvnna meannudeamis mearriduvvui lasihit 7,0 miljovnna kruvnnu Boazodoallošiehtadussii 2010/2011.
Det var forutsatt at bevilgningen skulle dekke utgiftene til oppfølging av reguleringslageret.	Eaktun leai ahte juolludus galggai gokčat goluid regulerenvuorkká čuovvoleami oktavuođas.
Videre ble det omdisponert 9,5 mill. kroner i forbindelse med Stortingets behandling av reindriftsavtalen 2012/2013.	Dasto sirdojuvvui 9,5 miljovnna kruvnnu Stuoradikki Boazodoallošiehtadusa 2012/2013 meannudeamis.
Dette innebærer at det foreløpig er avsatt 19,3 mill. kroner til reguleringslageret.	Dat mielddisbuktá ahte dál lea 19,3 miljovnna kruvnnu várrejuvvon regulerenvuorkái.
I Prop. 84 S (2010-2011) Reindriftsoppgjøret 2011/2012, og endringer i statsbudsjettet for 2011 m.m. redegjorde departementet for hva som var årsaken til etableringen av reguleringslageret, samt forslag om hvordan reguleringslageret burde avvikles.	Prop. 84 S (2010-2011) Boazodoallošiehtadus 2011/2012, ja rievdadusat 2011 stáhtabušehttii ee. bokte čilgii departemeanta sivaid regulerenvuorkká ásaheapmái, ja árvalusaid movt heaittihit regulerenvuorkká.
I den forbindelse vises det til proposisjonens kapittel 4.4, samt forslag til romertallsvedtak nummer tre.	Dán oktavuođas čujuhuvvo kap. 4.4, ja árvalusmearrádussii nummir golbma.
Den 7. juni 2011 behandlet Stortinget Reindriftsoppgjøret 2011/2012.	Geassemánu 7.b.2011 meannudii Stuoradiggi Boazodoallošiehtadusa 2011/2012.
Stortingets flertall bifalt forslaget til reindriftsoppgjør, herunder forslaget til opplegg for avvikling av reguleringslageret.	Stuoradikki eanetlohku doarjjui Boazodoallošiehtadusa árvalusa, nu maiddái árvalusa movt heaittihit regulerenvuorkká.
I samsvar med forslaget ble det lagt opp til en trinnvis avvikling av reguleringslageret.	Árvalusa mielde mearriduvvui heaittihit regulerenvuorkká cehkiid mielde.
Nortura SA fikk føringer om at gitte retningslinjer for markedsregulering av kjøtt av storfe, fastsatt av Omsetningsrådet 23. juni 2009 med hjemmel i omsetningsloven, skulle benyttes så langt de passet.	Nortura SA bagaduvvui čuovvut nu guhkás go sáhttá šibitbierggu márkanregulerennjuolggadusaid maid Buvttadanráđđi lea mearridan geassemánu 23.b. 2009 vuovdinlága mielde.
Videre at salget fra reguleringslageret skulle gjennomføres på åpne og konkurransenøytrale vilkår.	Dasto ahte regulerenvuorká galggai vuovdit bohccobierggu rabas ja gilvalanbealátkeahtes eavttuid mielde.
Det ble åpnet for salg fra lageret den 20. juni 2011.	Vuorká vuovdigođii bohccobierggu geassemánu 20.b.2011.
Dette salget hadde som hovedformål å gi et tydelig signal om et mulig prisbilde for kommende slaktesesong, og dermed gi aktørene muligheter til å tilpasse sine planer.	Biergojođu váldoulbmil leai addit čielga signálaid vejolaš haddeeinnosteapmái boahtte njuovvanáigodahkii, ja nu addit boazoeaiggádiidda vejolašvuođa heivehit plánaideaset.
Totalt ble det åpnet for salg av 120 tonn fra lageret.	Oktiibuot vuvdojuvvui vuorkkás 120 tonna biergu.
Prisen for hel voksen rein og kalv av beste klasse, ble satt til henholdsvis 61,- og 60,- kroner per kilo.	Biergokilohaddi buoremus rávis bohccos leai 61,- kruvnnu ja kilohaddi buoremus miesis leai fas 60,- kruvnnu.
I løpet av august måned meddelte departementet til Nortura SA at det ikke ville bli gjort endringer verken i de priser eller kvantum som ble frigjort for salg fra reguleringslageret i juni.	Borgemánu mielde attii departemeanta dieđu Nortura SA:i ahte hattit eai rievdaduvvo iige biergohivvodat mii galggai vuvdojuvvot regulerenvuorkkás geassemánus.
Bakgrunnen for dette var at man registrerte en betydelig økning i salget av reinkjøtt gjennom sommermånedene, samt at man ikke ønsket å forstyrre markedet ved inngangen til ny slaktesesong ved å frigjøre ytterligere kvantum for salg fra reguleringslageret.	Duogáš dasa leai fuomášupmi ahte biergojohtu leai sakka buorránan geassemánuid, ja ii lean dáhtu lasihit regulerenvuorkká biergohivvodaga vuovdima várás go dat livčče muosehuhttán biergomárkana áiddo ođđa njuovvanáigodaga ovddabealde.
Per 1. mars 2012 var lageret på 417 tonn, fordelt med 118 tonn voksen rein, 173 tonn kalv, 37 tonn småkjøtt og 89 tonn finnbiff.	Njukčamánu 1.b.2012 leai regulerenvuorkkás 417 tonna, dies lea 118 tonna rávis bohcco, 173 tonna miesi, 37 tonna smávvejuvvon biergu ja 89 tonna cábaduvvon biergu.
For å stimulere til en rask avvikling av lageret og legge til rette for at reinkjøttbedriftene kunne arbeide for økt salg gjennom våren, valgte departementet i slutten av slaktesesongen 2011/2012 å sette et frysefradrag på 5 kroner per kilo for hel rein.	Giktalan dihte gurret vuorkká johtilit ja oaččuhit bohccobiergofitnodagaid bures ráhkkanit dasa ahte lasihit biergojođu giđđat, válljii departemeanta loahpageahčen njuovvanáigodaga 2011/2012 mearridit 5 kruvdnosaš galmmihanvuoládusa juohke rávisbohcco kilos.
Videre ble det satt et frysefradrag på 5 kroner per kilo for småkjøttet og skavråstoffet i juli 2012.	Suoidnemánu 1.b.2012 mearriduvvui vel 5 kruvdnosaš galmmihanvuoládus juohke smávvejuvvon ja cábaduvvon biergokilos.
Disse frysefradragene bidro til at reguleringslageret ble tømt.	Dát galmmihanvuoládusat mielddisbukte ahte regulerenvuorká guorranii.
Påløpte kostnader med reguleringslageret dekkes av tidligere avsetninger, samt en omdisponering av tidligere mindreforbruk på kapittel 1151.	Juolludusat mat ovdal leat dása várrejuvvon ja ruhtasirdimat kapihttalis 1151 unnit golaheami geažil galget gokčat buot regulerenvuorkká goluid.
4.5 Reinprogrammet	4.5 Boazoprográmma
I forbindelse med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2012/2013 ble avtalepartene enige om å avvikle Verdiskapingsprogrammet for rein (VSP-rein), og etablere et nytt program tilsvarende Lokalmatprogrammet.	Boazodoallošiehtadusa 2012/2013 šiehtadallamiid oktavuođas leat šiehtadallanbealit soahpan heaittihit Árvoháhkanprográmma - boazu (ÁHP-boazu), ja ásahit ođđa prográmma mii vástida Báikkálaš borramušprográmmii.
Det nye programmet er gitt navnet Reinprogrammet.	Ođđa prográmma namma lea Boazoprográmma.
Reinprogrammet skal særlig sikre ivaretakelsen av VSP-rein sine kunders utfordringer.	Boazoprográmma galgá erenoamážit gozihit ahte ÁHP- bohcco fitnodagaid hástalusat fuolahuvvojit.
Samtidig skal reiselivsbasert næringsutvikling i reindriften, samt samarbeidstiltak mellom reindriften og foredlingsbedrifter inngå i programmet.	Seammás galgá mátkeealáhusvuđot ealáhusovdánahttin boazodoalus, ja ovttasbargodoaibmabijut boazodoalu ja reidenfitnodagaid gaskka leat mielde prográmmas.
Med bakgrunn i de siste års utvikling i reinkjøttmarkedet samt statusen hos VSP-rein sine kunder, er det avgjørende viktig at disse bedriftene i det videre gis en særskilt og individuell oppfølging.	Bohccobiergomárkana maŋimuš jagiid ovdáneami vuođul ja ÁHP-boazu fitnodagaid dili ektui, lea mávssolaš viidáset barggus addit juohke áidna fitnodahkii sierranas čuovvoleami.
Dette gjelder særlig i forhold til kompetanseheving og veiledning knyttet til forretningsdrift, markedskompetanse, nettverksbygging og produktutvikling.	Dát guoská erenoamážit gelbbolašvuođaháhkamii ja gávpedoaimmalaš rávvemii, márkangelbbolašvuođa ovddideapmái, fierpmádathuksemii ja gálvoovddideapmái.
Samtlige av disse områdene er av avgjørende betydning for å sikre videre drift og en videreutvikling av bedriftene.	Buot dát suorggit leat dehálaččat sihkkarastit viidáset doaimma ja fitnodatovdáneami.
I tillegg er det viktig at det stimuleres til samarbeid med andre småskalaprodusenter både innenfor og utenfor reinkjøttbransjen om distribusjon og salg i butikk og horeca markedet.	Dasa lassin lea dehálaš giktalit ovttasbargui eará smávvafitnodagaiguin sihke siskkobealde ja olggobealde bohccobiergosuorggi ovddidit juogadan- ja vuovdinčovdosiid gávppiid ja horeca márkana ektui.
I den forbindelse vil det være viktig å få utarbeidet gode markedsplaner for produsentene for å finne ut hvilke varer som kan selges i butikk, horeca markedet eller gjennom andre arenaer for salg av lokalproduserte varer.	Dán oktavuođas lea dehálaš hábmet buriid márkanplánaid buvttadeddjiide vai sidjiide lea álkit diehtit makkár gálvvuid sáhttá vuovdit buvddain, horeca márkanis dahje eará oktavuođain gos sáhttá vuovdit báikkálašbuvttaduvvon gálvvuid.
Det sentrale er å få utviklet produkter som forbrukeren vil ha, og kanalisere disse til riktige markeder.	Buot deháleamos lea ahte ovddidit buktagiid maid geavaheaddjit ohcalit, ja fállat daid rivttes márkaniidda.
Det foreligger også mulighet for å utvide reindriftens inntektsgrunnlag gjennom reiselivsbasert næringsvirksomhet.	Lea maid vejolaš buoridit boazodoalu tienasvuođu mátkeealáhusvuđot ealáhusdoaimmaiguin.
Reinprogrammet skal styrke satsingen innenfor dette området.	Boazoprográmma galgá nannet áŋggirdeami dán suorggis.
Dette må sees i sammenheng med Innovasjon Norges generelle tjenester og Sametingets ordninger.	Dan ferte oaidnit Innovašuvdna Norga oppalaš bálvalusaid ja Sámedikki ortnegiid ektui.
VSP-rein utelukket i utgangspunktet de bedriftene som ikke er eid av reineiere.	ÁHP-boazu álgoálggus ii váldán mielde daid fitnodagaid maid boazoeaiggádat eai eaiggáduššan.
Reinprogrammet skal legge til rette for samarbeidstiltak mellom disse bedriftene og reineierne, samt mellom disse bedriftene og de reineiereide bedriftene.	Boazoprográmma bokte galgá leat vejolaš ásahit ovttasbargodoaimmaid dáid fitnodagaid ja boazoeaiggádiid gaskka, ja gaskal dáid fitnodagaid ja fitnodagaid maid boazoeaiggádat jođihit.
Når det gjelder de økonomiske rammene for programmet, besluttes disse gjennom de årlige forhandlingene om reindriftsavtalen.	Go guoská prográmma ekonomalaš rámmaide, de dat mearriduvvojit jahkásaš boazodoallošiehtadusas.
Tilsvarende som for VSP-rein er det ikke fastsatt noen tidshorisont for Reinprogrammet.	Boazoprográmmii eai leat mearriduvvon áigeráddjemat, seamma go ÁHP-boazu prográmmas.
Hovedmålet for Reinprogrammet er å oppnå mer verdiskaping innen produksjon, kommersialisering og salg av reinkjøtt og biprodukter fra rein.	Boazoprográmma váldoulbmil lea lasihit árvoháhkama buvttadeamis, bohccobierggu gávpemárkanis ja vuovdimis ja bohccobierggu liigebuktagiin.
Målgruppen for Reinprogrammet er:	Boazoprográmma ulbmiljoavku lea:
Reineiereide foredlingsbedrifter med hovedmål å utvikle matspesialiteter basert på reinkjøtt.	- Boazoeaiggádiid reidenfitnodagat geain váldoulbmil lea ovddidit erenoamáš borramušgálvvu bohccobierggus.
Reineiere som samarbeider med foredlingsbedrifter der råvarene går til produksjon av matspesialiteter.	- Boazoeaiggádat geat ovttas reidenfitnodagaiguin ráhkadit erenoamáš borramušgálvvu bohccobierggus.
Foredlingsbedrifter og forpliktende produsentsammenslutninger med hovedmål å utvikle matspesialiteter basert på reinkjøtt.	- Reidenfitnodagat ja geatnegahtti buvttadeaddjiovttastusat geain váldoulbmil lea ovddidit erenoamáš borramušgálvvu bohccobierggus.
Reineiere som ønsker å starte eller utvikle sin virksomhet knyttet til bruk av reinens biprodukter.	- Boazoeaiggádat geat háliidit álggahit dahje ásahit iežaset fitnodaga ovdánahttit liigebuktagiid bohccobierggus.
Reineiere som ønsker å starte eller utvikle sin virksomhet knyttet til reiseliv hvor matelementet er sentralt.	- Boazoeaiggádat geat háliidit álggahit dahje ovddidit iežaset mátkeealáhusvuđot fitnodaga gos borramušoassi lea guovddážis.
Satsingen skal komme reindriftsutøverne til gode.	Áŋggirdeapmi galgá boazodolliide boahtit ávkin.
Det betyr at støtte til videreforedlingsbedrifter skal ha en økonomisk effekt for reindriften, enten i form av økt pris eller økt salgsvolum.	Dat mearkkaša ahte doarjja reidenfitnodagaide galgá mielddisbuktit ekonomalaš beavttu boazodollui, lassi hattiid ja lassi gálvojođu.
I særskilte tilfeller kan det også gis støtte til nyetableringer.	Erenoamáš oktavuođain sáhttá juolluduvvot doarjja ođđaálggaheddjiide.
Innovasjon i bedriftene skal bidra til markedsbasert og lønnsom næringsutvikling.	Fitnodagaid innovašuvdna galgá mielddisbuktit márkanvuđot ja gánnáhahtti ealáhusovdáneami.
Reinprogrammet skal vektlegge utvikling og kommersialisering av produkter, prosesser og tjenester som skaper økte verdier for bedriftene.	Boazoprográmma galgá vuoruhit ovdáneami ja gálvojođu márkanii, proseassaid ja bálvalusaid mat fitnodagaide lasihit árvvuid.
Reinprogrammet kan tilføre bedriftene kompetanse og finansielle ressurser på de områdene de trenger hjelp.	Boazoprográmma sáhttá addit fitnodagaide gelbbolašvuođa ja ruđalaš resurssaid daid surggiin masa sii dárbbašit veahki.
Spesielt vil det bli lagt stor vekt på å tilføre bedriftene kompetanse innenfor forretningsdrift, herunder kompetanse om marked og markedsarbeid.	Erenoamážit dehálaš lea fállat fitnodagaide gelbbolašvuođa fidnodoaimma ektui, nugo loktet márkan- ja márkanfievrridan gelbbolašvuođa.
Midlene kan bl.a. brukes til vekst og utvikling av markeder, produktkonsepter, nettverksbygging, produsentsammenslutninger, samt distribusjons- og salgsløsninger.	Ruđaid sáhttá geavahit ee. hukset ja ovddidit márkaniid, buvttaovddideapmái, fierpmádathuksemii, buvttadeaddjiovttastusaide, ja juogadan- ja vuovdinčovdosiidda.
Reinprogrammet består av ulike finansieringsordninger til bedrifter, produsenter og produsentsammenslutninger som ønsker å vokse eller utvikle produkter som kunden er villig til å betale mer for.	Boazoprográmmas leat mielde iešguhtetlágan ruhtadanortnegat fitnodagaide, buvttadeddjiide ja buvttadeaddjiovttastusaide geat háliidit viiddidit doaimmaidis dahje ovddidit gálvvuid maid ovddas geavaheaddjit mielas mákset.
Programmet er organisert i følgende ordninger:	Prográmmas leat mielde čuovvovaš ortnegat:
Bedriftsutvikling. Kompetansetiltak.	2.Gelbbolašvuođadoaibmabijut
Felles omdømme- og markedsføringstiltak.	3. Oktasaš beaggin- ja márkanfievrridandoaibmabijut
Reinprogrammet koordineres av Innovasjon Norge på bakgrunn av oppdragsbrev fra Landbruks- og matdepartementet.	Innovašuvdna Norga koordinere Boazoprográmma Eanandoallo- ja biebmodepartemeantta reive gohččosa mielde.
Det legges stor vekt på nasjonal forankring av programmet.	Deattuhuvvo ahte prográmma nannejuvvo našunála doaimmain.
Videre legges det stor vekt på koordinering og samarbeid med lokalmat- og reiselivssatsingen i Innovasjon Norge for øvrig.	Innovašuvdna Norga vuoruha eareliiggánit koordineren ja ovttasbargodoaimmaid báikkálašborramuš- ja mátkeealáhusáŋgiruššama oktavuođas.
Utviklingsprogrammet ledes av en Styringsgruppe oppnevnt av LMD og består av 5 medlemmer: 2 representanter fra Landbruks- og matdepartementet	Ovdánahttinprográmma jođiha Stivrenjoavku maid Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta (EBD) lea nammadan ja mas leat mielde vihtta lahtu:
2 representanter fra NRL	-2 EBD áirasa -2 NBR áirasa
1 representant fra Sametinget	-1 Sámedikki áirras
Styringsgruppen og dets varamedlemmer er oppnevnt for 3 år.	Stivrenjoavkku áirasat ja várrelahtut leat nammaduvvon 3 jahkái.
NRL leder styringsgruppen.	NBR jođiha stivrenjoavkku.
4.6 Sikring av reindriftens arealer	4.6 Boazodoalu eatnamiid sihkkarastin
Tilgang til arealer er en forutsetning for at næringen skal kunne fortsette med den nomadiske driftsformen.	Eaktun jođihit árbevirolaš johtti boazodoalu lea ahte dasa leat doarvái eatnamat.
Denne driftsformen danner basisen for en økologisk bærekraftig beiteutnyttelse, og departementet vil derfor fortsatt prioritere innsatsen på dette området.	Dákkár doaibmavuohki lea vuođđun ekologalaš guoddevaš guohtungeavaheapmái, ja departemeanta áigu áŋgireappot gozihit dán beali.
Reindriften er særlig sårbar for negative påvirkninger som reduserer størrelsen eller kvaliteten på beitelandet, eller som på andre måter forstyrrer reinens utnyttelse av arealene.	Boazodoallu lea erenoamáš hearki ráfehuhttimiid ja sisabahkkemiid hárrái mat gáržžidit guohtunguovlluid dahje billistit guohtumiid kvalitehta, dahje eará láhkai hehttejit bohccuid geavaheames guohtumiid.
Næringen påvirker også sitt eget beitegrunnlag, hovedsakelig som grad av beitebelastningen, motorisert ferdsel på barmark og ulike gjerdesystemer.	Ealáhus ieš lea maid mielde váikkuheamen guohtuneatnamiid, erenoamáš garra guođohemiid, vuodjimat bievlaeatnamiin ja iešguđetlágan áidevuogádagaid bokte.
Annen menneskelig aktivitet kommer imidlertid i tillegg til næringens egen påvirkning og den naturlige forstyrrelsen fra rovvilt og insekter som reinen alltid har måttet leve med.	Olmmošlaš doaibma boazoguohtumiin boahtá lassin dan muosehuhttima mii lea luonddus, earret eará boraspiriid ja divrriid geažil, mat álo leat leamaš doppe gos bohccot leat.
De energimessige marginene er til tider så små at nevnte tilleggsforstyrrelser kan få alvorlige konsekvenser for dyrenes kondisjon.	Muhtumin leat bohccot nu heajut ahte namuhuvvon lassi muosehuhttimat sáhttet duođalaččat váikkuhit.
Reinen svekkes gjennom økt energiforbruk og/eller redusert fórinntak.	Bohccot šaddet heajubut go šaddet lassi energiija geavahit ja/dahje heajos guohtuma dihte.
Dette som følge av tap av beiteland, økt aktivitet, redusert beitetid eller større beitekonkurranse i gjenværende, uforstyrrede områder og eller/ikke optimal beitebruk.	Sivvan sáhttá leat guohtuneatnamiid massin, eanet johtolat, ráddjejuvvon guođohanáiggit dahje stuorit guohtungilvu daid guovlluin mat eai leat vel duohtaduvvon ja dahje/eai leat buot buoremusat.
I flere lover er det nå etablert en rekke nye verktøy som legger til rette for å følge opp nasjonale mål om å sikre det materielle grunnlaget for den samiske reindriften.	Olu lágain leat dál ásahuvvon ođđa reaiddut mat addet buoret vejolašvuođaid čuovvolit našunála ulbmiliid sihkkarastit sámi boazodollui ávnnaslaš vuođu.
Fremover vil det være sentralt at disse verktøyene blir aktivt tatt i bruk.	Guovddáš áššin boahttevuođas šaddá ahte dáid reaidduid galgá divdna geavahit.
Ved bruk av virkemidlene er det helt avgjørende at de ulike aktørene får en felles virkelighetsforståelse, og som gir grunnlag for god samhandling og gode løsninger.	Dalle lea áibbas mearrideaddji ahte buohkain lea oktasaš duohtavuođaáddejupmi ja ahte iešguđet doaibmit doibmet ovttas ja gávdnet buriid čovdosiid.
Dette krever et høyt kunnskapsnivå hos politikere og myndigheter når det gjelder reindriftens rett til arealer og bruken av disse.	Dát gáibida ahte politihkkárat ja eiseválddit máhttet olu boazodoalu guđege beliid mat gusket boazodoalu eanan- ja geavahanvuoigatvuhtii.
Departementet vil videreføre arbeidet med å informere om reindriftens arealbruk og rettigheter.	Departemeanta áigu joatkit juohkimis dieđuid boazodoalu eanangeavaheami ja vuoigatvuođaid birra.
Plan- og bygningsloven er den sentrale loven når det gjelder arealforvaltning innenfor reinbeiteområdene.	Plána- ja huksenláhka lea guovdilis láhka areálahálddašeami hárrái boazodoalloguovlluin.
Det er viktig at loven blir brukt for å sikre en tilfredsstillende arealforvaltning innenfor hele distriktets areal.	Lága lea dehálaš geavahit sihkkarastit dohkálaš areálahálddašeami orohagain.
Dette for å skape den nødvendige forutsigbarheten for distriktet, samt muliggjøre en samlet vurdering av ulike tiltak innenfor distriktets grenser.	Orohaga ceavzima dihtii lea dát dárbbašlaš, ja dat addá maid orohahkii vejolašvuođa ollislaččat árvvoštallat iešguđetlágan doaimmaid orohagaid rájáid siskkobealde.
Helhetlige planer vil også være mindre arbeidsbelastende for distriktet ved at de slipper å forholde seg til delplaner.	Orohahkii leat ollislaš plánat unnit bargogáibideaddji ja eaige dárbbaš meannudit máŋggaid oasseplánaid.
Plan- og bygningsloven gjør det også mulig å få utarbeidet planretningslinjer/planbestemmelser for de arealene som er av særlig viktighet for en bærekraftig reindrift.	Plána- ja huksenláhka addá maid vejolašvuođa ráhkadit plánanjuolggadusaid/plánamearrádusaid daid guohtuneatnamiid várás mat leat erenoamáš dehálaččat ceavzilis boazodollui.
Landbruks- og matdepartementet er i oppstartsfasen sammen med Miljøverndepartementet i arbeidet med å få etablert planretningslinjer/planbestemmelser for reindriftsområdene.	Eanandoallo- ja biebmodepartemeantta lea áiddo álggahan ovttasbargguin Birasgáhttendepartemeanttain ráhkadit plánanjuolggadusaid/plánamearrádusaid boazodoalloguovlluid várás.
Departementet vil legge til rette for at bl.a. NRL blir en aktiv samarbeidspartner i dette arbeidet.	Departemeanta áigu fuolahit ahte NBR searvá ovttasbargoguoibmin dán bargui.
Departementet foreslo i Meld. St. 9 (2011-2012) å gi jordskifteretten kompetanse til også å avklare interne rettighetsforhold i reindriften ved rettsutgreiing.	Departemeanta árvalii Dieđ. St. 9 (2011-2012) addit eanajuohkinduopmostullui válddi čielggadit boazodoalu siskkáldas vuoigatvuođaáššiid riekteguorahallama bokte.
Etter departementets vurdering forelå det muligheter til å fremme et slikt lovforslag for Stortinget allerede våren 2013 for å gi jordskifteretten kompetanse til å kunne gjennomføre rettsutgreiingsaker internt i reindriften.	Departemeantta árvvoštallama mielde livčče lean vejolašvuohta ovddidit láhkaárvalusa ahte addit eanajuohkinduopmostullui eanet válddi čađahit boazodoalu siskkáldas vuoigatvuođaguorahallamiid juo giđđat 2013.
Imidlertid ønsket verken Sametinget eller NRL å gjennomføre denne endringen nå.	Muhto Sámediggi ja NBR eaba háliidan rievdadusaid dál.
Bakgrunnen for dette var at de ønsket en større gjennomgang av bruken av jordskifteretten knyttet til interne forhold i reindriften.	Duogáš dasa leai ahte sii háliidit vuos geahčadit movt buoridit eanajuohkinduopmostuolu boazodoallogelbbolašvuođa.
Departementet slutter seg til viktigheten av at jordskifteretten har tilstrekkelig reindriftskunnskap dersom den skal gis kompetanse til å avgjøre interne forhold i reindriften.	Departemeantta mielas lea maid dehálaš ahte eanajuohkinduopmostuolus lea doarvái máhtu ja gealbu boazodoalloáššiin jos galggaš nagodit meannudit ja mearridit boazodoalu siskkáldas áššiid.
På den annen side er det departementets syn at en rettsutgreiing for å avklare rettighetsforholdene mellom siidaer ikke skiller seg vesentlig fra de rettsutgreiinger som jordskifteretten gjennomfører i dag.	Nuppe dáfos oaivvilda departemeanta ahte vuoigatvuođaguorahallamat čielggadit vuoigatvuođaáššiid siiddaid ektui ii leat nu olu earálágan go dat vuoigatvuođaguorahallamat maid eanajuohkinduopmostuollu dál juo čađaha.
På tross av dette forholdet har departementet etter en helhetsvurdering valgt å imøtekomme Sametinget og NRL, og ikke fremme nevnte endringer på nåværende tidspunkt.	Dattetge lea departemeanta ollislaš árvvoštallama vuođul válljen doarjut Sámedikki ja NBR:a, iige ovddit namuhuvvon rievdadusaid dál.
I det videre vil departementet arbeide for å sikre at NRL blir konsultert i arealsaker på lik linje med Sametinget.	Dasto áigu departemeanta sihkkarastit ahte NBR seammá go Sámediggi ge beassá čuovvut ráđđádallamiid areálaáššiid oktavuođas.
I tillegg vil departementet ta initiativ til at det foretas en gjennomgang av mulige utfordringer for reindriftens arealtilgang og drift som følge av de verneplanene som er gjennomført de siste årene.	Departemeanta áigu maid fuolahit ahte čađahuvvo čielggadeapmi movt maŋimuš jagiid čađahuvvon suodjalanplánat leat váikkuhan ja gáržžidan boazoguohtumiid ja boazodoalu jođiheami.
I tillegg vil det også framover være sentralt at forskningsprosjekter som gir mer kunnskap om ulike tiltaks innvirkning på reindriften, blir prioritert.	Dasa lassin šaddá lagamus áiggis dehálažžan vuoruhit dutkanprošeavttaid mat addet eanet máhtu movt iešguđetlágan doaibmabijut váikkuhit boazodollui.
4.7 Tap av rein grunnet rovvilt	4.7 Boazovahágat boraspiriid geažil
Reindriften i hele landet har hatt økende tap det siste tiåret, og i samme periode har det vært en økning i rovviltbestandene.	Boazodoallu lea olles riikkas gillán olu vahágiid daid maŋimuš logijagiid, ja seammá áigodagas leat boraspirenálit lassánan.
I 2011 meldte reindriften i alt 75 000 dyr tapt, av disse ble 19 500 erstattet som tap til rovvilt.	2011 dieđihuvvon boraspirevahágat boazodoalus ledje 75 000 bohcco, ja buhtadusmávssut ledje 19 500 bohcco ovddas maid boraspiret ledje speadjan.
Rovvilt utgjør således en betydelig del av tapet.	Boraspiriid speadjamat dahket viehka stuora oasi ollislaš massimiin.
Andre årsaker til tap av rein er påkjørsler, sykdom, ulykker og sult.	Massimiidda sáhttet maid eará sivat nugo bohccuid vuddjomat, dávddat, lihkohisvuođat, ja nealgi.
Av det totale tapet reindriften oppgir gjennom melding om reindrift, utgjør om lag 80 - 90 pst. tap til rovvilt.	Boazodoallodieđáhusat čájehit ahte boraspirevahágat dahket sullii 80-90 proseantta ollislaš boazomassimiin.
Reinen er særlig sårbar for tap til rovdyr på senvinteren og i kalvingsperioden om våren, det er derfor et forvaltningsmål å beskytte reinens kalvingsområder mot yngling av rovvilt.	Boazu lea erenoamáš hearki boraspiriid dáfus maŋŋitdálvvi ja guottetáiggi, ja danne lea hálddahusmihttomearri hehttet boraspiriid laskamis guottetbáikkiin.
Rein i dårlig kondisjon er særlig tapsutsatt, og nyere forskning viser at dårlig beitetilgang på grunn av ugunstig værforhold eller for høyt reintall øker tapene betraktelig.	Boazu mii ii leat buorre vuoimmis šaddá dávjá gillát boraspiriid geažil, ja ođđasit dutkan čájeha ahte vahágat lassánit jos guohtumat eai leat nu buorit heajos dálkkiid dahje alla boazologu geažil.
Tapsrisiko generelt forklares av driftsformen med helårs beiting i ofte utilgjengelig og uoversiktlig terreng, noe som også gjør det svært vanskelig å finne rein som er tatt av rovvilt.	Oppalaš sivva stuora massinloguide čilgejuvvo ahte bohccot guhtot birrajagi dakkár guovlluin gosa lea váttis beassat, ja dat dahká maid váttisin gávdnat bohccuid maid boraspiret leat speadjan.
Det har over tid vært en økning i erstatningsutbetalinger for rein tapt til rovvilt.	Buhtadusmávssut bohccuid ovddas maid boraspiret goddet leat dađistaga lassánan.
Dokumentasjonsgraden er svært lav i reindriften ved at om lag 5 pst. av erstattet tap er dokumentert.	Duođaštuvvonmuddu lea boazodoalus hui vuollin go sullii 5 proseantta lea duođaštuvvon vahágat.
Erstatningsutbetalingene blir skjønnsmessig beregnet ut i fra dokumentert tap vurdert opp mot tapsrisiko.	Buhtadusmávssut meroštallojuvvojit duođaštuvvon masson bohccuid ja massinriskka ektui.
Dette medfører at utbetalingene varierer mellom de ulike reinbeiteområdene, og kan bidra til et økt konfliktnivå mellom næring og myndigheter.	Dát mielddisbuktá ahte mávssut rievddadit iešguđet boazodoalloguovlluid gaskka, ja sáhttet dagahit riidduid ealáhusa ja eiseválddiid gaskka.
Det ble etablert en arbeidsgruppe i 2010 til å utrede om dagens erstatningsordning for tap av tamrein til rovvilt burde legges om, og eventuelt hvordan det skulle gjøres.	2010 ásahuvvui bargojoavku čielggadit movt fertešii rievdadit dálá buhtadusortnega bohccuid massima ovddas maid boraspiret goddet, ja movt dan galggašii dahkat.
Gruppen har avlevert en rapport våren 2011 der de anbefaler en trinnvis omlegging til en risikobasert erstatningsordning.	Joavku lea geigen raporttas giđđat 2011 gos sii rávvejedje riskavuđot buhtadusortnega cehkiid mielde.
Det er blant annet behov for mer kunnskap om rovvilt i de ulike områdene og andre tapsårsaker i reindriften.	Dárbbašuvvo earret eará eanet gelbbolašvuohta boraspiriid birra iešguđet guovlluin ja eará massinsivaid birra boazodoalus.
Miljøverndepartementet følger opp arbeidsgruppens rapport.	Birasgáhttendepartemeanta áigu čuovvolit bargojoavkku raportta.
Jerv, gaupe og kongeørn er de største skadevolderne i reindriften.	Geatki, albbas ja gonagasgaskin dahket eanemus vahágiid boazodoalus.
Rovviltforliket av juni 2011 sier rovviltforvaltningen skal skje på en slik måte at antallet ynglinger holdes så nær bestandsmålet som mulig, og at forvaltningen iverksetter de tiltak som er nødvendige i tråd med forliket.	Geassemánu 2011 Boraspiresoahpamuš cealká ahte boraspirehálddašeapmi galgá čađahuvvot dáinna lágiin ahte čivganlogut galget nu lahka máddodatmeari go vejolaš, ja ahte hálddahus álggaha dárbbašlaš doaibmabijuid soahpamuša ulbmiliid mielde.
Hovedvirkemidlene i bestandsreguleringen av disse artene er lisensfelling og kvotejakt.	Máddodatregulerema váldogaskaoamit dáid boraspiriid ektui lea liseansabivdu ja earrebivdu.
Ved ekstraordinært uttak og skadefelling brukes egne fellingslag og Statens naturoppsyn.	Boraspiriid erenoamáš bivddu oktavuođas geavahuvvojit sierra bivdojoavkkut ja Stáhta luonddubearráigeahčču.
Utviklingen det siste tiåret med økende og til dels svært høye tap i deler av de sørsamiske områdene er særlig bekymringsfull.	Maŋimuš logijagiid leat massimat lassánan balddihahtti olu muhtun lullisámi guovlluin.
Studier av produksjon og tap i reindriften sør for Finnmark viser at i kystnære områder er vinterbeitene en særlig knapphetsfaktor for produksjon.	Buvttadan- ja massinlogut daid boazodoalloguovlluin mat leat máddelis Finnmárkku duođaštit ahte buvttadeapmi lea unnán riddolagaš dálveguohtuneatnamiin.
I disse distriktene ligger tetthet av rein betydelig lavere enn i Finnmark.	Dáid orohagain eai leat nu olu bohccot go Finnmárkkus.
Selv om slaktevekter i gjennomsnitt ligger noe høyere enn gjennomsnittet i Finnmark er produksjonen svært lav, dyrene er særlig sårbare for vanskelige værforhold om vinteren og rovvilt.	Jos vel gaskamearálaš gorutdeaddu lea allelis go gaskamearálaš gorutdeaddu Finnmárkkus, de lea buvttadeapmi hui vuollin, bohccot leat erenoamáš hearkki boraspiriid dáfus ja heajos dálkkiid geažil dálveáiggi.
Det er til dels vanskelig å skille ut hvordan tilgang på vinterbeite, værforhold og klima og rovvilt hver for seg påvirker produksjonen i disse områdene.	Lea váttis meroštallat movt dálveguohtumat, dálkkádagat ja boraspiret iešguđet láhkai čuhcet buvttadeapmái dán guovllus.
Mye tyder likevel på at et økt slakteuttak vil kunne redusere tap i disse områdene.	Orru almmatge nu ahte eanet njuovvamat geahpedivčče massimiid dáid guovlluin.
Det er en kjensgjerning at rovvilt er en stor utfordring for reindriften i disse områdene, og det er behov for en særskilt oppfølging for å sikre næringsgrunnlaget.	Lea čabu čielggas ahte boraspiret leat stuora hástalussan dán guovllu boazodollui, ja dál lea dárbu erenoamáš čuovvoleapmái sihkkarastit ealáhusvuođu.
Miljøverndepartementet har iverksatt et eget prosjekt for å studere tapsårsaker i Nord-Trøndelag.	Birasgáhttendepartemeanta lea álggahan sierra prošeavtta dutkat massinsivaid DavviTrøndelágas.
4.8 Konvensjonen mellom Norge og Finland om bygging av reingjerder med mer	4.8 Norgga-Suoma konvenšuvdna boazoáidehuksemiid ee. birra
Reindriftssamenes flyttinger mellom årstidsbeitene har pågått i århundrer og lenge uten hinder av nasjonalstatsgrensene.	Boazodoallit leat johtán áigodatguohtumiid gaskka čuđiid jagiid beroškeahttá našunálastáhta rájáin.
Etter at Finland kom under russisk herredømme på begynnelsen av 1800-tallet, ble grensen mot Norge stengt i 1852.	Maŋŋil go Suopma šattai ruošša válddi vuollái álgo 1800-logus, giddejuvvui Norgga ja Suoma gaskasaš rádjá 1852:s.
Strekningen langs den norsk/finske grensen danner få naturlige hindringer for rein.	Norgga/Suoma rádjáguovllus eai leat eatnamat mat lunddolaččat cagget bohccuid.
Uten effektive sperringer vil rein fra de to landene krysse grensen med de ulemper dette vil medføre.	Jos albma nanu gaskaáidi ii huksejuvvo, de dán guovtti riikka bohccot jotket rasttildit rájá mii mielddisbuktá olu váttisvuođaid.
Den første konvensjonen som regulerer dette forholdet er fra 1922.	Vuosttas konvenšuvdna mii regulere dán dili dahkkui 1922.
Deretter fulgte konvensjonen av 1952.	1952 ođasmahttojuvvui konvenšuvdna.
Gjeldende konvensjon ble undertegnet i Helsingfors 3. juni 1981.	Doaibmi konvenšuvdna vuolláičállojuvvui Helssegis geassemánu 3.b.1981.
Gjeldende konvensjon avviker i substans ikke vesentlig fra 1952- konvensjonen.	Doaibmi konvenšuvdna ii leat nu olu rievdan 1952-konvenšuvnna ektui.
Gjerdetraseene ble noe endret, og enkelte steder ble det åpnet for en noe større gjerdeavstand fra riksgrensen.	Áidespáittut rievdaduvvojedje veaháš, ja muhtun sajiin rahppojuvvui vejolašvuohta guhkidit áidegaskka riikkarádjái.
I tillegg ble fremgangsmåten ved tilbakeføring av rein som har krysset grensen forenklet.	Dasto álkkásmahttojuvvui vuohki movt fievrridit bohccuid ruovttoluotta mat ledje rasttildan rájá.
Det er oppført gjerder sammenhengende langs riksgrensen, unntatt strekningen Angeli til Riksrøys 343, en distanse på vel 200 kilometer.	Rádjeáiddit leat botkekeahttá huksejuvvon, earret Áŋŋelis Riikkarádjái 343, ja dát gaska lea badjelaš 200 kilomehtera guhku.
Konvensjonen av 1981 er gjort til norsk lov, jf. lov i henhold til konvensjon av 3. juni 1981 mellom Norge og Finland om bygging av reingjerder og andre tiltak for å hindre at rein kommer over grensen mellom de to riker, av 11. mars 1983.	1981 konvenšuvdna, gč. geassemánu 3.b.1981 konvenšuvnna gaskal Norgga ja Suoma boazoáiddiid ja eará doaibmabijuid huksemiid birra easttadan dihte ahte bohccot eai rasttil riikkarájáid, doaibmá norgga láhkan njukčamánu 11.b.1983 rájes.
Under konvensjonens funksjonstid har det vært problemer med rein som har trukket over grensen.	Konvenšuvnna doaibmanáiggis leat bohccuid rasttildeamit mielddisbuktán olu váttisvuođaid.
Dette har medført skader på jordbruksarealer og sammenblandinger med andre reinflokker.	Dát lea mielddisbuktán vahágiid eanadollui ja masttademiid eará ealuide.
De siste årene har det vært flere tilfeller hvor norsk rein har krysset grensen og gjort skade på jordbruksarealer på finsk side i Tanadalen.	Maŋimuš jagiid leat bohccot dávjá rasttildan riikkarájá ja vahágahttán gilvojuvvon eatnamiid Deanujoga suomabeale.
Dette har medført betydelige erstatningsutbetalinger over LMD sitt budsjett.	Dat lea dagahan arvat stuora buhtadanmávssuid EBD bušehttii.
Årsakene til at reinen trekker over grensen er flere.	Sivat manne bohccot johtalit rastá riikkarájáid leat olu.
Her kan det vises til manglende gjerde mellom Angeli til Riksrøys 343, et for høyt reintall i enkelte distrikter, endrede driftsforhold, samt klimatiske forhold som innebærer et endret trekk på reinen.	Sivat sáhttet leat váilevaš áidi gaskal Áŋŋela ja Riikkarájá 343, alla boazolohku muhtun orohagain, rievdaduvvon doaibmavuohki, ja dálkkádatrievdamat mat váikkuhit bohcco johtaleapmái.
Mange av de problemene som man har knyttet til rein som trekker over grensen, viser at dagens grensegjerdekonvensjon ikke fungerer tilfredsstillende.	Olu dát váttisvuođat mat čatnasit bohcco johtaleapmái riikkarájá rastá, čájehit ahte dálá rádjeáidekonvenšuvdna ii doaimma dohkálaččat.
I medhold av konvensjonen er det oppnevnt en norsk/finsk reingjerdekommisjon på fire medlemmer som har ansvaret for å overvåke bygging og vedlikehold av gjerdestrekningene.	Konvenšuvnna vuođul lea nammaduvvon Norgga/Suoma boazoáidekommišuvdna mas leat mielde 4 miellahtu ja sin ovddasvástádus lea gozihit rádjeáiddiid huksemiid ja divodemiid.
Denne kommisjonen fremmet høsten 2007 forslag om at det gjennomføres en revisjon av konvensjonen.	Kommišuvdna de árvalii čakčat 2007 čađahit konvenšuvdnadárkkisteami.
Konkret har kommisjonen fremmet forslag om at det oppføres et konvensjonsgjerde på norsk side også i det område hvor det i dag ikke er et gjerde.	Kommišuvdna lea árvalan hukset konvenšuvdnaáiddi dáža beallái, maiddái dohko gos dál ii leat áidi.
Videre at det utarbeides nye og mer funksjonelle og smidige erstatningsordninger i de tilfeller rein krysser grensen og gjør skade, samt at det gjennomføres en gjennomgang av samtlige gjerdestrekninger.	Dasto ahte ráhkaduvvojit ođđa ja eanet doaibmi ja njuovžilis buhtadusortnegat mat galget gustot go bohccot rasttildit riikkarájá ja dahket vahágiid, ja áigumuššan lea maid guorahallat buot áideosiid.
Etter kontakt med finske myndigheter startet man vinteren 2012 forhandlinger om en revisjon av gjeldende konvensjon.	Maŋŋil go Suoma eiseválddiiguin leai váldon oktavuohta álggahuvvojedje dálvit 2012 šiehtadallamat árvvoštallat doaibmi konvenšuvnna.
Den norske forhandlingsdelegasjonen ledes av Landbruks- og matdepartementet.	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta jođiha norgga šiehtadallandelegašuvnna.
I tillegg er Utenriksdepartementet, reindriftsnæringen, politimyndigheten, Statens reindriftsforvaltning og Fylkesmannen i Finnmark representert i den norske forhandlingsdelegasjonen.	Šiehtadallandelegašuvnnas ledje vel lassin ovddasteaddjit Olgoriikadepartemeanttas, boazodoalloealáhusas, politiijaeiseválddiin, Stáhta boazodoallohálddahusas ja Finnmárkku Fylkkamánnis.
Forhandlingene har tatt lengre tid enn først antatt.	Šiehtadallamat leat ádjánan guhkit go álggos jurddašeimmet.
Dette skyldes flere forhold, men behovet for gjennomføring av utredninger knyttet til konsekvenser ved bygging av nye gjerder har vært sentralt.	Dasa leat máŋga siva, muhto dárbu čađahit váikkuhusčielggademiid ođđa áidehuksemiid hárrái lea leamaš guovddážis.
Det tas sikte på at forhandlingene er avsluttet i løpet av våren/sommeren 2013.	Áigumuš lea ahte loahpahit šiehtadallamiid giđđat/geasset 2013.
4.9 Grenseoverskridende reindrift mellom Norge og Sverige	4.9 Rádjerasttideaddji boazodoallu Norgga ja Ruoŧa gaskka
Konvensjon av 9. februar 1972 mellom Norge og Sverige om reinbeite gjaldt i utgangspunktet fram til 30. april 2002.	Guovvamánu 9.b.1972 boazodoallo konvenšuvdna Norgga ja Ruoŧa gaskka doaimmaid cuoŋománu 30.b.2002 rádjai.
For å utrede spørsmålet om ny konvensjon ble det i 1997 nedsatt en norsk-svensk reinbeitekommisjon som avgav sin innstilling i mai 2001.	1997 nammaduvvui Norgga-Ruoŧa boazoguohtunkommišuvdna mii galggai čielggadit ođđa konvenšuvdnadárbbu, ja dat ovddidii árvalusastis miessemánus 2001.
På bakgrunn av Kommisjonens innstilling og høringsuttalelser til denne, fremsto det som klart at det ville gjenstå et betydelig arbeid før Norge og Sverige kunne bli enige om en ny konvensjon.	Kommišuvnna árvalusa ja gulaskuddancealkámušaid vuođul bođii čielgasit ovdan ahte leai ain olu mii galggai dahkkot ovdalgo Norga ja Ruoŧŧa sáhttiba soabadit ja dohkkehit ođđa konvenšuvnna.
Konvensjonen av 9. februar 1972 ble derfor, ved avtale mellom de to land, forlenget med tre år fram til 30. april 2005.	Dát guokte riikka de soabadeigga joatkit guovvamánu 9.b.1972 boazodoalokonvenšuvnna vel golbma jagi, cuoŋománu 30.b.2005 rádjai.
Under forhandlingene klarte ikke partene å komme til enighet, og kom heller ikke til enighet om ytterligere forlengelse av 1972-konvensjonen.	Šiehtadallanbealit eai nagodan soabadit šiehtadaladettiin, ja eaige nagodan soabadit guhkidit 1972-konvenšuvnna doaibmanáiggi.
Da denne opphørte å gjelde 1. mai 2005, inntok man på svensk side det standpunkt at Lappekodisillen alene skulle regulere den grenseoverskridende reindriften og at noen ytterligere særskilt lovgivning ikke var nødvendig.	Go konvenšuvdna heittii doaibmamis miessemánu 1.b.2005 de oaivvildedje ruoŧabeale ahte rádjesoahpamuš (Lappekodisilla) okto galggai reguleret rádjerasttideaddji boazodoalu ja iige lean dárbu eará sierra láhkamearrádusaide. Stuoradiggi mearridii geassemánu 17.b. 2005, gč. Od.Prop.nr.
Stortinget vedtok 17. juni 2005, jf Ot.prp. nr. 75 (2004-2005), endringer i lov 9. juni 1972 om reinbeite mellom Norge og Sverige.	75 (2004 2005), rievdadit geassemánu 9.b. 1972 lága Norgga ja Ruoŧa gaskasaš boazoguohtumiid birra.
Denne innebar at forvaltningssystemet i henhold til 1972-konvensjonen ble videreført på norsk side i påvente av en ny konvensjon.	Dat mielddisbuvttii ahte 1972-konvenšuvnna hálddašanvuogádat joatkašuvvá norggabeale dassá go ođđa konvenšuvdna doaibmagoahtá.
Svenske samebyer ble dermed i hovedsak gitt tilgang til de samme områder og på samme vilkår som under 1972-konvensjonens gyldighetstid.	Ruoŧabeale sámičearut ožžo nugo ovdal geavahit boazodoalloguovlluid 1972-konvenšuvnna eavttuid mielde.
Dette innebærer at rettstilstanden for den grenseoverskridende reindriften etter 1. mai 2005 har vært forskjellig i de to land.	Dát mearkkaša ahte rádjerasttideaddji boazodoalu riektedilli miessemánu 1.b.2005 rájes lea leamaš goabbat láhkai dán guovtti riikkas.
Forhandlingene med Sverige om en ny reinbeitekonvensjon ble tatt opp igjen i desember 2005 og sluttført i februar 2009.	Šiehtadallamat Ruoŧain ođđa boazoguohtunkonvenšuvnna hárrái álggahuvvojedje fas juovlamánus 2005 ja loahpahuvvojedje guovvamánus 2009.
Delegasjonene kom da til enighet om utkast til konvensjon med tilhørende vedtekter for de felles forvaltningsorganer som foreslås opprettet og områdeprotokoll med den geografiske områdefordelingen, herunder nærmere bestemmelser om gjerder.	Sáttagottit soabadedje hábmet konvenšuvdnaárvalusa oktan njuolggadusaiguin oktasaš hálddašanorgánaide mat leat árvaluvvon ásahuvvot, ja konvenšuvdnaguovllu šiehtadusa geográfalaš namaiguin, ja dasa gullevaš áidemearrádusaiguin.
En framforhandlet ny reinbeitekonvensjon ble parafert av de to lands forhandlingsledere 24. februar 2009.	Dán guovtti riikka šiehtadallanjođiheaddjiguovttus dohkkeheigga ođđa šiehtadallojuvvon boazodoallokonvenšuvnna guovvamánu 24.b.2009.
Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk og landsbygdsminister Eskil Erlandsson undertegnetkonvensjonen 7. oktober 2009.	Eanandoallo- ja biebmoministtar Lars Peder Brekk ja eanadoalloministtar Eskil Erlandsson vuolláičáliiga konvenšuvnna golggotmánu 7.b.2009.
Gjennom undertegningen har de to land forpliktet seg til en videre oppfølging mot ratifikasjon og ikrafttredelse.	Duot guokte riikka leaba vuolláičállima bokte geatnegahtton fuolahit ahte konvenšuvdna dohkkehuvvo (ratifiserejuvvo) ja fápmuduvvo.
Konvensjonen har deretter vært på høring i begge land, og høringen ble avsluttet rundt årsskiftet 2010/2011.	Konvenšuvdna lea dan maŋŋá leamaš gulaskuddamis goappaš riikkain, ja gulaskuddanáigemearri loahpahuvvui sullii 2010/2011 jahkemolsumis.
Det har også vært konsultasjoner om saken både med Sametinget og NRL i april 2009.	Dát ášši lea maid leamaš ráđđádallamiin sihke Sámedikkis ja NBR:s cuoŋománus 2009.
Det var nye konsultasjoner med Sametinget 6. april 2011.	Sámedikkiin ledje ođđa ráđđádallamat cuoŋománu 6.b. 2011.
Deretter mottok landbruks- og matministeren og den svenske landsbygdsministeren felles henvendelse ved brev av 6. mai 2011 fra sametingspresidentene i de to land vedrørende et møte mellom de to ministrene, de to sametingspresidentene og lederne i NRL og SSR.	Dasto oaččui eanadoallo- ja biebmoministtar ja ruoŧa eanadoalloministtar guovtti sámediggepresideanttas oktasaš bovdejumi reive bokte beaiváduvvon miessemánu 6.b. 2011 čoahkkimii gosa galge searvat duot guokte ministara, guokte sámediggepresideantta ja NBR ja SSR jođiheaddjit.
Det ble 21. september 2012 avholdt møte i Stockholm mellom landsbygdsminister Eskil Erlandsson, landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum, sametingene i de to land, og Norske Reindriftsamers Landsforbund og Svenske Samers Riksforbund.	Čakčamánu 21.b.2012 dollojuvvui čoahkkin Stockholmmas gos oassálaste eanandoalloministtar Eskil Erlandsson, eanandoallo- ja biebmoministtar Trygve Slagsvold Vedum, duon guovtti riikka sámediggepresideanttat ja Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvvi ja Ruoŧa Sámi Riikkasearvvi jođiheaddjit.
Det ble her bestemt at sametingene i Norge og Sverige og reindriftens organisasjoner i begge land skal arbeide videre for å komme til enighet om en ny norsk-svensk reinbeitekonvensjon, slik at den kan bli ratifisert og iverksatt.	Dáppe mearriduvvui ahte Norgga ja Ruoŧa sámedikkit ja boazodoalu organisašuvnnat galge joatkit barggu ja soahpat ođđa Norgga-Ruoŧa boazoguohtunkonvenšuvnna, vai dan sáhttá dohkkehit (ratifiseret) ja fápmuibidjat.
Det norske Sametinget skulle ha ansvaret for å lede prosessen.	Norgga Sámediggi oaččui ovddasvástádusa jođihit proseassa.
Det ble satt en frist på ett år for dette arbeidet.	Dán bargui mearriduvvui áigemearri jahkái.
Dersom dette arbeidet ikke leder frem til noen enighet, er ansvarlige myndigheter i begge land innstilt på å sluttføre prosessen gjennom ratifikasjon og ikrafttredelse av det forhandlingsresultatet som forelå i 2009.	Jos dán barggus ii nagot soabadit, de leat ovddasvástideaddji eiseválddit goappaš riikkain gergosat loahpahit proseassa ja dohkkehit ja fápmuibidjat jagi 2009 šiehtadallanbohtosiid.
Norge og Sverige har nå vært uten en konvensjon om grenseoverskridende reindrift siden 2005, en situasjon som er svært uheldig for reindriften i begge land.	Norga ja Ruoŧŧa leaba leamaš rádjerasttideaddji boazoguohtunkonvenšuvnna haga jagi 2005 rájes, ja dákkár dilli lea hui eahpegovttolaš goappašiid riikkaid boazodollui.
I og med at ny Norsk-svensk reinbeitekonvensjon ennå ikke er operativ, er situasjonen fortsatt slik at mangel på avtale forhindrer norske reinbeitedistrikt i å bruke vinterbeiter i Sverige.	Dan sivas go Norgga-Ruoŧa boazoguohtunkonvenšuvdna ii leat vel fámus, de lea dilli ain nu ahte váilevaš šiehtadallamiid geažil eai beasa norggabeale orohagat geavahit dálveguohtumiid Ruoŧas.
For å sikre driftsgrunnlaget for disse distriktene, innebærer Reindriftsavtalen 2013/2014 forslag om å omdisponere 1,6 mill. kroner til fôring og andre tiltak fra kapittel 1147 post 71 til kapittel 1151 post 51 i 2013.	Sihkkarastin dihte doaibmavuođu dáidda orohagaide, árvaluvvo Boazodoallošiehtadusas 2013/2014 sirdit 1,6 miljovnna kruvnnu kapihttala 1147 poasttas 71 kapihttala 1151 postii 51 biebmandoaimmaide ja eará doaibmabijuide 2013:s.
5 Tilrettelegging for slakting og omsetning av reinkjøtt – Bruk av mindreforbruket fra 2012 kapittel 1151 post 75	Láhčit dili bohccobierggu njuovvamii ja vuovdimii – Geavahit jagi 2012 geavatkeahtes ruđa kapihttalis 1151 poasta 75
Oppfølgingen av bruksreglene krever økt uttak av slakterein.	Doallonjuolggadusaid čuovvoleapmi gáibida ahte njuvvojit eambbo bohccot.
I dette arbeidet er det av sentral betydning at virkemidlene over reindriftsavtalen samordnes slik at man på en mest mulig effektiv måte når de fastsatte mål.	Dán barggus lea mávssolaš ovttastahttit boazodoallošiehtadusa váikkuhangaskaomiid, nu ahte beaktileamos lági mielde juksat mearriduvvon ulbmiliid.
Departementet understreker viktigheten av at man har oppmerksomheten rettet mot alle ledd i verdikjeden, fra vidde til bord, når tiltak vurderes for økt slakting og omsetning av reinkjøtt.	Departemeanta deattuha ahte lea dehálaš bidjat erenoamáš fuomášumi árvogollosa buot lađđasiidda, duoddaris beavdái, go árvvoštallojuvvojit doaimmat mat mielddisbuktet eambbo njuovvamiid ja gálvojođu bohccobierggus.
Under forutsetning om at Stortinget godkjenner en omdisponering av 12,0 mill. kroner av mindreforbruket fra 2012 på kapittel 1151 post 75 til kapittel 1151 post 51, ble partene i forbindelse med forhandlingene om reindriftsavtalen 2013/2014 enige om å benytte mindreforbruket til følgende tiltak:	Dainna eavttuin ahte Stuoradiggi dohkkeha sirdit 12,0 miljovnna kruvnnu kapihttala 1151 poasttas 75 kapihttala 1151 postii 51 sohpe áššeosolaččat boazodoallošiehtadusa 2013/2014 šiehtadallamiid oktavuođas geavahit unnit golaheami čuovvovaš doaimmaide:
Etablering av et nasjonalt klassifiseringssytem for reinsdyrkjøtt.	-Ásahit bohccobirgui našunála klassifiserenvuogádaga.
Etablering av et rapporteringssystem som sikrer løpende rapportering fra slakteri- og videreforedlingsbedrifter.	-Ásahit raporterenvuogádaga mii sihkkarastá dađistaga raporterema njuovahat- ja reidenfitnodagain.
Styrking av Markedsutvalget for reinsdyrkjøtt sine planlagte kampanjer høsten 2013.	-Nannet Bohccobierggu márkanlávdegotti plánejuvvon áŋggirdemiid 2013 čavčča.
Infrastrukturtiltak som legger til rette for økt slakting av rein. 5.1 Etablering av et nasjonalt klassifiseringssystem for reinsdyrkjøtt	-Infrastruktuvrra doaimmat mat láhčet dili dasa ahte eanet bohccot njuvvojit 5.1 Našunála klassifiserenvuogádaga ášaheapmi bohccobirgui
I dag er det til dels store variasjoner mellom slakterienes klassifisering av reinsdyrkjøtt.	Dán áiggi njuovahagat klassifiserejit bohccobierggu iešguđet vugiid mielde.
Selv om det er gjennomført en rekke kvalitetstiltak, er det fremdeles kvalitetsforskjeller på det reinkjøttet som går ut i markedet.	Vaikko moanat kvalitehtaovddidandoaibmabijut leat čađahuvvon, de leat dattetge stuora erohusat bohccobierggu kvalitehtas mii fievrreduvvo gávpemárkaniidda.
Gjennom en mer stabil kvalitet ligger det et betydelig verdiskapingspotensial for reinkjøtt.	Bohccobierggus livčče arvat olu árvoháhkanvejolašvuođat jos dat meroštallojuvvošii dássedeappot.
Et nasjonalt klassifiseringssystem vil øke stabiliteten i kvaliteten, og sikre at reinkjøttet faktisk leverer på kvalitet.	Našunála klassifiserenvuogádat mielddisbuvttášii stáđđáseabbo kvalitehta ja sihkkarasttášii ahte boazodoallu duođai vuovddášii bierggu mas lea buorre kvalitehta.
Samtidig vil et klassifiseringssystem virke stimulerende for reineieren til å produksjonsoptimalisere, og å ha slaktedyr med best mulig kvalitet.	Seammás movttiidahtášii klassifiserenvuogádat boazoeaiggádiid buvttadit nu olu go vejolaš, ja fuolahit ahte njuovvanbohccuin lea buorre kvalitehta.
I tillegg vil et nasjonalt klassifiseringssystem bidra til å få en bedre oversikt over produksjonen og skape trygghet for en likebehandling blant reineierne.	Dasto veahkehivččii našunála klassifiserenvuogádat boazoeaiggádiid buorebut čuovvut mielde das mii buvttaduvvo ja buvttášii boazodollui oadjebasvuođa dasa ahte buohkat meannuduvvojit ovtta láhkai.
I forbindelse med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2012/2013, ble avtalepartene enige om å gjennomføre et forprosjekt for å få utredet mulighetene for et nasjonalt klassifiseringssystem for rein i Norge.	Boazodoallošiehtadusa 2012/2013 šiehtadallamiid oktavuođas sohpe šiehtadallanbealit čađahit ovdaprošeavtta mii galgá guorahallat vejolašvuođaid ásahit bohccobirgui našunála klassifiserenvuogádaga Norggas.
Animalia fikk oppdraget.	Animalia galggai dán barggu doaimmahit.
Animalia, som presenterte sin rapport for avtalepartene under forskriftsmøtet i Tromsø juni 2012, anbefaler at det inneføres et nasjonalt klassifiseringssystem for rein i Norge.	Animalia, mii raporttastis ovddidii šiehtadallanbeliide njuolggadusčoahkkimis Romssas geassemánus 2012, rávvii ásahit bohccobirgui našunála klassifiserenvuogádaga Norggas.
Det skal nedsettes en arbeidsgruppe med representanter fra NRL, Reindriftsforvaltningen, PRL og Animalia som får i oppgave å utarbeide et forslag for et nasjonalt klassifiseringssystem på reinsdyrkjøtt.	Dál galgá ásahuvvot bargojoavku mas leat mielde NBR, Boazodoallohálddahusa, PRL ja Animalia ovddasteaddjit, mii oažžu bargun ráhkadit árvalusa našunála klassifiserenvuogádahkii bohccobierggu várás.
Arbeidsgruppen ledes av NRL.	NBR jođiha bargojoavkku.
Sett ut fra formålet og slakteristrukturen på reindriftsområdet, ser avtalepartene det som viktig at det tas sikte på at systemet blir så enkelt og funksjonelt som mulig med begrensede driftskostnader.	Boazodoallosuorggi ulbmila ja njuovahatstruktuvrra vuođul, oidnet šiehtadallanbealit deháleamosin ahte vuogádat galgá šaddat nu álki ja doaibmin go vejolaš, unnimus lági doaibmagoluiguin.
Konkret skal det tas utgangspunkt i dagens Europ system.	Konkrehtat galgá bargojoavku bidjat vuođđun dálá Europvuogádaga.
Videre bør det etableres felles rutiner for veiing av slakt, standardisering av varmvektstrekk, regler for pussing/trimming og merking av slakt.	Galget árvvoštallot oktasaš rutiinnat njuvvon gorudiid vihkkemiidda, lieggabiergogessosa standárddat, buhtistannjuolggadusat ja gorudiid merkemat.
I tillegg skal forslaget omfatte forslag til administrering av ordningen, herunder opplæring og kontroll, samt finansiering av ordningen.	Dasa lassin galgá árvalus siskkildit árvalusa ortnega hálddašeapmái, dás maiddái oahpahusa ja dárkkisteami, ja ortnega ruhtadeami.
Innføring av en sertifiseringsordning for klassifisører på reinsdyrkjøtt skal også vurderes.	Sertifiserenortnega ásahit bohccobierggu klassifiseremii galgá maiddái árvvoštallojuvvot.
Det tas sikte på å få et nasjonalt system etablert før slaktesesongen 2013/2014.	Áigumuš lea ahte našunála vuogádat lea ásahuvvon njuovvanáigodahkii 2013/2014.
Det settes av 2,0 mill. kroner til utarbeidelse og implementering av et nasjonalt klassifiseringssystem på Reinsdyrkjøtt.	Várrejuvvo 2,0 miljovnna kruvnnu Bohccobierggu našunála klassifiserenvuogádaga ásaheapmái ja atnui váldimii.
5.2 Etablering av et rapporteringssystem som sikrer løpende rapportering fra slakteri- og videreforedlingsbedrifter	5.2 Raporterenvuogádaga ásaheapmi mii sihkkarastá dađistaga raporterema njuovahat- ja reidenfitnodagain
Dagens rapportering fra slakteriene og videreforedlingsbedriftene er ikke tilfredsstillende.	Njuovahagaid ja reidenfitnodagaid dálá raporteren ii leat dohkálaš.
Riktig rapportering er avgjørende grunnlag for Markedsutvalgets arbeid.	Rivttes raporteren lea mearrideaddji vuođđun Márkanlávdegotti bargui.
Videre gir manglende rapportering utfordringer i forhold til behandling av søknader om tilskudd og utarbeidelse av både totalregnskapet og ressursregnskapet.	Lassin addá váilevaš raporteren hástalusaid go guoská doarjjaohcamiid meannudeapmái ja ollislaš rehketdoalu ráhkadeapmái ja resursarehketdollui.
Utfordringene i dag er særlig knyttet til manglende eieridentifisering av dyrene innen tidsfrist for rapportering, kvalitetssikring av prisopplysninger og manglende løpende rapportering.	Eanemus váttisvuođat leat čadnon dasa go eaiggátvuohta gorudiidda ii leat čielggas ovdal raporterema áigemeari, haddedieđuid kvalitehtasihkkarastimii ja váilevaš dađistaga raporteren.
I tillegg vil et nasjonalt klassifiseringssystem på reinsdyrkjøtt stille nye krav til rapportering.	Dasa lassin bidjá našunála klassifiserenvuogádat bohccobierggu várás ođđa gáibádusaid raporterema ektui.
Avtalepartene vurderer det som sentralt at et nytt system inkluderer registrering av slakt med tilhørende opplysninger lik det som per i dag framkommer i slaktejournalene, registrering av lagerbeholdning og automatisk oppdatering ved endring i lagerbeholdningen.	Šiehtadallanbealit árvvoštallet hui áigeguovdilin ahte ođđa vuogádahkii registrerejuvvojit njuovvangorudat seammá dieđuiguin go mat dál juo leat njuovvanjournálain, ahte biergohivvodat registrerejuvvo ja automáhtalaččat ođasmahttojuvvo go biergohivvodat rievdaduvvo.
Ut fra dette systemet kan slakteriene generere avregningsbilag.	Dán vuogádaga bokte sáhttet njuovahagat ráhkadit biergorehkegiid.
På den måten sikrer man at prisene er de samme i rapporter og i reineiernes bilag.	Dáinna vugiin sihkkarastá ahte hattit raporttain ja boazodolliid biergorehkegiin leat ovtta láhkai.
Man sikrer seg fortløpende oppdatering av slakterislakt og lagerbeholdning.	Sihkkarastojuvvo maid ahte dieđut njuovahagaid njuovvamiin ja biergohivvodat álelassii leat ođasmahttojuvvon.
Både Statens reindriftsforvaltning og Statens landbruksforvaltning (SLF) kan hente ut sine tall herfra.	Sihke Stáhta boazodoallohálddahus ja Stáhta eanadoallohálddahus (SLF) sáhttá viežžat dieđuid dán vuogádagas.
For at dette skal fungere, er man imidlertid fortsatt avhengige av at dyrene eierfestes før slakteriprosessen igangsettes.	Jos dát galggaš doaibmat, de lea almmatge dárbu ahte gorudiidda mearriduvvo eaiggát ovdalgo njuovvanproseassa álggahuvvo.
Ingen andre enn slakteriet selv har tilgang til egne detaljerte opplysninger, men statlige instanser må kunne hente ut informasjon til statistisk bruk.	Ii oktage eará go njuovahat sáhttá viežžat bienalaš dieđuid, muhto stáhtalaš ásahusat fertejit sáhttit viežžat dieđuid statistihkalaš barggu oktavuođas.
Slakteriene registrerer slakt og tilgang/avgang til lager, mens videreforedlingsbedrifter registrerer lagerbeholdning.	Njuovahagat registrerejit gorudiid ja mii lea sisaboahtán/olggosmannan vuorkkás, ja reidenfitnodagat registrerejit biergohivvodaga.
Statens reindriftsforvaltning har allerede initiert samarbeid med skatteetaten med sikte på felles og enhetlig rapportering.	Stáhta boazodoallohálddahus lea juo álmmuhan ahte sii háliidit ovttasbarggu vearroetáhtain oaččuhit áigái oktilaš ja ollislaš raporteremiid.
Framover vil det være viktig at man gjennom samarbeid kan harmonisere forskrift og regelverk på en slik måte at slaktejournaler innrapporteres raskere og bedre.	Ovddasguvlui šaddá dehálažžan ahte ovttasbarggu bokte heivehit njuolggadusaid ja lágaid dáinna lágiin ahte njuovvanjournálat raporterejuvvojit johtileappot ja njuovžileappot.
Dette vil gjelde både slaktetall og lagerbeholdning.	Dát guoská sihke njuovvanbohccolohkui ja biergohivvodahkii.
I dag rapporteres lagerbeholdning via SLF`s portal, og Statens reindriftsforvaltning innhenter opplysningene via SLF.	Dál raporterejuvvo biergohivvodat SLF:a portála bokte, ja Stáhta boazodoallohálddahus viežžá dieđuid SLF:a bokte.
Det tas sikte på at en fremtidig løsning vil være en felles rapporteringsportal med SLF og skatteetaten både for slakt og lagring.	Boahtteáiggi čoavddus livččii ásahit oktasaš raporterenportála mas leat mielde SLF:a ja vearroetáhta, sihke njuovvanbohccuid ja biergohivvodaga várás.
Det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av Statens reindriftsforvaltning, NRL, SLF og PRL for å utarbeide et nytt web-basert rapporteringssystem.	Bargojoavku galgá ásahuvvot mas leat mielde Stáhta boazodoallohálddahus, NBR, SLF ja PRL dan várás ahte ráhkadit ođđa Web-vuđot raporterenvuogádaga.
Statens reindriftsforvaltning leder arbeidsgruppen.	Stáhta boazodoallohálddahus galgá jođihit bargojoavkku.
Det er viktig å få et nytt operativt rapporteringssystem på plass før slaktesesongen 2013/2014.	Dat lea dehálaš oažžut ođđa doaibmi raporterenvuogádaga sadjái 2013/2014 njuovvanáigodahkii.
Det settes av 2,0 mill kroner til utarbeidelse og implementering av et nytt rapporteringssystem.	Várrejuvvo 2,0 miljovnna kruvnnu ođđa raporterenvuogádaga ráhkadeapmái ja atnui váldimii.
5.3 Styrking av Markedsutvalget for reinsdyrkjøtt sine planlagte kampanjer høsten 2013	5.3 Nannet Bohccobierggu márkanlávdegotti plánejuvvon áŋggirdemiid čakčat 2013
Markedsutvalget har i sitt innspill til avtaleforhandlingene spillt inn behov for å styrke høstens kampanjer.	Márkanlávdegoddi lea šiehtadallamiid oktavuođas cealkán ahte sis lea dárbu eanet nannet čakčaáŋggirdemiid.
Behovet har sin bakgrunn i at utvalget legger til grunn en økning av slakteuttaket høsten 2013 grunnet prosessen med en tilpassing av reintallet, samt at bransjen har meldt tilbake at de ønsker noe større trykk på kampanjene ved starten av slaktesesongen (tidlig-høstkampanje).	Vuođđun lávdegotti cealkámuššii lea ahte njuovvamat bohtet lassánit čakčat 2013 boazologuheiveheami oktavuođas, ja suorgi lea almmuhan ahte sii háliidit eanet áŋggirdemiid dalle go njuovadanáigi álggahuvvo (árračavčča áŋggirdeamit).
Avtalepartene støtter markedsutvalgets vurderinger.	Šiehtadallanbealit dorjot márkanlávdegotti árvvoštallamiid.
Det settes av 500.000 kroner for å styrke kampanjene høsten 2013.	Áŋggirdemiid nannendoaimmaide várrejuvvo 500.000 kruvnnu čakčat 2013.
5.4 Infrastrukturtiltak som legger til rette for økt slakting av rein	5.4 Infrastruktuvrra doaimmat mat láhčet dili dasa ahte eanet bohccot njuvvojit
Med bakgrunn i behovet for å øke slakteuttaket av rein, er det i flere distrikt behov for en oppgradering av infrastrukturen knyttet til uttak av slaktedyr.	Dan vuođul ahte dál šaddá dárbu eanet bohccuid njuovvat, de lea máŋgga orohagas dárbu ođasmahttit infrastruktuvrra njuovvamiid oktavuođas.
De lokale områdekontorene skal i samarbeid med NRLs lokallag gjennomføre en prosess for en kartlegging av investeringsbehov knyttet til infrastruktur i det enkelte området.	Báikkálaš guovllukantuvrrat galget ovttas NBR:a báikkálaš servviiguin čađahit proseassa ja čohkket dieđuid makkár dárbbut juohke guovllus leat infrastruktuvrra ektui.
Videre skal det gjennomføres en prioritering i forhold til det behovet som foreligger.	Dasto galget dieđut vuoruhuvvot dárbbuid ektui.
Kartleggingen skal resultere i en rapport som sendes Statens reindriftsforvaltningen i Alta.	Dieđuid čohkkendoaimmas ráhkaduvvo raporta mii sáddejuvvo Stáhta boazodoallohálddahussii Álttás.
Med bakgrunn i oversendte rapporter, foretar RUF-styret en prioritering av hvilke områder og distrikt som skal prioriteres.	Sáddejuvvon raporttaid vuođul čađaha BOF-stivra vuoruhemiid das guđe guovllut ja orohagat galget vuoruhuvvot.
Denne prioriteringen, sammen med strategisk plan fra våren 2012, skal legges til grunn ved behandling av søknadene fra distriktene.	Dát vuoruheamit, oktan jagi 2012 giđa strategalaš plánain galget biddjot vuođđun go orohagaid ohcamušat meannuduvvojit.
Avtalepartene legger til grunn at RUF-styret har de nødvendige rapporter innen 1. mai slik at man kan få behandlet søknader om tilskudd til infrastrukturtiltak allerede våren 2013.	Šiehtadallanbealit bidjet vuođđun ahte BOF-stivra lea ožžon dieid dárbbašlaš raporttaid ovdal miessemánu 1.beaivve vai lea vejolaš meannudit doarjjaohcamušaid infrastruktuvrra doaibmabijuide juo giđđat 2013.
Det settes av 7,5 mill. kroner utover RUF’s ordinære ramme til infrastrukturtiltak i reindriften.	Várrejuvvo 7,5 miljovnna kruvnnu boazodoalu infrastruktuvrra doaibmabijuide BOF dábálaš juolludanrámma olggobealde.
6 Nærmere om Reindriftsavtalen 2013/2014	Čilgehus Boazodoallošiehtadusa 2013/2014 birra
6.1 Økonomisk ramme og periode	6.1 Ekonomalaš rámma ja áigodat
Det foreslås at bevilgningen for Reindriftsavtalen 2013/2014 settes til 109,5 mill kroner.	Boazodoallošiehtadussii 2013/2014 lea dál árvaluvvon 109,5 miljovnna sturrosaš juolludus.
Avtalen vil tre i kraft 1. juli 2013 og gjelde til 30. juni 2014.	Šiehtadusa doaibmanáigi lea suoidnemánu 1.b.2013 rájes gitta geassemánu 30.b.2014 rádjai.
Reindriftsavtalens økonomiske ramme og fordeling gjelder budsjettåret 2014.	Boazodoallošiehtadusa ekonomalaš rámma ja juolludusat gustojit bušeahttajahkái 2014.
Bevilgningene innarbeides i statsbudsjettet på ordinær måte gjennom Prop. 1 S (2013-2014) for Landbruks- og matdepartementet.	Ruhtajuolludeamit váldojit fárrui stáhtabušehttii dábálaš lági mielde Prop. 1 S (2013-2014) bokte Eanandoallo- ja biebmodepartemeantta (EBD) várás.
Foreliggende proposisjon om reindriftsavtalen fremmes som tidligere for behandling i vårsesjonen.	Stuoradiggeproposišuvdna boazodoallošiehtadusa birra ovddiduvvo nugo ovdalge giđđasešuvnna meannudeapmái.
6.2 Priser	6.2 Hattit
Fram til og med Reindriftsavtalen 2001/2002 definerte man en målpris for reinkjøtt.	Vel Boazodoallošiehtadusa 2001/2002 rádjai mearriduvvui bohccobirgui mihttohaddi.
Målprisen var ikke en maksimalpris, men en pris som avtalepartene mente var mulig å oppnå i markedet under de aktuelle markedsforhold.	Mihttohaddi ii lean bajimushaddi, muhto haddi maid šiehtadallanbealit oaivvildedje leai vejolaš juksat dan áiggi gustojeaddji márkandilis.
Importvernet for reinkjøtt var koblet til reindriftsavtalens målprissystem ved at målprisen var styrende for utløsning av administrativ tollnedsettelse, og størrelsen på tollsatsene ved slik nedsettelse.	Bohccobierggu sisafievrredansuddjen leai čadnon boazodoallošiehtadusa mihttohaddái nu láhkai ahte mihttohaddi stivrii tuollogoluid hálddašeami ja sturrodaga vuolideamis.
Under forhandlingene om Reindriftsavtalen 2002/2003 ble imidlertid avtalepartene enige om å oppheve målprisen for reinkjøtt fra og med dette avtaleåret.	Šiehtadallanbealit sohpe Boazodoallošiehtadusa 2002/2003 meannudettiin ahte heaittihit mihttohatti bohccobirgui dan šiehtadusjagi rájes.
Dette innebærer fri prisdannelse for reinkjøtt innenfor den beskyttelse importvernet gir.	Dát mielddisbuktá bohccobirgui friija haddebidjama siskkobealde dan maid sisafievrredansuddjen addá.
Denne ordningen videreføres for Reindriftsavtalen 2013/2014.	Dát ortnet jotkojuvvo Boazodoallošiehtadusas 2013/2014.
Det vises til nærmere omtale av importordninger under punkt 5.7.	Sisafievrridanortnegat leat lagabui čilgejuvvon čuoggás 6.7.
6.3 Utviklings- og investeringstiltak	6.3 Ovddidan- ja investerendoaibmabijut
6.3.1 Økonomisk ramme	6.3.1 Ekonomalaš rámma
For 2014 foreslås en reduksjon av bevilgningen til RUF fra 34,1 mill. kroner til 33,1 mill. kroner.	Jahkái 2014 árvaluvvo unnidit ruhtajuolludeami BOF:i 34,1 miljovnna kruvnnus 33,1 miljovnna kruvdnui.
Ut fra fondets økonomiske situasjon, foreslås tildelingsrammen for 2014 satt lik bevilgningsrammen.	Foandda ekonomalaš dili geažil árvaluvvo ahte juogadanrámma jahkái 2014 galgá seamma stuoris go juolludusrámma.
Avtalepartene legger til grunn at RUF-styret skal utøve sin myndighet med utgangspunkt i tildelingsrammen, og at styret selv legger opp til en plan for disponering av ikke-øremerkede midler som kan understøtte målsettingene for reindriftspolitikken.	Šiehtadusbealit bidjet vuođđun ahte BOFstivra galgá válddis geavahit juogadanrámma ektui, ja stivra galgá ieš mearridit plána movt geavahit daid ruđaid mat eai leat várrejuvvon čuovvut boazodoallopolitihka ulbmiliid.
Så fremt annet ikke er bestemt av avtalepartene, skal frigjøring av tidligere gitte bevilgninger over fondet inngå som en styrking av fondets egenkapital.	Nu guhká go šiehtadallanbealit eai leat eará mearridan, de galget foandda geavatkeahtes ruđat mannat foanda ieškapitála nannemii.
6.3.2 Kvinnerettede tiltak	6.3.2 Nissonolbmuide guoski doaibmabijut
Avsetningen på 1,0 mill. kroner til kvinnerettede tiltak opprettholdes.	Juolluduvvo 1,0 miljovnna kruvnnu nissonolbmuide guoski doaibmabijuide.
Arbeidet med likestilling i reindriften krever innsats fra flere aktører.	Dásseárvvu nannet boazodoalus gáibida stuorit searvama ja beroštumi.
Dette gjelder både fra det offentlige ved utforming av virkemidler, fra næringen selv og fra næringsorganisasjonen.	Dát guoská hábmedettiin almmolaš ruhtagaskaomiid, ealáhussii alcces ja ealáhusorganisašuvdnii.
Gjennom flere år har forhandlingspartene satt temaet likestilling på dagsorden.	Máŋggaid jagiid leat šiehtadusbealit dásseárvvu bidjan áššebeavdái.
Det har i den forbindelse blitt etablert ulike ordninger, for eksempel gjennom høyere tilskudd til siidaandeler der en kvinne står som eneste leder, tilskudd ved avløsning ved svangerskap/fødsel, ektefelle-/samboertillegg, innretningen av fagbrevordningen.	Dan oktavuođas leat ásahuvvon iešguđetlágan ortnegat, ovdamearkka dihtii loktet doarjagiid siidaosiide maid nissonolmmoš okto jođiha, bargoveahkkái áhpehisvuođa/riegádahttima oktavuođas, náittosguoibme-/ássanguoibmelasáhussii ja fágareiveortnegii.
I tillegg er det hvert år satt av midler til kvinnerettede tiltak over reindriftsavtalen som forvaltes av Reindriftsforvaltningen.	Dasa lassin leat boazodoallošiehtadusa bokte juohke jagi vuoruhuvvon ruđat nissonolbmuide guoski doaibmabijuide maid Boazodoallohálddahus hálddaša.
NRL har under utarbeidelse en strategi for likestilling i reindriften.	NBR lea ráhkadeame strategiija dásseárvui boazodoalus.
Avtalepartene er enige om at strategien gjøres til gjenstand for grundig behandling i forbindelse med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2014/2015.	Šiehtadallanbealit leat ovttaoaivilis ahte strategiija galgá vuđolaš meannudeami oažžut Boazodoallošiehtadusa 2014/2015 šiehtadallamiid oktavuođas.
Med bakgrunn i NRLs strategiske arbeid, er avtalepartene enig om at det ikke gjennomføres større endringer når det gjelder de kvinnerettede tiltakene for Reindriftsavtalen 2013/2014.	NBR strategalaš barggu vuođul, leat šiehtadallanbealit ovttaoaivilis ahte eai čađahuvvo stuorát rievdadusat 2013/2014 boazodoallošiehtadusas nissonolbmuid guoski doaimmaid dáfus.
Reindriftsforvaltningen skal justere gjeldende retningslinjer for bruk av de kvinnerettede midlene for å sikre både økt bruk og en mer målrettet bruk av midlene.	Boazodoallohálddahus mudde doaibmi njuolggadusaid nissonolbmuid guoski doaimmaid ruđaid geavaheapmái vai sihkkarastá sihke eanet geavaheami ja eambbo mihttoguvllot geavaheami ruđain.
De justerte retningslinjene skal behandles av RUF-styret.	BOF-stivra galgá meannudit muddejuvvon njuolggadusaid.
6.3.3 Forskning og utvikling	6.3.3 Dutkan ja ovdánahttin
Avtalepartene er enige om at det ikke øremerkes midler til forskning og veiledning i 2013.	Šiehtadallanbealit leat soahpan ahte eai várrejuvvo sierra ruđat dutkamii ja bagadallamii 2013:s.
Det forutsettes at RUF-styret snarlig avklarer årets avsetting.	Eaktuduvvo ahte BOF-stivra farggamusat čielggada dán jagáš juolludeami.
Denne avsettingen skal inkludere 1,0 mill. kroner til finansiering av NRLs andel i prosjektet ”Reindriftens hverdag”.	Dán juolludeamis galgá leat mielde 1,0 miljovnna kruvnnu ruhtadit NBR oasi prošeavttas “Boazodoalu árgabeaivi”.
Prosjektet ”Reindriftens hverdag” har sin bakgrunn i at økt press på reinbeitearealer, store tap av tamrein til rovvilt, fordommer mot reindriftsnæringen og konflikter i tilknytning til reindriftens rettsgrunnlag har bidratt til negativ innvirkning på enkelte reindriftsutøveres psykiske helse.	Duogáš prošektii “Boazodoalu árgabeaivi” lea sisabahkkemat guohtuneatnamiidda, stuora massimat boraspiriid geažil, ovdagáttut boazodollui ja riiddut boazodoalu vuoigatvuođaid geažil mat leat váikkuhan negatiivvalaččat boazodolliid psyhkalaš dearvvašvuhtii.
I den forbindelse har NRL og Samisk nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsevern inngått en samarbeidsavtale om å gjennomføre et forskningsprosjekt om belastningsfaktorer som kan påvirke psykisk helse hos reindriftsutøvere i Norge.	Dán oktavuođas leaba NBR ja Sámi psyhkalaš divššu našunála gealboguovddáš dahkan ovttasbargošiehtadusa čađahit dutkanprošeavtta guorahallat makkár áššit čuhcet garrasit boazodolliid psyhkalaš dearvvašvuhtii Norggas.
RUF-styret har utarbeidet en ny strategisk plan for bruk av forskningsmidler over reindriftsavtalen.	BOF-stivra lea hábmen ođđa strategalaš plána movt boazodoallošiehtadusa dutkanruđaid geavahit.
Følgende hovedområder er prioritert i den nye planen:	Čuovvovaš váldosuorggit leat vuoruhuvvon ođđa plánas:
bærekraftig utvikling og institusjonelle endringsprosesser,	- Eanangeavaheapmi - Bohccuid/elliide guoski dilit - Ceavzilis ovdáneapmi ja ásahuslaš nuppástuhttinproseassat - Doaibma ja buvttadeapmi - Servodatdilit/sosiokultuvrralaš dilit ealáhusas
6.3.4 Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling/STN	6.3.4 Sámedikki doarjjaortnegat ealáhusovddideapmái/STN
Det har de senere år vært avsatt midler fra RUF til Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling/STN for å støtte opp under kombinasjonsnæringer hvor reindrift inngår.	Maŋimuš jagiid lea BOF várren ruhtadoarjagiid Sámedikki ealáhusovddideami doarjjaortnegiidda/STN mii galgá geavahuvvot doarjut lotnolasealáhusaid gos boazodoallu lea oassin.
Formålet med overføringen er å øke den reelle verdiskapingen i tilknytning til reindriftsnæringen.	Ulbmil juolludemiin lea buoridit duohta árvoháhkama boazodoalloealáhusa oktavuođas.
Overføringen er som tidligere år satt til 2,0 mill. kroner.	Juolludeapmi lea nu go ovddit jagiid mearriduvvon 2,0 miljovnna kruvdnui.
6.3.5 Konfliktforebyggende tiltak	6.3.5 Riidoeastadeaddji doaibmabijut
Hovedformålet med de konfliktforebyggende tiltakene er å redusere konfliktene mellom reindriften og det øvrige landbruket.	Riidoeastadeaddji doaibmabijuid váldoulbmil lea unnidit riidduid boazodoalu ja eará eanandoalu gaskka.
I ”Forskrift om tilskudd til konfliktforebyggende tiltak i forholdet mellom reindrift og annen berørt part”, er administrasjonen og avgjørelsesmyndigheten lagt til Innovasjon Norge, avd Troms, og med Landbruks- og matdepartementet som klageinstans.	“Njuolggadus doarjagii riidoeastadeaddji doaibmabijuide boazodoalu ja eará guoskevaš beali gaskavuođas” mearrida ahte hálddahus ja mearridanváldi biddjo Innovašuvdnii Norgii, Romssa ossodahkii, ja ahte Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta lea váidinásahus.
Det er viktig at Innovasjon Norge foretar en grundig kvalitetssikring og prioritering av innkomne søknader sett ut i fra formålet med ordningen.	Lea dehálaš ahte Innovašuvdna Norga dárkilit dárkkista ohcamušaid dási ja vuoruha daid ortnega ulbmila ektui.
Avsetningen er på 1,45 mill. kroner, herunder 50.000 kroner til administrasjon av ordningen.	Juolludeapmi lea 1,45 miljovnna kruvnnu, mas 50.000 várrejuvvo ortnega hálddašeapmái.
Dette er tilsvarende avsetning som inneværende avtale.	Dat lea seamma sturrosaš juolludeapmi go dán jagáš šiehtadusas.
6.3.6 Reinprogrammet	6.3.6 Boazoprográmma
Det settes av 8,2 mill. kroner til Reinprogrammet, herunder inntil 1,5 mill. kroner til administrering og styring av programmet.	Boazoprográmmii juolluduvvo 8,2 miljovnna kruvnnu, mas 1,5 miljovnna kruvnnu galgá geavahuvvot prográmma hálddašeapmái ja stivrejupmái.
I tillegg er avtalepartene enige om at mindreforbruket fra VSP-rein på 8,3 mill. kroner overføres til Reinprogrammet.	Dasto leat šiehtadallanbealit soahpan ahte ÁHP-boazu 8,3 miljovnna sturrosaš geavatkeahtes ruhta sirdojuvvo Boazoprográmmii.
Reinprogrammet skal særlig sikre ivaretakelsen av VSP-rein sine kunders utfordringer.	Boazoprográmma galgá erenoamážit sihkkarastit ahte ÁHP-boazu fitnodagaid hástalusat fuolahuvvojit.
Samtidig skal reiselivsbasert næringsutvikling i reindriften, samt samarbeidstiltak mellom reindriften og foredlingsbedrifter inngå i programmet.	Seammás galgá mátkeealáhusvuđot ealáhusovdánahttin boazodoalus, ja ovttasbargodoaibmabijut boazodoalu ja reidenfitnodagaid gaskkas leat mielde prográmmas.
Avtalepartene er enige om å videreføre programmet i sin nåværende form.	Šiehtadallanbealit leat soahpan joatkit prográmma dálá hámis.
Dette gjelder innretning, styring og administrering av programmet.	Dát mearkkaša prográmma ulbmiliin, stivremiin ja hálddašemiin.
Med bakgrunn i at store deler av bevilgningen til Reinprogrammet er bedriftsrettet støtte, er avtalepartene enige om at det etableres en klageordning for Reinprogrammets brukere tilsvarende som for brukerne av VSP-rein.	Dan vuođul go stuora oassi juolludeamis Boazoprográmmii lea fitnodagaid vástevaš doarjja, de šiehtadallanbealit leat ovttaoaivilis ahte ásahuvvo váidinorgána Boazoprográmma geavaheddjiide mii lea seammalágan go mii ÁHP-boazu geavaheddjiin lei.
For nærmere omtale av strategiene for Reinprogrammet vises det til kapittel 4.6.	Boazoprográmma strategiijat leat lagabui čilgejuvvon kapihttalis 4.5.
6.3.7 Fagbrevordningen	6.3.7 Fágareiveortnet
Det settes av 2,0 mill. kroner til fagbrevordningen.	Fágareiveortnegii juolluduvvo 2,0 miljovnna kruvnnu.
Reindriftsforvaltningen utbetaler bevilgningen på grunnlag av oversendt årsrapport og revisorgodkjent regnskap for siste driftsår, samt budsjett og planer for 2013/2014.	Boazodoallohálddahus máksá juolludeami sáddejuvvon jahkeraporttaid ja maŋimuš doaibmajagi revisoradohkkehuvvon rehketdoalu vuođul, ja jagi 2013/2014 bušeahta ja plánaid vuođul.
Kontingentinntekter og eventuelle tilskudd/refusjoner/inntekter fra andre institusjoner/departementer skal spesifiseres både i regnskap og budsjett.	Kontingeantaboađut ja vejolaš doarjagat/ruovttoluottamávssut/sisaboađut eará ásahusain/departemeanttain galget dárkilit boahtit ovdan sihke rehketdoalus ja bušeahtas.
Bevilgningen skal dekke lønn til lærlinger, forsikringer, reiser samt drift av opplæringskontoret.	Juolludeamit galget gokčat oahpahalliid bálkkáid, dáhkádusgoluid, mátkegoluid ja oahpahallikantuvrra doaimma.
Som et ledd i arbeidet med å styrke kvinnenes stilling i reindriften, skal opplæringskontoret videreføre prioriteringen av kvinner både blant kommende lærlinger og instruktører.	Oassin das ahte nannet nissonolbmuid saji boazodoalus, de oahpahuskantuvra galgá joatkit vuoruhit nissonolbmuid boahttevaš oahpahalliid ja instruktevrraid gaskkas.
I tillegg påpeker avtalepartene viktigheten av å sikre en geografisk fordeling av lærlingene.	Dasa lassin deattuhit šiehtadallanbealit ahte galgá sihkkarastit geográfalaš juogu oahpahalliin.
Avtalepartene er enige om at fagbrevordningen er en viktig ordning.	Šiehtadallanbealit leat soahpan ahte fágareiveortnet lea dehálaš ortnet.
Imidlertid er partene fortsatt av den mening at ordningen bør fases ut av reindriftsavtalen når annen finansiering er etablert.	Dattege leat bealit ain dan oaivilis ahte ortnet berre váldojuvvot eret boazodoallošiehtadusas go ođđa ruhtadeapmi lea ásahuvvon.
Avtalepartene forutsetter at Opplæringskontoret skal arbeide aktivt med dette som siktemål.	Šiehtadusbealit eaktudit ahte Oahpahuskantuvra galgá bargat aktiivvalaččat dán ulbmila ektui.
6.3.8 Markedstiltak	6.3.8 Márkandoaimmat
Det settes av 5,0 mill. kroner til Markedsutvalget for reinsdyrkjøtt.	Bohccobierggu márkanlávdegoddái lea juolluduvvon 5,0 miljovnna kruvnnu.
Avtalepartene er enige om at hovedoppgaven for Markedsutvalget er å sikre norsk reinkjøtt positiv oppmerksomhet og kjøpsutløsende adferd hos sluttbruker.	Šiehtadallanbealit leat ovttaoaivilis ahte Márkanlávdegotti váldobargu lea sihkkarastit norgga bohccobirgui positiiva fuomášumi ja loahppageavaheaddjái addit oastinmiela.
I tillegg skal Markedsutvalget ta på seg formidling av markedsrelevante problemstillinger til andre aktører.	Dasa lassin galgá Márkanlávdegoddi váldit badjelasas márkangullevaš áššečuolmmaid gaskkusteami eará fitnodagaide.
Markedsutvalget skal fortsatt benytte Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK) som strategisk samarbeidspartner til gjennomføring av valgte markedsaktiviteter.	Márkanlávegoddi galgá ain geavahit moniid ja bierggu diehtojuohkinkantuvrra (OEK) strategalaš ovttasbargoguoibmin válljejuvvon márkandoaimmaid čađaheapmái.
Avtalepartene påpeker at fremover kan ikke aktørene basere seg kun på midler over reindriftsavtalen til generisk markedsføring.	Šiehtadallanbealit deattuhit ahte ovddasguvlui eai sáhte fitnodagat vuordit ahte dušše boazodoallošiehtadusa ruđat galget generálaš márkanfievrredeapmái.
Med bakgrunn i at det ikke er omsetningsavgift på reinkjøtt, må bedriftene selv bidra med midler til merkenøytral markedsføring.	Dan vuođul ahte ii leat vuovdindivat bohccobierggus, de fitnodagat ieža fertejit bidjat ruđa mearkaneutrála márkanfievrredeapmái.
Det vil derfor være nødvendig at Markedsutvalget har dialog med reinkjøttbransjen om mulige bidrag.	Danin lea dárbbašlaš ahte Márkanlávdegottis lea gulahallan bohccobiergosurggiin vejolaš addosiid birra.
Utover den merkenøytrale markedsføringen påpeker avtalepartene viktigheten av at den enkelte bedrift tar større ansvar for å øke sin markedskompetanse og markedsføring av egne produkter.	Earret mearkaneutrála márkanfievrredeami deattuhit šiehtadallanbealit ahte lea dehálaš ahte iešguhtetge fitnodat váldá stuorát ovddasvástádusa bajidit iežas márkangelbbolašvuođa ja márkanfievrredeami iežas buktagiin.
Avtalepartene ser viktigheten av at Markedsutvalget samarbeider tett med Reinprogrammet, og at disse også i kommende avtaleperiode legger opp til et felles seminar tilsvarende seminaret i Alta 10. januar 2013.	Šiehtadallanbeliid mielas lea dehálaš ahte Márkanlávdegoddi ovttasbargá lahka Boazoprográmmain, ja ahte sii maiddái boahtte šiehtadusáigodagas láhčet dili oktasaš seminárii vástideaddjin seminára mii lei Álttás ođđajagimánu 10.b.2013:s.
Markedsutvalget har utarbeidet en håndbok om markedet for reinkjøtt i Norge.	Márkanlávdegoddi lea ráhkadan giehtagirjji Norgga bohccobiergomárkana birra.
Avtalepartene ser at Markedshåndboken vil kunne bidra til bl.a. engasjement og bevisstgjøring i primærleddet ved å bygge et positivt omdømme om reindriften, samt skape større oppmerksomhet omkring betydningen av å produsere og levere kjøtt av god kvalitet.	Šiehtadallanbealit oidnet ahte Márkangiehtagirji sáhttá mielddisbuktit váldolađđasis barggaheami ja diđolašvuođa nu ahte boazodollui huksejuvvo positiivvalaš beaggin, ja ásaha stuorát fuomášumi dasa man mávssolaš lea buvttadit ja lágidit bierggu mas lea buorre kvalitehta.
Markedsutvalget har vært aktivt i første fase ved implementering av håndboken.	Márkanlávdegoddi lea, giehtagirjji atnui váldimis, leamašan aktiivvalaš vuosttaš muttus.
I det videre skal NRL fastsette en plan for den videre implementeringsprosessen i egen organisasjon og blant egne medlemmer.	Viidáset galgá NBR mearridit plána ollašuhttinprosessii iežas organisašuvnnas ja iežas miellahtuid gaskkas.
Avtalepartene slutter seg til den aktivitetsplanen som er foreslått for 2013.	Šiehtadallanbealit dorjot doaibmaplána mii lea árvaluvvon 2013 várás.
Aktiviteten i Markedsutvalget har vært større enn først antatt.	Márkanlávdegottis lea leamašan eanet doaibma go álggos vurdojuvvui.
Ut fra den posisjonen reinkjøttet har hatt i markedet, har dette vært nødvendig.	Dát lea leamašan dárbbašlaš posišuvnna vuođul mii bohccobierggus lea márkanis.
Aktiviteten har vært større både for medlemmene og for sekretariatet.	Sihke miellahtuin ja čállingottis lea leamašan eanet doaibma.
Fortsatt kreves det et høyt aktivitetsnivå fra Markedsutvalgets medlemmer og fra sekretariatet.	Ain gáibiduvvo alla doaibmadássi Márkanlávdegotti miellahtuin ja čállingottis.
Avtalepartene er derfor enige om at Markedsutvalget gis mulighet til å omdisponere inntil 100.000 kroner i budsjettet for 2013 for å kompensere ekstra arbeidsbelastning og økt reiseaktivitet.	Šiehtadallanbealit leat danne ovttaoaivilis ahte Márkanlávdegoddi oažžu vejolašvuođa eará atnui geavahit gitta 100.000 kruvnnu 2013 bušeahtas buhttet liige bargonoađi ja eanet mátkkoštallamiid.
I tillegg kan ytterligere 100.000 kroner omdisponeres for å legge til rette for at sekretariatet gis mulighet til å følge opp de oppgaver som blir besluttet gjennomført av utvalget.	Dasa lassin sáhttá vel 100 000 kruvnnu lassin eará atnui geavahit vai láhčá dili dasa ahte čállingoddi oažžu buoremus vejolašvuođa čuovvolit daid bargguid maid lávdegoddi mearrida čađahit.
Funksjonstiden for Markedsutvalgets medlemmer går ut den 30. juni 2013.	Márkanlávdegotti miellahtuid doaibmanáigi biddjo bistit geassemánu 30.b.2013 rádjái.
Nytt utvalg forutsettes oppnent i god tid før funksjonstiden for det sittende utvalget utløper.	Eaktuduvvo ahte ođđa lávdegoddi nammaduvvo buori áiggis ovdal go dálá lávdegoddi doaibmanáigi nohká.
6.3.9 Pramming av rein	6.3.9 Bohccuid suvdin
Det er satt av 5,3 mill kroner til pramming av rein.	Bohccuid suvdindoaimmaide lea juolluduvvon 5,3 miljovnna kruvnnu.
Avtalepartene ble ved Reindriftsavtaleforhandlingene for 2010/2011 enige om at pramming av rein fremdeles skal administreres av staten ved Reindriftsforvaltningen, og at kostnadene ved prammingen skal dekkes over Reindriftsavtalen.	Šiehtadallanbealit sohpe jagi 2010/2011 Boazodoallošiehtadallamiin ahte stáhta galgá ain Boazodoallohálddahusa bokte hálddašit bohccuid suvdindoaimmaid, ja ahte golut gokčojuvvojit Boazodoallošiehtadusa bokte.
Reindriftsforvaltningen har prolongert avtalen med Seaworks for to nye år.	Boazodoallohálddahus lea ođasmahttán šiehtadusa guovtte jahkái Seaworks nammasaš fitnodagain.
6.3.10 Lærings- og omsorgsbaserte tjenester	6.3.10 Oahppan -ja fuolahusvuđot bálvalusat
I forbindelse med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2012/2013 ble avtalepartene enige om å etablere en ordning for lærings- og omsorgsbaserte tjenester i reindriften.	Šiehtadallanbealit šadde ovttaoaivilis Boazodoallošiehtadusa 2012/2013 šiehtadallamiid oktavuođas ásahit sierra ortnega oahppan- ja fuolahusvuđot bálvalusaide boazodoalus.
Det ble satt av 350.000 kroner til utvikling av ordningen.	Ortnega ovddideapmái várrejuvvui 350.000 kruvnnu.
Arbeidsgruppen har foreslått at det etableres et pilotprosjekt for å utvikle og prøve ut omsorgs- og læringsbaserte tjenester i reindriften.	Bargojoavku lea árvalan ásahit pilohtaprošeavtta ovddidan ja geahččalan dihtii oahppan- ja fuolahusvuđot bálvalusaid boazodoalus.
Det foreslås at pilotprosjektet finansieres av de 350.000 kronene som ble satt av i Reindriftsavtalen 2012/2013.	Árvaluvvo ahte pilohtaprošeakta ruhtaduvvo dainna 350.000 kruvnnuin mii Boazodoallošiehtadusas 2012/2013 várrejuvvui.
Avtalepartene slutter seg til forslaget fra arbeidsgruppen om at det igangsettes et pilotprosjekt innenfor en kostnadsramme på 350.000 kroner, og at arbeidsgruppen får ansvaret for etablering og oppfølging av pilotprosjektene.	Šiehtadallanbealit dorjot bargojoavkku árvalusa ahte álggahit pilohtaprošeavtta 350 000 kruvdnosaš gollorámma siskkobealde, ja ahte bargojoavku oažžu ovddasvástádusa pilohtaprošeavttaid ásaheapmái ja čuovvoleapmái.
Pilotprosjektene skal være sluttført med ferdig rapport innen 1. oktober 2013.	Pilohtaprošeavttat galget loahpahuvvon gárvves raporttain golggotmánu 1.b.2013 rádjái.
6.3.11 Protect Sápmi	6.3.11 Protect Sápmi
Formålet med Protect Sápmi er å starte en uavhengig og ideell organisasjon/stiftelse som skal ha til formål å bidra med kompetansehevende innsats for tradisjonelle samiske næringer og samiske land- og ressursrettigheter der arbeidet rettes mot arealinngrep og endret utmarksbruk som påvirker samiske bruksområder og naturresurser, samt arbeide for økt forståelse i samfunnet for grunnlaget for et bærekraftig samisk samfunn.	Protect Sápmi ulbmil lea álggahit sorjáskeahtes ja ideálalaš organisašuvnna/vuođđudusa man mihttomearrin lea loktet gelbbolašvuođa árbevirolaš sámi ealáhusaid birra ja bargat Sámis eanan- ja vuoigatvuođaáššiiguin mat gusket eanangáržžidemiide ja luonddurievdadusaide mat váikkuhit sámi geavahanguovlluide ja luondduresurssaide, ja oaččuhit servodaga áddet manne lea dárbu sámi ceavzilis servodahkii.
Avtalepartene viste til at Regjeringen snart vil legge fram en ny mineralstrategi.	Šiehtadallanbealit dihtet ahte Ráđđehus fargga áigu ovddidit ođđa minerálastrategiija.
Med dette som utgangspunkt er partene enige om å avvente en evt. avsetning til stiftelsen Protect Sapmi i forbindelse med forskriftsmøtet mai/juni 2013.	Dán vuođul leat šiehtadallanbealit ovttaoaivilis vuordit vejolaš juolludeami vuođđudussii Protect Sápmi njuolggadusčoahkkima oktavuođas 2013 miessemánus/geassemánus.
6.3.12 Reintallstilpasningen	6.3.12 Boazologu heiveheapmi
Avtalepartene er enige om at et for høyt reintall er et problem for enkelte distrikter i Finnmark, og at en reduksjon av reintallet er nødvendig for å nå målene om en bærekraftig reindrift.	Šiehtadallanbealit leat ovttaoaivilis ahte beare alla boazolohku lea váttisvuohta muhtun orohagaide Finnmárkkus, ahte boazologu geahpideapmi lea dárbbašlaš ollašuhttit ceavzilis boazodoalu mihttomeriid.
Avtalepartene ser det som viktig at de som nå ønsker å avvikle sin reindrift gis informasjon om eksisterende virkemidler.	Šiehtadallanbealit oidnet dehálažžan ahte sii geat háliidit heaittihit iežaset boazodoalu ožžot dieđuid dálá váikkuhangaskaomiid birra.
I den forbindelse viser avtalepartene til rapporten fra arbeidsgruppen som har utredet konsekvensene og tiltak i forbindelse med oppfølging av vedtakene om høyeste reintall, overlevert i november 2012.	Dan oktavuođas čujuhit šiehtadallanbealit bargojoavkku raportii, mii lea guorahallan váikkuhusaid alimus boazologu mearrádusaid čuovvoleamis, mii geigejuvvui skábmamánus 2012.
Mandatet for gruppen var avgrenset til en vurdering av eksisterende tiltak og virkemidler i forhold til reineiere som vil gå ut eller vurderer å gå ut av næringen.	Joavkku mandáhta lei ráddjejuvvon árvvoštallat dálá doaibmabijuid ja váikkuhangaskaomiid boazodolliid ektui geat háliidit guođđit dahje árvvoštallet guođđit ealáhusa.
En av arbeidsgruppens konklusjoner er at det i dag finnes virkemidler som kan benyttes overfor denne gruppen, men at de må tas i bruk og tilpasses målgruppen.	Bargojoavkkus lea loahppaboađusin okta ahte dál gávdnojit váikkuhangaskaoamit maid sáhttá geavahit dán jovkui, muhto ahte dat fertejit váldojuvvot atnui ja heivehuvvot ulbmiljovkui.
Avtalepartene vil understreke behovet for at disse virkemidlene aktivt benyttes, og anmoder om at et slikt arbeid snarest igangsettes.	Šiehtadallanbealit háliidit deattuhit ahte lea dárbu dáid váikkuhangaskaomiid geavahit aktiivvalaččat, ja ávžžuha ahte dakkár bargu farggamusat biddjojuvvo johtui.
Avtalepartene ser behov for at det i tilknytning til dette arbeidet nedsettes en referansegruppe, og at representanter fra NRL, Reindriftsforvaltningen, Sametinget og LMD inngår.	Šiehtadallanbealit oidnet dárbbu dán barggu oktavuođas ásahit referánsajoavkku, ja ahte das leat mielde NBR, Boazodoallohálddahusa, Sámedikki ja EBD ovddasteaddjit.
LMD vil snarest ta initiativ til et møte mellom AD, LMD, Reindriftsforvaltningen og NRL for å diskutere videre fremdrift og opplegg for arbeidet.	EBD áigu farggamusat bargagoahtit ahte čoahkkin dollojuvvo gaskal BD, EBD, Boazodoallohálddahusa ja NBR divaštallat barggu viidáset ovdáneami ja láhčima birra.
På kommende forskriftsmøte gis det en orientering om status for dette arbeidet.	Boahtte njuolggadusčoahkkimis muitaluvvo movt dát bargu lea doaibman.
6.3.13 Andre ordninger som sorterer under RUF	6.3.13 Eará ortnegat maid BOF hálddaša
Utover de ordningene som er omtalt ovenfor, er avtalepartene enige om at det ikke gjennomføres endringer i de øvrige ordningene som i dag sorterer under Reindriftens utviklingsfond.	Šiehtadallanbealit leat soahpan ahte eará ortnegat maid Boazodoalu Ovdánahttinfoanda hálddaša eai rievdaduvvo, earret dat mat dás ovdalis leat namuhuvvon.
6.4 Kostnadssenkende og direkte tilskudd	6.4 Gollounnideaddji doarjagat ja njuolggodoarjagat
Avtalepartene er enige om å videreføre stimuleringen til reell markedsrettet produksjon og verdiskaping, og på den måten legge til rette for de reindriftsutøverne som har reindrift som hovedvirksomhet.	Šiehtadallanbealit leat soahpan joatkit vejolašvuođaid eanet bohccobierggu buvttadit gávpemárkaniid várás ja buoridit ealáhusa árvobuvttadeami, ja dáinna lágiin láhčit dili boazodolliide geain boazodoallu lea váldoealáhussan.
Det foreslås en bevilgning på 67,7 mill. kroner for avtaleåret 2013/2014 til ulike direkte tilskudd.	Árvaluvvo juolludit 67,7 miljovnna kruvnnu šiehtadusjahkái 2013/2014 iešguđetlágan njuolggodoarjagiid.
Dette er en økning på 5,3 mill. kroner i forhold til gjeldende oppgjør.	Dat lea 5,3 miljovnna kruvnnu eanet go dán jagáš šiehtadusas.
6.4.1 Generelle vilkår	6.4.1 Oppalaš doarjjaeavttut
Avtalepartene legger til grunn at i de distrikter hvor reintallet i siidaen er for høyt i forhold til det som er fastsatt, vil det skje en reintallsreduksjon i henhold til reindriftsloven § 60 tredje ledd.	Šiehtadallanbealit leat soahpan čađahit boazologugeahpedeami boazodoallolága § 60 goalmmát lađđasa mielde dain orohagain gos siiddaid boazolohku lea badjel mearriduvvon boazologu.
Gjeldende regelverk med bortfall av tilskudd dersom siidaandelene ikke har redusert i samsvar med fastsatt reduksjon av Reindriftsstyret videreføres.	Gustovaš njuolggadusat ahte doarjja ii addo doalahuvvojit jos siidaoasit eai geahpet ealuideaset Boazodoallostivrra geahpedanmearrádusa mielde.
For å stimulere til at reintallet i det vesentligste eies av kjernefamilien, er avtalepartene enige om at det gjennomføres en avkorting i de kostnadssenkende og direkte tilskuddene hvor reintallet til siidaandelsinnehaveren og hans/hennes ektefelle og familie i rett opp- eller nedstigende linje, samt søsken til siidaandelsinnehaveren utgjør mindre enn 85 pst. av reintallet i vårflokk.	Movttiidahttin dihte ahte boazologu eanasmuddui eaiggáduššá mánnábearaš, de šiehtadallanbealit leat ovttaoaivilis ahte čađahuvvo oanádus gollounnideaddji doarjagiin ja njuolggodoarjagiin dalle jos siidaoasi eaiggáda ja su náittosguoimmi ja bearraša njuolga bajás dahje vulos guvlui linjjás, ja siidaoasi eaiggáda oappáid/vieljaid ollislaš boazolohku lea vuollel 85 proseantta giđđaealus.
Avtalepartene er kjent med at NRL vi drøfte kjernefamiliebegrepet under landsmøtet 2013.	Šiehtadallanbealit dihtet ahte NBR áigu divaštallat mánnábearraša doahpaga 2013 riikačoahkkimis.
På den bakgrunn kan avgrensningen også bli et tema under forhandlingene om Reindriftsavtalen 2014/2015.	Dan vuođul sáhttá maiddái ráddjen šaddat fáddán Boazodoallošiehtadusa 2014/2015 šiehtadallamiin.
6.4.2 Distriktstilskudd	6.4.2 Orohatdoarjja
Distriktstilskuddet skal bidra til å gi distriktene og tamreinlagene økonomisk grunnlag for å ivareta sitt ansvar og sine oppgaver med utvikling av reindriften i en bærekraftig retning.	Orohatdoarjja galgá veahkkin orohagaide ja boazoservviide addit ekonomalaš vuođu áimmahuššat iežaset ovddasvástádusa ja bargguid boazodoalu ovddideamis ceavzilisvuođa guvlui.
Dette innebærer bl.a. å få et reintall i balanse med beitegrunnlaget, sikring av reindriftens arealer, økt lønnsomhet, samt å legge til rette for en kriseberedskap.	Dát mielddisbuktá earret eará oažžut boazologu balánsii guohtumiid gierdama ektui, boazodoalu eatnamiid sihkkarastin, eanet gánnáhahttivuođa, ja láhčit dili kriisagearggusvuhtii.
Foruten krav om at distriktene oversender revisorgodkjent regnskap innen gitt frist videreføres gjeldende regelverk.	Earret gáibádusa ahte orohagat sáddejit revisoradohkkehuvvon rehketdoalu dohkkeheapmái addojuvvon áigemearrái, de gustovaš njuolggadusmearrádusat jotkojuvvojit.
Gjeldende satser videreføres foruten tilskuddet til distrikt 16 i Øst-Finnmark reinbeiteområde.	Dálá máksomearit jotkojuvvojit earret doarjja orohat 16:ái Nuorta-Finnmárkku boazoguohtunguovllus.
For dette distriktet øker tilskuddet per siidaandel til 18 300 kroner.	Dán orohahkii lasihuvvo juohke siidaoasi doarjja 18.300 kruvdnui.
Dette medfører at dette distriktet kommer opp på samme nivå som sonestyrene i Vest-Finnmark reinbeiteområde.	Dat mielddisbuktá ahte dát orohat de boahtá seammá dássái go guohtunguovlluidstivrrat Oarje-Finnmárkku boazoguohtunguovllus.
Det foreslås en bevilgning på 10,3 mill. kroner til distriktstilskudd for Reindriftsavtalen 2013/2014.	Orohatdoarjjaortnegii árvaluvvo juolludit 10,3 miljovnna kruvnnu Boazodoallošiehtadusa 2013/2014 bokte.
Dette er en økning på 0,4 mill. kroner i forhold til Reindriftsavtalen 2012/2013.	Dat lea 0,4 miljovnna kruvnnu eanet go 2012/2013 Boazodoallošiehtadusas.
6.4.3 Tilskudd til siidaandeler og tamreinlag	6.4.3 Doarjja siidaosiide ja boazoservviide
Det gjøres følgende avsetninger til tilskudd til siidaandeler og tamreinlag:	Dahkkojit dákkár várrejumit siidaosiid ja boazoservviid doarjagiidda: a. Buvttadanvuoitu
Det avsettes 29,0 mill. kroner til ordningen med produksjonspremie.	Várrejuvvo 29,0 miljovnna kruvnnu buvttadanvuoittu ortnegii.
For å stimulere til økt slakting og omsetning av reinkjøtt foretas en ekstraordinær økning av beregningsprosenten fra 26% til 31% av avgiftspliktig salg av kjøtt og andre avgiftspliktige næringsinntekter fra rein.	Movttiidan dihtii eambbo njuovvat ja vuovdit bohccobierggu de meroštallanproseanta 26%:s bajiduvvo 31%:ii divatgeatnegahtton biergovuovdimis ja eará divatgeatnegahtton ealáhustietnasiin bohccos.
Grunnlaget for beregningen av produksjonspremien økes fra 400 000 kroner til 600 000 kroner per siidaandel.	Buvttadanvuoittu meroštallanvuođđu bajiduvvo 400.000 kruvnnus 600.000 kruvdnui juohke siidaoassái.
Produksjonspremien utbetales til leder av siidaandelen.	Buvttadanvuoitu máksojuvvo siidaoasi jođiheaddjái.
Lederen har ansvaret for å oversende næringsoppgavene fra reineierne som er registrert under siidaandelen innen fastsatt frist.	Jođiheaddji ovddasvástádus lea sáddet ealáhusdieđáhusa ovdal áigemeari daid boazodolliid ovddas mat gullet siidaoassái.
For tamreinlagene vil årsregnskapene danne grunnlaget for beregningen av produksjonspremien.	Boazoservviid buvttadanvuoittu meroštallanvuođđu lea jahkerehketdoallu.
Kalveslaktetilskudd	b.Miessenjuovvandoarjja
Det avsettes 15,4 mill. kroner til ordningen med kalveslaktetilskudd.	Miessenjuovvandoarjaga ortnegii várrejuvvo 15,4 miljovnna kruvnnu.
Regelverk og satser for kalveslaktetilskuddet videreføres.	Miessenjuovvandoarjaga njuolggadusat ja máksomearit jotkojuvvojit.
Driftstilskudd	c.Doaibmadoarjja
Det avsettes 3,5 mill. kroner til ordningen med driftstilskudd.	Doaibmadoarjaga ortnegii várrejuvvo 3,5 miljovnna kruvnnu.
Satsen for driftstilskuddet reduseres med 3 500 kroner til 10 000 kroner.	Doaibmadoarjaga máksomearri unniduvvo juohke siidaoassái 3.500 kruvnnuin 10.000 kruvdnui.
Særskilt tilskudd hvor kvinner står som eneste leder eller leder av siidaandelen er under 30 år per januar 2014, videreføres med 25 000 kroner.	Sierra doarjja nissonolbmuide, geat ođđajagimánus 2014 leat vuollel 30 jagi ja siidaoasi áidna jođiheaddji dahje jođiheaddji, jotkojuvvo 25.000 kruvnnuin.
Det avsettes 1,8 mill. kroner til ordningen med særskilt tilskudd hvor kvinner står som eneste leder eller leder av siidaandelen er under 30 år per januar 2014.	Várrejuvvo 1,8 miljovnna kruvnnu sierra doarjjaortnegii nissonolbmuide, geat ođđajagimánus 2014 leat vuollel 30 jagi ja siidaoasi áidna jođiheaddji dahje jođiheaddji.
Ektefelle- og samboertillegg	d. Náittosguoibme- ja ássanguoibmelasáhus:
Det avsettes 2,5 mill. kroner til ordningen med ektefelletillegg.	Náittosguoibmelasáhusortnegii várrejuvvo 2,5 miljovnna kruvnnu.
Regelverk og satser for ektefelle- og samboertillegget videreføres.	Muđui doalahuvvojit gustojeaddji njuolggadusat náittosguoibme- ja ássanguoibmelasáhussii.
Det avsettes 2,2 mill. kroner til ordningen med etableringstilskudd.	e. Álggahandoarjja Álggahandoarjjaortnegii várrejuvvo 2,2 miljovnna kruvnnu.
Regelverket for etableringstilskudd videreføres.	Álggahandoarjaga njuolggadusat jotkojuvvojit.
Tilskuddet gis de tre første årene etter overføringen.	Doarjja addo juohke jagi dan vuosttas golbma jagi maŋŋil sirdima.
Etablerte midlertidige enheter i forbindelse med generasjonsovergang, og fremtidige sideordnede rekrutteringsandeler, omfattes ikke av ordningen.	Dát ortnet ii guoskka gaskaboddosaš álggahuvvon siidaosiide buolvamolsuma oktavuođas, ja boahttevaš buohtalas ođđaálgiosiide.
Satsen for etableringstilskuddet øker fra 65 000 kroner til 80 000 kroner det første året, deretter settes satsen til 65 000 de to påfølgende år.	Álggahandoarjaga máksomearri bajiduvvo 65.000 kruvnnus 80.000 kruvdnui vuosttas jagi, dasto biddjo máksomearri 65.000 kruvdnui guovtti maŋit jahkái.
6.4.4 Frakttilskudd	6.4.4 Fievrredandoarjja
Det avsettes 3,0 kroner til ordningen med frakttilskudd.	Fievrredandoarjjaortnegii várrejuvvo 3,0 miljovnna kruvnnu.
Gjeldende regelverk og satser ved frakt av reinslakt videreføres.	Dálá njuolggadusmearrádusat ja bohccofievrredeami máksomearit jotkojuvvojit.
For å legge til rette for et økt slakteuttak før innflytting på høst- og vinterbeitene innføres tilskudd for frakt av levende rein til slakteri for siidaer med mer enn 100 km til nærmeste godkjente slakteri etter de samme satsene for tilskudd ved frakt av reinslakt.	Láhčit dili eanet njuovvamiidda ovdal johtima čakča- ja dálveguohtumiidda, ásahuvvo doarjja ealli bohccuid fievrredeapmái njuovahahkii siiddaide main lea eanet go 100 km lagamus dohkkehuvvon njuovahahkii seamma máksomeriid mielde go njuvvojuvvon bohccogorudiid fievrredeamis.
Det er godkjente slakterier som kan søke om å få utbetalt tilskudd til frakt av slakteskrotter fra slakteanlegg til fryse-/nedskjæringsanlegg og av levende rein til slakteanlegg.	Leat dohkkehuvvon njuovahagat mat sáhttet ohcat máksojuvvot doarjaga fievrridit bohccogorudiid njuovvanrusttegiin galmmihan-/čuohpadanrusttegiidda ja ealli bohccuid fievrredeapmái njuovahagaide.
6.5 Velferdsordninger	6.5 Čálgoortnegat
Det avsettes 2,6 mill. kroner til velferdsordninger.	Čálgoortnegiidda várrejuvvo 2,6 miljovnna kruvnnu.
Av disse avsettes 1,0 mill. kroner til ordningen med tidligpensjon.	Dáin ruđain várrejuvvo 1,0 miljovnna kruvnnu árrapenšuvnna ortnegii.
Satsene for enbrukerpensjonen videreføres med 100 000 kroner per år, og tobrukerpensjonen med 160 000 per år.	Ovtta olbmopenšuvdnii lea jahkásaš máksomearri ain 100 000 kruvnnu, ja guovtti olbmopenšuvdnii 160 000 jahkásaččat.
Som et tiltak i arbeidet med å tilpasse reintallet reduseres aldersgrensen for å søke om tidligpensjon fra 62 år til 57 år.	Boazologu heivehanbarggu oktavuođas vuoliduvvo ahkemearri ohcat árrapenšuvnna 62 jagis 57 jahkái.
Videre åpnes det for at det kan gis tidligpensjon for det tidsrommet hvor det ytes avtalefestet pensjon.	Lassin sáhttá árrapenšuvdna dál addot dan áigodahkii goas addojuvvo šihttojuvvon penšuvdna.
Videre avsettes det 1,0 mill kroner til ordningen med avløsning ved svangerskap og fødsel.	Dasto várrejuvvo 1,0 miljovnna kruvnnu bargoveahkkái áhpehisvuođa/riegádahttima oktavuođas.
Tilskuddet skal bidra til å styrke stillingen til reindriftskvinnene.	Doarjja galgá veahkkin nannemin nissonolbmuid saji boazodoalus.
Tilskudd for leid hjelp ved svangerskap og fødsel forvaltes av Reindriftsforvaltningen.	Boazodoallohálddahus hálddaša doarjaga láigohit veahki áhpehisvuođas ja riegádahttimis.
Bevilgningen til sykepengeordningen videreføres uendret med 0,6 mill. kroner.	Buohcanruhtaortnega juolludeapmi jotkojuvvo 0,6 miljovnna kruvnnuin.
Den kollektive innbetalingen over reindriftsavtalen til sykepengeordningen dekker tilleggspremien for økte sykepenger - fra 65 pst. til 100 pst. av inntektsgrunnlaget for sykdom utover 16 dager.	Kollektiivvalaš máksu boazodoallošiehtadusa bokte buohcanruhtaortnegii gokčá buohcanruđa lassimávssu – 65 proseanttas 100 prosentii tienasvuođus buozanvuođa áigodagas mii lea guhkit go 16
Fødselspenger dekkes også med 100 pst. av inntektsgrunnlaget.	Riegádahttin ruđat gokčet maiddái tienasvuođu 100 proseanttain.
Bevilgningen beregnes ut fra samlet næringsinntekt for de reineiere som inngår i ordningen.	Juolludeapmi meroštallojuvvo boazodolliid oktasaš ealáhustietnasa vuođul geat ortnegis leat mielde.
Midlene overføres sentralt til Folketrygden.	Ruđat sirdojit guovddáš Álbmotodjui.
Over organisasjonstilskuddet er det øremerket 200 000 kroner til organisering og drift av HMS-tiltak for reindriftsnæringen, jf. pkt 5.6. Tildelingen forutsetter en egenandel på 10 pst fra brukerne av tjenesten.	Organisašuvdnadoarjagis galgá 200.000 kruvnnu geavahuvvot boazodoalu DBS doaimmaide, gč. čuoggá 6.6. Juolludeapmi eaktuda ahte geavaheddjiid iešmáksu bálvalusa ovddas lea 10 proseantta.
NRL skal årlig rapportere i forhold til bruken av midlene.	NBR galgá jahkásaččat sáddet raportta ruhtageavaheamis.
6.6 Organisasjonstilskudd	6.6 Organisašuvdnadoarjja
Organisasjonstilskuddet videreføres med 6,1 mill. kroner, herunder 200 000 kroner til HMS-tiltak i reindriften.	Organisašuvdnadoarjja lea ain 6,1 miljovnna kruvnnu, das maiddái 200 000 kruvnnu boazodoalu DBS doaimmaide.
Når NRL får sitt organisasjonstilskudd over statsbudsjettet, stilles det en rekke krav til rapportering, og til oppfølging av andre krav.	Sivas go NBR oažžu organisašuvdnadoarjaga stáhtabušeahta badjel, de gáibiduvvojit raporteremat, ja eará gáibádusaid čuovvoleapmi.
Videre forutsettes det at NRL organiserer sitt arbeid slik at organisasjonen kan delta aktivt i prosesser av sentral betydning for reindriften.	Dasto eaktuduvvo ahte NBR organisere doaimmaidis dáinna lágiin ahte sáhttá aktiivvalaččat oassálastit boazodollui dehálaš proseassain.
Tilskuddet utbetales kvartalsvis på grunnlag av oversendt årsrapport og revisorgodkjent regnskap for siste driftsår, samt budsjett og planer for 2014.	Doarjja máksojuvvo kvartálalaččat sáddejuvvon jahkeraportta ja maŋemuš doaibmajagi revisoradohkkehuvvon rehketdoalu ja 2014 bušeahta ja plánaid vuođul.
Kontingentinntekter og eventuelle tilskudd/refusjoner/inntekter fra andre offentlige institusjoner skal spesifiseres både i regnskap og budsjett.	Kontingeantamáksu ja vejolaš doarjagat/ruovttoluottamávssut/tietnasat eará ásahusain/departemeanttas galget spesifiserejuvvot sihke rehketdoalus ja bušeahtas.
6.7 Importordninger	6.7 Sisafievrredanortnegat
Det tollbaserte importvernet skal, innenfor de rammer som Norges forpliktelser i henhold til WTO-avtalen setter, praktiseres på en måte som sikrer reindriftsnæringen et rimelig vern mot konkurrerende import.	Tuollovuđot sisafievrredansuddjen galgá, rámmaid siskkobealde maid Norgga geatnegasvuođat WTO-šiehtadusa siskkobealde bidjet, doaimmahuvvot nu ahte sihkkarastá boazodoalloealáhussii govttolaš suddjema gilvaleaddji sisafievrredeami vuostá.
Importutvalget for reinkjøtt avvikles.	Bohccobierggu sisafievrredanlávdegoddi heaittihuvvo.
Statens Landbruksforvaltning kan fastsette kvoter for reinkjøtt og/eller levende rein for slakting som kan importeres med redusert toll etter samråd med Markedsutvalget for reinkjøtt og reinkjøttbransjen for øvrig.	Stáhta Eanandoallohálddahus sáhttá mearridit eriid bohccobirgui ja/dahje ealli bohccuid njuovvama várás maid sáhttá sisafievrridit vuoliduvvon tuolluin ovttasráđiid bohccobierggu márkanlávdegottiin ja bohccobiergosurggiin muđui.
I en situasjon hvor Markedsutvalget og bransjen gir råd om å importere reinkjøtt, forutsetter Landbruks- og matdepartementet at Statens Landbruksforvaltning tar kontakt med departementet.	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta eaktuda ahte dakkár dilis mas Márkanlávdegoddi ja suorgi rávve sisafievrridit bohccobierggu, ahte Stáhta Eanandoallohálddahus váldá oktavuođa departemeanttain.
6.8 Regelverk Regelverket for Reindriftens utviklingsfond og ordningene under punkt 6.4 fastsettes av departementet i samråd med NRL.	6.8 Njuolggadusat Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta mearrida Boazodoalu ovdánahttinfoandda njuolggadusaid 6,4 čuoggá bokte ortnegiid ovttas Norgga Boazosápmelaččaid Riikkaservviin.
Det forutsettes at fastsettelsen finner sted senest 1. juli 2013.	Eaktuduvvo ahte mearrádusat leat dahkkon maŋimustá suoidnemánu 1.b.2013.
Regelverket blir publisert i et eget forskriftshefte som trykkes både med norsk og nordsamisk tekst.	Njuolggadusat almmuhuvvojit sierra njuolggadusgihppagiin ja prentejuvvo sihke dárogiel ja sámegiel teavsttain.
Videre blir regelverket lagt ut på Reindriftsforvaltningens internettside, samt utsendt til samtlige ledere av siidaandeler.	Dasto almmuhuvvojit njuolggadusat Boazodoallohálddahusa interneahttasiidduin, ja sáddejuvvojit buot siidaosiid jođiheddjiide.
7 Endringer i statsbudsjettet 2013	Rievdadusat stáhtabušehttii 2013
I samsvar med Prop. 1 S (2012-2013) for Landbruks- og matdepartementethar Stortinget vedtatt bevilgninger over kapittel 1151 med i alt 104,5 mill. kroner.	Stuoradiggi lea Prop. 1 S (2012-2013) vuođul dohkkehan 104,5 miljovnna sturrosaš juolludusa kapihttalis 1151 Eanandoallo- ja biebmodepartemeantta (EBD) várás.
Det foreslås nå omdisponeringer i statsbudsjettet for 2013, dvs. at kapittel 1151, post 51 økes med 13,6 mill. kr, mot reduksjon av hhv kapittel 1147 post 71 med 1,6 mill. kroner og kapittel 1151 post 75 med 12,0 mill. kroner.	Stáhtabušeahtta 2013 árvaluvvo rievdaduvvot, ahte lasihit 13,6 miljovnna kruvnnu kapihtal 1151 postii 51, ja ahte kapihtal 1147 poasta 71 vuoliduvvo 1,6 miljovnna kruvnnuin ja kapihtal 1151 poastta 12 vuoliduvvo fas 12,0 miljovnna kruvnnuin.
Omdisponeringen på 1,6 mill. kroner fra kapittel 1147 post 71 gjelder tiltak for distrikter som er utestengt fra vinterbeiter i Sverige.	1,6 miljovnna kruvnnu sirdojuvvo kapihttala 1147 poasttas 71 dan sivas go norggabeale orohagat eai beasa geavahit dálveguohtumiid Ruoŧas.
Omdisponeringen av 12,0 mill. kroner skal legge til rette for økt slakting og omsetning av reinkjøtt.	12,0 miljovnna kruvnnu galgá láhčit dili bohccobierggu njuovvamii ja vuovdimii.
Det vises til kapittel 5 for nærmere omtale.	Kapihtal 5 čilge eanet dáid áššiid.
Øvrige budsjettforslag det er redegjort for i denne proposisjonen for 2014, med fordeling av Reindriftsavtalens ramme på de ulike postene, legges på vanlig måte frem for Stortinget i forbindelse med ordinær budsjettbehandling gjennom Prop.	Eará bušeahttaárvalusat mat leat čilgejuvvon jagi 2014 proposišuvnnas, ja čilgehusat movt Boazodoallošiehtadusa rámma lea juogaduvvon iešguđet poasttaide, ovddiduvvo dábálaš vuogi mielde Stuoradiggái dábálaš bušeahttameannudeapmái Prop.
1 S (2013-2014) for Landbruks- og matdepartementet.	1 S (2013-2014) bokte Eanandoallo- ja biebmodepartemeantta várás.
Vedlegg 1Reindriftsavtale 1. juli 2013 – 30. juni 2014	Boazodoallošiehtadus suoidnemánu 1. beaivvis 2013 – geassemánu 30. beaivái 2014
I henhold til Hovedavtalen for reindriftsnæringen av 26. februar 1993, har Landbruks- og matdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund inngått følgende reindriftsavtale for driftsåret 2013/2014, gjeldende fra 1. juli 2013 til 30. juni 2014.	Boazodoalloealáhusa váldošiehtadusa mielde, beaiváduvvon guovvamánu 26.b.1993, Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta ja Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvi leaba soahpan čuovvovaš boazodoallošiehtadusa áigodahkii 2013/2014, mii gusto suoidnemánu 1.beaivvis 2013 geassemánu 30.beaivái 2014.
1 Økonomisk ramme avtaleåret 2013/2014	1. Ekonomalaš rámma šiehtadusjahkái 2013/2014
1.1 Bevilgninger over statsbudsjettet	1.1 Ruhtajuolludeamit stáhtabušeahta bokte
Partene er enige om en ramme for Reindriftsavtalen 2013/2014 på 109,5 mill. kroner.	Šiehtadusbealit leat soahpan boazodoallošiehtadusa 2013/2014 áigodahkii man rámma lea 109,5 miljovnna kruvnnu.
1.2 Priser	1.2 Hattit
Det fastsettes ikke målpris for reinkjøtt i slaktesesongen 2013/2014.	Bohccobirgui ii mearriduvvo mihttohaddi 2013/2014 njuovvanáigodagas.
2 Reindriftsavtalens bevilgninger følger kalenderåret	2 Boazodoallošiehtadusa ruhtajuolludeamit čuvvot kaleandarjagi
Årets forhandlinger gjelder budsjettåret 2014.	Dán jagáš šiehtadallamat gustojit bušeahttajahkái 2014.
Bevilgningene innarbeides i statsbudsjettet på ordinær måte gjennom Prop. 1 S (2013-2014) for Landbruks- og matdepartementet (LMD).	Ruhtajuolludeamit heivehuvvojit stáhtabušehttii dábálaš vugiin Prop. 1 S (2014- 2014) bokte Eanandoallo- ja biebmodepartemeantta várás.
Stortingsproposisjonen om reindriftsavtalen fremmes som tidligere for behandling i vårsesjonen.	Stuorradiggeproposišuvdna boazodoallošiehtadusa birra ovddiduvvo nugo ovdalge giđđasešuvnna meannudeapmái.
Proposisjonen vil både inneholde forslag til budsjettvedtak, og forslag til omdisponeringer mellom poster for 2013.	Proposišuvdna sisttisdoallá sihke árvalusaid bušeahttamearrádusaide ja sirdit siskkáldasdoaimmaid jagi 2013 poasttaid gaskka.
Det forutsettes at Stortinget ved sin behandling av proposisjonen gir Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til den inngåtte reindriftsavtalen, og som er knyttet til bevilgninger i 2014.	Eaktuduvvo ahte Stuoradiggi proposišuvnna meannudeamis addá Eanandoallo- ja biebmodepartementii fápmudusa álggahit doaimmaid šihttojuvvon boazodoallošiehtadusa ektui, ja mat leat čadnon jagi 2014 juolludemiide.
3 Utviklings- og investeringstiltak	3 Ovddidan- ja investerendoaimmat
Det bevilges 33,1 mill. kroner til Reindriftens Utviklingsfond (RUF) for avtaleåret 2013/2014.	Boazodoalu Ovddidanfondii (BOF) juolluduvvo 2013/2014 šiehtadusjahkái 33,1 miljovnna kruvnnu.
Ut fra fondets økonomiske situasjon, settes tildelingsrammen til RUF lik bevilgningsrammen.	Foandda ekonomalaš dili geažil šaddá BOF juolludanrámma seamma stuoris go juogadanrámma.
Avtalepartene legger til grunn at RUFs styre skal utøve sin myndighet med utgangspunkt i tildelingsrammen, og at styret selv legger opp til en plan for disponering av ikke øremerkede midler som kan understøtte målsettingene for reindriftspolitikken.	Šiehtadusbealit bidjet vuođđun ahte BOF stivra galgá doaimmahit válddis juolludanrámma siskkobealde, ja ahte stivra ieš ráhkada plána movt hálddašit ruđaid mat eai leat vásedin várrejuvvon, nu ahte boazodoallopolitihka mihttomearit doahttaluvvojit.
For Reindriftens Utviklingsfond gjøres det følgende avsetninger:	Boazodoalu Ovddidanfondii dahkkojuvvojit dákkár várrejumit:
1,0 mill. kroner til kvinnerettede tiltak	1,0 miljovnna kruvnnu nissoniidolbmuid guoski doaibmabijuide
2,0 mill. kroner til Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling / STN	2,0 miljovnna kruvnnu Sámedikki doarjjaortnegiidda ealáhusovddideapmái/STN
1,45 mill. kroner til konfliktforebyggende tiltak	1,45 miljovnna kruvnnu riidoeastadeaddji doaibmabijuide
8,2 mill. kroner til Reinprogrammet	8,2 miljovnna kruvnnu Boazoprográmmii
2,0 mill. kroner til fagbrevordningen i reindriften	2,0 miljovnna kruvnnu boazodoalu fágareiveortnegii
5,0 mill. kroner til markedstiltak	5,0 miljovnna kruvnnu márkandoaimmaide
5,3 mill. kroner til pramming	5,3 miljovnna kruvnnu bohccuid suvdimiidda
1,0 mill. kroner til SANKS prosjektet ”Reindriftens hverdag”.	1,0 miljovnna kruvnnu SÁNAG prošektii "Boazodoalu árgabeaivi”.
For øvrig kan fondets midler nyttes til:	Muđui sáhttet foandda ruđat adnojuvvot dákkár doaimmaide:
gjeterhytter,	guođohanbarttaide,
støtte ved omfattende tap av rein i ulykker,	doarjagii mearkkašahtti boazovahágiid ovddas lihkohisvuođaid geažil,
øvrige reindriftsanlegg, herunder gjerder og slakteanlegg refusjon av dokumenterte utgifter til deltagelse på kurs/etterutdanning og lignende for reindriftsutøvere,	eará boazodoallorusttegiidda, maiddái áiddiide ja njuovahagaide, -boazodolliid duođaštuvvon goluide, kurssaid/lassioahpu ja sullasaččaid oktavuođas,
sikring av reindriftens beiterett, herunder støtte i forbindelse med distriktenes arbeid med sikring av reindriftens arealer,	boazodoalu guohtunvuoigatvuođa sihkkarastimii, dása gullá maiddái doarjja orohagaid bargui sihkkarastit boazodoalloeatnamiid,
gjennomføring av strukturtiltak i distrikter med behov for tiltak for reintallstilpasning og ressursutnyttelse,	čađahit strukturdoaibmabijuid orohagain gos dárbbašuvvojit doaibmabijut maiguin heiveha boazologu ja resursaávkkástallama,
andre faglige tiltak til fremme for reindriften, herunder veiledning, kursvirksomhet, beitegranskning, planlegging og avsltiltak,	eará fágalaš doaibmabijuide mat ovdánahttet boazodoalu, nugo bagadallamii, kurssaide, guohtuniskkadeapmái, plánemii ja nálledikšumii,
utvikling av binæringer og formål av generell kulturell betydning for reindriftssamene,	lassiealáhusaid ja áigumušaid ovdánahttimii, main lea oppalaš kultuvrralaš mearkkašupmi boazosápmelaččaide,
støtte til tiltak for reindriftsnæringen som følge av klimaskapte endringer,	doarjja boazodoalloealáhusa doaimmaide mat čuvvot dálkkádatrievdademiid,
andre praktiske tiltak innenfor reindriften, herunder transport av rein,	boazodoalu eará geavatlaš doaibmabijuide, nugo bohccuid fievrredeapmái,
tilrettelegging av 1-2 dagers kompetansegivende kurs/etterutdanning,	1-2 beaivásaš gelbbolašvuođaaddi kurssa/lassioahpuid láhčimiidda,
forsknings og kunnskapsformidling,	dutkamii ja máhttogaskkusteapmái,
stiftelsen Protect Sápmi.	vuođđudussii Protect Sápmi.
4 Kostnadssenkende og direkte tilskudd	4 Gollounnideaddji doarjagat ja njuolggodoarjagat
Det bevilges 67,7 mill. kroner for avtaleåret 2013/2014 til ulike direkte tilskudd.	Šiehtadusjahkái 2013/2014 juolluduvvo 67,7 miljovnna kruvnnu iešguđetlágan njuolggodoarjagiidda.
4.1 Distriktstilskudd Distriktstilskuddet skal bidra til å gi distriktene og tamreinlagene økonomisk grunnlag for å ivareta sitt ansvar og sine oppgaver med utvikling av reindriften i en bærekraftig retning.	4.1Orohatdoarjja Orohatdoarjja galgá veahkkin addimin orohagaide ja boazoservviide ekonomalaš vuođu áimmahuššat iežaset ovddasvástádusa ja bargguid boazodoalu ovddideamis guoddilisvuođa guvlui.
Dette innebærer bl.a. å få et reintall i balanse med beitegrunnlaget, sikring av reindriftens arealer, økt lønnsomhet, samt å legge til rette for en kriseberedskap.	Dát mielddisbuktá earret eará oažžut boazologu balánsii guohtumiid gierdama ektui, boazodoalu areálaid sihkkarastin, eanet gánnáhahttivuođa, ja láhčit dili kriisagearggusvuhtii.
Foruten krav om at distriktene oversender revisorgodkjent regnskap innen gitt frist, videreføres gjeldende regelverk.	Earret gáibádusa ahte orohagat sáddejit revisoradohkkehuvvon rehketdoaluid dohkkeheapmái addojuvvon áigemearrái, de gustovaš njuolggadusmearrádusat jotkojuvvojit.
Geldende satser videreføres foruten tilskuddet til distrikt 16 i Øst-Finnmark reinbeiteområde.	Dálá máksomearit jotkojuvvojit earret doarjja orohat 16:ái Nuorta-Finnmárkku boazoguohtunguovllus.
For dette distriktet øker tilskuddet per siidaandel til 18.300 kroner.	Dán orohahkii lasihuvvo juohke siidaoasi doarjja 18.300 kruvdnui.
Det avsettes 10,3 mill. kroner til ordningen med distriktstilskudd.	Orohatdoarjjaortnegii várrejuvvo 10,3 miljovnna kruvnnu.
4.2 Tilskudd til siidaandeler og tamreinlag Gjeldende generelle vilkår videreføres.	4.2 Doarjja siidaosiide ja boazoservviide Dálá oppalaš eavttut jotkojuvvojit.
I tillegg innføres et nytt vilkår om at siidaandelslederen og hans/hennes ektefelle og familie i rett opp- eller nedstigende linje, samt søsken til siidaandelsinnehaveren må inneha minimum 85 pst. av reintallet i vårflokk for å få fullt tilskudd.	Lassin lea mearriduvvon ođđa gáibádus ahte siidaoasi jođiheaddji ja su náittosguoimmi bearraša njuolgá bajáš - dahje vulos guvlui linjjás, ja siidaoasi eaiggáda vieljaid/oappáid boazolohku ferte leat unnimus 85 proseantta giđđaealus jus siidaoassi galgá oažžut olles doarjaga.
Dersom tilslaget på de ulike ordningene fører til at rammen overstiges, skal avtalepartene komme sammen for å finne inndekning innenfor reindriftsavtalens rammer.	Jus juolludeamit iešguđetge ortnegiidda mielddisbuktet ahte rámma ii dollojuvvo, de šiehtadallanbealit galget čoahkkanit ja gávnnahit movt gokčat goluid boazodoallošiehtadusa rámmaid siskkobealde.
Det gjøres følgende avsetninger til tilskudd til siidaandeler og tamreinlag a) Produksjonspremie: For å få stimulere til økt slakting og omsetning av reinsdyrkjøtt settes beregningsprosenten fra 26 % til 31% av avgiftspliktig salg av kjøtt og andre avgiftspliktige næringsinntekter fra rein.	Dákkár várrejumit dahkkojit siidaosiid ja boazoservviid doarjagiidda: a) Buvttadanvuoitu: Movttiidan dihte eambbo njuovvamiidda ja bohccobierggu vuovdimii meroštallanproseanta 26%:s bajiduvvo 31%:i divatgeatnegahtton biergovuovdimis ja eará divatgeatnegahtton ealáhustietnasiin bohccos.
Grunnlaget for beregning av produksjonspremien økes fra 400.000 kroner til 600.000 kroner per siidaandel.	Buvttadanvuoittu meroštallanvuođđu bajiduvvo 400.000 kruvnnus 600.000 kruvdnui juohke siidaoassái.
Det avsettes 29,0 mill. kroner til ordningen med produksjonspremie.	Várrejuvvo 29,0 miljovnna kruvnnu buvttadanvuoittu ortnegii.
b) Kalveslaktetilskuddet: Regelverk og satser for kalveslaktetilskuddet videreføres.	b) Miessenjuovvandoarjja: Miessenjuovvandoarjaga njuolggadusat ja máksomearit jotkojuvvojit.
Det avsettes 15,4 mill. kroner til ordningen med kalveslaktetilskudd.	Várrejuvvo 15,4 miljovnna kruvnnu miessenjuovvandoarjaga ortnegii.
c) Driftstilskudd: Regelverket for driftstilskuddet videreføres.	c) Doaibmadoarjja: Doaibmadoarjaga njuolggadusat jotkojuvvojit.
Satsen for driftstilskuddet reduseres per siidaandel med 3.500 kroner til 10.000 kroner.	Doaibmadoarjaga máksomearri unniduvvo juohke siidaoassái 3.500 kruvnnuin 10 000 kruvdnui.
Det avsettes 3,5 mill. kroner til ordningen med ordinært driftstilskudd.	Várrejuvvo 3,5 miljovnna kruvnnu dábálaš doaibmadoarjaga ortnegii.
Særskilt tilskudd hvor kvinner står som eneste leder eller leder av siidaandelen er under 30 år per januar 2014, videreføres med 25.000 kroner.	Sierradoarjja nissonolbmuide, geat 2014 ođđajagimánus leat vuollel 30 jagi, ja lea siidaoasi áidna jođiheaddji dahje jođiheaddji, jotkojuvvo 25.000 kruvnnuin.
Det avsettes 1,8 mill. kroner til ordningen med særskilt tilskudd hvor kvinner står som eneste leder eller leder av siidaandelen er under 30 år per januar 2014.	Várrejuvvo 1,8 miljovnna kruvnno sierra doarjjaortnegii nissonolbmuide geat ođđajagimánus 2014 leat vuollel 30 jagi, leat siidaoasi áidna jođiheaddji dahje jođiheaddji.
d) Ektefelle- og samboertillegg: Regelverk og satser for ektefelle- og samboertillegget videreføres.	d) Náittosguoibme- ja ássanguoibmelasáhus: Náittosguoibme- ja ássanguoibmelasáhusa njuolggadusat ja máksomearit jotkojuvvojit.
Det avsettes 2,5 mill. kroner til ordningen med ektefelletillegg.	Náittosguoibmelasáhusa ortnegii várrejuvvo 2,5 miljovnna kruvnnu.
e) Etableringstilskudd: Regelverket for etableringstilskudd videreføres.	e) Álggahandoarjja: Álggahandoarjjaortnega njuolggadusat jotkojuvvojit.
Satsen for etableringstilskuddet øker fra 65.000 kroner til 80.000 kroner det første året, deretter settes satsen til 65.000 de to påfølgende år.	Álggahandoarjaga máksomearri bajiduvvo 65.000 kruvnnus 80.000 kruvdnui vuosttaš jagi, dasto biddjo máksomearri 65.000 kruvdnui guovtti maŋit jahkái.
Det avsettes 2,2 mill. kroner til ordningen med etableringstilskudd.	Álggahandoarjjaortnegii várrejuvvo 2,2 miljovnna kruvnnu.
4.3 Andre tilskudd Frakttilskudd:	4.3 Eará doarjagat
Gjeldende regelverk og satser ved frakt av reinslakt videreføres.	Doaibmi njuolggadusmearrádusat ja bohccofievrredeami máksomearit jotkojuvvojit.
For å legge til rette for et økt slakteuttak før innflytting på høst- og vinterbeitene innføres tilskudd for frakt av levende rein til slakteri for siidaer med mer enn 100 km til nærmeste godkjente slakteri etter de samme satsene for tilskudd ved frakt av reinslakt.	Láhčit dili eanet njuovvamiidda ovdal johtima čakča- ja dálveguohtuneatnamiidda, ásahuvvo doarjja ealli bohccuid fievrredeapmái njuovahahkii siiddaide main lea eanet go 100 km lagamus dohkkehuvvon njuovahahkii seamma máksomeriid mielde go njuvvojuvvon bohccogorudiid fievrredeamis.
Det er godkjente slakterier som kan søke om å få utbetalt tilskudd til frakt av slakteskrotter fra slakteanlegg til fryse-/nedskjæringsanlegg og av levende rein til slakteanlegg.	Leat dohkkehuvvon njuovahagat mat sáhttet ohcat máksojuvvot doarjaga njuovvanrusttegiin bohccogorudiid fievrredeapmái galmmihan- /čuohpadanrusttegiidda ja ealli bohccuid fievrredeapmái njuovahagaide.
Det avsettes 3,0 mill. kroner til ordningen med frakttilskudd for frakt av slakteskrotter fra slakteanlegg til fryseanlegg.	Doarjjaortnegii fievrredit bohccogorudiid njuovvanrusttegiin galmmihanrusttegiidda várrejuvvo 3,0 miljovnna kruvnnu.
5 Velferdsordninger	5 Čálgoortnegat
Det bevilges totalt 2,6 mill. kroner til velferdsordningene i reindriften for Reindriftsavtalen 2013/2014.	2013/2014 Boazodoallošiehtadusas juolluduvvo oktiibuot 2,6 miljovnna kruvnnu boazodoalu čálgoortnegiidda.
5.1 Tidligpensjon i reindriften	5.1 Boazodoalu árrapenšuvdna
Det avsettes 1,0 mill. kroner til ordningen med tidligpensjon.	Várrejuvvo 1,0 miljovnna kruvnnu árrapenšuvnna ortnegii.
Satsen for enbrukerpensjon settes til 100.000 kroner per år, mens satsen for tobrukerpensjon foreslås til 160.000 kroner per år.	Ovtta olbmopenšuvdnii biddjo jahkásaš máksomearri 100.000 kruvdnui, ja guovtti olbmopenšuvdnii evttohuvvo ges jahkásaš máksomearri 160.000 kruvdnui.
Som et tiltak i arbeidet med å tilpasse reintallet reduseres aldersgrensen for å søke om tidligpensjon fra 62 år til 57 år.	Boazologu heivehanbarggu oktavuođas vuoliduvvo ahkemeari ohcat árrapenšuvnna 62 jagis 57 jahkái.
Videre åpnes det for at det kan gis tidligpensjon for det tidsrommet hvor det ytes avtalefestet pensjon.	Lassin rahppojuvvo vejolašvuohta addit árrapenšuvnna dan áigodahkii goas addojuvvo šihttojuvvon penšuvdna.
Det avsettes 1,0 mill. kroner til tidligpensjon i reindriften i Reindriftsavtalen 2013/2014.	2013/2014 boazodoallošiehtadusas várrejuvvo 1,0 miljovnna kruvnnu boazodoalu árrapenšuvdnii.
5.2 Avløsning ved svangerskap /fødsel Regelverk og satser for tilskudd til avløsning ved svangerskap/fødsel videreføres.	5.2 Bargoveahkki áhpehisvuođas/riegádahttimis Njuolggadusat ja máksomearit doarjagiidda bargoveahkkái áhpehisvuođa/riegádahttima oktavuođas jotkojuvvojit.
Tilskuddet skal bidra til å styrke stillingen til reindriftskvinnene.	Doarjja galgá veahkkin nannemin nissonolbmuid saji boazodoalus.
Tilskudd for leid hjelp ved svangerskap og fødsel forvaltes av Reindriftsforvaltningen.	Boazodoallohálddahus hálddaša doarjaga láigohit veahki áhpehisvuođas ja riegádahttimis.
Det avsettes 1,0 mill. kroner til tilskudd til avløsning ved svangerskap/fødsel i Reindriftsavtalen 2013/2014.	2013/2014 boazodoallošiehtadusas várrejuvvo 1,0 miljovnna kruvnnu áhpehisvuođa/riegádahttinveahkkái.
5.3 Øvrige velferdsordninger Gjeldende regelverk og avsetting til sykepengeordningen videreføres.	5.3 Eará čálgoortnegat Buohcanruhtaortnega dálá njuolggadusat ja várrejupmi jotkojuvvojit.
Den kollektive innbetalingen over reindriftsavtalen til sykepengeordningen dekker tilleggspremien for økte sykepenger - fra 65 pst. til 100 pst. av inntektsgrunnlaget for sykdom utover 16 dager.	Kollektiivvalaš máksu boazodoallošiehtadusa bokte buohcanruhta ortnegii gokčá buohcanruđa lassimávssu – 65 proseanttas 100 prosentii tienasvuođus buozanvuođa áigodagas mii lea guhkit go 16 beaivvi.
Fødselspenger dekkes også med 100 pst. av inntektsgrunnlaget.	Riegádahttinruđat gokčet maid tienasvuođu 100 proseanttain.
Bevilgningen beregnes ut fra samlet næringsinntekt for de reineiere som inngår i ordningen.	Juolludeapmi meroštallojuvvo boazodolliid oktasaš ealáhustietnasa vuođul geat ortnegis leat mielde.
Midlene overføres sentralt til Folketrygden.	Ruđat sirdojit guovddáš Álbmotodjui.
Det avsettes 0,6 mill. kroner til sykepengeordningen i Reindriftsavtalen 2013/2014.	2013/2014 boazodoallošiehtadusas várrejuvvo 0,6 miljovnna kruvnnu buohcanruhtaortnegii.
6 Organisasjonstilskudd	6 Organisašuvdnadoarjja
Bevilgningen til organisasjonstilskudd settes til 6,1 mill. kroner, herunder 200.000 kroner til HMS tiltak i reindriften.	Organisašuvdnadoarjja lea ain 6,1 miljovnna kruvnnu, das maiddái 200 000 kruvnnu boazodoalu DBS doaimmaide.
Tilskuddet utbetales kvartalsvis på grunnlag av oversendt årsrapport og revisorgodkjent regnskap for siste driftsår, samt budsjett og planer for 2013.	Doarjja máksojuvvo kvartálalaččat sáddejuvvon jahkeraportta ja maŋemuš doaibmajagi revisoradohkkehuvvon rehketdoalu ja 2013 bušeahta ja plánaid vuođul.
Kontingentinntekter og eventuelle tilskudd/refusjoner/inntekter fra andre institusjoner/departementet skal spesifiseres både i regnskap og budsjett.	Kontingeantamáksu ja vejolaš doarjagat/ruovttoluottamávssut/tietnasat eará ásahusain/departemeanttas galget spesifiserejuvvot sihke rehketdoalus ja bušeahtas.
7 Importordninger	7 Sisafievrredanortnegat
Det tollbaserte importvernet skal, innenfor de rammer som Norges forpliktelser i henhold til WTO-avtalen setter, praktiseres på en måte som sikrer reindriftsnæringen et rimelig vern mot konkurrerende import.	Tuollovuđot sisafievrredansuddjen galgá, rámmaid siskkobealde maid Norgga geatnegasvuođat WTO-šiehtadusa siskkobealde bidjet, doaimmahuvvot nu ahte sihkkarastá boazodoalloealáhussii govttolaš suddjema gilvaleaddji sisafievrredeami vuostá.
Importutvalget for reinkjøtt avvikles.	Bohccobierggu sisafievrredanlávdegoddi heaittihuvvo.
Statens Landbruksforvaltning kan fastsette kvoter for reinkjøtt og/eller levende rein for slakting som kan importeres med redusert toll etter samråd med Markedsutvalget for reinkjøtt og reinkjøttbransjen for øvrig.	Stáhta Eanandoallohálddahus sáhttá mearridit eriid bohccobirgui ja/dahje ealli bohccuid njuovvama várás maid sáhttá sisafievrridit vuoliduvvon tuolluin ovttasráđiid bohccobierggu márkanlávdegottiin ja bohccobiergosurggiin muđui.
I en situasjon hvor Markedsutvalget og bransjen gir råd om å importere reinkjøtt, forutsetter Landbruks- og matdepartementet at Statens Landbruksforvaltning tar kontakt med departementet.	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta eaktuda ahte dakkár dilis go Márkanlávdegoddi ja suorgi rávve sisafievrridit bohccobierggu, ahte Stáhta Eanandoallohálddahus váldá oktavuođa departemeanttain.
8 Regelverk	8 Njuolggadusat
Regelverket for Reindriftens utviklingsfond og ordningene under punkt 4, fastsettes av Landbruks- og matdepartementet i samråd med Norske Reindriftsamers Landsforbund.	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta ovttas Norgga Boazosápmelaččaid Riikkaservviin mearrideaba Boazodoalu ovdánahttinfoandda njuolggadusaid ja ortnegiid mat leat namuhuvvon 4.čuoggás.
Oslo 20. februar 2013	Oslo, guovvamánu 20.b.2013
Nils Henrik Sara Anne Marie Glosli	Nils Henrik Sara Anne Marie Glosli
Vedlegg 2Sluttprotokoll fra reindriftsavtaleforhandlingene 2013	Mielddus 2 Boazodoallošiehtadusa 2013 loahppaprotokolla
Staten v/ Landbruks- og matdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) har gjennomført forhandlinger om Reindriftsavtale for 2013/2014.	Stáhta Eanandoallo- ja biebmodepartemeantta bokte ja Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvi (NBR) leaba šiehtadallan Boazodoallošiehtadusa 2013/2014.
Fra Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) møtte:	Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvvis (NBR) oassálaste:
Forhandlingsutvalg Nils Henrik Sara (leder)	Šiehtadallanlávdegoddi Nils Henrik Sara (jođiheaddji)
Per John A. Anti	Kristina J. Eira Inge Even Danielsen Áššedovdit/ráđđeaddit Per John A. Anti
Berit Marie Lise Eira	Berit Marie Lise Eira
Fra Staten møtte:	Stáhta bealis oassálaste:
Forhandlingsutvalg Anne Marie Glosli (leder)	Šiehtadallanlávdegoddi Anne Marie Glosli (jođiheaddji)
Marit Myklevold Jan Yngvar Kiel	Marit Myklevold Jan Yngvar Kiel
Sakkyndige/rådgivere Helge Hansen (Reindriftsforvaltningen)	Áššedovdit/ráđđeaddit Helge Hansen (Boazodoallohálddahus)
Anne Merete M. Sara (Reindriftsforvaltningen)	Anne Merete M. Sara (Boazodoallohálddahus)
Hans Erik Børresen (Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet) Espen Fjeldstad (Miljøverndepartementet)	Hans Erik Børresen (Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta) Espen Fjeldstad (Birasgáhttendepartemeanta) Dárkojeaddji Nanni Mari Westerfjeld (Sámediggi)
Sekretær Morten Floor	Čálli Morten Floor
1 Budsjettmessige endringer i Reindriftsavtalen 2012/2013	1 Boazodoallošiehtadusa 2012/2013 bušeahttarievdadusat
1.1 Utestengning fra vinterbeiter i Sverige	1.1 Heađuštusat Ruoŧabeale dálveguohtumiid geavaheamis
For å finansiere tiltak for distrikter som er utestengt fra vinterbeiter i Sverige sesongen 2012/2013, fremmes ved Stortingets behandling av Reindriftsavtalen 2013/2014 forslag om å omdisponere 1,6 mill. kroner fra kapittel 1147 post 71 til kapittel 1151 post 51. Det utarbeides forskrift for forvaltning av ordningen.	Ruhtadan dihte doaibmabijuid orohagaide geat eai beasa geavahit dálveguohtumiid Ruoŧas 2012/2013 áigodagas, ovddiduvvo Stuoradikki 2013/2014 Boazodoallošiehtadusa meannudeami oktavuođas árvalus sirdit 1,6 miljovnna kruvnnu kapihttala 1147 poasttas 71 kapihttala 1151 postii 51. Ortnega hálddašeapmái ráhkaduvvojit sierra njuolggadusat.
1.2 Reguleringslageret	1.2 Regulerenvuorká
I løpet av høsten 2010 ble partene enige om å etablere en midlertidig reguleringsordning fram til 31. mars 2011.	2010 čavčča sohpe bealálaččat ásahit gaskaboddosaš regulerenortnega njukčamánu 31.b.2011 rádjái.
Bakgrunnen for enigheten var å legge til rette for at reineierne fikk slaktet og derigjennom forhindre at flere reindriftsfamilier kom i en vanskelig økonomisk situasjon.	Ovttaoaivilvuođa duogážin lei láhčit dili dasa ahte boazodoallit besse njuovvat ja nu hehttet ahte ollu boazodoallobearrašat gárte váttis ekonomalaš dillái.
Ved utgangen av reguleringsperioden lå det totalt 513 tonn reinkjøtt på lager.	Regulerenáigodaga loahpageahčen gávdnui vuorkkáin 513 tonna bohccobiergu.
Over kap. 1151 post 51 ”Reindriftens utviklingsfond” er det avsatt 19,3 mill. kroner til oppfølging og avvikling av reguleringslageret.	Kápihttal 1151, poasttas 51 "Boazodoalu ovdánahttinfoanda" lea várrejuvvon 19,3 miljovnna kruvdnu regulerenvuorkká čuovvoleapmái ja heaittiheapmái.
Lageret ble tømt i løpet av januar måned.	Vuorká guorranii ođđajagimánus.
Foreløpige regnskapstall fra Nortura viser en belastning på 16,5 mill. kroner.	Nortura gaskaboddosaš rehketdoallologut čájehit goluid mat dahket 16,5 miljovnna ruvnno.
Restbevilgningen er per i dag 2,8 mill. kroner.	Loahppajuolludeapmi lea dál 2,8 miljovnna kruvnnu.
Avtalepartene legger til grunn at restbevilgningen er tilstrekkelig til å finansiere sluttoppgjøret fra Nortura.	Šiehtadallanbealit bidjet vuođđun ahte reastasubmi lea doarvái ruhtadit Nortura loahpparehkega.
1.3 Bruk av mindreforbruk fra 2012	1.3 Geavahit jagi 2012 geavatkeahtes ruđa
For å finansiere tiltak som støtter opp om økt slakting og omsetning av reinsdyrkjøtt, fremmes ved Stortingets behandling av Reindriftsavtalen 2013/2014 forslag om å omdisponere 12,0 mill. kroner fra kapittel 1151 post 75 til kapittel 1151 post 51. En forutsetning for fremming av en ompostering er at mindreforbruket fra 2012 blir godkjent overført til 2013.	Ruhtadan dihte doaimmaid mat mielddisbuktet eambbo njuovvamiid ja bohccobierggu vuovdima, ovddiduvvo Stuoradikki Boazodoallošiehtadusa 2013/2014 meannudeamis sirdit 12,0 miljovnna kruvnnu kapihtal 1151 poasttas 75 kapihtal 1151 postii 51. Eaktun ovddidit sirdima eará postii lea ahte jagi 2012 unnit golaheapmi dohkkehuvvo sirdot jahkái 2013.
Avtalepartene er enige om å benytte mindreforbruket til følgende tiltak: Etablering av et nasjonalt klassifiseringssytem for reinsdyrkjøtt.	Šiehtadallanbealit leat ovttaoaivilis geavahit geavatkeahtes ruđa čuovvovaš doaimmaide: - Bohccobirgui ásahit našunála klassifiserenvuogádaga.
Etablering av et rapporteringssystem som sikrer løpende rapportering fra slakteri- og videreforedlingsbedrifter.	-Ásahit raporterenvuogádaga mii sihkkarastá dađistaga raporterema njuovahat- ja reidenfitnodagain.
Styrking av Markedsutvalget for reinsdyrkjøtt sine planlagte kampanjer høsten 2013.	-Nannet Bohccobierggu márkanlávdegotti plánejuvvon áŋggirdemiid 2013 čavčča.
Infrastrukturtiltak som legger til rette for økt slakting av rein.	-Infrastruktuvrra doaimmat mat láhčet dili dasa ahte eanet bohccot njuvvojit.
1.3.2 Etablering av et nasjonalt klassifiseringssystem for reinsdyrkjøtt	1.3.1 Našunála klassifiserenvuogádaga ásaheapmi bohccobirgui
Avtalepartene er enige om at det etableres et nasjonalt klassifiseringssystem for reinsdyrkjøtt.	Šiehtadallanbealit leat ovttaoaivilis ásahit bohccobirgui našunála klassifiserenvuogádaga.
Avtalepartene er enige om at det blir nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra NRL, Reindriftsforvaltningen, PRL og Anemalia som får i oppgave å utarbeide et forslag for et nasjonalt klassifiseringssytem på reinsdyrkjøtt.	Šiehtadallanbealit leat ovttaoaivilis ahte ásahuvvo bargojoavku mas leat mielde NBR, Boazodoallohálddahusa, PRL ja Anemalia ovddasteaddjit, mii oažžu bargun ráhkadit árvalusa našunála klassifiserenvuogádahkii bohccobierggu várás.
Arbeidsgruppen ledes av NRL.	NBR jođiha bargojoavkku.
Sett ut fra formålet og slakteristrukturen på reindriftsområdet, ser avtalepartene det som viktig at det tas sikte på at systemet blir så enkelt og funksjonelt som mulig med begrensede driftskostnader.	Boazodoallosuorggi ulbmila ja njuovahatstruktuvrra vuođul, oidnet šiehtadallanbealit deháleamosin ahte vuogádat galgá šaddat nu álki ja doaibmin go vejolaš, unnimus lági doaibmagoluiguin.
Konkret skal arbeidsgruppen ta utgangspunkt i dagens Europ system.	Konkrehtat galgá bargojoavku bidjat vuođđun dálá Europvuogádaga.
Det skal vurderes felles rutiner for veiing av slakt, standardisering av varmvektstrekk, regler for pussing/trimming og merking av slakt.	Galget árvvoštallot oktasaš rutiinnat njuvvon gorudiid vihkkemiidda, lieggabiergogessosa standárddat, buhtistannjuolggadusat ja gorudiid merkemat.
I tillegg skal forslaget omfatte forslag til administrering av ordningen, herunder opplæring og kontroll, samt finansiering av ordningen.	Dasa lassin galgá árvalus siskkildit árvalusa ortnega hálddašeapmái, dás maiddái oahpahusa ja dárkkisteami, ja ortnega ruhtadeami.
Innføring av en sertifiseringsordning for klassifisører på reinsdyrkjøtt skal også vurderes.	Bohccobierggu klassifiserendoibmii ásahit sertifiserenortnega galgá maiddái árvvoštallojuvvot.
Avtalepartene ser det som viktig å få et nasjonalt system etablert før slaktesesongen 2013/2014, og arbeidsgruppen skal oversende sin rapport til avtalepartene medio mai slik at partene kan ta stilling til forslagene i forbindelse med forskriftsmøte mai/juni 2013.	Šiehtadallanbeliid mielas lea dehálaš oažžut našunála vuogádaga ásaheami sadjái njuovvanáigodahkii 2013/2014, ja bargojoavku galgá sáddet iežas raportta šiehtadallanbeliide miessemánu gaskamuttus vai šiehtadallanbealit sáhttet árvvoštallat árvalusaid miessemánu/geassemánu 2013 njuolggadusčoahkkima oktavuođas.
Det avsettes inntil 2,0 mill. kroner til utarbeidelse og implementering av et nasjonalt klassifiseringssytem på Reinsdyrkjøtt.	Várrejuvvo gitta 2,0 miljovnna kruvnnu bohccobierggu našunála klassifiserenvuogádaga ásaheapmái ja atnui váldimii.
Et eventuelt mindreforbruk stilles til disposisjon for RUF styret.	Vejolaš unnit geavatkeahtes ruhta biddjojuvvo BOF stivrra geavaheami háldui.
1.3.2 Etablering av et rapporteringssystem som sikrer løpende rapportering fra slakteri- og videreforedlingsbedrifter	1.3.2 Raporterenvuogádaga ásaheapmi mii sihkkarastá dađistaga raporterema njuovahat - ja reidenfitnodagain
Avtalepartene er enige om at dagens rapportering fra slakteriene og videreforedlingsbedriftene er ikke tilfredsstillende.	Šiehtadallanbealit leat ovttaoaivilis ahte njuovahagaid ja reidenfitnodagaid dálá raporterenvuohki ii leat dohkálaš.
Riktig rapportering er avgjørende grunnlag for Markedsutvalgets arbeid.	Rivttes raporteren lea mearrideaddji vuođđun Márkanlávdegotti bargui.
Videre gir manglende rapportering utfordringer vedrørende behandling av søknader om tilskudd og utarbeidelse av både totalregnskapet og ressursregnskapet.	Lassin addá váilevaš raporteren hástalusaid go guoská doarjjaohcamiid meannudeapmái ja ollislaš rehketdoalu ráhkadeapmái ja resursarehketdollui.
Avtalepartene er enig om at det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av Reindriftsforvaltningen, NRL, SLF og PRL for å utarbeide et nytt web-basert rapporteringssystem.	Šiehtadallanbealit leat ovttaoaivilis ahte ásahuvvo bargojoavku mas leat mielde Boazodoallohálddahus, NBR, SLF ja PRL dan várás ahte ráhkadit ođđa Web-vuđot raporterenvuogádaga.
Arbeidsgruppen ledes av Reindriftsforvaltningen.	Boazodoallohálddahus galgá jođihit bargojoavkku.
Avtalepartene ser det som viktig å få et nytt operativt rapporteringssystem på plass før slaktesesongen 2013/2014, og arbeidsgruppen skal oversende sin rapport til avtalepartene medio mai, slik at partene kan ta stilling til forslagene i forbindelse med forskriftsmøtet mai/juni 2013.	Šiehtadallanbeliide lea dehálaš oažžut ođđa doaibmi raporterenvuogádaga sadjái 2013/2014 njuovvanáigodahkii, ja ahte bargojoavku galgá sáddet iežas raportta šiehtadallanbeliide miessemánu gaskamuttus, nu ahte bealit sáhttet árvvoštallat árvalusaid njuolggadusčoahkkima oktavuođas 2013 miessemánus/geassemánus.
Det avsettes inntil 2,0 mill. kroner til utarbeidelse og implementering av et nytt rapporteringssystem.	Várrejuvvo gitta 2,0 miljovnna kruvnnu ođđa raporterenvuogádaga ráhkadeapmái ja atnui váldimii.
Et eventuelt mindreforbruk stilles til disposisjon for RUF styret.	Vejolaš unnit geavatkeahtes ruhta biddjo BOF stivrra geavaheami háldui.
1.3.3 Styrking av Markedsutvalgets kampanjer høsten 2013	1.3.3 Nannet Bohccobierggu márkanlávdegotti 2013 čavčča áŋggirdemiid
For å møte et forventet økt slakteuttak høsten 2013, er avtalepartene enige om å legge til rette for en styrking av Markedsutvalgets kampanjer med 500.000 kroner.	Dusten dihte vurdojuvvon eanet njuovvamiid 2013 čavčča, leat šiehtadallanbealit ovttaoaivilis láhčit dili dasa ahte nannet Márkanlávdegotti áŋggirdemiid 500. 000 kruvnnuin.
1.3.4 Infrastrukturtiltak som legger til rette før økt slakting av rein	1.3.4 Infrastrukturdoaibmabijut mat láhčet dili dasa ahte eanet bohccot njuvvojit
Med bakgrunn i behovet for å øke slakteuttaket av rein, er avtalepartene enige om at det i flere distrikt er behov for en oppgradering av infrastrukturen knyttet til uttak av slaktedyr.	Šiehtadallanbealit leat ovttaoaivilis, ahte máŋgga orohagas lea dárbu ođasmahttit infrastruktuvrra boazonjuovvamiid dáfus, go vuođđun bidjá ahte lea dárbu eanet bohccuid njuovvat.
Avtalepartene er enige om at den lokale Reindriftsforvaltningen i samarbeid med NRLs lokallag gjennomfører en prosess for en kartlegging av investeringsbehov knyttet til infrastruktur i det enkelte området.	Šiehtadallanbealit leat ovttaoaivilis ahte báikkálaš Boazodoallohálddahus ovttas NBR báikkálaš servviiguin čađahit proseassa kárten dihte investerendárbbuid mat gullet iešguhtet guovllu infrastruktuvrii.
Videre at det gjennomføres en prioritering av det behovet som foreligger.	Lassin vel čađahit vuoruheami dárbbuin mat gávdnojit.
Kartleggingen skal resultere i en rapport som sendes Reindriftsforvaltningen Alta.	Kárten galgá buktit bohtosa mii sáddejuvvo Boazodoallohálddahussii Álttás.
Med bakgrunn i oversendte rapporter, foretar RUF styret en prioritering av hvilke områder og distrikt som skal prioriteres.	Sáddejuvvon raportta vuođul dahká BOF stivra vuoruheami das makkár guovlluid ja orohagaid galgá vuoruhit.
Denne prioriteringen sammen med strategisk plan fra våren 2012, skal legges til grunn ved behandling av søknadene fra distriktene.	Dát vuoruheapmi oktan 2012 giđa rájes strategalaš plánain galgá biddjot vuođđun orohagaid ohcamiid meannudeapmái.
Avtalepartene forutsetter at RUF styret har de nødvendige rapporter innen 1. mai, slik at man kan få behandlet søknader om tilskudd til infrastrukturtiltak allerede våren 2013.	Šiehtadallanbealit eaktudit ahte BOF stivrras leat dárbbašlaš raporttat gárvásat miessemánu 1.b. rádjái nu ahte lea vejolaš meannudit doarjjaohcamiid infrastruktuvrra doaimmaide juo 2013 giđa.
Det avsettes 7,5 mill. kroner til infrastrukturtiltak i reindriften.	Várrejuvvo 7,5 miljovnna kruvnnu boazodoalu infrastrukturdoaimmaide.
2 Reindriftsavtalen for 2013/2014	2 Boazodoallošiehtadus áigodahkii 2013/2014
Partene er enige om en reindriftsavtale for 2013/2014, gjeldende fra 1. juli 2013 til 30. juni 2014.	Bealit leat soahpan 2013/2014 boazodoallošiehtadusa mii gusto áigodahkii suoidnemánu 1.b.2013 rájes geassemánu 30.b.rádjái 2014.
Avtaleteksten er gjennomgått og undertegnet.	Šiehtadusteaksta lea guorahallojuvvon ja vuolláičállojuvvon.
Avtalepartene er i tilknytning til de enkelte poster og ordninger enige om:	Šiehtadallanbealit leat ovttaoaivilis go gusto dáidda poasttaide ja ortnegiidda:
2.1 Post 51: Reindriftens utviklingsfond (RUF)	2.1 Poasta 51: Boazodoalu ovdánahttinfoanda (BOF)
2.1.1 Kvinnerettede tiltak	2.1.1 Nissonolbmuide guoski doaibmabijut
NRL har under utarbeidelse en strategi for likestilling i reindriften.	NBR lea ráhkadeamen strategiija dásseárvui boazodoalus.
Avtalepartene er enige om at strategien gjøres til gjenstand for grundig behandling i forbindelse med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2014/2015.	Šiehtadusbealit leat ovttaoaivilis ahte strategiija galgá vuđolaš meannudeami oažžut Boazodoallošiehtadusa 2014/2015 šiehtadallamiid oktavuođas.
Med bakgrunn i NRLs strategiske arbeid, er avtalepartene enig om at det ikke gjennomføres større endringer når det gjelder de kvinnerettede tiltakene for Reindriftsavtalen 2013/2014.	NBR strategalaš barggu vuođul, leat šiehtadusbealit ovttaoaivilis ahte eai čađahuvvo stuorát rievdadusat 2013/2014 boazodoallošiehtadusas nissonolbmuid guoski doaimmaid dáfus.
Reindriftsforvaltningen justerer gjeldende retningslinjer for bruk av de kvinnerettede midlene for å sikre både økt bruk og en mer målrettet bruk av midlene.	Boazodoallohálddahus mudde nissonolbmuid guoski doaimmaid njuolggadusaid vai sihkkarastá sihke eanet geavaheami ja eambbo mihttoguvllot geavaheami ruđain.
De justerte retningslinjene skal behandles av RUF-styret.	BOF-stivra galgá meannudit muddejuvvon njuolggadusaid.
2.1.2 Forskning og utvikling	2.1.2 Dutkan ja ovdánahttin
Avtalepartene er enige om at det ikke øremerkes midler til forskning og veiledning i 2013.	Šiehtadanbealit leat soahpan ahte eai várrejuvvo sierra ruđat dutkamii ja bagadallamii 2013:s.
Det forutsettes at RUF-styret snarlig avklarer årets avsetting.	Eaktuduvvo ahte BOF-stivra farggamusat čielggada dán jagáš juolludeami.
2.1.3 Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling/STN	2.1.3 Sámedikki doarjjaortnegat ealáhusovddideapmái/STN
Bevilgningen fra RUF til Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling (STN) skal benyttes til å støtte opp under kombinasjonsnæringer hvor reindrift inngår.	Juolludeapmi BOF:s Sámedikki ealáhusovddideami doarjjaortnegiidda(STN) galgá geavahuvvot doarjut lotnolasealáhusaid gos boazodoallu lea oassin.
Formålet med overføringen er å øke den reelle verdiskapingen i tilknytning til reindriftsnæringen.	Ulbmil juolludemiin lea buoridit duohta árvoháhkama boazoealáhusa oktavuođas.
2.1.4 Konfliktforebyggende tiltak	2.1.4 Riidoeastadeaddji doaibmabijut
Avtalepartene viser til at hovedformålet med de konfliktforebyggende tiltakene er å redusere konfliktene mellom reindriften og det øvrige landbruket, og påpeker viktigheten av at Innovasjon Norge foretar en grundig kvalitetssikring og prioritering av innkomne søknader sett ut i fra formålet med ordningen.	Šiehtadallanbealit čujuhit ahte riidoeastadeaddji doaibmabijuid váldoulbmil lea unnidit riidduid boazodoalu ja eará eanandoalu gaskkas, ja deattuha ahte lea dehálaš ahte Innovašuvdna Norga čađaha vuđolaš kvalitehta sihkkarastima ja vuoruheami ortnega ulbmila vuođul ohcamiin mat bohtet sisa.
Avtalepartene legger til grunn at man i forbindelse med det kommende jordbruksoppgjøret overfører Innovasjon Norge minimum tilsvarende bevilgning på 1,45 mill. kroner til samme formål fra jordbruksavtalen.	Šiehtadallanbealit bidjet vuođđun ahte boahttevaš eanandoallošiehtadusa šiehtadallanbealit juolludit Innovašuvdna Norgii 1,45 miljovnna kruvnnu vástideaddji juolludeami boahtte eanandoallošiehtadusas.
2.1.5 Reinprogrammet	2.1.5 Boazoprográmma
I forbindelse med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2012/2013, ble avtalepartene enige om å avvikle VSP-rein og å etablere et nytt program tilsvarende Lokalmatprogrammet.	Šiehtadallanbealit leat Boazodoallošiehtadusa 2012/2013 šiehtadallamiid oktavuođas, soahpan ahte dálá ÁHP-boazu heaittihuvvo ja ásahuvvo ođđa boazodoalloprográmma mii vástida Báikkálaš borramušprográmmii.
Det nye programmet er gitt navnet Reinprogrammet.	Ođđa prográmma namma lea Boazoprográmma.
Reinprogrammet skal særlig sikre ivaretakelsen av VSP-rein sine kunders utfordringer.	Boazoprográmma galgá erenoamážit sihkkarastit ahte ÁHP-boazu fitnodagaid beroštumit vuhtiiváldojuvvojit.
Samtidig skal reiselivsbasert næringsutvikling i reindriften, samt samarbeidstiltak mellom reindriften og foredlingsbedrifter inngå i programmet.	Seammás galgá mátkeealáhusvuđot ealáhusovdánahttin boazodoalus, ja ahte ovttasbargodoaibmabijut boazodoalu ja reidenfitnodagaid gaskkas leat mielde prográmmas.
Avtalepartene er enige om å videreføre programmet i sin nåværende form.	Šiehtadallanbealit leat ovttaoaivilis joatkit prográmma dálá hámis.
Dette innretning, styring og administrering av programmet.	Dát mearkkaša prográmma ulbmiliin, stivremiin ja hálddašemiin.
Med bakgrunn i at store deler av bevilgningen til Reinprogrammet er bedriftsrettet støtte, er avtalepartene enige om at det etableres en klageordning for Reinprogrammets brukere tilsvarende som for brukerne av VSP-rein.	Dan vuođul go stuora oassi juolludeamis Boazoprográmmii lea fitnodagaid várás doarjja, de šiehtadallanbealit leat ovttaoaivilis ásahit váidinorgána Boazoprográmma geavaheddjiide mii lea seammalágan go mii ÁHP-boazu geavaheddjiin lei.
2.1.6 Fagbrevordningen	2.1.6 Fágareiveortnet
Avtalepartene er enige om at fagbrevordningen er en viktig ordning.	Šiehtadallanbealit leat soahpan ahte fágareiveortnet lea dehálaš ortnet.
Imidlertid er partene fortsatt av den mening at ordningen bør fases ut av reindriftsavtalen når annen finansiering er etablert.	Dattege leat bealit ain dan oaivilis ahte ortnet berre váldojuvvot eret boazodoallošiehtadusas go ođđa ruhtadeapmi lea ásahuvvon.
Avtalepartene forutsetter at Opplæringskontoret skal arbeide aktivt med dette som siktemål.	Šiehtadallanbealit eaktudit ahte Oahpahuskantuvra galgá bargat aktiivvalaččat dán ulbmila ektui.
Som et ledd i arbeidet med å styrke kvinnenes stilling i reindriften, skal opplæringskontoret videreføre prioriteringen av kvinner både blant kommende lærlinger og instruktører.	Oassin das ahte nannet nissonolbmuid saji boazodoalus, de oahpahuskantuvra galgá joatkit vuoruhit nissonolbmuid boahttevaš oahpahalliid ja instruktevrraid gaskkas.
I tillegg påpeker avtalepartene viktigheten av å sikre en geografisk fordeling av lærlingene.	Dasa lassin deattuhit šiehtadallanbealit ahte galgá sihkkarastit geográfalaš juogu oahpahalliin.
2.1.7 Markedstiltak	2.1.7 Márkandoaimmat
Avtalepartene er enige om at hovedoppgaven for Markedsutvalget er å sikre norsk reinkjøtt positiv oppmerksomhet og kjøpsutløsende adferd hos sluttbruker.	Šiehtadallanbealit leat ovttaoaivilis ahte Márkanlávdegotti váldobargu lea sihkkarastit norgga bohccobirgui positiiva fuomášumi ja loahppageavaheaddjái addit oastinmiela.
I tillegg skal Markedsutvalget ta på seg formidling av markedsrelevante problemstillinger til andre aktører.	lassin galgá Márkanlávdegoddi váldit badjelasas márkangullevaš áššečuolmmaid gaskkusteami eará aktevrraide.
Markedsutvalget skal fortsatt benytte Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK) som strategisk samarbeidspartner til gjennomføring av valgte markedsaktiviteter.	Márkanlávegoddi galgá ain geavahit moniid ja bierggu diehtojuohkinkantuvrra (OEK) strategalaš ovttasbargoguoibmin válljejuvvon márkandoaimmaid čađaheapmái.
Avtalepartene påpeker at fremover kan ikke aktørene basere seg kun på midler over reindriftsavtalen til generisk markedsføring.	Šiehtadallanbealit deattuhit ahte ovddasguvlui eai sáhte fitnodagat vuordit ahte dušše boazodoallošiehtadusa ruđat galget generálaš márkanfievrredeapmái.
Med bakgrunn i at det ikke er omsetningsavgift på reinkjøtt, må bedriftene selv bidra med midler til merkenøytral markedsføring.	Dan vuođul ahte ii leat vuovdindivat bohccobierggus, de fitnodagat ieža fertejit bidjat ruđa mearkaneutrála márkanfievrredeapmái.
Det vil derfor være nødvendig at Markedsutvalget har dialog med reinkjøttbransjen om mulige bidrag.	Danin lea dárbbašlaš ahte Márkanlávdegottis lea gulahallan bohccobiergosurggiin vejolaš addosiid birra.
Utover den merkenøytrale markedsføringen påpeker avtalepartene viktigheten av at den enkelte bedrift tar større ansvar for å øke sin markedskompetanse og markedsføring av egne produkter.	Earret mearkaneutrála márkanfievrredeami oidnet šiehtadallanbealit dehálažžan ahte iešguhtetge fitnodat váldá stuorát ovddasvástádusa bajidit iežas márkangelbbolašvuođa ja márkanfievrredeami iežas buktagiin.
Avtalepartene ser viktigheten av at Markedsutvalget samarbeider tett med Reinprogrammet, og at disse også i kommende avtaleperiode legger opp til et felles seminar tilsvarende seminaret i Alta 10. januar 2012.	Šiehtadallanbeliid mielas lea dehálaš ahte Márkanlávdegoddi ovttasbargá lahka Boazoprográmmain, ja ahte sii maiddái boahtte šiehtadusáigodagas láhčet dili oktasaš seminárii vástideaddjin seminára mii lei Álttás ođđajagimánu 10.b.2012:s.
Markedsutvalget har utarbeidet en håndbok om markedet for reinkjøtt i Norge.	Márkanlávdegoddi lea ráhkadan giehtagirjji Norgga bohccobiergomárkana birra.
Avtalepartene ser at Markedshåndboken vil kunne bidra til bl.a. engasjement og bevisstgjøring i primærleddet ved å bygge et positivt omdømme om reindriften, samt skape større oppmerksomhet omkring betydningen av å produsere og levere kjøtt av god kvalitet.	Šiehtadallanbealit oidnet ahte Márkangiehtagirji sáhttá mielddisbuktit váldolađđasis barggaheami ja diđolašvuođa nu ahte boazodollui huksejuvvo positiivvalaš beaggin, ja ásaha stuorát fuomášumi dasa man mávssolaš lea buvttadit ja lágidit bierggu mas lea buorre kvalitehta.
Markedsutvalget har vært aktivt i første fase ved implementering av håndboken.	Márkanlávdegoddi lea, giehtagirjji atnui váldimis, leamašan aktiivvalaš vuosttaš muttus.
I det videre skal NRL fastsette en plan for den videre implementeringsprosessen i egen organisasjon og blant egne medlemmer.	Viidáset galgá NBR mearridit plána viidáset atnui váldin prosessii iežas organisašuvnnas ja iežas miellahtuid gaskkas.
Avtalepartene slutter seg til den aktivitetsplanen som er foreslått for 2013.	Šiehtadallanbealit dorjot doaibmaplána mii lea árvaluvvon 2013 várás.
Aktiviteten i Markedsutvalget har vært større enn først antatt.	Márkanlávdegottis lea leamašan eanet doaibma go álggos vurdojuvvui.
Ut fra den posisjonen reinkjøttet har hatt i markedet, har dette vært nødvendig.	Dát lea leamašan dárbbašlaš posišuvnna vuođul mii bohccobierggus lea gávpemárkanis.
Aktiviteten har vært større både for medlemmene og for sekretariatet.	Sihke miellahtuin ja čállingottis lea leamašan eanet doaibma.
Fortsatt kreves det et høyt aktivitetsnivå fra Markedsutvalgets medlemmer og fra sekretariatet.	Ain gáibiduvvo alla doaibmadássi Márkanlávdegotti miellahtuin ja čállingottis.
Avtalepartene er derfor enige om at Markedsutvalget gis mulighet til å omdisponere inntil 100.000 kroner i budsjettet for 2013 for å kompensere ekstra arbeidsbelastning og økt reiseaktivitet.	Šiehtadallanbealit leat danin ovttaoaivilis ahte Márkanlávdegoddi oažžu vejolašvuođa eará atnui geavahit gitta 100.000 kruvnnu 2013 bušeahtas buhttet liige bargonoađi ja eanet mátkkoštallamiid.
I tillegg kan ytterligere 100.000 kroner omdisponeres for å legge til rette for at sekretariatet gis mulighet til å følge opp de oppgaver som blir besluttet gjennomført av utvalget.	Dasa lassin sáhttá vel 100 000 kruvnnu lassin eará atnui geavahit vai láhčá dili dasa ahte čállingoddi oažžu buoremus vejolašvuođa čuovvolit daid bargguid maid lávdegoddi mearrida čađahit.
Funksjonstiden for Markedsutvalgets medlemmer går ut den 30. juni 2013.	Márkanlávdegotti miellahtuid doaibmanáigi biddjo bistit geassemánu 30.b.2013 rádjái.
Nytt utvalg forutsettes oppnent i god tid før funksjonstiden for det sittende utvalget utløper.	Eaktuduvvo ahte ođđa lávdegoddi nammaduvvo buori áiggis ovdal go dálá lávdegoddi doaibmanáigi nohká.
2.1.8 Pramming av rein	2.1.8 Bohccuid suvdin
Pramming av rein skal fortsatt administreres av Staten ved Reindriftsforvaltningen.	Stáhta galgá ain Boazodoallohálddahusa bokte hálddašit bohccuid suvdima.
Kostnadene dekkes over Reindriftsavtalen.	Golut máksojuvvojit Boazodoallošiehtadusa bokte.
2.1.9 Lærings- og omsorgsbaserte tjenester	2.1.9 Oahppan- ja fuolahusvuđot bálvalusat
I forbindelse med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2012/2013 ble avtalepartene enige om å etablere en ordning for lærings- og omsorgsbaserte tjenester i reindriften.	Šiehtadallanbealit sohpe Boazodoallošiehtadusa 2012/2013 šiehtadallamiid oktavuođas ásahit sierra ortnega oahppan- ja fuolahusvuđot bálvalusaide boazodoalus.
Det ble satt av 350.000 kroner til utvikling av ordningen.	Ortnega ovddideapmái várrejuvvui 350.000 kruvnnu.
Arbeidsgruppen har foreslått at det etableres et pilotprosjekt for å utvikle og prøve ut omsorgs- og læringsbaserte tjenester i reindriften.	Bargojoavku lea árvalan ásahit pilohtaprošeavtta ovddidan ja geahččalan dihte oahppan- ja fuolahusvuđot bálvalusaid boazodoalus.
Det foreslås at pilotprosjektet finansieres av de 350.000 kronene som ble satt av i Reindriftsavtalen 2012/2013.	Árvaluvvo ruhtadit pilohtaprošeavtta dainna 350.000 kruvnnuin mii 2012/2013 Boazodoallošiehtadusas várrejuvvui.
Avtalepartene slutter seg til forslaget fra arbeidsgruppen om at det igangsettes et pilotprosjekt innenfor en kostnadsramme på 350.000 kroner, og at arbeidsgruppen får ansvaret for etablering og oppfølging av pilotprosjektene.	Šiehtadallanbealit dorjot bargojoavkku árvalusa ahte álggahit pilohtaprošeavtta 350 000 kruvdnosaš gollorámma siskkobealde, ja ahte bargojoavku oažžu ovddasvástádusa pilohtaprošeavttaid ásaheapmái ja čuovvoleapmái.
Pilotprosjektene skal være sluttført med ferdig rapport innen 1. oktober 2013.	Pilohtaprošeavttat galget loahpahuvvon gárvves raporttain golggotmánu 1.b.2013 rádjái.
2.1.10 Protect Sápmi	2.1.10 Protect Sapmi
Avtalepartene er kjent med at Regjeringen snart vil legge fram en ny mineralstrategi.	Šiehtadallanbealit dihtet ahte Ráđđehus fargga áigu ovdanbidjat ođđa minerálastrategiija.
Med dette som utgangspunkt er partene enige om å avvente en evt avsetning til stiftelsen Protect Sapmi i forbindelse med forskriftsmøtet mai/juni 2013.	Dán vuođul leat šiehtadallanbealit ovttaoaivilis vuordit vejolaš juolludeami vuođđudussii Protect Sápmi njuolggadusčoahkkima oktavuođas 2013 miessemánus/geassemánus.
2.1.11 Reintallstilpasningen	2.1.11 Boazologu heiveheapmi
Avtalepartene er enige om at et for høyt reintall er et problem for enkelte distrikter i Finnmark, og at en reduksjon av reintallet er nødvendig for å nå målene om en bærekraftig reindrift.	Šiehtadallanbealit leat ovttaoaivilis ahte beare alla boazolohku lea váttisvuohta muhtun orohagaide Finnmárkkus, ahte boazologu geahpideapmi lea dárbbašlaš olahan dihte ceavzilis boazodoalu mihttomeriid.
Avtalepartene ser det som viktig at de som nå ønsker å avvikle sin reindrift gis informasjon om eksisterende virkemidler.	Šiehtadallanbealit oidnet dehálažžan ahte sii geat háliidit heaittihit iežaset boazodoalu ožžot dieđuid dálá váikkuhangaskaomiid birra.
I den forbindelse viser avtalepartene til rapporten fra arbeidsgruppen som har utredet konsekvensene og tiltak i forbindelse med oppfølging av vedtakene om høyeste reintall, overlevert i november 2012.	Dan oktavuođas čujuhit šiehtadallanbealit bargojoavkku raportii, mii lea guorahallan váikkuhusaid alimus boazologu mearrádusaid čuovvoleami oktavuođas, mii geigejuvvui skábmamánus 2012.
Mandatet for gruppen var avgrenset til en vurdering av eksisterende tiltak og virkemidler i forhold til reineiere som vil gå ut eller vurderer å gå ut av næringen.	Joavkku mandáhta lei ráddjejuvvon árvvoštallat dálá doaimmaid ja váikkuhangaskaomiid boazodolliid ektui geat háliidit guođđit dahje árvvoštallet guođđit ealáhusa.
En av arbeidsgruppens konklusjoner er at det i dag finnes virkemidler som kan benyttes overfor denne gruppen, men at de må tas i bruk og tilpasses målgruppen.	Bargojoavkkus lea loahppaboađus okta ahte dál gávdnojit váikkuhangaskaoamit maid sáhttá geavahit dán jovkui, muhto ahte dat fertejit váldojuvvot atnui ja heivehuvvot ulbmiljovkui.
Avtalepartene vil understreke behovet for at disse virkemidlene aktivt benyttes, og anmoder om at et slikt arbeid snarest igangsettes.	Šiehtadallanbealit háliidit deattuhit ahte lea dárbu dáid váikkuhangaskaomiid geavahit aktiivvalaččat, ja ávžžuha ahte dakkár bargu farggamusat biddjojuvvo johtui.
Avtalepartene ser behov for at det i tilknytning til dette arbeidet nedsettes en referansegruppe, og at representanter fra NRL, Reindriftsforvaltningen, Sametinget og LMD inngår.	Šiehtadallanbealit oidnet dárbbu dán barggu oktavuođas ásahit referánsajoavkku, ja ahte das leat mielde NBR, Boazodoallohálddahusa, Sámedikki ja EBD ovddasteaddjit.
LMD vil snarest ta initiativ til et møte mellom AD, LMD, Reindriftsforvaltningen og NRL for å diskutere videre fremdrift og opplegg for arbeidet.	EBD áigu farggamusat bargagoahtit ahte čoahkkin dollojuvvo gaskal BD, EBD, Boazodoallohálddahusa ja NBR divaštallat barggu viidáset ovdáneami ja láhčima birra.
På kommende forskriftsmøte gis det en orientering om status for dette arbeidet.	Boahtte njuolggadusčoahkkimis muitaluvvo movt dát bargu lea doaibman.
2.2 Post 75: Kostnadssenkende og direkte tilskudd	2.2 Poasta 75: Gollounnideaddji doarjagat ja njuolggodoarjagat
2.2.1 Generelle vilkår for tilskudd til siidaandeler og tamreinlag	2.2.1 Oppalaš doarjjaeavttut siidaosiide ja boazoservviide
For å stimulere til at reintallet i det vesentligste eies av kjernefamilien, er avtalepartene enige om at gjennomføres en avkorting i de kostnadssenkende og direkte tilskuddene hvor reintallet til siidaandelsinnehaveren og hans/hennes ektefelle og familie i rett opp- eller nedstigende linje, samt søsken til siidaandelsinnehaveren utgjør mindre enn 85 pst av reintallet i vårflokk.	Movttiidahttin dihte ahte boazologu eanasmuddui eaiggáduššá mánnábearaš, de šiehtadallanbealit leat ovttaoaivilis ahte čađahuvvo vuoládus gollounnideaddji doarjagiin ja njuolggodoarjagiin dalle jos siidaoasi jođiheaddji ja su náittosguoimmi ja bearraša njuolga bajás dahje vulos guvlui linjjás, ja siidaoasi eaiggáda vieljaid/oappáid ollislaš boazolohku lea vuollel 85 proseantta giđđaealus.
Avtalepartene er kjent med at NRL vi drøfte kjernefamiliebegrepet under landsmøtet 2013.	Šiehtadallanbealit dihtet ahte NBR áigu divaštallat mánnábearraša doahpaga 2013 riikačoahkkimis.
På den bakgrunn kan avgrensningen også bli et tema under forhandlingene om Reindriftsavtalen 2014/2015.	Dan vuođul sáhttá maiddái ráddjen šaddat fáddán Boazodoallošiehtadusa 2014/2015 šiehtadallamiin.
3 Tiltak som følge av radioaktiv forurensing	3. Doaibmabijut radioaktiiva nuoskkidemiid geažil
Det er avsatt 2,5 mill kroner over kapittel 1147 til finansiering av kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt i 2013.	Kápihttalis 1147 lea várrejuvvon 2,5 miljovnna kruvnnu ruhtadit radioaktiivvalaš bohccobierggu goluid 2013:s.
Regelverket for radioaktivitetstiltak i slaktesesongen 2013/2014 fastsettes etter de samme prosedyrer som for forskriftene etter reindriftsavtalen.	Rádioaktivitehtadoaibmabijuid njuolggadusat njuovvanáigodahkii 2013/2014 mearriduvvojit seamma bargovuogi mielde go boazodoallošiehtadusa njuolggadusat.
Oslo 20. februar 2013	Oslo guovvamánu 20.b.2013
Anne Marie Glosli	Nils Henrik Sara Anne Marie Glosli
Endringer i kulturminneloven (fredningsgrensen for samiske kulturminner)	Rievdadusat kulturmuitolágas (sámi kulturmuittuid ráfáiduhttinrádji)
Dokumentet på regjeringen.no	Dokumentet på regjeringen.no
1 Proposisjonens hovedinnhold	1 Proposišuvnna váldosisdoallu
1.1 Innledning	1.1 Álgu
I denne proposisjonen foreslår Klima- og miljødepartementet endringer i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven).	Dán proposišuvnnas evttoha Dálkkádat- ja birasdepartemeanta rievdadusaid geassemánu 9. beaivvi 1978 nr. 50 lágas kulturmuittuid birra (kulturmuitoláhka).
Forslaget gjelder endring av kulturminneloven § 4 andre ledd, slik at grensen for automatisk fredning av samiske kulturminner settes til år 1917.	Evttohus guoská kulturmuitolága § 4 nuppi lađđasii, nu ahte sámi kulturmuittuid automáhtalaš ráfáidahttinrádji biddjo jahkái 1917.
Dagens utgangspunkt er at samiske kulturminner som er eldre enn 100 år er automatisk fredet, jf. kulturminneloven § 4 andre ledd.	Otná vuolggasadji lea ahte sámi kulturmuittut mat leat boarráseappot go 100 jagi leat automáhtalaččat ráfáiduhttojuvvon, gč. kulturmuitolága § 4 nuppi lađđasa.
Menneskene setter flere spor etter seg jo nærmere vi kommer vår egen tid, mengden automatisk fredete kulturminner vil dermed øke over tid.	Olbmuid maŋis leat eanet luottat mađi lagabui mii boahtit iežamet áiggi, automáhtalaččat ráfáiduhtton kulturmuitolohku boahtá de lassánit áiggi mielde.
Etter at Riksrevisjonen i Dokument nr. 3:9 (2008–2009) side 11 pekte på utfordringer ved den flytende fredningsgrensen, har Riksantikvaren og departementet innhentet flere vurderinger av dagens ordning.	Maŋŋil go Riikarevišuvdna Dokumeanttas nr. 3:9 (2008–2009) siidu 11 čujuhii hástalusaide mat čuvvot rievddadeaddji ráfáiduhttinráji, de lea Riikaantikvára ja departemeanta čohkken eanet árvvoštallamiid otná ortnegis.
Lovforslaget som presenteres i denne proposisjonen har støtte i Meld. St. 35 (2012–2013) Framtid med fotfeste.	Láhkaevttohussii mii biddjo ovdan dán proposišuvnnas lea doarjja stuoradiggedieđáhusas Meld. St. 35 (2012–2013) Framtid med fotfeste.
Kulturminnepolitikken og Sametingsrådets redegjørelse SR 054/13 fra 2013.	Kulturminnepolitikken ja Sámediggeráđi čielggadeamisSR 054/13 jagis 2013.
Sametinget foreslo i 2016 å sette grensen for automatisk fredning til 1917, jf. SR 171/16 og SP 45/16.	Sámediggi evttohii jagis 2016 bidjat automáhtalaš ráfáiduhttinráji jahkái 1917, gč. SR 171/16 ja SP 45/16.
Samiske kulturminner yngre enn år 1917 kan for øvrig, på lik linje med andre kulturminner, vedtaksfredes etter kulturminneloven §§ 15, 19 og 20 dersom vilkårene for dette er oppfylt.	Sámi kulturmuittuid mat leat nuorabut go jahki 1917 sáhttá, nu go eará kulturmuittuid, mearridit ráfáiduhttit kulturmuitolága §§ 15, 19 ja 20 mielde jus leat olahan daid eavttuid.
1.2 Forslag som ikke videreføres i denne proposisjonen	1.2 Evttohus mii ii fievrreduvvo viidáseappot dán proposišuvnnas
I det innledende arbeidet med lovendringen ble det vurdert og tatt stilling til om også kvenske kulturminner skulle ha samme fredningsvern som samiske kulturminner.	Láhkarievdadeami álgobarggus árvvoštalle ja ovddidedje oaivila das ahte galggašii go kvena kulturmuittuide seamma ráfáiduhttinsuodjalus go sámi kulturmuittuide.
Sametingets plenum vedtok den 7. desember 2016 at den faste fredningsgrensen også burde gjelde for kvenske kulturminner etter kulturminneloven § 4 andre ledd.	Sámedikki dievasčoahkkin mearridii juovlamánu 7.b. 2016 ahte fásta ráfáiduhttinrádji maid berrešii gustot kvena kulturmuittuide kulturmuitolága § 4 nuppi lađđasa mielde.
Sametinget presiserte at plenumsvedtaket ble ansett som en henstilling til videre utredning hos Klima- og miljødepartementet.	Sámediggi deattuhii ahte dievasčoahkkinmearrádus galggai ipmirduvvot ávžžuhussan Dálkkádat- ja birasdepartementii čielggadit ášši viidáseappot.
Forbundsstyret i Norske Kveners Forbund sendte brev til Klima- og miljødepartementet den 9. januar 2017 om at forbundsstyret enstemmig gikk inn for at kulturminneloven § 4 andre ledd også skulle gjelde for kvenske kulturminner.	Norgga kvenalihtu lihttostivra sáddii reivve Dálkkádat- ja birasdepartementii ođđajagimánu 9. beaivvi 2017 ahte lihttostivra ovttajienalaččat dáhttu ahte kulturmuitoláhka § 4 nubbi lađas galgá maid gustot kvena kulturmuittuide.
Klima- og miljødepartementet har vurdert henstillingen og kommet til at kulturminneloven § 4 andre ledd ikke skal endres slik at kvenske kulturminner får samme lovfestede fredningsvern som samiske.	Dálkkádat- ja birasdepartemeanta lea árvvoštallan ja gávnnahan ahte kulturmuitoláhka § 4 nubbi lađas ii galgga rievdaduvvot dainna lágiin ahte kvena kulturmuittut ožžot seamma láhkanannejuvvon ráfáiduhttinsuodjaleami go sámi kulturmuittut.
Departementet viser til at formålet med denne lovendringen gjelder forbedring av ett av fredningskriteriene i loven.	Departemeanta čujuha dasa ahte ulbmil dáinna láhkarievdademiin lea buoridit dušše ovtta dain ráfáiduhttineavttuin mat leat lágas.
Det er i den forbindelse ikke aktuelt å ta opp spørsmål om hvilke kulturminnekategorier som skal ha fredningsvern.	Dan oktavuođas ii leat áigeguovdil váldit ovdan gažaldagaid makkár kulturmuitokategoriijain galgá leat ráfáiduhttinsuodjalus.
Vern av kvenske kulturminner inngår allerede i det ordinære fredningsarbeidet.	Kvena kulturmuittuid suodjaleapmi lea juo mielde dábálaš ráfáiduhttinbarggus.
Etter Riksantikvarens Fredningsstrategi mot 2020 for kulturminneforvaltningen er kvenske kulturminner nevnt som ett av ti temaer som skal prioriteres for fredning.	Riikaantikvára strategiijas Fredningsstrategi mot 2020 for kulturminneforvaltningen leat kvena kulturmuittut okta dain logi fáttáin mat galget vuoruhuvvot ráfáiduhttimis.
Kommuner kan i tillegg sikre kulturminner av regional og lokal verdi ved bruk av plan- og bygningsloven.	Suohkanat sáhttet geavahit plána- ja vistelága ja lassin sihkkarastit kulturmuittuid main lea regionála dahje báikkálaš árvu.
2 Bakgrunn for lovforslaget	2 Láhkaevttohusa duogáš
I Ot.prp. nr. 7 (1977–78) Om lov om kulturminner fremkommer det lite om begrunnelsen bak den særskilte reguleringen av tidskritieriet for automatisk fredning av samiske kulturminner.	Proposišuvnnas Ot.prp. nr. 7 (1977–78) Om lov om kulturminner lea unnán vuođušteapmi mii boahtá ovdan dien sierra áigeeaktomuddemii sámi kulturmuittuid automáhtalaš ráfáiduhttimis.
Begrunnelsen bak fredningsbestemmelsen er kort beskrevet i proposisjonens punkt 4.6 side 20, hvor det fremkommer at:	Ráfáiduhttinmearrádusa vuođušteapmi lea oanehaččat válddahuvvon proposišuvnnas 4.6 čuoggás siidu 20, gos boahtá ovdan ahte
«Samekulturen har tildels eksistert uavhengig av kulturutviklingen i det norske samfunn for øvrig.	sámekultuvra lea gávdnon muhtin muddui beroškeahttá kulturovdáneamis muđui norgga servodagas.
Elementer fra norsk oldtid og middelalder finner man i samekulturen langt opp i nyere tid.	Oasit norgga máttaráiggis ja gaskaáiggis gávdnojit sámi kultuvrras ođđasit áiggis.
Komitéutkastet foreslo som nevnt at samiske kulturminner, både «faste» og «løse» eldre enn hundre år, skulle omfattes av loven.	Lávdegotti álgoárvalus evttohii nugo namuhuvvon ahte sámi kulturmuittuid, sihke «gitta» ja «luovos», mat leat boarráseappot go čuođi jagi, galggai láhka fátmmastit.
En hitsetter fra komitéinnstillingen s 31: «Samiske kulturminner som offerplasser, fangstanlegg for villrein, gravplasser osv. er knyttet til forlengst forlatte funksjonelle elementer i samekulturen.	Okta bájuhus lávdegotti evttohusas s 31 lea ahte sámi kulturmuittut nugo oaffarbáikkit, bivdorokkit, hávdesajit jna. leat čadnon elemeanttaide sámi kultuvrras mat leat áigahaččat ja eai šat anus.
Likevel stammer tilsvarende kulturminner fra nordisk kulturområde fra perioder som er flere hundre år eldre fordi utviklingen til overgangen til kristen kultur, anlegg av kirkegårder og avviklingen av fangstsamfunnet er meget retardert i samestrøkene.	Liikká bohtet seammalágan kulturmuittut davviriikalaš kulturguovlluin áigodagain mat leat máŋggaid čuohte jagiid boarraseappot dan dihte go sirdašupmi risttalaš kultuvrii, girkogárddiid ásaheapmi ja bivdoservodagaid heaittiheapmi manai hiljibut sámi guovlluin.
Loven må derfor gi hjemmel for fredning av alle kulturminner som ikke lengre er funksjonelle elementer i samekulturen.»	Láhka ferte dan dihte addit láhkavuođu ráfáiduhttit buot kulturmuittuid mat eai šat leat doaibmi elemeanttat sámi kultuvrras.
Departementet er enig med komitéen og fremmer forslag til bestemmelser for samiske kulturminner i det vesentlige i samsvar med komitéens forslag.»	Departemeanta lea ovttaoaivilis lávdegottiin ja ovddida mearrádusevttohusaid sámi kulturmuittuide, eanas muddui nu go lávdegoddi lea evttohan.
Uttalelsene i proposisjonen viser at en ved denne fredningsbestemmelsen først og fremst hadde arkeologiske kulturminner i tankene, og at samiske kulturminner også ble oppfattet som en viktig kilde for kunnskapen om norsk historie og kultur.	Cealkámušat proposišuvnnas čájehit ahte dán ráfáiduhttinmearrádusas ledje vuosttažettiin arkeologalaš kulturmuittut jurdagis, ja ahte sámi kulturmuittut maid ipmirduvvojedje deaŧalaš gáldun norgga historjjá ja kultuvrra birra.
Etter bestemmelsens ordlyd omfattes likevel både arkeologiske kulturminner og bygninger.	Mearrádusa dadjanvuogi mielde fátmmastuvvojit goitge sihke kulturmuittut ja visttit.
Praktiseringen av kulturminneloven § 4 har også vært i samsvar med bestemmelsens ordlyd.	Kulturmuitolága § 4 praktiseren lea maid leamaš mearrádusa dadjanvuogi mielde.
I Dokument nr. 3:9 (2008–2009) fremhevet Riksrevisjonen svakheter og risikoelementer i kulturminneforvaltningens administrative, juridiske og økonomiske virkemidler.	Dokumeanttas nr. 3:9 (2008–2009) deattuhii Riikarevišuvdna kulturmuitohálddašeami hálddahuslaš, juridihkalaš ja ekonomalaš gaskaomiid headjuvuođaid ja riskaelemeanttaid.
En svakhet som ble trukket frem i rapportens side 11–12 var knyttet til den samiske kulturminneforvaltningen;	Okta headjuvuohta mii váldui ovdan raporttas, siidu 11–12 lei čadnon sámi kulturmuitohálddašeapmái;
den flytende hundreårsgrensen medfører at mengden automatisk fredete samiske bygninger potensielt øker hvert år.	rievddadeaddji čuohtejahkerádji mielddisbuktá ahte automáhtalaččat ráfáiduhttojuvvon sámi visttiid lohku sáhttá lassánit juohke jagi.
Det ble påpekt at det ikke fantes noen oversikt over hvilke samiske bygninger som var automatisk fredet.	Čujuhuvvui dasa ahte ii leat bajilgovva das makkár sámi visttit mat leat automáhtalaččat ráfáiduhttojuvvon.
I tillegg bemerket Riksrevisjonen at forvaltningen manglet oversikt og rutiner for avdekking av hvilke samiske bygninger som i fremtiden ville bli automatisk fredet.	Dasa lassin mearkkašii Riikarevišuvdna ahte hálddašeamis váillui bajilgovva ja rutiinnat almmustahttit guđet sámi visttit mat boahtte áiggis šaddet automáhtalaččat ráfáiduhttojuvvot.
Etter Riksrevisjonens undersøkelse ba Riksantikvaren i 2010 Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) om å vurdere den flytende 100-årsgrensen og en fast fredningsgrense.	Maŋŋil Riikarevišuvnna iskkadeami bivddii Riikaantikvára jagis 2010 ásahusa Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) árvvoštallat rievddadeaddji 100-jagiráji ja fásta ráfáiduhttinráji.
I de påfølgende rapportene, rapport 40-2010, rapport 43-2011, rapport 48-2011, rapport 57-2012 og rapport 70-2013 ble det konkludert med at den flytende grensen vil medføre en raskt økende tilvekst av automatisk fredete samiske kulturminner.	Čuovvovaš raporttain, raporta 40-2010, raporta 43-2011, raporta 57-2012 ja raporta 70-2013 konkluderejedje ahte rievddadeaddji rádji mielddisbuktá ahte automáhtalaččat ráfáiduhttojuvvon sámi kulturmuittuid lohku johtilit lassána.
I konklusjonen fra NIKU rapport nr. 43 fra 2011 side 46 uttales det at en:	NIKU raportta nr. 43 2011 konklušuvnnas siidu 46 daddjo ahte
«Videreføring av en flytende 100-årsgrense for automatisk fredning av samiske kulturminner vil i de kommende årene medføre en raskt økende tilvekst av kulturminner, som reindriftas mange anlegg, jordbruksområder og ferdselsveier i utmark, og i tillegg et bredt spekter av stående bygninger som private boliger, offentlige bygg, næringsbygg samt infrastruktur…(…) …	Automáhtalaččat ráfáiduhttojuvvon sámi kulturmuittuid rievddadeaddji 100-jagiráji joatkin mielddisbuktá boahttevaš jagiin ahte kulturmuittuid lohku johtilit lassána, nugo boazodoalu olu rusttegat, eanadoalloguovllut ja vánddardangeainnut meahcis, ja vel lassin iešguđetlágan visttit nugo priváhta orrunviesut, almmolaš visttit, ealáhusvisttit ja maiddái infrastruktuvra.
En slik stor tilvekst av automatisk fredete samiske kulturminner vil etter hvert legge betydelige føringer på arealbruken i de samiske bosettingsområdene.	Dakkár kulturmuitolassáneapmi boahtá dađistaga mearridit areálageavaheami sámi ássanguovlluin.
Dette gjelder ikke bare innen tettsteder, men også i de områdene der en ønsker å videreføre tradisjonelle primærnæringer som reindrift og jordbruk.	Dát ii guoskka dušše čoahkkebáikkiin, muhto maid doppe gos áigot viidáseappot fievrredit árbevirolaš vuođđoealáhusaid nugo boazodoalu ja eanadoalu.
Antallet automatisk fredete objekter kan bli så omfattende at det er til hinder for en ønsket samfunnsutvikling».	Automáhtalaččat ráfáiduhttojuvvon objeavttaid lohku sáhttá lassánit nu olu ahte lea hehttehussan sávahahtti servodatovdáneapmái.
I 2011 ga daværende Miljøverndepartement advokatfirmaet Arntzen de Besche oppdrag om å foreta en utredning av eksisterende regelverk for fredning av samiske kulturminner.	Jagis 2011 attii dalá Birasgáhttendepartemeanta barggu advokáhttafitnodahkii Arntzen de Besche guorahallat sámi kulturmuittuid ráfáiduhttinnjuolggadusaid.
I første punkt i mandatet ba departementet om en gjennomgang av de fredningsmodellene som kulturminneloven hjemler, samt virkningene av bestemmelsene i forhold til motivene for dem.	Mandáhta vuosttaš čuoggás bivddii departemeanta geahčadit ráfáiduhttinmodeallaid mat leat vuođđuduvvon kulturmuitolágas, ja maiddái mearrádusaid váikkuhusa daid motiivvaid ektui.
I utredningen ble det trukket frem at dagens ordning vanskelig kan forsvares ut fra en henvisning til begrunnelsen for en slik regel, slik den kommer til uttrykk i lovens forarbeider.	Guorahallamis gessui ovdan ahte otná ortnega lea váttis bealuštit go čujuha dakkár njuolggadusa vuođušteapmái, nu go dat boahtá ovdan lága ovdabargguin.
Høsten 2011 ble prosjektet Identifisering og registrering av samiske bygninger satt i gang.	Čakčat 2011:s álggahuvvui sámi visteregistrerenprošeakta Identifisering og registrering av samiske bygninger.
Registreringsprosessen var en del av Kunnskapsløftet for kulturminneforvaltningen, som er Klima- og miljødepartementet og Riksantikvarens oppfølging av Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon.	Registrerenproseassa lei oassi kulturmuitohálddašeami máhttolokten Kunnskapsløftet for kulturminneforvaltningen, mii lea Dálkkádat- ja birasdepartemeantta ja Riikaantikvára čuovvoleapmi Riikarevišuvnna hálddašanođasmahttin.
Registreringsprosjektet varte frem til 2017.	Registrerenprošeakta bisttii 2017 rádjái.
Sametinget stod for utforming og gjennomføringen av prosjektet som ble finansiert over Riksantikvarens budsjett.	Sámediggi hábmii ja čađahii prošeavtta mii ruhtaduvvui Riikaantikvára bušeahta bokte.
Prosjektet bekreftet at antall automatisk fredete bygninger vil øke betydelig i løpet av de neste tiårene.	Prošeakta duođaštii ahte automáhtalaččat ráfáiduhtton visttiid lohku boahtá lassánit boahttevaš logijagiid mielde.
I Sametingsrådets redegjørelse SR 054/13, SP 020/13 punkt 3.1.2 om samisk kulturminnevern konkluderes det med at dersom den flytende 100-års grensen opprettholdes vil antall objekter om noen tiår «bli så omfattende at det vil kunne være til hinder for en ønsket samfunnsutvikling i de samiske samfunnene.	Sámediggeráđi čielggadeamis SR 054/13, SP 020/13 čuokkis 3.1.2 sámi kulturmuitosuodjaleami birra konkluderejuvvo ahte jus rievddadeaddji 100-jagi rádji doalahuvvo, de boahtá objeavttaid lohku muhtin logijagiid mielde lassánit nu olu ahte lea hehttehussan sávahahtti servodatovdáneapmái sámi servodagain.
Denne typen konsekvenser vil igjen kunne føre til at kulturminner blir oppfattet som et hinder og ikke som en ressurs, og de kan på sikt føre til en uthuling av kulturminnelovens intensjon om ivaretakelse og vern av samiske kulturminner.»	Dán lágan váikkuhusat sáhttet fas mielddisbuktit ahte kulturmuittut oidnojuvvojit hehttehussan eaige resursan, ja dat sáhttet áiggi mielde dagahit ahte kulturmuitoláhka massá lága áigumuša áimmahuššat ja suodjalit sámi kulturmuittuid.
Meld. St. 35 (2012–2013) Framtid med fotfeste.	Stuoradiggedieđáhus Meld. St. 35 (2012–2013) Framtid med fotfeste.
Kulturminnepolitikken, side 28–29 peker på at det i fremtiden vil oppstå utfordringer når et stort antall samiske bygninger blir automatisk fredet.	Kulturminnepolitikken, siidu 28–29 čujuha dasa ahte boahtte áiggis bohtet čuožžilit hástalusat go šaddet olu sámi visttit mat ráfáiduhttojuvvot automáhtalaččat.
Sametinget sendte, i forståelse med Klima- og miljødepartementet, notat med forslag til endring av kulturminneloven § 4 på en begrenset høring den 2. september 2016.	Sámediggi sáddii, ovttamielalaččat Dálkkádat- ja birasdepartemeanttain, notáhta mas lei kulturmuitolága § 4 rievdadanevttohus, ráddjejuvvon gulaskuddamii čakčamánu 2.b. 2016.
Forslaget gikk ut på å endre den flytende 100-årsgrensen til en fast årstallsgrense satt til året 1917.	Evttohus lei rievdadit rievddadeaddji 100-jagiráji fásta jahkelohkorádjin, biddjon jahkái 1917.
Forslaget ble sendt til fylkeskommunene, landsdelsmuseene og instanser som arbeider med samiske kulturminner.	Evttohus sáddejuvvui fylkkasuohkaniidda, riikaoassemuseaide ja ásahusaide mat barget sámi kulturmuittuiguin.
Det kom inn ti høringssvar som samtlige støttet Sametingets forslag.	Bohte logi gulaskuddanvástádusa mat buohkat dorjo Sámedikki evttohusa.
Sametingsrådet fremmet forslag til innstilling som Sametinget behandlet i plenum i desember 2016 (Sak SP 45/16). Plenumsvedtaket lød slik:	Sámediggeráđđi ovddidii mearrádusevttohusa maid Sámediggi gieđahalai dievasčoahkkimis juovlamánu 2016 (Ášši SP 45/16) dievasčoahkkinmearrádus čuojai ná:
«Sametinget foreslår en endring av kulturminneloven.	«Sámediggi evttoha ahte kulturmuitoláhka rievdaduvvo.
Endringen innebærer at samiske kulturminner fra år 1917 eller eldre er automatisk freda.	Rievdadus mielddisbuktá ahte sámi kulturmuittut jagi 1917 rájes ja dan boarráseappot leat automáhtalaččat ráfáiduhtton.
Det foreslås å stryke setningen i Kulturminnelovens § 4, andre ledd, «Det samme gjelder samiske kulturminner som nevnt ovenfor fra mer enn 100 år tilbake».	Evttohus mielddisbuktá ahte cealkka 4. § nuppi lađđasis «Det samme gjelder samiske kulturminner som nevnt ovenfor fra mer enn 100 år tilbake» sihkkojuvvo ja dan sadjái boahtá;
«Det samme gjelder samiske og kvenske kulturminner som nevnt ovenfor som er fra år 1917 eller eldre».	«Seamma guoská maid sámi ja kvena kulturmuittuide, nu go bajábealde namuhuvvon, mat lea jagi 1917 rájes dahje boarrásabbot.
I tillegg ser sametinget at i samiske, og særlig sjøsamiske områder, er kvenske og samiske kulturminner svært sammenvevd gjennom lang tids sameksistens, og i mange situasjoner vanskelig å skille fra hverandre.	Dasa lassin oaidná sámediggi ahte sámi, ja erenoamážit mearrasámi guovlluin, leat kvena ja sámi kulturmuittut hui seahkalagaid maŋŋá guhkes áiggi ovttasdoaibmama, ja hui dávjá váttis earuhit.
Det er derfor viktig at disse har likeverdig vern, for å hindre at viktige kulturminner går tapt.	Danne lea deaŧalaš ahte dain lea ovttaárvosaš suodjalus, eastadan dihtii ahte deaŧalaš kulturmuittut jávket.
Sametinget har forvaltningsansvar for samiske kulturminner i hele Norge.	Sámedikkis lea hálddašanovddasvástádus sámi kulturmuittuin miehtá Norgga.
Dette framgår av Lov om kulturminner (kulturminneloven).	Dát boahtá ovdan Kulturmuitolágas.
Det følger av kulturminneloven at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda.	Kulturmuitolága mielde leat buot sámi kulturmuittut mat leat boarráseappot go 100 jagi. Automáhtalaččat ráfáiduhtton.
Fredningsgrensen er flytende.	Ráfáiduhttinrádji lea rievddadeaddji.
En flytende fredningsgrense innebærer at det årlig tilkommer nye freda kulturminner.	Rievddadeaddji áfáiduhttirádji mielddisbuktá ahte bohtet jahkásaččat ođđa ráfáiduhtton sámi kulturmuittut.
Den årlige mengden nye kulturminner er stadig økende.	Kulturmuittuid lohku mat jahkásaččat bohtet, lassánit hirbmosit.
Dette gir en betydelig forvaltningsmessig utfordring.	Dát addá arvat eanet hálddašanhástalusaid.
Særlig med tanke på samiske bygninger er det derfor behov for fast årstallgrense.»	Earenoamážit go geahččá sámi visttiid, de lea dárbu bidjat fásta jahkelogu ráfáiduhttimiin.»
Den siste del av forslaget fra Sametingets plenum er ikke videreført, jf. punkt 1.2 ovenfor.	Maŋemus oassi Sámedikki dievasčoahkkima mearrádusas ii leat viidásetfievrreduvvon, gč. čuoggá 1.2 bajábealde.
Saken ble deretter oversendt departementet.	Ášši sáddejuvvui de departementii.
Sametingets plenumsvedtak og behandling av saken danner i tillegg til øvrige rapporter, et grunnlag for lovendringsforslaget.	Sámedikki dievasčoahkkinmearrádus ja ášši gieđahallan bidjá vuođu ovttas eará raporttaiguin, láhkarievdadanevttohussii.
3 Høring	3 Gulaskuddan
Klima- og miljødepartementet fulgte opp Sametingets forarbeid og sendte 9. juni 2017 forslag om endring av fredningsgrensen for samiske kulturminner på høring til:	Dálkkádat- ja birasdepartemeanta čuovvolii Sámedikki ovdabarggu ja sáddii geassemánu 9.b. 2017 sámi kulturmuittuid ráfáiduhttinráji rievdadusevttohusa gulaskuddamii:
Departementene:	Departemeanttat:
Barne- og likestillingsdepartementet	Mánáid- ja dásseárvodepartemeanta
Finansdepartementet	Ruhtadandepartemeanta
Justis- og beredskapsdepartementet	Justiisa- ja gearggusvuoðadepartemeanta
Kommunal- og moderniseringsdepartementet	Gielda- ja ođasmahttindepartemeanta
Kulturdepartementet	Kulturdepartemeantta
Kunnskapsdepartementet	Máhttodepartemeanta
Landbruks- og matdepartementet	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta
Nærings- og fiskeridepartementet	Ealáhus- ja guolástusdepartemeanta
Direktoratene:	Direktoráhtat:
Miljødirektoratet	Birasdirektoráhtta
Fylkesmannen:	Fylkkamánnit:
Fylkesmannen i Buskerud	Buskerud fylkkamánni
Fylkesmannen i Finnmark	Finnmárkku fylkkamánni
Fylkesmannen i Hedmark	Hedmark fylkkamánni
Fylkesmannen i Hordaland	Hordaland fylkkamánni
Fylkesmannen i Møre og Romsdal	Møre ja Romsdal fylkkamánni
Fylkesmannen i Nordland	Nordland fylkkamánni
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag	Nord-Trøndelag fylkkamánni
Fylkesmannen i Oppland	Oppland fylkkamánni
Fylkesmannen i Oslo og Akershus	Oslo ja Akershus fylkkamánni
Fylkesmannen i Rogaland	Rogaland fylkkamánni
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane	Sogn ja Fjordane fylkkamánni
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag	Sør-Trøndelag fylkkamánni
Fylkesmannen i Telemark	Telemark fylkkamánni
Fylkesmannen i Troms	Troms fylkkamánni
Fylkesmannen i Vestfold	Vestfold fylkkamánni
Fylkesmannen i Østfold	Østfold fylkkamánni
Fylkeskommunene:	Fylkkasuohkanat:
Akershus fylkeskommune	Akershus fylkkasuohkan
Aust-Agder fylkeskommune	Aust-Agder fylkkasuohkan
Buskerud fylkeskommune	Buskerud fylkkasuohkan
Finnmark fylkeskommune	Finnmárkku fylkkasuohkan
Hedmark fylkeskommune	Hedmark fylkkasuohkan
Hordaland fylkeskommune	Hordaland fylkkasuohkan
Møre og Romsdal fylkeskommune	Møre ja Romsdal fylkkasuohkan
Nordland fylkeskommune	Nordlándda fylkkasuohkan
Nord-Trøndelag fylkeskommune	Nord-Trøndelag fylkkasuohkan
Oppland fylkeskommune	Oppland fylkkasuohkan
Rogaland fylkeskommune	Rogaland fylkkasuohkan
Sogn og Fjordane fylkeskommune	Sogn ja Fjordane fylkkasuohkan
Sør-Trøndelag fylkeskommune	Sør-Trøndelag fylkkasuohkan
Telemark fylkeskommune	Telemark fylkkasuohkan
Troms fylkeskommune	Romssa fylkkasuohkan
Vest-Agder fylkeskommune	Vest-Agder fylkkasuohkan
Vestfold fylkeskommune	Vestfold fylkkasuohkan
Østfold fylkeskommune	Østfold fylkkasuohkan
Utdanningsinstitusjoner:	Oahppoinstitušuvnnat:
Universitetet i Oslo	Oslo Universitehta
Nordisk Samisk Institutt	Davviriikalaš Sámi Instituhtta
Samisk høgskole	Sámi allaskuvla
Universitetet i Tromsø	Romssa Universitehta
Andre:	Eará:
Árran – Lulesamisk senter	Árran – julevsáme guovdásj
Forbundet Kysten	Forbundet Kysten
Foreningen fredet	Foreningen fredet
Fortidsminneforeningen	Fortidsminneforeningen
Kommunenes sentralforbund	Gielddaid guovddášlihttu
Kulturhistorisk Museum	Kulturhistorjjálaš Musea
Norsk Forening for Fartøyvern	Norsk Forening for Fartøyvern
Norsk institutt for kulturminneforskning	Norsk institutt for kulturminneforskning
Norsk kulturarv	Norgga kulturárbi
Norsk kulturforum	Norsk kulturforum
Norsk kulturminnefond	Norsk kulturminnefond
Norske Reindriftssamers Landsforbund	Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvi
Norske Samers Riksforbund	Norgga Sámiid Riikasearvi
Pitesamisk senter	Pitesamisk senter
Riddu Duottar Museum	Riddu Duottar Musea
Saemien Sitje	Saemien Sitje
Samenes Folkeforbund	Sámiid Álbmotlihttu
Samenes Landsforbund	Samenes Landsforbund
Samerådet	Sámiráđđi
Samisk kultursenter	Sámi kulturguovddáš
Samisk museumslag	Sámi museasearvi
Senter for nordlige folk	Davvi álbmogiid guovddáš
Sitji Jarnge – Samisk Kultur- og utviklingssenter	Sitji Jarnge – Samisk Kultur- og utviklingssenter
Skoltene i Norge	Skoltene i Norge
Stiftelsen Bergen Sjøfartsmuseum	Stiftelsen Bergen Sjøfartsmuseum
Tromsø museum	Romssa musea
Varanger Samiske Museum	Várjjat Sámi Musea
Várdobáiki Samiske Senter	Várdobáiki Sámi guovddáš
Østsamene i Neiden	Østsamene i Neiden
Det kom inn 6 høringssvar.	Bohte 6 gulaskuddanvástádusa.
Det er kun Nord-Trøndelag fylkeskommune som har merknader til høringsforslaget.	Lea dušše Davvi-Trøndelága fylkkasuohkan mas leat mearkkašumit gulaskuddanevttohussii.
Følgende instanser har uttalt at de ikke har merknader til høringsforslaget:	Čuovvovaš instánssain eai lean mearkkašumit gulaskuddanevttohussii:
Landbruks- og matdepartementet	Eanadoallo- ja biebmodepartemeanta
Sør-Trøndelag fylkeskommune	Lulli-Trøndelága fylkkasuohkan
Hordaland fylkeskommune	Hordaland fylkkasuohkan
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag	Fylkkamánni Davvi-Trøndelágas
Justis- og beredskapsdepartementet	Justiisa- ja gearggusvuoðadepartemeanta
Etter henstilling fra Nord-Trøndelag fylkeskommune, ble Gïelem Nastedh, Gïeleaernie og Nord Universitet også hørt i etterkant.	Davvi-Trøndelága fylkkasuohkana ávžžuhusa mielde, válde vuhtii maid Gïelem Nastedh, Gïeleaernie ja Nord Universitet maŋŋil gulaskuddanáigemeari.
De har ikke avgitt uttalelse.	Dat eai leat buktán cealkámušaid.
4 Lovforslaget	4 Láhkaevttohus
4.1 Endring av grensen for automatisk fredning av samiske kulturminner	4.1 Sámi kulturmuittuid automáhtalaš ráfáiduhttinráji rievdadeapmi
4.1.1 Gjeldende rett	4.1.1 Gustojeaddji riekti
Fredning etter kulturminneloven	Ráfáiduhttin kulturmuitolága mielde
Fredning etter kulturminneloven deles inn i to hovedkategorier;	Ráfáiduhttin kulturmuitolága mielde juhkkojuvvo guovtti váldokategoriijai;
tilfeller der fredning skjer automatisk i kraft av loven – legalfredning – og fredning gjennom vedtak.	dalle go ráfáiduhttin dáhpáhuvvá automáhtalaččat lága olis – legalráfáiduhttin – ja ráfáiduhttin mearrádusa bokte.
Automatisk fredning reguleres etter kulturminneloven § 4.	Automáhtalaš ráfáiduhttin muddejuvvo kulturmuitolága § 4 mielde.
Bestemmelsen skiller mellom samiske kulturminner i andre ledd og andre kulturminner i første ledd.	Mearrádus sirre sámi kulturmuittuid nuppi lađđasis eará kulturmuittuin vuosttaš lađđasis.
Det følger av kulturminneloven § 4 første ledd at de kulturminnene som angis i bestemmelsens bokstav a til j fra oldtid og middelalder (inntil år 1537) er automatisk fredet.	Kulturmuitolága § 4 nuppi lađđasis čuovvu ahte kulturmuittut mat namuhuvvojit mearrádusa bustáva a rájes j rádjái máttaráiggis ja gaskaáiggis (gitta jahkái 1737) leat automáhtalaččat ráfáiduhttojuvvon.
For automatisk fredning må dermed to vilkår være oppfylt: kulturminnet må være av en bestemt art som angis i bokstav a til j, og forekomsten må ha en viss alder.	Jus galget automáhtalaččat ráfáiduhttojuvvot fertejit guokte eavttu olahuvvon: kulturmuitu ferte leat vissis lágan mii namuhuvvo bustáva a rájes j rádjái, ja das ferte leat vissis ahki.
Kulturminneloven § 4 første ledd bokstav a til j gjelder tilsvarende for samiske kulturminner som er eldre enn 100 år, jf. kulturminneloven § 4 andre ledd.	Kulturmuitolága § 4 vuosttaš lađas bustáva a rájes j rádjái gusto seamma ládje sámi kulturmuittuide mat leat boarraseappot go 100 jagi, gč. kulturmuitolága § 4 nuppi lađđasa.
Tidskriteriet for samiske kulturminner etter § 4 andre ledd er ikke knyttet til en bestemt epoke eller årstall, men er flytende og vil til enhver tid omfatte kulturminner som er eldre enn 100 år.	Áigeeaktu sámi kulturmuittuide § 4 nuppi lađđasa mielde ii leat čadnon dihto áigodahkii dahje jahkelohkui, muhto lea rievddadeaddji ja fátmmasta álo kulturmuittuid mat lea boarraseappot go 100 jagi.
Automatisk fredning etter kulturminneloven § 4 medfører at det ikke kan settes i verk tiltak som beskrevet i kulturminneloven § 3 uten etter tillatelse.	Automáhtalaš ráfáiduhttin kulturmuitolága § 4 mielde mielddisbuktá ahte ii sáhte bidjat johtui doaimmaid nu go leat válddahuvvon kulturmuitolágas § 3 lobi haga.
Forbudet favner vidt og omfatter enhver faktisk handling.	Gielddus fátmmasta viidát ja guoská juohke duohta dáhpáhussii.
Etter kulturminneloven § 8 må den som ønsker å sette i gang tiltak, som nevnt i kulturminneloven § 3, søke om dispensasjon for dette.	Kulturmuitolága § 8 mielde ferte juohkehaš gii áigu bidjat johtui doaimma, nu go namuhuvvon kulturmuitolágas § 3, ohcat sierralobi dasa.
Dispensasjonsvurderingen for automatisk fredete samiske kulturminner avgjøres på samme grunnlag som dispensasjonsvurderingen for andre kulturminner.	Sierralobi árvvoštallan automáhtalaččat ráfáiduhttojuvvon sámi kulturmuittuid dáfus mearriduvvo seamma ládje go sierralobiárvvoštallan dahkko eará kulturmuittuide.
4.1.2 Forslaget i høringsnotatet	4.1.2 Evttohus gulaskuddannotáhtas
I høringsnotatet ble det foreslått å endre kulturminneloven § 4 andre ledd slik at grensen for automatisk fredning av samiske kulturminner blir satt til år 1917.	Gulaskuddannotáhtas lea evttohuvvon rievdadit kulturmuitolága § 4 nuppi lađđasa nu ahte sámi kulturmuittuid automáhtalaččat ráfáiduhttinrádji biddjo jahkái 1917.
Samiske kulturminner og samiske bygninger yngre enn år 1917 kan for øvrig vedtaksfredes etter kulturminneloven §§ 15, 19 og 20 dersom vilkårene for dette er oppfylt.	Sámi kulturmuittuid ja sámi visttiid mat leat nuorabut go jahki 1917 sáhttá muđui mearrádusain ráfáiduhttit kulturmuitolága §§ 15, 19 ja 20 jus dat eavttut leat olahuvvon.
4.1.3 Høringsinstansenes syn	4.1.3 Gulaskuddaninstánssaid oaidnu
Klima- og miljødepartementet mottok seks høringsuttalelser.	Dálkkádat- ja birasdepartemeanta oaččui guhtta gulaskuddancealkámuša.
Det er kun høringsuttalelsen fra Nord-Trøndelag fylkeskommune som har merknader til høringsforslaget.	Lea dušše Davvi-Trøndelága gulaskuddancealkámušas mas leat mearkkašumit gulaskuddanevttohussii.
Nord-Trøndelag fylkeskommune støtter høringsforslaget.	Davvi-Trøndelága fylkkasuohkan doarju gulaskuddanevttohusa.
Fylkeskommunen mener imidlertid at begrunnelsen for lovendringen er knyttet til økonomi, ressursbruk og vekting av samfunnsinteresser.	Fylkkasuohkan oaivvilda goitge ahte láhkarievdadusa vuođuštus lea čadnon ekonomiijai, resursageavaheapmái ja servodatberoštumiid deattuheapmái.
Fylkeskommunen ønsker videre en definisjon av hva som menes med et samisk kulturminne.	Viidáseappot dáhttu fylkkasuohkan definišuvnna das mii sámi kulturmuitu lea.
4.1.4 Konsultasjoner med Sametinget	4.1.4 Konsultašuvnnat Sámedikkiin
Det ble avholdt administrativt konsultasjonsmøte 5. desember 2017 der det ble konstatert enighet om forslaget til lovendring og behovet for visse presiseringer i proposisjonsteksten.	Hálddahuslaš konsultašuvnnat dollojuvvojedje juovlamánu 5. beaivvi 2017 gos konstaterejuvvui ovttaoaivilvuohta láhkarievdadusevttohussii ja ahte lea dárbu vissis deattuhemiide proposišunteavsttas.
Enigheten er nedfelt i en felles sluttprotokoll.	Ovttaoaivilvuohta lea čállojuvvon oktasaš loahppaprotokollii.
4.1.5 Departementets vurdering	4.1.5 Departemeantta árvvoštallan
Departementet anser den flytende grensen for automatisk fredning av samiske kulturminner som utfordrende.	Departemeanta oaidná rievddadeaddji ráji sámi kulturmuittuid automáhtalaččat ráfáiduhttimis hástaleaddjin.
Etter hvert som tiden går vil mengden automatisk fredete samiske kulturminner øke.	Áiggi mielde lassána automáhtalaččat ráfáiduhttojuvvon kulturmuittuid lohku.
Samiske bygninger eldre enn 100 år vil som tidligere nevnt i NIKU Rapport 43 – 2011 bli spesielt merkbart etter 2045 med den storstilte gjenreisningen av bebyggelse som skjedde i områdene som var blitt brent ned under 2. verdenskrig.	Sámi visttiid lohku mat leat boarraseappot go 100 jagi boahtá nugo ovdal namuhuvvon NIKU Rapportas 43 – 2011 leat earenoamážit mearkkašahtti maŋŋil 2045 dan hirbmat stuora ođđasishuksema geažil mii dáhpáhuvai dain guovlluin gos bolde buot nuppi máilmmisoađi vuolde.
Andre samiske kulturminner som reindriftas mange anlegg, jordbruksområder og ferdselsveier i utmark vil også i de kommende årene føre til en rask tilvekst av automatisk fredete samiske kulturminner.	Eará kulturmuittut nugo boazodoalu olu rusttegat, eanadoalloguovllut ja vánddardangeainnut meahcis maid dahket ahte automáhtalaččat ráfáiduhttojuvvon sámi kulturmuittut lassánit boahttevaš jagiin.
Dette vil føre til utfordringer for forvaltningen og ved at de kommende automatiske fredningene av samiske kulturminner vil oppleves som et hinder og ikke en ressurs.	Dát sáhttá daguhit hástalusaid hálddašeapmái ja go boahttevaš automáhtalaččat ráfáiduhttin vásihuvvo hehttehussan ja ii resursan.
En fast årstallsgrense vil gi en mulighet til å fange opp kulturminner som regnes som bevaringsverdige på bakgrunn av den kulturhistoriske epoken de stammer fra.	Fásta jahkelogurádji addá vejolašvuođa fuomášit kulturmuittuid mat rehkenastojit seailluhanvearan kulturhistorjjálaš áigodaga vuođul masa gullet.
For samiske kulturminner yngre enn hundre år er det et bedre alternativ at de blir fredet etter en konkret vernevurdering ved ordinær vedtaksfredning, jf. kulturminneloven §§ 15, 19 og 20.	Sámi kulturmuittuid mat leat nuorabut go 100 jagi lea buoret molssaeaktu ráfáiduhttit daid konkrehta suodjalanárvvoštallama vuođul dábálaš mearrádusráfáiduhttimiin, gč. kulturmuitolága §§ 15, 19 ja 20.
Som Sametinget bemerker i sitt høringsnotat av 2. september 2016 kan det vanskelig pekes på et eksakt årstall som markerer et tydelig skille i samenes fysiske kulturuttrykk.	Nu go Sámediggi mearkkašii čakčamánu 2. beaivvi 2016 gulaskuddannotáhtas sáhttá leat váttis čujuhit dihto jahkelohkui mii čájeha čielga ráji sámi fysalaš kulturalbmanahttimiin.
Sametinget har foreslått å knytte grensen til det første samemøtet i Trondheim den 6. februar 1917, siden dette møtet er uttrykk for betydelige endringer for og i samiske samfunn rundt århundreskiftet 1900.	Sámediggi lea evttohan čatnat ráji dan vuosttaš sámečoahkkimii Tråantes guovvamánu 6. beaivvi 1917, go dat čoahkkin mearkkaša ahte šadde deaŧalaš rievdamat sámi servodagaide ja servodagain 1900 čuohtejagimolsunáiggis.
I denne perioden skjedde en stadig mer systematisk assimileringspolitikk av samene, økende grad av gruveetableringer og vegbygging, vekst i fiskeriene og hvalfangst, samt jordbruksekspandering.	Dán áigodagas šattai dađistaga eanet systemáhtalaš assimilerenpolitihkka sámiid ektui, ruvkeásaheamit ja geaidnohuksen lassánedje, guolástus ja bossubivdu lassánii, ja maiddái eanodoallu viidánii.
I 1897 kom en ny reindriftslov som slo fast at det var straffbart å la rein beite på annen manns grunn uten tillatelse.	Jagis 1897 bođii ođđa boazodoalloláhka mii celkkii ahte diktit bohccuid guohtut eará olbmo eatnamis lobi haga lei lága vuostá.
Regjeringen ble også gitt myndighet til å forby reindrift.	Ráđđehus oaččui maid válddi gieldit boazodoalu.
I tiden etter 1900 medførte dette en gradvis samisk mobilisering mot fornorskingspolitikken og det økende presset samene ble utsatt for, målbåret av samiske talspersoner.	Maŋŋil 1900 mielddisbuvttii dát ahte sámit dađistaga mobiliserejedje dáruiduhttinpolitihka vuostá ja dan lassáneaddji deaddima maid sámit vásihedje, maid sámi ovddasteaddji olbmot ovddidedje.
Det ble utgitt samiske aviser og bøker og flere samiske organisasjoner så dagens lys.	Sámi aviissat ja girjjit almmuhuvvojedje ja máŋga sámi organisašuvnna ásahuvvojedje.
Videre kom det en ny reinbeitekonvensjon i 1919, som sterkere regulerte reinbeite mellom Norge og Sverige.	Viidáseappot de bođii ođđa boazoguohtunsoahpamuš jagis 1919, mii garraseappot regulerii boazoguohtumiid gaskal Norgga ja Ruoŧa.
Dette førte til endringer i bruken av reinbeiteområdene, som for eksempel i Troms, der samer fra svensk side ikke lenger fikk lov å flytte ut til sommerbeite på øyene ute på kysten, og som i sin tur medførte at tidligere sommerboplasser måtte forlates.	Dát mielddisbuvttii rievdamiid boazoguohtuneatnamiid geavaheamis, ovdamearkka dihte Romssas, gos sámit ruoŧa bealde eai šat beasa johtit geasseguohtunbáikkiide sulluin rittus, ja mii de mielddisbuvttii ahte fertejedje guođđit ovdalaš geasseorohagaid.
Landsmøtet i Trondheim 1917 ble så fulgt opp av samepolitiske møter i Finnmark i de følgende årene, samt av annen samepolitisk virksomhet.	Riikačoahkkin Tråantes jagis 1917 čuovvuluvvui sámepolitihkalaš čoahkkimiin Finnmárkkus čuovvovaš jagiin, ja maiddái eará sámepolitihkalaš doaimmain.
Konsekvensen av dette var at mange sider ved samisk kultur og samfunn, levemåte og kulturuttrykk endret karakter i tiden etter 1900.	Konsekveansa dás lei ahte máŋga beali sámi kultuvrras ja servodagas, eallinvuogis ja kulturalbmanemiin rivde maŋŋil 1900.
Endringer både i samisk bosettingsstruktur, næringsutøvelse, næringstilpasning, organisering, samhandlingsformer og historisk kildegrunnlag gir grunnlag for å sette en fast fredningsgrense ved begynnelsen av 1900-tallet.	Rievdamat sihke sámi ássanstruktuvrras, ealáhusdoaimmaheamis, ealáhusheiveheamis, organiseremis, ovttasdoaibmamis ja historjjálaš gáldovuođđu addá vuođu bidjat fásta ráfáiduhttinráji 1900-logu álgui.
Departementet mener at Sametingets forslag om å sette den faste fredningsgrensen til 1917 er godt begrunnet, og slutter seg til dette.	Departemeanta oaivvilda ahte Sámedikki evttohus ahte bidjat fásta ráfáiduhttinráji jahkái 1917 lea bures vuođuštuvvon ja doarju dán.
Eksisterende automatisk fredete samiske kulturminner vil dermed forbli fredet da grensen for automatisk fredning settes til et tidspunkt som i dag ligger 100 år tilbake i tid.	Dálá automáhtalaččat ráfáiduhtton sámi kulturmuittut bissot dalle ráfáiduhttojuvvon go automáhtalaš ráfáiduhttinrádji biddjo áigái mii odne lea 100 jagi maŋos áiggi dáfus.
Departementet vil også legge til at begrunnelsen for en særskilt automatisk fredningsgrense for samiske kulturminner er at de utgjør et helt sentralt dokumentasjonsmateriale for samisk historie og forhistorie.	Departemeanta áigu vel lasihit ahte sámi kulturmuittuid sierra automáhtalaš ráfáiduhttinráji vuođuštupmi lea ahte dat leat guovddáš dokumentašuvdnamateriálan sámi historjái ja ovdahistorjái.
Dette vitner om hvordan samer har forholdt seg til hverandre og andre samt hvordan en har brukt landskap og naturressurser gjennom tidene.	Dát duođašta movt sámiid gaskavuohta lea leamaš ja sin oktavuohta earáiguin ja maiddái movt eatnamat ja luondduresurssat leat geavahuvvon áiggiid mielde.
Hva som menes med et «samisk kulturminne» etter kulturminneloven § 4 andre ledd er ikke definert i loven.	Mii «sámi kulturmuitu» lea kulturmuitolága § 4 nuppi lađđasa mielde ii leat definerejuvvon lágas.
Begrepet har både en etnisk og en kulturhistorisk forankring;	Doahpagis lea sihke etnalaš ja kulturhistorjjálaš čanasteapmi;
det er ikke avgjørende om vedkommende person som kulturminnet stammer fra i dag regnes som samisk etter sameloven.	ii leat mearrideaddji rehkenasto go dat olmmoš geasa kulturmuitu gullá odne sápmelažžan sámelága mielde.
Etter forskrift av 20. desember 2004 nr. 1718 om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven er Sametinget rette myndighet for samiske kulturminner.	Juovlamánu 20. beaivvi 2004 nr. 1718 láhkaásahusa mielde fágalaš ovddasvástádusjuogadeami birra kulturmuitolága mielde, lea Sámediggi rievttes eiseváldi sámi kulturmuittuid dáfus.
I registreringsprosjektet for samiske bygninger fra 2011–2017 har det utviklet seg en felles forståelse av vurderingen «samisk kulturminne».	Sámi visttiid registrerenprošeavttas jagiin 2011- 2017 lea ovdánan oktasaš ipmárdus «sámi kulturmuitu» árvvoštallamis.
Departementet ser ikke behov for ytterligere kriterier.	Departemeanta ii oainne dárbbu eanet eavttuide.
For samiske kulturminner yngre enn år 1917 gjelder kulturminnelovens alminnelige regler.	Sámi kulturmuittuide mat leat nuorabut go jahki 1917 gustojit kulturmuitolága dábálaš njuolggadusat.
Det vil som tidligere nevnt være hjemmel til å vedtaksfrede samiske kulturminner etter kulturminneloven §§ 15, 19 og 20. På denne måten mener departementet at eventuelle uheldige konsekvenser ved å fjerne den flytende grensen kan fanges opp.	Lea nu go ovdal namuhuvvon láhkavuođđu mearrádusráfáiduhttit sámi kulturmuittuid kulturmuitolága §§ 15, 19 ja 20 mielde. Dainna lágiin oaivvilda departemeanta ahte vejolaš unohas konsekveanssat rievddadeaddji ráji eretváldima geažil sáhttet fuomášuvvot.
Vedtaksfredning gjennomføres på bakgrunn av viktige kulturminners kilde-, dokumentasjons- og opplevelsesverdi, og skal sikre et representativt utvalg kulturminner av nasjonal verdi.	Mearrádusráfáiduhttin čađahuvvo deaŧalaš kulturmuittuid gáldo-, dokumentašuvdna- ja vásihanárvvu vuođul, ja galgá sihkkarastit representatiiva válljenmuni kulturmuittuin main lea našuvnnalaš árvu.
Kulturminneloven kapittel 5 og 6, samt de generelle saksbehandlingsreglene etter forvaltningsloven sikrer forsvarlige fredningsprosesser.	Kulturmuitolága kapihtal 5 ja 6, ja maiddái dábálaš áššemeannudannjuolggadusat hálddašanlága mielde sihkkarastet dohkálaš ráfáiduhttinproseassaid.
5 Økonomiske og administrative konsekvenser	5 Ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusat
Lovendringen innebærer at man unngår at det årlig tilkommer nye automatisk fredete, samiske kulturminneobjekter, og vil på denne måte være ressursbesparende.	Láhkarievdadusain mii garvit ahte juohke jagi šaddet ain ođđa automáhtalaččat ráfáiduhttojuvvon, sámi kulturmuitoobjeavttat, ja seastit dainna lágiin resurssaid.
En fast fredningsgrense vil også innebære at man får en forutsigbar oversikt over hva man har av automatisk fredete samiske bygninger, som vil forenkle forvaltningen av dem.	Fásta ráfáiduhttinrádji mearkkaša maid ahte šaddá diehttevaš bajilgovva das makkár automáhtalaččat ráfáiduhttojuvvon sámi visttit gávdnojit, mii álkida daid hálddašeami.
6 Merknader	6 Mearkkašumit
Fastsettelsen av grensen er knyttet til det første samiske landsmøte som ble avholdt i Trondheim den 6. februar 1917.	Ráji mearrádus lea čadnon vuosttaš sámi riikačoahkkimii mii dollui Tråantes guovvamánu 2.beaivvi 1917.
Ut fra ordlyden skal bestemmelsen likevel forstås slik at alle samiske kulturminner frem til og med 31. desember 1917 er automatisk fredet etter kulturminneloven § 4 andre ledd.	Dadjanvuogi mielde galgá mearrádus goitge ipmirduvvot nu ahte buot sámi kulturmuittut gitta juovlamánu 31.beaivvi 1917 rádjái leat automáhtalaččat ráfáiduhttojuvvon kulturmuitolága § 4 nuppi lađđasa mielde.
Bestemmelsen omfatter som tidligere alle samiske kulturminner nevnt i § 4 første ledd bokstav a til j.	Mearrádus fátmmasta nu go ovdal buot sámi kulturmuittuid namuhuvvon § 4 vuosttaš lađđasis bustáva a rájes j rádjái.
Tilråding	Ráva
Klima- og miljødepartementet	Dálkkádat- ja birasdepartemeanta
tilrår:	rávve:
At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt forslag til proposisjon til Stortinget om endringer i kulturminneloven (fredningsgrensen for samiske kulturminner).	Ahte Gonagaslaš Majestehta dohkkehat ja vuolláičálát ovdanbiddjojuvvon proposišuvdnaevttohusa Stuoradiggái kulturmuitolága rievdademiid birra (sámi kulturmuittuid ráfáiduhttinrádji).
Vi HARALD, Norges Konge,	Mii HARALD, Norgga Gonagas,
stadfester:	nannet:
Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak til lov om endringer i kulturminneloven (fredningsgrensen for samiske kulturminner) i samsvar med et vedlagt forslag.	Stuoradiggi bivdojuvvo dahkat láhkamearrádusa ahte rievdadit kulturmuitolága (sámi kulturmuittuid ráfáiduhttinráji) evttohusa mielde mii lea mielddusin.
Forslag til lov om endringer i kulturminneloven (fredningsgrensen for samiske kulturminner)	Láhkaevttohus rievdadusaid birra kulturmuitolágas (sámi kulturmuittuid ráfáiduhttinrádji)
I lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner gjøres følgende endring:	Geassemánu 9. beaivvi 1978 nr. 50 lágas kulturmuittuid birra dahkko čuovvovaš rievdadus:
§ 4 andre ledd skal lyde:	§ 4 nubbi lađas galgá čuodjat:
Det samme gjelder samiske kulturminner som nevnt ovenfor fra år 1917 eller eldre.	Seamma gusto sámi kulturmuittuide mat leat namuhuvvon bajábealde jagi 1917 rájes dahje boarráseappot.
§ 12 første ledd bokstav c skal lyde:	§ 12 vuosttaš lađas bustávva c galgá čuodjat:
Samiske kulturminner av den art som er nevnt under a og som er fra år 1917 eller eldre.	Sámi kulturmuittut mat leat dakkárat go namuhuvvon a vuolde ja mat leat jagi 1917 rájes dahje boarráseappot.
II	II
Endringen trer i kraft straks.	Rievdadus biddjo fápmui dakkaviđe.
Prop. 134 L	Prop. 134 L
(2018–2019) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)	(2018–2019) Proposišuvdna Stuorradiggái (láhkamearrádusevttohus)
Endringer i finnmarksloven (endringer som følge av sammenslåingen av Troms og Finnmark fylker)	Rivdadusat finnmárkkulágas (rievdadusat Romssa ja Finnmárkku fylkkaid ovttastahttima geažil)
Tilråding fra Kommunal- og modernseringsdepartementet 21. juni 2019, godkjent i statsråd samme dag.	Gielda- ja ođasmahttindepartemeantta ráva 21. geassemánnu 2019, dohkkehuvvon Stáhtaráđis seamma beaivvi.
(Regjeringen Solberg)	(Solberg-ráđđehus)
Dokumentet på regjeringen.no	Dokumentet på regjeringen.no
1 Proposisjonens hovedinnhold	1 Proposišuvnna váldosisdoallu
Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremmer i denne proposisjonen forslag om endringer i finnmarksloven.	Gielda- ja ođasmahttindepartemeanta ovddida dán proposišuvnnas rievdadusevttohusa finnmárkkuláhkii.
Finnmarksloven gjelder forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke.	Finnmárkkuláhka gusto Finnmárkku fylkka eatnamiid ja luondduvalljodagaid hálddašeapmái.
Som følge av Stortingets vedtak av 8. juni 2017 om regionreformen skal Troms og Finnmark fylker slås sammen fra 1. januar 2020.	Stuorradikki geassemánu 8. b. 2017 mannosaš mearrádusa geažil regiovdnaođastusa birra galget Romssa ja Finnmárkku fylkkat ovttastahttojuvvot ođđajagimánu 1. b. 2020 rájes.
Sammenlåingen gjør det nødvendig å gjøre visse endringer for å tilpasse finnmarksloven til den nye fylkesinndelingen.	Ovttastahttima geažil lea dárbu dahkat muhtun rievdadusaid heivehan dihtii finnmárkkulága ođđa fylkajuohkimii.
Det er behov for tilpasning i loven når det gjelder hvordan man angir lovens geografiske virkeområde.	Heiveheapmi lágas dárbbašuvvo dan hárrái mii guoská dasa manin galgá gohčodit lága geográfalaš doaibmaviidodaga.
Departementet foreslår å endre loven slik at det vises til det geografiske området Finnmark, som i dag utgjør Finnmark fylke, slik at virkeområdet blir det samme som i dag.	Departemeanta evttoha rievdadit lága nu ahte das čujuhuvvo Finnmárkku geográfalaš guvlui, mii dál lea Finnmárkku fylka, vai doaibmaguovlu šaddá seammá go dál.
Oppgaver som i dagens lov er lagt til Finnmark fylkesting (blant annet valg av styremedlemmer til Finnmarkseiendommen, valg til kontrollkomiteen og godkjenning av Finnmarkseiendommens avhending av eiendom i visse tilfeller), foreslås lagt til fylkestinget i den nye Troms og Finnmark fylkeskommune.	Bargamušat mat dálá lága vuođul gullet Finnmárkku fylkkadiggái (earret eará stivralahtuid válljen Finnmárkkuopmodahkii, gozihanlávdegotti válljen ja Finnmárkkuopmodaga opmodatluobaheami dohkkeheapmi dihto dilálašvuođain), evttohuvvojit biddjojuvvot ođđa Romssa ja Finnmárkku fylkkasuohkana fylkkadiggái.
Det er også foreslått tilpasninger i reglene for hvem som skal kunne være mottaker av et eventuelt overskudd fra Finnmarkseiendommen, dersom styret beslutter at overskuddet skal deles ut.	Evttohuvvon leat maid heiveheamit njuolggadusain das gii galgá sáhttit leat Finnmárkkuopmodaga vejolaš badjebáhcaga vuostáiváldi, jus stivra mearrida ahte dat galgá juhkkojuvvot.
2 Bakgrunnen for proposisjonen	2 Proposišuvnna duogáš
2.1 Regionreformen	2.1 Regiovdnaođastus
Fra 1. januar 2020 har vi elleve fylker i Norge;	Ođđajagimánu 1. b. 2020 rájes leat mis oktanuppelot fylkka Norggas;
ti fylkeskommuner samt Oslo kommune med fylkeskommunale oppgaver.	logi fylkkagieldda ja Oslo gielda mas leat fylkkagielddalaš bargamušat.
Mens ni fylker i dag har under 200 000 innbyggere, vil minste fylke i innbyggertall fra 2020 øke fra 76 000 til 240 000 innbyggere.	Go dálá ovcci fylkkas dál leat vuollel 200 000 ássi, de lassána jagi 2020 rájes uhcimus fylkka ássiidlohku 76 000 rájes 240 000 rádjai.
Når fylkeskommunene nå blir større, skal de også få flere virkemidler til å utvikle fylkene i tråd med regionale behov og muligheter.	Go fylkkagielddat dál sturrot, de dat galget maid oažžut eanet váikkuhangaskaomiid ovddidit fylkkaid regionála dárbbuid ja vejolašvuođaid vuođul.
Det skal overføres oppgaver og virkemidler innenfor områder der fylkeskommunene allerede har ansvar og kompetanse.	Bargamušat ja váikkuhangaskaoamit galget sirdojuvvot dakkár surggiin main fylkkagielddain lea jo ovddasvástádus ja gelbbolašvuohta.
Fylkeskommunene skal få nye oppgaver blant annet innen kompetanse og integrering, folkehelse, klima og miljø, næringsutvikling og landbruk, forskning, samferdsel, planlegging og kultur.	Fylkkagielddat galget oažžut ođđa bargamušaid earret eará gelbbolašvuođas ja integreremis, álbmotdearvvašvuođas, dálkkádagas ja birrasis, ealáhusovddideamis ja eanadoalus, dutkamis, johtalusas, plánemis ja kultuvrras.
Dette er viktige områder for utviklingen av samfunnet i det enkelte fylket og oppgaver som fylkeskommunene har gode forutsetninger for å løse.	Dát leat dehálaš suorggit fylkkaid servodatovddideapmái ja bargamušat maid fylkkagielddain leat buorit vejolašvuođat čoavdit.
2.2 Finnmarksloven	2.2 Finnmárkkuláhka
Proposisjonen fremmes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som ansvarlig for forvaltningen av finnmarkslovens bestemmelser om Finnmarkseiendommen.	Proposišuvnna ovddida Gielda- ja ođasmahttindepartemeanta finnmárkkulága mearrádusaid ovddasvástideaddjin Finnmárkkuopmodaga hárrái.
Proposisjonen fremmes i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet som har ansvaret for finnmarksloven som sådan.	Proposišuvdna ovddiduvvo ovttasráđiid Justiisa- ja gearggusvuođadepartemeanttain mas nammalassii lea ovddasvástádus finnmárkkulágas.
Lovens formål er å legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark fylke forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv.	Lága ulbmil lea láhčit diliid nu, ahte Finnmárkku fylkka eatnamat ja luondduvalljodagat hálddašuvvojit dássedis ja ekologalaččat suvdinnávccalaš vuogi mielde fylkka ássiide buorrin ja earenoamážit sámi kultuvrii, boazodollui, meahcásteapmái, ealáhusdoaimmaheapmái ja servodatellimii vuođusin.
2.3 Høringen	2.3 Gulaskuddan
Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte 4. desember 2018 på høring et forslag om endringer i finnmarksloven.	Gielda- ja ođasmahttindepartemeanta sáddii juovlamánu 4. b. 2018 gulaskuddanevttohusa rievdadusaid birra finnmárkkuláhkii.
Saken ble sendt til følgende høringsinstanser med høringsfrist 4. mars 2019:	Ášši sáddejuvvui čuovvovaš gulaskuddanásahusaide gulaskuddanáigemeriin njukčamánu 4. b. 2019:
Departementene	Departemeanttat
Sametinget	Sámediggi
Finnmark fylkeskommune	Finnmárkku fylkkagielda
Troms fylkeskommune	Romssa fylkkasuohkan
Fylkesmannen i Finnmark	Finnmárkku fylkkamánni
Fylkesmannen i Troms	Romssa fylkkamánni
Alta kommune	Álttá suohkan
Balsfjord kommune	Báhccavuona suohkan
Bardu kommune	Bearddu suohkan
Berg kommune	Birggi suohkan
Berlevåg kommune	Bearalvági gielda
Båtsfjord kommune	Báhcavuona gielda
Dyrøy kommune	Divrráid suohkan
Gamvik kommune	Gáŋgaviikka gielda
Gratangen kommune	Rivttága suohkan
Hammerfest kommune	Hámmárfeastta suohkan
Harstad kommune	Hársttága suohkan
Hasvik kommune	Ákŋoluovtta suohkan
Ibestad kommune	Ivvárstáđiid suohkan
Karasjok kommune	Kárášjoga gielda
Karlsøy kommune	Gálssa suohkan
Kautokeino kommune	Guovdageainnu suohkan
Kvæfjord kommune	Giehtavuona suohkan
Kvænangen kommune	Návuona suohkan
Kåfjord kommune	Gáivuona suohkan
Lavangen kommune	Loabága suohkan
Lebesby kommune	Davvesiidda gielda
Lenvik kommune	Leaŋgáviikka suohkan
Loppa kommune	Láhpi suohkan
Lyngen kommune	Ivgu suohkan
Målselv kommune	Málatvuomi suohkan
Måsøy kommune	Muosága gielda
Nesseby kommune	Unjárgga gielda
Nordkapp kommune	Davvenjárgga gielda
Nordreisa kommune	Ráissa suohkan
Porsanger kommune	Porsáŋggu gielda
Salangen kommune	Siellaga suohkan
Skjervøy kommune	Skiervvá suohkan
Skånland kommune	Skániid suohkan
Storfjord kommune	Omasvuona suohkan
Sørreisa kommune	Ráisavuona suohkan
Sør-Varanger kommune	Mátta-Várjjaga gielda
Tana kommune	Deanu gielda
Torsken kommune	Doaskku suohkan
Tranøy kommune	Ránáidsullo suohkan
Tromsø kommune	Romssa suohkan
Vadsø kommune	Čáhcesullo gielda
Vardø kommune	Várggáid gielda
Finnmark bonde- og småbrukarlag	Finnmark bonde- og småbrukarlag
Finnmark bondelag	Finnmark bondelag
Finnmarkseiendommen	Finnmárrkuopmodat
Fiskarlaget nord	Fiskarlaget nord
Landsorganisasjonen i Norge	Landsorganisasjonen i Norge/Norgga Riikaorganisašuvdna
Norges jeger- og fiskerforbund Finnmark	Norges jeger- og fiskerforbund Finnmark
Norges jeger- og fiskerforbund Troms	Norges jeger- og fiskerforbund Troms
Norske reindriftssamers landsforbund	Norgga boazosápmelaččaid riikkasearvi
Norske samers riksforbund	Norgga sámiid riikkasearvi
Næringslivets hovedorganisasjon	Næringslivets hovedorganisasjon/Ealáhusaid váldoorganusašuvdna
Troms bonde- og småbrukarlag	Troms bonde- og småbrukarlag
Troms bondelag	Troms bondelag
UiT Norges arktiske universitet	UiT Norgga árktalaš universitehta
Disse har hatt merknader til høringsnotatet:	Dát ásahusat bukte mearkkašumiid gulaskuddannotáhtii:
Sametinget	Sámediggi
Finnmark fylkeskommune	Finnmárkku fylkkagielda
Troms fylkeskommune	Romssa fylkkasuohkan
Tana kommune	Deanu gielda
Karasjok kommune	Kárášjoga gielda
Kautokeino kommune	Guovdageainnu suohkan
Porsanger kommune	Porsáŋggu gielda
Vadsø kommune	Čáhcesullo gielda
Etnisk og demokratisk likeverd (EDL)	Etnisk og demokratisk likeverd (EDL)
Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat	Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat
For Finnmark	For Finnmark
Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto	Norske Kveners Forbund - Ruijan Kveeniliitto
Norske Samers Riksforbund	Norgga Sámiid Riikkasearvi
Steinar N. Christensen	Steinar N. Christensen
Stig Harby	Stig Harby
Øst-Finnmark regionråd	Nuorta-Finnmárkku regiovdnaráđđi
2.4 Konsultasjoner	2.4 Konsultašuvnnat
Når departementet vurderer endringer i finnmarksloven, har departementet plikt til å konsultere Sametinget.	Go departemeanta árvvoštallá rievdadit finnmárkkulága, de lea departemeanttas geatnegasvuohta konsulteret Sámedikkiin.
Det er, slik departementet vurderer det, gjennomført konsultasjoner i tråd med avtale om prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget.	Departemeantta árvvoštallama mielde leat čađahuvvon konsultašuvnnat dan šiehtadusa vuođul mii gusto stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš konsultašuvdnaprosedyraide.
Departementet har valgt å involvere Finnmark fylkeskommune på tilsvarende måte som Sametinget.	Departemeanta lea válljen siskkildahttit Finnmárkku fylkkagieldda áššái seamma láhkai go Sámedikki.
Det ble gjennomført to konsultasjonsmøter med både Sametinget og Finnmark fylkeskommune, hvor det siste møtet ble gjennomført som felles møte.	Guokte konsultašudnačoahkkima dollojuvvojedje sihke Sámedikkiin ja Finnmárkku fylkkagielddain, main maŋimus čoahkkin lei oktasaščoahkkin.
Det har vært utvekslet dokumenter mellom konsultasjonspartene.	Konsultašuvdnabealit leat lonohallan dokumeanttaid gaskaneaset.
Det ble ikke oppnådd enighet om lovforslaget.	Ovttamielalašvuohta láhkaevttohusa birra ii juksojuvvon.
Sametinget har i konsultasjonene fremholdt som sitt utgangspunkt at Sametinget ikke ønsker at Troms og Finnmark fylker skal slås sammen.	Sámediggi lea konsultašuvnnain ovdandoallan iežas vuolggasadjin ahte Sámediggi ii háliit ahte Romssa ja Finnmárkku fylkkat galget ovttastahttojuvvot.
Sammenslåingen svekker etter Sametingets syn Finnmarkseiendommens mulighet for å drive en god og helhetlig ressurs- og arealforvaltning, og fører til negative konsekvenser for innbyggerne i Finnmark.	Sámedikki oainnu mielde láivuda ovttastahttin Finnmárkkuopmodaga vejolašvuođa doaimmahit buori ja ollislaš resursa- ja areálahálddašeami, ja dagaha negatiiva váikkuhusaid Finnmárkku ássiide.
Etter Sametingets vurdering vil en kunne bøte på de negative konsekvensene ved å gi Sametinget og den nye fylkeskommunen frihet til selv å velge hvordan de skal oppnevne styremedlemmer, altså at lovens krav om forholdsvalg og valg i plenum bør falle bort.	Sámedikki árvvoštallama mielde sáhtášii geahpedit negatiiva váikkuhusaid go attášii Sámediggái ja ođđa fylkkagildii friijavuođa ieža válljet mo sii galget nammadit stivralahtuid, nappo ahte lága gáibádus gorreválgga birra ja válljen dievasčoahkkimis berre luohpahuvvot.
Som begrunnelse viser Sametinget til prinsippet om samenes rett til selvbestemmelse i interne anliggender, for Sametingets del, og for den nye fylkeskommunens del til prinsippet om kommunalt og fylkeskommunalt selvstyre.	Ággan čujuha Sámediggi prinsihppii sámiid vuoigatvuođa birra iešmearrideapmái siskkáldas áššiin, Sámedikki bealis, ja ođđa fylkkagieldda bealis prinsihppii gielddalaš ja fylkkagielddalaš iešstivrema birra.
Finnmark fylkeskommune støttet ikke Sametingets forslag, for fylkestingets oppnevning av styremedlemmer.	Finnmárkku fylkkagielda ii dorjon Sámedikki evttohusa, fylkkadikki stivralahtuid nammadeami oktavuođas.
Fylkeskommunen ga imidlertid støtte til at Sametingets styremedlemmer burde kunne oppnevnes i henhold til Sametingets forslag.	Fylkkagielda doarjjui dattetge dan ahte Sámedikki stivralahtuid berrešii sáhttit nammadit Sámedikki evttohusa vuođul.
Finnmark fylkeskommune har i konsultasjonene motsatt seg departementets forslag om at det nye fylkestinget skal velge styremedlemmer, varamedlemmer og kontrollkomite for Finnmarkseiendommen, og få overført øvrige oppgaver som i dag er lagt til Finnmark fylkesting.	Finnmárkku fylkkagielda lea konsultašuvnnain vuosttaldan departemeantta evttohusa ahte ođđa fylkkadiggi galgá válljet stivralahtuid, várrelahtuid ja gozihanlávdegotti Finnmárkkuopmodahkii, ja oažžut sirdojuvvot alccesis eará bargamušaid mat dál gullet Finnmárkku fylkadiggái.
Finnmark fylkeskommune vurderer det slik at det nye fylkestinget ikke vil være representativt for innbyggerne i Finnmark, og mener at det er i strid med Finnmarkslovens intensjon å legge oppgavene til Troms og Finnmark fylkesting, slik departementet foreslår.	Finnmárkku fylkkagieldda árvvoštallan lea ahte ođđa fylkkadiggi ii leat Finnmárkku ássiid ovddasteaddji, ja oaivvilda ahte dat rihkku Finnmárkkulága áigumuša bidjat bargamušaid Romssa ja Finnmárkku fylkkadiggái, nu mo departemeanta evttoha.
Finnmark fylkeskommune viser til at det nye fylkestinget vil hovedsakelig være valgt av en befolkning fra Troms, som ikke omfattes av grunneierstatusen og rettighetene i Finnmarksloven.	Finnmárkku fylkkagielda čujuha dasa ahte ođđa fylkkadikki leat vuosttažettiin válljen Romssa fylkka ássit, geaidda eai guoskka Finnmárkkulága eanaeaiggátstáhtus ja vuoigatvuođat.
Fylkeskommunen har lansert andre alternativer for valg til vervene i Finnmarkseiendommen, og for de andre oppgavene som i dag ligger til Finnmark fylkeskommune.	Fylkkagielda lea evttohan eará molssaeavttuid dasa mo galgá válljet olbmuid Finnmárkkuopmodaga luohttámušdoaimmaide, ja daidda eará bargamušaide mat dál gullet Finnmárkku fylkkagildii.
Prinsipalt foreslår Finnmark fylkeskommune et eget valgorgan eller representantskap, valgt av kommunene i Finnmark etter nærmere regler.	Vuosttažettiin evttoha Finnmárkku fylkkagielda sierra válgaorgána dahje ovddastusgotti, maid Finnmárkku gielddat leat válljen lagat njuolggadusaid vuođul.
Subsidiært foreslår fylket at styremedlemmene skal velges og de øvrige oppgavene utføres av «Finnmarksbenken» i det nye fylkestinget for Troms og Finnmark, altså av de medlemmene i det nye fylkestinget som har bostedsadresse i Finnmark.	Nuppádassii evttoha fylka ahte stivralahtuid galgá Romssa ja Finnmárkku ođđa fylkkadikki «Finnmárkkubeaŋka» válljet ja doaimmahit daid eará bargamušaid, nappo dan ođđa fylkkadikki áirasat geain lea ássančujuhus Finnmárkkus.
Sametinget støttet ikke fylkeskommunens forslag om særskilt valgorgan eller representantskap, men ga støtte til en nærmere utredning av muligheten for at «Finnmarksbenken» kunne være et organ som ivaretar oppgavene som i dag løses av Finnmark fylkesting.	Sámediggi ii dorjon fylkkagieldda evttohusa ahte galgá leat sierra válgaorgána dahje ovddastusgoddi, muhto doarjjui ahte lagabut čielggaduvvo dat vejolašvuohta ahte «Finnmárkkubeaŋka» sáhttá leat orgána mii fuolaha daid bargamušaid maid Finmmárkku fylkkadiggi dál doaimmaha.
Sametinget og Finnmark fylkeskommune mente begge at departementets høringsgrunnlag ikke i tilfredsstillende grad hadde utredet konsekvenser og aktuelle alternativ, og at høringsgrunnlaget derfor ikke ga muligheter til reelle konsultasjoner for å finne løsninger som ivaretok flere interesser.	Sihke Sámediggi ja Finnmárkku fylkkagielda oaivvildedje ahte departemeantta gulaskuddanvuođđu ii doarvái bures lean guorahallan váikkuhusaid ja guovdilis molssaeavttuid, ja ahte gulaskuddanvuođđu danne ii addán vejolašvuođa duohta konsultašuvnnaide gávdnan dihtii dakkár čovdosiid mat fuolahit eanet beroštusaid.
Sametinget og Finnmark fylkeskommune fant heller ikke at departementet ga noen begrunnelse for hvorfor foreslåtte alternative framgangsmåter for styreoppnevning ikke kunne vurderes.	Ii ge Sámedikki ii ge Finnmárkku fylkkagieldda mielas ovddidan departemeanta makkárge ákkaid manne evttohuvvon molssaektosaš stivranammadanvugiid ii sáhte árvvoštallat.
Sametinget og Finnmark fylkeskommunene holdt fram at siden de ikke hadde kjennskap til departementets vurderinger, var det ikke mulig til å konsultere reelt, og at det dermed ikke var mulig å oppnå enighet i saken.	Sámediggi ja Finnmárkku fylkkagielda ovdandolle ahte go sii eai dovdan departemeantta árvvoštallamiid, de ii lean vejolaš čađahit duohta konsultašuvnna, ja ahte danne ii lean vejolaš juksat ovttamielalašvuođa áššis.
Sametinget ønsket at det i proposisjonen skulle varsles at det skal foretas en grundig vurdering med sikte på mulige endringer av finnmarkslovens bestemmelser knyttet til styreoppnevning med videre til Finnmarkseiendommen.	Sámediggi háliidii ahte proposišuvnnas galggai dieđihuvvot ahte galgá čađahuvvot vuđolaš árvvoštallan dainna áigumušain vai lea vejolaš rievdadit finnmárkkulága mearrádusaid Finnmárkkuopmodaga stivranammadeami jed. oktavuođas.
Finnmark fylkeskommune mente det på tilsvarende måte burde gjøres en grundig vurdering av forslagene fylkeskommunen hadde spilt inn.	Finnmárkku fylkkagielda oaivvildii ahte seamma láhkai berre vuđolaččat árvvoštallat daid evttohusaid maid fylkkgielda lei árvalan.
Sametinget og Finnmark fylkeskommune ba om departementets tilbakemelding på dette.	Sámediggi ja Finnmárkku fylkkagielda bivde dasa vástádusa departemeanttas.
Departementet fant ikke å kunne gå inn på forslagene, da de går ut over det som er nødvendig som følge av fylkessammenslåingen.	Departemeanta ii gávnnahan sáhttit gieđahallat evttohusaid, go dat fátmmastit eanet go dan mii lea dárbu fylkkaovttastahttima geažil.
Departementet viste for øvrig til at Sametinget har anledning til å ta opp sitt forslag på selvstendig grunnlag i den ordinære dialogen med departementet.	Departemeanta čujuhii muđui dasa ahte Sámedikkis lea alddis vejolašvuohta váldit ovdan iežas evttohusa dábálaš gulahallamis departemeanttain.
For departementets vurderinger av de nevnte forslagene, se pkt. 3.3.2, nedenfor.	Vuolleleappos boahtá ovdan mo departemeanta árvvoštallá namuhuvvon evttohusaid, geahča čuoggá 3.3.2.
3 Endringer i finnmarksloven	3 Rievdadusat finnmárkkulágas
Endringene som foreslås i denne proposisjonen skjer på bakgrunn av sammenslåingen av Troms og Finnmark fylker.	Rievdadusat mat evttohuvvojit dán proposišuvnnas dahkkojuvvojit Romssa ja Finnmárkku fylkkaid ovttastahttima geažil.
Endringene i fylkesstrukturen krever tilpasning i loven når det gjelder hvordan man angir lovens geografiske virkeområde, hvordan styremedlemmer til Finnmarkseiendommen og kontrollkomiteen skal velges, samt hvem som skal kunne være mottaker av et eventuelt overskudd fra Finnmarkseiendommen, dersom styret beslutter at dette skal deles ut.	Fylkkastruktuvrra rievdadusat gáibidit heiveami lágas das mo galgá almmuhit lága geográfalaš doaibmaviidodaga, das mo galgá válljet Finnmárkkuopmodaga stivralahtuid ja gozihanlávdegotti, ja vel das gii sáhttá leat Finnmárkkuopmodaga vejolaš badjebáhaga vuostáiváldi, jus stivra mearrida ahte dat galgá juhkkojuvvot.
3.1 Gjeldende rett og forslagene i høringsutkastet	3.1 Gustojeaddji riekti ja gulaskuddanárvalusa evttohusat
3.1.1 Om lovens geografiske virkeområde og navn	3.1.1 Lága geográfalaš doaibmaviidoga ja nama birra
Flere steder i loven er det vist til Finnmark fylke.	Lágas lea máŋgga sajis čujuvhuvvon Finnmárkku fylkii.
Departementet foreslo i høringsutkastet å endre lovteksten ved å henvise til det geografiske området Finnmark, i stedet for Finnmark fylke.	Departemeanta evttohii gulaskuddanárvalusas rievdadit láhkateavstta čujuhettiin geográfalaš guvlui Finnmárkui, dan sajis go Finnmárkku fylkii.
Det geografiske området Finnmark vil da tilsvare det området som per i dag utgjør Finnmark fylke.	Dalle vástidivččii geográfalaš guovlu Finnmárku dan guovllu mii dál lea Finnmárkku fylka.
I dagens lovtekst er det også henvist til Finnmark fylkesting, Finnmark fylkeskommune og fylkesmannen i Finnmark.	Dálá láhkateavsttas čujuhuvvo maiddái Finnmárkku fylkkadiggái, Finnmárkku fylkkagildii ja Finnmárkku fylkkamánnái.
Dette endres i tråd med de nye navnene på organene.	Dat rievdaduvvo orgánaid ođđa namaid vuođul.
Når det gjelder formålsparagrafen, ble det i høringsutkastet foreslått å endre ordlyden til å gjelde «Finnmark» i stedet for «Finnmark fylke», og at grunn og naturressurser forvaltes på en «balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne».	Mii guoská ulbmilparagráfii, de evttohuvvui gulaskuddanárvalusas rievdadit sátnehámi nu ahte dat gusto «Finnmárkui» dan sajis go «Finnmárkku fylkii», ja ahte eatnamat ja luondduvalljodagat hálddašuvvojit «dássedis ja ekologalaččat suvdinávccalaš vuogi mielde ássiide buorrin».
3.1.2 Om hvilke organer som skal velge medlemmer til Finnmarkseiendommens styre og kontrollkomite	3.1.2 Dan birra mat orgánaid galget válljet lahtuid Finnmárkkuopmodaga stivrii ja gozihanlávdegoddái
Finnmarksloven § 7 regulerer hvordan medlemmer til Finnmarkseiendommens styre skal velges.	Finnmárkkulága § 7 mudde dan mo Finnmárkkuopmodaga stivralahtut galget válljejuvvot.
Ifølge dagens bestemmelse velger Sametinget og Finnmark fylkesting tre medlemmer, med hvert sitt personlige varamedlem, hver.	Dálá mearrádusaid vuođul vállje sihke Sámediggi ja Finnmárkku fylkkadiggi golbma lahtu, oktan juohkehačča persovnnalaš várrelahtuin.
Alle må være bosatt i Finnmark.	Buohkat galget ássat Finnmárkkus.
I høringsutkastet ble det foreslått at tre medlemmer, med hvert sitt personlige varamedlem, skal velges av nye Troms og Finnmark fylkesting.	Gulaskuddanárvalusas evttohuvvui ahte golbma lahtu, oktan juohkehačča persovnnalaš várrelahtuin, galgá ođđa Romssa ja Finnmárkku fylkkadiggi válljet.
Forslaget innebærer en endring ved at fylkestingspolitikere fra Troms er med på å bestemme hvem som skal styre Finnmarkseiendommen.	Evttohus mearkkaša rievdama dainna lágiin ahte Romssa fylkkadiggepolitihkkárat leat mielde mearrideamen geat dat galget stivret Finnmárkkuopmodaga.
Samtidig legger forslaget, som i dag, opp til at medlemmene og varamedlemmene må være bosatt i området som tidligere utgjorde Finnmark fylke.	Seammás lea evttohusa áigumuš, nu mo dál ge, ahte lahtut ja várrelahtut galget ássat dan guovllus mii ovdal lei Finnmárkku fylka.
I § 16 reguleres det hvordan medlemmer til kontrollkomiteen velges.	§ 16 mudde dan mo gozihanlávdegotti lahtut válljejuvvojit.
I høringsutkastet ble det lagt opp til at ett medlem til kontrollkomiteen, med et personlig varamedlem, velges av det nye fylkestinget.	Gulaskuddanárvalusa áigumuš lea ahte ođđa fylkkadiggi vállje ovtta lahtu gozihanlávdegoddái, oktan persovnnalaš várrelahtuin.
3.1.3 Om utdeling av overskudd fra Finnmarkseiendommen	3.1.3 Finnmárkkuopmodaga badjebáhcaga juohkin
Lovens § 15 har en bestemmelse om at styret i Finnmarkseiendommen kan bestemme at et eventuelt overskudd kan deles ut til Finnmark fylkeskommune, Sametinget eller allmennyttige formål som kommer fylkets innbyggere til gode.	Lága 15. paragráfas lea dakkár mearrádus ahte Finnmárkkuopmodaga stivra sáhttá mearridit ahte vejolaš badjebáza sáhttá juhkkojuvvot Finnmárkku fylkkagildii, Sámediggái dahje álbmogii ávkkálaš ulbmiliidda fylkka ássiide buorrin.
I høringsutkastet ble det foreslått at den nye fylkeskommunen skal kunne motta overskudd dersom styret beslutter dette.	Gulaskuddanárvalusas evttohuvvui ahte ođđa fylkkagielda galgá sáhttit oažžut badjebáhcaga jus stivra dan mearrida.
Departementet foreslår at ordningen for utdeling av overskudd avgrenses, slik at eventuelle tildelinger til fylkeskommunen må komme innbyggerne i det området som i dag utgjør Finnmark fylke, til gode.	Departemeanta evttoha ahte badjebáhcaga juohkinortnet gáržžiduvvo, nu ahte vejolaš juolludeamit fylkkagildii galget boahtit buorrin sidjiide geat ásset dan guovllus mii dál lea Finnmárkku fylka.
Sametinget har på sin side ikke hatt en tilsvarende begrensning, og departementet foreslo heller ikke en slik begrensning i høringsutkastet.	Sámedikki bealis ii leat leamaš seamma gáržžádus, ii ge departemeanta evttot dakkár gáržžideami gulaskuddanárvalusas.
3.2 Høringsinstansenes syn	3.2 Gulaskuddanásahusaid oainnut
3.2.1 Om lovens geografiske virkeområde og navn	3.2.1 Lága geográfalaš doaibmaviidoga ja nama birra
Ingen av høringsinstansene har kommet med innsigelser til den delen av forslaget som gjelder hvordan man skal angi lovens geografiske virkeområde.	Ii okta ge gulaskuddaásahusain leat ovddidan vuosteákkaid dan oassái evttohusas mii guoská dasa mo lága geográfalaš doaibmaviidodat galgá almmuhuvvot.
Finnmark fylkeskommune mener at forslaget bidrar til at lovens geografiske virkeområde ikke misforstås.	Finnmárkku fylkkagielda oaivvilda ahte evttohus váikkuha dasa ahte lága geográfalaš doaibmaviidodat ii áddejuvvo boastut.
Finnmark fylkeskommune og Vadsø kommune spilte inn at det i formålsparagrafen bør understrekes at loven er ment å tilgodese innbyggerne i Finnmark.	Finnmárkku fylkkagielda ja Čáhcesullo gielda árvaledje ahte ulbmilparagráfas berre deattuhuvvot ahte láhka lea oaivvilduvvon ovdun Finnmárkku ássiide.
3.2.2 Om hvilke organer som skal velge medlemmer til Finnmarkseiendommens styre og kontrollkomite	3.2.2 Dan birra mat orgánaid galget válljet lahtuid Finnmárkkuopmodaga stivrii ja gozihanlávdegoddái
Mange av høringsinstansene har vært kritiske til høringsutkastets forslag på dette punktet.	Máŋga gulaskuddaásahusa leat moaitán gulaskuddanárvalusa evttohusa dán áššis.
Finnmarkseiendommen mener at denne løsningen bryter med prinsippet om at eierrådigheten skal ligge hos finnmarkingene, samt at flertallet i det nye fylkestinget kan ha motstridende interesser med befolkningen i Finnmark.	Finnmárkkuopmodat oaivvilda ahte dát čoavddus rihkku dan prinsihpa ahte finnmárkolaččain galgá leat eaiggáduššanváldi, ja ahte ođđa fylkkadikki eanetlogus sáhttet leat beroštusat mat leat vuostálagaid Finnmárkku álbmoga beroštusaiguin.
Finnmark fylkeskommune viser til at en slik løsning vil være i strid med finnmarkslovens intensjon, og at det nye fylkestinget vil ha hovedvekt av folkevalgte fra Troms.	Finnmárkku fylkkagielda čujuha dasa ahte dakkár čoavddus rihkošii finnmárkkulága áigumuša, ja ahte ođđa fylkkadikkis leat eanaš álbmotválljen áirasat Romssa fylkkas eret.
Etter Finnmark fylkeskommunes vurdering kan en slik løsning svekke tilliten til fylkestinget og Finnmarkseiendommens styre.	Finnmárkku fylkkagieldda árvvoštallama vuođul sáhttá dakkár čoavddus njuolvudit luohttámuša fylkkadiggái ja Finnmárkkuopmodaga stivrii.
Finnmark fylkeskommune støtter forslaget om at styremedlemmene må være bosatt i Finnmark, men mener at dette ikke er nok til å løse problemene fylkeskommunen ser med å tillegge oppgavene til det felles fylkestinget.	Finnmárkku fylkkagielda doarju dan evttohusa ahte stivralahtut galget ássat Finnmárkkus, muhto oaivvilda ahte dat ii leat doarvái čoavdit daid váttisvuođaid maid fylkkagielda oaidná šaddat go bargamušat biddjojuvvojit oktasaš fylkkadiggái.
Finnmark fylkeskommune har utdypet sine synspunkter i konsultasjonsmøtene med departementet, jf. pkt. 2.4, ovenfor.	Finnmárkku fylkkagielda lea čiekŋudan iežas oainnuid konsultašuvdnačoahkkimiin departemeanttain, gč. čuoggá 2.4, bajábealde.
Tana kommune er også kritisk til å legge oppgaven om å legge valgene til disse vervene til det nye fylkestinget.	Deanu gielda moaitá maid dan ahte áigumuš lea luohttámušdoaimmaide olbmuid válljema bidjat ođđa fylkkadiggái.
Det vises blant annet til forarbeidene i finnmarksloven, der det drøftes at dersom fylkeskommunen forsvinner, kan en mulig løsning være at ordførerne i fylket velger medlemmene i samlet møte.	Earret eará čujuhuvvo finnmárkkulága ovdabargguide, main árvvoštallo ahte jus fylkkagielda jávká, de sáhttá vejolaš čoavddus leat ahte fylkka sátnejođiheaddjit válljejit lahtuid oktasaš čoahkkimis.
Porsanger og Kautokeino kommuner er også kritiske til forslaget, og ønsker heller å opprette et representantskap som utgår fra kommunene i gamle Finnmark fylke.	Porsáŋggu gielda ja Guovdageainnu suohkan moitet maiddái evttohusa, ja háliidit baicce ásahit ovddastusgotti mii vuolgá boares Finnmárkku fylkka gielddain.
Øst-Finnmark regionråd mener at Finnmarkseiendommen er strategisk viktig for samfunnsutvikling i kommunene i Finnmark.	Nuorta-Finnmárkku regiovdnaráđđi oaivvilda ahte Finnmárkkuopmodat lea strategalaččat dehálaš Finmmárku gielddaid servodatovddideapmái.
Derfor må finnmarkingene fortsatt ha full styring med Finnmarkseiendommen.	Danne fertejit finnmárkolaččat ain ollásit stivret Finnmárkkuopmodaga.
De anbefaler å opprette et representantskap som utnevnes med utgangspunkt i kommunenes innbyggertall.	Sii rávvejit ásahit ovddastusgotti mii nammaduvvo gielddaid ássiidlogu vuođul.
Troms fylkeskommune har ikke innsigelser til forslaget i høringsutkastet.	Romssa fylkkasuohkanis eai leat vuosteákkat gulaskuddanárvalusa evttohussii.
3.2.3 Om utdeling av overskudd fra Finnmarkseiendommen	3.2.3 Finnmárkkuopmodaga badjebáhcaga juohkin
Finnmark fylkeskommune mente i høringsrunden at Troms og Finnmark fylkeskommune ikke skal kunne være mottaker av et eventuelt overskudd, fordi organet ikke anses som representativt for befolkningen i Finnmarks interesser i denne sammenheng.	Finnmárkku fylkkagielda oaivvildii gulaskuddanvuorus ahte Romssa ja Finnmárkku fylkkagielda ii sáhte leat badjebáhcaga vejolaš vuostáiváldi, dannego orgána ii adnojuvvo ovddasteaddjin Finnmárkku álbmoga beroštusaide dán oktavuođas.
Fylkeskommunen mente at løsningen som er mest i tråd med lovens formål, er at et eventuelt overskudd benyttes til tiltak i nåværende Finnmark fylke.	Fylkkagielda oaivvildii ahte dat čoavddus mii guorrasa buoremusat lága ulbmilii, lea ahte vejolaš badjebáza geavahuvvo doaibmabijuide dálá Finnmárkku fylkkas.
Sametinget skriver i sin høringsuttalelse at dersom fylkeskommunen er mottaker av utbyttet, så må midlene komme innbyggerne i Finnmark til gode.	Sámediggi čállá gulaskuddancealkámušastis ahte jus fylkkagielda lea badjebáhcaga vuostáiváldi, de fertejit ruđat boahtit Finnmárkku ássiide buorrin.
Kautokeino kommune mente at overskuddet må komme kommunene i Finnmark til gode.	Guovdageainnu suohkan oaivvildii ahte badjebáza galgá boahtit Finnmárkku gielddaide buorrin.
Norges jeger- og fiskerforbund Finnmark foreslo i høringen å opprette et fond som styres fra Finnmark, der de som forvalter fondet er personer bosatt i Finnmark, og tildeler midler til beste for Finnmarks befolkning.	Norges Jeger- og fiskerforbund Finnmark evttohii gulaskuddamis ásahit foandda mii stivrejuvvo Finnmárkkus, mas dat olbmot geat hálddašit foandda ásset Finnmárkkus, juhket ruđaid Finnmárkku álbmogii buorrin.
3.2.4 Innspill på fremgangsmåten for valg av styremedlemmer	3.2.4 Árvalusat stivralahtuid válljenvuohkái
I høringsbrevet ble det, etter et innspill fra Sametinget, åpnet for at høringsinstansene kunne komme med eventuelle innspill til fremgangsmåten for valg av styre- og varamedlemmer til Finnmarkseiendommen.	Gulaskuddanreivves rahppojuvvui, Sámedikki árvalusa vuođul, vejolašvuohta dasa ahte gulaskuddanásahusat sáhtášedje ovddidit vejolaš árvalusaid Finnmárkkuopmodaga stivra- ja várrelahtuid válljenvuohkái.
Etter dagens § 7 skal valget gjøres av fylkestinget og Sametinget i plenum, og etter § 8 skal valget gjøres ved forholdstallsvalg når minst ett medlem av organet krever det.	Dálá § 7 vuođul galget fylkkadiggi ja Sámedikki dievasčoahkkin čađahit válgga, ja § 8 vuođul galgá válga čađahuvvot gorreválgan go uhcimusat okta orgánalahttu dan gáibida.
I høringsrunden har Kautokeino og Porsanger kommuner stilt spørsmål ved om regelen om forholdstallsvalg er formålstjenlig.	Gulaskuddanvuorus leat Guovdageainnu suohkan ja Porsáŋggu gielda jearran lea go gorreválganjuolggadus ulbmillaš.
De har foreslått heller å la Sametinget vedta særskilte kriterier for valg av styremedlemmer.	Sii leat evttohan baicce diktit Sámedikki mearridit sierra eavttuid stivralahtuid válljemii.
Sametinget ønsker også å endre finnmarkslovens § 8, slik at Sametinget selv kan velge fremgangsmåte.	Sámediggi háliida maid rievdadit finnmárkkulága § 8, nu ahte Sámediggi ieš sáhttá válljet vuogi.
Sametinget viser til at det ville være i bedre samsvar med det samiske folkets rett til selvbestemmelse og Sametingets selvstendige stilling og myndighet, om Sametinget selv gir bestemmelser om sin arbeidsordning.	Sámediggi čujuha dasa ahte dat soabašii buorebut sámi álbmoga iešmearridanvuoigatvuhtii ja Sámedikki iehčanas dillái ja váldái, jus Sámediggi ieš mearrida iežas bargoortnega.
Sametinget foreslår også å ta bort kravet i § 7 om at valget skal skje i plenum, slik at plenum selv kan velge å delegere oppgaven til Sametingsrådet eller til et annet organ, jf. også omtalen av konsultasjonene, under pkt. 2.4, ovenfor.	Sámediggi evttoha maiddái sihkkut § 7 gáibádusa ahte válga galgá čađahuvvot dievasčoahkkimis, vai dievačoahkkin ieš beassá válljet fápmudit doaimma Sámediggeráđđái dahje eará orgánii, gč. maiddái konsultašuvnnaid máinnašumi čuoggás 2.4, bajábealde.
3.3 Departementets vurderinger	3.3 Departemeantta árvvoštallamat
3.3.1 Om lovens geografiske virkeområde og navn	3.3.1 Lága geográfalaš doaibmaviidodaga ja nama birra
Departementet fastholder i hovedsak forslaget i høringsutkastet.	Departemeanta doalaha váldoáššis evttohusa mii lea gulaskuddanevttohusas.
Når det gjelder formålsparagrafen og hvem loven er ment å tilgodese, foreslår departementet å spesifisere at loven er ment å tilgodese innbyggerne i Finnmark, i tråd med innspill fra Finnmark fylkeskommune.	Ulbmilparagráfa hárrái ja dan hárrái gean láhka galgá fuolahit, árvala departemeanta aiddostahttit ahte láhka lea oaivvilduvvon fuolahit Finnmárkku ássiid Finnmárkku fylkkagieldda evttohusa mielde.
Intensjonen har ikke vært å utvide kretsen av de som skal tilgodeses etter loven, og forslaget fra Finnmark fylkeskommune gjør dette klarere.	Áigumuš ii leat leamaš daid olbmuid logu viiddidit geat galget fuolahuvvot lága vuođul, ja Finnmárkku fylkkagieldda evttohus dahká dan čielgasabbon.
3.3.2 Om hvilke organer som skal velge medlemmer til Finnmarkseiendommens styre og kontrollkomite	3.3.2 Dan birra mat orgánat galget válljet lahtuid Finnmárkkuopmodaga stivrii ja gozihanlávdegoddái
Departementet la i høringsnotatet opp til å legge oppgaven med å velge medlemmer til Finnmarkseiendommens styre og kontrollkomite til det nye fylkestinget.	Departemeanta evttohii gulaskuddannotáhtas bidjat ođđa fylkkadiggái bargamuššan válljet lahtuid Finnmárkkuopmodaga stivrii ja gozihanlávdegoddái.
Flere av høringsinstansene går inn for at det skal opprettes et nytt organ for å løse denne oppgaven, for eksempel et råd eller et representantskap som utgår fra kommunene i Finnmark.	Máŋga gulaskuddanásahusa háliidit ahte ásahuvvo ođđa orgána dán bargamuša čoavdima várás, ovdamearkka dihtii ráđđi dahje Finnmárkku gielddaid ovddastusgoddi.
Etter departementets vurdering er det mest hensiktsmessig å benytte seg av eksisterende strukturer, og ikke opprette et eget system med et valgorgan som bare har som oppgave å oppnevne medlemmer til Finnmarkseiendommens styre og kontrollkomite, og eventuelle andre oppgaver som etter finnmarksloven i dag ligger til Finnmark fylkesting.	Departemeantta árvvoštallama mielde lea ulbmilleamos geavahit dálá struktuvrraid ii ge ásahit sierra vuogádaga dakkár válljenorgánain mas lea duššše doaibmamuššan nammadit lahtuid Finnmárkkuopmodaga stivrii ja gozihanlávdegoddái, ja vejolaččat eará doaibmamušaid mat odne gullet finnmárkkulága vuođul Finnmárkku fylkkadiggái.
Dersom man skulle ha valgt en slik løsning, er det en rekke problemstillinger man må finne egne løsninger på. Det gjelder blant annet hvordan stemmegivning i valgorganet skal skje, om hver kommune i gamle Finnmark skal ha én stemme, eller om stemmene skal avgjøres ut fra antall innbyggere eller areal.	Jus dakkár čoavddus válljejuvvošii, de leat ollu čuolmmat maidda lea dárbu gávdnat sierra čovdosiid, earret eará mo válgaorgána jienasteapmi galgá čađahuvvot, galgá go ovddeš Finnmárkku juohke gielddas leat okta jienastat, vai galget go jienastagat mearriduvvot ássiid logu vuođul vai eanaviidodaga vuođul.
Et nytt organ vil også kreve løsninger for administrasjon og finansiering.	Ođđa orgána gáibida maiddái čovdosiid hálddašeapmái ja ruhtadeapmái.
Etter departementets vurdering vil dette være dyrere og mer byråkratisk enn å legge oppgaven til den nye fylkeskommunen.	Departemeantta árvvoštallama mielde šaddá dát divraseabbon ja eambbo byrokráhtalažžan go bidjat bargamuša ođđa fylkkagildii.
Videre kan det ved opprettelse av et slikt nytt organ bli uklart hvordan styremedlemmene skal kunne holdes til ansvar mellom de ordinære valgene.	Dasto sáhttá dakkár ođđa orgána ásaheapmi šaddat eahpečielggas dan hárrái mo galgá leat vejolaš doalahit stivralahtuid ovddasvástideaddjin dábálaš válggaid gaskkas.
I dag kan Sametinget og fylkestinget avsette og velge nye styremedlemmer på et hvilket som helst tidspunkt.	Odne sáhttá Sámediggi ja fylkkadiggi lihccut ja válljet ođđa stivralahtuid vaikke goas.
Et eget valgorgan vil møtes sjeldnere og vil vanskelig kunne holde styremedlemmene i Finnmarkseiendommen ansvarlig på tilsvarende måte.	Sierra válgaorgána čoahkkana hárvvit ja dasa lea váddásat doallat Finnmárkkuopmodaga stivralahtuid ovddasvástideaddjin seamma bures.
Videre vil et valg fra et kommunebasert valgorgan kunne føre til at ulike grupper av kommuner i praksis vil velge «sitt» styremedlem, noe som vil kunne gi uheldige bindinger for de som er valgt.	Viidáseappot sáhttá gielddavuđot válgaorgána válljen dagahit ahte iešguđet gieldajoavkkut geavadis válljejit «iežaset» stivralahtu, ja dat fas sáhttá dagahit unohis čatnasemiid sidjiide geat leat válljejuvvon.
Departementet vil her vise til at det jevnlig oppstår situasjoner der en kommune og Finnmarkseiendommen har motstridende interesser.	Departemeanta háliida dás čujuhit dasa ahte jámma bohciidit dáhpáhusat main gielddas ja Finnmárkkuopmodagas leat vuostálaš beroštumit.
I konsultasjonene med Finnmark fylkeskommune ble det, som nevnt under pkt. 2.4, også foreslått at valget av styremedlemmer kunne bli lagt til fylkestingsrepresentantene med bostedsadresse i Finnmark, den såkalte «Finnmarksbenken».	Ráđđádallamiin Finnmárkku fylkkagielddain evttohuvvui, nu go lea namahuvvon čuoggás 2.4, maiddái ahte stivralahtuid válljen sáhttá biddjojuvvot fylkkadiggeáirasiidda geain lea ássančujuhus Finnmárkkus, nu gohčoduvvon «Finnmárkkubeŋkii».
Departementet vurderer heller ikke det alternativet som en god løsning.	Ii dán ge čovdosa árvvoštala departemeanta buorrin čoavddusin.
Fra 1. januar 2020 vil det nye fylket være én valgkrets.	Ođđajagimánu 1. b. 2020 rájes šaddá ođđa fylka oktan válgabiiren.
Hvor mange representanter de ulike listene har fra Finnmark, vil kunne variere, og dette alternativet vil gi en vilkårlig fordel til de listene som har flere representanter fra Finnmark.	Man galle áirasa iešguđet listtut ožžot Finnmárkkus, sáhttet molsašuddat, ja dát molssaeaktu addá sahte ovddu daidda listtuide main leat eanet áirasat Finnmárkkus.
Videre vil representanter bosatt i Finnmark kunne ha vararepresentanter bosatt i Troms, og motsatt, slik at sammensetningen av «Finnmarksbenken» vil kunne variere fra fylkestingssamling til fylkestingssamling, noe som kan gi tilfeldige utslag.	Dasto sáhttet áirasiin geat ásset Finnmárkkus, leat várreáirasat geat ásset Romssa fylkkas, ja nuppe láhkai, nu ahte «Finnmárkkubeaŋkka» čoahkkádus sáhttá rievdat fylkkadiggečoahkkaneamis fylkkadiggečoahkkaneapmái, ja dat sáhttá váikkuhit sahtedohko.
Departementet vurderer det derfor fortsatt slik at oppgaven med å velge styremedlemmer bør legges til det nye fylkestinget.	Departemeanta ain árvvoštallá buoremussan ahte bargamuš válljet stivralahtuid berre biddjojuvvot ođđa fylkkadiggái.
Når Sametinget i dag velger medlemmer til Finnmarkseiendommens styre, gjøres det av et samlet plenumsmøte, som også består av representanter fra utenfor Finnmark.	Go Sámediggi odne vállje lahtuid Finnmárkkuopmodaga stivrii, de dan dahká dievasčoahkkin, mas maid leat áirasat Finnmárkku olggobealde.
Etter departementets vurdering er det en praktisk løsning, som også vil kunne fungere godt for de tre øvrige styremedlemmene.	Departemeantta árvvoštallama mielde dat lea geavatlaš čoavddus mii doaibmá bures stivrra eará lahtuide ge.
Departementet vurderer det også slik at kravet om at medlemmene skal være bosatt i Finnmark, vil være med på å forankre styringen i Finnmarks befolkning.	Departemeanta árvvoštallá maid ášši nu ahte dat gáibádus ahte lahtut galget ássat Finnmárkkus, lea mielde čatnamin stivrema Finnmárkku álbmogii.
Etter departementets vurdering er det gode grunner for at modellen for oppnevning av styremedlemmer bør være så lik som mulig for de sametingsvalgte styremedlemmene og de fylkestingsvalgte.	Departemeantta árvvoštallama mielde dorjot buorit ákkat dan ahte stivralahtuid nammadanmodealla berre leat ovttalágan daidda stivralahtuide geaid Sámediggi lea válljen go sidjiide geaid fylkkadiggi lea válljen.
Det er i stor grad de samme hensynene som gjør seg gjeldende, og hensynet til et oversiktlig system tilsier at valgmodellene fortrinnsvis bør være like.	Viehka muddui gustojit seamma vuhtiiváldimat, ja visogovalaš vuogádaga ovdu dadjá ahte válljenmodeallat berrejit leat ovttaláganat.
Det er vanskelig å se at tilstrekkelig tungtveiende grunner er anført for å innføre ulike modeller.	Váttis lea oaidnit ahte doarvái nana ákkat leat ásahit modeallaid mat eai leat ovttaláganat.
Departementet har notert seg Finnmark fylkeskommunes bekymring for om det nye fylkestinget vil ha tilstrekkelig legitimitet, men deler ikke denne bekymringen.	Departemeanta lea dárkon Finnmárkku fylkkadikki vuorjašumi das lea go ođđa fylkkadikkis doarvái legitimitehta, muhto das ii leat dakkár fuolastuvvan.
Departementet legger til grunn at det nye fylkestinget vil ha et godt grunnlag for å løse oppgaven med valg av styremedlemmer og medlemmer i kontrollkomiteen på en god måte.	Departemeanta bidjá vuođđun ahte ođđa fylkkadikkis lea buorre vuođđu bures čoavdit bargamuša mii gullá stivralahtuid válljemii ja gozihanlávdegotti lahtuid válljemii.
Oppnevning av styremedlemmer er en oppgave fylkestinget som folkevalgt organ er godt egnet til å løse.	Stivralahtuid nammadeapmi lea dakkár doaibmamuš maid fylkkadiggi álbmotválljen orgánan áibbas bures dohkke čoavdit.
Departementet har en tilsvarende vurdering når det gjelder de andre oppgavene som i dagens lov er lagt til Finnmark fylkeskommune, for eksempel samtykke til avhending av grunn i visse tilfeller, etter reglene i lovens § 10 sjette ledd.	Departemeanta árvvoštallá seamma láhkai eará bargamušaid hárrái mat dálá lága vuođul leat biddjojuvvon Finnmárkku fylkkadiggái, ovdamearkka dihtii miehtan eatnama luobaheami hárrái dihto dáhpáhusain, lága § 10, guđat lađđasa njuolggadusaid vuođul.
3.3.3 Om utdeling av overskudd fra Finnmarkseiendommen	3.3.3 Finnmárkkuopmodaga badjebáhcaga juohkima birra
Departementet holder fast ved løsningen som ble skissert i høringsutkastet.	Departemeanta doalaha čovdosa mii skovvejuvvui gulaskuddanevttohusas.
Loven er ment å tilgodese innbyggerne i Finnmark.	Láhka galgá fuolahit Finnmárkku ássiid.
Dersom overskuddet deles ut til den nye fylkeskommunen eller allmennyttige formål, er det spesifisert at midlene skal komme Finnmarks innbyggere til gode.	Jus badjebáza juhkkojuvvo ođđa fylkkagildii dahje álbmogii ávkkálaš ulbmiliidda, de lea aiddostahttojuvvon ahte ruđat galget boahtit Finnmárkku ássiide buorrin.
Midlene skal ikke anvendes til formål som er innrettet mot innbyggerne i hele det nye fylket.	Ruđat eai galgga geavahuvvot ulbmiliidda mat leat olles ođđa fylkka ássiid várás.
3.3.4 Om fremgangsmåte for valg av medlemmer til Finnmarkseiendommens styre	3.3.4 Finnmárkkuopmodaga stivralahtuid válljenvuogi birra
Sametinget, og enkelte andre høringsinstanser, har i høringen kommet med forslag om å endre § 7 og § 8 i loven, slik at Sametinget får frihet til selv å velge hvordan Sametingets styremedlemmer skal oppnevnes.	Sámediggi, ja muhtun eará gulaskuddanásahusat, leat gulaskuddamis evttohan nuppástuhttit lága § 7 ja § 8, nu ahte Sámediggi beassá ieš válljet mo Sámedikki stivralahtut galget nammaduvvot.
Forslaget ville innebære at kravene om forholdsvalg og valg i plenum tas ut av loven.	Árvalus mieldddisbuktá ahte gáibádusat gorreválgga birra ja váljjema birra dievasčoahkkimis sihkkojuvvojit lágas.
Departementet kan ikke se at forslaget er nødvendig som følge av fylkessammenslåingen.	Departemeanta ii sáhte oaidnit ahte evttohussii lea dárbu fylkkaid ovttastahttima geažil.
Sametinget har allerede tatt til orde for forslaget på et tidligere tidspunkt, og begrunnelsen fra Sametinget er i liten grad knyttet til sammenslåingen.	Sámediggi lea jo váldán ovdan dan ovdal, ja Sámedikki ákkasteapmi hui unnán čatnasa ovttastahttimii.
Forslaget om en tilsvarende endring for fylkeskommunens valg av styremedlemmer har ikke støtte fra Finnmark fylkeskommune, og forslaget har heller ikke vært utredet eller vært på alminnelig høring.	Evttohusa sullasaččat rievdadit fylkkagieldda stivralahtuid válljema ii doarjjo Finnmárkku fylkkagielda, ii ge evttohus leat čielggaduvvon dahje leat leamaš dábálaš gulaskuddamis.
Det vil være uheldig om modellen for valg av styremedlemmer skulle endres bare for Sametingets vedkommende.	Unohas lea jus stivralahtuid válljenmodealla galgá nuppástuhttojuvvot dušše Sámedikki dihtii.
Etter departementets syn bør man dessuten i utgangspunktet være tilbakeholden med endringer i finnmarksloven, som var et resultat av et bredt og skjørt kompromiss, inngått i 2005.	Departemeantta oainnu vuođul berre vuolggasajis dan lassin leat várrugasvuohta čađahit rievdadusaid Fnnmárkkulágas, mii lei govda ja hearkkes kompromissa boađus, mii sohppojuvvui jagi 2005.
Departementets syn er på denne bakgrunn at man ikke bør gå videre med Sametingets forslag i denne sammenhengen.	Departemeantta oaivil lea ahte ii berre viidáseappot maidege bargt Sámedikki árvalusain dán oktavuođas.
4 Økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget	4 Evttohusa ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusat
Etter departementets vurdering vil ikke endringsforslagene i denne proposisjonen innebære økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.	Departemeantta árvvoštallama mielde eai dagat dán proposišuvnna rievdadanevttohusat mearkkašahtti ekonomalaš dahje hálddahuslaš váikkuhusaid.
Forslaget legger opp til at ansvaret for hvordan man går fram ved valg av styremedlemmer, varamedlemmer og kontrollkomite legges til eksisterende organisasjonsstrukturer.	Evttohusas boahtá ovdan ahte ovddasvástádus das man vuogi mielde stivralahtut, várrelahtut ja gozihanlávdegoddi válljejuvvojit, biddjojuvvo dálá organisašuvdnastruktuvrii.
Der Finnmark fylkesting tidligere har hatt oppgaver etter loven, er det i proposisjonen foreslått å legge oppgavene til det nye samlede fylkestinget for Troms og Finnmark.	Gokko Finnmárkku fylkkadikkis leat leamaš bargamušat lága vuođul, lea proposišuvnnas evttohuvvon bidjat bargamušaid ođđa olles Romssa ja Finnmárkku fylkkagildii.
5 Merknader til de enkelte bestemmelser i lovforslaget	5 Mearkkašumit láhkaevtohusa iešguđet mearrádusaide
Til § 1, § 22 første ledd, § 23 første ledd, § 25 andre ledd og § 29 andre ledd	§:i 1, § 22 vuosttaš lađđasii, § 23 vuosttaš lađđasii, § 25 nuppi lađđasii ja § 29 nuppi lađđasii
Det foreslås å endre bestemmelsenes bruk av begrepet Finnmark fylke, til å vise til det geografiske området Finnmark.	Evttohuvvo rievdadit mearrádusaid doahpaga Finnmárkku fylka geavaheami čájehan dihtii geográfalaš guovllu Finnmárku.
Forslaget innebærer at lovens ordning i hovedsak blir videreført når Troms og Finnmark fylke blir slått sammen.	Evttohus mearkkaša ahte lága ortnet váldoáššis jotkojuvvo go Romssa fylka ja Finnmárku fylka ovttastahttojuvvojit.
Lovens geografiske virkeområde vil forbli det samme.	Lága geográfalaš doaibmaguovlu bisuhuvvo seammalágánin go dat ovdal ge lei.
Tittelen på loven endres tilsvarende.	Lága namma rievdaduvvo seamma láhkai.
Lovens korttittel endres slik at den skrives med stor bokstav, i tråd med anbefalingene fra Språkrådet.	Lága oanehis namma rievdaduvvo nu ahte dat čállojuvvo stuorra bustávain, Giellaráđi rávvagiid mielde.
Til § 2	§:i 2
Det er tatt inn en presisering i første ledd om at Finnmark skal forstås som det området som utgjorde Finnmark fylke 1. juli 2006, da det meste av loven trådte i kraft, og Finnmarkseiendommen overtok Statskogs eiendommer i Finnmark.	Vuosttaš lađđasii lea lasihuvvon dakkár aiddostahttin ahte Finnmárku galgá áddejuvvot dan guovlun mii lei Finnmárkku fylka suoidnemánu 1. b. 2006, go lága eanaš oassi biddjojuvvui fápmui, ja Finnmárkkuopmodat válddii badjelasas Statsskoga opmodagaid Finnmárkkus.
Dette er Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hasvik, Hammerfest, Kautokeino – Guovdageainnu, Karasjok – Kárášjoga, Kvalsund, Lebesby, Loppa, Måsøy, Nesseby – Unjárgga, Nordkapp, Porsanger – Porsáŋggu – Porsanki, Sør-Varanger, Tana – Deanu, Vadsø og Vardø kommuner.	Dat leat Álttá, Bearalvági, Báhcavuona, Gáŋgaviikka, Ákŋoluovtta, Hámmárfeastta, Guovdageainnu, Kárášjoga, Fálesnuori, Gilevuona, Davvesiidda, Láhpi, Muosáha, Unjárgga, Davvenjárgga, Porsáŋggu – Porsanki, Mátta-Várjjaga, Deanu, Čáhcesullo ja Várggáid gielddat/suohkanat.
Til § 7 andre ledd, § 7 sjette ledd, § 10 tredje ledd, § 10 sjette ledd, § 16 første ledd, § 16 femte ledd og § 31 andre ledd	§ 7 nuppi lađđasii, § 7 guđat lađđasii, § 10 goalmmát lađđasii, § 10 guđat lađđasii, § 16 vuosttaš lađđasii, § 16 viđat lađđasii ja § 31 nuppi lađđasii
I dagens lov er noen oppgaver og funksjoner knyttet opp til Finnmark fylkesting.	Dálá lágas leat muhtun bargamušat ja doaimmat čadnojuvvon Finnmárkku fykkadiggái.
Forslaget innebærer at en legger disse til det nye fylkestinget.	Evttohus mearkkaša ahte dát biddjojuvvojit ođđa fylkkadiggái.
Det innebærer for eksempel at det nye fylkestinget i visse situasjoner skal godkjenne styrevedtak i Finnmarkseiendommen om avhending av grunn, som beskrevet i § 10 sjette ledd.	Dat mearkkaša earret eará ahte ođđa fylkkadiggi galgá, dihto diliin, dohkkehit Finnmárkkuopmodaga stivramearrádusaid eanaluobaheami birra, nu go lea válddahuvvon §10, guđat lađđasis.
Endringene innebærer en endring i forhold til dagens situasjon.	Rievdadusat dagahit rievdadusa otná dili ektui.
Når det gjelder § 7 andre ledd, vil det innebære at hele det nye fylkestinget er med på å velge representantene til styret til Finnmarkseiendommen.	§ 7 nuppi lađđasa hárrái dat mearkkaša ahte olles ođđa fylkkadiggi lea mielde válljemin ovddasteddjiid Finnmárkkuopmodaga stivrii.
Dette innebærer at også representanter fra tidligere Troms fylke vil være med på å bestemme hvem som skal sitte i Finnmarkseiendommens styre.	Dat mearkkaša dan ge ahte ovddeš Romssa fylkka áirasat šaddet leat mielde mearrideamen geat galget leat Finnmárkkuopmodaga stivrras.
Styremedlemmene må fortsatt være bosatt i Finnmark.	Stivralahtut galget ain ássat Finnmárkkus.
Forslaget innebærer også at det nye fylkestinget får oppgaven med å oppnevne et medlem til kontrollkomiteen, jf. § 16 første ledd.	Evttohus mearkkaša dan ge ahte ođđa fylkkadiggi oažžu bargamuššan nammadit ovtta lahtu gozihanlávdegoddái, gč. § 16 vuosttaš lađđasa.
De to andre medlemmene oppnevnes av henholdsvis Sametinget og Kongen (Kommunal- og moderniseringsdepartementet iht. kgl. res. 8. april 2011 nr. 387).	Nuppi guokte lahtu nammadit Sámediggi ja Gonagas (Gielda- ja ođasmahttindepartemeanta cuoŋománu 8. b. 2011 mannosaš gonagaslaš resolušuvnna nr. 387 vuođul).
Videre vil det nye fylkestinget være mottaker av kontrollkomiteens rapport, jf. § 16 femte ledd.	Dasto galgá gozihanlávdegoddi sáddet iežas raportta ođđa fylkkadiggái, gč. § 16 viđat lađđasa.
Til § 15	§:i 15
Finnmarkseiendommens virksomhet har ikke som formål å gå med overskudd, men dersom dette skjer, kan styret beslutte å dele ut hele eller deler av overskuddet av virksomheten.	Finnmárkkuopmodaga doaimma ulbmil ii leat doaibmat badjebáhcagiin, muhto jus dat dáhpáhuvvá, de sáhttá stivra mearridit juohkit doaimma olles badjebáhcaga dahje badjebáhcaga ossiid.
Overskuddet kunne ifølge den tidligere bestemmelsen gå til fylkeskommunen, Sametinget eller til allmennyttige formål som kommer fylkets innbyggere til gode.	Ovddeš mearrádusa vuođul lei badjebáza sáhttit mannat fylkkagildii, Sámediggái dahje álbmogii ávkkálaš ulbmiliidda mat bohtet fylkka ássiide buorrin.
Lovendringen innebærer at Troms og Finnmark fylkeskommune kan være mottaker av et eventuelt overskudd, dersom Finnmarkseiendommens styre beslutter det.	Láhkarievdadus mearkkaša ahte Romssa ja Finnmárkku fylkkagielda sáhttá váldit vuostá vejolaš badjebáhcaga, jus Finnmárkkuopmodaga stivra dan mearrida.
Dersom fylkeskommunen er mottaker av overskudd, stilles det nå uttrykkelig krav om at midlene må komme det geografiske området Finnmarks innbyggere til gode.	Jus fylkkagielda lea badjebáhcaga vuostáiváldi, de lea čielga gáibádus ahte ruđat galget boahtit geográfalaš guovllu Finnmárkku ássiide buorrin.
Det ligger til styret å bestemme om overskuddet skal deles ut, og hvem som skal motta midler.	Stivra dat mearrida galgá go badjebáza juhkkojuvvot, ja gii dahje geat ruđaid galget vuostáiváldit.
Til § 18 andre ledd og § 46 første ledd	§ 18 nuppi lađđasii ja § 46 vuosttaš lađđasii
Forslaget innebærer at det nye fylkesmannsembetet vil bli klageorgan for avslag på krav om innsyn i Finnmarkseiendommens saksdokumenter, jf. § 18 andre ledd, og Finnmarkskommisjonens saksdokumenter, jf. § 46 første ledd.	Evttohus sisttisdoallá ahte ođđa fylkkamánneámmát šaddá váiddaorgánan go gáibádus geahčadit Finnmárkkuopmodaga áššebáhpáriid biehttaluvvo, gč. § 18 nuppi lađđasa, ja Finnmárkkukommišuvnna áššebáhpáriid, gč. § 46 vuosttaš lađđasa.
Det nye fylkesmannsembetet for Troms og Finnmark er allerede etablert, fra 1. januar 2019, og endringen bringer lovbestemmelsen i tråd med det.	Romssa ja Finnmárkku ođđa fylkkamánneámmát lea jo ásahuvvon, ođđajagimáu 1. b. 2019 rájes, ja láhkamearrádusa rievdadeapmi heivehuvvo dasa.
Tilråding	Ráva
Kommunal og moderniseringsdepartementet	Gielda- ja ođasmahttindepartemeanta
tilrår:	rávve:
At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt forslag til proposisjon til Stortinget om endringer i finnmarksloven (endringer som følge av sammenslåingen av Troms og Finnmark fylker).	Ahte Gonagaslaš Majestehta dohkkeha ja čállá vuollái ovddiduvvon proposišuvdnaevttohusa Stuorradiggái finnmárkkulága rievdadusaid birra.
Vi HARALD, Norges Konge,	Mii HARALD, Norgga Gonagas,
stadfester:	nanne:
Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak til lov om endringer i finnmarksloven (endringer som følge av sammenslåingen av Troms og Finnmark fylker) i samsvar med et vedlagt forslag.	Stuorradiggi gohččojuvvo mearridit rievdadusaid finnmárkkulágas mielddustuvvon evttohusa vuođul.
Forslag til lov om endringer i finnmarksloven (endringer som følge av sammenslåingen av Troms og Finnmark fylker)	Evttohus láhkii finnmárkkulága rievdadusaid birra
I lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke gjøres følgende endringer:	Láhkii geassemánu 17. b. 2005 nr. 85 riektediliid ja eatnamiid ja luondduvalljodagaid hálddašeami birra Finnmárkku fylkkas dahkkojuvvojit čuovvovaš rievdadusat:
Lovens tittel skal lyde:	Lága namma galgá čuodjat ná:
Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark (Finnmarksloven)	Láhka riektediliid ja eatnamiid ja luondduvalljodagaid hálddašeami birra Finnmárkkus (Finnmárkkuláhka)
I følgende bestemmelser skal uttrykket «Finnmark fylke» endres til «Finnmark»: § 22 første ledd, § 23 første ledd og § 29 andre ledd.	Čuovvovaš mearrádusain galgá dajaldat «Finnmárkku fylka» rievdaduvvot «Finnmárkun»: § 22 vuosttaš lađđasis, § 23 vuosttaš lađđasis ja § 29 nuppi lađđasis.
I følgende bestemmelser skal uttrykket «Finnmark fylkesting» endres til «Troms og Finnmark fylkesting»: § 7 andre ledd, § 7 sjette ledd, § 10 tredje ledd, § 10 sjette ledd, § 16 første ledd, § 16 femte ledd og § 31 andre ledd.	Čuovvovaš mearrdusain galgá dajaldat «Finnmárkku fylkkadiggi» rievdaduvvot «Romssa ja Finnmárkku fylkkadiggin»: § 7 nuppi lađđasis, § 7 guđat lađđasis, § 10 goalmmát lađđasis, § 10 guđat lađđasis, § 16 vuosttaš lađđasis, § 16 viđat lađđasis ja § 31 nuppi lađđasis.
I følgende bestemmelser skal uttrykket «fylkesmannen i Finnmark» endres til «fylkesmannen i Troms og Finnmark»: § 18 andre ledd og § 46 første ledd.	Čuovvovaš mearrádusain galgá dajaldat «Finnmárkku fylkkamánni» rievdaduvvot «Romssa ja Finnmárkku fylkkamánnin»: § 18 nuppi lađđasis ja § 46 vuosttaš lađđasis.
§ 1 første ledd skal lyde:	§ 1 vuosttaš lađas galgá čuodjat ná:
Lovens formål er å legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i Finnmark og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv.	Lága ulbmil lea lágidit diliid nu, ahte eatnamat ja luondduvalljodagat Finnmárkkus hálddašuvvojit dássidis ja ekologalaččat suvdinnávccalaš vuogi mielde Finnmárkku ássiide buorrin ja earenoamážit sámi kultuvrii, boazodollui, meahcásteapmái, ealáhusdoaimmaheapmái ja servodateallimii vuođusin.
§ 2 første ledd skal lyde:	§ 2 vuosttaš lađas galgá čuodjat ná:
Loven gjelder for fast eiendom og vassdrag med naturressurser i Finnmark.	Láhka gusto gittaopmodagaide ja čázádagaide oktan luondduvalljodagaiguin Finnmárkkus.
Med Finnmark menes det området som utgjorde Finnmark fylke 1. juli 2006.	Finnmárkkuin oaivvilduvvo dat guovlu mii lei Finnmárkku fylka suoidnemánu 1. b. 2006.
§ 15 første ledd skal lyde:	§ 15 vuosttaš lađas galgá čuodjat ná:
Dersom Finnmarkseiendommen i bankinnskudd, kontanter og lignende har aktiva som fratrukket eventuell gjeld overstiger det som trengs av reserver for å sikre driften, kan styret beslutte at overskuddet helt eller delvis skal utbetales til Troms og Finnmark fylkeskommune, Sametinget eller allmennyttige formål.	Juos Finnmárkkuopmodagas leat báŋkoduksan, reaidaruhtan ja sullasaš aktivan, main lea gessojuvvon vejolaš vealggi ovddas, eambbo go dat mii dárbbašuvvo várrin váfistit doaimman, de sáhttá stivra mearridit ahte badjebáza olálásit dahje oassálassii máksojuvvo Romssa ja Finnmárkku fylkkagildii, Sámediggái dahje álbmogii ávkkálaš ulbmiliidda.
Overskudd som deles ut til fylkeskommunen eller allmennyttige formål, skal komme Finnmarks innbyggere til gode.	Badjebáza mii juhkkojuvvo fylkkagildii dahje álbmogii ávkkálaš ulbmiliidda, galgá boahtit Finnmárkku ássiide buorrin.
§ 25 andre ledd skal lyde:	§ 25 nubbi lađas galgá čuodjat ná:
Finnmarkseiendommen kan gi andre enn dem som er bosatt i kommunen eller i Finnmark, ytterligere adgang til å utnytte fornybare ressurser som nevnt i §§ 22 og 23.	Finnmárkkuopmodat sáhttá addit earrásiida go gieldda dahje Finnmárkku ássiide lasi beassama ávkkástallat ođasmuvvi valljodagaid nugo namahuvvon §§:in 22 ja 23.
II	II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.	Láhka gustogoahtá dan rájes go Gonagas dan mearrida.
Ragnhild Vassvik Kalstad (46) er i statsråd i dag utnevnt til ny statssekretær i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD).	Ragnhild Vassvik Kalstad (46) lea stáhtaráđis otne nammaduvvon Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeantta (OHD) ođđa stáhtačállin.
- Jeg ser frem til å sette i gang med jobben, og jeg vil gjerne være en samtalepartner for alle gruppene jeg nå har et ansvar for.	- Mun illudan álgit dán doibmii, ja háliidan áinnas leat gulahallanbealli buot joavkkuid várás maidda mus lea ovddasvástádus.
Som statssekretær ønsker jeg å være med på å finne de gode løsningene i forholdet mellom samer, de nasjonale minoritetene i Norge og storsamfunnet, sier Ragnhild Vassvik Kalstad.	Stáhtačállin háliidan leat mielde gávdnat buriid čovdosiid sámiid, Norgga nationála unnitloguid ja stuoraservodaga gaskasaš áššiide, dadjá Ragnhild Vassvik Kalstad.
I tillegg til samer og nasjonale minoriteter, skal Ragnhild Vassvik Kalstad ha ansvar for fylkesmennene, personvern og Statsbygg.	Lassin sámiid ja nationála unnitlohkoáššiid, galgá Ragnhild Vassvik Kalstad vástidit fylkkamánniid, personsuodjalusa ja Statsbygg.
Ragnhild Vassvik Kalstad kommer fra stillingen som avdelingsleder ved Senter for samisk helseforsking ved Universitetet i Tromsø.	Ragnhild Vassvik Kalstad boahtá ossodatjođiheaddji virggis Sámi dearvvašvuođadutkama guovddážis Romssa universitehtas.
Oppsummering på norsk	Čoahkkáigeassu sámegillii
Denne avhandlingen forsøker å se på samspillet mellom bruk av lokale hjelpertradisjoner utenfor helsevesenet og offentlige psykiske helsetjenester i Finnmark og Nord-Troms, og reiser spørsmålet om et eventuelt større samarbeid mellom tradisjoner.	Dát čielggadeapmi geahččala čájehit ovttasdoaimma báikkálaš veahkehanárbevieruid ja almmolaš psykalaš dearvvašvuođabálvalusaid gaskka Finnmárkkus ja Davvi-Romssas, ja jearrá galggašii go dán guovtti vuogi gaskka leat eanet ovttasbargu.
Den forsøker derfor å se nærmere på hva lokal hjelpertradisjon i disse samiske og multikulturelle områdene består av i dag, hvor utbredt bruken er blant pasienter, og om det er et ønske blant dem om en større integrasjon av lokal tradisjon i det offentlige helsevesenet.	Danne geahčadit dás dárkileappot mat báikkálaš veahkehanárbevierut leat dáid sámi ja máŋggakultuvrralaš guovlluin, man ollu pasieanttat geavahit dáid, ja háliidit go sii ahte báikkálaš árbevierut eanet heivehuvvojit almmolaš dearvvašvuođadoaimmahahkii.
Den forsøker også å se på om lokal tradisjon og virkelighetsforståelse allerede kan delvis være integrert i helsevesenet gjennom arbeidet til terapeuter med en bakgrunn fra denne landsdelen.	Čielggadusas geahččalit maid guorahallat soitet go báikkálaš árbevierut ja duohtavuođaáddejupmi dál juo muhtun muddui heivehuvvon dearvvašvuođadoaimmahahkii terapauttaid barggu olis, geat ieža leat dán guovllus eret.
Bakgrunn Ideene som har ledet til avhandlingen springer ut fra erfaringer jeg hadde som turnuskandidat i Kautokeino tidlig på nittitallet, og senere som assistentlege ved en psykiatrisk poliklinikk i Lakselv, innerst i Porsangerfjorden i Finnmark.	Duogáš Čielggadeami jurdagat vuolggahuvvojedje dan vuođul maid mun ieš vásihin go ledjen turnusdoavttirin Guovdageainnus álggus 1990-logu, ja maŋŋel veahkkedoavttirin psykiatralaš poliklinihkas Leavnnjas, Porsáŋggus gielddas Finnmárkku fylkkas.
Under denne tiden forstod jeg at mange pasienter hadde kontakt med helbredere, ofte kalt hjelpere i dette området, og jeg fikk etter hvert anledning å bli kjent med noen av disse.	Dán áiggis fuomášin ahte ollu pasieanttat dáin guovlluin atne oktavuođa guvlláriiguin, ja mun bessen dađi mielde ieš nai oahpásmuvvat soames guvlláriiguin.
Jeg skjønte også gradvis at folk hadde en livserfaring og opplevelse som kunne stå i kontrast til den form for vitenskapelige tenkning som danner grunnlag for skolemedisin, noe som talte for en refleksjon over ulike sider av helsearbeid i området.	Mun ipmirdin maiddái ahte olbmuin, erenoamážit dáin guovlluin, ledje eallinoainnut ja vásáhusat mat sáhtte leat vuostálaga daid dieđalaš jurddašanvugiiguin mat leat skuvlamedisiinna vuođđun, mii dagahii dárbbu guorahallat dáid guovlluid dearvvašvuođabálvalusa iešguđet beliid.
En slik refleksjon synes også å gradvis få et økende fokus i helsetjenestene i landsdelen, blant annet med opprettelsen av et kompetansesenter for psykisk helsevern blant den samiske populasjonen (SANKS) og et forskningsmiljø for komplementær (eller alternativ) medisin ved universitetet i Tromsø (NAFKAM).	Diekkár guorahallamat orrot ge dađi mielde ožžon eanet coavcci guovllu dearvvašvuođadoaimmahagain, earret dan olis go lea ásahuvvon sámi álbmoga várás psykalaš dearvvašvuođagáhttema gelbbolašvuođaguovddáš (SANKS) ja Romssas ges lea ásahuvvon dutkanbiras komplementára (dahje alternatiiva) medisiinna hárrái (NAFKAM).
Til tross for disse tiltak synes lokal hjelper- og helbredertradisjon fortsatt å bli viet lite oppmerksomhet i helsetjenestene i dag, noe som forskning hadde vist før oppstart av dette prosjektet.	Vaikko dát leat ge ásahuvvon, de orru leame nu ahte báikkálaš veahkehan- dahje guvlláruššanvuogit ain ožžot unnán beroštumi otná dearvvašvuođabálvalusain, mii čájehuvvui báikkálaš dutkama olis, mii čađahuvvui ovdal go dát prošeakta álggahuvvui.
Denne situasjonen er særlig merkverdig da hjelpertradisjonen er kjent for å være en sentral del av samisk kultur og samarbeid med lokal tradisjon er anbefalt av Verdens Helse Organisasjon, og viet stort fokus i den transkulturelle psykiatrien internasjonalt.	Dát váilevašvuohta lea erenoamáš danne go guvllár- dahje veahkehanvuogit leat guovddáš oasit sámi kultuvrras ja go Máilmmi Dearvvašvuođa Organisašuvdna ávžžuha ovttasbargat báikkálaš árbevieruiguin, ja riikkaidgaskasaš transkultuvrralaš psykiatriija atná dakkár ovttasbarggu hui guovddážis.
I 2004 hadde jeg anledning å reise tilbake til Alaska der jeg selv vokste opp, og fant at tradisjonelle helbredere fra flere urbefolkningsgrupper var representert ved enkelte sykehus og klinikker der.	Jagis 2004 bessen fas fitnat Alaskas, gos ieš lean bajásšaddan, ja gávnnahin ahte doppe ledje iešguđet álgoálbmotjoavkkuid árbevirolaš guvllárat doaimmas iešguđet buohcciviesuin ja klinihkain.
Jeg reiste tilbake til Norge med en tanke om at dette kanskje kunne være en ide for samiske områder.	Mun máhccen Norgii dainna jurdagiin ahte dát livččii juoga mii heivešii sámi guovlluide.
Her ble jeg anbefalt fra flere hold å undersøke om pasientene ønsket et helsevesen som også inkluderte hjelpere, og i så fall hvordan de mente dette best kunne gjøres.	Máŋggas ávžžuhedje mu vuos guorahallat ahte háliidivčče go pasieanttat dearvvašvuođabálvalussii maiddái árbevirolaš veahki, guvlláriid, ja jus nu, de movt oaivvildivčče sii ahte dát galggašii buoremusat čađahuvvot.
Dette var starten på en vei inn i forskningens verden som skulle vise seg å være lenger enn opprinnelig antatt, ikke minst fordi spørsmålet var nært knyttet til flere beslektede temaer som det også var naturlig å se på.	Dát lei geaidnu dutkanbargui, mii šattai mihá stuorát go ovdagihtii ledjen navdán, maiddái danne go gažaldahkii ledje čadnon máŋga guoskevaš ášši maid maiddái lei lunddolaš guorahallat seammás.
Studien Studien har et særlig fokus på samisk tradisjon, i hovedsak fordi det er en særlig oppmerksomhet rundt helsetjenester til den samiske befolkningen, og det er kjent at en helbredertradisjon er velbevart i samiske miljøer.	Iskkadeapmi Iskkadeapmi geahčada erenoamážit sámi árbevieruid, vuosttažettiin danne go lea ollu beroštupmi dearvvašvuođafálaldagaide sámi álbmoga várás, ja lea dihtosis ahte guvlláruššan ain ollásit gávdno sámi birrasiin.
Men helbredertradisjoner eksisterer også innenfor norske og kvenske samfunn, og det er kjent å ha vært en utstrakt bevegelse og utveksling mellom befolkningsgrupper på dette området.	Muhto buorádallan, dahje guvlláruššan, gávdno maiddái dáčča ja kveana servodagain, ja lea dihtosis ahte dán guovllu álbmogat ellet seahkálaga ja lahkalaga.
Selv om denne studien fremhever unike sider med samisk kultur, kan deler av dette også gjelde for sider ved den multikulturelle befolkningen i området, særlig når mange har både samisk, kvensk og norsk bakgrunn.	Vaikko dát iskkadeapmi vuosttažettiin deattuha sámi kultuvrra erenoamáš beliid, de sáhttá oassi dás maiddái guoskat guovllu máŋggakultuvrrat álbmogii, erenoamážit go nu oallugiin lea sihke sámi, kveana ja dáčča duogáš.
Jeg syns også det er viktig å si, særlig fordi jeg selv kommer utenfra, at jeg ikke ser meg selv som noen spesialist på samisk eller nordnorsk kultur og tradisjon.	Mu mielas lea maiddái deaŧalaš deattuhit, erenoamážit go ieš boađán eará guovllus, ahte mun in ane iežan makkárge spesialistan sámi dahje davvinorgalaš kultuvrra ja árbevieruid hárrái.
Studien oppstod på bakgrunn av en opplevelse av en klar avstand mellom offentlig helsevesen og lokal hjelpertradisjon, noe jeg som helsearbeider synes var merkverdig, kanskje nettopp fordi jeg kjente så lite til lokal historie.	Guorahallan vulggii das go oidnen ahte lei nu stuora erohus almmolaš dearvvašvuođadoaimmahaga ja báikkálaš veahkehanvugiid gaskka, mii mu mielas, gii lean dearvvašvuođabargi, lei imaš, várra juste dan dihte go dovden báikkálaš historjjá nu unnán.
Jeg er verken samfunnsviter eller historiker, men har forsøkt så godt som mulig å forstå mer av denne situasjonen, og stille et åpent spørsmål til om et større møte mellom tradisjoner kan være hensiktsmessig.	Min in leat juogo servodatdiehtti, in ge historihkkár, muhto lean buoremus lági mielde geahččalan ipmirdit eambbo dán dilálašvuođas, ja lean rahpasit jearran ahte livččii go ávkkálaš oažžut eanet lagasvuođa dán guovtti árbevieru gaskka.
Studien forsøker på ingen måte å gi noen endelig svar på spørsmålene her, men heller å antyde enkelte perspektiver som kan være relevant i møtet mellom vestlig og lokal behandlingstradisjon.	Guorahallan ii vikka man ge láhkái addit loahpalaš vástádusaid dása, muhto geahččala baicca geažuhit soames perspektiivvaid mat sáhtáše leat guoskevaččat oarjemáilmmi ja báikkálaš dikšunvuogádagaid ovttasteamis.
Artiklene er basert på samtaler med brukere av psykiske helsetjenester, deres terapeuter innenfor helsevesenet og deres hjelpere utenfor det offentlige helsevesenet (totalt 25 personer), og en spørreundersøkelse blant 186 pasienter.	Artihkkalat leat čállojuvvon ságastallamiid vuođul psykalaš dearvvašvuođabálvalusaid geavaheddjiiguin ja sin terapauttaiguin dearvvašvuođadoaimmahagas ja sin guvlláriiguin olggobealde almmolaš dearvvašvuođadoaimmahaga ja sin jearahallamiid vuođul (oktiibuot 25 olbmo). Dasa lassin lea jearahallaniskkadeapmi čađahuvvon, masa serve 186 pasieantta.
Spørreundersøkelsen har sett særlig på bruken av lokal tradisjon blant pasienter.	Jearahallaniskkadeamis leat erenoamážit guorahallan pasieanttaid árbevirolaš guvllárveahki geavaheami.
Samtalene har fokusert på forståelsesrammen i lokal tradisjon, møtepunkter med psykiatri, og behandlingsmetoder til terapeuter i helsevesenet som selv har en samisk eller lokal bakgrunn.	Ságastallamiin leat fas guorahallan dan ipmárdusvuođu man ala diekkár veahkkedoaibma lea huksejuvvon, báikkálaš duohtavuođa ja psykiatriija gávnnadansajiid, ja dearvvašvuođaásahusain dakkár terapauttaid dikšunvugiid, geain alddiineaset leat sámi dahje báikkálaš duogáš.
En samisktalende medarbeider som kommer fra området har selv foretatt mange av intervjuene, og bidratt i stor grad til denne studien.	Sámegielat mielbargi, gii ieš leat guovllus eret, lea čađahan ollu dáin jearahallamiin, ja lea leamaš stuora veahkkin guorahallamis.
Hjelpertradisjon før og nå Den første artikkelen ser på hva som er kjent av den førkristne helbredertradisjonen i samiske samfunn, en tradisjon som oftest er forstått som sjamanistisk.	Veahkehanárbevierut ovdal ja dál Vuosttaš artihkal geahčada mii sámi servodagain ain lea oahpis ovdal Kristusa áiggi veahkehandoaimmain, namalassii árbevierut maid oallugat atnet gullat noaidegoansttaide (šamanismii).
Den ser på denne praksis og dens beslektskap med andre arktiske tradisjoner, og på den historiske undertrykkelsen som skjedde gjennom kirkens virksomhet på sytten hundretallet.	Dás guorahallojuvvo dán geavat ja ovttalágánvuohta eará arktalaš šamanistalaš árbevieruiguin, ja historjjálaš badjelgeahččanvuohta mii dáhpáhuvai girku doaimma bokte 1700logus.
Artikkelen ser på mulige paralleller mellom førkristen tradisjon og dagens hjelper tradisjon.	Vaikko árbevierru lea ge rievdan áiggi mielde, de artihkkalis fuomášuhttojuvvo ahte otná árbevieruid duohtavuođaáddejupmi sáhttá gehččot dien dološ árbevieru čuovggas.
Artikkelen ser også på ulike endringer som helbredertradisjonen kan ha gjennomgått over tid, blant annet gjennom møtet med kristendommen, andre tradisjonelle medisinske systemer, og i dag i enkelte forsøk på en revitalisering av eldre tradisjoner.	Artihkkalis geahčadit maiddái iešguđet rievdadusaid mat guvllárárbevierus leat leamaš, earret eará dan olis go risttalašvuohta bođii, rievdadusaid eará árbevirolaš medisiinnalaš vuogádagaid olis, ja go dál soapmásat geahččaladdet ealáskahttit dološ árbevirolaš vugiid.
Den poengterer at samisk tradisjon ofte har vært praktisert i det stille av personer som ikke ønsket oppmerksomhet rundt deres praksis, eller penger for arbeidet.	Artihkkalis deattuhuvvo ahte sámi árbevierru lea čihkosis geavahuvvon álo, go dálkkodeaddjit eai leat háliidan sága iežaset doaimma birra, eai ge leat mávssu váldán dan ovddas.
Selv om disse aspekter er i endring i dagens samfunn, er de viktige sider som kan farge møtet med et offentlig helsevesen basert på andre prinsipper.	Vaikko dát lea otná servodagas rievdame, de leat dás bealit mat sáhttet báidnit olbmuid oainnuid almmolaš dearvvašvuođabálvalusa fálaldagaid hárrái, mat leat eará prinsihpaid ala vuođđuduvvon.
Sentrale resultater i spørreundersøkelsen I spørreundersøkelsen sa over halvparten av pasientene at de hadde oppsøkt hjelp utenfor helsevesenet.	Jearahallaniskkadeami guovddáš bohtosat Jearahallaniskkadeamis vástidii badjel bealli pasieanttain ahte sii ledje ohcan veahki olggobealde dearvvašvuođadoaimmahaga.
Dette var mest vanlig hos pasienter med samisk bakgrunn der 67% sa de hadde søkt hjelp utenfor helsevesenet.	Buot eanemus ledje sámi pasieanttat dán dahkan, geain 67 % lei ohcan veahki eará sajis go dearvvašvuođaásahusain.
Lokal hjelpertradisjon var den formen for hjelp som var mest brukt.	Báikkálaš veahkehandoaimmat ledje buot dábálepmosit geavahuvvon.
Denne tradisjonen inkluderte telefonkontakt med hjelper, håndspåleggelse og lesing, en lokal tradisjon der spesielle ord, kjent bare av de innen tradisjonen, sies i forbindelse med sykdom.	Dat sáhtii leat telefonságastallan veahkeheddjiin, gieđain guoskkaheapmi ja sániid dadjan, mii lea báikkálaš árbevierru, mas dihto sánit daddjojuvvojit buozanvuođa hárrái, ja maid máhttet dušše sii geat buorádallet.
Vi fant lite som skilte de som brukte hjelpere fra andre pasienter, sannsynligvis fordi bruken er generelt utbredt gjennom hele befolkningen.	Mii gávnnaimet unnán erohusaid sin, geat geavahedje báikkálaš veahkkedoaimmaid ja eará pasieanttaid gaskka, árvvusge danne go dadjat olles álbmogii lea dábálaš atnit diekkár veahki.
Det som imidlertid kom frem var at de som søkte hjelp utenfor helsevesenet hadde et større fokus på det religiøse eller åndelige i deres egne liv.	Mii gal baicca bođii ovdan, lei ahte sis, geat ohce veahki olggobealde dearvvašvuođadoaimmahaga, lei eanet jurdda iežaset eallima oskkolaš- dahje vuoiŋŋalašvuođa hárrái.
Disse pasientene var også mindre tilfredse med tilbudet innen psykisk helsevern, noe som kan skyldes sentrale forskjeller i verdensanskuelsen innen tradisjonell helbredelse og vestlig medisin.	Dát pasieanttat ledje maid unnit duhtavaččat psykalaš dearvvašvuođabálvalusa fálaldagaiguin, mii sáhttá boahtit das go árbevirolaš dálkkodeami ja oarjemáilmmi medisiinna gaskka leat stuora erohusat máilmmeipmárdusa hárrái.
Møtepunkter mellom tradisjoner Terapeuter innen psykisk helsevern var viktige deltagere i studien.	Árbevieruid ovttastupmi Psykalaš dearvvašvuođadikšuma terapauttat ledje deaŧalaš oasseváldit guorahallamis.
De som selv har samisk bakgrunn, eller er vokst opp i de multikulturelle områdene i Finnmark og Nord- Troms, har ofte vært i mindretall ved klinikkene, men kan ifølge studien fungere som viktige bindeledd mellom tradisjoner.	Sii, geain alddiineaset lea sámi duogáš, dahje leat bajásšaddan máŋggakultuvrralaš guovlluin, leat dábálaččat unnitlogus klinihkain, muhto guorahallamis gávnnahuvvui ahte sii sáhttet doaibmat árbevieruid ovttastupmin.
Enkelte terapeuter kunne kontakte hjelpere når de ble bedt om dette av pasienter, eller foreslå at pasienter oppsøke en hjelper når de hadde drøm, syner eller opplevelser med symbolikk fra samisk tradisjon.	Soames terapauttat sáhttet váldit oktavuođa árbevirolaš veahkeheddjiin, jus pasieanta bivdá, dahje sáhttet ieža árvalit ahte pasieanta manná dakkára lusa, jus son lea niegadan, oaidnán oainnáhusaid dahje vásihan juoidá mas lea symbolihkka sámi árbevieruid mielde.
Flere terapeuter integrerte lokal virkelighetsforståelse i deres psykoterapeutisk arbeid.	Máŋga terapautta ovttastedje báikkálaš duohtavuođaipmárdusa iežaset psykososiála bargguin.
Eksempler på dette var blant annet i møter med pasienter som opplevde kontakt med avdøde slektninger.	Ovdamearkkat dása leat earret eará dilálašvuođat go pasieanttat vásihedje oktavuođa jápmán fulkkiiguin.
Her kunne denne erfaringen bli anerkjent som reell innen samisk virkelighet, en anerkjennelse som samtidig er i tråd med forståelser innen den transkulturelle psykiatrien.	Dákkár vásáhusat dohkkehuvvojit sámi duohtavuođas, seammás go dasa lea áddejupmi transkultuvrralaš psykiatriijas.
Terapeutene snakket om viktigheten i deres eget arbeid av å skape tid, rom og en atmosfære der klienter kunne dele deres egne erfaringer og forståelser av problemet.	Terapauttat atne deaŧalažžan iežaset barggus láhčit áiggi, saji ja dilálašvuođa nu ahte klieanttat dovdet ahte lea heivvolaš juogadit iežaset vásáhusaid ja ipmárdusa váttisvuođaideaset hárrái.
Enkelte terapeuter inkluderte hele familien i terapi, hadde et fokus på kroppen, brukte avspenningsmetoder, visualiseringsteknikker eller drømmearbeid.	Muhtun terapauttat válde olles bearraša terapiijai, deattuhedje rupmaša doaibmama ja geavahedje ložžedanvugiid, visualiserenvugiid dahje atne beroštumi pasieantta nieguin.
Andre ønsket å utvikle terapiformer som kunne foregå i naturen eller integrere joik i terapi.	Earát ges háliidedje ovdánahttit terapiijavugiid mat sáhttet čađahuvvot luonddus dahje heivehit juoigama terapiijai.
Mens disse tilnærmingene er beslektet med lokal kultur og hjelper tradisjon, er de ikke integrert ved mange av klinikkene på en overordnet måte, noe som var særlig tydelig for meg med tidligere erfaring fra en lokal poliklinikk.	Vaikko dáin lahkonanvugiin lea lagas oktavuohta báikkálaš kultuvrii ja veahkehanárbevirrui, de dat eai lean namuhuvvon eanas klinihkaid bajit dásiin, mii goit lei hui čalbmáičuohcci munnje, geas alddán lea ovdalaš vásáhus báikkálaš poliklinihkas.
Til tross for en mer helhetlig psykoterapeutisk orientering, brukte ikke terapeutene tilnærminger som hadde en direkte spirituell basis, noe som oftest er en del av lokal helbredertradisjon.	Vaikko terapauttain lei eanet ollislaš psykoterapautalaš oaidnu, de sii eai geavahan dikšunvugiid main lei njuolggo vuoiŋŋalaš vuođđu, nugo báikkálaš buorádallamis dahkkojuvvo.
Dette skiller deres arbeid fra terapeuter med urbefolkningsbakgrunn og en vestlig skolering i Canada som kan eksempelvis bruke bønn, seremoni eller inkludere tradisjonelle helbredere i sitt eget arbeid med klienter.	Dát earuha sin barggu álgoálbmotčearddalaš terapauttaid barggus ja oarjemáilmmi skuvlejumis Canadas, gos ovdamearkka dihte sáhttá geavahit rohkadallama, árbevirolaš meanuid dahje váldit fárrui árbevirolaš buorádalliid iežaset bargui klieanttaiguin.
Flere terapeuter gav uttrykk for en opplevelse av konflikt mellom deres egen kulturelle bakgrunn og perspektiver innenfor helsevesenet, og mente det var nødvendig med et bredere perspektiv innen psykisk helsevern.	Máŋga tearapautta dovddahedje ahte sii dovdet vuostevuođa iežaset kultuvrralaš duogáža ja dearvvašvuođadoaimmahaga perspektiivvaid gaskka, ja oaivvildedje ahte lea dárbbašlaš oažžut govddit perspektiivva psykalaš dearvvašvuođabálvalussii.
Fokuset på det diagnostiske systemet var noe som ble sett på som uhensiktsmessig i mange situasjoner, og kunne lett feilanvendes i møtet med samisk virkelighet.	Diagnostalaš vuogádaga deattuheapmi adnui unohassan máŋgga dilálašvuođas, go dat sáhttá álkit boastut geavahuvvot sámi duohtavuođain deaivvadeamis.
Selv om noen terapeuter kunne anbefale at pasienter oppsøkte hjelper, var ikke dette vanlig, og terapeuter var ofte usikker på retningslinjer i forhold til samarbeid/kontakt med lokal hjelpertradisjon særlig fordi det på institusjonsnivå ikke var noen standpunkt i forhold til et samarbeid med hjelper tradisjonen.	Vaikko soames terapauttat sáhtte ávžžuhit pasieanttaid ohcat guvllárveahki, de dat ii leat dábálaš, ja terapauttat leat dávjá eahpesihkkarat dan hárrái livččii go dát njuolggadusrihkkun, go ásahusa bajimus dásis ii leat dahkkon oaivil oktavuođa dahje ovttasbarggu hárrái báikkálaš veahkeheddjiiguin.
Tanker om integrering – ulike perspektiver Mellom 75 og 80 prosent av pasientene med samisk bakgrunn svarte i spørreundersøkelsen at de ønsket en integrering av lokal hjelpertradisjon i helsevesenet.	Jurdagat integrerema hárrái – iešguđet perspektiivvat Gaskal 75 ja 80 % pasieanttain geain lea sámi duogáš, vástidedje jearahallaniskkadeamis ahte sii háliidivčče ahte báikkálaš veahkehanvuogit heivehuvvojit dearvvašvuođabálvalusa fálaldagaide.
Til tross for dette klare ønsket om en integrering, var det flere i intervjuene som reiste spørsmål til hvorvidt det var mulig å utføre helbredelsesarbeid i en klinikksetting.	Vaikko ledje čielga sávaldagat heiveheami hárrái, de ledje liikká máŋggas geat jearahallamiin eahpidedje lea go vejolaš doaimmahit árbevirolaš buorádallama klinihkaid oktavuođas.
Flere anbefalte større dialog mellom tradisjonene.	Oallugat ávžžuhedje oažžut áigái buoret gulahallama dán goabbatlágán árbevieru gaskka.
Perspektivene som kom frem viser at det er viktig å være oppmerksom på de ulike rammer og verdensbilder som vestlig og lokal behandlingstradisjon har vært praktisert i, og den historiske ubalansen som har oppstått mellom dem.	Perspektiivvat mat bohte ovdan čájehit ahte lea deaŧalaš atnit muittus daid iešguđet rámmaid ja máilmmeoainnuid mat leat doppe gos oarjemáilmmi ja báikkálaš buorádallanvuogit leat geavahuvvon, ja historjjálaš dássehisvuođa mii daid gaskii lea bohciidan.
Noen oppsummerende betraktninger Det synes å være et klart og tydelig hinder i en god dialog og et fleksibelt møte mellom offentlig og lokal behandlingstradisjon, noe som resulterer i spenninger innenfor helsevesenet og i de møtene en del pasienter har med helsevesenet.	Muhtun čoahkkáigeassi oainnut Orrot leame čielga hehttehusat mat dagahit váttisin oažžut áigái buori gulahallama ja geabbilis oktavuođa almmolaš ja báikkálaš dikšunvuogádagaid gaskka, mii dagaha čuolmmaid dearvvašvuođadoaimmahagaid siskkobealde ja muhtun pasieanttaid deaivvadeapmái dearvvašvuođabálvalusain.
Dette kan ha mange årsaker som strekker seg tilbake til undertrykkelsen av samisk religion på syttenhundretallet og videre fram til fornorskningsprosessen.	Dása sáhttet leat máŋggat sivat, mat sáhttet vuolgán gitta dan rájes go sámi osku deddojuvvui 1700-logu rájes ja dáruiduhttináigodagas, mii bođii maŋŋel.
Det kan også ha sammenhenger med skolemedisinens forståelsesramme, noe som vanskeliggjør et åpent møte med en behandlingstradisjon som er basert på en mer spirituell livsforståelse, og en vektlegging av sammenhenger og helhetsforståelser.	Dasa sáhttá maid leat duogážin skuvlamedisiinna ipmárdusvuođđu, mii sáhttá dagahit váddáseabbon dohkkehit dikšunvuogádaga, man vuođđun lea eanet vuoiŋŋalaš eallinipmárdus, ja oktavuođaid ja ollisvuođa áddejumi deattuheapmi.
Et bredere møte mellom tradisjoner og en inklusjon av lokal hjelper tradisjon kan ha viktige fordeler for pasienter og helsevesenet som helhet, og er ønskelig blant flertallet av samiske pasienter.	Árbevieruid buoret vuostáiváldin ja báikkálaš veahkehanvugiid dohkkeheapmi sáhttá leat stuora ávkin pasieanttaide ja dearvvašvuođadoaimmahaga ollisvuhtii, ja lea juoga maid eanas sámi pasieanttat háliidivčče.
Det er også i tråd med anbefalinger om helsetjenester i multikulturelle og ikke vestlige områder.	Dán oainnu dorjot maiddái máŋggakultuvrralaš ja dearvvašvuođadoaimmahagat eará guovlluin go oarjemáilmmis.
Samtidig er det svært viktig å ta hensyn til den lokale rammen hjelpertradisjonen er praktisert i.	Seammás lea hui deaŧalaš vuhtii váldit dan báikkálaš dilálašvuođa gos árbevirolaš veahkehanvuohki lea geavahuvvon.
Å møte begge disse punktene er en klar utfordring som kan kreve en større dialog mellom utøvere fra begge tradisjoner.	Goappaš dáid čuoggáid vuhtii váldin lea čielga hástalusášši, mii dáidá eaktudit buoret gulahallama goappaš vugiid ovddasteddjiid bealis.
Noen første skritt kan være å åpne for et samarbeid der pasienter skulle ønske det, og muligheter for møter mellom tradisjoner der broer kan bygges på tvers av bakgrunn.	Muhtun vuosttaš lávkkit sáhttet leat lágidit dili ovttasbargui dalle go pasieanttat dan háliidit, ja hukset oktavuođaid ja gulahallama árbevieruid gaskka.
Rapport om litteraturpolitiske virkemidler levert - regjeringen.no	Raporta girjjálašvuođapolitihkalaš gaskaomiid birra gárvvis - regjeringen.no
Oslo Economics har på oppdrag fra Kulturdepartementet levert rapport om litteratur- og språkpolitiske virkemidler som del av bokutredningen.	Oslo Economics lea Kulturdepartemeantta gohččuma mielde gárvvistan raportta girjjálašvuođa- ja giellapolitihkalaš gaskaomiid birra mii lea oassin girječielggadeamis.
Oeconomica og advokatkontoret Simonsen har også bidratt til arbeidet.	Oeconomica ja advokáhtakantuvra Simonsen leat maiddái searvan dán bargui.
Rapporten er sendt ut på høring, med frist 16. april 2012.	Raporta lea sáddejuvvon gulaskuddamii, ja cealkináigi lea cuoŋománu 16.b.2012.
Rapport om særfradrag for store sykdomsutgifter - regjeringen.no	Raporta sierragessosa birra stuora buohcangoluid dihte
Finansdepartementet har i dag sendt på høring en rapport om ordningen med særfradrag for store sykdomsutgifter i skattesystemet.	Raportta lea departemeanttaidgaskasaš bargojoavku gárven ja lea kárten ja árvvoštallan dálá sierragessosa, ja árvvoštallan molssaevttolaš čovdosiid dálá ortnegii.
Rapporten er utarbeidet av en interdepartemental arbeidsgruppe som har kartlagt og evaluert dagens særfradragsordning, og vurdert alternative løsninger til ordningen.	Raportta lea departemeanttaidgaskasaš bargojoavku gárven ja lea kárten ja árvvoštallan dálá sierragessosa, ja árvvoštallan molssaevttolaš čovdosiid dálá ortnegii.
- Arbeidsgruppen har her gjort et grundig og solid arbeid på et viktig område.	- Bargojoavku lea dahkan vuđolaš ja nana barggu dehálaš suorggis.
Rapporten gir Finansdepartementet et godt grunnlag for det videre arbeidet med å vurdere dagens ordning, sier statssekretær Schjerva.	Raporta addá ruhtadandepartementii buori vuođu viidáset árvvoštallamis dálá ortnega, dadjá stáhtačálli Schjerva.
Etter gjeldende regler kan skattytere som i løpet av året har hatt utgifter på minst 9 180 kroner på grunn av sykdom eller annen varig svakhet, få fradrag for sykdomsutgiftene ved beregning av skattepliktig inntekt.	Dálá njuolggadusaid mielde sáhttá vearromáksi geas ovtta jagis leat golut unnimusat 9 180 ruvnno ovddas buozalmasvuođa dahje eará bissovaš givssiid dihte, oažžut sierragessosa dávdagoluid ovddas go vearrogeatnegas bálká meroštallojuvvo.
Denne særfradragsordningen for store sykdomsutgifter fungerer ikke tilfredsstillende, blant annet fordi kriteriene for å få fradrag er vage og skjønnsmessige.	Dát sierrageasus ortnet stuora dávdagoluid dihte ii doaimma dohkálaččat, earret eará danin go eavttut oažžut gessosa leat eahpečielgasat ja sáhttet meroštallojuvvot.
Både blant skattyterne og skattemyndighetene er det stor usikkerhet knyttet til hvilke utgifter man kan få fradrag for, og hvordan utgiftene skal dokumenteres.	Sihke vearromáksit ja vearroeiseválddit gaskkas lea stuora eahpesihkarvuohta das makkár goluid ovddas sáhttá oažžut sierragessosa, ja movt golot galget duođaštuvvot.
Ordningen skaper dessuten betydelige administrative problemer.	Dasa lassin ortnet dagaha mealgadis hálddahuslaš váttisvuođaid.
Finansdepartementet nedsatte i januar 2009 en interdepartemental arbeidsgruppe som nå har kartlagt og vurdert dagens ordning.	Ruhtadandepartemeanta ásahii 2009 ođđajagimánus departemeanttaidgaskasaš bargojoavkku mii dál lea kárten ja árvvoštallan dálá ortnega.
Arbeidsgruppen har vurdert både en avvikling av særfradragsordingen og mulige forbedringer av ordningen.	Bargojoavku lea árvvoštallan juogo heaittihit sierrageasus ortnega dahje buorideames ortnega.
Arbeidsgruppens flertall mener at den beste løsningen vil være å oppheve særfradragsordningen i skattesystemet, og at de midlene som i dag gis i form at skattelette, brukes til å styrke offentlige stønads- og tilskuddsordninger som ivaretar de samme formålene som særfradraget, eller til helseformål en ellers ønsker å prioritere.	Bargojoavkku eanetlohku oaivvilda ahte buoremus čoavddus lea heaittihit sierragessosa vearrovuogádagas, ja ahte dat ruđat mat dál geavahuvvojit vearrogeahpádussii, baicca galget atnot nannemis almmolaš doarjjaortnegiid mat ollašuhttet seamma ulbmiliid go sierrageasusortnet, dahje muđui dearvvašvuođaulbmiliidda maid muđui háliidat vuoruhit.
Mindretallet tar ikke stilling til om særfradragsordningen bør avvikles eller beholdes, og viser til at denne vurderingen må tas i en politisk beslutningsprosess.	Unnitlohku ii daja maidege dasa ahte galgá go sierrageasusortnet heaittihuvvot vai bisuhuvvot, ja dadjet ahte dat árvvoštallan berre dahkkot politihkalaš mearridanproseassas.
Råvareressurser og energieffektivitet i fokus - regjeringen.no	Ministtarčoahkkin Ubmis miessemánu 19. beaivvi - álgoávnnasresurssat ja energiijabevttolašvuohta deháleamos áššit
Sveriges næringsminister inviterte til et ministermøte i Umeå 19. mai for å diskutere Barentssamarbeidet.	Norgga bealde searvvai Ealáhus- ja gávpedepartemeantta stáhtačálli Pål Julius Skogholt.
Fra norsk side deltok statssekretær Pål Julius Skogholt fra Nærings- og handelsdepartementet.	Norgga bealde searvvai Ealáhus- ja gávpedepartemeantta stáhtačálli Pål Julius Skogholt.
I møtet diskuterte medlemslandene potensialet for næringsutvikling i regionen, med særlig fokus på råvareressurser, energi og energieffektivisering.	Čoahkkimis lahttoriikkat digaštalle vejolašvuođaid ovddidit ealáhusaid regiuvnnas, mas eanaš čalmmustahtte álgoávnnasváriid, energiija ja energiijabeavttálmahttima.
Det ble blant annet oppnådd enighet om å arbeide videre med disse spørsmålene i relevante arbeidsgrupper under Barentssamarbeidet.	Earret eará sohpe bargat dáid áššiiguin viidáseappot ovttasráđiid Bartentsovttasbarggu áššáigullevaš bargojoavkkuin.
Alle deltakere understreket betydningen av samarbeid på tvers av grensene og mellom de regionale nivåene i Barentsregionen.	Buot oassálastit deattuhedje mávssolažžan rájáidrasttideaddji ja regiuvdnadásiid gaskasaš ovttasbarggu Barentsguovllus.
Dette er også i tråd også med regjeringens ambisjoner for nordområdearbeidet	Dát soahpá maiddái ráđđehusa áigumušaide davviguovlobarggus.
- Samarbeid og deltakelse i regionale fora, herunder Barentssamarbeidet, er viktige elementer i regjeringens nordområdearbeid, sier statssekretær Skogholt.	- Ovttasbargu ja oassálastin guvllolaš forain, dás Baretsovttasbarggus ge, leat ráđđehusa davviguovlobarggu dehálaš oasit, cealká stáhtačálli Skogholt.
Barentsregionen er rik på naturressurser, hvor de viktigste er olje, gass, mineraler, tømmer og fisk.	Barentsregiuvdna lea rikkis luondduresurssaid dáfus main dehálepmosat leat olju, gássa, minerálat, dimbarat ja guolit.
I møtet fremhevet statssekretær Skogholt betydningen av infrastruktur for utløsing av potensialet.	Čoahkkimis stáhtačálli Skogholt deattuhii dehálažžan ovddidit vuođđostruktuvrra go áigumuš lea ávkin geavahit vejolašvuođaid.
- Utviklingen av transport og logistikk er nøkkelfaktorer for å utnytte ressursene vi har i regionen ” sier Skogholt	– Fievrrádusa ja logistihka ovddideapmi leat guovdilis fáktorat daid resurssaid ávkkástallamis mat leat regiuvnnas, dadjá Skogholt
Energieffektivitet og fornybar energi som en mulighet for Barentsregionens næringsutvikling ble også drøftet under møtet.	Čoahkkimis energiijabevttolašvuohta ja ođasmuvvi energiija maiddái digaštallojuvvui Barentsguovllu vejolaš ealáhusovddideapmin.
Det er store uutnyttede potensialer på disse områdene.	Dáin surggiin leat ollu vejolašvuođat mat eai leat geavahuvvon.
Skogholt sa blant annet at det er viktig å bygge videre på de gode erfaringer man har hatt med energieffektiviseringssentrene i Nordvest-Russland.	Skogholt dajai earret eará ahte lea dehálaš bargat viidáseappot daid buriid vásáhusaid vuođul mat leat leamaš energiijabeavttálmahttinguovddážiin Davvioarje-Ruoššas.
Statssekretæren benyttet også anledningen til å orientere om konferansen ” Where gas meets ore ”, som finner sted i Kirkenes 22.-23. juni.	Stáhtačálli geavahii maid liibba muitalit ” Where gas meets ore ” nammasaš konferánssa birra, mii dollojuvvo Girkonjárggas geassemánu 22.-23. beivviid.
Konferansen er kommet i stand etter et svensk initiativ, og programmet er utviklet i samarbeid med norske departement og forsknings- og næringsmiljøer.	Konferánsa lágiduvvo Ruoŧa álgaga vuođul, ja prográmma lea ráhkaduvvon ovttasráđiid Norgga departemeanttaiguin ja dutkan- ja ealáhusbirrasiiguin.
Fakta om Barentssamarbeidet:	Duohtadieđut Barentsovttasbarggu birra
Etablert ved Kirkenes-erklæringen januar 1993.	Ásahuvvui Girkonjárgga julggaštusain ođđajagemánus 1993.
Formålet er å fremme økonomisk og sosial utvikling i Barentsregionen, og derved bidra til en fredfull utvikling i den nordligste delen av Europa.	Ulbmil lea oaččohit áigái ekonomalaš ja sosiála ovdáneami Barentsguovllus ja dan láhakai váikkuhit ráfálaš ovdáneapmái Eurohpa davimus oasis.
Barentssamarbeidet omfatter 13 fylker i den nordlige delen av Norge, Finland, Russland og Sverige.	Barentsovttasbargui gullet 13 fylkka mat leat Norgga, Suoma, Ruošša ja Ruoŧa davvi osiin.
Regionen dekker et landområde på 1 755 800km2 (mer enn fem ganger Norges areal)	Regiuvdna gokčá 1 755 800 njealjedaskilomehtera sturrosaš eanaviidodaga (mii lea viđa gearddi stuorat go Norgga eanaviidodat).
Total befolkning 5,54 millioner, hvorav omtrent 4,5 millioner fra Russland.	Doppe ásset 5,54 miljion olbmo, geain sullii 4,5 milovnna orrot Ruoššas.
Regionens viktigste naturressurser; olje, gass, tømmer, mineraler og fisk.	Regiuvnna deháleamos resurssat leat olju, gássa, dimbarat, minerálat ja guolit.
Sverige overtok formannskapet i Barentssamarbeidet i høst, etter Russland, for perioden 2009-2011.	Ruoŧŧa válddii čakčat áigodahkii 2009-2011 badjelasas Barentsovttasbarggu jođiheami mii dan ovdal lei Ruoššas.
Les ministererklæringen fra møtet.	Loga čoahkkima ministtarjulggaštusa.
Regjeringen godkjenner NRKs nye digitale radiokanal - regjeringen.no	Ráđđehus dohkkeha NRK ođđa digitála rádiokanála
Regjeringen godkjenner en ny digital radiokanal fra NRK.	Ráđđehus dohkkeha NRK ođđa digitála rádiokanála.
Målgruppen til radiokanalen er musikkinteresserte voksne på over 30 år som har vokst fra P3, men som ikke er tilfreds med P1, P2 eller kommersiell radio.	Rádiokanála ulbmiljoavku lea musihkkaberošteaddji rávisolbmot badjel 30 jagi geat leat dolkan guldaleamis P3, ja geat eai leat duhtavaččat P1, P2 dahje gávperádiokanálain.
Det er viktig at NRK har gode tilbud digitalt.	Ráđđehus dohkkeha NRK ođđa digitála rádiokanála.
Denne kanalen vil bidra til at digitaltilbudet blir mer attraktivt for flere aldersgrupper, sier kulturminister Hadia Tajik.	Dát kanála váikkuha dasa ahte digitálafálaldat šaddá geasuheaddjin eanet ahkejoavkkuide, cealká kulturministtar Hadia Tajik.
Etter EØS-avtalens regelverk for statsstøtte må nye NRK-tjenester godkjennes av regjeringen.	Ráđđehus galgá ođđa NRK-bálvalusaid dohkkehit EES-rievtti regelčállosa ektui mii guoská stáhtadoarjagii.
Regjeringen har lagt vekt på at kanalen er omfattet av allmennkringkastingsoppdraget og at kanalen vil kunne presentere ny musikk fra nye artister og dermed skille seg fra hva kommersielle radiokanaler normalt ønsker å spille.	Ráđđehus lea deattuhan ahte dán kanálii gullet dábálaš áibmomedia doaimmat ja ahte das sáhttet ođđa čuojaheaddjit čuojahit ođđaáigásaš musihka, ja nu dát kanála ii sádde seammá musihka maid kommersiála rádiokanálat dábálaččat dahket.
Medietilsynet har i sin rådgivende uttalelse tilrådd at søknaden godkjennes.	Mediabearráigeahčču lea iežas ráđđeaddi cealkámušas rávven ahte ohcan dohkkehuvvo.
Konkurransetilsynet har vurdert de potensielle konkurransebegrensende virkninger og finner ikke grunnlag for å advare mot at NRK etablerer den nye kanalen.	Gilvobearráigeahčču lea árvvoštallan vejolaš gilvoráddjejeaddji váikkuhusaid ja ii leat gávdnan vuođu gieldit NRK ásaheamis dán ođđa kanála.
Radiokanalen vil være tilgjengelig over Internett og i DAB-nettet.	Rádiokanála lea gávdnamis Interneahtas ja DAB-neahtas.
Ifølge søknaden er planlagt oppstart i januar 2014.	Ohcama ektui plánejuvvo rahpat kanála ođđajagimánus 2014.
Regjeringen investerer i velferd og arbeid - regjeringen.no	Váldosisdollui
Regjeringens budsjettforslag for 2013 er godt tilpasset en økonomisk situasjon med stor internasjonal uro.	2013 bušeahtta:
- Ved å holde igjen på oljepengebruken trygger vi arbeidsplassene i konkurranseutsatte bedrifter, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.	– Go eat geavat nu valjis oljoruđaid, de sihkkarastit bargosajiid dakkár fitnodagain, main lea garra gilvu, ruhtadanministtar Sigbjørn Johnsen dadjala.
Innenfor disse rammene styrker Regjeringen velferden og legger til rette for framtidig verdiskaping og vekst.	– Go eat geavat nu valjis oljoruđaid, de sihkkarastit bargosajiid dakkár fitnodagain, main lea garra gilvu, ruhtadanministtar Sigbjørn Johnsen dadjala.
Mens veksten hos våre handelspartnere er beskjeden og usikkerheten stor, preges norsk økonomi av markert oppgang.	Norgga ekonomiijas buorre leaktu Dan ektui, ahte min gávpeguimmiid šaddu ii leat beare áktánas ja eahpesihkarvuohta lea stuoris, de lea čielga ovdáneapmi mihtilmas norgga ekonomiijai.
Norsk økonomi går inn i 2013 med mindre ledig kapasitet enn det så ut til for et halvt år siden.	Norgga ekonomiija hurgá jahkái 2013 unnit guoros kapasitehtain go jahkebeali dassái.
Oppgangen understøttes av høy oljepris og lav rente.	Ovdáneami nannejit alla oljohaddi ja vuollegis reantu.
Sysselsettingen har vokst raskere enn ventet, og arbeidsledigheten er lav.	Barggolašvuohta lea šaddan johtileappot go vurdojuvvui, ja bargguhisvuohta lea vuollegaš.
Kontrasten er stor til situasjonen for de fleste av våre handelspartnere.	Lea stuorra erohus eanaš min gávpeguimmiid ektui.
Kombinasjonen av store budsjettunderskudd, høy ledighet og lav økonomisk vekst gjør situasjonen krevende i mange land.	Ollu riikkaid dili váttásmahttet sihke stuorra bušeahttavuolláibáhcagat, alla bargguhisvuohta ja ekonomiija vuollegis ovdáneapmi.
Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis innfasing av oljeinntekter i norsk økonomi.	Ráđđehus čuovvu doaibmanjuolggadusa, man mielde norgga ekonomiijas váldet dađistaga atnui oljoboađuid.
Det bidrar til forutsigbarhet og gir handlingsrom til å møte uforutsette hendelser i framtiden.	Dat mielddisbuktá einnostahttivuođa ja addá doaibmamuni, mainna birget vuorddekeahtes dáhpáhusain boahtteáiggis.
På denne bakgrunn legger Regjeringen opp til et om lag nøytralt budsjett for 2013, det vil si at bruken av oljeinntekter vokser om lag i takt med verdiskapingen i fastlandsøkonomien.	Dan vuođul Ráđđehus ovddida oalle neutrála bušeahta jahkái 2013, mas oljoboađuid geavaheapmi viidána sullii seammá ollu, go nannánekonomiija árvoráhkadeapmi.
Regjeringens forslag til budsjett gir en bruk av oljeinntekter på vel 125 milliarder kroner neste år.	Ráđđehusa bušeahttaevttohusa mielde geavahit boahtte jagi badjelaš 125 miljárdda kruvnno oljoboađuin.
Det er 26 milliarder kroner under 4-prosentbanen og utgjør 3,3 prosent av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland.	Dat lea 26 miljárdda kruvnno 4-proseantta geidnosa vuolábealde ja lea 3,3 proseantta Stáhta olgoriikka penšunfoandda árvaluvvon kapitálas.
- Nå er det ikke tid for å tråkke på gasspedalen.	- Dál ii leat rievttes áigi lasihit leavttu.
Vi legger vekt på at budsjettet for 2013 ikke må bidra til pressproblemer i norsk økonomi.	Mii deattastit 2013 bušeahtas, ahte mii eat galgga bohciidahttit deattaváttisvuođaid norgga ruhtadillái.
Det vil gi fare for at veksten i lønninger og bolig- og eiendomspriser skyter ytterligere fart og gjøre det enda vanskeligere for konkurranseutsatt sektor.	Dat veajášedje mielddisbuktit, ahte bálkkát ja ásodat- ja opmodathattit badjánišgohtet ain garraseappot ja dagahivčče dili ain váddásabbon daid surggiide, main lea garra gilvu.
Ved å holde orden i økonomien har vi lagt til rette for nye arbeidsplasser og holdt arbeidsledigheten lav.	Go doallat ekonomiija čavga suittehiin, mii láhčit dilálašvuođaid ođđa bargosajiide ja doalahit bargguhisvuođa vuollegažžan.
Siden 2005 er det skapt om lag 340 000 nye arbeidsplasser, og to av tre har kommet i privat sektor, sier finansministeren.	2005 rájes leat ráhkaduvvon sullii 340 000 ođđa bargosaji, ja guokte golmma bargosajis leat priváhta suorggis, ruhtadanministtar čilge.
Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens inntekter på 6,8 milliarder kroner.	Ráđđehus árvala, ahte gieldasuorggi boađuid duohta šaddan livččii 6,8 miljárdda kruvnno.
Det tilsvarer 1,8 prosent.	Dat vástida 1,8 proseantta.
Av den samlede veksten er 5 milliarder kroner økte frie inntekter.	Ollislaš šaddamis gullet 5 miljárdda kruvnno lassánan friija boađuide.
Bevilgningene til veg-, jernbane- og kystformål under Nasjonal transportplan øker med 3,4 milliarder kroner i 2013.	Geaidno-, ruovdemáđija- ja riddoulbmiliid juolludeamit Nationála fievrridanplána olis lassánit 3,4 miljárddain kruvnnuin 2013.
Regjeringen overoppfyller planrammen for 2010-2013 med 1,5 milliarder kroner.	Ráđđehus juolluda 1,5 miljárdda kruvnno eanet, go 2010-2013 plánarámma gáibida.
Regjeringen foreslår at sykehusene reelt skal få 1,95 milliarder kroner mer til drift.	Ráđđehus árvala, ahte buohcceviesut ožžot duohtadilis 1,95 miljárdda kruvnno eanet jođiheapmái.
Det betyr vel 2 prosent fullfinansiert vekst til pasientbehandling.	Dat mearkkaša badjelaš 2 proseantta ollásit ruhtaduvvon lassáneami divššohasaid dálkkodeapmái.
Regjeringen foreslår å styrke dagtilbudet til demente med 100 millioner kroner, samt 88 millioner kroner til 1 750 heldøgns omsorgsplasser.	Ráđđehus árvala nannet dementiijadivššohasaid beaivefálaldaga 100 miljovnnain kruvnnuin, ja juolludit 88 miljovnna kruvnno 1 750 ollesjándora fuolahansadjái.
Regjeringen foreslår 1,4 milliarder kroner mer til forskning.	Ráđđehus árvala juolludit 1,4 miljárdda kruvnno eanet dutkamii.
Dette gir en anslått forskningsinnsats på 27 milliarder kroner og en samlet realvekst på 32 prosent under denne Regjeringen.	Dat mielddisbuktá, ahte árvaluvvon dutkanáŋgiruššan lea 27 miljárdda kruvnno ja ahte oppalaš reálašaddan lea 32 proseantta dán Ráđđehusa áigge.
Det legges til rette for 3 250 flere studieplasser og bygging av 1 000 nye studentboliger.	Láhčit dilálašvuođaid 3 250 ođđa oahpposadjái ja 1 000 ođđa studeantaásodaga huksemii.
Grunnopplæringen styrkes med 483 millioner kroner.	Vuođđooahpahusa nannejit 483 miljovnnain kruvnnuin.
Regjeringen styrker samfunnsikkerheten og beredskapen betydelig.	Ráđđehus nanne mealgat servodatsihkarvuođa ja gearggusvuođa.
Regjeringen vil legge til rette for at nye redningshelikoptre skal kunne leveres i perioden 2016-2020 og tar sikte på kontraktsinngåelse i 2013.	Ráđđehus háliida láhčit dilálašvuođaid dasa, ahte ođđa gádjunhelikopteriid sáhttet doaimmahit áigodagas 2016-2020 ja soahpamuša galget čállit vuollái 2013.
Regjeringen vil øke bevilgninger til dagens redningshelikoptre slik at beredskapen kan opprettholdes fram til nye redningshelikoptre er på plass.	Ráđđehus áigu lasihit dálá gádjunhelikopteriid doarjaga, nu ahte sáhttit doalahit gearggusvuođa dassáigo ođđa gádjunhelikopterat leat doaimmas.
Det foreslås også å øke bevilgningene til IKT i politiet og til ansettelser av nyutdannende polititjenestemenn.	Árvalit maid lasihit politiija DGT-juolludemiid ja juolludemiid áiddo oahpus geargan politiijavirgealbmáid bálkáheapmái.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Justis- og beredskapsdepartementet styrkes.	Servodatsihkarvuođa ja gearggusvuođa direktoráhtta ja Justis- ja gearggusvuođadepartemeanta nannejuvvojit.
Regjeringen følger opp målet for bistand og foreslår en bevilgning tilsvarende 1 prosent av anslått bruttonasjonalinntekt.	Ráđđehus čuovvula ovddidanveahki ulbmila ja árvala juolludit doarjjan 1 proseantta árvaluvvon bruttonationálaboađus.
Det gir en økning av bistandsbudsjettet på 2,4 milliarder kroner.	Dat lasiha ovddidanveahki bušeahta 2,4 miljárddain kruvnnuin.
Kulturløftet om at 1 prosent av statsbudsjettets utgifter skal gå til kulturformål innen 2014 i rute.	Kulturlohpádus, man mielde 1 proseanta stáhtabušeahta goluin geavahuvvo kulturulbmiliidda ovdal 2014, lea ollašuvvan dán muddui.
Bevilgningene som inngår i løftet øker med 889 millioner kroner.	Juolludeamit, maidda lohpádus guoská, lassánit 889 miljovnnain kruvnnuin.
Momskompensasjonen til frivillighet øker med vel 320 millioner kroner.	Eaktodáhtolašvuođa lassiárvodivatbuhtadus lassána badjelaš 320 miljovnnain kruvnnuin.
Regjeringen fortsetter innsatsen for å forbedre og fornye offentlig sektor.	Ráđđehus áŋgiruššá viidáseappot almmolaš suorggi buoridemiin ja ođasmahttimiin.
Med bevilgningen til EDAG og Altinn på til sammen 413 millioner kroner gjør vi kontakten med det offentlige enklere.	Juolludit oktiibuot 413 miljovnna kruvnno EGBA (dárogillii EDAG) ja Altinn doaimmaide, maiguin álkidahttet gulahallama almmolaš eiseválddiiguin.
Regjeringen foreslår 736 millioner til et IKT-moderniseringsprosjekt i Arbeids- og velferdsetaten.	Ráđđehus árvala juolludit 736 miljovnna Bargo- ja čálgoetáhta DGT-ođasmahttinprošektii.
Regjeringen holder skatteløftet, slik at skattenivået fortsatt er på 2004-nivå.	Ráđđehus doallá vearrolohpádusa, man mielde vearuhandássi bissu 2004-dásis.
Det legges ikke opp til større systemendringer i årets skatte- og avgiftsopplegg, men Regjeringen foreslår viktige forbedringer på enkelte områder.	Jagi vearuin ja divadiin eai árval stuorát vuogádatrievdadusaid, muhto Ráđđehus árvala buoridit ovttaskas surggiid.
Blant annet demper Regjeringen insentivene til å plassere penger i eiendom ved å øke ligningsverdiene av næringseiendom og sekundærbolig fra 40 til 50 prosent av anslått markedsverdi.	Ráđđehus váiduda earret eará ruđaid sajušteami opmodagaide dan láhkai, ahte dat bajida ealáhusopmodagaid ja nuppi ásodagaid livnnetárvvuid 40 proseanttas 50 prosentii márkanárvvus.
Samtidig foreslår Regjeringen å øke bunnfradraget i formueskatten fra 750 000 kroner til 870 000 kroner.	Seammás Ráđđehus árvala lasihit opmodatvearu vuođđovuoládusa 750 000 kruvnnos 870 000 kruvdnui.
Dermed vil 50 000 færre betale formueskatt i 2013 og andelen skattytere som betaler formueskatt blir redusert til 16 prosent.	Dan láhkai eai dárbbaš 50 000 olbmo šat máksit opmodatvearu 2013 ja daid vearromáksiid oassi, geat mákset opmodatvearu, geahppána 16 prosentii.
- Vi reduserer sektoravgifter og overprisede gebyrer med om lag 565 millioner kroner, herunder tinglysningsgebyret.	- Mii vuolidit suorgedivadiid ja divadiid, maid haddi lea biddjojuvvon menddo bajás, sullii 565 miljovnnain kruvnnuin, ovdamearkka dihte vuolidit diggelogahallandivada.
Samlet har vi siden 2007 redusert overprisede gebyrer med 1,2 milliarder kroner, sier Sigbjørn Johnsen.	Mii leat 2007 rájes vuolidan oktiibuot 1,2 miljárddain kruvnnuin divadiid, maid haddi lea leamaš menddo allat, Sigbjørn Johnsen dadjala.
Finansdepartementets fagproposisjon (budsjett for Finansdepartementet og etater under departementet)	Ruhtadandepartemeantta fágaproposišuvdna (Ruhtadandepartemeantta ja dan vuollásaš etáhtaid bušeahtta)
Pressemeldinger: Pressemelding 32/2012: Regjeringen investerer i velferd og arbeid Pressemelding 33/2012: Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2013 Pressemelding 34/2012: Overprisede gebyrer reduseres Pressemelding 35/2012: Omregistreringsavgiften reduseres kraftig og miljøprofilen styrkes Pressemelding 36/2012: Forbedringer i formuesskatten Pressemelding 37/2012: Tiltak mot skatteunndragelser i drosjenæringen	Preassadieđáhusat: Preassadieđáhus 32/2012: Ráđđehus investere čálgui ja bargui Preassadieđáhus 33/2012: Ráđđehusa 2013 vearro- ja divatárvalusat Preassadieđáhus 34/2012: Vuolidit menddo alla divadiid Preassadieđáhus 35/2012: Ođđasit registrerema divat vuoliduvvo sakka ja birasprofiila nannejuvvo Preassadieđáhus 36/2012: Opmodatvearru buoriduvvo Preassadieđáhus 37/2012: Doaimmat droššeealáhusa vearrobeaitima vuostá
Faktaark: Faktaark: Hovedtrekk i den økonomiske utviklingen Faktaark: Nøkkeltall i budsjettet for 2013 Faktaark: Statens inntekter og utgifter Faktaark: Endringer av tollsatser og tollpreferanser Faktaark: Enslige forsørgere får nytt særfradrag Faktaark: Skattleggingen av uførepensjon legges om fra 2015	Fáktadieđut: Fáktadieđut: Ekonomiija ovdáneami váldosárgosat Fáktadieđut: 2013 bušeahta čoavddalogut Fáktadieđut: Stáhta boađut ja golut Fáktadieđut: Duollomáksomeriid ja duollopreferánssaid rievdadusat Fáktadieđut: Oktofuolaheaddjit ožžot ođđa sierragessosa Fáktadieđut: Bargonávccahisvuođapenšuvnna vearuheapmi rievdá 2015
Regjeringen legger fram tiltak for arbeid - regjeringen.no	Ráđđehus bidjá ovdan doaibmabijuid bargosajiid nannemii
- Arbeid for alle er jobb nummer én.	- Bargu buohkaide lea vuosttamuš ulbmil.
Derfor legger regjeringen i dag fram tiltak for å trygge eksisterende arbeidsplasser og skape nye.	Danne ráđđehus odne bidjá ovdan doaibmabijuid mat galget bisuhit dáláš bargosajiid ja vuođđudit ođđage.
Vi foreslår endringer i statsbudsjettet for 2009 som vil dempe virkningene av det internasjonale økonomiske tilbakeslaget, sier statsminister Jens Stoltenberg.	Mii jagi 2009 stáhtabušehttii árvalit nuppástusaid mat váidudit riikkaidgaskasaš ekonomiija hedjoneami, cealká stáhtaministtar Jens Stoltenberg.
Se presentasjonen av tiltakspakken på Nett-TV	Danne ráđđehus odne bidjá ovdan doaibmabijuid mat galget bisuhit dáláš bargosajiid ja vuođđudit ođđage.
Finansminister Kristin Halvorsen, statsminister Jens Stoltenberg og samferdselsminister Liv Signe Navarsete på vei til presentasjonen av tiltakspakken.	Finánsaministtar Kristin Halvorsen, stáhtaministtar Jens Stoltenberg ja johtalusministtar Liv Signe Navarsete mannamin čilget doaibmabidjopáhka.
Foto: Statsministerens kontor.	Govva: Stáhtaministara kontuvra.
- Dette er de kraftigste tiltakene som er foreslått mot arbeidsløshet på over 30 år og blant de sterkeste virkemidlene i et internasjonalt perspektiv.	Beaktileamos doaibmabijut mat leat leamaš badjel 30 jahkái - Dát leat beaktileamos doaibmabijut mat 30 jahkái leat árvaluvvon bargguhisvuođa vuostái, ja fámoleamos váikkuhangaskaoamit riikkaidgaskasaš perspektiivvas.
Regjeringen følger utviklingen i norsk økonomi svært nøye, og vi vil komme tilbake med ytterligere tiltak hvis behovet tilsier det, sier statsminister Jens Stoltenberg.	Ráđđehus čuovvu hui dárkilit norgalaš ekonomiija ovdáneami, ja mii máhccat eanet doaibmabijuiguin jos dárbu šaddá dasa, cealká stáhtaministtar Jens Stoltenberg.
- Regjeringen foreslår nye tiltak for 20 milliarder kroner.	- Ráđđehus árvala 20 miljárdda ruvdnosaš ođđa doaibmabijuid.
Av dette er 16 æ milliarder kroner nye tiltak på budsjettets utgiftsside og 3 ŧ milliarder kroner målrettede skatteletter for næringslivet.	Dain leat 16 æ miljárdda ruvnnu ođđa doaibmabijut mat leat bušeahta gollooasis, ja 3 ŧ miljárdda ruvnnu leat ealáhusdoaimmaid vástesaš ulbmálaš vearrogeahpedusat.
Bruken av oljeinntekter anslås nå å øke med 43 milliarder kroner fra i fjor til i år.	Oljodinestusaid geavaheapmi rehkenastojuvvo lassánit 43 miljárdda ruvnnuin diimmážis dán jahkái.
Dette gir omfattende tiltak for arbeid, velferd og miljø.	Dát mearkkaša viiddis doaibmabijuid bargosajiid, čálggu ja birrasa várás.
I tillegg vil Regjeringen legge fram nye tiltak for å styrke bankenes utlånsevne den 9. februar, sier finansminister Kristin Halvorsen.	Lassin Ráđđehus áigu guovvamánu 9. b. bidjat ovdan ođđa doaibmabijuid mat nannešedje báŋkkuid loatnaaddinvuoimmi, cealká finánsaministtar Kristin Halvorsen.
- Vi skal bekjempe arbeidsløshet og ruste opp landet vårt.	Áŋgiruššamat suohkaniid, huksemiid ja johtalusa ávkin - Mii áigut bargat bargguhisvuođa vuostái ja rustet riikamet.
Kommunene er viktige samarbeidspartnere.	Suohkanat leat deaŧalaš ovttasbarganguoimmit.
Derfor øker vi kommunenes budsjetter med 6,4 milliarder kroner.	Danne mii stuorrudit suohkaniid bušeahtaid 6,4 miljárdda ruvnnuin.
Dermed kan vi pusse opp og bygge nye skoler, sykehjem og kirker, sier samferdselsminister Liv Signe Navarsete.	Deba mii sáhttitge ođasmahttit ja hukset ođđa skuvllaid, buohccesiiddaid ja girkuid, cealká johtalusministtar Liv Signe Navarsete.
- Vi skal vedlikeholde og investere i jernbane, veier og havner over hele landet og øker samferdselsbudsjettet med 3,8 milliarder kroner.	- Mii áigut ortnegis doallat ja ruhtadit ruovderaŧiid, geainnuid ja hámmaniid miehtá riikka, ja stuorrudit johtalusbušeahta 3,8 miljárdda ruvnnuin.
Vi skal framskynde, pusse opp og sette i gang nye byggeprosjekter for 2,8 milliarder kroner.	Mii áigut jođálmahttit, divodit ja álggahit ođđa huksenprošeavttaid 2,8 miljárdda ruvnnuin.
Da sikrer vi bedre høgskoler og universiteter, sykehus, idrettsanlegg, fengsler og kulturbygg for framtida, understreker samferdselsminister Liv Signe Navarsete.	Dalle mii dáhkidit boahtteáiggi oažžut buoret allaskuvllaid ja universitehtaid, buohcceviesuid, valáštallanrusttegiid, giddagasaid ja kulturvisttiid, deattuha johtalusministtar Liv Signe Navarsete.
- Tiltakene vi i dag legger fram, kommer næringslivet over hele landet til gode.	- Doaibmabijut maid mii odne bidjat ovdan, šaddet ealáhusdoaimmaide ávkin miehtá riikka.
Det er en god distriktsprofil både i kommunesatsingen, samferdselsatsingen og i skattetiltakene, sier samferdselsministeren.	Buorre guovloprofiila lea sihke suohkan- ja johtalusáŋgiruššamis, ja vearrodoaibmabijuinge, cealká johtalusministtar.
- Vi skal ruste opp Norge ved å redusere klimagassutslipp og satse på miljø.	Ruonas profiila - Mii áigut rustet Norgga dainna lágiin ahte mii geahpedit dálkkádatgássaid luoitimiid ja váldit eambbo vuhtii birrasa.
Det er en klar, grønn profil på tiltakene.	Čielga ja ruonas profiila lea doaibmabijuide.
Vi øker innsatsen for energiøkonomisering og for ny, fornybar energi med 1,2 milliarder kroner.	Mii buoridit áŋgiruššama energiijaseastimis ja ođđa ođasmuvvi energiija geavaheamis 1,2 miljárdda ruvnnuin.
Dermed følger også tiltakene opp den brede enigheten fra klimaforliket i Stortinget.	Deba dát doaibmabijut čuvvotge dan govda ovttamielalašvuođa mii Stuorradikkis lea dálkkádatsoabadis.
Vi styrker arbeidet for å ta vare på kulturminner i Kulturminneåret og vi øker innsatsen for å holde strandsoner og nasjonalparker i stand for folk flest, sier finansminister Kristin Halvorsen.	Mii nannet barggu mainna váldit vára kulturmuittuin Kulturmuitojagi, ja mii bidjat eanet searaid bisuhit gáddeguovlluid ja suodjaluvvon guovlluid ortnegis eanaš olbmuid várás, cealká finánsaministtar Kristin Halvorsen.
- Vi skal bygge ladestasjoner for el-biler og satse på bioenergi og forskning på havvindmøller.	- Mii áigut hukset deavdinstašuvnnaid el-biillaid várás ja doarjut bioenergiija ja áhpemilluid dutkamiid.
Styrking av jernbanen og gang- og sykkelveier er en svært viktig del av økningen på samferdselsbudsjettet.	Ruovderaŧi ja vázzin- ja sihkkelastinbálgáid nanusmahttin lea deaŧalaš oassi johtalusbušeahta stuorrudeamis.
Vedlikeholds- og byggeprosjektene sikrer oss også mer energieffektive bygg og bedre inneklima fordi de vil følge nye byggeforskrifter, påpeker finansministeren.	Ortnegisdoallan- ja huksenprošeavttat maid sihkkarastet midjiide eambbo energiijabeaktilis ráhkadusaid ja buoret siskkáldas áimmu dainnago dat čuvvot ođđa huksennjuolggadusaid, deattuha finánsaministtar.
- Vi satser på omstilling og nyskaping i næringslivet med mer enn 2 mrd kroner.	Bargu, nuppástuvvan ja máhttu - Mii áŋgiruššat eanebuin go 2 miljárdda ruvnnuin ealáhusdoaimmaid nuppástuvvamii ja ođđa hutkagiid čađaheapmái.
I tillegg kommer økte lånerammer og lavere skatt til bedriftene.	Lassin bohtet viiddiduvvon loatnarámat ja unniduvvon vearut fitnodagaide.
Vi styrker Innovasjon Norge, Argentum og GIEK.	Mii nannet Innovasjon Norge, Argentum ja GIEK ásahusaid.
Bevilgningene til NAV økes for å følge opp de som blir arbeidsløse, vi forbedrer permitteringsregelverket og øker tilskuddet til lærlinger.	NAV vástesaš juolludeamit stuoriduvvojit doarjun dihtii sin guđet masset bargosajiset, mii buoridit permihttennjuolggadusaid ja stuorrudit doarjagiid fidnohárjehalliide.
Økt innsats på ulike områder vil sikre aktive statlige tiltak overfor bedrifter, bransjer og regioner som rammes av arbeidsløshet og som må ruste seg for framtida, sier samferdselsminister Liv Signe Navarsete.	Eambbo áŋgiruššan sierranas surggiin sihkkarastá aktiiva stáhtalaš doaibmabijuid fitnodagaid, fidnosurggiid ja guovlluid várás maidda bargguhisvuohta čuohcá, ja mat danne fertejit ráhkkanit boahtteáigái, cealká johtalusministtar Liv Signe Navarsete.
- Vi innfører en konjunkturavhengig skattelette for 2008 og 2009 for å hjelpe bedrifter som er lønnsomme på sikt gjennom vanskelige tider.	Konjunktuvrrain sorjájeaddji vearrogeahpedeapmi - Mii álggahit konjunktuvrrain sorjájeaddji vearrogeahpedeami jagiide 2008 ja 2009 veahkehan dihtii guhkibu vuollái gánnáhahtti fitnodagaid ceavzit goviid čađa.
Forslaget gir bedriftene en midlertidig mulighet til å tilbakeføre underskudd på inntil 5 millioner kroner.	Árvalus addá fitnodagaide gaskaboddasaš vejolašvuođa máhcahit vuollebáhcagiid mat leat gitta 5 miljon ruvnnu sturrosaččat.
Samlet og for begge år gir dette minst 7 milliarder kroner i lavere skatter og styrket likviditet for bedriftene.	Buohkanassii ja goappašiid jagiide dat dahket unnimusat 7 miljárdda ruvnnu unnit vearuid ja nannejit fitnodagaid reaidaruhtadili.
Den bokførte virkningen i 2009 er 3 ŧ milliarder kroner i lavere skatteinntekter, sier finansminister Kristin Halvorsen.	Girjái fievrriduvvon váikkuhus lea jagi 2009 3 ŧ miljárdda ruvnnu unnit vearrodinestus, cealká finánsaministtar Kristin Halvorsen.
- Vi har hatt en omfattende kontakt med bedrifter, organisasjoner og næringsliv for å høre hvor skoen trykker og for å sette sammen en best mulig pakke av tiltak.	Dárbu lasi doaibmabijuide - Mis lea leamaš viiddis oktavuohta fitnodagaide, organisašuvnnaide ja ealáhusdoaimmaide gullan dihtii gokko losáš lea ja vai sáhttit ráhkadit nu buori doaibmabidjopáhka go vejolaš.
Det har vært en god dialog med opposisjonen, og dette er reflektert i Regjeringens forslag.	Buorit gulahallamat leat leamaš opposišuvnnain, ja dat oidno Ráđđehusa árvalusas.
Regjeringen og Norges Bank har tidligere gjennomført tiltak rettet spesielt mot finanssektoren og penge- og kredittmarkedene.	Ráđđehus ja Norgga báŋku leat ovdal čađahan doaibmabijuid erenoamážit finánsasuorggi ja ruhta- ja kredihttamárkaniid várás.
Regjeringen legger fram nye tiltak 9. februar for å styrke bankenes utlånsevne, slik at næringslivet og husholdningene lettere skal få nye lån, sier finansministeren.	Ráđđehus bidjá ovdan ođđa doaibmabijuid guovvamánu 9. b. nannen dihtii báŋkkuid loatnaaddinvuoimmi, vai ealáhusdoaimmat ja dállodoalut álkibut sáhttet oažžut ođđa loanaid, cealká finánsaministtar.
Regjeringen satser nytt innen kulturnæringene - regjeringen.no	Ráđđehusa ođđa doaibmaplána kulturealáhusaide láhčá dili dasa ahte galgá leat lagas ovttasbargu gaskal Innovašuvnna Norgga ja Norgga kulturráđi.
Regjeringens nye handlingsplan for kulturnæringene legger opp til et nært samarbeid mellom Innovasjon Norge og Norsk Kulturråd.	Ráđđehusa ođđa doaibmaplána kulturealáhusaide láhčá dili dasa ahte galgá leat lagas ovttasbargu gaskal Innovašuvnna Norgga ja Norgga kulturráđi.
Det skal også etableres et bransjeråd for kulturnæringene.	Kulturealáhusaide galgá maiddái ásahuvvot suorgeráđđi.
Målet med planen ” Fra gründer til kulturbedrift ” er å bidra til økt verdiskaping og eksport i kulturnæringene, og at flere skal kunne leve av egen virksomhet.	Mihttomearri plánain “ fitnodatálggaheaddjis kulturfitnodahkii ” lea oažžut eanet árvoháhkama ja olgoriikii fievrredeami kulturealáhusain, ja ahte eambbogat galget birget sáhttit iežaset doaimmain.
- Gjennom kulturløftet er det bevilget mer penger til alle deler av kulturfeltet.	- Kulturloktema bokte lea juolluduvvon eambbo ruhta buot kultursuorggi osiide.
Regjeringen har gjort en grunninvestering i kultur.	Ráđđehus lea bidjan vuođđoinvesterema kultuvrii.
Dette skal gi grunnlag for lønnsom utvikling i kulturnæringene.	Dát galgá addit kulturealáhusaide vuođu gánnáhahtti ovdáneapmái.
Derfor samarbeider vi nå i tre departement for å gjøre veien fra gründer til lønnsom kulturbedrift enklere, sier kulturminister Hadia Tajik.	Danin mii dál ovttasbargat golmma departemeanttas dahkat geainnu fitnodatálggaheaddjis gánnáhahtti kulturfitnodahkii álkibun, dadjá kulturministtar Hadia Tajik.
- Å satse på kultur gir ringvirkninger lokalt.	– Kulturáŋgiruššan addá báikkálaš liigeváikkuhusaid.
I tillegg til at kulturlivet skaper arbeidsplasser, motiverer det folk til å bo i distriktene.	Lassin dasa ahte kulturealáhus buktá ođđa bargosajiid, dat movttiidahttá olbmuid orrut boaittobeale báikkiin.
Et rikt kulturliv gjør landet vårt attraktivt og levende, og det stimulerer til nyskapning.	Valljugas kultureallin dahká min riikka bivnnuhin ja ealasin, ja dat movttiidahttá ođđahutkamii.
Veksten i sysselsettingen og antall kulturbedrifter er størst i områder med spredt bosetting. Handlingsplanen skal sørge for at kulturgründerne får gode vilkår for videre vekst, sier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete.	Barggolašvuođa ovdáneapmi ja kulturfitnodagaid lohku lea stuorámus guovlluin gos lea bieđggus ássan Doaibmaplána galgá fuolahit ahte kulturfitnodatálggaheaddjit ožžot buriid eavttuid viidáset ovddideapmái, dadjá gielda- ja guovloministtar Liv Signe Navarsete.
Ny satsing i virkemiddelapparatet Et sentralt tiltak i planen er en kulturnæringssatsing i Norsk kulturråd og Innovasjon Norge.	Váikkuhangaskaoapmeapparáhtas ođđa áŋgiruššan Dehálaš doaibma plánas lea Norgga kulturráđi ja Innovašuvnna Norgga kulturealáhusáŋgiruššan.
Satsingen skal bidra til økt profesjonalisering, innovasjon og kommersialisering innenfor kulturnæringene.	Áŋgiruššan galgá váikkuhit eanet profešonaliseremii, innovašuvdnii ja gávppálašvuhtii kulturealáhusain.
De tre departementene bidrar med 5 millioner kroner hver i 2013.	Dat golbma departemeantta juolludit juohkehaš 5 miljovnna ruvnno (2013:s).
- Det er krevende å utvikle egne ideer til produkter og tjenester for salg i et kommersielt marked.	- Lea gáibidahkes ovddidit iežas buvtta- ja bálvalusidéaid vuovdima várás gávpemárkanii.
Kulturgründerne møter utfordringer knyttet til alt fra foretningskompetanse, finansiering, nettverksbygging og innpass på internasjonale markeder.	Kulturfitnodatálggaheaddjit vásihit máŋggalágan hástalusaid ea.ea. gávpegelbbolašvuođa, ruhtadeami ja fierpmádathuksema ja riikkaidgaskasaš márkaniidda beassama dáfus.
Derfor legger vi nå til rette for kompetanseutvikling, mentortjenester, støtte til bedriftsnettverk og samlokaliseringer av kulturnæringsaktører, sier nærings- og handelsminister Trond Giske.	Danin mii láhčit dál dili gelbbolašvuođaovddideapmái, bagadallanbálvalusaide, doarjjajuolludeapmi fitnodatfierpmádagaide ja ovtta báikái bidjama kulturealáhusovddasteddjiid, dadjá ealáhus- ja gávpeministtar Trond Giske.
I planen vil det også bli presentert tiltak for økt samhandling mellom kultur og reiseliv.	Plánas ovdanbuktojuvvojit maiddái doaimmat eanet ovttasdoaibmama váste gaskal kultuvrra ja mátkeealáhusa.
Mer kunnskap om kulturnæringene – bransjeråd og kunnskapssenter Stadig mer produksjon, distribusjon og forbruk av kultur flytter over på digitale plattformer.	Eanet máhttu kulturealáhusaid birra- suorgeráđđi ja máhttoguovddáš Ain eanet kultuvrra buvttadeamis, juohkašumis ja geavahusas sirdašuvvá digitála gaskaomiide.
Dette skaper behov for relevant og oppdatert kunnskap om kulturnæringene.	Dát buktá dárbbu relevánta ja ođasmahttojuvvon máhttui kulturealáhusaid birra.
Kunnskapen er viktig blant næringene selv, i virkemiddelapparatet og blant dem som skal utvikle politikken på området.	Máhttu lea dehálaš ealáhusaid gaskkas, váikkuhangaskaoapmeapparáhtas ja sin gaskkas geat galget ovddidit politihka dán suorggis.
Planen har flere tiltak på dette området.	Plánas leat dán suorggis máŋga doaimma.
Regjeringen etablerer et bransjeråd for kulturnæringene for å drøfte felles problemstillinger og politikkutforming på området.	Ráđđehus ásaha kulturealáhusaide suorgeráđi divaštallan dihte suorggis oktasaš áššečuolmmaid ja politihkkahábmema.
Dette vil gi næringene et årlig treffpunkt med politikerne i de tre departementene som legger frem kulturnæringsplanen der man kan diskutere kulturnæringenes utfordringer og muligheter.	Dát addá ealáhusaide jahkásaš deaivvadanbáikki dan golmma departemeantta politihkkáriiguin mat ovdanbidjet kulturealáhusplána, gos sáhttá divaštallat kulturealáhusa hástalusaid ja vejolašvuođaid.
Regjeringen varsler derfor i planen at den vil etablere et kunnskapssenter for kulturnæringene, utrede digitale utfordringer i musikkbransjen og etablere et medieforskningssenter.	Ráđđehus danin dieđiha plánas ahte dat áigu ásahit kulturealáhusaide máhttoguovddáža, guorahallat digitála hástalusaid musihkkasuorggis ja ásahit mediadutkanguovddáža.
I tillegg vil regjeringen utarbeide oppdatert statistikk om kulturnæringenes betydning for norsk økonomi.	Dasa lassin áigu ráđđehus ráhkadit ođasmahttojuvvon statistihka das makkár mearkkašupmi kulturealáhusain lea norgga ekonomiijai.
Regjeringen støtter etableringen av Senter for konkurransepolitikk i Bergen - regjeringen.no	- Mii doarjut riikkaviidosaš gilvopolitihka guovddáža ásaheami Bergenii.
- Vi støtter oppstarten av et nasjonalt senter for konkurransepolitikk i Bergen.	- Mii doarjut riikkaviidosaš gilvopolitihka guovddáža ásaheami Bergenii.
Forutsetningene for å bygge opp et slik nasjonalt senter i Bergen er svært gode.	Dakkár riikkaviidosaš guovddáža huksemii leat hui buorit eavttut Bergenis.
Byen har et omfattende akademisk miljø med interesse for og kunnskaper om konkurranseøkonomi og konkurranserett, sier fornyingsminister Rigmor Aasrud.	Doppe lea viiddis akademiijabiras, mas lea beroštupmi ja máhttu gilvoekonomiija ja gilvovuoigatvuođaid hárrái, ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud dadjala.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet støtter oppstarten av senteret med 500.000 kroner.	Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta doarju guovddáža álggaheami 500.000 kruvnnuin.
Planene om å etablere et nasjonalt senter for konkurransepolitikk ble lansert av konkurransedirektør Knut Eggum Johansen under et seminar torsdag 17. mars.	Gilvopolitihka riikkaviidosaš guovddaža ásahanplána ovddidii gilvodirektevra Knut Eggum Johansen duorastaga njukčamánu 17. beaivvi semináras.
Senteret skal etableres av Konkurransetilsynet i samarbeid med Universitetet i Bergen (UiB) og Norges Handelshøyskole (NHH).	Guovddáža ásaha Gilvobearráigeahčču ovttasbarggus Bergena universitehtain (UiB) ja Norgga gávpeallaskuvllain (NHH).
- Vår ambisjon er å gjøre Bergen til en hovedstad for konkurransepolitikk – ikke bare i Norge, men i Norden og på sikt kanskje også i Europa, sier konkurransedirektør Knut Eggum Johansen.	- Min áigumuš lea dahkat Bergena gilvopolitihka guovddážin – ii dušše Norggas, muhto Davviriikkain ja áiggi mielde kánske maiddái Eurohpás, gilvodirektevra Knut Eggum Johansen cealká.
Etableringen av senteret vil bidra til mer tverrfaglighet og samarbeid: - Konkurransepolitikk er tverrfaglig, og det er viktig å sikre samspillet mellom fagfeltene juss og økonomi.	Guovddáža ásaheapmi mielddisbuktá eanet ovttasdoaibmama fágaid gaskii: - Gilvopolitihkka lea fágaidgaskasaš ja lea mávssolaš sihkkarastit juridihka ja ekonomiija fágasurggiid ovttasdoaibmama.
Det nye senteret skal bygge videre på kompetansen som allerede finnes ved UiB, NHH og Konkurransetilsynet, sier Eggum Johansen.	Ođđa guovddáš bargagoahtá dan gealbbu vuođul, mii UiB, NHH ja Gilvobearráigeahčču vuogádagas jo lea, Eggum Johansen dadjala.
Bergen Centre for Competition Law and Economics (BECCLE) skal blant annet samle de faste faglige ansatte ved UiB og NHH, postdocs og doktorgradsstipendiater som jobber med konkurransepolitiske spørsmål i ett miljø.	Bergen Centre for Competition Law and Economics (BECCLE) galgá earret eará fátmmastit UiB ja NHH bissovaš fágabargiid, postdoc-bargiid ja doavttirgrádastipendiáhtaid, geat barget gilvopolitihka gažaldagaiguin birrasis.
Senteret skal spille en aktiv rolle både i forskning og undervisning og ved å arrangere seminarer og konferanser innen fagfeltet konkurransepolitikk.	Guovddážis galgá leat aktiiva rolla sihke dutkamis ja oahpahusas, ja dat galgá lágidit semináraid ja konferánssaid gilvopolitihka fágasuorggis.
Nyheten om senteret ble sluppet på et seminar arrangert av Konkurransetilsynet i forbindelse med at Knut Eggum Johansen slutter som konkurransedirektør ved utgangen av mars.	Ođas guovddáža birra almmuhuvvui semináras, maid Gilvobearráigeahčču lágidii dan oktavuođas, ahte Knut Eggum Johansen heaitá gilvodirektevran njukčamánu loahpas.
Regjeringen.no på mobilen - regjeringen.no	Ráđđehus.no mobiilatelefuvnnas
Stadig flere bruker mobiltelefonen til å surfe på nettet.	Dađistaga eanet olbmot geavahit mobiilatelefuvnna surfet neahtas.
Nå har også regjeringen.no kommet i mobiltilpasset versjon.	Dál lea ráđđehus.no dakkár hámis mii heive mobiilatelefuvdnii.
Folk på farta kan derfor enkelt lese regjeringen.no på mobilen.	Dađistaga eanet olbmot geavahit mobiilatelefuvnna surfet neahtas.
Brukerundersøkelser har vist at mobilbrukerne i hovedsak er interessert i nyheter, kontakt- og kalenderinformasjon.	Geavaheaddjiidiskkadallan lea čájehan ahte mobiilageavaheaddjiid eanaš beroštahttet ođđasat, gulahallan- ja kaleanddardieđut.
Dette er derfor prioritert innhold for mobile enheter.	Danne dát lea vuoruhuvvon sisdoallu mobiilaovttadagain.
Klikker du deg inn på www.regjeringen.no/mobil / med mobilen får du automatisk opp de tilrettelagte sidene.	Jus coahkkalat iežat dása: www.ráđđehus.no/mobiila / mobiillain, de automáhtalaččat ihtet heivehuvvon siiddut.
Løsningen er utviklet av Departementenes Servicesenter (DSS) og Making Waves.	Dán čovdosa leat Departemeanttaid Bálvalusguovddáš ja Making Waves ráhkadan.
I tråd med regjeringens politiske målsetninger om å stimulere næringsutvikling og offentlig bruk av åpen programvare, har DSS lagt vekt på at komponentene for løsningen skal bli tigjengelig på CodeResort som åpen kildekode.	Ráđđehusa politihkalaš ulbmiliid mielde movttiidahttit rabas prográmmagálvvu ealáhusovddideapmái ja almmolaš geavaheapmái lea Departemeanttaid Bálvalusguovddáš atnán dehálažžan ahte čoavdaga komponeanttat galget leat olámuttus CodeResort:s rabas gáldokodan.
Regjeringens anke i tomtefestesaken er avvist - regjeringen.no	Ráđđehusa guoddalus viessosadjeláigoheami áššis lea hilgojuvvon
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har avvist Regjeringens anke av tomtefestedommen.	Eurohpálaš olmmošvuoigatvuođaduopmostuollu (EOD) lea hilgon Ráđđehusa viessosadjeláigoheami duomu guoddalusa.
Dette betyr at EMDs dom 12. juni 2012 blir stående som endelig og at tomtefestelovens regler om forlengelse av festekontrakter ved festetidens utløp må endres.	Dát mearkkaša ahte EOD duopmu, beaiváduvvon geassemánu 12.b.2012:s lea loahpalaš ja ahte viessosadjeláigoheamilága njuolggadusaid ferte rievdadit go guoská láigohanšiehtadusaid guhkideapmái go šiehtadusáigi nohka.
Justis- og beredskapsdepartementet vil umiddelbart iverksette arbeidet med å gjøre de nødvendige endringer i tomtefesteloven, som ivaretar forpliktelsene etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).	Justiisa- ja gearggusvuođadepartemeanta áiggu dakkaviđe bargagoahtit dahkamis rievdadusaid viessosadjeláigohanlágas, mii váldá vuhtii eurohpálaš olmmošvuoigatvuođakonvenšuvnna (EOK.) geatnegasvuođaid.
Arbeidet reiser krevende spørsmål på et rettsområde preget av sterke interessemotsetninger.	Bargu čuoččáldahttá gáibidahkes gažaldagaid riektesuorggis gos leat garra vuostálas beroštumit.
Det er videre tale om regler som berører grunnleggende interesser til et betydelig antall mennesker.	Viidáset lea sáhka njuolggadusain mat gusket oalle ollu olbmuide.
Det er derfor viktig av hensyn til både festere og grunneiere at arbeidet gjøres raskt.	Danin lea dehálaš sihke láigoheddjiid ja eananeaiggádiid ektui doaimmahit barggu jođánit.
Regjeringen fremmet 14. september 2012 forslag om en midlertidig lov om rett til forlengelse av feste til bolighus og fritidshus for å avklare rettstilstanden inntil endelig rettsavklaring foreligger.	Ráđđehus ovddidii čakčamánu 14. b. 2012. s evttohusa gaskaboddosaš lága birra mii gullá riektái guhkidit láigoheami orrunviesuide ja astoáiggeviesuide, nu ahte sáhttá čielggadit riektedilálašvuođa dassážii loahpalaš riektečielggadeapmi boahtá.
Dersom lovforslaget blir vedtatt, vil forlengelser av feste til bolighus og fritidshus reguleres av den midlertidige loven inntil endringene i tomtefesteloven er på plass.	Jus láhkaevttohus dohkkehuvvo, de láigoheami guhkideapmi orrunviesuide ja astoáigeviesuide muddejuvvo gaskaboddosaš lágain dassážii rievdadusat leat váldojuvvon mielde viessosadjeláigohanláhkii.
Reguleringer for fangst av kongekrabbe i 2012/2013 - regjeringen.no	2012/2013 gonagasreappá bivddu muddemat
Fiskeri- og kystdepartementet har fastsatt reguleringer for fangst av kongekrabbe i det kvoteregulerte området øst for 26 ĐØ..	Guolástus- ja riddodepartemeanta lea mearridan movt muddet earremuddejuvvon gonagasreappá bivddu earremuddejuvvon guovllus nuorttabealde 26 ĐN..
– Overgang fra maksimalkvoter til garanterte fartøykvoter vil gi større forutsigbarhet og tilrettelegge for at fangstinnsatsen kan strekkes ut i tid, sier fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen.	– Rievdan badjerádjeearis dáhkiduvvon fanaseriide dagaha buoret einnostahttivuođa ja láhče vejolašvuođa guhkit áiggi bivdit, lohká guolástus- ja riddoministtar, Lisbeth Berg-Hansen.
Det kommende reguleringsåret vil løpe fra 1. august 2012 til 31. juli 2013.	Čuovvovaš muddenjahki lea 2012 borgemánu 1. beaivvi rájes gitta 2013 suoidnemánu 31. beaivvi rádjai.
Det tildeles nå garanterte fartøykvoter, og det vil være anledning til å fangste kongekrabbe hele året.	Dál juhkkojuvvojit dáhkiduvvon fanasearit, ja lea vejolaš bivdit gonagasreappáid miehta jagi.
Det åpnes for at fartøy opp til 15 meter kan delta i åpen gruppe (mot 13 meter inneværende sesong).	Maiddái rahppo vejolašvuohta ahte gitta 15 mehtera guhkkosaš fatnasat sáhttet searvat rabas jovkui (dálá áigodaga 13 mehtera ektui).
Reguleringene er fastsatt etter samråd med Sametinget.	Muddemat leat mearriduvvon ovttasráđiid Sámedikkiin.
For reguleringsåret 2012/2013 får fartøy med eier på blad B pr. 1. januar 2012 en fartøykvote på 2,3 tonn lytefrie hannkrabber, mens øvrige fartøy med adgang til å delta får en fartøykvote på 1,15 tonn.	2012/2013 muddenjahkái ožžot fatnasat main eaiggádat geat 2012 ođđajagimánu 1. beaivái leat B bláđis, fanaseari mainna sáhttet bivdit 2,3 tonna vigihis rávjáreappáid, ja eará fatnasat ges ožžot 1,15 tonna sturrosaš fanaseari.
Dette innebærer at garanterte kvoter for de enkelte fartøy reduseres med i underkant av 10 % sammenlignet med 2011/2012, noe som har sammenheng med redusert totalkvote.	Dát mearkkaša ahte dáhkiduvvon earit fatnasiidda geahpiduvvo váile 10 %:in 2011/2012 muddenjagi ektui, danin go oppalaš earri lea unniduvvon.
Totalkvoten er på 900 tonn hannkrabber, herav 100 tonn skadede hannkrabber, samt 50 tonn hunnkrabber.	Oppalaš earri 900 tonna rávjáreappát, das 100 tonna vaháguvvon rávjáreappát, ja 50 tonna njiŋŋelas reappát.
Totalkvoten fordeles som garanterte fartøykvoter, og det er lagt til grunn en overregulering på vel 20 % gitt samme deltakelse som inneværende reguleringsår.	Oppalašearri juhkkojuvvo dáhkiduvvon fanasearrin, ja vuođđun lea 20 % badjelmearálaš mudden man vuođul seamma oassálastima go dán muddenjagis.
Fartøy med eier på blad B pr. 1. januar 2012 får en fartøykvote på 2,3 tonn lytefrie hannkrabber, mens øvrige fartøy med adgang til å delta får en fartøykvote på 1,15 tonn.	2012/2013 muddenjahkái ožžot fatnasat main eaiggádat geat 2012 ođđajagimánu 1. beaivái leat B bláđis, fanaseari mainna sáhttet bivdit 2,3 tonna vigihis rávjáreappáid, ja eará fatnasat ges ožžot 1,15 tonna sturrosaš fanaseari.
Det skilles ikke på fartøy i lukket og åpen gruppe.	Dás eat earut dahppagas ja rabas joavkku fatnasiid gaskkas.
Det gis tilleggskvoter på inntil 9 % skadede hannkrabber og 5 % hunnkrabber, beregnet av fartøyets fangst av lytefri hannkrabbe pr. uke.	Liigeearri juhkkojuvvo gitta 9 % vaháguvvon rávjá reappáid ovddas ja 5 % njiŋŋelas reappáid ovddas, meroštallojuvvon dan mielde man ollu vigihis rávjá reappáid fanas oktiibuot lea bivdán vahkkosaččat.
Minstemålet på 130 mm skjoldlengde videreføres.	Reappágalbba 130 mm sturrosaš unnimus mihttu bisuhuvvo.
Fartøy som skal delta i åpen gruppe i den kvoteregulerte fangsten skal fremstilles for kontroll for Fiskeridirektoratets regionkontor, og være godkjent før de kan delta.	Fatnasat mat galget searvat earremuddejuvvon bivdui galgá Guolástusdirektoráhta guovllukantuvra dárkkistit ja dohkkehit ovdalgo sáhttet searvat.
Fartøy med adgang til å delta i den kvoteregulerte fangsten må, etter oppstart av fangst i det regulerte området, først ha endelig avsluttet (og landet) fangsten i det regulerte området før det kan delta i fangst utenfor det regulerte området.	Fatnasat main lea lohpi searvat earremuddejuvvon bivdui galget, maŋŋilgo bivdu álggahuvvo muddejuvvon guovllus, álggos loahpalaččat loahpahan (ja gáddái buktán) sállaša muddejuvvon guovllus ovdal go sáhttet searvat bivdui olggobealde muddejuvvon guovllus.
Ved eventuell refordeling av kvote vil refordelt kvantum likevel kunne fangstes i det kvoteregulerte området.	Jus bivdoearit ođđasit juhkkojuvvojit de ođđa bivdomearri dattege sáhttá bivdit earremuddejuvvon guovllus.
Dersom kongekrabbe fangstet utenfor det kvoteregulerte området skal landes innenfor det regulerte området, må landing skje direkte fra fartøy til anlegg som er godkjent av Mattilsynet og registrert i Fiskeridirektoratets register over godkjente kjøpere.	Jus gonagasreappát bivdojuvvojit olggobealde earremuddejuvvon guovllu, de galgá sálaš gáddái dolvojuvvot njuolga fatnasis ja rusttegii mat Biebmobearráigeahčči lea dohkkehan ja mii lea registrerejuvvon dohkkehuvvon oasti Guolástuslogahaga registarii.
Denne bestemmelsen er allerede trådt i kraft.	Dát mearrádus lea juo fámus.
Rehabilitering av taket på Slottet - regjeringen.no	Almmustahtti: Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta
Regjeringen foreslår en startbevilgning på 25 millioner kroner til rehabilitering av taket på Slottet i 2011.	Ráđđehus árvala 25 milj. ruvdnosaš álgojuolludusa Šloahta dáhki ođasteapmái jagi 2011.
Totale kostnader for prosjektet er beregnet til 112,6 millioner kroner, og arbeidene vil starte i første halvdel neste år.	Prošeavtta buohkanas golut leat meroštallojuvvon 112,6 milj. ruvdnui, ja bargguid lea áigumuš álggahit boahtte jagi vuosttaš jahkebeali.
- Vi ønsker at staten skal ta vare på sine bygningsmessige verdier på en god måte.	- Mii háliidit ahte stáhta galgá áimmahuššat iežas viessoárvvuid buori vuogi mielde.
Når taket på Slottet er av en dårlig forfatning, må vi bevilge penger for å sette dette i stand, sier fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud.	Go Šloahta dáhkki lea heajos dilis, de mii fertet juolludit ruđaid dan divvumii, cealká ođasmahttin, hálddahus- ja girkoministtar Rigmor Aasrud.
Loftet på Slottet har de siste 20 årene blitt brukt til virksomhet som medfører behov for oppvarming.	Šloahta lokta lea maŋimuš 20 jagi geavahuvvon dakkár doaimmaide mat leat mielddisbuktán ahte lea leamaš dárbu ligget lovtta.
Oppvarmede loftsrom som er uisolerte og som på Slottet også er metalltekket, er en teknisk dårlig løsning.	Liggejuvvon loktalanjat mat eai leat skoađastuvvon ja mat Šloahtas maiddái leat gokčojuvvon metállaloavdagiin, leat heajos teknihkalaš čoavddus.
Varm luft blir kondensert mot kobberkledningen på taket, og bordlaget blir fuktet ned.	Liegga áibmu kondenserejuvvo dáhki veaikegokčasa vuostá, ja fiellut láktet.
I tillegg renner smeltet snø og is inn gjennom utette deler i den gamle kobbertekkingen.	Dan lassin golgá suddan muohta ja jiekŋa dakko gokko boares veaikeloavdda ii jeage čázi.
Dette fører til råteskader i bordtaket og i bærende konstruksjoner.	Dát dagaha ahte fiellodáhkki ja dáhki guoddi bielkkát mieskagohtet.
Bærekonstruksjonene ble reparert ved rehabiliteringen på 1990-tallet, og det er stor fare for at disse kan bli påført nye skader hvis ikke noe gjøres.	Dáhki guoddinbielkkát divoduvvojedje 1990-logu ođasteamis, ja várra lea ahte dat sáhttet fas vaháguvvat jus ii mihkkege dahkko.
Arbeidene med å rehabilitere taket på Slottet skal være avsluttet ved årsskiftet 2012/2013.	Šloahta dáhki ođastanbarggut galget leat čađahuvvon 2012/2013 jahkemolsašupmái.
Prosjektet skal utføres i regi av Statsbygg og bevilgningen til prosjektet ligger på Statsbyggs budsjett for 2011.	Prošeavtta čađaha Statsbygg nammasaš doaimmahus ja juolludus prošektii lea gávdnomis Statsbygga jagi 2011 bušeahtas.
Reindrift: Enighet om ny reindriftsavtale - regjeringen.no	Almmustahtti: Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta
Reindrift: Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) og Staten har i dag inngått ny reindriftsavtale for perioden 01.07.2007 – 30.06.2008.	Boazodoallu: Norgga Boazosápmelaččaid Riikasearvi (NBR) ja Stáhta leat odne soabadan ođđa boazodoallošiehtadusain áigodagas 01.07.2007-30.06.2008.
Avtalen innebærer økonomiske tiltak i reindriftsnæringen på i alt 97,0 mill kroner, eksklusive tiltak mot radioaktivitet.	Šiehtadusa sisdoallu lea ekonomalaš doaibmabijut oktiibuot 97,0 mill kr ovddas, earret radioaktivitehta doaibmabijuid.
Dette er en økning på 4,5 mill kroner i forhold til inneværende reindriftsavtale.	Dat lea 4,5 mill kr eambbo go dán jagi šiehtadus.
Reindriftsavtalen for 2007-2008 (pdf, 411 Kb)	Boazodoallošiehtadus 2007-2008
Økt slakting og produksjon - Videreføringen av de produksjonsavhengige tilskuddene som nå er fremforhandlet legger til rette for økt slakting og produksjon, samt skaper en forutsigbarhet for den enkelte reindriftsutøver, sier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen.	Eambbo njuovvan ja buvttadeapmi - Go šiehtadusas leat joatkkan doarjagiid mat leat čadnon buvttadeapmái, de lea láhččojuvvon dilli nu ahte lea vejolašvuohta eambbo njuovvat ja bajidit buvttadeami, mii fas addá eaŋkil boazobargái oadjebasvuođa boahtteáigái, dadjá eanandoallo- ja biebmoministtar Terje Riis-Johansen.
Reindriftens utviklingsfond er styrket slik at det nå ligger bedre til rette for å møte næringens utfordringer knyttet til infrastruktur.	Boazodoalu ovdánahttinfoanda lea nannejuvvon nu ahte dál lea buoret vejolašvuohta dustet hástalusaid mat leat ealáhusas go guoská infrastruktuvrii.
- De tiltak som nå er fremforhandlet underbygger den dreining man har hatt i reindriftsavtalens virkemidler de senere årene, med et større næringsrettet fokus og en tilrettelegging for de reindriftsutøverne som har reindrift som hovednæring, sier Riis-Johansen.	– Dat doaibmabijut mat dál leat šihttojuvvon duođaštit dan vuoruheami mii lea leamaš boazodoallošiehtadusas maŋemus jagiid, namalassii eambbo fokus dasa ahte boazodoallu galgá ealáhussan ja maiddái láhčit dili buorebut sidjiide geain lea boazodoallu váldoealáhussan, dadjá Riis-Johansen.
Reindriftsavtalen 2007/2008 sine viktigste mål er å legge til rette for økt omsetning av reinkjøtt, samt stimulere næringen til størst mulig slakteuttak og verdiskaping innenfor gitte rammer.	Boazodoallošiehtadusa 2007/2008 deaŧaleamos mihtut leat láhčit dili nu ahte bohccobiergu vuvdojuvvo eambbo, ja movttidahttit ealáhusa eanemus lági mielde njuovvat ja nu doalahit árvoháhkama badjin dihto rámmaid siskobealde.
Reindrift: Det er inngått avtale om ny reindriftsavtale for 2007/2008.	Boazodoallu: Ođđa boazodoallošiehtadus 2007/2008 lea šihttojuvvon.
Avtalen har en ramme på 97 millioner kroner, som er en økning på 4,5 millioner i forhold til inneværende avtale.	Šiehtadusa rámma lea 97 mill kruvnno, mii lea 4,5 mill kr lassáneapmi otná šiehtadusa ektui.
Reindriftsavtalen 2012/2013 - kravet fra NRL - regjeringen.no	2012/2013 boazodoallošiehtadus – NBR gáibádus - regjeringen.no
Norske reindriftsamers landsforening (NRL) overleverte Staten ved Landbruks- og matdepartementet sitt krav til forhandlingene om Reindriftsavtalen 2012/2013 den 9. januar 2012.	Norgga boazosápmelaččaid riikkasearvi (NBR) geigii ođđajagemánu 9. b. 2012 Stáhtii Eanandoallo- ja biebmodepartemeantta bokte iežas gáibádusa 2012/2013 boazodoallošiehtadusa ráđđádallamiidda.
Kravet har en økonomisk ramme på 130,6 millioner kroner.	Gáibádusa ruđalaš rámma lea 130,6 miljovnna kruvnno.
Det er økning på 28,6 millioner kroner i forhold til gjeldende avtale på 102,0 millioner kroner.	Dat lea 28,6 miljovnna kruvnno eanet go dálá šiehtadusas, mii fátmmasta 102,0 miljovnna kruvnno.
Se hele kravet fra NRL (pdf, 6 Mb)	Loga NBR olles gáibádusa (pdf, 6 Mb.)
Med enkelte justeringer og satsøkninger foreslås de kostnadssenkende og direkte tilskuddene videreført.	NBR árvala doalahit goluid geahpedeaddji ja njuolggodoarjagiid nu, ahte dat vehá dušše muddejuvvojit ja máksomearit lasihuvvojit.
Med bakgrunn i lav produksjon gjennom flere år foreslås et særskilt tilskudd til siida-andeler i Troms, Nordland og Nord-Trøndelag.	Máŋga jagi bistán vuollegaš buvttadeami geažil árvalit erenoamáš doarjaga Tromssa, Nordlándda ja Davvi-Trøndelaga siidaosiide.
Dette tilskuddet erstatter dagens kalvetilskudd i disse områdene.	Doarjja boađášii dálá miessedoarjaga sadjái dain guovlluin.
Videre foreslås konkrete tiltak for å styrke kvinnens stilling i reindriften, samt konkrete tiltak for å sikre rekrutteringen tilnæringen.	NBR árvala maid konkrehta doaimmaid, maiguin nannejit nissoniid sajádaga boazodoalus ja konkrehta doaimmaid, maiguin sihkkarastet ođđa bargiid háhkama ealáhussii.
Kravet omfatter en betydelig økning på Reindriftens utviklingsfond for å styrke blant annet reindriftens infrastruktur, og legge til rette for økt slakting og omsetning av reinkjøtt.	Gáibádusa mielde lasihit čielgasit maid Boazodoalu ovddidanfoandda ruđa, mainna nannejit earret eará boazodoalu infrastruktuvrra, ja láhčet dilálašvuođaid nu ahte njuovvan ja bierggu vuovdin lassána.
Statens tilbud legges fram tirsdag 31. januar, og forhandlingene avsluttes innen utgangen av februar 2012.	Stáhta ovddida fálaldagas maŋŋebárgga ođđajagemánu 31. beaivvi, ja šiehtadallamiiguin gerget ovdal guovvamánu loahpa 2012.
Reintallsvedtak i Finnmark - regjeringen.no	Almmustahtti: Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta
Landbruks- og matdepartementet har sendt svar på brev fra Reindriftsforvaltningen om overprøving av reintallsvedtak av desember 2010.	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta lea vástidan Boazodoallohálddahusa reivve go guoská dárkkistit mearrádusa boazologuid birra mii dahkkui 2010 juovlamánus.
I brev av 24. januar 2011 til Reindriftsforvaltningen kommenterer Landbruks- og matdepartementet en del forhold i forbindelse med at departementet har opphevet vedtak i Reindriftsstyret om reintall for en del distrikter i Finnmark.	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta lea vástidan Boazodoallohálddahusa reivve go guoská dárkkistit mearrádusa boazologuid birra mii dahkkui 2010 juovlamánus.
Reindriftsforvaltningen har i brev av 11. februar 2011 besvart departementets brev.	Boazodoallohálddahus lea reivves guovvamánu 11.b.2011:s vástidan departemeantta reivve.
Reindriftsforvaltningens brev omhandler blant annet prosess for saksforberedelse, anvendelse av veileder for fastsetting av øverste reintall, og vedtak gjort i Reindriftsstyret om prinsipper for fastsetting av reintall.	Boazodoallohálddahusa reive váldá ovdan earret eará áššeráhkkananproseassa, bagadusa geavaheami alimus boazologuid mearrideapmái ja mearrádusa maid Boazodoallostivra lea dahkan boazologuid mearrideami prinsihpaid birra.
Les hele brevet fra Reindriftsforvaltningen (pdf, 338 Kb)	Loga Boazodoallohálddahusa olles reivve (pdf, 338 Kb)
I sitt svar til Reindriftsforvaltningen i brev av 28. februar 2011, kommenterer Landbruks-og matdepartementet blant annet forhold omkring styringsdialogen mellom departementet og forvaltningen, og Reindriftsforvaltningens rolle som statlig forvaltningsmyndighet.	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta čielggada vástádusreivves guovvamánu 28.b.2011:s dilálašvuođaid nugo stivrendialoga gaskkal departemeantta ja hálddahusa, ja Boazodoallohálddahusa rolla stáhtalaš hálddašaneiseváldin.
Departementet kommenterer også forhold knyttet til folkeretten.	Departemeanta čielggada maiddái dilálašvuođaid álbmotrievtti ektui.
Landbruks- og matdepartementet tilbyr seg å holde et seminar med Reindriftsforvaltningen om bruken av kriterier for fastsetting av økologisk bærekraftig reintall.	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta fállá lágidit seminára Boazodoallohálddahusain dan birra mot geavahit eavttuid mearridit ekolagalaš ceavzilis boazologuid.
Les hele brevet fra Landbruks- og matdepartementet (pdf, 112 Kb)	Loga Eanandoallo- ja biebmodepartemeantta olles reivve (pdf, 112 Kb)
Landbruks- og matdepartementet har sendt svar på brev fra Reindriftsforvaltningen om overprøving av reintallsvedtak av desember 2010.	Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta lea vástidan Boazodoallohálddahusa reivve go guoská dárkkistit mearrádusa boazologuid birra mii dahkkui 2010 juovlamánus.
Foto: Trym Ivar Bergsmo, Samfoto.	Govven: Trym Ivar Bergsmo, Samfoto.
Rekordsterk satsing på velferd i kommunene - regjeringen.no	Almmustahtti: Gielda- ja guovlodepartemeanta
Regjeringen fortsetter sin satsing på eldre, skole og barnehager.	Ráđđehus joatká vuoruheame boarrásiid, skuvllaid ja mánáidgárddiid.
Så langt har den rød-grønne regjeringen styrket kommuneøkonomien med nesten 21 milliarder kroner.	Dán rádjái lea rukses-ruoná ráđđehus nannen suohkanekonomiija measta 21 miljárdda ruvnnuin.
I kommuneproposisjonen for 2009 følger den opp med ytterligere 7 – 7,5 milliarder kroner i samlet inntektsvekst.	2009 suohkanproposišuvdna čuovvola dán go ollislaš dietnasat lassánit vel 7 – 7,5 miljárdda ruvnnuin.
Av dette utgjør frie inntekter 3,5 – 4 milliarder kroner.	Dás dahket friddja dietnasat 3,5 – 4 miljárdda ruvnno
- Regjeringen fortsetter sin satsing på kommunene og legger til rette for bedre omsorg, flere barnehageplasser og en enda bedre skole, sier statsminister Jens Stoltenberg.	- Ráđđehus joatká vuoruheame suohkaniid ja láhčá dilálašvuođaid buoret fuolahussii, eanet mánáidgárdesajiide ja vel buoret skuvlii, dadjá stáhtaministtar Jens Stoltenberg.
- Satsingen på kommunene gjør at vi i løpet av to år har fått 9400 flere ansatte i pleie- og omsorgssektoren.	- Suohkaniid vuoruheapmi mielddisbuktá ahte mii guovtti jagi geahčen leat ožžon 9400 eanet bargi dikšo- ja fuollasuorggis.
Vi er i rute til å nå målet om å styrke pleie- og omsorgssektoren med 10 000 nye ansatte.	Mii leat čuovvume áigumuša ahte nannet dikšo- ja fuollasuorggi 10 000 ođđa bargiin.
Fra og med neste år lovfestes retten til barnehageplass, dette er mulig fordi vi har hatt en rekordutbygging av barnehageplasser som så langt har gitt 26 000 flere barn plass i barnehage.	Boahtte jagi rájes láhkavuođđuduvvo vuoigatvuohta mánáidgárdesadjái, dát lea vejolaš daningo mis leat huksejuvvon hirbmat ollu mánáidgárdesajiid, man geažil dán rádjái leat 26 000 eanet máná ožžon mánáidgárdesaji.
Skolen er styrket blant annet ved at vi innfrir løftet om at alle elever i videregående skole sikres gratis læremidler i skoleåret 2009, sier Stoltenberg.	Skuvla lea nannejuvvon earret eará go mii ollašuhttit lohpádusa ahte buot joatkkaskuvlla ohppiide sihkkarastojuvvojit nuvttá oahpponeavvut 2009 skuvlajagis, dadjá Stoltenberg.
Jevnere og mer forutsigbart inntektssystem - Kommunene har hovedansvaret for grunnleggende velferdstjenester som skole og omsorg.	Dássedeappot ja eanet diehttevaš dienasvuogádat - Suohkanat leat ožžon váldoovddasvástádusa vuđolaš čálgobálvalusaide nugo skuvllaide ja fuolahussii.
For disse viktige tjenestene kan vi ikke ha for store forskjeller mellom kommunene, eller for store svingninger fra år til år.	Dáin dehálaš bálvalusain eai sáhte suohkaniid gaskkas leat beare stuora erohusat, dahje leat beare stuora rievddadeamit jagis jahkái.
Derfor foreslår regjeringen et nytt inntektssystem som fordeler inntektene jevnere og mer forutsigbart enn i dag, sier kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa.	Danin árvala ráđđehus ođđa dienasvuogádaga mii juohká dietnasiid dássedeappot ja eambbo diehttevaččat go dál, dadjá gieldda- ja regionálaministtar Magnhild Meltveit Kleppa.
Dette er en oppfølging av Sørheim-utvalget, som la fram rapport om forslag til nytt overføringssystem for kommunene høsten 2007.	Dát lea čuovvoleapmi Sørheim-lávdegottis, mii ovdanbijai ođđa ruhtajuolludanvuogádaga árvalusa suohkaniidda 2007 čavčča.
- Det er godt dokumentert at inntektsforskjeller er den viktigste årsaken til forskjeller i tjenestetilbudet mellom kommuner.	- Lea bures duođaštuvvon ahte dienaserohusat leat deháleamos sivvan dasa go suohkaniid gaskkas leat erohusat bálvalusain maid fállet.
Det betyr at vi trenger et system med jevnere fordeling av inntektene og mer stabile og forutsigbare inntekter, sier Kleppa.	Dat mearkkaša ahte mii dárbbašit vuogádaga mas lea dássedeappot juohku dietnasiin ja mas leat eanet stabiila ja diehttevaš dietnasat, dadjá Kleppa.
Nye tilskudd til Oslo, vekstkommunene og distriktene i Sør-Norge Regjeringen foreslår i tillegg å innføre et nytt distriktspolitisk tilskudd i Sør- Norge, et hovedstadstillegg for Oslo, samt et veksttilskudd for kommuner med spesielt høy befolkningsvekst.	Ođđa doarjja Osloi, suohkaniidda mat sturrot ja Lulli – Norgga guovlluide Ráđđehus árvala dasa lassin váldit atnui ođđa guovllupolitihkalaš doarjaga Lulli-Norggas, oaivegávpotlasáhusa Osloi, ja stuorrundoarjaga suohkaniidda gos olmmošlohku earenoamážit lassána.
I revidert nasjonalbudsjett er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2008 oppjustert med om lag 1,3 milliarder kroner i forhold til anslaget i statsbudsjettet 2008.	Ođastuvvon našunálabušeahtas lea suohkansuorggi 2008 vearrodietnasiid meroštallan bajásmuddejuvvon sullii 1,3 miljárdda ruvnnuin 2008 stáhtabušeahta meroštallama ektui.
Kostnadsveksten for kommunesektoren er også oppjustert til 4,8 prosent, som er 0,6 prosentpoeng høyere enn lagt til grunn i statsbudsjettet 2008.	Suohkansuorggi goluid lassáneapmi lea maiddái bajásmuddejuvvon 4,8 prosentii, mii lea 0,6 proseantačuoggá eanet go mii 2008 stáhtabušeahtas lea biddjojuvvon vuođđun.
Samlet er det reelle inntektsnivået for kommunesektoren om lag uendret i forholdet til statsbudsjettet 2008.	Ollislaččat lea suohkansuorggi duohta dienasdássi sullii rievddatkeahttá 2008 stáhtabušeahta ektui.
Kommunal- og regionaldepartementets pressetelefon: 22 24 25 00.	Gieldda-ja regionáladepartemeantta preassatelefuvdna: 22 24 25 00
Riddu Riððu festivalen har fått knutepunktstatus - regjeringen.no	Riddu Riđđu festivála lea ožžon ” knutepunktstatus ”
Kulturminister Trond Giske utpekte i går Riddu Riððu som knutepunktfestival for musikk.	Kulturministtar Trond Giske válljii ikte Riddu Riđu festivála nugohčoduvvon musihka ” knutepunktfestiválan ”.
Riddu Riððu festivalen får fra 2009 knutepunktstatus og et statstilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet på 1 500 000 kroner årlig.	Riddu Riđđu festivála oažžu de 2009:i rájes dien namahusa mas čuovvu Kulttur- ja girkodepartemeantta 1 500 000 ruvdnosaš jahkásaš stádadoarjja.
- Riddu Riððu-festivalen har bidratt til å synliggjøre den samiske arven og fått ungdom til å være stolte av hvem de er.	- Riddu Riđđu- festivála lea čalmmustuhttán sámi kulturárbbi ja lea movttiidahttán nuoraid ja boktán sin sámivuođa.
For de som har vokst opp med festivalen, har den vært et identitetsmerke.	Sidjiide geat leat bajásšaddan festiválain lea festivála leamaš identitehtadovdomearka.
Dere tilbyr de unge både røtter og vinger, sa kulturminister Trond Giske ved åpningen av festivalen.	Dii fállabehtet nuoraide máttuid ja sojiid, dajai kulturministtar Trond Giske festivála rahpandoaluin.
- Samisk språk og kultur har i mange år hatt en spesiell plass i arbeidet med å styrke kulturelt mangfold, sa statsråden.	– Sámegielas ja kultuvrras lea moanaid jagiid váilon erenoamáš sadji kultuvrralaš máŋggabealalašvuođa nannemis, dajai stáhtaráđđi.
Riddu Riððu festivalen ble startet i 1991 av den samiske ungdomsforeningen Gáivuona Sámenuarat / Kåfjord og målet var å synliggjøre og revitalisere den sjøsamiske kulturen.	Gáivuona Sámenuorat searvi álggahii Riddu Riđđu festivála 1991:as. Mihttomearrin lei čalmmustahttit ja ealáskahttet mearrasámi kultuvrra.
Riddu Riððu festivalen er en viktig arena for urfolkskulturer i de nordlige områdene, og den eneste festivalen i sitt slag som har fokus på urfolk fra hele verden.	Riddu Riđđu festivála lea dehálaš arena davviguovlluid eamiálbmotkultuvrraide, ja dat lea dat áidna festivála mas lea váldodeaddu olles máilmmi eamiálbmogiidda.
Festivalen er også en inspirasjonskilde for andre urfolk, både når det gjelder kulturell oppblomstring og for hvordan de selv kan videreutvikle lokalsamfunn og regioner.	Festivála movttiidahtte maid eará eamiálbmogiid, sihke sin kultuvrraid ealáskahttema dáfus ja lea ovdamearkan dasa mot sii ieža sáhttet ovdánahttet báikegottiid ja guovlluid.
Det ordinære offentlige driftstilskuddet til knutepunktinstitusjoner i Nord-Norge skal fordeles mellom offentlige tilskuddsparter med 70 pst. på staten og 30 pst. på regionen.	Almmolaš doaibmadoarjja ” knutepunkt ” ásahusaide Davvi Norggas gálga juhkkojuvvot nu ahte almmolaš doarjjaoassi stádas lea 70 % ja 30 % fas ruhtaduvvo guovlludásis.
Sametinget, Troms fylkeskommune og Kåfjord kommune dekker den regionale tilskuddsandelen.	Sámediggi, Romssa fylkkasuohkan ja Gáivuona suohkan gokčet guovlludási ruhtadeami.
Reisepolitikk for Sametingets politiske nivå - Sámediggi Sametinget	Sámedikki politihkalaš dási mátkepolitihkka - Sámediggi Sametinget
Reisepolitikk for Sametingets politiske nivå	Sámedikki politihkalaš dási mátkepolitihkka
Reisepolitikk for Sametingets politiske nivå er fastsatt av Sametinget 03. mars 2006	Sámedikki politihkalaš dási mátkepolitihkka mearriduvvon Sámedikkis njukčamánu 03. b. 2006
Hensikten med reisepolitikken:	Ulbmil mátkepolitihkain:
- Felles retningslinjer for hvordan man skal reise billig og hensiktsmessig i tjenesten.	- Sámedikkis galgat leat oktasaš njuolggadusat movt johtit hálbbimus ja ulbmilleamos vuogi mielde bálvalusas.
- Sikre at regelverk, bestemmelser og inngåtte avtaler er kjent og blir praktisert likt blant alle i Sametinget.	- Dat galgá sihkkarastit ahte buohkat Sámedikkid dovdet njuolggadusaid, mearrádusaid ja dahkkojuvvon šiehtadusaid ja ahte dat geavahuvvojit ovttaláhkai buohkaid ektui Sámedikkis
Nordvestsamisk museumssiida er stiftet - Sámediggi Sametinget	Davveoarjesámi museasiida lea vuođđuduvvon - Sámediggi Sametinget
Nordvestsamisk museumssiida er stiftet	Davveoarjesámi museasiida lea vuođđuduvvon
Stiftelsen Nordvestsamisk museumssiida er nå etablert.	Ásahus Davveoarjesámi museasiida lea dál vuođđuduvvon.
Nordvestsamisk museumssiida er en konsolidering av museene De samiske samlinger, Porsanger museum, Kokelv sjøsamiske museum og Kautokeino bygdetun.	Davveoarjesámi museasiida nanne museaid Sámiid Vuorká-Dávvirat, Porsanger museum, Kokelv sjøsamiske museum ja Guovdageainnu gilišilju.
Konsolideringen er et ledd i en nasjonal museumsreform, og innebærer at museene vil ha en samordnet drift og personalforvaltning.	Nannen lea oassi našuvnnalaš museaođastusas ja mielddisbuktá museaid bálddalas doaimmaheami ja bargiidhálddašeami.
Styreleder for stiftelsen er Liv Østmo.	Ásahusa stivrajođiheaddji lea Liv Østmo.
Med seg i styret har hun Kåre Olli, Ingar Eira, Reidar Erke og Marit Reiersen.	Stivrras leat vel Kåre Olli, Ingar Eira, Reidar Erke ja Marit Reiersen.
Visepresident i Sametinget, Johan Mikkel Sara, er svært glad for at stiftelsen nå er opprettet og har store forventninger til det videre arbeidet.	Sámedikki várrepresideanta, Johan Mikkel Sara, lea hui ilus go ásahus dál lea vuođđuduvvon, ja sus leat stuora vuordámušat viidáset bargui.
- Nå må Kultur- og kirkedepartementet følge opp med bevilgninger til museumsreformen også til de samiske museene, sier Sara.	– Dál ferte Kultur- ja girkodepartemeanta čuovvolit museaođastusa ruhtajuolludemiiguin, maiddái sámi museaide, dadjá Sara.
Styreleder Liv Østmo sier stiftelsen står overfor store utfordringer.	Stivrajođiheaddji Liv Østmo dadjá ahte ásahusas leat stuora hástalusat.
- Konsolideringen av museene er et viktig ledd i utviklingsarbeidet som må til for at museene skal kunne bli solide institusjoner i det samiske samfunn.	– Museaid nannen lea dehálaš oassi ovddidanbarggus mii lea dárbbašalaš vai museat šaddet nanu ásahussan sámi servodagas.
I urfolkssammenheng er det særdeles påkrevd at vi har velorganiserte institusjoner med høy faglig kvalitet, som kan samle, verne og videreformidle vår historie, kulturarv og tradisjonskunnskap.	Álgoálbmotoktavuođas lea earenoamáš dárbbašlaš ahte mis leat bures hábmejuvvon ásahusat main lea alla fágalaš kvalitehta, mat sáhttet čohkket, várjalit ja gaskkustit min historjjá, kulturárbbi ja árbevierromáhtu.
Museene spiller en nøkkelrolle i det å gjøre samisk historie og kultur tilgjengelig for allmennheten.	Musea guovddáš doaibma lea lagadit sámi historjjá ja kultuvrra álbmogii.
De har ikke minst en stor betydning i forhold til det å formidle og videreutvikle samisk identitet, sier Østmo.	Earenoamáš mávssolaš doaibma lea gaskkustit ja viidáset ovddidit sámi identitehta, dadjá Østmo.
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
Sametingets visepresident	Sámedikki várrepresideanta
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobil
22 42 48 05	22 42 48 05
908 29 047	908 29 047
Sametingsrådets budsjettforslag for 2007 - Sámediggi Sametinget	Sámediggeráđi bušeahttaevttohus jagi 2007 ovddas - Sámediggi Sametinget
Sametingsrådets budsjettforslag for 2007	Sámediggeráđi bušeahttaevttohus jagi 2007 ovddas
Sametingsrådet har lagt fram sitt forslag til budsjett for 2007.	Sámediggeráđđi lea bidjan ovdii iežas bušeahttaevttohusa jagi 2007 ovddas.
Hele budsjettet finner du her.	Olles bušeahta gávdná dás.
Se også tidligere utsendte pressemeldinger nedenfor.	Geahča mat maiddái ovddeš preassadieđáhusaid.
Kongens signaturer - Sámediggi Sametinget	Gonagasa nammačállosat - Sámediggi Sametinget
Kongens signaturer	Gonagasa nammačállosat
Signert fiskeskinn © Pål Hivand	G. M. Gonagas Harald V nammačálus stáinnárčuomas 2000:s. © Pål Hivand
olavs skinn	G. M. Gonagas Olav V nammačálus bohcconáhkis 1989:s.
Hans Majestet Kong Olav V foresto den offisielle åpningen av det første sameting 1989.	Gonagaslaš Majestehta Gonagas Olav V rabai almmolaččat vuosttaš sámedikki 1989:s.
I den forbindelse signerte han et reinskinn som i dag har en sentral plass i Sametingsbygningen.	Dan oktavuođas čálii son namas bohcconáhkkái mii dál lea guovddáš sajis Sámediggeviesus.
Hans Majestet Kong Harald V signerte tilsvarende et skinn av steinbit i forbindelse med den offisielle åpningen av Sametingsbygningen høsten 2000.	Gonagaslaš Majestehta Gonagas Harald V čálii maid namas stáinnárčupmii Sámediggeviesu almmolaš rahpama oktavuođas čakčat 2000.
Begge ble signert med kullstift og signaturerne er senere bodert med metalltråd.	Goappašat namat čállojuvvojedje čitnastivttain ja namat leat maŋŋá hervejuvvon datneárppuin.
Begge skinn henger i resepsjons- og bibliotekområdet, like ved hovedinngangen.	Stáinnárčuopma ja bohcconáhkki leat heŋgejuvvon resepšuvdna- ja bibliotehkaoassái váldouvssa lahka.
Sametingets komitemøter i november 2006 - Sámediggi Sametinget	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2006 skábmamánus - Sámediggi Sametinget
Sametingets komitemøter i november 2006	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2006 skábmamánus
Sametingets komitémøter holdes på Sametinget og tar til etter lunsj tirsdag 14. november 2006 og avsluttes innen kl. 14.30 torsdag 16. november 2006.	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat dollojuvvojit Sámedikkis ja álget maŋŋebárgga skábmamánu 14. b. maŋŋá lunšša ja loahpahuvvojit dii. 14.30 rádjái duorastaga skábmamánu 16. b..
Mandag 13. november er satt av til gruppemøter.	Vuossárgga skábmamánu 13. b. dollojuvvojit joavkočoahkkimat.
Før lunsj tirsdag 14. november arrangerer Sametingsrådet miniseminaret Forvaltningen av ikke-fornybare naturressursen i nord.	Ovdal lunšša maŋŋebárgga skábmamánu 14. b. doallá Sámediggeráđđi miniseminára Ođasmahtekeahtes luondduriggodagaid hálddašeapmi davvin.
Følgende komiteer skal fremme innstilling i følgende saker:	Čuovvovaš lávdegottit ovddidit árvalusaid čuovvovaš áššiin:
Nærings- og kulturkomiteen	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi
Leder: Marianne Balto Henriksen, tlf: 48 06 33 58	Jođiheaddji: Marianne Balto Henriksen, tlf: 48 06 33 58
e-post: marianne.balto.henriksen@samediggi.no	e-post: marianne.balto.henriksen@samediggi.no
Nestleder: Lene Hansen, tlf: 97 77 34 90	Nubbinjođiheaddji: Lene Hansen, tlf: 97 77 34 90
e-post: lene.hansen@samediggi.no	e-post: lene.hansen@samediggi.no
- Sak 047/06 Forslag til Varangerhalvøya og Seiland najsonalparker i Finnmark	- Ášši 047/06 Várnjárgga ja Sievjju álbmotmeahcit Finnmárkkus - evttohus
Saksordfører: Knut Store, tlf: 95 72 06 29	Áššejođiheaddji: Knut Store, tlf: 95 72 06 29
e-post: knut.store@samediggi.no	e-post: knut.store@samediggi.no
Skyggesaksordfører: Tor Mikalsen, tlf: 99 32 67 44	Suoivanáššejođiheaddji: Tor Mikalsen, tlf: 99 32 67 44
e-post: tor.mikalsen@samediggi.no	e-post: tor.mikalsen@samediggi.no
- Sak 049/06 Melding om internasjonale satsingsområder	- Ášši 49/06 Sámediggeráđi dieđáhusa riikkaidgaskasaš áŋgiruššansurggiid birra
Saksordfører: Henrik Eriksen, tlf: 98 04 04 29	Áššejođiheaddji: Henrik Eriksen, tlf: 98 04 04 29
e-post: henrik.eriksen@samediggi.no	e-post: henrik.eriksen@samediggi.no
Skyggesaksordfører: Lene Hansen, tlf: 97 77 34 90	Suoivanáššejođiheaddji: Klemet Erland Hætta, tlf: 91 87 17 44
e-post: lene.hansen@samediggi.no	e-post: klemet.erland.hætta@samediggi.no
- Sak 055/06 OL i Tromsø 2018	- Ášši 055/06 Dálveolymiijagilvvut Romssas 2018
Saksordfører: Klemet Erland Hætta, tlf: 91 87 17 44	Áššejođiheaddji: Miriam Paulsen, tlf: 97 61 73 77
e-post: klemet.erland.heatta@samediggi.no	e-post: miriam.paulsen@samediggi.no
Skyggesaksordfører: Marie Therese N. Aslaksen, tlf: 41 41 12 99	Suoivanáššejođiheaddji: Marie T. N. Aslaksen, tlf: 41 41 12 99
e-post: marie.aslaksen@samediggi.no	e-post: marie.aslaksen@samediggi.no
Plan- og finanskomiteen	Plána- ja finánsalávdegoddi
Leder: Roger Pedersen, tlf: 97 06 23 44	Jođiheaddji: Roger Pedersen, tlf: 97 06 23 44
e-post: roger.pedersen@samediggi.no	e-post: roger.pedersen@samediggi.no
Nestleder: Vibeke Larsen, tlf: 91 14 15 78	Nubbinjođiheaddji: Vibeke Larsen, tlf: 98 85 88 84
e-post: vibeke.larsen@samediggi.no	e-post: vibeke.larsen@samediggi.no
- Sak 046/06 Sametingets budsjett 2007 og forslag til statsbudsjettet 2008	- Ášši 046/06 Sámedikki 2007 bušeahtta
Saksordfører: Roger Pedersen, tlf: 97 06 23 44	Áššejođiheaddji: Roger Pedersen, tlf: 97 06 23 44
e-post: roger.pedersen@samediggi.no	e-post: roger.pedersen@samediggi.no
Skyggesaksordfører: Willy Ørnebakk, tlf: 91 17 47 52	Suoivanáššejođiheaddji: Willy Ørnebakk, tlf. 91 17 47 52,
e-post: willy.ornebakk@samediggi.no	e-poasta: willy.ornebakk@samediggi.no
- Sak 052/06 Retningslinjer for bruk av midler fra Sametinget til de politiske gruppene	- Ášši 052/06 Geavahannjuolggadusat ruđaide maid Sámediggi juolluda politihkalaš joavkkuide
Saksordfører: Vibeke Larsen, tlf: 91 14 15 78	Áššejođiheaddji: Vibeke Larsen, tlf. 91 14 15 78
e-post: vibeke.larsen@samediggi.no	e-poasta: vibeke.larsen@samediggi.no
Skyggesaksordfører: Martin Urheim, tlf: 99 50 61 95	Suoivanáššejođiheaddji: Martin Urheim, tlf: 99 50 61 95
e-post: murheim@online.no	e-poasta: murheim@online.no
Oppvekst- og utdanningskomiteen	Bajásšaddan- ja oahppolávdegoddi
Leder: Synnøve Solbakken-Härkönen, tlf: 78 46 96 00	Jođiheaddji: Synnøve Solbakken-Härkönen, tlf: 78 46 96 00
e-post: synnove.s.harkonen@samediggi.no	e-post: synnove.s.harkonen@samediggi.no
Nestleder: Jørn Are Gaski, tlf: 92 22 05 98	Nubbinjođiheaddji: Jørn Are Gaski, tlf: 92 22 05 98
e-post: jorn.are.gaski@samediggi.no	e-post: jorn.are.gaski@samediggi.no
- Sak 050/06 NOU 2006:2 Staten og Den norske kirke – høring	- Ášši 050/06 Gulaskuddan - Stáda ja Norgga girku NAČ 2006:2
Saksordfører: Hilde Anita Nyvoll, tlf: 91 80 71 30,	Áššejođiheaddji: Hilde Anita Nyvoll, tlf: 91 80 71 30,
e-post: hilde.nyvoll@samediggi.no	e-post: hilde.nyvoll@samediggi.no
Skyggesaksordfører: Kjersti Myrnes Balto, tlf: 41 50 35 29	Suoivanáššejođiheaddji: Kjersti Myrnes Balto, tlf: 41 50 35 29
e-post: kjersti.myrnes.balto@samediggi.no	e-post: kjersti.myrnes.balto@samediggi.no
- Sak 051/06 Nasjonal helseplan (2007-2010)	- Ášši 051/06 Nášonála dearvvašvuođaplána (2007 – 2010)
Saksordfører: Tone Finnesen, tlf: 99 52 86 12,	Áššejođiheaddji: Tone Finnesen, tlf: 99 52 86 12,
e-post: tone.finnesen@samediggi.no	e-post: tone.finnesen@samediggi.no
Skyggesaksordfører: Kirsten Appfjell-Eira, tlf: 95 14 48 04	Suoivanáššejođiheaddji: Kirsten Appfjell-Eira, tlf: 95 14 48 04
e-post: kirsten.appfjell@samediggi.no	e-post: kirsten.appfjell@samediggi.no
Komiteenes innstillinger vil bli behandlet i plenum 28.11 - 1.12. 2006.	Lávdegottiid árvalusat gieđahallojuvvojit dievasčoahkkimis 28. - 28.11. - 1.12.2006.
For mer informasjon om sakene og komitmøtene, se vedlagte dokumenter eller skriv / ring til Sametinget: tlf: 78 47 40 00	tlf: 78 47 40 00, e-posta: samediggi@samediggi.no
Saksdokumentene finnes ved å gå på menyen Sakspapirer og møtebøker og klikke på den røde ruten for Sametingets plenum uke 48.	Áššedokumeantaid gávnnat go manat menyii Áššit ja čoahkkingirjjit ja deaddilat Sámedikki dievasčoahkkin 48. vahku rukses ruvttu.
Sametingets plenumsmøte i februar / mars 2007 - Sámediggi Sametinget	Sámedikki dievasčoahkkin 2007 guovvamánus / njukčamánus - Sámediggi Sametinget
Sametingets plenumsmøte i februar / mars 2007	Sámedikki dievasčoahkkin 2007 guovvamánus / njukčamánus
Sametingets plenumsmøte holdes på Sametinget og tar til tirsdag 27. februar og avsluttes fredag 2. mars.	Sámedikki dievasčoahkkin dollojuvvo Sámedikkis ja álgá maŋŋebárgga guovvamánu 27. b. ja loahpahuvvo bearjadaga njukčamánu 2. beaivvi.
Mandag 26. februar er satt av til gruppemøter, og onsdag 28. februar etter lunsj holder Sametingsrådet et seminar om tradisjonell og ny utmarksbruk i samiske områder.	Vuossárga guovvamánu 26. b. lea biddjojuvvon joavkočoahkkimiidda, ja gaskavahku guovvamánu 28. b. maŋŋá gaskabeaivvi doallá Sámediggeráđđi seminára árbevirolaš ja ođđa
Møtelederskapets forslag til saksliste:	Čoahkkinjođihangotti evttohan áššelistu:
- Sak 01/07 Konstituering	- Ášši 01/07 Vuođđudeapmi
- Sak 02/07 Sametingsrådets beretning om virksomhet	- Ášši 02/07 Sámediggeráđi dieđáhus doaimmas birra
- Sak 03/07 Spørsmål til Sametingsrådet	- Ášši 03/07 Gažaldagat Sámediggeráđđái
- Sak 04/07 Kunngjøring av nye saker	- Ášši 04/07 Ođđa áššiid dieđiheapmi
- Sak 05/07 Sametingets årsmelding 2006	- Ášši 05/07 Sámedikki 2007 bušeahtta
- Sak 06/07 Delutredning om samisk museumsvirksomhet i nordre Nordland og Troms	- Ášši 06/07 Oassečilgehus sámi museadoaimma birra davvi Norlánddas ja Romssas
- Sak 07/07 Retningslinjer for verneplanarbeid etter naturvernloven i samiske områder	- Ášši 07/07 Njuolggadusat suodjalanplánabargui luonddusuodjalanlága mielde sámi guovlluin
- Sak 08/07 Melding om utvikling av utmarksnæringer	- Ášši 08/07 Dieđáhus meahcceealáhusaid ovddideami birra
- Sak 09/07 Kongekrabben, ressurs eller problem	- Ášši 09/07 Gonagasreabbá, riggodat vai váttisvuohta
- Sak 010/07 Melding om Sametingsrådets politiske program	- Ášši 010/07 Dieđáhus Sámediggeráđi 2006-2009 politihkalaš prográmma birra
2006-2009	Ášši 011/07 Sámediggeráđi čilgehus regiovnnalaš ovttasbarggu birra (ovddiduvvo mannebár maŋŋágaskabeaivvi ja digáštallojuvvo duorastat maŋŋágaskabeaivvi)
- Sak 011/07 Sametingsrådets redegjørelse om regionalt samarbeid (legges fram tirsdag ettermiddag med debatt torsdag ettermiddag)	Jus dáhtut eanet dieđuid áššid dahje dievasčoahkkima birra, geahča mildosiid dahje čále / riŋge Sámediggái:
For mer informasjon om sakene og plenumsmøtet, se vedlagte dokumenter eller skriv / ring til Sametinget: tlf: 78 47 40 00, e-post: samediggi@samediggi.no	tlf: 78 47 40 00, e-posta: samediggi@samediggi.no
Åpent seminar om Samefolkets fond - Sámediggi Sametinget	Rabas seminára Sámeálbmotfoandda geavaheapmi birra - Sámediggi Sametinget
Åpent seminar om Samefolkets fond	Rabas seminára Sámeálbmotfoandda geavaheapmi birra
Sametingsrådet inviterer alle interesserte til seminar om bruken av Samefolkets fond 13. februar i Karasjok.	Sámediggeráđđi bovde buohkaid Kárášjohkii guovvamánu 13. b. seminárii mas fáddá lea Sámeálbmotfoandda geavaheapmi.
Tidspunkt	Áigi
13.02.2007 kl. 0900 – 1710	13.02.2007 dii. 0900 – 1710
Sted	Báiki
Sametinget, Karasjok	Sámediggi, Kárášjohka
Seminaret er åpent for alle.	Seminára lea rabas buohkaide.
Ingen forhåndspåmelding.	Ii leat dárbu ovdagihtii dieđihit.
Program	Prográmma
09:00-09.10: Åpning	09:00-09.10: Rahpan
09:10-10.00: Ane Sofie Tømmerås: " Samefolkets fond og billighetserstatning ”	09:10-10.00: Ane Sofie Tømmerås:”Sámeálbmotfoanda ja šallobuhtadus ”
10.00-10.30: Mary Mikalsen Trollvik: ” Fornorskningen-fortsetter den ? ”	10.00-10.30: Mary Mikalsen Trollvik: ” Joatkkašuvvá go dáruiduhttin ? ”
10.30-11.20: Torkel Rasmussen: ” Status for samisk språk i dag ”	10.30-11.20: Torkel Rasmussen: ” Sámegiela otná dilli ”
11.20-11.30 Pause	11.20-11.30 Boddu
11.30-12.10: John Gustavsen:"Den samiske kunsten i et nasjonelt	11.30-12.10: John Gustavsen: " Sámi dáidda nášunálalaš huksehusas boahtteáigge perspektiivvas "
12.10-13.00: Jon Todal: ” Muligheter og utfordringer ved å	12.10-13.00: Jon Todal: ” Vejolašvuođat ja hástalusat sámegiela ođđasit huksemis – go giellaplánen lea guovddážis
13.00-13.15: Spørsmål og innspill	13.00-13.15: Gažaldagat ja oainnut
13.15-14.00: Lunsj	13.15-14.00: Borran
14.00-14.20:Anne M. Teigmo Guttorm og Elmine Valkeapää: ” De eldre og fornorskningen ”	14.00-14.20: Anne M. Teigmo Guttorm ja Elmine Valkeapää: ” Vuorraset olbmot ja dáruiduhttin ”
14.20-15.10: Harald Gaski: ” Muligheter og utfordringer ved å	14.20-15.10: Harald Gaski: ” Vejolašvuođat ja hástalusat sámegiela ja sámi kultuvrra ođđasit huksemis ”
15.10- 15.40: Ánde Somby: ” Hvordan ta vare på og utvikle	15.10- 15.40: Ánde Somby: ” Movt sáhtášii seailluhit ja ovddidit juoiganárbbi ? ”
15.40-15.50:Pause	15.40-15.50: Boddu
15.50-16.20: Rita Mathisen: ” Språk og kultur i Kåfjord i dag ”	15.50-16.20: Rita Mathisen: ” Giella ja kultuvra otná Gáivuonas ”
16.20-16.50: Debatt	16.20-16.50: Ságastallan
16.50-17.10: Aili Keskitalo: Avslutning og oppsummering	16.50-17.10: Aili Keskitalo:Loahpaheapmi ja čoahkkáigeassu
Pressekontakter i Sametinget - Sámediggi Sametinget	Preassaoktavuođat - Sámediggi Sametinget
Pressekontakter i Sametinget	Preassaoktavuođat
Ta kontakt med den fagenhet som best kan besvare dine spørsmål.	Váldde oktavuođa dainna fágaovttadagain mii buoremusat sáhttá vástidit du gažaldagaide.
Generelle spørsmål kan rettes til kommunikasjonsavdelingen.	Oppalaš gažaldagaid sáhttá sáddet Sámedikki gulahallanossodahkii
Pressekontakter i Sametinget	Gulahallanolbmot Sámedikkis
Avdeling	Ossodat
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobil
Rune Sverre Fjellheim	Rune Sverre Fjellheim
Direktør	Direktevra
78 47 40 40	78 47 40 40
91 00 93 20	91 00 93 20
Jan Roger Østby	Jan Roger Østby
Avdelingsdirektør for kommunikasjon	Gulahallanossodat
78 47 41 42	78 47 41 41
48 14 46 96	48 14 46 96
Julie Eira	Julie Eira
Avdelingsdirektør for opplæring, språk og kultur	Oahpahus-, giella- ja kulturossodat
78 48 42 03	78 48 42 03
97 95 75 33	97 95 75 33
Magne Svineng	Magne Svineng
Avdelingsdirektør for rettigheter, næring og miljø	Vuoigatvuohta-, ealáhus- ja birasossodat
78 47 41 64	78 47 41 64
91 54 20 98	91 54 20 98
Tommy Somby	Tommy Somby
Avdelingsdirektør for administrasjon	Hálddahusossodat
78 47 40 70	78 47 40 70
95 82 21 21	95 82 21 21
Randi Romsdal Balto	Randi Romsdal Balto
Avdelingsdirektør for plenumstab	Dievasčoahkkinstába jođiheaddji
78 47 41 53	78 47 41 53
41 54 07 05	41 54 07 05
Kommunikasjon (GUL)	Diehtojuohkin ja gulahallan
Navn	Namma
Stilling	Virgi
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
Sentralbord	Telefovdnaguovddáš
Jan Roger Østby	Jan Roger Østby
Kommunikasjonsdirektør	Gulahallandirektevra
78 47 41 42	78 47 41 42
48 14 46 96	48 14 46 96
78 47 40 00	78 47 40 00
Hanne Holmgren	Hanne Holmgren
Kommunikasjonsrådgiver	Gulahallanráđđeaddi
74 13 80 65	74 13 80 65
90 67 38 83	90 67 38 83
78 47 40 00	78 47 40 00
Sara Marja Magga	Sara Marja Magga
Kommunikasjonsrådgiver	Gulahallanráđđeaddi
78 47 41 65	78 47 41 65
78 47 40 00	78 47 40 00
* Sametingsrådet - Kontakt	* Sámediggeráđđi - Oktavuohta
Navn	Namma
Stilling	Virgi
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobila
Egil Olli	Egil Olli
President	Presideanta
78 47 40 00	78 47 40 00
900 26 880	900 26 880
Laila Susanne Vars	Laila Susanne Vars
Visepresident	Várrepresideanta
78 47 40 00	78 47 40 00
977 54 102	977 54 102
Marianne Balto	Marianne Balto
Rådsmedlem	Ráđđelahttu
78 47 40 00	78 47 40 00
480 63 358	480 63 358
Ellinor Marita Jåma	Ellinor Marita Jåma
Rådsmedlem	Ráđđelahttu
78 47 40 00	78 47 40 00
916 13 460	916 13 460
Vibeke Larsen	Vibeke Larsen
Rådsmedlem	Ráđđelahttu
78 47 40 00	78 47 40 00
941 30 116	941 30 116
Hagbart Grønmo	Hagbart Grønmo
Politisk rådgiver	Politihkalaš ráđđeaddi
78 47 40 00	78 47 40 00
416 79 477	416 79 477
Bjarne Store-Jakobsen	Bjarne Store-Jakobsen
Politisk rådgiver	Politihkalaš ráđđeaddi
78 47 40 00	78 47 40 00
959 26 291	959 26 291
" Vávvu " av Synnøve Persen - Sámediggi Sametinget	Synnøve Persena dahkan málagovva " Vávvu " - Sámediggi Sametinget
" Vávvu " av Synnøve Persen	Synnøve Persena dahkan málagovva " Vávvu "
Synnøve Persen er en av de mest betydningsfulle samiske samtidskunstnerne, som har utmerket seg både innen diktning og billedkunst.	Synnøve Persen lea okta deaŧaleamos sámi dálááiggi dáiddáriin ja son lea šaddan dovddusin sihke girjjálašvuođa ja govvadáidaga bokte.
Det er hennes oljemaleri " Vávvu " som overrekkes H.M. kong Harald V i 70 års gave fra Sametinget.	Synnøve Persena dahkan málagovva " Vávvu ".
" Vávvu ".	" Vávvu ".
Oljemaleri av Synnøve Persen	Synnøve Persena dahkan málagovva
Synnøve Persen er født i 1950, og bor og arbeider i Bevkop i Porsanger kommune.	Synnøve Persen riegádii 1950, ja ássá ja bargá Beavgohpis Porsáŋggu gielddas.
Persen tok kunstutdannelse på begynnelsen av 1970-tallet, først ved Granums tegne- og maleskole i Oslo (1971), så ved Kunstskolen i Trondheim (1972) og deretter ved Statens Kunstakademi (1972-1978) i Oslo.	Persen čađahii dáiddaoahpu álgogeahčen 1970-jagi, vuos Granuma sárgun- ja njuohtanskuvllas Oslos (1971), ja de Troanddima dáiddaskuvllas (1972) ja dasto Stáhta dáiddaakademiijas (1972-1978) Oslos.
Siden sin utdannelse har Persen vært utøvende kunstner, og har gjennom sitt over 30-årige kunstnerkarriere hatt en rekke gruppe- og seperatutstillinger og offentlige utsmykkingsoppdrag.	Persen lea doaibman dáiddárin dan rájes go son čađahii oahpus, ja sus leat 30-jagi dáiddárkarrierastis leamaš ollu joavko- ja sierračájáhusat ja almmolaš čiŋahandoiammat.
Persen har dessuten utgitt flere diktsamlinger, hvorav diktsamlingen " Biekkakeahtes Balggis " ble nimonert til Nordisk Råds litteraturpris i 1992.	Persen lea dan lassin almmuhan máŋga diktačoakkáldaga, ja okta dain, " Biekkakeahtes Balggis ", nammaduvvui Davviriikkaid Ráđi girjjálašvuođabálkkašupmái 1992.
Flagget - dimensjoner og farger - Sámediggi Sametinget	Leavga - dimenšuvnnat ja ivnnit - Sámediggi Sametinget
Flagget - dimensjoner og farger	Leavga - dimenšuvnnat ja ivnnit
Flagget - dimensjoner og farger	Leavga - dimenšuvnnat ja ivnnit
1.	1.
Rød	Rukses
2.	2.
Grønn	Ruoná
3.	3.
Gul	Fiskes
4.	4.
Blå	Alit
Pantone 485 C	Pantone 485 C
Pantone 356 C	Pantone 356 C
Pantone 116	Pantone 116 C
Pantone 286 C	Pantone 286 C
Stipend til studier i spesialpedagogikk - skoleåret 2007/2008 - Sámediggi Sametinget	Earenoamášpedagogihka oahppostipeanda – skuvlajahki 2007/2008 - Sámediggi Sametinget
Stipend til studier i spesialpedagogikk - skoleåret 2007/2008	Earenoamášpedagogihka oahppostipeanda – skuvlajahki 2007/2008
Hovedmålet er å bedre det spesialpedagogiske tilbudet til samiske.	Váldoulbmil lea buoridit earenoamášpedagogalaš fálaldaga sámi mánáide.
Et virkemiddel er å stimulere samisktalende fagfolk til å ta grunn- og videreutdanning i spesialpedagogikk.	Váikkuhangaskaoapmin lea váikkuhit sámegielat fágaolbmuid váldit vuođđo- ja joatkkaoahpu earenoamášpedagogihkas.
Målgruppe	Ulbmiljoavku
Hovedmålgruppen for stipendet er samisktalende fagfolk i Norge som tar utdanning i spesialpedagogikk og som arbeider med samisktalende barn, unge og voksne med behov for spesialpedagogisk tilrettelegging.	Stipeandda váldoulbmiljoavku leat sámegielat fágaolbmot Norggas, geat váldet earenoamášpedagogalaš oahpu ja barget sámegielat mánáiguin, nuoraiguin ja rávesolbmuiguin, geat dárbbašit earenoamášpedagogalaš heiveheami.
Det kan gjøres unntak fra språkkravet for søkere fra området med få barn, unge og voksne med samisk som førstespråk.	Giellagáibádusas sáhttá spiehkastit, jus ohcci boahtá dakkár guovllus gos leat uhccán mánát, nuorat ja rávesolbmot geain lea sámegiella vuosttašgiellan.
Prioritering	Vuoruheapmi
Sametinget prioriterer søkere fra lule- og sørsamisk område.	Sámediggi vuoruha ohcciid julev- ja lullisámiguovlluide.
I det nordsamiske området prioriteres søkere som tar minst 60 studiepoeng eller høyere nivå.	Davvisámi guovlluin vuoruhuvvojit ohcciid geat váldet unnimusat 60 oahppočuoggá dahje alit oahpu.
Tildelingskriterier	Juolludaneavttut
Den spesialpedagogiske utdanningen må være på høgskole- eller universitetsnivå.	Earenoamášpedagogalaš oahppu ferte leat allaskuvlla dahje universitehta dásis.
Som videreutdanning må omfanget være på minst 30 studiepoeng fordypning i spesialpedagogikk.	Jus lea joatkkaoahppu, de ferte leat unnimusat 30 čuoggá čiekŋudeapmi earenoamášpedagogihkas.
Som grunnutdanning må omfanget være på minst bachelorgrad, 180 studiepoeng.	Jus lea vuođđooahppu de ferte leat unnimusat bachelorgrádadásis, 180 čuoggá.
I det nordsamiske området vil søknader på andre avdelingsnivå og høyere prioriteres.	Davvisámi guovlluin vuoruhuvvojit ohcamat 2. ossodagas ja bajás.
Det kan søkes stipend til bachelorgrad (180 studiepoeng), påbygning til bachelor i spesialpedagogikk (60 studiepoeng), mastergrad (120 studiepoeng) eller embetsstudie.	Stipeandda sáhttá ohcat bachelorgrádii (180 čuoggá), lasahus earenoamášpedagogihka bachelorgrádii (60 čuoggá), mastergrádii (120 čuoggá) dahje ámmátohppui.
Sametinget tildeler ikke stipend mer enn en gang til hvert nivå, men samme søker kan bli tildelt stipend til to ulike nivå.	Sámediggi ii juoge stipeandda eambbo go oktii juohke dásis, muhto seamma ohcci sáhttá oažžut stipeandda guovtti sierranas dásis. Seamma gusto ohcciide, geat váldet earenoamášpedagogihka vuođđooahppun.
Det samme vil gjelde for søkere som tar spesialpedagogikk som grunnutdanning.	Sáhttá ohcat eanemusat 25 000 ru stipeandda oahpuide mat leat unnimusat 30 oahppočuoggá ja eanemusat 50 000 ru oahpuide mat leat unnimusat 60 oahppočuoggá.
Søknadsfrist	Ohcanáigi
01.10.07.	01.10.07.
Sametinget	Eanet dieđut
Telefon 78 47 40 00	Telefovdna 78 47 40 00
Telefaks 78 47 40 90	Telefáksa 78 47 40 90
samediggi@samediggi.no	samediggi@samediggi.no
Sametingets komitémøter i mai 2007 - Sámediggi Sametinget	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2007 miessemánus - Sámediggi Sametinget
Sametingets komitémøter i mai 2007	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2007 miessemánus
Sametingets komitémøter holdes på Sametinget og tar til tirsdag 8. mai og avsluttes fredag 11. mai.	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat dollojuvvojit Sámedikkis ja álget maŋŋebárgga miessemánu 8. b. ja loahpahuvvojit bearjadaga miessemánu 11. beaivvi.
Mandag 7. mai er satt av til gruppemøter.	Vuossárgga miessemánu 7. b. dollojuvvojit joavkočoahkkimat.
På ettermiddagen tirsdag 8. mai er det informasjon om forslag til ny valgordning, og på ettermiddagen torsdag 10. mai holder Sametingsrådet et miniseminar om likestilling.	Maŋŋá gaskabeaivvi maŋŋebárgga miessemánu 8. b. lea diehtojuohkin ođđa válgaortnetevttohusa birra, ja manná gaskabeaivvi duorastaga miessemánu 10. b. doallá Sámediggeráđđi miniseminára dásseárvvu birra.
Følgende komiteer skal fremme innstilling i følgende saker:	Čuovvovaš lávdegottit ovddidit árvalusaid čuovvovaš áššiin:
Nærings- og kulturkomiteen	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi
Leder: Marianne Balto, tlf: 48 06 33 58	Jođiheaddji: Marianne Balto, tlf: 48 06 33 58
e-post: marianne.balto@samediggi.no	e-post: marianne.balto@samediggi.no
Nestleder: Lene Hansen, tlf: 97 77 34 90	Nubbinjođiheaddji: Lene Hansen, tlf: 97 77 34 90
e-post: lene.hansen@samediggi.no	e-post: lene.hansen@samediggi.no
- Sak 20/07 Sametingets tilskuddstyres rapport 2006	- Ášši 20/07 Sámedikki doarjjastivrra raporta 2006
Saksordfører: Susanne Amalie Andersen, tlf: 92 83 56 49	Áššejođiheaddji: Susanne Amalie Andersen, tlf: 92 83 56 49
e-post: susanne.s.andersen@samediggi.no	e-poasta: susanne.s.andersen@samediggi.no
Skyggesaksordfører: Knut Store, tlf: 95 72 06 29	Suoivanáššejođiheaddji: Knut Store, tlf: 95 72 06 29
e-post: knut.store@samediggi.no	e-poasta: knut.store@samediggi.no
- Sak 23/07 Sametingets retningslinjer etter finnmarksloven § 4	- Ášši 23/07 Sámedikki njuolggadusat finnmárkkulága § 4 vuođul
Saksordfører: Klemet Erland Hætta, tlf: 91 87 17 44	Áššejođiheaddji: Klemet Erland Hætta, tlf: 91 87 17 44
e-post: klemet.erland.hætta@samediggi.no	e-poasta: klemet.erland.hætta@samediggi.no
Skyggesaksordfører: Per Edvind Varsi, tlf: 95 96 48 96	Suoivanáššejođiheaddji: Per Edvind Varsi, tlf: 95 96 48 96
e-post: per.edvind.varsi@samediggi.no	e-poasta: per.edvind.varsi@samediggi.no
- Sak 24/07 Plan- og bygningsloven	- Ášši 24/07 Plána- ja huksenláhka
Saksordfører: Marie Therese N. Aslaksen, tlf: 41 41 12 99	Áššejođiheaddji: Marie Therese N. Aslaksen, tlf: 41 41 12 99
e-post: marie.aslaksen@samediggi.no	e-poasta: marie.aslaksen@samediggi.no
Skyggesaksordfører: Kirsten Appfjell-Eira, tlf: 95 14 48 04	Suoivanáššejođiheaddji: Kirsten Appfjell-Eira, tlf: 95 14 48 04
e-post: kirsten.appfjell@samediggi.no	e-poasta: kirsten.appfjell@samediggi.no
Plan- og finanskomiteen	Plána- ja finánsalávdegoddi
Leder: Roger Pedersen, tlf: 97 06 23 44	Jođiheaddji: Roger Pedersen, tlf: 97 06 23 44
e-post: roger.pedersen@samediggi.no	e-post: roger.pedersen@samediggi.no
Nestleder: Vibeke Larsen, tlf: 91 14 15 78	Nubbinjođiheaddji: Vibeke Larsen, tlf: 98 85 88 84
e-post: vibeke.larsen@samediggi.no	e-post: vibeke.larsen@samediggi.no
- Sak 19/07 Sametingets reviderte budsjett 2007	- Ášši 19/07 Sámedikki reviderejuvvon bušeahtta 2007
Saksordfører: Kirsti Guvsám, tlf: 90 83 56 49	Áššejođiheaddji: Kirsti Guvsám, tlf: 90 83 56 49
e-post: kirsti.guvsam@samediggi.no	e-poasta: kirsti.guvsam@samediggi.no
Skyggesaksordfører: Magnhild Mathisen, tlf: 97 57 25 93	Suoivanáššejođiheaddji: Magnhild Mathisen, tlf: 97 57 25 93
e-post: magnhild.mathisen@samediggi.no	e-poasta: magnhild.mathisen@samediggi.no
- Sak 21/07 St.meld. nr. 21 (2006-2007) Strukturpolitikk for fiskeflåten	- Ášši 21/07 Sd. dieđ. nr. 21 (2006-2007) Bivdofatnasiid strukturpolitihkka
Saksordfører: Egil Olli, tlf: 90 02 68 80	Áššejođiheaddji: Egil Olli, tlf: 90 02 68 80
e-post: egil.olli@samediggi.no	e-poasta: egil.olli@samediggi.no
Skyggesaksordfører: Gunn-Britt Retter, tlf: 91 35 92 22	Suoivanáššejođiheaddji: Gunn-Britt Retter, tlf: 91 35 92 22
e-post: gunn.britt.retter@samediggi.no	e-poasta: gunn.britt.retter@samediggi.no
- Sak 27/07 Reglement for Sametingets politiske nivå - revidering	- Ášši 27/07 Njuolggadusat Sámedikki politihkalaš dássái - revireren
Saksordfører: Miriam Paulsen, tlf: 97 61 73 77	Áššejođiheaddji: Miriam Paulsen, tlf: 97 61 73 77
e-post: miriam.paulsen@samediggi.no	e-poasta: miriam.paulsen@samediggi.no
Skyggesaksordfører: Vibeke Larsen, tlf: 91 14 15 78	Suoivanáššejođiheaddji: Vibeke Larsen, tlf: 91 14 15 78
e-post: vibeke.larsen@samediggi.no	e-poasta: vibeke.larsen@samediggi.no
Oppvekst- og utdanningskomiteen	Bajásšaddan- ja oahppolávdegoddi
Leder: Synnøve Solbakken-Härkönen, tlf: 78 46 96 00	Jođiheaddji: Synnøve Solbakken-Härkönen, tlf: 78 46 96 00
e-post: synnove.s.harkonen@samediggi.no	e-post: synnove.s.harkonen@samediggi.no
Nestleder: Jørn Are Gaski, tlf: 92 22 05 98	Nubbinjođiheaddji: Jørn Are Gaski, tlf: 92 22 05 98
e-post: jorn.are.gaski@samediggi.no	e-post: jorn.are.gaski@samediggi.no
- Sak 18/07 Sametingets møteplan 2008	- Ášši 18/07 Sámedikki jagi 2008 čoahkkinplána
Saksordfører: Kjersti Myrnes Balto, tlf: 41 50 35 29	Áššejođiheaddji: Kjersti Myrnes Balto, tlf: 41 50 35 29
e-post: kjersti.myrnes.balto@samediggi.no	e-poasta: kjersti.myrnes.balto@samediggi.no
Skyggesaksordfører: Jørn Are Gaski, tlf: 92 22 05 98	Suoivanáššejođiheaddji: Jørn Are Gaski, tlf: 92 22 05 98
e-post: jorn.are.gaski@samediggi.no	e-poasta: jorn.are.gaski@samediggi.no
- Sak 22/07 Prinsipper for opplæringen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet	- Ášši 22/07 Oahpahusa prinsihpat Máhttolokten-Sámi oahppoplánabuktosis
Saksordfører: Hilde Anita Nyvoll, tlf: 91 80 71 30	Áššejođiheaddji: Hilde Anita Nyvoll, tlf: 91 80 71 30
e-post: hilde.nyvoll@samediggi.no	e-poasta: hilde.nyvoll@samediggi.no
Skyggesaksordfører: Synnøve Solbakken-Härkönen	Suoivanáššejođiheaddji: Synnøve Solbakken-Härkönen
tlf: 41 64 57 35 04	tlf: 41 64 57 35 04
e-post: synnove.s.harkonen@samediggi.no	e-post: synnove.s.harkonen@samediggi.no
- Sak 26/07 Endring av hovedavtalen for duodjinæringen	- Ášši 26/07 Duodjeealáhusa váldošiehtadusa rievdadus
Saksordfører: John Harald Skum, tlf: 41 12 15 29	Áššejođiheaddji: John Harald Skum, tlf: 41 12 15 29
e-post: john.harald.skum@samediggi.no	e-poasta: john.harald.skum@samediggi.no
Skyggesaksordfører: Per-Ivar Henriksen, tlf: 93 48 43 47	Suoivanáššejođiheaddji: Per-Ivar Henriksen, tlf: 93 48 43 47
e-post: per.ivar.henriksen@samediggi.no	e-poasta: per.ivar.henriksen@samediggi.no
Komiteenes innstillinger vil bli behandlet i plenum 22.-25.05.2007.	Lávdegottiid árvalusat gieđahallojuvvojit dievasčoahkkimis 22.05.-25.05. 2007.
For mer informasjon om sakene og komitmøtene, se vedlagte dokumenter eller skriv / ring til Sametinget: tlf: 78 47 40 00	Jus dáhtut eaet dieđuid áššiid birra ja lávdegoddečoahkkimiid birra, geahča mildosiid dahje čále / riŋge Sámediggái:
e-post: samediggi@samediggi.no	tlf: 78 47 40 00, e-poasta: samediggi@samediggi.no
Saksdokumentene kan du finne ved å gå på menyen Sakspapirer og møtebøker og klikke på den røde ruten for Sametingets plenum uke 21.	Áššedokumeantaid gávnnat go manat menyii Áššit ja čoahkkingirjjit ja deaddilat Sámedikki dievasčoahkkin 21. vahku rukses ruvttu.
GIELLA: giella.	GIELLA: giella.
org - nyheter - Giella.	org - Ođđasat - Giella.
org	org
Ordlister på internett	Sátnelisttut interneahtas
Publisert 21.09.2010	Almmuhan 21.09.2010
På internett kan man finne en del ordlister.	Interneahtas sáhttá gávdnat sátnelisttuid.
Nedenfor følger noen linker til nettbaserte ordlister.	Dás vuolábealde leat moadde njuolggogeainnu sátnelisttuide mat leat interneahtas.
Klikk på Les mer for å se linkene.	Deaddel Loga eambbo vai oainnát njuolggogeainnuid.
Les mer	Loga eambbo
Arkiv	Arkiiva
Kurs i nordsamisk for nybegynnere	Davvisámegielgursa easkaálgiide
Publisert 21.09.2010	Almmuhan 21.09.2010
Nordreisa videregående skole arrangerer nybegynnerkurs i nordsamisk.	Ráissa joatkkaskuvla lágida davvisámegielgurssa easkaálgiide.
Oppstart 5. oktober 2010.	Álgin lea golggotmánu 5. b. 2010.
Les mer	Loga eambbo
Arkiv	Arkiiva
Elevtreff / språkuke	Ohppiidvahkku / giellavahku
Publisert 17.09.2010	Almmuhan 17.09.2010
Det arrangeres e levtreff på Drag i Tysfjord, fra 11. oktober til 13.	Ohppiid-deaivvadeapmi lágiduvvo Ájluovttas, Divttasvuonas golggotmánu 11.-13.
oktober.	beaivái.
Árran - julevsáme guovdásj inviterer alle elever som gjennomfører undervisning i lulesamisk språk for skoleåret 10/11 til elevtreff / språkuke.	Árran - julevsáme guovdásj bovde buot ohppiid geat lohket julevsámegiela skuvlajagi 2010-2011, ohppiidvahkkui / giellavahkui.
Påmeldingsfrist: snarest og senest innen mandag 20.	Diedihanáigemearri: jođanepmosit ja maŋemusat čakčamánu 20.
september.	beaivvi.
Les mer	Loga eambbo
Arkiv	Arkiiva
Nye samiske bøker	Ođđa álgooahpahusgirjjit
Publisert 15.09.2010	Almmuhan 15.09.2010
Sametinget i Finland har utgitt to nye læremidler, nemlig på nordsamisk Áppes - min meahci máidnasat, som Inga Guttorm har skrevet.	Suoma sámediggi lea almmuhan dál ođđa oahpponeavvuid, namalassii Áppes - min meahci máidnasat, maid Inga Guttorm lea čállán ja Salli Parikka lea govaid dahkan.
Den andre boka er på enaresamisk og heter Muu aabis, čohčâ, som Matti Morottaja har skrevet.	Nubbi girji lea Anárašgillii Muu aabis, čohčâ, maid Matti Morottaja lea čállán ja uŋgárlaš Daniel Gelencsér lea govaid dahkan.
Begge bøkene er beregnet for begynneropplæringen.	Goappašat girjjit leat jurddahuvvon álgooahpahussii.
Les mer	Loga eambbo
Arkiv	Arkiiva
12 500 euro deles ut – det er tid for å foreslå kandidater til GOLLEGIELLA	12 500 evro geigejuvvo – lea áigi evttohit kandidáhtaid GOLLEGIELLA sámi giellabálkkašupmái
Publisert 09.08.2010	Almmuhan 09.08.2010
1. september er siste frist for å sende inn forslag.	Čakčamánu 1. beaivvi lea maŋemus dieđihanáigemearri sáddet evttohusáid.
Gollegiella - som er en nordisk samisk språkpris, deles for fjerde gang ut til høsten.	Gollegiella - mii davviriikkalaš sámi giellabálkkašupmi geigejuvvo njealját geardde čakčat 2010.
Det er enkeltpersoner, grupper, organisasjoner eller institusjoner som har gjort en verdifull innstats til fremme av samisk språk som kan vinne prisen.	Giellabálkkašupmi juhkkojuvvo ovttaskas olbmuide (maiddái joavkkuide) dehe servošiidda (omd. searvi, ovttastus, ásahus, instituhtta) mat leat earenoamážit bidjan návccaid sámegiela ovddideapmái, dehe seailluheapmái.
Les mer	Loga eambbo
Arkiv	Arkiiva
Nasjonal Samisk barnehage- og skolekonferanse 2010	Sámi našunála mánáidgárde- ja skuvlakonferánsa - 2010
Publisert 02.07.2010	Almmuhan 02.07.2010
Konferansen med tittelen: " Fra planer til handling " er den 2. og 3. november i Oslo.	Konferánsa man namma lea " Plánain doibmii " lea skábmamánu 2. Ja 3. b. 2010 Oslos.
Påmeldingsfrist 1. september 2010.	Dieđihanáigemearri čákčamánu 1. b. 2010
Les mer	Loga eambbo
Arkiv	Arkiiva
Sametingets bilag publiseres nå fra Trondheim og nordover	Sámedikki diehtojuohkáviisa álmmuhuvvo maiddái davvin
Publisert 29.06.2010	Almmuhan 29.06.2010
Mandag 5. juli får befolkningen i Trondheim og nordover muligheten til å lese Sametingets bilag i Aftenposten.	Sámedikki diehtojuohkináviisa álmmuhuvvo maiddái davvi vuossargga 05.07.2010 Aftenpostenis.
- Målet med bilaget er at flere skal bli kjent med Sametinget og Sametingets virksomhet, sier kommunikasjonsdirektør Jan Roger Østby.	- Váldo ulbmil lea ahte eambbogat galget oahpásmuvvat Sámedikkiin ja min doaimmaiguin, dadjá gulahallandirektevra Jan Roger Østby.
Les mer	Loga eambbo
Arkiv	Arkiiva
Ny leder valgt i samisk språknemd	Ođđa jođiheaddji válljejuvvon sámi giellalávdegotti ságadoallin
Publisert 27.04.2010	Almmuhan 27.04.2010
David Jonasson ble valgt som leder i samisk språknemd og nye medlemmer ble valgt til arbeidsutvalget for perioden 2010-2011.	David Jonasson válljejuvvui sámi giellalávdegotti ságadoallin ja ođđa lahttut válljejuvvoje bargolávdegoddái 2010-2011 áigodahkii.
Les mer	Loga eambbo
Arkiv	Arkiiva
Språknemndsmedlemmer valgt for 2010-2011	Sámi giellalávdegotti ođđa lahtut áigodahkii 2010-2011
Publisert 25.03.2010	Almmuhan 25.03.2010
Sametingene i Norge og Sverige har hatt sametingsvalg, og dermed har Samisk språknemnd fått nye medlemmer.	Norggas ja Ruoŧas lea leamaš sámedikkeválggat, ja de lea maid Sámi giellalávdegoddi ožžon ođđa lahtuid.
Les mer	Loga eambbo
Arkiv	Arkiiva
Samisk språknemnds plenumsmøte	Sámi giellalávdegotti dievasčoahkkin
Publisert 24.03.2010	Almmuhan 24.03.2010
Samisk språknemnd holder plenumsmøte i Sametinget i Karasjok den 27/4-2010.	Sámi giellalávdegoddi doallá dievasčoahkkima Sámedikki visttis, Kárášjogas, cuoŋománu 27. b. 2010.
Medlemmene fra Norge, Sverige, Finland og Russland er innkalt til dette møtet, som er beregnet til en dag.	Dohko leat gohččojuvvon lahttut Norggas, Ruoŧas, Suomas ja Ruoššas. Čoahkkin bistá ovtta beaivvi.
Les mer	Loga eambbo
Arkiv	Arkiiva
Møte i Sydsamisk språkseksjon	Lullisámi giellajuhkosa čoahkkin
Publisert 17.03.2010	Almmuhan 17.03.2010
Østersund skal være Staare på sydsamisk, og ikke Luvlieluspie slik vi har hørt noen steder.	Østersund nammasaš báiki Ruoŧa bealde Sámis galgá dás duohko leat Staare lullisámegillii, iige Luvlieluspie, no go muhtun sajiin lea oidnon ovdal.
Og Liksjoe er det ofesielle sydsamiske stedsnavnet for Lyksele.	Ja Liksjoe galgá leat almmolaš lullisámi báikenamma Lyksele nammasaš báikái.
Dette er noe av det Samisk språknemnds sydsamiske sekjson har bestemt i møtene i 2009.	Dat ja olu eará lea maid lullisámi giellajuogus lea mannan jagi mearridan sin čoahkkimiin.
Les mer	Loga eambbo
Arkiv	Arkiiva
Østersund er Staare på samisk	Østersund lea Staare sámegillii
Publisert 12.02.2010	Almmuhan 12.02.2010
Østersund heter fra nå av Staare på samisk.	Østersund báikenamma lea Staare sámegillii.
Dette har Samisk språknemnds sydsamiske seksjon bestemt.	Dan lea Sámi giellalávdegotti lullisámi juogus mearridan.
Les mer	Loga eambbo
Arkiv	Arkiiva
Navn på land på sju språk	Riikkaid namat čieža gillii
Publisert 22.10.2009	Almmuhan 22.10.2009
Navn på sju land er en ny webbpublikasjon med navn på selvstendige stater og deras territorier.	Dán fierbmemateriálas leat máilmmi iehčanas riikkaid ja daid gáiddus sierranas territoriaid namat čieža gillii.
Navnene presenteres på finsk, svensk, nordsamisk, engelsk, tysk, fransk og russisk og materialet oppdateres kontinuerlig.	Materiálas leat riikkaid virggálaš namat, muhto maid dábálaččat adnojuvvon eahpevirggálaš nammahámit.
Foruten de offisielle navnene presenteres også frekvente uoffisielle navneformer.	Guđege namas lea iežas siidu suoma-, ruoŧa-, davvisáme-, eaŋgals-, fránskka-, duiskka- ja ruoššagillii.
Gå til forskningssentralens hjemmeside ved å følge linken her.	Mana Ruovttueatnan gielaid dutkanguoddáža ruovttusiidui dákko.
Arkiv	Arkiiva
Lavangen blir innlemmet i forvaltningsområde for samisk språk	Loabát mielde sámegiela hálddašanguvlui
Publisert 29.09.2009	Almmuhan 29.09.2009
Torsdag 1.10.09 blir Lavangen en del av samisk språkforvaltning.	Duorastaga 1.10.2009 searvá Loabága suohkan sámegiela hálddašanguvlui.
Lavangen er den andre kommunen i Troms som innlemmes i forvaltningsområdet.	Loabát lea nubbi suohkan Romssa fylkkas mii lea mielde sámegiela hálddašanguovllus.
Fra før er Gáivuotna / Kåfjord med i forvaltningsområdet.	Ovdalaččas lea Gáivuona suohkan mielde hálddašanguovllus.
Les mer	Loga eambbo
Arkiv	Arkiiva
Finner du frem ?	Dádjadat go ?
Publisert 01.12.2008	Almmuhan 01.12.2008
De forskjellige samiske dialektene og språkene har svært like ord for himmelretningene, men du kan fort gå deg vill, spesielt om du er nordsamisk og spør om veien hos en som snakker en annen dialekt enn deg..	Jus leat maŋemus áiggiid humadan olbmuiguin mat leat eará guovlluin sámis eret, ja soaittát vel jearralan guđe guvlui galgá mannat go juosat galgá beassat - de soaittát gal oalle bures jorbbodan..
Les mer	Loga eambbo
Arkiv	Arkiiva
Samiskundervisningen i Finland tar situasjonen tilbake til folkeskoletida – barn som bor utenfor det samiske kjerneområdet blir analfabeter i sitt eget språk	Sámi oahpahusas máhccojuvvo álbmotskuvlla áigge dillái
Publisert 01.12.2008	Almmuhan 01.12.2008
Dagens situasjon i samiskundervisningen peker mot en tilbakegang til tidligere tider når samisk ikke hadde en plass i undervisningen og det var et raskt språkskifte blant samene.	Sámeoahpahusa dálá dilli ávašta máhccama álbmotskuvlla áigái, goas sámegielas ii leat leamašan sajádat oahpahusas ja sámiid giellamolsun ovdánii jođánit.
Barna som bor utenfor det samiske kjerneområdet har en situasjon som minner om deres besteforeldregenerasjons.	Ruovttuguovllu [1] olggobealde ássi sámemánáid- ja nuoraid dilli muittuha sin áhkuid ja ádjáid mánnávuođa dili.
Når et språk ikke undervises i skolen så er resultatet for de som snakker språket at de ikke lærer å lese eller skrive det.	Go giella ii oahpahuvvo skuvllas, dan hállit báhcet lohkan- ja čállindáidduheapmin iežaset gielas.
Antall språkbrukere synker og nye språkbrukere kommer ikke til.	Suomas lea sullii 9400 sápmelačča, geain goittotge badjelaš 50 % ássá Lappi leana guovllus.
Med dårlige språkkunnskaper vil disse elevene enten miste språket eller så vil språket ikke utvikles siden de ikke får lese- og skriveferdigheter.	Ruovttuguovllu olggobeale sámeálbmoga čoahkkebáikkit leat Helsset, Oulu ja Roavvenjárga. Ruovttuguovllus leat sámiid giellavuoigatvuođat sihkkaraston buorebut go muđui riikas.
Les mer	Loga eambbo
Arkiv	Arkiiva
Har du hørt dette ordet ?	Dovddatgo dán sáni ?
Publisert 28.11.2008	Almmuhan 28.11.2008
Kjenner du verbet spahčat ?	Dovddatgo spahčat-vearbba ?
Kanskje noen gjør det med trange dongeribukser ?	Soapmasat soitet dan dahkat baskkes doŋgeribuvssaiguin ?
Les mer	Loga eambbo
Arkiv	Arkiiva
Ny organisering av samisk språkarbeid	Sámi giellabargguid ođđa organiseren
Publisert 26.11.2008	Almmuhan 26.11.2008
Samisk Parlamentaarisk råd har besluttet å opprette et eget forsknings- og fag / ressurssenter for samisk språk.	Sámi Parlamentáralaš Ráđđi lea mearridan ásahit sámegiela dutkan- ja fága / ressursaguovddáža.
Les mer	Loga eambbo
Arkiv	Arkiiva
Enaresamisk språkdag 30.08.2008 i Enare	Anárašgiela giellabeaivi 30.08.08 Siida museas Anáris.
Publisert 22.09.2008	Almmuhan 22.09.2008
Enaresamisk forening arrangerte sammen med Kotus (Forskningscentralen för de inhemska språken) den enaresamiske språkdagen.	Anárašgiela searvi ovttas Kotusin (Ruovttueatnan gielaid dutkanguovddaš) ordniiga anárašgiela giellabeaivvi.
Tema var blant annet samiskspråklig oppdragelse.	Fáddán lei earret eará mánáid giellaoahppan.
Les mer	Loga eambbo
Arkiv	Arkiiva
Samisk språknemnds uttalelse til svensk språklov	Sámi giellalávdegotti cealkámuš Ruoŧa giellaláhkii
Publisert 10.07.2008	Almmuhan 10.07.2008
Sveriges regjering har kommet med forslag til ny språklov - Värna språken - förslag til språklag.	Ruoŧa ráđđehus lea evttohan ođđa giellalága - Värna språken - förslag til språklag.
Samisk språknemnd har gitt en uttalelse til denne.	Sámi giellalávdegoddi lea addán cealkámuša dasa.
Les mer	Loga eambbo
Arkiv	Arkiiva
Nye ord	Ođđa sánit
Publisert 12.06.2008	Almmuhan 12.06.2008
Har du kommet over nye ord eller oversettelse av ord ?	Leat go don gullan ođđa sámegielsáni dahje jorgaluvvon sáni maid it leat ovdal gullan ?
Eller har du funnet på ett godt ord for noe som ikke er oversatt til samisk før ?	Dahje leat go ieš hutkan ođđa ja buori sáni juoga mas ii leat ovdalaččas jorgaluvvon sátni sámegillii ?
La oss få høre om det, slik at andre også kan få nytte av det.	Dieđit midjiide vai earát maid sáhttet oažžut ávkki das.
Les mer	Loga eambbo
Arkiv	Arkiiva
STADGAR FÖR NORDISKT SAMISKT SPRÅKPRIS – GOLLEGIELLA	DAVVIRIIKKALAŠ SÁMI GIELLABÁLKKAŠUPMI - GOLLEGIELLA
Publisert 11.06.2008	Almmuhan 11.06.2008
Les mer	Loga eambbo
Arkiv	Arkiiva
Det internasjonale språkåret 2008	Riikkaidgaskasaš giellajahki 2008
Publisert 06.05.2008	Almmuhan 06.05.2008
2008 er FNs internasjonale språkår.	2008 lea ON riikkaidgaskasaš giellajahki.
FN vil gjennom Unesco øke interessen for språk i verden og øke arbeidet med å styrke språk.	ON áigu Unesco bokte boktit beroštumi máilmmi gielaide ja ovddidit giellanannen bargguid.
Les mer	Loga eambbo
Arkiv	Arkiiva
Tiltak for samisk språk	Doaimmat sámegiela ovddideami várás
Publisert 23.04.2008	Almmuhan 23.04.2008
Både Samiske sentere, kommuner og andre ildsjeler gjør en bra jobb med å motivere voksne og barn til å lære samisk og bruke samisk.	Sihke Sámi giellaguovddážat, suohkanat ja muđui áŋgiris olbmot movttidahttet bargguideaset bokte sihke rávisolbmuid ja mánáid oahppat ja geavahit sámegiela.
Dette er med på å holde ved like og styrke samisk språk på plasser hvor samisk ikke har så sterk stilling i lokalsamfunnet.	Dát lea mielde seailluheamis ja nannemis sámegiela dakkár báikkiin gos sámegielas ii leat nu nanu sadji báikkálaš servodagas.
Les mer	Loga eambbo
Arkiv	Arkiiva
Samiske språkprosjekter i Russland	Giellaprošeavttat Ruošša bealde Sámis
Publisert 23.04.2008	Almmuhan 23.04.2008
Sameforeningen i Murmansk (OOSMO) har begynt med samiskkurs på kolahalvøya.	Murmánskka Guovllu Sámi Searvi (OOSMO) lea doallagoahtán sámegielgurssaid Guoládatnjárggas.
Målet er å utvide det samiskspråklige miljøet i forkjellige aldersgrupper på Kolahalvøya.	Ulbmilin lea viiddidit sámegiela hállanbirrasa Guoládatnjárgga sámiid iešguđetge ahkejoavkkuin.
Les mer	Loga eambbo
Arkiv	Arkiiva
Samisk språklov	Sámi giellalágat
Publisert 05.03.2008	Almmuhan 05.03.2008
Norge vedtok sameloven i 1987.	Norga mearridii sámelága 1987.
Loven omhandler også samisk språk.	Láhka sisttisdoallá maid giellanjuolggadusaid.
Loven ble revidert i 1992.	Dasa bohte maŋemus rievdadusat 2002:s.
Finland vedtok ny samisk språklov i år 2004, mens Sverige vedtok samisk språklov i 1992.	Suopma mearridii ođđa sámi giellalága j. 2004. Ruoŧŧa ges mearridii sámi giellalága 1992:s.
Loven gir rett til å bruke samisk språk i kontakt med offentlige organer i samisk forvaltningsområdet.	Láhka addá buot sámegielagiidda rievtti geavahit sámegiela go váldá oktavuođa almmolaš eiseválddiin dain guovlluin mat gullet sámi hálddašanguvlui.
Les mer	Loga eambbo
Arkiv	Arkiiva
Samiske sentre	Sámi guovddážat Norggas
Publisert 05.03.2008	Almmuhan 05.03.2008
I Norge er det samiske sentre fra Elgå i sydsameområdet til Nesseby i nordsameområdet.	Norggas leat sámi guovddážat Elgå rájes lullisámis gitta Unjárgii davvisámis.
Her finner du linkene.	Dás gávnnat njuolggogeainnuid sámi guovddážiidda.
Les mer	Loga eambbo
Arkiv	Arkiiva
Samisk språknenmds arbeidsseminar	Sámi giellalávdegoddi lágidii bargoseminára
Publisert 24.08.2007	Almmuhan 24.08.2007
På arbeidsseminaret deltok representanter fra språknemnda og Norsk-, Finsk- og svensk sameting.	Sámi giellalávdegoddi lágidii bargoseminára Guovdageainnus 15. b. miessemánus.
Temaet for seminaret var arbeid med samiske termer og samarbeid om dette over landegrensene.	Bargosemináras oassálaste giellalávdegotti lahtut ja Sámedikkiid njunnošat ja giellabargit.
Les mer	Loga eambbo
Arkiv	Arkiiva
Tilskudd til helse- og sosialtjenester 2007 (2. gangs utlysning) - Sámediggi Sametinget	Prošeaktaruđat dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaide 2007 (2. geardde almmuhus) - Sámediggi Sametinget
Tilskudd til helse- og sosialtjenester 2007 (2. gangs utlysning)	Prošeaktaruđat dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaide 2007 (2. geardde almmuhus)
Hovedmål er å utvikle et likeverdig tilbud av helse- og sosialtjenester til det samiske folket.	Váldoulbmilin lea ovddidit dássásaš dearvvasvuođa- ja sosiálafálaldagaid.
Samisk mangfold Ola Røe	Ola Røe
Målgruppe	Ulbmiljoavku
Målgruppe for tiltakene er den samiske befolkningen i Norge.	Doaibmabijuid ulbmiljovku lea sámi álbmot Norggas.
Kommuner, fylkeskommuner, offentlige institusjoner, organisasjoner og bedrifter som har virksomhet rettet mot den samiske befolkning kan søke om prosjektmidler.	Prošeaktaruđaid sáhttet ohcat gielddat, fylkkagielddat, almmolaš ásahusat, organisašuvnnat ja fitnodagat, main leat doaimmat sámi álbmoga várás.
Også prosjekter uten tilknytning til etablerte virksomheter kan tildeles prosjektmidler.	Maiddái dakkár prošeavttaide, mat eai čatnas ásahuvvon doaimmaide, sáhttá oažžut prošeaktaruđaid.
Satsingsområder	Ulbmáluššansuorggit
Årlige satsingsområder bestemmes av Sametinget.	Sámediggi vállje jahkásaš ulbmáluššanšurggiid.
Disse satsingsområdene legges til grunn ved prioritering mellom søknadene.	Dát ulbmáluššansuorggit biddjojit vuođđun go ohcamat vuoruhuvvojit.
For 2007 er det vedtatt følgende satsingsområder:	Jagi 2007 várás leat válljejuvvon čuovvovaš ulbmáluššansuorggit:
• Utrednings- og prosjektarbeid med sikte på tilpasning av helse- og sosialtjenester til samisk virkelighet.	• Čielggadan- ja prošeaktabarggut, main lea áigumuš heivehit dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid sámi duohtavuhtii.
• Metodeutvikling og tilretteleggelse av tiltak for ulike behov innenfor den ordinære helse- og sosialtjeneste i samiske områder.	• Doaibmabijuid metodaovddideapmi ja láhčin sámi guovlluid dábálaš dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid iešguđet dárbbuid várás.
• Opplæring av helse- og sosialpersonell i samisk språk og kulturforståelse.	• Dearvvašvuođa- ja sosiálabargiid oahpaheapmi sámegielas ja sámi kulturáddejumis.
• Prosjekt som har som formål og utvikle forslag til gode redskaper for å kunne måle og sikre kvalitet på helse og sosialtilbud til den samiske befolkning	• Prošeavttat maid ulbmilin lea ovdánahttit ja evttohit buriid reaidduid dasa movt mihtidit ja sihkkarastit sámi álbmoga vástesaš dearvvašvuođa- ja sosiálafálaldagaid kvalitehta.
Søknadsfrist	Ohcanáigemearri
30.06.2007	30.06.2007
Personlig veiledning	Peršovnnalaš oaivadus
Ta kontakt med Sametinget dersom du har spørsmål eller trenger personlig veiledning til utarbeiding av søknaden:	Jos dus leat gažaldagat dahje dárbbašat peršovnnalaš oaivadusa movt čállit ohcama ásaheami birra, de sáhtát váldit oktavuođa Servodatossodagain Kárášjogas.
Telefon 78 47 40 00	Telefovdna 78 47 40 00
Faks 78 47 40 90	Faksa 78 47 40 90
samediggi@samediggi.no	samediggi@samediggi.no
Musikkutgivelser 2009 - Sámediggi Sametinget	Musihkkaalmmuheamit 2009 - Sámediggi Sametinget
Musikkutgivelser 2009	Musihkkaalmmuheamit 2009
Mål for tilskuddsordningen:Øke antall tiltak innen samiske musikkuttrykkMålgruppe for tilskuddsordningen:Utgivere av samisk musikk: forlag / plateselskap / registrert foretakKriterier for måloppnåelse:Antall utgivelser av samisk musikkPrioriteringer for 2009:	Doarjjaortnega mihttomearri:Eanet doaibmabijut sámi musihka ovdanbuktima várásDoarjjaortnega olahusjoavku:Sámi musihka almmuheaddjit: lágádusat / skearrofitnodagat / registrerejuvvon doaimmahagatUlbmilolahusa eavttut:Sámi musihka almmuhemiid lohkuVuoruheamit 2009:s:
CD-utgivelser med musikk for barn	CD- almmuheamit musihkain mánáid várás
CD-utgivelser innenfor sørsamisk musikk	CD- almmuheamit máttasámi musihkas
CD-utgivelser med tradisjonell joik	CD- almmuheamit árbevirolaš juoigamiin
CD-utgivelser med religiøse teksterTildelingskriterier:	CD- almmuheamit oskuvaš teavsttaiguinJuolludaneavttut:
Søknadsfrist 1. april 2009.	Ohcanáigemearri cuoŋománu 1. b. 2009.
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá, eai meannuduvvo
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2009	Ohcamat fertejit gullat Sámedikki 2009 vuoruhemiide
Det er viktig for vurderingen av søknaden at likestillingsperspektivet vurderes	Ohcama árvvoštallamii lea deaŧalaš ahte dásseárvoperspektiiva árvvoštallojuvvo
Sametingets søknadsskjema for ordningen skal benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for tilskuddet.	Doarjjaoažžu ferte 3 vahku siste maŋŋá doarjjareivve beaivádeami čálalaččat dohkkehit doarjjaeavttuid.
Hvis fristen ikke overholdes, bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel	Jus áigemearri ii dollojuvvo, de manahuvvo doarjja almmá ovddalgihtii dieđiheami haga
Det skal utarbeides prosjektbeskrivelse som omtaler framdriftsplan knyttet til milepæler og prosjektets gjennomførbarhet.	Galgá ráhkaduvvot prošeaktaválddahallan mii máinnaša mo prošeavtta ovdáneapmi čatnasa guovddáš dáhpáhusaide ja man muddui prošeakta lea čađahahtti.
For CD-utgivelser skal det vedlegges demo i 5 eksemplarer	CD-almmuhemiid oktavuođas galget 5 demo gáhppálaga mielddistuvvot.
Som en del av saksbehandlingen av søknader innhentes vurdering fra eksterne fagkonsulenter	Oassin ohcamiid áššemeannudeamis bivdit olggobeale konsuleanttaid árvvoštallat ohcamiid
For CD-utgivelser skal 10 eksemplarer av ferdigstilte CD-er skal sendes Sametinget	CD-almmuhemiid oktavuođas galget 10 gáhppálaga gárvvistuvvon CDas sáddejuvvot Sámediggái
Det kan ikke påregnes ytterligere tilskudd til nevnte produksjon eller eventuelle kostnadsoverskridelser	Ii addojuvvo šat eanet doarjja namuhuvvon buvttadeapmái dahje vejolaš liigegoluide
Det ytes ikke støtte til investeringerUtbetalingsvilkår:	Ii addojuvvo doarjja investeremiiddaMáksineavttut:
50 % utbetales ved prosjektstart.	50 % máksojuvvo go prošeakta álggahuvvo.
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført, utgiftene dokumentert og prosjektrapport foreligger	Loahppa 50 % máksojuvvo go prošeakta lea čađahuvvon, golut leat duođaštuvvon ja prošeaktaraporta lea čállojuvvon
Prosjektet skal igangsettes i budsjettåret tilskuddet bevilges og ferdigstilles senest 2 år etter tilskuddsbrevets dato.	Prošeakta galgá álggahuvvot dan bušeahttajagi go doarjja juolluduvvo ja válbmejuvvot maŋimusat 2 jagi maŋŋá dorjjareivve beaivádeami.
Hvis prosjektet ikke ferdigstilles innen fastsatt frist bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel	Jus prošeakta ii leat válbmejuvvon áigemearis, de manahuvvo doarjja almmá ovddalgihtii dieđiheami haga
Tilskuddsmottaker skal levere regnskap og rapport over bruken av midlene.	Doarjjaoažžu galgá sáddet rehketdoalu ja raportta mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon.
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000.	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru, de galgá registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon.
Regnskapsoppstillingen skal være sammenlignbar med godkjent kostnadsoverslag.	Rehketdoalu galgá sáhttit buohtastahttit dohkkehuvvon gollomeroštallamiin.
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning.	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat.
Beregningsregler: Tilskuddstørrelsen beregnes på grunnlag av begrunnet søknad For 2009 avsettes kr 1 900 000 til tilskudd til musikkutgivelser.	Jahkái 2009 várrejuvvo 1 900 000 ru doarjjan sámi musihkkaalmmuhemiide.
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre.	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra.
Samisk statistikk 2010 - Sámediggi Sametinget	Sámi statistihkka 2010 - Sámediggi Sametinget
Samisk statistikk 2010	Sámi statistihkka 2010
Samisk statistikk 2010 inneholder statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold i Norge.	Sámi statistihkka 2010 girjjis leat statistihkat mat gusket Norgga sámi servodatdilálašvuođaide.
Statistikken har i hovedsak en geografisk tilnærming, med vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet.	Statistihkain adnojuvvo eanas geográfalaš lahkaneapmi, mas deattuhuvvojit sámi ássanguovllut Sáltoduoddara davábealde.
I tillegg inngår noe landsomfattende samisk statistikk.	Lassin dasa leat maiddái muhtun sámi statistihkat mat gusket olles riikii.
Formålet med publikasjonen er å gi en samlet og oppdatert framstilling av offisiell samisk statistikk.	Girjji ulbmil lea addit ollislaš ja ođastuvvon almmolaš sámi statistihkka dieđuid.
Målgruppen er alle institusjoner og enkeltpersoner som har behov og interesse for denne typen statistikk.	Ulbmiljoavkkut leat buot ásahusat ja ovttaskas olbmot geain lea dárbu ja beroštupmi dákkáraš statistihkkii.
Publikasjonens språk er norsk og nordsamisk.	Girji lea sihke dáro- ja davvisámegillii.
Publikasjonen er en videreutvikling av tilsvarende publikasjoner fra 2006 og 2008.	Girji lea viiddiduvvon ja ovddiduvvon čuovvolus seammasullásaš girjjiin mat almmuhuvvo jagiid 2006 s ja 2008 s.
STADGAR FÖR NORDISKT SAMISKT SPRÅKPRIS – GOLLEGIELLA - Sámediggi Sametinget	DAVVIRIIKKALAŠ SÁMI GIELLABÁLKKAŠUPMI - GOLLEGIELLA - Sámediggi Sametinget
STADGAR FÖR NORDISKT SAMISKT SPRÅKPRIS – GOLLEGIELLA	DAVVIRIIKKALAŠ SÁMI GIELLABÁLKKAŠUPMI - GOLLEGIELLA
§ 1 Inrättande Nordiskt samiskt språkpris har instiftats av ministrarna ansvariga för samiska frågor och sametingspresidenterna i Norge, Sverige och Finland.	§ 1 Ásaheapmi Davviriikkalaš sámi giellabálkkašumi leat ásahan Norgga, Suoma ja Ruoŧa sámi áššiin vástideaddji ministarat ja dáid riikkaid sámedikkiid presideanttat.
Namnet på språkpriset är Nordiskt samiskt språkpris – Gollegiella.	Giellabálkkašumi namma lea Davviriikkalaš sámi giellabálkkašupmi – Gollegiella.
Priset utdelas vartannat år från och med år 2004. § 2 Syfte Språkpriset skall medverka till att främja, utveckla eller bevara det samiska språket i Norge, Sverige, Finland och Ryssland.	§ 2 Ulbmil Giellabálkkašumi ulbmilin lea váikkuhit sámegiela ovddideapmái, gárggiidahttimii ja seailluheapmái Norggas, Ruoŧas, Suomas ja Ruoššas.
§ 3 Pristagare Språkpriset skall tilldelas enskilda eller organisationer som utmärkt sig genom betydelsefull insats för att främja, utveckla eller bevara det samiska språket.	§ 3 Bálkkašumi oažžu Giellabálkkašupmi juhkkojuvvo ovttaskas olbmuide dahje servošiidda, mat leat bidjan earenoamáš návccaid ovddidit, gárggiidahttit dahje seailluhit sámegiela.
Språkpriset kan avse insatser utförda inom vitt skilda verksamhetsfält.	Giellabálkkašupmi sáhttá mieđihuvvot viidát iešguđelágan doaibmasurggiide.
Prissumman kan fördelas på flera pristagare.	Bálkkašumi supmi sáhttá juogadit eanet go ovtta vuoitái.
§ 4 Prisbelopp Språkpriset är totalt 12 500 EURO.	§ 4 Bálkkašumi sturrodat Giellabálkkašumi sturrodat lea oktiibuot 12 500 euro.
Pristagaren svarar själv för eventuell beskattning.	Bálkkašumi vuoiti vástida ieš vejolaš vearu máksimis.
§ 5 Bedömningskommitté För språkpriset tillsätts en bedömningskommitté som utser pristagare.	§ 5 Árvvoštallanlávdegoddi Giellabálkkašumi várás nammaduvvo árvvoštallanlávdegoddi, mii vállje bálkkašumi vuoiti.
Bedömningskom mit ¨tén utgörs av sammanlagt fem ledamöter.	Árvvoštallanlávdegottis leat oktiibuot vihtta lahtu.
Samiskt Parlamentariskt Råd utser fyra ledamöter och utdelande land en ledamot.	Sámi parlamentáralaš ráđđi nammada njeallje lahtu ja bálkkašumi mieđiheaddji riika ovtta lahtu.
Bedömningskommittén bör ha ingående kunskaper om samiskt språk och språkarbete samt om samisk kultur och samhällsliv.	Árvvoštallanlávdegottis galgá leat vuđolaš áššedovdamuš sámegielas ja sámi giellabarggus sihke sámi kultuvrras ja servodateallimis.
Värdlandet för prisceremonin kallar till första möte och svarar för sekreterare.	Bálkkašanseremoniija lágidanriika bovde árvvoštallanlávdegotti vuosttaš čoahkkimii ja fuolaha hálddahusalaš bargguin.
Bedömningskommittén utser ordförande.	Árvvoštallanlávdegoddi nammada ságajođiheaddji.
Bedömningskommitté utses vart fjärde år.	Árvvoštallanlávdegoddi válljejuvvo juohke njealját jagi.
§ 6 Kungörelse Bedömningskommittén utlyser på lämpligt sätt Nordiskt samiskt språkpris – Gollegiella med allmän förslagsrätt.	§ 6 Almmuheapmi Árvvoštallanlávdegoddi almmuha Davviriikkalaš sámi giellabálkkašumis – Gollegielas ja dasa gullevaš almmolaš evttohanrievttis vuogas lági mielde.
§ 7 Prisutdelning Språkpriset utdelas vid sameministrarnas och sametingspresidenternas gemensamma möte på grundval av bedömningskommitténs skriftliga motivering.	§ 7 Bálkkašumi juohkin Giellabálkkašupmi juhkkojuvvo sámeministariid ja sámediggepresideanttaid oktasaš čoahkkimis árvvoštallanlávdegotti čálalaš ákkastallama vuođul.
§ 8 Medel Medel för prissumma och tillkommande administration anvisas av Norges, Sveriges och Finlands regeringar.	§ 8 Ruhta Norgga, Ruoŧa ja Suoma ráđđehusat juolludit ruđa bálkkašumi ruhtamearrái ja dasa gullevaš hálddašeapmái.
Norge anvisar medel för år 2004 och 2006, Finland för år 2008 och Sverige för år 2010.	Norga juolluda ruđaid 2004 ja 2006 váste, Suopma 2008 váste ja Ruoŧŧa 2010 váste.
Därefter sker finansiering efter rullande schema efter ordningen Norge, Finland och Sverige etc. § 9 Ändring av stadgar Dessa stadgar, inklusive prisbelopp, kan ändras av sameministrarna och sametingspresi den ¨terna i Norge, Sverige och Finland.	Dan maŋŋel ruhtadeamis vástidit Norgga, Suoma ja Ruoŧa ráđđehusat, dás namuhuvvon ortnegis. § 9 Njuolggadusaid rievdadeapmi Dáid njuolggadusaid ja bálkkašumi supmi sáhttet Norgga, Ruoŧa ja Suoma sámeministarat ja dáid riikkaid sámediggepresideanttat rievdadit.
--- Dessa stadgar som fastställdes av sameministrarna och sametigspresidenterna vid sitt möte den 14 november 2007 ersätter de stadgar som fastställdes den 17 november 2004.	--- Dát njuolggadusat, maid sámeministarat ja sámediggepresideanttat leat nannen 14 beaivve skábmamánus 2007, buhttejit 17 beaivve skábmamánus 2004 nannejuvvon njuolggadusaid.
Store forventninger til Finnmarksloven - Sámediggi Sametinget	Stuorra vuordámušat Finnmárkkuláhkii - Sámediggi Sametinget
Store forventninger til Finnmarksloven	Stuorra vuordámušat Finnmárkkuláhkii
- Det er mye som skal på plass før Justiskomiteen kan komme med en innstilling til Finnmarkslov som udiskutabelt vil være innefor folkeretten, men det skal ikke stå på Sametinget for å få en folkerettsforsvarlig lov, framholder president Sven-Roald Nystø.	- Ain lea ollu mii galgá sadjái ovdal go Justiisalávdegoddi sáhttá buktit dakkár árvalusa Finnmárkkuláhkii mii čielgasit lea álbmotrievtti siskkobealde, muhto ahte Sámediggi aŋkke áigu bargat buot maid nagoda vai oažžut álbmotrievttálaččat dohkálaš lága, oaivvilda presideanta Sven-Roald Nystø.
President Sven-Roald Nystø John-Marcus Kuhmunen	Presideanta Sven-Roald Nystø John-Marcus Kuhmunen
Sametingspresident Sven-Roald Nystø holdt innlegg på den internasjonale konferansen om Finnmarksloven som universitetet i Tromsø, Samisk senter arrangerte 10-11. mars 2005.	Sámedikki presideanta Sven-Roald Nystø doalai sáhkavuoru riikkaidgaskasaš konferánssas Finnmárkkulága birra maid Romssa universitehta, Sámi oahpahusaid guovddáš lágidii njukčamánu 10.–11. b. 2005.
Om du vil lese talen, se vedlegget.	Jus háliidat lohkat presideantta sártni, geahča mildosa.
Odelstinget stemte imot Sametingets forslag - Sámediggi Sametinget	Odelstinget jienastii Sámedikki evttohusa vuostá - Sámediggi Sametinget
Odelstinget stemte imot Sametingets forslag	Odelstinget jienastii Sámedikki evttohusa vuostá
Odelstinget stemte imot Sametingets forslag om at de fire nye utjevningsmandatene skal gå til det kjønn som er underrepresentert.	Odelstinget jienastii Sámedikki evttohusa vuostá ahte dat njeallje ođđa dássenáirasa galget mannat dan sohkabeallái mii lea unnitlogus.
Sametingets visepresident Ragnhild Nystad er skuffet.	Sámedikki várrepresideanta Ragnhild Nystad lea beahtášuvvan.
Visepresident Ragnhild L. Nystad Bente Hætta	Várrepresideanta Ragnhild Nystad Bente Hætta
Flertallet i Odelstinget gikk imot både Sametinget og Stortingets kommunalkomite om at de fire nye utjevningsmandatene skal gå til det kjønn som er underrepresentert.	Odelstinget eanetlohku manai sihke Sámedikki ja Stuorradikki suohkanlávdegotti vuostá ahte dat njeallje ođđa dássenáirasa galget mannat dan sohkabeallái mii lea unnitlogus.
- Det er svært skuffende at Odelstinget ikke tar Sametingets forslag til følge, uttaler visepresident Ragnhild Nystad.	- Lea hui šállošahtti ahte Odelstinget ii váldde vuhtii Sámedikki evttohusa, lohká Sámedikki várrepresideanta Ragnhild Nystad.
Plenumsmøtet i mai 2005 utsatt fra uke 21 til uke 22 - Sámediggi Sametinget	Sámedikki miessemánu dievasčoahkkin lea maŋiduvvon 21. vahkus 22. vahkkui - Sámediggi Sametinget
Plenumsmøtet i mai 2005 utsatt fra uke 21 til uke 22	Sámedikki miessemánu dievasčoahkkin lea maŋiduvvon 21. vahkus 22. vahkkui
Sametingets plenumsmøte som var berammet til 23. – 27.05.2005, er utsatt til 30.05. – 02.06.2005, med avslutning kl. 16.00.	Sámedikki dievasčoahkkin mii galggai dollojuvvot 23. – 27.05.2005, lea maŋiduvvon 30.05. – 02.06.2005 rádjái, ja loahpahuvvo dii. 16.00.
Plenumsmøte 3 John-Marcus Kuhmunen	John-Marcus Kuhmunen
Med utsettelsen ønsker vi å legge til rette for at våre representanter skal få mulighet til å følge behandlingen av Finnmarksloven i Stortinget den 24. mai.	Sivvan maŋideapmái lea go háliidit láhčit min áirasiidda vejolašvuođa čuovvut Stuorradikki Finnmárkoláhka-gieđahallama miessemánu 24. beaivvi.
Komite- og gruppemøtene vil bli avviklet som tidligere planlagt.	Lávdegodde- ja joavkočoahkkimat gal šaddet dollojuvvot nugo ovdal leat plánen.
Det er satt av tid til gruppemøter mandag 9. mai og til komite- og gruppemøter fra tirsdag 10. mai til torsdag 12. mai.	Leat bidjan áiggi joavkočoahkkimiidda vuossárgga miessemánu 9. beaivvi ja lávdegodde- ja joavkočoahkkimiidda fas maŋŋebárggas miessemánu 10. beaivvis duorastahkii miessemánu 12. beaivái.
I tillegg har vi, om det skulle være behov for det, åpnet for et plenumsmøte fredag 13. mai.	Dasto leat maid rahpan vejolašvuođa, jus čájehuvvo leat dárbun, doallat dievasdčoahkkima bearjadaga miessemánu 13. beaivvi.
Dette plenumsmøtet vil avsluttes kl. 16.00.	Dát dievasčoahkkin šattašii loahpahuvvot dii. 16.00.
Samisk reiselivskonferanse 7.-8. oktober 2008 - Sámediggi Sametinget	Sámi mátkeealáhuskonferánsa golggotmánu 7.-8. b. 2008 - Sámediggi Sametinget
Samisk reiselivskonferanse 7.-8. oktober 2008	Sámi mátkeealáhuskonferánsa golggotmánu 7.-8. b. 2008
Sametinget arrangerer samisk reiselivskonferanse i Alta 7.-8. oktober 2008	Sámediggi lágida sámi mátkeealáhuskonferánssa Álttás golggotmánu 7.-8. b. 2008
Tema på konferansen er mål og strategier for samisk reiseliv, samiske reiselivsaktørers utfordringer og nettverksbygging.	Konferánssa fáddán leat sámi mátkeealáhusa ulbmilat ja strategiijat, sámi mátkeealáhusaktevrraid hástalusat ja fierpmádathuksen.
Endelig program for konferansen ligger her	Konferánssa loahpalaš prográmma lea dás
Ny felles postadresse til Sametinget - Sámediggi Sametinget	Sámedikkis lea ođđa oktasaš poastačujuhus - Sámediggi Sametinget
Ny felles postadresse til Sametinget	Sámedikkis lea ođđa oktasaš poastačujuhus
Sametinget har høsten 2008 innført ny felles postadresse: Sámediggi / Sametinget Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok / Kárášjohka	Sámediggi lea 2008 čavčča rájes geavahišgoahtán ođđa oktasaš poastačujuhusa: Sámediggi / Sametinget Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok / Kárášjohka
Ny felles postadresse innebærer at alle brev blir mottatt og behandlet av Sametingets arkiv i sametingsbygningen i Karasjok.	Dat, go leat ožžon ođđa oktasaš poastačujuhusa, mearkkaša dan ahte buot reivvet mannet Sámedikki arkiivii sámediggevissui Kárášjogas ja dat meannuduvvojit doppe.
Sametinget har i dag et digitalt arkiv der all mottatt post blir digitalisert gjennom skanning.	Sámedikkis lea dál digitála arkiiva nu ahte buot poasta mii boahtá, digitaliserejuvvo skánnema bokte.
Etter det blir posten fordelt til Sametingets kontorer i Karasjok, Varangerbotn, Kautokeino, Kåfjord, Evenes, Drag og Snåsa.	Dan maŋŋá juogaduvvo poasta Sámedikki kantuvrraide Kárášjohkii, Vuonnabahtii, Guovdageidnui, Gáivutnii, Evenáššái, Divttasvutnii ja Snoasai.
Brev med vedlegg som kart, CD, bøker og liknende skal også sendes til Karasjok - disse vedleggene blir videresendt til de lokale kontorene.	Reivvet mildosiiguin nugo kárttat, CD:t, girjjit ja sullasaččat galget maiddái sáddejuvvot Kárášjohkii - dát mildosat sáddejuvvojit viidáseappot báikkálaš kantuvrraide.
Vi ber derfor publikum å sende post til vår felles postadresse: Sámediggi / Sametinget Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok / Kárášjohka	Danne bivdit mii din sáddet poastta min oktasaš poastačujuhussii: Sámediggi / Sametinget Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok / Kárášjohka
Felles telefonnummer Sametinget har våren 2008 innført felles telefonnummer 78 47 40 00 for alle Sametingets kontorer.	Oktasaš telefonnummir Sámediggi lea giđđat 2008 geavahišgoahtán oktasaš telefonnummira mii lea 78 47 40 00 ja dat lea buot Sámedikki kantuvrraid várás.
Mål med omorganiseringen av felles postadresse og felles telefonnummerMålet med å innføre felles telefonnummer og felles postadresse er blant annet følgende:	Manin oktasaš poastačujuhus ja oktasaš telefonnummirÁigumuš oktasaš telefonnummira ja oktasaš poastačujuhusa geavahemiin lea earret eará čuovvovaš:
Bidra til forbedret og økt service overfor Sametingets brukere på alle områder.	Bálvalusaid buorideapmi Sámedikki geavaheddjiide buot surggiin.
Publikum skal oppleve Sametinget som åpen og serviceinnstilt, og som en arena for dialog og enkeltinitiativ innenfor alle Sametingets tjenester.	Olbmuid mielas galgá Sámediggi leat rabas ja gearggus bálvalit olbmuid, ja ahte sin mielas lea álki gulahallat Sámedikkiin ja álki váldit oktavuođa buot Sámedikki bálvalusaid ektui.
Vi skal tilby publikum ett kontaktpunkt.	Mii galgat fállat olbmuide oktasaš gulahallanbáikki.
Effektivisere ressursbruken ved felles ressursutnyttelse.	Beavttálmahttit resurssaid geavaheami daid oktasaččat geavahemiin.
Varemottak Varer, aviser eller større pakker med for eksempel større opplag av bøker, datamaskiner, printere og så videre, skal sendes til kontorenes varemottak.	Gálvovuostáiváldin Gálvvut dahje stuorát páhkat ovdamearkka dihte stuorát girjepáhkat, dihtorat, čálánat jna., galget ain sáddejuvvot kantuvrraid gálvovuostáiváldimii.
Varer til Karasjok: Sámediggi / Sametinget Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok / Kárášjohka	Gálvvut Kárášjohkii: Sámediggi / Sametinget Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok / Kárášjohka
Varer til Kautokeino: Sámediggi / Sametinget Bredbuktnesveien 50 9520 Kautokeino / Guovdageaidnu	Gálvvut Guovdageidnui: Sámediggi / Sametinget Bredbuktnesveien 50 9520 Kautokeino / Guovdageaidnu
Varer til Varangerbotn: Sámediggi / Sametinget Varanger Samiske Museum 9840 Varangerbotn / Vuonnabahta	Gálvvut Vuonnabahtii: Sámediggi / Sametinget Várjjat Sámi musea / Varanger Samiske Museum 9840 Varangerbotn / Vuonnabahta
Varer til Kåfjord: Sámediggi / Sametinget Ája samisk senter 9144 Samuelsberg	Gálvvut Gáivutnii: Sámediggi / Sametinget Ája sámi guovddáš / Ája samisk senter 9144 Samuelsberg
Varer til Evenes: Sámediggi / Sametinget Várdobáiki 8536 Evenes / Evenášši	Gálvvut Evenáššái: Sámediggi / Sametinget Várdobáiki 8536 Evenes / Evenášši
Varer til Drag: Sámedigge / Sametinget Árran lulesamiske senter 8270 Drag / Ájluokta	Gálvvut Divttasvutnii: Sámedigge / Sametinget Árran julevsáme guovdasj / Árran lulesamiske senter 8270 Drag / Ajluokta
Varer til Snåsa: Samiedigkie / Sametinget Saemien Sijtie 7760 Snåsa	Gálvvut Snoasai: Samiedigkie / Sametinget Saemien Sijtie 7760 Snåsa
Sametingets handlingsplan for holdningsskapende arbeid i barnehagen - Sámediggi Sametinget	Sámedikki doaibmaplána mánáidgárddiid miellaávkkálaš bargguid ovddideami várás - Sámediggi Sametinget
Sametingets handlingsplan for holdningsskapende arbeid i barnehagen	Sámedikki doaibmaplána mánáidgárddiid miellaávkkálaš bargguid ovddideami várás
Under Sametingets behandling av Strategisk plan for samiske barnehager 2002-2005 ble det vedtatt at Sametinget vil prioritere arbeidet med hvordan barnehager kan jobbe med holdningsskapende arbeid og tiltak mot mobbing og intoleranse. Sametinget har derfor utarbeidet en handlingsplan.	Sámi mánáidgárddiid strategalaš plána 2002-2005 meannudeami oktavuođas mearridii Sámediggi vuoruhit barggu plánain movt mánáidgárddit sáhttet bargat miellaávkkálaš bargguiguin ja doaimmaiguin givssideami / gierdameahttunvuođa vuostá.
Planen tar opp begreper som mobbing og intoleranse, mobbingens konsekvenser og holdningsskapende arbeid for å forebygge mobbing, og samarbeid med hjemmene.	Plánas leat doahpagat givssideapmi ja gierdameahttunvuohta, givssideami bohtosot, miellaávkkálaš barggut givssideami vuostá ja ovttasbargu ruovttuiguin.
Planen har hovedfokus på voksenrollen, den kompetente voksne, men har også et barneperspektiv.	Plánas deattuhuvvo rávisolbmo rolla, gelbbolaš rávisolmmoš, muhto das lea maiddái mánáidperspektiiva.
Bakgrunnen for planen var at mobbing og annen uakseptabel adferd så ut til å bli et økende problem i samfunnet, også i det samiske samfunnet.	Duogáš plána ráhkadeapmái lei ahte givssideapmi orru lassáneame servodagas. Maiddái sámi servodagas lassána givssideapmi ja eará dohkkemeahttumis meanut.
Sametingets komitémøter i november 2008 - Sámediggi Sametinget	Sámedikki skábmamánu 2008 lávdegoddečoahkkimat - Sámediggi Sametinget
Sametingets komitémøter i november 2008	Sámedikki skábmamánu 2008 lávdegoddečoahkkimat
Sametingets komitémøter starter tirsdag 11. november kl 09.00 og avsluttes torsdag 13. november innen kl. 15.00.	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat álget maŋŋebárgga skábmamánu 11. b. dii. 09.00 ja loahpahuvvojit dii. 15.00 rádjái duorastaga skábmamánu 13. b..
Mandag 10. november er satt av til gruppemøter.	Vuossárga skábmamánu 10. b. lea biddjojuvvon joavkočoahkkimiidda.
Følgende komiteer skal fremme innstilling i følgende saker:	Čuovvovaš lávdegottit galget ovddidit árvalusaid čuovvovaš áššiin:
Plan- og finanskomiteen: - sak 040/08 Sametingets budsjett 2009 saksordfører: Willy Ørnebakk skyggesaksordfører: Roger Pedersen	Plána- ja finánsalávdegoddi: - á šši 040/08 Sámedikki 2009 bušeahtta áššejođiheaddji: Willy Ørnebakk suoivanáššejođiheaddji: Roger Pedersen - ášši 042/08 Etihkalaš njuolggadusat Sámedikki politihkkáriidda áššejođiheaddji: Wiebke S Slåtsveen suoivanáššejođiheaddji: Terje Tretnes - ášši 048/08 Duodjeealáhusšiehtadus 2009 várás - dohkkeheapmi áššejođiheaddji: Miriam Paulsen suoivanáššejođiheaddji: Sten E Jønsson
Oppvekst- og utdanningskomiteen: - sak 43/08 Forvaltningsreformen saksordfører: Kjersti Myrnes Balto skyggesaksordfører: Inger Jørstad	Bajásšaddan- ja oahppolávdegoddi: - á šši 043/08 Hálddašanođastus áššejođiheaddji: Kjersti Myrnes Balto suoivanáššejođiheaddji: Inger Jørstad - ášši 044/08 Luondduvalljodatláhka áššejođiheaddji: Inger Jørstad suoivanáššejođiheaddji: Jarle Jonassen - ášši 046/08 Sámedikki dásseárvodoaibmaplána 2009-2013 áššejođiheaddji: John Harald Skum suoivanáššejođiheaddji: Tone Merethe Orti Olsen várrelahttu
- sak 045/08 Evaluering av Sametingets virkemidler til næringsutvikling saksordfører: Anders Urheim skyggesaksordfører: Berit Oskal Eira - sak 047/08 Mineralloven saksordfører: Klemet Erland Hætta skyggesaksordfører: Knut Store	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi: - á šši 041/08 Sámedikki doarjjastivra raporta 2007 áššejođiheaddji: Marie Terese Aslaksen suoivanáššejođiheaddji: Lene Hansen - ášši 045/08 Sámedikki ealáhusovddideami váikkuhangaskaomiid árvvoštallan áššejođiheaddji: Anders Urheim suoivanáššejođiheaddji: Berit Oskal Eira - ášši 047/08 Minerálaláhka áššejođiheaddji: Klemet Erland Hætta suoivanáššejođiheaddji: Knut Store Lávdegottiid árvalusat gieđahallojuvvojit dievasčoahkkimis skábmamánu 25. - 28. b 2008.
Komiteenes innstillinger vil bli behandlet i plenum 25. - 28. november 2008. For mer informasjon om sakene og komitemøtene, se vedlagte dokumenter eller skriv / ring til Sametinget: tlf: 78 47 40 00, e-post: samediggi@samediggi.no	Jus dáhtošit eanet dieđuid čoahkkimiid dahje áššiid birra, geahča dokumeanttaid mat leat mielddusin dahje ringe / čále Sámediggái: tlf: 78 47 40 00, e-post: samediggi@samediggi.no
Saksdokumentene finnes her.	Áššebáhpiriid gávnnat dákko.
Ledig stilling: Kommunikasjonsdirektør 2. gangsutlysning - Sámediggi Sametinget	Rabas virgi: Gulahallandirektevra 2. gearddealmmuheapmi - Sámediggi Sametinget
Ledig stilling: Kommunikasjonsdirektør 2.	Rabas virgi: Gulahallandirektevra 2.
gangsutlysning	gearddealmmuheapmi
Sametingets administrasjon har opprettet en ny avdeling med ansvar for kommunikasjon og informasjon rundt Sametingets virksomhet.	Sámedikki hálddahus lea ásahan ođđa ossodaga mas lea ovddasvástádus Sámedikki doaimma birra gulahallan ja diehtojuohkin.
Vi søker derfor etter en kommunikasjonsdirektør som får i oppgave å bygge opp og lede Kommunikasjonsavdelingen.	Dan oktavuođas ohcat mii dál gulahallandirektevrra man bargun šaddá hábmet ja jođihit Gulahallanossodaga.
Kommunikasjonsavdelingen skal sikre Sametinget profesjonell kommunikasjonsfaglig kompetanse i ledelses- og strategiprosesser, mediehåndtering, planlegging og produksjon for digitale og tradisjonelle kanaler og medier, kriseinformasjon, rådgiving og bistand.	Gulahallanossodat galgá sihkkarastit Sámediggái profešunealla gulahallanfágalaš gelbbolašvuođa jođihan- ja strategiijaproseassain, mediagieđahallamiin, digitála ja árbevirolaš kanálaid ja mediaid plánemiin ja buvttademiin, heahtediehtojuohkimiin, ráđđeaddimiin ja muđui eará vehkiin.
Kommunikasjonsdirektørens sentrale oppgaver og ansvarsområder er strategiutvikling, medie- og samfunnskontakt, utvikle intern og ekstern kommunikasjonspolitikk, samt organisasjonsutvikling og personaloppfølging.	Gulahallandirektevrra guovddáš barggut ja ovddasvástádussuorggit leat ovddidit strategiijaid, doaibmat media ja servodaga oktavuođaolmmožin, ovddidit siskkáldas ja olgguldas gulahallanpolitihka, ovddidit organisašuvnna ja čuovvolit bargiid.
Kommunikasjonsdirektøren har resultat-, budsjett- og personalansvar for avdelingen.	Gulahallandirektevrras lea ovddasvástádus ossodaga bohtosiidda, bušehttii ja bargiide.
Kommunikasjonsdirektøren inngår i administrasjonens lederteam.	Gulahallandirektevra šaddá oassin hálddahusa jođiheaddjijoavkkus.
Personen vi søker etter må ha minimum 3 års relevant høyere utdanning fra universitet eller høgskole og relevant arbeidserfaring.	Virgái háliidit olbmo geas lea unnimusat 3 jagi guoskevaš alit oahppu universitehtas dahje allaskuvllas ja guoskevaš bargoduogáš.
Stillingen krever kjennskap til samiske samfunn og kunnskaper om politikk og beslutningsprosesser.	Ohccis ferte leat diehtu sámi servodagas ja máhtolašvuohta politihka ja mearridanproseassaid birra.
Det vil også bli lagt vekt på gode samarbeidsevner, gode lederegenskaper og evne til å oppnå resultater i samhandling med andre.	Lassin deattuhit buriid ovttasbargonávccaid, buriid jođihanattáldagaid ja máhtu olahit bohtosiid ovttasráđiid earáiguin.
Personen som blir ansatt må beherske skandinavisk språk, samisk og engelsk.	Son gii biddjo virgái ferte hálddašit davviriikkalaš giela, sámegiela ja eŋgelasgiela.
Sametingets administrasjon skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen.	Sámedikki hálddahus galgá nu bures go vejolaš speadjalastit álbmoga máŋggabealatvuođa.
Det er et personalpolitisk mål å oppnå balansert alders- og kjønnssammensetting, og å rekruttere personer med minoritets- og urfolksbakgrunn.	Mis lea bargiidpolitihkalaš mihttomearrin dássedis ahke- ja sohkabealčoahkadus, ja rekruteret olbmuid geain lea minoritehta- ja álgoálbmotduogáš.
Arbeidsplassen vil om nødvendig tilpasses personer med redusert funksjonsevne.	Bargosadji sáhttá dárbbu mielde heivehuvvot doaimmashehttejuvvon olbmuide.
Kontorsted er Karasjok.	Bargosadji lea Kárášjohka.
Stillingene er plassert i stillingskode 1060 Avdelingsdirektør, ltr.70-80.	Virgi lea biddjon virgekodii 1060 Ossodatdirektevra, bc.70-80.
Det trekkes 2% innskudd til Statens pensjonskasse.	Bálkkás gessojuvvo 2% Stáhta penšuvdnakássii.
Tiltredelse snarest.	Álgin farggamusat.
Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til Sametinget v / direktør Rune Fjellheim, tlf. 784 74 040 / mobil 910 09 320,, eller Bedriftskompetanse VINN v / seniorrådgiver Nina Kivijervi Jonassen, mobil 971 66647.	Eanet dieđuid virggis oaččut Sámedikki direktevrra Rune Fjellheim bokte, tel. 784 74 040 / mob. 91009320, dahje Bedriftskompetanse VINN senorráđđeaddi Nina Kivijervi Jonassen bokte, mobil 971 66647.
Henvendelser og søknader vil bli fortrolig behandlet.	Buot oktavuođat ja ohcamat meannuduvvojit oskkáldasvuođain.
Ingen referanser kontaktes før etter nærmere avtale.	Mii eat váldde oktavuođa referánssaiguin ovdal go leat ovdalgihtii šiehttan.
Søknad med CV sendes elektronisk via www.bedriftskompetanse.no.	Ohcan oktan CV:in sáddejuvvo elektrovnnalaččat www.bedriftskompetanse.no bokte.
Bekreftede kopier av vitnemål og attester sendes til: Sámediggi - Sametinget, Ávjuvárgeaidnu 50, 9730 Kárášjohka - Karasjok.	Duođaštuvvon skuvla- ja bargoduođaštusaid máŋgosat sáddejuvvojit:: Sámediggi - Sametinget, Ávjuvárgeaidnu 50, 9730 Kárášjohka - Karasjok.
Søknadsfrist 1. februar 2009.	Ohcanáigemearri: guovvamánu 1. b. 2009.
PRM.:	PRM.:
Sametinget og Innovasjon Norge inngår samarbeidsavtale - Sámediggi Sametinget	Sámediggi ja Innovašuvdna Norga dahkaba ovttasbargošiehtadusa - Sámediggi Sametinget
PRM.:	PRM.:
Sametinget og Innovasjon Norge inngår samarbeidsavtale	Sámediggi ja Innovašuvdna Norga dahkaba ovttasbargošiehtadusa
Sametinget og Innovasjon Norge inngår samarbeidsavtale om næringsutvikling i samiske områder i landet.	Sámediggi ja Innovašuvdna Norga dahkaba ovttasbargošiehtadusa riikka sámi guovlluid ealáhusovddideami birra.
Samarbeidet skal bidra til å styrke utveksling av kunnskap om samisk kultur og næringsutvikling, samt få frem gode prosjekter som vil styrke verdiskaping i næringslivet.	Ovttasbargu galgá váikkuhit ahte máhttolonohallan sámi kultuvrra ja ealáhusovddideami birra nannejuvvo, ja ahte álggahuvvojit dakkár buorit prošeavttat mat nannejit ealáhuseallima árvobuvttadeami.
- Sametinget arbeider for sterke og levende samiske samfunn med stabil bosetting og allsidig næringsliv.	- Sámedikki ulbmil lea oččodit nana ja ealli sámi servodagaid bissovaš ássamiin ja máŋggabealat ealáhuseallimiin.
Vi har et viktig ansvar for næringsutvikling i samiske områder som tilrettelegger og utviklingsaktør for entreprenørskap og næringsutvikling.	Mis lea ealáhushutkama ja ealáhusovddideami lágideaddjin ja ovddideaddjin deaŧalaš ovddasvástádus ealáhusovddideamis sámi guovlluin.
Det er naturlig at vi inngår et nært samarbeid med Innovasjon Norge som har en viktig rolle for å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, sier Sametingsdirektør Rune Fjellheim.	Lea lunddolaš ahte mii álggahat lagaš ovttasbarggu Innvašuvdna Norggain man ulbmil lea ovddidit fitnodat- ja servodatekonomalaččat gánnáhahtti ealáhusaid miehtá riikka, dadjá Sámedikki direktevra Rune Fjellheim.
Sametinget og Innovasjon Norge vil i fellesskap:	Sámediggi ja Innovašuvdna Norga áiguba ovttasráđiid:
Bidra til å øke forståelsen for partenes ansvar for næringsutvikling i samiske områder, og styrke partenes rolle som samfunnsutviklere.	Váikkuhit dan ahte áddejupmi dan birra mii lea beliid ovddasvástádus sámi guovlluid ealáhusovddideamis, buoriduvvo, ja beliid rolla servodatovddideaddjin nannejuvvo.
Videreutvikle gode regionale utviklings- og samarbeidsarenaer.	Viidáseappot ovddidit buriid regionála ovddidan- ja ovttasbargoarenaid.
Samordne informasjons-, opplærings- og motivasjonsarbeid overfor samiske kommuner blant annet gjennom nettverk for erfaringsformidling og læring.	Oktiiordnet diehtojuohkin-, oahpahus- ja movttiidahttinbarggu sámi gielddaid guovdu earret eará fierpmádaga bokte vásáhusgaskkusteami ja oahpahusa ektui.
Arbeide for å utvikle en mer helhetlig offentlig næringsbistand i samiske områder i Norge.	Bargat dan ala ahte eanet ollislaš almmolaš ealáhusveahki ovddiduvvo sámi guovlluin Norggas.
Samordne virkemiddelbruken og ellers holde hverandre orientert om prosjekter ihht. gjeldende lover og regler	Oktiiordnet váikkuhangaskaomiid geavaheami ja muđui gulahallat gaskaneaset prošeavttaid birra gustovaš lágaid ja njuolggadusaid ektui (omd. láhkamearrádusaid jávohisvuođageaskku birra, EEO stáhtadoarjjanjuolggadusaid birra jna.).
Tilstrebe lik praksis ved samfinansiering av tiltak.	Geahččalit doallat ovttalágan geavahusa daid doaibmabijuid oktavuođas main lea oktasaš ruhtadeapmi
Prioriterte områder for samarbeidet:	Ovttasbarggu vuoruhuvvon suorggit:
Reiseliv og opplevelsesnæringer	Mátkeealáhusat ja vásáhusealáhusat
Landbruk og reindrift	Eanandoallu ja boazodoallu
Næringskombinasjoner	Lotnolasealáhusat
Duodji (samisk husflid)	Duodji
Kulturnæringer	Kulturealáhusat
Kvinner og ungdom i næring	Nissonolbmot ja nuorat ealáhusain
Marine næringer	Mariidnaealáhusat
Avtalen blir underskrevet 11.02.2009 i Karasjok og den vil gjelde fram til 2011.	Šiehtadus vuolláičállojuvvo 11.02.2009 Kárášjogas ja galgá leat fámus 2011 rádjai.
Etter signeringen har media og andre muligheter til å stille sprøsmål, avslutter sametingsdirektøren.	Maŋŋá vuolláičállima lea mediain ja earáin vejolašvuohta ovddidit gažaldagaid, loahpaha Sámedikki direktevra.
Er det valgting til sametingsvalget i din kommune ?	Lea go du suohkanis válgadiggi sámediggeválggaid oktavuođas ?
- Sámediggi Sametinget	- Sámediggi Sametinget
Er det valgting til sametingsvalget i din kommune ?	Lea go du suohkanis válgadiggi sámediggeválggaid oktavuođas ?
Kommuner med valgting i grønt - Nord-Norge	Gielddat gos besset jienastit válgabeaivvi lea ruonádin - Davvi-Norga
Kommuner med valgting i grønt - Sør-Norge	Gielddat gos besset jienastit válgabeaivvi lea ruonádin - Lulli-Norga
Kommuner med 30 eller flere i Sametingets valgmanntall skal ha valgting samtidig med stortingsvalget.	Suohkaniin main leat eanet go 30 olbmo Sámedikki válgga jienastuslogus galgá leat válgadiggi oktanaga stuoradiggeválggain.
En kan stemme til begge valg samtidig.	Jienasteaddji sáhttá jienastit seammás goappašiid válggaide.
Ved sametingsvalget 2009 gjelder dette 47 kommuner.	2009 Sámediggeválgga oktavuođas guoská dát 47 suohkanii.
Kommunen avgjør om det kan stemmes i alle stemmekretser, eller om det er utvalgte steder som er tilrettelagt for sametingsvalget.	Suohkan mearrida galgá go beassat jienastit buot jienastanbiiriin vai leat go mearriduvvon báikkit gos sáhttá jienastit sámediggeválgii.
Nytt ved dette valget er at velgerne som er registrert i kommuner med færre enn 30 i valgmanntallet må forhåndsstemme.	Ođas dán válggas lea ahte jienasteaddjit geat leat registrerejuvvon suohkaniidda main leat unnit go 30 olbmo jienastuslogus, fertejit ovdalgihtii jienastit.
Alle kommuner, også de resterende kommunene med 29 eller færre i Sametingets valgmanntall, skal legge til rette for forhåndsstemmegivning.	Buot suohkanat, vel dat suohkanat nai main leat 29 dahje unnit jienasteaddji sámediggeválgii, galget láhčit vejolašvuođa ovdalgihtii jienasteapmái.
De som har registrert seg i Sametingets valgmanntall, og som dermed har stemmerett til sametingsvalget vil får utstett et eget valgkort som må tas med til stemmestedet.	Sii guđet leat registrerejuvvon Sámedikki jienastuslohkui, ja guđiin dasto lea jienastanvuoigatvuohta ožžot sáddejuvvot válgakoartta mii galgá váldojuvvot fárrui jienastanbáikái.
Sametingets plenumsmøter i februar 2009 - Sámediggi Sametinget	Sámedikki dievasčoahkkin 2009 guovvamánus - Sámediggi Sametinget
Sametingets plenumsmøter i februar 2009	Sámedikki dievasčoahkkin 2009 guovvamánus
Sametingets plenumsmøte holdes på Sametinget og tar til tirsdag 24. februar og avsluttes fredag 27. februar 2009.	Sámedikki dievasčoahkkin dollojuvvo Sámedikkis ja álgá maŋŋebárgga guovvamánu 24. b. ja loahpahuvvo duorastaga guovvamánu 27. b. 2009.
Mandag 23. februar er satt av til gruppemøter.	Vuossárga guovvamánu 23. b. lea várrejuvvon joavkočoahkkimiidda.
Møtelederskapets forslag til saksliste:	Čoahkkinjođihangotti evttohan áššelistu:
- sak 01/09 Konstituering - sak 02/09 Sametingsrådets beretning om virksomheten - sak 03/09 Spørsmål til Sametingsrådet - sak 04/09 Kunngjøring av nye saker - sak 05/09 Innspill til jordbruksforhandlingene 2009 - sak 06/09 Reindriftsmeldingen - drøftingssak - sak 07/09 Sametingets årsmelding 2008 - sak 08/09 NOU 2007:13 Den nye sameretten - Sametingets grunnlag og premisser - sak 09/09 Språkundersøkelse 2008 - sak 10/09 Utbygging av Goliat - høring av konsekvensutredning - sak 11/09 Fritak fra politisk verv i Sametinget - Maja Lisa Kappfjell	- ášši 01/09 Vuođđudeapmi - ášši 02/09 Sámediggeráđi doaibmađiedahus - ášši 03/09 Gažaldagat Sámediggeráđđái - ášši 04/09 Ođđa áššiid dieđiheapmi - ášši 05/09 Cealkámuš 2009 eanandoallošiehtadallamiidda - ášši 06/09 Sámediggeráđi boazodoallopolitihkalaš dieđáhus - ságaškuššanášši - ášši 07/09 Sámedikki 2008 jahkedieđáhus - ášši 08/09 NAČ 2007:13 Ođđa sámeriekti - Sámedikki vuođđu ja eavttut - ášši 09/09 Giellaiskkadeapmi 2008 - ášši 10/09 Cealkámuš váikkuhusčielggadeapmái Goliat birra - ášši 11/09 Luvven politihkalaš doaimmas Sámedikkis - Marja Lisa Kappfjell
For mer informasjon om sakene og plenumsmøtet, se vedlagte dokumenter eller skriv / ring til Sametinget: tlf: 78 47 40 00, e-post: samediggi@samediggi.no	Jus háliidat eanet dieđuid áššiid birra, geahča dokumeanttaid mat leat mielddusin dahje čále / riŋge Sámediggái tlf: 78 47 40 00, e-post: samediggi@samediggi.no
Saksdokumentene finnes her.	Áššedokumeanttaid dávnnat dákko.
Jan Roger Østby ny kommunikasjonsdirektør - Sámediggi Sametinget	Jan Roger Østby ođđa gulahallandirektevra - Sámediggi Sametinget
Jan Roger Østby ny kommunikasjonsdirektør	Jan Roger Østby ođđa gulahallandirektevra
Jan Roger Østby er innstilt som kommunikasjonsdirektør på Sametinget.	Jan Roger Østby lea biddjon virgái Sámedikki gulahallandirektevran.
Det ble vedtatt av Sametingets politiske tilsettingsråd i dag.	Dan mearridii politihkalaš virgáibidjanlávdegoddi odne.
Jan Roger Østby (41) har vært ansatt ved NRK Sámi radio siden 1995 der han har stilling som prosjektredaktør.	Jan Roger Østby (41) lea bargan NRK Sámi radio 1995 rájes ja sus lea prošeaktaredatevravirgi.
Han vil som kommunikasjonsdirektør få i oppgave å bygge opp og lede Sametingets nye Kommunikasjonsavdelingen.	Son galgá gulahallandirektevran hábmet ja jođihit Sámedikki ođđa Gulahallanossodaga.
Kommunikasjonsavdelingen skal sikre Sametinget profesjonell kommunikasjonsfaglig kompetanse i ledelses- og strategiprosesser, mediehåndtering, planlegging og produksjon for digitale og tradisjonelle kanaler og medier, kriseinformasjon, rådgiving og bistand.	Gulahallanossodat galgá sihkkarastit Sámediggái profešunealla gulahallanfágalaš gelbbolašvuođa jođihan- ja strategiijaproseassain, mediagieđahallamiin, digitála ja árbevirolaš kanálaid ja mediaid plánemiin ja buvttademiin, heahtediehtojuohkimiin, ráđđeaddimiin ja muđui eará vehkiin.
Kommunikasjonsdirektørens sentrale oppgaver og ansvarsområder er strategiutvikling, medie- og samfunnskontakt, utvikle intern og ekstern kommunikasjonspolitikk, samt organisasjonsutvikling og personaloppfølging.	Gulahallandirektevrra guovddáš barggut ja ovddasvástádussuorggit leat ovddidit strategiijaid, doaibmat media ja servodaga oktavuođaolmmožin, ovddidit siskkáldas ja olgguldas gulahallanpolitihka, ovddidit organisašuvnna ja čuovvolit bargiid.
Kommunikasjonsdirektøren har resultat-, budsjett- og personalansvar for avdelingen.	Gulahallandirektevrras lea ovddasvástádus ossodaga bohtosiidda, bušehttii ja bargiide.
Kommunikasjonsdirektøren inngår i administrasjonens lederteam.	Gulahallandirektevra šaddá oassin hálddahusa jođiheaddjijoavkkus.
Kontorsted er Karasjok.	Bargosadji lea Kárášjohka.
Tilsettingsrådets innstilling til kommunikasjonsdirektør:1) Jan Roger Østby, 2) Kent Valio, og 3) Pål Hivand.	Virgáibidjanlávdegotti árvalus gulahallandirektevrii lei čuovvovaččat: 1) Jan Roger Østby, 2) Kent Valio, og 3) Pål Hivand.
Sametingets plenumsmøte i mai 2009 - Sámediggi Sametinget	Sámedikki dievasčoahkkin 2009 miessemánus - Sámediggi Sametinget
Sametingets plenumsmøte i mai 2009	Sámedikki dievasčoahkkin 2009 miessemánus
Sametingets plenumsmøte holdes på Sametinget og tar til tirsdag 26. mai og avsluttes fredag 29. mai.	Sámedikki dievasčoahkkin dollojuvvo Sámedikkis ja álgá maŋŋebárgga miessemánu 26. b. ja loahpahuvvo bearjadaga miessemánu 29. b..
Møtelederskapets forslag til saksliste: - sak 13/09 Konstituering - sak 14/09 Sametingsrådets beretning om virksomheten - sak 15/09 Spørsmål til Sametingsrådet - sak 16/09 Kunngjøring av nye saker - sak 17/09 Tiltaksplan for trygging og utvikling av samiske bygder - drøftingssak - sak 18/09 Sametingsrådets melding om samisk reindrift - sak 19/09 Evaluering av Sametingets tospråklighetstilskudd til kommuner og fylkeskommuner - drøftingssak - sak 20/09 Sametingets tilskuddsstyrets rapport 2008 - sak 21/09 Sametingets møteplan 2010 - sak 22/09 Valg av forberedende fullmaktskomité - sak 23/09 Sametingsrådets miljø- og arealmelding - sak 24/09 Sametingets reviderte budsjett 2009 - sak 25/09 Revidering av Sametingets arbeidsorden - sak 26/09 Reinbeitekonvensjonen Norge - Sverige	Čoahkkinjođihangotti evttohan áššelistu: - ášši 13/09 Vuođđudeapmi - ášši 14/09 Sámediggeráđi doaibmađiedahus - ášši 15/09 Gažaldagat Sámediggeráđđái - ášši 16/09 Ođđa áššiid dieđiheapmi - ášši 17/09 Doaibmaplána sihkkarastin ja ovddidan dihtii sámi giliid - ságastallanášši - ášši 18/09 Sámediggeráđi dieđáhus sámi boazodoalu birra - ášši 19/09 Sámedikki guovttegielalašvuođadoarjja suohkaniidda ja fylkkasuohkaniidda evalueren - ságastallanášši - ášši 20/09 Sámedikki doarjjastivra raporta 2008 - ášši 21/09 Sámedikki 2010 čoahkkinplána - ášši 22/09 Sámedikki 2010 čoahkkinplána - ášši 23/09 Sámediggeráđi biras- ja areáladieđáhus - ášši 24/09 Sámedikke 2009 reviderejuvvon bušeahtta - ášši 25/09 Sámedikki bargoortnega revideren - ášši 26/09 Norgga-Ruoŧa boazoguohtonkonvenšuvdna
Seminar - Samisk fortid i Sør-Norge Torsdag 28.05.09, kl. 17.00-18.00, Sametingets plenumssal 17.00 Velkomst ved sametingspresident Egil Olli 17.03 Hilsningsord ved fylkesordfører Audun Tron 17.06 Arkeolog Espen Finstad, Oppland fylkeskommune: Om arbeid med samiske kulturminner i Oppland 17.15 Forsker Jostein Bergstøl, Kulturhistorisk museum: Etniske prosesser i grensesonen mellom sørsamisk og norrønt samfunn.	Seminár - Sámi dološáigi Lulli-Norggas Duorastat 28.05.09, dii. 17.00-18.00, Sámedikki dievasčoahkkinlanjas 17.00 Bures boahtin, sámediggepresideanta Egil Olli 17.03 Sátnevuorru, fylkkasátnejođiheaddji Audun Tron 17.06 Arkeologa Espen Finstad, Oppland fylkkasuohkan: Sámi kulturmuitobarggut Opplandas 17.15 Dutki Jostein Bergstøl, Kulturhisttorjálaš musea: Etnalaš proseassas lullisámi ja norrønalaš rádjeguovlluin.
Nye funn og nye tolkninger 17.45 Spørsmål 18.00 Avslutning	Ođđa gávdnosat ja ođđa dulkomat. 17.45 Jearaldagat 18.00 Loahpaheapmi
Undertegnelse av samarbeidsavtale og pressekonferanse Møterom 121, Kl. 18.15 | Etter seminaret vil sametingspresidenten og fylkesordfører i Oppland undertegne en samarbeidsavtale om kulturminnevern og det avholdes en pressekonferanse.	Ovttasbargošiehtadusa vuolláičállin ja preassakonferánsa Čoahkkinlatnja 121, dii. 18.15 | Sámediggi ja fylkkasátnejođiheaddji vuolláičálliba ovttasbargošiehtadusa kulturmuittuid ektui maŋŋil seminára ja dollo preassakonferánsa.
For mer informasjon om sakene og plenumsmøtet, se vedlagte dokumenter eller skriv / ring til Sametinget: tlf: 78 47 40 00, e-post: samediggi@samediggi.no	Jus háliidat eanet dieđuid áššiid birra, geahča dokumeanttaid mat leat mielddusin dahje čále / riŋge Sámediggái tlf: 78 47 40 00, e-post: samediggi@samediggi.no
Saksdokumentene finnes her.	Áššedokumeanttaid dávnnat dákko.
Ny ordning i år ! Du kan stemme fra 1. juli - også til sametingsvalget - Sámediggi Sametinget	Ođđa ortnet dán jagi: Don sáhtát suoidnemánu 1. b. rájis jienastit - maiddái sámediggeválgii - Sámediggi Sametinget
Ny ordning i år ! Du kan stemme fra 1. juli - også til sametingsvalget	Ođđa ortnet dán jagi: Don sáhtát suoidnemánu 1. b. rájis jienastit - maiddái sámediggeválgii
Dersom du ikke har mulighet til å stemme innenfor den ordinære perioden for forhåndsstemmegivning, og heller ikke på valgdagen, kan du fra 1. juli til og med 9. august henvende deg til kommunen og avtale tid for å stemme.	Jos dus ii leat vejolašvuohta jienastit dábálaš ovddalgihtii jienasteami áigodagas, itge válgabeaivvige, de sáhtát suoidenmánu 1. b. rájis gitta borgemánu 9. b. lohppii váldit oktavuođa gildii / suohkanii ja soahpat jienastanáiggi.
Du trenger ikke valgkort, men ta med legitimasjon !	Don it dárbbaš válgakoartta, muhto váldde legitimašuvnna mielde !
Høring av endring av rovviltforskriften - Sámediggi Sametinget	Gulaskuddan boraspireláhkaásahusa rievdadeami birra - Sámediggi Sametinget
Høring av endring av rovviltforskriften	Gulaskuddan boraspireláhkaásahusa rievdadeami birra
Miljøverndepartementet har 1. oktober sendt på høring forslag om endring av rovviltforskriften.	Birasgáhttendepartemeanta lea golggotmánu 1. b. sádden boraspireláhkaásahusa rievdadusevttohusa gulaskuddamii.
Departementet og Sametinget har konsultert om høringsbrevet.	Departemeanttas ja Sámedikkis leat leamaš konsultašuvnnat gulaskuddanreivve birra.
Det foreslås en endring av forskriften slik at Sametingets oppnevnte representanter til Roviltnemndene i region 5-8 ikke må være folkevalgt, slik det er for medlemmene oppnevnt etter forslag fra Fylkeskommunene.	Láhkaásahus evttohuvvo rievdaduvvot dainna lágiin ahte Sámedikki nammadan áirasat regiovdna 5-8 Boraspirenammagottiin eai dárbbaš leat válljejuvvon Sámediggái, nu mo lea daid lahtuid oktavuođas mat leat nammaduvvon fylkkagielddaid evttohusaid vuođul.
Sametinget mener den samiske representasjonen må kunne være sterkere i Rovviltnemndene enn hva den er i dag.	Sámediggi oaivvilda ahte sámi ovddasteapmi Boraspirenammagottiin ferte sáhttit leat nannoset go dan maid dat dál lea.
Departementet ber om synspunkter på en slik styrket samisk deltakelse.	Departemeanta bivdá oažžut oainnuid dakkár nannejuvvon sámi oassálastimii.
Høringsfristen er 25. november 2009	Gulaskuddanáigemearri lea skábmamánu 25. b. 2009.
Marie Therese Aslaksen leder Sametingets tilskuddsstyre - Sámediggi Sametinget	Marie Therese Aslaksen jođiha Sámedikki doarjjastivrra. - Sámediggi Sametinget
Marie Therese Aslaksen leder Sametingets tilskuddsstyre	Marie Therese Aslaksen jođiha Sámedikki doarjjastivrra.
Sametingsrådet har oppnevnt nytt tilskuddstyre onsdag 21.10.09	Sámediggeráđđi lea otne námmadan ođđa doarjjastivrra.
Sametingets tilskuddstyre for perioden 2009-2013 består av: 1.	Dá leat Sámedikki doarjjastivrra lahttut 2009 - 2013 áigodahkii: 1.
Leder, Marie Therese Aslaksen.	Jođiheaddji, Marie Therese Aslaksen.
Personlig vara: Johan Mikkel Sara.	Várrelahttu: Johan Mikkel Sara.
2.	2.
Nestleder, Rolf Johansen.	Nubbejođiheaddji, Rolf Johansen.
Personlig vara: Randi A. Skum	Várrelahttu: Randi A. Skum.
3.	3.
Odd Iver Sara.	Odd Iver Sara.
Personlig vara: Stig Furu.	Várrelahttu: Stig Furu.
4.	4.
Knut Store.	Knut Store.
Personlig vara: Mariann Wollmann Magga.	Várrelahttu: Mariann Wollmann Magga.
5.	5.
Geir Johnsen.	Geir Johnsen.
6.	6.
Miriam Paulsen.	Miriam Paulsen.
Personlig vara: Kirsti Guvsam.	Várrelahttu: Kirsti Guvsam.
7.	7.
Per A. Bæhr.	Per A. Bæhr.
Personlig vara: Mathis N. Eira.	Várrelahttu: Mathis N. Eira.
Sametingsrådet 2009-2013 - Sámediggi Sametinget	Sámediggeráđđi 2009-2013 - Sámediggi Sametinget
Sametingsrådet 2009-2013	Sámediggeráđđi 2009-2013
Sametingsrådet 2009 - 2013 Sametinget / Johan Mathis Gaup	Sámediggeráđđi 2009 - 2013 Sametinget / Johan Mathis Gaup
Sametingsrådet for perioden 2009 - 2013 består av sametingspresident Egil Olli, visepresident Laila Susanne Vars, rådsmedlem Vibeke Larsen, rådsmedlem Marianne Balto og rådsmedlem Ellinor Marita Jåma.	Áigodaga 2009 - 2013 sámediggeráđis leat mielde sámediggepresideanta Egil Olli, várrepresideanta Laila Susanne Vars, ráđđelahttu Vibeke Larsen, ráđđelahttu Marianne Balto ja ráđđelahttu Ellinor Marita Jåma.
Sametingsrådet fungerer som Sametingets " regjering ", og står for den daglig politiske virksomheten.	Sámediggeráđđi doaibmá Sámedikki " ráđđehussan ", ja jođiha beaivválaš politihkalaš doaimma.
Sametingsrådets fem medlemmer er valgt av og blant flertallet i Sametingets plenum. Rådet består av:	Sámediggeráđi vihtta lahtu lea Sámedikki dievasčoahkkima eanetlohku válljen Sámedikki eanetlogus.
Sametingspresident, Egil Olli fra Arbeiderpartiet.	R áđis leat mielde: ŽSámediggepresideanta, Egil Olli Bargiidbellodagas.
Visepresident, Laila Susanne Vars fra Árja.	ŽVárrepresideanta, Laila Susanne Vars Árja bellodagas.
Marianne Balto fra Arbeiderpartiet.	ŽMarianne Balto Bb..
Vibeke Larsen fra Arbeiderpartiet.	ŽVibeke Larsen Bb..
Ellinor Marita Jåma fra Åarjel-Saemiej Gïelh.	ŽEllinor Marita Jåma Åarjel-Saemiej Gïelh bellodagas.
Flertallsrådet består av AP.	Eanetlohkoráđđái gullet Bb.
, Árja, Nordkalottfolket, Samer bosatt i Sør og Åarjel-Saemiej Gïelh.	, Árja, Nordkalottfolket, Sámit Mátta-Norggas ja Åarjel-Saemiej Gïelh.
Fordeling av saksområder:	Áššesurggiid juogadeapmi:
President Egil Olli har et overordnet ansvar for samtlige saksområder.	Presideant tas Egil Olli s lea bajimus ovddasvástádus buot áššesurggiin.
I tillegg får han spesielt ansvar for:	Dasa lassin sus lea erenomáš ovddasvástádus dáin surggiin:
Rettigheter	Vuoigatvuođat
Samisk selvbestemmelse	Sámi iešmearrideapmi
Urfolksrettigheter	Álgoálbmotvuoigatvuođat
Land- og vannrettigheter	Eana- ja čáhcevuoigatvuođat
Tradisjonell kunnskap	Árbediehtu
Internasjonalt arbeid	Riikkaidgaskasaš bargu
Samisk samarbeid over landegrensene (SPR)	Sámi ovttasbargu riikkarájiid rastá (SPR.)
Nordisk samarbeid (herunder Interreg.)	Davviriikkalaš ovttasbargu (dás maiddái Interreg.)
, EU., Barentsområdet, Arktis og nordområdepolitikk	Eará barggut mat gullet FN:i, EU:i, Barentsguvlui, Árktisii ja davveguovlopolitihkkii
Annet internasjonalt samarbeid	Eará riikkaidgaskasaš ovttasbargu
Nordområdepolitikk	Davveguovlopolitihkka
Laila Susanne Vars har ansvaret for:	Laila Susanne Vars ovddasvástádussuorggit leat:
Opplæring	Oahpahus
Grunnskole	Vuođđoskuvla
Videregående opplæring	Joatkkaoahpahus
Voksenopplæring	Rávesolbmuid oahpahus
Høyere utdanning og forskning	Alit oahppu ja dutkan
Eldrepolitikk	Boarrásiidpolitihkka
Læremidler	Oahpponeavvut
Læremiddelsentral	Oahpponeavvoguovddáš
Barn og oppvekts	Mánát ja bajásšaddan
Barnehager med samiske barn	Mánáidgárddit main leat sámi mánát
Strategisk plan for læremiddelutvikling	Oahpponeavvoráhkadeami strategalaš plána
Kompetanseheving og rekruttering	Gealbudeapmi ja rekrutteren
Læremidler til barnehager	Oahpponeavvut mánáidgárddiide
Barne- og familiepolitikk	Mánáid- ja bearašpolitihkka
Marianne Balto har ansvaret for:	Marianne Balto ovddasvástádussuorggit leat:
Næring	Ealáhus
Generell næringspolitikk	Oppalaš ealáhuspolitihkka
Jordbruk	Eanadoallu
Fiske og marine ressurser	Guolástus ja mariidna resurssat
Reiseliv	Mátkeealáhus
Gass og petroleum	Gássa ja olju
Mineraler	Minerálat
Verdiskapningsprogram	Árvoháhkanprográmma
Utmarksnæring og duodji	Meahcceealáhus ja duodji
Samferdsel, inkludert motorferdsel i utmark	Johtolat, oktan mohtorjohtalemiin meahcis
Rovviltpolitikk	Boraspirepolitihkka
Regionalt samarbeid	Regionála ovttasbargu
Regionale utviklingsprogrammer	Regionála ovddidanprográmmat
Samarbeidsavtaler med fylkeskommunene	Oktiiordnet ovttasbargošiehtadusaid fylkkagielddaiguin
Regionalpolitikk, herunder LU og fylkesplaner	Regionálapolitihkka, dás maiddái Riikkaoasselávdegoddi ja fylkkaplánat
Kulturminneforvaltning	Kulturmuitohálddašeapmi
Myndighetsutøvelse i hht. Kulturminneloven og plan- og bygningsloven	Eisseváldegeavat Kulturmuitolága ja Pána- ja huksenlága vuođul
Samisk bygningsvern	Sámi vistesuodjalus
Forvaltningsplaner for samiske kulturminner og kulturmiljøer	Sámi kulturmuittuid ja kulturbirrasiid hálddašanplánat
Vibeke Larsen har ansvaret for:	Vibeke Larsen ovddasvástádussuorggit leat:
Budsjett	Bušeahtta
Sametingets budsjett	Sámedikki bušeahtta
Sametingets årsmelding	Sámedikki jahkedieđáhus
Samisk statistikk	Sámi statistihkka
Miljø	Biras
Planarbeid (i forhold til plan- og bygningsloven)	Plánabargu (plána- ja huksenlága ektui)
Miljø- og ressurspolitikk	Biras- ja resursapolitihkka
Arealpolitikk og arealforvaltning	Areálapolitihkka ja areálahálddašeapmi
Nasjonalparker og andre verneområder	Álbmotmeahcit ja eará suodjalanguovllut
Kultur	Kultuvra
Kulturpolitikko Kultursentra, møteplassero Kunst, Kunstneravtaleo Idretto Mediao Film, litteratur, musikko Teatero Festivaler	Kulturpolitihkkao Kulturguovddážat, deaivvadansajito Dáidda, Dáiddáršiehtaduso Valáštallano Mediao Filbma, girjjálašvuohta, musihkkao Teáhtero Festiválat
Museumsforvaltning	Museahálddašeapmi
Kirkepolitikk	Girkopolitihkka
Institusjonspolitikk	Ásahuspolitihkka
SUPU	SNPL
Administrasjon	Hálddahus
Ellinor Marita Jåma har ansvaret for:	Ellinor Marita Jåma ovddasvástádussuorggit leat:
Språk	Giella
Forvaltningsområdet for samisk språk	Sámegiela hálddašanguovlu
Språkstyret	Giellastivra
Språksentra	Giellaguovddážt
Samefolkets fond	Sámeálbmotfoanda
Samelovens språkregler	Sámelága giellanjuolggadusat
DIVVUN	DIVVUN
Terminologi	Terminologiija
Samisk terminologi	Sámi terminologiija
Samiske stedsnavn (Stadnamnlova)	Sámi báikenamat (Báikenammaláhka)
Samisk orddatabank	Sámi sátnevuorká
Helse og sosial	Dearvvašvuohta ja sosiála
Helsepolitikk	Dearvvašvuođapolitihkka
Sosialpolitikk og barnevern	Sosiálapolitihkka ja mánáidsuodjalus
Barnekonvensjonen	Mánáidkonvenšuvdna
Samarbeid med helseforetakene	Ovttasbargu dearvvašvuođalágádusain
Næring	Eláhus
Reindrift	Boazodoallu
Flertallsrådet har underskrevet en politisk plattform for perioden 2009 - 2013.	Eanetlohkoráđđi lea vuolláičállán politihkalaš geađgejuolggi áigodahkii 2009 - 2013.
* Sametingsrådet - Kontakt	* Sámediggeráđđi - Oktavuohta
Navn	Namma
Stilling	Virgi
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobila
Egil Olli	Egil Olli
President	Presideanta
78 47 40 00	78 47 40 00
900 26 880	900 26 880
Laila Susanne Vars	Laila Susanne Vars
Visepresident	Várrepresideanta
78 47 40 00	78 47 40 00
977 54 102	977 54 102
Marianne Balto	Marianne Balto
Rådsmedlem	Ráđđelahttu
78 47 40 00	78 47 40 00
480 63 358	480 63 358
Ellinor Marita Jåma	Ellinor Marita Jåma
Rådsmedlem	Ráđđelahttu
78 47 40 00	78 47 40 00
916 13 460	916 13 460
Vibeke Larsen	Vibeke Larsen
Rådsmedlem	Ráđđelahttu
78 47 40 00	78 47 40 00
941 30 116	941 30 116
Hagbart Grønmo	Hagbart Grønmo
Politisk rådgiver	Politihkalaš ráđđeaddi
78 47 40 00	78 47 40 00
416 79 477	416 79 477
Bjarne Store-Jakobsen	Bjarne Store-Jakobsen
Politisk rådgiver	Politihkalaš ráđđeaddi
78 47 40 00	78 47 40 00
959 26 291	959 26 291
* Politikk og demokrati - Tilskuddsstyret - Sámediggi Sametinget	* Politihkka ja demokratiija - Doarjjastivra - Sámediggi Sametinget
Sametingets tilskuddstyre 2009 - 2013	Sámedikki doarjjastivra 2009 - 2013
Marie Therese Aslaksen leder Sametingets tilskuddsstyre i perioden 2009 - 2013.	Marie Therese Aslaksen jođiha Sámedikki doarjjastivrra áigodagas 2009 - 2013.
Aslaksen representerer Samer bosatt i Sør.	Aslaksen ovddasta Sámiid Mátta-Norggas.
Sametingets tilskuddstyre består av: 1.	Sámedikki doarjjastivrras leat mielde: 1.
Leder, Marie Therese Aslaksen.	Jođiheaddji, Marie Therese Aslaksen.
Personlig vara: Johan Mikkel Sara.	Persovnnalaš sadjásaš: Johan Mikkel Sara.
2.	2.
Nestleder, Rolf Johansen.	Nubbijođiheaddji, Rolf Johansen.
Personlig vara: Randi A. Skum	Persovnnalaš sadjásaš: Randi A. Skum
3.	3.
Odd Iver Sara.	Odd Iver Sara.
Personlig vara: Stig Furu.	Persovnnalaš sadjásaš: Stig Furu.
4.	4.
Knut Store.	Knut Store.
Personlig vara: Mariann Wollmann Magga.	Persovnnalaš sadjásaš: Mariann Wollmann Magga.
5.	5.
Aina Kant.	Aina Kant.
Personlig vara: Geir Johnsen.	Persovnnalaš sadjásaš: Geir Johnsen.
6.	6.
Miriam Paulsen.	Miriam Paulsen.
Personlig vara: Kirsti Guvsam.	Persovnnalaš sadjásaš: Kirsti Guvsam.
7.	7.
Per A. Bæhr.	Per A. Bæhr.
Personlig vara: Mathis N. Eira.	Persovnnalaš sadjásaš: Mathis N. Eira.
Det er Sametingsrådet som har oppnevnt Sametingets tilskuddsstyre.	Sámediggeráđđi lea nammadan Sámedikki doarjjastivrra.
Sametingets tilskuddstyre har ansvaret for Sametingets virkemidler- og tilskuddsordninger.	Sámedikki doarjjastivrras lea ovddasvástádus Sámedikki váikkuhangaskaoapme- ja doarjjaortnegiin.
* Tilskuddsstyret 2009-2013	* Doarjjastivra 2009-2013
Navn og e-post	Namma ja e-boasta
Parti	Bellodat
Mobil	Mobiila
Marie Therese Nordsletta Aslaksen	Marie Therese Nordsletta Aslaksen
Leder	Jođiheaddji
Samer bosatt i Sør-Norge	Sámit Lulli-Norggas
41411299	41411299
Rolf Johansen	Rolf Johansen
Nestleder	Nubbinjođiheaddji
NSR	NSR
91549538	91549538
Odd Iver Sara	Odd Iver Sara
Árja	Árja
48043968	48043968
Knut Store	Knut Store
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
95720629	95720629
Aina Kant	Aina Kant
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
Miriam Anna Stina Paulsen	Miriam Anna Stina Paulsen
NSR	NSR
97617377	97617377
Per A. Bæhr	Per A. Bæhr
Flyttsamelista	Johttisápmelaččaid listu
48063861	48063861
* Politikk og demokrati - Tilskuddsstyret	* Politihkka ja demokratiija - Doarjjastivra
Vellykket ungdomskonferanse 2009 - Sámediggi Sametinget	Nuoraid konferánsa lihkostuvai - Sámediggi Sametinget
Vellykket ungdomskonferanse 2009	Nuoraid konferánsa lihkostuvai
50 ungdommer deltok på Sametingets ungdomskonferanse 23. - 25. Oktober i Trondheim.	50 nuora oasálaste Sámedikki nuoraidkonferánsa mii dollojuvvui golggotmánu 23. - 25. b. 2009 Troandimis
Gruppebilde samisk ungdomskonferanse Siri Wernberg	Siri Wernberg
Sametingets ungdomskonferanse ble arrangert 23.-25. Oktober i Trondheim.	Sámedikki nuoraidkonferánsa dollojuvvui golggotmánu 23. - 25. b. 2009 Troandimis.
Hovedtema var utdanning.	Váldofáddá lei oahpahus.
FNs barnekonvensjon i forhold til det samiske var og et tema.	ON mánáidkonvenšuvdna sámi oktavuođas lei maid fáddán.
Det ble holdt ulike innlegg relatert til utdanning og kompetansebehovene i Sápmi, samt om FNs barnekonvensjon.	Dollojuvvo iešguđet lágan sáhkavuorut mat guske oahpahussii ja gelbbolašvuođa dárbbuide Sámis, ja maid ON mánáidkonvenšuvnna birra.
Ulike presentasjoner / orienteringer ble gitt av de Samiske Veiviserne, den nye samiske ungdomsorganisasjon Nuoreh, samisk studentforening i Tromsø, Sør-Trøndelag og Hedmark sameforening og utvekslingsprogrammet SPOR.	Sámi ofelaččat, ođđa sámi nuoraidorganisašuvdna Nuoreh, Romssa sámi studeantasearvi, Lulli- Trøndelága ja Hedemárkku sámi searvi ja lonuhusprográmma SPOR bukte iešguđet lágan čalmmustemiid / čilgehusaid.
Det var også gruppearbeid begge dager.	Lei maid joavkobargu goappašiid beivviid.
Ca. 50 ungdommer, samt arrangører, innledere og gjester deltok på konferansen.	Sullii 50 nuora, lágideaddjit, álggaheaddjit ja guossit oassálaste konferánsii.
Sametingsråd Ellinor Marita Jåma, fylkesvaraordfører i Sør-Trøndelag fylkeskommune Arne Braut og leder i Sør-Trøndelag og Hedmark sameforening Per Grønnvoll holdt hilsningstaler.	Sámediggeráđđi Ellinor Marita Jåma, Lulli- Trøndelága fylkka- várresátnejođiheaddji Arne Braut ja Lulli- Trøndelága ja Hedemárkku sámi searvvi jođiheaddji Per Grønnvoll dolle dearvvuohtasártni.
På kveldene var det bowling, filmvisning, åpen mikrofon og konsert med Max Machké med band.	Eahkediid lei bovlen, filbmačájeheapmi, rabas mikrofovdna ja konsearta joavkkuin Max Machké.
Ungdomskonferansen sluttet seg til en uttalelse utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av deltakere på konferansen.	Nuoraidkonferánsa guorrasii cealkámuššii maid bargojoavku mas ledje mielde konferánssa oassálastit, hábmii.
Se link nedenfor.	Geahča liŋkka vuolábealde.
Offentlig søkerliste til stilling i Sametinget - Sámediggi Sametinget	Almmolaš ohcanlistu sadjásašvirgái vuosttaškonsuleantan / ráđđeaddin Sámedikkis - Sámediggi Sametinget
Offentlig søkerliste til stilling i Sametinget	Almmolaš ohcanlistu sadjásašvirgái vuosttaškonsuleantan / ráđđeaddin Sámedikkis
Sametinget hadde utlyst en vikarstilling som førstekonsulent / rådgiver med søknadsfrist 16. oktober 2009.	Sámediggi almmuhii rabas sadjásašvirggi vuosttaškonsuleantan / ráđđeaddin mas ohcanáigi lei golggotmánu 16. b. 2009.
Her er liste over de som har søkt på stillingen:	Čuovvovaččat leat ohcan virgái:
1408 Førstekonsulent / 1434 Rådgiver	1408 Vuosttaškonsuleanta / 1434 Ráđđeaddi
1.	1.
Therese Hellqvist, Kvinne, 28 år, Umeå 2.	Therese Hellqvist, Nisu, 28 jagi, Ubmi 2.
Sissel Ann Mikkelsen, Kvinne, 37 år, Kautokeino 3.	Sissel Ann Mikkelsen, Nisu, 37 jagi, Guovdageaidnu 3.
Jan-Folke Sandnes, Mann, 53 år, Innhavet 4.	Jan-Folke Sandnes, Dievdu, 53 jagi, Innhavet 4.
Sølvi Johanne Kikvik, Kvinne, 47 år, Narvik 5.	Sølvi Johanne Kikvik, Nisu, 47 jagi, Narvik 5.
Lena Susanne Gaup, Kvinne, 31 år, Kautokeino	Lena Susanne Gaup, Nisu, 31 jagi, Guovdageaidnu
Litteraturfest i Karasjok - Sámediggi Sametinget	Girjjálašvuođa riemut Kárášjogas - Sámediggi Sametinget
Litteraturfest i Karasjok	Girjjálašvuođa riemut Kárášjogas
Sametinget, Samisk forfatterforening og Nordnorske bokdager inviterer alle til litteraturfest i Karasjok 20. og 21.11.09.	Sámediggi, Sámi Girječálliidsearvi ja Davvi-Norgga Girjebeivvit 2009 bovdejit girjjálašvuođa riemuide Kárášjogas dán mánu 20. ja 21. beivve.
Nettsiden til Sametingets bibliotek	Sámedikki girjeráju neahttasiidu
Samisk forfatterforening fyller 30-år.	Sámi Girječálliidsearvi ávvuda 30-jagi.
I den forbindelse inviterer Sametinget, Samisk forfatterforening og Nordnorske bokdager til litteraturdager på Sametinget i Karasjok 20. og 21.11.09.	Dan oktavuođas bovde Sámediggi, Sámi Girječálliidsearvi ja Davvi-Norgga Girjebeivvit 2009 girjjálašvuođa riemuide Sámedikkis Kárášjogas dán mánu 20. ja 21. beivve.
Se program:	Dá lea prográmma:
Offentlig søkerliste til stilling i Sametinget - Sámediggi Sametinget	Almmolaš ohcanlistu bistevašvirgái vuosttaškonsuleantan / ráđđeaddin Sámedikkis - Sámediggi Sametinget
Offentlig søkerliste til stilling i Sametinget	Almmolaš ohcanlistu bistevašvirgái vuosttaškonsuleantan / ráđđeaddin Sámedikkis
Sametinget hadde utlyst en fast stilling som førstekonsulent / rådgiver med søknadsfrist 12. november 2009.	Sámediggi almmuhii rabas bistevašvirggi vuosttaškonsuleantan / ráđđeaddin mas ohcanáigi lei skábmamánu 12. b. 2009.
Her er liste over de som har søkt på stillingen:	Čuovvovaččat leat ohcan virgái:
1408 Førstekonsulent / 1434 Rådgiver	1408 Vuosttaškonsuleanta / 1434 Ráđđeaddi
1.	1.
May Ragnhild Eira Guttorm, Kvinne, 39 år, Kautokeino 2.	May Ragnhild Eira Guttorm, Nisu, 39 jagi, Guovdageaidnu 2.
Arne Ivar Johnsen, Mann, 56 år, Karasjok 3.	Arne Ivar Johnsen, Dievdu, 56 jagi, Kárášjohka 3.
Mathis Ailu Eira Meløy, Mann, 35 år, Bærums Verk 4.	Mathis Ailu Eira Meløy, Dievdu, 35 jagi, Bærums Verk 4.
Jonny Nutti, Mann, 42 år, Sjøvegan 5.	Jonny Nutti, Dievdu, 42 jagi, Sjøvegan 5.
Emma Margret Skåden, Kvinne, 27 år, Evenskjer	Emma Margret Skåden, Nisu, 27 jagi, Evenskjer
* Tilskudd og stipend - Sámediggi Sametinget	* Doarjja ja stipeanda - Sámediggi Sametinget
Søknadsskjemaer	Ohcanskovit
Publisert 05.05.2010	Almmuhan 05.05.2010
Her finner du alle søknadsskjemaer knyttet til Sametingets søkerbaserte tilskudds- og stipendordninger.	Dás gávnnat daid ohcanskoviid, mat gullet Sámedikki ohcanvuđot doarjja- ja stipeandaortnegiidda.
Les mer	Loga eambbo
Arkiv	Arkiiva
Overordnete retningslinjer for Sametingets søkebaserte tilskuddsordninger	Bajit njuolggadusat daid doarjagiid hálddašeami odasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat
Publisert 07.12.2009	Almmuhan 07.12.2009
Les mer	Loga eambbo
Arkiv	Arkiiva
Søkerbaserte tilskudd - areal, miljø- og kulturvern	Ohcanvuđot doarjagat - areálat, birasgáhtten ja kultursuodjaleapmi
Publisert 04.12.2009	Almmuhan 04.12.2009
Les mer	Loga eambbo
Arkiv	Arkiiva
Søkerbaserte tilskudd - helse, sosial og omsorg	Ohcanvuđot doarjagat - dearvvašvuohta, sosiála ja fuolahus
Publisert 04.12.2009	Almmuhan 04.12.2009
Les mer	Loga eambbo
Arkiv	Arkiiva
Søkerbaserte tilskudd - kultur	Ohcanvuđot doarjagat - ealáhusat
Publisert 30.12.2009	Almmuhan 04.12.2009
Les mer	Loga eambbo
Arkiv	Arkiiva
Søkerbaserte tilskudd - næring	Ohcanvuđot doarjagat - giella
Publisert 04.12.2009	Almmuhan 30.12.2009
Les mer	Loga eambbo
Arkiv	Arkiiva
Søkerbaserte tilskudd - opplæring	Ohcanvuđot doarjagat - kultuvra
Publisert 30.12.2009	Almmuhan 30.12.2009
Les mer	Loga eambbo
Arkiv	Arkiiva
Søkerbaserte tilskudd - samiske organisasjoner	Ohcanvuđot doarjagat - oahpahus
Publisert 04.12.2009	Almmuhan 30.12.2009
Les mer	Loga eambbo
Arkiv	Arkiiva
Søkerbaserte tilskudd - språk	Ohcanvuđot doarjagat - sámi organisašuvnnat
Publisert 30.12.2009	Almmuhan 04.12.2009
Les mer	Loga eambbo
Arkiv	Arkiiva
Søkerbaserte tilskudd - samiske organisasjoner - Sámediggi Sametinget	Ohcanvuđot doarjagat - sámi organisašuvnnat - Sámediggi Sametinget
Søkerbaserte tilskudd - samiske organisasjoner	Ohcanvuđot doarjagat - sámi organisašuvnnat
10.2.1 Samiske hovedorganisasjoner	10.2.1 Sámi váldoorganisašuvnnat
Tildelingskriterier:	Juolludaneavttut:
Søknadsfrist 1. februar 2010.	Ohcanáigemearri guovvamánu 1. b. 2010.
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá, eai meannuduvvo
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Det ytes ikke tilskudd til samiske underorganisasjoner av rikspolitiske organisasjoner som mottar annet offentlig driftstilskudd	Doarjja ii addojuvvo sámi riikapolitihkalaš organisašuvnnaid vuollásašorganisašuvnnaide mat ožžot eará almmolaš doaibmadoarjaga
Organisasjonene må dokumentere at de pr. 31.12.08 hadde minst 300 betalende medlemmer og medlemmer fra minst 3 fylker.	Organisašuvnnat fertejit duođaštit ahte dain ledje 31.12.08 muttus unnimusat 300 lahtu mat leat máksán lahttovuođa, ja ahte ledje lahtut unnimusat 3 fylkkas.
Hvert lokallag må ha minimum 10 betalende medlemmer.	Juohke báikkálaš searvvis galget leat unnimusat 10 lahtu mat leat máksán lahttovuođa.
Medlemsliste skal legges ved	Lahttolista galgá biddjojuvvot mielde.
Det kan registreres 3 lokallag i hver kommune dersom ett av disse er et ungdomslag	Juohke gielddas sáhttá registreret 3 báikkálaš searvvi jus okta dain lea nuoraidsearvi
Organisasjonen skal ikke ha medlemskontingent som er uforholdsmessig lav sammenlignet med tilsvarende organisasjoner	Organišuvnna lahttomáksu ii galgga leat eahpegorrelaš unni go buohtastahttá eará vástesaš organaisašuvnnaiguin
Det skal utarbeides aktivitetsplan og budsjettbehov.	Galgá ráhkaduvvot doaibmaplána ja bušeahttadárbu.
Budsjettbehovene må være i samsvar med aktivitetsplan	Bušeahttadárbbut galget dávistit doaibmaplánii
Organisasjoner som mottar driftstilskudd over andre poster i Sametingets budsjett, er ikke støtteberettigede over denne ordningen	Organišuvnnat mat ožžot doaibmadoarjaga eará poasttaid bokte Sámedikki bušeahtas, eai leat doarjjavuoigadahttojuvvon dán ortnega bokte
Beregningsregler:	Meroštallannjuolggadusat:
a) Basistilskudd:	a) Vuođđodoarjja:
30 % av den årlige rammen fordeles likt mellom de organisasjonene som oppfyller tildelingskriteriene	30 % jahkásaš rámmas juogaduvvo luohtta daid organisašuvnnaide, mat ollašuhttet juolludaneavttuid
b) Aktivitetstilskudd:	b.) Doaibmadoarjja:
70 % av den årlige rammen fordeles forholdsvis etter medlemsstallet pr. 31.12.08	70 % jahkásaš rámmas juogaduvvo gorálaččat 31.12.08 lahttologu mielde
Utbetalingsvilkår:	Máksineavttut:
50 % utbetales ved anmodning om utbetaling, de resterende 50 % utbetales når regnskap og rapport over bruken av midlene pr. 31.12.09 er levert Sametinget.	50 % máksojuvvo máksinávžžuhusa mielde, loahppa 50 % máksojuvvo dalle go rehketdoallu ja raporta ruđaid geavaheamis 31.12.09 muttus lea buktojuvvon Sámediggái.
Siste anmodning om utbetaling skal være fremmet innen 1. oktober 2010	Maŋimuš máksin-ávžžuhus galgá leat ovddiduvvon ovdal golggotmánu 1. b. 2010
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru, de galgá registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon
Tilskuddet utbetales i budsjettåret det bevilges	Doarjja máksojuvvo dan bušeahttajagi goas dat juolluduvvo
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning.	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat.
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddstyre.	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra.
For 2010 avsettes kr 2 451 000 til samiske hovedorganisasjoner.	Jahkái 2010 várrejuvvo 2 451 000 ru sámi váldoorganisašuvnnaide.
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
10.2.2 Samiske grenseoverskridende organisasjoner	10.2.2 Sámi rájárastideaddji organisašuvnnat
Tildelingskriterier:	Juolludaneavttut:
Søknadsfrist 1. februar 2010.	Ohcanáigemearri guovvamánu 1. b. 2010.
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá, eai meannuduvvo
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Organisasjonene må dokumentere at de pr. 31.12.08 hadde minst 30 betalende medlemmer og medlemmer i to land innenfor Sápmi.	Organisašuvnnat fertejit duođaštit ahte dain ledje 31.12.08 muttus unnimusat 30 lahtu mat leat máksán lahttovuođa, ja ahte ledje lahtut guovtti riikkas Sámis.
Medlemsliste skal legges ved	Lahttolista galgá biddjojuvvot mielde.
Det skal utarbeides aktivitetsplan og budsjettbehov.	Galgá ráhkaduvvot doaibmaplána ja bušeahttadárbu.
Budsjettbehovene må være i samsvar med aktivitetsplan	Bušeahttadárbbut galget dávistit doaibmaplánii
Organisasjoner som mottar driftstilskudd over andre poster i Sametingets budsjett, er ikke støtteberettigede over denne ordningen	Organisašuvnnat mat ožžot doaibmadoarjaga eará poasttaid bokte Sámedikki bušeahtas, eai leat doarjjavuoigadahttojuvvon dán ortnega bokte
Beregningsregler:a) Basistilskudd:	Meroštallannjuolggadusat:a) Vuođđodoarjja:
50 % av den årlige rammen fordeles likt mellom de organisasjonene som oppfyller tildelingskriteriene	50 % jahkásaš rámmas juogaduvvo luohtta daid organisašuvnnaide mat devdet juolludaneavttuid
b) Aktivitetstilskudd:	b.) Doaibmadoarjja:
50 % av den årlige rammen fordeles forholdsvis etter medlemsstallet pr. 31.12.08	50 % jahkásaš rámmas juogaduvvo gorálaččat 31.12.08 lahttologu mielde
Utbetalingsvilkår:	Máksineavttut:
50 % utbetales ved anmodning om utbetaling, de resterende 50 % utbetales når regnskap og rapport over bruken av midlene pr. 31.12.09 er levert Sametinget.	50 % máksojuvvo máksinávžžuhusa mielde, loahppa 50 % máksojuvvo dalle go rehketdoallu ja raporta ruđaid geavaheamis 31.12.09 nammii lea buktojuvvon Sámediggái.
Siste anmodning om utbetaling skal være fremmet innen 1. oktober 2010	Maŋimuš máksin-ávžžuhus galgá leat ovddiduvvon ovdal golggotmánu 1. b. 2010
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru, de galgá registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon
Tilskuddet utbetales i budsjettåret det bevilges	Doarjja máksojuvvo dan bušeahttajagi go dat juolluduvvo
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddstyre.	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra.
For 2010 avsettes kr 350 000 til samiske grenseoverskridende organisasjoner.	Jahkái 2010 várrejuvvo 350 000 ru sámi rájárasttideaddji organisašuvnnaide.
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
10.2.3 Samiske kulturorganisasjoner	10.2.3 Sámi kulturorganisašuvnnat
Tildelingskriterier:	Juolludaneavttut:
Søknadsfrist 1. mars 2010.	Ohcanáigemearri lea njukčamánu 1. b. 2010.
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Organisasjonene må dokumentere at de pr. 31.12.08 hadde minst 30 betalende medlemmer og medlemmer i minimum 2 kommuner.	Organisašuvnnat fertejit duođaštit ahte dain ledje 31.12.08 muttus unnimusat 30 lahtu mat leat máksán lahttuvuođa, ja ahte ledje lahtut unnimusat guovtti gielddas.
For samisk museumslag gjelder ikke kriteriet om medlemsantall.	Sámi museasearvái ii guoskka eaktu lahttologu ektui.
Medlemsliste skal legges ved	Lahttolista galgá biddjojuvvot mielde.
Det ytes ikke tilskudd til organisasjoner som er lokallag av organisasjoner som får driftsstøtte over andre poster i Sametingets budsjett	Doarjja ii addojuvvo organisašuvnnaide mat leat daid organisašuvnnaid báikkálaš searvvit, mat ožžot doaibmadoarjaga eará poasttain Sámedikki bušeahtas
Organisasjoner som mottar driftstilskudd over andre poster i Sametingets budsjett, er ikke støtteberettigede over denne ordningen	Organisašuvnnat mat ožžot doaibmadoarjaga eará poasttaid bokte Sámedikki bušeahtas, eai leat doarjjavuoigadahttojuvvon dán ortnega bokte
Det skal utarbeides aktivitetsplan og budsjettbehov.	Galgá ráhkaduvvot doaibmaplána ja bušeahttadárbu.
Budsjettbehovene må være i samsvar med aktivitetsplan	Bušeahttadárbbut galget dávistit doaibmaplánii
Beregningsregler:a) Basistilskudd:	Meroštallannjuolggadusat:a) Vuođđodoarjja:
50 % av den årlige rammen fordeles likt mellom de organisasjonene som oppfyller tildelingskriteriene	50 % jahkásaš rámmas juogaduvvo luohtta daid organisašuvnnaide mat devdet juolludaneavttuid
b) Aktivitetstilskudd:	b.) Doaibmadoarjja:
50 % av den årlige rammen fordeles forholdsvis etter medlemsstallet pr. 31.12.08	50 % jahkásaš rámmas juogaduvvo gorálaččat 31.12.08 lahttologu mielde
Utbetalingsvilkår:	Máksineavttut:
50 % utbetales ved anmodning om utbetaling, de resterende 50 % utbetales når regnskap og rapport over bruken av midlene pr. 31.12.09 er levert Sametinget.	50 % máksojuvvo máksinávžžuhusa mielde, loahppa 50 % máksojuvvo dalle go rehketdoallu ja raporta ruđaid geavaheamis 31.12.09 muttus lea buktojuvvon Sámediggái.
Siste anmodning om utbetaling skal være fremmet innen 1. oktober 2010	Maŋimuš máksin-ávžžuhus galgá leat ovddiduvvon ovdal golggotmánu 1. b. 2010
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru, de galgá registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon
Tilskuddet utbetales i budsjettåret det bevilges	Doarjja máksojuvvo dan bušeahttajagi go dat juolluduvvo
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning.	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat.
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre.	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra.
For 2010 avsettes det kr 350 000 til samiske kulturorganisasjoner.	Jahkái 2010 várrejuvvo 350 000 ru sámi kulturorganisašuvnnaide.
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
10.2.4 Samiske næringsorganisasjoner	10.2.4 Sámi ealáhusorganisašuvnnat
Tildelingskriterier:	Juolludaneavttut:
Søknadsfrist 1. februar 2010.	Ohcanáigemearri guovvamánu 1. b. 2010.
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá, eai meannuduvvo
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Næringsorganisasjoner må pr. 31.12.08 ha minst 40 betalende medlemmer og medlemmer fra minst to fylker.	Ealáhusorganisašuvnnain fertejit 31.12.08 muttus leat unnimusat 40 lahtu mat leat máksán lahttuvuođa, ja lahtut unnimusat guovtti fylkkas.
Minimum 20 % av medlemmene skal ha næringsinntekt.	Unnimusat 20 % lahtuin galgá leat ealáhusdienas.
I en oppstartsfase på tre år kan det dispenseres fra dette.	Golmma jagi álggahanmuttus sáhttá dás spiehkastit.
Medlemsliste skal legges ved	Lahttolista galgá biddjojuvvot mielde.
Det skal utarbeides aktivitetsplan og budsjettbehov.	Galgá ráhkaduvvot doaibmaplána ja bušeahttadárbu.
Budsjettbehovene må være i samsvar med aktivitetsplan	Bušeahttadárbbut galget dávistit doaibmaplánii
Organisasjoner som mottar driftstilskudd over andre poster i Sametingets budsjett, er ikke støtteberettigede over denne ordningen	Organisašuvnnat mat ožžot doaibmadoarjaga eará poasttaid bokte Sámedikki bušeahtas, eai leat doarjjavuoigadahttojuvvon dán ortnega bokte
Det ytes ikke tilskudd til organisasjoner som får driftsstøtte over statlige budsjetter	Doarjja ii addojuvvo organisašuvnnaide mat ožžot doaibmadoarjaga stáhtalaš bušeahtaid bokte
Beregningsregler:	Meroštallannjuolggadusat:
a) Basistilskudd	a) Vuođđodoarjja
50 % av den årlige rammen fordeles likt mellom de organisasjonene som oppfyller tildelingskriteriene	50 % jahkásaš rámmas juogaduvvo luohtta daid organisašuvnnaide mat devdet juolludaneavttuid.
b) Aktivitetstilskudd	b.) Doaibmadoarjja
50 % av den årlige rammen fordeles forholdsvis etter medlemsstallet pr. 31.12.08	50 % jahkásaš rámmas juogaduvvo gorálaččat 31.12.08 lahttologu mielde
Utbetalingsvilkår:	Máksineavttut:
50 % utbetales ved anmodning om utbetaling, de resterende 50 % utbetales når regnskap og rapport over bruken av midlene pr. 31.12.09 er levert Sametinget.	50 % máksojuvvo máksinávžžuhusa mielde, loahppa 50 % máksojuvvo dalle go rehketdoallu ja raporta ruđaid geavaheamis 31.12.09 muttus lea buktojuvvon Sámediggái.
Siste anmodning om utbetaling skal være fremmet innen 1. oktober 2010	Maŋimuš máksin-ávžžuhus galgá leat ovddiduvvon ovdal golggotmánu 1. b. 2010
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru, de galgá registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon
Tilskuddet utbetales i budsjettåret det bevilges	Doarjja máksojuvvo dan bušeahttajagi go dat juolluduvvo
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning.	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat.
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre.	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra.
For 2010 avsettes det kr 500 000 til samiske næringsorganisasjoner.	Jahkái 2010 várrejuvvo 500 000 ru sámi ealáhusorganisašuvnnaide.
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
10.2.5 Samiske likestillingsorganisasjoner	10.2.5 Sámi dásseárvoorganisašuvnnat
Tildelingskriterier:	Juolludaneavttut:
Søknadsfrist 1. februar 2010.	Ohcanáigemearri guovvamánu 1. b. 2010.
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá, eai meannuduvvo
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Organisasjonene må dokumentere at de pr. 31.12.08 hadde minst 20 betalende medlemmer og medlemmer i minimum 2 kommuner.	Organisašuvnnat fertejit duođaštit ahte dain ledje 31.12.08 muttus unnimusat 20 lahtu mat leat máksán lahttuvuođa, ja ahte ledje lahtut unnimusat guovtti gielddas.
Medlemsliste skal legges ved	Lahttolista galgá biddjojuvvot mielde.
Det skal utarbeides aktivitetsplan og budsjettbehov.	Galgá ráhkaduvvot doaibmaplána ja bušeahttadárbu.
Budsjettbehovene må være i samsvar med aktivitetsplan	Bušeahttadárbbut galget dávistit doaibmaplánii
Organisasjoner som mottar driftstilskudd over andre poster i Sametingets budsjett, er ikke støtteberettigede over denne ordningen	Organisašuvnnat mat ožžot doaibmadoarjaga eará poasttaid bokte Sámedikki bušeahtas, eai leat doarjjavuoigadahttojuvvon dán ortnega bokte
Beregningsregler:a) Basistilskudd:	Meroštallannjuolggadusat:a) Vuođđodoarjja:
50 % av den årlige rammen fordeles likt mellom de organisasjonene som oppfyller tildelingskriteriene	50 % jahkásaš rámmas juogaduvvo luohtta daid organisašuvnnaide mat devdet juolludaneavttuid
b) Aktivitetstilskudd:	b.) Doaibmadoarjja:
50 % av den årlige rammen fordeles forholdsvis etter medlemsstallet pr. 31.12.08	50 % jahkásaš rámmas juogaduvvo gorálaččat 31.12.08 lahttologu mielde
Utbetalingsvilkår:	Máksineavttut:
50 % utbetales ved anmodning om utbetaling, de resterende 50 % utbetales når regnskap og rapport over bruken av midlene pr. 31.12.09 er levert Sametinget.	50 % máksojuvvo máksinávžžuhusa mielde, loahppa 50 % máksojuvvo dalle go rehketdoallu ja raporta ruđaid geavaheamis 31.12.09 muttus lea buktojuvvon Sámediggái.
Siste anmodning om utbetaling skal være fremmet innen 1. oktober 2010	Maŋimuš máksin-ávžžuhus galgá leat ovddiduvvon ovdal golggotmánu 1. b. 2010
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru, de galgá registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon
Tilskuddet utbetales i budsjettåret det bevilges	Doarjja máksojuvvo dan bušeahttajagi go dat juolluduvvo
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning.	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat.
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre.	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra.
For 2010 avsettes det kr 300 000 til samiske likestillingsorganisasjoner.	Jahkái 2010 várrejuvvo 300 000 ru sámi dásseárvoorganisašuvnnaide.
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
10.2.6 Samiske organisasjoner som arbeider med spørsmål knyttet til tapt skolegang under andre verdenskrig	10.2.6 Sámi organisašuvnnat mat barget nuppi máilmme soađi geažil oahpu massán olbmuid áššiiguin
Tildelingskriterier:	Juolludaneavttut:
Søknadsfrist 1. mars 2010.	Ohcanáigemearri lea njukčamánu 1. b. 2010.
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá, eai meannuduvvo
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Organisasjonene må dokumentere at de pr. 31.12.08 hadde minst 20 betalende medlemmer.	Organisašuvnnat fertejit duođaštit ahte dain ledje 31.12.08 muttus unnimusat 20 lahtu mat leat máksán lahttuvuođa.
Medlemsliste skal legges ved	Lahttolista galgá biddjojuvvot mielde.
Det skal utarbeides aktivitetsplan og budsjettbehov.	Galgá ráhkaduvvot doaibmaplána ja bušeahttadárbu.
Budsjettbehovene må være i samsvar med aktivitetsplan	Bušeahttadárbbut galget dávistit doaibmaplánii
Organisasjoner som mottar driftstilskudd over andre poster i Sametingets budsjett, er ikke støtteberettigede over denne ordningen	Organisašuvnnat mat ožžot doaibmadoarjaga eará poasttaid bokte Sámedikki bušeahtas, eai leat doarjjavuoigadahttojuvvon dán ortnega bokte
Beregningsregler:a) Basistilskudd:	Meroštallannjuolggadusat:a) Vuođđodoarjja:
50 % av den årlige rammen fordeles likt mellom de organisasjonene som oppfyller tildelingskriteriene	50 % jahkásaš rámmas juogaduvvo luohtta daid organisašuvnnaide mat devdet juolludaneavttuid
b) Aktivitetstilskudd:	b.) Doaibmadoarjja:
50 % av den årlige rammen fordeles forholdsvis etter medlemsstallet pr. 31.12.08	50 % jahkásaš rámmas juogaduvvo gorálaččat 31.12.08 lahttologu mielde
Utbetalingsvilkår:	Máksineavttut:
50 % utbetales ved anmodning om utbetaling, de resterende 50 % utbetales når regnskap og rapport over bruken av midlene pr. 31.12.09 er levert Sametinget.	50 % máksojuvvo máksinávžžuhusa mielde, loahppa 50 % máksojuvvo dalle go rehketdoallu ja raporta ruđaid geavaheamis 31.12.09 muttus lea buktojuvvon Sámediggái.
Siste anmodning om utbetaling skal være fremmet innen 1. oktober 2010	Maŋimuš máksin-ávžžuhus galgá leat ovddiduvvon ovdal golggotmánu 1. b. 2010
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru, de galgá registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon
Tilskuddet utbetales i budsjettåret det bevilges	Doarjja máksojuvvo dan bušeahttajagi go dat juolluduvvo
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning.	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat.
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre.	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra.
For 2010 avsettes det kr 200 000 til samiske organisasjoner som arbeider med spørsmål knyttet til tapt skolegang under andre verdenskrig.	Jahkái 2010 várrejuvvo 200 000 ru sámi organisašuvnnaide mat barget nuppi máilmme soađi geažil oahpu massán olbmuid áššiiguin
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
Søkerbaserte tilskudd - areal, miljø- og kulturvern - Sámediggi Sametinget	Ohcanvuđot doarjagat - areálat, birasgáhtten ja kultursuodjaleapmi - Sámediggi Sametinget
Søkerbaserte tilskudd - areal, miljø- og kulturvern	Ohcanvuđot doarjagat - areálat, birasgáhtten ja kultursuodjaleapmi
8.2.1 Kulturminnevern	8.2.1 Kulturmuitosuodjalus
Prioriteringer for 2010:	Vuoruheamit 2010:s:
Registrering av automatisk fredete samiske kulturminner og kulturmiljø	Automáhtalaččat ráfáidahttojuvvon sámi kulturmuittuid ja kulturbirrasiid registreren
Skjøtsel av automatisk fredete samiske kulturminner og kulturmiljø	Automáhtalaččat ráfáidahttojuvvon sámi kulturmuittuid kulturbirrasiid dikšun
Sikring og restaurering av verneverdige samiske bygninger	Gáhttenárvosaš sámi visttiid sihkkarastin ja ođasteapmi
Tildelingskriterier:	Juolludaneavttut:
Søknadsfrist 1. februar 2010.	Ohcanáigemearri lea guovvamánu 1. b. 2010.
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá, eai meannuduvvo
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2010	Ohcamat fertejit gullat Sámedikki 2010 vuoruhemiide
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Det er viktig for vurderingen av søknaden at likestillingsperspektivet vurderes	Ohcama árvvoštallamii lea deaŧalaš ahte dásseárvoperspektiiva árvvoštallojuvvo
Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for tilskuddet	Doarjjaoažžu ferte 3 vahku siste maŋŋá doarjjareivve beaivádeami čálalaččat dohkkehit doarjjaeavttuid.
For registreringsprosjekter skal Askeladdens, SEFRAKs eller Sametingets registreringsskjema benyttes	Registrenprošeavttaide galgá Askeladdena, SEFRAKa dahje Sámedikki registrerenskovvi geavahuvvot
Kulturminner skal registreres digitalt, dvs. med hjelp av GPS eller håndholdt PC (pda)	Kulturmuittut galget registrerejuvvot digitála, omd. GPS:in dahje giehta-PC:in (pda:in)
Sametinget skal ha tilgang til alt registreringsmateriale samt sluttrapport i digital form	Sámediggi galgá sáhttit oažžut buot registrerenávdnasiid ja maiddái loahpparaportta, digitála hámis
Prosjektene må vise til nødvendig kompetanse for gjennomføring og skal levere sluttrapport inkludert tilstandsvurdering etter gjennomføring	Prošeavttat galget duođaštit dárbbašlaš gelbbolašvuođa čađaheapmái ja sáddet loahpparaportta oktan dilleárvvoštallamiin maŋŋá čađaheami
Det ytes ikke ytterligere tilskudd til foreliggende prosjekt eller til eventuelle kostnadsoverskridelser	Eanet doarjja dán prošektii dahje vejolaš lassegoluide ii addojuvvo
For registrering av kulturminner forutsettes det at registreringer skjer i forståelse med berørte grunneiere.	Kulturmuittuid registreren ferte dahkkojuvvot guoskevaš eanaeaiggádiid mieđihemiin.
Jf. Lov 9. juni 1978 nr 50 om kulturminner må registreringene og dokumentasjon ikke under noen omstendigheter føre til fysiske inngrep i kulturminner.	Geassemánu 9. b. 1978-mannosaš lága nr. 50 vuođul kulturmuittuid birra ii galgga registreren ja duođašteapmi mange láhkai duohtadit kulturmuittuid.
Dette gjelder også prøvestikking og lignende registreringsmetoder.	Dát guoská maiddái geahččalanroggamii ja sullasaš registrerenvugiide.
For sistnevnte må det søkes om dispensasjon hos Riksantikvaren (jf. kml.	Dákkár iskamiidda ferte ohcat lobi Riikkaantikváras (gč. kml.
§ 8)	§ 8)
Beregningsregler:	Máksineavttut:
50 % utbetales ved prosjektstart.	50 % máksojuvvo go prošeakta álggahuvvo.
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført, utgiftene dokumentert og prosjektrapport foreligger	Loahppa 50 % máksojuvvo go prošeakta lea čađahuvvon, golut leat duođaštuvvon ja prošeaktaraporta lea čállojuvvon
Prosjektet skal ferdigstilles senest 1 år etter tilskuddsbrevets dato.	Prošeakta galgá válmmastuvvot maŋimusat jagi maŋŋá doarjjareivve beaivádeami.
Ved spesielle tilfeller kan prosjekter få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 2 år etter tilskuddsbrevets dato, dette må spesielt begrunnes.	Erenoamáš diliin sáhttá oažžut prošeavtta válbmenbeaivvi maŋiduvvot gitta guvttiin jagiin maŋŋá doarjjareivve beaivádeami, dan ferte erenoamážit vuođustit.
Hvis prosjektet ikke ferdigstilles innen fastsatt frist bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel	Jus prošeakta ii leat válbmejuvvon áigemearis, de manahuvvo doarjja almmá ovddalgihtii dieđiheami haga
Tilskuddsmottaker skal levere regnskap og rapport over bruken av midlene.	Doarjjaoažžu galgá sáddet rehketdoalu ja raportta mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon.
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000.	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru, de galgá registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon.
Regnskapsoppstillingen skal være sammenlignbar med godkjent kostnadsoverslag	Doarjja gitta 50 % rádjai dohkkehuvvon oktasašruhtadangoluin, eanemusat 200 000 ru
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning.	Ásahusat ja organisašuvnnat mat ožžot doaibmadoarjaga stáhtas, eai oaččo dábálaččat doarjaga hálddahusgoluide dán ortnegis.
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre.	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra.
For 2010 avsettes det kr 2 000 000 til tilskudd til kulturminnevern.	Jahkái 2010 várrejuvvo 2 000 000 ru doarjjan kulturmuitosuodjaleapmái.
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
Søkerbaserte tilskudd - kultur - Sámediggi Sametinget	Ohcanvuđot doarjagat - kultuvra - Sámediggi Sametinget
Søkerbaserte tilskudd - kultur	Ohcanvuđot doarjagat - kultuvra
Sametingets idrettsstipend - forlenget søknadsfrist	Sámedikki valáštallanstipeanda - guhkiduvvon ohcanáigemearri
Mål for tilskuddsordningen:	Doarjjaortnega mihttomearri:
Motivere unge idrettsutøvere til å satse på idrett	Movttidahttit nuorra valáštalliid áŋgiruššat valáštallat
Målgruppe for ordningen:	Doarjjaortnega olahusjoavku:
Idrettsutøvere mellom 16 og 25 år det året stipendet tildeles	Valáštallit gaskal 16 ja 25 jagi dan jagi go stipeanda juolluduvvo
Tildelingskriterier og utbetalingsvilkår:	Juolludaneavttut ja máksineavttut:
Søknadsfristen er forlenget til 12. oktober 2010.	Ohcanáigemearri lea guhkiduvvon golggotmánu 12. beaivái 2010.
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke.	Ohcamat mat leat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋil, eai meannuduvvo.
De som har søkt innenfor forrige søknadsfrist trenger ikke å søke på nytt.	Sii geat leat sádden ohcama ovdal ovddit ohcanáigemeari eai dárbbaš ođđa ohcama sáddet.
Utøveren må være tilknyttet et idrettslag / - organisasjon	Valáštalli galgá leat mielláhttun soames valáštallanjoavkkus / - organisašuvnnas
Det gis et stipend til en jente og et til en gutt under forutsetning av at det foreligger søknader fra begge kjønn	Okta nieida ja okta bárdni oažžuba goabbáge stipeandda, jus goappašat sohkabealit leaba ohcan stipeandda
I søknaden må det foreligge en kort begrunnelse for søknaden og hvordan et eventuelt stipend vil bli brukt	Ohcamis galgá boahtit ovdan vuođustus ohcamii ja movt vejolaš stipeanda lea jurddašuvvon geavahuvvot
Søknaden må for øvrig inneholde opplysninger om navn, adresse, skattekommune, e-post adresse, fødselsnummer, bankkontonummer, idrettslag / - organisasjon	Ohcamis fertejit maid leat dieđut nugo namma, boastačujuhus, vearrosuohkan, e- boastačujuhus, riegádannummár, báŋkokontonummár, valáštallansearvvi / - organisašuvnna namma
Sametingsrådet forvalter ordningen.	Sámediggeráđđi hálddaša ortnega.
Utbetalingen av stipendene vil skje ved utsendelse av sametingsrådets vedtak	Stipeanda máksojuvvo go Sámediggeráđi mearrádus sáddejuvvo olggos.
Beregningsregler:	Meroštallannjuolggadusat:
Det gis to stipend á kr 50 000.	Guokte stipeandda juolluduvvojit, goabbáge 50 000 ru..
6.3.1 Kulturutvikling	6.3.1 Kulturovddideapmi
6.3.1.1 Litteratur	6.3.1.1 Girjjálašvuohta
Prioriteringer for 2010:	Vuoruheamit 2010:s:
Skjønnlitteratur med originalmanus på samisk, spesielt skjønnlitteratur for barn og ungdom	Čáppagirjjálašvuohta man originálamánus lea sámegillii, čáppagirjjálašvuohta erenoamážit mánáid ja nuoraid várás
Skjønnlitteratur oversatt til samisk hovedsakelig rettet mot barn og unge	Čáppagirjjálašvuohta mii lea jorgaluvvon sámegillii, váldoáššis mánáid ja nuoraid várás
Lydbøker på samisk	Jietnagirjjit sámegillii
Dokumentar- og faglitteratur / sakprosa med originalmanus på samisk	Dokumentára- ja fágagirjjálašvuohta / áššeprosa main originálamánus lea sámegillii.
Tildelingskriterier:	Juolludaneavttut:
Søknadsfrist 1. april 2010.	Ohcanáigemearri cuoŋománu 1. b 2010.
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá, eai meannuduvvo
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2010	Ohcamat fertejit gullat Sámedikki 2010 vuoruhemiide
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Det er viktig for vurderingen av søknaden at likestillingsperspektivet vurderes	Ohcama árvvoštallamii lea deaŧalaš ahte dásseárvoperspektiiva árvvoštallojuvvo
Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for tilskuddet	Doarjjaoažžu ferte 3 vahku siste maŋŋá doarjjareivve beaivádeami čálalaččat dohkkehit doarjjaeavttuid.
Ved søknad skal ferdigstilt manus og avtale med forfattere og eventuelle illustratører være vedlagt	Ohcama mielddusin galgá leat gárvvistuvvon mánus ja šiehtadus čálliiguin ja vejolaš govaheddjiiguin
Ved søknad om utgivelse av oversatt litteratur skal kontrakt med rettighetshaver av originalmanus foreligge	Go ohcá almmuhit jorgaluvvon girjjálašvuođa, de galgá soahpamuš originálamánusa vuoigatvuođaeaiggádiin leat mielde
Ved søknad om utgivelse av lydbok skal kontrakt med eventuell rettighetshaver av originalmanus foreligge	Go ohcá almmuhit jietnagirjji, de galgá soahpamuš originálamánusa vuoigatvuođaeaiggádiin leat mielde, jos dat lea
Faglig vurdering av manuskriptet fra ekstern konsulent skal følge med søknaden	Ohcama mielddusin galgá leat fágalaš árvvoštallan maid olggobeale konsuleanta lea dahkan
Det ytes ikke ytterligere tilskudd til foreliggende prosjekt eller til eventuelle kostnadsoverskridelser	Dán prošektii dahje vejolaš liigegoluide ii addojuvvo šat eanet doarjja
Tilskuddsordningen omfatter ikke:	Doarjjaortnegii eai gula:
Oppslagsbøker, leksikalske verk og referanseverk	Diehtoohcangirjjit, leksikála dahkosat ja referánsadahkosat
Årbøker, lokalhistoriske årbøker eller andre bøker beregnet på et lokalt publikum	Jahkegirjjit, báikkálaš historjjá jahkegirjjit dahje eará girjjit rehkenastojuvvon báikkálaš olbmuid várás
Skole- og lærebøker	Skuvla- ja oahppogirjjit
Vitenskapelige avhandlinger, forskningsrapporter og utredninger	Dieđalaš nákkosgirjjit, dutkanraporttat ja čielggadusat
Beregningsregler:	Meroštallannjuolggadusat:
a) Forfatterhonorar - Faglitteratur kr 85 000 - Honorar for oversetting av faglitteratur, inntil kr 1 500 pr. side med 2000 anslag - Romaner, noveller og fortellinger kr 85 000 - Dikt, skuespill kr 75 000 - Småbarnsbøker kr 55 000 - Honorar for oversetting av skjønnlitteratur, inntil kr 1 500 pr. side med 2000 anslag	- Girjjálašvuođa jorgalanhonorára, gitta 1 500 ru rádjai juohke siiddus 2000 guoskkahagain
b) Produksjon For trykte bøker: Totale produksjonskostnader innbefatter teknisk produksjon og redaksjonelle utgifter, og tilskudd beregnes som følger pr. ark (dvs. 16 sider): - Vanlig glatt sats (prosa) kr 9 500 - Vanskeligere sats (lyrikk og skuespill) kr 11 000	Ollislaš buvttadusgoluide lohkkojuvvojit teknihkalaš buvttadeapmi ja doaimmahuslaš golut, ja doarjja rehkenastojuvvo čuovvovaččat árkka nammii (dat mearkkaša 16 siiddu): - Dábálaš livttes barddáldat (prosa) 9 500 ru - Váddáset barddáldat (lyrihkka ja čájáhus) 11 000 ru
Dersom sum jf. ovenstående satser ikke dekker de totale produksjonskostnader, kan søker legge fram et kostnadsoverslag for det omsøkte prosjekt.	Jus supmi gč. bajábeale máksomeriid, ii govčča ollislaš buvttadangoluid, de sáhttá ohcci bidjat ovdan ohccojuvvon prošeavtta gollomeroštallama.
Disse må begrunnes skriftlig.	Dat galget ákkastuvvot čálalaččat.
Med teknisk produksjon menes format, papirkvalitet, fargebruk, korrekturrettelser, innbinding og omslag.	Teknihkalaš buvttadeapmin oaivvilduvvo formáhta, báberkvalitehta, ivdnegeavaheapmi, korrektuvradivvumat, čatnan ja olggoš.
Med redaksjonelle utgifter menes språklig, faglig og pedagogisk bearbeiding og korrekturlesing.	Doaimmahuslaš gollun lohkkojuvvojit gielalaš, fágalaš ja pedagogalaš mudden ja korrektuvrra lohkan.
For lydbøker: Totale produksjonskostnader innbefatter all produksjon og beregnes ut fra begrunnet søknad, inntil kr 300 000	Jietnagirjjiide: Ollislaš buvttadangoluide gullá buot buvttadeapmi ja meroštallojuvvo ákkastuvvon ohcama vuođul, gitta 300 000 ru rádjai.
Dersom sum jf. ovenstående satser ikke dekker de totale produksjonskostnader, kan søker legge fram et kostnadsoverslag for det omsøkte prosjekt.	Jus supmi gč. bajábeale máksomeriid, ii govčča ollislaš buvttadangoluid, de sáhttá ohcci bidjat ovdan ohccojuvvon prošeavtta gollomeroštallama.
Disse må begrunnes skriftlig.	Dat galget ákkastuvvot čálalaččat.
Med all produksjon mens teknisk produksjon, innlesning og mangfoldiggjøring.	Buot buvttadeapmi mearkkaša teknihkalaš buvttadeapmi, bádden ja máŋgen.
c) Illustrasjonskostnader Illustrasjonshonorarer avtales i hvert enkelt tilfelle med billedkunstneren / illustratøren.	Illustrašuvdnamávssut šiehtaduvvojit juohke eaŋkildilis govvadáiddáriin / illustrerejeaddjiin.
Dette omfatter også omslagssider utført av profesjonelle illustratører.	Dása gullet maiddái dat olggošsiiddut maid fitnolaš illustrerejeaddjit ráhkadit.
For produksjoner med illustrasjoner over 20 % kan det ytes inntil kr 20 000 til å dekke illustrasjonskostnader.	Buvttademiide main leat illustrašuvnnat badjel 20 % sáhttá addit gitta 20 000 ru rádjai doarjaga illustrašuvdnagoluide.
Disse må begrunnes skriftlig.	Dat ferte vuođustuvvot čálalaččat.
d) Generelle kostnader I tillegg kan det av utgiftene under pkt. b) beregnes inntil 75 % til generelle kostnader for trykte bøker og inntil 40% for lydbøker	Dan lassin sáhttá b) čuoggá goluin rehkenastit gitta 75 % oppalaš gollun prentejuvvon girjjiide ja gitta 40% rádjai jietnagirjjiin Oppalaš gollun lohkkojuvvojit eará golut mat lágádusas leat girjji ráhkadeapmái lassin daidda mat bohtet ovdan čuoggás b).
Generelle kostnader omfatter andre utgifter forlaget har til utvikling av boka utenom det som fremkommer i punkt b).	e) Vuovdaleapmi ja juohkin
e) Markedsføring og distribusjon I tillegg kan tilskuddsmottaker få inntil 15 % av punkt b) til produksjonskostnader til markedsføring og distribusjon	Dan lassin sáhttá doarjjavuostáiváldi oažžut gitta 15 % rádjai b) čuoggá buvttadangoluin vuovdaleapmái ja juohkimii.
Utbetalingsvilkår:	Máksineavttut:
50 % kan bli utbetalt på grunnlag av skriftlig anmodning når prosjektet er igangsatt.	50 % sáhttá máksojuvvot čálalaš máksinávžžuhusa vuođul go prošeakta lea álggahuvvon.
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført og utgiftene dokumentert	Loahppa 50 % máksojuvvo go prošeakta lea čađahuvvon ja golut leat duođaštuvvon
Prosjektet skal igangsettes i budsjettåret tilskuddet bevilges og ferdigstilles senest 2 år etter tilskuddsbrevets dato.	Prošeakta galgá álggahuvvot dan bušeahttajagi go doarjja juolluduvvo ja válbmejuvvot maŋimusat 2 jagi maŋŋá doarjjareivve beaivádeami.
Hvis prosjektet ikke ferdigstilles innen fastsatt frist bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel	Jus prošeakta ii leat válbmejuvvon áigemearis, de manahuvvo doarjja almmá ovddalgihtii dieđiheami haga
10 eksemplarer av ferdigstilt produkt sendes Sametingets bibliotek	10 gáhppálaga gárvves buktagis sáddejuvvojit Sámedikki girjerádjui
Tilskuddsmottaker skal levere regnskap og rapport over bruken av midlene.	Doarjjaoažžu galgá sáddet rehketdoalu ja raportta mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon.
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000.	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru, de galgá registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon.
Regnskapsoppstillingen skal være sammenlignbar med godkjent kostnadsoverslag	Rehketdoalu galgá sáhttit buohtastahttit dohkkehuvvon gollomeroštallamiin.
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre.	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra.
For 2010 avsettes kr 2 586 000 til tilskudd til litteratur.	Jahkái 2010 várrejuvvo 2 586 000 ru doarjjan girjjálašvuhtii.
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
Søknadsskjema Litteratur - Samefolkets fond finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
6.3.1.2 Musikkutvikling	6.3.1.2 Musihkkaalmmuheamit
Prioriteringer for 2010:	Vuoruheamit 2010:s:
Musikkutgivelser med musikk for barn	Musihkka almmuheamit musihkain mánáide
Utgivelser innenfor sør- og lulesamisk musikk (alle sjangere)	Mátta- ja julevsámi musihkkaalmmuheamit (buot šaŋgerat)
Utgivelser med tradisjonell joik	Almmuheamit árbevirolaš juoigamiin
Musikkutgivelser med religiøse tekster	Almmuheamit oskkoldat teavsttaiguin
Tildelingskriterier:	Juolludaneavttut:
Søknadsfrist 1. april 2010.	Ohcanáigemearri cuoŋománu 1. b. 2010.
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá, eai meannuduvvo
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2010	Ohcamat fertejit gullat Sámedikki 2010 vuoruhemiide
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Det er viktig for vurderingen av søknaden at likestillingsperspektivet vurderes	Ohcama árvvoštallamii lea deaŧalaš ahte dásseárvoperspektiiva árvvoštallojuvvo
Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for tilskuddet.	Doarjjaoažžu ferte 3 vahku siste maŋŋá doarjjareivve beaivádeami čálalaččat dohkkehit doarjjaeavttuid.
Hvis fristen ikke overholdes, bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel	Jus áigemearri ii dollojuvvo, de manahuvvo doarjja almmá ovddalgihtii dieđiheami haga
Det skal utarbeides prosjektbeskrivelse som omtaler framdriftsplan knyttet til milepæler og prosjektets gjennomførbarhet.	Galgá ráhkaduvvot prošeaktaválddahallan mii máinnaša mo prošeavtta ovdáneapmi čatnasa guovddáš dáhpáhusaide ja man muddui prošeakta lea čađahahtti.
Det skal vedlegges demo i 5 eksemplarer.	5 demo gáhppálaga deattuhuvvojit.
Alternativt kan det vises til tidligere musikkutgivelser	Muđui sáhttá čujuhit ovddit musihkkaalmmuhemiide.
Som en del av saksbehandlingen av søknader innhentes vurdering fra eksterne fagkonsulenter	Oassin ohcamiid áššemeannudeamis bivdit mii olggobeale konsuleanttaid árvvoštallat ohcamiid
For musikkutgivelser skal 10 eksemplarer av det ferdigstilte produktet sendes Sametinget	Musihkkaalmmuhemiid oktavuođas galget 10 gáhppálaga gárvvistuvvon buktagis sáddejuvvot Sámediggái
Det kan ikke påregnes ytterligere tilskudd til nevnte produksjon eller eventuelle kostnadsoverskridelser	Ii addojuvvo šat eanet doarjja namuhuvvon buvttadeapmái dahje vejolaš liigegoluide
Det ytes ikke tilskudd til investeringer	Doarjja ii addojuvvo investeremiidda
Beregningsregler:	Meroštallannjuolggadusat:
Tilskuddstørrelsen beregnes på grunnlag av begrunnet søknad	Doarjaga sturrodat rehkenastojuvvo vuođustuvvon ohcama vuođul.
Utbetalingsvilkår:	Máksineavttut:
50 % utbetales ved prosjektstart.	50 % doarjagis máksojuvvo go prošeakta álggahuvvo.
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført, utgiftene dokumentert og prosjektrapport foreligger	Loahppa 50 % máksojuvvo go prošeakta lea čađahuvvon, golut leat duođaštuvvon ja prošeaktaraporta lea buktojuvvon
Prosjektet skal igangsettes i budsjettåret tilskuddet bevilges og ferdigstilles senest 2 år etter tilskuddsbrevets dato.	Prošeakta galgá álggahuvvot dan bušeahttajagi go doarjja juolluduvvo ja válbmejuvvot maŋimusat 2 jagi maŋŋá doarjjareivve beaivádeami.
Hvis prosjektet ikke ferdigstilles innen fastsatt frist bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel	Jus prošeakta ii leat válbmejuvvon áigemearis, de manahuvvo doarjja almmá ovddalgihtii dieđiheami haga
Tilskuddsmottaker skal levere regnskap og rapport over bruken av midlene.	Doarjjaoažžu galgá sáddet rehketdoalu ja raportta mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon.
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000.	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru, de galgá registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon.
Regnskapsoppstillingen skal være sammenlignbar med godkjent kostnadsoverslag.	Rehketdoalu galgá sáhttit buohtastahttit dohkkehuvvon gollomeroštallamiin.
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre.	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra.
For 2010 avsettes kr 1 900 000 til musikkutvikling.	Jahkái 2010 várrejuvvo 1 900 000 ru doarjjan musihkkaalmmuhemiide.
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
6.3.1.3 Kulturtiltak for barn og unge	6.3.1.3 Kulturdoaibmabijut mánáid ja nuoraid várás
Prioriteringer for 2010:	Vuoruheamit 2010:s:
Kunst- og duodjitiltak der barn og unge er aktive deltakere	Dáidda- ja duodjedoaibmabijut main mánát ja nuorat oassálastet árjjalaččat
Samisk teatervirksomhet for og med barn og unge	Sámi teáhterdoaibmabijut main mánát ja nuorat oassálastet árjjalaččat
Prosjekter som bidrar til utvikling av møteplasser for samiske barn og unge	Prošeavttat mat leat ovddideamen sámi mánáid ja nuoraid deaivvadansajiid
Kulturtiltak og prosjekter som fremmer barns oppvekstmiljø lokalt i samiske områder	Kulturdoaibmabijut ja prošeavttat mat ovddidit mánáid bajásšaddaneavttuid báikkálaččat sámi guovlluin
Musikktiltak med barn og unge	Musihkkafálaldagat mas mánát ja nuorat leat mielde
Utvikling av aktivitetsrettede tiltak i naturen for samiske barn og unge, som ivaretar kunnskapsoverføring fra eldre	Aktivitehtadoaibmabijuid ovddideapmi luonddus sámi mánáid ja nuoraid várás, main gozihuvvo máhtolašvuođa gaskkusteapmi boarrásiid beales
Oppstartsstøtte til landsomfattende ungdomsorganisasjoner	Álggahandoarjja riikaviidosaš nuoraidorganisašuvnnaide
Tildelingskriterier:	Juolludaneavttut:
Ž Åpen søknadsfrist fram til 1. september 2010.	Rabas ohcanáigemearri čakčamánu 1. b. rádjai 2010.
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá, eai meannuduvvo
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2010	Ohcamat fertejit gullat Sámedikki 2010 vuoruhemiide
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Det er viktig for vurderingen av søknaden at likestillingsperspektivet vurderes	Ohcama árvvoštallamii lea deaŧalaš ahte dásseárvoperspektiiva árvvoštallojuvvo
Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for tilskuddet	Doarjjaoažžu ferte 3 vahku siste maŋŋá doarjjareivve beaivádeami čálalaččat dohkkehit doarjjaeavttuid.
Det skal utarbeides beskrivelse av prosjektet / tiltaket som omtaler mål og dets gjennomførbarhet	Prošeakta / doaibmabidju galgá válddahallojuvvot ja mihttomearit ja čađahanvejolašvuohta galgá čilgejuvvot
Det kan ikke påregnes ytterligere tilskudd til nevnte tiltak eller eventuelle kostnadsoverskridelser	Doarjja ii addojuvvo eanet namuhuvvon doaibmabidjui dahje vejolaš liigegoluide
Det ytes ikke tilskudd til drifts- og investeringsutgifter	Doarjja ii addojuvvo doaibma- ja investerengoluide
Beregningsregler:	Meroštallannjuolggadusat:
Tilskuddstørrelsen beregnes på grunnlag av begrunnet søknad inntil kr 150 000	Doarjjasturrodat meroštallojuvvo vuođustuvvon ohcama vuođul gitta 150 000 ru rádjai
Utbetalingsvilkår:	Máksineavttut:
Tilskudd under kr 20 000 utbetales i sin helhet ved prosjektstart.	Vuollel 20 000 ruvdnosaš doarjja máksojuvvo ollásit go prošeakta álggahuvvo.
For tilskudd over kr 20 000 utbetales 50 % ved prosjektstart.	Jus doarjja lea badjel 20 000 ru, de 50 % máksojuvvo go prošeakta álggahuvvo.
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført, utgiftene dokumentert og prosjektrapport foreligger	Loahppa 50 % máksojuvvo go prošeakta lea čađahuvvon, golut duođaštuvvon ja prošeaktaraporta buktojuvvon.
Prosjektet skal ferdigstilles senest 1 år etter tilskuddsbrevets dato.	Prošeakta galgá válmmastuvvot maŋimusat jagi maŋŋá doarjjareivve beaivádeami.
Ved spesielle tilfeller kan prosjekter få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 2 år etter tilskuddsbrevets dato, dette må spesielt begrunnes.	Erenoamáš diliin sáhttá oažžut prošeavtta válbmenbeaivvi maŋiduvvot gitta guovtti jahkái maŋŋá doarjjareivve beaivádeami, dan ferte erenoamážit vuođustit.
Hvis prosjektet ikke ferdigstilles innen fastsatt frist bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel	Jus prošeakta ii válbmejuvvo áigemearis, de manahuvvo doarjja almmá ovddalgihtii dieđiheami haga
Tilskuddsmottaker skal levere regnskap og rapport over bruken av midlene.	Doarjjaoažžu galgá sáddet rehketdoalu ja raportta mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon.
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000.	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru, de galgá registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon.
Regnskapsoppstillingen skal være sammenlignbar med godkjent kostnadsoverslag	Rehketdoalu galgá sáhttit buohtastahttit dohkkehuvvon gollomeroštallamiin
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning.	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat.
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre.	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra.
For 2010 avsettes kr 1 900 000 til tilskudd til kulturtiltak for barn og unge.	Jahkái 2010 várrejuvvo 1 900 000 ru doarjjan kulturdoaibmabijuide mánáid ja nuoraid várás.
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
6.3.1.4 Andre kulturtiltak	6.3.1.4 Eará kulturdoaibmabijut
Prioriteringer for 2010:	Vuoruheamit 2010:s:
Samiske kulturarrangement ved markering av samefolkets dag 6. februar	Sámi kulturdoalut sámi álbmotbeaivvi guovvamánu 6. b. čalmmustuhttima oktavuođas
Samiske kulturarrangement der hovedfokuset er på samisk kultur (i tillegg til 6. februar)	Sámi kulturdoalut main váldodeaddun lea sámi kultuvra (lassin guovvamánu 6. beaivái)
Delfinansiering av dokumentarproduksjoner om samiske forhold	Dokumentárabuvttadusaid sámi diliid birra oasseruhtadeapmi
Samisk billedkunst- og duodjiutstillinger i Norge, inkl. kataloger og plakater	Sámi govvadáidda- ja duodječájáhusat Norggas, oktan katalogaiguin ja plakáhtaiguin
Duodjikurs for kulturutøvere	Duodjekursa kulturbargiide
Samisk amatørteater og revyvirksomhet	Sámi amatevrateáhter ja revyadoaimmat
Deltakelse i kirkelige urfolksamarbeid	Oasseváldin girkolaš álgoálbmotbargui
Musikkverksteder / jam	Musihkkabájit / jam
Artisthonorar	Artistahonorárat
Turnéstøtte i Norge til samiske artister	Gierdomátkedoarjja Norggas sámi artisttaide
Tildelingskriterier:	Juolludaneavttut:
Åpen søknadsfrist fram til 1. september 2010.	Rabas ohcanáigi gitta čakčamánu 1. b. 2010 rádjai.
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá, eai meannuduvvo
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2010	Ohcamat fertejit gullat Sámedikki 2010 vuoruhemiide
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Det er viktig for vurderingen av søknaden at likestillingsperspektivet vurderes	Ohcama árvvoštallamii lea deaŧalaš ahte dásseárvoperspektiiva árvvoštallojuvvo
Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for tilskuddet	Doarjjaoažžu ferte 3 vahku siste maŋŋá doarjjareivve beaivádeami čálalaččat dohkkehit doarjjaeavttuid
Det skal utarbeides beskrivelse av prosjektet / tiltaket som omtaler mål og dets gjennomførbarhet	Prošeakta / doaibmabidju galgá válddahallojuvvot ja mihttomearit ja čađahanvejolašvuohta galgá čilgejuvvot
Det kan ikke påregnes ytterligere tilskudd til nevnte tiltak eller eventuelle kostnadsoverskridelser	Ii sáhte vuordit eanet doarjaga namuhuvvon doaibmabidjui dahje vejolaš lassigoluide
Det ytes ikke tilskudd til drifts- og investeringsutgifter	Doarjja ii addojuvvo doaibma- ja investerengoluide
Beregningsregler:	Meroštallannjuolggadusat:
Tilskuddstørrelsen beregnes på grunnlag av begrunnet søknad inntil kr 150 000	Doarjaga sturrodat rehkenastojuvvo vuođustuvvon ohcama vuođul gitta 150 000 ru rádjai
Utbetalingsvilkår:	Máksineavttut:
Tilskudd under kr 20 000 utbetales i sin helhet ved prosjektstart.	Vuollel 20 000 ruvdnosaš doarjja máksojuvvo ollásit go prošeakta álggahuvvo.
For tilskudd over kr 20 000 utbetales 50 % ved prosjektstart.	Jus doarjja lea badjel 20 000 ru, de 50 % máksojuvvo go prošeakta álggahuvvo.
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført, utgiftene dokumentert og prosjektrapport foreligger	Loahppa 50 % máksojuvvo go prošeakta lea čađahuvvon, golut duođaštuvvon ja prošeaktaraporta buktojuvvon
Prosjektet skal ferdigstilles senest 1 år etter tilskuddsbrevets dato.	Prošeakta galgá válmmastuvvot maŋimusat jagi maŋŋá doarjjareivve beaivádeami.
Ved spesielle tilfeller kan prosjekter få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 2 år etter tilskuddsbrevets dato, dette må spesielt begrunnes.	Erenoamáš diliin sáhttá oažžut prošeavtta válbmenbeaivvi maŋiduvvot gitta guovtti jahkái maŋŋá doarjja ¨reivve beaivádeami, dan ferte erenoamážit vuođustit.
Hvis prosjektet ikke ferdigstilles innen fastsatt frist bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel	Jus prošeakta ii válbmejuvvo áigemearis, de manahuvvo doarjja almmá ovddalgihtii dieđiheami haga
Tilskuddsmottaker skal levere regnskap og rapport over bruken av midlene.	Doarjjaoažžu galgá sáddet rehketdoalu ja raportta mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon.
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000.	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru, de galgá registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon.
Regnskapsoppstillingen skal være sammenlignbar med godkjent kostnadsoverslag	Rehketdoalu galgá sáhttit buohtastahttit dohkkehuvvon gollomeroštallamiin
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning.	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat.
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre.	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra.
For 2010 avsettes kr 2 693 000 til tilskudd til andre kulturtiltak.	Jahkái 2010 várrejuvvo 2 693 000 ru doarjjan eará kulturdoaibmabijuide.
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
6.3.1.5 Samiskspråklige tegneserier	6.3.1.5 Sámegielat govvasárggusráiddut
Prioriteringer for 2010:	Vuoruheamit 2010:s:
Samiskspråklige tegneserier	Sámegielat govvasárggusráiddut
Parallelle utgivelser på sør-, lule- og nordsamisk	Bálddalis almmuheamit mátta-, julev- ja davvisámegillii
Tildelingskriterier:	Juolludaneavttut:
Søknadsfrist 1. mars 2010.	Ohcanáigemearri njukčamánu 1. b. 2010.
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá, eai meannuduvvo
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2010.	Ohcamat fertejit gullat Sámedikki 2010 vuoruhemiide
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Det er viktig for vurderingen av søknaden at likestillingsperspektivet vurderes	Ohcama árvvoštallamii lea deaŧalaš ahte dásseárvoperspektiiva árvvoštallojuvvo
Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for tilskuddet	Doarjjaoažžu ferte 3 vahku siste maŋŋá doarjjareivve beaivádeami čálalaččat dohkkehit doarjjaeavttuid
Det skal utarbeides beskrivelse av prosjektet / tiltaket som omtaler mål og dets gjennomførbarhet	Prošeakta / doaibmabidju galgá válddahallojuvvot ja mihttomearit ja čađahanvejolašvuohta galgá čilgejuvvot
Det kan ikke påregnes ytterligere tilskudd til nevnte tiltak eller eventuelle kostnadsoverskridelser	Ii sáhte vuordit eanet doarjaga namuhuvvon doaibmabidjui dahje vejolaš lassigoluide
Det ytes ikke tilskudd til drifts- og investeringsutgifter	Doarjja ii addojuvvo doaibma- ja investerengoluide
Beregningsregler:	Meroštallannjuolggadusat:
Tilskuddet beregnes på grunnlag av begrunnet søknad.	Doarjaga sturrodat rehkenastojuvvo vuođustuvvon ohcama vuođul.
Utbetalingsvilkår:	Máksineavttut:
Tilskudd under kr 20 000 utbetales i sin helhet ved prosjektstart.	Vuollel 20 000 ruvdnosaš doarjja máksojuvvo ollásit go prošeakta álggahuvvo.
For tilskudd over kr 20 000 utbetales 50 % ved prosjektstart.	Jus doarjja lea badjel 20 000 ru, de 50 % máksojuvvo go prošeakta álggahuvvo.
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført, utgiftene dokumentert og prosjektrapport foreligger	Loahppa 50 % máksojuvvo go prošeakta lea čađahuvvon, golut duođaštuvvon ja prošeaktaraporta buktojuvvon
Prosjektet skal igangsettes i budsjettåret tilskuddet bevilges og ferdigstilles senest 1 år etter tilskuddsbrevets dato.	Prošeakta galgá álggahuvvot dan bušeahttajagi go doarjja juolluduvvo ja válbmejuvvot maŋimusat jagi maŋŋá doarjjareivve beaivádeami.
Ved spesielle tilfeller kan prosjekter få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 2 år etter tilskuddsbrevets dato, dette må spesielt begrunnes.	Erenoamáš diliin sáhttá oažžut prošeavtta válbmenbeaivvi maŋiduvvot gitta guovtti jahkái maŋŋá doarjjareivve beaivádeami, dan ferte erenoamážit vuođustit.
Hvis prosjektet ikke ferdigstilles innen fastsatt frist bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel	Jus prošeakta ii válbmejuvvo áigemearis, de manahuvvo doarjja almmá ovddalgihtii dieđiheami haga
Tilskuddsmottaker skal levere regnskap og rapport over bruken av midlene.	Doarjjaoažžu galgá sáddet rehketdoalu ja raportta mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon.
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000.	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru, de galgá registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon.
Regnskapsoppstillingen skal være sammenlignbar med godkjent kostnadsoverslag	Rehketdoalu galgá sáhttit buohtastahttit dohkkehuvvon gollomeroštallamiin
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning.	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat.
For 2010 avsettes kr 460 000 til tilskudd til samisk språklige tegneserier.	Jahkái 2010 várrejuvvo 460 000 ru doarjjan sámegielat govvasárggusráidduide.
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
6.3.2 Samiske forlag	6.3.2 Sámi lágádusat
Prioriteringer for 2010:	Vuoruheamit 2010:s:
Etablerte samiske forlag som oppfyller tildelingskriteriene	Ásahuvvon sámi lágádusat mat ollašuhttet juolludaneavttuid
Tildelingskriterier:	Juolludaneavttut:
Søknadsfrist 1. februar 2010.	Ž Ohcanáigemearri guovvamánu 1. b. 2010.
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá, eai meannuduvvo
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2010	Ohcamat fertejit gullat Sámedikki 2010 vuoruhemiide
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Forlaget må være registrert i Norge og ha til formål i all hovedsak å utgi samisk litteratur	Lágádus galgá leat registrerejuvvon Norggas ja dan váldoulbmil galgá leat vuosttažettiin sámegillii almmuhit
Forlaget må ha utgitt minimum 10 titler de 3 siste år	Lágádus galgá leat almmuhan unnimusat 10 namahusa maŋimus golmma jagis
Forlagets bruttoomsetning skal være minimum kr 500 000 pr. år	Lágádusa bruttogávpejohtu galgá leat unnimusat 500 000 ru jahkái
Samiskspråklige utgivelser skal utgjøre 75 % av bruttoomsetningen	Almmuheamit sámegillii galget leat 75 % bruttogávpejođus
Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for tilskuddet.	Doarjjaoažžu ferte 3 vahku siste maŋŋá doarjjareivve beaivádeami čálalaččat dohkkehit doarjjaeavttuid.
Hvis fristen ikke overholdes, bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel	Jus áigemearri ii dollojuvvo, de manahuvvo doarjja almmá ovddalgihtii dieđiheami haga
Fordeling av tilskuddet:	Doarjaga juohkáseapmi:
a) Basistilskudd	a) Vuođđodoarjja
15 % av den årlige rammen fordeles likt mellom støtteberettigede som oppfyller tildelingskriteriene	15 % jahkásaš rámmas juogaduvvo ovtta mađe daidda geain lea vuoigatvuohta oažžut doarjaga ja geat ollašuhttet doarjjaeavttuid
b) Aktivitetstilskudd	b.) Doaibmadoarjja
30 % av den årlige rammen fordeles etter aktivitet i forlagene, for å sikre økt produksjon av samisk språklige utgivelser.	30 % jahkásaš rámmas juogaduvvo lágádusaide doaimma mielde, sihkkarastit ahte buvttaduvvojit eanet sámegielat almmuheamit.
Ved tildeling av tilskuddet tas det hensyn til forlagets samlede samisk språklige utgivelser og samiske musikkutgivelser for 2008.	Doarjaga juohkimis ferte váldit vuhtii lágádusa ollislaš sámegielat almmuhemiid ja sámi musihkkaalmmuhemiid 2009:s.
Ved utregning av tilskuddet legges det til grunn antall ark (16 sider pr. ark) pr. ferdigstilt samisk språklig utgivelse og antall ferdigstilte samiske musikkutgivelser i 2008.	Doarjaga rehkenastimis biddjo ¨juvvo vuođđun árkkaid lohku (mearkkaša 16 siiddu juohke árkkas) juohke gárvvistuvvon sámegielat almmuheamis ja galle sámi musihkkaalmmuheami leat gárvvistuvvon 2009:s.
20 % av den årlige rammen fordeles etter produksjon til forlag som produserer samiske læremidler (definisjon på samiske læremidler jf. Sametingets strategiske plan for læremiddelutvikling 2009-2012).	20 % jahkásaš rámmas juogaduvvo daid lágádusaid buvttadusa mielde, mat buvttadit sámi oahpponeavvuid (Sámedikki oahpponeavvoráhkadeami strategalaš plánas áigodahkii 2009-2012 lea mearriduvvon mii dat galgá adnojuvvot sámi oahpponeavvun).
Ved tildeling av tilskuddet tas det hensyn til forlagets samlede produksjon av samiske læremidler for 2008.	Doarjaga juolludettiin vuhtiiváldojuvvo lágádusa jagi 2009 sámi oahpponeavvuid ollislaš buvttadeapmi.
Ved utregning av tilskuddet legges det til grunn antall ark (16 sider pr. ark) pr. ferdigstilt samisk læremiddel i 2008.	Doarjjasturrodaga meroštaladettiin biddjojuvvo vuođđun juohke sámi oahpponeavvu árkalohku (16 siiddu juohke árkkas) mii lea gárvvistuvvon 2009:s.
c) Tilskudd til markedsføring og distribusjon	c) Doarjja vuovdaleapmái ja juohkimii
35 % av den årlige rammen fordeles til markedsføring og distribusjon av samiske utgivelser.	35 % jahkásaš rámmas juhkkojuvvo sámi almmuhemiid vuovdaleapmái ja juohkimii.
Ved tilskudd til det enkelte forlag legges det til grunn prosentandelen forlaget har oppnådd i punkt b) Aktivitetstilskudd.	Juogadettiin doarjaga lágádusaide biddjojuvvo vuođđun dat proseantaoassi maid lágádus lea ožžon čuoggás b.) Doaibmadoarjja
Utbetalingsvilkår:	Máksineavttut:
Tilskuddet blir utbetalt når revisjonsbekreftet oversikt over den samlede bokproduksjonen for samisk språklige utgivelser i 2009 og revisjonsbekreftet regnskap og rapport over bruken av midlene for 2009 foreligger	Doarjja máksojuvvo go revišuvdnaduođaštus čájeha visogova 2009 sámegielat álmmuhemiid ollislaš girjebuvttadeamis ja go revišuvdnaduođaštuvvon rehketdoallu ja - raporta čájehit mo 2009 ruđat leat geavahuvvon
Tildelingen anses som gjeldende når klagefristen er over og eventuelle klager er behandlet.	Juolludeapmi lea fámus go váidináigemearri lea nohkan ja vejolaš váidagat leat meannuduvvon.
Tilskuddet utbetales i sin helhet i budsjettåret det bevilges.	Doarjja máksojuvvo ollásit dan bušeahttajagis go dat juolluduvvo.
Anmodning om utbetaling skal være fremmet innen 1. oktober 2010	Máksinávžžuhus galgá leat ovddiduvvon maŋimusat golggotmánu 1. b. 2010
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning.	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat.
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre.	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra.
For 2010 avsettes kr 2 750 000 til samiske forlag.	Jahkái 2010 várrejuvvo 2 750 000 ru sámi lágádusaide.
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
6.3.3 Investeringsstøtte til samiske bokbusser	6.3.3 Investerendoarjja sámi girjebussiide
Prioriteringer:	Vuoruheamit:
Samisk bokbuss til Sør-Trøndelag fylkeskommune	Sámi girjebusse Lulli- Trøndelága fylkkasuohkanii
Samisk bokbuss til Kautokeino kommune	Sámi girjebusse Guovdageainnu suohkanii
Tildelingskriterier:	Juolludaneavttut:
Søknadsfrist 1. april 2010.	Ohcanáigemearri lea cuoŋománu 1. b. 2010.
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat mat leat sáddejuvvon dien dáhtona maŋŋá eai meannuduvvo
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2010	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Ohcamat galget gullat Sámedikki 2010 vuoruhemiide
Tilskuddsmottaker utarbeider plan for gjennomføring av innkjøp med spesifisert kostnadsoverslag og finansieringsplan som godkjennes av Sametinget før kjøpekontrakt inngås	Doarjjaoažžu ráhkada čađahanplána sisaoastimii, mas lea dárkilis gollomeroštallan ja ruhtadanplána maid Sámediggi dohkkeha ovdal gávpešiehtadus dahkko
Tilskuddsmottaker forplikter seg til å drifte bokbussen i minst 10 år.	Doarjjaoažžu geatnegahttá iežas doaimmahit girjebusse unnimusat 10 jagi.
Hele eller deler av tilskuddet kan kreves tilbakebetalt ved opphør eller endring av drift før periodens utløp	Olles doarjja dahje oassi das sáhttá gáibiduvvot máksojuvvot ruovttoluotta jus doaibma heaittihuvvo dahje rievdá ovdal áigemearri lea gollan
Det ytes ikke ytterligere tilskudd til tiltaket eller til eventuelle kostnadsoverskridelser	Ii addojuvvo eanet doarjja doaibmabidjui dahje vejolaš lassigoluide
Beregningsregler:	Meroštallannjuolggadusat:
Tilskuddsstørrelsen beregnes på grunnlag av begrunnet søknad	Doarjja sturrodaga vuođđun lea ákkastallojuvvon ohcan
Utbetalingsvilkår:	Máksineavttut:
Første del av støtten utbetales når kjøpekontrakt er inngått	Vuosttaš oassi doarjagis máksojuvvo go gávpešiehtadus lea dahkkon
Andre del utbetales når bussen er levert og tilskuddsmottaker har levert rapport og regnskap som dokumenterer bruken av tilskuddet	Loahppa doarjagis máksojuvvo go busse lea skáhppojuvvon ja doarjjaoažžu lea buktán raportta ja rehketdoalu mii duođašta doarjaga geavaheami
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning.	Muđui gustojit njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre.	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra.
For 2010 avsettes kr 2 000 000 til investeringsstøtte til nye samiske bokbusser.	2010 lea várrejuvvon 2 000 000 sisaoastindoarjja ođđa sámi girjebussiide.
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
6.3.4 Samiske møteplasser	6.3.4 Sámi deaivvadansajit
Tildelingskriterier:	Juolludaneavttut:
Søknadsfrist 1. februar 2010.	Ohcanáigemearri guovvamánu 1. b. 2010.
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá, eai meannuduvvo
Sametingets søknadsskjema for ordningen skal benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Møteplasser må dokumentere at de pr. 31.12.09 hadde drift og et eget godkjent styre	Deaivvadansajit fertejit duođaštit ahte sis lei doaibma juovlamánu 31. b. 2009, ja ahte sis lei sierra dohkkehuvvon stivra
For å være tilskuddsberettiget må tilskuddsmottaker fortrinnsvis leie arealer, ha eget bygg eller ha fellesverksted for duodji	Vai oažžu doarjaga, ferte doarjjaoažžu ovddemustá láigohit lanjaid, sus ferte leat sierra visti dán várás dahje ovttastusbadji duoji várás
Søknaden skal innholde aktivitetsplan for 2010 og budsjettbehov for 2011	Ohcama mielddusin galgá leat doaibmaplána 2010 várás ja bušeahttadárbu 2011 várás
Det ytes ikke tilskudd til bygningsmessige investeringer eller faste installasjoner	Doarjja ii addojuvvo huksenlaš sisaoastimiidda dahje gitta installašuvnnaide
Møteplasser som mottar driftstilskudd over andre poster i Sametingets budsjett, er ikke støtteberettigede over denne ordningen	Deaivvadansajit mat ožžot doaibmadoarjaga eará boasttaid bokte Sámedikki bušeahtas, eai oaččo doarjaga dán ortnega bokte
Beregningsregler:	Meroštallannjuolggadusat:
Tilskuddsstørrelsen beregnes på grunnlag av begrunnet søknad	Doarjjasturrodat rehkenastojuvvo vuođustuvvon ohcama vuođul
Utbetalingsvilkår:	Máksineavttut:
50 % utbetales ved anmodning om utbetaling, de resterende 50 % utbetales når regnskap og rapport over bruken av midlene er levert Sametinget.	50 % máksojuvvo go doarjjaoažžu dan bivdá, loahppa 50 % máksojuvvo go ruđaid geavaheami raportta geigejuvvo Sámediggái.
Regnskap i henhold til aktivitetsplan sendes Sametinget innen 1. august 2010.	Doaimmaid rehketdoallu doaibmaplána mielde sáddejuvvo Sámediggái maŋimus borgemánu 1. b. 2011
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru, de galgá registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon
Tilskuddet utbetales i budsjettåret det bevilges	Doarjja máksojuvvo dan bušeahttajagi go dat juolluduvvo
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning.	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat.
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre.	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra.
For 2010 avsettes kr 950 000 til samiske møteplasser.	Jahkái 2010 várrejuvvo 950 000 ru doarjjan sámi deaivvadansajiide.
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
Søkerbaserte tilskudd - næring - Sámediggi Sametinget	Ohcanvuđot doarjagat - ealáhusat - Sámediggi Sametinget
Søkerbaserte tilskudd - næring	Ohcanvuđot doarjagat - ealáhusat
7.3.1 Næringsutvikling	7.3.1 Ealáhusovddideapmi
7.3.1.1 Variert næringsliv	7.3.1.1 Juohkelágan ealáhusat
Prioriteringer for 2010:	Vuoruheamit 2010:s:
Kvinnelige nyetablerere	Nissonolbmot geat álggahit ođđa fitnodagaid
Næringsutøvere under 35 år	Ealáhusdoallit geat leat vuollel 35 jagi
Kompetanseheving og produktutvikling	Gelbbolašvuođa bajideapmi ja buvttaovddideapmi
Investeringer som bidrar til en betydelig grad av bedriftsutvikling	Investeremat mat váikkuhit ollu fitnodatovddideapmái
Produktutvikling og investeringer i tilleggsnæringer for reindriftsutøvere	Buvttaovddideapmi ja investeremat boazodolliid lasseealáhusain
Kulturbaserte næringer	Ealáhusat huksejuvvon kultuvrra nala
I 2010 ytes det ikke tilskudd til følgende:	2010:s ii addojuvvo doarjja čuovvovažžii:
Vedlikehold, driftsbetingete kostnader, tiltak som virker konkurransevridende, mobile kjøretøy og tilhengere, utleiebygg, lagerbygg, kjøp av bygg og eiendommer, leasing, rene utskiftinger, arrangering av kurs, seminarer, konferanser og til tiltak som finansieres over offentlige budsjettposter	Bajásdoallamii, doaibmavuđot goluide, doaibmabijuide mat váikkuhit gilvvu botnjama, mobiila vuojániidda ja gálvojorriide, láigoviesuide, vuorkávisttiide, visttiid ja giddodagaid oastimii, leasemii, seaiva lonohallamiidda, kurssaid, semináraid ja konferánssaid lágideapmái ja doaibmabijuide mat ruhtaduvvojit almmolaš bušeahtaid bokte.
Tildelingskriterier:	Juolludaneavttut:
Søknadsfristene er 1. februar, 1. april og 1. september 2010	Ohcanáigemearrin leat guovvamánu, cuoŋománu ja čakčamánu 1. beaivvit 2010:s
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2010	Ohcamat fertejit gullat Sámedikki 2010 vuoruhemiide
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Det er viktig for vurderingen av søknaden at likestillingsperspektivet vurderes	Ohcamiid árvvoštallamis lea deaŧalaš árvvoštallat dásseárvoperspektiivva
Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for tilskuddet.	Doarjjaoažžu ferte 3 vahku siste maŋŋá doarjjareivve beaivádeami čálalaččat dohkkehit doarjjaeavttuid
Tilfredsstillende fagkompetanse i form av relevant utdanning og yrkeserfaring	Galgá leat dohkálaš fágagelbbolašvuohta nugo relevánta oahppu ja ámmátvásihus
Etablerte virksomheter som mottar tilskudd skal kunne vise til positiv bedriftsøkonomisk utvikling	Ásahuvvon doaimmat mat ožžot doarjaga galget sáhttit čujuhit fitnodatekonomalaš gánnáhahttivuhtii
Etablerte virksomheter skal være registrert i Brønnøysundregistrene	Ásahuvvon doaimmat galget leat registrerejuvvon Brønnøysund-registariin
Det ytes ikke ytterligere tilskudd til prosjekter som allerede er finansiert med tilskudd fra Sametinget eller til eventuelle kostnadsoverskridelser	Ii addojuvvo eanet doarjja prošeavttaide mat juo leat ruhtaduvvon Sámedikki doarjagiiguin dahje vejolaš liigegoluide
Nedre grense for tilskudd til prosjekter eller tiltak er kr 30 000.	Vuolimuš doarjjarádji prošeavttaide dahje doaibmabijuide lea 30 000 ru..
Søknader om tilskudd lavere enn dette beløpet returneres uten realitetsbehandling	Doarjjaohcamat mat leat unnit go dát supmit máhcahuvvojit almmá realitehtameannudeami haga
Beregningsregler:	Meroštallannjuolggadusat:
Inntil 30 % tilskudd av godkjente kostnader.	Gitta 30 % rádjái doarjja dohkkehuvvon goluid vuođul
Maksimalt tilskudd er kr 300 000.	Stuorámus doarjja lea 300 000 ru..
I samarbeidstiltak som har stor betydning for den lokale samiske befolkningen er maksimalt tilskudd kr 500 000	Ovttasbargodoaibmabijuid oktavuođas main lea stuorra mearkkašupmi báikkálaš sámi álbmogii, lea stuorámus doarjja 500 000 ru
Sametinget deltar ikke i finansiering av prosjekter som har et kostnadsoverslag over kr 5 000 000	Sámediggi ii searvva prošeavttaid ruhtadeapmái main gollomeroštallan lea badjel 5 000 000 ru
Egeninnsats i form av eget arbeid og egne materialer kan ikke overstige 20 % av godkjent kostnadsoverslag	Iežasoassi nugo iežas bargu ja iežas ávdnasat eai sáhte leat eanet go 20 % dohkkehuvvon gollomeroštallamis
Utbetalingsvilkår:	Máksineavttut:
Tilskudd til fysiske investeringer utbetales i sin helhet når gyldig dokumentasjon foreligger.	Doarjja fysihkalaš investeremiidda máksojuvvo ollásit dalle go gustovaš duođaštus lea bukto ¨juvvon.
Gyldig dokumentasjon er bekreftelse fra bank, autorisert regnskapsfører, registrert eller statsautorisert revisor.	Gustovaš duođaštus lea duođaštus báŋkkus, fápmuduvvon rehketdoallo ¨dárkkisteaddjis, registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddjis.
Dokumentasjon på at investeringene er gjennomført kan også bekreftes ved bankutskrift med vedlagte fakturaer	Investeremiid mat leat čađahuvvon sáhttá maiddái duođaštit báŋkočáláhusain mas guittet leat mielde
Ved tilskudd til prosjekter utbetales 50 % ved prosjektstart.	Doarjja prošeavttaide máksojuvvo 50 % dalle go prošeakta álggahuvvon.
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført, utgiftene dokumentert og prosjektrapport foreligger	Loahppa 50 % máksojuvvo go prošeakta lea čađahuvvon, golut duođaštuvvon ja prošeaktaraporta buktojuvvon
Ved tilskudd til prosjekter skal det foreligge regnskap over bruken av midlene i henhold til målsetting og vilkår.	Doarjaga oktavuođas prošeavttaide galgá buktojuvvot rehketdoallu ruđaid geavaheamis ulbmila ja eavttuid mielde.
Dersom tilskuddet overstiger kr 150 000 skal regnskapet være bekreftet av registrert eller statsautorisert revisor.	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru, de galgá registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon.
Regnskapsoppstillingen skal være sammenlignbar med godkjent kostnadsoverslag	Rehketdoallu galgá dávistit dohkkehuvvon gollomeroštallamiin
Tiltaket skal ferdigstilles senest 1 år etter tilskuddsbrevets dato.	Prošeakta galgá gárvvistuvvot maŋimustá jagi sisa doarjjareivve dáhtona rájes.
Tiltaket kan etter søknad få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 2 år etter tilskuddsbrevets dato, dette må begrunnes.	Ohcama mielde sáhttá prošeakta oažžut guhkit gárvvistanáiggi, gitta guovtti jagi rádjai maŋŋá doarjjareivve dáhtona, dat ferte vuođustuvvot.
Hvis tiltaket ikke ferdigstilles innen fastsatt frist bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel	Jus doaibmabidju ii gárvvistuvvo mearriduvvon áigemeari sisa, de sihkkojuvvo doarjja almmá ovdagihtii dieđiheami haga
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning.	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat.
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre.	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra.
For 2010 avsettes det kr 7 947 000 i tilskudd til variert næringsliv	Jahkái 2010 várrejuvvo 7 947 000 ru doarjjan iešguđege lágan ealáhusaide.
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
7.3.1.2 Marine næringer	7.3.1.2 Mariidnaealáhusat
Prioriteringer for 2010:	Vuoruheamit 2010:s:
Tilskudd til kjøp av fiskebåter under 25 år	Doarjja bivdofatnasiid oastimii mat leat vuollel 25 jagi
Tilskudd til videreutvikling og modernisering av mottaksanlegg	Doarjja vuostáiváldinrusttegiid viidáset ovddideapmái ja ođasmahttimii
Etablering, utvikling og / eller videreforedling av nye produkter innenfor marin næringsvirksomhet	Ođđa buktagiid ásahemiide, ovddideapmái ja/dahje viidáset náláštuhttimii mariidnaealáhusaid siskkobealde
I 2010 ytes det ikke tilskudd til følgende:	2010:s ii addojuvvo doarjja čuovvovažžii:
Vedlikehold, driftsbetingete kostnader, tiltak som virker konkurransevridende, mobile kjøretøy og tilhengere, utleiebygg, lagerbygg, kjøp av bygg og eiendommer, leasing, rene utskiftinger, arrangering av kurs, seminarer, konferanser og til tiltak som finansieres over offentlige budsjettposter	Bajásdoallamii, doaibmavuđot goluide, doaibmabijuide mat váikkuhit gilvvu botnjama, mobiila vuojániidda ja gálvojorriide, láigoviesuide, vuorkávisttiide, visttiid ja giddodagaid oastimii, leasemii, seaiva lonuhallamiidda, kurssaid, semináraid ja konferánssaid lágideapmái ja doaibmabijuide mat ruhtaduvvojit almmolaš bušeahtaid bokte
Tildelingskriterier:	Juolludaneavttut:
Søknadsfristene er 1. februar, 1. april og 1. september 2010	Ohcanáigemearrin leat guovvamánu, cuoŋománu ja čakčamánu 1. beaivvit 2010. s
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2010	Ohcamat fertejit gullat Sámedikki 2010 vuoruhemiide
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Det er viktig for vurderingen av søknaden at likestillingsperspektivet vurderes	Ohcamiid árvvoštallamis lea deaŧalaš árvvoštallat dásseárvoperspektiivva
Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for tilskuddet.	Doarjjaoažžu ferte 3 vahku siste maŋŋá doarjjareivve beaivádeami čálalaččat dohkkehit doarjjaeavttuid
Ved tilskudd til fiskebåter skal tilskuddsmottaker være registrert i Fiskermanntallet	Doarjaga oktavuođas bivdofatnasiidda galgá doarjjaoažžu leat registrerejuvvon Guolástusmanntállas
Ved tilskudd til landanlegg skal disse ha mottaks- og kjøpegodkjenning	Doarjaga oktavuođas gádderusttegii, galgá dain leat dohkkehuvvon vuostáiváldin- ja oastinduođaštus
Etablerte virksomheter skal være registrert i Brønnøysundregistrene	Ásahuvvon doaimmat galget leat registrerejuvvon Brønnøysund-registariin
Det ytes ikke ytterligere tilskudd til prosjekter som allerede er finansiert med tilskudd fra Sametinget eller til eventuelle kostnadsoverskridelser	Ii addojuvvo eanet doarjja prošeavttaide mat juo leat ruhtaduvvon Sámedikki doarjagiiguin dahje vejolaš liigegoluide
Etablerte virksomheter som mottar tilskudd skal kunne vise til positiv bedriftsøkonomisk utvikling	Ásahuvvon doaimmat mat ožžot doarjaga galget sáhttit čujuhit fitnodatekonomalaš gánnáhahttivuhtii
Nedre grense for tilskudd til prosjekter eller tiltak er kr 30 000.	Vuolimuš doarjjarádji prošeavttaide dahje doaibmabijuide lea 30 000 ru..
Søknader om tilskudd under kr 30 000 returneres uten realitetsbehandling	Doarjjaohcamat mat leat unnit go 30 000 ru máhcahuvvojit almmá realitehtameannudeami haga
Beregningsregler:	Meroštallannjuolggadusat:
Inntil 30 % av godkjent kostnadsoverslag og maksimalt kr 300 000	Gitta 30 % rádjai dohkkehuvvon gollomeroštallamis ja eanemusat 300 000 ru
Inntil 30 % av godkjent kostnadsoverslag og maksimalt kr 150 000 for brukte båter under 25 år.	Gitta 30 % rádjai dohkkehuvvon gollomeroštallamis ja eanemusat 150 000 ru geavahuvvon fatnasiidda mat leat vuollel 25 jagi
I samarbeidstiltak som har stor betydning for den lokale samiske befolkningen er maksimalt tilskudd kr 500 000	Ovttasbargodoaibmabijuid oktavuođas main lea stuorra mearkkašupmi báikkálaš sámi álbmogii, lea stuorámus doarjja 500 000 ru
Sametinget deltar ikke i finansiering av prosjekter som har et kostnadsoverslag over kr 5 000 000	Sámediggi ii searvva prošeavttaid ruhtadeapmái main gollomeroštallan lea badjel 5 000 000 ru
Egeninnsats i form av eget arbeid og egne materialer kan ikke overstige 20 % av godkjent kostnadsoverslag	Iežasoassi nugo iežas bargu ja iežas ávdnasat eai sáhte leat eanet go 20% dohkkehuvvon gollomeroštallamis
Utbetalingsvilkår:	Máksineavttut:
Tilskudd til fysiske investeringer utbetales i sin helhet når gyldig dokumentasjon foreligger.	Doarjja fysihkalaš investeremiidda máksojuvvo ollásit dalle go gustovaš duođaštus lea bukto ¨juvvon.
Gyldig dokumentasjon er bekreftelse fra bank, autorisert regnskapsfører, registrert eller statsautorisert revisor.	Gustovaš duođaštus lea duođaštus báŋkkus, fápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddjis, registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddjis.
Dokumentasjon på at investeringene er gjennomført kan også bekreftes ved bankutskrift med vedlagte fakturaer.	Investeremiid mat leat čađahuvvon sáhttá maiddái duođaštit báŋkočáláhusain mas guittet leat mielde
Ved tilskudd til prosjekter utbetales 50 % ved prosjektstart.	Doarjja prošeavttaide máksojuvvo 50 % dalle go prošeakta álggahuvvon.
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført, utgiftene dokumentert og prosjektrapport foreligger	Loahppa 50 % máksojuvvo go prošeakta lea čađahuvvon, golut duođaštuvvon ja prošeaktaraporta buktojuvvon
Ved tilskudd til prosjekter skal det foreligge regnskap over bruken av midlene i henhold til målsetting og vilkår.	Doarjaga oktavuođas prošeavttaide galgá buktojuvvot rehketdoallu ruđaid geavaheamis ulbmila ja eavttuid mielde.
Dersom tilskuddet overstiger kr 150 000 skal regnskapet være bekreftet av registrert eller statsautorisert revisor.	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru, de galgá registrerejuvvon dahje stáhtafápmu-duvvon rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon
Tiltaket skal ferdigstilles senest 1 år etter tilskuddsbrevets dato.	Prošeakta galgá gárvvistuvvot maŋimustá jagi sisa doarjjareivve dáhtona rájes.
Tiltaket kan etter søknad få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 2 år etter tilskuddsbrevets dato, dette må begrunnes.	Ohcama mielde sáhttá prošeakta oažžut guhkit gárvvistanáiggi, gitta guovtti jagi rádjai maŋŋá doarjjareivve dáhtona, dat ferte vuođustuvvot.
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning.	Jus doaibmabidju ii gárvvistuvvo mearriduvvon áigemeari sisa, de sihkkojuvvo doarjja almmá ovdagihtii dieđiheami haga Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat.
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre.	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra.
For 2010 avsettes det kr 4 165 000 i tilskudd til marine næringer.	Jahkái 2010 várrejuvvo 4 165 000 ru doarjjan mariidnaealáhusaide.
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
7.3.1.3 Jordbruk	7.3.1.3 Eanandoallu
Prioriteringer for 2010:	Vuoruheamit 2010:s:
Nybygging og omfattende ombygginger av driftsbygg	Ođđahuksemat ja doaibmavisttiid viidát earáhuhttin
Tilskudd til kjøp av statlige melkekvoter ved nyetablering	Doarjja oastit stáhtalaš mielkeeriid ođđaálggaheami oktavuođas
I 2010 ytes det ikke tilskudd til følgende:	2010:s ii addojuvvo doarjja čuovvovažžii:
Vedlikehold, driftsbetingete kostnader, tiltak som virker konkurransevridende, mobile kjøretøy og tilhengere, utleiebygg, lagerbygg, kjøp av bygg og eiendommer, leasing, rene utskiftinger, arrangering av kurs, seminarer, konferanser og til tiltak som finansieres over offentlige budsjettposter	Bajásdoallamii, doaibmavuđot goluide, doaibmabijuide mat váikkuhit gilvvu botnjama, mobiila vuojániidda ja gálvojorriide, láigoviesuide, vuorkávisttiide, visttiid ja giddodagaid oastimii, leasemii, seaiva lonohallamiidda, kurssaid, semináraid ja konferánssaid lágideapmái ja doaibmabijuide mat ruhtaduvvojit almmolaš bušeahtaid bokte
Tildelingskriterier:	Juolludaneavttut:
Søknadsfristene er 1. februar, 1. april og 1. september 2010	Ohcanáigemearrin leat guovvamánu, cuoŋománu ja čakčamánu 1. beaivvit 2010:s
Søknadsfrist for kjøp av melkekvoter er 1. februar 2010	Ohcanáigemearri oastit mielkeeari lea guovvamánu 1. b. 2010
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2010	Ohcamat fertejit gullat Sámedikki 2010 vuoruhemiide
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for tilskuddet.	Doarjjaoažžu ferte 3 vahku siste maŋŋá doarjjareivve beaivádeami čálalaččat dohkkehit doarjjaeavttuid
Tilfredsstillende fagkompetanse i form av relevant utdanning og yrkeserfaring	Galgá leat dohkálaš fágagelbbolašvuohta nugo relevánta oahppu ja ámmátvásihus
Etablerte virksomheter som mottar tilskudd skal kunne vise til positiv bedriftsøkonomisk utvikling	Ásahuvvon doaimmat mat ožžot doarjaga galget sáhttit čujuhit fitnodatekonomalaš gánnáhahttivuhtii
Etablerte virksomheter skal være registrert i Brønnøysundregistrene	Ásahuvvon doaimmat galget leat registrerejuvvon Brønnøysund-registariin
Det ytes ikke ytterligere tilskudd til prosjekter som allerede er finansiert med tilskudd fra Sametinget eller til eventuelle kostnadsoverskridelser	Ii addojuvvo eanet doarjja prošeavttaide mat juo leat ruhtaduvvon Sámedikki doarjagiiguin dahje vejolaš liigegoluide
Nedre grense for tilskudd til prosjekter, tiltak eller melkekvote er kr 30 000. Søknader om tilskudd under kr 30 000 returneres uten realitetsbehandling	Vuolimuš doarjjarádji prošeavttaide, doaibmabijuide dahje mielkeeriide lea 30 000 ru Doarjjaohcamat mat leat unnit go 30 000 ru máhcahuvvojit almmá realitehtameannudeami haga.
Beregningsregler:	Meroštallannjuolggadusat:
Maks. kr 400 000 og inntil 30 % av godkjent kostnadsoverslag	Eanemusat 400 000 ru ja gitta 30 % rádjai dohkkehuvvon gollomeroštallamis
I samarbeidstiltak som har stor betydning for den lokale samiske befolkningen er maksimalt tilskudd kr 500 000	Ovttasbargodoaibmabijuid oktavuođas main lea stuorra mearkkašupmi báikkálaš sámi álbmogii, lea stuorámus doarjja 500 000 ru
Sametinget deltar ikke i finansiering av prosjekter som overskrider et kostnadsoverslag på kr 5 000 000.	Sámediggi ii searvva prošeavttaid ruhtadeapmái main gollomeroštallan lea badjel 5 000 000 ru..
Dette kan fravikes når det gjelder investeringer i driftsbygninger i samarbeidstiltak / samdrift	Dás sáhttá spiehkastit go guoská doaibmavisttiid investeremiidda ovttasbargodoaibmabijuid / oktasašdoaimma oktavuođas
Egeninnsats i form av eget arbeid og egne materialer kan ikke overstige 20 % av godkjent kostnadsoverslag	Iežasoassi nugo iežas bargu ja iežas ávdnasat eai sáhte leat eanet go 20% dohkkehuvvon gollomeroštallamis
Maks. kr 100 000 og inntil kr 1 pr liter melk i tilskudd til kjøp av statlige melkekvoter ved nyetablering.	Eanemusat 100 000 ru ja gitta 1 ru. rádjái mielkelihttaris doarjjan go oastá stáhtalaš mielkeeari ođđaálggaheami oktavuođas.
Maksimal offentlig støtte kan ikke utgjøre mer enn 50 % (kr 1,75 pr liter)	Eanemus almmolaš ruhtadoarjja ii galgga leat badjel 50 % (1,75 ru lihttaris)
Utbetalingsvilkår:	Máksineavttut:
Tilskudd til fysiske investeringer utbetales i sin helhet når gyldig dokumentasjon foreligger.	Doarjja fysihkalaš investeremiidda máksojuvvo ollásit dalle go gustovaš duođaštus lea bukto ¨juvvon.
Gyldig dokumentasjon er bekreftelse fra bank, autorisert regnskapsfører, registrert eller statsautorisert revisor.	Gustovaš duođaštus lea duođaštus báŋkkus, fápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddjis, registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddjis.
Dokumentasjon på at investeringene er gjennomført kan også bekreftes ved bankutskrift med vedlagte fakturaer	Investeremiid mat leat čađahuvvon sáhttá maiddái duođaštit báŋkočáláhusain mas guittet leat mielde
Ved utbetaling av tilskudd til driftsbygg, skal ferdigattest foreligge	Doarjaga máksima ovddas doaibmavisttiide, galgá gárvvisduođaštus buktojuvvot
Tiltaket skal ferdigstilles senest 1 år etter tilskuddsbrevets dato.	Prošeakta galgá gárvvistuvvot maŋimustá jagi sisa doarjjareivve dáhtona rájes.
Tiltaket kan etter søknad få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 2 år etter tilskuddsbrevets dato, dette må begrunnes.	Ohcama mielde sáhttá prošeakta oažžut guhkit gárvvistanáiggi, gitta guovtti jagi rádjai maŋŋá doarjjareivve dáhtona, dat ferte vuođustuvvot.
Hvis tiltaket ikke ferdigstilles innen fastsatt frist bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel	Jus doaibmabidju ii gárvvistuvvo mearriduvvon áigemeari sisa, de sihkkojuvvo doarjja almmá ovdagihtii dieđiheami haga
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning.	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat.
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre.	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra.
For 2010 avsettes det kr 4 799 000 i tilskudd til jordbruk.	Jahkái 2010 várrejuvvo 4 799 000 ru doarjjan eanandollui.
Av rammen avsettes kr 300 000 til melkekvoter.	Rámmas várrejuvvo 300 000 ru mielkeeriid oastimii.
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
7.4 Verdiskapningsprogram for næringskombinasjoner og samisk reiseliv	7.4 Lotnolasealáhusaid árvoháhkanprográmma
7.4.1 Næringskombinasjoner - verdiskapningsprogram for næringskombinasjoner	7.4.1 Lotnolasealáhusat - lotnolasealáhusaid árvoháhkanprográmma
Prioriteringer for 2010:	Vuoruheamit 2010:s:
Produktutvikling og kvalitetssikring av utmarksprodukter	Buvttaovddideapmi ja meahccebuktagiid kvalitehta sihkkarastin
Salgs- og markedstiltak innenfor utmarksnæring	Vuovdin- ja márkandoaibmabijut meahcceealáhusaid siskkobealde
Utvikle opplevelsesbaserte reiselivsvirksomheter	Vásihusvuđot mátkeealáhusdoaimmaid ovddideapmi
Småskala mat	Smávitlágan biebmobuvttadeapmi
Profilering av samisk mat innenfor reiselivs- og serveringsbransjen	Vuovdaleapmi sámi biepmuin mátkkoštanealáhusa ja dárjjodanealáhusa siskkobealde
Mottaksanlegg for utmarksprodukter og ferskvannsfisk	Meahccebuktagiid ja sáivaguliid vuostáiváldinrusttegat
Kompetanseheving innenfor reiseliv og utmarksnæringer	Gelbbolašvuođa buorideapmi mátkkoštanealáhusaid ja meahcceealáhusaid siskkobealde
Etablerere som vil starte med utmarksbaserte virksomheter og reiselivsvirksomheter	Ođđaálggaheaddjit geat áigot álggahit meahcceealáhus- ja mátkkoštanealáhusdoaimmaid
I 2010 ytes det ikke tilskudd til følgende:	2010:s ii addojuvvo doarjja čuovvovažžii:
Vedlikehold, driftsbetingete kostnader, tiltak som virker konkurransevridende, mobile kjøretøy og tilhengere, utleiebygg, lagerbygg, kjøp av bygg og eiendommer, leasing, rene utskiftinger, arrangering av kurs, seminarer, konferanser og til tiltak som finansieres over offentlige budsjettposter	Bajásdoallamii, doaibmavuđot goluide, doaibmabijuide mat váikkuhit gilvvu botnjama, mobiila vuojániidda ja gálvojorriide, láigoviesuide, vuorkávisttiide, visttiid ja giddodagaid oastimii, leasemii, seaiva lonohallamiidda, kurssaid, semináraid ja konferánssaid lágideapmái ja doaibmabijuide mat ruhtaduvvojit almmolaš bušeahtaid bokte
Tildelingskriterier:	Juolludaneavttut:
Søknadsfristene er 1. februar, 1. april og 1. september 2010.	Ohcanáigemearrin leat guovvamánu, cuoŋománu ja čakčamánu 1. beaivvit 2010:s.
Søknadsfrist for etablererstipend er 1. februar	Álggahanstipeandda ohcanáigemearri lea guovvamánu 1. b..
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2010	Ohcamat fertejit gullat Sámedikki 2010 vuoruhemiide
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Det er viktig for vurderingen av søknaden at likestillingsperspektivet vurderes	Ohcamiid árvvoštallamis lea deaŧalaš árvvoštallat dásseárvoperspektiivva
Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for tilskuddet	Doarjjaoažžu ferte 3 vahku siste maŋŋá doarjjareivve beaivádeami čálalaččat dohkkehit doarjjaeavttuid
Tilfredsstillende fagkompetanse i form av relevant utdanning og yrkeserfaring	Ferte leat dohkálaš fágagelbbolašvuohta nugo relevánta oahppu ja ámmátvásihus
Etablerte virksomheter som mottar tilskudd skal kunne vise til positiv bedriftsøkonomisk utvikling	Ásahuvvon doaimmat mat ožžot doarjaga galget sáhttit čujuhit fitnodatekonomalaš gánnáhahttivuhtii
Etablerte virksomheter skal være registrert i Brønnøysundregistrene	Ásahuvvon doaimmat galget leat registrerejuvvon Brønnøysund-registariin
Det ytes ikke ytterligere tilskudd til prosjekter som allerede er finansiert med tilskudd fra Sametinget eller til eventuelle kostnadsoverskridelser	Ii addojuvvo eanet doarjja prošeavttaide mat juo leat ruhtaduvvon Sámedikki doarjagiiguin dahje vejolaš liigegoluide
Tiltak som tar hensyn til samisk kultur, natur og miljø	Doaibma mii čuohcá negatiivvalaččat nu unnán go vejolaš lundui, kultuvrii ja birrasii
Etablererstipend kan ytes for inntil ett år	Álggahanstipeandda sáhttá oažžut gitta jagi rádjái
Etablererstipendet kan ytes både til planlegging i forkant av en bedriftsetablering og til selve etableringen	Álggahanstipeandda sáhttá oažžut sihke plánemii ovdal ođđaálggaheami ja ieš ođđaálggaheapmái
Stipendet kan ytes til delvis dekning av levekostnader (egen lønn), konsulentbistand, markedsundersøkelser, opplæring, prøveproduksjon, reisekostnader, mindre investeringer, leid hjelp eller avløser, konseptutvikling og annen bedriftsplanlegging.	Stipeandda sáhttá oažžut gokčan dihte muhtin ráje birgengoluin (iežas bálká), konsuleantaveahkkái, márkaniskkadeapmái, oahpaheapmái, geahččalanbuvttadeapmái, mátkegoluide, unnit investeremiidda, bálkáhit veahki dahje sadjásačča, konseaptaovddideapmái ja eará fitnodatplánemii.
Utgifter til gebyrer m.v. til offentlige instanser dekkes ikke	Olggosgolut divadiidda jna almmolaš instánssaide eai gokčojuvvo
Nedre grense for tilskudd til prosjekter eller tiltak er kr 20 000.	Vuolimuš doarjjarádji prošeavttaide dahje doaibmabijuide lea 20 000 ru..
Søknader om tilskudd under kr 20 000 returneres uten realitetsbehandling	Doarjjaohcamat mat leat unnit go 20 000 ru máhcahuvvojit almmá realitehtameannudeami haga
Beregningsregler:	Meroštallannjuolggadusat:
Inntil 50 % tilskudd av godkjente kostnader.	Gitta 50 % rádjai doarjja dohkkehuvvon goluid vuođul.
Maksimalt tilskudd er generelt kr 300 000. I samarbeidstiltak som har stor betydning for den lokale samiske befolkning er maksimalt tilskudd kr 500 000	Stuorámus doarjja lea 300 000 ru Ovttasbargodoaibmabijuid oktavuođas main lea stuorra mearkkašupmi báikkálaš sámi álbmogii, lea stuorámus doarjja 500 000 ru
Minimumstilskudd er kr 20 000	Unnimus doarjja lea 20 000 ru
Sametinget deltar ikke i finansiering av prosjekter som overskrider et kostnadsoverslag på kr 5 000 000	Sámediggi ii searvva prošeavttaid ruhtadeapmái main gollomeroštallan lea badjel 5 000 000 ru
Egeninnsats i form av eget arbeid og egne materialer kan ikke overstige 20 % av godkjent kostnadsoverslag	Iežasoassi nugo iežas bargu ja iežas ávdnasat eai sáhte leat eanet go 20% dohkkehuvvon gollomeroštallamis
Beregningsregler for etablererstipend:	Álggahanstipeandda meroštallannjuolggadusat:
Det kan maksimalt ytes 75 % av godkjente kostnader, inntil kr 150 000	Sáhttá oažžut gokčojuvvot gitta 75 % rádjái dohkkehuvvon goluin, gitta 150 000 ru rádjái
Egen lønn kan utgjøre inntil kr 12 000 pr. måned.	Alcces bálká sáhttá leat gitta 12 000 ru rádjái mánus.
Egen lønn kan avkortes dersom stipendmottaker har annen inntekt i stipendperioden.	Alcces bálká sáhttá unniduvvot jus stipeandaoažžus lea eará dienas stipeandaáigodagas
Utbetalingsvilkår:	Máksineavttut:
Tilskudd til fysiske investeringer utbetales i sin helhet når gyldig dokumentasjon foreligger.	Doarjja fysihkalaš investeremiidda máksojuvvo ollásit dalle go gustovaš duođaštus lea bukto ¨juvvon.
Gyldig dokumentasjon er bekreftelse fra bank, autorisert regnskapsfører, registrert eller statsautorisert revisor.	Gustovaš duođaštus lea duođaštus báŋkkus, fápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddjis, registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddjis.
Dokumentasjon på at investeringene er gjennomført kan også bekreftes ved bankutskrift med vedlagte fakturaer.	Investeremiid mat leat čađahuvvon sáhttá maiddái duođaštit báŋkočáláhusain mas guittet leat mielde
Ved tilskudd til prosjekter utbetales 50 % ved prosjektstart.	Doarjja prošeavttaide máksojuvvo 50 % dalle go prošeakta álggahuvvo.
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført, utgiftene dokumentert og prosjektrapport foreligger	Loahppa 50 % máksojuvvo go prošeakta lea čađahuvvon, golut duođaštuvvon ja prošeaktaraporta buktojuvvon
Ved tilskudd til prosjekter skal det foreligge regnskap over bruken av midlene i henhold til målsetting og vilkår.	Doarjaga oktavuođas prošeavttaide galgá buktojuvvot rehketdoallu ruđaid geavaheamis ulbmila ja eavttuid mielde.
Dersom tilskuddet overstiger kr 150 000 skal regnskapet være bekreftet av registrert eller statsautorisert revisor.	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru, de galgá registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon.
Regnskapsoppstillingen skal være sammenlignbar med godkjent kostnadsoverslag	Rehketdoallu galgá dávistit dohkkehuvvon gollomeroštallamii.
Tiltaket skal ferdigstilles senest 1 år etter tilskuddsbrevets dato.	Prošeakta galgá gárvvistuvvot maŋimustá jagi sisa doarjjareivve dáhtona rájes.
Ved spesielle tilfeller kan tiltaket få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 2 år etter tilskuddsbrevets dato, dette må spesielt begrunnes.	Erenoamáš oktavuođain sáhttá prošeakta oažžut guhkit gárvvistanáiggi gitta guokte jagi rádjai maŋŋá doarjjareivve dáhtona, dat ferte sierra vuođustuvvot.
Hvis tiltaket ikke ferdigstilles innen fastsatt frist bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel	Jus doaibmabidju ii gárvvistuvvo mearriduvvon áigemeari sisa, de sihkkojuvvo doarjja almmá ovdagihtii dieđiheami haga.
Utbetalingsvilkår etablererstipend:	Álggahanstipeandda máksineavttut:
75 % av stipendet utbetales etter anmodning ved stipendperiodens start.	75 % máksojuvvo go álggaheaddji dan bivdá stipeandaáigodaga álggus.
De resterende 25 % blir utbetalt når prosjektrapport og gyldig dokumentasjon foreligger.	Loahppa 25 % máksojuvvo go prošeaktaraportta ja dohkálaš duođaštusat geigejuvvojit.
Gyldig dokumentasjon er bekreftelse fra bank, autorisert regnskapsfører, registrert eller statsautorisert revisor.	Gustovaš duođaštus lea duođaštus báŋkkus, fápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddjis, registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddjis.
Dokumentasjon på at investeringene er gjennomført kan også bekreftes ved bankutskrift med vedlagte fakturaer.	Investeremiid mat leat čađahuvvon sáhttá maiddái duođaštit báŋkočáláhusain mas guittet leat mielde.
Prosjektrapport må utarbeides i henhold til prosjektplan og vilkår i vedtaket.	Prošeaktaraporta galgá dávistit prošeaktaplánain ja mearrádusa eavttuiguin
Prosjektet skal ferdigstilles innenfor rammen for stipendperioden som fastsettes i tilskuddsbrevet.	Prošeakta galgá gárvvistuvvot maŋimustá jagi sisa doarjjareivve dáhtona rájes.
Ved spesielle tilfeller kan prosjekter få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 2 år etter tilskuddsbrevets dato, dette må spesielt begrunnes.	Ohcama mielde sáhttá prošeakta oažžut guhkit gárvvistanáiggi, gitta guovtti jagi rádjai maŋŋá doarjjareivve dáhtona, dat ferte vuođustuvvot.
Hvis prosjektet ikke ferdigstilles innen fastsatt frist bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel	Jus doaibmabidju ii gárvvistuvvo mearriduvvon áigemeari sisa, de sihkkojuvvo doarjja almmá ovdagihtii dieđiheami haga
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning.	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat.
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre.	Sámedikki doarjjastivra hálddaša Sámedikki ruđaid lotnolasealáhusaide.
For 2010 avsettes det kr 3 150 000 til næringskombinasjoner.	Jahkái 2010 várrejuvvo 3 150 000 ru lotnolasealáhusaide.
Av rammen avsettes kr 600 000 til etablererstipend.	Rámmas várrejuvvo 600 000 ru álggahan-stipeanddaide.
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
7.4.2 Duodji - lærlingordning - verdiskapningsprogram for næringskombinasjoner og samisk reiseliv	7.4.2 Duodji - fidnooahppiortnet - lotnolasealáhusaid ja sámi mátkkoštanealáhusaid árvoháhkanprográmma
Mål for tilskuddsordningen:	Doarjjaortnega mihttomearri:
Rekruttering til duodjinæringen	Rekrutteren duodjeealáhussii
Tilskuddsmottaker for tilskuddsordningen:	Doarjjaoažžu:
Opplæringskontoret i reindrift	Boazodoalu oahppokantuvra
Målgruppe for tilskuddsordningen:	Doarjjaortnega olahusjoavku:
Duodjilærlinger	Duodjefidnooahppit
Kriterier for måloppnåelse:	Ulbmilolahusa eavttut:
Antall duodjilærlinger	Man ollu duodjefidnooahppit
Tildelingskriterier og utbetalingsvilkår:	Juolludaneavttut:
Lærlingekontraktene skal godkjennes av Yrkesopplæringsnemnda	Fidnooahppišiehtadusa galgá Yrkesopplæringsnemnda leat dohkkehan
Lærlingekontrakter kan ikke ha lenger varighet enn 2 år med unntak av permisjoner som gis til svangerskap og sykdom.	Fidnooahppišiehtadusat eai sáhte bistit guhkit go guokte jagi, spiehkastahkan leat permišuvnnat mat addojuvvojit áhpehisvuođa ja buozalmasvuođa geažil.
I spesielle tilfeller kan kontrakten forlenges i inntil 3 år.	Erenoamáš oktavuođain sáhttá šiehtadusaid guhkidit gitta golmma jagi rádjai.
Fylkeskommunen må godkjenne dette.	Dan ferte fylkkagielda dohkkehit.
Lærlinglønnen er imidlertid avgrenset til tilsvarende to års læretid	Fidnooahppi bálká lea dattetge ráddjejuvvon dasa mii vástida guovtti jagi oahppanáiggi
Lærlingene skal ha teoretisk duodjikompetanse eller kompetanse fra beslektede fag før lærlingkontrakt kan inngås	Fidnoohppiin galgá leat teorehtalaš duodjegelbbolašvuohta dahje gelbbolašvuohta sullasaš fágain ovdalgo fidnooahppišiehtadusa sáhttá dahkat
En egen opptaksnemnd på tre medlemmer skal ta opp lærlinger	Fidnoohppiid vállje sierra sisaváldinnammagoddi mas leat golbma lahtu
Aktivitetsplan for 2010 sendes Sametinget innen 1. mars 2010	2010 doaibmaplána sáddejuvvo Sámediggái maŋimustá njukčamánu 1. b. 2010
Revisorbekreftet regnskap for 2008 i henhold til aktivitetsplan, sendes Sametinget innen 1. august 2010	Jagi 2009 rehketdoallodárkkisteaddji duođaštan rehketdoallu mii dávista doaibmaplánii, sáddejuvvo Sámediggái maŋimustá borgemánu 1. b. 2010
Rapport om bruken av midlene i henhold til aktivitetsplan for 2008, sendes Sametinget innen 1. august 2010	Raporta ruđaid geavaheamis jagi 2009 doaibmaplána mielde, sáddejuvvo Sámediggái maŋimustá borgemánu 1. b. 2010
50 % utbetales i begynnelsen av budsjettåret.	50 % doarjagis máksojuvvo bušeahttajagi álggus.
De resterende 50 % utbetales når kriteriene for tilskuddet er oppfylt og på bakgrunn av inngåtte lærlingekontrakter	Loahppa 50 % máksojuvvo dalle go doarjjaeavttut leat ollašuhttojuvvon ja šiehtaduvvon fidnooahppišiehtadusaid vuođul.
Er ikke kriteriene for tilskuddet oppfylt innen 1. august 2010, kan ikke tilskuddsmottaker påregne tilskudd fra Sametinget i 2011.	Jus doarjjaeavttut eai leat ollašuhttojuvvon borgemánu 1. b. 2010 rádjai, de ii sáhte doarjjaoažžu vuordit ahte oažžu doarjaga Sámedikkis 2011:s.
Tilbakebetaling av tilskudd til Sametinget kan kreves dersom mottaker ikke oppfyller kriteriene som forutsatt	Doarjja sáhttá gáibiduvvot máksojuvvot ruovttoluotta Sámediggái jus vuostáiváldi ii ollašuhte eavttuid nu mo lea eaktuduvvon
Beregningsregler:	Meroštallannjuolggadusat:
For hver lærling ytes lærlingbedriften kr 100 000 i tilskudd til lærlinglønn.	Juohke fidnooahppi nammii addojuvvo fidnooahppifitnodahkii 100 000 ru doarjjan fidnoohppiid bálkká várás.
Det kan totalt tas inn 10 lærlinger i 2010	Sáhttá váldit sisa eanemusat 10 fidnooahppi 2010:s
Til administrasjon av lærlingordningen ytes det kr 500 000	Addojuvvo 500 000 ru 10 fidnooahppišiehtadusa hálddašeami várás
For 2010 avsettes kr 1 500 000 til Duodji - lærlingeordning - Verdiskapingsprogram for næringskombinasjoner.	Jahkái 2010 várrejuvvo 1 500 000 ru Duodji - fidnooahppiortnega várás lotnolasealáhusaid árvoháhkanprográmmas.
7.5.1 Driftstilskudd - næringsavtale for duodji	7.5.1 Doaibmadoarjja - duoji ealáhusšiehtadus
Mål for tilskuddsordningen:	Doarjjaortnega mihttomearri:
Øke omsetningen av egenproduserte varer	Iešráhkaduvvon gálvvuide buoret johtu
Målgruppe for tilskuddsordningen:	Doarjjaortnega olahusjoavku:
Enkeltpersonforetak som oppfyller kriterier for å motta driftstilskudd	Ovttaolbmofitnodagat mat devdet doaibmadoarjaga oažžuneavttuid
Kriterier for å oppnå driftstilskudd er som følger:	Doarjjaeavttut:
Søker må oppfylle kriterier for registrering i Sametingets valgmanntall, men trenger ikke å være innført i manntallet.	Ohcci galgá deavdit Sámedikki jienastuslohkui čálihaneavttuid, muhto ii dárbbaš leat čálihan iežas jienastuslohkui.
I spesielle tilfeller kan det dispenseres fra dette kravet.	Erenoamáš oktavuođain sáhttá dán gáibádusas spiehkastit
Å ha et enkeltpersonsforetak og være innført i merverdiavgiftsmanntallet	Lea ovttaolbmofitnodat ja lea čálihuvvon lasseárvodivatlohkui
Omsetting av egenprodusert duodji basert på samisk kultur og tradisjoner på minimum kr 50 000 eks. mva..	Iešráhkaduvvon dujiid vuovdin sámi kultuvrra ja árbevieruid vuođul unnimusat 50.000 ru ovddas mas ii leat mielde lasseárvodivat
Dokumentasjon ved egenerklæring om realkompetanse og / eller dokumentasjon av formell - kompetanse i samisk duodji	Ieščilgehusain duođaštit ahte sus lea reálagelbbolašvuohta ja/dahje duođaštus formála gelbbolašvuođas sámi duojis
Søkere som mottar driftstilskudd er pliktig til å gi nødvendige opplysninger i forbindelse med utarbeidelse med økonomisk rapport	Ohccit geat ožžot doaibmadoarjaga leat geatnegasat addit dárbbašlaš dieđuid ekonomalaš raportta ráhkadeami bokte
Kriterier for måloppnåelse:	Ulbmilolahusa eavttut:
Antall duodjibedrifter organisert som enkeltpersonforetak	Man ollu duodjefitnodagat organiserejuvvon ovttaolbmofitnodahkan
Tildelingskriterier:	Juolludaneavttut:
Søknadsfrist 25. oktober 2010.	Ohcanáigemearri lea golggotmánu 25. b. 2010.
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá, eai meannuduvvo
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Tilskuddsmottaker skal oppfylle krav for driftstilskudd	Doarjjaoažžu galgá deavdit doaibmadoarjaga eavttuid
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning, og krav gitt i Sametingets budsjettdokument for 2010, kapittel 3.2 søkerbaserte tilskudd.	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat, ja gáibádusain mat leat addojuvvon Sámedikki 2010 bušeahttadokumeantta kapihttalis 3.2 ohcanvuđot doarjagat
Beregningsregler:	Meroštallannjuolggadusat:
Tilskuddet beregnes av godkjent omsetning av egenprodusert duodji, inntil 40 % maksimalt tilskudd er kr 150 000	Doarjja rehkenastojuvvo iešráhkaduvvon duoji dohkkehuvvon gávpejođu mielde, gitta 40 % rádjai, stuorámus doarjja lea 150 000 ru
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre.	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra.
For 2010 avsettes kr 3 650 000 til driftstilskudd - næringsavtale for duodji.	Jahkái 2010 várrejuvvo 3 650 000 ru doaibmadoarjjan duojáriidda - Duodjeealáhusa ealáhusšiehtadus.
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
7.5.2 Investerings- og utviklingstilskudd - næringsavtale for duodji	7.5.2 Investeren- ja ovddidandoarjja - duoji ealáhusšiehtadus
Prioriteringer for 2010:	Vuoruheamit 2010:s:
Kompetansehevingstiltak for etablerere og etablerte utøvere	Gelbbolašvuođa bajideami doaibmabijut álggaheddjiid ja ásahuvvon doaimmaheddjiid várás
Investeringer og tiltak som bidrar til bedriftsutvikling	Investeremat ja doaibmabijut mat váikkuhit fitnodatovddideapmái
Utviklingsprosjekter for duodjinæringen	Ovddidanprošeavttat duodjeealáhusa várás
Salgs- og markedsføringstiltak	Vuovdin- ja vuovdalandoaibmabijut
Kr 100 000 settes av til duodjistipend for elever som tar videregående opplæring	100 000 ru várrejuvvo duodjestipeandan daidda ohppiide geat váldet joatkkaoahpu
I 2010 ytes det ikke tilskudd til følgende:	Dáid doaimmaide ii addojuvvo doarjja 2010:s:
Vedlikehold, driftsbetingete kostnader, tiltak som virker konkurransevridende, mobile kjøretøy og tilhengere, utleiebygg, lagerbygg, kjøp av bygg og eiendommer, leasing, rene utskiftinger, arrangering av seminarer og konferanser og til tiltak som finansieres over offentlige budsjettposter	Bajásdoallamii, goluide mat čatnasit doaimmaheapmái, doaibmabijuide mat rievdadit gilvvohallandili, mobiila fievrruide ja jorriide, láigovisttiide, rádjovisttiide, visttiid ja opmodagaid oastimii, leasemii, buhtes lonohallamiidda, semináraid ja konferánssaid lágidemiide ja doaibmabijuide mat ruhtaduvvojit almmolaš bušeahttapoasttain
Tildelingskriterier	Juolludaneavttut
Søknadsfristene er 1. februar, 1. april og 1. september 2010.	Ohcanáigemearit leat cuoŋománu 1. b. ja čakčamánu 1. b. 2010
Søknadsfrist for etablererstipend er 1. februar.	Álggahanstipeandda ohcanáigemearri lea guovvamánu 1. b..
Søknadsfrist for stipend til duodjielever på videregående skole er 1. februar 2010	Ohcanáigemearri duodjeohppiid stipendii joatkkaskuvllain lea guovvamánu 1. b. 2010
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2010	Ohcamat fertejit gullat Sámedikki 2010 vuoruhemiide
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for tilskuddet	Doarjjaoažžu ferte 3 vahku siste maŋŋá doarjjareivve beaivádeami čálalaččat dohkkehit doarjjaeavttuid
Tilfredsstillende fagkompetanse i form av relevant utdanning og yrkeserfaring.	Dohkálaš fágagelbbolašvuohta nugo guoskevaš oahppu ja fidnovásáhusat
Etablerte virksomheter skal være registrert i Brønnøysundregistrene	Vuođđuduvvon doaimmat galget leat logahallojuvvon Brønnøysund-registariidda
Det ytes ikke ytterligere tilskudd til prosjekter som allerede er finansiert med tilskudd fra Sametinget eller til eventuelle kostnadsoverskridelser.	Ii addojuvvo šat eanet doarjja prošeavttaide mat leat jo ruhtaduvvon Sámedikki doarjagiiguin, dahje vejolaš lassegoluide
Etablererstipend kan ytes for inntil ett år	Álggahanstipeanda sáhttá juolluduvvot gitta ovtta jagi rádjái
Etablererstipendet kan ytes både til planlegging i forkant av en bedriftsetablering og til selve etableringen	Álggahanstipeandda sáhttá oažžut sihke plánemii ovdal ođđaálggaheami ja ieš ođđaálggaheapmái
Stipendet kan ytes til delvis dekning av levekostnader (egen lønn), konsulentbistand, markedsundersøkelser, opplæring, prøveproduksjon, reisekostnader, mindre investeringer, leid hjelp eller avløser, konseptutvikling og annen bedriftsplanlegging.	Stipeandda sáhttá oažžut gokčan dihte muhtin ráje eallinruđain (alcces bálká), konsuleantaveahkkái, márkaniskkadeapmái, oahpaheapmái, geahččalanbuvttadeapmái, mátkegoluide, unnit investeremiidda, bálkáhit veahki dahje sadjásačča, konseaptaovddideapmái ja eará fitnodatplánemii.
Utgifter til gebyrer m.v. til offentlige instanser dekkes ikke	Olggosgolut divvagiidda jna almmolaš instánssaide eai gokčojuvvo
Nedre grense for tilskudd til prosjekter eller tiltak er kr 20 000.	Prošeakta- dahje doaibmabidjodoarjaga vuolimus rádji lea 20 000 ru..
Søknader om tilskudd under kr 20 000 returneres uten realitetsbehandling	Vuollel 20 000 ruvdnosaš doarjjaohcamat máhcahuvvojit almmá meannudeami haga
Beregningsregler:	Meroštallannjuolggadusat:
Det ytes inntil 50 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag.	Sáhttá oažžut gitta 50 % doarjaga dohkkehuvvon gollomeroštallamiin.
Maksimalt tilskudd er kr 400 000	Eanemus doarjja lea 400 000 ru
Ved produktutvikling kan det tas med levekostnader inntil kr 12 000 pr måned og støttesatsen er inntil 60 % av kostnadsoverslaget	Buvttaovddideami oktavuođas sáhttá váldit mielde gitta 12 000 ruvdnosaš birgengoluid mánnui ja doarjjamearri lea gitta 60 % gollomeroštallamiin
Den årlige stipendrammen til ungdom som har duodji fordeles likt mellom støtteberettigede som oppfyller tildelingskriterier.	Jahkásaš stipeandarámma nuoraide geain lea duodji, juogaduvvo luohtta sin gaskkas geain lea vuoigatvuohta oažžut doarjaga ja geat ollašuhttet juolludaneavttuid.
Maksimalt stipend er inntil kr. 10 000 per undervisningsår per elev.	Juohke oahppi sáhttá oažžut eanemusat 10 000 ru stipeandan jahkái
I samarbeidstiltak som har stor betydning for den lokale samiske befolkningen er maksimalt tilskudd kr 500 000	Go lea dakkár ovttasbargodoaibmabidju mas lea stuorra mearkkašupmi báikkálaš sámi álbmogii, de lea eanemus doarjja 500 000 ru
Sametinget deltar ikke i finansiering av prosjekter som overskrider et kostnadsoverslag på kr 5 000 000	Sámediggi ii searvva dakkár prošeaktaruhtadeapmái man gollomeroštallan lea badjel 5 000 000 ru
Egeninnsats i form av eget arbeid og egne materialer kan ikke overstige 20 % av godkjent kostnadsoverslag	Iežas bargu ja iežas ávdnasat eai sáhte leat badjel 20 % dohkkehuvvon gollomeroštallamiin
Beregningsregler for etablererstipend:	Meroštallannjuolggadusat álggahanstipendii:
Det kan maksimalt ytes 75 % av godkjente kostnader, inntil kr 150 000	Sáhttá oažžut gokčojuvvot gitta 75 % rádjái dohkkehuvvon goluin, gitta 150 000 ru rádjái
Egen lønn kan utgjøre inntil kr 12 000 pr. måned.	Alcces bálká sáhttá leat gitta 12 000 ru rádjái mánus.
Egen lønn kan avkortes dersom stipendmottaker har annen inntekt i stipendperioden	Alcces bálká sáhttá unniduvvot jus stipeandaoažžus lea eará dienas stipeandaáigodagas
Utbetalingsvilkår:	Máksineavttut:
Tilskudd til fysiske investeringer utbetales i sin helhet når gyldig dokumentasjon foreligger.	Doarjja fysihkalaš investeremiidda máksojuvvo ollásit go dohkálaš duođaštus lea sáddejuvvon.
Gyldig dokumentasjon er bekreftelse fra bank, autorisert regnskapsfører, registrert eller statsautorisert revisor.	Dohkálaš duođaštus lea duođaštus báŋkkus, autoriserejuvvon rehketdoallis, registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddjis.
Dokumentasjon på at investeringene er gjennomført kan også bekreftes ved bankutskrift med vedlagte fakturaer	Báŋkočáláhus oktan mielddistuvvon fakturaiguin sáhttá maid leat duođaštussan dasa ahte investeremat leat čađahuvvon
Ved tilskudd til prosjekter utbetales 50 % ved prosjektstart.	Prošeaktadoarjagiid oktavuođas máksojuvvo 50 % go prošeakta álggahuvvo.
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført, utgiftene dokumentert og prosjektrapport foreligger	Loahppa 50 % máksojuvvo go prošeakta lea čađahuvvon, golut duođaštuvvon ja prošeaktaraporta buktojuvvon
Ved tilskudd til prosjekter skal det foreligge regnskap over bruken av midlene i henhold til målsetting og vilkår.	Prošeaktadoarjagiid oktavuođas galgá leat rehketdoallu mii čájeha ruhtageavaheami mihttomeriid ja eavttuid ektui.
Dersom tilskuddet overstiger kr 150 000 skal regnskapet være bekreftet av registrert eller statsautorisert revisor	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru, de galgá rehketdoalu leat registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji leat duođaštan
Tiltaket skal ferdigstilles senest 1 år etter tilskuddsbrevets dato.	Doaibmabidju galgá lea válmmas maŋimusat jagi maŋŋá doarjjareivve beaivádeami.
Ved spesielle tilfeller kan tiltaket få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 2 år etter tilskuddsbrevets dato, dette må spesielt begrunnes.	Erenoamáš diliid geažil sáhttá doaibmabiju válbmema oažžut maŋiduvvot gitta 2 jagi radjái maŋŋá doarjjareivve beaivádeami, dán ferte erenoamážit čilget.
Hvis tiltaket ikke ferdigstilles innen fastsatt frist bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel	Jus doaibmabidju ii gárvvistuvvo mearriduvvon áigemearis, de sihkkojuvvo doarjja almmá ovddalgihtii dieđiheami
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat.
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre.	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra.
For 2010 avsettes det kr 3 100 000 i utviklings- og investeringstilskudd til duodjiutøvere.	Jahkái 2010 várrejuvvo 3 100 000 ru investeren- ja ovddidandoarjjan duojáriidda.
Av rammen avsettes kr 600 000 til etablererstipend.	Rámmas várrejuvvo 600 000 ru álggahanstipeanddaide.
Søknadsskjema for investerings- og utviklingstilskudd finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi: Investeren- ja ovddidandoarjja - duodješiehtadus
Søknadsskjema for stipend til duodjielever i videregående skole finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi: Duodjestipeanda ohppiide geain lea duodji joatkkaskuvllas
7.5.5 Duodjiutsalg - søkerbasert tilskudd - næringsavtale for duodji	7.5.5 Vuovdinbáikkit duoji várás- ohcanvuđot doarjagat - duoji ealáhusšiehtadus
Tildelingskriterier:	Juolludaneavttut:
Søknadsfrist 1. februar 2010.	Ohcanáigemearri lea guovvamánu 1. b. 2010.
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá, eai meannuduvvo
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Helårsdrevne stasjonære duodjiutsalg som selger samisk duodji.	Sirddekeahtes duodjegávppit mat leat doaimmas birra jagi ja mat vuvdet sámi dujiid.
Med helårsdrevet utsalg menes utsalg som har faste åpningstider, mint 5 dager i uka.	Dát mearkkaša duodjegávppit main leat fásta rahpanáiggit, ja leat rabas unnimusat 5 beaivvi vahkus
Virksomhetene skal ha en duodjiomsetning i 2008 mellom kr 350 000 og kr 1 000 000	Gávppit galget 2009:s vuovdán gaskkal 350 000 ja 1 000 000 ru ovddas
Virksomhetene skal være registrert i Brønnøysundregistrene og momsregisteret.	Doaimmat galget leat logahallojuvvon Brønnøysund-registariin ja lasseárvodivatregistaris
Det skal utarbeides aktivitetsplan med budsjett over bruken av tilskuddet som godkjennes av Sametinget	Galgá ráhkaduvvot doaibmaplána mas lea bušeahtta doarjaga geavaheamis maid Sámediggi galgá dohkkehit
Virksomheter som mottar driftstilskudd over andre poster i Sametingets budsjett, eller over post 6.3.4, samiske møteplasser, er ikke støtteberettigede over denne ordningen	Doaimmat mat ožžot doaibmadoarjaga eará poasttaid bokte Sámedikki bušeahtas, dahje poastta 6.3.4 bokte, eai sáhte oažžut doarjaga dán ortnega bokte.
Beregningsregler:	Meroštallannjuolggadusat:
Rammen fordeles likt mellom støtteberettigde søkere.	Rámma juogaduvvo ovtta mađe doarjjavuoigadahttojuvvon ohcciid gaskkas.
Maksimalt tilskudd til enkeltsøkere er likevel kr 200 000	Muhto ovttaskasohccit eai sáhte oažžut eambbo go 200 000 ru doarjaga
Utbetalingsvilkår:	Máksineavttut:
50 % utbetales ved anmodning om utbetaling.	50 % doarjagis máksojuvvo go máksinávžžuhus boahtá.
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektrapport og gyldig dokumentasjon foreligger.	Loahppa 50 % máksojuvvo go prošeaktaraporta ja dohkálaš duođaštusat leat geigejuvvon.
Gyldig dokumentasjon er bekreftelse fra bank, autorisert regnskapsfører, registrert eller statsautorisert revisor.	Gustovaš duođaštus lea duođaštus báŋkkus, fápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddjis, registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddjis.
Dokumentasjon på at aktivitetene er gjennomført kan også bekreftes ved bankutskrift med vedlagte fakturaer.	Doaimmaid mat leat čađahuvvon sáhttá maiddái duođaštit báŋkočáláhusain mas guittet leat mielde.
Siste anmodning om utbetaling skal være fremmet innen 1. februar 2011	Maŋemus máksinávžžuhus galgá ovdanbuktojuvvon maŋemusat guovvamánu 1. b. 2011
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru, de galgá registrerejuvvon dahje stáhtaautoriserejuvvon rehketdoallodárkkisteaddji duođaštit rehketdoalu mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning.	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat.
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre.	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra.
For 2010 avsettes det kr 550 000 til duodjiutsalg.	Jahkái 2010 várrejuvvo 550 000 ru vuovdinbáikkiide duoji várás.
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
Søkerbaserte tilskudd - opplæring - Sámediggi Sametinget	Ohcanvuđot doarjagat - oahpahus - Sámediggi Sametinget
Søkerbaserte tilskudd - opplæring	Ohcanvuđot doarjagat - oahpahus
Søknadsskjema til Samefolkets fond: Tradisjonell kunnskap - dokumentasjon og formidling finnes her	Árbediehtu - duođašteapmi ja gaskkusteapmi - sámeálbmotfoanda. Dáppe gávnnat ohcanskovi.
Prioriteringer for 2010:	Vuoruheamit 2010:s
Prosjekter som kartlegger og dokumenterer tradisjonell kunnskap ved høsting av naturressurser, herunder også historisk bruk	Prošeavttat mat kártejit árbedieđuid luondduresurssaiguin ávkkástallama oktavuođas, mas mielde maiddái historjjálaš ávkkástallan
Prosjekter som bidrar til dokumentasjon og opprettholdelse av samisk folkemedisin	Prošeavttat mat váikkuhit sámi álbmotmedisiinna duođašteami ja bisuheami
Prosjekter som dokumenterer kvinners bruk og videreføring av tradisjonell kunnskap ved bearbeiding av naturlige råstoffer	Prošeavttat mat duođaštit movt nissonolbmot geavahedje ja gaskkustedje árbedieđuid luonddu ráhkadanávdnasiid muohkadeami oktavuođas
Tildelingskriterier	Juolludaneavttut
Søknadsfrist 1. mars 2010.	Ohcanáigemearri lea njukčamánu 1. b. 2010.
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat mat bohtet dien áigemeari maŋŋá eai meannuduvvo
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Ohcamat galget dávistit Sámedikki vuoruhemiide 2010:s
Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for tilskuddet	Doarjjaoažžu galgá ovdal go 3 vahku leat gollan doarjjareivve dáhtona rájes čálalaččat dohkkehit doarjaga eavttuid.
Det skal utarbeides beskrivelse av prosjektet / tiltaket som omtaler mål og dets gjennomførbarhet	Galgá ráhkaduvvot čilgehus prošeavttas / doaibmabijus mas válddahallojuvvojit ulbmilat ja daid čađahanvejolašvuohta
Det kan ikke påregnes ytterligere tilskudd til nevnte tiltak eller eventuelle kostnadsoverskridelser	Ii sáhte vuordit eanet doarjaga namuhuvvon doaibmabidjui dahje vejolaš liigegoluide
Det ytes ikke tilskudd til drifts- og investeringsutgifter	Doaibma- ja investerendoarjja ii addojuvvo
Dersom enkeltaktører søker skal det foreligge skriftlig avtale med institusjon eller organisasjon om faglig bistand vedrørende gjennomføring av prosjektet	Jos ovttaskas ohccit ohcet, de galgá sis leat čálalaš šiehtadus ásahusain dahje organisašuvnnain fágalaš veahki hárrái, go guoská prošeavtta čađaheapmái
Dokumentasjonsmaterialet skal kunne inngå i et register for forvaltning av samisk dokumentert tradisjonell kunnskap som ivaretar eierskap og personvern	Duođaštanávdnasiid galgá sáhttit bidjat registarii sámi duođaštuvvon árbedieđuid gaskkusteami hálddašeamis nu ahte eaiggátvuohta ja personsuodjalus gozihuvvo.
Beregningsregler:	Meroštallannjuolggadusat:
Tilskuddet beregnes på grunnlag av begrunnet søknad og prosjektbeskrivelse	Doarjja rehkenastojuvvo ohcama ja prošeaktačilgehusa vuođul.
Utbetalingsvilkår:	Máksineavttut:
Tilskudd under kr 50 000 utbetales i sin helhet ved prosjektstart.	Doarjja mii lea unnit go 50 000 ru máksojuvvo ollislaččat dalle go prošeakta álggahuvvo.
For tilskudd over kr 50 000 utbetales 50 % ved prosjektstart.	Doarjaga oktavuođas mii lea eanet go 50 000 ru máksojuvvo 50 % dalle go prošeakta álggahuvvo.
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført, utgiftene dokumentert og prosjektrapport foreligger	Loahppa 50 % máksojuvvo dalle go prošeakta lea čađahuvvon, golut leat duođaštuvvon ja go prošeaktaraporta lea buktojuvvon.
Prosjektet skal igangsettes i budsjettåret tilskuddet bevilges og ferdigstilles senest 1 år etter tilskuddsbrevets dato.	Prošeakta galgá álggahuvvot dan bušeahttajagi goas doarjja juolluduvvo ja galgá gárvvistuvvot maŋimustá jagi maŋŋá doarjjareivve dáhtona.
Ved spesielle tilfeller kan prosjekter få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 2 år etter tilskuddsbrevets dato, dette må spesielt begrunnes.	Erenoamáš oktavuođain sáhttá prošeakta oažžut guhkit áigemeari gárvvistit barggu gitta guovtti jagi rádjai maŋŋá doarjjareivve dáhtona, dán ferte erenoamážit vuođustit.
Sametinget skal oversendes kopi av dokumentasjonsmaterialet	Duođaštanávdnasiin galgá sáddejuvvot kopiija Sámediggái.
Tilskuddsmottaker skal levere regnskap og rapport over bruken av midlene.	Doarjjaoažžu galgá buktit rehketdoalu ja raportta ruđaid geavaheamis.
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000.	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru, de ferte rehketdoalu ruđaid geavaheamis leat duođaštan registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji.
Regnskapsoppstillingen skal være sammenlignbar med godkjent kostnadsoverslag	Rehketdoalu galgá sáhttit buohtastahttit dohkkehuvvon gollomeroštallamiin.
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning.	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat.
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre.	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra.
For 2010 avsettes kr 1 850 000 til tilskudd for dokumentasjons- og formidlingsprosjekter for tradisjonell kunnskap.	Jahkái 2010 várrejuvvo 1 850 000 ru doarjjan duođaštan- ja gaskkustanprošeavttaide árbedieđuid ektui.
4.2.1 Læremidler	4.2.1 Oahpponeavvut
4.2.1.1 Ordinære læremidler for grunnopplæringen	4.2.1.1 Dábálaš oahpponeavvut vuođđooahpahussii
Prioriteringer for 2010:	Vuoruheamit 2010:s:
Sørsamisk som førstespråk 5. årstrinn	Máttasámegiella vuosttaš giellan 5. jahkeceahkkái
Sørsamisk som andrespråk nivå 3 og 4 for barnetrinnet	Máttasámegiella nubbingiellan mánáiddási 3. ja 4. ceahkkái
Religion, livssyn og etikk (RLE.)	Oskkoldat, eallinoaidnu ja etihkka (OEE.)
- Temahefte 5.-7. årstrinn på nordsamisk for hovedområdet kristendom	- Fáddágihpa 5.-7. jahkecehkiide davvisámegillii risttalašvuođa váldosuorgái
Lulesamisk som andrespråk nivå 7	Julevsámegiella nubbingiellan 7. dássái
Nordsamisk som andrespråk nivå 1-4 barnetrinnet - elevbok og arbeidsbok eventuelt nettressurs pr. nivå	Davvisámegiella nubbingiellan mánáidceahki 1.-4. ceahkkái - ohppiidgirji ja bargogirji vejolaččat neahttaresursa juohke dássái
Samfunnsfag for videregående opplæring - eventuelt oversetting og tilpasning til LK06S Vg1/Vg2	Servodatfágat joatkkaoahpahusa várás - vejolaččat jorgaleapmi ja heiveheapmi Jo1/Jo 2LK06S:s
Temahefter for samfunnsfag i grunnskolen - hovedområde samfunnskunnskap 5.-7. årstrinn	Fáddágihppagat vuođđoskuvlla servodatfágaide - váldosuorgi servodatmáhttu 5.-7. jahkecehkiide
Nyopptrykk, opprettholdelse av nettverksteder, fornying, oppdatering, oversetting og tilpasning av eksisterende læremidler	Ođđasisprenten, fierpmádatbáikkiid bisuheapmi, ođasmahttin, áigeguovdilastin ja dáláš oahpponeavvuid heiveheapmi
Tildelingskriterier:	Juolludaneavttut:
Søknadsfrist 1. februar 2010.	Ohcanáigemearri lea guovvamánu 1. b. 2010.
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat mat leat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá, eai meannuduvvo
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2010	Ohcamat galget leat jagi 2010 vuoruhemiid siskkobealde
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Det er viktig for vurderingen av søknaden at likestillingsperspektivet vurderes	Ohcama árvvoštallamii lea deaŧalaš ahte dásseárvoperspektiiva árvvoštallojuvvo
Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for tilskuddet.	Doarjjaoažžu galgá ovdalgo golbma vahku lea gollan doarjjareivve dáhtona rájes čálalaččat dohkkehit doarjaga eavttuid.
Hvis fristen ikke overholdes, bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel	Jus áigemearri ii dollojuvvo, de sihkkojuvvo doarjja almmá ovdagihtii dieđiheami haga
Det skal utarbeides prosjektbeskrivelse som omtaler framdriftsplan knyttet til milepæler, prosjektets gjennomførbarhet, hvordan prosjektet ivaretar kravene i gjeldende læreplanverk og hvordan læremiddelet skal kvalitetssikres i henhold til krav i gjeldende læreplanverk og opplæringslov	Ráhkaduvvo prošeaktačilgehus mas leat ovdánanplána osiid mielde, prošeavtta čađahanvejolašvuohta, movt prošeakta goziha gustovaš oahppoplánadahkosa ja oahpahuslága
Tilskuddsmottaker skal i søknaden fremlegge planer for lagerhold og distribusjon	Doarjjaoažžu galgá ohcamis ovdanbidjat plánaid vurkkodeami ja juohkima ektui
Tilskuddsmottaker skal ha avtale med forfatterne, illustratører, oversettere og andre bidragsytere om at læremiddelet i sin helhet eller deler av det kan utgis, spres eller fremstilles i bokform, elektronisk form (herunder nettbasert versjon) eller i et hvilket som helst annet medium	Doarjjaoažžus galgá leat šiehtadus girječálliiguin, govvabiddjiiguin, jorgaleddjiiguin ja eará veahkkebargiiguin das ahte oahpponeavvu ollásit dahje osiid das sáhttá almmuhit, juohkit ja ovdanbuktit girjehámis, elektrovnnalaččat (maiddái neahttavuđot veršuvdna) dahje makkár ihkinassii eará medias
Læremiddelet skal kunne utgis som fulltekstbok i DAISY-format	Oahpponeavvu galgá maid sáhttit almmuhit ollesteakstagirjin DAISY-formáhtain
For trykte læremidler skal tilskuddsmottaker ta vare på siste korrekturleste versjon i tekstfil uten bilder, for å kunne oversende filen til kompetansesentra som produserer punktskriftsbøker	Doarjjaoažžu galgá vurket prentejuvvon oahpponeavvuin maŋimuš korrektuvrra lohkkojuvvon veršuvnna teakstafiillas govaid haga, vai sáhttá sáddet fiilla gelbbolašvuođaguovddážii mii buvttada čuokkisčálagirjjiid
Ved utvikling av digitale læremidler skal det benyttes tekniske løsninger som støtter bruk av samiske tegn	Digitála oahpponeavvuid buvttadeami oktavuođas geavahuvvojit dakkár teknihkalaš čovdosat main sáhttá geavahit sámi bustávaid
Bildematerialet som brukes i læremiddelet bør illustrere variasjonene i samisk samfunn, kultur og historie	Govvaávdnasat mat geavahuvvojit oahpponeavvus galget govvet daid variašuvnnaid mat sámi servodagas, kultuvrras ja historjjás leat
Læremidler på nordsamisk bør følge råd i " Čállinrávagirji ", www.oahpponeahtta.no	Oahpponeavvuin mat leat davvisámegillii, berre čuovvut " Čállinrávagirjji " rávvagiid, www.oahpponeahtta.no
For trykte læremidler fastsettes opplag for det enkelte læremiddelet i tilskuddbrevet.	Prentejuvvon oahpponeavvuid ektui mearriduvvo doarjjareivves man ollu ovttaskas oahpponeavvut prentejuvvojit.
Elevtall i Grunnskolens informasjonssystem på internett (www.wis.no/gsi) legges til grunn	Vuođđun biddjojuvvo ohppiidlohku mii lea vuođđoskuvlla diehtojuohkinvuogádagas interneahtas (www.wis.no/gsi)
Tilskuddsmottaker skal vederlagsfritt distribuere det nødvendige antall læremidler til skolene.	Doarjjaoažžu galgá nuvttá juogadit dárbbašlaš oahppogirjemeari skuvllaide.
Elevtall i Grunnskolens informasjonssystem på internett (www.wis.no/gsi) legges til grunn.	Vuođđun biddjojuvvo ohppiidlohku mii lea vuođđoskuvlla diehtojuohkinvuogádagas interneahtas (www.wis.no/gsi).
Dette gjelder ikke læremidler som kun er tilgjengelig på internett	Dát ii guoskka daid oahpponeavvuide mat leat olámuttus dušše interneahtas
Digitale læremidler skal kunne brukes vederlagsfritt på internett	Digitála oahpponeavvuid galgá sáhttit geavahit nuvttá interneahtas
Tilskuddsmottaker skal levere 10 eksemplarer av læremiddelet til Sametinget.	Doarjjaoažžu galgá addit 10 gáhppálaga oahpponeavvus Sámediggái.
Dette gjelder ikke læremidler som kun er tilgjengelig på internett	Dát ii guoskka daid oahpponeavvuide mat leat olámuttus dušše interneahtas.
Læremiddelet skal være tilgengelig på markedet i minst 5 år.	Oahpponeavvu galgá leat fidnemis márkanis unnimusat 5 jagi.
Dette gjelder både trykte og digitale læremidler.	Dát guoská sihke prentejuvvon ja digitála oahpponeavvuide.
Etter denne perioden må det eventuelt fremmes ny søknad om opprettholdelse av nettverkssted	Maŋŋá dán áigodaga ferte vejolaččat ohcat oažžut bisuhuvvot neahttabáji
For digitale læremidler er tilskuddsmottaker ansvarlig for eventuell server	Digitála oahpponeavvuid ektui lea doarjjaoažžus ovddasvástádus vejolaš bálvváris (serveris)
Tilskuddsmottaker har krav på fristforlengelse dersom Sametinget krever endringer i prosjektet etter prosjektstart	Doarjjaoažžu sáhttá gáibidit áigemeari guhkiduvvot jus Sámediggi gáibida rievdadit prošeavtta maŋŋágo dat lea álggahuvvon
Dersom tilskuddmottaker går konkurs, prosjektets virksomhet stanses eller opphører, eller tilskuddsmottaker av andre grunner ikke kan eller vil utføre utgivelsen, kan Sametinget forbeholde seg retten til å overta utgivelsen.	Jus doarjjaoažžu reastaluvvá, prošeavtta doaibma bissehuvvo dahje loahpahuvvo, dahje doarjjaoažžu eará sivaid geažil ii sáhte dahje ii hálit gárvvistit prošeavtta, de sáhttá Sámediggi gáibidit vuoigatvuođa váldit badjelasas barggu.
Tilskuddsmottaker skal i avtalen med forfatteren innta særlige opplysninger om dette og dette skal aksepteres av forfatteren.	Doarjjaoažžu galgá šiehtadusas girječálliin bidjat dieđuid dan birra erenoamážit, ja dan ferte maid girječálli dohkkehit.
Tilsvarende gjelder for avtale med andre bidragsytere	Seamma gusto maid šiehtadussii eará veahkkebargiiguin
Læremiddelprosjekter som tildeles støtte, må merkes etter gjeldende standarder.	Oahpponeavvoprošeavttat maidda juolluduvvo doarjja, galget merkejuvvot gustovaš standárddaid vuođul.
Læremidler skal kunne kobles opp mot læremiddeldatabasen GREP, Kunnskapsløftet samisk.	Oahpponeavvuid galgá sáhttit čatnat oahpponeavvodiehtovuđđui GREP, Máhttolokten sámegiella.
Digitale læremidler skal merkes i henhold til metadataspesifikasjonen NORLOM	Digitála oahpponeavvut galget merkejuvvot metadataspesifikašuvnna NORLOM vuođul
Det kan ikke påregnes ytterligere tilskudd til prosjektet eller kostnadsoverskridelser, med mindre Sametinget krever endringer som medfører betydelige kostnadsøkninger	Ii sáhte vuordit eanet doarjaga namuhuvvon prošektii dahje vejolaš liigegoluide, earret go jos Sámediggi gáibida dakkár rievdadusaid maid geažil golut lassánit mealgat
Beregningsregler:	Meroštallannjuolggadusat:
Felles for trykte og digitale læremidler:	Oktasaš prentejuvvon ja digitála oahpponeavvuide:
a) Utvikling av manus	a) Mánusa ovddideapmi
Frikjøp av forfattere og oversettere inntil ett år, i henhold til avtale med vedkommendes arbeidsgiver, eller forfatterhonorar ved kjøp av manus kr 2 500 pr. side for ny tekst, honorar for oversetting, tilpasning, fornying og oppdatering av eksisterende læremidler	Girječálliid ja jorgaleddjiid friijaoastin gitta jagi rádjai, šiehtadusa mielde guoskevaš bargoaddiin, dahje girječállibálkkáš mánusa oastima oktavuođas 2 500 ru siiddu nammii ođđa teavsttas, bálkkáš gustovaš oahpponeavvuid jorgaleamis, heiveheamis, ođasmahttimis ja áigeguovdilastimis lea 1 500 ru siiddu nammii mas leat 2000 guoskkahaga.
kr 1 500 pr. side med 2000 anslag. Ved spesielle tilfeller kan forfattere og oversettere frikjøpes i inntil to år.	Erenoamáš oktavuođain sáhttá girječálliid ja jorgaleddjiid friijaoastit gitta guovtti jagi rádjai.
Dette skal spesielt begrunnes	Dat galgá erenoamážit vuođustuvvot.
For korrekturlesning kr 100 pr. side med 2000 anslag	Korrektuvrra lohkama ovddas 100 ru siidui mas leat 2000 guoskkahaga
Referansegruppe inntil kr 50 000, må begrunnes med kostnadsoverslag	Referánsajovkui gitta 50 000 ru rádjai, ferte vuođustuvvot man ollu golut šaddet
b) Produksjon	b.) Buvttadeapmi
For trykte læremidler:	Guoská prentejuvvon oahpponeavvuide:
Totale produksjonskostnader innbefatter teknisk produksjon og redaksjonelle utgifter, og tilskudd beregnes som følger pr. ark (det vil si 16 sider):	Ollislaš buvttadangoluide lohkkojuvvojit mielde teknihkalaš buvttadus ja doaimmahusgolut, ja doarjja rehkenastojuvvo čuovvovaš vuogi mielde árkka nammii (mii lea 16 siiddu):
- inntil 15 % illustrasjoner kr 8 000	- gitta 15 % rádjai govat 8 000 ru
- inntil 30 % illustrasjoner kr 11 000	- gitta 30 % rádjai govat 11 000 ru
- inntil 50 % illustrasjoner kr 14 000	- gitta 50 % rádjai govat 14 000 ru
- mer enn 50 % illustrasjoner kr 17 000	- eanet go 50 % govat 17 000 ru
Dersom sum jf. ovenstående satser, ikke dekker de totale produksjonskostnader, kan søker legge fram et kostnadsoverslag for det omsøkte prosjekt.	Jus submi, gč. bajábeale máksomeriid, ii govčča ollislaš buvttadangoluid, de sáhttá ohcci bidjat ovdan ohccojuvvon prošeavtta gollomeroštusa.
Disse må begrunnes skriftlig.	Dát galgá leat vuođđuduvvon čálalaččat.
Med illustrasjoner menes bilder, tegninger, tabeller, formler m. m.	Govaiguin oaivvilduvvojit govat, tevnnegat, tabeallat, formelat jed..
Med teknisk produksjon menes format, papirkvalitet, fargebruk, korrekturrettelser, innbinding og omslag.	Teknihkalaš buvttadeapmin oaivvilduvvojit formáhta, báberkvalitehta, ivdnegeavaheapmi, korrektuvradivvumat, čatnan ja olggoš.
Med redaksjonelle utgifter menes språklig, faglig og pedagogisk bearbeiding og korrekturlesing.	Doaimmahusgollun oaivvilduvvojit gielalaš, fágalaš ja pedagogalaš gieđaškuššan ja korrektuvrra lohkan
For digitale læremidler:	Guoská digitála oahpponeavvuide:
Totale produksjonskostnader innbefatter all produksjon av det digitale læremiddelet og beregnes ut fra begrunnet søknad, inntil kr 700 000	Ollislaš buvttadangollun lohkkojuvvo digitála oahpponeavvu ollásit buvttadeapmi ja dat rehkenastojuvvo vuođustuvvon ohcama vuođul, gitta 700 000 ru rádjai.
Dersom sum jf. ovenstående satser, ikke dekker de totale produksjonskostnader, kan søker legge fram et kostnadsoverslag for det omsøkte prosjekt.	Jus submi, gč. bajábeale máksomeriid, ii govčča ollislaš buvttadangoluid, de sáhttá ohcci bidjat ovdan ohccojuvvon prošeavtta gollomeroštusa.
Disse må begrunnes skriftlig.	Dát galgá leat vuođustuvvon čálalaččat.
Med all produksjon menes utarbeiding av beskrivelse av innhold og funksjonalitet, utviklingskostnader, oversetting og testing av læremiddelet.	Ollásit buvttademiin oaivvilduvvo sisdoalu ja funkšunalitehta čilgen, ovddidan ¨golut, jorgaleapmi ja oahpponeavvu geahččaleapmi.
c) Spesielle fremstillingskostnader	c) Erenoamáš ovdanbuktingolut
I særskilte tilfeller kan det ytes inntil kr 150 000 i tilskudd.	Erenoamáš oktavuođain sáhttá doarjja addojuvvot gitta 150 000 ru rádjai.
Dette gjelder for eksempel høye honorarer til illustratører, fotografer og rettighetshavere.	Dát guoská omd. stuorra bálkkážiidda illustrerejeaddjiide, govvideddjiide ja vuoigatvuođaoamasteddjiide.
Disse må begrunnes skriftlig	Dáid ferte čálalaččat vuođustit.
d) Generelle kostnader	d) Oppalaš golut
I tillegg kan det av b) produksjonskostnadene beregnes inntil 100 % til generelle kostnader for trykte læremidler og 50 % for digitale læremidler.	Dan lassin sáhttá b) buvttadangoluin rehkenastit gitta 100 % rádjai prentejuvvon oahpponeavvuid oppalaš goluide ja 50 % rádjai digitála oahpponeavvuid oppalaš goluide.
Generelle kostnader omfatter andre utgifter forlaget har til utvikling av læremiddelet utenom det som fremkommer i punkt b).	Oppalaš gollun lohkkojuvvojit eará golut mat lágádusas leat oahpponeavvu ovddideapmái lassin daid goluide mat bohtet ovdan čuoggás b).
Det kan blant annet være utgifter forlaget har til husleie, kontoradministrasjon, reiser, eksterne konsulenttjenester, opphavsrettigheter, faglig kvalitetssikring, bilderedigering og lignende	Dat sáhttet leat golut mat lágádusas leat viessoláigui, kantuvrra hálddašeapmái, mátkkiide, olggobeale konsuleantabálvalusaide, vuođđovuoigat ¨vuođaide, fágalaš kvalitehta sihkkarastimii, govaid redigeremii ja sullasaččaide
e) Kompensasjon for innkjøpsordningen for samiske læremidler	e) Buhtadus sámi oahpponeavvuid sisaoastinortnega geažil
Inntil 250 læremidler 20 % av produksjonskostnadene	Gitta 250 oahpponeavvu rádjai 20% buvttadangoluin
251 - 500 læremidler 30 % av produksjonskostnadene	Gitta 251 - 500 oahpponeavvu rádjai 30% buvttadangoluin
501 - 800 læremidler 50 % av produksjonskostnadene	Gitta 501 - 800 oahpponeavvu rádjai 50% buvttadangoluin
Med produksjonskostnader menes de samlede kostnadene for b) teknisk produksjon, c) spesielle framstillingskostnader og d) generelle kostnader.	Buvttadangolut leat golut buohkanassii b) teknihkalaš buvttadeapmái, c) erenoamáš buvttadanvuohkái ja d) oppalaš goluide.
Beregningsregler for opprettholdelse av nettverkssteder utover 5-års perioden:	Meroštallannjuolggadusat fierpmádatbáikkiid bisuheapmái guhkit áigái go 5-jagi áigodahkii:
Tilskuddstørrelsen beregnes på grunnlag av begrunnet søknad inntil kr 75 000	Doarjjasturrodat meroštallojuvvo gitta 75 000 ruvdnosaš ohcama rádjai mii lea ákkastuvvon
Utbetalingsvilkår:	Máksineavttut:
For trykte læremidler utbetales 50 % ved prosjektstart, 25 % når manus og avtale for trykking foreligger og de resterende 25 % når produktet er ferdigstilt og utgiftene dokumentert	Prentejuvvon oahpponeavvuide máksojuvvo 50 % dalle go prošeakta álggahuvvo, 25 % dalle go mánus ja prentenšiehtadus gárvanit ja loahppa 25 % dalle go buvtta lea gárvvistuvvon ja golut duođaštuvvon
For digitale læremidler utbetales 50 % ved prosjektstart.	Digitála oahpponeavvuide máksojuvvo 50 % dalle go prošeakta álggahuvvo.
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført og utgiftene er dokumentert	Loahppa 50 % máksojuvvo dalle go prošeakta lea čađahuvvon ja golut leat duođaštuvvon.
Prosjektet skal igangsettes i budsjettåret tilskuddet bevilges og ferdigstilles senest 2 år etter tilskuddsbrevets dato.	Prošeakta galgá álggahuvvot dan bušeahttajagis goas doarjja juolluduvvo ja galgá gárvvistuvvot maŋimusat 2 jagi maŋŋá doarjjareivve beaivádeami.
Ved spesielle tilfeller kan prosjekter få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 3 år etter tilskuddsbrevets dato, dette må spesielt begrunnes	Erenoamáš oktavuođain sáhttet prošeavttat oažžut guhkeduvvot gárvvistanáigemeari gitta 3 jahkái doarjjareivve beaivádeami maŋŋá, dat ferte vuođustuvvot erenoamážit.
Tilskuddsmottaker skal levere regnskap og rapport over bruken av midlene.	Doarjjaoažžu galgá buktit rehketdoalu ja raportta ruđaid geavaheamis.
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000.	Jus doarjja lea eanet go 150 000 ru, de galgá registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji leat duođaštan dan rehketdoalu, mii čájeha mo ruđat leat geavahuvvon.
Regnskapsoppstillingen skal være sammenlignbar med godkjent kostnadsoverslag	Rehketdoalu galgá sáhttit buohtastahttit dohkkehuvvon gollomeroštallamiin.
Tilskuddsmottaker skal rapportere om fremdriften i prosjektet seks måneder etter prosjektstart	Doarjjaoažžu galgá raporteret prošeavtta jođu guhtta mánu maŋŋágo prošeakta lea álggahuvvon
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning.	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat.
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre.	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra.
For 2010 avsettes kr 8 975 000 til tilskudd til ordinære læremidler for grunnopplæringen.	Jahkái 2010 várrejuvvo 8 975 000 ru doarjja dábálaš vuođđooahpahusa oahpponeavvuide.
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
4.2.1.2 Særskilt tilrettelagte læremidler	4.2.1.2 Erenoamážit heivehuvvon oahpponeavvut
Prioriteringer for 2010:	Vuoruheamit 2010:s:
Læremidler basert på innrapporterte, individuelle behov	Oahpponeavvut dieđihuvvon, individuála dárbbuid vuođul
Læremidler innen områdene syns-, hørsels-, matematikk- og lese- / skrivevansker	Oahpponeavvut daidda geain leat oaidnin-, gullan-, matematihkka- ja lohkan / čállinváttisvuođat
Kartleggings- og veiledningsmateriell	Kárten- ja bagadanávdnasat
Tildelingskriterier:	Juolludaneavttut:
Søknadsfrist 1. februar 2010.	Ohcanáigemearri guovvamánu 1. b. 2010.
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá, eai meannuduvvo
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2010	Ohcamat fertejit dávistit Sámedikki vuoruhemiide 2010:s
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot.
Det er viktig for vurderingen av søknaden at likestillingsperspektivet vurderes	Ohcama árvvoštallamii lea deaŧalaš ahte dásseárvoperspektiiva árvvoštallojuvvo
Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for tilskuddet	Doarjjaoažžu galgá ovdal go golbma vahku leat gollan doarjjareivve dáhtona rájes čálalaččat dohkkehit doarjaga eavttuid.
Det skal utarbeides prosjektbeskrivelse som omtaler framdriftsplan knyttet til milepæler, prosjektets gjennomførbarhet, hvordan prosjektet ivaretar kravene i gjeldende læreplanverk og hvordan læremiddelet skal kvalitetssikres i henhold til krav i gjeldende læreplanverk, opplæringslov og de særskilte behov læremiddelet utvikles for	Galgá ráhkaduvvot prošeaktačilgehus mii válddahallá ovdánanplána osiid mielde, prošeavtta čađahanvejolašvuođa, movt prošeakta goziha gustovaš oahppoplánadahkosa gáibádusaid ja movt oahpponeavvu galgá kvalitehta dáfus sihkkarastojuvvot gustovaš oahppoplánadahkosa gáibádusaid mielde, oahpahusdárbu ja daid sierralágan dárbbuid maid várás oahpponeavvu ráhkaduvvo
Tilskuddsmottaker skal i søknaden fremlegge planer for lagerhold og distribusjon	Doarjjaoažžu galgá ohcamis ovddidit vurken- ja juohkinplánaid
Tilskuddsmottaker skal ha avtale med forfatterne, illustratører, oversettere og andre bidragsytere om at læremiddelet i sin helhet eller deler av det kan utgis, spres eller fremstilles i bokform, elektronisk form (herunder nettbasert versjon) eller i et hvilket som helst annet medium.	Doarjjaoažžus galgá leat šiehtadus girječálliiguin, govaheddjiiguin, jorgaleddjiiguin ja eará vehkiiguin das ahte oahpponeavvu ollislaččat dahje osiid das sáhttá almmuhit, juohkit dahje ráhkadit girjehámis, elektrovnnalaš hámis (maiddái neahttavuđot veršuvdna) dahje makkár ihkinassii medias.
Læremiddelet skal kunne utgis som fulltekstbok i DAISY-format	Oahpponeavvu galgá sáhttit almmuhit ollesteakstagirjin DAISY-formáhtas
Læremiddelprodusenter som ikke er tilknyttet det statlige spesialpedagogiske støttesystemet skal benytte fagterminologi som allerede er i bruk	Oahpponeavvobuvttadeaddjit geain ii leat oktavuohta stáhtalaš pedagogalaš doarjjavuogádahkii galget geavahit fágatearpmaid mat juo leat geavahusas
For trykte læremidler skal tilskuddsmottaker ta vare på siste korrekturleste versjon av tekstfil uten bilder, for å kunne oversende filen til kompetansesentra som produserer punktskriftsbøker	Doarjjaoažžu galgá prentejuvvon oahpponeavvuin váldit vára maŋimuš veršuvnna teakstafiillas govaid haga mas korrektuvra lea lohkkojuvvon, vai sáhttá sáddet fiilla gelbbolašvuođa guovddážii mii buvttada čuokkisčálagirjjiid
Ved utvikling av digitale læremidler skal det benyttes tekniske løsninger som støtter bruk av samiske tegn	Digitála oahpponeavvuid ráhkadeami oktavuođas galgá geavahit teknihkalaš čovdosiid main lea vejolaš geavahit sámi bustávaid / čálamearkkaid
Bildematerialet som brukes i læremiddelet bør illustrere variasjonene i samisk samfunn, kultur og historie	Govvaávdnasat mat geavahuvvojit oahpponeavvus berrejit govvet daid variašuvnnaid mat sámi servodagas, kultuvrras ja historjjás leat
Læremidler på nordsamisk bør følge råd i " Čállinrávagirji ", www.oahpponeahtta.no	Davvisámegiela oahpponeavvuid ráhkadeamis berre čuovvut rávvagiid mat leat " Čállinrávagirjjis ", www.oahpponeahtta.no
For trykte læremidler fastsettes opplag for det enkelte læremiddelet i tilskuddbrevet	Prentejuvvon oahpponeavvuide mearriduvvo prentenlohku ovttaskas oahpponevvui doarjjareivves
Tilskuddsmottaker skal vederlagsfritt distribuere det nødvendige antall læremidler til skolene	Doarjjaoažžu galgá nuvttá juohkit dárbbašuvvon meari oahpponeavvuid skuvllaide
Digitale læremidler skal kunne brukes vederlagsfritt på internett	Digitála oahpponeavvuid galgá sáhttit geavahit nuvttá interneahtas
Det avtales særskilt antall frieksemplarer av læremiddelet til Sametinget	Šiehtaduvvo sierra man galle nuvttá gáhppálaga oahpponeavvus galget Sámediggái
Læremiddelet skal være tilgengelig på markedet i minst 5 år.	Oahpponeavvu galgá leat olámuttus márkanis unnimusat vihtta jagi.
Dette gjelder både trykte og digitale læremidler	Dát guoská sihke prentejuvvon ja digitála oahpponeavvuide
For digitale læremidler er tilskuddsmottaker ansvarlig for eventuell server	Digitála oahpponeavvuid oktavuođas lea doarjjaoažžus ovddasvástádus vejolaš bálvváris
Tilskuddsmottaker har krav på fristforlengelse dersom Sametinget krever endringer i prosjektet etter prosjektstart	Doarjjaoažžu sáhttá gáibidit guhkit áigemeari jus Sámediggi gáibida rievdadusaid prošeavttas dahje prošeavtta álggaheamis
Dersom tilskuddmottaker går konkurs, prosjektets virksomhet stanses eller opphører, eller tilskuddsmottaker av andre grunner ikke kan eller vil utføre utgivelsen kan Sametinget forbeholde seg retten til å overta utgivelsen.	Jus doarjjaoažžu reastaluvvá, prošeavtta doaibma bissehuvvo dahje heaittihuvvo, dahje doarjjaoažžu eará sivaid geažil ii sáhte dahje ii hálit almmuhit, de sáhttá Sámediggi váldit badjelasas almmuheami.
Tilskuddsmottaker skal i avtalen med forfatteren innta særlige opplysninger om dette, det skal også aksepteres av forfatteren.	Doarjjaoažžu galgá šiehtadusas girječálliin bidjat sierra dieđuid dán birra, maid maiddái girječálli galgá leat dohkkehan.
Tilsvarende gjelder for avtale med andre bidragsytere	Seamma guoská maid šiehtadussii eará vehkiiguin
Det kan ikke påregnes ytterligere tilskudd til prosjektet eller kostnadsoverskridelser, med mindre Sametinget krever endringer som medfører betydelige kostnadsøkninger	Ii sáhte vuordit eanet doarjaga prošektii dahje liigegoluide, earret go jus Sámediggi gáibida rievdadusaid mat divrudahttet goluid mealgat
Beregningsregler:	Meroštallannjuolggadusat:
Felles for trykte og digitale læremidler:	Oktasaš prentejuvvon ja digitála oahpponeavvuide:
a) Utvikling av manus	a) Mánusa ovddideapmi
Frikjøp av forfattere og oversettere inntil ett år, i henhold til avtale med vedkommende arbeidsgiver, eller forfatterhonorar ved kjøp av manus kr 2 500 pr. side for ny tekst, honorar for oversetting, tilpasning, fornying og oppdatering av eksisterende læremidler	Girječálliid ja jorgaleddjiid friijaoastin gitta ovtta jahkái, šiehtadusa mielde guoskevaš bargoaddiin, dahje girječállibálkkáš mánusa oastima oktavuođas 2 500 ru siiddu nammii ođđa teavsttas, dáláš oahpponeavvuid bálkkáš jorgaleapmái, heiveheapmái, ođasmahttimii ja áigeguovdilastimii lea 1 500 ru siiddu nammii 2000 guoskkahagain.
For korrekturlesning kr 100 pr. side med 2000 anslag	Korrektuvrra lohkama ovddas 100 ru siidui mas leat 2000 guoskkahaga
Referansegruppe inntil kr 50 000, må begrunnes med kostnadsoverslag	Referánsajovkui gitta 50 000 ru rádjai, ferte vuođustuvvot man ollu golut šaddet
b) Produksjon	b.) Buvttadeapmi
For trykte læremidler:	Prentejuvvon oahpponeavvut:
Totale produksjonskostnader innbefatter teknisk produksjon og redaksjonelle utgifter, og tilskudd beregnes som følger pr. ark (det vil si 16 sider):	Ollislaš buvttadangoluide lohkkojuvvojit mielde teknihkalaš buvttadus ja doaimmahusgolut, ja doarjja rehkenastojuvvo čuovvovaš vuogi mielde árkka nammii (mii lea 16 siiddu):
- inntil 15 % illustrasjoner kr 8 000	- gitta 15 % rádjai govat 8 000 ru
- inntil 30 % illustrasjoner kr 11 000	- gitta 30 % rádjai govat 11 000 ru
- inntil 50 % illustrasjoner kr 14 000	- gitta 50 % rádjai govat 14 000 ru
- mer enn 50 % illustrasjoner kr 17 000	- eanet go 50 % govat 17 000 ru
Med illustrasjoner menes bilder, tegninger, tabeller, formler m. m.	Govaiguin oaivvilduvvojit govat, tevnnegat, tabeallat, formelat jed..
Med teknisk produksjon menes format, papirkvalitet, fargebruk, korrekturrettelser, innbinding og omslag.	Teknihkalaš buvttadeapmin oaivvilduvvojit formáhta, báberkvalitehta, ivdnegeavaheapmi, korrektuvradivvumat, čatnan ja olggoš.
Med redaksjonelle utgifter menes språklig, faglig og pedagogisk bearbeiding og korrekturlesing.	Doaimmahusgollun oaivvilduvvojit gielalaš, fágalaš ja pedagogalaš válmmaštallan ja korrektuvrra lohkan
For digitale læremidler:	Digitála oahpponeavvut:
Totale produksjonskostnader innbefatter all produksjon av det digitale læremiddelet og beregnes ut fra begrunnet søknad, inntil kr 700 000	Ollislaš buvttadangollun lohkkojuvvojit digitála oahpponeavvu olles buvttadeapmi ja dat rehkenastojuvvo vuođustuvvon ohcama vuođul, gitta 700 000 ru rádjai
Med all produksjon menes utarbeiding av beskrivelse av innhold og funksjonalitet, utviklingskostnader, oversetting og testing av læremiddelet.	Olles buvttadeapmin lohkkojuvvojit sisdoalu ja funkšunalitehta čilgehusa ráhkadeapmi, ovddidangolut, jorgaleapmi ja oahppaneavvu testen.
c) Spesielle fremstillingskostnader for trykte læremidler	c) Prentejuvvon oahpponeavvuid erenoamáš golut
I særskilte tilfeller kan det for trykte læremidler ytes inntil kr 150 000 i tilskudd.	Erenoamáš oktavuođain sáhttá prentejuvvon oahpponeavvuide addit gitta 150 000 ru doarjaga.
Dette gjelder for eksempel høye honorarer til illustratører, fotografer og rettighetshavere.	Ovdamearkka dihte dalle jus leat stuorra bálkkážat govaheddjiide, govvideddjiide ja vuoigatvuođa-oamasteddjiide.
Disse må begrunnes skriftlig	Dán ferte vuođustit čálalaččat.
d) Generelle kostnader	d) Oppalaš golut
I tillegg kan det av b) produksjonskostnadene beregnes inntil 100 % til generelle kostnader for trykte læremidler og 50% for digitale læremidler.	Dasa lassin sáhttá b) buvttadangoluin rehkenastit gitta 100 % rádjai prentejuvvo oahpponeavvuid ja 50% digitála oahpponeavvuid oppalaš goluide.
Generelle kostnader omfatter andre utgifter forlaget har til utvikling av læremiddelet utenom det som fremkommer i punkt b).	Oppalaš gollun lohkkojuvvojit eará golut mat lágádusas leat oahpponeavvu ráhkadeapmái lassin daidda mat ovdanbohtet čuoggás b).
Det kan blant annet være utgifter forlaget har til husleie, kontoradministrasjon, reiser, eksterne konsulenttjenester, opphavsrettigheter, faglig kvalitetssikring, bilderedigering og lignende	Dat sáhttet ovdamearkka dihte leat golut lágádusa viessoláigui, kanturadministarašuvdnii, mátkkiide, olggobeale konsuleantabálvalusaide, vuoigatvuođaoamasteddjiide, fágalaččat kvalitehta sihkkarastimii, govaid redigeremii ja sullasaččaide.
e) Kompensasjon for innkjøpsordningen for samiske læremidler	e) Buhtadus sámi oahpponeavvuid sisaoastinortnega geažil
Inntil 250 læremidler 20% av produksjonskostnadene	Gitta 250 oahpponeavvu rádjai 20% buvttadangoluin
251 - 500 læremidler 30% av produksjonskostnadene	Gitta 251 - 500 oahpponeavvu rádjai 30% buvttadangoluin
501 - 800 læremidler 50% av produksjonskostnadene	Gitta 501 - 800 oahpponeavvu rádjai 50% buvttadangoluin
Med produksjonskostnader menes de samlede kostnadene for b) teknisk produksjon, c) spesielle framstillingskostnader og d) generelle kostnader	Buvttadangolut leat golut buohkanassii b) teknihkalaš buvttadeapmái, c) erenoamáš buvttadanvuohkái ja d) oppalaš goluide.
Beregningsregler for opprettholdelse av nettverkssteder utover 5-års perioden:	Meroštallannjuolggadusat fierpmádatbáikkiid bisuheapmái guhkit áigái go 5-jagi áigodahkii:
Tilskuddstørrelsen beregnes på grunnlag av begrunnet søknad inntil kr 75 000	Doarjjasturrodat meroštallojuvvo gitta 75 000 ruvdnosaš ohcama rádjai mii lea ákkastuvvon
Utbetalingsvilkår:	Máksineavttut:
50 % utbetales ved prosjektstart.	50 % máksojuvvo go prošeakta álggahuvvo.
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført, utgiftene dokumentert og eventuell prosjektrapport foreligger	Loahppa 50 % máksojuvvo dalle go prošeakta lea čađahuvvon, golut leat duođaštuvvon ja go vejolaš prošeaktaraporta lea buktojuvvon.
Prosjektet skal igangsettes i budsjettåret tilskuddet bevilges og ferdigstilles senest 2 år etter tilskuddsbrevets dato.	Prošeakta galgá álggahuvvot dan bušeahttajagi goas doarjja juolluduvvo ja galgá gárvvistuvvot maŋimustá guokte jagi maŋŋá doarjjareivve dáhtona.
Ved spesielle tilfeller kan prosjekter få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 3 år etter tilskuddsbrevets dato, dette må spesielt begrunnes	Erenoamáš oktavuođain sáhttá prošeakta oažžut guhkit áigemeari gárvvistit barggu gitta golmma jagi rádjai maŋŋá doarjjareivve dáhtona, dán ferte erenoamážit vuođustit
Tilskuddsmottaker skal levere regnskap og rapport over bruken av midlene.	Doarjjaoažžu galgá buktit rehketdoalu ja raportta ruđaid geavaheamis.
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000.	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru, de ferte rehketdoalu ruđaid geavaheamis leat duođaštan registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji.
Regnskapsoppstillingen skal være sammenlignbar med godkjent kostnadsoverslag.	Rehketdoalu galgá sáhttit buohtastahttit dohkkehuvvon gollomeroštallamiin.
Tilskuddsmottaker skal rapportere om fremdriften i prosjektet seks måneder etter prosjektstart	Doarjjaoažžu galgá dieđihit movt prošeakta ovdána guhtta mánu maŋŋá go prošeakta lea álggahuvvon
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning.	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat.
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre.	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra.
For 2010 avsettes kr 1 900 000 til tilskudd til særskilt tilrettelagte læremidler.	Jahkái 2010 várrejuvvo 1 900 000 ru doarjja erenoamážit heivehuvvon oahpponeavvuide.
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
4.2.1.3 Læremidler til barnehager	4.2.1.3 Oahpponeavvut mánáidgárddiide
Prioriteringer for 2010:	Vuoruheamit 2010:s:
Læremidler og faglitteratur som dekker følgende fagområder i rammeplanen:	Oahpponeavvut ja fágagirjjálašvuohta mii gokčá rámmaplána čuovvovaš fágasurggiid:
Kunst, kultur og kreativitet	Dáidda, kultuvra ja hutkáivuohta
Tildelingskriterier:	Juolludaneavttut:
Søknadsfrist 1. februar 2010.	Ohcanáigemearri lea guovvamánu 1. b. 2010.
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat mat leat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá, eai meannuduvvo
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2010	Ohcamat galget dávistit Sámedikki vuoruhemiide 2010:s
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Det er viktig for vurderingen av søknaden at likestillingsperspektivet vurderes	Ohcama árvvoštallamii lea deaŧalaš ahte dásseárvoperspektiiva árvvoštallojuvvo
Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for tilskuddet	Doarjjaoažžu galgá ovdal go golbma vahku leat gollan doarjjareivve dáhtona rájes čálalaččat dohkkehit doarjaga eavttuid.
Det skal utarbeides prosjektbeskrivelse som omtaler framdriftsplan knyttet til milepæler, prosjektets gjennomførbarhet, hvordan prosjektet ivaretar kravene i gjeldende læreplanverk og hvordan læremiddelet skal kvalitetssikres i henhold til krav i gjeldende læreplanverk, opplæringslov og de særskilte behov læremiddelet utvikles for	Galgá ráhkaduvvot prošeaktačilgehus mii válddahallá ovdánanplána osiid mielde, prošeavtta čađahanvejolašvuođa, movt prošeakta goziha gustovaš oahppoplánadahkosa gáibádusaid ja movt oahpponeavvu galgá kvalitehta dáfus sihkkarastojuvvot gustovaš oahppoplánadahkosa gáibádusaid mielde, oahpahusdárbu ja daid sierralágan dárbbuid maid várás oahpponeavvu ráhkaduvvo
Tilskuddsmottaker skal i søknaden fremlegge planer for lagerhold og distribusjon	Doarjjaoažžu galgá ohcamis ovddidit vurken- ja juohkinplánaid
Tilskuddsmottaker skal ha avtale med forfatterne, illustratører, oversettere og andre bidragsytere om at læremiddelet i sin helhet eller deler av det kan utgis, spres eller fremstilles i bokform, elektronisk form (herunder nettbasert versjon) eller i et hvilket som helst annet medium.	Doarjjaoažžus galgá leat šiehtadus girječálliiguin, govaheddjiiguin, jorgaleddjiiguin ja eará vehkiiguin das ahte oahpponeavvu ollislaččat dahje osiid das sáhttá almmuhit, juohkit dahje ráhkadit girjehámis, elektrovnnalaš hámis (maiddái neahttavuđot veršuvdna) dahje makkár ihkinassii medias.
Læremiddelet skal kunne utgis som fulltekstbok i DAISY-format	Oahpponeavvu galgá sáhttit almmuhit ollesteakstagirjin DAISY-formáhtas
Læremiddelprodusenter som ikke er tilknyttet det statlige spesialpedagogiske støttesystemet skal benytte fagterminologi som allerede er i bruk	Oahpponeavvobuvttadeaddjit geain ii leat oktavuohta stáhtalaš pedagogalaš doarjjavuogádahkii galget geavahit fágatearpmaid mat juo leat geavahusas
For trykte læremidler skal tilskuddsmottaker ta vare på siste korrekturleste versjon av tekstfil uten bilder, for å kunne oversende filen til kompetansesentra som produserer punktskriftsbøker	Doarjjaoažžu galgá prentejuvvon oahpponeavvuin váldit vára maŋimuš veršuvnna teakstafiillas govaid haga mas korrektuvra lea lohkkojuvvon, vai sáhttá sáddet fiilla gelbbolašvuođa guovddážii mii buvttada čuokkisčálagirjjiid
Ved utvikling av digitale læremidler skal det benyttes tekniske løsninger som støtter bruk av samiske tegn	Digitála oahpponeavvuid ráhkadeami oktavuođas galgá geavahit teknihkalaš čovdosiid main lea vejolaš geavahit sámi bustávaid / čálamearkkaid
Bildematerialet som brukes i læremiddelet bør illustrere variasjonene i samisk samfunn, kultur og historie	Govvaávdnasat mat geavahuvvojit oahpponeavvus berrejit govvet daid variašuvnnaid mat sámi servodagas, kultuvrras ja historjjás leat
Læremidler på nordsamisk bør følge råd i " Čállinrávagirji ", www.oahpponeahtta.no	Davvisámegiela oahpponeavvuid ráhkadeamis berre čuovvut rávvagiid mat leat " Čállinrávagirjjis ", www.oahpponeahtta.no
For trykte læremidler fastsettes opplag for det enkelte læremiddelet i tilskuddbrevet	Prentejuvvon oahpponeavvuide mearriduvvo prentenlohku ovttaskas oahpponevvui doarjjareivves
Tilskuddsmottaker skal vederlagsfritt distribuere det nødvendige antall læremidler til barnehagene	Doarjjaoažžu galgá nuvttá juohkit dárbbašuvvon meari oahpponeavvuid mánáidgárddiide
Digitale læremidler skal kunne brukes vederlagsfritt på internett	Digitála oahpponeavvuid galgá sáhttit geavahit nuvttá interneahtas
Det avtales særskilt antall frieksemplarer av læremiddelet til Sametinget	Šiehtaduvvo sierra man galle nuvttá gáhppálaga oahpponeavvus galget Sámediggái
Læremiddelet skal være tilgengelig på markedet i minst 5 år.	Oahpponeavvu galgá leat olámuttus márkanis unnimusat vihtta jagi.
Dette gjelder både trykte og digitale læremidler	Dát guoská sihke prentejuvvon ja digitála oahpponeavvuide
For digitale læremidler er tilskuddsmottaker ansvarlig for eventuell server	Digitála oahpponeavvuid oktavuođas lea doarjjaoažžus ovddasvástádus vejolaš bálvváris
Tilskuddsmottaker har krav på fristforlengelse dersom Sametinget krever endringer i prosjektet etter prosjektstart	Doarjjaoažžu sáhttá gáibidit guhkit áigemeari jus Sámediggi gáibida rievdadusaid prošeavttas dahje prošeavtta álggaheamis
Dersom tilskuddmottaker går konkurs, prosjektets virksomhet stanses eller opphører, eller tilskuddsmottaker av andre grunner ikke kan eller vil utføre utgivelsen kan Sametinget forbeholde seg retten til å overta utgivelsen.	Jus doarjjaoažžu reastaluvvá, prošeavtta doaibma bissehuvvo dahje heaittihuvvo, dahje doarjjaoažžu eará sivaid geažil ii sáhte dahje ii hálit almmuhit, de sáhttá Sámediggi váldit badjelasas almmuheami.
Tilskuddsmottaker skal i avtalen med forfatteren innta særlige opplysninger om dette, det skal også aksepteres av forfatteren.	Doarjjaoažžu galgá šiehtadusas girječálliin bidjat sierra dieđuid dán birra, maid maiddái girječálli galgá leat dohkkehan.
Tilsvarende gjelder for avtale med andre bidragsytere	Seamma guoská maid šiehtadussii eará vehkiiguin
Det kan ikke påregnes ytterligere tilskudd til prosjektet eller kostnadsoverskridelser, med mindre Sametinget krever endringer som medfører betydelige kostnadsøkninger	Ii sáhte vuordit eanet doarjaga prošektii dahje liigegoluide, earret go jus Sámediggi gáibida rievdadusaid mat divrudahttet goluid mealgat
Beregningsregler:	Meroštallannjuolggadusat:
Felles for trykte og digitale læremidler:	Oktasaš prentejuvvon ja digitála oahpponeavvuide:
a) Utvikling av manus	a) Mánusa ovddideapmi
Frikjøp av forfattere og oversettere inntil ett år, i henhold til avtale med vedkommende arbeidsgiver, eller forfatterhonorar ved kjøp av manus kr 2 500 pr. side for ny tekst, honorar for oversetting, tilpasning, fornying og oppdatering av eksisterende læremidler	Girječálliid ja jorgaleddjiid friijaoastin gitta ovtta jahkái, šiehtadusa mielde guoskevaš bargoaddiin, dahje girječállibálkkáš mánusa oastima oktavuođas 2 500 ru siiddu nammii ođđa teavsttas, dáláš oahpponeavvuid bálkkáš jorgaleapmái, heiveheapmái, ođasmahttimii ja áigeguovdilastimii lea 1 500 ru siiddu nammii 2000 guoskkahagain.
For korrekturlesning kr 100 pr. side med 2000 anslag	Korrektuvrra lohkama ovddas 100 ru siidui mas leat 2000 guoskkahaga
Referansegruppe inntil kr 50 000, må begrunnes med kostnadsoverslag	Referánsajovkui gitta 50 000 ru rádjai, ferte vuođustuvvot man ollu golut šaddet
b) Produksjon	b.) Buvttadeapmi
For trykte læremidler:	Prentejuvvon oahpponeavvut:
Totale produksjonskostnader innbefatter teknisk produksjon og redaksjonelle utgifter, og tilskudd beregnes som følger pr. ark (det vil si 16 sider):	Ollislaš buvttadangoluide lohkkojuvvojit mielde teknihkalaš buvttadus ja doaimmahusgolut, ja doarjja rehkenastojuvvo čuovvovaš vuogi mielde árkka nammii (mii lea 16 siiddu):
- inntil 15 % illustrasjoner kr 8 000	- gitta 15 % rádjai govat 8 000 ru
- inntil 30 % illustrasjoner kr 11 000	- gitta 30 % rádjai govat 11 000 ru
- inntil 50 % illustrasjoner kr 14 000	- gitta 50 % rádjai govat 14 000 ru
- mer enn 50 % illustrasjoner kr 17 000	- eanet go 50 % govat 17 000 ru
Med illustrasjoner menes bilder, tegninger, tabeller, formler m. m.	Govaiguin oaivvilduvvojit govat, tevnnegat, tabeallat, formelat jed..
Med teknisk produksjon menes format, papirkvalitet, fargebruk, korrekturrettelser, innbinding og omslag.	Teknihkalaš buvttadeapmin oaivvilduvvojit formáhta, báberkvalitehta, ivdnegeavaheapmi, korrektuvradivvumat, čatnan ja olggoš.
Med redaksjonelle utgifter menes språklig, faglig og pedagogisk bearbeiding og korrekturlesing.	Doaimmahusgollun oaivvilduvvojit gielalaš, fágalaš ja pedagogalaš válmmaštallan ja korrektuvrra lohkan
For digitale læremidler:	Digitála oahpponeavvut:
Totale produksjonskostnader innbefatter all produksjon av det digitale læremiddelet og beregnes ut fra begrunnet søknad, inntil kr 700 000	Ollislaš buvttadangollun lohkkojuvvojit digitála oahpponeavvu olles buvttadeapmi ja dat rehkenastojuvvo vuođustuvvon ohcama vuođul, gitta 700 000 ru rádjai
Med all produksjon menes utarbeiding av beskrivelse av innhold og funksjonalitet, utviklingskostnader, oversetting og testing av læremiddelet.	Olles buvttadeapmin lohkkojuvvojit sisdoalu ja funkšunalitehta čilgehusa ráhkadeapmi, ovddidangolut, jorgaleapmi ja oahppaneavvu testen.
c) Spesielle fremstillingskostnader for trykte læremidler	c) Prentejuvvon oahpponeavvuid erenoamáš golut
I særskilte tilfeller kan det for trykte læremidler ytes inntil kr 150 000 i tilskudd.	Erenoamáš oktavuođain sáhttá prentejuvvon oahpponeavvuide addit gitta 150 000 ru doarjaga.
Dette gjelder for eksempel høye honorarer til illustratører, fotografer og rettighetshavere.	Ovdamearkka dihte dalle jus leat stuorra bálkkážat govaheddjiide, govvideddjiide ja vuoigatvuođa-oamasteddjiide.
Disse må begrunnes skriftlig	Dán ferte vuođustit čálalaččat.
d) Generelle kostnader	d) Oppalaš golut
I tillegg kan det av b) produksjonskostnadene beregnes inntil 100 % til generelle kostnader for trykte læremidler og 50 % for digitale læremidler.	Dasa lassin sáhttá b) čuoggá buvttadangoluin rehkenastit gitta 100 % rádjai prentejuvvon oahpponeavvuid ja 50% digitála oahpponeavvuid oppalaš goluide.
Generelle kostnader omfatter andre utgifter forlaget har til utvikling av læremiddelet utenom det som fremkommer i punkt b).	Oppalaš gollun lohkkojuvvojit eará golut mat lágádusas leat oahpponeavvu ráhkadeapmái lassin daidda mat ovdanbohtet čuoggás b).
Det kan blant annet være utgifter forlaget har til husleie, kontoradministrasjon, reiser, eksterne konsulenttjenester, opphavsrettigheter, faglig kvalitetssikring, bilderedigering og lignende	Dat sáhttet ovdamearkka dihte leat golut lágádusa viessoláigui, kanturadministara ¨šuvdnii, mátkkiide, olggobeale konsuleantabálvalusaide, vuoigatvuođaoamasteddjiide, fágalaččat kvalitehta sihkkarastimii, govaid redigeremii ja sullasaččaide.
e) Kompensasjon for innkjøpsordningen for samiske læremidler	e) Buhtadus sámi oahpponeavvuid sisaoastinortnega geažil
Inntil 250 læremidler 20 % av produksjonskostnadene	Gitta 250 oahpponeavvu rádjai 20% buvttadangoluin
251 - 500 læremidler 30 % av produksjonskostnadene	Gitta 251 - 500 oahpponeavvu rádjai 30% buvttadangoluin
501 - 800 læremidler 50 % av produksjonskostnadene	Gitta 501 - 800 oahpponeavvu rádjai 50% buvttadangoluin
Med produksjonskostnader menes de samlede kostnadene for b) teknisk produksjon, c) spesielle framstillingskostnader og d) generelle kostnader.	Buvttadangolut leat golut buohkanassii b) teknihkalaš buvttadeapmái, c) erenoamáš buvttadanvuohkái ja d) oppalaš goluide.
Beregningsregler for opprettholdelse av nettverkssteder utover 5-års perioden:	Meroštallannjuolggadusat fierpmádatbáikkiid bisuheapmái guhkit áigái go 5-jagi áigodahkii:
Tilskuddstørrelsen beregnes på grunnlag av begrunnet søknad inntil kr 75 000	Doarjjasturrodat meroštallojuvvo gitta 75 000 ruvdnosaš ohcama rádjai mii lea ákkastuvvon
Utbetalingsvilkår:	Máksineavttut:
50 % utbetales ved prosjektstart.	50 % máksojuvvo go prošeakta álggahuvvo.
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført og utgiftene dokumentert	Loahppa 50 % máksojuvvo dalle go prošeakta lea čađahuvvon ja golut leat duođaštuvvon.
Prosjektet skal igangsettes i budsjettåret tilskuddet bevilges og ferdigstilles senest 2 år etter tilskuddsbrevets dato.	Prošeakta galgá álggahuvvot dan bušeahttajagi goas doarjja juolluduvvo ja galgá gárvvistuvvot maŋimustá guokte jagi maŋŋá doarjjareivve dáhtona.
Ved spesielle tilfeller kan prosjekter få utsatt dato for ferdigstillelse inntil	Erenoamáš oktavuođain sáhttá prošeakta oažžut guhkit áigemeari gárvvistit barggu gitta golmma jagi rádjai maŋŋá doarjjareivve dáhtona, dán ferte erenoamážit vuođustit
Tilskuddsmottaker skal levere regnskap og rapport over bruken av midlene.	Doarjjaoažžu galgá buktit rehketdoalu ja raportta ruđaid geavaheamis.
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000.	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru, de ferte rehketdoalu ruđaid geavaheamis leat duođaštan registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji.
Regnskapsoppstillingen skal være sammenlignbar med godkjent kostnadsoverslag	Rehketdoalu galgá sáhttit buohtastahttit dohkkehuvvon gollomeroštallamiin.
Tilskuddsmottaker skal rapportere om fremdriften i prosjektet seks måneder etter prosjektstart	Doarjjaoažžu galgá dieđihit movt prošeakta ovdána guhtta mánu maŋŋá go prošeakta lea álggahuvvon
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning.	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat.
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre.	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra.
For 2010 avsettes kr 1 000 000 til tilskudd til samiske læremidler for bruk i barnehage.	Jahkái 2010 várrejuvvo 1 000 000 ru doarjja sámi oahpponeavvuide mánáidgárddiid geavahusa váste.
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
4.2.2.1 Stipend for elever med samisk i fagkretsen i videregående skole	4.2.2.1 Stipeanda ohppiide geain lea sámegiella joatkkaskuvlla fágasuorggis
Tildelingskriterier og utbetalingsvilkår:	Juolludaneavttut ja máksineavttut:
Søknadsfrist 1. februar 2010.	Ohcanáigemearri guovvamánu 1. b. 2010.
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá, eai meannuduvvo
Sametingets søknadsskjema for ordningen skal benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Eleven må være heltidselev ved et lærested godkjent for utdanningsstøtte gjennom Statens lånekasse for utdanning	Oahppi ferte leat ollesáigeoahppi dakkár oahpposajis mas lea vuoigadahttojuvvon oažžut doarjaga Stáhta loatnakássas
Bekreftelse fra lærestedet for elevstatus og opplæring i samisk vedlegges søknaden	Skuvlla duođaštus oahppistáhtusis ja oahpahusas sámegielas biddjojuvvo mielde ohcamii
Stipendet utbetales i sin helhet når nødvendig dokumentasjon er fremlagt	Stipeanda máksojuvvo ollásit go dárbbašlaš duođaštus lea ovddiduvvon
Beregningsregler:	Meroštallannjuolggadusat:
Stipendet fordeles forholdsmessig mellom:	Stipeanda juhkkojuvvo gorálaččat:
- Elever som tar samisk som førstespråk	- ohppiide geain lea sámegiella vuosttaš giellan
- Elever som tar samisk som andrespråk	- ohppiide geain lea sámegiella nubbin giellan
- Elever som har samisk som fremmedspråk	- ohppiide geain lea sámegiella vierisgiellan
Elever med samisk som andrespråk får 25 % reduksjon i forhold til elever som tar samisk som førstespråk.	Ohppiide geain lea sámegiella nubbin giella, vuoliduvvo stipeanda 25 % daid ohppiid ektui geain sámegiella lea vuosttaš giellan.
Elever som har samisk som fremmedspråk får 50% reduksjon i forhold til elever som tar samisk som førstespråk.	Ohppiide geain lea sámegiella amas giella, vuoliduvvo stipeanda 50 % daid ohppiid ektui geain sámegiella lea vuosttaš giellan
Innenfor hver av språkgruppene fordeles den årlige stipendrammen likt mellom støtteberettigede som oppfyller tildelingskriterier.	Juohke giellajoavkku siskkobealde juogaduvvo jahkásaš stipeandarámma nu ahte doarjjavuoiga-dahttojuvvon oahppit geat devdet juolludaneavttuid, ožžot ovtta mađe guhtege.
Maksimalt stipend er inntil kr 10 000 pr. undervisningsår pr. elev.	Stipeanda lea eanemusat gitta 10 000 ru rádjai oahppojagis oahppi nammii.
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddstyre.	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra.
For 2010 avsettes kr 2 400 000 til stipend for elever med samisk i fagkretsen i videregående skole.	Jahkái 2010 várrejuvvo 2 400 000 ru stipeandan sámi joatkkaskuvllaid ohppiide geain sámegiella lea fágasuorggis.
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
4.2.2.2 Faglig kompetanseheving	4.2.2.2 Fágalaš gelbbolašvuođa bajideapmi
Prioriteringer for 2010:	Vuoruheamit 2010:s:
Kompetansehevingstiltak med formål å rekruttere flere elever / studenter til å velge høyere utdanning / læreutdanning som etterspørres i det samiske samfunnet	Gelbbolašvuođa bajidandoaibmabijut dainna ulbmiliin ahte oažžut eanet ohppiid / studeanttaid válljet alit oahpu / oahpaheaddjioahpu mii váillahuvvo sámi servodagas
Prosjekter der eldre samer formidler tradisjonell kunnskap i grunnopplæringen	Prošeavttat main boarráset sápmelaččat gaskkustit árbedieđu vuođđooahpahusas
Tildelingskriterier:	Juolludaneavttut:
Søknadsfrist 1. mars 2010.	Ohcanáigemearri lea njukčamánu 1. b. 2010.
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá, eai meannuduvvo
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2010	Ohcamat galget dávistit Sámedikki vuoruhemiide 2010:s
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Det er viktig for vurderingen av søknaden at likestillingsperspektivet vurderes	Ohcama árvvoštallamii lea deaŧalaš ahte dásseárvoperspektiiva árvvoštallojuvvo
Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for tilskuddet.	Doarjjaoažžu galgá ovdalgo golbma vahku lea gollan doarjjareivve dáhtona rájes čálalaččat dohkkehit doarjaga eavttuid.
Hvis fristen ikke overholdes, bortfaller tilskuddet uten forhåndsvarsel	Jus áigemearri ii dollojuvvo, de sihkkojuvvo doarjja almmá ovdagihtii dieđiheami haga.
Det skal utarbeides beskrivelse av prosjektet / tiltaket som omtaler mål og dets gjennomførbarhet	Ráhkaduvvo čilgehus prošeavttas / doaibmabijus mas válddahallojuvvojit ulbmilat ja daid čađahanvejolašvuohta
Det ytes ikke tilskudd til drifts- og investeringsutgifter	Doarjja ii addojuvvo doaibma- ja investerengoluide
Det skal utarbeides prosjektbeskrivelse som omtaler prosjektets omfang, antall deltakere, faglig innhold og tilknytning, eventuell involvering av personer med uformell kompetanse innenfor samisk tradisjonskunnskap	Ráhkaduvvo prošeaktačilgehusa mas válddahallojuvvo prošeavtta viidodat, man galle oasseváldi, fágalaš sisdoallu ja čatnasupmi, ja olbmuid geavaheapmi geain lea eahpeformála giellagelbbolašvuohta sámegielas
Prosjektet skal gjennomføres i samsvar med de planer som er lagt fram.	Prošeakta čađahuvvo dávistettiin daid plánaide mat leat ovddiduvvon.
Endring i bruk av tilskuddet må på forhånd være godkjent av Sametinget	Doarjaga geavaheami rievdadeami galgá Sámediggi leat ovdagihtii dohkkehan.
Det kan ikke påregnes ytterligere tilskudd til nevnte tiltak eller eventuelle kostnadsoverskridelser	Ii sáhte vuordit eanet doarjaga namuhuvvon doaibmabidjui dahje vejolaš eambbo goluide
Beregningsregler:	Meroštallannjuolggadusat:
Tilskudd beregnes på grunnlag av begrunnet søknad og prosjektbeskrivelse, inntil kr 150 000	Doarjja rehkenastojuvvo ohcama ja prošeaktačilgehusa vuođul, gitta 150 000 ru rádjai.
Utbetalingsvilkår:	Máksineavttut:
Tilskudd under kr 50 000 utbetales i sin helhet ved prosjektstart.	Doarjja mii lea unnit go 50 000 ru máksojuvvo ollislaččat dalle go prošeakta álggahuvvo.
For tilskudd over kr 50 000 utbetales 50 % ved prosjektstart.	Doarjaga oktavuođas mii lea eanet go 50 000 ru máksojuvvo dalle go prošeakta álggahuvvo.
De resterende 50 % blir utbetalt når prosjektet er gjennomført, utgiftene dokumentert og prosjektrapport foreligger	Loahppa 50 % máksojuvvo dalle go prošeakta lea čađahuvvon, golut leat duođaštuvvon ja go vejolaš prošeaktaraporta lea buktojuvvon.
Prosjektet skal igangsettes i budsjettåret tilskuddet bevilges og ferdigstilles senest 1 år etter tilskuddsbrevets dato.	Prošeakta galgá álggahuvvot dan bušeahttajagi goas doarjja juolluduvvo ja galgá gárvvistuvvot maŋimustá jagi maŋŋá doarjjareivve dáhtona.
Ved spesielle tilfeller kan prosjekter få utsatt dato for ferdigstillelse inntil 2 år etter tilskuddsbrevets dato, dette må spesielt begrunnes	Erenoamáš oktavuođain sáhttá prošeakta oažžut guhkit áigemeari gárvvistit barggu gitta guovtti jagi rádjai maŋŋá doarjjareivve dáhtona, dán ferte erenoamážit vuođustit
Tilskuddsmottaker skal levere regnskap og rapport over bruken av midlene.	Doarjjaoažžu galgá buktit rehketdoalu ja raportta ruđaid geavaheamis.
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000.	150 000 ru, de ferte rehketdoalu ruđaid geavaheamis leat duođaštan registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji.
Regnskapsoppstillingen skal være sammenlignbar med godkjent kostnadsoverslag	Rehketdoalu galgá sáhttit buohtastahttit dohkkehuvvon gollomeroštallamiin.
For øvrig gjelder regelverket fastsatt av Sametinget i sak 43/07 Revisjon av Sametingets søkerbaserte tilskuddsforvaltning.	Muđui gustojit dat njuolggadusat maid Sámediggi lea mearridan áššis 43/07 Daid doarjagiid hálddašeami ođasmahttin maid Sámedikkis sáhttá ohcat.
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre.	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra.
For 2010 avsettes kr 800 000 til tilskudd til faglig kompetanseheving.	Jahkái 2010 várrejuvvo 800 000 ru doarjjan fágalaš gelbbolašvuođabajideapmái.
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
4.2.2.3 Stipend for høyere utdanning	4.2.2.3 Stipeanda alit ohppui
Prioriteringer for 2010:	Vuoruheamit 2010:s:
Høyere utdanning i samisk læremiddelpedagogikk	Alit oahppu sámi oahpponeavvopedagogihkas
Førskole- og allmennlærerstudenter med samisk i fagkretsen	Ovdaskuvla- ja dábálašoahpaheaddjioahppit geain lea sámegiella fágasuorggis
Ž Høyere utdanning i sør-, lule- eller nordsamisk språk. Sørsamisk og lulesamisk prioriteres høyest	Alit oahppu mátta-, julev- ja davvisámegielas geain lea sámegiella fágasuorggis
Videreutdanning innen eldreomsorg	Joatkkaoahppu boarrásiidfuolahusas
Videreutdanning innen forebygging og rehabilitering av psykososiale lidelser blant samiske barn og unge	Joatkkaoahppu psykososiála váttuid eastadeami ja áhpásmahttima siskkobealde go guoská sámi mánáide ja nuoraide
Høyere utdanning innen natur og miljø, herunder samisk tradisjonell kunnskap, av relevans for samiske samfunn og områder	Alit oahppu luonddu- ja birassuorggis, dás maiddái sámi árbedieđus, mas lea mearkkašupmi sámi servodagaide ja guovlluide
Tolkeutdanning for samiske tolker og translatører	Dulkaoahppu sámi dulkkaid ja jorgaleddjiid várás
Tildelingskriterier og utbetalingsvilkår:	Juolludaneavttut ja máksineavttut:
Søknadsfrist for studier vårsemester 2010 er 1. februar.	Ohcanáigemearri jagi 2010 giđđaoahppobadjái lea guovvamánu 1. b..
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá, eai meannuduvvo
Søknadsfrist for studier høstsemester 2010 er 1. oktober.	Ohcanáigemearri jagi 2010 čakčaoahppobadjái lea golggotmánu 1. b..
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá, eai meannuduvvo
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2010	Ohcamat galget dávistit Sámedikki vuoruhemiide 2010:s
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Det kreves realkompetanse eller formell kompetanse i samisk av søkere som tar videreutdanning innen eldreomsorg eller forebygging og rehabilitering.	Gáibiduvvo reálagelbbolašvuohta dahje formála gelbbolašvuohta sámegielas ohcciin geat váldet viidáset oahpu boarrásiidfuolahusas dahje eastadeamis ja áhpásmahttimis.
Det kan gjøre unntak fra språkkravet for søkere fra områder med få samisktalende personer	Giellagáibádusas sáhttá spiehkastit ohcciid ektui geat bohtet guovlluin gos leat unnán sámegiela hálli olbmot
Det ytes stipend for studier på minimum 15 studiepoeng	Stipeanda addojuvvo sidjiide geat váldet unnimusat 15 oahppočuoggá.
Søker skal levere bekreftelse på betalt semesteravgift eller dokumentere oppmelding til eksamen ved høgskole eller universitet.	Ohccit galget buktit duođaštusa máksojuvvon lohkanbadjedivadis dahje duođaštit dieđiheami allaskuvlla dahje universitehta eksámenii.
Det skal leveres dokumentasjon for gjennomført eksamen.	Galgá maiddái buktit duođaštusa ahte lea čađahan eksámena.
Sametinget kan innen ett år kontrollere at søker har avlagt eksamen og kreve stipendet tilbakebetalt i sin helhet dersom dette ikke er tilfelle	Sámediggi sáhttá ovtta jagi sisa bearráigeahččat ahte ohcci lea váldán eksámena ja gáibidit doarjaga ollásit ruovttoluotta jus ii leat váldán eksámena
Som hovedregel ytes ikke stipend innenfor samme studium på samme nivå mer enn en gang	Váldonjuolggadus lea ahte stipeanda ii addojuvvo eanet go oktii seamma ohppui seamma dásis
Stipendet utbetales i sin helhet når nødvendig dokumentasjon er fremlagt	Stipeanda máksojuvvo ollásit dalle go dárbbašlaš duođaštus lea ovddiduvvon
Beregningsregler:	Meroštallannjuolggadusat:
Det ytes inntil kr 15 000 til studier mellom 15 og 30 studiepoeng	Addojuvvo doarjja gitta 15 000 ru rádjai ohppui gaskal 15 ja 30 oahppočuoggá
Det ytes inntil kr 15 000 for innføringsstudier i samisk språk på minimum 15 studiepoeng	Addojuvvo 15 000 doarjja sámegiel álgolohkamiidda main leat uhcimusat 15 oahppočuoggá
Det ytes inntil kr 30 000 til studier mellom 30 og 60 studiepoeng	Addojuvvo doarjja gitta 30 000 ru rádjai ohppui gaskal 30 ja 60 oahppočuoggá
Det ytes inntil kr 60 000 til studier på 60 studiepoeng eller høyere	Addojuvvo doarjja gitta 60 000 ru rádjai ohppui 60 dahje eanet oahppočuoggáid ovddas
Dersom rammen for den enkelte stipendordning overskrides på grunn av antall kvalifiserte søkere, fordeles de avsatte midlene likt mellom disse søkerne	Jus ovttaskas stipeandaortnega rámma rasttilduvvo ollu gelbbolaš ohcciid geažil, juogaduvvojit várrejuvvon ruđat ovttamađe guhtiige ohcciid gaskka
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre.	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra.
Sametinget er bevilget kr 3 500 000 til oppfølging av Regjeringens handlingsplan for samiske språk.	Sámediggái lea juolluduvvon 3 500 000 ru Ráđđehusa sámegielaid doaibmaplána čuovvoleapmái.
Av denne bevilgningen avsettes kr 500 000 til stipend for høyere utdanning, jf. Regjeringens handlingsplan for samiske språk kapittel LÆRE.	Dán juolludusas várrejuvvo 500 000 ru stipeanddaide alit oahpu váste, geahča Ráđđehusa doaibmaplána sámegielaid várás, kapihttala OAHPPAT.
For 2010 avsettes kr 1 550 000 til stipend for høyere utdanning.	Jahkái 2010 várrejuvvo 1 550 000 ru doarjjan stipeanddaide alit oahpu váste.
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
4.2.3 Barnehager	4.2.3 Mánáidgárddit
4.2.3.1 Tilskudd til samiske barnehager	4.2.3.1 Doarjja sámi mánáidgárddiide
Prioriteringer for 2010:	Vuoruheamit 2010:s:
Samiske barnehager	Sámi mánáidgárddit
Samiskopplæring for samiske barn i norske barnehager	Sámegiela oahpahus sámi mánáide norgalaš mánáidgárddiin
Tilskudd til prosjekter og utviklingsarbeid innenfor samisk språkopplæring	Doarjja prošeavttaide ja ovddidanbargui sámi giellaoahpahusa siskkobealde
Tildelingskriterier og utbetalingsvilkår for samiske barnehager:	Juolludaneavttut ja máksineavttut sámi mánáidgárddiide:
Søknadsfrist 1. februar 2010.	Ohcanáigemearri guovvamánu 1. b. 2010.
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá, eai meannuduvvo
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2010	Ohcamat galget dávistit Sámedikki vuoruhemiide 2010:s
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Det er viktig for vurderingen av søknaden at likestillingsperspektivet vurderes	Ohcama árvvoštallamii lea deaŧalaš ahte dásseárvoperspektiiva árvvoštallojuvvo
Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for tilskuddet	Doarjjaoažžu galgá ovdal go golbma vahku leat gollan doarjjareivve dáhtona rájes čálalaččat dohkkehit doarjaga eavttuid.
Barnehagens årsplan for 2010, som legges ved søknaden, skal gjøre rede for hvordan tilskuddet skal brukes	Mánáidgárddi jahkeplána 2010, mii biddjojuvvo mielddusin ohcamii, galgá čilget mo doarjja galgá geavahuvvot
Tilskuddsmottaker skal levere regnskap og rapport over bruken av midlene for 2008.	Doarjjaoažžu galgá buktit 2009 rehketdoalu ja raportta ruđaid geavaheamis.
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000.	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru, de ferte rehketdoalu ruđaid geavaheamis leat duođaštan registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji.
Regnskapsoppstillingen skal være sammenlignbar med godkjent kostnadsoverslag	Rehketdoalu galgá sáhttit buohtastahttit dohkkehuvvon gollomeroštallamiin.
Tilskuddet kan ikke brukes til ordinær drift	Doarjaga ii oaččo geavahit dábálaš doibmii.
Det skal være minst en samisktalende ansatt i barnehagen, som aktivt benytter samisk språk både blant barn og voksne.	Galgá leat unnimusat okta sámegiela hálli bargi mánáidgárddis, gii aktiivvalaččat geavaha sámegiela sihke mánáiguin ja ollesolbmuiguin.
Det kan, etter søknad, gis unntak fra språkkravet.	Ohcama mielde lea vejolaš spiehkastit giellagáibádusas.
Dette forutsetter at stillingen i forkant er offentlig utlyst av barnehageeier	Dat eaktuda ahte mánáidgárdeeaiggát ovddalgihtii lea almmolaččat almmuhan virggi.
Det må være minst fem barn under 3 år eller ti barn over 3 år i en barnehage eller barnegruppe.	Mánáidgárddis dahje mánnájoavkkus galget leat unnimusat 5 máná vuollel 3 jagi dahje 10 máná badjel 3 jagi.
Det kan etter søknad gis dispensasjon fra kravet om antall barn, for ett år av gangen, til tidligere tilskuddsmottakere som midlertidig kommer inn under grensen for antall barn	Ohcama vuođul lea vejolaš spiehkastit mánnálogu gáibádusas jahkái háválassii, mánáidgárddiid ektui mat ovdal leat ožžon doarjaga ja mat gaskaboddosaččat báhcet mánnálogu ráji vuolábeallái
For familiebarnehager som har vedtektsfestet at ordningen eller enkelthjemmet bygger på samisk språk og kultur skal assistenten være samisktalende og barna skal ha samisk bakgrunn	Bearašmánáidgárddiid ektui lea mearriduvvon ahte ortnet dahje ovttaskas ruoktu vuođđuduvvo sámegillii ja sámi kultuvrii, ja veahkkebargi galgá hállat sámegiela ja mánáin galgá leat sámi duogáš
Tilskudd utbetales i sin helhet når alle kriterier er oppfylt	Doarjja máksojuvvo ollásit go buot eavttut leat devdojuvvon
Tildelingskriterier og utbetalingsvilkår for samiskopplæring for samiske barn i norske barnehager:	Juolludaneavttut ja máksineavttut sámegiela oahpahussii sámi mánáide norgalaš mánáidgárddiin:
Åpen søknadsfrist til 15. oktober 2010.	Rabas ohcanáigemearri lea golggotmánu 15. b. 2010.
Søknader mottatt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá, eai meannuduvvo
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2010	Ohcamat galget dávistit Sámedikki vuoruhemiide 2010:s
Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Tilskuddsmottaker skal levere regnskap og rapport over bruken av midlene for 2009.	Doarjjaoažžu galgá buktit 2009 rehketdoalu ja raportta ruđaid geavaheamis.
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000.	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru, de ferte rehketdoalu ruđaid geavaheamis leat duođaštan registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji.
Regnskapsoppstillingen skal være sammenlignbar med godkjent kostnadsoverslag.	Rehketdoalu galgá sáhttit buohtastahttit dohkkehuvvon gollomeroštallamiin.
Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for tilskuddet	Doarjjaoažžu galgá ovdal go golbma vahku leat gollan doarjjareivve dáhtona rájes čálalaččat dohkkehit doarjaga eavttuid.
Tilskuddet kan ikke brukes til ordinær drift	Doarjaga ii oaččo geavahit dábálaš doibmii.
Plan for samiskopplæringen legges ved søknaden, og skal gjøre rede for hvordan tilskuddet skal brukes	Plána sámegiela oahpahusa várás biddjojuvvo mielde ohcamis, ja das galgá leat čilgehus movt doarjja galgá geavahuvvot
Søkere som har mottatt tilskudd tidligere skal også legge ved langsiktigplan som viser progresjon i samisk språk- og kulturopplæring	Ohccit geat ovdal leat ožžon doarjaga galget maiddái bidjat mielde guhkes áiggi plána mas oidno sámi giella- ja kulturoahpahusa progrešuvdna
Det må være samlokalisering av samiske barn	Sámi mánát galget leat oktiilokaliserejuvvon
Kommunen som tilsynsmyndighet skal bekrefte at barnehagen har tilsatt eller knyttet til seg samisk språklig personell for språkopplæringen ved tidspunkt for søknaden	Gielda gozihaneiseváldin galgá dalle go ohcan sáddejuvvo duođaštit ahte mánáidgárddis leat virggis sámegielat bargit dahje ahte sii geavahit sámegielat olbmuid giellaoahpahusas.
Tilskudd utbetales i sin helhet når alle kriterier er oppfylt	Doarjja máksojuvvo ollásit go buot eavttut leat devdojuvvon
Tildelingskriterier og utbetalingsvilkår for tilskudd til prosjekter og utviklingsarbeid:	Juolludaneavttut ja máksineavttut doarjagiidda prošeavttaid ja ovddidanbarggu várás:
Søknadsfrist 1. april 2010.	Ohcanáigemearri lea cuoŋománu 1. b. 2010.
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá, eai meannuduvvo
Søknader må ligge innenfor Sametingets prioriteringer for 2010	Ohcamat galget dávistit Sámedikki vuoruhemiide 2010:s
Ž Sametingets søknadsskjema for ordningen benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Tilskudd ytes til barnehager som mottar særskilt tilskudd eller tilskudd til samiskopplæring	Doarjja addojuvvo mánáidgárddiide mat ožžot sierra doarjaga dahje doarjaga sámegiel oahpahussii
Tilskuddsøker skal utarbeide prosjektbeskrivelse som omtaler prosjektets omfang, antall deltakere, faglig innhold og tilknytning, og involvering av personer med uformell samisk språkkompetanse.	Doarjjaoažžu galgá ráhkadit prošeaktačilgehusa mas válddahallojuvvo prošeavtta viidodat, man galle oasseváldi, fágalaš sisdoallu ja čatnasupmi, ja olbmuid geavaheapmi geain lea eahpeformála giellagelbbolašvuohta sámegielas
Tilskuddsmottaker skal innen 3 uker fra tilskuddsbrevets dato skriftlig akseptere vilkårene for tilskuddet	Doarjjaoažžu galgá ovdal go golbma vahku leat gollan doarjjareivve dáhtona rájes čálalaččat dohkkehit doarjaga eavttuid.
Prosjektet skal igangsettes i budsjettåret tilskuddet bevilges og ferdigstilles senest 2 år etter tilskuddsbrevets dato.	Prošeakta galgá álggahuvvot dan bušeahttajagis goas doarjja juolluduvvo ja gárvvistuvvot maŋimusat 2 jagi maŋŋá doarjjareivve dáhtona.
Det ytes ikke støtte til drift- og investeringsutgifter	Doarjja ii addojuvvo doaibma- ja investerengoluide
50 % av tilskuddet utbetales ved prosjektstart, resterende utbetales når prosjektet er ferdigstilt og utgiftene dokumentert	50% doarjagis máksojuvvo go prošeakta álggahuvvo, loahppa oassi máksojuvvo dalle go prošeakta lea gárvvistuvvon ja golut duođaštuvvon
Tilskuddsmottaker skal levere regnskap og rapport over bruken av midlene.	Doarjjaoažžu galgá buktit rehketdoalu ja raportta ruđaid geavaheamis.
Regnskap over bruken av midlene skal bekreftes av registrert eller statsautorisert revisor dersom tilskuddet overstiger kr 150 000.	Jus doarjja lea badjel 150 000 ru, de ferte rehketdoalu ruđaid geavaheamis leat duođaštan registrerejuvvon dahje stáhtafápmuduvvon rehketdoallodárkkisteaddji.
Regnskapsoppstillingen skal være sammenlignbar med godkjent kostnadsoverslag.	Rehketdoalu galgá sáhttit buohtastahttit dohkkehuvvon gollomeroštallamiin.
Tilskuddsmottaker skal utarbeide sluttrapport som også kan publiseres på Samisk læringsnett.	Doarjjaoažžu galgá ráhkadit loahpparaportta maid galgá sáhttit almmuhit Sámedikki oahpponeahtas.
Beregningsregler:	Meroštallannjuolggadusat:
Tilskudd til samiske barnehager:	Doarjja sámi mánáidgárddiide:
Grunnsats pr. avdeling er inntil kr 70 000	Vuođđomáksomearri lea gitta 70 000 ru rádjai juohke ossodaga nammii
Grunnsats for familiebarnehage er inntil kr 45 000, når familiebarnehagen har ansvaret for minst to hjem med samiske barn	Bearašmánáidgárddiid vuođđomáksomearri lea gitta 45 000 ru rádjai dalle go bearašmánáid ¨gárddis lea ovddasvástádus unnimusat guovtti ruovttus main leat sámemánát
Inntil kr 30 000 pr. samisktalende barnehageansatte i hel stilling, begrenset oppad til to samisktalende ansatte pr. avdeling.	Gitta 30 000 ru rádjai sámegielat bargi nammii olles virggis, rádji bajásguvlui lea guokte sámegielat bargi ossodaga nammii.
For deltidsstilling tildeles tilskudd etter stillingens størrelse	Oasseáigevirggi nammii rehkenastojuvvo doarjja virggi sturrodaga mielde
Tilskudd til samiskopplæring for samiske barn i norske barnehager:	Doarjja sámi mánáid sámegiela oahpahussii norgalaš mánáidgárddiin:
Det ytes inntil kr 65 000 i tilskudd pr. år pr. avdeling for samisk språkopplæring i norske barnehager	Doarjja addojuvvo gitta 65 000 ru rádjai jahkái juohke ossodaga nammii sámi giellaoahpahussii norgalaš mánáidgárddiin
Tilskuddet beregnes etter antall måneder det gis samisk språkopplæring	Doarjja rehkenastojuvvo dan mielde galle mánu sámegieloahpahus bistá
Tilskudd til prosjekter og utviklingsarbeid:	Doarjja prošeavttaide ja ovddidanbargguide:
Tilskudd beregnes på grunnlag av begrunnet søknad og prosjektbeskrivelse, inntil kr 150 000	Doarjja rehkenastojuvvo vuođustuvvon ohcama ja prošeaktačilgehusa vuođul, gitta 150 000 ruvnnu rádjai.
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddsstyre.	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra.
For 2010 avsettes kr 9 905 000 til tilskudd til samiske barnehager og norske barnehager med samiske barn.	Jahkái 2010 várrejuvvo 9 905 000 ru doarjja sámi mánáidgárddiide ja norgalaš mánáidgárddiide main leat sámemánát.
Søknadsskjema for tilskudd til samiske barnehager finnes her.	Dáppe gávnnat ohcanskovi: Doarjja sámegiela giellaoahpahussii.
Søknadsskjema for språkopplæring i barnehager finnes her.	Dáppe gávnnat ohcanskovi:Doarjja sami manaidgarddiide.
Søknadsskjema for tilskudd til prosjekter o.l finnes her.	Dáppe gávnnat ohcanskovi: Sami manaidgarddiid doarjagat proseavttaid ja ovddidanbarggu varas.
Sametinget stengt fra 09. - 11.12.09 - Sámediggi Sametinget	Sámediggi gitta 09. - 11.12.09 - Sámediggi Sametinget
Sametinget stengt fra 09. - 11.12.09	Sámediggi gitta 09. - 11.12.09
Sametinget administrasjon har personalseminar fra 09. -11.12.09.	Sámedikki hálddahusas lea siskkáldas seminára 09. - 11.12.09.
Alle Sametingets lokal kontorer er stengt i perioden.	Dan oktavuođas lea buot báikkálaš kántuvrrat gitta.
Sentralbordet er kun åpent onsdag og torsdag.	Telefuvdnaguovddáš lea rabas gáskaváhko ja duorastaga
Sametinget administrasjon er stengt fredag 11.12.09 pga personalseminar.	Olles Sámedikki hálddahus lea gitta bearjadaga 11.12.09, go mis lea siskkáldas seminára.
Sentralbordet er åpent onsdag 09. og torsdag 10.12.09.	Telefuvdnaguovddáš lea rabas gáskaváhko ja duorastaga 09. ja 10.12.09.
Vi tar i mot og formidler beskjeder.	Mii váldit vuostá dieđuid.
Er det noe speiselt:	Jus lea mii ge earenomašit:
http://www.samediggi.no/artikkel.aspx?AId=16&MId1=9&back=1	http://www.samediggi.no/artikkel.aspx?AId=16&MId1=9&back=1
Sametingets plenumsmøte 30. mai - 2. juni - Sámediggi Sametinget	Sámedikki dievasčoahkkin miessemánu 30. b. - geassemánu 2. b. - Sámediggi Sametinget
Sametingets plenumsmøte 30. mai - 2. juni	Sámedikki dievasčoahkkin miessemánu 30. b. - geassemánu 2. b..
Sametingets siste plenumsmøte våren 2005 starter mandag 29. mai kl. 15.00.	Sámedikki maŋimuš dievasčoahkkin 2005 giđa álgá vuosárgga miessemánu 30. b. dii. 15.00.
Møtet avsluttes 2. juni.	Čoahkkin loahpahuvvo geassemánu 2. b..
Blant sakene som skal behandles er Sametingsrådets beretning, Kontrollordninger i Sametinget, og revidert budsjett.	Áššit mat galget meannuduvvot leat earret eará Sámediggeráđi doaibmadieđáhus, Sámedikki bearráigeahččanortnegat ja reviderejuvvon bušeahtta.
Representanter 2 John-Marcus Kuhmunen	John-Marcus Kuhmunen
Saksliste	Áššelisttu
Sak 20/05 Konstituering	Ášši 20/05 Vuođđudeapmi
Sak 21/05 Sametingsrådets beretning om virksomheten	Ášši 21/05 Sámediggeráđi dieđáhus doaimmas birra
Sak 22/05 Kunngjøring av nye saker	Ášši 22/05 Ođđa áššiid almmuheapmi
Sak 28/05 Sametingets melding om samiske barnehager	Ášši 28/05 Sámedikki dieđáhus sámi mánáidgárddiid birra
Sak 24/05 Spørsmål til Sametingsrådet	Ášši 24/05 Gažaldagat Sámediggeráđđái Sámedikki čoahkkinortngea § 11 vuođul
Sak 35/05 Sametingets personalreglement	Ášši 35/05 Sámedikki bárgiidnjuolggadusat
Sak 25/05 Rapport fra tilskuddsstyret	Ášši 25/05 Raporta Sámedikki doarjjastivrras 2001 - 2005
Sak 26/05 Kontrollordninger i Sametinget	Ášši 26/05 Sámedikki bearráigeahččanortnegat
Sak 27/05 Sametingets arbeidsorden – grunnregler	Ášši 27/05 Sámedikki bargoortnet - vuođđonjuolggadusat
Sak 23/05 Sametingsrådets melding om samiske helse- og sosialtjenester	Ášši 23/05 Sámediggeráđi dieđáhus sámi dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid birra
Sak 29/05 Hovedavtale for duodji	Ášši 29/05 Duodjeealáhusa váldošiehtadus
Sak 30/05 Samarbeidsavtale mellom fylkeskommunen i sørsamiske områder og Sametinget	Ášši 30/05 Ovttasbargošiehtadus oarjelsámi guovlluid fylkkasuohkaniid ja Sámedikki gaskkas
Sak 31/05 Reglement for Sametingets politiske nivå	Ášši 31/05 Sámedikki politihkalaš dási njuolggadusat
Sak 32/05 Konsultasjonsordninger mellom Regjeringen og Sametinget	Ášši 32/05 Ráđđehus ja Sámedikki gaskasaš ráđđádallanortnegat
Sak 33/05 Sametingsrådets melding om samisk kunst 2005	Ášši 34/05 Sámedikki reviderejuvvon bušeahtta 2005
Sak 34/05 Sametingets reviderte budsjett 2005	Ášši 34/05 Joatká, Sámedikki reviderejuvvon bušeahtta 2005
Sak 36/05 Valg av fullmaktskomite	Ášši 36/05 Válmmašteaddji fápmuduslávdegotti válljen
Sak 37/05 Sametingets møteplan 2005 og 2006	Ášši 37/05 Sámedikki čoahkkinplána 2005/2006
Søknadsfrister til Sametingets virkemidler - Sámediggi Sametinget	Ohcanáigggit Sámedikki doarjaortnegiidda - Sámediggi Sametinget
Søknadsfrister til Sametingets virkemidler	Erenoamážit heivehuvvon oahpponeavvut.
Med utgangspunkt i Sametingets budsjett for 2010 lyses følgende virkemidler ut:	Ohcanáigemearri lea guovvamánu 1 b. 2010
Særskilte tilrettelagte læremidler	Gelbbolašvuođa bajideapmi
Læremidler til barnehager.	Stipeanda ohppiide geain lea sámegiella joatkkaskuvlla fágasuorggis.
Søknadsfrist 01.02.10	Ohcanáigemearri lea guovvamánu 1b.2010
Stipend for elever med samisk i fagkretsen i	Fágalaš gelbbolašvuođa bajideapmi.
Søknadsfrist: 01.02.10	Ohcanáigemearri lea
Søknadsfrist 01.03.10	njukčamánu1b.2010
Stipend til høyere utdanning.	Stipeanddat alit ohppui
Søknadsfrist vårsemester 2009: 01.02.10	Ohcanáigimearri jagi 2010 giđđaoahppobadjái lea guovvamánu 1. b
Søknadsfrist høstsemester 2009: 01.10.10	Ohcanáigimearri jagi 2010 čakčaoahppobadjái lea golggotmánu 1. b
Barnehager:	Mánáidgárddit
Tilskudd til samiske barnehager:	Doarjja sámi mánáidgárddiide.
Søknadsfrist: 01.02.10	Ohcanáigemearri lea guovvamánu 1b.2010
Tilskudd til samiskopplæring for samiske barn i norsk barnehage:	Doarjja sámi mánáid sámegiela oahpahussii norgalaš mánáidgárddiin.
Det kan søkes om støtte frem til 15.10.10.	Ohcanáigi lea gitta golggotmánu 15b.2010.
Søknadene behandles fortløpende.	Ohcamat meannuduvvojit dađistaga.
Tilskudd til prosjekter og utviklingsarbeid.	Doarjja prošeavttaide ja ovddidanbargui.
Søknadsfrist 01.04.10	Ohcanáigemearri lea cuoŋománu 1b.2010
Språkprosjekter.	Giellaprošeaktaruđat
Språk prosjekter innenfor forvaltingsområdene	Giellaprošeavttat hálddašanguovllu siskkobealde
Språk prosjekter utenfor forvaltingsområdene	Giellaprošeavttat hálddašanguovllu olggobealde
Søknadsfrist: 01.03.10	Ohcanáigemearri lea njukčamánu1b.2010
Samisk kulturutvikling:	Sámi kulturovddideapmi
Tilskudd til samisk litteratur, musikk, kulturtiltak for samiske barn og unge, andre samiske kulturtiltak og samiskspråklige	Ohcanáigimearri girjjálašvuođaalmmuhemiid lea
tegneserier.	cuoŋománu 1b.2010
Søknadsfrist for litteraturutgivelser: 01.04.10	Ohcanáigemearri musihkkaalmmuhemiide lea
Søknadsfrist for musikkutgivelser: 01.04.10.	cuoŋománumánu 1b.2010.
Kulturtiltak for barn og unge har åpen søknadsfrist frem til 01.09.10.	Kulturdoabmabijut mánáid ja nuoraid várás lea ohcanáigi gitta čakčamánu 1 b rádjái.
Søknadene behandles fortløpende	Ohcamat meannuduvvojit dađistaga.
Andre kulturtiltak har åpen søknadsfrist frem til	Eará sámi kulturdoaimmaide lea ohcanáigi gitta čakčamánu 1 b rádjái.2010
Søknadene behandles fortløpende.	Ohcamat meannuduvvojit dađistaga.
Søknadsfrist for samiskspråklige tegneserier: 01.03.10.	Ohcanáigimearri sámegielat govvasárggusráidduide lea njukčamánu 1 b. 2010
Samiske forlag:	Sámi lágádusat
Søknadsfrist: 01.02.10.	Ohcanáigimearri lea guovvamánu 1b.2010
Samiske møteplasser	Sámi deaivvadansajit
Søknadsfrist: 01.02.10	Ohcanáigimearri lea guovvamánu 1.b.2010
Samefolkets fond	Sámeálbmotfoanda
Språkutvikling.	Giellaovddideapmi
Søknadsfrist 01.03.10	Ohcanáigimearri lea njukčamánu 1. b. 2010
Tradisjonell kunnskap - Dokumentasjons- og formidlingsprosjekter.	Árbediehtu - Duođaštan- ja gaskkustanprošeavttat
Søknadsfrist 01.03.10	Ohcanáigimearri lea njukčamánu 1. b. 2010
Litteraturprosjekter.	Girjjálašvuođaprošeavttat..
Søknadsfrist: 01.04.10	Ohcanáigemearri čuoŋománu 1b.2010
Støtte til Næringsutvikling	Ealáhusovddideapmi
Variert næringsliv	Mánggabealat ealáhuseallin
Marine næringer	Mariidna ealáhusat
Jordbruk	Eanadoallu
Søknadsfrister: 01.02.10, 01.04.10, 01.09.10	Ohcanáigemearit lea guovvamánu 1b,cuoŋománu 1. b ja
Verdiskapningsprogrammet for næringskombinasjoner.	Lotnolasealáhusaid árvoháhkanprográmma.
Næringskombinasjoner	Lotnolasealáhusat
Søknadsfrister: 01.02.2010, 01.04.2010, 01.09.2010	Ohcanáigemearit lea guovvamánu 1b,cuoŋománu 1. b ja čakčamánu 1.b.2010
Etablererstipend	Álggaheaddjiidstipeanda
Søknadsfrist: 01.02.2010	Ohcanáigemearit lea guovvamánu 1 b. 2010
Sametingets midler til duodji	Sámedikki doarjja duodjái
Støtte til investering og utviklingstilskudd	Investeren- ja ovddidandoarjagat
Søknadsfrister: 01.02.2010, 01.04.2010, 01.09.2010	Ohcanáigemearit lea guovvamánu 1b,cuoŋománu 1. b ja čakčamánu 1.b.2010
Støtte til velferdsordninger (behandles fortløpende)	Čálgoortnegat (Ohcamat meannuduvvojit dađistaga.)
Søknadsfrist 01.02.10	Vuovdinbáikkit duoji várás
Søknadsfrist 01.02.2010	Ohcanáigemearri guovvamánu 1b.2010
Søknadsfrist 01.02.2010	Kulturmuitosuodjalus
Støtte til samiske organisasjoner.	Ohcanáigemearri lea guovvamánu 1 b. 2010
Følgende organisasjoner har søknadsfrist 01.02.10:	Ohcanáigemearri lea guovvamánu 1 b. 2010
Samiske hovedorganisasjoner:	Sámi organisašuvnnat
Samiske grenseoverskridende organisasjoner	Ohcanáigemearri lea guovvamánu 1 b. 2010
Samiske næringsorgansiasjoner	Sámi ealáhusorganisašuvnnat
Samiske likestillingsorganisasjoner	Sámi dásseárvoorganisašuvnnat
Følgende organisasjoner har søknadsfrist 01.03.10	Ohcanáigemearri lea njukčamánu 1 b. 2010
Samiske organisasjoner som arbeider med spørsmål knyttet til tapt skolegang under andre verdenskrig.	Sámi kulturorganisašuvnnat
Samiske kulturorganisasjoner	Sámi organisašuvnnat mat barget nuppi máilmmisoađi
Fullstendige utlysningstekst og nærmere informasjon om de enkelte tilskudd finnes på sametingets hjemmeside www.samediggi.no under tilskudd og stipend, eller ved henvendelse til Sametinget, tlf. 78 47 40 00. http://www.samediggi.no/artikkel.aspx?AId=3375&MId1=2957&back=1	Ollislaš almmuhusaid ja eanet dieđuid iešguđet doarjagiid birra gávnnat Sámedikki neahttasiidduin www.samediggi.no «Doarjagat ja stipeanddatš vuolde, dahje vádde oktavuođaid Sámedikkiin, tlf. 78 47 40 00. http://www.samediggi.no/artikkel.aspx?AId=3375&MId1=2957&back=1&sprak=samisk
Søknadene sendes til Sametinget, 9730 Karasjok.	Ohcan sádejuvvo Sámediggái, 9730 Kárášjohka.
Stipend for elever med samisk i fagkretsen i videregående skole - Sámediggi Sametinget	Stipeanda ohppiide geain lea sámegiella joatkkaskuvlla fágasuorggis - Sámediggi Sametinget
Stipend for elever med samisk i fagkretsen i videregående skole	Stipeanda ohppiide geain lea sámegiella joatkkaskuvlla fágasuorggis
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
4.2.2.1 Stipend for elever med samisk i fagkretsen i videregående skole	4.2.2.1 Stipeanda ohppiide geain lea sámegiella joatkkaskuvlla fágasuorggis
Tildelingskriterier og utbetalingsvilkår:	Juolludaneavttut ja máksineavttut:
Søknadsfrist 1. februar 2010.	Ohcanáigemearri guovvamánu 1. b. 2010.
Søknader sendt etter denne dato realitetsbehandles ikke	Ohcamat sáddejuvvon dien beaivvi maŋŋá, eai meannuduvvo
Sametingets søknadsskjema for ordningen skal benyttes	Sámedikki ohcanskovvi ortnega várás galgá geavahuvvot
Eleven må være heltidselev ved et lærested godkjent for utdanningsstøtte gjennom Statens lånekasse for utdanning	Oahppi ferte leat ollesáigeoahppi dakkár oahpposajis mas lea vuoigadahttojuvvon oažžut doarjaga Stáhta loatnakássas
Bekreftelse fra lærestedet for elevstatus og opplæring i samisk vedlegges søknaden	Skuvlla duođaštus oahppistáhtusis ja oahpahusas sámegielas biddjojuvvo mielde ohcamii
Stipendet utbetales i sin helhet når nødvendig dokumentasjon er fremlagt	Stipeanda máksojuvvo ollásit go dárbbašlaš duođaštus lea ovddiduvvon
Beregningsregler:	Meroštallannjuolggadusat:
Stipendet fordeles forholdsmessig mellom:	Stipeanda juhkkojuvvo gorálaččat:
- Elever som tar samisk som førstespråk	- ohppiide geain lea sámegiella vuosttaš giellan
- Elever som tar samisk som andrespråk	- ohppiide geain lea sámegiella nubbin giellan
- Elever som har samisk som fremmedspråk	- ohppiide geain lea sámegiella vierisgiellan
Elever med samisk som andrespråk får 25 % reduksjon i forhold til elever som tar samisk som førstespråk.	Ohppiide geain lea sámegiella nubbin giella, vuoliduvvo stipeanda 25 % daid ohppiid ektui geain sámegiella lea vuosttaš giellan.
Elever som har samisk som fremmedspråk får 50% reduksjon i forhold til elever som tar samisk som førstespråk.	Ohppiide geain lea sámegiella amas giella, vuoliduvvo stipeanda 50 % daid ohppiid ektui geain sámegiella lea vuosttaš giellan
Innenfor hver av språkgruppene fordeles den årlige stipendrammen likt mellom støtteberettigede som oppfyller tildelingskriterier.	Juohke giellajoavkku siskkobealde juogaduvvo jahkásaš stipeandarámma nu ahte doarjjavuoiga-dahttojuvvon oahppit geat devdet juolludaneavttuid, ožžot ovtta mađe guhtege.
Maksimalt stipend er inntil kr 10 000 pr. undervisningsår pr. elev.	Stipeanda lea eanemusat gitta 10 000 ru rádjai oahppojagis oahppi nammii.
Ordningen forvaltes av Sametingets tilskuddstyre.	Ortnega hálddaša Sámedikki doarjjastivra.
For 2010 avsettes kr 2 400 000 til stipend for elever med samisk i fagkretsen i videregående skole.	Jahkái 2010 várrejuvvo 2 400 000 ru stipeandan sámi joatkkaskuvllaid ohppiide geain sámegiella lea fágasuorggis.
Søknadsskjema finnes her	Dáppe gávnnat ohcanskovi
Politiske grupper - Sámediggi Sametinget	Politihkalaš joavkut - Sámediggi Sametinget
Politiske grupper	Politihkalaš joavkut
* Sametingets representanter - Arbeiderpartiet	Sámediggeáirasat - Bargiidbellodat
Navn og e-post	Namma ja e-boasta
Verv	Politihkalaš ámmát
Valgkrets	Válgabiire
Mobil	Mobiila
Willy Ørnebakk	Willy Ørnebakk
Parlamentarisk leder	Parlamentáralašjođiheaddji
4 - Gáisi	4 - Gáisi
91174752	91174752
Heidi Persdatter Greiner Haaker	Heidi Persdatter Greiner Haaker
Nestleder	Nubbinjođiheaddji
7 - Sør-Norge	7 - Lulli-Norga
90978587	90978587
Knut Store	Knut Store
1 - Østre	1 - Nuorta
95720629	95720629
Ragnhild Melleby Aslaksen	Ragnhild Melleby Aslaksen
1 - Østre	1 - Nuorta
94155664	94155664
Anne Helene Saari	Anne Helene Saari
2 - Ávjovárri	2 - Ávjovárri
91720679	91720679
Hilde Anita Nyvoll	Hilde Anita Nyvoll
Leder i valgkomiteen	Jođiheaddji válgalávdegottis
3 - Nordre	3 - Davvi
91807130	91807130
Skjalg Jensen	Skjalg Jensen
3 - Nordre	3 - Davvi
97689509	97689509
Margit Eli Anti Oskal	Margit Eli Anti Oskal
4 - Gáisi	4 - Gáisi
45033933	45033933
Geir Johnsen	Geir Johnsen
Nestleder i oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomiteen	Nubbinjođiheaddji bajásšaddan-, fuolahus- ja oahppolávdegottis
5 - Vesthavet	5 - Viesttirmearra
90970789	90970789
Sten-Erling Jønsson	Sten-Erling Jønsson
Leder i plan- og finanskomiteen	Jođiheaddji plána- ja finánsalávdegottis
6 - Sør-Samisk	6 - Lullisápmi
97577733	97577733
Ronny Wilhelmsen	Ronny Wilhelmsen
2 - Ávjovárri	2 - Ávjovárri
Inga-Lill Sundset	Inga-Lill Sundset
5 - Vesthavet	5 - Viesttirmearra
Mariann Wollmann Magga	Marianne Wollmann Magga
1 - Østre	1 - Nuorta
Jørn Are Gaski	Jørn Are Gaski
7 - Sør-Norge	7 - Lulli-Norga
92220598	92220598
* Sametingets representanter - Norske Samers Riksforbund og NSR. / SáB	Sámediggeáirasat - Norgga Sámiid Riikasearvi
Navn og e-post	Namma ja e-boasta
Verv	Politihkalaš ámmát
Valgkrets	Válgabiire
Mobil	Mobiila
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Parlamentarisk leder	Parlamentáralašjođiheaddji
2 - Ávjovárri	2 - Ávjovárri
97129305	97129305
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
Nestleder, nestleder i nærings- og kulturkomiteen	Nubbinjođiheaddji
4 - Gáisi	4 - Gáisi
91543995	91543995
Gunn-Britt Retter	Gunn-Britt Retter
1 - Østre	1 - Nuorta
91359222	91359222
Trond Are Anti	Trond Are Anti
1 - Østre	1 - Nuorta
Mathis Nilsen Eira	Mathis Nilsen Eira
2 - Ávjovárri	2 - Ávjovárri
99275980	99275980
Silje Karine Muotka	Silje Karine Muotka
Leder i oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomiteen	Jođiheaddji bajásšaddan-, fuolahus- ja oahppolávdegottis
3 - Nordre	3 - Davvi
98487576	98487576
Randi A. Skum	Randi A. Skum
Leder i kontrollkomiteen	Jođiheaddji bearráigeahččanlávdegottis
4 - Gáisi	4 - Gáisi
97090338	97090338
Rolf Johansen	Rolf Johansen
Nestleder i tilskuddsstyret	Nubbinjođiheaddji doarjjastivrras
4 - Gáisi	4 - Gáisi
Ann-Mari Thomassen	Ann-Mari Thomassen
Nestleder i plan- og finanskomiteen	Nubbinjođiheaddji plána- ja finánsalávdegottis
5 - Vesthavet	5 - Viesttirmearra
90057123	90057123
Miriam Paulsen	Miriam Paulsen
5 - Vesthavet	5 - Viesttirmearra
97617377	97617377
Åge Nordkild	Åge Nordkild
Nestleder i kontrollkomiteen	Nubbinjođiheaddji bearráigeahččanlávdegottis
5 - Vesthavet	5 - Viesttirmearra
95140542	95140542
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
Leder i møtelederskapet	Jođiheaddji čoahkkinjođihangottis
6 - Sør-Samisk	6 - Lullisápmi
97581637	97581637
Kirsti Guvsám	Kirsti Guvsám
7 - Sør-Norge	7 - Lulli-Norga
90835649	90835649
* Sametingets representanter - Árja	Sámediggeáirasat - Árja
Navn og e-post	Namma ja e-boasta
Verv	Politihkalaš ámmát
Valgkrets	Válgabiire
Mobil	Mobiila
Alf Isaksen	Alf Isaksen
Gruppeleder	Joavkojođiheaddji
2 - Ávjovárri	2 - Ávjovárri
Olaf Eliassen	Olaf Eliassen
2 - Ávjovárri	2 - Ávjovárri
48289129	48289129
Odd Iver Sara	Odd Iver Sara
3 - Nordre	3 - Davvi
48043968	48043968
* Sametingets representanter - Fremskrittspartiet	Sámediggeáirasat - Ovddádusbellodat
Navn og e-post	Namma ja e-boasta
Verv	Politihkalaš ámmát
Valgkrets	Válgabiire
Mobil	Mobiila
Aud Marthinsen	Aud Marthinsen
Gruppelder	Joavkojođiheaddji
4 - Gáisi	4 - Gáisi
93448452	93448452
Arthur Tørfoss	Arthur Tørfoss
Nestleder	Nubbinjođiheaddji
3 - Nordre	3 - Davvi
92256345	92256345
Hans J. Eriksen	Hans J. Eriksen
1 - Østre	1 - Nuorta
48289105	48289105
* Sametingets representanter - Flyttsamelista	Sámediggeáirasat - Johttisápmelaččaid listu
Navn og e-post	Namma ja e-boasta
Verv	Politihkalaš ámmát
Valgkrets	Válgabiire
Mobil	Mobiila
Per A. Bæhr	Per A. Bæhr
Gruppeleder	Joavkojođiheaddji
2 - Ávjovárri	2 - Ávjovárri
48063861	48063861
Anders Somby jr.	Anders Somby jr..
2 - Ávjovárri	2 - Ávjovárri
45414594	45414594
* Sametingets representanter - Høyre	Sámediggeáirasat - Olgešbellodat
Navn og e-post	Namma ja e-boasta
Verv	Politihkalaš ámmát
Valgkrets	Válgabiire
Mobil	Mobiila
Knut Roger Hanssen	Knut Roger Hanssen
Gruppeleder	Joavkojođiheaddji
2 - Ávjovárri	2 - Ávjovárri
90162015	90162015
* Sametingets representanter - Nordkalottfolket	Sámediggeáirasat - Nordkalottfolket
Navn og e-post	Namma ja e-boasta
Verv	Politihkalaš ámmát
Valgkrets	Válgabiire
Mobil	Mobiila
Toril Bakken Kåven	Toril Bakken Kåven
Gruppeleder, leder i næring- og kulturkomiteen, nestleder i møtelederskapet	Joavkojođiheaddji, jođiheaddji ealáhus- ja kulturlávdegottis, nubbinjođiheaddji čoakkinjođihangottis
3 - Nordre	3 - Davvi
92868670	92868670
* Sametingets representanter - Åarjel-Saemiej Gielh	Sámediggeáirasat - Åarjel-Saemiej Gielh
Navn og e-post	Namma ja e-boasta
Verv	Politihkalaš ámmát
Valgkrets	Válgabiire
Mobil	Mobiila
Ida Marie Bransfjell	Ida Marie Bransjell
Gruppeleder	Joavkojođiheaddji
6 - Sørsamisk	6 - Lullisápmi
41 64 10 03	41 64 10 03
* Sametingets representanter - Samer bosatt i Sør-Norge	Sámediggeáirasat - Sámit Lulli-Norggas
Navn og e-post	Namma ja e-boasta
Verv	Politihkalaš ámmát
Valgkrets	Válgabiire
Mobil	Mobiila
Marie Therese Nordsletta Aslaksen	Marie Therese Nordsletta Aslaksen
Gruppeleder, leder i tilskuddsstyret	Joavkojođiheaddji, jođiheaddji doarjjastivrras
7 - Sør-Norge	7 - Lulli-Norga
41411299	41411299
Hagbart Grønmo ny rådgiver for Sametingsrådet - Sámediggi Sametinget	Hagbart Grønmo ođđa ráđđeaddin Sámediggeráđđái - Sámediggi Sametinget
Hagbart Grønmo ny rådgiver for Sametingsrådet	Hagbart Grønmo ođđa ráđđeaddin Sámediggeráđđái
Hagbart Grønmo (61) fra Karasjok er utnevnt som ny politisk rådgiver for Sametingsrådet.	Kárášjohkalaš Hagbart Grønmo (61) lea nammaduvvon ođđa politihkalaš ráđđeaddin Sámediggeráđđái.
Grønmo er i dag sekretariatsleder for Arbeiderpartiets sametingsgruppe.	Grønmo bargá dál jođiheddjiin ja čállin Bargiidbellodaga sámediggejoavkku kantuvrras Kárášjogas.
Sametingspresident Egil Olli Jan Roger Østby	Sámediggepresideanta Egil Olli Jan Roger Østby
Hagbart Grønmo overtar som rådgiver etter Josef Vedhugnes som fratrådte sin stilling ved årsskiftet.	Hagbart Grønmo joatká dan virggis maid Josef Vedhugnes doaimmahii mannan jagi lohppii.
Grønmo er i dag sekretariatsleder for Arbeiderpartiets sametingsgruppe med kontorsted i Karasjok.	Grønmo bargá dál jođiheddjiin ja čállin Bargiidbellodaga sámediggejoavkku kantuvrras Kárášjogas.
- Vi har gjort et grundig arbeid for å finne den riktige personen til denne viktige stillingen, sier sametingspresident Egil Olli.	- Mii leat dárkilit bargan gávdnandihti rivttes olbmo dán dehálaš virgái, lohká sámediggepresideanta Egil Olli.
- Hagbart har de personlige egenskaper, den erfaringsbakgrunn i politisk arbeid og den kunnskapsbakgrunn vi ønsket av en ny rådgiver, understreker Olli.	- Ođđa ráđđeaddis lea juste dát persuvnnalaš attáldagat maid mii leat ohcalan, sus lea buorre hárjáneapmi politihkalaš barggus ja sus leat muđui dat oahppuduogáš maid mii dárbbašeimmet dán virgái, deattuha Olli.
Hagbart Grønmo har i knapt 10 år hatt stillingen som sekretariatsleder for Arbeiderpartiets sametingsgruppe.	Hagbart Grønmo lea bargan Bargiidbellodaga sámediggejoavkku kantuvrra jođiheaddjin váili 10 jagi.
Han har derfor en solid bakgrunn i Sametingets arbeid og ikke minst dette har hatt betydning for utnevningen.	Nu leage sus nana duogáš Sámediggi barggus ja dát leamaš lean nana ággan nammadit su ráđđeaddin.
I tre perioder har han også hatt plass i kommunestyret i hjemkommunen Karasjok.	Son lea maiddái golbma áigodagas leamaš lean gielddastivrra áirasiin Kárášjogas.
Grønmo er utdannet fra høyskole som kandidat i økonomi og administrasjon.	Grønmo lea lohkan allaskuvlla kandidáhtan ekonomiijas ja hálddašeames.
Han tiltrer sin nye stilling fra førstkommende mandag.	Son álgá ođđa virgái boahtte vuossárgga.
* Sametingspresident Egil Olli	* Sámediggepresideanta Egil Olli
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 900 26 880	+47 900 26 880
egil.olli@samediggi.no	egil.olli@samediggi.no
Sametinget feiret kvinnedagen 8. mars - Sámediggi Sametinget	Sámediggi ávvuda nissonbeaivvi njukčamánu 8. b. - Sámediggi Sametinget
Sametinget feiret kvinnedagen 8. mars	Ragnhild Dahlheim Eriksen, Hagbart Grønmo ja Kirsti Bergstø dolle sáhkavuoruid dásseárvosemináras njukčamánu 8.
Sametinget feiret kvinnedagen.	beaivvi Sámedikkis.
Ragnhild Dahlheim Eriksen, Hagbart Grønmo og Kirsti Bergstø Jan Roger Østby	Ragnhild Dahlheim Eriksen, Hagbart Grønmo ja Kirsti Bergstø Jan Roger Østby
Sametinget inviterte til åpent seminar om likestillingsutfordringer i samiske samfunn på kvinnedagen 8. mars.	Sámediggi bovdii rabas seminárii dásseárvohástalusaid birra sámi servodagas nissonbeaivvi njukčamánu 8. b..
Politisk rådgiver for sametingsrådet Hagbart Grønmo åpnet seminaret.	Politihkalaš ráđđeaddi Hagbart Grønmo rabai seminára, ođđa Nissonpanela nubbinjođiheaddji Kirsti Bergstø ja Nissonpanela lahttu Ragnhild Dahlheim Eriksen doalaiga sáhkavuoru.
Nestleder i det nye kvinnepanelet Kirsti Bergstø og medlem i kvinnepanelet Ragnhild Dahlheim Eriksen holdt appeller.	Seminára loahpahuvvo rabas ságastallamiin dásseárvohástalusaid birra sámi servodagas.
Særskilte regler for kontrollkomiteens arbeidsområde - Sámediggi Sametinget	Sierra njuolggadusat bearráigeahččanlávdegotti ovddasvástádussii ja bargosuorgái - Sámediggi Sametinget
Særskilte regler for kontrollkomiteens arbeidsområde	Sierra njuolggadusat bearráigeahččanlávdegotti ovddasvástádussii ja bargosuorgái
Sametingets plenum har i sak 34/06 vedtatt særskilte regler for kontrollkomiteens arbeidsområde.	Sámedikki dievasčoahkkin lea áššis 34/06 mearridan sierra njuolggadusaid bearráigeahččanlávdegotti ovddasvástádussii ja bargosuorgái.
De særskilte reglene er en nærmere beskrivelse av kontrollutvalgets oppgaver og arbeidsmåter enn det som fremgår i § 15 i Sametingets forretningsorden.	Dát sierra njuolggadusat čilgejit dárkilappot bearráigeahččanlávdegotti bargguid ja bargovuogi go das mii daddjojuvvo § 15 Sámedikki čoahkkinortnegis.
Brosjyrer og logo - Sámediggi Sametinget	Gihppagat ja logot - Sámediggi Sametinget
Brosjyrer og logo	Gihppagat ja logot
For at informasjon om Sametinget skal bli lett tilgjengelig publiseres informasjonsbrosjyrer og andre aktuelle brosjyrer nå på sametinget.no.	Vai dieđuid Sámedikki birra lea vejolaš fitnet álkidit, de almmuhit diehtojuohkingihppagiid ja eará áigeguovdilis gihppagiid dál samediggi.no:s.
Brosjyrene er i pdf-format og fri til nedlastning.	Gihppagat leat pdf-formáhtas ja daid sáhttá viežžat nuvttá.
Du kan også laste ned Sametingets logo til bruk. Med forbehold om at endring av logoen ikke er tillat.	Don sáhtát maiddái viežžat Sámedikki logo ja geavahit dan, muhto dan ii leat lohpi rievdadit movtge.
Miniseminar om duodji - Sámediggi Sametinget	Oanehisseminára duoji birra - Sámediggi Sametinget
Miniseminar om duodji	Oanehisseminára duoji birra
Sametingsrådet avholder åpent seminar om duodji onsdag 09. juni 2010.	Sámediggeráđđi doallá rabas seminára duoji birra gaskavahku geassemánu 09. b. 2010.
Hensikten med seminaret er å drøfte de politiske målsettingene for duodji.	Jurdda seminárain lea guorahallat duoji politihkalaš ulbmiliid.
Vi ønsker også å tydeliggjøre verdien av duodji og konkretisere utfordringene som er i duodji.	Seminárain maiddái háliidat čielggasmahttit duoji árvvu ja konkretiseret hástalusaid mat leat duojis.
Seminaret avholdes i forbindelse med plenum.	Seminára dollo dievasčoahkkin oktavuođas.
Samme dag legger Sametingsrådet fram for plenum redegjørelsen om duodji.	Seamma beaivvi buktá Sámediggeráđđi ovdan čilgehusa duoji birra dievasčoahkkin ovdii.
Seminaret er på Sametinget i Karasjok.	Seminára lea Sámedikkis Kárášjogas.
Program	Prográmma
Kl. 09.00 - 09.15	Ti. 09.00 - 09.15
Innledning v / sametingsråd Marianne Balto	Álggaheapmi, sámediggeráđi Marianne Balto bokte
Kl. 09.15 - 09.35	Ti. 09.15 - 09.35
Duodji - Muligheter og potensialet v / Karin Vasara	Duodji - Vejolašvuođat ja potensiála, Karin Vasara bokte
Kl. 09.35 - 09.45	Ti. 09.35 - 09.45
Spørsmål	Gažaldagat
Kl. 09.45 - 10.05	Ti. 09.45 - 10.05
Duodji - utfordringer og rekruttering v / Biret Risten Sara, Duojáriid ealáhussearvi	Duodji - Hástalusat ja rekrutteren. Biret Risten Sara bokte, Duojáriid ealáhussearvi
Kl. 10.05 - 10.15	Ti. 10.05 - 10.15
Spørsmål	Gažaldagat
Kl. 10.15 - 10.30	Ti. 10.15 - 10.30
Pause	Boddu
Kl. 10.30 - 10.50	Ti. 10.30 - 10.50
Duodji - som kulturbærer og verdiskapende næring v / Sámiid duodji	Duodji - kulturguoddin ja buvttadeaddji ealáhussan, Sámiid duoji bokte
Kl. 10.50 - 11.00	Ti. 10.50 - 11.00
Spørsmål	Gažaldagat
Kl. 11.00 - 12.00	Ti. 11.00 - 12.00
Debatt	Ságastallan
Det er ingen påmeldingsfrist.	Ii leat dieđihanáigi.
Nærmere opplysninger fås av Brita Oskal Eira tlf. 78474184 eller John Osvald Grønmo tlf: 78474186	Eanet dieđuid oaččut Brita Oskal Eiras tlf. 78474184 dahje John Osvald Grønmos tlf: 78474186
Om de folkevalgte - Sámediggi Sametinget	Álbmot válljen áirasiid birra - Sámediggi Sametinget
Om de folkevalgte	Álbmot válljen áirasiid birra
Sametinget i plenum består av 39 representanter fra 7 valgkretser.	Sámedikki dievasčoahkkimis leat 39 áirasa 7 válgabiirres.
I tillegg kommer Sametingsrådet bestående av 5 representanter som trer ut av plenum i det de blir innsatt i rådet.	Lassin boahtá Sámediggeráđđi mas leat 5 áirasa mat guđđet dievasčoahkkima go sii nammaduvvojit ráđđái.
For valgperioden 2009 - 2013 er følgende personer valgt inn til Sametinget:	Válgaáigodagas 2009 - 2013 leat čuovvovaš olbmot bissovaš áirrasin dievasčoahkkimis:
Sametinget er fornøyd med Kongekrabbekvoten - Sámediggi Sametinget	Sámediggi lea duhtavaš Gonagasreabbábivdoeriin - Sámediggi Sametinget
Sametinget er fornøyd med Kongekrabbekvoten	Sámediggi lea duhtavaš Gonagasreabbábivdoeriin
Fiskeri- og kystdepartementet har nå fastsatt totalkvote og reguleringer for fangst av kongekrabbe for 2010/2011. - Vi er fornøyd fordi Sametinget har fått gjennomslag for sitt syn i mange og avgjørende punkter, sier sametingspresident Egil Olli.	Guolástus- ja riddodepartemeanta lea dál mearridan ollislaš bivdoeari ja movt gonagasreabbábivdu galgá regulerejuvvot jagiin 2010/2011. - Mii leat duhtavaččat danne go Sámediggi lea ožžon miehtama ollu ja mearrideaddji čuoggáide, dadjá Sámedikki presideanta Egil Olli.
Her kan du lese reguleringene.	Dákko sáhtát lohkat reguleremiid birra.
http://www.regjeringen.no/nb/dep/fkd/pressesenter/pressemeldinger/2010/Reguleringer-for-fangst-av-kongekrabbe-i-20102011.html?id=608354#) Porsangerfjorden er nå innlemmes i det kvoteregulerte området og den nordlige grensen for det regulerte området er flyttet lengre ut fra land, slik Sametinget foreslo.	http://www.regjeringen.no/nb/dep/fkd/pressesenter/pressemeldinger/2010/Reguleringer-for-fangst-av-kongekrabbe-i-20102011.html?id=608354#)
Etter at Havforskningsinstituttet hadde foreslått et null uttak av kongekrabbe fremmet Sametinget et kvotekrav på 1185 tonn hannkrabber.	Maŋŋá go Mearradutkaninstituhtta lei evttohan ahte ii álggage gonagasreabbá bivdu, de ovddidii Sámediggi bivdoearregáibádusa 1185 tonna varris reappáide.
Departementet har nå fastsatt fangstkvoten på 900 tonn hannkrabber og 50 tonn hunnkrabbe.	Departemeanta lea dál evttohan 900 tonna bivdoeari varris reappáide ja 50 tonna njiŋŋelas reappáide.
Når det gjelder hunnkrabben så er det helt i tråd med Sametingets forslag, mens hannkrabben er redusert med 24 % i forhold til Sametingets forslag.	Go guoská njiŋŋelas reappáide de dávista dat Sámedikki evttohussii, muhto varris reabbábivdu lea unniduvvon 24 % Sámedikki evttohusa ektui.
Til tross for en reduksjon er kvotene til å leve med samt at de gir grunnlag for betydelig aktivitet i området.	Vaikko vel bivdoearit unniduvvojedjege, de leat dat dan muttos ahte daiguin sáhttá eallit ja dat addá vuođu viehka ollu doaimmaide guovllus.
Når det gjelder Sametingets ønske om strengere straff for overtredelser så er dette langt på vei gjennomførte ettersom man gjennom årets reguleringene legger opp til regelverk som lettere lar seg kontrollere enn tidligere.	Go guoská Sámedikki sávaldahkii bidjat stuorát ráŋggáštusa bivdorihkkosiidda, de lea dat viehka guhkás ollašuhttojuvvon go juo dán jagi reguleremiid bokte evttohuvvojit dakkár njuolggadusat maid lea álkit bearráigeahččat go ovdal.
- Kongekrabbefisket er viktig for mange fiskere og lokalsamfunn, og vi er derfor fornøyd med kvoten som er fastsatt, sier sametingspresident Egil Olli.	- Gonagasreabbábivdu lea deaŧalaš ollu guolásteddjiide ja báikegottiide, ja mii leat danne duhtavaččat bivdoeriin mii lea mearriduvvon, dadjá Sámedikki presideanta Egil Olli.
* Sametingspresident Egil Olli	* Sámediggepresideanta Egil Olli
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 900 26 880	+47 900 26 880
egil.olli@samediggi.no	egil.olli@samediggi.no
Kjent klimaforsker besøker Sametinget - Sámediggi Sametinget	Máilbme dovddus klimadutki galledii Sámedikki - Sámediggi Sametinget
Kjent klimaforsker besøker Sametinget	Máilbme dovddus klimadutki galledii Sámedikki
Den kjente klimaforskeren professor Robert Corell besøkte Sametinget fredag 18.06.2010. Han presenterte rapporten " Arctic Governance " til sametingspresident Egil Olli.	Máilbme dovddus dálkkádatdutki, professor Robert Corell muitalii bearjadaga 18.06.2010 " Arctic Governance " ráportta birra sámediggepresidentii Egil Ollii.
Rapporten vurderer og foreslår måter å oppnå en bærekraftig og rettferdig framtid i Arktis.	Raporta árvvoštallá ja evttoha vugiid mo ollašuhttit ceavzilis ja vuoiggalaš boahtteáiggi Árktisas.
Egil Olli, Else Grete Broderstad og Robert Corell Jan Roger Østby	Egil Olli, Else Grete Broderstad og Robert Corell Jan Roger Østby
Her kan du lese innledningen til møtet med sametingspresident Egil Olli og Sametingets administrasjon.	Dáppe sáhtat lohkat logaldallama maid professor Robert Corell doalai sámediggepresidentii Egil Ollii ja Sámedikki hálddahussii.
Her finner du mer informasjon om prosjektet Arctic Governance:	Eanet dieđut Arctic Governance-prošeavtta birra leat dáppe:
* Sametingspresident Egil Olli	* Sámediggepresideanta Egil Olli
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 900 26 880	+47 900 26 880
egil.olli@samediggi.no	egil.olli@samediggi.no
Sametingets bilag publiseres nå fra Trondheim og nordover - Sámediggi Sametinget	Sámedikki diehtojuohkáviisa álmmuhuvvo maiddái davvin - Sámediggi Sametinget
Sametingets bilag publiseres nå fra Trondheim og nordover	Sámedikki diehtojuohkáviisa álmmuhuvvo maiddái davvin
Mandag 5. juli får befolkningen i Trondheim og nordover muligheten til å lese Sametingets bilag i Aftenposten.	Sámedikki diehtojuohkináviisa álmmuhuvvo maiddái davvi vuossargga 05.07.2010 Aftenpostenis.
- Målet med bilaget er at flere skal bli kjent med Sametinget og Sametingets virksomhet, sier kommunikasjonsdirektør Jan Roger Østby.	- Váldo ulbmil lea ahte eambbogat galget oahpásmuvvat Sámedikkiin ja min doaimmaiguin, dadjá gulahallandirektevra Jan Roger Østby.
Sametingets visepresident Láilá Susanne Vars på fremsiden av Sametingets bilag i Aftenposten 30. juni 2010	Várrepresideanta Láilá Susanne Vars ovdasiiddus mildosis Sámedikki birra Aftenposten aviissas 30.06.2010
Kommunikasjonsdirektør Jan Roger Østby	Gulahallandirektevra Jan Roger Østby
- Vi ønsker å synliggjøre Sametinget i Sør-Norge, da vi vet at det generelt er liten kunnskap om Sametinget.	Ovddalaččas lea diehtojuohkináviisa álmmuhuvvon Matta Norggas. Dál deaddiluvvo logi duhát gáhpála mat leat vuossargga Aftenposten mielde Troanddimis dávás.
Vi håpet også at vi når samer som ikke bor i samiske områder, slik at de blir oppmerksom på at Sametinget også er til for dem, sier Østby.	Mildosiin doivvošeimmet maiddái joksat sámiid geat eai oro sámi guovlluin vai sii áiccašedje ahte Sámediggi lea maiddái sin várás, dadjá Østby.
Bilaget kan du også lese og laste ned gratis på vår nettside.	Mildosa sáhtát maid lohkat nuvttá min ruovttusiiddus.
* Kontaktperson: Jan Roger Østby	Oktavuođaolmmoš: Jan Roger Østby
Avdelingsdirektør i Kommunikasjonsavdelingen	Gulahallan ossodaga ossodatdirektevra
* Kontaktperson: Jan Roger Østby	Oktavuođaolmmoš: Jan Roger Østby
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
78 47 41 42	78 47 41 42
481 44 696	481 44 696
jan.roger.ostby@samediggi.no	jan.roger.ostby@samediggi.no
Sametingets idrettsstipend – forlenget søknadsfrist 12.10.2010 - Sámediggi Sametinget	Sámedikki valáštallanstipeanda – guhkiduvvon ohcanáigemearri 12.10.2010 - Sámediggi Sametinget
Sametingets idrettsstipend – forlenget søknadsfrist 12.10.2010	Sámedikki valáštallanstipeanda – guhkiduvvon ohcanáigemearri 12.10.2010
Sametinget lyser med dette ut idrettsstipend for samisk ungdom.	Sámediggi almmuha dákko bokte valáštallanstipeandda sámi nuoraide.
Målet med idrettstipendet er å motivere unge idrettsutøvere til satsing på idrett.	Ulbmil valáštallanstipeanddain lea movttidahttit nuorra valáštalliid áŋgiruššat valáštallat.
Det tildeles to stipender à kr 50 000.	Guokte stipeandda juolluduvvojit, goabbáge 50 000,- ru..
Stipendet skal gå til enkeltutøvere.	Stipeanda galgá mannat ovttaskas olbmuide.
De som mottar stipendet må være mellom 16 og 25 år det året stipendet tildeles, og må være tilknyttet et idrettslag / - organisasjon.	Soai geat oažžuba stipeandda galgaba leat gaskal 16 ja 25 jagi dan jagi go stipeanda juolluduvvo, ja ferteba maid leat mielláhtut soames valáštallansearvvis / - organisašuvnnas.
Søknadsfrist er forlenget til 12. oktober 2010.	Ohcanáigemearri lea guhkiduvvon golggotmánu 12. beaivái 2010
2009: Martin Hanssen Lillevik (friidrett) Aila Emilie Sarre (hundekjøring) 2008: Finn Hågen Krogh (ski) Odd Isak Kappfjell (judo) 2007: Oda Onstad Utsi (friidrett) Siv Anja Mienna (taekwondo)	Sii geat ovdal leat ožžon stipeantta: 2009: Martin Hanssen Lillevik (friidrett) Aila Emilie Sarre (beanavuoddji) 2008: Finn Hågen Krogh (čuoigi) Odd Isak Kappfjell (judo) 2007: Oda Onstad Utsi (friidrett) Siv Anja Mienna (taekwondo)
Avkryssingsmanntall - Sámediggi Sametinget	Russenjienastuslohku - Sámediggi Sametinget
Avkryssingsmanntall	Russenjienastuslohku
Bruk gjerne vedlagte mal for å lage avkryssingsmanntall.	Áinnas sáhttá geavahit mála mii lea mielddusin go ráhkada russenjienastuslogu.
Det er viktig å merke seg at avkryssingsmanntallet IKKE skal ha fullt fødselsnummer på rapporten som legges ut.	Deaŧalaš lea fuomášit ahte russennjienastuslogus II galgga leat ollislaš riegádannummir dan raporttas mii almmuhuvvo.
I forskriftene står det at Sametinget har ansvaret for å sende Sametingets valgmanntall til kommunene.	Láhkaásahusain čuožžu ahte Sámedikkis lea ovddasvástádus Sámedikki jienastuslogu sáddemis gielddaide.
Sametinget har oppfylt denne forpliktelsen ved å stille manntallet til disposisjon i Valg2009, der kommunene har tilgang til sitt eget manntall og kan lage rapporter etter eget ønske.	Sámediggi lea ollašuhttán geatnegasvuođas dalle go almmuha jienastuslogu geavahussii válgavuogádagas Valg2009, doppe sáhttet gielddat geavahit iežaset jienastuslogu ja ráhkadit raporttaid sávaldagaset mielde.
Sametinget har ansvaret for å føre valgmanntallet til sametingsvalget.	Sámedikkis lea ovddasvástádus girjet sámi jienastuslogu.
Kommunene har således ikke anledning til å innføre, rette eller slette personer i manntallet.	Gielddain ii leat vejolašvuohta logahallat, divvut dahje sihkkut eret olbmuid Sámedikki jienastuslogus.
Finner kommunene feil i Sametingets valgmanntall, så skal Sametinget kontaktes.	Jos gielddat gávdnet boasttuvuođaid Sámedikki jienastuslogus, de galget váldit oktavuođa Sámedikkiin.
Etter at samevalgstyret har kunngjort og lagt ut manntallet til offentlig ettersyn er det adgang å kreve feil rettet.	Maŋŋá go sámeválgastivra lea almmuhan ja bidjan Sámedikki jienastuslogu almmolaš geahččamii, de lea vejolaš gáibidit divvut boasttuvuođaid.
Den som mener at vedkommende selv eller noen annen uriktig er blitt innført eller utelatt fra Sametingets valgmanntall i kommunen, kan kreve at Sametinget retter opp feilen.	Son guhte oaivvilda ahte son ieš dahje muhtun eará lea boastut čálihuvvan gieldda sámi jienastuslohkui dahje báhcán eret jienastuslogus, sáhttá gáibidit ahte Sámediggi divvu boasttuvuođa.
Kravet skal være skriftlig og begrunnet.	Gáibádus galgá leat čálalaš ja dat galgá leat vuođustuvvon.
Kommunene henviser derfor eventuelle klagere til Sametinget.	Danne galget gielddat dáhttut vejolaš guoddaleaddjiid váldit oktavuođa Sámedikkiin.
Skulle det være noen spørsmål vedrørende dette er det bare å kontakte Sametinget.	Jos dus leat gažaldagat dáid beliid birra, de válddes áinnas oktavuođa Sámedikkiin.
Invitasjon til Sametingets rovviltseminar - Sámediggi Sametinget	Bovdehus Sámedikki boraspireseminárii - Sámediggi Sametinget
Invitasjon til Sametingets rovviltseminar	Bovdehus Sámedikki boraspireseminárii
Sametinget inviterer til rovviltseminar onsdag og torsdag 10. og 11.november i Stjørdal.	Sámediggi bovde boraspireseminárii mii dollojuvvo gaskavahku ja duorastaga skábmamánu 10. ja 11. b.. Stjørdal as.
Seminaret har fokus på utfordringer for reindriftsnæringen i rovviltområder.	Semin áras leat guovddážis hástalusat mat boazodoalus leat boraspireguovlluin.
Reindrift John-Marcus Kuhmunen	John-Marcus Kuhmunen
Sametingsrådet ønsker å rette fokus på de store utfordringer reindriftsnæringen står overfor i områder med mye rovvilt.	Sámediggeráđđi háliida bidjat guovddážii daid stuorra hástalusaid mat boazodoalus leat dain guovlluin gos leat ollu boraspiret.
- Vi registrerer at reindriften og landbruket sliter med store tap grunnet økende antall rovdyr.	- Mii bidjat merkii ahte boazodoallu ja eanadoallu rahčet dainna go masset nu ollu bohccuid boraspiriide.
I enkelte områder er tapende så at det er en katastrofe for dem som har beitedyr i slikeområder, sier visepresident Marianne Balto.	Muhtun guovlluin masset nu ollu bohccuid ahte dan sáhttá lohkat roassun sidjiide geain leat eallit guohtumin dákkár guovlluin, dadjá várrepresideanta Marianne Balto.
Målet er finne løsninger Målet med seminaret er å finne løsninger som er basert på kunnskap og erfaringer fra reindriften, forvaltningen og forskningen.	Ulbmilin lea gávdnat čovdosiid Seminára ulbmilin lea gávdnat dakkár čovdosiid mat vuođđuduvvojit máhtolašvuhtii ja vásihusaide boazodoalu, hálddašeami ja dutkama beales.
Målgruppen for seminaret er de fire nordligste regionale rovviltnemndene, samt andre aktuelle forvaltnings- og næringsaktører og politikere.	Seminára olahusjoavkun leat njeallje davimus regionála boraspirelávdegotti, ja dasto eará guoskevaš hálddašan- ja ealáhusaktevrrat ja politihkkarat.
- Seminaret har innledere med en bred spennvidde og erfaringer med rovdyr i ulike sammenhenger og det kan være med på å gi gode innspill til forvaltningen av rovdyr som kan være nyttige for alle, sier visepresident Marianne Balto.	- Seminára sáhkavuoruin lea viidodat ja vásihusat boraspiriid ektui sierra oktavuođain ja dat sáhttet leat mielde addimin buriid rávvagiid boraspiriid hálddašeddjiide ja mat sáhttet leat ávkkálaččat buohkaide, dadjá Sámedikki várrepresideanta Marianne Balto.
Seminaret holdes på Radisson Blu hotell i Stjørdal fra onsdag 10.november kl.12.00 og avsluttes med lunsj kl.13.00 torsdag 11.november.	Seminára dollojuvvo Radisson Blu hoteallas Stjørdalas gaskavahku skábmamánu 10. b. rájes dii. 12.00 ja loahpahuvvo lunššain duorastaga skábmamánu 11. b. dii. 13.00.
Seminaret er åpent for reindriftsutøvere og andre interesserte.	Seminára lea rabas boazodolliide ja eará berošteddjiide.
Ta kontakt med Sametinget hvis du har spørsmål:	Váldde oktavuođa Sámedikkiin jos dus ležžet gažaldagat:
Rådgiver Nanni Mari Westerfjeld tlf. 74 13 80 61 eller nanni.mari.westerfjeld@samediggi.no eller rådgiver Brita Oskal Eira tlf 78 47 41 85 eller brita.oskal.eira@samediggi.no	R áđđeaddi Nanni Mari Westerfjeld t el 74 13 80 61 dahje nanni.mari.westerfjeld@samediggi.no dahje ráđđeaddi Brita Oskal Eira t el 78 47 41 85 dahje brita.oskal.eira@samediggi.no
* Rådsmedlem Marianne Balto	* Ráđđelahttu Marianne Balto
Telefon	Telefovdna
Mobil	Mobiila
E-post	E-poasta
+47 78 47 40 00	+47 78 47 40 00
+47 480 63 358	+47 480 63 358
marianne.balto@samediggi.no	marianne.balto@samediggi.no
Sametingsrådets seminar – Evaluering av tilskudd til samiske barnehager - Sámediggi Sametinget	Sámedikki seminára – Sámi mánáidgárddiid doarjaga evalueren - Sámediggi Sametinget
Sametingsrådets seminar – Evaluering av tilskudd til samiske barnehager	Sámedikki seminára – Sámi mánáidgárddiid doarjaga evalueren
Onsdag 17.november avholder Sametingsrådet miniseminar om tilsuddsordningen til samiske barnehager.	Gaskavahkku skábmamánu 17. b. doallá Sámediggeráđđi miniseminára sámi mánáidgárddiid doarjjaortnega birra.
Seminaret varer fra kl.09.00 - 12.00.	Seminára bistá dii. 09.00 rájes dii. 12.00 rádjai.
Har du ikke mulighet til å delta på seminaret i Karasjok kan du følge det her.	Jos dus ii leat vejolašvuohta leat mielde semináras Kárášjogas, de sáhtát čuovvut seminára dákko.
Program:	Prográmma:
09.00 - 09.10 Velkommen v / Sametingsrådet	09.00 - 09.10 Bures boahtin. Sámediggeráđi bokte
09.10 - 09.40 Presentasjon av evaluering av Sametingets tilskudd til samiske barnehager v / Veslemøy Kristine Dahl, Asplan Viak	09.10 - 09.40 Asplan Viak ovdanbuktá árvvoštallama: Samedikki doarjja sámi mánáidgárddiide Veslemøy Kristine Dahl bokte, Asplan Viak
09. 40 - 10. 00 Áltta siidas erfaringer med tilskudd til samiske barnehager v / Inga Kristine Siri, daglig leder Álttá Siida, Alta	09.40 - 10.00 Áltta siidda vásáhusat sámi mánáidgárddiid doarjaga ektui Inga Kristine Siri bokte, beaivválaš jođiheaddji Álttá Siida
10.00 - 10.20 Barnehagens erfaringer med samisk språkopplæring v / Tanja Nyjordet, styrer Utskarpen barnehage, Rana	10.00 - 10.20 Mánáidgárddi vásáhusat sámegiel oahpahusdoarjaga ektui Tanja Nyjordet bokte, Utskarpen barnehage mánáidgárddijođiheaddji, Rana
10.20 - 10.50 Pause	10.20 - 10.50 Bođđu
10.50 - 11.10 Barnehagens erfaringer med tilskudd til samiske barnehager v / Karen Marie Triumf Grønmo, styrer Láttošluohkká mánáidgárdi, Karasjok	10.50 - 11.10 Mánáidgárddi vásáhusat sámi mánáidgárddiid doarjaga ektui Karen Marie Triumf Grønmo bokte, Láttošluohkká mánáidgárddi jođiheaddji, Kárášjohka
11. 10 - 11.40 Diskusjon / debatt om Sametingets tilskudd til samiske barnehager	11.10 - 11.40 Digáštallan Sámedikki doarjaga birra sámi mánáidgárddiide
11. 40 - 1 1. 50 Oppsummering av debatten / avslutning v / Sametingsrådet	11.40 - 11.50 Digáštallama oktiigeassu / Loahpaheapmi. Sámediggeráđi bokte
Seminaret arrangeres med bakgrunn i en rapport som Asplan Viak har utarbeidet på vegne av Sametinget.	Seminára lágiduvvo Asplan Viak ráhkadan raportta vuođul maid dat lea dahkan Sámedikki ovddas.
Asplan Viak har utført en evaluering av Sametingets tilskudd til samiske barnehager i perioden 2004-2008.	Asplan Viak lea evalueren sámi mánáidgárddiid doarjaga áigodagas 2004-2008 maid Sámediggi addá.
Ordningen som har blitt evaluert består av tre tiltak: særskilt tilskudd til samiske barnehager, tilsudd til språkopplæring for samiske barn og prosjekttilskudd.	Ortnegis mii lea evalueren leat golbma doaibmabiju. Sierra doarjja sámi mánáidgárddiide, doarjja sámi mánáid giellaoahpahussii ja prošeaktadoarjja.
Du kan lese hele rapporten her.	Olles raportta sáhtát lohkat dákko.
Vi har stengt 9. og 10. desember - Sámediggi Sametinget	Sámediggi gitta čakčamánu 9. ja 10. beivviid - Sámediggi Sametinget
Vi har stengt 9. og 10. desember	Sámediggi gitta čakčamánu 9. ja 10. beivviid
Sametinget er stengt i tidsrommet 9.-10. desember grunnet internt seminar.	Sámediggi lea gitta čakčamánu 9. ja 10. beivviid siskkáldas seminára geažil.
Alle henvendelser kan i denne perioden sendes pr. e-post til samediggi@samediggi.no.	Buot jearaldagaid dán áigodagas sáhttá sáddet e-poastta bokte čujuhussii samediggi@samediggi.no.
Vi åpner igjen mandag 13. desember kl.08:00.	Rabas fas vuossárgga juovlamánu 13. b. dii.08:00.
Sametinget i plenum - Sámediggi Sametinget	Sámedikki dievasčoahkkin - Sámediggi Sametinget
Sametinget i plenum	Sámedikki dievasčoahkkin
Sametinget reoresentanter 2009-2013 Sametinget / Johan Mathis Gaup	Sámedikki áirasat 2005-2009. Sametinget / Johan Mathis Gaup
Sametinget er en representativ folkevalgt forsamling som skal styrke samenes politiske stilling og bidra til en rettferdig behandling av det samiske folk i Norge.	Sámediggi lea sámiid ovddasteaddji ja álbmotválljejuvvon parlameanta guhte galgá nannet sámiid dili politihkalaččat ja mielddisbuktit ahte sámit meannuduvvojit vuoiggalaččat.
Sametinget i plenum Sametinget i plenum er Sametingets øverste organ og myndighet.	Sámedikki dievasčoahkkin lea Sámedikki bajimuš orgána.
Tinget regulerer sin virksomhet innenfor de rammer som er gitt i Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven).	Sámediggi mearrida doaimmas daid rámmaid siste mat leat addojuvvon lágas Sámedikki ja eará sámi riektediliid hárrái (sámeláhka).
Plenum fastsetter tingets arbeidsorden, med regler og retningslinjer for all annen virksomhet i regi av Sametinget.	Sámedikki dievasčoahkkin mearrida dikki čoahkkinortnega ja vuođđonjuolggadusaid, ja mearrida Sámedikki fágaossodagaid doaimmaid.
Plenumsmøter avholdes vanligvis fire ganger i året.	Sámedikki dievasčoahkkimat dollojuvvojit dábálaččat njealje geardde jagis.
Urfolk Som urfolk står samene i en annen stilling enn andre etniske minoritetsgrupper i Norden.	Eamiálbmot Eamiálbmogin leat sámit eará dilis go eará čearddalaš minoritehta joavkkut Davviriikkain.
Samene er ikke innvandrere i nyere historisk tid, men levde i sine bosettingsområder lenge før nasjonalstatene og grensene ble opprettet.	Sámit eai leat ođđaset historjálaš áiggi sisafárrejeaddjit, muhto elle guovlluineaset ollu ovdal go stáhtat ja riikarájit vuođđuduvvojedje.
Derfor har Stortinget sagt at samisk språk og kultur må anses som opprinnelige i Norge, og har samme krav på vern og utviklingsmuligheter som de nordiske majoritetsfolkenes språk og kultur.	Danne lea Stuorradiggi cealkán ahte sáhttá dadjat ahte sámi giela ja kultuvrra álgosadji lea leamas Norggas, ja dan ferte suodjalit ja ovddidit nugo muđui davviriikkalaš majoritehta álbmogiid giela ja kultuvrra.
En viktig del av begrunnelsen for opprettelsen av Sametinget, er at samene ved å være i mindretall ikke når fram i ordinære demokratiske organer basert på flertallsdemokrati.	Deaŧalaš ágga Sámedikki ásaheapmái lea ahte sámit go leat uhccitlogus eai olat dábálaš demokráhtalaš orgánaide eanetlohkodemokratiija vuođul. Sámediggi ásahuvvui juste dan dihte ja vai sámiin lea oktasaš jietnaguoddi.
* Sametingets representanter 2009-2013 - Valgkrets 1 Østre	Sámediggeáirasat 2009-2013 - Válgabiire 1 Nuorta
Navn og e-post	Namma ja e-boasta
Parti	Bellodat
Verv	Politihkalaš ámmát
Mobil	Mobiila
1. Mariann Wollmann Magga	Mariann Wollmann Magga
Arbeiderpartiet	Arbeiderpartiet
97702350	97702350
Gunn-Britt Retter	Gunn-Britt Retter
NSR.	NSR.
/ SáB	/ SáB
91359222	91359222
Knut Store	Knut Store
Arbeiderpartiet	Arbeiderpartiet
90671485	90671485
Trond Are Anti	Trond Are Anti
NSR.	NSR.
/ SáB	/ SáB
5. Ragnhild Melleby Aslaksen	Ragnhild Melleby Aslaksen
Arbeiderpartiet	Arbeiderpartiet
94155664	94155664
Hans J. Eriksen	Hans J. Eriksen
Fremskrittspartiet	Fremskrittspartiet
48289105	48289105
* Sametingets representanter 2009-2013 - Valgkrets 2 Ávjovárri	Sámediggeáirasat 2009-2013 - Válgabiire 2 Ávjovárri
Navn og e-post	Namma ja e-boasta
Parti	Bellodat
Verv	Politihkalaš ámmát
Mobil	Mobiila
1.	1.
Alf Isaksen	Alf Isaksen
Árja	Árja
2.	2.
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
NSR	NSR
Parlamentarisk leder	Parlamentáralašjođiheaddji
97129305	97129305
3.	3.
Ronny Wilhelmsen	Ronny Wilhelmsen
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
4.	4.
Per A. Bæhr	Per A. Bæhr
Flyttsamelista	Johttisápmelaččaid listu
48063861	48063861
5.	5.
Olaf Eliassen	Olaf Eliassen
Árja	Árja
48289129	48289129
6.	6.
Mathis Nilsen Eira	Mathis Nilsen Eira
NSR	NSR
99275980	99275980
7.	7.
Anne Helene Saari	Anne Helene Saari
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
91720679	91720679
8.	8.
Anders Somby jr.	Anders Somby jr..
Flyttsamelista	Johttisápmelaččaid listu
45414594	45414594
9.	9.
Knut Roger Hanssen	Knut Roger Hanssen
Høyre	Olgešbellodat
90162015	90162015
* Sametingets representanter 2009-2013 - Valgkrets 3 Nordre	Sámediggeáirasat 2009-2013 - Válgabiire 3 Davvi
Navn og e-post	Namma ja e-boasta
Parti	Bellodat
Verv	Politihkalaš ámmát
Mobil	Mobiila
Hilde Anita Nyvoll	Hilde Anita Nyvoll
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
91807130	91807130
Arthur Tørfos	Arthur Tørfos
Fremskrittspartiet	Ovddádusbellodat
92256345	92256345
Toril Bakken Kåven	Toril Bakken Kåven
Nordkalottfolket	Nordkalottfolket
Leder i næring- og kulturkomiteen, nestleder i møtelederskapet	Jođiheaddji ealáhus- ja kulturlávdegottis, nubbinjođiheaddji čoakkinjođihangottis
92868670	92868670
4. Silje Karine Muotka	Silje Karine Muotka
NSR	NSR
Leder i oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomiteen	Jođiheaddji bajásšaddan-, fuolahus- ja oahppolávdegottis
98487576	98487576
Skjalg Jensen	Skjalg Jensen
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
97689509	97689509
Odd Iver Sara	Odd Iver Sara
Árja	Árja
48043968	48043968
* Sametingets representanter 2009-2013 - Valgkrets 4 Gáisi	Sámediggeáirasat 2009-2013 - Válgabiire 4 Gáisi
Navn og e-post	Namma ja e-boasta
Parti	Bellodat
Verv	Politihkalaš ámmát
Mobil	Mobiila
1.	1.
Geir Tommy Pedersen	Geir Tommy Pedersen
NSR	NSR
Nestleder i nærings- og kulturkomiteen	Nubbinjođiheaddji ealáhus- ja kulturlávdegottis
91543995	91543995
2.	2.
Willy Ørnebakk	Willy Ørnebakk
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
Parlamentarisk leder	Parlamentáralašjođiheaddji
91174752	91174752
3.	3.
Randi Skum	Randi Skum
NSR	NSR
Leder i kontrollkomiteen	Jođiheaddji bearráigeahččanlávdegottis
97090338	97090338
4.	4.
Margit Eli Anti Oskal	Margit Eli Anti Oskal
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
45033933	45033933
5.	5.
Aud Marthinsen	Aud Marthinsen
Fremskrittspartiet	Ovddádusbellodat
93448452	93448452
6.	6.
Rolf Johansen	Rolf Johansen
NSR	NSR
Nestleder i tilskuddsstyret	Nubbinjođiheaddji doarjjastivrras
* Sametingets representanter 2009-2013 - Valgkrets 5 Vesthavet	Sámediggeáirasat 2009-2013 - Válgabiire 5 Viesttirmearra
Navn og e-post	Namma ja e-boasta
Parti	Bellodat
Verv	Politihkalaš ámmát
Mobil	Mobiila
1.	1.
Ann-Mari Thomassen	Ann-Mari Thomassen
NSR	NSR
Nestleder i plan- og finanskomiteen	Nubbinjođiheaddji plána- ja finánsalávdegottis
90057123	90057123
2.	2.
Inga-Lill Sundset	Inga-Lill Sundset
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
3.	3.
Miriam Anna Stina Paulsen	Miriam Anna Stina Paulsen
NSR	NSR
97617377	97617377
4.	4.
Geir Johnsen	Geir Johnsen
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
Nestleder i oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomiteen	Nubbinjođiheaddji bajásšaddan-, fuolahus- ja oahppolávdegottis
90970789	90970789
5.	5.
Åge Nordkild	Åge Nordkild
NSR	NSR
Nestleder i kontrollkomiteen	Nubbinjođiheaddji bearráigeahččanlávdegottis
95140542	95140542
* Sametingets representanter 2009-2013 - Valgkrets 6 Sørsamisk	Sámediggeáirasat 2009-2013 - Válgabiire 6 Lullisápmi
Navn og e-post	Namma ja e-boasta
Parti	Bellodat
Verv	Politihkalaš ámmát
Mobil	Mobiila
1.	1.
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
NSR	NSR
Leder i møtelederskapet	Jođiheaddji čoahkkinjođihangottis
97581637	97581637
2.	2.
Sten-Erling Jønsson	Sten-Erling Jønsson
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
Leder i plan- og finanskomiteen	Jođiheaddji plána- ja finánsalávdegottis
97577733	97577733
3.	3.
Ida Marie Bransfjell	Ida Marie Bransfjell
Åarjel-Saemiej Gielh	Åarjel-Saemiej Gielh
41641003	41641003
* Sametingets representanter 2009-2013 - Valgkrets 7 Sør-Norge	Sámediggeáirasat 2009-2013 - Válgabiire 7 Lulli-Norga
Navn og e-post	Namma ja e-boasta
Parti	Bellodat
Verv	Politihkalaš ámmát
Mobil	Mobiila
1.	1.
Jørn Are Gaski	Jørn Are Gaski
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
92220598	92220598
2.	2.
Kirsti Guvsám	Kirsti Guvsám
NSR	NSR
90835649	90835649
3.	3.
Marie Therese Nordsletta Aslaksen	Marie Therese Nordsletta Aslaksen
Samer bosatt i Sør-Norge	Sámit Lulli-Norggas
Leder i tilskuddsstyret	Jođiheaddji doarjjastivrras
41411299	41411299
4.	4.
Heidi Persdatter Greiner Haaker	Heidi Persdatter Greiner Haaker
Arbeiderpartiet	Bargiidbellodat
90978584	90978584
* Ledige stillinger - Sámediggi Sametinget	* Rabas virggit - Sámediggi Sametinget
Sametinget som arbeidsplass	Sámediggi bargosadjin
Vi tilbyr en arbeidsplass med utfordrende og spennende oppgaver.	Mii fállat bargosaji mas leat hástaleaddji ja gelddolaš bargamušat.
Sametingsbygningen i Karasjok © Jaro Hollan	Sámediggevisti Kárášjogas © Jaro Hollan
Sametinget er en nasjonal folkevalgt forsamling for samene i Norge.	Sámediggi lea Norgga bealde sápmelaččaid nationála álbmotválljen orgána.
Sametingets administrasjon har over 100 ansatte.	Sámedikki hálddahusas leat badjel 100 bargi.
Kontorsteder er i Tysfjord, Evenes, Kåfjord, Kautokeino, Karasjok, Snåsa og Nesseby.	Kántorsajit leat Divttasvuonas, Evenášis, Gáivuonas, Guovdageainnus, Kárášjogas, Snoasas ja Unjárggas.
* Ledige stillinger	* Rabas virggit
Ledig stilling i Sametinget med søknadsfrist: 08.10.10	Rabas virgi Sámedikkis mas ohcanáigi lea: 08.10.10
Publisert 22.09.2010	Almmuhan 22.09.2010
Kommunikasjonsrådgiver - fast stilling - ref. nr. 10/4856 Sametinget har ledig en fast stilling som rådgiver / seniorrådgiver med snarlig tiltredelse.	Gulahallanráđđeaddi - bistevaš virgi - ref. nr. 10/4856 Sámedikkis lea rabas bistevaš virgi ráđđeaddin / seniorráđđeaddin mas álgin lea farggamusat.
Arbeidssted er Sametingets kontorsted i Karasjok eller Kautokeino.	Bargosadji lea Sámedikkis Guovdageainnus dahje Kárášjogas.
Søknad sendes via vårt digitale søknadssenter: http://e-skjema.no/sametinget.	Ohcan sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii: http://e-skjema.no/sametinget.
Les mer	Loga eambbo
Arkiv	Arkiiva
Ledig stilling i Sametinget med søknadsfrist 08.10.10	Rabas virgi Sámedikkis mas ohcanáigi lea: 08.10.10
Publisert 22.09.2010	Almmuhan 22.09.2010
Arkitekt - fast stilling - r ef.	Arkite a kt a - bistevaš virgi - ref. nr. 10/4855
nr. 10/4855 Sametinget har en ledig fast stilling som rådgiver / seniorrådgiver med snarlig tiltredelse.	Sámedikkis lea rabas bistevaš virgi ráđđeaddin / seniorráđđeaddin mas álgin lea farggamusat.
Arbeidssted er ett av Sametingets kontorsteder.	Bargosadji lea okta Sámedikki kántorbáikkiin.
Søknad sendes via vårt digitale søknadssenter: http://e-skjema.no/sametinget.	Ohcan sáddejuvvo min digitála ohcanguovddážii: http://e-skjema.no/sametinget.
Les mer	Loga eambbo
Arkiv	Arkiiva
Sametingets møteplan 2006 - Sámediggi Sametinget	Sámedikki čoahkkinplána 2006 - Sámediggi Sametinget
Sametingets møteplan 2006	Sámedikki čoahkkinplána 2006
Sametinget holder blant annet følgende møter i 2006	Sámediggi doallá earret eará čuovvovaš čoahkkimiid.
Sametingets plenumsmøter 2006:	Sámedikki dievasčoahkkimat 2006:
Uke 09, 27. februar – 03. mars	09. vahkus: guovvamánu 27. b. – njukčamánu 03. b..
Uke 22, 29. mai – 02. juni	22. vahkus: miessemánu 29. b - geassemánu 02. b..
Uke 39, 25. – 29. september	39. vahkus: čakčamánu 25. - 29. b..
Uke 48, 27. november - 01. desember	48. vahkus: skábmamánu 27. b - juovlamánu 01. b..
Sametingets komitémøter 2006: Uke 07, 13 – 17. februar	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat 2006:
Uke 19, 08. – 12. mai	19. vahkus: miessemánu 08. - 12. b..
Uke 37, 11. – 15. september	37. vahkus: čakčamánu 11. - 15. b..
Uke 46, 13. - 17. november	46. vahkus: skábmamánu 13. - 17. b..
Sametingsrådets møter 2006:	Sámediggeráđi čoahkkimat 2006:
Uke 1:04. – 06. januar, Oslo)	1. vahkus: ođđajagemánu 03. – 05. b..
Uke 13: 28. – 30. mars, Tromsø	13. vahkus: njukčamánu 28. – 30.. b.
Uke 16: 19. – 21. april, Trondheim	16. vahkus: cuoŋománu 19. – 21. b..
Uke 24: 13. - 14. juni, Kautokeino	24. vahkus: geassemánu 13. - 14. b..
Uke 26: 29. juni	26. vahkus: geassemánu 29. b..
Uke 35: 29. – 31. august	35. vahkus: borgemánu 29. – 31. b..
Uke 40: 03. – 05. oktober	40. vahkus: golggotmánu 03. – 05. b..
Uke 50: 12. – 14. desember	50. vahkus: juovlamánu 12. – 14. b..
Tilskuddsstyrets møter 2006:	Doarjjastivrra čoahkkimat 2006:
Uke 13, 30. – 31. mars, Lyngseidet	13. vahkus, njukčamánu 30. – 31. b..
Uke 26, 29 – 30. juni, Røros	26. vahkus, geassemánu 29 – 30. b..
Uke 31, 31. august – 1. september, Øksfjord	31. vahkus, suoidnemánu 31. b. – čakčamánu 1. b..
Uke 50, 14. – 15. desember, Kirkenes	50. vahkus, juovlamánu 14. – 15. b..
Sametingets tjenester - Sámediggi Sametinget	Sámedikki bálvalusat - Sámediggi Sametinget
Sametingets tjenester	Sámedikki bálvalusat
Her finner du grunnleggende informasjon om tjenestetilbudet i Sametinget. Disse er nærmere spesifisert under menyene Tjenester og Tilskudd.	Dás gávnnat dieđut Sámdikki bálvalusat, mii leat earenoamážit spesifiserejuvvon fallo Bálvalusat ja Doarjagat ja stipeanddat vuollin.
Sametingets bibliotek © Jaro Hollan	© Jaro Hollan
Åpningstider	Rahpanáiggit
Sametinget er åpent mellom 08.00 - 15.30	Sámediggi lea rabas 08.00 - 15.30
Ved behov for informasjon eller spørsmål om Sametinget, kan du ringe til våre telefonsentraler.	Go dárbbašat dieđuid dahje jus dus leat jearaldagat Sámedikki birra, de sáhtát riŋget min telefovdnaguovddážiidda.
Det er også mulig å rette spørsmål og henvendelser med e-post, vanlig post eller telefaks.	Sáhtát maiddái sáddestit jearaldagaid ja ovddidusaid e-poastta, dábálaš poastta dahje telefáksa bokte.
• Resepsjonstjenester	• Resepšuvdnabálvalusat
• Omvisning i Sametings-bygningen	• Sámedikki vistečájeheapmi
• Arkivtjenester	• Arkiivabálvalusat
• Innsyn i journal og ulike saksdokumenter	• journála ja iešguđet áššedokumeanttaid
• Samisk spesialbibliotek	• Sámi sierrabibliotehka
Opplæring	Oahpahus
• Rammeplanen for barnehager	• mánáidgárddi rámmáplánaid birra
• Pedagogisk innhold i samiske barnehager	• sámi mánáidgárddiid pedagogalaš sisdoalu birra
• Det samiske læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97)	• 10-jagi vuođđoskuvlla sámi oahppoplánaid áigumušaid ja sisdoalu birra
• Samiske emner i L97	• sámi fágaid birra 10-jagi vuođđoskuvlla sámi oahppoplánain
• Samiske fagplaner på videregående opplæring	• joatkevaš oahpu sámi fágaplánaid birra
• Rett til samiskopplæring iht. opplæringsloven	• vuoigatvuođaid birra sámegieloahpahussii oahpahuslága mielde
Innen opplæring forvalter Sametinget følgene ordninger:	Oahpahusasuorggis hálddaša Sámediggi čuovvovaš ortnegiid:
• midler til samisk læremiddelutvikling	• doarjagiid sámi oahpponeavvoráhkadeapmái
• driftstilskudd til samiske barnehager	• doaibmadoarjaga sámi mánáidgárddiide
• utdanningsstipend til samisk ungdom	• oahppostipeandda sámi nuoraide
• stipend til kompetanseheving innen spesialpedagogikk og rehabiliteringsfag	• erenoamášpedagogihka ja rehabiliterenfága
Samiske læremidler	Sámi oahpponeavvut
For å gjøre samiske læremidler kjente for brukerne vil Sametinget:	Sámediggi háliida dahkat sámi oahpponeavvuid dovddusin ja áigu:
• ha en kontinuerlig presentasjon av nye læremidler på Sametingets hjemmeside	• geažosáigge buktit ovdan ođđa sámi oahpponeavvuid Sámedikki ruovttosiidui
• ha en permanent læremiddelutstilling i opplæringsavdelingen i Kautokeino	• doallat oahpponeavvočájáhusa oahpahusossodagas Guovdageainnus
• sette opp læremiddelutstillinger i forbindelse med arrangementer der aktuelle brukergrupper møtes	• lágidit oahpponeavvočájáhusaid doaluid oktavuođas gos geavaheaddjejoavkkut deaivvadit
• gi pedagogisk veiledning i bruk av læremidler, og læremidlenes innhold og emner	• addit pedagogalaš rávvagiid oahpponeavvuid geavaheami birra, ja oahpponeavvuid sisdoaluid ja fáttaid birra
Samisk språk	Sámegiella
Sametinget har ansvaret for å utvikle og bevare samisk språk i Norge.	Sámedikkis lea ovddasvástádus ovdánahttit ja suodjalit sámegiela Norggas.
Sametinget tilbyr oversikt over kvalifiserte oversettere og tolker, og dessuten veiledning og informasjon om:	Sámediggi fállá listtu jorgaleddjiiguin ja dulkkaiguin, ja maiddái bagadallama ja dieđuid:
• samelovens språkregler	• sámelága giellanjuolggadusaid birra
• utviklingen av samisk terminologi	• sámi doahpagiid ovdánahttima birra
• fastsettingen av skrivmåten av samiske ord og uttykk	• sámegiel sániid ja dadjanvugiid mearrádusaid birra
• det samiske språket og samiske språkspørsmål	• sámegiela ja sámi giellagažaldagaid birra
Miljø– og kulturvern	Birasgáhtten ja kultursuodjalus
• saksbehandling og veiledning knyttet til plan- og bygningsloven og kulturminneloven	Birasgáhttema ja kultursuodjalama oktavuođas fállá Sámediggi:
• informasjon, råd og veiledning om samiske kulturminner, kulturmiljø og kulturhistorie	• áššemeannudeami ja bagadallama plánen- ja huksenlága ja kultursuodjalanlága birra
• kunnskap om forvaltning og vern av samiske kulturminner og kulturmiljø, herunder samiske bygninger	• dieđuid, rávvagiid ja bagadallama sámi kulturmuittuid, kulturbirrasa ja kulturhistorjjá birra
• veiledning om tilskuddsmidler rettet mot samiske kulturminnetiltak	• dieđuid sámi kulturmuittuid ja kulturbirrasa (masa gullet sámi huksehusat) hálddašeami ja suodjaleami birra
• veiledning i forhold til søknader om tilskudd til samisk kulturminnevern	• bagadallama doarjjaohcamii sámi kultursuodjaleami hárrái
• informasjon, råd og veiledning i forhold til samiske museer	• dieđuid, rávvágiid ja bagadallama sámi museaid birra
• veiledning om tilskudd til samiske museer og museumstiltak	• bagadallan doarjjaohcama birra sámi museaide ja museumdoaibmabiejuide
• informasjon, råd og veiledning i forhold til miljøvern og lokal Agenda 21	• dieđuid, rávvagiid ja bagadallama birasgáhtten ja báikkálaš Agenda 21 birra
• fagbibliotek og kulturhistorisk arkiv	• vejolašvuođa fitnat min fágagirjerájus ja min kulturhistorjjálaš arkiivvas Unjárggas šiehtadallama maŋŋil
Næringsutvikling	Ealáhusovdánahttin
• etablererstipend til oppstart av kombinasjonsvirksomhet	• álggahanstipeandda álgit lotnolasealáhusfitnodaga
• tilskudd til etablering av nye virksomheter og utvidelse av eksisterende virksomheter	• doarjja álggahit ođđa fitnodagaid ja ovdánahttit fitnodagaid
• driftstilskudd til landsomfattende duodjiorganisasjoner	• doarjja riikkaviidosaš duodjeorgánisašuvnnaide
• driftstilskudd til de som driver kombinasjoner innen fiske, jordbruk, reindrift, duodji og utmarksnæring	• doaibmadoarjja lotnolasealáhusaide guolásteami, eanandoalu, boazodoalu, duoji ja meahcceealáhusaid hárrái
Kunst og kultur	Dáidda ja kultuvra
• tilskudd til samiske kunst- og kulturtiltak	• doarjaga birra sámi dáidda- ja kulturdoaibmabijuide
• tilskudd til samiske barne- og ungdomstiltak	• sámi mánáid- ja nuoraid doaibmabijuide
Varsling om pressemeldinger - Sámediggi Sametinget	Preassadieđáhusaid birra dieđiheapmi - Sámediggi Sametinget
Varsling om pressemeldinger	Preassadieđáhusaid birra dieđiheapmi
Representanter for presse og kringkasting kan registrere seg her og motta varsel hver gang Sametinget publiserer pressemeldinger på nett.	Preassa ja áibmomediaid ovddasteaddjit sáhttet registrerehit iežaset dása jos háliidit oažžut dieđu álohii go Sámediggi bidjá preassadieđáhusaid nehttii.
Denne ordningen vil erstatte tidligere praksis ved utsendelse av pressemelding i sin helhet på e-post.	Dát ortnet lea biddjojuvvon dan ovddit geavahusa sadjái ahte preassadieđáhus sáddejuvvo ollislaččat e-poasttain.
Når du varsles, vil du motta tittel på pressemeldingen og lenke til norsk og samisk tekst.	Go dutnje boahtá diehtu, de oaččut preassadieđáhusa namahusa mas lea goallostus dáro- ja sámegiel tekstii.
Denne ordningen gjelder kun for representanter for presse og kringkasting.	Dát ortnet lea dušše preassa ja áibmomediaid ovddasteaddjiid várás.
Vennligst oppgi ditt fulle navn, og i notatfeltet ber vi deg oppgi hvilket medium du arbeider for.	Čális fal áinnas du olles nama, ja merkenruvttás háliidit mii diehtit makkár media ovddas don barggat.
PRM.:	PRD.:
Sametinget og Finnmark fylkeskommune vil fortsatt utvikle samisk musikk - Sámediggi Sametinget	Sámediggi ja Finnmárkku fylkkagielda áigot ain ovdánahttit sámi musihka - Sámediggi Sametinget
PRM.:	PRD.:
Sametinget og Finnmark fylkeskommune vil fortsatt utvikle samisk musikk	Sámediggi ja Finnmárkku fylkkagielda áigot ain ovdánahttit sámi musihka
Finnmark fylkeskommune og Sametinget ønsker i samarbeid å styrke det samiske musikkmiljøet.	Finnmárkku fylkkagielda ja Sámediggi áigot ovttasráđiid nannet sámi musihkkabirrasa.
Dette skal skje gjennom et forsøkprosjekt kalt Samisk musikkformidling.	Dát galgá dahkkot geahččalanprošeavtta bokte mii gohčoduvvo Samisk musikkformidling.
Det konkrete innholdet i prosjektet er ny avdeling i Musikk i Finnmark, som skal legge til rette for og videreutvikle musikk som baserer seg på samisk språk og kultur.	Prošeavtta konkrehta sisdoallu lea ásahit ođđa ossodaga Musikk i Finnmark:ui mii galgá láhčit dili ja ovdánahttit musihka mas lea sámi giella ja kultuvra vuođđun.
Dette prosjektet er en del av samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Finnmark fylkeskommune.	Dát prošeakta lea oassi ovttasbargošiehtadusas gaskkal Sámedikki ja Finnmárkku fylkkagieldda.
Finnmark fylkeskommune og Sametinget er enige om å arbeide for opprettelse av et etnomusikksenter som også er en del av samarbeidsavtalen.	Finnmárkku fylkkagielda ja Sámediggi leat soahpan bargat dan ala ásahit etnomusihkkaguovddáža, mii maid lea oassi ovttasbargošiehtadusas.
- Sametinget ønsker velkommen en satsing på faglig utvikling av samisk musikk, sier sametingspresident Aili Keskitalo.	- Sámediggi háliida áinnas áŋgiruššat ovdánahttit sámi musihka fágalaččat, dadjá sámedikkepresideanta Aili Keskitalo.
Presidenten er også opptatt av at samiske musikkaktører skal være premissleverandør i utvikling av samisk musikk.	Presideanttas lea maid beroštupmi das ahte galgá leat sámi musihkkabiras mii buktá eavttuid go sámi musihka galgá ovdánahttit.
- Finnmark fylkeskommune er opptatt av å utvikle samisk musikk, og dette prosjektet kan bidra til at Finnmark utvikler noe virkelig nyskapende og spennende, sier fylkesordfører Kirsti Saxi.	- Finnmárkku fylkkagielddas lea beroštupmi ovdánahttit sámi musihka, ja dát prošeakta sáhttá leat mielde dasa ahte Finnmárku ovdánahttá juoidá mii lea duođai ođđadahkki ja gelddolaš, dadjá fylkkasátnejođiheaddji Kirsti Saxi.
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Sametingspresident	Sámediggepresideanta
Aili Keskitalo	Aili Keskitalo
Telefon	Telefuvdna
Mobil	Mobila
78 47 40 00	78 47 40 00
971 29 305	971 29 305
Språkstyret - Sámediggi Sametinget	Sámedikki giellastivra - Sámediggi Sametinget
Språkstyret	Sámedikki giellastivra
Sametingets språkstyre oppnevnes av sametingsrådet, og fungerer som Sametingets fagorgan i språkspørsmål.	Sámediggeráđđi vállje vihtta lahtu Sámedikki giellastivrii mii doaibmá Sámediggi fágaorgána giellaáššiin.
Språkstyrets medlemmer Språkstyret har tre nordsamiske, en sørsamisk og en lulesamisk representant.	Giellastivrra lahtut Giellastivrras leat golbma davvisámegiela, okta oarjelsámegiela ja okta julevsámegiela ovddasteaddji.
Bakgrunn for oppnevningen har blant annet vært å få en vid sakskjennskap og å dekke språkområdene både geografisk og etter alle språkgrupper så langt det har latt seg gjøre.	Nammadeami oaivilin lea leamaš earret eará oažžut buoremus áššedovdamuša, ja maiddái gokčat giellaguovlluid sihke geográfalaččat ja buot giellajoavkkuid mielde nu bures go lea vejolaš.
Sametingetsrådet har oppnevnt følgende medlemmer til Sametingets språkstyre for valgperioden 2009-2013: Rolf Olsen, leder Vara: Else Turi Tor Magne Berg Vara: Marit Breie Henriksen Elle Marja Vars Toven Vara: Gudmund Johnsen Heidi Andersen Vara: Adele Nystø Rahka Lena Kappfjell Vara: Albert Jåma	Sámediggeráđđi lea nammadan dáid lahtuid Sámedikki giellastivrii 2009-2013 válgaáigodahkii: Rolf Olsen, jođiheaddji Várrelahttu: Else Turi Tor Magne Berg Várrelahttu: Marit Breie Henriksen Elle Marja Vars Toven Várrelahttu: Gudmund Johnsen Heidi Andersen Várrelahttu: Adele Nystø Rahka Lena Kappfjell Várrelahttu: Albert Jåma
Avdeling for rettigheter, næring og miljø - Sámediggi Sametinget	Vuoigatvuohta-, ealáhus- ja birasossodat - Sámediggi Sametinget
Avdeling for rettigheter, næring og miljø	Vuoigatvuohta-, ealáhus- ja birasossodat
Avdelingen har ansvaret for all politikkutvikling og forvaltning innenfor områdene samfunnsplanlegging, næring, miljø og rettigheter, helse og sosial, kulturvern og regionalt og internasjonalt samarbeid.	Ossodagas lea ovddasvástádus hábmet buot politihka ja hálddašit buot surggiid siskkobealde nugo servodatplánen, ealáhusat, biras ja vuoigatvuođat, dearvvasvuohta ja sosiála, kultursuodjaleapmi ja guovllulaš ja riikkaidgaskasaš ovttasbargu.
Avdelingen ledes av en avdelingsdirektør og to underdirektører / nestledere.	Ossodaga jođiha ossodatdirektora ja guokte vuolitdirektora / nubbijođiheaddji.
Avdelingen har følgende faste team	Ossodagas leat čuovvovaš bissovaš teamat: Guovllulaš ovdánahttin Rájáidrastá bargu Biras ja ealáhusat Kultursuodjaleapmi Vuoigatvuođat Dearvvačuohta ja sosiála Váikkuhangaskaoamit
VirkemiddelAvdelingens ansvar og oppgaver	Ossodaga ovddasvástádusa ja doaimmat
Samisk samfunnsplanlegging	Sámi servodatplánen
Likestillingsperspektiv i samarbeid med andre avdelinger	Dásseárvoperspektiiva ovttasbargguin eará ossodagaiguin
Samarbeidsavtalene med fylkeskommunene	Fylkkkagielddaid ovttasbargošiehtadusat
Regionalpolitikk	Guovlupolitihkka
Infrastrukturtiltak og samferdsel	Infrastrukturdoaibmabijut ja johtolat
Regionale utviklingsprogrammer	Guovllulaš ovdánahttinprográmmat
Nordområdepolitikk	Davviguovlopolitihkka
Samisk samarbeid over landegrensene	Sámi ovttasbargu riikkarájiid rastá
Nordisk samarbeid	Davviriikkalaš ovttasbargu
Internasjonalt samarbeid	Riikkaidgaskasaš ovttasbargu
Urfolksrettigheter	Eamiálbmotvuoigatvuođat
Interreg	Interreg
Samisk parlamentarisk råd	Sámi parlamentáralaš ráđđi
Miljøvern	Birasgáhtten
Næringspolitikk	Ealáhuspolitihkka
Olje og gass.	Olju ja gassa
Samiske kulturminner og kulturmiljøer	Sámi kulturmuittut ja kulturbirrasat
Samisk bygningsvern.	Sámi huksensuodjaleapmi
Land- og vannrettigheter	Eana- ja čáhcevuoigatvuođat
Arealpolitikk	Areálapolitihkka
Samisk selvbestemmelse	Sámi iešmearrideapmi
Juridisk veiledning	Juridihkalaš oaivadeapmi
All tilskuddsforvaltning i avdelingen	Buot doarjjahálddašeapmi ossodagas
Praktisk tilrettelegge for tilskuddsstyrenes møter	Geavatkaš láhčin doarjjastivrra čoahkkimiid oktavuođas
Utforming og oppfølging av bevilgninger vedtatt av plenum	Dievasčoahkkima mearridan juolludusaid hábmen ja čuovvoleapmi
Budsjettarbeid og - ansvar	Bušeahttabargu ja - ovddasvástádus
Regnskapskontroll av alle tilskuddsordninger i Sametinget	Sámedikki buot doarjjaortnegiid rehketdoalu bearráigeahččan
Finnmarksloven	Finnmárkkuláhka
Sametingsplanen	Sámediggeplána
Årsmelding	Jahkedieđáhus
Fylkesplanarbeid og deltakelse i landsdelsutvalg.	Fylkkaplánabargu ja searvan riikkaoasselávdegoddái
Rovviltpolitikk	Boraspirepolitihkka
Kontakt Sametinget - Sámediggi 9840 Varangerbotn / Vuonnabahta E-post samediggi@samediggi.no Telefon (47) 78 47 40 00 Faks (47) 78 47 40 90	Oktavuohta Sametinget - Sámediggi 9840 Varangerbotn / Vuonnabahta E-poasta samediggi@samediggi.no Telefovdna (47) 78 47 40 00 Fáksa (47) 78 47 40 90
Plenumsstaben - Sámediggi Sametinget	Dievasčoahkkima bargoveahka - Sámediggi Sametinget
Plenumsstaben	Dievasčoahkkima bargoveahka
Plenumsstaben har ansvaret for avvikling av komite- og plenumsmøtene, og skal ivareta representantenes ” ve og vel ”.	Dievasčoahkkima bargoveaga ovddasvástádus lea lágidit lávdegodde- ja dievasčoahkkimiid, ja galgá áirasiid bálvalit ja sin áššiid fuolahit.
Staben har også ansvar for informasjon innenfor sitt arbeidsområde.	Dasa gullá maid buot diehtojuohkin bargoveaga bargosuorggis.
Staben ledes av en stabsleder.	Bargoveaga jođiha bargoveahkajođiheaddji.
Direktøren har arbeidsgiveransvaret og plenumsleder har instruksjonsmyndighet.	Direktevrras lea bargoaddiovddasvástádus ja dievasčoahkkinjođiheaddjis lea gohččunváldi.
Stabens ansvar og oppgaver	Bargoveaga ovddasvástádus ja bargamušat
Praktisk tilrettelegging av plenum og komitémøter	Dievasčoahkkimiid ja lávdegoddečoahkkimiid geavatlaš lágideapmi
Saksbehandling for møtelederskapet, valgkomiteen og valgnemnda	Čohkkinjođihangotti, válgalávdegotti ja válganammagotti áššemeannudeapmi
Sekretærfunksjon for kontrollkomiteen	Bearráigeahččanlávdegotti čállingoddedoaibma
Informasjon	Diehtojuohkin
Sametingsvalget og valgregler	Sámediggeválga ja válganjuolggadusat
Flaggregler	Leavganjuolggadusat
Budsjettarbeid og - ansvar	Bušeahttabargu ja - ovddasvástádus
Kontakt Sámediggi - Sametinget Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok / Kárášjohka E-post samediggi@samediggi.no Telefon (47) 78 47 40 00 Faks (47) 78 47 40 90	Čujuhus Sámediggi - Sametinget Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok / Kárášjohka E-post samediggi@samediggi.no Telefovdna (47) 78 47 40 00 Fáksa (47) 78 47 40 90
Oppvekst- og utdanningskomiteen - Sámediggi Sametinget	Bajásšaddan- ja oahppolávdegoddi - Sámediggi Sametinget
Oppvekst- og utdanningskomiteen	Bajásšaddan- ja oahppolávdegoddi
Oppvekst- og utdanningskomiteen har ansvar for bl.a. barnehager, grunn- og videregående opplæring, samt høyere utdanning og forskning.	Bajásšaddan- ja oahppolávdegottis lea ovddasvástádus ea.ea. mánáidgárddiin, vuođđo- ja joatkkaoahpahusas, alit oahpahusas ja dutkamis.
Oppvekst- og utdanningskomiteen behandler saker som angår barnehager, skolefritidsordninger, grunn- og videregående opplæring, og høyere utdanning og forskning.	Bajásšaddan- ja oahppolávdegoddi gieđahallá áššiid mat gusket mánáidgárddiide, skuvlla astoáigeortnegiidda, vuođđo- ja joatkkaoahpahussii, ja alit ohppui ja dutkamii.
I tillegg behandler komiteen saker som angår barns og unges oppvekstvilkår generelt, familiepolitikk og sosiale formål og helsevesen.	Dasto lávdegoddi gieđahallá áššiid mat gusket mánáid ja nuoraid bajásšaddandillái oppalaččat, bearašpolitihkkii, sosiálalaš gažaldagaid ja dearvvasvuođadoaimmahaga.
Medlemmene (2007 - 2009) er:	Lahtut (2007 - 2009) leat:
Synnøve Solbakken-Härkönen, leder	Synnøve Solbakken-Härkönen, jođiheaddji
Per Ivar Henriksen, nestleder	Per Ivar Henriksen, nubbijođiheaddji
John Harald Skum	John Harald Skum
Inger Jørstad	Inger Jørstad
Tone Merete Orti Olsen	Tone Merete Orti Olsen
Johan Mikkel Sara	Johan Mikkel Sara
Rita Alise Porsanger	Rita Alise Porsanger
Jánoš Trosten	Jánoš Trosten
Tone Finnesen	Tone Finnesen
Kjersti Myrnes Balto	Kjersti Myrnes Balto
Jarle Jonassen	Jarle Jonassen
Susanne Andersen	Susanne Andersen
Vibeke Larsen	Vibeke Larsen
Marianne Balto	Marianne Balto
Nærings- og kulturkomiteen - Sámediggi Sametinget	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi - Sámediggi Sametinget
Nærings- og kulturkomiteen	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi
Næring- og kulturkomiteen har ansvar for blant annet næringer, samferdsel, infrastruktur, kultur, kulturminner og miljøvern.	Ealáhus- ja kulturlávdegottis lea ovddasvástádus ea.ea. ealáhusain, industriijas, johtalusas, infrastruktuvrras, kultuvrras, kulturmuittuin ja birasgáhttemis.
Næring- og kulturkomiteen behandler saker som angår blant annet næringsvirksomhet som reiseliv, reindrift, landbruk, fiskeri, fangst, kombinasjonsnæringer, havbruk og laksefiske.	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi gieđahallá ea.ea. áššiid mat gusket ealáhusaide nugo mátkeealáhus, boazodoallu, eanadoallu, guolásteapmi, meahcásteapmi, lotnolasealáhusat, mearradoallu ja luossabivdu.
I tillegg behandler komiteen saker som angår olje og energi, samferdsel og infrastruktur, kultur, kirke, kulturminner og miljøvern, distriktsutbygging og regional planlegging og samarbeidsavtaler med fylkeskommuner.	Dasto gieđahallá lávdegoddi áššiid mat gusket oljo- ja energiijaskáhppumii, johtalussii ja infrastruktuvrii, kultuvrii, kirkui, kulturmuitui ja birasgáhttemii, guovlluid huksemii, regiovnnalaš plánemii, ja ovttasbargošiehtadusaide fylkkagielddaiguin.
Nærings- og kulturkomiteen består av 15 medlemmer.	Ealáhus- ja kulturlávdegottis leat 15 lahtu.
Medlemmene (2007 - 2009) er:	Lahtut (2007 - 2009) leat:
Berit Oskal Eira, leder	Berit Oskal Eira, jođiheaddji
Lene Hansen, nestleder	Lene Hansen, nestleder
Ranveig Matheussen	Ranveig Matheussen
Knut Store	Knut Store
Kirsten Appfjell-Eira	Kirsten Appfjell-Eira
Marie Therese Aslaksen	Marie Therese Aslaksen
Per Edvind Varsi	Per Edvind Varsi
Anders Urheim	Anders Urheim
Klemet Erland Hætta	Klemet Erland Hætta
Tor Mikalsen	Tor Mikalsen
Olaf Eliassen	Olaf Eliassen
Isak Mathis O. Hætta	Isak Mathis O. Hætta
Per A. Bæhr	Per A. Bæhr
Randi Skum	Randi Skum
Jørn Are Gaski	Jørn Are Gaski
Fylkesmann Svein Ludvigsen besøker Sametinget - Sámediggi Sametinget	Fylkkamánni Svein Luvdvigsen fitná Sámedikkis - Sámediggi Sametinget
Fylkesmann Svein Ludvigsen besøker Sametinget	Fylkkamánni Svein Luvdvigsen fitná Sámedikkis
Fylkesmannen i Troms, Svein Ludvigsen, har holdt møte med Sametingets ledelse idag.	Tromssa Fylkkamánni, Svein Ludvigsen, lea doallan čoahkkima Sámedikki jođiheddjiiguin odne.
Formålet med møtet er å få orientering om Sametingets virksomhet samt å drøfte aktuelle samarbeidsområder.	Čoahkkima ulbmil lei oažžut dieđuid Sámedikki doaimmaid birra ja ságaškuššat áigeguovdilis ovttasbargosurggiid birra.
Kontaktperson: direktør Heidi Salmi, tlf. 78 47 40 00.	Gulahallanolmmoš: direktevra Heidi Salmi, tlf. 78 47 40 00.
Sameministeren fornøyd med Finnmarksbesøk - regjeringen.no	Almmustahtti: Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta
På tre hektiske dager fikk sameminister Rigmor Aasrud et solid innblikk i situasjonen i vårt nordligste fylke.	Golmma dilihis beaivvis oaččui sámeministtar Rigmor Aasrud vuđolaš čilgehusa min davimus fylkka birra.
– Dette var veldig interessant og lærerikt.	– Dát lei hirbmat miellagiddevaš ja lean oahppan olu.
Jeg har sett mye og snakket med sentrale aktører som har gitt et godt bilde over situasjonen og utfordringene, sier Aasrud.	Lean oaidnán olu ja beassan háleštit dehálaš olbmuiguin geat leat hui bures čilgen dán guovllu dilálašvuođaid ja hástalusaid, dadjá Aasrud.
Statsråden besøkte Børselv, Karasjok, Kautokeino og Alta i løpet av de tre dagene besøket varte.	Stáhtaráđđi galledii Bissojoga, Kárášjoga, Guovdageainnu ja Álttá dán golmma beaivásaš mátkkis.
På programmet sto blant annet møter og besøk på det kvenske instituttet, Sametinget, Samisk Høyskole, Sorrisniva friluftspark, Alta kommune og møter med alle kommunene i det samiske området.	Prográmma sisdoallu lei ee. čoahkkimat ja galledit kvena instituhta, Sámedikki, Sámi allaskuvlla, Sorrisniva jiekŋahotealla, Álttá gieldda ja čoahkkimat buot sámi guovllu gielddaiguin.
- Vi har kommet langt når det gjelder å utvikle samiske institusjoner og det gjøres en god jobb både i Sametinget, aktuelle kommuner og blant samiske aktører i Finnmark.	- Mii leat juo buorre muddui ovdánahttán sámi ásahusaid, ja doaimmat lihkostuvvet bures sihke Sámedikkis, gustojeaddji gielddain ja muđui sápmelaččaid bealis Finnmárkkus.
Men jeg tror likevel vi har en jobb å gjøre med å få ut informasjon om helt grunnleggende spørsmål knyttet til blant annet rettigheter, bruk av naturressurser og andre spørsmål som kan bidra til å skape unødvendige misforståelser, sier Rigmor Aasrud.	Muhto almmatge jáhkán ahte mii fertet rahčat ja juohkit ain eanet dieđuid vuođđo áššiid birra mat gusket ee. vuoigatvuođaide, luondduresurssaide ja eará áššiide mat sáhttet dagahit dárbbašmeahttun boasttuáddejumiid, lohká Rigmor Aasrud.
Bilder fra turen:	Govat mátkkis:
¨ Statsråd Rigmor Aasrud innledet besøket i Finnmark med besøk på kvensk Institutt.	Stáhtaráđđi Rigmor Aasrud álggahii mátki Finnmárkkus kvena Instituhta galledemiin.
Der fikk hun orienteringer fra blant annet undervisningsleder Terje Aronsen (t.h), Solveig Samuelsen og Oddbjørn Samuelsen.	Doppe lei diehtojuohkin oahpahushoavdda Terje Aronsen, (olgešb.), Solveig Samuelsen ja Oddbjørn Samuelsen bokte.
Foto: FAD	Govven: FAD
Barn fra kulturskolen i Porsanger sang på samisk for statsråden og hennes følge under besøket på Kvensk Institutt i Børselv.	Porsáŋggu kulturskuvlamánát lávlo sámegilli stáhtaráđđái ja su bargovehkii Kvena Instituhtas Bissojogas.
Foto: FAD	Govven:FAD
I Sametinget hadde statsråden møter med presidentskapet i Sametinget.	Sámedikkis lei stáhtaráđis čoahkkin Sámediggeráđiin.
Fra venstre: Visepresident Laila Susanne Vars, medlem av Sametingsrådet Marianne Balto og Sametingspresident, Egil Olli.	Gurot rávddas: Várrepresideanta Laila Susanne Vars, Sámediggeráđi láhttu Marianne Balto ja Sámediggepresideanta Egil Olli.
Foto: FAD	Govven:FAD
Besøket i Karasjok ble avsluttet med lunsj i Storgammen.	Galledeapmi Kárášjogas loahpahuvvui mállásiin Stuorragoađis.
Fra venstre: Ordfører i Karasjok Kjell Sæther, statsråd Rigmor Aasrud, Sametingspresident Egil Olli og visepresident Laila Susanne Vars.	Gurot ravddas: Kárášjoga sátnejođiheaddji Kjell Sæther, stáhtaráđđi Rigmor Aasrud, Sámediggepresideanta Egil Olli ja várrepresideanta Laila Susanne Vars.
Foto: FAD	Govven:FAD
På Samisk Høyskole ble Rigmor Aasrud tatt i mot av rektor på høyskolen Steinar Pedersen (t.h) og Johan Mathis Turi, styreleder i Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift (ICR).	Sámi allaskuvlla rektor Steinar Pedersen (olgešb.) ja Riikkaidgaskasaš boazodoallofága- ja gaskkustanguovddáža stivrajođiheaddji Johan Mathis Turi vuostái válddiiga Rigmor Aasrud Sámi allaskuvllas.
Foto: FAD	Govven: FAD
Statsråd Rigmor Aasrud og departementsråd Karin Moe Røisland var imponert over Sorrisniva Igloo hotell i Alta.	Sorrisniva Igloo hotealla Álttás geasuhii stáhtaráđi Rigmor Aasrud ja departemeantaráđi Karin Moe Røisland.
Foto: FAD	Govven:FAD
Sametinget og strukturpolitikk for fiskeflåten - regjeringen.no	Sámediggi ja guollefanas- veaga struktuvrapolitihkka
Regjeringen har i dag lagt fram stortingsmelding nr. 21 om strukturpolitikk for fiskeflåten.	Ráđđehus lea odne almmuhan stuorradiggedieđáhusa nr. 21 guollefanasveaga struktuvrapolitihkka birra.
Sametingspresident Aili Keskitalo har i en pressemelding kritisert regjeringen for at meldingen blir lagt fram uten at konsultasjonene mellom Sametinget og Fiskeri- og kystdepartementet er videreført.	Sámedigge- presideanta Aili Keskitalo lea preassadieđáhusas moaitán Ráđđehusa og lea bidjan ovdan dieđáhusa almmá joatketkeahttá ráđđadallamiid Sámediggi ja Guolástan- ja riddodepargemeantta gaskka.
Hun viser også til at departementet ikke har utredet konsekvenser de foreslåtte tiltak kan få for samiske rettigheter til fiskeressursene i sjøen.	Son čujuha maiddái ahte departemeanta ii leat čielggadan man láhkái árvaluvvon doaibmabijut váikkuhit sámi vuoigat- vuođaide guolleriggodagaide mearas.
Fiskeri- og kystminister Dag Terje Andersen sier at departementet selvsagt anerkjenner Sametingets legitime krav om konsultasjoner.	Guolástan- ja riddoministtár Dag Terje Andersen lohká ahte Departemeanta dieđusge dohkkeha Sámedikki legitima ráđđadallan- gáibádusa.
Han legger vekt på at avtalen om konsultasjoner blir etterlevd, og viser til at det har vært ført konsultasjoner på politisk plan i sakens anledning.	Son deattuha ahte ráđđádallanšiehtadus čuvvojuvvo, ja čujuha ahte leat leamaš ráđđadallamat politihkalaš dásis ášši oktavuođas.
Konsultasjonene har gitt departement god kunnskap om Sametingets syn på de ulike forslag som ligger nedfelt i stortingsmelding nr. 21.	Ráđđadallamat leat addán Departemeantii buriid dieđuid Sámedikki oainnuid birra iešguhtetge árvalusaid hárrái mat čužžot Stuorradigge- dieđáhusas nr. 21.
Disse synspunkter er også kjent fra Sametingets deltakelse i Strukturutvalget og fra høringsuttalelser på utvalgets rapport og anbefalinger.	s. Dáid oainnut leat maiddái oahppasat Sámediggis searvamiin Struktuvralávdegottis ja cealkámušain lávdegotti raportii ja ávžžuhusain.
Dag Terje Andersen understreker at det gjennom konsultasjonene er oppnådd avklaringer og enighet på en rekke viktige punkt, ” Det er bl.a enighet om at strukturkvoter skal være tidsbegrenset og at dette også skal gjelde for alt tildelte strukturkvoter ”.	Dag Terje Andersen deattuha ahte ráđđadallamat leat buvttiihan čielggasavuođa ja ovttamielalašvuođa ollu deaŧálaš čuoggaid dáfus, ” leat ee. ovttamielalaččat ahte struktuvraearit galget leat áigeráddjejuvvon ja ahte dát maiddái galgá guoskat juolluduvvon struktuvraeriide ”.
Andersen tar til etterretning at Sametinget foreslår at tidsbegrensningen skal være 15 år, mens departementet vil strekke dette til 20 år for nye og 25 år for alt tildelte kvoter.	Andersen vuhtiiváldá ahte Sámediggi evttoha ahte áigeráddejupmi galgá leat 15 jagi, ja departemeanta fas áigu fanahit dán 20 jahkái ođđa eriid dáfus ja 25 jahkái eriid dáfus mat leat juo juolluduvvon.
Statsråden erkjenner at Sametinget ikke har fått gjennomslag for sine synspunkter på opphevelse av kondemneringsordningen for de minste kystfartøyene, og at det ikke var mulig å oppnå enighet om regjeringens forslag om å utvide strukturkvoteordningen til å omfatte fartøyer mellom 11 og 15 meter.	Stáhtráđđi dovddasta ahte Sámedikki oaidnu heaittihit unnimus riddofatnasiid hilgunortnega ii leat dohkkehuvvon, ja ahte ii lean vejolaš šaddat ovttamielalažžan ráđđehusa evttohusa hárrái viiddidit struktuvraearreortnega vai guoská maiddái fatnasiiddda mat leat gaskal 11 ja 15 mehtara guhku.
Det skal innføres en forsiktig strukturering i denne fartøygruppen, og lengdegrensen for den minste gruppen heves altså fra 10 til 11 meter.	Galgá álggahuvvot várrogas struktuvrarievdadus dán fanasjoavkkus, ja unnimus joavkku guhkodatrádji bajiduvvo 10 mehtaris 11 mehtarii.
Dette illustrerer at regjeringen har lagt seg på en moderat linje, og derved imøtekommet noe av Sametingets synspunkter.	Dát govvida ahte ráđđehusas lea moderáhta linnjá, ja dáinna lágiin muhtun muddui miehtá Sámedikki oainnuide.
Når det gjelder Sametingspresidentens henvisning til at regjeringen ikke har utredet mulige konsekvenser forslagene kan få for samiske rettigheter til fiske i sjø, viser Andersen til at regjeringen i fjor sommer nedsatte et eget utvalg – Kystfiskeutvalget for Finnmark – med oppdrag å utrede rettighetsspørsmålet.	Go guoská Sámediggepresideanta čujuhussii ahte Ráđđehus ii leat čielggadan man láhkái árvalusat sáhttet váikkuhuhit sámi guolástan vuoigatvuođaide mearas, čujuha Andersen ahte Ráđđehus diibmá geasset nammadii sierra lávdegotti – Finnmárkku riddoguolástanlávdegotti – man doaibman lea čielggadit vuoigatvuođagažaldaga.
Dette utvalget vil avlegge sin rapport senest 31. desember 2007.	Dát lávdegoddi buktá raporttas máŋemusat juovlamánu 31. beaivvi 2007;s.
Dersom behandlingen av utvalgets konklusjoner fører til behov for endringer vil dette bli fulgt opp.	Jus lávdegotti konklušuvnnaid geažil lea dárbu rievdadusaide galgá dát čuovvoluvvot.
Sametingets selvstendige stilling - regjeringen.no	Almmustahtti: Bargo- ja searvadahttindepartemeanta
– Regjeringen vil sette i gang et omfattende lovarbeid for å tydeliggjøre Sametingets formelle stilling, sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.	– Ráđđehus áigu álggahit viiddis láhkabarggu ja dan láhkai čalmmustit Sámedikki formála sajádaga, dadjá bargo- ja searvadahttinministtar Bjarne Håkon Hanssen.
For regjeringen er Sametinget, som samenes representative folkevalgte organ, den viktigste premissleverandøren for samepolitikken.	Ráđđehussii lea Sámediggi, sámiid ovddasteaddji álbmotválljen orgánan, sámepolitihka deháleamos eaktudeaddji.
Lovarbeidet har som mål å utarbeide forslag til de lovendringer som er nødvendige for at Sametinget eventuelt skal kunne etableres som et eget rettssubjekt.	– Ráđđehus áigu álggahit viiddis láhkabarggu ja dan láhkai čalmmustit Sámedikki formála sajádaga, dadjá bargo- ja searvadahttinministtar Bjarne Håkon Hanssen.
Sameloven ble fastsatt i 1987 og bør generelt oppdateres slik at den er i tråd med den praksisen som har utviklet seg.	Sámeláhka mearriduvvui jagi 1987 ja berre oppalaččat áigáduvvot nu ahte dat soahpá geavadii mii lea ovdánan.
En eventuell utvidelse av Sametingets myndighet til å fastsette bestemmelser om sametingsvalget, og organiseringen av samisk kulturminnevern vil bli vurdert i lovarbeidet.	Sámedikki válddi vejolaš viiddideapmi mearridit njuolggadusaid sámediggeválgga birra, ja sámi kukturmuitosuodjalusa organiserema birra galgá árvvoštallojuvvot láhkabarggus.
Regjeringen er opptatt av å sikre Sametinget reell innflytelse på områder som er viktige for det samiske samfunn, og tydeliggjøre Sametingets frie stilling.	Ráđđehus háliida sihkkarastit ahte Sámediggi oažžu duohta váikkuhanvejolašvuođa dain surggiin mat leat dehálaččat sámi servodahkii, ja čalmmustit Sámedikki iehčanas sajádaga.
– Vi vil bygge videre på de positive erfaringene med konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og statlige myndigheter, og ønsker å utvikle nye budsjettprosedyrer som sikrer at Sametinget tidligere, og i større grad, kan komme i dialog med regjeringen om budsjettbehov i det samiske samfunnet, sier arbeids- og inkluderingsministeren.	– Min viidáset barggu vuođus galget leat Sámedikki ja stáhtalaš eiseválddiid gaskasaš konsultašuvdnasoahpamuša buorit vásáhusat, ja mii háliidit ovddidit ođđa bušeahttabargovugiid mat sihkkarastet ahte Sámediggi árabut ja buorebut sáhttá gulahallat ráđđehusain sámi servodaga bušeahttadárbbuid birra, dadjá bargo- ja searvadahttinministtar.
Sametinget har fått styrket sin rolle innen næringsutvikling gjennom ansvaret for å forvalte verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner, som er etablert med 6,5 mill. kroner i 2008.	Sámedikki rolla ealáhusovddideamis lea nanosmuvvan go das lea ovddasvástádus hálddašit lotnolasealáhusaid árvoháhkanprográmma mii lea ásahuvvon 6,5 milj. ruvnnuin jahkái 2008.
I forslaget til plandelen av ny plan- og bygningslov har regjeringen gått inn for at Sametinget skal ha innsigelsesrett i saker som er viktig for samisk kultur og næringer.	Ođđa plána- ja huksenlága evttohuvvon plánaoasis lea ráđđehus árvalan ahte Sámediggi galgá beassat ovddidit vuosteákkaid áššiin mat leat dehálaččat sámi kultuvrii ja ealáhusaide.
Gjennom aktiv medinnflytelse ønsker regjeringen at Sametinget kan ta del i felles utfordringer for å trygge bosetting, sysselsetting, næringsutvikling, verdiskaping og velferd.	Ráđđehus háliida ahte Sámediggi galgá árjjalaš mielváikkuhemiin leat mielde dustemin oktasaš hástalusaid sihkkarstit ássama, barggaheami, ealáhusovddideami, árvoháhkama ja čálggu.
Sametingsvalget 2009 – Rundskriv om endringer i valgbestemmelsene i sameloven og forskrift om valg til Sametinget - regjeringen.no	Sámediggeválga 2009 – Johtočálus nuppástusaid birra válganjuolggadusaide mat leat sámelágas ja ođđa láhkaásahusas Sámediggeválgga birra - regjeringen.no
Sametinget Kommunene v / valgstyrene og samevalgstyrene Fylkeskommunene v / fylkesvalgstyrene Fylkesmennene De politiske partier	Sámediggi Gielddat - válgastivrrat ja sámeválgastivrrat Filkkagielddat – filkkaválgastivrrat Filkkamánnit Politihkkálaš bellodagat
200901106-/GUH	Ref 200901106-/GUH
11.06.2009	Beaivi
Sametingsvalget 2009 – Rundskriv om endringer i valgbestemmelsene i sameloven og forskrift om valg til Sametinget	Sámediggeválga 2009 – Johtočálus nuppástusaid birra válganjuolggadusaide mat leat sámelágas ja ođđa láhkaásahusas Sámediggeválgga birra
Stortinget vedtok 17. juni 2008 endringer i valgbestemmelsene i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven).	Stuorradiggi mearridii geassemánu 17. b. 2008 nuppástusaid válganjuolggadusaide mat leat geassemánu 12. b. 1987 mannosaš lágas nr. 56 Sámedikki ja eará sámi riektedilálašvuođaid birra (sámelágas).
Med hjemmel i endringene ble ny forskrift nr. 1480 om valg til Sametinget fastsatt ved kongelig resolusjon 19. desember 2008.	Nuppástusaid vuođul ođđa láhkaásahusa nr. 1480 Sámedikki válgga birra mearridii gonagaslaš resolušuvdna juovlamánu 19. b. 2008.
Lagtinget fattet 28. april 2009 vedtak om endringer i valgloven og kommuneloven.	Lágadiggi mearridii cuoŋománu 28. b. 2009 mearrádusaid válgalága ja gielddalága nuppástuhttimis.
Flere av endringene i valgloven har betydning og er aktuelle for gjennomføring av sametingsvalg.	Válgalágas máŋga nuppástusa váikkuhit ja leat áigeguovdilat sámediggeválgga čađaheapmái.
På denne bakgrunn ble endringer i forskrift nr. 1480 om valg til Sametinget fastsatt ved kongelig resolusjon 15. mai 2009.	Dainna duogážiin mearridii nuppástusaid láhkaásahussii nr. 1480 Sámediggeválgga birra gonagaslaš resolušuvdna miessemánu 15. b. 2009.
Forskrift om valg til Sametinget i oppdatert versjon finnes på www.lovdata.no Samiske versjoner av dette rundskrivet og forskriften vil bli lagt ut på departementets nettsider:	Ođastuvvon láhkaásahusveršuvdna Sámediggeválgga birra lea lohkamassii Lovdata neahttasiiddus: http://www.lovdata.no Sámegielat veršuvdna ođastuvvon láhkaásahusas leat gávdnámis departemeantta neahttasiidduin.
Láhkaásahus sámediggeválgga birra	Láhkaásahus sámediggeválgga birra
www.samediggi.no	Dát čállosat gávdnojit maiddái Sámedikki neahttasiidduin www.samediggi.no
Hovedpunkter i regelendringene:	Váldočuoggát njuolggadusnuppástusain:
Sameloven § 2-3: I kommuner med færre enn 30 innførte i Sametingets valgmanntall, er det kun adgang til å avlegge forhåndsstemme ved sametingsvalget.	Sámelága § 2-3 Dain gielddain main leat unnit go 30 girjejuvvon olbmo Sámedikki jienastus ¨logus, lea vejolaš duššefal ovddalgihtii jienastit sámediggeválgii.
Sametingets valgmanntall ved forrige sametingsvalg (2005) skal legges til grunn for å avgjøre hvilke kommuner som kun skal motta forhåndsstemmer ved sametingsvalget, og hvilke kommuner som skal motta forhåndsstemmer og også legge til rette for stemmegivning på valgting (§ 39 a i forskriften).	Sámedikki mannan válgga (2005) jienastuslohku galgá biddjojuvvot vuođđun go mearriduvvo guđe gielddat galget duššefal ovddalgihtii jienasteami čađahit sámediggeválgii, ja guđe gielddat / suohkanat galget vuostáiváldit ovddalgihtii jienastagaid ja maiddái lágidit jienasteami válgabáikái (láhkaásahusa § 39 a).
En oversikt over kommuner som har 30 eller flere og de kommuner som har færre enn 30 innført i Sametingets valgmanntall, kan hentes fra www.valg.no / under menyen “ For valgmedarbeidere ”.	Geahčus mii čájeha gielddaid dahje suohkaniid main leat unnit go 30 olbmo girjejuvvon Sámedikki jienastuslohkui, lea vejolaš viežžat dáppe “ válgabargiid ” vuolde: www.valg.no Sámelága § 2-4 Álggahuvvon lea ođđa válgabiirejuohku mas leat hárvvit muhto stuorát biirret.
Antall valgkretser er redusert fra 13 til 7.	Válgabiiriid lohku lea unniduvvon 13 válgabiirres 7 válgabiirii.
Antall mandater i Sametinget er redusert til 39 igjen ved at ordningen for utjevningsmandater er fjernet.	Sámedikki mandáhtaid lohku lea unniduvvon 39 mandáhtii fas dainnago jevdenmandáhtat leat loahpahuvvon.
Det er vedtatt en matematisk metode for fordeling av mandatene på valgkretsene.	Mearriduvvon lea matematihkalaš vuohki mo juogadit mandáhtaid válgabiirriide.
Mandatfordelingen baseres på antall manntallsførte i hver valgkrets, jf. forskriften § 67 a.	Mandáhtajuogu vuođđun lea guđege válgabiirii girjejuvvon jienatasteaddjiid lohku. Gč. láhkaásahusa § 67 a.
Sameloven §§ 2-5, 2-6 og 2-7: Begrepet samemanntallet er endret til Sametingets valgmanntall.	Sámelága §§ 2-5, 2-6 ja 2-7 Doaba sámi jienastuslohku lea nuppástahttojuvvon doaban Sámedikki jienastuslohku.
Sameloven § 2-7: Krav om antall underskrifter fra samer med forslagsrett til å stille valgliste, er økt fra 15 til 30 underskrifter.	Sámelága § 2-7 Vuolláičállagiid lohku mii gáibiduvvo sámiin geain lea vuoigatvuohta árvalit ja cegget válgalisttu, lea bajiduvvon 15 vuolláičállagis 30 vuolláičállagii.
Forskriften § 12: De som har mottatt eksemplarer av valgmanntallet fra Sametinget, skal levere disse tilbake eller makulere disse innen seks måneder etter valget.	Láhkaásahusa § 12 Sii guđet leat ožžon jienastuslogus ovdamearkkaid Sámedikkis, galget daid máhcahit dahje duššadit ovdalgo guhtta mánu leat vássán válgga rájis.
Forskriften § 13: Valgkortet til den enkelte velger skal inneholde opplysninger om hvilke samevalgstyre eller opptellingsvalgstyre vedkommendes forhåndsstemmegivning skal sendes til.	Láhkaásahusa § 13 Guđege jienasteaddji válgakoarttas galget leat dieđut das man sámeválgastivrii dahje lohkan ¨válgastivrii dat ovddalgihtii jienastat galgá sáddejuvvot.
Forskriften §§ 36, 39: Opplysninger om hvordan velgeren kan endre rekkefølgen av kandidatene, samt en kolonne med ruter til endring av rekkefølgen, skal være trykket på stemmesedlene.	Láhkaásahusa §§ 36, 39 Dieđut das mo jienasteaddji sáhttá nuppástuhttit eavttohasaid vuoruid, ja vel ruktáráidu vuoruid nuppástuhttima várás, galget leat prentejuvvon jienastanlihpuide.
Forskriften § 39: En velger har adgang til å endre stemmeseddelen ved å endre rekkefølgen av kandidatene, begrenset til de fem øverste kandidatene på stemmeseddelen eller det samlede antallet mandater som skal velges i kretsen, hvis dette tallet overstiger fem..	Láhkaásahusa § 39 Jienasteaddjis lea lohpi nuppástahttit jienastanlihpu dainna lágiin ahte molsu eavttohasaid vuoruid, go ii molsso jienastanlihpus eambbo go viđa bajimuš eavttohasa vuoruid dahje buohkanassii dušše viđa eavttohasa vuoruid jos biirii válljehahtti eavttohasaid lohku lea eambbo go vihtta.
Det er ikke åpnet for at velgerne kan gjøre andre endringer eller stryke kandidater.	Ii leat addojuvvon jienasteaddjiide lohpi dahkat eará nuppástusaid dahje sihkkut eavttohasaid.
Forskriften § 40: Velgere som oppholder seg innenriks, unntatt på Svalbard og Jan Mayen, og som ikke kan avgi stemme i perioden for forhåndsstemmegivning eller på valgtinget, har adgang til å avgi stemme i perioden fra 1. juli til forhåndsstemmegivningen starter 10. august.	Láhkaásahusa § 40 Jienasteaddjiin guđet leat riikkas, earret Svalbárdda ja Jan Mayena, ja guđet eai sáhte addit jienastaga ovddalgihtii jienasteami áiggi iige válgadikkis, lea lohpi addit jienastaga áigodagas mii bistá suoidnemánu 1. b. rájis gitta dasságo ovddalgihtii jienasteapmi álgá borgemánu 10. beaivvi.
Valgstyrene og samevalgstyrene skal behandle disse på samme måte som forhåndsstemmer.	Válgastivrrat ja sámeválgastivrrat galget gieđahallat daid seamma láhkai go ovddal ¨gihtii jienastagaid.
Forskriften § 50: Ordningen med bruk av stemmeseddelkonvolutter ved valgtinget skal videreføres.	Láhkaásahusa § 50 Jienastankonfaluhta geavaheami ortnet jotkojuvvo válgadikkis.
Forskriften § 85 a: Kommunene har plikt til å ta imot akkrediterte valgobservatører og legge til rette for valgobservasjon.	Láhkaásahusa § 85 a Gielddain lea geatnegasvuohta vuostáiváldit akkredihterejuvvon válgadárkojeaddjiid ja láhčit dili vai lea vejolaš dárkot válgga.
Et skille mellom kommuner som har 30 eller flere eller færre enn 30 personer innført i Sametingets valgmanntall:	Earru lea daid gielddaid gaskkas main leat 30 ja eanet olbmot, ja dain main leat unnit go 30 olbmo girjejuvvon Sámedikki jienastuslohkui.
Gjennomføringen av sametingsvalget er forskjellig i kommuner som har 30 eller flere, og i kommuner som har færre enn 30 personer innført i Sametingets valgmanntall.	Sámediggeválgga čađaheapmi lea earalágan dain gielddain main leat 30 olbmo dahje eanebut Sámedikki jienastuslogus, go dain gielddain main leat unnit go 30 olbmo Sámedikki jienastuslogus.
I kommuner med færre enn 30 manntallsførte, har velgere kun adgang til å avgi forhåndsstemme ved sametingsvalget.	Dain gielddain main leat unnit go 30 olbmo girjejuvvon Sámedikki jienastuslohkui, jienasteaddjiin lea lohpi dušše ovddal ¨gihtii jienastagaid addit sámediggeválgii.
Sametingets valgmanntall ved forrige sametingsvalg (2005) skal legges til grunn for å avgjøre hvilke kommuner som kun skal motta forhåndsstemmer ved sametingsvalget, og hvilke kommuner som skal motta forhåndsstemmer og også legge til rette for stemmegivning på valgting (forskriften § 39 a).	Sámedikki jienastuslohku mii lei mannan sámediggeválggas (2005) galgá biddjojuvvot vuođđun mearrideapmái das mat gielddaid galget dušše vuostáiváldit ovddalgihtii jienastagaid sámediggeválggas, ja mat gielddaid galget vuostáiváldit ovddalgihtii jienastagaid ja maiddái lágidit jienasteami válgadikkisge (láhkaásahusa § 39 a).
Samtlige kommuner skal tilrettelegge for forhåndsstemmegivning fra 10. august, samt for stemmegivning fra 1. juli til forhåndsstemmegivningen starter 10. august.	Buot gielddat dahje suohkanat galget lágidit ovddalgihtii jienasteami borgemánu 10. b. rájis, ja vel jienasteami suoidnemánu 1. b. rájis dasságo ovddalgihtii jienasteapmi álgá borgemánu 10. beaivvi.
Innføringen av et skille i valgreglene mellom kommuner som har 30 eller flere og de som har færre enn 30 personer innført i Sametingets valgmanntall, har betydning for stemmegivning, opptelling, godkjenning og forsendelse av stemmegivninger og stemmesedler.	Earus mii álggahuvvo válganjuolggadusaide daid gielddaid dahje gaskkas main leat 30 olbmo dahje eanebut girjejuvvon Sámedikki jienastuslohkui, ja daid main leat unnit go 30 olbmo girjejuvvon Sámedikki jienastuslohkui, lea mearkkašupmi jienasteapmái, lohkamii, jienastagaid ja jienastanlihpuid dohkkeheapmái ja sáddemii.
Skillet mellom disse kommunene illustreres skjematisk slik:	Gielddaid earu dát skovvi govvida:
Antall innførte i valgmanntallet	Jienastuslogu jienasteaddjiid lohku
Stemme avgis hvor	Gos jienastuvvo
Godkjenning av stemmegivninger skjer hos	Gos jienastagaid dohkkeheapmi dáhpáhuvvá
Foreløpig opptelling	Gaskaboddasaš lohkan
Endelig opptelling	Loahpalaš lohkan
færre enn 30	unnit go 30
alle steder	buot sajiin
ikke mulig	Ii vejolaš
ikke aktuelt	ii ságas
ikke aktuelt	ii ságas
ikke aktuelt	Ii ságas
30 eller flere	30 dahje eanebut
alle steder	buot sajiin
egen kommune	iežas gielddas
F = Forhåndsstemmegivning V = Valgting O = Opptellingsvalgstyret i den enkelte valgkrets S = Samevalgstyret i kommunen	O = Ovddalgihtii jienasteapmi
Samevalgstyre, opptellingsstyre: Samevalgstyrene i kommunene Tana-Deatnu, Karasjok-Kárášjohka, Alta, Tromsø, Narvik, Steinkjer og Oslo skal fungere som opptellingsvalgstyre i sine respektive valgkretser (forskriften § 62).	Sámeválgastivra, lohkanstivra Sámeválgastivrrat mat leat Tana-Deanu, Karasjok-Kárášjoga, Alta-Álttá, Romssa, Narviikka, Steinkjera ja Oslo gielddain, galget doaibmat lohkanválgastivran guhtege iežas válgabiirres (láhkaásahusa § 62).
I de kommuner som har 30 eller flere innførte i Sametingets valgmanntall, skal det være et samevalgstyre valgt av kommunestyret (forskriften § 17).	Dain gielddain main leat 30 olbmo dahje eanebut girjejuvvon Sámedikki jienastuslohkui, galgá leat sámeválgastivra maid gielddastivra lea válljen (láhkaásahusa § 17).
I de kommuner som har færre enn 30 innførte i valgmanntallet, fungerer valgstyret som samevalgstyre (forskriften § 17).	Dain gielddain main leat unnit go 30 olbmo girjejuvvon Sámedikki jienastuslohkui, doaibmá válgastivra sámeválgastivran (láhkaásahusa § 17).
Stemmegivning: Velgere som er manntallsført i kommuner med 30 eller flere innførte i Sametingets valgmanntall, har anledning til å stemme på forhånd og til å avgi stemme på valgting.	Jienasteapmi Jienasteaddjiin guđet leat daid gielddaid jienastuslohkui girjejuvvon main leat 30 olbmo dahje eanebut girjejuvvon Sámedikki jienastuslohkui, lea lohpi juogo jienastit ovddalgihtii dahje addit jienastaga válgadikkis.
Det skal brukes stemmeseddelkonvolutter ved stemmegivning på valgting (forskriften § 50).	Jienastanlihppogokčasat galget geavahuvvot go jienastuvvo válgadikkis (láhkaásahusa § 50).
Velgere som er manntallsført i kommuner med færre enn 30 innførte i valgmanntallet, kan bare avgi stemme på forhånd (forskriften § 39 a).	Jienasteaddjit guđet leat girjejuvvon Sámedikki jienastuslohkui dain gielddain main leat unnit go 30 olbmo guđet leat girjejuvvon Sámedikki jienastuslohkui, sáhttet dušše ovddalgihtii jienastit (láhkaásahusa § 39 a).
Velgere som oppholder seg innenriks, unntatt på Svalbard og Jan Mayen, og som ikke kan avgi stemme i perioden for forhåndsstemmegivning eller på valgtinget, har adgang til å avgi stemme fra 1. juli og til forhåndsstemmegivningen starter 10. august.	Jienasteaddjiin guđet leat riikkas, earret Svalbárdda ja Jan Mayena, ja guđet eai sáhte jienastit ovddalgihtii jienasteami áigodagas eaige válgadikkis, lea lohpi jienastit suoidnemánu 1. beaivvi rájis ja dasságo ovddalgihtii jienasteapmi álgá borgemánu 10. beaivvi.
Valgstyret plikter å legge til rette for at velgere får avgitt stemme i denne perioden og skal angi sted for slik stemmegivning.	Válgastivra lea geatnegas lágidit nu ahte jienasteaddjit sáhttet jienastit dan áigodagas, ja dat galgá mearridit dakkár jienasteami báikki.
Valgstyret plikter å ta hensyn til velgers ønske med hensyn til tidspunkt for stemmegivning (forskriften § 40).	Válgastivra lea geatnegas váldit vuhtii jienasteaddji sávaldaga jienasteami áiggi hárrái (láhkaásahusa § 40).
Tid og sted for stemmegivning: Alle kommuner skal legge til rette for forhåndsstemmegivning til sametingsvalget.	Jienasteami áigi ja báiki Buot gielddat galget lágidit nu ahte lea vejolaš ovddalgihtii jienastit sámediggeválgii.
Samevalgstyret kunngjør tid og sted for forhåndsstemmegivningen som skal foregå i de lokaler der det foregår forhåndsstemmegivning til stortingsvalget (forskriften §§ 40, 42).	Sámeválgastivra almmuha ovddalgihtii jienasteami áiggi ja báikki, ja dat jienasteapmi galgá čađahuvvot dain lanjain main ovddalgihtii jienasteapmi dáhpá ¨huvvá stuorradiggeválgiige (láhkaásahusa §§ 40, 42).
Samevalgstyret kunngjør tid og sted for stemmegivning på valgting til sametingsvalget (forskriften § 48).	Sámeválgastivra almmuha áiggi ja báikki jienasteapmái mii čađahuvvo sámedigge ¨válgii válgadikkis (láhkaásahusa § 48).
Åpningstiden for både forhåndsstemmegivning og stemmegivning ved valgting til sametingsvalget skal være i samsvar med åpningstidene for stortingsvalget (forskriften § 47).	Rahpanáigi sihke ovddalgihtii jienasteapmái ja dan jienasteapmái mii sámediggeválgii čađahuvvo válgadikkis galgá heivet oktii stuorradiggeválgga rahpanáiggiide (láhka ¨ásahusa § 47).
De kommuner som avholder valgting, avgjør selv om de tilrettelegger for mottak av stemmegivninger til sametingsvalget sentralt eller i alle stemmekretser.	Gielddat mat lágidit válgadikki, mearridit ieža láhčetgo nu ahte sáhttet vuostáiváldit sámediggeválgga jienastagaid guovddážis vai buot jienastanbiirriin.
Foregår det ikke stemmegivning til sametingsvalget i lokalet, skal velgeren vises til et stemmelokale der det mottas stemmer til sametingsvalget (forskriften §§ 47,50).	Jos lanjas ii leat jienasteapmi sámediggeválgii, de jienasteaddji galgá sáddejuvvot jienastanbáikái mas vuostáiváldet jienastagaid sámediggeválgii (láhkaásahusa §§ 47, 50).
Forhåndsstemmegivninger – løpende ekspedering: Forhåndsstemmegivninger fra velgere som er manntallsført i en kommune med 30 eller flere i Sametingets valgmanntall, skal sendes fortløpende til samevalgstyret i kommunen hvor velger er manntallsført (forskriften § 43).	Ovddalgihtii jienasteamit – dađistaga doaimmaheapmi Ovddalgihtii jienastagat maid dat jienasteaddjit leat jienastan guđet leat girjejuvvon Sámedikki jienastuslohkui dakkár gielddas mas leat 30 olbmo dahje eanebut girjejuvvon Sámedikki jienastuslohkui, galget sáddejuvvot dađistaga dan gieldda sámeválgastivrii mas jienasteaddji lea girjejuvvon Sámedikki jienastuslohkui (láhkaásahusa § 43).
Forhåndsstemmegivninger fra velgere som er manntallsført i en kommune med færre enn 30 innførte i Sametingets valgmanntall, skal sendes fortløpende til opptellingsvalgstyret i kretsen (forskriften § 43).	Ovddalgihtii jienastagat maid dat jienasteaddjit leat jienastan guđet leat girjejuvvon Sámedikki jienastuslohkui dakkár gielddas mas leat unnit go 30 olbmo girjejuvvon Sámedikki jienastuslohkui, galget sáddejuvvot dađistaga válgabiirre lohkan ¨válgastivrii (láhkaásahusa § 43).
Valgkortet til den enkelte velger skal inneholde opplysninger om hvilket valgstyre eller opptellingsvalgstyre vedkommendes forhåndsstemmegivning skal sendes til (forskriften § 13).	Guđege jienasteaddji válgakoarttas galget leat dieđut man válgastivrii dahje lohkanválgastivrii ovddalgihtii jienastat galgá sáddejuvvot (láhkaásahusa § 13).
Ansvar for opptellingen og valgoppgjør: I kommuner med 30 eller flere personer i Sametingets valgmanntall, skal samevalgstyret i kommunen foreta foreløpig opptelling av forhåndsstemmer og valgtingsstemmer (forskriften § 62).	Ovddasvástádus lohkamis ja válgga loahppameanuin Dain gielddain main leat 30 olbmo dahje eanebut girjejuvvon Sáme ¨dikki jienastuslohkui, galgá gieldda sámeválgastivra čađahit gaska ¨boddasaš lohkama ovddalgihtii jienastagain ja válgadiggejienastagain (láhkaásahusa § 62).
Opptellingsvalgstyret er ansvarlig for foreløpig opptelling av forhåndsstemmer i kommuner med færre enn 30 innførte i valgmanntallet (forskriften § 62).	Dain gielddain main leat unnit go 30 olbmo girjejuvvon Sáme ¨dikki jienastuslohkui, lohkanválgastivrra ovddasvástádus lea čađahit gaskaboddasaš lohkama ovddalgihtii jienastagain (láhkaásahusa § 62).
Opptellingsvalgstyret i valgkretsen foretar endelig opptelling av forhåndsstemmer og valgtingstemmer fra kommuner med flere enn 30 og endelig opptelling av forhåndsstemmer fra kommuner med færre enn 30 innførte i valgmanntallet.	Válgabiirre lohkanválgastivra čađaha loahpalaš lohkama ovddalgihtii jienastagain ja válgadiggejienastagain mat bohtet gielddain main leat eanet go 30 olbmo girjejuvvon Sámedikki jienastuslohkui, ja loahpalaš lohkama ovddalgihtii jienastagain mat bohtet gielddain main leat unnit go 30 olbmo girjejuvvon Sámedikki jienastuslohkui.
Opptellingen og valgoppgjøret skjer samlet for hele kretsen (forskriften §§ 62, 66).	Oppa válgabiirre lohkan ja válgga loahppameanut čađahuvvojit ovttas (láhkaásahusa §§ 62, 66).
Forsendelse, innrapportering, frist: I kommuner med færre enn 30 personer i Sametingets valgmanntall, skal valgstyret sørge for at forhåndsstemmegivninger avgitt til sametingsvalget sendes opptellingsvalgstyret uåpnet etter hvert som de kommer inn (forskriften § 63).	Sádden, dieđiheapmi, áigemearri Dain gielddain main leat unnit go 30 olbmo girjejuvvon Sámedikki jienastuslohkui, galgá válgastivra fuolahit ahte ovddalgihtii jienastagat mat leat jienastuvvon sámediggeválgii, sáddejuvvot lohkanválgastivrii rabakeahttá dađistaga go dat jovdet válgastivrii (láhkaásahusa § 63).
I kommuner med 30 eller flere personer i valgmanntallet, skal samevalgstyret så snart foreløpig opptelling av forhåndsstemmer og valgtingsstemmer er avsluttet, sende disse til opptellingsvalgsstyret i kretsen (forskriften § 63).	Dain gielddain main leat eanet go 30 olbmo girjejuvvon Sámedikki jienastuslohkui, galgá sámeválgastivra dakkaviđe go ovddalgihtii jienastagaid ja válga ¨diggejienastagaid gaskaboddasaš lohkan lea čađahuvvon, sáddet daid jienastagaid biirre lohkanválgastivrii (láhkaásahusa § 63).
Samevalgstyret i kommuner med 30 eller flere personer i Sametingets valgmanntall, skal så snart opptellingen av stemmer er avsluttet, innrapportere det foreløpige resultat til opptellingsstyret i kretsen (forskriften § 65).	Sámeválgastivra dain gielddain main leat eanet go 30 olbmo girjejuvvon Sámedikki jienastuslohkui, galgá dakkaviđe go jienastagaid lohkan lea čađahuvvon, dieđihit gaskaboddasaš bohtosa válgabiirre lohkanstivrii (láhkaásahusa § 65).
Samevalgstyret skal senest innen onsdag etter valget kl 15 ha sendt alle stemmegivninger og stemmesedler som er avgitt på valgtinget til opptellingsvalgstyret i kretsen (forskriften § 63).	Sámeválgastivra galgá maŋimusat gaskavahku mielde válgga maŋŋá diibmui 15 leat sádden válgadikki buot jienastagaid ja jienastanlihpuid válgabiirre lohkanválgastivrii (láhkaásahusa § 63).
Valgnattdatabasen / SSB.	Válgaija diehtovuođđu / SSB.
– innrapportering: Opptellingsvalgstyrene og samevalgstyrene i kommuner med 30 eller flere innført i Sametingets valgmanntall, skal rapportere foreløpig valgresultat til Statistisk sentralbyrå (SSB) så snart det foreligger valgdagen / valgnatten.	– dieđiheapmi Lohkanválgastivrrat ja sámeválgastivrrat dain gielddain main leat eanet go 30 olbmo girjejuvvon Sámedikki jienastuslohkui, galget dieđihit gaskaboddasaš válgabohtosa Statistihkalaš guovddášdoaimmahahkii (SSB) nu farga go dat lea válmmas válgabeaivvi / válgaija.
Opptellingsvalgstyrene skal rapportere inn korrigerte valgresultater etter valget.	Lohkanválgastivrrat galget dieđihit divvojuvvon válgabohtosiid válgga maŋŋá.
All innrapportering til valgnattdatabasen skal skje via egen web-applikasjon hos SSB.	Buot dieđiheamit válgaija diehtovuđđui galget čađahuvvot SSBa iežas web-prográmmain.
SSB vil orientere opptellingsvalgstyrene og ovvennenvte samevalgstyrer nærmere om fremgangsmåten i eget brev.	SSB áigu sierra čállosis dárkileappot čilget vuogi lohkanválgastivrraide ja namahuvvon sámeválgastivrraide.
Frister	Áigemearit
Enkelte frister er endret i forskriften, jf. også § 83 om beregning av frister:	Láhkaásahusas muhtun áigemearit leat nuppástuhttojuvvon, gč. maid § 83 áigemeriid meroštallama birra:
Listeforslagene	Listoárvalusat
§ 27 Kunngjøring – oppfordring om å levere inn listeforslag	§ 27 Dieđiheapmi – ávžžuhus ovddidit listoárvalusaid
28. februar	guovvamánu 28. b..
§ 28 Siste frist for innlevering av listeforslag	§ 28 Listoárvalusaid maŋimuš áigemearri
31. mars	njukčamánu 31. b..
§ 31 Siste frist for tilbakekalling av listeforslag	§ 31 Maŋimuš áigemearri geassit listoárvalusaid ruoktot
20. april	cuoŋománu 20. b..
§ 32 Listeforslagene skal godkjennes senest	§ 32 Listoárvalusat dohkkehuvvojit maŋimusat
1. juni	geassemánu 1. b..
§ 35 Stemmesedler for alle godkjente lister skal være trykket før	§ 35 Buot dohkkehuvvon listtuid jienastanlihput galget leat prentejuvvon ovdal
10. august	borgemánu 10. b
Sametingets valgmanntall	Sámedikki jienastuslohku
§ 7 Kunngjøring – anmodning om registrering i valgmanntallet	§ 7 Almmuheapmi – ávžžuhus jienastuslohkui čáliheamis
31. mai	miessemánu 31. b..
§ 7 Søknad om registrering i valgmanntallet	§ 7 Ohcamus jienastuslohkui čáliheamis
30. juni	geassemánu 30. b..
Stemmegivning	Jienasteapmi
§ 40 Forhåndsstemmegivning starter innenriks	§ 40 Ovddalgihtii jienasteapmi álgá riikkas
10. august	borgemánu 10. b..
§ 40 Forhåndsstemmegivning starter utenriks og på Svalbard og Jan Mayen	§ 40 Ovddalgihtii jienasteapmi álgá olgoriikkas ja Svalbárddas ja Jan Mayenis
1. juli	suoidnemánu 1. b..
§ 40 Forhåndstemmegivning avsluttes innenriks og på Svalbard og Jan Mayen	§ 40 Ovddalgihtii jienastus loahpahuvvo riikkas maŋimuš bearjadaga Svalbárddas ja Jan Mayenis
siste fredag før valgdagen	maŋimuš bearjadaga válgabeaivvi ovdal
§ 40 Forhåndstemmegivning avsluttes utenriks	§ 40 Ovddalgihtii jienasteapmi loahpahuvvo olgoriikkas
nest siste fredag før valgdagen	nuppi maŋimuš bearjadaga válga-beaivvi ovdal
§ 40 Tidligstemmegivning kan skje innenriks i perioden	§ 40 Árrajienasteapmi lea lohpi riikkas áigodagas mii lea
1. juli - 9. august	suoidnemánu 1. b. rájis borgemánu 9. beaivái
Frister kl. 21 på valgdagen	Áigemearit válgabeaivvi dii. 21
Stengning av valglokalene kl. 21 har innvirkning på blant annet følgende forhold:	Válgalanjat giddejuvvojit dii. 21 ja váikkuhit dáidda áššiide:
Velgeren er selv ansvarlig for å avgi forhåndsstemme på et tidspunkt som gjør at den kommer inn til samevalgstyret eller opptellingsvalgstyret innen kl. 21 på valgdagen (forskriften § 40).	Jienasteaddji lea ieš vásttolaš jienastit ovddalgihtii áiggil vai su jienastat joavdá sámeválgastivrii dahje lohkanválgastivrii diibmui 21 válgabeaivvi (láhkaásahusa § 40).
En forhåndsstemmegivning i kommuner med 30 eller flere innført i Sametingets valgmanntall, skal godkjennes dersom stemmegivningen er kommet inn til samevalgstyret innen kl. 21 på valgdagen (forskriften § 56).	Dain gielddain dahje main leat 30 olbmo dahje eanebut guđet leat girjejuvvon Sámedikki jienastuslohkui, ovddalgihtii jienastat galgá dohkkehuvvot jos dat lea joavdan sámeválgastivrii diibmui 21 válgabeaivvi (láhkaásahusa § 56).
Forhåndsstemmegivninger avgitt i kommuner med færre enn 30 innførte i Sametingets valgmanntall, må ha kommet inn til opptellingsvalgstyret i kretsen innen kl. 21 på valgdagen (forskriften § 56).	Dain gielddain main leat unnit go 30 olbmo guđet leat girjejuvvon Sámedikki jienastuslohkui, ovddalgihtii jienastagat fertejit leat joavdan válgabiirre lohkanválgastivrii diibmui 21 válgabeaivvi (láhkaásahusa § 56).
Valgresultater og prognoser som er laget på grunnlag av undersøkelser foretatt den dag eller de dager valget foregår, kan ikke offentliggjøres før tidligst kl. 21 på valgdagen mandag (forskriften § 55).	Válgabohtosat ja prognosat mat leat ráhkaduvvon iskkademiid vuođul mat leat čađa-huvvon dan beaivvi dahje daid beivviid go válga čađahuvvo, eai sáhte almmuhuvvot ovdal áramusat dii. 21 válgabeaivvi vuossárgga (láhkaásahusa § 55).
Med hilsen	Dearvvuođaiguin
Petter Drefvelin e.f. ekspedisjonssjef	ekspedišuvdnahoavda
Máret Guhttor	Máret Guhttor
avdelingsdirektør	ossodatdirektevra
Samisk språk- og kulturkompetanse i det offentlige skal bli bedre - regjeringen.no	Almmustahtti: Bargo- ja searvadahttindepartemeanta
– Det er en forutsetning for gode og likeverdige offentlige tjenestetilbud til den samiske befolkningen at offentlige virksomheter har kunnskap om samiske forhold innenfor egen sektor.	Danne áigu ge ráđđehus čalmmustit sámi geavaheaddjiid deaivvadeami almmolaš hálddašemiin ja bálvalusdoaimmaiguin, dadjá bargo- ja searvadahttinministtaar Bjarne Håkon Hanssen.
Regjeringen vil derfor ha større fokus på den samiske brukers møte med offentlig forvaltning og tjenesteyting, sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.	Danne áigu ge ráđđehus čalmmustit sámi geavaheaddjiid deaivvadeami almmolaš hálddašemiin ja bálvalusdoaimmaiguin, dadjá bargo- ja searvadahttinministtaar Bjarne Håkon Hanssen.
– Alle offentlige organer har ansvar for å ivareta samepolitiske hensyn.	– Buot almmolaš orgánain lea ovddasvástádus váldit sámepolitihkalaš deastagiid vuhtii.
Omfanget av dette ansvaret vil variere fra virksomhet til virksomhet, men alle må ha et bevisst forhold til at disse hensyn skal ivaretas, sier Bjarne Håkon Hanssen.	Dán ovddasvástádusa viidodat rievddalda doaimmahusas doaimmahussii, muhto buohkat galget gozihit ahte dát deastagat váldojuvvojit vuhtii, dadjá Bjarne Håkon Hanssen.
Tilstrekkelig personell med samisk språk og kulturkompetanse er avgjørende viktig for samiske brukeres opplevelse av kvalitet i tjenestene.	Ahte leat doarvái sámegielalaš ja kulturmáhtolaš bargit, lea eaktu jus sámi geavaheaddjit galget vásihit ahte bálvalusat leat doarvái buorit.
Kommunikasjon og informasjon på samisk til samiske brukere er sentralt for å gi et tilstrekkelig godt tilbud.	Gulahallan ja diehtojuohkin sámegillii lea áibbas dehálaš jus galgá sáhttit addit sámi geavaheaddjiide doarvái buori fálaldaga.
For eksempel er det innenfor helsesektoren slik at kommuner og helseforetak skal sørge for nødvendig tolkehjelp hvis helsepersonellet ikke har nødvendig språkkunnskap.	Dearvvašvuođasuorggis lea ovdamearkka dihtii nu ahte suohkan, suohkanat ja dearvvašvuođalágádusat galget fuolahit dárbbašlaš dulkonveahki jus dearvvašvuođabargiin ii leat doarvái giellamáhttu.
Manglende språkforståelse hos helsepersonell kan medføre feilbehandling og at alvorlig sykdom ikke blir oppdaget i tide.	Go dearvvašvuođabargiin lea váilevaš giellaipmárdus, de dat sáhttá dagahit boasttu divššu ja ahte váralaš dávddat eai fuomášuvvo doarvái árrat.
Tiltak for å bedre språk og kulturkompetansen i det offentlige:	Doaibmabijut buoridan dihtii sámi giella- ja kulturmáhtolašvuođa almmolašvuođas:
Regjeringen ønsker å rette større oppmerksomhet mot hvordan samepolitiske målsettinger og etablerte rettigheter kommer til praktisk uttrykk innenfor velferdsstatens ordninger og tilbud, slik at samer kan ha trygghet for at deres behov imøtekommes.	Ráđđehus háliida čalmmustit mo sámepolitihkalaš ulbmilat ja ásahuvvon vuoigatvuođat bohtet geavatlaš ávkin čálgostáhta ortnegiin ja fálaldagain, vai sámit sáhttet luohttit ahte sin dárbbut váldojuvvojit vuhtii.
I styringsdialogen med statlige virksomheter må det arbeides med å synliggjøre samiske hensyn.	Stivrenráđđádallamiin mat leat stáhtalaš doaimmahusaiguin, ferte ulbmil leat oažžut oidnosii sámi dárbbuid.
Et slikt arbeid er påbegynt til blant annet overfor Arbeids- og velferdsetaten, regionale helseforetak og det statlige barnevernet.	Dakkár áigumuš lea earret eará Bargo- ja čálgoetáhta, guvllolaš dearvvašvuođalágádusaid ja stáhtalaš mánáidsuodjalusa dáfus.
– Rekruttering av personell med samiskspråklig kompetanse er imidlertid en utfordring, og dette ønsker regjeringen å gjøre noe med, sier Bjarne Håkon Hanssen.	– Sámegielalaš fidnomáhtolaš bargiid háhkan lea dattetge hástalus, ja dán dili háliida ráđđehus buoridit, dadjá Bjarne Håkon Hanssen.
– Utfordringen fremover vil derfor være å skape best mulig rekrutteringsgrunnlag, samt å stimulere rekrutteringen til samiskspråklig utdanning på alle nivåer.	– Hástalus ovddosguvlui lea oažžut áigái nu buori virgeháhkanvuođu go vejolaš, ja movtiidahttit olbmuid váldit oahpu sámegielas buot dásiin.
Regjeringen vil vurdere tiltak for å styrke rekrutteringen til høyere utdanning som gir kompetanse i samisk språk, for eksempel forkurs i nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk språk og stipendordninger.	Ráđđehus áigu árvvoštallat doaibmabijuid mat buoridivčče oahppiid háhkama alit oahpahussii mas ožžot máhtu sámegielas, ovdamearkka dihtii davvisámegiela, julevsámegiela ja lullisámegiela ovdakurssaid ja stipeandaortnegiid.
– Mange har opplevd at det er vanskelig å få tak i nødvendig tolkehjelp.	– Ollugat leat vásihan ahte lea váttis fidnet dulkaveahki.
Regjeringen vil derfor, sammen med Sametinget og Samisk høgskole, gjennomgå dagens tolketjeneste og vurdere hvilke tiltak som vil være nødvendig for å etablere en velfungerende tolketjeneste.	Ráđđehus danne áigu ovttasráđiid Sámedikkiin ja Sámi allaskuvllain geahčadit otnáš dulkonbálvalusa ja árvvoštallat makkár doaibmabijuid lea dárbu álggahit vuođđudan dihtii buresdoaibmi dulkabálvalusa.
Det er et stort behov for etter- og videreutdanning av ansatte i offentlig sektor knyttet til samiske forhold.	– Stuorra dárbu lea lasse- ja joatkkaohppui sis guđet barget sámi dilálašvuođaide guoski almmolaš surggiin.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil i samråd med aktuelle departementer se på muligheten for at Samisk høgskole kan ha en sterkere rolle i kompetansegivende studietilbud rettet mot offentlig sektor, knyttet til for eksempel lærere, helse- og omsorgsarbeidere, saksbehandlere og ledere i offentlig forvaltning, politi og kriminalomsorg, arbeids- og velferdsetaten.	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta áigu ovttasráđiid áššeguovdilis departemeanttaiguin geahčadit makkár vejolašvuođat leat addit Sámi allaskuvlii eambbo váikkuheaddji sajádaga almmolaš surggiide guoski oahppofálaldagaid addi ásahussan, ovdamearkka dihtii oahpaheaddjiide, dearvvašvuođa- ja fuollabargiide, almmolaš hálddahusaid, áššemeannudeaddjiide ja jođiheaddjiide, politiijaide ja rihkkunbearráigeahččiide, bargo- ja čálgoetáhtii.
Kompetanse i samisk språk og kultur i offentlig forvaltning har betydning for samiske brukeres velferd og rettssikkerhet.	Sámi giella- ja kulturgelbbolašvuohta almmolaš hálddašeamis lea hui dehálaš sámi geavaheaddjiid čálgui ja riektesihkkarvuhtii.
Stadig flere offentlige virksomheter har tilpasset sitt tilbud til samiskspråklige brukere og den samiske befolkningen generelt.	Dađistaga eanet almmolaš doaimmahusat leat heivehan iežaset fálaldagaid sámegielalaš geavaheaddjiide ja sámi álbmogii oppalohkái.
Samtidig er det fortsatt mange virksomheter, både kommuner, statlige organer og helseforetak som ikke i tilstrekkelig grad har foretatt en slik tilpasning, og undersøkelser viser dessverre at samisk språkkompetanse i offentlige organer er mangelfull.	Seammás leat vel ain dálge ollu doaimmahusat, sihke suohkanat, stáhtalaš orgánat ja dearvvašvuođalágádusat mat eai leat doarvái heivehan iežaset, ja iskkadeamit čájehit dađe bahábut ahte sámegielalaš máhttu lea váilevaš almmolaš orgánain.
Dette gjelder både innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk.	Nu lea dilli sihke sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde ja olggobealde.
Skole	Skuvla
Oppg. nr.	Bihtá nr..
HELHET	OPPALAŠVUOHTA
Elevsvaret som helhet	Oahppi vástádus oppalaččat:
Kommunikasjon	Gulahallan
Svar på oppgaven	Vástádus bargobihttái
Språk, formelle ferdigheter	Giella, formálalaš diehtu / máhttu
Tekstforståelse	Teakstaipmárdus
Morfologi	Hápmeoahppa
Ordforråd	Sátneriggodat
Ortografi, syntaks	Ortografiija, syntaksa
Sitat og kildemarkering	Sitáhtaid ja gálduid merken
Gjøre rede for faglig tema	Selvehit fágalaš temá
Virkemidler	Váikkuhangaskaoamit
Analyse, fagspråk	Analysa, fágagiella
egne vurderinger	Iežas árvvoštallamat
Tekststruktur	Teakstastruktuvra
Refleksjon og selvstendighet	Reflekšuvdna ja iešheanalašvuohta
Sjangerkunnskap	Šáŋramáhttu
Bruk av virkemidler	Váikkuhangaskaomiid geavaheapmi
Disposisjon, fokus	Disposišuvdna, fokus
Saklig argumentasjon	Áššálaš ákkasteapmi
Virkemidler	Teakstastruktuvra
Analyse	Analysa
Fagspråk	Fágagiella
Egne vurderinger	Iežas árvvoštallamat
Tradisjonell kunnskap og språket i bruk	Árbevirolaš máhttu ja giella geavaheamis
Gjøre rede for, vurdere, sammenligne, drøfte språklige og kulturelle forhold	Selvehit, árvvoštallat, buohtastahttit ja ságaškuššat giellaáššiid ja áššiid mat gullet árbevirolaš máhttui
gjøre rede for faglige temaer	Selvehit fágalaš temáid
Markering av sitat og kildebruk	Sitáhtaid ja gálduid merken
Karakterforslag:	Árvosátneárvalus:
Samiske tall forteller II - regjeringen.no	Sàmi logut muitalit II
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har sammen med Sametinget i Norge tatt initiativ til å gi ut en årlig rapport med kommentert samisk statistikk.	Bargo- ja searvádahttindepartemeanta lea ovttas Sámedikkiin álggahan jahkásaš raportta almmuheami mas lea čilgejuvvon sámi statistihkka.
Rapporten skal kunne brukes i forbindelse med konsultasjonene mellom regjeringen og Sametinget.	Rapportta galgá sáhttit geavahit ráđđadallamiid oktavuođas gaskal ráđđehusa ja Sámedikki.
Sàmi logut muitalit II– Samisk tall forteller II er Faglig analysegruppe for samisk statistikks andre rapport og går videre på de emnene den første boka tok opp, i tillegg blir nye emner tatt opp, for eksempel helse og næringsliv.	Sàmi logut muitalit II – Samisk tall forteller II lea Fágalaš analysajoavkku nubbi raporta ja joatká fáttaid maid birrra vuosttaš girji lei, dasa lassin leat ođđa fáttát fárus, nugo ovdamearkka dihte dearvvašvuohta ja ealáhus. Raporta lea dás:
Last ned rapporten: Samiske tall forteller II (PDF.)	Sàmi logut muitalit II
Storsatsing på barne- og mødrehelse - regjeringen.no	Árjjaid bidjan mánáid- ja etniiddearvvašvuođa nannemii
Årlig dør nesten 300.000 kvinner i forbindelse med svangerskap og fødsel.	Jahkásaččat jápmet measta 300.000 nissonolbmo áhpehisvuođa ja riegádahttima oktavuođas.
6,9 millioner barn dør av sykdommer som kunne vært unngått.	6,9 miljovnna máná jápmet dávddaiguin maid livččii sáhttán garvit.
Enkle og billige medisiner kan redde mange av disse.	Álkis ja hálbbes dálkasat sáhttet gádjut ollugiid sis.
Regjeringen foreslår å bevilge 650 millioner kroner ekstra til en kraftig opptrapping av innsatsen for mor og barn.	Ráđđehus evttoha lassin juolludit 650 miljovnna ruvnno dasa ahte nannet árjabidjama mánáide ja etniide.
- Mange steder i verden er det å føde noe av det farligste man gjør.	Álkis ja hálbbes dálkasat sáhttet gádjut ollugiid sis.
Alt for mange mødre og nyfødte dør på grunn av mangel på helsetjenester og enkle, billige medisiner.	Beare ollu eatnit ja aiddo riegáduvvon mánát jápmet daningo eai gávdno dearvvašvuođabálvalusat ja álkis, hálbbes dálkasat.
Dette er en tragedie for familiene det gjelder, men også for verdenssamfunnet.	Dát leat surgat bearrašiidda geaidda dát gusto, muhto maiddái máilmmiservodahkii.
Over seks millioner kvinner og barn vil dø de neste fem årene hvis de ikke får enkle og billige livreddende medisiner.	Badjel guhtta miljovnna nissonolbmo ja máná bohtet jápmit boahtte viđa jagis jus sii eai oaččo álkis ja hálbbes dálkasiid maiguin heakka gádju.
Derfor tar vi et spesielt stort løft neste år sammen med nære internasjonale samarbeidspartnere, sier utenriksminister Espen Barth Eide.	Danin mii boahttejagi bidjat dasa earenoamáš árjjaid ovttas min lagas riikkaidgaskasaš ovttasbargoguimmiiguin, dadjá olgoriikaministtar Espen Barth Eide.
Bare halvparten av kvinner i de fattigste landene føder på fødestue eller sykehus.	Dušše bealli geafimus riikkaid nissoniin riegádahttet riegádahttinlanjain dahje buohcceviesus.
Bare halvparten av disse fødestuene har sikker tilgang på medisin som forhindrer at kvinner blør i hjel i barsel.	Dušše beali dain riegádahttinlanjain lea sihkkaris olaheapmi dálkasiidda mat hehttejit ahte riegádahtti nissonolbmot vardet jámas.
Norsk innsats skal rettes mot dette.	Norgga árjabidjan galgá dása geavahuvvot.
Med Stortingets samtykke, vil FNs kommisjon for livsviktige medisiner for kvinner og barn få nye 300 millioner kroner, mens samarbeidet med USA om mødrehelseinitiativet Saving Mothers, Giving Life vil få 100 millioner kroner.	Stuoradikki dohkkehemiin, ON kommišuvdna nissonolbmuid ja mánáid heaggadehálaš dálkasiid várás, oažžu vel 300 miljovnna ruvnno, ovttasbargu ges USA:in, etniiddearvvašvuođaálgga, Saving Mothers, Giving Life oažžu 100 miljovnna ruvnno.
Styrket satsing på familieplanlegging vil få 150 millioner kroner.	Nannejuvvon árjabidjan bearašplánemii oažžu 150 miljovnna ruvnno.
Den globale vaksinealliansen (GAVI) vil få et ytterligere bidrag til på 100 millioner kroner.	Globála boahkkuidlihttu (GAVI) oažžu vel lassin 100 miljovnna ruvnno.
Med de nye 650 millioner kronene vil Norges samlede bidrag til global helse i 2013 være på 2,4 milliarder kroner.	Lassi 650 miljovnna ruvnnuin Norga oktiibuot dalle 2013:s addá globála dearvvašvuhtii 2,4 miljárdda ruvnno.
Over 200 millioner jenter og kvinner har i dag ikke tilgang på familieplanleggingsmetoder de selv ønsker.	Badjel 200 miljovnna nieiddain ja etniin eai leat olámuttos bearašplánenvuogit maid sii ieža háliidit.
Bedre innkjøpsordninger og bedre tilgang blant annet ved bruk av mobiltelefoner både i helsetjenesten og for bedret informasjon til kvinnene selv, er blant tiltakene.	Buoret oastinortnegat ja buoret olaheapmi, leat earret eará dakkár doaimmat nugo mátketelefuvnnaid geavahit sihke dearvvašvuođabálvalusas ja dasa ahte buoridit diehtojuohkima nissoniidda alcceseaset.
- Tilgang på prevensjon må til for at kvinner skal få bestemme over egen kropp og når de skal ha barn.	- Eastagat dárbbašuvvojit olámuttos vai nissonolbmot sáhttet mearridit iežaset rupmaša badjel ja goas sii háliidit mánáid.
Norge er dessuten verdensledende på støtte til utdanning av jenter.	Norga lea dasalassin máilmmi njunnožis doarjume ahte nieiddat váldet oahpuid.
Prevensjon og utdanning gir makt og muligheter til jenter, sier utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås.	Eastagat ja oahppu addá nieiddaide váikkuhanfámu ja vejolašvuođaid, dadjá ovdánahttinministtar Heikki Eidsvoll Holmås.
Den foreslåtte økningen inngår i oppfølgingen av FNs strategi for kvinners og barns helse og regjeringens stortingsmelding om global helse.	Evttohuvvon lassáneapmi lea oassin ON nissonolbmuid ja mánáid dearvvašvuođa strategiija ja ráđđehusa globála dearvvašvuođa stuoradiggedieđáhusa čuovvoleamis.
Meld.	dieđ.
St. 11 (2011 - 2012) Global helse i utenriks- og utviklingspolitikken	11 (2011 - 2012) Globála dearvvašvuohta olgoriika- ja ovdánahttinpolitihkas
FNs kommisjon for livsviktige medisiner for kvinner og barn	ON kommišuvdna nissoniid ja mánáid heaggadehálaš dálkasiid várás
Seks millioner til kirkevalg - regjeringen.no	Almmustahtti: Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta
Regjeringen foreslår å bevilge seks millioner kroner i 2010 til forberedelsene av kirkevalgene neste år.	Ráđđehus evttoha juolludit guhtta milliuvnna ruvnnu 2010:s boahtte jagáš girkoválggaid ráhkkanemiide.
Kirkevalgene i 2011 vil foregå samtidig med kommune- og fylkestingsvalget i september.	2011 girkoválggat čađahuvvojit čakčamánus, seammá áigge go gielda- ja fylkadiggeválggat.
Det er Kirkerådet som har ansvaret for å forberede valgene.	Lea girkoráđi ovddasvástádus ráhkkanit válggaide.
Aktivitetene i år vil blant annet bestå i å forberede kommunikasjons- og informasjonsopplegget for valgene, påbegynne arbeidet med valgmateriell og opplæring av medarbeidere.	Ráđđehus evttoha juolludit guhtta milliuvnna ruvnnu 2010:s boahtte jagáš girkoválggaid ráhkkanemiide. 2011 girkoválggat čađahuvvojit čakčamánus, seammá áigge go gielda- ja fylkadiggeválggat. Lea girkoráđi ovddasvástádus ráhkkanit válggaide.
Tekniske systemløsninger, som valgmodulen i det kirkelige medlemsregisteret, må også forbedres.	Ferte maid buoridit girkolaš teknihkalaš vuogádatčovdosiid, nu mo miellahtologahallama válgamodula.
- En bevilgning på seks millioner kroner i år til kirkevalgene neste år, vil gi Kirkerådet god tid med planleggingen, noe jeg ser som viktig for å få til en god gjennomføring av valgene, sier kirkeminister Rigmor Aasrud.	- guhtta milliuvdnasaš juolludeapmi dán jagi boahtte jagáš girkoválggaide láhčá dili girkoráđđái buoremus lági mielde plánenbargguide. Dát lea mu mielas dehálaš, vai válggat čađahuvvojit buoremus lági mielde, dadjá girkuministtar Rigmor Aasrud.
Selskaper i utlandet må rapportere om skatt - regjeringen.no	Olgoriikkas doaibmi fitnodagat fertejit almmuhit vearu
Norge vil innføre såkalt land-for-land-rapportering, som betyr at selskaper i utlandet må rapportere om utbetalinger til utenlandske myndigheter.	Norga áigu ásahit nu gohčoduvvon riikkas-riikii-raporterema, mii mielddisbuktá, ahte olgoriikkas doaibmi fitnodagat fertejit almmuhit, man ollu sii mákset olgoriikka eiseválddiide.
Ved overrekkelse av en underskriftskampanje om saken, møtte finansminister Sigbjørn Johnsen en hylende ” fanklubb ”.	Go ruhtadanministtar Sigbjørn Johnsenii geigejuvvui vuolláičáluslistu ášši doarjjan, son beasai vásihit doarjjajoavkku, mii ovddidii ášši gilljasiin.
(Se video i bunnen av artikkelen.	(Geahča filmmaža artihkkala loahpas.
Artikkelen fortsetter under bildet.)	Artihkal joatkašuvvá gova vuolábealde.)
Last ned høyoppløst versjon (Foto: Tor Martin Bærum / Finansdepartementet)	Riikkas-riikii-raporteren (RRR, dá.
Land-for-land rapportering (LLR) innebærer at nærmere angitte selskaper må rapportere om utbetalinger de gjør til myndighetene i de enkelte land hvor de driver sin virksomhet.	Land-for-land rapportering) mielddisbuktá, ahte dihto fitnodagat fertejit almmuhit, man ollu sii mákset eiseválddiide dain riikkain, main sis leat doaimmat.
- Formålet er blant annet å synliggjøre betalingsstrømmer og gjøre myndighetene i de landene hvor foretakene opererer, ansvarlige for bruken av inntekter fra sine naturressurser, sier finansminister Johnsen.	- Ulbmil lea čalmmustahttit gosa ruhtarávdnji golgá ja dahkat oinnolažžan daid riikkaid eiseválddiid ovddasvástádusa, mat ožžot boađuid iežaset luondduvalljodagain, ruhtadanministtar Johnsen dadjala.
- Jeg er stolt av at Norge går foran for å bekjempe skatteunndragelser.	- Mun lean rámis das, ahte Norga geahččala ovddimuččaid searvvis hehttet vearrobeaitimiid.
Fattige land trenger skatteinntekter for å satse på helse og utdanning.	Geafes riikkat dárbbašit vearroboađuid, maiguin sii sáhttet áŋgiruššat dearvvašvuođa ja oahpu ovdii.
Derfor bør rapporteringen også vise forholdet mellom betalt skatt og uttak av naturressurser, sier utviklingsminister Heikki Holmås.	Danin raporteren berrege maid čájehit makkár gaskavuohta lea máksojuvvon vearu ja guovllus vižžojuvvon luondduvalljodagaid gaskkas, ovddidanministtar Heikki Holmås nannesta.
EU-kommisjonens forslag til LLR-regelverk ligger for tiden til behandling i Rådet og Europaparlamentet.	EO-kommišuvnna RRR-njuolggadusaid árvalus meannuduvvo dál Ráđis ja Europarlameanttas.
Norske myndigheter vil nå arbeide overfor EU for at det utvikles et så godt og robust LLR-regelverk som mulig i EU, og at regler om LLR settes i kraft i hele EØS-området så raskt som mulig.	Norgga eiseválddit áigot dál bargat EO oktavuođas dan ovdii, ahte EO:i ráhkadit nu buriid ja nana RRR-njuolggadusaid, go vejolaš, ja ahte RRR-njuolggadusat boađášedje fápmui olles EES-guovllus nu johtilit go vejolaš.
Regjeringen tar sikte på å innføre nasjonale regler om LLR i Norge fra 1. januar 2014, selv om ikrafttredelsen skulle vise seg å skje på et noe senere tidspunkt i EU.	Ráđđehusa ulbmil lea ahte Norgga RRR-njuolggadusat gustogohtet ođđajagimánu 1. b. 2014, vaikko dat boađášedjege fápmui EO:s easkka dan maŋŋá.
(Artikkelen fortsetter under bildet) Last ned høyoppløst versjon (Foto: Tor Martin Bærum / Finansdepartementet)	(Artihkal joatkašuvvá gova vuolábealde) Viečča buoret kvaliteahta veršuvnna (Govva: Tor Martin Bærum / Ruhtadandepartemeanta)
I denne saken har finansminister Sigbjørn Johnsen møtt et spesielt engasjement.	Ruhtadanministtar Sigbjørn Johnsen lea vásihan dán ášši hárrái erenoamáš beroštumi.
Changemaker og Kirkens Nødhjelp er opptatt av at det skal innføres bestemmelser om land-for-land rapportering, og overrakte i denne forbindelse over 38 500 underskrifter til finansministeren til støtte for slike rapporteringskrav.	Changemaker ja Girku heahteveahkki (Kirkens Nødhjelp) áŋgiruššet goabbáge dan beales, ahte ásahuvvojit riikkas-riikii-raporterema njuolggadusat, ja geigejedje dan olis ruhtadanministarii 38 500 vuolláičállosa, maiguin dorjo dakkár raporterengáibádusaid.
De har også opprettet det de kaller en ” fanklubb ” for ministeren, med eget nettsted, videoer, sanger, plakater og bannere.	Ášši doarjut leat maid ásahan sierra doarjjajoavkku, mas lea iežas neahttabáiki, filmmat, lávlagat, plakáhtat ja diehtogalbbat, maid ministtar beasai oaidnit.
Da ” fanklubben ” under overrekkelsen ble kjent med regjeringens standpunkt, ble det jubelrop, hyl og allsang.	Go doarjjajoavku vuolláičállosiid geigema oktavuođas gulai man oaivilis ráđđehus lea ášši hárrái, de gal olbmot ávvudišgohte gilljasiiguin ja ovttas lávlumiin.
Finansministeren takket for engasjementet de har vist.	Ruhtadanministtar giitalii sin áŋgiruššama ášši ovdii.
Hovedinnhold	DHO- skovvi
I oppstarten av et tema kan elevene bruke et VØL-skjema.	Go fáttáin bargagohtet, de sáhttet oahppit atnit DHO-skovi.
Her skriver de inn forkunnskapen sin om emnet i kolonnen merket V. V står for hva elevene V et.	Oahppit čállet maid juo dihtet fáttá birra ráidui mas lea D mearka. D mearkkaša maid oahppit Dihtet.
I kolonnen med Ø skriver elevene hva de Ø nsker å finne ut mer om.	H ráidui čállet oahppit dan man birra sii Háliidit eanet oahppat.
I kolonnen merket med L skriver elevene på slutten av perioden hva de har L ært.	Ráidui mii lea merkejuvvon O bustávain galget oahppit áigodaga loahpas čállit maid sii leat Oahppan.
Dette vet jeg om emnet	D Dán Dieđán fáttá birra
Dette ønsker jeg å lære om emnet	O Dán mun lean Oahppan fáttá birra
Sikrer permanent drift av Slettmeg.no - regjeringen.no	Sihkkarastá Slettmeg.no šaddá bissovaš doaibman
Slettmeg.no gir råd og veiledning til mennesker som opplever å bli krenket og som ønsker å få fjernet informasjon om seg selv på nettet.	Slettmeg.no addá rávvagiid ja bagadusaid olbmuide geat vásihit gutnehuhttimiid ja geat háliidit oažžut eret dieđuid iežaset birra neahtas.
Slettehjelpstjenesten har frem til i dag vært et prøveprosjekt.	Sihkkunveahkkebálvalus lea gitta otnáža rádjái leamašan geahččalanprošeakta.
- Nå sikrer vi permanent drift av Slettmeg.no.	– Dál sihkkarastit mii ahte Slettmeg.no šaddá bissovaš doaibman.
Norsk senter for informasjonssikring (Norsis) overtar driften, sier fornyingsminister Rigmor Aasrud.	Norgga informašuvdnasihkkarastin guovddáš váldá dál badjelasas doaimma, dadjá ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud.
- Jeg er veldig glad Norsis har påtatt seg å drifte slettmeg.no.	- Mun lean hui ilus go Norsis lea váldán badjelasas doaimmahit slettmeg.no.
Slettmeg.no er en viktig tjeneste for de som har opplevd krenkelser på nettet.	Slettmeg.no lea dehálaš bálvalus sidjiide geat vásihit gutnehuhttimiid neahtas.
Dette gjelder ikke minst de unge.	Dát guoská earenoamážit nuoraide.
Ungdom er blant de mest sårbare på nettet og har ofte ikke økonomi og kompetanse til å løse dette helt alene, sier Rigmor Aasrud.	Nuorat gullet hearkkimusaide neahtas ja sis dávjá ii leat ekonomiija ja gelbbolašvuohta čoavdit dán áibbas okto, dadjá Rigmor Aasrud.
Slettmeg.no har siden høsten 2009 vært et prosjekt under Datatilsynet.	Slettmeg.no lea 2009 čavčča rájes leamašan Databearráigeahču vuollásaš prošeaktan.
Norsis påtar seg ansvaret for å drive slettmeg.no på permanent basis innenfor sine budsjettrammer fra 1. januar 2012.	Norsis váldá badjelasas ovddasvástádusa doaimmahit slettmeg.no bissovaččat iežaset bušeahttarámmaid siskkobealde ođđajagimánu 1.b.2012 rájes.
Overføring av driften av slettmeg.no fra Datatilsynet til NorSIS skal skje på en slik måte at brukerne ikke opplever brudd i slettehjelpstjenesten.	Slettmeg.no sirdin Databearráigeahčus NorSIS:i galgá dáhpáhuvvat nu ahte geavaheaddjit eai vásit boatkanemiid sihkkunveahkkebálvalusas.
Siste møte i overgangskomiteen for Det grønne klimafondet avsluttet - regjeringen.no	Árvalus lea viiddis kompromissa ovdánahttin- ja industriijariikkaid gaskka, ja árvalusa dohkkehedje buot riikkat earret Saudi-Arábia ja USA.
Statssekretær Kjetil Lund og den sørafrikanske planleggingsministeren Trevor Manuel la i siste møte i Cape Town tirsdag kveld fram et kompromissforslag til hvordan Det grønne klimafondet skal utformes og etableres.	Maŋimuš čoahkkin lágiduvvui Cape Townas maŋŋebárgga eahkeda. Doppe stáhtačálli Kjetil Lund ja máttaafrihkálaš plánenministtar Trevor Manuel ovddideigga kompromissa, mas árvalit man láhkai Ruoná dálkkádatfoanda hábmejuvvo ja ásahuvvo.
Forslaget var et bredt kompromiss mellom u-land og i-land, og ble akseptert av alle landene unntatt Saudi Arabia og USA.	Árvalus lea viiddis kompromissa ovdánahttin- ja industriijariikkaid gaskka, ja árvalusa dohkkehedje buot riikkat earret Saudi-Arábia ja USA.
- Dette kompromissforslaget vil gi verden et effektivt klimafond basert blant annet på resultatbasert finansiering, og mobilisering av privat sektor i arbeidet for en grønn økonomisk utvikling og utslippsreduksjoner i u-land.	- Dáinna kompromissaárvalusain máilbmi oažžu beaktilis dálkkádatfoandda, mii earret eará ruhtaduvvo bohtosiid vuođul, ja mas priváhta suorggi oččodit fárrui johttáhit ovdánahttinriikkaid ruoná ekonomalaš ovdáneami ja nuoskkideami geahpedeami.
Samtidig vil det sikre penger til tilpasningstiltak i u-land som blir rammet av klimaendringer, sier statssekretær Lund.	Seammás dat sihkkarastá ruđaid heivehandoaimmaide daid ovdánahttinriikkain, maidda dálkkádatrievdadusat čuhcet, stáhtačálli Lund dadjala.
Forslaget vil nå bli sendt som en rapport til klimakonferansen i Durban (COP-17) for videre diskusjon og godkjenning.	Árvalus sáddejuvvo dál raportan Durbana dálkkádatkonferánsii (COP-17), mas dan digaštallet viidáseappot ja vejolaččat dohkkehit.
- Det er synd at vi ikke kom helt i mål når vi var så nærme, men dette har ikke vært bortkastet arbeid.	- Lea šállu go eat geargan bargguin, go leimmet nu guhkás joavdan, muhto bargu ii leat dahkkojuvvon duššás.
Jeg har tro på at vi kan oppnå enighet i Durban i desember, og at løsningen kommer til å være basert på vårt kompromissforslag, sier statssekretær Lund.	Jáhkán, ahte leat ovtta oaivilis Durbanis juovlamánus, ja ahte čoavddus vuođđuduvvá min kompromissaárvalussii, stáhtačálli Lund dadjala.
Sivilombudsmannen avslutter granskning - regjeringen.no	Siviilaáittardeaddji loahpaha guorahallama
Sivilombudsmannen har besluttet at det ikke er grunnlag for å granske Kulturdepartementets behandling av lokalradioklager.	Siviilaáittardeaddji lea mearridan ahte ii leat vuođus guorahallat mo Kulturdepartemeanta meannuda báikkálašradiováidagiid.
Sivilombudsmannen har behandlet en klage fra QFM Norge hvor ombudsmannen ble bedt om å undersøke hele prosessen i forbindelse med oppheving og nyutlysning av lokalradiokonsesjoner.	Siviilaáittardeaddji lea meannudan váidaga QFM Norge:s ja áššis áittardeaddji gohčohalai guorahallatolles proseassa báikkálašradiokonsešuvnnaid heaittiheami ja ođđa ohcanalmmuheami oktavuođas.
- Dette viser at prosessen er gjennomført korrekt i departementet, sier kulturminister Anniken Huitfeldt.	- Dát čájeha ahte proseassa lea riekta čađahuvvon departemeanttas, dadjá kulturministtar Anniken Huitfeldt.
I brev til klager konkluderer ombudsmannen med at det ikke er holdepunkter for at det er rettslige innvendinger mot departementets handlemåte i forhold til QFM eller at departementet har tatt usaklige eller utenforliggende hensyn i saken.	Váidaleaddji reivves čilge áittardeaddji loahppajurddan ahte ii leat vuođđu dadjat ahte leat lágalaš vuosttildanákkat departemeantta meannudeapmái QFM ektui dahje ahte departemeanta lea bidjan deattu eahpeáššálaš dahje dakkár deasttaide mat eai gula áššái.
Ombudsmannen uttaler for øvrig at det fremstår som riktig og ryddig å foreta en nyutlysning.	Áittardeaddji cealká muđuid ahte orru leamen riekta ja čorgat čađahit ođđa konsešuvdnaalmmuheami.
Sivilombudsmannens behandling av saken er dermed avsluttet.	Siviilaáittardeaddji meannudeapmi áššis lea dalle loahpahuvvon.
Skal gjennomgå regler om tvang - regjeringen.no	Galget geahčadit njuolggadusaid bákkoheami birra
Regjeringen har i dag oppnevnt et utvalg som skal utrede regler om tvang innen psykisk helsevern.	Ráđđehus lea odne nammadan lávdegotti mii galgá čielggadit njuolggadusaid bággema birra psyhkalaš dearvvašvuođasuodjalusas.
– Vi ønsker å redusere og kvalitetssikre bruk av tvang der det er nødvendig.	– Mii háliidit geahpedit bággogeavaheami ja buoridit dan go dan lea dárbu geavahit.
Utvalget får en viktig rolle i dette arbeidet, sier helse- og omsorgsminister Anne Grete Strøm-Erichsen.	Lávdegoddi oažžu dehálaš doaimma dan barggus, cealká dearvvašvuođa- ja fuolahusministtar Anne Grete Strøm-Erichsen.
Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og utvalgsleder Kari Paulsrud.	Ráđđehus lea odne nammadan lávdegotti mii galgá čielggadit njuolggadusaid bággema birra psyhkalaš dearvvašvuođasuodjalusas.
Last ned bilde fra Flickr.	– Mii háliidit geahpedit bággogeavaheami ja buoridit dan go dan lea dárbu geavahit.
Utvalget skal ledes av advokat Kari Paulsrud.	Advokáhta Kari Paulsrud galgá jođihit lávdegotti.
Det skal levere en offentlig utredning innen ett år.	Dat galgá geiget almmolaš čielggadeami ovdalgo jahki lea vássán.
Utvalget er bredt sammensatt av personer med juridisk-, helsefaglig-, politi-, bruker- og pårørendebakgrunn.	Lávdegotti čoahkádus lea viiddis ja das leat lahtut geain lea juridihklaš, dearvvašvuođafágalaš, politiijalaš, geavaheaddji- ja oapmehašduogáš.
Det skal gå gjennom etiske, faglige og rettslige sider av dagens regler og praksis om tvang innen psykisk helsevern.	Dat galgá geahčadit etihkalaš, fágalaš ja rievttálaš beliid dain njuolggadusain ja dan geavadis mat odne leat bákkoheami birra psyhkalaš dearvvašvuođasuodjalusas.
Forholdet mellom psykisk helsevernloven, samtykkebestemmelsene i pasientrettighetsloven og menneskerettighetene vil stå sentralt.	Psyhkalaš dearvvašvuođasuodjaluslága, pasieantavuoigatvuođalága mieđihanmearrádusaid ja olmmošvuoigatvuođaid oktavuohta galgá leat guovdil dán barggus.
Utvalget har blant annet fått i oppdrag å vurdere vilkår for tvungent psykisk helsevern, iverksetting av behandling under tvang (herunder tvangsmedisinering) og bruk av tvangsmidler.	Lávdegoddi bargamuš lea earret eará árvvoštallat eavttuid psyhkalaš dearvvašvuođasuodjalusas geavahit bákku, bákkuin álggahit dikšuma (ja maiddái bákkuin dálkkastit) ja geavahit bággenávdnasiid.
Kontrollordninger for overprøving av tvangsvedtak skal også gjennomgås.	Dárkkistanortnegiid mat leat bággomearrádusaid ođđasis árvvoštallama várás, galget maiddái geahčaduvvot.
Hensynet til individets rett til selvbestemmelse og samfunnets ansvar for å beskytte og hjelpe personer i sårbare situasjoner kan komme i konflikt.	Dakkár deasttat go oktagasa vuoigatvuohta ieš mearridit ja servodaga ovddasvástádus suodjalit ja veahkehit olbmuid hearkkes diliin sáhttet šaddat vuostálagaid.
Det er derfor behov for en vurdering av hvor grensen skal gå mellom de ulike hensynene.	Danne lea dárbu árvvoštallat gokko guđege deastta vuhtiiváldinráját galget leat.
Geografiske variasjoner i bruk av tvang taler også for at det bør foretas en gjennomgang.	Bággogeavaheami geográfalaš erohusaid geažil berre maiddái čađahit guorahallama.
Skal sikre samers rettigheter - regjeringen.no	Almmustahtti: Stáhtaministara kantuvra
Regjeringen vil i større grad sette samiske brukeres møte med offentlig forvaltning og tjenesteyting på dagsorden.	Ráđđehus áigu eambbo bidjat iežas bargolistui sámi geavaheddjiid dili go deaivvadit almmolaš hálddahusaiguin ja bálvalusdoaimmaiguin.
Gode og likeverdige offentlige tjenestetilbud til den samiske befolkningen krever at offentlige virksomheter har kunnskap om samiske forhold innenfor egen sektor.	Jos sámi álbmogii galget leat buorit ja norgalaččaiguin muđui ovttadássásaš bálvalusfálaldagat, de gáibiduvvo ahte almmolaš doaimmat dovdet sámi dilálašvuođaid mat gullet sin doaibmansurggiide.
– Det offentlige må bli flinkere til å møte samiske brukere i hverdagen.	Ráđđehus áigu eambbo bidjat iežas bargolistui sámi geavaheddjiid dili go deaivvadit almmolaš hálddahusaiguin ja bálvalusdoaimmaiguin.
Dette er viktig fordi det gjelder den enkelte sames velferd og rettssikkerhet, sier statsminister Jens Stoltenberg.	Jos sámi álbmogii galget leat buorit ja norgalaččaiguin muđui ovttadássásaš bálvalusfálaldagat, de gáibiduvvo ahte almmolaš doaimmat dovdet sámi dilálašvuođaid mat gullet sin doaibmansurggiide.
I stortingsmeldingen om samepolitikken fokuser regjeringen på betydningen av å styrke samisk språk og samiskspråklig informasjon i offentlig forvalting og tjenesteyting.	– Almmolašvuohta ferte čeahpput meannudit sámi geavaheddjiiguin maiguin deaivvadit árgabeaidilis. Dat lea dehálaš dannego das sorjá guđege sámi olbmo čálgu ja lágalaš oadjebasvuohta, cealká stáhtaministtar Jens Stoltenberg.
Statsminister Jens Stoltenberg taler til Sametinget ved framleggelsen av stortingsmeldingen om samepolitikk. Foto: Sametinget.	Sámepolitihka stuorradiggedieđáhusas ráđđehus čalmmusta dehálažžan nannet sámegiela ja buoridit sámegielalaš dieđuid mat bohtet almmolaš hálddahusas ja bálvalusdoaimmain.
Tilstrekkelig personell med samisk språk og kulturkompetanse er avgjørende for samiske brukeres opplevelse av kvalitet i tjenestene, og for å gi et tilstrekkelig godt tilbud.	Ahte leat doarvái sámegielalaš ja kulturmáhtolaš bargit, lea eaktu jos sámi geavaheaddjit galget vásihit ahte bálvalusdoaimmain lea buorre dássi, ja jos fálaldagat galget leat doarvái buorit.
Dette er et ansvar alle offentlige organer har, selv om omfanget vil kunne variere.	Dát lea dakkár ovddasvástádus mii gullá buot almmolaš orgánaide, vaikko dan viidodat sáhttá rievddaldit.
I helsesektoren er det for eksempel slik at kommuner og helseforetak skal sørge for nødvendig tolkehjelp hvis helsepersonellet ikke har nødvendig språkkunnskap.	Dearvvašvuođasuorggis lea omd. nu, ahte suohkan, suohkanat ja dearvvašvuođadoaimmahusat galget fuolahit dárbbašlaš dulkaveahki jos dearvvašvuođabargiin ii leat doarvái giellamáhttu.
Manglende språkforståelse hos helsepersonell kan medføre feilbehandling og at alvorlig sykdom ikke blir oppdaget i tide.	Go dearvvašvuođabargiin lea váillálaš giellaipmárdus, de dat sáhttá dagahit boastto divššu ja dan ahte bahás dávddat eai fuopmášuvvo doarvái árrat.
Stadig flere offentlige virksomheter har tilpasset sitt tilbud til samiskspråklige brukere og den samiske befolkningen generelt.	Dađistaga eanet almmolaš doaimmat leat heivehan iežaset fálaldagaid sámegielalaš geavaheddjiide ja sámi álbmogii oppalohkái.
Samtidig er det fortsatt mange virksomheter, både kommuner, statlige organer og helseforetak som ikke i tilstrekkelig grad har foretatt en slik tilpasning, og undersøkelser viser dessverre at samisk språkkompetanse i offentlige organer er mangelfull.	Seammás leat vel ain dálge ollu doaimmahusat, sihke suohkanat, stáhtalaš orgánat ja dearvvašvuođadoaimmahusat, mat eai leat doarvái heivehan iežaset, ja iskkadeamit čájehit dađe bahát ahte sámegielalaš máhttu lea váillálaš almmolaš orgánain.
Dette gjelder både innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk.	Nu lea dilli sihke sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde ja olggobealde.
– For at samisk språk skal ha en sikker fremtid i Norge, er det nødvendig å se innsatsen for samisk språk samlet, og på tvers av sektorer og forvaltningsnivå.	– Jos sámegillii galgá leat oadjebas boahtteáigi Norggas, de lea dárbu geahčadit sámegiela seailluhanbargguid oppalohkái, ja surggiid rájiin ja hálddahusdásiin beroškeahttá.
Regjeringen vil derfor invitere Sametinget til et samarbeid om en handlingsplan for samisk språk, sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.	Ráđđehus danne áigu bovdet Sámedikki ovttasbargat sámegiela doaibmaplánain, nu cealká bargo- ja searvadahttinministtar Bjarne Håkon Hanssen.
Se egen pressemelding om handlingsplanen.	Loga sierra preassadieđáhusa doaibmaplána birra.
Sametingets stilling	Sámedikki sajádat
Regjeringen vil sette i gang et omfattende lovarbeid for å tydeliggjøre Sametingets formelle stilling.	Ráđđehus áigu álggahit viiddis láhkabargguid mat čielggasmahttet Sámedikki formála sajádaga.
Regjeringen er opptatt av å sikre Sametinget reell innflytelse på områder som er viktige for det samiske samfunn, og tydeliggjøre Sametingets frie stilling.	Ráđđehusa áigumuš lea sihkkarastit Sámediggái duohtadilálaš váikkuhanválddi dain surggiin mat leat dehálaččat sámi servodahkii, ja čielggasmahttit Sámedikki friddja sajádaga.
I dette arbeidet vil man bygge videre på erfaringene med konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og statlige myndigheter.	Dan barggu lea áigumuš hukset daidda vásáhusaide mat leat Sámedikki ja stáhtalaš eiseválddiid gulahallamiin.
Se egen pressemelding om Sametingets selvstendige stilling.	Loga sierra preassadieđáhusa Sámedikki iešheanalaš sajádaga birra.
Noen tiltak på sentrale samfunnsområder	Muhtun doaibmabijut guovdilis servodatsurggiin
– Samiske pasienters rett og behov for tilrettelagte tjenester må etterspørres og synliggjøres i planlegging, utredning og når beslutninger tas i de regionale helseforetakene.	– Sámi divššohasaid vuoigatvuohta ja dárbu oažžut heivehuvvon bálvalusaid, lea dárbu ohcalit ja váldit vuhtii plánain, čielggademiin ja mearrádusain mat dahkkojuvvojit guvllolaš dearvvašvuođadoaimmahusain.
Helse- og omsorgsdepartementet vil samtidig styrke veiledningen i forhold til kommunale og fylkeskommunale tjenester.	Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta áigu seammás buoridit diehtojuohkima suohkanlaš ja fylkkasuohkanlaš bálvalusaid dáfus.
– Regjeringen vil kartlegge i hvilken grad elever ikke får oppfylt sine rettigheter til et fullverdig opplæringstilbud i samisk, og hvordan dette eventuelt kan bedres.	– Ráđđehus áigu kártet man muddui lea duohta ahte skuvlavážžiid vuoigtatvuođat oažžut dievas oahppofálaldagaid sámegielas eai ollašuva, ja dat vejolaččat galget buorránit.
Kunnskapsdepartementet fremmer flere tiltak rettet mot grunnopplæring, samiske læremidler, voksenopplæring og rekruttering til samiske lærerutdanninger.	Máhttodepartemeanta ovddida máŋga doaibmabiju vuođđooahpahusa, oahpponeavvuid, rávesolbmuid oahpahusa ja sámi oahpaheddjiidohppui háhkama várás.
– Det legges generelt vekt på å videreutvikle det grenseoverskridende samarbeidet på nordisk nivå og i nordområdene, blant annet i tilknytning til språkarbeid, opplæring og læremidler, forskning og høyere utdanning, barn og unge, og næringsutvikling.	Erenoamáš deaddu biddjojuvvo dasa, ahte buoridit rádjerasttideaddji ovttasbarggu davviriikkalaš ja davviguvllolaš dásis, ee. gielladoaimmaid, oahpahusa ja oahpponeavvuid, dutkama ja alit oahpahusa, mánáid ja nuoraid, ja ealáhusaid ovddideami oktavuođas.
Regjeringen vil arbeide videre med å følge opp prosessen med å utvikle en Nordisk Samekonvensjon.	Ráđđehus áigu joatkit barggu mainna áigumuš leat oažžut áigái davviriikkalaš sámekonvenšuvnna.
– Regjeringen vil legge til rette for at Sametinget kan føre en selvstendig kulturpolitikk, og det blir foreslått at Sametinget får alt ansvar for å prioritere mellom aktuelle kulturbyggeprosjekter.	– Ráđđehus áigu láhčit dilálašvuođaid Sámediggái, vai sáhttá jođihit iešheanalaš kulturpolitihka, ja árvaluvvo ahte Sámediggi galgá oažžut ovddasvástádussan vuoruhit áigeguovdilis kulturhuksenprošeavttaid.
Det forelås at en som hovedregel tar i bruk husleieordningen i statlig finansiering av nye kulturbygg som prioriteres av Sametinget.	Árvaluvvo váldonjuolggadussan ahte viessoláigoortnet geavahuvvo ođđa kulturviesuide maid Sámediggi vuoruha ja stáhta ruhtada.
– Regjeringen ønsker å rette større oppmerksomhet mot hvordan samepolitiske målsettinger og etablerte rettigheter kommer til praktisk uttrykk innenfor velferdsstatens ordninger og tilbud, slik at samer kan ha trygghet for at deres behov imøtekommes.	– Ráđđehus dáhttu eambbo fuomášumi dasa, mo sámepolitihkalaš ulbmilat ja vuođđuduvvon vuoigatvuođat bohtet geavatlaš ávkin čálgostáhta ortnegiin ja fálaldagain, vai sámit sáhttet luohttit dasa, ahte sin dárbbut váldojuvvojit vuhtii.
– I styringsdialogen med statlige virksomheter må det arbeides med å synliggjøre samiske hensyn.	– Stivrenráđđádallamiin mat leat stáhtalaš doaimmahusaiguin, ferte ulbmil leat oažžut oidnosii sámi dárbbuid.
Et slikt arbeid er påbegynt blant annet overfor Arbeids- og velferdsetaten, regionale helseforetak og det statlige barnevernet.	Dakkár áigumuš lea ee. Bargo- ja čálgoetáhta, guvllolaš dearvvašvuođadoaibmabijuid ja stáhtalaš mánáidsuodjalusa dáfus.
– Bedre rekrutteringen av personell med samiskspråklig kompetanse.	– Buoridit sámegielalaš fidnomáhtolaš olbmuid háhkama virggiide.
Dette handler om å skape best mulig rekrutteringsgrunnlag samt å stimulere rekrutteringen til samiskspråklig utdanning på alle nivåer.	Áigumuš lea oažžut áigái nu buori virgáiháhkanvuođu go vejolaš, ja movttiidit olbmuid váldit oahpu sámegielas buot dásiin.
Regjeringen vil vurdere tiltak for å styrke rekrutteringen til høyere utdanning som gir kompetanse i samisk språk, for eksempel forkurs i nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk språk og stipendordninger.	Ráđđehus áigu árvvoštallat doaibmabijuid mat buoridivčče rekruhttema alit oahpahussii mas ožžot máhtu sámegielas, omd. davvisámegiela, julevsámegiela ja lullisámegiela ovdakurssaid ja stipeandaortnegiid.
– Mange har opplevd at det er vanskelig å få tak i nødvendig tolkehjelp.	– Ollugat leat vásihan ahte lea váttis fidnet dulkaveahki.
Regjeringen vil derfor, sammen med Sametinget og Samisk høgskole, gjennomgå dagens tolketjeneste og vurdere hvilke tiltak som vil være nødvendig for å etablere en velfungerende tolketjeneste.	Ráđđehus danne áigu ovttasráđiid Sámedikkiin ja Sámi allaskuvllain geahčadit otnáš dulkabálvalusa ja árvvoštallat makkár doaibmabijuid lea dárbu álggahit vuođđudan dihte buresdoaibmi dulkabálvalusa.
– Det er et stort behov for etter- og videreutdanning av ansatte i offentlig sektor knyttet til samiske forhold.	– Stuorra dárbu lea lasse- ja joatkkaohppui sis guđet barget sámi dilálašvuođaide guoski almmolaš surggiin.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil i samråd med aktuelle departementer se på muligheten for at Samisk høgskole kan ha en sterkere rolle i kompetansegivende studietilbud rettet mot offentlig sektor, knyttet til for eksempel lærere, helse- og omsorgsarbeidere, saksbehandlere og ledere i offentlig forvaltning, politi og kriminalomsorg, arbeids- og velferdsetaten.	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta áigu ovttasráđiid áššeguovdilis departemeanttaiguin geahčadit makkár vejolašvuođat leat addit Sámi allaskuvlii eambbo váikkuheaddji sajádaga almmolaš surggiide guoski oahppofálaldagaid addi ásahussan, omd. oahpaheddjiide, dearvvašvuođa- ja fuollabargiide, almmolaš hálddahusaid áššemeannudeddjiide ja jođiheddjiide, politiijaide ja rihkkunbearráigehččiide, bargo- ja čálgoetáhtii.
Sametinget har vært orientert om arbeidet med og innholdet i stortingsmeldingen.	Sámediggi lea ožžon dieđuid dán barggus mii lea leamaš stuorradiggedieđáhusain ja dan sisdoaluin.
Det vil bli konsultert med Sametinget om konkretiseringen og gjennomføringen av tiltakene som legges fram i meldingen.	Sámedikkiin šaddet vel ráđđádallamat dieđáhusa doaibmabijuid duohtan deavdimis ja čađaheamis.
Forrige stortingsmelding om samepolitikken ble lagt fram i 2001 (St. meld. nr. 55).	Ovddeš stuorradiggedieđáhus sámepolitihka birra biddjojuvvui ovdan jagi 2001 (St. dieđ. nr. 55).
En tilleggsmelding til denne kom i 2002 (St. meld.	Lassdieđáhus bođii dasa jagi 2002 (St. dieđ. nr. 33).
Skogbruket: Karbonlager og verdiskaping - regjeringen.no	Almmustahtti: Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta
Regjeringen vil legge til rette for å styrke skogens bidrag til verdiskaping i hele landet, og til å nå viktige energi-, klima- og miljømål.	Ráđđehus áigu láhčit dili nu ahte nanne vuovddi árvoháhkanbuktaga miehtá riikka, ja ahte joksá dehálaš energiija-, dálkkádat- ja birasmihttomeriid.
Ved økt etterspørsel etter trevirke vil regjeringen legge til rette for å øke hogsten i norske skoger for å bruke mer trevirke til byggematerialer og til energiformål.	Ráđđehus áigu láhčit dili nu ahte nanne vuovddi árvoháhkanbuktaga miehtá riikka, ja ahte joksá dehálaš energiija-, dálkkádat- ja birasmihttomeriid.
Se også video med Landbruks- og matminister Lars Peder Brekks kommentarer	Geahča maiddái video Eanandoallo- ja biebmoministtariin Lars Peder Brekk kommentáraiguin
- Et bærekraftig skogbruk med hogst, planting og stell er både god klimapolitikk, næringspolitikk og miljøpolitikk,.	- Ceavzilis vuovdedoallu čuollamiin, gilvimiin ja dikšumiin lea buorre dálkkádatpolitihkka, ealáhuspolitihkka ja biraspolitihkka.
Et aktivt og lønnsomt skogbruk og en konkurransedyktig industri er viktig for bosetting, sysselsetting og næringsutvikling, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.	Aktiivvalaš ja gánnáhahtti vuovdedoallu ja gilvoceavzilis industriija lea dehálaš ássamii, barggolašvuhtii ja ealáhusovdáneapmái, dadjá eanandoallo- ja biebmoministtar Lars Peder Brekk.
Voksende skog tar opp store menger CO2 fra lufta, og lagrer denne over lang tid i trærne eller i bygningsmaterialer.	Vuovdi mii lassána váldá vuostá ollu CO2 hivvodagaid áimmus, ja vuorku daid guhkes áigái muoraide dahje huksenávdnasiidda.
De norske skogene tar hvert år opp klimagasser tilsvarende halvparten av de samlede klimautslippene her i landet.	Norgga vuovddit jahkásaččat váldet vuostá dálkkádatgássaid mat vástidit beali riikka ollislaš dálkkádatluoittuin.
Skogressursene er fornybare og skogbruk er en av våre viktigste distriktsnæringer med stor økonomisk betydning over hele landet.	Vuovderesurssat leat ođasmahtti ja vuovdedoallu gullá min deháleamos guovlluealáhusaide, miehtá riikka das lea stuora ekonomalaš mearkkašupmi.
Innsatsen for å øke bruken av tre skal videreutvikles, og ved økt etterspørsel etter råstoff fra skogen, skal det legges til rette for økt hogst og uttak av skogbiomasse.	Árjabidjamiid galgá viidáset ovdánahttit vai muorrageavaheapmi lassána, ja go šaddá eanet jearru vuovddi álgoávdnasiidda, de galgá láhčit dili eambbo muorračuollamiidda ja vuovdebiomássaid viežžamii.
Målrettet miljøinnsats Økt aktivitet i skogbruket skal kombineres med bedre kunnskap om miljøverdiene i skog og styrkede miljøhensyn i skogbruket.	Mihttoguvllot birasbarggut Lotnolagaid eanet vuovdedoalu doaimmaiguin galgá leat buoret máhtolašvuohta vuovddi birasárvvuid birra ja vuovdedoalus galgá váldit eambbo vuhtii birrasa.
Dette skal skje ved å ta i bruk de nye virkemidlene i naturmangfoldloven og skogbrukets virkemidler, bl.a. miljøregistreringer, kunnskapsutvikling og levende skog-standarden.	Dát galgá dahkkojuvvot go luonddušláddjivuođalága ođđa gaskaomiid váldá atnui ja vuovdedoalu gaskaomiid, ea.ea. birasregistreremiid, máhttoovdáneami ja ealli vuovddi - standárdda.
Tilstanden og utviklingen til miljøverdiene i skog skal kunne dokumenteres og gjøres offentlig tilgjengelig.	Vuovddi birasárvvuid dilálašvuođa ja ovdáneami galgá sáhttit duođaštit ja biddjojuvvot almmolašvuhtii olahanláhkái.
Regjeringen vil:	Ráđđehus áigu:
Legge til rette for økt bruk av tre, herunder utrede trebruk i statlig sektor ledet av Statsbygg.	Láhčit dili eanet muorrageavaheapmái, nugo guorahallat muorrageavaheami stáhtalaš suorggis man Statsbygg jođiha.
Legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi og arbeide for å utvikle storskala pilotprosjekter for biovarme nær viktige befolkningskonsentrasjoner.	Láhčit dili eanet geavahit vuovdeálgoávdnasiid bioenergiijii ja bargat dan ala ahte ovdánahttit bio-liggema stuoraskálá pilohtaprošeavttaid daid guovlluid birrasiidda gos leat dehálaš olmmoščoahkkádusat.
Møte eventuell økt etterspørsel etter råstoff fra skogen ved å legge til rette for økt bærekraftig avvirkning og uttak av skogbiomasse.	Dustet vejolaš lassáneaddji jearu vuovddi álgoávdnasiidda go láhčá dili eanet ceavzilis čuollamiidda ja vuovdebiomássa viežžamiidda.
Utvikle skogbrukets infrastruktur innenfor rammene av målrettede miljøhensyn og ivaretakelse av naturmangfoldet, for å gi bedre adkomst til skogressursene som grunnlag for økt skogbasert verdiskaping.	Ovdánahttit vuovdedoalu infrastruktuvrra mihttoguvllot birasdárbbuid ja luonddušláddjivuođa áimmahuššama rámmaid siskkobealde, vai addá buoret beassama vuovderesurssaide, mii lea vuođđun eanet vuovdevuđot árvoháhkamii.
Styrke oppbyggingen av skogressursene og andre tiltak som også kan ta vare på og utvikle karbonlageret på norske landarealer videre, innen miljømessig akseptable rammer.	Nannet vuovderesurssaid ja eará doaimmaid huksema mat maiddái sáhttet áimmahuššat ja ovdánahttit norgga eananareálain kárbonvuorkká viidáset, birasdohkálaš rámmaid siskkobealde.
Legge til rette for økt bruk av skogen som arena for styrket helse og velferd ved å initiere samarbeid mellom skogeiere, frivillige organisasjoner og myndigheter, herunder bl.a. økt vekt på skog i Inn på tunet-prosjektet.	Láhčit dili dasa ahte vuovddi eambbo geavahit báikin dearvvašvuođa ja čálggu nannemii dakko go álggaha ovttasbarggu gaskal vuovdeeaiggádiid, eaktodáhtolaš organisašuvnnaid ja eiseválddiid, nugo ea.ea deattuhit vuovddi eambbo nudaddjon Sisa šilljui – prošeavttas (Inn på tunet prosjektet).
Legge til rette for en mer målrettet miljøinnsats i skogbruket, herunder styrke kunnskapen om natur- og kulturverdier i skog og styrke ivaretakelse av slike verdier i forbindelse med planlegging og drift, miljøregistreringer, frivillig vern, samarbeidsavtaler og bruk av de nye virkemidlene i naturmangfoldloven.	Láhčit dili eambbo mihttoguvllot birasárjabidjamii vuovdedoalus, nugo nannet máhtolašvuođa vuovddi luonddu- ja kulturárvvuid birra ja nannet dakkár árvvuid áimmahuššama plánemiid ja doaimmaid oktavuođas, birasregistreremiid, eaktodáhtolaš suddjema, ovttasbargošiehtadusaid ja luonddušláddjivuođalága ođđa gaskaomiid geavaheami oktavuođas.
Sammenstille og offentliggjøre kunnskap om tilstand og utviklingstrekk for skog- og miljøverdier i en årlig rapport ” Bærekraftig skogbruk – næring og miljø ”.	Ovttastahttit ja almmuhit máhtolašvuođa vuovde- ja birasárvvuid dili ja ovdánahttinbeliid birra jahkásaš raporttas “ Ceavzilis vuovdedoallu – ealáhus ja biras ”.
Trygve Slagsvold Vedum er i dag, 18 juni, utnevnt til ny landbruks- og matminister.	Trygve Slagsvold Vedum lea odne nammaduvvon ođđa eanandoallo- ja biebmoministtarin.
Det blir nøkkel-overrekkelse kl 12.30.	Čoavdagiid geigejit dii. 12.30.
Pressen møter i resepsjonen i R5 seinest kl 12.15.	Čoavdagiid geigejit dii. 12.30.
Slagsvold Vedum er 33 år gammel og har vært Stortingsrepresentant fra Hedmark siden 2005.	Slagsvold Vedum lea 33 jagi boaris ja lea leamaš Hedmarka Stuorradiggeáirrasin 2005 rájes.
Han er nestleder i Senterpartiet og har vært parlamentarisk leder i Senterpartiets stortingsgruppe siden 2009.	Son lea Guovddášbellodaga várrejođiheaddji ja lea leamaš Guovddášbellodaga stuorradiggejoavkku parlamentáralaš jođiheaddji 2009 rájes.
Slagsvold Vedum har utdanning fra Jønsberg landbruksskole og Tomb jordbruksskole.	Slagsvold Vedum lea vázzán Jønsberg eanandoalloskuvlla ja Tomb eanandoalloskuvlla.
Han har studier fra Høgskolen i Hedmark, avdeling Blæstad og fra Universitetet i Oslo.	Son lea maid studeren Hedmarka allaskuvlla Blæstad ossodagas ja Oslo universitehtas.
Han har hatt ulike verv i Senterpartiet lokalt og sentralt.	Sus leat leamaš sierralágan doaimmat Guovddášbellodagas sihke báikkálaččat ja guovddášdásis.
Slagsvold Vedum driver hjemgarden i Stange.	Slagsvold Vedum bargá ruovttušaddogárdimiinnis Stanges.
Han er gift og har to barn.	Son lea náitalan ja sus leat guokte máná.
Lars Peder Brekk går tilbake til Stortinget, der han er valgt representant fra Nord-Trøndelag.	Lars Peder Brekk máhccá Stuorradiggái, gos son lea Davvi-Trøndelaga áirrasin.
Harald Oskar Buttedahl og Ane Hansdatter Kismul fortsetter i sine stillinger som statssekretær og politisk rådgiver i Landbruks- og matdepartementet.	Harald Oskar Buttedahl ja Ane Hansdatter Kismul joatkiba virggiineaskka stáhtačállin ja politihkalaš ráđđeaddin Eanandoallo- ja biebmodepartemeanttas.
slettmeg.no er lansert - regjeringen.no	slettmeg.no lea almmuhuvvon
Alle som finner uønskede opplysninger om seg selv på internett kan nå kontakte Datatilsynets nye tjeneste slettmeg.no for å få råd og veiledning.	Buohkat guđet gávdnet sávakeahtes dieđuid iežaset birra interneahtas, sáhttet dál váldit oktavuođa Dáhtabearráigeahču ođđa bálvalussii slettmeg.no oažžun dihtii rđiid ja rávvagiid.
Tjenesten ble lansert av Datatilsynets direktør Georg Apenes og fornyingsminister Rigmor Aasrud i går.	Bálvalusa almmuheigga Dáhtabearráigeahču direktevra Georg Apenes ja ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud ikte.
– Jeg vil si gratulerer til oss alle.	– Mun lihkuhan min buohkaid.
Jeg tror mange vil få god hjelp av denne tjenesten og jeg tror mange vil få behov for den.	Mun jáhkán ahte olut ožžot buori veahki dán bálvalusas ja mun jáhkán oluin šaddá dárbu dasa.
Den blir et viktig verktøy for veldig mange, sier Aasrud.	Dat šaddá hui dehálaš reaidun hui ollu olbmuide, cealká Aasrud.
Slettmeg.no skal gi råd og veiledning til publikum ved hjelp av egen nettside, telefon, epost og chat.	Slettmeg.no galgá addit ráđiid ja rávvagiid olbmuide sierra neahttasiidduin, telefovnnain, e-poasttain ja čáhttemiin.
På nettsiden finner du guider til hvordan du kan gå frem for å få personopplysninger slettet fra nett.	Neahttasiiddus gávnnat dieđuid das maid galggat dahkat go háliidat sihkuhit persovdnadieđuid neahtas.
Her finnes også oversikt over hvilke lover og regler som gjelder ved publisering på nett.	Das maid gávnnat visogovalaš logahallama dain lágain ja njuolggadusain mat gustojit neahttaalmmuheapmái.
Tjenesten kan dessuten bidra med å avklare hvorvidt en opplysning (bilder, tekst, lydfiler) publisert på nettet kan antas å være innenfor det lovlige eller ikke.	Dasto bálvalus sáhttá maiddái veahkehit čielgasa oažžut leat go nehttii almmuhuvvon diehtu (govat, teaksta, jietnafiillat) lágalaččat lobálaččat vai eai.
Tjenesten er et toårig prøveprosjekt som blir drevet av Datatilsynet og er finansiert av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.	Bálvalus lea guovttejahkásaš geahččalanprošeakta maid Dáhtabearráigeahčču jođiha ja Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta ruhtada.
Fakta om slettmeg.no Slettmeg.no er resultat av regjeringens oppfølging av Personvernkommisjonens rapport ” Individ og integritet: Personvern i det digitale samfunnet ” (NOU.	Duohtadieđut slettmeg.no birra Slettmeg.no lea boađus das go ráđđehus čuovvola Persovdnasuodjaluskommišuvnna raportta ” Individ og integritet: Personvern i det digitale samfunnet ” (NOU.
2009: 1).	2009: 1).
Slettmeg.no er et lavterskeltilbud for folk som føler seg krenket på nett.	Slettmeg.no lea álkit geavahahtti fálaldat olbmuide guđet dovdet iežaset gudnehuhttejuvvon neahtas.
Formålet med tjenesten er å gi råd og veiledning for sletting av uønskede personopplysninger som ligger på nett.	Áigumuš bálvalusain lea addit ráđiid ja rávvagiid das mo galgá sihkuhit almmuhuvvon sávakeahtes persovdnadieđuid mat leat neahtas.
Det kan være materiale man har lagt ut selv og senere ønsker fjernet, eller materiale lagt ut av andre.	Dat sáhttet leat dieđut maid olmmoš ieš lea bidjan nehttii ja maid olmmoš maŋŋá háliida eret válddihit, dahje dat sáhttet leat dieđut maid earát leat bidjan nehttii.
Tjenesten skal ha en nøytral stilling til de henvendelsene som kommer inn.	Bálvalusas galgá lea neutrála miellaguoddu oktavuođaváldimiidda.
Slettmeg.no skal ikke fungere moraliserende i forhold til det materialet som er publisert, men begrense seg til å gi mest mulig objektive råd og veiledning til alle som ønsker det.	Slettmeg.no ii galgga doaibmat morarálaččat čuiggodeaddjin daid avdnasiid ektui mat leat almmuhuvvon nehttii, muhto baicce dušše addit nu objetiiva ráđiid ja rávvagiid go vejolaš buohkaide geat daid háliidit.
Dette kan slettmeg.no hjelpe med:	Slettmeg.no sáhttá addit dákkár veahki:
Råd og veiledning om hvordan man kan gå frem for å få slettet / endret uønskede personopplysninger på Internett.	Ráđiid ja rávvagiid das mo lea vejolaš sihkuhit / rievdadahttit sávakeahtes persovdnadieđuid mat leat Interneahtas.
Råd om hvilke rettigheter og lover som gjelder.	Ráđiid das makkár vuoigatvuođat ja lágat gustojit.
Praktisk hjelp til å komme i kontakt med nettjenester og ansvarlige bak krenkende materiale publisert på nett.	Geavatlaš veahki oažžut oktavuođa neahttabálvalusaide ja daidda geain lea ovddasvátádus ahte gudnehuhtti ávdnasat leat biddjojuvvon nehttii.
Hjelp til å fylle ut klageskjemaer og lignende som finnes på de enkelte nettjenestene.	Veahki deavdit váidalusskoviid ja dakkáraččaid mat leat gávdnamis sierranas neahttabálvalusain.
Hjelp til å benytte selvbetjente slettetjenester (eks. Googles webpage removal request tool).	Veahki geavahit sihkkunbálalusaid maiguin olmmoš ieš sáhttá čađahit sihkkumiid (ovdamdarkka dihtii Googles webpage removal request tool).
Hjelp til å slette falske / uønskede profiler på sosiale nettsamfunn.	Veahki sihkkut gielis / sávakeahtes profiillaid sosiála neahttaservodagain.
Gi råd og tips om andre relevante aktører / organisasjoner som kan bistå med annen hjelp	Addit ráđiid ja fuomášuhttit eará áššáigullevaš doaibmiid / organisašuvnnaid mat sáhttet addit eará veahki.
Dette kan slettmeg.no ikke gjøre:	Dán ii sáhte slettmeg.no dahkat:
Drive saksbehandling og fatte vedtak	Meannudit áššiid ja dahkat mearrádusaid
Pålegge sletting eller selv foreta sletting av opplysninger på Internett.	Dáhttut dieđuid sihkkut dahje ieš sihkkut dieđuid Interneahtas.
Slettmeg.no kan nås på Internett, chat, e-post og telefon.	Slettmeg.no fidnet ságaide Interneahtain, čáhttemiin, e-poasttain ja telefovnnain.
Telefonnummer er 22 39 69 90 og e-postadressen er.	Telefonnummir lea 22 39 69 90 ja e-poastačujuhus lea hjelp@slettmeg.no.
Telefontid er mandag til fredag kl. 10 – 18.	Telefonáigi lea vuosárggas bearjadahkii dii. 10 – 18.
Slettmeg.no betjenes av to rådgivere i Datatilsynet.	Slettmeg.no bálvalit Dáhtabearráigeahčus guokte rávvejeaddji.
Slik forhåndsstemmer du - regjeringen.no	Ná don jienastat ovddalgihtii - regjeringen.no
Ny ordning	Ođđa ortnet
I år har vi fått en ny ordning som betyr at du kan stemme fra 1. juli dersom du ikke har mulighet til å stemme innenfor den ordinære perioden for forhåndsstemmegivning, og heller ikke på valgdagen.	Dán jagi mii leat ožžon ođđa ortnega mii mearkkaša ahte don sáhtát jienastit suoidnemánu 1. b. rájis jos dus ii leat vejolašvuohta jienastit ovddalgihtii jienasteami dábálaš áigodaga, iige vel válgabeaivvige.
I perioden 1. juli til og med 9. august må du da henvende deg til kommunen og avtale tid for å stemme.	Áigodagas mii bistá suoidnemánu 1. b. rájis gitta borgemánu 9. b. rádjai, don fertet váldit oktavuođa gildii ja soahpat áiggi go dutnje heive jienastit.
Du trenger ikke valgkort, men ta med legitimasjon.	Don it dárbbaš válgakoartta, muhto váldde mielddát legitimašuvnna.
Ordinær forhåndsstemmegivning	Dábálaš ovddalgihtii jienasteapmi
Den 10. august starter den ordinære forhåndsstemmegivningen.	Borgemánu 10. b. álgá dábálaš ovddalgihtii jienasteapmi.
Du kan forhåndsstemme helt fram til og med 11. september.	Vejolaš lea ovddal ¨gihtii jienastit maŋimusat čakčamánu 11. b..
Det er kommunen som tar imot forhåndsstemmer.	Gielda dat vuostáiváldá ovddalgihtii jienastagaid.
Kommunen bestemmer når og hvor du kan forhåndsstemme, og informerer om dette.	Gielda mearrida goas ja gos don sáhtát jienastit ovddalgihtii, ja dieđiha dan.
Kommunen tar også imot forhåndsstemmer på helse- og sosialinstitusjoner.	Gielda maid vuostáiváldá ovddalgihtii jienastagaid dearvvasvuođa- ja sosiálaásahusain.
Du kan forhåndsstemme i hvilken som helst kommune i hele landet.	Don sáhtát ovddalgihtii jienastit vaikko man gielddas riikka miehtá.
Du kan derfor stemme i en annen kommune enn der du bor / er manntallført.	Danne don sáhtát jienastit eará gielddas go dan gielddas man jienastus ¨lohkui don leat čálihuvvon ássin.
Dersom du stemmer utenfor kretsen du er registrert som bosatt i, vil du få utdelt en blå, blank stemmeseddel.	Jos don jienastat dan biirre olggobealde masa don leat registarastojuvvon ássin, de don oaččut alit guoros jienastanlihpu.
Du må da skrive på hvilke parti / gruppe du vil stemme på.	Don dalle fertet čállit dan bellodagaá dahje joavkku nama maid don jienastat.
Du kan også benytte medbrakt stemmeseddel fra egen krets.	Don sáhtát maid geavahit jienastanlihpu maid leat ožžon iežat biirres.
Slik forhåndsstemmer du.:	Ná don jienastat ovddalgihtii:
I valglokalet henvender du deg til valgfunksjonær som gir deg stemmeseddelkonvoutt og som forklarer deg hvordan du skal gå frem for å stemme.	Válgalanjas don válddát oktavuođa válgadoaimmahassii guhte dutnje addá jienastanlihppokonvoluhta ja čilgesta dutnje mo don galggat čađahit iežat jienasteami.
Du går til valgavlukket, velger stemmeseddel, gjør eventuelle endringer og legger deretter stemmeseddelen i stemmeseddelkonvolutten.	Don manat jienastanlovkui, válljet jienastanlihpu, rievdadat dan jos háliidat ja bijat jienastanlihpu dasto jienastanlihppokonvoluhttii.
Gå til valgfunksjonæren som legger stemmeseddelkonvolutten og valgkortet ditt ned i en omslagskonvolutt, som deretter legges i valgurnen.	Mana válgadoaimmahasa lusa guhte bidjá du jienastanlihppo-konvoluhta ja du válgakoartta doavdnjekonvoluhttii, maid don dasto bijat válgaurdnii.
Stemmen blir sendt til riktig kommune for opptelling.	Du jienastat sáddejuvvo du ruovttugildii, vai váldojuvvo mielde lohkamii.
Husk legitimasjon !	Muitte fal legitimašuvnna !
Forskrift om valg til Sametinget krever at en velger som er ukjent for stemmemottaker skal legitimere seg.	Láhkaásahus sámediggeválgga birra gáibida ahte jienasteaddji gean jienastat ¨vuostáiváldi ii dovdda, galgá duođaštit gii son lea.
Eksempler på legitimasjon er pass, førerkort og bankkort med bilde, men du kan også bruke annen type legitimasjon.	Legitimašuvdnaovda ¨mearkkat leat pássa, vuodjinkoarta ja báŋkokoarta mas lea govva, muhto don sáhtát maid geavahit earalágan legitimašuvnna.
Kravet er at den inneholder velgerens navn, fødselsdato og bilde.	Gáibádus lea ahte das lea jienasteaddji namma, riegádanbeaivi ja govva.
Det er ikke nødvendig å ta med valgkort, men det forenkler valgfunksjonærenes arbeid dersom du tar det med, og det går raskere for deg å stemme.	Dus ii dárbbaš leat válgakoartta mielddát, muhto jos don válddát dan mielddát, de dat geahpeda válgadoaimma ¨hasaid barggu, ja don gearggat johtileappot jienasteames.
Husk at stemmen må rekke å nå frem til riktig opptellingskommune innen valgdagen.	Muitte ahte du jienastat ferte joavdat du ruovttugildii ovdal válgabeaivvi.
Du bør derfor være ute i god tid.	Danne don berret ovddalgihtii jienastit buresge áiggil.
Er du syk eller ufør ?	Leatgo buozas dahje lámis ?
Dersom du ikke kan komme til et valglokale på grunn av sykdom eller uførhet, kan du søke valgstyret i din kommune om å få stemme hjemme eller der du oppholder deg.	Jos dus ii leat vejolašvuohta vuolgit válgalatnjii dávdda dahje lámisvuođa geažil, de don sáhtát iežat gieldda válgastivrras ohcat lobi jienastit ruovttus dahje doppe gos don leat.
Kommunen vil kunngjøre når søknadsfristen er.	Gielda dieđiha dákkár ohcama áigemeari.
Dersom du får adgang til å stemme hjemme, kommer det noen fra kommunen hjem til deg og mottar forhåndsstemmen der.	Jos don beasat ruovttus jienastit, de gielddas boahtá olmmoš du geahčai ja vuostáiváldá du ovddalgihtii jienastaga.
Oppholder du deg i utlandet ?	Leatgo don olgoriikkas ?
Dersom du bor eller av andre grunner oppholder deg i utlandet eller på Svalbard og Jan Mayen, kan du forhåndsstemme på norske utenriksstasjoner, hos særskilt oppnevnte stemmemottakere eller du kan brevstemme.	Jos don orut dahje eará sivaid geažil leat olgoriikkas dahje Svalbárddas ja Jan Mayenis, de don sáhtát ovddalgihtii jienastit Norgga olgoriikastašuvnnain, sierra nammaduvvon jienastatvuostáiváldiid luhtte dahje don sáhtát jienastit reivviin.
Har du stemmerett ved både stortings- og sametingsvalget, kan du avgi stemme ved begge valgene.	Jos dus lea jienastanvuoigatvuohta sihke stuorradiggeválggas ja sámediggeválggas, de sáhtát jienastit guktuid válggain.
Slik stemmer du på valgdagen - regjeringen.no	Ná don jienastat válgabeaivvi - regjeringen.no
Husk at du MÅ ha legitimasjon for å stemme !	Muitte ahte dus FERTE leat legitimašuvdna jienasteapmái !
Valgdagen er 14. september 2009.	Válgabeaivi lea čakčamánu 14. b. 2009.
I 205 kommuner åpner valglokalene allerede søndag 13. september.	Válgalanjat rahppojuvvojit 205 gielddas juo sotnabeaivvi čakčamánu 13. b..
Se oversikt over hvilke kommuner som har en- eller todagers valg.	Geahča visogova mas oainnát main gielddain válga čađahuvvo ovtta beaivvis ja main gielddain dat čađahuvvo guovtte beaivvis.
Kommunen kunngjør hvor ditt valglokale er og hvor lenge det er åpent.	Gielda dieđiha válgalanja mas don sáhtát jienastit ja goas dat lea rabas.
Kan du stemme på valgdagen ?	Sáhtátgo jienastit válgabeaivvi ?
Dersom du er registrert bosatt i en kommune som hadde færre enn 30 stemmeberettigede ved forrige sametingsvalg, kan du ikke stemme på valgdagen.	Jos don leat girjejuvvon dakkár gieldda ássin mas ledje unnit go golbmalogis geain lei jienastanvuoigatvuohta ovddit sámediggeválggas, de it sáhte jienastit válgabeaivvi.
Du kan da bruke stemmeretten din ved å forhåndsstemme.	Dalle don fertet geavahit jienastanvuogatvuođat jienastit ovddalgihtii.
Se oversikt over hvilke kommuner som tar imot stemmer på valgdagen og hvilke kommuner som kun tar imot forhåndsstemmer [pdf-format [excel-format.	Geahča visogova mas oainnát mat gielddat vuostáiváldet jienastagaid válgabeaivvi ja mat gielddat vuostáiváldet jienastagaid dušše ovddalgihtii [pdf-hápmi [excel-hápmi
Du må ta med deg legitimasjon !	Don fertet legitimašuvnna váldit mielddát !
Det er ikke nødvendig med valgkort, men det forenkler valgfunksjonærenes arbeid dersom du tar det med og det går raskere for deg å stemme.	Don it dárbbaš válgakoartta go jienastat, muhto go dat lea dus mielde, de dat álkkásmahttá válgadoaimmahasaid barggu ja du jienasteapmi ii ádján nu guhká.
Trenger du veiledning eller hjelp ?	Dárbbašatgo rávvaga dahje veahki ?
Trenger du veiledning eller hjelp i valglokalet, kan du henvende deg til en av valgfunksjonærene.	Jos don dárbbašat rávvaga dahje veahki válgalanjas, de don sáhtát das váldit oktavuođa muhtun válgadoaimmahassii.
Kommunene er i utgangspunktet forpliktet til å legge stemmegivningen til lokaler hvor alle velgere kan komme seg inn på egen hånd.	Gielddat leat rievtti mielde geatnegasat lágidit jienasteami dakkár lanjaide maidda buot jienasteaddjit besset veahki haga.
Skulle likevel et valglokale ikke være tilgjengelig for en bevegelseshemmet velger, kan vedkommende avgi stemme rett utenfor valglokalet.	Jos dattetge muhtun válgalatnja lea dakkár ahte lámis jienasteaddji ii beasa sisa, de dat jienasteaddji sáhttá jienastit dasttá olggobealde dan válgalanja.
To valgfunksjonærer kommer i så fall ut, gir nødvendig hjelp og tar i mot stemmen.	Dalle guokte válgadoaimmahasa galget boahtit olggos ja dárbbu mielde veahkehit jienasteaddji ja vuostáiváldit su jienastaga.
Har du flyttet etter 30. juni 2009 ?	Leatgo fárren geassemánu 30. b. 2009 maŋŋil ?
Dersom du har flyttet etter 30. juni, står du innført i Sametingets valgmanntall i den kommunen du har flyttet fra, selv om du har meldt flytting.	Jos don leat fárren geassemánu 30. b. maŋŋil, de don leat girjejuvvon dan gieldda Sámedikki jienastuslohkui mas don leat fárren eret, vaikko vel leatge dieđihan iežat fárrema.
Du er manntallført i den kommunen du er registert i folkeregisteret som bosatt den 30. juni 2009.	Don leat dan gieldda jienastuslogus man álbmotregistarii don ledjet čálihuvvon ássin geassemánu 30. b. 2009.
Slik stemmer ved sametingsvalget	Ná don galggat bargat go jienastat sámediggeválggas:
Ta den stemmeseddelen du vil bruke.	Váldde dan jienastanlihpu maid don háliidat geavahit.
Gjør eventuelle endringer på stemmeseddelen.	Rievdat jienastanlihpu jos don dan háliidat.
Legg deretter stemmeseddelen i stemmeseddelkonvolutten.	Bija dasto jienastanlihpu jienastanlihppokonvoluhttii.
Gå til en valgfunksjonær for å bli avkrysset i manntallet.	Mana válgadoaimmahasa lusa vai son sáhttá ruossaža sárggastit du nama gurrii jienastuslogus.
(I noen kommuner blir velgerne krysset av i Sametingets valgmanntall før de går inn i valgavlukket, mens i andre kommuner skjer dette etter at velgerne har vært i valgavlukket).	(Muhtun gielddain sárggastuvvo Sámedikki jienastuslohkui ovdalgo jienasteaddji manná jienastanlovkui, ja muhtun gielddain fas dahket dan maŋŋágo jienasteaddji lea leamaš jienastanloavkkus.)
Legg stemmeseddelkonvolutten i valgurnen.	Bija jienastanlihppokonvoluhta válgaurdnii.
Har du stemmerett ved både stortings- og sametingsvalget, kan du avgi stemme ved begge valgene.	Jos dus lea jienastanvuoigatvuohta sihke stuorradiggeválggas ja sámediggeválggas, de sáhtát jienastit guktuid válggain.
Hvordan søker jeg ?	Movt ohcat ?
Skriv ett eller flere søkeord i søkefeltet.	Čále ovtta dahje máŋga sáni ohcangieddái.
Bruk så presise ord som mulig.	Čále sániid nu dárkilit go vejolaš.
Trykk på søkeknappen.	Deaddil dasto ohcanboalu.
Bruk mellomrom mellom ordene hvis du skriver flere søkeord i søkefeltet.	Jus čálát máŋga sáni ohcangieddái, galggat čállit sátnegaskkaid.
Skriver du flere ord, får du bare sider som inneholder alle ordene.	Jus čálát máŋga sáni, de gávdná dušše daid siidduid main leat buot dat sánit maid ohcet.
Bruk OR mellom flere ord hvis du ønsker å finne sider som inneholder ett eller flere søkeord.	Čále OR máŋgga sániid gaskkas jus háliidat gávdnat daid siidduid main leat juogo okta dahje máŋga ohcansániin.
Eksempel: eu OR eøs OR europarådet – gir treff på dokumenter som inneholder én eller flere av ordene.	Ovdamearka: jus čálát eo OR eeo OR eurohpáráđđi – de gávdnojit dokumeanttat main lea juogo okta dahje máŋga dain sániin maid leat ohcan.
Bruk - tegnet (minus) foran ordet som skal utelukkes ved søket.	Čále - mearkka (minus) ovddabeallai dan sáni maid ohcan galgá hilgut.
Eksempel: bondevik - stoltenberg gir treff på dokumenter som inneholder informasjon om Bondevik, men ikke Stoltenberg.	Ovdamearka: bondevik - stoltenberg de gávdná daid dokumeanttaid main gávdná Bondevik birra, ja hilgu daid mas lea Stoltenberg.
Bruk hermetegn " " for å søke på kombinasjon av ord i en spesiell rekkefølge.	Čále aisttonmearkkaid " " jus áiggut ohcat máŋga sáni earenoamáš ortnetvuoru mielde.
Eksempel: " statsministerens kontor ".	Ovdamearka: " stáhtaministara kantuvra ".
Bruk stjerne * for å søke med åpen endelse.	Čále nástemearkka * jus áiggut ohcat sániid main lea rabas geažus.
Eksempel: inform*, vil gi treff på sider som inneholder f.eks. informasjon, informasjonsplikt og informere.	Ovdamearka: dieht*, de gávdná siidduid main sisdoalus gávdná nugomat sániid diehtu, diehtojuohkin ja diehtit.
Avansert søk	Dárkilis ohcan
Hvordan er søkeresultatet sortert ?	Movt ohcanboađus šláddjejuvvo ?
Søkeresultatet sorteres med de mest relevante sidene først.	Ohcanboađus šláddjejuvvo nu ahte buoremus áššáigullevaš siiddut čájehuvvojit álgogeažis.
Du kan også velge å sortere på dato eller alfabetisk.	Don sáhtát maiddái válljet šláddjet ohcama dáhtona dahje alfabehta mielde.
Hvordan avgrenser jeg søket ?	Movt gáržudan ohcama ?
Avgrens søket ytterligere ved å velge kategorier i høyre meny.	Ohcama sáhtát gáržžidit jus válljet šlájaid olgešbeale fálus.
Hvordan utvider jeg søket ?	Movt viiddidan ohcama ?
Søker du på en av departementenes sider er det kun sider fra dette departementet som blir vist i trefflisten.	Jus ozat ovtta departemeanta siiddus, de leat dušše dan departemeanta siidduid mat ohcamis gávdnojit.
Du kan utvide trefflisten til å gjelde hele regjeringen.no.	Don sáhtát viiddidit ohcama nu ahte čállosiid ohca ja gávdná olles regjeringen.no siidduin.
Hva ligger under fanen " Dokumentarkiv " Søker du på hele regjeringen.no, får du mulighet til å velge trefflisten i dokumentarkivet. Dokumentarkivet inneholder bl. a.	Mii lea gávdnamis " Dokumeantavuorkká " vuolde Jus válljet ohcat olles regjeringen.no neahttabáikkis, de sáhtát dokumeantavuorkkás válljet makkár dokumeanttain galgá ohcat.
pressemeldinger, nyheter, taler og artikler fra tidligere regjeringer samt dokumenter som ikke lenger er gyldige.	Dokumeantavuorkkás leat e.e. preassadieđáhusat, ođđasat, sártnit ja artihkkaliat ovddit ráđđehusain ja dokumeanttat mat leat gustomeahttumat.
Avansert søk	Dárkilis ohcan
Avansert søk støtter vanlige søk med hermetegn, minus og stjerne.	Dárkilis ohcan dábálaččat hálddaša aisttonmearkkaid, goallossázu ja nástemearkka.
Avansert søk støtter bruk av de boolske operatorene AND.	Dárkilis ohcan hálddaša logihkalaš operatevrraid AND.
, OR og NOT.	, OR ja NOT.
Nærhet mellom søkeord angis med operatoren NEAR.	Jus ohcansánit galget gávdnot lahkalaga de atná operatevrra NEAR.
Søk i felter angis med bruk av kolon (:) mellom feltnavn og søkeord.	Ohcamis ohcangittiin de galgá čállit duppalčuoggá (:) gaskal fealtanama ja ohcansáni.
Parenteser brukes for å gruppere søkeord og angi presedens for bruk av operatorene.	Dávgeruođut adnojit go ovttastahttá ohcansániid ja bidjá presedeansa operáhtoriid geavaheapmái.
Ved ugyldig bruk av avansert søk skal søket behandles som et vanlig fritekstsøk.	Jus gustotmeahttumiid atná dárkilis ohcama de ohcan hálddašuvvo dábálaš friddjateakstaohcun.
Søk på f.eks. “ jens AND OR NOT. ”	Oza nugomat “ jens AND OR NOT. ”
(uten hermetegn) gir treff på dokumenter hvor ordene jens, and, or og not forekommer sammen.	(aisttonmearkkaid haga) de gávdná dokumeanttaid main sánit jens, and, or ja not čállojuvvojit maŋŋálaga.
eu OR eøs OR europarådet – gir treff på dokumenter som inneholder ett eller flere av søkeordene.	Dárkilis ohcama ovdamearkkat: o Jus čálát eo OR ees OR Eurohpáráđđi – de ohcandoaibma gávdná dokumeanttaid main leat juogo okta dahje máŋga ohcansániin.
statsminister (Jagland OR Bondevik OR Stoltenberg) – gir treff på dokumenter som omtaler én eller flere av statsministrene.	o Jus čálát stáhtaministtar (Jagland OR Bondevik OR Stoltenberg) – de ohcandoaibma gávdná dokumeanttaid main máinnašit ovtta dahje eanet stáhtaministariid.
hurtigtog NOT gardermo* – gir treff på dokumenter som inneholder hurtigtog men ikke varianter av gardermo [en / banen].	o Jus čálát jođanistoga NOT gardermo* – de gávdnojit dokumeanttat main sátni jođanistoga adno muhto ii daid main leat dát sátnemolssaeavttut gardermo [en / banen].
NEAR (jens statsminister N=6) – gir treff på dokumenter hvor ordene jens og statsminister forekommer med maks 6 ord mellom (N=6 må være med stor N !)	o Jus čálát NEAR (jens stáhtaministtar N=6) – de gávdná dokumeanttaid main sánit jens ja stáhtaministtar gávdnojit ja eanemusat 6 sáni gaskkas (N=6 galgá leat stuora N bustávva !)
NEAR (jens statsminister) – gir treff på dokumenter hvor ordene jens og statsminister forekommer nær hverandre (maks 4 ord mellom).	o NEAR (jens stáhtaministtar) – gávdná dokumeanttaid main sánit jens ja stáhtaministtar lea lahkalaga (eanemusat 4 sáni gaskkas).
NEAR (statsminister Hanssen Meltveit N=11) – gir treff på dokumenter hvor ALLE ordene forekommer innenfor 11 ord.	o NEAR (stáhtaministtar Hanssen Meltveit N=11) – gávdná dokumeanttaid main buot dát sánit gávdnojit 11 sáni siskkobealde.
island (aske OR støv) title:flytrafikk – sammensatt søk som gir treff på dokumenter hvor ordet island og enten aske eller støv forekommer hvor som helst, og hvor ordet flytrafikk forekommer i tittelen.	o islánda (gutna OR gavja) title:girdijohtolat – čoahkádus ohcan mii gávdná dokumeanttaid main sátni islánda ja dahje gutna dahje gavja gávdno gokko nu, ja mas sátni girdijohtolat gávdno bajilčállagis.
SAMMENDRAG	ČOAHKKÁIGEASSU
Denne avhandlingen baserer seg på etnografiske studier av tradisjonelle kunnskaper i Sirbmá-området, hvor folk tradisjonelt har levd av jordbruk, reindrift, laksefiske, innlandsfiske i vann og jakt.	Dán doavttirgrádačállosa vuođđun leat etnográfalaš dutkamušat Sirpmá guovllus gos olbmot árbevirolaččat leat eallán eanandoaluin, boazodoaluin, luossabivdduin, jávreguolástemiin ja bivdduin.
Disse levemåtene har avstedkommet kunnskaper, som uttrykkes i praksiser, fortellinger og som fremstilles i begreper.	Dát eallinvuogit leat dagahan máhtuid mat bohtet ovdan praksisain, muitalusain ja doahpagiin.
Kontinuitet som er skapt over tid, kan arbeides frem i forvaltningens praksiser, ved å ta i bruk fortellinger, praksis og praksisfellesskaper.	Máhtuid mat leat sajáiduvvon eallinvugiid bokte, sáhtášii sirdit hálddahuslaš praksisaide.
Dette innebærer rom for fleksibilitet.	Sirdin eaktuda rievdademiid hálddahusain.
Noen fortellinger fungerer som veivisere for hvordan mennesker skal opptre i gitte situasjoner.	Muhtin muitalusat doibmet ráđđeaddin mo olmmoš galgá láhttet vissis diliin.
Andre fortellinger dreier seg om fortrengninger fra områder, og mangel på forståelse for lokalbefolkningens levemåter.	Eará muitalusat leat ges dan birra go olbmot leat duvdojuvvon eret guovlluin, ja eiseválddiin lea leamaš váilevaš ipmárdus báikkálaš eallinvugiide.
Felles for alle disse fortellingene er at de bringer fram kunnskaper.	Buot dát muitalusat buktet ovdan máhtuid.
De befinner seg i et sosialt rom, som gjør at fortellinger henvender seg til andre fortellinger, og utløser nye fortellinger.	Dát doavttergrádadutkamuš čalmmustahttá bargovugiid ja bargooktavuođaid main lea leamaš joatkka.
Tradisjonelle kunnskaper er godt synlige gjennom praksiser i laksefiske.	Árbevirolaš máhtut leat bures oidnosis luossabivddu bargovugiin.
Kunnskaper kommer til uttrykk i observasjoner som folk gjør ved å være på Deatnu, og gjennom relasjoner som de har til laks.	Máhtut bohtet oidnosii olbmuid áiccadeami bokte go leat Deanu alde, ja sin oktavuođaid bokte lussii.
Det dannes også forskjellige relasjoner gjennom ulike fiskemetoder, og Deatnu erfares dermed ulikt av ulike aktører.	Iešguđetgelágán oktavuođat šaddet go olbmot bivdet iešguđetge bivdovugiiguin, ja nu maiddái olbmot vásihit Deanu iešguđetge láhkái.
Samiske begreper som beskriver vannmengden i Deatnu får ulik betydning ut i fra hvordan og hvor i elva det fiskes.	Sámegiel doahpagat mat čilgejit man ollu čáhci Deanus lea, ožžot iešguđetge mearkkašumiid das mo ja gos Deanus bivdojuvvo.
Deatnu blir til gjennom praksiser, observasjoner og fortellinger.	Deatnu boahtá oidnosii praksisaid, áiccadeami- ja muitalusaid bokte.
Lokalbefolkningens kunnskaper om laks og om Deatnu har imidlertid ikke vært en del av kunnskapsgrunnlaget i den offentlige forvaltningen av Deatnu.	Vaikko dál lea leamaš báikkálaš hálddašeapmi muhtin jagiid Deanus, de ii leat báikkálaš olbmuid máhttu luosa ja Deanu birra leamaš oassin almmolaš máhttovuođus.
Dette til tross for at det nå har vært lokalforvaltning i en del år. Bruk av tradisjonell kunnskap i forvaltningen av samiske og andre urfolks områder er slått fast i internasjonale konvensjoner og i Naturmangfoldloven.	Árbevirolaš máhttogeavaheapmi lea namuhuvvon riikkaidgaskasaš konvenšuvnnain ja Norgga lágas ‒ Naturmangfoldloven, Konvenšuvnnain ja lágas bohtet ovdan ahte maiddái Sámi ja eará álgoálbmot guovlluid máhtut, galget leat vuođđun luondduvalljodagaid hálddašeamis.
Det kan tyde på at det er problematisk å innføre tradisjonelle kunnskaper i forvaltningen uten at praksisene i forvaltningen endres.	Orru leamen váttis heivehit árbevirolaš máhtuid hálddašeapmái almmá ahte vuogádat rievdá.
Tradisjonelle kunnskapspraksiser er forskjellige fra de praksiser som forvaltningen i dag bruker.	Árbevirolaš máhttopraksisat leat earálágánat go dat maid hálddašeapmi dál geavaha.
Dersom tradisjonelle kunnskaper skal kunne tas i bruk i den offentlige forvaltningen, må forskjellene mellom kunnskapspraksisene erkjennes.	Jus árbevirolaš máhtuid galgá sáhttit váldit atnui almmolaččat, de ferte mieđihit ahte máhttopraksisain leat erohusat.
Det må gis rom for forskjeller, samtidig som de også kan være inngangsporten til kunnskapene.	Ferte láhččot sadji erohusaide, seammás go erohusat maid sáhttet rahpat uvssaid máhtuide.
Innledning	Álgu
Denne beretningen omhandler perioden fra 10.11.2017 til 09.02.2018 og er knyttet opp til Sametingets budsjett for 2018.	Dát dieđáhus guoská áigodahkii 10.11.2017 rájes gitta 09.02.2018 rádjai ja čatnasa Sámedikki 2018 bušehttii.
Sametingsrådet har i denne perioden avholdt to fysiske rådsmøter og flere telefonmøter og har behandlet 145 saker.	Sámediggeráđđi lea dán áigodagas doallan guoket fysalaš ráđđečoahkkima ja máŋga telefončoahkkima ja meannudan 145 ášši.
Som det framgår av oversikten på www.sametinget.no/Arrangementer har rådet i tillegg deltatt på flere møter og representasjoner.	Nu go oidno geahčastagas www. samediggi.no/Lagideamit, de lea ráđđi dasa lassin searvan ollu čoahkkimiidda ja ovddastemiide.
Språk	Giella
Samfunnsmål: · Samisk og norsk er likeverdige språk.	· Sámegielat ja dárogiella leat ovttaárvosaš gielat.
2.2 Bruk av samisk språk Mål for innsatsområdet: · Innbyggerne i forvaltningsområdet for samisk språk kan aktivt bruke samisk i kommunikasjon med offentlige instanser.	Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Sii geat ásset sámegiela hálddašanguovllus galget beassat geavahit sámegiela go gulahallet almmolaš ásahusaiguin.
Tospråklighetstilskudd til kommuner og fylkeskommuner	Guovttegielalašvuođadoarjja gielddaide ja fylkkagielddaide
Sametinget har sendt tilskuddsbrev om tospråklighetstilskuddet 2018 til kommuner og Kriteriene for måloppnåelse i betjeningsdelen er at tospråklighetstilskuddet skal bidra til at innbyggerne i forvaltningsområdet skal kunne bevare og utvikle sitt språk, at innbyggerne i forvaltningsområdet blir betjent på samisk når de kontakter offentlige etater og at kommunene i forvaltningsområdet arbeider aktivt for å synliggjøre og øke bruken av samisk språk i det offentlige.	Sámediggi lea sádden juolludanreivviid guovttegielatdoarjagiid 2018 ektui gielddaide ja fylkkagielddaide sámegiela hálddašanguovllus. Bálvalanoasi ulbmilolahusa eavttut leat ahte guovttegielatvuođadoarjja galgá váikkuhit dasa ahte hálddašanguovllu olbmot besset bisuhit ja ovddidit gielaset, hálddašanguovllu olbmot bálvaluvvojit sámegillii go váldet oktavuođa almmolaš etáhtaiguin ja ahte hálddašanguovllu gielddat árjjalaččat barget sámegiela čalmmustahttimiin ja sámegiela geavaheami lasihemiin almmolašvuođas.
Sametingsrådet har bevilget utviklingsdelen i henhold til den 3-årige handlingsplanen for kommunene og fylkeskommunene 2018-2020.	Sámediggeráđđi lea juolludan ovddidanoasi gielddaid ja fylkkagielddaid 3-jagi doaibmaplána 2018-2020 vuođul.
Kriteriene for måloppnåelse i utviklingsdelen er at kommunen arrangerer språkutviklingstiltak for barn og unge, og at kommunen arrangerer samiskspråklige tiltak til kommunens befolkning.	Ovddidanoasi ulbmilolahusa eavttut lea ahte gielda lágida sámegielovdánahttindoaimmaid mánáide ja nuoraide, ja ahte gielda lágida sámegiel doaimmaid gieldda álbmogii.
Kriteriene for måloppnåelse i fylkeskommunene er at fylkeskommunen finansierer drift som utvikler og styrker samisk språk innenfor fylkeskommunens ansvarsområde.	Fylkkagielddaid ulbmilolahusa eavttut lea ahte fylkkagielda ruhtada doaimmaid mat ovddidit ja nannejit sámegiela fylkkagieldda ovddasvástádussurggiin.
Hattfjelldal kommune ble i 2017 en del av forvaltningsområdet for samisk språk.	Aarporte gielda lea 2017:s laktojuvvon sámi giellahálddašanguvlui.
I den anledning holdt president Aili Keskitalo møte med formannskapet i Hattfjelldal kommune.	Dan olis doalai presideanta Aili Keskitalo čoahkkima Aarporte gieldda ovdagottiin.
På møtet snakket president Aili Keskitalo om ansvar og forpliktelser i forvaltningsområdet for samisk språk.	Čoahkkimis ságastalai presideanta ovddasvástádusaid ja geatnegasvuođaid birra sámi hálddašanguovllus.
Presidenten pekte på viktigheten av å samarbeide med andre kommuner i forvaltningsområdet og med ulike institusjoner i kommunen.	Presideanta čujuhii ahte lea dehálaš ovttasbargat eará gielddaiguin hálddašanguovllus ja iešguđetge institušuvnnaiguin mat leat gielddas.
Kommunen orienterte på sin side om sine planer og virksomhet.	Gieldda bealis fas muitaledje sin plánaid ja doaimmaid birra.
Språkundersøkelsen Det er ikke arbeidet med saken siden siste plenumsmøte.	Giellaiskkadeapmi Ii leat bargon áššiin maŋŋel maŋemus dievasčoahkkima.
Kommunekategorier I desember ble plenumssak SD 17/052 Kommunekategorier – Samisk språkområde vedtatt som en del av oppfølgingen av NOU 2016:18 Hjertespråket.	Suohkankategoriijat Juovlamánus dohkkehuvvui dievasčoahkkinášši SD 17/052 Suohkankategoriijat - Sámi giellaguovlu oassin NAČ 2016:18 Váibmogiela čuovvuleamis.
Sametingsrådet skal begynne arbeidet med å definere innhold og kriterier til de ulike kommunekategoriene, og se på nye passende tilskuddsmodeller.	Sámediggeráđđi áigu iešguđet suohkankategoriijaid sisdoalu ja eavttuid defineregahtit, ja árvvoštallat ođđa heivvolaš doarjjamálliid.
I forbindelse med dette arbeidet er det invitert til kommuneseminar i Tromsø 24.- 25.05.2018. Tema på seminaret er kommunekategoriene og eventuell ny tilskuddsmodell.	Dan barggu oktavuođas leat bovden suohkanseminárii Romsii 24.- 25.05.2018. Seminára fáddán leat suohkankategoriijat ja vejolaš ođđa doarjjamálle.
2.3 Utvikling av samiske språk Mål for innsatsområdet: · Befolkningen har mulighet til å lære seg samisk og fremme språket.	Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Álbmogis lea vejolašvuohta oahppat ja ovddidit sámegiela.
Samiske språksentre - direkte tilskudd Sametinget har fordelt aktivitetstilskuddet til språksentrene på bakgrunn av språksentrenes handlingsplan.	Giellaguovddážat – njuolggadoarjja Sámediggeráđđi lea juohkán giellaguovddážiid aktivitehtadoarjaga iešguđetge giellaguovddáža doaibmaplánaid vuođul.
Kriteriene for måloppnåelsen er at det arrangeres språkkurs og språkarenaer lokalt, men språksentrene kan også samle inn og offentliggjøre samiske stedsnavn i de områdene som Sametinget prioriterer.	Ulbmilolahusa eavttut leat ahte lágiduvvojit giellakurssat ja giellaarenat báikkálaččat, muhto giellaguovddážat sáhttet maiddái čohkket ja almmuhit sámi báikenamaid dáin guovlluin maid Sámediggi vuoruha.
Sametinget har sendt tilskuddsbrev til språksentrene om tilskuddet for 2018.	Sámediggi lea sádden juolludanreivviid 2018 doarjaga ektui giellaguovddážiidda.
Sijti Jarnge har søkt om og fått driftstilskudd som grunnlag for å etablere et samisk språksenter.	Sijti Jarnge lea ohcan ja ožžon doaibmadoarjaga mii lea vuođđun ásahit sámi giellaguovddáža.
I den anledning holdt president Aili Keskitalo et møte med Sijti Jarnge.	Dan oktavuođas doalai presideanta Aili Keskitalo čoahkkima Sijti Jarngiin.
På møtet snakket presidenten om ansvar og forpliktelser som språksentrene har.	Čoahkkimis ságastalai presideanta ovddasvástádusaid ja geatnegasvuođaid birra mat leat go lea sámi giellaguovddáš.
Presidenten pekte på viktigheten av å samarbeide både med kommunen og andre samiske institusjoner.	Presideanta čujuhii man dehálaš lea ovttasbargat sihke suohkaniin ja eará sámi institušuvnnaiguin.
Sijti Jarnge orienterte på sin side om sine planer og om hvordan de ønsker å fremme og utvikle samisk språk i dette området.	Sijti Jarnge bealis muitaledje makkár plánat sis leat ja movt háliidivčče ovddidit ja nannet sámegiela dien guovllus.
Sametinget har hatt møte med Karasjok kommune fordi de har søkt om støtte til tiltak som skal danne grunnlag for opprettelsen av et samisk språksenter.	Sámediggi lea doallan čoahkkima Kárášjoga gielddain dan olis go sii leat ohcan doarjaga doaimmaide mat leat vuođđun ásahit sámi giellaguovddáža.
Søknaden vil bli behandlet i løpet av to måneder.	Ohcan meannuduvvo guovtti mánu siste.
Språkprosjekter - søkerbasert tilskudd Språkprosjektene er kunngjort for søk og det er allerede begynt å komme inn søknader i år.	Giellaprošeavttat – ohcanvuđot doarjja Giellaprošeavttat leat almmuhuvvon ohcanládje ja leat juo boahtigoahtán ohcamat dán jagi.
Søknadene blir behandlet fortløpende.	Ohcamat meannuduvvojit dađistaga.
Sametinget har i 2018 tatt på seg forvaltningen av midler til skolte-, sør-, lule- og markasamiske språktiltak.	Sámediggi lea 2018:s váldán badjelasas sierra ruđaid hálddašeami nuortalaš-, oarjel-, julev- ja márkosámi gielladoaibmabijuide.
Av disse midlene er det satt av kr 500 000 til Ä´vv museet til revitalisering av det skoltesamiske språket.	Ä´vv museai várrejuvvo 500 000 ru. dain ruđain ealáskahttit nuortalaš giela.
Disse kr 500 000 innvilges sammen med direktestøtten til museet.	Dát 500 000 ru. juolluduvvojit ovttas museaid njuolggadoarjagiin.
Sametinget har lagt til to nye prioriteringer til språkprosjektene, som midlene er satt av til.	Sámediggi lea lasihan guokte ođđa vuoruheami giellaprošeavttaide, masa dat ruđat leat várrejuvvon.
Sør-, lule- og markasamisk språkområde kan søke om støtte fra disse prioriteringene.	Lulli-, julev- ja márkosámi giellaguovllut sáhttet ohcat doarjaga dain vuoruhemiin.
Også språksentrene i disse områdene kan søke om støtte fra prioriteringene i språkprosjektet.	Giellaguovddážat dain guovlluin sáhttet maiddái ohcat doarjaga daid giellaprošeakta vuoruhemiin.
Det vil etter hvert bli vurdert om midlene fortsatt skal gis som søkerbasert støtte, eller settes av som direktestøtte.	Dađistaga ferte árvvoštallat galget go ruđat bissut ohcanvuđot doarjjan, vai biddjot njuolggadoarjjan.
Åpne møter på Værnes og Bodø 10.- 11.01.2018 I forbindelse med overtakelsen av midlene inviterte Sametinget språkmiljøene i sør-, lule- og markasamisk språkområdene til åpne møter på Værnes og Bodø.	Rabas čoahkkimat Værnesas ja Bådåddjos 10.- 11.01.2018 Dan oktavuođas go ožžo ruđaid, bovdii Sámediggi lulli-, julev- ja márkosámi giellaguovlluid giellabirrasiid rabas čoahkkimiidda Værnesas ja Bådådjos.
President Aili Keskitalo og Sametingsrådet deltok under møtene.	Presideanta Aili Keskitalo ja Sámediggeráđđi oassálaste čoahkkimiidda.
Språkmiljøene fikk anledning til å komme med innspill og fortelle om behov i sine språkområder.	Giellabirrasat besse buktie árvalusaid ja muitalit sin giellaguovlluid dárbbuid birra.
Det var stor deltakelse fra alle språkmiljøene.	Buot giellabirrasiin ledje boahtán ollu oassálastit.
Språkmotivering for ungdom - søkerbasert tilskudd Muligheten for å søke om språkmotiveringsstipend for elever som har samisk på videregående skole ble kunngjort for søk fra 16.01.2018.	Stipeanda joatkkaskuvlaohppiide – ohcanvuđot doarjja Vejolašvuohta ohcat giellamovttiidahttinstipeandda ohppiide geain lea sámegiella joatkkaskuvllas almmuhuvvui ohcanládje ođđajagimánu 16. b. rájes.
Søknadsfristen går ut 31.03.2018. Det kommer daglig inn søknader, og de behandles fortløpende.	Ohcanáigemearri dievvá njukčamánu 31. b. Beaivválaččat bohtet ohcamat, ja dat meannuduvvojit dađistaga.
Nytt for i år er at også elever på videregående skole som tar eksamen som privatist kan søke om stipend.	Ođas dán jagi lea ahte maiddái joatkkaskuvlaoahppit geat váldet sámegieleksámena privatistan, besset ohcat stipeandda.
Rettskrivningsbok for lulesamisk – prosjekt Planarbeidet har startet.	Julevsámegiel riektačállinrávagirji – prošeakta Plánenbargu lea álggahuvvon.
Sámi Giellagáldu - prosjekt Sámi Giellagáldu er det øverste organet i samiskfaglige spørsmål, som fungerer med prosjektstøtte fra Interreg.	Sámi Giellagáldu – prošeakta Sámi Giellagáldu lea sámegielaid bajimuš fágalaš áššedovdiorgána, mii doaibmá Interreg-prošeaktaruhtademiin.
Sámi Giellagáldu er et nordisk samisk språkorgan underlagt Samisk Parlamentarisk Råd, som sametingene i de tre landene finansierer i tillegg til prosjektstøtten.	Sámi Giellagáldu lea Sámi Parlamentáralaš Ráđi vuollásaš davviriikk alaš sámi giellaorgána, man golmma riikka sámedikkit ruhtadit prošeaktaruhtadeami lassin.
Nordsamisk seksjon i Sámi Giellagáldu har én gang i denne perioden hatt møte gjennom Skype og normert 42 nye termer på nordsamisk.	Sámi Giellagáldu davvisámegiela giellajuogus čoahkkanii oktii Skype bokte dán áigodagas ja normerii 42 ođđa tearpma davvisámegillii.
Lulesamisk seksjon møttes i Stockholm i Sverige 5.- 6.12.2017.	Julevsámegiela giellajuogus čoahkkanii juovlamánu 5.- 6. beivviid Stockholmas, Ruoŧas.
Språkseksjonen normerte 51 nye termer på lulesamisk.	Giellajuogus normerii 51 ođđa tearpma julevsámegillii.
Etter planen skulle seksjonen samles i begynnelsen av februar i Ôstersund i Sverige. Dette møtet er utsatt til midten av mars.	Plánaid mielde galggai juogus čoahkkanit guovvamánu álggus Staarii, Ruŧŧii, muhto dát čoahkkin lea maŋiduvvon njukčamánu gaskkamuddui.
Sørsamisk språkseksjon møttes i Ôstersund 18.- 20.12.2017.	Lullisámegiela giellajuogus čoahkkanii Staares juovlamánu 18.- 20. beivviid.
Seksjonen behandlet 230 nye ord, og av disse ble 122 nye sørsamiske ord normert.	Giellajuogus meannudii 230 ođđa sáni. Dáin normerejuvvojedje 122 ođđa sáni lullisámegillii.
Møtebøkene og alle de nye termene er publisert på Sámi Giellagáldu sine nettsider www.giella.org.	Čoahkkingirjjit ja buot ođđa tearpmat leat almmuhuvvon Sámi Giellagáldu neahttasiidduin www.
De nye termene er kunngjort også i den digitale ordbanken www.satni.org.	org. Ođđa tearpmat leat almmuhuvvon maiddái www. satni.org digitála sátnebáŋkkus.
Sametingsrådet mener at normeringen er grunnlaget for all annen virksomhet knyttet til språkutvikling.	Sámediggeráđđi oaivvilda normerema leat vuođđun buot eará giellaovddideapmái guoski doaimmaide.
Hvis det ikke finnes ord og termer, er det umulig å gjennomføre andre språkutviklingstiltak, som for eksempel å utarbeide læremidler på samisk.	Jus eai gávdno sánit ja doahpagat, de lea veadjemeahttun čađahit eará giellaovddidandoaibmabijuid, dego ráhkadit oahpponeavvuid sámegillii.
Sametingsrådet mener at det nordiske språksamarbeidet er viktig for å bevare en felles plattform for de samiske språkene og for at samiskspråklige skal kunne kommunisere uavhengig av riksgrensene.	Sámediggeráđđi oaivvilda davviriikkalaš giellaovttasbarggu dehálažžan, vai sámegielain seailu oktasaš vuođđu ja sámegielagat sáhttet gulahallat riikkarájáin beroškeahttá.
Sámi Giellagáldu sitt oppfølgingsprosjekt avsluttes i slutten av mai.	Sámi Giellagáldu joatkkaprošeakta nohká miessemánu loahpas.
Sametingsrådet mener at normeringsarbeidet også etter prosjektperioden bør gjennomføres på nordisk nivå.	Sámediggeráđđi oaivvilda ahte normerenbargguid berre čađahit davviriikkalaččat maiddái prošeaktaáigodaga maŋŋá.
Sametinget har i budsjettet for 2018 sikret 3 millioner kroner til Norges del av utgiftene.	Sámediggi lea sihkarastán Sámedikki jagi 2018 bušeahtas Sámi Giellagáldu Norgga beale goluide 3 miljon ruvnno.
Sametingsrådet tok opp i møte med styret til Samisk Parlamentarisk Råd 05.02.2018 i Ôstersund opp en fast finansiering av Sámi Giellagáldu. Der diskuterte styret i Samisk Parlamentarisk Råd hvordan saken skal følges opp, siden man på finsk og svensk side ikke har fått tilleggsmidler til dette arbeidet.	Sámediggeráđđi válddii Sámi Giellagáldu bistevaš ruhtadeami ovdan Sámi Parlamentáralaš Ráđi stivrra čoahkkimis guovvamánu 5. beaivvi Staares. Doppe ságastalle Sámi Parlamentáralaš Ráđi stivrra lahtut movt ášši galgá čuovvoluvvot go Suomas ja Ruoŧas eai leat ožžon lasseruđaid bargui dán jagi.
Det ble bestemt at saken skal tas opp igjen på SPR sitt styremøte i slutten av februar hvis det til da er klarere hvordan finansieringen kan løses.	Mearriduvvui ahte ášši galgá fas loktejuvvot SPR stivračoahkkimii guovvamánu loahpas, jus dassážii lea eambbo čielgan movt ruhtadeapmi šaddá.
Alle de tre sametingene ønsker å fortsette samarbeidet også etter at prosjektet er avsluttet.	Buot golmma Sámedikkis livččii áigumuš joatkit ovttasbargguin maŋŋel prošeaktaloahpaheami maiddái.
2.4 Oppfølging av "Hjertespråket" Mål for innsatsområdet · Sikre og utvikle de samiske språkenes fremtid	Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Sihkkarastit ja ovddidit sámi gielaid boahtteáiggi
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) koordinerer oppfølgingsarbeidet til regjeringen, og Sametinget har sammen med de berørte departementene hatt møte om oppfølgingen av NOU 2016:18 Hjertespråket.	Gielda- ja ođasmahttindepartemeanta (GOD) koordinere čuovvolanbarggu ráđđehusa bealis, ja Sámediggi lea ovttas guoskevaš departemeanttaiguin čoahkkinastán movt čuovvolit NÁČ 2016:18 Váibmogiela.
På møtet fortalte departementene om sine vurderinger i de ulike fagområdene som berøres av Hjertespråket.	Čoahkkimiin muitaledje departemeanttat sin veardádallamiid iešguđetge fágasurggiin mat guoskkahuvvojit Váibmogielas.
Sametinget har blant annet lagt fram sitt plenumsvedtak i sak 052/17 om kommunekategorier og samiske språkområder, og der Sametinget forventer at oppfølgingsarbeidet med lovendringer og tiltak blir iverksatt snarest mulig.	Sámediggi lea earret eará ovdanbuktán dievasčoahkkinmearrádusa 052/17 suohkankategoriijaid ja sámi giellaguovlluid birra, ja Sámediggi vuordá ahte čuovvolanbargu láhkarievdademiid ja doaimmaid birra biddjo johtui farggamusat.
Sametinget holder kontakt med KMD og andre departement om oppfølgingsarbeidet.	Sámediggi doalaha oktavuođa GOD:in ja eará departemeanttaiguin čuovvolanbarggu birra.
Sametinget har utformet en redegjørelse om samisk språkreform, som legges frem til debatt på dette plenumsmøtet.	Sámediggeráđđi lea hábmen čielggadeami sámi giellaođastusa birra, mii ovddiduvvo digaštallamii dán dievasčoahkkimis.
Formålet med redegjørelsen er å legge grunnlaget for språkreformen som Sametinget skal starte i 2019.	Čielggadeami ulbmil lea bidjat vuođu giellaođastussii maid Sámediggi áigu álggahit 2019 rájes.
Europeisk pakt om regions- eller minoritetsspråk - 25-års jubileum Europarådet holdt et seminar i tilknytning til feiringen av 25-års jubileet til pakten om regions- eller minoritetsspråk.	Eurohpáráđi regiovdna- ja unnitlogugielaid lihttu - 25 jagi ávvudeapmi Eurohpáráđđi lágidii seminára regiovdna- ja unnitlogugielaid lihtu 25 jagi ávvudeami oktavuođas.
Sametinget la fram utfordringer som Sametinget erfarer at pakten har, blant annet at alle de samiske språkene ikke er på samme nivå i språkpakten.	Sámediggi ovddidii hástalusaid lihtus maid Sámediggi vásiha, earret eará ahte buot sámegielat eai leat seamma dásis giellalihtus.
Sametinget fikk også knytte kontakt med nettverkene og fikk utvekslet erfaringer med andre som arbeider med å bevare og utvikle minoritetsspråk.	Sámediggi maid čanai oktavuođaid fierpmádagaiguin ja beasai juogadit vásáhusaid earáiguin geat barget unnitlogugielaid seailluhemiin ja ovddidemiin.
Digitalisering Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon i Norge (KS) og Sametinget legger mye innsats i de samme sakene, som for eksempel i kommunepolitikken og i kommunenes økonomiske vilkår.	Digitaliseren Gielddasuorggi beroštus- ja bargoaddiorganisašuvdna Norggas (KS) ja Sámediggi áŋgiruššet olu seammalágan áššiiguin, nugo gielddaid politihkka ja gielddaid ruhtaeavttuiguin.
Sametinget har hatt møte med KS der tema var aktuelle saker som kommunene i språkforvaltningsområdet og digitalisering på kommunalt nivå ble drøftet.	Sámedikkis lea leamaš čoahkkin KS:in gos fáddá lei áigeguovdilis áššit nugo gielddat giellahálddašanguovllus ja digitaliseren gielddaid dásis.
Sametinget pekte på at digitaliseringen også må skje på de samiske språkene og at KS og Sametinget kunne ha et nærmere samarbeid.	Sámediggi ovddidii ahte digitaliseren maid ferte dáhpáhuvvat sámegielaide, ja ahte KS ja Sámediggi sáhtášedje lagabut ovttasbargat.
En eventuell samarbeidsavtale ble også drøftet, men det er ennå ikke tatt noen avgjørelse.	Ságastallojuvvui maid vejolaš ovttasbargošiehtadusa birra, muhto mearrádus ii leat vel dahkkon.
Møte med Duoddara Ráfe pitesamisk senter Sametingsrådet hadde møte med Duoddara Ráfe pitesamisk senter og Pitesamisk museum i Bodø 11.01.2018. Medlemmer fra språkgruppa Bidumsámegiella rijka gaskan deltok som observatører.	Sámediggi doalai čoahkkima Duoddara Ráfe bidumsámi guovddážiin ja Bidumsámi museain Bådåddjos 11.01.2018. Bidumsámegiella rijka gaskan giellajoavkku lahtut oassálaste dárkojeaddjin.
President Aili Keskitalo var klar på at pitesamisk språk ikke blir glemt under oppfølgingen av NOU 2016:18 Hjertespråket.	Presideanta Aili Keskitalo lei čielggas das ahte bidumsámegiella ii vajáldahttojuvvo NAČ 2016:18 Váibmogiela čuovvoleamis.
I forbindelse med normeringsprosessen av pitesamisk språk, er det viktig å samarbeide med Sametinget i Sverige, blant annet da de fleste språkbrukerne bor på svensk side av Sápmi.	Bidumsámegiel normerenproseassa oktavuođas lea deaŧalaš ovttasbargat Ruoŧa bealde Sámedikkiin, earret eará dannego eanaš giellageavaheaddjit ásset Ruoŧabealde Sámis.
President Aili Keskitalo hadde møte med Sametinget i Sverige under Staare 2018 i Ôstersund, hvor det ble enighet om samarbeid og å legge fram en felles sak for SPR-styret med forslag om å nedsette en arbeidsgruppe/normeringsgruppe bestående av pitesamiske morsmålstalere samt samiske språkkyndige.	Presideanta Aili Keskitalo doalai čoahkkima Ruoŧa bealde Sámedikkiin Staares, Staare 2018 oktavuođas, gos sohppojuvvui ovttasbargu ja ovddidit oktasaš ášši SPR-stivrii evttohusain ahte nammadit bargojoavkku/normerenjoavkku mas leat miede bidumsámi eatnigielagat ja sámi giellačeahpit.
Sametinget anerkjenner viktigheten av at pitesamisk språk blir normert.	Sámediggi dovddasta man deaŧalaš dat lea ahte normeret bidumsámegiela.
Det er samtidig viktig å bygge opp interessen for å lære det pitesamiske språket.	Seammás lea deaŧalaš movttiidahttit oahppat bidumsámegiela.
Pass Arbeidet med fornying av pass ble startet for et par år siden da Politidirektoratet ba Sametinget om hjelp fordi de ønsket at passene skulle være også på samisk.	Pássa Pássaid ođasmahttinbargu álggahuvvui moadde jagi dassái go Politidirektoráhta jearai veahki Sámedikkis go háliidedje pássaid maiddái sámegillii.
Sametinget ble spurt om å hjelpe til med nordsamisk tekst til passene.	Sámediggi jerrojuvvui veahkkin fuolahit pássaide davvisámegiela teavstta.
Politidirektoratet ønsket å bruke nordsamisk fordi det har andre bokstaver.	Politidirektoráhtta dáhtui geavahit davvisámegiela dannego das leat earálágan čállinmearkkat.
Dette arbeidet er nå avsluttet og på de nye passene vil det også være samisk.	Dát bargu lea dál loahpahuvvon ja ođđa pássain boahtá maid leat davvisámegiella.
Sustaining Minoritized Languages of Europe (SMiLE) Sametinget ble i oktober 2016 invitert til å delta på et arbeidsmøte som Center for Folklife and Cultural Heritage Smithsonian Institution og Grup d’Estudi de Llengües Amenaçades holdt i Barcelona.	Sustaining Minoritized Languages of Europe (SMiLE) Golggotmánus 2016 bovdejuvvui Sámediggi oassálastit bargočoahkkimii man Center for Folklife and Cultural Heritage Smithsonian Institution ja Grup d’Estudi de Llengües Amenaçades lágidii Barcelonas.
Formålet med møtet var å utarbeide et fagoverskridende forskningsprogram for å fremme språksituasjonen til minoritetsspråkene i Europa.	Čoahkkima ulbmil lei ráhkkanahttit fágaidrasttildeaddji dutkanprográmma Eurohpá unnitlogugielaid gielladili ovddideami várás.
Sametinget ble bedt om å være med i en vurderingsgruppe som i høst vurderte søknadene til forskningsprogrammet.	Sámediggi jerrojuvvui leat mielde árvvoštallanjoavkkus mii čakčat árvvoštalai dán dutkanprográmma ohcamušaid.
I januar holdet deltakerne i de godkjente forskningsprogrammene og medlemmene i vurderingsgruppen et felles oppstartsmøte.	Ođđajagimánu čoahkkimis dohkkehuvvon dutkanprošeavttaid oassálastit ja árvvoštallanjoavkku lahtut dolle oktasaš álggahančoahkkima.
Samiske stedsnavn Sametinget har gitt tilrådninger om stedsnavn, blant annet i Sør-Varanger, Skånland og Vesterålen.	Sámediggi lea rávven báikenamaid earret eará Mátta-Várjjagis, Skániin ja Viestarállásis.
Sametinget har også gitt endelig tilrådning om hvordan det nye Trøndelag fylket skal skrives på samisk.	Sámediggi lea maid addán loahpalaš rávvaga movt ođđa fylkka Trööndelage namma čállo sámegillii.
Sametinget har i forbindelse med samenes nasjonaldag holdt et foredrag i Nordreisa om samiske stedsnavn.	Sámediggi lea doallan logaldallama sámi báikenamaid birra Ráissas sámi álbmotbeaivvvi oktavuođas.
Kunnskap	Máhttu
Samfunnsmål: · Det samiske samfunnet har kunnskap, kompetanse og ferdigheter for å sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.	Servodatmihttomearri: · Sámi servodagas lea máhttu, gelbbolašvuohta ja gálggat mat adnojit vai bastá sihkkarastit ja ovddidit gielas, kultuvrras ja servodateallimis.
3.2 Innholdet i samisk barnehagetilbud Mål for innsatsområdet: · Samiske barn har et kvalitativt godt barnehagetilbud som bygger på samiske verdier, samisk kultur og tradisjonell kunnskap.	Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Sámi mánáin lea mánáidgárdefálaldat mas lea buorre kvalitehta ja mii lea huksejuvvon sámi árvvuid, sámi kultuvrra ja árbedieđu ala.
Tilskudd til barnehager Det vises til årsmeldingen, og det er ingen endringer etter denne på tilskuddsutbetaling.	Doarjja mánáidgárddiide Dás čujuhuvvo jahkedieđáhussii eai ge dan rájes leat rievdadusat doarjjamáksimis.
Sametinget har arbeidet med saksbehandling og oppfølging av innvilgede tilskudd for 2017.	Sámediggi lea bargan áššemeannudemiin ja jagi 2017 juolluduvvon doarjagiid čuovvolemiin.
Det er gjennomført en kontroll opp mot tilskudd innvilget for årene 2015 og innvilgede tilskudd der det er gitt utsatt frist for ferdigstillelse, er fulgt opp.	Juolluduvvon doarjagat 2015 rájes leat dárkkistuvvon ja juolluduvvon doarjagat main válmmastanáigemearri lea maŋiduvvon, leat čuovvoluvvon.
Tilskuddsregelverkene, skjemaer for rapportering av innvilgede tilskudd og søknadsskjemaer er gjennomgått og tilpasset opp mot budsjettprioriteringene for 2018.	Doarjjanjuolggadusat, juolluduvvon doarjagiid raporterenskovit ja ohcanskovit leat guorahallojuvvon ja heivehuvvon 2018 bušeahttavuoruhemiid ektui.
Alle søknadsordningene er nå tilpasset for elektronisk søknadsprosess.	Buot ohcanortnegat leat dál heivehuvvon elektrovnnalaš ohcanprosessii.
Samiske pedagogiske fagdager Sametinget har deltatt på samiske pedagogiske fagdager 31.01- 01.02.2018 i Jokkmokk, Sverige.	Sámi pedagogalaš fágabeaivvit Sámediggi lea oassálastán sámi pedagogalaš fágabeivviide 31.01- 01.02.2018 Johkamohkis, Ruoŧas.
Tema for fagdagene var «Samisk språk og kultur i våre hjerter».	Fágabeivviid fáddán lei sámi giella ja kultuvra min váimmuin.
Dette er et seminar som avholdes annethvert år, og arrangeres i regi av Statped, Samisk spesialpedagogisk støtte (SEAD) og Senter for samisk i opplæringen.	Dát seminára lágiduvvo juohke nuppi jagi, ja lágideaddjin lea Statped, Sámi spesiálpedagogalaš doarjja (SEAD) ja Sámi lohkanguovddáš.
Sametinget var også medarrangør i år.	Sámediggi lei miellágideaddjin dán jagi maid.
Sametingsrådet åpnet fagdagene og var opptatt av det allsamiske perspektivet, og at samiske verdier skal ligge til grunn i samisk opplæring og barnehagetilbudet, og være sentral i lærernes møte med barna og hjemmet.	Sámediggeráđđi rabai fágabeivviid ja váldii ovdan oppasámi perspektiivva, ja ahte sámi árvvut galget leat vuođđun sámi oahpahussii ja mánáidgárdefálaldahkii, ja leat guovddážis go oahpaheaddjit deaivvadit mánáiguin ja ruovttuin.
Sametingsrådet er opptatt av en helhetlig samisk utdanningspolitikk og vektla viktigheten av en likeverdig og inkluderende opplæring.	Sámediggeráđđái lea ollislaš sámi oahpahuspolitihkka deaŧalaš ja danne deattuhuvvui man deaŧalaš dásseárvosaš ja čáhkkilis oahpahus lea.
Ståstedsanalyse for barnehager Utdanningsdirektoratet har ansvar for å utarbeide ståstedsanalyse for barnehager, som er en vurdering om barnehagen innfrir kravene til rammeplanen.	Mánáidgárddiid vuolggasadjeanalysa Oahpahusdirektoráhtas lea ovddasvástádus mánáidgárddiid vuolggasadjeanalysa ráhkadeamis, mii árvvoštallá ollašuhttá go mánáidgárdi rámmaplána gáibádusaid.
De har laget et samisk tilleggstema i ståstedsanalysen, som er ment til samiske barnehager og barnehager med samisk avdeling.	Sii leat ráhkadan sámi lasseskovi vuolggasadjeanalysii, mii lea jurddašuvvon sámi mánáidgárddiide ja mánáidgárddiide main lea sámi ossodat.
Sametinget har gitt innspill til dette, og synes det er viktig å kunne fremme det samiske innholdet i ståstedsanalysen, slik at den samiske dimensjon blir ivaretatt.	Sámediggi lea addán árvalusaid dasa, ja atná deaŧalažžan sáhttit oažžut ovdan sámi sisdoalu vuolggasadjeanalysas, vai sámi dimenšuvdna fuolahuvvo.
Dialogmøte med barnehager i Troms Fylkesmannen i Troms arrangerte dialogmøte for ansatte i samiske barnehager og norske barnehager med samiske barn og barnehagemyndighet 30.11.2017 i Tromsø.	Romssa fylkkamánni lágidii gulahallančoahkkima sámi mánáidgárdebargiide ja daid dáža mánáidgárddiid bargiide main leat sámi mánát ja mánáidgárdeeiseváldái 30.11.2017 Romssas.
Sametinget deltok på dialogmøtet og informerte om Sametingets arbeid med implementering av ny rammeplan og om prosjektet «Sámi mánát ođđa searvelanjain».	Sámediggi oassálasttii gulahallančoahkkimii ja muitalii Sámedikki barggu birra ođđa rámmaplána implementeremiin ja prošeavtta «Sámi mánát ođđa searvelanjain» birra.
Sametinget ser på samarbeidet med fylkesmenn som viktig, slik at den samiske dimensjonen blir ivaretatt.	Sámedikki mielas lea ovttasbargu fylkkamánniiguin deaŧalaš, vai sámi dimenšuvdna fuolahuvvo.
Samarbeidsmøte mellom Sametinget og Kunnskapsdepartementet Sametinget deltok på samarbeidsmøte med Kunnskapsdepartementet 14.12.2017 i Oslo.	Sámedikki ja Máhttodepartemeantta gaskasaš ovttasbargočoahkkin Sámediggi oassálastttii ovttasbargočoahkkimii Máhttodepartemeanttain 14.12.2017 Oslos.
Sametinget la fram budsjettbehov for 2019.	Sámediggi bijai ovdan 2019 bušeahttadárbbu.
Budsjettbehovet er knyttet til oppfølging av NOU 2016:18 Hjertespråket.	Bušeahttadárbu čatnasa NAČ 2016:18 Váibmogiela čuovvoleapmái.
I 2018 ble det bevilget 5 millioner til oppfølging av Hjertespråket i barnehager.	2018:s juolluduvvui 5 miljon ruvnnu Váibmogiela čuovvoleapmái mánáidgárddiin.
Sametinget har en forventning om at denne satsingen videreføres.	Sámediggi vuordá ahte dát áŋgiruššan jotkojuvvo.
Sametinget ser behov for at lovarbeid prioriteres, for å sikre samiske barns rett til samisk barnehage.	Sámedikki mielas ferte láhkabargu vuoruhuvvot, sihkkarastin dihtii sámi mánáid vuoigatvuođa sámi mánáidgárdái.
For å kunne realisere dette er det behov for å styrke Sametingets kapasitet i lovarbeid knyttet til samiske barns rettigheter.	Dan ollašuhttima dihtii ferte nannet Sámedikki návccaid láhkabarggus sámi mánáid vuoigatvuođaiguin.
Videre ble prosjektet "Sámi mánát ođđa searvelanjain" presentert.	Viidáseappot oahpásmahttojuvvui prošeakta "Sámi mánát ođđa searvelanjain".
Troms fylkeskommunes samekonferanse 2017 Troms fylkeskommune har avholdt samekonferanse i Troms 30.11- 01.12.2017, hvor Sametinget deltok.	Romssa fylkkasuohkana sámekonferánsa 2017 Romssa fylkkasuohkan lágidii sámekonferánssa Romssas 30.11-01.12.2017, masa Sámediggi oassálasttii.
Innholdet i konferansen var regionreformens samiske dimensjon, sannhets- og forsoningskommisjonens betydning for Troms og på oppfølging av NOU 2016: 18 Hjertespråket.	Konferánssa sisdoallun lei regiovdnaođastusa sámi dimenšuvdna, duohtavuođa - ja seanadankommišuvnna mearkkašupmi Romssa fylkii ja NAČ 2016:18 Váibmogiella.
President Aili Keskitalo holdt innlegg om perspektiver på den samiske dimensjonen i en ny nordlig region.	Presideanta Aili Keskitalo doalai sáhkavuoru sámi dimenšuvnna perspektiivva birra ođđa davvi regiovnnas.
Prosjekt “Sámi mánát ođđa servelanjain” Prosjektgruppen har hatt flere møter i løpet av perioden, og presentert prosjektet for andre.	Prošeakta “Sámi mánát ođđa servelanjain” Prošeaktajoavkkus ledje máŋga čoahkkima áigodagas, ja sii leat oahpásmahttán prošeavtta earáide.
Prosjektet har utarbeidet en grunnplan og strategi for hvordan prosjektets mål skal kunne nås etter at hovedprosjektet er klart etter fem år.	Prošeakta lea ráhkadan vuođđoplána ja strategiija dasa mo galgá juksat prošeavtta mihttomeari maŋŋágo váldoprošeakta lea válmmas viđa jagi geahčen.
I prosjektets forankringsstrategi inngår også å informere alle interessenter om prosjektets innhold.	Prošeavtta vuođđostrategiijii gullá maiddái diehtojuohkin prošeavtta sisdoalu birra buot berošteddjiide.
Gjennomføringsstrategien skal legges frem for Sametingets administrative ledelse og Sametingsrådet i februar.	Čađahanstrategiija galgá biddjojuvvot Sámedikki hálddahusa jođihangotti ja Sámediggeráđi ovdii guovvamánus.
3.4 Kompetanseheving i barnehage Mål for innsatsområdet: · Barnehageansatte er samiskspråklige, og innehar samisk kulturkompetanse.	Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Mánáidgárdebargit leat sámegielagat, ja sis lea sámi kulturgelbbolašvuohta.
Barnehageseminarer for ansatte i barnehager med samisktilbud Sametinget er i gang med planleggingen av to årlige barnehageseminarer.	Mánáidgárdeseminárat daid mánáidgárddiid bargiid várás, main lea sámi fálaldat Sámediggi lea plánemin guokte jahkásaš mánáidgárdeseminára.
Begge seminarene blir på vårhalvåret, og informasjon til barnehagene blir sendt ut i løpet av februar.	Goappašat seminárat leat giđđat, ja dieđut mánáidgárddiide sáddejuvvojit guovvamánus.
3.6 Samisk innhold i skolen Mål for innsatsområdet:	3.6 Sámi sisdoallu skuvllas Áŋgiruššansuorggi mihttomearri:
· Samiske elever har kvalitetsmessig god opplæring i og på samisk.	· Sámi ohppiid oahpahusas sámegielas ja sámegillii lea buorre kvalitehta.
Kompetansepolitisk strategi Kompetansepolitisk strategi 2017-2021 ble signert 03.02.2017, blant annet av statsminister Erna Solberg, president Aili Keskitalo og av partene i arbeidslivet. Sametinget har vært med på å forme denne strategien.	Gealbopolitihkalaš strategiija 2017-2021 vuolláičálle earret eará stáhtaministtar Erna Solberg, presideanta Aili Keskitalo ja bargoeallima áššebealit 03.02.2017. Sámediggi lea leamaš mielde hábmemin dán strategiija.
Det er opprettet et kompetansepolitisk råd, som Kunnskapsdepartementet har ansvar for.	Gealbopolitihkalaš ráđđi lea ásahuvvon, mas Máhttodepartemanttas lea ovddasvástádus.
Sametingsrådet er opptatt av at rådet kjenner til utfordringer det samiske arbeidslivet har, og har informert om disse på møte med rådet i november.	Sámediggeráđi mielas lea deaŧalaš ahte ráđđi dovdá sámi bargoeallima hástalusaid, ja lea muitalan daid birra čoahkkimis ráđiin skábmamánus.
Videre etterlyste Sametingsrådet kompetansetiltak rettet mot det samiske arbeidslivet.	Viidáseappot jearahii Sámediggeráđđi gealbudandoaibmabijuid sámi bargoeallima várás.
Neste møte i rådet er 15.03.2018, der den første rapporten i kompetansebehovsutvalget NOU 2018:2 Fremtidige kompetansebehov I – Kunnskapsgrunnlaget, blir lagt fram.	Ráđi boahtte čoahkkin lea 15.03.2018, gos gealbodárbolávdegotti vuosttaš raporta NOU 2018:2 Fremtidige kompetansebehov I – Kunnskapsgrunnlaget, biddjojuvvo ovdan.
Fagfornyelsen Med bakgrunn i Meld. St. 28 Fag-fordypning-forståelse, En fornying av Kunnskapsløftet, har Kunnskapsdepartementet utarbeidet en Strategi for fagfornyelsen av Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk (2017-2021).	Meld. St. 28 Fag-fordypning-forståelse, En fornying av Kunnskapsløftet vuođul lea Máhttodepartemeanta ráhkadan strategiija Máhttoloktema ja Máhttoloktema sámi (2017-2021) fágaođasmahttima várás.
Strategien består av tre faser.	Strategiijas leat golbma muttu.
Inneværende periode er vi fremdeles i fase 1. Denne fasen består av hvordan verdigrunnlaget og overordnet del, de grunnleggende ferdighetene og de tverrfaglige temaene skal integreres i fagene.	Dán áigodagas mii leat ain vuosttaš muttus. Dán muddui gullá dat mo galgá árvovuođu ja bajimus oasi, vuođđogálggaid ja fágaid rasttideaddji fáttáid integreret fágaide.
Videre skal det tas stilling til læreplanfaglige spørsmål og utvikling av retningslinjer for læreplanarbeidet.	Viidáseappot galget oahppoplánafágalaš gažaldagat ja oahppoplánabarggu njuolggadusat árvvoštallojuvvot.
Kjerneelement faggrupper har utviklet forslag til kjerneelementer for fag.	Váimmuselemeanta fágajoavkkut leat evttohan váimmuselemeanttaid fágaide.
Sametinget har oppnevnt kjerneelementgruppen for samisk-faget.	Sámediggi lea nammadan váimmuselemeantajoavkku sámegielfágii.
Kjerneelementgruppenes mandat er å identifisere det viktigste elevene må kunne for å mestre faget.	Váimmuselemeantajoavkkuid mandáhtan lea identifiseret dan mii lea deaŧaleamos dasa ahte oahppi sáhttá hálddašit fága.
Forslagene skal sendes til en større spørringsrunde/minihøring i mars 2018. Sametingsrådet vurderer tiltak på Sametingets nettside og sosiale media, som bidrar til innspill til kjerneelementene fra aktuelle samiske aktører.	Evttohusat galget sáddejuvvot minigulaskuddamii njukčamánus 2018. Sámediggeráđđi árvvoštallá doaibmabijuid Sámedikki neahttasiiddus ja sosiála mediain, mat leat mielde veahkeheamen guoskevaš sámi oassálastiid addit árvalusaid váimmuselemeanttaide.
Grenseoverskridende skolesamarbeid i Sápmi Sametinget har bevilget midler til et grenseoverskridende skolesamarbeidsprosjekt i 2017 og i 2018.	Rádjerasttideaddji skuvlaovttasbargu Sámis Sámediggi lea juolludan ruđaid rádjerasttideaddji skuvlaovttasbargoprošektii 2017:s ja 2018:s.
Prosjektet er godt i gang.	Prošeakta lea bures ovdáneamen.
Det er etablert en arbeidsgruppe og i kunnskapsinnhentingsfasen har arbeidsgruppen besøkt Haparanda/Torneå, hvor det er et svært vellykket grenseoverskridende skolesamarbeid, som har eksistert i 30 år.	Bargojoavku lea ásahuvvon ja máhttoháhkanmuttus lea bargojoavku fitnan Háhpáránddis/Durdnosis, gos lea hui bures lihkostuvvan rádjarasttideaddji skuvlaovttasbargu, mii lea bistán 30 jagi.
I tillegg har arbeidsgruppen i desember 2017 vært i Inari på finsk side for å bli bedre kjent med de digitale opplæringsmulighetene som finnes.	Dasa lassin lea bargojoavku juovlamánus 2017 fitnan Anáris oahpásmuvvan dihtii daidda digitála oahpahusvejolašvuođaide mat gávdnojit.
Arbeidsgruppen har utarbeidet en skisse til trinnvis modell for grenseoverskridende skolesamarbeid, som kan benyttes over hele Sápmi og tilpasses de enkelte skolers behov og ønsker.	Bargojoavku lea evttohan dakkár ceahkkálas modealla rádjarasttideaddji skuvlaovttasbargui, maid sáhttá geavahit miehtá Sámi ja heivehit ovttaskas skuvlla dárbbuide ja sávaldagaide.
Prosjektets mål i 2018 er å gjennomgå eksisterende rapporter vedrørende skolesamarbeid som tidligere er gjennomført, og andre aktuelle rapporter, samt foreslå opplæringsmodeller for felles samisk skole.	Prošeavtta mihttomearri 2018:s lea guorahallat dálá raporttaid dan skuvlaovttasbarggu oktavuođas mii ovdal lea čađahuvvon, ja eará guoskevaš raporttaid, ja evttohit oahpahusmodeallaid oktasaš sámi skuvlla várás.
Sametingsrådet har hatt møter med Sametinget i Sverige for å informere om prosjektet, og uttrykte viktigheten av et samarbeid mellom det norske og svenske sameting i forbindelse med prosjektet.	Sámediggeráđis leat leamaš čoahkkimat Ruoŧa bealde Sámedikkiin mas muitaleimmet prošeavtta birra, ja dovddaheimmet man deaŧalaš ovttasbargu Norgga ja Ruoŧa bealde sámedikkiid gaskkas lea prošeavtta oktavuođas.
Revidering av opplæringsloven Høsten 2017 ble det oppnevnt et nytt offentlig utvalg som skal se på regelverket for grunnopplæringa og foreslå ny opplæringslov.	Oahpahuslága ođasmahttin 2017 čavčča nammaduvvui ođđa almmolaš lávdegoddi mii galgá geahčadit vuođđooahpahusa njuolggadusaid ja evttohit ođđa oahpahuslága.
Sametingsrådet er enig med Kunnskapsdepartementet om at det er behov for en større revidering av opplæringsloven og er glad for at dette arbeidet er iverksatt.	Sámediggeráđđi lea ovttaoaivilis Máhttodepartemeanttain das ahte lea dárbu dahkat stuorra rievdadusaid oahpahuslágas ja lea ilus go dát bargu lea álggahuvvon.
Sametinget har i 2012 behandlet opplæringsloven og friskoleloven i sak 20/14 Opplæringsloven og privatskoleloven - samiske elevers rettigheter, og påpekt lovverkenes svakheter i forhold til samiske elevers rettigheter.	Sámediggi meannudii 2012:s oahpahuslága ja friijaskuvlalága áššis 20/14 Oahpahusláhka ja priváhtaskuvlaláhka - sámi ohppiid vuoigatvuođat, ja čujuhii lágaid heajos beliide sámi ohppiid vuoigatvuođaid ektui.
Sametingsrådet er imidlertid kritisk til den manglende samiske fagrepresentasjonen i lovutvalget og tok dette opp i et møte med kunnskapsministeren i desember 2017. Sametinget er invitert til å delta i opplæringslovutvalgets referansegruppe, men er ikke gitt anledning til å foreslå representanter til selve utvalget.	Sámediggeráđđi lea dattege kritihkalaš dan váilevaš sámi fágaovddastussii láhkalávdegottis ja loktii dán čoahkkimis Máhttoministariin juovlamánus 2017. Sámediggi lea bovdejuvvon oassálastit oahpahusláhkalávdegotti referánsajovkui, muhto ii beasa evttohit áirasiid ieš lávdegoddái.
Det er viktig at lovutvalget kjenner til svakhetene i opplærings- og friskoleloven med hensyn til samiske elevers rettigheter.	Lea deaŧalaš ahte láhkalávdegoddi dovdá oahpahus- ja friijaskuvlalága heajos beliid sámi ohppiid vuoigatvuođaid ektui.
På bakgrunn av dette inviterte sametingsrådet opplæringslovutvalget til Sametinget i Karasjok.	Dán vuođul bovdii sámediggeráđđi oahpahusláhkalávdegotti Sámediggái Kárášjogas.
Det er avtalt møte mellom opplæringslovutvalget og sametingsrådet i april 2018.	Sohppojuvvui doallat čoahkkima gaskal oahapusláhkalávdegotti ja sámediggeráđi cuoŋománus 2018.
3.8 Læremidler Mål for innsatsområdet: · Samiske elever har tilgang til samiske læremidler som er i tråd med gjeldende læreplanverk på alle tre språk og i alle fag i grunnopplæringen.	Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Sámi ohppiide gávdnojit sámi oahpponeavvut mat leat dálá oahppoplána mielde buot golmma gillii ja buot vuođđooahpahusa fágain.
Læremiddelsentralen Sametinget opplever stor pågang for utlån av læremidler og pedagogiske materiell til både skoler og barnehager.	Sámediggái bohtet ollu jearaldagat sihke skuvllain ja mánáidgárddiin oažžut luoikkasin oahpponeavvuid ja pedagoglalaš ávdnasiid.
Barnehagekofferten har vist seg å være en ettertraktet læringsressurs.	Mánáidgárdekoaffar lea čájehuvvon geasuheaddji oahppanresursan.
Det er i dag halvt års ventetid på utlån av kofferten.	Dál lea jahkebeali vuordináigi oažžut luoikkasin koaffara.
Sametinget jobber med å utvide kapasiteten med flere kofferter.	Sámediggi lea ráhkadeamen eanet koaffariid.
Forøvrig opplever Læremiddelsentralen at læringsressursene er begrenset til å kunne betjene en så stor etterspørsel som samenes nasjonaldag utgjør.	Muđui vásiha oahpponeavvoguovddáš ahte leat menddo uhccán oahppanresurssat dasa ahte sáhttit gokčat dan stuorra dárbbu mii lea sámi álbmotbeaivvi oktavuođas.
Ellers er det økende pågang med studenter som låner læremidler i forbindelse med eksamener ved Samisk høgskole.	Muđui leat eanet ja eanet studeanttat mat jearahit oahpponeavvuid eksámeniid oktavuođas Sámi allaskuvllas.
Sametinget har reell myndighet innen samisk høyere utdanning og forskning gjennom lov og forskrifter, og gjennom konsultasjoner.	· Sámedikkis lea duohta váldi sámi alit oahpus ja dutkamis lágaid ja láhkaásahusaid bokte, ja konsultašuvnnaid bokte.
Nasjonale retningslinjer til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger Sametinget har hatt møte Kunnskapsdepartementets sekretariat for utarbeiding av nasjonale retningslinjer til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger.	Dearvvašvuođa- ja sosiálafágaoahpuid oktasaš rámmaplána láhkaásahusa nationála njuolggadusat Sámedikkis lei čoahkkin Máhttodepartemeantta čállingottiin dearvvašvuođa - ja sosiálafágaoahpuid oktasaš rámmaplánaid láhkaásahusa nationála njuolggadusaid ráhkadeami várás.
Temaet for møtet var prosessen videre, og det ble avtalt konsultasjoner før retningslinjene sendes på høring, og før endelig fastsettelse.	Čoahkkima fáddán lei viidásat proseassa, ja sohppojuvvui čađahit konsultašuvnnaid ovdalgo njuolggadusat sáddejuvvojit gulaskuddamii, ja ovdal loahpalaš mearrádusa.
Det skal fastsettes nasjonale retningslinjer for de 19 utdanningene som omfattes av forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger.	Nationála njuolggadusat galget mearriduvvot dan 19 ohppui maidda dearvvašvuođa- ja sosiálaoahpuid oktasaš rámmaplána láhkaásahus guoská.
Oppdragsdokumenter til høgskoler og universitet som har samisk i sin portefølje Sametinget har vært i dialog med Kunnskapsdepartementet vedrørende oppdragsdokumenter til høgskoler og universitet som har samisk i sin portefølje.	Daid allaskuvllaid ja universitehtaid bargamušdokumeanttat mat oahpahit sámegiela dahje sámegillii Sámedikkis lea leamaš gulahallan Máhttodepartemeanttain daid allaskuvllaid ja universitehtaid bargamušdokumeanttaid birra, mat oahpahit sámegiela dahje sámegillii.
For 2018 fikk Sametinget komme med innspill til tildelingsbrevene til Samisk høgskole, UiT Norges arktiske universitet og Nord universitet. I forbindelse med dette ble følgende formulering tatt inn i tildelingsbrevet til Nord universitet: Nord universitet har et særskilt ansvar for å ivareta språkene sørsamisk og lulesamisk i lærerutdanningene.	2018 várás beasai Sámediggi ovddidit árvalusaid juolludusreivviide Sámi allaskuvlii, UiT Norgga árktalaš universitehtii ja Davvi universithehtii. Dan oktavuođas váldojuvvui čuovvovaš sátnádat Davvi universitehta juolludusreivii ahte Davvi universitehtas lea erenoamáš ovddasvástádus das ahte fuolahit lullisámegiela ja julevsámegiela oahpaheaddjeoahpuide.
Sametinget vil rette en formell henvendelse til Kunnskapsdepartementet angående konsultasjoner om tildelingsbrevene til Samisk høgskole, UiT Norges arktiske universitet og Nord universitet fra og med tildelingsbrevene 2019.	Sámediggi áigu váldit formálalaš oktavuođa Máhttodepartemeanttain konsultašuvnnaid oktavuođas juolludusreivviid birra Sámi allaskuvlii, UiT Norgga árktalaš universitehtii ja Davvi universitehtii jagi 2019 juolludusreivviid rájes.
3.11 Utdanning- og forskningsbehov. Mål for innsatsområdet: · Det finnes tilbud innen høyere utdanning i sør-, lule- og nordsamisk språk fra begynneropplæring til doktorgradsnivå.	3.11 Oahppo- ja dutkandárbbut. Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Alit oahpus gávdnojit fálaldagat mátta-, julev- ja davvisámegielas vuođđooahpahusa rájes doavttergráđa rádjái.
Samisk sykepleierutdanning Mangel på sykepleiere med samisk språk og kulturkompetanse er en kjent problemstilling.	Sámi buohccedivššároahppu Dat ahte váilot buohccedivššárat geain lea gelbbolašvuohta sámi gielas ja kultuvrras, lea oahpis.
Sentrale myndigheter har et klart ansvar for å legge til rette for at samiske pasienter kan bruke sitt eget språk i helse- og omsorgstjenesten, og samisk sykepleierutdanning er ett tiltak for å få dette til.	Guovddáš eiseválddiin lea čielga ovddasvástádus láhčimis dasa ahte sámi buohccit besset geavahit iežaset giela dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusas, ja sámi buohccedivššároahppu lea okta dain doaibmabijuin mat sáhtte dan ollašuhttit.
Sametingsrådet har derfor i møte med Kunnskaps-, Helse- og omsorgs- og Kommunal- og moderniseringsdepartementenes politiske ledelse, tatt opp initiativet fra Samisk høgskole og UiT Norges arktiske universitet om opprettelse av en samisk sykepleierutdanning.	Danne lea Sámediggeráđđi čoahkkimis Máhtto-, Dearvvašvuođa- ja fuolahus- ja Gielda- ja ođasmahttindepartemeantta politihkalaš njunušgottiin váldán ovdan Sámi allaskuvlla ja UiT Norgga árktalaš universitehta evttohusa ahte ásahit sámi buohccedivššároahpu.
God tilgang til fagfolk med samisk språk- og kulturkompetanse.	· Álki fidnet fágaolbmuid geain lea sámi giella- ja kulturgelbbolašvuohta.
Lule- og sørsamisk grunnskolelærerutdanning 1-7 master. Nord universitet planlegger oppstart av sør- og lulesamisk grunnskolelærerutdanning 1-7 fra høsten 2018. Sametingsrådet har i møte med kunnskapsministeren tatt opp saken og pekt på hvilken betydning det har at det utdannes flere lule- og sørsamiske lærere.	Julev- ja lullisámi vuoođđoskuvlaoahpaheaddjioahpu 1-7 master. Davvi univeritehta pláne álggahit lulli- ja julevsámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjioahpu 1-7 čavčča rájes 2018. Sámediggi lea čoahkkimis máhttoministariin váldán ovdan ášši ja čujuhan man deaŧalaš dat lea ahte oahpahuvvojit eanet julev- ja lullisámi oahpaheaddjit.
Fylkesmannen i Nordland har tatt initiativ til ekstra innsats for å rekruttere studenter til denne utdanningen.	Nordlándda fylkkamánni lea evttohan eanet áŋgiruššama rekrutteremiin studeanttaid dán ohppui.
Sametinget har sammen fylkesmannen deltatt på flere møter med aktuelle studenter.	Sámediggi lea ovttas fylkkamánniin doallan máŋga čoahkkima guoskevaš studeanttaiguin.
Rekrutteringsarbeidet har også foregått på individnivå.	Rekrutterenbargu lea čađahuvvon eaŋkil studeanttaid ektui.
Regjeringen offentliggjorde 6. februar at de styrker satsingen på lærere i sør- og lulesamisk med 2,5 millioner kroner.	Ráđđehus almmuhii guovvamánu 6. b. ahte sii nannejit áŋgiruššama oahpaheddjiiguin lulli- ja julevsámegielas 2,5 miljon ruvnnuin.
Det er Utdanningsdirektoratet som har fått i oppdrag å utvikle ordninger som kan bidra til at flere tar sør- og lulesamiske lærerutdanninger.	Oahpahusdirektoráhta lea ožžon bargamuššan ráhkadit ortnegiid mat sáhttet váikkuhit dasa ahte eanebut váldet lulli- ja julevsámi oahpaheaddjeoahpuid.
Stipend for høyere utdanning – søkerbasert stipend	Stipeanda alitohppui – ohcanvuđot stipeanda
Søknadsfristen for vårsemesteret for stipend for høyere utdanning var 01.02.2018. Pr. 09.02.2018 er det registrert 88 søknader totalt, men det er ennå ikke utarbeidet oversikt over hvor mange søknader som faller inn under de ulike prioriteringene eller utenfor prioriteringene.	Alit oahpu stipeanddaid ohcanáigemearri giđđalohkanbadjái lei 01.02.2018. 09.02.2018 muttus leat registrerejuvvon oktiibuot 88 ohcama, muhto ii leat vel ráhkaduvvon lista mii čájeha gallge ohcama gullet iešguđet vuoruhemiide dahje mat eai gula vuoruhemiide.
Arealer, miljø og klima	Areála, biras ja dálkkádat
Samfunnsmål: · Arealer og naturressurser i det tradisjonelle samiske området brukes som det materielle grunnlaget for videreføring og utvikling av samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv.	Servodatmihttomearri: · Árbevirolaš sámi guovllu areálat ja luondduresurssat geavahuvvojit ávnnaslaš vuođđun sámi kultuvrra, ealáhusdoaimmaheami ja servodateallima joatkimii ja ovddideapmái.
4.2 Forvaltning av arealer Mål for innsatsområdet: · Naturgrunnlaget for samiske næringer, kultur og samfunnsliv er sikret i all planlegging, og Sametinget er en viktig premissleverandør og konsultasjonspart i forvaltning av arealer.	· Sámi ealáhusaid, kultuvrra ja servodateallima luondduvuođus lea sihkkarastojuvvon buot plánemiin, ja Sámediggi lea deaŧalaš eaktudeaddji ja konsultašuvdnabealli areálahálddašeamis.
Evenes flystasjon Sametinget har 04.12.2017 konsultert om planprogram for base for maritime patruljefly og fremskutt base for kampfly på Evenes.	Evenášši girdistašuvdna Sámediggi konsulterii 04.12.2017 maritiimma časkilangirdiid ja soahtegirdiid deaŧalaš stašuvnna birra Evenáššái.
Sametinget har satt krav om at det utredes for samiske kulturminner, reindrift og hvilke konsekvenser utbyggingen av flystasjonen vil medføre for den samiske befolkningen for øvrig.	Sámediggi lea bidjan gáibádussan ahte sámi kulturmuittut ja boazodoallu galget čielggaduvvot ja makkár váikkuhusat girdistašuvnna huksemis leat sámi álbmogii muđui.
Involverte reinbeitedistrikt skal ivaretas i tett dialog gjennom befaringer og høringer, hvor konsekvenser av støy for reindrift skal utredes, med forslag til avbøtende tiltak.	Guoskevaš orohagat galget fuolahuvvot lagas gulahallamis báikediđoštallamiid ja gulaskuddamiid bokte, mas šlápmadási váikkuhusat boazodollui čielggaduvvojit, oktan váidudeaddji doaibmabijuid evttohusain.
Forsvaret er kjent med tidligere konsultasjoner i saken fra 2012, og som resultat av dette foreligger det en utredning av konsekvenser for den samiske befolkning i området.	Suodjalussii leat jagi 2012 konsultašuvnnat áššis oahppásat, ja dan vuođul lea ráhkaduvvon váikkuhusčielggadus guovllu sámi álbmoga várás.
Dette er det henvist til i Stortingsproposisjon 73 S (2011-2012: Et forsvar for vår tid).	Lea čujuhuvvon Stuorradiggeproposišuvdnii 73 S
Dette utredningsarbeidet skal følges opp i det videre planarbeidet.	Dát čielggadusbargu galgá čuovvoluvvot viidáset plánabarggus.
Sametinget ble enig med Forsvaret om å lage avtale om konsultasjoner og gjennomføring av de i de ulike planfasene.	Sámediggi lea ovttaoaivilis Suodjalusain ahte ráhkadit šiehtadusa konsultašuvnnaide ja čađaheapmái iešguđet plánamuttuid várás.
Tysfjord-innsigelsen Tysfjord kommune vedtok i desember 2015 sin arealplan uten at Sametingets innsigelse var løst.	Divttasvuona suohkan mearridii juovlamánus 2015 iežas areálaplána ovdalgo Sámedikki vuostecealkámuš lei čovdojuvvon.
Sametingets innsigelse er nå endt opp hos Kommunal- og moderniseringsdepartementet.	Sámedikki vuostecealkámuš lea dál Gielda- ja ođasmahttindepartemeanttas.
Innsigelsen er fremmet for manglende kunnskapsgrunnlag og medvirkning i planen, som har vesentlig betydning for å sikre det samiske naturgrunnlaget innenfor fiskeri, reindrift og samiske kulturminner.	Vuostecealkámuš ovddiduvvui váilevaš máhttovuođu geažil ja váilevaš mielváikkuheami geažil plánii, mii lea hui deaŧalaš dasa ahte sihkkarastit sámi luondduvuđđosa guolástussii, boazodollui ja sámi kulturmuittuide.
Fylkesmannen viser i sin utredning til at innsigelsen og kommunens etterfølgende behandling reiser prinsipielle spørsmål vedrørende utredningspliktens omfang og det nærmere innhold i Sametingets innsigelsesmyndighet og ber departementet ta stilling til de prinsipielle sidene i saken om innsigelsen.	Fylkkamánni čujuha čielggadusastis dasa ahte vuostecealkámuš ja suohkana čuovvovaš meannudeapmi bohciidahttá prinsihpalaš gažaldagaid čielggadusgeatnegasvuođa viidodaga ektui ja Sámedikki vuostecealkinválddi lagat sisdoalu ektui ja bivdá departemeantta árvvoštallat vuostecealkinášši prinsihpalaš beliid.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har invitert Tysfjord kommune og Sametinget til et møte om innsigelsen, i mars i Tysfjord.	Gielda- ja ođasmahttindepartemeanta lea bovden Divtasvuona suohkana ja Sámedikki čoahkkimii vuostecealkámuša birra, njukčamánus Divtasvudnii.
Arealplan Sortland Sametingets innsigelse i 2016 er rettet mot manglende helhetlig utredning av det samiske naturgrunnlaget i planen, i tillegg til at Sametinget har satt krav om bestemmelser til driftstid og regulering av næringstiltak, som skal sikre reindriftens natur- og kulturgrunnlag på Hinnøya.	Sámedikki vuostecealkámuš 2016:s guoská plána váilevaš ollislaš čielggadussii sámi luondduvuđđosa ektui, dasa lassin ahte Sámediggi lea bidjan gáibádusaid ealáhusdoaibmabijuid doaibmanáigái ja muddemii, mii galgá sihkkarastit boazodoalu luonddu- ja kulturvuđđoasa Iinnás.
Sametinget har vært i tett i dialog med kommunen og reindriften, og har kommet frem til betingelser der kommunen imøtekommer Sametingets krav, slik at Sametinget kan trekke sin innsigelse.	Sámedikkis lea leamaš lagas gulahallan suohkaniin ja boazodoaluin, ja lea hutkan eavttuid mas suohkan mieđiha Sámedikki gáibádusaide, nu ahte Sámediggi sáhttá geassit ruovttoluotta iežas vuostecealkámuša.
Men det har vært politisk motstand mot Sametingets betingelser og det ble gjort endringer i planen ved kommunestyrets behandling i desember gjennom benkeforslag.	Muhto Sámedikki eavttuide lea leamaš politihkalaš vuosteháhku ja plánas dahkkojuvvojedje rievdadusat suohkanstivrra meannudeamis juovlamánus beaŋkaevttohusa vuođul.
Fylkesmannen har anbefalt ny høring av disse innspillene slik plan- og bygningsloven pålegger.	Fylkkamánni lea rávven ođđa gulaskuddama dáid árvalusaid oktavuođas nu mo plána- ja huksenláhka geatnegahttá.
I tillegg har Fylkesmannen og Sametinget påklaget dispensasjon fra reguleringskravet til masseuttak på Strand som rammer reindriftens vinterbeite og flyttlei.	Dasa lassin leat Fylkkamánni ja Sámediggi váidán sierralobi muddengáibáduasa Strand mássavieččahaga oktavuođas mii čuohcá boazodoalu dálveguohtumii ja johtolahkii.
Klagen er behandlet av settefylkesmann, som har vedtatt i sin klagebehandling at planen skal reguleres.	Váidaga lea sadjásaš fylkkamánni meannudan ja lea mearridan váiddameannudeamistis ahte plána galgá muddejuvvot.
Sametinget vil opprettholde sin innsigelse til planen dersom kommunestyret velger å ikke stille krav om den samlede belastningen for reindriften, dersom det ikke stilles krav til reguleringsplan og til driftstid, og dersom utvidelse av masseuttak på Strand tillates.	Sámediggi áigu bisuhit iežas vuostecealkámuša plánii jus suohkanstivra ii vállje bidjat gáibádusa ollislaš noađuheami ektui boazodollui, jus ii biddjojuvvo gáibádus muddenplánii ja doaibmanáigái, ja jus mássavieččahaga viiddideapmi Strand nammasaš báikkis mieđihuvvo.
4.3 Naturressurser Mål for innsatsområdet: · Uttak av naturressurser i samiske områder skjer på en måte som ivaretar samiske rettighetshavere og lokalsamfunn sine interesser og rettigheter, og er i samsvar med internasjonal folkerett.	Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Ávkkástallan sámi guovlluid luondduresurssaiguin dáhpáhuvvá dakkár vugiin mii fuolaha sámi vuoigatvuođalaččaid ja báikegottiid beroštusaid ja vuoigatvuođaid, ja dávista riikkaidgaskasaš álbmotriektái.
Davvi vindkraftverk Sametinget har gitt uttalelse til melding av Davvi vindkraftverk, som planlegges mellom Tana og Laksefjorden.	Davvi bieggafápmorusttet Sámediggi lea addán celkámuša dieđáhussii Davvi bieggafápmorusttega birra mii plánejuvvo huksejuvvot gaskal Deanu ja Lágesvuona.
Sametinget har bedt om at det gjennomføres konsultasjoner mellom Sametinget og NVE om konsekvensutredningsprogrammet, samt signalisert at Sametinget ikke kan stille seg bak prosjektet.	Sámediggi lea bivdán ahte galget čađahuvvot konsultašuvnnat Sámedikki ja NČE gaskkas váikkuhusčielggadanprográmma birra, ja dovddahan ahte Sámediggi ii sáhte doarjut prošeavtta.
Kvitfjell og Raudfjell vindpark Sametinget har 31.01.2018 deltatt som observatør i konsultasjoner om miljø-, transport- og anleggsplanen (MTA-planen) med NVE og siidainnehavere som er berørt av utbyggingen.	Vilgesvári ja Buginduoddara bieggapárka Sámediggi lea 31.01.2018 oassálastán dárkojeaddjin konsultašuvnnain biras-, fievrridan- ja rusttetplánaid (MTA-plána) birra NČE:in ja daid siidaoasálaččaiguin geaidda huksen guoská.
Vindparkene er gitt konsesjon i henholdsvis 2007 og 2015, nå gjenstår avtaler og høring i forbindelse med MTA-planen for hele vindparken.	Bieggapárkkat leat ožžon konsešuvnna 20017:s ja 2015:s, ja dál leat vel báhcán šiehtadusat ja gulaskuddamat MTA-plána oktavuođas olles párkka várás.
I 2015 ble det skiftet eiere av siidaandelen som holder til på sørsiden av Kvaløya der vindparken skal etableres.	2015:s molsojuvvojedje dat siidaoasi eaiggádat mat leat máttabealde Sállira, gosa bieggapárka galgá huksejuvvot.
Forrige siidainnehavere gjorde avtale med tiltakshaver om utbygging av parken, som utgjør et stort område i deres kalvings- og brunstområder.	Ovddit siidaoasálaččat dahke šiehtadusa doaibmabidjoeaiggádiin párkka huksema oktavuođas, mii guoská stuorra guvlui sin guottet- ja ragatguovllus.
En slik avtale er forøvrig inngått tidligere for nærliggende område ved Finnheia, hvor det planlegges alpin- og hyttelandsby.	Dakkár šiehtadus les muđui ovdal dahkkojuvvon Finnheia lagas guovlluide, gosa plánejuvvo alpiidna- ja bartagilli.
Sametinget oppfordrer NVE til å stille krav til at avtalen som tidligere siidainnehavere har med tiltakshaver, bør reforhandles med bakgrunn i endring av adkomst.	Sámediggi ávžžuha NČE bidjat gáibádussan ahte dat šiehtadus mii ovddeš siidaoasálaččain lea doaibmabidjoeaiggádiin, berre ođđasis šiehtaduvvot dan geažil go beassangeaidnu dohko lea rievdaduvvon.
Sametinget krever at ny tilknytningsvei, som det er gitt konsesjon til i november og som er påklaget av siidaen og Fylkesmannen, ikke bør igangsettes før distriktet har gitt sin tillatelse.	Sámediggi gáibida ahte ođđa beassangeaidnu masa addojuvvui konsešuvdna skábmamánus ja maid siida ja Fylkkamánni leat váidán, ii berre álggahuvvot ovdalgo orohat lea miehtan dasa.
Sametinget forventer at NVE strekker seg langt for å imøtekomme og sikre at avbøtende tiltak som siidaen foreslår, nedfelles i MTA-planen og avtaler med tiltakshaver, slik at de sikres regningssvarende drift.	Sámediggi vuordá ahte NČE viehka muddui čájeha mieđihandáhtu ja sihkkarastá ahte dat váidudeaddji doaibmabijut maid siida lea evttohan, váldojuvvojit mielde MTA -plánii ja šiehtadusaide doaibmabidjoeaiggádiin, vai sii sihkkarastojuvvojit gánnáhahtti doaimma.
Møte om Nasafjell i Rana kommune President Aili Keskitalo og Sametingsrådet drøftet Elkem AS sin søknad om ekspropriasjon av rettigheter for utvinning av kvarts i Nasafjell i Rana kommune med næringsminister Monica Mæland i et møte i Oslo 12.12.2017.	Presideanta Aili Keskitalo ja Sámediggeráđđi ságaškušše Elkem AS ohcama bággolotnut kvárcaroggama vuoigatvuođaid Nasafjell nammasaš váris Ruovaga suohkanis ealáhusministariin Monica Mælandain čoahkkimis Oslos Oslo 12.12.2017. Mæland dáhkidii Sámediggái ahte bággolotnunohcan sáddejuvvo gulaskuddamii Sámediggái.
Deretter vil Nærings- og fiskeridepartementet ha konsultasjoner med Sametinget og berørte reinbeitedistrikter og samebyer.	Dasto čađaha Ealáhus- ja guolástusdepartemeanta konsultašuvnnaid Sámedikkiin ja guoskevaš orohagaiguin ja siiddaiguin.
På møtet uttrykte president Aili Keskitalo at departementet også bør gjennomføre konsultasjoner med Sametinget i Sverige.	Čoahkkimis celkkii presideanta Aili Keskitalo ahte departemeanta berre maiddái čađahit konsultašuvnnaid Ruoŧa bealde Sámedikkiin.
Frist for uttalelse er 28.03.2018. I høringsuttalelsen og de kommende konsultasjoner, vil Sametingsrådet legge vedtaket fra styret i Samisk parlamentarisk råd 17.08.2016 til grunn, samt de nye opplysningene som framkommer i den nylige reindriftsfaglige konsekvensutredningen, som ble utført av forsker Christian Nellemann.	Cealkináigemearri lea 28.03.2018. Gulaskuddancealkámušas ja čuovvovaš konsultašuvnnain áigu Sámediggeráđđi bidjat Sámi parlamentáralaš ráđi stivrra 17.08.2016 mannosaš mearrádusa vuođđun, ja daid ođđa dieđuid mat bohtet ovdan boazodoallofálgalaš váikkuhusčielggadusas maid dutki Christian Nellemann lea gieskat čađahan.
4.4 Naturmangfold Mål for innsatsområdet: · Vern av naturmangfoldet gir er robust grunnlag for samisk kultur og næringsutøvelse.	Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Luonddušláddjivuođa suodjaleapmi bidjá nana vuođu sámi kultuvrii ja ealáhusdoaimmaheapmái.
Forvaltning av verneområder tar utgangspunkt i og muliggjør fortsatt tradisjonell bruk av vernede områder.	Suodjalanguovlluid hálddašeapmi váldá vuođu suodjaluvvon guovlluid árbevirolaš geavaheamis ja dahká vejolažžan joatkit dakkár geavaheami.
Forsøkene innebærer at grunneiere inngår i styrene.	Geahččaleamit mearkkašit ahte eanaeaiggádat leat mielde stivrrain.
Forsøket omfattet i utgangspunktet nasjonalparkstyrene for nasjonalparkene Raet og Jomfruland, samt verneområdestyret for Trollheimen landskapsvernområde.	Geahččaleamit guske vuosttažettiin Raet ja Jomfruland álbmotmehciid álbmotmeahccestivrraide, ja Trollheimen suodjalanguovllu suodjalanguovlostivrii.
Nå skal ordningen gjennomføres også for nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan.	Dál galgá ortnet maid čađahuvvot Skarven ja Roltdalen ja Bealjehkh álbmomeahccestivrraide.
Det ble avholdt konsultasjoner den 15.12.2017 der Sametingsrådet framholdt at dette ikke er i samsvar med avtalen om lokal forvaltning av verneområder der forutsetningen er at styret skal bestå av medlemmer som er utpekt av folkevalgte organer.	Konsultašuvnnat čađahuvvojedje 15.12.2017 gos Sámediggeráđđi čuoččuhii ahte dát ii čuovo šiehtadusa suodjalanguovlluid báikkálaš hálddašeami birra mas eaktun lea ahte stivrras galget leat lahtut maid álbmotválljen orgánat leat nammadan.
Forsøket er også problematisk i forhold til uavklarte rettighetsspørsmål, jf. Samerettsutvalget II og arbeidet med fjelloven.	Geahččaleapmi lea maid čuolbmái eahpečielggaduvvon vuoigatvuođagažaldagaid ektui, gč. Sámi vuoigatvuođalávdegotti II ja barggu várrelágain.
Det ble ikke oppnådd enighet, og departementet framholdt at forsøket vil bli gjennomført.	Ovttamielalašvuohta ii juksojuvvon ja departemeanta čuoččuhii ahte geahččaleapmi galgá čađahuvvot.
Næringer	Ealáhusat
Samfunnsmål: · Et sterkt og allsidig næringsliv som danner grunnlaget for livskraftige lokalsamfunn der mennesker ønsker å etablere seg.	Servodatmihttomearri: · Nana ja juohkelágan ealáhuseallin vuođđun gievrras báikegottiide gosa olbmot háliidit ásaiduvvat.
5.2 Primærnæringer Mål for innsatsområdet: · Primærnæringer som bærere av samisk kultur, språk og levesett.	Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Vuođđoealáhusat seailluhit sámi kultuvrra, giela ja eallinvuogi.
Marine næringer	Mariidna ealáhusat
Sametingsrådet har gjennomført konsultasjon med Nærings- og fiskeridepartementet i forbindelse med regulering av fiske i 2018.	Sámediggeráđđi lea čađahan konsultašuvnnaid Ealáhus- ja guolástusdepartemeanttain jagi 2018 guolsteami muddema birra.
Her tok Sametingsrådet opp behovet som Sametinget har i forbindelse med konsultasjoner om havbrukssaker, ettersom denne næringen i svært mange tilfeller kommer i direkte konkurranse med fisket som drives i sjøsamiske områder.	Das válddii Sámediggi ovdan dan dárbbu mii Sámedikkis lea konsultašuvnnaid oktavuođas mearradoalloáššiid birra, go dát ealáhus hui dávjá ferte gilvalit njuolgga dainna guolástemiin mii čađahuvvo mearrasámi guovlluin.
Statsråden understreket at det var vesentlig med forsterket dialog på dette feltet og at Sametinget vil bli invitert inn i diskusjonene rundt oppfølgingen av kvoteutvalget.	Stáhtaráđđi deattuhii ahte nannejuvvon gulahallan lea deaŧalaš dán suorggis ja ahte Sámediggi bovdejuvvo digaštallamiidda earrelávdegotti čuovvoleami birra.
Sametingsrådet tok også prosessen rundt de politiske konsultasjonene rundt prosessene rundt reguleringsspørsmålene.	Sámediggeráđđi válddii maid ovdan proseassa politihkalaš konsultašuvnaid birra muddengažaldagain.
Her er det lite rom og tid til å drøfte andre forslag enn de sakene som Fiskeridirektoratet legger frem.	Dás lea uhccán vejolašvuohta ja áigi digaštallat eará evttohusaid go daid áššiid maid Guolástusdirektoráhta váldá ovdan.
I saker som medfører grunnleggende forandringer er det tidsmessig vanskelig å få behandlet disse på en grundig og skikkelig måte med departementet.	Dakkár áššiid oktavuođas mat mielddisbuktet vuođđorievdadusaid, lea váttis oažžut áiggi meannuduvvot vuđolaččat ja dohkálaččat departemeanttain.
Det ble enighet om å drøfte syklusen for faste konsultasjoner rundt reguleringsbeslutningene, og få på plass rutiner mellom Sametinget og departementet som sikrer en bedret mulighet for politiske konsultasjoner, frigjort fra de rutine- og reguleringsmessige beslutningene.	Sohppojuvvui digaštallat bistevaš konsultašuvnnaid muddenmearrádusaid birra, ja oažžut sadjái dakkár rutiinnaid gaskal Sámedikki ja departemeantta mat sihkkarastet buoret vejolašvuođaid politihkalaš konsultašuvnnaide, earret rutiinnaide ja muddemiidda gullevaš mearrádusaid.
Det var enighet om å ha dialogmøte på administrativt nivå i løpet av første halvår 2018.	Sohppojuvvui doallat gulahallančoahkkima hálddahuslaš dásis vuosttaš jahkebealis 2018.
Sametinget tok opp saken om Stortingets generelle forbud mot fiske med fartøy over 15 meter innenfor fjordlinjene, og forvaltningens måte å gi dispensasjon fra forbudet slik det ble gjort i sildefiske i Kvænangen.	Sámediggi válddii ovdan ášši Stuorradikki oppalaš gildosa birra bivdit badjel 15 mehtera guhkkosaš fatnasiiguin vuotnalinnjáid siskkobealde, ja hálddašeami vuogi mo addit sierralobi gildosis nu mo dahkkojuvvui sallitbivddus Návuonas.
Sametingsrådet ønsker å bli kontaktet når forvaltningen vurderer å gi dispensasjon fra forbudet mot fiske med fartøy over 15 meter innenfor fjordlinjene.	Sámediggeráđđi háliida váldit oktavuođa go hálddašeapmi árvvoštallá addit sierralobi gildosis bivdit badjel 15 mehtera guhkkosaš fatnasiiguin vuotnalinnjáid siskkobealde.
Det ble enighet med departementet om å sette opp en oversikt over hvilke dispensasjoner som er gitt, og i hvilke områder.	Sohppojuvvui departemeanttain čájehit guđe sierralobit leat addojuvvon, ja guđe guovlluin.
Her kan man på administrativt nivå sammen se på om en slik oversikt viser at det kan være behov for å tenke noe annerledes omkring fjordlinjene, men ut fra Stortingets vedtak som her ligger til grunn.	Dás sáhttá hálddahuslaš dásis ovttas geahčadit dan ahte čájeha go dakkár lista ahte sáhttá leat dárbu jurddašit earaláhkai vuotnalinnjáid oktavuođas, muhto Stuorradikki mearádusa vuođul.
Sametingsrådet og Statsråd i Fiskeridepartementet ble videre enige om at båtkvoten i fiske på kystfiskekvoten blir satt på samme nivå i 2018 som i 2017 (dvs. 16 tonn).	Sámediggeráđđi ja Guolástusdepartemeantta stáhtaráđđi sohpe viidáseappot ahte fanasearri riddoguolástuseari bivdimis mearriduvvo seamma dássái 2018 várás go 2017:s (dm. 16 tonna).
Sametinget tok opp saken med at en senere kvoteutvidelse også måtte gis som et garantert kvotetillegg.	Sámediggi válddii ovdan dan ášši ahte maŋit áiggi earreviiddideapmi maiddái galgá addojuvvot dáhkiduvvon lasseearrin.
Statsråden understreket at dette var vanskelig å si noe om nå, men en eventuell økning av kvotetillegget i løpet av 2018, vil være en sak mellom Fiskeridirektoratet og Sametinget som det skal konsulteres om.	Stáhtaráđđi deattuhii ahte dan lea váttis dál dadjat, muhto ahte vejolaš lasseeari lassáneapmi 2018:s lea Guolástusdirektoráhta ja Sámedikki gaskasaš ášši man birra galgá konsulterejuvvot.
Gruppekvoten til åpen gruppe sild (NVG) settes slik Fiskeridirektoratet foreslo på Reguleringsmøtet, men at departementet og Sametinget i samråd kan se på kvotestigen i åpen gruppe for å se om det er mulig å gjøre noen justeringer for 2018 etter at endelig kvotestørrelse er klar i januar 2018, slik at fartøykvotene i åpen gruppe ikke kommer svært annerledes ut enn tidligere år.	Joavkoearri salliha rabas jovkui (NVG) mearriduvvo nu mo Guolástusdirektoráhta evttohii Muddenčoahkkimis, muhto ahte departemeanta ja Sámediggi ovttasráđiid sáhtte geahčadit earreráidalaš rabas joavkkus árvvoštallan dihtii lea go vejolaš čađahit muddemiid 2018 várás maŋŋágo earresturrodagat leat čielgasat ođđajagimánus 2018, nu ahte rabas joavkku fanasearit eai šatta nu áibbas earaláganat go ovddeš jagiin.
Videre ble det enighet om å se på Sametingets forslag til overgang fra gruppekvote tilbake til en avsetning samt en egen kystfiskekvote på sild i 2018 når beslutningsgrunnlaget er bedre.	Viidáseappot sohppojuvvui árvvoštallat Sámedikki rasttidanevttohusa joavkoearis ruovttoluotta várrejupmái ja sierra sallitriddoguolástuseari 2018:s go mearrádusvuođđu lea buoret.
Det ble også enighet om at det skal gis dispensasjon for bruk av leieskipper i åpen gruppe ved politisk eller organisasjonsmessig verv, men denne ordningen må praktiseres strengt og kun gjelde der tildelt verv faktisk er til hinder for å stå ombord.	Sohppojuvvui maid ahte galgá addojuvvuot sierralohpi geavahit láigohevsmánni rabas joavkkus politihkalaš doaimmaid dahje organisašuvdnadoaimmaid oktavuođas, muhto dát ortnet ferte čavga geavahuvvot ja dušše dalle go doaibma hehtte guolásteami.
Sametinget er prinsipielt uenig i at det skal være et aktivitetskrav og en nedre lengdegrense på 6 meter i fisket etter kongekrabbe.	Sámediggi lea prinsihpalaččat vuostá dan ahte galgá leat doaibmagáibádus ja 6 mehtera vuolimus guhkkodatrádjá gonagasreabbábivddus.
I regulering for 2018 foreslo Sametinget subsidiært at et eventuelt inntektskrav må være i tråd med det samiske kulturgrunnlag, hvor en tar hensyn til inntekter både fra sjølaksefisket og primærnæringene.	2018 muddemis evttohii Sámediggi ahte livččii maid vejolaš ahte dienasgáibádus ferte čuovvut sámi kulturvuođu, mas váldojuvvo vuhtii dienas sihke mearraluossabivddus ja vuođđoealáhusain.
Statsråden varslet at det blir vanskelig å vurdere dette for reguleringene i 2018, men departementet vil ta med seg innspillene videre.	Stáhtaráđđi dieđihii ahte lea váttis dan árvvoštallat 2018 muddemiid oktavuođas, muhto departemeanta váldá árvalusaid mielde viidáseappot.
I regulering av seifiske med not nord for 62°N, foreslo Sametingsrådet at det ikke skulle gis tillatelse til å fiske mer enn én maksimalkvote per båt med not, i den fartøygruppen en deltar i.	Sáidebivddu muddema oktavuođas 62° davábealde evttohii Sámediggeráđđi ahte ii galgga addojuvvot lohpi bivdit eanet go ovtta bajimuseari juohke fatnasa nammii nuhtiin, dan fanasjoavkkus masa gullá.
Departementet viste til at det vil kunne være vanskelig å reversere en slik ordning nå, men uttrykte også forståelse for Sametingets syn.	Departemeanta čujuhii dasa ahte sáhtášii leat váttis máhcahit dakkár ortnega, muhto dovddahii maid ahte sii ipmirdit Sámedikki oainnu.
Sametinget tok dette til etterretning, men vil komme tilbake til saken hvis forholdene endrer seg.	Sámediggi válddii dan diehttevassii, muhto áigu máhccat áššái go dilit rivdet.
I forbindelse med Fiskeridirektørens forslag om å åpne for et forsøksfiske med reketrål i Porsanger- og Tanafjorden i 2018, ble det enighet mellom Sametingsrådet og Statsråden i Fiskeridepartementet om å ha et samarbeid mellom Sametinget, Nærings- og fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet og Havforskningen for å finne ut om hvordan og hvor et eventuelt prøvefiske etter reker kan gjennomføres i 2018.	Guolástusdirektevrra evttohusa oktavuođas ahte suovvat geahččalanbivddu reahkanuhtiin Porsáŋggus ja Deanuvuonas 2018:s, sohpe Sámediggeráđđi ja Guolástusdepartemeantta stáhtaráđđi ásahit ovttasbarggu gaskal Sámedikki, Ealáhus- ja guolástusdepartemeantta, Guolástusdirektoráhta ja Mearradutkama gávnnahan dihtii mo ja gos sáhtášii geahččalit bivdit reahkaid 2018:s.
Denne prosessen vil starte tidlig i 2018, og prøvefiske vil ikke starte før denne prosessen.	Dát proseassa álggahuvvo árrat 2018:s, ja geahččalanbivdu ii álggahuvvo ovdal dán proseassa.
I forbindelse med forslag om å åpne for et prøvefiske med reketrål i Porsanger- og Tanafjorden, har Sametinget deltatt på to folkemøter, et i Indre Billefjord og et i Varangerbotn.	Dan evttohusa oktavuođas ahte suovvat geahččalanbivddu reahkanuhtiin Porsáŋggus ja Deanuvuonas, lea Sámediggi oassálastán guovtti álbmotčoahkkimii. Nubbi lei Siskkit Billávuonas ja nubbi fas Vuonnabađas.
Det ble her registrert stor motstand mot forslaget om å åpne for reketrålfiske i fjordene, samtidig som mange mente at det nå var på høy tid å danne/etablere en organisasjon som har som mål å ivareta samenes og fjord- og kystfolkets nærings- og bolystinteresser.	Doppe vuhttui stuorra vuosteháhku dasa ahte suovvat reahkanuohttebivddu vuonain, seammás go ollugat oaivvildedje ahte dál livččii áigi ásahit organisašuvnna man mihttomearrin leaa fuolahit sápmelaččaid ja vuotna- ja riddoálbmoga ealáhus- ja ássanmiellaberoštusaid.
Sametingsrådet har også hatt møte med Rekelaget Nord v/Willy Pedersen om reketrålfiske i Porsanger og Tanafjorden.	Sámediggeráđis lea maid leamaš čoahkkin Rekelaget Nord nammasaš servviin Willy Pedersen bokte reahkanuohttebivddu birra Porsáŋggus ja Deanuvuonas.
Sametingsrådet informerte om at Sametinget ikke hadde tatt stilling til om åpning for reketrålfiske i Porsanger og Tanafjorden, men at tinget i Reguleringsmøtet hadde påpekt store mangler ved Fiskeridirektørens forslag om åpning.	Sámediggeráđđi muitalii ahte Sámediggi ii lean dahkan oaivila dan birra ahte suovvat reahkanuohttebivdima Porsáŋggus ja Deanuvuonas, muhto ahte diggi Muddenčoahkkimis lei čujuhan stuorra váilevašvuođaid Guolástusdirektevrra suovvanevttohusas.
Dette skal nå komme på plass gjennom en prosess med åpne høringsrunder hvor en involverer lokalbefolkningen og andre interesserte.	Dát galgá mearriduvvot proseassa bokte rabas gulaskuddamiiguin mas báikkálaš olbmot ja eará berošteaddjit leat mielde.
Jordbruk	Eanadoallu
Sametingsrådet har holdt møter med Troms bondelag 08.01.2018 og Finnmark bondelag 12.01.2018 om jordbruksforhandlinger og andre aktuelle temaer.	Sámediggeráđis leat leamaš čoahkkimat Romssa boanddaidservviin 08.01.2018 ja Finnmárkku boanddaidservviin 12.01.2018 eanadoallošiehtadallamiid ja eará guoskevaš fáttáid birra.
Partene er enige om å prioritere grovforbaserte produksjoner som melk og sau.	Áššebealit sohpe vuoruhit dakkár roavvafoađarvuđot buvttademiid go mielkki ja sávzza.
Partene er imidlertid bekymret for økonomien i saueholdet der overproduksjon av lammekjøtt vil forverre driftsresultatet for mange bruk.	Áššebealit leat dattetge balus sávzadoalu ekonomiija geažil go badjelmeari lábbábiergobuvttadeapmi dagaha ollu doaluid doaibmabohtosa vearrábun.
Sametinget har hatt møte med Landbruks- og matdepartementet 09.01.2018 om å bedre dialogen i jordbruksspørsmål.	Sámedikkis lei čoahkkin Eanadoallo- ja biebmodepartemeanttain 09.01.2018 dan birra ahte buoridit gulahallama eanadoalloáššiin.
Partene ble enige om å ha ett politisk møte og to administrative møter i året.	Áššebealit sohpe doallat ovtta politihkalaš čoahkkima ja guokte hálddahuslaš čoahkkima jahkái.
Andre tema som ble tatt opp var prosedyrer i forbindelse med meldingsarbeid og konsultasjoner.	Eará fáttát ledje prosedyrat dieđihanbargguid ja konsultašuvnnaid oktavuođas.
Sametinget har deltatt på et partnerskapsmøte i landbruk, som fylkesmennene i Finnmark og Troms holdt 23.01.2018. På møtet ble det enighet om å utarbeide et felles regionalt	Sámediggi lea oassálastán searválasvuođačoahkkimii eanadoalus maid Finnmárkku ja Romssa fylkkamánnit dolle 23.01.2018. Čoahkkimis sohppojuvvui ráhkadit oktasaš regionála ealáhusprográmma dien guovtti fylkka várás masa maiddái Sámediggi bovdejuvvo mielde.
Reindrift	Boazodoallu
Reindriftsforhandlingene ble innledet med et oppstartsmøte 18.12.2017, og 10.01.2018 ved at Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) overleverte sitt krav til reindriftsavtalen for 2018/2019.	Boazodoallošiehtadallamat álggahuvvojedje álggahančoahkkimiin 18.12.2017, ja 10.01.2018 dainna lágiin ahte Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvi (NBR) geigii gáibádusas boazodoallošiehtadussii 2018/2019 várás.
NRL krever en økonomisk ramme på 157,57 mill. kroner, noe som er en økning på 38,97 mill. kroner fra i fjor.	NBR gáibida 157,57 milj. ruvdnosaš ekonomalaš rámma, mii lea 38,97 milj. ruvnnu lassáneapmi mannan jagis.
Blant annet så krever NRL at det innføres avløserordning ved sykdom og ferie, driftstilskudd til sideordnet rekrutteringsandel, økning av satsene på direkte tilskudd og økning av distriktstilskudd.	Earret eará gáibida NBR ahte ásahuvvo sadjásašortnet buozalmasvuođa ja luomu oktavuođas, doaibmadoarjja buohtalas rekrutterenoassái, njuolggadoarjagiid máksomeriid lassáneami ja doaibmadoarjaga lassáneami.
NRL krever videre at det settes av midler til arealforvaltning og til revidering av reindriftsloven.	NBR gáibida viidáseappot ahte várrejuvvojit ruđat areálahálddašeapmái ja boazodoallolága ođasmahttimii.
NRL har også lagt inn krav om å bygge opp et kriseberedskapsfond.	NBR gáibida maiddái ahte ásahuvvo heahtedustenfoanda.
Sametingsrådet har oversendt Sametingets innspill til avtalepartene.	Sámediggeráđđi lea sádden Sámedikki árvalusaid šiehtadalliide.
Det har ikke lyktes å få et møte med NRL, mens innspillet ble lagt fram for Landbruks- og matdepartementet 02.02.2018. Sametingsrådet etterlyste status for avgiftslette, og presiserte at denne ordningen må gjelde alle næringsdrivende i reindriften og ikke knyttes opp mot siidaandel.	Eat leat lihkostuvvan oažžut čoahkkima NBR:in, muhto árvalusat ovddiduvvojedje Eanadoallo- ja biebmodepartementii 02.02.2018. Sámediggeráđđi jearahii divatgeahpedeami stáhtusa, ja aiddostahtii ahte dát ortnet ferte gustot buot ealáhusdoaimmaheddjiide boazodoalus, ii ge čadnojuvvot siidaoassái.
Staten legger fram sitt tilbud 13.02.2018.	Stáhta bijai ovdan iežas fálaldaga 13.02.2018.
Sametinget har deltatt i en arbeidsgruppe for økt selvstyre i reindriften, der man i en rapport avgitt i 2016, blant annet har gjort flere hovedfunn og identifisert behov for tiltak både for forvaltningen og reindriftsnæringen.	Sámediggi oassálasttii bargojovkui eanet iešstivrema várás boazodoalus, mas 2016 almmuhuvvon raporttas earret eará leat máŋga váldogávdnosa ja lea identifiseren dárbbu doaibmabijuide sihke hálddahusa ja boazodoalu várás.
Knyttet til videreutvikling og styrking av reindriftsnæringens selvstyre fant arbeidsgruppen at det var behov for kompetanseheving.	Bargojoavku gávnnahii dárbbu gealboloktemii boazodoalu ieštivrema viidásat ovddideami ja nannema oktavuođas.
Som en oppfølging av denne rapporten opprettet reindriftsavtalepartene i reindriftsavtalen for 2017/18 en ny gruppe som skal utarbeide en plan med budsjett for hvilke kompetansetiltak som bør gjennomføres, samt foreslå hvordan tiltakene skal følges opp overfor næringen.	Dán raportta čuovvoleapmin ásahedje boazodoallošiehtadusa boazodoallošiehtadallit 2017/18 várás ođđa joavkku mii galgá ráhkadit plána oktan bušeahtain dasa guđe gealbodoaibmabijuid berre čađahit, ja evttohit mo doaibmabijut galget čuovvoluvvot ealáhusa ektui.
Sametinget har deltatt også i denne arbeidsgruppa, som avga en rapport i desember 2017, der man blant annet har utarbeidet en oppgavebeskrivelse på hvilke kompetansehevende tiltak det er behov for å utvikle, og hvordan det er ønskelig å gjennomføre tiltak.	Sámediggi lea oassálastán dán bargojovkui, mii geigii raportta juovlamánus 2017, mas earret eará lea ráhkaduvvon bargamuščilgehus dasa guđe gealbudandoaibmabijuid ferte ovddidit, ja mo doaibmabijuid berre čađahit.
Sametinget har deltatt på regionalt dialogfora for Trøndelag 23.11.2017. På møtet ble det orientert om sammenslåing av fylkesmannsembetene i Trøndelag, med fokus på det samiske perspektivet.	Sámediggi lea oassálastán regionála gullahallanforumii Trøndelága várás 23.11.2017. Čoahkkimis muitaluvvui Trøndelága fylkkamánneámmáhiid ovttastahttima birra, deattuhettiin sámi perspektiivva.
Sametinget orienterte om sametingsmelding om reindrift.	Sámediggi oahpásmahtii sámediggedieđáhusa boazodoalu birra.
Sametinget deltok på seminar om næringsrelevant reindriftsforskning i Tromsø 13.- 14.12.2017, som Landbruks- og matdepartementet arrangerte i samarbeid med Nordisk komite for jordbruks- og matforskning (NKJ).	Sámediggi oassálasttii seminárii ealáhusguoskevaš boazodoallodutkama birra Romssas 13. - 14.12.2017, maid Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta lágidii ovttas davviriikkalaš lávdegottiin eanadoallo- ja biebmodutkama várás.
I sitt innlegg vektla Sametinget blant annet tradisjonell kunnskap i reindriftsforskningen, og trakk fram en rekke tema hvor det er behov for mer forskning.	Sáhkavuorustis deattuhii Sámediggi earret eará árbedieđu boazodoallodutkamis, ja válddii ovdan máŋga fáttá mas dárbbašuvvo eanet dutkan.
Det har i perioden vært store tap på Nordlandsbanen på grunn av togpåkjørsler av rein.	Dán áigodagas leat leamaš stuorra boazovahágat go togat leat vuodján jámas bohccuid Nordlandsbanen alde.
Sametinget har over tid arbeidet for å få redusert togpåkjørslene.	Sámediggi lea guhkit áiggi bargan dan ala ahte boazovuddjomat galget geahpeduvvot.
Sametingsrådet ba derfor om et hastemøte med Samferdselsministeren, som ble avholdt 01.12.2017. Sametingsrådet gjorde rede for hvordan dagens situasjon oppleves med dyrevelferdshensyn og de menneskelige påkjenningene dette gir, samt at det er et økonomisk tap for de berørte reineierne.	Sámediggeráđđi bivddii danne hoahppočoahkkima Johtolatministariin, ja dat dollojuvvui 01.12.2017. Sámediggeráđđi čilgii mo dálá dilli vásihuvvo elliidčálggu ektui ja daid olmmošlaš noađuhemiid ektui maid dat mielddisbuktá, ja ahte dat lea ekonomalaš vahágin guoskevaš boazodolliide.
Sametingsrådet ba videre om at det bygges gjerder på de ulykkesutsatte strekningene så fort som mulig.	Sámediggi bivddii viidáseappot hukset áiddiid daid gaskkaide gos leat lihkohisvuođat, nu johtilit go vejolaš.
Samferdselsministeren orienterte om at det vil bli igangsatt gjerdebygging på enkelte strekninger våren 2018, og at det innføres saktekjøring når det er rein i området.	Johtolatministtar muitalii ahte áiddit galget huksejuvvot muhtun gaskkaide 2018 giđa, ja ahte leaktu galgá vuoliduvvot go leat bohccot guovllus.
President Aili Keskitalo deltok 24.01.2018 på togreise på Nordlandsbanen med Samferdselsministeren, der man blant annet drøftet togpåkjørslene med representanter fra reindriftsnæringen.	Presideanta Aili Keskitalo lei mielde togamátkkis Nordlandsbanenis ovttas johtolatministariin 24.01.2018, gos earret eará ságastalai togavuddjomiid boazodoalu ovddasteddjiiguin.
Sametinget forventer at gjerdebygging vil prioriteres i 2018.	Sámediggi vuordá ahte áidehuksen vuoruhuvvo 2018:s.
Sametinget har deltatt på et informasjonsmøte om skrantesyke (CWD), som Mattilsynet holdt den 22.01.2018. Sykdommen som går på hjortedyr, er påvist i 19 tilfeller i Norge, blant annet i Nordfjella.	Sámediggi lea oassálastán diehtojuohkinčoahkkimii CWD nammasaš dávdda birra, maid Biebmobearráigeahčču lágidii 22.01.2018. Dávda mii njoammu sarvvaelliide, lea fuomášuvvon 19 eallis Norggas, earret eará Nordfjellas.
Bakgrunnen for møtet var at EU-kommisjonen vil forby eksport av kjøtt fra rein og andre hjortedyr til EU-landene fra fylker der det er påvist skrantesyke.	Čoahkkima duogáš lei ahte EU-kommišuvdna áigu gieldit bohccobierggu ja eará sarvvabierggu fievrrideami EU-riikkaide dain fylkkain gos CWD-dávda lea registrerejuvvon.
EU-kommisjonen foreslår også å forby flytting av levende rein fra Norge til EU.	EU-kommišuvdna evttoha gieldit ealli bohccuid sirdima Norggas EU:ii.
Slike forbud vil også ramme Finland og Sverige.	Dakkár gildosat čuhcet maiddái Supmii ja Ruŧŧii.
Både norske, svenske og finske myndigheter betrakter forslaget som en overreaksjon fra EUs side.	Sihke Norgga, Ruoŧa ja Suoma eiseválddiid mielas lea evttohus EU bealis badjelmeari dávisteapmin.
Eksport av norsk rein utgjorde 13 tonn i 2016 av en total produksjon på 2085 tonn det vil si 0,6%.	Norgga bohccobierggu fievrrideapmi olgoriikii lei 13 tonna 2016:s oktiibuot 2085 tonnasaš buvttadeamis mi mearkkaša 0,6 %.
I 2014 var eksporten 100 tonn (av 1759 tonn, det vil si 5%).	2014:s fievrriduvvui 100 tonna olgoriikii (1750 tonnas, mii lei 5 %).
Om det kommer skrantesyke i et fylke vil det ikke være mulig å eksportere kjøtt til EU eller flytte over med rein til EU fra dette fylket.	Jus boahtá CWD-dávda ovtta fylkii, de ii leat vejolaš fievrridit bierggu EU:ii dahje johtit EU:ii bohccuiguin dan fylkkas.
Sametingsrådet vil følge opp saken overfor Mattilsynet med det første.	Sámediggeráđđi áigu čuovvolit dán ášši Biebmobearráigeahču ektui hui fargga.
President Aili Keskitalo hadde møte med Landbruks- og matministeren 02.02.2018, der man blant annet drøftet oppfølging av stortingsmelding om reindrift, oppfølging av jordskifterapporten, CWD og norsk-svensk reinbeitekonvensjon.	Presideanta Aili Keskitalo doalai čoahkkima Eanadoallo- ja biebmoministariin 02.02.2018, mas earret eará ságaškušai mo čuovvulit stuorradiggedieđáhusa boazodoalu birra, eanajuohkinraportta, CWD ja Norgga-Ruoŧa boazoguohtunkonvenšuvnna.
President Aili Keskitalo orienterte om vedtak i Sametingets plenum om å igangsette en utredning av reindriftsloven, og inviterte Landbruks- og matdepartementet til å delta i et slikt arbeid.	Presideanta Aili Keskitalo muitalii Sámedikki dievasčoahkkima mearrádusa birra ahte álggahit boazodoallolága čielggadeami, ja bovdii Eanadoallo- ja biebmodepartemeantta searvat dakkár bargui.
Rovvilt	Boraspiret
Sametingets rovviltseminar ble gjennomført den 09.- 10.01.2018 på Gardermoen.	Sámedikki boraspireseminára čađahuvvui 09.- 10.01.2018 Gardermoenis.
Målgruppen for seminaret var Sametingets oppnevnte medlemmer og varamedlemmer i de regionale rovviltnemndene, men seminaret hadde også andre deltakere fra rovviltforvaltningen.	Seminára ulbmiljoavkun ledje Sámedikki nammadan lahtut ja várrelahtut regionála boraspirelávdegottiide, muhto semináras ledje maiddái eará oassálastit boraspirehálddašeami bealis.
Hensikten med seminaret var å øke kunnskapen om rovviltforvaltning og rovviltpolitikk i samiske områder.	Áigumuš seminárain lea loktet máhtu boraspirehálddašeami ja boraspirepolitihka birra sámi guovlluin.
Sametingsrådet orienterte om Sametingets strategier for rovviltpolitikken.	Sámediggeráđđi muitalii Sámedikki boraspirepolitihka strategiijaid birra.
De aller fleste uttrykte sterk misnøye med den nasjonale rovviltpolitikken.	Eatnašat dovddahedje duhtameahttunvuođa nationála boraspirepolitihka ektui.
Det kom også fram på seminaret at rovviltmyndighetene ikke har gode nok registreringer av rovviltbestandene.	Semináras bođii maid ovdan ahte boraspireeiseválddiin eai leat doarvái buori boraspiremáddodatregistreremat.
Det fører til at rovviltmyndighetenes vurderinger blir gjort på et sviktende grunnlag.	Dat dagaha ahte boraspireeiseválddiid árvvoštallamat dahkkojuvvojit boasttu vuođuin.
Konsekvensen er at myndighetene da ikke kan foreta uttak av skadedyr så lenge bestandsmålene ikke er nådd for vedkommende rovvilt.	Boađusin lea ahte eiseválddit eai sáhte oažžut báhččojuvvot daid boraspiriid mat vahágahttet nu guhká go dan boraspire máddodatmihttu ii leat juksojuvvon.
5.3 Variert næringsliv, kombinasjons- og utmarksnæringer, verdiskapning og nyetableringer Mål for innsatsområdet:	5.3 Juohkelágan ealáhusat, lotnolas- ja meahcástanealáhusat, árvoháhkan ja ođđaásaheamit Áŋgiruššansuorggi mihttomearri:
• Etableringsfrekvens nærmere gjennomsnittet for Norge som helhet og 2 % vekst i antall	· Ásahandávjodat lagabus Norgga gaskameari ollislaččat ja 2 % ahtanuššan fitnodaga nammii.
Nord-Troms regionråd besøkte Sametinget 05.- 06.12.2017. Representanter fra Lyngen, Kåfjord, Skjervøy, Storfjord og Nordreisa kommuner deltok.	Davvi-Romssa regiovdnaráđđi galledii Sámedikki 05.- 06.12.2017. Ivgu, Gáivuona, Skiervvá, Omasvuona ja Ráissa suohkaniid áirasat oassálaste.
Sametingsrådet orienterte om Sametingets arbeid med næringsutvikling og arealplanarbeid i kommunene.	Sámediggeráđđi muitalii Sámedikki ealáhusovddidanbarggu ja areálaplánabarggu birra suohkaniin.
Kommunene informerte om sine satsninger på reiseliv og suksessen med Visit Lyngenfjord.	Suohkanat muitaledje iežaset áŋgiruššamiid birra mátkeealáhusain ja menestuvvama birra Visit Lyngenfjord áŋgiruššamiin.
Sametinget hadde et gjensidig orienteringsmøte med daglig leder av Øst-Finnmark regionråd 05.01.2018. Regionrådet ønsker tettere kontakt med Sametinget, og Sametinget vil legge til rette for dette, hvis hele eller deler av regionrådet ønsker å komme på besøk til Sametinget under en plenumssamling i 2018.	Sámedikkis lei vuostevurolaš diehtojuohkinčoahkkin Nuorta-Finnmárkku regiovdnaráđi beaivválaš jođiheddjiin 05.01.2018. Regiovdaráđđi háliida lagat oktavuođa Sámedikkiin, ja Sámediggi áigu láhčit dasa, jus olles regiovdnaráđđi dahje muhtun oassi das háliidit galledit Sámedikki dievasčoahkkima oktavuođas 2018:s.
Sametinget har deltatt på et møte om omstilling i Kautokeino 07.02.2018. Kommunen har blant annet store utfordringer med barnefattigdom, og mange familier sliter med høy gjeld.	Sámediggi lea oassálastán čoahkkimii nuppástuvvama birra Guovdageainnus 07.02.2018. Suohkanis leat earret eará stuorra hástalusat mánáidgeafivuođa oktavuođas, ja ollu bearrašat rahčet stuorra velggiin.
Sametinget vil støtte opp om arbeidet med å få kommunen inn som en omstillingskommune.	Sámediggi áigu doarjut dan barggu ahte oažžut suohkana šaddat nuppástuhttinsuohkanin.
Samisk reiseliv - prosjekt	Sámi mátkeealáhus - prošeakta
12.- 13.12.2017 ble det i Tromsø avholdt et styremøte i prosjektet Johtit - samisk reiseliv.	12.- 13.12.2017 dollojuvvui Romssas stivračoahkkin prošeavttas Johtit – sámi mátkeealáhus.
Dette er det tredje styremøtet.	Dát lea goalmmát stivračoahkkin.
25 bedrifter er påmeldt og oppstartsmøte er i Alta 27.- 28.02.2018. Sametinget har tatt initiativ til et møte med ulike forskere fra UiT og Nord Universitetet 27.02.2018.	25 fitnodaga ledje dieđihuvvon ja álggahančoahkkin leai Álttás 27. - 28.02.2018. Sámediggi lea bovden čoahkkimii iešguđet UiT ja Davvi Universitehta dutkiiguin 27.02.2018. Sámediggi háliida deattuhit dakkár sámi mátkeealáhusa dutkama, mii lea ávkin Sámediggái.
Samisk reiseliv – søkerbasert tilskudd	Sámi mátkeealáhus – ohcanvuđot doarjja
Det har vært en jevn og god tilstrømming av søknader på samisk reiseliv gjennom hele året.	Dađistaga bohtet ollu ohcamat sámi mátkeealáhusa oktavuođas birra jagi.
På slutten av året fikk Fjordutsikten Camping AS i Porsanger et tilskudd til å gjøre et mulighetsstudie basert på sjøsamisk kultur.	Loahpa geahčen jagi oaččui Fjordutsikten Camping AS Porsáŋggus doarjaga dasa ahte guorahallá vejolašvuođaid mearrasámi kultuvrra vuođul.
5.4 Kreative næringer Mål for innsatsområdet: · Flere samiske kulturnæringsutøvere som skaper robuste og lønnsomme kulturnæringsbedrifter med en større overlevelsesgrad.	Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Eanet sámi kulturealáhusbargit mat buvttihit gievrras ja gánnáhahtti kulturealáhusfitnodagaid main lea stuorát birgenmunni.
Forskning og utviklingsarbeid 10.01.2018 hadde Sametinget møte med Forskningsrådet og Innovasjon Norge om hva det innenfor kreative næringer vil være interessant å forske på, og hva er det av kunnskap man trenger for å styrke bransjen ytterligere.	Dutkan ja ovddidanbargu 10.01.2018 doalai Sámediggi čoahkkima Dutkanráđiin ja Innovašuvdna Norggain dan birra mii livččii hutkás ealáhusa oktavuođas miellagiddevaš dutkat, ja makkár máhtu dárbbaša dasa ahte nannet suorggi vel eanet.
Det ble bestemt at det skal gjennomføres en workshop med deltakere fra Samisk høgskole, Sápmi Næringshage, Forskningsrådet, Regionalt forskingsfond og Sametinget.	Mearriduvvui ahte galgá čađahuvvot workshop Sámi allaskuvlla, Sápmi Ealáhusgárddi, Dutkanráđi, Regionála dutkanfoandda ja Sámedikki oassálastiiguin.
Hutkás Gielda (Kreativ kommune) En prosjektbeskrivelse er utarbeidet i samarbeid med Hermetikken kulturnæringshage.	Hutkás Gielda Prošeaktačilgehus lea ráhkaduvvon ovttas Hermetikken kulturnæringshage:in.
Her er fokuset å skape et trepartssamarbeid mellom Sametinget, kommunene og den kreative næringen.	Dás lea deaddu biddjojuvvon dasa ahte oažžut ovttasbarggu gaskal Sámedikki, suohkaniid ja hutkás ealáhusa.
Målet er å styrke den kreative næringen i kommunen.	Áigumuššan lea nannet suohkana hutkás ealáhusa.
Oppfølging av prosjektet vil være basert på å utvikle metoder for å oppnå en sterkere kreativ næring.	Prošeavtta čuovvoleami vuođđun galgá leat dakkár vugiid ovddideapmi mat nannejit hutkás ealáhusa.
Kompetanseheving I samarbeid med Hermetikken kulturnæringshage og Sápmi næringshage skal det arrangeres mini-Dáhttu kurs i 2018.	Gealbudeapmi Ovttas Hermetikken kulturnæringshage:in ja Sápmi ealáhusgárddiin galgá lágiduvvot mini-Dáhttu kursa 2018:s.
Initiativet er et resultat av Norut sin rapport 2017 «Muligheter og barrierer for entreprenørskap i samiske områder», som de har gjennomført på vegne av Sametinget.	Álgga lea Norut jagi 2017 «Muligheter og barrierer for entreprenørskap i samiske områder» nammasaš raportta boađus, mii ráhkaduvvui Sámedikki ovddas.
Et av forslagene var ivaretakelse av tidligere Dáhttu-deltakere.	Okta evttohusain lei ovddeš Dáhttu-oassálastiid fuolaheapmi.
Hvilke type kurs som er nødvendige å igangsette, avdekket Sametinget gjennom en spørreundersøkelse som ble ferdigstilt 05.02.2018.	Jearahallaniskkadeami bokte mii válmmastuvvui 05.02.2018, bođii Sámediggi diehtit makkár kurssaid ferte álggahit.
Oppstart av Dáhttu 2.0 var i Tromsø 22.- 23.11.2017. Det er i totalt 11 deltakende bedrifter, for bedrifter med vekstambisjoner.	Dáhttu 2.0 álggahuvvui Romssas 22.- 23.11.2017. Okttibuot oassálastet 11 fitnodaga, fitnodagat main lea ovdánandáhttu.
Det er i tillegg blitt arrangert et webinar, hvor tema var google som et markedsføringsverktøy.	Dasa lassin lágiduvvui webinára, man fáddán lei google vuovdalanreaidun.
Kreativ næringskonferanse Konferansen arrangeres annethvert år.	Hutkás ealáhuskonferánsa Konferánsa lágiduvvo juohke nuppi jagi.
Neste konferanse blir i 2019.	Boahtte konferánsa lágiduvvo 2019:s.
Et programråd vil starte arbeidet med planleggingen høsten 2018.	Prográmmaráđđi álgá plánema 2018 čavčča.
Sami Music Week Sami Music Week er en årlig vintermusikkfestival og internasjonal musikkbransjetreff i Alta.	Sami Music Week lea jahkásaš dálvemusihkkafestivála ja riikkaidgaskasaš musihkkasuorgedeaivvadeapmi Álttás.
Uken har fått direkte tilskudd over Sametingets budsjett i 2018.	Vahkku lea ožžon njuolggadoarjaga Sámedikki 2018 bušeahtas.
Sametinget deltok på bransjetreffet i anledning arrangementet.	Sámediggi oassálasttii suorgedeaivvadeapmái lágideami oktavuođas.
Sametingsrådet deltok ved utdelingen av Sápmi Music Awards.	Sámediggeráđđi lei mielde Sápmi Music Awards geigemis.
Tilskudd til kreative næringer – søkerbasert tilskudd	Doarjja hutkás ealáhusaide – ohcanvuđot doarjja
På slutten av året 2017 mottok Sametinget mange søknader på etablerertilskudd, noe som kan indikere at det skjer noe i bransjen.	Loahpageahčen 2017 bohte ollu álggahandoarjjaohcamat Sámediggái, mii čájeha ahte suorgi ovdána.
Det ble innvilget etablerertilskudd til Dáiddadállu, Sámi Stories AS, Sápmi Distribution AS og Elle Sofe AS.	Dáiddadállu, Sámi Stories AS, Sápmi Distribution AS ja Elle Sofe AS leat ožžon álggahandoarjaga.
5.5 Duodji Mål for innsatsområdet: · Flere duodjiutøvere som driver med duodji som næring.	Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Eanet duojárat geain duodji lea ealáhussan.
I forbindelse med sametingsvalget 2017, ble det også endringer i Sametingsrådets politiske sammensetning og ansvarsområder.	2017 sámediggeválgga oktavuođas rivde maiddái Sámedikki politihkalaš čoahkkádus ja ovddasvástádussuorggit.
Sametingsrådet inviterte derfor til møter mellom Sametingsrådet, Sámiid Duodji og Duojáriid Ealáhussearvi for gjensidig informasjon og innsikt i organisasjonenes arbeid innenfor duodji.	Danne bovdii Sámediggeráđđi čoahkkimiidda gaskal Sámediggeráđi, Sámiid Duoji ja Duojáriid Ealáhussearvvi lotnolas diehtojuohkima várás ja háhkan dihtii dieđu organisašuvnnaid barggu birra dujiin.
Sametingsrådet hadde også eget møte med Sámiid Duodji der temaet for møtet var prosessen omkring Næringsavtale for duodji 2018 og avklaring av Sametingets ansvar for duodji.	Sámediggeráđis lei maid sierra čoahkkin Sámiid Dujiin mas fáddán lei proseassa Duoji ealáhusšiehtadusa 2018 oktavuođas ja Sámedikki ovddasvástádusa čielggadeapmi duoji ektui.
Sametingsrådet jobber med en egen melding om duodji.	Sámediggeráđđi bargá sierra duodjedieđáhusain.
Opprinnelig skulle meldingen behandles på plenum i desember 2017, men ble utsatt.	Álgojurdaga mielde galggai dieđáhus meannuduvvot juovlamánu 2017 dievasčoahkkimis, muhto dat maŋiduvvui.
Meldingen vil bli behandlet på plenum i løpet av 2018.	Dievasčoahkkin meannuda dieđáhusa 2018:s.
Kultur	Kultuvra
Samfunnsmål: · Et levende og mangfoldig samisk kunst- og kulturliv av god kvalitet.	Servodatmihttomearri: · Ealli ja girjás sámi dáidda- ja kultureallin mas lea buorre kvalitehta.
1. Sametingsrådet deltok med åpningshilsen i forbindelse med utstillingen «Med blikk for det samiske» på Perspektivet Museum i desember 2017. Utstillingen var fra den store samlingen av ulike typer postkort som Alan Borvo samlet under sitt opphold i nord på 1950-tallet.	Sámediggi oassálasttii rahpandearvvuođaiguin «Med blikk for det samiske» nammasaš čájáhusas Perspektivet Museumas juovlamánus 2017. Čájáhus lei oassi dan stuorra iešguđetlágan poastakoarttaid čoakkáldagas, maid Alan Borvo čohkkii go lei davvin 1950-logus.
Samlingen viser blant annet samer fra ulike områder, samisk kultur, kulturlandskap og hverdagsliv.	Čoakkáldat čájeha earret eará iešguđet guovlluid sápmelaččaid, sámi kultuvrra, kultureanadagaid ja juohkebeaivválaš eallima.
Sametingsrådet deltok med hilsen under Sámi Mánaid Teáhters premiere på forestillingen «Hyenat» i Tana januar 2018.	Sámediggeráđis ledje dearvvuođat Sámi Mánáid Teáhterii «Hyenat» nammasaš álgočájáhusa oktavuođas Deanus ođđajagimánus 2018.
Sametingsrådet har deltatt i paneldebatten «Retten til ord og bok» under Ordkalotten i Tromsø 15.11.2017. Sametingsrådet holdt innlegg om Sametingets litteraturpolitikk.	Sámediggeráđđi oassálasttii «Retten til ord og bok» nammasaš lávdedigaštallamii Ordkalotten oktavuođas Romssas 15.11.2017. Sámediggeráđis lei sáhkavuorru Sámedikki girjjálašvuođapolitihka birra.
Sametingsrådet har deltatt i paneldebatten «Hvordan går det med samisk musikk, sånn egentlig?	Sámediggeráđđi oassálasttii «Hvordan går det med samisk musikk, sånn egentlig?
» under Trondheim calling 03.02.2018. Sametingsrådet presenterte Sametingets hovedoppgave innen musikkutvikling og produsering, samt Sametingets hovedprioriteringer innen musikkpolitikken.	» nammasaš lávdedigaštallamii Trondheim calling oktavuođas 03.02.2018. Sámediggeráđđi muitalii mii lea Sámedikki váldobargamuš musihkkaovddideami ja -buvttadeami oktavuođas, ja mat leat Sámedikki váldovuoruheamit musihkkapolitihkas.
Representant til Samisk kirkeråd Sametinget har tidligere utnevnt Mikkel Eskil Mikkelsen som representant i Samisk kirkeråd for perioden 2016-2020.	Áirras Sámi girkoráđđái Sámediggi lea ovdal nammadan Mikkel Eskil Mikkelsena áirrasin Sámi girkoráđđái áigodahkii 2016-2020.
Etter hans inntreden i Sametingsrådet har han bedt om fritak fra dette vervet, og Sametingsrådet har oppnevnt Kåre Tjihkkom som Sametingets representant i Samisk kirkeråd i resterende del av valgperioden.	Maŋŋágo son loaiddai Sámediggeráđđái, de son lea bivdán beassama dán doaimmas, ja Sámediggeráđđi lea nammadan Kåre Tjihkkom Sámedikki áirrasin Sámi girkoráđđái válgaáigodaga lohppii.
Forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn I forbindelse med de endringene som er gjort gjeldende i forholdet mellom staten og Den norske kirke, har Kulturdepartementet utarbeidet et forslag til revisjon og endringer i hele tros- og livssynslovgivningen og de tilknyttede tilskuddsordningene.	Evttohus ođđa osko- ja eallinoaidnoservodaga láhkan Gustojeaddji rievdadusaid geažil stáhta ja Norgga girku gaskavuođas lea Kulturdepartemeanta evttohan ođasmahttima ja rievdadusaid buot osko- ja eallinoaidnolágain ja dasa gulli doarjjaortnegiin.
De gjeldende tre lovene, kirkeloven, trossamfunnsloven og livssynssamfunnsloven, foreslås opphevet og erstattet av en ny lov om tros- og livssynssamfunn.	Evttohuvvo fámohuhttit gustojeaddji golbma lága, girkolága, oskoservodatlága ja eallinoaidnoservodatlága ja daid sadjái ásahit ođđa lága osko- ja eallinoaidnoservodagid birra.
Sametingsrådet har gitt høringsuttalelse til forlaget til en ny trossamfunnslov, og har i sin uttalelse hatt fokus på samisk kirkeliv, og behovet for tilrettelegging for samiskspråklige i Den norske kirke.	Sámediggeráđđi lea addán gulaskuddancealkámuša ođđa oskoservodatlága evttohussii, ja lea cealkámušastis deattuhan sámi girkoeallima, ja dárbbu láhčit sámegielagiidda Norgga girkus.
Sametinget har uttrykt en forventning om at hensynet til samisk kirkeliv blir innarbeidet i Den norske kirkes formålsparagraf, og at man formulerer en ny pliktbestemmelse i sameloven for å ivareta hensynet til kirkelige tjenester på samisk i Den norske kirke.	Sámediggi lea dovddahan dan vuordámuša ahte sámi girkoeallima vuhtiiváldin galgá leat mielde Norgga girku ulbmilparagráfas, ja ahte hábmejuvvo ođđa geaskomearrádus sámeláhkii fuolahan dihtii girkolaš sámegielat bálvalusaid vuhtiiváldima Norgga girkus.
Samisk råd i Trøndelag Fylkestinget i nye Trøndelag fylke vil opprette et Samisk råd i Trøndelag.	Sámi ráđđi Trøndelágas Ođđa Trøndelága fylkka fylkkadiggi áigu ásahit Sámi ráđi Trøndelágii.
Rådet skal være et organ som er med på å styrke og synliggjøre samisk kultur, språk og samfunnsliv i fylket.	Ráđđi galgá leat dakkár orgána mii lea mielde nannemin ja oainnusin dahkamin fylkka sámi kultuvrra, giela ja servodaga.
Sametinget er invitert til å være med i dette rådet, og Sametingsrådet har oppnevnt Nora Marie Bransfjell som representant til rådet, med Bjørn Thomas Åhrén som vararepresentant.	Sámediggi lea bovdejuvvon searvat ráđđái, ja Sámediggeráđđi lea nammadan Nora Marie Bransfjell áirrasin ráđđái, várreáirasiin Bjørn Thomas Åhrén. Čoahkkimat
Møter Sametinget har avholdt et møte 10.11.2017 med Office of Contemporary Art i Oslo angående diverse initiativ rundt samisk kunst.	Sámediggi lea 10.11.2017 doallan čoahkkima Office of Contemporary Art:in Oslos iešguđet álgagiid birra sámi dáidaga oktavuođas.
24.11.2017 var det oppstartsmøte i Karasjok med arbeidsgruppen til konferanse om immateriell kulturarv i Anár, Finland.	24.11.2017 dollojuvvui álggahančoahkkin Kárášjogas konferánssa bargojoavkkuin eahpeávnnaslaš kulturárbbi birra Anáris, Suomas.
I gruppen sitter Sametinget i Norge, Sametinget i Finland, Samisk kunstnerråd og Samesløydstiftelsen, som representerer svensk side av Sápmi.	Mielde joavkkus leat Norgga bealde Sámediggi, Suoma bealde Sámediggi, Sámi dáiddárráđđi ja Sámi Duodji vuođđudus mii ovddasta Ruoŧa bealde Sámi.
Samerådet ble i januar også en del av gruppen.	Sámiráđđi searvvai jovkui ođđajagimánus.
Den pan-samiske konferansen planlegges avholdt 23.- 24.05.2018 og kommer til å ha fokus på beskyttelse av tradisjonell kunnskap, samt metoder og utfordringer knyttet til videreføring av immateriell kulturarv.	Oppasámi konferánsa lágiduvvo 23.- 24.05.2018 ja deaddu galgá biddjojuvvot árbedieđu suodjaleapmái, ja vugiide ja hástalusaide eahpeávnnaslaš kulturárbbi joatkima oktavuođas.
Arbeidsgruppen avholder jevnlige møter opp mot konferansen.	Bargojoavkkus leat jeavddalaš čohkkimat konferánssa oktavuođas.
Det har vært fem møter med arbeidsgruppen i perioden 08.01- 02.02.2018.	Vihtta čoahkima leat dollojuvvon bargojoavkkuin áigodagas 08.01- 02.02.2018.
Sametingsrådet møtte 24.11.2017 Dáiddadállu ved Tommy Sarila og Elle Sofe Heniksen i Kárášjohka, og ble presentert for kunstnerkollektivets utvidede arealbehov.	Sámediggeráđđi deaivvadii 24.11.2017 Dáiddadáluin Tommy Sarila ja Elle Sofe Heniksen bokte Kárášjogas, gos dáiddakollektiiva viiddiduvvon areáladárbu oahpásmahttojuvvui.
Dáiddadállu har nå flere medlemmer enn de har lokaler til, samt at deres kunstneriske virke ikke har tilstrekkelig areal for aktiviteter, blant annet atelierer.	Dáiddadálus leat dál eanet lahtut go dan masa leat lanjat, ja ahte sin dáiddalaš doaimmaide ii leat doarvái areála, earret eará atelieraide.
De skal derfor starte en mulighetsstudie for deres arealbehov og Sametinget støtter Dáiddadállu i dette arbeidet.	Danne sii áigot geahčadišgoahtit iežaset areáladárbbuid ja Sámediggi doarju Dáiddadálu dán barggus.
Sametingsrådet møtte 24.11.2017 Jan Skoglund Paltto som jobber med Sámi Magasiidna i Kárášjohka.	Sámediggeráđđi deaivvadii 24.11.2017 Jan Skoglund Palttoin gii bargá Sámi Magasiinnain Kárášjogas.
De har satset på stoff på sørsamisk og ønsker å opprettholde denne satsningen.	Sii áŋgiruššet čállosiiguin lullisámegillii ja háliidit joatkit dán áŋgiruššama.
Sametinget møtte 18.12.2017 Kulturtanken, som kom på studiereise til Kárášjohka og Guovdageaidnu i forbindelse med deres 3-årige satsning på samisk kunst og kultur i Den kulturelle skolesekken (DKS).	Sámediggi deaivvadii 18.12.2017 Kulturtanken nammasaš kulturásahusain mii bođii oahppomátkái Kárášjohkii ja Guovdageidnui sin 3-jagi áŋgiruššama oktavuođas Kultuvrralaš skuvlalávkka sámi dáidagiin ja kultuvrrain.
Kulturtanken skal i samarbeid med Sametinget, Samisk kunstnerråd, Scene Finnmark, Troms fylkeskommune m.fl. avholde den årlige DKSkonferansen på Sametinget i Karasjok 19.- 20.04.2018. Temaet blir samisk kunst og kultur inn i DKS, ved å se på utfordringer knyttet til dette, samt presentasjon av samiske DKSprosjekter.	Kulturtanken galgá ovttas Sámedikkiin, Sámi dáiddárráđiin, Scene Finnmarkiin, Romssa fylkkasuohkaniin ja earáiguin lágidit jahkásaš Kultuvrralaš skuvlalávka-konferánssa Sámedikkis Kárášjogas 19.- 20.04.2018. Fáddán lea oažžut sámi dáidaga ja kultuvrra sisa Kultuvrralaš skuvlalávkii, dakko bokte athe geahčadit hástalusaid dan oktavuođas, ja oahpásmahttit sámi Kultuvrralaš skulvalávkka prošeavttaid.
Sametingets ungdomspolitiske utvalg - SUPU SUPU har hatt ett fysisk møte i perioden.	Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegoddi - SáNuL SáNuL lea doallan ovtta fysalaš čoahkkima áigodagas.
Sametingsrådet har oppnevnt nye medlemmer og varamedlemmer til Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU) for perioden 01.01.2018-31.12.2019. Ole Henrik Bjørkmo Lifjell er oppnevnt som leder.	Sámediggeráđđi lea nammadan ođđa lahtuid ja várrelahtuid Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegoddái (SáNuL) áigodahkii 01.01.2018-31.12.2019. Ole Henrik Bjørkmo Lifjell lea nammaduvvon jođiheaddjin.
SUPU skal ha oppstartsmøte 22.02.2018.	SáNuL galgá doallat álggahančoahkkima 22.02.2018.
For perioden 01.01.2018-31.12.2019 er følgende medlemmer valgt inn:	Áigodahkii 01.01.2018-31.12.2019 leat čuovvovaččat válljejuvvon lahttun:
Bååstede – tilbakeføring av samisk kulturarv Det har vært avholdt styringsgruppemøte 17.01.2018 i Bååstede-prosjektet.	Bååstede – sámi kulturárbbi máhcaheapmi Stivračoahkkin dollojuvvui 17.01.2018 Bååstede-prošeavttas.
På grunn av et lavere tilskudd fra Sametinget enn tidligere år har planene for aktiviteter blitt nedskalert noe, og prosjektleder vil derfor jobbe ut august.	Uhcit doarjaga geažil Sámedikkis go ovdal leat doaibmaplánat vuoliduvvon veaháš, ja prošeaktajođiheaddji bargá danne olggos borgemánu.
De tekniske konservatorene ved Norsk folkemuseum jobber derimot ut 2018.	Muhto Norgga álbmotmusea teknihkalaš konserváhtorat barget olggos 2018.
Målsetningen i prosjektet har vært å få til en 50/50 fordeling.	Prošeavtta mihttomearrin lea leamas oažžut 50/50 juogadeami.
Fordelingsarbeidet er i sluttfasen, og resterende fordelinger skjer 27.- 28.02.2018.	Juogadanbargu lea loahpa muttus, ja loahppajuogadeapmi dahkkojuvvo 27.- 28.02.2018.
Prosjektet vil prioritere ferdigstillelse av revisjon og rens av gjenstander som er forhandlet tilbakeført til mottakermuseene.	Prošeakta vuoruha daid dávviriid revišuvnna ja buhtisteami válmmasmahttima, mat leat šiehtaduvvon máhcahuvvvot vuostáiváldinmuseaide.
I 2018 og 2019 må mottakermuseenes mottakerforhold styrkes.	2018:s ja 2019:s ferte vuostáiváldinmuseaid vuostáiváldindiliid nannet.
Norsk folkemuseum vil bidra med veiledning så langt det er mulig.	Norgga álbmotmusea veahkeha bagademiin nu guhkás go lea vejolaš.
Bååstede-arbeidet videreføres fremover inntil alle mottakermuseene har fått tilbakeført gjenstandene.	Bååstede-bargu jotkojuvvo ovddasguvlui dassážiigo vuostáiváldinmuseat leat ožžon máhcahuvvot dávviriid.
Det er viktig å holde fokus i prosjektet og ikke lukke prosessen da prosjektet fremdeles har noen felles utfordringer som må diskuteres og løses.	Lea deaŧalaš oppaáiggi atnit muittus prošeavtta ii ge giddet proseassa go prošeavttas ain leat oktasaš hástalusat maid ferte digaštallat ja čoavdit.
Noen faser i prosjektet kan ferdigstilles, men oppgradering av de fysiske mottakerforhold vil ta lengre tid.	Muhtun muttuid prošeavttas sáhttá válmmastit, muhto fysalaš vuostáiváldindiliid buorideapmi váldá guhkit áiggi.
En behovsanalyse bør utarbeides gjennom en kartlegging av oppdaterte behov.	Dárboanalysa ferte ráhkadit ođasmahttojuvvon dárbbuid kártema vuođul.
Sametinget har fokus på Bååstede i sin dialog med bevilgende myndigheter, og det er også viktig at alle involverte parter bidrar til det inneværende år.	Sámediggi atná muittus Bååstede gulahallamis juolludeaddji eiseválddiiguin, ja lea maid deaŧalaš ahte buot guoskevaš áššebealit leat mielde veahkeheamen dán jagi.
Dette vil bidra til å synliggjøre for norske myndigheter det behovet Bååstede-prosjektet og de samiske museene har i saken.	Dat veahkehivččii oainnusmahttit eiseválddiide dan dárbbu mii Bååstede-prošeavttas ja sámi museain lea dán áššis.
Norsk folkemuseum må finne en løsning på hvordan prosjektet kan videreføres selv om prosjektleder går av i løpet av 2018.	Norgga álbmotmusea ferte gávdnat čovdosa dasa mo prošeavtta sáhttá joatkit vaikke vel prošeaktajođiheaddji heaitá ge 2018:s.
Prosjektet trenger en person som koordinerer prosjektet videre, samt et kontaktpunkt mellom mottakermuseer og NF/KHM inntil prosjektet kan sluttføres i sin helhet.	Prošeakta dárbbaša olbmo gii koordinere prošeavtta viidáseappot, ja oktavuohtalađđasa gaskal vuostáiváldinmuseaid ja Norgga álbmotmusea/KHM dassážiigo prošeavtta sáhttá válmmastit ollásit.
Det tas sikte på å arrangere en konferanse om tilbakeføring i løpet av 2018 eller 2019.	Áigumuš lea lágidit konferánssa máhcaheami birra 2018:s dahje 2019:s. RiddoDuottarMuseat
RiddoDuottarMuseat Det har vært avholdt et dialogmøte med RiddoDuottarMuseat (RDM) den 12.01.2018. RDM ønsker å jobbe videre med planene om et Samisk kunstmuseum.	Gulahallančoahkkin lea dollojuvvon RiddoDuottarMuseain (RDM) 12.01.2018. RDM háliida bargat viidáseappot Sámi dáiddamusea plánaiguin.
Det kan bli en mulighetsstudie løpet av 2018, der man ser på ulike muligheter for plassering og innhold.	Sáhttá šaddat vejolašvuođaguorahallan 2018:s, mas geahčaduvvojit iešguđet vejolašvuođat saji ja sisdoalu dáfus.
RiddoDuottarMuseat har flyttet personelle ressurser fra administrasjon til fagvirksomheten.	RiddoDuottarMuseat leat sirdán bargiidresurssaid hálddahusas fágadoibmii.
Det er behov for å se på retningslinjene og organiseringen av innkjøpskomiteen for samisk kunst.	Dárbu lea geahčadit sámi dáidaga sisaoastinlávdegotti njuolggadusaid ja organiserema.
Det må vurderes hvilken rolle og mandat RiddoDuottarMuseat og Sámi dáiddárráđđi skal ha.	Ferte árvvoštallat makkár rolla ja mandáhta RiddoDuottarMuseain ja Sámi dáiddárráđis galgá leat.
Tana og Varanger museumssiida Det har vært møte med Tana og Varanger museumssiida 20.11.2017 der Ä’vv skoltesamisk museum var tema.	Deanu ja Várjjat museasiida Čoahkkin lea dollojuvvon Deanu ja Várjjat museasiiddain 20.11.2017 mas Ä’vv nuortalaš musea lei fáddán.
Ä’vv skoltesamisk museum får kr 500 000,- som skal gå til skoltesamiske språktiltak.	Ä’vv nuortalaš musea oažžu 500 000 ru mii galgá geavahuvvot nuortalašgiela doaibmabijuide.
Ferdigstillelsen av muset og utstillingen ble dyrere enn forventet, og det foreligger et underskudd på om lag 1,6 mill. kr som må dekkes inn.	Musea ja čájáhusa válmmasteapmi šattai divrasat go vurdojuvvon, ja dál lea sullii 1,6 miljon ruvdnosaš vuollábáza mii ferte máksojuvvot.
Tana og Varanger museumssiida vurderer også å flytte Tana museum til det gamle bankbygget ved Tana bru, en løsning som vil føre til bedre oppbevaringsforhold for museumssamlingen.	Deanu ja Várjjat museasiida árvvoštallá maiddái fárrehit Deanu musea boares báŋkovistái Deanu šalddis, čoavddus mii buorida museačoakkáldaga vurkendiliid.
Lånegaranti for Várdobáiki Várdobáiki samisk senter er i en prosess med å kjøpe nytt bygg i det såkalte Halvorsenbygget i Evenskjer.	Loatnadáhkádus Várdobáikái Várdobáiki sámi guovddáš lea bargamin oastit ođđa vistti nu gohčoduvvon Halvorsen-visttis Skániin.
Bygget er på 2000kvm.	Visti lea 2000kvm stuoris.
I den forbindelse er det behov for en del ombygging av bygget.	Dan oktavuođa ferte čađahit rievdadusaid visttis.
De har vært i dialog med Sametinget.	Sii leat gulahallan Sámedikkiin.
Inne i kostnadsrammen på 20,160 mill. kr ligger det ikke inne kostnader for utstyr for magasin, basisutstilling eller klimastyrt monter.	20,16 mijon ruvdnosaš gollorámmas eai leat golut vurkenreaidduide, vuođđočájáhussii eai ge monteriidda mat leat heivehuvvon sisáibmo molsašumiide.
Dette må finansieres på et senere tidspunkt.	Dan ferte ruhtadit maŋŋá.
For å kunne realisere et låneopptak gjorde Sametingsrådet vedtak i sak SR 225/17 at Sametinget stiller som kausjonist ovenfor Vardobaiki AS’ engasjement i Sparebank1 NordNorge til en total ramme stor 20.160.000,- kr. Sametinget holder også driftstilskuddet til Vardobaiki AS stort nok til at Vardobaiki AS kan betjene engasjementene de har i Sparebank 1 Nord-Norge.	Vai sáhtášii duohtan dahkat loatnaváldima, de lea Sámediggeráđđi áššis SR 225/17 mearridan ahte Sámediggi vuolgá dáhkideaddjin Vardobaiki AS loatnaváldimii Seastinbáŋkkus 1 Davvi-Norga 20 160 000 ruvdnosaš ollislaš rámmain. Sámediggi doalaha maiddái Vardobaiki AS doaibmadoarjaga dan mađe stuorisin ahte Várdobáiki AS sáhttá gieđahallat daid loanaid mat sis leat Seatinbáŋkkus 1 Davvi-Norga.
I ettertid har Sparebank1 Nord-Norge ikke godkjent Sametinget som garantist.	Dan maŋŋá ii dohkkehan Seatinbáŋku 1 Davvi-Norga Sámedikki dáhkideaddjin.
Sametinget har derfor stilt samme garanti overfor Skånland kommune på samme sum.	Danne lea Sámediggi addán Skániid suohkanii seamma sturrosaš dáhkádusa.
Teaterbygg Beaivváš Sámi Našunálateáhter I forbindelse med Statsbyggs oppdrag om oppfølgingsstudie for teaterbygg for Beaivváš Sámi Našunálateáhter har Sametinget deltatt på møter med styrene i Beaivváš Sámi Našunálateáhter og Samisk videregående skole, og på befaring i Kautokeino.	Teáhtervisti Beaivváš Sámi Našunálateáhterii Statsbygga bargamuša oktavuođas teáhtervistti čuovvolanguorahallamiin Beaivváš Sámi Našunálateáhtera várás lea Sámediggi oassálastán čoahkkimiidda Beaivváš Sámi Našunálateáhtera ja Sámi joatkkaskuvlla stivrraiguin ja fitnan báikediđoštallamis Guovdageainnus.
Oppfølgingsstudien ventes ferdigstilt våren 2018.	Čuovvolanguorahallan vurdojuvvo leat válmmas 2018 giđa.
Samisk hus i Tromsø Sametinget har vært med å finansiere et utredningsarbeid omkring etablering av et Samisk hus/samisk møteplass i Tromsø.	Sámi viessu Romssas Sámediggi lei mielde ruhtadeamen čielggadanbarggu Sámi viesu/sámi deaivvadansaji ásaheapmái Romsii.
Prosjekteierne har levert en utredning i form av et mulighetsstudie, der blant annet innhold og plassering er vurdert.	Prošeaktaeaiggádat leat geigen čielggadeami vejolašvuođaguorahallama hámis, mas earret eará sisdoallu ja sadji leat árvvoštallojuvvon.
Sametinget har påpekt at prosjektet har hatt lav involvering fra samiske miljøer i Tromsø, og vil gå i dialog med disse for å vurdere videre engasjement for etablering av et Samisk hus i Tromsø.	Sámediggi lea čujuhan ahte sámi birrasat Romssas eai leat olus leamaš mielde prošeavttas, ja áigu gulahallat singuin árvvoštallan dihtii viidásat doaimma Sámi viesu ásahemiin Romsii.
Sametinget deltok på et innspills- og orienteringsmøte med Kulturdepartementet medio november 2017 om kommende stortingsmelding om kultur.	Sámediggi oassálasttii árvalus- ja diehtojuohkinčoahkkimii Kulturdepartemeanttain skábmamánu gaskamuttus 2017 boahttevaš stuorradiggedieđáhusa oktavuođas kultuvrra birra.
Sametinget følger opp med innspill til meldingen.	Sámediggi áigu dan čuovvolit árvalusaiguin dieđáhussii.
Kulturminnevern	Kulturmuitosuodjalus
Samfunnsmål: · Samisk kulturarv legger premisser for all planlegging og inngrep.	1. Servodatmihttomearri: · Sámi kulturárbi bidjá eavttuid buot plánemiidda ja sisabahkkemiidda.
7.2 Forvaltning av kulturminner Mål for innsatsområdet: · Samiske kulturminner forvaltes på grunnlag av egen historie og egne verdier.	2. Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Sámi kulturmuittut hálddašuvvojit iežamet historjjá ja árvvuid vuođul.
Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA) Klima- og miljødepartementet har gitt Riksantikvaren i oppdrag å etablere et register over kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse.	Nationála beroštupmi kulturhistorjjálaš eanadagas Dálkkádat- ja birasdepartemeanta lea addán Riksantikvárai barggu ásahit ovtta registera kulturhistorjjálaš eanadagat nationála beroštumi birra.
Sametinget og fylkeskommune bidrar med forslag til utvalg av landskap og tekster til Riksantikvarens publikasjon.	Sámediggi ja fylkkamánni buktiba evttohusaid eanadaga lávdegoddái ja teavsttaid Riksantikvára publikašuvdnii.
I Troms er publikasjon nå på høring til berørte parter.	Romssa suohkanis leat sádden gulaskuddamii publikašuvnna guoskevaš beliide.
Sametinget har deltatt på flere møter sammen med Riksantikvaren, Troms fylkeskommune og berørte kommuner i januar 2018.	Sámediggi, Riksantikvára, Romssa fylkkasuohkan ja guoskevaš bealit leat čoahkkinastán máŋgii ovttas ođđajagemánu 2018:s.
Hensikten var å oppnå at kommunene med de utvalgte landskapene får en best mulig forståelse av hvordan landskapene bør forvaltes.	Ulbmil dáinna čoahkkimiin lei olahit daid suohkaniid main leat dat válljejuvvon eanadagat nu ahte sii ožžot dan buot buoremus ipmárdusa movt eanadagat galget hálddašuvvot.
Høringsdokumentet skal behandles i Sametingets plenum.	Gulaskuddandokumeanta galgá meannuduvvot Sámedikki dievasčoahkkimis.
Sametinget har i perioden videreført arbeidet i fylkene Finnmark, Nordland og Trøndelag.	Dán áigodagas lea Sámediggi fievrredan ášši Finnmárkku, Nordlándda ja Trøndelága fylkkain.
Endring av fredningsgrensen for samiske kulturminner I dagens lovverk er samiske kulturminner eldre enn 100 år automatisk fredet.	Sámi kulturmuittuid ráfáiduhttinráji rievdadus Sámi kulturmuittut mat leat boarráseappot go 100 jagi leat otnáš lága bokte automáhtalaččat ráfáiduhtton.
Sametingets plenum fremmet i 2017 forslag om endring av kulturminneloven.	Sámedikki dievasčoahkkin ovddidii 2017:s evttohusa ahte rievdadit kulturmuitolága.
Forslaget innebærer at fredningsgrensen fastsettes til 1917.	Evttohus sisttisdoalai ahte ráfáiduhttinrádji mearriduvvo 1917 rádjái.
05.12.2017 gjennomførte Sametinget konsultasjon med Klima- og miljødepartementet om Stortingsproposisjonen «Endringer i kulturminneloven (fredningsgrensen for samiske kulturminner)».	05.12.2017 čađahii Sámediggi konsultašuvnna Dálkkádat- ja birasdepartemeanttain Stuoradiggi-proposišuvnna “Rievdadusat kulturmuitolágas (sámi kulturmuittuid ráfáiduhttinrádji)” birra.
Det ble enighet om at proposisjonen fremmes for politisk behandling i Klima- og miljødepartementet.	Dás bođii ovttaoaivilvuohta ahte proposišuvdna meannuduvvo politihkalaččat Dálkkádat- ja birasdepartemeanttas.
Områdereguleringsplan for Porsangmoen og Hálkavárri skyte- og øvingsfelt i Porsanger kommune Sametinget har foretatt befaringer av planområdet for Porsangmoen og Hálkavárri skyte- og øvingsfelt i årene 2013, 2014 og med kontrollbefaringer i 2016.	Iŋggášguolbba ja Hálkavári báhčin- ja hárjehallangietti guovlluregulerenplána Porsáŋgu gielddas Sámediggi lea diđoštan jagiid 2013, 2014 ja 2016:s dárkileappo plánaguovllu Iŋggášguolbba ja Hálkavári báhčin- ja hárjehallangietti.
Det er mange samiske kulturminner som er berørt av aktiviteten i skytefeltet og derfor har sammenstillingen av befaringene tatt lang tid.	Doppe leat olu sámi kulturmuittut mat leat guoskevaččat dáinna doaimmain mii dáhpáhuvvá báhčingiettis ja dan dihte lea diđoštančoahkkáigeassu ádjánan.
Til gjengjeld har hele planleggingen av områdereguleringsplanen også tatt lang tid på grunn av mange ulike interesser i skyte- og øvingsfeltet.	Dasto lea maid olles guovlluregulerenplána plánen ádjánan máŋgga sierranas beroštumiid dihte báhčin- ja hárjehallangiettis.
Sametinget har vektlagt å befare og kontrollere de mest sårbare områdene, og de mest utsatte kulturmiljøene, der det er størst sannsynlighet for at kulturminner kan stå i fare for å skades og gå tapt.	Sámediggi lea deattuhan diđoštit ja dárkkistit dáid guovlluid mat leat buot hearkkimusat, ja maid kulturbirrasiid mat leat hearkkit, earenoamážit doppe gos lea eanemus jáhkehahtti ahte kulturmuittut sáhttet billahuvvat ja manahuvvot.
Det er fjellområdene over tregrensa i Hálkavárri-feltet som Sametinget vurderer som mest utsatt, nærmere bestemt Gákkaguolbba/Gákkasieđga til Spiikaroaivi, Márttejohka/Márttejávri, og kjøreløypen rundt Gággafjellene.	Várreguovllut mat leat badjel ordda Hálkaváregiettis lea Sámediggi árvvoštallan hearkkimussan, namalassii Gággaguolbba/Gákkašieđga Spiikaroaivái, Márttejohka/Márttejávri,ja vuodjenláhtu Gággaváriid birra.
Kontrollbefaringen ble primært gjort for å vurdere behovet for frigivelse av kulturminner i disse områdene.	Dárkkistandiđošteapmi dahkkui ovddemusat árvvoštallat dárbbu luoitit kulturmuittuid dáin guovlluin.
Kulturminnesituasjonen innenfor planområdet er at det er registrert 153 kulturminnelokaliteter med 216 automatisk fredete kulturminner/enkeltminner.	Dán plánaguovllu siskkobealde leat 153 kulturmuitolokalitehta registrerejuvvon mas leat 216 automáhtalaččat ráfáiduhtton kulturmuittu/ovttaskasmuittu.
Videre er det 76 lokaliteter med uavklarte kulturminner, og disse inneholder 115 enkeltminner.	Dasa lassin gávdnojit 76 lokalitehta kulturmuittuiguin maid eai leat diđoštan, ja doppe leat 115 ovttaskasmuittut.
Samlet sett er det totalt 229 lokaliteter og 331 enkeltminner med automatisk fredete kulturminner og kulturminner med uavklart fredningsstatus.	Oktiibuot leat 229 lokalitehta ja 331 ovttaskasmuittu gos leat automáhtalaččat ráfáiduhtton kulturmuittut ja kulturmuittut main ii leat ráfáiduhtton stáhtus.
Det er også 28 kulturminnelokaliteter med totalt 49 enkeltminner som har status som ikke fredet.	Leat 28 kulturmuitolokalitehta main leat 49 ovttaskasmuittu main ii leat ráfáiduhtton stáhtus.
Sametinget vil følge opp det videre arbeidet med områdereguleringsplanen for Porsangmoen og Hálkavárri skyte- og øvingsfelt når den blir lagt ut til offentlig ettersyn og vurdere hvordan de automatisk fredete samiske kulturminnene skal behandles i planen, herunder også eventuelt frigivelse av samiske kulturminner med vilkår om arkeologisk undersøkelser/utgravning eller annen type dokumentasjon.	Sámediggi áigu čuovvolit Iŋggášguolbba ja Hálkavári báhčin- ja hárjehallangietti guovlluregulerenplána joatkkabarggu go biddjo almmolaš dárkkisteapmái, ja árvvoštallat movt automáhtalaččat ráfáiduhtton sámi kulturmuittut galget meannuduvvot plánas, dákko bokte maid movt lea vejolaš luoitit dáid sámi kulturmuittuid eavttuiguin arkeologalaš iskamis/roggamis dehe eará dokumentašuvnna ektui.
Samiske kulturminner er grunnlag for kunnskapsproduksjon og verdiskaping.	· Sámi kulturmuittut leat vuođđun máhtto- ja árvoháhkamii.
Vegvesenets severdighetsskilt (kringleskilt) Sametinget har vært i møte med Vegvesenet om skilting av samiske kulturminner.	Luoddadoaimmahaga oaidnámušgalbbat (kringlegalbbat) Sámediggi ja Luoddadoaimmahat leaba čoahkkinastán sámi kulturmuittuid galbema birra.
Sametinget har foreslått en rekke lokaliteter som bør skiltes med såkalte «kringleskilt».	Sámediggi lea evttohan dáid oallut lokalitehtaid galbet dáiguin nu gohčoduvvon “kringlegalbbaiguin”.
Dette er skilt langs veien som viser til severdigheter.	Dát galbbat leat luoddaguorain mat čájehit oaidnámušaid.
Sametinget har fått gjennomslag for at mange samiske kulturminner vil inngå som vegvesenets utvalgte severdigheter.	Sámediggi lea ožžon doarjaga mas máŋga sámi kulturmuittut galget leat luoddadoaimmahaga vuoruhuvvon oaidnámuššan.
Skilting på Saltfjellet i Saltdal og Rana kommuner Sametinget har fortsatt prosjektet med tilrettelegging på Saltfjellet.	Galben Sáltoduoddaris Sálat suohkanis ja Rana suohkaniin Sámediggi lea joatkán Sáltoduoddara láhčinprošeavttain.
Dette skal formidles seks kulturminnelokaliteter med kulturhistoriske skilt.	Dát galgá gaskkustuvvot guđain kulturmuitolokalitehtain main leat kulturhistorjjálaš galbbat.
Arbeidet er nå inne i siste fase.	Dát bargu lea dál loahpahuvvome.
Målet er å synliggjøre samisk kulturhistorie og kulturlandskap.	Ulbmil lea čalmmustahttit sámi kulturhistorjjá ja kultureanadaga.
Pitesamisk tilstedeværelse og bruk av landskapet er sentralt i formidlingen.	Bihtánsámi oassálastin ja eanadaga geavaheapmi lea guovddážis gaskkusteamis.
Skjøtsel og tilrettelegging, trollene i Trollholmsund i Porsanger Sametinget har hatt møte med Porsanger kommune om videreføring av arbeidet med tilrettelegging i Trollholmsund.	Stálut Činavuohpis Porsáŋggu gielddas, dikšu ja láhčin Sámediggi lea čoahkkinástan Porsáŋggu gielddain gullan dihte movt galgá Činavuohpi láhčinbargguin joatkit.
Hensikten er å ivareta kulturlandskapet, som i dag er utsatt for slitasje ved turisme.	Ulbmil lea áimmahuššat kultureanadaga doppe, mii odne lea hearkkes dilis turismma dihte.
Sametinget vil i samarbeid med Porsanger kommune formidle sagnet om trollene i Trollholmsund.	Sámediggi áigu ovttas bargat Porsáŋggu gielddain gaskkustit Činavuohpi stálumuitalusaid.
Ved å formidle den immaterielle samiske kulturhistorien, styrkes lokal identitet.	Immateriála sámi kulturhistorjjá gaskkusteami bokte nannejuvvo báikkálaš identitehta.
Prosjektet representerer også lokal verdiskapning.	Prošeakta ovddasta maid báikkálaš árvoháhkama.
God kvalitet på samiske antikvariske bygninger	· Buorre kvalitehta sámi antikváralaš visttiin 8.
Bygningsvernprosjektet - identifisering og registrering av automatisk fredete samiske bygninger Det pågående bygningsvernprosjektet, finansiert av Riksantikvaren for årene 2011-2018, er i sluttfasen.	Vistesuodjalusprošeakta – automáhtalaš ráfáiduhtton sámi visttiid identifiseren ja registreren Dat vistesuodjalanprošeakta mii lea jođus lea loahpahuvvome ja maid Riksantikvára 2011-2018 áigodagas lea ruhtadan.
14.- 15.11.2017 presenterte Sametinget resultater fra befaringssesong 2017 for Riksantikvaren og Klima- og miljødepartementet.	Sámediggi ovdanbuvttii 14.- 15.11.2017 báikediđoštallan 2017 áigodaga bohtosiid Riksantikvárai ja Dálkkádat- ja birasdepartementii.
Dette er prosjektets siste befaringssesong.	Dát diđoštallanáigodat lea prošeavtta maŋemuš áigodat.
I 2017 ble 135 bygninger registrert.	2017:s leat 135 vistti registrerejuvvon.
Disse har samisk, blandet eller usikker tilknytning, og er bygget før 1925.	Dáin leat sámi, seahkálas dehe eahpesihkkaris čanasteamit, ja leat huksejuvvon ovdal 1925.
Sametinget har sendt ut omtrent 60 konklusjonsbrev til eierne i perioden.	Sámediggi lea sádden dan áigodagas sullii 60 loahppareivve eaiggádiidda.
Flere av disse har tatt kontakt med Sametinget for å få hjelp til å sette bygningene i stand.	Oallugat leat váldán oktavuođa Sámedikkiin oažžut veahki divvut visttiid.
Mangel på håndverkere til istandsetting av samiske bygninger Det er i dag ikke tilstrekkelig mange kvalifiserte håndverkere til istandsetting av fredete samiske bygninger.	Váilot fágačeahpit mat máhttet sámi visttiid divvut Dál eai leat doarvái kvalifiserejuvvon fágačeahpit geat máhttet divvut ráfáidahtton sámi visttiid.
For å finne løsninger på denne situasjonen var Sametinget 30.01.2018 i møte med Riksantikvaren.	Sámediggi čoahkkinasttii Riksantikvárain 30.01.2018 gávdnan dihte čovdosa dán dillái.
Flere mulige tiltak ble diskutert, blant annet iverksetting av kurs for å styrke lokal håndverkerkunnskap.	Ollu doaimmat digaštallojuvvoje, earet eará álggahit kurssaid nannen dihte báikkálaš fágačeahpi máhtu.
Et annet tiltak er støtte til utdanning innen faget.	Eará doaibma maid sáhtášii álggahit lea addit doarjaga fágaohppui.
Helse og sosial	Dearvvašvuohta ja sosiála
Samfunnsmål: · God helse og likeverdige helse- og sosialtjenester tilrettelagt det samiske folks språklige og kulturelle bakgrunn.	Servodatmihttomearri: · Buorre dearvvašvuohta ja dásseárvosaš dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusat heivehuvvon sámi álbmoga gielalaš ja kultuvrralaš duogáža vuođul.
Nasjonal strategi for utvikling av spesialisthelsetjenester til samiske pasienter nasjonalt I forbindelse med Sametingets konsultasjoner på Nasjonal helse- og sykehusplan (Meld.St. 11 2015-2016) og påfølgende oppdragsdokumenter til regionale helseforetak (2017) fikk Sametinget gjennomslag for at Helse Nord RHF skal lage en strategisk utviklingsplan av spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen.	Nationála strategiija spesialistadearvvašvuođabálvalusaid ovddideapmái sámi pasieanttaid várás nationála dásis Sámedikki konsultašuvnnaid oktavuođas Nationála dearvvašvuođa- ja buohcciviessoplána (Dieđ. Sd. 11 2015-2016) ektui, ja dan čuovvu barggahandokumeanttaid regionála dearvvašvuođa doaimmahagaide (2017), oaččui Sámediggi čađa ahte Dearvvašvuohta Davvin RHF galgá ráhkadit spesialistadearvvašvuođabálvalusaid strategalaš ovddidanplána sámi álbmoga várás.
Helse Nord RHF har i nov 2017 invitert Sametinget til å delta i utarbeidelse av en strategiplanen.	Dearvvašvuohta Davvin lea skábmamánus 2017 bovden Sámedikki searvat strategiijaplána ráhkadeapmái.
Arbeidet vil følges videre i 2018.	Bargu čuovvuluvvo viidáseappot 2018:s.
Oppdragsdokumenter til Regionale helseforetak 2018 Sametinget har konsultert regjeringen på oppdragsdokumenter til regionale helseforetak 2018.	Regionála dearvvašvuođadoaimmahagaid 2018 barggahandokumeanttat Sámediggi lea konsulteren ráđđehusa regionála dearvvašvuođadoaimmahagaid 2018 barggahandokumeanttaid ektui.
Med bakgrunn i undersøkelser som viser høy forekomst av psykiske lidelser hos barn under barnevernets omsorg, har Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) økt fokus på helsetjenestetilbudet til barn og unge under barnevernets omsorg.	Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta (DFD) lea bidjan fokusa mánáid ja nuoraid dearvvašvuođabálvalusaide, go leat mánáidsuodjalusa geahčus, danne go iskkadeamit čájehit, ahte mánáin go leat mánáidsuodjalusa fuolahusas leat ollu psykalaš váttut.
Blant annet ved å utvikle modeller for utredning av barn i barnevernet og utvide det ambulante arbeidet inn mot barnevernet.	Earret eará lea ovddidan čielggadanmálliid mánáid várás mánáidsuodjalusas ja ovddidan rabas divššu mánáidsuodjalusa ektui.
For Sametinget er det viktig at modellene som utvikles også er tilpasset samiske barns språklige og kulturelle bakgrunn, og at dette går som et klart oppdrag til helseforetakene.	Sámediggái lea deaŧalaš ahte mállet mat ovddiduvvojit maiddái leat heivehuvvon máná gielalaš ja kultuvrralaš duogáža mielde, ja ahte dat biddjojuvvo čielga bargun dearvvašvuođadoaimmahagaide.
Sametinget fikk gjennomslag for dette.	Sámediggi oaččui dien ášši čađa.
Helseforetakenes oppdragsdokumenter I oppdragsdokumenter for 2018 mottar regionale helseforetak også oppdrag innenfor personell, utdanning og kompetanse.	Dearvvašvuođadoaimmahagaid barggahandokumeanttat Jagi 2018 barggahandokumeanttain ožžot regionála dearvvašvuođadoaimmahagat barggu maiddái bargiid, oahpu ja gelbbolašvuođa ektui.
Deriblant skal foretakene rekruttere og utvikle kompetanse hos ansatte, samt utdanne i samsvar med tjenestebehov.	Lassin galget doaimmahagat rekrutteret ja ovddidit bargiid gelbbolašvuođa, ja dasto addit skuvlejumi bálvalusdárbui dávistettiin.
I denne sammenhengen pekte Sametinget på mangel på samisk språkkompetanse, og ordninger som stimulerer til denne kompetansen.	Dán oktavuođas lea Sámediggi čujuhan ahte váilu sámi giellagelbbolašvuohta, ja ortnegat mat movttiidahttet dán gelbbolašvuhtii.
Sametinget viste til at manglende språkkompetanse øker faren for feilbehandling.	Sámediggi čujuhii ahte váilevaš giellagelbbolašvuohta sáhttá dagahit ahte dikšu šaddá boastut.
Sametinget konsulterte derfor på at helseforetakene må få i oppdrag å stimulere og legge til rette for at ansatte kan få kompetanseheving i samisk språk.	Danne lea Sámediggi konsulteren dan ektui ahte dearvvašvuođadoaimmahagat fertejit oažžut bargun movttiidahttit ja láhčit diliid dasa ahte bargit sáhttet buoridit gelbbolašvuođa sámegielas.
Sametinget fikk ikke gjennomslag for dette.	Sámediggi ii ožžon miehtama dás.
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) viser til at det skal utvikles språktiltak i oppfølging av NOU 2016:18 Hjertespråket.	Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta (DFD) čujuha ahte galget ovddiduvvot gielladoaibmabijut NAČ 2016: 18 Váibmogiella čuovvoleamis.
I påvente av slik oppfølging mener HOD at det ikke vil være hensiktsmessig å innføre nye språktiltak overfor de regionale helseforetakene.	DFD oaivvilda, ahte vuorddidettiin dán čuovvoleami, ii leat ulbmillaš váldit atnui ođđa gielladoaibmabijuid regionála dearvvašvuođadoaimmahagaide.
Innspill til styrerepresentant i regionale og underliggende helseforetak Etter forespørsel fra Helse- og omsorgsdepartementet har Sametingsrådet gitt innspill til styremedlemmer i Helse Nord RHF, Helse Sør-Øst RHF og til Helse Midt-Norge RHF.	Regionála ja vuollásaš dearvvašvuođadoaimmahagaid cealkámuš stivralahtuide Go Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta lea jearran, de lea Sámediggeráđđi buktán cealkámuša Davvi Dearvvašvuohta RHF, Nuortaoarjji Dearvvašvuohta RHF ja Gaska-Norgga Dearvvašvuohta RHF stivralahtuide.
Sametingets innspill til Helse Nord RHF, Beate Ráhka, ble oppnevnt som medlem i styret.	Sámedikki evttohus Davvi Dearvvašvuohta RHF stivrii, Beate Ráhka, nammaduvvui lahttun.
Sametingets forslag til de øvrige regionale helseforetakene ble ikke oppnevnt.	Sámedikki evttohus duoid eará dearvvašvuođadoaimmahagaide eai nammaduvvon.
Sametinget har også gitt innspill til styremedlemmer i alle underliggende helseforetak i Helse Nord RHF for perioden 2018- 2020. Oppnevninger skjer i løpet av februar 2018.	Sámediggi lea addán cealkámuša Dearvvašvuohta Davvin dearvvašvuođadoaimmahaga buot vuollásaš stivralahtuid nammadeamis áigodahkii 2018-2020. Nammadeamit dáhpáhuvvet guovvamánus 2018.
Sametingets deltagelse i utarbeidelse av Helse Nords utviklingsplan 2019-2035 Alle regionale helseforetak skal lage en regional overordnet utviklingsplan for spesialisthelsetjenester i sin region.	Sámedikki searvan Dearvvašvuohta Davvin 2019-2035 ovddidanplána ráhkadeapmái Buot regionála dearvvašvuođadoaimmahagat galget ráhkadit regionála bajimuš ovddidanplána spesialistadearvvašvuođabálvalusaid várás iežaset regiovnnas.
Utviklingsplanene skal beskrive de viktigste utfordringer og strategier innenfor spesialisthelsetjenesten frem mot 2035.	Ovddidanplánain galget válddahuvvot spesialistadearvvašvuođabálvalusaid deaŧaleamos hástalusat ja strategiijat jagi 2035 guvlui.
Strategiplanene vil være viktig i regjeringens arbeid med Nasjonal helse- og sykehusplan II for perioden 2020-2024. Helse Nord har invitert Sametinget til å delta i arbeidet med deres utviklingsplan for spesialisthelsetjenesten i nord.	Strategiijaplánat leat deaŧalaččat ráđđehusa bargui Nationála dearvvašvuođa- ja buohcciviessoplánain II áigodahkii 2020-2024. Davvi Dearvvašvuohta RHF lea bovden Sámedikki searvat sin spesialistadearvvašvuođabálvalusaid ovddidanplánabargui davvin.
Utviklingsplanen skal også beskrive hva som påvirker den samiske befolkningens mulighet for å nyttiggjøre seg helsetjenesten på en god måte.	Ovddidanplánas galgá maiddái čilgejuvvot mii váikkuha sámi álbmoga vejolašvuhtii ávkkástallat dearvvašvuođabálvalusain buori vuogi mielde.
Helse Nord sitt utkast til utviklingsplan vil sendes på høring i juni 2018.	Davvi Dearvvašvuohta RHF ovddidanplánaevttohus sáddejuvvo gulaskuddamii geassemánus 2018.
Sametingsrådet har videre hatt møte med sørsamisk helsefagmiljø for å drøfte utfordringer innenfor helse i sørsamiske områder.	Sámediggeráđis lea leamaš čoahkkin máttasámi dearvvašvuođafágabirrasiin guorahallan dihtii makkár hástalusat máttasámi guovlluin leat.
Deriblant hvordan store geografiske områder, spredt samisk befolkning og lange avstander til tilpassede samiske tjenestetilbud påvirket helsetilbudet til sørsamer.	Earret eará movt stuorra geográfalaš guovllut, bieđgguid sámi álbmot ja guhkes gaskkat heivehuvvon sámi dearvvašvuođabálvalusaide váikkuhit dearvvašvuođafálaldaga máttasámiide.
Sametinget vil ta innspillene fra sørsamisk helsefagmiljø med seg til Helse Nord sitt arbeid med nasjonal strategi for spesialisthelsetjenester til den samiske befolkning nasjonalt.	Sámediggi váldá máttasámi dearvvašvuođafágabirrasiid cealkámušaid mielde Davvi Dearvvašvuohta bargui nationála strategiijain sámi álbmoga spesialistadearvvašvuođabálvalusaid várás nationála dásis.
Sametinget vil også fortsette dialogen med sørsamisk miljø i dette arbeidet.	Sámediggi áigu maiddái joatkit gulahallama máttasámi birrasiin dán barggus.
Møte med Kautokeino kommune om Máze bo- og servicesenter Sametingsrådet har hatt møte med Kautokeino kommune.	Čoahkkin Guovdageainnu suohkaniin Máze ássan- ja bálvalanguovddáža birra Sámediggeráđis lea leamaš čoahkkin Guovdageainnu suohkaniin.
Tema for møtet var samiske eldres situasjon i Kautokeino kommune, og tilbud til samiske eldre i Máze.	Čoahkkima fáddán lei sámi vuorasolbmuid dilli Guovdageainnu suohkanis, ja fálaldat sámi vuorasolbmuide Mázes.
Kautokeino kommune har ikke heldøgnstilbud til eldre utenfor kommunesenteret.	Guovdageainnu suohkanis ii leat birrajándor fálaldat vuorasolbmuide olggobealde suohkanguovddáža.
Sametingsrådet redegjorde for de ordninger Sametinget har for tilskudd og midler til kommuner, blant annet prosjektmidler.	Sámediggeráđđi čilgii makkár doarjja- ja ruhtaortnegat Sámedikkis leat gielddaide, earret eará prošeaktaruđat.
Sametinget har ikke mulighet til å gi midler til fast drift til institusjoner som hører inn under kommunenes lovpålagte oppgaver, men har midler til søkerbaserte prosjekter.	Sámedikkis ii leat vejolašvuohta addit ruđaid fásta doibmii ásahusaide mat gullet gielddaid láhkageatnegahttojuvvon doaimmaide, muhto Sámedikkis leat ohcanvuđot ruđat prošeavttaide.
Oppnevning av nytt eldreråd Sametingsrådet har oppnevnt nytt eldreråd for perioden 01.01.2018-31.12.2021. Sametingets eldreråd er et rådgivende organ for Sametingsrådet og skal bistå Sametinget i utformingen av Sametingets eldrepolitikk.	Sámediggeráđđi lea nammadan ođđa vuorrasiidráđi áigodahkii 01.01.2018-31.12.2021. Sámedikki vuorrasiidráđđi lea Sámediggeráđi ráđđeaddi orgána ja galgá veahkehit Sámedikki vuorasolbmuid politihka hábmemis.
22.02.2018 har det nye eldrerådet sitt første møte.	22.02.2018 lei ođđa vuorrasiidráđis vuosttaš čoahkkin.
I forbindelse med kulturuka i Karasjok var Sametingets eldreråd invitert til åpent informasjons- og dialogmøte på Beassi.	Kárášjoga kulturvahkku oktavuođas lei Sámedikki vuorrasiidráđđi bovdejuvvon rabas diehtojuohkin- ja gulahallančoahkkimii Beassis.
Sametingets eldreråd og Sametingsrådet holdt innlegg om Sametingets eldrepolitikk og deltok i diskusjonen.	Sámedikki vuorrasiidráđđi ja Sámediggeráđđi dolle sáhkavuoru Sámedikki vuorasolbmuid politihka birra ja serve digaštallamii.
8.2 En god helse og likeverdige helse- og sosialtjenester Mål for innsatsområdet: · Samiske pasienter mottar et språklig og kulturelt tilrettelagt helse og sosialtjeneste.	8.2 Buorre dearvvašvuohta ja dásseárvosaš dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusat
Psykisk helsevern for innsatte i fengsler. Med bakgrunn fra en undersøkelse fra 2014 som viser høy forekomst av psykiske lidelser blant domfelte i norske fengsler, er det også satt fokus på tiltak for å øke tilgjengeligheten til psykisk helsevern for innsatte i fengsler.	Fáŋggaid psyhkalaš dearvvašvuođa suddjen. Jagi 2014 dutkamuša vuođul mii čájeha ahte leat ollu psyhkalaš váttut dubmejuvvon olbmuid gaskkas norgga giddagasain, de lea maiddai giddejuvvon fuomášupmi doaibmabijuide maiguin suddješii fáŋggaid psyhkalaš dearvvašvuođa.
Sametinget konsulterte på at helseforetakene også måtte få i oppdrag å sørge for språklige og kulturelle tilrettelagte helsetilbud til samiske innsatte, og fikk gjennomslag for dette.	Sámediggi konsulterii ahte dearvvašvuođadoaimmahagat fertejit maiddái oažžut bargun fuolahit gielalaččat ja kultuvrralaččat láhččojuvvon dearvvašvuođafálaldaga sámi fáŋggaide, ja dasa mihttojuvvui.
8.3 En likeverdig barneverntjeneste Mål for innsatsområdet: · Samiske barns rettigheter og behov er sikret i møte med barnevernet.	Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Sámi mánáid vuoigatvuođat ja dárbu leat sihkkarastojuvvon go deaivvada mánáidsuodjalusain.
Konsultasjoner på Barne- og likestillingsdepartementets tildelingsbrev for 2018 til Bufdir I november 2017 ba Sametinget om konsultasjoner på Barne- og likestillingsdepartementets (BLD) tildelingsbrev for 2018 til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).	Konsultašuvnnat Mánáid- ja dásseárvodepartemeantta juolludusreivve 2018 ektui Bufdir:ii Skábmamánus 2017 bivddii Sámediggi konsultašuvnnaid Mánáid- ja dásseárvodepartemeanttain (MDD) 2018 juolludusreivii Mánáid-, nuoraid- ja bearašdirektoráhtii (Bufdir).
Barne- og likestillingsdepartementets krav og føringer på blant annet barnevernsfeltet gis Bufdir gjennom et tildelingsbrev.	Mánáid- ja dásseárvodepartemeantta gáibádus ja čanastagat earret eará mánáidsuodjalansuorggis addojuvvojit Bufdir:ii juolludusreivve bokte.
Bufdir skal følge opp departementets krav og føringer, velge tiltak og etablere nødvendig samarbeid med andre for god mål- og resultatoppnåelse.	Bufdir galgá čuovvulit departemeantta gáibádusaid ja čanastagaid, válljet doaibmabijuid ja ásahit dárbbašlaš ovttasbarggu earáiguin buriid ulbmil- ja boađusolahusaid ektui.
I 2016 ga Barne- og likestillingsminister aksept for at Sametinget skulle konsulteres på BLDs tildelingsbrev på barnevernsfeltet.	2016:s dohkkehii Mánáid- ja dásseárvoministtar ahte Sámediggi galgá konsulterejuvvot MDD juolludusreivve ektui mánáidsuodjalansuorggis.
I 2018 valgte likevel BLD å avslå konsultasjonsanmodninger fra Sametinget, og har ferdigstilt og offentliggjort tildelingsbrev for 2018.	2018:s válljii MDD dattetge biehttalit Sámedikki konsultašuvdnaávžžuhusaid, ja lea gárvvistan ja almmuhan 2018 juolludusreivve.
Sametingsrådet vil følge saken opp på politisk nivå.	Sámediggi áigu čuovvulit ášši politihkalaš dásis.
8.4 Etiske retningslinjer for samisk helseforskning Mål for innsatsområdet: · Den samiske befolkningens rettigheter er ivaretatt innenfor forvaltning og bruk av human biologisk materiale.	Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Sámi álbmoga vuoigatvuođat leat gozihuvvon humána biologalaš ávdnasiid hálddašeamis ja geavaheamis.
Våren 2016 nedsatte Sametingsrådet et utvalg til å utarbeide utkast til etiske retningslinjer for samisk helseforskning og bruk og forvaltning av samisk humant biologisk materiale.	Giđđat 2016 bijai Sámediggeráđđi lávdegotti ráhkadit etihkalaš njuolggadusaid sámi dearvvašvuođa dutkama várás ja sámi humána biologalaš ávdnasiid geavaheapmái.
Utvalget for etiske retningslinjer avsluttet sitt arbeid i november 2017 og overleverte sitt utkast til president Aili Keskitalo 04.12.2017. Sametingsrådet vil løfte saken til plenum høsten 2018.	Lávdegoddi etihkalaš njuolggadusaid várás loahpahii barggus skábmamánu 2017 ja geigii árvalusas presidentii Aili Keskitaloi 04.12.2017. Sámediggeráđđi áigu ovddidit ášši dievasčoahkkimii 2018.
Urfolksrettigheter, internasjonalt samarbeid og likestilling	Álgoálbmotvuoigatvuođat, riikkaidgaskasaš ovttasbargu ja dásseárvu
Samfunnsmål: · At rettigheter som er anerkjent i FNs erklæring om urfolksrettigheter er implementert i lovverk og praktisk politikk.	Servodatmihttomearri: · Ahte vuoigatvuođat mat leat dohkkehuvvon ON álgoálbmotvuoigatvuođajulggaštusas heivehuvvojit láhkadahkosii ja geavatlaš politihkkii.
Mineralloven. President Aili Keskitalo og Sametingsrådet hadde 12.12.2017 møte med næringsminister Monica Mæland om evaluering av mineralloven og oppfølging av Samerettsutvalgets forslag til endringer av minerallovgivingen.	Minerálaláhka. Presideanta Aili Keskitalos ja Sámediggeráđis lei čoahkkin 12.12.2017 ealáhusministariin Monica Mælandain minerálalága evaluerema birra ja Sámi vuoigatvuođalávdegotti čuovvuleami birra go guoská minerálaláhkaaddima rievdadusaide.
Departementet legger opp til en bestilling av rapport med evaluering av mineralloven, Sametinget er velkommen til å gi innspill til oppdragsbeskrivelsen.	Departemeanta evttoha, ahte diŋgojuvvo raporta minerálalága árvvoštallama birra, Sámediggi lea bures boahtin buktit cealkámuša barggahančilgehussii.
Fra Sametingets side ble det framholdt at evalueringer omfattes av konsultasjonsplikten og at dette da også gjelder for mandat/oppdragsbeskrivelser for slike evalueringer.	Sámediggi oaivvildii ahte evalueremat gullet konsultašuvdnageatnegasvuhtii ja ahte dat dalle guoská maiddái dán lágan árvvoštallamiid mandáhtii/barggahančilgehusaide.
Næringsministeren var avventende til dette.	Ealáhusministtar lei vuordevaš dán ektui.
Eventuelle forslag til endringer av mineralloven, også for samiske hensyn, vil ikke bli vurdert før en evalueringsrapport foreligger.	Minerálalága rievdadusevttohusat, maiddái sámi gažaldagat, eai árvvoštallojuvvo ovdal go evaluerenraporta lea fidnemis.
I etterkant ble det avholdt et administrativt møte med Nærings- og fiskeridepartementet om mineralloven i Karasjok, der vanskelighetene med loven ble gjennomgått.	Maŋŋil dollojuvvui hálddahuslaš čoahkkin Ealáhus- ja guolástusdepartemeanttain minerálalága birra Kárášjogas, gos váttisvuođat lágain geahčaduvvojedje.
Nordnorsk råd skal utarbeide en mineralstrategi for Nord-Norge.	Davvinorgga ráđđi galgá ráhkadit minerálastrategiija Davvi-Norgga várás.
Sametingsrådet ble av fylkesrådsleder i Nordland invitert til deltakelse i dette arbeidet og et møte for å drøfte en slik deltakelse.	Nordlándda fylkkaráđđejođiheaddji bovdii Sámediggeráđi searvat dán bargui ja čoahkkimii guorahallat dán lágan searvama.
Sametingsrådet svarte ved å vise til Sametingets vedtak om ikke å gi samtykke til mineralloven, men at det likevel kunne være nyttig med et møte for å utdype synspunkter.	Sámediggeráđđi vástidii ja čujuhii Sámedikki mearrádussii ahte ii miehtat minerálaláhkii, muhto ahte dattetge sáhtášii leat ávkkálaš searvat čoahkkimii čiekŋudahttin dihtii oainnuid.
Et slikt møte ble holdt 10.01.2018, og konkluderte med at Sametinget ikke deltar i strategiarbeidet, men vil kunne stille på møter for å redegjøre for erfaringer og synspunkter på dagens lovgiving og forvaltningspraksis.	Dákkár čoahkkin dollojuvvui 10.01.2018 ja konkluderejuvvui ahte Sámediggi ii searvva strategiijabargui, muhto sáhttá čuovvut čoahkkimiid beassá čilget vásihusaid ja oainnuid dáláš láhkaaddima ja hálddašangeavahusa birra.
Konsultasjonsregler i sameloven Konsultasjonene om fastsetting av konsultasjonsregler i sameloven holder fram.	Konsultašuvdnanjuolggadusat sámelágas Konsultašuvnnat konsultašuvdnanjuolggadusaid nannemis sámelágas leat ságastuvvon.
Det var på det halvårige møtet mellom Kommunal- og moderniseringsministeren og Sametingsrådet enighet om at et lovutkast kan foreligge våren 2018 for behandling i Sametinget og vedtak i regjeringen, med fremming overfor Stortinget.	Gielda- ja ođasmahttinministara ja Sámediggeráđi gaskasaš čoahkkimis, mii dollojuvvo juohke jahkebealis, sohppojuvvui ahte láhkaevttohus sáhttá boahtit giđđat 2018 meannudeapmái Sámedikkis ja mearrádus ráđđehusas, ovddidemiin Stuorradiggái.
Det arbeides med lovforarbeider og lovtekst, og Sametingets siste tilbakemeldinger på disse i uke 1 er under vurdering i departementet.	Dál leat bargamin láhkaovdabargguin ja láhkateavsttain, ja departemeanta lea dál árvvoštallamin Sámedikki vuosttaš vahku maŋimuš
Samerettseminaret i Oslo President Aili Keskitalo deltok i panelet til Samerettsgruppen ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø, som ble arrangert den 17.01.2018 på Samisk hus i Oslo.	Sámeriekteseminára Oslos Presideanta Aili Keskitalo searvvai Romssa universitehta, juridihkalaš dieđagotti Sámeriektejoavkku panelii, mii lágiduvvui 17.01.2018 Oslos.
Arrangementet ble holdt i lys av Nesseby-saken som ble behandlet i Høyesterett i denne tidsperioden.	Dáhpáhus dollojuvvui Unjárgga-ášši čuovggas, maid Alimusriekti meannudii dán áigodagas.
President Aili Keskitalo fortalte om status i Sametingets rettighetsarbeid, og hvilke utfordringer Sametinget ser fremover.	Presideanta Aili Keskitalo muitalii Sámedikki riektebarggu stáhtusa birra, ja makkár hástalusaid Sámediggi oaidná boahtteáigái.
Staten mot Jovsset Ante Sara i Høyesterett President Aili Keskitalo fulgte saken Staten mot Jovsset Ante Sara i Norges Høyesterett om et pålegg om reintallsreduksjon.	Stáhta Jovsset Ante Sara vuostá Alimusrievttis Presideanta Aili Keskitalo čuovui ášši Stáhta Jovsset Ante Sara vuostá Norgga Alimusrievttis, boazologu unnideami geatnegahttimis.
Den 21.12.2017 falt avgjørelsen der Høyesterett fant under dissens 4-1 at et vedtak om å redusere reinflokken til 75 dyr var gyldig.	21.12.2017 mearriduvvui Alimusrievttis diseansa 4-1 vuolde ahte boazologu geahpedanmearrádus 75 eallái gusto.
President Aili Keskitalo hadde et møte med Sara i Karasjok den 31.01.2018 for å få informasjon om Saras vurdering av den videre prosessen om eventuelt å ta saken til internasjonale menneskerettighetsorganer.	Keskitalos lei čoahkkin Sarain Kárášjogas 31.01.2018 oažžun dihtii dieđuid Sara árvvoštallama birra viidáset prosessii ahte áigot go doalvut ášši riikkaidgaskasaš olmmošvuoigatvuođaorgánaide.
Sametinget har rapportert om saken til FNs Menneskerettighetskomité i forbindelse med at Norge skal eksamineres av komiteen om forpliktelsene knyttet til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.	Sámediggi lea raporteren ášši birra ON Olmmošvuoigatvuođakomiteai dan oktavuođas go komitea áigu eksamineret Norgga ON siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid ON konvenšuvnna geatnegasvuođaid oktavuođas.
Det skjer den 14.- 15.03.2018 i Genève. Sametingsrådet legger opp til å møte FNs Menneskerettighetskomité i forkant av denne høringen.	Dat dáhpáhuvvá Genevas 14.- 15.03.18. Sámediggeráđis lea áigumuš deaivvadit ON Olmmošvuoigatvuođakomiteain ovdal dán gulaskuddama.
Høyesterettssaken om Langesundforbindelsen Den 28.11.2017 kom Høyesteretts dom i saken mellom Troms fylkeskommune og Reinøya reinbeitedistrikt.	Alimusriekteášši Langesund-oktavuođa birra 28.11.2017 bođii Alimusrievtti duopmu áššis Romssa fylkagieldda ja Ráinná orohaga gaskka.
Saken gjaldt spørsmål om vedtak av Langesundforbindelsen er ugyldig fordi det ikke ble foretatt konsekvensutredning.	Ášši guoskkai mearrádussii Langesund-oktavuođa birra ahte dat ii leat gustovaš danne go ii leat dahkkojuvvon váikkuhaniskančielggadus.
Høyesteretts flertall tok ikke endelig stilling til om konsekvensutredning var nødvendig etter det dagjeldende regelverket fordi en eventuell feil uansett ikke kunne hatt betydning for de vedtak kommunestyret traff.	Alimusrievtti eanetlohku ii dahkan loahpalaš oainnu dan birra ahte dárbbašuvvui go váikkuhaniskančielggadus daláš njuolggadusaid mielde danne go vejolaš boasttuvuođas dattetge ii livčče lean mearkkašupmi gielddastivrra dahkan mearrádusaide.
Sametingsrådet har i etterkant hatt møte med Reinøya reinbeitedistrikt, og har rapportert saken til FNs Menneskerettighetskomite.	Sámediggeráđis lea maŋŋá leamaš čoahkkin Ráidná orohagain, ja lea raporteren ášši birra ON Olmmošvuoigatvuođakomiteai.
Staare 2018 President Aili Keskitalo holdt hilsningstale under den offisielle åpningen av Staare 2018 på samenes nasjonaldag.	Staare 2018 Presideanta Aili Keskitalo doalai dearvuođasáhkavuoru Staare 2018 almmolaš rahpamis Sámi álbmotbeaivvi.
Det samme gjorde de andre sametingspresidentene, FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter og Sveriges kulturminister.	Nu dahke maiddái eará sámedikkiid presideanttat, ON álgoálbmogiid vuoigatvuođaid erenoamášdieđiheaddji ja Ruoŧa kulturministtar.
Staare 2018-uken feiret 100 års jubileet for det første samiske landsmøtet på svensk side av Sápmi som fant sted i Staare/Östersund.	Staare 2018 lei vuosttaš sámi riikkačoahkkima Ruoŧa bealde mii dollojuvvui Staares, 100 jagi ávvudeapmi.
President Aili Keskitalo deltok også på plenumsåpningen for Sametinget i Sverige.	Presideanta Aili Keskitalo searvvai maiddái Ruoŧa beale sámedikki dievasčoahkkima rahpandilálašvuhtii.
9.2 Samisk samarbeid Mål for innsatsområdet: · Samisk språk, kultur og samfunnsliv bevares og utvikles både innenfor den enkelte nasjonalstat og på tvers av statsgrensene.	Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Sámi giella, kultuvra ja servodateallin gozihuvvojit ja ovddiduvvojit sihke ovttaskas nationála stáhta siskkobealde ja stáhtarájáid rastá.
Norsk-svensk reinbeitekonvensjon President Aili Keskitalo deltok i møte med Sametinget i Sverige, Svenske Samers Riksforbund, Reineierforbundet og Norske Reindriftsamers Landsforbund i Oslo 30.01.2018, om videre fremdrift i arbeidet med å få ratifisert norsk-svensk reinbeitekonvensjon.	Norgga-Ruoŧa boazoguohtonkonvenšuvdna Presideanta Aili Keskitalo searvvai čoahkkimii Ruoŧa beale Sámedikkiin, Ruoŧa Sámiid Riikkaservviin, Renägarförbundet servviin ja Norgga Boazosámiid Riikaservviin Oslos 30.01.2018, Norgga-Ruoŧa boazoguohtunkonvenšuvnna ratifiserenbarggu ovdáneami birra.
Partene ble enige om å be statene ta initiativ til et felles møte for å orientere om videre fremdrift i arbeidet.	Bealit sohpe ahte bivdit stáhtaid váldit álgaga oktasaš čoahkkimii ja čilget barggu ovdáneami birra.
Presidentene møtte også de samiske partene i Staare 07.02.2018, der de ble enige om å opprettholde dette ønsket og at Sametinget i Sverige videreformidler dette til regjeringen i Sverige.	Presideanttat deaivvadedje maiddái sámi beliiguin Staares 07.02.2018, ja sohpe bisuhit dán sávaldaga ja ahte Ruoŧa beale Sámediggi gaskkusta dán viidáseappot Ruoŧa ráđđehussii.
Styremøter i Samisk parlamentarisk råd Det er avholdt fire styremøter i perioden.	Sámi Parlamentáralaš Ráđi stivračoahkkimat Áigodagas leat dollojuvvon njeallje stivračoahkkima.
Styret for Samisk parlamentarisk råd (SPR-S) har gitt en felles prinsipiell uttalelse angående en mulighetsstudie for jernbaneforbindelse mellom Finland og Norge.	Sámi Parlamentáralaš Ráđđi (SPR-S) lea addán oktasaš prinsihpalaš cealkámuša mii guoská čađahaniskamii ruovdemáđija oktavuođas Suoma ja Norgga gaskka.
Transportministeren i Finland og Samferdselsministeren i Norge er blitt enige om å gjennomføre en mulighetsstudie for jernbaneforbindelse mellom Finland og Norge.	Suoma Johtalusministtar ja Norgga Johtalusministtar leaba soahpan čađahit čađahaniskama ruovdemáđija oktavuođas Suoma ja Norgga gaskka.
Samisk parlamentarisk råd ber regjeringene i Finland og Norge å se til at sametingene i de to land gis full informasjon og fullt ut deltar og konsulteres om gjennomføringen av planlagt mulighetsstudie for jernbaneforbindelse mellom Finland og Norge.	Sámi Parlamentáralaš Ráđđi bivdá Suoma ja Norgga ráđđehusaid fuolahit ahte sámedikkiide dán guovtti riikkas addojuvvojit ollislaš dieđut ja ollásit servet ja konsulterejuvvojit plánejuvvon čađahaniskamis ruovdemáđija oktavuođas Suoma ja Norgga gaskka.
Samisk parlamentarisk råd ber om at regjeringene i Finland og Norge virker til at dette skjer som en samordnet prosess med sametingene i Finland og Norge.	Sámi Parlamentáralaš Ráđđi bivdá ahte Suoma ja Norgga ráđđehusat váikkuhit dan ahte čađahuvvo oktiiordnejuvvon proseassa Suoma ja Norgga sámedikkiiguin.
Styret for Samisk parlamentarisk råd har støttet Samerådets ønske om å nominere Runar M. Balto som Arktisk regions kandidat til posisjonen som Co-Chair for urfolkscaucus i forbindelse med partsmøtene/Conference of the Parties (COP) under FNs rammekonvensjon om klimaendring (Klimakonvensjonen)/United Nations Framework Convention on Climate Change (UNFCCC).	Sámi Parlamentáralaš Ráđi stivra lea dorjon Sámiráđi sávaldaga ja lea nomineren Runar M. Balto árktalaš guovllu evttohassan álgoálbmogiid joavkku oktasaš sáhkajođiheaddjin beliid konferánssas (COP) Ovttastuvvan našuvnnaid dálkkádatrievdamii guoski soahpamuša (UNFCCC) vuolde.
Styret for Samisk parlamentarisk råd har i samarbeid med Samerådet sendt et brev til Disneyforetaket angående foretakets anvendelse av samisk kultur i egen markedsføring.	Sámi Parlamentáralaš Ráđđi lea ovttas Sámiráđiin sádden reivve Disney-fitnodahkii dan birra movt fitnodat geavaha sámi kultuvrra iežas vuovdaleamis.
Saken er første gang behandlet av Samisk parlamentarisk råds plenum 22.09.2016 og styret har fått i oppdrag å arbeide videre med saken.	Ášši lea vuosttaš gearddi meannuduvvon Sámi Parlamentáralaš Ráđi dievasčoahkkimis 22.09.2016 ja stivra lea ožžon bargun bargat áššiin viidáseappot.
Styret for Samisk parlamentarisk råd har gitt en uttalelse angående arbeidet med en Nordisk Samekonvensjon.	Sámi Parlamentáralaš Ráđi stivra lea addán cealkámuša bargui Davviriikkalaš sámekonvenšuvnnain.
Framforhandlet forslag til Nordisk samekonvensjon ligger til sametingene for behandling.	Šiehtaduvvon evttohus Davviriikkalaš sámekonvenšuvnnas lea sámedikkiin meannuduvvomin.
Statsrådene kan ikke underskrive konvensjonsforslaget og gå videre med en ratifikasjonsbehandling før et samtykke foreligger fra alle tre sameting.	Stáhtaráđit eai sáhte vuolláičállit konvenšuvdnaevttohusa ja bargat viidáseappot ratifiseremiin ovdal go buot golbma sámedikki lea miehtan evttohussii.
Styret for Samisk parlamentarisk råd vedtok i sak SPR s30/2017 blant annet følende: «Samisk parlamentarisk råd ønsker å få foretatt noen svært få, men for oss likevel viktige endringer av forslaget til konvensjonstekst».	Sámi Parlamentáralaš Ráđi stivra mearridii áššis SPR s30/2017 earret eará ná: «Samisk parlamentarisk råd ønsker å få foretatt noen svært få, men for oss likevel viktige endringer av forslaget til konvensjonstekst».
Uttalelsen er forelagt de respektive landenes myndigheter.	Cealkámuš lea ovddiduvvon guoskevaš riikkaid eiseválddiide.
Sametingets delegasjon til Samisk parlamentarisk råd (SPR-N) Sametingets delegasjon til Samisk parlamentarisk råd (SPR-N) har 15.01.2018 valgt nye medlemmer til Arbeidsgruppen for Urfolk i Barentssamarbeidet/Working Group of Indigenous Peoples (WGIP), Regjeringens Europapolitiske forum og Samisk parlamentarisk råd og Samerådets felles organ for forvaltning og utvikling av samiske nasjonale symboler.	Sámi Parlamentáralaš Ráđi Sámedikki delegašuvdna (SPR-N) Sámi Parlamentáralaš Ráđi Sámedikki delegašuvdna (SPR-N) lea 15.01.2018 válljen ođđa lahtuid álgoálbmogiid bargojovkui (WGIP), Ráđđehusa Eurohpa politihkalaš forumii ja Sámi Parlamentáralaš Ráđđái ja Sámiráđi oktasaš orgánii sámi nationála symbolaid hálddašeamis ja ovddideamis.
Piera Heaika Muotka er valgt som fast medlem i WGIP, med Inger Eline Eriksen Fjellgren som varamedlem.	Piera Heaika Muotka lea válljejuvvon WGIP fásta lahttun, ja Inger Eline Eriksen Fjellgren fas várrelahttun.
Bjørn Thomas Åhrén er valgt som fast medlem til felles organ for forvaltning og utvikling av samiske nasjonalsymboler, med Ann Karin Kvernmo som vara.	Bjørn Thomas Åhrén lea válljejuvvon oktasaš orgánii sámi nationála symbolaid hálddašeami ja ovddideami birra fásta lahttun ja Ann Karin Kvernmo fas várrelahttun.
Ronny Wilhelmsen og Cecilie Hansen er valgt som faste medlemmer i Europapolitisk forum.	Ronny Wilhelmsen ja Cecilie Hansen leaba válljejuvvon fásta lahttun Eurohpápolitihkalaš forumii.
Elisabeth Erke og Runar M. Balto er vararepresentanter.	Elisabeth Erke ja Runar M. Balto leaba várrelahtut.
9.3 Nordområdene Mål for innsatsområdet: · En bærekraftig utvikling for folkene som bor i nord.	Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Ceavzilis ahtanuššan davvin ássi álbmogiidda.
Barents miljøvernministermøte i Vadsø Sametingsrådet holdt åpningsinnlegget på det 13. Barents miljøvernministermøte i Vardø 29.11.2017. Norge overleverte da sitt formannskap til Sverige.	Barents birasgáhttenministariid čoahkkin Čáhcesullos Sámediggeráđđi lea doallan rahpansáhkavuoru 13. Barents birasgáhttenministariid čoahkkimis Čáhcesullos 29.11.2017. Norga guđii iežas ovdagotti Ruŧŧii.
I innlegg problematiserte Sametingsrådet planer om ny jernbane fra Finland gjennom Sápmi til kysten av Norge.	Sáhkavuorus problematiserii Sámediggeráđđi ođđa ruovdemáđija plánaid birra Suomas Sámi čađa Norgga riddui.
Nobels fredspris. President Aili Keskitalo representerte Sametinget under utdelingen av Nobels fredspris 2017 som gikk til den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN).	Nobela ráfibálkkašupmi. Presideanta Aili Keskitalo ovddastii Sámedikki Nobela 2017 ráfibálkkašumi juohkimis, maid oaččui atomavearjjuid vuostálastima riikkaidgaskasaš kampánja (ICAN).
I den forbindelse var president Aili Keskitalo deltaker i panelet på Nobels fredspris forum 10.- 13.12.2017, hvor det var en tverrfaglig diskusjon og refleksjon om urfolks rettigheter i sammenheng med sosial rettferdighet og miljøvern, koblet opp mot betydningen for internasjonal fred og sikkerhet.	Dan oktavuođas searvvai presideanta Aili Keskitalo Nobela ráfibálkkašumi foruma panelai 10.- 13.12.2017, mas lei fágaidgaskasaš ságastallan ja reflekšuvdna álgoálbmogiid vuoigatvuođaid birra sosiála vuoiggalašvuođa ja birasgáhttema oktavuođas, čadnojuvvon oktii riikkaidgaskasaš ráfi ja sihkarvuođa deaŧalašvuhtii.
Nordnorsk råd Sametingsrådet fortalte om Sametingets internasjonale arbeid på det utvidete møtet i Nordnorsk råd i Tromsø den 10.01.2018. Hovedfokuset var på kultursamarbeid i Barentsregionen, og urfolks roller i Arktisk råd.	Davvinorgga ráđđi Sámediggeráđđi muitalii Sámedikki riikkaidgaskasaš barggu birra dan viiddiduvvon Davvinorgga ráđi čoahkkimis Romssas 10.01.2018. Váldofokus lei Barentsguovllu kulturovttasbargui, ja álgoálbmogiid rollaide Árktalaš ráđis.
9.4 Urfolks rettigheter Mål for innsatsområdet: · FNs erklæring om urfolks rettigheter er implementert i lovverk og praktisk politikk.	Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · ON álgoálbmotvuoigatvuođajulggaštus lea heivehuvvon láhkadahkosiin ja geavatlaš politihkas.
Den Norske Bank (DNB) President Aili Keskitalo møtte konsernledelsen i DNB den 17.01.2018 for å drøfte bankens revidering av etiske retningslinjer og samfunnsansvar, samt oppfølginger knyttet til bankens engasjement i oljerørledningen Dakota Access Pipeline (DAPL).	Den Norske Bank (DNB) Presideanta Aili Keskitalo deaivvadii DNB konsearnajođiheddjiiguin 17.01.2018 guorahallan dihtii ahte áigu go báŋku rievdadit etihkalaš njuolggadusaid ja servodatovddasvástádusa, ja ságastallat maid báŋku áigu dahkat oljobohccejohtasa barggu ektui Dakota Access Pipeline (DAPL) guovllus.
DNB har avviklet sitt omstridte lån som gikk direkte til DAPL, samt revurdert tidsløpet i eksisterende låneavtaler til firmaene som bygget rørledningen.	DNB lea heaittihan dan nággovuloš loana mii manai njuolga DAPL:ii, ja lea árvvoštallan dálá loatnašiehtadusa áigodaga fitnodagaide mat huksejedje bohccejohtasa.
Videre orienterte president Aili Keskitalo om noen aktuelle utbyggingsprosjekter Sametinget er kritisk til fordi de kan bryte med samiske rettigheter.	Dasto čilgii presideanta Aili Keskitalo ahte man lágan huksenprošeavttaid Sámis Sámediggi lea vuostá, danne go dat rihkkot sámi vuoigatvuođaid.
Internasjonalt ekspertmøte om bærekraftig utvikling Politisk rådgiver Eirik Larsen deltok på et internasjonalt ekspertgruppemøte om bærekraftig utvikling i urfolks territorier.	Riikkaidgaskasaš áššedovdičoahkkin ceavzilis ovdáneami birra Politihkalaš ráđđeaddi Eirik Larsen searvvai riikkaidgaskasaš áššedovdijoavkku čoahkkimii ceavzilis ovdáneami birra álgoálbmogiid guovlluin.
Møtet var i FN-regi, og foregikk i New York i perioden 23.- 25.01.2018. I møtet fokuserte Larsen på eksempler fra Sápmi der tradisjonelle næringer og levebrødet til samene er truet av klimaendringer, arealbruk og statlige forvaltningsreguleringer.	Čoahkkin dollojuvvui ON olis, ja dat lei New York:s 23. - 25.01.2018. Čoahkkimis fokuserii Larsen ovdamearkkaid Sámis gos árbevirolaš ealáhusaid ja sámiid eallinláibbi áitet dálkkádatrievdamat, areálageavaheapmi ja stáhta hálddašanreguleremat.
Både reindrift og laksefiske ble særskilt nevnt.	Sihke boazodoallu ja luossabivdu namahuvvojedje erenoamážit.
Det vil bli utarbeidet en rapport fra møtet som samlet 13 eksperter, i tillegg til representanter fra FNs tre urfolksmekanismer.	Ráhkaduvvo čoahkkinraporta gosa ledje čoagganan 13 áššedovdi, lassin ON golmma álgoálbmotmekanismma ovddasteddjiide.
9.6 Likestilling Mål for innsatsområdet: · Et likestilt samisk samfunn med like rettigheter og muligheter for alle.	Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Dásseárvosaš sámi servodat ovttalágan vuoigatvuođaiguin ja vejolašvuođaiguin buohkaide.
Sametingsrådet deltok i november på FNs kvinnekomités høring av Norge.	Sámediggeráđđi searvvai skábmamánus ON nissonkomitea Norgga gulaskuddamii.
Basert på Sametingets innspill, i samarbeid med blant annet Likestillings- og diskrimineringsombudet og Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, har Norge fått anbefalinger fra komitéen om å utarbeide en handlingsplan mot vold i samiske samfunn.	Sámedikki álgaga mielde, ovttasráđiid earret eará Dásseárvo- ja vealahanáittardeddjiin ja Norgga nationála olmmošvuoigatvuođaid ásahusain, lea Norga ožžon rávvagiid komiteas ahte ráhkadit doaibmaplána veahkaválddi vuostá sámi servodagas.
Dette har blitt fulgt opp i halvårig møte med Kommunal- og moderniseringsdepartementet og i brev til Barne- og likestillingsdepartementet.	Dát lea čuovvuluvvon oktii jahkebealis čoahkkimis Gielda- ja ođasmahttindepartemeanttain ja reivviin Mánáid- ja dásseárvodepartementii.
Sametinget arrangerte i samarbeid med Utsattmann en fagdag 14.11.2017 om seksuelle overgrep mot gutter og menn.	Sámediggi lágidii ovttasbargguin Utsattmann joavkkuin fágabeaivvi 14.11.2017 seksuála vearredaguid birra gánddaid ja dievdduid vuostá.
Sametinget deltok på seminaret «Gal mii birget/Nog klarar vi oss» om levekårene til samer med funksjonsnedsettelser i Alta 09.11.2017. Der ble rapporten «Kartlegging av levekårene til personer med utviklingshemming i samiske områder om levekår for samer med funksjonsnedsettelser» av avdeling vernepleie ved UiT, presentert.	Sámediggi searvvai seminárii «Gal mii birget/Nog klarar vi oss» daid sámiid eallineavttuid birra geain leat doaibmahehttehusat Álttás 09.11.2017. Doppe ovddiduvvui raporta «Kartlegging av levekårene til personer med utviklingshemming i samiske områder om levekår for samer med funksjonsnedsettelser» UiT suodjalandikšunossodaga bokte.
Tysfjordsaken Sametingsrådet har i det halvårige møtet med Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.12.2017 tatt opp bekymringer for Tysfjordsamfunnet i tilknytning til Tysfjordsaken.	Sámediggeráđđi lea čoahkkimis mii dollo oktii jahkebealis Gielda- ja ođasmahttindepartemeanttain 12.12.2017 váldán ovdan fuolastumiid Divttasvuona servodagas Divttasvuona ášši oktavuođas.
Sametingets arbeid i Tysfjordsaken vil være på et overordnet nivå, men Sametinget er opptatt av at Tysfjordsamfunnet må få relevant og tilstrekkelig hjelp til å håndtere denne nasjonale katastrofen.	Sámedikki bargu Divttasvuona áššis lea bajimuš dásis, muhto Sámediggái lea deaŧalaš ahte Divttasvuona servodat ferte oažžut relevánta ja dohkálaš veahki meannudit dán nationála roasu.
Alle de berørte må sikres faglig hjelp med samisk kultur- og språkkompetanse.	Buohkat geaidda guoská ferte sihkkarastojuvvot fágalaš veahkki sámi kultur- ja giellagelbbolašvuođain.
Det må arbeides på flere nivå og samfunnsområder i Tysfjord over lengre tid for å bidra til en positiv utvikling.	Ferte bargat máŋgga dásis ja servodatsurggiin Divttasvuonas guhkkit áiggi badjel váikkuhan dihtii positiiva ahtanuššama.
Sametingsrådet var også til stede under et ungdomsmøte som Árran lulesamiske senter arrangerte 13.12.2017 på Drag.	Sámediggeráđđi lei maiddái mielde nuoraidčoahkkimis maid Árran julevsáme guovdasj lágidii 13.12.2017 Ájluovttas.
I tillegg har Sametingsrådet gitt innspill til styringsgruppa og prosjektleder for oppfølgingsprogrammet Jasska - trygg, i et møte arrangert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i Oslo 26.01.2018. Sametingsrådet understreket betydningen av at prosjektet ivaretar de momenter som var lagt fram på det halvårige møtet og løftet viktigheten av tillitsbygging i alle deler av del-prosjektene.	Dasa lassin lea Sámediggeráđđi buktán cealkámuša stivrenjovkui ja čuovvolanprográmma Jasska - trygg prošeaktajođiheaddjái, čoahkkimis Oslos maid Gielda- ja ođasmahttindepartemeanta lágidii 26.01.2018. Sámediggeráđđi deattuhii man deaŧalaš lea ahte prošeakta goziha momeanttaid mat ovddiduvvojedje čoahkkimis, mii dollojuvvo oktii jahkebealis, ja válddii ovdan man deaŧalaš lea hukset luohttámuša buot osiin oasse-prošeavttain.
Sannhetskommisjon President Aili Keskitalo og Sametingsrådet deltok 15.12.2017 i møte med Stortingets presidentskap om oppnevning av Sannhetskommisjon.	Duohtavuođakommišuvdna Presideanta Aili Keskitalo ja Sámediggeráđđi serve 15.12.2017 čoahkkimii Stuorradikki presideantagottiin Duohtavuođakommišuvnna nammadeami birra.
I møtet var også de kvenske organisasjonene representert.	Čoahkkimis ledje mielde maiddái kveana organisašuvnnaid ovddasteaddjit.
I møtet ba Sametinget om tid til å forankre innspill til mandat i det samiske samfunn.	Čoahkkimis bivddii Sámediggi áiggi vai sáhttá viežžat cealkámuša mandáhtii sámi servodagas.
Sametinget vil derfor gjennomføre en rekke åpne møter i Sápmi for å få innspill til mandat for Sannhetskommisjonen.	Danne áigu Sámediggi čađahit rabas čoahkkimiid Sámis ja viežžat rávvagiid Duohtavuođakommišuvnna mandáhtii.
Innspill til mandat vil behandles i Sametingets plenum i vårsesjonen.	Cealkámušat mandáhtii meannuduvvojit Sámedikki dievasčoahkkimis giđđasešuvnnas.
Sannhetskommisjonen forventes oppnevnt innen utgangen av 2018.	Vurdojuvvo ahte Duohtavuođakommišuvdna nammaduvvo ovdal go jahki 2018 lea nohkan.
I regi av UiT Norges arktiske universitet har Sametingsrådet deltatt i debattpanel 05.02.2018 om Sannhetskommisjonen som ble arrangert i Tromsø i forbindelse med samisk uke.	Norgga árktalaš universitehta UiT olis lea Sámediggeráđđi searvan paneladebáhttii 05.02.2018, Duohtavuođakommišuvnna birra mii lágiduvvui Romssas sámi vahku oktavuođas.
Samarbeidsavtaler	Ovttasbargošiehtadusat
Samfunnsmål: · Et styrket samisk språk, kultur og samfunnsliv.	Servodatmihttomearri: · Nanosmahttojuvvon sámi giella, kultuvra ja servodateallin.
Samarbeidsavtaler med kommunene i språkforvaltningsområdet Samarbeidsavtalene med kommunene er ikke gjeldende lenger.	Ovttasbargošiehtadusat hálddašanguovllu gielddaiguin Ovttasbargošiehtadusat gielddaiguin eai gusto šat.
Derfor har Sametinget startet opp arbeidet med å lage midlertidige avtaler med kommunene.	Danne lea Sámediggi ráhkadišgoahtán gaskaboddosaš šiehtadusaid gielddaiguin.
Disse avtalene skal fungere til de nye kommunekategoriene og finansieringsmodeller er på plass.	Dát šiehtadusat galget doaibmat dassážii go ođđa gieldakategoriijat ja ruhtadanmállet leat sajis.
Deretter lages nye avtaler basert på kategorivilkår og finansieringsmodell.	Dasto ráhkaduvvojit ođđa šiehtadusat kategoriijaeavttuid ja ruhtadanmálle vuođul.
Samarbeidsavtaler med fylkeskommunene Sametingsrådet har hatt møte med Finnmark fylkeskommune.	Ovttasbargošiehtadusat hálddašanguovllu fylkkagielddaiguin Sámediggeráđis lea leamaš čoahkkin Finnmárkku fylkkagielddain.
Sametinget og Finnmark fylkeskommune er enige om å fornye dagens avtale.	Sámediggi ja Finnmárkku fylkkagielda leat soahpan ođasmahttit dálá šiehtadusa.
Avtalen skal vare fram til 2020, til Troms fylkeskommune og Finnmark fylkeskommune slås sammen.	Šiehtadus galgá bistit 2020 rádjai, dassážii go Romssa fylkkasuohkan ja Finnmárkkku fylkkagielda ovttastahttojuvvojit.
Sametingsrådet og Troms fylkeskommune har hatt politisk møte i november 2017, hvor tema var en fornyelse av samarbeidsavtalen.	Sámediggeráđid ja Romssa fylkkasuohkanis lea leamaš politihkalaš čoahkkin skábmamánus 2017, mas fáddán lei ovttasbargošiehtadusa ođasmahttin.
Man ble enige om at Sametinget og Troms fylkeskommune jobber videre med å lage en ny avtale.	Sohppojuvvui ahte Sámediggi ja Romssa fylkkasuohkan barget viidáset šiehtadusa ráhkademiin.
Sametinget og Nordland fylkeskommune jobber med avtalegrunnlag.	Sámediggi ja Norlándda fylkkasuohkan barget šiehtadusa hábmemiin.
Sametingsrådet har hatt møte med Trøndelag fylkeskommune.	Sámediggeráđis lea leamaš čoahkkin Trøndelága fylkkasuohkaniin.
Tema var å lage en samarbeidsavtale som skal fremme samiske saker.	Fáddán lei ovttasbargošiehtadusa ráhkadeapmi mii galgá ovdánahttit sámi áššiid.
Man er enige om å jobbe videre med avtalen i løpet av dette året.	Sohppojuvvui ahte bargat viidáseappot šiehtadusain dán jagi mielde.
Avtalen skal etter planen tre i kraft 01.01.2019.	Plána mielde galgá šiehtadus gustogoahtit 01.01.2019.
Sametingets samarbeid med bykommunene Sametinget har samarbeidsavtaler med bykommunene Oslo, Bodø og Tromsø.	Sámedikki ovttasbargu gávpotgielddaiguin Sámedikkis lea ovttasbargošiehtadusat gávpotgielddaiguin Oslo, Bådåddjo ja Romsa.
I dette samarbeidet drøfter partene jevnlig aktuelle kommunale samiske saker.	Dán ovttasbarggus guorahallet bealit jeavddalaččat áigeguovdilis gielddalaš sámi áššiid.
Bodø kommune: Det er gjennomført et politisk møte i desember 2017 mellom Sametingsrådet og Bodø kommune. Partene er enige om at samarbeidsavtalen er et godt virkemiddel, hvor flere konkrete saker har blitt fulgt opp.	Sámediggeráđi ja Bådåddjo suohkana gaskka lea čađahuvvon politihkalaš čoahkkin juovlamánus 2017. Bealit lea soahpan ahte ovttasbargošiehtadus lea buorre váikkuhangaskaoapmi, man oktavuođas ollu konkrehta áššit leat čuovvoluvvon.
Av disse kan nevnes etablering av samisk språksenter på Stormen og eventuell involvering av Sametinget i Bodø kommunes søknad om kandidatur til Europeisk kulturhovedstad i 2024.	Daid gaskkas sáhttit namuhit sámi giellaguovddáža ásaheami Stormen báikkis ja galggašii go Sámediggi searvat Bådåddjo gieldda ohcamii šaddamis Eurohpalaš kulturoaivegávpot 2024:s.
Sametingsrådet skal vurdere dette siste punktet nærmere til neste møte med Bodø kommune.	Sámediggeráđđi galgá árvvoštallat dán maŋimuš čuoggá lagabuidda boahtte čoahkkimii Bådåddjo suohkaniin.
Tromsø kommune: Det er gjennomført et politisk møte i januar 2018 mellom Sametingsrådet og ordfører i Tromsø kommune. Sametinget og Tromsø kommune har blitt enige om at avtalen skal oppdateres og revideres.	Sámediggeráđi ja Romssa suohkana sátnejođiheaddji gaskka lea dollojuvvon politihkalaš čoahkkin ođđajagimánus 2018. Sámediggi ja Romssa suohkan leat soahpan ahte šiehtadus áigeguovdilastojuvvo ja ođasmahttojuvvo.
Det tas sikte på at ny avtale underskrives under Sametingets plenum i september 2018.	Áigumuššan lea ahte ođđa šiehtadus vuolláičállojuvvo Sámedikki dievasčoahkkimis čakčamánus 2018.
Oslo kommune: Sametinget og Oslo kommune har avtalt et samarbeidsmøte i mars/april.	Oslo gielda: Sámediggi ja Oslo gielda leat soahpan ovttasbargočoahkkima doallat njukčamánus/cuoŋománus.
Alta kommune: Sametinget har ikke samarbeidsavtale med Alta kommune.	Álttá suohkan: Sámediggeráđis ii leat ovttasbargošiehtadus Álttá suohkaniin.
Det er gjennomført et politisk møte 27.11.2017 i Alta mellom Sametingsrådet og ordfører i Alta. Det er enighet om at partene ønsker en avtale, og skal finne noen konkrete punkt som avtalen skal omhandle.	Sámediggeráđi ja Álttá sátnejođiheaddji gaskka lea čađahuvvon politihkalaš čoahkkin Álttás 27.11.2017. Čájeha ahte bealit háliidit šiehtadusa, ja galget gávdnat veaháš konkrehta čuoggáid šiehtadussii.
Etter planen skal utkast til samarbeidsavtale behandles før sommeren.	Plána mielde galgá ovttasbargoplána evttohus meannuduvvot ovdal geasi.
Samarbeidsavtale mellom Helse Nord RHF og Sametinget Sametinget og Helse Nord RHF ble i 2017 enige om å utarbeide en samarbeidsavtale.	Ovttasbargošiehtadus Davvi Dearvvašvuohta RHF ja Sámedikki gaskka Sámediggi ja Davvi Dearvvašvuohta RHF sohpe 2017:s ráhkadit ovttasbargošiehtadusa.
Helse Nord RHF har i Nasjonal helse- og sykehusplan fått delegert et særlig ansvar for å tilrettelegge for helsetjenester til det samiske folk.	Davvi Dearvvašvuohta RHF lea Nationála Dearvvašvuođa- ja buohcciviessoplánas ožžon delegerejuvvot ovddasvástádusa dearvvašvuođa bálvalusaid láhčimis sámi álbmoga várás.
Samarbeidsavtalen mellom Helse Nord RHF og Sametinget skal fremme en utvikling av spesialisthelsetjenesten som sikrer det samiske folks rett til likeverdige helsetjenester.	Ovttasbargošiehtadus Davvi Dearvvašvuohta RHF ja Sámedikki gaskka galgá ovdánahttit spesialistadearvvašvuođabálvalusa mii sihkkarastá sámi álbmogii vuoigatvuođa oažžut ovttaárvosaš dearvvašvuođabálvalusaid.
Videre skal samarbeidsavtalen også bidra til at partene kan være i forkant av ulike utfordringer og problemstillinger som omhandler spesialisthelsetjenester til det samiske folk.	Dasto galgá ovttasbargošiehtadus maiddái váikkuhit ahte bealit sáhttet ovdal iešguđege hástalusaid ja áššečuolmmaid mat válddahit spesialistadearvvašvuođabálvalusaid sámi álbmoga várás.
Samarbeidsavtalen skal også fremme Sametingets informasjon om og innflytelse på utviklingen av spesialisthelsetjenesten.	Ovttasbargošiehtadus galgá maiddái ovdánahttit Sámedikki diehtojuohkima ja váikkuhanfámu spesialistadearvvašvuođabálvalusaid ovddideamis.
Samarbeidsavtale mellom Innovasjon Norge og Sametinget invitert Innovasjon Norge til Sametinget i Karasjok for å underskrive avtalen i mars og avventer svar fra dem.	Sámediggi ja Innovašuvdna Norga lea bargan ovdan ovttasbargošiehtadusa. Sámediggi lea bovden Innovašuvdna Norgga Sámediggái Kárášjohkii vuolláičállit šiehtadusa njukčamánus ja vuordá sis vástádusa.
10.2 Regionalt og lokalt samarbeid Mål for innsatsområdet: · Et aktivt og målrettet samarbeid med regionale og lokale myndigheter for å styrke og utvikle samisk kultur, språk og samfunnsliv.	Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Árjjalaš ja ulbmildiđolaš ovttasbargu regionála ja báikkálaš eiseválddiiguin nannen ja ovddidan dihtii sámi kultuvrra, giela ja servodateallima.
Regionreformen Ekspertutvalget for regionreformen ble nedsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet våren 2017 som følge av anmodningsvedtak i Stortinget våren 2016. Sametinget har oppnevnt en representant til utvalgets referansegruppe.	Guovloođastusa áššedovdilávdegoddi maid Gielda- ja ođasmahttindepartemeanta lea nammadan giđđat 2017 ávžžuhanmearrádusa vuođul Stuorradikkis giđđat 2016. Sámediggi lea nammadan ovddasteaddji lávdegotti referánsajovkui.
Referansegruppen har hatt ett møte med utvalget.	Referánsajoavkkus lea leamaš čoahkkin lávdegottiin.
Sametingsrådet hadde møte med utvalgsleder og ett medlem 20.12.2017 for å synliggjøre samiske interesser i arbeidet.	Sámediggeráđis lei čoahkkin lávdegotti jođiheddjiin ja ovttain lahtuin 20.12.2017 oainnusmahttin dihtii sámi beroštumiid barggus.
Utvalget har hatt som mandat å vurdere overføring av ytterligere oppgaver og ansvar fra staten til de nye fylkeskommunene, med oppmerksomhet mot ansvar, oppgaver og myndighet som støtter opp under fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle.	Lávdegottis lea leamaš mandáhtan árvvoštallat eanet doaimmaid ja ovddasvástádusa sirdimis stáhtas ođđa fylkkagielddaide, mas fuomášupmi manná ovddasvástádusa, doaimmaid ja válddi ektui fylkkagieldda servodatovddidanrolla vuolde.
Utvalget la frem sin rapport 01.02.2018.	Lávdegoddi ovddidii raporttas 01.02.2018.
Kommunereformen Sametingsrådet har gitt uttalelse om hvor Tysfjord kommune skal deles.	Gieldaođastus Sámediggeráđđi lea buktán cealkámuša dan birra gokko Divtasvuona suohkan galgá juhkkojuvvot.
Saken er nå ute på høring, før det blir konsultert med Sametinget og endelig beslutning blir tatt.	Ášši lea dál gulaskuddamis, ovdal go konsulterejuvvo Sámedikkiin ja loahpalaš mearrádus dahkko.
Kunngjøring av nye saker – oppfølging	Ođđa áššiid almmuheapmi – čuovvoleapmi
Sametingsrådets oppfølging av nye saker kunngjort på plenumsmøte sak 48/17.	Sámediggeráđi čuovvoleapmi ođđa áššiin, mat leat dieđihuvvon dievasčoahkkimis áššis 48/17.
Problemer med reinbeite i Porsanger. Árja ber sametingsrådet sette i gang tiltak for å sikre at det ikke beiter rein på øyene i Porsanger.	Boazoguohtun váttisvuođat Porsáŋggus. Árja bivdá sámediggeráđi álggahit doaibmabijuid maiguin sihkkarastit ahte bohccot eai guođo Porsáŋggu sulluin.
Sametingsrådet registrerer at det har vært utfordringer der rein har kommet på områder som er fredet for reinbeiting blant annet Oldereidneset, Bringneshalvøya og Stuorrajátkkis. Árja ber Sametingsrådet om å sette i gang tiltak for å sikre at det ikke beiter rein på øyene i Porsanger.	Sámediggeráđđi registrere ahte leat leamaš hástalusat go bohccot leat boahtán guovlluide mat leat ráfáidahttojuvvon boazoguohtumis earret eará Oldereidneset, Bringneshalvøya ja Stuorrajátkkis. Árja bivdá sámediggeráđi álggahit doaibmabijuid sihkkarastin dihtii ahte bohccot eai guođo Porsáŋggu sulluin.
Sametinget har imidlertid ingen myndighet til å sette i gang slike tiltak.	Sámedikkis dattetge ii leat makkárge váldi álggahit dán lágan doaibmabijuid.
En slik myndighet har fylkesmannen.	Dákkár váldi lea fylkkamánnis.
Fylkesmannen i Finnmark har pålagt reineiere om å fjerne rein på Stuorrajátkkis, og dette ble ifølge fylkesmannen etterkommet i 2017.	Finnmárkku fylkkamánni lea dáhtton badjeolbmuid vuojehit bohccuid eret Stuorrajátkkis, ja dat dahkkojuvvui 2017:s nugo fylkkamánni diehtá.
Árja ber også Sametingsrådet om å holde et møte med lokalbefolkningen, bøndene og reineierne der de kan kommunisere og finne fram til løsninger.	Árja bivdá maiddái Sámediggeráđi doallat čoahkkima báikegotti olbmuiguin, boanddaiguin ja boazodolliiguin gos sáhttet gulahallat ja gávdnat čovdosiid.
Ifølge Fylkesmannen holdt Porsanger kommune et slikt møte i oktober 2017 der reindriften, sauenæringen, bygdelag, kommunen og Fylkesmannen deltok.	Fylkkamánni dieđuid mielde doalai Porsáŋggu gielda dákkár čoahkkima golggotmánus 2017 masa boazodoallu, sávzaealáhus, gilisearvi, gielda ja Fylkkamánnái serve.
Partene fikk komme med sitt syn på saken.	Bealit bukte oainnuset áššái.
Sametingsrådet ser det ikke som hensiktsmessig å holde et nytt møte, og det har sin begrunnelse i Sametingets manglende myndighet i forhold til å iverksette tiltak som nevnt i Árjas forslag.	Sámediggeráđi mielas ii leat dárbu doallat ođđa čoahkkima, ja dat vuođustuvvo dainna ahte Sámedikkis ii leat váldi álggahit doaibmabijuid mat namuhuvvojit Árja evttohusas.
Sametingsrådet ser imidlertid det som viktig å opprettholde sjøsamiske samfunn, og ser verdien av å ha en bærekraftig bruk av de ressursene som brukes av lokalbefolkningen og reindriftsnæringen.	Sámediggeráđđi oaidná dattetge ahte lea deaŧalaš bisuhit mearrasámi servodaga, ja oaidná árvvu resurssaid ceavzilis geavaheamis maid báikegotti olbmot ja boazodoallu geavahit.
Språkarbeid i Lofoten-Vesterålen Sametingsrepresentant Ronny Wilhelmsen anmoder Sametinget om å kontakte språksenteret i Evenes (Várdobáiki) med mål om å få til samisk språk og kulturkontor i Vesterålen/Lofoten, slik at kontoret kan etableres i 2019.	Sámedikki áirras Ronny Wilhelmsen ávžžuha Sámedikki váldit oktavuođa Evenášši (Várdobáiki) giellaguovddážiin dainna ulbmilin ahte oažžut sámi giella ja kulturkantuvrra Viestterálas/Lufuohtta guvlui, nu ahte kantuvrra sáhttá ásahuvvot 2019:s.
Sametinget tar kontakt med det samiske miljøet i Ofoten og Vesterålen, og med Várdobáiki samiske senter i Evenes med mål om å avklare behov som er kommet fram, hvordan fremme språktiltak i Lofoten/Vesterålen og hva som gir best tilbud til befolkningen.	Sámediggi váldá oktavuođa sámi birrasiiguin Ofuohtas ja Viestterállásis, ja Várdobáiki sámi guovddážiin Evenáššis dainna ulbmilin ahte čielggadit dárbbu nugo lea ovdan boahtán, movt ovdánahttit gielladoaibmabijuid Lofuohtas/Viestterállásis ja mas lea buoremus ávki álbmogii.
Samer med funksjonsnedsetting Samer med funksjonsnedsettelse er en sårbar gruppe og en minoritet i minoriteten.	Doaibmavádjit sápmelaččat Doaibmavádjit sápmelaččat lea rašis joavku ja unnitlohku unnitlogus.
Sametingsrepresentant Sandra Márjá West ønsker at Sametinget bør få i gang et arbeid for å sette større fokus på denne gruppens behov.	Sámedikki áirras Sandra Márjá West háliida ahte Sámediggi álggášii bidjat stuorát fokusa dán joavkku dárbui.
Sametinget har deltatt på lanseringen av rapportene og sametingsrådet deltar på seminar om levekår for samer med funksjonsnedsettelser i februar.	Sámediggi lea searvan raporttaid almmuheapmái ja sámediggeráđđi searvvai seminárii doaibmavádjit sámiid eallineavttuid birra guovvamánus.
Bypolitisk handlingsplan Sametingsrepresentant Ann Elise Finbog foreslår at det igangsettes et arbeid med å utvikle en handlingsplan for byer og større tettsteder.	Gávpotpolitihkalaš doaibmaplána Sámedikki áirras Ann Elise Finbog evttoha ahte álggahuvvo doaibmaplána ráhkadeapmi gávpogiid ja stuorát čoahkkebáikkiid várás.
Sametingsrådet arbeider for å styrke samarbeidsavtalene med fylker, kommuner og bykommuner.	Sámediggeráđđi áigu nannet ovttasbargošiehtadusaid fylkkaiguin, gielddaiguin ja gávpotgielddaiguin.
Sametingsrådet vil legge frem en samlet sak om samarbeidsavtalene for plenum til høsten.	Sámediggeráđđi áigu ovddidit dievasčoahkkimii čakčat oktasaš ášši ovttasbargošiehtadusaid birra.
Sametinget har videre i plenumssak SD 052/17 vedtatt nye kommunekategorier.	Dasto lea Sámediggi dievasčoahkkináššis SD 052/17 mearridan ođđa gieldakategoriijaid.
Der er det vedtatt en ny kategori for bykommuner.	Das lea mearriduvvon ođđa kategoriija gávpotgielddat.
Hovedfokus i disse bykommunene skal være å legge til rette for samiske barnehager, opplæring i og på samisk, voksenopplæring og utvikling av språkarenaer i et eller flere samiske språk.	Váldofokus dáin gávpotgielddain galgá leat sámi mánáidgárddiid, oahpahusa sámegielas ja sámegillii láhčin, rávisolbmuidoahpahus ja giellaarenaid ovddideapmi ovtta dahje máŋgga sámegielas.
Krav om utredning og sykehus til Alta Sametingsrepresentant Toril Bakken Kåven ønsker at Sametinget snarest må tilkjennegi sin støtte til aksjonen for bedre sykehustjenester for befolkningen i Alta og Kautokeino, og at Sametinget må be helseminister Høye om konsultasjoner om saken.	Gáibádus čielggadusa ja buohcciviesu birra Sámedikki áirras Toril Bakken Kåven háliida ahte Sámediggi jođáneamos lági mielde doarju akšuvnna buoret buohcciviessobálvalusaid ektui álbmogii Álttás ja Guovdageainnus, ja ahte Sámediggi ferte bivdit dearvvašvuođaministara Høye konsultašuvnnaid ášši birra.
Sametingsrådet har i forbindelse med Stortingets behandling av representantforslag om sykehusstrukturen i Vest-Finnmark, sendt et brev til Stortinget.	Sámediggeráđđi lea dan oktavuođas go Stuorradiggi lea meannudan ovddastusevttohusa buohcciviessostruktuvrra birra Oarje-Finnmárkkus, sádden reivve Stuorradiggái.
I brevet påpeker Sametingsrådet blant annet at store deler av kommunene i det samiske forvaltningsområdet har vesentlig lengre avstand til sykehustilbud med fullverdig fødetilbud, enn andre innbyggere.	Reivves čujuha sámediggeráđđi earret eará ahte stuorra osiin gielddain sámi hálddašanguovllus leat mealgat guhkit gaskkat buohcciviessofálaldahkii mas lea ollesárvosaš riegádahttinfálaldat, go eará ássiin.
Videre viser Sametinget til at mange samiske kommuner med lang vei til sykehus heller ikke har flyplass.	Dasto čujuha Sámediggeráđđi ahte ollu sámi gielddain lea guhkes mátki buohccivissui iige leat girdišillju.
Sametingsrådet mener at lang avstand til sykehus, og bruk av lang tid før mange samiske pasienter når til sykehus, er en trussel for pasientsikkerheten.	Sámediggeráđđi oaivvilda ahte ollu sámi pasieanttaide go lea guhkes gaska buohccivissui, ja šaddet geavahit guhkes áiggi ovdal go ollejit buohccivissui, lea dat áitta pasieantasihkarvuhtii.
Med bakgrunn i dette ber Sametingsrådet stortingsgruppene støtte representantforslaget fra Kjenseth, Breivik, Skei Grande og Grimstad om sykehusstrukturen i Vest-Finnmark.	Dán vuođul bivdá Sámediggeráđđi stuorradiggejoavkkuid doarjut Kjenseth, Breivik, Skei Grande ja Grimstad ovddastusevttohusa buohcciviessostruktuvrra birra Oarje-Finnmárkkus.
Rett til opplæring i flere samiske språk I det samiske samfunnet er det mer og mer vanlig at samiske barn og unge har tilknytning til flere samiske områder, og noen har også tilknytning til flere samiske språk.	Vuoigatvuohta oažžut oahpu máŋgga sámegielas Sámi servodagas lea eanet ja eanet dábálaš ahte sámi mánáin ja nuorain lea oktavuohta máŋgga sámi guvlui, ja muhtumiin lea oktavuohta maiddái máŋgga sámegillii.
Av opplæringsloven følger i dag ikke noen rett til opplæring i flere samiske språk for én enkelt elev, og skoleeier er derfor ikke pliktig til å tilby elever undervisning i et samisk språk dersom man allerede får undervisning i et annet samisk språk.	Oahpahuslága vuođul ii leat dál ovttasge vuoigatvuohta oažžut oahpahusa máŋgga sámegielas, ja danne ii leat skuvlaeaiggádis geatnegasvuohta fállat oahppái oahpahusa sámegielas jos oahppi juo oažžu oahpahusa eará sámegielas.
I mange tilfeller løses dette ved at skoleeier velger å tilby eleven undervisning i flere samiske språk, selv om dette ikke er lovpålagt.	Ollu oktavuođain čovdojuvvo dát nu ahte skuvlaeaiggát fállá oahppái oahpahusa máŋgga sámegielas, vaikko ii leatge geatnegahttojuvvon dahkat dan.
Men det finnes også tilfeller der skoleeier har valgt å ikke tilby undervisning i flere samiske språk.	Muhto geavvá maiddái nu ahte skuvlaeaiggát ii fála oahpahusa máŋgga sámegielas.
Sametingsrepresentant Piera Heaika Muotka ønsker at Sametinget bør følge dette opp i sitt videre arbeid med oppfølgingen av NOU 2016:18 Hjertespråket, i forbindelse med den pågående revideringen av opplæringsloven, samt i møter med regjering og Stortinget.	Sámedikki áirras Piera Heaika Muotka háliida ahte Sámediggi čuovvolivččii barggus viidáseappot NAČ 2016:18 Váibmogiella ektui, dan oktavuođas go oahpahusláhka lea ođasmahttojuvvomin ja čoahkkimiin ráđđehusain ja stuorradikkiin.
Sametinget har tatt opp denne problemstillingen i møter med Kunnskapsdepartementet i mange år, og følger opp saken.	Sámediggi lea váldán ovdan dán áššečuolmma čoahkkimiin Máhttodepartemeanttain ollu jagiid, ja čuovvula ášši.
Sametingsrådet kommer også til å ta opp saken i møte med Opplæringslovutvalget i april og i oppfølging av NOU 2016:18 Hjertespråket.	Sámediggeráđđi áigu váldit ovdan ášši maiddái čoahkkimis Oahpahusláhkalávdegottiin cuoŋománus ja NAČ 2016:18 Váibmogiella čuovvoleami oktavuođas.
Oppgradering av riksvei 92 mellom Karasjok og Kautokeino Riksvei 92 mellom Karasjok og Kautokeino er en av Finnmarks hovedveger.	Buoridit riikageainnu 92 gaskkal Kárášjoga ja Gievdneguoikka Riikageaidnu 92 Kárášjoga ja Guovdageainnu gaskka lea okta Finnmárkku váldogeainnuin.
Det er likevel ikke oppgradert og tilpasset dagens bruk.	Dat ii leat dattetge divvojuvvon ja heivehuvvon dáláš atnui.
Sametingsrepresentant Mathis Nilsen Eira ber sametingsrådet ta saken videre.	Sámedikki áirras Mathis Nilsen Eira bivdá ahte Sámediggeráđđi čuovvola ášši viidáseappot.
I henhold til Handlingsplan for Nasjonal transportplan er det igangsatt kartlegging for veitransport på nevnte veistrekningen.	Doaibmaplána ektui Nationála fievrridanplána várás lea álggahuvvon kárten namuhuvvon geainnus.
Vei- og transportavdelingen ved Regionkontoret i Bodø arbeider med en analyse og kartlegging av nevnte veistrekning, og særlig utfordringer knyttet til tungtransport og modulvogntog.	Bådåddjo Regiovdnakantuvrra geaidno- ja fievrridanossodagas barget namuhuvvon geainnu analyseremiin ja kártemiin, ja erenoamážit geahčadit hástalusaid lossa trailertrafihka ektui.
Det samme gjelder for E 45 (tidligere riksvei 93), veistrekningen Alta - finskegrensen, gjennom Kautokeino.	Seamma dahket geainnu E 45 ektui (ovddeš Riikageaidnu 93) Álttás gitta Suoma rádjái gaskka ektui, Guovdageainnu čađa.
Dette analyse- og kartleggingsarbeidet skal gjennomføres i løpet av 2018-2019, hvor en også skal utføre kostnadsberegnende tiltak.	Dát analysa- ja kártenbargu galgá čađahuvvot áigodagas 2018-2019, ja dalle dahkkojuvvojit maiddái gollomeroštallan doaibmabijut.
Dette ifølge de opplysninger som er innhentet fra Samferdselsavdelingen i Finnmark fylke.	Dáid dieđuid leat viežžan Finnmárkku fylkka Johtalusossodagas.
Saken påbegynt 07.03.2018 kl. 10.00 Votering Det ble ikke votert over saken.	Sámedikki dievasčoahkkin - 002/18 Ášši meannudeapmi álggahuvvui 07.03.2018 dii. 10.00. Jienasteapmi Dán áššis ii jienastuvvon.
Protokolltilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Taleliste og replikkordskifte	Sáhkavuorrolistu ja replihkat
Sametinget kan derfor bli den viktigste premissleverandøren, mens kvenorganisasjonene kan få en mer underordnet rolle.	Sámediggi sáhttá danin šaddat deháleamos premissadahkki, ja kvenaidorganisašuvnnat ožžot eanet vuollásaš rolla.
Sametinget har et stort budsjett, 458 millioner i året og velger å bruke en del av disse på forarbeidet, mens kvenene nå gjennomfører møtene uten å få dekket kostnader ved dette.	Sámedikkis lea stuora bušeahtta, 458 miljovnna jahkásaččat ja vállje geavahit oasi das ovdabargguide, go fas kvenat dál čađahit čoahkkimiid maid eai oaččo gokčojuvvot.
Dette er uverdig.	Dát lea árvvohis dilli.
Sametinget bør stille seg solidarisk med kvenene, og bistå dem med økonmiske midler.	Sámediggi berre čájehit solidaritehta kvenaid ektui, ja doarjut sin ruđalaččat.
Det er et statlig ansvar, men når staten ikke tar det ansvar, er det også i sametingets interesse at det blir en likeverdig behandling av begge folk.	Dát lea stáhta ovddasvástádus, muhto go stáhta ii váldde dan ovddasvástádusa, de lea maid sámedikki beroštumis ahte šaddá ovttadássásaš meannudeapmi goappašiid álbmogiin.
Da viser Sametinget viktigheten av at kommisjonsarbeidet får et likeverdig utgangspunkt for både kvener og samer, og at alle aspekter ved fornorskningen kommer frem.	Dalle čájeha Sámediggi dehálašvuođa das ahte kommišuvdnabargu oažžu ovttaárvosaš vuolggasaji sihke sápmelaččaid ja kvenaid ektui, ja buot bealit dáruiduhttimis bohtet oidnosii.
Husk at mange av oss samer også er kvener, og motsatt.	Muitet, ahte oallugat mis sápmelaččain leat maid kvenat ja ollu kvenat leat maid sápmelaččat.
Sametinget viser ofte støtte til urfolksgrupper verden over, nå er det på tide at vi hjelper naboen og er en god verdde.	Sámediggi doarju dávjá álgoálbmogiid miehtá máilmmi, dál livččii maid áigi dasa ahte mii veahkehit ránnjáid ja doaibmat buorre verdden.
Forslag 2: Ordning som motiverer til kompetanseheving innen de mindre samiske språkene	Evttohus 2: Ortnet mii movttiidahttá loktet gelbbolašvuođa smávit sámegielain
Runar Myrnes Balto NSRs sametingsgruppe ber Sametingsrådet forberede opprettelsen av en støtteordning som motiverer til kompetanseheving innen de ”mindre” samiske språkene med relativt få språkbrukere.	Runar Myrnes Balto NSR sámediggejoavku bivdá Sámediggeráđi ráhkkanahttit doarjjaortnega ásaheami mii movttiidahttá loktet gelbbolašvuođa “smávit” sámegielain main leat unnán giellageavaheaddjit.
Disse språkene har spesielle utfordringer knyttet til menneskelige ressurser, ved at det er en relativt liten gruppe av språkbrukere som kan mobiliseres til språkarbeid.	Dain gielain leat earenoamáš hástalusat go guoská olmmošlaš resurssaide, go lea oalle unna giellajovkkoš man sáhttá mobiliseret gielladoaimmaide.
Dette gjør det nødvendig med spesielle tiltak for å motivere til at samiske ungdommer velger å drive språkarbeid.	Danne lea dárbu earenoamáš doaimmaide movttiidahttit sámi nuoraid válljet bargat giellabargguiguin.
Den sårbare situasjonen har vært bakgrunnen for opprettelsen av særskilte midler til skolte-, sør-, lule- og markasamiske språktiltak, som Sametinget overtok forvaltningen av i 2018.	Rašes dilli lei duogážin go ásahedje earenoamáš ruhtadoarjaga nuortalaš-, lulli-, julev- ja márkosámi gielladoaimmaide, man hálddašeami Sámediggi válddii badjelasas 2018:s.
Med forvaltningen fulgte overføringer på 3,2 millioner kroner som skal brukes etter intensjonen om å ivareta samiske minoritetsspråk og dialekter.	Hálddašeami mielde čuovui 3,2 miljon ruvnno mii galgá adnot sámi minoritehtagielaid ja suopmaniid gáhttemii.
Gjennom vedtak i sak 27/17 Stipend for høyere utdanning og budsjett 2018 har Sametinget omprioritert stipendmidlene fra Sametinget til lærerutdanninger, for å få en effektiv incentivordning som sikrer utdanning av samisklærere.	Áššis 27/17 Stipeanda alit ohppui ja 2018 bušeahta bokte lea Sámediggi sirdán stipeandadoarjaga oahpaheaddjiohppui, oažžundihte jođánit sadjái beaktilis ortnega mii sihkkarastá sámegieloahpaheddjiid oahpu gazzama.
Som en bieffekt av denne prioriteringen har de mindre språkene blitt satt i en mer sårbar stilling ved at studenter som tar språkutdanning ikke mottar motiveringsstipend.	Heajut bealli dan sirdimis lea ahte smávit gielat šaddet rašibut dillái go studeanttat geat gazzet giellaoahpu eai oaččo movttiidahttinstipeandda.
Dette er utfordrende for de mindre språkene fordi det ofte er de samme ressurspersonene som både tar språkutdanning og bidrar til utvikling av språket, som også er den største rekrutteringsbasen for å være samisklærere.	Smávit gielaide leat dát dilli hástalussan danne go dávjá leat dat seamma resursaolbmot geat sihke gazzet giellaoahpu ja dan bokte ovddidit giela, geat maid leat stuorámus rekruterenjoavku sámegieloahpaheaddji bargui.
Derfor mener NSRs sametingsgruppe at en det bør det bør opprettes en egen søkerbasert ordning for kompetanseheving i de mindre språkene som har som prioritering å tilby motiveringsstipend.	Danne oaivvilda NSR sámediggejoavku ahte berre ásahit sierra ohcanvuđot ortnega smávit gielaid gelbbolašvuođaloktema várás mas vuoruhit fállat movttiidahttinstipeandda.
NSRs sametingsgruppe ber om at rådet gjør forarbeidet til slik ordning og kommer tilbake til Sametingets plenum med et forslag.	NSR sámediggejoavku bivdá ráđi čađahit ovdabarggu dakkár ortnegii ja buktit árvalusa Sámedikki dievasčoahkkimii.
Forslag 3: Likestilling av rettigheter til elgjakt	Evttohus 3: Vuoigatvuođat dásseárvosaš ealgabivdui Finnmárkkus
Arthur Tørfoss	Arthur Tørfoss
Hvorfor er det slik at alle som ikke bor i Finnmark ikke kan søke elgjakt i Finnmark?	Manne sii geat eai oro Finnmárkkus, sáhte ohcat ealgabivdinlobi Finnmárkkus?
Dette er en dagsaktuell diskriminering av alle elgjegere som bor utenfor Finnmark.	Dát lea áigeguovdilis vealaheapmi mii guoská buot ealgabivdiide geat orrot olggobealde Finnmárkku.
Er Sametinget tjent med dette, at det drives diskriminering og forskjellsbehandling av jegere i Norge.	Dohkkeha go Sámediggi dán vuogi, ahte bivdit Norggas vealahuvvojit ja ahte sidjiide lea eará meannudanvuohki?
Dette er skremmende og beklagelig.	Dát lea balddihahtti ja váidalahtti.
Rettigheter til elgjakt på FEFOs grunn i Finnmark for personer bosatt utenfor fylket har flere ganger vært løftet opp til behandling i Sametinget.	Vuoigatvuođat ealgabivdui olbmuide geat orrot olggobealde Finnmárkku fylkka bivdit Finnmárkkuopmodaga eatnamiin lea ollu gerddiid váldon meannudeapmái Sámedikkis.
Sametinget ser det som diskriminerende og urimelig at nordmenn bosatt utenfor fylket ikke skal ha de samme rettigheter som nordmenn bosatt i Finnmark.	Sámedikki mielas lea vealaheapmi ja eahpegovttolaš ahte norgalaččain geat orrot olggobealde fylkka eai leat seamma vuoigatvuođat go sis geat orrot siskkobealde fylkka.
Når Finnmark nå fra 2020 slås sammen med Troms, blir dette diskriminerende skille enda vanskeligere å forholde seg til.	Jagi 2020:s go Finnmárku ja Romsa šattaba okta fylkan, de lea dát vealaheapmi vel váddásit dohkkehit.
1. Sametinget vil derfor be plenums representant i FEFOs styre ta opp dette til behandling i FEFO, med sikte på å fjerne denne forskjellsbehandlingen.	1. Danin áigu Sámediggi sihtat dievasčoahkkináirasa mii lea Finnmárkkuopmodat-stivrra áirras váldit dán meannudeapmái Finnmárkkuopmodagas, dainna ulbmiliin ahte sihkkut eret dán sierralágan meannudanvuogi.
2. Det bes om en sak der sametinget gir innspill til fellesnemd Troms og Finnmark om å jobbe med den samme problemstilling.	2. Dat árvaluvvo ahte Sámediggi addá mearkkašumi Romssa ja Finnmárkku oktasašlávdegoddái bargat dáinna seamma áššečuolmmain.
Forslag 4: Hele landet som en valgkrets til sametingsvalget	Evttohus 4: Olles riika oktan válgabiiren sámediggeválggaide
Hele landet som en valgkrets til sametingsvalget Fremskrittspartiet vil be sametinget fremme en sak om endring av valgdistriktene.	Arthur Tørfoss Ovddádusbellodat áigu bivdit Sámedikki ovddidit ášši rievdadit válgabiriid.
Bakgrunnen for forslaget er at dagens valgordning ikke bidrar til at velgernes stemmer får den demokratiske uttelling som de ville fått dersom alle stemmer telte likt.	Duogáš evttohussii lea go dálá válgaortnet ii váikkut dasa ahte jienasteddjiid jienat ožžot dan demokráhtalaš váikkuheami mii boađášii jus buot jienat livčče ovttadássásaččat.
FrP mener det er et grunnleggende demokratisk prinsipp at alle stemmer skal telle likt.	Ovddádusbellodat oaidná deaŧalaš demokráhtalaš prinsihppan dat ahte buot jienain lea okta árvu.
Dersom det hadde vært en valgkrets til sist valg, ville partienes representasjon på sametinget sett slik ut, med forbehold om regnefeil: Parti En krets Dagens Forslag 5: #SápmiMaid	Jus maŋimus válggain livččii dušše okta válgabiire, de livččii bellodagaid ovddasteapmi sámedikkis leamaš dákkár, dás sáhttet gal rehkenastinmeattáhusat: Bellodat Okta Válgabiire Dálá Evttohus 5: #SápmiMaid
#MeeToo-hashtag har startet en bred og viktig debatt i samfunnet, noe som har synliggjort hvordan seksuell trakassering er et strukturelt problem i samfunnet, som mange personer daglig blir berørt av, i alle områder i samfunnet.	#MeeToo-fáddagilkor lea álggahan govda ja dehálaš digaštallama servodagas, mii lea čalmmustahttán mo seksuala loavkašuhttimat lea struktuvrálaš váttisvuohtan servodagas mii čuohcá ollu olbmuide, beaivválaččat, juohke sajis servodagas.
Vi vet at også i vårt samfunn skjer det slike ubehagelige situasjoner.	Mii diehtit ahte unohis dáhpáhusat leat min servodagas maid.
Undersøkelse foretatt av NRK sápmi viser at det både under og i orbindelse med Sametingets møter er det minst ti personer som har opplevd seksuell trakassering.	Iskkadeapmi man NRK Sápmi lea čađahan čájeha ahte Sámedikki čoahkkimiin ja čoahkkimiid oktavuođas leat unnimusat logis vásihan seksuála loavkašuhttimiid.
En slik situasjoner er ikke akseptabelt, ikke i Sametinget og ikke i samfunnet forøvrig.	Dákkár dilli ii leat dohkkálaš, ii Sámedikkis ii ge muđui servodagas.
Sametinget har et stort ansvar når det gjelder utviklingen i det samiske samfunnet, og dersom vi skal klare dette må vi holde orden i vår egen gamme.	Sámedikkis lea stuorra ovddasfástádus Sámi servodagaid ovdaneapmái, ja jus galgat dan nákcet de fertet maid ortnega doallat iežamet goađis.
Målet må være at alle har et godt og trygt arbeidsliv, både politikere og ansatte.	Mihttun ferte leat ahte buohkain galgá buorre ja dorvvolaš bargodilli, sihke politihkkáriin ja bargiin.
Vi må ha gode arbeidsrutiner som fanger opp uheldige hendelser, slik at man trygt kan melde fra om seksuell trakassering og overgrep.	Mis fertejit leat buorit bargovuogit mat dustejit unohis dáhpáhusaid, vai olmmoš dovdá oadjebassan dieđihit seksuála loavkašuhttimiid ja illástemiid.
Ved oppstarten av sametingsperioden passer det bra at alle representanter får fordype seg i Sametingets egne etiske retningslinjer.	Ođđa sámedikkeáigodagas lea vuogas ahte buot áirrasat besset čiekŋudit iežaset Sámedikki ehtálaš njuolggadusaide.
Plenumsledelsen må også vurdere om våre nåværende retningslinjer er gode nok og der er noe av innholdet som bør forbedres.	Dievasčoahkkinjođihangoddi ferte maid árvvoštallat leatgo min dálá njuolggadusat doarvái buori ja makkár osiid galggašii buoridit.
Sametinget bør samarbeide med andre institusjoner i Sápmi, da det er relevant å høre hvordan andre arbeider og tenker i forhold til slike saker.	Sámediggi galggaši ovttasbargat eará ásahusain Sámis go lea mávssolaš gullat mo earát barget ja smihttet dákkár áššiin.
Våre retningslinjer og arbeidsrutiner må tilpasses det samiske samfunnet og kulturen.	Min njuolggadusat ja bargovuogit fertejit heivehuvvot Sámi servvodahki ja kultuvri.
Forslag 6: Seksuell trakassering og #meetoo	Evttohus 6: Seksuála loavkašuhttimat ja #meetoo
Ann-Elise Finbog	Ann-Elise Finbog
Seksuell trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet er et problem også i Sápmi.	Seksuála loavkašuhttimat ja sávakeahtes seksuála fuomášupmi lea maid váttisvuohtan Sámis.
For noen år tilbake reviderte Sametinget sine etiske retningslinjer etter at plenumsledelsen hadde fått varsel om at en representant var blitt befølt på rumpa under komitemøte.	Muhtun jagiid áigi ođasmahtti Sámediggi iežas ehtalaš njuolggadusaid maŋŋel go dievasčoahkkinjođihangoddi oaččui dieđu ahte ovtta áirasis ledje njávkan bađa komiteačoahkkimis.
Sametingets representanter visste imidlertid ikke hvorfor de etiske retningslinjer ble behandlet, og temaet seksuell trakassering ble ikke berørt i det hele tatt.	Muhto Sámedikki áirasat eai diehtán manne meannudedje ehtalaš njuolggadusaid, ja seksuála loavkašuhttimiid birra ii oaba šaddange ságastallan.
Vi har også sett at seksuelle krenkelser forekommer i samiske organisasjoner og institusjoner.	Mii leat maid oaidnán ahte seksuála loavkašuhttimat maid gevvet sámi organisašuvnnain ja institušuvnnain.
Vi opplever at de varslingene som er kommet frem i media om seksuell trakassering i samisk sammenheng, ikke tas på alvor og følges ikke opp, verken av Sametinget, samiske organisasjoner og partier eller samisk media.	Mii leat vásihan ahte dieđut seksuála loavkašuhttimiid birra sámiid gaskkas mat leat boahtán ovdan mediain, eai váldo duođas ja čuovvuluvvo, eai Sámedikkis, sámi organisašuvnnain ja bellodagain eaige sámi medias.
I sin nyttårstale nevnte president Keskitalo seksuelle overgrep bare i sammenheng med Tysfjordsaken.	Ođđajagisártnis namuhii presideantta Keskitalo dušše daid seksuála illástemiid mat ilbme Divttasvuona ášši oktavuođas.
Faktum er at problemet gjelder hele den samiske befolkningen.	Duohtavuohta lea ahte diet váttisvuohta guoská buot sámi álbmogii.
Forskning viser at 22 % av samiske kvinner har opplevd seksuell vold, mot 16 % av øvrige kvinner i Norge.	Dutkan čájeha ahte 22% sámi nissonolbmuin leat vásihan seksuálalaš givssideami, dan ektui go muđui 16% Norgga nissonolbmuin.
Sametinget må gå foran som et godt eksempel for det samiske samfunnet når det gjelder forebyggende arbeid og holdningsendringer.	Sámediggi ferte leat buorre ovdamearkan sámi servodahkii go guoská eastadan bargui ja guottuidnuppástuhttimii.
Vi krever at Sametinget setter seksuell trakassering på dagsorden i den daglige politikken.	Mii gáibidit ahte seksuála loavkašuhttin šaddá áigeguovdilin Sámedikki beaivválaš politihkas.
Sametinget må gjennomgå sine etiske retningslinjer og varslingsrutiner.	Sámediggi ferte geahččat iežas ehtalaš njuolggadusaid ja dieđihanvugiid.
I varslingssaker er følgende viktig: - Varsleren eier selv sin historie.	Dieđihanáššiin leat dát dehálaččat: · Historjá gullá dieđiheaddjái.
- Det må foreligge detaljerte retningslinjer som gjør varsling enklere for den som er krenket.	· Galget gávdnot dárkilis njuolggadusat vuoi dieđiheapmi šaddá álki sutnje gii lea loavkašuvvan.
- Varsleren skal tas på alvor og deres varsel skal ikke bli bagatellisert.	· Dieđiheaddji galgá váldot duođas ja su dieđut eai galgga duššin dahkkot.
- Varsleren skal ha rett til nødvendig hjelp, både psykisk og juridisk bistand.	· Dieđiheaddji galgá oažžut dárbbašlaš veahki, sihke psyhkalaččat ja juridihkalaččat.
- Varsleren har rett til å være anonym.	· Dieđiheaddji galgá beassat leat anonyman.
- Mistanke om straffbare forhold skal alltid anmeldes.	· Dilálašvuođat mat váruhuvvojit leat ráŋggáštusáššit, galget álo váidot.
Forslag 7: Ny rovviltspolitikk	Evttohus 7: Ođđa boraspirepolitihkka
Cecilie Hansen Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende uttalelse til Sametingets plenum.	Cecilie Hansen Dáinna vuođuin ovddiduvvo čuovvovaš cealkámuš Sámedikki dievasčoahkkimii.
1. Sametinget ber regjeringen klargjøre den todelte målsetningen om rovviltforvaltningen, slik at det blir tydelig at dette er to likestilte målsetninger i tråd med Stortingets tidligere vedtak.	1. Sámediggi bivdá ráđđehusa čilget guovtte oasát áigumuša boraspirehálddašemiin, vai šattašii čielggasin ahte dás leat guokte ovttadássásaš áigumuša Stuorradikki ovddeš mearrádusa mielde.
2. Sametinget ber regjeringen legge fram forslag om reduserte bestandsmål for de store rovviltartene.	2. Sámediggi dáhttu ráđđehusa evttohit earremihtuid stuorra boraspiriid ektui.
Regjeringen bes i den forbindelse gå bort fra praksisen med å fastsette bestandsmål i intervaller og dessuten legge til grunn at eksisterende beitenæring skal opprettholdes.	Dan oktavuođas dáhttut ráđđehusa guođđit geavahusa mas earremihtuid mearridit intervállain, ja lassin dasa eaktudit ahte dálá guohtunealáhus galgá bisuhuvvot.
3. Sametinget ber regjeringen endre rovviltforskriften slik at rovviltnemndene får et reelt ansvar for forvaltningen hele året.	3. Sámediggi dáhttu ráđđehusa rievdadit boraspireláhkaásahusa nu ahte boraspirelávdegottit ožžot duohta ovddasvástádusa hálddašeamis miehtá jagi.
Det må åpnes for at nemndene kan iverksette betinget skadefelling hele året.	Fertešii rahpat lávdegottiide vejolašvuođa johtui bidjat evttolaš vahátbáhčima miehtá jagi.
Nemndene må også få større styring over de ekstraordinære uttakene som skjer i regi av Statens naturoppsyn.	Lávdegottit fertejit maid buorebut beassat stivret liige báhčimiid mat dáhpáhuvvet Statens naturoppsyn olis.
4. Sametinget ber regjeringen ta initiativ til at rovviltmyndighetene i prioriterte beiteområder iverksetter planmessig uttak av potensielle skadedyr før beiteslipp.	4. Sámediggi bivdá ráđđehusa vuolggahit barggu mas boraspireeiseválddit vuoruhuvvon guohtonguovlluin bidjet johtui plánejuvvon boraspirebáhčimiid ovdal go elliid guohtumii luitet.
Det gjennomføres planmessig overvåkning av rovvilt i aktuelle områder for å kunne gjennomføre dette.	Dáin guovlluin čađahuvvo plánejuvvon boraspirevákšon vai sáhtašii čađahit.
Målet er at slikt uttak skal foregå på sporsnø.	Mihttomearrin lea ahte dákkár báhčin galgá dáhpáhuvvat luoddamuohttaga alde.
5. Sametinget ber regjeringen om å innføre stående fellingstillatelse for ulv som går inn i beiteprioriterte områder, og i områder med samisk tamreindrift. 6. Sametinget ber regjeringen endre rovviltforskriften slik at den i situasjoner der det er dokumentert større skadeomfang over flere år i samme område, gir en generell åpning i hele landet for at det tillates felling av kongeørn forut for skade og uten at det foreligger en akutt skadesituasjon, så fremt det foreligger fare for større skade.	5. Sámediggi dáhttu ráđđehusa addit bistevaš lobi gumppiid báhčit mat mannet guovlluide mat leat guohtumin vuoruhuvvon ja guovlluide gos lea sámi boazodoallu 6. Sámediggi dáhttu ráđđehusa rievdadit boraspireláhkaásahusa nu ahte dat, go leat dilálašvuođat gos leat stuorát vahágat duođaštuvvon seamma guovllus máŋga jagi badjel, rahpá oppalaččat vejolašvuođa olles riikkas beassat báhčit goaskima ovdal go vahágahttá ja almmá akuhtta dili haga, go fal váruhuvvo ahte stuorra vahát sáhttá dáhpáhuvvat.
7. Sametinget ber regjeringen ta initiativ til å endre reglene for skadefelling av stort rovvilt, slik at fellingslagene kan ta i bruk de samme metodene som brukes av Statens naturoppsyn.	7. Sámediggi dáhttu ráđđehusa vuolggahit barggu rievdadit njuolggadusaid mat gusket stuorra boraspiriid báhčimii mat vahágahttet, nu ahte báhčinjoavkkut beasašedje geavahit seamma vugiid go maid Statens naturoppsyn geavaha.
8. Sametinget ber regjeringen legge fram forslag om stående fellingstillatelse i beitesesongen på rovdyr innenfor rovdyrsikre beitegjerder og på innmarksbeite.	8. Sámediggi dáhttu ráđđehusa evttohit bistevaš lobi guohtonsesoŋggas báhčit boraspiriid go bohtet sihkkaris guohtonáiddiid siskkobeallai ja gilvojuvvon guohtoneatnamiidda.
9. Igangsetting av arbeidet med å innsamle, systematisere og implementere tradisjonell kunnskap, som en del av det kunnskapsgrunnlaget som benyttes i forvaltningen, må komme i stand så snart som mulig.	9. Bargu čohkket, systematiseret ja implementeret árbevirolaš máhtu dan máhttovuđđui oassin mii hálddašeamis geavahuvvo, ferte álggahuvvot farggamus lági mielde.
Dette er et svært omfattende arbeid, som må prioriteres, slik at forvaltningen kan være innenfor naturmangfoldlovens §8, når det gjøres vedtak.	Dát lea hui viiddis bargu maid ferte vuoruhit, nu ahte hálddašeapmi čuovvu luonddu máŋggabealatvuođa lága (naturmangfoldloven) § 8, go mearrádus dahkkojuvvo.
Å innarbeide samenes tradisjonelle kunnskap, vil kunne bidra til å dekke mange av de kunnskapshull som foreligger i det kunnskapsgrunnlaget man benytter seg av i dag.	Sápmelaččaid árbevirolaš máhtu lasiheapmi, sáhtášii leat mielde gokčamin máŋga ráiggi dan máhttovuođus maid otne geavahit.
Forslag 8: Samisk pasientkontakt ved St.Olavs Hospital	Evttohus 8: St. Olav Hospitála pasieanttaide sámi gulahallanolmmoš
Nora Marie Bransfjell St.Olavs Hospital I Trondheim er den største og viktigste helseinstitusjonen i det sørsamiske området, fra Saltfjellet i nord til Engerdal, hedmark, i sør.	Nora Marie Bransfjell St. Olav Hospitála Troanddimis lea stuorámus ja deháleamos dearvvašvuođaásahus lullisámi guovllus, Sáltoduoddaris davvin gitta Engerdalii Hedmárkkus lullin.
Det er ikke sjelden at samiske pasienter fra hele området søker kontakt med samer utenfor institusjonen til hjelp og råd i ulike situasjoner som pasient ved St.Olav.	Sámi pasieanttat miehtá lullisámi guovllu ohcalit oktavuođa sápmelaččaiguin olggobealde ásahusa go dárbbašit veahki dahje ráđiid iešguđetlágan čuolmmaide go leat pasieanttat St. Olav Hospitálas.
Med denne bakgrunn ber Sametinget om at taes kontakt med St.Olav for å vurdere opprettelse av en samisk pasientkontakt.	Dan vuođul bivdá Sámediggi ahte váldojuvvo oktavuohta St. Olav Hospitálain árvvoštallan dihte sámi gulahallanolbmo sámi pasieanttaide.
Forslag 9: Oppreisning til internatbarn og tapt skolegang-barn	Evttohus 9: Buhtadusa internahtamánáide ja skuvllahismánáide
På grunn av statens fornorskningspolitikk har mange samer mistet muligheten til å ta utdanning etter grunnskolen, samt å lære både samisk og norsk ordentlig.	Stáhta dáruiduhttinpolitihka geažil leat ollu sápmelaččat massán vejolašvuođa váldit oahpu vuođđuskuvlla maŋŋil ja oahppat albmalahkai sihke sáme- ja dárogiela.
Det har vært et problem hele livet for de samene, og mange sliter fortsatt i dag med språkvanskeligheter og mindreverdighetsfølelse.	Dat lea leamaš giksin daid sápmelaččaide olles eallimiid, ja ollugat rahčet ain odne ge giellaváttisvuođaiguin ja vuolitvuođadovdduin.
Árja mener våre eldres kunnskap og erfaringer er grunnlaget for det samiske samfunnet.	Árja oaivvilda ahte min vuorrasiid máhttu ja vásáhusat leat vuođđun sámi servvodagas.
Sametinget må også prioritere saker som er viktige for dem.	Sámediggi ferte vuoruhit áššiid mat sidjiide leat dehálačča.
Eldre samer han i lang tid arbeidet med å få oppreisning fra staten, men så langt har noen av dem ikke fått noe.	Eallilan sápmelaččat leat guhkit áiggi juo bargan oažžut buhtadusa stáhtas, muhto odná beaivái eai leat muhtimat ožžon maidege.
De har forsøkt å fremme saken på alle måter, både direkte til norske myndigheter og via Sametinget.	Sii leat juohkeláhkái viggan ovddidit ášši, sihke njuolga Norgga eiseválddiide ja Sámedikki bokte.
Mange eldre har tatt kontakt med Árja fordi de er skuffet og opplever at ingen tar saken deres på alvor.	Ollugat leat Árjai muitalan sii leat behtohallan danne go sin mielas ii oro oktage váldimin sin ášši duođas.
Nå holder vi på å sette i gang sannhetskommisjonen, og i dette arbeidet kommer det frem dokumentasjon på hvordan staten gjennom skolen har gjort overgrep mot etterkrigsgenerasjonens skolebarn.	Dál leat álggaheamen duohtavuohtakommišuvnna, ja dán bárggus bohtet duođaštusat dasa mo stáhta skuvlla bokte lea vuortnuhan sámi mánáid nuppi máilbmisoađi maŋŋá buolvvaid.
Det er uansett viktig at oppreisningen betales til våre eldre så fort som mulig, uavhengig av når kommisjonen ferdigstiller sitt arbeid.	Dat lea aŋkke dehálaš ahte buhtadus mákso min vuorrasiidda jođáneamos lági mielde, beroškeahttá das goas kommišuvdna geargá bargguin.
Datidens skolebarn er eldre mennesker nå, og det er ikke sikkert at alle lever til kommisjonen er ferdig med arbeidet.	Dalá skuvlamánát leat vuoras olbmot dál, ja sis eai soaitte buohkat eallit dassá go kommušuvdna geargá bargguinis.
Árja ber Sametingsrådet ta kontakt med internatbarna og tapt skolegang-barna, og i samarbeid med dem arbeide opp mot regjeringen og Stortinget slik at de får oppreisning så fort som mulig.	Árja bivdá Sámediggeráđi váldit oktavuođa internahtamáiguin ja skuvllahismánáiguin, ja singuin ovttasráđi bargat ráđđehusa ja Stuorradikki ektui vai dat ožžot buhtadusa stáhtas jođáneamos lági mielde.
Forslag 10: Sametingsjoik til åpning og avstemning	Evttohus 10: Sámedikkiluohti álggaheapmái ja jienasteapmái
Det er ønskelig at man ved åpning av plenum og ved avstemming får markert dette.	Sámedikkis maid galggalii dieđihit go dievasčoahkin álgá ja go galgá jienastit.
Derfor anser vi det som høvelig hvis sametingsjoiken fremføres av sametingsjoikere, fra biblioteket og når man kommer frem til plenumssaken, da kan plenumet begynne, eller avstemningen.	Danne orru vuogas jus sámedikkeluohti vuolgá bibliotehkas sámedikke-juoigiin ja go olle dievasčoahkin latnjii de álggáhuvvo čoahkin dahje jienasteapmi.
Saken påbegynt 07.03.2018 kl. 16.10 Senterpartiets forslag: · Ny sak 7 settes på sakskartet og behandles under dette plenum.	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 07.03.2018 dii. 16.10 Guovddášbellodaga árvalus: - Ođđa ášši 7 bidjojuvvo áššelistui ja meannuduvvo dán dievasčoahkkimis.
Plenumledelsens innstilling: · Nye saker 1 - 6 og 8 - 10 sendes til sametingsrådet for behandling.	Dievasčoahkkinjođihangotti árvalus: - Ođđa áššit 1 - 6 ja 8 - 10 sáddejuvvojit Sámediggeráđđái meannudeapmái.
· Ny sak 7 settes på sakskartet og behandles på fredag etter lunsj	- Ođđá ášši 7 meannuduvvo bearjadaga maŋŋel borranbottu.
Votering Av 39 representanter var 33 til stede.	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 33 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde:
· Plenumsledelsens innstilling ble enstemmig vedtatt Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	· Guovddášbellodaga árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat · Dievasčoahkkinjođihangotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
SP - vedtak: Nye saker 1 - 6 og 8 - 10 sendes til sametingsrådet for behandling.	DC - Mearrádus: - Ođđa áššit 1 - 6 ja 8 - 10 sáddejuvvojit Sámediggeráđđái meannudeapmái.
Ny sak 7 behandles på fredag etter lunsj.	- Ođđá ášši 7 meannuduvvo bearjadaga maŋŋel borranbottu.
Behandling av saken avsluttet 07.03.18 kl.18.20	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 07.03.2018 dii. 18.20
Ášši/Sak 004/18 Sametingets plenum Dato: 07.03.2018-09.03.2018	Ášši 004/18 Sámedikki dievasčoahkkin 07.03.2018-09.03.2018
Spørsmål til Sametingsrådet	Gažaldagat Sámediggeráđđái
Arkivsaknr. 18/1020	Áššenr. 18/1021
Tom Christer Sottinen Det vises til sametingsrådets skriftlige svar på Arbeiderpartiets spørsmål om reindrift i henhold til Sametingets forretningsorden § 21.	Tom Christer Sottinen Čujuhit sámediggeráđi vástádussii Bargiidbellodahkii, gažaldahkii boazodoalu birra Sámedikki čoahkkinortnega 21. § mielde.
I svaret sies det blant annet at Sametinget har vært tydelige på at det må gjøres endringer i lovbestemmelsene som gjelder reduksjon av reintall.	Vástádusas čuožžu earret eará ahte Sámediggi lea leamaš čielggas das ahte láhkamearrádusat fertejit rievdaduvvot dakko gokko lea boazologu vuolideami birra.
Det kan synes som om rådet henviser til Sametingets plenumsvedtak av 27. september 2006, hvor Sametinget ga sin tilslutning til en modell hvor enheter med mindre enn 200 rein skulle skjermes ved en eventuell reintallsreduksjon.	Orru leame nu ahte ráđđi čujuha Sámedikki dievasčoahkkinmearrádussii, mearriduvvon čakčamánu 26.b.2006, mas Sámediggi doarjjui modealla mas ossosat main leat unnit go 200 bohcco galget suddjejuvvot jus boahtá boazologuvuolideapmi.
Det kommer ikke klart frem i svaret om sametingsrådet støtter å innføre en skjermingsregel eller om man har tenkt på andre løsninger.	Vástádusas ii boađe čielgasit ovdan ahte doarju go Sámediggeráđđi dan ahte oažžut sadjái suddjennjuolggadusa, vai lea go jurddašan eará čovdosiid birra.
Arbeiderpartiet ønsker derfor at rådet redegjør for sitt syn ved å svare på følgende spørsmål: Støtter sametingsrådet å innføre en skjermingsregel lik plenumsvedtaket av 2006, eller har rådet andre konkrete forslag som man arbeider med?	Bargiidbellodat háliida danin ahte ráđđi čilge iežas oaivila, ja vástidit gažaldaga: Doarju go sámediggeráđđi ásahit suddjennjuolggadusa nu go dievasčoahkkinmearrádusas bođii ovdan 2006:s, vai leat go ráđis eará konkrehta árvalusat maiguin bargá?
Retten til land og vann	Gažaldat 2: Vuoigatvuođat eatnamiidda ja čáziide
Inger Eline Eriksen Fjellgren Hva har sametingsrådet gjort den siste tiden for å sikre samenes rett til land og vann, og da særlig når det gjelder meahccásteapmi, motorferdsel og lokalbefolkningas rettigheter?	Inger Eline Eriksen Fjellgren Maid lea sámediggeráđđi bargan maŋemus áiggiid sihkkarastin dihte sápmelaččaide vuoigatvuođaid eatnamiidda ja čáziide, earenoamážit go guoská meahcásteapmái, mohtorjohtalussii ja báikkálaš álbmoga vuoigatvuođaide?
Saken påbegynt 07.03.18 kl. 18.25 Votering Det ble ikke votert over saken.	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 07.03.2018 dii. 18.25 Jienasteapmi Dán áššis ii jienastuvvon.
Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Behandling av saken avsluttet 07.03.18 kl. 18.45 Ášši/Sak 005/18	DC - Mearrádus: Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 07.03.2018 dii. 18.45
Sametingets plenum Dato: 07.03.2018-09.03.2018	Ášši 005/18 Sámedikki dievasčoahkkin 07.03.2018-09.03.2018
Sametingsrådets redegjørelse om samisk språkreform	Sámediggeráđi čilgehus sámi giellaođastusa birra
Arkivsaknr. 17/4825	Áššenr. 17/4825
Behandlinger	Meannudeamit
Politisk nivå Møtedato Saksnr. Sametingsrådet 07.02.18 SR 55/18 Sametingets plenum 7. – 9.03.18 SP 05/18	Sámediggeráđđi 07.02.18 SR 55/18 Sámedikki dievasčoahkkin 7. – 9.03.18 DC 05/18
Vedlegg	Mildosat
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling: Sametinget har drøftet Sametingsrådets redegjørelse om samisk språkreform.	Sámediggeráđi mearrádusárvalus: Sámediggi lea digaštallan Sámediggeráđi čilgehusa sámi giellaođastusa birra.
Redegjørelsen er vedlagt protokollen.	Čilgehus lea mielddusin čoahkkingirjjis.
Sametingsrådets redegjørelse om samisk språkreform	Sámediggeráđi čilgehus sámi giellaođastusa birra
Innledning	Álgu
Samisk språk er en av grunnsteinene i det samiske samfunnet og for samene som ett folk.	Sápmelaččaide, ja sápmelaččaide álbmogin, lea sámegiella okta sámi servodaga geađgejulggiin.
Samisk språkpolitikk handler blant annet om rammebetingelser, lovreguleringer og om hverdagen for språkbrukere.	Sámi giellapolitihkas lea earret eará sáhka sihke rámmaeavttuin, láhkamuddemiiguin ja giellageavaheddjiid árgabeaivvis.
Språket er vår kommunikasjon, vår identitet og vår arv.	Giella lea min gulahallan, min identitehta ja min árbi.
Samiske språk berører alle samfunnsområder, og en god språkpolitikk må gjenspeile dette.	Sámegiella guoská buot servodatsurggiide, ja dat ferte boahtit ovdan buori giellapolitihkas.
Sametinget ønsker at samiske språk høres, brukes og synes i samfunnet, og legger derfor i reformen fokus på synliggjøring, utvikling, rekruttering og kompetanseheving på alle nivå.	Sámediggi háliida ahte sámegielat gullojit, geavahuvvojit ja oidnojit servodagas, ja bidjá danne ođastusas deattu oainnusmahttimii, ovddideapmái, rekrutteremii ja gelbbolašvuođaloktemii buot dásiin.
Det vil være en særlig satsning på språktilbud for barn og unge.	Erenoamážit galgá leat Áŋgiruššan galgá erenoamážit leat giellafálaldagaide mánáid ja nuoraid várás.
Reformen skal også bidra til bedre rammebetingelser for samiske språk og forbedring av samarbeid og samordning mellom institusjoner, organer og organisasjoner som jobber med samiske språk.	Ođastus galgá maid leat mielde buorideamen sámegielaid rámmaeavttuid ja buoridit ovttasbarggu ja ovttasdoaibmama gaskal daid ásahusaid, orgánaid ja organisašuvnnaid mat barget sámegielaiguin.
På bakgrunn av NOU 2016:18 Hjertespråket, og etter en bred høring av utredningen, samt Sametingets erfaringer, ønsker Sametinget en helhetlig og strategisk satsning på samiske språk.	NAČ 201:18 Váibmogiela čielggadusa vuođul, maŋŋá čielggadusa viiddes gulaskuddama, ja Sámedikki vásáhusaid vuođul, háliida Sámediggi ollislaš ja strategalaš áŋgiruššama sámegielaide.
Denne redegjørelsen skal danne grunnlag for sak om samisk språkreform legges frem for plenum i desember 2018.	Dát čilgehus galgá leat vuođđun áššái sámi giellaođastusa birra mii ovddiduvvo dievasčoahkkimii juovlamánus 2018.
Bakgrunn	Duogáš
Situasjonen for samiske språk	Sámegielaid dilli
Alle de samiske språkene i Norge defineres som truede eller særlig truede språk i UNESCOs liste over truede språk.	Buot sámegielat Norggas adnojuvvojit leat áitojuvvon dahje erenoamážit áitojuvvon gielat UNESCO listtas áitojuvvon gielaid badjel.
I Finnmark er det to kommuner hvor samisk er majoritetsspråket, mens vi i de resterende kommunene i landet alle språkene i en minoritetssituasjon.	Finnmárkkus leat guokte suohkana gos sámegiella lea eanetlohkogiellan, muhto daid eará suohkaniin riikkas leat buot gielat unnitlohkodilis.
Pitesamisk, umesamisk og skoltesamisk har tradisjonelt blitt brukt i Norge, men har i dag svært få språkbrukere i Norge.	Bidumsámegiella, upmisámegiella ja nuortalaš giella leat árbevirolaččat geavahuvvon Norggas, muhto dain leat dál hui uhccán giellageavaheaddjit Norggas.
I dag er 11 kommuner er innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk.	Dál gullet 11 suohkana gullet sámegiela hálddašanguvlui.
I disse kommunene skal samisk og norsk være likeverdige språk, og disse kommunene jobber særlig med språkutvikling.	Dáin suohkaniin galgá sámegiella ja dárogiella leat ovttaárvosaš gielat, ja dát suohkanat barget erenoamážit giellaovddidemiin.
Sametinget tildeler direktetilskudd til 14 samiske språksentre, som jobber aktivt med språkkurs og språktiltak i sitt virkeområde.	Sámediggi juolluda njuolggadoarjaga 14 sámi giellaguovddážii, mat barget árjjalaččat giellakurssaiguin ja gielladoaibmabijuiguin iežaset doaibmaguovllus.
Språksituasjonen er ulik i ulike kommuner og områder.	Gielladilli molsašuvvá suohkanis suohkanii ja guovllus guvlui.
Både i nord-, lule- og sørsamiske områder er det personer som har samisk som morsmål, med samisk som hjemmespråk.	Sihke davvi-, julev- ja lullisámi guovlluin leat olbmot geain lea sámegiella ruovttugiellan.
Disse personene har en unik kompetanse i samiske språk, med et rikt ordforråd, hvor det samiske språket er i naturlig bruk i hverdagen.	Dáin olbmuin lea erenoamáš gelbbolašvuohta sámegielas, sis lea sátneriggodat ja sámegiella geavahuvvo lunddolaččat beaivválaš dilis.
Samtidig er alle språkene i revitaliseringsprosess i mange områder, hvor fokuset må ligge i språkopplæring og økt språkbruk.	Seammás leat olu guovlluin buot gielat ođđasis ealáskahttin proseassas ollu guovlluin gos deaddu ferte biddjojuvvot giellaoahpahussii ja eanet giellageavaheapmái.
NOU 2016:18 Hjertespråket	NAČ 2016:18 Váibmogiella
Samisk språkutvalg har i NOU 2016:18 Hjertespråket redegjort for situasjonen for de samiske språkene, og har fremmet forslag til nye tiltak, ordninger og regelverk som skal bidra til et språkløft.	Sámi giellalávdegoddi lea čielggadusas NAČ 2016:18 Váibmogiella čilgen sámegielaid dili, ja evttohan ođđa doaibmabijuid, ortnegiid ja njuolggadusaid mat galget váikkuhit giellaloktemii.
Samisk språkutvalg konkluderer i sin utredning at “dersom alle de samiske språkene skal kunne overleve, og Norge skal kunne overholde sine internasjonale forpliktelser, kreves en kraftinnsats fra staten og alle involverte offentlige- og private aktører” (s. 49).	Sámi giellalávdegoddi gávnnaha čielggadusastis ahte “jus buot sámegielat galget ceavzit, ja Norga galgá sáhttit ollašuhttit iežas riikkaidgaskasaš geatnegasvuođaid, de dat gáibida garra áŋgiruššama stáhta ja buot guoskevaš almmolaš ja priváhta oassálastiid bealis” (s. 49).
Utredningen viser at det er et stort behov for innsats for de samiske språkene på ulike nivåer i samfunnet og at det legges særlig vekt på barn og unges språkrettigheter.	Čielggadus čájeha ahte lea stuorra dárbu áŋgiruššamii sámegielaiguin iešguđet servodatdásiin ja ahte ferte biddjot erenoamáš deaddu mánáid ja nuoraid giellavuoigatvuođaide.
Utredningen var ute på bred høring, og det kom inn over 100 høringsuttalelser.	Čielggadus lea leamaš gulaskuddamis ja bohte badjel 100 gulaskuddancealkámušat.
Mange av høringsinstansene kritiserte at mandatet ikke omhandlet de minste samiske språkene;	Olu gulaskuddancealkámušat moite go mandáhtta ii fátmmastan daid unnimus gielaid;
som for eksempel pite- ume- og skoltesamisk.	ovdamearka dihte bidum, upmi ja nuortalaš sámegiela.
Selv om utredningen ikke foreslår tiltak og ordninger for disse språkene, så vil Sametinget i oppfølgingsarbeidet også foreslå tiltak og ordninger for disse språkene.	Vaikke čielggadus ii evttot doaimmaid ja ortnegiid dáid gielaide, de áigu Sámediggi čuovvulan barggus maiddái dáid gielaide evttohit doaimmaid ja ortnegiid.
Samiske språk i et samfunn i endring	Sámegielat dakkár servodagas mii lea rievdamin
Befolkningsutvikling og samfunnsendringer	Veahkadatovdáneapmi ja servodatrievdamat
En endret befolkningsstruktur krever en fornyelse av samisk språkpolitikk.	Veahkadatstruktuvrra rievdan gáibida sámi giellapolitihka ođasmahttima.
Endringer i det samiske samfunnet og språktiltak som tidligere kan ha fungert innenfor språkpolitikken kan vise seg å være lite hensiktsmessig i dag.	Sámi servodat r ievdá ja gielladoaibmabijut mat ovdal soite doaibman giellapolitihkas, sáhttet dál čájehuvvot uhccán ulbmillaččat.
Befolkningsstrukturen i STN-området, presentert av den samiske statistikken Samiske tall forteller, viser at folketallet i STN-området har sunket med 16% fra 1990 – 2010. Alderssammensetningen har endret seg de siste 26 årene, hvor befolkningen i STN-området er eldre enn tidligere (Rustad 2010).	SED-guovllu veahkadatstruktuvra boahtá ovdan sámi statistihkas Sámi logut muitalit ja čájeha ahte SED-guovllu olmmošlohku lea njiedjan 16 proseanttain áigodagas 1990 – 2010. Ahkečoahkkádus lea rievdan maŋimus 26 jagis, ja SED-guovllu álbmot lea boarrásat go ovdal (Rustad 2010).
Flytting fra distrikt til byer gjelder også samiske områder og det er flest unge som flytter til byene (Broderstad, Sørlie 2012).	Fárren gávpogiidda dáhpáhuvvá maiddái sámi guovlluin ja leat eanaš nuorat geat fárrejit gávpogiidda (Broderstad, Sørlie 2012).
Denne økte tilflyttingen til byer og tettsteder over hele landet kommer til uttrykk i stadig større etterspørsel etter samisk innhold, samisk språkundervisning i skoler og barnehager og at behovet for samiske kulturuttrykk/kulturelle opplevelser og arenaer er stadig økende.	Dát lassáneaddji fárren gávpogiidda ja čoahkkebáikkiide miehtá riikka dagaha ahte eanebut jearahit sámi sisdoalu, sámegieloahpahusa skuvllain ja mánáidgárddiin ja eanet sámi kulturovdanbuktimiid/kultuvrralaš vásáhusaid ja arenaid.
Samiske språk er i en minoritetsstatus i de fire landene hvor samene tradisjonelt er bosatt.	Sámegielat siviilaservodagas Sámegielat leat unnitlohkodilis dan njealji riikkas gos sápmelaččat árbevirolaččat leat ássan.
Samiske språk har ikke en like naturlig plass i det offentlige rom som majoritetsspråket.	Dat boahtá oidnosii eanaš báikegottiin. Sámegielain ii leat seamma lunddolaš sadji almmolašvuođa go eanetlohkogielas.
Med utviklingen av samepolitikken har det foregått en samiske institusjonsbygging de siste 25-30 årene.	Sámepolitihka ovdáneami oktavuođas leat olu sámi ásahusat vuođđuduvvon maŋimus 25-30 jagis.
Dette har resultert i etableringen av mange samiske offentlige institusjoner og organer, men også at mange institusjoner har fått ansvar for samiske språk.	Dat lea dagahan ahte ollu sámi ásahusat ja orgánat leat vuođđuduvvon, muhto maiddái ahte ollu ásahusat lea ožžon ovddasvástádusa sámegielain.
Det har også blitt etablert en del nye bedrifter som tilbyr tjenester, selger produkter som bunner av den samiske kulturen, eller på andre måter har tilknytting til det samiske.	Leat maid vuođđuduvvon muhtun ođđa fitnodagat mat fállet bálvalusaid, vuvdet gálvvuid maid vuođđun lea sámi kultuvra dahje dain lea eará čatnaseapmi sámevuhtii.
Samiske primærnæringer er også viktige arenaer hvor samiske språk ofte brukes.	Sámi vuođđoealáhusat leat maiddái dakkár deaŧalaš arenat gos sámegielat dávjá geavahuvvojit.
Sametinget tildeler i dag både direkte tilskudd og prosjektmidler til ulike aktører og institusjoner i samfunnet.	Sámediggi juolluda dál sihke njuolggadoarjaga ja prošeaktaruđaid iešguđet oassálastiide ja ásahusaide servodagas.
Hittil har det ikke vært noe språkkrav i tildelingen.	Dán rádjai ii leat juolludemiide leamaš čadnojuvvon makkárge giellagáibádusaid.
Mange offentlige institusjoner, spesielt de som omfattes av samelovens språkregler, har skiltet på samisk.	Ollu almmolaš ásahusat, erenoamážit dat geaidda sámelága giellanjuolggadusat gustojit, leat galben sámegillii.
Det er likevel fortsatt et forbedringspotensialet når det gjelder stedsnavnskilt, skilting av bussholdeplasser, gatenavn og turskilt.	Dattetge lea buoridanvejolašvuohta go guoská báikenamaid, busseorustagaid, gáhtaid ja mátkkiid galbemii.
Sametinget ser at både innad i det private markedet og i offentlige organer er det både enkeltpersoner og fagmiljøer som har kompetanse i samiske språk.	Sámediggi oaidná ahte sihke siskkáldasat priváhta márkanis ja almmolaš orgánain leat sihke ovttaskas olbmot ja fágabirrasat main lea gelbbolašvuohta sámegielain.
Dette gir et potensiale i å løfte og synliggjøre de samiske språkene i slike arenaer.	Dat addá vejolašvuođa lokte ja oažžut oidnosii sámegielaid iešguđet arenain.
Språkarenaer og språktiltak	Giellaarenat ja gielladoaibmabijut
I mange områder legger språksentrene til rette for samiske språkarenaer.	Ollu guovlluin láhčet giellaguovddážat sámi giellaarenaide.
Samtidig er det mange barn og unge som deltar i ulike andre fritidsaktiviteter.	Seammás servet ollu mánát ja nuorat iešguđet eará astoáiggedoaimmaide.
At samiske språk høres, er synlig og brukes på slike arenaer er viktig for språkets status og utvikling.	Giela stáhtusii ja ovdáneapmái lea deaŧalaš ahte sámegielat gullojit, oidnojit ja geavahuvvojit dakkár arenain.
Språkarenaer er også sentrale i samiskopplæringa, og bidrar til at barn blir funksjonelt samiskspråklige.	Giellaarenat leat maiddái deaŧalaččat sámegieloahpahussii, ja dasa ahte mánát šaddet doaibmi sámegielagin.
Teknologien har de siste 20 årene hatt en stor framgang.	Teknologiija lea maŋimus 20 jagis ovdánan mealgat.
Data, internett og teknologiske verktøy er tilgjengelige for nesten alle borgere, og er en stor del av hverdagslivet til de fleste av oss.	Dáhta, interneahtta ja teknologalaš reaiddut leat olámuttus dadjat buot ássiide, ja gullet min eatnašiid beaivválaš eallimii.
Den teknologiske utviklingen åpner en helt ny arena for språkbruk og språkutvikling.	Teknologalaš ovdáneapmi rahpá áibbaš ođđa arenaid giellageavaheapmái ja giellaovddideapmái.
Sosiale medier, internett, applikasjoner og spiller kan nå alle målgrupper til tross for geografiske avstander.	Sosiála mediat, interneahtta, applikašuvnnat ja spillat sáhttet juksat buot ulbmiljoavkkuide beroškeahttá geográfalaš gaskkain.
Mulighetene innen IKT og teknologi er store også for samiske språk og vi vet at særlig barn og unge benytter seg mye av slike løsninger.	IKT ja teknologiija addet stuorra vejolašvuođat ja mii diehtit ahte erenoamážit mánát ja nuorat geavahit ollu dakkár čovdosiid.
Særlig om samisk barnehagetilbud og opplæring i grunnskolen Tilbud om samisk i barnehagen er avgjørende for å øke samiske språkbrukere.	Erenoamážit sámi mánáidgárdefálaldaga ja vuođđoskuvlaoahpahusa birra Sámegielfálaldat mánáidgárddis lea mearrideaddjin dasa ahte galget šaddet eanet sámi giellageavaheaddjit.
Samisk barnehagetilbud er med på å gi samiske barn med samisk som hjemmespråk en trygg oppvekst, hvor de kan gjøre seg forstått og selv også forstå språket som snakkes i barnehagen.	Sámi mánáidgárdefálaldat lea mielde addimin oadjebas bajásšaddama daidda sámi mánáide geain lea sámegiella ruovttugiellan nu ahte sii sáhttet gulahallat ja ieža maiddái ipmirdit dan giela mii geavahuvvo mánáidgárddis.
Barnehagene er også viktige i revitalisering av samiske språk, da samiskspråklige barnehagetilbud kan gi samiske barn språket, selv om samisk ikke er hjemmespråket.	Mánáidgárddit leat maid deaŧalaččat sámegielaid ođđasis ealáskahttimii go sámegielat mánáidgárdefálaldat sáhttá addit sámi mánáide gielaset ruovttoluotta, vaikke vel sámegiella ii leat ge ruovttugiellan.
Sametinget har som oppfølging av NOU 2016:18 Hjertespråket satt i gang et prosjekt kalt "Sámi mánát ođđa searvelanjain".	Sámediggi lea NAČ 2016:18 Váibmogiela čuovvuleapmin álggahan prošeavtta mii gohčoduvvo “Sámi mánát ođđa searvelanjain”.
Formålet med prosjektet er å løfte kvaliteten i samiske barnehager.	Prošeavtta ulbmil lea loktet sámi mánáidgárddiid kvalitehta.
NOU 2016:18 Hjertespråket foreslår å styrke samiske barns rett til samisk barnehagetilbud, og foreslår en lovendring i barnehageloven slik at kommunene er pliktig til å tilby samiske barn et samiskspråklig barnehagetilbud etter en sterk språkmodell.	NAČ 2016:18 Váibmogiella evttoha nannet sámi mánáid vuoigatvuođa sámi mánáidgárdefálaldahkii, ja evttoha láhkarievdadusa mánáidgárdelágas vai suohkaniin lea geatnegasvuohta fállat sámi mánáide sámegielat mánáidgárdefálaldaga nana giellamodealla vuođul.
Barn som i dag har samisk som hjemmespråk, og de som får opplæring i samiske språk, er fremtidens språkbærere.	Mánát geain dál lea sámegiella ruovttugiellan ja geat ožžot sámegieloahpahusa, leat boahtteáiggi giellaguoddit.
For å sikre språkenes fremtid er det derfor nødvendig å sikre at antall barn som har opplæring i og på samisk opprettholdes og økes.	Danne lea gielaid boahtteáiggi sihkkarastimii dárbu bisuhit ja eanedit daid mánáid logu geain lea oahpahus sámegielas ja sámegillii.
Det må også reguleres i lovverket at de barna som kan to eller flere samiske språk har rettighet til undervisning i flere samiske språk.	Ferte maid heivehit lágaid nu ahte dain mánáin geain sáhttet leat guokte dahje eanet sámegielat, lea vuoigatvuohta oahpahussii máŋgga sámegielas.
NOU 2016:18 Hjertespråket foreslår å endre opplæringsloven når det gjelder retten til opplæring i samisk språk slik at minstekravet på ti elever reduseres til tre elever.	NAČ 2016: Váibmogiella evttoha rievdadit oahpahuslága go guoská vuoigatvuhtii sámegieloahpahussii nu ahte dálá gáibádus ahte galget leat uhcimusat 1ogi oahppi, vuoliduvvo golmma oahppái.
Sametinget skal jobbe for å styrke rettighetene for samiske barn i barnehagen og grunnopplæring.	Sámediggi áigu bargat dainna ulbmiliin ahte nannet sámi mánáid vuoigatvuođaid mánáidgárddis ja vuođđooahpahusas.
Sametinget har i dag ansvaret for utviklingen av samiske læremidler for nord-, lule- og sørsamisk og ser behov for å rekruttere læremiddelforfattere i alle de samiske språkene.	Sámedikkis lea dál ovddasvástádus sámi oahpponeavvuid ráhkadeamis davvi-, julev- ja lullisámegielas ja oaidná dárbun rekrutteret oahpponeavvočálliid buot sámegielain.
Sametinget vil også jobbe for at rammetilskuddet til utvikling og tilpassing av samiske læremidler må økes.	Sámediggi áigu maiddái bargat dan ala ahte rámmadoarjja sámi oahpponeavvuid ráhkadeapmái ja heiveheapmái ferte lasihuvvot.
Behov for fagpersonell med kompetanse i samiske språk og kultur I mange fagsektorer er det behov for fagpersonell med kompetanse i samisk språk og kultur.	Dárbu fágaolbmuide geain lea gelbbolašvuohta sámi gielain ja kultuvrras Ollu fágasurggiin dárbbašuvvojit fágaolbmot geain lea gelbbolašvuohta sámi gielas ja kultuvrras.
Blant annet viser Samiske tall forteller 9 (Johansen 2016) at situasjonen for lulesamisk lærersituasjon er prekær.	Earret eará čájeha Sámi logut muitalit 9 (Johansen 2016) ahte oahpaheaddjidilli julevsámegielas lea hui eahpesihkar.
Alderssammensetningen av lærere i alle språk viser at det om noen tiår vil bli enda større lærermangel.	Oahpaheddjiid ahkečoahkkádus buot gielain čájeha ahte muhtun logijagi geahčen lea oahpaheddjiid váili ain stuorát.
Sametinget tildeler stipend for studenter som tar barnehagelærerutdanning og grunnskolelærerutdanning.	Sámediggi juohká stipeanddaid daidda studeanttaide geat váldet mánáidgárdeoahpaheaddjioahpu ja vuođđoskuvlaoahpaheaddjioahpu.
Det er likevel viktig å prioritere ytterligere rekrutteringstiltak for samiskspråklige barnehage- og grunnskolelærere.	Dattetge lea deaŧalaš vuoruhit eanet rekrutterendoaibmabijuid sámegielat mánáidgárde- ja vuođđoskuvlaoahpaheddjiid várás.
NOU 2016:18 Hjertespråket synliggjør et behov for personell med kompetanse i samisk språk- og kultur innen helsesektor, barnehage, opplæring, politi og rettsvesen.	NAČ 2016:18 Váibmogiella oažžu ovdan dárbbu dakkár bargiide geain lea gelbbolašvuohta sámi gielas ja kultuvrras dearvvašvuođasuorggis, mánáidgárddis, oahpahusas, politiijas ja riektelágádusas.
Også kommuner som skal tilby tjenester på samisk har behov for økt fagpersonell med samisk språk- og kulturkompetanse.	Maiddái dat suohkanat mat galget fállat bálvalusaid sámegillii, dárbbašit eanet fágaolbmuid geain lea gelbbolašvuohta sámi gielas ja kultuvrras.
Ved manglende kompetanse i samiske språk blant helsepersonell benyttes det ofte tolk ved behov, men ordningen kan forbedres.	Dearvvašvuođabargiid váilevaš gelbbolašvuođa geažil sámegielas geavahuvvo dál dulka dárbbu mielde, muhto ortnet sáhttá buoriduvvot.
Tolkebehovet på samiske språk, og behovet for kompetente tolker gjelder i mange sektorer, som i rettsvesenet, og det er derfor behov å styrke tolkeutdanningen for samiske språk	Dulkadárbu lea stuoris sámegielain, ja máhtolaš dulkkat dárbbašuvvojit máŋgga suorggis, nu go riektelágádusas, ja danne ferte nannet dulkaoahpu sámegielain.
Ansvarsfordeling for samiske språk	Ovddasvástádusjuohku sámegielain
Ansvaret for samiske språk er fordelt mellom ulike departement, Sametinget, regionale- og kommunale organer og lokale institusjoner.	Ovddasvástádus sámegielain lea juogaduvvon gaskal iešguđet departemeanttaid, Sámedikki, regionála ja suohkanlaš orgánaid ja báikkálaš ásahusaid.
NOU 2016:18 Hjertespråket tar for seg svakhetene i dagens regelverk, mangel på ressurser, organisering og ansvarsfordeling for samiske språk.	NAČ 2016:18 Váibmogiella gieđahallá headjuvuođaid dálá njuolggadusaid, váilevaš resurssaid, organiseren ja ovddasvástádusjuogu sámegielaid ektui.
Utvalget foreslår å styrke Sametingets rolle med hensyn til samiske språk og de fremmer forslag på å etablere flere nye institusjoner.	Lávdegoddi evttoha nannet Sámedikki rolla sámegielaid ektui ja sii evttohit vuođđudit máŋga ođđa ásahusa.
Utvalget foreslår også en tydeliggjøring av tilsynsansvaret og et ombud med særlig ansvar for sameloven.	Lávdegoddi evttoha maiddái čielggadit bearráigeahččanovddasvástádusa ja ásahit áittardeaddji geas lea erenoamáš ovddasvástádus sámelágas.
Samiske språk går på tvers av landegrensene og styrking av samiske språk pågår i mer eller mindre grad i alle de fire landene.	Sámegielat geavahuvvojit riikarájáid rastá ja sámegielaid nannen čađahuvvo uhcit eanet buot njealji riikkas.
Et bredere samarbeid vil det kunne bidra til en effektivisering av språkarbeidet.	Buorebut ovttasbargu sáhtášii beavttálmahttit giellabarggu.
I noen områder er det allerede i dag et samarbeid, som for eksempel ved enkelte opplæringsinstitusjoner.	Muhtun sajiin lea juo ovttasbargu, ovdamearka dihte muhtun oahpahusásahusain.
Sametinget ser at etablert samarbeid over landegrensene kan videreutvikles og det bør legges til rette for å etablere flere samarbeidsprosjekter og koordinering av språktiltak over landegrensene.	Sámediggi oaidná ahte ásahuvvon ovttasbargu riikarájáid badjel sáhttá ovddiduvvot viidáseappot ja ahte berre láhččojuvvot dasa ahte ásahit eanet ovttasbargoprošeavttaid ja koordineret gielladoaibmabijuid riikarájáid badjel.
Rammebetingelser for samiske språk	Sámegielaid rámmaeavttut
Styrking og utvikling av samiske språk påvirkes av regelverket, tilgang på personale med riktig kompetanse, organisering av forvaltning og økonomiske rammevilkår.	Njuolggadusat, vejolašvuohta fidnet bargiid geain lea rivttes gelbbolašvuohta, hálddašeami organiseren ja ekonomalaš rámmaeavttut váikkuhit sámegielaid nannemii ja ovddideapmái.
Sameloven tredde i kraft i 1992, og har ikke blitt helhetlig revidert siden den gang.	Sámeláhka bođii fápmui 1992, ii ge dat leat ollislaččat ođasmahttojuvvon dan rájes.
Sameloven og andre relevante lovverk er foreslått endret og revidert i NOU 2016:18 Hjertespråket.	NAČ 2016:18 Váibmogiella evttoha rievdadit ja ođasmahttit sámelága ja eará guoskevaš lágaid.
Endringene i lovverket skal bidra til mer differensierte språkområder og at samiske språkrettigheter styrkes.	Láhkarievdadeamit galget váikkuhit eanet differensierejuvvon giellaguovlluid ja ahte sámi giellavuoigatvuođat nannejuvvojit.
NOU 2016:18 Hjertespråket synliggjør også et behov for tydeligere regelverk når det gjelder tilsyn og foreslår også å etablere et ombud.	NAČ 2016:18 Váibmogiella oainnusmahttá maiddái dá rbbu čielggasmahttit njuolggadusaid bearráigeahččama oktavuođas ja evttoha maiddái ásahit áittardeaddji.
Samisk språkreform	Sámedikki giellaođastus
Mål	Mihttomearri
Sametingets hovedmål for samiske språk er at samisk og norsk skal være likeverdige språk.	Sámedikki váldomihttomearri sámegielaid várás lea ahte sámegiella ja dárogiella galget lea ovttaárvosaš gielat.
Dette innebærer lik rett til bruk av samiske språk, like utviklingsmuligheter og likeverdige tjenester.	Dat mearkkaša seamma vuoigatvuohta geavahit sámegielaid, seamma ovdánanvejolašvuođat ja ovttaárvosaš bálvalusat.
Formålet med språkreformen er å skape en varig endring av ordninger, rutiner og rammeverk for samiske språk i Norge.	Áigumuš giellaođastusain lea oažžut bistevaččat rievdaduvvot ortnegiid, bargovugiid ja rámmaid sámegielaid várás Norggas.
Sametingets visjon er at hjertespråket i større grad høres, effektivisere, og samordne tiltak på alle nivåer i samfunnet.	Juksan dihtii mihttomeari lea dárbu organiseret, beavttálmahttit ja oktiiordnet doaibmabijuid buot servodatdásiin.
Det er nødvendig med tiltak både på brukernivå, i lokalsamfunnet og i storsamfunnet.	Doaibmabijut dárbbašuvvojit sihke geavaheaddjidássái, báikegottiide ja stuorraservodahkii.
Dette innebærer at det er behov for differensierte tiltak avhengig av hvilket samisk språk det er snakk om, hvilken kommune man bor i og hvordan språksituasjonen er i den aktuelle kommunen/regionen.	Dat mearkkaša ahte ferte earuhit doaibmabijuid dan vuođul guđe sámegielas lea sáhka, guđe suohkanis ássá ja mo guoskevaš suohkana/regiovnna gielladilli lea.
Målgrupper	Ulbmiljoavkkut
Målgruppen for språkreformen er særlig barn og unge, men også voskne språkbnrukere og potensielle fremtidige språkbrukere.	Giellaođastusa ulbmiljoavkun leat erenoamážit mánát ja nuorat, muhto maiddái rávisolbmot ja vejolaš boahttevaš giellageavaheaddjit.
Samiske institusjoner, samiske primærnæringer, private aktører og ulike offentlige institusjoner er aktuelle samarbeidspartnere.	Sámi ásahusat, sámi vuođđoealáhusat, priváhta oassálastit ja iešguđet almmolaš ásahusat leat guovdilis ovttasbargoguoimmit.
I forbindelse med språkreformen er det naturlig at vi ser nærmere på hvordan samiske institusjoner i større grad kan ta i bruk samisk språk, synliggjøre samisk språk eller ha samisk som hovedspråk.	Giellaođastusa oktavuođas lea geahčadit lagabui mo sámi ásahusat buorebut sáhttet geavahišgoahtit eambbo sámegiela, čalmmustahttigoahttit sámegiela dahje geavahišgoahtit sámegiela váldogiellan.
Tiltak vil bli igangsatt parallelt på ulike samfunnsområder og på ulike nivå, for slik å sette i gang prosesser som hører sammen og naturlig bygger på hverandre.	Doaibmabijut álggahuvvojit oktanaga iešguđet servodatsurggiin ja iešguđet dásiin, nu ahte dan láhkai álggahit proseassaid mat lunddolaččat gullet oktii.
Sametinget ønsker helhetlige og målrettet språkløft som skal bidra til å endre språksituasjonen i hele samfunnet.	Sámediggi háliida ollislaš ja ulbmillaš giellaloktema mii galgá leat mielde rievdadeamen gielladili olles servodagas.
Språkreformen igangsettes i nær samarbeid med aktuelle institusjoner og organisasjoner, samt i dialog med regjeringen.	Giellaođastus álggahuvvo lagas ovttasbarggus eará guovdilis ásahusaiguin ja organisašuvnnaiguin, ja gulahallamiin ráđđehusain.
Innsatsområder	Áŋgiruššansuorggit
For å nå målene med språkreformen legges det frem fire innsatsområder:	Juksan dihtii giellaođastusa mihttomeriid, ovddiduvvojit čuovvovaš áŋgiruššansuorggit:
INNSATSOMRÅDE 1: Synliggjøring og utvikling INNSATSOMRÅDE 2: Samisk språktilbud for barn og unge INNSATSOMRÅDE 3: Kompetanseheving og rekruttering INNSATSOMRÅDE 4: Samarbeid og rammebetingelser	ÁŊGIRUŠŠANSUORGI 1: Čalmmustahttin ja ovddideapmi ÁŊGIRUŠŠANSUORGI 2: Sámi giellafálaldat mánáide ja nuoraide ÁŊGIRUŠŠANSUORGI 3: Gelbbolašvuođalokten ja rekrutteren ÁŊGIRUŠŠANSUORGI 4: Ovttasbargu ja rámmaeavttut
INNSATSOMRÅDE 1: Synliggjøring og utvikling	ÁŊGIRUŠŠANSUORGI 1: Čalmmustahttin ja ovddideapmi
Synliggjøring av samiske språk i det offentlige rom vil kunne bidra til å heve språkets status og gi økt kunnskap om samiske språk.	Sámegielaid Čalmmustahttin almmolaš sajiin sáhttá leat mielde loktemin giela stáhtusa ja máhtu sámegielaid birra. Sámegiella lea eanaš oktavuođain unnitlohkogiella.
For å styrke språkets status er det behov for at flere bruker, hører og ser språket i dagliglivet.	Nannen dihtii sámegiela stáhtusa fertejit eanebut geavahit, gullat ja oaidnit giela juohkebeaivválaš dilis.
Sametinget ønsker å legge fokus på å synliggjøre samiske språk i samfunnet ved hjelp av samarbeid med relevante aktører.	Sámediggi háliida ovttasbarggu bokte eará guoskevaš aktevrrain deattuhit sámegiela čalmmustahttima servodagas.
Målet er å få samiske språk synlig i flere institusjoner og organisasjoner som får støtte fra Sametinget, private bedrifter og aktører, og i kulturarrangementer og fritidsaktiviteter.	Mihttomearrin lea oažžut sámegielaid oidnosii eanet ásahusain ja organisašuvnnain mat ožžot doarjaga Sámedikkis, priváhta fitnodagain ja aktevrrain, ja kulturlágidemiin ja astoáiggedoaimmain.
Skilting og informasjon på samisk vil kunne bidra til å løfte det samiske språkets status.	Galben ja diehtojuohkin sámegillii loktešii sámegiela stáhtusa.
Synliggjøring av samiske stedsnavn vil være en viktig del av arbeidet med å synliggjøre samiske språk i samfunnet, og det er nødvendig at flere stedsnavn dokumenteres og tas i bruk.	Sámi báikenamaid Čalmmustahttin livččii deaŧalaš bargu oažžumis sámegielaid oidnot servodagas, ja dárbu lea duođaštit eanet báikenamaid ja daid váldit atnui.
Synliggjøring av samiske språk bør skje lokalt så vel som nasjonalt.	Sámegielaid Čalmmustahttin berre dáhpáhuvvat sihke báikkálaččat ja nationála dásis.
Samiske språk har rikt terminologi særlig knyttet til tradisjonelle fagområder som naturbruk, reindrift og duodji, mens det i andre områder som teknologi og IKT, kan mangle fagterminologi.	Sámegielain lea rikkis terminologiija erenoamážit dakkár árbevirolaš fágasurggiin go meahcásteamis, boazodoalus ja duojis, muhto teknologiija ja IKT surggiin fas sáhttá váilot fágaterminologiija.
Utvikling av de samiske språkene skal omfatte både synliggjøring og bruk av fagterminologien som finnes i fagområder som naturbruk, reindrift og duodji, men også godkjenning av ny terminologi samt normering av samisk skriftspråk.	Sámegielaid ovddideapmái gullá sihke dan fágaterminologiija čalmmustahttin ja geavaheapmi fágasurggiin nu go meahcásteamis, boazodoalus ja duojis, muhto maiddái ođđa terminologiija ovddideapmi ja sámi čállingiela normeren.
Det vil derfor være viktig at dette arbeidet organiseres gjennom et permanent organ med tilstrekkelige ressurser.	Danne lea deaŧalaš ahte dát bargu organiserejuvvo dakkár bistevaš orgána bokte mas leat doarvái resurssat.
Samiske språk, som pitesamisk, umesamisk og skoltesamisk har tidligere vært hverdagsspråk i de tradisjonelle språkområdene i Norge.	Dakkár sámegielat go bidumsámegiella, upmisámegiella ja nuortalašgiella leat ovdal leamaš juohkebeaivválaš giellan árbevirolaš giellaguovlluin Norggas.
Sametinget skal igangsette tiltak for å revitalisere språkene i Norge.	Sámediggi áigu álggahit doaibmabijuid ealáskahttin dihtii dáid gielaid Norggas.
Dette skal gjøres i tett samarbeid med de institusjoner og fagmiljøer som har kompetanse om disse språkene.	Dat galgá dahkkojuvvot lagas ovttasbarggus dáid ásahusaiguin ja fágabirrasiiguin main lea gelbbolašvuohta dáin gielain.
INNSATSOMRÅDE 2: Samisk språktilbud for barn og unge	ÁŊGIRUŠŠANSUORGI 2: Sámi giellafálaldat mánáide ja nuoraide
For at samiske språk skal kunne utvikles og fortsatt være bruksspråk i et moderne samfunn, vil Sametinget arbeide for økt produksjon av ulike typer media tilbud og samiskspråklig teknologiske verktøy.	Vai sámegielat galget sáhttit ovdánit ja ain geavahuvvot ođđaáiggi servodagas, áigu Sámediggi bargat dan ala ahte buvttaduvvojit eanet iešguđetlágan mediafálaldagat ja teknologalaš reaiddut
Språktiltak kan omfatte utvikling av digitale plattformer, applikasjoner og spill, da disse er av stor betydning for barns språkutvikling.	Gielladoaibmabijuide sáhttá maid gullat digitála vuođđolávddit, applikašuvnnat ja spillaid ovddideapmi, go dain lea stuorra mearkkašupmi mánáid giellaovdáneapmái.
Samiske medietilbud må utvikles, og de samiske språkene må synes og høres i større grad i medier.	Ferte ovddidit sámi mediafálaldagaid ja sámegielat galget oidnot ja gullot eanet mediain.
Andre medier som f.eks. YouTube er også av stor betydning for barns språkutvikling og er samtidig identitetsskapende.	Eará mediat, nu go YouTube, mearkkašit maid ollu mánáid giellaovdáneapmái ja leat seammás identitehtaduddjojeaddjit.
Sametinget skal ha en økt satsning på samiske språk i IKT-sammenheng, som for eksempel utvikling av programvare og utvikling av nyttige teknologiske verktøy.	Sámediggi ferte eanet áŋgiruššat sámegielaiguin IKT-oktavuođas, nu go prográmmagálvvuid ovddideamis ja ávkkálaš teknologalaš reaidduid ovddideamis.
Språkarenaer er viktig for språkets status og i språkopplæringen.	Giellaarenat leat deaŧalaččat giela stáhtusii ja giellaoahpahussii.
At samiske språk er en naturlig del innen sang, teater, musikk og litteratur kan også være med på å styrke samiskopplæringen.	Ahte sámegielat gullet lunddolaččat dakkár surggiide go lávlumii, teáhterii, musihkkii ja girjjálašvuhtii, sáhttá maid leat mielde nannemin sámegieloahpahusa.
Sametinget skal videreutvikle dagens språkarenaer, og legge til rette for at samiske språk bruker og er synlig i andre fritidsaktiviteter som tilbys barn og unge.	Sámediggi áigu viidáseappot ovddidit dálá giellaarenaid ja láhčit dasa ahte sámegielat geavahuvvojit ja leat oidnosis eará astoáiggedoaimmain mat fállojuvvojit mánáide ja nuoraide.
INNSATSOMRÅDE 3: Kompetanseheving og rekruttering	ÁŊGIRUŠŠANSUORGI 3: Gelbbolašvuođalokten ja rekrutteren
Det er behov for å styrke fagpersonell med kompetanse i samiske språk og kultur.	Ferte nannet fágabargiid gelbbolašvuođa sámi gielas ja kultuvrras.
Mangel på kompetanse og ressurser i kommunal forvaltning fører til mangelfulle tilbud for de samiskspråklige brukerne.	Gelbbolašvuođa ja resurssaid váili suohkanhálddahusain dagahit váilevaš fálaldagaid sámegielat geavaheddjiide.
Innenfor barnehage og opplæring er det et behov for flere samiskspråklige pedagoger.	Oahpahusas dárbbašuvvojit eanet sámegielat pedagogat ja mánáidgárdepedagogat.
Samtidig er det behov for flere samiskspråklig personell innenfor blant annet helsevesenet, rettsvesenet og samiske medier.	Seammás dárbbašuvvojit eanet sámegielat bargit earret eará dearvvašvuođasuorggis, riektelágádusas ja sámi mediain.
Sametinget vil jobbe for å rekruttere ungdom til å velge samiske språk i videregående opplæring, og rekruttere flere til studier i samiske språk og rekruttere samisktalende til pedagogiske studier samt andre aktuelle fagstudier hvor det er nødvendig med samisk kompetanse.	Sámediggi áigu bargat dainna ulbmiliin ahte rekrutterejuvvojit nuorat mat válljejit sámegielaid joatkkaoahpahusas, ja oažžut eanebuid lohkat sámegielaid ja rekrutteret sámegielagiid pedagogalaš oahpuide ja eará guovdilis fágaoahpuide gos dárbbašuvvo gelbbolašvuohta sámegielas.
INNSATSOMRÅDE 4: Samarbeid og rammebetingelser	ÁŊGIRUŠŠANSUORGI 4: Ovttasbargu ja rámmaeavttut
Samarbeid og samordning av språktiltak i samfunnet er viktig for å skape helhetlige tilbud for befolkningen.	Ovttasbargu gielladoaibmabijuiguin ja daid oktiiordnen servodagas lea deaŧalaš dasa ahte ovddidit ollislaš fálaldagaid álbmogii.
Samiske språk går over landegrensene, og en effektiv språkpolitikk innebærer et godt og konstruktivt samarbeid.	Sámegielat leat rádjerasttideaddjit, ja beaktilis giellapolitihkka mearkkaša buori ja konstruktiivva ovttasbarggu riikarájáid badjel.
Dagens prosjekter og samhandling over landegrensene bør videreutvikles, samtidig vil Sametinget ta initiativ for tettere samarbeid innen språkforvaltning og politikk.	Dálá prošeavttaid ja ovttasdoaibmama rastá riikarájáid berre ovddidit viidáseappot ja Sámediggi áigu váldit álgaga oažžun dihtii lagat ovttasbarggu giellahálddašeamis ja politihkas.
I forbindelse med språkreformen vil Sametinget se nærmere på hvordan samiske institusjoner i større grad kan ta i bruk samisk språk, synliggjøre samisk språk eller ha samisk som hovedspråk.	Giellaođastusa oktavuođas áigu Sámediggi geahčadit lagabui mo sámi ásahusat sáhttet geavahit sámegiela eanet, oainnusmahttit sámegiela ja geavahit sámegiela váldogiellan.
Sametinget vil legge fokus på å koordinerere og invitere til samarbeid mellom ulike institusjoner som jobber med samiske språk.	Sámediggi áigu deattuhit koordinerema ja bovdet ovttasbargui gaskal daid iešguđet ásahusaid mat barget sámegielaiguin.
NOU 2016: Hjertespråket identifiserer behov for revidering av flere lovverk som berører samiske språk.	NOU 2016: Váibmogiella identifisere dárbbu ođasmahttit máŋga sámegillii guoski lága.
Gode rammebetingelser, som lovverk, økonomi og ordninger, er en forutsetning for at samiske språk kan styrkes og videreutvikles.	Buorit rámmaeavttut, nu go lágat, ekonomiija ja ortnegat, leat eaktun dasa ahte sámegielaid sáhttá nannet ja viidáseappot ovddit.
En viktig del av språkreformen er å jobbe for å revidere lovverkene, styrke og effektivisere bruk av økonomiske ressurser og revidere dagens ombudsfunksjon.	Deaŧalaš oassi giellaođastusas lea bargat dan ala ahte ođasmahttit lágaid, nannet ja beavttálmahttit ekonomalaš resurssaid geavaheami ja ođasmahttit ja beavttálmahttit sámegielaid dálá ortnegiid.
Det er også behov for en gjennomgang av rolle og- ansvarsfordeling innen samiske språk.	Dárbu lea maiddái geahčadit rolla- ja ovddasvástádusjuogu sámegielain.
Dette innebærer også videreutvikling av eksisterende og/eller opprettelse av nye språkinstitusjoner.	Dat mearkkaša maiddái dálá giellaásahusaid viidáseappot ovddideapmi ja/dahje ođđa giellaásahusaid ásaheapmi.
Videre oppfølging	Viidásat čuovvuleapmi
Gjennom språkreformen vil Sametinget foreta en grundig gjennomgang av eksisterende språktiltak og igangsette nye språktiltak.	Giellaođastusa bokte áigu Sámediggi vuđolaččat guorahallat dálá gielladoaibmabijuid ja álggahit ođđa doaibmabijuid.
For å effektivisere språkpolitikken vil Sametinget implementere samisk språk i alle fagsektorer i Sametinget.	Beavttálmahttin dihtii giellapolitihka áigu Sámediggi implementeret sámegielaid buot fágasurggiide Sámedikkis.
Sametinget vil utarbeide et helhetlig språkløft på tvers av fagområder og nivåer, hvor tiltak henger sammen og bygger på hverandre.	Sámediggi áigu čađahit ollislaš giellaloktema fágasurggiid ja dásiid rastá vai doaibmabijut leat čadnojuvvon oktii ollašuhttet nuppi nubbi.
Sak om Språkreform med konkrete tiltak og prioriteringer, samt administrative og økonomiske konsekvenser løftes opp til plenum for behandling i desember 2018. Det vil bli arrangert innspillseminarer i forkant av plenumsbehandlingen for slik å inkludere det samiske samfunnet og språkbrukere til å komme med innspill som bidrar til at samiske språk synes, høres og brukes i samfunnet.	Giellaođastusášši mas leat konkrehta doaibmabijuiguin ja vuoruhemiiguin, ja hálddahuslaš ja ekonomalaš váikkuhusaiguin, ovddiduvvo dievasčoahkkima meannudeapmái juovlamánus 2018. Gulaskuddanseminárat galget lágiduvvo ovdal dievasčoahkkin meannudeami oažžun dihtii sámi servodaga ja giellageavaheddjiid searvat ja buktit cealkámušaid mat veahkehivčče sámegiela oidnot, gullot ja geavahuvvot servodagas.
I tillegg til språkreformen, vil sametingsrådet i denne perioden løfte opp flere saker til plenum i oppfølgingen av Hjertespråket.	Dasa lassin giellaođastussii áigi sámediggeráđđi loktet eambbo áššiid dán áigodagas mat gullet Váibmogiela čuovvoleapmái dievasčoahkkimii.
Saken lagt frem 07.03.18 kl. 18.45 og debatert 09.03.18 kl. 09.00 Votering Det ble ikke votert over saken.	Sámedikki dievasčoahkkin - 005/18 Ášši meannudeapmi álggahuvvui 07.03.2018 dii. 18.45 Jienasteapmi Dán áššis ii jienastuvvon.
Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Taleliste og replikkordskifte	Sáhkavuorrolistu ja replihkat
Sametinget har drøftet Sametingsrådets redegjørelse om samisk språkform.	DC - Mearrádus: Sámediggi lea digaštallan Sámediggeráđi čilgehusa sámi giellaođastusa birra.
Redegjørelsen er vedlagt protokollen.	Čilgehus lea mielddusin čoahkkingirjjis.
Behandling av saken avsluttet 09.03.2018 kl. 10.00	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 09.03.2018 dii. 10.00
Ášši/Sak 006/18 Sametingets plenum Dato: 07.03.2018-09.03.2018	Ášši 006/18 Sámedikki dievasčoahkkin 07.03.2018-09.03.2018
Søknad om fritak fra vervet som sametingsrepresentant - Bjørn Inge Mo	Ohcan luvvejuvvot doaimmas sámediggeáirrasin - Bjørn Inge Mo
Arkivsaknr. 18/509	Áššenr. 18/509
Behandlinger	Meannudeamit
Politisk nivå Møtedato Saksnr. Plenumsledelsen 05.02.18 DCJ 008/18 Sametingets plenum 7. – 9.03.18 SP 06/18	Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr. Dievasčoahkkinjođihangoddi 05.02.18 DCJ 008/18 Sámedikki dievasčoahkkin 7. – 9.03.18 DC 06/18
Vedlegg	Mildosat
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Plenumsledelsens forslag til innstilling:	Dievasčoahkkinjođihangotti mearrádusárvalus:
Bjørn Inge Mo fritas fra sitt verv som sametingsrepresentant i perioden 01.12.17 – 01.12.18.	Bjørn Inge Mo luvvejuvvo doaimmas sámediggeáirrasin áigodagas 01.12.17 – 01.12.18.
Saken påbegynt 07.03.18 kl. 19.00 Votering Av 39 representanter var 34 til stede.	Sámedikki dievasčoahkkin - 006/18 Ášši meannudeapmi álggahuvvui 07.03.2018 dii. 19.00 Jienasteapmi 39 áirasis ledje 34 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde:
· Plenumsledelsens innstilling ble enstemmig vedtatt Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	· Dievasčoahkkinjođihangotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Bjørn Inge Mo fritas fra sitt verv som sametingsrepresentant i perioden 01.12.17 – 01.12.18. Behandling av saken avsluttet kl. 19.05	DC - Mearrádus: Bjørn Inge Mo luvvejuvvo doaimmas sámediggeáirrasin áigodagas 01.12.17 – 01.12.18 Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 07.03.2018 dii. 19.05
Ášši/Sak 007/18 Sametingets plenum Dato: 07.03.2018-09.03.2018	Ášši 007/18 Sámedikki dievasčoahkkin 07.03.2018-09.03.2018
Ášši/Sak 001/18 Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen	Ášši 001/18 Bajásšaddan- fuolahus- ja oahppolávdegoddi
Samarbeidsavtale mellom Helse Nord RHF og Sametinget	Ovttasbargošiehtadus gaskkal Sámedikki ja Davvi Dearvvašvuohta RHF
Arkivsaknr. 17/2788	Áššenr. 17/2788
Behandlinger	Meannudeamit
Politisk nivå Møtedato Saksnr. Sametingsrådet 01.02.18 SR Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen 5. – 6.03.18 OOUK	Sámediggeráđđi SR Bajásšaddan-, fuolahus- ja oahppolávdegoddi 5. – 6.03.18 BFOL
Sametingets plenum 7. – 9.03.18 SP 07/18	Sámedikki dievasčoahkkin 7. – 9.03.18 DC 07/18
Vedlegg	Mildosat
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi mearrádusárvalus:
Sametingsrådet ser på samarbeidsavtalen mellom Helse Nord og Sametinget som viktig for å fremme utvikling av likeverdige spesialisthelsetjenester som er r tilrettelagt samiske pasienters språklige og kulturelle bakgrunn.	Sámediggeráđđi oaidná šiehtadusa Davvi Dearvvašvuođain dehálažžan ovddidan dihte ovttadássásaš spesialistadearvvašvuođabálvalusaid mat leat heivehuvvon sámi pasieanttaid giella- ja kulturduogážii.
Sametingsrådet godkjenner / inngår vedlagte avtale med Helse Nord RHF.	Sámediggeráđđi dohkkeha šiehtadusa Davvi Dearvvašvuođain mii lea mielddusin.
Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen - 001/18 Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteens innstilling	Bajásšaddan- fuolahus- ja oahppolávdegoddi - 001/18 Bajásšaddan-, fuolahus- ja oahppolávdegotti árvalus
Innledning	Álggahus
Sametingets OOU-komité har behandlet sak 07/18 - Sametingets samarbeidsavtale med Helse Nord RHF.	Sámedikki BFO-lávdegoddi lea meannudan ášši 07/18 - Ovttasbargošiehtadus gaskkal Sámedikki ja Davvi Dearvvašvuohta RHF.
Komiteen fremmer følgende innstilling:	Lávdegoddi ovddida čuovvovaš evttohusa:
Merknader	Mearkkašupmi
Merknad fremmet av Arbeiderpartiet (AP) Kåre Ivar Olli.	Mearkkašupmi ovddiduvvon Bargiidbellodaga (BB) Kåre Ivar Olli bokte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet (AP) Jørn Are Gaski og Elisabeth Erke, og fra Samefolkets parti Ann-Elise Finbog stiller seg bak:	Bargiidbellodaga (BB) Jørn Are Gaski ja Elisabeth Erke, ja Sámeálbmotbellodaga Ann-Elise Finbog dorjot:
Samarbeidsavtale Sametinget og Helse Nord RHF	Ovttasbargošiehtadus gaskkal Sámedikki ja Davvi Dearvvašvuođa RHF
Disse medlemmene ser det som positivt at det utarbeides samarbeidsavtale mellom Sametinget og Helse Nord.	Dáid láhttuid mielas lea hui buorre go hábmejuvvo ovttasbargošiehtadus gaskkal Sámedikki ja Davvi Dearvvašvuohta.
Disse medlemmene imøteser at det også arbeides om samarbeidsavtaler med de andre helseforetakene i landet.	Dát lahttut aŋkke vurdet ahte hábmejuvvojit maid ovttasbargošiehtadusat eará dearvvašvuođaásahusaiguin Norggas.
Samene er bosatt over hele Norge, og tilbudet til de samiske pasienter må ivaretas i helseregionene, og dette ansvaret kan synliggjøres gjennom samarbeidsavtalene.	Sápmelaččat orrot miehtá Norgga, ja fálaldagat sámi divššohasaide fertejit vuhtiiváldot dearvvašvuođaregiovnnain, ja dán ovddasvástádusa sáhttá čalmmustahttit dákkár ovttasbargošiehtadusaiguin.
Komiteens tilrådning	Lávdegotti ráva
Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og råder Sametinget til å vedta følgende: Sametinget støtter forøvrig sametingsrådets forslag til innstilling.	Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit ja evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat: Sámediggi doarju muđui sámediggeráđi árvalusa.
Sametingets plenum - 007/18 Merknad Samarbeidsavtale Helse Nord RHF og Sametinget	BFOL - Mearrádus: Sámedikki dievasčoahkkin - 007/18 Mearkkašupmi: Ovttasbargošiehtadus gaskal Davvi dearvvašvuođa RHF ja Sámedikki
Arthur Tørfoss Fremskrittspartiet viser til at samarbeidsavtalen mellom Helse Nord RHF og Sametinget skal fremme en utvikling av spesialisthelsetjenesten, som sikrer det samiske folks rett til likeverdige helsetjenester.	Arthur Tørfoss Ovddádusbellodat čujuha ahte ovttasbargošiehtadus gaskal Davvi dearvvašvuođa RHF ja Sámedikki galgá ovddidit ovdáneami spesialistadearvvašvuođabálvalusas, mii sihkkarastá sámi álbmogii rievtti
Fremskrittspartiet støtter avtalen, og støtter bruk og bevaring av samisk språk, kultur og historie, og er klar på at det offentlige har et ansvar for å bidra til dette.	Ovddádusbellodat doarju šiehtadusa, ja doarju sámegiela, kultuvrra ja historjjá geavaheami ja seailluheami, ja ovddasvástádus váikkuhit dása lea almmolaš eiseválddiin.
Fremskrittspartiet støtter den norske modellen, der alle innbyggere i hele landet sikres rett til likeverdige helsetjenester.	Ovddádusbellodat doarjju Norgga modealla, gos buot ássit miehtá riika ožžot dásseárvosaš dearvvašvuođabálvalusa.
Fremskrittspartiet vil allikevel påpeke at norsk er vårt felles språk, og at norske statsborgere i kontakt med det offentlige, må kunne forventes å kommunisere godt nok på norsk.	Ovddádusbellodat áigu lihka deattuhit ahte dárogiella lea min oktasaš giella, ja go Norgga stáhtaborgár váldá oktavuođa almmolaš bálvalusaiguin, de ferte vuordit ahte gulahallá dárogielain doarvái bures.
Den beste måten for alle pasienter i Norge å sikre seg god og riktig behandling på, er å beherske norsk tilstrekkelig godt til både å gjøre seg selv forstått, og forstå hva som sies av helsepersonellet.	Dat buot buoremus vuohki sihkkarastit buori ja rievttes divššu pasieanttaide Norggas, lea ahte máhtát dárogiela dan meare bures ahte du ipmirdit ja ahte don ipmirdat maid dearvvašvuođabargi oaivvilda.
Saken påbegynt 08.03.18 kl. 09.00	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 08.03.2018 dii. 09.05
Votering. Av 39 representanter var 35 til stede.	Jienasteapmi. 39 áirasis ledje 35 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde:
· Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteens tilrådning ble enstemmig vedtatt	· Bajásšaddan- fuolahus- ja oahppolávdegotti ráva mearriduvvui ovttajienalaččat.
Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Sametingsrådet ser på samarbeidsavtalen mellom Helse Nord og Sametinget som viktig for å fremme utvikling av likeverdige spesialisthelsetjenester som er r tilrettelagt samiske pasienters språklige og kulturelle bakgrunn.	DC - Mearrádus: Sámediggeráđđi oaidná šiehtadusa Davvi Dearvvašvuođain dehálažžan ovddidan dihte ovttadássásaš spesialistadearvvašvuođabálvalusaid mat leat heivehuvvon sámi pasieanttaid giella- ja kulturduogážii.
Sametingsrådet godkjenner / inngår vedlagte avtale med Helse Nord RHF.	Sámediggeráđđi dohkkeha šiehtadusa Davvi Dearvvašvuođain mii lea mielddusin.
Behandling av saken avsluttet kl. 10.20 Ášši/Sak 008/18	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 08.03.2018 dii. 10.20
Sametingets plenum Dato: 07.03.2018-09.03.2018	Ášši 008/18 Sámedikki dievasčoahkkin 07.03.2018-09.03.2018
Ášši/Sak 001/18 Plan og finanskomiteen Dato: 05.03.2018-06.03.2018	Ášši 001/18 Plána ja finansalávdegoddi 05.03.2018-06.03.2018
Sametingets årsmelding 2017	Sámedikki jáhkedieđáhus 2017
Arkivsaknr. 17/5160	Áššenr. 17/5160
Behandlinger	Meannudeamit
Politisk nivå Møtedato Saksnr. Sametingsrådet SR Plan- og finanskomiteen 5. – 6.03.18 PFK Sametingets plenum 7. – 9.03.18 SP 08/18	Sámediggeráđđi SR Plána- ja finánsalávdegoddi 5. – 6.03.18 PFL Sámedikki dievasčoahkkin 7. – 9.03.18 DC 08/18
Vedlegg	Mildosat
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi mearrádusárvalus:
Sametingets årsmelding 2017 er vedtatt i henhold til vedlegg 1.	Sámedikki jáhkedieđáhus 2017 lea dohkkehovvon mildosa 1 vuođul.
Plan og finanskomiteen - 001/18 PFK - vedtak:	Plána ja finansalávdegoddi - 001/18 PFL - Mearrádus: Álggahus:
Sametingets plan og finanskomité har behandlet sak 08/18 Sametingets årsrapport 2017. Komiteen fremmer følgende innstilling.	Sámedikki plána- ja finánsalávdegoddi lea meannudan ášši 08/18 Sámedikki jahkedieđáhus 2017. Lávdegoddi ovddida čuovvovaš árvalusa.
Komiteens tilrådning: Komiteen har ikke merknader eller forslag og råder Sametinget til å vedta følgende: Sametinget støtter for øvrig Sametingsrådets forslag til innstiling.	Lávdegottis eai leat mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat:
Saken påbegynt 08.03.18 kl. 10.50 Votering Av 39 representanter var 36 til stede.	Sámedikki dievasčoahkkin - 008/18 Ášši meannudeapmi álggahuvvui 08.03.2018 dii. 10.45 Jienasteapmi 39 áirasis ledje 36 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde:
· Plan- og finanskomiteens tilrådning ble enstemmig vedtatt.	· Plána ja finansalávdegotti ráva mearriduvvui ovttajienalaččat.
Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Sametingets årsmelding 2017 er vedtatt i henhold til vedlegg 1.	DC - Mearrádus: Sámedikki jáhkedieđáhus 2017 lea dohkkehovvon mildosa 1 vuođul.
Behandling av saken avsluttet kl. 11.35 Ášši/Sak 009/18	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 08.03.2018 dii. 11.35
Sametingets plenum Dato: 07.03.2018-09.03.2018	Ášši 009/18 Sámedikki dievasčoahkkin 07.03.2018-09.03.2018
Ášši/Sak 001/18 Nærings- og kulturkomiteen Dato: 05.03.2018-06.03.2018	Ášši 001/18 Ealáhus- ja kulturlávdegoddi 05.03.2018-06.03.2018
Sametingets innspill til jordbruksforhandlingene 2018	Sámedikki cealkámuš 2018 eanadoallošiehtadallamiidda
Arkivsaknr. 17/5509	Áššenr. 17/5509
Behandlinger	Meannudeamit
Politisk nivå Møtedato Saksnr. Sametingsrådet 01.02.18 SR 044/18 Nærings- og kulturkomiteen 5. – 6.03.18 NKK Sametingets plenum 7. – 9.03.18 SP 09/18	Sámediggeráđđi 01.02.18 SR 044/18 Ealáhus- ja kulturlávdegoddi 5. – 6.03.18 EKL Sámedikki dievasčoahkkin 7. – 9.03.18 SP 09/18
Vedlegg	Mildosat
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling: matvarer og som grunnlag for bosetting i samiske områder.	Eanadoallu lea deaŧalaš vuođđun barggolašvuhtii, árvoháhkamii, borramušgálvvuid buvttadeapmái ja vuođđun ássamii sámi guovlluin.
Jordbruk er også viktig for videreføringen av samisk språk og kulturtradisjoner. Sametinget er opptatt av at jordbruksnæringen har gode rammebetingelser for sin drift og utvikling.	Eanadoallu lea deaŧalaš maiddái sámi giela ja kulturárbevieruid viidásat fievrrideapmai. Sámediggái lea deaŧalaš ahte eanadoalus leat buorit rámmaeavttut doaibmasis ja ahtanuššamii.
Levende bygder er den beste garantien for at samisk kultur og språk får en sikker fremtid.	Ealli gilit dáhkidit buoremusat sámi kultuvrra ja giela sihkkaris boahtteáiggi.
Å sikre dagens bruksstruktur og opprettholde sysselsettingen i landbruket og øke lønnsomheten er avgjørende for å opprettholde levende bygder.	Dáláš doallostruktuvra sihkkarastin ja barggolašvuođa bisuheapmi eanadoalus ja gánnáhahttivuođa buorideapmi leat vealtameahttun deaŧalaččat ealli giliid bisuheapmái.
Derfor er det viktig for Sametinget å jobbe for et styrket driftsgrunnlag for jordbruk i samiske områder.	Danne lea Sámediggái deaŧalaš ahte sámi eanadoalu doaibmavuođu nanosmahttojuvvo.
Sametinget har som langsiktig mål å øke sysselsettingen og produksjonen i næringen.	Sámedikki guhkes áiggi mihttomearrin lea buoridit barggolašvuođa ja buvttadeami ealáhusas.
For Sametinget er det viktig å videreføre og styrke de virkemidlene som er i jordbruksavtalen i dag.	Sámediggái lea deaŧalaš ahte dat váikkuhangaskaoamit mat dál leat eanadoallošiehtadusas jotkojuvvojit ja nannejuvvojit.
Landbrukspolitikken må være forutsigbar siden de investeringer som gjøres i jordbruket gjelder for flere tiår framover.	Eanadoallopolitihkka ferte leat einnostahtti danne go investeremat mat dahkkojuvvot eanadoalus gustojit ollu logijagiid ovddasguvlui.
Store endringer i jordbrukspolitikken vil ikke sikre denne forutsigbarheten, og det vil skape en usikker situasjon for de områder som slike endringer berører	Stuorra rievdadusat eanadoallopolitihkas eai sihkkarastte dán einnostahttivuođa, ja dagahit eahpesihkkaris dili daidda guovlluide maidda dakkár rievdadusat gusket.
Antall bruk i samiske områder har hatt en jevn nedgang hvert år.	Doallolohku sámi guovlluin lea njiedjan jagis jahkái.
Nedgangen i antall bruk er ekstra bekymringsfull ettersom jordbruksmiljøene allerede er små sammenliknet med jordbruket på landsbasis.	Doallologu njiedjan addá siva fuolastuvvat vel eanet danne go eanadoallobirrasat juo leat unnit go buohtastahttá eanadoaluin riikadásis.
Nedgangen vil også få negative konsekvenser for matproduksjonen, meierier, slakterier, videreforedlingsanlegg og for handelsstanden i de samiske områdene.	Njiedjamis leat fuones váikkuhusat biebmobuvttadeapmái, meieriijaide, njuovahagaide, viidáset nállašuhttin rusttegiidda ja gávpejasaide sámi ássanguovlluin.
En ytterligere nedgang i jordbruket vil derfor utfordre det samiske næringslivet og true næringen som en betydningsfull kultur- og språkarena.	Eanadoalu eanet njiedjan addá danne hástalusaid sámi ealáhuseallimii ja áitá ealáhusa mearkkašahtti kultur- ja giellaarenan.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det fortsatt er en overvekt av menn i jordbruket.	Statistihkalaš guovddášdoaimmahaga logut čájehit ahte ain leat eanet almmáiolbmot eanadoalus.
I landet som helhet utførte kvinnene 21 % av arbeidet i 2016, i Troms 24 % og i Finnmark 28 %.	Riikkas ollislaččat čađahedje nissonolbmot 21 % barggus 2016:s, Romssas 24 % ja Finnmárkkus 28 %.
Blant annet har velferdsordninger betydning for at kvinner velger å jobbe i jordbruket.	Earret eará dagaha čálgoortnet ahte nissonolbmot válljejit bargat eanadoalus.
Andre forhold som er viktig for likestilling i jordbruket er å øke kvinnenes deltakelse i jordbruket og sikre at flere kvinner overtar eiendommer i jordbruket.	Eará bealit mat leat deaŧalaččat dásseárvui eanadoalus lea ahte lasihit nissonolbmuid searvama eanadoalus ja sihkkarastit ahte eanet nissonolbmot váldet badjelasaset giddodagaid eanadoalus.
For øvrig må likestillingstiltak i jordbruksavtalen videreføres.	Muđui ferte dásseárvodoaibmabijuid eanadoallošiehtadusas ain bisuhit.
Sammenslåing av Finnmark og Troms må ikke føre til dårligere vilkår for å drive med jordbruk i disse fylkene.	Finnmárkku ja Romssa ovttastahttin ferte buvttihit heajut eavttuid bargat eanadoaluin dáin fylkkain.
Regjeringen har hatt flere forslag om å slå sammen sonene for ulike tilskuddsordninger i jordbruket.	Ráđđehusas leat leamaš máŋga evttohusa avádagaid ovttastahttimis eanadoalu iešguđege doarjjaortnegiid várás.
Slike sammenslåinger der større regioner oppstår fører til at jordbruket i klimatisk dårlige områder ikke klarer å konkurrere med områder som er bedre stilt klimatisk.	Dákkár oktavuođain goas šaddet stuorát regiovnnat dagaha ahte eanandoallu dálkkádagaid dáfus fuones guovlluin ii nagot gilvalit guovlluiguin main leat buoret dálkkádagat.
Det meste av samisk jordbruk er lokalisert til slike områder.	Eanaš sámi eanandoallu lea juste dán lágan guovlluin.
Vi opplever i dag for eksempel at kostnadene for veterinærreiser er blitt meget høye i avsidesliggende områder.	Mii oaidnit dál ahte ovdamearkka dihtii šibitdoavttergolut leat divron sakka doaresbeale guovlluin.
I slike tilfeller må det settes en øvre grense for hvor høye kostnader det kan bli ved slike reiser.	Dákkár oktavuođain ferte biddjojuvvot bajit rádji man divrasat dán lágan mátkkit sáhttet leat.
Sametinget vil at målet i Stortingsmelding nr 11 (2016 – 2017) Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon fortsatt skal stå ved lag.	Sámediggi háliida ahte mihttomearri Stuorradiggedieđáhusas nr 11 (2016 – 2017) Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon ain galgá bissut.
Sametinget er enig i at Regjeringen ønsker et sterkt og konkurransedyktig landbruk i alle deler av landet.	Sámediggi lea ovttaoaivilis Ráđđehusain ahte galgá ain leat nana ja gilvvohallan gievra eanandoallu buot guovlluin riikkas.
Sametinget fremmer følgende innspill til jordbruksavtaleforhandlingene for 2018:	Sámediggi ovddida čuovvovaš cealkámuša jagi 2017 eanadoallošiehtadallamiidda:
1. Sametingets rolle i landbrukspolitikken	1. Sámedikki rolla eanadoallopolitihkas
Sametinget ønsker å være en viktig premissgiver for å sikre og styrke jordbruksnæringens rammebetingelser i samiske områder.	Sámediggi háliida leat deaŧalaš eavttuidbiddjin eanadoalu rámmaeavttuid sihkkarastimis ja nannemis sámi guovlluin.
Sametinget vil i sterkere grad bli involvert i ulike prosesser så som meldingsarbeid, høringer og større prinsipielle saker.	Sámediggi háliida eanet searvat iešguđege proseassaide nugo dieđáhusbargui, gulaskuddamiidda ja stuorát prinsihpalaš áššiide.
Konsultasjonsavtalen er et viktig virkemiddel i den sammenheng.	Konsultašuvdnašiehtadus lea deaŧalaš váikkuhangaskaoapmi dán oktavuođas.
Plikten til konsultasjoner etter Konsultasjonsavtalen omfatter tiltak som kan berøre den samiske befolkningen.	Konsultašuvdna geatnegasvuohta Konsultašuvdnašiehtadusa mielde guoská doaibmabijuide mat sáhttet guoskat sámi álbmogii.
Sametinget ønsker å få mulighet til å bidra til at jordbruksnæringens rammebetingelser sikres og styrkes.	Sámediggi háliida oažžut vejolašvuođa váikkuhit dasa ahte eanadoalu rámmaeavttut sihkkarastojuvvojit ja nannejuvvojit.
På denne måten vil Sametinget kunne følge opp våre forpliktelser overfor næringen, blant annet ansvaret Sametinget har for levende samiske bygder.	Dainna lágiin sáhttá Sámediggi čuovvolit iežamet geatnegasvuođaid ealáhussii, earret eará dan ovddasvástádusa mii Sámedikkis lea ealli sámi giliid ektui.
2. Lønnsomhet	2. Gánnáhahttivuohta
Sametinget er opptatt av å videreføre produksjonstilleggene med samme profil som i dag.	Sámedikkis lea beroštupmi bisuhit buvttadanlasáhusaid otná dásis.
En grunnleggende forutsetning for jordbrukets eksistens og utvikling er at lønnsomheten i jordbruket er god og at den i størst mulig grad er konkurransedyktig i forhold til andre yrkesgrupper.	Vuođđoeaktun eanadoalu bissumii ja ovddideapmái lea ahte gánnáhahttivuohta eanadoalus lea buorre ja ahte dat nagoda gilvalit eará ámmátjoavkkuiguin nu bures go lea vejolaš.
Slik er det dessverre ikke i dag.	Nie ii leat dál dađi bahábut.
Næringen bærer av den grunn preg av stadige bruksnedleggelser og manglende rekruttering.	Dan geažil oaidnit ahte ealáhusas heitet oppa áiggi doaluiguin ja rekrutteren váilu.
For at bondeyrket skal anses attraktivt og interessant å satse på er det en forutsetning at det regnes som økonomisk lønnsomt.	Jos boandan galggašii leat árjjalaš ja miellagiddevaš álgit, de dat eaktuda ekonomalaš gánnáhahttivuođa.
Den store inntektsforskjellen mellom jordbruket og andre næringer må derfor reduseres.	Danne ferte dat stuorra dienaserohus eanandoalu ja eará ealáhusaid gaskka unniduvvot.
Dagens ordning sikrer bonden ferie og fritid noe som er spesielt viktig for å rekruttere unge til jordbruksnæringen. Den gir gårdbrukeren muligheter til å få ferie og fritid.	Sadjásašdoarjjaortnet luomu ja asttuáiggi várás ferte bisuhuvvot Dálá ortnet sihkkarastá bondii luomu ja astoáiggi mii lea erenoamáš deaŧalaš nuoraid rekrutteremii eanadollui.
Samtidig er ordningen med avløsertilskudd viktig av likestillingshensyn for å gjøre det mer attraktivt for kvinner å ha landbruk som hovedyrke.	Seammás sadjásašortnet deaŧalaš dásseárvvu vuhtiiváldimii vai šaddá eanadoallu váldofidnun eanet geasuheaddji nissonolbmuide.
Størrelsen på gårdene øker hvert år.	Dálut sturrot jagis jahkái.
Jordbruket i samiske områder har arealer som ligger spredt og mange av eiendommene er små.	Sámi guovlluid eanadoalus leat lávdaduvvon areálat ja ollu opmodagat leat smávvát.
Dette gjør det vanskelig å øke produksjonen som hører til et gårdsbruk.	Dat dagaha váttisin lasihit dálu buvttadeami.
Geografi og eiendomsstruktur er ofte til hinder for at de minste brukene kan øke sin produksjon.	Geografiija ja opmodatstruktuvra hehtte dávjá unnimus doaluid lasiheamis buvttadeami.
Sametinget vil ha høyere produksjonsstøtte på de minste brukene for å sikre utviklingen av lønnsomheten for disse.	Sámediggi háliida eanet buvttadandoarjaga uhcimus doaluide sihkkarastin dihtii sin gánnáhahttivuođa ovddideami.
Sametinget ser det som svært viktig å opprettholde samvirkeforetakene for å ha et desentralisert jordbruk og et jordbruk i hele landet.	Sámedikki mielas lea hui deaŧalaš bisuhit oktasaš fidnuid lávdaeanadoalu dihte ja dan dihte ahte mis lea eanadoallu miehtá riikka.
Svekkelse av samvirkeforetakenes rolle som markedsregulatorer vil gjøre det vanskeligere for jordbruket i distriktene å klare seg.	Oktasaš fidnuid márkanmuddejeaddji rolla geahnohuhttin dagaha váddáseabbon biireeanadollui birget.
Sametinget registrerer at i Stortingsmelding nr 11 er det lagt opp til at markedskreftene skal få fritt spillerom.	Sámediggi oaidná ahte Stuorradiggedieđáhusas nr 11 lea biddjojuvvon vuođđun ahte márkanfámut ožžot friija ráđđejumi.
Foretakene har i dag mottaksplikt og sikrer på den måten avsetning av produkter fra den enkelte gårdbruker uavhengig av hvor langt det er til videreforedlingsanleggene.	Fitnuin lea dál vuostáiváldingeatnegasvuohta ja dieinna lágiin sihkkarastet buktagiid jođu ovttaskas dálolaččas beroškeahttá das man guhkki dat lea viidásat ráhkadeami rusttegiidda.
Bøndene får mer stabile og forutsigbare rammevilkår.	Boanddat ožžot eanet dássidis ja einnostanvejolaš rámmaeavttuid.
Samvirkeorganisering fører til at bøndene får en garantert pris for varene de leverer.	Ovttasdoaibmaorganiseren dagaha ahte boanddat ožžot dáhkiduvvon hatti iežaset buktagiin.
Det sikrer også lik pris for lik kvalitet for alle produsenter uavhengig av størrelse og avstand til slakterier og meierier	Dat sihkkarastá maiddái seamma kvalitehta buot buvttadeddjiide beroškeahttá sturrodagas ja gaskkain njuovahagaide ja meieriijaide.
Den grovfôr baserte produksjonen må prioriteres.	Roavvafuođarvuđot buvttadeapmi ferte vuoruhuvvot.
Melkeproduksjonen og saueholdet er bærebjelken for jordbruket i samiske områder.	Mielkebuvttadeapmi ja sávzadoallu guddet eanadoalu sámi guovlluin.
Saueholdet utnytter utmarka på en god måte, og må sikres en positiv økonomisk utvikling.	Sávzadoallu ávkkástallá bures mehciin, ja ferte sihkkarastojuvvot buorre ekonomalaš ahtanuššama.
Produksjonstilskudd er avgjørende for lønnsomheten.	Buvttadandoarjja lea vealtameahttun deaŧalaš gánnáhahttivuhtii.
Selv om områdene i Troms og Finnmark har høyere satser enn resten av landet legges det ned flere og flere bruk.	Vaikko guovlluin Romssas ja Finnmárkkus lea alit máksomearit go muđui riikkas, de heaittihuvvojit eanet ja eanet doalut.
God lønnsomhet vil gjøre jordbruksnæringen mer attraktiv.	Buorre gánnáhahttivuohta geasuha buorebut eanadollui.
Beitetilskudd og areal- og kulturlandskapstilskudd må opprettholdes.	Guohtondoarjja ja areála- ja kultureanadatdoarjja ferte bisuhuvvot.
En dreining av støtten bort fra en distriktsprofil til en støtte hvor volumproduksjon prioriteres vil føre til en sentralisering av jordbruksproduksjonen i Norge.	Doarjjarievdadeapmi eret biireprofiillas dakkár doarjagii mas hivvodatbuvttadeapmi vuoruhuvvo, mielddisbuktá eanadoallobuvttadeami guovduluvvama Norggas.
Ordningen med overvintringsskade er avviklet.	Dálvebadjevahátortnet lea loahpahuvvon.
Sametinget ser at ordningen ga en økonomisk sikkerhet før avviklingen, og mener at den bør gjeninnføres i sin opprinnelige form.	Sámediggi oaidná ahte ortnet attii ekonomalaš sihkarvuođa ovdal heaittiheami, ja oaivvilda ahte dat berre fas váldojuvvon atnui álgoálgosaš hámis.
Det har sammenheng med klimaendringer, som nå oftere forekommer i nord der tining og frysing fører til mer skade på eng enn tidligere.	Das lea oktavuohta dálkkádatrievdamiiguin, mat dál dávjá bohtet davvin gos sakŋan ja jiekŋun dagahit eanet vahágiid go ovdal.
3. Melkeproduksjon Fra 2034 vil det ikke lenger være tillatt å ha båsfjøs.	3. Mielkebuvttadeapmi Jagi 2034 rájes ii leat šat hiŋggalnávet šat lobálaš.
I Troms har fortsatt ca 25 % av melkebrukene løsdrift.	Romssa fylkkas lea sullii 25 % mielkebuvttadeddjiin luovosdoallu.
Det betyr at 75 % må bygge om fra båsfjøs til løsdrift i Troms.	Dat mearkkaša ahte Romssa fylkkas fertejit 75 % doalu rievdaduvvot hiŋggalnávehis luovosdollui.
I Finnmark har halvparten løsdrift.	Finnmárkkus lea bealli luovosdoallu.
Det haster med å legge om fra båsfjøs til løsdriftsfjøs.	Lea hoahppu rievdadit hiŋggalnávehis luovosdoallonávehii.
Dette fordrer en særskilt satsning på bygging av løsdriftsfjøs.	Dat eaktuda erenoamáš áŋgiruššama luovosdoallonávehiid huksemiin.
Med dagens investeringsrammer vil det ikke være tilstrekkelig midler til å legge om driften.	Dálá investerenrámmaiguin ii leat doarvái ruhta rievdadit doalu.
De regionale virkemidlene må økes slik at Innovasjon Norge er i stand til finansiere bruksutbygginger i samiske områder.	Regionála váikkuhangaskaomiid ferte lasihit vai Innovašuvdna Norggas leat návccat ruhtadit doallohuksemiid sámi guovlluin.
Prosentsatsen ble økt fra 33 % til 35 % i 2017 og øvre tak for finansiering ble fjernet også i Troms.	Proseantamearri bajiduvvui 33 proseanttas 35 prosentii 2017:s ja bajimuš ruhtadanrádji sihkkojuvvui maiddái Romssas.
Av hensyn til rekrutteringen til jordbruket må andelen tilskudd til unge må løftes slik at den er 10 % høyere i samiske områder enn tilfellet er i dag.	Rekruttere vuhtii váldima dihtii eanandollui ferte doarjjaoasi nuoraide bajidit nu ahte dat lea 10 % stuorát sámi guovlluin dan ektui mii dál lea.
Dette er av særlig betydning for unge etablerere som ofte ikke har klart å bygge opp egenkapital.	Das lea erenoamáš mearkkašupmi nuorra ásaheddjiide geat dávjá eai leat nagodan gártadit iežas kapitála.
Jordbruk i samiske områder ligger i marginale vekstområder.	Sámi guovlluid eanadoallu lea marginála šaddoguovlluin.
Vekstsesongen er kort, og veksten varierer i stor grad etter klimaet. Både Finnmark (52 %) og Troms (58 %) har dessuten høyere andel leiejord enn resten av landet (42 %).	Šaddanáigi lea oanehaš, ja šaddu sorjá buori muddui dálkkádagas Sihke Finnmárkkus (52%) ja Romssas (58 %) lea muđui eanet láigoeana go muđui riikkas (42 %).
Dette skaper utfordringer ved drift av arealene.	Dát buktá hástalusaid areálaid geavaheamis.
Melkeproduksjonen er viktig for jordbruk i samiske områder, og mye av produksjonen er avhengig god grasvekst.	Mielkebuvttadeapmi lea deaŧalaš sámi guovlluid eanadollui, ja stuorra oassi buvttadeamis sorjá buori suoidnešattus.
Produksjonstilleggene må videreføres og små og mellomstore bruk må få økning i tilskuddene.	Buvttadanlasáhusat fertejit bisuhuvvot ja smávva ja gaska sturrosaš doalut fertejit oažžut eanet doarjagiid..
4. Sauenæringen	4. Sávzadoallu
Sauenæringen er i tillegg til melkeproduksjonen en av basisnæringene i jordbruket i samiske områder.	Sávzadoallu lea lassin mielkebuvttadeapmái okta sámi guovlluid eanadoalu vuođđoealáhusain.
Bruken av utmark er helt avgjørende for det økonomiske resultatet i næringen.	Meahci geavaheapmi lea áibbas vealtameahttun ealáhusa ekonomalaš bohtosii.
Ved å øke beitetilskuddet vil det både sikre økonomien i saueholdet og øke bruken av utmarksbeite.	Dán doarjaga lasiheapmi sihkkar asttášii sihke sávzadoalu ekonomiija ja lasihivččii meahcceguohtuma.
Overproduksjon av lammekjøtt i Norge i 2017 førte til lavere kjøttpris for sauebonden for 2018.	Lábbábierggu liigebuvttadeapmi Norggas 2017:s dagahii ahte sávzaboanda oažžu heajut biergohatti 2018:s.
Både Finnmark og Troms har underdekning av lammekjøtt.	Sihke Finnmárkkus ja Romssas lea vánis lábbábiergu.
Sametinget mener det ikke er riktig at disse fylkene må bære kostnadene for overproduksjon som er skjedd i andre deler av landet.	Sámedikki mielas ii leat riekta ahte dát fylkkat galget leat mielde máksimin liigebuvttadusa goluid eará osiin riikkas.
Sametinget registrerer at utviklingen i saueholdet preges av at rovdyr gjør stor skade på sauenæringen.	Sámediggi registrere ahte sávzadoalu ovdáneami mihtilmasvuohtan lea ahte boraspiret vahágahttet sávzadoalu hui ollu.
Sametinget antar at når enkelte har valgt å slutte med sau så har rovdyrskadene vært avgjørende for dette valget.	Sámediggi árvida ahte go muhtumat válljejit heaitit sávzzaiguin, de leat boraspirevahágat váikkuhan dán válljemii.
Selv om rovvilt ikke er forhandlingstema så har rovviltpolitikken stor betydning for økonomien i saueholdet.	Vaikke vel boraspiret eai leat ge mielde šiehtadallanfáddán dán oktavuođas, de lea boraspirepolitihkas stuorra mearkkašupmi sávzadoalu ekonomiijii.
Rovviltforliket står fortsatt ved lag.	Boraspiresoahpamuš lea ain fámus.
I beiteområder skal beitedyr ha forrang og der skal det være lav terskel for uttak av rovdyr.	Guohtunguovlluin galgá guohtunelliin leat ovdasadji ii ge galgga leat nu váttis oažžut lobi báhčit boraspiriid.
5. Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling	5. Sámedikki doarjjaortnegat ealáhusovddideami várás
Avtalepartene i jordbruket avviklet overføringen av 2,0 millioner kroner til Sametinget med virkning fra 2015.	Šiehtadusbealit heite addimis 2,0 miljon ru Sámediggái jagi 2015 rájes.
Overføringen må innføres på nytt og samtidig økes for å fremme arktisk landbruk.	Dáid ruđaid ferte ođđasis váldit geavahussii ja seammás lasihit daid ovddidan dihtii árktalaš eanadoalu.
Produkter fra arktisk landbruk har et stort potensial både med tanke på kvalitet og som en merkevare fra arktiske områder.	Árktalaš eanadoalu buktagiin lea stuorra vejolašvuohta sihke go jurddašit kvalitehta ja árktalaš guovlluid mearkagálvun.
Det arktiske klimaet er både en ulempe og en fordel.	Árktalaš dálkkádat lea sihke buorrin ja ovdun.
Det positive med arktiske produkter er at de er mer smakfulle enn produkter produsert lenger sør i landet.	Buorrin lea go árktalaš buktagat máistojit buorebut go buktagat mat leat buvttaduvvon máddelis.
Dette gjelder spesielt for grønnsaker og lammekjøtt.	Dát guoská erenoamážit ruotnasiidda ja lábbábirgui.
Det gjelder å legge til rette for å profilere og markedsføre arktisk landbruk.	Ferte láhčit diliid nu ahte árktalaš eanadoalu sáhttá profileret ja vuovdalit
Midlene vil kunne styrke produksjonen av lokal mat fra samiske områder.	Ruđaiguin sáhtášii nannet báikkálaš biebmobuvttadusa sámi guovlluin.
Det vil øke verdiskapingen på gårdene, og dermed sikre sysselsettingen i jordbruket.	Dat buoridivčče árvoháhkama doaluin, ja dieinna lágiin sihkkarasttášedje barggolašvuođa eanadoalus.
Med disse midlene vil Sametinget kunne videreføre sin innsats mot videreforedling av lokal mat.	Dáiguin ruđaiguin sáhttá Sámediggi áŋgiruššat ain báikkálaš biepmu ektui.
Sametingets midler har i mange saker vært av avgjørende betydning for at bøndene valgte å bygge ut.	Sámedikki ruđat leat ollu áššiin leamaš vealtameahttumat dasa go boanddat válljejedje stuoridit doaluset.
Gjeninnføring av denne ordningen vil også være et ledd i satsningen på nordområdene.	Dán ortnega čađaheapmi lea maid oassin áŋgiruššamis davviguovlluiguin.
Nærings- og kulturkomiteen - 001/18 NKK - vedtak:	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi - 001/18 EKL - Mearrádus: Álggahus
Sametingets nærings- og kulturkomité har behandlet sak 09/18 Sametingets innspill til jordbruksforhandlingene 2018.	Sámedikki ealáhus- ja kulturlávdegoddi lea meannudan ášši 09/18 Sámedikki cealkámuš 2018 eanadoallošiehtadallamiidda.
Merknader	Mearkkašumit
Medlemmet fra Arbeiderpartiet, Arild P. Inga, fremmet merknad i saken.	Bargiidbellodaga lahttu, Arild P. Inga, ovddidii mearkkašumi áššái.
Medlemmene fra Arbeiderpartiet Per Mathis Oskal og John Kappfjell og medlemmet fra Nordkalottfolket, Tor H. Mikkola, støttet merknaden.	Bargiidbellodaga lahttut Per Mathis Oskal ja John Kappfjell ja Nordkalottfolket lahttu, Tor H. Mikkola, dorjo mearkkašumi.
I høringsrunden er kun småbruker- og bondelagene i Troms og Finnmark invitert til å komme med innspill til jordbruksavtalen.	Gulaskuddanvuorus leat dušše Romssa ja Finnmárkku fylkkaid smávvadáluid- ja boanddaidsearvvit bovdejuvvon buktit cealkámušaid eanadoallošiehtadussii.
Sametinget vil bemerke at øvrige småbruker- og bondelag i andre fylker i fremtidene må bli involvert i høringsprosessen.	Sámediggi mearkkaša ahte eará fylkkaid eará smávvadáluid- ja boanddaid searvvit galget beassat mielde gulaskuddanprosessii.
Forslag	Evttohusat
Medlemmet fra Arbeiderpartiet, Arild P. Inga, fremmet forslag i saken.	Bargiidbellodaga lahttu, Arild P. Inga, ovddidii evttohusa áššái.
Medlemmene fra Arbeiderpartiet Per Mathis Oskal og John Kappfjell støttet forslaget.	Bargiidbellodaga lahttut Per Mathis Oskal ja John Kappfjell doarjjuiga mearkkašumi. Evttohus 1
Forslag 1 Tillegg til rådets innledning i 2. avsnitt: Sametinget vil ha økt lokal matproduksjon, dette vil som et ledd i nordområdepolitikken, være med på å øke matvaresikkerheten.	Lasáhus ráđi álggaheapmái 2. teakstaoasis: Sámediggi háliida ahte báikkálaš biebmobuvttadeapmi lassána, dat livččii mielde lasiheamen biebmosihkarvuođa, oassin davveguovlopolitihkas.
Tillegg til rådets innledning i 4. avsnitt: Det er behov for snuoperasjon som gjør at jordbruket i samiske bosettingsområder styrkes, i enkelte bygder er hele jordbruksmiljøet nærmest utradert.	Dárbu lea čađahit rievdadusa mii nannešii eanadoalu sámi ássanguovlluin. Muhtun giliin lea olles eanadoallobiras dadjat jávkaduvvon.
Mye av årsaken til bruksendgangen er dreiningen mot stadig større og mer effektive bruk, noe som krever stor kapitalinnsats og spesialisering.	Sivvan doaluid logu njiedjamii lea eanaš dat rievdan ahte šaddet stuorát ja stuorát ja beaktilat doalut, mii gáibida ollu kapitála ja spesialiserema.
Dette passer dårlig i mange samiske bygder hvor man ofte har drevet jordbruk i kombinasjon med annen næring og annet arbeid.	Dat heive heajut ollu sámi giliin go eanadoallu dávjá lea doaimmahuvvon lotnolasat eará ealáhusaiguin ja eará bargguiguin.
Spesielt gjelder dette innen saueholdet.	Dat guoská erenoamážit sávzadollui.
Også kutt i støtteordninger for veterinære reiser, dyrere driftsmidler, høyere utgifter ved bygging, frakt mm gir dårligere lønnsomhet.	Maiddái uhcit doarjja šibitdoavttermátkkiide, divrasat doallobiergasat, stuorát huksen- ja fievrridangolut jna. hedjonahttet gánnáheami.
Tillegg til punkt 2 Lønnsomhet: Landbruksavtalen omhandler mer enn bare jordbruk.	Lasáhus čuoggái 2 Gánnáheapmi: Eanadoallošiehtadusas ii leat sáhka dušše eanadoalus.
Jordbruksavtalen må ta høyde for å se på muligheten for tilrettelegging av næringskombinasjoner.	Eanadoallošiehtadus ferte vuhtiiváldit vejolašvuođa láhčit lotnolasealáhusaide.
På denne måten vil man kunne bevare et bredt jordbruk med både større og mindre driftsenheter.	Nu sáhtášii bisuhit govddit eanadoalu sihke stuorát ja smávit doalloovttadagaiguin.
Utmarksbruk, næringskombinasjoner og fiske, utgjør en vesentlig del av ressursgrunnlaget for jordbruket.	Meahcásteapmi, lotnolasealáhusat ja guolásteapmi, mearkkašit hui ollu eanadoalu resursavuđđui.
Utøvelse av kombinasjonsnæringer må også danne grunnlaget for å kunne kvalifisere seg til å kunne fangste kongekrabbe.	Lotnolasealáhusaid doaimmaheapmi ferte maid leat vuođđun dasa ahte beassá searvat gonagasreabbábivdui.
Den tradisjonelle bruken av naturen må mer inn i fokus i jordbruksforhandlingene.	Árbevirolaš luonddugeavaheapmi ferte deattuhuvvot eanet eanadoallošiehtadallamiin.
Det er behov for en snuoperasjon som gjør at jordbruket i samiske bosettingsområder styrkes.	Dárbu lea čađahit rievdadusaid mat nannejit eanadoalu sámi ássanguovlluin.
Sametinget vil ha økt husdyrtilskudd, spesielt til små og mellomstore bruk, samtidig med økt tilskudd til areal og kulturlandskap.	Sámediggi háliida ahte šibitdoarjja lasihuvvo, erenoamážit smávva ja gaskasturrosaš doaluide, seammás go lasihuvvo doarjja areálaide ja kultureanadagaide.
Dette vil være viktige bidrag til å opprettholde et aktivt landbruk.	Dat livččii deaŧalaš veahkkin dasa ahte bisuhit árjjalaš eanadoalu.
Samtidig kreves et driftsvansketillegg til bruk som drives under klimatisk eller arealmessige utfordrende forhold (brattlendt, med små jordteiger, avsidesliggende ol.	Seammás gáibiduvvo doallováttisvuođalasáhus daidda doaluide mat doaimmahuvvojit dálkkádatlaš dahje areálaid dáfus hástaleaddji diliin (ceakkoeatnamiin, smávva eanamihtuiguin, boaittobealeatnamat jna.).
) Økt beitetilskudd i utmark vil bidra til bedre utnyttelse av beitemarka, og til å holde kulturlandskapet åpent.	Lassi guohtundoarjja mehciin buoridivččii ávkkástallama guohtuneatnamiiguin, ja doalahivččii kultureanadaga rabasin.
Tillegg til punkt 5 Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling: For å få full effekt av midlene fra Sametinget er det viktig å ha en plan eller opplegg for hvordan tildelte midler benyttes.	Lasáhus čuoggái 5 Sámedikki doarjjaortnegat ealáhusovddideapmái: Oažžun dihtii olles ávkki Sámedikki ruđain lea deaŧalaš ráhkadit plána dasa mo juolluduvvon ruđat galget geavahuvvot.
Prosjekter med nye næringskombinasjoner kan være aktuelle, eventuelt en strategi eller forsøk med samarbeid mellom primærnæringer.	Lotnolasealáhusprošeavttat livčče ávkkálaččat, vejolaččat strategiija dahje ovttasbargogeahččaleapmi vuođđoealáhusaid gaskkas.
Nytt tilleggspunkt 6 Konfliktforebyggende tiltak: Sametinget vil videreføre ordningen med konfliktforebyggende tiltak finansiert over jordbruks- og reindriftsavtalen.	Ođđa lassečuokkis 6 Riidoeastadeaddji doaibmabijut: Sámediggi áigu joatkit ortnega riidoeastadeaddji doaibmabijuiguin ruhtaduvvon eanadoallo- ja boazodoallošiehtadusa bokte.
Medlemmet fra Nordkalottfolket, Tor H. Mikkola, fremmet forslag i saken.	Nordkalottfolket, Tor H. Mikkola, ovddidii evttohusa áššái.
Medlemmet fra Árja, Inger Eline Eriksen Fjellgren, støttet forslaget.	Árja lahttu, Inger Eline Eriksen Fjellgren, doarjjui evttohusa.
Forslag 2	Evttohus 2
Innledning: 2. avsnitt beholder første setning resten erstattes med: Økt sysselsetning og økt lønnsomhet innen landbruk er avgjørende for å opprettholde levende bygder i samiske områder.	Álggahus: 2. teakstaoasi vuosttaš cealkka doalahuvvo, dan maŋŋá boahtá dát: Lassánan barggolašvuohta ja lassánan gánnáheapmi eanadoalus lea hui deaŧalaš dasa ahte bisuhit ealli giliid sámi guovlluin.
Det er derfor viktig at sametinget har langsiktige mål for å videreutvikle landbruksnæringen med å øke sysselsetningen, øke lønnsomheten og å styrke statusen for landbruk som en viktig næring for samisk kultur.	Danne lea deaŧalaš ahte Sámedikkis leat guhkesáiggi mihttomearit dasa ahte viidáseappot ovddidit eanadoalu dainna lágiin ahte lasihit barggolašvuođa, lasihit gánnáheami ja nannet eanadoalu stáhtusa deaŧalaš ealáhussan sámi kultuvrii.
Under innspill til jordbruksavtaleforhandlingene Punkt 2 Første setning erstattes med: Sametinget er opptatt av å styrke produksjonstilleggene for landbruk i samiske områder.	Čuokkis 2 Vuosttaš cealkaga sadjái boahtá: Sámediggái lea deaŧalaš nannet buvttadandoarjagiid sámi guovlluid eanadoalus.
Nytt punkt – punkt 6 Egne ordninger for småskalajordbruk i samiske områder I samiske områder, og andre områder der småskala landbruk har spesiell kulturell verdi, bør det være spesielle ordninger for ivareta slik drift I disse områdene er det vanlig å holde husdyr til eget bruk og for salg, men på grunn av tilgangen til dyrkbar mark, er det ikke mulig å drive større landbruk.	Sámi guovlluin, ja eará guovlluin gos smávvileanadoalus lea erenoamáš kultuvrralaš árvu, berrejit leat sierra ortnegat mat fuolahit dakkár doalu. Dáin guovlluin lea dábálaš doallat šibihiid iežas atnui ja vuovdimii, muhto uhccán ráhkaduvvon eatnamiid geažil, ii leat vejolaš doaimmahit stuorit eanandoalu.
Det blir da umulig å oppfylle kravene for å få produksjonstilskudd.	Danne gártá veadjemeahttun ollašuhttit buvttadandoarjjagáibádusaid.
Verdien av slik drift skal i utgangspunktet ikke være slik at man vil bidra til økt matproduksjon på nasjonalt nivå.	Dakkár doalu árvu ii galgga vuosttažettiin leat nu ahte dat galgá váikkuhit lassánan biebmobuvttadeapmái nationála dásis.
Verdien blir heller styrket kultur, styrket bosetning i distriktene, vedlikehold av kulturlandskap og videreføring av erfaringsbasert kunnskap.	Dan árvu lea baicce nannejuvvon kultuvra, nannejuvvon ássan doaresbealde guovlluin, kultureatnamiid fuolaheapmi ja vásáhusvuđot máhtu viidáseappot fievrrideapmi.
Det bør opprettes en egen ordning for slike landbruk der kriteriene kan være slik.	Berre ásahit sierra ortnegiid dakká eanadollui man eavttut sáhttet leat ná.
· Gjelder gårdsbruk med mindre enn 50 sau, 50 geiter, 5 ammekyr, 100 høns, under 30 mål dyrkbar mark eller matproduksjon med under 100 000 kr i brutto omsetning av landbruksprodukter. Tilskudd ikke medregnet.	· Guoská eanadollui mas leat uhcit go 50 sávzza, 50 gáicca, 5 mielkegusa, 100 vuoncá, vuollel 30 mihtu gilvvehahtti eatnamat dahje bibmobuvttadeapmi mas eanadoallobuktagiid brutto gávpejorru lea uhcit go 100 000 ru. Doarjja ii leat váldojuvvon mielde.
· Driften trenger ikke være mva. pliktig · Produksjonstilskuddet gjelder fra første solgte produkt · Ekstra tilskudd på 30 000 kr som kulturtilskudd · Hesjetilskudd og dyrking av natureng burde også komme under denne ordningen Denne ordningen gjør at det i samiske områder og andre områder der landbruk har en spesiell kulturell verdi, får bedre grunnlag for å videreføre gårdsbruk som styrker kulturen.	· Doalus ii dárbbaš leat geatnegahttojuvvon lasseárvodivat · Buvttadandoarjja gusto vuosttaš vuvdojuvvon buktaga rájes · 30 000 ruvdnosaš lassidoarjja kulturdoarjjan · Háššendoarjja ja niittuid gilvin berrešii maid gullat dán ortnegii Dát ortnet attášii sámi guovlluin ja eará guovlluin gos eanadoalus lea erenoamáš kulturárvu, buoret vuođu viidáseappot ovddidit dakkár eanadoalu mii nanne kultuvrra.
Det blir mulig å komme under ordningen for produksjonstilskudd fra første dokumenterte salg av produkter, og i tillegg vil det bli mulig å få ekstra tilskudd.	Šaddá vejolaš gullat buvttadandoarjjaortnegii juo vuosttaš duođaštuvvon buvttavuovdima rájes, ja dasa lassin gártá vejolažžan oažžut lassidoarjaga.
Spesielt i de sjøsamiske områdene vil slike ordninger føre til at man styrker den gamle kulturen med kombinasjonsdrift jordbruk/fiske.	Erenoamážit mearrasámi guovlluin veahkehivčče dakkár ortnegat nannet dan boares kultuvrra mas lea eanadoallu/guolásteapmi lotnolasealáhussan.
Medlemmet fra Árja, Inger Eline Eriksen Fjellgren, fremmet forslag i saken.	Árja lahttu, Inger Eline Eriksen Fjellgren, ovddidii evttohusa áššái.
Medlemmet fra Nordkalottfolket, Tor H. Mikkola, støttet forslaget.	Nordkalottfolket lahttu, Tor H. Mikkola, doarjjui evttohusa.
Forslag 3	Evttohus 3
Nytt avsnitt etter 2. avsnitt	Ođđa teakstaoassi maŋŋá 2. teakstaoasi
Sametinget understreker at landbruk i samiske områder er en tradisjonell samisk næring og er derfor vernet av det materielle vernet i folkeretten som gjelder samene som urfolk, herunder FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27, ILO-konvensjon nr 169 og FNs urfolksdeklarasjon.	Sámediggi deattuha ahte eanadoallu sámi guovlluin lea árbevirolaš sámi ealáhus ja das lea dan geažil ávnnaslaš suodjalus álbmotrievtti vuođul mii guoská sápmelaččaide álgoálbmogin, dás maiddái ON siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid konvenšuvnna artihkkala 27, ILO-konvenšuvnna nr 169 ja ON álgoálbmojulggaštusa vuođul.
Nytt avsnitt etter 4. avsnitt.	Ođđa teakstaoassi maŋŋá 4. teakstaoasi.
5. Kombinasjonsnæringer	5. Lotnolasealáhusat
I samiske områder med marginale forutsetninger for jordbruk har kombinasjonsnæringer alltid spilt en viktig rolle.	Sámi guovlluin gos leat birzzehis eavttut doaimmahit eanadoalu, leat lotnolasealáhusat álo leamaš deaŧalaččat.
Det er ikke uvanlig i samiske områder at jordbruk kombineres med utmarkshøsting, sjølaksefiske, fjordfiske og/eller turisme.	Sámi guovlluin ii leat eahpedábálaš ahte eanadoallu doaimmahuvvo lotnolasat meahcástemiin, mearraluossabivdduin, vuotnaguolástemiin ja/dahje turismmain.
Tradisjonell samisk høsting av naturressursene er fortsatt et viktig tilskudd til inntekten samtidig som det gir lokal og kortreist mat til eget konsum og til andre brukere.	Árbevirolaš sámi ávkkástallan luondduriggudáiguin lea ain deaŧalaš lassedienas seammás go fidne lagasborramuša iežas atnui ja eará geavaheddjiide.
Det er i disse områdene også vanlig å kombinere jordbruk med andre yrker innen sekundær- og tertiærnæringene.	Dáin guovlluin lea maid dábálaš doaimmahit eanadoalu lotnolasat eará fidnuiguin sekundára- ja tertiálaealáhusain.
I denne sammenheng er det viktig å påpeke at styrkingen av rammevilkårene til samisk jordbruk også innebærer en videreføring av tradisjonelle samiske kombinasjonsnæringer, samt en styrking av små gård som drives i kombinasjon med andre yrker.	Dán oktavuođas lea deaŧalaš čujuhit ahte sámi eanadoalu rámmaeavttuid nannen maiddái mearkkaša árbevirolaš sámi lotnolasealáhusaid viidáseappot fievrrideapmi, ja daid smávvadoaluid nannen mat doaimmahuvvojit lotnolasat eará fidnuiguin.
Medlemmet fra Fremskrittspartiet, Arthur Tørfoss, fremmet forslag i saken.	Ovddádusbellodaga lahttu, Arthur Tørfoss, ovddidii evttohusa áššái:
Erstatter sametingsrådets forslag:	Boahtá sámediggeráđi árvalusa sadjái:
Forslag 4	Evttohus 4
Ordningen med jordbruksforhandlinger har eksistert siden 1950 tallet.	Eanadoallošiehtadusortnet lea doaibman 1950 logu rájes.
Jordbruksavtalen regulerer blant annet · målpris på råvarer som korn, melk, egg og kjøtt fra svin og lam · soneinndeling for produksjonstilskudd · bøndenes inntekt samt produksjonsmål	Eanadoallošiehtadus mudde earret eará · dakkár álgoávdnasiid mihttomearrehattiid, go gortni, mielkki, moniid ja spiidne- ja lábbábierggu · avádatjuogadeami buvttadandoarjaga várás · boanddaid dietnasa ja buvttadanmihttomeriid
Hvert år legges det ned nærmere 1.000 gårdsbruk (nesten 2-3 gårdsbruk daglig), og over 36.000 gårdsbruk står tomme.	Juohke jagi heaittihuvvojit lagabui 1 000 eanadoalu (lagabui 2-3 eanadoalu beaivválaččat), ja badjel 36 000 doalu eai leat doaimmas.
Litt over 44 000 gårdsbruk søkte om produksjonstilskudd i 2011, i 2015 var dette redusert til i overkant 41 000. Imidlertid er det knappe 13-14 prosent av disse som faktisk driver med landbruk på heltid, over 2/3 henter hovedinntekten sin utenfor næringen.	Badjelaš 44 000 eanadoalu ohce buvttadandoarjaga 2011:s, 2015:s dát lohku lei veaháš badjel 41 000. Dattetge lea váile 13-14 proseantta dain mat duođai doaimmahit eanadoalu ollesáiggi, ja 2/3 viežžá váldodietnasa olggobealde ealáhusa.
Dette gir et bilde av at vi har produsert mat i Norge på dugnad.	Dat addá dakkár gova ahte mii leat buvttadan borramuša Norggas veahkkálasbarggus.
Vi opererer i dag med et system som sikrer oss en selvforsyningsgrad på knappe 41-44 prosent for basisråvarer fra norsk landbasert landbruk.	Mii doaimmahit dál dakkár vuogádaga mii sihkkarastá midjiide Norgga eanadoalus váile 41-44 proseantta dain vuođđoávdnasiin maid mii dárbbašit.
Og det samtidig som vi overfører over 18 milliarder årlig til landbruket.	Ja dan seammás go mii sirdit 18 miljárdda jahkásaččat eanadollui.
Ca 61 prosent av bondens årsinntekt anses for å være offentlige overføringer.	Sullii 61 proseantta boanddaid jahkedietnasis adnojuvvo leat almmolaš ruhtasirdimat.
Vi har i dag en handelslekkasje til Sverige på nærmere 11 milliarder årlig ifølge SSB, hvorav ca ½ kan relateres til matvarer.	Mis lea dál lagabui 11 miljárdda ruvdnosaš gávpesuođđan jahkásaččat Ruŧŧii SSB loguid mielde, mas sullii ½ guoská borramušgálvvuide.
Dette rammer spesielt landbruks- og næringsmiddelindustrien på Østlandet.	Dát čuohcá erenoamážit Østlandet guovllu eanadoallo- ja biebmoávnnasindustriijii.
Sametinget mener at det viktigste må være å legge til rette for lønnsomhet i landbruket og heller nedtone distriktspolitiske hensyn for å sikre bosettingen rundt omkring.	Sámediggi oaivvilda ahte deaŧaleamos ferte leat láhčit gánnáhahtti eanadollui ja baicce uhcidit guovllupolitihkalaš vuhtiiváldima dainna ákkain ahte sihkkarastit ássama duoppe dáppe.
Sametinget mener at for å nå disse målene må en fortsette dereguleringen av landbruket for å sikre næringsutøverne faktisk og juridisk rådighet over egen eiendom samt ytterligere fjerne restriksjoner på produksjonen.	Sámediggi oaivvilda ahte juksan dihtii dáid mihttomeriid, ferte uhcidit eanadoalu muddema vai sihkkarastojuvvo ealáhusdoaimmaheddjiide duohta ja juridihkalaš váldi iežaset opmodaga badjel ja ain eanet loahpahit gáržžidemiid buvttadeamis.
Skal vi i Norge kunne ha et landbruk som er lønnsomt og som kan konkurrere opp imot våre nærmeste naboland så må kursen på landbrukspolitikken endres i den retning regjeringen har lagt opp til, og endringen må forsterkes ytterligere.	Jus mis Norggas galgá leat gánnáhahtti eanadoallu mii sáhttá gilvalit min lagamus ránnjáriikkaiguin, de ferte rievdadit eanadoallopolitihka nu mo ráđđehusa áigumuš lea, ja rievdadeami ferte čavget ain eanet.
Verdikjeden i norsk jordbruk må i større grad tilpasse seg sterkere konkurranse i fremtiden: En effektiv næring som leverer det forbrukerne etterspør og som tar inn over seg et stadig mer krevende internasjonalt marked.	Norgga eanadoalu árvoviđjji ferte buorebut heivehit eanet gilvvohallamii boahtteáiggis: Beaktilis ealáhus mii buvttada dan maid olbmot jearahit ja mii vuhtiiváldá eanet ja eanet gáibideaddji riikkaidgaskasaš márkana.
Dette er en forutsetning for bærekraftig og økt norsk matproduksjon og for at det fremdeles kan være et mangfoldig jordbruk over hele landet.	Dat lea eaktun ceavzilis ja eanet borramušbuvttadeapmái Norggas ja dasa ahte ain galgá leat máŋggabealat eanadoallu miehtá riikka.
Norsk jordbruk har mange konkurransefortrinn og har et godt utgangspunkt for produksjon av konkurransedyktige kvalitetsprodukter.	Norgga eanadoalus leat máŋga gilvalanovddu ja buorre vuođđu gilvonávccalaš kvalitehtabuktagiid buvttadeapmái.
Det krever et fremtidsrettet jordbruk som er mindre politisk styrt og mer forbruker- og markedsrettet.	Dasa gáibiduvvo boahtteáiggediđolaš eanadoallu mii lea uhcit politihkalaččat stivrejuvvon ja eanet geavaheaddji- ja márkandiđolaš.
Enklere virkemiddelstruktur med forenkling av ordninger, færre offentlige inngrep i næringsdriften, økt konkurranse gjennom endringer i markedsbalanseringen og mer markedsretting av produksjonen, er sentralt i regjeringens jordbrukspolitikk.	Álkit váikkuhangaskaoapmestruktuvra álkiduvvon ortnegiiguin, uhcit almmolaš muddemiiguin ealáhusdoaimmas, eanet gilvvohallamiin márkandássideami rievdadusaid bokte ja eanet márkanheivehemiin buvttadusas, lea guovddážis ráđđehusa eanadoallopolitihkas.
Sametinget applauderer at Regjeringen allerede har gjennomført en rekke viktige endringer i jordbrukspolitikken både gjennom de årlige jordbruksoppgjørene og i andre prosesser.	Sámediggi lea ilus go Ráđđehus lea juo čađahan máŋga deaŧalaš rievdadusa eanadoallopolitihkas sihke jahkásaš eanadoallošiehtadusaid ja eará proseassaid bokte.
Fra og med jordbruksoppgjøret i 2014 er det til sammen gjennomført 40 forenklinger.	Jagi 2014 eanadoallošiehtadusa rájes leat čađahuvvon oktiibuot 40 álkidahttima.
Endringene har gitt den enkelte bonde større frihet og muligheter til å utvikle bruket og øke produksjonen.	Rievdadusat leat addán ovttaskas bondii stuorát friijavuođa ja vejolašvuođaid ovddidit doalu ja eanedit buvttadeami.
Sametinget ser at regjeringen vil styrke jordbruket og derfor har endret kvotebegrensninger og konsesjonsgrenser som har hindret utnyttelse av kapasitet på enkeltbruk og i samdrifter.	Sámediggi oaidná ahte ráđđehus áigu nannet eanadoalu ja danne lea rievdadan earreráddjemiid ja konsešuvdnarájáid mat lea hehtten eaŋkildoaluid ávkkástallat vejolašvuođaiguin ja čađahit oktasašdoaimmaid.
I jordbruksoppgjøret i 2014 ble produksjonstaket i melkeproduksjonen hevet til 900 000 liter og det særskilte regelverket for samdrifter ble avviklet.	Jagi 2014 eanadoallošiehtadusas loktejuvvui mielkebuvttadeami buvttadanrádjá 900 000 lihttarii ja oktasašdoaimmaid erenoamáš njuolggadusat loahpahuvvojedje.
Ved samme jordbruksoppgjør ble taket for tilskudd til husdyr doblet og det ble innført tilskudd for alle dyr, uavhengig av antall dyr i foretaket.	Seamma eanadoallošiehtadusas duppalastojuvvui doarjjarádjá šibihiidda ja doarjja ásahuvvui buot elliid várás, beroškeahttá doalu elliidlogus.
Økningen av konsesjonsgrensene gir større enheter med mer effektiv produksjon, og det gir grunnlag for at kylling og kalkun kan være en heltidsproduksjon.	Konsešuvdnarájáid lokten addá stuorát ovttadagaid beaktilat buvttademiin, ja addá vuođu ollesáiggi vuoncáčivga- ja gálkonbuvttadeapmái.
Sametinget støtter dette.	Sámediggi doarju dan.
Sametinget mener at det beste for landbruket i hele Norge, også de arktiske områdene, er at forvaltningen fortsetter som i dag, uten særlig innblanding fra Sametinget.	Sámediggi oaivvilda ahte buoremussan eanadollui olles Norggas, maiddái árktalaš guovlluin, lea ahte hálddašeapmi jotkojuvvo nu mo dál, almmá seaguhemiiguin Sámedikki bealis.
Forslag 5 Sametinget ønsker et rikt plante- og dyreliv i Norge.	Evttohus 5 Sámediggi háliida ahte Norggas galgá leat máŋggadáfot šaddogeardi ja fauna.
Det bør søkes opprettholdt en bestand av ørn, jerv, bjørn og gaupe.	Berre geahččalit doalahit goaskin-, geatke-, guovža- ja albbasmáddodagaid.
Forvaltningen av denne må skje lokalt der en har forutsetning for å vurdere situasjonen, og derfor må prioriterte rovdyrsoner avvikles.	Dan hálddašeapmi ferte čađahuvvot báikkálaččat go doppe lea máhttu árvvoštallat dili, ja danne ferte vuoruhit boraspireavádagaid loahpaheami.
Nødvergeretten som nå gjelder for angrep på hund, bør i tillegg gjelde når rovdyr kommer inn på innmark og ikke lar seg skremme bort.	Dat heahtegádjunvuoigatvuohta mii dál guoská beatnagiid falleheapmái, berre dasa lassin guoskat boraspiriide go dat bohtet gittiide ii ge daid leat vejolaš ádjit eret.
Det bør legges samme tolkning til grunn for benyttelse av nødvergeretten overfor bjørn som det er for andre rovdyr.	Berre bidjat vuođđun seamma dulkoma heahtegádjunvuoigatvuođa geavaheapmái guovžža oktavuođas go eará boraspiriid oktavuođas.
Sametinget vil be Stortinget: · Oppheve kjerneområdet for rovdyr · Opprettholde lokal forvaltning av vilt · La lokale myndigheter ha ansvaret for rovdyrforvaltningen · Sørge for at grensekryssende rovdyr regnes med i den norske bestandsmålsettingen · Sørge for at det skal gis full erstatning til grunneiere, næringsdrivende eller andre som lider tap som følge av statens overordnede rovdyrforvaltning	Sámediggi bivdá Stuorradikki: · Loahpahit guovddášguovlluid boraspiriid várás · Bisuhit boraspiriid báikkálaš hálddašeami · Addit báikkálaš eiseválddiide ovddasvástádusa boraspirehálddašeamis · Geahččat bearrái ahte rádjarasttideaddji boraspiret lohkkojuvvot mielde Norgga máddodatmihttui · Geahččat bearrái ahte addojuvvo dievaslaš buhtadus eanaeaiggádiidda, ealáhusdoaimmaheddjiide dahje earáide geat gillájit vahága stáhta bajimus boraspirehálddašeami geažil
Komiteens tilrådning Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og råder Sametinget å vedta følgende: Sametinget støtter for øvrig sametingsrådets forslag til innstilling.	Lávdegotti ráva Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat: Muđui doarju Sámediggi Sámediggeráđi árvalusa.
Saken påbegynt 08.03.18 kl 11.35 Votering Av 39 representanter var 35 til stede.	Sámedikki dievasčoahkkin - 009/18 Ášši meannudeapmi álggahuvvui 08.03.2018 dii. 10.45 Jienasteapmi 39 áirasis ledje 35 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde:
· Forslag 4 ble forkastet med 34 mot 1 stemme · Forslag 5 ble forkastet med 34 mot 1 stemme · Forslag 3 ble forkastet med 23 mot 12 stemmer · Forslag 2 ble forkastet med 31 mot 4 stemmer · Forslag 1 ble forkastet med 27 mot 8 stemmer · Næring- og kulturkomiteens tilrådning ble vedtatt med 34 mot 1 stemmer Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	· Evttohus 4 hilgojuvvui 34 jienain 1 jiena vuostá · Evttohus 5 hilgojuvvui 34 jienain 1 jiena vuostá · Evttohus 3 hilgojuvvui 23 jienain 12 jiena vuostá · Evttohus 2 hilgojuvvui 31 jienain 4 jiena vuostá · Evttohus 1 hilgojuvvui 27 jienain 8 jiena vuostá · Ealáhus- ja kulturlávdegotti ráva mearriduvvui 34 jienain 1 jiena vuostá Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Jordbruket spiller en betydelig rolle som grunnlag for sysselsetting, verdiskaping, produksjon av matvarer og som grunnlag for bosetting i samiske områder.	DC - Mearrádus: Eanadoallu lea deaŧalaš vuođđun barggolašvuhtii, árvoháhkamii, borramušgálvvuid buvttadeapmái ja vuođđun ássamii sámi guovlluin.
Jordbruk er også viktig for videreføringen av samisk språk og kulturtradisjoner. Sametinget er opptatt av at jordbruksnæringen har gode rammebetingelser for sin drift og utvikling.	Eanadoallu lea deaŧalaš maiddái sámi giela ja kulturárbevieruid viidásat fievrrideapmai. Sámediggái lea deaŧalaš ahte eanadoalus leat buorit rámmaeavttut doaibmasis ja ahtanuššamii.
Levende bygder er den beste garantien for at samisk kultur og språk får en sikker fremtid.	Ealli gilit dáhkidit buoremusat sámi kultuvrra ja giela sihkkaris boahtteáiggi.
Å sikre dagens bruksstruktur og opprettholde sysselsettingen i landbruket og øke lønnsomheten er avgjørende for å opprettholde levende bygder.	Dáláš doallostruktuvra sihkkarastin ja barggolašvuođa bisuheapmi eanadoalus ja gánnáhahttivuođa buorideapmi leat vealtameahttun deaŧalaččat ealli giliid bisuheapmái.
Derfor er det viktig for Sametinget å jobbe for et styrket driftsgrunnlag for jordbruk i samiske områder.	Danne lea Sámediggái deaŧalaš ahte sámi eanadoalu doaibmavuođu nanosmahttojuvvo.
Sametinget har som langsiktig mål å øke sysselsettingen og produksjonen i næringen.	Sámedikki guhkes áiggi mihttomearrin lea buoridit barggolašvuođa ja buvttadeami ealáhusas.
For Sametinget er det viktig å videreføre og styrke de virkemidlene som er i jordbruksavtalen i dag.	Sámediggái lea deaŧalaš ahte dat váikkuhangaskaoamit mat dál leat eanadoallošiehtadusas jotkojuvvojit ja nannejuvvojit.
Landbrukspolitikken må være forutsigbar siden de investeringer som gjøres i jordbruket gjelder for flere tiår framover.	Eanadoallopolitihkka ferte leat einnostahtti danne go investeremat mat dahkkojuvvot eanadoalus gustojit ollu logijagiid ovddasguvlui.
Store endringer i jordbrukspolitikken vil ikke sikre denne forutsigbarheten, og det vil skape en usikker situasjon for de områder som slike endringer berører.	Stuorra rievdadusat eanadoallopolitihkas eai sihkkarastte dán einnostahttivuođa, ja dagahit eahpesihkkaris dili daidda guovlluide maidda dakkár rievdadusat gusket.
Antall bruk i samiske områder har hatt en jevn nedgang hvert år.	Doallolohku sámi guovlluin lea njiedjan jagis jahkái.
Nedgangen i antall bruk er ekstra bekymringsfull ettersom jordbruksmiljøene allerede er små sammenliknet med jordbruket på landsbasis.	Doallologu njiedjan addá siva fuolastuvvat vel eanet danne go eanadoallobirrasat juo leat unnit go buohtastahttá eanadoaluin riikadásis.
Nedgangen vil også få negative konsekvenser for matproduksjonen, meierier, slakterier, videreforedlingsanlegg og for handelsstanden i de samiske områdene.	Njiedjamis leat fuones váikkuhusat biebmobuvttadeapmái, meieriijaide, njuovahagaide, viidáset nállašuhttin rusttegiidda ja gávpejasaide sámi ássanguovlluin.
En ytterligere nedgang i jordbruket vil derfor utfordre det samiske næringslivet og true næringen som en betydningsfull kultur- og språkarena.	Eanadoalu eanet njiedjan addá danne hástalusaid sámi ealáhuseallimii ja áitá ealáhusa mearkkašahtti kultur- ja giellaarenan.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det fortsatt er en overvekt av menn i jordbruket.	Statistihkalaš guovddášdoaimmahaga logut čájehit ahte ain leat eanet almmáiolbmot eanadoalus.
I landet som helhet utførte kvinnene 21 % av arbeidet i 2016, i Troms 24 % og i Finnmark 28 %.	Riikkas ollislaččat čađahedje nissonolbmot 21 % barggus 2016:s, Romssas 24 % ja Finnmárkkus 28 %.
Blant annet har velferdsordninger betydning for at kvinner velger å jobbe i jordbruket.	Earret eará dagaha čálgoortnet ahte nissonolbmot válljejit bargat eanadoalus.
Andre forhold som er viktig for likestilling i jordbruket er å øke kvinnenes deltakelse i jordbruket og sikre at flere kvinner overtar eiendommer i jordbruket.	Eará bealit mat leat deaŧalaččat dásseárvui eanadoalus lea ahte lasihit nissonolbmuid searvama eanadoalus ja sihkkarastit ahte eanet nissonolbmot váldet badjelasaset giddodagaid eanadoalus.
For øvrig må likestillingstiltak i jordbruksavtalen videreføres.	Muđui ferte dásseárvodoaibmabijuid eanadoallošiehtadusas ain bisuhit.
Sammenslåing av Finnmark og Troms må ikke føre til dårligere vilkår for å drive med jordbruk i disse fylkene.	Finnmárkku ja Romssa ovttastahttin ferte buvttihit heajut eavttuid bargat eanadoaluin dáin fylkkain.
Regjeringen har hatt flere forslag om å slå sammen sonene for ulike tilskuddsordninger i jordbruket.	Ráđđehusas leat leamaš máŋga evttohusa avádagaid ovttastahttimis eanadoalu iešguđege doarjjaortnegiid várás.
Slike sammenslåinger der større regioner oppstår fører til at jordbruket i klimatisk dårlige områder ikke klarer å konkurrere med områder som er bedre stilt klimatisk.	Dákkár oktavuođain goas šaddet stuorát regiovnnat dagaha ahte eanandoallu dálkkádagaid dáfus fuones guovlluin ii nagot gilvalit guovlluiguin main leat buoret dálkkádagat.
Det meste av samisk jordbruk er lokalisert til slike områder.	Eanaš sámi eanandoallu lea juste dán lágan guovlluin.
Vi opplever i dag for eksempel at kostnadene for veterinærreiser er blitt meget høye i avsidesliggende områder.	Mii oaidnit dál ahte ovdamearkka dihtii šibitdoavttergolut leat divron sakka doaresbeale guovlluin.
I slike tilfeller må det settes en øvre grense for hvor høye kostnader det kan bli ved slike reiser.	Dákkár oktavuođain ferte biddjojuvvot bajit rádji man divrasat dán lágan mátkkit sáhttet leat.
Sametinget vil at målet i Stortingsmelding nr 11 (2016 – 2017) Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon fortsatt skal stå ved lag.	Sámediggi háliida ahte mihttomearri Stuorradiggedieđáhusas nr 11 (2016 – 2017) Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon ain galgá bissut.
Sametinget er enig i at Regjeringen ønsker et sterkt og konkurransedyktig landbruk i alle deler av landet.	Sámediggi lea ovttaoaivilis Ráđđehusain ahte galgá ain leat nana ja gilvvohallan gievra eanandoallu buot guovlluin riikkas.
Sametinget fremmer følgende innspill til jordbruksavtaleforhandlingene for 2018:	Sámediggi ovddida čuovvovaš cealkámuša jagi 2017 eanadoallošiehtadallamiidda:
1. Sametingets rolle i landbrukspolitikken	1. Sámedikki rolla eanadoallopolitihkas
Sametinget ønsker å være en viktig premissgiver for å sikre og styrke jordbruksnæringens rammebetingelser i samiske områder.	Sámediggi háliida leat deaŧalaš eavttuidbiddjin eanadoalu rámmaeavttuid sihkkarastimis ja nannemis sámi guovlluin.
Sametinget vil i sterkere grad bli involvert i ulike prosesser så som meldingsarbeid, høringer og større prinsipielle saker.	Sámediggi háliida eanet searvat iešguđege proseassaide nugo dieđáhusbargui, gulaskuddamiidda ja stuorát prinsihpalaš áššiide.
Konsultasjonsavtalen er et viktig virkemiddel i den sammenheng.	Konsultašuvdnašiehtadus lea deaŧalaš váikkuhangaskaoapmi dán oktavuođas.
Plikten til konsultasjoner etter Konsultasjonsavtalen omfatter tiltak som kan berøre den samiske befolkningen.	Konsultašuvdna geatnegasvuohta Konsultašuvdnašiehtadusa mielde guoská doaibmabijuide mat sáhttet guoskat sámi álbmogii.
Sametinget ønsker å få mulighet til å bidra til at jordbruksnæringens rammebetingelser sikres og styrkes.	Sámediggi háliida oažžut vejolašvuođa váikkuhit dasa ahte eanadoalu rámmaeavttut sihkkarastojuvvojit ja nannejuvvojit.
På denne måten vil Sametinget kunne følge opp våre forpliktelser overfor næringen, blant annet ansvaret Sametinget har for levende samiske bygder.	Dainna lágiin sáhttá Sámediggi čuovvolit iežamet geatnegasvuođaid ealáhussii, earret eará dan ovddasvástádusa mii Sámedikkis lea ealli sámi giliid ektui.
2. Lønnsomhet	2. Gánnáhahttivuohta
Sametinget er opptatt av å videreføre produksjonstilleggene med samme profil som i dag.	Sámedikkis lea beroštupmi bisuhit buvttadanlasáhusaid otná dásis.
En grunnleggende forutsetning for jordbrukets eksistens og utvikling er at lønnsomheten i jordbruket er god og at den i størst mulig grad er konkurransedyktig i forhold til andre yrkesgrupper.	Vuođđoeaktun eanadoalu bissumii ja ovddideapmái lea ahte gánnáhahttivuohta eanadoalus lea buorre ja ahte dat nagoda gilvalit eará ámmátjoavkkuiguin nu bures go lea vejolaš.
Slik er det dessverre ikke i dag.	Nie ii leat dál dađi bahábut.
Næringen bærer av den grunn preg av stadige bruksnedleggelser og manglende rekruttering.	Dan geažil oaidnit ahte ealáhusas heitet oppa áiggi doaluiguin ja rekrutteren váilu.
For at bondeyrket skal anses attraktivt og interessant å satse på er det en forutsetning at det regnes som økonomisk lønnsomt.	Jos boandan galggašii leat árjjalaš ja miellagiddevaš álgit, de dat eaktuda ekonomalaš gánnáhahttivuođa.
Den store inntektsforskjellen mellom jordbruket og andre næringer må derfor reduseres.	Danne ferte dat stuorra dienaserohus eanandoalu ja eará ealáhusaid gaskka unniduvvot.
Dagens ordning sikrer bonden ferie og fritid noe som er spesielt viktig for å rekruttere unge til jordbruksnæringen. Den gir gårdbrukeren muligheter til å få ferie og fritid.	Sadjásašdoarjjaortnet luomu ja asttuáiggi várás ferte bisuhuvvot Dálá ortnet sihkkarastá bondii luomu ja astoáiggi mii lea erenoamáš deaŧalaš nuoraid rekrutteremii eanadollui.
Samtidig er ordningen med avløsertilskudd viktig av likestillingshensyn for å gjøre det mer attraktivt for kvinner å ha landbruk som hovedyrke.	Seammás sadjásašortnet deaŧalaš dásseárvvu vuhtiiváldimii vai šaddá eanadoallu váldofidnun eanet geasuheaddji nissonolbmuide.
Størrelsen på gårdene øker hvert år.	Dálut sturrot jagis jahkái.
Jordbruket i samiske områder har arealer som ligger spredt og mange av eiendommene er små.	Sámi guovlluid eanadoalus leat lávdaduvvon areálat ja ollu opmodagat leat smávvát.
Dette gjør det vanskelig å øke produksjonen som hører til et gårdsbruk.	Dat dagaha váttisin lasihit dálu buvttadeami.
Geografi og eiendomsstruktur er ofte til hinder for at de minste brukene kan øke sin produksjon.	Geografiija ja opmodatstruktuvra hehtte dávjá unnimus doaluid lasiheamis buvttadeami.
Sametinget vil ha høyere produksjonsstøtte på de minste brukene for å sikre utviklingen av lønnsomheten for disse.	Sámediggi háliida eanet buvttadandoarjaga uhcimus doaluide sihkkarastin dihtii sin gánnáhahttivuođa ovddideami.
Sametinget ser det som svært viktig å opprettholde samvirkeforetakene for å ha et desentralisert jordbruk og et jordbruk i hele landet.	Sámedikki mielas lea hui deaŧalaš bisuhit oktasaš fidnuid lávdaeanadoalu dihte ja dan dihte ahte mis lea eanadoallu miehtá riikka.
Svekkelse av samvirkeforetakenes rolle som markedsregulatorer vil gjøre det vanskeligere for jordbruket i distriktene å klare seg.	Oktasaš fidnuid márkanmuddejeaddji rolla geahnohuhttin dagaha váddáseabbon biireeanadollui birget.
Sametinget registrerer at i Stortingsmelding nr 11 er det lagt opp til at markedskreftene skal få fritt spillerom.	Sámediggi oaidná ahte Stuorradiggedieđáhusas nr 11 lea biddjojuvvon vuođđun ahte márkanfámut ožžot friija ráđđejumi.
Foretakene har i dag mottaksplikt og sikrer på den måten avsetning av produkter fra den enkelte gårdbruker uavhengig av hvor langt det er til videreforedlingsanleggene.	Fitnuin lea dál vuostáiváldingeatnegasvuohta ja dieinna lágiin sihkkarastet buktagiid jođu ovttaskas dálolaččas beroškeahttá das man guhkki dat lea viidásat ráhkadeami rusttegiidda.
Bøndene får mer stabile og forutsigbare rammevilkår.	Boanddat ožžot eanet dássidis ja einnostanvejolaš rámmaeavttuid.
Samvirkeorganisering fører til at bøndene får en garantert pris for varene de leverer.	Ovttasdoaibmaorganiseren dagaha ahte boanddat ožžot dáhkiduvvon hatti iežaset buktagiin.
Det sikrer også lik pris for lik kvalitet for alle produsenter uavhengig av størrelse og avstand til slakterier og meierier.	Dat sihkkarastá maiddái seamma kvalitehta buot buvttadeddjiide beroškeahttá sturrodagas ja gaskkain njuovahagaide ja meieriijaide.
Den grovfôr baserte produksjonen må prioriteres.	Roavvafuođarvuđot buvttadeapmi ferte vuoruhuvvot.
Melkeproduksjonen og saueholdet er bærebjelken for jordbruket i samiske områder.	Mielkebuvttadeapmi ja sávzadoallu guddet eanadoalu sámi guovlluin.
Saueholdet utnytter utmarka på en god måte, og må sikres en positiv økonomisk utvikling.	Sávzadoallu ávkkástallá bures mehciin, ja ferte sihkkarastojuvvot buorre ekonomalaš ahtanuššama.
Produksjonstilskudd er avgjørende for lønnsomheten.	Buvttadandoarjja lea vealtameahttun deaŧalaš gánnáhahttivuhtii.
Selv om områdene i Troms og Finnmark har høyere satser enn resten av landet legges det ned flere og flere bruk.	Vaikko guovlluin Romssas ja Finnmárkkus lea alit máksomearit go muđui riikkas, de heaittihuvvojit eanet ja eanet doalut.
God lønnsomhet vil gjøre jordbruksnæringen mer attraktiv.	Buorre gánnáhahttivuohta geasuha buorebut eanadollui.
Beitetilskudd og areal- og kulturlandskapstilskudd må opprettholdes.	Guohtondoarjja ja areála- ja kultureanadatdoarjja ferte bisuhuvvot.
En dreining av støtten bort fra en distriktsprofil til en støtte hvor volumproduksjon prioriteres vil føre til en sentralisering av jordbruksproduksjonen i Norge.	Doarjjarievdadeapmi eret biireprofiillas dakkár doarjagii mas hivvodatbuvttadeapmi vuoruhuvvo, mielddisbuktá eanadoallobuvttadeami guovduluvvama Norggas.
Ordningen med overvintringsskade er avviklet.	Dálvebadjevahátortnet lea loahpahuvvon.
Sametinget ser at ordningen ga en økonomisk sikkerhet før avviklingen, og mener at den bør gjeninnføres i sin opprinnelige form.	Sámediggi oaidná ahte ortnet attii ekonomalaš sihkarvuođa ovdal heaittiheami, ja oaivvilda ahte dat berre fas váldojuvvon atnui álgoálgosaš hámis.
Det har sammenheng med klimaendringer, som nå oftere forekommer i nord der tining og frysing fører til mer skade på eng enn tidligere.	Das lea oktavuohta dálkkádatrievdamiiguin, mat dál dávjá bohtet davvin gos sakŋan ja jiekŋun dagahit eanet vahágiid go ovdal.
3. Melkeproduksjon	3. Mielkebuvttadeapmi
Fra 2034 vil det ikke lenger være tillatt å ha båsfjøs.	Jagi 2034 rájes ii leat šat hiŋggalnávet šat lobálaš.
I Troms har fortsatt ca 25 % av melkebrukene løsdrift.	Romssa fylkkas lea sullii 25 % mielkebuvttadeddjiin luovosdoallu.
Det betyr at 75 % må bygge om fra båsfjøs til løsdrift i Troms.	Dat mearkkaša ahte Romssa fylkkas fertejit 75 % doalu rievdaduvvot hiŋggalnávehis luovosdollui.
I Finnmark har halvparten løsdrift.	Finnmárkkus lea bealli luovosdoallu.
Det haster med å legge om fra båsfjøs til løsdriftsfjøs.	Lea hoahppu rievdadit hiŋggalnávehis luovosdoallonávehii.
Dette fordrer en særskilt satsning på bygging av løsdriftsfjøs.	Dat eaktuda erenoamáš áŋgiruššama luovosdoallonávehiid huksemiin.
Med dagens investeringsrammer vil det ikke være tilstrekkelig midler til å legge om driften.	Dálá investerenrámmaiguin ii leat doarvái ruhta rievdadit doalu.
De regionale virkemidlene må økes slik at Innovasjon Norge er i stand til finansiere bruksutbygginger i samiske områder.	Regionála váikkuhangaskaomiid ferte lasihit vai Innovašuvdna Norggas leat návccat ruhtadit doallohuksemiid sámi guovlluin.
Prosentsatsen ble økt fra 33 % til 35 % i 2017 og øvre tak for finansiering ble fjernet også i Troms.	Proseantamearri bajiduvvui 33 proseanttas 35 prosentii 2017:s ja bajimuš ruhtadanrádji sihkkojuvvui maiddái Romssas.
Av hensyn til rekrutteringen til jordbruket må andelen tilskudd til unge må løftes slik at den er 10 % høyere i samiske områder enn tilfellet er i dag.	Rekruttere vuhtii váldima dihtii eanandollui ferte doarjjaoasi nuoraide bajidit nu ahte dat lea 10 % stuorát sámi guovlluin dan ektui mii dál lea.
Dette er av særlig betydning for unge etablerere som ofte ikke har klart å bygge opp egenkapital.	Das lea erenoamáš mearkkašupmi nuorra ásaheddjiide geat dávjá eai leat nagodan gártadit iežas kapitála.
Jordbruk i samiske områder ligger i marginale vekstområder.	Sámi guovlluid eanadoallu lea marginála šaddoguovlluin.
Vekstsesongen er kort, og veksten varierer i stor grad etter klimaet. Både Finnmark (52 %) og Troms (58 %) har dessuten høyere andel leiejord enn resten av landet (42 %).	Šaddanáigi lea oanehaš, ja šaddu sorjá buori muddui dálkkádagas Sihke Finnmárkkus (52%) ja Romssas (58 %) lea muđui eanet láigoeana go muđui riikkas (42 %).
Dette skaper utfordringer ved drift av arealene.	Dát buktá hástalusaid areálaid geavaheamis.
Melkeproduksjonen er viktig for jordbruk i samiske områder, og mye av produksjonen er avhengig god grasvekst.	Mielkebuvttadeapmi lea deaŧalaš sámi guovlluid eanadollui, ja stuorra oassi buvttadeamis sorjá buori suoidnešattus.
Produksjonstilleggene må videreføres og små og mellomstore bruk må få økning i tilskuddene.	Buvttadanlasáhusat fertejit bisuhuvvot ja smávva ja gaska sturrosaš doalut fertejit oažžut eanet doarjagiid..
4. Sauenæringen	4. Sávzadoallu
Sauenæringen er i tillegg til melkeproduksjonen en av basisnæringene i jordbruket i samiske områder.	Sávzadoallu lea lassin mielkebuvttadeapmái okta sámi guovlluid eanadoalu vuođđoealáhusain.
Bruken av utmark er helt avgjørende for det økonomiske resultatet i næringen.	Meahci geavaheapmi lea áibbas vealtameahttun ealáhusa ekonomalaš bohtosii.
Ved å øke beitetilskuddet vil det både sikre økonomien i saueholdet og øke bruken av utmarksbeite.	Dán doarjaga lasiheapmi sihkkarasttášii sihke sávzadoalu ekonomiija ja lasihivččii meahcceguohtuma.
Overproduksjon av lammekjøtt i Norge i 2017 førte til lavere kjøttpris for sauebonden for 2018.	Lábbábierggu liigebuvttadeapmi Norggas 2017:s dagahii ahte sávzaboanda oažžu heajut biergohatti 2018:s.
Både Finnmark og Troms har underdekning av lammekjøtt.	Sihke Finnmárkkus ja Romssas lea vánis lábbábiergu.
Sametinget mener det ikke er riktig at disse fylkene må bære kostnadene for overproduksjon som er skjedd i andre deler av landet.	Sámedikki mielas ii leat riekta ahte dát fylkkat galget leat mielde máksimin liigebuvttadusa goluid eará osiin riikkas.
Sametinget registrerer at utviklingen i saueholdet preges av at rovdyr gjør stor skade på sauenæringen.	Sámediggi registrere ahte sávzadoalu ovdáneami mihtilmasvuohtan lea ahte boraspiret vahágahttet sávzadoalu hui ollu.
Sametinget antar at når enkelte har valgt å slutte med sau så har rovdyrskadene vært avgjørende for dette valget.	Sámediggi árvida ahte go muhtumat válljejit heaitit sávzzaiguin, de leat boraspirevahágat váikkuhan dán válljemii.
Selv om rovvilt ikke er forhandlingstema så har rovviltpolitikken stor betydning for økonomien i saueholdet.	Vaikke vel boraspiret eai leat ge mielde šiehtadallanfáddán dán oktavuođas, de lea boraspirepolitihkas stuorra mearkkašupmi sávzadoalu ekonomiijii.
Rovviltforliket står fortsatt ved lag.	Boraspiresoahpamuš lea ain fámus.
I beiteområder skal beitedyr ha forrang og der skal det være lav terskel for uttak av rovdyr.	Guohtunguovlluin galgá guohtunelliin leat ovdasadji ii ge galgga leat nu váttis oažžut lobi báhčit boraspiriid.
5. Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling	5. Sámedikki doarjjaortnegat ealáhusovddideami várás
Avtalepartene i jordbruket avviklet overføringen av 2,0 millioner kroner til Sametinget med virkning fra 2015.	Šiehtadusbealit heite addimis 2,0 miljon ru Sámediggái jagi 2015 rájes.
Overføringen må innføres på nytt og samtidig økes for å fremme arktisk landbruk.	Dáid ruđaid ferte ođđasis váldit geavahussii ja seammás lasihit daid ovddidan dihtii árktalaš eanadoalu.
Produkter fra arktisk landbruk har et stort potensial både med tanke på kvalitet og som en merkevare fra arktiske områder.	Árktalaš eanadoalu buktagiin lea stuorra vejolašvuohta sihke go jurddašit kvalitehta ja árktalaš guovlluid mearkagálvun.
Det arktiske klimaet er både en ulempe og en fordel.	Árktalaš dálkkádat lea sihke buorrin ja ovdun.
Det positive med arktiske produkter er at de er mer smakfulle enn produkter produsert lenger sør i landet.	Buorrin lea go árktalaš buktagat máistojit buorebut go buktagat mat leat buvttaduvvon máddelis.
Dette gjelder spesielt for grønnsaker og lammekjøtt.	Dát guoská erenoamážit ruotnasiidda ja lábbábirgui.
Det gjelder å legge til rette for å profilere og markedsføre arktisk landbruk.	Ferte láhčit diliid nu ahte árktalaš eanadoalu sáhttá profileret ja vuovdalit
Midlene vil kunne styrke produksjonen av lokal mat fra samiske områder.	Ruđaiguin sáhtášii nannet báikkálaš biebmobuvttadusa sámi guovlluin.
Det vil øke verdiskapingen på gårdene, og dermed sikre sysselsettingen i jordbruket.	Dat buoridivčče árvoháhkama doaluin, ja dieinna lágiin sihkkarasttášedje barggolašvuođa eanadoalus.
Med disse midlene vil Sametinget kunne videreføre sin innsats mot videreforedling av lokal mat.	Dáiguin ruđaiguin sáhttá Sámediggi áŋgiruššat ain báikkálaš biepmu ektui.
Sametingets midler har i mange saker vært av avgjørende betydning for at bøndene valgte å bygge ut.	Sámedikki ruđat leat ollu áššiin leamaš vealtameahttumat dasa go boanddat válljejedje stuoridit doaluset.
Gjeninnføring av denne ordningen vil også være et ledd i satsningen på nordområdene.	Dán ortnega čađaheapmi lea maid oassin áŋgiruššamis davviguovlluiguin.
Behandling av saken avsluttet 09.03.2018 kl. 16.40	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 08.03.2018 dii. 16.40
Ášši/Sak 010/18 Sametingets plenum Dato: 07.03.2018-09.03.2018	Ášši 010/18 Sámedikki dievasčoahkkin 07.03.2018-09.03.2018
Ášši/Sak 002/18 Nærings- og kulturkomiteen Dato: 05.03.2018-06.03.2018	Ášši 002/18 Ealáhus- ja kulturlávdegoddi 05.03.2018-06.03.2018
Uttalelse om endret bruk av utmark etter finnmarksloven for gruvedrift i Nussir og Gumppenjunni	Cealkámuš rievdan meahccegeavahusas Finnmárkkulága mielde ruvkedoaimma ektui Nussiris ja Gumpenjunis
Arkivsaknr. 18/287	Áššenr. 18/287
Inhabil Vararepresentat Mathis Nilsen Eira Kjell Birkely Andersen	Bealálaš Várrelahttu Mathis Nilsen Eira Kjell Birkely Andersen
Politisk nivå Møtedato Saksnr. Sametingsrådet 01.02.18 SR 045/18 Nærings- og kulturkomiteen 5. – 6.03.18 NKK Sametingets plenum 7. – 9.03.18 SP 10/18	Sámediggeráđđi 01.02.18 SR 045/18 Ealáhus- ja kulturlávdegoddi 5. – 6.03.18 EKL Sámedikki dievasčoahkkin 7. – 9.03.18 DC 10/18
Vedlegg	Mildosat
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi mearrádusárvalus:
Sametinget viser til FeFo sin foreleggelse i brev av 22.09.2017 i sak om endret bruk av utmark for gruvedrift i Nussir og Gumppenjunni og avgir uttalelse etter finnmarksloven § 10.	Sámediggi čujuha FeFo 22.09.2017 beaiváduvvon reivii, ášši guoská rievdan meahccegeavahussii ruvkedoaimma ektui Nussiris ja Gumpenjunis, ja buktá cealkámuša finnmárkkulága § 10 mielde.
Sametinget viser til sametingsrådets saksframstilling i Sak R 045/2018 og ber FeFo om ikke å opprettholde sitt vedtak om tilslutning til endret bruk av utmark for gruvedrift i Nussir og Gumppenjunni, og å fatte nytt vedtak om ikke å tillate endret bruk av utmark etter finnmarksloven § 10 siden det vil skade naturgrunnlaget for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv.	Sámediggi čujuha sámediggeráđi áššeovddidussii áššis R 045/2018 ja bivdá ahte FeFo ii bisut mearrádusas rievdan meahccegeavahussii guorraseamis ruvkedoibmii Nussiris ja Gumpenjunis, muhto dahká ođđa mearrádusa das ahte ii atte lobi rievdadit meahcceávkkástallama finnmárkkulága § 10 mielde, danne go dat sáhttá vaháguhttit sámi kultuvrra, boazodoalu, meahcceávkkástallama, ealáhusbarggu ja servodateallima vuđđosa.
Sametinget finner at FeFos vurderinger og vedtak strider mot Sametingets retningslinjer etter finnmarksloven § 4 hva gjelder konsultasjoner og vilkår, samt i vurderingene av virkninger for reindriften, virkninger for samisk kultur og samfunnsliv og i vurderingene av tiltakets nytteverdi opp mot ulempene for samisk kultur mv. FeFo må i sin nye vurdering og behandling av saken legge til grunn korrekt forståelse av retningslinjene og fatte vedtak som ikke strider mot disse.	Sámedikki mielas FeFo árvvoštallamat ja mearrádusat eai soaba oktii Sámedikki njuolggadusaide finnmárkkulága § 4 mielde, mat gusket konsultašuvnnaide ja eavttuide, váikkuhusaide boazodollui, servodateallimii, eaige dasa go árvvoštallá ávkki sámi kultuvrra vaháguhttima vuostá. FeFo ferte go ođđasis árvvoštallá ja meannuda ášši bidjat vuođđun njuolggadusaid riekta áddema ja dahkat mearrádusa mii ii leat daid vuostá.
Sametingets viser til at retningslinjer om endret bruk av utmark skal tillegges stor vekt ved vurderingene for vedtak.	Sámedikki mielas galggašii njuolggadusaide rievdan meahccegeavahusas biddjojuvvot stuorra mearkkašupmi árvvoštallamiin mearrádusas.
Videre framhever Sametinget at formålet med retningslinjene er at disse på samenes egne premisser skal bidra til sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv.	Dasto deattuha Sámediggi ahte ulbmil njuolggadusaiguin lea ahte dat sámiid iežaset eavttuid mielde galget váikkuhit sámi kultuvrra, boazodoalu, meahcceávkkástallama, ealáhusbarggu ja servodateallima luondduvuđđosa nannema.
Det er Sametinget som står nærmest til å ta stilling til hva som skader og styrker samisk kultur, herunder den sjøsamiske kulturen.	Sámediggái dat ovddimusat gullá meroštallat dan mii vaháguhttá ja mii fas nanne sámi kultuvrra, dasa gullá maiddái mearrasámi kultuvra.
Dette må også FeFo legge til grunn for sine vurderinger og vedtak.	Dán ferte maiddái FeFo bidjat vuođđun árvvoštallamiinnis ja mearrádusainis.
Kontakten FeFo har hatt med berørte rettighetshavere i reindrifta har ikke hatt innhold av konsultasjoner i god tro med sikte på å oppnå enighet med eller samtykke om tilslutning med eventuelle vilkår til endret bruk av utmark slik det følger av Sametingets retningslinjer § 4 andre ledd, jf. finnmarksloven § 3.	Konsultašuvnnat FeFos mat leat leamaš guoskevaš vuoigatvuođaoamasteddjiiguin boazodoalus eai leat čađahuvvon buriin jáhkuin ja dainna áigumušain ahte juksat ovttamielalašvuođa dahje soahpat rievdan eanageavahusas Sámedikki njuolggadusaid § 4, nuppi lađđasa mielde gč. finnmárkkulága § 3.
FeFo kan etter retningslinjene ikke sette vilkår i sitt vedtak om at tiltakshaver og reindriftsnæringen skal komme til enighet om avbøtende tiltak for at tilslutningen fra FeFo til endret bruk foreligger.	FeFo ii sáhte njuolggadusaid mielde bidjat eavttuid mearrádusastis ahte doaibmabidjooamasteaddji ja boazodoallu galget soahpat váidudeaddji doaibmabijuin vai oažžut FeFo guorrasit rievdan geavahussii.
Et slikt vilkår er å overlate til andre enn FeFo det ansvar som følger av finnmarksloven med tilhørende retningslinjer for å bidra til å sikre naturgrunnlaget for reindriften i området.	Dákkár eaktu guođđá earáide go FeFoi ovddasvástádusa mii čuovvu finnmárkkulága dasa gullevaš njuolggadusaiguin, sihkkarastit boazodoalu luondduvuđđosa guovllus.
Videre vil et vilkår om at tiltakshaver skal samrå seg med reinbeitedistriktene før tiltakshaver selv avgjør hva en vil foreta seg av avbøtende tiltak ikke gi nødvendig forutsigbarhet og sikkerhet for at slike tiltak er av et tilstrekkelig omfang og karakter til å sikre naturgrunnlag for fortsatt reindrift i området.	Dasto eaktu, ahte doaibmabidjooamasteaddji galgá gulahallat orohagaiguin ovdal go doaibmabidjooamasteaddji ieš mearrida makkár váidudeaddji doaibmabijuid háliida dahkat, ii atte doarvái buorre vejolašvuođa einnostit ja sihkarvuođa das ahte doaibmabijut leat doarvái buorit ja dohkálaččat sihkkarastit ain boazodollui luondduvuđđosa guovllus.
For begge disse to tilfeller er FeFos vedtak i strid det hva som følger av Sametingets retningslinjer §§ 1 og 4 andre ledd.	Goappašiin dáin dáhpáhusain lea FeFo mearrádus vuostá Sámedikki njuolggadusaid §§ 1 ja 4 nuppi lađđasa ektui.
FeFo har foretatt en vurdering av tiltakets virkninger for reindriften, men ikke en vurdering av sumvirkningene av gruvetiltaket og andre planer og tiltak i området.	FeFo lea árvvoštallan movt doaibmabidju váikkuha boazodollui, muhto ii leat árvvoštallan maid ruvkedoaimmat ja eará plánat ja doaibmabijut oktiibuot váikkuhit boazodollui guovllus.
FeFo har heller ikke foretatt en vurdering av tiltaket slik at virkningenes betydning for sikringen av naturgrunnlaget for reindriften er tillagt en vesentlig vekt.	FeFo maid ii leat árvvoštallan ahte leago doaibmabidju doarvái bures deattuhuvvon boazodoalu luondduvuđđosa sihkkarastima ektui.
Videre har ikke FeFo avveid tiltaket opp mot konkrete avbøtende tiltak.	Dasto ii leat FeFo vihkkedallan doaibmabiju konkrehta váidudeaddji doaibmabijuid ektui.
Vurderingene av virkningene for reindriften er slik ikke i samsvar med Sametingets retningslinjer § 5, jf. finnmarksloven § 3.	Dieinna lágiin ii dávis váikkuhusaid árvvoštallan boazodollui Sámedikki njuolggadusaide § 5, gč. finnmárkkkulága § 3.
FeFo har ikke vurdert de forhold for samisk kultur og samfunnsliv som følger av Sametingets retningslinjer §§ 1 og 7, men tillagt avgjørende vekt på andre samisk hensyn som kommunal økonomi, bosetting og arbeidsplasser.	FeFo ii leat vuhtii váldán Sámedikki njuolggadusain §§ 1 ja 7 mearriduvvon sámi kultuvrra ja servodateallima diliid, muhto lea atnán vealtameahttun deaŧalažžan eará go sámi oainnuid nugo gieldda ekonomiija, ássama ja bargosajiid.
FeFo har ikke gjort en vurdering av den samfunnsøkonomiske nytteverdien av gruvetiltaket, og de har ikke vurdert nytteverdien opp mot ulempene for sikringen av naturgrunnlaget slik de skal etter Sametingets retningslinjer § 4 andre ledd.	FeFo ii leat árvvoštallan ruvkedoaimma servodatekonomalaš geavahanárvvu, eaige dat leat árvvoštallan geavahanárvvu luondduvuđđosa suodjaleami heajos váikkuhusaid ektui nugo Sámedikki njuolggadusaid § 4, nuppi lađđasa mielde eaktuduvvo.
Nærings- og kulturkomiteen - 002/18 NKK - vedtak:	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi - 002/18 EKL - Mearrádus: Álggahus
Sametingets nærings- og kulturkomité har behandlet sak 10/18 – Uttalelse om endret bruk av utmark etter finnmarksloven for gruvedrift i Nussir og Gumppenjunni.	Sámedikki ealáhus- ja kulturlávdegoddi lea meannudan ášši 10/18 Cealkámuš rievdan meahccegeavahusas Finnmárkkulága mielde ruvkedoaimma ektui Nussiris ja Gumpenjunis
Medlemmet fra Arbeiderpartiet, Arild P. Inga, fremmet forslag i saken.	Bargiidbellodaga lahttu, Arild P. Inga, ovddidii evttohusa áššái.
Medlemmene fra Norske Samers Riksforbund, Nora Marie Bransfjell, Mathis Nilsen Eira og Sandra Márjá West, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Per Mathis Oskal og John Kappfjell, medlemmet fra Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti, Jovna Vars Smuk, medlemmet fra Senterpartiet, Anne Torill Eriksen Balto, medlemmet fra Flyttsamelista, Anders Somby jr. støttet forslaget.	Norske Samers Riksforbund lahttut, Nora Marie Bransfjell, Mathis Nilsen Eira ja Sandra Márjá West, Bargiidbellodaga lahttut, Per Mathis Oskal ja John Kappfjell, Norgga Sámiid Riikasearvi/Sámeálbmotbellodaga lahttut, Jovna Vars Smuk, Guovddášbellodaga lahttu, Anne Torill Eriksen Balto, Johtisápmelaččaid listu lahttu, Anders Somby jr. dorjo evttohusa.
Forslag 1	Evttohus 1
Avsnitt 2 erstattes med følgende:	Teakstaoasi 2 sadjái boahtá čuovvovaš:
Sametinget viser til sametingsrådets saksframstilling i Sak R 045/2018 og godtar ikke vedtaket til flertallet i styret til FeFo, jf. finnmarkslovens § 10 annet ledd tredje punktum.	Sámediggi čujuha sámediggeráđi áššečilgehussii Áššis R 045/2018 ii ge dohkket FeFo stivrra eanetlogu mearrádusa, gč. Finnmárkolága § 10 nuppi lađđasa goalmmát cealkaga.
Sametinget understreker at FEFO må vurdere hvilken betydning endret bruk av utmark vil ha for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv.	Sámediggi deattuha ahte FEFO galgá árvvoštallat makkár mearkkašupmi rievdaduvvon meahccegeavaheamis lea sámi kultuvrii, boazodollui, meahcásteapmái, ealáhusdoaimmaheapmái ja servodateallimii.
For øvrig forventer Sametinget at man forholder seg aktivt til folkeretten og da spesielt til ILO konvensjon nr 169, SP artikkel nr 27 og FNs urfolkserklæring.	Muđui vuordá Sámediggi ahte álbmotriekti doahttaluvvo árjjalaččat ja dasto erenoamážit ILO konvenšuvdna nr 169, SP artihkal nr 27 ja ON álgoálbmotjulggaštus ektui.
Medlemmet fra Fremskrittspartiet, Arthur Tørfoss, fremmet forslag i saken:	Ovddádusbellodaga lahttu, Arthur Tørfoss, ovddidii evttohusa áššái.
Forslag 2	Evttohus 2
Sametinget viser til FeFo sin foreleggelse i brev av 22.09.2017 i sak om endret bruk av utmark for gruvedrift i Nussir og Gumppenjunni og avgir uttalelse etter finnmarksloven § 10.	Sámediggi čujuha FeFo čilgehussii 22.09.2017 beaiváduvvon reivves áššis rievdaduvvon meahccegeavaheami birra ruvkedoaimma oktavuođas Nussiris ja Gumppenjunis ja cealká Finnmárkkulága § 10 vuođul.
Sametinget viser til FeFos vedtak: mineralloven.	Sámediggi čujuha FeFo mearrádussii:
Det legges stor vekt på at tiltaket vil gi grunnlag for en positiv samfunnsutvikling som igjen kan gi grunnlag for ivaretakelse av samiske interesser gjennom økt bosetting i marginaliserte kystsamiske områder.	Biddjojuvvo stuorra deaddu dasa ahte doaibmabidju addá vuođu positiiva servodatovdáneapmái mii dasto attášii vuođu sámi beroštusaid fuolaheapmái lassánan ássama bokte birzzehis riddosámi guovlluin.
FeFo legger til grunn at tiltakshaver i samråd med reindriftsnæringen kommer fram til enighet om tilfredsstillende avbøtende tiltak slik at det fortsatt skal være regningssvarende å drive med reindrift i området, jfr. Kommunal- og moderniseringsdepartementets endelige godkjenning av reguleringsplanen.	FeFo bidjá vuođđun ahte doaibmabidjoeaiggát ovttasráđiid boazodoaluin juksá ovttamielalašvuođa dohkálaš váidudeaddji doaibmabijuid ektui nu ahte ain sáhttá leat gánnáhahtti doaimmahit boazodoalu guovllus, gč. Gielda- ja ođasmahttindepartemeantta muddenplána loahpalaš dohkkeheami.
FeFo ber om at det settes vilkår i en eventuell tillatelse om at tiltakshaver inngår en avtale med kommunen som sikrer en ønsket samfunnsutvikling og at samiske rettigheter og interesser ivaretas.	FeFo bivdá ahte biddjojuvvojit dakkár eavttut vejolaš lohpeaddimii ahte doaibmabidjoeaiggát dahká šiehtadusa suohkaniin nu ahte sihkkarastojuvvo sávvojuvvon servodatovdáneapmi ja ahte sámi vuoigatvuođat ja beroštusat fuolahuvvojit.
Sametinget støtter FeFos vedtak i sin helhet, og har ingen ytterligere innspill i saken.	Sámediggi doarju FeFos mearrádusa ollásit, eai ge Sámedikkis leat eanet árvalusat áššái.
Komiteens tilrådning Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og råder Sametinget å vedta følgende: Sametinget støtter for øvrig sametingsrådets forslag til innstilling.	Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat:
Gruvedrift i Nussir og Gumppenjunni	Ruvkedoaibma Nussiris ja Gumppenjunis
Tidligere gruvedrift på Gumppenjunni /Ulveryggen I 1970-årene drev Folldal Verk AS dagbruddsdrift på Ulveryggen (Gumppenjunni).	Ovdalaš ruvkedoaibma Gumppenjunis 1970-loguin doaimmahii Folldal Verk AS beaiveruvkedoaimma Gumppenjunis.
Etter at koppermalmen var brutt i dagbruddet ble den sendt ned til anlegget ved riksveien gjennom en tunnel (grunnstoll) og styrtsjakt.	Go beaiveruvkkes váldui veaikemálbma olggos, de dat sáddejuvvui tunnealla ja ceakkošákta čađa vulos vuostáiváldimii riikageainnu guoras.
Den videre bearbeiding av malmen skjedde i anlegget ved grovknusing, finknusing og utskilling av konsentratet gjennom flotasjonsanlegg.	Málbma gieđahallui viidásit vuostáiváldimis roavvásiid cuvkemiin, fiidnát cuvkemiin ja sirremiin olggos čoahkáiduvvon ávdnasa govdudanrusttegis.
Etter tørkeprosessen i anlegget ble konsentratet sendt rett til utskipning gjennom transportbånd.	Maŋŋel goikadanproseassa rusttegis sáddejuvvui čoahkáiduvvon ávnnas fatnasii fievrridanbátti mielde.
Anlegget ble i verdensmålestokk i sin samtid omtalt som et «mønsterbruk» av fagfolk grunnet en særdeles kort distanse fra bruddsted og til utskipningssted, og med en transportkjede i praktisk talt et hermetisk lukket volum, og utvinningen skjedde i bergarter med betydelig lavere kopperinnhold enn ellers i verden.	Dan áiggi gohčodedje fágaolbmot máilmmis dán rusttega “mihttorusttegin” (mønsterbruk) dan geažil go lei earenoamáš oanehis gaska gaskal olggosváldinbáikki ja fatnasii fievrrideami, ja go fievrrideapmi lei unnit eanet áibbas gokčojuvvon, ja olggosváldin dáhpáhuvai dakkár báktešlájas mas lei olu unnit veaika go muđui máilmmis.
Ulempene for nærmiljøet, som støvplager og støyplager, var praktisk talt fraværende og driften førte til liten ulempe for en arealkrevende næring som reindrift.	Lagasbirrasii eai lean báljo váikkuhusat, dego gavjagiksi ja šlápmagiksi, ja doaibma ii dagahan stuora hehttehusaid ealáhusaide mat gáibidit stuorát eatnamiid, nugo boazodoallu.
I den korte tiden som virksomheten varte var det vennskapelige og harmoniske forhold mellom de tilstøtende reineiere og Folldal Verk AS.	Dan oanehis áiggis go lei doaibma jođus lei ustitlaš ja soabalaš oktavuohta gaskal guovllu boazodolliid ja Folldal Verk AS.
Dette vil de fleste gjenlevende fra begge sider, som var yrkesaktive på denne tiden, kunne bekrefte.	Dan sáhttet eatnasat sis geat ledje barggus dalle ja geat ain leat eallime, duođaštit.
Fallende kopperpriser på verdensmarkedet sammen med usikre malmreserver og de lave malmgehalter som driften var basert på, gjorde at dette var ikke drivverdig lenger og driften opphørte.	Go veaikehaddi máilmmimárkanis hedjonii, ja eahpesihkkaris málbmagávdnosiid ja heajos málbmasisdoalu dihte man ala doaibma lei vuođđuduvvon, dagahii ahte ii lean šat gánnáhahtti ja doaibma heaittihuvvui.
Planer om gruvedrift i Nussir og Gumppenjunni underjordsdrift på 2 lokaliteter:	Áigumuš lea bidjat johtui eatnanvuollásaš doaimma 2 sajádagas:
Driften forutsetter ingen aktivitet på overflata utover malmtransport fra utgang (påhugget) av eksisterende grunnstoll til eksisterende sjakt – en distanse på 500 meter etter eksisterende vei.	Doaibma eaktuda ahte ii galgga leat makkárge aktivitehta eatnama alde earret go fievrridit málmma dálá ruvkeolgoráiggis dálá šáktii – mii lea 500 mehtera gaska dálá geainnu mielde.
Ved påhugget blir det et gråbergsdeponi.	Olgoráiggi buohta šaddá ránesbákterádju.
2. Nussir Driften forutsetter ingen aktivitet på overflata utover en ventilasjonssjakt for hver kilometer langs forekomsten.	Nussir Doaibma eaktuda ahte ii galgga leat makkárge aktivitehta earret go áibmomolsunšákta juohke kilomehtera duohken ruvkkes.
Påhugget for atkomst er i reguleringsplanen beskrevet med tre alternativer.	Olgoráigi lea regulerenplánas čilgejuvvon golmmain molssaeavttuin.
Det er nå klart at det velges et alternativ der påhugget legges inne på industriområdet nær det gamle verket.	Dál lea čielgan ahte válljet ovtta molssaeavttu gos olgoráigi biddjo industriijaguvlui lahka dan boares ruvkke.
Den nye gruvevirksomheten fører til få nye naturinngrep over jordens overflate sammenlignet med tidligere drift.	Ođđa ruvkedoaibma čuohcá unnán lundui eatnama alde ovdalaš doaimma ektui.
I tillegg er dagens teknologi en helt annen mht bruk av mer miljøvennlige kjemikalier i flotasjonsprosessen enn i 1970-årene.	Dasa lassin lea otná teknologiija áibbas eará go 1970-loguin go lea sáhka eanet birasseasti kemikálaid geavaheamis govdudanproseassas.
Derfor vil de negative konsekvensene være av begrenset karakter for reindriftsnæringen i forbindelse med ny gruvedrift.	Danne leat ođđa ruvkedoaimmas unnán negatiiva čuozahusat boazodollui.
Nye arbeidsplasser Sametinget finner i foreliggende sak å måtte legge vekt på at den planlagte virksomheten vil gi kjærkomne arbeidsplasser med god avlønning for kommunen og dette vil virke positivt for å ta vare på den sjøsamiske kulturen i området.	Ođđa bargosajit Sámediggi ferte dán áššis deattuhit ahte plánejuvvon doaibma buktá dárbbašlaš bargosajiid buriin bálkkáin suohkanii ja dat buktá buriid váikkuhusaid guovllu mearrasámi kultuvrii.
Samene er også forbrukere av mineralforekomster Samisk jordbruk tok i bruk traktor i sin drift på 1950-tallet mens reindriften fikk sine første snøscootere i andre halvdel av 1960-tallet.	Maiddái sápmelaččat geavahit minerálagávdnosiid Sámi eanandoalut geavahišgohte tráktoriid 1950-logus, ja boazodoalus ožžo vuosttaš muohtaskohteriid loahpas 1960-logus.
Senere har reindriften tatt i bruk transportmidler som er tilpasset årstidene i næringen og andre motordrevne redskaper.	Maŋŋel lea boazodoallu geavahišgoahtán fievrruid mat leat heivehuvvon jahkodahkii, ja eará mohtorneavvuid.
Mange har tatt til orde for at mekaniseringen innen reindriften har gått for langt, men det er lite realistisk å tro at «den industrielle revolusjon» i reindriftsnæringen kan reverseres.	Máŋgasat leat cealkán ahte mekaniseren boazodoalus lea viidánan badjel bávttiid, muhto lea unnán jáhkehahtti ahte sáhttá jorgalahttit “industriijarevolušuvnna” boazoealáhusas.
Reindriftsnæringen, og samer generelt, er i dag forbrukere av de produkter som tilbys på markedet med basis i malm- og mineralutvinning.	Boazoealáhus, ja sápmelaččat muđui ge, geavahit daid buktagiid mat fállojuvvojit márkanis maid vuođđun leat málbma- ja minerálaroggamat.
Solidaritet med andre urfolksgrupper Mange steder i verden foregår mineralutvinning som medfører store ulemper for befolkningen.	Solidaritehta eará álgoálbmotjoavkkuiguin Olu báikkiin máilmmis dáhpáhuvvá minerálaovddideapmi mii lea stuora hehttehussan álbmogii.
Store miljøforurensninger, miserable arbeidsforhold, barnearbeid og dårlig sikkerhet kjennetegner forholdene.	Stuora birasnuoskkideapmi, heitot bargodilli, mánát mat fertejit bargat ja heitot sihkkarvuohta leat oasit dien dilis.
Også urfolk i flere verdensdeler lider under slike forhold.	Maiddái álgoálbmogat máŋgga máilmmioasis gillájit diekkár dilis.
I Norge skjer gruvedrift under helt andre rammebetingelser med strenge arbeidsmiljøregler, høye sikkerhetskrav og betryggende miljøstandarder.	Norggas dáhpáhuvvá ruvkedoaibma áibbas eará rámmaeavttuiguin, go leat nanu bargobirasnjuolggadusat, alla sihkarvuođagáibádusat ja dohkálaš birasdássi.
Det vil derfor være både rett og rimelig at Norge selv tar byrdene med å utvinne mineraler som kan bidra til en demping av de negative omkostninger som urfolk i andre områder påføres.	Danne lea sihke riekta ja govttolaš ahte Norga ieš guoddá noađi minerálaidroggamis, go dat sáhttá váikkuhit unnit negatiivvalaš goluid eará guovllu álgoálbmogiidda.
Mineralutvinning på norsk jord vil derfor for samene være et solidarisk håndslag for andre urfolksområder ved at det kan bidra til en demping av skadelig mineralutvinning i andre urfolksområder.	Go minerála roggan dáhpáhuvvá norgga eatnamis de lea dat sápmelaččaide solidáralaš dahkku eará álgoálbmotguovlluid ektui, go dat sáhttá váikkuhit unnit várálaš minerálaroggama eará álgoálbmotguovlluin.
Dette vil i tillegg være i tråd med konklusjonene i «Paris-erklæringen» fra desember 2015 – et arbeid som også Sametinget selv var aktiv deltaker i.	Dasa lassin leat dát nugo boahtá ovdan “Paris-julggaštusa” juovlamánu 2015 konklušuvnnas – bargu mas Sámediggi ieš aktiivvalaččat oasálastti.
En reduksjon av miljøskadelig mineralutvinning i U-land og urfolksområder vil også være et riktig skritt i samsvar med folkerettens bestemmelser.	Unnidit birasvárálaš minerálaroggama ovdánahttinriikkain ja álgoálbmotguovlluin lea rievttes lávki álbmotrievttálaš njuolggadusaid ektui.
Utslippshåndtering De største betenkelighetene i forbindelse med ny gruvedrift i Repparfjord er selvsagt knyttet til sjødeponi i fjorden.	Luoitingieđahallan Stuorámus eahpádussan mii guoská ođđa ruvkedoibmii Riehppovuonas lea dieđusge mearrarádju mii galgá leat vuonas.
Også Sametinget er meget betenkt over konsekvensene dette kan ha for fjorden, spesielt for fiskebestanden.	Maiddái Sámediggi lea hui eahpádusas makkár váikkuhusat das sáhttet leat vutnii, ja earenoamážiid guollehivvodahkii.
Saksbehandlingsprosessen har vært omfattende og det er nå gitt tillatelse til utslipp med strenge vilkår.	Áššemeannudanproseassa leat leamašan hui viiddis ja dál lea addon luoitinlohpi čavga eavttuiguin.
Sametinget må ha tillit til at miljøvernmyndighetene har tatt en riktig beslutning og forutsetter at myndighetene utøver et våkent og strengt tilsyn slik at miljøulempene blir minst mulig.	Sámediggi ferte luohttit ahte birasgáhtteneiseválddit leat riekta mearridan ja vuordá ahte eiseválddit gozihit ja čavgadit bearráigehččet vuoi biraslaš váikkuhusat šaddet nu unnit go vejolaš.
Konklusjon Sametinget har så langt brukt rene prosedyrespørsmål som motargumenter i forbindelse med vurdering av ulike mineralprosjekter i stedet for å veie opp fordelene og ulempene mot hverandre i de enkelte prosjekter, og på dette grunnlag trekke faglige konklusjoner for framsatte planer.	Konklušuvdna Sámediggi lea dássážii atnán čielga prosedyragažaldagaid vuosteággan go lea árvvoštallan iešguđege minerálaprošeavttaid dan sadjái go vuostálagaid bidjat ovdamuniid ja hehttehusaid dain iešguđetge prošeavttain, ja dan atnán vuođđun fáhttet ovdanbuktojuvvon plánaide fágalaš konklušuvnnaid.
En slik arbeidsform bidrar til en ensidig og overflatisk behandling av viktige næringsspørsmål.	Diekkár bargovuohki buktá ovttabealat ja geahppa meannudeami dehálaš ealáhusgažaldagaide.
Et organ som nettopp er etablert for å forfekte et bredt samfunnssyn på vegne av det samiske folk.	Orgána mii lea ásahuvvon juste dan dihte ahte bealuštit viiddis servodatoainnu sámi álbmoga ovddas.
Med basis i de framlagte synspunkter ovenfor vil Sametinget støtte vedtaket om gruvedrift på Gumppenjunni og Nussir.	Bajábeal oainnu vuođul doarju Sámediggi ruvkedoaimma Gumppenjunis ja Nussiris. Mearkkašupmi: Ášši 10/18
Toril Bakken Kåven Nordkalottfolket er svært kritisk til at gruvedriftprosjektet Nussir har fått utslippstillatelse og tillatelse til å opprette sjødeponi i Kvalsund.	Toril Bakken Kåven Nordkalottfolket lea hui kritihkalaš dasa go ruvkedoaibmaprošeakta Nussir lea ožžon luoitinlobi ja lobi ásahit mearradeponiija Fálesnuorrái.
Det er få land i verden som tillater sjødeponi, og vi vet lite om de langsiktige virkningene av sjødeponiet.	Máilmmis leat unnán riikkat mat dohkkehit mearradeponiija, ja mii diehtit hui unnán mearradeponiijaid guhkitáiggi váikkuhusaid birra.
Det er sterkt beklagelig at man er villige til å ta den miljømessige kostnaden og risikoen med sjødeponi.	Lea hui váidalahtti go hálidit váldit goluid ja riskka birrasii maid mearradeponiija buktá.
Havet og fjordene har er vårt viktigste matfat, og skal være det i all fremtid.	Mearra ja vuotna leat min deaŧaleamos borramušlihtit, ja nu galggašii leat agi beaivvi.
Staten har gitt utslippstillatelse til prosjektet.	Stáhta lea addán prošektii luoitinlobi.
Dette ble avgjort gjennom de demokratiske prosesser vi har i Norge, og vi beklager sterkt at resultatet ble som det ble.	Dat mearriduvvui demokráhtalaš proseassaid bokte mat mis leat Norggas, ja mii šállošit hui sakka go boađus šattai nu go šattai.
Kvalsund kommune er anerkjent som et sjøsamisk område, det har bodd sjøsamer i området i generasjoner, og kommunen er definert som en del av Sametingets tilskuddsområde for næringsutvikling (STN-området).	Fálesnuorri lea dohkkehuvvon mearrasámi guovlun; guovllus leat ássan mearrasámit buolvvaid čađa, ja gielda lea definerejuvvon oassin Sámedikki ealáhusovddideami doaibmaguovlun (STN-guovlu).
Demokratiet, og spesielt lokaldemokratiet er viktig i Norge.	Demokratiija, ja earenoamážit lagasdemokratiija lea deaŧalaš Norggas.
Det er i denne sammenheng ingen tvil om hva lokaldemokratiet ønsker mtp gruvedrift i Kvalsund.	Dán áššis ii leat eahpádus das maid lagasdemokratiija háliida ruvkedoaimma dáfus Fálesnuoris.
Kommunens uttalelse er i så måte en uttalelse fra befolkningen i et sjøsamisk område, som har mistet mange arbeidsplasser og mye av sin sjøsamiske kultur gjennom historien.	Gieldda cealkámuš lea danne mearrasámi guovllu álbmoga cealkámuš, geat historjjá čađa leat massán ollu bargosajiid ja stuorra oasi sin mearrasámi kultuvrras.
Nordkalottfolket mener det er lokalbefolkningen selv som står nærmest til å ta stilling til hva som skader og styrker den samiske kulturen, herunder den sjøsamiske kulturen.	Nordkalottfolket oaivvilda ahte báikegotti álbmot mii lea lagamusas mearridit mii dat vahágahttá dahje nanne sámi kultuvrra, dán oktavuođas mearrasámi kultuvrra.
Spesielt gjelder dette, når Sametinget selv har anerkjent området som samisk.	Dat gusto earenoamážit go Sámediggi ieš lea dohkkehan guovllu sámi guovlun.
Dette bør veie tungt i behandlingen av uttalelse om endret bruk av utmark etter Finnmarksloven.	Das berre leat stuorra mearkkašupmi go gieđahallat cealkámuša rievdaduvvon meahccegeavaheami birra Finnmárkkulága mielde.
Gruvedrift i Nussir er en ønsket utvikling i denne sjøsamiske kommunen, gjennom klare og sterke flertallsvedtak for gruvedrift i kommunen.	Dát mearrasámi gielda lea háliidan ruvkedoaimma Nussiris, čielga ja nana eanetlogu mearrádusaiguin leat dorjon ruvkedoaimma gielddas.
Kvalsund kommune har i flere ulike vedtak redegjort for sitt syn, og gitt deres vurderinger og innspill til hvilke konsekvenser både gruvedrift og sjødeponi vil gi.	Fálesnuori gielda lea máŋgga iešguđet mearrádusain čilgen oainnuset ja árvvoštallan ja buktán cealkámušaid das makkár váikkuhusaid ruvkedoaibma ja mearradeponiija buvttášii.
Retningslinjer for endret bruk av utmark er retningslinjer som er utarbeidet av Sametinget, og som skal benyttes i de tilfellene hvor det blir endringer i bruken av utmarka, og dette kan ha ulike konsekvenser for den samiske befolkning.	Njuolggadusat rievdaduvvon meahccegeavaheami birra leat njuolggadusat maid Sámediggi lea ráhkadan, ja galget geavahuvvot dalle go šaddet rievdadusat meahci geavaheamis, ja das sáhttet leat iešguđet lágan váikkuhusat sámi álbmogii.
Uavhengig av om Sametinget er enige eller uenige i de vurderinger som Fefo har gjort, så registrerer vi at Fefo har gjort disse vurderingene.	Beroškeahttá das leago Sámediggi ovttaoaivilis vai ii FeFo árvvoštallamiin, de mii registreret ahte FeFo lea dahkan dakkár árvvoštallamiid.
Vi registrerer også at Fefo har vurdert ulike konsekvenser, også konsekvenser for den sjøsamiske befolkningen som faktisk skal bo, leve og arbeide i området i fremtiden.	Mii registreret maid ahte FeFo lea árvvoštallan iešguđet lágan váikkuhusaid, maiddái váikkuhusaid mearrasámi álbmogii mii duohtavuođas galgá guovllus ássat, eallit ja bargat boahtteáiggis.
Nordkalottfolket mener de tungtveiende grunnene for å si nei til gruvedrift i Nussir, var de miljømessige aspektene, og vi var derfor klar i vårt vedtak om at dette ikke måtte tillates, da dette ble behandlet på Sametinget.	Nordkalottfolket oaivvilda ahte nana ákkat vuosttildit ruvkedoaimma Nussiris ledje bealit mat gusket birrasii, ja danne mii leimmet čielgasat go mearrideimmet ahte dása ii galgga addit lobi, dalle go ášši gieđahallojuvvui Sámedikkis.
Den gangen retningslinjer for endret bruk av utmark ble fremmet og vedtatt av Sametinget, advarte Nordkalottfolket mot ordlyden i retningslinjene og påpekte at de fleste motsetningsforhold i Finnmark, kommer til å være mellom ulike grupperinger av samer, ikke mellom samer og nordmenn.	Dalle go njuolggadusat rievdaduvvon meahccegeavaheami birra ovddiduvvojedje ja mearriduvvojedje Sámedikkis, Nordkalottfolket váruhii sániid geavaheami ektui ja čujuhii ahte eanaš vuostálasvuođat Finnmárkkus eai šatta sápmelaččaid ja dážaid gaskka, muhto iešguđet sámi joavkkuid gaskka.
I så måte er retningslinjene umulige å bruke, fordi Sametinget da man må sette ulike samiske grupperinger opp mot hverandre.	Dan dihte lea veadjemeahttun njuolggadusaid geavahit, danne go Sámediggi dalle ferte bidjat iešguđet sámi joavkkuid vuostálaga.
Nordkalottfolket mener at i dette tilfellet går det klart frem at avveiningene ligger mellom konsekvensene for to ulike samiske grupperinger;	Nordkalottfolket oaivvilda ahte dán áššis oidno čielgasit ahte váikkuhusaid vihkkedallan guoská guovtti sierra sámi jovkui;
de fastboende i et sjøsamisk område, og de reindriftsamiske interessene.	mearrasámi dáloniid ja boazosápmelaččaid beroštumiide.
Det er i så måte uklokt av Sametinget å bruke retningslinjer for endret bruk av utmark i som begrunnelse for å avvise Fefos vedtak	Danne lea boastut Sámedikkis geavahit njuolggadusaid rievdaduvvon meahccegeavaheami birra FeFo mearrádusa hilgut.
Saken påbegynt 08.03.18 kl. 17.10 Plenumsledelsen innstiller på at representant Kåre Olli er habil til å behandle sak 10/18 Uttalelse om endret bruk av utmark etter finnmarksloven for gruvedrift i Nussir og Gumppenjunni i plenum.	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 08.03.2018 dii. 17.10. Dievasčoahkkinjođihangoddi evttoha ahte áirras Kåre Olli lea habiila meannudit ášši 10/18 Cealkámuš rievdan meahccegeavahusas Finnmárkkulága mielde ruvkedoaimma ektui Nussiris ja Gumpenjunis dievasčoahkkimis.
Plenumsledelsen innstiller på at representant Mathis Nilsen Eira er inhabil til å behandle sak 10/18 Uttalelse om endret bruk av utmark etter finnmarksloven for gruvedrift i Nussir og Gumppenjunni i plenum.	Dievasčoahkkinjođihangoddi evttoha ahte áirras Mathis Nilsen Eira lea inhabila áššis 10/18 Cealkámuš rievdan meahccegeavahusas Finnmárkkulága mielde ruvkedoaimma ektui Nussiris ja Gumpenjunis dievasčoahkkimis.
· Enstemmig vedtatt Votering Av 39 representanter var 38 til stede.	· Ovttajienalaččat mearriduvvon Jienasteapmi 39 áirasis ledje 38 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde:
· Forslag 2 ble forkastet med 36 mot 2 stemmer · Forslag 1 ble vedtatt med 33 mot 5 stemmer · Nærings- og kulturkomiteens tilrådning ble vedtatt med 33 mot 5 stemmer Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	· Evttohus 2 hilgojuvvui 36 jienain 2 jiena vuostá · Evttohus 1 mearriduvvui 33 jienain 5 jiena vuostá · Ealáhus- ja kulturlávdegotti ráva mearriduvvui 33 jienain 5 jiena vuostá Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Taleliste og replikkordskifte	Sáhkavuorrolistu ja replihkat
Sametinget viser til FeFo sin foreleggelse i brev av 22.09.2017 i sak om endret bruk av utmark for gruvedrift i Nussir og Gumppenjunni og avgir uttalelse etter finnmarksloven § 10.	DC - Mearrádus: Sámediggi čujuha FeFo 22.09.2017 beaiváduvvon reivii, ášši guoská rievdan meahccegeavahussii ruvkedoaimma ektui Nussiris ja Gumpenjunis, ja buktá cealkámuša finnmárkkulága § 10 mielde.
Sametinget viser til sametingsrådets saksframstilling i Sak R 045/2018 og godtar ikke vedtaket til flertallet i styret til FeFo, jf. finnmarkslovens § 10 annet ledd tredje punktum.	Sámediggi čujuha sámediggeráđi áššečilgehussii Áššis R 045/2018 ii ge dohkket FeFo stivrra eanetlogu mearrádusa, gč. Finnmárkolága § 10 nuppi lađđasa goalmmát cealkaga.
Sametinget understreker at FEFO må vurdere hvilken betydning endret bruk av utmark vil ha for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv.	Sámediggi deattuha ahte FEFO galgá árvvoštallat makkár mearkkašupmi rievdaduvvon meahccegeavaheamis lea sámi kultuvrii, boazodollui, meahcásteapmái, ealáhusdoaimmaheapmái ja servodateallimii.
For øvrig forventer Sametinget at man forholder seg aktivt til folkeretten og da spesielt til ILO konvensjon nr 169, SP artikkel nr 27 og FNs urfolkserklæring.	Muđui vuordá Sámediggi ahte álbmotriekti doahttaluvvo árjjalaččat ja dasto erenoamážit ILO konvenšuvdna nr 169, SP artihkal nr 27 ja ON álgoálbmotjulggaštus ektui.
Sametinget finner at FeFos vurderinger og vedtak strider mot Sametingets retningslinjer etter finnmarksloven § 4 hva gjelder konsultasjoner og vilkår, samt i vurderingene av virkninger for reindriften, virkninger for samisk kultur og samfunnsliv og i vurderingene av tiltakets nytteverdi opp mot ulempene for samisk kultur mv. FeFo må i sin nye vurdering og behandling av saken legge til grunn korrekt forståelse av retningslinjene og fatte vedtak som ikke strider mot disse.	Sámedikki mielas FeFo árvvoštallamat ja mearrádusat eai soaba oktii Sámedikki njuolggadusaide finnmárkkulága § 4 mielde, mat gusket konsultašuvnnaide ja eavttuide, váikkuhusaide boazodollui, servodateallimii, eaige dasa go árvvoštallá ávkki sámi kultuvrra vaháguhttima vuostá. FeFo ferte go ođđasis árvvoštallá ja meannuda ášši bidjat vuođđun njuolggadusaid riekta áddema ja dahkat mearrádusa mii ii leat daid vuostá.
Sametingets viser til at retningslinjer om endret bruk av utmark skal tillegges stor vekt ved vurderingene for vedtak.	Sámedikki mielas galggašii njuolggadusaide rievdan meahccegeavahusas biddjojuvvot stuorra mearkkašupmi árvvoštallamiin mearrádusas.
Videre framhever Sametinget at formålet med retningslinjene er at disse på samenes egne premisser skal bidra til sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv.	Dasto deattuha Sámediggi ahte ulbmil njuolggadusaiguin lea ahte dat sámiid iežaset eavttuid mielde galget váikkuhit sámi kultuvrra, boazodoalu, meahcceávkkástallama, ealáhusbarggu ja servodateallima luondduvuđđosa nannema.
Det er Sametinget som står nærmest til å ta stilling til hva som skader og styrker samisk kultur, herunder den sjøsamiske kulturen.	Sámediggái dat ovddimusat gullá meroštallat dan mii vaháguhttá ja mii fas nanne sámi kultuvrra, dasa gullá maiddái mearrasámi kultuvra.
Dette må også FeFo legge til grunn for sine vurderinger og vedtak.	Dán ferte maiddái FeFo bidjat vuođđun árvvoštallamiinnis ja mearrádusainis.
Kontakten FeFo har hatt med berørte rettighetshavere i reindrifta har ikke hatt innhold av konsultasjoner i god tro med sikte på å oppnå enighet med eller samtykke om tilslutning med eventuelle vilkår til endret bruk av utmark slik det følger av Sametingets retningslinjer § 4 andre ledd, jf. finnmarksloven § 3.	Konsultašuvnnat FeFos mat leat leamaš guoskevaš vuoigatvuođaoamasteddjiiguin boazodoalus eai leat čađahuvvon buriin jáhkuin ja dainna áigumušain ahte juksat ovttamielalašvuođa dahje soahpat rievdan eanageavahusas Sámedikki njuolggadusaid § 4, nuppi lađđasa mielde gč. finnmárkkulága § 3.
FeFo kan etter retningslinjene ikke sette vilkår i sitt vedtak om at tiltakshaver og reindriftsnæringen skal komme til enighet om avbøtende tiltak for at tilslutningen fra FeFo til endret bruk foreligger.	FeFo ii sáhte njuolggadusaid mielde bidjat eavttuid mearrádusastis ahte doaibmabidjooamasteaddji ja boazodoallu galget soahpat váidudeaddji doaibmabijuin vai oažžut FeFo guorrasit rievdan geavahussii.
Et slikt vilkår er å overlate til andre enn FeFo det ansvar som følger av finnmarksloven med tilhørende retningslinjer for å bidra til å sikre naturgrunnlaget for reindriften i området.	Dákkár eaktu guođđá earáide go FeFoi ovddasvástádusa mii čuovvu finnmárkkulága dasa gullevaš njuolggadusaiguin, sihkkarastit boazodoalu luondduvuđđosa guovllus.
Videre vil et vilkår om at tiltakshaver skal samrå seg med reinbeitedistriktene før tiltakshaver selv avgjør hva en vil foreta seg av avbøtende tiltak ikke gi nødvendig forutsigbarhet og sikkerhet for at slike tiltak er av et tilstrekkelig omfang og karakter til å sikre naturgrunnlag for fortsatt reindrift i området.	Dasto eaktu, ahte doaibmabidjooamasteaddji galgá gulahallat orohagaiguin ovdal go doaibmabidjooamasteaddji ieš mearrida makkár váidudeaddji doaibmabijuid háliida dahkat, ii atte doarvái buorre vejolašvuođa einnostit ja sihkarvuođa das ahte doaibmabijut leat doarvái buorit ja dohkálaččat sihkkarastit ain boazodollui luondduvuđđosa guovllus.
For begge disse to tilfeller er FeFos vedtak i strid det hva som følger av Sametingets retningslinjer §§ 1 og 4 andre ledd.	Goappašiin dáin dáhpáhusain lea FeFo mearrádus vuostá Sámedikki njuolggadusaid §§ 1 ja 4 nuppi lađđasa ektui.
FeFo har foretatt en vurdering av tiltakets virkninger for reindriften, men ikke en vurdering av sumvirkningene av gruvetiltaket og andre planer og tiltak i området.	FeFo lea árvvoštallan movt doaibmabidju váikkuha boazodollui, muhto ii leat árvvoštallan maid ruvkedoaimmat ja eará plánat ja doaibmabijut oktiibuot váikkuhit boazodollui guovllus.
FeFo har heller ikke foretatt en vurdering av tiltaket slik at virkningenes betydning for sikringen av naturgrunnlaget for reindriften er tillagt en vesentlig vekt.	FeFo maid ii leat árvvoštallan ahte leago doaibmabidju doarvái bures deattuhuvvon boazodoalu luondduvuđđosa sihkkarastima ektui.
Videre har ikke FeFo avveid tiltaket opp mot konkrete avbøtende tiltak.	Dasto ii leat FeFo vihkkedallan doaibmabiju konkrehta váidudeaddji doaibmabijuid ektui.
Vurderingene av virkningene for reindriften er slik ikke i samsvar med Sametingets retningslinjer § 5, jf. finnmarksloven § 3.	Dieinna lágiin ii dávis váikkuhusaid árvvoštallan boazodollui Sámedikki njuolggadusaide § 5, gč. finnmárkkkulága § 3.
FeFo har ikke vurdert de forhold for samisk kultur og samfunnsliv som følger av Sametingets retningslinjer §§ 1 og 7, men tillagt avgjørende vekt på andre samisk hensyn som kommunal økonomi, bosetting og arbeidsplasser.	FeFo ii leat vuhtii váldán Sámedikki njuolggadusain §§ 1 ja 7 mearriduvvon sámi kultuvrra ja servodateallima diliid, muhto lea atnán vealtameahttun deaŧalažžan eará go sámi oainnuid nugo gieldda ekonomiija, ássama ja bargosajiid.
FeFo har ikke vurdert nytteverdien opp mot ulempene for sikringen av naturgrunnlaget slik de skal etter Sametingets retningslinjer § 4 andre ledd. Sametinget støtter for øvrig sametingsrådets forslag til innstilling.	FeFo ii leat árvvoštallan ruvkedoaimma servodatekonomalaš geavahanárvvu, eaige dat leat árvvoštallan geavahanárvvu luondduvuđđosa suodjaleami heajos váikkuhusaid ektui nugo Sámedikki njuolggadusaid § 4, nuppi lađđasa mielde eaktuduvvo.
Behandling av saken avsluttet 08.03.2018 kl. 19.05	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 08.03.2018 dii. 19.05
Ášši/Sak 011/18 Sametingets plenum Dato: 07.03.2018-09.03.2018	Ášši 011/18 Sámedikki dievasčoahkkin 07.03.2018-09.03.2018
Ášši/Sak 002/18 Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen	Ášši 002/18 Bajásšaddan- fuolahus- ja oahppolávdegoddi
Dato: 05.03.2018-06.03.2018	05.03.2018-06.03.2018
Regional plan for kulturminner og kulturmiljø i Finnmark 2017-2027	Finnmárkku kulturmuittuid ja kulturbirrasa regionála plána 2017 - 2027
Arkivsaknr. 18/518	Áššenr. 18/518
Behandlinger	Meannudeamit
Politisk nivå Møtedato Saksnr. Sametingsrådet 01.02.18 SR 043/18 Oppvekst-, omsorg og utdanningskomiteen 5. – 6.03.18 OOUK	Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr. Sámediggeráđđi 01.02.18 SR 043/18 Bajásšaddan-, fuolahus- ja oahppolávdegoddi 5. - 6.03.18 BFOL
Sametingets plenum 7. – 9.03.18 SP 11/18	Sámedikki dievasčoahkkin 7. – 9.03.18 DC 11/18
Vedlegg	Mildosat
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi mearrádusárvalus:
Regional plan for kulturminner og kulturmiljø i Finnmark 2017-2027 vedtas slik den foreligger.	Kulturmuittuid ja kulturbirrasa regionála plána Finnmárkkus 2017-2027 mearriduvvo nugo dat lea.
Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen - 002/18 Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteens innstilling	Bajásšaddan- fuolahus- ja oahppolávdegoddi - 002/18 Bajásšaddan-, fuolahus- ja oahppolávdegotti árvalus
Innledning	Álggahus
Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen har behandlet sak 11/18 Regional plan for kulturminner og kulturmiljø i Finnmark 2017-2027.	Bajásšaddan-, fuolahus- ja oahppolávdegoddi lea gieđahallan ášši 11/18 Finnmárkku kulturmuittuid ja kulturbirrasa regionála plána 2017-2027. Lávdegotti mearrádusárvalus.
Komiteens tilrådning	Lávdegotti ráva
Komiteen har ikke merknader eller forslag og råder Sametinget til å vedta følgende: Sametinget støtter forøvrig sametingsrådets forslag til innstilling.	Lávdegottis eai leat mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat: Sámediggi doarju muđui sámediggeráđi árvalusa.
Regional plan for kulturminner Finnmark	Finnmárkku kulturmuittuid regionála plána
Den norske kulturarven representerer store verdier og er med på å gi nasjonen og innbyggerne identitet og fellesskapsfølelse.	Norgga kulturárbi ovddasta stuorra árvvuid ja lea mielde našuvdnii ja ássiide addimin identitehta ja oktavuođadovddu.
Vår felles kulturarv er representert gjennom kulturminner, eiendommer, bygninger, musikk, kunst, litteratur og språk.	Min oktasaš kulturárbi lea ovddastuvvon kulturmuittuid, opmodagaid, visttiid, musihka, dáidaga, girjjálašvuođa ja giela bokte.
Hoveddelen av vår felles kulturarv forvaltes av private eiere.	Váldo oasi min oktasaš kulturárbbis hálddašit priváhta eaiggádat.
Deres positive innsats er av største betydning for fremtidig vern.	Sin positiiva áŋgiruššan lea hui deaŧalaš boahttevaš suodjaleapmái.
I de tilfellene der staten freder private eller offentlige kulturminner, skal staten også bære kostnaden ved dette.	Go stáhta gáibida iskkademiid kulturmuittuid ohcat, de galgá stáhta maid máksit goluid dán barggus.
Det settes av egne bevilgninger til riksantikvarens budsjettposter for å ivareta vedlikehold av kulturminner.	Dasa juolluduvvojit sierra ruđat riikaantikvára bušeahttapoasttaide maiguin galgá fuolahit kulturmuittuid dikšuma.
Samisk kultur Det er viktig og berikende for Norge å opprettholde samisk språk, kultur og samfunnsliv i de områder hvor samene tradisjonelt har vært bosatt, og hvor de har hatt sitt virke.	Sámi kultuvra Lea deaŧalaš ja riggodahkan Norgii bisuhit sámi giela, kultuvrra ja servodateallima dain guovlluin gos sápmelaččat árbevirolaččat leat ássan, ja gos sis lea bargu leamaš.
Arbeidet med å sikre dette bør gjøres gjennom ordinære folkevalgte organer, eller organer med utspring fra disse, samt på frivillig basis.	Bargu masa gullá dán sihkkarastit berre dahkkojuvvot dábálaš álbmotválljen orgánaid bokte, dahje orgánaid bokte mat dain leat vuolgán, ja dasto vel eaktodáhtolaš barggu bokte.
Det offentlige har et ansvar for å bidra til å holde samisk språk og kultur, samt samisk samfunnsliv i hevd.	Lea almmolašvuođa ovddasvástádus leat mielde bisuheamen sámi giela ja kultuvrra, ja maid sámi servodateallima.
Saken påbegynt 08.03.18 Kl. 19.20	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 08.03.2018 dii. 19.20.
Votering Av 39 representanter var 35 til stede.	· Árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat Jienasteapmi 39 áirasis ledje 35 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde:
· Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteens tilrådning ble enstemmig vedtatt Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	· Bajásšaddan-, fuolahus- ja oahppolávdegotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Taleliste og replikkordskifte	Sáhkavuorrolistu ja replihkat
Sametinget støtter forøvrig sametingsrådets forslag til innstilling.	DC - Mearrádus: Sámediggi doarju muđui sámediggeráđi árvalusa.
Regional plan for kulturminner og kulturmiljø i Finnmark 2017-2027 vedtas slik den foreligger.	Kulturmuittuid ja kulturbirrasa regionála plána Finnmárkkus 2017-2027 mearriduvvo nugo dat lea.
Behandling av saken avsluttet 08.03.2018 kl. 20.10	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 08.03.2018 dii. 20.10
Ášši/Sak 012/18 Sametingets plenum Dato: 07.03.2018-09.03.2018	Ášši 012/18 Sámedikki dievasčoahkkin 07.03.2018-09.03.2018
Ášši/Sak 003/18 Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen	Ášši 003/18 Bajásšaddan- fuolahus- ja oahppolávdegoddi
Dato: 05.03.2018-06.03.2018	05.03.2018-06.03.2018
Høring om kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Troms	Gulaskuddan kulturhistorjjálaš eanadaga birra mas lea nationála beroštupmi Romssas.
Arkivsaknr. 18/433	Áššenr. 18/433
Behandlinger	Meannudeamit
Politisk nivå Møtedato Saksnr. Sametingsrådet 23.01.18 SR 037/18 Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen 5. – 6.03.18 OOUK	Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr. Sámediggeráđđi 23.01.18 SR 037/18 lávdegoddi 5. – 6.03.18
Sametingets plenum 7. – 9.03.18 SP 12/18	Sámedikki dievasčoahkkin 7. – 9.03.18 DC
Vedlegg	Mildosat
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi mearrádusárvalus:
Sametinget er tilfreds med at seks samiske landskap i Troms er valgt ut til Riksantikvarens landsomfattende register over kulturlandskap av nasjonal interesse.	Sámediggi lea duhtavaš go guhtta sámi eanadaga Romssas leat válljejuvvon Riikaantikvára riikaviidosaš registarii kultureanadagain main lea nationála beroštupmi.
Vi anser landskapene som viktige kulturhistoriske bidrag i den samiske fortellingen om Troms.	Mii atnit dáid eanadagaid deaŧalaš kulturhistorjjálaš oassin stuorra sámi muitalusas Romssa birra.
Sporene i landskapet forteller om samisk tilstedeværelse og landskapsbruk.	Luottat eanadagas muitalit sámi leahkima ja eanadatgeavaheami.
Sametinget anerkjenner behovet for særskilte hensyn i plansammenheng.	Sámediggi dohkkeha ahte lea dárbu sierra árvvoštallamii plánaoktavuođas.
Vi forutsetter at antall landskap kan suppleres over tid, dersom ny kunnskap gjør det aktuelt.	Mii eaktudit ahte eanadagaid logu sáhttá dievasmahttit áiggi mielde, jos ođđa máhtu geažil lea dárbu.
Sametinget forutsetter også aktiv samhandling mellom de berørte kommunene og kulturminnevernet.	Sámediggi eaktuda ahte lea árjjalaš ovttasdoaibman guoskevaš gielddaid ja kulturmuitosuodjalusa gaskka.
KULA-landskapene bør ikke være til hinder for positiv samfunnsutvikling.	KULA-eanadagat eai berre hehttet buori servodatovdáneami.
Sametinget mener at KULA-landskap kan gi lokalsamfunnene økt bevissthet om samisk kulturhistoriske verdier.	Sámediggi oaivvilda ahte KULA-eanadat sáhttá addit báikegottiide buoret dihtomielalašvuođa sámi kulturhistorjjálaš árvvuid birra.
Sametingets Oppvekst-, Omsorg- og Utdanningskomité har behandlet sak 12/18 Høring om kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse i Troms.	Bajásšaddan- fuolahus- ja oahppolávdegoddi - 003/18 Bajásšaddan-, fuolahus- ja oahppolávdegotti árvalus Álggahus Sámedikki bajásšaddan-, fuolahus- ja oahppolávdegoddi lea meannudan ášši 12/18 Gulaskuddan kulturhistorjjálaš eanadaga birra mas lea nationála beroštupmi Romssas.
Komiteen fremmer følgende innstilling: Merknad fremmet av Norske Samers Riksforbund (NSR) Ann Karin Kvernmo.	Lávdegoddi ovddida čuovvovaš evttohusa: Mearkkašumit Mearkkašupmi ovddiduvvon Norgga Sámiid Riikkasearvvi (NSR) Ann Karin Kvernmo bokte.
Et eksempel på dette er Ruŋgu/Spansdalen, som i likhet med markabygdene i Skånland kommune, har en langvarig og levende samisk historie og således også er et viktig område for markasamisk kultur.	Okta ovdamearka dasa lea Ruŋgu/Spansdalen, mas lea ovttaláganvuohta markogiliiguin Skánit suohkanis, ja gos lea guhkesáigásaš ja ealli sámi historjá ja danin lea maid dehálaš guovlu márkosámi kultuvrii.
Merknad fremmet av Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti (NSR/SáB) Márjá-Liissá Partapuoli.	Mearkkašupmi ovddiduvvon Norgga Sámiid Riikkasearvvi/ Sámeálbmot bellodaga (NSR/SáB) Márja Liissá Partapuoli bokte.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers Riksforbund (NSR) Piera Heaika Muotka, Anne Henriette Reinås Nilut, Niko Valkeapää, Nils Mikkelsen Utsi, Gunn Anita Jacobsen og Ann Karin Kvernmo, og fra Åarjel-Saemiej Gielh Ellinor Marita Jåma stiller seg bak:	Norgga Sámiid Riikkasearvvi (NSR) Piera Heaika Muotka, Anne Henriette Reinås Nilut, Niko Valkeapää, Nils Mikkelsen Utsi, Gunn Anita Jacobsen ja Ann Karin Kvernmo ja Åarjel-Saemiej Gielh Ellinor Marita Jåma dorjot:
Rett til medvirkning av endringer i landskapet Samer som tradisjonelt har brukt og bruker området, uavhengig av statsborgerskap, skal betraktes som lokalbefolkning og skal ha rett til medvirkning av endringer i landskapet.	Váikkuhanvuoigatvuohta guovlluid rievdadusaid hárrái Sápmelaččat geat árbevirolaččat leat geavahan ja ain geavahit guovllu, beroškeahttá riikkavulošvuođas, galget vuhtiiváldot dego báikkálašolbmot ja ahte sis galgá leat vuoigatvuohta váikkuhit guovllu rievdadusaid hárrái.
Forslag	Evttohus
Forslag fremmet av Norske Samers Riksforbund (NSR) Ann Karin Kvernmo.	Evttohus ovddiduvvon Norgga Sámiid Riikkasearvvi (NSR) Ann Karin Kvernmo bokte.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers Riksforbund (NSR) Piera Heaika Muotka, Anne Henriette Reinås Nilut, Niko Valkeapää, Nils Mikkelsen Utsi og Gunn Anita Jacobsen, fra Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti (NSR/SáB) Márjá-Liissá Partapuoli, fra Åarjel-Saemiej Gielh Ellinor Marita Jåma, fra Arbeiderpartiet (AP) Jørn Are Gaski, Kåre Ivar Olli og Elisabeth Erke, fra Samefolkets parti Ann-Elise Finbog, og fra Nordkalottfolket Kjellrun Wilhelmsen stiller seg bak:	Norgga Sámiid Riikkasearvvi (NSR) Piera Heaika Muotka, Anne Henriette Reinås Nilut, Niko Valkeapää, Nils Mikkelsen Utsi ja Gunn Anita Jacobsen, Norgga Sámiid Riikkasearvvi/Sámeálbmot bellodaga (NSR/SáB) Márjá-Liissá Partapuoli, Åarjel-Saemiej Gielh Ellinor Marita Jåma, Bargiidbellodaga (BB) Jørn Are Gaski, Kåre Ivar Olli ja Elisabeth Erke, Sámeálbmotbellodaga Ann-Elise Finbog ja Nordkalottfolket Kjellrun Wilhelmsen dorjot:
I femte setning strykes: “Dersom ny kunnskap gjør det aktuelt”	Viđat cealkagis sihkkojuvvo “jos ođđa máhtu geažil lea dárbu.
Femte setning som nå lyder slik “Vi forutsetter at antall landskap kan suppleres over tid.	” Viđat cealkka mii dal lea ná: “Mii eaktudit ahte eanadagaid logu sáhttá dievasmahttit áiggi mielde.
” flyttes bak første setning.	”, sirdojuvvo vuosttaš cealkaga maŋábeallai.
Sjette, sjuende og åttende setning erstattes med: "KULA-landskap skal ikke hindre samfunnsutvikling, men styrke enkeltmenneskets og lokalsamfunnets rett til medvirkning av endringer i landskapet."	Guđát, čihččet ja gávccát cealkka rievdaduvvo ná: "KULA-eanadat ii gálgga hehttet servodatovdáneami, muhto nannet eaŋkilolbmo ja báikegotti rievtti váikkuhit rievdadusaide eanadagas."
Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og råder Sametinget til å vedta følgende: Sametinget støtter forøvrig sametingsrådets forslag til innstilling.	Lávdegotti ráva Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit ja evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat: Sámediggi doarju muđui sámediggeráđi árvalusa.
Sametingets plenum - 012/18 Støtte til komiteens merknad	BFOL - Mearrádus: Sámedikki dievasčoahkkin - 012/18 Doarjja lávdegotti mearkkašupmái
Senterpartiet v/ representant Cecilie Hansen, støtter merkandene fra komiteen.	Guovddášbellodat, áirras Cecilie Hansen doarju lávdegotti mearkkašumiid.
Flyttsamelisten v/ representant Anders Somby jr. støtter merkandene fra komiteen.	Johttisápmelaččaid listu, áirras Ánders Somby jr. doarju lávdegotti mearkkašumiid.
Forslag 2 - Høring Kulturhistoriske landskap Troms	Evttohus 2: Gulaskuddan kulturhistorjjálaš eanadaga birra Romssas
Arthur Tørfoss Sametinget konstaterer at Riksantikvarens er ute og ønsker å verne nye kulturlandskap av såkalt nasjonal interesse.	Arthur Tørfoss Sámediggi oaidná ahte Riikaantikvára háliida suodjalit ođđa kultureanadagaid main lea nationála beroštupmi.
Sametinget støtter å ta vare på vår felles kulturarv, men uttrykker bekymring for utviklingen.	Sámediggi doarju min oktasaš kulturárbbi suodjaleami, muhto vuorjašuvvá ášši ovddideamis.
Det siteres fra saken: "Landskapene skal ikke være fredete områder, men forvaltes etter Plan-og bygningsloven på ordinær måte.	Sitáhta áššis: “Eanadagat eai galgga leat ráfáiduhtton guovllut, muhto galget hálddašuvvot Plána- ja huksenlága vuođul dábálaš vugiin.
Høringsutkastet inneholder forslag til fremtidig forvaltning.	Gulaskuddancealkámušas leat árvalusat boahttevaš hálddašeapmái.
Planer som medfører vesentlig forringelse av landskapene kan bli møtt med innsigelse fra kulturminneforvaltningen."	Kulturmuitohálddašeapmi sáhttá cakkadit plánaid mat mielddisbuktet stuora vahága eanadagaide.
Her er vi ved sakens kjerne, som gjør Sametinget meget skeptisk til ytterligere vern.	” Dás mii boahtit ášši guovddážii, mii dagaha ahte Sámediggi eahpida viidásit suodjaleami.
Med denne planen har byråkratiet fått det verktøyet de trenger for å hindre og forsinke kommunenes planer for vekst og utvikling i sine områder.	Dáinna plánain lea byråkratiija ožžon dan reaiddu maid dárbbaša vai beassá cakkadit ja maŋidit suohkaniid plánaid sin guovlluid ovddideapmái ja buorideapmái.
Riktignok sies det i saken at det er viktig å etablere et godt samarbeid mellom de ulike myndighetene for en forutsigbar forvaltning av landskapene.	Áššis daddjo rievtti mielde ahte lea dehálaš ásahit buori ovttasbarggu daid iešguđetge eiseválddiid gaskkas vai eanadagain lea einnostahtti hálddašeapmi.
KULA-landskapene bør ikke være til hinder for positiv samfunnsutvikling.	KULA-eanadagat eai berre hehttet buori servodatovdáneami.
På denne bakgrunn foreslår Sametinget ikke ytterligere verning av landskaper i Troms, og oppfordrer Riksantikvaren til å skrinlegge planene.	Dan vuođul Sámediggi ii árval viidásit suodjaleami Romssa eanadagain, ja ávžžuha Riikaantikvára heaittihit plánaid.
Saken påbegynt 09.03.18 kl. 10.30 Votering Av 39 representanter var 33 til stede.	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 09.03.2018 dii. 10.30 Jienasteapmi 39 áirasis ledje 33 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: · Forslag 2 ble forkastet med 31 mot 2 stemmer · Forslag 1 ble vedtatt med 32 mot 1 stemmer · Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteens tilrådning ble vedtatt med 32 mot stemmer 1 stemme Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	· Evttohus 2 hilgojuvvui 31 jienain 2 jiena vuostá · Evttohus 1 mearriduvvui 32 jienain 1 jiena vuostá · Bajásšaddan-, fuolahus- ja oahppolávdegotti ráva mearriduvvui 32 jienain 1 jiena vuostá Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Taleliste og replikkordskifte	Sáhkavuorrolistu ja replihkat
Innlegg Replikk 1 Ann Karin Kvernmo, saksordfører Cecilie Hansen	Sáhkavuorru Replihkka 1 Ann Karin Kvernmo, áššejođiheaddji Cecilie Hansen
Sametinget er positiv til med at seks samiske landskap i Troms er valgt ut til Riksantikvarens landsomfattende register over kulturlandskap av nasjonal interesse.	DC - Mearrádus: Sámediggi lea positiivvalaš go guhtta sámi eanadaga Romssas leat válljejuvvon Riikaantikvára riikaviidosaš registarii kultureanadagain main lea nationála beroštupmi.
Vi forutsetter at antall landskap kan suppleres over tid, dersom ny kunnskap gjør det aktuelt.	Mii eaktudit ahte eanadagaid logu sáhttá dievasmahttit áiggi mielde.
Vi anser landskapene som viktige kulturhistoriske bidrag i den samiske fortellingen om Troms.	Mii atnit dáid eanadagaid deaŧalaš kulturhistorjjálaš oassin stuorra sámi muitalusas Romssa birra.
Sporene i landskapet forteller om samisk tilstedeværelse og landskapsbruk.	Luottat eanadagas muitalit sámi leahkima ja eanadatgeavaheami.
Sametinget anerkjenner behovet for særskilte hensyn i plansammenheng.	Sámediggi dohkkeha ahte lea dárbu sierra árvvoštallamii plánaoktavuođas.
KULA-landskapene skal ikke hindre samfunnsutvikling, men styrke enkelmenneskets og lokalsamfunnets rett til medvirkning av endringer i landskapet.	KULA-eanadat ii gálgga hehttet servodatovdáneami, muhto nannet eaŋkilolbmo ja báikegotti rievtti váikkuhit rievdadusaide eanadagas.
Behandling av saken avsluttet 09.03.2018 kl. 11.20	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 09.03.2018 dii. 11.20
Ášši/Sak 013/18 Sametingets plenum Dato: 07.03.2018-09.03.2018	Ášši 013/18 Sámedikki dievasčoahkkin 07.03.2018-09.03.2018
Ášši/Sak 002/18 Plan og finanskomiteen Dato: 05.03.2018-06.03.2018	Ášši 002/18 Plána ja finansalávdegoddi 05.03.2018-06.03.2018
Ny budsjettordning for samisk språk, kultur og samfunnsliv	Ođđa bušeahttaortnet sámegielaide, kultuvrii ja sámi servvodateallimii
Arkivsaknr. 18/119	Áššenr. 18/119
Behandlinger	Meannudeamit
Politisk nivå Møtedato Saksnr. Sametingsrådet 07.02.18 SR 54/18 Plan- og finanskomiteen 5. – 6.03.18 PFK Sametingets plenum 7. – 9.03.18 SP 13/18	Sámediggeráđđi 07.02.18 SR 54/18 Plána- ja finásalávdegoddi 5. – 6.03.18 PFL Sámedikki dievasčoahkkin 7.- 9.03.18 DC 13/18
Vedlegg	Mildosat
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi mearrádusárvalus:
Sametingsrådet viser til den enigheten som 1. februar 2018 er oppnådd med regjeringen om ny budsjettordning for Sametinget.	Sámediggeráđđi čujuha ovttaoaivilvuhtii maid guovvamánu 1. b. 2018 lea joksan ráđđehusain ođđa bušeahttaortnega birra Sámediggái.
Sametinget merker seg at ny budsjettordning innebærer at budsjettrammen til samisk språk, kultur og samfunnsliv som overføres til Sametinget fra 2019 samles under en budsjettpost.	Sámediggi oaidná ahte ođđa bušeahttaortnet mielddisbuktá ahte bušeahttarámma sámi gillii, kultuvrii ja servodateallimii mii juolluduvvo Sámediggái 2019 rájes čohkkejuvvo ovtta bušeahttapostii.
Videre legges det til grunn at det mellom Sametinget og departementet foretas en gjennomgang av innhold i de postene som overføres ny samlepost samt at unntak fra prinsippet om samling bare gjøres etter enighet mellom departementet og Sametinget.	Dasto lea vuođđun dat ahte Sámedikki ja departemeantta gaskka geahčaduvvo sisdoallu dain poasttain mat sirdojuvvojit ođđa čoahkkepostii, ja ahte čoahkkádusprinsihpas spiehkastuvvo dušše ráđđádallamiid maŋŋá departemeantta ja sámedikki gaskka.
Sametinget understreker at hensikten med dette er å gi Sametinget større grad av frihet til å prioritere samepolitiske saker.	Sámediggi deattuha ahte áigumuš dainna lea Sámediggái addit eanet friijavuođa vuoruhit sámepolitihkalaš áššiid.
Det legges til grunn at det skal foreligge særlige grunner for at midler overføres Sametinget over andre poster og kapitler enn den nye samleposten.	Vuođđun lea ahte galget leat erenoamáš sivat jus ruđat Sámediggái galget juolluduvvot eará poasttaid ja kapihttaliid go ođđa čoahkkepoastta bokte.
Sametinget framhever at ordningen med én budsjettpost skal følges med en årlig framoverskuende melding til Stortinget i vårsesjonen om samepolitikken hvor utviklingstrekk for samisk språk, kultur og samfunnsliv, utviklingstrekk i tjenestetilbudet til samiske innbyggere og utfordringer i det samiske samfunnet fremkommer.	Sámediggi deattuha ahte ortnet mas lea okta bušeahttapoasta galgá giđđasešuvnnas čuovvuluvvot jahkásaš ovddasguvlui geahčči dieđáhusain Stuorradiggái sámepolitihka birra mii čájeha mo sámi giella, kultuvra ja servodateallin, bálvalusfálaldat sámi ássiide ja sámi servodaga hástalusat rivdet.
Sametinget forutsetter at meldingen får det omfanget som er nødvendig for gi et meningsfullt bilde av utviklingstrekk for samisk språk, kultur og samfunnsliv, og tjenestetilbudet til samiske innbyggere, samt de viktigste utfordringene fremover.	Sámediggi eaktuda ahte dieđáhus šattašii nu viiddis go lea dárbu go galgá čájehit áddehahtti gova das mo sámi giella, kultuvra ja servodateallin ovdána, bálvalusfálaldagas sámi ássiide ja deaŧaleamos boahtteáiggi hástalusat.
Sametinget påpeker at form og innhold på analysene som legges til grunn og fremkommer i en årlig melding må utvikles over tid.	Sámediggi čujuha ahte málle ja sisdoallu analysain mat adnojuvvojit vuođđun ja oidnojit jahkásaš dieđáhusas ferte áiggi badjel ovdánahttojuvvot.
Sametinget legger til grunn at prosessen mellom Sametinget og departementet om den årlige meldingen må bygge på prinsippet om konsultasjoner for å oppnå enighet eller samtykke.	Sámediggi atná vuođđun ahte proseassa Sámedikki ja departemeantta gaskka jahkásaš dieđáhusa birra ferte leat huksejuvvon prinsihpa ala mas galgá konsultašuvnnaid bokte joksat ovttaoaivilvuođa ja miehtama.
Sametinget fremhever at en slik årlig melding skal styrke dialogen med Stortinget om samepolitikkens utvikling og prioriteringer.	Sámediggi deattuha ahte dákkár jahkásaš dieđáhus galgá nannet gulahallama Stuorradikkiin sámepolitihka ovddideami ja vuoruhemiid birra.
Sametinget gir på dette grunnlaget sitt samtykke til at regjeringen legger frem en ny budsjettordning til Sametinget for samisk språk, kultur og samfunnsliv.	Sámediggi miehtá dán vuođul dasa ahte ráđđehus ovddida ođđa bušeahttaortnega Sámediggái sámi giela, kultuvrra ja servodateallima várás.
Plan og finanskomiteen - 002/18 PFK - vedtak:	Plána ja finansalávdegoddi - 002/18 PFL - Mearrádus: Álggahus:
Sametingets plan og finanskomité har behandlet sak 13/18 Ny budsjettordning for samisk språk, kultur og samfunnsliv.	Sámedikki plána- ja finánsalávdegoddi lea meannudan ášši 13/18 Ođđa bušeahttaortnet sámegielaide, kultuvrii ja sámi servvodateallimii.
Komiteen fremmer følgende innstilling.	Lávdegoddi ovddida čuovvovaš árvalusa.
Merknader:	Mearkkašumit:
Komiteens medlemmer mener: Medlemmene fra Norske samers riksforbund (NSR) Runar Myrnes Balto, Aili Guttorm, Tor Gunnar Nystad, Lars Peder Dunfjell, og Celine Boine Lamo, medlemmene fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe (Ap) Ronny Wilhelmsen, Tom Sottinen og Synnøve Søndregaard og medlemmet fra Høyre (H) Nils Ante Oskal Eira, medlemmet fra Senterpartiet Cecilie Hansen, medlemmet fra Fastboendes liste Isak Mathis O. Hætta og medlemmet fra Nordkalottfolket Toril Bakken Kåven fremmet følgende merknad:	Lávdegotti lahtut oaivvildit: Norgga Sámiid Riikasearvvi lahtut (NSR) Runar Myrnes Balto, Aili Guttorm, Tor Gunnar Nystad, Lars Peder Dunfjell ja Celine Boine Lamo, Bargiidbellodaga lahtut Ronny Wilhelmsen, Tom Sottinen ja Synnøve Søndergaard, Olgesbellodaga lahttu Nils Ante Oskal Eira, Guovddášbellodaga lahttu Cecilie Hansen, Dáloniid listtu lahttu Isak Mathis O. Hætta ja Nordkalottfolket lahttu Toril Bakken Kåven, ovddidit čuovvovaš mearkkašumi:
Sametingets forventninger til en ny budsjettordning Komitéen har forventninger om at nasjonale satsninger også tilgodeser økninger til samiske formål og Sametingets budsjett.	Sámedikki plána- ja finánsalávdegotti vuordámušat ođđa bušeahttaortnegii Lávdegoddi vuordá ahte nationála vuoruhemiin boahtá lasáhus sámi áššiide ja Sámedikki bušehttii.
Det er i tillegg forventninger til at det kommer fremtidige samiske satsninger og positiv budsjettmessig utvikling på det samepolitiske området, som står i forhold til de nasjonale forpliktelsene som staten har overfor samene i forhold til folkeretten.	Vuordit maiddái boahttevaš sámi vuoruhemiid ja positiiva bušeahttaovdáneami sámepolitihkalaš suorgái, mii vástida stáhta nationála geatnegasvuođaide sápmelaččaide álbmotrievtti vuođul.
Komiteens flertall, medlemmene fra Norske samers, medlemmene fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe, medlemmet fra Høyre, medlemmet fra Senterpartiet og medlemmet fra Fastboendes liste fremmet følgende merknad:	Lávdegotti eanetlohku Norgga Sámiid Riikasearvvi lahtut, Bargiidbellodaga lahtut, Olgesbellodaga lahttu, Guovddášbellodaga lahttu ja Dáloniid listtu lahttu, ovddidit čuovvovaš mearkkašumi: Sámedikki plána- ja finánsalávdegotti vuordámušat ođđa bušeahttaortnegii
Komitéen har store forventninger til at den nye budsjettordningen vil bety en positiv budsjettutvikling for Sametinget og samiske saker.	Lávdegottis leat stuora vuordámušat ahte ođđa bušeahttaortnet mearkkaša positiiva bušeahttaovdáneami Sámediggái ja sámi áššiide.
Det hviler et ansvar på regjeringen, de enkelte departementene og ikke minst på Stortinget å sørge for at samiske saker prioriteres innen de forskjellige sektorene, selv om det gjøres endringer på budsjetteringsordningen der hvert departements sektoransvar blir mindre synlig.	Ráđđehusas, iešguđet departemeanttain ja earenoamážit Stuoradikkis lea ovddasvástádus fuolahit ahte sámi áššit vuoruhuvvojit iešguđet juhkosiin, vaikko bušeahttaortnet rievdaduvvo nu ahte juohke departemeantta juogusovddasvástádus ii leat šat nu oainnus.
Komitéen legger til grunn at hensikten med en omlegging av budsjettordningen kommer i stand etter en lang prosess og med en forventning om at Sametinget, som urfolks parlament, gis større grad av frihet til selv å prioritere i samepolitiske saker.	Lávdegoddi atná vuođđun ahte bušeahttaortnega rievdan boahtá johtui guhkes proseassa vuođul ja dainna vuordámušain ahte Sámediggi, álgoálbmotparlameantan, beassá eanet ieš vuoruhit sámepolitihkalaš áššiid.
Komitéen har videre en klar forventning om at konsultasjonsordningen gjennomføres på en slik måte at evt endringer i rammebudsjettet er forhåndsvarslet og behandlet i tråd med avtalt ordning.	Viidásit vuordá lávdegoddi čielgasit ahte konsultašuvdnaortnet čađahuvvo dainna lágiin ahte vejolaš rievdadusat rámmabušeahtas dieđihuvvojit ovddalgihtii ja meannuduvvojit šihttojuvvon ortnega mielde.
Komiteens tilrådning: Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og råder Sametinget til å vedta følgende: Sametinget støtter for øvrig Sametingsrådets forslag til innstiling.	Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat: Muđui doarju Sámediggi Sámediggeráđi árvalusa.
Sametingets plenum - 013/18 Støtte til komiteens merknad	Sámedikki dievasčoahkkin - 013/18 Doarjja lávdegotti mearkkašupmái
Åarjel-Saemij-Giielh v/ representant Ingo Meehte Danielsen støtter komiteens merknad 2 Flyttsamelisten v/ representant Anders Somby jr. støtter komiteens merkand 2 Forslag 1 - Ny budsjettordning for samisk språk kultur og samfunnsliv	Åarjel-Saemij-Giielh áirras Ingo Meehte Danielsen doarju lávdegotti 2 mearkkašumi Johttisápmelaččaid listu, áirras Ánders Somby jr. doarju lávdegotti 2 mearkkašumi Evttohus: Ođđa bušeahttaortnet sámegielas, kultuvrras ja servodateallimis
Sametingsrådet viser til den enigheten som 1. februar 2018 er oppnådd med regjeringen om ny budsjettordning for Sametinget.	Arthur Tørfoss Sámediggeráđđi čujuha ovttaoaivilvuhtii ođđa bušeahttaortnegis maid Sámediggi 1. beaivve guovvamánu 2018:s olahii ráđđehusain.
Sametinget merker seg at ny budsjettordning innebærer at budsjettrammen til samisk språk, kultur og samfunnsliv som overføres til Sametinget fra 2019 samles under en budsjettpost.	Sámediggi mearkkaša ahte ođđa bušeahttaortnet mii 2019:s juolluduvvo Sámediggái mielddisbuktá ahte bušeahttarámma sámegillii, kultuvrii ja servodateallimii čohkkejuvvo ovtta bušeahttapoasta vuollái.
Videre legges det til grunn at det mellom Sametinget og departementet foretas en gjennomgang av innhold i de postene som overføres ny samlepost samt at unntak fra prinsippet om samling bare gjøres etter enighet mellom departementet og Sametinget.	Dasa lassin biddjo vuođđun ahte Sámedikki ja departemeanta gaskka dahkko sisdoalu geahčadeapmi dáiguin poasttaiguin mat sirdojuvvojit ođđa čoahkkepostii, ja ahte spiehkastat prinsihppa čohkkema birra dahko dušše ovttaoaivilvuođas gaskal departemeanta ja Sámedikki.
Saken påbegynt 09.03.18 kl. 11.20 Votering Av 39 representanter var 35 til stede.	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 09.03.2018 dii. 11.20 Jienasteapmi 39 áirasis ledje 35 čoahkis.
· Forslag 1 ble forkastet med 34 mot 1 stemmer · Plan- og finanskomiteens tilrådning ble vedtatt med 34 mot 1 stemmer Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde: · Evttohus 1 hilgojuvvui 34 jienain 1 jiena vuostá · Plána- ja finánsalávdegoddi ráva mearriduvvui 34 jienain 1 jiena vuostá Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Taleliste og replikkordskifte	Sáhkavuorrolistu ja replihkat
Sametingsrådet viser til den enigheten som 1. februar 2018 er oppnådd med regjeringen om ny budsjettordning for Sametinget.	DC - Mearrádus: Sámediggeráđđi čujuha ovttaoaivilvuhtii maid guovvamánu 1. b. 2018 lea joksan ráđđehusain ođđa bušeahttaortnega birra Sámediggái.
Sametinget merker seg at ny budsjettordning innebærer at budsjettrammen til samisk språk, kultur og samfunnsliv som overføres til Sametinget fra 2019 samles under en budsjettpost.	Sámediggi oaidná ahte ođđa bušeahttaortnet mielddisbuktá ahte bušeahttarámma sámi gillii, kultuvrii ja servodateallimii mii juolluduvvo Sámediggái 2019 rájes čohkkejuvvo ovtta bušeahttapostii.
Videre legges det til grunn at det mellom Sametinget og departementet foretas en gjennomgang av innhold i de postene som overføres ny samlepost samt at unntak fra prinsippet om samling bare gjøres etter enighet mellom departementet og Sametinget.	Dasto lea vuođđun dat ahte Sámedikki ja departemeantta gaskka geahčaduvvo sisdoallu dain poasttain mat sirdojuvvojit ođđa čoahkkepostii, ja ahte čoahkkádusprinsihpas spiehkastuvvo dušše ráđđádallamiid maŋŋá departemeantta ja sámedikki gaskka.
Sametinget understreker at hensikten med dette er å gi Sametinget større grad av frihet til å prioritere samepolitiske saker.	Sámediggi deattuha ahte áigumuš dainna lea Sámediggái addit eanet friijavuođa vuoruhit sámepolitihkalaš áššiid.
Det legges til grunn at det skal foreligge særlige grunner for at midler overføres Sametinget over andre poster og kapitler enn den nye samleposten.	Vuođđun lea ahte galget leat erenoamáš sivat jus ruđat Sámediggái galget juolluduvvot eará poasttaid ja kapihttaliid go ođđa čoahkkepoastta bokte.
Sametinget framhever at ordningen med én budsjettpost skal følges med en årlig framoverskuende melding til Stortinget i vårsesjonen om samepolitikken hvor utviklingstrekk for samisk språk, kultur og samfunnsliv, utviklingstrekk i tjenestetilbudet til samiske innbyggere og utfordringer i det samiske samfunnet fremkommer.	Sámediggi deattuha ahte ortnet mas lea okta bušeahttapoasta galgá giđđasešuvnnas čuovvuluvvot jahkásaš ovddasguvlui geahčči dieđáhusain Stuorradiggái sámepolitihka birra mii čájeha mo sámi giella, kultuvra ja servodateallin, bálvalusfálaldat sámi ássiide ja sámi servodaga hástalusat rivdet.
Sametinget forutsetter at meldingen får det omfanget som er nødvendig for gi et meningsfullt bilde av utviklingstrekk for samisk språk, kultur og samfunnsliv, og tjenestetilbudet til samiske innbyggere, samt de viktigste utfordringene fremover.	Sámediggi eaktuda ahte dieđáhus šattašii nu viiddis go lea dárbu go galgá čájehit áddehahtti gova das mo sámi giella, kultuvra ja servodateallin ovdána, bálvalusfálaldagas sámi ássiide ja deaŧaleamos boahtteáiggi hástalusat.
Sametinget påpeker at form og innhold på analysene som legges til grunn og fremkommer i en årlig melding må utvikles over tid.	Sámediggi čujuha ahte málle ja sisdoallu analysain mat adnojuvvojit vuođđun ja oidnojit jahkásaš dieđáhusas ferte áiggi badjel ovdánahttojuvvot.
Sametinget legger til grunn at prosessen mellom Sametinget og departementet om den årlige meldingen må bygge på prinsippet om konsultasjoner for å oppnå enighet eller samtykke.	Sámediggi atná vuođđun ahte proseassa Sámedikki ja departemeantta gaskka jahkásaš dieđáhusa birra ferte leat huksejuvvon prinsihpa ala mas galgá konsultašuvnnaid bokte joksat ovttaoaivilvuođa ja miehtama.
Sametinget fremhever at en slik årlig melding skal styrke dialogen med Stortinget om samepolitikkens utvikling og prioriteringer.	Sámediggi deattuha ahte dákkár jahkásaš dieđáhus galgá nannet gulahallama Stuorradikkiin sámepolitihka ovddideami ja vuoruhemiid birra.
Sametinget gir på dette grunnlaget sitt samtykke til at regjeringen legger frem en ny budsjettordning til Sametinget for samisk språk, kultur og samfunnsliv.	Sámediggi miehtá dán vuođul dasa ahte ráđđehus ovddida ođđa bušeahttaortnega Sámediggái sámi giela, kultuvrra ja servodateallima várás.
Behandling av saken avsluttet 09.03.2018 kl. 12.00	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 09.03.2018 dii. 12.00
Ášši/Sak 014/18 Sametingets plenum Dato: 07.03.2018-09.03.2018	Ášši 014/18 Sámedikki dievasčoahkkin 07.03.2018-09.03.2018
Ášši/Sak 003/18 Plan og finanskomiteen Dato: 05.03.2018-06.03.2018	Ášši 003/18 Plána ja finansalávdegoddi 05.03.2018-06.03.2018
Reglement for Sametingets politiske nivå - revidering	Njuolggadusat Sámedikki politihkalaš dássái - revideren
Arkivsaknr. 17/2947	Áššenr. 17/2947
Behandlinger	Meannudeamit
Politisk nivå Møtedato Saksnr. Plenumsledelsen 05.02.18 DCJ 007/18 Plan- og finanskomiteen 5. – 6.03.18 PFK Sametingets plenum 7. – 9.03.18 SP 014/18	Dievasčoahkkinjođihangoddi 05.02.18 DCJ 007/18 Plána- ja finánsalávdegoddi 5. – 6.03.18 PFL Sámedikki dievasčoahkkin 7. – 9.03.18 DC 014/18
Vedlegg	Mildosat
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Plenumsledelsens forslag til innstilling:	Dievasčoahkkinjođihangotti mearrádusárvalus:
2.1.1 For sametingsrådet Nytt 3. avsnitt: «Sametingets budsjettvedtak er grunnlaget for eventuelle endringer i godtgjørelser.»	2.1.1 Sámediggeráđđái /For sametingsrådet Ođđa 3. teakstaoassi “Sámedikki bušeahttamearrádus lea vuođđun vejolaš buhtadusrievdadusaide”
2.1.4 For faste representanter Ny setning i siste avsnitt: «Trekket foretas ved førstkommende lønnsutbetaling etter komite- og plenumsmøter.»	2.1.4 Fásta áirasiidda - For faste representanter Ođđa cealkka maŋimuš teakstaoassái: Geasus gessojuvvo vuosttaš bálkámáksimis maŋŋá dievas- ja lávdegoddečoahkkimiid.
2.1.7 For gruppeledere Avsnitt 5 om pensjonsordningen strykes da dette kun gjelder heltidspolitikere, jf. kapittel 12.	2.1.7 Joavkojođiheddjiide - For gruppeledere Teakstaoassi 5 penšunortnega birra sihkkojuvvo, danne go dat guoská dušše ollesáiggepolitihkkariidda, gč. kap 12.
2.2 Variable godtgjørelser Ny setning på slutten av 1. avsnitt: «Satsene revideres hvert fjerde år ved valg av nytt Sameting.».	2.2 Molsašuddi buhtadusat - Variable godtgjørelser Ođđa cealkka 1. teakstaoasi lohppii: Máksomearit rievdaduvvojit juohke njealját jagi go ođđa Sámediggi válljejuvvo.
2.2.3 For aktiv deltakelse i det politiske arbeidet knyttet til gruppe-, komité- og plenumsmøtene Satsene i de variable godtgjørelser er justert etter kapittel 2.2. Se vedlagt beregningsgrunnlag «Justering av satser i de variable godtgjørelser pr 01.01.2018».	2.2.3 Aktiivvalaš oassálastin politihkalaš barggus joavko-, lávdegodde- ja dievasčoahkkimiid oktavuođas - For aktiv deltakelse i det politiske arbeidet knyttet til gruppe-, komité- og plenumsmøtene Molsašuddi buhtadusaid máksomearit leat muddejuvvon kapihttala 2.2 mielde, gč. mielde biddjojuvvon meroštallanvuođu “Molsašuddi buhtadusaid máksomeriid justeren 01.01.2018 nammii”.
2.3.1 Legitimert tapt arbeidsfortjeneste, punkt b) Ordet «likning» er erstattet med «utskrift av grunnlag for skatt».	2.3.1 Duođaštuvvon massojuvvon bargodienas - Legitimert tapt arbeidsfortjeneste, punkt b) Sáni «likning» sadjái biddjojuvvo “vearuhusa vuođđu”.
4 Utgifter til omsorgsarbeid Fjernet deler av setningen: «Regning utstedes av den som utfører omsorgsarbeidet, og representanten attesterer arbeidsforholdet.».	4 Fuolahusbargogolut - Utgifter til omsorgsarbeid Sihkkojuvvon oassi cealkagis: Loahppa oassi cealkagis “skovis Bálkkát ja buhtadusat” lea sihkkojuvvon.
Har slettet siste del av setningent «på skjema for Lønn og godtgjørelser».	Maŋimuš oassi cealkagis “skovis Bálká ja buhtadusat” lea sihkkojuvvon.
5 Bolig- og hjemreiseutgifter Nytt 3. avsnitt: «Plenumsleder, sametingsrådet og rådets politiske rådgivere som flytter fra hjemstedet til arbeidsstedet, og lar familien bli boende på hjemstedet, kan få kompensasjon for merutgiftene til kost ved å føre dobbel husholdning.	5 Ássan- ja ruovttumátkegolut - Bolig- og hjemreiseutgifter Ođđa 3. teakstaoassi: «Dievasčoahkkinjođiheaddji, sámediggeráđđi ja ráđi politihkalaš ráđđeaddit geat fárrejit ruovttubáikkis bargobáikái, ja bearaš báhcá ruovttu báikái, sáhttet oažžut buhtadusa biebmoliigegoluid ovddas go gártet leat guokte dállodoalu.
Diettgodtgjørelsen kan kun utbetales for de døgn pendleren ikke har felles husholdning med sin familie (hjemme hos eller sammen med familien), eller oppebærer kostgodtgjørelse i forbindelse med tjenestereiser.».	Biebmobuhtadus sáhttá máksojuvvot dušše daid beivviid ovddas goas sus ii leat oktasaš dállodoallu bearrašiinnis (ruovttus dahje ovttas bearrašiin), dahje oažžu biebmobuhtadusa bargomátkkiid oktavuođas.
8 Fravær på grunn av egen sykdom Det er lagt til to nye underkapitler.	8 Jávkan iežas buohcama geažil - Fravær på grunn av egen sykdom Sisa leat biddjojuvvon guokte ođđa vuollekapihttala.
Kapittel 8.1 tilsvarer tidligere tekst som stod under kapittel 8. I kapittel 8.2 er det lagt til et helt nytt avsnitt; «Sametingets representanter er folkevalgt og defineres som freelancer etter Folketrygdloven.	Kapihttalis 8.1 lea seamma teaksta mii ovdal lei kapihttalis 8. Kapihttalii 8.2 lea biddjojuvvon áibbas ođđa teakstaoassi: Sámedikki áirasat leat álbmotválljejuvvomat ja meroštallojuvvojit freelancerin Álbmotoadjolága mielde.
Folkevalgte har rett til sykepenger og får sykepenger etter Folketrygdloven.	Álbmotválljejuvvomiin lea vuoigatvuohta oažžut buohcanruđaid ja ožžot buohcanruđaid Álbmotoadjolága mielde.
Folkevalgte må selv sende inn refusjonskrav til NAV.».	Álbmotválljejuvvomat fertejit ieža sáddet gáibádusa das NAV:ii.
9 Tjenestereiser Endret 1. avsnitt til: «For tjenestereiser/reiser i forbindelse med Sametingets politiske virksomhet legges reglene i Særavtalen om dekning av utgifter til reise og kost innenlands og utenlands til grunn.».	9 Bargomátkkit - Tjenestereiser Rievdaduvvon 1. teakstaoassi leat ná: «Sámedikki politihkalaš doaimma bargomátkkiid/mátkkiid oktavuođas biddjojuvvojit vuođđun dat njuolggadusat mat leat Sierrašiehtadusas mátke- ja biebmogoluid máksimis sis- ja olgoriikka mátkkiid ovddas.».
9.1 For heltidspolitikere Avsnitt 1, 2 og 4 er flyttet til kapittel 9 Tjenestereiser.	9.1 Ollesáiggepolitihkkariidda - For heltidspolitikere Teakstaoasit 1, 2 ja 4 leat sirdojuvvon kapihttalii 9 Bargomátkkit.
Avsnitt 3 vedrørende reiseforskudd til representanter gjelder kun for heltidspolitikerne.	Teakstaoassi 3 mii guoská ovdagihtii mátkeruđaid oažžumii guoská dušše ollesáiggepolitihkkariidda.
Overskriften i kapittel 9.1 er derfor endret, tidligere het den «For Sametingets representanter og politiske rådgivere».	Danne lea bajilčálus kapihttalis 9.1 rievdaduvvon, ovdal lei dan namma «Sámedikki áirasiidda ja politihkalaš ráđđáaddiide».
Nytt avsnitt i kapittel 9.1;	Ođđa teakstaoassi kapihttalis 9.1;
«Hovedregelen er at den reisende selv betaler alle reiseutgifter og får dette refundert via reiseregning.	«Váldonjuolggadussan lea ahte son gii manná mátkái máksá ieš mátkegoluidis ja oažžu dan ovddas máksojuvvot mátkerehkega bokte.
Det vil si at den reisende betaler flybilletten, hotell, leiebil m.m. med kredittkort eller reiseforskudd.».	Dat mearkkaša dan ahte son máksá girdibileahta, hotealla, láigobiilla j.d. ovddas kredihttakoarttain dahje mátkeovdagihtii mávssuin.”.
11 Dekning av utgifter til elektronisk kommunikasjon og tekniske hjelpemidler Endret kapittel navn og fjernet det som er utdatert.	11 Elektrovnnalaš gulahallama olggosgoluid gokčan ja teknihkalaš veahkkeneavvut - Dekning av utgifter til elektronisk kommunikasjon og tekniske hjelpemidler Kapihttala namma lea rievdaduvvon ja sihkkojuvvon dat mii ii šat gusto.
Videre er følgende avsnitt lagt til; «Heltidspolitikerne følger Sametingets reglement for elektronisk kommunikasjon.».	Dasto lea čuovvovaš teakstaoassi lasihuvvon:”Ollesáiggepolitihkkarat čuvvot Sámedikki njuolggadusaid elektronalaš
12 Pensjon Oppdatert etter gjeldende lov.	12 Penšuvdna - Pensjon Áigeguovdilastojuvvon gustovaš lága mielde.
14 Forsikringer Dette er et helt nytt kapittel.	14 Dáhkádusat - Forsikringer Dát lea áibbas ođđa kapihttal.
Endringene i Reglement for Sametingets politiske nivå trer i kraft fra den dato plenum vedtar endringene.	Sámedikki politihkalaš dási njuolggadusaid rievdadusat bohtet fápmui dan dáhtona rájes go dievasčoahkkin mearrida rievdadusaid.
Plan og finanskomiteen - 003/18 PFK - vedtak:	Plána ja finansalávdegoddi - 003/18 PFL - Mearrádus: Álggahus:
Sametingets plan og finanskomité har behandlet sak 14/18 Reglement for Sametingets politiske nivå -	Sámedikki plána- ja finánsalávdegoddi lea meannudan ášši 14/18 Njuolggadusat Sámedikki politihkalaš dássái - revideren.
Forslag 1	Evttohus 1
Komiteens medlem Runar Myrnes Balto, NSR, fremmet følgende forslag:	Lávdegotti lahtu Runar Myrnes Balto, Norgga sámiid riikkasearvi (NSR), ovddidii čuovvovaš evttohusa.
Forslaget støttes av komiteens medlemmer fra Norske Samers Riksforbund, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Nordkalottfolket, Høyre og Fasboendes liste:	Norgga Sámiid Riikasearvvi lahtut, Bargiidbellodaga lahtut, Guovddášbellodaga lahttu, Nordkalottfolket lahttu, Olgeš lahttu ja Dáloniid listtu lahttu, dorjot evttohusa:
Saken sendes tilbake til plenumsledelsen.	Ášši sáddejuvvo ruovttoluotta čoahkkinjođihangoddái.
Sametinget ønsker å avvente plenumsledelsens utredning om pensjonsordning for sametingsreprentantene som er ventet ferdigstilt til våren, og ber om at det gjøres en lignende utredning knyttet til sykelønn for faste representanter.	Sámediggi háliida vuordit čoahkkinjođihangotti čielggadeami penšuvdnaortnega birra sámediggeáirasiidda, mii vurdojuvvo leat válmmas dán giđa, ja bivdá ahte čađahuvvo sullasaš čielggadeapmi buohccindieđihuvvonortnega birra fásta lahtuide.
Dersom Sametinget ønsker å vedta endringer i reglementet som gjelder ovennevnte punkter, bør man avvente utredningene og dens konklusjoner.	Jus Sámediggi háliida mearridit rievdadusaid njuolggadusain mat gusket bajábealde namuhuvvon čuoggáide, de ferte vuordit čielggademiid ja daid bohtosiid.
Sametinget ber også plenumledelsen utrede øvrige satser i reglementet som ikke har vært justert siden 2011.	Sámediggi bivdá maid čoahkkinjođihangotti čielggadit hattiid muđui čielggadusas, mat eai leat rievdan jagi 2011 rájes.
Særlig bes det om at man ser nærmere på satsene for tapt arbeidsfortjeneste i kapittel 2.3, og at disse justeres til et nivå hvor man som representant ikke risikerer et økonomisk tap på grunn av ombudsplikten.	Earenoamážit bivdit ahte guorahallá dárkileappot hattiid mat gusket masson bálkái 2.3 kapihttalis, ja ahte dat heivehuvvojit dássái mii ii váikkut dasa ahte áirras gillá ekonomalaččat ámmátgeatnegasvuođa dihte.
Plenumsledelsen bes derfor å se på satsene for tapt arbeidsfortjeneste, inkludert hvilke satser andre sammenlignbare organer har ligger på, og gjøre en vurdering av de helheltlige kostnadene.	Čoahkkinjođihangoddi ferte danin geahčadit hattiid mat leat go massá bargodietnasa, dasa gullá maid guorahallat makkár hattit eará orgánain leat maiguin sáhttit buohtastahttit, ja árvvoštallat obbalaš goluid.
Komiteens tilrådning: Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og råder Sametinget til å vedta følgende: Sametinget støtter ikke plenumsledelsens forslag til innstiling.	Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat: Sámediggi ii doarjjo dievasčohkkinjođiheaddji árvalusa.
Sametingets plenum - 014/18 Merknad - Reglement politisk nivå	Sámedikki dievasčoahkkin - 014/18 Mearkkašupmi: Politihkalaš dási njuolggadusat
Sametinget ber plenumsledelsen gå gjennom kontrollutvalgets rapport av 28. september fra Søstrene Åsjordet AS, vedrørende godtgjørelser til representantene, med spesielt fokus på følgende forhold: 1. En vurdering av reglement hvor man ser på om godtgjørelser til Sametingets representanter kan gi grunnlag for pensjon, også for de som ikke er heltidspolitikere.	Arthur Tørfoss Sámediggi dáhttu dievasčoahkkinjođihangotti geahčadit bearráigeahččanlávdegotti raportta beaiváduvvon čakčamánu 28. b. maid Søstrene Åsjordet AS lea ráhkadan, ja earenoamážit čuovvovaš beliid fuobmát: 1. Njuolggadusaid árvvoštallan gos geahčada sáhtášedje go buhtadusat Sámedikki áirasiidda addit penšuvdnavuođu, maiddái sidjiide geat eai leat ollesáiggi politihkkárat.
Sametinget vil bemerke at pensjonsgivende inntekt er beregningsgrunnlag for en rekke ytelser ihht folketrygdloven.	Sámediggi háliida čujuhit ahte dienas mii addá penšuvnna lea meroštanvuođđu máŋgga buktui álbmotoadjolága mielde.
At godtgjørelser for Sametingets representanter ikke gir pensjonsgrunnlag kan medføre tap av rettigheter på flere områder.	Dat go Sámedikki áirasiid buhtadusat eai atte penšuvdnavuođu, de sáhttá dat dagahit ahte vuoigatvuođaid massá eanet oktavuođain.
Plenumsledelsen oppfordres til å se nærmere på dette.	Dievasčoahkkinjođihangoddi ávžžuhuvvo dán dárkilabbot geahčadit.
2. En vurdering av utbetalingene av tapt arbeidsfortjeneste.	2. Árvvoštallat massojuvvon bargodietnasa máksima.
I dag betales disse med lav sats, uten feriepengegrunnlag.	Otne dat máksojuvvo vuollegis máksomeriin, almmá luopmoruhtavuođu haga.
Sametinget ber plenumsledelsen vurdere å endre dette til utbetalinger med høy sats, inkludert feriepenger.	Sámediggi dáhttu dievasčoahkkinjođihangotti árvvoštallat dán máksit alla máksomeriin, oktan luopmoruđaiguin.
Siden sametinget er samlet så mange uker i året, er vil denne endringen bety en god del for de av representantene som er i full jobb.	Dan dihte go Sámediggi čoaggana nu máŋga vahku jagis, de mearkkašivččii dat oalle ollu áirasiidda geat leat olles barggus.
Saken påbegynt 09.03.18 kl. 13.35 Votering Av 39 representanter var 35 til stede.	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 09.03.2018 dii. 13.35 Jienasteapmi 39 áirasis ledje 35 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde:
· Forslag 1 ble enstemmig vedtatt · Plan- og finanskomiteens tilrådning ble enstemmig vedtatt Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	· Evttohus 1 mearriduvvui ovttajienalaččat · Plána ja finasalávdegotti ráva mearriduvvui ovttajienalaččat Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Taleliste og replikkordskifte Innlegg Replikk 1 Tom Sottinen, saksordfører 2 Arthur Johan Tørfoss 3 Tom Sottinen, saksordfører John Kappfjell, til forretningsorden	Sáhkavuorru Replihkka 1 Tom Sottinen, áššejođiheaddji 2 Arthur Johan Tørfoss 3 Tom Sottinen, áššejođiheaddji John Kappfjell, čoahkkinortnegii DC - Mearrádus: Ášši sáddejuvvo ruovttoluotta čoahkkinjođihangoddái.
Sametinget ønsker å avvente plenumsledelsens utredning om pensjonsordning for sametingsreprentantene som er ventet ferdigstilt til våren, og ber om at det gjøres en lignende utredning knyttet til sykelønn for faste representanter.	Sámediggi háliida vuordit čoahkkinjođihangotti čielggadeami penšuvdnaortnega birra sámediggeáirasiidda, mii vurdojuvvo leat válmmas dán giđa, ja bivdá ahte čađahuvvo sullasaš čielggadeapmi buohccindieđihuvvonortnega birra fásta lahtuide.
Dersom Sametinget ønsker å vedta endringer i reglementet som gjelder ovennevnte punkter, bør man avvente utredningene og dens konklusjoner.	Jus Sámediggi háliida mearridit rievdadusaid njuolggadusain mat gusket bajábealde namuhuvvon čuoggáide, de ferte vuordit čielggademiid ja daid bohtosiid.
Sametinget ber også plenumledelsen utrede øvrige satser i reglementet som ikke har vært justert siden 2011.	Sámediggi bivdá maid čoahkkinjođihangotti čielggadit hattiid muđui čielggadusas, mat eai leat rievdan jagi 2011 rájes.
Særlig bes det om at man ser nærmere på satsene for tapt arbeidsfortjeneste i kapittel 2.3, og at disse justeres til et nivå hvor man som representant ikke risikerer et økonomisk tap på grunn av ombudsplikten.	Earenoamážit bivdit ahte guorahallá dárkileappot hattiid mat gusket masson bálkái 2.3 kapihttalis, ja ahte dat heivehuvvojit dássái mii ii váikkut dasa ahte áirras gillá ekonomalaččat ámmátgeatnegasvuođa dihte.
Plenumsledelsen bes derfor å se på satsene for tapt arbeidsfortjeneste, inkludert hvilke satser andre sammenlignbare organer har ligger på, og gjøre en vurdering av de helheltlige kostnadene.	Čoahkkinjođihangoddi ferte danin geahčadit hattiid mat leat go massá bargodietnasa, dasa gullá maid guorahallat makkár hattit eará orgánain leat maiguin sáhttit buohtastahttit, ja árvvoštallat obbalaš goluid.
Behandling av saken avsluttet 09.03.18 kl. 13.45	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 09.03.2018 dii. 13.45
Ášši/Sak 015/18 Sametingets plenum Dato: 07.03.2018-09.03.2018	Ášši 015/18 Sámedikki dievasčoahkkin 07.03.2018-09.03.2018
Ášši/Sak 001/18 Sametingets valgkomite Dato: 06.03.2018-06.03.2018	Ášši 001/18 Sámedikki valgalávdegoddi 06.03.2018-06.03.2018
Valg av ny leder til Nærings- og kulturkomiteen	Ođđa jođiheaddji válljen Ealáhus- ja kulturlávdegoddái
Arkivsaknr. 17/4028	Áššenr. 17/4028
Behandlinger	Meannudeamit
Politisk nivå Møtedato Saksnr. Valgkomiteen Sametingets plenum 7. – 9.03.18 SP 15/18	Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr. Válgalávdegoddi VL Sámedikki dievasčoahkkin 5. – 6.03.18 DC 15/18
Vedlegg	Mildosat
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Valgkomiteens forslag til innstilling:	Válgalávdegotti árvalus:
Sametingets valgkomite - 001/18 Forslag 1 fra Arbeiderpartiet:	Sámedikki valgalávdegoddi - 001/18 Evttohus 1, Bargiidbellodagas:
Arild Pettersen Inga går inn som ny leder i Nærings- og kulturkomiteen.	Arild Pettersen Inga válljejuvvo ođđa jođiheaddjin Ealáhus- ja kulturlávdegottis.
Enstemmig vedtatt i valgkomiteen.	Ovttajienalaččat mearriduvvon válgalávdegottis
Arild Pettersen Inga velges som ny leder i Nærings- og kulturkomiteen.	Arild Pettersen Inga válljejuvvo ođđa jođiheaddjin Ealáhus- ja kulturlávdegottis.
Saken påbegynt 09.03.18 kl. 14.07 Valgkomiteens forslag: ny leder til Næring og kulturkomite: Arild Pettersen Inga	Sámedikki dievasčoahkkin - 015/18 Ášši meannudeapmi álggahuvvui 09.03.2018 dii. 14.07 Válgalávdegoddi árvalus: Arild Pettersen Inga válljejuvvo ođđa jođiheaddjin Ealáhus- ja kulturlávdegoddái
Votering Av 39 representanter var 34 til stede.	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 34 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde:
· Valgkomiteens forslag ble enstemmig vedtatt	· Válgalávdegotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat.
Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Taleliste og replikkordskifte Innlegg Replikk 1 Mathis Nilsen Eira, saksordfører	Sáhkavuorrolistu ja replihkat Sáhkavuorru Replihkka 1 Mathis Nilsen Eira, áššejođiheaddji
SP - vedtak: Arild Pettersen Inga ble valgt som ny leder til Nærings- og kulturkomiteen.	DC - Mearrádus: Arild Pettersen Inga válljejuvvo ođđa jođiheaddjin Ealáhus- ja kulturlávdegoddái.
Behandling av saken ble avsluttet kl. 14.10 Ášši/Sak 016/18	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 09.03.2018 dii. 14.10
Sametingets plenum Dato: 07.03.2018-09.03.2018	Ášši 016/18 Sámedikki dievasčoahkkin 07.03.2018-09.03.2018
Søknad om permisjon som vararepresentant Anne Toril Eriksen Balto	Virgelobi ohcan doaimmas várreairrasin Anne Toril Eriksen Balto
Arkivsaknr. 18/509	Áššenr. 18/509
Behandlinger	Meannudeamit
Politisk nivå Møtedato Saksnr. Plenumsledelsen 06.03.18 Sametingets plenum 7. – 9.03.18	Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr. Dievasčoahkkinjođihangoddi 06.03.18 Sámedikki dievasčoahkkin 7. – 9.03.18
Vedlegg	Mildosat
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Plenumsledelsens forslag til innstilling:	Dievasčoahkkinjođihangotti mearrádusárvalus:
Vararepresentant Anne Torill Eriksen Balto trer ut av plenum i det tidsrom hun er utnevnt som politisk rådgiver for Sametingsrådet.	Várrelahttu Anne Toril Eriksen Balto guođđá dievasčoahkkima dan botta go lea nammaduvvon politihkalaš ráđđeaddin Sámediggeráđđái.
Saken påbegynt 07.03.2018 kl. 09.55 Votering Av 39 representanter var 38 til stede.	Sámedikki dievasčoahkkin - 016/18 Ášši meannudeapmi álggahuvvui 07.03.2018 dii. 09.55 Jienasteapmi 39 áirasis ledje 38 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: · Plenumsledelsens innstilling ble enstemmig vedtatt	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde: · Dievasčoahkkinjođihangotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat.
Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Taleliste og replikkordskifte	Sáhkavuorrolistu ja replihkat
Innlegg Replikk Elisabeth Erke, saksordfører	Sáhkavuorru Replihkka 1 Elisabeth Erke
Vararepresentant Anne Torill Eriksen Balto trer ut av plenum i det tidsrom hun er utnevnt som politisk rådgiver for Sametingsrådet.	DC - Mearrádus: Várrelahttu Anne Toril Eriksen Balto guođđá dievasčoahkkima dan botta go lea nammaduvvon politihkalaš ráđđeaddin Sámediggeráđđái.
Saken avsluttet 07.03.2018 kl. 10.00 Ášši/Sak 002/18	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 07.03.2018 dii. 10.00
Sametingets valgkomite Dato: 08.03.2018-09.03.2018	Ášši 002/18 Sámedikki valgalávdegoddi 08.03.2018-09.03.2018
Ášši/Sak 017/18 Sametingets plenum Dato: 07.03.2018-09.03.2018	Ášši 017/18 Sámedikki dievasčoahkkin 07.03.2018-09.03.2018
Valg av nytt medlem til Plenumsledelsen	Ođđa lahtu válljen Dievasčoahkkinjođihangoddái
Arkivsaknr. 17/4028	Áššenr. 17/4028
Behandlinger	Meannudeamit
Politisk nivå Møtedato Saksnr. Valgkomiteen 7. – 9.03.18 Sametingets plenum 7. – 9.03.18	Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr. Válgalávdegoddi 7. – 9.03.18 Sámedikki dievasčoahkkin 7. – 9.03.18
Vedlegg	Mildosat
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Valgkomiteens forslag til innstilling:	Válgalávdegotti mearrádusárvalus:
XX velges som nytt medlem i Sametingets plenumsledelse.	XX válljejuvvo ođđa lahttun Sámedikki dievasčoahkkinjođihangoddái.
Tor H. Mikkola fratrer som medlem i plenumsledelsen.	Tor H. Mikkola luohpá dievasčoahkkinjođihangotti lahttun.
Saken påbegynt 09.03.18 kl. 14.05 Valgkomiteens forslag: foreslo å utsette valget til juni mnd. plenum Votering Av 39 representanter var 34 til stede.	Sámedikki dievasčoahkkin - 017/18 Ášši meannudeapmi álggahuvvui 09.03.2018 dii. 14.05 Válgalávdegoddi árvalus: Ášši maŋiduvvo geassemánu dievasčoahkkimii Jienasteapmi 39 áirasis ledje 34 čoahkis.
· Valgkomiteens forslag ble enstemmig vedtatt Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde: · Válgalávdegotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Taleliste og replikkordskifte Innlegg Replikk 1 Mathis Nilsen Eira, saksordfører	Sáhkavuorru Replihkka 1 Mathis Nilsen Eira, áššejođiheaddji
Valgkomiteens forslag til innstilling: Tor H. Mikkola har trukket seg som medlem i plenumsledelsen.	Válgalávdegotti evttohus mearrádusárvalussii: Tor H. Mikkola lea geassádan lahttun dievasčoahkkinjođihangottis.
Valgkomiteen tilrådning: Nytt valg av medlem til plenumsledelsen utsettes til juni plenum 2018.	Válgalávdegotti árvalus: Válga ođđa áirasis čoahkkinjođihangoddái maŋiduvvo geassemánu 2018 dievasčoahkkimii.
Ášši/Sak 018/18 Sametingets plenum Dato: 07.03.2018-09.03.2018	Ášši 018/18 Sámedikki dievasčoahkkin 07.03.2018-09.03.2018
Endring av nasjonal rovviltpolitikk	Nášunála boraspirepolitihka rievdadus
Arkivsaknr. 18/1598	Áššenr. 18/1598
Behandlinger	Meannudeamit
Politisk nivå Møtedato Saksnr. Sametingsrådet 08.03.18 SR Sametingets plenum 9.03.18 18/18	Politihkalaš dássi Beaivi Áššenr. Sámediggeráđđi 08.03.18 Sámedikki dievasčoahkkin 9.03.18 18/18
Vedlegg	Mildosat
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi mearrádusárvalus:
Sametinget vil gjennomføre følgende tiltak for å endre nasjonal rovviltpolitikk:	Sámediggi áigu čađahit čuovvovaš doaibmabijuid nu ahte nationála boraspirepolitihkka rievdaduvvo:
- Sametinget ber regjeringen klargjøre den todelte målsetningen om rovviltforvaltningen, slik at det blir tydelig at dette er to likestilte målsetninger i tråd med Stortingets tidligere vedtak.	-Sámediggi bivdá ráđđehusa čilget guovtte oasát áigumuša boraspirehálddašemiin, vai šattašii čielggasin ahte dás leat guokte ovttadássásaš áigumuša Stuorradikki ovddeš mearrádusa mielde.
- Sametinget ber regjeringen legge fram forslag om reduserte bestandsmål for de store rovviltartene.	- Sámediggi bivdá ráđđehusa evttohit movt vuolidit earremihtuid stuorra boraspiriid ektui.
Regjeringen bes i den forbindelse gå bort fra praksisen med å fastsette bestandsmål i intervaller og dessuten legge til grunn at eksisterende beitenæring skal opprettholdes.	Dan oktavuođas dáhttut ráđđehusa guođđit geavahusa mas earremihtuid mearridit intervállain, ja lassin dasa eaktudit ahte dálá guohtunealáhus galgá bisuhuvvot.
- Sametinget ber regjeringen endre rovviltforskriften slik at rovviltnemndene får et reelt ansvar for forvaltningen hele året.	- Sámediggi bivdá ráđđehusa rievdadit boraspireláhkaásahusa nu ahte boraspirelávdegottit ožžot duohta ovddasvástádusa hálddašeamis miehtá jagi.
Det må åpnes for at nemndene kan iverksette betinget skadefelling hele året.	Fertešii rahpat lávdegottiide vejolašvuođa johtui bidjat evttolaš vahátbáhčima miehtá jagi.
Nemndene må også få større styring over de ekstraordinære uttakene som skjer i regi av Statens naturoppsyn.	Lávdegottit fertejit maid buorebut beassat stivret liige báhčimiid mat dáhpáhuvvet Stáhta luonddubearráigeahču (Statens naturoppsyn) olis.
- Sametinget ber regjeringen ta initiativ til at rovviltmyndighetene i prioriterte beiteområder iverksetter planmessig uttak av potensielle skadedyr før beiteslipp.	- Sámediggi bivdá ráđđehusa vuolggahit barggu mas boraspireeiseválddit vuoruhuvvon guohtonguovlluin bidjet johtui plánejuvvon boraspirebáhčimiid ovdal go elliid luitet guohtumii.
Det gjennomføres planmessig overvåkning av rovvilt i aktuelle områder for å kunne gjennomføre dette.	Dáin guovlluin čađahuvvo plánejuvvon boraspirevákšon vai sáhtašii dan čađahit.
Målet er at slikt uttak skal foregå på sporsnø.	Mihttomearrin lea ahte dákkár báhčin galgá dáhpáhuvvat luoddamuohttaga alde.
- Sametinget ber regjeringen om å innføre stående fellingstillatelse for ulv som går inn i beiteprioriterte områder, og i områder med samisk tamreindrift.	- Sámediggi bivdá ráđđehusa addit bistevaš lobi báhčit gumppiid mat mannet guovlluide mat leat guođoheapmái vuoruhuvvon ja guovlluide gos lea sámi boazodoallu.
- Sametinget ber regjeringen endre rovviltforskriften slik at den i situasjoner der det er dokumentert større skadeomfang over flere år i samme område, gir en generell åpning i hele landet for at det tillates felling av kongeørn forut for skade og uten at det foreligger en akutt skadesituasjon, så fremt det foreligger fare for større skade.	- Sámediggi bivdá ráđđehusa rievdadit boraspireláhkaásahusa nu ahte dat, go leat dilálašvuođat gos leat stuorát vahágat duođaštuvvon seamma guovllus máŋgga jagi badjel, rahpá oppalaččat vejolašvuođa olles riikkas beassat báhčit goaskima ovdal go vahágahttá ja almmá fáhkka vahátdili čuožžileami haga, go fal váruhuvvo ahte stuorra vahát sáhttá dáhpáhuvvat.
Slike tillatelser skal kunne knyttes til et bestemt område og tidspunkt uten krav til identifisering av skadegjørende individ.	Dákkár lobiid ferte addit dihto guovlluide ja áiggiide, ii ge sáhte gáibiduvvot ahte identifisere juste dan mii vahágahttá.
- Sametinget ber regjeringen ta initiativ til å endre reglene for skadefelling av stort rovvilt, slik at fellingslagene kan ta i bruk de samme metodene som brukes av Statens naturoppsyn.	-Sámediggi bivdá ráđđehusa álggahit barggu rievdadit njuolggadusaid mat gusket stuora boraspiriid báhčimii mat vaháguvvet, vuoi bivdojoavkkut besset geavahit seamma vugiid go maid Stáhta luonddubearráigeahččit (Statens naturoppsyn) atnet.
- Sametinget ber regjeringen legge fram forslag om stående fellingstillatelse i beitesesongen på rovdyr innenfor rovdyrsikre beitegjerder og på innmarksbeite.	-Sámediggi bivdá ráđđehusa evttohit bistevaš lobi guođohanáigodagas báhčit boraspiriid go bohtet sihkkaris guohtonáiddiid siskkobeallai ja gilvojuvvon guohtoneatnamiidda.
-Snarest igangsette arbeidet med vedtak i brev av 17.august 2017, fra Klima og miljødepartementet, angående implementering av erfaringsbasert samisk tradisjonell kunnskap i erstatningsforskriften for tap av beitedyr til rovvilt.	-Jođáneamos lági mielde bidjat johtui barggu mii lea mearriduvvon, reivves beaiváduvvon borgemánu 17.b. 2017, Dálkkádat- ja birasdepartemeanttas, mas čuožžu dan birra ahte váldit mielde vásihanvuđot árbevirolaš gelbbolašvuođa dáhkádusláhkaásahussii mii guoská guohtunelliid massimii boraspiriide.
Dette er et svært omfattende arbeid som må prioriteres.	Dát lea hui viiddis bargu mii ferte vuoruhuvvot.
Sametinget forutsetter at departementet konsulterer med Sametinget og NRL før arbeidet igangsettes og ved utvelgelse av oppdragstakere til dette arbeidet.	Sámediggi eaktuda ahte departemeanta konsultere Sámedikkiin ja NBR:in ovdal go bargu biddjo johtui ja go galget válljet doaimmaheddjiid dán bargui.
Sametinget viser til konsultasjoner som ble gjennomført sammen med NRL.	Sámediggi čujuha konsultašuvnnaide mat čađahuvvo ovttas NBR:in.
Inntil dette prosjektet er fedigstillet må ekstraordinære tiltak iverksettes blant annet i form av at det gis raske fellingstillatelser til beitenæringene i hele landet.	Dassái go dát prošeakta lea gárvvistuvvon, de fertejit liige doaibmabijut biddjot johtui nu go ahte johtilit addot báhčinlohpi guohtunealáhusaide miehtá riika.
Saken påbegynt 09.03.18 kl. 13.45 Votering Av 39 representanter var 34 til stede.	Sámedikki dievasčoahkkin - 018/18 Ášši meannudeapmi álggahuvvui 09.03.2018 dii. 13.45 Jienasteapmi 39 áirasis ledje 34 čoahkis.
Sametinget vil gjennomføre følgende tiltak for å endre nasjonal rovviltpolitikk: - Sametinget ber regjeringen klargjøre den todelte målsetningen om rovviltforvaltningen, slik at det blir tydelig at dette er to likestilte målsetninger i tråd med Stortingets tidligere vedtak.	DC - Mearrádus: Sámediggi áigu čađahit čuovvovaš doaibmabijuid nu ahte nationála boraspirepolitihkka rievdaduvvo: - Sámediggi bivdá ráđđehusa čilget guovtte oasát áigumuša boraspirehálddašemiin, vai šattašii čielggasin ahte dás leat guokte ovttadássásaš áigumuša Stuorradikki ovddeš mearrádusa mielde.
- Sametinget ber regjeringen legge fram forslag om reduserte bestandsmål for de store rovviltartene.	- Sámediggi bivdá ráđđehusa evttohit movt vuolidit earremihtuid stuorra boraspiriid ektui.
Regjeringen bes i den forbindelse gå bort fra praksisen med å fastsette bestandsmål i intervaller og dessuten legge til grunn at eksisterende beitenæring skal opprettholdes.	Dan oktavuođas dáhttut ráđđehusa guođđit geavahusa mas earremihtuid mearridit intervállain, ja lassin dasa eaktudit ahte dálá guohtunealáhus galgá bisuhuvvot.
- Sametinget ber regjeringen endre rovviltforskriften slik at rovviltnemndene får et reelt ansvar for forvaltningen hele året.	- Sámediggi bivdá ráđđehusa rievdadit boraspireláhkaásahusa nu ahte boraspirelávdegottit ožžot duohta ovddasvástádusa hálddašeamis miehtá jagi.
Det må åpnes for at nemndene kan iverksette betinget skadefelling hele året.	Fertešii rahpat lávdegottiide vejolašvuođa johtui bidjat evttolaš vahátbáhčima miehtá jagi.
Nemndene må også få større styring over de ekstraordinære uttakene som skjer i regi av Statens naturoppsyn.	Lávdegottit fertejit maid buorebut beassat stivret liige báhčimiid mat dáhpáhuvvet Stáhta luonddubearráigeahču (Statens naturoppsyn) olis.
- Sametinget ber regjeringen ta initiativ til at rovviltmyndighetene i prioriterte beiteområder iverksetter planmessig uttak av potensielle skadedyr spesielt før beiteslipp for sau og reinkalving.	- Sámediggi bivdá ráđđehusa vuolggahit barggu mas boraspireeiseválddit vuoruhuvvon guohtonguovlluin bidjet johtui plánejuvvon boraspirebáhčimiid erenoamažit ovdal go elliid luitet guohtumii ja guottetbáikái.
Det gjennomføres planmessig overvåkning av rovvilt i aktuelle områder for å kunne gjennomføre dette.	Dáin guovlluin čađahuvvo plánejuvvon boraspirevákšon vai sáhtašii dan čađahit.
Målet er at slikt uttak skal foregå på sporsnø.	Mihttomearrin lea ahte dákkár báhčin galgá dáhpáhuvvat luoddamuohttaga alde.
- Sametinget ber regjeringen om å innføre stående fellingstillatelse for ulv som går inn i prioriterte beite områder, og i områder med tamreindrift.	- Sámediggi bivdá ráđđehusa addit bistevaš lobi báhčit gumppiid mat mannet guovlluide mat leat guođoheapmái vuoruhuvvon ja guovlluide gos lea sámi boazodoallu.
- Sametinget ber regjeringen endre rovviltforskriften slik at den i situasjoner der det er dokumentert større skadeomfang over flere år i samme område, gir en generell åpning i hele landet for at det tillates felling av ørn forut for skade og uten at det foreligger en akutt skadesituasjon, så fremt det foreligger fare for større skade.	- Sámediggi bivdá ráđđehusa rievdadit boraspireláhkaásahusa nu ahte dat, go leat dilálašvuođat gos leat stuorát vahágat duođaštuvvon seamma guovllus máŋgga jagi badjel, rahpá oppalaččat vejolašvuođa olles riikkas beassat báhčit goaskima ovdal go vahágahttá ja almmá fáhkka vahátdili čuožžileami haga, go fal váruhuvvo ahte stuorra vahát sáhttá dáhpáhuvvat.
Slike tillatelser skal kunne knyttes til et bestemt område og tidspunkt uten krav til identifisering av skadegjørende individ.	Dákkár lobiid ferte addit dihto guovlluide ja áiggiide, ii ge sáhte gáibiduvvot ahte identifisere juste dan mii vahágahttá.
- Sametinget ber regjeringen ta initiativ til å endre reglene for skadefelling av stort rovvilt, slik at fellingslagene kan ta i bruk de samme metodene som brukes av Statens naturoppsyn.	- Sámediggi bivdá ráđđehusa álggahit barggu rievdadit njuolggadusaid mat gusket stuora boraspiriid báhčimii mat vaháguvvet, vuoi bivdojoavkkut besset geavahit seamma vugiid go maid Stáhta luonddubearráigeahččit (Statens naturoppsyn) atnet.
Sametinget ber regjeringen legge fram forslag om stående fellingstillatelse i beitesesongen på rovdyr innenfor rovdyrsikre beitegjerder og på innmarksbeite.	- Sámediggi bivdá ráđđehusa evttohit bistevaš lobi guođohanáigodagas báhčit boraspiriid go bohtet sihkkaris guohtonáiddiid siskkobeallai ja gilvojuvvon guohtoneatnamiidda.
- Sametinget ber regjeringen om at soneinndeling A-B fjernes fra rovviltforskriften.	- Sámediggi bivdá guovlluidjuohkima (soneinndeling) A ja B sihkkojuvvot eret boraspireláhkaásahusas.
Halve beitearealet i landet er innafor A-sone hvor rovdyr gis prioritet.	Bealli riika guohtuneatnamiin leat A sonas gos boraspiret vuoruhuvvot.
- Sametinget ber regjeringen snarest igangsette arbeidet med vedtak i brev av 17.august 2017, fra Klima og miljødepartementet, angående implementering av erfarings basert samisk tradisjonell kunnskap i erstatningsforskriften for tap av beitedyr til rovvilt.	- Sámediggi bivdá jođáneamos lági mielde bidjat johtui barggu mii lea mearriduvvon, reivves beaiváduvvon borgemánu 17.b. 2017, Dálkkádat- ja birasdepartemeanttas, mas čuožžu dan birra ahte váldit mielde vásihanvuđot árbevirolaš gelbbolašvuođa dáhkádusláhkaásahussii mii guoská guohtunelliid massimii boraspiriide.
Dette er et svært omfattende arbeid som må prioriteres.	Dát lea hui viiddis bargu mii ferte vuoruhuvvot.
Sametinget forutsetter at departementet konsulterer med Sametinget og NRL før arbeidet igangsettes og ved utvelgelse av oppdragstakere til dette arbeidet.	Sámediggi eaktuda ahte departemeanta konsultere Sámedikkiin ja NBR:in ovdal go bargu biddjo johtui ja go galget válljet doaimmaheddjiid dán bargui.
Sametinget viser til konsultasjoner som ble gjennomført sammen med NRL.	Sámediggi čujuha konsultašuvnnaide mat čađahuvvo ovttas NBR:in.
Inntil dette prosjektet er ferdigstilt må ekstraordinære tiltak iverksettes blant annet i form av at det gis raske fellingstillatelser til beitenæringene i hele landet.	Dassái go dát prošeakta lea gárvvistuvvon, de fertejit liige doaibmabijut biddjot johtui nu go ahte johtilit addot báhčinlohpi guohtunealáhusaide miehtá riika.
Behandling av saken avsluttet 09.03.18 kl. 14.05 Undertegnede har lest gjennom protokollen, og finner de bokførte beslutninger å være i overensstemmelse med Sametingets vedtak.	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 09.03.2018 dii. 14.05 Vuollaičállit lea lohkan čoahkkingirjji, ja gávnnahan ahte čoahkkingirjái fievrriduvvon mearrádusat leat nu movt Sámediggi mearridii.
Aili Guttorm Thomas Åhren	Aili Guttorm Thomas Åhren
Tor H. Mikkola	Tor H. Mikkola
Ášši/Sak 021/18	Ášši 021/18
Sametingets plenum	Sámedikki dievasčoahkkin
Dato: 12.06.2018-15.06.2018	12.06.2018-15.06.2018
Arkivsaknr. 18/2671	Áššenr. 18/2727
Plenumsledelsens innstilling Innkalling av 16.05.2018 med forslag til saksliste, program og taletid godkjennes.	Dievasčoahkkinjođihangotti árvalus: 16.05.18 beaiváduvvon gohččun, árvaluvvon áššelistu, prográmma ja sárdnunáigi dohkkehuvvo.
Sak 40/18 behandles fredag 15.06.2018	- Ođđa ášši 040/18 biddjo áššelistui ja meannuduvvo bearjadaga 15.06.18.
Votering Av 39 representanter var 36 til stede.	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 36 čoahkis.
· Forslaget fra representant Toril Bakken Kåven, Nordkalottfolket ble vedtatt med 29 mot 8 stemmer · Plenumsledelsens innstilling ble enstemmig vedtatt	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde: · Áirras Toril Bakken Kåven, Nordkalottfolket, evttohus mearriduvvui 29 jienain 8 jiena vuostá. · Dievasčoahkkinjođihangotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat.
Protokolltilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Taleliste og replikkordskifte Innlegg Replikk 1 Elisabeth Erike, plenumleder Toril Bakken Kåven, til forr. orden Runar Myrnes Balto, til forr. orden Runar Myrnes Balto, til forr. orden Kåre Olli, til forr. orden	Sáhkavuorrolistu ja replihkat Sáhkavuorru Replihkka 1 Elisabeth Erke, dievasčoahkkinjođiheaddji Toril Bakken Kåven, čoahkkinortnegii Runar Myrnes Balto, čoahkkinortnegii Runar Myrnes Balto, čoahkkinortnegii Kåre Olli, čoahkkinortnegii
SP - vedtak: Innkalling av 16.05.2018 med forslag til saksliste, program og taletid godkjennes med følgende endring og tilleggssaker: Sak 37/18 Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat - Samstyring - Utsettes	DC - Mearrádus: 16.05.18 beaiváduvvon gohččun, árvaluvvon áššelistu ja sárdnunáigi dohkkehuvvo čuovvovaš rievdádusaiguin: - Ášši 037/18 Finnmárkkuopmodat – Ovttasstivren, maŋiduvvo.
Saken behandles fredag 15.06.2018 Saken avsluttet 12.06.2018 kl. 10.40	Ođđa ášši 040/18 biddjo áššelistui ja meannuduvvo bearjadaga 15.06.18. Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 12.06.18 dii. 10.40
Ášši/Sak 022/18	Ášši 022/18
Sametingets plenum Dato: 12.06.2018-15.06.2018	Sámedikki dievasčoahkkin 12.06.2018-15.06.2018
Elisabeth Erke - Søknad om å fratre vervet som plenumsleder	Elisabeth Erke - Ohcan luohpat doaimmas dievasčoahkkinjođiheaddji
Arkivsaknr. 18/509	18/509 Meannudeamit
Vedlegg	Mildosat
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling:	Dievasčoahkkinjođihangotti mearrádusárvalus:
Elisabeth Erke fratrer som plenumsleder og det velges ny plenumsleder.	Elisabeth Erke heaitá doaimmas dievasčoahkkinjođiheaddjin ja válljejuvvo ođđa dievasčoahkkinjođiheaddji.
Erke fungerer som plenumsleder inntil ny plenumsleder er valgt.	Erke doaibmá dievasčoahkkinjođiheaddjin dassážii go ođđa dievasčoahkkinjođiheaddji lea válljejuvvon.
Sametingets plenum - 022/18 Elisabeth Erke fratrådte plenum under behandling av saken.	Sámedikki dievasčoahkkin - 022/18 Ášši meannudeapmi álggahuvvui 12.06.18 dii. 10.40 Elisabeth Erke guđii dievasčoahkkima ášši meannudeamis.
Behandling Saken påbegynt 12.06.2018 kl. 10.40 Votering Av 39 representanter var 36 til stede.	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 36 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: · Plenumsledelsens innstilling ble enstemmig vedtatt Protokolltilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde: · Dievasčoahkkinjođihangotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat. Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Taleliste og replikkordskifte Innlegg Replikk 1 Thomas Åhrén, saksordfører Synnøve Søndergaard Toril Bakken Kåven Piera Heaika Muotka Thomas Åhrén	Sáhkavuorrolistu ja replihkat Sáhkavuorru Replihkka 1 Thomas Åhrén, áššejođiheaddji 2 Synnøve Søndergaard 3 Toril Bakken Kåven 4 Piera Heaika Muotka Thomas Åhrén
SP - vedtak: Elisabeth Erke fratrer som plenumsleder og det velges ny plenumsleder.	DC - Mearrádus: Elisabeth Erke heaitá doaimmas dievasčoahkkinjođiheaddjin ja válljejuvvo ođđa dievasčoahkkinjođiheaddji.
Erke fungerer som plenumsleder inntil ny plenumsleder er valgt.	Erke doaibmá dievasčoahkkinjođiheaddjin dassážii go ođđa dievasčoahkkinjođiheaddji lea válljejuvvon.
Saken avsluttet 12.06.2018 kl. 10.50	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 12.06.18 dii. 10.50
Ášši/Sak 023/18	Ášši 023/18
Sametingets plenum	Sámedikki dievasčoahkkin
Dato: 12.06.2018-15.06.2018	12.06.2018-15.06.2018
Tor H. MIkkola - fratredelse av vervet som medlem i plenumsledelsen	Tor H. Mikkola - luohpan dievasčoahkkinjođihangotti lahttu doaimmas
Arkivsaknr. 18/509	Áššenr. 18/509
Vedlegg	Meannudeamit
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Plenumsledelsens forslag til innstilling:	Dievasčoahkkinjođihangotti mearrádusárvalus:
Tor Mikkola fratrer vervet som medlem i plenumsledelsen.	Tor H. Mikkola heaitá dievasčoahkkinjođihangotti lahttun.
Det velges nytt medlem til plenumsledelsen	Ođđa lahttu válljejuvvo dievasčoahkkinjođihangoddái.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: · Plenumsledelsens innstilling ble enstemmig vedtatt Protokolltilførsler Torill Bakken Kåven, Nordkalottfolket, fremmet følgende protokolltilførsel: Nordkalottfolket mener dette er feil saksbehandling.	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde: · Dievasčoahkkinjođihangotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat. Beavdegirjelasáhus Toril Bakken Kåven, Nordkalottfolket, ovddidii čuovvovaš beavdegirjelasáhusa: Nordkalottfolket oaivvilda ahte dát lea boasttu áššemeannudeapmi.
Tor Mikkola trakk seg fra plenum i mars, under plenumsmøte.	Tor Mikkola geassádii dievasčoahkkimis njukčamánu dievasčoahkkimis.
Plenumsleder aksepterte dette, og valgkomiteen ble nedsatt for å velge ny representant til plenum.	Dievasčoahkkinjođiheaddji dohkkehii dan, ja válgalávdegoddi válljejuvvui válljet ođđa lahtu dievasčoahkkimii.
Nordlakottfolket mener at ved å sette ned valgkomiteen, har sametingets plenum akseptert avskjeden og handlet som at representanten ikke lenger er del av plenum.	Nordlakottfolket oaivvilda ahte go válljejuvvo válgalávdegoddi, de lea Sámedikki dievasčoahkkin dohkkehan heaitima ja meannudan nu ahte áirras ii leat šat dievasčoahkkima lahttu.
DET er derfor ikke riktig å behandle saken i plenum på nytt.	Danne ii leat riekta meannudit ášši dievasčoahkkimis ođđasis.
Taleliste og replikkordskifte Innlegg Replikk 1 Thomas Åhrén, saksordfører Jørn Are Gaski Toril Bakken Kåven Runar Myrnes Balto Thomas Åhrén	Sáhkavuorrolistu ja replihkat Sáhkavuorru Replihkka 1 Thomas Åhrén, áššejođiheaddji Jørn Are Gaski 2 Toril Bakken Kåven 3 Runar Myrnes Balto Thomas Åhrén
SP - vedtak: Tor Mikkola fratrer vervet som medlem i plenumsledelsen.	DC - Mearrádus: Tor H. Mikkola heaitá dievasčoahkkinjođihangotti lahttun.
Det velges nytt medlem til plenumsledelsen Saken avsluttet 12.06.2018 kl. 11.00	Ođđa lahttu válljejuvvo dievasčoahkkinjođihangoddái. Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 12.06.18 dii. 11.00
Ášši/Sak 024/18	Ášši 024/18
Sametingets plenum Dato: 12.06.2018-15.06.2018	Sámedikki dievasčoahkkin 12.06.2018-15.06.2018
Sametingsrådets beretning om virksomheten	Sámediggeráđi doaibmadieđáhus
Arkivsaknr. 18/1781	Áššenr. 18/1781 Álgu
Denne beretningen omhandler perioden fra 09.02.18 til 18.05.18 og er knyttet opp til Sametingets budsjett for 2018.	Dán dieđáhusas válddahuvvo áigodat 09.02.18 rájes 18.05.18 rádjai ja lea čadnojuvvon Sámedikki 2018 bušehttii.
Sametingsrådet har i denne perioden avholdt to fysiske rådsmøter og flere telefonmøter og har behandlet 128 saker.	Sámediggeráđđi lea áigodagas 09.02.18 rájes 18.05.18 rádjai rádjai doallan guokte fysalaš čoahkkima ja máŋga telefončoahkkima ja lea meannudan oktiibuot 128 ášši.
Som det framgår av oversikten på www.sametinget.no/kalender har rådet i tillegg deltatt på flere møter og representasjoner.	Nugo oidno geahčastagas www.sametinget.no/kalender, de lea ráđđi searvan maiddái ollu čoahkkimiidda ja ovddastemiide.
Språk	Giella
Samfunnsmål: Samisk og norsk er likeverdige språk.	Servodatmihttomearri: · Sámegielat ja dárogiella leat ovttaárvosaš gielat.
2.2 Bruk av samisk språk Mål for innsatsområdet: Innbyggerne i forvaltningsområdet for samisk språk kan aktivt bruke samisk i kommunikasjon med offentlige instanser.	2.2 Sámegiela geavaheapmi Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Sii geat ásset sámegiel hálddašan guovllus galget beassat geavahit sámegiela go gulahallet almmolaš ásahusaiguin.
Sametinget har sendt tilskuddsbrev til alle kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet for samiske språk, samt utbetalt første del av tospråklighetstilskuddet.	Sámediggi lea sádden juolludanreivviid buot gielddaide ja fylkkagielddaide sámegiela hálddašanguovllus, ja máksán vuosttaš oasi juolludeamis.
Sametinget har i perioden hatt administrative møter med kommuner som har bedt om det.	Sámedikkis leat áigodagas leamaš gulahallančoahkkimat hálddahusdásis suohkaniiguin mat dan leat bivdán.
Sametingsrådet hadde møte med Lavangen kommune 08.05.18.	Sámediggeráđđi lea doallan čoahkkima Loabága suohkaniin 08.05.18.
Lavangen kommune presenterte resultatet av forstudien om å etablere et eget samisk oppvekstsenter i Lavangen.	Čoahkkimis muitalii Loabága suohkan ovdabarggu birra ásahit sierra sámi bajásšaddanguovddáža Loabágii.
Kommunen arbeider videre med sine planer, og har også kontakt med Troms fylkeskommune om saken.	Loabága suohkan bargá viidásit plánaiguin, ja gulahallá maiddái Romssa fylkkasuohkaniin áššis.
Sametinget følger opp saken sammen med Troms fylkeskommune i forbindelse med fornying av samarbeidsavtalen med Troms.	Sámediggi čuovvula ášši Romssa fylkkasuohkaniin ovttasbargošiehtadusa ođasteami oktavuođas.
Sametingsrådet hadde møte med fellesnemnda for Skånland og Tjeldsund kommuner 15.05.18 om forvaltningsområdet for samiske språk.	Sámediggeráđis lei čoahkkin Skánit ja Dielddanuori gielddaid oktasašráđiin sámegiela hálddašanguovllu birra 15.05.18.
Fellesnemnda har fått mandat både fra kommunestyret i Skånland og Tjeldsund til å fatte vedtak om å sende søknad for å bli innlemmet i forvaltningsområdet for samiske språk.	Oktasašráđđi lea ožžon mandáhta sihke Skánit ja Dielddanuori gielddastivrrain dahkat mearrádusa sáddet ohcama beassat sámegiela hálddašanguvlui.
Fellesnemnda har besluttet å gjøre utredninger så snart som mulig og håper å kunne sende søknad til regjeringen i løpet av 2018, slik at nye Tjeldsund kan bli en samisk kommune allerede fra første virkeår 2020.	Sii leat mearridan ahte áigot guorahallat ášši nu jođánit go vejolaš ja sávvamis sáddet ohcamuša ráđđehušši 2018:s, nu ahte ođđa Dielddanuorri šattašii sámegielat suohkaniin juo vuosttaš doaibmajagi rájes 2020:s.
15.05.18 offentliggjorde regjeringen at Røros kommune innlemmes i forvaltningsområdet for samiske språk fra 01.07.18.	15.05.18 almmuhii ráđđehus ahte 01.07.18 rájes lea Rørosa gielda oassin sámegiela hálddašanguovllus.
Da vil forvaltningsområdet for samisk språk omfattes av 12 kommuner totalt, hvorav fire er sørsamiske.	Dalle šaddet oktiibuot 12 gieldda sámegiela hálddašanguovllus, mas njeallje leat lullisámegielat gieldda.
Dette vil ha stor betydning for det sørsamiske språket.	Dát mearkkaša ollu lullisámegiela boahtteáigái.
Digitalisering og bruk av de samiske språkene i NAV-systemet NAV ønsker å undersøke muligheten for å få flere tilbud på de samiske språkene i stillingsutlysningsportalene, og hadde bedt om et møte med Sametinget i den anledning.	Digitaliseren ja sámi gielaid geavaheapmi NAV vuogádagas NAV háliida iskkadit vejolašvuođaid eambbo fálaldagaid oažžut sámegielaide virgealmmuhanportálain ja lei bivdán čoahkkima Sámedikkiin dan oktavuođas.
Sametinget og prosjektgruppa i NAV ble enige om at Sametinget deltar i arbeidet og deltar blant annet i et arbeidsmøte som NAV arrangerer om emnet.	Sámediggi ja NAV prošeaktajoavku šihtte ahte Sámediggi searvá bargui ja earret eará oasálastá bargobajiin fáttá birra maid NAV lágida.
Sametingets stedsnavntjeneste har kommet med tilrådinger på samiske stedsnavn blant annet i Tromsø og Tysfjord.	Sámi báikenamat Sámedikki báikenammanevvohat lea buktán rávvagiid báikenamaide earret eará Romssas ja Divttasvuonas.
Sametinget har også kommet med tilrådinger på navn på tunneler og bruer i Kvænangen og Nordreisa.	Sámediggi lea maid buktán rávvagiid tunneallaid ja šaldiid namaide Ráissas ja Návvuonas.
Internasjonal dag for urfolksspråk 2019 De Forente Nasjoner (FN) har vedtatt at 2019 skal være den internasjonale året for urfolksspråk.	Riikkaidgaskasaš álgoálbmotgielaid jahki 2019 Ovttastuvvon Našuvnnat (ON) leat mearridan ahte 2019 galgá leat riikkaidgaskasaš álgoálbmotgielaid jahki.
I den forbindelse har arktisk region oppnevnt President Aili Keskitalo som sin representant i språkårets styringsgruppe.	Dan oktavuođas lea arktalaš guovlu nammadan Presideantta Aili Keskitalo giellajagi stivrenjovkui sin ovddasteaddjin.
UNESCO har fått ansvaret for planleggingen og gjennomføringen av språkåret, og skal også lede styringsgruppa som har representanter fra både urfolk og statene.	Giellajagi plánema ja čađaheami lea UNESCO ožžon ovddasvástádussan doaimmahit, ja galgá maid jođihit stivrenjoavkku mas leat sihke álgoálbmot ja stáhtaid ovddasteaddjit.
Det første møtet i styringsgruppa er planlagt til 05.06.18 i Paris.	Vuosttaš čoahkkin stivrenjoavkkus lea plánejuvvon 05.06.18 Parisas.
2.3 Utvikling av samiske språk Mål for innsatsområdet: Befolkningen har mulighet til å lære seg samisk og fremme språket.	2.2 Sámegielaid ovdánahttin Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Álbmogis lea vejolašvuohta oahppat ja ovddidit sámegiela.
Samiske språksentre - direkte tilskudd Sametinget har sendt tilskuddsbrev til alle språksentrene og betalt første del av bevilgningen.	Sámi giellaguovddážat – njuolggodoarjja Sámediggi lea sádden juolludanreivviid buot giellaguovddážiidda, ja máksán vuosttaš oasi juolludeamis.
Sametinget har hatt kontakt med språksentrene der det har vært nødvendig.	Sámedikki hálddahusas lea leamaš gulahallan giellaguovddážiiguin dárbbu mielde.
Sametinget vil sammen med sørsamisk språk- og kompetansesenter Gïelem nastedh arrangere et språksentertreff på Snåsa 05.- 06.06.18.	Sámediggi pláne ja lágida giellaguovddášdeaivvadeami ovttas Gielem Nastedhin Snåases 05.- 06.06.18.
Språkprosjekter - søkerbasert tilskudd Sametinget har behandlet 9 søknader om språkprosjektmidler og innvilget støtte til 8 prosjekter.	Giellaprošeavttat – ohcanvuđot doarjja Sámediggeráđđi lea meannudan 9 giellaprošeakta ohcama ja juolludan doarjaga 8 prošektii.
De fleste prosjektene som har fått støtte er språkapplikasjoner og språkrøkt/språkarenaer for barn og unge.	Prošeavttat mat leat ožžon doarjaga leat eanas giellaapplikašuvnnat ja gielladikšundoaibmabijut/giellaárenat mánáide ja nuoraide.
Det er satt av kr 500 000 til Ä´vv Saa´mi mu´zei til revitalisering av skoltesamisk språk.	Ä´vv Saa´mi mu´zei lea várrejuvvo 500 000 ru. ealáskahttit nuortalaš giela.
Støtten ble innvilget sammen med direktestøtten til museene.	Doarjja juolluduvvui ovttas museaid njuolggodoarjagiin.
På bakgrunn av dette har President Aili Keskitalo holdt et kommunikasjonsmøte med Tana og Varanger museumssiida.	Dan olis lea Presideanta Aili Keskitalo doallan gulahallančoahkkima Deanu ja Várjjat museasiiddain. Čoahkkin lei Njávdámis cuoŋománu loahpas.
Språkmotivering for ungdom - søkerbasert tilskudd. Sametinget har i 2018 bevilget følgende språkmotiveringsstipend til elever i den videregående skole: Nivå Antall søknader 2018 Stipendsum i kr. Samisk som førstespråk 1 624 000 Samisk som andrespråk, 2 467 500 Samisk som andrespråk 3 og 4 381 000 Samisk som fremmedspråk 37 111 000 Samisk som privatist 8 000 Tilsammen 2 583 500 Nytt for året er at elever som tar samisk som privatister, også kunne søke om språkmotiveringsstipend.	Giellamovttiidahttin nuoraide - ohcanvuđot doarjja. Sámediggi lea 2018 juolludan čuovvovaš giellamovttiidahttinstipeanddaid joatkkaskuvlla ohppiide: Dássi Galle ohcama Stipeanda ruvnnuid mielde Sámegiella vuosttášgiellan 1 624 000 Sámegiella nubbingiellan, 2 467 500 Sámegiella nubbingiellan 3 ja 381 000 Sámegiella amasgiellan 111 000 Sámegiella privatistan 8 000 Oktiibuot 2 583 500
Sametinget har mottatt én søknad fra elev som skal ta samisk som privatist dette skoleåret.	Sámediggái lea boahtán okta ohcamuš oahppis gii váldá sámegiel eksámena privatistan dán skuvlajagi.
Eleven tar eksamen i samisk som førstespråk.	Oahppis lea eksámen sámegielas vuosttašgiellan.
Sámi Giellagáldu – prosjekt Hittil har aktivitetene i Sámi Giellagáldu vært finansiert gjennom støtte fra Interreg.	Sámi giellagáldu – prošeakta Sámi Giellagáldu doaimmat leat dássážii ruhtaduvvon Interreg-doarjagiin.
Interregprosjektet opphører i slutten av mai.	Interreg-prošeakta nohká miessemánu loahpas.
På svensk og finsk side har man ikke funnet en permanent finansiering av Sámi Giellagáldu.	Sámi Giellagáldui ii gávdno bistevaš ruhtadeapmi Ruoŧa ja Suoma bealde.
Derfor er fremtiden til normeringsarbeidet usikker.	Dán geažil normerenbargguid boahtte áigi lea eahpečielggas.
Sametinget ser på det grenseoverskridende språksamarbeidet som viktig blant annet med hensyn til bevaringen av et felles grunnlag for de samiske språkene.	Sámediggi atná rájáid rasttildeaddji giellaovttasbarggu dehálažžan earret eará sámegielaid oktasaš vuođu seailluheami dáfus.
Normeringsarbeidet er grunnlaget for alle andre språkutviklingsfunksjoner.	Normerenbarggut leat vuođđun buot eará giellaovddidandoaimmaide.
Derfor har Sametinget ønsket å sikre at normeringsarbeidet fortsetter etter Interreg-prosjektet.	Dan dihte Sámediggi lea háliidan sihkkarastit ahte normerenbarggut joatkašuvvet Interreg-prošeavtta maŋŋá.
President Aili Keskitalo deltok i april i avslutningsarrangementet til Sámi Giellagáldu i Inari i Finland.	Presideanta Aili Kestitalo searvvai cuoŋománus Sámi Giellagáldu loahpahandilálašvuhtii Anáris, Suomas.
Presidenten holdt et innlegg der hun takket Sámi Giellagáldu sine ansatte og språkseksjoner for det gode og viktige arbeidet som de har gjort i prosjektperioden, og ønsket at samarbeidet ville fortsette i den samme gode ånden.	Presideanta doalai sáhkavuoru, mas son giittii Sámi Giellagáldu bargiid ja giellajuhkosiid dan buori ja dehálaš barggu ovddas maid sii leat bargan prošeaktaáigodaga, ja sávai ahte ovttasbargu ain joatká seamma buori vuoiŋŋas.
De nåværende retningslinjene og arbeidsorden for Sámi Giellagáldu gjelder ut mai.	Sámi Giellagáldu dálá njuolggadusat ja bargoortnet leat fámus miessemánu lohppii.
Sametinget har fornyet sammen med sametingene i Sverige og Finland Giellagáldu sine styringsdokumenter for at Giellagáldu sine funksjoner kan fortsette.	Sámediggi lea ovttas Ruoŧa ja Suoma Sámedikkiin ođasmahttán Giellagáldu stivrendokumeanttaid, vai Giellagáldu doaimmat joatkašuvašedje.
Sametinget fremmet saken om forlengelse av språksamarbeidet for styret i Samisk Parlamentarisk Råd (SPR).	Sámediggi lea ovddidan Sámi Parlamentáralaš Ráđi (SPR) stivrii ášši giellaovttasbarggu joatkimis.
Styret i SPR vedtok i mai å forlenge funksjonen til Sámi Giellagáldu ut året.	SPR stivra mearridii miessemánus joatkit Sámi Giellagáldu doaimmaid dán jagi lohppii.
I den forbindelse opprettet styret i SPR en pitesamisk arbeidsgruppe i Giellagáldu, som har som mandat å normere den pitesamiske språkformen.	Dán oktavuođas SPR stivra ásahii Giellagáldui bihtánsámegiela bargojoavkku, man mandáhtan lea normeret bihtánsámegiela čállinvuogi.
Meningen er at arbeidsgruppa samles første gang i juni.	Jurdda lea ahte bargojoavku čoahkkana vuosttaš geardde geassemánus.
Nordsamisk språkseksjon i Sámi Giellagáldu har i denne perioden møttes to ganger.	Sámi Giellagáldu davvisámegiela giellajuogus lea čoahkkanan dán áigodagas guktii.
På disse møtene ble 13 termlister behandlet.	Dáin čoahkkimiin gieđahallojuvvojedje 13 tearbmalisttu.
Språkseksjonen normerte i alt 94 nye termer, blant annet navn på fugler og vekster, termer på hard duodji, ord for kjønns- og seksualminoritet.	Giellajuogus normerii oktiibuot 94 ođđa tearpma, earret eará lodde- ja šaddonamahusaid, garraduodjetearpmaid, sohkabealle- ja seksuálaveahádatsániid.
Sámi Giellagáldu arrangerte i mars et språkrøktseminar i Jokkmokk i Sverige.	Sámi Giellagáldu lágidii njukčamánus gielladikšunseminára Johkamohkis, Ruoŧas.
Tema for seminaret var situasjonen til nordsamisk språk, utvikling, trusler og utfordringer.	Seminára fáddán lei davvisámegiela dilli, ovdáneapmi, áitagat ja hástalusat.
Det var ca. 20 deltakere på seminaret.	Semináras ledje sullii 20 oasseváldi báikki alde.
Omtrent like mange fulgte seminaret via nettet.	Neahta bokte čuvvo sullii seamma veardde.
Sørsamisk språkseksjon har hatt ett møte i denne perioden.	Lullisámegiela giellajuogus lea čoahkkanan oktii dán áigodagas.
Språkseksjonen behandlet i alt 165 ord og normerte 61 nye termer på sørsamisk.	Giellajuogus meannudii oktiibuot 165 sáni ja normerii 61 ođđa tearpma lullisámegillii.
Sámi Giellagáldu arrangerte et sørsamisk språkseminar i Östersund i Sverige i april.	Sámi Giellagáldu lágidii cuoŋománus lullisámegiela giellaseminára Staares, Ruoŧas.
Tema for seminaret var sørsamisk terminologiarbeid.	Seminára fáddán lei lullisámegiela terminologiijabargu.
Det var ca. 20 deltakere på seminaret.	Semináras ledje birrasii 20 oasseváldi báikki alde.
Lulesamisk språkseksjon har gjennomført to møter i perioden.	Julevsámi giellajuogus lea áigodagas doallan guokte čoahkkima.
Til sammen ble det normert 45 nye ord.	Oktiibuot leat normeren 45 ođđa sáni.
I tillegg gjennomgikk språkseksjonen tilsammen 42 ord som ble sendt på høring til språksamfunnet.	Lassin dasa lea giellajuogus geahčadan 42 sáni maid lea sádden giellaservodahkii gulaskuddamii.
Det ble arrangert lulesamisk språkseminar 16.- 17.03.18 i Jokkmokk i Sverige, med tema «lulesamisk termarbeid sett fra ulike perspektiver».	Lea maid lágiduvvon julevsámi giellaseminára 16.- 17.03.18 Johkamohkis Ruoŧas, fáttáin «julevsámi tearbmabargu iešguđet perspektiivvas oidnojuvvon».
Målet med seminaret var å utveksle viktig informasjon og kunnskap om termarbeidet, samt å lære fra hverandre.	Seminára mihttomearri lei lonohallat deaŧalaš dieđuid ja máhtu tearbmabarggu birra ja nuppiin oahppat.
I februar deltok Giellagáldu på to ulike konferanser i California i USA.	Guovvamánus searvvai Giellagáldu guovtti iešguđetlágan konferánsii Californias USA:s.
På begge konferansene ble det informert om Giellagáldu-prosjektet og generelt om arbeidsmetoden som brukes i lulesamisk språkseksjon.	Goappašiid konferánssain muitalii Giellagáldu-prošeavtta birra ja oppalaččat julevsámi giellajuhkosa bargovuogi birra.
Utenom konferansene deltok Giellagáldu på flere diskusjons- og planleggingsmøter med lingvister og andre akademikere fra University of California Santa Barbara.	Olggobealde konferánssa searvvai Giellagáldu máŋgga digaštallan- ja plánenčoahkkimiidda University of California Santa Barbara lingvisttaiguin ja eará akademihkkáriiguin.
Lulesamisk rettskrivningsveiledning Sametinget har satt i gang arbeidet med lulesamisk rettskrivingsveiledning.	Julevsámi riektačállinrávvagat Sámediggi lea vuolggahan barggu julevsámi riektačállinrávvagiin.
Det er tatt initiativ til samarbeid med Sametinget i Sverige om dette arbeidet.	Leat hástán ruoŧabeali Sámedikki searvat dán bargui.
2.4 Oppfølging av "Hjertespråket" Mål for innsatsområdet Sikre og utvikle de samiske språkenes fremtid Innholdet i det nye språkområdet Sametinget har opprettet en referansegruppe i forbindelse med arbeidet med det nye språkområdet.	2.4 "Váibmogiela" čuovvuleapmi Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Sihkkarastit ja ovddidit sámi gielaid boahtteáiggi Ođđa giellaguovllu sisdoallu Sámediggi lea ásahan referánsajoavkku ođđa giellaguovllu barggu oktavuođas.
Arbeidet er en del av oppfølgingsarbeidet med NOU 2016:18 Hjertespråket og plenumssak 052/17.	Bargu lea oassin NAČ 2016:18 Váibmogiela ja dievasčoahkkinášši 052/17 čuovvulanbarggus.
Sametinget ønsker dialog med kommunene og brukerne i utformingen av innholdet i det nye språkområdet.	Sámediggi háliida gulahallat gielddaiguin ja geavaheddjiiguin go hábme ođđa giellaguovllu sisdoalu.
I referansegruppen er Kautokeino kommune, Kåfjord kommune, Bodø kommune, Snåsa Kommune, Pasient- og brukerombudet, foreldreutvalget for grunnskoleopplæringen og foreldreutvalget for barnehager.	Referánsajoavkkus leat Guovdageainnu suohkan, Gáivuona suohkan, Bådåddjo suohkan, Snåase suohkan, Pasieanta- ja geavaheaddjeáittardeaddji, vuođđoskuvlaoahpahusa váhnenlávdegoddi ja mánáidgárddi váhnenlávdegoddi.
Referansegruppen har hatt ett møte i perioden.	Referánsajoavkkus lea leamaš okta čoahkkin áigodagas.
Det nye språkområdet drøftes med kommunene på seminar i Tromsø 24.- 25.05.2018.	Ođđa giellaguovlu galgá digaštallojuvvot suohkaniiguin semináras Romssas 24.- 25.05.18.
Kunnskap	Máhttu
Samfunnsmål: Det samiske samfunnet har kunnskap, kompetanse og ferdigheter for å sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.	Servodatmihttomearri: · Sámi servodagas lea máhttu, gelbbolašvuohta ja gálggat mat adnojit vai bastá sihkkarastit ja ovddidit gielas, kultuvrras ja servodateallimis.
3.2 Innholdet i samisk barnehagetilbud Mål for innsatsområdet: Samiske barn har et kvalitativt godt barnehagetilbud som bygger på samiske verdier, samisk kultur og tradisjonell kunnskap.	3.2 Sámi mánáidgárdefálaldaga sisdoallu Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Sámi mánáin lea mánáidgárdefálaldat mas lea buorre kvalitehta ja mii lea huksejuvvon sámi árvvuid, sámi kultuvrra ja árbedieđu ala.
Barnehageturné Sametinget har en turné til ti kommuner i vårhalvåret 2018, der Sametingsrådet deltar.	Mánáidgárdeturnea Sámediggi lea 2018 giđa turneas logi suohkanis, mas Sámediggeráđđi lea fárus.
Sametingsrådet inviterer til møte med politisk ledelse, barnehageansvarlig og styrere, der samisk barnehagetilbud er tema.	Sámediggeráđđi bovde politihkalaš jođiheddjiid, mánáidgárdeovddasvástideddjiid ja jođiheddjiid čoahkkimii mas fáddá lea sámi mánáidgárdefálaldat.
Sametingsrådet ønsker blant annet å få innspill fra kommunene til revidert Sametingsmelding om samisk barnehagetilbud.	Earret eará háliida Sámediggeráđđi oažžut suohkaniid cealkámušaid ođasmahtton Sámediggedieđáhussii sámi mánáidgárdefálaldaga birra.
Videre ønsker Sametingsrådet å få innblikk i hvilke utfordringer kommunene og barnehagene står ovenfor med tanke på implementering av ny rammeplan for barnehagen.	Dasto háliida Sámediggeráđđi gullat makkár hástalusat suohkaniin ja mánáidgárddiin leat ođđa mánáidgárderámmaplána doibmiibidjamiin.
Sametingsrådet informerer også om Sametingets barnehageprosjekt “Sámi mánát ođđa searvelanjain”.	Sámediggeráđđi muitala maiddái Sámedikki ođđa mánáidgárdeprošeavtta birra “Sámi mánát ođđa searvelanjain”.
Det er til nå gjennomført møter med Tromsø 13.03.18 (med besøk i barnehage), Tysfjord 19.03.18 (møte med Árran), Karasjok 04.04.18, Alta 12.04.18 og Bodø kommune 04.05.18 (også barnehagebesøk).	Dássážii leat leamaš čoahkkimat Romssain 13.03.18 (mánáidgárdegalledemiin), Divttasvuonain 19.03.18 (čoahkkin Árraniin), Kárášjogain 04.04.18, Álttáin 12.04.18 ja Bådåddjo suohkaniin 04.05.18 (mánáidgárdegalledemiin).
Det gjenstår møter med Tana, Nesseby, Vadsø, Kautokeino og Trondheim kommuner.	Suohkanat main galget vel čoahkkimat leat Deanu gielda, Unjárga gielda, Čáhcesullo gielda, Guovdageainnu suohkan ja Troanddin suohkan.
Nasjonal satsing på implementering av rammeplan for barnehage Utdanningsdirektoratet og Sametinget har avholdt møte 13.02.18 i Kautokeino om prosess for implementering av samisk innhold og oppgaver i rammeplan for barnehager.	Nationála áŋgiruššan mánáidgárddi rámmaplána doibmiibidjamiin Oahpahusdirektoráhtas ja Sámedikkis lea leamaš čoahkkin 13.02.18 Guovdageainnus proseassa birra sámi sisdoalu ja bargguid doibmiibidjama ektui mánáidgárddiid rámmaplánii.
På møtet ble generell plan for implementering av rammeplan for barnehagen og utkast til plan for implementering av samisk innhold i rammeplan for barnehagen presentert.	Čoahkkimis bukte ovdan obbalaš plána mánáidgárddi rámmaplána doibmiibidjamii, ja evttohusa mot siskkildit sámi sisdoalu mánáidgárddi rámmaplánii.
Videre var tema på møtet program for evaluering av implementering av rammeplan for barnehagen.	Viidásit digaštallui čoahkkimis prográmma movt evalueret mánáidgárddi rámmaplána doibmiibidjama.
Utdanningsdirektoratet har satt i gang et evalueringsprogram for å få kunnskap om hvordan rammeplanen implementeres og brukes i praksis.	Oahpahusdirektoráhtta lea bidjan johtui evaluerenprográmma go háliidit diehtit movt rámmaplána biddjo doibmii ja geavahuvvo.
Det er opprettet et programstyre som skal sikre høy kvalitet i alle ledd i programmet, men det er ingen samisk representant i programstyret.	Lea ásahuvvon prográmmastivra mii galgá sihkkarastit alla dási buot beliin prográmmas, muhto prográmmastivrras ii leat oktage sámi lahttu.
Sametinget var uenig i dette og stilte spørsmål om hvorfor det ikke er oppnevnt en samisk representant til programstyret når det skal sikres høy kvalitet i alle, og om hvordan programstyret skal kunne prioritere og velge ut forskningsprosjekter som berører samiske barnehager når det ikke er en samisk representant i programstyret.	Sámediggi ii leat ovttaoaivilis dáinna ja bijai gažaldaga manne ii leat nammaduvvon sámi lahttu prográmmastivrii go juo galget buot beliin sihkkarastit alla dási, ja movt galgá prográmmastivra máhttit vuoruhit ja válljet dutkanprošeavttaid mat guoskkahit sámi mánáidgárddi, go ii leat sámi lahttu prográmmastivrras.
Sametinget er invitert til et nytt møte om evaluering av implementering av rammeplan for barnehagen i Oslo i slutten av mai.	Sámediggi lea bovdejuvvon ođđa čoahkkimii mánáidgárddi rámmaplána doibmiibidjama evaluerema birra Oslos miessemánu loahpas.
Samisk implementering av rammeplan for barnehagen Utdanningsdirektoratet har avholdt arbeidsgruppemøte for implementering av rammeplan for barnehagen 14.03.18 i Tromsø.	Sámi doibmiibidjan mánáidgárddi rámmaplánas Oahpahusdirektoráhtta doalai bargojoavkočoahkkima mánáidgárddi rámmaplána doibmiibidjama birra Romssas 14.03.18.
Sametinget og fem fylkesmenn, som har spesielt ansvar ovenfor samisk barnehagetilbud, deltok.	Sámediggi ja vihtta fylkkamánni, geain lea earenoamáš ovddasvástádus sámi mánáidgárdefálaldahkii, serve čoahkkimii.
Sametinget sitter i arbeidsgruppen som medspillere i implementeringsprosessen, hvor det gis innspill som tar utgangspunkt fra Sametingets barnehagepolitikk og samiske barns rettigheter.	Sámediggi lea mielde bargojoavkkus veahkkin doibmiibidjanproseassas, gosa buktet cealkámušaid Sámedikki mánáidgárdepolitihka ja sámi mánáid vuoigatvuođaid vuođul.
Det er utarbeidet en generell plan for implementering av rammeplanens innhold og oppgaver, som gjelder alle barnehager i Norge.	Lea ráhkaduvvon oppalaš plána rámmaplána sisdoalu ja bargguid doibmiibidjamii, mii guoská buot mánáidgárddiide Norggas.
Sametinget har fått gjennomslag for en egen implementeringsplan på samisk innhold og oppgaver i rammeplanen.	Sámediggi nagodii oažžut sadjái sierra doibmiibidjanplána movt siskkildit sámi sisdoalu ja bargguid rámmaplánii.
Implementeringen av den nye rammeplanen er et langsiktig og kontinuerlig arbeid som skal gå over lengre tid.	Ođđa rámmaplána doibmiibidjan lea guhkesáigásaš ja joatkevaš bargu mii bistá guhká.
Implementering av samisk innhold handler om implementering av hele rammeplanen. Dette for at barn og foreldre skal få et mest mulig helhetlig samisk barnehagetilbud.	Sámi sisdoalu siskkildeapmi lea olles rámmaplána doibmiibidjama birra, vai mánát ja váhnemat ožžot sámi mánáidgárdefálaldaga mii lea nu ollislaš go vejolaš.
Nasjonal barnehagedag 2018 Sametingsrådet og leder i utdannings- og oppvekstkomiteen i Tromsø kommune markerte den nasjonale barnehagedagen med besøk i den samiske avdelingen i Sjømannbyen barnehage og Guovssahas mánáidgárdi den 13.03.18 i Tromsø.	Nationála mánáidgárdebeaivi 2018 Sámediggeráđđi ja Romssa suohkana oahpahus- ja bajásšaddanlávdegoddi fitne nationála mánáidgárdebeaivvi oktavuođas Sjømannbyen mánáidgárddi sámi ossodagas ja Guovssahas mánáidgárddis Romssas 13.03.18.
Formålet med barnehagedagen er å synliggjøre hva barna får oppleve, erfare og lære i barnehagen.	Mánáidgárdebeaivvi ulbmil lea čalmmustahttit maid mánát besset vásihit, bargat ja oahppat mánáidgárddis.
Tema i år var barnehagens arbeid med kunst, kultur og kreativitet, under slagordet “La meg skape”.	Dán jagi fáddá lei mánáidgárddi bargu dáidagiin, kultuvrrain ja hutkáivuođain, čuorvvassániin “Divtte mu hábmet”.
Sametinget ser også at det er viktig å ta del i markeringen for å synliggjøre samiske barns barnehagehverdag.	Sámedikki mielas lea maid dehálaš searvat čalmmusteamis fuomášuhttin dihte sámi mánáid mánáidgárdeárgabeaivvi.
Sametingsrådets budskap er at de ansatte som arbeider daglig med å styrke samisk språk og kultur i samiske barnehager og samiske avdelinger er hverdagshelter.	Sámedikki sáttasátni lea ahte bargit geat beaivválaččat áŋgiruššet sámegiela ja sámi kultuvrra nannemiin sámi mánáidgárddiin ja sámi ossodagain leat árgabeaisáŋggárat.
Sametinget gir dem full anerkjennelse av deres viktige jobb.	Sámediggi gudnejahttá sin dan dehálaš barggu ovddas maid barget.
Prosjektet Sámi mánát ođđa searvelanjain Et forprosjekt er gjennomført fra oktober 2017 til mars 2018 der en femårsplan har blitt utarbeidet, med mål, strategier og arbeidsmetoder.	Prošeakta Sámi mánát ođđa searvelanjain Golggotmánus 2017 njukčamánnui 2018 čađahuvvui ovdaprošeakta mas ráhkaduvvui vihttajagi plána mihtuiguin, strategiijaiguin ja bargovugiiguin.
Prosjektet skal gjennom målrettede tiltak løfte kvaliteten i samisk barnehage.	Prošeakta galgá ulbmillaš doaibmabijuid bokte nannet sámi mánáidgárddiid kvalitehta.
Dette blant annet gjennom en endring i den pedagogiske tilnærmingen, slik at barnehagene tar utgangspunkt i samiske verdier, samiske språk og tradisjonell kunnskap.	Dat dahkko pedagogalaš bargovugiid rievdademiiguin, nu ahte mánáidgárddit barget sámi árvvuid, sámegiela ja árbedieđu vuođul.
Hovedprosjektets mål er at samisk filosofi skal danne grunnlaget for innholdet i samiske barnehager der samiske verdier, naturfilosofi, språk, kultur, lederskap og tradisjonskunnskap er bærende elementer i det pedagogiske arbeidet.	Váldoprošeavtta mihttu lea ahte sámi mánáidgárddiid sisdoalu vuođđun lea sámi filosofiija gos sámi árvvut, luonddufilosofiija, giella, kultuvra, jođiheapmi ja árbediehtu leat geađgejuolggit pedagogalaš barggus.
Det femårige hovedprosjektet har startet den 01.04.18.	Viđa jagi váldoprošeakta álggahuvvui 01.04.18.
Ansatt prosjektleder er Ol-Johán Sikku.	Ol-Johán Sikku lea virgáibiddjon prošeaktajođiheaddjin.
I prosjektgruppa inngår to personer fra Sametinget, samt to eksterne fagpersoner.	Prošeaktajoavkkus leat guovttis Sámedikkis ja guokte olggobealde fágabargi.
3.4 Kompetanseheving i barnehage Mål for innsatsområdet: Barnehageansatte er samiskspråklige, og innehar samisk kulturkompetanse.	3.4 Gelbbolašvuođa lokten mánáidgárddiin Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Mánáidgárdebargit leat sámegielagat, ja sis lea sámi kulturgelbbolašvuohta.
Barnehageseminar Sametinget har avholdt det årlige seminaret for barnehageansatte og andre interesserte 25.- 26.04.18 i Tromsø.	Mánáidgárdeseminára Sámediggi lágidii jahkásaš mánáidgárdeseminára mánáidgárdebargiide ja eará berošteddjiide Romssas 25.- 26.04.18.
Det var i overkant av 90 deltakere på seminaret.	Semináras ledje badjelaš 90 oasseváldi.
Tema for seminaret var «barnehagehverdagen for samiske barn i en moderne tid».	Seminára fáddá lei “Sámi mánáid ođđaáigásaš árgabeaivi mánáidgárddiin”.
Seminaret ble åpnet av Sametingsrådet.	Sámediggeráđđi rabai seminára.
Sametingsrådet ønsket med seminaret å få innspill til revidert Sametingsmelding for samisk barnehagetilbud.	Sámediggeráđđi háliidii semináras oažžut cealkámušaid ođasmahtton Sámediggedieđáhussii sámi mánáidgárdefálaldaga birra.
Dette ble gjort gjennom kafésamtaler.	Dat dahkkui gáfeságastallamiin.
Sametinget informerte om arbeidet i barnehageseksjonen, og viktigheten av å være i dialog med barnehageansatte.	Sámediggi muitalii mánáidgárdejuhkosa bargguid birra, ja man dehálaš lea doallat oktavuođa mánáidgárdebargiiguin.
Videre informerte prosjektleder om Sametingets barnehageprosjekt.	Dasto muitalii prošeaktajođiheaddji Sámedikki mánáidgárdeprošeavtta birra.
Av andre tema for seminaret kan nevnes implementering av rammeplan for barnehagen ved Utdanningsdirektoratet, forskning om kulturelle beskyttelsesfaktorer ved Kristine Nystad, språklige utfordringer fra et foreldreperspektiv og innlegg fra Barnehuset i Tromsø om et pedagogisk verktøy.	Eará fáttát semináras ledje mánáidgárddi rámmaplána doibmiibidjan Oahpahusdirektoráhta bokte, kultuvrralaš suodjalusfáktorat Kristine Nystad bokte, gielalaš hástalusat váhnema geahččanguovllus ja Romssa Mánáidviesu sáhkavuorru pedagogalaš reaiddu birra.
Sametinget ser at seminarer er viktige møtearenaer for samiske barnehageansatte.	Sámediggi oaidná ahte seminárat leat dehálaš čoahkkananbáikkit sámi mánáidgárdebargiide.
Det finnes få møteplasser der man kan samles og diskutere de utfordringene barnehagene har med tanke på samisk språk, kultur og tradisjonsskapning.	Eai gávdno galle čoahkkananbáikkit gos besset digaštallat mánáidgárddiid hástalusaid sámegielain, sámi kultuvrrain ja árbevieruid huksemis.
Målet med seminarer er nettopp erfaringsutveksling, kompetanseheving og samarbeid barnehagene imellom.	Seminára mihttu lea ge juste ahte mánáidgárddit galget beassat lonohallat vásáhusaid, loktet gelbbolašvuođa ja ovttasbargat.
3.5 Pedagogisk materiell Mål for innsatsområdet: Samiske barn har samiske bøker og leker i barnehagene.	3.5 Pedagogalaš ávdnasat Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Sámi mánáin leat sámi girjjit ja duhkorasat mánáidgárddiin.
Læremiddelsentralen har to kofferter med samisk innhold.	Oahpponeavvoguovddážis leat guokte sámi koffara.
Innholdet i koffertene er blant annet koftesett til dukker og barnehagebarn og et forslag til samisk opplegg for barnehager.	Koffariid sisdoallu lea earret eará gávttit dohkáide ja mánáidgárdemánáide, ja evttohus sámi doaimmaide mánáidgárddis.
Etterspørselen er stor. Til nå har koffertene vært ute i mange barnehager.	Oallugat jearahit daid koffariid, ja dássážii leat koffarat fitnan olu mánáidgárddiin.
Tilbakemeldinger fra barnehager og kommuner er at Sametinget burde hatt tilgjengelig flere kofferter, og utvidet med sør- og lulesamisk innhold.	Mánáidgárddit ja suohkanat lohket ahte Sámedikkis livčče galgan vel eanet dakkár koffarat luoikkaheapmái, ja dain galggašii maiddái julev- ja lullisámi sisdoallu.
Det har spesielt vært stor pågang av bestillinger i forbindelse med feiring av samenes nasjonaldag.	Earenoamážit sámi álbmotbeaivvi ávvudeami oktavuođas diŋgojit oallugat koffariid.
Sametinget er i gang med å få utviklet åtte kofferter til, med samisk innhold.	Sámediggi lea ráhkadišgoahtán vel gávcci koffara main lea sámi sisdoallu.
3.6 Samisk innhold i skolen Mål for innsatsområdet: Samiske elever har kvalitetsmessig god opplæring i og på samisk.	3.6 Sámi sisdoallu skuvllas Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Sámi ohppiid oahpahusas sámegielas ja sámegillii lea buorre kvalitehta.
Helhetlig revidering av opplæringsloven Kunnskapsdepartementet har nedsatt et lovutvalg som skal se på regelverket for grunnskolen og videregående opplæring.	Oahpahuslága ollislaš ođasteapmi Máhttodepartemeanta lea nammadan láhkalávdegotti mii galgá geahčadit vuođđoskuvlla ja joatkkaskuvlla njuolggadusaid.
Lovutvalget leverer sitt forslag innen 01.12.19.	Láhkalávdegoddi ovddida iežas evttohusa ovdal 01.12.19.
Sametinget er med i referansegruppemøter og Sametingsrådet har hatt et eget møte med lovutvalget i perioden.	Sámediggi lea mielde referánsajoavkočoahkkimiin ja Sámediggeráđis lea dán áigodagas leamaš sierra čoahkkin láhkalávdegottiin.
Sametingsrådet har i dette arbeidet fulgt Sametingets plenumssak 19/14 Opplæringsloven og privatskoleloven – samiske elevers rettigheter.	Dán barggus čuovvu Sámediggeráđđi Sámedikki dievasčoahkkinášši 19/14 Oahpahusláhka ja priváhttaskuvlaláhka - sámi ohppiid vuoigatvuođat.
I Sametingsrådets innspill til lovutvalget har rådet pekt på at gjeldende regelverk ikke etterleves i tilstrekkelig grad i forhold til samiske elevers rettigheter.	Sámediggeráđđi lea dieđihan láhkalávdegoddái ahte gustovaš njuolggadusat eai dollojuvvo doarvái bures sámi ohppiid vuoigatvuođaid ektui.
Sametinget kjenner til eksempler der samiske elevers rett til opplæring i samisk kommer i gang sent i skoleåret på grunn av dette.	Sámediggi diehtá ahte muhtun ohppiide lea sámegieloahpahus boahtán johtui maŋŋit skuvlajagis dán geažil.
Videre har Sametingsrådet bedt om at retten til tilgang av samiske læremidler må tydeliggjøres i ny opplæringslov, på lik linje med norske læremidler.	Muđui lea Sámediggeráđđi bivdán ahte vuoigatvuohta oažžut sámegiel oahpponeavvuid ferte boahtit čielgasit ovdan ođđa oahppoplánas, seamma dássái go dárogiel oahpponeavvut.
Samiske elevers rett til opplæring i samisk er en individuell rettighet.	Sámi ohppiid vuoigatvuohta sámegieloahpahussii lea individuála vuoigatvuohta.
Sametingsrådet mener at opplæring på samisk og på grunnlag av samisk kultur og samiske verdier også må være rettigheter som følger eleven, uavhengig av bosted og antall andre elever som ønsker slik opplæring.	Sámediggeráđđi oaivvilda ahte sámegiel oahpahus ja oahpahus sámi kultuvrra ja sámi árvvuid vuođul maiddái leat vuoigatvuođat mat čuvvot oahppi beroškeahttá gos oroš ja galle oahppi sávvet dakkár oahpahusa.
Videre har Sametingsrådet i sitt innspill til lovutvalget fokusert på samiske elever med særskilte behov.	Dasto lea Sámediggeráđđi iežas cealkámušas láhkalávdegoddái deattuhan sámi ohppiid geain leat earenoamáš dárbbut.
Det er viktig at deres rettigheter, som forsvarlig faglig vurdering og tilrettelagt opplæring, forankres i ny lov.	Sin vuoigatvuođaid, nugo dohkálaš fágalaš árvvoštallan ja heivehuvvon oahpahus, lea dehálaš sajáiduhttit ođđa láhkii.
Tilleggsrapportering til FNs barnekomité Sametinget har sendt en supplerende rapport til FNs barnekomité i 2017 og fikk i den anledning mulighet til å sende en tilleggsrapport til FNs barnekomité i april i år, med nye relevante opplysninger.	Liigeraporteren ON mánáidlávdegoddái Sámediggi sáddii 2017:s dievasmahtti raportta ON mánáidlávdegoddái ja oaččui dan oktavuođas vejolašvuođa sáddet liigeraportta ON mánáidlávdegoddái cuoŋománus dán jagi, ođđa relevánta dieđuiguin.
I tilleggsrapporteringen har Sametinget informert om de mange pågående nasjonale prosesser innenfor opplæring i Norge i dag, som ikke i tilstrekkelig grad framkom i Sametingets supplerende rapport, om helhetlig revidering av opplæringsloven, oppfølging av rapporten om barn med særskilte behov, og etablering av en Sannhets- og forsoningskommisjon, som kan bidra med ny kunnskap om samiske barns og unges helse.	Liigeraporttas Sámediggi beasai muitalit ahte Norggas leat dál jođus ollu nationála proseassat oahpahusa siskkobealde, mii ii boahtán doarvái bures ovdan Sámedikki dievasmahtti raporttas, dego oahpahuslága ollislaš ođasteapmi, čuovvoleapmi raporttas mánáid birra geain leat earenoamáš dárbbut, ja Duohtavuođa- ja seanadankommišuvnna ásaheapmi, mat sáhttet buvttahit ođđa máhtu sámi mánáid ja nuoraid dearvvašvuođa birra.
Sametinget har videre rapportert om nasjonale klimaforebyggende tiltak i Sápmi, som for eksempel utstrakte etableringer av vindmølleparker, som truer samisk tradisjonell høsting av naturen og samiske næringer, og også påvirker samiske barns levekår.	Viidásit lea Sámediggi raporteren nationála dálkkádateasttan doaimmaid birra Sámis, nugo viidábut bieggamillopárkkaid ásaheapmi mat áitet árbevirolaš sámi luondduresursaávkkástallama ja sámi ealáhusaid, ja maiddái váikkuhit sámi mánáid eallindilálašvuođaide.
Inkluderende fellesskap Kunnskapsdepartementet etablerte i fjor en ekspertgruppe som hadde som mandat å se på tilbudet for barn og unge i barnehage og skole, med behov for særskilt tilrettelegging.	Fátmmasteaddji oktavuohta Máhttodepartemeanta ásahii diibmá ekspeartajoavkku mas lei mandáhtta geahčadit mánáid ja nuoraid fálaldagaid mánáidgárddiin ja skuvllain, geain lea dárbu earenoamáš heiveheapmái.
Ekspertgruppens rapport «Inkluderende fellesskap for barn og unge» ble overlevert ministeren 04.03.18.	Ekspeartajoavkku raporta «Inkluderende fellesskap for barn og unge» (fátmmasteaddji oktavuohta mánáide ja nuoraide) geigejuvvui ministarii 04.03.18.
Rapporten har høringsfrist 15.08.18.	Raporttas lea gulaskuddanáigemearri 15.08.18.
Sametinget ble invitert til å være medlem i referansegruppen til ekspertutvalget og har i den forbindelse pekt på den store mangelen på samisk kartleggings- og diagnostiseringsmateriell, samiske læringsressurser, samiskspråklige spesialpedagoger og annen fagekspertise, og forskning på samiske spesialpedagogiske utfordringer.	Sámediggi bovdejuvvui searvat ekspeartalávdegotti referánsajovkui ja lea dan oktavuođas čujuhan ahte váilot sámi kárten- ja diagnostiserenmateriálat, sámi oahpporesurssat, sámegielat earenoamášpedagogat ja eará fágačeahpit, ja dutkamušat sámi earenoamášpedagogalaš hástalusaid birra.
Ekspertgruppens leder la frem sin rapport til Sametingsrådet og på dette møtet presiserte Sametingsrådet overfor ekspertgruppa viktigheten av at deres rapport inkluderer anbefalinger om å styrke rettighetene til samiske barn og unge med særskilte utfordringer, og særlig styrke de ulike faginstansene som skal yte tjenester til samiske elever med behov for tilrettelegginger.	Ekspeartajoavkku jođiheaddji ovddidii raportta Sámediggeráđđái ja dan čoahkkimis Sámediggeráđđi deattuhii ekspeartajovkui man dehálaš lea ahte sin raporta ávžžuha nannet vuoigatvuođaid sámi mánáide ja nuoraide geain leat earenoamáš hástalusat, ja earenoamážit nannet daid iešguđet fágainstánssaid geat galget fállat bálvalusaid sámi ohppiide geat dárbbašit heivehemiid.
Fagfornyelsen Med bakgrunn i Meld. St. 28 (20015-2016) Fag- fordypning-Forståelse.	Fágaođastus Stuoradiggedieđáhusa 28 (2015–2016) Fag- fordypning-Forståelse.
En fornying av Kunnskapsløftet har Kunnskapsdepartementet utarbeidet en Strategi for fagfornyelsen av Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk (2017-2021).	En fornying av Kunnskapsløftet (Fága – Čiekŋudeapmi – Ipmárdus. Máhttoloktema ođasteapmi) vuođul lea Máhttodepartemeanta ráhkadan Strategi for fagfornyelsen av Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk (2017-2021) (Strategiija Máhttoloktema ja Máhttoloktema Sámi fágaođasteapmái).
Strategien består av tre faser.	Strategiijas leat golbma muttu.
Inneværende periode er vi i fase 2. I denne fasen er hovedarbeidet å utvikle læreplaner og veiledningsressurser for fagene.	Dán áigodagas mii leat nuppi muttus. Dán muttus lea váldobargun ráhkadit oahppoplánaid ja bagadallanresurssaid fágaide.
Det skal blant annet utvikles læreplaner i faget samisk og 10 samiske parallelle likeverdige læreplaner og samisk innhold i de ordinære læreplanene.	Earret eará galget ráhkaduvvot oahppoplánat sámegiella fágii ja 10 sámi parallealla seammaárvosaš oahppoplána, ja sámi sisdoallu dábálaš oahppoplánaide.
Sametinget og Utdanningsdirektoratet har i fellesskap sendt ut invitasjon til skoleeiere om å avsette ressurser til læreplanarbeidet.	Sámediggi ja Oahpahusdirektoráhtta leat ovttas sádden bovdehusa skuvlaeaiggádiidda várren dihte resurssaid oahppoplánabargui.
I denne perioden har Sametinget hatt stor fokus på å opprette læreplangrupper for fagene som Sametinget har særskilt ansvar for, og samiske representanter i øvrige læreplangrupper.	Dán áigodagas lea Sámediggi deattuhan ásahit oahppoplánajoavkkuid daidda fágaide maidda Sámedikkis lea earenoamáš ovddasvástádus, ja sámi ovddasteddjiid eará oahppoplánajoavkkuide.
Læreplangruppene skal nedsettes innen 01.06.18 og Sametinget er godt i gang med arbeidet.	Oahppoplánajoavkkut galget leat sajis ovdal 01.06.18 ja Sámediggi lea bures jođus dainna bargguin.
Det største arbeidet i denne perioden har vært utvikling av kjerneelementene for fagene.	Dán áigodagas lea stuorámus bargun leamaš ovdánahttit váldoelemeanttaid fágaide.
Sametinget har oppnevnt en gruppe som skal lage kjerneelementer for samisk-faget.	Sámediggi lea nammadan joavkku mii galgá hábmet váldoelemeanttaid sámegiella fágii.
De leverte sitt arbeid i desember 2017.	Sii geigeje iežaset barggu juovlamánu 2017.
Kjerneelementene omfavner det aller viktigste å lære i fagene, og de skal danne grunnlaget for læreplanene.	Váldoelemeanttat fátmmasta dan mii lea eanemus dehálaš oahppat fágain, ja dat galget leat vuođđun oahppoplánaide.
Arbeidet med kjernelementene for fagene er i sluttfasen og utdanningsdirektaretet sender kjernelementene for fagene til godkjenning til Sametinget og Kunnskapsdepartmentet innen 01.06.18.	Fágaid váldoelemeanttaid bargu lea gárvvistuvvome ja Oahpahusdirektoráhtta sádde fágaid váldoelemeanttaid dohkkeheapmái Sámediggái ja Máhttodepartementii ovdal 01.06.18.
Sametinget vil be om konsultasjoner før kjerneelementene endelig fastsettes.	Sámediggi áigu bivdit konsultašuvnnaid ovdal go váldoelemeanttat loahpalaččat mearriduvvojit.
Utdanningsdirektoratet har i samarbeid med Sametinget utarbeidet retningslinjer for læreplanarbeidet.	Oahpahusdirektoráhtta lea ovttas Sámedikkiin ráhkadan njuolggadusaid oahppoplánabargui.
Det er gjennom disse retningslinjene at læreplangruppene kan pålegges å sikre samisk innhold i læreplanene.	Oahppoplánajoavkkut sáhttet dáid njuolggadusaid bokte geatnegahttojuvvot sihkkarastit sámi sisdoalu oahppoplánaide.
Retningslinjene skal godkjennes av Sametinget og Kunnskapsdepartementet.	Sámediggi ja Máhttodepartemeanta galget dohkkehit njuolggadusaid.
3.8 Læremidler Mål for innsatsområdet: Samiske elever har tilgang til samiske læremidler som er i tråd med gjeldende læreplanverk på alle tre språk og i alle fag i grunnopplæringen.	3.8 Oahpponeavvut Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Sámi ohppiide gávdnojit sámi oahpponeavvut mat leat dálá oahppoplána mielde buot golmma gillii ja buot vuođđooahpahusa fágain.
Sametingets læremiddelsentral Sametingets læremiddelsentral låner ut gratis materiell til barnehager, skoler, studenter og andre interesserte.	Sámedikki oahpponeavvoguovddáš Sámedikki oahpponeavvoguovddáš luoikkaha nuvttá ávdnasiid mánáidgárddiide, skuvllaide, studeanttaide ja eará berošteddjiide.
Det har i denne perioden vært mest etterspørsel på lettleste bøker for små barn (pekebøker), plakater av ulik tema, og temabaserte hefter for barnehager.	Dán áigodagas leat eanemusat jearahan álkes lohkangirjjiid smávvamánáide (cuoigungirjjit), plakáhtaid iešguđetge fáttás, ja fáddágihppagiid mánáidgárdái.
I forbindelse med feiring av samenes nasjonaldag har det vært stor pågang av bestillinger av materiell om samisk språk og kultur.	Sámi álbmotbeaivvi ávvudeami oktavuođas diŋgojedje ollu ávdnasiid sámegiela ja sámi kultuvrra birra.
I tillegg spør barnehagene etter forslag til opplegg om samisk språk og kultur.	Lassin jearahit mánáidgárddit evttohusaid movt sáhttet oahpahit sámegiela ja sámi kultuvrra birra.
Mange barnehager har signalisert at de trenger grunnleggende informasjons- og veiledningsmateriell om samiske forhold.	Olu mánáidgárddit leat dieđihan ahte dárbbašit vuđolaš diehto- ja bagadallanmateriála sámi diliid birra.
Det er også stort behov hos samiske barnehager og skoler for mer informasjons- og veiledningsmateriell om forhold som for eksempel samenes nasjonaldag, og generelt temahefter, særlig matoppskrifter på samisk mat.	Sámi mánáidgárddit ja skuvllat dárbbašit maiddái eambbo diehto- ja bagadallanmateriála ovdamearkka dihte sámi álbmotbeaivvi birra, ja oppalaš fáddágihppagiid, earenoamážit sámi biepmuid ráhkadanneavvuid.
Læremiddelsentralen ser at det er behov for å få utviklet både informasjons- og veiledningsmateriell og forslag til opplegg for barnehager som er tilpasset barnehagenes behov. Dette for å sikre det samiske innholdet i barnehagetilbudene.	Oahpponeavvoguovddáš oaidná dárbbu ovdánahttit sihke diehto- ja bagadallanmateriála ja evttohusaid dahkosiidda mánáidgárddiide mat leat heivehuvvon mánáidgárddiid dárbbuide, vai nákcet sihkkarastit sámi sisdoalu mánáidgárdefálaldagas.
3.10 Myndighet, ansvar og roller innen høyere utdanning og forskning Mål for innsatsområdet: Sametinget har reell myndighet innen samisk høyere utdanning og forskning gjennom lov og forskrifter, og gjennom konsultasjoner.	3.10 Váldi, ovddasvástádus ja rollat alit oahpus ja dutkamis Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Sámedikkis lea duohta váldi sámi alit oahpus ja dutkamis lágaid ja láhkaásahusaid bokte, ja konsultašuvnnaid bokte.
Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Kunnskapsdepartementet har sendt på høring nasjonale retningslinjer for følgende åtte helse- og sosialfagutdanninger: barnevernspedagog, bioingeniør, ergoterapeut, fysioterapeut, radiograf, sosionom, sykepleier og vernepleier.	Nationála njuolggadusat dearvvašvuođa- ja sosiálafágaoahpuide Máhttodepartemeanta lea sádden gulaskuddamii nationála njuolggadusaid čuovvovaš gávcci dearvvašvuođa- ja sosiálafágaoahpuide: mánáidsuodjaluspedagoga, bio-inšenevra, ergoterapevta, fysioterapevta, rádiográfa, sosionoma, buohccidivššár ja suodjalandivššár.
Høringsfrist er 01.08.18.	Gulaskuddanáigemearri lea 01.08.18.
Sametinget har i forkant av høringen gitt innspill til retningslinjene.	Sámediggi lea ovdal gulaskuddama buktán cealkámušaid njuolggadusaide.
Programgruppene for hver av utdanningene fikk forelagt innspillene.	Juohke oahpu prográmmajoavku oaččui cealkámušaid.
Av Sametingets totalt 29 innspill ble 14 tatt inn av programgruppene.	Sámedikki oktiibuot 29 cealkámušas válde prográmmajoavkkut 14 cealkámuša fárrui.
Disse 14 innspillene inngår i retningslinjene som er sendt på høring.	Dat 14 cealkámuša leat mielde njuolggadusain mat leat sáddejuvvon gulaskuddamii.
Kunnskapsdepartementet mener at følgende formulering i høringsbrevet gir rom for endringer i konsultasjoner før endelig fastsettelse av retningslinjene: «Kunnskapsdepartementet viser til at det bør tas høyde for at det kan bli noen justeringer av retningslinjene som følge av innspill i løpet av høringsrunden.	Máhttodepartemeanttas oaivvildit ahte čuovvovaš sátnádeapmi gulaskuddanreivves addá vejolašvuođa rievdadeapmái konsultašuvnnain ovdal go loahpalaččat mearridit njuolggadusaid: “Máhttodepartemeanta čujuha dasa ahte berre leat vejolašvuohta justeret njuolggadusaid cealkámušaid ektui mat bohtet gulaskuddamis.
» Sametinget deltok på høringskonferanse for fase 1 - Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS) 09.05.18.	” Sámediggi oassálasttii vuosttaš muttu gulaskuddankonferánssas – Njuolggadusat dearvvašvuođa- ja sosiálafágaoahpuide (RETHOS) 09.05.18.
Det er avtalt konsultasjonsmøte 17.09.18.	Leat šiehttan doallat konsultašuvdnačoahkkima 17.09.18.
UHR-Samisk Sametinget er observatør i UHR-Samisk (Universitets- og høgskolerådet), og deltok på møte 17.04.18.	UAR-Sápmi Sámediggi lea observatevra UAR-Sámis (Universitehta- ja allaskuvlaráđđi), ja oassálasttii čoahkkimis 17.04.18.
Blant saker som ble tatt opp var planlegging av samisk sykepleierutdanning, der Samisk høgskole og UiT Norges arktiske universitet orienterte om saken.	Áššit maid earret eará válde ovdan doppe lei sámi buohccedivššároahpu plánen, gos Sámi allaskuvla ja UiT Norgga árktalaš universitehta muitaledje ášši birra.
Samisk høgskole vil utvikle et emne i samisk kultur og samfunnskunnskap rettet mot sykepleiere.	Sámi allaskuvla áigu ovdánahttit oahpu sámi kultuvrras ja servodatmáhtus mii lea buohccidivššáriid várás.
Tilbudet vil være i tråd med krav i overordnet forskrift og retningslinjer for de helse- og sosialfaglige utdanningene fra 2019.	Fálaldat lea gáibádusaid mielde dearvvašvuođa- ja sosiálafágalaš 2019 oahpahusaid bajimuš láhkaásahusa ja njuolggadusaid ektui.
Det ble uttrykt ønske om at emnet blir nettbasert, slik at det blir tilgjengelig for flere.	Bođii sávaldat ahte fáddá šaddá fierpmádatvuođđudussan, nu ahte šaddá olamuttos eanebuidda.
Det er satt ned faggrupper for duodji og samisk språk, som skal levere sine innspill til nasjonale retningslinjer for samiske språk i samiske grunnskolelærerutdanninger innen mai.	Duojis ja sámegielas leat álggahuvvon fágajoavkkut, mat galget buktit iežaset mearkkašumiid nationála njuolggadusaide vuođđoskuvlaoahpahusas sámegielas ovdal miessemánu.
Retningslinjene skal vedtas på UHR-Lærerutdannings møte i oktober 2018.	Njuolggadusat galget mearriduvvot UAR-Oahpaheddjiid čoahkkimis golggotmánu 2018:s.
UHR-Samisk ønsker at UHR sentralt gir innspill til Lied-utvalget for videregående opplæring, om tilleggspoeng for samisk i videregående opplæring på lik linje med matematikk og fremmedspråk.	UAR-Sápmi sávvá ahte guovddáš UAR:s addet mearkkašumi Lied-lávdegoddái joatkkaoahpahusa várás, sámi joatkkaoahpahusa lassipoeaŋggaid birra seamma dásis go matematihkas ja vierisgielas.
UHR-Samisk planlegger et seminar høsten 2018 hvor tema er samisk i profesjonsutdanningene og i arbeidslivet.	UAR-Sápmi áigu lágidit seminára čakčat 2018:s mas fáddá lea sámegiella profešuvdnaoahpuin ja bargodilis.
Rekruttering til samisk lærerutdanning var også drøftet.	Rekruteren sámi oahpaheaddjeohppui digaštallojuvvui maid.
Sametinget er observatør i UHR-lærerutdanning og deltok på møte 21.- 22.03.18.	Sámediggi lea observatevra UAR-oahpaheaddjioahpus ja oassálasttii čoahkkimis 21.- 22.03.18.
Det ble blant annet orientert om at Utdanningsdirektoratet skal utrede og foreslå ordninger som skal bidra til at flere ansatte i skolen fullfører lærerutdanning.	Earret eará bođii ovdan doppe ahte Oahpahusdirektoráhtta galgá čielggadit ja evttohit ortnegiid mat galget váikkuhit ahte eanet bargit skuvllas ollašuhtáše oahpaheaddjeoahpu.
Et av tiltakene er at Utdanningsdirektoratet er bedt om å utvikle ordninger som kan stimulere til flere sørsamiske, lulesamiske og kvenske studenter.	Okta dáin doaibmabijuin lea ahte Oahpahusdirektoráhtta lea ávžžuhuvvon ovddidit ortnegiid mat movttiidahttet eanet lullisámi, julevsámi ja kvena studeanttaid.
Dette skal gjøres i samarbeid med skoleeiere.	Dát ovttasbargu galgá dahkkot ovttas skuvlaeaiggádiin.
Samarbeidsmøte mellom Sametinget, Regionalt forskingsfond og Norges forskningsråd Det ble på møte mellom Sametinget, Regionalt forskingsfond og Norges forskningsråd på Saemien Sijte drøftet hvordan en kan styrke de samiske forskningsmiljøene, samt forskning om samiske tema i utlysninger.	Ovttasbargočoahkkin Sámedikki, Regionála dutkanfoandda ja Norgga dutkanráđi gaskkas Čoahkkimis Saemien Sijtes Sámedikki, Regionála dutkanfoandda ja Norgga dutkanráđi gaskkas digaštallojuvvui movt sáhttá nannet sámi dutkanbirrasiid, ja dutkan sámi fáttáid birra almmuhemiin.
Dette vil følges opp i arbeidet med utlysninger.	Dát čuovvuluvvo almmuhanbarggu oktavuođas.
3.11 Utdanning- og forskningsbehov Mål for innsatsområdet: Det finnes tilbud innen høyere utdanning i sør-, lule- og nordsamisk språk fra begynneropplæring til doktorgradsnivå.	3.11 Oahppo- ja dutkandárbbut Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Alit oahpus gávdnojit fálaldagat mátta-, julev- ja davvisámegielas vuođđooahpahusa rájes doavttergráđa rádjái.
Sametingsrådet møtte 22.03.18 rektoratet ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø.	Sámi buohccidivššároahppu Sámediggeráđđi deaivvadii UiT Norgga árktalaš universitehta rektoriiguin Romssas 22.03.18.
Konklusjonen fra møtet var følgende: - Universitetet arbeider med planer for et nytt studie, samisk sykepleierutdanning, i samarbeid med Samisk høgskole.	Konklušuvdna čoahkkimis lei čuovvovaččat: - Universitehta lea pláneme ođđa oahpu, sámi buohccedivššároahpu ovttas Sámi allaskuvllain.
- Sametinget skal sammen med universitetet arbeide for en finansiering av en samisk sykepleierutdanning.	- Sámediggi ovttas universitehtain galgaba bargat sámi buohccedivššároahpu ruhtademiin.
3.12 Rekruttering til samisk høyere utdanning og forskning Mål for innsatsområdet: God tilgang til fagfolk med samisk språk- og kulturkompetanse.	3.12 Rekruteren sámi alit ohppui ja dutkamii Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Álki fidnet fágaolbmuid geain lea sámi giella- ja kulturgelbbolašvuohta.
Rekruttering til samisk lærerutdanning Sametinget har i samarbeid med Samisk høgskole arbeidet for å øke rekrutteringen til samiske lærerutdanninger ved høgskolen.	Sámi oahpaheaddjeohppui rekruteren Sámediggi lea ovttas Sámi allaskuvllain bargan lasihit rekruterema sámi oahpaheaddjeohppui allaskuvllas.
Sametinget har deltatt i planleggingsmøter med Samisk høgskole, deltatt ved skolebesøk og laget en video som et rekrutteringstiltak.	Sámediggi lea oassálastán plánenčoahkkimiin ovttas Sámi allaskuvllain, finadan skuvllas ja ráhkadan rekruterenvideo.
Videoen har fokus på stipendordningen for barnehagelærerutdanning og master i grunnskolelærerutdanning med samisk i fagkretsen.	Videos leat deattuhan stipeandaortnegiid mánáidgárdeoahpaheaddjeohppui ja vuođđoskuvllaoahpaheaddji masterohppui mas sámegiella lea fágasuorgin.
Videoen har fått god respons på sosiale medier.	Video lea ožžon buori responsa sosiála mediain.
Sametinget har sammen med Fylkesmannen i Nordland og Nord universitet arbeidet for å rekruttere studenter til lule- og sørsamisk lærerutdanning med oppstart høsten 2018.	Sámediggi lea ovttas Nordlándda fylkkamánniin ja Davvi universitehtain bargan oažžut stuđeanttaid julev- ja lullisámegiel oahpaheaddjeohppui mii álgá čakčat 2018:s.
Sametinget samarbeider med Fylkesmannen i Nordland, fylkeskommunene i Nordland og Trøndelag, og aktuelle forvaltningskommuner om en større stipendordning til potensielle studenter.	Sámediggi ovttasbargá Nordlándda fylkkamánniin, Nordlándda ja Trøndelága fylkkasuohkaniiguin, ja guoskevaš hálddašansuohkaniiguin stuoridit stipeandaortnega potensiála studeanttaide.
Etter søknadsfristens utløp var det 7 studenter til lulesamisk lærerutdanning og 4 studenter til sørsamisk lærerutdanning, som var direkte kvalifisert til opptak.	Maŋŋel ohcanáigemeari ledje 7 studeantta julevsámegiel oahpaheaddjeohppui ja 4 studeantta lullisámegiel oahpaheaddjeohppui, mat ledje njuolga kvalifiserejuvvon sisaváldimii.
Arealer, miljø og klima	Areála, biras ja dálkkádat
Samfunnsmål: Arealer og naturressurser i det tradisjonelle samiske området brukes som det materielle grunnlaget for videreføring og utvikling av samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv.	Servodatmihttomearri: · Árbevirolaš sámi guovllu areálat ja luondduresurssat geavahuvvojit ávnnaslaš vuođđun sámi kultuvrra, ealáhusdoaimmaheami ja servodateallima joatkimii ja ovddideapmái.
4.2 Forvaltning av arealer Mål for innsatsområdet: Naturgrunnlaget for samiske næringer, kultur og samfunnsliv er sikret i all planlegging, og Sametinget er en viktig premissleverandør og konsultasjonspart i forvaltning av arealer.	4.2 Areálahálddašeapmi Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Sámi ealáhusaid, kultuvrra ja servodateallima luondduvuođus lea sihkkarastojuvvon buot plánemiin, ja Sámediggi lea deaŧalaš eaktudeaddji ja konsultašuvdnabealli areálahálddašeamis.
Innsigelsen til Lyngen kommunes arealplan Sametinget fremmet høsten 2017 innsigelse mot fem områder i Lyngen kommunes arealplan.	Vuostecealkámuš Ivggu areálaplánii Sámediggi ovddidii 2017 čavčča vuostecealkámuša viđa guvlui Ivggu suohkana areálaplánaide.
Samtlige områder var avsatt til fritids- og turistformål (BFT).	Buot dát guovllut ledje biddjojuvvon astoáige- ja turistaáigumušaide (BFT).
Innsigelsene var begrunnet i den samlede belastningen økt hyttebygging sammen med økt menneskelig aktivitet ville få for reindrifta i området.	Čilgehus vuostecealkámuššii lei ollislaš noađđi maid eanet bartahuksemat ja eanet olmmošlaš aktivitehta dagahivčče guovllu boazodollui.
Etter dialogmøter i høst mellom kommunen og Fylkesmannen har Lyngen kommune tatt ut to områder fra planen.	Maŋŋá gulahallančoahkkima čakčat gieldda ja Fylkkamánni gaskka lea Ivggu suohkan váldán guokte guovllu plánas eret.
For de gjenstående tre innsigelsene har Sametinget, i tett dialog med kommunen, kommet frem til betingelser til planen som blant annet betinger at tiltakshavere skal bli enige med reindriftsnæringen om brukstider eller andre avbøtende tiltak før tiltakene blir gjennomført.	Golmma eará plána ektui lea Sámediggi, lagas gulahallamis suohkaniin, gávdnan eavttuid plánii mat earret eará eaktudit ahte huksejeaddji galgá soahpat boazoealáhusain geavahanáiggiid dahje eará heivehandoaibmabijuid birra ovdal go doaibmabijuid čađaha.
Lyngen kommune har også sagt seg villig til å utføre en samlet vurdering av planens virkning for reindrifta i berørt område.	Ivggu suohkan lea maid miehtan ollásit árvvoštallat plána váikkuhusaid boazodollui guoskkahuvvon guovllus.
Med bakgrunn i dette har Sametinget trukket sin innsigelse til arealplanen for Lyngen kommune.	Dán vuođul lea Sámediggi geassán ruovttoluotta iežas vuostecealkámuša Ivggu suohkana areálaplánii.
Tysfjord-innsigelsen Sametingets innsigelse til Tysfjord kommunes arealplan, som vi fremmet første gang i 2013, er nå til behandling i Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD).	Divttasvuotna-vuostecealkámuš Sámedikki vuostecealkámuša Divttasvuona suohkana areálaplánii, maid mii vuosttaš gearddi 2013:s ovddideimmet, lea dál Gielda- ja ođasmahttindepartemeanta (GOD) gieđahallamin.
Sametinget avholdt i den sammenheng den 23.03.18 møte med KMD, Tysfjord kommune og Fylkesmannen i Nordland.	Sámediggi doalai dan oktavuođas 23.03.18 čoahkkima GOD:in, Divttasvuona suohkaniin ja Nordlándda Fylkkamánniin.
Sametinget og Tysfjord kommune stilte med politisk representasjon.	Sámedikki ja Divttasvuona suohkana ovddasteaddjin ledje politihkkárat.
Sametinget valgte å opprettholde innsigelsen da det gjenstår forhold som ikke er imøtekommet, knyttet til bestemmelser som berører samiske interesser.	Sámediggi válljii doalahit vuostecealkámuša danne go leat ain bealit masa eai leat mieđihan, mat gusket mearrádusaide mat gusket sámi beroštumiide.
I tillegg har dialogen vært mangelfull fra kommunens side underveis i planprosessen.	Lassin dasa lea gulahallan suohkana bealis leamaš váilevaš plánaproseassa áiggis.
Det er vedtatt at Tysfjord kommune skal deles fra 2020.	Lea mearriduvvon ahte Divttasvuotna galgá 2020 rájes juhkkojuvvot.
Derfor har Sametinget gitt uttrykk for at vi har forståelse for at planen ikke justeres innen den tid.	Danne lea Sámediggi dovddahan ahte mii áddet jus plána ii divvojuvvo dassážii.
Sametinget forventer at innsigelse og oppfordring til en konstruktiv dialog følges opp i henholdsvis Hamarøy og Narvik kommuners framtidige arealplaner.	Sámediggi vuordá ahte vuostecealkámuš ja ávžžuhus buori gulahallama birra čuovvuluvvo namalassii Hápmira ja Narviikka suohkaniid areálaplánain.
Sametinget avventer enda resultatet av KMDs behandling av vår innsigelse.	Sámediggi vuordá ain bohtosa go GOD gieđahallá min vuostecealkámuša.
Grensedragning til nye Hamarøy og Narvik kommuner Sametinget har 16.04.18 konsultert med Kommunal- og moderniseringsdepartementet om grensedragningen for nye Hamarøy og nye Narvik kommuner, der vi kom til enighet med departementet om grensealternativ.	Rádjageassin ođđa Hápmirii ja Narviika suohkaniidda Sámediggi lea 16.04.18 konsulteren Gielda- ja ođasmahttindepartemeanttain rádjageassima birra ođđa Hápmira ja Narviikka suohkaniidda, gos mii soabaimet departemeanttain rádjamolssaeavttuid ektui.
Sametingsrådet fremmet eget forslag til grense.	Sámediggi ovddidii rádjaevttohusa.
Denne framgår som grensealternativ D i Fylkesmannens utredning. Begrunnelsen var at alternativet gjør at nye Hamarøy vil omfattes av tradisjonelle samiske områder, som vil sikre en sterk lulesamisk forvaltningskommune, samt at begge de nye kommunene oppnår et godt utgangspunkt med tanke på ressurser.	Dat lea Fylkkamánni čielggadusas rádjamolssaeaktu D. Ággan lea ahte molssaeaktu dagahivččii ahte ođđa Hápmirii gulašedje árbevirolaš sámi guovllut, mii sihkkarasttášii nana julevsámi hálddašansuohkana, ja ahte goappašat suohkanat olahivčče buori vuolggasaji resurssaid ektui.
Sametingsrådet skal, sammen med departementet og begge de to nye kommunene, arbeide for at forholdene for samisk språk, kultur og næringsutøvelse styrkes som følge av kommunedelingen.	Sámediggi áigu, ovttas departemeanttain ja goappašiid ođđa suohkaniiguin, bargat dan ala ahte sámi giela, kultuvrra ja ealáhusdoaimma dilli nannejuvvošii suohkanjuohkima oktavuođas.
4.3 Naturressurser Mål for innsatsområdet: Uttak av naturressurser i samiske områder skjer på en måte som ivaretar samiske rettighetshavere og lokalsamfunn sine interesser og rettigheter, og er i samsvar med internasjonal folkerett.	4.3 Luondduresurssat Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Ávkkástallan sámi guovlluid luondduresurssaiguin dáhpáhuvvá dakkár vugiin mii fuolaha sámi vuoigatvuođalaččaid ja báikegottiid beroštusaid ja vuoigatvuođaid, ja dávista riikkaidgaskasaš álbmotriektái.
Planer om kvartsbrudd på Násávárre/Nasafjellet i Rana kommune Sametingsrådet følger opp vedtaket fra Samisk Parlamentarisk Råd 17.08.16 i den videre saksbehandling om Elkem AS sine planer om kvartsbrudd på Násávárre/Nasafjellet i Rana kommune.	Plána kvártsaroggama birra Násáváris Ránu suohkanis Sámediggi čuovvula boahttevaš áššemeannudeamis Sámi Parlamentáralaš Ráđi 17.08.16 mearrádusa Elkem AS plánaid birra kvártsaroggama birra Násáváris Ránu suohkanis.
Sametingsrådet hadde møte med Elkem AS den 28.11.17.	Sámediggeráđis lei 28.11.17 čoahkkin Elkem AS fitnodagain.
President Aili Keskitalo drøftet Elkem AS sin søknad om ekspropriasjon av rettigheter for utvinning av kvarts i området med Næringsministeren på et møte 12.12.17.	Presideanta Aili Keskitalo ságaškušai ealáhusministariin Elkem AS ohcamuša vuoigatvuođaid eksproprierema birra kvártsaroggamii guovllus.
Den 30.01.18 sendte Nærings- og fiskeridepartementet Elkem AS sin søknad om ekspropriasjon på høring.	30.01.18 sáddii Ealáhus- ja guolástusdepartemeanta Elkem AS eksproprierenohcamuša gulaskuddamii.
Sametinget avga høringssvar 26.03.18.	Sámediggi buvttii 26.03.18 gulaskuddanvástádusa.
I brev av 17.04.17 skriver departementet at Elkem AS og berørte parter har besluttet å innhente en ny vurdering av tiltakets konsekvenser for reindriften.	Departemeanta čállá 17.04.18 reivves ahte Elkem AS ja guoskkahuvvon bealit leat mearridan viežžat ođđa árvvoštallama doaibmabiju váikkuhusaid birra boazodollui.
Denne vil foreligge i oktober 2018.	Dat galgá leat gárvvis 2018 golggotmánus.
Nærings- og fiskeridepartementet vil da invitere til konsultasjoner med Sametinget om søknaden om ekspropriasjon av rettigheter for mineralutvinning.	Ealáhus- ja guolástusdepartemeanta áigu dalle Sámedikki bovdet konsultašuvnnaide ohcamuša birra vuoigatvuođaid eksproprieremis minerálaroggamii.
Sametingsrådet vil delta på en befaring i området 19.- 20.06.18.	Sámediggi áigu searvat báikki diđoštallamii 19. – 20.06.18.
Samtidig vil departementet invitere til konsultasjoner med Saltfjellet reinbeitedistrikt, Grans sameby, Svaipa sameby og Semisjaur-Njarg sameby.	Seammás áigu departemeanta bovdet konsultašuvnnaide Sáltoduoddara orohagain, Gran čearuin, Svaipa čearuin ja Semisjaur-Njarg čearuin.
Gruvedrift i Nussir og Gumppenjunni Finnmarkseiendommen (FeFo) behandlet 18.04.18 Sametingets uttalelse til vedtak om endret bruk av utmark for gruvedrift i Nussir og Gumppenjunni.	Ruvkedoaibma Nussiris ja Gumppenjunis Finnmárkkuopmodat (FeFo) gieđahalai 18.04.18 Sámedikki cealkámuša mearrádussii meahci eará láhkai geavaheami birra Nussira ja Gumppenjuni ruvkedoaimmain.
Det foreligger ikke endelig protokoll fra FeFo med vedtak og votering i saken, men i utkast til protokoll ligger det to forslag til vedtak.	Ii gávdno loahpalaš protokolla FeFo:s mearrádusain ja jienastemiin áššis, muhto protokollaevttohusas leat guokte mearrádusevttohusa.
Det ene forslaget er fremmet av fylkestingets oppnevnte medlemmer der de sier seg uenige i Sametingets vurdering, og med bakgrunn i loven oversender saken til Kongen, samtidig som det legges til en del kommentarer til Sametingets vedtak.	Nuppi evttohusa leat fylkkadikki nammaduvvon miellahtut ovddidan, mas dadjet ahte ahte leat vuostá Sámedikki árvvoštallama, ja mas lága olis sáddejit ášši Gonagassii, seammás go lasihuvvojit muhtun oasi mearkkašumit Sámedikki mearrádussii.
Det andre forslaget er fremmet av Sametingets oppnevnte medlemmer der det vises til Sametingets vedtatte uttalelse, slik at det ikke gis tilslutning om endret bruk av utmark for gruvedrift i Nussir og Gumppenjunni.	Nuppi evttohusa leat Sámedikki nammadan miellahtut ovddidan, mas čujuhit Sámedikki mearridan cealkámuššii, nu ahte ii mieđihuvvo meahci eará láhkái geavaheapmái ruvkedoaimmain Nussiris ja Gumppenjunis.
FeFo oversendte 27.04.18 saken til Kommunal- og moderniseringsdepartementet og i oversendelsesbrevet står det at: «Styret vedtok her med 4 mot 2 stemmer at saken skulle forelegges Kongen».	FeFo sáddii 27.04.18 ášši Gielda- ja ođasmahttindepartementii, ja reivves čuožžu ahte: «Stivra mearridii dás 4 jienain 2 jiena vuostá ahte ášši galgá ovddiduvvot Gonagassii».
Sametingsrådet skylder å gjøre plenum oppmerksom på at det av Finnmarksloven § 10 følger at dersom Sametinget ikke godtar flertallets vedtak kan et samlet flertall i styret kreve at FeFo forelegger saken for Kongen.	Finnmárkolága § 10 vuođul čuovvu ahte jus Sámediggi ii dohkket eanetlogu mearrádusa, de sáhttá stivrra ollislaš eanetlohku gáibidit ahte FeFo ovddida ášši Gonagassii.
Det å stemme for at saken skal forelegges Kongen innebærer derfor at flertallet mener deres vedtak må opprettholdes. Det innebærer altså ikke at FeFo ikke tar stilling til saken og ber departementet avgjøre den.	Go jienasta dan beali mii dáhttu ášši ovddidit Gonagassii mearkkaša ahte eanetlohku oaivvilda ahte sin mearrádus ferte bisuhuvvot dan sadjái go ahte FeFo ii oaivvil maidege áššis ja dáhttu departemeantta mearridit.
Når ett av Sametingets oppnevnte styremedlemmer derfor har stemt for at saken skal oversendes Kongen betyr det at dette styremedlemmet mener at vedtaket om å gi tilslutning til endret bruk av utmark skal opprettholdes.	Go okta Sámedikki nammadan stivralahtuin lea jienastan dan beali mii dáhttu ášši sáddet Gonagassii, de mearkkaša dat ahte dát stivralahttu oaivvilda ahte mearrádus mas mieđihuvvo meahci eará láhkái geavaheapmái bisuhuvvo.
Nå kan protokollen (som ikke er endelig og som ikke gir en voteringsoversikt) til FeFo tyde på at alle Sametingets oppnevnte styremedlemmer har stemt for at det ikke gis tilslutning til endret bruk av utmark ved å vise til Sametinget uttalelse.	Dál orru FeFo protokolla (mii ii leat loahpalaš ja mii ii čájet jienasteami) čájeheamen ahte buot Sámedikki nammadan stivralahtut, čujuhettiin Sámedikki cealkámuššii, leat jienastan dan beali mii biehttala addimis lobi meahci eará láhkái geavaheapmái.
Om dette er tilfellet har ett av Sametingets oppnevnte styremedlemmer både stemt for endret bruk av utmark og mot endret bruk av utmark.	Jus nu lea, de lea okta Sámedikki nammadan stivralahtuin jienastan sihke vuostá ja beali meahci eará láhkái geavaheami.
Dette finner i tilfelle Sametingsrådet å være svært vanskelig å forholde seg til fordi det skaper stor usikkerhet om hva dette styremedlemmet mener og hvordan det følger opp Sametingets vedtak, som det i tillegg er bred enighet om.	Sámediggeráđi mielas lea hui váttis dán birra maidege oaivvildit danne go dat dagaha ollu eahpesihkarvuođa das maid dát stivralahttu oaivvilda ja mo dat čuovvula Sámedikki mearrádusa, man birra lassin dasa lea Sámedikkis stuorra ovttaoaivilvuohta.
I protokollen Sametingsrådet fikk oversendt på epost fra FeFo 19.04.18 (som altså viste seg å ikke være godkjent) er det også vedtatt kommentarer til Sametingets uttalelse, som skal sendes Kongen.	Protokollas maid Sámediggeráđđi 19.04.18 oaččui epoastta bokte FeFo:s (mii ii leat dohkkehuvvon ovdal FeFo boahtte stivračoahkkima) leat maid mearkkašumit mearriduvvon Sámedikki cealkámuššii, mii galgá Gonagassii sáddejuvvot.
Sametingsrådet mener disse kommentarene kan forstås å være tilleggsvurderinger for selve vedtaket i saken fra FeFo, og derfor grenser til å innebære en ny behandling av saken og et nytt vedtak for tilslutning til endret bruk av utmark, noe som i tilfellet må innebære at saksgangen etter § 10 følges med ny foreleggelse for Sametinget, noe som ikke er gjort.	Sámediggeráđđi oaivvilda ahte mearkkašumit sáhttet áddejuvvot FeFo lassiárvvoštallamin ieš mearrádussii áššis, ja danne orru measta dego ođđa gieđahallan áššis ja ođđa mearrádus mas mieđiha meahci eará láhkái geavaheapmái, mii dán oktavuođas mávssášii ahte áššejohtu § 10 mielde dagahivččii ođđa ovddideami Sámediggái, mii ii leat dahkkojuvvon.
Sametingsrådet finner under enhver omstendighet FeFos behandling med kommentarer til Sametingets uttalelse som uryddig, fordi FeFo etter Finnmarksloven § 10 andre og tredje ledd siste punktum bare skal ta stilling til om de opprettholder sitt vedtak og oversender saken til Kongen for avgjørelse, eller om de fatter vedtak i samsvar med Sametingets uttalelse.	Movt dál de leažžá, de lea FeFo gieđahallan, mearkkašumiiguin Sámedikki cealkámuššii, Sámediggeráđi mielas unnán čorgat, danne go FeFo galgá Finnmárkolága § 10 nuppi ja goalmmát lađđasa maŋimuš čuoggá mielde dušše mearridit áigot go doalahit mearrádusaset ja sáddet ášši mearrideapmái Gonagassii, vai áigot go mearridit áššis Sámedikki cealkámuša mielde.
Sametingsrådet valgte derfor ved brev av 20.04.18 til Kontrollkomiteen for FeFo å be dem om å foreta en kontroll av om FeFo har fattet en beslutning som samsvarer med Finnmarksloven.	Danne válljii Sámediggeráđđi 20.04.18 reivves FeFo Bearráigeahččanlávdegoddái dáhttut sin iskat dávista go FeFo mearrádus Finnmárkoláhkii.
Kontrollkomiteen for FeFo har så langt ikke truffet noen avgjørelse i saken.	FeFo Bearráigeahččanlávdegoddi ii leat dán rádjái maidege mearridan áššis.
Sametinget gikk i sin høringsuttalelse 01.09.17 til søknad om driftskonsesjon til Nussir ASA imot at en slik konsesjon ble gitt.	Sámediggi vuosttildii gulaskuddancealkámušastis 01.09.17 Nussir ASA ohcamuššii addimis dasa doaibmakonsešuvnna.
Når Sametinget går imot blir behandlingen av saken flyttet fra Direktoratet for mineralforvaltning til Nærings- og fiskeridepartementet.	Go Sámediggi vuosttilda, de sirdojuvvo ášši gieđahallan minerálahálddašeami direktoráhtas Ealáhus- ja guolástusdepartementii.
På oppdrag fra departementet har Direktoratet foretatt en vurdering av søknaden og innkomne høringsuttalelser.	Direktoráhta lea departemeantta gohččuma mielde árvvoštallan ohcamuša ja cealkámušaid mat leat boahtán.
Departementet avholdt 08.05.18 en befaring av det planlagte gruveområdet sammen med Sametinget, Reinbeitedistrikt 20 Fiettar og 22 Fála, Fylkesmannen i Finnmark, Kvalsund kommune og Nussir ASA.	Departemeanta doalai 08.05.18 ovttas Sámedikkiin, Boazoguohtonguovlluiguin 20 ja 22 Fiettar ja Fálá, Finnmárkku fylkkamánniin, Fálesnuori gielddain ja Nussir ASA:in báikediđoštallama.
Departementet og reinbeitedistriktene holdt et innledende konsultasjonsmøte etter befaringen med Sametinget som observatør.	Maŋŋá báikediđoštallama Departemeanta ja boazoguohtonguovllut dolle álgo konsulterenčoahkkima Sámedikkiin observatevran.
Departementet skal i sin behandling legge til grunn hensynene i Mineralloven §§ 2 og 17 (vesentlig vekt på hensynet til samisk kultur mv.), herunder de folkerettslige forpliktelsene overfor samene som urfolk og Sametinget retningslinjer etter Finnmarksloven § 4.	Departemeanta galgá gieđahallamis atnit minerálalága §§ 2 ja 17 vuođđun (stuorra deattu sámi kultuvrra beroštupmái jna.), maiddái álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid sápmelaččaide eamiálbmogin ja Sámedikki njuolggadusaid Finnmárkolága § 4 olis.
Sametinget vil bli konsultert i saken.	Sámediggi galgá konsulterejuvvot áššis.
Den ideelle stiftelsen Earthworks har igangsatt en kampanje rettet mot finansiører av gruvevirksomhet som innebærer bruk av fjorddeponi.	Ideálalaš vuođđudus Earthworks lea álggahan kampánja ruhtadeddjiid vuostá mat ruhtadit ruvkedoaimmaid main mearradeponiija geavahuvvo.
Den har så langt arbeidet mot den multinasjonale banken Citigroup, som holder aksjer for Nussir ASA.	Dat lea dán rádjái bargan multinationála báŋkku Citigroup vuostá, mii doallá Nussir ASA:i ossosiid.
Sametingsrådet hadde møte med representant for Earthworks i Oslo 17.04.18.	Sámedikkis lei 17.04.18 čoahkkin Earthworks ovddasteddjiin Oslos.
Aksjonen har resultert i at det nå framkommer på Nussir ASA sine hjemmesider at det ikke er banker som har aksjer i selskapet, men at de holder aksjekonto (nominee).	Akšuvnna boađus lea ahte Nussir ASA ruovttusiidduin oidno dál ahte eai leat báŋkkut main leat ossosat oasussearvvis, muhto ahte dollet oasuskontoid (nominee).
Sametingsrådet finner det svært problematisk at det ikke er offentlighet om hvem som er faktiske eiere av selskap som planlegger gruvedrift i samiske områder.	Sámediggeráđi mielas lea hui váttis go ii leat almmolašvuohta das geat oasussearvvi duohta eaiggádat leat geat plánejit ruvkedoaimma sámi guovlluide.
Citigroup har også oppdatert sine miljø- og etiske retningslinjer/strategi hvor det nå heter at Citigroup ikke vil gi direkte finansiering til mineralprosjekt som benytter undersjøisk deponi.	Citigroup maid lea ođasmahttán biras- ja etihkalaš njuolggadusaid/strategiija gos dál daddjojuvvo ahte Citigroup ii áiggo addit njuolgga ruhtadeami minerálaprošeavttaide mat geavahit mearravuoli deponiija.
4.5 Klima Mål for innsatsområdet: Samiske næringer og samisk kultur er robuste ovenfor klimaendringer og urfolksrettigheter vektlegges når avbøtende tiltak og tilpasninger til klimaendringer planlegges.	4.5 Dálkkádat Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Sámi ealáhusat ja sámi kultuvra leat nannosat dálkkádatrievdamiid ektui ja álgoálbmotvuoigatvuođat deattuhuvvojit go váidudeaddji doaibmabijut ja heiveheamit dálkkádatrievdamiid geažil plánejuvvojit.
Klimaforhandlinger og urfolksplattformen Sametinget deltok på klimaforhandlingene i Bonn i perioden 30.04 - 11.05.18.	Dálkkádatšiehtadallamat ja eamiálbmotvuođđovuogádat Sámediggi searvvai dálkkádatšiehtadallamiidda Bonnas 30.04. - 11.05.18.
Møtet var en forberedelse til klimatoppmøtet i Katowice i Polen i desember 2018.	Čoahkkin lei ráhkkaneapmin njunuš dálkkádatčoahkkimii Katowices juovlamánus 2018:s Polenis.
Det jobbes videre for å få på plass en struktur som sikrer at urfolksperspektivet og tradisjonell kunnskap integreres i klimaforhandlingene ved opprettelsen og gjennomføring av urfolksplattformen, som skal rapportere og gi anbefalinger til FNs klimakonvensjon.	Dál barget viidáseappot struktuvrrain mii sihkkarasttášii ahte eamiálbmotperspektiiva ja árbevirolaš máhttu integrerejuvvoše dálkkádatšiehtadallamiidda eamiálbmotvuođđovuogádaga ásaheami ja čađaheami oktavuođas, mii galgá raporteret ja buktit rávvagiid ON dálkkádatkonvenšuvdnii.
Det gjenstår ennå en del avklaringer før en arbeidsplan kan lages i en arbeidsgruppe der urfolk er likeverdig representert, som statene.	Ovdal go bargoplána sáhttá ráhkaduvvot bargojoavkkus gos eamiálbmogat lea ovddastuvvon dássálagaid stáhtaiguin, de leat ain muhtun bealit mat fertejit čielggaduvvot.
Det tas sikte på at alle FNs 7 urfolksregioner blir representert der, samene og inuittene er urfolkene i den arktiske regionen.	Áigumuš lea ahte buot ON 7 eamiálbmotregiovnna ovddastuvvojit doppe. Sápmelaččat ja inuihtat leat árktalaš regiovnna eamiálbmogat.
Næringer	Ealáhusat
Samfunnsmål: Et sterkt og allsidig næringsliv som danner grunnlaget for livskraftige lokalsamfunn der mennesker ønsker å etablere seg.	Servodatmihttomearri: · Nana ja juohkelágan ealáhuseallin vuođđun gievrras báikegottiide gosa olbmot háliidit ásahit.
Regionalt nordområdeforum President Aili Keskitalo og Sametingsrådet var i mars vertskap for regionalt nordområdeforum.	Regionála davviguovloforum Presideanta Aili Keskitalo ja Sámediggeráđđi lei regionála davviguovloforuma lágideaddji.
Forumet består i tillegg til Sametinget av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og de tre nordnorske fylkeskommunene.	Forumis leat Sámedikki lassin Gielda- ja ođasmahttindepartemeanta ja golbma Davvi-Norgga fylkkagieldda.
Forumet drøftet ulike tema som er aktuelle for utvikling av Nord-Norge, blant annet var informasjon og erfaringsutveksling om planprosesser på agendaen.	Forumis guorahallojuvvot iešguđege fáttát mat leat áigeguovdilat Davvi Norgga ovddideapmái, earret eará lei diehtojuohkin ja vásihusaid lonuhallan plánaproseassaid birra agendas.
Forumet drøftet også innretningen av felles programsatsing for leverandørutvikling «høyere opp i verdikjeden».	Forumis guorahallojuvvo maiddái oktasaš prográmmaáŋgiruššama siskkoš vuovdiovddideapmái “badjelii árvoráiddus”.
Toppmøte om næring President Aili Keskitalo deltok i mars på toppmøte om næring i Alta, som Statsminister Erna Solberg og Kunnskapsminister Jan Tore Sanner hadde invitert til.	Njunuščoahkkin ealáhusaid birra Presideanta Aili Keskitalo searvvai njukčamánus njunuščoahkkimii ealáhusaid birra Álttás, masa Stáhtaministtar Erna Solberg ja Máhttoministtar Jan Tore Sanner leigga bovden.
Toppmøtet om næring handlet spesielt om kompetanse, og flere sentrale aktører i Nord-Norge deltok i møtet.	Njunuščoahkkimis ealáhusaid birra lei sáhka erenoamážit gelbbolašvuođa birra, ja ollu guovddáš aktevrrat DavviNorggas serve čoahkkimii.
Oppnevning av Fjordfiskenemnd for perioden 2018-2020 Sametingsrådet har gjennom mange innspill fra ulike politiske grupperinger i Sametinget, og et godt samråd med fylkesordfører i Finnmark Ragnhild Vassvik, fylkesråd i Troms Sigrid Ina Simonsen, fylkesråd i Nordland Ingelin Noresjø, oppnevnt følgende personer til Fjordfiskenemnda for perioden 2018- 2020: Medlem: Varamedlem: Tom Sottinen, Vadsø Heidi Holmgren, Honningsvåg Geir Tommy Pedersen, Kåfjord Ragnhild Sandøy, Tromsø Bente Aasjord, Steigen Johan Arne Hansen, Lødingen Sametinget har tatt opp med Nærings- og fiskeridepartementet at Fjordfiskenemnda må få tilført tilstrekkelige ressurser, for å kunne oppfylle sitt mandat.	Vuotnabivdolávdegotti nammadeapmi áigodahkii 2018-2020 Sámediggeráđđi lea ollu cealkámušaid bokte Sámedikki iešguđege politihkalaš joavkkuin, ja buori ráđđádallama bokte fylkkasátnejođiheddjiin Ragnhild Vassvik, Romssa fylkkaráđiin Sigrid Ina Simonsen, Nordlándda fylkkaráđiin Ingelin Noresjø, nammadan čuovvovaš olbmuid Vuotnabivdolávdegoddái áigodahkii 2018-2020: Lahtut: Várrelahtut: Tom Sottinen, Čáhcesuolu Heidi Holmgren, Áváhki Geir Tommy Pedersen, Gáivuotna Ragnhild Sandøy, Romsa Bente Aasjord, Stáigu Johan Arne Hansen, Lodegat Sámediggi lea váldán ovdan Ealáhus- ja guolástusdepartemeanttain ahte Vuotnabivdolávdegoddi ferte oažžut doarvái resurssaid, vai sáhttá ollašuhttit mandáhtas.
Sametinget har også bedt departementet medvirke til at Sametinget og Finnmark, Troms og Nordland fylkeskommuner kan møte Fjordfiskenemnda, og at dette kan skje i tilknytning til nemndas konstituering.	Sámediggi lea bivdán maiddái departemeantta váikkuhit dasa ahte Sámediggi ja Finnmárkku, Romssa ja Nordlándda fylkkagielddat sáhttet deaivvadit Vuotnabivdolávdegottiin, ja ahte dat sáhttá dáhpáhuvvat lávdegotti vuođđudeami oktavuođas.
Sjarkflåtens rammebetingelser i et fremtidig kvotesystem Sametingsrådet har gitt høringsinnspill til Nærings- og fiskeridepartementets høringsforslag vs. Sjarkflåtens rammebetingelser i et fremtidig kvotesystem, som også nevnes under navnet struktur under 11 meter i lukket gruppe.	Smávva fatnasiid rámmaeavttut boahtteáiggi bivdoearrevuogádagas Sámediggeráđđi lea addán gulaskuddancealkámuša Ealáhus- ja guolástusdepartemeantta gulaskuddanevttohussii smávvafatnasiid rámmaeavttuid ektui boahtteáiggi bivdoearrevuogádagas, mii namuhuvvo maiddái namain struktuvra vuolábealde 11 mehtera gitta joavkkus.
Sametinget støtter ikke noen form for strukturering i flåten under 11 meter i lukket gruppe, og ønsker å gjennomføre konsultasjon med Nærings- og fiskeridepartementet i denne saken.	Sámediggi ii doarjjo guđege lágan strukturerema 11 mehtera guhkkosaš fatnasiid gaskkas gitta joavkkus, ja sávvá beassat čađahit konsultašuvnnaid Ealáhus- ja guolástusdepartemeanttain dán áššis.
Mål for innsatsområdet: Etableringsfrekvens nærmere gjennomsnittet for Norge som helhet og 2 % vekst i antall foretak. Bruken av utmarka til lokal verdiskaping Sametinget hadde den 08.05.18 et administrativt møte med Finnmarkseiendommen (FeFo) i Lakselv.	Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Ásahandávjodat lagabus Norgga gaskameari ollislaččat ja 2 % ahtanuššan fitnodaga nammii Meahci geavaheapmi báikkálaš árvoháhkamii Sámedikkis lei 08.05.18 hálddahuslaš čoahkkin Finnmárkkuopmodagain (FeFo) Leavnnjas.
Hensikten med møtet var å få i stand et fellesprosjekt som kan legge til rette for lokal verdiskaping basert på utmarksressursene.	Čoahkkima ulbmilin lei oažžut áigái oktasaš prošeavtta man bokte sáhttá láhčit báikkálaš árvoháhkama meahcceresurssaid vuođul.
Prosessen er satt i gang og partene ser gjensidig nytte av dette arbeidet.	Proseassa lea álggahuvvon ja bealit oidnet ahte dán barggus lea ávki goappašiidda.
26.- 27.04.18 inviterte Sametingsrådet til felles møte om duodji.	26.- 27.04.18 bovdii Sámediggeráđđi oktasaš čoahkkimii duoji birra.
I møtet deltok representanter for duodjiorganisasjonene Duojáriid Ealáhussearvi, Sámiid Duodji, Opplæringskontoret for reindrift og duodji, Duodjeinstituhtta, Fagutvalget i duodji og økonomisk utvalg.	Čoahkkimii serve Duojáriid Ealáhussearvvi, Sámiid Duoji duodjeorganisašuvnnaid, Boazodoalu ja duoji oahpahuskantuvrra, Duodjeinstituhta, Duoji fágalávdegotti ja ekonomalaš lávdegotti ovddasteaddjit.
På møtet ble blant annet resultatene fra rapporten om merverdiavgift fremlagt, det ble orientert om ulike prosjekt og status innenfor duodji.	Čoahkkimis ovddiduvvojedje earret eará momsadivatraportta bohtosat, čilgejuvvui sierra prošeavttaid birra ja duoji stáhtusa birra.
Sametingsrådet har ambisjoner om å invitere til årlige felles møter om duodji med aktuelle temaer.	Sámediggeráđis leat ambišuvnnat bovdet jahkásaš oktasaš čoahkkimiidda duoji birra áigeguovdilis fáttáiguin.
Duodjimeldingen fremmes som plenumssak i juni 2018.	Duodjedieđáhus ovddiduvvo dievasčoahkkináššin geassemánus 2018.
Kultur	Kultuvra
Samfunnsmål: Et levende og mangfoldig samisk kunst- og kulturliv av god kvalitet.	Servodatmihttomearri: · Ealli ja girjás sámi dáidda- ja kultureallin mas lea buorre kvalitehta.
Sametinget har i perioden støttet flere gode prosjekter over ordningene til kultur.	Sámediggi lea áigodagas addán doarjaga ollu buriide prošeavttaide kulturortnegiid bokte.
Blant annet ble prosjektet «Sámi lávdi pop up» støttet med 150 000 kroner. Prosjektet skal gjennomføres under Stamsund Internasjonale teaterfestival, som går av stabelen 28.05 - 02.06.18.	Earret eará leat dorjon prošeavtta «Sámi lávdi – Pop-up Sápmi» ja juolludan dasa 150 000 ru. Prošeakta galgá čađahuvvot Stamsund Riikkaidgaskasaš teáhterfestiválas, mii lea 28.05 - 02.06.18.
Prosjektet innebærer en synliggjøring og en mangfoldiggjøring av den samiske kunsten og kulturen, og det er fokus på sjøsamisk kultur.	Prošeavtta bokte oainnusmahttojuvvo ja buktojuvvo ovdan sámi dáidda ja kultuvra, ja fokus lea mearrasámi kultuvrii.
Aktørene er tilsluttet Sámi lávdi.	Aktevrrat gullet Sámi lávdái.
Sametinget hadde administrativt kontaktmøte med Kulturdepartementet medio februar i Oslo, hvor tema blant annet var budsjett og budsjettbehov, den kommende stortingsmeldingen om kultur, kartlegging av samisk kunst og kultur på nasjonale arenaer, kulturelle og kreative næringer, strategi for kultur og reiseliv, nytt bygg for Beaivváš Samiske Nasjonalteater og andre byggesaker, Bååstede, m.m. På programmet var også et felles besøk ved Norsk Folkemuseum, for å få en orientering om Bååstede-prosjektet.	Sámedikkis lei hálddahusdási gulahallančoahkkin Kulturdepartemeanttain guovvamánu gasku Oslos, mas fáddán ledje earret eará bušeahtta ja bušeahttadárbu, boahttevaš stuorradiggedieđáhus kultuvrra birra, sámi dáidaga ja kultuvrra kárten nationála arenain, kultuvrralaš ja hutkás ealáhusat, strategiija kultuvrii ja mátkeealáhusaide, ođđa visti Beaivváš Sámi Nationálateáhterii ja eará huksenáššit, Bååstede, jna. Prográmmas lei maiddái oktasaš galledeapmi Norgga Álbmotmuseas, oažžun dihtii čilgehusa Bååstede-prošeavtta birra.
Kulturdepartementet har satt i gang en gjennomgang av samisk kunst og kultur for å avdekke og belyse, synliggjøre og avklare muligheter og utfordringer for at samisk kunst og kultur kan få et bredere nedslagsfelt i norsk offentlighet.	Kulturdepartemeanta lea álggahan geahčadit sámi dáidaga ja kultuvrra dainna áigumušain ahte gávnnahit movt čuvget, oainnusmahttit ja čilget vejolašvuođaid ja hástalusaid dan ektui movt sámi dáidda ja kultuvra sáhttet oažžut viidát vejolašvuođaid norgalaš almmolašvuođas.
Gjennomgangen skal kartlegge status for samisk kunst og kultur på utvalgte arenaer i Norge i perioden 2014-2017, først og fremst på arenaer som mottar midler over statsbudsjettet eller gjennom spillemidler.	Geahčadeami oktavuođas kártejuvvo sámi dáidaga ja kultuvrra stáhtus válljejuvvon arenain Norggas áigodagas 2014-2017, vuosttažettiin arenain mat ožžot ruđaid stáhtabušeahtas dahje speallanruđain.
Stortingets familie- og kulturkomité Stortingets familie- og kulturkomité besøkte Finnmark 19.- 21.02.18.	Stuorradikki bearaš- ja kulturkomitea Stuorradikki bearaš- ja kulturkomitea galledii Finnmárkku 19.- 21.02.18.
Sametingsrådet fulgte komitéen i Kautokeino og Karasjok 20.- 21.02.18, hvor stortingskomitéen besøkte flere samiske institusjoner, i tillegg til Sametinget.	Sámediggeráđđi čuovui komitea Guovdageainnus ja Kárášjogas 20.- 21.02.18, gos Stuorradikki komitea galledii muhtun sámi ásahusaid, Sámedikki lassin.
Sametingsrådet hadde eget møte med stortingskomitéen, der tema blant annet var ny budsjettordning for Sametinget, barnevern, oppfølging av NOU 2016:18 Hjertespråket, kultur generelt, den kommende stortingsmeldingen for kultur, Bååstede, de pågående byggeprosjektene til Saemien Sijte og Beaivváš Samiske Nasjonalteater, og behovet for et Samisk kunstmuseum.	Sámediggeráđis lei sierra čoahkkin stuorradiggekomiteain, gos fáddán ledje earret eará ođđa Sámedikki bušeahttaortnet, mánáidsuodjalus, NAČ 2016:18 Váibmogiella čuovvuleapmi, kultuvra oppalaččat, boahttevaš stuorradiggedieđáhus kultuvrra birra, Bååstede, huksenprošeavttat Saemien Sijte ja Beaivváš Sámi Nationálateáhter, ja Sámi dáiddamusea dárbu.
Kulturministerens besøk på Sametinget Kulturminister Trine Skei Grande besøkte Kautokeino og Karasjok 6.- 7.03.18.	Kulturministtar Sámedikki guossis Kulturministtar Trine Skei Grande lei guossis Guovdageainnus ja Kárášjogas 6.- 7.03.18.
Med seg hadde hun rådgivere fra Kulturdepartementet, samt direktør og rådsleder for Kulturrådet.	Sus ledje mielde Kulturdepartemeantta ráđđeaddit, ja Kulturráđi direktevra ja ráđđejođiheaddji.
Sametinget var vertskap for hele besøket.	Sámediggi fuolahii olles galledeami.
President Aili Keskitalo og Sametingsrådet tok imot statsråden med følge og fulgte dem på besøk til flere samiske institusjoner i Kautokeino.	Presideanta Aili Keskitalo ja Sámediggeráđđi válde vuostá stáhtaráđi su fáruinis ja čuvvo mielde máŋgga sámi ásahussii Guovdageainnus.
Statsråden besøkte også flere samiske institusjoner i Karasjok, i tillegg til sametingsbygningen.	Stáhtaráđđi finai Kárášjogas maid máŋgga ásahusas, lassin sámediggevissui.
Sametingsrådet hadde egne politiske møter med Statsråden, der tema blant annet var den kommende stortingsmeldingen for kultur, Bååstede, de pågående byggeprosjektene til Saemien Sijte og Beaivváš Samiske Nasjonalteater, og behovet for et Samisk kunstmuseum.	Sámediggeráđis ledje sierra politihkalaš čoahkkimat Stáhtaráđiin, main fáddán ledje earret eará boahttevaš stuorradiggedieđáhus kultuvrra birra, Bååstede, huksenprošeavttat Saemien Sijte ja Beaivváš Sámi Nationálateáhter, ja Sámi dáiddamusea.
Statsråden ble også godt informert om samisk kunst og kultur og særlig om den økende internasjonale interessen for samiske kunstnere.	Stáhtaráđđi oaččui maiddái ollu dieđuid sámi dáidaga ja kultuvrra birra, ja erenoamážit dan birra go beroštupmi sámi dáiddáriidda lassána riikkaidgaskasaš dásis.
Sametingsrådet deltok og holdt innlegg om arbeidet med Sannhets- og forsoningskommisjonen på Hattfjelldalkonferansen medio mars.	Sámediggeráđđi searvvai Árbordekonferánsii ja doalai doppe sáhkavuoru Duohtavuođa- ja seanadankommišuvnna barggu birra njukčamánu gasku.
Sametinget hadde møte med administrasjonen i Kulturdepartementet 25.04.18 i Karasjok.	Sámedikkis lei čoahkkin Kulturdepartemeantta hálddahusain 25.04.18 Kárášjogas.
Tema for møtet var den kommende Stortingsmeldingen om kultur, og departementets arbeid med å kartlegge samisk kunst og kultur på nasjonale og andre scener.	Čoahkkima fáddán lei boahttevaš Stuorradiggedieđáhus kultuvrra birra, ja departemeantta barggu birra sámi dáidaga ja kultuvrra kártemiin nationála lávddiin ja eará lávddiin.
Stortingsmeldingen skal danne grunnlaget for en overordnet politisk debatt om kulturpolitiske utfordringer i årene som kommer.	Stuorradiggedieđáhus galgá bidjat vuođu bajimuš politihkalaš ságastallama várás kulturpolitihkalaš hástalusaid birra boahttevaš jagiid.
I den forbindelse besøkte departementet Sametinget, for å få innspill til den nye meldingen.	Dan oktavuođas galledii departemeanta Sámedikki, oažžun dihtii rávvagiid ođđa dieđáhussii.
Sametingsrådet deltok 02.05.18 på utdelingen av Fritt ord prisen i Oslo.	Sámediggeráđđi searvvai 02.05.18 Friija sátni-bálkkašumi juohkimii Oslos.
Prisen ble tildelt journalistene Harald Amdal, Eirik Linaker Berglund, Thor Harald Henriksen og Kenneth Hætta for deres tillitsbaserte og konsekvensrike gravejournalistikk i Tysfjord-saken.	Bálkkašupmi geigejuvvui journalisttaide Harald Amdal, Eirik Linaker Berglund, Thor Harald Henriksen ja Kenneth Hætta, sin luohttámušvuđot boltunjournalistihka ovddas Divttasvuona-áššis, mas šadde ollu váikkuhusat.
Sametingsrådet deltok 14.02.18 på åpent møte om etablering av Samisk hus i Tromsø.	Sámediggeráđđi searvvai 14.02.18 rabas čoahkkimii Sámi viesu ásaheamis Romssas.
Møtet var en oppfølgning av mulighetsstudiet om etablering av Arktisk urfolkssenter i Tromsø.	Čoahkkin lei Árktalaš álgoálbmotguovddáža vejolaš ásaheami čuovvuleami birra.
Det er nedsatt en arbeidsgruppe for å jobbe videre med realisering av et Samisk hus, der blant annet Tromsø kommune er involvert, sammen med samiske miljø i Tromsø.	Biddjojuvvon lea bargojoavku bargat viidáseappot Sámi viesu duohtan dahkamiin, mas earret eará Romssa suohkan lea mielde, ovttas Romssa sámi birrasiiguin.
Sametingets ungdomspolitiske utvalg Sametingets nyoppnevnte ungdomspolitiske utvalg (SUPU) har hatt to møter i perioden.	Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegoddi Sámedikki gieskat nammaduvvon nuoraidpolitihkalaš lávdegottis (SáNuL) leat leamaš guokte čoahkkima áigodagas.
SUPU hadde oppstartsmøte i Tromsø 22.02.18, hvor de også hadde møte med Sametingsrådet om Sannhets- og forsoningskommisjonens mandat, og møte med ansvarlig sametingsråd.	SáNuL:s lei álggahančoahkkin Romssas 22.02.18, gos sis lei čoahkkin maiddái Sámediggeráđiin Duohtavuođa- ja seanadankommišuvnna mandáhta birra, ja lei čoahkkin ovddasvástideaddji sámediggeráđiin.
SUPU hadde også møte i Oslo 28.04.18.	SáNuL:s lei čoahkkin maiddái Oslos 28.04.18.
SUPU har foretatt valg av nestleder, medlemmer og varamedlemmer til Samisk Parlamentarisk Råds ungdomsråd og til Rådgivende utvalg for samiske saker i Trøndelag.	SáNuL lea válljen nubbinjođiheaddji, lahtuid ja várrelahtuid Sámi Parlamentáralaš Ráđi nuoraidráđđái ja Sámi áššiid ráđđeaddi lávdegoddái Trøndelágas.
SUPUs leder deltok i Sametingets delegasjon på FNs permanente forum for urfolkssaker i New York i april.	SáNuL jođiheaddji searvvai Sámedikki delegašuvdnii ON álgoálbmotáššiid bissovaš forumii New Yorkas cuoŋománus.
SUPU har hatt samarbeidsmøter med Ungdommens fylkesråd Nordland, for planlegging av felles arrangement/prosjekt.	SáNuL:s leat leamaš ovttasbargočoahkkimat Nordlándda nuoraid fylkkaráđiin, plánet oktasaš doaluid/ prošeavtta.
SUPU er med i prosjektgruppen for prosjekt psykisk helse for unge samer, og har deltatt på et møte i den forbindelse.	SáNuL lea mielde prošeaktajoavkkus nuorra sámiid psyhkalaš dearvvašvuođa prošeavttas, ja lea searvan čoahkkimii dan oktavuođas.
SUPU har gitt skriftlig innspill til mandatet for Sannhets- og forsoningskommisjonen.	SáNuL lea addán čálalaš cealkámuša Duohtavuođa- ja seanadankommišuvnna mandáhtii.
Samisk Parlamentarisk Råds ungdomspolitiske råd, hvor SUPU er med, hadde møte i Karasjok 15.05.18.	Sámi Parlamentáralaš Ráđi nuoraidpolitihkalaš ráđis, mas SáNuL lea mielde, lei čoahkkin Kárášjogas 15.05.18.
Der informerte de Samisk Parlamentarisk Råds plenumsmøte om sin virksomhet, og hadde innledende planlegging av neste felles ungdomskonferanse.	Doppe dieđihedje sii Sámi Parlamentáralaš Ráđi dievasčoahkkimii doaimmaset birra, ja plánegohte boahtte oktasaš nuoraidkonferánssa.
Mål for innsatsområdet: Samisk kunst som utvikler, utforsker og utfordrer samisk kultur Institusjonelt hjem for vuelie/luohti/vuolle Sametinget har, i forbindelse med etableringen av et institusjonelt hjem for vuelie/luohti/vuolle deltatt på en prosess-samling og en studiereise til Trondheim i samarbeid med konsulentselskapet Noodt & Reiding sammen med joikemiljøet.	Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Sámi dáidda mii ovddida, iskkada ja hástala sámi kultuvrra. Institušonealla ruoktu luohtái/vuelie/vuolle Sámediggi lea, institušonealla ruovttu ásaheami oktavuođas luohtái/vuelie/vuolle, searvan proseassačoagganeapmái ja oahppomátkái Troanddimii ovttasbargguin konsuleantafitnodagain Noodt & Reiding ovttas luohtebirrasiin.
Studiereisen fokuserte på Norsk senter for folkemusikk og folkedans, mens prosess-samlingen fokuserte på alternativer rundt en eventuell etablering, i dialog med joikemiljøet.	Oahppomátki fokuserii Norgga álbmotmusihkkaguovddážii ja álbmotdánsii, ja proseassačoagganeapmi ges fokuserii molssaeavttuide vejolaš ásaheami oktavuođas, gulahallamiin luohtebirrasiin.
Noodt & Reiding har sendt ut en foreløpig rapport til høring, og det ble også ble holdt et oppfølgingsmøte 12.03.18, i samarbeid med joikemiljøet.	Noodt & Reiding lea sádden gaskaboddosaš raportta gulaskuddamii, ja dollojuvvui maiddái čuovvulančoahkkin 12.03.18, ovttasráđiid luohtebirrasiin.
Rapporten ble sendt på en høringsrunde, med svarfrist i april.	Raporta sáddejuvvui gulaskuddamii, ja vástidanáigemearri lei cuoŋománus.
Den endelige rapporten skal leveres i disse dager.	Loahpalaš raporta geigejuvvo dáid beivviid.
DKS-konferanse på Sametinget i Karasjok Etter initiativ fra Kulturtanken, i samarbeid med Sametinget og andre aktører, ble det avholdt en konferanse på Sametinget i Karasjok 19.- 20.04.18, i forbindelse med Kulturtankens 3-årige satsning på samisk kunst og kultur i Den kulturelle skolesekken.	DKS-konferanse på Sametinget i Karasjok Kulturjurdaga álgaga mielde, ovttasbargguin Sámedikkiin ja eará aktevrraiguin, dollojuvvui konferánsa Sámedikkis Kárášjogas 19.- 20.04.18, Kulturjurdaga 3-jagáš áŋgiruššama oktavuođas sámi dáidaga ja kultuvrra ektui Kultuvrralaš skuvlalávkkas.
Konferansen fokuserte på samisk kunst og kultur, med både eksempler og erfaringer fra forvaltningen og samisk kulturliv, samt utfordringer knyttet til dette.	Konferánsa fokuserii sámi dáidaga ja kultuvrra, sihke ovdamearkkaiguin ja vásihusaiguin sámi kultureallima hálddašeamis, ja hástalusaiguin mat dasa čatnasit.
Oppstartskonferansen har som formål å øke frekvensen av samiske prosjekter og produksjoner i DKS-systemet.	Álggahankonferánssa ulbmilin lea lasihit sámi prošeavttaid ja buvttademiid logu DKSvuogádagas.
Åpning av utstillingen «Let the River Flow» Sametingsrådet foresto 11.04.18 åpninga av utstillingen «Let the River Flow» i Office of Contemporary Art Norway (OCA) sine lokaler i Oslo.	Čájáhusa «Let the River Flow» rahpan Sámediggeráđđi fuolahii 11.04.18 «Let the River Flow» čájáhusa rahpama Office of Contemporary Art Norway (OCA) lokálain Oslos.
Utstillingen viser arbeider knyttet til Masigruppen og andre samisk kunstnere fram til i dag, som har gitt bidrag til oppmerksomhet omkring den samiske rettighetskampen.	Čájáhus čájeha barggu mii čatnasa Mázejovkui ja eará sámi dáiddáriidda otnáš rádjai, mat leat bidjan fuomášumi sámi vuoigatvuođadáistaleapmái.
6.3 Samiske kulturinstitusjoner som arena for formidling og opplevelse av samisk kultur Mål for innsatsområdet: Sterke samiske institusjoner som forvalter, formidler og utvikler samisk kunst, kultur og historie.	6.3 Sámi kulturásahusat sámi kultuvrra gaskkustan- ja vásihanarenan Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Nana sámi ásahusat mat hálddašit, gaskkustit ja ovddidit sámi dáidaga, kultuvrra ja historjjá.
Åarjelhsaemien Teatere AS Det ble avholdt generalforsamling for Åarjelhsaemien Teatere AS 16.03.18.	Åarjelhsaemien Teatere AS Åarjelhsaemien Teatere AS váldočoahkkin dollojuvvui 16.03.18.
Sametingsrådet gjenoppnevnte Svein Ole Granefjell som styremedlem, med Marja Lisa Thomasson som vara.	Sámediggeráđđi nammadii Svein Ole Granefjell stivralahttun, ja Marja Lisa Thomasson várrelahttun.
På generalforsamlingen ble Granefjell gjenvalgt som styreleder.	Váldočoahkkimis válljejuvvui Granefjell fas stivrajođiheaddjin.
Sametingsrådet har oppnevnt Lea Olavsdotter Nilsen Marakat og Jakop Janssønn til styret i Riddu Riđđu Festivála AS for perioden 2018-2020.	Sámediggeráđđi lea nammadan Lea Olavsdotter Nilsen Marakat ja Jakop Janssønn Riddu Riđđu Festivála AS stivrii áigodahkii 2018-2020.
Nytt teaterbygg for Beaivváš Samiske Nasjonalteater Det ble avholdt et felles administrativt møte i Oslo 12.02.18 med Statsbygg, Beaivváš Samiske Nasjonalteater, Samisk videregående skole og reindriftsskole og Sametinget, som del av Statsbyggs arbeid med oppfølgingsstudien, som bygger videre på den tidligere mulighetsstudien.	Ođđa teáhtervisti Beaivváš Sámi Nationálateáhterii Oktasaš hálddahuslaš čoahkkin dollojuvvui Oslos 12.02.18 Statsbyggain, Beaivváš Sámi Nationálateáhteriin, Sámi joatkkaskuvllain ja boazodoalloskuvllain ja Sámedikkiin, oassin Statsbygga čuovvulanbarggus, mas vuolggasadjin lea ovddeš čađahaniskamuš.
Statsbygg har på oppdrag fra Kulturdepartementet, i samråd med Kunnskapsdepartement, utarbeidet et konseptvalgsnotat (oppfølgingsstudien), hvor alternativene med samlokalisering og to separate bygg for teateret og Samisk videregående skole og reindriftsskole er utredet.	Statsbygg lea ožžon Kulturdepartemeanttas, ovttas Máhttodepartemeanttain, bargun ráhkadit konseaptaválljennotáhta (čuovvuleapmi), mas čielggaduvvojit molssaeavttut oktii lokaliseremis ja guovtti sierra visttis teáhterii ja Sámi joatkkaskuvlii ja boazodoalloskuvlii.
6.5 Samisk idrett Mål for innsatsområdet: Et mangfold av idrettsaktiviteter.	6.5 Sámi valáštallan Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Juohkelágan valáštallandoaimmat.
Åpning NM på ski Sametingsrådet deltok under åpningsseremonien av NM på ski, del 2, i Alta 04.04.18.	NM čuoigamiid rahpan Sámediggeráđđi searvvai NM čuoigamiid rahpandoaluide, 2. oassái, Álttás 04.04.18.
Sametingsrådet kom med en hilsen fra Sametinget under åpninga, og i tillegg hadde Sametingsrådet også med en hilsen i den offisielle NM-avisa som ble utgitt i forbindelse med arrangementet.	Sámediggeráđđi ovddidii Sámedikki dearvvuođaid rahpamis, ja dasa lassin ledje Sámediggeráđi dearvvuođat maiddái almmolaš NM-aviissas mii almmuhuvvui doaluid oktavuođas.
Spillemidler samisk idrett Kulturdepartementet har i brev av 08.05.18 meddelt Sametinget at det ved fordelingen av overskuddet til Norsk Tipping i 2017 er avsatt 1,5 mill. kr. i 2018 til samisk idrett.	Speallanruđat sámi valáštallamii Kulturdepartemeanta lea 08.05.18 reivves dieđihan Sámediggái ahte Norsk Tipping badjelbáhcaga juolludeamis lea juolluduvvon 1,5 miljon ru sámi valáštallamii 2018:s.
Dette er en fordobling av tilskuddet fra 2017.	Dát doarjja lea duppalastojuvvon jagi 2017 rájes.
Departementet har merket seg at det er en positiv oppmerksomhet rettet mot de tradisjonelle særegne samiske idrettsgrenene fra Sametingets side, og at de står sentralt i dagens samiske kultur og tradisjon.	Departemeanta lea fuomášan ahte Sámedikkis lea positiiva fuomášupmi erenoamáš árbevirolaš sámi valáštallansurggiide, ja ahte dat leat guovddážis otnáš sámi kultuvrras ja árbevieruin.
Tilskuddet overføres Sametinget, og Sametingsrådet vil i likhet med tidligere stå for den videre fordelingen av midlene.	Doarjja fievrriduvvo Sámediggái, ja Sámediggeráđđi áigu nugo ovdalge fuolahit ruđaid viidáset juolludeami.
Ved årets fordeling vil Sametingsrådet ha en spesiell oppmerksomhet rundt den pågående omorganiseringsprosessen som de samiske idrettsorganisasjonene er i gang med.	Dán jagi juolludeamis áigu Sámediggeráđđi bidjat erenoamáš fuomášumi ođđasis organiserenproseassaide maid sámi valáštallanorganisašuvnnat leat čađaheamen.
Arctic Winter Games Sametingsrådet deltok på Arctic Winter Games (AWG) i South Slave, Canada, 17.- 25.03.18.	Árktalaš dálveriemut Sámediggeráđđi searvvai Árktalaš dálveriemuide (AWG) South Slaves, Kanádas, 17.- 25.03.18.
Sametingsrådet reise med Team Sápmi, bestående av 34 ungdommer som deltok i langrenn og fotball.	Sámediggeráđđi mátkkoštii Team Sámiin, mas leat 34 nuora geat serve čuoigamiidda ja spábbačiekčamiidda.
Team Sápmi hevdet seg bra i konkurransen de deltok i, og tok til sammen 16 medaljer.	Team Sápmi birgii bures gilvvuin maidda serve, ja sii ožžo oktiibuot 16 medállja.
Sametingsrådet var representert på åpnings- og avslutningsseremoniene og hadde møter med AWG-ledelsen og andre delegasjoner som deltok på AWG.	Sámediggeráđđi lei mielde rahpan- ja loahpahandoaluin ja čoahkkinasttii AWG-jođiheddjiiguin ja eará delegašuvnnaiguin mat serve AWG:ii.
Kulturminnevern	Kulturmuitosuodjalus
Samfunnsmål: Samisk kulturarv legger premisser for all planlegging og inngrep.	Servodatmihttomearri: · Sámi kulturárbi bidjá eavttuid buot plánemiidda ja sisabahkkemiidda.
Kvenske bygninger Sametinget hadde 05.04.18 møte med Troms fylkeskommune for å utveksle informasjon om kvenske bygninger.	Kveana visttit Sámedikkis lei 05.04.18 čoahkkin Romssa fylkkasuohkaniin juogadan dihtii dieđuid kveana visttiid birra.
Bygningsregistreringsprosjektet har gjennom sin virksomhet kommet over flere bygninger med tydelig kvensk tilknytning.	Visteregistrerenprošeakta lea doaimmas bokte gávdnan máŋga vistti main čielgasit lea kveana gullevašvuohta.
Troms fylkeskommune og Riksantikvaren arbeider med å bygge opp kompetanse om kvenske kulturminner.	Romssa fylkkasuohkan ja Riikaantikvára leat buorideamen gelbbolašvuođa kveana kulturmuittuid birra.
Sametinget hadde flere bidrag til det kvenske kulturhistoriske kartleggingsarbeidet.	Sámedikkis ledje maid dieđut kveana kulturhistorjjálaš kártenbargui.
Troms fylkeskommune var veldig positiv til det overleverte materialet fra Sametinget.	Romssa fylkkasuohkan liikui hui bures go Sámediggi geigii ávdnasiid.
Fredningsgrense for samiske kulturminner Når det gjelder revisjon av kulturminneloven og endring av fredningsgrensen for samiske kulturminner, så har saken vært til behandling i Stortingets familie- og kulturkomité i april 2018.	Sámi kulturmuittuid ráfáiduhttinrádji Go guoská kulturmuitolága ođasmahttimii ja sámi kulturmuittuid ráfáiduhttinráji rievdadussii, de lea ášši leamaš meannuduvvomin Stuorradikki bearaš- ja kulturkomiteas cuoŋománus 2018.
Videre behandling i Stortinget er lagt til 28.05.18.	Viidáseappot meannudeapmi Stuoradikkis lea 28.05.18.
Lovendringen innebærer en fast fredningsgrense der samiske kulturminner fra 1917 eller eldre er automatisk fredet.	Láhkarievdadus buvttiha fásta ráfáiduhttinráji mas sámi kulturmuittut ovdal jagi 1917 leat automáhtalaččat ráfáidahttojuvvon.
Kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse (KULA) Arbeidet med Kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse (KULA) for fylkene Nordland, Trøndelag og Finnmark pågår fremdeles.	Kulturhistorjjálaš nationála beroštupmi (KULA) Bargu Kulturhistorjjálaš eanadagain nationála beroštumiin (KULA) Nordlándda, Trøndelága ja Finnmárkku fylkkagielddaid ektui lea ain čađahuvvomin.
Det har vært avholdt et møte mellom Trøndelag fylke, Riksantikvaren og Sametinget.	Čoahkkin lea dollojuvvon Trøndelága fylkka, Riikaantikvára ja Sámedikki gaskka.
Målet med arbeidet er at Riksantikvaren oppretter registre over nasjonalt viktige kulturlandskap, for at disse skal forvaltes på en god måte.	Barggu ulbmilin lea ahte Riikaantikvára ásaha registariid nationála deaŧalaš kultureanadagaid várás, vai dat hálddašuvvojit buori vuogi mielde.
KIK og kulturminneplanarbeid i Tydal kommune Sametinget har deltatt på møte i Tydal kommune angående arbeid med ny kulturminneplan i kommunen, og holdt innlegg om statusen for samisk kulturminnearbeid i kommunen.	KIK ja kulturmuitoplána Tydal gielddas Sámediggi lea searvan čoahkkimii Tydal gielddain go guoská bargui ođđa kulturmuitoplánain gielddas, ja doalai sáhkavuoru sámi kulturmuitobarggu stáhtusa birra gielddas.
Reindrifta i området og Rørosmuseet var godt representert, og sammen fikk man synliggjort samiske kulturminner på en god og tydelig måte.	Boazodoallu guovllus ja Rørosmusea ledje bures ovddastuvvon, ja ovttas besse sii oainnusmahttit sámi kulturmuittuid buori ja čielga vuogi mielde.
Det virket som om både kommunen og andre fremmøtte så det som ekstra viktig å ivareta den samiske kulturarven i kommunen.	Orui dego sihke gielda ja earát geat ledje boahtán oidne hui deaŧalažžan suodjalit sámi kulturárbbi gielddas.
Som resultat av dialogen skal det holdes kurs for involverte parter i prosjektet i registrering av samiske kulturminner.	Gulahallama boađusin lea kursa mii galgá dollojuvvot guoskevaš beliide prošeavttas sámi kulturmuittuid registreremis.
Kulturminneplanarbeidet blir gjennomført på bakgrunn av Riksantikvarens satsing på kulturminner i kommunene (KIK).	Kulturmuitoplánabargu čađahuvvo Riikaantikvára kulturmuittuid áŋgiruššama vuođul gielddas (KIK).
Arbeidet med KIK koordineres primært av fylkeskommunene.	Barggu KIK:in oktiiordnejit eanaš fylkkagielddat.
Hovedformålet med satsingen er at så mange kommuner som mulig skal utarbeide kommunedelplaner for kulturminner som skal være til hjelp i kulturminneforvaltningen.	Váldomihttomearri áŋgiruššamiin lea ahte nu ollu go vejolaš gielddat galget ráhkadit gieldaoasseplánaid kulturmuittuid várás mat galget leat veahkkin kulturmuitohálddašeamis.
Sametinget deltar i arbeidet på forespørsel fra de kommuner som er aktuelle når det gjelder samiske kulturminner.	Sámediggi searvá bargui sámi kulturmuittuiguin dalle go guoskevaš gielddat jerret.
Arctic Center, Sállir/Kvaløya, Tromsø kommune Denne saken har pågått siden begynnelsen av 1980-tallet.	Arctic Center, Sállir, Romssa suohkan Dán ášši birra lea leamaš sáhka 1980-logu álggu rájes.
Private utbyggere ønsker å etablere et helårs reiselivsanlegg med alpinbakker og en alpinlandsby med hotell og flere hundre hytter på Rávdnjemuotki/Finnheia.	Priváhta huksejeaddjit háliidit ásahit birrajagi mátkeealáhusrusttega čierastallanluohkáiguin ja áigot hukset hoteallagávpoga ja máŋga čuođi bartta Rávdjemuotkái.
Der ligger det en stor, historisk kjent reindriftssamisk sommerboplass.	Doppe lea stuorra, historjjálaččat dovddus boazosámi geassesadji.
Boplassen var bebodd fram til 1922, da siidaen ble nødt til å forlate boplassen som en følge av reinbeitekonvensjonen mellom Norge og Sverige av 1919, som da skulle regulere den grenseoverskridende reindrifta.	Ássansajis ásse olbmot gitta jagi 1922 rádjai, dalle gárttai siida guođđit ássanbáikki Norgga ja Ruoŧa gaskasaš 1919 boazoguohtonkonvenšuvnna geažil, mii dalle galggai muddet rájárasttideaddji boazodoalu.
Planen berører et område med store kulturminneverdier.	Plána guoská guvlui gos leat stuorra kulturmuitoárvvut.
Tromsø museum, som tidligere forvaltningsmyndighet også for samiske kulturminner, gikk til innsigelse mot reguleringsplanen på 1980-tallet på grunn av konflikten med de automatisk fredete kulturminnene.	Romssa musea, mii ovdal hálddašii maiddái sámi kulturmuittuid, lei regulerenplána vuostá 1980-logus gičču geažil automáhtalaččat ráfáidahttojuvvon kulturmuittuid ektui.
Planen ble likevel stadfestet av Miljøverndepartementet i 1988.	Birasgáhttendepartemeanta dohkkehii dattetge plána 1988:s.
Sametinget har imidlertid etter faglig bistand fra Riksantikvaren fått brakt på det rene at den gamle planen ikke er avklart i forhold til kulturminner.	Dat gusto ain. Sámediggi lea dattetge go lea ožžon fágalaš veahki Riikaantikváras dahkan čielggasin ahte boares plána ii leat čielggaduvvon kulturmuittuid ektui.
Departementet har lagt til grunn at dette skal avklares på detaljreguleringsnivå, samt at kulturminnene skal bevares.	Departemeanta lea oaidnán ahte dát galgá čielggaduvvot detáljaregulerendásis, ja ahte kulturmuittut galget bisuhuvvot.
For tiden ligger det nå to detaljreguleringsplaner for byggeområdene ute på offentlig høring og Sametinget har varslet befaring etter Kulturminneloven § 9 til begge planene.	Dál leat guokte detálljadási plána huksenguovlluide almmá almmolaš gulaskuddama ja Sámediggi lea dieđihan geahččama Kulturmuitolága § 9 mielde goappašiid plánaid ektui.
Sametinget har hatt flere møter med Tromsø kommune og utbygger Arctic Center i forbindelse med kulturminneundersøkelsene, og har fått gjennomslag for at det skal gjøres nye befaringer i planområdet, at det skal utarbeides konsekvensutredning for samiske kulturminner og kulturmiljø, samt at resultatene av kulturminneundersøkelsene skal innarbeides i konsekvensutredningen.	Sámedikkis leat leamaš máŋga čoahkkima Romssa suohkaniin ja Arctic Center huksejeaddjin kulturmuitoiskkademiid oktavuođas, ja lea ožžon čađa dan ahte galget dahkkojuvvot ođđa geahčadeamit plánaguovllus, ahte ráhkaduvvo váikkuhaniskančielggadeapmi sámi kulturmuittuid ja kulturbirrasa várás, ja ahte kulturmuitoiskkademiid bohtosat galget leat leat mielde váikkuhaniskančielggadusas.
Det har ikke blitt utarbeidet noen konsekvensutredning i forbindelse med tiltaket tidligere.	Doaibmabiju oktavuođas ii leat ovdal ráhkaduvvon makkárge váikkuhaniskančielggadus.
Feltarbeidet starter i juni 2018.	Gieddebargu álggahuvvo geassemánus 2018.
Undersøkelsene omfatter arkeologisk feltarbeid med kulturminneregistrering, samt intervjuundersøkelse på både norsk og svensk side.	Iskkademiide gullá arkeologalaš gieddebargu kulturmuitoregistreremiin, ja jearahallaniskkadeapmi sihke Norgga ja Ruoŧa bealde.
Utbygger Arctic Center er forpliktet til å dekke utgiftene for undersøkelsene på bakgrunn av bestemmelsene i Kulturminneloven § 10.	Arctic Center huksejeaddji lea geatnegahttojuvvon máksit iskkadangoluid ovddas Kulturmuitolága § 10 mearrádusaid vuođul.
Resultatene av feltarbeidet vil, sammen med konsekvensutredningen, ligge til grunn for Sametingets endelige kulturminnefaglige uttalelse til planene.	Gieddebarggu bohtosat, ovttas váikkuhaniskančielggadusain, leat vuođđun Sámedikki loahpalaš kulturmuitofágalaš cealkámuššii plánaide.
I tillegg til de arkeologifaglige vurderingene vil Sametinget måtte ta i betraktning boplassens identitetsverdi for slektningene til dem som i sin tid ble tvangsflyttet fra boplassen.	Lassin arkeologalaš árvvoštallamiidda ferte Sámediggi váldit vuhtii makkár identitehtaárvu ássansajis lei daid sogalaččaide geat áiggisteaset bákkus fárrehuvvojedje eret ássansajis.
7.2 Forvaltning av kulturminner Mål for innsatsområdet: Samiske kulturminner forvaltes på grunnlag av egen historie og egne verdier.	7.2 Kulturmuittuid hálddašeapmi Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Sámi kulturmuittut hálddašuvvojit iežamet historjjá ja árvvuid vuođul.
Prioriteringer for kulturminneforvaltningen i Norge 2018 Sametinget har tidligere mottatt prioriteringsbrevet for 2018 fra Riksantikvaren.	Vuoruheamit kulturmuitohálddašeamis Norggas 2018:s Sámediggi lea árat ožžon 2018 vuoruhanreivve Riikaantikvárás.
Prioriteringsbrevet viser Riksantikvarens prioriteringer på bakgrunn av de politiske styringsdokumentene som gjelder for kulturminnevernet i Norge.	Vuoruhanreivves oidno maid Riikaantikvára vuoruha politihkalaš stivrendokumeanttaid vuođul kulturmuitosuodjaleamis Norggas.
I statsbudsjettet for 2018 er tilskuddspostene på kulturminnefeltet samlet sett videreført på om lag samme nivå som resultatet var i fjor etter Stortingets behandling, men de er ikke prisjustert.	2018 stáhtabušeahtas leat kulturmuitosuorggi doarjjapoasttat oktiibuot bisuhuvvon sullii seamma dásis go boađus lei diibmá maŋŋá Stuorradikki meannudeami, muhto dat eai leat haddejusterejuvvon.
Når det gjelder fredete bygninger i privat eie er inntil seks millioner av disse midlene øremerket samiske bygninger.	Go guoská ráfáidahttojuvvon visttiide priváhta eaiggádeamis, de leat gitta guhtta miljon dain ruđain várrejuvvon sámi visttiide.
Ellers er Riksantikvaren av den oppfatningen at signalene i budsjettet er tydelige.	Muđui lea Riikaantikváras dat oaidnu ahte signálat bušeahtas leat čielgasat.
Det vil bli gjennomført nedskjæringer i den offentlige forvaltningen i årene som kommer og dette vil representere en utfordring også for statlig og regional kulturminneforvaltning.	Almmolaš hálddašeamis unniduvvojit ruđat jagiin mat bohtet ja dat lea hástalus maiddái stáhtalaš ja regionála kulturmuitohálddašeapmái.
Andre spesielt relevante punkter for Sametinget i prioriteringsbrevet er regionreformen, tilskuddsforvaltning/rapportering, forvaltning av verdensarvområdene, kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse (KULA), utvalgte kulturlandskap i jordbruket, bevaringsprogrammet for utvalgte arkeologiske kulturminner (BARK) samt kulturminner i kommunene (KIK).	Eará relevánta čuoggát Sámedikki vuoruhanreivves leat guovloođastus, doarjjahálddašeapmi/ raporteren, máilmmiárbeguovlluid hálddašeapmi, kulturhistorjjálaš eanadaga nationála berošteapmi (KULA), válljejuvvon kultureanadagat eanadoalu, válljejuvvon arkeologalaš kulturmuittuid (BARK) suodjalanprográmma, ja kulturmuittut gielddain (KIK).
Sametinget vil følge opp arbeidet under disse punktene.	Sámediggi áigu čuovvulit barggu dáid čuoggáid ektui.
BARK - skjøtsels og formidling av kulturminner - prosjekt Sametinget har fortsatt arbeidet med tilretteleggingstiltaket på Saltfjellet i forbindelse med Bevaringsprogrammet for utvalgte arkeologiske kulturminner (BARK).	BARK – kulturmuittuid seailluhan- ja gaskkustanprošeakta Sámediggi lea ain bargan láhčindoaibmabijuin Sáltoduoddaris Válljejuvvon arkeologalaš kulturmuittuid suodjalanprográmma (BARK) oktavuođas.
Arbeidet er nå inne i siste fase med produksjon av kulturhistoriske skilt.	Bargu lea maŋimuš muttus kulturhistorjjálaš galbbaid buvttademiin.
Det har vært avholdt flere møter mellom Sametinget og Nordland nasjonalparksenter. Dette for å planlegge den offisielle åpningen av kulturstien 30.08.18.	Leat dollojuvvon máŋga čoahkkima Sámedikki ja Nordlándda álbmotmeahcceguovddáža gaskka, plánen dihtii kulturbálgá almmolaš rahpama 30.08.18.
I denne forbindelse vil Sametinget arrangere en konferanse om pitesamisk historie.	Dan oktavuođas lea Sámedikki lágidan konferánssa bihtánsámi historjjá birra.
Sametinget har i perioden også hatt flere møter med Troms fylkeskommune for å planlegge markering av Spildra kultursti i Kvænangen.	Sámedikkis leat maiddái leamaš áigodagas máŋga čoahkkima Romssa fylkkasuohkaniin main fáddán lei Spittá kulturbálgá Návuonas čalmmusteami plánen.
Langs den tilrettelagte stien er det skiltet flere viktige samiske kulturminner.	Láhččojuvvon bálgá guora leat galbejuvvon máŋga deaŧalaš sámi kulturmuittu.
Offisiell åpning blir i juni 2018.	Almmolaš rahpan lea geassemánus 2018.
7.5 Bygningsvern Mål for innsatsområdet: God kvalitet på samiske antikvariske bygninger Håndverkerkompetanse innen samisk bygningsrestaurering Sametinget tok initiativ til et drøftingsmøte om situasjonen for tradisjonshåndverket i de nordlige fylkene.	7.5 Vistesuodjalus Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Buorre kvalitehta sámi antikváralaš visttiin Snihkkengelbbolašvuohta sámi visteođasmahttima siskkobealde Sámediggi vuolggahii jurdaga doallat suokkardallančoahkkima árbevirolaš snihkkendili birra davimus fylkkain.
Møtet ble holdt i Tromsø 04.04.18 med deltakere fra Riksantikvaren, Kulturminnefondet, Fortidsminneforeningen, NTNU, Sør-Troms museum, samt Finnmark, Troms og Nordland fylkeskommuner.	Čoahkkin dollojuvvui Romssas 04.04.18 masa serve Riikaantikvára, Kulturmuitofoanda, Dološmuitosearvi, NTNU, Mátta-Romssa musea, ja Finnmárkku, Romssa ja Nordlándda fylkkagielddat.
Det deltok representanter fra både utdanning og bygningsvernforvaltning i fylkeskommunene.	Fylkkagielddain serve sihke oahpu ja huksensuodjalanhálddašeami ovddasteaddjit.
Bakgrunnen for møtet er den prekære mangelen på tradisjonshåndverkere i nord.	Čoahkkima duogážin lei dat go váilot árbevirolaš snihkkárat davvin.
Sametinget har nærmere 900 fredete bygninger i vår forvaltning, men ikke nok kvalifiserte håndverkere til å påta seg oppdrag med istandsettinger.	Sámedikkis leat lagabuidda 900 ráfáidahttojuvvon vistti min hálddašeamis, muhto eai leat doarvái dohkálaš snihkkárat bargat divvumiiguin.
Fylkeskommunene har de samme utfordringer.	Fylkkagielddain leat seamma hástalusat.
Sametinget har hatt omfattende dialog og flere møter med Riksantikvaren om håndverkersituasjonen i nord.	Sámedikkis lea leamaš viiddis gulahallan ja máŋggat čoahkkimat Riikaantikvárain snihkkárdili birra davvin.
Det ble besluttet å avholde en kursrekke i tradisjonshåndverk for å styrke kompetansen i de nordligste fylkene.	Mearriduvvui ahte dollojuvvojit kurssat árbevirolaš snihkkemis nannen dihtii gelbbolašvuođa davimus fylkkain.
Kursrekken vil finansieres over Statsbudsjettet.	Kurssat ruhtaduvvojit stáhtabušeahta bokte.
Samarbeidsparter i planleggingen og arrangører av selve kursrekken er Várdobáiki samisk senter, Nordnorsk fartøyvernsenter og Akershusmuseene.	Ovttasbargobealit plánemis ja ieš kurssaid lágideamis leat Várdobáiki sámi guovddáš, Davvinorgga fanassuodjalanguovddáš ja Akershusmuseat.
Den første kursrekken vil foregå i nordre Nordland/Sør-Troms-regionen, med oppstart i september.	Vuosttaš kurssat dollojuvvojit davit Nordlánddas/Mátta-Romssa-guovllus, ja álggahuvvojit čakčamánus.
Videre er planen å lage en kursrekke som ambulerer på forskjellige steder i de tre nordligste fylkene.	Dasto dollojuvvojit plána mielde johtti kurssat iešguđege báikkiin golmma davimus fylkkas.
Helse og sosial	Dearvvašvuohta ja sosiála
Samfunnsmål: God helse og likeverdige helse- og sosialtjenester tilrettelagt det samiske folks språklige og kulturelle bakgrunn.	Servodatmihttomearri: · Buorre dearvvašvuohta ja dásseárvvolaš dearvvašvuođa ja sosiálabálvalusat heivehuvvon sámi álbmoga giela ja kultuvrralaš duogáža.
8.2 En god helse og likeverdige helse- og sosialtjenester Mål for innsatsområdet: Samiske pasienter mottar et språklig og kulturelt tilrettelagt helse og sosialtjeneste.	8.2 Buorit ja ovttaárvosaš dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusat Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Sámi pasieanttat ožžot gielalaččat ja kultuvrralaččat láhččojuvvon dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid.
Helse Nords utforming av regional overordnet strategiplan fram mot 2035 Alle regionale helseforetak skal lage en regional overordnet utviklingsplan for spesialisthelsetjenester frem mot 2035.	Davvi Dearvvašvuođa regionála bajimuš strategiijaplána hábmen jagi 2035 guvlui Buot regionála dearvvašvuođadoaimmahagat galget ráhkadit regionála bajimuš ovddidanplána spesialistadearvvašvuođabálvalusaid várás jagi 2035 guvlui.
Utviklingsplanene skal beskrive de viktigste utfordringene innenfor spesialisthelsetjenesten frem mot 2035.	Ovddidanplánain galget válddahuvvot deaŧalaš hástalusat spesialistadearvvašvuođabálvalusaid siskkobealde jagi 2035 guvlui.
I Utviklingsplanen skal også overordnede strategiske områder identifiseres og viktige tiltak konkretiseres.	Ovddidanplánas galget maiddái bajimuš strategalaš suorggis identifiserejuvvot ja deaŧalaš doaibmabijut konkretiserejuvvot.
Helse Nord har invitert Sametinget til å delta i arbeidet med deres utviklingsplan for spesialisthelsetjenesten i nord (2019-2035).	Davvi Dearvvašvuohta lea bovden Sámedikki searvat ovddidanplánabargui spesialistadearvvašvuođabálvalusaid váráš davvin (2019-2035).
Utviklingsplanen vil sendes på høring i juni 2018.	Ovddidanplána sáddejuvvo gulaskuddamii geassemánus 2018.
Strategisk utviklingsplan av spesialisthelsetjenester til samiske pasienter I Sametingets konsultasjoner på regjeringens Nasjonale helse- og sykehusplan (2015-2016) ble det enighet om at Helse Nord får ansvar for en strategisk videreutvikling av spesialisthelsetjenester for samiske pasienter nasjonalt.	Spesialistadearvvašvuođabálvalusaid strategalaš ovddidanplána sámi pasieanttaid várás Sámedikki konsultašuvnnain ráđđehusa Nationála dearvvašvuođa- ja buohcciviessoplána birra (20152016) sohppojuvvui ahte Davvi Dearvvašvuohta váldá ovddasvástádusa spesialistadearvvašvuođa bálvalusaid strategalaš viidásetovddideamis sámi pasieanttaide nationála dásis.
Dette ble fulgt opp i oppdragsdokumenter til Helse Nord RHF for 2017.	Dát čuovvuluvvui Davvi Dearvvašvuođa 2017 barggahandokumeanttain.
Helse Nord har nå i samarbeid med Sametinget påbegynt utforming av et prosjektkonsept for en slik strategisk plan.	Davvi Dearvvašvuohta lea dál ovttasbargguin Sámedikkiin hábmegoahtán prošeaktakonseapta dákkár strategalaš plánii.
Sametingsrådet og Helse Nord var enige om noen prinsipper som legges til grunn for arbeidet, og mandatet er nå under utarbeidelse.	Sámediggeráđđi ja Davvi Dearvvašvuohta leat soahpan muhtun deaŧalaš prinsihpaid mat leat barggu vuođđun, ja mandáhta lea dál ráhkaduvvomin.
Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjeneste for den samiske befolkningen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester er sentre som sentrale myndigheter har opprettet for å styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten.	Ovddidanguovddáš buhcciidruovttuide ja ruovttubálvalusaide sámi álbmoga várás Ovddidanguovddáš buhcciidruovttuide ja ruovttubálvalusaide lea guovddáš maid guovddáš eiseválddit leat ásahan nannen dihtii kvalitehta dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusas.
I 2016 gjennomførte sentrale myndigheter en omorganiseringsprosess av alle norske sentre, der resultatet ble et senter i hvert fylke.	Guovddáš eiseválddit ođđasis organiserejedje 2016:s buot norgga guovddážiid, man boađusin šattai okta guovddáš guđege fylkii.
Organisering av samiske utviklingssenter (USHT) ble etter dialog med Sametinget tatt ut i en egen prosess.	Sámi ovddidanguovddážiid organiseren čađahuvvui gulahallama bokte Sámedikkiin sierra proseassan.
Våren 2017 fikk Helsedirektoratet i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å utrede og komme med en anbefaling om organisering og videreføring av utviklingssenter for den samiske befolkning.	Giđđat 2017 oaččui Dearvvašvuođadirektoráhta bargun Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanttas (DFD) čielggadit ja buktit rávvagiid movt organiseret ja viidásetovddidit ovddidanguovddážiid sámi álbmoga várás.
HOD påpekte i oppdraget at USHT for den samiske befolkningen bør sees i sammenheng med andre samiske kompetansemiljøer.	DFD čujuhii bargamušas ahte USHT sámi álbmoga várás berre gehččojuvvot fárrolaga eará sámi gelbbolašvuođabirrasiiguin.
Sametinget er ikke fornøyd med de løsninger Helsedirektoratet har anbefalt, deriblant at ansvaret for samiske pasienter knyttes til eksisterende utviklingssentre som i liten grad har kompetanse på samiske forhold.	Sámediggi ii leat duhtavaš daid čovdosiiguin maid Dearvvašvuođadirektoráhta lea rávven, nugo earret eará ahte ovddasvástádus sámi pasieanttain biddjojuvvo dáláš ovddidanguovddážiidda main unnán lea gelbbolašvuohta sámi diliid birra.
Sametinget konsulterer HOD om hvordan tilbudet til samiske pasienter skal ivaretas innenfor konseptet «utviklingssentre».	Sámediggi konsultere DFD:in dan birra movt fálaldat sámi pasieanttaide galgá gozihuvvot konseapttas "ovddidanguovddážat".
Samarbeid med Helsedirektoratet Sametinget og samiske helsefagmiljø har deltatt i samarbeidsmøter med Helsedirektoratet for å diskutere faglige temaer og utfordringer innenfor samisk helse.	Ovttasbargu Dearvvašvuođadirektoráhtain Sámediggi ja sámi dearvvašvuođabirrasat leat searvan ovttasbargočoahkkimiidda Dearvvašvuođadirektoráhtain ságastallat fágalaš fáttáid ja hástalusaid birra sámi dearvvašvuođa siskkobealde.
Sametinget mener dette er en viktig arena fordi Helsedirektoratet får stadig flere faglige oppfølgings- og beslutningsoppgaver, både innenfor spesialist- og kommunehelsetjenesten.	Sámediggi oaivvilda ahte dát lea deaŧalaš arena danne go Dearvvašvuođadirektoráhta oppa áiggi oažžu eanet fágalaš čuovvulan- ja mearridandoaimmaid, sihke spesialista- ja gieldadearvvašvuođabálvalusas.
Oversetting av helseinformasjons-, kartleggings- og utredningsverktøy for samiske demente, og kvalitetskrav til nasjonale og regionale behandlingstjenester har vært drøftet.	Dearvvašvuođa dieđuid, kárten- ja čielggadanreaidduid sámi demeansa olbmuide jorgaleami, ja kvalitehtagáibádusa birra nationála ja regionála dikšunbálvalusaide lea guorahallojuvvon.
Videre har også behovet for egne stillinger til samiske leger i spesialisering, videreutvikling av Samisk helsepark, pasient- og brukerombudsordningen og etablering av egen kontaktpunkt for samisk helse i direktoratet, vært løftet.	Dasto dárbbašuvvojit maiddái sierra virggit sámi doaktáriidda spesialiseremis, Sámi dearvvašvuođapárkka viidásetovddideapmi, pasieanta- ja geavaheaddjiáittardeaddjiortnet ja sierra gulahallanoktavuođa ásaheapmi sámi dearvvašvuhtii direktoráhtas, leat árvaladdojuvvon.
Det er enighet om å avholde to samarbeidsmøter i året om faglige temaer som angår samiske pasienter.	Sohppojuvvui ahte dollojuvvojit guokte ovttasbargočoahkkima jagis fágalaš fáttáid birra mat gusket sámi pasieanttaide.
Samisk pasient- og brukerombud Sametinget er opptatt av at samiske pasienter og brukere skal ha samme mulighet som befolkningen forøvrig til å klage eller be om bistand.	Sámi pasieanta- ja geavaheaddjeáittardeaddji Sámediggái lea deaŧalaš ahte sámi pasieanttain ja geavaheddjiin lea seamma vejolašvuohta go álbmogis muđui váidit dahje bivdit veahki.
Det forutsetter at pasient- og brukerombudet innehar kompetanse i samisk språk og kultur.	Eaktun lea ahte pasieanta- ja geavaheaddjeáittardeaddjis lea gelbbolašvuohta sámi gielas ja kultuvrras.
Sametinget har tatt saken opp med Helsedirektoratet, som har ansvaret for gjeldende ombudsordning.	Sámediggi lea váldán ášši ovdan Dearvvašvuođadirektoráhtain, mas lea ovddasvástádus guoskevaš áittardeaddjiortnegii.
Helsedirektoratet deler Sametingets syn og er i dialog med Sametinget om hvordan dette kan organiseres og igangsettes.	Dearvvašvuođadirektoráhtas lea seamma oaidnu go Sámedikkis ja lea gulahallamiin Sámedikkiin movt dan sáhtášii organiseret ja álggahit.
Sametingsrådet har også bidratt med innlegg på pasientombudenes nasjonale seminar, i forbindelse med deres årsmøte i Karasjok.	Sámediggeráđđi lea maiddái veahkehan sáhkavuoruin pasieantaáittardeaddji nationála semináras, sin jahkečoahkkima oktavuođas Kárášjogas.
Tema for seminaret var samiske pasienters møte med helsetjenesten.	Seminára fáddán lei sámi pasieanttaid deaivvadeapmi dearvvašvuođabálvalusain.
Helsestrategi for samer på svensk side Regjeringen i Sverige ønsker å lage en helsestrategi for samer i Sverige, og Norrland län har fått midler fra Regjeringen til å igangsette arbeidet.	Dearvvašvuođastrategiija sámiid várás Ruoŧa bealde Ruoŧa ráđđehus háliida ráhkadit dearvvašvuođastrategiija sámiid várás Ruoŧa bealde, ja Norrlándda leana lea ožžon ruđaid Ráđđehusas dán barggu álggaheapmái.
I den forbindelse har Styringsgruppe for samisk helseprosjekt - svensk side hatt møte med Sametingsrådet.	Dan oktavuođas lea sámi dearvvašvuođaprošeavtta stivrenjoavkkus Ruoŧa bealde leamaš čoahkkin Sámediggeráđiin.
Delegasjonen besto av länspolitikere og ledere, samt representanter fra SSR, Umeå universitet og Sametinget i Sverige.	Delegašuvdnii gullet leanapolitihkkarat ja jođiheaddjit, ja SSR, Ubmi universitehta ja Ruoŧa beale Sámedikki ovddasteaddjit.
De fikk orientering om hvordan Sametinget på norsk side jobber med samiske helse- og sosialpolitiske saker, deriblant utvikling av tjenestetilbud, forskning og tjenester for samiske eldre.	Sidjiide čilgiimet movt Sámediggi Norgga bealde bargá sámi dearvvašvuođa- ja sosiálapolitihkalaš áššiiguin, nugo bálvalusfálaldagaid ovddidemiin, dutkamiin ja bálvalusaid láhčimiin sámi vuorasolbmuide.
Sametingets eldreråd deltok med informasjon om eldrerådets arbeid, og anmodet det svenske Sametinget å opprette et eldreråd.	Sámedikki vuorrasiidráđđi searvvai ja muitalii vuorrasiidráđi barggu birra, ja ávžžuhii Ruoŧa beale Sámedikki ásahit vuorrasiidráđi.
Møte i nytt eldreråd Sametingets nyvalgte eldreråd har hatt sitt første møte i Tromsø.	Ođđa vuorrasiidráđis čoahkkin Sámedikki gieskat válljejuvvon vuorrasiidráđis lei vuosttaš čoahkkin Romssas.
Valg av nestleder sto på sakslista, og Ingolf Kvandahl ble valgt.	Áššelisttas lei nubbinjođiheaddji válljen, masa Ingolf Kvandahl válljejuvvui.
Eldrerådet fremmet også forslag til medlem og varamedlem til Trööndelaagen saemien raerie - Trøndelag samisk råd.	Vuorrasiidráđđi evttohii maiddái ahte válljejuvvošii lahttu ja várrelahttu Trööndelaagen saemien raerie - Troanddima sámi ráđđái.
Som medlem ble Lars Bransfjell foreslått, med Ingrid Jåma som vararepresentant.	Lahttun evttohuvvui Lars Bransfjell, ja Ingrid Jåma fas várrelahttun.
Eldrerådet vedtok også å sende inn forslag til samisk medlem til Statens seniorråd, når denne skal oppnevnes på nytt.	Vuorrasiidráđđi mearridii maiddái evttohit sámi lahtu Stáhta seniorráđđái, go dat galgá ođđasis nammaduvvot.
Sametingsrådet og eldrerådet hadde et felles møte hvor samarbeid, roller og forventninger, og utfordringer fremover ble diskutert.	Sámediggeráđis ja vuorrasiidráđis lei oktasaš čoahkkin ovttasbarggu, rollaid ja vuordámušaid birra, ja ságastallojuvvui hástalusaid birra boahtteáiggis.
I forbindelse med eldrerådets møte i Tromsø ble det også avholdt felles møte med SUPU og Sametingsrådet om Sannhets- og forsoningskommisjonen.	Vuorrasiidráđi čoahkkima oktavuođas Romssas dollojuvvui čoahkkin maiddái SáNuL:in ja Sámediggeráđiin Duohtavuođa- ja seanadankommišuvnna birra.
Eldrerådet har kommet med innspill til mandat, sammensetning, saker som bør tas opp, og det videre arbeidet.	Vuorrasiidráđđi lea buktán árvalusaid mandáhtii, čoahkkádussii, áššiide maid berre váldit ovdan, ja bargui viidáseappot.
Eldrerådet har også hatt møte på Snåsa, der de møtte Snåsa eldreråd, og samiske eldres situasjon i kommunen ble diskutert.	Vuorrasiidráđis lea maiddái leamaš čoahkkin Snåases, gos sii deaivvadedje Snåase vuorrasiidráđiin, ja sii ságastedje sámi vuorasolbmuid dili birra gielddas.
Eldrerådet etterlyste blant annet samisk representasjon i det kommunale eldrerådet, og ba Snåsa eldreråd om å huske på dette ved neste valg.	Vuorrasiidráđđi váillahii earret eará sámi ovddastusa gielddalaš vuorrasiidráđis, ja bivddii Snåase vuorrasiidráđi muitit dan boahtte válggain.
Eldrerådet besøkte Snåsa helsesenter og sansehagen.	Vuorrasiidráđđi finai galledeamen Snåase dearvvašvuođaguovddáža ja áicosiidda.
Eldrerådet besøkte også det sørsamiske språk- og kompetansesenteret Gïelem nastedh, samt deltok på språkkafe som språksenteret arrangerer jevnlig.	Vuorrasiidráđđi finai maiddái galledeamen máttasámi giella- ja gelbbolašvuođaguovddáža Gïelem nastedh, ja searvvai giellakafeai maid giellaguovddáš lágida jeavddalaččat.
Eldrerådet behandlet blant annet sak om samisk helsetjeneste/spesialisthelsetjeneste, mandat for Sannhets- og forsoningskommisjonen, og kom med en uttalelse til etiske retningslinjer for samisk helseforskning og forskning på samisk humant biologisk materiale.	Vuorrasiidráđđi meannudii earret eará ášši sámi dearvvašvuođabálvalusa/spesialistadearvvašvuođa bálvalusa birra, Duohtavuođa- ja seanadankommišuvnna mandáhta birra, ja buvttii cealkámuša sámi dearvvašvuođadutkamii ja dutkamii sámi humána biologalaš ávdnasiid birra.
Møte med Kautokeino kirkelige fellesråd Sametingsrådet har avholdt et møte med diakon og kirkeverge i Kautokeino om tilbud til samiske eldre i Kautokeino kommune.	Čoahkkin Guovdageainnu girkolaš oktasašráđiin Sámediggeráđđi lea doallan čoahkkima Guovdageainnu diakonain ja girkobálvváin sámi vuorasolbmuid fálaldaga birra Guovdageainnu suohkanis.
På møtet ble spesielt eldres situasjon i Máze diskutert.	Čoahkkimis ságastuvvui erenoamážit vuorasolbmuid dili birra Mázes.
Kirkelig fellesråd er nå i gang med å igangsette dagtilbud til eldre i Máze.	Girkolaš oktasašráđđi lea dál álggaheamen beaivefálaldaga vuorasolbmuide Mázes.
Kautokeino kommune er samarbeidspart.	Guovdageainnu suohkan lea ovttasbargobealli.
Sametingsrådet innvilget tilskudd til dagtilbudet, som også skal gjelde de eldre i Láhpoluoppal.	Sámediggeráđđi juolludii doarjaga beaivefálaldahkii, mii guoská vuorasolbmuide maiddái Láhpoluobbalis.
Sametingsrådet har også satt i gang en prosess med å få til eventuell samarbeidsavtale med Husbanken, der formålet blant annet er å få innfridd kravet om døgndrift på Máze bo- og servicesenter, slik at senteret kan brukes til eldretreff på dagtid.	Sámediggeráđđi lea maiddái álggahan proseassa oažžun dihtii vejolaš ovttasbargošiehtadusa Viessobáŋkkuin, man ulbmilin lea earret eará luvvet gáibádusa jándordoaimmas Máze ássan- ja bálvalanguovddážis, vai guovddáža sáhtášii geavahit vuorasolbmuid deaivvademiide beaivet.
8.3 En likeverdig barneverntjeneste Mål for innsatsområdet: Samiske barns rettigheter og behov er sikret i møte med barnevernet.	8.3 Ovttaárvosaš mánáidsuodjalanbálvalus Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Sámi mánáid vuoigatvuođat ja dárbu sihkkarastojuvvojit mánáidsuodjalusain deaivvadeamis.
Konsultasjoner på tildeling av oppgaver i barnevernet I møte med Barne- og likestillingsminister i desember 2016 ga Regjeringen aksept for konsultasjoner med Sametinget på tildelingsbrev på barnevernsfeltet.	Konsultašuvnnat doaimmaid juogadeamis mánáidsuodjalusas Čoahkkimis Mánáid- ja dásseárvominstariin juovlamánus 2016 dohkkehii Ráđđehus konsultašuvnnaiguin Sámedikkiin mánáidsuodjalussuorggi juolludusreivve.
Dette ble også fulgt opp i utarbeidelse av tildelingsbrev til barnevernet i 2017, der Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) konsulterte Sametinget.	Dát čuovvuluvvui maiddái juolludusreivve ráhkademiin mánáidsuodjalussii 2017:s, man oktavuođas Mánáid- ja dásseárvodepartemeanta (MDD) konsulterii Sámedikkiin.
I november 2017 ba Sametinget om konsultasjoner på BLDs tildelingsbrev i barnevernet 2018.	Skábmamánus 2017 bivddii Sámediggi konsultašuvnnaid MDD juolludusreivii mánáidsuodjalusa várás jahkái 2018.
Barne- og likestillingsdepartementet avslo konsultasjoner med begrunnelse i at tildelingsbrevet inneholder saker av generell karakter, som må antas å ville påvirke hele samfunnet, og derfor ikke i utgangspunktet omfattes av konsultasjonsplikten.	Mánáid- ja dásseárvodepartemeanta biehttalii konsultašuvnnaid dainna ákkain ahte juolludusreivve sisdoalus leat áššit main lea oppalaš luondu, maid jáhkket guoskat olles servodahkii, ja danne eai vuolggasajis guoskka konsultašuvdnageatnegasvuhtii.
Det vises videre til at årets tildelingsbrev ikke inneholder nye tiltak som vil kunne påvirke samiske interesser direkte.	Dasto čujuhuvvo ahte dán jagi juolludusreivves eai leat ođđa doaibmabijut mat sáhtášedje váikkuhit sámi beroštumiide njuolga.
BLD gjør samtidig oppmerksom på at tildelingsbrevet for 2018 er ferdigstilt, og offentliggjort.	MDD fuomášuhttá seammás ahte juolludusreive jahkái 2018 lea gárvvistuvvon, ja almmuhuvvon.
BLD har ikke gitt Sametinget mulighet til å imøtekomme departementets vurdering av konsultasjonsavtalen, før tildelingsbrevet for barnevernet ble ferdigstilt og offentliggjort.	MDD ii leat addán Sámediggái vejolašvuođa dustet konsultašuvdnašiehtadusa departemeantta árvvoštallama, ovdal go juolludusreive mánáidsuodjalussii gárvvistuvvui ja almmuhuvvui.
Sametingsrådet vil følge dette opp med Barne- og likestillingsministeren.	Sámediggeráđđi áigu čuovvulit dán Mánáid- ja dásseárvoministariin.
Møte med Stortingets Familie- og kulturkomité Sametinget har hatt møte med Familie- og kulturkomitéen på Stortinget.	Čoahkkin Stuorradikki Bearaš- ja kulturkomiteain Sámedikkis lea leamaš čoahkkin Stuorradikki Bearaš- ja kulturkomiteain.
I møtet påpekte Sametingsrådet behovet for dokumentert kunnskap om samiske barn som er eller har vært under barnevernets omsorg, blant annet hvordan deres språk og kultur ivaretas og hvordan det går med dem i ettertid.	Čoahkkimis čujuhii Sámediggeráđđi ahte dárbbašuvvo duođaštuvvon máhttu sámi mánáid birra geat leat dahje leat leamaš mánáidsuodjalusa fuolahusas, earret eará dan birra movt sin giella ja kultuvra leat gozihuvvon ja movt singuin manná maŋŋá.
Sametinget viste også til at organisering av barnevernet, der de ulike ansvarsområdene er delt på kommuner og statlige organer, medfører at det er vanskelig å få oversikt over hvordan samiske barns rettigheter følges opp.	Sámediggi čujuhii maiddái ahte mánáidsuodjalusa organiseren, movt sierra ovddasvástádussuorggit juohkásit gielddain ja stáhta orgánain, dagaha ahte lea váttis oažžut geahčastaga movt sámi mánáid vuoigatvuođat čuovvuluvvojit.
Sametingsrådet løftet opp behovet for et overordnet og systematisk gjennomgang av barnevernstilbudet til samiske barn, både når det gjelder institusjonstilbud, tilsyn, nasjonale veiledningsorganer m.m. 8.4 Etiske retningslinjer for samisk helseforskning Mål for innsatsområdet: Den samiske befolkningens rettigheter er ivaretatt innenfor forvaltning og bruk av human biologisk materiale.	Sámediggeráđđi oaivvilda ahte lea dárbu geahččat movt mánáidsuodjalusfálaldat bajimuš dásis ja vuogádatlaččat doaibmá sámi mánáide, sihke go guoská institušuvdnafálaldahkii, bearráigeahččamii, nationála bagadusorgánaide jna. 8.4 Etihkalaš njuolggadusat sámi dearvvašvuođadutkama várás Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Sámi álbmoga vuoigatvuođat leat gozihuvvon humána biologalaš ávdnasiid hálddašeamis ja geavaheamis.
5. Sametinget nedsatte i 2016 et utvalg bestående av representanter fra samisk helsefaglig forskningsmiljø og juridisk ekspertise som fikk som oppgave å utarbeide utkast til etiske retningslinjer for samisk helseforskning og forskning på samisk humant biologisk materiale.	2. Sámediggi bijai 2016:s lávdegotti mas leat sámi dearvvašvuođafágalaš dutkanbirrasiid ja juridihkalaš áššedovdiid ovddasteaddjit, mii galgá evttohit etihkalaš njuolggadusaid sámi dearvvašvuođadutkama ja sámi humána biologalaš dutkama várás.
Utvalget leverte sin rapport i desember 2017.	Lávdegoddi geigii raporttas juovlamánus 2017.
Sametinget gjennomfører nå en høring på utvalgets arbeid, deriblant forslag til etiske retningslinjer.	Sámediggi čađaha dál gulaskuddama lávdegotti barggus, earret eará evttohusa etihkalaš njuolggadusaid birra.
I den forbindelse arrangerte Sametingsrådet en høringskonferanse i Tromsø hvor samiske fagmiljøer, politikere og andre deltok.	Dan oktavuođas lágidii Sámediggeráđđi gulaskuddankonferánssa Romssas masa serve sámi fágabirrasat, politihkkárat ja earát.
Høringsdokumenter er sendt ut til aktuelle høringsinstanser, og lagt ut til åpen høring på Sametingets hjemmeside.	Gulaskuddandokumeanta lea sáddejuvvon áigeguovdilis gulaskuddaninstánssaide, ja lea biddjojuvvon rabas gulaskuddamii Sámedikki ruovttusiiddus.
Etiske retningslinjer for samisk helseforskning og forskning på samisk humant biologisk materiale sendes til behandling i plenum høsten 2018.	Sámi dearvvašvuođadutkama ja sámi humána biologalaš ávdnasiid dutkama etihkalaš njuolggadusat sáddejuvvojit dievasčoahkkima meannudeapmái čakčat 2018.
Urfolksrettigheter, internasjonalt samarbeid og likestilling	Álgoálbmotvuoigatvuođat, riikkaidgaskasaš ovttasbargu ja dásseárvu
Samfunnsmål: At rettigheter som er anerkjent i FNs erklæring om urfolksrettigheter er implementert i lovverk og praktisk politikk.	Servodatmihttomearri: · Ahte vuoigatvuođat mat leat dohkkehuvvon ON álgoálbmotvuoigatvuođajulggaštusas heivehuvvojit láhkadahkosii ja geavatlaš politihkkii.
Valg av styreleder i Finnmarkseiendommen (FeFo) Sametingsrådet, NSRs gruppeleder, Aps gruppeleder og Sametingets oppnevnte medlemmer til FeFo-styret hadde dialogmøte 04.04.18.	Stivrajođiheaddji válljen Finnmárkkuopmodahkii (FeFo) Sámediggeráđis, NSR joavkojođiheaddjis, Bb joavkojođiheaddjis ja Sámedikki nammadan FeFo stivrra lahtuin lei gulahallančoahkkin 04.04.18.
På møtet ble Nussir-saken, 5 km-sonen, sak for plenum om samstyring i og med FeFo, samt leder- og nestlederoppnevning i FeFo-styret drøftet.	Čoahkkimis guorahallojuvvui Nussir-ášši, 5 km avádat, ášši dievasčoahkkimii ovttas stivren FeFos ja FeFoin, ja jođiheaddji- ja nubbinjođiheaddji nammadeapmi FeFo stivrras.
Sametingets oppnevnte medlem til FeFo Mathis Nilsen Eira fremmet på FeFo sitt styremøte 18.04.18 sak om valg av leder og nestleder til styret.	Sámedikki nammadan lahttu FeFos Mathis Nilsen Eira ovddidii FeFo stivračoahkkimis 18.04.18 ášši jođiheaddji ja nubbinjođiheaddji válljemis stivrii.
Saken ble avvist med bruk av styreleders dobbeltstemme, samtidig som det ble vedtatt at saken ble oversendt til Kontrollkomitéen for FeFo.	Ášši hilgojuvvui stivrajođiheaddji duppaljienain, seammás go mearriduvvui ahte ášši sáddejuvvui FeFo Bearráigeahččanlávdegoddái.
Styremedlemmene Mathis Nilsen Eira og Máret Guhttor la inn en protokolltilførsel om at en slik avvisning av fremmet sak fra et styremedlem ikke er i samsvar med den lovbestemte retten ethvert styremedlem har til å kreve bestemte saker styrebehandlet i møte, jf. Finnmarksloven § 9, 2. ledd.	Stivralahtu guovttos Mathis Nilsen Eira ja Máret Guhttor guđiiga beavdegirjelasáhusa das ahte ovddiduvvon ášši hilgun stivralahtus ii dávis láhkavuoigadahttojuvvon riektái mii juohke stivralahtus lea gáibidit dihto áššiid stivrras meannuduvvot čoahkkimis, gč. Finnmárkkulága § 9, nuppi lađđasa.
Sametingsrådet har reagert på at flertallet i styret slik hindrer behandling av saker i styret og ba derfor i brev av 20.04.18 til Kontrollkomitéen for FeFo å foreta kontroll av om beslutningen er fattet i samsvar med Finnmarksloven.	Sámediggeráđđi lea reageren go eanetlohku stivrras dieinna lágiin hehtte áššiid meannudeami stivrras ja bivddii danne reivves 20.04.18 FeFo Bearráigeahččanlávdegotti bearráigeahččat ahte dávista go mearrádus Finnmárkkulága.
Gjeninnføring av 5-kilometerssonen på Finnmarkseiendommen (FeFo) Styret i FeFo vedtok i sak 94/2017 å sende innføring av 5-kilometersonen slik den vil være ut fra dagens offentlige veier i Finnmark og slik ordningen var før den ble avviklet i 2006, på høring, med forbehold om at gjeninnføring er juridisk gjennomførbart.	Viđakilomehtera avádaga fas adnui váldin Finnmárkkuopmodagas (FeFo) FeFo stivra mearridii áššis 94/2017 sáddet 5 kilomehtera avádaga adnui váldima dieinna lágiin go dat lea otnáš almmolaš geainnuid vuođul Finnmárkkus ja nugo ortnet lei ovdal go dat loahpahuvvui 2006:s, gulaskuddamii dainna eavttuin ahte adnui váldin lea juridihkalaččat čađahahtti.
Høringsfristen var 01.05.18.	Gulaskuddanáigemearri lei 01.05.18.
Sametingsrådet har sendt ut informasjon om høringen til Sametingets gruppeledere og oppfordret de til å sørge for at relevante foreninger og organisasjoner får informasjon om høringen.	Sámediggeráđđi lea sádden dieđuid gulaskuddama birra Sámedikki joavkojođiheddjiide ja ávžžuhan sin fuolahit ahte relevánta searvvit ja organisašuvnnat ožžot dieđu gulaskuddama birra.
Sametingsrådet mener at det er viktig at lokale erfaringer med fisketurisme og lokal og tradisjonell kunnskap om fisket og områdene det gjelder, kommer frem når FeFo skal vurdere saken.	Sámediggeráđđi oaivvilda ahte lea deaŧalaš ahte báikkálaš vásihusat guollebivdoturismmain ja báikkálaš ja árbevirolaš máhttu guolástusa birra ja guovlluid birra maidda guoská boahtá ovdan dalle go FeFo árvvoštallá ášši.
Sametingsrådet har bedt Sametingets administrasjon gjøre en vurdering av det rettslige handlingsrommet for FeFos reguleringer av innlandsfisket, herunder muligheten for gjeninnføring av 5-kilometerssonen.	Sámediggeráđđi lea bivdán Sámedikki hálddahusa árvvoštallat rievttálaš doaibmamuni das mo FeFo regulere sáivačáhcebivddu, maiddái vejolašvuođa adnui váldit 5 kilomehtera avádaga.
Evaluering av mineralloven Nærings- og fiskeridepartementet klargjorde i mars 2017 at de skal evaluere Mineralloven.	Minerálalága evalueren Ealáhus- ja guolástusdepartemeanttas čilgii njukčamánus 2017 ahte áigot evalueret Minerálalága.
Dette var også tema på President Aili Keskitalos møte med Næringsminister Monica Mæland i desember 2017.	Dat lei maid fáddán Presideantta Aili Keskitalo čoahkkimis Ealáhusministariin Monica Mælandain juovlamánus 2017.
Evalueringen skal ikke foreslå lovendringer, men vurderinger av lovendringer kan være et resultat av evalueringen.	Evalueremis eai galgga evttohuvvot láhkarievdadusat, muhto láhkarievdadusaid árvvoštallamat sáhttet leat evaluerema boađus.
Sametinget ga 06.04.18 tilbakemelding på utkast til mandat for en slik evaluering.	Sámediggi vástidii 06.04.18 dán evaluerema mandáhta evttohussii.
Det ble der lagt vekt på at de særlige bestemmelsene i loven for sikring av samiske interesser og rettigheter fungerer og samsvarer med folkerettslige forpliktelser.	Deattuhuvvui ahte erenoamáš mearrádusat lágas sámi beroštumiid ja vuoigatvuođaid sihkkarastimis doibmet ja dávistit álbmotrievttálaš geatnegasvuođaide.
Evalueringsutvalget er enda ikke nedsatt.	Evaluerenlávdegoddi ii leat vel biddjojuvvon.
9.2 Samisk samarbeid Mål for innsatsområdet: · Samisk språk, kultur og samfunnsliv bevares og utvikles både innenfor den enkelte	9.2 Sámi ovttasbargu Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Sámi giella, kultuvra ja servodateallin gozihuvvojit ja ovddiduvvojit sihke ovttaskas nationála stáhta siskkobealde ja stáhtarájáid rastá.
Sametingenes samarbeid gjennom Samisk Parlamentarisk Råd Samisk parlamentarisk råd (SPR) avholdt møte i Karasjok 15.05.18.	Sámedikkiid ovttasbargu Sámi Parlamentáralaš Ráđi bokte Sámi Parlamentáralaš Ráđđi (SPR) doalai čoahkkima Kárášjogas 15.05.18.
Representanter for Samisk Parlamentarisk Råds ungdomspolitiske råd deltok og informerte om sin virksomhet.	SPR nuoraidpolitihkalaš ráđi ovddasteaddjit serve ja muitaledje sin doaimma birra.
På møtet overtok Sametinget i Sverige ledervervet i SPR for en periode på minst 16 måneder.	Čoahkkimis válddii Ruoŧa beale Sámediggi badjelasas SPR jođihandoaimma unnimusat 16 mánu áigodahkii.
Sametinget i Norge har hatt ledervervet siden 22.09.16.	Sámedikkis Norgga bealde lea leamaš jođihandoaibma 22.09.16 rájes.
SPR vedtok en uttalelse angående planene om jernbaneforbindelse fra Finland og Norge til isfri havn i nord.	SPR mearridii cealkámuša mii guoská plánaide ráhkadit ruovdemáđija Suomas Norgii jieŋahis hámmanii davvin.
Egen handlingsplan for SPR ble vedtatt.	SPR iežas doaibmaplána mearriduvvui.
9.3 Nordområdene Mål for innsatsområdet: · En bærekraftig utvikling for folkene som bor i nord.	9.3 Davviguovllut Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Ceavzilis ahtanuššan davvin ássi álbmogiidda.
Arktisk råd Sametinget har deltatt i Norges delegasjon på Senior Arctic Officials (SAO-møte) i Levi i Finland 21.-23.03.18.	Árktalaš ráđđi Sámediggi lea searvan Senior Arctic Officials (SAO-čoahkkin) Norgga delegašuvdnii Levis Suomas 21.- 23.03.18.
Der var det tematisk diskusjon om kommunikasjon/tilkobling, som strakk seg fra digitale helseplattformer til manglende internettdekning i tradisjonelle urfolksområder.	Doppe lei temáhtalaš ságastallan gulahallama/laktima birra, digitála dearvvašvuođa čovdosiid rájes váilevaš interneahttaoktavuhtii árbevirolaš álgoálbmotguovlluin.
Tilgang til trådløs satellittkommunikasjon og relevante brukerverktøy og programmer blir stadig viktigere for å utvikle urfolks næringer.	Árppuhis satelihtta gulahallama oažžun, ja relevánta geavaheaddji reaiddut ja prográmmat šaddet dađistaga deaŧaleabbon álgoálbmogiid ealáhusaid ovddideapmái.
Videre var meteorologisk samarbeid på dagsorden.	Dasto lei meteorologalaš ovttasbargu áššelisttas.
Her kom det frem at det er viktig at urfolk definerer hvilke klimatjenester de har behov for i fremtiden.	Dás bođii ovdan ahte lea deaŧalaš ahte álgoálbmogat meroštallet makkár dálkkádatbálvalusaid sii dárbbašit boahtteáiggis.
Diskusjoner om en strategisk plan for Arktisk råd videreføres nå av det finske formannskapet.	Digaštallamat Árktalaš ráđi strategalaš plána birra joatkašuvvet dál Suoma ovdagottis.
Det er en utfordring hvordan rådet kan følge opp implementeringen av egne anbefalinger, blant annet gjennom å etablere nye mekanismer og rutiner, og styrke rådets kapasitet.	Hástalussan lea movt ráđđi sáhttá čuovvulit iežas rávvagiid implementerema, earret eará ođđa mekanismmaid ja rutiinnaid ásaheami bokte, ja nannet ráđi kapasitehta.
Formannskapet vil på bakgrunn av diskusjonene utarbeide et nytt utkast til strategisk plan.	Ovdagoddi galgá ságastallamiid vuođul ráhkadit ođđa strategalaš plánaevttohusa.
9.4 Urfolks rettigheter Mål for innsatsområdet: · FNs erklæring om urfolks rettigheter er implementert i lovverk og praktisk politikk.	9.4 Álgoálbmogiid vuoigatvuođat Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · ON álgoálbmotvuoigatvuođajulggaštus lea heivehuvvon láhkadahkosiin ja geavatlaš politihkas.
FNs permanente forum for urfolkssaker President Aili Keskitalo og leder for Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU) Ole Henrik Bjørkmo Lifjell deltok på møter under FNs Permanente forum for urfolkssaker i perioden 15.- 21.04.18.	ON álgoálbmotáššiid bissovaš forum Presideanta Aili Keskitalo ja Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegotti (SáNuL) jođiheaddji Ole Henrik Bjørkmo Lifjell searvvaiga čoahkkimiidda ON álgoálbmotáššiid bissovaš foruma vuolde áigodagas 15.- 21.04.18.
Urfolks kollektive rettigheter til land, territorier og ressurser var temaet for forumets 17. sesjon i New York.	Álgoálbmogiid oktasaš vuoigatvuođat eatnamiidda, guovlluide ja resurssaide ledje fáddán foruma 17. sešuvnnas New Yorkas.
En av hovedtemaene var planleggingen og gjennomføringen av urfolksspråkåret.	Okta váldofáttáin lei álgoálbmotgiellajagi plánen ja čađaheapmi.
President Aili Keskitalo holdt et innlegg der hun understreket hvor viktig det er å bevare urfolksspråkene, og fortalte samtidig om hvilke tiltak vi her i Sápmi har på gang.	Presideanta Aili Keskitalo doalai sáhkavuoru mas son deattuhii man deaŧalaš lea bisuhit álgoálbmotgielaid, ja muitalii seammás makkár doaibmabijuid mii dáppe Sámis leat álggahan.
Hun understreket spesielt oppfølgingen av NOU 2016: 18 Hjertespråket og fremtiden til Sámi Giellagáldu.	Son deattuhii erenoamážit NAČ 2016: 18 Váibmogiella čuovvuleami ja Sámi Giellagáldu boahtteáiggi.
Presidenten ba statene om å prioritere dette arbeidet.	Presideanta bivddii stáhtaid vuoruhit dán barggu.
Presidenten tilbød også samarbeid med andre urfolk, og det vil bli en god anledning for dialog i planleggingen av språkåret.	Presideanta fálai maiddái ovttasbarggu eará álgoálbmogiiguin, ja šaddá buorre vejolašvuohta gulahallat giellajagi plánedettiin.
President Aili Keskitalo holdt også innlegg på en konferanse om urfolks språk på Colombia University, og på en høring om den videre prosessen for å sikre tilrettelagt deltakelse for urfolks representative institusjoner i FN-systemet.	Presideanta Aili Keskitalo doalai maiddái sáhkavuoru konferánssas álgoálbmotgielaid birra Colombia Universitys, ja gulaskuddamis viidáset proseassa birra sihkkarastin dihtii searvama álgoálbmogiid ovddasteaddji ásahusaide ON-vuogádagas.
Mange av innleggene som den arktiske regionen holdt ble koordinert som felles innlegg fra sametingene, Samerådet og representanter for inuittene.	Ollu dain sáhkavuoruin maid árktalaš regiovdna doalai oktiiordnejuvvojedje oktasaš sáhkavuorrun sámedikkiid, Sámiráđi ja inuihtaid ovddasteddjiid beales.
I tillegg deltok Sametinget aktivt på en rekke arrangementer og møter som blant annet innbefattet planer om jernbane mellom Rovaniemi og Kirkenes (Arctic railway), grønn energi i urfolksområder og FNs bærekraftmål, Presidenten deltok også på et side-event om	Dasa lassin searvvai Sámediggi aktiivvalaččat ollu lágidemiide ja čoahkkimiidda gos lei earret eará sáhka ruovdemáđija plánaid birra Roavvenjárgga ja Girkonjárgga gaskka (Arctic railway), ruoná energiija birra álgoálbmotguovlluin ja ON ceavzinmihtu birra. Presideanta searvvai maiddái oalgedoaluide duohtavuođa- ja seanadanproseassaid birra Sámis.
Sametingets rapportering til ILO Norge rapporterer i henhold til ILO 169 til ILOs ekspertkomité hvert 5. år.	Sámedikki raporteren ILO:i Norga raportere ILO 169 ektui ILO áššedovdikomiteai juohke viđát jagi.
Sametinget har adgang til direkte kommunikasjon med ILOs ekspertkomité og kan fremme egne rapporter om fortolking og etterlevelse av konvensjonen.	Sámedikkis lea vejolašvuohta njuolga gulahallat ILO áššedovdikomiteain ja sáhttá ovddidit iežas raporttaid konvenšuvnna dulkomis ja doahttaleamis.
Sametinget rapporterer derfor direkte til ILOs ekspertkomité om ILO 169 for samme periode som Norge gjør.	Danne raportere Sámediggi njuolga ILO áššedovdikomiteai ILO 169 birra seamma áigodagas go Norga dahká.
Sametinget skal utarbeide rapport til ILO for perioden 01.06.13 til 31.05.18.	Sámediggi galgá ráhkadit raportta ILO:i áigodagas 01.06.13 - 31.05.18.
Rapporten skal plenumsbehandles i september.	Raporta galgá meannuduvvot dievasčoahkkimis čakčamánus.
Informasjon om Sametingets ILO-rapportering er lagt ut på Sametingets hjemmeside og Sametingsrådet har invitert det samiske samfunnet til å komme med innspill.	Dieđut Sámedikki ILO raporterema birra leat biddjojuvvon Sámedikki ruovttusiidui ja Sámediggeráđđi lea bovden sámi servodaga buktit cealkámuša.
Møter med FNs menneskerettighetskomité Sametingsrådet var i dialog med FNs menneskerettighetskomité (HRC) på høringer i Genève den 12.-15.03.18 knyttet til eksaminasjonen av Norge vedrørende oppfølgingen av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.	Čoahkkimat ON olmmošvuoigatvuođakomiteain Sámediggeráđđi lea gulahallan ON olmmošvuoigatvuođakomiteain (HRC) gulaskuddamiin Genevas 12.- 15.03.18 go Norga gažaduvvui ON konvenšuvnna siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid čuovvuleami birra.
Sametingsrådet oversendte den 12.02.18 sin alternative rapport til komitéen.	Sámediggeráđđi sáddii 12.02.18 iežas molssaevttolaš raportta komiteai.
FNs menneskerettighetskomité avga sine merknader etter eksaminasjonen den 05.04.18.	ON Olmmošvuoigatvuođakomitea attii mearkkašumiidis maŋŋá gažadeami 05.04.18.
I rapporten fra komitéen, som dekker tidsrommet 2011- 2017, fremkommer det at situasjonen for samene i forhold til menneskerettigheter og urfolks rettigheter gir grunnlag for bekymringer innenfor temaer som vold mot kvinner og jenter i samiske samfunn, hatefulle ytringer og hatkriminalitet blant annet på internett mot det samiske folket, diskriminering av samer, mangel på lærere i samisk språk, og at mange samiske barn ikke får bruke samisk språk i barnehager.	Komitea 2011-2017 áigodaga raporttas, boahtá ovdan ahte sámiid dilli olmmošvuoigatvuođaid ja álgoálbmotvuoigatvuođaid ektui addá vuođu fuolastuvvat fáttáid ektui nugo veahkaváldi nissonolbmuid ja nieiddaid vuostá sámi servodagas, vaššicealkámušat ja vašširihkolašvuohta earret eará interneahtas sámi álbmoga vuostá, sámiid vealaheapmi, oahpaheddjiid váilun sámegielas, ja ahte ollu sámi mánát eai beasa geavahit sámegiela mánáidgárddiin.
Videre er det flere anbefalinger knyttet til det samiske folkets rett til landområder og ressursrettigheter.	Dasto leat ollu rávvagat mat čatnasit sámi álbmoga vuoigatvuhtii eanaguovlluide ja resursavuoigatvuođaide.
Særskilt er komitéen bekymret over manglende oppfølginger av Samerettsutvalgets utredning fra 2007 om samiske områder utenfor Finnmark.	Erenoamážit lea komitea fuolas Sámi vuoigatvuođalávdegotti 2007 čielggadeami váilevaš čuovvuleami geažil sámi guovlluid birra olggobealde Finnmárkku.
Sannhets- og forsoningskommisjonen Sametingsrådet er i dialog med Stortingets presidentskap om utforming av mandat for Sannhets- og forsoningskommisjonen.	Duohtavuođa- ja seanadankommišuvdna Sámediggeráđđi lea gulahallamiin Stuorradikki presideantagottiin Duohtavuođa- ja seanadankommišuvnna mandáhta hábmema birra.
Sametingsrådet er opptatt av å involvere det samiske samfunn i denne prosessen, og har derfor gjennomført 18 åpne møter med totalt 507 deltakere.	Sámediggeráđđái lea leamaš deaŧalaš searvvahit sámi servodaga dán prosessii, ja danne lea čađahan 18 rabas čoahkkima, main ledje oktiibuot 507 oasseváldi.
Det har også vært mulig å gi innspill til mandatet på e-post og muntlige samtaler.	Maiddái lea leamaš vejolašvuohta buktit cealkámuša mandáhtii e-poastta ja njálmmálaš ságastemiid bokte.
Sametingsrådet har sett dette som viktige møter som har frembrakt mye informasjon om fornorskingspolitikken og dens konsekvenser.	Sámediggeráđđi lea oaidnán ahte dát leat deaŧalaš čoahkkimat mat leat buktán ollu dieđuid dáruiduhttinpolitihka ja dan váikkuhusaid birra.
Sametingsrådet har mottatt forslag til mandat fra Stortinget 23.03.18 og har gitt innspill på dette forslaget i brev av 02.05.18.	Sámediggeráđđi lea ožžon mandáhtaevttohusa Stuorradikkis 23.03.18 ja lea addán cealkámuša dán evttohussii 02.05.18.
Sametingsrådet har bedt om konsultasjoner om sammensetning og bemanning av kommisjonen.	Sámediggeráđđi lea dáhtton konsultašuvnnaid kommišuvnna čoahkádusa ja virggehasaid birra.
Sametingsrådet vil fortsette dialogen med Stortingets presidentskap frem til Stortinget nedsetter kommisjonen i midten av juni.	Sámediggeráđđi áigu joatkit gulahallamis Stuorradikki presideantagottiin dassážii go Stuorradiggi bidjá kommišuvnna geassemánu gasku.
Samarbeidsavtaler	Ovttasbargošiehtadusat
Samfunnsmål: Et styrket samisk språk, kultur og samfunnsliv.	Servodatmihttomearri: · Nanosmahttojuvvon sámi giella, kultuvra ja servodateallin.
10.2 Regionalt og lokalt samarbeid Mål for innsatsområdet: Et aktivt og målrettet samarbeid med regionale og lokale myndigheter for å styrke og utvikle samisk kultur, språk og samfunnsliv.	10.2 Regionála ja báikkálaš ovttasbargu Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Árjjalaš ja ulbmildiđolaš ovttasbargu regionála ja báikkálaš eiseválddiiguin nannen ja ovddidan dihtii sámi kultuvrra, giela ja servodateallima.
Regionreform Ekspertutvalget for regionreformen la frem sin rapport 01.02.18.	Guovloođastus Guovloođastusa áššedovdilávdegoddi buvttii raporttas 01.02.18.
Rapporten er sendt på høring.	Raporta lea sáddejuvvon gulaskuddamii.
Sametinget har fått utsatt høringsfrist til uke 25. Sametinget har gjennomgått og vurdert utvalgets forslag.	Sámediggi lea ožžon guhkiduvvon gulaskuddanáigemeari 25. vahkkui. Sámediggi lea geahčadan ja árvvoštallan lávdegotti evttohusa.
President Aili Keskitalo la frem sitt syn på den vedtatte fylkessammenslåingen av Troms og Finnmark fylker i brev til Statsråd Monica Mæland 16.03.18.	Presideanta Aili Keskitalo ovdanbuvttii oainnus mearriduvvon Romssa ja Finnmárkku fylkaovttastahttimii reivves Stáhtaráđđái Monica Mælandii 16.03.18.
Sametingsrådet viser for øvrig til saken om regionreformen som er forberedt til plenum.	Sámediggeráđđi čujuha muđui áššái guovloođastusa birra mii lea ráhkkanahttojuvvon dievasčoahkkimii.
Sametingets samarbeid med bykommunene Sametinget har samarbeidsavtaler med bykommunene Oslo, Bodø og Tromsø.	Sámedikki ovttasbargu gávpotgielddaiguin Sámedikkis leat ovttasbargošiehtadusat gávpotgielddaiguin Oslo, Bådåddjo ja Romsa.
I dette samarbeidet drøfter partene jevnlig aktuelle kommunale samiske saker.	Dán ovttasbarggus guorahallet bealit jeavddalaččat áigeguovdilis gielddalaš sámi áššiid.
I perioden har Sametingsrådet hatt politisk møte 26.04.18 med Oslo kommune, ved byråd Inga Marte Thorkildsen.	Áigodagas lea Sámediggeráđis leamaš politihkalaš čoahkkin 26.04.18 Oslo gielddain, gávpotráđi Inga Marte Thorkildsen bokte.
Sametinget har informert om det nye prosjektet for samiske barnehager, Sámi mánát ođđa searvelanjain, og oppfordret Oslo kommune til å informere sine barnehager om prosjektet.	Sámediggi lea muitalan ođđa prošeavtta birra sámi mánáidgárddiid várás, Sámi mánát ođđa searvelanjain, ja lea ávžžuhan Oslo gieldda juohkit dieđuid iežaset mánáidgárddiide prošeavtta birra.
Av andre temaer som det ble informert om var generelt samiske elevers rettigheter og revideringen av samarbeidserklæringen i februar 2019.	Eará fáttát maid birra muitaluvvui ledje oppalaččat sámi ohppiid vuoigatvuođaid birra ja ovttasbargojulggaštusa reviderema birra guovvamánus 2019.
Partene ble enige om å drøfte Samisk Hus på neste møte.	Bealit sohpe ahte ságastallet Sámi Viesu birra boahtte čoahkkimis.
Sametinget og Alta kommune har over en lengre periode hatt en prosess med å formalisere samarbeid om samiske saker.	Sámediggi ja Álttá suohkan leat guhkes áiggi leamaš proseassas ovttasbarggu formaliseremis sámi áššiid birra.
Sametingsrådet har sendt brev i mai til Alta kommune med forslag til samarbeidsavtale.	Sámediggeráđđi lea sádden reivve miessemánus Álttá suohkanii mas lea evttohus ovttasbargošiehtadussii.
Samarbeidsavtalene med kommunene i forvaltningsområdet Det er sendt ut et foreløpig utkast til samarbeidsavtale til godkjenning i kommunene.	Ovttasbargošiehtadusat hálddašanguovllu gielddaiguin Gaskaboddosaš ovttasbargošiehtadusevttohusat leat sáddejuvvon dohkkeheapmái gielddaide.
De fleste kommunene har godkjent avtalene, eller har kommet med forslag til endringer.	Eanaš gielddat leat dohkkehan šiehtadusaid, dahje leat buktán rievdadusevttohusaid.
Etter planen skal avtalene underskrives på kommunekonferansen 24.05.18.	Plána mielde galget šiehtadusat vuolláičállojuvvot gieldakonferánssas 24.05.18.
Noen kommuner har bedt om forlenget frist til å ferdigstille avtalen fordi den skal behandles politisk.	Muhtun gielddat leat bivdán guhkit áigemeari šiehtadusa gárvvisteapmái danne go dat galgá meannuduvvot politihkalaččat.
De midlertidige avtalene blir underskrevet senere.	Gaskaboddosaš šiehtadusat vuolláičállojuvvojit maŋŋá.
De midlertidige avtalene skal gjelde inntil de nye kommunekategoriene og de nye finansieringsmodellene er på plass.	Gaskaboddosaš šiehtadusat galget gustot dassážii go ođđa gieldakategoriijat ja ođđa ruhtadanmállet leat mearriduvvon.
Deretter utarbeides det nye avtaler på bakgrunn av kategorivilkårene og finansieringsmodellen.	Dasto ráhkaduvvojit ođđa šiehtadusat kategoriijaeavttuid ja ruhtadanmálle vuođul.
Samarbeidsavtalene med fylkeskommunene Finnmark fylkeskommune og Sametinget har hatt et møte på politisk nivå om samarbeidsavtalen.	Ovttasbargošiehtadusat fylkkagielddaiguin Finnmárkku fylkkagielda ja Sámediggi leat leamaš čoahkkimis politihkalaš dásis ovttasbargošiehtadusa birra.
På møtet ble man enige om å underskrive en midlertidig samarbeidsavtale, som skal gjelde for perioden 2018-2020.	Čoahkkimis sohppojuvvui ahte vuolláičállojuvvo gaskaboddosaš ovttasbargošiehtadus, mii galgá gustot áigodagas 2018-2020.
Troms fylkeskommune og Sametinget arbeider med utformingen av en ny avtale.	Romssa fylkkasuohkan ja Sámediggi barget ođđa šiehtadusa hábmemiin.
Nordland fylkeskommune og Sametinget arbeider med grunnlaget for avtalen.	Nordlándda fylkkasuohkan ja Sámediggi barget šiehtadusa vuođuin.
Trøndelag fylkeskommune og Sametinget begynner å arbeide med grunnlaget for avtalen.	Trøndelága fylkkasuohkan ja Sámediggi leat álgán ráhkadit vuođu šiehtadussii.
Det er planlagt et arbeidsmøte 04.06.18.	Bargočoahkkin lea plánejuvvon dollojuvvot 04.06.18.
Samarbeid med Helse Nord Sametinget og Helse Nord RHF har underskrevet en samarbeidsavtale som skal bidra til å fremme en utvikling av spesialisthelsetjenester som ivaretar den samiske befolkningens rett til likeverdige helsetjenester og som sikrer at tjenestene er tilrettelagt samiske pasienters språklige og kulturelle bakgrunn.	Ovttasbargu Dearvvašvuohta Davvin Sámediggi ja Davvi Dearvvašvuohta RHF leat vuolláičállán ovttasbargošiehtadusa mii galgá leat mielde ovdánahttimin spesialistadearvvašvuođabálvalusaid mat gozihit sámi álbmoga vuoigatvuođa ovttaárvosaš dearvvašvuođabálvalusaide ja mat sihkkarastet ahte bálvalusat leat heivehuvvon sámi pasieanttaid gielalaš ja kultuvrralaš duogážii.
Sametinget og Helse Nord RHF skal avvikle samarbeidsmøter, og søke å være i forkant av ulike utfordringer og problemstillinger som omhandler spesialisthelsetjenester til det samiske folk.	Sámediggi ja Davvi Dearvvašvuohta RHF galget doallat ovttasbargočoahkkimiid, ja geahččalit leat ovddabealde sierra hástalusaid ja áššečuolmmaid maid oktavuođas lea sáhka sámi álbmoga spesialistadearvvašvuođabálvalusain.
Kunngjøring av nye saker – oppfølging	Ođđa áššiid almmuheapmi – čuovvoleapmi
Sametingsrådets oppfølging av nye saker kunngjort på plenumsmøte sak 003/18.	Sámediggeráđi ođđa áššiid čuovvuleapmi, almmuhuvvon dievasčoahkkimis áššis 003/18.
Vis solidaritet i sannhets- og forsoningsarbeidet, Kjellrun Wilhelmsen, Nordkalottfolket Sametingsrådet følger opp saken gjennom prosessen med sannhets- og forsoningskommisjon, og viser til plenumssak.	Čájet solidaritehta duohtavuođa- ja seanadankommišuvdnabarggus, Kjellrun Wilhelmsen, Nordkalottfolket Sámediggeráđđi čuovvula ášši duohtavuođa- ja seanadankommišuvnna proseassa bokte, ja čujuha dievasčoahkkináššái.
Ordning som motiverer til kompetanseheving innen de mindre samiske språkene, Runar Myrnes Balto, NSR Sametingsrådet arbeider nå med budsjettforslaget for 2019, og vil i den sammenheng vurdere muligheten for å etablere en stipendordning for de små samiske språkene.	Ortnet mii movttiidahttá loktet gelbbolašvuođa smávit sámegielain, Runar Myrnes Balto, NSR Sámediggeráđđi lea dál bargamin bušeahttaevttohusain jahkái 2019, ja áigu dan oktavuođas árvvoštallat vejolašvuođa ásahit stipeandaortnega smávva sámegielaid várás.
Likestilling av rettigheter til elgjakt, Arthur Tørfoss, Frp I henhold til Finnmarksloven § 23 har de som er bosatt i Finnmark fylke rett til jakt på storvilt på Finnmarkseiendommens grunn.	Vuoigatvuođat dásseárvosaš ealgabivdui Finnmárkkus, Arthur Tørfoss, Frp Finnmárkolága § 23 olis lea sis geat ásset Finnmárkku fylkkas vuoigatvuohta bivdit stuorrafuođđu Finnmárkkuopmodaga eatnamiin.
Etter § 25 andre ledd kan Finnmarkseiendommen gi andre enn dem som er bosatt i fylket adgang til storviltjakt.	§ 25 nuppi lađđasa mielde sáhttá Finnmárkkuopmodat addit earáide go daidda geat fylkkas orrot stuorrafuođđobivdinlobi.
Sametingsrådet mener at de som bor nærmest ressursene og som historisk har brukt dem, skal ha førsterett til å utnytte de.	Sámediggeráđđi oaivvilda ahte dain geat ásset resurssaid lagamusas ja geat daid leat historjjálaččat geavahan, galgá leat vuosttaš vuoigatvuohta dain ávkkástallat.
Når ressursene tillater det, bør også andre slippe til.	Go resurssat dan diktet, de galggašedje earát maid beassat bivdit.
Sametingsrådet mener at Finnmarksloven ivaretar disse hensynene på en god måte.	Sámediggeráđđi oaivvilda ahte Finnmárkoláhka goziha dáid beroštumiid bures.
Sametingsrådet viser for øvrig til Finnmarkslovens system for kartlegging og anerkjennelse av eksisterende rettigheter.	Sámediggeráđđi čujuha muđui Finnmárkolága vuogádahkii dáid vuoigatvuođaid kártemis ja dohkkeheamis mat gávdnojit.
Enhver kan fremme krav overfor Finnmarkskommisjonen for å få anerkjent sine eksisterende eier- og bruksrettigheter, også innbyggere i Troms.	Juohkehaš sáhttá ovddidit gáibádusa Finnmárkokommišuvdnii oažžun dihte oamastan- ja geavahanvuoigatvuođaidis dohkkehuvvot, maiddái Romssa ássit.
Hele landet som en valgkrets til sametingsvalget, Arthur Tørfoss, Frp Sametingsrådet ser ikke det som aktuelt å vurdere hele landet som en valgkrets på det nåværende tidspunkt.	Olles riika oktan válgabiiren sámediggeválggaide, Arthur Tørfoss, Frp Sámediggeráđđi ii oainne ahte lea áigeguovdil árvvoštallat olles riikka oktan válgabiiren dál.
Dagens valgordning ivaretar viktige prinsipper om representasjon fra de ulike samiske områdene.	Otnáš ortnet goziha deaŧalaš prinsihpaid ovddastusa birra iešguđege sámi guovlluin.
Dette er viktig for det samiske demokratiet.	Dát lea deaŧalaš sámi demokratiijai.
#SápmiMaid, Sandra Márjá West, NSR Plenumsledelsen følger opp saken.	#SápmiMaid, Sandra Márjá West, NSR Dievasčoahkkinjođihangoddi čuovvula ášši.
Seksuell trakassering og #meetoo, Ann-Elise Finbog, SáB, og Árja Plenumsledelsen følger opp saken.	Seksuála loavkašuhttimat ja #meetoo, Ann-Elise Finbog, SáB, ja Árja Dievasčoahkkinjođihangoddi čuovvula ášši.
Samisk pasientkontakt ved St. Olavs Hospital, Nora Marie Bransfjell, NSR I Regjeringens nasjonal helse og sykehusplan (2016-2019) fikk Helse Nord RHF et særlig ansvar for spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen nasjonalt.	St. Olav Hospitála pasieanttaide sámi gulahallanolmmoš, Nora Marie Bransfjell, NSR Ráđđehusa nationála dearvvašvuođa ja buohcciviessoplánas (2016-2019) oaččui Davvi Dearvvašvuohta RHF erenoamáš ovddasvástádusa spesialistadearvvašvuođabálvalusain sámi álbmoga várás nationála dásis.
I denne sammenhengen fikk Helse Nord RHF i oppdrag å sørge for en strategisk videreutvikling av spesialisthelsetjenesten til samiske pasienter nasjonalt.	Dán oktavuođa oaččui Davvi Dearvvašvuohta bargun fuolahit spesialistadearvvašvuođabálvalusaid strategalaš viidásetovddideamis sámi pasieanttaid várás nationála dásis.
Helse Nord har nå, i samarbeid med Sametinget, startet opp med å lage en nasjonal strategisk plan for dette arbeidet.	Davvi Dearvvašvuohta lea dál, ovttasbargguin Sámedikkiin, ráhkadišgoahtán nationála strategalaš plána dán barggu várás.
Helse Nord har valgt å prosjektorganisere dette arbeidet, og Sametinget, samiske fagmiljø og øvrige regionale helseforetak vil ha en sentral plass i styringsgruppe og prosjektgrupper.	Davvi Dearvvašvuohta lea válljen prošeaktan organiseret dán barggu, ja Sámedikkis, sámi fágabirrasiin ja eará regionála dearvvašvuođadoaimmahagain lea guovddáš sadji stivrenjoavkkus ja prošeaktajoavkkuin.
Prosjektet vil også initiere til ulike tiltak for samiske pasienter i ulike deler av spesialisthelsetjenesten i alle regionale helseforetak.	Prošeakta galgá maiddái vuolggahit iešguđege doaibmabijuid sámi pasieanttaid várás iešguđege osiin spesialistadearvvašvuođabálvalusas buot regionála dearvvašvuođadoaimmahagain.
Sametingsrådet ser at det er behov for samiske pasientkontakter, særlig innenfor store helseinstitusjoner/sykehus der det er få samiske fagfolk og hvor samiske pasienter isoleres sosialt i store deler av døgnet fordi helsepersonell ikke kan kommunisere på samisk.	Sámediggeráđđi oaidná ahte dárbbašuvvojit sámi pasientaoktavuođat, erenoamážit stuorra dearvvašvuođaásahusaid/ buohcciviesuid siskkobealde gos leat unnán sámi fágaolbmot ja gos sámi pasieanttat báhcet olggobeallái sosiálalaččat stuorra osiin beaivvis, danne go dearvvašvuođabargit eai gulahala sámegillii singuin.
Sametinget vil derfor løfte behovet for samiske pasientkontakter i helseinstitusjoner som et av tiltakene i strategisk utviklingsplan.	Danne áigu Sámediggi loktet sámi pasieantaoktavuođa dárbbu dearvvašvuođaásahusain oktan doaibmabidjun strategalaš ovddidanplánas.
Oppreisning til internatbarn og tapt skolegang-barn, Inger Eline Eriksen Fjellgren, Árja Sametingsrådet følger opp saken gjennom prosessen med sannhets- og forsoningskommisjon, og viser til plenumssak.	Buhtadusa internáhtamánáide ja skuvllahismánáide, Inger Eline Eriksen Fjellgren, Árja Sámediggeráđđi čuovvula ášši duohtavuođa- ja seanadankommišuvnna proseassa bokte, ja čujuha dievasčoahkkináššái.
Sametingsjoik til åpning og avstemning, Márjá-Liissá Partapuoli, NSR.	Sámedikki luohti álggaheapmái ja jienasteapmái, Márjá-Liissá Partapuoli, NSR.
Plenumsledelsen følger opp saken.	Dievasčoahkkinjođihangoddi čuovvula ášši.
Sametingets plenum - 024/18 Saken påbegynt 12.06.2018 kl. 11.00 Votering Det ble ikke votert over saken.	Sámedikki dievasčoahkkin - 024/18 Ášši meannudeapmi álggahuvvui 12.06.18 dii. 11.00
Protokolltilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
SP - vedtak: Sametinget tar Sametingsrådets beretning om virksomheten i perioden til orientering.	DC - Mearrádus: Sámediggi váldá Sámediggeráđi doaibmadieđáhusa dán doaibmaáigodagas diehtun.
Saken avsluttet 12.06.2018 kl. 16.00	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 12.06.18 dii. 16.00
Ášši/Sak 025/18	Ášši 025/18
Sametingets plenum	Sámedikki dievasčoahkkin
Dato: 12.06.2018-15.06.2018	12.06.2018-15.06.2018
Kunngjøring av nye saker	Ođđa áššiid dieđiheapmi
Arkivsaknr. 18/2671	Áššenr. 18/2727
Sametingets plenum - 025/18 Forslag 1: Felles læreplaner og undervisningsmateriell Vi samer er ett folk og riksgrensene skal ikke hindre vårt felleskap -Samekonferansens erklæring, Gällivare, 1971- Nå er tiden inne for bygge opp innhold i skolen for samiske barn som er basert på våre egne formål, vilkår og livssyn.	Sámedikki dievasčoahkkin - 025/18 Evttohus 1: Oktasaš oahppoplánat ja oahppomáteriálat Mii sámit leat okta álbmot eaige riikkaráját galgga botket min oktasašvuođa -Sámekonferánsa julggaštusas Jielleváris, 1971- Dál lea áigi hukset skuvllasisdoalu Sámi mánáide iežamet áigumušaid, eavttuid ja máilbmeáddejumi vuođul.
NSR mener at de tre sametingene må igangsette arbeidet med å utvikle felles læreplaner og undervisningsmateriell for alle fag som berører de samiske språkene, kulturen, tradisjonell kunnskap og samfunn.	NSR oaivvilda ahte dat golbma Sámedikki fertejit dál bidjat johtui barggu hápmet oktasaš oahppoplánaid ja oahppomaterialaid buot fágaide mat guoskkahit sámi gielaid, kultuvrra, árbedieđu ja servodaga.
Dette for å sikre at samiske barn, på tre sider av riksgrensene, har de samme mulighetene og det samme grunnlaget.	Dát livččii buorebut sihkkarastán ahte sámi mánát, dál vuos golmma beal rájáid, ožžot seamma vejolašvuođaid ja vuođu.
Et samarbeid på tvers av riksgrensene vil også bidra til effektivisering av læremiddelutviklingen, både i forhold til økonomiske og menneskelige ressurser.	Dákkár ovttasbarggu bokte maid šattašii oahppomáterialabuvttadeapmi beaktilut, sihke ruđalaččat ja olmmošlaš návccaid ektui.
Statene må tilpasse sine lovverk slik at de holder folkerettslig og urfolksrettslig nivå og ikke er til hinder for dette arbeidet.	Stáhtat fertejit heivehit iežaset lágaid vai dat dollet álbmotrievttálaš- ja álgoálbmotrievttálaš dási vai dát bargu ii hehttejuvvo.
I den forbindelse vil Sametinget spesielt gjøre oppmerksom på følgende artikler i ILO konvensjonen nr. 169;	Sámediggi fuomášahttá dán oktavuođas erenoamážit ILO konvenšuvnna nr. 169 čuovvovaš artihkkaliid;
art. 27 3. ledd og art. 32 og artikler i De Forentes Nasjoners erklæring om urfolks rettigheter (UNDRIP);	27. art. 3.lađas ja 32. Artihkkala ja Ovttastuvvan našuvnnaid eamiálbmotvuoigatvuođaid julggaštusas (UNDRIP) ges artihkkaliid;
art. 3, art. 14, art.21, art. 22 og art. 36.	art 3, art 14, art 21, art 22 ja art 36.
Forslag 2: Scooterløyper og nye motorferselslov Nye krav om utredning av snøscooterløyper er svært kostbart for kommunene.	Evttous 2: Skohtermáđijat ja ođđa mohtorjohtalusláhka Ođđa gáibádusat skohtermáđijaid čielggadeamis leat hui divrasat gielddaide.
Ikke minst fordi sametinget belaster alle kostnader for befaring på kommunene.	Erenoamážit go Sámediggi mávssiha buot goluid geahčademiin gielddaide.
KS Finnmark har vært tydelig på at gamle scooterløyper bør slippe de nye utredningskravene, og FrPs sametingsgruppe støtter dette.	KS Finnmark oaivvilda hui čielgasit ahte boares skohtermáđijat berrejit luitojuvvot ođđa čielggadangáibádusain, ja Ovddádusbellodaga sámediggejoavku doarju dán.
Det bes om en sak til plenum der formålet er å automatisk godkjenne allerede eksisterende løyper fra sametingets side som høringsinstans.	Bivdit ášši dievasčoahkkimii mas ulbmilin lea automáhtalaččat dohkkehit máđijaid mat juo gávdnojit Sámedikki beales gulaskuddaninstánsan.
Forslag 3: Samisk veiledning for offentlig sektor Ivaretakelse av våre kollektive og individuelle rettigheter, slik de er nedfelt i nasjonal lovgivning og i folkeretten må iverksettes på en tilfredsstillende måte uansett hvor det bor samer.	Evttohus 3: Sámi oaivadus almmolaš suorgái Min oktasaš ja ovttaskasaláš vuoigatvuođaid goziheami, nugo leat mearriduvvon nationála lágain ja álbmotrievttis, ferte dohkálaš vugiin johtui bidjat beroškeahttá das gos sápmelaččat ásset.
NSR er opptatt av at våre områder skal være et trygt sted for å bo, leve og arbeide for samer, både i tradisjonelle samiske områder, og i byer og sentra.	NSR:i lea deaŧalaš ahte min guovllut leat dakkárat gos lea oadjebas ássat, eallit ja bargat sápmelažžan, sihke árbevirolaš sámi guovlluin, ja gávpogiin ja guovddážiin.
Det vil etter hvert bli et økende behov for å utføre offentlig tjenestebehov for samer, særlig også da migrasjon til byer og tettsteder også øker i det samiske samfunnet.	Šaddá dađistaga stuorát dárbu sápmelaččaid ovddas dahkat almmolaš bálvalusaid, earenoamážit danne go sámi servodagain ollugat fárrejit gávpogiidda ja čoahkkebáikkiide.
For å tilby offentlige tjenester kreves det god kompetanse på samiske forhold, noe det er i varierende grad i mange kommuner, fylkekommuner og offentlige virksomheter.	Gáibiduvvo buorre gealbu sámi diliid birra jus galggašii fállat almmolaš bálvalusaid, ja ollu gielddain, fylkkagielddain ja almmolaš ásahusain váilu dat unnit eanet.
Slik kompetanse tar det erfaringsmessig forholdsvis lang tid å bygge opp.	Mii diehtit ahte dákkár gealbbu ádjána oalle guhká hukset.
NSR ber sametingsrådet vurdere om det skal etableres en ordning for offentlig sektor som skal bistå kommuner, fylkeskommuner og andre offentlige virksomheter med planlegging av samiske tiltak.	NSR dáhttu sámediggeráđi árvvoštallat galggašii go ásahit sámi ofelaš ortnega almmolaš suorgái, mii galggašii gielddaid, fylkkagielddaid ja eará almmolaš ásahusaid veahkehit sámi doaibmabijuid plánemiin.
Sametinget bør gå i gang med et arbeid hvor blant annet et av målene kan være at samiske sentre, samiske hus og andre institusjoner kan være vert for samiske veilederordninger for offentlig sektor.	Sámediggi galggašii álggahit barggu mas mihttomearrin livččii ahte sámi guovddážat, sámi viesut ja eará ásahusat almmolaš suorggi ovddas doaimmahivčče sámi ofelaš ortnega.
Forslag 4: Få en endring i rovviltforskriftens § 12, slik at det åpner for muligheten til å innvilge forebyggende skadefelling av ørn. Reindriftsnæringen får ikke gjøre skadeforebyggende uttak på ørn som gjør stor skade og påfører rein store lidelser, noe som er en uholdbar situasjon.	Evttohus 4: Oažžut rievdadusa boraspireláhkaásahusas § 12, vai rabašii vejolašvuođa addit lobi goaskima goddit eastadan dihte vahága Boazoealáhus ii beasa vaháteastadeami dihte goaskima goddit, mii dagaha stuorra vahágiid ja gillámušaid bohccuide ja dohkkemeahttun dili.
Innenfor dagens regelverk foreligger det ikke gode nok virkemidler, som gir forvaltningen mulighet til å innvilge forebyggende skade felling, når det søkes om dette.	Dálá njuolggadusaid mielde eai leat doarvái buori váikkuhangaskaoamit, mat attašedje hálddašeapmái vejolašvuođa addit goddinlobi vahága eastadeami dihte, go dan ohcá.
Store tap og dyrelidelser for rein, bidrar til å øke reineieres psykiske belastning.	Stuorra vahágat ja gillámušat bohccuide leat mielde lasiheamen boazoeaiggádiid psyhkalaš noađi.
Å være vitne til slike dyrelidelser, som ørn forårsaker, skaper maktesløshet, fordi situasjonen er så til de grader utenfor reineiers kontroll.	Gillámušaid oaidnin, maid goaskin dagaha, duššástuhttá go boazoeaiggát ii veaje maidege dahkat.
Store tap forårsake også dårligere økonomi i reindriften.	Stuorra vahágat dagahit maid heajut ekonomiija boazodollui.
Sametinget kan ikke stilletiende se på denne situasjonen, uten at man forsøker å finne løsninger på dette.	Sámediggi ii sáhte jávojienaid dán dili geahččat, geahččalkeahttá čovdosa gávdnat.
Det er et politisk mål om at det skal være 850-1200 hekkende par av kongeørn i Norge, den karakteriseres i dag som en livskraftig bestand, som ikke er truet.	Lea politihkalaš mihttomearrin ahte Norggas galget leat 850-1200 goaskinpára mat lállet, ja dat adnojuvvo dál leat nana máddodatmearrin, mii ii leat áitojuvvon.
Havørn er ikke medregnet i bestandsmålene, blir ikke kartlagt og det bestrides sterkt fra både myndighetenes- og forskningens side, at disse evner å drepe rein.	Mearragoaskimiid lohku ii leat mielde máddodatmeriin, ii kártejuvvo ja sihke eiseválddit ja dutkit eahpidit garrasit ahte dat eai nagot bohcco goddit.
Største delen av kongeørn bestanden i dag lever i de 3 nordligste fylkene, som er sammenfallende med sentrale områder for reindriften.	Stuorámus oassi dálá mearragoaskimiin ellet golmma davimus fylkkain, mat leat seamma guovllut go guovddáš boazodoalloguovllut.
I motsetning til annet vilt, forvaltes ikke ørn i Norge, dette medfører at bestanden får vokse fritt.	Erohussan eará fuođđuide, goaskimiid eai hálddaš Norggas, ja dat dagaha ahte besset laskat váikke man ollu.
Dagens situasjon med ingen forvaltning, usikkerhet og strid i forhold til om havørn er en predator på rein, samt en ørnebestand ute av kontroll, skaper frustrasjon i reindriftsnæringa.	Otná dilli, almmá makkárge hálddašeami haga, eahpesihkkarvuođain ja nákkuin das leago mearragoaskin bohcco predáhtora, ja goaskinmáddodagain bearráigeahču haga, buktá frustrašuvnna boazoealáhussii.
Skadefelling etter rovviltforskriftens §12 er eneste mulighet til uttak av skadedyr.	Vahátgoddin boraspireláhkaásahusa § 12 olis lea áidna vejolašvuohta vahátelliid beassat goddit.
I forskriften er det likevel bestemmelser som i praksis gir en svært begrenset mulighet til å iverksette skadefelling for å hindre ytterligere skade.	Dattege leat láhkaásahusas mearrádusat mat duohtavuođas addet hui smávva vejolašvuođa addit vahátgoddinlobi eastadan dihte vel eanet vahága.
Regelverk bygger på at «fellingen skal rettes mot et bestemt individ» av kongeørn, noe som i realiteten er svært vanskelig når antallet ørn er av en viss størrelse, dette bidrar til at forvaltning ikke kan gi fellingstillatelse.	Njuolggadusaid vuođđun lea ahte “goddin galgá guoskat dihto goaskimii, ja dat gártá duohtavuođas hui váttisin go goaskimiid lohku lea oalle stuoris, mii fas dagaha ahte hálddašeaddji ii sáhte addit goddinlobi.
Mange reineiere, som har store tap av kalv om våren, søker om skadefelling.	Máŋga boazoeaiggáda, geat giđđat masset ollu misiid, ohcet vahátgoddinlobi.
Det siste året har imidlertid alle skadefellingssøknadene blitt avslått, med begrunnelser som kan være svært vanskelig å forstå, i en situasjon med mye ørn og store tap.	Maŋimuš jagi leat dattege buot vahátgoddinohcamušat biehttaluvvon ákkaiguin maid lea hui váttis áddet go diehtit ahte leat ollu goaskimat ja stuorra vahágat.
Dette skaper stor frustrasjon, og medfører liten tillitt til dagens rovdyrforvaltning.	Dát buktá ollu frustrašuvnna ja dagaha unnán luohttámuša otná boraspirehálddašeapmái.
Det vises også til den såkalte “Krokann-dommen” fra 2013, der lagmannsretten slår fast at erstatning skal innvilges på grunnlag av tidligere kjent skadeomfang.	Čujuhit maid nu gohčoduvvon “Krokann-dupmui” 2013:s, gos lágamánneriekti mearridii ahte buhtadus galgá juolluduvvot ovdalis oahpes vahátmeriid vuođul.
Det vil nå også være naturlig å kunne innvilge forebyggende skadefelling på samme grunnlag.	Galggašii maid leat lunddolaš ahte vaháteastadeami dihte sáhttá addit goddinlobi seamma vuođuin.
NSR, NSR/Sáb,SP og Johttisámelisttu, mener på denne bakgrunn at det nå er behov en endring i rovviltforskriftens § 12, slik at det i fremtiden blir mulig for forvaltningen å gi forebyggende skadefelling av ørn.	NSR, NSR/Sáb,Guovddášbellodat ja Johttisámelistu oaivvildit ahte dán vuođul lea dál dárbu rievdadit boraspireláhkaásahusa § 12, vai boahtteáiggis šattašii hálddašeapmái vejolaš vaháteastadeami dihte addit lobi goaskima goddit.
Nå synes det som at situasjonen har endret seg så mye at det er på tide å tenke over de generelle konsekvensene dette vil ha for vassdraget.	Dál orro dilli dan mađe rievdan ahte lea áigi guorahallat makkár váikkuhusat obbalaččat šaddet čázádahkii.
Hvis man ikke forvalter og behandler denne trafikken skikkelig, er det fare for at Tanavassdraget blir angrepet av smittsomme sykdommer.	Jus dán johtolaga ii hálddaš ja meannut albmaláhkai de lea várra ahte njoammudávddat levvet Deanučázádahkii.
Det er også usikkert hvordan unødvendig motorferdsel påvirker laksen og naturen for øvrig.	Ii ge leat čielggas mo dárbbašmeahttun motorjohtolat váikkuta lussii ja lundoi muđui.
Sametinget anmoder kommunene Tana, Karasjok, Kautokeino og Utsjok om sammen å granske disse sakene og etter behov sette i verk effektive tiltak som kan sikre vassdragets fremtid.	Sámediggi ávžžuha Deanu, Kárášjoga, Guovdageainnu ja Ohcejoga gielddaid guorahallat dáid áššiid ovttas ja dárbbu mielde bidjat johtui njuovžilis doaibmabijuid mat sihkkarastet čázádaga boahttevuođa.
Her er det også på sin plass å nevne naturmangfoldloven og viktigheten av det såkalte «føre-var» prinsippet.	Dás heive maid namuhit luonddumáŋggabealátvuođalága ja dan nu gohčoduvvon "føre-var"-prinsihpa dehálašvuođa.
Forslag 6: Nordkapp-Platået Nordkapp-platået har vært bortfestet siden 1920-tallet.	Evttohus 6: Davvenjárga-stealli Davvenjárga-stealli lea láigohuvvon juo 1920-logu rájes.
Da Finnmarkseiendommen (FeFo) i 2006 overtok grunnbokshjemmelen til størstedelen av Finnmark, inkludert Nordkapp-platået, overtok FeFo også alle avtaler som Statskog hadde på det tidspunktet.	Go Finnmárkkuopmodat (FeFo) válddii badjelasás giddodatvuođu 2006:s eanas oassái eatnamiin Finnmárkkus, maiddái Davvenjárgasteallái, de válddii maid FeFo badjelasás buot šiehtadusaid mat Statskogas ledje dalle.
De gjeldende festeavtalene for Nordkapp-platået ble sist revidert i 1994 og gjelder fram til årsskiftet.	Guoskevaš láigošiehtadus Davvenjárga-steallái reviderejuvvui maŋimusat 1994:s ja lea sorjavaš dán jagi lohppii.
Etter dagens avtaler har festeren rett til å forlenge festeavtalene.	Dálá šiehtadusa mielde lea láigoheaddjis riekti guhkidit láigošiehtadusa.
I tillegg gir dagens avtaler grunneier rett til å stille vilkår.	Dasa lassin addet dálá šiehtadusat rievtti eanaeaiggádii bidjat eavttuid.
Reforhandlingene av avtalene, herunder festeavgiften, er nå en sak for FeFo.	Ođđasit šiehtadallat šiehtadusaid, maiddái láigohatti, lea dál ášši FeFoi.
I offentligheten har vi sett at lokale krefter ønsker at Nordkapp kommune skal kjøpe Nordkapp-platået av FeFo, og at FeFo har vist til styrets egen strategi hvor man primært fester bort grunnen, ikke avhender denne.	Almmolašvuođas leat mii oaidnán ahte báikkálaš olbmot háliidit ahte Davvenjárga-stealli ostojuvvo FeFos, ja ahte FeFo lea čujuhan stivrra iežas strategiijii ahte sii vuosttažettiin láigohit eatnamiid, eai ge vuovdde.
I dag sitter lokalbefolkningen og Nordkapp kommune i svært liten grad igjen med verdiskapningen som turismen på Nordkapp gir.	Dál ii oaččo báikegoddi ii ge Davvenjárgga gielda eará go unna oasáža árvoháhkamis maid turisma buktá.
Formannskapet i Nordkapp kommune har uttrykt ønske om å kjøpe eller sekundert fremfeste Nordkapp-platået fra FeFo.	Davvenjárgga ovdagoddi lea dovddastan ahte háliidit oastit davvenjárga-stealli FeFos dahje viidásetláigohit dan.
Det kan imidlertid også tenkes andre muligheter som sikrer større lokale ringvirkninger og økt lokal innflytelse.	Sáhttá maid geahččat eará vejolašvuođaid mat sihkkarastet eanet váikkuheami báikkálaččat, ja ahte báikegottis lea eanet váikkuhanfápmu.
For å komme inn på Nordkapp-platået krever de private aktørene, som er sørfra, en adgangsavgift.	Jus galgá beassat Davvenjárga-steallái de gáibidit priváhta aktevrrat, mat leat boahtán doppe lulde, sisabeassandivada.
Adgangsavgiften på Nordkapp-platået er i dag på hhv. 275 kr og 180 kr, avhengig av hvilke området du vil ha adgang til.	Sisabeassandivat lea dál 275 ja 180 ruvnno, dat boahtá das makkár guovlluide dus lea áigumuš mannat.
Avgiften er innført med hjemmel i friluftsloven.	Dát divat lea biddjon olgunastinlága vuođul.
Avgiften skal imidlertid ikke stå i misforhold til de tiltak eier eller bruker har gjort på området til fordel for friluftsfolket.	Dát divat galgá goitge speadjalastit makkár doaimmaid eaiggát dahje geavaheaddji lea bidjan johtui guovllus olgunastinolbmuide buorrin.
Likevel hevdes det fra lokalt hold at avgiften ikke blir brukt til tiltak på friluftsområdet, men at avgiften går rett til eierne sørpå.	Aŋkke oaivvilduvvo báikkálaččat ahte divat ii geavahuvvo doaibmabijuide olgunastinguovllus, muhto ahte divat manná njuolga eaiggádiidda lulde.
Både FeFo og Sametinget bør følge opp saken.	Sihke FeFo ja Sámediggi berrejit čuovvulit ášši.
Forslag 7: Økt barnefattigdom i Norge Forslag fra Ann Karin Kvernmo og Aili Guttorm Norge er et land med høy levestandard og det betyr at fattigdom ikke bare handler om mangel på mat, tak over hodet og klær, men også mangelen på muligheter til å delta sosialt på lik linje med resten av samfunnet vårt.	Evttohus 7: Norggas lassánan mánáid geafivuohta Ann Karin Kvernmo ja Aili Guttorm evttohus Norga lea riika mas lea alla eallinstandárda ja dat mearkkaša ahte geafivuođa oktavuođas ii leat sáhka dušše borramuša, orrunsaji ja biktasiid váilumis, muhto maiddái vejolašvuođaid váilumis searvat sosiálalaččat seamma dásis muđui servodagas.
Barnefattigdom i Norge har vært økende siden begynnelsen av 2000-tallet.	Mánáid geafivuohta Norggas lea lassánan 2000-logu álggu rájes.
En husholdning med en inntekt som er lavere enn 60 % av medianinntekten i landet anses å falle under grensen for fattigdom.	Adnojuvvo ahte dállodoallu mas lea dienas vuollel 60 % mediadietnasis riikkas gahčá vuolábeallái geafivuođa ráji.
Over 100 000 barn i Norge lever under denne grensen.	Badjel 100 000 máná Norggas ellet dán ráji vuolábealde.
Det er alvorlig at barn skal vokse opp under forhold som kan påvirke helsetilstand, gi dårligere utviklingsmuligheter og innskrenke sosialt nettverk, noe som gjelder uavhengig av etnisitet.	Duođalaš go mánát gártet bajásšaddat dákkár dilis mii sáhttá čuohcat dearvvašvuođa dillái, addit fuonit ovdánanavejolašvuođaid ja gáržžidit sosiála fierpmádaga, mii guoská beroškeahttá etnálašvuođas.
Undersøkelser fra 2016 viser for eksempel at hvert femte barn i Kautokeino kommune lever i fattigdom, dette er langt flere enn landsgjennomsnittet.	Iskkadeamit 2016:s čájehit ovdamearkka dihtii ahte juohke viđát mánná Guovdageainnu suohkanis eallá geafivuođas, mealgat eanet go riikka gaskamearri.
Dette betyr nødvendigvis ikke at de går til sengs sultne, men at de ikke kan delta på lik linje med andre barn i forskjellige sosiale arenaer.	Dat ii vealtameahttumit mearkkaš dan ahte sii mannet nohkkat nelggiin, muhto ahte sii eai sáhte searvat seamma dásis eará mánáiguin iešguđege sosiála arenain.
Det kan handle om at barna for eksempel ikke kan feire bursdager eller høytider på lik linje med andre barn.	Sáhttá leat sáhka das ahte mánát ovdamearkka dihtii eai sáhte ávvudit riegádanbeivviid dahje allabasiid seamma dásis eará mánáiguin.
Vi trenger mer kunnskap om situasjonen når det gjelder utslag av barnefattigdom i samiske områder.	Mii dárbbašit eanet máhtu dan birra man ollu lea mánáid geafivuohta sámi guovlluin.
Det er viktig å kjenne til bakgrunnen, omfanget og også om disse undersøkelsene fanger opp alle sider ved situasjonen i de samiske områdene for å kunne fremme treffsikre forslag om tiltak som kan bedre situasjonen.	Deaŧalaš lea dovdat duogáža, viidodaga ja maiddái iskat ahte searvvahit go dát iskkadeamit buot beliid sámi guovlluid dilis jos galggaš sáhttit ovddidit deaivilis evttohusa doaibmabijuin maiguin sáhtášii buoridit dili.
Sametingsrådet oppfordres til å komme tilbake til plenum med en sak hvor man går grundigere gjennom dette for at vi skal kunne peke på gode og virkningsfulle tiltak i denne sammenhengen.	Ávžžuhit Sámediggeráđi buktit dievasčoahkkimii ášši mas vuđoleappot geahčadit dáid beliid nu ahte mii galgat sáhttit gávdnat dán oktavuođas buriid doaibmabijuid mat duođas váikkuhit.
Sametinget må gå i møte med de respektive kommuner og andre aktuelle parter for å jobbe fram tiltak mot barnefattigdom.	Sámediggi ferte čoahkkinastit guoskevaš gielddaiguin ja eará guoskevaš beliiguin ja bargat dan ala ahte gávdnat doaibmabijuid mánáid geafivuođa vuostá.
Forslag 8: Samisk undervisning til sametingsrepresentanter som ikke behersker samisk Forslag fra Ann Finbog og Inger Eline Eriksen Fjellgren De folkevalgte på Sametinget er forbilder for det samiske folk, og bør også gå som gode eksempler i vår felles kamp for å revitalisere de samiske språk.	Evttohus 8: Sámegieloahpahus sámediggeáirasiidda geat eai máhte sámegiela Evttohus Ann Finbogas ja Inger Eline Eriksen Fjellgrenas Álbmotválljejuvvon olbmot Sámedikkis leat ovdagovvan sámi álbmogii, ja berrejit maid doaibmat buorre ovdagovvan min oktasaš rahčamušas ealáskahttit sámi gielaid.
Samefolkets Parti og Àrja mener at norskspråklige sametingsrepresentanter må få nødvendig opplæring i samisk språk.	Sámeálbmot bellodat ja Árja mielas berrejit dárogielat sámediggeáirasat oažžut dárbbašlaš oahpahusa sámegielas.
I dag er situasjonen slik at det samiske språket brukes mindre aktivt på Sametinget.	Dál lea dilli nu ahte sámi giella ii geavahuvvo doarvái aktiivvalaččat Sámedikkis.
Vi mener at vi må ta aktive grep for å snu denne utviklingen.	Min mielas mii fertet duođas bargat juoidá jorgalandihte dán dábi.
Som sametingsrepresentanter og rollemodeller har vi et spesielt ansvar for det samiske språket.	Sámediggeáirrasin ja rollamodeallan de lea mis earenoamáš ovddasvástádus sámi giela ektui.
Derfor mener Samefolkets Parti og Àrja at Sametinget må initiere og tilrettelegge samiskundervisning for norskspråklige sametingsrepresentanter.	Danin oaivvildit Sámeálbmot bellodat ja Árja ahte Sámediggi ferte láhčit dili ja movttiidahttit dárogielat sámediggeáirasiid oažžut sámegieloahpahusa.
En mulig løsning er å bruke mandagene under plenumsmøtene til samiskundervisning.	Okta vejolašvuohta livččii ahte geavahit mánnodagaid dievasčoahkkinvahkkuin sámegieloahpahussii.
En annen mulighet er å sette av én uke intensiv opplæring ved å slå sammen en komité- og plenumsuke.	Eará vejolašvuohta lea várret ovtta vahkku intensiiva oahpahussii go ovttastahttá ovtta lávdegodde- ja dievasčoahkkinvahkku.
Forslag 9: Samenes selvbestemmelse over samiske medier - fellessamisk mediehus på tvers av landegrenser Vi samer har selvbestemmelsesrett i kraft av å være et folk.	Evttohus 9: Sápmelaččaid iešmearrideapmi sámi mediaid badjel – oktasaš sámi mediaviessu riikarájiid rastá Mis sápmelaččain lea iešmearridanvuoigatvuohta dan olis go leat sierra álbmot.
Selvbestemmelsesrett gir rett til å råde over egen statsform, egen kultur, forvaltning, lovgivning og lignende uten innblanding fra andre.	Iešmearridanvuoigatvuohta addá vuoigatvuođa mearridit iežas stáhtamálle, iežas kultuvrra, hálddašeami, lágaid ja sullasaččaid badjel almmá earáid seaguheami haga.
Dette omfatter også medier.	Dat guoská maid mediaide.
Etter anmodning fra Sámi Journalisttaid Searvi (SJS) ønsker Árja at Sametinget aktivt skal arbeide for å sikre etableringen av et uavhengig fellessamisk mediehus på tvers av landegrenser.	Sámi Journalisttaid Searvvi (SJS) ávžžuhusa vuođul háliida Árja ahte Sámediggi galgá aktiivvalaččat bargat dan ala ahte sihkkarastit sorjjasmeahttun oktasaš sámi mediaviesu ásaheami riikarájiid rastá.
Vi viser til Sámi Journalisttaid Searvi sin uttalelse: Sámi Journalisttaid Searvi (SJS) viser til FNs urfolksdeklarasjon og vil peke på at samiske medier ikke har den selvbestemmelse som deklarasjonen skal sikre for urfolk, også det samiske folk.	Mii čujuhit Sámi Journalisttaid Searvvi cealkámuššii: Sámi Journalisttaid Searvi (SJS) čujuha ON eamiálbmotjulggaštussii ja áigu čujuhit ahte sámi mediain ii leat dakkár iešmearrideapmi maid julggaštus galgá eamiálbmogiidda sihkkarastit, maiddái sápmelaččaide.
Medier er viktige i samfunnsbyggingen og de er særdeles viktige i styrking og utvikling av språk, kultur og samfunnsliv.	Mediat leat deaŧalaš servodathuksejeaddjit ja dat leat earenoamáš deaŧalačča giela, kultuvrra ja servodateallima nannemis ja ovddideamis.
Mediene har selvfølgelig også en særdeles viktig rolle i samfunnsdebatten og styrkingen av demokratiet.	Mediain lea dieđusge maid earenoamáš deaŧalaš rolla servodatdigaštallamis ja demokratiija nannemis.
Når våre samepolitiske organer ofte peker på og synliggjør retten til samisk selvbestemmelse, og underbygger denne retten ved å vise til FNs urfolksdeklarasjon, ønsker SJS at Sametingene og Samisk Parlamentarisk Råd igangsetter et arbeid med å løsrive de samiske enhetene fra de nasjonale allmennkringkastingselskapene/public service selskapene (SR, SvT, UR, Yle, NRK) og over tid etablerer et fellessamisk medieselskap som samer selv bestemmer over.	Go min sámepolitihkalaš orgánat dávjá čujuhit ja čalmmustahttet sámi iešmearridanvuoigatvuođa, ja ákkastit dan beali čujuhettiin ON eamiálbmotdeklarašuvdnii, SJS háliida ahte Sámediggi ja Sámi Parlamentáralaš Ráđđi álggahit barggu luvvet sámi ovttadagaid nationála oktasašsáddehat oasusservviin/ public service servviin (SR, SvT, UR, Yle, NRK) ja áiggi badjel ásahit oktasaš sámi mediaoasussearvvi man badjel sápmelaččat ieža mearridit.
SJS mener at det finnes flere måter å etablere et fellessamisk mediehus på og sikre det uavhengighet.	SJS oaivvilda ahte gávdnojit eanet vuogit dasa mo ásahivččii oktasaš sámi mediaviesu ja dasa sihkkarasttášii sorjjasmeahttunvuođa.
I Finland finansieres Yle gjennom en medieskatt og det er sannsynlig at en slik skatt blir innført i Norge og Sverige også i nær fremtid.	Suomas Yle ruhtaduvvo mediavearuin ja jáhkkimis boahtá dákkár vearru Norgii ja Ruŧŧii lagamus boahtteáiggis.
Derfor er det viktig at Sametingene snarest tar opp saken med respektive lands politiske myndigheter for å sikre at en fremtidig medieskatt utformes slik at den også kan bidra til etablering og drift av et uavhengig samisk mediehus.	Danne lea deaŧalaš ahte sámedikkit farggamusat ovddidit ášši iežaset riikka politihkalaš eisseválddiide sihkkarastin dihte ahte boahttevaš mediavearru hábmejuvvo nu ahte maiddái sáhttá váikkuhit sorjjasmeahttun sámi mediaviesu ásaheami ja doaimma farggamusat.
Vi utfordrer Sametingene og Samisk Parlamentarisk Råd til å ta tak i dette snarest.	Mii hástalit sámedikkiid ja Sámi Parlamentáralaš Ráđi farggamusat bargagoahtit áššiin.
Vi utfordrer også Sametingene og Samisk Parlamentarisk Råd snarest å kartlegge på hvilken måte selvbestemmelse kan styrkes når det gjelder trykte medier og på hvilken måte trykte medier kan styrkes og utvikles på et fellessamisk fundament.	Mii hástalit maid sámedikkiid ja Sámi Parlamentáralaš Ráđi farggamusat kártet guđe láhkái iešmearrideami sáhttá nannet deaddiluvvon mediaid ektui ja guđe láhkái deaddiluvvon mediaid sáhttá nannet ja ovddidit oktasaš sámi vuođuin.
Forslag 10: Støtteerklæring til Vest-Papua Sametingets plenumsledelse har møtte Mama Yoseph’s delegasjon som kommer fra øya Vest-Papua.	Evttohus 10: Oarje Papua doarjjacealkámuš Sámedikki dievasčoahkkin jođihanovdagoddi lea deaivvadan Mama Yosepha delegášuvnnain geat bohtet Oarje Papua sullos.
Bakgrunn: Bakgrunnen for møtet var at Office of Contemporary Art, Norway hadde invitert denne delegasjonen til avslutningen av utstillingsåpningen «Let the river flow» i begynnelsen av juni.	DUOGÁŠ: Duogáš deaivvadeapmái lei Office of Contemporary Art, Norway geat ledje bovden dán delegašuvnna “Let the river flow” čájáhusráhpan loahpaheami oktavuođas geassemánu álggogeahčen.
Da ble det arrangert et avslutningsseminar der blant annet Vest-Papua-delegasjonen fremførte sine utfordringer med hensyn til inngrep.	Dalle lágiduvvui loahpahanseminára gos earet eará Oarje Papua delegašuvdna ovdanbukte iežaset hástalusaid sisabahkkemiid ektui.
Nå: I den forbindelse ba Vest-Papua folkets representant om et møte med Sametinget for å fortelle om sine erfaringer.	DÁL: Dán oktavuođas de bivde Oarje Papua álgoálbmot ovddasteaddjit čoahkkima Sámedikkiin muitalan dihtii iežaset vásáhusaid birra.
Mama Yoseph Alomang representerer Amungme folket som tradisjonelt eier det landet hvor det uten tillatelse fra folket er etablert gruvevirksomhet.	Mama Yosepha Alomang ovddasta ge Amungme álbmoga geat leat dat árbevirolaš oamasteaddjit dán eatnamis gosa leat ásahan ruvkedoaimmaid lobikeahttá álgoálbmogiin.
Freeport-McMoRan Grasberg -gruven er verdens største gull- og kobbergruve, og Rio Tinto -gruppen eier 40 % av aksjene.	Freeport-McMoRan Grasberg ruvki lea máilmmi stuorámus golle- ja veaikeruvki, ja 40% daid ossosiin oamastuvvojit Rio Tinto joavkkus.
Vest-Papua ble tvunget under Indonesia i 1963, etter at de var lovet selvstendighet etter å ha vært under Nederlands kolonistyre.	Oarje Paupa bággejuvvui Indonesia vuollásažžan 1963’as, maŋŋá go sidjiide lohpiduvvui iešstivrejupmi maŋŋá go Nederlánda lei sin stivren koloniijan.
I dag har Indonesiske myndigheter forbudt det meste av informasjonen og nyhetene om Vest-Papua, og de eneste eksterne representantene som får komme dit er troende.	Odne eanaš dieđut ja ođđasat Oarje Papua birra leat gildojuvvon Indonesia eiseválddiiguin, ja áidna olggobeale ovddasteaddjit geat dohko besset leat oskuovddasteaddjit.
Delegasjonen til Vest-Papua fortalte om store maktovergrep og alvorlige brudd på menneskerettighetene. · Drap · Migrasjon: Innvandrere som har som mål å gjøre urbefolkningen til mindretall · Rasediskriminering · Matsikkerhet Mama Yoseph Alomang har selv blitt arrestert av politiet 18 ganger og har også sittet i fengsel.	Oarje Papua delegašuvdna muitalii stuorra veahkaválddálašvuođa birra ja duođalaš olmmošvuoigatvuođarihkkumiid birra: - Goddimat - Migrašuvdna: Sisafárrejeaddjit geaid ulbmil lea dahkat álgoálbmogiid unnitlohkun - Nállevealaheapmi - Borramuš sihkarvuohta Mama Yosepha Alomang lea ieš váldon gitta bolesiin 18 geardde ja lea maid čohkkán giddagasas.
En gang satt hun en måned i en konteiner og en annen gang satt hun en måned på do med kloakk opp til knærne.	Oktii son čohkkái mánu kontaineris ja nuppi mánu son fas čohkkái hivssegis gos lei kloáhkka čippiid rádjái.
Det ødela øynene hennes.	Dát billistii su čalmmiid.
På Vest-Papua er drap på urbefolkningen ganske vanlig, og de har også begynt å bli kalt apekatter.	Oarje Papus leat goddaleamit álgoálbmogiin oalle dábálačččat, ja sin leat maid álgán gohčudit ábogáhttun.
Der blir mennesker drept på grunn av bagateller.	Doppe goddojit olbmot duššiid dihtii.
FRAMOVER: Nå prøver urbefolkningen på Vest-Papua å finne fredelige og demokratiske måter å komme ut av denne udemokratiske situasjonen som de er i nå.	OVDDASGUVLUI: Dál oarje Papua álgoálbmogat leat ohcamen ráfálaš ja demokrahtálaš vugiid mo beassat eret dan eahpe demokrahtálaš dilis gos sii leat dál.
Derfor ber de verdenssamfunnet om hjelp: 1. C-24, å fremme sin sak for FNs avkoloniseringskomite.	Danne bivdet sii máilmmiservvodagas veahki dása: 1. C-24, ON’a dekoloniseren komiteii ovddidit iežžaset ášši.
Fristen for dette er året 2020, når komiteen kan be FNs generalforsamling om å sette Vest-Papua på listen over områder som skal avkoloniseres.	Dás lea áiggemearri jagi 2020, goas komitea sáhta bivdit ON’a dievasčoahkima bidjat Oarje Papua listui gouvlui mat galget dekoloniserejuvvot.
FORSLAG: Sametingets plenumsmøte ber sametingsrådet om å støtte urbefolkningen på Vest-Papua sitt mål om å bli representert på C-24, FNs avkoloniseringskomite.	2. Ođđa álbmotjienasteapmi EVTTOHUS: Sámedikki dievasčoahkkin bivdá sámediggeráđi doarjut Oarje Papua álgoálbmogii áigumuša beassat ovddastuvvot C-24, ON’a dekoloniseren komiteas.
Sametingets plenumsmøte ber sametingsrådet om også å fremme saken for norske myndigheter med tanke på å fremme Vest-Papuas selvstendighet på en demokratisk og fredelig måte.	Sámediggi dievasčoahkin maid bivdá sámediggerađi norgga eiseváldii ektui loktet ášši ja bivdit ahte Oarje Papuas iešheanálašvuohta ovddiduvvo demokráhtalaš ja ráfalaš vugii mielde.
Det medfører også at det på Vest-Papua gjennomføres en ny folkeavstemming med bakgrunn i FNs New York -avtale (1962).	Ja dat mieltisbukta maid ahte Oarje Papuas čađahuvvo ođđa álbmotjienasteami ONà New York soahpamuša vuođul (1962).
MER INFORMASJON: Yale law scool og Human Rights Watch Asia (overvåking av menneskerettigheter i Asia) har samlet mer informasjon om Vest-Papua.	EANET DIEĐUT: Eanet dieđuid Oarje Papua birra leat čohkken Yale láhka skuvla (law school) ja Asia Olmmošvuoigatvuođaid goziheapmi (Human Rights Watch).
Saken påbegynt 12.06.18 kl. 16.05 Plenumledelsens innstilling: Nye saker 1 - 10 sendes til sametingsrådet for behandling.	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 12.06.18 dii. 16.05. Dievasčoahkkinjođihangotti árvalus: Ođđa áššit 1 - 10 sáddejuvvojit Sámediggeráđđái meannudeapmái.
Votering Det ble ikke votert over saken.	Jienasteapmi Dán áššis ii jienastuvvon.
Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
SP - vedtak: Nye saker 1 - 10 sendes til sametingsrådet for behandling.	DC - Mearrádus: - Ođđa áššit 1 - 10 sáddejuvvojit Sámediggeráđđái meannudeapmái.
Saken avsluttet 12.06.2018 kl. 17.45	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 12.06.2018 dii. 17.45
Ášši/Sak 026/18	Ášši 026/18
Sametingets plenum	Sámedikki dievasčoahkkin
Dato: 12.06.2018-15.06.2018	12.06.2018-15.06.2018
Spørsmål til Sametingsrådet	Gažaldagat Sámediggeráđđái
Arkivsaknr. 18/2671	Áššenr. 18/2727
Sametingets plenum - 026/18 Spørsmål 1: Forsøksordning fovaltning av kongeørn I 2016 ba Stortinget om, etter lengre press fra næringen, at det skulle igangsettes ei forsøksordning på forvaltning av ørn på Fosen og i Troms.	Sámedikki dievasčoahkkin - 026/18 Gažaldat 1: Geahččalanortnet gonagasgoaskinhálddašeamis 2016:s bivddii Stuoradiggi, maŋŋil go ealáhus lei guhká vuorjan, ahte ferte biddjot johtui geahččalanortnet goaskinhálddašeamis Fosenis ja Romssas.
Uttak av ørn før skader skjer var ett av hovedelementene i ordningen.	Gonagasaid jávkadeapmi ovdal go dat dahket vahágiid, lei okta váldoáššiin ortnegis.
NINA ønsket å igangsette ett 5-årig forskningsprosjekt før en igangsatte ordningen.	NINA háliidii bidjat johtui 5-jagi dutkanprošeavtta ovdal go bidjet johtui ortnega.
Mener Sametingsrådet at en må ha kunnskapsinnhenting og viten om tradisjonell kunnskap før en kan igangsette prosjektet.	Oaivvilda go Sámediggeráđđi ahte ferte vuos viežžat máhtu ja dieđuid árbevirolaš máhtu birra ovdal go prošeakta sáhttá biddjot johtui?
Spørsmål 2: Rovdyr Rovdyr: I rådets beretning under «rovdyr», fremkommer det at klima –og miljøvernminister Ola Elvestuen sier følgende: «Når det gjelder tiltaket som går ut på implementering av erfaringsbasert kunnskap viser ministeren til dialogen som Sametinget har med Miljødirektoratet.	Gažaldat 2: Boraspiret Boraspiret: Ráđi dieđáhusas “boraspiret” vuolde boahtá ovdan ahte dálkkádat- ja birasgáhttenministtar Ola Elvestuen dadjá: “Mii guoská doaimmaide maid ulbmil lea sajustit vásihanvuđot máhtu, čujuha ministtar gulahallamii mii Sámedikkis lea Birasdirektoráhtain.
«-Hva består denne dialogen mellom Sametinget og Miljødirektoratet i?	” Man birra lea gulahallan gaskkal Sámedikki ja Birasdirektoráhta?
Spørsmål 3: Grenseoverskridende skole I Sápmi Sametinget har et prosjekt på gang;	Gažaldat 3: Rájárasttildeaddji oktasašskuvla Sámis Sámedikkis lea prošeakta;
Grenseoverskridende skolesamarbeid i Sápmi.	Rájárasttildeaddji skuvlaovttasbargu Sámis.
Prosjektet er aktuell bl.a. I forbindelse med oppfølging av “Váibmogiella”, I forbindelse med fagfornying på skoler og I forbindelse med revidering av opplæringsloven.	Prošeakta lea áigeguovdil earret eará “Váibmogiella” -čuovvoleapmái, skuvllaid fágaođasmahttimis ja oahpahuslága revideremis.
Formålet med prosjektet er å etablere en felles sameskole mellom to stater.	Prošeavtta mihttomearri lea ásahit guovtti stáhta gaskka oktasaš sámeskuvlla.
Sirma skole og Utsjoki skole har hatt felles opplæring I over 20 år.	Sirpmá skuvla ja Ohcejohnjálmmi skuvllas leamašan oktasaš oahpahus badjel 20 jagi.
I 2011 har Sámi allaskuvla gjennomført undersøkelser av samarbeidet.	Sámi Allaskuvla lea guorahallan ovttasbarggu jagi 2011.
I fjor har Sametingets arbeidsgruppe vært I drift, og på våren skulle det komme en rapport som viser veien videre.	Mannan jagi lea Sámedikki bargojoavku doaibman, ja giđa mielde galggai boahtit raporta mii čielggada mo dál viidáset.
Av ulike årsaker er denne rapporten ennå ikke ferdigstilt.	Iešguđet sivaid geažil ii leat dát raporta vel válmmas.
Kommunene hvor disse skolene ligger, venter ennå på denne rapporten, og arbeidet har tile n viss grad stoppet opp på grunn av dette.	Suohkanat masá dát skuvllat gullet, leat vuordimin dán raporta, ja bargu lea muhtin muddui bisánan dan duohkai justa dál.
Sirma skole, som er en av skolene som er I dette samarbeidet, er truet nedlagt på grunn av kommunens økonomi.	Sirpmá skuvla, nubbi dan guovtti skuvllain geat bargaba ovttas, áito heaittihuvvot suohkana ekonomiija dihtii.
Kan Sametingsrådet fortelle om status på denne saken, og om hvordan vi ser for oss den videre prosessen I å virkeliggjøre forventningen om å få etablert en felles samisk skole, et felles Sápmi?	Sáhttá go ráđđi muitalit mo stáhtus lea áššis, ja mo oaidnit proseassa viidáset duohtan dahkat áigumuša ásahit oktasaš sámeskuvla, oktasaš Sápmi?
Spørsmål 4: Reindriftsstyre og oppnevning NRL landsmøtet som ble avholdt i Karasjok 8.-9. juni gjorde et vedtak angående oppnevning av nytt reindriftstyre.	Gažaldat 4: Boazodoallostivra ja nammadeapmi NBR jahkečoahkkin mii dollojuvvui Kárášjogas geassemánu 8.-9. b. dahke mearrádusa ođđa boazodoallostivrra nammadeami ektui.
Vedtaket går ut på at NRL gjør en henvendelse til Sametinget og Landbruks og Matdepartementet for å få til et midlertidig fungerende Reindriftsstyre.	Mearrádusas daddjojuvvo ahte NBR váldá oktavuođa Sámedikkiin ja Eanadoallo- ja biebmodepartemeanttain oažžun dihte boazodoallostivrra mii sáhtášii doaibmat gaskaboddosaččat.
Hvordan vil Sametingsrådet forholde seg til og eventuelt følge opp dette vedtaket gjort av NRL.	Maid áigu Sámediggi dáinna NBR mearrádusain dahkat ja mo áigu vejolaččat dan čuovvulit.
Spørsmål 5: Samisk helsepark Helse Nord har av sentrale myndigheter fått tildelt ansvaret for etablering og oppfølging av Samisk helsepark.	Gažaldat 5: Sámi dearvvašvuođasiida Davvi dearvvašvuohta lea guovddáš eiseváldin ožžon ovddasvástádusa álggahit ja čuovvulit Sámi dearvvašvuođasiidda.
Samiske fagmiljøer skal involveres i arbeidet.	Sámi fágabirrasat galget oasálastit barggus.
Helse Nord har delegert utførelsen av dette videre til et et underliggende helseforetak.	Davvi dearvvašvuohta lea bivdán sin vuollásaš dearvvašvuođaásahusa bargat dáinna.
Árja ser med bekymring at tilbudet til samiske pasienter ikke prioriteres i arbeidet med samisk helsepak.	Árja ballá fálaldagat sámi buhcciide eai vuoruhuvvo sámi dearvvašvuođasiidda barggus.
Árja har fått signaler fra samiske fagfolk at det underliggende foretaket ikke vektlegger det nasjonale perspektivet samisk helsepark skal ha.	Sámi fágaolbmot leat dovddahan Árjái ahte dat vuollásaš ásahus ii ane deaŧalažžan dan nationála perspektiivva mii sámi dearvvašvuođasiiddas galgá leat.
Prosessen med opprettelsen av samisk helsepark er nødt til å ivareta en reell samisk medvirkning og medbestemmelse. 1. Hva har Sametingsrådet gjort for å sikre og fremskynde etableringen av Samisk helsepark?	Sámi dearvvašvuođasiidda álginproseassas ferte vuhtii váldit ahte sámit galget beassat leat mielde váikkuheame ja mearrideame 1. Maid lea Sámediggi bargan sihkkarastit ja ovddidit Sámi dearvvašvuođasiidda ásaheami?
2. Hva har Sametingsrådet gjort for å sikre samisk medvirkning og medbestemmelse? 3. Ser Sametingsrådet at Samisk helsepark bør være organisert annerledes og ikke være underlagt Finnmarkssykehuset?	2. Maid lea Sámediggi bargan sihkarasit vuoi sámit besset váikkuhit ja leat mielde mearrideamis 3. Lea go Sámediggeráđis dat oaidnu ahte Sámi dearvvašvuođasiida berrešii leat eará ládje organiserejuvvon ja ii ge leat Finnmárkku buohcciviesu vuollásaš?
Spørsmål 6: Samisk helsepark Under valgkampen høsten 2017 var det stort fokus på helsetjenester.	Gažaldat 6: Sámi dearvvašvuođasiida Maŋimus válgagiččuin 2017 čavčča lei ollu fokus dearvvašvuođabálvalusaide.
Etableringen av Samisk helsepark er viktig for å utvikle gode helsetjenester til den samiske befolkningen.	Sámi dearvvašvuođasiidda ásaheapmi lea dehálaš ovddidandihte buriid dearvvašvuođabálvalusaid sámi álbmogii.
Hva gjør Sametingsrådet for å få realisert Samisk helsepark?	Maid bargá Sámediggeráđđi Sámi dearvvašvuođasiidda ásaheami olis?
Saken påbegynt 12.06.18 kl. 17.50 Votering Det ble ikke votert over saken.	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 12.06.18 dii. 17.50 Jienasteapmi Dán áššis ii jienastuvvon.
Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
SP - vedtak: Behandling av saken avsluttet 12.06.18 kl. 18.30	DC - Mearrádus: Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 12.06.2018 dii. 18.30
Ášši/Sak 027/18	Ášši 027/18
Sametingets plenum Dato: 12.06.2018-15.06.2018	Sámedikki dievasčoahkkin 12.06.2018-15.06.2018
Sametingrådets redegjørelse om samisk litteratur 2018	Sámedikkiráđi čilgehus sámi girjjálašvuođa birra 2018
Arkivsaknr. 18/2603	Áššenr. 18/2603
Vedlegg	Meannudeamit
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi mearrádusárvalus:
Sametinget har drøftet Sametingsrådets redegjørelse om samisk litteratur.	Sámediggi lea ságaskuššan Sámediggeráđi čilgehus sámi girjjálašvuođa birra.
Redegjørelsen er vedlagt protokollen.	Čielggadeapmi lea mielddusin beavdegirjjis
Sametingets plenum - 027/18	Sámedikki dievasčoahkkin - 027/18
Saken åpnet 12.06.18 kl. 18.35, debatten fortsetter 15.06.18 Votering Det ble ikke votert over saken.	Ášši álggahuvvui 12.06.18 dii. 18.35. Debáhtta jotkojuvvui 15.06.18 dii. 09.00 Jienasteapmi Dán áššis ii jienastuvvon.
Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
SP - vedtak: Sametinget har drøftet Sametingsrådets redegjørelse om samisk litteratur.	DC - Mearrádus: Sámediggi lea ságaskuššan Sámediggeráđi čilgehus sámi girjjálašvuođa birra.
Redegjørelsen er vedlagt protokollen.	Čielggadeapmi lea mielddusin beavdegirjjis
Behandling av saken avsluttet 15.06.18 kl. 10.05	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 15.06.2018 dii. 10.05
Ášši/Sak 028/18	Ášši 028/18
Sametingets plenum	Sámedikki dievasčoahkkin
Dato: 12.06.2018-15.06.2018	12.06.2018-15.06.2018
Ášši/Sak 004/18	Ášši 004/18
Plan og finanskomiteen Dato: 29.05.2018-31.05.2018	Plána ja finansalávdegoddi 29.05.2018-31.05.2018
Sametingets reviderte budsjett 2018	Sámedikki 2018 reviderejuvvon bušeahtta
Arkivsaknr. 18/2253	Áššenr. 18/2253
Vedlegg	Meannudeamit
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi mearrádusárvalus:
Sametingets reviderte budsjett for 2018 er vedtatt i henhold til vedlegg 1.	Sámedikki 2018 reviderejuvvon bušeahtta lea dohkkehuvvon mildosa 1 vuođul.
Plan og finanskomiteen - 004/18	Plána ja finansalávdegoddi - 004/18
PFK - vedtak: Sametingets plan- og finanskomite har behandlet sak 28/18 Sametingets revidert budsjett 2018.	Álgu: Sámedikki plána- ja finánsalávdegoddi lea gieđahallan ášši 28/18 Sámedikki 2018 reviderejuvvon bušeahtta.
Forslag:	Evttohusat:
Forslag 1 Thomas Åhren, NSR, fremmet forslaget.	Evttohus 1 Thomas Åhrén, NSR, ovddidii evttohusa.
Forslag fra Norske samers riksforbund (NSR) Aili Guttorm, Runar Myrnes Balto, Tor Gunnar Nystad, Karen Anette Anti og Thomas Åhren og Senterpartiets Nancy Porsanger Anti.	Norgga sámiid riikkasearvvi (NSR) miellahtut Aili Guttorm, Runar Myrnes Balto, Tor Gunnar Nystad, Karen Anette Anti, Thomas Åhren ja Guovddášbellodaga miellahttu Nancy Porsanger Anti evttohus:
Tilleggsforslag til rådets innstilling: Ny siste setning i tekst under 5.7.1 Sametinget skal gå i dialog med Tana Kommune for å sikre videre drift av grenseskolesamarbeidet.	Lassi evttohus ráđi árvalussii: Ođđa maŋimuš cealkka tekstii čuoggá 5.7.1 vuolde Sámediggi galgá ságastallagoahtit Deanu gielddain sihkkarastin dihtii viidáset doaimma rádjaskuvlaovttasbarggus.
Tilleggsforslag til rådets innstilling:	Lassi evttohus ráđi árvalussii:
Kap. 8.3.6 Samiske kulturhus og kulturformidlingsinstitusjoner – direkte tilskudd Várdobáiki - direkte tilskudd I henhold til Sametingets budsjett 2018 gis det ikke direkte tilskudd til Vilgesvárre over ordningen for	Kap. 8.3.6 Sámi kulturviesut ja kulturgaskkustanásahusat – njuolggo doarjja Várdobáiki – njuolggo doarjja Sámedikki 2018 bušeahta ektui addojuvvo njuolggo doarjja Vilgesvárrái kulturviesuid ja kulturgaskkustanásahusaid ortnegis.
Under forutsetning at Vilgesvárre og Várdobáiki har underskrevet en formell samarbeidsavtale om at Várdobáiki overtar forvaltningen av Vilgesvárre museum.	Dainna eavttuin ahte Vilgesvárri ja Várdobáiki leat vuolláičállán formála ovttasbargošiehtadusa das ahte Várdobáiki váldá badjelasas Vilgesvári musea hálddašeami.
En formell samarbeidsavtale er nå underskrevet.	Formála ovttasbargošiehtadus lea dál vuolláičállojuvvon.
Bevilgningen til Várdobáiki økes derfor med kr 200 000 til forvaltning av Vilgesvárre museum.	Danne lasihuvvo juolludus Várdobáikái 200 000 ruvnnuin Vilgesvári musea hálddašeapmái.
Posten økes med kr 200 000.	Postii lasihuvvo 200 000 ru.
Følgende forslag i rådets innstilling strykes:	Čuovvovaš evttohus ráđi árvalusas sihkkojuvvo:
Kap. 9 Kulturminnevern strykes i rådets innstilling.	Kap. 9 Kulturmuitosuodjleapmi sihkkojuvvo ráđi árvalusas.
Forslag 2 Synnøve Søndergaard, Arbeiderpartiet, fremmet forslaget.	Evttohus 2 Synnøve Søndergaard, Bargiidbellodat, ovddidii evttohusa.
Forslag fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe (Ap) Ronny Wilhelmsen, Tom Sottinen og Synnøve Søndergaard.	Bargiidbellodaga sámediggejoavkku (BB) miellahtut Ronny Wilhelmsen, Tom Sottinen ja Synnøve Søndregaard evttohus:
Erstatter rådets innstilling: Oppfølging av samiske rettigheter, arealer og ressurser (styrkning på 1,08 millioner i revidert) Sametinget må i større grad jobbe over flere områder for å ivareta samiske rettigheter.	Dát evttohus boahtá ráđi evttohusa sadjái: Sámi vuoigatvuođaid, areálaid ja resurssaid čuovvuleapmi (1,08 miljon ru lasáhus reviderejuvvon bušeahtas) Sámediggi ferte eanet bargat ollu surggiiguin fárrolaga sámi vuoigatvuođaid goziheami oktavuođas.
Sametinget må følge opp dette arbeidet framover og samtidig se ting i sammenheng.	Sámediggi ferte čuovvulit dán barggu ovddas guvlui ja seammás geahččat áššiid fárrolaga.
Områdene areal, rettigheter, kulturminner, fiskeri, reindrift, jordbruk og utmarksbruk henger nøye sammen når det gjelder våre rettigheter.	Suorggit nugo areálat, vuoigatvuođat, kulturmuittut, guolástus, boazodoallu, eanadoallu ja meahccedoallu gullet lávga oktii go guoská min vuoigatvuođaide.
Sametinget må i større grad samordne og styrke dette arbeidet, gjennom: · å legge hovedansvaret for dette til et rådsmedlem · å bygge opp kompetanse internt istedenfor å bevilge støtte Sametinget har kompetanse og ressurser til å utføre et slikt arbeid selv.	· bidjat váldoovddasvástádusa dás muhtun ráđđelahttui · buoridit gelbbolašvuođa siskkáldasat dan sadjái go juolludit doarjaga Sámedikkis lea gelbbolašvuohta ja resurssat dahkat dákkár barggu ieš.
Det er også nødvendig å opprette en stilling som særlig tar seg av rettigheter innen marine- næringer og arealer.	Lea maiddái dárbu ásahit virggi mas erenoamážit lea ovddasvástádus mariidnaealáhusain ja areálain.
Det er viktig at man har fokus på arbeid i team og utveksling av kompetanse innenfor de ulike fagfeltene, særlig når det gjelder areale rettigheter.	Deaŧalaš lea bidjat fokusa team bargui ja gelbbolašvuođa lonuhallamii iešguđege fágasurggiid siskkobealde, erenoamážit go guoská areálarivttiide.
Disse medlemmene konstaterer at Sametinget ikke har fokus på næringspolitikk, noe som er sterkt beklagelig.	Dát lahtut oidnet ahte Sámedikkis ii leat fokus ealáhuspolitihkkii, ja dat lea hui váidalahtti.
Allerede ved behandling av budsjett 2018, påpekte medlemmene at budsjettposten med midler til Sametingets plenum, er underbudsjettert;	Juo 2018 bušeahttameannudeami oktavuođas, čujuhedje lahtut dasa ahte bušeahttapoasta mas leat ruđat Sámedikki dievasčoahkkimii, lea beare vuos bušeterejuvvon.
posten ble ikke økt med ca 1 million kroner for 2018, til tross for at det ble økt med en komiteuke for 2018.	Postii ii lasihuvvon sullii miljovdna ruvnno 2018 ovdii, vaikko lasihuvvui okta lávdegoddevahkku 2018:i.
Disse medlemmene ser med bekymring på at Sametinget bevisst underbudsjetterer for ikke å signalisere at man faktisk bevilger mer penger til internt arbeid.	Dáid lahtuid mielas lea vahát go Sámediggi mieleavttus bušetere unnit goluid čiehkandihte ahte duođas juolluda eanet ruđa siskkáldas bargguide.
Forslag 3: Ronny Wilhelmsen, Arbeiderpartiet I sametingsrådets redegjørelse om samisk litteratur Punkt 3.2.1 står det henvisning til Sametingets avtale med Salas.	Evttohus 3 - Áirras Ronny Wilhelmsen, Bargiidbellodat Sámediggeráđi čilgehusas sámi girjjálašvuođa birra čuokkis 3.2.1 čujuhuvvo Sámedikki šiehtadussii Sálasiin.
SALAS har sendt e.post med dokumentasjon på inngått avtale.	SÁLAS lea sádden e-poasta mas duođaštuvvo ahte lea dahkkon šiehtadus.
Vi forutsetter at avtalen følges opp med tilstrekkelig bevilgning til forlagene.	Mii eaktudit ahte šiehtadus čuovvuluvvo doarvái juolludusain lágádusaide.
Resterende midler under 8.4.3 Tilskudd til utvikling og fremming av litteratur-direkte tilskudd beholdes som søkerbasert.	Loahppajuolludus 8.4.3 čuoggás Doarjja ovddidit ja ovdánahttit girjjálašvuođa – njuolggodoarjja bisuhuvvo ohcanvuđot doarjagiin.
Saken påbegynt 13.06.18 kl. 09.05 Plenumsledelsen innstiller på at Arild Pettersen Inga, Ap er inhabil til å behandle sak 28/18 Sametingets reviderte budsjett 2018.	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 13.06.18 dii. 09.05. Bealátvuođaárvvoštallan Dievasčoahkkinjođihangottii árvalus: Čuovvovaš áirras lea bealálaš meannudit ášši 028/18 Sámedikki 2018 reviderejuvvon bušeahtta: · Áirras Arild Pettersen Inga, Bargiidbellodat
Plenumsledelsens forslag ble enstemmig vedtatt.	Dievasčoahkkinjođihangotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat.
Representanten dette angikk deltok ikke i behandlingen av habilitetsspørsmålet.	Dat áirras geasa dat guoská, ii lean mielde meannudeamen bealátvuođaášši.
Følgende varamedlem tok plass under plenumsmøte i behandling av sak 28/17 · For representant Arild Pettersen Inga møtte vararepresentant Alessia Reina Votering Av 39 representanter var 37 til stede.	Čuovvovaš várreláhttu válddii saji dievasčoahkkimii: · Várreláhttu Alessia Reina, áirras Arild Pettersen Inga sadjásaš. Jienasteapmi 39 áirasis ledje 37 čoahkis.
- Forslag 3 ble forkastet med 29 mot 8 stemmer - Forslag 2 ble forkastet med 30 mot 7 stemmer - Forslag 1 ble vedtatt med 31 mot 6 stemmer - Komiteens tilrådning ble vedtatt med 30 mot 7 stemmer Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde: - Evttohus 3 hilgojuvvui 29 jienain 8 jienain vuostá - Evttohus 2 hilgojuvvui 30 jienain 7 jiena vuostá - Evttohus 1 mearriduvvui 31 jienain 6 jiena vuostá - Lávdegotti ráva mearriduvvui 31 jienain 6 jiena vuostá Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Sametingets reviderte budsjett for 2018 er vedtatt i henhold til vedlegg 1.	DC - Mearrádus: Sámedikki 2018 reviderejuvvon bušeahtta lea dohkkehuvvon mildosa 1 vuođul.
Saken avsluttet 13.06.18 kl. 11.05	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 13.06.2018 dii. 11.05
Ášši/Sak 029/18	Ášši 029/18
Sametingets plenum	Sámedikki dievasčoahkkin
Dato: 12.06.2018-15.06.2018	12.06.2018-15.06.2018
Ášši/Sak 005/18	Ášši 005/18
Plan og finanskomiteen	Plána ja finansalávdegoddi
Dato: 29.05.2018-31.05.2018	29.05.2018-31.05.2018
Endringer i sameloven – Konsultasjoner	Rievdadusat sámelágas – konsultašuvnnat
Arkivsaknr. 18/606	Áššenr. 18/606
Vedlegg	Meannudeamit
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi mearrádusárvalus:
Sametinget viser til oversendt forslag til lovproposisjonen «Endring i sameloven mv. (konsultasjoner)» av 11. mai 2018.	Sámediggi čujuha sáddejuvvon láhkaproposišuvdnaevttohussii «Endring i sameloven mv. – (konsultasjoner)» (Rievdadusaid birra sámelágas jna. ja konsultašuvnnat) 11.04.2018.
Sametinget konstaterer at forslaget er en lovfesting av den konsultasjonsplikten som følger av folkeretten og at dette forstås å tilsvare prinsippet om konsultasjoner for å oppnå et fritt og informert forhåndssamtykke.	Sámediggi konstatere ahte evttohus lea dan konsultašuvdnageatnegasvuođa láhkabidjan mii čuovvu álbmotrievtti ja ahte dat áddejuvvo vástidit prinsihpa konsultašuvnnaid birra friija ja dieđihuvvon ovdagihtii miehtama juksamis.
Sametinget legger til grunn at i hvilken grad samtykke må oppnås før en beslutning kan fattes, vil avhenge av hvor viktig eller inngripende en beslutning er for samisk språk, kultur, næringer, land, ressurser og samfunnsliv.	Sámediggi atná vuođđun ahte guđe dásis miehtan ferte juksojuvvot ovdal go mearrádusa sáhttá dahkat, lea dan duohken man deaŧalaš dahje stuoris mearrádus lea giella, kultuvra, ealáhusa, eana, resursa ja servodateallima rivttiide.
Sametinget presiserer at samene har rett til selvbestemmelse, jf. FNs erklæring om urfolks rettigheter artikkel 3 og FN-konvensjonene om sivile og politiske rettigheter;	Sámit presiserejit ahte sámiin lea iešmearridanriekti, gč. ON álgoálbmogiid vuoigatvuođa julggaštusa goalmmát artihkkalis ja ON konvenšuvnnain siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra;
og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter artikkel 1. Selvbestemmelsesretten utøves først og fremst gjennom selvstyreordninger, samt i forbindelse med konsultasjoner og samstyre.	ja ekonomalaš, sosiála ja kultuvrralaš vuoigatvuođaid birra vuosttaš artihkkalis. Iešmearridanvuoigatvuohta čađahuvvo vuosttažettiin iešstivrenortnegiid bokte, ja konsultašuvdna- ja ovttasstivrenortnegiid bokte.
I konsultasjoner er selvbestemmelsesretten særlig fremtredende i de tilfeller det er et krav om enighet eller et fritt informert forhåndssamtykke før en lov, beslutning eller tiltak kan vedtas av det organet som har konsultasjonsplikt.	Konsultašuvnnain lea iešmearridanvuoigatvuohta erenoamážit ovdan dain oktavuođain go gáibiduvvo ovttamielalašvuohta dahje friija dieđihuvvon ovdagihtii miehtan ovdal go orgána mas lea konsultašuvdnageatnegasvuohta sáhttá mearridit lága, dahkat mearrádusa dahje čađahit doaibmabiju.
Sametinget konstaterer at forslaget om et nytt andre ledd i samelovens formålsbestemmelse inkorporerer ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, slik det også er gjort i finnmarksloven § 3. I praksis innebærer dette at ILO-konvensjonen går foran sameloven dersom bestemmelser i loven skulle vise seg å være i motstrid med bestemmelser i konvensjonen.	Sámediggi konstatere ahte evttohus ođđa eará lađđasis sámelága ulbmilmearrádusain inkorporere ILO-konvenšuvnna nr 169 álgoálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji stáhtain, nugo lea dahkkojuvvon maiddái finnmárkkulága §:s 3. Geavahusas mearkkaša dat dan ahte ILO-konvenšuvdna manná ovddabeallai sámelága jos čájeha ahte mearrádusat lágas leat vuostá konvenšuvnna mearrádusaid.
Videre skal loven anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter.	Dasto galgá láhka geavahuvvot nu ahte dat dávista álbmotrievtti njuolggadusaide álgoálbmogiid ja minoritehtaid birra.
Sametinget legger til grunn at FNs erklæring om urfolks rettigheter er et sentralt dokument innenfor urfolksretten, blant annet fordi erklæringen er et nyere dokument som reflekterer gjeldende folkerett og folkerettslige prinsipper og at den har bred tilslutning fra statene.	Sámediggi atná vuođđun ahte ON álgoálbmogiid vuoigatvuođaid julggaštus lea guovddáš dokumeanta álgoálbmotrievtti siskkobealde earret eará danne go dat ođđaset dokumeantan reflektere gustovaš álbmotriektái ja álbmotrievttálaš prinsihpaide ja maid ollu stáhtat leat dorjon.
Den er derfor en sentral tolkingsfaktor for hvordan blant annet konsultasjonsretten skal forstås og praktiseres, for eksempel når det gjelder retten til et fritt og informert forhåndssamtykke.	Dat lea danne guovddážis movt earret eará konsultašuvdnariekti galgá áddejuvvot ja praktiserejuvvot, ovdamearkka dihtii go guoská friija ja dieđihuvvon ovdagihtii miehtamii.
Sametinget viser til at forslaget til konsultasjonsregler skal følges opp med forskrifter for gjennomføring av bestemmelsene og med en veileder overfor fylkeskommuner og kommuner for oppfølging av deres konsultasjonsforpliktelser.	Sámediggi čujuha ahte evttohus konsultašuvdnanjuolggadusain galgá čuovvuluvvot láhkaásahusaiguin mearrádusaid čađaheapmái ja bagadusain fylkkagielddaide ja gielddaide sin konsultašuvdnageatnegasvuođaid čuovvuleapmái.
Sametinget påpeker at utarbeidelse og beslutning om slik forskrift og veileder også vil være gjenstand for konsultasjoner.	Sámediggi čujuha ahte dákkár láhkaásahusa ja bagadusa ráhkadeapmi ja mearrideapmi galgá maiddái konsulterejuvvot.
Sametinget understreker at selv om Sametinget i lovbestemmelsen ikke er nevnt direkte som konsultasjonspart for kommuner og fylkeskommuner vil Sametinget normalt være en direkte berørt part for beslutninger og tiltak på fylkeskommunalt nivå, i alle saker som Sametinget finner å være av prinsipiell og generell karakter, samt når lokale samiske interesser ber kommunen konsultere Sametinget.	Sámediggi deattuha ahte vaikko Sámediggi láhkamearrádusas ii leat njuolga namuhuvvon konsultašuvdnabeallin gielddaide ja fylkkagielddaide, de lea Sámediggi dábálaččat njuolga guoskkahuvvon bealli mearrádusaide ja doaibmabijuide fylkkagielddalaš dásis, buot áššiin mat Sámedikki mielas leat prinsihpalaččat ja oppalaččat, ja go báikkálaš sámi beroštumit bivdet gieldda konsulteret Sámedikki.
Sametinget understreker at selv om konsultasjonsreglene er avgrenset mot saker hvor det reises innsigelser etter plan- og bygningsloven og energi- og vassdragslovgivingen, så framkommer det av lovforarbeidene at det legges til grunn at innsigelsesordningen som helhet skal ivareta de samme hensynene som konsultasjonsordningen.	Sámediggi deattuha ahte vaikko konsultašuvdnanjuolggadusat leat ráddjejuvvon áššiide main loktejuvvo vuosteháhku plána- ja huksenlága ja energiija- ja čáhcádatláhkaaddima mielde, de boahtá ovdan láhkabargguin ahte vuođđun adnojuvvo ahte vuosteággaortnet ollásit galgá gozihit daid seamma beroštumiid go konsultašuvdnaortnet.
Dette gjelder også for departementets sluttbehandling av saker der Sametinget har reist innsigelse.	Dat guoská maiddái dasa go departemeanta loahppameannuda áššiid main Sámediggi lea lokten vuosteákkaid.
Sametinget viser til at forlaget til lovproposisjon legger til grunn at Stortinget har konsultasjonsplikt etter folkeretten, men at arbeidsdelingen mellom Stortinget og regjeringen tilsier at det overlates til Stortinget selv å regulere dette.	Sámediggi čujuha ahte evttohus láhkaproposišuvdnan lea vuođđun dasa go Stuorradikkis lea konsultašuvdnageatnegasvuohta álbmotrievtti mielde, muhto ahte bargojuohku Stuorradikki ja ráđđehusa gaskka mearkkaša ahte guđđojuvvo Stuorradiggái dan reguleret.
Sametinget ber Stortinget konsultere med Sametinget om etablering av retningslinjer i Stortinget for konsultasjoner med Sametinget og samiske interesser.	Sámediggi bivdá Stuorradikki konsulteret Sámedikkiin njuolggadusaid ásaheamis Stuorradikkis konsultašuvnnaid várás Sámedikkiin ja sámi beroštumiiguin.
Sametinget viser til at det i forslaget til lovproposisjon framgår at departementet i den videre oppfølgingen av Samerettsutvalget vil vurdere å lovregulere de materielle grensene for inngrep som følger av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27. Sametinget forventer at et slikt arbeid blir gjort og at lovforslag for dette blir fremmet etter konsultasjoner med og samtykke fra Sametinget.	Sámediggi čujuha ahte evttohusas láhkaproposišuvdnan boahtá ovdan ahte departemeanta Sámi vuoigatvuođalávdegotti viidáset čuovvuleamis árvvoštallá láhkareguleret daid lihkahallamiid ávnnaslaš rájáid mat čuvvot ON konvenšuvnna siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra artihkkala 27. Sámediggi vuordá ahte dákkár bargu dahkkojuvvo ja ahte láhkaevttohus dasa ovddiduvvo konsultašuvnnaid mielde Sámedikki miehtamiin.
Sametinget forutsetter at Samerettsutvalgets øvrige forslag for sikringen av samiske land- og ressursrettigheter utenfor Finnmark har en rask, samlet og helhetlig oppfølging som sikrer en gjennomføring av Norges folkerettslige forpliktelser med et rettsbilde som er likeverdig over hele det tradisjonelle samiske området.	Sámediggi eaktuda ahte Sámi vuoigatvuođalávdegotti eará evttohusat sámi eana- ja resursavuoigatvuođaid sihkkarastimis olggobealde Finnmárkku čuovvuluvvojit johtilit, čoahkis ja ollislaččat mii sihkkarastá ahte Norga čađaha álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid riektegovain mii lea ovttaárvosaš miehtá árbevirolaš sámi guovllu.
Sametinget gir med disse presiseringene sitt samtykke til forslag til proposisjon om endringer i sameloven mv. (konsultasjoner).	Sámediggi miehtá dáiguin presiseremiiguin evttohussii proposišuvnnas sámelága rievdadusaid jna birra – (konsultašuvnnat).
Plan og finanskomiteen - 005/18	Plána ja finansalávdegoddi - 005/18
PFK - vedtak: Det vises til forslag til lovproposisjonen «Endring i sameloven mv. (konsultasjoner)» av 11. mai 2018.	PFL - Mearrádus: Álgu: Čujuhit láhkaproposišuvdnaevttohussii «Rievdadusat sámelágas j.d. (konsultašuvnnat)» miessemánu 11. b. 2018.
Sametingets plan- og finanskomite har behandlet høring i sak 29/18 om endringer i Sameloven - Konsultasjoner	Sámedikki plána- ja finánsalávdegoddi lea meannudan gulaskuddama áššis 29/18 Sámelága rievdadusaid birra - konsultašuvnnat.
Komiteens flertall, medlemmene fra Norske samers riksforbund (NSR) Aili Guttorm, Runar Myrnes Balto, Tor Gunnar Nystad, Thomas Åhren, Karen Anette Anti og medlemmene fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe (Ap) Ronny Wilhelmsen. Tom Sottinen Synnøve Søndergaard, medlem fra Høyre Lars Filip Paulsen og medlem fra Senterpartiet Nancy Porsanger Anti fremmet følgende merknad:	Lávdegotti eanetlohku, Norgga sámiid riikkasearvvi (NSR) miellahtut Aili Guttorm, Runar Myrnes Balto, Tor Gunnar Nystad, Thomas Åhren ja Karen Anette Anti, Bargiidbellodaga sámediggejoavkku (BB) miellahtut Ronny Wilhelmsen, Tom Sottinen ja Synnøve Søndregaard, Olgešbellodaga (O) miellahttu Lars Filip Paulsen, Guovddášbellodaga miellahttu Nancy Porsanger Anti ovddidit čuovvovaš mearkkašumi:
En lovfesting av konsultasjonsplikten er en oppfølgning av Samerettsutvalget IIs forslag som ble levert for over ti år siden.	Konsultašuvdnageatnegasvuođa láhkii čatnan lea Sámi vuoigatvuođalávdegotti II evttohusa čuovvuleapmi, mii bođii badjel logi jagi dassážii.
Komiteen ber derfor om at regjeringen snarlig igangsetter det videre arbeid med å følge opp forslagene i NOU 2007:13 (SRU II).	Danne bivdá lávdegoddi ahte ráđđehus jođáneamos lági mielde álggaha viidáset barggu evttohusaid čuovvuleamiin NAČ:s 2007:13 (SRU II).
Komiteen vises særlig til årsmelding 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, hvor det anbefales at regjeringen prioriterer arbeidet med å fremme lovforslag om anerkjennelse, kartlegging og beskyttelse av samenes rettigheter til land og vann sør for Finnmark samt forvaltningsordninger i tråd med ILO konvensjonen nr. 169 og øvrig folkerett.	Lávdegoddi čujuha erenoamážit Norgga nationála olmmošvuoigatvuođaid ásahusa 2017 jahkedieđáhussii, mas rávvejuvvo ahte ráđđehus vuoruha barggu ja ovddida láhkaevttohusa sámiid eana- ja čáhcevuoigatvuođaid dohkkeheamis, kártemis ja suodjaleamis máttabealde Finnmárkku ja hálddašanortnegiid dávistettiin ILO konvenšuvdnii nr 169 ja muđui álbmotriektái.
NIM anbefaler i tillegg å revidere minerallovgivningen for å ivareta samiske rettigheter.	NIM rávve dasa lassin ahte minerálaláhkaaddin ođasmahttojuvvo gozihan dihtii sámiid vuoigatvuođaid.
Nancy Porsanger Anti, Senterpartiet, fremmet forslaget: Forslag fra Norske samers riksforbund (NSR) Aili Guttorm, Runar Myrnes Balto, Tor Gunnar Nystad, Thomas Åhren, Karen Anette Anti, Arbeiderpartiets sametingsgruppe (Ap) Ronny Wilhelmsen, Tom Sottinen, Synnøve Søndergaard og Senterpartiets Nancy Porsanger Anti:	Evttohus 1 Nancy Porsanger Anti, Guovddašbellodat, ovddidii evttohusa. NSR miellahtut Aili Guttorm, Runar Myrnes Balto, Tor Gunnar Nystad, Thomas Åhren, Karen Anette Anti, Bargiidbellodaga sámediggejoavkku (BB) miellahtut Ronny Wilhelmsen, Tom Sottinen, Synnøve Søndregaard ja Guovddášbellodaga miellahttu Nancy Porsanger Anti ovddidit čuovvovaš evttohusa:
Siste avsnitt: Endrer teksten fra: «Sametinget gir med disse presiseringene sitt samtykke til..» Nytt siste avsnitt: «Sametinget gir på bakgrunn av dette sin tilslutning til..»	Maŋimuš teakstaoassi: Dát oassi teavsttas rievdaduvvo: Ođđa maŋimuš teakstaoassi: Sámediggi guorrasa dán vuođul evttohussii proposišuvnnas sámelága rievdadusaid jna birra – (konsultašuvnnat).
Komiteens tilrådning: Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og råder Sametinget til å vedta følgende: Sametinget støtter for øvrig Sametingsrådets forslag til innstiling.	Lávdegotti ráva: Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat: Muđui doarju Sámediggi Sámediggeráđi mearrádusárvalusa.
Sametingets plenum - 029/18 Merknad- Arbeiderpartiet v/ Tom Christer Sottinen og Flyttsamelisten En lovfesting av konsultasjonsplikten er en oppfølgning av Samerettsutvalget IIs forslag som ble levert for over ti år siden.	Sámedikki dievasčoahkkin - 029/18 Mearkkašupmi - Bargiidbellodat, áirras Tom Christer Sottinen ja Johttisápmelaččaid listtu Konsultašuvnna láhkavuođusteapmi lea Sámi vuoigatvuođalávdegotti II evttohusa čuovvuleapmi mii geigejuvvui badjel logi jagi áigi dássái.
Sametinget ber derfor om at regjeringen snarlig igangsetter det videre arbeid med å følge opp forslagene i NOU 2007:13 (SRU II).	Sámediggi ávžžuha dasto ahte ráđđehus farggamusat álggaha barggu čuovvulit NAČ 2007:13 evttohusaid.
Det vises særlig til årsmelding 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, hvor det anbefales at regjeringen prioriterer arbeidet med å fremme lovforslag om anerkjennelse, kartlegging og beskyttelse av samenes rettigheter til land og vann sør for Finnmark samt forvaltningsordninger i tråd med ILO konvensjonen nr. 169 og øvrig folkerett.	Earenoamážit čujuhuvvo 2017 jahkedieđáhussii Norgga olmmošvuoigatvuođa nationála institušuvnnas, gos ávžžuhuvvo ahte ráđđehus vuoruha barggu ovddidit láhkaevttohusa dohkkeheami, kártema ja suodjalusa sámi vuoigatvuođain eatnamiidda ja čáziide lulábealde Finnmárkkus, ja dasto vel hálddašanortnegiidda mat leat ILO konvenšuvnna nr. 169 ja bajit álbmotrievtti mielde.
NIM anbefaler i tillegg å revidere minerallovgivningen for å ivareta samiske rettigheter.	NIM ávžžuha vel lassin revideret minerálalágaid sámi vuoigatvuođaid áimmahuššama dihte.
Merknad - Árja v/ Inger Eline Eriksen Fjellgren, Arbeiderpartiet og Høyre Sametinget viser til oversendt forslag til lovproposisjonen «Endring i sameloven mv. (konsultasjoner)» av 11. mai 2018.	Mearkkašupmi - Árja, áirras Inger Eline Eriksen Fjellgren, Bargiidbellodat ja Olgeš Sámediggi čujuha evttohusa mii lea sáddejuvvon láhkaproposišuvnnas “Rievdadeamit sámelágas jna (konsultašuvnnat) miessemánu 11.b.2018.
Innholdet i urfolks konsultasjonsrett er ikke statisk, og det er i løpet av de siste 30 årene utviklet i tråd med prinsippet om forhåndsinformert samtykke.	Álgoálbmoga konsultašuvdnavuoigatvuođa sisdoallu ii leat dakkár mii ii rievddat, ja lea maŋemus 30 jagi rievddadan ovdagihtii dieđihuvvon miehtama prinsihpa mielde.
Konsultasjonsretten skal tolkes i tråd med forståelsen av dette folkerettslige prinsippet, utviklet blant annet av FNs Menneskerettskomité i Angéla Poma Poma-saken fra 2009.	Konsultašuvdnavuoigatvuohta galgá dulkojuvvot dáid álbmotrievttálaš prinsihpaid ipmárdusa mielde, maid ea.ea. ON Olmmošvuoigatvuođakomitea lea ovddidan Angéla Poma Poma-ášši oktavuođas 2009:s.
Forslaget til kodifisering av konsultasjonsretten er et steg i positiv retning mot å få en nasjonal lovgivning som fullt ut respekterer og implementerer urfolks rettigheter særlig etter FNs urfolkserklæring.	Evttohus kodifiseret konsultašuvdnavuoigatvuođa lea rievttes lávki oažžut nationála lágaid ollásit doahttalit ja sajustit álgoálbmogiid vuoigatvuođaid earenoamážiid ON álgoálbmotjulggaštusa mielde.
Forslaget har imidlertid enkelte sider ved seg som burde vært grundigere redegjort for i proposisjonsteksten.	Muhto evttohusas leat muhtun bealit maid láhkaevttohusteavsttas livčče galgan vuđoleappot čilget.
Dette gjelder særlig spørsmålet om urfolks konsultasjonsrett er sammenfallende med innsigelsesrett som også andre enn urfolk har etter alminnelig lovgivning.	Dat guoská earenoamážit gažaldahkii leat go álgoálbmoga konsultašuvdnavuoigatvuohta seamma go vuosttaldanvuoigatvuohta mii dábálaš lágaid mielde maid lea earáin go álgoálbmogiin.
Sametinget viser til at konsultasjonsretten har et mye videre nedslagsfelt folkerettslig.	Sámediggi čujuha ahte álbmotrievttálaččat lea konsultašuvdnavuoigatvuohta mihá viidát.
En lovfesting av at det i visse typer saker ikke er konsultasjonsplikt etter nasjonal rett vil kunne medføre en fra Sametingets side utilsiktet begrensning av Sametingets konsultasjonsrett etter folkeretten, når konsultasjonsrettsinstituttet utvikles internasjonalt.	Jus lágas nannejuvvo ahte nationála vuoigatvuođaid mielde muhtun viissis áššiin ii leat konsultašuvdnageatnegasvuohta, de sáhttá dat Sámediggái mielddisbuktit áiggokeahtes gáržžideami konsultašuvdnavuoigatvuhtii mii Sámedikkis lea álbmotrievtti bokte, jus konsultašuvdnavuoigatvuođainstituhtta ovdána riikkaidgaskasaččat.
Sametinget tar forbehold om at konsultasjonsretten som det samiske folket har i kraft av sin urfolksstatus, ikke på noen måte begrenses av denne lovfestingen av konsultasjonsretten.	Sámediggi eaktuda ahte konsulterenriekti mii sámi álbmogis lea iežas álgoálbmotstáhtusa geažil, ii man ge ládje ráddjejuvvo dán láhkavuođusteami bokte konsulterenrievttis.
Dette gjelder også saker etter plan- og bygningsloven og annen lovgivning hvor Sametinget er gitt innsigelsesrett etter sektorlovgivningen.	Dát guoská maid áššiide plána- ja huksenlága mielde ja eará lágaid mielde maidda Sámediggi lea ožžon biehttalanrievtti suorgelága bokte.
Sametingets samtykke til endringene i sameloven skal ikke tolkes som et samtykke om at konsultasjonsplikten etter folkeretten ikke gjelder i de sakene hvor Sametinget har innsigelsesrett, men som en praktisk måte å implementere konsultasjonsplikten på innenfor disse særskilte sektorområdene.	Sámedikki miehtan rievdadusaide ii galgga dulkojuvvot miehtamiin dasa ahte konsulterengeatnegasvuohta ii guoskka áššiide maidda Sámedikkis lea biehttalanvejolašvuohta, muhto bargodáhpin ahte sajustit konsulterengeatnegasvuođa dáid earenoamáš sektoriin.
Sametinget ønsket en ekstern uavhengig evaluering av hvordan konsultasjonsplikten i sameloven fungerer etter en 4-årsperiode, med mulighet for å få justert ordlyden slik at den effektivt ivaretar urfolks menneskerettigheter.	Sámediggi háliida olggobealde aktevrraid evalueret movt konsulterengeatnegasvuohta sámelága mielde doaibmá maŋŋil 4 jagi áigodaga, ja dalle galgá leat vejolašvuohta rievdadit sánádaga nu ahte dat beaktilit vuhtiiváldá álgoálbmogiid olmmošvuoigatvuođaid.
Forslag 2 - Arthur Tørfoss - Fremskrittspartiet Regjeringen foreslår å lovfeste reglene om konsultasjoner.	Evttohus 2 - Áirras Arthur Tørfoss, Ovddádusbellodat Ráđđehus evttoha láhkavuođustit konsultašuvdnanjuolggadusaid.
Selv om det er i all hovedsak snakk om å videreføre reglene i dagens 'Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget', er det grunn til å advare mot dette.	Vaikko váldoáššis lea sáhka viidásetfievrridit dálá “šiehtadusa movt konsultašuvnnat galget doaimmahuvvot stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskka”, de lea veara várret dan vuostá.
Sametinget og andre samiske interesser har ikke vetorett.	Ii Sámedikkis ii ge eará sámi beroštumiin leat biehttalanvuoigatvuohta.
Det er alltid myndighetene som tar den endelige beslutningen - som i dag, og slik må det fortsatt være.	Leat álo eiseválddit geat loahpaloahpas mearridit, ja nu ferte ain leat.
Når det allikevel er grunn til å advare mot en lovfesting, er det fordi sametinget er en forsamling, der stemmerett og innflytelse er forbehold en egen etnisk gruppe, med innflytelse og påvirkning som også berører folk som ikke har stemmerett i organet.	Go aŋkke lea dárbu várret dákkár láhkavuoŋusteami vuostá, de dat lea danin go sámediggi lea čoakkáldat mas jienastanriekti ja váikkuhanfápmu lea várrejuvvon sierra etnalaš jovkui, ja mas váikkuhanfámus lea dadjamuš maiddái olbmuide geain ii leat jienastanriekti orgánas.
Hvem skal bestemme i Norge?	Gii galgá mearridit Norggas?
De ordinære folkevalgte organer som kommunestyrer, fylkesting og Storting, der alle nordmenn på likt grunnlag har lik stemmerett og kan stille til valg, eller et etnisk basert organ med eget manntall, med lovgitt makt og innflytelse over en stor del av norsk landareal, og en mindre del av befolkningen.	Váldo álbmotválljejuvvon orgánat nu go suohkanstivra, fylkkadiggi ja Stuoradiggi, gos buot norgalaččain lea lihka ollu jienastanriekti ja sáhtte mannat válgii, vai okta etnalaš orgána mas lea sierra jienastuslohku, masa lea lága bokte addojuvvon fápmu ja váikkuhanvejolašvuohta stuora oasi badjel Norgga eatnamiin, ja unnit oasáža badjel álbmogis.
Ved å lovfeste en plikt ovenfor kommuner/fylkeskommuner til å konsultere med Sametinget i alle saker der samiske interesser kan bli berørt vil medføre lengre prosesser, økt byråkrati og økte kostnader, som igjen vil være hemmende for vekst og utvikling.	Go lága bokte vuođustuvvo geatnegasvuohta suohkaniidda/ fylkkasuohkaniidda konsulteret Sámedikkiin buot áššiin main sáhttá dadjamuš sámi beroštumiide, de mielddisbuktá dat guhkit proseassaáiggi, eanet byrokratiija ja eanet goluid, mat fas čuhcet stuorrumii ja ovdáneapmái.
Lovfesting av reglene for konsultasjoner er konfliktforsterkende i nord.	Lága bokte dohkkehit njuolggadusaid konsulteremiidda lea riidofáddán davvin.
Sametinget gir derfor ikke sin tilslutning til de endringer i sameloven som er foreslått.	Sámediggi ii doarjjo danin rievdadusaid Sámelágas nu go leat evttohuvvon.
Forslag 3 - Lars Filip Paulsen - Høyre og Toril Bakken Kåven, Nordkalottfolket Erstatter sametingsrådets innstilling: Sametinget er positiv til en konsultasjonlov, og ønsker dette velkommen.	Evttohus 3 - Áirras Lars Filip Paulsen, Olgeš ja áirras Toril Bakken Kåven, Nordkalottfolket Evttohus Sámediggeráđi evttohusa sadjái: Sámediggi lea positiivvalaš konsultašuvdnaláhkii, ja sávvá dasa bures boahtima.
Men, Sametinget har store betenkeligheter med forslag til loven slik den foreligger nå.	Muhto, Sámedikkis lea eahpádus láhkaevttohussii nu mot dat dál lea.
Slik lovforslaget ligger nå så forstår medlemmene det slik at Sametinget vil samtykke til å frasi seg konsultasjonsretten til: - økonomiske rammevilkår - innsigelsessaker i plan- og bygningsloven - saker som behandles etter energi- og vassdragsloven Sametinget har fortsatt ikke fått gjennomslag for konsultasjon om budsjett.	Nu go láhkaevttohus dál lea, de miellahtuid ipmárdusa mielde áigu Sámediggi eretcealkit konsultašuvdnavuoigatvuođaid mat gusket: · Ekonomalaš rámmaeavttuide · áššiide main lea vuosteháhku go gieđahallojuvvojit plána- ja huksenlága mielde · áššiide mat gieđahallojuvvojit energiija- ja čázádatlága mielde Sámediggi ii leat vel beassan konsulteret bušeahta birra.
De økonomiske rammevilkårene er vesentlig i arbeidet med å utvikle egen kultur og samfunnsliv og for samisk selvbestemmelse.	Ekonomalaš rámmaeavttut leat dehálaččat barggus ovddidit iežaset kultuvrra ja servodateallima ja sámi iešmearrideapmái.
Slik konsultasjonsreglene forstås, så er de begrenset mot saker hvor det reises innsigelser etter plan- og bygningsloven og energi- og vassdragslovgivningen.	Nu go konsultašuvdnanjuolggadusat ipmirduvvojit, de leat dat gáržžiduvvon áššiin main lea ovddiduvvon vuostecealkámuš plána- ja huksenlága ja energiija- ja čázádatlága bokte.
Disse medlemmene er bekymret for at lovforslaget bryter med den allerede etablerte konsultasjonsordningen.	Dát miellahtut fuolastuvvojit go láhkaevttohus rihkku dan konsultašunortnega mii juo lea ásahuvvon.
Slik medlemmene forstår proposisjonen så fragir Sametinget seg retten til å konsultere med Regjeringen om areal og energiutbygginger når saken er ferdig behandlet hos NVE og ferdig meklet hos Fylkesmannen.	Nu go miellahtut ipmirdit proposišuvnna de addá Sámediggi eret rievttistis konsulteret Ráđđehusain areála ja energiijahuksemiid go NVE lea geargan meannudeame ášši ja lea geargan soabadit Fylkkamánniin.
Dette vil være en klar begrensning i forhold til dagens praksis der Sametinget har konsultert Regjering etter behandling hos både NVE og Fylkesmannen.	Dát lea čielga gáržžideapmi otná práksisa ektui gos Sámediggi lea konsulteren Ráđđehusain maŋŋel sihke NVE ja Fylkkamánni áššemeannudeami.
Staten foreslår en konsultasjonslov som pålegger konsultasjoner også med fylke og kommuner, de ganger det er innsigelser i plan- og bygningsloven.	Stáhta evttoha konsultašuvdnalága mii geatnegahttá konsulteret maid fylkkain ja suohkaniiguin, daid háviid go leat plána- ja huksenlágas vuostecealkámušat.
Dette vil være positivt på regionalt/fylkesnivå, som gir gode planprosesser og samfunnsplanlegging på regionalt nivå, hvor samiske hensyn blir ivaretatt.	Dát lea positiiva regionála/fylkkadásis, mii addá buori plánaproseassaid ja servodatplánemiid regionála dásis, gos sámi beroštumit vuhtiiváldojuvvojit.
Men, på kommunalt nivå kan dette gi utilsiktet negative konsekvenser siden sametinget da vil sitte med en rolle hvor de risikerer å konsultere mellom to samiske grupperinger.	Muhto, suohkandásis sáhttá dát addit dáhpedorpmis negatiivvalaš váikkuhusaid danin go Sámediggi čohkka dasto rollain mas sii sáhttet šaddat konsulteret guovtti sámi joavkojuohkima gaskka.
Dette er svært uheldig og er en rolle som Sametinget ikke bør inneha.	Dát lea hirbmat unohas ja lea rolla mii Sámedikkis ii berre leat.
Sametinget går ikke inn for dagens forslag til lovtekst, men går inn i nye konsultasjoner med utgangspunkt i overnevnte betenkninger.	Sámediggi ii dohkket otnáš láhkateavstta evttohusa, muhto áigu ođđa konsultašuvnnaid čađahit bajábeale namahuvvon árvvoštallamiid vuolggasajis.
Saken påbegynt 13.06.18 kl. 11.15 Votering Av 39 representanter var 35 til stede.	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 13.06.18 dii. 11.15. Jienasteapmi 39 áirasis ledje 35 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: · Forslag 2 ble forkastet med 34 mot 1 stemme · Forslag 3 ble forkastet med 30 mot 5 stemmer · Forslag 1 ble vedtatt med 31 mot 4 stemmer · Komiteens tilrådning med vedtatt med 31 mot 4 stemmer	Dán áššis ii jienastuvvon. · Evttohus 2 hilgojuvvui 34 jienain 1 jienain vuostá · Evttohus 3 hilgojuvvui 30 jienain 5 jiena vuostá · Evttohus 1 mearriduvvui 31 jienain 4 jiena vuostá · Lávdegotti ráva mearriduvvui 31 jienain 4 jiena vuostá
Protokolltilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
SP - vedtak:	DC - Mearrádus:
Sametinget viser til oversendt forslag til lovproposisjonen «Endring i sameloven mv. (konsultasjoner)» av 11. mai 2018.	Sámediggi čujuha sáddejuvvon láhkaproposišuvdnaevttohussii «Endring i sameloven mv. – (konsultasjoner)» (Rievdadusaid birra sámelágas jna. ja konsultašuvnnat) 11.04.2018.
Sametinget konstaterer at forslaget er en lovfesting av den konsultasjonsplikten som følger av folkeretten og at dette forstås å tilsvare prinsippet om konsultasjoner for å oppnå et fritt og informert forhåndssamtykke.	Sámediggi konstatere ahte evttohus lea dan konsultašuvdnageatnegasvuođa láhkabidjan mii čuovvu álbmotrievtti ja ahte dat áddejuvvo vástidit prinsihpa konsultašuvnnaid birra friija ja dieđihuvvon ovdagihtii miehtama juksamis.
Sametinget legger til grunn at i hvilken grad samtykke må oppnås før en beslutning kan fattes, vil avhenge av hvor viktig eller inngripende en beslutning er for samisk språk, kultur, næringer, land, ressurser og samfunnsliv.	Sámediggi atná vuođđun ahte guđe dásis miehtan ferte juksojuvvot ovdal go mearrádusa sáhttá dahkat, lea dan duohken man deaŧalaš dahje stuoris mearrádus lea giella, kultuvra, ealáhusa, eana, resursa ja servodateallima rivttiide.
Sametinget presiserer at samene har rett til selvbestemmelse, jf. FNs erklæring om urfolks rettigheter artikkel 3 og FN-konvensjonene om sivile og politiske rettigheter;	Sámit presiserejit ahte sámiin lea iešmearridanriekti, gč. ON álgoálbmogiid vuoigatvuođa julggaštusa goalmmát artihkkalis ja ON konvenšuvnnain siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra;
og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter artikkel 1. Selvbestemmelsesretten utøves først og fremst gjennom selvstyreordninger, samt i forbindelse med konsultasjoner og samstyre.	ja ekonomalaš, sosiála ja kultuvrralaš vuoigatvuođaid birra vuosttaš artihkkalis. Iešmearridanvuoigatvuohta čađahuvvo vuosttažettiin iešstivrenortnegiid bokte, ja konsultašuvdna- ja ovttasstivrenortnegiid bokte.
I konsultasjoner er selvbestemmelsesretten særlig fremtredende i de tilfeller det er et krav om enighet eller et fritt informert forhåndssamtykke før en lov, beslutning eller tiltak kan vedtas av det organet som har konsultasjonsplikt.	Konsultašuvnnain lea iešmearridanvuoigatvuohta erenoamážit ovdan dain oktavuođain go gáibiduvvo ovttamielalašvuohta dahje friija dieđihuvvon ovdagihtii miehtan ovdal go orgána mas lea konsultašuvdnageatnegasvuohta sáhttá mearridit lága, dahkat mearrádusa dahje čađahit doaibmabiju.
Sametinget konstaterer at forslaget om et nytt andre ledd i samelovens formålsbestemmelse inkorporerer ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, slik det også er gjort i finnmarksloven § 3. I praksis innebærer dette at ILO-konvensjonen går foran sameloven dersom bestemmelser i loven skulle vise seg å være i motstrid med bestemmelser i konvensjonen.	Sámediggi konstatere ahte evttohus ođđa eará lađđasis sámelága ulbmilmearrádusain inkorporere ILO-konvenšuvnna nr 169 álgoálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji stáhtain, nugo lea dahkkojuvvon maiddái finnmárkkulága §:s 3. Geavahusas mearkkaša dat dan ahte ILO-konvenšuvdna manná ovddabeallai sámelága jos čájeha ahte mearrádusat lágas leat vuostá konvenšuvnna mearrádusaid.
Videre skal loven anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter.	Dasto galgá láhka geavahuvvot nu ahte dat dávista álbmotrievtti njuolggadusaide álgoálbmogiid ja minoritehtaid birra.
Sametinget legger til grunn at FNs erklæring om urfolks rettigheter er et sentralt dokument innenfor urfolksretten, blant annet fordi erklæringen er et nyere dokument som reflekterer gjeldende folkerett og folkerettslige prinsipper og at den har bred tilslutning fra statene.	Sámediggi atná vuođđun ahte ON álgoálbmogiid vuoigatvuođaid julggaštus lea guovddáš dokumeanta álgoálbmotrievtti siskkobealde earret eará danne go dat ođđaset dokumeantan reflektere gustovaš álbmotriektái ja álbmotrievttálaš prinsihpaide ja maid ollu stáhtat leat dorjon.
Den er derfor en sentral tolkingsfaktor for hvordan blant annet konsultasjonsretten skal forstås og praktiseres, for eksempel når det gjelder retten til et fritt og informert forhåndssamtykke.	Dat lea danne guovddážis movt earret eará konsultašuvdnariekti galgá áddejuvvot ja praktiserejuvvot, ovdamearkka dihtii go guoská friija ja dieđihuvvon ovdagihtii miehtamii.
Sametinget viser til at forslaget til konsultasjonsregler skal følges opp med forskrifter for gjennomføring av bestemmelsene og med en veileder overfor fylkeskommuner og kommuner for oppfølging av deres konsultasjonsforpliktelser.	Sámediggi čujuha ahte evttohus konsultašuvdnanjuolggadusain galgá čuovvuluvvot láhkaásahusaiguin mearrádusaid čađaheapmái ja bagadusain fylkkagielddaide ja gielddaide sin konsultašuvdnageatnegasvuođaid čuovvuleapmái.
Sametinget påpeker at utarbeidelse og beslutning om slik forskrift og veileder også vil være gjenstand for konsultasjoner.	Sámediggi čujuha ahte dákkár láhkaásahusa ja bagadusa ráhkadeapmi ja mearrideapmi galgá maiddái konsulterejuvvot.
Sametinget understreker at selv om Sametinget i lovbestemmelsen ikke er nevnt direkte som konsultasjonspart for kommuner og fylkeskommuner vil Sametinget normalt være en direkte berørt part for beslutninger og tiltak på fylkeskommunalt nivå, i alle saker som Sametinget finner å være av prinsipiell og generell karakter, samt når lokale samiske interesser ber kommunen konsultere Sametinget.	Sámediggi deattuha ahte vaikko Sámediggi láhkamearrádusas ii leat njuolga namuhuvvon konsultašuvdnabeallin gielddaide ja fylkkagielddaide, de lea Sámediggi dábálaččat njuolga guoskkahuvvon bealli mearrádusaide ja doaibmabijuide fylkkagielddalaš dásis, buot áššiin mat Sámedikki mielas leat prinsihpalaččat ja oppalaččat, ja go báikkálaš sámi beroštumit bivdet gieldda konsulteret Sámedikki.
Sametinget understreker at selv om konsultasjonsreglene er avgrenset mot saker hvor det reises innsigelser etter plan- og bygningsloven og energi- og vassdragslovgivingen, så framkommer det av lovforarbeidene at det legges til grunn at innsigelsesordningen som helhet skal ivareta de samme hensynene som konsultasjonsordningen.	Sámediggi deattuha ahte vaikko konsultašuvdnanjuolggadusat leat ráddjejuvvon áššiide main loktejuvvo vuosteháhku plána- ja huksenlága ja energiija- ja čáhcádatláhkaaddima mielde, de boahtá ovdan láhkabargguin ahte vuođđun adnojuvvo ahte vuosteággaortnet ollásit galgá gozihit daid seamma beroštumiid go konsultašuvdnaortnet.
Dette gjelder også for departementets sluttbehandling av saker der Sametinget har reist innsigelse.	Dat guoská maiddái dasa go departemeanta loahppameannuda áššiid main Sámediggi lea lokten vuosteákkaid.
Sametinget viser til at forlaget til lovproposisjon legger til grunn at Stortinget har konsultasjonsplikt etter folkeretten, men at arbeidsdelingen mellom Stortinget og regjeringen tilsier at det overlates til Stortinget selv å regulere dette.	Sámediggi čujuha ahte evttohus láhkaproposišuvdnan lea vuođđun dasa go Stuorradikkis lea konsultašuvdnageatnegasvuohta álbmotrievtti mielde, muhto ahte bargojuohku Stuorradikki ja ráđđehusa gaskka mearkkaša ahte guđđojuvvo Stuorradiggái dan reguleret.
Sametinget ber Stortinget konsultere med Sametinget om etablering av retningslinjer i Stortinget for konsultasjoner med Sametinget og samiske interesser.	Sámediggi bivdá Stuorradikki konsulteret Sámedikkiin njuolggadusaid ásaheamis Stuorradikkis konsultašuvnnaid várás Sámedikkiin ja sámi beroštumiiguin.
Sametinget viser til at det i forslaget til lovproposisjon framgår at departementet i den videre oppfølgingen av Samerettsutvalget vil vurdere å lovregulere de materielle grensene for inngrep som følger av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27. Sametinget forventer at et slikt arbeid blir gjort og at lovforslag for dette blir fremmet etter konsultasjoner med og samtykke fra Sametinget.	Sámediggi čujuha ahte evttohusas láhkaproposišuvdnan boahtá ovdan ahte departemeanta Sámi vuoigatvuođalávdegotti viidáset čuovvuleamis árvvoštallá láhkareguleret daid lihkahallamiid ávnnaslaš rájáid mat čuvvot ON konvenšuvnna siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra artihkkala 27. Sámediggi vuordá ahte dákkár bargu dahkkojuvvo ja ahte láhkaevttohus dasa ovddiduvvo konsultašuvnnaid mielde Sámedikki miehtamiin.
Sametinget forutsetter at Samerettsutvalgets øvrige forslag for sikringen av samiske land- og ressursrettigheter utenfor Finnmark har en rask, samlet og helhetlig oppfølging som sikrer en gjennomføring av Norges folkerettslige forpliktelser med et rettsbilde som er likeverdig over hele det tradisjonelle samiske området.	Sámediggi eaktuda ahte Sámi vuoigatvuođalávdegotti eará evttohusat sámi eana- ja resursavuoigatvuođaid sihkkarastimis olggobealde Finnmárkku čuovvuluvvojit johtilit, čoahkis ja ollislaččat mii sihkkarastá ahte Norga čađaha álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid riektegovain mii lea ovttaárvosaš miehtá árbevirolaš sámi guovllu.
Sametinget gir på bakgrunn av dette sin tilslutning til forslag til proposisjon om endringer i	Sámediggi guorrasa dán vuođul evttohussii proposišuvnnas sámelága rievdadusaid jna birra – (konsultašuvnnat).
Saken avsluttet 13.06.2018 kl. 15.35	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 13.06.18 dii. 15.35
Ášši/Sak 030/18	Ášši 030/18
Sametingets plenum	Sámedikki dievasčoahkkin
Dato: 12.06.2018-15.06.2018	12.06.2018-15.06.2018
Ášši/Sak 003/18	Ášši 003/18
Nærings- og kulturkomiteen	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi
Dato: 29.05.2018-31.05.2018	29.05.2018-31.05.2018
Samiske interesser i regionreformen	Sámi beroštumit guovloođastusas
Arkivsaknr. 17/505	Áššenr. 17/505
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi mearrádusárvalus:
1. Sametinget legger til grunn at regionreformen vil påvirke samiske språk, samisk kultur og samisk samfunnsliv.	1. Sámediggi atná vuođđun ahte guovloođastus váikkuha sámi gielaide, sámi kultuvrii ja sámi servodateallimii.
Sametinget viser til Prop. 84 S (2016-2017) Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå.	Sámediggi čujuha Proposišuvdnii 84 S (2016-2017) regionála álbmotválljen dási ođđa juohkima birra.
Sametinget registrerer at vedtak i Stortinget om sammenslåing av Finnmark fylkeskommune og Troms fylkeskommune er gjort uten bred støtte i befolkningen i fylkene.	Sámediggi registrere ahte mearrádus Stuorradikkis Finnmárkku fylkkagieldda ja Romssa fylkkasuohkana ovttastahttimis lea dahkkojuvvon almmá ahte lea ožžon stuorát doarjaga Finnmárkku álbmoga gaskkas.
Dette kan gjøre det utfordrende å oppnå gode resultater av regionreformen for befolkningen generelt, men også for samisk kultur og samfunn i området.	Dan geažil lea hástaleaddji juksat buriid bohtosiid guovloođastusas álbmoga várás oppalaččat, muhto maiddái sámi kultuvrii ja servodahkii guovllus.
Sametinget mener det er svært kritikkverdig at vedtak om sammenslåing av Finnmark fylkeskommune og Troms fylkeskommune ble fattet uten at Sametinget ble konsultert og uten at det ble foretatt en utredning av konsekvensene ved sammenslåingen, herunder konsekvenser for samiske interesser.	Sámediggi oaivvilda ahte lea hui cuiggodan veara go mearrádus Finnmárkku fylkkagieldda ja Romssa fylkkasuohkana ovttastahttimis lea dahkkojuvvon almmá ahte Sámediggi lea konsulterejuvvon ja almmá ahte ovttastahttima váikkuhusat leat čielggaduvvon, maiddái váikkuhusat sámi beroštumiide.
Hvis ikke fylkeskommunene får overført betydelige oppgaver og myndighet som styrker fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle er det vanskelig å se positive virkninger av regionreformen.	Jos fylkkagielddat eai oččoš mealgat doaimmaid ja válddi mii nanne fylkkagielddaid servodatovddidanrolla, de lea váttis oaidnit positiiva váikkuhusaid guovloođastusas.
Sametinget viser til at regionreformen kan berøre spørsmål knyttet til forvaltningen av eier- og bruksrettigheter til land og ressurser.	Sámediggi čujuha ahte guovloođastus sáhttá guoskat beliide mat čatnasit eatnamiid ja resurssaid eaiggát- ja geavahanvuoigatvuođaid hálddašeapmái.
Dette må inngå som en del av oppfølgingen av Samerettsutvalget der eiendoms- og utmarksforvaltning sammen med nødvendige ordninger for reell mulighet til å fastsette opparbeidede rettigheter ved dom ses samlet og helhetlig.	Dát ferte leat oassin Sámi vuoigatvuođalávdegotti čuovvuleamis, mas eaiggátvuođa- ja meahccehálddašeapmi ovttas dárbbašlaš ortnegiiguin duohta vejolašvuođain mearridit gártaduvvon vuoigatvuođaid duomu bokte, geahčaduvvojit čoahkis ja ollislaččat.
Videre vises det til at regionreformen gjør det nødvendig med en endring av Finnmarksloven slik at det blir tydelig at det er dagens geografiske grenser som gjelder for lovens bestemmelser samt at spørsmål omkring oppnevning av styremedlemmer til Finnmarkseiendommen må avklares.	Dasto čujuhuvvo ahte guovloođastusa geažil lea dárbbašlaš rievdadit Finnmárkkulága nu ahte šaddá čielggas ahte dálá geográfalaš rájit mat gustojit lága mearrádusaide čielggaduvvojit ja ahte ferte maid čielggadit movt stivralahtut Finnmárkkuopmodahkii nammaduvvojit.
Sametinget viser til det pågående arbeidet med revidering av Sametingets samarbeidsavtaler med fylkeskommunene og ber om at avtalene blir vurdert på nytt når endringene av fylkesgrensene med virkning fra 2020 har trått i kraft og resultatet av regionreformen og eventuelle endringer i fylkenes oppgaver, ansvar, organisering og rolle er klarlagt.	Sámediggi čujuha bargui mii lea dahkkojuvvomin Sámedikki ovttasbargošiehtadusaid revideremiin fylkkagielddaiguin ja bivdá, ahte šiehtadusat árvvoštallojuvvojit ođđasis dalle go fylkkarájáid rievdadusat 2020 rájes bohtet fápmui ja guovloođastusa boađus ja vejolaš rievdadusat fylkkaid bargguin, ovddasvástádusas, organiseremis ja rollas leat čielggaduvvon.
Sametinget oppfordrer fylkeskommunene til å få offisielle samiske navn på fylkene.	Sámediggi ávžžuha fylkkagielddaid bidjat almmolaš sámi nama fylkkaide.
Sametinget uttaler seg om samiske navnevalg og skrivemåte i henhold til bestemmelsene i stadnamnlova.	Sámediggi buktá cealkámuša sámi nammaválljemii ja čállinvuohkái báikenammalága mearrádusaide dávistettiin.
1. Sametinget viser til Ekspertutvalget for regionreformens rapport Regionreformen.	2. Sámediggi čujuha Áššedovdilávdegotti guovloođastusa birra raportii; Guovloođastus.
Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene.	Doaimmaid sirdin stáhtas fylkkagielddaide.
Sametinget mener ekspertutvalgets rapport gir et grunnlag for å vurdere hvordan Sametinget kan samarbeide med fylkeskommunene fremover.	Sámediggi oaivvilda ahte áššedovdilávdegotti raporta lea buorre vuođđu árvvoštallat movt Sámediggi sáhttá ovttasbargat fylkkagielddaiguin ovddas guvlui.
Sametinget minner om at Sametinget som et samisk folkevalgt organ skal ha en sentral rolle i samarbeidet med staten og fylkeskommunene når det gjelder samisk samfunnsutvikling.	Sámediggi muittuha ahte Sámedikkis sámi álbmotválljen orgánan galgá leat guovddáš rolla ovttasbarggus stáhtain ja fylkkagielddaiguin go lea sáhka servodatovddideamis.
Sametinget understreker at staten ikke kan fraskrive seg sitt overordnede ansvar for samiske språk og samisk kultur ved å overføre statlige oppgaver til regionene.	Sámediggi deattuha ahte stáhta ii sáhte hilgut iežas bajimuš ovddasvástádusa sámegielain ja sámi kultuvrras dan bokte ahte sirdá stáhtalaš doaimmaid guovlluide.
Når slike oppgaver overføres, må samtidig Sametingets samarbeid med fylkeskommunene konkretiseres og styrkes.	Dalle go dán lágan doaimmat sirdojuvvojit, ferte seammás Sámedikki ovttasbargu fylkkagielddaiguin konkretiserejuvvot ja nannejuvvot.
Sametinget viser til forslag til konsultasjonsregler i sameloven hvor fylkeskommunene er konsultasjonspliktig overfor samiske interesser og at dette innebærer en konsultasjonsplikt overfor Sametinget ved beslutninger og tiltak som kan berører samiske interesser i fylket.	Sámediggi čujuha evttohussii konsultašuvdnanjuolggadusaid birra sámelágas ahte fylkkagielddain lea konsultašuvdnageatnegasvuohta sámi beroštumiid ektui, ja ahte dat mearkkaša konsultašuvdna geatnegasvuođa Sámediggái mearrádusaid ja doaibmabijuid oktavuođas mat sáhttet guoskat sámi beroštumiide fylkkas.
Sametinget legger til grunn at Sametingets myndighet utvikles i tråd med Sametingets egen oppfatning, i tråd med den rådende samfunnsutviklingen og med grunnlag i den samiske befolkningens stilling i Norge.	Sámediggi atná vuođđun ahte Sámedikki váldi ovddiduvvo Sámedikki iežas áddejupmái dávistettiin, ráđđejeaddji servodatovddideami ektui ja sámi álbmoga sajádaga vuođul Norggas.
Sametinget mener ekspertutvalgets rapport gir et grunnlag for en vurdering av myndighets- og oppgaveoverføring også til Sametinget.	Sámediggi oaivvilda ahte áššedovdilávdegotti raporta addá vuođu árvvoštallat válde- ja doaibmasirdima maiddái Sámediggái.
Sametinget understreker at all myndighetsoverføring til Sametinget skal være fastsatt i lov.	Sámediggi deattuha ahte buot váldesirdin Sámediggái galgá nannejuvvot lágas.
Sametinget skal ikke kunne instrueres av staten.	Stáhta ii galgga sáhttit gohčodit Sámedikki.
Sametinget understreker at når nye oppgaver overføres Sametinget er det samtidig viktig å gi Sametinget mulighet til å påvirke egne budsjettrammer.	Sámediggi deattuha ahte dalle go ođđa doaimmat sirdojuvvojit Sámediggái, lea seammás deaŧalaš addit Sámediggái vejolašvuođa váikkuhit iežas bušeahttarámmaid.
Sametinget viser til sak SP 13/18 hvor den nye budsjettordningen for samiske språk, samisk kultur og samfunnsliv legger til rette for dette.	Sámediggi čujuha áššái SP 13/18 mas ođđa bušeahttaortnet sámi gielaide, sámi kultuvrii ja servodateallimii láhččojuvvo dan várás.
Sametinget konstaterer at Ekspertutvalget for regionreformen foreslår betydelige oppgaveoverføringer som berører samiske interesser, og ber om at særlig disse områdene behandles i det videre arbeidet;	Sámediggi konstatere ahte Áššedovdilávdegoddi guovloođastusa várás evttoha sirdit mealgat doaimmaid mat gusket sámi beroštumiide, ja bivdá ahte erenoamážit čuovvovaš suorggit meannuduvvojit barggus viidáseappot;
2.1 Næring.	2.1 Ealáhusat.
Sametinget ønsker flere oppgaver, mer ansvar og selvbestemmelse innen næringsutvikling i samiske områder og overfor samiske næringer, og viser til at det er igangsatt et arbeid med en sametingsmelding om næringsutvikling.	Sámediggi háliida eanet doaimmaid, eanet ovddasvástádusa ja iešmearrideami ealáhusovddideami siskkobealde ja sámi ealáhusaid guovdu, ja čujuha bargui sámediggedieđáhusain ealáhusovddideami birra.
Sametinget forventer at regionene med samisk befolkning og samiske næringer opprettholder og utvikler dialogen om prioriteringer med Sametinget gjennom samarbeidsavtaler og regionale partnerskap.	Sámediggi vuordá ahte guovllut gos lea sámi álbmot ja sámi ealáhusat bisuhit ja ovddidit gulahallama vuoruhemiid birra Sámedikkiin ovttasbargošiehtadusaid ja regionála searvevuođa bokte.
2.2 Reindriftsforvaltning.	1. Boazodoallohálddašeapmi.
Sametinget viser til forslaget om at fylkesmannen hovedsakelig skal ha oppgaver knyttet til kontroll, tilsyn og klage.	Sámediggi čujuha evttohussii ahte fylkkamannis váldoáššis galget leat doaimmat nugo bearráigeahččan, geahčču ja váidin.
Det reiser spørsmål ved om det er riktig at fylkesmannen har den regionale reindriftsforvaltningen.	Loktana gažaldat ahte leago riekta ahte fylkkamánnis lea regionála boazodoallohálddašeapmi.
Sametinget viser til sitt vedtak i sak SP 13/13 hvor Sametinget ikke ga sitt samtykke til omorganisering av reindriftsforvaltningen med flytting av områdekontorer til fylkesmannen.	Sámediggi čujuha iežas mearrádussii áššis SP 13/13 mas Sámediggi ii miehtan boazodoallohálddašeami ođđasis organiseremii ahte sirdit guovllukantuvrraid fylkkamannii.
Sametinget har besluttet å utrede dette spørsmålet og forventer at en slik utredning blir fulgt opp fra departementets side sammen med Sametinget.	Sámediggi lea mearridan čielggadit dán gažaldaga ja vuordá ahte dán lágan čielggadeapmi čuovvuluvvo departemeantta beales ovttas Sámedikkiin.
2.3 Kongekrabbeforvaltning.	2. Gonagasreabbáhálddašeapmi.
Sametinget ber om at Sametingets rolle i å beslutte prinsippene for forvaltning av kongekrabbe styrkes som del av arbeidet med overføring av nye oppgaver til regionalt nivå.	Sámediggi bivdá ahte Sámedikki rolla gonagasreabbá hálddašeami prinsihpaid mearrideamis nannejuvvo oassin doaimmaid sirdimis regionála dássái.
2.4 Rovviltnemder.	2.4 Boraspirelávdegottit.
Sametinget mener de regionale rovviltnemdene skal få større ansvar og styring i rovviltforvaltningen.	Sámediggi oaivvilda ahte regionála boraspirelávdegottit galget oažžut stuorát ovddasvástádusa ja stivrejumi boraspirehálddašeamis.
Sametinget viser til forslaget om å legge ned de regionale rovviltnemdene og understreker at dersom et annet organ overtar de regionale rovviltnemdenes funksjon skal Sametinget oppnevne medlemmer til dette organet.	Sámediggi čujuha evttohussii regionála boraspirelávdegottiid heaittiheamis ja deattuha ahte jos eará orgána váldá badjelasas regionála boraspirelávdegottiid doaimma, de galgá Sámediggi nammadit lahtuid dan orgánii.
2.5 Innovasjon Norge.	2.5 Innovašuvdna Norga.
Sametinget mener Innovasjon Norge må gis muligheter til å ha en aktiv oppfølging av samarbeidsavtalen med Sametinget.	Sámediggi oaivvilda ahte Innovašuvdna Norgii ferte addit vejolašvuođaid árjjalaččat čuovvulit ovttasbargošiehtadusaid Sámedikkiin.
Sametinget er positiv til et sterkere regionalt eierskap av Innovasjon Norge og forutsetter at det innebærer beslutningsmyndighet nærmere samiske områder og samiske næringer.	Sámediggi doarju nannoset regionála eaiggátvuođa Innovašuvdna Norggas ja eaktuda ahte dat mearkkaša mearridanválddi lagabus sámi guovlluid ja sámi ealáhusaid.
Sametinget mener det skal vurderes hvordan Sametinget kan ha en formell rolle overfor Innovasjon Norge for å ivareta samiske interesser.	Sámediggi oaivvilda ahte galgá árvvoštallojuvvot movt Sámedikkis sáhtášii leat formála rolla Innovašuvdna Norgga guovdu sámi beroštumiid goziheamis.
Sametinget mener at ansvaret for virkemidlene til Reindriftsbasert vekst og verdiskaping, som i dag er tillagt Innovasjon Norge, bør overføres til Sametinget.	Sámediggi oaivvilda ahte ovddasvástádus váikkuhangaskaomiin Boazodoallovuđot ahtanuššamii ja árvoháhkamii, mii dál lea biddjojuvvon Innovašuvdna Norgii, berre sirdojuvvot Sámediggái.
2.6 SIVA: Sametinget er positiv til å regionalisere SIVAs virksomhet dersom det fører til sterkere engasjement i samiske områder.	2.6 SIVA: Sámediggi lea mielas regionaliseret SIVA doaimma jos dat nanneš áŋgiruššama sámi guovlluin.
Sametinget understreker at næringshageprogrammet må videreføres i en slik form at STN-området fremdeles har en god næringshagedekning.	Sámediggi deattuha ahte ealáhussiidaprográmma ferte viidáseappot fievrriduvvot dakkár hámis ahte STN-guovllus ain lea ealáhussiida bures mielde.
2.7 Tolkeautorisasjonsordningen.	2.7 Dulkaautorisašuvdnaortnet.
Sametinget mener det er svært uheldig at en autorisasjonsordning for tolker i samiske språk ikke er på plass.	Sámediggi oaivvilda ahte lea hui eahpeoiddolaš go dulka autorisašuvdnaortnet sámegielain ii leat vel doaimmas.
Sametinget understreker at alle samiske språk er likeverdige språk i Norge og at de offisielle samiske språkene skal være likestilt med norsk.	Sámediggi deattuha ahte buot sámegielat leat ovttaárvosaš gielat Norggas ja ahte almmolaš sámegielat galget leat dárogielain ovttaárvosaččat.
Sametinget viser til forslaget om at IMDi nedlegges og at IMDi i dag utsteder statsautorisasjon for tolker.	Sámediggi čujuha evttohussii ahte IMDi heaittihuvvo mii dál addá stáhtaautorisašuvnna dulkkaide.
Sametinget forventer at en autorisasjonsordning for samiske språk inntas i den ordinære autorisasjonsordningen og at spørsmålet om hvem som skal utstede bevillingen til tolker i samiske språk vurderes nærmere.	Sámediggi vuordá ahte autorisašuvdnaortnet sámegielaide váldojuvvo sisa dábálaš autorisašuvdnaortnegii ja ahte dat gii dan galgá addit dulkkaide sámegielain árvvoštallojuvvo lagabuidda.
2.8 Kulturminnevern.	2.8 Kulturmuitosuodjaleapmi.
Sametinget forventer at regjeringen gjennom konsultasjoner følger opp prosessen overfor Sametinget når det gjelder overføring av oppgaver på kulturminnefeltet, og at regjeringen samtidig tar høyde for økonomiske og administrative konsekvenser for samisk kulturminnevern.	Sámediggi vuordá ahte ráđđehus konsultašuvnnaid bokte čuovvula proseassa Sámedikki guovdu go guoská doaimmaid sirdimii kulturmuitosuorggis, ja ahte ráđđehus seammás guorahallá ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusaid sámi kulturmuitosuodjaleapmái.
2.9 Kulturinstitusjoner.	2.9 Kulturásahusat.
Sametinget mener samiske kulturinstitusjoner skal forvaltes nasjonalt av Sametinget.	Sámediggi oaivvilda ahte sámi kulturásahusaid galgá Sámediggi hálddašit nationála dásis.
Konsekvensene av forslaget om at Norsk kulturråd får redusert ansvar og midler må utredes grundigere.	Evttohusa váikkuhusat ahte Norgga kulturráđđái báhcet unnit ovddasvástádus ja ruđat ferte čielggaduvvot vuđoleappot.
Rammene for samiske kulturinstitusjoner må gjennomgås slik at de får likeverdige forhold under Sametinget.	Sámi kulturásahusaid rámmaid ferte geahčadit nu ahte dat ožžot ovttaárvosaš dili Sámedikki vuolde.
2.10 Barnevern.	2.10 Mánáidsuodjalus.
Sametingets utgangspunkt er at samiske barn, uavhengig av hvordan staten velger å organisere omsorgen, har rett til oppvekstsvilkår der deres etniske, språklige og kulturelle tilknytning vektlegges og gis tilstrekkelig plass.	Sámedikki vuolggasadji lea ahte sámi mánáin, beroškeahttá das movt stáhta vállje organiseret fuolahusa, lea riekti dakkár bajásšaddaneavttuide main sin etnihkalaš, gielalaš ja kultuvrralaš oktavuohta deattuhuvvo ja addojuvvo dohkálaš sadji.
2.11 Grunnopplæring.	2.11 Vuođđooahpahus.
Sametinget forventer at ved en eventuell nedleggelse av dagens Statped, og samisk spesialpedagogisk støttetjeneste (SEAD), må alle spesialtjenester for samiske brukere gis et tilsvarende landsdekkende tilbud.	Sámediggi vuordá ahte jos dálá Statped heaittihuvvoš, ja sámi erenoamášpedagogalaš doarjjabálvalus (SEAD), de ferte buot erenoamášbálvalusaide sámi geavaheddjiid várás addit vásttolaš riikaviidosaš fálaldaga.
Det er særlig viktig å sikre rettighetene til elever med særskilte behov, da disse utgjør den mest sårbare samiske elevgruppen.	Erenoamáš deaŧalaš lea sihkkarastit vuoigatvuođaid ohppiide geain leat erenoamáš dárbbut, danne go dat sámi oahppijoavkkut leat buot rašimusat.
2.12 Arktisk Råd.	2.12 Árktalaš Ráđđi.
Sametinget anbefaler at det unike med Arktisk Råd videreføres slik at de seks urfolksorganisasjonene, herunder Samerådet, beholder sin plass rundt forhandlingsbordet på linje med representanter for regjeringene i de åtte arktiske statene som det regionale samarbeidsorganet består av.	Sámediggi rávve ahte áidnalunddot mii Árktalaš Ráđis lea viidáseappot fievrriduvvo nu ahte guhtta álgoálbmotorganisašuvnna, maiddái Sámiráđđi, bisuhit iežaset saji šiehtadallanbeavddi birra seamma dásis gávcci árktalaš stáhta ráđđehusa ovddasteddjiiguin mas dat regionála ovttasbargoorgána čoaggana.
Sametinget er positiv til en styrking av regionalt folkevalgt nivå som samfunnsutvikler og støtter for øvrig Ekspertutvalget for regionreformens forslag om at disse oppgavene som berører samiske interesser legges til fylkeskommunen;	Sámedikki mielas lea buorre nannet regionála álbmotválljen dási servodatovddideaddjin ja doarju muđui guovloođastusa Áššedovdilávdegotti evttohusa ahte doaimmat mat gusket sámi beroštumiide biddjojuvvojit fylkkagielddaide;
forvaltning av spillemidler til idrettsanlegg i kommunene, forvaltning av spillemidler til Den kulturelle skolesekken, ansvar for flertallet av norske museer og forvaltning av tilskudd som finansieres over det nasjonale museumsnettverket.	speallanruđaid hálddašeapmi valáštallanrusttegiid várás gielddain, speallanruđaid hálddašeapmi Kultuvrralaš skuvlalávkii, ovddasvástádus norgga museaid eanetlohkui ja doarjaga hálddašeamis mat ruhtaduvvojit nationála museafierpmádaga bokte.
Sametinget er videre positiv til forslaget om omlegging av tilskuddsordningen Arktisk 2030 med et øremerket landsdelsperspektiv som innbefatter samiske miljøer, forslaget om en regionalisering av næringsrettede virkemidler fra staten til fylkeskommunene og at ansvar for pedagogiske-psykologiske støttetjenester (PPT) overtas av fylkeskommunene.	Dasto lea Sámediggi mielas evttohussii mii guoská Árktalaš 2030 doarjjaortnega rievdadeapmái merkejuvvon riikaoasi perspektiivvain mii siskkilda sámi birrasiid, evttohussii ealáhuslaš váikkuhangaskaomiid regionaliseren stáhtas fylkkagielddaide ja ahte ovddasvástádusa pedagogalaš-psykologalaš doarjjabálvalusas (PPT) váldet fylkkagielddat badjelasaset.
Sametinget ber om at det blir satt fokus på hva endringer av fylkesgrensene og overføringer av nye oppgaver til fylkeskommunene har å si for utviklingen av samiske språk, samisk kultur og samfunnsliv i det videre arbeidet med regionreformen.	Sámediggi bivdá ahte biddjojuvvo fokus dasa maid fylkkarájáid rievdadeamit ja ođđa doaimmaid sirdin fylkkagielddaide dagaha sámegielaid, sámi kultuvrra ja servodateallima ovddideapmái viidáset barggus guovloođastusain.
Nærings- og kulturkomiteen - 003/18 NKK - vedtak: Næring- og kulturkomitèen har behandlet sak 30/18 Samiske interesser i regionreformen. Merknader Medlem Arild Inga, Arbeiderpartiet, fremmet merknad i saken.	EKL - Mearrádus: Álggahus Sámedikki ealáhus- ja kulturlávdegoddi lea meannudan ášši 30/18 Sámi beroštumit guovloođastusas Mearkkašumit Bargiidbellodaga lahttu, Arild Pettersen Inga, ovddidii mearkkašumi áššái.
Merknaden støttes av medlemmene fra medlemmene fra Arbeiderpartiet (AP), Per Mathis Oskal og John Kappfjell og medlemmet fra Árja, Inger Eline Eriksen Fjellgren.	Mearkkašumi dorjo Bargiidbellodaga lahtut, Per Mathis Oskal ja John Kappfjell ja Árjja lahttu, Inger Eline Eriksen Fjellgren.
Ny setning sist i avsnitt 31. På dette grunnlag kan ikke Sametinget støtte tvangssammenslåingen av Finnmark og Troms.	Ođđa cealkka goalmmát teakstaoasi lohppii: Dán vuođul ii sáhte Sámediggi doarjut Finnmárkku ja Romssa bággonáitima.
Medlem Arild Inga, Arbeiderpartiet, fremmet merknad i saken.	Bargiidbellodaga lahttu, Arild Pettersen Inga, ovddidii mearkkašumi áššái.
Merknaden støttes av medlemmene fra medlemmene fra Arbeiderpartiet (AP), Per Mathis Oskal og John Kappfjell.	Mearkkašumi dorjo Bargiidbellodaga lahtut, Per Mathis Oskal ja John Kappfjell.
2. Resten av rådets innstilling som omhandler sammenslåing som merknad.	2. Loahppa ráđi árvalusas mas lea sáhka ovttastahttimis mearkkašupmin.
Forslag Medlem Hans Ole Eira, Senterpartiet, fremmet forslag i saken.	Evttohusat Guovddášbellodaga lahttu, Hans Ole Eira, ovddidii evttohusa áššái.
Medlemmene fra Norske samers riksforbund (NSR) Mathis Nilsen Eira, Sandra A. Eira og Vidar Andersen, medlemmet fra Norske samers riksforbund/Samefolkets parti (NSR/SfP), Jovna Vars Smuk og medlemmet fra Flyttsamelista Anders Somby jr. Forslag 1 Under punkt 1: Avsnitt 2 og 3 i rådets innstilling strykes, og erstattes med følgende: «Sametinget kan på bakgrunn av følgende ikke gi sin tilslutning til at Troms og Finnmark slås sammen ved tvang i forbindelse med reformen:	Norgga Sámiid Riikkasearvvi lahtut, Mathis Nilsen Eira, Sandra Andersen Eira ja Vidar Andersen, Norgga Sámiid Riikasearvi/Sámeálbmotbellodaga lahttu, Jovna Vars Smuk, Johtisápmelaččaid listu lahttu, ja Anders Somby jr. dorjo evttohusa. Evttohus 1 Čuoggás 1: Nubbi ja goalmmát teakstaoassi ráđi árvalusas sihkkojuvvo, ja sadjái biddjojuvvo čuovvovaš: "Sámediggi ii sáhte čuovvovačča vuođul guorrasit dasa ahte Romsa ja Finnmárku ovttastahttojuvvo bákkuin ođastusa oktavuođas: · Sámediggi bidjá vuođđun ahte guovloođastusa duogábealde galgá leat eaktodáhtolašvuohta.
• Sametinget mener det er svært kritikkverdig at vedtak om sammenslåing av Finnmark- og Troms fylkeskommuner ble fattet uten at Sametinget ble konsultert og uten at det ble foretatt en utredning av konsekvensene ved sammenslåingen, herunder konsekvenser for samiske interesser.	· Sámediggi cuiggoda hui sakka dan go mearrádus Finnmárkku ja Romssa fylkkagielddaid ovttastahttimis dahkkojuvvui almmá ahte Sámediggi konsulterejuvvui ja almmá ahte váikkuhusat ovttastahttimis čielggaduvvojedje, nugo váikkuhusat sámi beroštumiide.
I prosessen med ny fylkesstruktur registrerer Sametinget at sammenslåingen av de to nordligste fylkene gjennomføres med tvang, noe som ble understreket gjennom at Finnmarks befolkning i en folkeavstemning 14.05.2018 som har sagt nei med et flertall på 87 %.» Til punkt 2: Siste avsnitt i rådets innstilling endres følgende: Ordene «ber om» strykes og erstattes med «mener det er på tide», og ordene «det videre» i siste setning strykes.	· Ođđa fylkastuktuvra proseassas registrere Sámediggi ahte dán guovtti davimus fylkka ovttastahttin čađahuvvo bákkuin, deattuhuvvo ahte Finmárkku álbmot 14.05.2018 álbmotjienasteamis lea dadjan ii 87% eanetloguin" Čuoggái 2: Maŋimuš teakstaoasis ráđi árvalusas rievdaduvvo ná: Sátni "bivdá" sihkkojuvvo ja sadjái biddjojuvvo " oaivvilda ahte dál lea áigi", ja sátni "viidáset" maŋimuš cealkagis sihkkojuvvo.
Avsnittet blir da som følgende: «Sametinget mener det er på tide at det blir satt fokus på hva endringer av fylkesgrensene og overføringer av nye oppgaver til fylkeskommunene har å si for utviklingen av samiske språk, samisk kultur og samfunnsliv i arbeidet med regionreformen».	Teakstaoassi šaddá ná: "Sámediggi oaivvilda ahte dál lea áigi ahte biddjovuvvo fokus dasa maid fylkkarájáid rievdadeamit ja ođđa doaimmaid sirdin fylkkagielddaide dagaha sámegielaid, sámi kultuvrra ja servodateallima ovddideapmái barggus guovlloođastusain".
Medlem Inger Eline Eriksen Fjellgren, Árja, fremmet forslag i saken.	Árjja lahttu, Inger Eline Eriksen Fjellgren, ovddidii evttohusa áššái.
Medlemmene fra Norske samers riksforbund (NSR) Mathis Nilsen Eira, Sandra A. Eira og Vidar Andersen, medlemmet fra Norske samers riksforbund/Samefolkets parti (NSR/SfP), Jovna Vars Smuk, medlemmene fra Arbeiderpartiet (AP), Arild Pettersen Inga, Per Mathis Oskal og John Kappfjell, medlemmet fra Senterpartiet (SP), Hans Ole Eira, og medlemmet fra Flyttsamelista Anders Somby jr. støttet forslaget.	Norgga Sámiid Riikkasearvvi lahtut, Mathis Nilsen Eira, Sandra Andersen Eira ja Vidar Andersen, Norgga Sámiid Riikasearvi/Sámeálbmotbellodaga lahttu, Jovna Vars Smuk, Bargiidbellodaga lahtut, Arild Pettersen Inga, Per Mathis Oskal ja John Kappfjell, Guovddášbellodaga lahttu, Hans Ole Eira ja Johtisápmelaččaid listu lahttu, Anders Somby jr. dorjo evttohusa.
Forslag 2 Tillegg til punkt. 1 fjerde avsnitt før første setning: Sametinget påper Statens plikt etter ILOkonvensjonen nr. 169 og FNs erklæring om urfolk til å anerkjenne samiske landrettigher både på Finnmarkseiendommens grunn og utenfor Finnmark.	Evttohus 2 Lasáhus čuoggái 1 njealját teakstaoassái ovdal vuosttaš cealkaga: Sámediggi čujuha ahte stáhtas lea geatnegasvuohta ILO konvenšuvnna nr 169 mielde ja ON álgoálbmotjulggaštusa mielde dohkkehit sámi eanavuoigatvuođaid sihke Finnmárkkuopmodaga eatnamiin ja olggobealde Finnmárkku.
Forslag fra medlem Inger Eline Eriksen Fjellgren, Árja.	Evttohus lahtus Inger Eline Eriksen Fjellgren, Árja.
Forslag 3 Tillegg til punkt 2.1. Næring etter siste setning: Herunder er det viktig at regionen i samarbeid med Sametinget aktivt jobber for utvikling av fiskeri og jordbruk i samiske områder.	Evttohus 3 Lasáhus čuoggái 2.1. Ealáhusat, maŋŋá maŋimus cealkaga: Dasto lea deaŧalaš ahte regiovdna ovttasbargguin Sámedikkiin árjjalaččat bargá guolástusa ja eanadoalu ovddidemiin sámi guovlluin.
Sametinget vil fortsette sitt arbeid med å få lovmessig anerkjennelse for samiske fiskerettigheter.	Sámediggi áigu joatkit barggus dan ektui ahte sámi guolástusvuoigatvuođat lágalaččat dohkkehuvvojit.
Småskala jordbruk er viktig for fortsatt bosetting i utkantstrøk i Nord-Norge.	Smávva eanadoallu lea deaŧalaš ássama bisuheapmái. davvi Norgga doaresbeale guovlluin.
Sametinget mener at regionreformen ikke må føre til større og færre bruk.	Sámediggi oaivvilda ahte guovloođastus ii galgga dagahit dan ahte šaddet stuorát stuorát doalut doalut geahppánit.
Forslag fra medlem Arthur Tørfoss, Fremskrittspartiet (FrP) Forslag 4 Erstatter sametingsrådets innstilling: Sametinget erkjenner at det på Stortinget ikke er flertall for to forvaltningsnivå, og støtter derfor regionreformen slik den nå er vedtatt.	Evttohus lahtus Arthur Tørfoss, Ovddádusbellodat Ettohus 4 Boahtá sámediggeráđi árvalusa sadjái: Sámediggi oaidná ahte Stuorradikkis ii leat eanetlohku guovtti hálddašandássái, ja doarju danne guovlloođastusa nugo dat dál lea mearriduvvon.
Sametinget vil allikevel påpeke at fylkeskommuner og regioner ikke har tilstrekkelig legitimitet som selvstendige forvaltningsnivå.	Sámediggi áigu dattetge čujuhit ahte fylkkagielddain ja regiovnnain ii leat doarvái legitimitehta leat iešheanalaš hálddašandássin.
Fylkeskommunen og regioner har vært, og er, et unødvendig og fordyrende ledd i den offentlige forvaltning.	Fylkkagielda ja regiovnnat leat leamaš, ja leat, dárbbašmeahttun ja divrudahtti oasit almmolaš hálddaseamis.
Sametinget mener derfor at å legge ned fylkeskommunene og regioner som selvstendig forvaltningsnivå, og fordele oppgavene mellom kommunene, staten og private ville vært mer formålstjenlig, men ser at det ikke er flertall for det.	Danne oaivvilda Sámediggi ahte fylkkagielddaid ja regiovnnaid heaittiheapmi iešheanalaš hálddašandássin, ja bidjat doaimmaid gielddaid, stáhta ja priváhta gaskka livččii eanet ulbmillaš, muhto oaidná ahte dasa ii leat eanetlohku.
Sametinget ønsker to forvaltningsnivåer, men uavhengig av antall folkevalgte forvaltningsnivåer bør fremtidig oppgavefordeling i offentlig forvaltning rasjonaliseres og effektiviseres.	Sámediggi háliida guokte hálddašandási, muhto beroškeahttá álbmotválljen hálddašandásiid logus berre doaibmajuohkin boahtteáiggis almmolaš hálddašeamis rašonaliserejuvvot ja beavttálmahttojuvvot.
Dette innbefatter oppgaver som per i dag tilligger regionalt og statlig nivå.	Dasa lohkkojuvvojit mielde doaimmat mat dál leat regionála ja stáhtalaš dásis.
Sametinget ser at regionreformen vil gi en positiv sammfunnsutvikling til hele landet, basert på regionale fortrinn, forutsetninger og prioriteringer.	Sámediggi oaidná ahte guovloođastus addá positiiva servodatovddideami olles riikkas, regionála ovdamuniid, eavttuid ja vuoruhemiid vuođul.
Gjennom reformen er det meningen å legge til rette for en samordnet oppgaveløsning og samordning av sektorer.	Oaivil lea ođastusa bokte oktasaččat čoavdit doaimmaid sektorain ja oktiiortnet daid.
Dette legger til rette for utbygging av attraktive bo- og næringsområder og gode, miljøvennlige transportløsninger.	Dalle livččii vejolaš láhčit geasuheaddji ássan- ja ealáhusguovlluid ja buriid, birassuodjaleaddji fievrridančovdosiid.
Sametinget støtter dette, og støtter regionreformen.	Sámediggi doarju dán, ja doarju guovloođastusa.
Sametinget registrerer at sammenslåingen av Troms og Finnmark treneres og motarbeides av Finnmark fylkesting, nærmere bestemt Finnmark arbeiderparti.	Sámediggi registrere ahte Finnmárkku fylkkadiggi goazaha ja vuostálastá Romssa ja Finnmárkku ovttastahttima, Finnmárkku bargiidbellodaga bokte.
For prosessens del, og for å komme i mål på en god måte innen fristen, anbefaler Sametinget kommunalministeren å sette Finnmark fylkesting under administrasjon, og å oppnevne representanter fra Finnmark til fellesnemnda fra mer løsningsorienterte partier enn arbeiderpartiet.	Proseassa dihtii, ja vai sáhtášii olahit mihtu buori vuogi mielde áigemeari siste, de rávve Sámediggi ahte gieldaministtar duolmmasta Finnmárkku fylkkadikki, ja nammada ovddasteddjiid Finnmárkkus oktasašnammagoddái eanet dakkár bellodagain mat jurddašit čovdosiid dan sadjái go bargiidbellodat.
Sametinget har tillit til at reformen på en god måte vil ivareta de samiske interesser, på lik linje med interesser til befolkningen for øvrig.	Sámedikkis lea luohttámuš dasa ahte ođastus buori vuogi mielde goziha sámi beroštumiid, seamma dásis go álbmogiid beroštumiid muđui.
Sametinget vil anbefale at navnet på det nye fylket blir Nordlys fylke.	Sámediggi rávve ahte ođđa fylkka namman šattašii Guovssahas fylka.
Komiteens tilrådning Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og råder Sametinget å vedta følgende:Sametinget støtter for øvrig sametingsrådets forslag til innstilling.	Lávdegotti ráva Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat: Muđui doarju Sámediggi Sámediggeráđi árvalusa.
Sametingets plenum - 030/18 Merknad: Nordkalottfolket v/ representant Toril Bakken Kåven, Høyre v/ representant Lars Filip Paulsen Merknad 1: Finnmarkseinedommen (FEFO) har sitt virkeområde i Finnmark fylke, og er styrt etter Finnmarksloven.	Sámedikki dievasčoahkkin - 030/18 Mearkkašupmi - Nordkalottfolket, áirras Toril Bakken Kåven ja Olgeš Mearkkašupmi 1: Finnmárkkuopmodaga (FEFO) doaibmaguovlu lea Finnmárkku fylka, ja lea Finnmárkoláhka mii dan stivre.
Finnmarksloven kom i stand etter forståelsen av økt selvråderett i Finnmark, som følge av samisk tilstedeværelse.	Finnmárkoláhka riegádii go lei dáhttu lasihit iešmearridanvuoigatvuođa Finnmárkui danne go fylkkas ásset sápmelaččat.
I styret til FEFO skal det kun velges representanter bosatt i Finnmark fylke.	FEFO stivrrii galget válljejuvvot dušše áirasat geat orrot Finnmárkku fylkkas.
Sametinget forutsetter at dette vil gjelde i fremtiden, da begrenset til det opprinnelige Finnmark fylke.	Sámediggi eaktuda ahte nu galgá leat boahtteáiggis, ja dalle ráddjejuvvon álgo Finnmárkku fylkii.
Men, med endring i valgloven på Sametinget, og med sammenslåing av de to fylkene, vil man komme i en situasjon hvor de to organer som velger styrerepresentanter, har et flertall av representanter utenfor Finnmarks grenser.	Muhto, Sámedikki válgalága rievdadeamis, ja dán guovtti fylkka oktii náitimis, de gártat dan dillái gos guovtti orgánas mat válljejit stivraáirasiid, eanetlohku áirasiin gullet Finnmárkku rájiid olggobeallái.
Dette fratar Finnmarkingene deres rett til selv å velge sine representanter til FEFO.	Dat rivve finnmárkulaččain sin vuoigatvuođa ieža válljet áirasiid FEFO:i.
Nordkalottfolket antar dette er en utilsiktet konsekvens av sammenslåing og endringer i valgkretsinndelinger, og ber staten gjøre tiltak for å sikre finnmarkingers egen rett til å velge styremedlemmer til FEFO.	Nordkalottfolket jáhkká ahte dát ii lea mielaeavttus váikkuhus oktii náitimis ja válgabiirejuohkimis, ja bivdá stáhta bidjat johtui doaibmabijuid mat sihkkarasttášedje finnmárkulaččaid iežaset vuoigatvuođa válljet stivralahtuid FEFO:i.
Merknad 2: Sametinget er positiv til sammenslåing i de tilfeller dette er ønsket og det har vært gjennomført grundige prosesser.	Mearkkašupmi 2: Sámediggi lea mielas oktii náitimii dalle go dan háliidit ja go leat čađahuvvon vuđolaš proseassat.
Spesielt i Finnmark har motstanden vært stor mot sammenslåing.	Finnmárkkus lea vuosttaldeapmi leamaš earenoamáš garas oktii náitima vuostá.
I etterkant av stortingets vedtak har det vært holdt en folkeavstemming som ytterligere bekrefter denne motstanden.	Maŋŋá Stuorradikki mearrádusa lea dollojuvvon álbmotjienasteapmi mii duođašta dán vuosttaldeami vel buorebut.
Sametinget har heller ikke vært konsultert i denne saken, mens man har konsultert i andre sammenslåingsprosesser.	Ii Sámediggi ge leat konsulterejuvvon dán áššis vaikke eará oktii náitima proseassain lea konsulterejuvvon.
Sametinget ber regjeringen revurdere en sammenslåing av Troms og Finnmark fylker.	Sámediggi dáhttu ráđđehusa ođđasis árvvoštallat Finnmárkku ja Romssa fylkkaid oktii náitima.
Forslag 5: Høyre v/ representant Lars Filip Paulsen, Nordkalottfolket v/ representant Toril Bakken Kåven Ersatter sametingsrådets innstilling: Sametinget legger til grunn at regionreformen vil påvirke samiske språk, samisk kultur og samisk samfunnsliv.	Evttohus 5 - Áirras Lars Filip Paulsen, Olgeš ja Nordkalottfolket Galgá Sámediggeráđi árvalusa sadjái: Sámediggi atná vuođđun ahte regiovdnaođastus šaddá váikkuhit sámi giela, sámi kultuvrra ja sámi servodateallima.
Sametinget viser til Prop. 84 S (2016-2017) Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå.	Sámediggi čujuha 84 S (2016-2017) Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå (regionála álbmotválljen dási ođđa juohkin).
Sametinget har hatt et fokus i hva endringer av fylkesgrenser og overføring av nye oppgaver har å si for samiske språk, kultur og samfunnsliv.	Sámediggái lea deaŧaleamos leamaš mo fylkkarájit ja ođđa bargguid sirdin váikkuhivččii sámi giela, kultuvrra ja servodateallima.
Sametinget viser til Ekspertutvalget for regionreformens rapport Regionreformen; Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene.	Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene”, maid “Ekspertutvalget for regionreformen” nammasaš lávdegoddi lea buktán.
Sametinget mener ekspertutvalgets rapport gir et grunnlag for å vurdere hvordan Sametinget kan samarbeide med regionene fremover, og Sametinget er positiv til en styrking av regionalt folkevalgt nivå som samfunnsutvikler.	Sámediggi oaivvilda ahte ekspeartalávdegotti raporta buktá vuođu árvvoštallat mo Sámediggi sáhtašii regiovnnaiguin ovttas bargat boahttevuođas, ja Sámediggi lea mielas nannet regionála álbmotválljen dási servodatovddideaddjin.
prp. Nr 33 (1986-87) er et statlig organ.	prp. Nr 33 (1986-87) vuođul Sámediggi lea stáhtalaš orgána.
Sametinget vil med det minne om at Sametinget, som et folkevalgt organ skal ha en sentral rolle i endringene av fylkesgrenser og oppgaveoverføringene.	Dan vuođul áigu Sámediggi muittuhit ahte Sámediggi galgá, álbmotválljen orgánan, oažžut guovddáš rolla fylkkarájiid rievdademiin ja bargguid sirdimiin.
Sametinget ønsker et konstruktivt samarbeid med regjering og de nye regionene når det gjelder samfunnsutvikling, da med hensyn til den samiske befolkningen.	Sámediggi háliida konstruktiiva ovttasbarggu ráđđehusain ja ođđa regiovnnaiguin servodatovddideamis, sámi álbmoga oktavuođas.
Når de foreslåtte oppgavene overføres, må Sametingets samarbeid med regionene konkretiseres og styrkes, for på den måten å bidra til at Sametinget gis en medinnflytelse i utviklingen av regionene.	Go evttohuvvon barggut sirdojuvvojit, de ferte Sámedikki ovttasbargu regiovnnaiguin konkretiserejuvvot ja nannejuvvot, ja dainna lágiin váikkuhit dan ahte Sámediggi beassá leat mielde mearrideamen regiovnnaid ovddideamis.
Sametinget viser til forslag til konsultasjonsregler i sameloven hvor fylkeskommunene er konsultasjonspliktig overfor samiske interesser og at dette innebærer en konsultasjonsplikt overfor Sametinget ved beslutninger og tiltak som kan berøre samiske interesser i regionene.	Sámediggi čujuha evttohuvvon konsulterennjuolggadusaide sámelágas, gos fylkkagielddain lea geatnegasvuohta konsulteret sámi beroštumiid oktavuođas ja ahte dat mearkkaša konsulterengeatnegasvuođa Sámedikkiin mearrádusaid ja doaibmabijuid oktavuođas mat sáhttet guoskat regiovnna sámi beroštumiide.
Sametinget legger til grunn at Sametingets myndighet utvikles i tråd med Sametingets egen oppfatning, i tråd med den rådende samfunnsutviklingen og med grunnlag i den samiske befolkningens stilling i Norge.	Sámediggi atná vuođđun ahte Sámedikki váldi ovdána Sámedikki iežas oainnu mielde, áiggis áigái servodatovdáneami mielde ja sámi álbmoga saji vuođul Norggas.
Sametinget mener ekspertutvalgets rapport gir et grunnlag for en vurdering av myndighets- og oppgaveoverføring også til Sametinget.	Sámediggi oaivvilda ahte ekspeartalávdegotti raporta buktá vuođu árvvoštallat válddi ja barggu sirdima maiddái Sámediggái.
Sametinget understreker at all myndighetsoverføring til Sametinget skal være fastsatt i lov.	Sámediggi deattuha ahte buot válddi sirdimiid galgá lágas mearridit.
Sametinget vil også vurdere om de har saksområder som kan styrkes gjennom tett dialog og samarbeid med regionene.	Sámediggi áigu maid árvvoštallat leatgo áššesuorggit maid sáhtášii nannet lagas gulahallamiin ja ovttasbargguin regiovnnaiguin.
Sametinget bør også vurdere overføringer av oppgaver fra Sametinget til regionene.	Sámediggi maid berre árvvoštallat galggašii go sirdit bargguid Sámedikkis regiovnnaide.
Et særtrekk ved samisk kultur er et nært forhold til naturen, noe som viser seg både gjennom utmarksnæringer og kulturell høsting og utmarksbruk.	Earenoamáš bealli sámi kultuvrras lea lagasvuohta lundui, ja dat oidno sihke meahcceealáhusain ja kultuvrralaš ávkkástallamis ja meahcástallamis.
Dette er viktige elementer i ivaretakelse av samisk kultur og næring.	Dát leat deaŧalaš bealit sámi kultuvrra ja ealáhusaid goziheamis.
Som et ledd i dette, bør det vurderes å opprettes utmarksutvalg i de regioner hvor det er samisk tilstedeværelse, som ivaretar og styrker den samiske kulturen.	Beallin dás galggašii, dain regiovnnain gos sápmelaččat ásset, árvvoštallat ásahit meahccelávdegottiid, mat gozihivčče ja nannešedje sámi kultuvrra.
Saken påbegynt 13.06.18 kl. 15.45 Votering Av 39 representanter var 36 til stede.	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 13.06.18 dii. 15.45 Jienasteapmi 39 áirasis ledje 36 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: · Forslag 4 ble forkastet med 35 mot 1 stemmer · Forslag 3 ble forkastet med 35 mot 1 stemmer · Forslag 5 ble forkastet med 32 mot 4 stemmer · Forslag 1 ble vedtatt med 30 mot 6 stemmer · Forslag 2 ble vedtatt med 30 mot 6 stemmer · Nærings- og kulturkomiteens tilrådning ble vedtatt med 31 mot 5 stemmer Protokolltilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde: · Evttohus 4 hilgojuvvui 35 jienain 1 jiena vuostá · Evttohus 3 hilgojuvvui 35 jienain 1 jiena vuostá · Evttohus 5 hilgojuvvui 32 jienain 4 jiena vuostá · Evttohus 1 mearriduvvui 30 jienain 6 jiena vuostá · Evttohus 2 mearriduvvui 30 jienain 6 jiena vuostá · Ealáhus- ja kulturlávdegotti ráva mearriduvvui 31 jienain 5 jiena vuostá Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
1. Sametinget legger til grunn at regionreformen vil påvirke samiske språk, samisk kultur og samisk samfunnsliv.	DC - Mearrádus: 1. Sámediggi atná vuođđun ahte guovloođastus váikkuha sámi gielaide, sámi kultuvrii ja sámi servodateallimii.
Sametinget viser til Prop. 84 S (2016-2017) Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå.	Sámediggi čujuha Proposišuvdnii 84 S (2016-2017) regionála álbmotválljen dási ođđa juohkima birra.
Sametinget kan på bakgrunn av følgende ikke gi sin tilslutning til at Troms og Finnmark slås sammen ved tvang i forbindelse med reformen: Sametinget legger til grunn at regionreformen skal være basert på frivillighet.	Sámediggi ii sáhte čuovvovačča vuođul guorrasit dasa ahte Romsa ja Finnmárku ovttastahttojuvvo bákkuin ođastusa oktavuođas: · Sámediggi bidjá vuođđun ahte guovloođastusa duogábealde galgá leat eaktodáhtolašvuohta.
Sametinget mener det er svært kritikkverdig at vedtak om sammenslåing av Finnmark- og Troms fylkeskommuner ble fattet uten at Sametinget ble konsultert og uten at det ble foretatt en utredning av konsekvensene ved sammenslåingen, herunder konsekvenser for samiske interesser.	· Sámediggi cuiggoda hui sakka dan go mearrádus Finnmárkku ja Romssa fylkkagielddaid ovttastahttimis dahkkojuvvui almmá ahte Sámediggi konsulterejuvvui ja almmá ahte váikkuhusat ovttastahttimis čielggaduvvojedje, nugo váikkuhusat sámi beroštumiide.
» Sametinget viser til at regionreformen kan berøre spørsmål knyttet til forvaltningen av eier- og bruksrettigheter til land og ressurser.	Sámediggi čujuha ahte guovloođastus sáhttá guoskat beliide mat čatnasit eatnamiid ja resurssaid eaiggát- ja geavahanvuoigatvuođaid hálddašeapmái.
Dette må inngå som en del av oppfølgingen av Samerettsutvalget der eiendoms- og utmarksforvaltning sammen med nødvendige ordninger for reell mulighet til å fastsette opparbeidede rettigheter ved dom ses samlet og helhetlig.	Dát ferte leat oassin Sámi vuoigatvuođalávdegotti čuovvuleamis, mas eaiggátvuođa- ja meahccehálddašeapmi ovttas dárbbašlaš ortnegiiguin duohta vejolašvuođain mearridit gártaduvvon vuoigatvuođaid duomu bokte, geahčaduvvojit čoahkis ja ollislaččat.
Videre vises det til at regionreformen gjør det nødvendig med en endring av Finnmarksloven slik at det blir tydelig at det er dagens geografiske grenser som gjelder for lovens bestemmelser samt at spørsmål omkring oppnevning av styremedlemmer til Finnmarkseiendommen må avklares.	Dasto čujuhuvvo ahte guovloođastusa geažil lea dárbbašlaš rievdadit Finnmárkkulága nu ahte šaddá čielggas ahte dálá geográfalaš rájit mat gustojit lága mearrádusaide čielggaduvvojit ja ahte ferte maid čielggadit movt stivralahtut Finnmárkkuopmodahkii nammaduvvojit.
Sametinget viser til det pågående arbeidet med revidering av Sametingets samarbeidsavtaler med fylkeskommunene og ber om at avtalene blir vurdert på nytt når endringene av fylkesgrensene med virkning fra 2020 har trått i kraft og resultatet av regionreformen og eventuelle endringer i fylkenes oppgaver, ansvar, organisering og rolle er klarlagt.	Sámediggi čujuha bargui mii lea dahkkojuvvomin Sámedikki ovttasbargošiehtadusaid revideremiin fylkkagielddaiguin ja bivdá, ahte šiehtadusat árvvoštallojuvvojit ođđasis dalle go fylkkarájáid rievdadusat 2020 rájes bohtet fápmui ja guovloođastusa boađus ja vejolaš rievdadusat fylkkaid bargguin, ovddasvástádusas, organiseremis ja rollas leat čielggaduvvon.
Sametinget oppfordrer fylkeskommunene til å få offisielle samiske navn på fylkene.	Sámediggi ávžžuha fylkkagielddaid bidjat almmolaš sámi nama fylkkaide.
Sametinget uttaler seg om samiske navnevalg og skrivemåte i henhold ti bestemmelsene i stadnamnlova.	Sámediggi buktá cealkámuša sámi nammaválljemii ja čállinvuohkái báikenammalága mearrádusaide dávistettiin.
2. Sametinget viser til Ekspertutvalget for regionreformens rapport Regionreformen.	2. Sámediggi čujuha Áššedovdilávdegotti guovloođastusa birra raportii; Guovloođastus.
Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene.	Doaimmaid sirdin stáhtas fylkkagielddaide.
Sametinget mener ekspertutvalgets rapport gir et grunnlag for å vurdere hvordan Sametinget kan samarbeide med fylkeskommunene fremover.	Sámediggi oaivvilda ahte áššedovdilávdegotti raporta lea buorre vuođđu árvvoštallat movt Sámediggi sáhttá ovttasbargat fylkkagielddaiguin ovddas guvlui.
Sametinget minner om at Sametinget som et samisk folkevalgt organ skal ha en sentral rolle i samarbeidet med staten og fylkeskommunene når det gjelder samisk samfunnsutvikling.	Sámediggi muittuha ahte Sámedikkis sámi álbmotválljen orgánan galgá leat guovddáš rolla ovttasbarggus stáhtain ja fylkkagielddaiguin go lea sáhka servodatovddideamis.
Sametinget understreker at staten ikke kan fraskrive seg sitt overordnede ansvar for samiske språk og samisk kultur ved å overføre statlige oppgaver til regionene.	Sámediggi deattuha ahte stáhta ii sáhte hilgut iežas bajimuš ovddasvástádusa sámegielain ja sámi kultuvrras dan bokte ahte sirdá stáhtalaš doaimmaid guovlluide.
Når slike oppgaver overføres, må samtidig Sametingets samarbeid med fylkeskommunene konkretiseres og styrkes.	Dalle go dán lágan doaimmat sirdojuvvojit, ferte seammás Sámedikki ovttasbargu fylkkagielddaiguin konkretiserejuvvot ja nannejuvvot.
Sametinget viser til forslag til konsultasjonsregler i sameloven hvor fylkeskommunene er konsultasjonspliktig overfor samiske interesser og at dette innebærer en konsultasjonsplikt overfor Sametinget ved beslutninger og tiltak som kan berører samiske interesser i fylket.	Sámediggi čujuha evttohussii konsultašuvdnanjuolggadusaid birra sámelágas ahte fylkkagielddain lea konsultašuvdnageatnegasvuohta sámi beroštumiid ektui, ja ahte dat mearkkaša konsultašuvdna geatnegasvuođa Sámediggái mearrádusaid ja doaibmabijuid oktavuođas mat sáhttet guoskat sámi beroštumiide fylkkas.
Sametinget legger til grunn at Sametingets myndighet utvikles i tråd med Sametingets egen oppfatning, i tråd med den rådende samfunnsutviklingen og med grunnlag i den samiske befolkningens stilling i Norge.	Sámediggi atná vuođđun ahte Sámedikki váldi ovddiduvvo Sámedikki iežas áddejupmái dávistettiin, ráđđejeaddji servodatovddideami ektui ja sámi álbmoga sajádaga vuođul Norggas.
Sametinget mener ekspertutvalgets rapport gir et grunnlag for en vurdering av myndighets- og oppgaveoverføring også til Sametinget.	Sámediggi oaivvilda ahte áššedovdilávdegotti raporta addá vuođu árvvoštallat válde- ja doaibmasirdima maiddái Sámediggái.
Sametinget understreker at all myndighetsoverføring til Sametinget skal være fastsatt i lov.	Sámediggi deattuha ahte buot váldesirdin Sámediggái galgá nannejuvvot lágas.
Sametinget skal ikke kunne instrueres av staten.	Stáhta ii galgga sáhttit gohčodit Sámedikki.
Sametinget understreker at når nye oppgaver overføres Sametinget er det samtidig viktig å gi Sametinget mulighet til å påvirke egne budsjettrammer.	Sámediggi deattuha ahte dalle go ođđa doaimmat sirdojuvvojit Sámediggái, lea seammás deaŧalaš addit Sámediggái vejolašvuođa váikkuhit iežas bušeahttarámmaid.
Sametinget viser til sak SP 13/18 hvor den nye budsjettordningen for samiske språk, samisk kultur og samfunnsliv legger til rette for dette.	Sámediggi čujuha áššái SP 13/18 mas ođđa bušeahttaortnet sámi gielaide, sámi kultuvrii ja servodateallimii láhččojuvvo dan várás.
Sametinget konstaterer at Ekspertutvalget for regionreformen foreslår betydelige oppgaveoverføringer som berører samiske interesser, og ber om at særlig disse områdene behandles i det videre arbeidet;	Sámediggi konstatere ahte Áššedovdilávdegoddi guovloođastusa várás evttoha sirdit mealgat doaimmaid mat gusket sámi beroštumiide, ja bivdá ahte erenoamážit čuovvovaš suorggit meannuduvvojit barggus viidáseappot;
2.1 Næring.	2.1 Ealáhusat.
Sametinget ønsker flere oppgaver, mer ansvar og selvbestemmelse innen næringsutvikling i samiske områder og overfor samiske næringer, og viser til at det er igangsatt et arbeid med en sametingsmelding om næringsutvikling.	Sámediggi háliida eanet doaimmaid, eanet ovddasvástádusa ja iešmearrideami ealáhusovddideami siskkobealde ja sámi ealáhusaid guovdu, ja čujuha bargui sámediggedieđáhusain ealáhusovddideami birra.
Sametinget forventer at regionene med samisk befolkning og samiske næringer opprettholder og utvikler dialogen om prioriteringer med Sametinget gjennom samarbeidsavtaler og regionale partnerskap.	Sámediggi vuordá ahte guovllut gos lea sámi álbmot ja sámi ealáhusat bisuhit ja ovddidit gulahallama vuoruhemiid birra Sámedikkiin ovttasbargošiehtadusaid ja regionála searvevuođa bokte.
2.2 Reindriftsforvaltning.	2. Boazodoallohálddašeapmi.
Sametinget viser til forslaget om at fylkesmannen hovedsakelig skal ha oppgaver knyttet til kontroll, tilsyn og klage.	Sámediggi čujuha evttohussii ahte fylkkamannis váldoáššis galget leat doaimmat nugo bearráigeahččan, geahčču ja váidin.
Det reiser spørsmål ved om det er riktig at fylkesmannen har den regionale reindriftsforvaltningen.	Loktana gažaldat ahte leago riekta ahte fylkkamánnis lea regionála boazodoallohálddašeapmi.
Sametinget viser til sitt vedtak i sak SP 13/13 hvor Sametinget ikke ga sitt samtykke til omorganisering av reindriftsforvaltningen med flytting av områdekontorer til fylkesmannen.	Sámediggi čujuha iežas mearrádussii áššis SP 13/13 mas Sámediggi ii miehtan boazodoallohálddašeami ođđasis organiseremii ahte sirdit guovllukantuvrraid fylkkamannii.
Sametinget har besluttet å utrede dette spørsmålet og forventer at en slik utredning blir fulgt opp fra departementets side sammen med Sametinget.	Sámediggi lea mearridan čielggadit dán gažaldaga ja vuordá ahte dán lágan čielggadeapmi čuovvuluvvo departemeantta beales ovttas Sámedikkiin.
2.3 Kongekrabbeforvaltning.	3. Gonagasreabbáhálddašeapmi.
Sametinget ber om at Sametingets rolle i å beslutte prinsippene for forvaltning av kongekrabbe styrkes som del av arbeidet med overføring av nye oppgaver til regionalt nivå.	Sámediggi bivdá ahte Sámedikki rolla gonagasreabbá hálddašeami prinsihpaid mearrideamis nannejuvvo oassin doaimmaid sirdimis regionála dássái.
2.4 Rovviltnemder.	2.4 Boraspirelávdegottit.
Sametinget mener de regionale rovviltnemdene skal få større ansvar og styring i rovviltforvaltningen.	Sámediggi oaivvilda ahte regionála boraspirelávdegottit galget oažžut stuorát ovddasvástádusa ja stivrejumi boraspirehálddašeamis.
Sametinget viser til forslaget om å legge ned de regionale rovviltnemdene og understreker at dersom et annet organ overtar de regionale rovviltnemdenes funksjon skal Sametinget oppnevne medlemmer til dette organet.	Sámediggi čujuha evttohussii regionála boraspirelávdegottiid heaittiheamis ja deattuha ahte jos eará orgána váldá badjelasas regionála boraspirelávdegottiid doaimma, de galgá Sámediggi nammadit lahtuid dan orgánii.
2.5 Innovasjon Norge.	2.5 Innovašuvdna Norga.
Sametinget mener Innovasjon Norge må gis muligheter til å ha en aktiv oppfølging av samarbeidsavtalen med Sametinget.	Sámediggi oaivvilda ahte Innovašuvdna Norgii ferte addit vejolašvuođaid árjjalaččat čuovvulit ovttasbargošiehtadusaid Sámedikkiin.
Sametinget er positiv til et sterkere regionalt eierskap av Innovasjon Norge og forutsetter at det innebærer beslutningsmyndighet nærmere samiske områder og samiske næringer.	Sámediggi doarju nannoset regionála eaiggátvuođa Innovašuvdna Norggas ja eaktuda ahte dat mearkkaša mearridanválddi lagabus sámi guovlluid ja sámi ealáhusaid.
Sametinget mener det skal vurderes hvordan Sametinget kan ha en formell rolle overfor Innovasjon Norge for å ivareta samiske interesser.	Sámediggi oaivvilda ahte galgá árvvoštallojuvvot movt Sámedikkis sáhtášii leat formála rolla Innovašuvdna Norgga guovdu sámi beroštumiid goziheamis.
Sametinget mener at ansvaret for virkemidlene til Reindriftsbasert vekst og verdiskaping, som i dag er tillagt Innovasjon Norge, bør overføres til Sametinget.	Sámediggi oaivvilda ahte ovddasvástádus váikkuhangaskaomiin Boazodoallovuđot ahtanuššamii ja árvoháhkamii, mii dál lea biddjojuvvon Innovašuvdna Norgii, berre sirdojuvvot Sámediggái.
2.6 SIVA: Sametinget er positiv til å regionalisere SIVAs virksomhet dersom det fører til sterkere engasjement i samiske områder.	2.6 SIVA: Sámediggi lea mielas regionaliseret SIVA doaimma jos dat nanneš áŋgiruššama sámi guovlluin.
Sametinget understreker at næringshageprogrammet må videreføres i en slik form at STN-området fremdeles har en god næringshagedekning.	Sámediggi deattuha ahte ealáhussiidaprográmma ferte viidáseappot fievrriduvvot dakkár hámis ahte STN-guovllus ain lea ealáhussiida bures mielde.
2.7 Tolkeautorisasjonsordningen.	2.7 Dulkaautorisašuvdnaortnet.
Sametinget mener det er svært uheldig at en autorisasjonsordning for tolker i samiske språk ikke er på plass.	Sámediggi oaivvilda ahte lea hui eahpeoiddolaš go dulka autorisašuvdnaortnet sámegielain ii leat vel doaimmas.
Sametinget understreker at alle samiske språk er likeverdige språk i Norge og at de offisielle samiske språkene skal være likestilt med norsk.	Sámediggi deattuha ahte buot sámegielat leat ovttaárvosaš gielat Norggas ja ahte almmolaš sámegielat galget leat dárogielain ovttaárvosaččat.
Sametinget viser til forslaget om at IMDi nedlegges og at IMDi i dag utsteder statsautorisasjon for tolker.	Sámediggi čujuha evttohussii ahte IMDi heaittihuvvo mii dál addá stáhtaautorisašuvnna dulkkaide.
Sametinget forventer at en autorisasjonsordning for samiske språk inntas i den ordinære autorisasjonsordningen og at spørsmålet om hvem som skal utstede bevillingen til tolker i samiske språk vurderes nærmere.	Sámediggi vuordá ahte autorisašuvdnaortnet sámegielaide váldojuvvo sisa dábálaš autorisašuvdnaortnegii ja ahte dat gii dan galgá addit dulkkaide sámegielain árvvoštallojuvvo lagabuidda.
2.8 Kulturminnevern.	2.8 Kulturmuitosuodjaleapmi.
Sametinget forventer at regjeringen gjennom konsultasjoner følger opp prosessen overfor Sametinget når det gjelder overføring av oppgaver på kulturminnefeltet, og at regjeringen samtidig tar høyde for økonomiske og administrative konsekvenser for samisk kulturminnevern.	Sámediggi vuordá ahte ráđđehus konsultašuvnnaid bokte čuovvula proseassa Sámedikki guovdu go guoská doaimmaid sirdimii kulturmuitosuorggis, ja ahte ráđđehus seammás guorahallá ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusaid sámi kulturmuitosuodjaleapmái.
2.9 Kulturinstitusjoner.	2.9 Kulturásahusat.
Sametinget mener samiske kulturinstitusjoner skal forvaltes nasjonalt av Sametinget.	Sámediggi oaivvilda ahte sámi kulturásahusaid galgá Sámediggi hálddašit nationála dásis.
Konsekvensene av forslaget om at Norsk kulturråd får redusert ansvar og midler må utredes grundigere.	Evttohusa váikkuhusat ahte Norgga kulturráđđái báhcet unnit ovddasvástádus ja ruđat ferte čielggaduvvot vuđoleappot.
Rammene for samiske kulturinstitusjoner må gjennomgås slik at de får likeverdige forhold under Sametinget.	Sámi kulturásahusaid rámmaid ferte geahčadit nu ahte dat ožžot ovttaárvosaš dili Sámedikki vuolde.
2.10 Barnevern.	2.10 Mánáidsuodjalus.
Sametingets utgangspunkt er at samiske barn, uavhengig av hvordan staten velger å organisere omsorgen, har rett til oppvekstsvilkår der deres etniske, språklige og kulturelle tilknytning vektlegges og gis tilstrekkelig plass.	Sámedikki vuolggasadji lea ahte sámi mánáin, beroškeahttá das movt stáhta vállje organiseret fuolahusa, lea riekti dakkár bajásšaddaneavttuide main sin etnihkalaš, gielalaš ja kultuvrralaš oktavuohta deattuhuvvo ja addojuvvo dohkálaš sadji.
2.11 Grunnopplæring.	2.11 Vuođđooahpahus.
Sametinget forventer at ved en eventuell nedleggelse av dagens Statped, og samisk spesialpedagogisk støttetjeneste (SEAD), må alle spesialtjenester for samiske brukere gis et tilsvarende landsdekkende tilbud.	Sámediggi vuordá ahte jos dálá Statped heaittihuvvoš, ja sámi erenoamášpedagogalaš doarjjabálvalus (SEAD), de ferte buot erenoamášbálvalusaide sámi geavaheddjiid várás addit vásttolaš riikaviidosaš fálaldaga.
Det er særlig viktig å sikre rettighetene til elever med særskilte behov, da disse utgjør den mest sårbare samiske elevgruppen.	Erenoamáš deaŧalaš lea sihkkarastit vuoigatvuođaid ohppiide geain leat erenoamáš dárbbut, danne go dat sámi oahppijoavkkut leat buot rašimusat.
2.12 Arktisk Råd.	2.12 Árktalaš Ráđđi.
Sametinget anbefaler at det unike med Arktisk Råd videreføres slik at de seks urfolksorganisasjonene, herunder Samerådet, beholder sin plass rundt forhandlingsbordet på linje med representanter for regjeringene i de åtte arktiske statene som det regionale samarbeidsorganet består av.	Sámediggi rávve ahte áidnalunddot mii Árktalaš Ráđis lea viidáseappot fievrriduvvo nu ahte guhtta álgoálbmotorganisašuvnna, maiddái Sámiráđđi, bisuhit iežaset saji šiehtadallanbeavddi birra seamma dásis gávcci árktalaš stáhta ráđđehusa ovddasteddjiiguin mas dat regionála ovttasbargoorgána čoaggana.
Sametinget er positiv til en styrking av regionalt folkevalgt nivå som samfunnsutvikler og støtter for øvrig Ekspertutvalget for regionreformens forslag om at disse oppgavene som berører samiske interesser legges til fylkeskommunen;	Sámedikki mielas lea buorre nannet regionála álbmotválljen dási servodatovddideaddjin ja doarju muđui guovloođastusa Áššedovdilávdegotti evttohusa ahte doaimmat mat gusket sámi beroštumiide biddjojuvvojit fylkkagielddaide;
forvaltning av spillemidler til idrettsanlegg i kommunene, forvaltning av spillemidler til Den kulturelle skolesekken, ansvar for flertallet av norske museer og forvaltning av tilskudd som finansieres over det nasjonale museumsnettverket.	speallanruđaid hálddašeapmi valáštallanrusttegiid várás gielddain, speallanruđaid hálddašeapmi Kultuvrralaš skuvlalávkii, ovddasvástádus norgga museaid eanetlohkui ja doarjaga hálddašeamis mat ruhtaduvvojit nationála museafierpmádaga bokte.
Sametinget er videre positiv til forslaget om omlegging av tilskuddsordningen Arktisk 2030 med et øremerket landsdelsperspektiv som innbefatter samiske miljøer, forslaget om en regionalisering av næringsrettede virkemidler fra staten til fylkeskommunene og at ansvar for pedagogiskepsykologiske støttetjenester (PPT) overtas av fylkeskommunene.	Dasto lea Sámediggi mielas evttohussii mii guoská Árktalaš 2030 doarjjaortnega rievdadeapmái merkejuvvon riikaoasi perspektiivvain mii siskkilda sámi birrasiid, evttohussii ealáhuslaš váikkuhangaskaomiid regionaliseren stáhtas fylkkagielddaide ja ahte ovddasvástádusa pedagogalaš-psykologalaš doarjjabálvalusas (PPT) váldet fylkkagielddat badjelasaset.
Sametinget mener det er påtide at det blir satt fokus på hva endringer av fylkesgrensene og overføringer av nye oppgaver til fylkeskommunene har å si for utviklingen av samiske språk, samisk kultur og samfunnsliv i arbeidet med regionformen.	Sámediggi oaivvilda ahte dál lea áigi ahte biddjovuvvo fokus dasa maid fylkkarájáid rievdadeamit ja ođđa doaimmaid sirdin fylkkagielddaide dagaha sámegielaid, sámi kultuvrra ja servodateallima ovddideapmái barggus guovlloođastusain.
Saken avsluttet 13.06.2018 kl. 17.55	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 13.06.2018 dii. 17.55.
Ášši/Sak 031/18	Ášši 031/18
Sametingets plenum	Sámedikki dievasčoahkkin
Dato: 12.06.2018-15.06.2018	12.06.2018-15.06.2018
Kontrollutvalgets årsmelding for 2017	Bearráigeahččanlávegotti jahkeđieđáhus 2017
Arkivsaknr. 18/205	Áššenr. 18/205
Vedlegg	Meannudeamit
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Kontrollutvalgets innstilling:	Bearráigeahččanlávdegotti árvalus:
Sametinget har drøftet kontrollutvalgets årsmelding 2017.	Sámediggi lea guorahallan bearráigeahččanlávdegotti 2017 jahkedieđáhusa.
Årsmeldingen er vedlagt protokollen.	Dieđáhus čuovvu čoahkkingirjji.
Kontrollutvalgets årsmelding for 2017	Berráigeahččanlávegotti jahkeđieđahus 2017
1. INNLEDNING	1. ÁLGU
Sametingets kontrollkomité fikk ved behandlingen i plenumssak 09/10 nytt navn. Det nye navnet er Sametingets kontrollutvalg.	Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddi oačču dievasčoahkkima ášši 09/10 gieđahallamis ođđa nama dárogillii, Sametingets kontrollutvalg.
I gjeldende regelverk for kontrollutvalget anvendes fortsatt benevnelsen Sametingets kontrollkomité.	Bearráigeahččanlávdegotti gustovaš njuolggadusain geavahuvvo ain dárogillii Sametingets kontrollkomité.
I henhold til Særskilte regler for Kontrollkomiteens ansvars- og arbeidsområde § 2 skal kontrollkomiteen «..	Sierra njuolggadusaid mielde Bearráigeahččanlávdegotti ovddasvástádussii ja bargosuorgái § 2 galgá bearráigeahččanlávdegoddi «..
på faglig grunnlag utøve parlamentarisk kontroll og styringskontroll ved å finne ut hva som har skjedd, vurdere det opp mot etablerte kriterier og ordninger og bidra til å rette opp eventuelle feil og mangler.	fágalaš vuođuin doaimmahit parlamentáralaš bearráigeahču ja stivrenbearráigeahču iskamiin mii lea dáhpáhuvvan, veardidemiin ásahuvvon eavttuiguin ja ortnegiiguin, ja leat mielde njulgemin vejolaš boasttuvuođaid ja meattáhusaid.
Individuelle interesser vil som utgangspunkt ivaretas av forvaltningen, domstoler og ombudsordninger.	Hálddahusat, duopmostuolut ja áittardanortnegat dábálaččat gozihit ovttaskas olbmuid beroštumiid.
Kontrollkomiteens medlemmer har utvidet rett til innsyn i dokumenter, rapporter og lignende i Sametinget».	Bearráigeahččanlávdegotti lahtuin lea viiddiduvvon vuoigatvuohta oaidnit Sámedikki dokumeanttaid, raporttaid ja sullasaččaid.».
Kontrollutvalgets oppgaver framkommer i Sametingets arbeidsorden § 15.	Bearráigeahččanlávdegotti bargguid oaidná Sámedikki čoahkkinortnegis § 15.
Utvalgets oppgaver er: a) å utøve den parlamentariske kontroll over virksomheten som finansieres via Sametingets budsjett, og b) å kontrollere Sametingets årsregnskap og gjennomgå eventuelle merknader vedrørende disse fra Riksrevisjonen	Lávdegotti bargun lea: a. doaimmahit parlamentáralaš bearráigeahču doaimmas mii ruhtaduvvo Sámedikki bušeahtas, ja b. bearráigeahččat Sámedikki jahkerehketdoalu, ja vejolaš mearkkašumiid maid Riikkarevišuvdna lea buktán dáidda.
Utvalget kan foreta de undersøkelser i Sametingets administrasjon som det anser som nødvendig for Sametingets kontroll.	Lávdegoddi oažžu iskkadit Sámedikki hálddahusa go atná dan dárbbašlažžan Sámedikki bearráigeahču dihte.
Før utvalget selv foretar slike undersøkelser, underrettes sametingsrådet, eventuelt plenumsledelsen, som plikter å framskaffe ønskede opplysninger.	Ovdal go lávdegoddi ieš dahká dákkár iskkademiid, de galgá dieđihit sámediggeráđđái, dahje dievasčoahkkinjođihangoddái, mii lea geatnegas buktit dieđuid mat jerrojuvvojit.
Utvalget kan avgi innstilling til Sametingets plenum om de saker den tar opp til behandling.	Lávdegotti guokte miellahtu unnitlohku sáhttiba gáibidit ahte lávdegoddi váldá dihto ášši meannudeapmái.
Plenum kan fastsette særskilte regler for kontrollutvalgets ansvars- og arbeidsområde.	Dievasčoahkkin sáhttá mearridit sierra njuolggadusaid bearráigeahččanlávdegotti ovddasvástádus- ja bargosuorgái.
Sametingets kontrollutvalg skal i hht. Særskilte regler for Kontrollkomiteens ansvars- og arbeidsområde § 4 avgi årsmelding.	Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddi galgá Sierra njuolggadusaid Bearráigeahččanlávdegotti ovddasvástádussii ja bargosuorgái § 4 mielde buktit jahkedieđáhusa.
Årsmeldingen skal avspeile kontrollutvalgets virksomhet i foregående år.	Jahkedieđáhus galgá čájehit bearráigeahččanlávdegotti mannan jagi doaimma.
2. KONTROLLUTVALGETS MEDLEMMER Sametinget valgte den 15.10.2013 i sak 037/13 følgende medlemmer til kontrollutvalget for perioden 2013 - 2017:	2. BEARRÁIGEAHČČANLÁVDEGOTTI MIELLAHTUT Sámediggi válljii 15.10.2013 áššis 037/13 čuovvovaš miellahtuid bearráigeahččanlávdegoddái 2013 – 2017 áigodahkii:
1. John Kappfjell, leder 2. Marie Therese N. Aslaksen, nestleder 3. Tor Gunnar Nystad, medlem 4. Inger Elin Utsi, medlem 5. Arthur Tørfoss, medlem	1. John Kappfjell, jođiheaddji 2. Marie Therese N. Aslaksen, nubbinjođiheaddji 3. Tor Gunnar Nystad, miellahttu 4. Inger Elin Utsi, miellahttu 5. Arthur Tørfoss, miellahttu
Under gjennomføring av plenum i desember 2016 ble nytt kontrollutvalg valgt: 1. Arthur Tørfoss, leder 2. Marie Therese N. Aslaksen, nestleder 3. Tor Gunnar Nystad, medlem 4. Kirsti Guvsam, medlem 5. Ragnhild M. Aslaksen, medlem	Dievasčoahkkimis 2016 juovlamánus válljejuvvui ođđa bearráigeahččanlávdegoddi: 1. Arthur Tørfoss, jođiheaddji 2. Marie Therese N. Aslaksen, nubbinjođiheaddji 3. Tor Gunnar Nystad, miellahttu 4. Kirsti Guvsam, miellahttu 5. Ragnhild M. Aslaksen, miellahttu
Sametinget valgte 12.10.17 i sak 040/17 følgende medlemmer til kontrollutvalget for perioden 2017 - 2021:	Sámediggi válljii 12.10.17 áššis 040/17 čuovvovaš miellahtuid bearráigeahččanlávdegoddái 2017 – 2021 áigodahkii:
1. Jørn Are Gaski, leder 2. Ann Elise Finbog, nestleder 3. Arthur Tørfoss, medlem 4. Gunn Anita Jocobsen, medlem 5. Mathis N. Eira, medlem 3. KONTROLLUTVALGETS VIRKSOMHET	1. Jørn Are Gaski, jođiheaddji 2. Ann Elise Finbog, nubbinjođiheaddji 3. Arthur Tørfoss, miellahttu 4. Gunn Anita Jocobsen, miellahttu 5. Mathis N. Eira, miellahttu 3. BEARRÁIGEAHČČANLÁVDEGOTTI DOAIBMA
· Alta 25.01.17 · Bodø 21.02.17 – 22.02.17 · Tromsø 24.04.17 · Oslo 23.06.17 · Oslo 05.09.17 · Tromsø 16.11.17 – 17.11.17	Dollojuvvon čoahkkimat: · Áltá 25.01.17 · Bodåddjo 21.02.17 – 22.02.17 · Romsa 24.04.17 · Oslo 23.06.17 · Oslo 05.09.17 · Romsa 16.11.17 – 17.11.17
Kontrollutvalget har gjennomført følgende interne kurs: · Deloitte AS – informasjon om kontrollutvalgets roller og oppgaver · Søstrene Åsjord AS – særskilte regler for utvalgets ansvars og arbeidsområde og gjennomgang av veileder til utvalgets retningslinjer	Bearráigeahččanlávdegoddi lea doallan čuovvovaš siskkáldas kurssaid: · Deloitte AS – diehtojuohkin bearráigeahččanlávdegotti rollaid ja bargguid birra · Søstrene Åsjord AS – sierra njuolggadusaid lávdegotti ovddasvástádussii ja bargosuorgái ja lávdegotti njuolggadusaid oaivadusa guorahallan
Rammeavtalen for saksbehandlingstjenester Sametingets kontrollutvalg har inngått rammeavtale for saksbehandlingstjenester med Søstrene Åsjors AS.	Rámmašiehtadus áššemeannudanbálvalusaide Sámediggi bearráigeahččanlávdegoddi lea dahkan rámmašiehtadusa áššemeannudanbálvalusaid birra Søstrene Åsjor AS fitnodagain.
Rammeavtalen gjelder for 3 år (2016 – 2019) med rett til en forlengelse på ett år.	Rámmašiehtadus guoská 3 jahkái (2016 – 2019) ja lea vuoigatvuohta guhkidit dan jagiin.
Kontrollutvalget har hatt opp til behandling 38 saker og velger å fremheve behandlingen av følgende: 01/17 Godkjenning av innkalling Protokolltilførsel – Tor Gunnar Nystad Det hersker stor usikkerhet om valgene til dette kontrollutvalget er gjort i henhold til Sametingets forretningsorden.	Bearráigeahččanlávdegoddi lea gieđahallan 38 ášši ja háliida deattuhit čuovvovaš ášši gieđahallama: 01/17 Gohččuma dohkkeheapmi Beavdegirjelasáhus – Tor Gunnar Nystad Lea stuorra eahpesihkarvuohta das leago dán bearráigeahččanlávdegotti válljen dáhpáhuvvan Sámedikki čoahkkinortnega mielde.
Viser i den sammenheng til NSR klage av 18. desember 2016 og til oppslag i NRK Sápmi 21.01.2017.	Čujuhan dan oktavuođas NSR juovlamánu 18. b. 2016 váidalussii ja NRK Sámi čállosii 21.01.2017.
Sametingets forretningsorden §9 sier: Etter at et nytt sameting har konstituert seg, velger plenum blant representantene en valgkomité på 5 medlemmer med like mange varamedlemmer.	Sámedikki čoahkkinortnega §9 dadjá: Maŋŋá go Sámediggi lea iežas vuođđudan, de vállje dievasčoahkkin áirasiid gaskkas válgalávdegotti mas lea vihtta lahtu ja seamma mađe várrelahtut.
Leder og nestleder velges av plenum.	Dievasčoahkkin vállje jođiheaddji ja nubbin jođiheaddji.
Valget skjer ved forholdstallsvalg.	Válga dáhpáhuvvá gorrelohkoválgan.
Valgkomiteen gir innstilling om alle valg som plenum overdrar til den å forberede.	Válgalávdegoddi ovddida evttohusa buot válggain maid dievasčoahkkin bidjá dan válmmastit.
Sametingets video opptak av plenumsmøtet viser at valg av valgkomite ble ikke foretatt av plenum slik forretningsorden beskriver.	Sámedikki videogovat dievasčoahkkimis čájehit ahte dieváčoahkkin ii válljen válgalávdegotti nie mo čoahkkinortnet čilge.
Valg av valgkomiteens leder og nestleder ble heller ikke foretatt av plenum.	Dievasčoahkkin ii válljen maid jođiheaddji ja nubbinjođiheaddji.
Disse forhold er også bekreftet til NRK av plenumsleder som ledet plenumsmøtet.	Dáid beliid lea dievasčoahkkinjođiheaddji, gii jođihii čoahkkima, maid duođaštan NRK:ii.
Dette er alvorlig brudd på Sametingets forretningsorden som også fører til formelle feil ved gjennomføringen av alle andre valg ved konstitueringen;	Dát lea duođalaš rihkkun Sámedikki čoahkkinortnegis, mii maid dagahii formálalaš boasttuvuođaid buot eará válggain vuođđudeami oktavuođas;
valg av plenumsledelse, valg av kontrollutvalg, valg ulike komiteer og valg av komiteledelse.	dievasčoahkkinjođihangotti, bearráigeahččanlávdegotti. iešguđet lávdegottiid ja lávdegoddejođiheddjiid válljemiin.
Det er også påpekt andre alvorlige forhold så som brudd på parlamentarisk praksis i forbindelse med valg av plenumsledelse og kontrollutvalg i forbindelse med konstitueringen 9. desember 2016.	Leat maid čujuhuvvon eará duođalaš boasttuvuođat nugo parlamentáralaš geavahusa rihkkun dievasčoahkkinjođihangotti ja bearráigeahččanlávdegotti válljemis vuođđudeami oktavuođas juovlamánu 9. b. 2016.
Når det foreligger en slik usikkerhet i offentligheten vil dette kunne påvirke Sametingets renome på en negativ måte og det vil kunne stilles spørsmålstegn ved gyldigheten til vedtakene i Sametingets kontrollutvalg.	Go almmolašvuođas lea dákkár eahpesihkarvuohta, de sáhttá dat heajos vugiin váikkuhit Sámedikki beaggima ja sáhttá divvut gažaldaga das man gustovačča Sámedikki bearráigeahččanlávdegotti mearrádusat leat.
Utvalget godkjente innkallingen med protokolltilførsel.	Lávdegoddi dohkkehii gohččuma oktan beavdegirjelasáhusain.
02/17 Godkjenning av saksliste Ny saker/endringer: · oppsatt sak 03/17 godkjenning av ref. møte Trondheim forskyves og ny sak 03/17 blir e-post fra Anita P. Ravna (16.01.17) til Tor Gunnar Nystad – NSRs klage av 18.12.16.	02/17 Áššelisttu dohkkeheapmi Ođđa áššit/rievdadusat: · dieđihuvvon ášši 03/17 Troanddin čoahkkima ref. dohkkeheapmi sirdojuvvo ja ođđa ášši 03/17 šaddá e-poastan Anita P. Ravnas (16.01.17) Tor Gunnar Nystadii – NSR 18.12.16 váidalus.
· sak 07/17 – Eventuelt – endring.	· ášši 07/17 – Vejolaš ášši – rievdadus.
Oppsatt møtedato i uke 7 utgår.	Mearriduvvon čoahkkin 7. vahkus sihkkojuvvo.
· Sak 07/17 – Eventuelt – informasjon.	· ášši 07/17 – Vejolaš ášši – diehtojuohkin.
Brev fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomiteen – brev av 06.12.16.	Stuorradikki bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegotti 06.12.16 reive.
Saken behandles som en ordinær sak og ikke som en informasjonssak	Ášši ii gieđahallojuvvo diehtojuohkináššin, muhto dábálaš áššin.
Utvalget godkjente revidering av sakslista.	Lávdegoddi dohkkehii áššelisttu rievdademiid.
03/17 E-post av 16.01.17 – Anita P. Ravna – NSRs klage av 18.12.16 Ordlyden i e-posten: Det vises til NSRs klage av 18.desember 2016, notat fra Sametingets administrasjon datert 13.01.16, protokoll og vedtak i plenumsledelsen 16.01.17.	03/17 16.01.17 e-poasta – Anita P. Ravna – NSR 18.12.16 váidalus E-poastta sánit (jorgaluvvon): Čujuhan NSR juovlamánu 18. b. 2016 váidalussii, Sámedikki hálddahusa 13.01.17 notáhtii, já dievasčoahkkinjođihangotti 16.01.17 čoahkkingirjái ja mearrádussii.
Definisjon av opposisjon / posisjon vil være avgjørende for fremtidige valg, opposisjonsmidler og vil være visende for maktbalansen i Sametinget.	Opposišuvnna/posišuvnna defineren lea mearrideaddjin boahttevaš válggaide, opposišuvdnaruđaide ja Sámedikki fápmobalánsii govvemii.
Plenumsledelsen er ikke kommet til enighet.	Dievasčoahkkinjođihangottis eai leat ovttaoaivilis.
Det bes om en juridisk avklaring på hvem som skal anses som opposisjon / posisjon fra kontrollutvalget.	Mii dáhttut jurdidihkalaš čielggadeami das geat bearráigeahččanlávdegottis galget adnojuvvot opposišuvdnan/posišuvdnan.
Det bes også om en helhetlig vurdering av klagen.	Mii dáhttut maid ášši árvvoštallat ollásit. Diehtun.
Det er også bedt om en habilitetsvurdering av plenumsleder Jørn Are Gaski i forkant av at plenumsledelsen skal behandle klagen den 30. og 31.januar.	Mii leat maid dáhtton dievasčoahkkinjođiheaddji Jørn Are Gaski habilitehta árvvoštallojuvvot ovdal go dievasčoahkkinjođihangoddi ođđajagimánu 30. ja 31. b. gieđahallá váidalusa.
Utvalget avventer til plenumsledelsen er ferdig med sin innstilling til klagen fra NSR før saken igjen tas opp til behandling.	Lávdegoddi vuordá dassážii go dievasčoahkkinjođihangoddi lea válbmen árvalusas NSR váidalussii ovdal go ášši fas gieđahallojuvvo.
04/17 Godkjenning av referat fra møtet i Trondheim 16.11.16 Referat fra møte i Trondheim 16.11.16 framlagt møte.	04/17 Troanddin 16.11.16 čoahkkima referáhta dohkkeheapmi Troanddin 16.11.16 čoahkkima referáhta ovddiduvvui čoahkkimii.
Referat fra ovennevnte møte godkjennes.	Ovddabeali namuhuvvon čoahkkima referáhta dohkkehuvvo.
05/17 Økonomi – status pr. 31.12.16 Status pr. 31.12.16 viser følgende forbruk på kr. 1 015 226.	05/17 Ekonomiija – 31.12.16 stáhtus 31.12.16 stáhtus čájeha kr. 1 015 226 geavaheami.
Dette er et overforbruk på kr. 103 226 i forhold til budsjett på kr. 912 000.	Dat lea kr. 103 226 badjelmeare geavaheapmi i kr. 912 000 bušeahta ektui.
Utvalget tar presentasjonen til orientering.	Lávdegoddi váldá presentašuvnna diehtun.
06/17 Protect Sapmi og gjennomgang av årsregnskap – informasjon om saken og bestilling av arbeid hos Søstrene Åsjord AS (BS 01/17) Notat og årsregnskapene for 2014 og 2015 framlagt utvalget.	06/17 Protect Sapmi ja jahkerehketdoalu dohkkeheapmi – diehtojuohkin ášši birra ja barggu diŋgon Søstrene Åsjord AS fitnodagas (BS 01/17) Notáhta ja 2014 ja 2015 jahkerehketdoalut leat ovddiduvvon lávdegoddái.
Utvalget ønsker en gjennomgang av årsregnskapene for Stiftelsen Protect Sapmi 2013 og 2014.	Lávdegoddi háliida geahčadit Stiftelsena Protect Sapmi 2013 ja 2014 jahkerehketdoaluid.
Utvalget ønsker spesielt å få vurdert lovlighet i at styreleder i Protect Sapmi har levert konsulenttjenester via sitt selskap Njalla til Protect Sapmi.	Lávdegoddi háliida earenoamážit árvvoštallojuvvot lobálašvuođa das go Protect Sápmi stivrajođiheaddji lea Protect Sápmái konsuleantabálvalusaid vuovdán iežas fitnodaga Njalla bokte.
Utvalget ønsker også å få vurdert om kjøp av konsulenttjenestene burde ha vært lagt ut på den nasjonale kunngjøringsdatabasen for offentlig anskaffelser (doffin.no).	Lávdegoddi háliida árvvoštallojuvvot livččii go konsuleantabálvalusaid oastin galgat biddjojuvvot nationála almmuhusdiehtovuđđui almmolaš háhkamiidda (doffin.no).
Søstrene Åsjord AS tar en gjennomgang av saken og fremmer rapport om dette.	Søstrene Åsjord AS geahčadit ášši ja ovddidit raportta dan birra.
07/17 Eventuelt John Kappfjell – e-post av 22.12.16 – godtgjørelse til sametingsrepresentantene Utvalget valgte å utsette saken og tar den opp til behandling på neste møte.	07/17 Vejolaš áššit John Kappfjell –22.12.16 e-poasta – buhtadus sámediggeáirasiidda Lávdegoddi vállje maŋidit ášši ja gieđahallá ášši boahtte čoahkkimis.
Administrasjonen innhenter ytterlige informasjon til saken.	Hálddahus viežžá eanet dieđuid áššis.
Eierskapsmelding – framlegg hvordan eierskapsmeldingen utformes – Søstrene Åsjord AS (BS 02/17).	Eaiggátvuođadieđáhus – čilgehus das mo eaiggátvuođadieđáhus hábmejuvvo – Søstrene Åsjord AS (BS 02/17).
Utvalget ønsker en gjennomgang av Sametingets invisteringer i aksjer og andeler.	Lávdegoddi háliida geahčadit Sámedikki investeremiid ákšaide ja ossosiidda.
Gjennomgangens formål er å vurdere om Sametingets eierinteresser i selskapene blir ivaretatt ihht. gjeldende regler og lover.	Ulbmil geahčademiin lea árvvoštallat vuhtiiváldojuvvojit go Sámedikki eaiggátberoštumit gustovaš lágaid ja njuolggadusaid
Videre kontrollerer at den som forvalter Sametinget eierskap utøver dette i samsvar med eierens vedtak og forutsentinger.	Dasto háliida lávdegoddi iskat doaimmaha go son gii hálddaša Sámedikki eaiggátvuođa eaiggáda mearrádusaid ja eavttuid mielde.
Søstrene Åsjord AS tar en gjennomgang av saken og fremmer rapport om dette.	Søstrene Åsjord AS geahčada ášši ja ovddida raportta dan birra.
Oppsatt møtedato i uke 7 (130217/170217) utgår.	Mearriduvvon čoahkkin 7. vahkus (130217/170217) sihkkojuvvo.
Ny møtedatoer blir 21.02.17 og 22.02.17.	Ođđa čoahkkinbeaivi lea 21.02.17 ja 22.02.17.
Brev fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomiteen – brev av 06.12.16 Utvalget gjør en henvendelse til kontroll- og konstitusjonskomiteen for å få til en dialogmøte hvor framdriften i saken kan diskuteres.	Stuorradikki bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegotti 06.12.16 reive. Lávdegoddi váldá oktavuođa bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegottiin oažžun dihtá áigái gulahallančoahkkima gos sáhttá digaštallat ášši jođu.
Informasjon: Det kongelige kommunal- og moderniserindsdepartement – svar på utvalgets henvendelse av 23.05.16.	Diehtu: Gielda- ja ođasmahttindepartemeanta – vástádus jearaldahkii ovddiduvvon 23.05.16.
Utvalget tar brevet til orientering. 09/17 Godkjenning av saksliste	Lávdegoddi váldá reivve diehtun. 09/17 Áššelisttu dohkkeheapmi
Ny saker/endringer: · sak 15/17 – Eventuelt – forvaltningsrevisjon – innspill revidert budsjett 2017 · Sak 15/17 – Eventuelt – endring av oppsatt møtested 24.04.17	Ođđa áššit/rievdadusat: · ášši 15/17 – Vejolaš ášši – hálddašanrevišuvdna – árvalus 2017 reviderejuvvon bušehttii · ášši 15/17 – Vejolaš ášši – mearriduvvon čoahkkinbáikki rievdadeapmi 24.04.17
Revidert sakslista enstemmig godkjent.	Reviderejuvvon áššelistu ovttajienalaččat dohkkehuvvon.
10/17 Godkjenning av referat fra møtet i Alta 25.01.17 Referat fra møte i Alta 25.01.17 framlagt møte.	10/17 Álttá 25.01.17 čoahkkima referáhta dohkkeheapmi Referáhta Álttá 25.01.17 čoahkkimis ovddiduvvon čoahkkimii.
Protokolltilførselen fra Nystad flyttes inn under sak 01/17 – Godkjenning av innkalling.	Nystad beavdegirjelasáhus sirdojuvvo áššái 01/17 – Gohččuma dohkkeheapmi.
Referat godkjent med nevnte endring.	Referáhta dohkkehuvvo namuhuvvon rievdadusain.
11/17 Økonomi – status pr. 31.01.17 og korreksjon status pr. 31.12.16 Status pr. 31.01.17 viser følgende forbruk på kr. 17 707.	11/17 Ekonomiija – 31.01.17 stáhtus ja 31.12.16 stáhtusa korrigeren 31.01.17 stáhtus čájeha kr. 17 707 stuoru geavaheami.
Gjenstående budsjettmidler 909 292.	Báhcán bušeahttaruđat leat kr. 909 292.
Korreksjon status 31.12.16.	31.12.16 stáhtusa korrigeren.
Overforbruket er på totalt 141 946.	Badjelmeare geavaheapmi lea oktiibuot kr. 141 946.
Utvalget tar presentasjonen til orientering.	Lávdegoddi váldá presentašuvnna diehtun.
12/17 Protect Sapmi og gjennomgang av årsregnskap – informasjon om saken og bestilling av arbeid hos Søstrene Åsjord AS (BS 01/17) Notat – foreløpig utkast – Stiftelsen Protect Sapmi og gjennomgang av årsregnskap, datert 15.02.17 framlagt utvalget Vedtak i saken:	12/17 Protect Sapmi ja jahkerehketdoalu geahčadeapmi – diehtojuohkin áššis ja bargguid diŋgon Søstrene Åsjord AS fitnodagas (BS 01/17) Notáhta – gaskaboddosaš evttohus – Stiftelsena Protect Sápmi ja jahkerehketdoalu geahčadeapmi, beaiváduvvon 15.02.17 lávdegoddái ovddiduvvon.
Kontrollutvalget tar det foreløpige notatet i sak 12/17 til orientering.	Bearráigeahččanlávdegoddi váldá gaskaboddosaš notáhta áššis 12/17 diehtun.
Kontrollutvalget skal påse at saken er så godt opplyst som mulig.	Bearráigeahččanlávdegoddi galgá bearráigeahččat ahte ášši čuvgejuvvo nu bures go vejolaš.
Kontrollutvalget fortsetter arbeidet med å innhenter de opplysninger som det anses nødvendig å innhente i saken.	Bearráigeahččanlávdegoddi joatká barggu viežžat buot dieđuid maid atná dárbbašlažžan viežžat áššis.
Kontrollutvalget viser til offentlighetsloven § 14, og unntar dokumenter som utarbeides for sin egen interne saksbehandling.	Bearráigeahččanlávdegoddi čujuha almmolašvuođaláhkii § 14, ja doallá almmolašvuođas eret dokumeanttaid mat ráhkaduvvojit iežas siskkáldas áššemeannudeapmái.
13/17 Eierskapsmelding – Rapport fra Søstrene Åsjord AS (BS 02/17) Notat Sametinget og eierskapskontroll, datert 15.02.16 framlagt utvalget	13/17 Eaiggátvuođadieđáhus – Søstrene Åsjord AS raporta (BS 02/17) Notáhta Sámediggi ja eaiggátvuođabearráigeahčču, beaiváduvvon 15.02.16 lávdegoddái ovddiduvvon.
Vedtak i saken:	Mearrádus áššis:
Sametingets kontrollutvalg tar rapporten til orientering.	Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddi váldá raportta diehtun.
Sametingets kontrollutvalg vil vurdere det videre behov for å utarbeide en plan for selskapskontroll og forvaltningsrevisjon basert på den foreliggende rapporten.	Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddi áigu árvvoštallat lea go boahtteáiggis dárbu ráhkadit plána oasussearvebearráigeahčus ja hálddašanrevišuvnnas raportta ektui mii lea.
14/17 E-post av 16.01.17 – Anita P. Ravna og klage fra NSR 18.12.16 – bestilling av arbeid fra Søstrene Åsjord AS (BS 03/17) Forslag til bestilling fra administrasjonen framlagt utvalget.	14/17 16.01.1 7 – Anita P. Ravna ja NSR 18.12.16 váidalus – barggu diŋgon Søstrene Åsjord AS fitnodagas (BS 03/17) Hálddahusa diŋgonevttohus lea ovddiduvvon lávdegoddái.
Nystad fremmet ny korrigert bestilling på møtet.	Nystad ovddidii čoahkkimis ođđa korrigerejuvvon diŋgojumi.
Vedtak i saken: Bestilling fremmet av Nystad vedtas som bestilling i saken.	Mearrádus áššis: Nystad ovddidan diŋgojupmi mearriduvvo diŋgojupmin áššis.
Søstrene Åsjord AS kommer med anslag på timeforbruk i saken samt ferdigstillelsestidspunkt.	Søstrene Åsjord AS fitnodat buktá meroštallojuvvon diibmogeavaheami áššis ja gárvvistanáiggi.
15/17 Eventuelt · John Kappfjell – e-post av 22.12.16 – godtgjørelse til sametingsrepresentantene	15/17 Vejolaš ášši · John Kappfjell – 22.12.16 e-poasta – buhtadus Sámedikki áirasiidda
Saken oversendes plenumsledelsen til videre behandling.	Ášši sáddejuvvo dievasčoahkkinjođihangoddái viidásat gieđahallamii.
Utvalget anmoder plenumsledelsen til å ta saken opp til behandling i forbindelse med revidering av Sametingets arbeidsorden	Lávdegoddi ávžžuha dievasčoahkkinjođihangotti gieđahallat ášši Sámedikki bargoortnega reviderema oktavuođas.
· Oppsatt møtedato i 24.04.17.	· Mearriduvvon čoahkkinbeaivi 24.04.17.
Vedtak: Møtested Svolvær utgår og nytt møtested blir Tromsø	Mearrádus: Čoahkkinbáiki Svolvær sihkkojuvvo ja ođđa čoahkkinbáiki šaddá Romsa.
· Gjennomføring av forvaltningsrevisjon – innspill revidert budsjett 2017. Vedtak: Kontrollutvalget ser fortsatt behov for å gjennomføre forvaltningsrevisjon.	· Hálddašanrevišuvnna čađaheapmi – evttohus 2017 reviderejuvvon bušehttii Mearrádus: Bearráigeahččanlávdegoddi oaidná ain dárbbu čađahit hálddašanrevišuvnna.
Kostnader i forbindelsen med en slik gjennomføring spilles inn i forbindelse med behandlingen av Sametingets revidert budsjett 2017.	Goluid dákkár revišuvdnii evttohuvvojit Sámedikki 2017 reviderejuvvon bušeahta gieđahallamis.
17/17 Stiftelsen Protect Sapmi – gjennomgang av årsregnskap – rapport fra Søstrene Åsjord AS. Rapport datert 31.03.17 – bestilling 01/17 – Stiftelsen Protect Sapmi og gjennomgang av årsregnskap framlagt kontrollutvalget.	17/17 Vuođđudus Protect Sápmi – jahkerehketdoalu geahčadeapmi – Søstrene Åsjord AS raporta 31.03.17 raporta – diŋgojupmi 01/17 – Vuođđudus Protect Sápmi ja jahkerehketdoallu ovddiduvvon bearráigeahččanlávdegoddái.
Vedtak i saken: Kontrollutvalget oversender rapporten til sametingsrådet for uttalelse.	Mearrádus áššis: Bearráigeahččanlávdegoddi sádde raportta sámediggeráđđái vai beassá cealkámuša buktit.
Utvalget anmoder sametingsrådet om å komme med sitt syn på rapporten.	Lávdegoddi ávžžuha sámediggeráđi buktit oainnus áššái.
Frist for tilbakemelding fra sametingsrådet 15.05.17.	Áigemearri sámediggeráđđái cealkámuša buktit lea 15.05.17.
Inntil svar fra sametingsrådet foreligger, unntas rapporten offentlig innsyn.	Raporta dollojuvvo eret almmolašvuođas dassážii go sámediggeráđđi lea vástidan.
18/17 Rapport - Sametingets vurdering av forvaltningen av forretningsorden i forbindelse med gjennomføring av valg 09.12.16 – rapport fra Søstrene Åsjord AS Rapport datert 31.03.17 – bestilling 03/17 – Sametinget og vurdering av forvaltning av forretningsordenen i forbindelse med gjennomføring av valg 9. desember 2016.	18/17 Sámediggi ja čoahkkinortnega hálddašeami árvvoštallan válgga čađaheami oktavuođas juovlamánu 9. b. 2016 – Søstrene Åsjord AS fitnodaga raporta 31.03.17 raporta – diŋgojupmi 03/17– Sámediggi ja čoahkkinortnega hálddašeami árvvoštallan válgga čađaheami oktavuođas juovlamánu 9. b. 2016.
Vedtak i saken: Søstrene Åsjord AS korrigerer rapporten i forhold til innkomne innspill.	Mearrádus áššis: Søstrene Åsjord AS korrigere raportta buktojuvvon cealkámušaid ektui.
Korrigert rapport framlegges utvalget for ny behandling. 19/17 Kontrollutvalgets årsmelding 2016 – framlegg fra administrasjonen Utkast til utvalgets årsmelding framlagt.	Korrigerejuvvon raporta ovddiduvvo lávdegoddái ođđa gieđahallamii 19/17 Bearráigeahččanlávdegotti 2016 jahkedieđáhus – hálddahusa čilgehus Lávdegotti jahkedieđáhusevttohus ovddiduvvon.
Vedtak i saken: Årsmeldingen godkjennes med de endringer som framkom på møtet.	Mearrádus áššis: Jahkedieđáhus dohkkehuvvo rievdadusaiguin mat čoahkkimis dahkkojuvvojedje.
20/17 Eventuelt Oppsatte møter i 2017: · Forslag til møte i uke 26 (26.06.17 – 30.06.17) utgår.	20/17 Vejolaš áššit Mearriduvvon čoahkkimat jagis 2017: · Evttohuvvon čoahkkin vahkus 26 (26.06.17 – 30.06.17) sihkkojuvvo.
Nytt møtedato blir?	Ođđa čoahkkinbeaivi
(tas opp på tlf møte i uke18 eller 19) · 002/17 Regnskapsoversikt pr. 31.03.17 – oversikten tatt til orientering.	(mearriduvvo tlf.čoahkkimis vahkus 18 dahje 19) · 002/17 Rehketdoalu ollislaš govva 31.03.17 – váldojuvvo diehtun.
· 001/17 Møteprotokoll fra Bodø – 21.02.17 – 22.02.17 – protokollen tatt til orientering	· 001/17 Bodåddjo čoahkkingirji – 21.02.17 – 22.02.17 – váldojuvvo diehtun
22/17 – Bestilling av arbeid – Søstrene Åsjord AS – Bestilling 04/17 – BS 07/17 Bestilling gjelder: · Sametingets årsregnskap for 2016 · Sametingsrådets møtebøker for 2016 · Sametingets klagenemndas møtbøker for 2016 · Riksrevisjonenes beretning om årsregnskapet 2016	22/17 – Barggu diŋgon – Søstrene Åsjord AS – Diŋgojupmi 04/17 – BS 07/17 Diŋgojupmi sisttisdoallá: · Sámedikki 2016 jahkerehketdoallu · Sámediggeráđi 2016 čoahkkingirjjit · Sámedikki bearráigeahččanlávdegotti 2016 čoahkkingirjjit · Riikarevišuvnna čilgehus 2016 jahkedieđáhusa birra
Vedtak i saken: Framlagt bestillingskjema godkjennes 23/17 – Søstrene Åsjord AS - rapport Stiftelsen Sapmi (Protect Sápmi) – gjennomgang av årsregnskapet Framlagt for utvalget: Rapport - datert 22.06.16 - Stiftelsen Protect Sapmi og gjennomgang av årsregnskap.	Mearrádus áššis: Ovddiduvvon diŋgojupmi dohkkehuvvo 23/17 – Søstrene Åsjord AS – raporta Stiftelsen Sapmi (Protect Sápmi) – jahkerehketdoalu geahčadeapmi Ovddiduvvon lávdegoddái: 22.06.16 raporta - Stiftelsen Protect Sapmi ja jahkerehketdoalu geahčadeapmi.
Vedtak i saken: Kontrollutvalget viser til gjennomgangen av regnskap og tilskudd gitt til stiftelsen Protect Sapmi i perioden 2013-2015.	Mearrádus áššis: Bearráigeahččanlávdegoddi čujuha rehketdoalu geahčadeapmái ja doarjagii mii lea juolluduvvon Stiftelsen Protect Sapmi 2013-2015 áigodagas.
Kontrollutvalget finner det sterkt kritikkverdig at Sametingets kontrollrutiner i forbindelse med rapportering og kontroll av bruken av tilskudd er basert på tillit fremfor tredjeparts attestasjon.	Bearráigeahččanlávdegoddi atná hui váidalahttin go Sámedikki bearráigeahččanrutiinnat raporterema ja dárkkisteami oktavuođas doarjagiid geavaheami ektui leat huksejuvvon luohttámuššii dan sadjái go goalmmát beali attesteremii.
Regelverket for Sametingets direkte tilskudd når det gjelder kontroll og rapportering krever attestasjon for at bruken av tilskudd er i tråd med de forutsetninger som er gitt.	Sámedikki njuolggadusat njuolggo doarjagiid bearráigeahču ja raporterema oktavuođas gáibida attesterema ovdal go doarjjageavaheapmi lea mearriduvvon njuolggadusaid mielde.
Kontrollutvalget er av den oppfatning at uten gode kontrollrutiner kan dette medføre utfordringer på andre områder – herunder anskaffelsesregelverket og EØS-regelverket.	Bearráigeahččanlávdegoddi oaivvilda ahte almmá buriid bearráigeahččanrutiinnaid haga sáhttá dat dagahit hástalusaid eará surggiin – maiddái háhkannjuolggadusaid ja EEO-njuolggadusaid ektui.
Kontrollutvalget forutsetter at administrasjonen styrker innsatsen mot kontroll av bruken av midlene, samt foretar jevnlige evalueringer.	Bearráigeahččanlávdegoddi vuordá ahte hálddahus nanne bearráigeahču ruđaid geavaheamis, ja jeavddalaččat dahká evalueremiid.
Kontrollutvalget viser til at tilskuddsforvalter skal sørge for at det gjennomføres evalueringer for å få informasjon om tilskuddsordninger er effektive i forhold til ressursbruk, organisering og fastsatte mål.	Bearráigeahččanlávdegoddi čujuha ahte doarjjahálddašeaddji galgá fuolahit ahte evalueremiid vai oažžu dieđuid mat muitalivčče leat go doarjjaortnega beaktilat resursageavaheami, organiserema ja mearriduvvon mihttomeriid ektui.
Kontrollutvalget oppfordrer Sametinget til å styrke innsatsen på dette området.	Bearráigeahččanlávdegoddi ávžžuha Sámedikki áŋgiruššama nannet dán suorggis.
Kontrollutvalget vil oversende rapporten på nytt til Sametingsrådet, og ber om konkrete merknader på hvordan dette skal ivaretas på en bedre måte fremover.	Bearráigeahččanlávdegoddi áigo ođđasis sáddet raportta Sámediggeráđđái, ja dáhttut konkrehta mearkkašumiid dasa mo dán sáhtášii buorebut boahtteáiggis gozihit.
Kontrollutvalget vil på nytt følge opp saken om forvaltningsrevisjon og viser til kontrollutvalgets vedtak på dette tidligere.	Bearráigeahččanlávdegoddi áigu ođđasis čuovvulit hálddašanrevišuvnna ášši ja čujuha bearráigeahččanlávdegotti ovddeš mearrádussii.
24/17 – Søstrene Åsjord AS - rapport Sametinget og vurdering av forvaltning av forretningsorden – valg 09.12.16 Framlagt rapport for utvalget: rapport datert 26.06.17 – Sametinget og vurdering av forvaltning av forretningsorden i forbindelse med gjennomføring av valg 09.12.16.	24/17 – Søstrene Åsjord AS – Sámedikki raporta ja čoahkkinortnega hálddašeami árvvoštallan – válga 09.12.16 Lávdegoddái ovddiduvvon raporta: 26.06.17 raporta – Sámediggi ja čoahkkinortnega hálddašeami árvvoštallan válgga čađaheami oktavuođas 09.12.16.
Vedtak i saken: Kontrollutvalget er av den oppfatning at de som er i posisjon sitter i Sametingsrådet, og at de øvrige partier representerer opposisjonen.	Mearrádus áššis: Bearráigeahččanlávdegoddi oaivvilda ahte dat geat gullet posišuvdnii leat dat geat leat Sámediggeráđis mielde, ja ahte eará bellodagat gullet opposišuvdnii.
En felles oppfatning av opposisjon og posisjon er en viktig forutsetning for fremtidige valg i Sametinget, da Sametingets forretningsorden benytter disse begrepene i de ulike valg til posisjoner.	Oktasaš áddejupmi opposišuvnnas ja posišuvnnas lea deaŧalaš eaktu Sámedikki boahttevaš válggaid ektui dan dihte go Sámedikki čoahkkinortnet geavaha dáid doahpagiid iešguđet posišuvnnaid válggain.
Eventuelle endringer i Sametingets forretningsorden må skje i plenum.	Vejolaš rievdadusaid Sámedikkis čoahkkinortnegis ferte dievasčoahkkin dahkat.
Kontrollutvalget oppfordrer plenumsledelsen til å kontinuerlig vurdere Sametingets forretningsorden og ta en gjennomgang av behov for endringer.	Bearráigeahččanlávdegoddi ávžžuha dievasčoahkkinjođihangotti geažos áiggi árvvoštallat Sámedikki čoahkkinortnega ja geahčadit lea go dárbu maidege rievdadit.
Kontrollutvalget anmoder om at plenumsledelsen spesielt vurderer de regler som gjelder for valg til ulike posisjoner og hvorvidt reglene må presiseres nærmere for å unngå usikkerhet med hensyn til posisjon og opposisjon, samt om man skal benytte forholdstallsvalg eller flertallsvalg.	Bearráigeahččanlávdegoddi ávžžuha dievasčoahkkinjođihangotti erenoamážit árvvoštallat njuolggadusaid mat gusket iešguđet posišuvnnaide ja galggašii go mearridit dárkileabbo njuolggadusaid vai garvvášii eahpesihkarvuođa posišuvnna ja opposišuvnna ektui, ja maid das galggašii go geavahit gorrelohkoválgga vai eanetlohkoválgga.
Kontrollutvalget anmoder også om at man tar en gjennomgang av de frister som er satt og vurderer behovet for frister i ulike saker. Herunder klare regler for utsettelse av frister.	Bearráigeahččanlávdegoddi ávžžuha maid geahčadit áigemeriid mat leat mearriduvvon ja árvvoštallat lea go iešguđet áššiin dárbu áigemeriide, ja maid čielga njuolggadusaid áigemeriid maŋideapmái.
Kontrollutvalget oppfordrer plenumsledelsen til å se på Sametingets etiske retningslinjer og vurdere behovet for endringer og hvorvidt de etiske retningslinjene i større grad skal synliggjøres i Sametingets forretningsorden.	Bearráigeahččanlávdegoddi ávžžuha dievasčoahkkinjođihangotti geahčadit Sámedikki etihkalaš njuolggadusaid ja árvvoštallat lea go dárbu daid rievdadit ja man muddui etihkalaš njuolggadusaid galggašii Sámedikki čoahkkinortnegis buorebut oainnusmahttit.
Ved valg av kontrollutvalg som har sine oppgaver hjemlet i forretningsordenen § 15 er det særlig viktig at formålet med utvalget styrer valg av medlemmer.	Bearráigeahččanlávdegotti válljemis, man barggut leat čoahkkinortnega § 15 mearriduvvon, lea earenoamáš deaŧalaš ahte ulbmil lávdegottiin stivre miellahtuid válljema.
27/17 – Søstrene Åsjord AS – framlegg av bestilling 04/17: Sametingets årsregnskap 2016 Framlagt for utvalget: notat datert 22.08.17 – gjennomgang av Sametingets årsregnskap for Vedtak i saken: Kontrollutvalget tar Sametingets årsregnskap for 2016 til etterretning.	27/17 – Søstrene Åsjord AS – 04/17 diŋgojumi čilgen: Sámedikki 2016 jahkerehketdoallu Lávdegoddái ovddiduvvon: 22.08.17 notáhta – Sámedikki 2016 jahkerehketdoalu geahčadeapmi Mearrádus áššis: Bearráigeahččanlávdegoddi váldá Sámedikki 2016 jahkerehketdoalu diehtun.
28/17 – Søstrene Åsjord AS – framlegg av bestilling 05/17: Sametingsrådets møtebøker 2016 Framlagt for utvalget: notat datert 22.08.17 – gjennomgang av Sametingsrådets møtebøker for 2016 Vedtak i saken: Kontrollutvalget viser til det omfattende og grundige arbeid som Sametingsrådet gjør på mange områder.	28/17 – Søstrene Åsjord AS – 05/17 diŋgojumi čilgen: Sámediggeráđi 2016 čoahkkingirjjit Lávdegoddái ovddiduvvon: 22.08.17 notáhta – Sámedikki 2016 čoahkkingirjjiid geahčadeapmi. Mearrádus áššis: Bearráigeahččanlávdegoddi čujuha viiddis ja vuđolaš bargui maid Sámediggeráđđi dahká ollu surggiin.
Kontrollutvalget viser til viktigheten av at dette når best mulig ut til allmennheten.	Bearráigeahččanlávdegoddi čujuha dasa man deaŧalaš lea ahte dát bargu joksá olbmuid buoremus lági mielde.
Kontrollutvalget anmoder om at Sametingsrådet kontinuerlig vurderer hvordan man best mulig får tilgjengeliggjort informasjon på Sametingets nettsider. Herunder vedtak fattet om regelverk på en rekke tilskuddsordninger, samt hvordan søknadsprosess og saksbehandling skjer.	Bearráigeahččanlávdegoddi ávžžuha Sámediggeráđi geažos áiggi árvvoštallat mo buoremusat sáhtášii dieđuid Sámedikki neahttasiidduin oažžut olámuddui olbmuide, maiddái mearrádusaid moanaid doarjjaortnegiid ektui, ja das mo ohcanproseassa ja áššimeannudeapmi dáhpáhuvvá.
Dette for å styrke informasjon til allmennheten på dette området.	Áigumuš dáinna bargguin lea nannet dán suorggi diehtojuohkima olbmuide.
Sametingsrådet oppfordres videre til å påse at sakslister skrives både på samisk og norsk, det samme med vedtak som følger av protokollene.	Sámediggeráđđi ávžžuhuvvo dasto fuolahit ahte áššelisttut čállojuvvojit sihke sámegillii ja dárogillii, ja nu maid čoahkkingirjjiid mearrádusat.
Sametingsrådet oppfordres til å påse at alle saker har sitt eget unike saksnummer, og at man unngår brudd i saksnummerering.	Sámediggeráđđi ávžžuhuvvo maid fuolahit ahte buot áššiin lea iežaset sierra áššenummir, ja ahte garvá boatkaneami áššenummariin.
29/17 – Søstrene Åsjord AS – framlegg av bestilling 06/17: Sametingets klagenemndas møtebøker 2016 Framlagt for utvalget: notat datert 07.08.17 – gjennomgang av Sametingets klagenemndas møtebøker for 2016 Vedtak i saken: Gjennomgangen av Sametingets Klagenemndas møtebøker for 2016 tas til orientering.	29/17 – Søstrene Åsjord AS – 06/17 diŋgojumi čilgen: Sámedikki váiddalávdegotti 2016 čoahkkingirjjit Lávdegoddái ovddiduvvon: 07.08.17 notáhta – Sámedikki váiddalávdegotti 2016 čoahkkingirjjiid geahčadeapmi. Mearrádus áššis: Sámedikki váiddalávdegotti 2016 čoahkkingirjjiid geahčadeapmi váldojuvvo diehtun.
Sametingets klagenemnd oppfordres til å sikre at sakstitler skrives både på samisk og norsk.	Sámedikki váiddalávdegoddi ávžžuhuvvo sihkkarastit ahte áššenamat čállojuvvojit sihke sámegillii ja dárogillii.
Sametingets klagenemnd oppfordres til jevnlig å kontrollere at relevante dokumenter fra sakene som har vært til behandling ligger lett tilgjengelig på nettsidene, og at man kontinuerlig vurderer hva som ytterligere kan offentliggjøres.	Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddi ávžžuhuvvo jeavddalaččat iskat ahte relevánta dokumeanttat áššiin mat lea gieđahallojuvvon leat álkit gávdnamis neahttasiidduin, ja ahte geažos áiggu árvgvoštallá maid vel galggašii almmuhit.
30/17 – Søstrene Åsjord AS – framlegg av bestilling 07/17: Riksrevisjonens beretning om årsregnskapet 2016 Framlagt for utvalget: notat datert 07.08.17 – gjennomgang av Riksrevisjonens rapport herunder beretning for 2016 Vedtak i saken: Sametingets kontrollutvalg tar Riksrevisjonens rapport til orientering.	30/17 – Søstrene Åsjord AS – 07/17 diŋgojumi čilgen: Riikarevišuvnna dieđáhus 2016 jahkerehketdoalu birra Lávdegoddái ovddiduvvon: 07.08.17 notáhta – Riikarevišuvnna raportta geahčadeapmi, maiddái 2016 dieđáhus. Mearrádus áššis: Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddi váldá Riikarevišuvnna raportta diehtun.
Kontrollutvalget har ikke mottatt Riksrevisjonens etterlevelsesrevisjon for 2016.	Bearráigeahččanlávdegoddi ii leat ožžon Riikarevišuvnna 2016 čuovvolanrevišuvnna.
Kontrollutvalget er gjort kjent med at utvalget er kopimottaker av denne.	Bearráigeahččanlávdegoddái lea muitaluvvon ahte lávdegoddái galgá sáddejuvvot kopiija das.
Kontrollutvalget ber om å få den snarst tilsendt.	Bearráigeahččanlávdegoddi dáhttu oažžut dan fargga.
31/17 – Søstrene Åsjord AS – framlegg av bestilling 08/17: Utbetaling av godtgjørelser Framlagt for utvalget: notat datert 22.08.17 – utbetaling av godtgjørelser Vedtak i saken: Kontrollutvalgets viser til gjennomgangen av godtgjørelser til Sametingets representanter.	31/17 – Søstrene Åsjord AS – 08/17 diŋgojumi čilgen: Buhtadusaid máksin Lávdegoddái ovddiduvvon: 22.08.17 notáhta – buhtadusaid máksin Mearrádus áššis: Bearráigeahččanlávdegoddi čujuha Sámedikki áirasiid buhtadusaid geahčadeapmái.
Kontrollutvalget oversender rapporten til plenumsledelsen for videre vurdering av reglement hvor man ser på om godtgjørelser til Sametingets representanter kan gi grunnlag for pensjon, også for de som ikke er heltidspolitikere.	Bearráigeahččanlávdegoddi sádde raportta dievasčoahkkinjođihangoddái njuolggadusaid viidásit árvvoštallamii mas geahčada sáhttet go buhtadusat Sámedikki áirasiidda leat vuođđun penšuvnna oažžumii, maiddái daidda geat eai leat ollesáiggi politihkkárat.
Kontrollutvalget vil bemerke at pensjonsgivende inntekt er beregningsgrunnlag for en rekke ytelser ihht folketrygdloven.	Bearráigeahččanlávdegoddi háliida mearkkašit ahte dienas mii addá penšuvnna lea meroštanvuođđun ollu buvttuide álbmotoadjolága olis.
At godtgjørelser for Sametingets representanter ikke gir pensjonsgrunnlag kan medføre tap av rettigheter på flere områder.	Dan dihte go Sámedikki áirasiid buhtadusat eai buvtte penšuvdnaluođu, de sáhttá dat dagahit ahte máŋgga suorggis vuoigatvuođaid massá.
Plenumsledelsen oppfordres til å se nærmere på dette.	Dievasčoahkkinjođihangoddi ávžžuhuvvo dán lagabui dárkileappot geahčadit.
32/17 – Søstrene Åsjord AS – framlegg av bestilling 09/17: Kulturminnevern og regnskapsføring av inntekter Framlagt for utvalget: notat datert 24.08.17 – revidert 28.09.17 – praksis ved regnskapsføring av inntekter ved kulturminnevernet.	32/17 – Søstrene Åsjord AS – 09/17 diŋgojumi čilgen: Kulturmuitosuodjalus ja dietnasiid fievrrideapmi rehketdollui Lávdegoddái ovddiduvvon: 24.08.17 notáhta – reviderejuvvon 28.09.17 – geavahus kulturmuitosuodjalusa dietnasa fievrrideami oktavuođas rehketdollui.
Vedtak i saken: Sametingets kontrollutvalg tar Søstrene Åsjord AS sin rapport til orientering.	Mearrádus áššis: Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddi váldá Søstrene Åsjord AS raportta diehtun..
Sametingets kontrollutvalg foreslår at det i note som henviser til befaringsinntekter, også taes med kostnader som vedrører befaringer. Dette for å synliggjøre resultat i forbindelse med befaringer.	Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddi evttoha ahte čállosis gos čujuhuvvo baikki diđoštallangoluide, maid leat mielde golut mat gusket báikki diđoštallamii, vai boađus báikediđoštallama oktavuođas oainnusmahttojuvvošii.
35/17 – Deloitte AS – informasjon om kontrollutvalget rolle og oppgaver Birte Bjørkelo foreleste om folkevalgtes egenkontroll – roller, ansvar og oppgaver.	35/17 – Deloitte AS – diehtojuohkin bearráigeahččanlávdegotti rollaid ja bargguid birra Birte Bjørkelo logaldalai álbmotválljemiid iežaset bearráigeahčču – rollat, ovddasvástádus ja barggut.
36/17 – Søstrene Åsjord AS – særskilte regler for kontrollutvalgets ansvars- og arbeidsområde Edel Åsjord foreleste om kontrollutvalges ansvars- og arbeidsområder.	36/17 – Søstrene Åsjord AS – earenoamáš njuolggadusat bearráigeahččanlávdegotti ovddasvástádus- ja bargosuorgái Edel Åsjord logaldalai bearráigeahččanlávdegotti ovddasvástádus- ja bargosuorggi birra.
37/17 – Møtedatoer 2018 Utvalget bestemte at neste møte avholdes i Tromsø 20.03.18 – 21.03.18.	37/17 – Čoahkkinbeaivvit 2018:s Lávdegoddi mearridii ahte boahtte čoahkkin dollojuvvo Romssas 20.03.18 – 21.03.18.
38/17 – Eventuelt Til behandling: regnskapsoversikt pr. 31.10.17, gjennomførte saker 2017 og status for disse og vedtak i sak 030/17 – korreksjon.	38/17 – Vejolaš áššit Gieđahallamii: 31.10.17 rehketdoalu ollislaš govva, čađahuvvon áššit 2017:s ja daid stáhtus, ja mearrádus áššis 030/17 – korrigeren.
4. UNDERSØKELSER SOM VIL BLI GJENNOMFØRT I KOMMENDE ÅR Sametingets kontrollutvalg vil vurdere det videre behov for å utarbeide en plan for selskapskontroll og forvaltningsrevisjon.	4. ISKKADEAMIT MAT GALGET DAHKKOJUVVOT BOAHTTEVAŠ JAGIIN Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddi áigu árvvoštallat boahttevaš dárbbu ráhkadit plána oasussearvvebearráigeahču ja hálddašanrevišuvnna ektui.
Videre vil kontrollutvalget følge opp sak om godtgjørelser til Sametingets representanter.	Dasto áigu bearráigeahččanlávdegoddi čuovvulit ášši Sámedikki áirasiid buhtadusa ektui.
5. UTFORDRINGER	5. HÁSTALUSAT
Kontrollutvalget vil jobbe for at nyvalgte medlemmer i utvalget tidlig får tilbud om opplæring i arbeidet som medlemmer i kontrollutvalget.	Bearráigeahččanlávdegoddi áigu bargat dan ala ahte ođđa miellahtut mat leat lávdegotti válljejuvvon árrat ožžot oahppofálaldaga dan barggus maid bearráigeahččanlávdegotti lahttun galgá dahkat.
Kontrollutvalget vil jobbe for at medlemmene har mulighet for hospitering/høringer på Stortinget.	Bearráigeahččanlávdegoddi áigu bargat dan ala ahte miellahtut beasašedje hospiteret/ čuovvut gulaskuddamiid Stuorradikkis.
Sametingets plenum - 031/18 Saken påbegynt 13.06.18 kl. 17.55 Votering Det ble ikke votert over saken.	Sámedikki dievasčoahkkin - 031/18 Ášši meannudeapmi álggahuvvui 13.06.18 dii. 17.55
Protokolltilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
SP - vedtak: Sametinget har drøftet kontrollutvalgets årsmelding 2017.	DC - Mearrádus: Sámediggi lea guorahallan bearráigeahččanlávdegotti 2017 jahkedieđáhusa.
Årsmeldingen er vedlagt protokollen.	Dieđáhus čuovvu čoahkkingirjji.
Kontrollutvalgets årsmelding for 2017	Berráigeahččanlávegotti jahkeđieđahus 2017
1. INNLEDNING	1. ÁLGU
Sametingets kontrollkomité fikk ved behandlingen i plenumssak 09/10 nytt navn. Det nye navnet er Sametingets kontrollutvalg.	Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddi oačču dievasčoahkkima ášši 09/10 gieđahallamis ođđa nama dárogillii, Sametingets kontrollutvalg.
I gjeldende regelverk for kontrollutvalget anvendes fortsatt benevnelsen Sametingets kontrollkomité.	Bearráigeahččanlávdegotti gustovaš njuolggadusain geavahuvvo ain dárogillii Sametingets kontrollkomité.
I henhold til Særskilte regler for Kontrollkomiteens ansvars- og arbeidsområde § 2 skal kontrollkomiteen «..	Sierra njuolggadusaid mielde Bearráigeahččanlávdegotti ovddasvástádussii ja bargosuorgái § 2 galgá bearráigeahččanlávdegoddi «..
på faglig grunnlag utøve parlamentarisk kontroll og styringskontroll ved å finne ut hva som har skjedd, vurdere det opp mot etablerte kriterier og ordninger og bidra til å rette opp eventuelle feil og mangler.	fágalaš vuođuin doaimmahit parlamentáralaš bearráigeahču ja stivrenbearráigeahču iskamiin mii lea dáhpáhuvvan, veardidemiin ásahuvvon eavttuiguin ja ortnegiiguin, ja leat mielde njulgemin vejolaš boasttuvuođaid ja meattáhusaid.
Individuelle interesser vil som utgangspunkt ivaretas av forvaltningen, domstoler og ombudsordninger.	Hálddahusat, duopmostuolut ja áittardanortnegat dábálaččat gozihit ovttaskas olbmuid beroštumiid.
Kontrollkomiteens medlemmer har utvidet rett til innsyn i dokumenter, rapporter og lignende i Sametinget».	Bearráigeahččanlávdegotti lahtuin lea viiddiduvvon vuoigatvuohta oaidnit Sámedikki dokumeanttaid, raporttaid ja sullasaččaid.».
Kontrollutvalgets oppgaver framkommer i Sametingets arbeidsorden § 15.	Bearráigeahččanlávdegotti bargguid oaidná Sámedikki čoahkkinortnegis § 15.
Utvalgets oppgaver er: a) å utøve den parlamentariske kontroll over virksomheten som finansieres via Sametingets budsjett, og b) å kontrollere Sametingets årsregnskap og gjennomgå eventuelle merknader vedrørende disse fra Riksrevisjonen Utvalget kan foreta de undersøkelser i Sametingets administrasjon som det anser som nødvendig for Sametingets kontroll.	a. doaimmahit parlamentáralaš bearráigeahču doaimmas mii ruhtaduvvo Sámedikki bušeahtas, ja b. bearráigeahččat Sámedikki jahkerehketdoalu, ja vejolaš mearkkašumiid maid Riikkarevišuvdna lea buktán dáidda. Lávdegoddi oažžu iskkadit Sámedikki hálddahusa go atná dan dárbbašlažžan Sámedikki bearráigeahču dihte.
Før utvalget selv foretar slike undersøkelser, underrettes sametingsrådet, eventuelt plenumsledelsen, som plikter å framskaffe ønskede opplysninger.	Ovdal go lávdegoddi ieš dahká dákkár iskkademiid, de galgá dieđihit sámediggeráđđái, dahje dievasčoahkkinjođihangoddái, mii lea geatnegas buktit dieđuid mat jerrojuvvojit.
Utvalget kan avgi innstilling til Sametingets plenum om de saker den tar opp til behandling.	Lávdegotti guokte miellahtu unnitlohku sáhttiba gáibidit ahte lávdegoddi váldá dihto ášši meannudeapmái.
Plenum kan fastsette særskilte regler for kontrollutvalgets ansvars- og arbeidsområde.	Dievasčoahkkin sáhttá mearridit sierra njuolggadusaid bearráigeahččanlávdegotti ovddasvástádus- ja bargosuorgái.
Sametingets kontrollutvalg skal i hht. Særskilte regler for Kontrollkomiteens ansvars- og arbeidsområde § 4 avgi årsmelding.	Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddi galgá Sierra njuolggadusaid Bearráigeahččanlávdegotti ovddasvástádussii ja bargosuorgái § 4 mielde buktit jahkedieđáhusa.
Årsmeldingen skal avspeile kontrollutvalgets virksomhet i foregående år.	Jahkedieđáhus galgá čájehit bearráigeahččanlávdegotti mannan jagi doaimma.
2. KONTROLLUTVALGETS MEDLEMMER Sametinget valgte den 15.10.2013 i sak 037/13 følgende medlemmer til kontrollutvalget for perioden 2013 - 2017:	2. BEARRÁIGEAHČČANLÁVDEGOTTI MIELLAHTUT Sámediggi válljii 15.10.2013 áššis 037/13 čuovvovaš miellahtuid bearráigeahččanlávdegoddái 2013 – 2017 áigodahkii:
1. John Kappfjell, leder 2. Marie Therese N. Aslaksen, nestleder 3. Tor Gunnar Nystad, medlem 4. Inger Elin Utsi, medlem 5. Arthur Tørfoss, medlem	1. John Kappfjell, jođiheaddji 2. Marie Therese N. Aslaksen, nubbinjođiheaddji 3. Tor Gunnar Nystad, miellahttu 4. Inger Elin Utsi, miellahttu 5. Arthur Tørfoss, miellahttu
Under gjennomføring av plenum i desember 2016 ble nytt kontrollutvalg valgt: 1. Arthur Tørfoss, leder 2. Marie Therese N. Aslaksen, nestleder 3. Tor Gunnar Nystad, medlem 4. Kirsti Guvsam, medlem 5. Ragnhild M. Aslaksen, medlem	Dievasčoahkkimis 2016 juovlamánus válljejuvvui ođđa bearráigeahččanlávdegoddi: 1. Arthur Tørfoss, jođiheaddji 2. Marie Therese N. Aslaksen, nubbinjođiheaddji 3. Tor Gunnar Nystad, miellahttu 4. Kirsti Guvsam, miellahttu 5. Ragnhild M. Aslaksen, miellahttu
Sametinget valgte 12.10.17 i sak 040/17 følgende medlemmer til kontrollutvalget for perioden 2017 - 2021:	Sámediggi válljii 12.10.17 áššis 040/17 čuovvovaš miellahtuid bearráigeahččanlávdegoddái 2017 – 2021 áigodahkii:
1. Jørn Are Gaski, leder 2. Ann Elise Finbog, nestleder 3. Arthur Tørfoss, medlem 4. Gunn Anita Jocobsen, medlem 5. Mathis N. Eira, medlem 3. KONTROLLUTVALGETS VIRKSOMHET	1. Jørn Are Gaski, jođiheaddji 2. Ann Elise Finbog, nubbinjođiheaddji 3. Arthur Tørfoss, miellahttu 4. Gunn Anita Jocobsen, miellahttu 5. Mathis N. Eira, miellahttu 3. BEARRÁIGEAHČČANLÁVDEGOTTI DOAIBMA
· Alta 25.01.17 · Bodø 21.02.17 – 22.02.17 · Tromsø 24.04.17 · Oslo 23.06.17 · Oslo 05.09.17 · Tromsø 16.11.17 – 17.11.17	Dollojuvvon čoahkkimat: · Áltá 25.01.17 · Bodåddjo 21.02.17 – 22.02.17 · Romsa 24.04.17 · Oslo 23.06.17 · Oslo 05.09.17 · Romsa 16.11.17 – 17.11.17
Kontrollutvalget har gjennomført følgende interne kurs: · Deloitte AS – informasjon om kontrollutvalgets roller og oppgaver · Søstrene Åsjord AS – særskilte regler for utvalgets ansvars og arbeidsområde og gjennomgang av veileder til utvalgets retningslinjer	Bearráigeahččanlávdegoddi lea doallan čuovvovaš siskkáldas kurssaid: · Deloitte AS – diehtojuohkin bearráigeahččanlávdegotti rollaid ja bargguid birra · Søstrene Åsjord AS – sierra njuolggadusaid lávdegotti ovddasvástádussii ja bargosuorgái ja lávdegotti njuolggadusaid oaivadusa guorahallan
Rammeavtalen for saksbehandlingstjenester Sametingets kontrollutvalg har inngått rammeavtale for saksbehandlingstjenester med Søstrene Åsjors AS.	Rámmašiehtadus áššemeannudanbálvalusaide Sámediggi bearráigeahččanlávdegoddi lea dahkan rámmašiehtadusa áššemeannudanbálvalusaid birra Søstrene Åsjor AS fitnodagain.
Rammeavtalen gjelder for 3 år (2016 – 2019) med rett til en forlengelse på ett år.	Rámmašiehtadus guoská 3 jahkái (2016 – 2019) ja lea vuoigatvuohta guhkidit dan jagiin.
Kontrollutvalget har hatt opp til behandling 38 saker og velger å fremheve behandlingen av følgende: 01/17 Godkjenning av innkalling Protokolltilførsel – Tor Gunnar Nystad Det hersker stor usikkerhet om valgene til dette kontrollutvalget er gjort i henhold til Sametingets forretningsorden.	Bearráigeahččanlávdegoddi lea gieđahallan 38 ášši ja háliida deattuhit čuovvovaš ášši gieđahallama: 01/17 Gohččuma dohkkeheapmi Beavdegirjelasáhus – Tor Gunnar Nystad Lea stuorra eahpesihkarvuohta das leago dán bearráigeahččanlávdegotti válljen dáhpáhuvvan Sámedikki čoahkkinortnega mielde.
Viser i den sammenheng til NSR klage av 18. desember 2016 og til oppslag i NRK Sápmi 21.01.2017.	Čujuhan dan oktavuođas NSR juovlamánu 18. b. 2016 váidalussii ja NRK Sámi čállosii 21.01.2017.
Sametingets forretningsorden §9 sier: Etter at et nytt sameting har konstituert seg, velger plenum blant representantene en valgkomité på 5 medlemmer med like mange varamedlemmer.	Sámedikki čoahkkinortnega §9 dadjá: Maŋŋá go Sámediggi lea iežas vuođđudan, de vállje dievasčoahkkin áirasiid gaskkas válgalávdegotti mas lea vihtta lahtu ja seamma mađe várrelahtut.
Leder og nestleder velges av plenum.	Dievasčoahkkin vállje jođiheaddji ja nubbin jođiheaddji.
Valget skjer ved forholdstallsvalg.	Válga dáhpáhuvvá gorrelohkoválgan.
Valgkomiteen gir innstilling om alle valg som plenum overdrar til den å forberede.	Válgalávdegoddi ovddida evttohusa buot válggain maid dievasčoahkkin bidjá dan válmmastit.
Sametingets video opptak av plenumsmøtet viser at valg av valgkomite ble ikke foretatt av plenum slik forretningsorden beskriver.	Sámedikki videogovat dievasčoahkkimis čájehit ahte dieváčoahkkin ii válljen válgalávdegotti nie mo čoahkkinortnet čilge.
Valg av valgkomiteens leder og nestleder ble heller ikke foretatt av plenum.	Dievasčoahkkin ii válljen maid jođiheaddji ja nubbinjođiheaddji.
Disse forhold er også bekreftet til NRK av plenumsleder som ledet plenumsmøtet.	Dáid beliid lea dievasčoahkkinjođiheaddji, gii jođihii čoahkkima, maid duođaštan NRK:ii.
Dette er alvorlig brudd på Sametingets forretningsorden som også fører til formelle feil ved gjennomføringen av alle andre valg ved konstitueringen;	Dát lea duođalaš rihkkun Sámedikki čoahkkinortnegis, mii maid dagahii formálalaš boasttuvuođaid buot eará válggain vuođđudeami oktavuođas;
valg av plenumsledelse, valg av kontrollutvalg, valg ulike komiteer og valg av komiteledelse.	dievasčoahkkinjođihangotti, bearráigeahččanlávdegotti. iešguđet lávdegottiid ja lávdegoddejođiheddjiid válljemiin.
Det er også påpekt andre alvorlige forhold så som brudd på parlamentarisk praksis i forbindelse med valg av plenumsledelse og kontrollutvalg i forbindelse med konstitueringen 9. desember 2016.	Leat maid čujuhuvvon eará duođalaš boasttuvuođat nugo parlamentáralaš geavahusa rihkkun dievasčoahkkinjođihangotti ja bearráigeahččanlávdegotti válljemis vuođđudeami oktavuođas juovlamánu 9. b. 2016.
Når det foreligger en slik usikkerhet i offentligheten vil dette kunne påvirke Sametingets renome på en negativ måte og det vil kunne stilles spørsmålstegn ved gyldigheten til vedtakene i Sametingets kontrollutvalg.	Go almmolašvuođas lea dákkár eahpesihkarvuohta, de sáhttá dat heajos vugiin váikkuhit Sámedikki beaggima ja sáhttá divvut gažaldaga das man gustovačča Sámedikki bearráigeahččanlávdegotti mearrádusat leat.
Utvalget godkjente innkallingen med protokolltilførsel 02/17 Godkjenning av saksliste Ny saker/endringer: · oppsatt sak 03/17 godkjenning av ref. møte Trondheim forskyves og ny sak 03/17 blir e-post fra Anita P. Ravna (16.01.17) til Tor Gunnar Nystad – NSRs klage av 18.12.16.	Lávdegoddi dohkkehii gohččuma oktan beavdegirjelasáhusain. 02/17 Áššelisttu dohkkeheapmi Ođđa áššit/rievdadusat: · dieđihuvvon ášši 03/17 Troanddin čoahkkima ref. dohkkeheapmi sirdojuvvo ja ođđa ášši 03/17 šaddá e-poastan Anita P. Ravnas (16.01.17) Tor Gunnar Nystadii – NSR 18.12.16 váidalus.
· sak 07/17 – Eventuelt – endring.	· ášši 07/17 – Vejolaš ášši – rievdadus.
Oppsatt møtedato i uke 7 utgår.	Mearriduvvon čoahkkin 7. vahkus sihkkojuvvo.
· Sak 07/17 – Eventuelt – informasjon.	· ášši 07/17 – Vejolaš ášši – diehtojuohkin.
Brev fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomiteen – brev av 06.12.16.	Stuorradikki bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegotti 06.12.16 reive.
Saken behandles som en ordinær sak og ikke som en informasjonssak	Ášši ii gieđahallojuvvo diehtojuohkináššin, muhto dábálaš áššin.
Utvalget godkjente revidering av sakslista.	Lávdegoddi dohkkehii áššelisttu rievdademiid.
03/17 E-post av 16.01.17 – Anita P. Ravna – NSRs klage av 18.12.16 Ordlyden i e-posten: Det vises til NSRs klage av 18.desember 2016, notat fra Sametingets administrasjon datert 13.01.16, protokoll og vedtak i plenumsledelsen 16.01.17.	03/17 16.01.17 e-poasta – Anita P. Ravna – NSR 18.12.16 váidalus E-poastta sánit (jorgaluvvon): Čujuhan NSR juovlamánu 18. b. 2016 váidalussii, Sámedikki hálddahusa 13.01.17 notáhtii, já dievasčoahkkinjođihangotti 16.01.17 čoahkkingirjái ja mearrádussii.
Definisjon av opposisjon / posisjon vil være avgjørende for fremtidige valg, opposisjonsmidler og vil være visende for maktbalansen i Sametinget.	Opposišuvnna/posišuvnna defineren lea mearrideaddjin boahttevaš válggaide, opposišuvdnaruđaide ja Sámedikki fápmobalánsii govvemii.
Plenumsledelsen er ikke kommet til enighet.	Dievasčoahkkinjođihangottis eai leat ovttaoaivilis.
Det bes om en juridisk avklaring på hvem som skal anses som opposisjon / posisjon fra kontrollutvalget.	Mii dáhttut jurdidihkalaš čielggadeami das geat bearráigeahččanlávdegottis galget adnojuvvot opposišuvdnan/posišuvdnan.
Det bes også om en helhetlig vurdering av klagen.	Mii dáhttut maid ášši árvvoštallat ollásit. Diehtun.
Det er også bedt om en habilitetsvurdering av plenumsleder Jørn Are Gaski i forkant av at plenumsledelsen skal behandle klagen den 30. og 31.januar.	Mii leat maid dáhtton dievasčoahkkinjođiheaddji Jørn Are Gaski habilitehta árvvoštallojuvvot ovdal go dievasčoahkkinjođihangoddi ođđajagimánu 30. ja 31. b. gieđahallá váidalusa.
Utvalget avventer til plenumsledelsen er ferdig med sin innstilling til klagen fra NSR før saken igjen tas opp til behandling.	Lávdegoddi vuordá dassážii go dievasčoahkkinjođihangoddi lea válbmen árvalusas NSR váidalussii ovdal go ášši fas gieđahallojuvvo.
04/17 Godkjenning av referat fra møtet i Trondheim 16.11.16 Referat fra møte i Trondheim 16.11.16 framlagt møte.	04/17 Troanddin 16.11.16 čoahkkima referáhta dohkkeheapmi Troanddin 16.11.16 čoahkkima referáhta ovddiduvvui čoahkkimii.
Referat fra ovennevnte møte godkjennes.	Ovddabeali namuhuvvon čoahkkima referáhta dohkkehuvvo.
05/17 Økonomi – status pr. 31.12.16 Status pr. 31.12.16 viser følgende forbruk på kr. 1 015 226.	05/17 Ekonomiija – 31.12.16 stáhtus 31.12.16 stáhtus čájeha kr. 1 015 226 geavaheami.
Dette er et overforbruk på kr. 103 226 i forhold til budsjett på kr. 912 000.	Dat lea kr. 103 226 badjelmeare geavaheapmi i kr. 912 000 bušeahta ektui.
Utvalget tar presentasjonen til orientering.	Lávdegoddi váldá presentašuvnna diehtun.
06/17 Protect Sapmi og gjennomgang av årsregnskap – informasjon om saken og bestilling av arbeid hos Søstrene Åsjord AS (BS 01/17) Notat og årsregnskapene for 2014 og 2015 framlagt utvalget.	06/17 Protect Sapmi ja jahkerehketdoalu dohkkeheapmi – diehtojuohkin ášši birra ja barggu diŋgon Søstrene Åsjord AS fitnodagas (BS 01/17) Notáhta ja 2014 ja 2015 jahkerehketdoalut leat ovddiduvvon lávdegoddái.
Utvalget ønsker en gjennomgang av årsregnskapene for Stiftelsen Protect Sapmi 2013 og 2014.	Lávdegoddi háliida geahčadit Stiftelsena Protect Sapmi 2013 ja 2014 jahkerehketdoaluid.
Utvalget ønsker spesielt å få vurdert lovlighet i at styreleder i Protect Sapmi har levert konsulenttjenester via sitt selskap Njalla til Protect Sapmi.	Lávdegoddi háliida earenoamážit árvvoštallojuvvot lobálašvuođa das go Protect Sápmi stivrajođiheaddji lea Protect Sápmái konsuleantabálvalusaid vuovdán iežas fitnodaga Njalla bokte.
Utvalget ønsker også å få vurdert om kjøp av konsulenttjenestene burde ha vært lagt ut på den nasjonale kunngjøringsdatabasen for offentlig anskaffelser (doffin.no).	Lávdegoddi háliida árvvoštallojuvvot livččii go konsuleantabálvalusaid oastin galgat biddjojuvvot nationála almmuhusdiehtovuđđui almmolaš háhkamiidda (doffin.no).
Søstrene Åsjord AS tar en gjennomgang av saken og fremmer rapport om dette.	Søstrene Åsjord AS geahčadit ášši ja ovddidit raportta dan birra.
07/17 Eventuelt John Kappfjell – e-post av 22.12.16 – godtgjørelse til sametingsrepresentantene Utvalget valgte å utsette saken og tar den opp til behandling på neste møte.	07/17 Vejolaš áššit John Kappfjell –22.12.16 e-poasta – buhtadus sámediggeáirasiidda Lávdegoddi vállje maŋidit ášši ja gieđahallá ášši boahtte čoahkkimis.
Administrasjonen innhenter ytterlige informasjon til saken.	Hálddahus viežžá eanet dieđuid áššis.
Eierskapsmelding – framlegg hvordan eierskapsmeldingen utformes – Søstrene Åsjord AS (BS 02/17).	Eaiggátvuođadieđáhus – čilgehus das mo eaiggátvuođadieđáhus hábmejuvvo – Søstrene Åsjord AS (BS 02/17).
Utvalget ønsker en gjennomgang av Sametingets invisteringer i aksjer og andeler.	Lávdegoddi háliida geahčadit Sámedikki investeremiid ákšaide ja ossosiidda.
Gjennomgangens formål er å vurdere om Sametingets eierinteresser i selskapene blir ivaretatt ihht. gjeldende regler og lover.	Ulbmil geahčademiin lea árvvoštallat vuhtiiváldojuvvojit go Sámedikki eaiggátberoštumit gustovaš lágaid ja njuolggadusaid mielde.
Videre kontrollerer at den som forvalter Sametinget eierskap utøver dette i samsvar med eierens vedtak og forutsentinger.	Dasto háliida lávdegoddi iskat doaimmaha go son gii hálddaša Sámedikki eaiggátvuođa eaiggáda mearrádusaid ja eavttuid mielde.
Søstrene Åsjord AS tar en gjennomgang av saken og fremmer rapport om dette.	Søstrene Åsjord AS geahčada ášši ja ovddida raportta dan birra.
Oppsatt møtedato i uke 7 (130217/170217) utgår.	Mearriduvvon čoahkkin 7. vahkus (130217/170217) sihkkojuvvo.
Ny møtedatoer blir 21.02.17 og 22.02.17.	Ođđa čoahkkinbeaivi lea 21.02.17 ja 22.02.17.
Brev fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomiteen – brev av 06.12.16 Utvalget gjør en henvendelse til kontroll- og konstitusjonskomiteen for å få til en dialogmøte hvor framdriften i saken kan diskuteres.	Stuorradikki bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegotti 06.12.16 reive. Lávdegoddi váldá oktavuođa bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegottiin oažžun dihtá áigái gulahallančoahkkima gos sáhttá digaštallat ášši jođu.
Informasjon: Det kongelige kommunal- og moderniserindsdepartement – svar på utvalgets henvendelse av 23.05.16	Diehtu: Gielda- ja ođasmahttindepartemeanta – vástádus jearaldahkii ovddiduvvon 23.05.16.
Utvalget tar brevet til orientering.	Lávdegoddi váldá reivve diehtun.
09/17 Godkjenning av saksliste Ny saker/endringer: · sak 15/17 – Eventuelt – forvaltningsrevisjon – innspill revidert budsjett 2017 · Sak 15/17 – Eventuelt – endring av oppsatt møtested 24.04.17	09/17 Áššelisttu dohkkeheapmi Ođđa áššit/rievdadusat: · ášši 15/17 – Vejolaš ášši – hálddašanrevišuvdna – árvalus 2017 reviderejuvvon bušehttii · ášši 15/17 – Vejolaš ášši – mearriduvvon čoahkkinbáikki rievdadeapmi 24.04.17
Revidert sakslista enstemmig godkjent.	Reviderejuvvon áššelistu ovttajienalaččat dohkkehuvvon.
10/17 Godkjenning av referat fra møtet i Alta 25.01.17 Referat fra møte i Alta 25.01.17 framlagt møte.	10/17 Álttá 25.01.17 čoahkkima referáhta dohkkeheapmi Referáhta Álttá 25.01.17 čoahkkimis ovddiduvvon čoahkkimii.
Protokolltilførselen fra Nystad flyttes inn under sak 01/17 – Godkjenning av innkalling.	Nystad beavdegirjelasáhus sirdojuvvo áššái 01/17 – Gohččuma dohkkeheapmi.
Referat godkjent med nevnte endring.	Referáhta dohkkehuvvo namuhuvvon rievdadusain.
11/17 Økonomi – status pr. 31.01.17 og korreksjon status pr. 31.12.16 Status pr. 31.01.17 viser følgende forbruk på kr. 17 707.	11/17 Ekonomiija – 31.01.17 stáhtus ja 31.12.16 stáhtusa korrigeren 31.01.17 stáhtus čájeha kr. 17 707 stuoru geavaheami.
Gjenstående budsjettmidler 909 292.	Báhcán bušeahttaruđat leat kr. 909 292.
Korreksjon status 31.12.16.	31.12.16 stáhtusa korrigeren.
Overforbruket er på totalt 141 946.	Badjelmeare geavaheapmi lea oktiibuot kr. 141 946.
Utvalget tar presentasjonen til orientering.	Lávdegoddi váldá presentašuvnna diehtun.
12/17 Protect Sapmi og gjennomgang av årsregnskap – informasjon om saken og bestilling av arbeid hos Søstrene Åsjord AS (BS 01/17) Notat – foreløpig utkast – Stiftelsen Protect Sapmi og gjennomgang av årsregnskap, datert 15.02.17 framlagt utvalget Vedtak i saken:	12/17 Protect Sapmi ja jahkerehketdoalu geahčadeapmi – diehtojuohkin áššis ja bargguid diŋgon Søstrene Åsjord AS fitnodagas (BS 01/17) Notáhta – gaskaboddosaš evttohus – Stiftelsena Protect Sápmi ja jahkerehketdoalu geahčadeapmi, beaiváduvvon 15.02.17 lávdegoddái ovddiduvvon.
Kontrollutvalget tar det foreløpige notatet i sak 12/17 til orientering.	Bearráigeahččanlávdegoddi váldá gaskaboddosaš notáhta áššis 12/17 diehtun.
Kontrollutvalget skal påse at saken er så godt opplyst som mulig.	Bearráigeahččanlávdegoddi galgá bearráigeahččat ahte ášši čuvgejuvvo nu bures go vejolaš.
Kontrollutvalget fortsetter arbeidet med å innhenter de opplysninger som det anses nødvendig å innhente i saken.	Bearráigeahččanlávdegoddi joatká barggu viežžat buot dieđuid maid atná dárbbašlažžan viežžat áššis.
Kontrollutvalget viser til offentlighetsloven § 14, og unntar dokumenter som utarbeides for sin egen interne saksbehandling.	Bearráigeahččanlávdegoddi čujuha almmolašvuođaláhkii § 14, ja doallá almmolašvuođas eret dokumeanttaid mat ráhkaduvvojit iežas siskkáldas áššemeannudeapmái.
13/17 Eierskapsmelding – Rapport fra Søstrene Åsjord AS (BS 02/17) Notat Sametinget og eierskapskontroll, datert 15.02.16 framlagt utvalget	13/17 Eaiggátvuođadieđáhus – Søstrene Åsjord AS raporta (BS 02/17) Notáhta Sámediggi ja eaiggátvuođabearráigeahčču, beaiváduvvon 15.02.16 lávdegoddái ovddiduvvon.
Vedtak i saken: Sametingets kontrollutvalg tar rapporten til orientering.	Mearrádus áššis: Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddi váldá raportta diehtun.
Sametingets kontrollutvalg vil vurdere det videre behov for å utarbeide en plan for selskapskontroll og forvaltningsrevisjon basert på den foreliggende rapporten.	Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddi áigu árvvoštallat lea go boahtteáiggis dárbu ráhkadit plána oasussearvebearráigeahčus ja hálddašanrevišuvnnas raportta ektui mii lea.
14/17 E-post av 16.01.17 – Anita P. Ravna og klage fra NSR 18.12.16 – bestilling av arbeid fra Søstrene Åsjord AS (BS 03/17) Forslag til bestilling fra administrasjonen framlagt utvalget.	14/17 16.01.1 7 – Anita P. Ravna ja NSR 18.12.16 váidalus – barggu diŋgon Søstrene Åsjord AS fitnodagas (BS 03/17) Hálddahusa diŋgonevttohus lea ovddiduvvon lávdegoddái.
Nystad fremmet ny korrigert bestilling på møtet.	Nystad ovddidii čoahkkimis ođđa korrigerejuvvon diŋgojumi.
Vedtak i saken: Bestilling fremmet av Nystad vedtas som bestilling i saken.	Mearrádus áššis: Nystad ovddidan diŋgojupmi mearriduvvo diŋgojupmin áššis.
Søstrene Åsjord AS kommer med anslag på timeforbruk i saken samt ferdigstillelsestidspunkt.	Søstrene Åsjord AS fitnodat buktá meroštallojuvvon diibmogeavaheami áššis ja gárvvistanáiggi.
15/17 Eventuelt · John Kappfjell – e-post av 22.12.16 – godtgjørelse til sametingsrepresentantene Vedtak: Kontrollutvalget tar svaret fra administrasjonen til orientering.	15/17 Vejolaš ášši · John Kappfjell – 22.12.16 e-poasta – buhtadus Sámedikki áirasiidda Mearrádus: Bearráigeahččanlávdegoddi váldá hálddahusa vástádusa diehtun.
Saken oversendes plenumsledelsen til videre behandling.	Ášši sáddejuvvo dievasčoahkkinjođihangoddái viidásat gieđahallamii.
Utvalget anmoder plenumsledelsen til å ta saken opp til behandling i forbindelse med revidering av Sametingets arbeidsorden	Lávdegoddi ávžžuha dievasčoahkkinjođihangotti gieđahallat ášši Sámedikki bargoortnega reviderema oktavuođas.
· Oppsatt møtedato i 24.04.17.	· Mearriduvvon čoahkkinbeaivi 24.04.17.
Vedtak: Møtested Svolvær utgår og nytt møtested blir Tromsø	Mearrádus: Čoahkkinbáiki Svolvær sihkkojuvvo ja ođđa čoahkkinbáiki šaddá Romsa.
· Gjennomføring av forvaltningsrevisjon – innspill revidert budsjett 2017. Vedtak: Kontrollutvalget ser fortsatt behov for å gjennomføre forvaltningsrevisjon.	· Hálddašanrevišuvnna čađaheapmi – evttohus 2017 reviderejuvvon bušehttii Mearrádus: Bearráigeahččanlávdegoddi oaidná ain dárbbu čađahit hálddašanrevišuvnna.
Kostnader i forbindelsen med en slik gjennomføring spilles inn i forbindelse med behandlingen av Sametingets revidert budsjett 2017.	Goluid dákkár revišuvdnii evttohuvvojit Sámedikki 2017 reviderejuvvon bušeahta gieđahallamis.
17/17 Stiftelsen Protect Sapmi – gjennomgang av årsregnskap – rapport fra Søstrene Åsjord AS.	17/17 Vuođđudus Protect Sápmi – jahkerehketdoalu geahčadeapmi – Søstrene Åsjord AS
Rapport datert 31.03.17 – bestilling 01/17 – Stiftelsen Protect Sapmi og gjennomgang av årsregnskap framlagt kontrollutvalget.	raporta 31.03.17 raporta – diŋgojupmi 01/17 – Vuođđudus Protect Sápmi ja jahkerehketdoallu ovddiduvvon bearráigeahččanlávdegoddái.
Vedtak i saken: Kontrollutvalget oversender rapporten til sametingsrådet for uttalelse.	Mearrádus áššis: Bearráigeahččanlávdegoddi sádde raportta sámediggeráđđái vai beassá cealkámuša buktit.
Utvalget anmoder sametingsrådet om å komme med sitt syn på rapporten.	Lávdegoddi ávžžuha sámediggeráđi buktit oainnus áššái.
Frist for tilbakemelding fra sametingsrådet 15.05.17.	Áigemearri sámediggeráđđái cealkámuša buktit lea 15.05.17.
Inntil svar fra sametingsrådet foreligger, unntas rapporten offentlig innsyn.	Raporta dollojuvvo eret almmolašvuođas dassážii go sámediggeráđđi lea vástidan.
18/17 Rapport - Sametingets vurdering av forvaltningen av forretningsorden i forbindelse med gjennomføring av valg 09.12.16 – rapport fra Søstrene Åsjord AS Rapport datert 31.03.17 – bestilling 03/17 – Sametinget og vurdering av forvaltning av forretningsordenen i forbindelse med gjennomføring av valg 9. desember 2016.	18/17 Sámediggi ja čoahkkinortnega hálddašeami árvvoštallan válgga čađaheami oktavuođas juovlamánu 9. b. 2016 – Søstrene Åsjord AS fitnodaga raporta 31.03.17 raporta – diŋgojupmi 03/17– Sámediggi ja čoahkkinortnega hálddašeami árvvoštallan válgga čađaheami oktavuođas juovlamánu 9. b. 2016.
Vedtak i saken: Søstrene Åsjord AS korrigerer rapporten i forhold til innkomne innspill.	Mearrádus áššis: Søstrene Åsjord AS korrigere raportta buktojuvvon cealkámušaid ektui.
Korrigert rapport framlegges utvalget for ny behandling. 19/17 Kontrollutvalgets årsmelding 2016 – framlegg fra administrasjonen Utkast til utvalgets årsmelding framlagt.	Korrigerejuvvon raporta ovddiduvvo lávdegoddái ođđa gieđahallamii 19/17 Bearráigeahččanlávdegotti 2016 jahkedieđáhus – hálddahusa čilgehus Lávdegotti jahkedieđáhusevttohus ovddiduvvon.
Vedtak i saken: Årsmeldingen godkjennes med de endringer som framkom på møtet.	Mearrádus áššis: Jahkedieđáhus dohkkehuvvo rievdadusaiguin mat čoahkkimis dahkkojuvvojedje.
20/17 Eventuelt Oppsatte møter i 2017: · Forslag til møte i uke 26 (26.06.17 – 30.06.17) utgår.	20/17 Vejolaš áššit Mearriduvvon čoahkkimat jagis 2017: · Evttohuvvon čoahkkin vahkus 26 (26.06.17 – 30.06.17) sihkkojuvvo.
Nytt møtedato blir?	Ođđa čoahkkinbeaivi šaddá?
(tas opp på tlf møte i uke18 eller 19) · 002/17 Regnskapsoversikt pr. 31.03.17 – oversikten tatt til orientering.	(mearriduvvo tlf.čoahkkimis vahkus 18 dahje 19) · 002/17 Rehketdoalu ollislaš govva 31.03.17 – váldojuvvo diehtun.
· 001/17 Møteprotokoll fra Bodø – 21.02.17 – 22.02.17 – protokollen tatt til orientering	· 001/17 Bodåddjo čoahkkingirji – 21.02.17 – 22.02.17 – váldojuvvo diehtun
22/17 – Bestilling av arbeid – Søstrene Åsjord AS – Bestilling 04/17 – BS 07/17 Bestilling gjelder: · Sametingets årsregnskap for 2016 · Sametingsrådets møtebøker for 2016 · Sametingets klagenemndas møtbøker for 2016 · Riksrevisjonenes beretning om årsregnskapet 2016 Vedtak i saken: Framlagt bestillingskjema godkjennes 23/17 – Søstrene Åsjord AS - rapport Stiftelsen Sapmi (Protect Sápmi) – gjennomgang av årsregnskapet Framlagt for utvalget: Rapport - datert 22.06.16 - Stiftelsen Protect Sapmi og gjennomgang av årsregnskap.	22/17 – Barggu diŋgon – Søstrene Åsjord AS – Diŋgojupmi 04/17 – BS 07/17 Diŋgojupmi sisttisdoallá: · Sámedikki 2016 jahkerehketdoallu · Sámediggeráđi 2016 čoahkkingirjjit · Sámedikki bearráigeahččanlávdegotti 2016 čoahkkingirjjit · Riikarevišuvnna čilgehus 2016 jahkedieđáhusa birra Mearrádus áššis: Ovddiduvvon diŋgojupmi dohkkehuvvo 23/17 – Søstrene Åsjord AS – raporta Stiftelsen Sapmi (Protect Sápmi) – jahkerehketdoalu geahčadeapmi Ovddiduvvon lávdegoddái: 22.06.16 raporta - Stiftelsen Protect Sapmi ja jahkerehketdoalu geahčadeapmi.
Vedtak i saken: Kontrollutvalget viser til gjennomgangen av regnskap og tilskudd gitt til stiftelsen Protect Sapmi i perioden 2013-2015.	Mearrádus áššis: Bearráigeahččanlávdegoddi čujuha rehketdoalu geahčadeapmái ja doarjagii mii lea juolluduvvon Stiftelsen Protect Sapmi 2013-2015 áigodagas.
Kontrollutvalget finner det sterkt kritikkverdig at Sametingets kontrollrutiner i forbindelse med rapportering og kontroll av bruken av tilskudd er basert på tillit fremfor tredjeparts attestasjon.	Bearráigeahččanlávdegoddi atná hui váidalahttin go Sámedikki bearráigeahččanrutiinnat raporterema ja dárkkisteami oktavuođas doarjagiid geavaheami ektui leat huksejuvvon luohttámuššii dan sadjái go goalmmát beali attesteremii.
Regelverket for Sametingets direkte tilskudd når det gjelder kontroll og rapportering krever attestasjon for at bruken av tilskudd er i tråd med de forutsetninger som er gitt.	Sámedikki njuolggadusat njuolggo doarjagiid bearráigeahču ja raporterema oktavuođas gáibida attesterema ovdal go doarjjageavaheapmi lea mearriduvvon njuolggadusaid mielde.
Kontrollutvalget er av den oppfatning at uten gode kontrollrutiner kan dette medføre utfordringer på andre områder – herunder anskaffelsesregelverket og EØS-regelverket.	Bearráigeahččanlávdegoddi oaivvilda ahte almmá buriid bearráigeahččanrutiinnaid haga sáhttá dat dagahit hástalusaid eará surggiin – maiddái háhkannjuolggadusaid ja EEO-njuolggadusaid ektui.
Kontrollutvalget forutsetter at administrasjonen styrker innsatsen mot kontroll av bruken av midlene, samt foretar jevnlige evalueringer.	Bearráigeahččanlávdegoddi vuordá ahte hálddahus nanne bearráigeahču ruđaid geavaheamis, ja jeavddalaččat dahká evalueremiid.
Kontrollutvalget viser til at tilskuddsforvalter skal sørge for at det gjennomføres evalueringer for å få informasjon om tilskuddsordninger er effektive i forhold til ressursbruk, organisering og fastsatte mål.	Bearráigeahččanlávdegoddi čujuha ahte doarjjahálddašeaddji galgá fuolahit ahte evalueremiid vai oažžu dieđuid mat muitalivčče leat go doarjjaortnega beaktilat resursageavaheami, organiserema ja mearriduvvon mihttomeriid ektui.
Kontrollutvalget oppfordrer Sametinget til å styrke innsatsen på dette området.	Bearráigeahččanlávdegoddi ávžžuha Sámedikki áŋgiruššama nannet dán suorggis.
Kontrollutvalget vil oversende rapporten på nytt til Sametingsrådet, og ber om konkrete merknader på hvordan dette skal ivaretas på en bedre måte fremover.	Bearráigeahččanlávdegoddi áigo ođđasis sáddet raportta Sámediggeráđđái, ja dáhttut konkrehta mearkkašumiid dasa mo dán sáhtášii buorebut boahtteáiggis gozihit.
Kontrollutvalget vil på nytt følge opp saken om forvaltningsrevisjon og viser til kontrollutvalgets vedtak på dette tidligere.	Bearráigeahččanlávdegoddi áigu ođđasis čuovvulit hálddašanrevišuvnna ášši ja čujuha bearráigeahččanlávdegotti ovddeš mearrádussii.
24/17 – Søstrene Åsjord AS - rapport Sametinget og vurdering av forvaltning av forretningsorden – valg 09.12.16 Framlagt rapport for utvalget: rapport datert 26.06.17 – Sametinget og vurdering av forvaltning av forretningsorden i forbindelse med gjennomføring av valg 09.12.16.	24/17 – Søstrene Åsjord AS – Sámedikki raporta ja čoahkkinortnega hálddašeami árvvoštallan – válga 09.12.16 Lávdegoddái ovddiduvvon raporta: 26.06.17 raporta – Sámediggi ja čoahkkinortnega hálddašeami árvvoštallan válgga čađaheami oktavuođas 09.12.16.
Vedtak i saken: Kontrollutvalget er av den oppfatning at de som er i posisjon sitter i Sametingsrådet, og at de øvrige partier representerer opposisjonen.	Mearrádus áššis: Bearráigeahččanlávdegoddi oaivvilda ahte dat geat gullet posišuvdnii leat dat geat leat Sámediggeráđis mielde, ja ahte eará bellodagat gullet opposišuvdnii.
En felles oppfatning av opposisjon og posisjon er en viktig forutsetning for fremtidige valg i Sametinget, da Sametingets forretningsorden benytter disse begrepene i de ulike valg til posisjoner.	Oktasaš áddejupmi opposišuvnnas ja posišuvnnas lea deaŧalaš eaktu Sámedikki boahttevaš válggaid ektui dan dihte go Sámedikki čoahkkinortnet geavaha dáid doahpagiid iešguđet posišuvnnaid válggain.
Eventuelle endringer i Sametingets forretningsorden må skje i plenum.	Vejolaš rievdadusaid Sámedikkis čoahkkinortnegis ferte dievasčoahkkin dahkat.
Kontrollutvalget oppfordrer plenumsledelsen til å kontinuerlig vurdere Sametingets forretningsorden og ta en gjennomgang av behov for endringer.	Bearráigeahččanlávdegoddi ávžžuha dievasčoahkkinjođihangotti geažos áiggi árvvoštallat Sámedikki čoahkkinortnega ja geahčadit lea go dárbu maidege rievdadit.
Kontrollutvalget anmoder om at plenumsledelsen spesielt vurderer de regler som gjelder for valg til ulike posisjoner og hvorvidt reglene må presiseres nærmere for å unngå usikkerhet med hensyn til posisjon og opposisjon, samt om man skal benytte forholdstallsvalg eller flertallsvalg.	Bearráigeahččanlávdegoddi ávžžuha dievasčoahkkinjođihangotti erenoamážit árvvoštallat njuolggadusaid mat gusket iešguđet posišuvnnaide ja galggašii go mearridit dárkileabbo njuolggadusaid vai garvvášii eahpesihkarvuođa posišuvnna ja opposišuvnna ektui, ja maid das galggašii go geavahit gorrelohkoválgga vai eanetlohkoválgga.
Kontrollutvalget anmoder også om at man tar en gjennomgang av de frister som er satt og vurderer behovet for frister i ulike saker. Herunder klare regler for utsettelse av frister.	Bearráigeahččanlávdegoddi ávžžuha maid geahčadit áigemeriid mat leat mearriduvvon ja árvvoštallat lea go iešguđet áššiin dárbu áigemeriide, ja maid čielga njuolggadusaid áigemeriid maŋideapmái.
Kontrollutvalget oppfordrer plenumsledelsen til å se på Sametingets etiske retningslinjer og vurdere behovet for endringer og hvorvidt de etiske retningslinjene i større grad skal synliggjøres i Sametingets forretningsorden.	Bearráigeahččanlávdegoddi ávžžuha dievasčoahkkinjođihangotti geahčadit Sámedikki etihkalaš njuolggadusaid ja árvvoštallat lea go dárbu daid rievdadit ja man muddui etihkalaš njuolggadusaid galggašii Sámedikki čoahkkinortnegis buorebut oainnusmahttit.
Ved valg av kontrollutvalg som har sine oppgaver hjemlet i forretningsordenen § 15 er det særlig viktig at formålet med utvalget styrer valg av medlemmer.	Bearráigeahččanlávdegotti válljemis, man barggut leat čoahkkinortnega § 15 mearriduvvon, lea earenoamáš deaŧalaš ahte ulbmil lávdegottiin stivre miellahtuid válljema.
27/17 – Søstrene Åsjord AS – framlegg av bestilling 04/17: Sametingets årsregnskap 2016 Framlagt for utvalget: notat datert 22.08.17 – gjennomgang av Sametingets årsregnskap for Vedtak i saken: Kontrollutvalget tar Sametingets årsregnskap for 2016 til etterretning.	27/17 – Søstrene Åsjord AS – 04/17 diŋgojumi čilgen: Sámedikki 2016 jahkerehketdoallu Lávdegoddái ovddiduvvon: 22.08.17 notáhta – Sámedikki 2016 jahkerehketdoalu geahčadeapmi Mearrádus áššis: Bearráigeahččanlávdegoddi váldá Sámedikki 2016 jahkerehketdoalu diehtun.
28/17 – Søstrene Åsjord AS – framlegg av bestilling 05/17: Sametingsrådets møtebøker 2016 Framlagt for utvalget: notat datert 22.08.17 – gjennomgang av Sametingsrådets møtebøker for 2016 Vedtak i saken: Kontrollutvalget viser til det omfattende og grundige arbeid som Sametingsrådet gjør på mange områder.	28/17 – Søstrene Åsjord AS – 05/17 diŋgojumi čilgen: Sámediggeráđi 2016 čoahkkingirjjit Lávdegoddái ovddiduvvon: 22.08.17 notáhta – Sámedikki 2016 čoahkkingirjjiid geahčadeapmi. Mearrádus áššis: Bearráigeahččanlávdegoddi čujuha viiddis ja vuđolaš bargui maid Sámediggeráđđi dahká ollu surggiin.
Kontrollutvalget viser til viktigheten av at dette når best mulig ut til allmennheten.	Bearráigeahččanlávdegoddi čujuha dasa man deaŧalaš lea ahte dát bargu joksá olbmuid buoremus lági mielde.
Kontrollutvalget anmoder om at Sametingsrådet kontinuerlig vurderer hvordan man best mulig får tilgjengeliggjort informasjon på Sametingets nettsider. Herunder vedtak fattet om regelverk på en rekke tilskuddsordninger, samt hvordan søknadsprosess og saksbehandling skjer.	Bearráigeahččanlávdegoddi ávžžuha Sámediggeráđi geažos áiggi árvvoštallat mo buoremusat sáhtášii dieđuid Sámedikki neahttasiidduin oažžut olámuddui olbmuide, maiddái mearrádusaid moanaid doarjjaortnegiid ektui, ja das mo ohcanproseassa ja áššimeannudeapmi dáhpáhuvvá.
Dette for å styrke informasjon til allmennheten på dette området.	Áigumuš dáinna bargguin lea nannet dán suorggi diehtojuohkima olbmuide.
Sametingsrådet oppfordres videre til å påse at sakslister skrives både på samisk og norsk, det samme med vedtak som følger av protokollene.	Sámediggeráđđi ávžžuhuvvo dasto fuolahit ahte áššelisttut čállojuvvojit sihke sámegillii ja dárogillii, ja nu maid čoahkkingirjjiid mearrádusat.
Sametingsrådet oppfordres til å påse at alle saker har sitt eget unike saksnummer, og at man unngår brudd i saksnummerering.	Sámediggeráđđi ávžžuhuvvo maid fuolahit ahte buot áššiin lea iežaset sierra áššenummir, ja ahte garvá boatkaneami áššenummariin.
29/17 – Søstrene Åsjord AS – framlegg av bestilling 06/17: Sametingets klagenemndas møtebøker 2016 Framlagt for utvalget: notat datert 07.08.17 – gjennomgang av Sametingets klagenemndas møtebøker for 2016 Vedtak i saken: Gjennomgangen av Sametingets Klagenemndas møtebøker for 2016 tas til orientering.	29/17 – Søstrene Åsjord AS – 06/17 diŋgojumi čilgen: Sámedikki váiddalávdegotti 2016 čoahkkingirjjit Lávdegoddái ovddiduvvon: 07.08.17 notáhta – Sámedikki váiddalávdegotti 2016 čoahkkingirjjiid geahčadeapmi. Mearrádus áššis: Sámedikki váiddalávdegotti 2016 čoahkkingirjjiid geahčadeapmi váldojuvvo diehtun.
Sametingets klagenemnd oppfordres til å sikre at sakstitler skrives både på samisk og norsk.	Sámedikki váiddalávdegoddi ávžžuhuvvo sihkkarastit ahte áššenamat čállojuvvojit sihke sámegillii ja dárogillii.
Sametingets klagenemnd oppfordres til jevnlig å kontrollere at relevante dokumenter fra sakene som har vært til behandling ligger lett tilgjengelig på nettsidene, og at man kontinuerlig vurderer hva som ytterligere kan offentliggjøres.	Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddi ávžžuhuvvo jeavddalaččat iskat ahte relevánta dokumeanttat áššiin mat lea gieđahallojuvvon leat álkit gávdnamis neahttasiidduin, ja ahte geažos áiggu árvgvoštallá maid vel galggašii almmuhit.
30/17 – Søstrene Åsjord AS – framlegg av bestilling 07/17: Riksrevisjonens beretning om årsregnskapet 2016 Framlagt for utvalget: notat datert 07.08.17 – gjennomgang av Riksrevisjonens rapport herunder beretning for 2016 Vedtak i saken: Sametingets kontrollutvalg tar Riksrevisjonens rapport til orientering.	30/17 – Søstrene Åsjord AS – 07/17 diŋgojumi čilgen: Riikarevišuvnna dieđáhus 2016 jahkerehketdoalu birra Lávdegoddái ovddiduvvon: 07.08.17 notáhta – Riikarevišuvnna raportta geahčadeapmi, maiddái 2016 dieđáhus. Mearrádus áššis: Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddi váldá Riikarevišuvnna raportta diehtun.
Kontrollutvalget har ikke mottatt Riksrevisjonens etterlevelsesrevisjon for 2016.	Bearráigeahččanlávdegoddi ii leat ožžon Riikarevišuvnna 2016 čuovvolanrevišuvnna.
Kontrollutvalget er gjort kjent med at utvalget er kopimottaker av denne.	Bearráigeahččanlávdegoddái lea muitaluvvon ahte lávdegoddái galgá sáddejuvvot kopiija das.
Kontrollutvalget ber om å få den snarst tilsendt.	Bearráigeahččanlávdegoddi dáhttu oažžut dan fargga.
31/17 – Søstrene Åsjord AS – framlegg av bestilling 08/17: Utbetaling av godtgjørelser Framlagt for utvalget: notat datert 22.08.17 – utbetaling av godtgjørelser Vedtak i saken: Kontrollutvalgets viser til gjennomgangen av godtgjørelser til Sametingets representanter.	31/17 – Søstrene Åsjord AS – 08/17 diŋgojumi čilgen: Buhtadusaid máksin Lávdegoddái ovddiduvvon: 22.08.17 notáhta – buhtadusaid máksin Mearrádus áššis: Bearráigeahččanlávdegoddi čujuha Sámedikki áirasiid buhtadusaid geahčadeapmái.
Kontrollutvalget oversender rapporten til plenumsledelsen for videre vurdering av reglement hvor man ser på om godtgjørelser til Sametingets representanter kan gi grunnlag for pensjon, også for de som ikke er heltidspolitikere.	Bearráigeahččanlávdegoddi sádde raportta dievasčoahkkinjođihangoddái njuolggadusaid viidásit árvvoštallamii mas geahčada sáhttet go buhtadusat Sámedikki áirasiidda leat vuođđun penšuvnna oažžumii, maiddái daidda geat eai leat ollesáiggi politihkkárat.
Kontrollutvalget vil bemerke at pensjonsgivende inntekt er beregningsgrunnlag for en rekke ytelser ihht folketrygdloven.	Bearráigeahččanlávdegoddi háliida mearkkašit ahte dienas mii addá penšuvnna lea meroštanvuođđun ollu buvttuide álbmotoadjolága olis.
At godtgjørelser for Sametingets representanter ikke gir pensjonsgrunnlag kan medføre tap av rettigheter på flere områder.	Dan dihte go Sámedikki áirasiid buhtadusat eai buvtte penšuvdnaluođu, de sáhttá dat dagahit ahte máŋgga suorggis vuoigatvuođaid massá.
Plenumsledelsen oppfordres til å se nærmere på dette.	Dievasčoahkkinjođihangoddi ávžžuhuvvo dán lagabui dárkileappot geahčadit.
32/17 – Søstrene Åsjord AS – framlegg av bestilling 09/17: Kulturminnevern og regnskapsføring av inntekter Framlagt for utvalget: notat datert 24.08.17 – revidert 28.09.17 – praksis ved regnskapsføring av inntekter ved kulturminnevernet.	32/17 – Søstrene Åsjord AS – 09/17 diŋgojumi čilgen: Kulturmuitosuodjalus ja dietnasiid fievrrideapmi rehketdollui Lávdegoddái ovddiduvvon: 24.08.17 notáhta – reviderejuvvon 28.09.17 – geavahus kulturmuitosuodjalusa dietnasa fievrrideami oktavuođas rehketdollui.
Vedtak i saken: Sametingets kontrollutvalg tar Søstrene Åsjord AS sin rapport til orientering.	Mearrádus áššis: Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddi váldá Søstrene Åsjord AS raportta diehtun..
Sametingets kontrollutvalg foreslår at det i note som henviser til befaringsinntekter, også taes med kostnader som vedrører befaringer. Dette for å synliggjøre resultat i forbindelse med befaringer.	Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddi evttoha ahte čállosis gos čujuhuvvo baikki diđoštallangoluide, maid leat mielde golut mat gusket báikki diđoštallamii, vai boađus báikediđoštallama oktavuođas oainnusmahttojuvvošii.
35/17 – Deloitte AS – informasjon om kontrollutvalget rolle og oppgaver Birte Bjørkelo foreleste om folkevalgtes egenkontroll – roller, ansvar og oppgaver.	35/17 – Deloitte AS – diehtojuohkin bearráigeahččanlávdegotti rollaid ja bargguid birra Birte Bjørkelo logaldalai álbmotválljemiid iežaset bearráigeahčču – rollat, ovddasvástádus ja barggut.
36/17 – Søstrene Åsjord AS – særskilte regler for kontrollutvalgets ansvars- og arbeidsområde Edel Åsjord foreleste om kontrollutvalges ansvars- og arbeidsområder.	36/17 – Søstrene Åsjord AS – earenoamáš njuolggadusat bearráigeahččanlávdegotti ovddasvástádus- ja bargosuorgái Edel Åsjord logaldalai bearráigeahččanlávdegotti ovddasvástádus- ja bargosuorggi birra.
37/17 – Møtedatoer 2018 Utvalget bestemte at neste møte avholdes i Tromsø 20.03.18 – 21.03.18.	37/17 – Čoahkkinbeaivvit 2018:s Lávdegoddi mearridii ahte boahtte čoahkkin dollojuvvo Romssas 20.03.18 – 21.03.18.
38/17 – Eventuelt Til behandling: regnskapsoversikt pr. 31.10.17, gjennomførte saker 2017 og status for disse og vedtak i sak 030/17 – korreksjon.	38/17 – Vejolaš áššit Gieđahallamii: 31.10.17 rehketdoalu ollislaš govva, čađahuvvon áššit 2017:s ja daid stáhtus, ja mearrádus áššis 030/17 – korrigeren.
4. UNDERSØKELSER SOM VIL BLI GJENNOMFØRT I KOMMENDE ÅR Sametingets kontrollutvalg vil vurdere det videre behov for å utarbeide en plan for selskapskontroll og forvaltningsrevisjon.	4. ISKKADEAMIT MAT GALGET DAHKKOJUVVOT BOAHTTEVAŠ JAGIIN Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddi áigu árvvoštallat boahttevaš dárbbu ráhkadit plána oasussearvvebearráigeahču ja hálddašanrevišuvnna ektui.
Videre vil kontrollutvalget følge opp sak om godtgjørelser til Sametingets representanter.	Dasto áigu bearráigeahččanlávdegoddi čuovvulit ášši Sámedikki áirasiid buhtadusa ektui.
5. UTFORDRINGER	5. HÁSTALUSAT
Kontrollutvalget vil jobbe for at nyvalgte medlemmer i utvalget tidlig får tilbud om opplæring i arbeidet som medlemmer i kontrollutvalget.	Bearráigeahččanlávdegoddi áigu bargat dan ala ahte ođđa miellahtut mat leat lávdegotti válljejuvvon árrat ožžot oahppofálaldaga dan barggus maid bearráigeahččanlávdegotti lahttun galgá dahkat.
Kontrollutvalget vil jobbe for at medlemmene har mulighet for hospitering/høringer på Stortinget.	Bearráigeahččanlávdegoddi áigu bargat dan ala ahte miellahtut beasašedje hospiteret/ čuovvut gulaskuddamiid Stuorradikkis.
Saken avsluttet 13.06.2018 kl. 18.25	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 13.06.2018 dii. 18.25.
Ášši/Sak 032/18	Ášši 032/18
Sametingets plenum Dato: 12.06.2018-15.06.2018	Sámedikki dievasčoahkkin 12.06.2018-15.06.2018
Ášši/Sak 005/18	Ášši 005/18
Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen Dato: 29.05.2018-31.05.2018	Bajásšaddan- fuolahus- ja oahppolávdegoddi 29.05.2018-31.05.2018
Etiske retningslinjer for Sametingets politikere - revidering	Etihkalaš njuolggadusat Sámedikki politihkkáriida - rievdadeamit
Arkivsaknr. 18/1783	Áššenr. 18/1783
Vedlegg	Meannudeamit
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Plenumsledelsens forslag til innstilling:	Dievasčoahkkinjođihangotti mearrádusárvalus:
Tilleggspunkt til det etiske reglementet for det politiske nivå i Sametinget: Sametingets politikere skal: 14. i sin rolle som sametingspolitiker behandle andre med respekt.	Lasáhusat Sámedikki politihkalaš dási etihkalaš njuolggadusaide: Sámedikki politihkkarat galget: 14. sámediggepolitihkar rollas atnit earáid árvvus.
Dette betyr at alle former for trakassering og mobbing inkludert seksuelt uønsket adferd, ikke må skje.	Dat mearkkaša ahte buotlágan rohcošeapmi ja givssideapmi, dasa guoská maiddái seksuálalaš sávakeahtes láhtten, ii galgga dáhpáhuvvat.
Alle partier representert på Sametinget oppfordres til å utvikle rutiner for behandling av uakseptabel adferd.	Buot bellodagat Sámedikkis ávžžuhuvvojit ásahit bargovugiid mot meannudit dohkkemeahttun láhttema.
Rutine for varsling av seksuelt uønsket adferd:	Bargovuogit mot dieđihit seksuálalaš sávakeahtes láhttema:
All form for mobbing og trakassering inkludert seksuelt uønsket adferd, er uakseptabelt.	Buotlágan givssideapmi ja rohcošeapmi, das maiddái seksuálalaš sávakeahtes láhtten, ii dohkkehuvvo.
Alle varsler om slik adferd skal tas på alvor og alle de involverte skal ivaretas på best mulig måte.	Buot dieđut dakkár láhttemis galget meannuduvvot duođalaččat, ja buohkat geat gullet áššái galget váldot vuhtii buoremus lágiin.
· Plenumslederen har ansvaret for behandlingen av varselet.	· Čoahkkinjođiheaddjis lea ovddasvástádus meannudit dieđiheami.
I særskilte tilfeller kan det oppnevnes en setteleder som har ansvaret for behandlingen av varselet.	Earenoamáš dilálašvuođain sáhttá nammadit sadjásašjođiheaddji gii oažžu ovddasvástádusa meannudit dieđiheami.
· Alle varsler om uønsket atferd skal journalføres og unntas offentlighet.	· Buot dieđiheamit sávakeahtes láhttema birra galget journálačállot ja čihkkojuvvot almmolašvuođas.
· Sametingets administrasjon bistår plenumslederen med behandlingen, dog slik at et minimum antall personer er involvert.	· Sámedikki hálddahus veahkeha čoahkkinjođiheaddji meannudemiin, muhto unnimus lágiin olbmot seaguhuvvot dasa.
· Dersom plenumslederen mottar et varsel fra den som har blitt utsatt for uønsket adferd, skal plenumslederen i samarbeid med vedkommende avgjøre hva som skal gjøres videre i saken.	· Jus čoahkkinjođiheaddji oažžu dieđiheami dan olbmos gii lea vásihan dohkkemeahttumis láhttema, de galgá čoahkkinjođiheaddji ovttas dainna olbmuin mearridit mot bargat viidásit áššiin.
· Dersom plenumslederen mottar et varsel fra andre enn den som har blitt utsatt for uønsket adferd, skal plenumslederen ta kontakt med den som har blitt utsatt for dette for å avgjøre hva som skal gjøres videre i saken.	· Jus čoahkkinjođiheaddji oažžu dieđiheami muhtun earás go dat gii lea vásihan dohkkemeahttumis láhttema, de galgá čoahkkinjođiheaddji váldit oktavuođa dainna olbmuin gii lea vásihan dan, ja de suinna ovttas mearridit mot bargat viidásit áššiin.
· Plenumslederen har anledning til å kontakte den som har opptrådt utilbørlig dersom dette er nødvendig og informere om at det er mottatt varsel om vedkommende.	· Čoahkkinjođiheaddji sáhttá, jus lea dárbu, váldit oktavuođa suinna gii lea láhtten eahpeheivvolaččat, ja muitalit ahte lea ožžon dieđiheami su birra.
· Dersom det avgjøres at saken skal tas videre, har plenumslederen anledning til å informere partiet vedkommende det er varslet om tilhører.	· Jus mearriduvvo ahte áššiin galget bargat viidáseabbo, de sáhttá čoahkkinjođiheaddji dieđihit dan bellodahkii masa olmmoš gii lea láhtten eahpeheivvolaččat, gullá.
· Plenumslederen har ansvaret for at alle involverte parter ivaretas på best mulig måte.	· Čoahkkinjođiheaddjis lea ovddasvástádus gozihit ahte buohkat geat leat seaguhuvvon áššái, váldojit vuhtii buoremus lágiin.
Dette omfatter også rådgivning.	Dása guoská maiddái bagadallan.
· Plenumslederen skal informere varsleren om hva som er gjort i saken.	· Čoahkkinjođiheaddji galgá dieđihit sutnje gii dieđihii ášši, mii lea dahkkon áššis.
Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen - 005/18	Bajásšaddan- fuolahus- ja oahppolávdegoddi - 005/18 Bajásšaddan-, fuolahus- ja oahppolávdegotti árvalus
OOUK - vedtak: Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteens innstilling Innledning Sametingets oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomite har behandlet sak 32/18 – Etiske retningslinjer.	Álggahus Sámedikki Bajásšaddan-, fuolahus- ja oahppolávdegoddi lea meannudan ášši 32/18 Etihkalaš njuolggadusat Sámedikki politihkkáriida - rievdadeamit.
Komiteens innstilling er følgende: Merknader Merknad fremmet av Norske Samers Riksforbund (NSR) Niko Valkeapää.	Lávdegoddi ovddida čuovvovaš evttohusa: Mearkkašumit Mearkkašupmi ovddiduvvon Norgga Sámiid Riikkasearvvi (NSR) Niko Valkeapää bokte.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers Riksforbund (NSR) Ann Karin Kvernmo, Piera Heaika Muotka, Johan Arne Hansen, Nils Mikkelsen Utsi og Gunn Anita Jacobsen, fra Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti (NSR/SáB) Beaska Niillas, fra Åarjel-Saemiej Gielh Jovna Zakarias Dunfjell, fra Arbeiderpartiet (AP) Jørn Are Gaski og Kåre Ivar Olli, fra uavhengig parti Elisabeth Erke, fra Samefolkets parti Ann-Elise Finbog, og fra Nordkalottfolket Kjellrun Wilhelmsen stiller seg bak: Merknad 1 Komitéen ber plenumsledelsen jobbe videre med de etiske retningslinjene med rutinene for varsling av uønskede/plagsomme seksuelle tilnærmelser.	Lávdegotti miellahtut Norgga Sámiid Riikkasearvvi (NSR) Ann Karin Kvernmo, Piera Heaika Muotka, Johan Arne Hansen, Nils Mikkelsen Utsi ja Gunn Anita Jacobsen, Norgga Sámiid Riikkasearvvi / Sámeálbmot bellodaga (NSR/SáB) Beaska Niillas, Åarjel-Saemiej Gielh Jovna Zakarias Dunfjell, Bargiidbellodaga (BB) Jørn Are Gaski ja Kåre Ivar Olli, soarjjasmeahttun áirras Elisabeth Erke, Sámeálbmotbellodaga Ann-Elise Finbog ja Nordkalottfolket Kjellrun Wilhelmsen dorjot: Mearkkašupmi 1: Lávdegoddi dáhttu dievasčoahkkinjođihangotti bargat viidásabbot etihkalaš njuolggadusaid rutiinnaiguin seksuálalaš sávakeahtes/givssálaš láhttema birra.
Det er svært viktig at de etiske retningslinje blir grundig gjennomarbeidet over en lengre periode for å sikre et faglig godt rammeverk, men også for å sørge for at de etiske retningslinjene har en god forankring i det politiske miljøet og har rutiner som er tilpasset det systemet og de forutsetninge som vi har på Sametinget.	Lea hui deaŧalaš ahte etihkalaš njuolggadusaid vuđolaččat geahčada guhkit áiggi badjel vai sihkkarastá buori fágalaš rámmaid, muhto maiddái fuolahan dihte ahte etihkalaš njuolggadusain leat buorit čanastagat politihkalaš birrasii ja leat rutiinnat mat leat heivehuvvon Sámedikki vuogádahkii ja eavttuide.
Komitéen ber plenumsledelsen forberede et seminar om uønskede/plagsomme seksuelle tilnærmelser, med spesielt fokus på regelverk, rutiner for varsling og håndtering av varsler.	Lávdegoddi dáhttu dievasčoahkkinjođihangotti ráhkkanahttit seminára seksuálalaš sávakeahtes/givssálaš láhttema birra, mas guovddážis leat njuolggadusat, dieđihanrutiinnat ja dieđihemiid hálddašeapmi.
Plenumsledelsen bes legge spesielt vekt på spørsmål som omhandler hvem som kan varsles, hvor mange mennesker som skal involveres i håndteringen av varslet, hva man kan gjøre med forskjellige kategorier av varsler, samt å gjøre en vurdering av eventuelt disiplinerende tiltak.	Mii dáhttut dievasčoahkkinjođihangotti earenoamážit deattuhit gažaldagaid das gean dieđihit sáhttá, gallis galget leat mielde hálddašeamen dieđiheami, maid sáhttá bargat iešguđet lágan dieđihemiiguin, ja árvvoštallat vejolaš disipliinnalaš doaibmabijuid.
Ved varsling bør det til en hver tid være minst to alternative varslingspersoner, og dette bør vær en kvinne og en mann og helst fra forskjellige partier.	Dieđihemiid oktavuođas galggašedje álo leat unnimusat gokte vejolaš olbmo geasa dieđiha, ja galggašii leat nisu ja almmái ja áinnas iešguđet bellodagas.
Dette er et eksempel på en problemstilling som bør drøftes i et slikt arbeid, blant annet med tanke på hvem disse personene skal ha og hvordan de blir valgt.	Dá lea čuolbmaovdamearka maid galggašii ságaškuššat dákkár barggus, earret eará das geat dát olbmot galggašedje leat ja mo dat galggašedje válljejuvvot.
Plenumsledelsen bes fremme et utkast til rutiner for håndtering av uønskede / plagsomme seksuelle tilnærmelser på bakgrunn av det seminaret som blir avholdt og at de etiske retningslinjer skal opp til ny behandling innen ett (1) år.	Mii dáhttut dievasčoahkkinjođihangotti, seminára vuođul mii dollojuvvo, ovddidit rutiidnaevttohusa das mo hálddašit seksuálalaš sávakeahtes/givssálaš láhttema birra, ja ahte etihkalaš njuolggadusat galget ođđasis gieđahallojuvvot jagi (1) siskkobealde.
Når plenumsledelsen skal jobbe videre med saken så vil komiteen anbefale å se på følgende endringsforslag: 1. Endre andre linje i punkt 14 fra Dette betyr at alle former for trakassering og mobbing inkludert seksuelt uønsket atferd, ikke må skje.	Go dievasčoahkkinjođihangoddi galgá bargat viidásabbot áššiin, lávdegoddi ávžžuha geahčadit čuovvovaš rievdadusevttohusaid: 1. Rievdadit 14. čuoggá nuppi cealkaga dás: Dat mearkkaša ahte buotlágan vuortnuheapmi ja givssideapmi, maiddái seksuálalaš vuortnuheapmi ja sávakeahtes láhtten, ii galgga dáhpáhuvvat.
Dette betyr at alle former for trakasering, mobbing inkludert seksull trakasassering og uønsket atferd ikke skal skje.	Dat mearkkaša ahte buotlágan vuortnuheapmi, givssideapmi oktan seksuálalaš vuortnuheami ja sávakeahtes láhttema ii galgga dáhpáhuvvat.
2. Definisjon legges inn som første avsnitt i rutinen.	2. Definišuvdna biddjojuvvo rutiinna vuosttaš teakstaoassin.
Definisjon seksuell trakassering: Med seksuell trakassering menes uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer.	Seksuálalaš vuortnuheami defineren: Seksuálalaš vuortnuhemiin oaivvilduvvo sávakeahtes seksuálalaš láhtten mii lea giksin sutnje geasa láhtten čuohcá.
Plagsom eller truende seksuell oppmerksomhet skal aldri tolereres og det er den som utsettes for ordene eller handlingene som avgjør om de kan aksepteres eller om de er krenkende. Det kan være ord eller handlinger av seksuell karakter som fører til at den som utsettes for dem føler seg krenket, redd eller utsatt for stort ubehag.	Ii galgga goassige dohkkehit seksuálalaš láhttema mii lea giksin dahje áittan, ja lea son gii vásiha sániid dahje daguid gii mearrida sáhttet go dohkkehuvvot vai loavkašuhttet go su. Sáhttet leat seksuálalaš lágan sánit dahje dagut mat dagahit ahte son gii daid vásiha dovdá iežas loavkašuvvan, balusin dahje dovdá garra unohisvuođa.
Det kan være alt fra uønsket fysisk berøring, muntlige utsagn, eller meldinger på sosiale medier.	Sáhttet leat sávakeahtes rumašlaš njávkan, njálmmálaš cealkámuš, dahje dieđut sosiála mediain.
3. Første setningen i andre punkt i rutinen endres til: All form for mobbing og trakassering inkludert seksuell trakassering og uønsket atferd, er uakseptabelt.	3. Vuosttaš cealkka rutiinna nuppi čuoggás rievdaduvvo dánin: Buotlágan givssideapmi ja vuortnuheapmi oktan seksuálalaš vuortnuhemiin ja sávakeahtes láhttemiin, lea dohkketmeahttun.
4. Kulepunkt 7 endres fra: Dersom det avgjøres at saken skal tas videre, har plenumslederen anledning til å informere partiet vedkommende det er varslet om tilhører.	4. Kuvlačuokkis 7 rievdaduvvo dás: Jus mearriduvvo ahte áššiin galget bargat viidáseabbo, de sáhttá čoahkkinjođiheaddji dieđihit dan bellodahkii masa olmmoš gii lea láhtten eahpeheivvolaččat, gullá.
Dersom det avgjøres at saken skal tas videre, har plenumslederen anledning til å informere leder av vedkommendes parti/organisasjon.	Jus mearriduvvo ahte áššiin galgá viidásabbot bargat, de sáhttá dievasčoahkkinjođiheaddji dan dieđihit bellodaga/organisašuvnna jođiheaddjái.
5. Nytt kulepunkt 10: Ved mistanke om straffbare forhold skal den forulempede part oppmuntres til å anmelde forholdet.	5. Ođđa 10. kuvlačuokkis: Jus váruhuvvo ahte lea dáhpáhuvvan lobihisvuohta, de galgá su gii lea fallehuvvon, ávžžuhit dáhpáhusa váidit.
Merknad fremmet av Arbeiderpartiet (AP) Jørn Are Gaski.	Mearkkašupmi ovddiduvvon Bargiidbellodaga (BB) Jørn Are Gaski bokte.
Komiteens medlem fra Arbeiderpartiet Kåre Ivar Olli stiller seg bak: Merknad 2 Sametingsrådet må vurdere å utarbeide etiske retningslinjer for personer som blir utnevnt til styrer,råd utvalg osv av Sametinget.	Bargiidbellodaga (BB) Kåre Ivar Olli doarju. Mearkkašupmi 2: Sámediggi ferte árvvoštallat ráhkadit ehtalaš njuolggadusaid olbmuide geaid Sámediggi nammada stivrraide, ráđiie, lávdegottiide jna Sámediggeráđđi ferte geahčadit ja árvvoštallat ráhkadit ehtalaš njuolggadusaid olbmuide geaid Sámeidiggi nammada stivrraida ja lávdegottiide.
De etiske retningslinjer for Sametinget politikere, bør også gjelde for de som representerer Sametinget ved oppnevning til Styrer råd og utvalg.	Sámedikki politihkariid ehtalaš njuolggadusat berrejit maiddái gustot sidjiide geat ovddastit Sámedikki stivrrain, ráđiin ja lávdegottiin.
Dersom institusjonen de er utnevnt til, har skjerpende regler for sin virksomhet, så gjelder disse også for sametingets oppnevnte representanter.	Jus ásahusas masa sii leat nammaduvvon, leat čavges njuolggadusat iežaset doibmii, de dat gusket maiddái Sámedikki nammadan ovddasteddjiide.
Komiteens tilrådning Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og råder Sametinget til å vedta følgende: Sametinget støtter forøvrig sametingsrådets forslag til innstilling.	Lávdegotti ráva Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat: Sámediggi doarju muđui sámediggeráđi árvalusa.
Merknad - Høyre v/representant Lars Filip Paulsen Sametingsrepresentantene har et felles ansvar for å bevare og styrke folks tillit til Sametinget og å ivareta Sametingets omdømme og kvalitet.	Sámedikki dievasčoahkkin - 032/18 Mearkkašupmi - Olgeš, áirras Lars Filip Paulsen Sámediggeáirasiin lea oktasaš ovddasvástádus bisuhit ja nannet olbmuid luohttámuša Sámediggái ja áimmahuššat Sámedikki beaggima ja kvalitehta.
Det forventes at den enkelte representant opptrer i samsvar med formelle regler og allmenne etiske prinsipper.	Dat vurdojuvvo ahte ovttaskas áirasat láhttejit formálalaš njuolggadusaid ja dábálaš ehtalaš prinsihpaid mielde.
Det er en selvfølge og særlig viktig for å ivareta legitimiteten til Sametinget at representantene lojalt følger de lover og regler som gjelder for arbeidet på Sametinget.	Dat lea diehttelas ja erenoamáš dehálaš áimmahuššat Sámedikki legitimitehta ahte áirasat oskkáldasat čuvvot dáid lágaid ja njuolggadusaid mat gustojit Sámedikki bargui.
Representantvervet er forbundet med et særlig straffansvar for brudd på konstitusjonelle plikter.	Áirrasámmát lea čadnon duohta ráŋggáštanovddasvástádussii konstitutionealla geatnegasvuođa rihkkumis.
Sametinget som organ eller partiene ikke er arbeidsgiver for sine folkevalgte.	Sámediggi dego orgánan dehe bellodagat eai doaimma bargoaddin sin álbmotválljejuvvon áirasiidda.
Politikere er nominert av sine lokallag og valgt av velgerne.	Politihkkariid leat báikkálaš searvvit nomineren ja jienasteaddjit válljen.
De kan fratas tillitsverv i partiet i henhold til interne regler, men ikke en plass på Sametinget.	Sin luohttámušámmáha sáhttet massit bellodagas siskkáldas njuolggadusaid vuođul, muhto eai sin saji Sámedikkis.
Derfor er varslingssaker, herunder saker om uønsket seksuelt adferd, først og fremst partiinterne saker, og dette bør håndteres av de enkelte parti på Sametinget.	Danin leat dieđihanáššit, dás eahpesávahahtti seksuála láhtten áššit, ovddemusat bellodagaid siskkáldas áššit, ja dáid áššiid fertejit ovttaskas bellodagat ieža gieđahallat Sámedikkis.
En særlig utfordring vil være for de parti som er politisk uavhengige på Sametinget.	Erenoamáš hástalus lea daidda bellodagaide mat leat politihkalaččat sorjámeahttumat Sámedikkis.
De vil ikke nødvendigvis ha en partiorganisasjon som håndterer dette, og her vil det kunne være ei utfordring som Plenumsledelsen bør se på.	Sis ii dárbbašlaččat leat bellodatorganisašuvdna mii gieđahallá daid áššiid, ja dasto sáhttá šaddat hástalus maid Dievasčoahkkinjođihangoddi berre gozihit.
Formålet og intensjonen med å lage rutiner for varsling av seksuelt uønsket adferd for de folkevalgte på Sametinget er bra.	Ulbmil ja intenšuvdna ráhkadit rutiinnaid movt dieđihit eahpesávahahtti seksuála láhttemiid álbmotválljejuvvon áirasiidda Sámedikkis lea buorre.
Det kan likevel bli utfordringer med den praktiske håndteringen av slike saker, da Sametinget ikke har arbeidsgiveransvar for sine folkevalgte.	Dát sáhttá goit ge šaddat hástalussan movt praktihkalaččat gieđahallat dakkár áššiid, danin go Sámedikkis ii leat bargoaddiovddasvástádus sin álbmotválljejuvvon áirasiidda.
Det kan også stilles spørsmålstegn med hvorvidt Plenumsleder skal håndtere saker som gjelder andre parti.	Ferte maid divvut gažaldaga sáhttá go Dievasčoahkkinjođiheaddji gieđahallat áššiid mat gusket eará bellodagaide.
Plenumsledelsen bør derfor jobbe videre med overnevnte problemstillinger og forbedre forslaget til etiske retningslinjer som går på varsling av uønsket seksuelt adferd.	Dievasčoahkkinjođihangoddi berre danin bargat viidásit badjelis namuhuvvon hástalusaiguin ja buoridit ehtalaš njuolggadusaid evttohusa mii guoská eahpesávahahtti seksuála láhttemiid áššiid dieđiheapmái.
Støtte til komitèens merknad Flyttsamelista v/representant Anders Somby jr. støtter komitèens merknad 1	Doarjja lávdegotti mearkkašupmái Ávjovári Johttisápmelaččaid listu, áirras Anders Somby jr. bokte, doarju lávdegotti mearkkašupmi 1.
Støtte til komitèens merknader Senterpartiet v/ representant Nancy Charlotte Porsanger Anti støtter komitèens merknad 1 og 2	Doarjja lávdegotti mearkkašupmái Guovddášbellodat, áirras Nancy Charlotte Porsanger Anti bokte, doarju lávdegotti mearkkašupmi 1 ja 2
Saken påbegynt 14.06.18 kl. 16.25 Votering Av 39 representanter var 35 til stede.	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 14.06.18 dii. 16.25 Jienasteapmi 39 áirasis ledje 35 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: · Komiteens tilrådning ble enstemmig vedtatt Protokolltilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	· Bajasšaddan- fuolahus- ja oahppolávdegotti ráva mearriduvvui ovttajienalaččat Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
SP - vedtak: Tilleggspunkt til det etiske reglementet for det politiske nivå i Sametinget:	DC - Mearrádus: Lasáhusat Sámedikki politihkalaš dási etihkalaš njuolggadusaide:
Sametingets politikere skal: 14. i sin rolle som sametingspolitiker behandle andre med respekt.	Sámedikki politihkkarat galget: 14. sámediggepolitihkar rollas atnit earáid árvvus.
Dette betyr at alle former for trakassering og mobbing inkludert seksuelt uønsket adferd, ikke må skje.	Dat mearkkaša ahte buotlágan rohcošeapmi ja givssideapmi, dasa guoská maiddái seksuálalaš sávakeahtes láhtten, ii galgga dáhpáhuvvat.
Alle partier representert på Sametinget oppfordres til å utvikle rutiner for behandling av uakseptabel adferd.	Buot bellodagat Sámedikkis ávžžuhuvvojit ásahit bargovugiid mot meannudit dohkkemeahttun láhttema.
Rutine for varsling av seksuelt uønsket adferd: All form for mobbing og trakassering inkludert seksuelt uønsket adferd, er uakseptabelt.	Bargovuogit mot dieđihit seksuálalaš sávakeahtes láhttema: Buotlágan givssideapmi ja rohcošeapmi, das maiddái seksuálalaš sávakeahtes láhtten, ii dohkkehuvvo.
Alle varsler om slik adferd skal tas på alvor og alle de involverte skal ivaretas på best mulig måte.	Buot dieđut dakkár láhttemis galget meannuduvvot duođalaččat, ja buohkat geat gullet áššái galget váldot vuhtii buoremus lágiin.
· Plenumslederen har ansvaret for behandlingen av varselet.	· Čoahkkinjođiheaddjis lea ovddasvástádus meannudit dieđiheami.
I særskilte tilfeller kan det oppnevnes en setteleder som har ansvaret for behandlingen av varselet.	Earenoamáš dilálašvuođain sáhttá nammadit sadjásašjođiheaddji gii oažžu ovddasvástádusa meannudit dieđiheami.
· Alle varsler om uønsket atferd skal journalføres og unntas offentlighet.	· Buot dieđiheamit sávakeahtes láhttema birra galget journálačállot ja čihkkojuvvot almmolašvuođas.
· Sametingets administrasjon bistår plenumslederen med behandlingen, dog slik at et minimum antall personer er involvert.	· Sámedikki hálddahus veahkeha čoahkkinjođiheaddji meannudemiin, muhto unnimus lágiin olbmot seaguhuvvot dasa.
· Dersom plenumslederen mottar et varsel fra den som har blitt utsatt for uønsket adferd, skal plenumslederen i samarbeid med vedkommende avgjøre hva som skal gjøres videre i saken.	· Jus čoahkkinjođiheaddji oažžu dieđiheami dan olbmos gii lea vásihan dohkkemeahttumis láhttema, de galgá čoahkkinjođiheaddji ovttas dainna olbmuin mearridit mot bargat viidásit áššiin.
· Dersom plenumslederen mottar et varsel fra andre enn den som har blitt utsatt for uønsket adferd, skal plenumslederen ta kontakt med den som har blitt utsatt for dette for å avgjøre hva som skal gjøres videre i saken.	· Jus čoahkkinjođiheaddji oažžu dieđiheami muhtun earás go dat gii lea vásihan dohkkemeahttumis láhttema, de galgá čoahkkinjođiheaddji váldit oktavuođa dainna olbmuin gii lea vásihan dan, ja de suinna ovttas mearridit mot bargat viidásit áššiin.
· Plenumslederen har anledning til å kontakte den som har opptrådt utilbørlig dersom dette er nødvendig og informere om at det er mottatt varsel om vedkommende.	· Čoahkkinjođiheaddji sáhttá, jus lea dárbu, váldit oktavuođa suinna gii lea láhtten eahpeheivvolaččat, ja muitalit ahte lea ožžon dieđiheami su birra.
· Dersom det avgjøres at saken skal tas videre, har plenumslederen anledning til å informere partiet vedkommende det er varslet om tilhører.	· Jus mearriduvvo ahte áššiin galget bargat viidáseabbo, de sáhttá čoahkkinjođiheaddji dieđihit dan bellodahkii masa olmmoš gii lea láhtten eahpeheivvolaččat, gullá.
· Plenumslederen har ansvaret for at alle involverte parter ivaretas på best mulig måte.	· Čoahkkinjođiheaddjis lea ovddasvástádus gozihit ahte buohkat geat leat seaguhuvvon áššái, váldojit vuhtii buoremus lágiin.
Dette omfatter også rådgivning.	Dása guoská maiddái bagadallan.
· Plenumslederen skal informere varsleren om hva som er gjort i saken.	· Čoahkkinjođiheaddji galgá dieđihit sutnje gii dieđihii ášši, mii lea dahkkon áššis.
Saken avsluttet 14.06.2018 kl. 17.55	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 14.06.2018 dii. 17.55
Ášši/Sak 033/18	Ášši 033/18
Sametingets plenum	Sámedikki dievasčoahkkin
Dato: 12.06.2018-15.06.2018	12.06.2018-15.06.2018 Ášši 004/18
Ášši/Sak 004/18 Nærings- og kulturkomiteen Dato: 29.05.2018-31.05.2018	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi 29.05.2018-31.05.2018
Sametingsmelding om duodji som næring	Sámedikki dieđáhus duoji birra dego ealáhussan
Arkivsaknr. 18/1591	Áššenr. 18/1591
Vedlegg	Meannudeamit
1 Innledning Dette er første gang Sametinget avgir en egen melding om duodji.	1 Sisdoallu Sámediggi almmuha dál vuosttaš geardde sierra dieđáhusa duoji birra.
Målet med meldingen er å utvikle et styringsdokument for duodji og signalisere tydeligere målsettinger for det politiske arbeidet.	Dieđáhusa ulbmilin lea ovddidit stivrendokumeantta duoji várás ja signaliseret čielgaset mihttomeriid politihkalaš bargui.
Sametinget må ha en langsiktig politikk og strategi for utviklingen av duodji.	Sámedikkis ferte leat guhkesáiggi politihkka ja strategiija duoji ovddideami várás.
I likhet med andre næringer skjer det endringer blant annet i de økonomiske rammebetingelsene, rettsutvikling og innenfor duodjinæringen.	Nugo earáge ealáhusain de rievddadit earret eará ekonomalaš rámmaeavttut, riekteovddideapmi maiddái duodjeealáhusa siskkobealde.
1.1.Overordna mål Duodji er en del av samisk kulturarv og er samenes tradisjonelle håndverksferdigheter.	1.1 Bajimuš mihttomearri Duodji lea okta oassi sámi kulturárbbis ja lea sámiid árbevirolaš giehtaduodjegelbbolašvuohta.
Duodji er fag, kultur og næring, i tillegg til at duodji er berikende for samisk identitet, selvfølelse og samisk språk.	Duodji lea fága, kultuvra ja ealáhus, dasa lassin go duodji riggudahttá sámi identitehta, iešdovddu ja sámi giela.
Duodji er en kulturbærende næring som har stor betydning for samiske språk, kultur og samisk næringsutvikling.	Duodji lea kulturguoddi ealáhus mas lea stuorra mearkkašupmi sámi gielaide, kultuvrii ja sámi ealáhusovddideapmái.
Det er viktig å sikre at duodji overlever både som kultur og næring.	Deaŧalaš lea sihkkarastit ahte duodji eallá sihke kultuvran ja ealáhussan.
Duodji er også et viktig identitetsskapende element i det samiske samfunnet.	Duodji lea maiddái identitehtahuksejeaddji oassi sámi servodagas.
Sametinget har et overordnet mål om å utvikle duodji som en framtidsrettet og attraktiv næring.	Sámedikkis lea bajimuš mihttomearrin ovddidit duoji boahtteáigái čujuheaddji ja geasuheaddji ealáhussan.
Denne meldingen avgrenses derfor mot duodji som næring.	Dát dieđáhus ráddjejuvvo fas duodjái ealáhussan.
Økt omsetning av egenprodusert duodji for et større marked står sentralt i Sametingets satsing.	Iežas buvttadan dujiid eanet vuovdin stuorát márkanii lea guovddážis Sámedikki áŋgiruššamis.
Med dette menes at duodjinæringen er istand til å tilpasse seg endringer og utfordringer i næringen, og at profesjonaliteten, inntjeningen og lønnsomheten i næringen økes.	Dainna oaivvilduvvo ahte duodjeealáhus sáhttá heivehit ealáhusa rievdadusaide ja hástalusaide, ja ahte profešunalitehta, sisaboahtu ja gánnáhahttivuohta ealáhusas buorránit.
1.2 Prosess, medvirkning og høring Det har vært avholdt flere møter med næringen om meldingsarbeidet og meldingens overordna utfordringer og innsatsområder.	1.2 Proseassa, mielváikkuheapmi ja gulaskuddan Ealáhusain leat dollojuvvon máŋga čoahkkima dieđáhusbarggu birra ja dieđáhusa bajimuš hástalusaid ja áŋgiruššansurggiid birra.
Utkast til melding ble sendt ut på høring i september 2017 med høringsfrist 6.nov. 2017.	Dieđáhusárvalus sáddejuvvui gulaskuddamii čakčamánus 2017 ja gulaskuddanáigemearri lei skábmamánu 6. b. 2017.
Det er 8 organisasjoner/privatpersoner som har avgitt høring.	Gávcci organisašuvnna/priváhta olbmo leat vástidan gulaskuddamii.
2 Status duodjinæringen 2.1 Økonomisk rapport Det har blitt utarbeidet økonomiske rapporter om utviklingen i duodjinæringen siden 2006.	2.1 Ekonomalaš raporta Duodjeealáhusa ovddideapmái leat ráhkaduvvon ekonomalaš raporttat jagi 2006 rájes.
Rapportene beskriver næringens økonomiske situasjon, og de årlige forhandlingene om næringsavtale for duodji tar utgangspunkt i denne.	Raporttain válddahuvvo ealáhusa ekonomalaš dilli, ja jahkásaš šiehtadallamat duoji ealáhusšiehtadusa birra váldet vuolggasaji das.
Rapportene viser økonomisk status for duodjiutøvere som har søkt driftstilskudd til Sametinget.	Raporttat čájehit daid duojáriid ekonomalaš stáhtusa, geat leat ohcan doaibmadoarjaga Sámedikkis.
Det er også gjort en sammenligning med tilsvarende oversikter for de tre foregående årene.	Maŋimuš golmma jagi vástesaš geahčastagat leat maiddái buohtastahttojuvvon.
Analysene er basert på data fra søknadene om forrige års økonomiske forhold.	Analysat leat vuođđuduvvon ohcamiid dáhtoniidda ovddit jagiid ekonomalaš dili ektui.
Oppsummert viser analyser fra økonomisk rapport 2017 at den gjennomsnittlige duodjiutøveren driver et enkeltmannsforetak, er kvinne og bosatt i Finnmark.	Go čoahkkáigeassá, de čájehit analysat ekonomalaš raportta ektui 2017:s ahte gaskamearálaš duojáris lea ovttaolbmofitnodat, lea nissonolmmoš ja ássá Finnmárkkus.
Driftstilskuddet fra Sametinget er fortsatt en viktig faktor for utøverens økonomi.	Sámedikki doaibmadoarjja lea ain deaŧalaš fáktora duojára ekonomiijai.
Uten driftstilskudd ville den gjennomsnittlige utøveren hatt et overskudd i sin virksomhet på 15 %.	Almmá doaibmadoarjaga haga livččii gaskamearálaš duojáris leamaš badjelbáza doaimmastis 15 %.
Det er stor variasjon i omsetningen av egenprodusert duodji for utøverne, fra 2,4 millioner kroner til 51.000 kroner.	Iežas duoji gávpejođus leat stuorra erohusat, 2,4 miljon ru rájes 51.000 ru rádjai.
Totalt blant søkerne var omsetning av egenprodusert duodji 9 millioner kroner i søknadsåret 2017, mot 8,5 millioner i 2016 og 7,3 mill. i 2015.	Ollislaččat lei ohcciid gaskkas iežas buvttadan duojis gávpejohtu 9 miljon ru ohcanjagis 2017, 8,5 miljon ru 2016:s ja 7,3 miljon ru 2015:s.
Gjennomsnittlig omsetning er ca kr 345.000 i 2017 mot ca kr 315. 000 i 2016.	Gaskamearalaš gávpejohtu lea sullii 345.000 ru 2017:s ja sullii 315.000 ru 2016:s.
I 2014 var kostnader til produksjonen større enn mer enn omsetningen i duodji.	2014:s ledje buvttadangolut eanet go duoji gávpejohtu.
Det førte blant annet til at overskuddet (driftsresultatet)gikk ned i 2014.	Dat dagahii earret eará dan ahte badjelbáza (doaibmaboađus) njiejai 2014:s.
Ser vi på alle utøverne som har rapportert sine tall for 2016 indikerer gjennomsnittet en stigning både av inntekter og driftskostnader i forhold til tidligere år.	Go geahččat buot duojáriid geat leat raporteren iežaset loguid jagi 2016 ovddas, de čájeha dat ahte sihke sisaboađut ja doaibmagolut leat gaskamearálaččat lassánan ovddit jagiid ektui.
Driftsresultatet viser også en stigning.	Doaibmaboađus čájeha maiddái lassáneami.
Utvikling for driftsresultatet viser en svak nedgang, men fortsatt over 2014-nivå.	Doaibmaboađus lea veaháš unnon, muhto lea ain badjel 2014-dási.
Det var 27 søkere som sendte inn sine søknader på driftstilskudd i 2015 og 2016, og 26 søkere i 2016.	27 ohcci leat sádden doaibmadoarjjaohcamiid 2015:s ja 2016:s, ja 26 ohcci 2016:s.
Dette er et markert færre antall søkere enn fra 2013 og tidligere år.	Leat unnit ohccit go jagi 2013 rájes ja ovddit jagiin.
Rapporten sier ikke noe om årsaken til nedgang i antall søkere.	Raporttas ii daddjojuvvo mihkkege dan birra manne ohcciid lohku lea njiedjan.
Det kan tenkes at søkertekniske forhold, naturlig avgang og kontroll av regnskap som Sametinget startet med i 2012 kan bidra til en forklaring.	Sáhttá jurddašit ahte ohcanteknihkalaš dilit, lunddolaš heaitin ja rehketdoalu bearráigeahččan maid Sámediggi álggahii 2012:s, sáhttet leat čilgehussan.
Antall registrerte utøvere relaterer seg til utøvere registrert i Sametingets duodjiregister.	Registrerejuvvon duojárid lohku dávista duojáriidda geat leat registrerejuvvon Sámedikki duodjeregistaris.
Registeret er imidlertid ikke oppdatert de siste årene og gir nødvendigvis ikke et korrekt bilde av det totale antall utøvere i næringen.	Registtar ii leat dattetge áigeguovdilastojuvvon maŋimuš jagiin ja vealtameahttumit ii atte rivttes gova man ollu duojárat leat ealáhusas.
Detaljene er gjengitt i tabell 2.2 nedenfor.	Detálljat leat addojuvvon tabeallas 2.2 vuolábealde.
Tabell 2.2: Andelen søkere av alle registrerte utøvere	Tabealla 2.2: Man ollu ohccit registrerejuvvon duojáriid gaskkas.
Tallgrunnlaget for rapportene dermed er noe spinkelt til å trekke generelle konklusjoner om den økonomiske utviklingen i duodji.	Raporttaid loguid vuođul leage nu váttis geassit oppalaš konklušuvnnaid duoji ekonomalaš ovdáneami birra.
Med få respondenter kan mindre endringer føre til store relative utslag i statistikken.	Go nu unnán leat vástidan, de sáhttet unna rievdadusat dagahit hui ollu bohtosii statistihkas.
Likevel gir det oss en pekepinn over den økonomiske utviklingen i duodjinæringen.	Dattetge čájeha dat midjiide veaháš movt duodjeealáhusa ekonomalaš dilli lea ovdánan.
Den gjennomsnittlige duodjiutøveren er (i 2017): · Vedkommende utøver er kvinne og bosatt i Finnmark.	Gaskamearálaš duojár lea (2017:s): · Duojár doaimmaha ovttaolbmofitnodaga, lea nissonolmmoš ja ássá Finnmárkkus.
· Av en total omsetning på 287.000 utgjør egenproduksjon av duodji 206.000.	· Ollislaš gávpejođus mii lea 287.000 ru, lea ieš duddjon dujiid oassi 206.000.
Total omsetning er økt fra 2015 til 2016 med 22,1%, mens andelen egen-produksjon er økt med 20,4% i forhold til 2015.	Ollislaš gávpejohtu lea lassánan jagis 2015 jahkái 2016 22,1 %:in, ja iežas duoji oassi lea lassánan 20,4 % jagi 2015 ektui.
· Driftsresultatet er 40 prosent som er på samme nivå som forrige år.	· Doaibmaboađus lea 40 %, mii lea seamma dásis go ovddit jagi.
· Driftstilskuddet er fortsatt en viktig faktor for utøverens økonomi.	· Doaibmadoarjja lea ain deaŧalaš duojáriid ekonomiijai.
Uten driftstilskudd ville den gjennomsnittlige utøveren hatt et overskudd i sin virksomhet på 15%.	Almmá doaibmadoarjaga haga livččii gaskamearálaš duojáris leamaš badjelbáza 15 % doaimmastis.
Duodjiaktøren som har rapportert inn sine tall for 2016 er ikke veldig ulik den aktøren som har rapportert sine tall tidligere år.	Duodjeaktevra lea mii lea dieđihan loguidis 2016 ovddas, ii leat nu olus earálágan dan aktevrras mii lea dieđihan loguidis ovddit jagiin.
For søknadsåret 2015 og 2016 kommer 67 prosent av søkerne fra Kautokeino og Karasjok.	Ohcanjagiin 2015 ja 2016 bohte 67 % ohcciin Guovdageainnus ja Kárášjogas.
I søknadsåret 2017 kommer 69 % av søkerne fra Karasjok og Kautokeino.	Ohcanjagis 2017 bohte ohccit 69 % Kárášjogas ja Guovdageainnus.
Andelen søkere fra Kautokeino er stabilt.	Ohcciid lohku Guovdageainnus lea stabiila.
Det er en liten nedgang i antall søkere andre steder.	Eará báikkiin leat geahppánan veaháš ohccit.
I gruppen andre inngår søknader fra Nesseby, Porsanger, Kåfjord, Sørfold og Sørreisa.	Jovkui earát gullet Unjárga, Porsáŋgu, Gáivuotna, Sørfold ja Ráisavuotna.
Den store andelen utøvere som søker driftstilskudd fra Karasjok og Kautokeino kan dels skyldes lang tradisjon for duodjiutøvelse, dels at det er mange duojare i området som igjen har gitt bra rekruttering, dels at virkemiddelordningen treffer målgruppen godt, dels at det er et kjøpevillig marked i Indre Finnmark og dels kan det skyldes andre forhold som ikke er like klare.	Dat go stuorra oassi ohcciin geat ohcet doaibmadoarjaga leat eret Kárášjogas ja Guovdageainnus, sáhttá boahtit muhtun muddui das go doppe lea guhkes duodjeárbevierru, muhtun muddui das go ollu duojárat guovllus bures rekrutterejuvvojit, muhtun muddui danne go váikkuhangaskaoapmeortnet deaivá olahusjoavkku bures, muhtun muddui danne go Sis-Finnmárkkus viššalit ostet dujiid ja muhtun muddui boahtá eará sivaid geažil mat eai leat seamma čielgasat.
Det er fortsatt en klar overvekt av kvinnelige søkere (69 prosent – 70 prosent forrige år).	Ain leat čielgasit eanet nissonolbmot ohccin (69 % - 70 % ovddit jagi).
Denne kjønnsfordelingen har vært relativt stabil siden 2010.	Dát sohkabealjuohku lea leamaš viehka stabiila jagi 2010 rájes.
Mønsteret i hvor søknadene kommer fra er relativt likt 2012.	Minsttar gos ohcamat bohtet lea viehka seammalágan go 2012.
Sametinget legger merke til at det er ingen søkere fra lule- eller sørsamiske områder.	Sámediggi bidjá merkii ahte eai leat álggage ohccit julev- ja máttasámeguovlluin.
Dette er en bekymringsfull utvikling som Sametinget vil følge nøye med på.	Dát dilli fuolastuhttá ja dan áigu Sámediggi čuovvut dárkilet.
Rapporten sier ikke noe om aldersfordeling på søkerne.	Raporttas ii daddjojuvvo mihkkege ohcciid ahkejuogu birra.
For søknadsåret 2015 kom to søknader fra aksjeselskaper, resten var enkeltmannsforetak.	Ohcanjagis 2015 bohte guokte ohcama oasusservviin, loahppa lei ovttaolbmofitnodagain.
I 2016 kom tre søknader fra aksjeselskap, resten er enkeltmannsforetak.	2016:s bohte golbma ohcama oasusservviin, loahppa bođii ovttaolbmofitnodagain.
Blant søkerne er det to utøvere som hver har mer enn dobbelt så stor omsetning av egenprodusert duodji som den tredje største utøveren.	Ohcciid gaskkas leat guokte duojára geain goappašiin lea eanet go duppalin stuorát gávpejohtu iešbuvttaduvvon duojis goalmmádin stuorámus duojára ektui.
Dette påvirker gjennomsnittsberegningene mye.	Dát váikkuha ollu gaskameriid rehkenastimii.
Når vi tar ut disse utøverne blir den gjennomsnittlige omsetningen i 2016 på kr 214.323. Sammenlignet med 2015, hvor en utøver er holdt utenom er gjennomsnittlig omsetning tilnærmet lik.	Go mii váldit eret dáid duojáriid, de šaddá gaskamearálaš gávpejohtu 2016:s 214.323 ru. Go buohtastahttá jagiin 2015, mas okta duojár dollojuvvui olggobealde lea gaskamearálaš gávpejohtu measta seamma.
Av de 26 søkerne i 2017 har 9 utøvere (35 prosent) inntekter utenom duodji.	26 ohcci gaskkas 2017:s lea 9 duojáris (44 %) sisaboahtu duoji lassin.
Fire av disse har andre inntekter som er større enn inntektene fra duodji-aktiviteten.	Njealjasis sis leat eará sisaboađut mat leat stuorát go sisaboahtu duodjedoaimmas.
To utøvere har relativt små andre inntekter – under 10% av totale inntekter.	Guovtti duojáris lea viehka unnán eará sisaboahtu – vuollel 10% ollislaš sisaboađuin.
Fram til 2010 var det relativt små endringer.	Jagi 2010 rádjai ledje viehka unna rievdadusat.
Utviklingen fra 2010 viser en positiv utvikling selv om vi ser en stagnasjon veksten fra 2015 til 2016.	Dilli 2010 rájes lea ovdánan positiivvalaččat vaikko mii oaidnit ahte ahtanuššan lea bisánan jagis 2015 jahkái 2016.
Tallmaterialet er begrenset og endringer hos enkeltutøvere kan gi store utslag.	Logut leat gáržžit ja rievdadusat ovttaskas duojára ektui sáhttet rievdadit ollu.
Vårt datagrunnlag gir oss ingen forklaring på verken veksten fram til 2015 eller siste års utvikling.	Min diehtovuođđu ii atte midjiide makkárge čilgehusa ahtanuššamii jagi 2015 rádjai iige maŋimuš jagi ahtanuššamii.
Rapportene for 2015, 2016 og 2017 viser at den viktigste salgskanalen er direkte salg.	2015, 2016 ja 2017 raporttat čájehit ahte deaŧaleamos vuovdinkanála lea njuolga vuovdin.
Praktisk talt alle mener dette er viktig.	Buohkat han oaivvildit ahte dat lea deaŧalaš.
Men også messer – som langt på vei også er en direkte salgskanal – kommer høyt opp.	Muhto maiddái meassat – mat maiddái guhkás leat njuolga vuovdinkanálat – boahtá bajás.
Internett og postordresalg anses som de minst viktige salgskanalene.	Unnimus deaŧalaš vuovdinkanálan adnojuvvo interneahtta ja poastavuovdin.
2.2 Definisjon av duodji Ved utformingen av en langsiktig politikk for duodjinæringen er det nødvendig å ha en oppfatning om hva duodji er.	2.2 Duoji meroštallan Guhkes áiggi politihka hábmema oktavuođas duodjeealáhusa várás lea dárbu áddet mii duodji lea.
Hvor går grensen mellom et kommersielt masseprodusert produkt og duodji?	Mii lea erohus gávppálaš látnalasbuvttaduvvon buktaga ja duoji gaskka?
Hvilken vekt skal samisk kultur skal ha i den framtidige utviklingen av duodji?	Makkár deaddu sámi kultuvrras galgá leat duoji ovddideamis boahtteáiggis?
Samtidig skaper samisk nydesign nye markeder og nye kundegrupper.	Dasto buktá sámi ođđa design ođđa márkaniid ja ođđa kunddarjoavkkuid.
For enkelte er samisk inspirerte klær en viktig del av den samiske identiteten.	Muhtumiidda leat sámi hápmásaš biktasat deaŧalaš oassi sámi identitehtas.
Duodjiproduksjonen vil endre seg med utviklingen i resten av samfunnet.	Duodjebuvttadeapmi rievdá muđui servodatovdánemiin.
Det kommer nye materialer, nye produkter, ny design, nye produksjonsmetoder, nye råvarer og nye markeder.	Bohtet ođđa ávdnasat, ođđa buktagat, ođđa design, ođđa buvttadanvuogit, ođđa ráhkadanávdnasat ja ođđa márkanat.
Det er ulik grad av mekanisering innenfor duodjinæringen og det er også ulike oppfatninger om hvilke materialer som kan tillates i duodjiproduksjonen.	Duodjeealáhus mekaniserejuvvo iešguđege dásis ja leat maiddái iešguđege áddejumit das makkár ávdnasiid sáhttá leat lohpi geavahit duoji buvttadeamis.
Dette skaper utfordringer ved en definisjon av duodji, og en definisjon må av den grunn være såpass fleksibel og overordnet at den tar hensyn til blant annet framtidige endringer.	Dát buktá hástalusaid duoji meroštallamii, ja meroštallan ferte dan geažil leat dan muttos dávggas ja bajimuš dásis ahte das vuhtiiváldojuvvojit earret eará boahtteáiggi rievdadusat.
Innenfor duodjinæringen finner vi dag både tradisjonell duodji og ny samisk design.	Duodjeealáhusa siskkobealde gávdnat mii dál sihke árbevirolaš duoji ja ođđa sámi design.
Siden duodji kan være så mangeartet, har det over lengre tid vært forsøkt å få til en felles definisjon av duodji.	Go juo duodji sáhttá leat nu máŋggalágan, lea guhkit áiggi geahččaluvvon oažžut oktasaš duodjemeroštallama.
De samiske duodjiorganisasjonene Sámiid Duodji og Duojáriid Ealáhussearvi kom i 2014 fram til at en detaljert definisjon for all duodji ikke er mulig, men ble enige om en felles overordnet definisjon av duodji:	Sámi organisašuvnnat Sámiid Duodji ja Duojáriid Ealáhussearvi gávnnahedje 2014:s ahte detállja dási meroštallama duodjái ii leat vejolaš dahkat, muhto šadde ovttaoaivilii bajimuš dási duodjemeroštallamis:
«Duodji er et samisk samlebegrep for all form for skapende aktiviteter utformet av duojár.	«Duodji lea sámi čoahkkedoaba buot buvttadeaddji doaimmain maid duojár dahká.
Dette omfatter håndverk, brukskunst og bearbeidede materialer med basis i samisk kultur og tradisjoner.	Dása gullet giehtaduodji, atnudáidda ja muohkaduvvon ávdnasat mat vuolget sámi kultuvrras ja árbevieruin.
Duodjiproduksjon(duoddjon) omfatter fremstilling av egenproduserte kvalitetsvarer, bruksting, gjenstander og klær som gjenspeiler samisk levemåte og kulturtradisjoner både når det gjelder valg og bearbeiding av råmaterialer, samt den estetiske utfoldelsen ved formgivning, utforming og produksjons metode.»	Duddjomii gullá ráhkadit iežasbuvttaduvvon kvalitehtadiŋggaid, atnudiŋggaid, áđaid ja biktasiid mat čájehit sámi eallinmálle ja kulturárbevieruid sihke vuođđoávdnasiid válljema ja muohkadeami bokte, ja maid čábbudahttima viidodaga hábmemis ja buvttamálles.
Sameslöjdstiftelsen Sámi Duodji i Sverige definerer duodji som: ”Sámi duodji, samiskt hantverk, är den samiska benämningen för handgjorda samiska produkter som kläder, husgeråd, redskap och utsmyckning.	» Sameslöjdstiftelsen Sámi Duodji Ruoŧas definere duoji ná: ”Sámi duodji, lea sámi namahus gieđainráhkaduvvon sámi buktagiin nu go biktasat, viessobiergasat, reaiddut ja čiŋat.
Hantverket har en lång tradition.	Giehtaduojis lea guhkes árbevierru.
Grunden för samiskt hantverk är också idag material från naturen.	Vuođđun vel otná nai duojis leat luondduávdnasat.
Samiskt hantverk är utfört efter gammal tradition och tillpassat nya tekniker och användningsområden från ort till ort.	Sámi giehtaduodji lea buvttaduvvon boares árbevieruid mielde ja heivehuvvon ođđa teknihkaide ja geavahansurggiide guovllus guvlui.
Med duodji menar vi den slöjd och det konsthantverk som tillverkats av samer, dvs. det som utgår från samiska traditioner, samiskt formtänkande, samiska mönster och färger.	Dujiin oaivvildit mii dan giehtaduoji ja dan dáiddaduoji maid sápmelaččat barget, dan mearkkaša dan mii vuolgá sámi árbevieruin, sámi hábmenjurdagis, sámi minstariin ja ivnniin.
Ordet duodji används också som ett äkthetsmärke för sameslöjd och samiskt konsthantverk.	Sátni duodji geavahuvvo maid albmavuođa meroštallamis sámi duojis ja sámi dáiddaduojis.
Det handlar i första hand om hantverket och om den samiska livsformen i andra hand.”	Dás lea vuosttažettiin sáhka giehtaduoji birra ja nuppi dáfus fas sámi eallinmálle birra.
I forbindelse med arbeidet som Samerådet har igangsatt om revitalisering av duodji merke, så har det vært forsøkt å få en felles definisjon av duodji over landegrensene.	” Barggu oktavuođas maid Sámiráđđi lea álggahan duodjemearkka ođđasis ealáskahttimis, de lea geahččaluvvon oažžut oktasaš meroštallama das mii duodji lea riikarájáid rastá.
Dette har imidlertid ikke latt seg gjøre, blant annet med bakgrunn i at oppfattelsen av ord og begrep er knyttet til språk, dialekt og sosiolekt, og er ofte subjektiv.	Dán ii lean dattetge vejolaš dahkat, earret eará dan vuođul go sániid ja duohpagiid áddejupmi lea čadnojuvvon gillii, suopmanii ja sosiolektii, ja lea dávjá subjektiivvalaš.
Dette betyr at duodji kan ha mange betydninger alt etter kontekst.	Dat mearkkaša dan ahte duojis sáhttet leat ollu mearkkašumit dađi mielde makkár oktavuođas leat.
Siden duodjibegrepet oppfattes så ulikt i den levende samiske kulturen, vil det det være umulig å gi den en bestemt og endelig definisjon.	Go juo duodji doaba áddejuvvo nu máŋŋgaláhkai ealli sámi kultuvrras, de lea veadjemeahttun mearridit loahpalaš meroštallama.
Sametinget ser at en detaljert definisjon av duodji er en utfordring, og det er et spørsmål om en slik definisjon er hensiktsmessig.	Sámediggi oaidná ahte detállja dási meroštallan duojis lea hástalus, ja gažaldahkan lea ahte lea go dán lágan meroštallan ulbmillaš.
Det er viktig å ikke lage en så snever ramme for duodji som kan bidra til å hemme en naturlig utvikling av næringen.	Deaŧalaš lea ahte ii ráhkaduvvo nu gáržžes rámma duodjái mii sáhttá hehttehit ealáhusa lunddolaš ovdáneami.
En snever definisjon kan på sikt svekke betingelsene for en lønnsom næringsutvikling.	Gáržžes meroštallan sáhttá áiggi mielde hedjonahttit gánnáhahtti ealáhusovdáneami eavttuid.
En definisjon må av den grunn være såpass fleksibel og overordnet at den tar hensyn til blant annet framtidsretta utvikling i duodjinæringen.	Dan geažil ferte meroštallan leat dan muttos dávggas ja bajimuš dásis ahte dat váldá vuhtii earret eará duodjeealáhusa ovdáneami boahtteáiggis.
Sametinget mener derfor at definisjonen som duodjiorganisasjonene Sámiid Duodji og Duojáriid Ealáhussearvi kom fram til i 2014 vil være dekkende for det videre arbeidet.	Sámediggi oaivvilda ahte meroštallan maid duodjeorganisašuvnnat Sámiid Duodji ja Duojáriid Ealáhussearvi gávnnahedje 2014:s lea buorre bargui viidáseappot.
2.3. Aktører i duodji Duodjiorganisasjonene Sámiid duodji og Duojáriid Ealáhussearvi og Sametinget undertegnet en hovedavtale for duodjinæringen 29.03.05.	2.3 Duoji aktevrrat Duodjeorganisašuvnnat Sámiid duodji ja Duojáriid Ealáhussearvi ja Sámediggi vuolláičálle váldošiehtadusa duodjeealáhusa várás 29.03.05.
I avtalen går det fram at partene skal føre forhandlinger om en løpende næringsavtale for duodji med tiltak som tar sikte på en utvikling av næringen i samsvar med de politiske mål og retningslinjer for næringen som til enhver tid er vedtatt i Sametinget.	Šiehtadusas boahtá ovdan ahte bealit galget šiehtadallat dađistaga ealáhusšiehtadusa duodjái doaibmabijuiguin, maid ulbmilin lea ovddidit ealáhusa daid politihkalaš mihttomeriid ja ealáhusa njuolggadusaid mielde maid Sámediggi áiggis áigái mearrida.
Den største aktøren i duodji, Duodjeinstituhtta, er ikke en del av forhandlingene om næringsavtale for duodji.	Duoji stuorámus aktevra, Duodjeinstituhtta, ii leat mielde duodjeealáhusšiehtadusa šiehtadallamiin.
Duodjiorganisasjonene er Sametingets viktigste samarbeidsaktører innen duodjinæringen.	Duodjeorganisašuvnnat leat Sámedikki deaŧaleamos ovttasbargoaktevrrat duodjeealáhusa siskkobealde.
Organisasjonene oppnevner blant annet medlemmer til fagutvalg for duodji og økonomisk utvalg.	Organisašuvnnat nammadit earret eará lahtuid duoji fágalávdegoddái ja ekonomalaš lávdegoddái.
De utarbeider også en rekke utredninger og rapporter som danner viktige beslutningsgrunnlag også for Sametinget.	Dat ráhkadit maiddái ollu čielggadusaid ja raporttaid mat addet deaŧalaš mearrádusvuođu maiddái Sámediggái.
Sámiid duodjis formål er å fremme duodjiutøvernes interesser økonomisk, faglig, sosialt og kulturelt.	Sámiid duoji ulbmilin lea ovdánahttit duojáriid beroštumiid ekonomalaččat, fágalaččat, sosiálalaččat ja kultuvrralaččat.
Organisasjonen skal blant annet bedre duodjiutøvernes rammebetingelser.	Organisašuvdna galgá earret eará buoridit duojáriid rámmaeavttuid.
Den skal også være pådriver for utvikling av kulturbærende og næringsrettet duodjivirksomhet.	Dat galgá maiddái jođihit kulturguoddi ja ealáhusvuđot duodjedoaimma ovddideami.
Duojáriid Ealáhussearvis formål er å arbeide for at den enkelte duodjiprodusent får tilfredsstillende arbeidsbetingelser og utviklingsmuligheter.	Duojáriid Ealáhussearvvi ulbmilin lea bargat dan ala ahte ovttaskas duodjebuvttadeaddji oažžu dohkálaš bargoeavttuid ja ovdánanvejolašvuođaid.
Organisasjonen skal også fremme bedre rammevilkår for enkeltprodusenters lønnsomhet.	Organisašuvdna galgá maiddái ovdánahttit buoret rámmaeavttuid ovttaskas buvttadeddjiid gánnáhahttivuhtii.
Tabell 2.3 Medlemsutvikling i Sámiid Duodji og Duojáriid Ealáhussearvi fra 2012 – 2016:	Tabealla 2.3 Lahttologut Sámiid Duojis ja Duojáriid Ealáhussearvvis jagiin 2012 – 2016:
År Registrerte medlemmer i Sámiid Duodji	Jahki Registrerejuvvon lahtut Sámiid Duojis
Registrerte medlemmer i Duojáriid Ealáhussearvi	Registrerejuvvon lahtut Duojáriid Ealáhussearvvis
Siden 2012 har antall medlemmer i Sámiid Duodji økt fra 170 til 193 i 2016.	Jagi 2012 rájes lea Sámiid Duoji lahttolohku lassánan 170 lahtus 193 lahttui 2016:s.
Duojáriid Ealáhussearvi er en mindre organisasjon enn Sámiid Duodji, og her har medlemsutviklingen mer eller mindre vært stabil de siste årene.	Duojáriid Ealáhussearvi lea unnit organisašuvdna go Sámiid Duodji, ja dás lea lahttolohku leamaš unnit eanet dássil maŋimuš jagiin.
Stiftelsen Duodjeinstituhtta har en viktig rolle i forhold til utvikling og veiledning av duodjifaglige spørsmål og regionale utviklingsprosjekter.	Vuođđudusas Duodjeinstituhtta lea deaŧalaš rolla duodjefágalaš áššiid ja regionála ovddidanprošeavttaid ovddideami ja bagadusa ektui.
Duodjeinsituhttas hovedmål er å fremme næringsutvikling med utgangspunkt i tradisjonell duodji.	Duodjeinstituhta váldoulbmilin lea ovdánahttit ealáhusovddideami árbevirolaš duoji vuolggasajis.
Duodjeinstituhtta skal også medvirke til å utvikle og bistå med fagkompetanse innen duodji, yte bistand og produktutvikling og produksjonsveiledning, initiere til å delta i forsøks- og utviklingsarbeid.	Duodjeinstituhtta galgá maiddái veahkehit ja ovdánahttit fágagelbbolašvuođa duoji siskkobealde, addit veahki ja ovdánahttit buktagiid ja addit buvttabagadusa, álggahit geahččalan- ja ovddidanbargui searvama.
Duodjienstitutuhtta har i 2017 5 lærlinger og en lærekandidat.	Duodjeinstituhtas leat leamaš 2017:s vihtta fidnooahppi ja okta oahppokandidáhta.
Opplæringskontoret i reindrift og duodji har hovedkontor i Kautokeino.	Boazodoalu ja duoji oahpahuskantuvrra váldokantuvra lea Guovdageainnus.
Opplæringskontoret har tilbud om fagopplæring til lærekandidat eller lærling innenfor duodjinæringen.	Oahpahuskantuvrras lea fágaoahpahusfálaldat oahppokandidáhtii dahje fidnooahppái duodjeealáhusa siskkobealde.
Et av vilkårene for bli tatt opp som lærling er at vedkommende har videregående skole innenfor duodjifaget.	Okta eavttuin ahte sáhttá váldojuvvot fidnooahppin lea ahte sus lea joatkkaskuvla dási duodjefága.
I perioden 2012 til 2016 har 16 lærlinger/ lærekandidater fått fagbrev.	Áigodagas jagi 2012 rájes jagi 2016 rádjai leat 16 fidnooahppi/oahppokandidáhta ožžon fágareivve.
Det er også flere som har utsatt fagprøven til 2017.	Máŋgasat leat maiddái maŋidan fágareivve váldima jahkái 2017.
Tabell 2.4 Oversikt over antall lærlinger med fagprøve fra 2012 – 2016 (Opplæringskontoret for reindrift og duodji, 2017):	Tabealla 2.4 Geahčastat das man ollu ledje fidnooahppit fágareivviin jagiin 2012 – 2016 (Boazodoalu ja duoji oahpahuskantuvra, 2017): Jahki Gallis
Sametinget finansierer alle ovennevnte aktørene gjennom Sametingets årlige budsjettforhandlinger.	Sámediggi ruhtada buot bajábealde namuhuvvon aktevrraid Sámedikki jahkásaš bušeahttašiehtadallamiid bokte.
3 Sametingets virkemidler 3.1 Sametingets budsjett Sametinget avsetter og bruker betydelige midler til duodji.	3.1 Sámedikki bušeahtta Sámediggi láve várret ja geavaha ollu ruđaid duodjái.
I Sametingets budsjett for 2018 er det satt av kr 34,8 millioner til næringsformål.	Sámedikki 2018 bušeahtas lea várrejuvvon 34,8 miljon ru ealáhusulbmiliidda.
Av dette er 14,7 millioner avsatt til duodji, inkludert kr. 500 000 til evaluering av Duodjiinstituhtta og veilederordningen.	Das lea várrejuvvon 14.7 miljon ru duodjái, ja mielde 500 000 ru Duodjeinstituhta ja bagadusortnega evalueremii.
Dette innebærer at 42 % av næringsbudsjettet er satt av til duodji.	Dat mearkkaša dan ahte 42 % ealáhusbušeahtas lea várrejuvvon duodjái.
Ser vi over tid, så har andelen til duodji de siste 6 årene vært på om lag 40% av det totale budsjettet til næring.	Go geahččat áiggiid čađa, de lea duoji oassi maŋimuš 6 jagis leamaš birrasii 40 % ealáhusa ollislaš bušeahtas.
Selv om budsjett næring har variert fra kr. 37.6 mill. i 2014 til kr. 33,4 i 2015 og kr. 34,8 i 2018, så har budsjett duodji vært på +/- kr. 14 mill. og dermed rimelig stabilt på ca. 40 % av næringsbudsjettet.	Vaikko bušeahtas ealáhusaide leat leamaš erohusat 37.6 miljon ruvnnus 2014:s 33,4 miljon ruvdnui 2015:s ja 34,8 miljon ru 2018:s, de lea bušeahtta duodjái leamaš +/- 14 miljon ru ja dieinna lágiin oalle stabiila sullii 40 % ealáhusbušeahtas.
Figur 3.1.: Sum budsjett duodji og sum budsjett næring og %-vis andel duodji av samlet næringsbudsjett.	Govus 3.1.: Duoji ja ealáhusa bušeahttasubmi ja proseanta mielde juohku duodjái ollislaš bušeahtas.
Sametinget har i 2018 satt av 7,5 millioner kroner til Næringsavtalen for duodji, 5 millioner til Duodjeintituhtta, 1,6 millioner kroner til Opplæringskontoret i reindrift og duodji og kr 500 000 til evaluering av veilederordningen.	Sámediggi várrii 2018:s 7,5 miljon ru Duoji ealáhusšiehtadussii, 5 miljon ru Duodjeinstituhttii, 1,6 miljon ru Boazodoalu ja duoji Oahpahuskantuvrii ja 500 000 ru bagadanortnega evalueremii.
Av figuren nedenfor ser vi at samlet sett har duodjibudsjettet vært stabilt, men at fordelingen mellom postene har endret seg de siste 6 årene.	Govvosis vuolábealde oaidnit ahte oktiibuot lea duodjebušeahtta leamaš stabiila, muhto ahte poasttaid gaskka juohkin lea rievdan maŋimuš 6 jagis.
Andelen som går til Duodjeinstituhtta har økt fra kr. 3.2 mill. i 2013 til litt over kr. 5 mill. i 2018.	Oassi mii manna Duodjeinstituhttii lea lassánan 3,2 miljon ru rájes 2013:s veaháš badjelaš 5 miljon ruvdnui 2018:s.
Andelen til næringsavtalen har gått ned fra kr. 9,4 mill. i 2013 til kr. 7,5 mill. i 2018.	Ealáhusšiehtadusa oassi lea njiedjan 9,4 miljon ruvnnus 2013 rájes 7,5 miljon ruvdnui 2018:s.
Figur 3.2: Samlet budsjett duodji fordelt på postene næringsavtale, opplæringskontor og Duodjeinstituhtta.	Govus 3.2: Ollislaš bušeahtta duodjái juogaduvvon poasttaide ealáhusšiehtadus, oahpahuskantuvra ja Duodjeinstituhtta.
Regnskapet for 2017 viser at det ble brukt ca kr 14 millioner til duodji.	Jagi 2017 rehketdoallu čájeha ahte geavahuvvui sullii 14 miljon ru duodjái.
Dette innebærer at i 2017 ble 40 % av midlene som Sametinget disponerer til næring, brukt til duodji.	Dát mearkkaša dan ahte 2017:s geavahuvvui 40 % dain ruđain maid Sámediggi hálddaša ealáhussii, duodjái.
3.2 Hovedavtalen for duodji Hovedavtalen for duodji ble vedtatt i 2005 og endret den 19.3.2007.	3.2 Duoji váldošiehtadus Duoji ealáhusšiehtadus mearriduvvui 2005:s ja rievdaduvvui 19.3.2007.
Avtalen er inngått mellom Sametinget og duodjiorganisasjonene Landsorganisasjonen Sámiid Duodji og Duojáriid Ealáhussearvi.	Šiehtadus lea Sámedikki ja duodjeorganisašuvnnaid Sámiid Duodji, Duojáriid Ealáhussearvvi gaskka.
Avtalen angir blant annet retningslinjer og grunnlag for forhandlinger om næringsavtale for duodji og innretningen av duodjiregisteret.	Šiehtadusas addojuvvojit earret eará njuolggadusat ja vuođđu šiehtadallamiidda duoji ealáhusšiehtadusa ja duodjeregistara sisdoalu birra.
3.3 Næringsavtalen for duodji Næringsavtalen for duodji, som årlig fremforhandles mellom duodjiorganisasjonene Sámiid duodji og Duojáriid Ealáhussearvi og Sametinget, er Sametingets viktigste redskap for utvikling av duodji.	3.3 Duoji ealáhusšiehtadus Duoji ealáhusšiehtadus, mii šiehtadallojuvvo jahkásaččat gaskal duodjeorganisašuvnnaid Sámiid Duodji, Duojáriid Ealáhussearvvi ja Sámedikki, lea Sámedikki deháleamos reaidu duoji ovddideamis.
Målet for næringsavtalen er å utvikle en næringsrettet duodji med økt lønnsomhet og omsetning av egenproduserte varer.	Ulbmil ealáhusšiehtadusain lea ovddidit ealáhuslaš duoji mii lea gánnáhahtti ja mas iežasbuvttaduvvon buktagiin lea buoret gávpejohtu.
Næringsavtalen inneholder blant annet driftstilskudd til duodjiutøvere, investerings- og utviklingstilskudd, etablerertilskudd, velferdsordninger, salgsfremmende tiltak og tilskudd til organisasjoner.	Ealáhusšiehtadusas leat earret eará doaibmadoarjja duojáriidda, investeren- ja ovddidandoarjja, álggahandoarjja, čálgoortnegat, márkanovddidandoaibmabijut ja doarjja organisašuvnnaide.
I tillegg inneholder næringsavtalen tiltak som avtales under forhandlingene så som kompetansehevende tiltak, merkevarebygging, tiltak innen salg og markedsføring etc.	Dasa lassin leat ealáhusšiehtadusas doaibmabijut maid šiehtadit šiehtadallamiid oktavuođas, nu go gelbbolašvuođaloktema doaimmat, mearkagálvohuksen ja vuovdin- ja márkanastindoaimmat.
Partene setter av en totalramme og duodjimidlene øremerkes i en egen avsetning.	Áššebealálaččat bidjet ovdan oppalaš rámma ja duodjeruđat várrejuvvojit sierra ruhtavárremiid bokte.
Gjennom Sametingets årlige budsjettforhandlinger avsetter deretter Sametinget midler til duodjiformålene.	Sámedikki jahkásaš bušeahttašiehtadallamiid bokte várre dasto Sámediggi ruđaid duodjeulbmiliidda.
Dette gjelder både tiltakene som er fremforhandlet, og direkte tilskudd til Duodjeinstituhtta og Opplæringskontoret for reindrift og duodji.	Dát guoská sihke doaibmabijuide maid leat soabadan, ja njuolggodoarjagii Duodjeinstituhttii ja Boazodoallo- ja duoji oahpahuskantuvrii.
Sametingsrådet fastsetter regelverk for disse virksomhetene.	Sámediggeráđđi mearrida njuolggadusaid dáidda doaimmaide.
3.4 Driftstilskudd Driftstilskuddsordningen gjelder for duodjibedrifter som produserer tradisjonell duodji, og som er godkjent i duodjiregisteret.	3.4 Doaibmadoarjja Doaibmadoarjjaortnet guoská duodjefitnodagaide mat buvttadit árbevirolaš duoji, ja mat leat dohkkehuvvon duodjeregistarii.
Fagutvalget i duodji er oppnevnt av duodjiorganisasjonene.	Duoji fágalávdegotti leat duodjeorganisašuvnnat nammadan.
Det er Fagutvalget i duodji som foretar en konkret vurdering av hvert produkt og vedtar om søker kan godkjennes i duodjiregisteret eller ikke. Duodjiproduktene godkjennes enkeltvis, og fagutvalget legger til grunn ulike kriterier i denne vurderingen.	Dat lea duoji fágalávdegoddi mii árvvoštallá konkrehta juohke buktaga ja mearrida sáhttá go ohcci dohkkehuvvot duodjeregistarii vai ii. Duodjebuktagat dohkkehuvvojit ovttaid mielde, ja fágalávdegottis leat sierra eavttut dán árvvoštallamis.
Fagutvalget vurderer blant annet om produktet har basis i samisk kulturtradisjon, graden av maskinbearbeiding, hvilke materialer som er brukt, kvaliteten og bruken av produktet.	Fágalávdegoddi árvvoštallá earret eará lea go buvtta vuolggahuvvon sámi kulturárbevierus, man stuora oasis das buvttaduvvo mašiinnain, makkár ávdnasat leat geavahuvvon, kvalitehta ja masa buvtta geavahuvvo.
Samisk design kan ikke omfattes av driftstilskuddsordningen, men samisk design omfattes av andre ordninger innenfor duodji og kulturnæring som Sametinget forvalter.	Sámi design ii boađe doaibmadoarjjaortnega vuollái, muhto sámi design boahtá eará ortnegiid vuollái duoji ja kulturealáhusaid vuollái maid Sámediggi hálddaša.
For å kunne bli vurdert i duodjiregisteret, så er det et krav om at søker skal tilfredsstille vilkårene for registering av Sametingets valgmanntall, men trenger ikke å stå i mantallet.	Ohccis guhte áigu duodjeregistarii, gáibiduvvo ahte deavdá eavttuid leat mielde Sámedikki jienastuslogus, muhto ii dárbbaš leat čálihuvvon dasa.
Avtalepartene har i flere omganger vurdert om kravet til etnisitet skal slettes, men er blitt enige om å videreføre det.	Áššebealálaččat leat máŋgga gearddi árvvoštallan galget go sihkkut etnalaš gullevašvuođa gáibádusa, muhto leat šiehttan bisuhit dan.
I følge økonomisk rapport for duodjinæringen, har driftstilskudd blitt en viktigere del av duodjiutøverens økonomi enn tidligere.	Duodjeealáhusa ekonomalaš raportta mielde lea doaibmadoarjja šaddan deaŧaleappo oassi duojáriid ekonomiijii go ovdal.
Uten driftstilskudd ville den gjennomsnittlige utøveren hatt underskudd i sin virksomhet.	Doaibmadoarjaga haga livččii duojáriin vuolláibáza iežaset doaimmas.
En utfordring med denne ordningen er at det ikke finnes en omforent definisjon av hva duodji er.	Hástalus dáinna ortnegiin lea go eai leat áibbas ovttaoaivilis mii duodji lea.
Det er ulike oppfatninger blant annet om i hvor stor grad en kan tillate maskinbearbeiding av produkter før det ikke lenger kan defineres som duodji.	Leat iešguđet lágan ipmárdusat earret eará man stuora oassi buktagis sáhttá leat mášiinnain duddjojuvvon, ovdal go dan ii šat sáhte gohčodit duodjin.
Til sammenligning har jordbruksnæringen flere typer produksjonstilskudd som gårdbrukerne kan søke.	Ovdamearkka dihtii leat eanadoalus máŋggalágan buvttadandoarjagat maid doallit sáhttet ohcat.
Det finnes tilskudd som beregnes etter antall dyr og antall dekar, og tilskudd som er like for alle gårdsbruk uavhengig av størrelse.	Gávdno doarjja mii rehkenastojuvvo elliidlogu ja dekáralogu mielde, ja doarjja mii lea seammalágan buot dolliide beroškeahttá sturrodagas.
Det er høyest tilskudd i områder som har dårlige vekstvilkår.	Stuorámus doarjja lea guovlluin gos leat heajos šaddoeavttut.
Det innebærer at gårdsbrukene i Finnmark har de høyeste tilskuddene pr enhet i landet.	Dat mearkkaša dan ahte dolliin Finnmárkkus leat stuorát doarjagat ovttadaga nammii riikkas.
Reindriftsnæringen har ulike tilskuddsordninger der produksjonspremie er den vesentligste ved siden av kalveslakttilskuddet.	Boazodoalus leat iešguđege doarjjaortnegat doppe gos buvttadandoarjja lea stuorámus oassi lassin miessenjuovvandoarjagii.
Produksjonspremien utgjør 34 % av kjøttomsetningen og andre avgiftspliktige salgsinntekter.	Buvttadandoarjja lea 34 % biergovuovdimis ja eará divatgeatnegas vuovdinsisaboađuin.
3.5 Sametingets satsing på kulturnæring Sametinget startet i 2012 en egen satsning for å jobbe med utviklingen av en mer lønnsom samisk kulturnæring.	3.5 Sámedikki áŋgiruššan kulturealáhusas Sámediggi álggahii 2012:s iežas áŋgiruššama oažžut eanet gánnáhahttivuođa sámi kulturealáhusaid.
Et av satsningsområdene var å gjennomføre bedriftsutviklingsprogram for kulturnæringen, kalt Dáhttu.	Okta áŋgiruššansurggiin lei čađahit fitnodatovdánahttinprográmmaid kulturealáhusaid várás, man gohčodit Dáhttu.
Dette er et nettverks- og bedriftsutviklingsprogram for kulturnæring som er utviklet av Kreativ Industri på oppdrag fra Sametinget.	Dát lea fierpmádat- ja fitnodatovdánahttinprográmma kulturealáhusaid várás man Kreativ Industri lea hábmen Sámediggái.
Gjennom Dáhttu får samiske kulturnæringsaktører blant annet arbeide med forretningsidé, etableringshjelp og strategiutvikling.	Dáhttu čađa besset sámi kulturealáhusaktevrrat bargat earret eará fitnodatjurdagiin, ožžot álggahanveahki ja strategiijaovddidanveahki.
Hvert program har plass til 12 kulturnæringsutøvere som har ønske og vilje til å skape en lønnsom bedrift.	Juohke prográmmas lea sadji 12 ealáhusbargái geain lea hállu ja dáhttu ásahit gánnáhahtti fitnodaga.
En sentral målsetting med programmet er også å skape et nettverk mellom aktørene.	Guovddáš ulbmil prográmmain lea maid hukset fierpmádaga aktevrraid gaskka.
Programmet går over ett år og inneholder tre samlinger samt at hver deltager får 30 rådgivningstimer hver.	Prográmma bistá jagi ja das leat golbma čoagganeami ja juohke oasseváldi oažžu 30 ráđđeaddidiimmu juohkehaš.
Målet er at etter endt program skal flere kunne leve av sin kulturnæringsbedrift.	Mihttomearri lea ahte maŋŋil loahpahuvvon prográmma galget eambbogat eallit iežaset kulturealáhusfitnodagain.
Et slikt program ble også gjennomført for duodjiutøvere.	Dákkár prográmma čađahuvvui maid duojáriidda.
Her deltok 12 bedrifter hvorav 10 kom fra Finnmark og 2 fra Troms.	Dása serve 12 fitnodaga, 10 bohte Finnmárkkus ja 2 Romssas.
Resultatene fra samlingen er det vanskelig å si noe om ennå, men i spørreundersøkelsen etter gjennomført program svarte mange av bedriftene at de opplevde en økt lønnsomhet og økt kompetansenivå etter samlingene.	Bohtosiid birra čoagganemiin eat sáhte vuos dadjat olus maidege, muhto jearahallamiin maid leat čađahan maŋŋil čađahuvvon prográmma, vástidedje ollu fitnodagat ahte sii vuhttet eanet gánnáhahttivuođa ja buoret gelbbolašvuođa maŋŋil čoagganemiid.
Sametinget har videreført denne satsningen i nye tre år fra 2017, som duodjinæringen også vil kunne dra nytte av.	Sámediggi lea viidásetfievrridan dán áŋgiruššama ođđa golmma jahkái 2017 rájes, ja dat sáhttá boahtit maid duodjeealáhussii ávkin.
4 Innsatsområder Duodji er en viktig kulturbærer, og Sametinget mener det bør være mulighet til å utvikle en mer næringsrettet duodji.	4 Áŋgiruššansuorggit Duodji lea deaŧalaš kulturguoddi, ja Sámedikki mielas ferte leat vejolaš ovdánahttit eanet ealáhuslaš duoji.
Duodjinæringen skal være lønnsom, samtidig skal det være rom for utvikling, både den tradisjonelle duodjivirksomheten og nye produkter med basis i samisk kultur.	Duodjeealáhus ferte leat gánnáhahtti, seammás fertejit leat ovdánahttinvejolašvuođat, sihke árbevirolaš duodjedoaimmaide ja ođđa sámi kulturbuktagiidda main lea vuolggasadji sámi kultuvrras.
Overføring av kunnskap og rekruttering til duodjinæringen er viktige i denne sammenhengen.	Máhtu fievrrideapmi ja rekrutteren duodjeealáhussii leat deaŧalaš dán oktavuođas.
Sametinget vil derfor fortsette med tilskudd til duodjistipend, duodjikurs og duodjiveiledning.	Danne áigu Sámediggi bisuhit doarjaga duodjestipendii, duodjekurssaide ja duodjebagadallamii.
Sametingets hovedmål for duodji i næringssammenheng er å utvikle duodji som en framtidsrettet og attraktiv næring i samiske områder.	Sámedikki váldoulbmil lea ovdánahttit duoji boahtteáigásaš ja geasuheaddji ealáhussan sámi guovlluin.
Duodjinæringen må ses i sammenheng med samiske kulturnæringer, og generelt det vekst- og utviklingspotensialet som ligger her.	Duodjeealáhusa ferte geahčadit fárrolaga sámi kulturealáhusaiguin, ja oppalaččat dan ovdáneami- ja ovdánahttinpotensiála ektui mii lea das.
I utviklingen av kulturnæringsbransjen er det et fokus på kompetanse, fordi det forventes vekst i nettopp disse bransjene i framtida.	Kulturealáhussuorggi ovdáneamis biddjojuvvo fokus gelbbolašvuhtii, danin go vurdojuvvo ahte ovdánahttin boahtteáiggis lea juste dáin surggiin.
Duodjinæringen opplever internasjonal konkurranse fra virksomheter som ikke har sin bakgrunn i samisk kultur.	Duodjeealáhus vásiha internationála gilvaleami doaimmain main ii leat sámi kulturduogáš.
Noen duodjiutøvere har fokus på sitt håndverk og ikke nødvendigvis på lønnsomhet i seg selv.	Muhtun duojáriin lea fokus iežaset duodjái ii ge vealtameahttumit dasa mii lea gánnáhahtti.
I denne sammenheng er det sentralt at duodji er en kulturbærende næring som har stor betydning for samisk kultur og språk.	Dán oktavuođas lea duodji guovddáš kulturguoddi ealáhus mas lea stuora mearkkašupmi sámi kultuvrii ja gillii.
Sametinget vil allikevel fortsette arbeidet med å utvikle duodji som næring med fokus på lønnsomhet, samtidig som bevaring og utvikling av samisk kultur ligger i bunn.	Sámediggi áigu dattetge joatkit barggu ovdánahttit duoji gánnáhahtti ealáhussan, seammás go sámi kultuvrra seailluheapmi ja ovdánahttin leat vuođđun.
Sametinget er opptatt av at duodji har gode økonomiske vilkår og videreutvikles både som næring og kultur.	Sámediggi berošta ahte duojis leat buorit ekonomalaš eavttut ja viidáseappot ovddiduvvo sihke ealáhussan ja kultuvran.
4.1 Innsatsområde 1 – Rekruttering	4.1 Áŋgiruššansuorgi 1 - Rekrutteren
Mål: Sikre rekruttering av unge til duodjinæringen Rekruttering til duodjinæringen er liten.	Mihttomearri: Sihkkarastit nuoraid rekrutterema duodjeealáhussii Rekruteren duodjeealáhussii lea unnán.
Sametinget har tilskuddsordninger både for elever i videregående skole og høgskole, hospitering hos etablerte bedrifter og en støtteordning for opplæringskontor.	Sámedikkis leat doarjjaortnegat sihke ohppiide joatkkaskuvllas ja allaskuvllas, hospiteremii ásahuvvon fitnodagain ja doarjjaortnet oahppokantuvrii.
Duodjeinstituhtta har også en veiledningsvirksomhet og tar imot lærlinger.	Duodjeinstituhtas lea maid bagadallanortnet ja váldá vuostá oahpahalliid.
Allikevel er det et fåtall av disse som etablerer seg som duodjiutøvere på heltid etter endt utdanningsløp.	Dattetge eai leat nu gallis dáin geat álget ollesáigásaš duojárin maŋŋil oahppoáiggi.
Av de som etablerer seg er det flest enkeltmannsbedrifter, som ofte baserer seg på de samme produktene som andre utøvere har og i det samme markedet, og dette kan virke begrensende for bedriftens vekst.	Sin gaskkas geat álget, álget eatnasat ovttaolbmofitnodagain, mas dávjá duddjojit seamma dujiid go earáge duojárat ja seamma márkanis, ja dat sáhttá goazadit fitnodaga stuorruma.
I dag vet vi lite om årsakene til manglende rekruttering til næringen.	Otnáš nammii diehtit mii unnán manne váilu rekrutteren ealáhussii.
Det er derfor behov for mer kunnskap om hvorfor unge ikke velger å etablere seg i næringen.	Danne dárbbašit eanet máhtu manne nuorat eai vállje álgit duojárin ealáhusas.
Rekruttering til duodjinæringen vil fortsatt være viktig, og at det finnes stipend til elever, studenter og til lærlingordningen.	Rekrutteren duodjeealáhussii lea ain deaŧalaš, ja ahte gávdnojit stipeanddat ohppiide, studeanttaide ja fidnooahppoortnegii.
Regionalanalyse for samisk område 2016 (Telemarksforskning) viser at samiske områder har lavere etableringsfrekvens i næringslivet enn andre områder i landet.	Regionálaguorahallamis sámi guovlluin 2016:s (Telemarksforskning) čájeha ahte sámi guovlluin eai álggahuvvo nu ollu fitnodagat go eará guovlluin riikkas.
Andre analyser viser at flere samiske bedrifter ikke har som mål å vokse, men er tilfreds med at bedriften går med overskudd og at bedriften klarer seg økonomisk.	Eará analysat čájehit ahte ollu sámi fitnodagain ii leat áigumuš stuorrut, muhto leat duhtavaččat go fitnodagas lea badjelbáza ja go fitnodat ceavzá ekonomalaččat.
For Sametinget vil det være av interesse å få mer kunnskap om hvorfor unge ikke etablerer duodjivirksomheter på heltid etter endt utdanning.	Sámedikkis lea beroštupmi oažžut eanet máhtu das manin nuorat eai álgge duddjot ollesáiggis maŋŋil oahppoáiggi.
Økonomisk rapport for duodji for 2015 og 2016 viser at antall utøvere som søker driftstilskudd fra Sametinget endres lite og at det ikke er blitt flere søkere fra andre steder enn Karasjok og Kautokeino, det til tross for økte virkemidler gjennom driftstilskuddsordningen for områder utenfor Finnmark.	Duoji 2015 ja 2016 ekonomalaš raporttat čájehit ahte ohccit geat ohcet doaibmadoarjaga Sámedikkis bohtet eanet eará sajiin go Kárášjogas ja Guovdageainnus, vaikko leat lasihan váikkuhangaskaomiid doaibmadoarjjaortnegiid bokte guovlluide olggobealde Finnmárkku.
Det er en målsetting å øke rekruttering til duodji i det lule- og sørsamiske området, og øke kommersialiserings og inntjeningspotensialet i disse områdene.	Mihttomearrin lea lasihit rekrutterema duodjái julev- ja lullisámi guovlluin, ja lasihit vuovdin- ja dienasvejolašvuođaid dáin guovlluin.
Duodjeinstituhtta har veiledningsvirksomhet også i Troms, Nordland og i sørsamisk område.	Duodjeinstituhtas lea maid bagadallandoaibma Romssas, Nordlánddas ja lullisámi guovllus.
I tillegg har Arran hatt en satsning på duodji.	Dasa lassin lea Árran bidjan searaid duodjái.
Mye av denne virksomheten er knyttet til grunnleggende kurs innen duodji og veiledning.	Ollu dáin doaimmain leat čadnon vuođđokurssaide duojis ja bagadallamis.
Det er imidlertid få etablerte duodjibedrifter i disse områdene.	Dáin guovlluin leat dattetge unnán álggahuvvon duodjefitnodagat.
Duodjeinstituhtta kan ved sin tilstedeværelse spesielt i sørsamisk område ta et større ansvar for rekruttering av utøvere og utvikling av næringen i dette området.	Duodjeinstituhtta sáhttá go doaibmá máttasámi guovllus váldit stuorát ovddasvástádusa duojáriid rekrutteremis ja ealáhusa ovddideamis dán guovllus.
Utfordringen er å heve kompetansen i duodji og med det videreføre den immaterielle kulturarven innen duodji i kyst-, lule- og sørsamiske områder.	Hástalus lea loktet gelbbolašvuođa duojis ja dan bokte viidásetfievrridit duoji immateriála kulturárbbi riddo- julev- ja lullisámi guovlluin.
Siktemålet må være å bevare og utvikle denne kulturarven og også forsøke å skape levedyktige duodjivirksomheter.	Mihttoolaheapmi ferte leat seailluhit ja ovddidit dán kulturárbbi ja maiddái geahččalit oažžut ceavzilis duodjedoaimmaid.
For mange er duodji og produksjon av samiskinspirerte klær en viktig identitetsskapende virksomhet.	Máŋgasii lea duodji ja sámemállet bivttasbuvttadeapmi deaŧalaš identitehtahuksejeaddji doaibma.
En viktig forutsetning for at duodjinæringen skal utvikle seg er at denne utviklingen er tilpasset andre trender i det samiske samfunnet.	Deaŧalaš eaktu dasa ahte duodjeealáhus galgá sáhttit ovdánit, lea ahte dát ovdáneapmi lea heivehuvvon eará treanddaide sámi servodagas.
Oppvisninger av klær, catwalk etc skaper nysgjerrighet og kreativitet.	Bivttasčájeheapmi já čájáhusat buktet sáhkkiivuođa ja dáiddalašvuođa.
Slike arrangementer skaper større interesse for samisk kultur og kan være med på å motivere unge til å starte med nye virksomheter.	Dákkár lágideamit addet eanet beroštumi sámi kultuvrii ja sáhttet leat mielde movttiidahttimin nuoraid álggahit iežaset doaimmaid.
Det forholdet at folketallet går nedover i samiske områder og byene vokser gjør at slike identitetsskapende elementer blir viktigere for unge som bor utenfor de tradisjonelle samiske områdene.	Dat ahte olmmošlohku njiedjá sámi guovlluin ja gávpogat sturrot, dahká ahte dákkár identitehtahuksejeaddji áđat šaddet deaŧaleappot nuoraide geat orrot olggobealde árbevirolaš sámi guovlluid.
Det er viktig at alle partene innenfor duodji vurderer flere satsinger på rekruttering i områder utenfor Indre-Finnmark, slik at ulike typer duodji, tradisjoner og teknikker videreføres og utvikles.	Deaŧalaš lea ahte buot bealit duoji siskkobealde árvvoštallet eanet áŋgiruššat rekrutteremiiguin guovlluin olggobealde Sis-Finnmárkku, nu ahte iešguđet lágan duojit, árbevierut ja teknihkat viidásetfievrriduvvojit ja ovddiduvvojit.
Den tradisjonelle kunnskapsoverføringen i hjemmet, kulturinstitusjoner og duodjiorganisasjonenes virksomhet som bidrar til å få opp interesssen for duodji, vil være viktig i en slik sammenheng.	Árbevirolaš máhttofievrrideapmi ruovttuin, kulturinstitušuvnnaid ja duodjeorganisašuvnnaid doaimmat mat buvttihit eanet beroštumi duodjái, leat deaŧalaččat dán oktavuođas.
· Videreutvikle gode finansieringsordninger for unge som vil etablere seg innenfor duodji · Arbeide fram et bedre kunnskapsgrunnlag for utfordringer knyttet til rekruttering til næringen · Stimulere til satsinger, program, kurs og lignende i sør- og lulesamiske områder som gir større rekruttering i de områdene · Arbeide for rekruttering av duodjiutøvere gjennom kursvirksomhet	Strategiijat · Viidásetovddidit buriit ruhtadanortnegiid nuoraide geat háliidit bargagoahtit duoji siskkobealde · Bargat dan ala ahte buoridit máhttovuođu hástalusaide rekrutterema birra ealáhussii · Movttiidahttit áŋgiruššat, lágidit prográmmaid, kurssaid ja sullasaččaid mátta- ja julevsámi guovlluin maid bokte buoridit rekrutterema guovlluin · Bargat dan ala ahte rekrutteret duojáriid kursadoaimma bokte
4.2 Innsatsområde 2 – Lønnsomhet	4.2 Áŋgiruššansuorgi 2 – Gánnáhahttivuohta
Mål: Øke lønnsomheten i duodji I likhet med andre næringer er lønnsomhet avgjørende for en gunstig utvikling i en næring.	Mihttomearri: Buoridit gánnáhahttivuođa duojis Seamma go earáge ealáhusain, de lea gánnáhahttivuohta vealtameahttun buori ovdáneapmái ealáhusas.
Næringsavtalen i duodji er et av de virkemidlene Sametinget har til å sikre en næring i utvikling.	Duoji ealáhusšiehtadus lea okta váikkuhangaskaomiin mat Sámedikkis leat sihkkarastit ealáhusa mii lea ovdáneamen.
Utviklingen i duodjinæringen - Økonomisk rapport 2016 viser at gjennomsnittlige totale inntekter duodji er nær fordoblet fra ca. 275 000 kr. i 2010 til ca. 490 000 kr. i 2016.	Ovdáneapmi duodjeealáhusas – Ekonomalaš raporta 2016 čájeha ahte gaskamearálaš ollislaš dienas duojis lea measta duppalastojuvovn sullii 275 000 ruvnnus 2010:s sullii 490 000 ruvdnui 2016:s.
Gjennomsnittlig driftsresultat har vært svært stabilt siden 2010 og var beregnet til kr. 124 453 i 2016.	Gaskamearálaš doaibmaboađus lea leamaš stabiila jagi 2010 rájes ja lei rehkenastojuvvon leat 124.453 ru 2016:s.
Det kan være flere årsaker til at lønnsomheten i duodji ikke øker mer.	Sáhttet leat ollu ákkat manne gánnáhahttivuohta ii šat buorrán.
For det første har tradisjonell duodji arbeids- og tidskrevende produksjonsprosesser.	Vuosttažettiin lea árbevirolaš duojis ollu bargu ja dan lea hui áddjái buvttadit.
For det andre er prissetting av produktene en utfordring og produktprisene gjenspeiler i liten grad det arbeid som ligger bak produktet.	Nuppádassii lea buktagiid haddi hástalus ja daid hattit eai olus dávis dan bargui mii lea duddjoma duogábealde.
Håndsydde skaller oppnår for eksempel ikke samme pris som enkelte fabrikksydde Kero-sko.	Ovdamearkka dihtii ii oaččo gieđain gorrojuvvon goikkehiin seamma hatti go fabrihkkaviđat Keroskoavain.
Dette viser at arbeidet bak et produkt ikke nødvendigvis samsvarer med betalingsvilligheten.	Dát čájeha ahte bargu buktagiin ii vealtameahttumit dávis máksindáhtolašvuhtii.
I de økonomiske rapportene går det fram at prisene for duodjiproduktene ikke øker i takt med prisstigningen ellers i samfunnet.	Ekomomalaš raporttain boahtá ovdan ahte duodjebuktagiid hattit eai lassán haddegoargŋumii dávistettiin muđui servodagas.
Økonomisk rapport 2016 viser videre at gjennomsnittlig driftskostnad har økt i takt med gjennomsnittlig totalinntekt, men at driftskostnadene de to siste årene har flatet ut.	Jagi 2016 ekonomalaš raporta čájeha dasto ahte gaskamearálaš doaibmagollu lea lassánan gaskamearálaš ollislaš dietnasiid dávistettiin, muhto ahte doaibmagolut maŋimuš guovtti jagis leat jeavdásan.
Næringen selv bør i stor grad være med å sette føringer i hvordan duodjiproduktene skal prissettes.	Ealáhus ieš berre eanet leat mielde bidjamin láidestusaid dasa makkár hattit duodjebuktagiin galget leat.
Vi antar at en del av denne utfordringen også dreier seg mot problemet med å nå ut til større markeder, se nærmere innsatsområde 5, «Større markeder».	Mii jáhkkit ahte dán hástalusas lea maiddái sáhka váttisvuođa birra juksat stuorát márkaniid, geahča lagabuidda áŋgiruššansuorggi 5, “Stuorát márkanat”.
Utfordringen vil være å øke lønnsomheten i tradisjonell duodji og å ta riktig pris for produktet.	Hástalussan lea gánnáhahttivuođa buorideapmi árbevirolaš duojis ja rivttes hatti váldimis buktagis.
De prosjektene som er igangsatt på merkevarebygging både fra Samerådets side og fra Duojáriid Ealáhussearvi gjennom MIS-prosjektet er viktige for å kunne ta ut høyere pris i markedet og dermed bedre lønnsomheten.	Dat prošeavttat mat leat álggahuvvon mearkagálvohuksemis Sámiráđi beales ja Duojáriid Ealáhussearvvi beales MIS-prošeavtta bokte leat deaŧalaččat vai sáhttá váldit stuorát hatti márkanis ja nie juksat buoret gánnáhahttivuođa.
Undersøkelser viser at kundene er villig til å betale mer for produktet når de kjenner til historien med hvor det kommer fra og hvordan det er laget.	Iskkadeamit čájehit ahte oastit mávssášedje eanet buktagis go dovdet duogáža ja movt dat lea ráhkaduvvon.
Sametinget vil fortsatt støtte opp om de initiativ og prosjekter som er igangsatt for å bygge opp merkevaren duodji.	Sámediggi áigu ain doarjut álgagiid ja prošeavttaid mat álggahuvvojit oažžun dihtii mearkagálvvu duojis.
Innenfor duodji er det mange gode eksempler på mer bruk av design og ny design som del av produksjon og i produkter.	Duoji siskkobealde leat ollu buorit ovdamearkkat eanet design geavaheapmái ja ođđa design lea oassi buvttadeamis ja buktagiin.
Sametinget ser det som positivt at ny design fremmes som en del av utviklingen av duodji som næring, dette gir muligheter for å nå et større marked og et mer betalingsvillig marked.	Sámedikki mielas lea buorre go ođđa design ovdánahttojuvvo oassin duoji ovddideamis ealáhussan, dát addá vejolašvuođaid juksat stuorát márkana ja márkana mii dáhttu máksit.
I samråd med duodjiorganisasjonene har Sametinget fått utarbeidet en rapport om konsekvenser ved momsfritak for duodji.	Ovttas ráđiid duodjeorganisašuvnnaiguin lea Sámediggi ráhkadahttán raportta váikkuhusaid birra jos duojis luvvešii momssa.
Rapporten ble utarbeidet av Noodt&Reiding og levert februar 2018.	Raportta ráhkadii Noodt&Reiding ja geigii dan guovvamánus 2018.
Rapporten har sett på ulike sider ved fritak eller unntak fra mva-plikten og sammenlignet dette med andre nærliggende næringer, blant annet husflid, kunsthåndverk, kunstnere m.m. Kun deler av det som kan karakteriseres som kunst har unntak fra mva-plikten, mens sammenlignbare produkter under kategorien brukskunst/kunsthåndverk ikke har unntak eller fritak fra ordningen.	Raporttas leat geahčaduvvon momsageatnegasvuođas luvvema dahje spiehkasteami sierra váikkuhusat, ja dat lea buohtastahttojuvvon eará sullasaš ealáhusaiguin, earret eará giehtadujiin, dáiddadujiin, dáiddáriiguin jna. Dušše muhtun osiin maid sáhttá gohčodit dáidagiin spiehkastuvvo momsageatnegasvuođas, ja buohtastan vejolaš buktagiin mat gullet kategoriijai geavahusdáidda/ dáiddaduodji ii leat spiehkastat dahje luvvejuvvo ortnegis.
Samtidig viser økonomisk rapport at totale driftskostnader i næringen nesten er like høy som totale driftsinntekter, noe som tilsier at differansen mellom inngående og utgående mva er liten og dermed vil gevinsten ved eksempelvis unntak fra mva-plikten være liten.	Dasto čájehuvvo ekonomalaš raporttas ahte ollislaš doaibmagolut ealáhusas leat measta seamma ollu go ollislaš doaibmagolut, mii mearkkaša ahte erohus sisa- ja olggosguvlui momssas lea unni, ja dieinna lágiin lea vuoitu ovdamearkka dihtii momsageatnegasvuođas spiehkasteamis unni.
Sametinget ser større grunn til å støtte opp om initiativ og prosjekter knyttet til merkevarebygging som kan gi høyere pris i markedet, enn fortsatt forsøk på fritak eller unntak fra mva-plikten.	Sámediggi oaidná stuorát siva doarjut álgaga ja prošeavttaid mat čatnasit mearkagálvohuksemii man olis sáhttá oažžut buoret hatti márkanis, go ain geahččalit luvvet dahje spiehkastit momsageatnegasvuođas.
De fleste duodjiutøvere er enkeltpersonsforetak som i liten grad har formalisert kontakt med andre utøvere.	Eanas duojárat leat ovttaolbmofitnodagat main ii leat olu formálalaš oktavuohta eará duojáriiguin.
For enkelte vil samarbeid og nettverk med andre aktører kunne være positivt både for den faglige utviklingen og ikke minst for lønnsomheten.	Muhtimiidda sáhttá ovttasbargu ja fierpmádat leat buorre sihke fágalaš ovdáneami dihtii ja maid gánnáhahttivuođa dihtii. Dát guoská earenoamážit easkkaálgiide.
Sametinget har i sine bedriftsutviklingsprogrammer prioritert nettverksbygging nettopp med den hensikt å bedre lønnsomheten.	Sámediggi lea iežas fitnodatovddidanprográmmain vuoruhan fierpmádathuksema juste danin vai gánnáhahttivuohta buorránivččii.
Samarbeid med andre utenom duodjinæringen kan åpne nye markeder.	Ovttasbargu earáiguin olggobealde duodjeealáhusa sáhttá rahpat ođđa márkaniid.
Spesielt gjelder det reiselivsnæringen og arrangørmarkedet.	Earenoamážit guoská dát mátkeealáhusfitnodagaide ja lágideaddjimárkaniidda.
Fordelen med det er at duodjiutøveren lettere når potensielle nye kunder uten at det koster all verden.	Ovdamunni lea ahte duojárat álkibut olahit ođđa ostiide eaige dárbbaš golahit ollu ruđa dasa.
Det vil også gi en vinnvinn situasjon i og med reiselivsnæringen samtidig får presentert levende samisk kultur og lokalproduserte kvalitetsprodukter.	Dát sáhttá maid šaddat goappašagaide ávkin, go seammás beassá mátkeealáhus ovdanbuktit ealli sámi kultuvrra ja báikkálaččat buvttaduvvon kvalitehtabuktagiid.
En utfordring for tilreisende til Sápmi har blant annet vært å finne fram til utsalgssteder eller duodjiutøvere som eksempelvis selger hjemme.	Mátkkošteddjiide Sámis lea leamaš hástalussan earret eará gávdnat vuovdinbáikkiid dahje gávdnat duojáriid geat ovdamearkka dihtii vuvdet ruovttus.
Samarbeid mellom utøvere for å synliggjøre og tilgjengeliggjøre duodji vil kunne øke omsetningen og dermed lønnsomheten i næringen.	Ovttasbargu duojáriid gaskka dujiid oainnusmahttin dihtii ja olámuddui buktima dihtii sáhtášii buoridit gávpejođu ja dieinna lágiin gánnáhahttivuođa ealáhusas.
For noen duodjiutøvere er det en utfordring at de ikke har lovfestet rett til å motorisert ferdsel i utmarka i forbindelse med råvareinnhenting.	Muhtun duojáriidda lea hástalussan go sis ii leat lága bokte addojuvvon vuoigatvuohta vuodjit mohtorfievrruiguin meahcis go galget viežžat ráhkadanávdnasiid.
Motorferdselsloven bør justeres slik at duodjiutøverne kan hente ut råvarer fra utmarka.	Mohtorjohtaluslága berrešii rievdadit nu ahte duojárat sáhttet viežžat ráhkadanávdnasiid meahcis.
For å kunne ha en levedyktig duodjinæring må det være et fokus blant annet på produktutvikling, design, hospitering, veiledning, utdanningsstipend, investeringer og marked og salg.	Jus galgá gávdnot ceavzilis duodjeealáhus, de ferte biddjot fokus earret eará buvttaovddideapmái, designii, hospiteremii, bagadallamii, oahppostipendii, investeremiidda ja márkanastimii ja vuovdimii.
Enkelte har behov for å fornye driftsapparatet og se på nye produksjonsformer.	Muhtimat dárbbašit ođastit doaibmaapparáhta ja gávdnat ođđa buvttadanmálliid.
Innovasjoner i produksjonsprosesser som gir mer effektiv bruk av tid og ressurser, samt forenkler produksjoner, gir også større muligheter for bedre lønnsomhet.	Innovašuvnnat buvttadanproseassain mat addet áiggi ja resurssaid beaktilis geavaheami, ja álkiduhttet buvttademiid, addet stuorát vejolašvuođaid buoridit gánnáhahttivuođa.
Sametinget vil fortsatt prioritere tilskudd til innovasjoner, investeringer, etablerertilskudd og bedriftsutvikling.	Sámediggi ferte ain vuoruhit doarjagiid innovašuvnnaide, investeremiidda, álggahanstipeandda ja fitnodatovdánahttimii doarjaga.
Det vil være naturlig å prioritere samarbeids- og utviklingsprosjekter, markedsanalyse og salgs- og markedsføringstiltak.	Lunddolaš lea vuoruhit ovttasbargo- ja ovddidanprošeavttaid, márkanastima ja vuovdin- ja márkanastindoaibmabijuid.
Strategier · Gjennom næringsavtalen videreføre finansieringsordninger for utviklings- og investeringstiltak i næringen som gir grunnlag for bedre lønnsomhet · Støtte opp om initiativ, prosesser og prosjekter som bidrar til å løfte duodji som merkevare · Initiere og formalisere samarbeid og nettverk mellom duodjiutøvere · Utfordre næringen til å samarbeide mer om økt synliggjøring og tilgjengeliggjøring av duodji · Sametinget vil invitere næringsorganisasjonene og Duodjeinstituhtta til et samarbeid for å sette fokus på blant annet prissetting for å kunne oppnå høyere priser i markedet	Strategiijat · Ealáhusšiehtadusa bokte joatkit ruhtadanortnegiid ovddidan- ja investerendoaimabijuide ealáhusas mat addet buoret vuođu buoret gánnáhahttivuhtii · Doarjut álgagiid, proseassaid ja prošeavttaid mat váikkuhit duoji loktema mearkagálvun · Vuolggahit ja formaliseret ovttasbarguu ja fierpmádaga duojáriid gaskka · Hástalit ealáhusa ovttas bargat duoji eanet oainnusmahttimis ja olámuddui buktimis · Sámediggi áigu bovdet ealáhusorganisašuvnnaid ja Duodjeinstituhta ovttas bargat dan ektui ahte bidjat fokusa earret eará haddebidjamii vai fitnešedje buoret hattiid márkanis
4.3. Innsatsområde 3 – Virkemidler tilpasset duodjinæringen	4.3 Áŋgiruššansuorgi 3 – Váikkuhangaskaoamit heivehuvvon duodjeealáhussii
Mål: Virkemidler som er tilpassa framtida for næringen og som utløser økt lønnsomhet Tilskuddsordningene i duodji blir som oftest fastsatt under forhandlingene om en næringsavtale.	Mihttomearri: Váikkuhangaskaoamit mat leat heivehuvvon ealáhusa boahtteáigái ja mat buktet gánnáhahttivuođa Doarjjaortnegat duodjái mearriduvvojit dábálaččat ealáhusšiehtadusaid bokte.
Endringer av disse skjer etter behov og følger i stor grad også de krav som Sametinget setter for andre tilskuddsordninger.	Dárbbu mielde rievdaduvvojit dát, ja leat dávjá gáibádusaid vuođul maid Sámediggi bidjá eará doarjjaortnegiidda.
Den ordning som har vært oftest i fokus er driftstilskuddet til duodjiutøverne.	Duoji doaibmadoarjja lea dat ortnet mii dávjjimusat lea leamaš fokusis.
Driftstilskudd skal sikre at duodjiutøvere kan drive næringsvirksomhet med overskudd.	Doaibmadoarjja galgá sihkkarastit ahte duojárat sáhttet doaimmahit ealáhusa badjelbáhcagiin.
Dette tilskuddet er ment å dekke merkostnader som er bundet til mye bruk av arbeidskraft, og der det er utfordringer med å mekanisere produksjonen.	Dát doarjja lea oaivvilduvvon lassigoluid gokčamii mat bohtet go dárbbašuvvojit ollu bargonávccat, ja go gávdnojit hástalusat buvttadeami mekaniseremis.
Dette tilskuddet har også hatt stor betydning i å sikre den tradisjonelle duodjiutøvelsen.	Dán doarjagis lea maid ollu dadjamuš árbevirolaš duddjoma sihkkarastimii.
Kontroller som Sametinget har fått gjennomført i 2012, 2014 og 2015 viser at flere duodjiutøvere har mangler i sitt regnskap.	Bearráigeahččamat maid Sámediggi lea čađahan 2012:s, 2014:s ja 2015:s čájehit ahte ollu duojáriin lea váilevaš rehketdoallu.
Det er blant annet store utfordringer med dokumentasjon av hva som omsettes av egen produsert duodji og hvordan regnskapet settes opp.	Stuorra hástalusat leat earret eará duođašteamis mii vuvdojuvvo iežas buvttadan duodjin ja mainna lágiin rehketdoallu biddjojuvvo bajás.
Det ble også avdekket salg mellom nærstående, manglende sporbarhet og mangler ved regnskapsføring.	Gávdno maiddái gávppašeapmi lagas fulkkiiguin, váilevaš guorranvejolašvuohta ja váilivuođat rehketdoalu fievrrideamis.
I flere saker er det oppstått tvil om produktene er souvenirer eller duodji.	Ollu áššiin lea šaddan eahpádus das ahte leatgo buktagat mátkemuittut vai duodji.
Praktisering av ordningen viser at selv i produksjoner som har høy grad av maskinell behandling, datastyring etc så er disse også blitt en del av duodjibegrepet, og dermed berettiget til driftstilskudd.	Ortnega praktiseren čájeha ahte duodjeregistarii leat maiddái dohkkehuvvon buvttadeamit main ollu geavahuvvo mášiidna, dihtorstivren jna, ja dieinna lágiin leat doarjjavuoigadahttojuvvon.
Mulighetene for å dokumentere om solgte produkter er egenprodusert eller innkjøpt duodji eller suovenir er den største utfordringen med driftsstøtteordningen.	Vejolašvuođat duođaštit leatgo vuvdon buktagiid ieža buvttadan vai leatgo oastán dujiid dahje leago dat mátkemuitu, lea stuorámus hástalus doaibmadoarjjaortnegis.
Økonomisk rapport viser på den siden at driftsresultatet har vært svært stabilt de siste 6 årene som underbygger en teori om at driftsstøtteordningen er en passiv ordning som i liten grad fører til utviklingsarbeid innenfor duodjinæringen.	Ekonomalaš raporta čájeha ahte doaibmaboađus lea leamaš stabiila maŋimuš guhtta jagi mii vuođusta teoriija ahte doaibmadoarjjaortnet lea passiiva ortnet mii unnán buvttiha ovddidanbarggu duodjeealáhusa siskkobealde.
På den annen side viser samme økonomisk rapport at nettopp driftsstøtteordningen bidrar til et gjennomsnittlig driftsresultat på rundt kr. 100 000.	Nuppe dáfus čájeha seamma ekonomalaš raporta ahte juste doaibmadoarjjaortnet buvttiha birrasii 100 000 ru doaibmabohtosa.
Uten driftsstøtteordningen ville driftsresultatet sannsynligvis vært rundt null.	Almmá doaibmadoarjjaortnega haga livččii doaibmaboađus várra lean birrasii nolla.
Disse utfordringene har vært vurdert i flere omganger i Sametinget, og flere alternativer til en driftstilskuddsordning har vært drøftet.	Dát hástalusat leat árvvoštallojuvvon máŋgii Sámedikkis, ja leat digaštallan ollu molssaeavttuid birra doaibmadoarjjaortnegii.
Driftstilskuddsforvaltningen kan forenkles, endres eller avvikles.	Doaibmadoarjjaortnet sáhttá álkiduvvot, rievdaduvvot dahje heaittihuvvot.
Det første alternativet som kan forenkle og effektivisere forvaltningen av ordningen for alle parter på, er å stille krav om at søker skal ha autorisert regnskapsfører.	Vuosttaš molssaeaktu mii sáhttá álkidit ja beavttálmahttit ortnega hálddašeami buohkaide, lea bidjat gáibádusa ahte ohccis galgá leat autoriserejuvvon rehketdoalli.
Autorisert regnskapsfører kan attestere søkers omsetning av egenprodusert duodji.	Autoriserejuvvon rehketdoalli sáhttá duođaštit ohcci vuovdima iežasbuvttaduvvon duojis.
Utfordringen er imidlertid at regnskapsførere ikke har duodjifaglig kompetanse til å vurdere om det er duodji eller ikke, eller om solgt duodji er egenprodusert eller ikke. Fra 2018 vil godkjente duodiutøvere med autoriserte regnskapsførere prioriteres innenfor driftstilskuddsordningen, jfr. Sametingets budsjett 2018.	Hástalussan dás lea dattetge ahte rehketdolliin ii leat duodjefágalaš gelbbolašvuohta árvvoštallat mii lea duodji ja mii ii, dahje leago vuvdojuvvon duodji iežas buvtta vai ii. Doaibmadoarjjaortnegis vuoruhuvvojit jagi 2018 rájes dohkkehuvvon duojárat geain lea autoriserejuvvon rehketdoalli, gč. Sámedikki 2018 bušeahta.
Det andre alternativet er å oppheve duodjiregisteret, slik at hver søknad vurderes både med hensyn på søkers produkter og dokumentasjon av egenprodusert duodji.	Nubbi molssaeaktu lea heaittihit duodjeregistera, nu ahte juohke ohcama oktavuođas árvvoštallojuvvojit sihke ohcci buktagat ja duođaštus das ahte leago iežasbuvttaduvvon duodji.
Duodjiregisteret er i liten grad en dynamisk ordning og har vært vanskelig å oppdatere fortløpende.	Duodjeregisttar lea unnán dávgasis ortnet ja dan lea leamaš váttis áigeguovdilastit dađistaga.
Ordningen med fagutvalget som har godkjent produkter og produsenter til duodjiregisteret har også bidratt til et lite dynamisk forvaltningssystem for driftstilskuddsordningen.	Ortnet fágalávdegottiin mii lea dohkkehan buktagiid ja buvttadeddjiid duodjeregistarii lea maiddái dagahan ahte doaibmadoarjjaortnega hálddašanvuogádat lea unnán dávggas.
Det tredje alternativet er å avvikle driftstilskuddsordningen og å erstatte den med en ny virkemiddelordning eksempelvis et 3-årig arbeidsstipend.	Goalmmát molssaeaktu lea heaittihit doaibmadoarjjaortnega ja bidjat sadjái ođđa váikkuhangaskaoapmeortnega omd. 3-jagá bargostipeandda.
Stipendet kan ha som målsetting å øke produksjonen, lage nye produkter eller nye produksjonsformer, design, kompetanseheving e.l. Et slikt arbeidsstipend vil kunne videreutvikle duodjinæringen og øke inntjeningen for den som mottar stipend.	Stipeandda ulbmilin galgá leat lasihit buvttadeami, ráhkadit ođđa buktagiid dahje ođđa buvttamálliid, designa, gelbbolašvuođaloktema jed. Dákkár bargostipeanda sáhtášii viidásetovddidit duodjeealáhusa ja lasihit su sisaboađu gii oažžu stipeandda.
Ordningen med driftstilskudd er utfordrende og arbeidskrevende å forvalte, bidrar i mindre grad til utvikling i næringen, samt at det er usikkerhet knyttet til måloppnåelse om mer egenprodusert duodji.	Doaibmadoarjjaortnet lea hástaleaddji ja dan hálddašeapmi gáibida nu ollu bargonávccaid, ja ii olus váikkut ealáhusa ahtanuššama, ja lea eahpesihkarvuohta ulbmilolahusa ektui ahte buvttaduvvo go eanet iežas duodji.
På den annen side bidrar ordningen til et positivt driftsresultat for duodjiutøvere og sikrer dermed både lønnsomhet og bidrar til rekruttering til næringen.	Nuppe dáfus buvttiha ortnet positiivvalaš doaibmabohtosa duojárii ja dieinna lágiin sihkkarastá maiddái gánnáhahttivuođa ja váikkuha rekrutterema ealáhussii.
Det er etablert arena hvor alle aktører knyttet til næringen møtes for å drøfte utfordringer og satsinger framover.	Buot aktevrraid várás ealáhusa oktavuođas lea ásahuvvon arena gos deaivvadit guorahallat hástalusaid ja áŋgiruššamiid boahtteáigái.
En slik arena vil være viktig i arbeidet med å utvikle virkemidler som sikrer rekruttering, lønnsomhet og utvikling i næringen.	Dákkár arena lea deaŧalaš bargui váikkuhangaskaomiid ovddidemiin mii sihkkarastá rekrutterema, gánnáhahttivuođa ja ahtanuššama ealáhusas.
Sametinget vil prioritere effektivisering og forenkling av driftstilskuddsordningen med blant annet å legge mer ansvar og oppgaver til autoriserte regnskapsførere.	Sámediggi áigu vuoruhit doaibmadoarjjaortnega beavttálmahttima ja álkiduhttima earret eará dainna lágiin ahte bidjat eanet ovddasvástádusa ja doaimmaid autoriserejuvvon rehketdolliide.
Dernest vil en avvikling av duodjiregisteret og fagutvalget for duodji være en hensiktsmessig og naturlig forlengelse av det arbeidet.	Ja de lea duodjeregistara ja duoji fágalávdegotti heaittiheapmi ulbmillaš ja barggu lunddolaš joatkka.
Det innebærer en overgang fra dagens to-trinns saksbehandling(først søknad til duodjiregisteret og senere søknad om driftstilskudd) til en ordning med kun ett trinn(kun søknad om driftstilskudd).	Dat mearkkaša sirdima dáláš guovtteoasát áššemeannudeamis (vuos ohcan duodjeregistarii ja maŋŋá ohcat doaibmadoarjaga) ortnegii mas lea dušše okta dássi (dušše doaibmadoarjjaortnet).
Det kan være behov for faglig vurdering av produkter som det søkes om støtte for, eksempelvis ved tvil eller nye søkere.	Sáhttá leat dárbu fágalaččat árvvoštallat buktagiid maidda ohccojuvvo doarjja, ovdamearkka dihtii eahpáhusa dahje ođđa ohcciid oktavuođas.
En slik faglig vurdering kan eksempelvis ivaretas av Duodjeinstituhtta som har fagkompetanse på området.	Dán lágan fágalaš árvvoštallama sáhttá ovdamearkka dihtii Duodjeinstituhtta, mas lea fágagelbbolašvuohta suorggis, dahkat.
Tilskudd til investering, utviklingstiltak og etablerertilskudd fungerer hensiktsmessig og disse kan uten videre tilpasses behovene i duodjinæringen og utviklingen ellers i samfunnet.	Doarjja investeremiidda, ovdánahttindoaibmabijuide ja álggahandoarjja doibmet ulbmillaččat, ja daid sáhttá álkidit heivehit duodjeealáhusa dárbbuide ja muđui servodaga rievdama mielde.
Strategier · I samarbeid med partene i duodjinæringen utvikle og tilpasse tilskuddsordningene slik at de sikrer en fremtidsrettet og lønnsom duodjinæring · Effektivisere og forenkle ordningen med driftstilskudd	Strategiijat · Ovttasbargguin duodjeealáhusa beliiguin ovddidit ja heivehit doarjjaortnegiid nu ahte dat sihkkarastet boahtteáiggi ealáhussii ja gánnáhahtti duodjeealáhus · Beavttálmahttit ja álkiduhttit doaibmadoarjjaortnega
4.4 Innsatsområde 4 – Organisering av næringen	4.4 Áŋgiruššansuorgi 4 – Ealáhusa organiseren
Mål: En hensiktsmessig organisering som er tilpasset behovene i næringen Duodjeinstituhtta har en viktig rolle til utvikling og veiledning av duodjifaglige spørsmål og regionale utviklingsprosjekter.	Mihttomearri: Ulbmillaš organiseren mii lea heivehuvvon ealáhusa dárbbuide Duodjeinstituhtas lea deaŧalaš rolla duodjefágalaš áššiid ja regionála ovddidanprošeavttaid ovddidemis ja bagadeamis.
Sametinget ser at også DI har en stor kompetanse og en desentralisert organisasjon, som er viktig for den videre utviklingen og rekruttering til duodji.	Sámediggi oaidná maiddái ahte Duodjeinstituhtas lea ollu gelbbolašvuohta ja lea lávdaorganisašuvdna, mii lea deaŧalaš duoji viidáseappot ahtanuššamii ja dasa rekrutteremii.
Sametinget ønsker at Duodjeinstituhtta skal være med i den videre utviklingen og ta del i større grad enn tidligere.	Sámediggi háliida ahte Duodjeinstituhtta galgá leat mielde viidáset ovddideamis ja váldit stuorát oasi go ovdal.
Duodjeinstituhtta skal først og fremst være et senter for utvikling av en næringsrettet duodji.	Duodjeinstituhtta galgá vuosttažettiin doaibmat ealáhusvuđot duoji ovddidanguovddážin.
Det er naturlig at Sametinget har en aktiv og tett oppfølging av instituttet og at det blant annet tydeliggjøres i de årlige tilsagnsbrev.	Lunddolaš lea ahte Sámediggi lea árjjalaš ja čuovvola lávga instituhta ja ahte dat earret eará čielggasmahttojuvvo jahkásaš juolludusreivviin.
En naturlig oppfølging av dette er at det forventes en langsiktig plan for utvikling av Duodjeinstituhtta.	Dán lunddolaš čuovvuleapmi lea ahte vurdojuvvo guhkes áiggi plána Duodjeinstituhta ovddideapmái.
Sametinget vil i løpet av 2018 gjennomføre en evaluering av Duodjeinstituhtta og tilhørende duodjiveileder-ordning.	Sámediggi áigu 2018 áigge čađahit Duodjeinstituhta ja guoskevaš duodjebagadanortnega evaluerema.
Det vil være en viktig gjennomgang for å kunne vurdere måloppnåelse knyttet til duodji som næring, samt næringens bruk og nytte av duodjiveilederne.	Dat lea deaŧalaš vai sáhttá árvvoštallat duoji ulbmilolahusa ealáhussan, ja movt ealáhus geavaha ja ávkkástallá duodjebagadeddjiiguin.
Omfanget og utbredelsen av duodjiveiledere under Duodjeinstituhtta vil derfor bli stilt i bero inntil evalueringen er gjennomført og Sametinget har fått gjort en grundig vurdering av den.	Duodjeinstituhtta vuollásaš duodjebagadeddjiid sturrodat ja viidodat bissehuvvo danne dassážii go evalueren lea čađahuvvon ja Sámediggi lea ožžon vuđolaš árvvoštallama.
I forlengelsen av evalueringen vil det også være naturlig å se nærmere på organiseringen av Duodjeinstituhtta.	Evaluerema joatkkan lea maiddái lunddolaš geahčadit lagabuidda Duodjeinstituhta organiserema.
Det forholdet at to duodjiorganisasjoner og Duodjeinstituhtta stort sett jobber mot samme mål betinger et tettere samarbeid mellom disse tre.	Dat go guokte duodjeorganisašuvnna ja Duodjeinstituhtta barget sullii seamma mihttomeari gulvui, eaktuda lávgadeappot ovttasbarggu dán golbmasa gaskka.
Sametinget bevilger tilskudd til disse og for Sametinget er det viktig å vurdere hvilken nytte disse midlene har.	Sámediggi juolluda doarjaga dáidda ja Sámediggái lea deaŧalaš árvvoštallat makkár ávki dáin ruđain lea.
Sametinget har i flere sammenhenger foreslått en sammenslåing og mer formalisert samarbeid mellom organisasjonene uten at det har ført fram.	Sámediggi lea ollu oktavuođain evttohan dáid ovttastahttima ja eanet formaliserejuvvon ovttasbarggu organisašuvnnaid gaskka almmá ahte dat lea dáhpáhuvvan.
For å få til en mer effektiv bruk av ressursene og koordinering av innsatsen mot duodjinæringen vil det være naturlig at Duodjeinstituhtta etter hvert inngår som en del av næringsavtalen for duodji.	Jos galggaš beaktileappot ávkkástallat resurssaiguin ja áŋgiruššama oktiiordnemiin duodjeealáhusa ektui, de lea lunddolaš ahte Duodjeinstituhtta áiggi mielde laktojuvvo duoji ealáhusšiehtadussii.
Det samme gjelder for Opplæringskontoret i reindrift og duodji som er en viktig del av helheten for utviklingen av duodji.	Dat seamma guoská Boazodoalu ja duoji oahpahuskantuvrii mii lea deaŧalaš oassi duoji ollislaš ovddideamis.
Det er naturlig at bevilgninger til opplæringskontoret sees i sammenheng med næringsavtalen og direkte tilskudd til Duodjeinstituhtta.	Lunddolaš lea ahte juolludusat oahpahuskantuvrii gehččojuvvojit fárrolaga ealáhusšiehtadusain ja njuolggo doarjagiin Duodjeinstituhttii.
Strategier · Innarbeide Duodjeinstituhtta i Hovedavtalen for duodji · Gjennomgang av organisering av duodjinæringa	Strategiijat · Heivehit Duodjeinstituhta duoji váldošiehtadussii · Duodjeealáhusa organiserema geahčadeapmi
4.5 Innsatsområde 5 - Kompetanseheving	4.5 Áŋgiruššansuorgi 5 – Gelbbolašvuođa bajideapmi
Mål: Øke den forretningsmessige delen av duodji Duodjinæringen har behov for kompetanseheving på ulike nivå.	Mihttomearri: Buoridit gávppálaš oasi duojis Duodjeealáhusas lea dárbu gelbbolašvuođaloktemii máŋgga dásis.
Sametinget har satset på bedriftsutviklingsprogrammer også innenfor duodji gjennom sin kulturnæringssatsning.	Sámediggi lea bidjan návccaid fitnodatovdánahttinprográmmaide maiddái duoji váste kulturealáhusáŋgiruššamis.
Innad i duodjinæringen er det diskusjoner hvorvidt veiledningsvirksomheten klarer å heve kompetansen i duodjinæringen, og om de midlene som settes av til veiledning skaper mer sysselsetting, eventuelt om lønnsomheten øker.	Duodjeealáhusa siste leat digaštallamat nagodit go bagadallandoaimmat loktet gelbbolašvuođa duodjeealáhusas, ja buktet go ruđat mat leat várrejuvvon bagadallamii, eanet bargosajiid, ja vel leat go dat lasihan gánnáhahttivuođa.
Utfordringen vil være å avklare om hvordan kompetansehevingen skal skje i duodjimiljøene, og også hvor stor vekt næringsperspektivet skal vektlegges når det kompetansetiltak skal settes i gang.	Hástalussan šaddá čielggadit movt gelbbolašvuođalokten galggašii doaibmat duodjebirrasiin, ja maiddái man ollu ealáhusperspektiivvas galgá leat dadjamuš go gelbbolašvuođadoaibmabijut biddjojit johtui.
Kompetanseheving er et av de tiltakene som de fleste i duodji har behov for i en eller annen sammenheng.	Gelbbolašvuođalokten lea okta doaibmabijuin masa eatnasiin duodjeealáhusas lea dárbu goas nu.
Kompetansetiltak må være i samsvar med næringens behov, og at disse har en viss kvalitet som kommer næringen til gode.	Gelbbolašvuođalokten ferte dávistit ealáhusa dárbbuiguin, ja dain ferte leat dássi mii boahtá ávkin ealáhussii.
De fleste kompetansemiljøer har erfaring med og rutiner for å gjennomføre slike tiltak.	Eanas gelbbolašvuođabirrasiin lea vásáhus ja rutiinnat čađahit dákkár doaibmabijuid.
Forskjellige typer bransjekurs inngår i denne vurderingen.	Iešguđet lágan fidnokurssat leat mielde dán árvvoštallamis.
Grunnutdanning i duodji er et ansvar for videregående skole og høgskoler.	Vuođđooahppu duojis lea joatkkaskuvllaid ja allaskuvllaid ovddasvástádus.
De tiltak Sametinget kan prioritere er kompetansehevende tiltak som er direkte næringsrettet.	Dat doaibmabijut maid Sámediggi sáhttá vuoruhit leat gelbbolašvuođaloktendoaimmat mat leat njuolga oaivvilduvvon ealáhusaide.
Strategier · Sikre finansieringsordninger for næringsrettede kurs · Sørge for at Duodjeinstituhtta og duodjiorganisasjonene koordinerer kompetansehevingstiltak	Strategiijat · Sihkkarastit ruhtadanortnegiid ealáhusoaivvilduvvon kurssaide · Fuolahit ahte Duodjeinstituhtta ja duodjeorganisašuvnnat ovttasbarget gelbbolašvuođaloktendoaimmaiguin.
4.6 Innsatsområde 6 – Et større marked	4.6 Áŋgiruššansuorgi 6 – Stuorát márkan
Økonomisk rapport for duodjinæringen 2015 viser at direkte salg til kunden fortsatt er den viktigste salgskanalen for duodjiproduktene. Internett og postordresalg anses som minst viktig.	Mål: Iežas buvttaduvvon dujiid eanet vuovdin Duodjeealáhusa 2015 ekonomalaš raporta čájeha ahte njuolggovuovdin lea ain deháleamos vuovdinkanála duodjebuktagiin, interneahtta ja poastta bokte vuovdin eai leat nu deaŧaálaččat.
Dette er i kontrast til samfunnet forøvrig, der vi ser en økende tendens til at mer og mer av omsetningen skjer over nett.	Dát lea juste nuppe ládje go servodagas muđui, mas neahttavuovdin lassána eanet ja eanet.
For duodjiutøverne er det viktig at de tar del i den teknologiske utviklingen og aktivt bruker internett som en del av sin markedsføring.	Duojáriidda lea deaŧalaš ahte oassálastet teknologalaš ovdáneapmái ja eanet aktiivvalaččat geavahišgohtet interneahta márkanfievrrideamis.
Synlige produkter og større tilgjengelighet på nett kan føre til økt omsetning for duodjiutøverne.	Oinnolaš buktagat ja buoret olahanmuddu neahta bokte sáhttá mielddisbuktit eanet dietnasa duojáriidda.
Det tilbys mye souvenirer på markedet, spesielt i byer og tilknyttet turistattraksjoner.	Márkaniin fállojuvvojit ollu mátkemuittut, erenoamážit gávpogiin ja turistageasuheddjiid oktavuođas.
Mye av suovenirene som tilbys er samiskinspirert eller bruker elementer fra samisk kunst, kultur og duodji.	Ollu mátkemuittuin mat fállojuvvojit leat sámevuđot dahje dain geavahuvvojit oasit sámi dáidagis, kultuvrras ja duojis.
Suovenirer vil derfor både være konkurrenter til mange duodjiprodukter og bidrar til å senke statusen på duodji.	Danne leat mátkemuittut sihke gilvaleaddjit ollu duodjebuktagiidda ja váikkuhit duoji stáhtusa fuonideami.
Det er viktig å være bevisst på hvordan souvenirer påvirker markedet for duodjiprodukter og ha en klar strategi i forhold til det.	Deaŧalaš lea leat dihtomielalaš dan ektui movt mátkemuittut váikkuhit duodjebuvttamárkaniidda ja leat čielga strategiija dan ektui.
Innovasjoner i duodji, både med hensyn på produkter, markeder og organisering, er viktig for å imøtekomme konkurransen fra souvenirer og andre tilsvarende produkter.	Innovašuvnnat duojis sihke buktagiid, márkaniid ja organiserema ektui, leat deaŧalaččat gilvvu dustemis mátkemuittuid ja eará vásttolaš buktagiid beales.
Profilering av tradisjonell duodji, utvikling av nydesign og markedsføring av kvalitetsprodukter vil på sikt kunne føre til en mer lønnsom duodjinæring.	Árbevirolaš duoji profileren, ođđadesigna ovddideapmi ja kvalitehtabuktagiid vuovdaleapmi áiggi mielde sáhttet buvttihit eanet gánnáhahtti duodjeealáhusa.
I 2013 gikk duodjiorganisasjonene Duojáriid Ealáhussearvi og Sámiid Duodji sammen om et prosjekt om merkevarebygging i duodji.	2013:s álggahedje duodjeorganisašuvnnat Duojáriid Ealáhussearvi ja Sámiid Duodji ovttas prošeavtta mearkagálvohuksema várás duojis.
Målet med merkevaresatsingen er å skape lønnsomme virksomheter, slik at utøverne skal kunne leve av å produsere duodji.	Mihttun mearkagálvohuksemiin lea ráhkadit gánnáhahtti doaimmaid, nu ahte duojárat galget sáhttit eallit duodjebuvttademiin.
Det er ønskelig å bygge opp en velfungerende organisasjon som ivaretar merkevaren, og som knytter til seg flere dyktige håndverkere.	Sávvamuš lea hukset doaibmi organisašuvnna mii áimmahuššá mearkagálvvu, ja masa čatnasit eanet čeahpes duojárat.
Det blir understreket av funnene i undersøkelsene at produktene i dag har som fortrinn at de er unike og av høy kvalitet.	Deattuhuvvo guorahallamiid bohtosiin ahte otná buktagiin lea dat ovdamunni ahte leat áidnasorttat ja ahte dain lea buorre dássi.
En felles svakhet er at de i liten grad er tilgjengelige.	Oktasaš heajut bealli lea ahte dat eai leat nu olahanmuttus.
I rapporten konkluderes det med at det er et ønske blant utøvere om en merkevaresatsing, spesielt blant de som har ambisjoner om vekst utover lokalmarkedet og turister.	Raporttas konkluderejuvvo ahte lea sávahahtti duojáriid gaskkas ahte lea mearkagálvohuksen, earenoamážit sin gaskkas geat háliidit vuovdit dobbelii go báikkálaš olbmuide ja mátkkošteddjiide.
Rapporten anbefaler at det sees ytterligere på disse håndverkernes tidligere erfaringer innen merkevarearbeid og produktutvikling.	Raporttas ávžžuhuvvoge ahte ferte vel vuđoleappot geahččat dáid duojáriid ovddeš vásáhusaid mearkagálvohuksemis ja buvttaovddideamis.
Bistand til produktutvikling og markedstilpasning var et ønsket tiltak blant informantene.	Informánttat sávve doaibmabijuid mat eanet veahkehit buvttaovddideapmái ja márkanheiveheapmái.
Anbefalingene fra undersøkelsen var å jobbe videre med kartlegging av disse virksomhetenes behov ved å se nærmere på deres kunnskap om eget marked, og nødvendigheten av fremtidig produktutvikling.	Guorahallama ávžžuhus lea bargat viidáseappot dáid doaimmaid dárbbuid kártemiin, geahčadettiin lagabui sin máhtu iežaset márkana birra, ja boahtteáiggi buvttaovddideami dárbbašlašvuođa.
Det ble også anbefalt å få mer kjennskap til dagens markedsposisjon for å bruke kunnskapen til videre markedsutvikling.	Ávžžuhuvvui maid oažžut eanet dieđuid dálá márkandili birra vai dan máhtu sáhtášii geavahit márkanovddideapmái.
Kopiering av duodji er fortsatt en stor utfordring og rettsvern for duodji er et av de områdene som krever et samarbeid over landegrensene.	Duoji kopieren lea ain stuora hástalus ja riektesuddjen duojis lea okta áššiin masa dárbbašuvvo ovttasbargu riikarájáid rastá.
Meldingen vil ikke kunne løse disse utfordringene, men det er viktig å ha strategier for hvordan disse kan løses.	Dieđáhus ii čoavdde dáid hástalusaid, muhto lea deaŧalaš ahte gávdnojit strategiijat movt dáid sáhtášii čoavdit.
Blant annet er det nødvendig å samarbeide med duodjimiljøene i de andre landene.	Earret eará lea deaŧalaš ovttasbargat duodjebirrasiiguin eará riikkain.
Rettsvern for duodji innebærer rettsvern mot utenforståendes urettmessige bruk av duodji i kommersiell hensikt.	Duoji riektesuddjen mielddisbuktá riektesuddjema olggobealde boasttugeavaheami vuostá duoji gávppálaš áigumušain.
Samerådet satte i gang et prosjekt om revitalisering av duodjimerket i 2015.	Sámediggeráđđi lea 2015:s bidjan johtui prošeavtta mas lea áigumuš ealáskahttit duodjemearkka.
Prosjektets mål var skissert slik: «Utrede hvordan Sámi Duodji varemerket kan revideres og revitaliseres, samt bruken av duodjimerket.	Prošeavtta mihttun lei ná hábmejuvvon: «Čielggadit movt Sámi Duodji gálvomearka sáhttá ođasmahttojuvvot ja ealáskahttojuvvot, ja duodjemearkka geavaheapmi.
Utrede innholdet i samisk duodji og komme frem til en felles definisjon av samisk duodji.	Guorahallat sámi duoji sisdoalu ja buktit oktasaš definišuvnna sámi duojis.
» I prosjektrapporten uttales det blant annet at duodjitradisjon og duodjikunnskap har behov for juridisk beskyttelse.	» Prošeaktaraporttas čállo maid earret eará ahte duodjeárbevierru ja duodjemáhttu dárbbaša juridihkalaš suddjema.
En varemerkeordning kan ses på som en måte å realisere selvbestemmelse over duodji og samisk kultur på grunnlag av eksisterende lovverk.	Gálvomearkaortnet sáhttá leat okta málle movt beassá fas duohtandahkat iešmearrideami duoji ja sámi kultuvrra badjel gustovaš lágaid mielde.
Ordningen er også en indirekte måte å oppnå innflytelse over utnyttelsen av samisk kultur.	Ortnet lea maid mielde láhčime vejolašvuođa olahit dadjamuša sámi kultuvrra ávkkástallama birra.
Rapporten konkluderer med at det er et klart behov for en effektiv og koordinert samisk sertifiseringsordning.	Raporttas konkluderejuvvo ahte lea čielga dárbu beaktilis ja ovttastahttojuvvon sámi sertifiserenortnegii.
Det er nødvendig å utvide sertifiseringa til å gjelde også produkter utover tradisjonell duodji, og derfor må sertifiseringsordningen omfatte flere ledd for å dekke også dette behovet.	Lea dárbu viiddidit sertifiserema nu ahte dat maid guoská eará buktagiidda go dušše árbevirolaš duodjái, ja danin ferte sertifiserenortnet gokčá máŋga ceahki gokčandihte maiddái dáid dárbbuid.
Prosjektet foreslår en sertifiseringsordning som består av minst to varemerker – ett for “tradisjonell duodji” og ett for “produkter produsert av samer/samiske produkter”.	Prošeakta evttoha sertifiserenortnega mas lea unnimusat guokte gálvomearkka – okta mii lea “árbevirolaš duoji” váste ja nubbi mii lea “buktagiid váste maid sápmelaččat leat buvttadán/sámi buktagat”.
Det foreslås at varemerket har en sentral eller en desentralisert allsamisk eier, og at lisens utstedes av lokale representanter, som også forvalter varemerkene.	Evttohuvvo maid ahte gálvomearkkas lea guovddáš dahje lávdaduvvon ollessámi eaiggát, ja ahte báikkálaš ovddasteaddjit geigejit liseansa, mat maid hálddašit gálvomearkkaid.
· Følge opp utvalgte bedrifter som vil tilpasse sine produkter til markedet · Utfordre og motivere næringen til å utarbeide en felles profil og merke for duodjiprodukter · Motivere næringen til å utvikle nye duodjiprodukter med grunnlag i samisk kultur og samiske kulturtradisjoner · Utfordre byer, handelsnæringen, turistattraksjoner, kjeder, m.fl. til bevisst å satse på kvalitetsprodukter i det som tilbys spesielt tilreisende 5 Økonomiske og administrative konsekvenser Oppfølging gjennom Sametingets årlige budsjett og gjennom forhandlingene for Næringsavtalen for duodji og årlige budsjettvedtak, fastsettes økonomiske og administrative følger.	Strategiijat · Čuovvulit muhtin fitnodagaid mat háliidit heivehit iežaset buktagiid ostiide · Hásttuhit ja movttiidahttit ealáhusa ráhkadit oktasaš profiila ja mearkka duodjebuktagiid várás · Movttiidahttit ealáhusa ovddidit ođđa duodjebuktagiid sámi kultuvrra ja sámi kulturárbevieruid vuođul · Hástalit gávpogiid, gávpeealáhusa, turistageasuheddjiid, ráidduid, j.d. dihtomielalaččat áŋgiruššat kvalitehtabuktagiiguin mat fállojuvvojit erenoamážit mátkkošteddjiide 6 Ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusat Sámedikki jahkásaš bušeahtaid čuovvuleami ja Duoji ealáhusšiehtadusa šiehtadallamiid ja jahkásaš bušeahttamearrádusa bokte, mearriduvvojit ekonomalaš ja hálddahuslaš čuvvosat.
Eventuelle større endringer vil skje innenfor de rammer som er satt til forvaltningen av midler til duodjinæringen, herunder også hovedavtalen og de årlige forhandlingene som resulterer i en næringsavtale.	Vejolaš stuorát rievdadusat dahkkojuvvojit daid rámmaid siskkobealde mat leat biddjojuvvon duodjeealáhusa ruđaid hálddašeapmái, dás mielde maiddái váldošiehtadus ja jahkásaš šiehtadallamat mat buvttihit ealáhusšiehtadusa.
Nærings- og kulturkomiteen - 004/18 NKK - vedtak: Nærings og kulturkomite har behandlet sak 33/18 Sametingets melding om doudji.	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi - 004/18 EKL - Mearrádus: Álggahus Sámedikki ealáhus- ja kulturlávdegoddi lea meannudan ášši 33/18 Sámedikki dieđáhus duoji birra dego ealáhussan.
Medlem Per Mathis Oskal, Arbeiderpartiet og medlem Anders Somby jr., Flyttsamelista, fremmet merknad i saken.	Mearkkašumit Bargiidbellodaga lahttu, Per Mathis Oskal ja Johtisápmelaččaid listu lahttu, Anders Somby jr., ovddideaigga mearkkašumi ássái.
Medlemmene fra Norske samers riksforbund (NSR) Mathis Nilsen Eira, Sandra A. Eira og Vidar Andersen, medlemmet fra Norske samers riksforbund/Samefolkets parti (NSR/SfP), Jovna Vars Smuk, medlemmene fra Arbeiderpartiet (AP), Arild Pettersen Inga, Per Mathis Oskal og John Kappfjell, medlemmet fra Senterpartiet (SP), Hans Ole Eira, medlemmet fra Árja, Inger Eline Eriksen Fjellgren, og medlemmet fra Nordkalottfolket, Tor H. Mikkola, støttet merknaden. Merknader 1.1 Overordna mål.	Norgga Sámiid Riikkasearvvi lahttut, Mathis Nilsen Eira, Sandra Andersen Eira ja Vidar Andersen, Norgga Sámiid Riikasearvi/Sámeálbmotbellodaga lahttu, Jovna Vars Smuk, Bargiidbellodaga lahtut, Arild Pettersen Inga, Per Mathis Oskal ja John Kappfjell, Guovddášbellodaga lahttu Hans Ole Eira, Árjja lahttu, Inger Eline Eriksen Fjellgren, ja Nordkalottfolket lahttu, Tor H. Mikkola, dorjo mearkkašumi: Čuoggái 1.1 Bajimuš mihttomearri Árbevirolaš dujiin barget earáge sápmelaččat go sii geain duodji lea ealáhussan.
Disse kan per i dag ikke komme inn under duodji avtalen, motta økonomiske virkemidler fra sametinget og er ikke registrert i mva registeret.	Sii eai otnáš nammii eai sáhte gullat duodješiehtadusa vuollái, oažžut ekonomalaš váikkuhangaskaomiid Sámedikkis eaige sii leat registrerejuvvon momsaregistaris.
De er alikevel en viktig del av tradisjonell duodji og en sentral del i det samiske samfunn.	Sii leat dattetge deaŧalaš oasit árbevirolaš duojis ja guovddáš oassi sámi servodagas.
De viderefører og bruker tradisjonell kunnskap blant annet om behandling og bearbeidelse av materiale, og er også råvareleverandører til andre duodjiutøvere.	Sii viidáset fievrridit árbevirolaš máhtu earret eará ávdnasiid giehtadeamis ja ráhkadeames, ja buktet maiddái ráhkadanávdnasiid eará duojáriidda.
Sametinget vil se på nåværende eksisterende tiltak, og vurdere særskilte ordninger for disse.	Sámediggi áigu geahčadit dáláš doaibmabijuid, ja árvvoštallat sierra ortnegiid sin várás.
Forslag Medlem Tor H. Mikkola, Nordkalottfolket, fremmet forslag i saken.	Evttohusat Nordkalottfolket lahttu, Tor H.Mikkola, ovddidii evttohusa áššái.
Medlemmene fra Norske samers riksforbund (NSR) Mathis Nilsen Eira, Sandra A. Eira og Vidar Andersen, medlemmet fra Norske samers riksforbund/Samefolkets parti (NSR/SfP), Jovna Vars Smuk, medlemmene fra Arbeiderpartiet (AP), Arild Pettersen Inga, Per Mathis Oskal og John Kappfjell, medlemmet fra Senterpartiet (SP), Hans Ole Eira, medlemmet fra Árja, Inger Eline Eriksen Fjellgren, og medlemmet fra Flyttsamelista Anders Somby jr. støttet forslaget.	Norgga Sámiid Riikkasearvvi lahtut, Mathis Nilsen Eira, Sandra Andersen Eira ja Vidar Andersen, Norgga Sámiid Riikasearvi/Sámeálbmotbellodaga lahttu, Jovna Vars Smuk, Bargiidbellodaga lahtut, Arild Petteren Inga, Per Mathis Oskal ja John Kappfjell, Guovddášbellodaga lahttu, Hans Ole Eira, Árjja lahttu, Inger Eline Eriksen Fjellgren, ja Johtisápmelaččaid listu lahttu, Anders Somby jr. dorjo evttohusa.
Forslag 1 Under punkt 4.1 strategier, kulepunkt 3 endres til: Stimulere til satsinger, program, kurs og lignende i kyst-, sør- og lulesamiske områder som gir større rekruttering i de områdene.	Evttohus 1 Čuoggás 4.1 Strategiijat, kuvlačuokkis 3, rievdaduvvo, leat ná: Movttidahttit áŋgiruššamiid, prográmmaid, kurssaid ja sullasaččaid riddo-, mátta- ja julevsámi guovlluin maid bokte buoridit rektutterema dáid guovlluin.
Medlem Tor H. Mikkola, Nordkalottfolket, fremmet forslag i saken.	Nordkalottfolket lahttu, Tor H.Mikkola, ovddidii evttohusa áššái.
Medlemmene fra medlemmene fra Arbeiderpartiet (AP), Arild Pettersen Inga, Per Mathis Oskal og John Kappfjell, støttet forslaget.	Bargiidbellodaga lahtut, Arild Petteren Inga, Per Mathis Oskal ja John Kappfjell, dorjo evttohusa.
Forslag 2 Tillegg til tekst i punkt 2.2 Definisjon av duodji etter første avsnitt: Råstoffleverandører til duodji er viktig for å kunne utøve denne næringen.	Evttohus 2 Lasáhus tekstii čuoggás 2.2. Duoji meroštallan maŋŋá vuosttaš teakstaoasi: Ráhkadanávdnasiid fitnen duodjái lea deaŧalaš vai sáhttá bargat dáinna ealáhusain.
De som driver med produksjon som er spesiell for å kunne levere råstoff til duodji produsenter skal også kunne registreres i duodjiregistret og kunne motta tilskudd for duodji.	Sii geat barget erenoamáš buvttademiin vai sáhttet buktit ráhkadanávdnasiid duodjái, buvttadeddjiid galgá maiddái sáhttit registreret duodjeregistarii vai sáhttet oažžut duodjedoarjaga.
Da etter samme kriterier som resten av duodjinæringen.	Seamma eavttuid mielde go muđui duodjeealáhus oažžu.
4.6 Strategier - tillegg Nytt kulepunkt: • Sametinget skal bidra til felles merkevarebygging og beskyttelse av merket.	Čuoggái 4.6 Strategiijat - lasáhus Ođđa kuvlačuokkis: · Sámediggi galgá váikkuhit oktasaš mearkagálvohuksema ja mearkka suodjaleami.
Medlem Tor H. Mikkola, Nordkalottfolket, fremmet forslag i saken.	Nordkalottfolket lahttu, Tor H.Mikkola, ovddidii evttohusa áššái.
Forslag 3 1. setning i 1 avsnitt under punkt 3.4 Driftstilskudd endres til "Driftstilskuddsordningen gjelder for produsenter som produserer duodji og er godkjent av duodjiregistret" Resten av teksten under punktet 3.4 Driftstilskudd (avsnitt 2-5) slettes.	Evttohus 3 Vuosttas cealkka vuosttaš teakstaoasis čuoggás 3.4 Doaibmadoarjja rievdaduvvo, leat ná: "Doaibmadoarjjaortnet guoská buvttadeddjiide geat buvttadit duoji ja leat dohkkehuvvon duodjeregistaris". Loahppa teaksta čuoggás 3.4 Doaibmadoarjja (teakstaoasit 2-5) sihkojuvvojit.
Medlem Arthur Tørfoss, Fremskrittspartiet, fremmet forslag i saken.	Ovddádusbellodaga lahttu, Arthur Tørfoss, ovddidii evttohusa áššái.
Forslag 4 Erstatter sametingsrådets innstilling: Slik det fremkommer av meldingen bidrar ikke duodjiavtalen til næringsutvikling i de samiske områder.	Evttohus 4 Biddjojuvvo sámediggeráđi árvalusa sadjái: Nugo ovdan boahtá dieđáhusas, de ii váikkut duodješiehtadus ealáhusovdáneami sámi guovlluin.
Det er få og små produsenter.	Buvttadeaddjit lea unnán ja leat smávvá.
Dette er en konsekvens av slik sametingets eget virkemiddelapparat er innrettet.	Dát boahtá das movt Sámedikki iežas váikkuhangaskaoapmeapparáhta lea láhččojuvvon.
Meldingen beskriver på en god måte utfrodringene, men gir ingen gode løsning.	Dieđáhusas válddahuvvojit buori vuogi mielde hástalusat, muhto eai atte buori čovdosa.
Det kan virke som om det er duodjiavtalen i seg selv som hindrer fremveksten av større bedrifter innen faget.	Sáhttá orrut dego duodješiehtadus iešalddis hehttešii stuorát fitnodagaid ahtanuššama fága siskkobealde.
Det må derfor vurderes om ikke duodjiavtalen skal avvikles som verktøy.	Danne ferte árvvoštallojuvvot ahte ii go duodješiehtadus galggašii heaittihuvvot gaskaoapmin.
Det fremstår også som diskriminerende at for å få tilskudd etter ordningen, må utøveren være oppfylle kravene for å være registrert i samemanntallet.	Ortnet orru maiddái vealaheamen dan ektui geat sáhttet oažžut doarjaga ortnegis, go duojár ferte ollašuhttit gáibádusaid leat registrerejuvvon Sámedikki jienastuslogus.
Norsk næringsliv, også i de samiske områder, består i all hovedsak av små og mellomstore bedrifter.	Norgga ealáhuseallimis, maiddái sámi guovlluin, leat váldoáššis smávva ja gaska sturrosaš fitnodagat.
Derfor vil Sametinget be Stortinget lage bedre rammebetingelser som stimulerer til vekst og utvikling.	Danne bivdá Sámediggi Stuorradikki ráhkadit buoret rámmaeavttuid mat giktalit ahtanuššama ja ovddideami.
Dette må blant annet skje ved redusert byråkrati og skjemavelde, samt en langsiktig og forutsigbar politikk.	Dat ferte dahkkojuvvot earret eará byråkatiija unnidemiin ja skoviid geahpedemiin, ja ahte guhkes áiggi ja einnostan vejolaš politihkain.
På den måten blir det enklere å starte, omstille, fornye og drive små og mellomstore bedrifter.	Dieinna lágiin šaddá álkit álggahit, nuppástuhttit, ođasmahttit ja bargat smávva ja gaska sturrosaš fitnodagaiguin.
Av hensyn til nyskapning er det viktig å gjøre det enklere å starte og drive enkeltpersonforetak.	Ođđa hutkama ektui lea deaŧalaš álkiduhttit ovttaolbmofitnodagaid álggaheami ja doaimmaheami.
Det kan gjøres blant annet ved å forenkle skatteleggingen av enkeltpersonforetak, styrke sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende og gjøre MVA-rapporteringen enklere.	Dan sáhttá dahkat earret eará ovttaolbmofitnodagaid vearuheami álkiduhttimiin, nannet sosiála vuoigatvuođaid iešheanalis ealáhusdolliide ja álkiduhttit momsaraporterema.
Programmer som Ungt Entreprenørskap bør styrkes, og Sametinget ønsker å bruke UE Finnmark til å stimulere ungdom til å vurdere duodji som næringsvei.	Prográmmat nugo Nuorra hutkan berre nannejuvvot, ja Sámediggi háliida geavahit NH Finnmárkku movttiidahttit nuoraid árvvoštallat duoji birgejupmin.
Komiteens tilrådning Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og råder Sametinget å vedta følgende:Sametinget støtter for øvrig sametingsrådets forslag til innstilling.	Lávdegotti ráva Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat: Muđui doarju Sámediggi Sámediggeráđi árvalusa.
Saken påbegynt 14.06.2018 kl. 09.00 Votering Av 39 representanter var 35 til stede.	Sámedikki dievasčoahkkin - 033/18 Ášši meannudeapmi álggahuvvui 14.06.18 dii. 09.00 Jienasteapmi 39 áirasis ledje 35 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: · Forslag 4 ble forkastet med 33 mot 2 stemmer · Forslag 3 ble forkastet med 30 mot 5 stemmer · Forslag 2 ble forkastet med 22 mot 13 stemmer · Forslag 1 ble vedtatt med 34 mot 1 stemmer · Nærings- og kulturkomiteens tilrådning ble vedtatt med 31 mot 4 stemmer	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde: · Evttohus 4 hilgojuvvui 33 jienain 2 jiena vuostá · Evttohus 3 hilgojuvvui 30 jienain 5 jiena vuostá · Evttohus 2 hilgojuvvui 22 jienain 13 jiena vuostá · Evttohus 1 mearriduvvui 34 jienain 1 jiena vuostá · Ealáhus- ja kulturlávdegotti ráva mearriduvvui 31 jienain 4 jiena vuostá
Protokolltilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
SP - vedtak: 1 Innledning Dette er første gang Sametinget avgir en egen melding om duodji.	DC - Mearrádus: 1 Sisdoallu Sámediggi almmuha dál vuosttaš geardde sierra dieđáhusa duoji birra.
Målet med meldingen er å utvikle et styringsdokument for duodji og signalisere tydeligere målsettinger for det politiske arbeidet.	Dieđáhusa ulbmilin lea ovddidit stivrendokumeantta duoji várás ja signaliseret čielgaset mihttomeriid politihkalaš bargui.
Sametinget må ha en langsiktig politikk og strategi for utviklingen av duodji.	Sámedikkis ferte leat guhkesáiggi politihkka ja strategiija duoji ovddideami várás.
I likhet med andre næringer skjer det endringer blant annet i de økonomiske rammebetingelsene, rettsutvikling og innenfor duodjinæringen.	Nugo earáge ealáhusain de rievddadit earret eará ekonomalaš rámmaeavttut, riekteovddideapmi maiddái duodjeealáhusa siskkobealde.
1.1.Overordna mål Duodji er en del av samisk kulturarv og er samenes tradisjonelle håndverksferdigheter.	1.1 Bajimuš mihttomearri Duodji lea okta oassi sámi kulturárbbis ja lea sámiid árbevirolaš giehtaduodjegelbbolašvuohta.
Duodji er fag, kultur og næring, i tillegg til at duodji er berikende for samisk identitet, selvfølelse og samisk språk.	Duodji lea fága, kultuvra ja ealáhus, dasa lassin go duodji riggudahttá sámi identitehta, iešdovddu ja sámi giela.
Duodji er en kulturbærende næring som har stor betydning for samiske språk, kultur og samisk næringsutvikling.	Duodji lea kulturguoddi ealáhus mas lea stuorra mearkkašupmi sámi gielaide, kultuvrii ja sámi ealáhusovddideapmái.
Det er viktig å sikre at duodji overlever både som kultur og næring.	Deaŧalaš lea sihkkarastit ahte duodji eallá sihke kultuvran ja ealáhussan.
Duodji er også et viktig identitetsskapende element i det samiske samfunnet.	Duodji lea maiddái identitehtahuksejeaddji oassi sámi servodagas.
Sametinget har et overordnet mål om å utvikle duodji som en framtidsrettet og attraktiv næring.	Sámedikkis lea bajimuš mihttomearrin ovddidit duoji boahtteáigái čujuheaddji ja geasuheaddji ealáhussan.
Denne meldingen avgrenses derfor mot duodji som næring.	Dát dieđáhus ráddjejuvvo fas duodjái ealáhussan.
Økt omsetning av egenprodusert duodji for et større marked står sentralt i Sametingets satsing.	Iežas buvttadan dujiid eanet vuovdin stuorát márkanii lea guovddážis Sámedikki áŋgiruššamis.
Med dette menes at duodjinæringen er istand til å tilpasse seg endringer og utfordringer i næringen, og at profesjonaliteten, inntjeningen og lønnsomheten i næringen økes.	Dainna oaivvilduvvo ahte duodjeealáhus sáhttá heivehit ealáhusa rievdadusaide ja hástalusaide, ja ahte profešunalitehta, sisaboahtu ja gánnáhahttivuohta ealáhusas buorránit.
1.2 Prosess, medvirkning og høring Det har vært avholdt flere møter med næringen om meldingsarbeidet og meldingens overordna utfordringer og innsatsområder.	1.2 Proseassa, mielváikkuheapmi ja gulaskuddan Ealáhusain leat dollojuvvon máŋga čoahkkima dieđáhusbarggu birra ja dieđáhusa bajimuš hástalusaid ja áŋgiruššansurggiid birra.
Utkast til melding ble sendt ut på høring i september 2017 med høringsfrist 6.nov. 2017.	Dieđáhusárvalus sáddejuvvui gulaskuddamii čakčamánus 2017 ja gulaskuddanáigemearri lei skábmamánu 6. b. 2017.
Det er 8 organisasjoner/privatpersoner som har avgitt høring.	Gávcci organisašuvnna/priváhta olbmo leat vástidan gulaskuddamii.
2 Status duodjinæringen 2.1 Økonomisk rapport Det har blitt utarbeidet økonomiske rapporter om utviklingen i duodjinæringen siden 2006.	2.1 Ekonomalaš raporta Duodjeealáhusa ovddideapmái leat ráhkaduvvon ekonomalaš raporttat jagi 2006 rájes.
Rapportene beskriver næringens økonomiske situasjon, og de årlige forhandlingene om næringsavtale for duodji tar utgangspunkt i denne.	Raporttain válddahuvvo ealáhusa ekonomalaš dilli, ja jahkásaš šiehtadallamat duoji ealáhusšiehtadusa birra váldet vuolggasaji das.
Rapportene viser økonomisk status for duodjiutøvere som har søkt driftstilskudd til Sametinget.	Raporttat čájehit daid duojáriid ekonomalaš stáhtusa, geat leat ohcan doaibmadoarjaga Sámedikkis.
Det er også gjort en sammenligning med tilsvarende oversikter for de tre foregående årene.	Maŋimuš golmma jagi vástesaš geahčastagat leat maiddái buohtastahttojuvvon.
Analysene er basert på data fra søknadene om forrige års økonomiske forhold.	Analysat leat vuođđuduvvon ohcamiid dáhtoniidda ovddit jagiid ekonomalaš dili ektui.
Oppsummert viser analyser fra økonomisk rapport 2017 at den gjennomsnittlige duodjiutøveren driver et enkeltmannsforetak, er kvinne og bosatt i Finnmark.	Go čoahkkáigeassá, de čájehit analysat ekonomalaš raportta ektui 2017:s ahte gaskamearálaš duojáris lea ovttaolbmofitnodat, lea nissonolmmoš ja ássá Finnmárkkus.
Driftstilskuddet fra Sametinget er fortsatt en viktig faktor for utøverens økonomi.	Sámedikki doaibmadoarjja lea ain deaŧalaš fáktora duojára ekonomiijai.
Uten driftstilskudd ville den gjennomsnittlige utøveren hatt et overskudd i sin virksomhet på 15 %.	Almmá doaibmadoarjaga haga livččii gaskamearálaš duojáris leamaš badjelbáza doaimmastis 15 %.
Det er stor variasjon i omsetningen av egenprodusert duodji for utøverne, fra 2,4 millioner kroner til 51.000 kroner.	Iežas duoji gávpejođus leat stuorra erohusat, 2,4 miljon ru rájes 51.000 ru rádjai.
Totalt blant søkerne var omsetning av egenprodusert duodji 9 millioner kroner i søknadsåret 2017, mot 8,5 millioner i 2016 og 7,3 mill. i 2015.	Ollislaččat lei ohcciid gaskkas iežas buvttadan duojis gávpejohtu 9 miljon ru ohcanjagis 2017, 8,5 miljon ru 2016:s ja 7,3 miljon ru 2015:s.
Gjennomsnittlig omsetning er ca kr 345.000 i 2017 mot ca kr 315. 000 i 2016.	Gaskamearalaš gávpejohtu lea sullii 345.000 ru 2017:s ja sullii 315.000 ru 2016:s.
I 2014 var kostnader til produksjonen større enn mer enn omsetningen i duodji.	2014:s ledje buvttadangolut eanet go duoji gávpejohtu.
Det førte blant annet til at overskuddet (driftsresultatet)gikk ned i 2014.	Dat dagahii earret eará dan ahte badjelbáza (doaibmaboađus) njiejai 2014:s.
Ser vi på alle utøverne som har rapportert sine tall for 2016 indikerer gjennomsnittet en stigning både av inntekter og driftskostnader i forhold til tidligere år.	Go geahččat buot duojáriid geat leat raporteren iežaset loguid jagi 2016 ovddas, de čájeha dat ahte sihke sisaboađut ja doaibmagolut leat gaskamearálaččat lassánan ovddit jagiid ektui.
Driftsresultatet viser også en stigning.	Doaibmaboađus čájeha maiddái lassáneami.
Utvikling for driftsresultatet viser en svak nedgang, men fortsatt over 2014-nivå.	Doaibmaboađus lea veaháš unnon, muhto lea ain badjel 2014-dási.
Det var 27 søkere som sendte inn sine søknader på driftstilskudd i 2015 og 2016, og 26 søkere i 2016.	27 ohcci leat sádden doaibmadoarjjaohcamiid 2015:s ja 2016:s, ja 26 ohcci 2016:s.
Dette er et markert færre antall søkere enn fra 2013 og tidligere år.	Leat unnit ohccit go jagi 2013 rájes ja ovddit jagiin.
Rapporten sier ikke noe om årsaken til nedgang i antall søkere.	Raporttas ii daddjojuvvo mihkkege dan birra manne ohcciid lohku lea njiedjan.
Det kan tenkes at søkertekniske forhold, naturlig avgang og kontroll av regnskap som Sametinget startet med i 2012 kan bidra til en forklaring.	Sáhttá jurddašit ahte ohcanteknihkalaš dilit, lunddolaš heaitin ja rehketdoalu bearráigeahččan maid Sámediggi álggahii 2012:s, sáhttet leat čilgehussan.
Antall registrerte utøvere relaterer seg til utøvere registrert i Sametingets duodjiregister.	Registrerejuvvon duojárid lohku dávista duojáriidda geat leat registrerejuvvon Sámedikki duodjeregistaris.
Registeret er imidlertid ikke oppdatert de siste årene og gir nødvendigvis ikke et korrekt bilde av det totale antall utøvere i næringen.	Registtar ii leat dattetge áigeguovdilastojuvvon maŋimuš jagiin ja vealtameahttumit ii atte rivttes gova man ollu duojárat leat ealáhusas.
Detaljene er gjengitt i tabell 2.2 nedenfor.	Detálljat leat addojuvvon tabeallas 2.2 vuolábealde.
Tabell 2.2: Andelen søkere av alle registrerte utøvere	Tabealla 2.2: Man ollu ohccit registrerejuvvon duojáriid gaskkas.
Tallgrunnlaget for rapportene dermed er noe spinkelt til å trekke generelle konklusjoner om den økonomiske utviklingen i duodji.	Raporttaid loguid vuođul leage nu váttis geassit oppalaš konklušuvnnaid duoji ekonomalaš ovdáneami birra.
Med få respondenter kan mindre endringer føre til store relative utslag i statistikken.	Go nu unnán leat vástidan, de sáhttet unna rievdadusat dagahit hui ollu bohtosii statistihkas.
Likevel gir det oss en pekepinn over den økonomiske utviklingen i duodjinæringen.	Dattetge čájeha dat midjiide veaháš movt duodjeealáhusa ekonomalaš dilli lea ovdánan.
Den gjennomsnittlige duodjiutøveren er (i 2017): · Vedkommende utøver er kvinne og bosatt i Finnmark.	Gaskamearálaš duojár lea (2017:s): · Duojár doaimmaha ovttaolbmofitnodaga, lea nissonolmmoš ja ássá Finnmárkkus.
· Av en total omsetning på 287.000 utgjør egenproduksjon av duodji 206.000.	· Ollislaš gávpejođus mii lea 287.000 ru, lea ieš duddjon dujiid oassi 206.000.
Total omsetning er økt fra 2015 til 2016 med 22,1%, mens andelen egen-produksjon er økt med 20,4% i forhold til 2015.	Ollislaš gávpejohtu lea lassánan jagis 2015 jahkái 2016 22,1 %:in, ja iežas duoji oassi lea lassánan 20,4 % jagi 2015 ektui.
· Driftsresultatet er 40 prosent som er på samme nivå som forrige år.	· Doaibmaboađus lea 40 %, mii lea seamma dásis go ovddit jagi.
· Driftstilskuddet er fortsatt en viktig faktor for utøverens økonomi.	· Doaibmadoarjja lea ain deaŧalaš duojáriid ekonomiijai.
Uten driftstilskudd ville den gjennomsnittlige utøveren hatt et overskudd i sin virksomhet på 15%.	Almmá doaibmadoarjaga haga livččii gaskamearálaš duojáris leamaš badjelbáza 15 % doaimmastis.
Duodjiaktøren som har rapportert inn sine tall for 2016 er ikke veldig ulik den aktøren som har rapportert sine tall tidligere år.	Duodjeaktevra lea mii lea dieđihan loguidis 2016 ovddas, ii leat nu olus earálágan dan aktevrras mii lea dieđihan loguidis ovddit jagiin.
For søknadsåret 2015 og 2016 kommer 67 prosent av søkerne fra Kautokeino og Karasjok.	Ohcanjagiin 2015 ja 2016 bohte 67 % ohcciin Guovdageainnus ja Kárášjogas.
I søknadsåret 2017 kommer 69 % av søkerne fra Karasjok og Kautokeino.	Ohcanjagis 2017 bohte ohccit 69 % Kárášjogas ja Guovdageainnus.
Andelen søkere fra Kautokeino er stabilt.	Ohcciid lohku Guovdageainnus lea stabiila.
Det er en liten nedgang i antall søkere andre steder.	Eará báikkiin leat geahppánan veaháš ohccit.
I gruppen andre inngår søknader fra Nesseby, Porsanger, Kåfjord, Sørfold og Sørreisa.	Jovkui earát gullet Unjárga, Porsáŋgu, Gáivuotna, Sørfold ja Ráisavuotna.
Den store andelen utøvere som søker driftstilskudd fra Karasjok og Kautokeino kan dels skyldes lang tradisjon for duodjiutøvelse, dels at det er mange duojare i området som igjen har gitt bra rekruttering, dels at virkemiddelordningen treffer målgruppen godt, dels at det er et kjøpevillig marked i Indre Finnmark og dels kan det skyldes andre forhold som ikke er like klare.	Dat go stuorra oassi ohcciin geat ohcet doaibmadoarjaga leat eret Kárášjogas ja Guovdageainnus, sáhttá boahtit muhtun muddui das go doppe lea guhkes duodjeárbevierru, muhtun muddui das go ollu duojárat guovllus bures rekrutterejuvvojit, muhtun muddui danne go váikkuhangaskaoapmeortnet deaivá olahusjoavkku bures, muhtun muddui danne go Sis-Finnmárkkus viššalit ostet dujiid ja muhtun muddui boahtá eará sivaid geažil mat eai leat seamma čielgasat.
Det er fortsatt en klar overvekt av kvinnelige søkere (69 prosent – 70 prosent forrige år).	Ain leat čielgasit eanet nissonolbmot ohccin (69 % - 70 % ovddit jagi).
Denne kjønnsfordelingen har vært relativt stabil siden 2010.	Dát sohkabealjuohku lea leamaš viehka stabiila jagi 2010 rájes.
Mønsteret i hvor søknadene kommer fra er relativt likt 2012.	Minsttar gos ohcamat bohtet lea viehka seammalágan go 2012.
Sametinget legger merke til at det er ingen søkere fra lule- eller sørsamiske områder.	Sámediggi bidjá merkii ahte eai leat álggage ohccit julev- ja máttasámeguovlluin.
Dette er en bekymringsfull utvikling som Sametinget vil følge nøye med på.	Dát dilli fuolastuhttá ja dan áigu Sámediggi čuovvut dárkilet.
Rapporten sier ikke noe om aldersfordeling på søkerne.	Raporttas ii daddjojuvvo mihkkege ohcciid ahkejuogu birra.
For søknadsåret 2015 kom to søknader fra aksjeselskaper, resten var enkeltmannsforetak.	Ohcanjagis 2015 bohte guokte ohcama oasusservviin, loahppa lei ovttaolbmofitnodagain.
I 2016 kom tre søknader fra aksjeselskap, resten er enkeltmannsforetak.	2016:s bohte golbma ohcama oasusservviin, loahppa bođii ovttaolbmofitnodagain.
Blant søkerne er det to utøvere som hver har mer enn dobbelt så stor omsetning av egenprodusert duodji som den tredje største utøveren.	Ohcciid gaskkas leat guokte duojára geain goappašiin lea eanet go duppalin stuorát gávpejohtu iešbuvttaduvvon duojis goalmmádin stuorámus duojára ektui.
Dette påvirker gjennomsnittsberegningene mye.	Dát váikkuha ollu gaskameriid rehkenastimii.
Når vi tar ut disse utøverne blir den gjennomsnittlige omsetningen i 2016 på kr 214.323. Sammenlignet med 2015, hvor en utøver er holdt utenom er gjennomsnittlig omsetning tilnærmet lik.	Go mii váldit eret dáid duojáriid, de šaddá gaskamearálaš gávpejohtu 2016:s 214.323 ru. Go buohtastahttá jagiin 2015, mas okta duojár dollojuvvui olggobealde lea gaskamearálaš gávpejohtu measta seamma.
Av de 26 søkerne i 2017 har 9 utøvere (35 prosent) inntekter utenom duodji.	26 ohcci gaskkas 2017:s lea 9 duojáris (44 %) sisaboahtu duoji lassin.
Fire av disse har andre inntekter som er større enn inntektene fra duodji-aktiviteten.	Njealjasis sis leat eará sisaboađut mat leat stuorát go sisaboahtu duodjedoaimmas.
To utøvere har relativt små andre inntekter – under 10% av totale inntekter.	Guovtti duojáris lea viehka unnán eará sisaboahtu – vuollel 10% ollislaš sisaboađuin.
Fram til 2010 var det relativt små endringer.	Jagi 2010 rádjai ledje viehka unna rievdadusat.
Utviklingen fra 2010 viser en positiv utvikling selv om vi ser en stagnasjon veksten fra 2015 til 2016.	Dilli 2010 rájes lea ovdánan positiivvalaččat vaikko mii oaidnit ahte ahtanuššan lea bisánan jagis 2015 jahkái 2016.
Tallmaterialet er begrenset og endringer hos enkeltutøvere kan gi store utslag.	Logut leat gáržžit ja rievdadusat ovttaskas duojára ektui sáhttet rievdadit ollu.
Vårt datagrunnlag gir oss ingen forklaring på verken veksten fram til 2015 eller siste års utvikling.	Min diehtovuođđu ii atte midjiide makkárge čilgehusa ahtanuššamii jagi 2015 rádjai iige maŋimuš jagi ahtanuššamii.
Rapportene for 2015, 2016 og 2017 viser at den viktigste salgskanalen er direkte salg.	2015, 2016 ja 2017 raporttat čájehit ahte deaŧaleamos vuovdinkanála lea njuolga vuovdin.
Praktisk talt alle mener dette er viktig.	Buohkat han oaivvildit ahte dat lea deaŧalaš.
Men også messer – som langt på vei også er en direkte salgskanal – kommer høyt opp.	Muhto maiddái meassat – mat maiddái guhkás leat njuolga vuovdinkanálat – boahtá bajás.
Internett og postordresalg anses som de minst viktige salgskanalene.	Unnimus deaŧalaš vuovdinkanálan adnojuvvo interneahtta ja poastavuovdin.
2.2 Definisjon av duodji Ved utformingen av en langsiktig politikk for duodjinæringen er det nødvendig å ha en oppfatning om hva duodji er.	2.2 Duoji meroštallan Guhkes áiggi politihka hábmema oktavuođas duodjeealáhusa várás lea dárbu áddet mii duodji lea.
Hvor går grensen mellom et kommersielt masseprodusert produkt og duodji?	Mii lea erohus gávppálaš látnalasbuvttaduvvon buktaga ja duoji gaskka?
Hvilken vekt skal samisk kultur skal ha i den framtidige utviklingen av duodji?	Makkár deaddu sámi kultuvrras galgá leat duoji ovddideamis boahtteáiggis?
Samtidig skaper samisk nydesign nye markeder og nye kundegrupper.	Dasto buktá sámi ođđa design ođđa márkaniid ja ođđa kunddarjoavkkuid.
For enkelte er samisk inspirerte klær en viktig del av den samiske identiteten.	Muhtumiidda leat sámi hápmásaš biktasat deaŧalaš oassi sámi identitehtas.
Duodjiproduksjonen vil endre seg med utviklingen i resten av samfunnet.	Duodjebuvttadeapmi rievdá muđui servodatovdánemiin.
Det kommer nye materialer, nye produkter, ny design, nye produksjonsmetoder, nye råvarer og nye markeder.	Bohtet ođđa ávdnasat, ođđa buktagat, ođđa design, ođđa buvttadanvuogit, ođđa ráhkadanávdnasat ja ođđa márkanat.
Det er ulik grad av mekanisering innenfor duodjinæringen og det er også ulike oppfatninger om hvilke materialer som kan tillates i duodjiproduksjonen.	Duodjeealáhus mekaniserejuvvo iešguđege dásis ja leat maiddái iešguđege áddejumit das makkár ávdnasiid sáhttá leat lohpi geavahit duoji buvttadeamis.
Dette skaper utfordringer ved en definisjon av duodji, og en definisjon må av den grunn være såpass fleksibel og overordnet at den tar hensyn til blant annet framtidige endringer.	Dát buktá hástalusaid duoji meroštallamii, ja meroštallan ferte dan geažil leat dan muttos dávggas ja bajimuš dásis ahte das vuhtiiváldojuvvojit earret eará boahtteáiggi rievdadusat.
Innenfor duodjinæringen finner vi dag både tradisjonell duodji og ny samisk design.	Duodjeealáhusa siskkobealde gávdnat mii dál sihke árbevirolaš duoji ja ođđa sámi design.
Siden duodji kan være så mangeartet, har det over lengre tid vært forsøkt å få til en felles definisjon av duodji.	Go juo duodji sáhttá leat nu máŋggalágan, lea guhkit áiggi geahččaluvvon oažžut oktasaš duodjemeroštallama.
De samiske duodjiorganisasjonene Sámiid Duodji og Duojáriid Ealáhussearvi kom i 2014 fram til at en detaljert definisjon for all duodji ikke er mulig, men ble enige om en felles overordnet definisjon av duodji:	Sámi organisašuvnnat Sámiid Duodji ja Duojáriid Ealáhussearvi gávnnahedje 2014:s ahte detállja dási meroštallama duodjái ii leat vejolaš dahkat, muhto šadde ovttaoaivilii bajimuš dási duodjemeroštallamis:
«Duodji er et samisk samlebegrep for all form for skapende aktiviteter utformet av duojár.	«Duodji lea sámi čoahkkedoaba buot buvttadeaddji doaimmain maid duojár dahká.
Dette omfatter håndverk, brukskunst og bearbeidede materialer med basis i samisk kultur og tradisjoner.	Dása gullet giehtaduodji, atnudáidda ja muohkaduvvon ávdnasat mat vuolget sámi kultuvrras ja árbevieruin.
Duodjiproduksjon(duoddjon) omfatter fremstilling av egenproduserte kvalitetsvarer, bruksting, gjenstander og klær som gjenspeiler samisk levemåte og kulturtradisjoner både når det gjelder valg og bearbeiding av råmaterialer, samt den estetiske utfoldelsen ved formgivning, utforming og produksjons metode.»	Duddjomii gullá ráhkadit iežasbuvttaduvvon kvalitehtadiŋggaid, atnudiŋggaid, áđaid ja biktasiid mat čájehit sámi eallinmálle ja kulturárbevieruid sihke vuođđoávdnasiid válljema ja muohkadeami bokte, ja maid čábbudahttima viidodaga hábmemis ja buvttamálles.
Sameslöjdstiftelsen Sámi Duodji i Sverige definerer duodji som: ”Sámi duodji, samiskt hantverk, är den samiska benämningen för handgjorda samiska produkter som kläder, husgeråd, redskap och utsmyckning.	» Sameslöjdstiftelsen Sámi Duodji Ruoŧas definere duoji ná: ”Sámi duodji, lea sámi namahus gieđainráhkaduvvon sámi buktagiin nu go biktasat, viessobiergasat, reaiddut ja čiŋat.
Hantverket har en lång tradition.	Giehtaduojis lea guhkes árbevierru.
Grunden för samiskt hantverk är också idag material från naturen.	Vuođđun vel otná nai duojis leat luondduávdnasat.
Samiskt hantverk är utfört efter gammal tradition och tillpassat nya tekniker och användningsområden från ort till ort.	Sámi giehtaduodji lea buvttaduvvon boares árbevieruid mielde ja heivehuvvon ođđa teknihkaide ja geavahansurggiide guovllus guvlui.
Med duodji menar vi den slöjd och det konsthantverk som tillverkats av samer, dvs. det som utgår från samiska traditioner, samiskt formtänkande, samiska mönster och färger.	Dujiin oaivvildit mii dan giehtaduoji ja dan dáiddaduoji maid sápmelaččat barget, dan mearkkaša dan mii vuolgá sámi árbevieruin, sámi hábmenjurdagis, sámi minstariin ja ivnniin.
Ordet duodji används också som ett äkthetsmärke för sameslöjd och samiskt konsthantverk.	Sátni duodji geavahuvvo maid albmavuođa meroštallamis sámi duojis ja sámi dáiddaduojis.
Det handlar i första hand om hantverket och om den samiska livsformen i andra hand.”	Dás lea vuosttažettiin sáhka giehtaduoji birra ja nuppi dáfus fas sámi eallinmálle birra.
I forbindelse med arbeidet som Samerådet har igangsatt om revitalisering av duodji merke, så har det vært forsøkt å få en felles definisjon av duodji over landegrensene.	” Barggu oktavuođas maid Sámiráđđi lea álggahan duodjemearkka ođđasis ealáskahttimis, de lea geahččaluvvon oažžut oktasaš meroštallama das mii duodji lea riikarájáid rastá.
Dette har imidlertid ikke latt seg gjøre, blant annet med bakgrunn i at oppfattelsen av ord og begrep er knyttet til språk, dialekt og sosiolekt, og er ofte subjektiv.	Dán ii lean dattetge vejolaš dahkat, earret eará dan vuođul go sániid ja duohpagiid áddejupmi lea čadnojuvvon gillii, suopmanii ja sosiolektii, ja lea dávjá subjektiivvalaš.
Dette betyr at duodji kan ha mange betydninger alt etter kontekst.	Dat mearkkaša dan ahte duojis sáhttet leat ollu mearkkašumit dađi mielde makkár oktavuođas leat.
Siden duodjibegrepet oppfattes så ulikt i den levende samiske kulturen, vil det det være umulig å gi den en bestemt og endelig definisjon.	Go juo duodji doaba áddejuvvo nu máŋŋgaláhkai ealli sámi kultuvrras, de lea veadjemeahttun mearridit loahpalaš meroštallama.
Sametinget ser at en detaljert definisjon av duodji er en utfordring, og det er et spørsmål om en slik definisjon er hensiktsmessig.	Sámediggi oaidná ahte detállja dási meroštallan duojis lea hástalus, ja gažaldahkan lea ahte lea go dán lágan meroštallan ulbmillaš.
Det er viktig å ikke lage en så snever ramme for duodji som kan bidra til å hemme en naturlig utvikling av næringen.	Deaŧalaš lea ahte ii ráhkaduvvo nu gáržžes rámma duodjái mii sáhttá hehttehit ealáhusa lunddolaš ovdáneami.
En snever definisjon kan på sikt svekke betingelsene for en lønnsom næringsutvikling.	Gáržžes meroštallan sáhttá áiggi mielde hedjonahttit gánnáhahtti ealáhusovdáneami eavttuid.
En definisjon må av den grunn være såpass fleksibel og overordnet at den tar hensyn til blant annet framtidsretta utvikling i duodjinæringen.	Dan geažil ferte meroštallan leat dan muttos dávggas ja bajimuš dásis ahte dat váldá vuhtii earret eará duodjeealáhusa ovdáneami boahtteáiggis.
Sametinget mener derfor at definisjonen som duodjiorganisasjonene Sámiid Duodji og Duojáriid Ealáhussearvi kom fram til i 2014 vil være dekkende for det videre arbeidet.	Sámediggi oaivvilda ahte meroštallan maid duodjeorganisašuvnnat Sámiid Duodji ja Duojáriid Ealáhussearvi gávnnahedje 2014:s lea buorre bargui viidáseappot.
2.3. Aktører i duodji Duodjiorganisasjonene Sámiid duodji og Duojáriid Ealáhussearvi og Sametinget undertegnet en hovedavtale for duodjinæringen 29.03.05.	2.3 Duoji aktevrrat Duodjeorganisašuvnnat Sámiid duodji ja Duojáriid Ealáhussearvi ja Sámediggi vuolláičálle váldošiehtadusa duodjeealáhusa várás 29.03.05.
I avtalen går det fram at partene skal føre forhandlinger om en løpende næringsavtale for duodji med tiltak som tar sikte på en utvikling av næringen i samsvar med de politiske mål og retningslinjer for næringen som til enhver tid er vedtatt i Sametinget.	Šiehtadusas boahtá ovdan ahte bealit galget šiehtadallat dađistaga ealáhusšiehtadusa duodjái doaibmabijuiguin, maid ulbmilin lea ovddidit ealáhusa daid politihkalaš mihttomeriid ja ealáhusa njuolggadusaid mielde maid Sámediggi áiggis áigái mearrida.
Den største aktøren i duodji, Duodjeinstituhtta, er ikke en del av forhandlingene om næringsavtale for duodji.	Duoji stuorámus aktevra, Duodjeinstituhtta, ii leat mielde duodjeealáhusšiehtadusa šiehtadallamiin.
Duodjiorganisasjonene er Sametingets viktigste samarbeidsaktører innen duodjinæringen.	Duodjeorganisašuvnnat leat Sámedikki deaŧaleamos ovttasbargoaktevrrat duodjeealáhusa siskkobealde.
Organisasjonene oppnevner blant annet medlemmer til fagutvalg for duodji og økonomisk utvalg.	Organisašuvnnat nammadit earret eará lahtuid duoji fágalávdegoddái ja ekonomalaš lávdegoddái.
De utarbeider også en rekke utredninger og rapporter som danner viktige beslutningsgrunnlag også for Sametinget.	Dat ráhkadit maiddái ollu čielggadusaid ja raporttaid mat addet deaŧalaš mearrádusvuođu maiddái Sámediggái.
Sámiid duodjis formål er å fremme duodjiutøvernes interesser økonomisk, faglig, sosialt og kulturelt.	Sámiid duoji ulbmilin lea ovdánahttit duojáriid beroštumiid ekonomalaččat, fágalaččat, sosiálalaččat ja kultuvrralaččat.
Organisasjonen skal blant annet bedre duodjiutøvernes rammebetingelser.	Organisašuvdna galgá earret eará buoridit duojáriid rámmaeavttuid.
Den skal også være pådriver for utvikling av kulturbærende og næringsrettet duodjivirksomhet.	Dat galgá maiddái jođihit kulturguoddi ja ealáhusvuđot duodjedoaimma ovddideami.
Duojáriid Ealáhussearvis formål er å arbeide for at den enkelte duodjiprodusent får tilfredsstillende arbeidsbetingelser og utviklingsmuligheter.	Duojáriid Ealáhussearvvi ulbmilin lea bargat dan ala ahte ovttaskas duodjebuvttadeaddji oažžu dohkálaš bargoeavttuid ja ovdánanvejolašvuođaid.
Organisasjonen skal også fremme bedre rammevilkår for enkeltprodusenters lønnsomhet.	Organisašuvdna galgá maiddái ovdánahttit buoret rámmaeavttuid ovttaskas buvttadeddjiid gánnáhahttivuhtii.
Tabell 2.3 Medlemsutvikling i Sámiid Duodji og Duojáriid Ealáhussearvi fra 2012 – 2016:	Tabealla 2.3 Lahttologut Sámiid Duojis ja Duojáriid Ealáhussearvvis jagiin 2012 – 2016:
År Registrerte medlemmer i Sámiid Duodji	Jahki Registrerejuvvon lahtut Sámiid Duojis
Registrerte medlemmer i Duojáriid Ealáhussearvi	Registrerejuvvon lahtut Duojáriid Ealáhussearvvis
Siden 2012 har antall medlemmer i Sámiid Duodji økt fra 170 til 193 i 2016.	Jagi 2012 rájes lea Sámiid Duoji lahttolohku lassánan 170 lahtus 193 lahttui 2016:s.
Duojáriid Ealáhussearvi er en mindre organisasjon enn Sámiid Duodji, og her har medlemsutviklingen mer eller mindre vært stabil de siste årene.	Duojáriid Ealáhussearvi lea unnit organisašuvdna go Sámiid Duodji, ja dás lea lahttolohku leamaš unnit eanet dássil maŋimuš jagiin.
Stiftelsen Duodjeinstituhtta har en viktig rolle i forhold til utvikling og veiledning av duodjifaglige spørsmål og regionale utviklingsprosjekter.	Vuođđudusas Duodjeinstituhtta lea deaŧalaš rolla duodjefágalaš áššiid ja regionála ovddidanprošeavttaid ovddideami ja bagadusa ektui.
Duodjeinsituhttas hovedmål er å fremme næringsutvikling med utgangspunkt i tradisjonell duodji.	Duodjeinstituhta váldoulbmilin lea ovdánahttit ealáhusovddideami árbevirolaš duoji vuolggasajis.
Duodjeinstituhtta skal også medvirke til å utvikle og bistå med fagkompetanse innen duodji, yte bistand og produktutvikling og produksjonsveiledning, initiere til å delta i forsøks- og utviklingsarbeid.	Duodjeinstituhtta galgá maiddái veahkehit ja ovdánahttit fágagelbbolašvuođa duoji siskkobealde, addit veahki ja ovdánahttit buktagiid ja addit buvttabagadusa, álggahit geahččalan- ja ovddidanbargui searvama.
Duodjienstitutuhtta har i 2017 5 lærlinger og en lærekandidat.	Duodjeinstituhtas leat leamaš 2017:s vihtta fidnooahppi ja okta oahppokandidáhta.
Opplæringskontoret i reindrift og duodji har hovedkontor i Kautokeino.	Boazodoalu ja duoji oahpahuskantuvrra váldokantuvra lea Guovdageainnus.
Opplæringskontoret har tilbud om fagopplæring til lærekandidat eller lærling innenfor duodjinæringen.	Oahpahuskantuvrras lea fágaoahpahusfálaldat oahppokandidáhtii dahje fidnooahppái duodjeealáhusa siskkobealde.
Et av vilkårene for bli tatt opp som lærling er at vedkommende har videregående skole innenfor duodjifaget.	Okta eavttuin ahte sáhttá váldojuvvot fidnooahppin lea ahte sus lea joatkkaskuvla dási duodjefága.
I perioden 2012 til 2016 har 16 lærlinger/ lærekandidater fått fagbrev.	Áigodagas jagi 2012 rájes jagi 2016 rádjai leat 16 fidnooahppi/oahppokandidáhta ožžon fágareivve.
Det er også flere som har utsatt fagprøven til 2017.	Máŋgasat leat maiddái maŋidan fágareivve váldima jahkái 2017.
Tabell 2.4 Oversikt over antall lærlinger med fagprøve fra 2012 – 2016 (Opplæringskontoret for reindrift og duodji, 2017):	Tabealla 2.4 Geahčastat das man ollu ledje fidnooahppit fágareivviin jagiin 2012 – 2016 (Boazodoalu ja duoji oahpahuskantuvra, 2017): Jahki Gallis
Sametinget finansierer alle ovennevnte aktørene gjennom Sametingets årlige budsjettforhandlinger.	Sámediggi ruhtada buot bajábealde namuhuvvon aktevrraid Sámedikki jahkásaš bušeahttašiehtadallamiid bokte.
3 Sametingets virkemidler 3.1 Sametingets budsjett Sametinget avsetter og bruker betydelige midler til duodji.	3.1 Sámedikki bušeahtta Sámediggi láve várret ja geavaha ollu ruđaid duodjái.
I Sametingets budsjett for 2018 er det satt av kr 34,8 millioner til næringsformål.	Sámedikki 2018 bušeahtas lea várrejuvvon 34,8 miljon ru ealáhusulbmiliidda.
Av dette er 14,7 millioner avsatt til duodji, inkludert kr. 500 000 til evaluering av Duodjiinstituhtta og veilederordningen.	Das lea várrejuvvon 14.7 miljon ru duodjái, ja mielde 500 000 ru Duodjeinstituhta ja bagadusortnega evalueremii.
Dette innebærer at 42 % av næringsbudsjettet er satt av til duodji.	Dat mearkkaša dan ahte 42 % ealáhusbušeahtas lea várrejuvvon duodjái.
Ser vi over tid, så har andelen til duodji de siste 6 årene vært på om lag 40% av det totale budsjettet til næring.	Go geahččat áiggiid čađa, de lea duoji oassi maŋimuš 6 jagis leamaš birrasii 40 % ealáhusa ollislaš bušeahtas.
Selv om budsjett næring har variert fra kr. 37.6 mill. i 2014 til kr. 33,4 i 2015 og kr. 34,8 i 2018, så har budsjett duodji vært på +/- kr. 14 mill. og dermed rimelig stabilt på ca. 40 % av næringsbudsjettet.	Vaikko bušeahtas ealáhusaide leat leamaš erohusat 37.6 miljon ruvnnus 2014:s 33,4 miljon ruvdnui 2015:s ja 34,8 miljon ru 2018:s, de lea bušeahtta duodjái leamaš +/- 14 miljon ru ja dieinna lágiin oalle stabiila sullii 40 % ealáhusbušeahtas.
Figur 3.1.: Sum budsjett duodji og sum budsjett næring og %-vis andel duodji av samlet næringsbudsjett.	Govus 3.1.: Duoji ja ealáhusa bušeahttasubmi ja proseanta mielde juohku duodjái ollislaš bušeahtas.
Sametinget har i 2018 satt av 7,5 millioner kroner til Næringsavtalen for duodji, 5 millioner til Duodjeintituhtta, 1,6 millioner kroner til Opplæringskontoret i reindrift og duodji og kr 500 000 til evaluering av veilederordningen.	Sámediggi várrii 2018:s 7,5 miljon ru Duoji ealáhusšiehtadussii, 5 miljon ru Duodjeinstituhttii, 1,6 miljon ru Boazodoalu ja duoji Oahpahuskantuvrii ja 500 000 ru bagadanortnega evalueremii.
Av figuren nedenfor ser vi at samlet sett har duodjibudsjettet vært stabilt, men at fordelingen mellom postene har endret seg de siste 6 årene.	Govvosis vuolábealde oaidnit ahte oktiibuot lea duodjebušeahtta leamaš stabiila, muhto ahte poasttaid gaskka juohkin lea rievdan maŋimuš 6 jagis.
Andelen som går til Duodjeinstituhtta har økt fra kr. 3.2 mill. i 2013 til litt over kr. 5 mill. i 2018.	Oassi mii manna Duodjeinstituhttii lea lassánan 3,2 miljon ru rájes 2013:s veaháš badjelaš 5 miljon ruvdnui 2018:s.
Andelen til næringsavtalen har gått ned fra kr. 9,4 mill. i 2013 til kr. 7,5 mill. i 2018.	Ealáhusšiehtadusa oassi lea njiedjan 9,4 miljon ruvnnus 2013 rájes 7,5 miljon ruvdnui 2018:s.
Figur 3.2: Samlet budsjett duodji fordelt på postene næringsavtale, opplæringskontor og Duodjeinstituhtta.	Govus 3.2: Ollislaš bušeahtta duodjái juogaduvvon poasttaide ealáhusšiehtadus, oahpahuskantuvra ja Duodjeinstituhtta.
Regnskapet for 2017 viser at det ble brukt ca kr 14 millioner til duodji.	Jagi 2017 rehketdoallu čájeha ahte geavahuvvui sullii 14 miljon ru duodjái.
Dette innebærer at i 2017 ble 40 % av midlene som Sametinget disponerer til næring, brukt til duodji.	Dát mearkkaša dan ahte 2017:s geavahuvvui 40 % dain ruđain maid Sámediggi hálddaša ealáhussii, duodjái.
3.2 Hovedavtalen for duodji Hovedavtalen for duodji ble vedtatt i 2005 og endret den 19.3.2007.	3.2 Duoji váldošiehtadus Duoji ealáhusšiehtadus mearriduvvui 2005:s ja rievdaduvvui 19.3.2007.
Avtalen er inngått mellom Sametinget og duodjiorganisasjonene Landsorganisasjonen Sámiid Duodji og Duojáriid Ealáhussearvi.	Šiehtadus lea Sámedikki ja duodjeorganisašuvnnaid Sámiid Duodji, Duojáriid Ealáhussearvvi gaskka.
Avtalen angir blant annet retningslinjer og grunnlag for forhandlinger om næringsavtale for duodji og innretningen av duodjiregisteret.	Šiehtadusas addojuvvojit earret eará njuolggadusat ja vuođđu šiehtadallamiidda duoji ealáhusšiehtadusa ja duodjeregistara sisdoalu birra.
3.3 Næringsavtalen for duodji Næringsavtalen for duodji, som årlig fremforhandles mellom duodjiorganisasjonene Sámiid duodji og Duojáriid Ealáhussearvi og Sametinget, er Sametingets viktigste redskap for utvikling av duodji.	3.3 Duoji ealáhusšiehtadus Duoji ealáhusšiehtadus, mii šiehtadallojuvvo jahkásaččat gaskal duodjeorganisašuvnnaid Sámiid Duodji, Duojáriid Ealáhussearvvi ja Sámedikki, lea Sámedikki deháleamos reaidu duoji ovddideamis.
Målet for næringsavtalen er å utvikle en næringsrettet duodji med økt lønnsomhet og omsetning av egenproduserte varer.	Ulbmil ealáhusšiehtadusain lea ovddidit ealáhuslaš duoji mii lea gánnáhahtti ja mas iežasbuvttaduvvon buktagiin lea buoret gávpejohtu.
Næringsavtalen inneholder blant annet driftstilskudd til duodjiutøvere, investerings- og utviklingstilskudd, etablerertilskudd, velferdsordninger, salgsfremmende tiltak og tilskudd til organisasjoner.	Ealáhusšiehtadusas leat earret eará doaibmadoarjja duojáriidda, investeren- ja ovddidandoarjja, álggahandoarjja, čálgoortnegat, márkanovddidandoaibmabijut ja doarjja organisašuvnnaide.
I tillegg inneholder næringsavtalen tiltak som avtales under forhandlingene så som kompetansehevende tiltak, merkevarebygging, tiltak innen salg og markedsføring etc.	Dasa lassin leat ealáhusšiehtadusas doaibmabijut maid šiehtadit šiehtadallamiid oktavuođas, nu go gelbbolašvuođaloktema doaimmat, mearkagálvohuksen ja vuovdin- ja márkanastindoaimmat.
Partene setter av en totalramme og duodjimidlene øremerkes i en egen avsetning.	Áššebealálaččat bidjet ovdan oppalaš rámma ja duodjeruđat várrejuvvojit sierra ruhtavárremiid bokte.
Gjennom Sametingets årlige budsjettforhandlinger avsetter deretter Sametinget midler til duodjiformålene.	Sámedikki jahkásaš bušeahttašiehtadallamiid bokte várre dasto Sámediggi ruđaid duodjeulbmiliidda.
Dette gjelder både tiltakene som er fremforhandlet, og direkte tilskudd til Duodjeinstituhtta og Opplæringskontoret for reindrift og duodji.	Dát guoská sihke doaibmabijuide maid leat soabadan, ja njuolggodoarjagii Duodjeinstituhttii ja Boazodoallo- ja duoji oahpahuskantuvrii.
Sametingsrådet fastsetter regelverk for disse virksomhetene.	Sámediggeráđđi mearrida njuolggadusaid dáidda doaimmaide.
3.4 Driftstilskudd Driftstilskuddsordningen gjelder for duodjibedrifter som produserer tradisjonell duodji, og som er godkjent i duodjiregisteret.	3.4 Doaibmadoarjja Doaibmadoarjjaortnet guoská duodjefitnodagaide mat buvttadit árbevirolaš duoji, ja mat leat dohkkehuvvon duodjeregistarii.
Fagutvalget i duodji er oppnevnt av duodjiorganisasjonene.	Duoji fágalávdegotti leat duodjeorganisašuvnnat nammadan.
Det er Fagutvalget i duodji som foretar en konkret vurdering av hvert produkt og vedtar om søker kan godkjennes i duodjiregisteret eller ikke. Duodjiproduktene godkjennes enkeltvis, og fagutvalget legger til grunn ulike kriterier i denne vurderingen.	Dat lea duoji fágalávdegoddi mii árvvoštallá konkrehta juohke buktaga ja mearrida sáhttá go ohcci dohkkehuvvot duodjeregistarii vai ii. Duodjebuktagat dohkkehuvvojit ovttaid mielde, ja fágalávdegottis leat sierra eavttut dán árvvoštallamis.
Fagutvalget vurderer blant annet om produktet har basis i samisk kulturtradisjon, graden av maskinbearbeiding, hvilke materialer som er brukt, kvaliteten og bruken av produktet.	Fágalávdegoddi árvvoštallá earret eará lea go buvtta vuolggahuvvon sámi kulturárbevierus, man stuora oasis das buvttaduvvo mašiinnain, makkár ávdnasat leat geavahuvvon, kvalitehta ja masa buvtta geavahuvvo.
Samisk design kan ikke omfattes av driftstilskuddsordningen, men samisk design omfattes av andre ordninger innenfor duodji og kulturnæring som Sametinget forvalter.	Sámi design ii boađe doaibmadoarjjaortnega vuollái, muhto sámi design boahtá eará ortnegiid vuollái duoji ja kulturealáhusaid vuollái maid Sámediggi hálddaša.
For å kunne bli vurdert i duodjiregisteret, så er det et krav om at søker skal tilfredsstille vilkårene for registering av Sametingets valgmanntall, men trenger ikke å stå i mantallet.	Ohccis guhte áigu duodjeregistarii, gáibiduvvo ahte deavdá eavttuid leat mielde Sámedikki jienastuslogus, muhto ii dárbbaš leat čálihuvvon dasa.
Avtalepartene har i flere omganger vurdert om kravet til etnisitet skal slettes, men er blitt enige om å videreføre det.	Áššebealálaččat leat máŋgga gearddi árvvoštallan galget go sihkkut etnalaš gullevašvuođa gáibádusa, muhto leat šiehttan bisuhit dan.
I følge økonomisk rapport for duodjinæringen, har driftstilskudd blitt en viktigere del av duodjiutøverens økonomi enn tidligere.	Duodjeealáhusa ekonomalaš raportta mielde lea doaibmadoarjja šaddan deaŧaleappo oassi duojáriid ekonomiijii go ovdal.
Uten driftstilskudd ville den gjennomsnittlige utøveren hatt underskudd i sin virksomhet.	Doaibmadoarjaga haga livččii duojáriin vuolláibáza iežaset doaimmas.
En utfordring med denne ordningen er at det ikke finnes en omforent definisjon av hva duodji er.	Hástalus dáinna ortnegiin lea go eai leat áibbas ovttaoaivilis mii duodji lea.
Det er ulike oppfatninger blant annet om i hvor stor grad en kan tillate maskinbearbeiding av produkter før det ikke lenger kan defineres som duodji.	Leat iešguđet lágan ipmárdusat earret eará man stuora oassi buktagis sáhttá leat mášiinnain duddjojuvvon, ovdal go dan ii šat sáhte gohčodit duodjin.
Til sammenligning har jordbruksnæringen flere typer produksjonstilskudd som gårdbrukerne kan søke.	Ovdamearkka dihtii leat eanadoalus máŋggalágan buvttadandoarjagat maid doallit sáhttet ohcat.
Det finnes tilskudd som beregnes etter antall dyr og antall dekar, og tilskudd som er like for alle gårdsbruk uavhengig av størrelse.	Gávdno doarjja mii rehkenastojuvvo elliidlogu ja dekáralogu mielde, ja doarjja mii lea seammalágan buot dolliide beroškeahttá sturrodagas.
Det er høyest tilskudd i områder som har dårlige vekstvilkår.	Stuorámus doarjja lea guovlluin gos leat heajos šaddoeavttut.
Det innebærer at gårdsbrukene i Finnmark har de høyeste tilskuddene pr enhet i landet.	Dat mearkkaša dan ahte dolliin Finnmárkkus leat stuorát doarjagat ovttadaga nammii riikkas.
Reindriftsnæringen har ulike tilskuddsordninger der produksjonspremie er den vesentligste ved siden av kalveslakttilskuddet.	Boazodoalus leat iešguđege doarjjaortnegat doppe gos buvttadandoarjja lea stuorámus oassi lassin miessenjuovvandoarjagii.
Produksjonspremien utgjør 34 % av kjøttomsetningen og andre avgiftspliktige salgsinntekter.	Buvttadandoarjja lea 34 % biergovuovdimis ja eará divatgeatnegas vuovdinsisaboađuin.
3.5 Sametingets satsing på kulturnæring Sametinget startet i 2012 en egen satsning for å jobbe med utviklingen av en mer lønnsom samisk kulturnæring.	3.5 Sámedikki áŋgiruššan kulturealáhusas Sámediggi álggahii 2012:s iežas áŋgiruššama oažžut eanet gánnáhahttivuođa sámi kulturealáhusaid.
Et av satsningsområdene var å gjennomføre bedriftsutviklingsprogram for kulturnæringen, kalt Dáhttu.	Okta áŋgiruššansurggiin lei čađahit fitnodatovdánahttinprográmmaid kulturealáhusaid várás, man gohčodit Dáhttu.
Dette er et nettverks- og bedriftsutviklingsprogram for kulturnæring som er utviklet av Kreativ Industri på oppdrag fra Sametinget.	Dát lea fierpmádat- ja fitnodatovdánahttinprográmma kulturealáhusaid várás man Kreativ Industri lea hábmen Sámediggái.
Gjennom Dáhttu får samiske kulturnæringsaktører blant annet arbeide med forretningsidé, etableringshjelp og strategiutvikling.	Dáhttu čađa besset sámi kulturealáhusaktevrrat bargat earret eará fitnodatjurdagiin, ožžot álggahanveahki ja strategiijaovddidanveahki.
Hvert program har plass til 12 kulturnæringsutøvere som har ønske og vilje til å skape en lønnsom bedrift.	Juohke prográmmas lea sadji 12 ealáhusbargái geain lea hállu ja dáhttu ásahit gánnáhahtti fitnodaga.
En sentral målsetting med programmet er også å skape et nettverk mellom aktørene.	Guovddáš ulbmil prográmmain lea maid hukset fierpmádaga aktevrraid gaskka.
Programmet går over ett år og inneholder tre samlinger samt at hver deltager får 30 rådgivningstimer hver.	Prográmma bistá jagi ja das leat golbma čoagganeami ja juohke oasseváldi oažžu 30 ráđđeaddidiimmu juohkehaš.
Målet er at etter endt program skal flere kunne leve av sin kulturnæringsbedrift.	Mihttomearri lea ahte maŋŋil loahpahuvvon prográmma galget eambbogat eallit iežaset kulturealáhusfitnodagain.
Et slikt program ble også gjennomført for duodjiutøvere.	Dákkár prográmma čađahuvvui maid duojáriidda.
Her deltok 12 bedrifter hvorav 10 kom fra Finnmark og 2 fra Troms.	Dása serve 12 fitnodaga, 10 bohte Finnmárkkus ja 2 Romssas.
Resultatene fra samlingen er det vanskelig å si noe om ennå, men i spørreundersøkelsen etter gjennomført program svarte mange av bedriftene at de opplevde en økt lønnsomhet og økt kompetansenivå etter samlingene.	Bohtosiid birra čoagganemiin eat sáhte vuos dadjat olus maidege, muhto jearahallamiin maid leat čađahan maŋŋil čađahuvvon prográmma, vástidedje ollu fitnodagat ahte sii vuhttet eanet gánnáhahttivuođa ja buoret gelbbolašvuođa maŋŋil čoagganemiid.
Sametinget har videreført denne satsningen i nye tre år fra 2017, som duodjinæringen også vil kunne dra nytte av.	Sámediggi lea viidásetfievrridan dán áŋgiruššama ođđa golmma jahkái 2017 rájes, ja dat sáhttá boahtit maid duodjeealáhussii ávkin.
4 Innsatsområder Duodji er en viktig kulturbærer, og Sametinget mener det bør være mulighet til å utvikle en mer næringsrettet duodji.	4 Áŋgiruššansuorggit Duodji lea deaŧalaš kulturguoddi, ja Sámedikki mielas ferte leat vejolaš ovdánahttit eanet ealáhuslaš duoji.
Duodjinæringen skal være lønnsom, samtidig skal det være rom for utvikling, både den tradisjonelle duodjivirksomheten og nye produkter med basis i samisk kultur.	Duodjeealáhus ferte leat gánnáhahtti, seammás fertejit leat ovdánahttinvejolašvuođat, sihke árbevirolaš duodjedoaimmaide ja ođđa sámi kulturbuktagiidda main lea vuolggasadji sámi kultuvrras.
Overføring av kunnskap og rekruttering til duodjinæringen er viktige i denne sammenhengen.	Máhtu fievrrideapmi ja rekrutteren duodjeealáhussii leat deaŧalaš dán oktavuođas.
Sametinget vil derfor fortsette med tilskudd til duodjistipend, duodjikurs og duodjiveiledning.	Danne áigu Sámediggi bisuhit doarjaga duodjestipendii, duodjekurssaide ja duodjebagadallamii.
Sametingets hovedmål for duodji i næringssammenheng er å utvikle duodji som en framtidsrettet og attraktiv næring i samiske områder.	Sámedikki váldoulbmil lea ovdánahttit duoji boahtteáigásaš ja geasuheaddji ealáhussan sámi guovlluin.
Duodjinæringen må ses i sammenheng med samiske kulturnæringer, og generelt det vekst- og utviklingspotensialet som ligger her.	Duodjeealáhusa ferte geahčadit fárrolaga sámi kulturealáhusaiguin, ja oppalaččat dan ovdáneami- ja ovdánahttinpotensiála ektui mii lea das.
I utviklingen av kulturnæringsbransjen er det et fokus på kompetanse, fordi det forventes vekst i nettopp disse bransjene i framtida.	Kulturealáhussuorggi ovdáneamis biddjojuvvo fokus gelbbolašvuhtii, danin go vurdojuvvo ahte ovdánahttin boahtteáiggis lea juste dáin surggiin.
Duodjinæringen opplever internasjonal konkurranse fra virksomheter som ikke har sin bakgrunn i samisk kultur.	Duodjeealáhus vásiha internationála gilvaleami doaimmain main ii leat sámi kulturduogáš.
Noen duodjiutøvere har fokus på sitt håndverk og ikke nødvendigvis på lønnsomhet i seg selv.	Muhtun duojáriin lea fokus iežaset duodjái ii ge vealtameahttumit dasa mii lea gánnáhahtti.
I denne sammenheng er det sentralt at duodji er en kulturbærende næring som har stor betydning for samisk kultur og språk.	Dán oktavuođas lea duodji guovddáš kulturguoddi ealáhus mas lea stuora mearkkašupmi sámi kultuvrii ja gillii.
Sametinget vil allikevel fortsette arbeidet med å utvikle duodji som næring med fokus på lønnsomhet, samtidig som bevaring og utvikling av samisk kultur ligger i bunn.	Sámediggi áigu dattetge joatkit barggu ovdánahttit duoji gánnáhahtti ealáhussan, seammás go sámi kultuvrra seailluheapmi ja ovdánahttin leat vuođđun.
Sametinget er opptatt av at duodji har gode økonomiske vilkår og videreutvikles både som næring og kultur.	Sámediggi berošta ahte duojis leat buorit ekonomalaš eavttut ja viidáseappot ovddiduvvo sihke ealáhussan ja kultuvran.
4.1 Innsatsområde 1 – Rekruttering	4.1 Áŋgiruššansuorgi 1 - Rekrutteren
Mål: Sikre rekruttering av unge til duodjinæringen Rekruttering til duodjinæringen er liten.	Mihttomearri: Sihkkarastit nuoraid rekrutterema duodjeealáhussii Rekruteren duodjeealáhussii lea unnán.
Sametinget har tilskuddsordninger både for elever i videregående skole og høgskole, hospitering hos etablerte bedrifter og en støtteordning for opplæringskontor.	Sámedikkis leat doarjjaortnegat sihke ohppiide joatkkaskuvllas ja allaskuvllas, hospiteremii ásahuvvon fitnodagain ja doarjjaortnet oahppokantuvrii.
Duodjeinstituhtta har også en veiledningsvirksomhet og tar imot lærlinger.	Duodjeinstituhtas lea maid bagadallanortnet ja váldá vuostá oahpahalliid.
Allikevel er det et fåtall av disse som etablerer seg som duodjiutøvere på heltid etter endt utdanningsløp.	Dattetge eai leat nu gallis dáin geat álget ollesáigásaš duojárin maŋŋil oahppoáiggi.
Av de som etablerer seg er det flest enkeltmannsbedrifter, som ofte baserer seg på de samme produktene som andre utøvere har og i det samme markedet, og dette kan virke begrensende for bedriftens vekst.	Sin gaskkas geat álget, álget eatnasat ovttaolbmofitnodagain, mas dávjá duddjojit seamma dujiid go earáge duojárat ja seamma márkanis, ja dat sáhttá goazadit fitnodaga stuorruma.
I dag vet vi lite om årsakene til manglende rekruttering til næringen.	Otnáš nammii diehtit mii unnán manne váilu rekrutteren ealáhussii.
Det er derfor behov for mer kunnskap om hvorfor unge ikke velger å etablere seg i næringen.	Danne dárbbašit eanet máhtu manne nuorat eai vállje álgit duojárin ealáhusas.
Rekruttering til duodjinæringen vil fortsatt være viktig, og at det finnes stipend til elever, studenter og til lærlingordningen.	Rekrutteren duodjeealáhussii lea ain deaŧalaš, ja ahte gávdnojit stipeanddat ohppiide, studeanttaide ja fidnooahppoortnegii.
Regionalanalyse for samisk område 2016 (Telemarksforskning) viser at samiske områder har lavere etableringsfrekvens i næringslivet enn andre områder i landet.	Regionálaguorahallamis sámi guovlluin 2016:s (Telemarksforskning) čájeha ahte sámi guovlluin eai álggahuvvo nu ollu fitnodagat go eará guovlluin riikkas.
Andre analyser viser at flere samiske bedrifter ikke har som mål å vokse, men er tilfreds med at bedriften går med overskudd og at bedriften klarer seg økonomisk.	Eará analysat čájehit ahte ollu sámi fitnodagain ii leat áigumuš stuorrut, muhto leat duhtavaččat go fitnodagas lea badjelbáza ja go fitnodat ceavzá ekonomalaččat.
For Sametinget vil det være av interesse å få mer kunnskap om hvorfor unge ikke etablerer duodjivirksomheter på heltid etter endt utdanning.	Sámedikkis lea beroštupmi oažžut eanet máhtu das manin nuorat eai álgge duddjot ollesáiggis maŋŋil oahppoáiggi.
Økonomisk rapport for duodji for 2015 og 2016 viser at antall utøvere som søker driftstilskudd fra Sametinget endres lite og at det ikke er blitt flere søkere fra andre steder enn Karasjok og Kautokeino, det til tross for økte virkemidler gjennom driftstilskuddsordningen for områder utenfor Finnmark.	Duoji 2015 ja 2016 ekonomalaš raporttat čájehit ahte ohccit geat ohcet doaibmadoarjaga Sámedikkis bohtet eanet eará sajiin go Kárášjogas ja Guovdageainnus, vaikko leat lasihan váikkuhangaskaomiid doaibmadoarjjaortnegiid bokte guovlluide olggobealde Finnmárkku.
Det er en målsetting å øke rekruttering til duodji i det lule- og sørsamiske området, og øke kommersialiserings og inntjeningspotensialet i disse områdene.	Mihttomearrin lea lasihit rekrutterema duodjái julev- ja lullisámi guovlluin, ja lasihit vuovdin- ja dienasvejolašvuođaid dáin guovlluin.
Duodjeinstituhtta har veiledningsvirksomhet også i Troms, Nordland og i sørsamisk område.	Duodjeinstituhtas lea maid bagadallandoaibma Romssas, Nordlánddas ja lullisámi guovllus.
I tillegg har Arran hatt en satsning på duodji.	Dasa lassin lea Árran bidjan searaid duodjái.
Mye av denne virksomheten er knyttet til grunnleggende kurs innen duodji og veiledning.	Ollu dáin doaimmain leat čadnon vuođđokurssaide duojis ja bagadallamis.
Det er imidlertid få etablerte duodjibedrifter i disse områdene.	Dáin guovlluin leat dattetge unnán álggahuvvon duodjefitnodagat.
Duodjeinstituhtta kan ved sin tilstedeværelse spesielt i sørsamisk område ta et større ansvar for rekruttering av utøvere og utvikling av næringen i dette området.	Duodjeinstituhtta sáhttá go doaibmá máttasámi guovllus váldit stuorát ovddasvástádusa duojáriid rekrutteremis ja ealáhusa ovddideamis dán guovllus.
Utfordringen er å heve kompetansen i duodji og med det videreføre den immaterielle kulturarven innen duodji i kyst-, lule- og sørsamiske områder.	Hástalus lea loktet gelbbolašvuođa duojis ja dan bokte viidásetfievrridit duoji immateriála kulturárbbi riddo- julev- ja lullisámi guovlluin.
Siktemålet må være å bevare og utvikle denne kulturarven og også forsøke å skape levedyktige duodjivirksomheter.	Mihttoolaheapmi ferte leat seailluhit ja ovddidit dán kulturárbbi ja maiddái geahččalit oažžut ceavzilis duodjedoaimmaid.
For mange er duodji og produksjon av samiskinspirerte klær en viktig identitetsskapende virksomhet.	Máŋgasii lea duodji ja sámemállet bivttasbuvttadeapmi deaŧalaš identitehtahuksejeaddji doaibma.
En viktig forutsetning for at duodjinæringen skal utvikle seg er at denne utviklingen er tilpasset andre trender i det samiske samfunnet.	Deaŧalaš eaktu dasa ahte duodjeealáhus galgá sáhttit ovdánit, lea ahte dát ovdáneapmi lea heivehuvvon eará treanddaide sámi servodagas.
Oppvisninger av klær, catwalk etc skaper nysgjerrighet og kreativitet.	Bivttasčájeheapmi já čájáhusat buktet sáhkkiivuođa ja dáiddalašvuođa.
Slike arrangementer skaper større interesse for samisk kultur og kan være med på å motivere unge til å starte med nye virksomheter.	Dákkár lágideamit addet eanet beroštumi sámi kultuvrii ja sáhttet leat mielde movttiidahttimin nuoraid álggahit iežaset doaimmaid.
Det forholdet at folketallet går nedover i samiske områder og byene vokser gjør at slike identitetsskapende elementer blir viktigere for unge som bor utenfor de tradisjonelle samiske områdene.	Dat ahte olmmošlohku njiedjá sámi guovlluin ja gávpogat sturrot, dahká ahte dákkár identitehtahuksejeaddji áđat šaddet deaŧaleappot nuoraide geat orrot olggobealde árbevirolaš sámi guovlluid.
Det er viktig at alle partene innenfor duodji vurderer flere satsinger på rekruttering i områder utenfor Indre-Finnmark, slik at ulike typer duodji, tradisjoner og teknikker videreføres og utvikles.	Deaŧalaš lea ahte buot bealit duoji siskkobealde árvvoštallet eanet áŋgiruššat rekrutteremiiguin guovlluin olggobealde Sis-Finnmárkku, nu ahte iešguđet lágan duojit, árbevierut ja teknihkat viidásetfievrriduvvojit ja ovddiduvvojit.
Den tradisjonelle kunnskapsoverføringen i hjemmet, kulturinstitusjoner og duodjiorganisasjonenes virksomhet som bidrar til å få opp interesssen for duodji, vil være viktig i en slik sammenheng.	Árbevirolaš máhttofievrrideapmi ruovttuin, kulturinstitušuvnnaid ja duodjeorganisašuvnnaid doaimmat mat buvttihit eanet beroštumi duodjái, leat deaŧalaččat dán oktavuođas.
Strategier · Videreutvikle gode finansieringsordninger for unge som vil etablere seg innenfor duodji · Arbeide fram et bedre kunnskapsgrunnlag for utfordringer knyttet til rekruttering til næringen · Stimulere til satsinger, program, kurs og lignende i kyst-, sør- og lulesamiske områder som gir større rekruttering i de områdene.	Strategiijat · Viidásetovddidit buriit ruhtadanortnegiid nuoraide geat háliidit bargagoahtit duoji siskkobealde · Bargat dan ala ahte buoridit máhttovuođu hástalusaide rekrutterema birra ealáhussii · Movttidahttit áŋgiruššamiid, prográmmaid, kurssaid ja sullasaččaid riddo-, mátta- ja julevsámi
· Arbeide for rekruttering av duodjiutøvere gjennom kursvirksomhet	· Bargat dan ala ahte rekrutteret duojáriid kursadoaimma bokte
4.2 Innsatsområde 2 – Lønnsomhet	4.2 Áŋgiruššansuorgi 2 – Gánnáhahttivuohta
Mål: Øke lønnsomheten i duodji I likhet med andre næringer er lønnsomhet avgjørende for en gunstig utvikling i en næring.	Mihttomearri: Buoridit gánnáhahttivuođa duojis Seamma go earáge ealáhusain, de lea gánnáhahttivuohta vealtameahttun buori ovdáneapmái ealáhusas.
Næringsavtalen i duodji er et av de virkemidlene Sametinget har til å sikre en næring i utvikling.	Duoji ealáhusšiehtadus lea okta váikkuhangaskaomiin mat Sámedikkis leat sihkkarastit ealáhusa mii lea ovdáneamen.
Utviklingen i duodjinæringen - Økonomisk rapport 2016 viser at gjennomsnittlige totale inntekter duodji er nær fordoblet fra ca. 275 000 kr. i 2010 til ca. 490 000 kr. i 2016.	Ovdáneapmi duodjeealáhusas – Ekonomalaš raporta 2016 čájeha ahte gaskamearálaš ollislaš dienas duojis lea measta duppalastojuvovn sullii 275 000 ruvnnus 2010:s sullii 490 000 ruvdnui 2016:s.
Gjennomsnittlig driftsresultat har vært svært stabilt siden 2010 og var beregnet til kr. 124 453 i 2016.	Gaskamearálaš doaibmaboađus lea leamaš stabiila jagi 2010 rájes ja lei rehkenastojuvvon leat 124.453 ru 2016:s.
Det kan være flere årsaker til at lønnsomheten i duodji ikke øker mer.	Sáhttet leat ollu ákkat manne gánnáhahttivuohta ii šat buorrán.
For det første har tradisjonell duodji arbeids- og tidskrevende produksjonsprosesser.	Vuosttažettiin lea árbevirolaš duojis ollu bargu ja dan lea hui áddjái buvttadit.
For det andre er prissetting av produktene en utfordring og produktprisene gjenspeiler i liten grad det arbeid som ligger bak produktet.	Nuppádassii lea buktagiid haddi hástalus ja daid hattit eai olus dávis dan bargui mii lea duddjoma duogábealde.
Håndsydde skaller oppnår for eksempel ikke samme pris som enkelte fabrikksydde Kero-sko.	Ovdamearkka dihtii ii oaččo gieđain gorrojuvvon goikkehiin seamma hatti go fabrihkkaviđat Keroskoavain.
Dette viser at arbeidet bak et produkt ikke nødvendigvis samsvarer med betalingsvilligheten.	Dát čájeha ahte bargu buktagiin ii vealtameahttumit dávis máksindáhtolašvuhtii.
I de økonomiske rapportene går det fram at prisene for duodjiproduktene ikke øker i takt med prisstigningen ellers i samfunnet.	Ekomomalaš raporttain boahtá ovdan ahte duodjebuktagiid hattit eai lassán haddegoargŋumii dávistettiin muđui servodagas.
Økonomisk rapport 2016 viser videre at gjennomsnittlig driftskostnad har økt i takt med gjennomsnittlig totalinntekt, men at driftskostnadene de to siste årene har flatet ut.	Jagi 2016 ekonomalaš raporta čájeha dasto ahte gaskamearálaš doaibmagollu lea lassánan gaskamearálaš ollislaš dietnasiid dávistettiin, muhto ahte doaibmagolut maŋimuš guovtti jagis leat jeavdásan.
Næringen selv bør i stor grad være med å sette føringer i hvordan duodjiproduktene skal prissettes.	Ealáhus ieš berre eanet leat mielde bidjamin láidestusaid dasa makkár hattit duodjebuktagiin galget leat.
Vi antar at en del av denne utfordringen også dreier seg mot problemet med å nå ut til større markeder, se nærmere innsatsområde 5, «Større markeder».	Mii jáhkkit ahte dán hástalusas lea maiddái sáhka váttisvuođa birra juksat stuorát márkaniid, geahča lagabuidda áŋgiruššansuorggi 5, “Stuorát márkanat”.
Utfordringen vil være å øke lønnsomheten i tradisjonell duodji og å ta riktig pris for produktet.	Hástalussan lea gánnáhahttivuođa buorideapmi árbevirolaš duojis ja rivttes hatti váldimis buktagis.
De prosjektene som er igangsatt på merkevarebygging både fra Samerådets side og fra Duojáriid Ealáhussearvi gjennom MIS-prosjektet er viktige for å kunne ta ut høyere pris i markedet og dermed bedre lønnsomheten.	Dat prošeavttat mat leat álggahuvvon mearkagálvohuksemis Sámiráđi beales ja Duojáriid Ealáhussearvvi beales MIS-prošeavtta bokte leat deaŧalaččat vai sáhttá váldit stuorát hatti márkanis ja nie juksat buoret gánnáhahttivuođa.
Undersøkelser viser at kundene er villig til å betale mer for produktet når de kjenner til historien med hvor det kommer fra og hvordan det er laget.	Iskkadeamit čájehit ahte oastit mávssášedje eanet buktagis go dovdet duogáža ja movt dat lea ráhkaduvvon.
Sametinget vil fortsatt støtte opp om de initiativ og prosjekter som er igangsatt for å bygge opp merkevaren duodji.	Sámediggi áigu ain doarjut álgagiid ja prošeavttaid mat álggahuvvojit oažžun dihtii mearkagálvvu duojis.
Innenfor duodji er det mange gode eksempler på mer bruk av design og ny design som del av produksjon og i produkter.	Duoji siskkobealde leat ollu buorit ovdamearkkat eanet design geavaheapmái ja ođđa design lea oassi buvttadeamis ja buktagiin.
Sametinget ser det som positivt at ny design fremmes som en del av utviklingen av duodji som næring, dette gir muligheter for å nå et større marked og et mer betalingsvillig marked.	Sámedikki mielas lea buorre go ođđa design ovdánahttojuvvo oassin duoji ovddideamis ealáhussan, dát addá vejolašvuođaid juksat stuorát márkana ja márkana mii dáhttu máksit.
I samråd med duodjiorganisasjonene har Sametinget fått utarbeidet en rapport om konsekvenser ved momsfritak for duodji.	Ovttas ráđiid duodjeorganisašuvnnaiguin lea Sámediggi ráhkadahttán raportta váikkuhusaid birra jos duojis luvvešii momssa.
Rapporten ble utarbeidet av Noodt&Reiding og levert februar 2018.	Raportta ráhkadii Noodt&Reiding ja geigii dan guovvamánus 2018.
Rapporten har sett på ulike sider ved fritak eller unntak fra mva-plikten og sammenlignet dette med andre nærliggende næringer, blant annet husflid, kunsthåndverk, kunstnere m.m. Kun deler av det som kan karakteriseres som kunst har unntak fra mva-plikten, mens sammenlignbare produkter under kategorien brukskunst/kunsthåndverk ikke har unntak eller fritak fra ordningen.	Raporttas leat geahčaduvvon momsageatnegasvuođas luvvema dahje spiehkasteami sierra váikkuhusat, ja dat lea buohtastahttojuvvon eará sullasaš ealáhusaiguin, earret eará giehtadujiin, dáiddadujiin, dáiddáriiguin jna. Dušše muhtun osiin maid sáhttá gohčodit dáidagiin spiehkastuvvo momsageatnegasvuođas, ja buohtastan vejolaš buktagiin mat gullet kategoriijai geavahusdáidda/ dáiddaduodji ii leat spiehkastat dahje luvvejuvvo ortnegis.
Samtidig viser økonomisk rapport at totale driftskostnader i næringen nesten er like høy som totale driftsinntekter, noe som tilsier at differansen mellom inngående og utgående mva er liten og dermed vil gevinsten ved eksempelvis unntak fra mva-plikten være liten.	Dasto čájehuvvo ekonomalaš raporttas ahte ollislaš doaibmagolut ealáhusas leat measta seamma ollu go ollislaš doaibmagolut, mii mearkkaša ahte erohus sisa- ja olggosguvlui momssas lea unni, ja dieinna lágiin lea vuoitu ovdamearkka dihtii momsageatnegasvuođas spiehkasteamis unni.
Sametinget ser større grunn til å støtte opp om initiativ og prosjekter knyttet til merkevarebygging som kan gi høyere pris i markedet, enn fortsatt forsøk på fritak eller unntak fra mva-plikten.	Sámediggi oaidná stuorát siva doarjut álgaga ja prošeavttaid mat čatnasit mearkagálvohuksemii man olis sáhttá oažžut buoret hatti márkanis, go ain geahččalit luvvet dahje spiehkastit momsageatnegasvuođas.
De fleste duodjiutøvere er enkeltpersonsforetak som i liten grad har formalisert kontakt med andre utøvere.	Eanas duojárat leat ovttaolbmofitnodagat main ii leat olu formálalaš oktavuohta eará duojáriiguin.
For enkelte vil samarbeid og nettverk med andre aktører kunne være positivt både for den faglige utviklingen og ikke minst for lønnsomheten.	Muhtimiidda sáhttá ovttasbargu ja fierpmádat leat buorre sihke fágalaš ovdáneami dihtii ja maid gánnáhahttivuođa dihtii. Dát guoská earenoamážit easkkaálgiide.
Sametinget har i sine bedriftsutviklingsprogrammer prioritert nettverksbygging nettopp med den hensikt å bedre lønnsomheten.	Sámediggi lea iežas fitnodatovddidanprográmmain vuoruhan fierpmádathuksema juste danin vai gánnáhahttivuohta buorránivččii.
Samarbeid med andre utenom duodjinæringen kan åpne nye markeder.	Ovttasbargu earáiguin olggobealde duodjeealáhusa sáhttá rahpat ođđa márkaniid.
Spesielt gjelder det reiselivsnæringen og arrangørmarkedet.	Earenoamážit guoská dát mátkeealáhusfitnodagaide ja lágideaddjimárkaniidda.
Fordelen med det er at duodjiutøveren lettere når potensielle nye kunder uten at det koster all verden.	Ovdamunni lea ahte duojárat álkibut olahit ođđa ostiide eaige dárbbaš golahit ollu ruđa dasa.
Det vil også gi en vinnvinn situasjon i og med reiselivsnæringen samtidig får presentert levende samisk kultur og lokalproduserte kvalitetsprodukter.	Dát sáhttá maid šaddat goappašagaide ávkin, go seammás beassá mátkeealáhus ovdanbuktit ealli sámi kultuvrra ja báikkálaččat buvttaduvvon kvalitehtabuktagiid.
En utfordring for tilreisende til Sápmi har blant annet vært å finne fram til utsalgssteder eller duodjiutøvere som eksempelvis selger hjemme.	Mátkkošteddjiide Sámis lea leamaš hástalussan earret eará gávdnat vuovdinbáikkiid dahje gávdnat duojáriid geat ovdamearkka dihtii vuvdet ruovttus.
Samarbeid mellom utøvere for å synliggjøre og tilgjengeliggjøre duodji vil kunne øke omsetningen og dermed lønnsomheten i næringen.	Ovttasbargu duojáriid gaskka dujiid oainnusmahttin dihtii ja olámuddui buktima dihtii sáhtášii buoridit gávpejođu ja dieinna lágiin gánnáhahttivuođa ealáhusas.
For noen duodjiutøvere er det en utfordring at de ikke har lovfestet rett til å motorisert ferdsel i utmarka i forbindelse med råvareinnhenting.	Muhtun duojáriidda lea hástalussan go sis ii leat lága bokte addojuvvon vuoigatvuohta vuodjit mohtorfievrruiguin meahcis go galget viežžat ráhkadanávdnasiid.
Motorferdselsloven bør justeres slik at duodjiutøverne kan hente ut råvarer fra utmarka.	Mohtorjohtaluslága berrešii rievdadit nu ahte duojárat sáhttet viežžat ráhkadanávdnasiid meahcis.
For å kunne ha en levedyktig duodjinæring må det være et fokus blant annet på produktutvikling, design, hospitering, veiledning, utdanningsstipend, investeringer og marked og salg.	Jus galgá gávdnot ceavzilis duodjeealáhus, de ferte biddjot fokus earret eará buvttaovddideapmái, designii, hospiteremii, bagadallamii, oahppostipendii, investeremiidda ja márkanastimii ja vuovdimii.
Enkelte har behov for å fornye driftsapparatet og se på nye produksjonsformer.	Muhtimat dárbbašit ođastit doaibmaapparáhta ja gávdnat ođđa buvttadanmálliid.
Innovasjoner i produksjonsprosesser som gir mer effektiv bruk av tid og ressurser, samt forenkler produksjoner, gir også større muligheter for bedre lønnsomhet.	Innovašuvnnat buvttadanproseassain mat addet áiggi ja resurssaid beaktilis geavaheami, ja álkiduhttet buvttademiid, addet stuorát vejolašvuođaid buoridit gánnáhahttivuođa.
Sametinget vil fortsatt prioritere tilskudd til innovasjoner, investeringer, etablerertilskudd og bedriftsutvikling.	Sámediggi ferte ain vuoruhit doarjagiid innovašuvnnaide, investeremiidda, álggahanstipeandda ja fitnodatovdánahttimii doarjaga.
Det vil være naturlig å prioritere samarbeids- og utviklingsprosjekter, markedsanalyse og salgs- og markedsføringstiltak.	Lunddolaš lea vuoruhit ovttasbargo- ja ovddidanprošeavttaid, márkanastima ja vuovdin- ja márkanastindoaibmabijuid.
Strategier · Gjennom næringsavtalen videreføre finansieringsordninger for utviklings- og investeringstiltak i næringen som gir grunnlag for bedre lønnsomhet · Støtte opp om initiativ, prosesser og prosjekter som bidrar til å løfte duodji som merkevare · Initiere og formalisere samarbeid og nettverk mellom duodjiutøvere · Utfordre næringen til å samarbeide mer om økt synliggjøring og tilgjengeliggjøring av duodji · Sametinget vil invitere næringsorganisasjonene og Duodjeinstituhtta til et samarbeid for å sette fokus på blant annet prissetting for å kunne oppnå høyere priser i markedet 4.3. Innsatsområde 3 – Virkemidler tilpasset duodjinæringen	Strategiijat · Ealáhusšiehtadusa bokte joatkit ruhtadanortnegiid ovddidan- ja investerendoaimabijuide ealáhusas mat addet buoret vuođu buoret gánnáhahttivuhtii · Doarjut álgagiid, proseassaid ja prošeavttaid mat váikkuhit duoji loktema mearkagálvun · Vuolggahit ja formaliseret ovttasbarguu ja fierpmádaga duojáriid gaskka · Hástalit ealáhusa ovttas bargat duoji eanet oainnusmahttimis ja olámuddui buktimis · Sámediggi áigu bovdet ealáhusorganisašuvnnaid ja Duodjeinstituhta ovttas bargat dan ektui ahte bidjat fokusa earret eará haddebidjamii vai fitnešedje buoret hattiid márkanis 4.3 Áŋgiruššansuorgi 3 – Váikkuhangaskaoamit heivehuvvon duodjeealáhussii
Mål: Virkemidler som er tilpassa framtida for næringen og som utløser økt lønnsomhet Tilskuddsordningene i duodji blir som oftest fastsatt under forhandlingene om en næringsavtale.	Mihttomearri: Váikkuhangaskaoamit mat leat heivehuvvon ealáhusa boahtteáigái ja mat buktet gánnáhahttivuođa Doarjjaortnegat duodjái mearriduvvojit dábálaččat ealáhusšiehtadusaid bokte.
Endringer av disse skjer etter behov og følger i stor grad også de krav som Sametinget setter for andre tilskuddsordninger.	Dárbbu mielde rievdaduvvojit dát, ja leat dávjá gáibádusaid vuođul maid Sámediggi bidjá eará doarjjaortnegiidda.
Den ordning som har vært oftest i fokus er driftstilskuddet til duodjiutøverne.	Duoji doaibmadoarjja lea dat ortnet mii dávjjimusat lea leamaš fokusis.
Driftstilskudd skal sikre at duodjiutøvere kan drive næringsvirksomhet med overskudd.	Doaibmadoarjja galgá sihkkarastit ahte duojárat sáhttet doaimmahit ealáhusa badjelbáhcagiin.
Dette tilskuddet er ment å dekke merkostnader som er bundet til mye bruk av arbeidskraft, og der det er utfordringer med å mekanisere produksjonen.	Dát doarjja lea oaivvilduvvon lassigoluid gokčamii mat bohtet go dárbbašuvvojit ollu bargonávccat, ja go gávdnojit hástalusat buvttadeami mekaniseremis.
Dette tilskuddet har også hatt stor betydning i å sikre den tradisjonelle duodjiutøvelsen.	Dán doarjagis lea maid ollu dadjamuš árbevirolaš duddjoma sihkkarastimii.
Kontroller som Sametinget har fått gjennomført i 2012, 2014 og 2015 viser at flere duodjiutøvere har mangler i sitt regnskap.	Bearráigeahččamat maid Sámediggi lea čađahan 2012:s, 2014:s ja 2015:s čájehit ahte ollu duojáriin lea váilevaš rehketdoallu.
Det er blant annet store utfordringer med dokumentasjon av hva som omsettes av egen produsert duodji og hvordan regnskapet settes opp.	Stuorra hástalusat leat earret eará duođašteamis mii vuvdojuvvo iežas buvttadan duodjin ja mainna lágiin rehketdoallu biddjojuvvo bajás.
Det ble også avdekket salg mellom nærstående, manglende sporbarhet og mangler ved regnskapsføring.	Gávdno maiddái gávppašeapmi lagas fulkkiiguin, váilevaš guorranvejolašvuohta ja váilivuođat rehketdoalu fievrrideamis.
I flere saker er det oppstått tvil om produktene er souvenirer eller duodji.	Ollu áššiin lea šaddan eahpádus das ahte leatgo buktagat mátkemuittut vai duodji.
Praktisering av ordningen viser at selv i produksjoner som har høy grad av maskinell behandling, datastyring etc så er disse også blitt en del av duodjibegrepet, og dermed berettiget til driftstilskudd.	Ortnega praktiseren čájeha ahte duodjeregistarii leat maiddái dohkkehuvvon buvttadeamit main ollu geavahuvvo mášiidna, dihtorstivren jna, ja dieinna lágiin leat doarjjavuoigadahttojuvvon.
Mulighetene for å dokumentere om solgte produkter er egenprodusert eller innkjøpt duodji eller suovenir er den største utfordringen med driftsstøtteordningen.	Vejolašvuođat duođaštit leatgo vuvdon buktagiid ieža buvttadan vai leatgo oastán dujiid dahje leago dat mátkemuitu, lea stuorámus hástalus doaibmadoarjjaortnegis.
Økonomisk rapport viser på den siden at driftsresultatet har vært svært stabilt de siste 6 årene som underbygger en teori om at driftsstøtteordningen er en passiv ordning som i liten grad fører til utviklingsarbeid innenfor duodjinæringen.	Ekonomalaš raporta čájeha ahte doaibmaboađus lea leamaš stabiila maŋimuš guhtta jagi mii vuođusta teoriija ahte doaibmadoarjjaortnet lea passiiva ortnet mii unnán buvttiha ovddidanbarggu duodjeealáhusa siskkobealde.
På den annen side viser samme økonomisk rapport at nettopp driftsstøtteordningen bidrar til et gjennomsnittlig driftsresultat på rundt kr. 100 000.	Nuppe dáfus čájeha seamma ekonomalaš raporta ahte juste doaibmadoarjjaortnet buvttiha birrasii 100 000 ru doaibmabohtosa.
Uten driftsstøtteordningen ville driftsresultatet sannsynligvis vært rundt null.	Almmá doaibmadoarjjaortnega haga livččii doaibmaboađus várra lean birrasii nolla.
Disse utfordringene har vært vurdert i flere omganger i Sametinget, og flere alternativer til en driftstilskuddsordning har vært drøftet.	Dát hástalusat leat árvvoštallojuvvon máŋgii Sámedikkis, ja leat digaštallan ollu molssaeavttuid birra doaibmadoarjjaortnegii.
Driftstilskuddsforvaltningen kan forenkles, endres eller avvikles.	Doaibmadoarjjaortnet sáhttá álkiduvvot, rievdaduvvot dahje heaittihuvvot.
Det første alternativet som kan forenkle og effektivisere forvaltningen av ordningen for alle parter på, er å stille krav om at søker skal ha autorisert regnskapsfører.	Vuosttaš molssaeaktu mii sáhttá álkidit ja beavttálmahttit ortnega hálddašeami buohkaide, lea bidjat gáibádusa ahte ohccis galgá leat autoriserejuvvon rehketdoalli.
Autorisert regnskapsfører kan attestere søkers omsetning av egenprodusert duodji.	Autoriserejuvvon rehketdoalli sáhttá duođaštit ohcci vuovdima iežasbuvttaduvvon duojis.
Utfordringen er imidlertid at regnskapsførere ikke har duodjifaglig kompetanse til å vurdere om det er duodji eller ikke, eller om solgt duodji er egenprodusert eller ikke. Fra 2018 vil godkjente duodiutøvere med autoriserte regnskapsførere prioriteres innenfor driftstilskuddsordningen, jfr. Sametingets budsjett 2018.	Hástalussan dás lea dattetge ahte rehketdolliin ii leat duodjefágalaš gelbbolašvuohta árvvoštallat mii lea duodji ja mii ii, dahje leago vuvdojuvvon duodji iežas buvtta vai ii. Doaibmadoarjjaortnegis vuoruhuvvojit jagi 2018 rájes dohkkehuvvon duojárat geain lea autoriserejuvvon rehketdoalli, gč. Sámedikki 2018 bušeahta.
Det andre alternativet er å oppheve duodjiregisteret, slik at hver søknad vurderes både med hensyn på søkers produkter og dokumentasjon av egenprodusert duodji.	Nubbi molssaeaktu lea heaittihit duodjeregistera, nu ahte juohke ohcama oktavuođas árvvoštallojuvvojit sihke ohcci buktagat ja duođaštus das ahte leago iežasbuvttaduvvon duodji.
Duodjiregisteret er i liten grad en dynamisk ordning og har vært vanskelig å oppdatere fortløpende.	Duodjeregisttar lea unnán dávgasis ortnet ja dan lea leamaš váttis áigeguovdilastit dađistaga.
Ordningen med fagutvalget som har godkjent produkter og produsenter til duodjiregisteret har også bidratt til et lite dynamisk forvaltningssystem for driftstilskuddsordningen.	Ortnet fágalávdegottiin mii lea dohkkehan buktagiid ja buvttadeddjiid duodjeregistarii lea maiddái dagahan ahte doaibmadoarjjaortnega hálddašanvuogádat lea unnán dávggas.
Det tredje alternativet er å avvikle driftstilskuddsordningen og å erstatte den med en ny virkemiddelordning eksempelvis et 3-årig arbeidsstipend.	Goalmmát molssaeaktu lea heaittihit doaibmadoarjjaortnega ja bidjat sadjái ođđa váikkuhangaskaoapmeortnega omd. 3-jagá bargostipeandda.
Stipendet kan ha som målsetting å øke produksjonen, lage nye produkter eller nye produksjonsformer, design, kompetanseheving e.l. Et slikt arbeidsstipend vil kunne videreutvikle duodjinæringen og øke inntjeningen for den som mottar stipend.	Stipeandda ulbmilin galgá leat lasihit buvttadeami, ráhkadit ođđa buktagiid dahje ođđa buvttamálliid, designa, gelbbolašvuođaloktema jed. Dákkár bargostipeanda sáhtášii viidásetovddidit duodjeealáhusa ja lasihit su sisaboađu gii oažžu stipeandda.
Ordningen med driftstilskudd er utfordrende og arbeidskrevende å forvalte, bidrar i mindre grad til utvikling i næringen, samt at det er usikkerhet knyttet til måloppnåelse om mer egenprodusert duodji.	Doaibmadoarjjaortnet lea hástaleaddji ja dan hálddašeapmi gáibida nu ollu bargonávccaid, ja ii olus váikkut ealáhusa ahtanuššama, ja lea eahpesihkarvuohta ulbmilolahusa ektui ahte buvttaduvvo go eanet iežas duodji.
På den annen side bidrar ordningen til et positivt driftsresultat for duodjiutøvere og sikrer dermed både lønnsomhet og bidrar til rekruttering til næringen.	Nuppe dáfus buvttiha ortnet positiivvalaš doaibmabohtosa duojárii ja dieinna lágiin sihkkarastá maiddái gánnáhahttivuođa ja váikkuha rekrutterema ealáhussii.
Det er etablert arena hvor alle aktører knyttet til næringen møtes for å drøfte utfordringer og satsinger framover.	Buot aktevrraid várás ealáhusa oktavuođas lea ásahuvvon arena gos deaivvadit guorahallat hástalusaid ja áŋgiruššamiid boahtteáigái.
En slik arena vil være viktig i arbeidet med å utvikle virkemidler som sikrer rekruttering, lønnsomhet og utvikling i næringen.	Dákkár arena lea deaŧalaš bargui váikkuhangaskaomiid ovddidemiin mii sihkkarastá rekrutterema, gánnáhahttivuođa ja ahtanuššama ealáhusas.
Sametinget vil prioritere effektivisering og forenkling av driftstilskuddsordningen med blant annet å legge mer ansvar og oppgaver til autoriserte regnskapsførere.	Sámediggi áigu vuoruhit doaibmadoarjjaortnega beavttálmahttima ja álkiduhttima earret eará dainna lágiin ahte bidjat eanet ovddasvástádusa ja doaimmaid autoriserejuvvon rehketdolliide.
Dernest vil en avvikling av duodjiregisteret og fagutvalget for duodji være en hensiktsmessig og naturlig forlengelse av det arbeidet.	Ja de lea duodjeregistara ja duoji fágalávdegotti heaittiheapmi ulbmillaš ja barggu lunddolaš joatkka.
Det innebærer en overgang fra dagens to-trinns saksbehandling(først søknad til duodjiregisteret og senere søknad om driftstilskudd) til en ordning med kun ett trinn(kun søknad om	Dat mearkkaša sirdima dáláš guovtteoasát áššemeannudeamis (vuos ohcan duodjeregistarii ja maŋŋá ohcat doaibmadoarjaga) ortnegii mas lea dušše okta dássi (dušše doaibmadoarjjaortnet).
Det kan være behov for faglig vurdering av produkter som det søkes om støtte for, eksempelvis ved tvil eller nye søkere.	Sáhttá leat dárbu fágalaččat árvvoštallat buktagiid maidda ohccojuvvo doarjja, ovdamearkka dihtii eahpáhusa dahje ođđa ohcciid oktavuođas.
En slik faglig vurdering kan eksempelvis ivaretas av Duodjeinstituhtta som har fagkompetanse på området.	Dán lágan fágalaš árvvoštallama sáhttá ovdamearkka dihtii Duodjeinstituhtta, mas lea fágagelbbolašvuohta suorggis, dahkat.
Tilskudd til investering, utviklingstiltak og etablerertilskudd fungerer hensiktsmessig og disse kan uten videre tilpasses behovene i duodjinæringen og utviklingen ellers i samfunnet.	Doarjja investeremiidda, ovdánahttindoaibmabijuide ja álggahandoarjja doibmet ulbmillaččat, ja daid sáhttá álkidit heivehit duodjeealáhusa dárbbuide ja muđui servodaga rievdama mielde.
Strategier · I samarbeid med partene i duodjinæringen utvikle og tilpasse tilskuddsordningene slik at de sikrer en fremtidsrettet og lønnsom duodjinæring · Effektivisere og forenkle ordningen med driftstilskudd	Strategiijat · Ovttasbargguin duodjeealáhusa beliiguin ovddidit ja heivehit doarjjaortnegiid nu ahte dat sihkkarastet boahtteáiggi ealáhussii ja gánnáhahtti duodjeealáhus · Beavttálmahttit ja álkiduhttit doaibmadoarjjaortnega
4.4 Innsatsområde 4 – Organisering av næringen	4.4 Áŋgiruššansuorgi 4 – Ealáhusa organiseren
Mål: En hensiktsmessig organisering som er tilpasset behovene i næringen Duodjeinstituhtta har en viktig rolle til utvikling og veiledning av duodjifaglige spørsmål og regionale utviklingsprosjekter.	Mihttomearri: Ulbmillaš organiseren mii lea heivehuvvon ealáhusa dárbbuide Duodjeinstituhtas lea deaŧalaš rolla duodjefágalaš áššiid ja regionála ovddidanprošeavttaid ovddidemis ja bagadeamis.
Sametinget ser at også DI har en stor kompetanse og en desentralisert organisasjon, som er viktig for den videre utviklingen og rekruttering til duodji.	Sámediggi oaidná maiddái ahte Duodjeinstituhtas lea ollu gelbbolašvuohta ja lea lávdaorganisašuvdna, mii lea deaŧalaš duoji viidáseappot ahtanuššamii ja dasa rekrutteremii.
Sametinget ønsker at Duodjeinstituhtta skal være med i den videre utviklingen og ta del i større grad enn tidligere.	Sámediggi háliida ahte Duodjeinstituhtta galgá leat mielde viidáset ovddideamis ja váldit stuorát oasi go ovdal.
Duodjeinstituhtta skal først og fremst være et senter for utvikling av en næringsrettet duodji.	Duodjeinstituhtta galgá vuosttažettiin doaibmat ealáhusvuđot duoji ovddidanguovddážin.
Det er naturlig at Sametinget har en aktiv og tett oppfølging av instituttet og at det blant annet tydeliggjøres i de årlige tilsagnsbrev.	Lunddolaš lea ahte Sámediggi lea árjjalaš ja čuovvola lávga instituhta ja ahte dat earret eará čielggasmahttojuvvo jahkásaš juolludusreivviin.
En naturlig oppfølging av dette er at det forventes en langsiktig plan for utvikling av Duodjeinstituhtta.	Dán lunddolaš čuovvuleapmi lea ahte vurdojuvvo guhkes áiggi plána Duodjeinstituhta ovddideapmái.
Sametinget vil i løpet av 2018 gjennomføre en evaluering av Duodjeinstituhtta og tilhørende duodjiveileder-ordning.	Sámediggi áigu 2018 áigge čađahit Duodjeinstituhta ja guoskevaš duodjebagadanortnega evaluerema.
Det vil være en viktig gjennomgang for å kunne vurdere måloppnåelse knyttet til duodji som næring, samt næringens bruk og nytte av duodjiveilederne.	Dat lea deaŧalaš vai sáhttá árvvoštallat duoji ulbmilolahusa ealáhussan, ja movt ealáhus geavaha ja ávkkástallá duodjebagadeddjiiguin.
Omfanget og utbredelsen av duodjiveiledere under Duodjeinstituhtta vil derfor bli stilt i bero inntil evalueringen er gjennomført og Sametinget har fått gjort en grundig vurdering av den.	Duodjeinstituhtta vuollásaš duodjebagadeddjiid sturrodat ja viidodat bissehuvvo danne dassážii go evalueren lea čađahuvvon ja Sámediggi lea ožžon vuđolaš árvvoštallama.
I forlengelsen av evalueringen vil det også være naturlig å se nærmere på organiseringen av Duodjeinstituhtta.	Evaluerema joatkkan lea maiddái lunddolaš geahčadit lagabuidda Duodjeinstituhta organiserema.
Det forholdet at to duodjiorganisasjoner og Duodjeinstituhtta stort sett jobber mot samme mål betinger et tettere samarbeid mellom disse tre.	Dat go guokte duodjeorganisašuvnna ja Duodjeinstituhtta barget sullii seamma mihttomeari gulvui, eaktuda lávgadeappot ovttasbarggu dán golbmasa gaskka.
Sametinget bevilger tilskudd til disse og for Sametinget er det viktig å vurdere hvilken nytte disse midlene har.	Sámediggi juolluda doarjaga dáidda ja Sámediggái lea deaŧalaš árvvoštallat makkár ávki dáin ruđain lea.
Sametinget har i flere sammenhenger foreslått en sammenslåing og mer formalisert samarbeid mellom organisasjonene uten at det har ført fram.	Sámediggi lea ollu oktavuođain evttohan dáid ovttastahttima ja eanet formaliserejuvvon ovttasbarggu organisašuvnnaid gaskka almmá ahte dat lea dáhpáhuvvan.
For å få til en mer effektiv bruk av ressursene og koordinering av innsatsen mot duodjinæringen vil det være naturlig at Duodjeinstituhtta etter hvert inngår som en del av næringsavtalen for duodji.	Jos galggaš beaktileappot ávkkástallat resurssaiguin ja áŋgiruššama oktiiordnemiin duodjeealáhusa ektui, de lea lunddolaš ahte Duodjeinstituhtta áiggi mielde laktojuvvo duoji ealáhusšiehtadussii.
Det samme gjelder for Opplæringskontoret i reindrift og duodji som er en viktig del av helheten for utviklingen av duodji.	Dat seamma guoská Boazodoalu ja duoji oahpahuskantuvrii mii lea deaŧalaš oassi duoji ollislaš ovddideamis.
Det er naturlig at bevilgninger til opplæringskontoret sees i sammenheng med næringsavtalen og direkte tilskudd til Duodjeinstituhtta.	Lunddolaš lea ahte juolludusat oahpahuskantuvrii gehččojuvvojit fárrolaga ealáhusšiehtadusain ja njuolggo doarjagiin Duodjeinstituhttii.
Strategier · Innarbeide Duodjeinstituhtta i Hovedavtalen for duodji · Gjennomgang av organisering av duodjinæringa	Strategiijat · Heivehit Duodjeinstituhta duoji váldošiehtadussii · Duodjeealáhusa organiserema geahčadeapmi
4.5 Innsatsområde 5 - Kompetanseheving	4.5 Áŋgiruššansuorgi 5 – Gelbbolašvuođa bajideapmi
Mål: Øke den forretningsmessige delen av duodji Duodjinæringen har behov for kompetanseheving på ulike nivå.	Mihttomearri: Buoridit gávppálaš oasi duojis Duodjeealáhusas lea dárbu gelbbolašvuođaloktemii máŋgga dásis.
Sametinget har satset på bedriftsutviklingsprogrammer også innenfor duodji gjennom sin kulturnæringssatsning.	Sámediggi lea bidjan návccaid fitnodatovdánahttinprográmmaide maiddái duoji váste kulturealáhusáŋgiruššamis.
Innad i duodjinæringen er det diskusjoner hvorvidt veiledningsvirksomheten klarer å heve kompetansen i duodjinæringen, og om de midlene som settes av til veiledning skaper mer sysselsetting, eventuelt om lønnsomheten øker.	Duodjeealáhusa siste leat digaštallamat nagodit go bagadallandoaimmat loktet gelbbolašvuođa duodjeealáhusas, ja buktet go ruđat mat leat várrejuvvon bagadallamii, eanet bargosajiid, ja vel leat go dat lasihan gánnáhahttivuođa.
Utfordringen vil være å avklare om hvordan kompetansehevingen skal skje i duodjimiljøene, og også hvor stor vekt næringsperspektivet skal vektlegges når det kompetansetiltak skal settes i gang.	Hástalussan šaddá čielggadit movt gelbbolašvuođalokten galggašii doaibmat duodjebirrasiin, ja maiddái man ollu ealáhusperspektiivvas galgá leat dadjamuš go gelbbolašvuođadoaibmabijut biddjojit johtui.
Kompetanseheving er et av de tiltakene som de fleste i duodji har behov for i en eller annen sammenheng.	Gelbbolašvuođalokten lea okta doaibmabijuin masa eatnasiin duodjeealáhusas lea dárbu goas nu.
Kompetansetiltak må være i samsvar med næringens behov, og at disse har en viss kvalitet som kommer næringen til gode.	Gelbbolašvuođalokten ferte dávistit ealáhusa dárbbuiguin, ja dain ferte leat dássi mii boahtá ávkin ealáhussii.
De fleste kompetansemiljøer har erfaring med og rutiner for å gjennomføre slike tiltak.	Eanas gelbbolašvuođabirrasiin lea vásáhus ja rutiinnat čađahit dákkár doaibmabijuid.
Forskjellige typer bransjekurs inngår i denne vurderingen.	Iešguđet lágan fidnokurssat leat mielde dán árvvoštallamis.
Grunnutdanning i duodji er et ansvar for videregående skole og høgskoler.	Vuođđooahppu duojis lea joatkkaskuvllaid ja allaskuvllaid ovddasvástádus.
De tiltak Sametinget kan prioritere er kompetansehevende tiltak som er direkte næringsrettet.	Dat doaibmabijut maid Sámediggi sáhttá vuoruhit leat gelbbolašvuođaloktendoaimmat mat leat njuolga oaivvilduvvon ealáhusaide.
Strategier · Sikre finansieringsordninger for næringsrettede kurs · Sørge for at Duodjeinstituhtta og duodjiorganisasjonene koordinerer kompetansehevingstiltak 4.6 Innsatsområde 6 – Et større marked	Strategiijat · Sihkkarastit ruhtadanortnegiid ealáhusoaivvilduvvon kurssaide · Fuolahit ahte Duodjeinstituhtta ja duodjeorganisašuvnnat ovttasbarget gelbbolašvuođaloktendoaimmaiguin. 4.6 Áŋgiruššansuorgi 6 – Stuorát márkan
Økonomisk rapport for duodjinæringen 2015 viser at direkte salg til kunden fortsatt er den viktigste salgskanalen for duodjiproduktene. Internett og postordresalg anses som minst viktig.	Mål: Iežas buvttaduvvon dujiid eanet vuovdin Duodjeealáhusa 2015 ekonomalaš raporta čájeha ahte njuolggovuovdin lea ain deháleamos vuovdinkanála duodjebuktagiin, interneahtta ja poastta bokte vuovdin eai leat nu deaŧaálaččat.
Dette er i kontrast til samfunnet forøvrig, der vi ser en økende tendens til at mer og mer av omsetningen skjer over nett.	Dát lea juste nuppe ládje go servodagas muđui, mas neahttavuovdin lassána eanet ja eanet.
For duodjiutøverne er det viktig at de tar del i den teknologiske utviklingen og aktivt bruker internett som en del av sin markedsføring.	Duojáriidda lea deaŧalaš ahte oassálastet teknologalaš ovdáneapmái ja eanet aktiivvalaččat geavahišgohtet interneahta márkanfievrrideamis.
Synlige produkter og større tilgjengelighet på nett kan føre til økt omsetning for duodjiutøverne.	Oinnolaš buktagat ja buoret olahanmuddu neahta bokte sáhttá mielddisbuktit eanet dietnasa duojáriidda.
Det tilbys mye souvenirer på markedet, spesielt i byer og tilknyttet turistattraksjoner.	Márkaniin fállojuvvojit ollu mátkemuittut, erenoamážit gávpogiin ja turistageasuheddjiid oktavuođas.
Mye av suovenirene som tilbys er samiskinspirert eller bruker elementer fra samisk kunst, kultur og duodji.	Ollu mátkemuittuin mat fállojuvvojit leat sámevuđot dahje dain geavahuvvojit oasit sámi dáidagis, kultuvrras ja duojis.
Suovenirer vil derfor både være konkurrenter til mange duodjiprodukter og bidrar til å senke statusen på duodji.	Danne leat mátkemuittut sihke gilvaleaddjit ollu duodjebuktagiidda ja váikkuhit duoji stáhtusa fuonideami.
Det er viktig å være bevisst på hvordan souvenirer påvirker markedet for duodjiprodukter og ha en klar strategi i forhold til det.	Deaŧalaš lea leat dihtomielalaš dan ektui movt mátkemuittut váikkuhit duodjebuvttamárkaniidda ja leat čielga strategiija dan ektui.
Innovasjoner i duodji, både med hensyn på produkter, markeder og organisering, er viktig for å imøtekomme konkurransen fra souvenirer og andre tilsvarende produkter.	Innovašuvnnat duojis sihke buktagiid, márkaniid ja organiserema ektui, leat deaŧalaččat gilvvu dustemis mátkemuittuid ja eará vásttolaš buktagiid beales.
Profilering av tradisjonell duodji, utvikling av nydesign og markedsføring av kvalitetsprodukter vil på sikt kunne føre til en mer lønnsom duodjinæring.	Árbevirolaš duoji profileren, ođđadesigna ovddideapmi ja kvalitehtabuktagiid vuovdaleapmi áiggi mielde sáhttet buvttihit eanet gánnáhahtti duodjeealáhusa.
I 2013 gikk duodjiorganisasjonene Duojáriid Ealáhussearvi og Sámiid Duodji sammen om et prosjekt om merkevarebygging i duodji.	2013:s álggahedje duodjeorganisašuvnnat Duojáriid Ealáhussearvi ja Sámiid Duodji ovttas prošeavtta mearkagálvohuksema várás duojis.
Målet med merkevaresatsingen er å skape lønnsomme virksomheter, slik at utøverne skal kunne leve av å produsere duodji.	Mihttun mearkagálvohuksemiin lea ráhkadit gánnáhahtti doaimmaid, nu ahte duojárat galget sáhttit eallit duodjebuvttademiin.
Det er ønskelig å bygge opp en velfungerende organisasjon som ivaretar merkevaren, og som knytter til seg flere dyktige håndverkere.	Sávvamuš lea hukset doaibmi organisašuvnna mii áimmahuššá mearkagálvvu, ja masa čatnasit eanet čeahpes duojárat.
Det blir understreket av funnene i undersøkelsene at produktene i dag har som fortrinn at de er unike og av høy kvalitet.	Deattuhuvvo guorahallamiid bohtosiin ahte otná buktagiin lea dat ovdamunni ahte leat áidnasorttat ja ahte dain lea buorre dássi.
En felles svakhet er at de i liten grad er tilgjengelige.	Oktasaš heajut bealli lea ahte dat eai leat nu olahanmuttus.
I rapporten konkluderes det med at det er et ønske blant utøvere om en merkevaresatsing, spesielt blant de som har ambisjoner om vekst utover lokalmarkedet og turister.	Raporttas konkluderejuvvo ahte lea sávahahtti duojáriid gaskkas ahte lea mearkagálvohuksen, earenoamážit sin gaskkas geat háliidit vuovdit dobbelii go báikkálaš olbmuide ja mátkkošteddjiide.
Rapporten anbefaler at det sees ytterligere på disse håndverkernes tidligere erfaringer innen merkevarearbeid og produktutvikling.	Raporttas ávžžuhuvvoge ahte ferte vel vuđoleappot geahččat dáid duojáriid ovddeš vásáhusaid mearkagálvohuksemis ja buvttaovddideamis.
Bistand til produktutvikling og markedstilpasning var et ønsket tiltak blant informantene.	Informánttat sávve doaibmabijuid mat eanet veahkehit buvttaovddideapmái ja márkanheiveheapmái.
Anbefalingene fra undersøkelsen var å jobbe videre med kartlegging av disse virksomhetenes behov ved å se nærmere på deres kunnskap om eget marked, og nødvendigheten av fremtidig produktutvikling.	Guorahallama ávžžuhus lea bargat viidáseappot dáid doaimmaid dárbbuid kártemiin, geahčadettiin lagabui sin máhtu iežaset márkana birra, ja boahtteáiggi buvttaovddideami dárbbašlašvuođa.
Det ble også anbefalt å få mer kjennskap til dagens markedsposisjon for å bruke kunnskapen til videre markedsutvikling.	Ávžžuhuvvui maid oažžut eanet dieđuid dálá márkandili birra vai dan máhtu sáhtášii geavahit márkanovddideapmái.
Kopiering av duodji er fortsatt en stor utfordring og rettsvern for duodji er et av de områdene som krever et samarbeid over landegrensene.	Duoji kopieren lea ain stuora hástalus ja riektesuddjen duojis lea okta áššiin masa dárbbašuvvo ovttasbargu riikarájáid rastá.
Meldingen vil ikke kunne løse disse utfordringene, men det er viktig å ha strategier for hvordan disse kan løses.	Dieđáhus ii čoavdde dáid hástalusaid, muhto lea deaŧalaš ahte gávdnojit strategiijat movt dáid sáhtášii čoavdit.
Blant annet er det nødvendig å samarbeide med duodjimiljøene i de andre landene.	Earret eará lea deaŧalaš ovttasbargat duodjebirrasiiguin eará riikkain.
Rettsvern for duodji innebærer rettsvern mot utenforståendes urettmessige bruk av duodji i kommersiell hensikt.	Duoji riektesuddjen mielddisbuktá riektesuddjema olggobealde boasttugeavaheami vuostá duoji gávppálaš áigumušain.
Samerådet satte i gang et prosjekt om revitalisering av duodjimerket i 2015.	Sámediggeráđđi lea 2015:s bidjan johtui prošeavtta mas lea áigumuš ealáskahttit duodjemearkka.
Prosjektets mål var skissert slik: «Utrede hvordan Sámi Duodji varemerket kan revideres og revitaliseres, samt bruken av duodjimerket.	Prošeavtta mihttun lei ná hábmejuvvon: «Čielggadit movt Sámi Duodji gálvomearka sáhttá ođasmahttojuvvot ja ealáskahttojuvvot, ja duodjemearkka geavaheapmi.
Utrede innholdet i samisk duodji og komme frem til en felles definisjon av samisk duodji.	Guorahallat sámi duoji sisdoalu ja buktit oktasaš definišuvnna sámi duojis.
» I prosjektrapporten uttales det blant annet at duodjitradisjon og duodjikunnskap har behov for juridisk beskyttelse.	» Prošeaktaraporttas čállo maid earret eará ahte duodjeárbevierru ja duodjemáhttu dárbbaša juridihkalaš suddjema.
En varemerkeordning kan ses på som en måte å realisere selvbestemmelse over duodji og samisk kultur på grunnlag av eksisterende lovverk.	Gálvomearkaortnet sáhttá leat okta málle movt beassá fas duohtandahkat iešmearrideami duoji ja sámi kultuvrra badjel gustovaš lágaid mielde.
Ordningen er også en indirekte måte å oppnå innflytelse over utnyttelsen av samisk kultur.	Ortnet lea maid mielde láhčime vejolašvuođa olahit dadjamuša sámi kultuvrra ávkkástallama birra.
Rapporten konkluderer med at det er et klart behov for en effektiv og koordinert samisk sertifiseringsordning.	Raporttas konkluderejuvvo ahte lea čielga dárbu beaktilis ja ovttastahttojuvvon sámi sertifiserenortnegii.
Det er nødvendig å utvide sertifiseringa til å gjelde også produkter utover tradisjonell duodji, og derfor må sertifiseringsordningen omfatte flere ledd for å dekke også dette behovet.	Lea dárbu viiddidit sertifiserema nu ahte dat maid guoská eará buktagiidda go dušše árbevirolaš duodjái, ja danin ferte sertifiserenortnet gokčá máŋga ceahki gokčandihte maiddái dáid dárbbuid.
Prosjektet foreslår en sertifiseringsordning som består av minst to varemerker – ett for “tradisjonell duodji” og ett for “produkter produsert av samer/samiske produkter”.	Prošeakta evttoha sertifiserenortnega mas lea unnimusat guokte gálvomearkka – okta mii lea “árbevirolaš duoji” váste ja nubbi mii lea “buktagiid váste maid sápmelaččat leat buvttadán/sámi buktagat”.
Det foreslås at varemerket har en sentral eller en desentralisert allsamisk eier, og at lisens utstedes av lokale representanter, som også forvalter varemerkene.	Evttohuvvo maid ahte gálvomearkkas lea guovddáš dahje lávdaduvvon ollessámi eaiggát, ja ahte báikkálaš ovddasteaddjit geigejit liseansa, mat maid hálddašit gálvomearkkaid.
Strategier · Følge opp utvalgte bedrifter som vil tilpasse sine produkter til markedet · Utfordre og motivere næringen til å utarbeide en felles profil og merke for duodjiprodukter · Motivere næringen til å utvikle nye duodjiprodukter med grunnlag i samisk kultur og samiske kulturtradisjoner · Utfordre byer, handelsnæringen, turistattraksjoner, kjeder, m.fl. til bevisst å satse på kvalitetsprodukter i det som tilbys spesielt tilreisende 5 Økonomiske og administrative konsekvenser Oppfølging gjennom Sametingets årlige budsjett og gjennom forhandlingene for Næringsavtalen for duodji og årlige budsjettvedtak, fastsettes økonomiske og administrative følger.	Strategiijat · Čuovvulit muhtin fitnodagaid mat háliidit heivehit iežaset buktagiid ostiide · Hásttuhit ja movttiidahttit ealáhusa ráhkadit oktasaš profiila ja mearkka duodjebuktagiid várás · Movttiidahttit ealáhusa ovddidit ođđa duodjebuktagiid sámi kultuvrra ja sámi kulturárbevieruid vuođul · Hástalit gávpogiid, gávpeealáhusa, turistageasuheddjiid, ráidduid, j.d. dihtomielalaččat áŋgiruššat kvalitehtabuktagiiguin mat fállojuvvojit erenoamážit mátkkošteddjiide 6 Ekonomalaš ja hálddahuslaš váikkuhusat Sámedikki jahkásaš bušeahtaid čuovvuleami ja Duoji ealáhusšiehtadusa šiehtadallamiid ja jahkásaš bušeahttamearrádusa bokte, mearriduvvojit ekonomalaš ja hálddahuslaš čuvvosat.
Eventuelle større endringer vil skje innenfor de rammer som er satt til forvaltningen av midler til duodjinæringen, herunder også hovedavtalen og de årlige forhandlingene som resulterer i en næringsavtale.	Vejolaš stuorát rievdadusat dahkkojuvvojit daid rámmaid siskkobealde mat leat biddjojuvvon duodjeealáhusa ruđaid hálddašeapmái, dás mielde maiddái váldošiehtadus ja jahkásaš šiehtadallamat mat buvttihit ealáhusšiehtadusa.
Saken avsluttet 14.06.2018 kl. 11.10	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 14.06.2018 dii. 11.10
Ášši/Sak 034/18	Ášši 034/18
Sametingets plenum	Sámedikki dievasčoahkkin
Dato: 12.06.2018-15.06.2018	12.06.2018-15.06.2018
Ášši/Sak 006/18	Ášši 006/18
Plan og finanskomiteen	Plána ja finansalávdegoddi
Dato: 29.05.2018-31.05.2018	29.05.2018-31.05.2018
Møteplan for Sametingets komite- og plenumsmøter 2019	Sámedikki lávdegodde- ja dievasčoahkkkimat 2019 čoahkkinplána
Arkivsaknr. 17/4838	Áššenr. 17/4838
Vedlegg	Meannudeamit
Forslag og merknader:	Evttohusat ja mearkkašumit
Plenumsledelsens forslag til innstilling:	Dievasčoahkkinjođihangotti mearrádusárvalus:
Plan og finanskomiteen - 006/18	Plána ja finansalávdegoddi - 006/18
PFK - vedtak: Plan- og finanskomiteen har behandlet møteplan for Sametingets komite- og plenumsmøter 2019.	PFL - Mearrádus: Álgu: Sámedikki plána- ja finánsalávdegoddi lea gieđahallan Sámedikki lávdegodde- ja dievasčoahkkimat 2019 čoahkkinplána.
Forslag:	Evttohusat:
Forslag 1 Lars Filip Paulsen, Høyre, fremmet følgende forslag:	Evttohus 1 Lars Filip Paulsen, Olgeš, ovddidii čuovvovaš evttohusa:
Sametinget fastsetter følgende møteplan for Sametinget 2019.	Sámediggi mearrida čuovvuvaš čoahkkinplána Sámediggái jahkái 2019.
Forslag 2	Evttohus 2
Siw Line Thomassen, Nordkalottfolket, fremmet følgende forslag: Sametinget fastsetter følgende møteplan for Sametinget 2019.	Siw Line Thomassen, Nordkalottfolket, ovddidii čuovvovaš evttohusa: Sámediggi mearrida čuovvuvaš čoahkkinplána Sámediggái jahkái 2019.
Saken påbegynt 14.06.18 kl. 11.10	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 14.06.18 dii. 11.10
Votering Av 39 representanter var 35 til stede.	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 35 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: · Forslag 3 ble ikke fremmet · Forslag 1 ble forkastet med 29 mot 6 stemmer · Forslag 2 ble forkastet med 30 mot 5 stemmer · Plan og finanskomiteens tilrådning ble vedtatt med 29 mot 6 stemmer	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde: · Evttohus 2 hilgojuvvui 30 jienain 5 jiena vuostá · Evttohus 1 hilgojuvvui 29 jienain 6 jiena vuostá · Plána- ja finansalávdegotti ráva mearriduvvui 29 jienain 6 jiena vuostá · Evttohus 3 ii ovddiduvvon
Protokolltilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Taleliste og replikkordskifte Innlegg Replikk Tor Gunnar Nystad, saksordfører Toril Bakken Kåven Runar Myrnes Balto John Kappfjell Kåre Olli Toril Bakken Kåven Lars Filip Paulsen Piera Heaika Muotka Inger Eline Eriksen Fjellgren Klemet Erland Hætta Lars Filip Paulsen Arthur Johan Tørfoss Runar Myrnes Balto Anders Somby jr. Tor Gunnar Nystad, saksordfører	Sáhkavuorrolistu ja replihkat Sáhkavuorru Replihkka 1 Tor Gunnar Nystad, áššejođiheaddji 2 Toril Bakken Kåven Runar Myrnes Balto John Kappfjell Kåre Olli Toril Bakken Kåven 3 Lars Filip Paulsen Piera Heaika Muotka Inger Eline Eriksen Fjellgren Klemet Erland Hætta Lars Filip Paulsen 4 Arthur Johan Tørfoss Runer Myrnes Balto Anders Somby jr. Tor Gunnar Nystad, áššejođiheaddji
Ášši/Sak 035/18	Ášši 035/18
Sametingets plenum	Sámedikki dievasčoahkkin
Dato: 12.06.2018-15.06.2018	12.06.2018-15.06.2018
Ášši/Sak 006/18	Ášši 006/18
Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen Dato: 29.05.2018-31.05.2018	Bajásšaddan- fuolahus- ja oahppolávdegoddi 29.05.2018-31.05.2018
Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter - årsmelding 2017	Norgga nationála olmmošvuohtaásahus - jahkedieđáhus 2017
Arkivsaknr. 17/3838	Áššenr. 17/3838
Vedlegg	Meannudeamit
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling: Sametinget viser til årsmelding 2017 for Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM).	Sámediggi čujuha Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM) nammasaš ásahusa (nationála olmmošvuoigatvuođaid ásahusa) jagi 2017 jahkedieđáhussii.
Sametinget mener at det er viktig at både Stortinget og Sametinget behandler NIMs årsmelding.	Sámediggi oaivvilda ahte lea deaŧalaš ahte sihke Stuorradiggi ja Sámediggi meannudit NIM jahkedieđáhusa.
Samene er ett av Norges to statskonstituerende folk, og har status som urfolk og folk både etter internasjonal og nasjonal rett.	Sámit lea okta Norgga guovtti stáhtavuođđudeaddji álbmogis, ja sis lea stáhtus álgoálbmogin ja álbmogin sihke riikkaidgaskasaš ja nationála rievtti vuođul.
Sametinget konstaterer at det er behov for økte ressurser til NIM for systematisk arbeid med overvåkning og informasjon om gjennomføringen av samenes menneskerettigheter i Norge.	Sámediggi gávnnaha ahte NIM dárbbaša eanet resurssaid dasa ahte systemáhtalaččat bargat sámiid olmmošvuoigatvuođaid gozihemiin Norggas ja dieđuiguin dan birra mo dat olmmošvuoigatvuođat čađahuvvojit.
NIM spiller en viktig rolle som en uavhengig, rådgivende ekspertmekanisme som tilrettelegger for en konstruktiv debatt og gir anbefalinger om menneskerettighetenes innhold og plass i det norske og samiske samfunnet.	NIM:s lea deaŧalaš rolla sorjjasmeahttun, ráđđeaddi áššedovdimekanisman mii láhčá konstruktiiva digaštallamii ja buktá rávvagiid olmmošvuoigatvuođaid sisdoalu ja sajádaga birra Norggas ja sámi servodagas.
Sametinget har en aktiv rolle i forhold til internasjonale overvåkingsorganers oppfølgning av Norges periodiske statsrapporteringer.	Sámedikkis lea árjjalaš rolla dan ektui mo riikkaidgaskasaš gozihanorgánat čuovvulit Norgga áigodatlaš stáhtaraporteremiid.
I så henseende ser Sametinget frem til en fortsatt tett dialog med NIM både om hvordan NIM best kan utøve sin virksomhet i samiske samfunn og om hvordan Sametingets rolle i det nasjonale og internasjonale arbeidet med implementering av urfolksrettighetene kan videreutvikles.	Dan dáfus leat Sámedikkis ain vuordámušat lagas gulahallamii NIM:in sihke das mo NIM buoremusat sáhttá čađahit doaimmas sámi servodagain ja das mo viidáseappot sáhttá ovddidit Sámedikki rolla nationála ja riikkaidgaskasaš barggus implementeremiin álgoálbmotvuoigatvuođaid.
Sametinget konstaterer at NIM i årsmeldingen slår fast at det i 2017 var 10 år siden FNs erklæring om urfolksrettigheter (UNDRIP) ble vedtatt og at Norge fortsatt ikke har utarbeidet en nasjonal handlingsplan for gjennomføringen av denne, i tråd med det som ble vedtatt i sluttdokumentet fra FNs verdenskonferanse om urfolk i 2014.	Sámediggi gávnnaha ahte NIM jahkedieđáhusastis nanne dan ahte jagis 2017 lei vássán 10 jagi dan rájes go ON álgoálbmotvuoigatvuođaid julggaštus (UNDRIP) dohkkehuvvui ja ahte Norga ii leat vel ráhkadan nationála doaibmaplána dan čađaheami várás, dan vuođul mii mearriduvvui loahppadokumeanttas ON jagi 2014 máilmmikonferánssas álgoálbmogiid birra.
Sametinget ser det som nødvendig at norske myndigheter nå tar tak i dette arbeidet som Sametinget har etterspurt ved flere anledninger.	Sámedikki mielas lea deaŧalaš ahte Norgga eiseválddit dál álggahit dán barggu maid Sámediggi máŋgii lea jearahan.
Sametinget viser til at NIM ser gode grunner for at det skaffes mer kunnskap om fornorskningspolitikkens konsekvenser.	Sámediggi čujuha dasa ahte NIM oaidná buriid ákkaid háhkat eambbo dieđuid dáruiduhttinpolitihka váikkuhusaid birra.
Sametinget forutsetter at Sametinget sikres reell innflytelse i utformingen av mandatet til kommisjonen og at Stortinget setter av tilstrekkelig tid og ressurser til arbeidet.	Sámediggi vuordá ahte Sámediggái sihkkarastojuvvo čielga váikkuhanváldi kommišuvnna mandáhta hábmemis ja ahte Stuoradiggi láhčá doarvái áiggi ja resurssaid dan bargui.
Sametinget viser til at det i 2017 var ti år siden Samerettsutvalget II leverte sin utredning.	Sámediggi čujuha dasa ahte jagis 2017 lei vássán 10 jagi dan rájes go Sámi vuoigatuođalávdegoddi II geigii čielggadusas.
Statlige myndigheter har ikke kommet langt i oppfølgningen av dette arbeidet.	Stáhta eiseválddit eai leat joavdan guhkás dán barggu čuovvulemiin.
I årsmeldingen til NIM påpekes det at det vil kunne svekke samiske rettigheter hvis ikke en rettskartlegging og anerkjennelsesprosess gjennomføres innen rimelig tid, i tråd med ILO- konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (ILO 169).	NIM jahkedieđáhusas čujuhuvvo dasa ahte dat sáhttá geahnohuhttit sámiid vuoigatvuođaid jus vuoigatvuođkárten ja dohkkehanproseassa eai čađahuvvo govttolaš áiggis, ILO-konvenšuvnna nr. 169 vuođul eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain (ILO 169).
Sametinget deler denne vurderingen og anmoder statlige myndigheter om fortgang i dette lovarbeidet slik at det snarlig gjennom konsultasjoner med Sametinget og berørte samiske interesser fremmes lovforslag om anerkjennelse, kartlegging og beskyttelse av samenes rettigheter til land og vann utenfor Finnmark, forvaltningsordninger som sikrer samisk innflytelse over ressursforvaltningen i disse områdene i tråd med ILO 169, UNDRIP og øvrig folkerett.	Sámediggi lea ovttaoaivilis dáinna árvvoštallamiin ja ávžžuha stáhta eiseválddiid hoahpuhit dán láhkabarggu vai konsultašuvnnaid bokte Sámedikkiin ja guoskevaš sámi beroštusaiguin fargga ovddiduvvo láhkaevttohus sámiid eana- ja čáhcevuoigatvuođaid dohkkeheami, kártema ja suodjaleami birra olggobealde Finnmárkku, ja hálddašanorgánaid birra mat sihkkarastet sámi váikkuhanválddi resursahálddašeapmái dáin guovlluin ILO nr. 169, UNDRIP ja eará álbmotrievtti vuođul.
På samme måte ber Sametinget statlige myndigheter om å revidere minerallovgivningen i tråd med Samerettsutvalget IIs forslag og gjeldende folkerett slik at samiske rettigheter ikke gis svakere beskyttelse i områder utenfor Finnmark enn i Finnmark.	Seamma láhkai bivdá Sámediggi stáhta eiseválddiid ođasmahttit minerálalága Sámi vuoigatvuođalávdegotti II evttohusa ja gustovaš álbmotrievtti vuođul amas sámi vuoigatvuođat oažžut heajut suodjaleami guovlluin olggobealde Finnmárkku go Finnmárkkus.
Sametinget understreker at NIM har merknader til både prosess og innhold rundt avtaleinngåelsen mellom Norge og Finland om fiske i Tanavassdraget, med tilhørende reguleringer.	Sámediggi deattuha ahte NIM:s leat mearkkašumit sihke prosessii ja sisdollui soahpamuša dahkama birra gaskal Norgga ja Suoma, guolásteami oktavuođas Deanučázádagas oktan dasa gullevaš muddemiiguin.
NIM anbefaler at samenes reelle deltakelse og mulighet til effektiv innvirkning må sikres bedre i denne typen prosesser.	NIM rávve ahte sámiid duohta oassálastin ja vejolašvuohta beaktilis váikkuheapmái, ferte sihkkarastojuvvot buorebut dán lágan proseassain.
Sametinget vil i denne forbindelse påpeke at NIM også viser til at det ikke fremkommer noen vurdering i proposisjonen som ble lagt frem for Stortinget om den praksis som har vært ved den markante økningen i salg av fiskekort frem til 2015, urettmessig kan ha gjort inngrep i fiskerettighetene til laksebreveierne og de lokale stangfiskerne.	Sámediggi čujuha dán oktavuođas dasa ahte NIM maiddái čujuha dasa ahte eai boađe ovdan árvvoštallamat dan evttohusas mii ovddiduvvui Stuorradiggái dan geavada birra mii lea čađahuvvon go oaggunkoartavuovdin nu sakka lea lassánan 2015 radjái, eahpevuoiggalaččat sáhttá leat rihkkon luossareiveeaiggádiid ja báikkálaš stággooagguid oaggunvuoigatvuođaid.
Sametinget mener i tråd med tidligere vedtak i saken at det fortsatt må arbeides for en reforhandling av tanaavtalen, slik at den ivaretar rettighetsforholdene i vassdraget og oppleves som legitim og rettferdig av lokale rettighetshavere.	Sámediggi oaivvilda ášši ovdalis mearrádusaid vuođul ahte ain ferte bargat dan ala ahte deanusoahpamuš šiehtadallojuvvo ođđasis, vai dat fuolaha čázádaga vuoigatvuođabeliid ja adnojuvvo lobálažžan ja rehálažžan báikkálaš vuoigatvuođalaččaid bealis.
Sametinget stiller seg for øvrig bak anbefalingen fra NIM om bedre prosesser i fremtiden som sikrer en reell deltakelse for samene med faktisk innvirkning på resultatet.	Muđui doarju Sámediggi NIM rávvaga čađahit buoret proseassaid boahtteáiggis mat sihkkarastet sámiide duohta oassálastima duohta váikkuhanfámuin bohtosii.
Det er et økende areal- og reguleringspress på tradisjonelle samiske næringer.	Árbevirolaš sámi ealáhusaid areálat gáržžiduvvojit dađistaga muddemiid geažil.
Dette har de siste årene aktualisert behovet for vurderinger av areal- og reguleringsinngreps virkninger for samisk kultur.	Dat lea maŋimus jagiid dagahan ahte ferte árvvoštallat areála- ja muddensisabahkkemiid váikkuhusaid sámi kultuvrii.
NIM har i sin årsmelding en gjennomgang av flere aktuelle inngrepsaker, Lágesduottar, Nussir, Fosen, Meråker, Stokkfjell og Langsundforbindelsen.	NIM lea jahkedieđáhusastis guorahallan máŋga áigeguovdilis sisabahkkenášši, Lágesduottar, Nussir, Fovsen, Meråker, Stokkfjell ja Langsundforbindelsen.
NIM viser til at inngrep i det materielle naturgrunnlaget for samisk kultur, er en generell utfordring for Norge med hensyn til SP artikkel 27 og ILO 169 artiklene 14 og 15.	NIM čujuha dasa ahte sisabahkken sámi kultuvrra ávnnaslaš luondduvuđđosii lea oppalaš hástalus Norgii SP artihkkala 27 ja ILO artihkkaliid 14 ja 15 ektui.
Sametinget slutter seg til denne betraktningen fra NIM og understreker at denne problemstillingen også må ses i sammenheng med de pågående prosessene med reintallsreduksjon som finner sted både gjennom enkeltvedtak og i lov og forskriftsarbeid i Landbruks- og matdepartementet.	Sámediggi doarju dán NIM árvvoštallama ja deattuha ahte dán čuolbmačilgehusa ferte maid geahččat dálá proseassaid ektui boazologu geahpedemiin mat čađahuvvojit sihke eaŋkil mearrádusaid bokte ja Eanadoallo- ja biebmodepartemeantta láhka- ja láhkaásahusbarggu bokte.
NIM har i årsmeldingen pekt på at ny forskning viser at velferdsinstitusjoner har liten kulturell forståelse for samiskeforhold.	NIM lea jahkedieđáhusas čujuhan dasa ahte ođđa dutkan čájeha dan ahte čálgoásahusain lea uhccán kulturáddejupmi sámi dilálašvuođaide.
En undersøkelse av levekårene til personer med utviklingshemming blant annet i de samiske forvaltningskommunene viser at personer med utviklingshemming i samiske områder har dårligere levekår enn øvrig befolkning.	Doaibmavádjigiid eallineavttuid iskkadeapmi earret eará sámi hálddašangielddain čájeha ahte sámi guovlluid doaibmavádjigiin leat heajut eallineavttut go álbmogis muđui.
Sametinget ser dette som et viktig satsningområde fremover og anmoder norske myndigheter om å finne konkrete tiltak for å rette opp dette.	Sámediggái dát lea deaŧalaš áŋgiruššansuorgi ovddasguovlluid ja ávžžuha Norgga eiseválddiid čađahit konkrehta doaibmabijuid njulgen dihtii dán beali.
Sametinget ser det som alvorlig at Nærings- og fiskeridepartementet ikke har fulgt opp anbefalingene fra NIM i temarapporten om sjøsamenes rett til sjøfiske og mener det er et sterkt signal at NIM gjentar anbefalingene i årsrapporten fra 2017.	Sámediggi oaidná duođalažžan ahte Ealáhus- ja guolástusdepartemeanta ii leat čuovvulan NIM ávžžuhusaid fáddáraporttas mearrasámiid mearraguolásteami vuoigatvuođaid birra ja oaivvilda ahte leat oalle duođalaš signála go NIM geardduha iežas ávžžuhusaid 2017 jahkedieđáhusas.
Sametinget ber regjeringen om å sørge for at Nærings- og fiskeridepartementet følger opp anbefalingene fra NIM om lovfesting av sjøsamenes historiske rett til fiske, at sjøsamenes rett til deltakelse i bruk, styring og forvaltning styrkes i lovgivningen og at lovgivningen sikrer at inngrep i sjøsamenes materielle kulturgrunnlag blir tilstrekkelig utredet.	Sámediggi bivdá ráđđehusa geahččat bearrái ahte Ealáhus- ja guolástusdepartemeanta čuovvula NIM ávžžuhusaid mearrasámiid historjjálaš guolástusvuoigatvuođaid lágadeami birra, ahte mearrasámiid oassálastinvuoigatvuođat geavaheamis, stivremis ja hálddašeamis nannejuvvojit lágas ja ahte láhka sihkkarastá ahte sisabahkken mearrasámiid ávnnaslaš kulturvuđđosii čielggaduvvo dohkálaččat.
Sametinget understreker viktigheten av at urfolksrettighetene får den nødvendige prioritet i NIMs faglige arbeid også i årene fremover.	Sámediggi deattuha man deaŧalaš dat lea ahte álgoálbmotvuoigatvuođat ožžot dárbbašlaš vuoruheami NIM fágalaš barggus maiddái boahttejagiin.
Sametinget ser fram til det videre arbeidet til NIM og dets bidrag til samfunnsdebatten om og gjennomføringen av samiske rettigheter.	Sámedikkis leat vuordámušat NIM viidásat bargui ja dan váikkuheapmái servodatdigaštallamii sámi vuoigatvuođaid ja daid čađaheami birra.
Sametinget ser det som naturlig at statlige myndigheter i sin gjennomgang av årsmeldingen fra NIM følger opp denne gjennom en videre dialog mellom Stortinget, regjeringen og Sametinget for en konkret oppfølging av NIMs anbefalinger i årsmeldingen fra 2017.	Sámediggái lea lunddolaš ahte stáhta eiseválddit guorahaladettiin NIM jahkedieđáhusa, čuovvulit dan viidáseappot gulahallama bokte gaskal Stuorradikki/ráđđehusa ja Sámedikki váikkuhan dihtii ahte NIM jagi 2017 jahkedieđáhusa rávvagat čuovvuluvvojit konkrehta.
Komiteens tilrådning Komiteen har ikke merknader eller forslag og råder Sametinget til å vedta følgende: Sametinget støtter forøvrig sametingsrådets forslag til innstilling.	Lávdegottis eai leat mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat: Sámediggi doarju muđui sámediggeráđi árvalusa. BFOL - Mearrádus:
Sametingets plenum - 035/18 Merknad: NSR/NSR-SáB v/ representant Gunn Anita jakobsen, Senterpartiet, Avjovarri Flyttsameliste, AP v/representant Ronny Wilhelmsen, Árja v/ representant Inger Eline E. Fjellgren, Nordkalottfolket v/ representant Toril Bakken Kåven NIM, Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter – årsmelding 2017, skriver i årsmeldingen for 2017 som følgende: «På samme måte som for våre øvrige anbefalinger fra fjorårets årsmelding, har Stortinget anmodet regjeringen om å komme tilbake til Stortinget på egnet måte om hvordan anbefalingene er fulgt opp.	Sámedikki dievasčoahkkin - 035/18 Mearkkašupmi - NSR, áirras Gunn Anita Jacobsen, NSR/SáB, Guovddášbellodat, Ávjovári Johttisápmelaččaid listtu, Bargiidbellodat, Árja, Nordkalottfolket NIM, Norgga nationála olmmošvuoigatvuođa institušuvnna 2017 jahkedieđáhusas, čállá 2017 jahkedieđáhusas čuovvovaččat: “Seamma ládje go muđuige min eará ávžžuhusat diimmáš jahkedieđáhussii, lea Stuoradiggi ávžžuhan ráđđehusa boahtit ruovttoluotta Stuoradiggái heivvolaš vugiin mot ávžžuhusat leat čuovvuluvvon.
NIM fastholder sine anbefalinger fra temarapporten, som gjengitt under.	NIM doalaha iežas ávžžuhusaid temáraporttas mii geardduhuvvo vuollelis.
i. Sjøsamenes rett til fiske som en del av deres kulturutøvelse basert på deres historiske fiske, bør lovfestes.	i. Mearrasámiid bivdovuoigatvuohta lea okta oassi sin kulturdoaimmaheamis vuođđuduvvon sin historjjálaš bivddu bokte, dan berre nannet lágain.
Det samme gjelder retten til en positiv forskjellsbehandling ved tildeling av kvoter og tilsvarende, hvis dette er nødvendig for ivaretakelsen av sjøsamenes materielle kulturgrunnlag.	Dat seammá guoská vuoigatvuođa positiivvalaš vealaheapmái go juolludit/juhket eriid ja sullasaš diŋggaid, jus dat leat dárbbašlaš doalahandihte mearrasámiid materiála kulturvuođu.
ii. Sjøsamenes rett til deltakelse i bruk, styring og forvaltning av sitt materielle kulturgrunnlag må sikres bedre i lovverket enn hva som er tilfellet i dag for at Norge skal oppfylle sine internasjonale forpliktelser.	ii Mearrasámiid vuoigatvuohta oasálastit geavaheapmái, stivremii ja hálddašeapmái materiála kulturvuođus ferte buorebut nannejuvvot lágain go dan mii otne lea, jus Norga galgá deavdit iežas internationála geatnegasvuođaid.
iii. Lovgivningen må sikre at inngrep som kan innvirke på sjøsamenes materielle kulturgrunnlag blir tilstrekkelig utredet.	iii Láhkamearrádus ferte sihkkarastit ahte sisabahkken mii sáhttá váikkuhit mearrasámiid materiála kulturvuđđui lea vuđolaččat suokkarduvvon.
» Sametinget oppfordrer regjeringen til å ta NIMs anbefalinger vedrørende sjøsamiske rettigheter på alvor.	Sámediggi ávžžuha ráđđehusa váldit duođalaččat vuhtii NIMa ávžžuhusaid mii guoská mearrasámiid vuoigatvuođaide.
Det betyr at regjeringen må iverksette lovendringer for å sikre sjøsamenes rett til fiske.	Dat mearkkaša ahte ráđđehus ferte bidjat johtui barggu lágaid rievdadit sihkkarastindihte mearrasámiid bivdovuoigatvuođaid.
Sametinget forventer at det settes i gang tydelige prosesser så snart som mulig.	Sámediggi vuordá ahte biddjojit johtui čielga proseassat nu jođánit go vejolaš.
Forslagene fra Kystfiskeutvalget kan danne grunnlag for denne lovendringsprosessen.	Riddoguolástanlávdegotti evttohusat sáhttet dahkat vuođu dan láhkarievdadanprosessii.
Merknad: NSR/NSR-SáB, Senterpartiet, Avjovarri Flyttsameliste v/ representant Klemet Erland Hætta, AP v/ representant Ronny Wilhelmsen, Árja v/ representant Inger Eline E. Fjellgren, Nordkalottfolket v/ representant Toril Bakken Kåven Sametinget vil bemerke at Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM), årsmelding 2017, ikke tar for seg utfordringene til fastboende samers mulighet til å høste og ferdes i utmark.	Mearkkašupmi - NSR, áirras Klemet Erland Hætta, NSR/SáB, Guovddášbellodat, Ávjovári Johttisápmelaččaid listu, Bargiidbellodat, Árja, Nordkalottfolket Sámediggi áigu mearkkašahttit ahte Norgga nationála institušuvdna olmmošvuoigatvuođaid várás (Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM)), 2017 jahkedieđáhusas eai boađe ovdan hástalusat dáloniid vejolašvuođain ávkkástallat ja vánddardit mehciin.
I dag stenges fastboende samer til å høste og ferdes i sine tradisjonelle høstningsområder.	Dál eai beasa dálonat ávkkástallat ja vánddardit iežaset árbevirolaš guovlluin.
Loven om motorisert ferdsel kan være i strid med FN-konvensjon om politiske og sosiale rettigheter (SP) artikkel 27, ettersom den utestenger fastboende til å ferdes i sine tradisjonelle områder.	Láhka mohtorjohtolaga birra sáhttá leat ON-konvenšuvnna vuostá politihkalaš ja sosiála vuoigatvuođaid birra (SP) 27. artihkal, go dat gidde dáloniid vejolašvuođa vánddardit iežaset árbevirolaš guovlluin.
Saken påbegynt 14.06.18 kl. 11.40 Votering Av 39 representanter var 35 til stede.	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 14.06.18 dii. 11.40 Jienasteapmi 39 áirasis ledje 35 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: · Oppvekst-, omsorg og utdanningskomiteens tilrådning ble enstemmig vedtatt Protokolltilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde: · Bajásšaddan- fuolahus- ja oahppolávdegotti ráva mearriduvvui ovttajienalaččat Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Taleliste og replikkordskifte Innlegg Replikk Gunn Anita Jacobsen, saksordfører Jørn Are Gaski Tom Sottinen Beaska Niilas Inger Eline Eriksen Fjellgren John Kappfjell Inger Eline Eriksen Fjellgren Anders Somby jr. Isak Mathis O. Hætta Klemet Erland Hætta Nils Mikkelsen Utsi 9 Ann-Elise Finbog Lars Filip Paulsen Piera Heaika Muotka Beaska Niilas Toril Bakken Kåven Kåre Olli Aili Keskitalo Gunn Anita Jacobsen, saksordfører	Sáhkavuorrolistu ja replihkat Sáhkavuorru Replihkka 1 Gunn Anita Jacobsen, áššejođiheaddji 2 Jørn Are Gaski 3 Tom Sottinen Beaska Niillas 4 Inger Eline Eriksen Fjellgren John Kappfjell Inger Eline Eriksen Fjellgren 5 Anders Somby jr. 6 Isak Mathis O. Hætta 7 Klemet Erland Hætta 8 Nils Mikkelsen Utsi 9 Ann-Elise Finbog 10 Lars Filip Paulsen 11 Piera Heaika Muotka 12 Beaska Niillas 13 Toril Bakken Kåven 14 Kåre Olli 15 Aili Keskitalo Gunn Anita Jacobsen, áššejođiheaddji
SP - vedtak: Sametinget viser til årsmelding 2017 for Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM).	Sámediggi čujuha Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM) nammasaš ásahusa (nationála olmmošvuoigatvuođaid ásahusa) jagi 2017 jahkedieđáhussii.
Sametinget mener at det er viktig at både Stortinget og Sametinget behandler NIMs årsmelding.	Sámediggi oaivvilda ahte lea deaŧalaš ahte sihke Stuorradiggi ja Sámediggi meannudit NIM jahkedieđáhusa.
Samene er ett av Norges to statskonstituerende folk, og har status som urfolk og folk både etter internasjonal og nasjonal rett.	Sámit lea okta Norgga guovtti stáhtavuođđudeaddji álbmogis, ja sis lea stáhtus álgoálbmogin ja álbmogin sihke riikkaidgaskasaš ja nationála rievtti vuođul.
Sametinget konstaterer at det er behov for økte ressurser til NIM for systematisk arbeid med overvåkning og informasjon om gjennomføringen av samenes menneskerettigheter i Norge.	Sámediggi gávnnaha ahte NIM dárbbaša eanet resurssaid dasa ahte systemáhtalaččat bargat sámiid olmmošvuoigatvuođaid gozihemiin Norggas ja dieđuiguin dan birra mo dat olmmošvuoigatvuođat
NIM spiller en viktig rolle som en uavhengig, rådgivende ekspertmekanisme som tilrettelegger for en konstruktiv debatt og gir anbefalinger om menneskerettighetenes innhold og plass i det norske og samiske samfunnet.	NIM:s lea deaŧalaš rolla sorjjasmeahttun, ráđđeaddi áššedovdimekanisman mii láhčá konstruktiiva digaštallamii ja buktá rávvagiid olmmošvuoigatvuođaid sisdoalu ja sajádaga birra Norggas ja sámi servodagas.
Sametinget har en aktiv rolle i forhold til internasjonale overvåkingsorganers oppfølgning av Norges periodiske statsrapporteringer.	Sámedikkis lea árjjalaš rolla dan ektui mo riikkaidgaskasaš gozihanorgánat čuovvulit Norgga áigodatlaš stáhtaraporteremiid.
I så henseende ser Sametinget frem til en fortsatt tett dialog med NIM både om hvordan NIM best kan utøve sin virksomhet i samiske samfunn og om hvordan Sametingets rolle i det nasjonale og internasjonale arbeidet med implementering av urfolksrettighetene kan videreutvikles.	Dan dáfus leat Sámedikkis ain vuordámušat lagas gulahallamii NIM:in sihke das mo NIM buoremusat sáhttá čađahit doaimmas sámi servodagain ja das mo viidáseappot sáhttá ovddidit Sámedikki rolla nationála ja riikkaidgaskasaš barggus implementeremiin álgoálbmotvuoigatvuođaid.
Sametinget konstaterer at NIM i årsmeldingen slår fast at det i 2017 var 10 år siden FNs erklæring om urfolksrettigheter (UNDRIP) ble vedtatt og at Norge fortsatt ikke har utarbeidet en nasjonal handlingsplan for gjennomføringen av denne, i tråd med det som ble vedtatt i sluttdokumentet fra FNs verdenskonferanse om urfolk i 2014.	Sámediggi gávnnaha ahte NIM jahkedieđáhusastis nanne dan ahte jagis 2017 lei vássán 10 jagi dan rájes go ON álgoálbmotvuoigatvuođaid julggaštus (UNDRIP) dohkkehuvvui ja ahte Norga ii leat vel ráhkadan nationála doaibmaplána dan čađaheami várás, dan vuođul mii mearriduvvui loahppadokumeanttas ON jagi 2014 máilmmikonferánssas álgoálbmogiid birra.
Sametinget ser det som nødvendig at norske myndigheter nå tar tak i dette arbeidet som Sametinget har etterspurt ved flere anledninger.	Sámedikki mielas lea deaŧalaš ahte Norgga eiseválddit dál álggahit dán barggu maid Sámediggi máŋgii lea jearahan.
Sametinget viser til at NIM ser gode grunner for at det skaffes mer kunnskap om fornorskningspolitikkens konsekvenser.	Sámediggi čujuha dasa ahte NIM oaidná buriid ákkaid háhkat eambbo dieđuid dáruiduhttinpolitihka váikkuhusaid birra.
Sametinget forutsetter at Sametinget sikres reell innflytelse i utformingen av mandatet til kommisjonen og at Stortinget setter av tilstrekkelig tid og ressurser til arbeidet.	Sámediggi vuordá ahte Sámediggái sihkkarastojuvvo čielga váikkuhanváldi kommišuvnna mandáhta hábmemis ja ahte Stuoradiggi láhčá doarvái áiggi ja resurssaid dan bargui.
Sametinget viser til at det i 2017 var ti år siden Samerettsutvalget II leverte sin utredning.	Sámediggi čujuha dasa ahte jagis 2017 lei vássán 10 jagi dan rájes go Sámi vuoigatuođalávdegoddi II geigii čielggadusas.
Statlige myndigheter har ikke kommet langt i oppfølgningen av dette arbeidet.	Stáhta eiseválddit eai leat joavdan guhkás dán barggu čuovvulemiin.
I årsmeldingen til NIM påpekes det at det vil kunne svekke samiske rettigheter hvis ikke en rettskartlegging og anerkjennelsesprosess gjennomføres innen rimelig tid, i tråd med ILO- konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (ILO 169).	NIM jahkedieđáhusas čujuhuvvo dasa ahte dat sáhttá geahnohuhttit sámiid vuoigatvuođaid jus vuoigatvuođkárten ja dohkkehanproseassa eai čađahuvvo govttolaš áiggis, ILO-konvenšuvnna nr. 169 vuođul eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain (ILO 169).
Sametinget deler denne vurderingen og anmoder statlige myndigheter om fortgang i dette lovarbeidet slik at det snarlig gjennom konsultasjoner med Sametinget og berørte samiske interesser fremmes lovforslag om anerkjennelse, kartlegging og beskyttelse av samenes rettigheter til land og vann utenfor Finnmark, forvaltningsordninger som sikrer samisk innflytelse over ressursforvaltningen i disse områdene i tråd med ILO 169, UNDRIP og øvrig folkerett.	Sámediggi lea ovttaoaivilis dáinna árvvoštallamiin ja ávžžuha stáhta eiseválddiid hoahpuhit dán láhkabarggu vai konsultašuvnnaid bokte Sámedikkiin ja guoskevaš sámi beroštusaiguin fargga ovddiduvvo láhkaevttohus sámiid eana- ja čáhcevuoigatvuođaid dohkkeheami, kártema ja suodjaleami birra olggobealde Finnmárkku, ja hálddašanorgánaid birra mat sihkkarastet sámi váikkuhanválddi resursahálddašeapmái dáin guovlluin ILO nr. 169, UNDRIP ja eará álbmotrievtti vuođul.
På samme måte ber Sametinget statlige myndigheter om å revidere minerallovgivningen i tråd med Samerettsutvalget IIs forslag og gjeldende folkerett slik at samiske rettigheter ikke gis svakere beskyttelse i områder utenfor Finnmark enn i Finnmark.	Seamma láhkai bivdá Sámediggi stáhta eiseválddiid ođasmahttit minerálalága Sámi vuoigatvuođalávdegotti II evttohusa ja gustovaš álbmotrievtti vuođul amas sámi vuoigatvuođat oažžut heajut suodjaleami guovlluin olggobealde Finnmárkku go Finnmárkkus.
Sametinget understreker at NIM har merknader til både prosess og innhold rundt avtaleinngåelsen mellom Norge og Finland om fiske i Tanavassdraget, med tilhørende reguleringer.	Sámediggi deattuha ahte NIM:s leat mearkkašumit sihke prosessii ja sisdollui soahpamuša dahkama birra gaskal Norgga ja Suoma, guolásteami oktavuođas Deanučázádagas oktan dasa gullevaš muddemiiguin.
NIM anbefaler at samenes reelle deltakelse og mulighet til effektiv innvirkning må sikres bedre i denne typen prosesser.	NIM rávve ahte sámiid duohta oassálastin ja vejolašvuohta beaktilis váikkuheapmái, ferte sihkkarastojuvvot buorebut dán lágan proseassain.
Sametinget vil i denne forbindelse påpeke at NIM også viser til at det ikke fremkommer noen vurdering i proposisjonen som ble lagt frem for Stortinget om den praksis som har vært ved den markante økningen i salg av fiskekort frem til 2015, urettmessig kan ha gjort inngrep i fiskerettighetene til laksebreveierne og de lokale stangfiskerne.	Sámediggi čujuha dán oktavuođas dasa ahte NIM maiddái čujuha dasa ahte eai boađe ovdan árvvoštallamat dan evttohusas mii ovddiduvvui Stuorradiggái dan geavada birra mii lea čađahuvvon go oaggunkoartavuovdin nu sakka lea lassánan 2015 radjái, eahpevuoiggalaččat sáhttá leat rihkkon luossareiveeaiggádiid ja báikkálaš stággooagguid oaggunvuoigatvuođaid.
Sametinget mener i tråd med tidligere vedtak i saken at det fortsatt må arbeides for en reforhandling av tanaavtalen, slik at den ivaretar rettighetsforholdene i vassdraget og oppleves som legitim og rettferdig av lokale rettighetshavere.	Sámediggi oaivvilda ášši ovdalis mearrádusaid vuođul ahte ain ferte bargat dan ala ahte deanusoahpamuš šiehtadallojuvvo ođđasis, vai dat fuolaha čázádaga vuoigatvuođabeliid ja adnojuvvo lobálažžan ja rehálažžan báikkálaš vuoigatvuođalaččaid bealis.
Sametinget stiller seg for øvrig bak anbefalingen fra NIM om bedre prosesser i fremtiden som sikrer en reell deltakelse for samene med faktisk innvirkning på resultatet.	Muđui doarju Sámediggi NIM rávvaga čađahit buoret proseassaid boahtteáiggis mat sihkkarastet sámiide duohta oassálastima duohta váikkuhanfámuin bohtosii.
Det er et økende areal- og reguleringspress på tradisjonelle samiske næringer.	Árbevirolaš sámi ealáhusaid areálat gáržžiduvvojit dađistaga muddemiid geažil.
Dette har de siste årene aktualisert behovet for vurderinger av areal- og reguleringsinngreps virkninger for samisk kultur.	Dat lea maŋimus jagiid dagahan ahte ferte árvvoštallat areála- ja muddensisabahkkemiid váikkuhusaid sámi kultuvrii.
NIM har i sin årsmelding en gjennomgang av flere aktuelle inngrepsaker, Lágesduottar, Nussir, Fosen, Meråker, Stokkfjell og Langsundforbindelsen.	NIM lea jahkedieđáhusastis guorahallan máŋga áigeguovdilis sisabahkkenášši, Lágesduottar, Nussir, Fovsen, Meråker, Stokkfjell ja Langsundforbindelsen.
NIM viser til at inngrep i det materielle naturgrunnlaget for samisk kultur, er en generell utfordring for Norge med hensyn til SP artikkel 27 og ILO 169 artiklene 14 og 15. Sametinget slutter seg til denne betraktningen fra NIM og understreker at denne problemstillingen også må ses i sammenheng med de pågående prosessene med reintallsreduksjon som finner sted både gjennom enkeltvedtak og i lov og forskriftsarbeid i Landbruks- og matdepartementet.	NIM čujuha dasa ahte sisabahkken sámi kultuvrra ávnnaslaš luondduvuđđosii lea oppalaš hástalus Norgii SP artihkkala 27 ja ILO artihkkaliid 14 ja 15 ektui. Sámediggi doarju dán NIM árvvoštallama ja deattuha ahte dán čuolbmačilgehusa ferte maid geahččat dálá proseassaid ektui boazologu geahpedemiin mat čađahuvvojit sihke eaŋkil mearrádusaid bokte ja Eanadoallo- ja biebmodepartemeantta láhka- ja láhkaásahusbarggu bokte.
NIM har i årsmeldingen pekt på at ny forskning viser at velferdsinstitusjoner har liten kulturell forståelse for samiskeforhold.	NIM lea jahkedieđáhusas čujuhan dasa ahte ođđa dutkan čájeha dan ahte čálgoásahusain lea uhccán kulturáddejupmi sámi dilálašvuođaide.
En undersøkelse av levekårene til personer med utviklingshemming blant annet i de samiske forvaltningskommunene viser at personer med utviklingshemming i samiske områder har dårligere levekår enn øvrig befolkning.	Doaibmavádjigiid eallineavttuid iskkadeapmi earret eará sámi hálddašangielddain čájeha ahte sámi guovlluid doaibmavádjigiin leat heajut eallineavttut go álbmogis muđui.
Sametinget ser dette som et viktig satsningområde fremover og anmoder norske myndigheter om å finne konkrete tiltak for å rette opp dette.	Sámediggái dát lea deaŧalaš áŋgiruššansuorgi ovddasguovlluid ja ávžžuha Norgga eiseválddiid čađahit konkrehta doaibmabijuid njulgen dihtii dán beali.
Sametinget ser det som alvorlig at Nærings- og fiskeridepartementet ikke har fulgt opp anbefalingene fra NIM i temarapporten om sjøsamenes rett til sjøfiske og mener det er et sterkt signal at NIM gjentar anbefalingene i årsrapporten fra 2017.	Sámediggi oaidná duođalažžan ahte Ealáhus- ja guolástusdepartemeanta ii leat čuovvulan NIM ávžžuhusaid fáddáraporttas mearrasámiid mearraguolásteami vuoigatvuođaid birra ja oaivvilda ahte leat oalle duođalaš signála go NIM geardduha iežas ávžžuhusaid 2017 jahkedieđáhusas.
Sametinget ber regjeringen om å sørge for at Nærings- og fiskeridepartementet følger opp anbefalingene fra NIM om lovfesting av sjøsamenes historiske rett til fiske, at sjøsamenes rett til deltakelse i bruk, styring og forvaltning styrkes i lovgivningen og at lovgivningen sikrer at inngrep i sjøsamenes materielle kulturgrunnlag blir tilstrekkelig utredet.	Sámediggi bivdá ráđđehusa geahččat bearrái ahte Ealáhus- ja guolástusdepartemeanta čuovvula NIM ávžžuhusaid mearrasámiid historjjálaš guolástusvuoigatvuođaid lágadeami birra, ahte mearrasámiid oassálastinvuoigatvuođat geavaheamis, stivremis ja hálddašeamis nannejuvvojit lágas ja ahte láhka sihkkarastá ahte sisabahkken mearrasámiid ávnnaslaš kulturvuđđosii čielggaduvvo dohkálaččat.
Sametinget understreker viktigheten av at urfolksrettighetene får den nødvendige prioritet i NIMs faglige arbeid også i årene fremover.	Sámediggi deattuha man deaŧalaš dat lea ahte álgoálbmotvuoigatvuođat ožžot dárbbašlaš vuoruheami NIM fágalaš barggus maiddái boahttejagiin.
Sametinget ser fram til det videre arbeidet til NIM og dets bidrag til samfunnsdebatten om og gjennomføringen av samiske rettigheter.	Sámedikkis leat vuordámušat NIM viidásat bargui ja dan váikkuheapmái servodatdigaštallamii sámi vuoigatvuođaid ja daid čađaheami birra.
Sametinget ser det som naturlig at statlige myndigheter i sin gjennomgang av årsmeldingen fra NIM følger opp denne gjennom en videre dialog mellom Stortinget, regjeringen og Sametinget for en konkret oppfølging av NIMs anbefalinger i årsmeldingen fra 2017.	Sámediggái lea lunddolaš ahte stáhta eiseválddit guorahaladettiin NIM jahkedieđáhusa, čuovvulit dan viidáseappot gulahallama bokte gaskal Stuorradikki/ráđđehusa ja Sámedikki váikkuhan dihtii ahte NIM jagi 2017 jahkedieđáhusa rávvagat čuovvuluvvojit konkrehta.
Saken avsluttet 14.06.2018 kl. 15.30	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 14.06.2018 dii. 15.35
Ášši/Sak 036/18	Ášši 036/18
Sametingets plenum	Sámedikki dievasčoahkkin
Dato: 12.06.2018-15.06.2018	12.06.2018-15.06.2018
Ášši/Sak 007/18	Ášši 007/18
Plan og finanskomiteen	Plána ja finansalávdegoddi
Dato: 29.05.2018-31.05.2018	29.05.2018-31.05.2018
Sametingets budsjettbehov 2020	Sámedikki 2020 bušeahttadárbu
Arkivsaknr. 18/918	Áššenr. 18/918
Vedlegg	Meannudeamit
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi mearrádusárvalus:
Sametingets budsjettbehov 2020 er vedtatt i henhold til vedlegg 1.	Sámedikki 2020 bušeahttadárbu lea dohkehuvvon mildosa 1 vuođul.
Plan og finanskomiteen - 007/18	Plána ja finansalávdegoddi - 007/18
Sametingets plan- og finanskomite har behandlet sak 007/18 Sametingets budsjettbehov 2020.	PFL - Mearrádus: Álgu: Sámedikki plána- ja finánsalávdegoddi lea gieđahallan Sámedikki 2020 bušeahttadárbu.
Merknader: Merknad 1 Ronny Wilhelmsen, Arbeiderpartiet, fremmet merknaden.	Mearkkašupmi 1 Ronny Wilhelmsen, Bargiidbellodat, ovddidii mearkkašumi.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe, medlemmene fra Norske samers riksforbund (NSR) og medlemmet fra Senterpartiet fremmet følgende merknad: Komiteen støtter Sametingsrådet når de viser til at «Sametingets budsjett har økt årlig siden 1989, men andelen av statsbudsjettet som bevilges til samiske formål blir stadig mindre sammenliknet med bevilgninger til andre samfunnsformål.	Lávdegotti eanetlohku, Bargiidbellodaga sámediggejoavkku (BB) miellahtut, Norgga sámiid riikkasearvv miellahtut, Guovddášbellodaga miellahttu, ovddidit čuovvovaš mearkkašumi: Lávdegoddi doarju Sámediggeráđi go čujuhit ahte «Sámedikki bušeahtta lea lassánan jagis jahkái 1989 rájes, muhto oassi stáhtabušeahtas mii manná sámi áššiide šaddá unnit ja unnit go buohtastahttá juolludemiiguin eará servodatsurggiide.
Det er derfor grunnlag for å hevde at rammebetingelsene for den samiske samfunnsutviklingen blir st adig dårligere enn tilfellet er for storsamfunnet og majoritetskulturen.	Danin lea vuođđu čuoččuhit ahte rámmaeavttut sámi servodatovddideapmái šaddet heajubut go stuoraservodahkii ja eanetlogukultuvrii.
Dette er noe som må ligge til grunn for en satsing på samiske saker fra regjering og Storting i 2020».	Dát lea ášši mii ferte leat vuođđun ráđđehusa ja Stuoradikki bealis 2020:s jus áigu áŋgiruššat sámi áššiid ovddas.»
Akkumulert underskudd på 19,282 millioner.	Vuolláibáza oktiibuot lea 19,282 miljon ru.
Lønns og prisstignin g som Sametinget ikke er kompensert for, må for årene 2016, 2017 og 2018 kompenseres med 19,282 mill. kr. Videre forventer komiteen at denne underdekningen opphører og at Sametinget kompenseres fullt ut for lønns og prisstigning i tråd med SSB sine tall f ra og med budsjettåret 2020.	Bálká- ja haddegoarkŋun maid Sámediggi ii leat ožžon, ferte jagiid 2016, 2017 ja 2018 ovddas buhtaduvvot 19,282 miljon ruvnnuin. Dasto vuordá lávdegoddi ahte dát vuolláibáza nohká ja ahte Sámediggái buhtaduvvo ollásit bálká- ja haddegoarkŋun SSB loguide dávistettiin jagi 2020 bušeahttajagi rájes.
Innmeldte budsjettbehov (kun satsingsforslag) og underdekning hvert år.	Sisa dieđihuvvon bušeahttadárbu (dušše áŋgiruššanevttohus) ja vuollábáza juohke jagi.
2013 - 2015 har regjeringen oppgitt hvor mye de har gitt i pris og lønnskompensasjon, etter dette er føringene trukket fra for å finne lønns og pris kompensasjonen.	Jagiin 2013-2015 lea ráđđehus dieđihan man ollu leat addán hadde- ja bálkálasáhusa, dan maŋŋá leat láidestusat gessojuvvon gávdnan dihtii hadde- ja bálkálasáhusa.
Skal vi utvikle samiske samfunn må budsjettbehovene i større grad følges opp av regjeringen.	Jos galgat ovddidit sámi servodaga, de fertejit bušeahttadárbbut eanet čuovvuluvvot ráđđehusa beales.
Slik det oppleves nå, melder Sametinget inn de samme budsjettbehovene uten at det blir fulgt opp i statsbudsjettet.	Nugo dál vásihat, dieđiha Sámediggi daid seamma bušeahttadárbbuid almmá ahte dat leat čuovvuluvvon stáhtabušeahtas.
Våre utfordringer er at Sameti nget sakker akterut i forhold til samfunnet for øvrig.	Min hástalussan lea dat ahte Sámediggi bazahallá servodaga ektui muđui.
Merknad 2 Ronny Wilhelmsen, Arbeiderpartiet, fremmet merknaden.	Mearkkašupmi 2 Ronny Wilhelmsen, Bargiidbellodat, ovddidii mearkkašumi.
Komiteens mindretall, medlemmene fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe, fremmet følgende merknad: Komiteen viser til Arbeiderpartiet s Sametingsgruppes alternative budsjett for 2018, prioriteringene våre gjentas i budsjettbehov for 2020 da disse fortsatt er like aktuelle.	Lávdegotti unnit lohku, Bargiidbellodaga sámediggejoavkku miellahtut, ovddidit čuovvovaš mearkkašumi: Lávdegoddi čujuha Bargiidbellodaga Sámediggejoavkku molssaeaktosaš 2018 bušehttii, min vuoruheamit geardduhuvvojit 2020 bušeahttadárbbuin, go dat ain leat seamma áigeguovdilat.
Arbeiderpartiet i Stortinget fulgte opp våre prioriteringer i sitt alternative statsbudsjett for 2018 med 79 million er.	Bargiidbellodat Stuorradikkis čuovvulii min vuoruhemiid iežaset molssaeaktosaš 2018 stáhtabušeahtas 79 miljon ruvnnuin.
Våre to overordnede prioriteringer er: · Areal og rettigheter knyttet til fiske, rein og annen bruk av natur ressursene.	Min guokte bajimuš vuoruheami leat: · Areálat ja vuoigatvuođat guolástusa, boazodoalu ja eará luondduresurssaid ávkkástallama ektui.
· Språk da med særlig fokus på barnehage og Skole.	· Giella, ja erenoamážit fokus dalle mánáidgárddiide ja skuvllaide.
For å oppfylle våre prioriteringer ser komiteen at kommunene må settes i stand til å ivareta samiske barns lovfestede rettigheter til opplæring i og på eget språk, både i barnehage og skole.	Ollašuhttin dihtii min vuoruhemiid oaidná lávdegoddi ahte gielddain ferte leat vejolašvuohta gozihit sámi mánáid láhkageatnegahttojuvvon oahpahusvuoigatvuođa iežaset gielas ja gillii, sihke mánáidgárddiin ja skuvllain.
Områdene areal, rettigheter, fiskeri, reindrift, jordbruk, utmarksbruk og kulturminner henger nøye sammen når det gjelder våre rettigheter.	Suorggit nugo areálat, vuoigatvuođat, guolástusat, boazodoallu, meahcceávkkástallan ja kulturmuittut gullet lávga oktii go guoská min vuoigatvuođaide.
Sametin get må i større grad samordne og styrke arbeidet innenfor disse områdene, dette er beskrevet i vårt alternative budsjett for 2018.	Sámediggi ferte eanet oktiiortnet ja nannet barggu dáid surggiid siskkobealde, dat lea válddahuvvon min molssaeaktosaš 2018 bušeahtas.
Komiteen gjør oppmerksom på at det i dokumentet er synliggjort et totalt budsjettbehov på 726 877 millioner kroner til samet inget.	Lávdegoddi fuomášuhttá ahte dokumeanttas lea oainnusmahttojuvvon ollislaš bušeahttadárbu 726 877 miljon ru Sámediggái.
Denne rammen mener vi må innfris.	Mii oaivvildit ahte dát rámma ferte addojuvvot.
Forslag Forslag 1 Aili Guttorm, NSR, fremmet forslaget.	Evttohus 1 Aili Guttorm, NSR, ovddidii evttohusa.
Forslaget støttes av komiteens medlemmer fra NSR og medlemmer fra AP sametingsgruppe og medlemmet fra SP: 11.1 Tilskudd til regionale utviklingsprosjekter Hva er problemet?	NSR miellahtut, Bargiidbellodaga sámediggejoavkku miellahtut ja Guovddášbellodaga miellahttu evttohus: 11.1 Doarjja regionála ovddidanprošeavttaide
Nytt 4. avsnitt (nåværende 4.avsnitt blir 5. avsnitt) «Det vil derfor også være nødvendig i større grad legge til rette for samiske møteplasser for det samiske sivile samfunnet.	Ođđa 4. teakstaoassi (dáláš 4. teakstaoassi šaddá 5. teakstaoassin) Danne lea maiddái dárbu eanet láhčit diliid sámi deaivvadanbáikkiide sámi siviila servodaga várás.
I flere bykommuner er det ytret ønske om satsning på tiltak som samiske hus.	Eanet gávpotgielddain háliidivčče áŋgiruššat doaibmabijuiguin nugo sámi viesut.
I tillegg til å være møteplasser og samiske språkarena kan Samiske hus kan ha ulike funksjoner fra sted til sted.	Dasa lassin go doibmet deaivvadanbáikin ja sámi giellaarenan sáhttet sámi viesuin leat sierralágan doaimmat báikkis báikái.
Det vil spesielt i oppstartsfase og tidlig driftsfase spesielt være behov for økonomisk og administrativ støtte.	Erenoamážit álggahanmuttus ja árrat doaibmamuttus lea dárbu oažžut ekonomalaš ja hálddahuslaš doarjaga.
Forslag 2	Evttohus 2
Aili Guttorm, NSR, fremmet forslaget.	Aili Guttorm, NSR, ovddidii evttohusa.
Forslaget støttes av komiteens medlemmer fra NSR og medlemmet fra Senterpartiet. Tilleggsforslag: Nytt punkt 8.13 (Samletabellene i budsjettbehovet oppdateres som en følge av nye tall)	NSR miellahtut ja Guovddášbellodaga miellahttu evttohus: Lassievttohus: ođđa čuokkis 8.13 (Čoahkketabeallat bušeahttadárbbus divvojuvvojit ja ođđa logut biddjojuvvojit sadjái)
8.13 Utvikling av kulturorganisasjoner og sivilsamfunn	8.13 Kulturorganisašuvnnaid ja siviilaservodaga ovddideapmi
Støtte til kulturorganisasjoner og sivilsamfunn 7 000 7 000 7 000 7 000	Doarjja kulturorganisašuvnnaide ja siviila servodahkii 7 000 7 000 7 000 7 000
Hva er problemet?	Mii lea váttisvuohta?
Et levende samisk samfunnsliv er avhengig av et mangfoldig, aktivt og levende sivilsamfunn.	Ealli sámi servodateallin lea sorjavaš girjás, árjjalaš ja ealli siviila servodagas.
Sivilsamfunn er et begrep som dekker et vidt spekter av organisasjoner i samfunnet som arbeider med forskjellige tematikker, representerer forskjellige interesser, og som bidrar til å sikre et levende demokrati både gjennom samfunnsdebatten og gjennom å arbeide opp mot de politiske systemene.	Siviila servodat lea doaba mii gokčá viidát organisašuvnnaid servodagas mat barget sierralágan tematihkaiguin, ovddastit sierralágan beroštumiid, ja mat váikkuhit ealli demokratiija sihkkarastima sihke servodatdigaštallama bokte ja barggu bokte politihkalaš vuogádagain.
Samiske kulturorganisasjoner er helt nødvendige for både å bevare samisk kultur og å utvikle nye samiske kulturtiltak.	Sámi kulturorganisašuvnnat leat áibbas dárbbašlaččat sihke sámi kultuvrra goziheamis ja ođđa sámi kulturdoaibmabijuid ovddideamis.
Dette igjen er en nødvendig forutsetning for en fremtidig levende samisk kultur.	Dás fas lea dárbbašlaš eaktun ealli sámi kultuvrra bisuheapmái boahtteáiggis.
Per i dag er det svært utfordrende for samiske organisasjoner å sikre driftsmidler, både fordi det er en stor utfordring å sikre et tilstrekkelig medlemsgrunnlag for at medlemsavgift skal være en inntektskilde i et lite samisk samfunn, og fordi det mangler støtteordninger som kan dekke driftsutgifter.	Otnáš nammii lea hui hástaleaddji sámi organisašuvnnaide sihkkarastit doaibmaruđaid, sihke danne go lea stuorra hástalussan sihkkarastit doarvái lahttovuođu nu ahte lahttodivat buvttašii sisaboađu unna sámi servodagas, ja danne go váilot doarjjaortnegat maiguin gokčat doaibmagoluid.
Dette er en utfordring som gjelder et bredt spekter av samiske organisasjoner, fra interesseorganisasjoner til organisasjoner som arbeider med kultur men ikke passer inn under de støtteordningene som finnes for samiske kulturorganisasjoner.	Dát lea hástalussan ja guoská ollu sámi organisašuvnnaide, beroštupmiorganisašuvnnaid rájes organisašuvnnaide mat barget kultuvrrain muhto eai heive doarjjaortnegiid vuollái mat gávdnojit sámi kulturorganisašuvnnaid várás.
Uten støtte er det svært vanskelig for organisasjoner å bidra aktivt i samfunnslivet.	Almmá doarjaga haga lea organisašuvnnain hui váttis bargat árjjalaččat servodateallimis.
Svært mye frivillig kapasitet blir lagt ned i basisdriften av organisasjonen, og det blir lite tid og overskudd til overs i sivilsamfunnet til virkelig å drive frem ideer og spørsmål.	Hui ollu eaktodáhtolaš kapasitehta geavahuvvo organisašuvnna vuođđodoaimmas, ja báhcet unnán áigi ja návccat siviila servodagas duođai buktit ovdan jurdagiid ja gažaldagaid.
Hele det samiske samfunnet er skadelidende av at det er få miljøer som har kapasitet til å være drivende krefter i den samiske samfunnsutviklingen.	Olles sámi servodat gillá go leat unnán birrasat main lea kapasitehta geavahit návccaid sámi servodatovddideamis.
Samiske organisasjoner er viktige samiske språkarenaer, men for at de skal gi sine medlemmer mulighet til å kommunisere på sitt samiske morsmål, så er de avhengige av å kunne tilby både tolkning og oversetting.	Sámi organisašuvnnat leat deaŧalaš sámi giellaarenat, muhto jos dat galget sáhttit addit lahtuidasaset vejolašvuođa gulahallat sámegielaiguin, de leat sorjavaččat sihke dulkomis ja jorgaleamis.
Dette er svært kostnadskrevende oppgaver, som krever et romslig driftsbudsjett.	Dát doaimmat leat hui divrasat, ja dasa dárbbašuvvo ollu ruhta doaibmabušeahtas.
Hva ønsker vi å oppnå?	Maid háliidat mii olahit?
Sametinget vil bidrar til samfunnsutvikling og utvikling av samisk kultur.	Sámediggi háliida ovddidit servdoaga ja sámi kultuvrra.
Dette vil vi oppnå gjennom å gi rom for utvikling av samiske organisasjoner til å ta del i samfunnsliv, samfunnsdebatt og utvikling av samiske kulturtiltak.	Dán juvssašeimmet jos sámi organisašuvnnain livččii vejolašvuohta searvat servodateallimii, servodatdigaštallamii ja sámi kulturdoaibmabijuid ovddideapmái.
Støtte til samiske organisasjoner vil gi forutsigbarhet og mulighet til å utvikle sin virksomhet i tråd med sine formål.	Doarjja sámi organisašuvnnaide attašii einnostan vejolašvuođa ja vejolašvuođa ovddidit doaimmaset iežaset mihttomeriid vuođul.
Mål med satsningen Samfunnsmål: Det eksisterer et levende og mangfoldig samisk organisasjonsliv som bidrar til utvikling av samisk kultur og samfunn.	Áŋgiruššama mihttomearri Servodatulbmil: Gávdno ealli ja girjás sámi organisašuvdnaeallin mii váikkuha sámi kultuvrra ja servodaga ovddideami.
Effektmål 1: Flere samiske organisasjoner bidrar i det samiske samfunnslivet.	Beaktomihttu: Eanet sámi organisašuvnnat váikkuhit sámi servodateallimis.
Effektmål 2: Det utvikles et bedre tilbud av samiske kulturtiltak.	Beaktomihttu 2: Sámi kulturdoaibmabijuin ovddiduvvo buoret fálaldat.
Satsningens innhold: Sametinget vil opprette en søkerbasert ordning hvor samiske kulturorganisasjoner og sivilsamfunnsorganisasjoner, herunder interesseorganisasjoner, kan søke om driftsstøtte.	Áŋgiruššama sisdoallu: Sámediggi áigu ásahit ohcanvuđot ortnega mas sámi kulturorganisašuvnnat ja siviila servodatorganisašuvnnat, maiddái beroštupmiorganisašuvnnat, sáhttet ohcat doaibmadoarjaga.
En slik ordning skal fange opp samiske organisasjoner som per i dag ikke oppnår driftsstøtte eller institusjonsstøtte over de forskjellige støtteordningene Sametinget har per i dag.	Dát ortnet galgá fáhtet daid sámi organisašuvnnaid mat otnáš nammii eai oaččo doaibmadoarjaga dahje ásahusdoarjaga sierra doarjjaortnegiid bokte mat Sámedikkis leat dál.
Det er behov for 7 millioner til denne satsningen årlig.	Dárbbašuvvo 7 miljon ru dán áŋgiruššamii jahkásaččat.
Komiteens tilrådning: Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og råder Sametinget til å vedta følgende: Sametinget støtter for øvrig Sametingsrådets forslag til innstiling.	Lávdegotti ráva: Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat: Muđui doarju Sámediggi Sámediggeráđi mearrádusárvalusa.
Sametingets plenum - 036/18 Merknad: NSR, Aili Guttorm, Senterpartiet og Flyttsamelista Alle har rett til informasjon på sitt språk og det er ønskelig å bli forstått og at alle blir forstått.	Sámedikki dievasčoahkkin - 036/18 Mearkkašupmi - NSR, áirras Aili Guttorm, Guovddášbellodat, Ávjovári Johttisápmelaččaid listu Buohkain lea riekti oažžut dieđuid iežas gillii, ja lea sávahahtti ipmirduvvot ja ahte buohkat ipmirduvvojit.
I dag brytes samelovens språkregler daglig, fordi det er mangel på både midler, tolker, tolkeutdanningsmuligheter, autorisasjonsordning og oversettere.	Dál rihkkojuvvojit sámelága giellanjuolggadusat beaivválaččat, go váilot sihke reaiddut, dulkkat, dulkaoahpahusvejolašvuođat, autoriserenortnegat ja jorgaleaddjit.
Derfor er det viktig med en satsing når det gjelder tolketjenester.	Danin lea dehálaš bidjat návccaid dulkonbálvalusaide.
Det må allerede nå satses på flere tolker og flere oversettere.	ferte dál juo áŋgiruššat oažžut eanet dulkkaid ja jorgaleddjiid.
Som tolk må man beherske språket på høyt nivå og derfor er det allerede nå viktig med en høyere satsning på dette.	Dulkan ferte máhttit giela alla dásis ja danin lea dál juo dárbu addit eanet áŋgiruššama dása.
Det må det settes av penger til å utdanne samiske tolker, disse må ha kulturell forståelse og høy språklig kompetanse.	Ferte várret ruđaid sámegiel dulkaohppui, sis ferte leat kultuvrralaš ipmárdus ja alla gielalaš gelbbolašvuohta.
I følge pasientrettighetsloven har samiske pasienter rett til å få tilpasset informasjon på sitt språk med møte med helsevesenet i Norge, og media har avdekket svakheter med dagens tolketjenester og at det ikke er et landsdekkende tilbud.	Buohccidivššohasvuoigatvuođalága mielde lea sámi divššohasain riekti oažžut heivehuvvon diehtojuohkima iežaset gillii go leat oktavuođas dearvvašvuođabálvalusaiguin Norggas, ja mediat leat máŋgii fuobmán váilevašvuođaid dálá dulkonbálvalusain ja go dat ii leat riikaviidosaš fálaldat.
Situasjonen flere steder i dag er sånn at pårørende ofte ender opp med å være tolk på sykehus, dette er ikke en optimal situasjon.	Dilli lea máŋgga báikkis nu ahte oapmahaččat dávjá šaddet doaibmat dulkan buohcciviesus, ja dát ii leat dohkálaš dilli.
I Norge i dag er det tre offisielle, likestilte samiske språk, lulesamisk, nordsamisk og sørsamisk.	Dál leat Norggas golbma almmolaš ovttadássásaš sámi giela, julevsámegiella, davvisámegiella ja lullisámegiella.
Av disse tre står sørsamisk på Unescos liste over truede språk med anslagsvis 500 språkbrukere den dag i dag.	Dán golbmasis lea lullisámegiella Unesco listtus áitojuvvon gielain, gos leat sullii 500 giellageavaheaddji odne.
Sametinget ber om at kunnskapsdepartementet med statsråd Iselin Nybø sikrer en samisk tolkeutdanning.	Sámediggi bivdá ahte máhttodepartemeanta oktan stáhtaráđiin Iselin Nybø sihkkarastet sámi dulkaoahpu.
Sametinget ber om at det opprettes stipendordninger for å sikre rekrutering av samiskspråklige personer til dette studiet hvor målet er gode tolketjeneste over hele landet.	Sámediggi bivdá ahte ásahuvvo stipeandaortnet mii sihkkarastá rekruteret sámegielat olbmuid dán ohppui man ulbmil lea buorre dulkabálvalus miehtá Norgga.
Saken påbegynt 14.06.18 kl. 15.40 Votering Av 39 representanter var 35 til stede.	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 14.06.18 dii. 15.40. Jienasteapmi 39 áirasis ledje 35 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: · Forslag 2 ble vedtatt med 23 mot 12 stemmer · Forslag 1 ble vedtatt med 30 mot 5 stemmer · Komiteens tilrådning ble vedtatt med 34 mot 1 stemme Protokolltilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde: · Evttohus 2 mearriduvvui 23 jienain 12 jiena vuostá · Evttohus 1 mearriduvvui 30 jienain 5 jiena vuostá · Plána ja finánsalávdegotti ráva mearriduvvui 34 jienain 1 jiena vuostá Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Taleliste og replikkordskifte Innlegg Replikk 1 Lars Filip Paulsen, saksordfører 2 Runar Myrnes Balto 3 Ronny Wilhelmsen Runar Myrnes Balto Ronny Wilhelmsen 4 Lars Filip Paulsen Ronny Wilhelmsen Runar Myrnes Balto Piera Heaika Muotka Lars Filip Paulsen 5 Karen Anette Anti 6 Kåre Olli Lars Filip Paulsen Kåre Olli 7 Thomas Ole Andersen 8 Anders Somby jr. 9 Hans Ole Eira 10 Henrik Olsen 11 Lars Filip Paulsen, saksordfører	Sáhkavuorrolistu ja replihkat Sáhkavuorru Replihkka 1 Lars Filip Paulsen, áššejođiheaddji 2 Runar Myrnes Balto 3 Ronny Wilhelmsen Runar Myrnes Balto Ronny Wilhelmsen 4 Lars Filip Paulsen Ronny Wilhelmsen Runar Myrnes Balto Piera Heaika Muotka Lars Filip Paulsen 5 Karen Anette Anti 6 Kåre Olli Lars Filip Paulsen Kåre Olli 7 Thomas Ole Andersen 8 Anders Somby jr. 9 Hans Ole Eira 10 Henrik Olsen 11 Lars Filip Paulsen, áššejođiheaddji
SP - vedtak: Sametingets budsjettbhov for 2020 er vedtatt i henhold til vedlegg 1.	DC - Mearrádus: Sámedikki 2020 bušeahttadárbu lea dohkkehuvvon mildosa 1 vuođul.
Saken ble avsluttet 14.06.18 kl.16.20	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 14.06.2018 dii. 16.20
Ášši/Sak 037/18	Ášši 037/18
Sametingets plenum	Sámedikki dievasčoahkkin
Dato: 12.06.2018-15.06.2018	12.06.2018-15.06.2018
Ášši/Sak 005/18	Ášši 005/18
Nærings- og kulturkomiteen	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi
Vedlegg	Meannudeamit
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi mearrádusárvalus:
Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat (FeFo) er en svært viktig samisk institusjon for sikring av naturressursene som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv.	Finnmárkkuopmodat (FeFo) lea hui deaŧalaš sámi ásahus luondduresurssaid sihkkarastis vuođđun sámi kultuvrii, boazodollui, meahccedollui, ealáhusbargui ja servodateallimii.
Dette er også offentlig samiske samfunnsinteresser som må forvaltes på en best mulig måte og i tråd med Sametingets syn.	Dát leat maiddái almmolaš sámi servodatberoštumit maid ferte hálddašit buoremus vejolaš vuogi mielde ja dávistettiin Sámedikki oidnui.
Sametingets parlamentariske styreform bør gjenspeiles i valg av Sametingets styremedlemmer og varamedlemmer i FeFo.	Sámedikki parlamentáralaš stivrenhápmi berre leat vuođđun dalle go lahtut ja várrelahtut válljejuvvojit FeFo:i.
For at forvaltningen av de samiske samfunnsinteressene i FeFo og den politiske og faglige oppfølgingen fra Sametinget overfor FeFo skal skje på en forutsigbar måte finner Sametinget at en er tjent med at det etableres noen rammer for en samstyring.	Jos sámi servodatberoštumiid hálddašeapmi FeFos ja politihkalaš ja fágalaš čuovvuleapmi Sámedikkis FeFo guovdu galgá dáhpáhuvvat einnostahtti vugiin, de gávnnaha Sámediggi ahte lea dárbu ásahit muhtun rámmaid ovttasstivrema várás.
Sametinget fastsetter følgende rettesnor for samstyringen med Sametingets valgte medlemmer til FeFo-styret, med FeFo og med fylkeskommunen om FeFo:	Sámediggi mearrida čuovvovaš bagadusa ovttasstivremii Sámedikki válljen lahtuid FeFo stivrras, FeFo ja fylkkagieldda gaskka FeFo birra:
1. Sametingets valgte medlemmer og personlige varamedlemmer til FeFo sitt styre representerer der Sametinget og en skal søke å sikre at de samlet har kompetanse, erfaring og kapasitet på følgende områder: a. Samisk språk og kulturkunnskap b.	5. Sámedikki válljen lahtut ja persovnnalaš várrelahtut FeFo stivrras ovddastit doppe Sámedikki ja geahččalit galgá ahte sihkkarastojuvvo čoahkis gelbbolašvuohta, vásihusat ja kapasitehta čuovvovaš surggiin: 1. Sámi giella- ja kulturmáhttu.
Samfunnskunnskap og politisk arbeid c. Virksomhetsstyring d.	b. Servodatmáhttu ja politihkalaš bargu c. Doaibmastivren d.
2. Sametingets første forholdsvalgte styremedlem til FeFo er Sametingets kandidat til ledervervet i FeFo.	1. Sámedikki vuosttaš gorrelohkoválljen stivralahttu FeFoi lea Sámedikki evttohas FeFo jođihandoibmii.
3. Sametingsrådet skal i begynnelsen av hver valgperiode innkalle Sametingets oppnevnte styremedlemmer og varamedlemmer i FeFo, medlem og varamedlem i Kontrollkomiteen til FeFo og Sametingets gruppeledere til seminar om FeFos rolle, oppgaver og ansvar.	2. Sámediggeráđđi galgá juohke válgaáigodaga álggus gohččut Sámedikki nammadan stivralahtuid ja várrelahtuid FeFos, FeFo bearráigeahččanlávdegotti lahtu ja várrelahtu ja Sámedikki joavkojođiheddjiid seminárii FeFo rolla, doaimmaid ja ovddasvástádusa birra.
4. Sametingets plenum skal i begynnelsen av hver valgperiode bli forelagt sak fra Sametingsrådet med forslag til prioriteringer og oppfatninger for å oppnå formålet med finnmarksloven.	3. Sámedikki dievasčoahkkin galgá juohke válgaáigodaga álggus oažžut ášši Sámediggeráđis mas evttohuvvojit vuoruheamit ja áddejumit juksan dihtii finnmárkkulága ulbmila.
5. Sametingsrådet skal i en av årets fire beretninger til plenum legge ved årsmeldingen fra FeFo og Kontrollkomiteen for FeFo.	4. Sámediggeráđđi galgá oktii jagis njealji dieđáhusas dievasčoahkkimii bidjat FeFo ja FeFo bearráigeahččanlávdegotti jahkedieđáhusa mielde.
Sametingsrådet skal her gi en kortfattet oppsummert orientering av FeFos virksomhet i lys av Sametingets vedtatte styringsdokument for FeFo.	Sámediggeráđđi galgá dás čállit oanehaš čoahkkáigeasu FeFo doaimma birra Sámedikki mearridan FeFo stivrendokumeantta ektui.
6. Sametingsrådet skal innkalle Sametingets oppnevnte styremedlemmer til FeFo og de parlamentariske lederne for listene/partiene som har et medlem i Fefo-styret til dialogmøte.	5. Sámediggeráđđi galgá gohččut Sámedikki nammadan FeFo stivralahtuid ja listtaid/bellodagaid parlamentáralaš jođiheddjiid main lea lahttu FeFo stivrras gulahallančoahkkimii.
Møtene skal være en arena for gjensidig informasjon, og kunnskapsdeling.	Čoahkkimat galget leat diehtojuohkima ja máhttojuohkima arenat.
Dialogmøtene kan også være en arena for å drøfte overordnede prinsipielle problemstillinger for oppfølging av Sametingets vedtak.	Gulahallančoahkkimat sáhttet maiddái leat arenan gos guorahallat bajimuš prinsihpalaš áššečuolmmaid Sámedikki mearrádusa
Prinsipielle problemstillinger kan drøftes tilknyttet konkrete saker.	Prinsihpalaš áššečuolmmaid sáhttá guorahallat konkrehta áššiin.
Dersom det oppstår forhold som tilsier behov for å avvike at førstevalgt styremedlem er lederkandidat til FeFostyret (jf. punkt 2) skal dette varsles og tas opp til drøfting i et styringsdialogmøte.	Jos čuožžila dárbu spiehkastit das ahte vuosttaš válljejuvvon stivralahtu lea jođiheaddji evttohas FeFo stivrii (gč. čuoggá 2), de galgá dan birra dieđihuvvot ja guorahallojuvvot stivrengulahallančoahkkimis.
7. Det årlige dialogmøtet med fylkeskommunen og FeFo styrkes og videreutvikles for å sikre at arbeidet for å oppnå formålet med finnmarksloven skjer på en konsentrert og samhandlende måte.	6. Jahkásaš gulahallančoahkkin fylkkagielddain ja FeFoin nannejuvvo ja viidásetovddiduvvo, ja sihkkarastojuvvo ahte bargu finnmárkkulága ollašuhttimiin dáhpáhuvvá čorgadit ja ovttasdoaibmi vuogi mielde.
8. Når det fra Sametinget, FeFo eller fylkeskommunen tas initiativ til å avholde møte på politisk-/styrenivå og/eller administrativt nivå for å drøfte konkrete og krevende saksforhold forutsetter Sametinget at dette reelt imøtekommes av alle parter.	7. Go Sámediggi, FeFo dahje fylkkagielda váldet álgaga doallat čoahkkima politihkalaš-/stivradásis ja/dahje hálddahusa dásis guorahallan dihtii konkrehta ja gáibideaddji áššiid, de vuordá Sámediggi ahte buot bealit dan duohtavuođas dahket.
9. Sametingsrådet skal legge til rette for informasjon og dialog med fylkeskommunen om utarbeiding av Sametinget sak om prioriteringer og oppfatninger for å oppnå formålet med finnmarksloven samt eventuelle andre saker med behov for samordning, og forventer at fylkeskommunen legger til rette for det samme ved egen utarbeidelse av tilsvarende politiske dokumenter eller saker.	8. Sámediggeráđđi galgá láhčit diehtojuohkima ja gulahallama fylkkagielddain Sámedikki ášši ráhkadeamis vuoruhemiid ja áddejumiid birra juksan dihtii finnmárkkulága ulbmila, ja vejolaš eará áššiid ráhkadeamis maid lea dárbu ovttastahttit, ja vuordá ahte fylkkagielda láhčá dili seamma lági mielde go ieš ráhkada vásttolaš politihkalaš dokumeanttaid dahje áššiid.
Sametinget ber regjeringen sammen med Sametinget og fylkeskommunen vurdere behovet for å justere finnmarkslovens bestemmelser om oppnevning av styremedlemmer og varamedlemmer til FeFo.	Sámediggi bivdá ráđđehusa ovttas Sámedikkiin ja fylkkagielddain árvvoštallat leago dárbu justeret finnmárkkulága mearrádusaid stivralahtuid ja várrelahtuid nammadeamis FeFoi.
Sametinget ber Sametingsrådet evaluere og vurdere revisjon av retningslinjene for endret bruk av utmark etter finnmarksloven.	Sámediggi bivdá Sámediggeráđi evalueret ja árvvoštallat njuolggadusaid reviderema rievdan meahccegeavahusa ektui finnmárkkulága mielde.
Nærings- og kulturkomiteen - 005/18	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi - 005/18
NKK - vedtak: Medlem Jovna Vars Smuk, Norske samers riksforbund/Samefolkets parti, fremmet forslag i saken.	Evttohusat Norgga Sámiid Riikasearvi/Sámeálbmotbellodaga lahttu, Jovna Vars Smuk, ovddidii evttohusa áššis.
Forslag 1 Utsettelseav avgivelse av innstilling I saken 37/18 Finnmarkseiendommen- samstyring fremmer komiteleder en skriftlig søknad til plenumsledelsen umiddelbart om utsettelse av komiteinnstilling i henhold til kjørereglene for arbeidet i fagkomiteene av 01.06.2017 punkt 1, bokstav j).	Evttohus 1 Maŋidit árvalusa buktima Áššis 37/18 Finnmárkkuopmodat – ovttas stivren ovddida lávdegotti jođiheaddji čálalaš ohcama dievasčoahkkinjođihangoddái dakka viđe, ahte maŋidit lávdegottis meannudeami čoahkkinortnega mielde, bargu fágalávdegottiin 01.06.2017 čuoggá 1, bokstáva j) mielde.
Søknaden utformes som følger:Nærings- og kulturkomiteen ber om utsettelse av fristen for å avgi innstilling i sak 37/18 Finnmarkseiendommen – samstyring til neste plenum.	Ohcan hábmejuvvo ná: Ealáhus- ja kulturlávdegoddi bivdá maŋidit áigemeari árvalusa addimis áššis 37/18 Finnmárkkuopmodat – ovttas stivren boahtte dievasčoahkkimii.
Nærings- og kulturkomiteen ser at dette er en viktig sak hvor Sametingets endelige vedtak skal bidra til å styrke samspillet mellom Sametinget, fylket og styret i FeFo.	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi oaidná ahte dát lea deaŧalaš ášši mas Sámedikki loahpalaš mearrádus galgá váikkuhit oktavuođa nannema Sámedikki, fylkka ja FeFo stivrra gaskka.
I den sammenheng er det etter komiteens vurdering mulig å oppnå dette formålet hvis det innvilges mer tid til politisk saksbehandling frem mot neste plenum.	Dán oktavuođas lea lávdegotti árvvoštallama mielde vejolaš juksat dán ulbmila jos addojuvvošii eanet áigi politihkalaš áššemeannudeapmái boahtte dievasčoahkkima rádjai.
Videre har komiteen ett ønske om å innhente flere opplysninger i saken, blant annet interne faglige og juridiske vurderinger hos Sametinget av hvordan de forslag som er lagt frem vil kunne påvirke styremedlemmenes arbeid i Finnmarkseiendommens styre.	Dasto háliida lávdegoddi viežžat eanet dieđuid áššis, earret eará siskkáldas fágalaš ja juridihkalaš árvvoštallamiid Sámedikkis ahte movt dat evttohusat mat leat ovddiduvvon sáhttet váikkuhit stivralahtuid barggu Finnmárkkuopmodaga stivrras.
Sametingets plenum - 037/18 saken ble utsatt	Sámedikki dievasčoahkkin - 037/18 Ášši maŋiduvvui.
Sametingets plenum - 043/18 Forslag 1 - Representant Anders Somby jr., Flyttsamelista	Sámedikki dievasčoahkkin - 043/18 Evttohus 1 - Áirras Anders Somby jr., Johttisápmelaččaid listu Sámegielat dutkanásahusat
Sametinget har I dag avtaler med forskjellige forskningsinstitusjoner.	Sámedikkis leat odne šiehtadusat iešguđet dutkanásahusaiguin.
Ingen av disse er samiskspråklige.	Ii oktage dain leat sámi dutkanásahus.
Flyttsamelista mener det er viktig at Sametinget forsøker å få til et samarbeid også med samiske forskningsinstitusjoner.	Johttisápmelaččaid listu mielas lea deahálaš ahte Sámediggi geahččala olihit ovttasbarggu sámi dutkanásahusaiguin maiddái.
I dagens samfunn ser vi at det er viktig å inkludere tradisjonell kunnskap I forskninger, og samiske forskningsinstitusjoner har den beste kompetansen på dette feltet.	Otná servvodagas oaidnit mii man deahálaš lea fátmastit árbevirolašmáhtu dutkamušaide, ja dat gelbbolašvuohta lea buoremusat sámi dutkanásahusaiguin.
Forslag 2 - Representant Anders Somby jr., Flyttsamelista Gjengrodd landskap	Evttohus 2 - Áirras Anders somby jr., Johttisápmelaččaid listu Vuovdiluvvan eatnamat
Vi erfarer fra år til år hvordan skogene blir tettere.	Mii vásihit jagis jahkái movt soahkevuovddit suhkot.
Dette går utover bade beitalandskap og også utover samfunnet da trær er avhengig av vann og dette igjen går utover bunnvegetasjonens vekstvilkår.	Dat čuohcá sihke guohtunealáhusaide ja maiddái servvodahkii dainna lágiin ahte soahki gáibidan eambbo čázi ja dat fas hehtte eananšattu.
I dag er det mulig å søke om vedteig, og for dette må man betale.	Odne lea vejolaš ohcat muorrasárgga, ja dan ovddas šaddá máksit.
Det er utfordrende å få tilleggsteig for den som trenger og vil ha det.	Lea hástalus oažžut liige muorrasárgga sutnje gii dan háliida ja dárbbaha.
Flyttsamelista mener dette er en sak som må prioriteres og at noe må gjøres før alt blir gjengrodd.	Johttisápmelaččaid listu oaivvilda dá lea ášši mii ferte vuoruhuvvot ja ahte juoga ferte dahkkot ovdal vuovddit oalát suhkot.
På grunn av klimaendringene er vi redde for at om ca. tjue år er situasjonen enda verre.	Dálkkádatrievdamiid geažil ballát mii ahte moattilot jagi geahčen lea dilli sakka vearránan.
Forslag 3 - Representant Piera Heaika Muotka, Norske samers riskforbund Sametinget burde stadfestes i Norges grunnlov	Evttohus 3 - Áirras Piera Heaika Muotka, NSR Sámediggi galggašii nannejuvvot Norgga vuođđoláhkii
I 2019 feirer vi at det er 30 år siden det første folkevalgte Sametinget trådte sammen til høytidelig åpning ved H.M. Kong Olav V. I løpet av 30 år har Sametinget stadig styrket sin posisjon i både det samiske og det norske samfunnet, og for mange samer i dag oppleves Sametinget som en selvfølgelig del av vårt demokrati.	2019:s ávvudit mii ahte lea 30 jagi áigi dan rájes go vuosttaš álbmotválljejuvvonSámediggi čoahkkanii allaárvosaš rahpamii maid Gonagas Ovllá V rabai. 30 jagis lea Sámediggi ollu buoridan iežas saji sihke sámi ja dáža servodagas, ja ollu sápmelaččaide lea Sámediggi odne diehttelas oassin min demokratiijas.
Som en markering av 30 års-jubileet, ber NSR-NSR/SáBs sametingsgruppe Sametingsrådet gå i dialog med Stortinget om å få Sametinget stadfestet i Norges grunnlov, slik at Sametinget således også blir stadfestet som en del av de grunnleggende demokratiske strukturene i Norge.	30-jagi čalmmustahttima oktavuođas bivdá NSR-NSR/SáB sámediggejoavku Sámediggeráđi gulahallagoahtit Stuoradikkiin dan birra ahte oažžut Sámedikki vuođđuduvvot Norgga vuođđoláhkii, nu ahte Sámediggi maiddái nannejuvvo oassin vuođđodemokráhtalaš struktuvrras Norggas.
Det er dog viktig at en eventuell slik grunnlovsbestemmelse ikke formuleres slik at den innskrenker Sametingets rett til å selv definere sine arbeidsområder eller organisering, eller står til hinder for en framtidig organisering over landegrensene.	Lea dasa lassin dehálaš ahte dákkár vuođđoláhkamearrádus ii hábmejuvvo nu ahte dat gáržžida Sámedikki rievtti defineret iežas bargguid dahje organiserema, dahje goahcat boahtteáiggi organiserema riikarájáid rastá.
Forslag 4 - Representant Arild Pettersen Inga, Arbeiderpartiet I forbindelse med Nærings- og Kulturkomiteens komitereise i august d.å. kom det et ønske fra NordTroms Regionråd om å knytte nærmere forbindelser med Sametinget gjennom en samarbeidsavtale.	Evttohus 4 - Áirras Arild Pettersen Inga, Bargiidbellodat Ealáhus- ja kulturlávdegotti lávdegoddemátkki oktavuođas borgemánu dán jagi, bođii sávaldat DavviRomssa Regionráđis ahte ásahit lagat oktavuođaid Sámedikkiin ovttasbargošiehtadusa bokte.
Nord-Troms regionen består av 6 kommuner hvorav Gaivuotna - Kåfjord kommune er innlemmet i språkforvaltningsområdet.	DavviRomssa regiovnnas leat guhtta suohkana, main Gáivuotna gullá sámegiela hálddašanguvlui.
Regionen er et typisk sjøsamisk område, samt at det er sterkt kvensk innslag (tre stammers møte).	regiovdna lea dábálaš mearrasámi guovlu, gos maid kvenat orrot (golmma- álbmoga-deaivvadeapmi).
Regionrådet sin intensjon med ønske om samarbeidsavtale er å kunne utvikle regionen næringsmessige, språkmessig og kulturelt med et samisk fortegn.	Regionráđi sávaldat dáinna ovttasbargošiehtadusain lea ovddidit regiovnna ealáhuslaččat, gielalaččat ja kultuvrralaččat nu ahte das lea sámi vuođđu.
Nord-Troms regionen inngår i "Virkemiddelområdet for samisk næringsutvikling".	Davvi-Romssa regiovdna gullá sámi ealáhusovddidanguvlui.
I en eventuell samarbeidsavtale mellom Nord-Troms Regionråd og Sametinget vil det være en styrke for begge parter å finne emner som det kan jobbes tettere sammen om.	Vejolaš ovttasbargošiehtadusas gaskkal Davvi-Romssa regionráđi ja Sámedikki lea dušše buorrin goappašiid beliide jus gávdná surggiid main sáhttá eanet ovttasbargat.
Her kan blant annet nevnes saken om «Strategier om næringsutvikling i sjøsamiske områder» som kan være særdeles aktuell å utvikle sammen.	Dás sáhttá namuhit nugo ášši “strategiijat ealáhusovddideapmái mearrasámi guovlluin” mii sáhttá leat earenoamáš áigeguovdil ovddidit fárrolaga.
I tillegg er det ønskelig med fokus på sjøsamisk kultur og kompetansebygging.	Dasa lassin lea sávahahtti bidjat fokusa mearrasámi kultuvrii ja gelbbolašvuođahuksemii.
Regionrådet har som mål å etablere en fleksibel campus-modell for Nord-Troms og gjennom denne styrke samfunns- og næringsutviklingen i regionen.	Regionráđi mihttomearri lea ásahit máškidis Campus-modealla DavviRomsii ja dan bokte nannet servodat- ja ealáhusovddideami regiovnnas.
En pilot- og distriktsmodell for FoUoI i distriktsNorge med overføringsverdi til andre regioner, hvor Sametinget kan være en viktig samarbeidspart, for blant annet å styrke samiskutdanningen.	Pilohta- ja boaittobealbáikemodealla FoUoI boaittobealbáike- Norgga várás mas lea sirdinárvu eará regiovnnaide, mas Sámediggi livččii dehálaš ovttasbargoguoibmi, earret eará nannendihte sámegieloahpahusa.
Forslag til vedtak: Sametingsrådet anmodes til å ta kontakt med Nord-Troms regionråd for å følge opp det muntlige initiativet fra møtet mellom Nærings- og Kulturkomiteen og Nord-Troms regionråd.	Mearrádusárvalus: Sámediggeráđđi bivdojuvvo váldit oktavuođa Davvi-Romssa regionráđiin čuovvulandihte njálmmálaš ávžžuhusa mii bođii čoahkkimis mii lei gaskal Ealáhus- ja Kulturlávdegotti ja Davvi-Romssa regionráđi.
Forslag 5 - Representant Runar Myrnes Balto, Norske samers riksforbund Bedre momsordninger grenseoverskridende samisk handel	Evttohus 5 - Áirras Runar Myrnes Balto, NSR Buoret lassiárvodivatortnegat rájiidrasttildeaddji sámi gávppašemiin
Det er en gammel og viktig samisk tradisjon for duojáre å reise til markeder rundt omkring i det samiske området, helt uavhengig av statsgrensene.	Lea boares ja dehálaš sámi árbevierru duojáriin ahte mátkkoštit márkaniidda miehtá sámi guovlluin, beroškeahttá riikarájiin.
I dag er det egne markedsdager og samiske festivaler som vedlikeholder denne tradisjonen, og for mange duojáre og andre samiske grenseoverskridende næringer er dette en helt sentral del av sitt inntekstgrunnlag.	Dál leat sierra márkanbeaivvit ja sámi festiválat mat bisuhit dán árbevieru, ja ollu duojáriidda ja eará sámi rájiidrasttildeaddji ealáhusaide leat dát dehálaš oassin sisaboađus.
Byråkratiet knyttet til betaling merverdiavgift (mva) er komplisert ved at man må deponere 25 % av verdien på salgsvarene sine ved innførsel av varene til Norge, samtidig som refusjonstiden kan være på 8-10 måneder.	Byrokratiija mii guoská lassiárvodivadii lea váttis, go galgá deponeret 25 % gálvvu árvvus go buktá gálvvu Norgii, seammás go refušuvdnaáigi sáhttá leat 8-10 mánu.
Det kan altså ta inntil 10 måneder før man får tilbakebetaling momsen av varene man ikke har solgt.	Nappo sáhttá šaddat vuordit 8-10 mánu ovdal oažžu ruovttoluotta máksojuvvot lassiárvodivada gálvvuin maid ii leat jođihan.
Hvis man reiser til flere festivaler i løpet av en sommer, kan man ende med å måtte betale moms på samme vare flere ganger.	Jus mátkkošta máŋgga festiválii geasis, de sáhttá geavvat nu ahte šaddá máksit lassiárvodivada máŋgga gearddi seamma gálvvus.
I tillegg til at dette er komplisert, så kan det potensielt skape likviditetsutfordringer for enkeltmannsforetak.	Lassin dasa ahte dat lea váttis, de dat sáhttá maid mielddisbuktit máksinváttisvuođaid ovttaskas fitnodagaide.
Vi viser forøvrig til sak reist av NSRs representant Piera Heaika Muotka i februar 2016 med navn Grenseoverskridende samisk handel, der problemstillingen greies ut behørig.	Mii čujuhit seammás áššái maid NSR áirras Piera Heaika Muotka loktii guovvamánu 2016 mas lei namma rájáidrasttildeaddji sámi gávppašeapmi, mas váttisvuohta veahttaduvvui.
NSRs sametingsgruppe ber nå Sametingsrådet ta tak i arbeidet med å forenkle betalingen av mva. for innførsel av håndverks- og duodjiprodukter til Norge.	NSR sámediggejoavku bivdá dál bargat álkidit lassiárvodivada máksima go buktá duodjegálvvuid Norgii.
Systemet er i dag registrert som et grensehinder i det nordiske grensehinder-registeret, og det bør være mulig å finne enklere løsninger på et problem som spesielt går utover samisk kultur og tradisjonell samisk samhandlingen.	Vuogádat lea dál registrerejuvvon rádjegoazanin davviriikkalaš rádjegoazan-registarii, dat ferte gávdnot álkit čoavddus váttisvuhtii mii earenoamážit čuohcá sámi kultuvrii ja árbevirolaš sámi ovttastallamii.
Dette er en problemstilling som også gjelder innførsel av varer fra Norge til de andre landene, så det bør finnes felles nordiske løsninger.	Dát lea váttisvuohta mii maid guoská go fievrrida gálvvu Norggas dáidda eará riikkaide, nu ahte fertejit gávdnot oktasaš davviriikkalaš čovdosat.
I løpet av september 2018 var det oppmerksomhet rundt denne deponeringsorden i forbindelse med at NSR sammen med flere var ute og kritiserte en ny praksis som Skatteetaten hadde innført der de ikke lenger betalte tilbake refusjon.	Čakčamánu 2018:s lei dát deponerenortnet sáhkavuložin, dan oktavuođas go NSR ovttas earáiguin moite ođđa bargovuogi man Vearroetáhta lei váldán atnui, namalassii ahte eai mávsse šat ruovttoluotta refušuvnna.
Det at det var relativt enkelt for regjeringen å omgjøre denne ordningen, viser at det er en viss bevissthet rundt problemstillingen både politisk og i embetsverket i departementet, og at det bør være mulig for Sametingsrådet å opprette politisk dialog om spørsmålet.	Dat ahte dalle lei álki ráđđehussii nuppástuhttit fas dán njuolggadusa, čájeha ahte lea muhtin muddui dihtomielalašvuohta dán čuolmma birra sihke politihkalaččat ja ámmátlaččat departemeanttas, nu ahte berre leat vejolaš Sámediggeráđđái bisuhit politihkalaš gulahallama dán gažaldaga ektui.
Forslag 6 - Representant Karen Anette Anti, Norske samers riskforbund	Evttohus 6 - Áirras Karen Anette Anti, NSR Láhččojuvvon meahcástallan boazoguohtunguovlluin
Det har blitt svært populært her til lands å gå på tur, uansett årstid.	Lea šaddan hui beakkán min riikkas ahte vázzit tuvrraid, vaikko guđe muttus jagis.
Det tilrettelegges for dette, både i offentlig og privat regi.	Dasa láhččojuvvo dilli, sihke almmolaš ja priváhta áŋgiruššamiin.
Dette medfører at flere og flere folk drar på tur innover marka og til fjells.	Dat mielddisbuktá ahte eanet ja eanet olbmot vázzet mehciin ja váriin.
I områder med reindrift er det ofte store mangler i forhold til informasjon om reindrifta i disse tilrettelagte turområdene.	Guovlluin gos lea boazodoallu, váilu dávjá diehtojuohkin boazodoalu birra dáin heivehuvvon tuvraguovlluin.
Det er satt svært lite fokus på hvilke konsekvenser denne aktiviteten har for reindriftsnæringa.	Lea hui unnán fokus dasa ahte makkár váikkuhusaid dát doaimmat addet boazodollui.
Økt menneskelig ferdsel i beiteområder hvor rein også ferdes, medfører forstyrrelser for reinen.	Eanet olmmošlaš vánddardeapmi gos bohccot maid guhtot, mielddisbuktá muosehuhttima bohccui.
I perioder hvor rein trenger ro, eks. i kalvingstiden, brunsttiden og på vinterbeiting, blir rein uroet unødig og jaget av eksempelvis løse hunder som løper ukontrollert rundt i områder hvor rein beiter og skal ha ro.	Áigodagaid go boazu dárbbaša ráfi, ovdamearkka dihte guottetáigge, ragatáigge ja dálveguohtumiin, muosehuvvet bohccot dárbbašmeahttumit ja maiddái sáhttet luovosbeatnagat oaguhit guovlluin gos boazu guohtu ja gos galggašii oažžut ráfi.
I kalvingstiden er dette spesielt problematisk, da kalv og simle kan komme bort fra hverandre.	Guottetáigge lea dát earenoamáš váttisvuohtan, go dalle sáhttá áldu guođđit miesi, dahje miessi ballát eret álddu luhtte.
I tillegg vil økt ferdsel gi stor slitasje på og rundt områder hvor tilrettelegging skjer.	Lassin eanet mátkkošteapmái de mielddisbuktá dat maid gollama guovlluin gos heiveheapmi tuvrraide ordnejuvvo.
Massiv tilrettelegging for turer i fjellet, med påfølgende stor menneskelig aktivitet i områder hvor rein beiter, innebærer at reindriftas arbeidsoppgaver blir sterkt preget av og må tilpasses denne Ferdselen.	Dákkár viiddis láhččin mátkkiide meahcis, oktan stuora olmmošlaš aktivitehtain guovlluin gos bohccot guhtot, mielddisbuktá ahte dat čuohcá boazobargguide, ja ahte ferte heivehit doaimmaheami dán mátkkoštallama mielde.
Dette er særlig problematisk i forbindelse med samling og flytting av rein.	Dát lea earenoamáš váttisvuohtan go galgá čohkket ja johttit ealuin.
Når slike løyper og traseer planlegges må reindriften involveres allerede da.	Go dákkár lahtut plánejuvvojit, de ferte dalle juo gulahallat boazodoaluin.
På den måten kan unødige uenigheter unngås og at tilretteleggingen da legges i områder hvor påvirkningen blir minst mulig.	Dainna lágiin sáhttá eastadit soabatmeahttunvuođa ja ahte dasto heivehuvvojit tuvrrat guovlluide gos addá unnimus váikkuhusaid.
Dette er et saksområde som det er stort behov å fokusere mer på.	Dát lea áššesuorgi masa lea hui dárbu bidjat eanet fokusa.
Forslag 7 - Representant Ann-Elise Finbog, Samefolketsparti Finansiering av helårsvei til Nervei i Gamvik kommune	Evttohus 7 - Áirras Ann-Elise Finbog, Sámeálbmot Bellodat Birra jagi geainnu ruhtadeapmi Njeareveadjái Gáŋgaviika gielddas
Samefolkets Parti ønsker at Sametinget setter mer fokus på bevaring og utvikling av samiske bygder.	Sámeálbmot bellodat háliida ahte Sámediggi bidjá eanet fokusa seailluhit ja ovddidit sámi gilážiid.
Det er vanskelig for mange samiske bygder å opprettholde og utvikle næringsstruktur, kultur, språk og folketall.	Lea váttis ollu sámi gilážiidda bisuhit ja ovddidit ealáhusstruktuvrra, kultuvrra, giela ja olmmošlogu.
En av bygdene som i dag sliter med å overleve, er Nervei i Gamvik kommune, Finnmark.	Okta gilážiin mii dál rahča ceavzit, lea Njeareveadji Gáŋgaviika gielddas, Finnmárkkus.
Bygdefolket har i årevis lagt ned en enorm innsats for å få vei til bygda.	Giliolbmot leat jahkeviissaid bidjan ollu návccaid oažžut geainnu gillái.
Denne innsatsen har resultert i at bygda i dag har en relativt bra sommervei, men veien kan ikke brukes vinterstid.	Dát áŋgiruššan lea buvttadan ahte gilis dál lea oalle buorre geasseluodda, mohtu geaidnu ii sáhte geavahuvvot dálvet.
For at bygda skal kunne overleve og utvikle næring og kultur, må helårig veitransport sikres.	Jus giláš galgá ceavzit ja ovddidit ealáhusaid ja kultuvrra, de ferte birrajagegeaidnu sihkkarastojuvvot.
Fiskeriene er en av bærebjelkene i bygda og denne næringen må sikres utviklingsmuligheter.	Guolásteapmi lea okta geađgejulggiin gilis, ja dát ealáhus ferte sihkkarastojuvvot ovdánanvejolašvuođaid.
Fra bygdelagets side er det gjort klart at helårig vei er helt nødvendig for en utvikling av fiskeriene.	Gilisearvvi bealis lea čielggasindahkkon ahte birrajagi geaidnu lea áibbas dárbbašlaš jus galgá sáhttit ovdánahttit guolástanealáhusa.
I dag skjer blant annet transport av levende kongekrabber på landevei, men dette kan ikke skje vinterstid på grunn av manglende veistandard.	Odne gal fievrridit ealli gonagasreappáid geaidnoráigge, muhto dat ii leat vejolaš dálveáigge, go geaidnu lea nu heitot.
Bygdelaget opplyser at det mangler 20 mill. kroner til oppgradering av veianlegget til helårsvei.	Gilisearvi muitala ahte váilu 20 miljovnna ruvdno ovdal sáhttá buoridit geainnu birrajagegeaidnun.
SfP/SáB ber Sametingsrådet medvirke aktivt til at finansiering av veiprosjektet kan sikres.	SáB bivdá Sámediggeráđi aktiivvalaččat bargat nu ahte ruhtadeapmi geaidnoprošeavttas sáhttá sihkkarastojuvvot.
Vi ber om at rådet tar initiativ overfor stat, fylke og kommuner med sikte på å sikre finansiering av en helårsvei til Nervei.	Mii bivdit ahte ráđđi vuolggaha ášši stáhta, fylkka ja gielddaid ektui sihkarastit ruhtadeami ráhkadit birrajagigeainnu Njeareveadjái.
Også Sametinget må bidra til å løse finansieringen.	Maiddái Sámediggi ferte leat mielde čoavdime ruhtadeami.
Vi viser til at Sametinget i 2005 og 2008 bidro med finansiering.	Mii čujuhit dasa go Sámediggi lea 2005:s ja 2008:s ruhtadan.
Om bygda får en fullgod vei, ligger alt til rette for å skape enda større verdier i bygdesamfunnet.	Jus gilli oažžu dohkálaš geainnu, de leat buot vejolašvuođat háhkat vel eanet árvvuid giliservodagas.
Saken påbegynt 25.09.18 kl. 15.00	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 25.09.18 dii.15.00
Votering Av 39 representanter var 33 tilstede.	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 33 čoahkis
· Plenumsledelsens innstilling ble enstemmig vedtatt	· Dievasčoahkkinjođihangotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat
Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus
Taleliste og replikkordskifte	Sáhkavuorrolistu ja replihkat
Innlegg Replikk 1 Anders Somby jr. Jørn Are Gaski Anders Somby jr. 2 Anders Somby jr. Arild Pettersen Inga Per Mathis Oskal Anders Somby jr. 3 Piera Heaika Muotka Synnøve Søndergaard Jørn Are Gaski Piera Heaika Muotka 4 Arild Pettersen Inga 5 Runar Myrnes Balto Ronny Wilhelmsen 6 Ann Karin Kvernmo Nils Ante Oskal Eira Arild Pettersen Inga John Kappfjell 7 Ann-Elise Finbog Synnøve Søndergaard Anders Somby jr. Ann-Elise Finbog	Sáhkavuorru Replihkka 1 Anders Somby jr. Jørn Are Gaski Anders Somby jr. 2 Anders Somby jr. Arild Pettersen Inga Per Mathis Oskal Anders Somby jr. 3 Piera Heaika Muotka Synnøve Søndergaard Jørn Are Gaski Piera Heaika Muotka 4 Arild Pettersen Inga 5 Runar Myrnes Balto Ronny Wilhelmsen 6 Ann Karin Kvernmo Nils Ante Oskal Eira Arild Pettersen Inga John Kappfjell 7 Ann-Elise Finbog Synnøve Søndergaard Anders Somby jr. Ann-Elise Finbog
SP - vedtak: Nye saker 1 - 7 sendes til sametingsrådet for behandling.	DC - Mearrádus: Ođđa áššit 1 - 7 sáddejuvvojit Sámediggeráđđái meannudeapmái.
Saken avsluttet 25.09.18 kl.15.50	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 25.09.18 dii. 15.50
Ášši/Sak 044/18	Ášši 044/18
Sametingets plenum Dato: 25.09.2018-28.09.2018	Sámedikki dievasčoahkkin 25.09.2018-28.09.2018
Spørsmål til Sametingsrådet	Gažaldagat Sámediggeráđđái
Arkivsaknr. 18/4233	Áššenr. 18/4218
Spørsmål 1 - Representant Per Mathis Oskal, Arbeiderpartiet I mai 2017 vedtok Sametingets plenum i sak om strategier for rovviltpolitikken: "Sametinget mener at det er behov for at Riksrevisjonen undersøker rovviltforvaltninga.	Sámedikki dievasčoahkkin - 044/18 Gažaldat 1 - Áirras Per Mathis Oskal, Bargiidbellodat Miessemánu 2017 mearridii Sámedikki dievasčoahkkin áššis boraspirepolitihka strategiijat: “Sámedikki mielas lea dárbu ahte Riikarevišuvdna guorahallá boraspirehálddašeami.
I en slik revisjon bør man undersøke om Stortingets vedtak om bestandsmålene følges opp og om rovviltforliket er i henhold til de konvensjoner som Norge har anerkjent, blant annet ILO-konvensjon nr 169 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter."	Dákkár revišuvnnas berre guorahallat čuovvuluvvojit go Stuoradikki mearrádusat earremihttomeriid ektui ja lea go boraspiresoahpamuš konvenšuvnnaid mielde maid Norga lea dohkkehan, earret eará ILOkonvenšuvnna ja ON konvenšuvnna mielde siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid várás.
Hva har Sametingsrådet gjort for å følge opp dette?	” Maid lea Sámediggi bargan dán ášši čuovvolemiin?
Spørsmål 2 - Representant Ronny Wilhelmsen, Arbeiderpartiet I 2016 leverte Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) en temarapport «Sjøsamenes rett til sjøfiske».	Gažaldat 2 - Áirras Ronny Wilhelmsen, Bargiidbellodat 2016:s geigii Norgga nationála olmmošvuoigatvuođaid ásahus fáddáraportta (NIM) “Mearrasámiid rivttiid birra mearrabivdui”.
Hva har Sametingsrådet gjort for å følge opp NIM`s anbefalinger?	Movt lea Sámediggeráđđi čuovvulan NIM rávvagiid?
Spørsmål 3 - Representant Runar Myrnes Balto, Norske samers riksforbund	Gažaldat 3 - Áirras Runar Myrnes Balto, NSR Eai dáhto leat dahkamušas sámi gealbobirrasiiguin
Reinbeitedistrikter opplever i møte med utbyggere, for eksempel vindkraftverksprodusenter, at de ikke har innvirkning på hvilken ekstern aktør som skal gjennomføre utredninger om reindriftsfaglige konsekvenser av utbygginger.	Orohagat vásihit go leat čoahkkimiin huksejeddjiiguin, ovdamearkka dihte bieggafápmobuvttadeddjiiguin, ahte eai beasa leat mielde váikkuheamen makkár olggobeali aktevra galgá čielggadit boazodoallofágalaš váikkuhusaid huksemis.
Et konkret eksempel er Jillen-Njaarke rbd.	Konkrehta ovdamearkan dasa lea JillenNjaarke orohat.
Der har Eolus Vind Ab. fått konsesjon for Øyfjellet vindpark i beitelandet til distriktet, med den forutsetning at det må foreligge en avtale mellom utbygger og distriktet.	Doppe lea Eolus Vind Ab ožžon konsešuvnna Øyfjellet bieggapárkka ovddas orohaga guohtoneatnamiin, dainna eavttuin ahte galgá vuos šiehtadus dahkkojuvvot huksejeaddji ja orohaga gaskka.
Jillen-Njaarke har fått gehør for at det må gjennomføres en utredning om konsekvensene for reindrifta før det kan forhandles om en avtale.	Jillen-Njaarke lea ožžon doarjaga dasa ahte ferte čielggadit váikkuhusaid boazodollui ovdal go sáhttá ráđđádallat šiehtadusa birra.
De ønsker at Protect Sápmi skal utføre denne pga. deres spesielle reindriftsfaglige kompetanse, men får beskjed om at det er uaktuelt fordi utbygger anser dem som for reindriftsvennlige.	Sii háliidedje ahte Protect Sápmi galggai čielggadeami dahkat danne go das lea earenoamáš boazodoallofágalaš gelbbolašvuohta, muhto sidjiide dieđihuvvui ahte dan eai háliit geavahit go huksejeaddji atná Protect Sámi menddo ustitlažžan boazodollui.
Dette er forstyrrende, fordi denne praksisen indikerer en underliggende holdning om at de samiske kompetansemiljøene er inhabile og ikke kan levere faglig objektive utredninger og vurderinger.	Dat muosehuhttá danne go dákkár geavat geažida dakkár vuođđooainnu ahte sámi gealbobirrasat leat bealálaččat ja eai sáhte ráhkadit čielggademiid ja árvvoštallamiid mat fágalaččat leat objektiiva.
Hva tenker Sametingsrådet om denne praksisen med svartelisting av samiske kompetansemiljøer?	Maid oaivvilda Sámediggeráđđi dakkár geavada birra mas eai dáhto leat dahkamušas sámi gealbobirrasiiguin?
Hva kan Sametinget gjøre for at reinbeidedistriktene får brukt de kompetansemiljøene som har reindriftsfaglig kompetanse når det skal gjennomføres utredninger?	Maid sáhttá Sámediggi dahkat vai orohagat beasašedje geavahit gealbobirrasiid main lea boazodoallofágalaš gelbbolašvuohta go čielggadeamit galget dahkkojuvvot?
Spørsmål 4 - Representant Sandra Márjá West, Norske samers riksforbund Nye oppgaver i regionreformen	Gažaldat 4 - Áirras Sándra Márjá West, NSR Regionreforbma ođđa doaimmat
Flertallet i Stortinget, Høyre, FrP, Venstre og KRF, gjorde på mandag 24.september vedtak om at Troms og Finnmark fylker tvinges slått sammen.	Stuorradikki eanetlohku, Høyre, FrP, Venstre ja KRF, mearridii vuossárgga čakčamánu 24. b. ahte Romssa ja Finnmárkku filkkat galget bákkuin ovttastahttut.
Samtidig vedtok flertallet på Stortinget om hvilke oppgaver som blir flyttet over til nye regioner.	Seammás mearridii Stuorradikki eanetlohku guđe doaimmat galget sirdojuvvot ođđa regiovnnaide.
Hva mener Sametingsrådet om disse oppgavene som flertallet på Stortinget vil flytte til de nye regionene?	Maid oaivvilda Sámediggeráđđi daid doaimmaid birra maid Stuorradikki eanetlohku áigu sirdit ođđa regiovnnaide?
Kommer disse til gode for den samiske befolkningen?	Bohtetgo dát doaimmat buorrin sámi álbmogii?
Ser Sametingsrådet muligheten til påvirkning gjennom konsultasjoner, om hvilke oppgaver som flyttes, slik som Sametinget har satt som vilkår i sitt vedtak?	Oaidnágo Sámediggeráđđi vejolašvuođa konsultašuvnnaid bokte váikkuhit guđe doaimmat sirdojuvvojit, nugo Sámediggi lea eaktudan iežas mearrádusain?
Merknad - NSR, v/representant Márjá-Liissá Partapuoli, Flyttsamelista v/representant Anders Somby jr., partipolitisk uavhengig v/representant Kåre Olli Samisk fellesskap Sametinget ser viktigheten i at man i Sápmi kan kommunisere på samisk, også mellom de ulike samiske språkene.	Sámedikki dievasčoahkkin - 046/18 Mearkkašupmi - NSR, áirras Márjá-Liissá Partapuoli, Johttisápmelaččaid listu, áirras Anders Somby jr. ja Kåre Olli, belloda sorjjasmeahttun áirras Sámegielat searvevuohta Sámediggi oaidná dehálažžan ahte Sámis sáhttit gulahallat sámegillii, maiddái iešguđet sámegielaid gaskkas.
Dermed kan man i fremtiden kommunisere som et folk, med vårt morsmål, uten å ta hensyn til riksgrensene og majoritetsspråkene.	Dalle sáhttit boahtteáiggis gulahallat oktan álbmogin, iežamet eatnigielain, beroškeahttá stáhtarájiid ja eanetlogugielaid.
Derfor bør særegenskapene i de samiske språkene være en del av samiskundervisningen.	Danne galggašii buot sámegielaid iešvuođat oassin sámegielfágaiin.
Man kan høre på opptakene som er på de andre samiske språk og lese tekster på andre samiske språk.	Sáhtášii guldalit eará sámegielaid báddemiid ja lohkat eará sámegielaid teavsttaid.
Det er mulig å kommunisere mer på samisk dersom man lærer og blir vant til å forstå vårt hjertespråk uten at man trenger å støtte seg til fremmedspråk, som eksempelvis norsk.	Lea vejolaš eanet gulahallat sámegillii go oahppá ja hárjána áddet min gollegielaid go de ii dárbbaš dorvvastit vieris gielaide nu mo dárogillii.
Alle skoler er forpliktet til å tilby samisk undervisning til samiske elever.	Buot skuvllain lea geatnegasvuohta fállát sámegiela sámi ohppiide.
Alle skoler burde også vært forpliktet til aktivt å motivere elever og å tilby alle elever mulighet å velge andre samiske språk som valgfag.	Galggalii maiddái geatnegasvuohta buot skuvllain aktiivválaččat movttidahtit ja fállat buot ohpiide vejolašvuođa lohkat eará sámegielaid válljenfágan.
Da kunne for eksempel nordsamisktalende velge skolte-, lule- eller sørsamisk som valgfag.	Dalle sáhttá ovdamearkkadihte davvisámegielat válljenfágan lohkat nuortalaš-, julev- dahje åarjesámegiela.
I dagens skolesystem er det mulig å velge blant annet tysk, fransk eller spansk.	Dálá skuvlladilis lea vejolašvuohta válljet earret eará duiska-, franska- dahje spanskagiela.
Dette er emner som skoler ofte bruker ressurser for å motivere elever til å lese.	Dá leat fáttát maidda skuvlla dávjá biddjá searaid movttidahtit oahppi lohkat.
Det virker unaturlig at vi skal bruke mere ressurser for å lære våre elever og ungdommer fremmedspråk istedenfor våre egne samiske språk.	Orru eahpelunddolaš ahte mii galgat biddjat eambo searaid dáid vieris gielaid oahpahit min mánáide ja nuoraide go iežamet sámegielaid.
Bruken av minoritetsspråk er helt nødvendig, hvis det skal overleve.	Minoritehtagielaid birgejupmi lea geavaheami duohken.
Styrking av bruken er ikke bare avhengig av aktive brukere, men også knyttet til det at man ikke skal behøve å oversette til andre språk som alle forstår.	Geavaheami nannen ii leat dušše aktiivválaš geavahedjiid duohken, muhto máiddái čatnon dasa ahte ii galgga dárbbašit jorgalit eará gillii maid buohkkat hálddašit.
Problemet I dag er at majoritetsspråkene vinner når vårt folk treffes.	Váttisvuohta odná dilis lea ahte eanetloguálbmogiid gielat vuitet go min álbmot deaivvada.
I fremtidens Sápmi forstår vi flere samiske språk slik at man kan kommunisere på samisk uansett hvor i Sápmi du reiser.	Boahtteáiggis Sámis hálddašit mii eanet sámegielaid nu ahte sámegillii sáhttá gulahallat beroškeahttá gos Sámis johtá.
Saken åpnet 25.09.18 kl. 17.20, debatten fortsatte 28.09.18 kl. 09.05	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 25.09.18 dii. 17.20
Votering Det ble ikke votert over saken.	Jienasteapmi Dán áššis ii jienastuvvon.
Protokolltilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
SP - vedtak: Saken avsluttet 28.09.18 kl. 10.05	DC - Mearrádus: Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 28.09.18 dii. 10.05
Ášši/Sak 047/18	Ášši 047/18
Sametingets plenum Dato: 25.09.2018-28.09.2018	Sámedikki dievasčoahkkin 25.09.2018-28.09.2018
Ášši/Sak 008/18	Ášši 008/18
Plan og finanskomiteen Dato: 11.09.2018-15.09.2018	Plána ja finansalávdegoddi 11.09.2018-14.09.2018
Sametingets rapportering til ILO 2018	Sámedikki ILO 2018 raporteren
Arkivsaknr. 18/368	Áššenr. 18/368
Vedlegg	Meannudeamit
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi mearrádusárvalus:
Sametingets rapportering om ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater.	Sámedikki raporteren ILO-konvenšuvnna nr. 169 ektui álgoálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji stáhtain.
Sametinget viser til rapporten fra staten Norge om ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (ILO-169) for perioden 1. juni 2013 til og med 31. mai 2018.	Sámediggi čujuha raportii maid Norgga stáhta lea dahkan ILO-konvenšuvnna nr 169 birra álgoálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji stáhtain (ILO-169) áigodahkii 01.06.2013 – 31.05.2018.
Sametinget forventer at staten legger til rette for statlige økonomiske og juridiske rammer slik at Sametinget skal kunne drive samisk samfunnsutvikling.	Sámediggi vuordá ahte stáhta láhčá stáhtalaš ekonomalaš ja juridihkalaš rámmaid nu ahte Sámediggi galgá sáhttit doaimmahit sámi servodatovddideami.
Det samiske folk lever tett på og i det norske samfunnet og er i de fleste tilfeller avhengig av at staten Norge tar hensyn til at lover, tiltak, ordninger og norske offentlige tjenester er tilpasset samene.	Sámi álbmot eallá lávgalagaid norgalaš servodagain ja lea eanaš háviid sorjavaš das ahte Norgga stáhta váldá vuhtii sámiid ja heiveha lágaid, doaibmabijuid, ortnegiid ja norgalaš almmolaš bálvalusaid sámiide.
Sametinget understreker ønsket om i større grad å få forskriftsmyndighet og forvaltningsansvar over samfunnsområder som hovedsakelig berører det samiske folk.	Sámediggi deattuha sávaldaga ahte oažžut stuorát láhkaásahusválddi ja hálddašanovddasvástádusa servodatsurggiin mat váldoáššis gusket sámi álbmogii.
Sametinget mener det er et viktig prinsipp at lovene i Norge vedtas av Norges lovgivende forsamling, Stortinget.	Sámedikki mielas lea deaŧalaš prinsihppa ahte lágaid Norggas mearrida Norgga láhkaaddiváldi, Stuorradiggi.
Sametinget skal likevel ikke kunne instrueres av staten Norge og det må derfor fremgå tydelig i lov hvilke ansvarsområder og myndighet Sametinget har.	Stáhta ii dattetge sáhte mearrádallat Sámedikki badjel, ja ferte danne čielgasit boahtit ovdan lágas makkár ovddasvástádussurggiin lea Sámedikkis váldi.
Sametinget vil på dette grunnlag oversende rapporten fra Sametinget i Norge om ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (ILO-169) for perioden 1. juni 2013 til og med 31. mai 2018 til ILOs ekspertkomité.	Sámediggi áigu dán vuođul sáddet raportta Norgga beale Sámedikki beales ILO-konvenšuvnna nr 169 birra álgoálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji stáhtain (ILO-169) áigodahkii 01.06.2013 – 31.05.2018 ILO áššedovdikomiteai.
PFK - vedtak:	PFL - Mearrádus: Álgu:
Sametingets plan og finanskomite har behandlet sak 47/18 - Sametingets rapportering til ILO.	Sámedikki plána- ja finánsalávdegoddi lea gieđahallan ášši 47/18 Sámedikki ILO 2018 raporteren.
Forslag	Evttohus:
Tom Sottinen og Klemet Erland Hætta, Ap/NSR, fremmet følgende forslag:	Tom Sottinen, Bargiidbellodat(BB) ja Klemet Erland Hætta, Norgga Sámiid Riikasearvi (NSR), ovddidedje čuovvovaš evttohusa:
Forslaget støttes av Norske samers riksforbund (NSR) Runar Myrnes Balto, Aili Guttorm, Tor Gunnar Nystad, Karen Anette Anti, Thomas Åhren og Klemet Erland Hætta og Senterpartiet Cecilie Hansen og Arbeiderpartiets sametingsgruppe (Ap) Ronny Wilhelmsen, Tom Sottinen og Sylvi Pedersen Vatne	Evttohusa dorjot NSR Runar Myrnes Balto, Aili Guttorm, Tor Gunnar Nystad, Karen Anette Anti, Thomas Åhren ja Klemet Erland Hætta ja Guovddášbellodaga Cecilie Hansen ja Bargiidbellodat Ronny Wilhelmsen, Tom Sottinen ja Sylvi Pedersen Vatne
Forslag 1	Evttohus 1
Tilføyelse til punkt 2.1.5 Tanaavtalen (nytt avsnitt mellom 67 og 68)	Lasáhus čuoggái 2.1.5 Deanosoahpamuš (ođđa teakstaoassi 67 ja 68 gaskka)
Den europeiske menneskerettsdomstolen har i sak Taivalo mot Finland 2006 slått fast at finske hytteeiere ikke har fiskerett på lik linje med lokalbefolkningen.	Eurohpalaš olmmošvuoigatvuođaduopmostuollu lea áššis Taivalo Suoma vuostá 2006:s mearridan ahte suopmelaš bartaeaiggádiin ii leat guolástanvuoigatvuohta seamma dásis go guovllu álbmogis.
Likevel valgte norske og finske myndigheter å gi rettigheter til hytteeierne gjennom forhandlingene om ny avtale, slik at det ble etablert en ny gruppe med rettighetshavere i Tanavassdraget.	Liikká válljejedje Norgga ja Suoma eiseválddit bartaeaiggádiidda addit vuoigatvuođaid ođđa soahpamuša šiehtadallamiin, nu ahte ásahuvvui ođđa joavku vuoigatvuođaiguin Deanočázádagas.
Det vises også til Aslak Holmberg sin Mastergradsoppgave av 18. mai 2018, «Bivdit Luosa – To ask for salmon.	Čujuhit maid Aslak Holmberg 2018 miessemánu Masterbargui «Bivdit Luosa – To ask for salmon.
Saami traditional knowledge on salmon and the river Deatnu: in research and decision-making.»	Saami traditional knowledge on salmon and the river Deatnu: in research and decision-making.»
Tilføyelse til punkt 1.5.2 Høyesterettsdommer (nytt avsnitt mellom 56 og 57, ny 57)	Lasáhus čuoggái 1.5.2 Alimusriekteduomut (ođđa teakstaoassi 56 ja 57 gaskka, ođđa 57)
Sametinget viser til Femundsaken, HR-2018-872-A, hvor Høyesterett i sin vurdering tar særlig hensyn til vernet av samisk kultur, jf. ILO art. 4, 5 og 6. Dommen uttaler at lovforarbeidene til reindriftsloven gir et klart preg av å være skrevet i en tid hvor synet på samenes rettigheter var et annet enn i dag (art. 8 og 9).	Sámediggi čujuha Femund-áššái, HR-2018-872-A, gos Alimusriekti iežas árvvoštallamis earenoamážit vuhtii váldá sámi kultuvrra suodjaleami, vrd. ILO art. 4, 5 ja 6. Duopmu dadjá ahte boazodoallolága láhkaovdabargguin čielgasit oidno ahte leat čállojuvvon dakkár áiggis go oaidnu sápmelaččaid vuoigatvuođaide lei eará go otne (art. 8 og 9).
Endring og tilføyelse til punkt 2.1.7, følgende erstatter første setning (blir forskjøvet til avsnitt 73 i endelig rapport) «Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) leverte i 2016 en rapport om sjøsamenes rett til sjøfiske der det påpekes at fiske er en helt sentral del av den sjøsamiske kulturen, og derfor medfører vidtgående reguleringer en stor utfordring for overlevelsen til sjøsamisk kultur.	Rievdadus ja lasáhus čuoggái 2.1.7, čuovvovaš biddjojuvvo vuosttaš cealkaga sadjái (hoigaduvvo loahpalaš raportta teakstaoassái 73) «Norgga našuvnnalaš olmmošvuoigatvuohtaásahus NOÁ buvttii 2016:s raportta mearrasápmelaččaid vuoigatvuođaid birra mearraguolásteapmái, gos čujuhuvvo ahte guolásteapmi lea hui guovddáš oassi mearrasámi kultuvrras, ja danne dagahit viiddis reguleremat stuorra hástalusa mearrasámi kultuvrra seailluheapmái.
NIM anbefaler videre at sjøsamenes rett til fiske som del av deres kulturutøvelse og basert på deres historiske fiske, blir lovfestet.	NOÁ rávve maid lágas nannet mearrasápmelaččaid guolástanvuoigatvuođa oassin sin kultureallimii ja historjjálaš guolásteami vuođul.
Sametinget registrerer at NIM i årsmeldingen for 2017 har konkludert med at gjeldende regelverk ikke er tilstrekkelig for å ivareta sjøsamenes menneskerettigheter.	Sámediggi registrere ahte NOÁ 2017 jahkedieđáhusas konkludere ahte gustovaš njuolggadusat eai doarvái bures gozit mearrasápmelaččaid olmmošvuoigatvuođaid.
Anbefalingene er imidlertid ikke fulgt opp av regjeringen.»	Ráđđehus ii leat dattege čuovvulan rávvagiid».
Klemet Erland Hætta, NSR, fremmet følgende forslag:	Klemet Erland Hætta, NSR, ovddidii čuovvovaš evttohusa:
Forslaget støttes av Norske samers riksforbund (NSR) Runar Myrnes Balto, Aili Guttorm, Tor Gunnar Nystad, Karen Anette Anti, Thomas Åhren og Klemet Erland Hætta og Senterpartiet Cecilie Hansen	Evttohusa dorjot Norgga sámiid riikkasearvvi (NSR) Runar Myrnes Balto, Aili Guttorm, Tor Gunnar Nystad, Karen Anette Anti, Thomas Åhren ja Klemet Erland Hætta ja Guovddášbellodaga Cecilie Hansen
Forslag 2 Sametinget vedtar Sametingsrådets innstilling til vedtak, men ber om at følgende endringer innarbeides i Sametingets rapport til ILO:	Evttohus 2 Sámediggi mearrida Sámediggeráđi mearrádusárvalusa, muhto dáhttu čuovvovaš rievdadusaid biddjojuvvojit Sámedikki ILO raportii:
Nytt avsnitt 79:	Ođđa teakstaoassi 79:
«3.1.2 Utmarkbruk og utmarksnæringer	«3.1.2 Meahcci ja meahcceealáhusat
Samers utmarksbruk i forbindelse med høsting og ferdsel i tradisjonelle områder er avgjørende for deres næring, kulturutøvelse, økonomiske selvberging og utvikling.	Sápmelaččaid meahccegeavaheapmi luondduriggodagaid viežžan ja árbevirolaš guovllus johtima oktavuođas lea vealtameahttun sin ealáhussii, kultureallimii, ekonomalaš iešbirgejupmái ja ovddideapmái.
Dette gjelder særlig for lokale fastboende samers utmarksbruk i kombinasjonsnæringer der jakt, fiske og høsting av naturen står sentralt.	Dat guoská earenoamážit báikegottiid dáloniid meahccegeavaheapmái lotnolasealáhusain main bivdu, guolásteapmi ja luondduriggodagaid viežžan leat guovddážis.
Den tradisjonelle bruken av områdene skjer i dag også i moderne former, som for eksempel med motoriserte kjøretøy.	Guovlluid árbevirolaš geavaheapmi dáhpáhuvvá otne maiddái ođđaáiggi vugiiguin, nugo ovdamearkka dihte mohtorfievrruiguin.
Samer opplever imidlertid at regelverket som regulerer motorferdsel som begrensende med hensyn til ferdsel og høsting av naturressursene i områder samene tradisjonelt oppholder seg.	Sápmelaččat dattege vásihit ahte njuolggadusat mat galggašedje mohtorjohtalusa reguleret, gáržžidit sin johtima ja luondduriggodagaid viežžama guovlluin gos sápmelaččat árbevirolaččat eat orron.
Sametinget mener samer i større grad må sikres mulighet til å utvikle sin kultur også ved å ta i bruk moderne kjøretøy (art. 23 jf. 14(1) og 15(1)).»	Sámediggi oaivvilda ahte sápmelaččaide galggašii buorebut sihkkarastit vejolašvuođa ovddidit kultuvrraset, maiddái mohtorfievrruid geavahemiin (art. 23 vrd. 14(1) ja 15(1)).»
Tom Sottinen, AP, fremmet følgende forslag:	Tom Sottinen, BB, evttohii čuovvovaš evttohusa:
Forslaget støttes av Arbeiderpartiets sametingsgruppe (Ap) Ronny Wilhelmsen, Tom Sottinen og Sylvi Pedersen Vatne	Evttohusa dorjot Bargiidbellodaga sámediggejoavkku (BB) Ronny Wilhelmsen, Tom Sottinen ja Sylvi Pedersen Vatne.
Forslag 3	Evttohus 3
Endring av punkt 1.5.2 Høyesterettsdommer	Rievdadus čuoggás 1.5.2 Alimusriekteduomut
Stryke følgende setning i avsnitt 55:	Sihkkut čuovvovaš cealkaga teakstaoasis 55:
«Sametinget mener Høyesterett legger for dagen en underliggende holdning som vi kjenner igjen fra tiden der fornorskningspolitikken ble brukt som et aktivt redskap for å undertrykke samisk kultur, språk og samfunnsliv.»	«Sámediggi oaivvilda ahte Alimusrievttis vuhtto čielga miellaguoddu maid dovdat áiggi rájes go dáruiduhttinpolitihka geavahuvvui aktiivvalaš reaidun badjelgeahččat sámi kultuvrra, giela ja servodateallima».
Toril Bakken Kåven, Nordkalottfolket, fremmet følgende forslag:	Toril Bakken Kåven, Nordkalottfolket, ovddidii čuovvovaš evttohusa:
Forslag 4	Evttohus 4
Forslaget erstatter rådets forslag i sin helhet.	Evttohus galgá ollásit biddjojuvvot ráđi evttohusa sadjái.
Samer lever i Norge i dag i tett sameksistens med resten av den norske befolkning, og er avhengig av at staten tar hensyn til samisk samfunnsliv, næring og kultur gjennom lover, forvaltning og sitt tjenestetilbud.	Sápmelaččat ellet otne lahkalagaid eará Norgga álbmogiin, ja lea gitta das man muddui stáhta vuhtii váldá sámi servodateallima, ealáhusaid ja kultuvrra lágaid, hálddašeami ja bálvalusfálaldagaid bokte.
Sametinget er avhengig av gode økonomiske og juridiske rammebetingelser for å kunne ivareta de samiske interessene.	Sámediggi lea gitta buriid ekonomalaš ja juridihkalaš rámmaeavttuin jos galgá nagodit gozihit sámi beroštumiid.
Norge er et rikt land, hvor grunnleggende velferdsgoder fungerer for store deler av befolkningen.	Norga lea rikkis riika gos deaŧalaš čálgobuorit doibmet stuorra oassái álbmogis.
Det er likevel flere elementer som berører den samiske befolkning, hvor det fortsatt er behov for likeverdige tjenester og muligheter for å utøve sin kultur, språk, næring og samfunnsliv.	Dattege leat máŋga beali mat gusket sámi álbmogii gokko ain lea dárbu ovttaárvosaš bálvalusaide ja vejolašvuhtii doaimmahit kultuvrra, giela, ealáhusaid ja servodateallima.
Noen av disse temaene er av en slik karakter at de bør prioriteres, før viktige samiske næringer og kultur går tapt.	Muhtun dáin fáttáin leat dakkárat maid galggašii vuoruhit ovdal go deaŧalaš sámi ealáhusat ja kultuvra láhppo.
· Samisk utmarksbruk og næring har lange tradisjoner i nordområdene, og naturbruken er sterkt knyttet til samisk kultur og kunnskapsgrunnlaget for kulturen.	· Sámi meahcásteamis ja ealáhusain leat guhkes árbevierut davveguovlluin, ja luonddugeavaheapmi lea nannosit čadnojuvvon sámi kultuvrii ja kultuvrra máhttovuđđui.
Gjennom ulikt regelverk legges det urimelige begrensninger på utmarks- og naturbruken.	Iešguđel njuolggadusat bidjet eahpegovttolaš ráddjejumiid meahcce- ja luonddugeavaheapmái.
Dette har stor negativ effekt på samisk kultur og natur- og kulturkunnskap.	Dat buktá hui heajos váikkuhusaid sámi kultuvrii ja luonddu- ja kulturmáhttui.
Skal samekulturen overleve, er det behov for at staten tar utmarkshøsting og utmarksbruk, både som enkeltpersoners behov for høsting, og utmarksnæringsutøvernes behov for ferdsel og bruk av naturen.	Jus sámekultuvra galggašii seailut, de lea deaŧalaš ahte stáhta atná meahcceriggodagaid viežžama ja meahccegeavaheami, sihke ovttaskas olbmo dárbun meahcis viežžat ja meahcceealáhusdolliid dárbun johtit meahcis ja meahci geavahit.
· Innlandsfiske har vært en svært viktig næring og viktig del av samisk kulturutøvelse for store deler av den samiske befolkningen, og rettigheter er opparbeidet gjennom alders tids bruk.	· Sáivaguolásteapmi lea stuorra oassái sámi álbmogis leamaš hui deaŧalaš ealáhus ja deaŧalaš oassi sámi kultureallimis, ja vuoigatvuođat lea ásahuvvon guhkes áiggi geavahemiin.
Garnrestriksjoner og motorferdselloven har gjort at hele næringen og utøvelsen er nærmest utdøende, og det må snarest settes inn tiltak for å sikre ressursen, og den næringen som innlandsfisket er.	Fierbmunrestrikšuvnnat ja mohtorjohtalusláhka leat dagahan ahte olles ealáhus ja ealáhuseallin lea buori muddui jávkamin, ja ferte farggamusat johtui bidjat doaibmabijuid sihkkarastit resurssa ja ealáhusa mii sáivaguolásteapmi lea.
· Bær- og urtesanking har vært en svært viktig næring og viktig del av samisk kulturutøvelse for store deler av den samiske befolkningen, og rettigheter er også her opparbeidet gjennom alders tids bruk.	· Muorje- ja urtačoaggin lea leamaš hui deaŧalaš ealáhus ja deaŧalaš oassi sámi kultuvrra doaimmaheapmái stuorra oassái sámi álbmogis, ja vuoigatvuođat lea maiddái dás ásahuvvon guhkes áiggi geavaheami bokte.
Motorferdselloven har gjort at hele næringen og utøvelsen er nærmest utdøende, og det må snarest settes inn tiltak for å sikre denne tradisjonelle utmarksnæringen.	Mohtorjohtalusláhka lea dagahan ahte olles ealáhus ja ealáhusdoaimmat leat buori muddui jávkamin, ja ferte farggamusat johui bidjat doaibmabijuid dán árbevirolaš meahcceealáhusa sihkkarastimii.
· Fredning av landområder til nasjonalparker eller reservater, tar ofte ikke hensyn til samisk kultur og samiske næringer på en måte som sikrer at næring og kulturutøvelse fortsatt kan finne sted.	Guovlluid ráfáiduhttimis álbmotmeahccin dahje reserváhtan dávjá eai vuhtiiváldde sámi kultuvrra ja sámi ealáhusaid nu ahte ealáhus ja ealáhusdoaimmat ain sáhttet joatkit.
Naturmangfoldsloven må endres til også å se på mennesker som en del av naturen, slik som naturen i uminnelige tider har blitt benyttet av samer.	Luonddumáŋggašláddjivuođaláhka ferte rievdaduvvot nu ahte olbmuid maid atná oassin luonddus, nugo sápmelaččat luonddu don doloža rájes leat geavahan.
· Det tradisjonelle sjølaksefisket er rettigheter som må anerkjennes gjennom alders tids bruk, er nå så strengt regulert, at det i praksis ikke er mulig å opprettholde laksefiske som del av næring.	· Árbevirolaš mearraluossabivdu mii lea vuoigatvuohta mii ferte dohkkehuvvot boares áiggi rájes geavaheami geažil, lea dál nu garrasit regulerejuvvon ahte duohtavuođas ii leat vejolaš bisuhit luossabivddu oassin ealáhusas.
Sametinget mener at i valget mellom turistfiske og sjølaksefiske, må sjøsamenes tradisjonelle laksefiske prioriteres.	Sámediggi oaivvilda ahte válljemis turistaguolásteami ja mearraluossabivddu gaskka, ferte mearrasápmelaččaid árbevirolaš luossabivdu vuoruhuvvot.
· Det er store svakheter ved reindriftsloven, både i forhold til reguleringen internt, og reindriftens forhold til annen næring.	· Boazodoallolágas leat hui heajos bealit sihke siskkáldas regulerema oktavuođas ja boazodoalu gaskavuođas eará ealáhusaide.
Reindriftsloven bør revideres i sin helhet, med utvalg fra flere ulike samiske næringer og samfunn involvert.	Boazodoallolága galggašii ollislaččat revideret lávdegottiin mas leat iešguđet sámi ealáhusat ja servodatberoštumit mielde.
· Retten til lokalt fiske i fjordene er har pågått i uminnelige tider, og retten er fortsatt ikke lovfestet.	· Guolásteapmi vuonain lea dáhpáhuvvan don dolaža rájes, muhto vuoigatvuohta ii leat vel lágas nannejuvvon.
Dette må prioriteres.	Dan ferte vuoruhit.
· Undersøkelser viser at andelen elever som krenkes og mobbes i samiske områder er høye sammenlignet med resten av landet.	· Iskamušat čájehit ahte ohppiid lohku geat loavkašuvvet ja givssiduvvojit lea stuorát sámi guovlluin go muđui riikkas.
Sametinget mener regjeringen må legge føringer for mer forskning, og økt ressursbruk for å forebygge mobbing i skolen.	Sámediggi oaivvilda ahte ráđđehus ferte oččodit eanet dutkamiid ja eanet resurssaid givssideami heađušteapmái skuvllas.
· Undersøkelser viser at mange samer har opplevd vold i nære relasjoner.	· Iskamušat čájehit ahte ollu sápmelaččat leat vásihan veahkaválddi lagas gaskavuođain.
Det er behov for mer forskning, og mer voldsforebyggende tiltak i samiske områder.	Sámi guovlluin lea dárbu eanet dutkamii ja eanet doaibmabijuide mat eastadivčče veahkaválddi.
· Samer har, sammen med den kvenske minoriteten, vært utsatt for hard fornorskingspolitikk.	· Sápmelaččat leat ovttas kvena álbmogiin vásihan garra dáruiduhttima.
Det er Sametingets mål at dette må kartlegges, og lovverk og forvaltningsapparat som fortatt diskriminerer den samiske befolkningen, må opphøre.	Sámedikki mihttomearri lea dán kártet, ja lágat ja hálddašeapmi mat ain vealahit sápmelaččaid ferte loahpahuvvut.
· De samiske museene er underfinansiert i forhold til de norske.	· Sámi museat eai oaččo seamma ollu ruđa go dáža museat.
Dette gir store utfordringer i å ta vare på den samiske kulturarven.	Dat buktá stuorra hástalusaid sámi kultuvrra seailluheamis.
· Flere samiske områder mangler fortsatt formidlings- og møtearenaer.	· Máŋgga sámi guovlluin váilot ain gaskkustan- ja čoahkkinarenat.
Dette gjelder spesielt sørsamisk område og deler av sjøsamiske områder.	Dat guoská earenoamážit lullisámi guvlui ja osiide mearrasámi guovllus.
· Samisk språk er truet fra flere hold.	· Sámegiella lea áitojuvvon máŋgga guovllus.
Det krever mye ressurser å vitalisere nord-, sør-, og lulesamisk, og Sametinget mener at med dagens ressurser vil flere språk dø ut på sikt.	Gáibiduvvojit ollu resurssat ealáskuhttit davvi-, julev- ja lullisámegiela, ja Sámediggi oaivvilda ahte otná resurssaiguin eanet gielat dáidet jápmit guhkebuš áiggis.
Kombinert med mangelen på samiske lærere, lærebøker og samiske tolker i det offentlige, er dette svært alarmerende situasjon.	Go maid váilot sámi oahpaheaddjit, sámi oahppogirjjit ja sámi dulkkat almmolaš ásahusain, de lea dilli hui duođalaš.
· Dagens tilgang til jakt og fiske på Finnmarkseiendommen strider mot lokalbefolkningens og samisk rettsoppfatning, om at andres adgang til naturressursene ikke skal forstyrre den lokale bruken.	· Otná vejolašvuohta beassat bivdit ja guolástit Finnmárkkuopmodagas rihkku báikegotti álbmoga ja sámi riekteáddejumi das ahte earáid lohpi luondduresurssaid geavahit ii galgga ráfehuhttit báikkálaš geavaheami.
Lokale bruksrettigheter og lokale sedvaner må gis forrang.	Báikkálaš geavahanvuoigatvuođat ja guhkes áiggi geavaheapmi fertejit addit ovdasaji.
· Mange skoler i distriktene er truet av nedleggelse, og det er ofte i disse områdene samiske barn har sterkest tilknytning til egen kultur og natur.	· Ollu guovlluskuvllat leat áitojuvvon heaittihuvvot, ja dávjá leat sámi mánáin dáin guovlluin nannosepmosit čadnojuvvon iežaset kultuvrii ja lundui.
Tradisjonell bosetting var gjerne distriktsvennlig, og for å opprettholde samisk samfunnsliv, næring og kultur, er det viktig å prioritere skoler	Árbevirolaš ássan lei dávjá buorrin guovlluide, ja sámi servodateallima, ealáhusaid ja kultuvrra bisuheamis lea skuvllaid vuoruheapmi deaŧalaš.
Komiteens tilrådning: Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og råder Sametinget til å vedta følgende: Sametinget støtter for øvrig Sametingsrådets forslag til innstiling.	Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat: Muđui doarju Sámediggi Sámediggeráđi mearrádusárvalusa.
Forslag 5 - Arthur Tørfoss, Fremskrittspartiet Sametingets rapportering til ILO 2018 I steder for at norske myndigheter fortsetter å skrive rapporter til ILO som redegjør for i hvilken grad Norge overholder de forpliktelsene som ILO - konvensjon nr. 169 pålegger Norge pga. norsk ratifikasjon, må norske myndigheter sørge for å få utredet om samene fortsatt er berettiget til å bli beskyttet av innholdet i ILO - konvensjon nr. 169.	Sámedikki dievasčoahkkin - 047/18 Evttohus 5 - Áirras Arthur Tørfoss, Ovddádusbellodat Sámedikki ILO 2018 raporteren Dan sadjái go ahte Norgga eiseválddit jotket raporttaid čállimis ILO:i gos čilgejit man muddui Norga doahttala geatnegasvuođaid maid ILO-konvenšuvdna nr. 169 bidjá Norgii dan dihte go Norga lea dan ratifiseren, galggašedje Norgga eiseválddit čielggadit leago sápmelaččain vuoigatvuohta ILOkonvenšuvnna nr. 169 sisdoalu mielde suodjaluvvot.
Om norske myndigheter unnlater å vedta igangsetting av en slik utredning, har vi krav på å få vite hvorfor myndighetene mener at en slik utredning ikke er påkrevet.	Jus Norgga eiseválddit eai dáhto mearridit dákkár čielggadeami bidjat johtui, de mii sáhttit gáibidit diehtit manne eiseválddit eai ane dákkár čielggadeami dárbbašlažžan.
Saken påbegynt 26.09.18 kl. 16.05	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 26.09.18 dii. 16.05
Votering Av 39 representanter var 36 tilstede.	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 36 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: · Forslag 5 ble forkastet med 35 mot 1 stemme · Forslag 4 ble forkastet med 33 mot 3 stemmer · Forslag 3 ble forkastet med 29 mot 7 stemmer · Forslag 1 ble vedtatt med 32 mot 4 stemmer · Forslag 2 ble vedtatt med 32 mot 4 stemmer · Plan og finanskomiteens tilrådning ble vedtatt med 32 mot 4 stemmer	· Evttohus 5 hilgojuvvui 35 jienain 1 jiena vuostá · Evttohus 4 hilgojuvvui 33 jienain 3 jiena vuostá · Evttohus 3 hilgojuvvui 29 jienain 7 jiena vuostá · Evttohus 1 mearriduvvui 32 jienain 4 jiena vuostá · Evttohus 2 mearriduvvui 32 jienain 4 jiena vuostá · Plána ja finansalávdegotti ráva mearriduvvui 32 jienain 4 jiena vuostá
Protokolltilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Sametingets ILO 2018 rapport ble vedtatt i henhold til vedlegg, sammen med de endringene som ble vedtatt av plenum.	DC - Mearrádus: Sámedikki ILO 2018 raporta lea dohkkehuvvon mildosa vuođul, daid rievdadusaiguin maid dievasčoahkkin lea mearridan.
Saken avsluttet 26.09.18 kl. 17.55	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 26.09.18 dii. 17.55
Ášši/Sak 048/18	Ášši 048/18
Sametingets plenum Dato: 25.09.2018-28.09.2018	Sámedikki dievasčoahkkin 25.09.2018-28.09.2018
Ášši/Sak 006/18	Ášši 006/18
Nærings- og kulturkomiteen Dato: 11.09.2018-13.09.2018	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi 11.09.2018-13.09.2018
Sametingets årlige sak om fiskeripolitikk	Sámedikki jahkásaš ášši guolástuspolitihka birra
Arkivsaknr. 18/3975	Áššenr. 18/3975
Vedlegg	Meannudeamit
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi mearrádusárvalus:
Sametinget konstaterer at befolkningen og fiskerne i samiske sjøområder skal benytte sin opparbeidet rett ved alderstidsbruk og sedvane, til fiske og bruken av de marine ressursene i sjøsamiske områder.	Sámediggi gávnnaha ahte sámi mearraguovlluid álbmot ja guolásteaddjit galget geavahit oamastuvvon vuoigatvuođa dološ áiggi rájes geavaheami ja virolašvuođa vuođul guolásteapmái ja mearrasámi guovlluid mariidna resurssaid geavaheapmái.
Dette gjelder også sjølaksefiske.	Dát guoská maiddái mearraluossabivdui.
Retten i de ulike fiskeriene skal være gratis og av en slik størrelse at en kan leve av, og gjennom dette også legge til rette for nyrekruttering.	Vuoigatvuohta iešguđet guolástemiide galgá leat nuvttá ja dakkár sturrodagas ahte dainna sáhttá birget, ja dakko bokte maiddái láhčit ođđarekrutteremii.
Sametinget går inn for at områdene hvor registrerte fiskere som har båt under 11 meter og bor i områdene som beskrives i Deltakerloven § 21, og betegnes i dagens fiskeriforvaltningen som «Det geografiske virkeområdet til Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger» med forkortelsen STN-området, heretter skal hete Samisk fiskerrettighetsområde med forkortelse SFR-området, og omfatter følgende området:	OASSI I Sámediggi evttoha ahte dat guovllut gos registrerejuvvon guolásteddjiin leat vuollel 11 mehtera guhkkosaš fatnasat ja gos sii ásset dakkár guovlluin mat lea válddahuvvon Oassálastinlága paragráfas 21, ja dálá guolástushálddašeamis namahuvvojit Sámedikki ohcanvuđot doarjjaortnegiid geográfalaš guovlun, oaniduvvon SED-guovlun, dás rájes galgá gohčoduvvot Sámi guolástanvuoigatvuođaguovlun oanádusain SGR-guovlu, čuovvovaš guovlluin:
Troms: Karlsøy, Kåfjord, Nordreisa, Kvænangen, Lyngen, Skjervøy, Storfjord, Balsfjord, Sørreisa, Salangen, Gratangen, Lavangen, Skånland og deler av Tromsø kommune.	Romsa: Gálsa, Gáivuotna, Ráisa, Návuotna, Ivgu, Skiervá, Omasvuotna, Báhccavuotna, Ráisavuotna, Siellatgielda, Rivttát, Loabát, Skánit ja oasit Romssa suohkanis.
Nordland: Narvik, Hamarøy, Tysfjord og Evenes.	Nordlánda: Áhkánjárga, Hábmer, Divtasvuotna ja Evenášši.
DEL II Sametinget arbeider også for at høsting og videreforedling av marine ressursene tilfaller de områder der ressursen er, og her legger grunnlaget for produksjon av kortreist mat.	OASSI II Sámediggi bargá maid dan ala ahte ávkkástallan mariidna resurssaiguin ja daid viidáseappot ráhkadeapmi galgá gullat daidda guovlluide gos resurssat leat, ja doppe doibmet vuođđun oanehisgaskka fievrriduvvon biepmu buvttadeapmái.
Sametingets arbeider for at all høsting av de marine ressursene tuftes på en langsiktig og bærekraftig ressursutnyttelse i nordområdene.	Sámediggi bargá dan ala ahte buot ávkkástallan mariidna resurssaiguin vuođđuduvvo guhkes áiggi ja ceavzilis resursaávkkástallamii davveguovlluin.
Sametinget støtter derfor opp om de foreliggende forvaltningsreglene ved fastsetting av totalkvotene av torsk, hyse, sei og blåkveite (TAC) i nordområdene, som sikrer en langsiktig bærekraftig forvaltning av gytebestandene.	Danne doarju Sámediggi dálá hálddašannjuolggadusaid ollislaš dorske-, sáide-, dikso- ja čáhppesbáldáeriid (TAC) mearrideamis davveguovlluin, mii sihkkarastá gođđomáddodagaid guhkesáigásaš ceavzilis hálddašeami.
En slik forvaltning vil skape stabilitet i fangstleddet, landindustrien og i markedet.	Dakkár hálddašeapmi addá dássidis sálašlađđasa, gáddeindustriija ja márkana.
Ved forvaltning av kysttorsk støtter Sametinget vedtatt oppbyggingsplanen med en kvoteavsetning på 21 000 tonn.	Riddodorski hálddašeami oktavuođas Sámediggi doarju mearriduvvon veaddjáhanplána 21 000 tonnasaš earrevárremiin.
I forvaltningen av lodde i Barentshavet tar Sametinget utgangspunkt i at lodda har en spesiell viktig ernæringsmessig rolle (som mat) i biologiske sammenheng og oppbygging av ulike bestander i Barentshavet og på kysten, da den er en av de viktigste matkildene til en rekke andre bestander som er viktige for lønnsomhet i fiske og bosetting i sjøsamiske områder.	Šákšahálddašeami oktavuođas Barentsmearas bidjá Sámediggi vuođđun ahte šákša lea Barentsábi ja rittu iešguđet máddodagaid erenoamáš deaŧalaš biologalaš biebmu go dat lea okta deaŧaleamos biebmogáldun ollu eará máddodagaide mat leat deaŧalaččat gánnáheapmái guolásteamis ja ássamii mearrasámi guovlluin.
Sametinget vil derfor i utgangspunktet ikke støtte et fiske etter lodde, men i tilfelle det blir vedtatt å åpne for loddefiske, er det et krav fra Sametingets side at hoveddelen av oppfisket kvantumet skal gå til konsum, og ikke til mel eller olje.	Danne ii leat nu ahte Sámediggi vuolggasajis doarju šákšabivddu, muhto jus šákšabivdu rahppojuvvo, de gáibida Sámediggi ahte váldooassi bivdojuvvon earis galgá geavahuvvot borramuššan, ii ge jáffun dahje oljun.
Sametinget opprettholde sitt krav om at det innføres en kystfiskekvote i NVG-sild, som forvaltes på lik linje med hva som i dag er tilfelle med Kystfiskekvoten i fiske etter torsk (Jf. Deltakerloven § 21).	Sámediggi doalaha iežas gáibádusa ahte ásahuvvo riddoguolástusearri Norgga giđđagođđisallida (dg. NVG-sild) várás, mii hálddašuvvo seamma láhkai go dorskebivddu riddoguolástusearri dál (gč. Oassálastinlága § 21).
Sametinget støtter teinefiske etter reker da det også vil gi nye fiske- og inntektsmuligheter for lokale fjord- og kystfisker.	Sámediggi doarju reahkabivddu merddiiguin go dat maiddái addá ođđa bivdin- ja dinenvejolašvuođaid báikkálaš vuotna- ja riddoguolásteddjiide.
Sametinget støtter også forslaget om kartlegging, bestandsberegning og migrasjon av gråsel (havert) på strekningen fra grensen mot Norge og t.o.m. Kola på russisk side.	Sámediggi doarju maiddái evttohusa kártet deavutmáddodagaid ja -johtaleami Norgga rájá rájes gitta Guoládaga rádjai Ruošša bealde.
Sametinget støtter forslaget om å registrere smolt/laks som bifangst i pelagisk fiske (dvs. lodde, sild og makrell) i nordområdene.	Sámediggi doarju evttohusa registreret dan smoltta/luosa mii bivdojuvvo siidosálašin pelágalaš guolásteamis (dm. šákša, sallit ja makrealla) davveguovlluin.
Dvs. ved kysten og i Norskehavet og Barentshavet.	rittus ja Norggamearas ja Barentsmearas.
Retten til fiske for fiskere i sjøsamiske områder er hjemlet i Deltakerloven § 21 tredje ledd, og er tillagt registrerte fiskere som har merkeregistrerte fartøy under 11 meter, og som bor i det geografiske virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling.	Mearrasámi guovlluid guolásteddjiid guolástanvuoigatvuohta lea vuođđuduvvon Oassálastinlága § 21 goalmmát lađđasii, ja lea jurddašuvvon daidda guolásteddjiide geain lea vuollel 11 mehtera guhkkosaš mearkaregistrerejuvvon fanas ja geat ásset Sámedikki ealáhusovddideami doarjjaortnegiid geográfalaš doaibmaguovllus.
Retten gjelder fiske i både lukket og åpen gruppe.	Vuoigatvuohta gusto guolásteapmái sihke gitta ja rabas joavkkus.
For å øke lønnsomheten av fiske i åpen gruppe ble det avsatt en egen kvote (Kystfiskekvoten 3 000 tonn torsk) for at fiskere i åpen gruppen skal kunne leve like godt av sin rett som fiskere i lukket gruppe.	Lasihan dihtii gánnáheami rabas joavkku guolásteamis várrejuvvui sierra earri (Riddoguolástusearri 3 000 tonna dorski) vai rabas joavkku guolásteaddjit galget sáhttit birget seamma bures iežaset vuoigatvuođain go gitta joavkku guolásteaddjit ge.
Ved et stadig overfiske av gruppekvoten i åpen gruppe og nedgang i kvotene(som i dag) så resulterer dette bl.a. i at retten til fiske/kvotene (jf. Deltakerloven § 21) stadig blir mindre.	Go čađat bivdojuvvo menddo ollu rabas joavkku joavkoearis ja earit čađat uhccot (nu go dál), de boađusin lea earret eará ahte guolástan-/earrevuoigatvuođat (gč. Oassálastinlága § 21) uhccot dađistaga.
Dette gjør at de som har rett til fiske ikke kan leve av sin rett, noe som ikke er i forståelsen av forarbeidene til Deltakerloven § 21, tredje ledd.	Dat dagaha ahte sii geain lea guolástanvuoigatvuohta, eai sáhte birget iežaset vuoigatvuođain, juoga mii ii čuovo Oassálastinlága § 21, goalmmát lađđasa, ovdabargguid oaiviliid.
Sametinget vil ut fra dette jobbe aktivt for å hindre at retten til fiske blir redusert, slik det nå ligger til rette for.	Danne áigu Sámediggi árjjalaččat eastadit ahte guolástanvuoigatvuohta gáržžiduvvo, nu mo dál orru geavvamin.
For å oppnå denne målsettingen vil Sametinget opprettholde sitt krav om at retten til fiske som omtales i Deltakerloven § 21, tredje ledd, - og som ikke er begrenset til om en er i åpen eller lukket gruppe – er like stor for alle som bor i sjøsamiske områder.	Juksan dihtii dán mihttomeari áigu Sámediggi doalahit gáibádusas ahte guolástanvuoigatvuohta mii máinnašuvvo Oassálastinlága § 21 goalmmát lađđasis, - ja mii ii leat ráddjejuvvon rabas dahje gitta jovkui – galgá leat seamma stuoris buohkaide geat ásset mearrasámi guovlluin.
Retten skal ikke være omsettelig (dvs. gratis) og være av en slik størrelse at det er mulig å leve av.	Vuoigatvuođain ii galgga sáhttit gávppašit (dm. nuvttá) ja galgá leat dakkár sturrodagas ahte sáhttá birget dainna.
Nærings- og kulturkomiteen - 006/18	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi - 006/18
Sametingets nærings- og kulturkomite har behandlet sak 48/18 - Sametingets årlige sak om fiskeripolitikk.	EKL - Mearrádus: Álggahus Sámedikki ealáhus- ja kulturlávdegoddi lea meannudan ášši 48/18 Sámedikki jahkásaš ášši guolástuspolitihka birra.
Komiteens innstilling er følgende:	Lávdegoddi ovddida čuvvovaš evttohusa:
Merknader	Mearkkašumit
Merknad fremmet av Arbeiderpartiet (AP) Per Mathis Oskal.	Mearkkašupmi ovddiduvvon bargiidbellodaga Per Mathis Oskal bokte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet John Kappfjell og Alessia Reina stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut bargiidbellodaga John Kappfjell ja Alessia Reina doarjuba:
Merknad 1	Mearkkašupmi 1
Samisk fiskerirettighetsområde (SFR) bør omfatte hele det området som har blitt benyttet av den samiske befolkningen til høsting i havet.	Sámi guolástanvuoigatvuođaguovlu (SGV) ferte gokčat olles guovllu gos sámi álbmot ávkkástallá meara.
Ved en eventuell utvidelse av SFR-området må også avsetningen til Kystfiskekvoten økes.	Jus SGV-guovlu galgá viiddiduvvot, de ferte maid várren riddoguolástusearrái lasihuvvot.
Disse medlemmene mener at de rettighetene som allerede er sikret gjennom avsetningen til Kystfiskekvoten må ligge fast (3000 tonn) eller økes i dagens område (STN-området).	Dát miellahtut oaivvildit ahte vuoigatvuođat mat leat juo sihkkarastojuvvon várrema bokte riddoguolástusearrái ferte bisuhuvvot (3000 tonna) dahje lasihuvvot dálá guovllus (SED-guovllus).
Det må sikres kvoter og fisk, slik at befolkningen i samiske områder kan livnære seg av sin rett til fiske.	Earit ja guolli fertejit sihkkarastojuvvot, nu ahte sámi guovllu álbmot sáhttá eallit iežaset rivttiin guolásteapmái.
Retten til fiske skal være gratis.	Dát riekti galgá leat nuvttá.
For å oppnå dette må staten følge opp sin forpliktelse som er nedfelt i Deltakerloven paragraf 21 tredje ledd.	Jus dan galgá olahit, de ferte stáhta čuovvulit iežas geatnegasvuođa mii lea mearriduvvon Oassálastinlága 21.§:s goalmmát lađđasis.
Dersom det oppstår utfordringer i å følge opp samenes rett til fiske slik Deltakerloven hjemler innenfor dagens fiskeriforvaltning, vil en fra Sametingets jobbe for å opprette en egen regulerings gruppe som får tilført/avsatt tilstrekkelig fisk slik at lovens forutsetning om å leve av fiske, blir oppfylt.	Jus čuožžilit hástalusat čuovvulit dálá guolástanhálddašeamis sámiid rievtti guolásteapmái nu go lea nannejuvvon Oassálastinlágas, De áigu Sámediggi bargat dan nala ahte ásahit sierra regulerenjoavkku masa juolluduvvo/ várrejuvvo doarvái guolli nu ahte lága eavttut eallit guolástemiin, devdojuvvojit.
Merknad fremmet av Nordkalottfolket Tor H. Mikkola:	Mearkkašupmi ovddiduvvon Nordkalottfolket Tor Mikkola bokte:
Merknad 2	Mearkkašupmi 2
Da Sametinget behandlet saken «Næringsutvikling i sjøsamiske samfunn i sak 055/17, var intensjonen at dette skulle være strategi for sjøsamiske næringer.	Dallego Sámediggi meannudii ášši “Ealáhusovddideapmi mearrasámi servodagain” áššis 055/17, lei ulbmil ahte dát galggai leat strategiija mearrasámi ealáhusaide.
Senere vedtok et flertall i plenum at denne bør følges opp med en årlig sak i plenum.	Maŋŋil mearridii eanetlohku dievasčoahkkimis ahte dát galgá čuovvuluvvot jahkásaččat dievasčoahkkimis.
Sametingsrådet fremmer derfor saken for plenum i 2018, med fokus på «rettigheter og næring innen marin virksomhet, men også andre orienteringssaker vil bli omtalt», jmf SR sak 166/18.	Danin ovddida Sámediggeráđđi ášši dievasčoahkkimii 2018:s, mas lea fokus “vuoigatvuođaide ja ealáhusaide mariidna doaimmain, muhto maiddái eará diehtojuohkináššit namuhuvvojit” gč. ášši 166/18
Nordkalottfolket påpekte under behandlingen av sak 055/17 i 2017, at dokumentet hadde store mangler, hvor totalbildet innenfor sjøsamiske næringer ikke ble behandlet, og det er mangler også tiltak for flere store saksområder.	Nordkalottfolket čujuhii ášši 055/17 meannudeamis 2017:s, ahte dokumeanttas leat stuora váilevašvuođat, mas oppalašgovva mearrasámi ealáhusain ii leat meannuduvvon, ja das váilot maid doaibmabijut ollu stuora áššesurggiin.
Det var derfor en klar forventning om at Sametinget rettet opp dette under rullring.	Danin lei čielga vuordámuš ahte Sámediggi njulge dáid ođasmahttima oktavuođas.
Dette har ikke blitt gjort. Sametinget behandler en årlig sak som kun handler om marine næringer, uten å ta med andre viktige sjøsamiske næringer.	Sámediggi meannuda jahkásaččat ášši mas lea dušše mariidna ealáhusaid birra, ii ge váldde mielde eará dehálaš mearrasámi ealáhusaid.
Saken inneholder både orienteringssaker og politiske prioriteringer, slik at næringsutvikling i sjøsamiske samfunn fortsatt ikke vises som et prioritert område av Sametingets politikk.	Áššis leat sihke diehtojuohkináššit ja maid politihkalaš vuoruheamit, nu ahte ealáhusovddideapmi mearrasámi servodagain ii vel ge oidnon vuoruhuvvon suorgin Sámedikki politihkas.
Selve instillingen som rådet legger frem, er i tillegg full av skrivefeil og omfatter ikke mange av de viktige områdene det burde være stor fokus på innenfor marine næringer i sjøsamiske samfunn.	Ieš dan evttohusas maid Sámediggi ovdanbuktá, leat maid ollu čállinmeattáhusat, ja das váilot ollu dehálaš suorggit maidda livččii galgat nanu fokus mariidna ealáhusain mearrasámi servodagain.
Dette beklager Nordkalottfolket.	Dán šálloša Nordkalottfolket.
Innholdet i en fiskerimelding bør minst også inneholde følgende punkter:	Guolástusdieđáhusas galget unnimuslágiin čuovvovaš čuoggát mielde:
· Sametinget bør jobbe for å innlemme flest mulig samiske områder inn i SFR-området nasjonalt, men da må det følge med tillegg til kystfiskekvoten, slik at kvotegrunnlaget for de fartøyeiere som bor i dagens STN-område, ikke får avkortning i kvotene sine.	· Sámediggi ferte geahččalit oažžut eanemus lági mielde mearrasámi servodagaid SGR-guvlui riikadásis, muhto de fertejit maid čuovvut lasáhusat riddoguolástuseriide, vai dálá fanaseaiggádiid earrevuođđu mat dál leat SGR-guovllus, eai oaččo vuoliduvvot eriid.
· Hvis kystfiskekvoten til hver enkelt fartøyeier i dagens STN-område blir lavere på grunn av at flere slipper til i denne ordningen, vil den retten som beskrives i §21 ikke være oppfylt.	· Jus riddoguolástusearri juohke fatnasii unnu dálá SED-guovllus danin go eanet fatnasat besset dan ortnegii, de ii devdojuvvo riekti mii válddahuvvo 21. §:s.
· Sametinget bør jobbe for å stanse all fiske av rødåte, spesielt nær kysten og på fjordene.	· Sámediggi ferte geahččalit bissehit buot bivddu ruksesoahtus, earenoamážit riddoguovllus ja vuonain.
Å fiske på arter som ligger nederst i næringskjeden, kan få store konsekvenser for mange arter som er viktig for fiskerinæringen.	Bivdit náliid mat leat vuolimusas biepmusráiddus, sáhttá mielddisbuktit stuora váikkuhusaid ollu šlájaide mat leat dehálaččat guolástusealáhussii.
Vi vet for lite om konsekvensene av slikt fiske og spesielt hvis dette gjøres nær kysten og inne på fjordene.	Mii diehtit beare unnán váikkuhusaid birra dákkár bivddus ja earenoamážit jus dat dáhpáhuvvá lahka rittuid ja vuonaid siste.
· Sametinget bør jobbe for at fangst av havert langs kysten og inne på fjordene intensiveres, da havert er en stor predator for viktige fiskestammer inne på fjordene.	· Sámediggi berre bargat dan nala ahte lassána doavotbivdu riddoguovlluin ja vuonain, go doavut borret eará dehálaš guollenáliid vuonain.
Steinkobbe må forvaltes på lokalt nivå, også jakt på denne arten må intensiveres i enkelte områder.	Geađgenjuorjju fertejit báikkálaččat hálddašit,go maiddái dán náli fertejit unnidit muhtin guovlluin.
Steinkobbe er en stor predator for lokale fiskestammer og for anadrome laksefisk.	Geađgenjuorju borrá sakka báikkálaš guollenáliid ja áhpeluosaid vuonain.
· Dagens forvaltning av sjølaksefisket gjør denne næringen ulønnsom og vil med tiden gjøre at denne næringen forsvinner helt.	· Dálá mearraluossahálddašeapmi dahká guolásteami eahpegánnáhahtti ja dagaha áiggi mielde ahte jávká oalát.
Sjølaksefisket er en sterk kulturbærende næring og bortfall av denne utøvelsen vil få store konsekvenser for sjøsamiske områder.	Mearraluossabivdu lea nanu kulturguoddi ealáhus ja jus dát jávká, de buktá dat stuora váikkuhusaid mearrasámi guovlluide.
Sametinget bør fortsette arbeidet med å gjeninnføre de gamle fisketidene for å få bedre lønnsomhet i dette fisket.	Sámediggeráđđi ferte joatkit bargat oažžut fas sadjái boares bivdoáiggiid vai dát ealáhus šaddá eanet gánnáhahtti.
Sametinget bør også jobbe for at det ved ressursknapphet må det sees på andre faktorer for å spare bestanden av laks, enn å begrense det tradisjonelle fisket i sjøsamiske områder.	Sámediggi ferte maid bargat dainna ahte go lea resursavátnivuohta, de ferte geahččat maid eará fáktoriid vai seastá luossanáli, ovdalii go gáržžidit árbevirolaš guolásteami mearrasámi guovlluin.
· Oppdrett på fjordene skaper stor frustrasjon for fiskere.	· Guollebiebman vuonain mielddisbuktá suhttadeami guolásteddjiide.
Områdene rundt anleggene blir tilgriset av avføring fra oppdrettsfisken, lusemidler dreper ned reker og andre skalldyr og fisken i fjordene skyr oppdrettsområdene.	Guovllut lahka biebmanrusttegiid nuoskkiduvvojit biebmoguliid baikkaiguin, dihkkedálkasat goddet reahkáid ja eará reabbáelliid ja guolit lahka biebmanrusttegiid vuonain garvet daid.
Dette gjør at det blir problematisk for fiskere på fjordene der det drives oppdrett skal kunne livnære seg av fiske.	Dat dagaha ahte šaddá váttis guolásteddjiide birget guolástemiin, vuonain gos leat dákkár biebmanrusttegat.
Nå er nesten alle fjorder langs kysten full av oppdrett og dette truer eksistensen til fjordfiskerne.	Dál leat meastta buot vuonain miehtá riddoguovllu dákkár guollebiebmanrusttegat, ja dat leat áittan riddoguolásteddjiid birgejupmái.
Sametinget bør ha fokus på at all oppdrett langs kysten skal i fysisk lukkede merder.	Sámedikkis ferte maid leat fokus dasa ahte buot biebmanrusttegat rittuin fertejit biddjot gitta merddiide.
Da spesielt i sjøsamiske områder.	Ja eandalii ge mearrasámi guovlluin.
I tillegg til dette, anmoder Nordkalottfolket Sametinget om å revidere dokumentet «Næringsutvikling i sjøsamiske samfunn, for å få en helhetlig satsing på sjøsamiske næringer, og ikke kun fiskeri.	Lassin dása, de bivdá Nordkalottfolket Sámedikki revideret dokumeantta “Ealáhusovddideapmi mearrasámi servodagain” vai oažžut ollislaš áŋgiruššama mearrasámi ealáhusaide, ii ge dušše guolásteapmái.
Forslag	Evttohusat
Forslag fremmet av Nordkalottfolket Tor Mikkola.	Evttohus ovddiduvvon Nordkalottfolket Tor Mikkola bokte.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers Riksforbund (NSR) Sandra Márjá West, Mathis Nilsen Eira, Nora Marie Bransfjell og Maren Benedicte Storslett, fra Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti (NSR/SáB) Beaska Niillas, fra Arbeiderpartiet (AP) Per Mathis Oskal, Alessia Reina og John Kappfjell, fra Senterpartiet Hans Ole Eira, fra Flyttsamelista Anders S. Buljo, fra Árja Inger Eline Eriksen Fjellgren og fra Fremskrittspartiet Arthur Tørrfoss stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Norgga sámiid Riikasearvvi (NSR) Sandra Márjá West, Mathis Nilsen Eira, Nora Marie Bransfjell ja Maren Benedicte Storslett, Norgga sámiid Riikasearvvi/Sámeálbmot bellodaga (NSR/SáB) Beaska Niillas, Bargiidbellodaga (BB) Per Mathis Oskal, Alessia Reina ja John Kappfjell, Guovddášbellodaga Hans Ole Eira, Johttisámiid listtu Anders S. Buljo, Árjja Inger Eline Eriksen Fjellgren ja Ovddádusbellodaga Arhtur Tørrfoss dorjot:
Forslag 1	Evttohus 1
Sametinget vil at det skal innføres en egen kvote for fangst av hval for de som bor i dagens STNområde.	Ođđa maŋemus teakstaoassi: Sámediggi háliida ahte galgá váldojuvvot atnui sierra bivdoearri fállábivdui sin várás geat ásset STNguovllus.
Hvalfangst har vært en viktig del av kulturen på kysten i mange generasjoner, men etter stor kommersiell fangst i lang tid, ble det meste av hval sterkt redusert og hvalfangst langs kysten forsvant.	Fállábivdu lea leamaš deaŧalaš oassi rittu kultuvrras ollu sohkabuolvvaid, muhto maŋŋá stuorra kommersiealla bivddu guhkes áiggi, de vánui fális sakka ja fállábivdu rittus jávkkai.
Nå har bestanden av hval vært bærekraftig i lang tid uten at den tradisjonelle fangsten har blitt gjenopptatt i sjøsamiske områder.	Dál lea fálesnálli leamaš ceavzil guhkes áiggi almmá ahte árbevirolaš bivdu lea fas álggahuvvon mearrasámi guovlluin.
Det er nå på tide at det gis en egen kvote for tradisjonell fangst av både småhval og fangst av vågehval.	Dál lea áigi addit sierra bivdoeari árbevirolaš bivdui sihke smávit fállá ja vuotnabossu bivdui.
Sametinget vil jobbe for at det igangsettes et arbeid som skal gjeninnføre hvalfangst som en kulturbærende næring i dagens STN-områder, med egen kvote.	Sámediggi áigu bargat dan ala ahte álggahuvvo bargu fas váldit atnui fállábivddu kulturguoddi ealáhussan otnáš STN-guovllus, sierra bivdoeriin.
Sametinget vil også igangsette arbeidet med å se på fangstmetoder for å drive human fangst med mindre fartøy, og hvordan man kan få godkjent fangst og behandling av kjøtt og biprodukter.	Sámediggi áigu maiddái geahčadišgoahtit bivdovugiid movt čađahit humána bivddu unnit fatnasiiguin, ja movt sáhttá oažžut dohkkehuvvot bivdu ja bierggu giehtadeapmi ja oalgebuktagat.
Forslag fremmet av Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti (NSR/SáB) Beaska Niillas.	Evttohus ovddiduvvon Norgga sámiid Riikasearvvi/Sámeálbmot bellodaga (NSR/SáB) Beaska Niillas bokte.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers Riksforbund (NSR) Sandra Márjá West, Mathis Nilsen Eira, Nora Marie Bransfjell og Maren Benedicte Storslett, fra Arbeiderpartiet (AP) Per Mathis Oskal, Alessia Reina og John Kappfjell, fra Senterpartiet Hans Ole Eira, fra Flyttsamelista Anders S. Buljo, fra Árja Inger Eline Eriksen Fjellgren og fra Nordkalottfolket Tor Mikkola stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Norgga sámiid Riikasearvvi (NSR) Sandra Márjá West, Mathis Nilsen Eira, Nora Marie Bransfjell ja Maren Benedicte Storslett, Bargiidbellodaga (BB) Per Mathis Oskal, Alessia Reina ja John Kappfjell, Guovddášbellodaga Hans Ole Eira, Johttisámiid listtu Anders S. Buljo, Árjja Inger Eline Eriksen Fjellgren ja Nordkalottfolket Tor Mikkola dorjot:
Forslag 2	Evttohus 2
Nye avsnitt i slutten av innstillingen: Turistfiske skaper i perioder et stort trykk i noen områder og i noen tilfeller har det kommet i konflikt med yrkes- og lokalt fiske.	Ođđa cealkka mearrádusevttohusa lohppi: Turistaguolásteapmi sáhttá muhtin áiggiid leat hui olu muhtin guovlluin ja muhtomin leat riiddut čuožžilan fidno- ja báikkálaš bivdiiguin.
Der dette er en utfordring bør turistfisket, i nært samarbeid med yrkesfiskere, kunne organiseres slik at det foregår i hensiktsmessige områder.	Dalle go dákkár hástalusat šaddet, de ferte turistabivdu, lagas ovttasbarggus fidnoguolásteddjiiguin, sáhttit organiseret nu ahte dáhpáhuvvá heivvolaš guovlluin.
Det bør i tillegg til de nye turistfiskereglene også innføres krav til AIS i båter i organisert turistfiske for å få bedre oversikt over dette fisket, samt bedre sikkerheten i denne flåten.	Dasa lassin fertejit ođđa turistaguolástannjuolggadusaide váldot mielde ahte fatnasat mat čađahit organiserejuvvon turistabivddu, bidjet fatnasii AIS, vai oažžut eanet dieđuid dán guolásteamis, ja maid sihkarvuođa dihte dáidda fatnasiidda.
Sametinget mener at kvotene for båter under 11 meter må økes betraktelig for å sikre bosetting og levedyktige samfunn i sjøsamiske områder.	Sámediggi oaivvilda ahte earit riddoguolásteddjiide fertejit lasihuvvot sihkkarastin dihte orruma ja ealli ja ceavzilis servodagaid mearrasámi guovlluin.
Økningen må komme fra trålerne som ikke bidrar til dette.	Dát lasáhus váldojuvvo feastonuhtiin mat eai mielddisbuvtte dákkár ássama.
Dagens kystflåte er i stand til å fiske året rundt, leverer fisk med høy kvalitet og sikrer dermed bosetting og levedyktige samfunn.	Dálá riddoguolástanfatnasat nagodit bivdit birra jagi, ja dan bokte sihkkarastet orruma ja ceavzilis servodagaid.
Forslag fremmet av Árja Inger Eline Eriksen Fjellgren.	Evttohus ovddiduvvon Árjja Inger Eline Eriksen Fjellgren bokte.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers Riksforbund (NSR) Sandra Márjá West, Mathis Nilsen Eira, Nora Marie Bransfjell og Maren Benedicte Storslett, fra Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti (NSR/SáB) Beaska Niillas, fra Arbeiderpartiet (AP) Per Mathis Oskal, Alessia Reina og John Kappfjell, fra Senterpartiet (SP) Hans Ole Eira, fra Flyttsamelista Anders S. Buljo og fra Nordkalottfolket Tor Mikkola stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Norgga sámiid Riikasearvvi (NSR) Sandra Márjá West, Mathis Nilsen Eira, Nora Marie Bransfjell ja Maren Benedicte Storslett, Norgga sámiid Riikasearvvi/Sámeálbmot bellodaga (NSR/SáB) Beaska Niillas, Bargiidbellodaga (BB) Per Mathis Oskal, Alessia Reina ja John Kappfjell, Guovddášbellodaga Hans Ole Eira, Johttisámiid listtu Anders S. Buljo ja Nordkalottfolket Tor Mikkola dorjot:
Forslag 3	Evttohus 3
Tillegg som ny siste setning i første avsnitt: Sametinget ber om at regelverket i fiskeriene gjennomgås med tanke på likestilling slik at både menn og kvinner med omsorgsoppgaver har en reell mulighet til å være yrkesfiskere med eget fartøy, både i lukket og åpen gruppe.	Ođđa cealkkalasáhus vuosttáš oassi lohppii: Sámediggi bivdá ahte guolástusnjuolggadusat geahčaduvvojit dásseárvvu jurddašemiin nu ahte sihke almmáiolbmuin ja nissonolbmuin geain leat fuolahusbarggut lea duohta vejolašvuohta doaibmat ámmátguolásteaddjin iežas fatnasiin, sihke gitta ja rabas joavkkus.
Forslag fremmet av Árja Inger Eline Eriksen Fjellgren.	Evttohus ovddiduvvon Árjja Inger Eline Eriksen Fjellgren bokte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet (AP) Per Mathis Oskal, Alessia Reina og John Kappfjell og fra Nordkalottfolket Tor Mikkola stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Bargiidbellodaga (BB) Per Mathis Oskal, Alessia Reina ja John Kappfjell, ja Nordkalottfolket Tor Mikkola dorjot:
Forslag 4	Evttohus 4
Nytt siste avsnitt i del II: Sametinget støtter kravet om at forvaltningen av sjølaksefiske må komme inn under Næring og Fiskeridepartementet.	Ođđa cealkkaoassi II oasii lohppii: Sámediggi doarju gáibádusa ahte mearraluossabivddu hálddašeapmi galgá biddjojuvvot Ealáhus- ja Guolástusdepartemeantta vuollásažžan.
Forslag fremmet av Nordkalottfolket Tor Mikkola.	Evttohus ovddiduvvon Nordkalottfolket Tor Mikkola bokte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet (AP) Per Mathis Oskal, Alessia Reina og John Kappfjell, og fra Árja Inger Eline Eriksen Fjellgren stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Bargiidbellodaga (BB) Per Mathis Oskal, Alessia Reina ja John Kappfjell, ja Árjja Inger Eline Eriksen Fjellgren dorjot:
Forslag 5	Evttohus 5
Nytt avsnitt 11 i del II: Sametinget skal jobbe for at alle båter som deltar i norsk fiskeri, skal være pålagt å ha påmontert AIS.	Ođđa 11. teakstaoassi II oassái: Sámediggi áigu bargat dan nala ahte buot fatnasat mat servet Norgga guolásteapmái, galget geatnegahttojuvvot bidjat gitta AIS.
AIS er et sporingsystem som gjør at båtene blir sporet til enhver tid, og kontrollmyndigheter kan følge de på datasystemer.	AIS lea ohcanreaidu mainna sáhttá fatnasiid gávdnat vaikko goas, ja dárkkistaneiseválddit sáhttet čuovvut daid dihtorvuogádagaiguin.
Montert AIS i fiskebåtene vil gjøre fiskefusk nærmest umulig og dette vil mest sannsynlig frigi kvote til de som ikke fusker.	Go bidjá gitta AIS, de lea meastta veadjemeahttun verrošit guliiguin, ja dat boahtá vuordimis luvvet eriid sidjiide geat eai verroš.
Kravet må også gjelde turistfiskere, slik at man får bedre kontroll med denne næringen.	Gáibádus ferte maid gustot turismaguolásteapmái, nu ahte mii oažžut buoret dárkku dan ealáhusas.
Den ekstra premien med dette er at fiskere og turistfiskere får styrket sikkerhet, da båtene lett kan spores gjennom Internettprogrammer.	Liigevuoitun dás lea ahte guolásteaddjit ja turismaguolásteaddjit ožžot nannejuvvot sihkarvuođa, danin go fatnasiid šaddá álkit gávdnat interneahttaprográmmaiguin.
Forslag fremmet av Arbeiderpartiet (AP) Per Mathis Oskal.	Mearkkašupmi ovddiduvvon bargiidbellodaga Per Mathis Oskal bokte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet John Kappfjell, Alessia Reina og fra Árja Inger Eline Eriksen Fjellgren stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut bargiidbellodaga John Kappfjell ja Alessia Reina, ja Árjja Inger Eline Eriksen Fjellgren dorjot:
Forslag 6	Evttohus 6
Tillegg til første avsnitt: Vi må legge bærekraft til grunn i forvaltningen av ressurser og områder, men da må bærekraft forstås ut fra et evighetsperspektiv.	Lasáhus vuosttáš teakstaoassái: Mii fertet bidjat ceavzilvuođa vuođđun resurssaid ja guovlluid hálddašeapmái, muhto dalle ferte ceavzilvuođa áddet agálašvuođaperspektiivvas.
Definisjonen av bærekraft må samsvare med FN-rapporten «Vår felles fremtid- Our Common Future».	Ceavzilvuođa definišuvdna ferte dávistit ON-raportii “Min oktasaš boahtteáigi Our Common Future».
Begrepet ble lansert av Gro Harlem Brundtland som ledet arbeidet i 1987- “Bærekraftig utvikling er utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov.	Doahpaga lanserii Gro Harlem Brundtland guhte jođihii barggu 1987:s – “Ceavzilis ovdáneapmi lea dakkár mii duste dáláš sohkabuolvvaid dárbbuid almmá unnitkeahttá boahtteáiggi sohkabuolvvaid vejolašvuođaid iežaset dárbui.
” Samtidig omfatter bærekraftbegrepet særlig økonomiske, økologiske og kulturelle sider i samfunnet.	” Seammás siskkilda ceavzilvuođa doaba erenoamážit ekonomalaš, ekologalaš ja kultuvrralaš beliid servodagas.
Det er viktig for Sametinget at dette blir fulgt opp i det videre arbeidet.	Sámediggái lea deaŧalaš čuovvulit dán barggus viidáseappot.
Forslag fremmet av Nordkalottfolket Tor Mikkola.	Evttohus ovddiduvvon Nordkalottfolket Tor Mikkola bokte.
Forslag 7	Evttohus 7
Nytt 2. siste avsnitt under del II: De nye kravene til fartøyinnstruks gjør at de som ikke har fått godkjent båtene sine innen en satt tidsfrist, mister retten til å drive fiske.	Ođđa nubbinmaŋemus cealkkaoassi II oassái: Fanasgohččosa ođđa gáibádusat dagahit dan ahte sii geat eai leat ožžon dohkkehuvvot fatnasiid biddjojuvvon áigemeari siste, masset bivdovuoigatvuođa.
Dette gjelder også ved andre krav til sertifisering og kurs for mannskap.	Dát guoská maiddái eará gáibádusaide nugo sertifiseremii ja bivdiid kurssaide.
Disse kravene er noe nytt som er innført, og koster for enkelte båteier store summer, og med dette vil man fjerne en stor del av båtene under 11 m, da de ikke har økonomi til å få båtene sertifisert.	Dát leat ođđa gáibádusat mat leat váldojuvvon atnui, ja leat hui divrasat ovttaskas fanaseaiggádii, ja dainna báhcá stuorra oassi fatnasiin mat leat vuollel 11 mehtera olggobeallái, danne go sis ii leat ráđđi sertifiseret fatnasiid.
Kravet til fartøyinnstruks vil gå hardt utover de sjøsamiske områdene.	Fanasgohčus čuohcá garrasit mearrasámi guovlluide.
Kravet til fartøyinstruks er en ny ordning på båter under 10,67 m, som ennå ikke er trått i kraft for de eldste båtene.	Fanasgohčusgáibádus lea ođđa ortnet fatnasiidda mat leat vuollel 10,67 mehtera, mii vuos ii leat gustogoahtán boarráseamos fatnasiidda.
Denne ordningen er ment å sørge for bedre sikkerhet på fiskefartøy.	Dán ortnega ulbmilin lea fuolahit buoret sihkarvuođa bivdofatnasiin.
Nye fartøy som blir bygget, er bygget etter strenge krav til sikkerhet og vil dermed ikke trenge slik instruks.	Ođđa fatnasat mat huksejuvvojit, huksejuvvojit čavga sihkarvuođagáibádusaid mielde ja dieinna lágiin eai dárbbaš dán lágan gohččosa.
De gamle båtene har vært brukt til fiske i mange år og har naturligvis vært utprøvd og brukt jevnlig.	Boares fatnasat leat geavahuvvon bivddus ollu jagiid ja dat leat lunddolaččat geahččaluvvon ja geavahuvvon jeavddalaččat.
Kravet til sikkerhetsutstyr har vært i mange år, og reaksjoner som har vært gjennomført på båter som ikke har godkjent sikkerhetsutstyr, har vært at båten ikke har fått lov å gå fra kai før sikkerhetsutstyr er på plass.	Gáibádus sihkarvuođa reaidduide lea leamaš ollu jagiid, ja reakšuvnnat maid fatnasat leat ožžon main eai leat sihkarvuođa reaiddut, leat leamaš ahte fanas ii beasa guođđit gádja ovdal go sihkarvuođa reaiddut leat sajis.
Sametinget mener at med krav til sikkerhetsutstyr og tekniske krave til bygging av nye fartøy er tilstrekkelig for å sikre fiskernes trygghet på havet.	Sámediggi oaivvilda ahte gáibádus sihkarvuođa reaidduid ektui ja teknihkalaš gáibádusat ođđa fatnasiid huksemii leat dohkálaččat guolásteddjiid sihkarvuođa sihkkarastimii meara alde.
I §21 første ledd står det blant annet «Videre kan det stilles krav til faglige og tekniske forutsetninger, herunder fartøy og utstyr, og til eiers og mannskaps behov for å kunne drive fiske.	§ 21 vuosttaš lađđasis čuožžu earret eará «Videre kan det stilles krav til faglige og tekniske forutsetninger, herunder fartøy og utstyr, og til eiers og mannskaps behov for å kunne drive fiske.
Det kan også fastsettes et største antall fartøy som skal gis adgang til fisket.	Det kan også fastsettes et største antall fartøy som skal gis adgang til fisket.
» Noe som gjør at man mister retten til å fiske dersom man ikke oppfyller krav som blir satt til den enkelte fartøyeier.	» Dán geažil masset bivdovuoigatvuođa jos eai ollašuhte gáibádusa mii lea biddjojuvvon ovttaskas fanaseaiggádii.
Etter §21 i deltakerloven fjerde ledd, har fiskere i samiske områder en rett til å drive fiske.	Oasseváldilgága § 21, njealját lađđasa mielde, lea guolásteddjiin sámi guovlluin vuoigatvuohta bivdit.
Denne retten står over det som står i første ledd ut fra ordlyden i lovverket.	Dát vuoigatvuohta manná badjel dan mii čuožžu vuosttaš lađđasis láhkadahkosa sátnádeami vuođul.
«Uten hinder av bestemmelser fastsatt i medhold av første ledd har personer som er bosatt i Finnmark, kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen, Karlsøy, Lyngen og Storfjord og de områder med sjøsamisk innslag i resten av Troms og Nordland som Kongen fastsetter, rett til å fiske torsk, hyse og sei med konvensjonelle redskaper.	«Uten hinder av bestemmelser fastsatt i medhold av første ledd har personer som er bosatt i Finnmark, kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen, Karlsøy, Lyngen og Storfjord og de områder med sjøsamisk innslag i resten av Troms og Nordland som Kongen fastsetter, rett til å fiske torsk, hyse og sei med konvensjonelle redskaper.
Retten etter første punktum gjelder bare for den som står i fiskermanntallet og eier et merkeregistret fartøy under 11 meter.	Retten etter første punktum gjelder bare for den som står i fiskermanntallet og eier et merkeregistret fartøy under 11 meter.
Kongen kan ved forskrift fastsette at bestemmelsen i første punktum også gjelder andre fiskerier.»	Kongen kan ved forskrift fastsette at bestemmelsen i første punktum også gjelder andre fiskerier.»
Dette betyr i prinsippet at båteiere i samiske områder ikke kan miste retten til å fiske, dersom de ikke oppfyller tekniske krav til båt og fisker.	Dát mearkkaša prinsihpas dan ahte fanaseaiggádat sámi guovlluin eai sáhte massit bivdovuoigatvuođa, jos eai deavdde teknihkalaš gáibádusaid fatnasa ja guolásteaddji ektui.
Sametinget vil jobbe for at tekniske krav til båter og mannskap ikke kan føre til tap av rettigheter.	Sámediggi áigu bargat dan nala ahte teknihkalaš gáibádusat fatnasiidda ja fanasbargiide eai dagat ahte masset vuoigatvuođaid.
Sametinget vil også jobbe for at kravet til fartøyinstruks på båter under 10,67 m skal bort, slik at det kun blir krav til bygging av fartøy og til sikkerhetsutstyr.	Sámediggi áigu bargat dan ala ahte fanasgohčusgáibádus fatnasiidda mat leat vuollel 10,67 mehtera galgá eret, nu ahte šaddá gáibádus dušše fatnasiid huksemii ja sihkarvuođa reaidduide.
Forslag fremmet av Fremskrittspartiet Arthur Tørrfoss:	Evttohus ovddiduvvon Ovddadusbellodaga Arthur Tørrfoss bokte:
Forslag 8	Evttohus 8
Sametingets årlige sak om fiskeripolitikk Fiskeri og andre ressurser som det er mulig å høste av i havet, er nasjonale ressurser og skal forvaltes deretter.	Sámediggeráđi evttohusa sadjái: Guolásteapmi ja eará resurssat maid sáhttá ávkkástallat mearas, leat nationála resurssat ja galget hálddašuvvot dan mielde.
Dette skal gjøres ut fra et kunnskapsbasert reguleringsregime som sikrer et optimalt uttak av biomasse knyttet til de enkelte bestander.	Dat galget hálddašuvvot máhttovuđot regulerenmálle mielde mii sihkkarastá buoremus lági mielde háhkat bioávdnasiid iešguđet šlájain.
Norsk fiskerinæring er en subsidiefri næring som hevder seg meget godt i den globale konkurransen.	Norgga guolástusealáhusas eai leat ruhtaveahkit mii birge bures máilmmiviidosaš gilvvus.
Gjeldende regelverk, som er blitt styrket og modernisert de siste årene, sikrer en variert fiskeflåte og en industristruktur hvor det er plass til både små og store bedrifter.	Dálá njuolggadusat, mat leat buoriduvvon ja ođasmahttojuvvon maŋimus jagiid, sihkkarastet máŋggalágan guollefatnasiid ja industriijavuogádaga mas lea sadji sihke unna ja stuora fitnodagaide.
Et velfungerende marked der det skapes arbeidsplasser og verdier i norske kystsamfunn over hele landet, er også en viktig forutsetning for videre utvikling av fiskerinæringen.	Buresdoaibmi márkan gos šaddet bargosajiid ja árvvut Norgga riddoservodagaide miehtá riika, leat maid dehálaš eaktun viidásetovddidit guolástanealáhusa.
Sametinget mener at Deltakerloven og Råfiskloven må gjennomgås og moderniseres.	Sámediggi oaivvilda ahte Oassálastinlága ja Lága njuoskaguliid gávppašeami birra ferte geahčadit ođasmahttit.
Salgslagenes monopol på førstehåndsomsetning av fisk og bostedskravet ved generasjonsskifte i fiskebåtrederier er blant de ting som vil måtte endres.	Vuovdinservviid aktogávpelohpi guliid vuosttašvuovdimis, ja orrungáibádus fanaseaiggádiid buolvvaid gaskka sirdin leat áššit maid ferte rievdadit.
Sametinget ønsker å utvikle et system med omsettelige kvoter, hvor hele landet ses under ett.	Sámediggi háliida ráhkadit vuogádaga mas earit leat gávpegálvun, ja mas olles riika gehččojuvvo okta áššin.
Sametinget mener at man må fastsettes totalkvoter for de ulike fiskeriene slik at ressursene forvaltes med tanke på langsiktig og bærekraftig avkastning og optimal utnyttelse av fiskebestandene.	Sámediggi oaivvilda ahte ferte mearridit oppalašeriid iešguđet guollešlájaide nu ahte resurssat hálddašuvvojit guhkesáiggi ja ceavzilis gánnáhahttivuođain ja buoremus lági mielde buot guollehivvodagain.
Dette kan blant annet gjøres gjennom omsettelige kvoter og tilrettelegging for et tett samspill mellom bedrifter, bransjer, forskningsmiljøer og andre aktører.	Dán sáhttá dahkat omd. go bidjá eriid gávpegálvun ja heiveheami bokte lagas ovttasdoaibmama fitnodagaid gaskka, fidnosurggiid, dutkanbirrasiid ja eará aktevrraid gaskka.
Tillatelser til å utnytte deler av ressursene i havet skal tildeles av staten.	Lobiid ávkkástallat osiin mearas galgá stáhta juolludit.
Disse tillatelsene skal kunne omsettes mellom aktørene i næringen.	Dákkár lobit galget sáhttit leat gávpegálvun ealáhusa aktevrraid gaskka.
Det er også viktig å sikre ordninger som ivaretar rekruttering innenfor fiskerinæringen.	Lea maid dehálaš sihkkarastit ortnegiid mat fuolahit rekruterema guolástusealáhussii.
Sametinget vil be Stortinget stimulere til ytterligere brukerstyrt forskning på utnyttelse av fiskeressursene, herunder potensial for mottak og foredling av levende fisk.	Sámediggi áigu bivdit Stuoradikki movttiidahttit čađahit vel eanet geavaheaddjeheivvolaš dutkama guolleresurssaid ávkkástallama birra, maiddái vejolašvuođaid vuostáiváldima oktavuođas ja ealli guliid gaskkusteamis.
Dette kan sikre en bedre og mer forutsigbar råvaretilgang.	Dát sáhttá sihkkarastit buoret ja eanet einnostahtti vuođđobuvttaháhkama.
Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og råder Sametinget til å vedta følgende: Sametinget støtter forøvrig sametingsrådets forslag til innstilling.	Lávdegotti ráva Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat: Sámediggi doarju muđui sámediggeráđi árvalusa.
Arbeiderpartiet v/ representant Ronny Willhelmsen støtter Tor Mikkola, Nordkalottfolket sin merknad 2	Sámedikki dievasčoahkkin - 048/18 Doarjja lávdegotti mearkkašupmái Bargiidbellodat, áirras Ronny Wilhelmsen doarju Tor Mikkola mearkkašupmi 2.
Sametinget konstaterer at befolkningen og fiskerne i samiske sjøområder skal benytte sin opparbeidet rett ved alderstidsbruk og sedvane, til fiske og bruken av de marine ressursene i sjøsamiske områder.	DC - Mearrádus: Sámediggi gávnnaha ahte sámi mearraguovlluid álbmot ja guolásteaddjit galget geavahit oamastuvvon vuoigatvuođa dološ áiggi rájes geavaheami ja virolašvuođa vuođul guolásteapmái ja mearrasámi guovlluid mariidna resurssaid geavaheapmái.
Dette gjelder også sjølaksefiske.	Dát guoská maiddái mearraluossabivdui.
Retten i de ulike fiskeriene skal være gratis og av en slik størrelse at en kan leve av, og gjennom dette også legge til rette for nyrekruttering.	Vuoigatvuohta iešguđet guolástemiide galgá leat nuvttá ja dakkár sturrodagas ahte dainna sáhttá birget, ja dakko bokte maiddái láhčit ođđarekrutteremii.
Sametinget ber om at regelverket i fiskeriene gjennomgås med tanke på likestilling slik at både menn og kvinner med omsorgsoppgaver har en reell mulighet til å være yrkesfiskere med eget fartøy, både i lukket og åpen gruppe.	Sámediggi bivdá ahte guolástusnjuolggadusat geahčaduvvojit dásseárvvu jurddašemiin nu ahte sihke almmáiolbmuin ja nissonolbmuin geain leat fuolahusbarggut lea duohta vejolašvuohta doaibmat ámmátguolásteaddjin iežas fatnasiin, sihke gitta ja rabas joavkkus.
DEL I Sametinget går inn for at områdene hvor registrerte fiskere som har båt under 11 meter og bor i områdene som beskrives i Deltakerloven § 21, og betegnes i dagens fiskeriforvaltningen som «Det geografiske virkeområdet til Sametingets søkerbaserte tilskuddsordninger» med forkortelsen STN-området, heretter skal hete Samisk fiskerrettighetsområde med forkortelse SFR-området, og omfatter følgende området:	OASSI I Sámediggi evttoha ahte dat guovllut gos registrerejuvvon guolásteddjiin leat vuollel 11 mehtera guhkkosaš fatnasat ja gos sii ásset dakkár guovlluin mat lea válddahuvvon Oassálastinlága paragráfas 21, ja dálá guolástushálddašeamis namahuvvojit Sámedikki ohcanvuđot doarjjaortnegiid geográfalaš guovlun, oaniduvvon SED-guovlun, dás rájes galgá gohčoduvvot Sámi guolástanvuoigatvuođaguovlun oanádusain SGR-guovlu, čuovvovaš guovlluin:
Finnmark: Hele Troms: Karlsøy, Kåfjord, Nordreisa, Kvænangen, Lyngen, Skjervøy, Storfjord, Balsfjord, Sørreisa, Salangen, Gratangen, Lavangen, Skånland og deler av Tromsø kommune.	Finnmárku: Olles Romsa: Gálsa, Gáivuotna, Ráisa, Návuotna, Ivgu, Skiervá, Omasvuotna, Báhccavuotna, Ráisavuotna, Siellatgielda, Rivttát, Loabát, Skánit ja oasit Romssa suohkanis.
Nordland: Narvik, Hamarøy, Tysfjord og Evenes.	Nordlánda: Áhkánjárga, Hábmer, Divtasvuotna ja Evenášši.
DEL II Sametinget arbeider også for at høsting og videreforedling av marine ressursene tilfaller de områder der ressursen er, og her legger grunnlaget for produksjon av kortreist mat.	OASSI II Sámediggi bargá maid dan ala ahte ávkkástallan mariidna resurssaiguin ja daid viidáseappot ráhkadeapmi galgá gullat daidda guovlluide gos resurssat leat, ja doppe doibmet vuođđun oanehisgaskka fievrriduvvon biepmu buvttadeapmái.
Sametingets arbeider for at all høsting av de marine ressursene tuftes på en langsiktig og bærekraftig ressursutnyttelse i nordområdene.	Sámediggi bargá dan ala ahte buot ávkkástallan mariidna resurssaiguin vuođđuduvvo guhkes áiggi ja ceavzilis resursaávkkástallamii davveguovlluin.
Sametinget støtter derfor opp om de foreliggende forvaltningsreglene ved fastsetting av totalkvotene av torsk, hyse, sei og blåkveite (TAC) i nordområdene, som sikrer en langsiktig bærekraftig forvaltning av gytebestandene.	Danne doarju Sámediggi dálá hálddašannjuolggadusaid ollislaš dorske-, sáide-, dikso- ja čáhppesbáldáeriid (TAC) mearrideamis davveguovlluin, mii sihkkarastá gođđomáddodagaid guhkesáigásaš ceavzilis hálddašeami.
En slik forvaltning vil skape stabilitet i fangstleddet, landindustrien og i markedet.	Dakkár hálddašeapmi addá dássidis sálašlađđasa, gáddeindustriija ja márkana.
Ved forvaltning av kysttorsk støtter Sametinget vedtatt oppbyggingsplanen med en kvoteavsetning på 21 000 tonn.	Riddodorski hálddašeami oktavuođas Sámediggi doarju mearriduvvon veaddjáhanplána 21 000 tonnasaš earrevárremiin.
I forvaltningen av lodde i Barentshavet tar Sametinget utgangspunkt i at lodda har en spesiell viktig ernæringsmessig rolle (som mat) i biologiske sammenheng og oppbygging av ulike bestander i Barentshavet og på kysten, da den er en av de viktigste matkildene til en rekke andre bestander som er viktige for lønnsomhet i fiske og bosetting i sjøsamiske områder.	Šákšahálddašeami oktavuođas Barentsmearas bidjá Sámediggi vuođđun ahte šákša lea Barentsábi ja rittu iešguđet máddodagaid erenoamáš deaŧalaš biologalaš biebmu go dat lea okta deaŧaleamos biebmogáldun ollu eará máddodagaide mat leat deaŧalaččat gánnáheapmái guolásteamis ja ássamii mearrasámi guovlluin.
Sametinget vil derfor i utgangspunktet ikke støtte et fiske etter lodde, men i tilfelle det blir vedtatt å åpne for loddefiske, er det et krav fra Sametingets side at hoveddelen av oppfisket kvantumet skal gå til konsum, og ikke til mel eller olje.	Danne ii leat nu ahte Sámediggi vuolggasajis doarju šákšabivddu, muhto jus šákšabivdu rahppojuvvo, de gáibida Sámediggi ahte váldooassi bivdojuvvon earis galgá geavahuvvot borramuššan, ii ge jáffun dahje oljun.
Sametinget opprettholde sitt krav om at det innføres en kystfiskekvote i NVG-sild, som forvaltes på lik linje med hva som i dag er tilfelle med Kystfiskekvoten i fiske etter torsk (Jf. Deltakerloven § 21).	Sámediggi doalaha iežas gáibádusa ahte ásahuvvo riddoguolástusearri Norgga giđđagođđisallida (dg. NVG-sild) várás, mii hálddašuvvo seamma láhkai go dorskebivddu riddoguolástusearri dál (gč. Oassálastinlága § 21).
Sametinget støtter teinefiske etter reker da det også vil gi nye fiske- og inntektsmuligheter for lokale fjord- og kystfisker.	Sámediggi doarju reahkabivddu merddiiguin go dat maiddái addá ođđa bivdin- ja dinenvejolašvuođaid báikkálaš vuotna- ja riddoguolásteddjiide.
Sametinget støtter også forslaget om kartlegging, bestandsberegning og migrasjon av gråsel (havert) på strekningen fra grensen mot Norge og t.o.m. Kola på russisk side.	Sámediggi doarju maiddái evttohusa kártet deavutmáddodagaid ja -johtaleami Norgga rájá rájes gitta Guoládaga rádjai Ruošša bealde.
Sametinget støtter forslaget om å registrere smolt/laks som bifangst i pelagisk fiske (dvs. lodde, sild og makrell) i nordområdene.	Sámediggi doarju evttohusa registreret dan smoltta/luosa mii bivdojuvvo siidosálašin pelágalaš guolásteamis (dm. šákša, sallit ja makrealla) davveguovlluin.
Dvs. ved kysten og i Norskehavet og Barentshavet.	rittus ja Norggamearas ja Barentsmearas.
Retten til fiske for fiskere i sjøsamiske områder er hjemlet i Deltakerloven § 21 fjerde ledd, og er tillagt registrerte fiskere som har merkeregistrerte fartøy under 11 meter, og som bor i det geografiske virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling.	Mearrasámi guovlluid guolásteddjiid guolástanvuoigatvuohta lea vuođđuduvvon Oassálastinlága § 21 njeallját lađđasii, ja lea jurddašuvvon daidda guolásteddjiide geain lea vuollel 11 mehtera guhkkosaš mearkaregistrerejuvvon fanas ja geat ásset Sámedikki ealáhusovddideami doarjjaortnegiid geográfalaš doaibmaguovllus.
Retten gjelder fiske i både lukket og åpen gruppe.	Vuoigatvuohta gusto guolásteapmái sihke gitta ja rabas joavkkus.
For å øke lønnsomheten av fiske i åpen gruppe ble det avsatt en egen kvote (Kystfiskekvoten 3 000 tonn torsk) for at fiskere i åpen gruppen skal kunne leve like godt av sin rett som fiskere i lukket gruppe.	Lasihan dihtii gánnáheami rabas joavkku guolásteamis várrejuvvui sierra earri (Riddoguolástusearri 3 000 tonna dorski) vai rabas joavkku guolásteaddjit galget sáhttit birget seamma bures iežaset vuoigatvuođain go gitta joavkku guolásteaddjit ge.
Ved et stadig overfiske av gruppekvoten i åpen gruppe og nedgang i kvotene(som i dag) så resulterer dette bl.a. i at retten til fiske/kvotene (jf. Deltakerloven § 21) stadig blir mindre.	Go čađat bivdojuvvo menddo ollu rabas joavkku joavkoearis ja earit čađat uhccot (nu go dál), de boađusin lea earret eará ahte guolástan-/earrevuoigatvuođat (gč. Oassálastinlága § 21) uhccot dađistaga.
Dette gjør at de som har rett til fiske ikke kan leve av sin rett, noe som ikke er i forståelsen av forarbeidene til Deltakerloven § 21, fjerde ledd.	Dat dagaha ahte sii geain lea guolástanvuoigatvuohta, eai sáhte birget iežaset vuoigatvuođain, juoga mii ii čuovo Oassálastinlága § 21, njeallját lađđasa, ovdabargguid oaiviliid.
Sametinget vil ut fra dette jobbe aktivt for å hindre at retten til fiske blir redusert, slik det nå ligger til rette for.	Danne áigu Sámediggi árjjalaččat eastadit ahte guolástanvuoigatvuohta gáržžiduvvo, nu mo dál orru geavvamin.
For å oppnå denne målsettingen vil Sametinget opprettholde sitt krav om at retten til fiske som omtales i Deltakerloven § 21, fjerde ledd, - og som ikke er begrenset til om en er i åpen eller lukket gruppe – er like stor for alle som bor i sjøsamiske områder.	Juksan dihtii dán mihttomeari áigu Sámediggi doalahit gáibádusas ahte guolástanvuoigatvuohta mii máinnašuvvo Oassálastinlága § 21 njeallját lađđasis, - ja mii ii leat ráddjejuvvon rabas dahje gitta jovkui – galgá leat seamma stuoris buohkaide geat ásset mearrasámi guovlluin.
Retten skal ikke være omsettelig (dvs. gratis) og være av en slik størrelse at det er mulig å leve av.	Vuoigatvuođain ii galgga sáhttit gávppašit (dm. nuvttá) ja galgá leat dakkár sturrodagas ahte sáhttá birget dainna.
Turistfiske skaper i perioder et stort trykk i noen områder og i noen tilfeller har det kommet i konflikt med yrkes- og lokalt fiske.	Turistaguolásteapmi sáhttá muhtin áiggiid leat hui olu muhtin guovlluin ja muhtomin leat riiddut čuožžilan fidno- ja báikkálaš bivdiiguin.
Der dette er en utfordring bør turistfisket, i nært samarbeid med yrkesfiskere, kunne organiseres slik at det foregår i hensiktsmessige områder.	Dalle go dákkár hástalusat šaddet, de ferte turistabivdu, lagas ovttasbarggus fidnoguolásteddjiiguin, sáhttit organiseret nu ahte dáhpáhuvvá heivvolaš guovlluin.
Det bør i tillegg til de nye turistfiskereglene også innføres krav til AIS i båter i organisert turistfiske for å få bedre oversikt over dette fisket, samt bedre sikkerheten i denne flåten.	Dasa lassin fertejit ođđa turistaguolástannjuolggadusaide váldot mielde ahte fatnasat mat čađahit organiserejuvvon turistabivddu, bidjet fatnasii AIS, vai oažžut eanet dieđuid dán guolásteamis, ja maid sihkarvuođa dihte dáidda fatnasiidda.
Sametinget mener at kvotene for båter under 11 meter må økes betraktelig for å sikre bosetting og levedyktige samfunn i sjøsamiske områder.	Sámediggi oaivvilda ahte earit riddoguolásteddjiide fertejit lasihuvvot sihkkarastin dihte orruma ja ealli ja ceavzilis servodagaid mearrasámi guovlluin.
Økningen må komme fra trålerne som ikke bidrar til dette.	Dát lasáhus váldojuvvo feastonuhtiin mat eai mielddisbuvtte dákkár ássama.
Dagens kystflåte er i stand til å fiske året rundt, leverer fisk med høy kvalitet og sikrer dermed bosetting og levedyktige samfunn.	Dálá riddoguolástanfatnasat nagodit bivdit birra jagi, ja dan bokte sihkkarastet orruma ja ceavzilis servodagaid.
Sametinget vil at det skal innføres en egen kvote for fangst av hval for de som bor i dagens STNområde.	Sámediggi háliida ahte galgá váldojuvvot atnui sierra bivdoearri fállábivdui sin várás geat ásset STNguovllus.
Hvalfangst har vært en viktig del av kulturen på kysten i mange generasjoner, men etter stor kommersiell fangst i lang tid, ble det meste av hval sterkt redusert og hvalfangst langs kysten forsvant.	Fállábivdu lea leamaš deaŧalaš oassi rittu kultuvrras ollu sohkabuolvvaid, muhto maŋŋá stuorra kommersiealla bivddu guhkes áiggi, de vánui fális sakka ja fállábivdu rittus jávkkai.
Nå har bestanden av hval vært bærekraftig i lang tid uten at den tradisjonelle fangsten har blitt gjenopptatt i sjøsamiske områder.	Dál lea fálesnálli leamaš ceavzil guhkes áiggi almmá ahte árbevirolaš bivdu lea fas álggahuvvon mearrasámi guovlluin.
Det er nå på tide at det gis en egen kvote for tradisjonell fangst av både småhval og fangst av vågehval.	Dál lea áigi addit sierra bivdoeari árbevirolaš bivdui sihke smávit fállá ja vuotnabossu bivdui.
Sametinget vil jobbe for at det igangsettes et arbeid som skal gjeninnføre hvalfangst som en kulturbærende næring i dagens STN-områder, med egen kvote.	Sámediggi áigu bargat dan ala ahte álggahuvvo bargu fas váldit atnui fállábivddu kulturguoddi ealáhussan otnáš STN-guovllus, sierra bivdoeriin.
Sametinget vil også igangsette arbeidet med å se på fangstmetoder for å drive human fangst med mindre fartøy, og hvordan man kan få godkjent fangst og behandling av kjøtt og biprodukter.	Sámediggi áigu maiddái geahčadišgoahtit bivdovugiid movt čađahit humána bivddu unnit fatnasiiguin, ja movt sáhttá oažžut dohkkehuvvot bivdu ja bierggu giehtadeapmi ja oalgebuktagat.
Saken avsluttet 27.09.18 kl. 11.50	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 27.09.18 dii. 11.50
Ášši/Sak 049/18	Ášši 049/18
Sametingets plenum Dato: 25.09.2018-28.09.2018	Sámedikki dievasčoahkkin 25.09.2018-28.09.2018
Ášši/Sak 007/18	Ášši 007/18
Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen Dato: 11.09.2018-13.09.2018	Bajásšaddan- fuolahus- ja oahppolávdegoddi 11.09.2018-13.09.2018
Formidling av samisk litteratur	Sámi girjjálašvuođa gaskkusteapmi
Arkivsaknr. 18/2375	Áššenr. 18/2375
Vedlegg	Meannudeamit
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi mearrádusárvalus:
Sametinget ønsker en større effekt av midlene med hensyn på produksjon og formidling av samisk litteratur.	Sámediggi háliida buoret beaktilvuođa ruđaide mat leat sámi girjjálašvuođa buvttadeami ja gaskkusteami várás.
Økte ressurser til formidling vil bety at man kan jobbe mer målrettet for å øke kompetansen og interessen for samisk litteratur i de samiske områdene.	Go leat eanet resurssat gaskkusteapmái, de mearkkaša dat ahte sáhttit eanet ulbmileappot bargat gelbbolašvuođa ja beroštumi buoridemiin sámi girjjálašvuhtii sámi guovlluin.
I tillegg er det nødvendig å øke støtte til produksjon av samisk litteratur for å få både flere og bedre utgivelser.	Dasa lassin lea dárbu lasihit doarjaga sámi girjjálašvuođa buvttadeapmái oažžun dihtii sihke eanet ja buoret almmuhemiid.
Direktetilskuddet fra Sametinget til bokbussene avvikles fra 1.1.2020.	Sámedikki njuolggodoarjja girjebussiide heaittihuvvo 01.01.2020 rájes.
I stedet opprettes det formidlingsstillinger med bred kompetanse innen samisk språk, litteratur og formidling.	Dan sadjái ásahuvvojit gaskkustanvirggit main lea govda gelbbolašvuohta sámi giela, girjjálašvuođa ja gaskkusteami siskkobealde.
Dette gjennomføres ved at det i tilknytning til Sametingets bibliotek opprettes stillinger i lule- og sørsamisk område.	Dát čađahuvvo dainna lágiin ahte Sámedikki bibliotehka oktavuhtii ásahuvvojit virggit julev- ja máttasámi guovllus.
Det vil være i samsvar med det som står i St.meld.nr. 23, 2008-2009 Bibliotek: «Sametingets bibliotek har det overordnede ansvaret for å styrke og utvikle bibliotektilbudet til det samiske folket», og vil bidra til at Sametingets bibliotek blir et bibliotek for hele det samiske området.	Dat dávista dasa mii čuožžu Stuorradiggedieđáhusas nr 23, 2008 – 2009 Bibliotehka: «Sametingets bibliotek har det overordnede ansvaret for å styrke og utvikle bibliotektilbudet til det samiske folket», (Sámedikki bibliotehkas lea bajimuš ovddasvástádus bibliotehkafálaldaga nannemis ja ovddideamis olles sámi álbmoga várás,) ja áigu váikkuhit dan ahte Sámedikki bibliotehka lea olles sámi guovllu bibliotehka.
I tillegg økes støtten til produksjon og oversetting av samisk litteratur til alle de samiske språkene, og de samiske forlagene oppfordres til å tilgjengeligjøre flere e-bøker.	Dasa lassin bajiduvvo doarjja sámi girjjálašvuođa buvttadeapmái ja jorgaleapmái buot sámegielaide, ja sámi lágádusat ávžžuhuvvojit addit olámuddui eanet e-girjjiid.
For å ivareta formidling og tilgjengelighet av samisk litteratur og for å ivareta produksjonen av litteraturen, må midlene settes av til tiltak med formål å styrke samisk litteratur.	Go galgá gozihit sámi girjjálašvuođa gaskkusteami ja fitnema, ja gozihit girjjálašvuođa buvttadeami, de fertejit ruđat biddjojuvvot doaibmabijuide dainna ulbmilin ahte nannet sámi girjjálašvuođa.
Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteens innstilling	BFOL - Mearrádus: Bajásšaddan-, fuolahus- ja oahppolávdegotti árvalus
Innledning	Álggahus
Sametingets oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomité har behandlet sak 007/18 Formidling av samisk litteratur.	Sámedikki Bajásšaddan-, fuolahus- ja oahppolávdegoddi lea meannudan 007/18 Sámi girjjálašvuođa gaskkusteapmi.
Merknader	Mearkkašumit
Merknad fremmet av Arbeiderpartiet (AP) Jørn Are Gaski.	Mearkkašupmi ovddiduvvon Bargidbellodaga (BB) Jørn Are Gaski bokte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet (AP) Marit Kirsten Anti Gaup, fra Samefolkets parti Ann-Elise Finbog, og fra Nordkalottfolket Kjellrun Wilhelmsen stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Bargidbellodaga (BB) Marit Kirsten Anti Gaup, Sámeálbmot beollodaga Ann-Elise Finbog, ja Nordkalottfolket Kjellrun Wilhelmsen dorjot:
Merknad 1	Mearkkašupmi 1
Formidling av samisk litteratur	Sámi girjjálašvuođa gaskkusteapmi
Sametinget har innehatt forvaltningen av de samiske bok- og kulturbusser siden 2002, og disse har vært viktige samiske kulturinstitusjoner i de samiske samfunn.	Sámediggi lea hálddašan sámi girje- ja kulturbussiid 2002 rájes, ja dat leat leamaš deaŧalaš sámi kulturásahusat sámi servodagas.
Bok- og kulturbussene spiller en viktig rolle i formidlingen av samisk litteratur, samtidig som tilgang på annet bibliotek materiale gjøres tilgjengelig for et bredt publikum.	Girje- ja kulturbussiin lea deaŧalaš rolla sámi girjjálašvuođa gaskkusteamis, seammás go eará bibliotehkaávdnasat buktojuvvojit olbmuide viidát.
Bok- og kulturbusser er også viktige møteplasser for brukerne.	Girje- ja kulturbusset leat maiddái deaŧalaš deaivvadanbáikkit geavaheddjiide.
Tiltaket med bok- og kulturbussene er i de fleste tilfeller grenseoverskridende samarbeid mellom kommuner, fylker og mellom nasjonalstatene Sverige og Finland.	Girje- ja kulturbussedoaibmabijus lea eanaš oktavuođain rájá rastá ovttasbargu gielddaid, fylkkaid ja Ruoŧa ja Suoma stáhtaid gaskka.
Dette samarbeidet gir en effektiv utnyttelse av de midler som tildeles kulturinstitusjonen.	Dát ovttasbargu dagaha dan ahte dat ruđat mat juolluduvvojit geavahuvvojit árjjalaččat kulturásahussii.
Tjenestetilbudet med bok- og kulturbussene er et helårstilbud til den samiske befolkningen fra Hedmark og nordover, og er organisert til å gi jevnlig besøksfrekvens i utkantområdene.	Girje- ja kulturbusse bálvalusfálaldat doaibmá birra jagi sámi álbmoga várás Hedmárkku rájes davás guvlui, ja dán organiserema geažil galleda dat jeavddalaččat doaresbeale guovlluid.
Disse medlemmene betrakter sametingsrådets forslag om nedleggelse av bokbussene som et sentraliseringstiltak, noe disse medlemmene tar sterk avstand fra.	Dát miellahtut oaidnet ahte Sámediggeráđi evttohus heaittihit girjebussiid lea guovddáštahttin doaibmabidju, man mii gal eat eisege doarjjo.
Merknad fremmet av Arbeiderpartiet (AP) Jørn Are Gaski.	Mearkkašupmi ovddiduvvon Bargidbellodaga (BB) Jørn Are Gaski bokte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet (AP) Marit Kirsten Anti Gaup, fra Samefolkets parti Ann-Elise Finbog, og fra Nordkalottfolket Kjellrun Wilhelmsen stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Bargidbellodaga (BB) Marit Kirsten Anti Gaup, Sámeálbmot beollodaga Ann-Elise Finbog, ja Nordkalottfolket Kjellrun Wilhelmsen dorjot:
Merknad 2	Mearkkašupmi 2
Sametingsrådet bør opprette formidlingsstillinger med bred kompetanse innen samisk språk, litteratur og formidling.	Sámediggeráđđi berre ásahit gaskkustanvirggiid viiddis gelbbolašvuođain sámi giela, girjjálašvuođa ja gaskkusteami siskkobealde.
Dette gjennomføres ved at det i tilknytning til Sametingets bibliotek opprettes stillinger i lule- og sørsamisk område.	Dat dahkkojuvvo dan bokte ahte Sámedikki bibliotehka oktavuhtii ásahuvvojit virggit julev- ja máttasámi guovllus.
Det vil være i samsvar med det som står i St.meld.nr. 23, 2008-2009 Bibliotek: «Sametingets bibliotek har det overordnede ansvaret for å styrke og utvikle bibliotektilbudet til det samiske folket», og vil bidra til at Sametingets bibliotek blir et bibliotek for hele det samiske området.	Dát dávistivččii dainna mii čuožžu stuorradiggedieđáhusas nr 23, 2008-2009 Bibliotehka «Sametingets bibliotek har det overordnede ansvaret for å styrke og utvikle bibliotektilbudet til det samiske folket», og vil bidra til at Sametingets bibliotek blir et bibliotek for hele det samiske området.
I tillegg bør støtten økes til produksjon og oversetting av samisk litteratur til alle de samiske språkene, og de samiske forlagene oppfordres til å tilgjengeliggjøre flere e-bøker.	Dasa lassin galggašii doarjaga lasihit sámi girjjálašvuođa buvttadeapmái ja jorgaleapmái buot sámi gielaide, ja ávžžuhit sámi lágádusaid almmuhit eanet e-girjjiid.
For å ivareta formidling og tilgjengelighet av samisk litteratur og for å ivareta produksjonen av litteraturen, må innsatsen økes til tiltak med formål å styrke samisk litteratur.	Gozihan dihtii sámi girjjálašvuođa gaskkusteami ja almmuheami ja girjjálašvuođa buvttadeami, ferte áŋgiruššat eanet dainna ulbmilin ahte nannet sámi girjjálašvuođa.
Merknad fremmet av Samefolkets parti Ann-Elise Finbog.	Mearkkašupmi ovddiduvvon Sámeálbmot beollodaga Ann-Elise Finbog bokte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet (AP) Jørn Are Gaski og Marit Kirsten Anti Gaup, og fra Nordkalottfolket Kjellrun Wilhelmsen stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Bargidbellodaga (BB) Marit Kirsten Anti Gaup ja Jørn Are Gaski, ja Nordkalottfolket Kjellrun Wilhelmsen dorjot:
Merknad 3	Mearkkašupmi 3
Bokbussene er en viktig samisk institusjon i mange samiske områder, særlig der samisk språk og kultur er utfordret.	Girjebusset lea deaŧalaš sámi ásahus ollu sámi guovlluin, erenoamážit doppe gos sámi giella ja kultuvra lea hástaluvvon.
Bokbussene formidler og bringer ut til folket samisk litteratur.	Girjebusset gaskkustit ja buktet sámi girjjálašvuođa álbmogii.
Det er like viktig som at litteratur produseres.	Dat lea seamma deaŧalaš go ahte girjjálašvuohta buvttaduvvo.
Derfor må bokbussene bestå.	Danne ferte girjebussiid bisuhit.
Sametinget er omtrent den eneste institusjonen som finansierer litteratur og annen skriftlig materiale på samisk.	Sámediggi lea birrasii áidna ásahus mii ruhtada girjjálašvuođa ja eará čálalaš ávdnasiid sámegillii.
Derfor er det viktig å styrke finansieringen av dette.	Danne lea deaŧalaš nannet dán ruhtadeami.
Det må gjøres gjennom at det overføres mer midler til dette, og at Sametinget i sine egne prioriteringer setter av tilstrekkelig med midler til denne produksjonen.	Dat ferte dahkkojuvvot dan bokte ahte dasa biddjojuvvojit eanet ruđat, ja ahte Sámediggi vuoruhemiinis várre doarvái ruđa dán buvttadeapmái.
Staten har strammet inn budsjettene og Sametinget har problemer med finansieringen av viktige språktiltak.	Stáhta lea čavgen bušeahtaid ja Sámedikkis leat váttisvuođa deaŧalaš gielladoaibmabijuid ruhtademiin.
Derfor er det problematisk at to viktige språklige tiltak settes opp mot hverandre.	Danne lea váttis go guokte deaŧalaš gielalaš doaibmabiju biddjojuvvojit vuostálaga.
Sametinget må derfor bistå kommuner og fylkeskommuner med finansieringen.	Danne ferte Sámediggi veahkehit gielddaid ja fylkkagielddaid ruhtademiin.
Kommuner og fylkeskommuner tåler ikke at det kuttes i Sametingets andel.	Gielddat ja fylkkagielddat eai gierdda šat dan ahte Sámedikki oassi sihkkojuvvo.
Som en midlertidig løsning foreslår disse medlemmene at inntil tilstrekkelige midler kan skaffes til veie for bedre finansiering av så vel bokproduksjon som opprettholdelse av bokbusstilbudet, kan kommuner og fylkeskommuner som i dag mottar tilskudd til språktiltak, bruke deler av dette tilskuddet til også å finansiere bokbuss tilbudet.	Gaskaboddosaš čoavddusin evttohit dát miellahtut ahte dassážii go leat doarvái ruđat buoridit girjebuvttadeami ruhtadeami ja bisuhit girjebussefálaldaga, sáhttet gielddat ja fylkkagielddat mat dál ožžot doarjaga gielladoaibmabijuide, geavahit oasi dán doarjagis maiddái girjebussefálaldaga ruhtadeapmái.
Bokbusstilbudet må utvikles videre og bli en sterkere kulturaktør enn det er i dag.	Girjebussefálaldaga ferte ovddidit viidáseappot ja dat ferte šaddat nannoseappo kulturaktevran go maid odne lea.
Forslag	Evttohusat
Forslag fremmet av Norske Samers Riksforbund (NSR) Niko Valkeapää.	Evttohus ovddiduvvon Norgga Sámiid Riikkasearvvi (NSR) Niko Valkeapää bokte.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers Riksforbund (NSR) Ann Karin Kvernmo, Piera Heaika Muotka, Vendla Katrin Nielsen, Nils Mikkelsen Utsi og Gunn Anita Jacobsen, fra Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti (NSR/SáB) Márjá-Liissá Partapuoli, fra Senterpartiet (SP) Elisabeth Erke, fra Arbeiderpartiet (AP) Jørn Are Gaski og Marit Kirsten Anti Gaup, fra Samefolkets parti Ann-Elise Finbog, og fra Nordkalottfolket Kjellrun Wilhelmsen stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Norgga Sámiid Riikkasearvvi (NSR) Ann Karin Kvernmo, Piera Heaika Muotka, Vendla Katrin Nielsen, Nils Mikkelsen Utsi ja Gunn Anita Jacobsen, Norgga Sámiid Riikkasearvvi / Sámeálbmot bellodaga (NSR/SáB) Márjá-Liissá Partapuoli, Guovddášbellodaga Elisabeth Erke, Bargiidbellodaga (BB) Jørn Are Gaski ja Marit Kirsten Anti Gaup, Sámeálbmotbellodaga Ann-Elise Finbog ja Nordkalottfolket Kjellrun Wilhelmsen dorjot:
Forslag 1	Evttohus 1
Første avsnitt siste setning endres til:	Vuosttaš teakstaoasi maŋimuš cealkka rievdaduvvo leat ná:
I tillegg er det nødvendig å øke støtte til produksjon av samisk litteratur for å få flere utgivelser.	Dasa lassin lea dárbu lasihit doarjaga sámi girjjálašvuođa buvttadeapmái oažžun dihtii eanet almmuhemiid.
Forslag fremmet av Norske Samers Riksforbund (NSR) Niko Valkeapää.	Evttohus ovddiduvvon Norgga Sámiid Riikkasearvvi (NSR) Niko Valkeapää bokte.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers Riksforbund (NSR) Ann Karin Kvernmo, Piera Heaika Muotka, Vendla Katrin Nielsen, Nils Mikkelsen Utsi og Gunn Anita Jacobsen, fra Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti (NSR/SáB) Márjá-Liissá Partapuoli, og fra Senterpartiet (SP) Elisabeth Erke stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Norgga Sámiid Riikkasearvvi (NSR) Ann Karin Kvernmo, Piera Heaika Muotka, Vendla Katrin Nielsen, Nils Mikkelsen Utsi ja Gunn Anita Jacobsen, Norgga Sámiid Riikkasearvvi / Sámeálbmot bellodaga (NSR/SáB) Márjá-Liissá Partapuoli, Guovddášbellodaga Elisabeth Erke dorjot:
Forslag 2	Evttohus 2
Andre avsnitt, ny fjerde setning: Etablert kontorstruktur for Sametinget skal ikke være styrende for fysisk plassering av disse stillingene.	Nubbi teakstaoassi, ođđa njealját cealkka: Kánturstruktuvra mii lea ásahuvvon Sámedikki várás ii galgga stivret gosa virggit fysalaččat biddjojuvvojit.
Slik at nytt andre avsnitt blir slik: Direktetilskuddet fra Sametinget til bokbussene avvikles fra 1.1.2020.	Nu ahte ođđa nubbi teakstaoassi šaddá ná: Njuolggodoarjja Sámedikkis girjebussiide heaittihuvvo 1.1.2020 rájes.
I stedet opprettes det formidlingsstillinger med bred kompetanse innen samisk språk, litteratur og formidling.	Dan sadjái ásahuvvojit gaskkustanvirggit main lea viiddis gelbbolašvuohta sámi giela, girjjálašvuođa ja gaskkusteami siskkobealde.
Dette gjennomføres ved at det i tilknytning til Sametingets bibliotek opprettes stillinger i lule- og sørsamisk område.	Dát dahkkojuvvo dan bokte ahte Sámedikki bibliotehka oktavuhtii ásahuvvojit virggit julev- ja máttasámi guvlui.
Etablert kontorstruktur for Sametinget skal ikke være styrende for fysisk plassering av disse stillingene.	Kánturstruktuvra mii lea ásahuvvon Sámedikki várás ii galgga stivret gosa dát virggit fysalaččat biddjojuvvojit.
Dette vil være i samsvar med det som står i St.meld.nr. 23, 2008-2009 Bibliotek: «Sametingets bibliotek har det overordnede ansvaret for å styrke og utvikle bibliotektilbudet til det samiske folket», og vil bidra til at Sametingets bibliotek blir et bibliotek for hele det samiske området.	Dát dávista dasa mii čuožžu stuorradiggedieđáhusas nr. 23, 20082009 Bibliotehkas: «Sametingets bibliotek har det overordnede ansvaret for å styrke og utvikle bibliotektilbudet til det samiske folket», og vil bidra til at Sametingets bibliotek blir et bibliotek for hele det samiske området.
Tredje avsnitt: "...	goalmmát teakstaoassi: "...
e-bøker, lydbøker og annen digital litteratur. " legges til.	e-gijjit, jietnagirjjit ja eará digitála girjjálašvuohta” lasihuvvojit.
Tredje avsnitt blir da: I tillegg økes støtten til produksjon og oversetting av samisk litteratur til alle de samiske språkene, og de samiske forlagene oppfordres til å tilgjengeliggjøre flere e-bøker, lydbøker og annen digital litteratur.	Goalmmát teakstaoassi šaddá dalle ná: Dasa lassin lasihuvvo doarjja sámi girjjálašvuođa buvttadeapmái ja jorgaleapmái buot sámi gielaide, ja ávžžuhit sámi lágádusaid almmuhit e-girjjiid, jietnagirjjiid ja eará digitála girjjálašvuođa.
Forslag fremmet av Arbeiderpartiet (AP) Jørn Are Gaski.	Evttohus ovddiduvvon Bargidbellodaga (BB) Jørn Are Gaski bokte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet (AP) Marit Kirsten Anti Gaup, fra Samefolkets parti Ann-Elise Finbog, og fra Nordkalottfolket Kjellrun Wilhelmsen stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Bargidbellodaga (BB) Marit Kirsten Anti Gaup, Sámeálbmot beollodaga Ann-Elise Finbog, ja Nordkalottfolket Kjellrun Wilhelmsen dorjot:
Forslag 3	Evttohus 3
Ny siste setning, første avsnitt: Sametingsrådet gjennomfører en evaluering av ordningen med bokbussene før endelig beslutning tas.	Ođđa maŋimuš cealkka, vuosttaš teakstaoasis: Sámediggeráđđi evaluere girjebussiid ortnega ovdal go loahpalaš mearrádus dahkkojuvvo.
Avsnitt 2, 3 og 4 strykes i sametingsrådets innstilling.	Sámediggeráđi árvalusas sihkkojuvvojit teakstaoasit 2, 3 ja 4.
Komiteens tilrådning	Lávdegotti ráva
Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og råder Sametinget til å vedta følgende: Sametinget støtter forøvrig sametingsrådets forslag til innstilling.	Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat: Sámediggi doarju muđui sámediggeráđi árvalusa.
Støtte til merknad fra komiteen Høyre v/representant Nils Ante Oskal Eira støtter merknad 1	Sámedikki dievasčoahkkin - 049/18 Doarjja lávdegotti mearkkašupmái Olgeš, áirras Nils Ante Oskal Eira doarju lávdegotti mearkkašupmi 1.
Merknad 4 - NSR, v/representant Márjá-Liissá Partapuoli, Flyttsamelista v/representant Anders Somby jr.	Mearkkašupmi 4 - NSR, áirras Márjá-Liissá Partapuoli ja Johttisápmelaččaid listu Eará doarjjamálle
Sametinget viser til at bokbusseiere har vist vilje, blant annet gjennom høringsinnspill, til å videreføre tilbudet med en annen finansieringsmodell.	Sámediggi fuomášahttá ahte girjebussaid ovdasvástideaddjit leat čájehan dáhttu, earret eará gulahallancealkámušaid bokte, viidáset doaimmahit girjebussaid eará doarjjamálliid bokte.
Sametinget ber Sametingsrådet gjennomføre en dialog med bokbusseierne for å avklare muligheten for regionale eller lokale avtaler om videreføring.	Sámediggi bivdá sámedikkeráđii šiehtadallat jus dálá girjebussaid ovddasvástideaddjiiguin lea dáhttu gávdnat beaktilis doaimmahan- ja doarjjamálle báikkálaččat dahje regiunálalaččat.
Sametinget setter som forutsetning at Sametinget ikke kan ta ansvar for fremtidige investeringer i bussparken, og Sametingets eventuelle driftstilskudd kan ikke overstige kr 500.000 pr buss.	Sámediggi bidjá eaktun šiehtadallamii ahte eat sáhte guoddit boahteáigge ođasmahttingoluid bussaide, ja ahte doaimmahandoarjja juolludeapmi juohke bussii ii galgga leat eanet go 500 000 kr.
Forslag 4 - Representant Arthur Tørfoss, Fremskrittspartiet Formidling av samisk litteratur Direktetilskuddet fra Sametinget til bokbussene avvikles fra 1.1.2020.	Evttohus 4 - Áirras Arthur Tørfoss, Ovddádusbellodat Sámi girjjálašvuođa gaskkusteapmi Njuolggadoarjja Sámedikkis girjebussiide heaittihuvvo 1.1.2020 rájes.
I stedet styrkes skolebibliotekene Bibliotek er viktig kilde til kunnskap.	Dan sadjái nannejuvvojit skuvlagirjerádjosat. Girjerádju lea deaŧalaš máhttogáldu.
I et kunnskapssamfunn som vårt er tilgang på informasjon av avgjørende betydning.	Min máhttoservodagas lea dieđuid oažžun vealtameahttun deaŧalaš.
I dagens samfunn hvor Internett er i ferd med å bli den dominerende kunnskapsbase, er det viktig at bibliotekene har evne til å omstille seg.	Dálá servodagas goas Interneahtta lea šaddamin diehtogáldun, lea deaŧalaš ahte girjerádjosiin lea vejolašvuohta dahkat nuppástusaid.
Sametinget er opptatt av at bibliotektjenester skal være gratis.	Sámediggái lea deaŧalaš ahte girjerádjobálvalusat leat nuvttá.
Alle skal ha anledning til å benytte bibliotekets tjenester.	Buohkain galgá leat vejolašvuohta geavahit girjerádjosiid bálvalusaid.
Skolebibliotekene er en viktig kunnskapsarena, derfor mener Sametinget at gode skolebibliotek er en viktig faktor for å oppnå elevenes læringsmål.	Skuvlagirjerádjosat leat deaŧalaš máhttoarenat, danne oaivvilda Sámediggi ahte buorre skuvlagirjerádju lea deaŧalaš faktuvra juksat ohppiid oahppomihtu.
Sametinget mener at bibliotekenes kjernevirksomhet må styrkes, men at aktiviteter med rene underholdningstilbud som konkurrerer med privat næringsliv, med fordel kan reduseres	Sámediggi oaivvilda ahte girjerádjosiid guovddáš doaimma ferte nannet, muhto doaimmaid main lea čielga guoimmuhanfálaldat mii gilvala priváhta ealáhusaiguin, sáhttá áinnas geahpedit.
Forslag 5 - Representant Ronny Wilhelmsen, Arbeiderpartiet	Evttohus 5 - Áirras Ronny Wilhelmsen, Bargiidbellodat
Sametinget utsetter saken og ber Sametingsrådet etablere dialog med kommuner, fylker og stat for å avklare muligheten for lokale eller regionale avtaler om finansiering av kultur- og bokbusser.	Sámediggi maŋida ášši ja bivdá Sámediggeráđi lágidit gulahallama suohkaniiguin, fylkkaiguin ja stáhtain čielggadit vejolašvuođa báikkálaš dahje regionála šiehtadusaid movt ruhtadit kultur- ja girjebussiid.
Sametinget forutsetter at Sametingsrådet gjør vurderinger av dialogen med berørte kommuner, fylker og stat og kommer tilbake til Sametingets plenum med sak hvor framtiden til de samiske kultur- og bokbussene avgjøres	Sámediggi vuordá ahte Sámediggeráđđi veardida gulahallama guoskevaš suohkaniiguin, fylkkaiguin ja stáhtain ja máhccá áššiin ruovttoluotta Sámedikki divasčoahkkimii gos sámi kultur- ja girjebussiid boahtteáigi mearriduvvo.
Forslag 6 - Representant Ann-Elise Finbog, Samefolkets parti	Evttohus 6 - Áirras Ann-Elise Finbog, Sámeálbmot bellodat Evttohus maŋidit ášši
Produksjon og formidling av samisk litteratur er viktig for bevaring og utvikling av samisk kultur og språk.	Sámi girjjálašvuođa buvttadeapmi ja gaskkusteapmi lea deaŧalaš sámi kultuvrra ja giela seailluheamis ja ovddideamis.
I alle år har finansieringen av dette vært en utfordring for det samiske samfunn.	Dan ruhtadeapmi lea álo leamaš hástalussan sámi servodahkii.
De siste 6 årene har dette vært særdeles vanskelig som følge av reduserte bevilgninger fra staten til Sametinget.	Maŋimuš guhtta jagi lea dat leamaš earenoamáš váttis danne go stáhta lea geahpedan juolludemiid Sámediggái.
Kulturbudsjettet til Sametinget har derfor ikke gitt rom for økt produksjon av samisk litteratur.	Danne ii leat kulturbušeahtta Sámediggái addán vejolašvuođa lasihit sámi girjjálašvuođa buvttadeami.
I dag ligger godkjente manus klar for produksjon og utgivelse hos samiske forlag, men mangel på finansiering hindrer utgivelse.	Otne leat sámi lágádusain mánusat mat leat dohkkehuvvon ja gergosat buvttaduvvot ja almmuhuvvot, muhto váilevaš ruhtadeapmi heađušta almmuheami.
Dette er uakseptabelt, ikke minst på bakgrunn av behovet for nyutgivelse av samiskspråklige bøker.	Dat lea dohkketmeahttun, earenoamážit danne go áiddoalmmuhuvvon sámegiel girjjit dárbbašuvvojit.
På denne bakgrunn er Sametinget presset til å foreta en prioritering av kulturmidler, der konsekvensene kan være nedleggelse av de samiske bokbussene.	Dan dihte Sámediggi bággejuvvo vuoruhit kulturruđaid nu ahte váikkuhussan sáhttá leat ahte sámi girjebusset šaddet heaittihuvvot.
Dette kan ikke aksepteres, ikke minst med bakgrunn i den viktige funksjon bokbussene har som kulturformidlere og redskap i det samiske grenseoverskridende samarbeidet.	Dan eat sáhte dohkkehit, erenoamážit dan deaŧalaš doaimma geažil mii girjebussiin lea kulturgaskkusteaddjin ja reaidun sámi rájáid badjel ovttasbarggus.
Samefolkets Parti/Sámeálbmot Bellodat mener Sametingsrådet må gå i dialog med eierne av de samiske bokbussene der finansiering og bruk av bokbusstilbudet drøftes.	Sámeálbmot Bellodat oaivvilda ahte Sámediggeráđđi ferte gulahallat sámi girjebussiid eaiggádiiguin ja singuin ságaškuššat ruhtadeami ja girjebussefálaldaga.
Her må også mulighetene for bruk av de språkmidler Sametinget overfører til kommunene vurderes brukt til finansieringen av bokbuss tilbudet, ref. vår merknad i behandlingen av denne sak i Oppvekst, omsorg og utdanningskomiteen.	Dás ferte maid árvvoštallat leago vejolaš geavahit giellaruđaid maid Sámediggi juolluda gielddaide girjebussefálaldaga ruhtadeapmái, ref. min mearkkašupmái dán ášši gieđahallamis Bajásšaddan-, fuolahus- ja oahppolávdegottis.
SfP/SáB ber også om at Sametinget venter med å avgjøre hvordan kulturmidlene skal fordeles til statsbudsjettet for 2019 er avklart.	SáB dáhttu maid Sámedikki maŋidit mearrádusa kulturruđaid juogadeamis dassážiigo 2019 stáhtabušeahtta lea čielggas.
På denne bakgrunn foreslår SfP/SáB at sak 49/18, «Formidling av samisk litteratur» utsetter til Sametingets budsjettmøte seinere i år.	Dán dihte SáB árvala ahte ášši 49/18 Sámi girjjálašvuođa gaskkusteapmi maŋiduvvo Sámedikki bušeahttačoahkkima rádjái maŋŋelis dán jagi.
Forslag 7 - Representant Kjellrun Wilhelmsen, Nordkalottfolket Formidling av samisk litteratur	Evttohus 7 - Áirras Kjellrun Wilhelmsen, Nordkalottfolket Sámediggi háliida bidjat eanet fokusa sámi girjjálašvuođa buvttadeapmái ja gaskkusteapmái.
Samisk litteratur omfatter både samiskspråklig litteratur og litteratur skrevet i en samisk kontekst, uavhengig av språklig tilhørighet.	Sámi girjjálašvuhtii gullet sihke sámegielat girjjálašvuođat ja girjjálašvuohta mii lea čállon oktavuođas sámevuhtii, sorjjasmeahttun giellagullevašvuođas.
Sametinget utarbeider en egen strategi for hvordan man best mulig kan få økt produksjon av samisk litteratur.	Sámediggi hábme sierra strategiija dasa movt buoremusat sáhttá nagodit buvttadit eanemus lági mielde sámi girjjálašvuođa.
Støtten til nyproduksjon av samisk litteratur bør økes, og det må fra forlagene legges vekt på å digitalisere flere bøker slik at disse blir tilgjengelig for flere.	Doarjja ođđabuvttadeapmái sámi girjjálašvuođas ferte lasihuvvot, ja ferte lágádusaid bealis heivehuvvot buorebut ahte digitaliseret girjjiid nu ahte eambbogiidda šaddet dat olahanmuddui.
Bokbussene er viktig i distriktene, samtidig er det et forbedringspotensial i drift av dagens bussvirksomhet.	Girjebusset leat dehálaččat boaittobealbáikkiide, seammás lea buoridanmunni otná bussedoaimmaheamis.
Det kan også søkes andre finansieringsmodeller.	Sáhttá maid geahččalit gávdnat eará ruhtadanmodeallaid.
Spesielt for distriktene, og for bygdeskoler, vil det være viktig å ha likeverdige tilbud med elever ved større skoler.	Earenoamážit boaittobealbáikkiide ja giliskuvllaide, de lea dehálaš ahte gávdno ovttaárvosaš fálaldat go buohtastahttá ohppiiguin stuorát skuvllain.
Ulike regioner melder om stort engasjement for bokbussene, og anser bokbussene som viktigste formidlingsaktør i samiske distrikter.	Iešguđet regiovnnat muitalit ahte lea stuora beroštupmi girjebussiide, ja sin mielas leat girjebusset deháleamos gaskkustanaktevrrat sámi boaittobealbáikkiin.
Bokbussene er et viktig tiltak for praktisering av samisk språk for samiskspråklige, og også for å vekke interessen for samisk språk og kultur blant norsktalende.	Girjebusset leat dehálaš doaibmabidjun go sámegielagat galget geavahit sámegiela, ja maiddái dasa ahte boktet beroštumi sámi gillii ja kultuvrii dárogielagiid gaskkas.
I alle samiske områder har man samme utfordringer i forhold til avfolking og nedlegging av bygdeskoler, og gjennom en velutviklet ambulerende bok- og kulturbuss, vil man kunne bidra til å opprettholde gode tilbud som bidrar til økt bolyst.	Buot sámi guovlluin leat seamma hástalusat áššiin nu go ahte olbmot fárrejit, skuvllaid heaittihit, ja buori johtti girje- ja kulturbussefálaldagain, sáhttá bisuhit buriid fálaldagaid ja hálu orrut dain guovlluin.
Sametinget understreker nødvendigheten av å videreføre og videreutvikle formidlingsvirksomheten som foregår ved de samiske bussene.	Sámediggi deattuha dárbbu mii lea, viidásetfievrridit ja viidásetovddidit gaskkustandoaimmaheami mii čađahuvvo sámi girjebussiin.
Direktetilskuddet fra Sametinget til bokbussene videreføres, men som del av videre utvikling går Sametinget i dialog med alle parter som er involvert i bokbussene, med mål å videreutvikle disse til et verktøy for å styrke og beholde bygdeskolene.	Sámedikki njuolggodoarjja joatkašuvvá, muhto oassin viidáset ovddideami, de áigu Sámediggi gulahallat buohkaiguin geain lea dadjamuš girjebussiid ektui, dainna ulbmiliin ahte viidásetovddidit daid reaidun nannet ja seailluhit giliskuvllaid.
Gjennom økt digitalisering vil bokbussene kunne gi enda mer tilpassede tjenester i de områder de opererer.	Eanet digitaliserema bokte sáhttet girjebusset fállat vel buorebut heivehuvvon bálvalusaid guovlluin gos dat doibmet.
Ved å utvide bokbussene til både bok- og kulturbusser over hele landet, vil man styrke den samiske kulturen blant både unge og eldre i distriktene, spesielt i sårbare områder som i sør-, lulesamisk og markasamiske områder.	Jus ráhkada girjebussiid nu ahte leat sihke girje- ja kulturbusset miehtá riikii, de nanne sámi kultuvrra sihke nuoraid ja vuorrasit olbmuid gaskkas boaittobealbáikkiin, earenoamážit rašes guovlluin nu go lulli-, julev- ja márkosámi guovlluin.
Saken påbegynt 27.09.18 kl. 11.50	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 27.09.18 dii. 11.50
Habilitetsvurdering Følgende representanter har bedt om habilitetsvurdering i sak 049/18: · Representant Kåre Olli, partipolitisk uavhengig · Representant Lars Filip Paulsen, Høyre · Representant Thomas Åhrèn, NSR	Bealátvuođaárvvoštallan Čuovvovaš áirasa leat bivdán bealátvuođaárvvoštallam ášši 049/18: · Áirras Kåre Olli, bellodat sorjjasmeahttun áirras · Áirras Lars Filip Paulsen, Olgeš · Áirras Thomas Åhrén, NSR
Plenumsledelsens innstilling: · Representant Kåre Olli, partipolitisk uavhengig - Inhabil · Representant Lars Filip Paulsen, Høyre - Inhabil · Representant Thomas Åhrèn, NSR - Habil	Dievasčoahkkinjođihangottii árvalus: · Áirras Kåre Olli, bellodat sorjjasmeahttun áirras - Bealálaš · Áirras Lars Filip Paulsen, Olgeš - Bealálaš · Áirras Thomas Åhrén, NSR - Ii bealálaš
Plenumsledelsens innstilling ble enstemmig vedtatt.	Dievasčoahkkinjođihangotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat.
Representantene det angår deltok ikke i behandlingen av habilitetsspørsmålet.	Dat áirasat geaidda dat guoská, eai lean mielde meannudeamen bealátvuođaášši.
Følgende varamedlem tok sete i plenum: · Ingen vara for representant Kåre Olli · For representant Lars Filip Paulsen møtte vararepresentant Nils Ante Oskal Eira	Čuovvovaš várreláhttut válde saji dievasčoahkkimii: · Áirras Kåre Olli, ii oktage su sajis · Várreláhttu Nils Ante Oskal Eira, áirras Lars Filip Paulsen sadjásaš
Votering Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: Utsettelses forslag 5 og 6 ble votert etter at forslagene ble lagt frem:	Jienasteapmi Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde: Maŋidanevttohusat 5 ja 6 jienastuvvojedje dađistaga go dát ovddiduvvojedje.
Av 39 representanter var 37 tilstede · Forslag 5 ble forkastet med 24 mot 13 stemmer · Forslag 6 ble forkastet med 24 mot 13 stemmer	39 áirasis ledje 37 čoahkis · Evttohus 5 hilgojuvvui 24 jienain 13 jiena vuostá · Evttohus 6 hilgojuvvui 24 jienain 13 jiena vuostá
Av 39 representanter var 36 tilstede · Forslag 4 ble forkastet med 35 mot 1 stemme · Forslag 7 ble forkastet med 23 mot 13 stemmer · Forslag 3 ble forkastet med 24 mot 12 stemmer · Forslag 2 ble vedtatt med 23 mot 13 stemmer · Forslag 1 ble vedtatt med 31 mot 5 stemmer · Oppvekst- omsorgs- og utdanningskomiteens tilrådning ble vedtatt med 23 mot 13 stemmer Protokolltilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	39 áirasis ledje 36 čoahkis · Evttohus 4 hilgojuvvui 35 jienain 1 jiena vuostá · Evttohus 7 hilgojuvvui 23 jienain 13 jiena vuostá · Evttohus 3 hilgojuvvui 24 jienain 12 jiena vuostá · Evttohus 2 mearriduvvui 23 jienain 13 jiena vuostá · Evttohus 1 mearriduvvui 31 jienain 5 jiena vuostá · Bajásšaddan- fuolahus- ja oahppolávdegotti ráva mearriduvvui 23 jienain 13 jiena vuostá Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
SP - vedtak:	DC - Mearrádus:
Sametinget ønsker en større effekt av midlene med hensyn på produksjon og formidling av samisk litteratur.	Sámediggi háliida buoret beaktilvuođa ruđaide mat leat sámi girjjálašvuođa buvttadeami ja gaskkusteami várás.
Økte ressurser til formidling vil bety at man kan jobbe mer målrettet for å øke kompetansen og interessen for samisk litteratur i de samiske områdene.	Go leat eanet resurssat gaskkusteapmái, de mearkkaša dat ahte sáhttit eanet ulbmileappot bargat gelbbolašvuođa ja beroštumi buoridemiin sámi girjjálašvuhtii sámi guovlluin.
I tillegg er det nødvendig å øke støtte til produksjon av samisk litteratur for å få flere utgivelser.	Dasa lassin lea dárbu lasihit doarjaga sámi girjjálašvuođa buvttadeapmái oažžun dihtii
Direktetilskuddet fra Sametinget til bokbussene avvikles fra 1.1.2020.	Sámedikki njuolggodoarjja girjebussiide heaittihuvvo 01.01.2020 rájes.
I stedet opprettes det formidlingsstillinger med bred kompetanse innen samisk språk, litteratur og formidling.	Dan sadjái ásahuvvojit gaskkustanvirggit main lea govda gelbbolašvuohta sámi giela, girjjálašvuođa ja gaskkusteami siskkobealde.
Dette gjennomføres ved at det i tilknytning til Sametingets bibliotek opprettes stillinger i lule- og sørsamisk område.	Dát čađahuvvo dainna lágiin ahte Sámedikki bibliotehka oktavuhtii ásahuvvojit virggit julev- ja máttasámi guovllus.
Etablert kontorstruktur for Sametinget skal ikke være styrende for fysisk plassering av disse stillingene.	Kánturstruktuvra mii lea ásahuvvon Sámedikki várás ii galgga stivret gosa virggit fysalaččat biddjojuvvojit.
Det vil være i samsvar med det som står i St.meld.nr. 23, 2008-2009 Bibliotek: «Sametingets bibliotek har det overordnede ansvaret for å styrke og utvikle bibliotektilbudet til det samiske folket», og vil bidra til at Sametingets bibliotek blir et bibliotek for hele det samiske området.	Dat dávista dasa mii čuožžu Stuorradiggedieđáhusas nr 23, 2008 – 2009 Bibliotehka: «Sametingets bibliotek har det overordnede ansvaret for å styrke og utvikle bibliotektilbudet til det samiske folket», (Sámedikki bibliotehkas lea bajimuš ovddasvástádus bibliotehkafálaldaga nannemis ja ovddideamis olles sámi álbmoga várás,) ja áigu váikkuhit dan ahte Sámedikki bibliotehka lea olles sámi guovllu bibliotehka.
I tillegg økes støtten til produksjon og oversetting av samisk litteratur til alle de samiske språkene, og de samiske forlagene oppfordres til å tilgjengeliggjøre flere e-bøker, lydbøker og annen digital litteratur.	Dasa lassin lasihuvvo doarjja sámi girjjálašvuođa buvttadeapmái ja jorgaleapmái buot sámi gielaide, ja ávžžuhit sámi lágádusaid almmuhit e-girjjiid, jietnagirjjiid ja eará digitála girjjálašvuođa.
For å ivareta formidling og tilgjengelighet av samisk litteratur og for å ivareta produksjonen av litteraturen, må midlene settes av til tiltak med formål å styrke samisk litteratur.	Go galgá gozihit sámi girjjálašvuođa gaskkusteami ja fitnema, ja gozihit girjjálašvuođa buvttadeami, de fertejit ruđat biddjojuvvot doaibmabijuide dainna ulbmilin ahte nannet sámi girjjálašvuođa.
Saken avsluttet 27.09.18 kl. 16.30	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 27.09.18 dii. 16.30
Ášši/Sak 050/18	Ášši 050/18
Sametingets plenum Dato: 25.09.2018-28.09.2018	Sámedikki dievasčoahkkin 25.09.2018-28.09.2018
Ášši/Sak 009/18	Ášši 009/18
Plan og finanskomiteen Dato: 11.09.2018-15.09.2018	Plána ja finansalávdegoddi 11.09.2018-14.09.2018
Orientering om de bykommunale samarbeidsavtalene	Orienteren gávppot ovttasbargošiehtadusaid birra
Arkivsaknr. 18/792	Áššenr. 18/792
Vedlegg	Meannudeamit
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi mearrádusárvalus:
Sametinget ser nytteverdien av at Sametinget gjennom dialog og samarbeid med bykommuner bidrar med å legger til rette for samiske helse- og oppveksttilbud, samisk nærings- og samfunnsliv, og å sikre samisk språk og kulturutvikling.	Sámediggi oaidná ahte lea ávki go Sámediggi gulahallama ja ovttasbarggu bokte gávpotgielddaiguin lea mielde láhčimin sámi dearvvašvuođa- ja bajásšaddanfálaldaga, sámi ealáhus- ja servodateallima, ja sihkkarastimin sámi giela ja kulturovdáneami.
Sametinget har som mål og arbeide for å inngå samarbeidsavtaler med nye bykommuner.	Sámedikkis lea mihttomearrin dahkat ovttasbargošiehtadusaid ođđa gávpotgielddaiguin.
Sametinget skal aktivt jobbe for å få på plass samarbeidsavtaler med andre relevante bykommuner.	Sámediggi galgá árjjalaččat bargat oaččun dihtii sadjái ovttasbargošiehtadusaid eará relevánta gávpotgielddaiguin.
Sametinget ser viktigheten av at prioritering og utvikling av samiske saker ikke overlates til enkeltmenneskers engasjement, men blir institusjonalisert.	Sámediggi oaidná deaŧalažžan ahte sámi áššiid vuoruheapmi ja ovddideapmi ii guđđojuvvo ovttaskas olbmuid duohkai, muhto institušuvdnan dahkkojuvvo.
Byavtalene bidrar til dette.	Gávpotšiehtadusat váikkuhit dan.
Sametinget ser at avsettingen av lokale og regionale tilskuddsordninger med henvisning til byavtalene motiverer til samarbeid og til etablering av nye avtaler.	Sámediggi oaidná ahte báikkálaš ja regionála doarjjaortnegat čujuhettiin gávpotšiehtadusaide movttiidahttet ovttasbargui ja ođđa šiehtadusaid ásaheami.
Sametinget vil prioritere folkemøter i tilknytning til samarbeidet med bykommunene, og på den måten sikre lokal forankring og kunnskap om aktuelle utfordringer.	Sámediggi vuoruha álbmotčoahkkimiid ovttasbarggu oktavuođas gávpotgielddaiguin, ja dieinna lágiin sihkkarastá báikkálaš fakki ja máhtu áigeguovdilis hástalusaid birra.
Sametinget vil fortsatt prioritere arbeidsformen med å møte folket i deres områder.	Sámediggi áigu ain vuoruhit dan bargovuogi ahte deaivvadit olbmuiguin sin guovlluin.
Forøvrig tar Sametinget rådets orientering om samarbeidsavtalene med byene til etterretning.	Muđui váldá Sámediggi ráđi čilgehusa ovttasbargošiehtadusaid birra gávpogiiguin diehttevassii.
Plan og finanskomiteen - 009/18	Plána ja finansalávdegoddi - 009/18
Merknad - til sak 050/18 Forslagsstiller: NSR og SP	Karen Anette Anti, NSR, ovddidii mearkkašumi:
Sametinget mener at det er mange positive sider ved å ha samarbeidsavtaler med bykommuner, dette bidrar til at utfordringer i forhold til samepolitiske saker ikke overlates til enkeltmenneskers engasjement, men får en institusjonell ramme.	Lávdegotti mielas leat ollu buorit bealit das go mis leat ovttasbargošiehtadusat gávpotgielddaiguin, dát mielddisbuktá ahte hástalusat sámepolitihkalaš áššiin eai duvdojuvvo ovttaskas olbmuid nala, muhto daidda šaddá institušuvnnalaš rámma.
I tillegg til at avtalene bidrar til at samer i de aktuelle byene får et bedre tjenestetilbud, så har de også stor symbolsk betydning for samene i byene det gjelder, fordi det er en direkte anerkjennelse av deres tilstedeværelse.	Dasa lassin ahte šiehtadusat váikkuhit dasa ahte sápmelaččat dáin gávpogiin ožžot buoret bálvalusfálaldagaid, de lea dain maid stuora symbolalaš mearkkašupmi sápmelaččaide dáin gávpogiin, danin go dat lea njuolggo dohkkeheapmi sin leahkimis.
Sametingets plan –og finanskomite påpeker at samarbeidsavtalen mellom Sametinget og bykommunene ikke må ses på som et alternativ til innlemmelse i samiske språkforvaltingsområdet, men som et virkemiddel der det overordnede målet er at kommune etter hvert innlemmes i samisk språkforvaltningsområde.	Lávdegoddi cealká ahte ovttasbargošiehtadus gaskal Sámedikki ja gávpotgielddaid ii ábut šaddat molssaeaktun dasa ahte gielddat šaddet mielde sámegiela hálddašanguvlui, muhto váikkuhangaskaoapmin guovlluide gos bajit mihttomearri lea ahte gielddat áiggi mielde sajáiduvvet sámegiela hálddašanguvlui.
De eventuelle forpliktelsene for samiske språklige- og kulturbaserte tjenester som kommer til uttrykk i de ulike samarbeidsavtalene, må synliggjøres i den kommunale planleggingen.	Vejolaš geatnegasvuođat sámi giella- ja kulturvuđot bálvalusain mat bohtet ovdan ovttasbargošiehtadusain, galget čalmmustahttojuvvot gielddaid plánemiin.
Samtidig må det utvikles metoder for rapportering på måloppnåelse, i forbindelse med fornyelse av gjeldene avtaler.	Seammás ferte ásahit vugiid movt raportere ulbmilolahemiid, go ain ođasta gustovaš šiehtadusaid.
Dette kan eksempelvis gjøres gjennom at kommunene rapporterer gjennom sine egne årsmeldinger.	Dan sáhttá dahkat ovdamearkka dihte jus gielddat raporterejit iežaset jahkedieđáhusain.
Sametingets plenum mener at det er flere kommuner der det er naturlig å inngå samarbeidsavtaler for Sametinget.	Lávdegoddi oaivvilda ahte leat eanet gielddat maiguin lea lunddolaš dahkat ovttasbargošiehtadusa Sámedikkiin.
Flere av byene i samiske områder vil som en følge av oppfølgingen av NOU Hjertespråket bli klassifisert som bykommuner som har spesielle ansvar for den samiske befolkningen.	Máŋga gávpoga sámi guovlluin bohtet NÁČ Váibmogiela mielde klassifiserejuvvot gávpotgieldan main lea earenoamáš ovddasvástádus sámi álbmogii.
Sametinget mener bykommuner i samiske områder allerede nå kan gjøre sitt for å gi den samiske befolkningen de samiskspråklige tilbudene som de har rett på, eksempelvis ved å opprette samiske barnehager, sørge for gode samiske utdanningstilbud, bidra til likeverdige helsetilbud, bidra til opprettelsen av samiske møteplasser, opprette språksenter og skilte på samisk.	Lávdegotti mielas galggaše gávpotgielddat sámi guovlluin dál juo bargat dan guvlui ahte addit sámi ássiide daid sámegielat fálaldagaid maidda sis lea riekti, nu go ásahit sámi mánáidgárddiid, fállat buriid sámegieloahpahusaid, ovttadássásaš dearvvašvuođabálvalusaid, ásahit sámi deaivvadanbáikkiid, ásahit giellaguovddážiid ja šiltet sámegillii.
Merknader:	Evttohus:
Merknad 1	Evttohus 1
Karen Anette Anti, NSR, fremmet følgende merknad:	Toril Bakken Kåven, Nordkalottfolket, ovddidii evttohusa:
Komiteens tilrådning: Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og råder Sametinget til å vedta følgende: Sametinget støtter for øvrig Sametingsrådets forslag til innstiling.	Lávdegotti ráva: Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat: Muđui doarju Sámediggi Sámediggeráđi mearrádusárvalusa.
Sametingets plenum er svært glad for at flere fylker og byer ønsker å inngå samarbeidsavtaler med Sametinget.	Sámedikki dievasčoahkkin lea hui ilus go eanet fylkkat ja gávpogat háliidit hábmet ovttasbargošiehtadusa Sámedikkiin.
Sametinget ønsker å videreutvikle disse avtalene med å oppmuntre samarbeidspartnerne med å inngå fast praksis i å ha samisk skilting ved alle nye offentlige bygg.	Sámediggi háliida viidásetovddidit dáid šiehtadusaid movttiidahttima bokte ovttasbargoguimmiid, ahte sii dagaše dáhpin šiltet sámegillii buot ođđa almmolaš visttiid.
Saken påbegynt 27.09.18 kl. 17.00 Votering	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 27.09.18 dii. 17.00
Av 39 representanter var 34 tilstede.	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 34 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: · Forslag 1 ble forkastet med 29 mot 5 stemmer · Plan- og finanskomiteens tilrådning ble enstemmig vedtatt	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde: · Evttohus 1 hilgojuvvui 29 jienain 5 jiena vuostá · Plána- ja finánsalávdegotti ráva mearriduvvui ovttajienalaččat
Protokolltilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
SP - vedtak:	DC - Mearrádus:
Sametinget ser nytteverdien av at Sametinget gjennom dialog og samarbeid med bykommuner bidrar med å legger til rette for samiske helse- og oppveksttilbud, samisk nærings- og samfunnsliv, og å sikre samisk språk og kulturutvikling.	Sámediggi oaidná ahte lea ávki go Sámediggi gulahallama ja ovttasbarggu bokte gávpotgielddaiguin lea mielde láhčimin sámi dearvvašvuođa- ja bajásšaddanfálaldaga, sámi ealáhus- ja servodateallima, ja sihkkarastimin sámi giela ja kulturovdáneami.
Sametinget har som mål og arbeide for å inngå samarbeidsavtaler med nye bykommuner.	Sámedikkis lea mihttomearrin dahkat ovttasbargošiehtadusaid ođđa gávpotgielddaiguin.
Sametinget skal aktivt jobbe for å få på plass samarbeidsavtaler med andre relevante bykommuner.	Sámediggi galgá árjjalaččat bargat oaččun dihtii sadjái ovttasbargošiehtadusaid eará relevánta gávpotgielddaiguin.
Sametinget ser viktigheten av at prioritering og utvikling av samiske saker ikke overlates til enkeltmenneskers engasjement, men blir institusjonalisert.	Sámediggi oaidná deaŧalažžan ahte sámi áššiid vuoruheapmi ja ovddideapmi ii guđđojuvvo ovttaskas olbmuid duohkai, muhto institušuvdnan dahkkojuvvo.
Byavtalene bidrar til dette.	Gávpotšiehtadusat váikkuhit dan.
Sametinget ser at avsettingen av lokale og regionale tilskuddsordninger med henvisning til byavtalene motiverer til samarbeid og til etablering av nye avtaler.	Sámediggi oaidná ahte báikkálaš ja regionála doarjjaortnegat čujuhettiin gávpotšiehtadusaide movttiidahttet ovttasbargui ja ođđa šiehtadusaid ásaheami.
Sametinget vil prioritere folkemøter i tilknytning til samarbeidet med bykommunene, og på den måten sikre lokal forankring og kunnskap om aktuelle utfordringer.	Sámediggi vuoruha álbmotčoahkkimiid ovttasbarggu oktavuođas gávpotgielddaiguin, ja dieinna lágiin sihkkarastá báikkálaš fakki ja máhtu áigeguovdilis hástalusaid birra.
Sametinget vil fortsatt prioritere arbeidsformen med å møte folket i deres områder.	Sámediggi áigu ain vuoruhit dan bargovuogi ahte deaivvadit olbmuiguin sin guovlluin.
Forøvrig tar Sametinget rådets orientering om samarbeidsavtalene med byene til etterretning.	Muđui váldá Sámediggi ráđi čilgehusa ovttasbargošiehtadusaid birra gávpogiiguin diehttevassii.
Saken avsluttet 27.09.18 kl. 18.00	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 27.09.18 dii. 18.00
Ášši/Sak 051/18	Ášši 051/18
Sametingets plenum Dato: 25.09.2018-28.09.2018	Sámedikki dievasčoahkkin 25.09.2018-28.09.2018
Ášši/Sak 010/18	Ášši 010/18
Plan og finanskomiteen Dato: 11.09.2018-15.09.2018	Plána ja finansalávdegoddi 11.09.2018-14.09.2018
Orientering om de regionale samarbeidsavtalene	Orienteren regiovnnalaš ovttasbargošiehtadusaid birra
Arkivsaknr. 18/3063	Áššenr. 18/3063
Vedlegg	Meannudeamit
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi mearrádusárvalus:
Sametinget ser samarbeidsavtalene som viktige redskap for utvikling av samisk samfunnsliv, kultur, tradisjoner og næringer.	Sámediggi oaidná ahte ovttasbargošiehtadusat leat deaŧalaš gaskaoamit sámi servodateallima, kultuvrra, árbevieruid ja ealáhusaid ovddideapmái.
Sametinget mener at utvikling av samarbeidsavtalene er en viktig prioritet framover, og må sees i sammenheng med tydeligere ansvarsfordeling mellom Sametinget og fylkene med hensyn til finansiering av ulike formål.	Sámediggi oaivvilda ahte ovttasbargošiehtadusaid lea deaŧalaš vuoruhit ovddasguvlui, ja ferte geahčaduvvot fárrolaga čielgaseappo ovddasvástádusjuoguin Sámedikki ja fylkkaid gaskka sierra ulbmiliid ruhtadeami ektui.
Sametinget godkjenner den fremforhandlede og underskrevne samarbeidsavtalen mellom Finnmark fylkeskommune og Sametinget.	Sámediggi dohkkeha šiehtaduvvon ja vuolláičállojuvvon ovttasbargošiehtadusa Finnmárkku fylkkagieldda ja Sámedikki gaskka.
Sametinget godkjenner den fremforhandlede samarbeidsavtalen mellom Nordland fylkeskommune og Sametinget.	Sámediggi dohkkeha šiehtaduvvon ovttasbargošiehtadusa Norlándda fylkkasuohkana ja Sámedikki gaskka.
Sametingspresidenten gis fullmakt til å undertegne avtalen.	Sámedikki presideanta fápmuduvvo vuolláičállit šiehtadusa.
Plan og finanskomiteen - 010/18	Plána ja finansalávdegoddi - 010/18
PFK - vedtak:	PFL - Mearrádus: Álgu:
Sametingets plan og finanskomite har behandlet sak 051/18 - Orientering om de regionale samarbeidsavtalene.	Sámedikki plána- ja finánsalávdegoddi leat meannudan ášši 51/18 - Orienteren regiovnnalaš ovttasbargošiehtadusaid birra.
Merknader:	Mearkkašumit:
Merknad 1	Mearkkašupmi 1
Komiteens medlem fra NSR, Thomas Åhren, fremmet følgende merknad:	Thomas Åhren, NSR, ovddidii mearkkašumi:
Komiteens medlemmer fra NSR Runar Myrnes Balto, Aili Guttorm, Tor Gunnar Nystad, Karen Anette Anti, Thomas Åhren og Klemet Erland Hætta og Senterpartiets Cecilie Hansen stiller seg bak merknaden.	Lávdegotti eanetlohku NSRa láhtut Runar Myrnes Balto, Aili Guttorm, Tor Gunnar Nystad, Karen Anette Anti, Thomas Åhren ja Klemet Erland Hætta, Guovddašbellodaga Cecilie Hansen, dorjot mearkkašumi:
Oppfølging av regionale samarbeidsavtaler	Regionála ovttasbargošiehtadusaid čuovvoleapmi
Komiteen mener det er viktig å legge forholdene til rette for et varig fast samarbeid mellom fylkeskommunene og Sametinget for å ivareta samiske interesser i felleskap.	Lávdegotti mielas lea dehálaš láhčit vejolašvuođaid bistevaš ovttasbargui gaskal fylkkagielddaid ja Sámedikki, vuhtiiváldin dihte ovttas sámi beroštumiid.
For å oppnå felles målsetninger vil både god planlegging og oppfølging være sentrale momenter.	Jus galgat olahit oktasaš mihttomeriid, de lea sihke buorre plánen ja čuovvoleapmi dehálaš oasit barggus.
Bruken av regionale samarbeidsavtaler med den enkelte fylkeskommune, vil innebære at fylkesgrenser vil skjære gjennom samiske områder.	Regionála ovttasbargošiehtadusaid geavaheapmi ovttaskas fylkkagielddain, boahtá mielddisbuktit ahte fylkkarájit mannet sámi guovlluid čađa.
Eksempel på slike områder er det sørsamiske området i grenselandet Nordland - Trøndelag og det markasamiske området i grenselandet Nordland - Troms.	Ovdamearkan dákkár guovlluin leat lullisámi guovllut rádjeguovllus Nordlándda ja Romssa gaskka.
Det vil derfor være viktig at det rettes spesiell oppmerksomhet mot disse områdene både i planlegging og oppfølging av de regionale samarbeidsavtalene mellom fylkeskommuner og Sametinget.	Danin lea dehálaš ahte biddjo earenoamáš fuomášupmi dákkár guovlluide sihke plánema oktavuođas ja regionála ovttasbargošiehtadusaid čuovvoleamis gaskkal fylkkagielddaid ja Sámedikki.
Fylkeskommunene finansierer ofte prosjekter der lokale aktører merker stedsnavn, for eksempel gjennom merking og skilting av turstier.	Fylkkagielddat ruhtadit dávjá prošeavttaid main báikkálaš aktevrrat merkejit báikenamaid, ovdamearkka dihte go merkejit ja šiltejit meahccebálgáid.
Slike prosjekter er gjerne drevet frem av lokale organisasjoner og foreninger som arbeider frivillig.	Dákkár prošeavttaid leat dávjá báikkálaš organisašuvnnat ja searvvit mat čađahit, eaktodáhtolaš bargun.
Ofte er ikke slike aktører klar over at det er samiske stedsnavn på rutene de merker, eller de tenker ikke over dette.	Dávjá eai dieđe dát aktevrrat ahte guovlluin maid sii merkejit, gávdnojit sámi báikenamat, dahje sii eai oba jurddaš ge dan.
Sametinget mener fylkeskommunene gjennom samarbeidsavtalene bør forpliktes til å gjøre prosjekteierne klar over disse forholdene, og at de setter krav til bruk av samiske stedsnavn ved finansiering av slike typer prosjekter.	Sámedikki mielas galggaše fylkkagielddat ovttasbargošiehtadusaid bokte geatnegahttojuvvot muitalit prošeaktaeaiggádiidda dán ášši, ja ahte biddjo gáibádussan ahte geavahit sámi báikenamaid go ruhtadit dákkár prošeavttaid.
Merknad 2	Mearkkašupmi 2
Komiteens medlem fra Arbeiderpartiet, Ronny Wilhelmsen, fremmet følgende merknad:	Ronny Wilhelmsen, BB ovddidii mearkkašumi:
Orientering om de regionale samarbeidsavtalene	Diehtojuohkin regionála ovttasbargošiehtadusaid birra
Samarbeidsavtalene med fylkeskommunene har høy status i Sametinget.	Ovttasbargošiehtadusain fylkkagielddaiguin lea alla árvu Sámedikkis.
Hvert område og fylke har sin egen særegenhet og sine utfordringer som avviker i forhold til andre.	Juohke guovllus ja fylkkas leat iešvuođat ja iežaset hástalusat mat leat earáláganat go duoin earáin.
Derfor er det viktig at disse avtalene behandles særskilt i plenum, slik at Sametingsrepresentantene kan komme med sine betraktninger rundt avtalene,- innholdet i dem, samt gi sin tilslutning til avtalen.	Danin lea dehálaš ahte dát šiehtadusat meannuduvvojit sierra dievasčoahkkimis, nu ahte Sámediggeáirasat sáhttet ovdanbuktit iežaset jurdagiid daid birra, dan sisdoalu birra ja maid addit iežaset doarjaga daidda.
Forslag	Evttohus
Forslag 1	Evttohus 1
Toril Bakken Kåven.	Toril Bakken Kåven.
Nordkalottfolket, fremmet følgende forslag:	Nordkalottfolket, ovddidii evttohusa:
Forslaget støttes av komiteens medlemmer fra Nordkalottflolket Toril Bakken Kåven, Arbeiderpartiets sametingsgruppe (Ap) Ronny Wilhelmsen, Tom Sottinen, Sylvi Pedersen Vatne og Høyres Nils Ante Oskal Eira.	Evttohusa dorjot Nordkalottflolket Toril Bakken Kåven, Bargiidbellodaga sámediggejoavku Ronny Wilhelmsen, Tom Sottinen, Sylvi Pedersen Vatne ja Olgeža Nils Ante Oskal Eira.
Sametinget tar saken om den regionale samarbeidsavtalen til orientering.	Sámediggi váldá diehtun ášši regionála ovttasbargošiehtadusaid birra.
Komiteens tilrådning: Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og råder Sametinget til å vedta følgende: Sametinget støtter for øvrig Sametingsrådets forslag til innstiling.	Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat: Muđui doarju Sámediggi Sámediggeráđi mearrádusárvalusa.
Støtte til merknad fra komiteen Nordkalottfolket v/representant Kjetil Romsdal støtter merknad 2 fra komiteen.	Sámedikki dievasčoahkkin - 051/18 Doarjja lávdegotti mearkkašumiide Nordkalottfolket, áirras Kjetil Romsdal doarju lávdegotti mearkkašumi 2.
Flyttsamelista v/representant Anders Somby jr. støtter merknad 1 fra komiteen.	Johttisápmelaččaid listu, áirras Anders Somby jr. doarju lávdegotti mearkkašumi 1.
Sametinget ønsker å videreutvikle disse avtalene med å oppmuntre samarbeidspartnerne med å inngå fast praksis i å ha samisk skilting ved alle nye offentlige bygg.	Sámediggi háliida viidásetovddidit dáid šiehtadusaid movttiidahttima bokte ovttasbargoguimmiid, ahte sii dagaše dáhpin šiltet sámegillii buot ođđa almmolaš visttiid.
Saken påbegynt 27.09.18 kl.18.00	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 27.09.18 dii. 18.00
Votering Av 39 representanter var 35 tilstede.	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 35 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde:
· Forslag 1 ble forkastet med 23 mot 12 stemmer · Plan- og finanskomiteens tilrådning ble enstemmig vedtatt	· Evttohus 1 hilgojuvvui 23 jienain 12 jiena vuostá · Plána- ja finánsalávdegotti ráva mearriduvvui ovttajienalaččat
Protokolltilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
SP - vedtak:	DC - Mearrádus:
Sametinget ser samarbeidsavtalene som viktige redskap for utvikling av samisk samfunnsliv, kultur, tradisjoner og næringer.	Sámediggi oaidná ahte ovttasbargošiehtadusat leat deaŧalaš gaskaoamit sámi servodateallima, kultuvrra, árbevieruid ja ealáhusaid ovddideapmái.
Sametinget mener at utvikling av samarbeidsavtalene er en viktig prioritet framover, og må sees i sammenheng med tydeligere ansvarsfordeling mellom Sametinget og fylkene med hensyn til finansiering av ulike formål.	Sámediggi oaivvilda ahte ovttasbargošiehtadusaid lea deaŧalaš vuoruhit ovddasguvlui, ja ferte geahčaduvvot fárrolaga čielgaseappo ovddasvástádusjuoguin Sámedikki ja fylkkaid gaskka sierra ulbmiliid ruhtadeami ektui.
Sametinget godkjenner den fremforhandlede og underskrevne samarbeidsavtalen mellom Finnmark fylkeskommune og Sametinget.	Sámediggi dohkkeha šiehtaduvvon ja vuolláičállojuvvon ovttasbargošiehtadusa Finnmárkku fylkkagieldda ja Sámedikki gaskka.
Sametinget godkjenner den fremforhandlede samarbeidsavtalen mellom Nordland fylkeskommune og Sametinget.	Sámediggi dohkkeha šiehtaduvvon ovttasbargošiehtadusa Norlándda fylkkasuohkana ja Sámedikki gaskka.
Sametingspresidenten gis fullmakt til å undertegne avtalen.	Sámedikki presideanta fápmuduvvo vuolláičállit šiehtadusa.
Saken avsluttet 27.09.18 kl. 18.30	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 27.09.18 dii. 18.30
Ášši/Sak 037/18	Ášši 037/18
Sametingets plenum Dato: 12.06.2018-15.06.2018	Sámedikki dievasčoahkkin 12.06.2018-15.06.2018
Ášši/Sak 005/18	Ášši 005/18
Nærings- og kulturkomiteen Dato: 29.05.2018-31.05.2018	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi 29.05.2018-31.05.2018
Ášši/Sak 007/18	Ášši 007/18
Nærings- og kulturkomiteen Dato: 11.09.2018-13.09.2018	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi 11.09.2018-13.09.2018
Ášši/Sak 052/18	Ášši 052/18
Sametingets plenum Dato: 25.09.2018-28.09.2018	Sámedikki dievasčoahkkin 25.09.2018-28.09.2018
Finnmarkseiendommen – Samstyring	Finnmárkkuopmodat – Ovttasstivren
Arkivsaknr. 18/1026	Áššenr. 18/1026
Vedlegg	Meannudeamit
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi mearrádusárvalus:
Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat (FeFo) er en svært viktig samisk institusjon for sikring av naturressursene som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv.	Finnmárkkuopmodat (FeFo) lea hui deaŧalaš sámi ásahus luondduresurssaid sihkkarastis vuođđun sámi kultuvrii, boazodollui, meahccedollui, ealáhusbargui ja servodateallimii.
Dette er også offentlig samiske samfunnsinteresser som må forvaltes på en best mulig måte og i tråd med Sametingets syn.	Dát leat maiddái almmolaš sámi servodatberoštumit maid ferte hálddašit buoremus vejolaš vuogi mielde ja dávistettiin Sámedikki oidnui.
Sametingets parlamentariske styreform bør gjenspeiles i valg av Sametingets styremedlemmer og varamedlemmer i FeFo.	Sámedikki parlamentáralaš stivrenhápmi berre leat vuođđun dalle go lahtut ja várrelahtut válljejuvvojit FeFo:i.
For at forvaltningen av de samiske samfunnsinteressene i FeFo og den politiske og faglige oppfølgingen fra Sametinget overfor FeFo skal skje på en forutsigbar måte finner Sametinget at en er tjent med at det etableres noen rammer for en samstyring.	Jos sámi servodatberoštumiid hálddašeapmi FeFos ja politihkalaš ja fágalaš čuovvuleapmi Sámedikkis FeFo guovdu galgá dáhpáhuvvat einnostahtti vugiin, de gávnnaha Sámediggi ahte lea dárbu ásahit muhtun rámmaid ovttasstivrema várás.
Sametinget fastsetter følgende rettesnor for samstyringen med Sametingets valgte medlemmer til FeFo-styret, med FeFo og med fylkeskommunen om FeFo:	Sámediggi mearrida čuovvovaš bagadusa ovttasstivremii Sámedikki válljen lahtuid FeFo stivrras, FeFo ja fylkkagieldda gaskka FeFo birra:
1. Sametingets valgte medlemmer og personlige varamedlemmer til FeFo sitt styre representerer der Sametinget og en skal søke å sikre at de samlet har kompetanse, erfaring og kapasitet på følgende områder: a. Samisk språk og kulturkunnskap b.	1. Sámedikki válljen lahtut ja persovnnalaš várrelahtut FeFo stivrras ovddastit doppe Sámedikki ja geahččalit galgá ahte sihkkarastojuvvo čoahkis gelbbolašvuohta, vásihusat ja kapasitehta čuovvovaš surggiin: a. Sámi giella- ja kulturmáhttu.
Samfunnskunnskap og politisk arbeid c. Virksomhetsstyring d. Juridisk kompetanse	b. Servodatmáhttu ja politihkalaš bargu c. Doaibmastivren d. Juridihkalaš gelbbolašvuohta
2. Sametingets første forholdsvalgte styremedlem til FeFo er Sametingets kandidat til ledervervet i FeFo.	1. Sámedikki vuosttaš gorrelohkoválljen stivralahttu FeFoi lea Sámedikki evttohas FeFo jođihandoibmii.
3. Sametingsrådet skal i begynnelsen av hver valgperiode innkalle Sametingets oppnevnte styremedlemmer og varamedlemmer i FeFo, medlem og varamedlem i Kontrollkomiteen til FeFo og Sametingets gruppeledere til seminar om FeFos rolle, oppgaver og ansvar.	2. Sámediggeráđđi galgá juohke válgaáigodaga álggus gohččut Sámedikki nammadan stivralahtuid ja várrelahtuid FeFos, FeFo bearráigeahččanlávdegotti lahtu ja várrelahtu ja Sámedikki joavkojođiheddjiid seminárii FeFo rolla, doaimmaid ja ovddasvástádusa birra.
4. Sametingets plenum skal i begynnelsen av hver valgperiode bli forelagt sak fra Sametingsrådet med forslag til prioriteringer og oppfatninger for å oppnå formålet med finnmarksloven.	3. Sámedikki dievasčoahkkin galgá juohke válgaáigodaga álggus oažžut ášši Sámediggeráđis mas evttohuvvojit vuoruheamit ja áddejumit juksan dihtii finnmárkkulága ulbmila.
5. Sametingsrådet skal i en av årets fire beretninger til plenum legge ved årsmeldingen fra FeFo og Kontrollkomiteen for FeFo.	4. Sámediggeráđđi galgá oktii jagis njealji dieđáhusas dievasčoahkkimii bidjat FeFo ja FeFo bearráigeahččanlávdegotti jahkedieđáhusa mielde.
Sametingsrådet skal her gi en kortfattet oppsummert orientering av FeFos virksomhet i lys av Sametingets vedtatte styringsdokument for FeFo.	Sámediggeráđđi galgá dás čállit oanehaš čoahkkáigeasu FeFo doaimma birra Sámedikki mearridan FeFo stivrendokumeantta ektui.
6. Sametingsrådet skal innkalle Sametingets oppnevnte styremedlemmer til FeFo og de parlamentariske lederne for listene/partiene som har et medlem i Fefo-styret til dialogmøte.	5. Sámediggeráđđi galgá gohččut Sámedikki nammadan FeFo stivralahtuid ja listtaid/bellodagaid parlamentáralaš jođiheddjiid main lea lahttu FeFo stivrras gulahallančoahkkimii.
Møtene skal være en arena for gjensidig informasjon, og kunnskapsdeling.	Čoahkkimat galget leat diehtojuohkima ja máhttojuohkima arenat.
Dialogmøtene kan også være en arena for å drøfte overordnede prinsipielle problemstillinger for oppfølging av Sametingets vedtak.	Gulahallančoahkkimat sáhttet maiddái leat arenan gos guorahallat bajimuš prinsihpalaš áššečuolmmaid Sámedikki mearrádusa čuovvuleapmái.
Prinsipielle problemstillinger kan drøftes tilknyttet konkrete saker.	Prinsihpalaš áššečuolmmaid sáhttá guorahallat konkrehta áššiin.
Dersom det oppstår forhold som tilsier behov for å avvike at førstevalgt styremedlem er lederkandidat til FeFostyret (jf. punkt 2) skal dette varsles og tas opp til drøfting i et styringsdialogmøte.	Jos čuožžila dárbu spiehkastit das ahte vuosttaš válljejuvvon stivralahtu lea jođiheaddji evttohas FeFo stivrii (gč. čuoggá 2), de galgá dan birra dieđihuvvot ja guorahallojuvvot stivrengulahallančoahkkimis.
7. Det årlige dialogmøtet med fylkeskommunen og FeFo styrkes og videreutvikles for å sikre at arbeidet for å oppnå formålet med finnmarksloven skjer på en konsentrert og samhandlende måte.	6. Jahkásaš gulahallančoahkkin fylkkagielddain ja FeFoin nannejuvvo ja viidásetovddiduvvo, ja sihkkarastojuvvo ahte bargu finnmárkkulága ollašuhttimiin dáhpáhuvvá čorgadit ja ovttasdoaibmi vuogi mielde.
8. Når det fra Sametinget, FeFo eller fylkeskommunen tas initiativ til å avholde møte på politisk-/styrenivå og/eller administrativt nivå for å drøfte konkrete og krevende saksforhold forutsetter Sametinget at dette reelt imøtekommes av alle parter.	7. Go Sámediggi, FeFo dahje fylkkagielda váldet álgaga doallat čoahkkima politihkalaš-/stivradásis ja/dahje hálddahusa dásis guorahallan dihtii konkrehta ja gáibideaddji áššiid, de vuordá Sámediggi ahte buot bealit dan duohtavuođas dahket.
9. Sametingsrådet skal legge til rette for informasjon og dialog med fylkeskommunen om utarbeiding av Sametinget sak om prioriteringer og oppfatninger for å oppnå formålet med finnmarksloven samt eventuelle andre saker med behov for samordning, og forventer at fylkeskommunen legger til rette for det samme ved egen utarbeidelse av tilsvarende politiske dokumenter eller saker.	8. Sámediggeráđđi galgá láhčit diehtojuohkima ja gulahallama fylkkagielddain Sámedikki ášši ráhkadeamis vuoruhemiid ja áddejumiid birra juksan dihtii finnmárkkulága ulbmila, ja vejolaš eará áššiid ráhkadeamis maid lea dárbu ovttastahttit, ja vuordá ahte fylkkagielda láhčá dili seamma lági mielde go ieš ráhkada vásttolaš politihkalaš dokumeanttaid dahje áššiid.
Sametinget ber regjeringen sammen med Sametinget og fylkeskommunen vurdere behovet for å justere finnmarkslovens bestemmelser om oppnevning av styremedlemmer og varamedlemmer til FeFo.	Sámediggi bivdá ráđđehusa ovttas Sámedikkiin ja fylkkagielddain árvvoštallat leago dárbu justeret finnmárkkulága mearrádusaid stivralahtuid ja várrelahtuid nammadeamis FeFoi.
Sametinget ber Sametingsrådet evaluere og vurdere revisjon av retningslinjene for endret bruk av utmark etter finnmarksloven.	Sámediggi bivdá Sámediggeráđi evalueret ja árvvoštallat njuolggadusaid reviderema rievdan meahccegeavahusa ektui finnmárkkulága mielde.
Nærings- og kulturkomiteen - 005/18	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi - 005/18
Medlem Jovna Vars Smuk, Norske samers riksforbund/Samefolkets parti, fremmet forslag i saken.	Norgga Sámiid Riikasearvi/Sámeálbmotbellodaga lahttu, Jovna Vars Smuk, ovddidii evttohusa áššis.
Forslag 1 Utsettelseav avgivelse av innstilling	Evttohus 1 Maŋidit árvalusa buktima
I saken 37/18 Finnmarkseiendommen- samstyring fremmer komiteleder en skriftlig søknad til plenumsledelsen umiddelbart om utsettelse av komiteinnstilling i henhold til kjørereglene for arbeidet i fagkomiteene av 01.06.2017 punkt 1, bokstav j).	Áššis 37/18 Finnmárkkuopmodat – ovttas stivren ovddida lávdegotti jođiheaddji čálalaš ohcama dievasčoahkkinjođihangoddái dakka viđe, ahte maŋidit lávdegottis meannudeami čoahkkinortnega mielde, bargu fágalávdegottiin 01.06.2017 čuoggá 1, bokstáva j) mielde.
Søknaden utformes som følger: Nærings- og kulturkomiteen ber om utsettelse av fristen for å avgi innstilling i sak 37/18 Finnmarkseiendommen – samstyring til neste plenum.	Ohcan hábmejuvvo ná: Ealáhus- ja kulturlávdegoddi bivdá maŋidit áigemeari árvalusa addimis áššis 37/18 Finnmárkkuopmodat – ovttas stivren boahtte dievasčoahkkimii.
Nærings- og kulturkomiteen ser at dette er en viktig sak hvor Sametingets endelige vedtak skal bidra til å styrke samspillet mellom Sametinget, fylket og styret i FeFo.	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi oaidná ahte dát lea deaŧalaš ášši mas Sámedikki loahpalaš mearrádus galgá váikkuhit oktavuođa nannema Sámedikki, fylkka ja FeFo stivrra gaskka.
I den sammenheng er det etter komiteens vurdering mulig å oppnå dette formålet hvis det innvilges mer tid til politisk saksbehandling frem mot neste plenum.	Dán oktavuođas lea lávdegotti árvvoštallama mielde vejolaš juksat dán ulbmila jos addojuvvošii eanet áigi politihkalaš áššemeannudeapmái boahtte dievasčoahkkima rádjai.
Videre har komiteen ett ønske om å innhente flere opplysninger i saken, blant annet interne faglige og juridiske vurderinger hos Sametinget av hvordan de forslag som er lagt frem vil kunne påvirke styremedlemmenes arbeid i Finnmarkseiendommens styre.	Dasto háliida lávdegoddi viežžat eanet dieđuid áššis, earret eará siskkáldas fágalaš ja juridihkalaš árvvoštallamiid Sámedikkis ahte movt dat evttohusat mat leat ovddiduvvon sáhttet váikkuhit stivralahtuid barggu Finnmárkkuopmodaga stivrras.
Sametingets plenum - 037/18 saken ble utsatt	Sámedikki dievasčoahkkin - 037/18 Ášši maŋiduvvui.
Behandling av saken utsatt	DC - Mearrádus: Ášši maŋiduvvui.
Nærings- og kulturkomiteen - 007/18	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi - 007/18
Dette er også offentlig samiske samfunnsinteresser som må forvaltes på en best mulig måte til beste for innbyggerne i fylket og i tråd med Sametingets syn.	Dá leat maid almmolaš sámi servodatberoštumit maid ferte hálddašit buoremus lági mielde buoremussan fylkka ássiide ja Sámedikki oainnu mielde.
Sametinget har parlamentarisk styreform og Finnmark Fylkeskommune har formannskapsmodellen, dette framkommer ved valg av FeFo`s styremedlemmer.	Sámedikkis lea parlamentáralaš stivrenmálle, ja Finnmárkku fylkkasuohkanis lea ovdagoddemodealla, dát boahtá ovdan go nammada Sámedikki FeFo stivralahtuid.
1. Sametingets valgte medlemmer og personlige varamedlemmer til FeFo styret representerer Sametinget og gruppene skal søke å sikre at de samlet har bred kompetanse og erfaring.	1. čuoggá sadjái: 1. Sámedikki válljen lahtut ja persovnnalaš várrelahtut FeFo stivrras ovddastit Sámedikki ja joavkkut galget geahččalit ahte sis sihkkarastojuvvo čoahkis gelbbolašvuohta ja vásihusat.
2. Sametingsrådet kan i begynnelsen av hver valgperiode innkalle Sametingets oppnevnte styremedlemmer og varamedlemmer i FeFo, medlem og varamedlem i Kontrollkomiteen til FeFo og Sametingets gruppeledere til dialog gjennom seminar om FeFos rolle, oppgaver og ansvar.	3. čuoggá sajdái: 2. Sámediggeráđđi sáhttá juohke válgaáigodaga álggus gohččut Sámedikki nammadan FeFo stivralahtuid ja várrelahtuid, lahtu ja várrelahtu FeFo dárkkistanlávdegoddái ja Sámedikki joavkojođiheddjiid gulahallamii semináras FeFo rolla, bargguid ja ovddasvástádusa birra.
3. Sametingets plenum skal i begynnelsen av hver valgperiode bli forelagt sak fra Sametingsrådet med forslag til prioriteringer og oppfatninger for å oppnå formålet med finnmarksloven (Styringsdokument).	4. čuoggá sadjái: 3. Sámedikki dievasčoahkkin galgá juohke válgaáigodaga álggus oažžut ášši Sámediggeráđis mas evttohuvvojit vuoruheamit ja áddejumit juksan dihtii Finnmárkolága ulbmila.
4. Sametingsrådet skal i en av årets fire beretninger til plenum, eller som egen sak legge fram årsmeldingen fra FeFo og Kontrollkomiteen for FeFo.	5. čuoggá sadjái: 4. Sámediggeráđđi galgá oktii jagis njealji dieđáhusas dievasčoahkkimii, dahje sierra áššin, bidjat ovdan FeFo ja FeFo bearráigeahččanlávdegotti jahkedieđáhusa.
Sametingsrådet skal her gi en kortfattet oppsummert orientering av FeFos virksomhet i lys av Sametingets vedtatte styringsdokument for FeFo.	Sámediggeráđđi galgá dás čállit oanehaš čoahkkáigeasu FeFo doaimma birra Sámedikki mearridan FeFo stivrendokumeantta ektui.
5. Sametingsrådet kan innkalle Sametingets oppnevnte styremedlemmer til FeFo og de parlamentariske lederne for listene/partiene som har et medlem i Fefo-styret til dialogmøte.	6. čuoggá sadjái: 5. Sámediggeráđđi sáhttá gohččut Sámedikki nammadan FeFo stivralahtuid ja listtaid/bellodagaid parlamentáralaš jođiheddjiid main lea lahttu FeFo stivrras gulahallančoahkkimii.
Møtene skal være en arena for gjensidig informasjon, og kunnskapsdeling.	Čoahkkimat galget leat diehtojuohkima ja máhttojuohkima arenat.
Dialogmøtene kan også være en arena for å drøfte overordnede og prinsipielle problemstillinger for oppfølging av Finnmarksloven og Sametingets vedtak.	Gulahallančoahkkimat sáhttet maiddái leat arenan gos guorahallat bajimuš ja prinsihpalaš áššečuolmmaid čuovvoleapmái Finnmárkolágas ja Sámedikki mearrádusa čuovvuleapmái.
6. Det årlige dialogmøtet med fylkeskommunen og FeFo styrkes og videreutvikles for å sikre at arbeidet for å oppnå formålet med finnmarksloven skjer på en konstruktiv måte.	7. čuoggá sadjái: 6. Jahkásaš gulahallančoahkkin fylkkagielddain ja FeFoin nannejuvvo ja viidásetovddiduvvo, ja sihkkarastojuvvo ahte bargu Finnmárkolága ollašuhttimiin dáhpáhuvvá ávkkálaš vuogi mielde.
7. Sametingsrådet skal legge til rette for god informasjon og dialog med fylkeskommunen.	9. čuoggá sadjái: 7. Sámediggeráđđi galgá láhčit buori diehtojuohkima ja gulahallama fylkkagielddain.
Dette gjelder Sametingets sak om prioriteringer og oppfatninger for å oppnå formålet med finnmarksloven samt eventuelle andre saker med behov for samordning, Sametinget ber Sametingsrådet evaluere og vurdere revisjon av retningslinjene for endret bruk av utmark etter finnmarksloven.	Dát guoská Sámedikki ášši ráhkadeamis vuoruhemiid ja áddejumiid birra juksan dihtii Finnmárkolága ulbmila, ja vejolaš eará áššiid ráhkadeamis maid lea dárbu ovttastahttit. Sámediggi bivdá Sámediggeráđi evalueret ja árvvoštallat njuolggadusaid reviderema rievdan meahccegeavahusa ektui Finnmárkolága mielde.
Ášši/Sak 054/18	Ášši 054/18
Sametingets plenum Dato: 04.12.2018-07.12.2018	Sámedikki dievasčoahkkin 04.12.2018-07.12.2018
Konstituering	Vuođđudeapmi
Arkivsaknr. 18/5475	Áššenr. 18/5476
Plenumsledelsens innstilling Innkalling av DATO med forslag til saksliste, program og taletid godkjennes	Dievasčoahkkinjođihangotti árvalus 08.11.18 beaiváduvvon gohččun árvaluvvon áššelistu, prográmma ja sárdnunáigi dohkkehuvvo
Sametingets plenum - 054/18 Saken påbegynt 04.12.18 kl. 09.35	Sámedikki dievasčoahkkin - 054/18 Ášši meannudeapmi álggahuvvui 04.12.18 dii. 09.35.
Votering Av 39 representanter var 37 tilstede	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 37 čoahkis.
· Plenumsledelsens innstilling ble enstemmig vedtatt	· Dievasčoahkkinjođihangotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat
Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Taleliste og replikkordskifte	Sáhkavuorrolistu ja replihkat
Innlegg Replikk 1 Tom Sottinen, plenumsleder SP - vedtak:	Sáhkavuorru Replihkka 1 Tom Sottinen, dievasčoahkkinjođiheaddji
Innkalling av 08.11.18 med forslag til saksliste, program og taletid ble godkjent.	DC - Mearrádus: 08.11.18 beaiváduvvon gohččun, árvaluvvon áššelistu, prográmma ja sárdnunáigi dohkkehuvvui.
Saken avsluttet 04.12.18 kl. 09.40	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 04.12.18 dii. 09.40
Ášši/Sak 055/18	Ášši 055/18
Sametingets plenum Dato: 04.12.2018-07.12.2018	Sámedikki dievasčoahkkin 04.12.2018-07.12.2018
Sametingsrådets beretning om virksomheten	Sámediggeráđi doaibmadieđáhus
Arkivsaknr. 18/4992	Áššenr. 18/4992
Mielddus/Vedlegg	Áššečilgehus
Saksfremstilling 1 Innledning Denne beretningen omhandler perioden fra 31.08.18 til 09.11.18 og er knyttet opp til Sametingets budsjett for 2018.	1 Álggahus Dát dieđáhusas válddaha áigodaga 31.08.18 rájes 09.11.18 rádjai ja čatnasa Sámedikki 2018 bušehttii.
Sametingsrådet har i denne perioden avholdt to fysiske rådsmøter og flere telefonmøter og har behandlet 92 saker i perioden.	Sámediggeráđđi lea dán áigodagas doallan guokte fysálaš čoahkkima ja máŋga telefončoahkkima ja lea meannudan oktiibuot 92 ášši.
Som det framgår av oversikten på www.sametinget.no/arrangementer har rådet i tillegg deltatt på flere møter og representasjoner.	Nu go oidno geahčastagas www.sametinget.no/arrangementer, de lea ráđđi searvan maiddái ollu čoahkkimiidda ja ovddastemiide.
2 Språk Samfunnsmål: Samisk og norsk er likeverdige språk.	Servodatmihttomearri: Sámegiella ja dárogiella leat ovttaárvosaš gielat.
Bruk av samisk språk Mål for innsatsområdet: Innbyggerne i forvaltningsområdet for samisk språk kan aktivt bruke samisk i kommunikasjon med offentlige instanser.	Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: Ássit sámegiela hálddašanguovllu sáhttet árjjalaččat geavahit sámegiela gulahallamis almmolaš instánssaiguin.
Språkrådgivning i sør-, lule- og markasamisk område Fra og med 17. september har stillingen rådgiver til språktiltak vært besatt, kontorsted er Skånland i Sør-Troms.	Ráđđeaddin Oarjel-, julev- ja márkosámi guovlluin Čakčamánu 17. beaivvi rájes lea Sámedikkis leamaš gielladoaimmaid ráđđeaddi-virgi, kantuvrabáikkis Skániin Oarje-Romssas.
Stillingens oppgaver vil være rådgivning, oppfølgning og utvikling av Sametingets språktiltak i markasamisk område, lule- og sørsamiske saker, og faglig utvikling i forbindelse med Sametingets språkengasjement.	Virggi bargodoaimmaide gullá rávvenbálvalus, Sámedikki ovddideapmi ja čuovvoleapmi gielladoaimmain oarjel-, julev- ja márkosámi áššiin ja fágalaš ovdáneapmi Sámedikki giellaáŋgirruššama oktavuođas.
Tospråklighetstilskudd til kommuner - direkte tilskudd Røros kommune inn i forvaltningsområdet for samisk språk Sametingspresidenten har besøkt Røros 4. og 5. oktober i anledning deres markering av at Røros kommune ble innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk fra og med 1. juli 2018.	Plassje suohkan sámegiela hálddašanguvlui Presideanta finai Plassjes golggotmánu 4.-5. b. gos sii ávvudedje ahte Plassje suohkan dál lea oassin sámegiela hálddašanguovllus 01.07.2018 rájes.
Sametingspresidenten innledet på åpent folkemøte om innlemmelsen, og deltok på festmiddag i regi av kommunen.	Sámediggepresideanttas lei sáhkavuorru álbmotčoahkkimis Plassje sámegiela hálddašanguovllu birra, ja searvvai ávvomállásiidda maid suohkan lágidii.
Presidenten besøkte også Røros museum, Røros skole, Svaale samisk avdeling ved Ysterhagen barnehage, Rørosrein og SANKS.	Presideanta finai maiddái Plassje museas, Plassje skuvllas, Svaale sámi ossodagas Ysterhagen mánáidgárddis, Rørosreinas ja SANKS:s.
Videre deltok presidenten også på uformelt møte med Fylkesmannen i Trøndelag, lokale politikere og ansatte i kommunen.	Sámediggepresideanta oassálasttii maiddái eahpeformálalaš čoahkkimis Trøndelága Fylkkamánniin, báikkálaš politihkkáriiguin ja suohkanbargiiguin.
Det ble også avholdt møte mellom Sametinget og administrativ- og politiske kommuneledelse, hvor det ble diskutert hvilke forpliktelser og muligheter Røros kommune får som samisk forvaltningskommune.	Lei maiddái čoahkkin gaskal Sámedikki ja suohkana hálddahusjođiheddjiiguin ja politihkalaš jođiheddjiiguin, mas digaštalle Plassje vejolašvuođaid ja geatnegasvuođaid sámegiela hálddašanguovlun.
Utvikling av samiske språk Mål for innsatsområdet: Befolkningen har mulighet til å lære seg samisk og fremme språket.	Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: Álbmogis lea vejolašvuohta oahppat sámegiela ja ovdánahttit giela.
Språkkonferanse Sametinget jobber med å planlegge en stor språkkonferanse i Tromsø 4. og 5. februar 2019.	Giellakonferánsa Sámediggi lea plánegoahtán stuorra giellakonferánsa Romssas guovvamánu 4. ja 5. beaivvi 2019.
Konferansen skal fungere som oppstart av Sametingets språksatsing Gïelelutnjeme - Giellalåpptim - Giellalokten og markerer også starten av det internasjonale urfolksspråkåret.	Konferánsa galgá leat vuolgga Sámedikki giellaáŋgiruššamii, Giellalokten, ja riikkaidgaskasaš jahkái eamiálbmotgielaid váras.
Tema for konferansen skal blant annet være Sametingets språksatsing Gïelelutnjeme - Giellalåpptim - Giellalokten og urfolksspråk i arktiske strøk.	Giellakonferánssa fáttát galget earret eará leat Sámedikki giellaáŋgiruššan, Giellalokten, ja eamiálbmotgielat árktalaš guovlluin.
Sametingets språkreform Gïelelutnjeme - Giellalåpptim - Giellalokten I forbindelse med etableringen av Sametingets langsiktige språksatsing, Gïelelutnjeme - Giellalåpptim - Giellalokten, er det i forrige periode blitt avholdt veiledningsmøter.	Giellalokten – Sámedikki giellaođastus Sámedikki guhkes áiggi giellaáŋgiruššama, Giellalokten, ráhkadeami oktavuođas leat ovddit áigodagas dollojuvvon rávačoahkkimat.
Denne perioden ble det arrangert veiledningsmøte i Kvænangen.	Maiddái dán áigodagas lea leamaš rávačoahkkin Návuonas.
Sametingspresidenten deltok på veiledningsmøtet.	Presideanta searvvai rávačoahkkimii.
Veiledningsmøtet ble arrangert i forbindelse med åpning av Kvænangen språksenter.	Rávačoahkkin lágiduvvui Návuona giellaguovddáža rahpama oktavuođas.
Mange hadde funnet veien til møtet, og det var et stort engasjement blant de fremmøtte.	Ollugat ledje boahtán čoahkkimii, ja čoahkkin buvtti stuorra áŋgiruššama.
Vitalisering av pitesamisk Sametinget har avholdt kontaktmøte med Duoddara rafe i Bodø 23. oktober.	Bihtánsámegiela ealáskahttin Sámediggi lea doallan gulahallančoahkkima Duoddara Rafe:in Bådådjos 23.10.18.
Tema for møtet var språkarbeid i pitesamisk område, virksomhet i 2018 og planer for 2019.	Čoahkkima fáddán ledje giellabarggut Bihtánsámi guovllus, doaibma 2018:s ja boahttejagi plánat.
Spesielt situasjonen for pitesamisk språk ble løftet på møtet.	Čoahkkimis loktejuvvui bihtánsámegiela dilli earenoamážit.
Det er per i dag ingen aktive språkbrukere på norsk side, og omlag 40 brukere på svensk side.	Otne eai leat aktiivvalaš giellageavaheaddjit Norgga beale Sámis, ja sullii 40 giellageavaheaddji Ruoŧa beale Sámis.
Arbeidet med å normere pitesamisk er startet opp i oktober 2018, og i løpet av våren 2019 burde det være vedtatt et normert skriftspråk for pitesamisk.	Bihtánsámegiela normerenbargu álggahuvvui golggotmánus 2018, ja 2019 giđa mielde berre leat dohkkehuvvon normerejuvvon čállingiella bihtánsámegielas.
Behov for læremidler, mulig finansiering av språkstilling og samarbeid med andre samiske institusjoner ble også drøftet på møtet.	Oahpponeavvudárbu, giellavirggi ruhtadeapmi ja ovttasbargu eará sámi ásahusaiguin maid digaštallojuvvui čoahkkimis.
Samiske språksentre - direkte tilskudd De fleste språksentre har fått den andre halvdelen av direktetilskuddet utbetalt.	Sámi giellaguovddážat – Njuolggodoarjja Eanas giellaguovddážiidda lea loahppa oassi njuolggodoarjagis mákson.
Sametingspresidenten deltok på offisiell åpning av Kvænangen språksenter 19. september, der presidenten også holdt et innlegg.	Presideanta Aili Keskitalo lea searvan, ja doallan sáhkavuoru, Návuona giellaguovddáža almmolaš rahpama oktavuođas čakčamánu 19. beaivvi.
Språksentertreff Sametinget arrangerte språksentertreff på Samisk hus i Oslo 7. og 8. november.	Giellaguovddášdeaivvadeapmi Sámediggi doalai giellaguovddášdeaivvadeami Oslos Sámi viesus skábmamánu 7. ja 8. beivviid.
Temaet var hvordan man kan jobbe videre med Gïelelutnjeme - Giellalåpptim - Giellalokten og hvordan jobbe videre med språksentertreffet, som ble gjennomført på vinteren i fjor.	Deaivvadeami fáddán lei mot viidásit bargat giellaloktemiin ja mot čuovvulit giellaguovddášiskkadeami mii čađahuvvui mannan dálvvi.
Språkprosjekter - søkerbasert tilskudd Sametingsrådet har hittil behandlet 38 språkprosjektetsøknader og bevilget støtte til 30 prosjekter.	Giellaprošeavttat – Ohcanvuđot doarjja Dássážii lea Sámediggeráđđi meannudan 38 giellaprošeakta ohcama ja juolludan doarjaga 30 prošektii.
De fleste prosjektene som har fått støtte er språkapplikasjoner, språkrøktstiltak og gode språkarenaer for barn og unge og samiskkurs for voksne.	Prošeavttat mat leat ožžon doarjaga leat eanas giellaapplikašuvnnat, gielladikšundoaibmabijut/giellaárenat mánáide ja nuoraide ja giellakurssat rávisolbmuide.
Det er bevilget støtte til 1-3 prosjekter for alle de andre prioriteringene.	Muđui lea juolluduvvon doarjja ovtta dahje moatti prošektii buot dain eará vuoruhemiin.
Samisk hus i Oslo og Kvænangen kommune har mottatt andre års tilskudd for språkutviklingstiltak for språksenter i etableringsfasen.	Sámi viessu Oslos ja Návuona suohkan leat ožžon nuppi jagi doarjaga gielladoaimmaide mat leat vuođđun ásahit giellaguovddáža.
Stormen sáme guovdásj Sametinget har besøkt det nyåpnede Stormen sáme guovdásj i Bodø 23 oktober.	Stormen sáme guovdásj Sámediggi lea fitnan Stormen sáme guovdásjis Bådådjos golggotmánu 23. beaivvi.
Formålet med besøket var å bli kjent med senteret, få innsikt i hvilke aktiviteter som var blitt gjennomført og hvilke aktiviteter som er under planlegging.	Ulbmil lei oahpásnuvvat giellaguovddážiin ja gullat makkár doaimmat leat čađahuvvon ja makkár doaimmat leat plánejuvvon.
Stormen sáme guovdásj får tilskudd for språkutviklingstiltak for språksentre i etableringsfasen.	Stormen sáme guovdásj oažžu doarjaga gielladoaimmaide mat leat vuođđun ásahit giellaguovddáža.
Sámi Giellagáldu - prosjekt Sametingsrådet har som mål at normeringsarbeidet med de samiske språkene skjer over landegrensene og at pitesamisk skriftspråk skal normeres.	Sámi Giellagáldu - prošeakta Sámediggeráđi mihttun lea, ahte sámegielaid normerenbargu čađahuvvo riikka rájáid rastá ja ahte bihtánsámegiela čállinvuohki galgá normerejuvvot.
Derfor har Sametinget prioritert finansiering av utgiftene til den norske delen av Sámi Giellagáldu, men på finsk og svensk side er ikke en fast finansiering på plass.	Danin Sámediggi leage vuoruhan fásta ruhtadeami Sámi Giellagáldu Norgga beale goluide, muhto Suoma ja Ruoŧa bealde ii leat fásta ruhtadeapmi sajis.
Et grenseoverskridende språksamarbeid har derfor siden juni måned fortsatt som et samarbeid mellom sametingene i en begrenset form med færre ansatte og reduserte økonomiske ressurser, og uten ekstern finansiering.	Rájáid rasttildeaddji giellaovttasbargu lea joatkašuvvan geassemánu rájes gáržžiduvvon hámis uhcit bargoveagain ja uhcit ekonomalaš resurssaiguin Sámedikkiid gaskasaš ovttasbargun almmá olggobeale ruhtadeami haga.
Sametingene har et felles ansvar for finansieringen av Sámi Giellagáldu.	Sámedikkit vástidit ovttas Sámi Giellagáldu ruhtadeamis.
Det finske Sametinget leder samarbeidet.	Suoma Sámedikkis lea jođihanovddasvástádus ovttasbarggus.
Sámi Giellagáldu er et nordisk samisk språksamarbeidsorgan underlagt Samisk Parlamentarisk Råd (SPR), som har sin virksomhet i Norge, Sverige og Finland.	Sámi Giellagáldu lea Sámi Parlamentáralaš Ráđi (SPR) vuollásaš davviriikkalaš sámi giellaovttasbargoorgána, mii doaibmá Norggas, Ruoŧas ja Suomas.
Sámi Giellagáldu er det øverste myndighetsorganet i faglige spørsmål om de samiske språkene, og Giellagáldu sitt arbeid er den faglige utviklingen av språkene: ny terminologi og normering av normene i skriftspråket, og språkrøkt.	Sámi Giellagáldu lea bajimuš mearridanorgána sámegielaid fágalaš gažaldagain. Sámi Giellagáldu bargun lea sámegielaid fágalaš ovddideapmi: ođđa terminologiija ja čállingiela norpmaid normeren, ja giellagáhtten.
Giellagáldu tilbyr gratis språklig skriveveiledning til språkbrukere, som for eksempel journalister, oversettere, forfattere, studenter osv. Sámi Giellagáldu svarer fortløpende på språkspørsmål både på e-post, over telefon, på Facebook-siden og på egne nettsider: www.giella.org.	Giellagáldu fállá nuvttá gielalaš čállinrávvagiid giellageavaheddjiide, dego omd. journalisttaide, jorgaleddjiide, girječálliide, studeanttaide jna. Sámi Giellagáldu vástida dađistaga giellagažaldagaide sihke e-poastta bokte, telefovnna, Facebook-siiddu ja neahttasiiddu (www.giella.org) bokte.
Sámi Giellagáldu har fem språkseksjoner; sør-, lule- og nordsamisk, samt den enaresamiske og den østsamiske språkseksjonen.	Sámi Giellagáldus leat vihtta giellajuhkosa: lulli-, julev-, ja davvisámegiela, sihke anáraš- ja nuortalašgiela giellajuhkosat, mat vástidit normeremis.
Den sørsamiske språkseksjonen har kommet sammen to ganger i perioden og har normert til sammen 161 nye termer.	Lullisámegiela giellajuogus lea čoahkkanan guktii dán áigodagas ja normeren oktiibuot 161 ođđa tearpma.
I tillegg til de nye termene har også språkseksjonen behandlet ume- og sørsamisk ortografigrensa.	Ođđa tearpmaid lassin giellajuogus gieđahalai maiddái ubmi- ja lullisámegiela ortografiijarájá.
Språkseksjonen støttet vedtaket til Samisk språknemnd sitt sørsamiske arbeidsutvalg fra 2009, som sier at ortografigrensen for ume- og sørsamisk følger Umeelva fra Lappmarksgrensen (ortografigrænsen mellan ume- og sørsamisk.	Giellajuogus doalahii Sámi giellalávdegotti lullisámegiela bargolávdegotii jagi 2009 mearrádusa dán áššis, man mielde ubmi- ja lullisámegiela ortografiijarádjá čuovvu Lappmarksgrensena rájes Ubmieanu (ortografigrænsen mellan ume- og sørsamisk.
Att följa Umeælven från Lappmarksgrænsen i øst etc).	Att följa Umeælven från Lappmarksgrænsen i øst etc).
Den lulesamiske språkseksjonen har kommet sammen en gang i denne perioden og normert til sammen 28 nye termer.	Julevsámegiela giellajuogus lea čoahkkanan oktii dán áigodagas. Giellajuogus normerii oktiibuot 28 ođđa tearpma.
I tillegg sendte språkseksjonen 27 nye termer ut på høring til språksamfunnet.	Dasa lassin giellajuogus ovddidii 27 ođđa tearpma gulaskuddamii giellaservošii.
Seksjon møtes igjen i desember.	Julevsámi giellajuogus čoahkkana čuovvovaš geardde juovlamánus.
Den nordsamiske språkseksjonen har ikke kunnet møtes i denne perioden fordi en manglende finansiering av Sámi Giellagáldu har begrenset aktiviteten.	Davvisámegiela giellajuogus ii leat sáhttán čoahkkanit dán áigodagas go váilevaš ruhtadeami geažil Sámi Giellagáldu doaibmá dál gáržžiduvvon hámis.
På finsk og svensk sider har det i perioden ikke vært ansatte som arbeider med språk, og det har gått ut over arbeidet med normering av nordsamisk.	Suoma ja Ruoŧa bealde eai leat leamaš dán áigodagas giellabargit ja dát lea čuohcan davvisámegiela normerenbargui.
Sámi Giellagáldu har opprettet en pitesamisk arbeidsgruppe som har som oppgave å normere pitesamisk rettskriving.	Sámi Giellagáldui lea ásahuvvon bihtánsámegiela bargojoavku, man bargun lea normeret bihtánsámegiela čállinvuogi.
I tillegg til sekretæren består denne gruppen av fire eksperter.	Bargojoavkkus leat čálli lassin njeallje áššedovdi.
To av disse representerer det svenske Sametinget og to det norske Sametinget.	Guovttis dáin ovddastit Ruoŧa Sámedikki ja guovttis Norgga Sámedikki.
Denne arbeidsgruppa har møttes første gang i denne perioden og normeringen av pitesamisk er påbegynt.	Dát bargojoavku lea čoahkkanan dán áigodagas vuosttas geardde ja bihtánsámegiela čállinvuogi normeren lea álggahuvvon.
Den pitesamiske foreningen Duoddara Ráfe har sent et forslag til normering av pitesamisk rettskriving til Sametinget.	Bihtánsámegiela searvi Duoddara Ráfe lea sádden Sámediggái bihtánsámegiela čállinvuohkeárvalusa normeremii.
Også Bidumsámegiella rijka gaskan searvi (Pitesamiska över landsgränserna) har sendt bakgrunnsmateriale til Sámi Giellagáldu.	Maiddái Bidumsámegiella rijka gaskan searvi (Pitesamiska över landsgränserna) lea sádden duogášmateriála Sámi Giellagáldui.
Til dette bakgrunnsmaterialet hører blant annet en digital ordbok og skriveregler.	Dán duogáš materiálii gullet earret eará digitála sátnegirji ja čállinnjuolggadusat.
Sámi Giellagáldu sin pitesamiske arbeidsgruppe gjennomgikk i møtet bakgrunnsmaterialet hvor blant annet følgende saker ble nærmere belyst: det pitesamiske alfabetet, stadieveksling og skriving av konsonanter/konsonantforbindelser, vokalendringer, dialektforskjeller, skriving av bøyningsendelser og bøyningsparadigmer.	Sámi Giellagáldu bihtánsámegiela bargojoavku manai čoahkkimis čađa duogášmateriála mas čilgejuvvo lagabui earret eará čuovvovaš áššit: bihtánsámegiela alfabehtat, dássemolsašuddan ja konsonánttaid/konsonántačohkiid čállin, vokálarievdan, suopmanerohusat, sojahangehčosiid čállin ja sojahanparadigmat.
I fortsettelsen vil arbeidsgruppen skrive en rapport, møte språkbrukerne og normere pitesamisk rettskriving på bakgrunn av det.	Čuovvovažžan bargojoavku pláne čállit raportta, deaivvadit giellageavaheddjiiguin ja de dan vuođul normeret bihtánsámegiela čállinvuogi.
Anbudskonkurranse – Ny tilskuddsmodell Sametinget har avholdt en anbudskonkurranse for ny tilskuddsmodell.	Fálaldatgilvu – Ođđa doarjjamodealla Sámedikkis lea leamaš fálaldatgilvu ođđa doarjjamodealla várás.
Sametinget har i konkurransegrunnlaget bedt om en tilskuddsmodell som er tilpasset ny språkområdeordning (jmf. Sametingets plenumssak 053/18 Samisk språkområde).	Gilvovuođus Sámediggi bivddii doarjjamodealla mii heive ođđa giellaguovloortnegii (Sámedikki dievasčoahkkinášši 053/18 Sámi giellaguovlu).
Åpning av anbud var 1. november 2018.	Fálaldatgilvu rahppui 01.11.18.
Deltakelse på UNGEGN symposium Sametingets stednavntjeneste har deltatt på UNGEGN symposium i Brüssel fra 10. til 13. oktober.	Searvan UNGEGN symposia Sámedikki nammanevvohat searvvai UNGEGN symposia Brüsselis 10.-13.10.18.
UNGEGN er forkortelse for United Nations Group of Experts on Geographical Names – De forente nasjoners expertgruppe for geografiske navn.	UNGEGN lea oanádus namas United Nations Group of Experts on Geographical Names – Ovttastuvvon našuvnnaid geográfalaš namaid expeartajoavku.
UNGEGN holdt felles divisjonsmøter og arbeidsgruppemøter, og arrangerte i den forbindelse et vitenskapelig symposium i Brüssel, der Sametinget deltok.	UNGEGN doalai oktasaš divišuvnnaid ja bargojoavkočoahkkimiid, ja dan oktavuođas lágidedje maiddái dieđalaš symposia Brüsselis gos Sámedikki hálddahus lei oassálastin.
Tema for symposiumet var rolle og betydning av fagkunnskap i standardisering av geografiske navn.	Symposia fáddá lei fágačehppodaga rolla ja mearkkašupmi geográfalaš namaid standardiseremis.
Det var 61 deltakere fra 28 land over hele verden, som orienterte om deres arbeid med stedsnavn, spesielt om utfordringer de ulike landene opplever i forvaltningen av stedsnavn, og organisering av stedsnavnforvaltning og standardisering.	Čoahkkimis oassálaste 61 olbmo 28 riikkas birra máilmmi, geat muitaledje iežaset báikenammabargguid birra, earenoamážiid makkár hástalusat nammahálddašeamis iešguđet riikkas leat, ja mot iešguđet riikkat organiserejit geográfalaš namaid hálddašeami ja standardiserema.
Sametingets administrasjon orienterte om situasjonen for samiske stedsnavn og stedsnavnlovens innvirkning på samiske navn.	Sámedikki hálddahus muitalii sámi báikenamaid dili birra, ja báikenammalága váikkuhusa birra sámi namaide.
Kaisa Rautio Helander holdt et innlegg der hun fortalte om fornorskningspolitikkens innvirkning på samiske stedsnavn og for folks holdninger	Professor Kaisa Rautio Helander doalai sáhkavuoru ja muitalii mot dáruiduhttinpolitihkka lea váikkuhan sámi báikenamaide ja olbmuid guottuide.
Årlig samrådingsmøte med Norsk Språkråd Sametingets stedsnavntjeneste har også deltatt på årlig samrådingsmøte med Norsk Språkråd og Statens kartverk i Bergen i oktober 2018.	Jahkásaš ovttasbargočoahkkin Norgga giellaráđiin Sámedikki nammanevvohat searvvai jahkásaš ovttasbargočoahkkimis Norgga Giellaráđiin ja Kártadoaimmahagain Bergenis.
Tema på dette møtet var blant annet det Norske språkråds rettleiing til skrivemåten av stadnamn (tidligere en del av forskriften om skrivemåten av stadnamn).	Čoahkkima fáddán ledje earret eará Norgga Giellaráđi báikenamaid čállinnjuolggadusat (ovdal oassin báikenammalága láhkaásahusas).
Endringer i lov om stadnamn som nå er på høring, og om et nytt register hvor sentralt stedsnavnregister og matrikkelen kobles sammen til ett register.	Báikenammalága rievdadusárvalusat mat dál leat gulaskuddamis ja ođđa registtar masa guovddáš báikenammaregisttar ja matrikkel čadnoba oktii oktan registariin.
Stedsnavntjenesten har i perioden gitt råd om navn i hele Sápmi, blant annet i Hattfjelldal, Steigen og Porsanger.	Nammanevvohat lea áigodagas rávven namaid miehtá Sámi, omd Aarbortes, Stájgos ja Porsáŋggus.
Møte med LIA Sametinget har i denne perioden hatt et møte med prosjektgruppa LIA (Language infrastructure made accesible), som jobber med å transkribere gamle lydbånd og elektronisk lagring av disse.	Čoahkkin LIA:in Áigodagas lea Sámediggi deaivvadan LIA (Language infrastructure made accessible)prošeaktajoavkkuin mii bargá boares jietnabátti transkriberemiin ja daid elektrovnnalaš vurkemiin.
Sametinget informerte om sitt språkarbeid og især arbeidet knyttet til Juhu Niillas (Nils Jernsletten) sitt arbeid som språkforsker og politiker.	Sámediggi muitalii sámi giellabargguid birra ja erenoamážit Juhu Niillasa bargguid birra sihke gielladutkin ja politihkkárin.
Forberedelser til «Oversatte dager» i Oslo I forbindelse med det internasjonale urfolksspråk-året arrangerer Sametinget i samarbeid med Litteraturhuset i Oslo et arrangement «Oversatte dager» i slutten av februar neste år.	Ráhkkaneamit «Oversatte dager» oktavuođas Oslos Riikkaidgaskasaš eamiálbmotgielaid jagi oktavuođas ovttasbargá Sámediggi Litteraturhuset:in Oversatte dager lágidemiin mii lea Oslos guovvamánu loahpas boahtte jagi.
3 Kunnskap Samfunnsmål: Det samiske samfunnet har kunnskap, kompetanse og ferdigheter for å sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.	Servodatmihttomearri: Sámi servodagas lea máhttu, gelbbolašvuohta ja gálggat mat adnojit vai bastá sihkkarastit ja ovddidit gielas, kultuvrras ja servvodateallimis.
Innholdet i samisk barnehagetilbud Mål for innsatsområdet: Samiske barn har et kvalitativt godt barnehagetilbud som bygger på samiske verdier, samisk kultur og tradisjonell kunnskap.	Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Sámi mánáin lea mánáidgárdefálaldat mas lea buorre kvalitehta ja mii lea huksejuvvon sámi árvvuid, sámi kultuvrra ja árbedieđu ala.
Sametingets bidrag til implementering av rammeplan for barnehagen Sametinget har deltatt i flere fora i forbindelse med implementering av rammeplan for barnehagen.	Sámedikki veahkki mánáidgárderámmaplána doibmiibidjamii Sámediggi lea oassálastán ollu forumaide mánáidgárderámmaplána doibmiibidjama oktavuođas.
Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver ble lansert 24. april 2017.	Mánáidgárddi sisdoalu ja bargamušaid ođđa rámmaplána almmuhuvvui cuoŋománu 24. b. 2017.
Utdanningsdirektoratet har sammen med fylkesmennene ansvaret for å realisere rammenplanen i barnehagene.	Oahpahusdirektoráhtas lea ovttas fylkkamánniiguin ovddasvástádus doibmiibidjamis rámmaplána mánáidgárddiide.
Sametinget deltar i en egen implementeringsprosess for samiske barnehager.	Sámediggi lea oassálastán sámi mánáidgárddiid sierra doibmiibidjanprosessii.
Som et ledd i dette samarbeidet, bidrar Sametinget med innspill på konferanser og fagdager.	Oassin dán ovttasbarggus ovddida Sámediggi árvalusaid konferánssain ja fágabeivviin.
Sametinget har deltatt på nettverksmøter i regi av Fylkesmannen i Troms.	Sámediggi lea oassálastán Romssa fylkkamánni lágidan fierpmádatčoahkkimiidda.
I oktober bidro Sametinget med innlegg om barnehageseksjonens arbeid på samisk barnehageseminar i Bodø i regi av Fylkesmannen i Nordland.	Golggotmánus doalai Sámediggi sáhkavuoru mánáidgárdejuhkosa barggu birra Nordlándda fylkkamánni lágidan sámi mánáidgárdesemináras Bådådjos.
Det var stor interesse fra deltakerne for tema.	Oassálastiid mielas lei fáddá hui miellagiddevaš.
Sametinget fikk også mange spørsmål om tilskuddsordningene, spesielt om hvordan de norske barnehagene, som ikke har samiske barn kan arbeide med samisk språk og kultur i barnehagen.	Sámediggi oaččui maid ollu gažaldagaid doarjjaortnegiid birra, erenoamážit dan birra mo dat dáža mánáidgárddit, main eai leat sámi mánát, sáhttet bargat sámi gielain ja kultuvrrain mánáidgárddis.
Barnehageprosjektet var også et tema som engasjerte deltakerne.	Mánáidgárdeprošeakta lei maid fáddá mii beroštahtii oassálastiid.
Samarbeid med myndighetene Sametinget har hatt samarbeidsmøte med Utdanningsdirektoratet 21. september i Kautokeino.	Ovttasbargu eiseválddiiguin Sámedikkis lea leamaš ovttasbargočoahkkin Oahpahusdirektoráhtain čakčamánu 21. b. Guovdageainnus.
Tema for møtet var arbeidet med implementering av rammeplanen i barnehagene med vekt på det samiske.	Čoahkkima fáddán lei mánáidgárddiid rámmaplána doibmiibidjan deattuhettiin sámi perspektiivva.
Arbeidsprosessen med implementering av rammeplanen skal evalueres og Sametinget vil være delaktig i denne prosessen også.	Rámmaplána doibmiibidjama bargoproseassa galgá evaluerejuvvot ja Sámediggi maid searvá dán prosessii.
Andre tema som ble tatt opp på møtet er ståstedsanalysen.	Eará fáddá čoahkkimis lei vuolggasadjeanalysa.
Dette er et verktøy som hjelper barnehagen å gjøre kvalitetsvurdering.	Dat lea dakkár reaidu mii galgá veahkehit mánáidgárddiid kvalitehtaárvvoštallamis.
Det er nå laget film om Guovssahas mánáidgárdi i Tromsø, som viser hvordan innholdet i en samisk barnehage kan være.	Dál lea ráhkaduvvon filbma Guovssahasa mánáidgárddi birra Romssas, mii čájeha mo sámi mánáidgárddi sisdoallu sáhttá leat.
Sametinget er fornøyd med samarbeidet av implementeringsprosessen så langt.	Sámediggi lea duhtavaš ovttasbargguin doibmiibidjanproseassa oktavuođas dán rádjai.
Samarbeidsmøte med departement og direktorat. Det ble avholdt samarbeidsmøte på administrativt nivå mellom Sametinget, Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet 20. september.	Ovttasbargočoahkkin departemeanttain ja direktoráhtain. Čakčamánu 20. b. dollojuvvui ovttasbargočoahkkin hálddahusdásis gaskal Sámedikki, Máhttodepartemeantta ja Oahpahusdirektoráhta.
Her ble det blant annet diskutert hvordan samarbeidspartnerne kan følge opp sluttrapport nr. 5 2017, fra Følgegruppa for barnehagelærerutdanningen og forslaget om at det etableres et kompetansesenter for lærerutdanningene på Samisk høgskole.	Das ságastallojuvvui earret eará dan birra mo ovttasbargobealit sáhttet čuovvulit Mánáidgárdeoahpaheddjiidoahpu čuovvunjoavkku (Følgegruppa for barnehagelærerutdanningen) loahpparaportta nr. 5 2017 ja dan evttohusa birra ahte ásahit oahpaheddjiidoahpuid gealboguovddáža Sámi allaskuvlii.
Samisk høgskole har diskutert dette som en mulighet og uttrykker selv at de innehar nødvendig kompetanse og at de ser sitt ansvar.	Sámi allaskuvla lea árvvoštallan dan vejolašvuođa ja sii celket ahte sis lea dat gelbbolašvuohta mii dárbbašuvvo ja ahte sii oidnet iežaset ovddasvástádusa.
Det er viktig at det leveres kvalitet og at det ikke går utover den ordinære driften.	Deaŧalaš lea lágidit kvalitehta dáfus buori barggu ja ahte dat ii heađuš dábálaš doaimma.
Sámi lohkanguovddáš (Senter for samisk i opplæringa) er også en sentral aktør et slikt prosjekt.	Sámi lohkanguovddážis lea maid deaŧalaš rolla dakkár prošeavttas.
Revidering av Sametingsmelding om samisk barnehagetilbud Arbeidet med å revidere sametingsmeldingen om samisk barnehagetilbud fra 2013 er igangsatt.	Ođasmahttit Sámediggedieđáhusa sámi mánáidgárdefálaldaga birra Bargu ođasmahttit jagi 2013 sámediggedieđáhusa sámi mánáidgárdefálaldaga birra lea álggahuvvon.
Forslag til ny melding skal behandles i Sametingets plenum i mars 2019.	Sámedikki dievasčoahkkin meannuda ođđa dieđáhusevttohusa njukčamánus 2019.
Parallelt er også arbeidet med en ny handlingsplan i gang der ulike tiltak beskrives.	Seammás ráhkaduvvo maid ođđa doaibmaplána mas iešguđet doaibmabijut válddahuvvojit.
I den nye meldingen ønsker Sametinget å sette fokus på samiske barns rettigheter til samisk barnehagetilbud, samisk språk i barnehagen, tradisjonell kunnskap i barnehagen, samt kunnskap og kompetanse om samisk barnehagetilbud på alle plan i samfunnet.	Ođđa dieđáhusas háliida Sámediggi deattuhit sámi mánáid vuoigatvuođaid sámi mánáidgárdefálaldahkii, sámegillii mánáidgárddis, árbedihtui mánáidgárddis, ja máhttui ja gelbbolašvuhtii sámi mánáidgárdefálaldaga birra buot dásiin servodagas.
Innspill til nasjonal rapport om barnehagelærerrollen Sametinget har gitt skriftlig innspill til ekspertgruppen som utarbeider en nasjonal rapport om barnehagelærerrollen.	Árvalus nationála raportii mánáidgárdeoahpaheddjiidrollii Sámediggi lea ovddidan čálalaš árvalusa dan áššidovdijovkui mii ráhkada nationála raportta mánáidgárdeoahpaheddjiidrolla birra.
Det er gitt innspill om at det samiske perspektivet ikke er tatt med i diskusjonsnotatet eller i den foreløpige innholdsfortegnelsen av rapporten.	Sámediggi lea čujuhan ahte sámi perspektiiva ii leat mielde digaštallannotáhtas ii ge raportta gaskaboddasaš sisdoallologahallamis.
Vårt innspill har utgangspunkt i at den samiske barnehagelærerrollen må taes med i rapporten på lik linje med den norske barnehagelæreren.	Min árvalusa vuođđun lea ahte sámi mánáidgárdeoahpaheddjiid rolla galgá leat mielde raporttas seamma láhkai go dáža mánáidgárdeoahpaheddjiid rolla ge.
Mange av punktene som er beskrevet i foreløpig rapport vil kunne gjelde også for den samiske barnehagelærerem, men det er samtidig mange punkter som vil være unikt for den samiske barnehagelæreren i en samisk barnehage-kontekst.	Ollu dain čuoggáin mat válddahuvvojit gaskaboddasaš raporttas gustojit maid sámi mánáidgárdeoahpaheaddjái, muhto seammás leat ollu čuoggát mat leat áidnalunddogat sámi mánáidgárdeoahpaheaddjái sámi mánáidgárddi oktavuođas.
Samiske elever har kvalitetsmessig god opplæring i og på samisk.	Sámi ohppiid oahpahusas sámegielas ja sámegillii lea buorre kvalitehta.
Revidering av læreplaner – prosjekt. Læreplanarbeid yrkesfag, videregående opplæring Læreplanene for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene skal revideres.	Oahppoplánaid ođasmahttin - prošeakta. Fidnofágaid oahppoplánabargu, joatkkaoahpahus Fidnofágaid oahppoprográmmaid oahppoplánat galget ođasmahttojuvvot.
I høst har arbeidet med læreplanene for Vg1 kommet igang.	Dán čavčča lea Jo1 oahppoplánabargu álggahuvvon.
Sametinget har oppnevnt samiske medlemmer i læreplanen for Naturbruk og Design og tradisjonshåndverk.	Sámediggi lea nammadan sámi lahtuid Luonddugeavaheami ja Design ja árbevirolaš duoji oahppoplánajovkui.
Læreplangruppen i vg1 «Design og tradisjonshåndverk» og «Naturbruk» skal levere endelig utkast 1. juni 2019.	Oahppoplánajoavku Jo1 Luonddugeavaheami ja Design ja árbevirolaš duoji várás geige loahpalaš evttohusa geassemánu 1. b. 2019.
Sametinget har i et møte med ulike kunsthåndverkere eller duojárat utformet et dokument som omhandler sluttkompetanse i vg3 i «pels-og skinnduodjifaget», «horn-bein og metallduodji», «treduodjifaget», «veve-og håndstrikkeduodjifaget» og «tekstilduodjifaget».	Sámediggi lea čoahkkimis iešguđet duojáriiguin hábmen dokumeantta mii válddaha loahppagelbbolašvuođa Jo3 fágain «náhkke- ja guolganáhkkeduodjefágat», «čoarve-dákte- ja metálladuodji», «muorraduodjefága», «čuoldin-ja giehtagođđinfága» ja «tekstiiladuodjefága».
Sametinget er i gang med å finne duodjiutøvere og duodjilærere til de ulike læreplangruppene.	Sámediggi lea ohcamin duojáriid ja duodjeoahpaheddjiid iešguđet oahppoplánajoavkkuide.
Læreplangruppene i duodjifagene vg2 og vg3 starter med sitt arbeid i mars 2019.	Oahppoplánajoavkkut Jo2 ja Jo3 duodjefágaid várás álggahit bargguset njukčamánus 2019.
Fagfornyelsen Med bakgrunn i Meld. St. 28 (20015-2016) Fag- fordypning-Forståelse.	Stuorradiggedieđáhusa 28 (2015-2016) Fága-čiekŋudeapmi-áddejupmi, Máhttoloktema ođasmahttin (Meld. St. 28 (2015-2016) Fag – Fordypning - Forståelse.
En fornying av Kunnskapsløftet har, Kunnskapsdepartementet utarbeidet en Strategi for fagfornyelsen av Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk (2017-2021).	En fornying av Kunnskapsløftet) vuođul lea Máhttodepartemeanta strategiija Máhttoloktema ja Máhttoloktema sámi (2017-2021) fágaođasmahttima (Strategi for fagfornyelsen av Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk (20172021)) várás.
Strategien består av tre faser.	Strategiijas leat golbma muttu.
Inneværende periode er vi i fase to.	Otná áigodat gullá nuppi muddui.
I denne fasen består hovedarbeidet med å utvikle læreplaner og veiledningsressurser for fagene.	Dán muttus lea váldobargamuššan ráhkadit iešguđet oahppoplánaid ja bagadusresurssaid fágaide.
Sametinget har arrangert seminar for de samiske medlemmene i læreplangruppene.	Sámediggi lea lágidan seminára oahppoplánajoavkkuid sámi lahtuid várás.
Læreplangruppene har levert sitt første utkast til innspillsrunden med høringsfrist 14. novenber 2018.	Oahppoplánajoavkkut leat geigen iežaset vuosttaš evttohusaid árvalusvurrui gulaskuddanáigemeriin skábmamánu 14. b. 2018.
Sametinget har i høringsbrevet understreket viktigheten av at samisk innhold er godt nok ivaretatt i begge læreplanene, både i Kunnskapsløftet LK20 og Kunnskapsløfte samisk LK20S.	Sámediggi lea gulaskuddanreivves deattuhan deaŧalažžan ahte sámi sisdoallu galgá leat doarvái bures fuolahuvvon goappašiid oahppoplánain, sihke Máhttoloktemis LK20 ja Máhttoloktemis sámi LK20S.
Læremidler Mål for innsatsområdet: Samiske elever har tilgang til samiske læremidler som er i tråd med gjeldende læreplanverk på alle tre språk og i alle fag i grunnopplæringen.	Sámi ohppiide gávdnojit sámi oahpponeavvut mat leat dálá oahppoplána mielde buot golmma gillii ja buot vuođđooahpahusa fágain.
Ny handlingsplan for læremiddelutvikling. Sametingets handlingsplan for utvikling av læremidler 2015 – 2018 er prolongert ut 2019. Dette fordi alle målene, dvs. læremiddelprioriteringene i planen ikke er oppnådd.	Oahpponeavvoráhkadeami ođđa doaibmaplána. Sámedikki oahpponeavvoráhkadeami doaibmaplána 2015 – 2018 lea guhkiduvvon 2019 lohppii, dannego buot plána oahpponeavvovuoruheamit eai leat ollašuhttojuvvon.
Sametinget er i gang med å utvikle en ny handlingsplan for læremiddelutvikling for perioden 2020-2023 og dette arbeidet må gjøres i nær dialog med de som lager læremidler og de som bruker de i skolen.	Sámediggi lea ráhkadeamen ođđa doaibmaplána áigodaga 2020 – 2023 oahpponeavvoráhkadeami várás ja dát bargu ferte dahkkojuvvot lagas gulahallamiin singuin geat ráhkadit oahpponeavvuid ja singuin geat daid geavahit skuvllas.
Sametinget ønsker bred medvirkning i prosessen med handlingsplanen – fra utviklere, brukere og andre som har interesse av samiske læremidler, for å danne et godt grunnlag for plandokumentet.	Sámediggi háliida ollugiid fárrui doaibmaplánabargui – ráhkadeddjiid, geavaheddjiid ja earáid geain lea beroštupmi sámi oahpponeavvuide, oažžun dihtii buori vuođu plánadokumentii.
I den forbindelse gjennomførte Sametinget våren 2018 en spørreundersøkelse blant lærere, der formålet var å kartlegge hvilke læremidler de mangler i deres skolehverdag.	Dan oktavuođas čađahii Sámediggi 2018 giđa jearahallaniskkadeami oahpaheddjiid gaskkas, man ulbmil lei kártet guđe oahpponeavvuid sii váillahedje iežaset skuvlabeaivvis.
Sametinget fikk 97 innspill til denne spørreundersøkelsen.	Sámediggi oaččui 97 árvalusa dán jearahallaniskkadeamis.
Tilbakemeldinger fra Sametingets stimuleringsseminar for samiske læremiddelutviklere er også noe som vil danne grunnlag for det videre arbeidet med handlingsplanen.	Cealkámušat Sámedikki movttiidahttinsemináras sámi oahpponeavvoráhkadeddjiid várás galget maid leat vuođđun doaibmaplána viidásat bargui.
Innspillsmøter i de tre språkområdene Sametingsrådet har i høst gjennomført åpne møter i de tre språkområdene Karasjok, Værnes og Tysfjord, der skoleeiere, skoleledere, lærere, elever, foreldre, forlag og andre læremiddelinteresserte var invitert til å komme med innspill.	Rávačoahkkimat dan golmma giellaguovllus Sámediggeráđđi lea Kárášjogas, Værnes nammasaš báikkis ja Divttasvuonas dán čavčča doallan rabasčoahkkimiid dan golmma giellaguovllus, gosa skuvlaeaiggádat, skuvlajođiheaddjit, oahpaheaddjit, oahppit, váhnemat, lágádusat ja eará oahpponeavvoberošteaddjit ledje bovdejuvvon buktit árvalusaid.
Sametinget er fornøyd med oppmøtet på de forskjellige plassene og fikk mange gode innspill om samiske læremidler og om læremiddelbehovene for neste periode.	Sámediggi lea duhtavaš go nu ollugat bohte iešguđet báikkiide ja go oaččui nu ollu buriid árvalusaid sámi oahpponeavvuid ja oahpponeavvodárbbuid birra boahtteáigodahkii.
Sametinget har også mottatt noen skriftlige innspill til arbeidet med handlingsplanen, og fortsetter å ta imot innspill frem til våren 2019.	Sámediggi lea maid ožžon muhtun čálalaš árvalusaid doaibmaplánabargui, ja joatká vuostáiváldit árvalusaid 2019 giđa rádjai.
Sametingsrådet tar med disse videre i arbeidet med planen.	Sámediggeráđđi váldá dáid árvalusaid mielde viidásat bargui plánain.
Tilskudd til utvikling av læremidler - søkerbasert tilskudd Sametinget har i år mottatt 24 søknader for tilsammen 33,2 millioner kroner.	Doarjagat oahpponeavvoráhkadeapmái – ohcanvuđot doarjagat Sámediggi lea dán jagi ožžon 24 ohcama oktiibuot 33,2 miljon ruvnno ovddas.
Sametingsrådet har gitt tilskudd til 16 prosjekter, noe som utgjør totalt 20,1 millioner kroner.	Sámediggeráđđi lea addán doarjaga 16 prošektii, oktiibuot 20,1 miljon ruvnno ovddas.
Sametingsrådet er fornøyd med at alle årets prioriterte læremiddelprosjekter innenfor sør- og nordsamiske prioriteringer er innvilget tilskudd.	Sámediggeráđđi lea duhtavaš dainna go buot dán jagi vuoruhuvvon oahpponeavvoprošeavttat lulli- ja davvisámi vuoruhemiin leat ožžon doarjaga.
Når det gjelder lulesamiske læremiddelprioriteringer, fikk Sametinget kun søknader til halvparten av prioriteringene, seks prioriterte områder innen lulesamisk ble innvilget tilskudd.	Go guoská julevsámi oahpponeavvovuoruhemiide, de oaččui Sámediggi ohcamiid dušše golmma vuoruhuvvon suorgái guđa vuoruhuvvon suorggi gaskkas julevsámi ektui mat ožžo doarjaga.
Innen særskilt tilrettelagte læremidler ble det i år innvilget tilskudd til fire ulike prosjekter.	Erenoamážit láhččojuvvon oahpponeavvuide juolluduvvui doarjja njealji iešguđet prošektii.
Det ble også innvilget tilskudd til to prosjekter som ligger utenfor årets prioriteringer, da behovet tilsa dette som nødvendig.	Doarjja juolluduvvui maiddái guovtti prošektii mat eai gula dán jagi vuoruhemiide, go dárbu čájehii dan dárbbašlažžan.
Stimuleringstiltak for læremiddelutviklere - konferanse Sametinget arrangerte 2. og 3. oktober stimuleringsseminar for samiske læremiddelutviklere i Tromsø.	Movttiidahttindoaibmabijut oahpponeavvoráhkadeddjiid várás – konferánsa Sámediggi lágidii golggotmánu 2. ja 3. b. movttiidahttinseminára sámi oahpponeavvoráhkadeddjiid várás Romssas.
Målet med konferansen var å rekruttere lærebokforfattere og styrke kompetansen innenfor utvikling av digitale læremidler.	Konferánssa ulbmil lei rekrutteret oahppogirječálliid ja nannet gelbbolašvuođa digitála oahpponeavvuid buvttadeapmái.
Det var godt oppmøte til konferansen, med 45 deltakere som i hovedsak representerte læremiddelforlag, forfattere, lærere og førskolelærere.	Konferánsii bohte ollu oassálastit, oktiibuot 45 oassálasti geat eatnašat ovddastedje oahpponeavvolágádusaid, čálliid, oahpaheddjiid ja ovdaskuvlaoahpaheddjiid.
Første dag av konferansen ble viet til erfaringsutveksling og drøfting om arbeidet med læremidler, om behovene ved skoler og barnehager og behovene hos forfattere og utviklere.	Konferánssa vuosttaš beaivi lei várrejuvvon vásáhuslonohallamiidda ja digaštallamiidda oahpponeavvobarggu birra, skuvllaid ja mánáidgárddiid dárbbuid birra ja čálliid ja oahpponeavvoráhkadeddjiid dárbbuid birra.
Andre dag fikk deltakerne kursing i universell utforming av IKT og digitale læremidler.	Nuppi beaivvi ožžo oassálastit oahpu IKT ja digitála oahpponeavvuid oppalaš hábmemis.
Erfaringer fra seminaret tilsier at lærere og pedagoger har behov for oppdatert informasjon om hva som finnes av læremidler og pedagogisk materiell.	Vásáhusat semináras muitalit ahte oahpaheaddjit ja pedagogat dárbbašit ođasmahttojuvvon dieđuid dan birra mat oahpponeavvut ja pedagogalaš ávdnasat leat fidnemis.
Lærere har også interesse for mer veiledning i bruk av læremiddelproduksjonsverktøyet på Ovttas.	Oahpaheaddjit maid háliidit oažžut eanet bagadusa das mo geavahit oahpponeavvoráhkadanreaidduid Ovttas portálas.
Det ble også etterlyst tydeligere informasjon om hva som er ansvarsområdene til Sametinget og til forlagene, og om samarbeidet mellom institusjonene i forhold til å forberede seg til de nye læreplanene.	Čielgasat dieđuid maid jearahedje dan birra mat leat Sámedikki ja lágádusaid ovddasvástádussuorggit, ja ásahusaid gaskasaš ovttasbarggu birra mo ráhkkanit ođđa oahpponeavvuide.
Lærere, pedagoger og forfattere har behov for praktisk og faglig veiledning i arbeidet med læremidler, for eksempel om koblingen mellom kompetansemålene i læreplanen og innholdet i læremiddelet, kursing på enkelttemaer som rettigheter til tekst og bilder, arbeidet med og bruk av teksttyper, bilder, film og lignende.	Oahpaheaddjit, pedagogat ja čállit dárbbašit geavatlaš ja fágalaš bagadusa oahpponeavvobargui, ovdamearkka dihtii čatnaseami birra gaskal oahppoplána gelbbolašvuođamihtuid ja oahpponeavvu sisdoalu, oahpu dakkár eaŋkil fáttáin go vuoigatvuođat tekstii ja govaide, bargui teakstašlájaiguin, govaiguin, filmmaiguin ja sullasaččaiguin ja daid geavahemiin.
Videre etterlyste forfattere og potensielle forfattere nettverk eller fadderordninger for mer konkret støtte til deres utviklingsarbeid, og det ble ytret ønske om oppfølgingsseminar og workshop.	Viidáseappot ohcaledje čállit ja vejolaš čállit dakkár fierpmádagaid dahje fáttarortnegiid mat dorjot sin ovddidanbarggu, ja háliidedje čuovvulansemináraid ja bargobájiid.
Det fremkom også at det er vanskelig å skrive og/eller oversette når rammebetingelsene for forfatteryrket ikke er på plass.	Bođii maid ovdan ahte lea lossat čállit ja/dahje jorgalit go čállifidnu rámmaeavttut eai leat sajis.
Sametingsrådet anser konferansen som nyttig og vil følge opp arbeidet i forbindelse med rullering av handlingsplan for læremiddelutvikling og i det videre samarbeidet med ulike partnere på området.	Sámediggeráđi mielas lei konferánsa ávkkálaš ja áigu čuovvulit barggu oahpponeavvoráhkadeami ođasmahttinplána oktavuođas ja viidásat ovttasbarggu oktavuođas suorggi iešguđet oassálastiiguin.
Grenseoverskridende skolesamarbeidsprosjektet Skolesamarbeid på tvers av grensene, med mål om felles samisk skoletilbud, er et stort og viktig arbeid.	Rádjarasttideaddji skuvlaovttasbargoprošeakta Skuvlaovttasbargu rájáid rastá, oktasaš sámi skuvlafálaldaga ulbmiliin, lea stuorra ja deaŧalaš bargu.
Sametingsrådet er glad for at man nå har lyktes med å få på plass en prosjektmedarbeider til prosjektet «Grenseoverskridende skolesamarbeidsprosjektet”.	Sámediggeráđđi lea ilus go dál leat lihkostuvvan oažžut prošeaktamielbargi rádjarasttideaddji skuvlaovttasbargoprošektii.
Prosjektmedarbeideren begynner i en 50 prosent stilling fra årsskiftet og skal ha kontorsted ved Sametinget i Finland.	Prošeaktamielbargi álgá 50 proseantavirgái ođđajagi rájes ja sus galgá leat bargosadji Suoma bealde Sámedikkis.
Sametingsrådet har invitert prosjektets arbeidsgruppe til møte tidlig 4. desember i Karasjok for å drøfte videre fremgang.	Sámediggeráđđi lea bovden prošeavtta bargojoavkku čoahkkimii árrat juovlamánu 4. b. Kárášjohkii ságastallan dihtii viidásat barggu birra.
På dette møtet deltar også Sameskolestyrelsen i Sverige, vice styrelseordførande fra Sametinget i Sverige, og leder for oppvekstsaker fra Sametinget i Finland.	Dan čoahkkimii searvá maid Ruoŧa Sameskolestyrelse, Ruoŧa bealde Sámedikki stivrajođiheaddji ja Suoma bealde Sámedikki bajásšaddanáššiid jođiheaddji.
Kompetansereformen Karriere Finnmark har hatt et prosjekt som heter “Karriereveiledning i samiske områder”.	Gealboođastus Karriere Finnmark:s lea leamaš “Karriereveiledning i samiske områder” nammasaš prošeakta.
Karrieresenteret i Finnmark erfarer at det er svært få i den samiske befolkningen som ber om karriereveiledning og det er derfor uvisst hvilke kompetansebehov som finnes i de samiske områdene.	Karrieresenteret i Finnmark vásiha ahte eai leat gallis sámi álbmogis geat jearahit karriearabagadusa ja danne lea eahpečielggas makkár gealbodárbu lea sámi guovlluin.
Sametingsrådet deltok og hadde innlegg på seminaret som ble arrangert i september, der prosjektrapporten ble lagt fram.	Sámediggeráđđi oassálasttii čakčamánu seminárii mas prošeaktaraporta biddjojuvvui ovdan, ja doalai sáhkavuoru doppe.
Sametingsrådet pekte på at det samiske samfunnet har noen særskilte kompetansebehov som skiller seg ut fra behovene ellers i det norske samfunnet.	Sámediggeráđđi čujuhii ahte sámi servodagas leat muhtun erenoamáš gealbodárbbut mat leat earáláganat go muđui dáža servodagas.
Det samiske samfunnet er for eksempel dominert av tradisjonelle næringer som reindrift, jordbruk, fiske og utmarksnæringer.	Sámi servodagas leat ovdamearkka dihtii eanaš árbevirolaš ealáhusat nu go boazodoallu, eanadoallu, guolástus ja meahcásteamit.
Disse næringene er viktige for bevaring av det samiske språket, kulturen og tradisjonell kunnskap og sametingsrådet understreket at karrieresentrene må ha kunnskap om disse næringene og hvilke utfordringer de har.	Dáin ealáhusain lea deaŧalaš doaibma sámi giela, kultuvrra ja árbedieđu fuolaheapmái ja sámediggeráđđi deattuhii ahte karriearaguovddážiin ferte leat máhttu dáid ealáhusaid birra ja das guđe hástalusat dain leat.
Kompetanse i samisk språk er grunnleggende viktig både for å nå samisk ungdom og for å sikre at de får veiledning på sitt eget språk.	Gelbbolašvuohta sámegielas lea áibbas dárbbašlaš sihke dasa ahte juksat sámi nuoraid ja dasa ahte sihkkarastit ahte sii ožžot bagadusa iežaset gillii.
Toppmøte om kompetansereform Statsministeren inviterte til toppmøte i oktober i forbindelse med at regjeringen skal gjennomføre en kompetansereform – Lære hele livet.	Njunuščoahkkin gealboođastusa birra Stáhtaministtar bovdii njunuščoahkkimii golggotmánus dan oktavuođas ahte ráđđehus galgá čađahit Lære hele livet nammasaš gealboođastusa.
Arbeidslivet endrer seg raskt og stiller økende krav til kunnskap og kompetanse.	Bargoeallin rievdá johtilit ja dat bidjá eanet gáibádusaid máhttui ja gelbbolašvuhtii.
Uten kunnskap og ferdigheter som arbeidslivet trenger, er det lett å falle utenfor og det er derfor viktig at det finnes gode muligheter for å lære og utvikle seg.	Go ii leat dakkár máhttu ja gálga maid bargoeallin dárbbaša, de lea álki šaddat olggobeallái ja danne lea deaŧalaš ahte gávdnojit buorit vejolašvuođat oahppamii ja ovdáneapmái.
Sametingsrådet deltok på dette møtet der rådet trakk frem hvilke utfordringer som finnes i det samiske arbeidslivet.	Sámediggeráđđi oassálasttii dán čoahkkimii mas ráđđi válddii ovdan guđe hástalusat sámi bargoeallimis leat.
De tradisjonelle samiske yrkene som for eksempel duodji, utmarksnæring og reindrift er som oftest enmannsbedrifter, og deres interesser og behov blir kanskje ikke like stert belyst som andre næringers kompetansebehov.	Árbevirolaš sámi fidnut nu go duodji, meahcásteapmi ja boazodoallu leat dábálaččat ovttaolbmofitnodagat, ja sin beroštusat ja dárbbut eai várra čalmmustahttojuvvo seamma garrasit go eará ealáhusaid gealbodárbbut.
I en samisk sammenheng er det derfor viktig å ivareta og videreutvikle samisk språk og kulturkompetanse i arbeidslivet.	Sámi oktavuođas lea danne dárbu fuolahit ja viidáseappot ovddidit bargoeallima sámi giella- ja kulturgelbbolašvuođa.
Videre understreket sametingsrådet at det er et stort behov for ansatte med kompetanse om språk og kultur i de offentlige etatene i samiske områder, spesielt i omsorgsyrker som barnehage, skole og omsorgsektor.	Viidáseappot deattuhii sámediggeráđđi ahte dárbbašuvvojit ollu bargit main lea giella- ja kulturgelbbolašvuohta sámi guovlluid almmolaš etáhtain, erenoamážit dakkár fuolahusfidnuin nu go mánáidgárddis, skuvllas ja fuolahussuorggis.
Sametinget vil i arbeidet med fagfornyelsen ha fokus på at den norske skolen også skal ha kunnskap om samisk kultur og samfunnsliv.	Sámediggi háliida fágaođastusas deattuhit dan ahte dáža skuvllas galgá maid leat máhttu sámi kultuvrras ja servodateallimis.
Sametingsrådet uttalte også at samiske næringers kompetansebehov må kartlegges, da det ikke finnes informasjon om det i dag.	Sámediggeráđđi celkkii maid ahte sámi ealáhusaid gealbodárbu ferte kártejuvvot, go dál eai leat dieđut dan birra.
Partnerskap mot mobbing Sametinget er observatør i Partnerskap mot mobbing, som jobber sammen med et fellesskap for et inkluderende lærings- og oppvekstmiljø for barnehager og skoler.	Sámediggi lea áici Searvevuohta givssideami vuostá searvevuođas, mii bargá ovttas dakkár oktavuođain mii searvadahttá oahppan- ja bajásšaddanbirrasa mánáidgárddiid ja skuvllaid várás.
Partnerskapet skal samarbeide langsiktig gjennom fast samarbeid, der samarbeidet skal konkretiseres både gjennom felles tiltak, og tiltak i de ulike organisasjonene som er partnere.	Searvevuohta galgá ovttasbargat guhkesáiggi vuođul bistevaš ovttasbarggu bokte, mas ovttasbargu galgá konkretiserejuvvot sihke oktasaš doaibmabijuid bokte, ja doaibmabijuid bokte dain iešguđet organisašuvnnain mat leat bargoguoimmit.
Det er en jevnlig dialog for å evaluere, forbedre og videreutvikle samarbeidet.	Jeavddalaččat dollojuvvo gulahallanevalueren, buoridan ja viidáseappot ovddidan dihtii ovttasbarggu.
Partnerne i prosjektet Partnerskap mot mobbing har vært på studietur i Edinburgh i Skottland fra 22. til 26. oktober.	Searvevuohta givssideami vuostá prošeavtta ovttasbargobealit leat fitnan oahppomátkkis Edinburghas Skottlánddas golggotmánu 22. b. rájes 26. b. rádjai.
Der har de vært på skolebesøk for å lære om deres forebyggende arbeid mot mobbing og de har også deltatt på en jubileumskonferanse om det skotske barnehøringssystemet i Edingburgh.	Doppe sii fitne galledeamen skuvlla oahppan dihtii sin givssidaneastadeami birra ja sii leat maid oassálastán ávvokonferánsii skohttalaš mánáidgulaskuddanvuogádaga birra Edinburghas.
Sametinget har i den forbindelse hatt et eget møte med representanter fra Scottish Government – Learning Direcorate hvor likheter og ulikheter mellom gælisk og samisk språk- og	Sámediggi lea dan oktavuođas doallan čoahkkima Scottish Government – Learning Direcorate ovddasteddjiiguin mas ovttaláganvuođat ja erohusat gaskal gælalaš ja sámi giella- ja oahpahuspolitihkka lei fáddán.
Utdanningsdirektoratet hadde i tillegg arrangert ulike innledninger med representanter fra blant annet Education Scotland som presenterte hvordan Skottland arbeider og viser koblingen mellom anti-mobbearbeid og læreplanen.	Oahpahusdirektoráhta lei dasa lassin lágidan iešguđet álggahusaid earret eará Education Scotland ovddasteddjiiguin geat muitaledje mo Skottlánda bargá ja čájeha čatnaseami gaskal givssidaneastadeami ja oahppoplána.
Utdanning- og forskningsbehov Mål for innsatsområdet: Det finnes tilbud innen høyere utdanning i sør-, lule- og nordsamisk språk fra begynneropplæring til doktorgradsnivå.	Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Alit oahpus gávdnojit fálaldagat mátta-, julev- ja davvisámegielas vuođđooahpahusa rájes doavttergráđa rádjái
Dialogmøte om samisk sykepleierutdanning Sametingsrådet har avholdt dialogmøte 31. oktober med Samisk høgskole og UiT Norges arktiske universitet om samisk sykepleierutdanning.	Gulahallančoahkkin sámi buohccedivššároahpu birra Sámediggeráđđi bovdii golggotmánu 31. b. gulahallančoahkkimii Sámi allaskuvllain ja UiT Norgga árktalaš universitehtain sámi buohccedivššároahpu birra.
De to institusjonene arbeider tett sammen og UiT Norges arktiske universitet har bedt om finansiering utenfor rammen over statsbudsjettet for 2020.	Dán guovtti ásahusas lea lagas ovttasbargu ja UiT Norgga árktalaš universitehta lea bivdán ruhtadeami 2020 stáhtabušeahtas olggobealde rámma.
Rektorene ved UiT og Samisk høgskole mener at dette er et studietilbud som disse utdanningsinstitusjonene i samarbeid kan få til, noe som vil betinge en satsing utenfor rammen i 2020.	UiT ja Sámi allaskuvlla rektorat oaivvildit ahte dát lea dakkár oahppofálaldat mainna dát guokte oahppoásahusa sáhttet ovttasbargat, mii eaktuda áŋgiruššama olggobealde 2020 rámma.
UiT har søkt om midler til et opptak på 20 studenter hvert andre år.	UiT lea ohcan ruđaid beassat váldit sisa 20 studeantta juohke nuppi jagi.
Studiet er planlagt som et deltidsstudium over fire år, og studiet er en fellesgrad med Samisk Høgskole.	Oahppu lea jurddašuvvon njealjejahkásaš oasseáiggeoahppun, ja oahppu lea oktasašgráda Sámi allaskuvllain.
Universitet og høgskolerådet UHR –samisk Sametinget deltok som observatør på møte 7. november.	Universitehta ja allaskuvlaráđđi UHR – sámi Sámediggi oassálasttii dárkojeaddjin skábmamánu 7. b. čoahkkimii.
Det ble besluttet at UHR – samisk overtar ansvaret for det samiske fagfeltet fra Nasjonalt fagråd for samisk og finsk.	Das mearriduvvui ahte UHR – sámi váldá badjelasas ovddasvástádusa sámi fágasuorggis sámegiela ja suomagiela nationála fágaráđis (Nasjonalt fagråd for samisk og finsk).
Et annet tema på dette møtet var arbeidet med å få etablert en samisk sykepleierutdanning.	Eará fáddá dán čoahkkimis lei bargu sámi buohccedivššároahpu ásahemiin.
Dette skal følges opp med et seminar 28. februar 2019 i Tromsø, hvor arbeidet med samisk sykepleierutdanning og implementering av samiske perspektiv i studieplaner for helse – og sosialfagutdanningene er aktuelle temaer.	Dat galgá čuovvuluvvot semináras guovvamánu 28. b. Romssas, mas guovdilis fáttát leat sámi buohccedivššároahpu ásaheapmi ja sámi perspektiivva doibmiibidjan dearvvašvuođa- ja sosiálafágaoahpuid oahppoplánaide.
Følgegruppen for barnehagelærerutdanningen informerte om at institusjonene hadde tre sentrale utfordringer knyttet til det samiske perspektivet i rammeplanen for utdanningen.	Mánáidgárdeoahpaheddjiidoahpu čuovvunjoavku muitalii ahte ásahusain leat golbma guovddáš hástalusa oahpu rámmaplána sámi perspektiivva oktavuođas.
Dette er mangelfull kompetanse blant faglærerne, mangel på relevant litteratur, og liten vilje til å prioritere det samiske perspektivet på noen av institusjonene.	Fágaoahpaheddjiin válu gelbbolašvuohta, guoskevaš girjjálašvuohta váilu, ja uhccán dáhttu lea vuoruhit sámi perspektiivva muhtun ásahusain.
Følgegruppen anbefalte i sin rapport at Kunnskapsdepartementet går i dialog med Samisk høgskole for opprettelse av et kompetansesenter for barnehagelærerutdanningene i Norge.	Čuovvunjoavku rávvii raporttastis Máhttodepartemeantta gulahallat Sámi allaskuvllain ásaheami várás gealboguovddáža Norgga mánáidgárdeoahpaheddjiidoahpuide.
Denne saken ble drøftet og Nord universitet, UiT Norges arktiske universitet og Samisk høgskole ble enige om et samarbeid om dette.	Dát ášši digaštallojuvvui ja Davvi universitehta, UiT Norgga árktalaš universitehta ja Sámi allaskuvla sohpe ovttasbargat dainna.
Sametinget fikk i oppdrag å innkalle de tre institusjonene på dekannivå, til et møte i Tromsø 27. februar 2019.	Sámediggi oaččui bargun gohččut dan golmma ásahusa, dekánadásis, čoahkkimii Romsii guovvamánu 27. b. 2018.
Rekruttering til samisk høyere utdanning og forskning Mål for innsatsområdet: God tilgang til fagfolk med samisk språk- og kulturkompetanse.	Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: Álki fidnet fágaolbmuid geain lea sámi giella- ja kulturgelbbolašvuohta.
Dialogmøte med rektoratet ved Nord universitet Sametingsrådet møtte rektoratet ved Nord universitet 7. november. Sametingsrådet ble orientert om den samiske satsingen ved universitetet, blant annet om den planlagte arbeidsplassbaserte barnehagelærerutdanningen med sør- og lulesamisk språk og samiske temaer.	Gulahallančoahkkin Davvi universitehta rektoráhtain Sámediggeráđđi deaivvadii Davvi universitehta rektoráhtain skábmamánu 7. b. Sámediggeráđđái muitaluvvui universitehta sámi áŋgiruššama birra, earret eará plánejuvvon bargosadjevuđot mánáidgárdeoahpaheddjiidoahpu birra lulli- ja julevsámegielain ja sámi fáttáiguin.
Nord universitet oppfordret sametingsrådet til å initiere et møte med rektoratene ved Samisk høgskole, UiT Norges arktiske universitet og Nord universitet for å drøfte samarbeid med hensyn til institusjonenes samiske portefølje.	Davvi universitehta ávžžuhii Sámediggeráđi doallat čoahkkima Sámi allaskuvlla, UiT Norgga árktalaš universitehta ja Davvi universitehta rektoriiguin ságaškuššat ovttasbarggu ásahusaid sámi oahppočoakkáldagaid birra.
Dette vil sametingsrådet følge opp.	Dan áigu Sámediggeráđđi čuovvulit.
5 Næringer Samfunnsmål: Et sterkt og allsidig næringsliv som danner grunnlaget for livskraftige lokalsamfunn der mennesker ønsker å etablere seg.	Servodatmihttomearri: Nana ja juohkelágan ealáhuseallin vuođđun gievrras báikegottiide gosa olbmot háliidit ásahit.
Møte om nye Interreg-programmer Sametinget deltok på et møte om Interreg 22. og 23. oktober 2018.	Čoahkkin ođđa Interreg-prográmmaid birra Sámediggi oassálasttii čoahkkimii Interreg birra golggotmánu 22. ja 23. b. 2018.
Tema for møtet var blant annet Sametingets rolle i Interregprogrammene.	Čoahkkima fáddán lei earret eará Sámedikki rolla Interreg-prográmmain.
Sametinget vil jobbe for å få større ansvar og rolle i de nye Interregprogrammene, som settes i gang i 2021.	Sámediggi áigu oččodit stuorát ovddasvástádusa ja rolla ođđa Interreg-prográmmain, mat álggahuvvojit 2021.
Primærnæringer Mål for innsatsområdet: Primærnæringer som bærere av samisk kultur, språk og levesett.	Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: Vuođđoealáhusat seailluhit sámi kultuvrra, giela ja eallinvuogi.
Reindrift Oppnevnt Reindriftslovutvalg Sametinget har oppnevnt Reindriftslovutvalget, som har hatt sitt første møte 28. november 2018, med påfølgende fagseminar om reindriftsloven 29. november.	Boazodoallu Nammaduvvon Boazodoallolávdegoddi Sámediggi lea nammadan Boazodoallolávdegotti, mii lea doallan vuosttaš čoahkkima skábmamánu 28.b. 2018, ja dasto fágaseminára boazodoallolága birra skábmamánu 29. b.
Utvalget skal spesielt klargjøre skillet mellom privatrettslig styring og offentligrettslig forvaltning, vurdere siidaandelenes stilling, og se på lovbestemmelser knyttet opp mot reintall.	Lávdegoddi galgá erenoamážit čielggadit erohusa gaskal priváhtarievttálaš stivrema ja almmolašrievttálaš hálddašeami, árvvoštallat siidaosiid dili, ja geahčadit lágaid boazologu ektui.
Utvalget består av ni medlemmer oppnevnt av Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL).	Lávdegottis leat ovcci lahtu maid Sámediggi ja Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvi (NBR) leat nammadan.
Landbruks- og matdepartementet (LMD) ønsket ikke å oppnevne medlemmer til utvalget.	Eanadoallo- ja biebmodepartemeanta ii háliidan nammadit lahtuid lávdegoddái.
Konsultasjoner om lovendringer Sametinget og Landbruks- og matdepartementet har konsultert om endringer i reindriftsloven i følgende områder: endring av formålsparagrafen slik at økologisk bærekraft prioriteres, etablere et lovgrunnlag for obligatorisk individmerking av rein og åpne for at opplysninger om enkeltutøvernes reintall blir tilgjengelig for andre i næringen.	Konsultašuvnnat láhkarievdadusaid birra Sámediggi ja Eanadoallo- ja biebmodepartemeanta leat konsulteren rievdadusaid birra boazodoallolágas čuovvovaš surggiin: ulbmilparagráfa rievdadeapmi nu ahte ekologalaš ceavzilisvuohta vuoruhuvvo, ásahit láhkavuođu bohccuid bákkolaš oktagasmerkemii ja rahpat dan vejolašvuođa ahte dieđut ovttaskas boazodoalli boazolohku lea olámuttus earáide ealáhusas.
Sametinget uttrykte et behov for en helhetlig gjennomgang av reindriftsloven, men LMD ønsker ikke det.	Sámediggi dovddahii dárbbu ollislaččat geahčadit boazodoallolága, muhto dan ii háliidan EBD.
Departementet legger opp til en prosess hvor man endrer en paragraf av gangen.	Departemeanta láhčá proseassas bihtáid mielde juohkimiid.
Partene kom ikke til enighet i noen av punktene.	Bealit eai soahpan ovttage čuoggás.
Ut på vidda prosjektet ble igangsatt i 2016 og Sametinget sitter i styringsgruppa for prosjektet.	Duoddarii-prošeakta álggahuvvui 2016:s ja Sámediggi lea prošeavtta stivrenjoavkkus.
Prosjektperioden går ut i 2018, men styringsgruppa håper at prosjektet videreføres gjennom reindriftsavtalen.	Prošeaktaáigodat nohká 2018:s, muhto stivrenjoavku sávvá ahte prošeakta jotkojuvvo boazodoallošiehtadusa bokte.
Målet med prosjektet er å få etablert lærings- og omsorgsbaserte tilbud i reindrifta, og allerede nå er det mange familier som har etablert eller som er i etableringsfasen med å tilby slike tjenester.	Prošeavtta ulbmil lea ásahit oahppan- ja fuolahusvuđot fálaldaga boazodollui, ja dál leat juo ollu bearrašat mat leat ásahan dahje leat ásaheamen dakkár bálvalusfálaldagaid.
Oppnevning til reindriftsstyret Sametinget har valgt å ikke oppnevne representanter til reindriftsstyret da Sametinget forventer at reindriftsstyret fungerer i henhold til samisk selvbestemmelse.	Nammadeapmi boazodoallostivrii Sámediggi ii áiggo nammadit ovddasteddjiid boazodoallostivrii.
I dag kan for eksempel ikke reindriftsstyret ledes av en av representantene til Sametinget.	Dál ii sáhte ovdamearkka dihtii Sámedikki áirras jođihit boazodoallostivrra.
Sametingsrådet har vært i møte med statsråd Bård Hoksrud hvor Sametinget blant annet løftet problemstillingen med reindriftsstyret.	Sámediggeráđis lea leamaš čoahkkin stáhtaráđiin Bård Hoksurud:in mas Sámediggi earret eará válddii ovdan čuolmma boazodoallostivrra ektui.
Sametinget har tydeliggjort overfor statsråden at Sametinget er klar for å oppnevne representanter med en gang departementet og Sametinget blir enige om lovendringer som gjelder reindriftstyret.	Sámediggi dagai čielggasin stáhtaráđđái ahte Sámediggi lea gearggus nammadit ovddasteddjiid dalán go departemeanta ja Sámediggi sohpet láhkarievdadusproseassa sihkkarastin dihtii sámi váikkuhanfámu.
Fiskeri Forhandlinger om fiskereguleringer Sametinget er inne i forhandlinger om reguleringer av fiske for 2019.	Guolástus Šiehtadallamat guolástanmuddemiid hárrái Sámediggi lea šiehtadallamin guolástanmuddemiid hárrái 2019 várás.
Sametinget har fulgt opp plenumsvedtaket om å innføre Samisk fiskerrettighetsområde (SFR-område) som et nytt begrep i forvaltningen av fiske i samiske områder.	Sámediggi lea čuovvulan dievasčoahkkinmearrádusa ahte ásahit Sámi guolástanvuoigatvuođaguovllu mii lea ođđa doaba sámi guovlluid guolástanhálddašeamis.
Sametinget har også fremmet krav om at det må innføres en egen kvote for fangst av hval for de som bor i SFR-området slik plenum vedtok det.	Sámediggi lea maid gáibidan ahte galgá ásahuvvot sierra fálesearri sidjiide geat ásset Sámi guolástanvuoigatvuođaguovllus nu mo dievasčoahkkin lea mearridan.
Møte i norsk-russisk fiskerikommisjon Sametinget deltok på det årlige møtet i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen fra 15. oktober til 18. oktober.	Čoahkkin Norgga-Ruošša guolástuskommišuvnnain Sámediggi oassálasttii oktasaš Norgga-Ruošša guolástuskommišuvnna jahkásaš čoahkkimii golggotmánu 15. b. rájes golggotmánu 18. b. rádjai.
Sametinget fremmet plenumsforslaget om å forvalte fiskebestandene i nord i henhold til forvaltningsreglene.	Sámediggi ovddidii dievasčoahkkinevttohusa ahte hálddašit davviguovlluid guollemáddodagaid hálddašannjuolggadusaid vuođul.
Kommisjonen vedtok blant annet at det ikke blir noe loddefiske i 2019.	Kommišuvdna mearridii earret eará ahte ii galgga leat šákšabivdu 2019:s.
Besøk til Island I forbindelse med konferansen Arctic Circle i Reykjavik besøkte sametingspresidenten og sametingsrådet fiskerinæringen på Island 22. og 23. oktober 2018.	Arctic Circle konferánssa oktavuođas Reykjavikas (geahča sierra čuoggá Arctic Circle birra 9. kapihtalis) galledii sámediggepresideanta ja Sámediggeráđđi Islándda guolástusaid golggotmánu 22. ja 23. b. 2018.
Sametingsrådet hadde møter med blant annet islandske småbåtfiskere, fiskeindustribedrifter, Fiskeridepartementet og fiskeeksportører.	Sámediggeráđis ledje čoahkkimat earret eará islándalaš smávvafanasguolásteddjiiguin, guolleindustriijafitnodagaiguin, Guolástusdepartemeanttain ja singuin geat vuvdet guliid olgoriikii.
Hensikten var å få innblikk i islandsk fiskeripolitikk og å høre hvordan struktureringen av islandsk fiskerinæring har fungert.	Áigumuššan lei oahpásmuvvat Islándda guolástuspolitihkkii ja gullat mo Islándda guolástusa struktureren lea doaibman.
Islandske småbåtfiskere frykter for at de små båtene over tid vil bli borte, mens de store som har kapital og kan kjøpe eller leie seg rettigheter, vil ta over fiskeressursene på Island.	Islándalaš smávvafanasguolásteaddjit ballet ahte smávva fatnasat guhkit áiggi vuollái jávket, ja ahte stuorra fatnasat main lea kapitála duogábealde ja sáhttet oastit dahje láigohit vuoigatvuođaid, váldet Islándda guolleresurssaid.
Studiereisen vil gi et godt grunnlag for Sametinget å vurdere den framtidige norske fiskeripolitikken.	Oahppomátki lea buorre vuođđu Sámediggái árvvoštallat boahttevaš Norgga guolástuspolitihka.
Under den samme reisen hadde sametingsrådet møte 23. oktober med reiselivsnæringen der Iceland Tourist Board og Iceland Tourism Cluster orienterte om reiselivsutviklingen på Island.	Seamma mátkkis lei Sámediggeráđis golggotmánu 23.b. čoahkkin mátkeealáhusain mas Iceland Tourist Board ja Iceland Tourism Cluster muitaledje mátkeealáhusaid ovdáneami birra Islánddas.
Rovvilt Ny samisk arbeidsgruppe om rovdyrpolitikk Samisk parlamentarisk råd (SPR) har nedsatt en arbeidsgruppe som skal jobbe med grenseoverskridende samarbeid angående rovdyrpolitikk.	Boraspirepolitihka ođđa sámi bargojoavku Sámi parlamentáralaš ráđđi (SPR) lea nammadan bargojoavkku mii galgá bargat rádjarasttideaddji ovttasbargguin boraspirepolitihka ektui.
Gruppa består av tre politisk valgte medlemmer, et medlem fra hvert av sametingene i Norge, Sverige og Finland, og ledes av representanten fra det svenske sametinget.	Joavkkus leat golbma politihkalaččat válljejuvvon lahtu sámedikkiin, ja joavkku jođiha Ruoŧa beale Sámedikki ovddasteaddji.
Sametingsrådet har deltatt på arbeidsgruppas første møte som ble holdt i Enare, Finland.	Sámediggeráđđi oassálasttii bargojoavkku vuosttaš čoahkkimii mii dollojuvvui Anáris, Suomas.
Seminar om tradisjonell kunnskap om reindrift og rovvilt Sametingsrådet har i samråd med Miljødirektoratet besluttet å flytte seminaret om tradisjonell samisk kunnskap om reindrift og rovvilt til neste år.	Árbediehtoseminára boazodoalu ja boraspiriid birra Sámediggeráđđi lea ovttasráđiid Birasdirektoráhtain ja Norgga Boazodoallosámiid Riikaservviin (NBR) mearridan sirdit árbediehtoseminára boazodoalu ja boraspiriid birra boahttejahkái.
Det tas sikte på å gjennomføre seminaret i mars 2019.	Seminára dollojuvvo njukčamánu 19. – 20. b. 2019.
Møte i regional rovviltnemnd Sametingsrådet deltok på møte i den regionale rovviltnemdna for Troms og Finnmark 12. oktober. Sametingsrådet orienterte om Sametingets rovviltpolitikk på møtet.	Sámediggeráđđi oassálasttii Romssa ja Finnmárkku regionála boraspirelávdegotti čoahkkimii golggotmánu 12. b. Sámediggeráđđi muitalii čoahkkimis Sámedikki boraspirepolitihka birra.
Variert næringsliv, kombinasjons- og utmarksnæringer, verdiskaping og nyetableringer.	Juohkelágan ealáhusat, lotnolas- ja meahcástanealáhusat, árvoháhkan ja ođđaásaheamit
Mål for innsatsområdet: Etableringsfrekvens nærmere gjennomsnittet for Norge som helhet og 2 % vekst i antall foretak.	Ásahandávjodat lagabus Norgga gaskameari ollislaččat ja 2 % ahtanuššan fitnodaga nammii.
Samisk reiseliv – prosjekt	Sámi mátkeealáhus - prošeakta
Samisk perspektiv i turismenæringen i Tromsø Sametingsrådet hadde et møte med ordføreren i Tromsø i oktober, der man tok opp det samiske perspektivet når det gjelder den økende turismestrømmen i Tromsø.	Sámi perspektiiva turismaealáhusas Romssas Sámediggeráđis lei čoahkkin Romssa sátnejođiheddjiin golggotmánu 1. b., mas sámi perspektiiva gieđahallojuvvui go guoská lassáneami turismii Romssas.
Det resulterte i et samarbeid mellom Sametinget og Tromsø kommune om ivaretakelse av samisk kultur i reiselivssammeheng.	Boađusin lea ovttasbargu gaskal Sámedikki ja Romssa suohkan das ahte fuolahit sámi kultuvrra mátkeealáhusa oktavuođas.
Det skal utarbeides et forprosjekt der en analyse av situasjonen på nåværende tidspunkt og ønsket fremtidig tilstand skal kartlegges.	Galgá ráhkaduvvot ovdaprošeakta mii kárte dálá dili ja analysere sávvojuvvon boahttevaš dili.
Samarbeidet lanseres på et seminar i Tromsø 2. februar 2019.	Ovttasbargu almmuhuvvo semináras Romssas guovvamánu 2.b. 2019.
Sametinget tar sikte på at resultatet av dette samarbeidet kan videreføres til andre kommuner i fremtiden.	Sámedikki áigumuš lea fievrridit dán ovttasbarggu bohtosa eará gielddaide boahtteáiggis.
Sertifisering av samisk reiseliv Samisk Parlamentarisk Råd (SPR) skriver følgende om samisk reiseliv i sin handlingsplan: «For reiselivsaktører, som kommer utenfra til samiske områder for å drive turistvirksomhet, er det nødvendig å lage og presentere etiske retningslinjer/anbefalinger om hvordan samisk kultur i all dets mangfold best kan presenteres, markedsføres og benyttes positivt i turistvirksomhet.	Sámi mátkeealáhusa sertifiseren Sámi Parlamentáralaš Ráđđi (SPR) čállá iežas doaibmaplánas sámi mátkeealáhusa birra ahte mátkeealáhusdoaimmaheddjiide, geat bohtet olggobealde sámi guovlluide doaimmahit turismma, lea dárbu ráhkadit ja ovdanbidjat etihkalaš njuolggadusaid/rávvagiid das mo sámi kultuvrra máŋggabealatvuođainis buoremusat sáhttá oahpásmahttit, vuovdalit ja geavahit positiiva vugiin turismmas.
» Dette har blitt fulgt opp med et fellesmøte der alle de tre sametingene deltok i, som Sametinget på norsk side av Sápmi tok initiativ til.	Dat lea čuovvuluvvon oktasaš čoahkkimiin masa buot golbma sámedikki oassálaste, ja masa Norgga bealde Sámediggi válddii álgaga.
Resultatet etter møtet er et samarbeid om en felles sertifisering av samisk reiseliv.	Čoahkkima boađusin lea ovttasbargu sámi mátkeealáhusa oktasaš sertifiseremiin.
Det skal sendes inn en felles interreg-søknad i løpet av begynnelsen av 2019.	Oktasaš interreg-ohcan galgá sáddejuvvot 2019 álggus.
Forskningsprosjekt om samisk reiseliv Sametinget mener at det er et stort behov for mer kunnskap om samisk reiseliv, og har initiert og deltatt på en workshop mellom forskere fra Nord Universitet, UiT Norges Arktiske Universitet og samiske reiselivsaktører.	Dutkanprošeakta sámi mátkeealáhusaid birra Sámediggi oaivvilda ahte dárbbašuvvo ollu eanet máhttu sámi mátkeealáhusaid birra, ja lea vuolggahan bargobáji dutkiide Davvi universitehtas ja UiT Norgga árktalaš universitehtas ja sámi mátkeealáhusdoaimmaheddjiide ja oassálastán dasa.
Sametinget ønsker å igangsette et forskningsprosjekt som er basert på de behovene som bransjen selv etterspør.	Sámediggi háliida álggahit dutkanprošeavtta daid dárbbuid vuođul maid suorgi ieš jearaha.
Prosjektet skal resultere i en søknad til forskningsrådet med søknadsfrist april 2019.	Prošeavtta boađus galgá leat ohcan dutkanráđđái mas ohcanáigemearri lea 2019 cuoŋománnu.
Første møte i Duottar Stobut-prosjektet I november 2018 ble det første møtet i prosjektet «Duottar Stobut» (DS) gjennomført.	Duottar Stobut-prošeavtta vuosttaš čoahkkin Skábmamánus 2018 doalai prošeakta «Duottar Stobut» (DS) vuosttaš čoahkkima.
DSprosjektet gjelder fjellstuene i Jergul, Suossjavri, Jotka, Nedre og Øvre Mollisjok og Ravnastua i Finnmark.	DS-prošeakta guoská Jergula, Šuoššjávrri, Joatkka, Vuolit ja Bajit Mollešjoga ja Gárdina duottarstobuide Finnmárkkus.
Her skal den nåværende situasjonen og ønsket fremtidig tilstand analyseres.	Das galgá dálá dilli ja sávvojuvvon boahttevaš dilli analyserejuvvot.
Sametinget vil i det neste steget involvere flere aktører som Finnmarkseiendommen (FeFo), de involverte kommunene og fylkeskommunen.	Boahtte lávkin áigu Sámediggi oažžut mielde eanet oassálastiid nu go Finnmárkkuopmodaga (FeFo), guoskevaš gielddaid ja fylkkagieldda.
Resultatet av dette arbeidet vil kunne overføres til andre fjellstuer i Sápmi.	Dán barggu bohtosa sáhtášii fievrridit eará duottarstobuide Sámis.
Samling for Johtit-deltakerne Det ble arrangert en samling for Johtit-deltakerne i Narvik, under Norsk opplevelseskonferanse 30. og 31. oktober. Totalt 27 bedrifter deltok.	Johtit oassálastiid čoahkkaneapmi Johtit oassálastiid várás lágiduvvui čoahkkaneapmi Áhkánjárggas, Norgga vásáhuskonferánssa oktavuođas golggotmánu 30. ja 31. b. Oktiibuot 27 fitnodaga serve.
Det samiske aspektet fungerte som en rød tråd gjennom hele programmet.	Sámi perspektiiva doaimmaid rukses árpun miehtá prográmma.
Deltakerne besøkte Vardobáiki og Gallogieddi friluftsmuseum, hvor de fikk en gjennomgang av hvordan samisk kultur har gått igjennom en revitalisering lokalt.	Oassálastit gallededje Várdobáikki ja Gállogietti olgomusea, gos besse gullat dan birra mo sámi kultuvra lea ealáskan báikkálaččat.
Kreative næringer Mål for innsatsområdet: Flere samiske kulturnæringsutøvere som skaper robuste og lønnsomme kulturnæringsbedrifter med en større overlevelsesgrad.	Hutkás ealáhusat Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: Eanet sámi kulturealáhusbargit mat buvttihit gievrras ja gánnáhahtti kulturealáhusfitnodagaid main lea stuorát birgenmunni.
Hutkás Gielda-prosjektet. Sametinget startet opp prosjektet Hutkás Gielda/Kreativ kommune i Kautokeino 25. september, der det ble arrangert en workshop eller “kreativ kafé” med den kreative næringen i kommunen.	Hutkás Gielda-prošeakta. Sámediggi álggahii Hutkás Gielda-prošeavtta Guovdageainnus čakčamánu 25.b. gos lágiduvvui bargobádji dahje “hutkás kafea” suohkana hutkás ealáhusain.
Senere ble det arrangert en ny lignende workshop.	Maŋŋá lágiduvvui ođđa sullasaš bargobádji.
Over 20 personer deltok på disse to samlingene.	Badje 20 olbmo serve dáidda čoahkkanemiide.
Sametinget har også hatt møter med kommuneadministrasjonen og ordføreren der temaet var kreativ næring.	Sámedikkis leat maid leamaš čoahkkimat suohkanhálddahusain ja sátnejođiheddjiin mas fáddán lei hutkás ealáhus.
Hutkás Gielda-prosjektet er unikt av flere grunner: det foregår over en relativ kort periode og tar sikte på å fremme og iverksette tiltak, som næringen selv har prioritert som viktige.	Hutkás Gielda-prošeakta lea áidnalunddot máŋgga siva geažil: dat čađahuvvo viehka oanehis áigodagas ja áigumuššan lea ovddidit ja álggahit doaibmabijuid, maid ealáhus ieš lea vuoruhan deaŧalažžan.
Noen av tiltakene er blant annet bransjetreff, promoteringsfilm om den kreative næringen i Kautokeino og en podcast-serie om de kreative næringsaktørene i kommunen.	Muhtun dain doaibmabijuin lea earret eará suorgedeaivvadeamit, promoterenfilbma Guovdageainnu hutkás ealáhusa birra ja podcast-ráidu suohkana hutkás ealáhusdoaimmaheddjiid birra.
Sametinget starter opp Hutkás Gielda i Tana kommune i starten av 2019, med kartleggingsarbeid mot slutten av 2018.	Sámediggi álggaha Hutkás Gielda-prošeavtta Deanu gielddas álgo geahčen 2019, kártenbargguin 2018 loahpageahčen.
Samarbeid med Samisk høgskole om forskningsprosjekt I november 2018 ble det sendt inn en søknad til forskningsrådet, om et samarbeidsprosjekt mellom Sametinget og Samisk høgskole.	Ovttasbargu Sámi allaskuvllain dutkanprošeavtta birra Skábmamánus 2018 sáddejuvvui ohcan dutkanráđđái ovttasbargoprošeavtta birra gaskal Sámedikki ja Sámi allaskuvlla.
Sametinget er prosjekteier og høgskolen har det faglige ansvaret for forprosjektet.	Sámediggi eaiggáda prošeavtta ja allaskuvllas lea fágalaš ovddasvástádus ovdaprošeavttas.
Man vil engasjere en prosjektleder ved Samisk høgskole til å arbeide med forprosjektet i en periode på tre måneder.	Áigumuš lea virgádit prošeaktajođiheaddji Sámi allaskuvlii ovdaprošeaktabargui golmma mánnui.
Problemstillingen i forprosjektet er definert slik: “Kan det utvikles et eget samisk kulturbasert innovasjonssystem?».	Ovdaprošeavtta čuolbmačilgehussan lea mearriduvvon: Sáhttá go ráhkaduvvot sierra sámi kulturvuđot innovašuvdnavuogádat?
Resultatene fra dette vil danne grunnlag for en hovedprosjektsøknad til forskningsrådet.	Bohtosat das galget leat vuođđun váldoprošeaktaohcamii dutkanráđđái.
Duodji Mål for innsatsområdet: Flere duodjiutøvere som driver med duodji som næring.	Duodji Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: Eanet duojárat geain duodji lea ealáhussan.
Duodjeinstituhtta - direkte tilskudd Sametinget skal i 2018 gjennomføre en evaluering av Duodjeinstituhtta og veilderordningen under Duodjeinstiuthtta.	Duodjeinstituhtta – njuolgga doarjja Sámediggi áigu 2018:s álggahit Duodjeinstituhta ja Duodjeinstituhta vuollásaš bagadusortnega evaluerema.
Det er satt av 500.000 kroner til dette formålet.	500 000 ru lea várrejuvvon dasa.
Sametinget har utarbeidet konkurransegrunnlag, og ved fristens utløp 3. september 2018 hadde det kommet inn to tilbud.	Sámediggi lea ráhkadan gilvovuođu, ja áigemeari loahpas čakčamánu 3.b. 2018 ledje boahtán guokte fálaldaga.
Sametinget valgte tilbudet fra Telemarksforskning, der kontrakt mellom partene skal underskrives i løpet av nær fremtid.	Sámediggi válljii Telemarkforskninga fálaldaga ja šiehtadus áššebeliid gaskkas galgá vuolláičállojuvvot lagamus boahtteáiggis.
Evalueringen av Duodjeinstituhtta starter 3. desember 2018 og avsluttes 1. mars 2019.	Duodjeinstituhta evalueren álggahuvvo juovlamánu 3. b. 2018 ja loahpahuvvo njukčamánu 1. b. 2019.
Næringsavtale for duodji Forhandlingspartene Sametinget, Duojáriid Ealáhussearvi og Sámiid Duodji ble i forhandlingsmøtet 5. oktober 2018 enige om en ny næringsavtale for duodji i 2019.	Duoji ealáhusšiehtadus Šiehtadallanbealit Sámediggi, Duojáriid Ealáhussearvi ja Sámiid Duodji sohpe šiehtadallančoahkkimis golggotmánu 5.b. 2018 ođđa ealáhusšiehtadusa duodjái 2019 várás.
Det ble foreslått at rammen for bevilgningene over sametingsbudsjettet for næringsavtale for duodji 2019 settes til 7,2 millioner kroner.	Evttohuvvui 7,2 miljon ruvdnosaš rámma juolludemiide sámediggebušeahta bokte duoji ealáhusšiehtadussii 2019 várás.
Det vises for øvrig til egen sak på Sametingets plenum i desember 2018.	Muđui čujuhuvvo sierra áššái Sámedikki juovlamánu 2018 dievasčoahkkimis.
6 Kultur Samfunnsmål: Et levende og mangfoldig samisk kunst- og kulturliv av god kvalitet.	Servodatmihttomearri: Ealli ja girjás sámi dáidda- ja kultureallin mas lea buorre kvalitehta.
Stortingsmelding om kultur Sametinget har over lang tid hatt god dialog med Kulturdepartementet om den kommende stortingsmeldingen om kultur.	Stuorradiggedieđáhus kultuvrra birra Sámedikkis lea guhká leamaš buorre gulahallan Kulturdepartemeanttain boahttevaš stuorradiggedieđáhusa oktavuođas kultuvrra birra.
Sametinget har gitt innspill om samisk kunst, kultur og språk, og på andre saksområder innen kulturfeltet.	Sámediggi lea addán árvalusaid sámi dáidagii, kultuvrii ja gillii, ja kultuvrra eará áššesurggiide.
Det vil fremover komme flere stortingsmeldinger og andre prosesser på ulike sektorer innen kulturfeltet, hvor Sametinget vil involveres.	Boahtteáiggis bohtet eanet stuorradiggedieđáhusat ja eará proseassat iešguđet kultursurggiin, maidda Sámediggi galgá oassálastit.
Sametinget gav også innspill til Kulturdepartementets rapport fra kartleggingen av mulighetsrom for samisk kunst og kultur.	Sámediggi attii maid árvalusaid Kulturdepartemeantta raportii kártemis sámi dáidaga ja kultuvrra vejolašvuođaid.
Formålet med rapporten var å gi departementet en oversikt over hvilke arenaer i institusjonsfeltet som presenterer samisk kunst og kultur i dag og kartlegge hvilke mulighetsrom som finnes.	Áigumuš raporttain lei čájehit guđe ásahusat mat dál oahpásmahttet sámi dáidaga ja kultuvrra ja kártet daid vejolašvuođaid mat gávdnojit. Mari Boine gudnedoavttirin
Sámi Dáiddačehpiid Searvvi (SDS) 40-års markering i 2019 Sametinget var i møte med Sámi Dáiddačehpiid Searvi angående organisasjonens planer om en omfattende markering av deres 40 år som organisasjon.	Sámi Dáiddačehpiid Searvvi (SDS) 40-jagi čalmmusteapmi 2019:s Sámedikkis lei čoahkkin Sámi Dáiddačehpiid Servviin searvvi plánaid birra lágidit viiddes čalmmusteami sin 40-jagi birra organisašuvdnan.
Markeringen skal finne sted i Alta i november 2019, og organisasjonen har også lagt opp til en 40-års markering av sultestreikene som foregikk utenfor Stortinget i Oslo.	Čalmmusteapmi galgá lágiduvvot Álttás skábmamánus 2019, ja organisašuvnna áigumuš lea lágidit 40-jagi čalmmusteami sidjiide gudnin geat nealgudedje iežaset Stuorradikki olggobealde Oslos.
Invitasjon til Venice biennale 2019 Sametinget har i lengre tid samarbeidet med Office of Contemporary Arts, Norway (OCA), som jobber med internasjonalisering av visuell kunst i Norge.	Bovdehus Venice biennale 2019 lágideapmái Sámediggi lea guhká bargan ovttas Office of Contemporary Arts, Norway (OCA):in, mii oččoda visuála dáidaga Norggas šaddat riikkaidgaskasažžan.
OCA står bak en rekke andre initiativ rundt samisk kunst, blant annet opprettelsen av Máze House og Documenta 14 med mer.	OCA váldán máŋgga eará álgaga sámi dáidaga oktavuođas, earret eará Máze House ja Documenta 14 ásaheami.
Sametinget er invitert med til Venice biennalen 2019.	Sámediggi lea bovdejuvvon Venice biennale 2019 lágideapmái.
Et av formålene er synliggjøring av urfolkskunst, som de senere år har fått et internasjonalt gjennombrudd.	Okta áigumušain lea oainnusmahttit álgoálbmotdáidaga, mii maŋimus jagiid lea vásihan riikkaidgaskasaš vuoittu.
OCA ønsker blant annet å samkjøre de paviljonger som har urfolkskunst representert, og ønsker at Sametinget er representert.	OCA háliida earret eará ovttastahttit daid lávddiid mat čájehit álgoálbmotdáidaga, ja háliida ahte Sámediggi galgá leat ovddastuvvon.
Presidenten og sametingsrådet er positiv til en slik deltakelse i Venice biennalen i 2019.	Presideanta ja Sámediggeráđđi leat mielas oassálastit Venice biennale 2019 lágideapmái.
Bodø som Europeisk kulturhovedstad i 2024 Sametinget gav en kort generell tilbakemelding til Bodø kommunes utkast til søknad om å bli Europeisk kulturhovedstad.	Bådåddjo Eurohpá jagi 2024 kulturoaivegávpogin Sámediggi vástidii oanehaččat Bådådjo suohkana ohcanevttohussii ahte šaddat Eurohpá kulturoaivegávpogin.
Sametinget signaliserte igjen viktigheten av å involvere de samiske institusjonene i Nordland i dette arbeidet, og kommenterte ikke enkeltpunkter i søknaden.	Sámediggi dovddahii vuot man deaŧalaš dat lea ahte oažžut Nordlándda sámi ásahusaid mielde dán bargui, ii ge kommenteren ohcama eaŋkilčuoggáid.
Samisk kunst som utvikler, utforsker og utfordrer samisk kultur	Sámi dáidda mii ovddida, iskkada ja hástala sámi kultuvrra
Kunstnerkonferansen – konferanse Sametingets kunstnerkonferanse 2018 Sametingets Kunstnerkonferanse 2018 ble arrangert i samarbeid med Samisk Kunstnerråd på Sametinget i Karasjok 10. og 11. oktober. Temaet i år var miljø og kunst, med hovedfokus på visuell kunst og film.	Sámedikki Dáiddárkonferánsa 2018 Sámedikki Dáiddárkonferánsa 2018 lágiduvvui ovttas Sámi Dáiddárráđiin Sámedikki Kárášjogas golggotmánu 10. ja 11. b. Dán jagi fáddán lei biras ja dáidda, váldodeaddu biddjojuvvui visuála dáidagii ja filbmii.
Programmet besto av kunstneriske bidrag og innlegg som skapte gode debatter.	Prográmmas ledje dáiddalaš oasit ja sáhkavuorut mat ledje vuođđun buriid digaštallamiidda.
I år ble Kunstskolen løftet fram og elevene fikk presentert seg selv og kunsten sin.	Dán jagi čalmmustahttojuvvui Dáiddaskuvla ja oahppit besse muitalit iežaset birra ja čájehit iežaset dáidaga.
Under konferansen hedret Sametinget kunstneren Synnøve Persen, som i høst har mottatt Norsk kulturråds ærespris og blitt utdelt fortjenstorden St.Olavs Orden.	Konferánssas gudnejahtii Sámediggeráđđi dáiddára Synnøve Persena, geasa dán čavčča geigejuvvui Norgga kulturráđi gudnebálkkašupmi ja St.Olava ánsomedállja.
Konferansen samlet over 50 deltakere som besto av kunstnere, politikere og representanter for ulike kunstnerinstitusjoner.	Konferánsii serve badjel 50 dáiddára, politihkkára ja iešguđet dáiddárásahusaid ovddasteaddji.
Videre samarbeid med Kulturtanken Kulturtanken har et tre-årig prosjekt med satsing på samisk kunst og kultur, og det ble gjennomført en oppstartskonferanse i vår.	Viidásat ovttasbargu Kulturtanken nammasaš etáhtain Kulturtankenis lea 3-jahkásaš prošeakta mii áŋgiruššá sámi dáidagiin ja kultuvrrain, ja dán giđa čađahuvvui álggahankonferánsa.
Sametinget har vært i møter med Kulturtanken etter konferansen.	Sámedikkis leat leamaš čoahkkimat Kulturtankeniin maŋŋá konferánssa.
Kulturtanken ønsker å opprette en ressursgruppe som skal jobbe videre med prosessen der målet er å få mer samisk kunst og kulturinnhold til skolene i landet.	Kulturtanken háliida ásahit resursajoavkku mii galgá bargat viidáseappot proseassain man ulbmil lea oažžut eanet sámi dáidda- ja kultursisdoalu riikka skuvllaide.
Sametinget har i sitt innspill utformet en liste med navn, i samarbeid med det sivile samiske samfunn, som Kulturtanken kan bruke for å sette sammen denne gruppen.	Sámedikki árvalusas lea nammalista maid lea ráhkadan ovttas siviila sámi servodagain, maid Kulturtanken sáhttá geavahit go čohkke dan joavkku.
Sametinget har også spilt inn et forslag om å ta inn samiske medlemmer i ressursgruppen for kulturarv.	Sámediggi lea evttohan ahte sámi lahtut váldojuvvojit mielde resursajovkui kulturárbbi várás.
Sterke samiske institusjoner som forvalter, formidler og utvikler samisk kunst, kultur og historie.	· Nana sámi ásahusat mat hálddašit, gaskkustit ja ovddidit sámi dáidaga, kultuvrra ja historjjá.
Status om eget dokumentasjonssenter i Máze Sametinget har hatt et møte med RiddoDuottarMuseat (RDM) angående videre prosess rundt dokumentasjonssenteret i Máze.	Máze sierra duođaštanguovddáža stáhtus Sámedikkis lea leamaš čoahkkin RiddoDuottarMuseat (RDM):in Máze duođaštanguovddáža viidáseat proseassa birra.
RDM hadde ikke satt dette opp som budsjettbehov for 2019, og stilte seg tvilende til sin rolle i dette arbeidet, spesielt slik forutsetningene var lagt opp.	RDM ii lean bidjan dan bušeahttadárbun 2019:s, ja eahpidii iežas rollas dán barggus, erenoamážit nu mo eavttut ledje biddjojuvvon.
De ønsket en ny runde om lokalisering av senteret og de signaliserte at dagens budsjett- og bemanningssituasjon gjør en videre satsing på dette senteret utfordrende.	Sii háliidedje ođđasit bargat guovddáža sajustemiin ja sii dovddahedje ahte dálá bušeahtta- ja bargoveahkadilli dahká viidásat áŋgiruššama dáinna guovddážiin hástaleaddjin.
Sametinget diskuterte en mulig samlokalisering med Máze House – Máze Dáidda Siida som et utgangspunkt, noe som RDM var positive til.	Sámediggi árvalii vejolašvuođa ásahit guovddáža seamma lanjaide go Máze House – Máze Dáidda Siida vuolggasadjin, masa RDM lei mielas.
Office of Contemporary Arts, Norway (OCA), som er initiatvitager bak Máze House og som skal bli en selvstendig stiftelse, er også positive til samlokalisering.	Office of Contemporary Arts, Norway (OCA), mii lea Máze House ásaheami duogábealde ja mii galgá šaddat iehčanas vuođđudussan, lea mielas oktasaš lanjaid geavaheapmái.
Utfordringen blir å få på plass finansiering på fem millioner kroner til Máze House, men OCA holder på å jobbe frem løsninger.	Hástalussan lea oažžut vihtta miljon ruvdnosat ruhtadeami Máze Housii, muhto OCA bargá čovdosiiguin.
Teatre	Teáhterat
Mål for tilskuddsordningen - Teater: De etablerte samiske teatrene kan utvikle seg kunstnerisk, produsere scenekunst på høyt nivå og kan turnere med scenekunst som gir kulturopplevelser og synliggjør samiske språk	Doarjjaortnega mihttomearri - Teáhter: · Ásahuvvon sámi teáhterat sáhttet ovdánit dáiddalaččat, buvttadit lávdedáidaga alla dásis ja sáhttet johttit lávdedáidagiin mii addá kulturvásihusaid ja oainnusmahttá sámegielaid
Status nytt teaterbygg for Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš Sametinget avventer Kultur- og Kunnskapsdepartementenes nye oppdrag til Statsbygg etter beslutningen i juni 2018 om å legge en samlokalisering av samisk videregående skole og Det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš til grunn for videre planlegging.	Beaivváš Sámi Našunálateáhtera ođđa teáhtervistti stáhtus Sámediggi lea vuordimin Kulturdepartemeantta ja Máhttodepartemeantta ođđa bargamuša Statsbyggii maŋŋá geassemánu 2018 mearrádusa ahte bidjat Sámi joatkkaskuvlla ja Beaivváš Sámi našunálateáhtera seamma vistái, vuođđun viidásat plánemii.
Museer Mål for tilskuddsordningen - Museer: Faglig sterke samiske museer som formidler, forvalter, forsker på og fornyer den samiske kulturarven.	Doarjjaortnega mihttomearri - Museat: Fágalaččat nana sámi museat mat gaskkustit, hálddašit, dutket ja ođasmahttet sámi kulturárbbi.
Status Saemien Sijte Saemien Sijte har i Regjeringens forslag til statsbudsjett fått en oppstartsbevilgning.	Saemien Sijte stáhtus Saemien Sijte lea Ráđđehusa stáhtabušeahttaevttohusas ožžon álggahanjuolludeami.
Det nye bygget er forventet stå ferdig i 2021.	Ođđa visti vurdojuvvo leat gárvvis 2021:s.
Pitesamisk museumsvirksomhet Sametingsrådet holdt i august i år et møte på Duoddara Ráfe i Beiarn der pitesamisk museumsvirksomhet var tema.	Bihtánsámi museadoaibma Sámediggeráđđi doalai dán jagi borgemánus čoahkkima Duoddara Ráfes Báidáris mas bihtánsámi museadoaibma lei fáddán.
På møtet deltok representanter fra Duoddara Ráfe, Dållågádden i Tollådal, foreningen Pitesamisk museum, Árran og Salten pitesamiske forening.	Čoahkkimii oassálaste Duoddara Ráfe, Dållågádden, Bihtánsámi museasearvvi, Árrana ja Sálttu bihtánsámesearvvi ovddasteaddjit.
Sametinget har i denne perioden fulgt opp dette med et administrativt møte med Duoddara Ráfe.	Sámediggi lea dán áigodagas čuovvulan dan hálddahuslaš čoahkkimis Duoddara Ráfiin.
Sametingsrådet legger opp til å følge opp dialogen videre med de berørte aktørene med sikte på å se på organiseringen av pitesamisk museumsvirksomhet.	Sámediggeráđđi áigu čuovvulit gulahallama viidáseappot guoskevaš oassálastiiguin dainna áigumušain ahte árvvoštallat bihtánsámi museadoaimma organiserema.
Rådet legger ikke opp til endring av de konsoliderte enhetene, men er åpen for å se på hvordan man kan sikre en større medvirkning og innflytelse på museumsvirksomheten i området fra pitesamisk hold.	Ráđi áigumuš ii leat rievdadit nannejuvvon ovttadagaid, muhto sáhtášii árvvoštallat mo sáhttá sihkkarastit stuorát mielváikkuhanfámu guovllu museadoibmii bihtánsámi bealis.
Deltok på seminaret «Displaying the Samis» Sametingsrådet deltok på seminaret «Displaying the Samis» i regi av UiT Norges arktiske universitet i Tromsø 10. og 11. oktober 2018.	Oassálasttii seminárii «Displaying the Samis» Sámediggeráđđi oassálasttii seminárii «Displaying the Samis» maid UiT Norgga árktalaš universitehta lágidii golggotmánu 10. ja 11. b. 2018 Romssas.
Seminaret satte søkelys på ny kunnskap i museers forskning og formidling, samt museenes rolle i samiske samfunn.	Seminára čalmmustahtii ođđa máhtu museaid dutkamis ja gaskkusteamis, ja museaid rolla sámi servodagas.
Det var deltakere fra hele Sápmi i tillegg til andre internasjonale innledere.	Oassálastit ledje boahtán olles Sámis lassin riikkaidgaskasaš álggaheddjiide.
I sitt innlegg delte sametingsrådet erfaringer i utviklingen av det samiske museumsfeltet.	Sáhkavuorustis juogadii Sámediggeráđđi vásáhusaid sámi museasuorggi ovddideamis.
Etter at Sametinget overtok det politiske og forvaltningsmessige ansvaret for de samiske museene i 2002, er Sametinget nå den viktigste premissleverandøren for de samiske museene i Norge.	Maŋŋágo Sámediggi válddii badjelasas politihkalaš ja hálddahuslaš ovddasvástádusa sámi museain 2002:s, lea Sámediggi dál dat sámi museaid deaŧaleamos eaktudeaddji Norggas.
I samsvar med den internasjonale utviklingen av retten til selvbestemmelse er kontroll over og retten til å forvalte egen kulturhistorie sentralt i dette ansvaret.	Riikkaidgaskasaš iešmearridanvuoigatvuođa ovddideami vuođul lea iežas kulturhistorjjá hálden ja vuoigatvuohta hálddašit iežas kulturhistorjjá dán ovddasvástádusa guovddážis.
Samiske institusjoner er viktige ressurser for samiske kunstnere og kulturutøvere.	Sámi ásahusat leat deaŧalaš resurssat sámi dáiddáriidda ja kulturbargiide.
Prosess etablering av Samisk hus i Tromsø Sametingsrådet var invitert på møte ved Gáisi språksenter i Tromsø 26. oktober, hvor planer om etablering av Samisk hus, eierskap, virksomhet, og finansieringsplan ble gjennomgått.	Proseassa Sámi viesu ásaheapmi Romsii Sámediggeráđđi lei bovdejuvvon čoahkkimii Gáisi giellaguovddážii Romsii golggotmánu 26.b, mas plánat Sámi viesu ásaheami, eaiggátvuođa, doaimma ja ruhtadeapmi geahčaduvvojedje.
Fra Sametingets side deltok administrasjonen som informerte om finansieringsmuligheter i Sametinget.	Sámedikki bealis oassálasttii hálddahus mii čilgii Sámedikki ruhtadanvejolašvuođaid.
Det ble også påpekt at finansieringsplanen mellom mulige finansiører som Sametinget, kommunen og fylkeskommunen bør være mer jevnbyrdig.	Čujuhuvvui maiddái ahte ruhtadanplána gaskal dakkár vejolaš ruhtadeddjiid go Sámedikki, suohkana ja fylkkasuohkana berrešii lea eanet dássásaš.
Samisk litteratur og medier Mål for innsatsområdet: Kvalitativ samisk litteratur utgis og gjøres kjent og tilgjengelig.	Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: Sámi girjjálašvuohta mas lea buorre kvalitehta almmuhuvvo ja oahpásmahttojuvvo ja buktojuvvo olámuddui.
Debattseminar med tema «Hva er samisk litteratur?	Digaštallanseminára fáttáin «Mii lea sámi girjjálašvuohta?»
» Sametingsrådet deltok 20. september i Tromsø på et debattseminar med tema «Hva er samisk litteratur?	Sámediggeráđđi oassálasttii čakčamánu 20.b. Romssas digaštallanseminárii fáttáin «Mii lea sámi girjjálašvuohta?
», som Norsk forfattersentrum arrangerte.	», maid Norsk forfattersentrum lágidii.
Debatten tok for seg problemstillingene hva er samisk litteratur og hva innebærer det å være samisk forfatter.	Digaštallamis gieđahallojuvvojedje dakkár čuolbmačilgehusat go mii lea sámi girjjálašvuohta ja maid mearkkaša leat sámi čállin.
Sametingsrådet redegjorde for Sametingets litteraturpolitikk og deltok i debatten om temaet sammen med Sigbjørn Skåden og Kristin Bjørn.	Sámediggeráđđi čilgii Sámedikki girjjálašvuođapolitihka ja digaštalai fáttá birra ovttas Sigbjørn Skådeniin ja Kristin Bjørnain.
Kulturrådets litteraturavdeling besøkte Sametinget: 5. Sametinget hadde et møte med kulturrådet om Sametingets litteraturpolitikk, hvor Sametinget informerte om Sametingets støtteordninger samt litteraturredegjørelsen.	Kulturráđi girjjálašvuođaossodat galledii Sámedikki: 1. Sámedikkis lei čoahkkin kulturráđiin Sámedikki girjjálašvuođapolitihka birra, mas Sámediggi muitalit Sámedikki doarjjaortnegiid birra ja girjjálašvuođačilgehusa birra.
Samiske medier Mål for tilskuddsordningen - samiske medier: Samiske medier som skaper samfunnsengasjement.	Sámi mediat Doarjjaortnega mihttomearri – sámi mediat: Sámi mediat mat buktet servodatáŋggirdeami.
Redegjørelse om samiske medier Sametingsrådet har ferdigstilt redegjørelse om samiske medier, som legges frem for plenum i desember for diskusjon.	Čilgehus sámi mediaid birra Sámediggeráđđi lea gárvvistan čilgehusa sámi mediaid birra, mii ovddiduvvo dievasčoahkkimii juovlamánus digaštallamii.
Redegjørelsen tar for seg Sametingets rolle i forhold til samiske medier, og gir en oversikt over det samiske medietilbudet, utfordringer og mulige innsatsområder.	Čilgehusas gieđahallojuvvo Sámedikki rolla sámi mediaid ektui, ja das oaidná sámi mediafálaldagaid, hástalusaid ja vejolaš áŋgiruššansurggiid.
Sametingsrådet inviterte tidligere i høst medier og andre aktører som er interessert i tematikk knyttet til samisk medier til et innspillsmøte.	Sámediggeráđđi bovdii árat dán čavčča mediaid ja eará oassálastiid geat beroštit fáttáin mat gusket sámi mediaide, árvalusčoahkkimii.
Her fikk aktørene muligheten til å komme med sine innspill om sentrale utfordringer og andre relevante temaer, og fikk dermed muligheten til å være med på å påvirke Sametingets fremtidige mediepolitikk.	Oassálastit besse buktit árvalusaid deaŧalaš hástalusaide ja eará guoskevaš fáttáide, ja nu ožžo vejolašvuođa váikkuhit Sámedikki boahttevaš mediapolitihkkii.
Sametinget har også møtt Samisk journalistlag og samisk høgskole til innspillsmøte om temaet.	Sámediggi lea maid deaivvadan Sámi journalistaservviin ja Sámi allaskuvllain árvalusčoahkkimis dán fáttá birra.
Møte med Sámi Ođasmágásiidna Sametingsrådet hadde et møte med Sámi Ođasmágásiidna 30. oktober i Karasjok, etter ønske fra magasinet.	Čoahkkin Sámi Ođasmagasiinnain Sámediggeráđis lei čoahkkin Sámi Ođasmagasiinnain golggotmánu 30.b. Kárášjogas, magasiinna sávaldaga vuođul.
Representanter fra Sámi Ođasmágásiidna informerte om magasinets virksomhet, finansiering, utfordringer og videre planer.	Sámi Ođasmagasiinna ovddasteaddjit muitaledje magasiinna doaimma, ruhtadeami, hástalusaid ja viidásat plánaid birra.
De ville også høre om muligheten for å komme inn under Sametingets direktestøtteordning for samiske medier.	Sii háliidedje maid gullat vejolašvuođaid birra beassat Sámedikki njuolggadoarjjaortnegii sámi mediaid várás.
Fra Sametingets side ble det ikke gitt noen lovnad om dette, men de ble igjen oppfordret til å søke om prosjektmidler, som det har fått bevilget i år.	Sámedikki bealis ii addon mihkkege lohpádusa das, muhto sii ávžžuhuvvojedje fas ohcat prošeaktaruđaid, maid sii leat ožžon dán jagi ge.
Det ble også henvist til Sametingsrådets redegjørelse om samiske medier, som vil bli retningsgivende for kommende år.	Čujuhuvvui maiddái Sámediggeráđi čilgehussii sámi mediaid birra, mii galgá leat láidesteaddjin boahttejagiide.
Samisk idrett Mål for innsatsområdet: Et mangfold av idrettsaktiviteter.	Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: Juohkelágan valáštallandoaimmat.
Prosessen med omorganisering av samisk idrett, som Sametinget initierte i forbindelse med redegjørelsen om samisk idrett i 2015, er nå i sluttfasen.	Sámi valáštallama ođđasisorganiseren, maid Sámediggi álggahii čilgehusa oktavuođas sámi valáštallama birra 2015:s, lea dál loahpahuvvomin.
På et fellesmøte 15. og 16. september i Kautokeino der representanter fra SVL-N, FA Sápmi og SHL deltok, ble det enighet om ny organisering med virkning fra 1. januar 2019.	Čakčamánu 15. ja 16. b. oktasaščoahkkimis Guovdageainnus masa SVL-N, FA Sápmi ja SHL ovddasteaddjit oassálaste, sohppojuvvui ođđa organiseren ođđajagimánu 1.b. 2019 rájes.
Konsulentselskapet Noodt & Reiding ved Harriet Steinkjer Nystu har vært engasjert som ekstern konsulent i omorganiseringsprosessen.	Konsuleantafitnodaga Noodt & Reiding Harriet Steinkjer Nystu bokte lea leamaš bálkáhuvvon olggobealde konsuleantan ođđasisorganiserenprosessii.
Vedtektene for en ny paraplyorganisasjon er godkjent, og det er lagt en plan for opprettelse av tre tilhørende særforbund.	Ođđa goavdeorganisašuvnna njuolggadusat leat dohkkehuvvon, ja plána lea biddjojuvvon golbma gullevaš sierralihtu vuođđudeapmái.
Særforbund for ski, friidrett og lassokasting er stiftet, FA Sápmi registreres som særforbund for fotball.	Sierralihtut čuoigama, bođuvaláštallama ja njoarosteami várás leat vuođđuduvvon. FA Sápmi registrerejuvvo sierralihttun spábbačiekčamii.
Det er lagt en plan for stiftelse av særforbund for reinkappkjøring, der det kun gjenstår detaljer før særforbundet kan stiftes.	Plána lea biddjojuvvon sierralihtu vuođđudeapmái heargevuodjima várás, mas váilot dušše bienat ovdalgo sierralihttu sáhttá vuođđuduvvot.
Navnet på den nye paraplyorganisasjonen er fastsatt til Sámi Valáštallan Lihttu/Samisk idrettsforbund (tidligere Sámiid Valáštallan Lihttu-Norga/Samenes idrettsforbund-Norge).	Ođđa goavdeorganisašuvnna namman lea mearriduvvon Sámi Valáštallan Lihttu/Samisk idrettsforbund (ovdalis Sámiid Valáštallan Lihttu-Norga/Samenes idrettsforbund-Norge).
Navn på særforbundene er ikke endelig bestemt, men man er enige om å bruke Sápmi i navnene, der særforbund for fotball eksempelvis ønsker å videreføre sitt navn, FA Sápmi.	Sierralihtuid namat eai leat loahpalaččat mearriduvvon, muhto sohppojuvvon lea geavahit Sápmi namain, mas ovdamearkka dihtii spábbačiekčama sierralihttu háliida doalahit iežaset nama.
I styret for den nye paraplyorganisajonen skal det sitte seks representanter, to fra hvert av særforbundene.	Ođđa goavdeorganisašuvnna stivrras galget leat guhtta áirasa, guokte juohke sierralihtus.
Styret skal være fulltallig, og operativt etter årsmøtet i SVL-N, som skal avholdes 8. og 9. desember 2018.	Stivra galgá leat dievaslaš, ja doaimmas maŋŋá SVL-N jahkečoahkkima, mii dollojuvvo juovlamánu 8. ja 9. b. 2018.
7 Kulturminnevern Samfunnsmål: Samisk kulturarv legger premisser for all planlegging og inngrep.	Servodatmihttomearri: Sámi kulturárbi bidjá eavttuid buot plánemiidda ja sisabahkkemiidda.
Forvaltning av kulturminner Mål for innsatsområdet: Samiske kulturminner forvaltes på grunnlag av egen historie og egne verdier.
Rammebetingelser for samisk kulturminnevern Mål for innsatsområdet: Sametinget har formell forvaltningsmyndighet for samiske kulturminner etter kulturminneloven.	Sámi kulturmuitosuodjalusa rámmaeavttut Sámedikkis lea formála hálddašanváldi sámi kulturmuittuin kulturmuitolága vuođul.
Status anmeldt lovbrudd på Kalleholmen Sametinget anmeldte juni 2018 brudd på kulturminneloven på Kalleholmen i Vågan kommune, Lofoten.	Láhkarihkkunváidima stáhtus Kalleholmen nammasaš báikkis Vuogaid suohkanis, Sámediggi váiddii geassemánus 2018 kulturmuitolága rihkkuma Kalleholmen nammasaš báikkis Vuogaid suohkanis, Lofuohtas.
Lovbruddet bestod i graving på og i et automatisk fredet arkeologisk kulturminne, uten tillatelse fra kulturminnemyndighetene.	Láhkarihkkun lei automáhtalaččat ráfáiduhttojuvvon arkeologalaš kulturmuittu roggan, almmá lobi haga kulturmuitoeiseválddiin.
Kulturminnelokaliteten som ble berørt består av en gårdshaug, en gammetuft og en urgrav.	Guoskevaš kulturmuitobáikái gullá dálločopma, goahtesadji ja dološhávdi.
Lokaliteten var tidligere et intakt kulturmiljø i kulturlandskapet, og er vitnesbyrd om et tidsrom da samer kombinerte fiske som levevei med husdyrhold eller reindrift, og hvor man flyttet mellom ulike sesongboplasser i kyststrøkene.	Báiki lei ovdal dakkár kulturbiras kultureanadagas mii ii lean lihkahuvvon, ja duođašta dakkár áigodaga go sápmelaččat doaimmahedje guolásteami lotnolasat šibitdoaluin dahje boazodoaluin, ja go sii sirddašedje iešguđet jahkeáigodatorohagaid gaskkas rittuin.
I august 2018 ble Sametinget underrettet av politiet om at forholdet er henlagt da det gjennom etterforskningen ikke er fremkommet tilstrekkelige opplysninger til å identifisere gjerningsmannen.	Borgemánus 2018 dieđihedje politiijat Sámediggái ahte ášši lea heaittihuvvon go dutkama vuolde eai leat boahtán doarvái dieđut mat sáhttet identifiseret vearredahkki.
Det er et nasjonalt mål om at tap av kulturminner skal holdes på et minimum.	Lea nationála mihttomearrin ahte kulturmuittuid massin galgá leat nu uhcci go vejolaš.
Ethvert brudd på kulturminneloven er en alvorlig utfordring for dette nasjonale målet, især gjelder dette de automatisk fredete samiske kulturminnene som Sametinget er forvaltningsmyndighet for.	Juohke kulturmuitoláhkarihkkun lea duođalaš hástalus dán nationála mihttomearrái, erenoamážit daid automáhtalaččat ráfáidahttojuvvon sámi kulturmuittuid hárrái maidda Sámediggi lea hálddašaneiseváldi.
I utgangspunktet anmeldes alle brudd på kulturminneloven, og selv om de fleste henlegges er det likevel viktig for Sametinget som forvaltningsmyndighet at lovbrudd anmeldes.	Njuolggadussan lea ahte juohke kulturmuitoláhkarihkkun váidojuvvo, ja vaikke vel eatnašat heaittihuvvojit, de lea dattetge deaŧalaš Sámediggái hálddašaneiseváldin ahte rihkkumat váidojuvvojit.
Forhåpentligvis kan dette ha en preventiv virkning på sikt.	Sávvamis dat lea eastadandoaibma guhkit áiggi vuollái.
Sametinget tar derfor politiets henleggelse til etterretning.	Danne váldá Sámediggi politiija heaittiheami diehtun.
Detaljreguleringsplan for nedre del av Arctic Center, Tromsø kommune Sametinget har gjennomført feltarbeid og kommet med uttalelse til plan 1875, detaljreguleringsplan for nedre del av Arctic Center ved Håkøybotn på Kvaløya i Tromsø kommune.	Dárkilis muddenplána Arctic Centera vuolit oassái, Romssa suohkanis Sámediggi lea čađahan gieddebarggu ja addán cealkámuša 1875 plánii, dárkilis muddenplána Arctic Ceanter vuolit oassái Håkøybotn nammasaš báikkis Sálliris Romssa suohkanis.
Plansaken har en lang forhistorie, helt tilbake til 1980-tallet.	Plánaáššis lea guhkes ovdahistorjá, gitta 1980-lohkui maŋás guvlui.
En del av forhistorien ble tidligere redegjort for i Sametingsrådets beretning for plenum i juni 2018.	Oassi ovdahistorjjás čilgejuvvui Sámediggeráđi dieđáhusas dievasčoahkkimii geassemánus 2018.
Sametinget har i sommer gjort omfattende dokumentasjon av den store reindriftssamiske sommerboplassen som finnes ved Rávdjnevággi/Finnheia.	Sámediggi lea dán geasi vuđolaččat duođaštan dan stuorra boazodoallosámi geasseorohaga mii lea Rávdnjevákkis.
Sametinget har hittil registrert 43 kulturminner som er fra år 1917 eller eldre, og som dermed er automatisk fredete samiske kulturminner.	Sámediggi lea dán rádjai registreren 43 kulturmuittu mat leat jagis 1917 dahje boarrásat, ja mat danne leat automáhtalaččat ráfáidahttojuvvon sámi kulturmuittut.
I området har Sametinget funnet et stort antall gammeboplasser med store, velbevarte gammetufter, mindre tufter etter stabbur, ildsteder, gjemmer og vannkilder.	Dan guovllus lea Sámediggi gávdnan hui ollu goahteorohagaid gos leat stuorra, bures seilon goahtesajit, smávit duktásajit áittiid, árraniid, čiegáid ja čáhcegálduid maŋis.
Mellom boplassene ligger et sammenhengende belte av gamle reingjerdeplasser.	Orohagaid gaskkas leat boares boazogárdesajit juoguhis avádahkan.
Kulturmminnene viser en godt bevart samisk boplass, som på slutten av brukstiden var hjem til rundt 70 personer.	Kulturmuittut duođaštit bures seilon sámi orohaga, mas geavahanáiggi loahpa geahčen ásse sullii 70 olbmo.
Boplassen var bebodd frem til 1923 da siidaen (reindriftsfamiliene) ble tvangsflyttet til Sverige på grunn av reinbeitekonvensjonen mellom Norge og Sverige av 1919.	Orohagas lei ássan gitta 1923 rádjai go siida bággejuvvui fárret Ruŧŧii jagi 1919 Norgga ja Ruoŧa gaskasaš boazoguohtunkonvenšuvnna geažil.
Sametinget mener at disse kulturminnene kombinert med intervjuer forteller en viktig historie fra tiden før tvangsflyttingen.	Sámediggi oaivvilda ahte dát kulturmuittut oktan jearahallamiiguin duođaštit deaŧalaš historjjá áiggis ovdal bággofárrema.
Arctic Center, som ønsker å bygge helårig reiselivsanlegg med alpinbakker, hotell og hytter på stedet, vil gjennom planen med bebyggelse og anlegg skade og skjemme de kjente og registrerte kulturminnene.	Arctic Center, mii háliida hukset birrajagi mátkeealáhusrusttega oktan čierastanluohkáiguin, hoteallain ja barttaiguin báikái, bilida ja hehppe oahpes ja registrerejuvvon kulturmuittuid huksehus- ja rusttetplánaid bokte.
På bakgrunn av dette har Sametinget reist innsigelse til detaljreguleringsplanen.	Danne lea Sámediggi ovddidan vuostecealkámuša dárkilis muddenplánii.
Sametinget vil følge opp denne innsigelsen og plansaken på vanlig måte, gjennom de ordinære prosedyrene for behandling av innsigelser ved plansaker.	Sámediggi áigu čuovvulit dán vuostácealkámuša ja plánaášši dábálaš vuogi mielde, daid dábálaš meannudanprosedyraid bokte mat gusket plánaáššiid vuostecealkimiidda.
Dispensasjon fra kulturminnelovens bestemmelser – Dønnesfjord vindkraftverk Sametinget har også i år gjennomført befaring i forbindelse med Dønnesfjord vindkraftverk i Hasvik kommune.	Dispensašuvdna kulturmuitolága mearrádusain – Dønnesfjord bieggafápmorusttet Sámediggi lea maiddái dán jagi čađahan báikediđoštallama Dønnesfjord bieggafápmorusttega oktavuođa Ákŋoluovtta gielddas.
Vindkraftverket fikk utbyggingskonsesjon i 2013, men utbyggingen har ikke startet opp før i år.	Bieggafápmorusttet oaččui konsešuvnna 2013:s, muhto huksen ii álggahuvvon ovdal dán jagi.
Det ble i forbindelse med befaringen registrert 27 nye kulturminnelokaliteter.	Báikediđoštallama oktavuođas registrerejuvvojedje 27 ođđa kulturmuitobáikki.
De fleste av disse lokalitetene består av ulike typer varder/retningsvarder samt andre steinkonstruksjoner, men også noen boplasser med ildsteder og gammetufter.	Eatnašat dáin báikkiin leat iešguđetlágan urat/hálteurat ja eará geađgeráhkadusat, muhto maiddái muhtun orohagat oktan árraniiguin ja goahtesajiiguin.
Ingen av de kjente og registrerte lokalitetene blir imidlertid direkte berørt av de planlagte tiltakene, men tre lokaliteter blir indirekte berørt da de ligger nært eller i tilknytning til fremst vindkraftverkets veitraseer/tilførselsveier.	Ii dattetge guoskka oktage plánejuvvon doaibmabidju njuolgga oahpes ja registrerejuvvon báikkiide, muhto doaibmabijut gusket eahpenjuolgga golmma báikái go dat leat lahka bieggafápmorusttega buktingeainnuid dahje daid oktavuođas.
De blir såpass mye berørt at det var nødvendig med en dispensasjonsbehandling etter kulturminnelovens bestemmelser for disse lokalitetene.	Dat guoskkahuvvojit nu sakka ahte lei dispensašuvdnameannudeapmi kulturmuitolága mearrádusaid vuođul dárbbašuvvui dáid báikkiid várás.
Riksantikvaren, som er dispensasjonsmyndighet etter kulturminneloven, påpekte at de planlagte tiltakene anses som utilbørlig skjemmende for kulturmiljøet i området generelt, selv om det enkelte kulturminne ikke blir direkte berørt.	Riikkaantikvára, mii lea dispensašuvdnaeiseváldi kulturmuitolága vuođul, čujuhii ahte plánejuvvon doaibmabijut hehppejit heivemeahttumit guovllu kulturbirrasa oppalaččat, vaikke vel eai guoskka eaŋkilkulturmuitui njuolgga.
Da konsesjon for vindkraftverket allerede er gitt ser imidlertid Riksantikvaren nødvendigheten av å ha egnede veier i forbindelse med både bygging og drift av vindkraftverket, og på bakgrunn av dette ble også dispensasjonen innvilget, men med vilkår om at de berørte lokalitetene må merkes godt og ikke komme til skade i forbindelse med anleggsarbeidene.	Go konsešuvdna bieggafápmorusttegii lea addojuvvo juo, de oaidná Riikkaantikvára dattetge dárbbu oažžut heivvolaš geainnuid sihke bieggafápmorusttega huksemii ja doaimmaheapmái, ja dan geažil addojuvvui ge dispensašuvdna, muhto dainna eavttuin ahte guoskkahuvvon báikkit galget merkejuvvot bures eai ge biliduvvot rusttethuksemii oktavuođas.
Samiske kulturminner er grunnlag for kunnskapsproduksjon og verdiskaping.	Sámi kulturmuittut leat vuođđun máhtto- ja árvoháhkamii.
Skjøtsel og tilrettelegging av samiske kulturmiljø Sametinget har arbeidet videre med prosjekter for skjøtsel og tilrettelegging av samiske kulturmiljøer.	Sámi kulturbirrasiid diksun ja láhčin Sámediggi lea bargan viidáseappot sámi kulturbirrasiid dikšun- ja láhčinprošeavttaiguin.
To prosjekter i Røyrvik og på Saltfjellet er nå ferdigstilt med delvis finansiering fra Riksantikvaren.	Guokte prošeavtta Raavrhvijhkes ja Sáltoduoddaris leat dál gárvvistuvvon belohahkii Riikkaantikvára ruhtademiin.
På Sarinatangen i Røyrvik er en samisk boplass og fangstgroper skiltet.	Sarinatangen nammasaš báikkis Raavrhvijhkes lea sámi orohat ja bivdorokkit galbejuvvon.
Skiltingen viser samisk bosetting lokalt på 1800-tallet under gården Rørviken.	Galben čájeha sámi ássama báikkálaččat 1800-logus Rørviken nammasaš dállu vuolábealde.
Gammetufter og fjøsgamme er synlige vitnesbyrd om den samiske tilstedeværelsen.	Goahtesajit ja návetgoahti duođaštit čielgasit sámi leahkima das.
Sametinget har tidligere finansiert gjenoppbygging av en boliggamme og et stabbur på stedet.	Sámediggi lea ovdal ruhtadan ássangoađi ja áitti ođđasishuksema báikái.
Samlet sett har kulturmiljøet på Sarinatangen styrket den lokale formidlingen av samisk historie.	Buohkanassii lea Sarinatangen kulturbiras nannen báikkálaš sámi historjágaskkusteami.
På Saltfjellet er det tilrettelagt seks samiske kulturminner langs E6.	Sáltoduoddarii leat láhččojuvvon guhtta sámi kulturmuittu E6 guora.
Dette er fangstgroper, gammer, offerplasser, stallotufter og andre kulturminner.	Dat leat bivdorokkit, goađit, bálvvosbáikkit, stálloduktásajit ja eará kulturmuittut.
Prosjektet har hatt en målsetting om å synliggjøre at Saltfjellet er en møteplass for flere samiske grupper, og skilttekstene her er derfor både på pite-, sør-, lule- og nordsamisk.	Prošeavtta ulbmil lea leamaš dahkat oainnusin dan ahte Sáltoduottar lea ollu sámi joavkkuid deaivvadansadji, ja galbateavsttat leat dáppe sihke bihtán-, lulli-, julev- ja davvisámegillii.
Prosjektet ønsker også å være et bidrag i den pågående pitesamiske revitaliseringen.	Prošeakta háliida maid leat mielde dálá bihtánsámi ealáskahttimis.
Bygningsvern Mål for innsatsområdet: God kvalitet på samiske antikvariske bygninger	Vistesuodjalus Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: Buorre kvalitehta sámi antikváralaš visttiin
Styrking av håndverkskompetanse innen samisk bygningsvern Det er en prekær mangel på tradisjonshåndverkere i nord.	Sámi vistesuodjalusa duodjegelbbolašvuođa nannen Dárbu árbevierroduojáriidda davvin lea issoras stuorus.
Som ledd i å bygge opp kompetanse på dette, arrangerte Sametinget i samarbeid med Várdobáiki, Riksantikvaren og Nordnorsk Bygningsvernsenter et kurs i lafteteknikk i september.	Lokten dihtii dakkár gelbbolašvuođa lágidii Sámediggi ovttas Várdobáikkiin, Riikkaantikvárain ja Davvi-Norgga vistesuodjalanguovddážiin (Nordnorsk Bygningsvernsenter) ceahkkunkurssa čakčamánus.
Várdobáiki sto for den praktiske gjennomføringen.	Várdobáiki lágidii geavatlaš čađaheami.
Kurset ble avholdt på Evenskjer og håndverkere fra Troms deltok.	Kursa dollojuvvui Skániin ja duojárat Romssa fylkkas oassálaste.
Kurset fikk flere fine oppslag i media; NRK, aviser og i sosiale medier.	NRK, aviissat ja sosiála mediat rámidedje kurssa.
Del to av dette kurset ble gjennomført på samme sted i november.	Dán kurssa nubbi oassi čađahuvvui seamma báikkis skábmamánus.
Kurset er finansiert over midlene Sametinget ble tildelt over Statsbudsjettets post 71 i 2018.	Kursa ruhtaduvvui daid ruđaiguin maid Sámediggi oaččui jagi 2018 Stáhtabušeahta poasttas 7.
Mål for tilskuddsordningen - Bygningsvernprosjekter: Sikring, vedlikehold og istandsetting av automatisk freda bygninger og anlegg.	Doarjjaortnega mihttomearri - Vistesuodjalus prošeakta: Automáhtalaččat ráfáidahttojuvvon visttiid ja rusttegiid sihkkarastin, bajásdoallan ja divvun.
Tilskudd til fredete samiske bygninger i privat eie i 2019 I forslaget til statsbudsjett for 2019 er det over post 71 satt av seks millioner til istandsetting av fredete samiske bygninger i privat eie, som Sametinget er satt til å forvalte.	Doarjja daidda ráfáidahttojuvvon sámi visttiide mat leat priváhta olbmuid opmodahkan 2019:s Jagi 2019 stáhtabušeahttaevttohusas lea poasttas 71 várrejuvvon guhtta miljon ruvnnu daidda ráfáidahttojuvvon sámi visttiide mat leat priváhta olbmuid opmodahkan 2019:s, ja maid Sámediggi galgá hálddašit.
Sametinget har foretatt en bred utlysning av ordningen med søknadsfrist 3. desember. Sametinget har også tatt direkte kontakt med eiere og registrerer en stor interesse for ordningen.	Sámediggi lea viidát almmuhan ortnega ohcanáigemeriin juovlamánu 3.b. Sámediggi lea maid váldán njuolgga oktavuođa eaiggádiiguin ja vásiha stuorra beroštumi ortnegii.
Registreringsprosjektet av samiske bygninger Det pågående registreringsprosjektet av automatisk fredete samiske bygninger har i siste periode sendt ut 50 konklusjonsbrev til private eiere.	Sámi visttiid registrerenprošeakta Automáhtalaččat ráfáidahttojuvvon sámi visttiid dálá registrerenprošeakta lea maŋimus áigodaga sádden 50 konklušuvdnareivve priváhta eaiggádiidda.
Så langt er 635 av de 900 registrerte bygningene lagt inn i kulturminnedatabasen Askeladden.	Dán rádjai leat 635 vistti dain 900 registrerejuvvon visttis lágiduvvon Askeladden nammasaš kulturmuitodiehtovuđđui.
I september uke 38 var Sametinget på sin årlige fellesbefaring med Riksantikvaren og Klima- og miljødepartementet.	Čakčamánus 38. vahkus čađahii Sámediggi jahkásaš oktasaš báikediđoštallama ovttas Riikkaantikvárain ja Dálkkádat- ja birasdepartemeanttain.
I år var det et utvalg av automatisk fredete samiske bygninger i Kåfjord - og Lyngen kommune i Troms som ble besøkt.	Dán jagi diđoštalaimet válljejuvvon automáhtalaččat ráfáidahttojuvvon sámi visttiid Gáivuona ja Ivgu suohkaniin Romssa fylkkas.
Tema for turen var både å møte eiere og å diskutere problemstillinger knyttet til dispensasjonsbehandling.	Oktasaš geahčadeami ulbmilin lei sihke deaivvadit eaiggádiiguin ja digaštallat čuolmmaid dispensašuvdnameannudeami oktavuođas.
Sametinget har også deltatt på en fellesbefaring i Misværområdet med Pitesamisk museum og Riksantikvaren i oktober.	Sámediggi lea maid oassálastán oktasaš báikediđoštallamii Misvær nammasaš guovllus ovttas Bihtánsámi museain ja Riikkaantikvárain golggotmánus.
Befaringen var initiert av Riksantikvaren og formålet var å få en innføring i pitesamisk byggeskikk og drøfte utfordringer knyttet til videre bevaring, istandsetting og bruk av fredete pitesamiske bygninger.	Diđoštallama lei Riikkaantikvára vuolggahan ja áigumuššan lei oahpásmuvvat bihtánsámi huksenvieruide ja ságaškuššat hástalusaid ráfáidahttojuvvon bihtánsámi visttiid viidásat suodjaleami, divodeami ja geavaheami oktavuođas.
8 Helse og sosial Samfunnsmål: God helse og likeverdige helse- og sosialtjenester tilrettelagt det samiske folks språklige og kulturelle bakgrunn.	Servodatmihttomearri: Buorre dearvvašvuohta ja dásseárvvolaš dearvvasvuođa ja sosiálabálvalusat heivehuvvon sámi álbmoga giela ja kultuvrralaš duogáža.
Spesialisthelsetjeneste til samiske pasienter Sametingsrådet har hatt møte med Finnmarkssykehuset vedrørende organisering av samiske helsetjenester, deriblant SANKS og samisk helsepark.	Spesialistadearvvašvuođabálvalus sámi buhcciide Sámediggeráđđi doalai čoahkkima Finnmárkku buohcciviesuin sámi dearvvašvuođabálvalusaid organiserema birra, earret eará SÁNAG ja Sámi dearvvašvuođasiida.
Finnmarkssykehuset gjorde et vedtak på utvikling av samiske spesialisthelsetjenester i 2017.	Finnmárkku buohcciviessu dagai mearrádusa sámi spesialistadearvvašvuođabálvalusaid oktavuođas 2017:s.
Finnmarkssykehuset informerte sametingsrådet om at de starter opp en egen prosess vedrørende organisering av spesialisthelsetjenestetilbudet til samiske pasienter.	Finnmárkku buohcciviessu muitalii Sámediggeráđđái ahte sii álggahit sierra proseassa spesialistadearvvašvuođabálvalusaid organiseremis sámi buhcciide.
Dette skal gjennomføres samtidig som Helse Nord RHF er i gang med et nasjonalt prosjekt på videreutvikling av spesialisthelsetjenester til samiske pasienter.	Dat galgá čađahuvvot seammás go Davvi Dearvvašvuohta RHF lea čađaheamen nationála prošeavtta mii galgá viidáseappot ovddidit spesialistadearvvašvuođabálvalusaid sámi buhcciide.
Sametinget ble under møtet invitert til å delta i prosjektet.	Čoahkkimis bovdejuvvui Sámediggi searvat prošektii.
Sametingsrådet avslår dette, med begrunnelse i manglende samisk medvirkning og mebestemmelse, deriblant er formål og mandat for arbeidet utviklet uten involvering av samiske fagmiljø eller Sametinget.	Sámediggeráđđi ii miehtan dasa, dainna ákkain ahte váilu sámi mielváikkuheapmi ja mielmearrideapmi, earret eará lea barggu ulbmil ja mandáhta hábmejuvvon almmá dan haga ahte sámi fágabiras dahje Sámediggi lei váldojuvvon mielde.
Mangelen på reell involvering både når det gjelder medvirkning og medbestemmelse har også skapt stor uro blant samiske fagmiljøer.	Dat ahte váilu duohta oassálastin sihke mielváikkuheami ja mielmearrideami dáfus, lea maid vuorjan sámi fágabirrasiid sakka.
Sametinget viser til det nasjonale prosjektet der Helse Nord RHF har fått i oppdrag å lage en strategisk utvikling av spesialisthelsetjenester til samiske pasienter nasjonalt.	Sámediggi čujuha nationála prošektii masa Davvi Dearvvašvuohta RHF lea ožžon bargamuššan hábmet strategiija dasa mo ovddidit spesialistadearvvašvuođabálvalusaid sámi buhcciide riikkaviidosaččat.
Sametinget deltar i dette prosjektet både på styringsgruppe nivå, og med utnevning av deltagere i øvrige nivåer i prosjektet.	Sámediggi lea mielde dán proseassas sihke stivrenjoavkodásis, ja das ahte nammadit oassálastiid prošeavtta eará dásiide.
Med bakgrunn i dette mener Sametinget at det ikke er riktig å delta i Finnmarkssykehuset HF sitt planlagte prosjekt.	Dan vuođul oaivvilda Sámediggi ahte ii leat riekta vuolgit fárrui Finnmárkku buohcciviesu HF plánejuvvon prošektii.
Sametinget mener at spesialisttilbudene som er utviklet ved Samisk helsepark, inkludert SANKS, er grunnlaget for videreutvikling av spesialisttilbudet til samiske pasienter.	Sámediggi oaivvilda ahte dat spesialistafálaldagat mat leat hábmejuvvon Sámi Dearvvašvuođasiiddas, oktan SÁNAGin, leat vuođđun spesialistafálaldaga viidásat ovddideapmái sámi buhcciid várás.
Sametinget mener derfor at man bør unngå å kjøre flere prosesser samtidig hva angår organisering av samiske spesialisthelsetjenester.	Danne oaivvilda Sámediggi ahte ferte garvit čađaheames máŋga proseassa oktanaga sámi spesialistadearvvašvuođabálvalusaid organiserema oktavuođas.
Sametingsrådet har også hatt et møte med styret i Helse Nord RHF, hvor deriblant denne saken ble løftet opp.	Sámediggeráđđi lea maid doallan čoahkkima Davvi Dearvvašvuođa RHF stivrrain, mas earret eará dát ášši váldojuvvui ovdan.
Helse Nord har informert om at Finnmarkssykehuset har tatt grep for å involvere samiske fagmiljø i prosessene.	Davvi Dearvvašvuohta muitalii ahte Finnmárkku buohcciviessu geahčadišgoahtán mo galgá oažžut mielde sámi fágabirrasiid dáidda proseassaide.
Sametinget og Helse Nord har også drøftet samarbeidsavtalen og er enige i at det er nødvendig å se nærmere på hvordan avtalen forplikter underliggende helseforetak.	Sámediggi ja Davvi Dearvvašvuohta leat maid ságaškuššan ovttasbargošiehtadusa ja soahpan ahte lea dárbu lagabui geahčadit mo šiehtadus geatnegahttá vuollásaš dearvvašvuođadoaimmahagaid.
Utviklingsplan for spesialisthelsetjenesten i nord Alle regionale helseforetak skal lage en regional overordnet utviklingsplan for spesialistthelsetjenester frem mot 2035.	Ovddidanplána spesialistadearvvašvuođabálvalusa várás davvin Buot regionála dearvvašvuođadoaimmahagat galge ráhkadit regionála bajitdási ovddidanplána spesialistadearvvašvuođabálvalusaid várás 2035 rádjai.
Disse strategiplanene vil også være viktig i regjeringens arbeid med ny Nasjonal helse- og sykehusplan II for perioden 2020 -2024.	Dat strategiijaplánat leat deaŧalaččat ráđđehusa bargui ođđa Nationála dearvvašvuođa- ja buohcciviessoplánain II áigodahkii 2020 – 2024.
Sametingsrådet har hatt innspillsmøte og gitt høring til Helse Nord vedrørende deres utviklingsplan.	Sámediggeráđđi lea lágidan árvalusčoahkkima ja ovddidan gulaskuddancealkámuša Davvi Dearvvašvuhtii sin ovddidanplána ektui.
Sametingets innspill peker på behovet for en videreutvikling av spesialisthelsetjenester til samiske pasienter, i samarbeid med Sametinget og samiske fag- og brukerrepresentanter.	Sámedikki árvalus čujuha dárbui viidáseappot ovddidit spesialistadearvvašvuođabálvalusaid sámi buhcciide, ovttas Sámedikkiin ja sámi fága- ja geavaheddjiidovddasteddjiiguin.
Behovet for å øke kompetansen om samiske pasienters behov blant helsepersonell, tilrettelegging for bruk av samisk språk i behandlingstjenestene og et særlig fokus på utvikling og etablering av samiske behandlingstilbud der bruk av samisk er avgjørende for et godt resultat av behandlingen, var noen av momentene som sametingsrådet løftet frem.	Dárbu loktet dearvvašvuođabargiid gelbbolašvuođa sámi buhcciid dárbbuid birra, sámegiela geavaheami láhčin dikšunbálvalusaide ja erenoamáš fokus dakkár sámi dikšunbálvalusaid ovddideapmái ja ásaheapmái mas sámegiela geavaheapmi lea mearrideaddji buori bohtosii dikšumis, ledje muhtun čuoggát maid Sámediggeráđđi válddii ovdan.
Ny nasjonal helse og sykehusplan Sametinget er varslet om at arbeidet med en ny helse og sykehusplan er igangsatt.	Ođđa nationála dearvvašvuođa- ja buohcciviessoplána Sámediggái lea dieđihuvvon ahte bargu ođđa dearvvašvuođa- ja buohcciviessoplánain lea álggahuvvon.
Psykisk helse blant barn og unge vil være et av hovedfokusene.	Mánáid ja nuoraid psyhkalaš dearvvašvuohta lea okta váldočuoggáin.
Sametinget har det første møtet om planen i november 2018.	Sámedikkis lea vuosttaš čoahkkin plána birra skábmamánus 2018.
Møte med brystkreftforeningen Sametingspresidenten møtte hovedstyret i Brystkreftforeningen i Kautokeino i september under deres styremøte.	Čoahkkin čižžeborasservviin Sámediggepresideanta deaivvadii Čižžeborassearvvi váldostivrrain Guovdageainnus čakčamánus sin stivračoahkkima oktavuođas.
Presidenten var invitert for å diskutere tilbud til samiske kvinner og menn som rammes av brystkreft.	Presideanta lei bovdejuvvon digaštallat fálaldaga maid dat sámi nissonat ja albmát ožžot geaidda čižžeboras čuohcá.
Årlig rammes cirka 3300, herav omtrent 30 menn, av brystkreft i Norge.	Jahkásaččat čuohcá čižžeboras sullii 3300 olbmui Norggas, daid gaskkas 30 albmái.
Brystkreftforeningen er blant de aller største pasientorganisasjonene med sine drøyt 16.000 medlemmer, men har lite eller ingen deltagelse og aktivitet i samiske områder.	Čižžeborassearvi lea okta stuorámus buhcciidorganisašuvnnain sin badjel 16 000 lahtuin, muhto sis lea uhccán dahje eai makkárge oassálastin ja doaimmat sámi guovlluin.
Brystkreftforeningen anser det som viktig å etablere tilbud også for samiske og samisktalende pasienter, og ønsket derfor å møte Sametingets politiske ledelse for å initiere mulige samarbeidsformer og dialog for å synliggjøre tilbud som kan, bør og skal komme samiske pasienter og pårørende også til gode.	Čižžeborassearvvi mielas lea deaŧalaš ásahit fálaldaga maiddái sámi ja sámegielat buhcciide, ja sii háliidedje danne deaivvadit Sámedikki politihkalaš jođihangottiin álggahan dihtii vejolaš ovttasbargovugiid ja gulahallama vai besset oažžut ovdan fálaldaga mii sáhttá, berre ja galgá boahtit buorrin maiddái sámi buhcciide ja oapmahaččaide.
Brystkreftforeningen har også invitert representanter fra samiske miljøer til et dialogmøte for å diskutere hva som er hensiktsmessige tiltak for å gi et tilbud til brystkreftberørte samer.	Čižžeborassearvi lea maid bovden sámi birrasiid ovddasteddjiid gulahallančoahkkimii digaštallan dihtii heivvolaš doaibmabijuid vai sápmelaččat geaidda čižžeboras lea čuohcan, ožžot fálaldaga.
Hørselshemmedes landsforbund Hørselshemmedes landsforbund avholdt fagkonferanse i Karasjok.	Guluhemiid riikkalihtu Guluhemiid riikkalihttu doalai fágakonferánssa Kárášjogas.
Sametingsrådet berømmet i sitt innlegg det arbeidet Hørselshemmedes landsforening gjør for samiske brukere.	Sámediggeráđđi rámidii sáhkavuorustis dan barggu maid Guluhemiid riikkalihttu čađaha sámi geavaheddjiid várás.
Sametinget er klar over at det fortsatt mangler både gode tiltak og materiale for samiske brukere, og oppfordrer interesseorganisasjonen å være på banen og si klart ifra hva som mangler og hvilke ordninger og tiltak som bør være på plass for at samiske brukere har et godt tilbud.	Sámediggi diehtá ahte ain váilot sihke buorit doaibmabijut ja reaiddut sámi geavaheddjiid várás, ja ávžžuha beroštusorganisašuvnna leat gearggus ja dieđihit čielgasit mii dat váilu ja guđe ortnegat ja doaibmabijut berrejit leat sajis vai sámi geavaheddjiin lea buorre fálaldat.
Også Sametinget trenger innspill som kan tas med videre i kontakt med sentrale myndigheter.	Maiddái Sámediggi dárbbaša árvalusaid maid sáhttá váldit mielde viidásat gulahallamii guovddáš eiseválddiiguin.
Konferanse om ungdom og rus – SANKS/ SÁNAG og Blå kors Sametingsrådet har deltatt på fagkonferanse «Don leat deháleamos!	Konferánsa nuoraid ja gárrema birra – SANKS/ SÁNAG ja Blå kors Sámediggeráđđi oassálasttii fágakonferánsii «Don leat deháleamos!
Du er viktigst»!	Du er viktigst»!
om ungdom og rus som Blå kors og SANKS arrangerte.	nuoraid ja gárrema birra maid Blå kors ja SÁNAG lágidedje.
Tema for konferansen var oppvekst og forebygging av rus blant samisk ungdom, hvordan lokalsamfunnet kan medvirke til forebygging, og foreldrenes rolle i ungdomstiden samt alkohol og tabu i samiske miljøer.	Konferánssa fáddán lei sámi nuoraid bajásšaddan ja gárreneastadeapmi sámi nuoraid gaskkas, mo báikkálaš servodat sáhtte leat mielde eastadanbarggus, váhnemiid rolla nuorravuođaáiggis ja alkohola ja tabu sámi birrasiin.
I forbindelse med konferansen er det også lansert brosjyrer på tre samiske språk med tips og råd om alkoholbruk til foreldre med ungdom.	Konferánssa oktavuođas leat maid almmuhuvvon gihppagat golmma sámegillii cavgilemiiguin ja rávvagiiguin alkoholageavaheami birra daidda váhnemiidda geain leat nuorat.
Samisk mat på menyen Sametinget har deltatt på inspirasjonsdag med mat og måltidsglede til eldre som tema.	Sámi borramuš borramušfálus Sámediggi oassálasttii oaivadusbeaivái mas fáddán lei borramuš ja boradanillu vuorrasiidda.
I forbindelse med kvalitetsreformen for eldre, arrangerer Landbruks – og matdepartementet (LMD) mat- og inspirasjonsdager ulike steder i Norge.	Kvalitehtaođastusa oktavuođas vuorrasiid várás lágidii Eanadoallo- ja biebmodepartemeanta (EBD) borramuš- ja oaivadusbeivviid iešguđet báikkiin Norggas.
Sametingsrådet deltok på matdag i Vadsø, og fremhevet i sitt innlegg viktigheten av å tilby god og næringsrik samisk mat som de samiske eldre kjenner fra eget liv, som bidrar til bedre trivsel og hjem-følelse for eldre på sykehjem. Samisk mat er også kultur og tradisjon, og sametinget oppfordrer kommunene til å prioritere de eldre i kommunen.	Sámediggeráđđi searvvai borramušbeaivái Čáhcesullos, ja deattuhii sáhkavuorustis man deaŧalaš dat lea ahte fállat buori ja álbmás sámi borramuša mat leat oahppásat sámi vuorrasiidda sin eallimis, ja Sámediggi ávžžuha gielddaid vuoruhit gieldda vuorrasiid.
En likeverdig barneverntjeneste Mål for innsatsområdet: Samiske barns rettigheter og behov er sikret i møte med barnevernet.	Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Sámi mánáid vuoigatvuođat ja dárbbut leat sihkkarastojuvvon deaivvadeamis mánáidsuodjalusain.
Barnevernet i Kautokeino / Ávjovárri barnevern har etterlyst samarbeidsfora for samisk barnevern, og har tatt initiativ til arbeid med å etablere faglig forum for barnevernstjenestene i samiske kommuner.	Guovdageainnu mánáidsuodjalus lea ohcalan ovttasbargoforuma sámi mánáidsuodjalusa várás, ja lea álggahan barggu ásahit fágalaš foruma sámi gielddaid mánáidsuodjalusbálvalusaide.
I møte med sametingsrådet informerte Kautokeino barnevern om tilstanden på feltet i samiske kommuner, og om utfordringer de ser i organisering av barnevernet i samiske kommuner.	Čoahkkimis Sámediggeráđiin muitalii Guovdageainnu mánáidsuodjalus suorggi dili birra sámi gielddain, ja daid hástalusaid maid sii oidnet sámi gielddaid mánáidsuodjalusa organiseremis.
Sametingsrådet har uttrykt bekymring for samiske barn under barnevernets omsorg, og for kompetanse i barnevernstjenesten som skal ivareta samiske barn.	Sámediggeráđđi lea dovddahan vuorjašumi daid sámi mánáid ektui mat leat mánáidsuodjalusa fuolahusas, ja gelbbolašvuođa ektui mánáidsuodjalusbálvalusas mii galgá áimmahuššat sámi mánáid.
Sametingsrådet ser derfor positivt på tiltak som kan bidra til at samiske barns situasjon i barnevern blir bedre.	Danne lea Sámediggeráđi mielas buorit dakkár doaibmabijut mat sáhttet leat mielde buorideamen sámi mánáid dili mánáidsuodjalusas.
9 Urfolksrettigheter, internasjonalt samarbeid og likestilling Samfunnsmål: At rettigheter som er anerkjent i FNs erklæring om urfolksrettigheter er implementert i lovverk og praktisk politikk.	Servodatmihttomearri: · Ahte vuoigatvuođat mat leat dohkkehuvvon ON álgoálbmotvuoigatvuođajulggaštusas heivehuvvojit láhkadahkosii ja geavatlaš politihkkii.
Deltakelse på Arctic Circle, Island Sametingspresidenten og sametingsrådet deltok på den internasjonale konferansen Arctic Circle i Reykjavik 19. til 21. oktober. Konferansen samlet deltakere fra hele verden som drøftet fremtidens politikk for Arktis.	Oassálastin Arctic Circleii, Islánddas Sámediggepresideanta ja Sámediggeráđđi oassálaste Arctic Circleii Reykjavikas golggotmánu 19. - 21. b. Konferánsii bohte oassálastit miehtá máilmmi digaštallat boahttevaš politihka Árktisa várás.
Sametingspresidenten deltok i et av hovedpanelene sammen med andre urfolksrepresentanter.	Sámediggepresideanta oassálasttii ovtta váldolávddiid ovttas eará álgoálbmotovddasteddjiiguin.
Regionreformen Regionreformen var tema under det halvårlige politiske møtet mellom Sametinget og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) i juni 2018.	Regiovdnaođastus lei fáddán jahkebeallásaš politihkalaš čoahkkimis gaskal Sámedikki ja Gielda- ja ođasmahttindepartemeantta (GOD) geassemánus 2018.
På møtet ble det vist til at departementet arbeidet med en egen stortingsmelding om oppgaveoverføring.	Čoahkkimis čujuhuvvui dasa ahte departemeanta bargá sierra stuorradiggedieđáhusain bargamušsirdimiid birra.
Departementet formidlet at de ville konsultere med Sametinget i de tilfeller hvor det foreligger konsultasjonsplikt.	Departemeanta muitalii ahte sii áigot konsulteret Sámedikkiin dalle go lea konsultašuvdnageatnegasvuohta.
Sametingets administrasjon etterlyste konsultasjoner per telefon til departementet 26. september. Det var telefonkontakt mellom sametingsrådet og statssekretær Aase Marthe Horrigmo i departementet 11. oktober, der arbeidet med oppgavemeldingen ble løftet.	Sámedikki hálddahus ohcalii telefovdnakonsultašuvnnaid departemeanttain čakčamánu 26.b. Golggotmánu 11.b. lei telefovdnaoktavuohta gaskal Sámediggeráđi ja stáhtačálli Aase Marthe Horrigmo departemeanttas, mas bargu bargamušsirdimiiguin váldojuvvui ovdan.
I en etterfølgende mailutveksling ble de formelle sidene ved konsultasjonsplikten drøftet.	Maila-lonohallamis dasto ságastallojuvvui konsultašuvdnageatnegasvuođa formálalaš beliid birra.
Så lenge det ikke har vært gjennomført konsultasjoner er sametingsrådets konklusjon at Plenums forutsetninger om konsultasjoner om oppgavemeldingen, når det gjelder tiltak i meldingen som kan berøre samiske interesser direkte, ikke er ivaretatt.	Nu guhká go eai leat čađahuvvon konsultašuvnnat, de lea sámediggeráđi oaidnu ahte Dievasčoahkkima eavttut konsultašuvnnaid birra bargamušdieđáhusas, go guoská daidda doaibmabijuide dieđáhusas mat sáhttet guoskat sámi beroštusaide njuolgga, eai leat ollašuhttojuvvon.
Meld. St. 6 (2018-2019) Oppgaver til nye regioner (oppgavemeldingen) ble lagt fram 19. oktober. Sametingets høringsinnspill til oppgavemeldingen er stort sett gjengitt der det er relevant.	St. 6 (2018-2019) Oppgaver til nye regioner (oppgavemeldingen) biddjojuvvui ovdan golggotmánu 19.b. Sámedikki gulaskuddanárvalus bargamušdieđáhussii lea eanaš geardduhuvvon doppe gos dat lei guoskevaš.
Oppgaveoverføringene ser til å bli fulgt opp gjennom flere ulike prosesser og særlig gjennom flere ulike etterfølgende meldingsarbeid.	Orru leamen nu ahte bargamušsirdimat čuovvuluvvojit máŋga iešguđet proseassaid bokte ja erenoamážit máŋga iešguđet maŋisčuovvu dieđáhusbarggu bokte.
Forslagene i meldingen berører organer som Sametinget i større eller mindre grad samarbeider med og som Sametinget har konsultasjoner med i saker som kan berøre samiske interesser.	Dieđáhusa evttohusat gusket orgánaide maiguin Sámedikkis lea uhcit eanet ovttasbargu ja maiguin Sámedikkis leat leamaš konsultašuvnnat dakkár áššiin mat sáhttet guoskat sámi beroštusaide.
Regjeringen varsler i meldingen at forslag som krever budsjettendringer vil bli fremmet i forbindelse med den ordinære budsjettprosessen, og at nye oppgaver som krever lov- eller forskriftsendringer i oppgavemeldingen vil bli sendt på høring.	Ráđđehus almmuha dieđáhusas ahte evttohusat mat gáibidit bušeahttarievdadusaid, ovddiduvvojit dábálaš bušeahttaproseassa oktavuođas, ja ahte dakkár ođđa bargamušat mat gáibidit láhka- dahje láhkaásahusrievdadusaid bargamušdieđáhusas, sáddejuvvojit gulaskuddamii.
Sametingsrådet forutsetter at Sametinget blir fullt ut informert og involvert i alle prosesser, og selvsagt at konsultasjoner i oppfølgingen av oppgavemeldingen finner sted.	Sámediggeráđđi eaktuda ahte Sámediggi oažžu dievaslaš dieđuid ja searvvahuvvo buot proseassaide, ja dieđusge ahte konsultašuvnnat čađahuvvojit bargamušdieđáhusa čuovvuleami oktavuođas.
Sametinget vil følge opp de ulike prosessene med de ansvarlige departementene.	Sámediggi áigu čuovvulit iešguđet proseassaid ovddasvástideaddji departemeanttaiguin.
Sametingsrådet deltok også på høring i Stortinget om representantforslag om oppheving av sammenslåing av Troms og Finnmark 6. november.	Sámediggeráđđi oassálasttii maiddái skábmamánu 6.b. gulaskuddamii Stuorradikki áirrasevttohusa oktavuođas fámohuhttit Romssa ja Finnmárkku ovttastahttima.
Samisk samarbeid Mål for innsatsområdet: Samisk språk, kultur og samfunnsliv bevares og utvikles både innenfor den enkelte nasjonalstat og på tvers av statsgrensene.	Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: Sámi giella, kultuvra ja servodateallin gozihuvvojit ja ovddiduvvojit sihke ovttaskas nationála stáhta siskkobealde ja stáhtarájáid rastá.
Felles organ for forvaltning og utvikling av samiske nasjonale symboler Samisk parlamentarisk råds og Samerådets felles organ for forvaltning og utvikling av samiske nasjonale symboler har avholdt sitt første møte i denne perioden.	Oktasaš orgána sámi nationála symbolaid hálddašeami ja ovddideami várás Sámi parlamentáralaš ráđi ja Sámiráđi oktasaš orgána sámi nationála symbolaid hálddašeami ja ovddideami várás lea doallan vuosttaš čoahkkima dán áigodagas.
De har fått i oppdrag fra Samernas 21. konferens, representeres av Samerådets medlemsorganisasjoner, om å utse en samisk nasjonaljoik.	Sii leat ožžon bargamuššan Sámiid 21. konferánssas mii ovddasta Sámiráđi lahttoorganisašuvnnaid, vállje sámi nationálaluođi.
Arbeidsgruppens medlemmer er Thomas Åhren fra Sametinget i Norge, Petra Magga Vars fra Sametinget i Finland, Anders Kråik fra Sametinget i Sverige, Lars-Anders Baer, Ol Johan Gaup og Anna Igontova fra Samerådet.	Bargojoavkku lahtut leat Thomas Åhren Norgga bealde Sámedikkis, Petra Magga Vars Suoma bealde Sámedikkis, Anders Kråik Ruoŧa bealde Sámedikkis, Lars-Anders Baer, Ol Johan Gaup ja Anna Igontova Sámiráđis.
Det er ikke satt av særskilte ressurser til gjennomføring av tiltaket.	Eai leat várrejuvvon sierra resurssat doaibmabiju čađaheapmái.
Den 13. arktiske parlamentarikerkonferanse Den 13. arktiske parlamentarikerkonferanse ble avholdt i Inari, Finland fra 16. til 19. september 2018.	13. árktalaš parlamentarihkarkonferánsa 13. árktalaš parlamentarihkarkonferánsa lágiduvvui Anáris, Suomas čakčamánu 16. – 19. b. 2018.
Samisk parlamentarisk råd deltar som permanent deltaker i dette samarbeidet.	Sámi parlamentáralaš ráđđi lea bistevaš oassálasti dán ovttasbarggus.
Sametingspresidentene i de tre sametingene deltok.	Dan golmma sámedikki sámediggepresideanttat oassálaste.
Tema for konferansen var levekår, næringslivets samfunnsansvar, klimaendringer og digitale løsninger for Arktis.	Konferánssa fáddán lei eallineavttut, ealáhuseallima servodatovddasvástádus, dálkkádatrievdamat ja digitála čovdosat Árktisa várás.
Konferansen, som arrangeres annethvert år, vedtok en slutterklæring som sendes til regjeringene og parlamentene i det arktiske samarbeidet.	Konferánsa mii lágiduvvo juohke nuppi jagi, mearridii loahppajulggaštusa mii sáddejuvvo árktalaš ovttasbarggu ráđđehusaide ja parlameanttaide.
Defending the Defenders Sametingspresidenten deltok på den internasjonale konferansen «Defending the Defenders – Building New Alliances for Protecting Indigenous Peoples` Rights», som ble arrangert av IWGIA i København 5. og 6. september.	Defending the Defenders konferánsii searvan Sámediggepresideanta oassálasttii riikkaidgaskasaš konferensii «Defending the Defenders – Building New Alliances for Protecting Indigenous Peoples` Rights», maid IWGIA lágidii Københavnas čakčamánu 5. ja 6. b..
Urfolksaktivister og menneskerettighetseksperter deltok på konferansen som tok sikte på å oppfordre verdenssamfunnet til å stå opp for urfolk og andre som fredelig forsvarer sitt land og sine leveområder mot ødeleggelser fra industri som gruvedrift, hogst og landbruk.	Álgoálbmotaktivisttat ja olmmošvuoigatvuođaáššedovdit oassálaste konferánsii man áigumuš lei ávžžuhit máilmmiservodaga bealuštit álgoálbmogii ja earáid geat ráfálaččat suodjalit iežaset riikka ja eallinguovlluid bilideami vuostá dakkár industriija bealis go ruvkedoaimmaid, muorračuohppamii ja eanadoalu.
Internasjonalt er det en stor utfordring at aktivister som ber om rettferdighet og sier nei til utvinningsindustrien, blir voldelig angrepet.	Riikkaidgaskasaččat lea stuorra hástalussan go aktivisttat geat bivdet vuoiggalašvuođa ja hilgot ávkkástallanindustriija, fallehuvvojit veahkaválddiin.
Mange av disse har blitt drept, skadet, mottatt dødstrusler, arrestert eller blitt gjenstand for overgrep.	Ollugat sis goddojuvvojit, hávváduvvojit, ožžot jápmináitagiid, biddjojuvvojit giddagassii dahje gillájit veahkaválddi.
Statistikken viser at problemet er økende.	Statistihkka čájeha ahte váttisvuohta lea lassáneamen.
I 2017 ble det dokumentert over 400 slike drap, omtrent halvparten av ofrene er urfolk.	2017:s duođaštuvvojedje badjel 400 dakkár goddima, sullii bealli gillájeddjiin leat álgoálbmogat.
Sametingspresidenten bidro blant annet i presentasjonen av anbefalinger som gav grunnlag for et sluttdokument.	Sámediggepresideanta lei earret eará mielde bidjamin ovdan daid rávvagiid mat ledje vuođđun loahppadokumentii.
Konferansen resulterte i et sett anbefalinger om hvordan man kan øke beskyttelsen av urfolks forsvarere som er i fare.	Konferánssa boađusin ledje rávvagat das mo sáhttá buorebut suodjalit daid álgoálbmotsuodjaleddjiid geat leat váravuložat.
Det ble også anbefalt at alle relevante aktører støtter og engasjerer seg i ni sentrale handlinger som kan forbedre situasjonen til land og vann beskyttere.	Rávvejuvvui maiddái buot guoskevaš oassálastiid doarjut ja váldit oasi ovcci guovddáš doibmii mat sáhttet buoridit eatnamiid ja čáziid suodjaleddjiid dili.
Arktisk råd Sametinget deltok på SAO-møtet for embetspersoner i Arktisk råd i Rovaniemi den 1. og 2. november 2018.	Sámediggi oassálasttii SAO-čoahkkimii Árktalaš ráđi ámmátolbmuid várás Roavvenjárgga skábmamánu 1. ja 2. b. 2018.
Det arktiske biologiske mangfoldet var i fokus på møtet, der man også gikk igjennom rapporter fra rådets seks faste arbeidsgrupper, og tre midlertidige arbeidsgrupper.	Árktalaš biologalaš šláddjivuohta lei čoahkkima guovddážis, mas maid geahčadedje raporttaid ráđi guđa bistevaš bargojoavkkus, ja golmma gaskaboddasaš bargojoavkkus.
I tillegg presenterte Island sin foreløpige plan for sitt formannskap i perioden 2019-2021.	Dasa lassin bijai Islánda ovdan iežaset gaskaboddasaš plána ovdagotti várás áigodahkii 2019-2021.
Sametingets ILO-rapportering Sametingets skyggerapport som ble behandlet i forrige plenum om ILO-169 ble 8. oktober oversendt til ILOs ekspertkomité.	Sámedikki ILO-raporteren Sámedikki suoivvanraporta ILO-169 birra mii meannuduvvui ovddit dievasčoahkkimis, sáddejuvvui golggotmánu 8. b. ILO áššedovdilávdegoddái.
Rapporten er i tillegg oversendt Den norske ILO-komiteen og Samerådet til orientering, og er gjort tilgjengelig på Sametingets nettsider.	Raporta lea maid sáddejuvvon Norgga ILO-lávdegoddái ja Sámiráđđái diehtun, ja lea dahkkojuvvon olámuddui Sámedikki neahttasiidduin.
Sametingets CERD-rapportering Norge skal høres under den 97. sesjonen i Genève 5. og 6. desember 2018.	Sámedikki CERD-raporteren Norga galgá gulaskuddot 97. sešuvnnas Genèvas juovlamánu 5. ja 6. b. 2018.
Sametinget kommer til å observere under sesjonen.	Sámediggi galgá leat dárkojeaddjin sešuvnna áiggi.
Sametinget har utarbeidet en alternativ rapport til Norges rapportering som 5. november ble oversendt FNs komité for eliminering av rasediskriminering (CERD).	Sámediggi lea ráhkadan molssaektosaš raportta Norgga raporteremii mii sáddejuvvui skábmamánu 5.b. ON nállevealaheami jávkadeami lávdegoddái (CERD).
Alle former for diskriminering mot samer er berørt i rapporten, blant annet blir temaet vold mot og blant samer løftet.	Buotlágan vealaheapmi sápmelaččaid vuostá lea gieđahallojuvvon raporttas, earret eará gieđahallojuvvo dakkár fáddá go veahkaváldi sápmelaččaid vuostá ja gaskkas.
Urfolks rettigheter Mål for innsatsområdet: FNs erklæring om urfolks rettigheter er implementert i lovverk og praktisk politikk.	Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: ON álgoálbmotvuoigatvuođajulggaštus lea heivehuvvon láhkadahkosiin ja geavatlaš politihkas.
116 L (2017-2018) Endringer av sameloven (konsultasjoner mv.) Regjeringen la 14. september fram forslaget til nytt kapittel i sameloven om konsultasjoner.	Prop. 116 L (2017-2018) Sámelága rievdadusat (konsultašuvnnat jna.) Ráđđehus bijai ovdan čakčamánu 14. b. evttohusa ođđa kapihttalin sámeláhkii konsultašuvnnaid birra.
Proposisjonen er til behandling i Stortingets Kommunal- og forvaltningskomité, som avholdt en høring om forslaget 25. oktober. Sametingsrådet har orientert komiteen og representanter fra partiene på Stortinget om forslaget og viktigheten av at det blir vedtatt.	Proposišuvnna lea Stuorradikki Gielda- ja hálddašanlávdegoddi meannudeamen, ja gulaskuddan evttohusa birra dollojuvvui golggotmánu 25. b. Sámediggeráđđi lea čuvgen Stuorradikki lávdegoddái ja bellodatáirasiidda evttohusa birra ja man deaŧalaš dat lea ahte evttohus mearriduvvo.
På høringen i Stortingskomiteen deltok sametingspresidenten, Ronny Wilhelmsen, gruppeleder for AP på Sametinget og Nancy Porsanger Anti, fungerende gruppeleder for SP på Sametinget.	Stuorradiggelávdegotti gulaskuddamii serve sámediggepresideanta, Ronny Wilhelmsen, BB joavkojođiheaddji Sámedikkis ja Nancy Porsanger Anti, GB doaibmi joavkojođiheaddji Sámedikkis.
Sametinget har også skriftlig orientert kommunal- og forvaltningskomiteens medlemmer om forståelsen av lovforslaget særlig knyttet til spørsmål om lovprosessen, kommunenes konsultasjonsplikt og adgangen for unntak fra innsyn etter offentlighetsloven.	Sámediggi lea maiddái čálalaččat čilgen gielda- ja hálddašanlávdegotti lahtuide láhkaevttohusa áddema birra erenoamážit gažaldagaid ektui láhkaproseassa birra, gielddaid konsultašuvdnageatnegasvuođa birra ja vejolašvuođa birra spiehkastit dokumeantageahčadanlobis almmolašvuođalága vuođul.
Sametingsrådet forventer at kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget avgir innstilling om vedtak av lovforslaget seinest på nyåret 2019.	Sámediggeráđđi vuordá ahte Stuorradikki gielda- ja hálddašanlávdegoddi ovddida láhkaevttohusmearrádusa maŋimusat ođđajagis 2019.
Utredning om innføring av fjellova i Troms og Nordland Sametingspresidenten har 5. november sendt brev til kommunal- og moderniseringsministeren med kopi til landbruks- og matministeren og justis-, beredskaps og integreringsministeren med ønske om tilbakemelding på hvordan regjeringen vil sikre konsultasjonsplikten med Sametinget i utredningen om innføring av fjellova i Troms og Nordland.	Čielggadus várrelága ásaheami birra Romssa ja Nordlándda várás Sámediggepresideanta sáddii skábmamánu 5. b. reivve gielda- ja ođasmahttinministarii máŋgosiin eanadoallo- ja biebmoministarii ja justiisa-, gearggusvuođa- ja sisafárrejeddjiidministarii sávaldagain ahte oažžut vástádusa das mo ráđđehus áigu sihkkarastit konsultašuvdnageatnegasvuođa Sámedikkiin dan čielggadusas ahte ásahit várrelága Romssa ja Nordlándda várás.
Bakgrunnen for henvendelsen er at landbruks- og matministeren i skriftlig svar til spørsmål fra stortingsrepresentant Andreassen (Sp) datert 24. oktober 2018 sier at regjeringen har iverksatt et prioritert arbeid med å utrede spørsmålet ved at det er nedsatt en arbeidsgruppe bestående av Landbruks- og matdepartementet og andre departement.	Oktavuođaváldima duogáš lea ahte eanadoallo- ja biebmoministtar čálalaš vástádusas golggotmánu 24. b. 2018 beaiváduvvon gažaldahkii stuorradiggeáirasis Andreassen (GB) dadjá ahte ráđđehus lea álggahan vuoruhuvvon barggu gažaldaga čielggademiin dainna lágiin ahte lea nammaduvvon bargojoavku mas Eanadoallo- ja biebmodepartemeanta ja eará departemeanttat leat mielde.
Sametinget er ikke invitert til deltakelsen i dette stadiet av arbeidet og er heller ikke blitt informert om det.	Sámediggi ii leat bovdejuvvon oassálastit bargui dán muttus ii ge leat dieđihuvvon dan birra.
Sametingsrådet ser det som avgjørende at vurderingen av fjellovens bestemmelser for Troms og Nordland inngår i oppfølgingen av Samerettsutvalget og ikke motsatt.	Sámediggeráđi mielas lea mearrideaddjin ahte várrelága mearrádusat Romssa ja Nordlándda várás leat mielde Sámi vuoigatvuođalávdegotti čuovvuleamis ii ge nuppe láhkai.
Sannhets- og forsoningsprosess – prosjekt	Duohtavuođa- ja seanadanproseassa – prošeakta
Sametingspresidenten deltok på Samisk museumslags seminar 9. oktober om museenes rolle og bidrag i arbeidet med Sannhetskommisjonen.	Sámediggepresideanta oassálasttii Sámi museasearvvi seminárii golggotmánu 9. b. museaid rolla birra ja sin buvttu birra Duohtavuođakommišuvnna bargui.
Presidenten fortalte om Sametingets arbeid og forventninger til Sannhetskommisjonen.	Presideanta muitalii Sámedikki barggu birra ja Sámedikki vuordámušaid birra Duohtavuođakommišuvdnii.
Likestilling Mål for innsatsområdet: Et likestilt samisk samfunn med like rettigheter og muligheter for alle.	Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: Dásseárvosaš sámi servodat ovttalágan vuoigatvuođaiguin ja vejolašvuođaiguin buohkaide.
Queering Indigeneity. Sametinget deltok og holdt innlegg på workshopen Queering Indigeneity: Indigenous Queer Intersections in the Arctic i Oulu 6. september. Innlegget fokuserte på muligheter og utfordringer knyttet til politikkutvikling på dette området.	Queering Indigeneity. Sámediggi oassálasttii sáhkavuoruin bargobádjái Queering Indigeneity: Indigenous Queer Intersections in the Arctic Oulus čakčamánu 6. b. Sáhkavuorru deattuhii vejolašvuođaid ja hástalusaid dán suorggi politihkkaovddideami oktavuođas.
Kriminalomsorg Sametingsrådet deltok og holdt innlegg på Krimonalomsorg, region nords konferanse om straffgjennomføring for samiske innsatte og domfelte i Trondheim 2. og 3. oktober. Innlegget fokuserte på samiske barns rettigheter til samvær med innsatte og domfelte foreldre samt utfordringer for samiske innsatte og domfelte med tilknytning til reindrifta.	Sámediggeráđđi oassálasttii sáhkavuoruin Rihkusfuolahusa davvi regiovnna konferánsii sámi giddagasas čohkkámin ja dubmejuvvon olbmuid ráŋggáštusčađaheami birra Tråantes golggotmánu 2. ja 3. b. Sáhkavuorru deattuhii sámi mánáid vuoigatvuođaid beassat ovttastallat giddagasas čohkkámin ja dubmejuvvon váhnemiiguin ja hástalusaid mat daid sámi giddagasas čohkkámin ja dubmejuvvon boazodolliin leat.
Et styrket samisk språk, kultur og samfunnsliv.	Nanosmahttojuvvon sámi giella, kultuvra ja servodateallin.
Regionalt og lokalt samarbeid. Mål for innsatsområdet: Et aktivt og målrettet samarbeid med regionale og lokale myndigheter for å styrke og utvikle samisk kultur, språk og samfunnsliv.	Regionála ja báikkálaš ovttasbargu. Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: Árjjalaš ja ulbmildiđolaš ovttasbargu regionála ja báikkálaš eiseválddiiguin nannen ja ovddidan dihtii sámi kultuvrra, giela ja servodateallima.
Samarbeidsavtale med Trøndelag Prosessen med å få på plass en samarbeidsavtale mellom Sametinget og det nye Trøndelag fylkeskommune ble formelt igangsatt i form av et møte i Tråante 1. desember 2017.	Ovttasbargošiehtadus Trøndelágain Proseassa oažžut sadjái ovttasbargošiehtadusa gaskal Sámedikki ja ođđa Trøndelága fylkkasuohkana álggahuvvui formálalaččat čoahkkimiin Tråantes juovlamánu 1. b. 2017.
Det har vært gjennomført to fellesmøter mellom partene.	Áššebealit leat doallan guokte oktasaščoahkkima.
Sametinget og Trøndelag fylkeskommune er i sluttfasen med å få på plass en samarbeidsavtale, der partene er enige om å inngå en avtale for perioden 2019-2022.	Sámediggi ja Trøndelága fylkkasuohkan leat dál loahppamuttus oažžumin sadjái ovttasbargošiehtadusa, mas áššebealit leat soahpan dahkat šiehtadusa áigodahkii 2019 – 2022.
Avtalen skal etter planen underskrives av begge parter i forbindelse med Trøndelag fylkestings samling i Trondheim 13. desember 2018.	Áigumuš lea vuolláičállit šiehtadusa Trøndelága fylkkadikki čoahkkima oktavuođas Tråantes juovlamánu 13. b. 2018.
Sametingsrådet vil legge frem avtalen for Sametingets plenum ved årlig gjennomgang av samarbeidsavtaler i 2019.	Sámediggeráđđi ovddida šiehtadusa Sámedikki dievasčoahkkimii 2019:s go ovttasbargošiehtadusaid jahkásaš guorahallama oktavuođas.
Samarbeidsavtaler med kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet Hittil har de fleste kommunene underskrevet midlertidige samarbeidsavtaler med Sametinget.	Ovttasbargošiehtadusat hálddašanguovllu gielddaiguin ja fylkkagielddaiguin Dán rádjai leat eanaš gielddat vuolláičállán ovttasbargošiehtadusaid Sámedikkiin.
Sametinget har hatt et møte med Røyrvik kommune om samarbeidsavtalen, der avtalen skal være klar for underskriving før årsskiftet.	Sámedikkis lei čoahkkin Raarvihken tjïeltein ovttasbargošiehtadusa birra, ja šiehtadus galgá leat gárvvis vuolláičállimii ovdal ođđajagi.
De midlertidige samarbeidsavtalene skal være gjeldende inntil de nye kommunekategoriene og finansieringsmodellen er på plass.	Gaskaboddasaš ovttasbargošiehtadusat galget leat fámus dassážiigo ođđa suohkankategoriijat ja ruhtadanmodeallat leat sajis.
Deretter vil nye avtaler bli utformet på bakgrunn av kategorivilkår og finansieringsmodell.	Dasto hábmejuvvojit ođđa šiehtadusat kategoriijaeavttuid ja ruhtadanmodeallaid vuođul.
Samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Finnmark fylkeskommune er undertegnet.	Sámedikki ja Finnmárkku fylkkagieldda gaskasaš ovttasbargošiehtadus lea vuolláičállojuvvon.
Sametingspresidenten og fylkesordføreren underskrev avtalen som skal være gjeldende i perioden 2018-2020.	Sámediggepresideanta ja fylkkasátnejođiheaddji vuolláičáliiga šiehtadusa mii galgá leat fámus áigodaga 2018-2020.
Samarbeidsavtalene mellom Trøndelag fylkeskommune og Sametinget, og Nordland fylkeskommune og Sametinget, skal opp til politisk behandling i begge instanser.	Ovttasbargošiehtadusat gaskal Trøndelága fylkkasuohkana ja Sámedikki ja Nordlándda fylkkasuohkana ja Sámedikki galget meannuduvvot politihkalaččat goappašiid instánssain.
Etter politisk behandling skal samarbeidsavtalene undertegnes.	Maŋŋá politihkalaš meannudeami galget ovttasbargošiehtadusat vuolláičállojuvvot.
Samarbeid med KS Sametinget og KS utformer nå en samarbeidsavtale.	Ovttasbargu KS:in Sámediggi ja KS leat dál hábmemin ovttasbargošiehtadusa.
Samarbeidsavtalen skal sikre et formelt og systematisk samarbeid i saker der Sametinget og KS har felles interesser.	Ovttasbargošiehtadus galgá sihkkarastit formálalaš ja systemáhtalaš ovttasbarggu dain áššiin main Sámedikkis ja KS:s leat oktasaš beroštusat.
Sametinget og KS er også i gang med utarbeidelse av effektiviseringsnettverk for kommuner.	Sámediggi ja KS leat maid ráhkadeamen beavttálmahttinfierpmádaga gielddaid várás.
Samarbeidsavtale med Statskog SF Sametingsrådet har i møte med ledelsen i Statskog SF 9. oktober i Alta blitt enig om å få på plass en ny operativ samarbeidsavtale.	Ovttasbargošiehtadus Statskog SF:in Sámediggeráđđi lea čoahkkimis Statskog SF jođihangottiin Álttás golggotmánu 9. b. soahpan oažžut sadjái ođđa doaibmi ovttasbargošiehtadusa.
Den gamle avtalen utløp i januar 2018.	Boares šiehtadus fámohuvai ođđajagimánus 2018.
Partene skal særskilt se på muligheter til å samhandle om tiltak, som gir lokal forankring og oppslutning.	Áššebealit galget erenoamážit árvvoštallat vejolašvuođaid bargat ovttas dakkár doaibmabijuiguin mat addet báikkálaš čatnaseami ja doarjaga.
Det tas sikte på å ha en aktiv prosess om avtalen slik at en politisk undertegning av en ny samarbeidsavtale kan skje raskt.	Áigumuš lea čađahit árjjalaš proseassa šiehtadusa oktavuođas vai ođđa ovttasbargošiehtadus sáhttá johtilit vuolláičállojuvvo politihkalaččat.
I tillegg til dette drøftet partene enkeltsaker som: rettighetssituasjonen i Nord-Troms, revidering av konsesjonsvilkårene for Guolasjohka kraftverk i Kåfjord, Elkem og Nasafjell kvartsforekomst i Rana kommune, forslag om fjellov i Nordland og Troms, og NOU 2018:11 Ny fjellov, status i arronderingssalget samt mandatet til sannhets- og forsoningskommisjonen.	Dasa lassin ságaškušše áššebealit dakkár eaŋkiláššiid go: vuoigatvuođadili Davvi-Romssas, Guolasjoga fápmorusttega konsešuvdnaeavttuid ođasmahttin Gáivuonas, Elkem ja Nasafjell kvárcagávdnoštupmi Roavada suohkanis, várreláhkaevttohus Nordlándda ja Romssa várás, ja NOU 2018:11 Ođđa várreláhka, arronderenvuovdima stáhtus ja duohtavuođa- ja seanadankommišuvnna mandáhta.
11 Politisk nivå. Samisk parlamentarisk råd (SPR) Grenseoverskridende samarbeid angående felles strategi i rovdyrpolitikken Samisk parlamentarisk råd (SPR) vedtok 15. mai 2018 følgende: «att uppdra till styrelsen att anordna ett miniseminarium, där de ansvariga för rovdjurspolitiken i de olika sametingen inbjuds för att påbörja ett samarbete med gränsöverskridande rovdjurspolitik».	Politihkalaš dássi. Rádjarasttideaddji ovttasbargu oktasaš boraspirepolitihka strategiijain Sámi parlamentáralaš ráđđi (SPR) mearridii miessemánu 15. b. 2018 bivdit stivrra lágidit semináraža masa sii geain lea ovddasvástádus boraspirepolitihkas iešguđet sámedikkiin bovdejuvvojit álggahit ovttasbarggu rádjarasttideaddji boraspirepolitihkain.
Det er etablert en arbeidsgruppe med medlemmer fra alle tre sameting.	Bargojoavku lea ásahuvvon mas leat lahtut buot golmma sámedikkis.
Berit M.P. Eira representerer Sametinget i Norge i arbeidsgruppen.	Berit M. P. Eira ovddasta Norgga bealde Sámedikki.
Hun er oppnevnt av Sametingsrådet.	Su lea Sámediggeráđđi nammadan.
Marita Stinnerbom, som også er leder for arbeidsgruppen, representerer Sametinget i Sverige i arbeidsgruppen og Heikki Paltto representerer Sametinget i Finland i arbeidsgruppen.	Marita Stinnerbom, gii maid lea bargojoavkku jođiheaddji, ovddasta Ruoŧa bealde Sámedikki ja Heikki Paltto ovddasta Suoma bealde Sámedikki bargojoavkkus.
Oppstartsseminar ble avholdt i Inari 20. september 2018 med følgende tema: Ersättningssystemen i Finland, Norge och Sverige, inventering av rovdjur, Toleransnivåer är infört i Sverige, finns behov på norsk och finsk sida ?	Álggahanseminára lágiduvvui Anáris čakčamánu 20. b. 2018 čuovvovaš fáttáiguin: buhtadusvuogádat Suomas, Norggas ja Ruoŧas, boraspiriid goziheapmi, gierdandássi lea mearriduvvon Ruoŧas, lea go dárbu Norgga ja Suoma bealde?
Arbeidsgruppen skal senest ved årsskiftet 2018-2019 legge frem en utredning for styret i SPR som så sender saken til plenum i SPR for behandling høsten 2019.	Bargojoavku galgá maŋimusat 2018-2019 jahkemolsumis bidjat ovdan čilgehusa SPR stivrii mii de sádde ášši SPR dievasčoahkkimii meannudeapmái 2019 čavčča.
Det er ikke satt av særskilte ressurser til gjennomføring av tiltaket.	Eai leat várrejuvvon sierra resurssat doaibmabiju čađaheapmái.
Samisk parlamentarisk råds virksomhet finansieres over sametingenes eget budsjett.	Sámi parlamentáralaš ráđi doaibma ruhtaduvvo sámedikkiid iežaset bušeahta bokte.
Samordning av sametingsvalgene i Finland, Norge og Sverige SPR vedtok 15. mai 2018 at det skal igangsettes en utredning om samordning av sametingsvalgene i Finland, Norge og Sverige, og at det skal avholdes et seminar om emnet i løpet av høsten 2018.	Sámediggeválggaid bálddalastin Suomas, Norggas ja Ruoŧas SPR mearridii miessemánu 15. b. 2018 ahte galgá álggahuvvot čielggadeapmi sámediggeválggaid bálddalastima birra Suomas, Norggas ja Ruoŧas, ja ahte galgá lágiduvvot seminára fáttá birra 2018 čavčča.
En arbeidsgruppe med representanter fra alle tre sameting er oppnevnt.	Bargojoavku lea nammaduvvon mas buot golmma sámedikkis leat ovddasteaddjit.
Per Mikael Utsi, som også er leder for arbeidsgruppen, representerer Sametinget i Sverige i arbeidsgruppen.	Per Mikael Utsi, gii maid lea bargojoavkku jođiheaddji, ovddasta Ruoŧa bealde Sámedikki bargojoavkkus.
Han er også valnämndens ordförande i Sametinget i Sverige.	Son lea maid válgalávdegotti sátnejođiheaddji Ruoŧa bealde Sámedikkis.
Piera H. Muotka representerer Sametinget i Norge i arbeidsgruppen og er oppnevnt av sametingsrådet.	Piera H. Muotka ovddasta Norgga bealde Sámedikki bargojoavkkus ja su lea sámediggeráđđi nammadan.
Antti Aikio representerer Sametinget i Finland.	Antti Aikio ovddasta Suoma bealde Sámedikki.
Oppstartsseminar for arbeidsgruppen ble avholdt i Inari 20. september. Tema for konferansen var sametingenes valgsystem.	Bargojoavkku álggahanseminára lágiduvvui Anáris čakčamánu 20. b. Konferánssa fáddán lei sámedikkiid válgavuogádat.
Representanter for sametingene informerte om valgsystemet.	Sámedikkiid ovddasteaddjit muitaledje válgavuogádaga birra.
Det var enighet om at arbeidsgruppens mandat er å se på hvilke utfordringer og fordeler det er ved samordning av sametingsvalgene i de tre landene.	Das sohppojuvvui ahte bargojoavkku mandáhta galgá leat geahčadit guđe hástalusat ja ovddut leat dan golmma riikka sámediggeválggaid bálddalastimis.
Arbeidsgruppen skal senest ved årskiftet legge frem en utredning for SPR-styret.	Bargojoavku galgá maŋimusat jahkemolsumis bidjat ovdan čielggadusa SPR-stivrii.
Det er ikke satt av særskilte ressurser til gjennomføring av tiltaket.	Eai leat várrejuvvon sierra resurssat doaibmabiju čađaheapmái.
Identifisere konkrete grensehindringer i samiske områder SPR vedtok også 15. mai å igangsette arbeidet med å identifisere konkrete grensehindringer i samiske områder, med mål om å fjerne og bekjempe grensehindringer som bremser for samarbeid i samiske områder.	Identifiseret konkrehta rádjahehttehusaid sámi guovlluin SPR mearridii miessemánu 15. b. identifiseregoahtit konkrehta rádjahehttehusaid sámi guovlluin, dainna áigumušain ahte jávkadit ja vuosttaldit daid rádjahehttehusaid mat hehttejit ovttasbarggu sámi guovlluin.
Det oppnevnes en arbeidsgruppe med medlemmer fra alle tre sameting.	Bargojoavku nammaduvvo lahtuiguin buot golmma sámedikkis.
Runar Sammol Myrnes Balto, oppnevnt av sametingsrådet, representerer sametinget i Norge i arbeidsgruppen.	Runar Sammol Myrnes Balto, gean sámediggeráđđi lea nammadan, ovddasta Norgga bealde Sámedikki bargojoavkkus.
Han er også leder for gruppen.	Son lea maiddái joavkku jođiheaddji.
Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU) SUPU har i perioden hatt stor møtevirksomhet, og har deltatt på innspillsmøte med det nye barneombudet, hvor utvalget gav innspill til Barneombudet om hva det bør være opptatt av i den kommende seksårsperioden.	Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegoddi (SáNuL) SáNuL lea áigodagas doallan ollu čoahkkimiid, ja oassálastán árvalusčoahkkimii ođđa mánáidáittardeddjiin, mas sii geigejedje árvalusa Mánáidáittardeaddjái dan birra mas dat berrešii beroštit boahtte guđa jagis.
SUPU har også deltatt på møte med, og holdt et kort innlegg under Ung i Dag –utvalget sitt innspills- og lyttemøte om hvilke likestillingsutfordringer barn og unge møter på viktige arenaer i dag.	SáNuL lea maid oassálastán čoahkkimii Ung i Dag-lávdegotti árvalus- ja guldalančoahkkimii ja doallan oanehis sáhkavuoru dan birra guđe ovttaárvosaš hástalusat mánáin ja nuorain leat dál deaŧalaš arenain.
SUPU er representert i Rådgivende utvalg for samiske saker i Trøndelag, og har deltatt på møte i utvalget.	SáNuL lea ovddastuvvon Ráđđeaddi lávdegottis sámi áššiid várás Trøndelágas, ja lea oassálastán lávdegotti čoahkkimii.
SUPU er videre med i styringsgruppen for prosjektet Unge samers psykiske helse, og har deltatt på møte i styringsgruppa.	Viidáseappot lea SáNuL mielde nuorra sápmelaččaid psyhkalaš dearvvašvuođa prošeavtta stivrenjoavkkus, ja lea oassálastán stivrenjoavkku čoahkkimii.
Sametingets eldreråd Sametingets eldreråd har deltatt i høring på Stortinget i helse og omsorgskomiteen om kvalitetsreformen for eldre «Leve hele livet».	Sámedikki vuorrasiidráđđi lea oassálastán Stuorradikki Dearvvašvuođa- ja fuolahuslávdegotti gulaskuddamii kvalitehtaođastusa birra vuorrasiid várás «Leve hele livet».
I sitt innlegg tok de opp samiske eldres situasjon i Norge, kulturell forståelse og kunnskap, språk, samisk mat, fysisk aktivitet, besøkstjeneste i hjemmene, og samisk representasjon i kommunale og fylkeskommunale eldreråd.	Sáhkavuorusteaset sii válde ovdan sámi vuorrasiid dili Norggas, kultuvrralaš áddejumi ja máhtu, giela, sámi borramuša, rumašlaš lihkadeami, galledanbálvalusa ruovttuin, ja sámi ovddastusa gielddaid ja fylkkagielddaid vuorrasiidráđiin.
Sametingets eldreråd har deltatt på Eldredagen i Karasjok med informasjon om Sametingets eldreråds mandat og arbeid.	Sámedikki vuorrasiidráđđi oassálasttii Vuorrasiidbeivviide Kárášjogas gos muitaledje Sámedikki vuorrasiidráđi mandáhta ja barggu birra.
Sametingets eldreråd har deltatt i konferanse i Østersund i Sverige om demens og urfolk.	Sámedikki vuorrasiidráđđi lea oassálastán konferánsii Staares Ruoŧas demeanssa ja álgoálbmogiid birra.
Sametingets eldreråd hadde innlegg om eldre og demente i det politiske arbeidet og hvilke saker Sametingets eldreråd og sametingsrådet har behandlet og er opptatt av, blant annet mulighet til medvirkning på alle plan i saker som angår samiske eldre, og at helsetjenester til samiske eldre skal ta utgangspunkt i samisk språk og kultur.	Sámedikki vuorrasiidráđis lei sáhkavuorru vuorrasiid ja dementa olbmuid birra politihkalaš barggus ja guđe áššiid Sámedikki vuorrasiidráđđi ja Sámediggeráđđi leat meannudan ja atnet deaŧalažžan, earret eará vejolašvuođa váikkuhit buot dásiin dain áššiin mat gusket sámi vuorrasiidda, ja ahte dearvvašvuođabálvalusat sámi vuorrasiidda galget vuođđuduvvot sámi gillii ja kultuvrii.
Kompetansetjenesten Aldring og helse har laget informasjonsfilm om demens, Åpenhet om demens.	Gelbbolašvuođabálvalus Aldring og helse (boarásmuvvan ja dearvvašvuohta) lea ráhkadan filmma demeanssa birra.
Nordsamisk versjon av filmen, Rabasvuohta demeanssa birra ble lansert i september i Kautokeino.	Filmma davvisámegiela veršuvdna, Rabasvuohta demeanssa birra, almmuhuvvui čakčamánus Guovdageainnus.
Sametingets eldreråd deltok på lanseringen.	Sámedikki vuorrasiidráđđi oassálasttii almmuheapmái.
Filmen er på kompetansetjenestens hjemmeside.	Filbma lea biddjojuvvon gealbobálvalusa ruovttusiidui.
Lulesamisk versjon er under utarbeidelse nå.	Julevsámi veršuvdna lea ráhkaduvvomin dál.
I etterkant av filmlanseringen deltok Sametingets eldreråd på møte med Aldring og helse, om planlegging av videre prosjekter for samiske brukere ble diskutert.	Filbmaalmmuheami maŋŋá oassálasttii Sámedikki vuorrasiidráđđi gealbobálvalusa Boarásmuvvan ja dearvvašvuohta čoahkkimii, mas viidásat prošeavttaid plánen sámi geavaheddjiid várás digaštallojuvvui.
Sametingets eldreråd har gitt innspill til Helse Nords Plan for helsetjenester for eldre – samhandling mellom Helse Nord og kommunehelsetjenesten i Nord Norge.	Sámedikki vuorrasiidráđđi lea addán árvalusa Davvi Dearvvašvuođa plánii dearvvašvuođabálvalusaid birra vuorrasiidda – ovttasdoaibmama birra gaskal Davvi Dearvvašvuođa ja Davvi-Norgga gielddadearvvašvuođabálvalusa.
Eldrerådet sier i uttalelsen at samer bor i kommuner over hele Nord-Norge, og kommunehelsetjenesten må kjenne til samiske eldres ulike situasjoner i kommunene.	Vuorrasiidráđđi dadjá cealkámušas ahte sápmelaččat ásset gielddain miehtá Davvi-Norgga, ja gielddadearvvašvuođabálvalus ferte dovdat sámi vuorrasiid iešguđet diliid gielddain.
I noen kommuner er samisk språk og kultur levende, mens i andre kommuner er det samiske et ikke-tema.	Muhtun gielddain lea sámi giella ja kultuvra eallimin, ja eará gielddain fas ii leat oppa sáhka ge sámevuođas.
Behov for å kommunisere på samisk med helsepersonell, tolketjeneste, fjernkonsultasjon er viktig, i tillegg til at en samisktalende lege bør være ansatt i Helse Nord med dette som arbeidsfelt.	Beassat gulahallat sámegillii dearvvašvuođabargiiguin, dulkonbálvalus, gáidduskonsultašuvdna jna. lea deaŧalaš, dasa lassin ahte sámegielat doavttir berre leat virgáduvvon Davvi Dearvvašvuhtii ja bargat dáid áššiiguin.
12 Kunngjøring av nye saker Forslag 1 - Samiskspråklige forskningsinstitusjoner, representant Anders Somby jr., Flyttsamelista Ved innkjøp og andre anskaffelser er Sametinget pliktig til å følge regelverket for offentlige anskaffelser.	12 Ođđa áššiid dieđiheapmi Evttohus 1 - Sámegielat dutkanásahusat, áirras Anders Somby jr., Johttisápmelaččaid listu Oastimiid ja eará háhkamiid oktavuođas lea Sámediggi geatnegahttojuvvon čuovvut almmolaš háhkamiid njuolggadusaid.
På bakgrunn av dette har Sametinget inngått kontrakter med flere leverandører, deriblant leverandører som tilbyr elementer av forskning i sin virksomhet.	Danne lea Sámediggi dahkan šiehtadusaid ollu lágideddjiiguin, earet eará lágideddjiiguin mat fállet osiid dutkamis iežaset doaimmas.
Ved inngåelse av kontrakter i slike anbudskonkurranser, er ofte kjennskap til samisk språk og kultur et av tildelingskriteriene.	Go šiehtadusat dahkkojuvvojit dakkár fálaldatgilvvohallamis, de lea dávjá máhttu sámi giela ja kultuvrra birra okta juolludaneavttuin.
Sametinget har også samarbeid i forskjellige saker med Samisk høgskole.	Sámedikkis lea maid ovttasbargu Sámi allaskuvllain iešguđet áššiin.
Utfordringen er at det ikke finnes andre samiske forskningsinstitusjoner enn Samisk høgskole.	Hástalussan lea ahte eai leat eará sámi dutkanásahusat go Sámi allaskuvla.
Når det skal forskes på samiske forhold så kan Sametinget forutsette at forskningsinstitusjonen har kompetanse om samiske forhold og tradisjonell kunnskap, eller at de skaffer seg slik kompetanse.	Go dutkojuvvo sámi diliid birra, de sáhttá Sámediggi bidjat eaktun ahte dutkanásahusain galgá leat gelbbolašvuohta sámi diliid ja árbedieđu birra, dahje ahte sii háhket dakkár gelbbolašvuođa.
Sametinget ser det som viktig å inkludere tradisjonell kunnskap i forskning og kunnskapsgrunnlag generelt.	Sámedikki mielas lea deaŧalaš oažžut mielde árbedieđu dutkamii ja máhttovuđđui oppalaččat.
Sametingsrådet er blant annet nå i gang med et arbeid sammen med Miljødirektoratet og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL), som går ut på å implementere erfaringsbasert kunnskap fra reindriftsnæringen inn i kunnskapsgrunnlaget for rovvilt.	Sámediggeráđđi lea dál earret eará bargamin ovttas Birasdirektoráhtain ja Norgga Boazosápmelaččaid Riikkaservviin (NBR), mas lea sáhka doibmiibidjamis vásáhusvuđot máhtu boazodoalus máhttovuđđui boraspireáššiin.
Dette arbeidet er tenkt å implementere erfaringsbasert kunnskap på flere områder, blant annet kongeørnprosjektet som skal igangsettes i Troms.	Áigumuš lea doibmiibidjat vásáhusvuđot máhtu ollu surggiide, earret eará goaskinprošektii mii galgá álggahuvvot Romssa fylkkas.
I forbindelse med dette arbeidet samarbeider Sametinget med Samisk høgskole.	Dan barggu oktavuođas bargá Sámediggi ovttas Sámi allaskuvllain.
Et planlagt seminar om tradisjonell samisk kunnskap om reindrift og rovvilt som skal avholdes til neste år, vil blant annet hente forelesere fra Samisk høgskole.	Plánejuvvon seminára dan árbedieđu birra mii guoská boazodollui ja boraspiriide, galgá lágiduvvot boahttejagi, ja logaldalliid viežžat earret eará Sámi allaskuvllas.
Forskere tilknyttet Samisk høgskole har også skrevet en rapport om temaet på oppdrag av Sametinget.	Dutkit main lea čatnaseapmi Sámi allaskuvlii, leat maid čállán raportta fáttá birra Sámedikki ovddas.
Forslag 2 – Gjengrodd landskap, representant Anders Somby jr., Flyttsamelista Sametingsrådet er enig med forslagstiller om det i enkelte områder er utfordringer med gjengroing, både av kulturlandskap og beiteområder.	Evttohus 2 – Vuovdiluvvan eatnamat, áirras Anders Somby jr., Johttisápmelaččaid listu Sámediggeráđđi lea ovttaoaivilis evttoheddjiin das ahte muhtun guovlluin leat hástalusat vuovdiluvvama oktavuođa, sihke kultureanadagain ja guohtunguovlluin.
Samtidig må vi ikke glemme at det i andre deler at det tradisjonelle samiske området er andre utfordringer.	Seammás eat galgga vajálduhttit ahte árbevirolaš sámi guovlluid eará sajiin leat eará hástalusat.
Noen skogsområder er sterkt angrepet av løvmark, med den følge at løvskogen er i ferd med å dø ut.	Muhtun vuovdeguovlluid lea lastamáhtu fallehan garrasit, mii lea mielddisbuktán ahte lastavuovdi lea jápmimin.
I andre deler kan selve skogsdrifta være utfordrende.	Eará sajiin sáhttá ieš vuovdedoallu leat hástaleaddjin.
Sametingsrådet mener at det er ulike tiltak som må igangsettes avhengig av hvilke utfordringer man står overfor i skogsforvaltningen. Sametinget har forventninger om at skogsforvaltningene i den enkelte områdene, enten det er FeFo, Statskog, private grunneiere eller sammenslutninger, er sitt ansvar bevisst og forvalter skogen på en god og bærekraftig måte.	Sámediggeráđđi oaivvilda ahte leat iešguđetlágan doaibmabijut maid feret álggahit dan vuođul guđe hástalusat iešguđet guovllus leat, leš dal FeFo, Statskog, priváhta eanaeaiggádat dahje ovttastumit mat váldet iežaset ovddasvástádusa duođas ja hálddašit vuovddi buori ja ceavzilis vuogi mielde.
Når det konkret gjelder FeFos saksbehandlingsgebyr for søknad om vedteig, er dette en sak for FeFos styre.	Go konkrehta guoská FeFo áššemeannudandivadii muorračuohpahaga ohcama oktavuođas, de dat ášši gullá FeFo stivrii.
Problemstillingen vil derfor bli meddelt til FeFo ved anledning.	Danne dieđihuvvo váttisvuohta FeFo:i go boahtá vejolašvuohta.
Det samme gjelder urfordringene knyttet til å få tilleggsteig i de skogsområdene som FeFo forvalter.	Seammá guoská hástalusaid dan oktavuođas ahte oažžut lassi muorračuohpahaga dain vuovdeguovlluin maid FeFo hálddaša.
Forslag 3 - Sametinget burde stadfestes i Norges grunnlov, representant Piera Heaika Muotka, Norske Samers Riksforbund Sametinget vedtok i Sak SP 037/15 å be Stortingets representanter om å fremme forslag om endret ordlyd i Grunnlovens § 108 til at: «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at det samiske folk, som landets urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, kultur og samfunnsliv».	Evttohus 3 - Sámediggi galggašii nannejuvvot Norgga vuođđoláhkii, áirras Piera Heaika Muotka, Norgga Sámiid Riikkasearvi Sámediggi mearridii Áššis SP 037/15 bivdit Stuorradikki áirasiid ovddidit evttohusa rievdadit Vuođđolága § 108 sánádaga dasa ahte: «Lea stáhta eiseválddiid geatnegasvuohta láhčit diliid nu ahte sámi álbmotjoavku, riikka álgoálbmogin, sáhttá seailluhit ja ovddidit iežas giela, kultuvrra ja servodateallima
Forslaget er nå fremmet i Stortinget og Kontroll- og konstitusjonskomiteen har invitert seg til møte med Sametinget i Karasjok 3. og 4. januar 2019 for å drøfte forslaget med sikte på behandling våren 2019.	Evttohus lea dál ovddiduvvon Stuorradiggái ja Bearráigeahččan- ja vuođđudanlávdegoddi lea bovden iežas čoahkkimii Sámedikkiin Kárášjogas ođđajagimánu 3. ja 4. b. 2019 ságaškuššat evttohusa dainna áigumušain ahte dan meannudit 2019 giđa.
Et Grunnlovsforslag må fremmes i et valgt Storting og behandles og vedtas med 2/3 flertall i neste valgte Storting.	Vuođđoláhkaevttohus galgá ovddiduvvo válljejuvvon Stuorradikkis ja meannuduvvo ja mearriduvvo 2/3 eanetloguin čuovvovaš válljejuvvon Stuorradikkis.
Nye grunnlovsforslag kan derfor ikke behandles i inneværende stortingsperiode.	Danne eai sáhte ođđa vuođđoláhkaevttohusat meannuduvvot dán stuorradiggeáigodagas.
Sametingsrådet er enig i at en grunnlovfesting av Sametinget som representativt organ for samene, slik lokale folkevalgte organ er det for lokale anliggender, vil anskueliggjøre Sametingets grunnleggende del av det demokratiske styresettet.	Sámediggeráđđi lea ovttaoaivilis das ahte vuođđoláhkii mearridit Sámedikki sápmelaččaid ovddasteaddji orgána, nu mo báikkálaš álbmotválljen orgánat doibmet iežaset báikkálaš áššiid oktavuođas, oainnusmahtášii Sámedikki vuođđooasi demokráhtalaš stivrenvuogis.
Ordlyden i Grunnlovens § 108 må likevel forstås slik at det gir et vern av Sametinget som representativt organ for det samiske folk.	Vuođđolága § 108 sánádaga fertet dattetge áddet dan láhkai ahte dat suodjala Sámedikki sámi álbmoga ovddasteaddji orgánan.
Sametingsrådet vil for den nærmeste framtid arbeide med å følge opp plenums vedtak i Sak SP 037/15 om endret ordlyd av Grunnloven § 108.	Sámediggeráđđi áigu lagamus boahtteáiggi bargat dainna ahte čuovvulit dievasčoahkkima mearrádusa Áššis SP 037/15 Vuođđolága § 108 rievdaduvvon sánádaga birra.
Forslag 4 – Samarbeidsavtale med Nord-Troms regionråd, representant Arild Pettersen Inga, Arbeiderpartiet Sametingsrådet ser nytten av en samarbeidsavtale med Nord-Troms regionråd.	Evttohus 4 – Ovttasbargošiehtadus Davvi Romssa Regiovdnaráđiin, áirras Arild Pettersen Inga, Bargiidbellodat Sámediggeráđđi oaidná ávkki ovttasbargošiehtadusas Davvi-Romssa regiovdnaráđiin.
Sametingsrådet vil imidlertid avvente med å inngå dialog om en slik avtale inntil regionreformen er avklart, dvs. sammenslåing av fylkene Troms og Finnmark.	Dattetge áigu Sámediggeráđđi vuordit gulahallamiin dakkár šiehtadusa birra dassážiigo regiovdnaođastus lea čielggas, dm. Romssa ja Finnmárkku fylkkaid ovttastahttin.
Regionreformen vil ha betydning for samarbeidet Sametinget har med Nord-Troms og en avklaring om denne vil gi et bedre grunnlag for å vurdere en samarbeidsavtale med regionrådet.	Regiovdnaođastusas lea mearkkašupmi dan ovttasbargui mii Sámedikkis lea Davvi-Romssain, ja go dat čielgá, de lea buoret vuođđu árvvoštallat ovttasbargošiehtadusa regiovdnaráđiin.
Forslag 5 – Bedre momsordninger for grenseoverskridende samisk handel, representant Runar Sammol Myrnes Balto, Norske Samers Riksforbund Sametingsrådet er kjent med noen av de utfordringene som kunsthåndverere/duojárene møter i forbindelse med reisevirksomhet til markeder i det samiske området, på tvers av statsgrensene.	Evttohus 5 – Buoret lassiárvodivatortnegat rájiidrasttildeaddji sámi gávppašemiin, áirras Runar Sammol Myrnes Balto, Norgga Sámiid Riikkasearvi Sámediggeráđđái leat oahppásat muhtumat dain hástalusain mat duojáriin leat mátkkoštemiid oktavuođas márkaniidda sámi guovllus, riikkarájáid badjel.
I forbindelse med Sametingets arbeid for å forsøke å gi fritak/reduksjon av merverdiavgift til duodjiutøvere, så gjorde Sametinget flere henvendelser til finansdepartementet der vi ba om et møte for å orientere om de utfordringene som duodjiutøvere opplever med for urimelige momssatser.	Sámedikki barggu oktavuođas geahččalit oažžut sihkkojuvvo/vuoliduvvot lasseárvodivada duojáriidda, válddii Sámediggi máŋga oktavuođa finánsadepartemeanttain main mii bivddiimet čoahkkima muitalan dihtii daid hástalusaid birra mat duojáriin lea eahpegovttolaš momsamáksomeriid geažil.
Til tross for flere henvendelser, så nådde ikke Sametinget frem.	Vaikke vel ledje ge máŋga oktavuođaváldima, de ii olahan Sámediggi maidege.
Sametingsrådet ser at arbeidet med å bedre momsordninger på tvers av landegrensene kan være utfordrende, spesielt siden det er ulike regelverk fra stat til stat.	Sámediggeráđđi oaidná ahte bargu buorideame momsaortnegiid riikkarájáid rastá, sáhttá leat hástaleaddjin, erenoamážit go leat iešguđet njuolggadusat stáhtas stáhtii.
Sametingsrådet viser til Samisk parlamentarisk råd og vedtatt handlingsplan der et av de prioriterte saksområdene er: «I gangsette et arbeid med å identifisere konkrete grensehindringer i samiske områder, med mål om å fjerne og bekjempe grensehindringer, som bremser for samarbeid i samiske områder» Sametingsrådet vil foreslå overfor Samisk parlamentarisk råd at denne saken følges opp gjennom handlingsplan vedtatt av Samisk parlamentarisk råd.	Sámediggeráđđi čujuha Sámi parlamentáralaš ráđđái ja mearriduvvon doaibmaplánii mas okta vuoruhuvvon áššesurggiin lea álggahit barggu identifiseret konkrehta rádjahehttehusaid sámi guovlluin, dainna áigumušain ahte jávkadit ja vuosttaldit daid rádjahehttehusaid mat goazahit ovttasbarggu sámi guovlluin. Sámediggeráđđi evttoha Sámi parlamentáralaš ráđđái ahte dát ášši čuovvuluvvo dan doaibmaplána bokte maid Sámi parlamentáralaš ráđđi lea mearridan.
Forslag 6 – Tilrettelagt friluftsliv i reinens beiteområder, Karen Anette Anti, Norske Samers Riksforbund Kulturdepartementet har gitt ut en veileder der de anbefaler at turveier, turstier og turløyper skal være en del av den kommunale arealplanleggingen.	Evttohus 6 – Láhččojuvvon meahcástallan boazoguohtunguovlluin, áirras Karen Anette Anti, Norgga Sámiid Riikkasearvi Kulturdepartemeanta lea almmuhan bagadusa mas sii rávvejit ahte kulturgeainnut, bálgát ja mátkeláhtut galget leat mielde gielddaid areálaplánemis.
Dersom det skal oppnås tilskudd til opparbeidelse av turstier gjennom ordningen med spillemidler, skal turstien være med i kommunal plan for idrett og friluftsliv.	Jus galggaš juksat doarjaga bálgáid ráhkadeapmái spillenruhtaortnega bokte, de galgá bálggis leat mielde gieldda plánas valáštallama ja olgoáibmodoaimmaid várás.
Kommunene er pliktige til å sende disse planene på høring, og dermed får både reinbeitedistriktene, fylkesmennene og også Sametinget mulighet til å komme med innspill før turløyper etableres.	Gielddat leat geatnegahttojuvvon sáddet dáid plánaid gulaskuddamii, ja nu ožžot sihke orohagat, fylkkamánnit ja maiddái Sámediggi vejolašvuođa addit gulaskuddancealkámuša ovdalgo mátkeláhtut ásahuvvojit.
Videre forutsetter sametingsrådet at kommuene har en nær dialog med reinbeitedistriktene under planleggingen av turstier og turløyper.	Viidáseappot eaktuda Sámediggeráđđi ahte gielddain lea lagas gulahallan orohagaiguin go bálgát ja mátkeláhtut plánejuvvojit.
Her kan det også nevnes at dersom forslaget til ny konsultasjonslov blir vedtatt, er etablering av ny tursti en type sak der det vil være naturlig at kommunene konsulterer reinbeitedistriktene.	Dás sáhttá maid namuhit ahte jus ođđa konsultašuvdnaláhkaevttohus mearriduvvo, de lea ođđa bálgá ásaheapmi dakkár ášši mii lea lunddolaš gielddaide konsulteret orohagaiguin.
Forslag 7 - Finansiering av helårsvei til Nervei i Gamvik kommune, representant Ann-Elise Finbog, Samefolketsparti Finansiering av veier er et ansvar for stat, fylker og kommuner.	Evttohus 7 - Birra jagi geainnu ruhtadeapmi Njeareveadjái Gáŋgaviika gielddas, áirras Ann-Elise Finbog, Sámeálbmotbellodat Geainnuid ruhtadeapmi lea stáhta, fylkkaid ja gielddaid ovddasvástádus.
Sametinget kan ikke ta dette ansvaret da det ikke er rom for det i Sametingets budsjett.	Sámediggi ii sáhte váldit dan ovddasvástádusa go Sámedikki bušeahtas ii leat sadji dasa.
Det er allerede meget stor pågang av søknader til næringsutvikling både som følge av utvidelse av STN-virkeområdet og reduserte bevilgninger til næringsutvikling.	Dál leat juo nu ollu ohcamat ealáhusovddideapmái sihke SED-doaibmaguovllu viiddideami geažil ja gáržžiduvvon juolludemiid geažil ealáhusovddideapmái.
Sametinget har stor forståelse for at Nervei-samfunnet trenger helårsvei.	Sámediggi ádde bures dan ahte Njeareveaji servodat dárbbaša birra jagi geainnu.
Helårs veiforbindelse vil gi bedre grunnlag for å drive næringsvirksomhet og det vil kunne øke verdiskaping i bygda.	Birra jagi geaidnu attášii buoret vuođu ealáhusdoaimmaheapmái ja eanedivččii gili árvoháhkama.
Sametinget har bidratt og bidrar med finansiering av fiskebåter og annen bedriftsrettet støtte i Nervei.	Sámediggi lea leamaš ja lea mielde ruhtadeamen bivdofatnasiid ja eará fitnodatdoaimmaid Njeareveajis.
Votering Det ble ikke votert over saken	Jienasteapmi Dán áššis ii jienastuvvon.
Protokolltilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Taleliste og replikkordskifte	Sáhkavuorrolistu ja replihkat
Sametinget tar Sametingsrådets beretning om virksomheten i perioden til orientering.	DC - Mearrádus: Sámediggi váldá Sámediggeráđi doaibmadieđáhusa dán doaibmaáigodagas diehtun.
Saken avsluttet 04.12.18 kl. 12.10	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 04.12.18 dii. 12.10
Ášši/Sak 056/18	Ášši 056/18
Sametingets plenum Dato: 04.12.2018-07.12.2018	Sámedikki dievasčoahkkin 04.12.2018-07.12.2018
Kunngjøring av nye saker	Ođđa áššiid dieđiheapmi
Arkivsaknr. 18/5475	Áššenr. 18/5476
Sametingets plenum - 056/18 Forslag 1 - Representant Cecilie Hansen, Senterpartiet	Sámedikki dievasčoahkkin - 056/18 Evttohus 1 - Áirras Cecilie Hansen, Guovddášbellodat Guovddášbellodat ovddida ođđa ášši;
om ressursmangel i politi og domstol og konsekvenser for samers rettsikkerhet.	go politiijain ja duopmostuoluin váilot resurssat de váikkuha dat sámiid riektesihkarvuhtii.
Sametinget bør utforme justispolitisk uttalelse angående dette.	Sámediggi berre hábmet justiisapolitihkalaš cealkámuša go guoská dasa.
Bakgrunn: Det er i dag en betydelig ressursmangel i både politiet og rettsvesenet, og situasjonen har ikke blitt bedre de seneste årene, snarere tvert om.	Duogáš: Sihke politiijain ja riektedoaimmahagas odne váilot ollu resurssat, ja dilli ii leat buorránan maŋimuš jagiin, baicce juste nuppe láhkai.
I dag er det en stor nedgang i antall straffesaker, selv om kriminalitetsstatistikken er stabil.	Ráŋggáštusáššiid lohku lea ollu njiedjan, vaikko rihkusstatistihkka lea stabiila.
Saker som kommer opp har ofte mange års saksbehandlingstid.	Áššiin mat ovddiduvvojit lea dávjá máŋgga jagi áššemeannudanáigi.
Lang saksbehandling fører til mindre nyanserte vitnemål, flere frifinnelser og strafferabatt på grunn av liggetid.	Guhkes áššemeannudanáigi dagaha ahte báhcá unnán áigi meannudeapmái, eanet luvvejuvvojit ráŋggáštusas ja ožžot unnit ráŋggáštusa vuordináiggi geažil.
Man ser også at mange saker kan bli henlagt/avvist på grunn av saksbehandlingsfeil som skyldes manglende kompetanse i forhold til samisk språk og kultur.	Oaidnit maiddái ahte ollu áššit sáhttet hilgojuvvot/biehttaluvvot váldomis go leat boasttuvuođat áššemeannudeamis, váilevaš gelbbolašvuođa geažil sámi giela ja kultuvrra ektui.
Politisaker som berører fiskeri og utmarksnæringer er ofte kompliserte og svært ressurskrevende.	Politiijaáššit mat gusket guolástusaide ja meahcástanealáhusaide leat dávjá moalkás áššit ja gáibidit hui ollu resurssaid.
Dagens situasjon er at mange saker blir henlagt da man mangler etterforsknings- og språk kompetanse samt uteressurser.	Otnáš dilis hilgojuvvojit ollu áššit go váilu dutkan- ja giella gelbbolašvuohta ja resurssat olgun váilot.
Domstolene står også overfor omstilling og kutt i resurser.	Duopmostuoluin leat maiddái nuppástusat ja resurssat geahpeduvvojit.
I domstolene er det mangel på samiske advokater og dommere, tolker og tolkeutstyr, og en altfor høy terskel for oppnevning av fagkyndige.	Duopmostuoluin váilot sámi advokáhtat ja duopmárat, dulkkat ja dulkarusttegat, ja lea menddo alla lassá fágačehpiid nammademes.
Erfaringen viser også en meget begrenset forståelse, kunnskap og kompetanse om samer, samiske forhold og reindriftssamiske forhold.	Vásihus čájeha maiddái ahte lea hui gáržžes áddejupmi, máhttu ja gelbbolašvuohta sámiid birra, sámiid diliid birra ja boazosámi diliid birra.
Det er behov for en styrking på alle disse felt dersom samer skal sikres likeverdig rettsikkerhet i Norge.	Dárbu lea nannet buot dáid surggiid jos sámiide galggaš sihkkarastit ovttaárvosaš riektesihkarvuođa Norggas.
Denne samlede ressursmangelen truer samenes rettsikkerhet, og kan føre til svekket tillit til politi og rettsvesen, økt kriminalitet og/eller selvtekt.	Dát resursaváilivuohta oktiibuot áitá sámiid riektesihkarvuođa, ja sáhttá fuonidit luohttámuša politijaide ja riektedoaimmahahkii, lasihit rihkkosiid ja/dahje ahte olbmot ieža barget.
Kompleksiteten i samiske saker må også vise seg i bevilgningen til politi og domstol.	Sámi áššiid váttisvuohta ferte maiddái oidnot juolludusas politiijaide ja duopmostuoluide.
Det bes om at det satses på en kompetanseheving i politi og domstol i forhold til samiske saker, og et styrket krav til fagkyndighet i samiske saker.	Bivdit ahte politiijat ja duopmostuolut buoridivčče sin gelbbolašvuođa sámi áššiid ektui, ja nannejit gáibádusaid sámi áššiid fágačehppodagas.
Forslag 2 - Representant Runar Myrnes Balto, NSR Jovsset Ánte-saken	Evttohus 2 - Áirras Runar Myrnes Balto, NSR Jovsset Ánte-ášši
Landbruksdirektoratet har gitt Jovsset Ante Sara pålegg om å slakte flokken sin til 75 dyr innen utgangen av 2018.	Eanadoallodirektoráhta gáibida ahte Jovsset Ante Sara galgá njuovvat ealus, mas leat 75 bohcco, ovdal jagi 2018 loahpa.
Sara ba om utsettelse i påvente av at saken skal opp for FNs menneskerettighetskomité i Genève, men fikk avslag på det.	Sara bivddii maŋidit ášši dassážii go dat galgá meannuduvvot ON olmmošvuoigatvuođa lávdegottis Genevas, muhto dat biehttaluvvui.
Med bakgrunn i sakens alvorlighetsgrad mener Sametinget at det haster for plenum å vedta en tydelig uttalelse i saken.	Muhto ášši duođalašvuođa geažil oaivvilda Sámediggi ahte lea hoahppu dievasčoahkkimis mearridit čielga cealkámuša áššis.
Det er uakseptabelt og svært bekymringsverdig at staten ikke respekter at det er en pågående rettsprosess i FNs menneskerettighetskomité, og Sametinget vil i sin uttalelse kreve at Sara får utsettelse til etter at prosessen er ferdig.	Lea dohkketmeahttun ja fuolastuhttá sakka go stáhta ii gudnejahte ahte lea riekteproseassa ON olmmošvuoigatvuođa lávdegottis, ja Sámediggi áigu cealkámušastis gáibidit ahte Sara ášši maŋiduvvo dassážii go proseassa lea gárvvis.
En merknad påla imidlertid Sametingsrådet å gå i videre dialog med bokbusseierne.	Okta mearkkašupmi geatnegahtii goitge Sámediggeráđi joatkit dialoga bokte girjebusseeaiggádiiguin.
27. nov d.å inviterte Sametingsrådet bokbusseierne til møte i Alta.	Sámediggeráđđi bovdii girjebusseeaiggádiid čoahkkimii Áltái 27. b. dán jagi.
Her ble det ifølge media stilt mange spørsmål, men det kom ikke mange svar.	Doppe ledje ollu gažaldagat muitala media, muhto eai boahtán beare ollu vástádusat.
Fylkesråd i Nordland Aase Refsnes er klar i sin uttalelse:” Bokbusstilbudet i Nordland kan ikke opprettholdes med dagens rammer”.	Nordlándda fylkkaráđi Aase Refsnes lei čielggas iežas cealkámušastis:” Girjebussefálaldat Nordlánddas ii sáhte doalahuvvot otnáš rámmaiguin”.
Lulesamisk og sørsamisk språk er sterk truet, og derfor er bokbusstilbudet i disse områdene særdeles viktig.	Julev- ja lullisámegiella leat garrasit áitojuvvon, ja danin lea girjebussefálaldat dáin guovlluin earenoamáš dehálaš.
Samefolkets Parti er glad for at formidlingsstillingene skal legges til lule- og sørsamisk område, men disse kan ikke erstatte bokbussene.	Sámeálbmotbellodat lea ilus go gaskkustanvirggit biddjojit julev- ja lullisámi guvlui, muhto dát eai sáhte girjebussiid sádjái boahtit.
Dette sett i lys av det grenseoverskridende samarbeidet bokbussene også har.	Dát maid dan dihte go girjebussiin lea rádjerasttildeaddji ovttasbargu.
Bokbussene både formidler litteratur og skaper nettverk samer imellom.	Girjebussiin lea sihke girjjálašvuođagaskkusteapmi ja duddjo ovttastallama sámiid gaskka.
Samefolkets Parti ønsker derfor at bokbusstilbudet videreføres også for 2020.	Sámeálbmotbellodat sávvá danin ahte girjebussefálaldat joatkašuvvá maid 2020 rájes.
Samefolkets Parti ber Sametingsrådet videreføre dialogen med bokbusseierne med formål å sikre fremtidig drift av bokbussene.	Sámiálbmot bellodat bivdá Sámediggeráđi joatkit dialoga bokte girjjebusseeaiggádiiguin dainna ulbmiliin ahte sihkkarastit girjebusse doaimma boahtte áiggis.
Forslag 4 - Representant Ann-Elise Finbog, Samefolkets parti All oppdrett i lukkede anlegg	Evttohus 4 - Áirras Ann-Elise Finbog, Sámeálbmot Bellodat Buot guollebiebman giddejuvvon rusttegiidda
Sametinget viser til at oppdrettsnæringen i stadig større grad legger beslag på fjord- og kystområder.	Sámediggi čujuha ahte guollebiebmanealáhus geavaha eanet ahte eanet vuotna- ja riddoguovlluid.
Disse områdene er en felles allmenning som må komme felleskapet til gode, og i særdeleshet de som har fiskeri som næring.	Dát guovllut leat oktasaš almennet mii galgá leat searvevuhtii buorrin, ja earenoamážit daidda geain guolásteapmi lea ealáhus.
Prinsippet om en felles utnyttelse av den blå allmenningen, undergraves i dag ved at store industrikonsern styrer oppdrettsnæringen.	Prinsihppa alit almenneha oktasaš geavaheami birra fallehuvvo otne go stuorra industriijakonseartnat stivrejit guollebiebmanealáhusa.
Spesielt gjelder dette oppdrett av laks.	Dat guoská earenoamážit luossabiebmamii.
Sametinget er særlig bekymret for den forurensning som skjer gjennom de driftsmetoder som lakseoppdretterne anvender seg av i dag.	Sámediggi vuorjašuvvá earenoamážit nuoskkideami geažil mii dáhpáhuvvá doaibmavugiiguin maid luossabiebmanrusttegiin dál geavahit.
Fiskere og fiskeriorganisasjoner har i lang tid advart mot den forurensning havbruksnæringa er ansvarlig for og de skadevirkninger dette medfører.	Guolásteaddjit ja guolástanorganisašuvnnat leat guhkit áiggi várren nuoskkideami vuostá mas áhpedoalloealáhusas lea ovddasvástádus ja vahátváikkuhusaid vuostá maid dat dagahit.
Krav om lukkende anlegg for å hindre rømninger, forurensning ved bruk av kjemikalier, fôravfall og avføring, reises nå som et tiltak mot den økende forurensningen av fjord- og kystområder.	Gáibádus giddejuvvon rusttegiid ektui eastadan dihte gárgidemiid, nuoskkideami kemikálaid geavaheamis ja borramušbázahusaid ja baikkaid geažil, ovddiduvvo dál doaibmabidjun vuotna- ja riddoguovlluid lassánan nuoskkideami vuostá.
Sametinget viser videre til en nylig publisert forskningsrapport fra EFSA, den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, som viser at oppdrettslaks har 7 ganger høyere innhold av giftstoffer enn det EFSA anbefaler.	Sámediggi čujuha dasto aiddo almmuhuvvon EFSA dutkanraportii, eurohpálaš eiseváldi mii galgá gozihit borramušoadjebasvuođa, mii čájeha ahte biebmoluosas lea 7 geardde eanet mirkko go maid EFSA rávve.
Sametinget viser også til at Eu’s vanndirektiv er implementert i naturmangfoldloven, § 26 A. Direktivet regulerer også EØS avtalen og er forpliktende for Norge.	Sámediggi čujuha maid ahte EO čáhcedirektiiva lea implementerejuvvon luondduvalljivuođaláhkii, § 26 A. Direktiiva regulere maid EEO soahpamuša ja geatnegahttá Norgga.
Sametinget mener tiden nå er inne for at all oppdrett skal skje i lukkede anlegg.	Sámediggi oaivvilda ahte lea áigi bidjat buot guollebiebmama giddejuvvon rusttegiidda.
For alle nye anlegg må det kreves produksjon i lukkede anlegg.	Buot ođđa rusttegiin ferte gáibiduvvot ahte buvttadit giddejuvvon rusttegiin.
For eksisterende anlegg må det gis maksimalt 5 år til omstilling fra åpne til lukkede anlegg.	Dálá rusttegiidda ferte addit eanemusat 5 jagi áiggi nuppástuhttit doaimma giddejuvvon rusttegin.
Sametinget oppfordrer alle kommuner med oppdrettsanlegg om å bruke plan- og bygningslovens bestemmelser til å kreve forurensningsfrie anlegg, jfr. lovens § 12-7, for å sikre at oppdrett vil skje i lukkede anlegg.	Sámediggi ávžžuha buot gielddaid main leat guollebiebmanrusttegat geavahit plána- ja huksenlága mearrádusaid ja gáibidit rusttegiid mat eat nuoskkit, vrd. lága § 12-7, sihkkarastin dihte ahte guollebiebman dáhpáhuvvá giddejuvvon rusttegiin.
Sametinget er også bekymret for at fôr-ingredienser fraktes over store landavstander og legger beslag på fiskeressurser og landområder i andre, ofte fattige land.	Sámediggi vuorjašuvvá maid dainna go dat mas ráhkadit guolleborramuša fievrriduvvo guhkás riikkaid badjel ja geavaha eará ja dávjá geafes riikkaid guolleresurssaid ja eatnamiid.
Det må derfor satses mer på selvforsyning av fôr ut fra blant annet miljømessige hensyn og solidaritet med berørte lokalsamfunn.	Danne fertet searaid bidjat dasa ahte ieža ráhkadit guollebiepmuid earret eará birasgáhttema sivaid geažil ja solidaritehta geažil guoskkahuvvon servodagaide.
Sametinget viser også til, at det ved bruk av lukkede anlegg legges til rette for en bioindustriell utvikling med muligheter for større verdiskapning.	Sámediggi čujuha maid dasa ahte go geavahivččii giddejuvvon rusttegiid, de dat lážášii saji biroindustriijalaš ovddideapmái mas lassi árvoháhkan lea vejolaš.
Forslag 5 - Representant Ronny Wilhelmsen, Arbeiderpartiet Regjeringen må avvente tvangstiltak i Jovsset Ante-saken	Evttohus 5 - Áirras Ronny Wilhelmsen, Bargiidbellodat Ráđđehus ferte vuordit bággodoaimmaiguin Jovsset-Ánte áššis
Forslag fra Ronny Wilhelmsen, Bargiidbellodat. Arbeiderpartiets sametingsgruppe har støttet prinsippet om bunnfradrag på 200 rein ved reintallsreduksjoner helt siden reindriftslovutvalget kom med sin innstilling i 2001.	Evttohus Ronny Wilhelmsenis, Bargiidbellodat. Bargiidbellodaga sámediggejoavku lea dorjon vuođđovuoládusa prinsihpa 200 bohcco guođđima birra boazologu vuolidemiin dan rájes go boazodoalloláhkalávdegoddi evttohii dán 2001:s.
«Overstiger reintallet i siidaen det reintall som er fastlagt etter første eller annet ledd, skal hver ansvarlig som har mer enn 200 rein, redusere det overskytende antall forholdsmessig»	“Jus boazolohku siiddas lea badjelis go dat mii lea mearriduvvon vuosttaš dahje nuppi lađđasa mielde, de galgá juohke ovddasvástideaddji mas leat eanet go 200 bohcco, vuolidit dan logus mii lea badjel, gorálaččat”.
Vi viser videre til de irreversible konsekvenser et tvangstiltak vil ha for reineieren med familie, som i dette tilfellet har påvist via rettsprosess at han ikke har økonomisk grunnlag for videre drift med et så lavt reintall.	Mii čujuhit viidáseappot váikkuhusaide maid ii sáhte geassit ruovttoluotta, nu go bággodoaimmat dán oktavuođas mielddisbuktet boazodoallái ja su bearrašii, geat dán áššis leat riekteproseassaid bokte čájehan ahte ii leat ekonomalaš vuođđu viidáset doibmii jus ná vulos vuoliduvvo boazolohku.
Tvangsvedtaket vil i praksis kunne medføre en avvikling av drift og tradisjonelt levesett.	Bággomearrádus boahtá duohtavuođas heaittihit doaimma ja árbevirolaš eallinvuogi.
Det vil være klokt å i det minste avvente vurderingen av FNs menneskerettskomité.	Livččii jierpmálaš vuos unnimus lági mielde vuordit ON olmmošvuoigatvuođalávdegotti árvvoštallama dán áššis.
Vi mener det vil være uheldig for alle parter dersom FNs menneskerettskomité kommer til en annen konklusjon enn Høyesterett etter at irreversibelt tvangstiltak er gjennomført.	Min mielas ii leat jierpmálaš oktiige jus ON olmmošvuoigatvuođalávdegoddi boahtá eará konklušuvdnii go Alimusriekti, maŋŋil go bággodoaimmat maid ii sáhte šat máhcahit, leat čađahuvvon.
På denne bakgrunn foreslår vi følgende: Sametinget ber regjeringen avvente eventuell iverksettelse av tvangstiltak i Reindriftsstyrets vedtak i sak 326/13 til FNs menneskerettskomité har behandlet saken.	Dán vuođul evttohit mii: Sámediggi bivdá ráđđehusa vuordit johtui bidjamiin vejolaš bággodoaimmaid Boazodoallostivrra mearrádusas áššis 326/13 gitta ON olmmošvuoigatvuođalávdegoddi lea meannudan ášši.
Forslag 6 - Representant Ronny Wilhelmsen, Arbeiderpartiet Markering av 30-års jubileum for ILO-169	Evttohus 6 - Áirras Ronny Wilhelmsen, Bargiidbellodat ILO-169 30-jagi čalmmustahttin
Forslag fra Ronny Wilhelmsen, Bargiidbellodat.	Evttohus Ronny Wilhelmsenis, Bargiidbellodat.
Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) ble opprettet i 1919 og innlemmet i FN-systemet i 1946 som særorganisasjon for arbeidslivsspørsmål.	Riikkaidgaskasaš bargoorganisašuvdna (ILO) ásahuvvui 1919 ja váldui mielde ON-vuogádahkii 1946, earenoamášorganisašuvdnan bargoeallingažaldagaid várás.
ILOs mandat er å arbeide for sosial rettferdighet gjennom full sysselsetting og anstendige arbeidsforhold.	ILO mandáhtta lea bargat sosiála rievttalašvuođa ovddas dan bokte ahte buohkain lea bargu ja buohkain lea seđolaš bargodilli.
ILO er sammensatt som en trepartsorganisasjon, med likeverdige representanter for regjeringer, arbeidstakere og arbeidsgivere – en unik struktur innen FN-systemet.	ILO lea biddjon čoahkkái golmmasuoratorganisašuvdnan, mas leat ovttadássásaš lahtut ráđđehusa ovddasteaddji, bargiid ovddasteaddji ja bargoaddiid ovddasteaddji – áidnalunddot struktuvra ONvuogádagas.
ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater av 1989 (ILO 169) er et sentralt folkerettsinstrument i forhold til urfolksrettigheter.	ILO-169 álgoálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji stáhtain, 1989 rájes (ILO 169) lea guovddáš álbmotrievttalaš reaidu álgoálbmotvuoigatvuođaid ektui.
Konvensjonen omhandler landrettigheter, arbeidsvilkår, yrkesopplæring, helse og utdanning.	Konvenšuvdna lea eanavuoigatvuođaid birra, bargoeavttuid birra, fidnooahpu birra, dearvvašvuođa ja oahpahusa birra.
Konsultasjoner og deltakelse utgjør hjørnesteinen i konvensjonen.	Konsultašuvnnat ja oassálastin leat vuođđoelemeanttat konvenšuvnnas.
Norge ratifiserte – som første land – ILO-konvensjon nr 169 ved et stortingsvedtak 20. juni 1990, og den trådte i kraft 5. september 1991.	Norga ratifiserii – vuosttaš riikan – ILO-soahpamuša nr 169 stuoradiggemearrádusa bokte 20. b. geassemánu 1990:s, ja dat gustogođii 5. b. čakčamánu 1991:s.
Det ble da bestemt at konvensjonen for Norges del gjelder for samene i Norge.	Dalle mearriduvvui ahte soahpamuš Norggas gusto Norgga beal sápmelaččaide.
Norge er forøvrig det eneste landet med reindrift som har ratifisert ILO-konvensjonen nr 169.	Norga lea áidna riika mas lea boazodoallu mii lea ratifiseren ILO-soahpamušas nr 169.
Arbeiderpartiet foreslår at Sametinget arrangerer en markering i forbindelse med 30-års jubileumet av ILO-konvensjon 169 i forbindelse med plenum juni 2019.	Bargiidbellodat evttoha ahte Sámediggi lágida ILO-soahpamuša 30-jagi ávvodoaluid geassemánu 2019 dievasčoahkkima oktavuođas.
Det kan være hensiktsmessig å la en eventuell markering av 30-års jubileet til Sametinget sammenfalle med en markering av ILO 169.	Dat sáhttá leat heivvolaš ahte Sámedikki 30-jagi ávvudeami oktavuođas lágidit maid ILO 169 čalmmusteami.
Saken påbegynt 04.12.18 kl.15.00	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 04.12.18 dii. 15.00.
Plenumledelsens innstilling: Nye saker 1 - 3 og 5 - 6 sendes til Sametingsrådet for behandling Nye saker 2 og 5 behandles i plenum torsdag 06.12.2018 som første sak	Dievasčoahkkinjođihangotti árvalus: Ođđa áššit 1-3 ja 5-6 sáddejuvvojit Sámediggeráđđái meannudeapmái Ođđa áššit 2 ja 5 meannuduvvojit dievasčoahkkmis duorastaga 06.12.18 vuosttaš áššin
Ny sak 4 ble ikke fremmet	Ođđa ášši 4 ii ovddiduvvon
Votering Av 39 representanter var 34 til stede.	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 34 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: · Plenumsledelsens innstilling ble enstemmig vedtatt	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde: · Dievasčoahkkinjođihangotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat
Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus
Taleliste og replikkordskifte	Sáhkavuorrolistu ja replihkat
Nye saker 1 - 3 og 5 - 6 sendes til Sametingsrådet for behandling Nye saker 2 og 5 behandles i plenum torsdag 06.12.2018 som første sak	DC - Mearrádus: Ođđa áššit 1-3 ja 5-6 sáddejuvvojit Sámediggeráđđái meannudeapmái Ođđa áššit 2 ja 5 meannuduvvojit dievasčoahkkmis duorastaga 06.12.18 vuosttaš áššin
Saken avsluttet 04.12.2018 kl.15.30	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 04.12.18 dii. 15.30
Ášši/Sak 057/18	Ášši 057/18
Sametingets plenum Dato: 04.12.2018-07.12.2018	Sámedikki dievasčoahkkin 04.12.2018-07.12.2018
Spørsmål til Sametingsrådet	Gažaldagat Sámediggeráđđái
Arkivsaknr. 18/5475	Áššenr. 18/5476
Spørsmål om interreg midler Sametingsrådet sier at man vil "jobbe for å få større ansvar og rolle i de nye programmene".	Gažaldat Interreg ruđaid birra Sámediggeráđđi dadjá ahte áigot “bargat oažžun dihtii stuorát ovddasvástádusa ja rolla ođđa prográmmain”.
bypolitisk handlingsplan.	gávpotpolitihkalaš doaibmaplána.
Samefolkets Parti ba i denne saken om at det nedsettes et utvalg som utreder denne planen.	Sámeálbmotbellodat bivddii dán áššis ahte biddjojuvvo lávdegoddi čielggadit dán plána.
Sett i ly av at flere og flere samer velger å bosette seg i byer og større tettsteder blir det satt mer fokus på det bysamiske samfunnet.	Go geahččá dan olis ahte eanet ja eanet sámit válljejit ásaiduvvat gávpogiidda ja stuorát čoahkkebáikkiide, de biddjojuvvo eanet fokus gávpotsámi servodahkii.
Samefolkets Parti ber at det skal utarbeides en handlingsplan for byer og større tettsteder.	Sámeálbmotbellodat bivdá ahte ráhkaduvvo doaibmaplána gávpogiid ja stuorát čoahkkebáikkiid várás.
Denne må synliggjøre, styrke og utvikle samisk identitet, språk og kultur.	Das ferte oainnusmahttit, nannet ja ovddidit sámi identitehta, giela ja kultuvrra.
Samefolkets Parti etterspør status.	Sámeálbmotbellodat jearrá ahte mii lea stáhtus.
Spørsmål fra Ronny Wilhelmsen, Bargiidbellodat.	Gažaldat Ronny Wilhelmsenas, Bargiidbellodat.
Under komitèuka stilte Arbeiderpartiet et spørsmål om 5.8.3 «Rammeavtaler med læremiddelprodusenter» i budsjettet for 2018.	Lávdegoddevahkus jearai Bargiidbellodat gažaldat 5.8.3 Rámmašiehtadusaid birra oahpponeavvuid buvttadeddjiiguin 2018 bušeahtas.
Vi ba Sametingsrådet om en redegjørelse for den konkrete bruken av de Kr 2 500 000 som var avsatt i budsjettet for 2018, uten tilfredstillende svar.	Mii bivddiimet Sámediggeráđis čilgejumi masa konkrehta leat 2 500 000 ru geavahuvvon, mat ledje várrejuvvon 2018 bušeahtas, muhto eat ožžon dohkálaš vástádusa.
Derfor spør vi igjen, hva er disse pengene brukt til?	Danne jearrat fas, masa dát ruđat leat geavahuvvon?
Spørsmål 4 - Representant Ann-Elise Finbog, Samefolkets parti Samisk krise- og incestsenter i Karasjok	Gažaldat 4 - Áirras Ann-Elise Finbog, Sámeálbmot Bellodat Sámi heahte- ja inseastaguovddáš Sámi heahte- ja inseastaguovddáš Kárášjogas lea váttis ekonomálaš dilis ja soaitá heaittihuvvot.
Samisk krise- og incestsenter i Karasjok er det eneste senteret i Norges som gir et tilbud som er rettet spesielt inn mot den samiske befolkningen.	Sámi heahte- ja inseastaguovddáš Kárášjogas lea áidna guovddáš Norggas mii fállá veahki sámi álbmogii.
Det er også viktig at det utvikles samiskspråklig informasjon med mål å bevisstgjøre om seksualitet og grenser i en samisk kontekst, for å spre kunnskap og forebygge overgrep og vold.	Lea maid dehálaš ahte ráhkaduvvo diehtojuohkin sámegillii man ulbmil lea sámi konteavsttas loktet dihtomielalašvuođa seksualitehta ja rájáid birra, juohkit dieđuid ja eastadit illásteami ja veahkaválddi.
Også her kan Karasjok-sentret samle kompetanse og utvikle slikt tilbud for samiske unge og samiske ungdomsmiljøer.	Dás sáhtášii Kárášjoga biras čohkket gelbbolašvuođa ja fállagoahtit diehtojuohkima sámi nuoraide ja nuoraidbirrasiidda.
Karasjok-sentret kan bygges til å bistå off. hjelpeapparat andre steder, der samiskspråklig og -kulturell kompetanse må styrkes i saker som gjelder samiske voldsutsatte.	Kárášjoga guovddáš sáhttá huksejuvvot veahkehit almmolaš veahkkeappárahta eará sajiin, gos sámegiela- ja kulturgelbbolašvuođa ferte nannet áššiin mat gusket daidda geat erenoamážit dárbbašit suoji veahkaválddis.
Karasjok-sentret bør også bli et senter der man ivaretar urfolks tradisjoner og normer - der det er viktig i små samfunn at man arbeider med forsoning for å kunne gå videre og ha verdige liv etter å ha vært utsatt for overgrep og vold.	Kárášjoga guovddáš maid galggašii šaddat guovddážin mas bisuhit álgoálbmot árbevieruid ja norpmaid, smávva servodagain lea dehálaš bargat soabademiin vai sáhttá joatkit eallima ja eallit árvvolaš eallima maŋŋil go lea vásihan seksuála vearredaguid ja veahkaválddi.
Hva vil Sametinget gjøre for å opprettholde Samisk krise- og incestsenter, et tilbud som i dagens situasjon trenger støtte og midler til å styrkes og bygges opp, og oppgraderes for å tilfredsstille krav til å kunne fortsette sin drift?	Maid áigu Sámediggi bargat bisuhan dihtii Sámi heahte- ja inseastaguovddáža, fálaldat mii dálá dilis dárbbaša ruhtaveahki nannet ja hukset doaimma, ja dasa lassin ođasmahttit doaimma vai nagoda deavdit otná gáibádusaid?
Karasjok kommune har ikke økonomiske ressurser til å fortsette drifta, pga. nye kompetanse- og bygningsmessige krav som medfører økte utgifter.	Kárášjoga gielddas eai leat ruhtanávccat joatkit doaimma danne go ođđa gealbo- ja huksengáibádusat lasihit goluid.
Sentret kan derfor ikke forbli et kommunalt ansvar, men må regional eller et nasjonalt senter.	Danne guovddáš ii sáhte bissut gieldalaš ovddasvástádusa vuolde, muhto ferte leat regionála dahje nationála guovddáš.
Samefolkets Parti forventer nå at Sametinget tar ansvar for at senteret består.	Sámeálbmotbellodat vuordá dál ahte Sámediggi váldá ovddasvástádusa guovddáža bisuheamis.
Spørsmål 5 - Representant Bjørn Inge Mo, Arbeiderpartiet Spørsmål fra Bjørn Inge Mo, Bargiidbellodat	Gažaldat 5 - Áirras Bjørn Inge Mo, Bargiidbellodat Gažaldat Bjørn Inge Mo bokte, Bargiidbellodat Sámedikki raporteren CERD:ii
Arbeiderpartiet konstaterer at staten tydeligvis ikke akter å følge opp anbefalingene fra NIM om sjøsamenes menneskerettigheter relatert til sjøfiske.	Bargiidbellodat konstatere ahte stáhta čielgasit ii áiggo čuovvut NIM rávvagiid mearrasámiid olmmošvuoigatvuođaid birra go guoská mearraguolástussii.
I sin rapportering til den internasjonale rasediskrimineringskomitéen (CERD/C/NOR/23-24) skriver man om oppfølgingen av NOU 2008:5 at man var uenige med Sametinget om tolkningen av folkeretten – særlig konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og ILO 169.	Sin raporteremis riikkaidgaskasaš nállevealahanlávdegoddái (CERD/C/NOR/23-24) čállet ahte eai lean ovttaoaivilis Sámedikkiin NAČ 2008:5 čuovvuleami ektui álbmotrievtti dulkomis – erenoamážit siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid konvenšuvnna ja ILO 169 ektui.
Gjennom konsultasjoner med Sametinget hadde man likevel oppnådd enighet med Sametinget om de lovgivningsmessige tiltakene -on the legislative amendments themselves (I kraft fra 1.1.2013) På bakgrunn av denne avtalen/enigheta anser norske myndigheter saka som avslutta, og har ikke flere opplysninger, heter det i rapporten fra regjeringen.	Konsultašuvnnaid bokte lei dattetge šaddan ovttamielalašvuohta Sámedikkiin doaibmabijuid birra mat gusket láhkaaddimii - on the legislative amendments themselves (Fámus 1.1.2013 rájes). Dán šiehtadusa/ovttamielalašvuođa vuođul oaivvildit Norgga eiseváldit ahte ášši lea loahpahuvvon, eai ge leat eanet dieđut, čuožžu ráđđehusa raporttas.
Dette er meget alvorlig.	Dát lea hui duođalaš.
NIMs anbefalinger om sjøsamenes rettigheter nevnes ikke med et ord, og heller ikke at Stortinget avventer regjeringas oppfølging av disse anbefalingene.	NIM rávvagiid birra mearrasámiid vuoigatvuođaid ektui ii namuhuvvo sátnige, iige ahte Stuorradiggi vuordá ahte ráđđehus čuovvula dáid rávvagiid.
Arbeiderpartiet ber om en redegjøre fra Sametingsrådet på hvorfor påstanden fra den norske regjeringen om at saken kan anses som avsluttet, ikke i større grad er imøtegått i Sametingets rapport til CERD 2018.	Bargiidbellodat bivdá čilgehusa Sámediggeráđis manne Norgga ráđđehus čuoččuha ahte ášši lea loahpahuvvon, ja go Sámedikki raporta CERD:ii 2018:s ii leat eanet vuhtii váldojuvvon.
Sámeálbmot Bellodat/Samefolkets Parti (SáB/SfP) ser med bekymring på den negative utviklingen for samiske rettigheter de seinere årene.	Gažaldat 6 - Áirras Ann-Elise Finbog, Sámeálbmot Bellodat Sámeálbmot Bellodat (SáB) vuorjašuvvá sámi vuoigatvuođaid negatiiva ovddideami geažil maŋimuš jagiid.
Både rettigheter til næringsutøvelse, landrettigheter og bruks- og eiendomsrettigheter for samiske bygder er satt under hardt press.	Sihke vuoigatvuođat ealáhusaid doaimmahit, eanavuoigatvuođat ja geavahan- ja oamastanvuoigatvuođat sámi gilážiin leat garrasit fallehuvvon.
Vi viser her til Høyesterettsdommene i den såkalte Nesseby-saken, Jovsset Ánte saken og dommen i Utmarksdomstolen i Gulgofjord-/Vuođđavuona-saken.	Mii čujuhit dás alimusrievtti dupmui nu gohčoduvvon Unjárga-áššis, Jovsset Ánte áššái ja meahcceduopmostuolu dupmui Gulgofjord/Vuođđavuotna-áššis.
For SáB er samiske rettigheter i hele sitt spekter, selve fundamentet for partiets politikk.	SáB:i leat buot lágan sámi vuoigatvuođat bellodaga politihka geađgejuolgi.
Vi er derfor glad for at Sametingsrådet har tatt samiske selvbestemmelse på alvor og utnevnt er lovutvalg for revidering av reindriftsloven.	Danne mii leat ilus go Sámediggeráđđi lea sámi iešmearrideami váldán duođas ja nammadan láhkalávdegotti boazodoallolága rievdadeapmái.
Vi er også enig i rådets strategi i lovarbeidet ved at det ikke utnevnes nye medlemmer til reindriftsstyret, inntil man får en helhetlig revidering av reindriftsloven.	Mii doarjut maid ráđi strategiija láhkabarggus go ii nammat ođđa lahtuid boazodoallostivrii ovdal go oažžut ollislaš reviderema boazodoallolágas.
Nå har vi en parallell situasjon med Finnmarksloven.	Dál mis lea parallealla dilli Finnmárkolágain.
Her ble det under forhandlingene med staten, oppnådd et kompromiss ved at rettighetene til fiske i fjord-, kyst- og havområder ble tatt ut av Finnmarksloven.	Soabadallamiid oktavuođas stáhtain bođii dákkár kompromissa ahte vuoigatvuođat guolásteapmái vuotna-, riddo- ja áhpeguovlluin váldojuvvui eret Finnmárkolágas.
Dette ble utredet separat av Kystfiskeutvalget, ref. NOU 2008: 5 «Retten til fiske i havet utenfor Finnmark».	Dan čielggadii Riddoguolástanlávdegoddi maŋŋá, vrd. NAČ 2008:5 Vuoigatvuohta bivdit ábis olggobealde Finnmárkku.
Utvalget la fram en rekke gode forslag som ville sikre rettigheter og bosetning i fjord- og kyststrøk.	Lávdegoddi buvttii máŋga buori evttohusa mat livčče sihkkarastán vuoigatvuođaid ja ássama vuotna- ja riddoguovlluin.
SáB/SfP beklager sterkt at kystfiskeutvalgets rapport ble avvist og begravd i departementets arkiver.	SáB šálloša sakka go Guolástanlávdegotti raporta hilgojuvvui ja hávdáduvvui departemeantta arkiivvaide.
SáB/SfP mener at forutsetningene for Finnmarksloven og det kompromiss som Sametinget gjorde med norske myndigheter, er brutt ved at rettighetene for fiske ikke er sikret etter forutsetningene.	SáB oaivvilda ahte eavttut Finnmárkoláhkii ja dat kompromissa maid Sámediggi dagai Norgga eiseválddiiguin leat rihkkojuvvon go guolástanvuoigatvuođat eai leat sihkkarastojuvvon nugo lei eaktu.
Videre har staten gjennom sitt rettssystem unnlatt å anerkjenne bygdelags rettigheter.	Dasto lea stáhta iežas riektevuogádagain garván giliservviid vuoigatvuođaid dohkkeheami.
FeFo har i disse sakene prosedert på at de er statens rettsetterfølger, noe som er blitt en styrket realitet gjennom disse dommene.	FeFo lea dáin áššiin prosederen dan ala ahte sii leat stáhta riektemaŋisboahtti, ja dat lea dáid duomuiguin nannoseabbo duođaštuvvon.
Slik fungerer FeFo i praksis som en forlengelse av det tidligere Statskog.	Nu doaibmá FeFo duohtavuođas ovddeš Statsskog joatkkan.
Vi mener dette er et klart brudd på forutsetningene for Finnmarksloven.	Mii oaivvildit ahte dat čielgasit rihkku Finnmárkolága eavttuid.
På bakgrunn av dette vil vi vite om Sametingsrådet som en konsekvens av dette vil: 1) Trekke ut Sametingets medlemmer i FeFo-styret, slik Finnmarksloven gir adgang til, og slik rådet har gjort i forhold til Reindriftsstyret?	Danne mii háliidit diehtit áigugo Sámediggeráđđi dáid sivaid geažil: 1. Geassit Sámedikki miellahtuid FeFo stivrras, nugo Finnmárkoláhka diktá, ja nugo ráđđi lea dahkan Boazodoallostivrra ektui?
2) Kreve en helhetlig revidering av Finnmarksloven for å sikre at forutsetningene for lovens formål blir sikret slik at samer og den øvrige befolkning i Finnmark blir sikret sine rettigheter?	2. Gáibidit ollislaš reviderema Finnmárkolágas sihkkarastin dihte ahte lága ulbmila eavttut sihkkarastojuvvojit nu ahte sápmelaččaid ja muđui Finnmárkku álbmoga vuoigatvuođat sihkkarastojuvvojit?
3) Kreve at Utmarkskommisjonens arbeid innstilles inntil videre i påvente av en revidering av Finnmarksloven?	3. Gáibidit ahte Meahccekommišuvnna bargu bissehuvvo dassážiigo Finnmárkoláhka reviderejuvvo?
Saken påbegynt 04.12.18 kl. 15.30	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 04.12.18 dii. 15.30.
Votering Av 39 representanter var 33 til stede.	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 33 čoahkis.
Plenumledelsens innstilling:	Dievasčoahkkinjođihangotti árvalus:
· Spørsmål 2 og 4 fremmes ikke i plenum og Sametingsrådet svarer ikke på de	· Gažaldagat 2 ja 4 eai ovddiduvvo dievasčoahkkimii ja Sámediggeráđđi ii vástit gažaldagaide
Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
SP - vedtak: Spørsmål 2 og 4 fremmes ikke og Sametingsrådet svarer ikke på spørsmålene.	DC - Mearrádus: Gažaldagat 2 ja 4 eai ovddiduvvo dievasčoahkkimii ja Sámediggeráđđi ii vástit gažaldagaide
Saken avsluttet 04.12.2018 kl. 15.55	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 04.12.18 dii. 15.55
Ášši/Sak 058/18	Ášši 058/18
Sametingets plenum Dato: 04.12.2018-07.12.2018	Sámedikki dievasčoahkkin 04.12.2018-07.12.2018
Sametingsrådets redegjørelse om samiske medier	Sámedikkeráđi čilgehus sámi mediaid birra
Arkivsaknr. 18/3298	Áššenr. 18/3298 Mildosat
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi mearrádusárvalus:
Sametingsrådet har drøftet redegjørelse om samiske medier.	Sámedikkeráđđi lea digáštallan čilgehusa sámi mediaid birra.
Redegjørelsen er vedlagt protokollen	Čilgehus čuovvu beavdegirjji mielddusin.
Sametingsrådets redegjørelse om samiske medier	Sámediggeráđi čilgehus sámi mediaid birra
Innledning	ÁLGGAHUS
Generelt om medier	Oppalaččat media birra
Mediene er viktige arenaer for den offentlige samtale, de bidrar til å sette dagsorden og er med på å forme vår oppfatning av samfunnet.	Mediat leat dehálaš arenat almmolaš sagastallamii, ja dat leat mielde váikkuheame makkár áššiid birra ságastallojuvvo beaivválaččat ja dat maid hábme min servodatipmárdusa.
De er også viktige for språkrøkt og språkutvikling.	Dat lea maid dehálaččat gielladikšumii ja giellaovdáneapmái.
Mediene er viktige bindeledd mellom individ og samfunn, og har en sentral samfunnsrolle i demokratiet.	Media lea dehálaš gaskaoapmi gaskal oktagas olbmo ja servodaga, ja das lea guovddáš servodatrolla demokratiijas.
Mediemangfold er en forutsetning for ytringsfrihet og et velfungerende demokrati.	Media máŋggabealatvuohta lea eaktu almmuhanfriddjavuhtii ja bures doaibmi demokratiijii.
Det skjer store og raske endringer innen mediebransjen som påvirker vår mediehverdag, og en stadig større del av befolkningen konsumerer nyheter og aktualiteter på digitale plattformer.	Dat dáhpáhuvvet stuora ja jođánis rievdadusat mediasuorggis mat váikkuhit min mediaárgabeaivái ja dávjá stuora oassi álbmogis viežžá ja gávdná ođđasit ja dieđuid digitála lávddiin.
Det er ikke lenger bare profesjonelle journalister eller redaksjoner som lager mediestoff og som bestemmer hvem som får delta i den offentlige debatten.	Dal eai leat dušše profeššunealla journalisttat dehe doaimmahusat/redakšuvnnat geat dahket mediaođđasiid ja geat mearridit gii galgá beassat oasálastit almmolaš digaštallamiin.
Internett og fremveksten av sosiale medier gir vanlige mennesker anledning til å selv produsere og publisere innhold, som det også er et stort omfang av.	Interneahtta ja sosiála mediaovdáneapmi addá dábálaš olbmuide alcceseaset vejolašvuođa buvttadit ja almmuhit sisdoalu, ja dát lea hui ollu viidánan.
Mediebrukeren er med dette også blitt mer bevisst på hva slags medieinnhold de vil motta, når og fra hvilke avsendere.	Mediageavaheaddji lea maiddái dan dihte šaddan eanet dihtomielalaš makkár mediasisdoalu váldá vuostá, goas ja geas.
Utviklingen av sosiale medier har åpnet opp å spre feilinformasjon og propaganda, såkalt Fake News.	Sosiála mediaid ovdáneapmi lea dahkan vejolažžan leavvudit boastu dieđuid ja propaganda, nu gohčoduvvon Fake News.
Trenden kan undergrave troverdighetene til tradisjonelle medier, og påkaller kildekritikk hos mediebrukerne.	Dát dáhpi sáhttá mielddisbuktit ahte luohtehahttivuohta árbevirolaš mediai jávká, ja gáibida ahte mediageavaheaddji dárkkista gálduid.
Mediehverdagen i dag består av en miks av tradisjonelle og nye medier.	Otnáš mediaárgabeaivái gullet sihke árbevirolaš ja ođđa mediait.
Samiske medier	Sámi mediat
Samiske medier spiller en viktig rolle når det gjelder bevaring og utvikling av samisk språk og kultur.	Sámi mediat leat mávssolaččat sámegiela ja kultuvrra vurkkodeamis ja ovdánahttimis.
Samiske medier har også en svært sentral rolle i å bygge et samisk fellesskap, og kan fungere samlende for det samiske samfunnet.	Sámi mediain lea maiddai mávssolaš ja guovddáš rolla hukset sámi oktavuođaid, ja sáhttá maiddái čohkket sámi servodaga.
Hovedoppgaven for samiske medier er å belyse viktige saker for det samiske samfunnet, være en arena for nyheter, informasjon og meningsutveksling, produsere og formidle underholdning, samt å være en arena for utvikling av språk, identitet og kultur, på samiske språk og på norsk.	Sámi mediaid váldobargu lea čalmmustahttit sámi servodahkii dehálaš áššiid, leat arena ođđasiidda, dieđuide ja oaivillonohallamii, buvttadit ja gaskkustit guoimmuheami, ja maiddái leat arena ovdánahttit giela, identitehta ja kultuvrra, sámegillii ja dárogillii.
Samisk samfunnsutvikling er samtidig avhengig av at majoritetssamfunnet har kunnskap og innsikt i samisk språk, kultur, næringer og samfunnsliv.	Sámi servvodatovdáneapmi lea maiddai dan duohken ahte eanetloguservodagas lea máhttu ja ipmárdus sámi giela, kultuvrra, ealáhusaid ja servodateallima birra.
Samiske medier har derfor også mulighet til å synliggjøre samisk kultur og samfunn, samt formidle nyheter og reportasjer fra en samisk virkelighet og fra et samisk perspektiv, til majoritetssamfunnet.	Sámi median lea danne maiddai vejolašvuohta čalmmustahttit sámi kultuvrra ja servodaga, ja maiddái gaskkustit ođđasiid ja reportášaid sámi duohtavuođas ja sámi perspektiivvas, eanetloguservodahkii.
Det er viktige bidrag til økt kunnskap om det samiske til den norske befolkningen, som kan være med på å motvirke stigmatisering og hatske ytringer, samt å fremme gjensidig respekt og forståelse i samfunnet.	Dat leat mávssolaš dieđut maiguin lasiha máhtu sámiid birra dáčča álbmogii, ja mat sáhttet easttadit olggušteami ja cielaheami, ja maiddái ovddidit goappašiid beliide árvvu ja servodat ipmárdusa.
En annen dimensjon er at de samiske mediene også er en del av et større norsk mediemangfold, i tillegg til at de inngår i både en allsamisk mediehverdag og som del av en internasjonal urfolksmediekontekst.	Nubbi mearkkašupmi dás lea ahte sámi mediat maid leat oassin dáčča stuorát mediahivvodagas, ja dasa lassin gullet sii buot-sámi mediaárgabeaivái ja sii leat maid oassin riikkaidgaskasaš eamiálbmot mediakonteavsttas.
Et godt samisk mediemangfold bør derfor blant annet innebære en språklig, geografisk og sjangermessig bredde, samtidig som det legges til rette for at ulike meninger og stemmer i det samiske samfunnet kommer til orde i et offentlig ordskifte.	Buorre sámi mediamáŋggabealatvuohta berre danne fátmmastit gielalaš, geográfalaš ja šáŋŋerlaš viidodaga, seammás go addo vejolašvuohta iešguđetlágan oaiviliidda ja jienaide sámi servodagas boahtit ovdán almmolaš digaštallamis.
Sametingsrådets initiativ	Sámediggeráđi vuolggaheapmi
Sametingsrådet understreker i sin tiltredelseserklæring for perioden 2017-2021, Muohtačalmmit, viktigheten av at mediene gjenspeiler mangfoldet i den samiske kulturen og de ulike samiske språkene.	Sámediggeráđđi deattuha iežas álggahanjulggaštusas 2017-2021 áigodahkii, Muohtačalmmit, mediaid mávssolašvuođa govvidit máŋggabealatvuođa sámi kultuvrras ja maid daid iešguđetlágán sámegielain.
1. Sametingsrådet ønsker å igangsette arbeidet med å utforme en helhetlig samisk mediepolitikk.	Sámediggeráđi háliida álggahit barggu hábmet ollislaš sáme mediapolitihka.
Temaet har ikke vært gjenstand for en helhetlig drøfting i Sametinget i nyere tid.	Sámedikkis ii leat leamaš obbalaš digaštallan dan fáttá birra daid maŋemuš áiggiid.
Sametingsrådet ser behov for at Sametinget diskuterer og vedtar politikk som gir signaler om viktige kjerneverdier i samisk media og hvilken rolle Sametinget skal ha i utviklingen av samiske medier.	Sámediggeráđđi oaidná dárbbu ahte Sámediggi digaštallá ja mearrida politihka mii muitala dehálaš guovddášárvvuid birra sámi medias ja makkár rolla Sámedikkis galgá leat sámi media ovdáneamis.
Det er viktig å sikre et mangfoldig medietilbud til den samiske befolkningen, som gir gode kår for samisk samfunnsdebatt og rom for samisk deltakelse i demokratiet.	Dat lea dehálaš sihkkarastit máŋggabealatvuođa mediafálaldagain sámi álbmogii, mii addá buriid eavttuid sámi servvodatdigaštallamii ja saji sámi oasálastimii demokratiijii.
Sametingsrådet ønsker å bedre tilgangen til ulike samiske medietilbud, især digitale løsninger for samiske barn og unge.	Sámediggeráđđi háliida láhčit buoret olahanmuttu iešguđetlágan sámi mediafálaldagaide, erenoamážit digitála čovdosiidda sámi mánáid ja nuoraid várás.
Sametingets rolle innen samiske medier	Sámedikki rolla sámi mediain
Sametinget skal respektere medienes uavhengige rolle og samfunnsoppdrag.	Sámediggi galgá dohkkehit media sorjákeahtes rolla ja servodatbarggu.
Sametinget skal holde en armlengdes avstand til medienes redaksjonelle vurderinger og ikke søke å påvirke eller legge føringer for journalistiske vurderinger gjennom sin politikk.	Sámediggi galgá doalahit eret media redakšuvnnalaš veardádusain ii ge viggat váikkuhit dehe bidjat láidestusaid journalisttalaš doaimmaide iežas politihka bokte.
Sametinget skal være en aktør som bidrar til å legge til rette for at medienes samfunnsoppdrag kan utføres på en tilfredsstillende måte.	Sámediggi galgá leat mielde láhčime vejolašvuođa mediaide čađahit iežaset servodatdoaimmaid dohkálaččat.
Sametinget har per idag, ingen direkte innflytelse over mediestøtten eller de sentrale føringene som gis til allmennkringkastingen eller mediestøtten som gis til samiske aviser.	Sámedikkis ii leat odne njulgestaga váikkuhus nationála mediadoarjagiidda dehe gáibádusaide mat addojuvvojit álbmotsáddehagaide dehe mediadoarjagii mii addo sámi aviissaide.
Sametinget gir jevnlig innspill til stortingsmeldinger på mediefeltet, NRK-plakaten og andre høringsdokumenter.	Sámediggi addá jámma cealkámušaid stuoradiggedieđáhusaide mediasurggiin. NRK – plakáhtii ja eará gulaskuddandokumeanttaide.
Sametinget har også arrangert medieseminar og deltatt på Mediemangfoldsutvalgets innspillsmøter.	Sámediggi lea maiddai lágidan mediaseminára ja oasálasttán Mediamáŋggabealatvuođalávdegotti gulaskuddančoahkkimiin.
2. Sametinget har en egen direkte tilskuddsordning for samiske medier i sitt budsjett, og har i 2018 satt av totalt 4,3 millioner kroner til et knippe samiske medier.	Sámedikkis ii leat álddis njuolggodoarjjaortnet sámi mediai iežas bušeahtas, ja lea 2018 várren obbalaččat 4,3 mii ruvnno muhtin sámi mediaide.
Sametinget bevilger også midler til prosjekter som kan tenkes å falle inn under mediekategorien, gjennom søkerbaserte tilskuddsordninger.	Sámediggi juolluda maiddai doarjagiid prošeavttaide mat orrot gullame mediasuorgái, ohcanvuđot doarjagiid vuolde.
Sametingets nåværende mål for tilskuddsordningen for samiske medier er å støtte opp under samiske medier som skaper samfunnsdebatt.	Sámediggi otnáš mihttomearri doarjjaortnegiiguin sámi mediaide lea doarjut sámi mediaid mat bohciidahttet servvodatdigaštallamiid.
Sametinget oppnevner i tillegg medlemmer til Samisk programråd som vurderer det samiske programtilbudet i NRK Sápmi.	Sámediggi nammada maiddái miellahtuid sámi prográmmaráđđái geat árvvoštallet NRK Sápmi sámi prográmmafálaldagaid.
Avgrensninger og sentrale definisjoner i redegjørelsen	Ráddjemat ja guovddáš definišuvnnat čielggadeamis
Begrepet samiske medier brukes i denne redegjørelsen om medier som formidler på samisk språk og/eller om medier som primært formidler samiske samfunnsforhold på enten norsk eller samisk, og/eller som har hele eller deler av det allmenne samiske publikummet som sin definerte målgruppe for sitt innhold.	Doaba sámi mediat geavahuvvo dán čielggadeamis mediaid birra mat gaskkustit sámegillii ja/dehe mediat mat vuosttažettiin gaskkustit sámi servodatdilálašvuođa birra juogo dárogillii dehe sámegillii, ja /dehe mas lea olles dehe oassi dábálaš sámi gehččiin/guldaleaddjin maid sii definerejit ulbmiljoavkun iežaset sisdollui.
Begrepet samiske medier brukes i denne redegjørelsen om redaksjonelt styrte medier, som driver fri og uavhengig journalistikk med et tydelig formulert samisk samfunnsoppdrag og som opererer etter de redaksjonelle, etiske prinsippene nedfelt i redaktørplakaten og Vær Varsomplakaten.	Doaba sámi mediat geavahuvvo dán čielggadeamis redakšuvnnalaččat stivrejuvvon mediaid birra, mat doaimmahit friddja ja bealátkeahtes journalistihka mas lea čielga formulerejuvvon sámi servodatbargu ja mat barget redakšuvnnalaš, ehtalaš prinsihpaid mielde ja mat leat redaktevrraplakáhta ja Leage Várrogas-plakáhta ektui.
I definisjonen av samisk journalistikk, kan det være hensiktsmessig å se til akademisk argumentasjon vedrørende teori om urfolksmetodologi- og forskning.	Sámi journalistihka definišuvnnas, sáhttá leat ávkkálaš geahččat akademalaš ákkastallama álgoálbmotmetodologiija- ja dutkan teoriija hárrái.
Der trekkes ofte urfolksperspektivet frem som viktig, både i valg, utforming og presentasjon av saker.	Doppe ovddiduvvo dávjá álgoálbmotperspektiivva dehálažžan, sihke válljemiid oktavuođas, áššiid hábmemis ja presentašuvnnas.
Definisjonsmakt og retten til å eie og fortelle sine egne historier, står også sentralt.	Definerenfápmu ja riekti oamastit ja muitalit iežaset historjjá lea maid hui guovddážis.
Redegjørelsen gir en oversikt over det samiske medietilbudet på norsk side av Sápmi, og peker på noen sentrale utfordringer og skissere opp mulige strategier.	čielggadeapmi addá oppalašgova sámi mediafálaldagas Norggabeale Sámis, ja čalmmustahttá muhtun guovddáš hástalusaid ja vejolaš strategiijaid.
Redegjørelsen er ikke uttømmede, og debatten i Sametingets plenum vil være retningsgivende for Sametingsrådets videre arbeid med konkretiseringen av en samisk mediapolitikk.	čielggadeapmi ii leat ollislaš, ja digaštallan Sámedikki dievasčoahkkimis boahtá lea láidesteaddjin Sámediggeráđđái go galgá konkretiseret sámi mediapolitihka joatkka barggus.
Det er planlagt en melding om samiske medier i løpet av 2019, hvor det vil være naturlig å utdype diskusjonen om samisk medietilbud i et nordisk, allsamisk perspektiv.	Čuovvovaččat 2019:s lea plánejuvvon dieđáhus sámi mediaid birra, gos lea lunddolaš čiekŋudit digaštallama sámi mediafálaldaga birra davviriikalaš, buot-sámi perspektiivvas.
Relevante rammevilkår og konvensjoner	Relevánta rámmaeavttut ja konvenšuvnnat
Prinsipper og rettigheter som omhandler samisk språkbruk og sikring av mediemangfold for samisk befolkning, er nedfelt i en rekke utredninger, styrings- og rettslige dokumenter, som for eksempel NOU 2016: 18 Hjertespråket / Váibmogiella,regjeringens handlingsplan for samiske språk 2009-2016, Grunnloven, lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven), folkerettslige grunndokumenter og andre konvensjoner.	Prinsihpat ja vuoigatvuođat mat fátmmastit sámi giellageavaheami ja mediavalljivuođa sámi álbmogii, lea čilgejuvvon moanat guorahallamiin, stivren- ja riektedokumeanttain, omd. NAČ 2016: 18 Váibmogiella, ráđđehusa sámegiela doaibmaplánas 2009-2016, Vuođđolágas, lágas Sámedikki ja eará sámi riektedilálašvuođaid birra (sámeláhka), álbmotrievttálaš vuođđodokumeanttain ja eará konvenšuvnnain.
Prosess	Proseassa
Sentrale aktører i mediebransjen ble invitert til å gi innspill til redegjørelsen, enten skriftlig eller ved deltakelse på innspillsmøtet.	Mii bovdiimet guovddáš aktevrraid mediamáilmmis buktit cealkámušaid čielggadeapmái, juogo čálalaččat dahje oassálastima bokte gulaskuddančoahkkimiidda.
Møteinvitasjonen ble også publisert på Sametingets nettside og henvendte seg dermed til et enda bredere publikum, slik at flere relevante aktører kunne melde sin interesse i arbeidet.	Čoahkkinbovdehus almmuhuvvui maiddái Sámedikki neahttasiiddus ja dan bokte galggaše vel eanet olbmot gullan čoahkkima birra, nu ahte áigeguovdilis aktevrrat sáhttet dieđihit iežaset beroštumi dán bargui.
Det ble arrangert to møter der presidenten og sametingsrådet med administrasjon deltok.	Guokte čoahkkima leat lágiduvvon mas presideanta ja sámediggeráđđi oktan hálddahusain ledje mielde.
Det første møtet ble holdt på Sametinget i Karasjok 8.10.18 og det andre møtet ble holdt i Kautokeino, 12.10.18, sistnevnte for aktører som av ulike årsaker ikke kunne delta på møtet i Karasjok.	Vuosttaš čoahkkin lei Sámedikkis Kárášjogas 8.10.18 ja nubbi Guovdageainnus, 12.10.18, dat maŋit čoahkkin dan sivas go olbmot iešguđet sivaid geažil eai sáhttán searvat Kárášjoga čoahkkimii.
Det kom mange gode innspill under møtene, som beskriver noen av utfordringene som samiske medier står overfor i dag, og innspillene utgjør en stor del av grunnlaget som denne redegjørelsen bygger på.	Mii oaččuimet ollu buriid cealkámušaid ja oaiviliid dáin čoahkkimiin, mat muitalit muhtun hástalusaid birra mat sámi median leat odne, ja dát cealkámušat dagahit stuora vuođu dán čielggadeapmái.
Aktørene uttrykket glede og forventninger om at Sametinget ønsker å styrke sin mediepolitikk, og mente at Sametinget på lik linje med Stortinget, bør ha en klar mediepolitikk om det helhetlige samiske medietilbudet og nasjonale mediestrategier og mål.	Oassálastit almmuhedje ilu ja vuordámušaid dasa ahte Sámediggi háliida nannet iežas mediapolitihka, ja oaivvildedje ahte Sámedikkis, seamma go Stuoradikkis, berre leat čielga mediapolitihkka sámi mediafálaldagaid, nationála mediastrategiijaid ja mihttomeriid birra obbalaččat.
Flere påpekte imidlertid at direkte eierskap eller indirekte forsøk på styring av redaksjonelle beslutninger fra et politisk organ som Sametinget gjennom eierskap eller styrerepresentasjon er uforenelig med en fri og uavhengig presse.	Máŋggas namuhedje ahte njuolggo eaiggátvuohta dahje mohkohalama bokte geahččalit stivret doaimmahuslaš mearrádusaid, politihkalaš orgánain nu go Sámedikkis, eaiggátvuođa dahje stivrralahttuvuođa bokte, ii leat heivvolaš friddja ja sorjjasmeahttun preassa ektui.
Dette er for øvrig i tråd med anbefalingene fra UiO-rapporten «Samiske medier: bruk, innhold og rammevilkår» fra 2000, som skriver at politisk inngripen i massemedienes redaksjonelle linje ikke er forsvarlig i et demokrati, og at samiske mediepolitiske tiltak i de fleste tilfeller bør avgrenses til stimulerings- og støttetiltak i tillegg til konkurranseregulerende tiltak.	Dát lea maid UiO-raportta 2000 jagi ávžžuhusa mielde «Samiske medier: bruk, innhold og rammevilkår (Sámi mediat: geavaheapmi, sisdoallu ja rámmaeavttut)”, politihkalaš seaguheapmi media doaimmahusbargguide ii leat dohkálaš demokratiijas. Doaimmat sámi mediapolitihkas berrejit bisohuvvot movttiidahttimin ja doarjjan, lassin gilvomearrideaddji doaibmabidjun.
Noen av hovedbudskapene som flere av aktørene trakk frem under innspillsmøtene var utfordringen med svakt kunnskapsgrunnlag og manglende statistikk, forskning og medieundersøkelser om den samiske mediebrukeren.	Muhtin váldodieđuin maid máŋga oasseváldi gesse ovdan gulaskuddančoahkkimiin, ledje hástalusat go lea váilevaš máhttovuođđu ja statistihkka, dutkan ja mediaguorahallamat sámi mediageavaheaddji birra.
Et annet sentralt tema var samisk språk og Sametingets innflytelse over nasjonale mediestøtteordninger.	Eará guovddáš fáddá lei sámi giella ja Sámedikki váikkuheapmi nationála mediadoarjjaortnegiidda.
Det har ikke kommet inn noen innspill fra aktører som ikke har deltatt på møtene.	Eai leat boahtán makkárge cealkámušat aktevrrain mat eai leat searvan čoahkimiidda.
Det har kommet inn skriftlige innspill fra NRK Sápmi, det sørsamiske kirkebladet Daerpies Dierie og forlaget Iđut, som ligger vedlagt redegjørelsen.	Mii leat ožžon čálalaš cealkámušaid NRK Sámis, lullisámi girkobláđis Daerpies Dierie ja Iđut lágádusas, mat leat mielddusin dán čielggadeapmái.
Status og oversikt over det samiske medietilbudet	Stáhtus ja sámi mediafálaldaga govva
Allmennkringkasting er et av flere statlige virkemidler for å fremme mangfold og ytringsfrihet i samfunnet og NRK-plakaten inneholder Stortingets overordnede krav og rammer for NRK.	Álbmotsáddehat lea okta dáin oallut stáhtalaš doaimmain mii galgá ovddidit valljivuođa ja almmuhanfriddjavuođa servodagas ja Stuoradikki bajit gáibádus ja rámma NRK:i lea Nrkplakáhtas.
Plakaten er det politiske instrumentet for definering av samfunnsoppdraget for allmennkringkasting og NRKs virksomhet.	Plakáhtta lea politihkalaš reaidu defineret álbmotsáddehaga servodatbarggu ja NRK doaimmas.
Det samiske innholdskravet til NRK er omtalt i NRK-plakaten på følgende måte:	Sámi sisdoallogáibádus NRK:i lea čilgejuvvon NRK-plakáhtas čuovvovaččat:
§ 16 NRK skal styrke det norske og de samiske språkene, og styrke norsk og samisk identitet og kultur.	§16 NRK galgá nannet dárogiela ja sámegielaid, ja nannet dáčča ja sámi identitehta ja kultuvrra.
En stor andel av tilbudet skal ha norsk forankring og speile det kulturelle mangfoldet i folket.	Stuora oassi fálaldagas galgá sisttisdoallat dárogielat čanastumi ja speadjalastit álbmoga kultuvrralaš valljivuođa.
NRK skal ha daglige sendinger for den samiske befolkningen.	NRK:s galget leat beaivválaš sáddagat sámi álbmogii.
§ 22 NRK skal fremme barns rett til ytringsfrihet og informasjon, og skjerme barn mot skadelige former for innhold.	§ 22 NRK galgá ovddidit mánáid sátnefriddjavuođa ja diehtojuohkima, ja suddjet mánáid vahátlaš sisdoalus.
NRK skal ha norskspråklige programmer for barn under 12 år, jevnlige norskspråklige programmer for unge, og jevnlige programmer for barn og unge på de samiske språkene.	NRK:s galgá leat dárogielat prográmmat mánáide mat leat vuollel 12 jagi, dássidit dárogielat prográmmat nuoraide, ja dássidit prográmmat mat leat mánáid ja nuoraid várás, iešguđet sámegillii.
NRK Sápmis hovedoppdrag er å lage innholdstilbud til den samiske befolkningen, men divisjonen skal også bidra til kunnskap og informasjon om det samiske samfunn til den øvrige befolkningen.	NRK Sápmi váldobargu lea ráhkadit sisdoallofálaldaga sámi álbmogii, muhto dat galgá maid veahkehit addit máhtu ja diehtojuohkima sámi servodaga birra muđui álbmogii.
NRK Sápmi tilbyd daglige sendinger på både radio og tv, og internettilbud på både norsk og samisk.	NRK Sápmi fállá beaivválaš sáddagiid sihke rádios ja tv:s, ja interneahttafálaldat sihke dárogillii ja sámegillii.
I tillegg produserer NRK Sápmi ulike produksjoner som dokumentarer, underholdning og sendinger under høytider o.l. Barne-tv tilbudet består av egenproduksjoner og dubbet innkjøpt materiale.	Dasa lassin buvttada NRK Sápmi iešguđetge produkšuvnnaid nugo dokumentáraid, guoimmuhemiid ja sáddagiid basiid áigge ja sullasaš oktavuođain. Mánáid-tv fálaldat sisttisdoallá iežas buvttadan- ja oastán dubbejuvvon prográmmat.
Medietilsynet har i allmennkringkastingsrapporten for 2016 og 2017 påpekt at NRK bryter kravet om å sende jevnlige programmer for unge på samisk.	Mediabearráigeahčču lea 2016:s ja 2017:s álbmotsáddehaga raporttastis cuiggodan ahte NRK ii deavdde gáibádusastis ahte sáddet dássedit sámegielprográmmaid nuoraide.
Samiske avistilbud over statsbudsjettet	Sámi áviisafálaldat stáhtabušeahtas
De to samiske avisene Ságat og Ávvir mottar tilskudd for samiske aviser gjennom statsbudsjettet.	Dat guokte sámi áviissa Ságat ja Ávvir oažžuba doarjaga sámi aviissaide stádabušeahtas.
I tillegg mottar også lokalavisene Nord-Salten og Snåsningen tilskudd for å produsere samiskspråklige sider på henholdsvis lule- og sørsamisk.	Dasa lassin oažžuba báikkálaš áviissat Nord-Salten ja Snåsningen doarjaga buvttadit sámegielat siidduid julev- ja lullisámegillii.
Den samiske mediestøtten er basert på et grunntilskudd som de to samiske avisene Ávvir og Ságat deler likt.	Sámi mediadoarjja lea vuođđuduvvon vuođđodoarjjan maid dat guokte sámi áviissa Ávvir ja Ságat juogadeaba dássálaga.
I tillegg får avisene et variabelt tilskudd basert på antall publiserte samiskspråklige sider.	Dasa lassin oažžuba áviissat doarjaga dan mielde ahte man olu siiddut almmuheaba sámegillii.
Tilskuddet til de samiske avisene og samiskspråklige sidene er en parallell til mediestøtten til de norske avisene, som er et sentralt virkemiddel for å opprettholde et norsk mediemangfold.	Doarjja dáidda sámi aviissaide ja sámegielat siidduide lea parallealla Norgga aviissaid mediadoarjagii, mii lea guovddáš doaibmabidju doalahit dárogielat mediavalljivuođa.
Formålet bak tilskuddet til de samiske avisene er å legge til rette for demokratisk debatt, meningsdanning og språkutvikling i det samiske samfunnet.	Ulbmil addit doarjaga dáidda sámi aviissaide lea láhčit dilálašvuođa demokráhtalaš digaštallamii, ávdnet oaiviliid ja giellaovddideami dihte sámi servodagas.
Medier med støtte fra Sametinget	Mediat mat ožžot doarjaga Sámedikkis
I Sametingets budsjett for 2018 er følgende mål knyttet til medier: «For Sametinget er det viktig at samisk språk, kunst og kultur er tilgjengelig på ulike medier, på ulike plattformer og at det produseres og formidles med høy kvalitet».	Sámedikki 2018 bušeahtas leat čuovvovaš mihttomearit biddjon mediasuorgái: «Sámediggái lea deaŧalaš ahte sámi giella, dáidda ja kultuvra leat olámuttus iešguđege mediain, sierra sajiin ja ahte buvttadeames ja gaskkusteames lea alla kvalitehta».
Sametinget har i 2018 satt av totalt 4,3 millioner kroner til en knippe medier som publiserer på både nord-, lule- og sørsamisk, som dekker et relativt vidt spekter av publikasjoner, sjangre og målgrupper.	Sámediggi lea 2018:s várren oktiibuot 4,3 miljovnna ruvnno muhtin mediaide mat almmuhit sihke davvi-, julev- ja lullisámegillii, mat almmuhit máŋgga lágan almmuhemiid ja máŋgga šáŋŋeris ja mat leat oaivvilduvvon máŋgga olahusjoavkkuide.
Andre samiske medier	Eará sámi mediat
iSÁMi.	iSÁMi.
Press AS er en fri og uavhengig samisk mediebedrift som startet Sámi Ođasmagasiidna i 2017.	Press AS lrs friddja ja sorjjasmeahttun sámi mediafitnodat mii álggahii Sámi Ođasmagasiidna 2017:s.
Avisa utgis ukentlig og har ca 750 abonnenter.	Áviisa almmuhuvvo vahkkosaččat, ja das leat sullii 750 diŋgojeaddji.
Avisa utgir aktualitesstoff og reportasjer på nord- og sørsamisk.	Áviisa almmuha áigeguovdilis áššiid birra ja reportášaid davvi- ja lullisámegillii.
Nettutgaven publiserer i tilegg til nord – og sørsamisk også på norsk.	Neahttaalmmuheapmi almmuha lassin davvi- ja lullisámegillii maid dárogillii.
Avisen finaniseres med midler fra det privat næringslivet, annonse- og abonnementsinntekter, og prosjektmidler fra Trøndelag Fylkeskommune, Nordland Fylkeskommune og Sametinget.	Áviisa ruhtaduvvo doarjagiin priváhta ealáhusain, almmuhus- ja diŋgojeaddjiruđain ja prošeaktadoarjagiin Trøndelága fylkkasuohkanis, Nordlándda fylkkasuohkanis ja Sámedikkis.
I tillegg finnes det nærradioer som tilbyr samisk innhold, eksempelvis Salangen Nyheter.	Dasa lassin gávdnojit lagasrádiot main lea sámi sisdoallu, nu go Salangen Nyheter.
Generelt om allsamisk medietilbud	Oppalaččat buot-sámi mediafálaldagaid birra
Samer i Norge har også tilgang til samiske medier i Sverige og Finland, som inngår i et helhetlig samisk medietilbud på tvers av landegrensene.	Sápmelaččain Norggas lea maid vejolašvuohta olahit sámi mediaid Ruoŧas ja Suomas, mat ovttas doibmet ollislaš sámi mediafálaldahkan beroškeahttá riikkarájáin.
Både YLE, SVT og SR produserer og publiserer et eget samisk programtilbud, men redaksjonene har betydelig lavere budsjetter sammenlignet med NRK.	Sihke YLE, SVT ja SR buvttadit ja almmuhit sierra sámi prográmmafálaldaga, muhto doaimmahusain lea arvat unnit bušeahtta go buohtastahttá NRK:in.
NRK, YLE, SVT og SR har samsendinger på radio og TV som produseres og sendes i de tre nordiske landene.	NRK:s, YLE:s, SVT:s ja SR:s leat oktasaš sáddagat rádios ja TV:s mat buvttaduvvojit ja sáddejuvvojit dán golmma davvi riikkain.
Det er også utveksling av enkeltproduksjoner og innhold publisert på nett.	Lea maid lonohallan ovttaskas buvttademiin ja sisdoaluin maid almmuhit neahtas.
Det finnes ingen egne samiske dagsaviser i Sverige og Finland, eller en egen mediestøtteordning for samiske aviser.	Eai gávdno sierra sámi beaiveaviissat Ruoŧas eai ge Suomas, dahje sierra mediadoarjjaortnet sámi aviissaide.
Den finske regionavisa Lapin Kansa tilbyr imidlertid nyheter på samisk.	Suoma regiovdnaáviisa Lapin Kansas gal leat ođđasat sámegillii.
Det finnes flere tidsskrifter og nettsider for samer i Sverige og Finland.	Ruoŧa ja Suoma sámiid várás gávdnojit áigečállagat ja neahttasiiddut.
For øvrig finnes det per i dag ingen egne samiske medier i Russland.	Muđui eai gávdno dál sierra sámi mediat ruoššas.
Digitale medietilbud	Digitála mediafálaldat
Det finnes et økende antall digitale medietilbud innen den nye samiske mediehverdagen, som benytter seg av digitale løsninger og plattformer.	Ođđa sámi mediaárgabeaivvis lassánit digitála mediafálaldagat, mat geavahit ođđa digitála čovdosiid ja lávddiid.
Et eksempel på et slikt medietilbud er podcast, som er en en lyd- eller videofil som blir sendt på internett.	Okta dakkár mediafálaldat lea ovdamearkka dihte podcast, mii lea okta jietna- dehe videofiila mii sáddejuvvo interneahta bokte.
De samiske podcastene er enten private eller initiert og/eller kjøpt inn av tradisjonelle mediehus, og har en ujevn publiseringsfrekvens.	Sámi podcastain lea juogo priváhta dehe initieren ja/dehe leat dábálaš mediaásahus oastán dáid, ja dain ii leat dássidis almmuhanfrekveansa.
Det finnes også ikke-samiske podcaster som tar for seg samiske temaer.	Gávdnojit maid podcastat mat eai leat sámi, muhto main leat sámi fáttat.
Det er vanskelig å gi en uttømmende liste over slike tilbud, da endringer skjer raskt på denne fronten.	Lea váttis addit ovtta dievaslaš listtu dakkár fálaldagain, danin go dat rievddadit jođánit.
Sosiale medier	Sosiála mediat
Sosiale medier representerer en ny kategori i dagens medievirkelighet og som ikke faller inn under begrepet tradisjonelle medier.	Sosiála mediat ovddastit ođđa kategoriija otnáš mediamáimmis ja mat ii boađe árbevirolaš media doahpaga vuollái.
Sosiale medier omfatter mediekanaler og plattformer som ved bruk av internett tilrettelegger for interaktivitet og deltakelse i sosiale nettverk.	Sosiála mediat leat mediakanálat ja gaskkustanarenat mat interneahta bokte láhčet dili vuorrováikkuhussii ja oasálastimii sosiála fierpmádagain.
Innholdet i sosiale medier er styrt av brukerne, og dets natur er preget av raske teknologiske endringer, og de eies ofte av globale aktører.	Sosiála mediaid sisdoalu stivrejit geavaheaddjit, ja dát dagaha jođánis teknologalaš rievdadeami, ja eanas eaiggádat dáidda leat globála aktevrrat.
Sosiale medier er en svært viktig distribusjonskanal for de fleste tradisjonelle medier i dag, og i mange tillfeller også en sterk utfordrer til etablerte medier.	Eanas otnáš dábálaš mediaide leat sosiála mediat hui dehálaš sáhkajuohkinkanálat, ja maid máŋgga dáfus nana hástaleaddjin sajáiduvvon mediaide.
Spesielt barn og unge er aktive brukere av ny teknologi og digitale arenaer, som også påvirker deres språkbruk.	Erenoamážit mánát ja nuorat geavahit aktiivalaččat ođđa teknologiija ja digitála arenaid, ja dat váikkuha sin giellageavaheapmái.
I sametingsmelding om samisk språk (2012) heter det: «Gode sosiale nettsteder hvor kommunikasjonen kan foregå på samisk kan være viktige språk arenaer spesielt for barn og unge som bor på steder hvor det ellers er få arenaer for samisk språk […].	Sámediggedieđáhus sámegiela birra (2012) lea čállon: “Buorit sosiála neahttabáikkit gos gulahallan sáhttá leat sámegillii, sáhttet leat dehálaš giellaarenat erenoamážit mánáide ja nuoraide geat orrot dakkár báikkiin gos muđui leat unnán arenat gos sáhttá sámástit […].
Utfordringer	Hástalusat
Påfølgende kapittel bygger i stor grad på innspillene fra bransjen.	Čuovvovaš kapihttalii leat fidnosuorggi cealkámušat buore muddui vuođđun:
Språk	Giella
I sametingsmeldingen om samisk språk fra 2012 pekes det på at media påvirker språket og at samisk media har et stort ansvar for både synliggjøring, god språkbruk, og for at det gis tilbud som er med på å fremme og styrke språkbruken.	Sámediggedieđáhus sámegiela birra 2012:s čujuhuvvo ahte media váikkuha gillii ja ahte sámi mediain lea stuora ovddasvástádus sihke čalmmustahttit, atnit buori giellageavaheami, ja addit fálaldaga mii ovdánahttá ja nanne sámegiela geavaheami.
Hele det samiske samfunnet må ta ansvar for å sikre, bevare og utvikle de samiske språkene.	Olles sámi servodat ferte váldit ovddasvástádusa sihkkarastit, seailluhit ja ovdánahttit sámegielaid.
Det er grunnleggende enighet i bransjen om at samiske medier også er en svært viktig språkarena og bør ha innhold på de ulike samiske språkene.	Lea vuđolaš ovttaoaivilvuohta dasa ahte sámi media lea dehálaš giellaarena ja sis berre leat sisdoallu iešguđet ge sámegielaide.
Det pekes også på at det er varierende språkkunnskaper i Sápmi og at det er viktig at språkbrukere får medieinnhold tilpasset sine språkferdigheter.	Čujuhuvvo maid ahte lea molsašuddi giellamáhttu Sámis ja lea dehálaš ahte giellageavaheaddjit ožžot mediasisdoalu mii lea heivehuvvon sin giellamáhtu ektui.
Sametinget bør derfor støtte opp om samiskspråklige medier, samtidig som man også sørger for at norskspråklige samiske medier kan eksistere.	Dasto berre Sámediggi doarjut sámegielat mediaid, seammás go fuolaha ahte dárogielat sámi mediat sáhttet gávdnot.
I områder hvor det samiske språket ikke står så sterkt, kan samiske medier også fungere som en viktig arena for språkrevitalisering, der samiske tekster både har en kulturell funksjon og samtidig bidrar til lesetrening, inspirasjon og motivasjon for å bruke samisk språk.	Guovlluin gos sámegiella ii leat nu nanus, sáhttet sámi mediat doaibmat dego dehálaš giellaealáskahttin arenan, gos sámi teavsttain lea sihke kultuvrralaš doaibma ja seammás lea lohkanhárjehallanveahkki, inspirašuvdnan ja movttiideaddjin geavahit sámegiela.
Det er imidlertid behov for faglige undersøkelser om hvilke strategier som er best i en mediekontekst med tanke på revitalisering av språk.	Dattege lea dárbu fágalaš guorahallamiidda gos oaidná makkár mediakonteakstastrategiija lea buoremus giellaealáskahttimii.
En annen stor utfordring i spesielt sørsamisk- og lulesamisk språkområde, er at det er begrenset tilgang på samiskspråklige, fagutdannende journalister/skribenter.	Eará stuora hástalus lea erenoamážit lulli- ja julevsámegiela giellaguovllus, gos váilot sámegielat fágaoahppan journalistat/čállit.
Flere av mediene som publiserer innhold på lule- og sørsamisk, har erfart at det kan være krevende å finne journalister og bidragsytere som behersker språkene.	Mediat mat almmuhit julev- ja lullisámegiliii, leat vásihan ahte lea váttis gávdnat journalisttaid ja čálliid mat máhttet gielaid.
Mange er avhengig av å kjøpe oversettertjenester for å kunne tilby innhold på disse språkene.	Máŋggat mediat fertejit oastit jorgalanbálvalusaid vuoi besset fállat sisdoalu dáidda gielaide.
Her pekes det på to ulike tiltak, der det ene handler om et lengre utdanningsløp, mens det andre tiltaket dreier seg om kursing og lignende over en kortere periode.	Dás cuigejuvvo guovttelágán doaibmabijuide, vuosttažettiin lea guhkidit oahppoáigodaga, ja nubbi doaibmabidju lea oanehit áigodagaid mielde doallat kurssaid ja sullasaš doaimmaid.
Bransjen etterlyser initiativ fra Sametinget og samiske utdanningsinstitusjoner, gjerne i samarbeid, som tar sikte på å utdanne flere samiskspråklige journalister i alle de samiske språkene, og/eller sørge for faglig påfyll i form av kortere workshops, egne fagdager om og for samisk media og andre lignende journalistiske kurs.	Dát suorgi ohcala vuolggaheami Sámedikkis ja sámi oahppoinstitušuvnnain, áinnas ovttasbarggu bokte, mas lea ulbmil oahpahit eanet sámegielat journalisttaid buot sámegielaide, ja/dehe oažžut fágalaš máhtu oanehis bargobajiid bokte, sierra fágabeaivvit sámegiel mediaide ja sullasaš journalisttalaš kurssat.
Disse kan rette seg mot samiskspråklige som er potensielle skribenter, men som mangler fagkunnskap.	Dát sáhttet bargat sámegielagiid ektui main lea vejolašvuohta čállit, muhto váilu fágalaš máhttu.
Sametinget kan også ved hjelp av direktetilskuddsordninger og andre støtteordninger motivere til økt språkbevissthet og språkbruk innen samisk media.	Sámediggi sáhttá njuolggodoarjjaortnega ja eará doarjjaortnegiid bokte movttiidahttit lassi gielladiđolašvuhtii ja giellageavaheapmái sámi mediain.
Det er viktig og nødvendig å støtte samisk språklige medier, siden markedet for samiskspråklige lyttere og lesere alltid vil være mindre enn for norskspråklige medier.	Lea dehálaš ja dárbbašlaš doarjut sámegielat mediaid, danin go márkan sámegielat guldaleddjiide ja lohkkiide álo boahtá leat unnit go dárogielagiid mediain.
Styrking av samisk innhold i NRK	Sámi sisdoalu nannen NRK:s
NRK Sápmi opplyser selv at deres virksomhet skal bidra til at hele den samiske befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i det samiske samfunnet, og at NRK Sápmi skal være en fellesarena for alle samer, uavhengig av om de forstår og/eller snakker samisk.	NRK Sápmi muitala ahte sin doaimmahus galgá váikkuhit dasa ahte olles sámi álbmot oažžu doarvái diehtojuohkima nu ahte sáhttá aktiivvalaččat searvat sámi servodahkii, ja ahte NRK Sápmi galgá leat oktasaš arenan buot sápmelaččaide, beroškeahttá ipmirdit go dahje hupmet go sámegiela vai eai.
NRK Sápmi sitt mål er å styrke de samiske språkene, kultur og identitet.	NRK Sápmi mihttomearri lea nannet sámi gielaid, kultuvrra ja identitehta.
Etter Sametingets syn er en av utfordringene med det samiske innholdskravet i NRK-plakaten, at målene er generelle og overordnede, noe som gjør det vanskelig å evaluere måloppnåelse, og de er ikke forpliktende i like stor grad som øvrige innholdskrav.	Sámedikki oainnu mielde lea okta hástalusain sámi sisdoallogáibádusas mat čužžot NRK-plakáhtas, ahte mihttomearit leat obbalaččat ja bajit dásis, ja dat mielddisbuktá ahte lea váttis árvvoštallat mihttomeriid olaheami, eai ge leat nu čavga gáibádussan go sisdoallogáibádusat muđui.
NRK-plakaten tar utgangspunkt i en norsk medievirkelighet og bærer preg av et distansert forhold til den samiske hverdag og samfunn.	NRKPlakáhta vuolggasadji lea dáža mediamáilmmi, ja dovdo ahte lea gáidan sámi árgabeaivvis ja servodagas eret.
Sametinget har i høringsuttalelser tidligere påpekt at det er viktig at NRK forpliktes til å gi et fullverdig samisk allmennkringkastingstilbud på lik linje med det norske.	Sámediggi lea ovdal gulaskuddancealkámušain cealkán ahte lea dehálaš ahte NRK geatnegahttojuvvo fállat dievaslaš sámi álbmotsáddehatfálaldaga seamma dásis go dáža.
Det er viktig at det samiske innholdet styrkes på samiske premisser og med samisk forankring, der de samiske språkene, samiske verdier og samisk samfunnsliv har en selvsagt og nødvendig plass.	Lea dehálaš ahte sámi sisdoallu buoriduvvo sámi eavttuid vuođul ja mas lea sámi čanastat, mas sámi gielain, sámi árvvuin ja sámi servodagas lea diehttelas ja dárbbašlaš sadji.
Sametinget har i tillegg også påpekt at det samiske innholdet må konkretiseres med bestemmelser i NRKs vedtekter.	Sámediggi lea dasa lassin muitalan ahte sámi sisdoallu ferte konkretiserejuvvot mearrádusaiguin NRK njuolggadusain.
Sametinget bør søke om å få gjennomslag om spesifikke krav til det samiske innholdet i NRK-plakaten, tilsvarende kravene til det norske innholdet, samt krav om kvalitetssikring.	Sámediggi berre ožžodit áigái dihto gáibádusaid sámi sisdollui NRK-plakáhtas, seamma ládje go dáža sisdoalu birra čuožžu, ja maid kvalitehtadárkkisteapmái gáibádusaid.
Sametingets rolle	Sámedikki rolla
Sametinget har hatt en relativ tilbaketrukket rolle når det gjelder samiske medier.	Sámedikkis lea leamaš oalle ii seaguheaddji rolla go gusto sámi mediaide.
Sametinget gir årlig faste bevilgninger til en rekke samiske medier, og har få spesifikke krav om sjanger/bredde og produksjon.	Sámediggi addá jahkásaččat juolludemiid oallut sámi mediaide, ja leat unnán earenoamáš gáibádusat šáŋŋer/viidodaga ja buvttadeami birra.
Et fåtall av mediene som mottar direktetilskudd fra Sametinget, er tilgjengelige digitalt.	Moadde media mat ožžot njuolggodoarjaga Sámedikkis, leat olámuttos digitála hámis.
Det kan være hensiktsmessig å diskutere om disse oppfyller målet til Sametinget, herunder vurdere krav om innhold, sjanger, produksjon og formidling og utgivelser.	Sáhttá digaštallat nagodit go dát olahit Sámedikki mihttomeari, dása gullá maid árvvoštallat sisdoallo-, šáŋŋer-, buvttadan-, gaskkustan- ja almmuhangáibádusaid.
Diskusjonen kan også dreie seg om det er andre medier som bør få innpass i Sametingets direktestøtteordning.	Digaštallat sáhttá maid ahte leat go eará mediat mat berrejit oažžut doarjaga Sámedikki njuolggodoarjjaortnegis.
Nasjonal mediestøtte	Nationála mediadoarjja
Sametinget har ingen direkte innflytelse over den nasjonale mediestøtten, mediestøtten til de samiske avisene eller de overordnede rammene og sentrale føringene som gis til allmennkringkastingen.	Sámedikkis ii leat njuolga váikkuhanvejolašvuohta nationála mediadoarjagii, mediadoarjagii sámi áviissaide dehe bajit rámmaide ja guovddáš gáibádusaide mii addojit álbmotsáddehahkii.
Sametinget kan på ny diskutere om man bør søke innflytelse på dette området.	Sámediggi sáhttá ođđasit digaštallat berre go ohcat váikkuhanválddi dán suorggis.
Tilskuddsordningen for samiske aviser ble i 2009 utredet av Medietilsynet, der tilsynet blant annet foreslo at tilskuddet til produksjon av avissider på lule- eller sørsamisk i norske lokalaviser, skulle tas ut av mediestøtteordningen og overføres til Sametinget.	Mediabearráigeahčču guorahalai 2009:s sámi aviissaid doarjjaortnega, gos bearráigeahčču earet eará ávžžuhii ahte doarjja buvttadit julev- ja lullisámegielat aviisasiidduid dárogielat aviissain galgá váldot mediadoarjjaortnegis ja sirdit Sámediggái.
Forslaget fikk bred støtte i den påfølgende høringen, men Sametinget uttalte senere at dette ikke var ønskelig, etter innspill fra de samiske avisene, jf. også Sametingets årsmelding for 2010, kapittel 4.15 Medietilbud.	Dát evttohus oaččui stuora doarjaga čuovvovaš gulaskuddamis, muhto Sámediggi celkkii maŋŋel ahte dát ii leat sávahahtti maŋŋil go sámi aviissat bukte sin cealkámuša, gč. maid Sámedikki 2010 jahkedieđáhusa, kapihttal 4.15 Mediafálaldat.
I den forbindelse understreket Sametinget at det fortsatt må skje en styrking og utvikling av mediatilbudet på lule- og sørsamisk.	Dán oktavuođas deattuhii Sámediggi ahte mediafálaldat julev- ja lullisámegiella ferte ain nannejuvvot ja ovddiduvvot.
Flere aktører i den samiske mediebransjen mente for øvrig at den nasjonale mediestøtten til samiske medier bør økes slik at det kan bygges opp sterkere samiske redaksjoner, og at Sametinget kan være en sterkere pådriver for dette.	Sámi mediaaktevrrat mediasuorggis oaivvildedje ahte nationála mediadoarjja sámi aviissaide berre lasihuvvot nu ahte sáhttet huksejuvvot nana sámi redakšuvnnat, ja dása sáhttá Sámediggi garraseappot váikkuheaddji.
Nasjonale medier	Nationála mediat
Allmennheten i Norge lider generelt av stor kunnskapsmangel om det samiske.	Olbmuin muđui Norggas lea unnán máhttu sámi áššiid birra.
Flere av aktørene poengterte at det er problematisk at norsk riksmedia, lokalaviser og kommersielle aktører på radio og TV generelt formidler svært lite om samiske forhold, noe som allerede ble påpekt i en medieundersøkelse fra 2000 der funnene viste at mediedekningen om samiske saker utenfor Finnmark stort sett er marginal.	Máŋggas leat fuomašuhttan ahte lea hástálussan go Norgga riikamedia, báikkálaš aviissat ja gávppálaš aktevrrat sihke rádios ja TV:s gaskkustit hui unnán sámi diliid birra, dát lea maid boahtán ovdan mediaguorahallamis mii čađahuvvui 2000 mas čájehuvvui ahte mediagaskkusteapmi sámi áššiid birra olggobealde Finnmárkku leat hui unnán.
Dersom kun samiske medier formidler om samiske forhold, blir norsk opinion og storsamfunn i et kunnskapsvakuum.	Jus dušše sámi mediat gaskkustit sámi áššiid birra, de šaddet Norgga eanetloguálbmot ja stuoraservodat máhttogeafit dáid áššiid birra.
Sametinget bør derfor også være en pådriver for å bevisstgjøre norske medier slik at de tar et ansvar med å tilby og presentere programinnhold om samiske forhold som ikke bidrar til hatefulle ytringer i tilhørende kommentarfelt.	Sámediggi berre danin leat okta gii duvdá dihtomielalašvuođa dáčča mediaide nu ahte dat maid váldet ovddasvástádusa fállat ja almmuhit prográmmasisdoalu sámi diliid birra nu ahte eai buvttat vašši kommeanttaid áššáiguoski kommeantasajis.
For å sikre sjangermessig bredde, inneholdt den tidligere avtalen for kommersielle allmennkringkastere krav om samisk innhold og språk.	Sihkkarastin dihte šáŋŋerviidodagas, de lei ovddit šiehtadusas gávppálaš álbmotsáddehahkii gáibádus fállat sámi sisdoalu ja giela.
Etter overgang fra FM til DAB, falt allmennkringkastingskravene bort og i dag er det ingen innholdskrav for de kommersielle radiokanalene.	Go FM heaittihuvvui ja DAB bođii sadjái, de jávkkai álbmotsáddehatgáibádus ja dál ii gávdno šat makkárge sisdoallogáibádus gávppálaš rádiokanálaide.
I september 2018 ble TV2 tildelt avtale om levering av kommersielle allmennkringkastingstjenester på TV. Samisk innhold eller språk er ikke blant forpliktelsene i den nye TV2-avtalen med staten, slik det var i perioden 2003-2009.	Čakčamánu 2018 addojuvvui TV2:i šiehtadus fállat álbmotsáddehatbálvalusaid TV:s. Sámi sisdoallu dahje giella ii leat geatnegasvuođaid gaskkas ođđa TV2- šiehtadusas stáhtain, Nu go lei áigodagas 2003-2009.
Sametinget kan arbeide politisk for at regjeringen i sine avtaler om kommersielle allmennkringkastings-tjenester gjeninnfører krav om samisk innhold.	Sámediggi sáhttá bargat politihkalaččat nu ahte ráđđehus iežas šiehtadusaiguin gávppálaš álbmotsáddehatbálvalusaid olis váldá fas mielde gáibádusaid sámi sisdoalu birra.
Et fullverdig mangfold innen samisk media	Dievaslaš valljivuohta sámi mediain
En stor utfordring i det samiske medielandskapet er at man ikke har et fullverdig mangfold i medietilbudet, for eksempel når det gjelder innhold, språk og sjanger.	Stuora hástalus sámi mediabirrasis lea ahte ii leat dievaslaš valljivuohta mediafálaldagas, ovdamearkka dihte go gusto sisdollui, gillii ja šáŋŋerii.
Sametinget bør derfor fortsatt arbeide for å nå mål om en mangfoldig mediehverdag i Sápmi, og uttrykke klare forventninger til samiske medier.	Sámediggi berre dasto joatkit bargguinis olihit valljivuođa mediaárgabeaivvi mihttomeari Sámis, ja deattuhit čielga vuordámušaid sámi mediaide.
Følgende tema og tiltak ble diskutert under innspillsmøtene:	Čuovvovaš fáttát ja doaibmabijut digaštallojuvvo gulaskuddančoahkkimiin:
Opprettelse av allsamisk mediestøtte	Buot-sámi mediadoarjja ásaheapmi
Sametinget kan bli en sterkere aktør når det gjelder samisk medieutvikling og bidra til at det etableres flere uavhengige medier, digitaliseringsprosjekter, innovasjon, journalistiske prosjekter som benytter ny teknologi og sosiale medier som plattformer og graveprosjekter i Sápmi.	Sámediggi sáhttá šaddat gievrras aktevran mii guoská sámi mediaovdáneapmái ja váikkuhit ahte huksejuvvojit eanet iešráđálaš mediat, digitaliserenprošeavttat, innovašuvdna, journalisttalaš prošeavttat mat geavahit ođđa teknologiija ja sosiála mediat gaskkusteamis ja guorahallanprošeaktan Sámis.
En slik satsing er i tråd med Sametingets mål om å støtte opp under samfunnsengasjerende medier.	Sámedikki vuoruheapmi ja ulbmil lea ge doarjut servodatberošteaddji mediaid.
Mediemangfoldsutvalget har anbefalt å opprette en innovasjonsrettet tilskuddsordning etter modell fra Sverige, som er teknologinøytral og åpen for alle medier uansett distribusjonsform og forretningsmodell der støtte tildeles etter søknad.	Mediavalljivuođalávdegoddi lea ávžžuhan hukset innovašuvnna guoskevaš doarjjaortnega seamma modealla vuogi mielde dego Ruoŧas, mii lea teknologiijabealátkeahtes ja rabas buot mediaide beroškeahttá distribušuvdnavuogi ja gávpemálle ja mas doarjja addo ohcama vuođul.
En lignende ordning som er allsamisk og finansiert over statsbudsjettene til de nordiske landene kan man adoptere til en samisk mediehverdag.	Seamma sullasaš ortnet mii lea buot-sámi ja lea ruhtaduvvon stádabušeahta bokte dáidda davviriikkaide, sáhttá geavahit sámi mediaárgabeaivvis.
Selvstending samisk mediehus	Iešheanalaš sámi mediaviessu
Noen aktører har lansert ideen om å løsrive de samiske enhetene fra de nasjonale nordiske allmennkringkastingsselskapene og etablere et fellessamisk medieselskap, med tanke på å styrke samisk media og samisk selvbestemmelse innen media.	Muhtimat leat ovddidan jurdaga ahte luvvet sámi ossodagaid nationála davviriikkalaš álbmotsáddehagain ja ásahit oktasaš-sámi mediaásahusa, mas jurdda lea nannet sámi media ja sámi iešmearrideami mediasuorggis.
Sámi Journalisttaid Searvi (SJS) mener at dagens mediesituasjon ikke oppfyller urfolks selvbestemmelsesrett forankret i FNs urfolksdeklarasjon og oppfordrer Sametinget til å igangsette et arbeid med å løsrive de samiske enhetene fra de nordiske nasjonale allmennkringkastingene, for så å etablere et fellessamisk medieselskap som samer selv bestemmer over og som er uavhengig.	Sámi Journalisttaid Searvi (SJS) mielas ii doala dálá mediadilli álgoálbmogiid iešmearridanvuoigatvuođa nu go lea daddjon ON álgoálbmotjulggaštusas ja ávžžuha Sámedikki bidjat johtui barggu luvvet sámi ossodagaid davviriikkalaš nationála álbmotsáddehagain, ja dan sadjái hukset oktasaš-sámi mediaásáhusa mas sápmelaččat ieža mearridit ja mat leat sorjjasmeahttumat.
En av utfordringene med et allsamisk mediehus vil være å definere eier- og oppdragsgiver, og etter hvilken modell en slik allmennkringkaster eller mediehus skal organiseres og finansieres.	Okta hástalusain buot-sámi mediaviesuin lea defineret eaiggát- ja bargoaddidili, ja makkár modealla mielde dákkár álbmotsáddehagas dahje mediaviesus galgá organiserejuvvot ja ruhtaduvvot.
Sametinget som politisk institusjon må opprettholde en nødvendig distanse og det er vanskelig å se for seg at Sametinget kan ha eierinteresser i en slik bedrift.	Sámediggi politihkalaš ásahussan ferte bisuhit dárbbašlaš gaskka ja lea váttis govahallat ahte Sámedikkis livčče eaiggátvuođaberoštumit dákkár fitnodagas.
Felles nordisk samisk kringkaster	Oktasaš davviriikalaš sámi mediaásahus
NRK Sápmi peker på viktigheten av å fortsatt ansvarliggjøre en statlig allmennkringkaster om fortsatt styrking av samiske språk, kultur og identitet, og at dette ikke defineres til en samisk redaksjon utenfor NRK.	NRK Sápmi muittuha dehálašvuođa das ahte ain bisuhit ovddasvástádusa stáhtalaš álbmotsáddehagas, ahte lea ain dan ovddasvástádus nannet sámi giela, kultuvrra ja identitehta, ja ahte dát ii duvdásuvvo sámegielat doaimmahussan olggobealde NRK.
De ser behov for å utvikle et nordisk overordnet ansvar eller struktur for det samiske publikummet som helhet, med felles mål og strategier.	Sii oidnet maid dárbun ovddidit davviriikkalaš bajit dási ovddasvástádusa dahje struktuvrra sámi álbmogii oppalaččat, mas leat oktasaš mihtut ja strategiijat.
I dag produserer YLE, SVT, SR og NRK samisk innhold uavhengig av hverandre og i stor grad innenfor egne mindre fagmiljøer.	Dál buvttadit YLE, SVT, SR ja NRK sámi sisdoalu iešguđet sajis ja ollu das buvttaduvvo iežaset unnit fágabirrasiid siskkobealde.
NRK har fremmet overfor kulturdepartementet, Sametinget og Nordisk råd at de nordiske allmennkringkasterne i sterkere grad bør ta et felles ansvar for det samiske publikummet, og påpeker at det vil bidra til økt kvalitet og tilgjengelighet.	NRK lea ovddidan kulturdepartementii, Sámediggái ja Davviriikkalaš ráđđái ahte davviriikkalaš álbmotsáddehagat galggaše eanet váldit oktasaš ovddasvástádusa sámi guldaleddjiide ja gehččiide, ja muittuha ahte šattašii buoret kvalitehta ja olahanvejolašvuohta.
En slik løsning forutsetter robuste, forutsigbare rammebetingelser for de samiske redaksjonene hos de nordiske allmennkringkasterne.	Dákkár čoavddus eaktuda ahte mis leat nanu, dihto rámmaeavttut sámi doaimmahusaide davviriikkalaš álbmotsáddehagain.
Dette er også utdypet i en rapport fra Nordisk Ministerråd om styrket samarbeid mellom de nordiske landene.	Dát lea maid vuđoleappot čállojuvvon raportii Davviriikkaid Ministtarráđis, buoret ovttasbarggu birra davviriikkaid gaskka.
Rapporten påpeker at de nordiske landene har et særlig ansvar for å bidra til at det samiske folk kan opprettholde sin samiske identitet.	Raportta čujuha maid dasa ahte davviriikkain lea earenoamáš ovddasvástádus dasa ahte sámi álbmot sáhttá bisuhit iežas sámi identitehta.
Rapporten foreslår at kringkasterne i de nordiske landene utreder en felles nordisk samisk kringkaster.	Raportta evttoha ahte sáddehagat davviriikkain čielggadit oktasaš davviriikkalaš sámi sáddehaga.
Et styrket samarbeid mellom samiske medier ble for øvrig også trukket frem som viktig under det samiske mediemangfoldsseminaret i 2016 i regi av Sametinget.	Nannosit ovttasbargu gaskal sámi mediaid čuoččuhuvvui maid dehálažžan sámi mediamáŋggabealatsemináras 2016:s man Sámediggi lágidii.
Samisk medietilsyn	Sámi mediabearráigeahčču
Det ble også diskutert om man bør jobbe for å etablere et samisk medietilsyn, som har nødvendig kunnskap om samiske forhold og media.	Lea maid digaštallojuvvon ahte galggašii go geahččalit ásahit sámi mediabearráigeahču, mas lea dárbbašlaš máhttu sámi diliid birra ja media birra.
Medietilsynet fører blant annet tilsyn med allmennkringkastingsforpliktelsene, innhenter kunnskap om barn og unge sin mediebruk og behandler og utbetaler pressestøtte til aviser, samt driftsstøtte til lokalradio og TV. Blant deltakerne var det delte meninger om det er hensiktsmessig å etablere et samisk medietilsyn med tanke på kostnader og andre ressurser, samt nærhet og distanse mellom forvalter og bransje.	Mediabearráigeahčču dárkkista earret eará álbmotsáddehatgeatnegasvuođaid, viežžá máhtu mánáid ja nuoraid mediageavaheami birra ja áššemeannuda ja máksá preassadoarjaga aviissaide, ja doaibmadoarjaga báikkálaš rádioi ja TV:i. Oasseváldiin ledje iešguđetlágan oaivilat dasa ahte lea go ávkkálaš ásahit sámi mediabearráigeahču go jurddaša goluid ja eará resurssaid birra, ja maid man lahkalaga ja guhkkálaga leat hálddašeaddji ja fidnosuorgi.
Mange av aktørene mente at det er en interessant idé og at det er viktig at et medietilsyn har inngående kunnskap om samisk media og utfordringene på dette feltet.	Máŋggas oaivvildedje ahte lea gelddolaš jurdda ja ahte lea dehálaš ahte dákkár mediabearráigeahčus lea buorre máhttu sámi media birra ja hástalusaid birra mat das gávdnojit.
Det er nødvendig å drøfte hvilken organisasjonsmodell et eventuelt samisk medietilsyn bør bygges etter.	Lea dárbbašlaš digaštallat makkár organiserenmodealla mielde dákkár sámi mediabearráigeahčču galgá huksejuvvot.
Rekruttering og forskning	Rekruteren ja dutkan
Forskning og satsing på høyere utdanning er viktig for bevaring, styrking og utvikling av det samiske samfunnet.	Duktan ja alit oahpu áŋgiruššan lea dehálaš sámi servodaga gáhttemii, nannemii ja ovdáneapmái.
Det er også viktig å legge til rette for å innhold om samiske forhold og på de samiske språkene i eksisterende og fremtidige profesjonsutdanninger, som eksempelvis utdanninger innen journalistikk og medievitenskap.	Lea maid dehálaš láhčit sisdoalu sámi dili birra ja buot sámegielaide dála ja boahtte profešuvdnaoahpus, ovdamearkka dihte journalistaoahpuin ja mediadiehtagis.
Behovet for personer med samisk språk- og kulturkompetanse er stort både innen samiske og norske medier.	Dárbu olbmuide main lea sámegiel- ja kulturgelbbolašvuohta lea stuoris sihke sámi ja dáčča mediain.
Mediene påvirker både det samiske og det norske samfunnet.	Mediat váikkuhit sihke sámi ja dáčča servodahkii.
Det er derfor behov for forskning som blant annet gir kunnskap om ulike mediers betydning for samisk samfunnsutvikling, og mediers betydning for status for samisk språk og kultur i forhold til majoritetsspråk og kultur.	Danin lea dárbu dutkamii mii earet eará addá máhtu iešguđet ge mediaid mearkkašumi birra sámi servodatovdánahttimis, ja mediaid mearkkašupmi sámegielaid ja kultuvrra stáhtusii eanetlogugiela ja kultuvrra ektui.
Også internasjonalisering av mediebruk og endring av medievaner i den samiske befolkningen er interessante tema for medieforskning.	Sámi álbmoga mediageavaheami ja mediavieru internationaliseren leat maid miellagiddevaš fáttát mediadutkamis.
UiT Norges Arktiske Universitet arbeider nå med å gjennomgå forskning om urfolksjournalistikk, og skal også videre samarbeide med Sámi Allaskuvla og Universitetet i Oslo.	UiT Norgga árktalaš universitehta bargá dál dutkanguorahallamiin álgoálbmotjournalistihka birra, ja galgá maid ovttasbargat Sámi allaskuvllain ja Oslo universitehtain.
Dette vil også være interessant for Sametinget i arbeidet videre med en melding om samisk media.	Dát lea maid miellagiddevaš Sámediggái sin joatkkabarggu sámi media dieđáhusa birra.
Samisk Journalistutdanning har vært viktig for å rekruttere samiske journalister, og har bidratt til å bygge opp et fagmiljø.	Sámi Journalistaoahppu lea leamaš dehálaš sámi journalisttaid rekruteremii, ja lea dagahan ahte lea huksejuvvon fágabiras.
Det er behov for å utdanne og rekruttere flere samiskspråklige inn til mediebransjen.	Dárbu lea eanet sámegielagiid oahpahit ja rekruteret mediasuorgái.
Sametinget bør være en aktør som kan bidra i dette arbeidet i samarbeid med relevante aktører innen høyere utdanning.	Dán bargui berre Sámediggi leat veahkkeaktevran ovttas eará áigeguovdilis aktevrraiguin alit oahpahusa várás.
Sametinget kan bidra med kompetansehevende tiltak i samarbeid med bransjen, der man kan arrangere fagdager, workshops og lignende.	Sámediggi sáhttá addit veahki gelbbolašvuođalokten doaibmabijuiguin ovttas fidnosurggiin, fágabeivviid, bargobájiid ja sullasaččaid lágidit.
Svakt kunnskapsgrunnlag	Váilevaš máhttovuođđu
Det er lite tilgjengelig statistikk om den samiske mediebrukeren, og kunnskapsgrunnlaget om brukeradferd når det gjelder ny teknologi, er også svært lite.	Ii gávdno statistihkka sámi mediageavaheaddji, birra almmuhuvvon, ja máhttovuođđu geavaheaddjiláhttema birra mii gusto ođđa teknologiijai lea maid unnán.
Det finnes lite tilgjengelig statistikk og nyere forskning om samisk media eller generelt om samiske saker i nasjonale medier.	Statistihkka lea unnán almmuhuvvon ja ođđa dutkan sámi media birra dehe sámi áššiid birra oppalohkái nationála mediain.
Den siste medieundersøkelsen om samisk media og brukere, ble utgitt i rapportsform i år 2000.	Maŋemus mediaiskkadeapmi sámi media ja geavaheddjiid birra almmuhuvvui jagi 2000 raportahámis.
Undersøkelsen «Samiske medier: bruk, innhold og rammevilkår» ble gjennomført av Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.	“Sámi mediat: geavaheapmi, sisdoallu ja rámmaeavttuid” iskkadeapmi čađahii Media ja gulahallan instituhta Oslo Universitehta bokte.
Mediebildet har fra da endret seg radikalt.	Mediagovva dan rájes lea rievdan hui olu.
Rapporten har heller ikke fokusert på internettbaserte medier og mobil, som er svært sentrale plattformer i dag.	Dát raportta ii leat fokuseren interneahttavuđđosaš mediaide ja mobiilatelefovnnaide, mat leat hui guovddáš ávdnasat odne.
Det er behov for en oppdatert og grundig forståelse av endringene i medietilbud.	Lea dárbu ođasmahttojuvvon ja vuđolaš ipmárdussii mediafálaldaga nuppástusain.
Det bør også legges til rette for at det utarbeides statistikk om den samiske mediebrukeren og samiske medievaner på lik linje med norske mediebrukere.	Dat berre maid láhččojuvvot dili nu ahte statistihkka ráhkaduvvo sámi mediageavaheddjiid ja sámi mediavieru birra seamma dásis go dáčča mediageavaheddjiid birra.
Sametinget bør initiere til en løpende kartlegging av mediebruk- og vaner blant det samiske publikummet over tid.	Sámediggi berre bidjat áiggi initieret joatki kártema mediageavaheami- ja vieruid birra sámi geavaheddjiid gaskkas áiggiid badjel.
Sametinget bør diskutere på hvilke måter dette kan utarbeides, og involvere aktører som Statistisk sentralbyrå, Norsk Gallup Institutt og andre relevante institutter ved universiteter og høgskoler i et slikt arbeid.	Sámediggi berre digaštallat makkár vuogi mielde sáhttá dán dahkat, ja fátmmastit aktevrraid dakkár bargui dego Statistihkalaš guovddášdoaimmahaga, Norgga Gallup Instituhta ja eará relevánta universitehta ja allaskuvlla instituhtaid.
Sametinget bør være en pådriver for at nasjonale forskningsprosjekter også inkluderer det samiske samfunnet, for eksempel ved å gå i dialog med Forskningsrådet, som årlig deler ut forskningsmidler innenfor spesifikke kategorier med spesifikke mål.	Nationála dutkanprošeavttaide mii maid fátmmasta sámi servodaga berre Sámediggi leat láidesteaddjin, ovdamearka dihte dialoga bokte Dutkanráđiin, mii jahkásaččat juohká dutkanjuolludemiid siskkobealde vissis kategoriijaide main lea spesifihkka ulbmil.
Felles plattform for samisk samfunnsdebatt	Oktasaš vuođđovuogádat sámi servodatdebáhttii
Det finnes få arenaer for den samiske samfunnsdebatten der det samiske samfunnet kollektivt kan diskutere aktuelle saker.	Sámi servodatdebáhtas leat unnán arenat gos sámi servodat beassá digaštallat áigeguovdilis áššiid ovttas.
Den samiske samfunndebatten er fragmentert og foregår i dag på mange ulike plattformer.	Otná sámi servodatdigaštallan lea biđgejuvvon máŋgga iešguđet sadjái.
Utfordringen med å diskutere samiske saker i nasjonale eller regionale debattsider og medier er for øvrig at debatten ofte sporer av og den opprinnelige debatten opphører.	Sámi áššiid digaštallama hástalus nationála dahje regionála debáhttasiidduin lea ahte debáhtta dávjá jorggiha eará guvlui ja álgovuolggalaš debáhtta jávká.
Ordskiftet er ofte preget av fordommer og harde fronter.	Digaštallamiin dávjá vuhttojit ovdagáttut ja garra oaivilat.
Flere vegrer seg til dels for å delta i den offentlige debatten, særlig på sosiale meder og debatt på nett.	Máŋgasat eai arvva searvat almmolaš debáhttii, earenoamážit sosiála mediain ja neahttadebáhtaide.
Det samiske samfunnet har behov for arenaer hvor man på egne premisser kan debattere viktige og aktuelle saker som angår Sápmi, for å bidra til et mer åpent samfunn.	Sámi servodat dárbbaša arenaid gos beassá iežas eavttuid vuođul digaštallat dehálaš ja áigeguovdilis áššiid mat gusket Sápmái, váikkuhan dihte rahpaseabbo servodahkii.
Det er viktig at slike arenaer oppleves som trygge, åpne og inkluderende for hele det samiske samfunnet, der ulike meninger og stemmer i det samiske samfunnet kommer til orde, ivaretatt av redaktører og debattansvarlige.	Dakkár arenat fertejit leat rahpasat, oadjebasat ja fátmmastahtti olles sámi servodahkii, gos sámi servodaga iešguđetlágan oaivilat ja jienat bohtet ovdan, ja maid redaktevrrat ja debáhttafuolaheaddjit gozihit.
Ny teknologi åpner opp muligheten for en felles digital plattform for samiske medier og/eller medier som publiserer saker om samiske forhold.	Ođđa teknologiijain lea vejolaš ásahit oktasaš digitála vuođđovuogádaga sámi mediaid várás ja/dahje mediaide mat almmuhit sámi guoskevaš áššiid.
Utvikling av medietilbud til samisk ungdom	Mediafálaldaga ovddideapmi sámi nuoraide
Et medietilbud tilpasset unge samers medievaner og preferanser bør utvikles og sikres.	Mediafálaldat mii lea heivehuvvon sámi nuoraid mediavieruide ja beroštumiide berre ovddiduvvot ja sihkkarastojuvvot.
Det bør ikke tas for gitt at samisk ungdom endrer sine medievaner og returnerer til de tradisjonelle mediene i voksen alder.	Ii ábut jáhkkit ahte sámi nuorat rievdadit iežaset mediavieruid ja máhccet árbevirolaš mediaide rávisolmmožin.
Det er viktig at unge mediebrukere får et forhold til samiske medier.	Lea dehálaš ahte nuorra mediageavaheaddjit dovdet oktavuođa sámi mediaide.
I et videre arbeid med utvikling av medietilbud til samisk ungdom vil det være naturlig å inkludere aktører som Sametingets Ungdomspolitiske Utvalg (SUPU), ulike samiske ungdomsorganisasjoner og ungdomsråd, samt ungdomsråd i de ulike fylkene.	Sámi nuoraid mediafálaldaga ovddidanbargui lea dehálaš fátmmastit aktevrraid dego Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegotti (SáNuL), iešguđetlágan sámi nuoraidorganisašuvnnaid ja nuoraidráđiid, ja iešguđetge fylkkaid nuoraidráđiid.
Medier som retter seg spesielt mot samisk ungdom bør også inviteres med i et slikt arbeid.	Berre maiddái bovdet mediaid, mat leat earenoamážit oaivvilduvvon sámi nuoraide, mielde dakkár bargui.
SUPU har også vært engasjert i lignende tematikk og har blant annet i samråd med Ungdommenes Fylkesråd i Nordland og Troms tidligere i år, fremmet ønske om en egen samisk informasjonskanal for ungdom på nett.	SáNuL lea áŋgiruššan sullasaš áššiin ja lea earret eará ovttas Nordlándda ja Romssa nuoraid Fylkaráđiin sávvan sierra sámi diehtojuohkinkanála nuoraid várás neahtas.
Et slikt tiltak er for øvrig i tråd med de foreslåtte tiltakene i regjeringens handlingsplan for samiske språk 2009-2016.	Diekkár doaibmabidju lea ge muđui ráđđehusa sámegiela doaibmaplána 2009-2016 evttohuvvon doaibmabijuid mielde.
Sametinget kan i tildelingen av direktetilskudd til samiske medier som henvender seg til samiske unge, også stille krav om digitale løsninger og plattformer.	Sámediggi sáhttá gáibidit digitála čovdosiid ja vuođđovuogádagaid njuolggodoarjaga juolludeamis sámi mediaide mat leat oaivvilduvvon sámi nuoraide.
Sametinget kan også med andre søkerbaserte tilskudd forsøke å motivere til innovasjon, for eksempel til utvikling av applikasjoner for mobil og nettbrett, tilpasset en ung målgruppe.	Sámediggi sáhttá maiddái eará ohcanvuđot doarjagiid bokte geahččalit movttiidahttit innovašuvdnii, ovdamearkka dihte nuoraide heivehuvvon applikašuvnnaid ráhkadeapmái mobiillaide ja neahttabreahtaide.
Sametinget registrerer forøvrig at et kvalitativt godt samiskspråklig tilbud til unge på alle samiske språk er mangelfullt.	Sámediggi vásiha muđui ahte váilot kvalitatiiva buorit sámegielat fálaldagat nuoraide buot sámegielain.
Både teksting og/eller dubbing til samisk av populære barne- og ungdomsprogram på NRK, som supplement til egenproduksjoner forankret i samiske verdier og samfunn, er et virkemiddel av unik verdi for samiske barns språk- og identitetsutvikling.	Bivnnuhis NRK mánáid- ja nuoraidprográmmaid sámegillii teksten ja/dahje dubben livččii earenoamáš mávssolaš sámi mánáid giella- ja identitehtahuksemii, lassin iešbuvttaduvvon prográmmaide mat leat vuođđuduvvon sámi árvvuide ja servodahkii.
NRK Sápmi erkjenner at de, i likhet med mange av dagens medier, ikke i tilstrekkelig grad lykkes med å nå den unge voksne målgruppen med relevant tilbud og innhold, og at de har utfordringer med å etablere seg som en foretrukken kanal blant de yngre målgruppene.	NRK Sápmi ja máŋga iežá mediat mieđihit ahte sii eai lihkostuva doarvái bures olahit nuorra rávisolbmuid relevánta fálaldagaiguin ja sisdoaluin, ja ahte sis leat hástalusat oažžut nuorat olahusjoavkku válljet sin kanála.
Dette er et forhold som også Medietilsynet har pekt på i både 2018 og 2017.	Dan lea maiddái Medietilsynet (mediabearráigeahčču) cuiggodan sihke 2018:s ja 2017:s.
Film og serier for barn og unge	Filmmat ja filbmaráiddut mánáide ja nuoraide
Behovet for samiske filmer og serier rettet mot barn og unge over hele Sápmi er stort, og tilbudet av samiske filmer er lite i forhold til etterspørsel og samfunnsbehov.	Dárbu sámi filmmaide ja filbmaráidduide oaivvilduvvon mánáide ja nuoraide miehtá Sámi lea stuoris, ja sámi filmmaid fálaldat lea unnán dan suktii go jearahallet ja go servodatdárbu lea.
Det er viktig at barn og unge har tilgang til samiske filmer og serier på samisk.	Lea dehálaš ahte mánát ja nuorat besset geahččat sámegielat filmmaid ja filbmaráidduid.
Gjennom samiske filmer og serier vil barn og unge lære språkene, fremme språkene og det vil også bidra til språkvalg for lek og samspill.	Sámegielat filmmaid ja filbmaráidduid čađa ohppet mánát ja nuorat giela ja ovddidit giela ja dat maid váikkuha giellaválljemii stohkosiid oktavuođas ja go servoša earáiguin.
Samiske filmer og serier for barn og unge er viktige og nødvendige, fordi samiske filmer, i motsetning til dubbinger og teksting av filmer, har et samisk innhold og et samisk perspektiv.	Sámi filmmat ja filbmaráiddut mánáide ja nuoraide leat dehálaččat ja dárbbašlaččat, go sámi filmmain lea sámi sisdoallu ja sámi perspektiiva, nu ii leat dubbejuvvon ja tekstejuvvon filmmain.
Samisk filmkultur tar opp, bearbeider og videreutvikler mange av de utfordringer samisk kultur og identitet står i når det gjelder fortid, nåtid og fremtid.	Sámi filbmakultuvra guorahallá, hábme ja viidásetovddida hástalusaid mat sámi kultuvrras ja identitehtas leat, sihke vássán áiggis, dálá áiggis ja boahtteáiggis.
Samisk film er dynamisk og levende filmkultur med varierte, nyskapende og dagsaktuelle fremstillinger av samisk kultur og identitet.	Sámi filmmat leat beaktilat ja ealli filbmakultuvra mas leat iešguđetlágan, ođđamállet ja áigeguovdilis ovdanbuktimat sámi kultuvrras ja identitehtas.
Samiske filmer og serier for barn og unge bidrar også til å spre kunnskap og informasjon om samisk språk, kultur og samfunnsliv til storsamfunnet.	Sámi filmmat ja filbmaráiddut mánáide ja nuoraide mielddisbuktet ahte máhttu ja diehtojuohkin sámi giela, kultuvrra ja servodaga birra leavvá viidábut stuoraservodagas.
Utfordringen er at produksjonstilskuddet for samiske serier og samiske filmer ikke står i samsvar med produksjonskostnadene.	Hástalus lea ahte buvttadandoarjja sámi filbmaráidduide ja sámi filmmaide ii govčča buvttadangoluid.
Raske endringer i mediefeltet	Mediasuorgi rievdá johtilit
Forskning viser at internett og mobil har fått en stadig viktigere betydning for nyhetsbrukere.	Dutkan čájeha ahte interneahtta ja mobiila leat dađistaga šaddan eanet deaŧaleabbon ođasgeavaheddjiide Norggas.
Inngangen til nyheter skjer også i høyere grad via sosiale medier – blant yngre mediebrukere har Facebook passert tv som viktigste medium for å holde seg oppdatert på nyheter og anses videre som langt viktigere enn radio og papiraviser.	Ođđasat bohtet maiddái eanet sosiála mediaid bokte – nuorat geavaheddjiid gaskkas lea Facebook šaddan deaŧaleabbon go TV ođasáššiid čuovvumis ja adnojuvvo dasto ollu deaŧaleabbon go rádio ja báberáviisa.
Bruken av lineære medieprodukter (papiraviser, tradisjonell radio og TV) har falt dramatisk over mange år, mens mobil nettbruk øker.	Lineára mediabuktagiid geavaheapmi (báberáviissat, árbevirolaš rádio ja TV) lea unnon issorasat máŋggaid jagiid badjel, go fas mobiila neahttageavaheapmi lassána.
Ifølge NRK Analyse er 9 av 10 på nett daglig, og 7 av 10 bruker mobilen på nett.	NRK analysa mielde leat ovccis logi olbmo gaskkas neahtas beaivválaččat, ja čiežas logi geavaheaddji gaskkas geavahit mobiila neahtas.
De samiske medieprodusentene henger generelt etter i den teknologiske utviklingen og bruker i liten grad mulighetene digitalisering gir.	Sámi mediabuvttadeaddjit leat oppalaččat bázahallan teknologalaš ovdáneamis ja geavahit unnán daid vejolašvuođaid maid digitaliseren addá.
Det er svært stor variasjon i hvor tilgjengelig samisk mediestoff er på internett.	Hui stuorra erohusat leat das man ollu sámi mediaávdnasat leat interneahtas.
En del av de større medieaktørene, som NRK Sápmi og Ávvir har en relativ stor satsing på digitale produkter, mens andre mindre aktører er lite tilgjengelige på nett, som for eksempel ungdomsmagasinet Š. De fleste av mediene som Sametinget gir støtte til har ikke utviklet et digitalt tilbud.	Stuorát mediaaktevrrat, nugo NRK Sápmi ja Ávvir áŋgiruššet viehka ollu digitála buktagiiguin, go fas eará unnit aktevrrat buvttadit unnán nehttii, nugo ovdamearkka dihtii nuoraidbláđđi Š. Eatnašiin dain mediain maidda Sámediggi addá doarjaga ii leat digitála fálaldat.
De samiske mediene bør få muligheten til å utvikle seg digitalt for å bedre brukervennlighet og tilgjengelighet på nye plattformer, spesielt de mediene som retter seg mot et yngre publikum.	Sámi mediat berrejit oažžut vejolašvuođa ovdánit digitaliseremiin vai geavaheddjiin livččii buoret vejolašvuohta ja beasašedje geavahit ođđa vuođđovuogádagaid, erenoamážit dat mediat mat barget nuoraid ektui.
Sametinget kan motivere til økt digitalisering og innovasjon ved å for eksempel opprette en egen støtteordning for medier som ønsker å gjennomføre prosjekter som handler om digitalisering og ny teknologi.	Sámediggi sáhttá movttiidahttit eanet digitaliserema ja innovašuvnna ovdamearkka dihtii nu ahte ásaha sierra doarjjaortnega mediaide mat háliidit čađahit prošeavttaid digitaliserema ja ođđa teknologiija ektui.
Flere aktører fra mediebransjen uttrykket ønske om at Sametinget i samarbeid med ulike medier, språkmiljøer, teknologiske miljøer og utdannings/forskningsmiljøer bidrar til å sette fart på utviklingen av ny teknologi.	Ollu aktevrrat mediasuorggis dovddahedje ahte Sámediggi ovttasbargguin eará mediaiguin, giellabirrasiiguin, teknologalaš birrasiiguin ja oahppo-/dutkanbirrasiiguin hoahpuha ođđa teknologiija ovddideami.
Et av forslagene er å arrangere konferanser der relevante teknologiske miljøer og andre både i og utenfor det samiske samfunnet deltar.	Okta evttohusain lea lágidit konferánssaid maidda relevánta teknologalaš birrasat ja earát sihke sámi servodagas ja dan olggobealde servet.
Sametinget kan også i denne sammenhengen invitere ulike medier, film og andre aktører til å diskutere mulige samarbeidsprosjekter der nyeknologi, innhold og strømmetjenester blir tematisert, samt medietilbud til samisk ungdom.	Sámediggi sáhttá maiddái dán oktavuođas bovdet sierra mediaid, filbma ja eará aktevrraid ságastallat vejolaš ovttasbargoprošeavttaid birra main ođđa teknologiija, sisdoallu ja neahttabálvalusat tematiserejuvvojit, ja mediafálaldat sámi nuoraid várás.
Overordnede mål for Sametingets mediepolitikk	Sámedikki mediapolitihka bajit mihttomearit
· Sametingets mediepolitikk bør ha som grunnleggende forutsetning å sikre rammebetingelsene for at samiske medier kan operere fritt og uavhengig, slik at de best mulig kan ivareta demokratiske prinsipper om informasjonsfrihet, ytringsfrihet og pressefrihet.	· Sámedikki mediapolitihkas berre leat vuođđoeaktun sihkkarastit rámmaeavttuid vai sámi mediat sáhttet doaibmat friddja ja sorjjasmeahttumit, nu ahte buoremus lági mielde sáhttet vuhtiiváldit demokráhtalaš diehtojuohkinfriddjavuođa, almmuhanfriddjavuođa ja preassafriddjavuođa.
· Sametingets mediepolitikk bør bidra til en styrket bruk av samiske språk.	· Sámedikki mediapolitihkka galgá váikkuhit dasa ahte sámegielaid geavaheapmi lassána.
· Sametingets mediepolitikk skal være en pådriver for fremtidsrettede løsninger som tilgjengeliggjør samisk medieinnhold til hele den samiske befolkningen, på tvers av landegrenser.	· Sámedikki mediapolitihkka galgá oččodit boahtteáigásaš čovdosiid mat dahket sámi mediasisdoalu eanet olahahtti olles sámi álbmogii, riikkarájáid rastá.
· Sametinget bør med sin mediepolitikk motivere til samfunnsengasjerende journalistikk og legge til rette for arenaer for samisk samfunnsdebatt.	· Sámediggi berre iežas mediapolitihkain movttiidahttit servodatáŋgirdahtti journalistihkkii ja láhčit arenavejolašvuođaid sámi servodatdigaštallamii.
Innsatsområder og tiltak	Áŋgiruššansuorggit ja doaibmabijut
Her følger forslag til tiltak i det videre arbeidet med samisk mediemangfold.	Dá lea evttohusat doaibmabijuide sámi mediamáŋggabealatvuođa bargui.
INNSATSOMRÅDE 1: Avsendermangfold	ÁŊGIRUŠŠANSUORGI 1: Sáddejeaddjiviidodat
· Opprette et forpliktende samarbeid mellom de samiske avdelingene hos de nordiske allmennkringkasterne (NRK, YLE og SVT/SR).	· Ásahit geatnegahtti ovttasbarggu sámi ossodagain davviriikkaid álbmotsáddehagain (NRK; YLE, SVT ja SR).
· Utrede opprettelse av en selvstendig nordisk samisk allmennkringkaster.	· Čielggadit iešheanalaš davviriikkalaš sámi álbmotsáddehaga ásaheami.
· Styrke eksisterende samiske aviser gjennom utvidet mediestøtte.	· Nannet dálá sámi aviissaid mediadoarjaga lasiheami bokte.
· Opprette en egen mediapott over budsjettet som retter seg mot digitaliseringsprosjekter, innovasjon og bruk av nye medier, og/eller prosjekter som ønsker å utføre undersøkende journalistikk.	· Ásahit bušehtii sierra mediaruhtaseahka mii manná digitaliserenprošeavttaide, innovašuvdnii ja ođđa mediaid geavaheapmái, ja/ dahje prošeavttaide maid ulbmil lea doaimmahit guorahalli journalistihka.
· Etablering av samisk medietilsyn i Norge, som overtar ansvaret med tildeling av mediestøtte til samiske medier og fører tilsyn om mediene oppfyller det samiske oppdraget.	· Ásahit sámi mediabearráigeahču Norgii, mii váldá badjelasas ovddasvástádusa juolludit mediadoarjaga sámi mediaide ja mii bearráigeahččá mediaid ahte dat ollašuhttet sámi doaimmaheami.
Det samiske medietilsynet kan også ha en rolle som et samisk PFU (Pressens Faglige Utvalg), eventuelt sikre samisk representasjon i eksisterende ordning	Sámi mediabearráigeahčus sáhttá maid leat rollan doaibmat sámi Preassa fágalávdegoddin (PFL), ja vejolaččat maid sihkkarastit sámi ovddasteami dálá ortnegis.
INNSATSOMRÅDE 2: Innholdsmangfold:	ÁŊGIRUŠŠANSUORGI 2: Sisdoalloviidodat:
· Samisk allmennkringkastingsplakat med tydelige oppdrag opprettes, også for å kunne evaluere en språklig, geografisk og sjangermessig bredde.	· Sámi álbmotsáddehatplakáhtta ásahuvvo, mas leat čielga doaimmat, maiddái danin vai sáhttá árvvoštallat gielalaš, geográfalaš ja šáŋŋerlaš girjáivuođa.
Kravene til det samiske innholdet i NRKplakaten må skjerpes slik at de kan måles.	NRK-plakáhttii fertejit čavgejuvvot gáibádusat sámi sisdollui nu ahte daid sáhttá árvvoštallat.
· Kommersielle allmennkringkastere forpliktes til å ha samisk programinnhold.	· Gávppálaš álbmotsáddehagat geatnegahttojuvvojit fállat sámi prográmmasisdoallu.
Det samiske innholdet må være konkret og tydelig, slik at man kan evaluere innholdet på en god måte.	Sámi sisdoallu ferte leat čielggas ja konkrehta, nu ahte sáhttá vuohkkasit árvvoštallat sisdoalu.
Motivasjonstiltak eller holdningskampanjer overfor øvrig presse for å sikre økt samisk innhold i deres dekning.	Movttiidahttindoaibmabijut dahje guottuidhábmejeaddji kampánnjat eará preassaid ektui, sihkkarastindihte eanet sámi sisdoalu sin sáddagiin.
· Mediestøtten utvides slik at samiske medier kan bygge opp sterke redaksjoner med lokalkontorer som kan lage et godt og bredt innhold til sitt publikum.	· Mediadoarjja viiddiduvvo nu ahte sámi mediat sáhttet hukset nanu doaimmahusaid mas leat báikkálaš kantuvrrat mat sáhttet buvttadit buori ja viiddis sisdoalu iežaset guldaleddjiide ja gehččiide.
· Skape fagarenaer for samiske medier interessert i digitalisering og innovasjon.	· Ásahit fágaarenaid sámi mediaide main lea beroštupmi digitaliseremii ja innovašuvdnii.
· Se nærmere på Sametingets direktestøtteordning til samiske medier og vurdere krav om innhold, sjanger, produksjon og formidling.	· Veardádallat Sámedikki njuolggodoarjjaortnega sámi mediaide ja árvvoštallat sisdoallo-, šáŋŋer, buvttadan- ja gaskkustangáibádusaid.
· Ta initiativ til økte bevilgninger til samiske filmer og serier for barn og unge.	· Oččodit eanet juolludemiid sámi filmmaide ja filbmaráidduide mánáide ja nuoraide.
INNSATSOMRÅDE 3: Bruksmangfold	ÁŊGIRUŠŠANSUORGI 3: Geavahanviidodat
· Iverksette tiltak som sørger for at samiske mediebrukere har tilgang til ulike medier.	· Bidjat johtui doaibmabijuid mat sihkkarastet sámi mediageavaheddjiide olaheami iešguđetlágan mediaide.
· Jobbe for et likeverdig samisk mediemangfold, der samiske brukere over hele landet har like god tilgang til medier uavhengig av geografi og språk.	· Bargat dan nala ahte háhkat ovttadássásaš sámi mediagirjáivuođa, mas sámi geavaheddjiin miehtá riikka lea lihka buorre vejolašvuohta olahit mediaid sorjjakeahttá geografiijas ja gielas.
· Systematiske vurderinger av et samisk mediemangfold og samiske medievaner opprettes og oppfølges.	· Systemáhtalaš árvvoštallan sámi mediamánggabealatvuođa ja sámi mediadábiin ásahuvvo ja čuovvuluvvo.
· Motivere til opprettelse og utvikling av digitale samiske mediealternativer til samiske barn og unge, på lik linje med nasjonale og internasjonale medietilbud.	· Movttiidahttit ásahit ja ovddidit digitála sámi mediavejolašvuođaid sámi mánáide ja nuoraide, mat leat seamma dásis go nationála ja riikkaidgaskasaš mediafálaldagat.
INNSATSOMRÅDE 4: Rekruttering og kunnskap	ÁŊGIRUŠŠANSUORGI 4: Rekruteren ja máhttu
· Søke samarbeid med Samisk høgskole og andre utdanningsinstitusjoner.	· Ohcalit ovttasbarggu Sámi allaskuvllain ja eará oahppoinstitušuvnnaiguin.
· Frembringe kunnskap/statistikk om samisk medieutvikling, mediebruk, mangfold, etc., som støtte og bakgrunn for ny samisk mediepolitikk.	· Ovddidit máhtu ja statistihka sámi mediaovddideami birra, mediageavaheami birra, girjáivuođa birra jna., doarjjan ja vuođđun ođđa sámi mediapolitihkkii.
· Rekruttering av samisk språk- og kulturkompetanse innenfor samiske og norske medier.	· Rekruteret sámi giella- ja kulturgelbbolašvuođa sámi ja dáčča mediain.
Journalistisk opplæring til samiskspråklige, potensielle nye skribenter, spesielt i lule- og sørsamisk område.	Journalisttalaš oahpahus sámegielagiidda, vejolaš ođđa čálliide, earenoamážit julev- ja lullisámi guovlluin.
· Initiere og motivere forskning som blant annet gir kunnskap om ulike mediers betydning for samisk samfunnsutvikling, samisk språk og kultur i forhold til majoritetsspråk og –kultur, endring av medievaner i den samiske befolkningen.	· Vuolggahit ja movttiidahttit dutkat oažžun dihte máhtu iešguđetlágan mediaid mearkkašumi birra sámi servodatovdáneapmái, sámi giela ja kultuvrra birra majoritehtagiela ja –kultuvrra ektui ja sámi álbmogat mediageavaheami rievdama birra sámi álbmogis.
· Utvikling av produksjonsmiljøer som dekker ulike sjangre	· Ovdanahttit buvttadanbirrasiid mat barget iešguđetlágan šáŋŋeriid siskkobealde.
Kunnskapsgrunnlag	Máhttovuođđu
Litteraturliste	Girjjálašvuohta
FNs erklæring om urfolks rettigheter	ON álgoálbmotvuoigatvuođaid julggaštus
Norges Offentlige utredninger, NOU 2016: 18. Hjertespråket.	Norgga Almmolaš Čielggadeapmi, NAČ 2016:18. Váibmogiella.
Forslag til lover, tiltak og ordninger for samiske språk.	Láhkaevttohusat, doaibmabijut ja ortnegat sámi gielaide.
Regjeringens handlingsplan for samiske språk 2009-2016	Ráđđehusa doaibmaplána sámi gielai várás 2009-2016
Sametingets budsjett 2018	Sámedikki 2018 bušeahtta
Sametingsmelding om samisk språk (2012)	Sámediggedieđáhus sámi giela birra (2012)
Sametingets årsmelding 2010	Sámedikki 2010 jahkedieđáhus
Sámi Journalisttaid Searvi / SJS (2018), Årsmøteuttalelse 2018	Sámi Journalisttaid Searvi / SJS (2018), jahkečoahkkincealkámuš 2018
Nettartikler	Neahttaartihkkalat
Deltakerliste fra innspillsmøtene	Oasseváldit gulaskuddančoahkkimiin
Innspillsmøte i Karasjok, 8. oktober 2018:	Gulaskuddančoahkkin Kárášjogas golggotmánu 8.b.2018:
Innspillsmøte i Kautokeino, 12. oktober 2018:	Gulaskuddančoahkkin Guovdageainnus golggotmánu 12.b.2018:
Inviterte aktører	Bovdejuvvon aktevrrat
Nuorttanaste Ungdomsmagasinet Š Iđut forlag Sámis Bårjås NuorajTV Ávvir Medialinja ved samisk videregående skole, Karasjok Internasjonalt samisk filminstitutt (ISFI) HighNorth news, Nord universitet Sett nordfra.	Nuorttanaste Nuoraidmagasiidna Š Iđut lágádus Sámis Bårjås NuorajTV Ávvir Medialinnjá Sámi joatkkaskuvllas Kárášjogas Internasjonalt samisk filminstitutt (ISFI) HighNorth news, Nord universitet Sett nordfra.
Skriftlige innspill	Čálalaš gulaskuddancealkámušat
NRK Sápmi Daerpies Dierie Iđut	NRK Sápmi Daerpies Dierie Iđut
Merknad 1 - Senterpartiet, representant Elisabeth Erke De siste ukers hendelser hvor så å si alle kommunikasjonslinjer som mobil, fiber og DAB nett lå nede i Finnmark, viser at det i dag ikke er tilfredsstillende.	Sámedikki dievasčoahkkin - 058/18 Mearkkašupmi 1 - Guovddášbellodat, áirras Elisabeth Erke Maŋimus vahkkuid dáhpáhusat goas meastta buot gulahallanlinját nu go mobiilaneahta, fiberfierpmádat ja DAB eai doaibman Finnmárkkus, de čájeha dat ahte odne eai leat dát doarvái buorit.
Media har en sentral rolle også som informasjons- og kommunikasjonskanal.	Medias lea guovddáš rolla maiddái diehtojuohkin- ja gulahallankanálan.
For samfunnssikkerhet og beredskap vil vi ha behov for stabile kommunikasjonskanaler.	Servodatsihkarvuođa ja gearggusvuođa dihte lea mis dárbu sihkkaris gulahallankanálaide.
Media må fortsatt ivareta sin varslingsrolle i forhold til sikkerhet og beredskap.	Media ferte ain vuhtiiváldit iežas dieđihanrolla sihkarvuođa ja gearggusvuođa ektui.
Sårbarheten i forhold til teknologiutvikling bør også ha fokus på VHF og FM nettet.	Teknologiijaovdáneami rašesvuhtii ferte maid leat fokus sihke VHF ja FM fierpmádagain.
Samiske samfunn og folk som ferdes alene på vidda, i skogen eller på havet fortjener sikkerhet og trygghet på lik linje med andre deler av landet.	Sámi servodagat ja olbmot geat vánddardit okto meahcis dahje meara nalde, ánssášit maid sihkarvuođa ja oadjebasvuođa seamma ládje go eará guovlluin Norggas.
Viser til Forskrift om tilskudd til samiske aviser 1.Formål Tilskuddet til samiske aviser og samisk språklige avissider skal legge til rette for demokratisk debatt, meningsdanning og språkutvikling i det samiske samfunnet.	Mii čujuhit doarjagiid láhkaásahussii sámi aviissaide 1. Ulbmil Doarjja sámi aviissaide ja sámegielat aviisasiidduide galget láhčit dili demokráhtalaš digaštallamii, oaivilhábmemiidda ja giellaovddideapmái sámi servodagas.
§7 Kultur- og kirkedepartementet fastsetter fordelingen av bevilgningen over kap. 335, post 75 til henholdsvis produksjonstilskudd, tilskudd til produksjon av avissider på lule- og sørsamisk og eventuelle øremerkede tilskudd.	§7 Kultur- ja girkodepartemeanta mearridit juolludemiid juohkima kap. 335:s poasta 75, mat mannet buvttadandoarjagii, doarjagiidda ráhkadit aviisasiidduid julev- ja lullisámegillii ja vejolaš earenoamážit várrejuvvon ruđain.
Tilskuddet til lulesamiske og sørsamiske sider kan utgjøre til sammen inntil 4 prosent av årets bevilgning på posten.	Doarjja julev- ja lullisámi siidduide sáhttet oktiibuot leat gitta 4 % rádjái jagi juolludemiin dán poasttas.
Tilskudd til avissider på lule- og sørsamisk Tilskudd til avissider på lule- eller sørsamisk ytes til avis som utgis i eller har en betydelig dekning innenfor de lule- eller sørsamiske kjerneområdene.	Doarjja aviisasiidduide julev- ja lullisámegillii Doarjja aviisasiidduide julev- ja lullisámegillii juolluduvvojit aviissaide mat almmuhuvvojit dahje gokčet buori muddui julev- ja lullisámi váldoguovlluid.
Det er ikke noe krav at avisen kan defineres som samisk avis etter forskriftens § 3.	Ii leat gáibádus ahte aviisa sáhttá definerejuvvot sámi aviisan 3. § mielde.
For øvrig gjelder vilkårene i § 4 og § 5.	Muđui gustojit eavttut 4. ja 5. §:in.
Tilskuddet beregnes ut fra antall utgivelser multiplisert med antall sider med egenprodusert nyhets- og aktualitetsstoff på lule- eller sørsamisk	Doarjja meroštallojuvvo almmuhemiid logu mielde ja dan geardu iežasbuvttaduvvon siidologuin ođas- ja áigeguovdilis áššiin julev- ja lullisámegillii.
Dette medlemmet mener denne medieforskriften bidrar til å undergrave de overordnede målsetninger og formålet med hele forskriften.	Dán lahtu mielas dát medialáhkaásahus lea mielde heađušteame bajit mihttomeriid ja ulbmila olles láhkaásahusas.
Skal man oppnå formålet om en demokratisk, meningsdanning og språkutvikling i hele det samiske samfunnet, så må Sametinget være en premissleverandør for at dette skal oppfylles.	Jus galgat olahit ulbmila oažžut demokráhtalaš, oaivilhuksema ja giellaovddideami miehtá sámi servodahkii, de ferte Sámediggi leat premissaaddi nu ahte dát ollašuvvá.
Medietilskuddet, som fås i sin helhet av Ságat og Ávvir, bør fordeles etter en annen kostnadsnøkkel enn 4% regelen nedsatt i forskriften.	Mediadoarjja, maid Ságat ja Ávvir ožžot ollásit, ferte juhkkojuvvot eará gollomeroštallama mielde go 4 % njuolggadusa mielde mii lea biddjon láhkaásahussii.
De samiske avisene Ávvir og Ságat skal i teorien dekke samiske miljøer i hele Norge, men klarer ikke å favne om alt.	Sámi aviissat Ávvir ja Ságat galget teorehtalaččat gokčat sámi birrasiid miehtá Norgga, muhto eai ole buot sajiid gokčat.
Konsekvensen av nåværende forskrift er at Ságat og Ávvir ikke har journalister i lule- eller sørsamisk område (sør for Ofotfjorden), ei heller kontorer.	Váikkuhus dálá láhkaásahusas lea ahte Ságat-aviissas ja Ávviris eai leat journalisttat julev- ja lullisámi guovlluin (lullelis Ofuohta-vuona), eai ge dain leat kantuvrrat doppe.
Resultatet av dette er at det sjelden skrives fra lule- og sørsamisk område i disse avisene.	Boađus lea ahte hárve čállojuvvo julev- ja lullisámi guovlluin dáidda aviissaide.
Og aldri skrives på lule- eller sørsamisk språk.	Ii ge goasse čállojuvvo julev- dahje lullisámi gillii.
Som sametingsrepresentanter er det en svakhet å ikke vite om saker og problemstillinger som er i hele det samiske samfunnet.	Sámediggeáirrasin lea váivi go ii dieđe áššiid ja váttisvuođaid birra mat leat miehtá sámi servodagaid.
Dette kan føre til at bl.a demokratisk debatt, prosesser og politiske beslutninger på Sametinget blir svekket, og i verste fall besluttet på bakgrunn av manglende kunnskaper.	Dát sáhttá mielddisbuktit ahte omd. demokráhtalaš digaštallamat, proseassat ja politihkalaš mearrádusat Sámedikkis návccahuvvet, ja vel vearrát, mearriduvvojit váilevaš máhtu haga.
Samisk presse driver ikke like god kritisk journalistikk på mindre samiske grupperinger som sjøsamer, lulesamer og sørsamer.	Sámi preassa ii čađat lihka buori kritihkalaš journalistihka unnit sámi joavkkuid birra, nu go mearrasámiid, julevsámiid ja lullisámiid birra.
Mediebildet domineres i stor grad av temaer som reindrift og innlandsproblematikk og det mangler generelt spennvidde i det samiske nyhetsbildet.	Mediagovas lea eanas fáttáid birra nu go boazodoalu birra ja siseatnanváttisvuođaid birra ja váilu obbalaččat viiddisgeahčastat sámi ođasáššiin.
En annen stor utfordring i spesielt sørsamisk- og lulesamisk språkområde, er at det er begrenset tilgang på samiskspråklige, fagutdannende journalister/skribenter.	Eará stuora hástalus earenoamážit lulli- ja julevsámi giellaguovlluin, lea ahte lea ráddjejuvvon man olu sámegielat fágaoahppan journalisttat/ čállit gávdnojit.
Flere av mediene som publiserer innhold på lule- og sørsamisk, har erfart at det kan være krevende å finne journalister og bidragsytere som behersker språkene.	Eanet mediat mat almmuhit julev- ja lullisámi sisdoalu, leat vásihan ahte sáhttá leat váttis gávdnat journalisttaid ja čálliid mat hálddašit giela.
Mange er avhengig av å kjøpe oversettertjenester for å kunne tilby innhold på disse språkene.	Ollu mediat fertejit oastit jorgalanbálvalusaid vai sáhttet fállat sisdoalu dáidda gielaide.
Her pekes det på to ulike tiltak, der det ene handler om et lengre utdanningsløp, mens det andre tiltaket dreier seg om kursing og lignende over en kortere periode.	Dás čujuhuvvo guovtti goabbatlágan doaibmabijuide, mas vuosttažis lea sáhka guhkit oahppoáiggis, ja nubbi doaibmabidju fas lea kursema birra ja dakkáriid, oanehit áiggi badjel.
Bransjen etterlyser initiativ fra Sametinget og samiske utdanningsinstitusjoner, gjerne i samarbeid, som tar sikte på å utdanne flere samiskspråklige journalister i alle de samiske språkene, og/eller sørge for faglig påfyll i form av kortere workshops, egne fagdager om og for samisk media og andre lignende journalistiske kurs.	Suorgi ohcala vuolggaheami Sámedikkis ja sámi oahppoásahusain, áinnas ovttasbarggu bokte, mat barget dan nala ahte oahpu láhčit oažžut eanet sámegielat journalisttaid buot sámi gielain ja/ dahje bargat dan nala ahte sii ožžot fágalaš lassioahpu nu go oanehit workshopaid bokte, sierra fágabeivviin sámi mediaid birra ja daid váste, ja eará sullasaš journalisttalaš kurssaid.
Disse kan rette seg mot samiskspråklige som er potensielle skribenter, men som mangler fagkunnskap.	Dáid sáhttá hábmet nu ahte heivejit sámegielagiidda mat sáhttet ja máhttet čállit, muhto geain váilu fágaoahppu.
Fra Handlingsplan for samiske språk - status 2011 – 2013 er det grunnlag for å stille spørsmål om Sametinget selv har bidratt til en urettferdig fordeling av medietilskuddet, basert på følgende;	Sámegielaid doaibmaplána stáhtusis 2011-2013 lea vuođđu jearrat lea go Sámediggi ieš láhčán dili vuoigatmeahttun juohkiimii mediadoarjagis, go dát leat vuođđun; Doaibmabidju 70 Sámi aviissat – eanet lulli- ja julevsámegiela geavaheapmi.
Ansvarlig: Kulturdepartementet Mulighetene for større språklig differensiering i tilskuddsordningen for samiske aviser ble utredet av Medietilsynet, og en rapport ble sendt på høring 25. august 2009.	Ovddasvástideaddji: Kulturdepartemeanta. Vejolašvuođat hábmet stuorit ceahkkálastima doarjjaortnegiin sámi aviissaide guorahallojuvvui Mediaáittardeaddjis, ja raportta sáddejuvvui gulaskuddamii borgemánu 25.b. 2009.
I rapporten gikk tilsynet imot språklig differensiert beregning av støtte eller andre språkkrav.	Raportii vuosttalda áittardeaddji gielalaš ceahkkálastima mielde meroštallat doarjaga dahje eará giellagáibádusaid vuostá.
Tilsynet foreslo imidlertid at de språkpolitisk begrunnede elementene i støtteordningen (i praksis tilskuddet til produksjon av avissider på lule- eller sørsamisk i norske lokalaviser) skulle tas ut av pressestøtten og overføres til Sametinget.	Áittardeaddji evttohii baicca ahte giellapolitihkalaččat ákkastallojuvvon áššit doarjjaortnegiin (duohta dilis doarjja buvttadit aviisasiidduid julev- dahje lullisámegillii dáčča báikkálaš aviissaide) galget váldot eret preassadoarjagis ja sirdojuvvot Sámediggái.
Forslaget fikk bred støtte i høringen.	Dán evttohusa dorjo oallut gulaskuddancealkámušat.
I brev til departementet 27. oktober 2010 meldte Sametinget at de, bl.a. på bakgrunn av drøftinger med de samiske avisene, likevel ikke ønsket endringer i regelverket, jf. også Sametingets årsmelding for 2010 kap. 4.15 Medietilbud.	Sámedikki reivves departementii golggotmánu 27.b.2010 dieđihii Sámediggi ahte dat earret eará gulahallama vuođul sámi aviissaiguin, eai dan dihte hálit rievdademiid njuolggadusain, gč. maiddái Sámedikki 2010 jahkedieđáhusa kap. 4.15 mediafálaldagat.
Departementet har etter dette lagt til grunn at det ikke er grunnlag for å gå videre med dette konkrete tiltaket.	Departemeanta lea dan maŋŋil bidjan vuođđun ahte ii leat vuođđu joatkit viidáseappot dáinna konkrehta doaibmabijuin.
Kulturdepartementet viser likevel til at det innenfor tilskuddsordningen for samiske aviser er innført et særlig tilskudd til produksjon av avissider på lule- og sørsamisk.	Kulturdepartemeanta čujuha aŋkke ahte doarjjaortnega siskkobealde sámi aviissaide lea biddjon earenoamáš doarjja buvttadit áviisasiidduid julev- ja lullisámegillii.
Ordningen er begrunnet nettopp i et ønske om å styrke medietilbudet på disse språkene.	Ortnega ákkastallan lea juste dat ahte háliidit nannet mediafálaldaga dáidda gielaide.
I 2011 mottok Lokalavisa NordSalten (lulesamisk) og Snåsningen (sørsamisk) henholdsvis 546 000 og 374 400 kroner i tilskudd etter denne ordningen.	2011:s oaččui báikkálaš aviisa NordSalten (julevsámi guovllus) 546 000 ruvnno ja Snåsningen (lullisámi guovllus) 374 000 ruvnno doarjaga dán ortnega bokte.
Sametingets årsmelding for 2010, kapittel 4.15 Medietilbud «I den forbindelse understreket Sametinget at det fortsatt må skje en styrking og utvikling av mediatilbudet på lule- og sørsamisk.	Sámedikki 2010 jahkedieđáhusas, kap. 4.15 Mediafálaldagat “dán oktavuođas deattuha Sámediggi ahte lea ain ollu mii ferte buoriduvvot nu ahte nanne ja ovddida mediafálaldaga julev- ja lullisámegillii.
Medlemmet fra Høyre mener at Sametinget må være en pådriver for at medietilskuddet endres etter en annen fordelingsnøkkel og krav til samiske medier om å dekke nyhetsbilder fra hele det samiske samfunnet, og ikke bare deler av den.	Olgešbellodaga áirasa mielas ferte Sámediggi leat ovddasduvdi nu ahte mediadoarjja rievdaduvvo eará juohkinčovdosa bokte ja gáibádusaid mielde sámi mediaide ahte galget doaimmahit ođasáššiid miehtá sámi servodagaid birra, ii ge dušše osiid das.
Dette for å oppnå formålet om å legge til rette for demokratisk debatt, meningsdanning og språkutvikling i det samiske samfunnet.	Dát ferte dahkkot jus galgat oažžut demokráhtalaš digaštallama, oaivilhuksema ja giellaovddideami sámi servodahkii
Medlemmet mener også at dersom Sametinget overtar medietilsynet, så kan det styrke de små samiske områdene.	Áirras oaivvilda maid ahte jus Sámediggi váldá badjelasas mediabearráigeahču, de sáhttá dat buorrin leat smávva sámi guovlluide.
Men det forutsettes først og fremst at Sametinget selv ønsker å ta det ansvaret med å sikre likeverd mellom samiske språk.	Muhto dat eaktuda ovddemusat ahte Sámediggi ieš háliida váldit dán ovddasvástádusa badjelasas, sihkkarastit ovttaárvosašvuođa sámi gielaid gaskka.
Saken fremlagt 04.12.18 kl. 15.55.	Ášši ovddideapmi 04.12.18 dii. 15.55.
Debatt 07.12.18 kl. 09.05	Debáhtta 07.12.18 dii. 09.05
Votering Det ble ikke votert over saken	Jienasteapmi Dán áššis ii jienastuvvon.
Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Sametinget har drøftet Sametingsrådets redegjørelse om samiske medier.	DC - Mearrádus: Sámediggi lea digaštallan Sámediggeráđi čilgehusa sámi mediaid birra.
Redegjørelsen er vedlagt protokollen.	Čilgehus lea mielddusin čoahkkingirjjis.
Saken avsluttet 07.12.18 kl. 10.45	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 07.12.2018 dii. 10.45
Ášši/Sak 059/18	Ášši 059/18
Sametingets plenum Dato: 04.12.2018-07.12.2018	Sámedikki dievasčoahkkin 04.12.2018-07.12.2018
Sametingsrådets likestillingspolitiske redegjørelse om seksuell orientering og kjønnsidentitet	Sámediggeráđi dásseárvopolitihkalaš čilgehus seksuála soju ja sohkabealleidentitehta birra
Arkivsaknr. 18/4405	Áššenr. 18/4405 Mildosat
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets likestillingspolitiske redegjørelse om seksuell orientering og kjønnsidentitet	Sámediggeráđi dásseárvopolitihkalaš čilgehus seksuála soju ja sohkabealleidentitehta birra
Innledning	Álgu
Sametingets handlingsplan for likestilling 2009-2013 har dannet grunnlaget for sametingsrådets arbeidet med seksuell orientering og kjønnsidentitet i Sametinget de siste årene.	Sámedikki doaibmaplána 2009-2013 dásseárvvu birra lea leamaš vuođđun seksuála soju ja sohkabealidentitehta bargui Sámedikkis maŋimuš jagiid.
Virkeperioden for denne handlingsplanen er gått ut.	Dan doaibmaplána doaibmanáigodat lea dievvan.
I 2015 ble derfor sametingsrådets redegjørelse om kjønnslikestilling utarbeidet der holdninger til lesbiske og homofile samer er et av punktene som det fokuseres særskilt på.	Danne ráhkaduvvui 2015:s sámediggeráđi čilgehus sohkabealledásseárvvu birra gos guottut lesba ja homofiila sápmelaččaide lea okta dain čuoggáin mat čalmmustuvvojit earenoamážit.
Denne redegjørelsen er en del av prosessen mot en ny sametingsmelding om likestilling.	Dát čilgehus lea oassin proseassas mas áigumuššan lea ođđa sámediggedieđáhus dásseárvvu birra.
Likestilling er kjernen i Sametingets virksomhet.	Dásseárvu lea guovddážis Sámedikki doaimmas.
Vi jobber for at den samiske befolkningen har samme rettigheter og muligheter som befolkningen for øvrig.	Min barggu áigumuššan lea ahte sámi álbmogis galget leat seamma vuoigatvuođat ja vejolašvuođat go álbmogis muđui.
Som samer er vi en minoritet og vi vet hva det innebærer å være i mindretall.	Sápmelažžan mii leat minoritehtan ja diehtit maid mearkkaša leat unnitlogus.
Astri Dankertsen skriver i sin ph.d. avhandling fra 2016 at «[N]år norsk er det som oppfattes som normalt og nøytralt, innebærer dette at man som samisk stikker seg ut, i kraft av å være annerledes.	Astri Dankertsen čállá iežas 2016 ph.d. dutkamušas ahte «Go dáru lea dat mii adnojuvvo dábálažžan ja neutrálan, de dat mearkkaša ahte sápmelažžan olmmoš sierrana earáin go lea earalágan.
Denne opplevelsen av annerledeshet er noe som subjekter blir nødt til å håndtere sosialt og affektivt.».	Dát earaláganvuođa dovdu lea juoga maid subjeavttat fertejit hálddašit sosiálalaččat ja affektiivalaččat».
Hun viser videre til ekstraarbeidet ved å tilhøre en minoritetsgruppe og det ubalanserte maktforholdet som man gjerne befinner seg i når man tilhører en minoritet, og det nødvendige, men gjerne totalt usynlige ekstraarbeidet som det medfører.	Son čujuha viidásabbot liigebargui mii čuovvu olbmo go gullá minoritehtajovkui ja dássekeahtes fápmodillái masa dávjá lea gártan go gullá minoritehtii ja dárbbašlaš, muhto dávjá áibbas oaidnemeahttun liigebargui maid dat mielddisbuktá.
Dette merarbeidet går ut på hvordan man håndterer og artikulerer sin egen annerledeshet, og hvordan man forsøker å passe inn i et samfunn som ofte er definert av en majoritetsbefolkning som ikke kjenner så godt til hva det vil si å være samisk i dagliglivet.	Dát liigebargu lea dan birra mo olmmoš hálddaša ja artikulere iežas earaláganvuođa, ja dan birra mo iežas geahččala heivet servodahkii maid dávjá majoritehtaálbmot lea defineren, mii beare bures ii dieđe mo árgabeaivvis lea sápmelažžan leat.
Minoriseringens merarbeid er en måte å beskrive den formen for undertrykkelse som ikke er direkte diskriminering, men som likevel kan oppleves som belastende for dem som opplever det i dagliglivet.	Minoriserema liigebargu lea okta vuohki mo sáhttá čilget dan badjelgeahččanvuogi mii ii leat njulgestaga vealaheapmi, muhto mii liikká sáhttá leat noađđin daidda geat árgabeaivvis dan vásihit.
Mye av dette handler ikke nødvendigvis om eksplisitt diskriminering eller mobbing.	Dás ii dárbbaš leat sáhka eksplisihtta vealaheamis dahje givssideamis.
Det kan like gjerne være eksotifisering, mistenksomhet eller en opplevelse av eksklusjon, samt å ikke bli tatt på alvor.	Sáhttá seamma bures leat eksotifiseren, balaheapmi dahje olgguštandovdu, dahje ahte ii leat áktejuvvon.
Samisk etnisitet og seksuell orientering kan utgjøre en samvirkende diskriminering.	Sámi etnisitehta ja seksuála sodju sáhttet dagahit ovttasdoaibmi vealaheami.
Å være en "minoritet i minoriteten" kan bety mobbing og diskriminering både på grunn av samisk etnisitet, og på grunn av seksuell orientering.	Dat ahte leat «minoritehta minoritehtas» sáhttá mearkkašit givssideami ja vealaheami sihke sámi etnisitehta geažil ja maid seksuála soju geažil.
For enkelte kan samfunnets syns på lhbtq-personer lede til en følelse av å måtte velge mellom å leve ut sin seksuelle orientering, eller å leve som en del av det samiske samfunnet.	Muhtumiidda sáhttá servodaga oaidnu LHBTQ-olbmuide dagahit dakkár dovddu ahte fertejit válljet iežaset seksuála soju mielde eallit dahje eallit oassin sámi servodagas.
Et likestilt samisk samfunn med like rettigheter og muligheter for alle, er et overordnet mål for Sametinget.	Dásseárvosaš sámi servodat mas leat seamma vuoigatvuođat ja vejolašvuođat buohkaide lea Sámedikki bajimuš mihttomearri.
I denne sammenheng blir inkludering og arbeid mot diskriminering og ekskludering et viktig mål.	Dan oktavuođas lea inkluderen ja bargu vealaheami ja olggušteami vuostá deaŧalaš mihttomearri.
Mål:	Mihttomearri:
Bidra til likestilling og hindre diskriminering.	Leat mielde dásseárvvu ovddideamen ja vealaheami heađušteamen.
Status	Stáhtus
Diskriminering	Vealaheapmi
I en artikkel om selvopplevd diskriminering av samer i Norge fremgår det at mange rapporterer om ulike former for selvopplevd diskriminering.	Artihkkalis sápmelaččaid iežaset vásihan vealaheami birra Norggas oidno ahte máŋggas muitalit iešguđetlágan vealahanvugiid birra maid ieža leat vásihan.
Omtrent 1 av 5 opplevd diskriminering.	Sullii 1 olmmoš 5 olbmos lea vásihan vealaheami.
Omtrent en tredjedel av dem som har blitt diskriminert sier diskrimineringen har skjedd de siste to årene.	Sullii goalmmádas sis geat leat vealahuvvon muitalit ahte vealaheapmi lea dáhpáhuvvan guokte maŋimuš jagi.
Samer med sterk samisk tilknytning bosatt i typiske samiske minoritetsområder rapporterer den høyeste forekomsten av diskriminering, både skjedd før og siste to årene.	Sápmelaččat geain lea nana sámi gullevašvuohta ja orrot dábálaš sámi minoritehtaguovlluin raporterejit eanemus vealaheami, sihke maŋimuš guokte jagi dáhpáhuvvan ja ovdal dan.
Den vanligste formen for diskriminering som ble rapportert av samer var etnisk diskriminering, etterfulgt av diskriminering på grunn av kjønn og geografisk tilhørighet.	Dábáleamos vealahanvuohki maid sápmelaččat raporterejedje lei čearddalaš vealaheapmi, dasto vealaheapmi sohkabeali ja eanandieđalaš gullevašvuođa geažil.
Samer opplever diskriminering på flere arenaer.	Sápmelaččat vásihit vealaheami máŋgga arenas.
Den mest vanlige arenaen er på skolen, i arbeidslivet og i lokalsamfunnet.	Dábáleamos arenat leat skuvla, bargoeallin ja lagas servodat.
Videre rapportere mange samer å ha blitt møtte med krenkelser i møte med det offentlige, på internett og når går i butikken eller ved restaurantbesøk.	Dasto ollu sápmelaččat raporterejit ahte leat loavkašuvvan go sis lea leamaš oktavuohta almmolašvuođain, go leat interneahtas ja go fitnet gávppis dahje restauránttas.
Samer har opplevd/opplever i langt større grad diskriminering fra medelever/studenter, lærere/andre ansatte på skolen, arbeidskollegaer, offentlige tjenestemenn, annen etnisk gruppe enn dem selv (majoritetsbefolkningen), ukjente personer og samme etniske gruppe som dem selv (andre samer) enn majoritetsnordmenn.	Sápmelaččat leat vásihan ja vásihit ain ollu eambbo go majoritehtanorgalaččat ahte eará oahppit/studeanttat, oahpaheaddjit/skuvlla eará bargit, bargoskihpárat, almmolaš bargit, eará čearddalaš joavku go masa ieža gullet (majoritehtaálbmot), amas olbmot ja seamma čearddalaš joavku go masa ieža gullet (eará sápmelaččat) vealahit sin.
Selv om mange samer opplever å ha blitt diskriminert, er det få samer som melder saker inn til Likestillings og diskrimineringsombudet (LDO).	Vaikke vel ollu sápmelaččat vásihitge vealaheami, de leat unnán sápmelaččat geat dieđihit áššiid Dásseárvo- ja vealahanáittardeaddjái (DVA).
Bare 1.8% (45 personer) av dem som rapporterte å ha blitt diskriminert som hadde vært i kontakt med LDO.	Dušše 1,8 % (45 olbmo) sis geat raporterejedje ahte ledje vealahuvvon lei leamaš oktavuohta DVA:in.
Årsaken til at samer som blir diskriminert ikke tar kontakt med LDO for å få hjelp kan være knyttet til mange årsaker.	Sivvan dasa go sápmelaččat geat vealahuvvojit eai váldde oktavuođa DVA:in oažžun dihte veahki sáhttet leat máŋga.
En av disse kan være knyttet til samiske normer og tradisjoner, der man skal fremstå som sterk og ikke søke hjelp utenfor familien når man møter motgang.	Okta sivva sáhttá guoskat sámi norpmaide ja árbevieruide, gos galgá gievran čájehit ja ii galgga veahki ohcat bearraša olggobealde go vuostegieđa vásiha.
En annen årsak til at samer ikke søker hjelp angående selvopplevd diskriminering kan være knyttet til kulturelle og språklige barrierer.	Eará sivva dasa go sápmelaččat eai oza veahki vealaheami geažil maid leat vásihan sáhttá guoskat kultuvrralaš ja gielalaš barriearaide.
Samtidig så viser undersøkelser at LHBTQ-personer opplever mer diskriminering enn befolkningen for øvrig:	Seammás čájeha iskamuš ahte LHBTQ-olbmot vásihit eanet vealaheami go álbmot muđui:
På den bakgrunn kan det være grunn til å anta at LHBTQ-personer med samisk bakgrunn opplever mer diskriminering enn befolkningen for øvrig, og også innad i forhold til LHBTQ-personer uten samisk bakgrunn.	Danne sáhttá leat sivva jáhkkit ahte LHBTQ-olbmot geain lea sámi duogáš vásihit eanet vealaheami go álbmot muđui, ja maid siskkáldasat LHBTQ-olbmuid ektui geain ii leat sámi duogáš.
Når man ser på en annen minoritet i det samiske samfunnet så viser levekårsundersøkelser blant samer med utviklingshemming at personer med utviklingshemming med samisk bakgrunn opplever mer diskriminering enn personer med utviklingshemming uten samisk tilhørighet.	Go veardida eará minoritehta ektui sámi servodagas, de čájehit birgenlági iskamušat doaimmashehttejuvvon olbmuid gaskka geain lea sámi duogáš ahte vásihit eanet vealaheami go doaimmashehttejuvvon olbmot geain ii leat sámi duogáš.
Poenget her er imidlertid at det mangler forskning på dette området.	Váldo ášši dás lea dattege dat ahte váilu dutkamuš dán suorggis.
Vi har svært lite kunnskap om LHBTQ-personer med samisk tilhørighet.	Mis leat hui unnán dieđut LHBTQolbmuid birra geain lea sámi duogáš.
Levekår	Birgenláhki
Forskningsrapporter forteller om bedre levekår for lesbiske og homofile i dag enn for ti og tjue år siden, og holdningene overfor LHBTQ-personer blir stadig mer positive.	Dutkanraporttat muitalit ahte lesbain ja homofiillain lea buoret birgenláhki dál go logi ja guoktelogi jagi dás ovdal, ja guottut LHBTQ-olbmuide šaddá dađistaga eanet positiiva.
Likevel vet vi at det for mange fortsatt byr på utfordringer å være LHBTQ.	Lihkká diehtit ahte ollugiidda lea ain hástalus leat LHBTQ.
Fremdeles er det LHBTQ-personer som føler at de må skjule sin identitet, levekårene er på flere områder gjennomsnittlig dårligere, og selvmordstallene er bekymringsfulle.	Leat ain LHBTQ-olbmot geat dovdet ahte fertejit čiegadit iežaset identitehta, ahte ollu surggiin lea gaskamearálaš birgenláhki heajut, ja ahte iešsoardinlogut sakka vurjet..
Blant homofile og lesbiske er andelen som har forsøkt å ta sitt eget liv mer enn dobbelt så høy som blant heterofile, og enda høyere for bifile.	Homofiillaid ja lesbaid gaskka lea sin lohku geat leat iežaset soardit geahččalan badjel beali stuorát go heterofiillaid gaskka, ja lea ain stuorát bifiillaid gaskka.
Større grad av psykisk uhelse gjelder for alle de ikkeheterofile gruppene, særlig for unge under 30 år.	Buot joavkkuin geat eai leat heterofiila leat eanet psyhkalaš dávddat, earenoamážit vuollel 30 jagi nuoraid gaskka.
På tross av positiv utvikling, har så mange som 19 % av bifile kvinner, 12 % av lesbiske, 11 % av bifile menn og 10 % av homofile menn rapportert om selvmordsforsøk.	Vaikke vel leage leamaš positiivvalaš ovdáneapmi, de leat nu ollugat go 19 % bifiila nissonat, 12 % lesbat, 11 % bifiila albmát ja 10 % homofiilla albmát raporteren ahte leat iežaset geahččalan soardit.
Andelene blant heterofile kvinner og heterofile menn ligger på 5-6 %.	Heterofiila nissoniid ja albmáid gaskka lea dát lohku 5-6 %.
Trakassering og mobbing av LHBTQ-personer i skole og utdanning: I Anderssen og Malteruds levekårsundersøkelse fra 2013 ble respondentene spurt om de har blitt trakassert på studiestedet minst en gang i løpet av de siste 12 månedene, og hvem de opplever å ha blitt trakassert av.	LHBTQ-olbmuid vuortnuheapmi ja givssideapmi skuvllas ja oahpahusas: Anderssena ja Malteruda birgenlági iskkadeamis 2013:s jerre respondeanttain leatgo oahppobáikkis vuortnuhuvvon unnimusat oktii maŋimuš 12 mánu, ja geat dat ledje geat sin mielas vuortnuhedje.
Det var flest blant homofile menn som oppga at de hadde blitt mobbet av medstudenter og lærere.	Homofiila albmáid gaskka ledje eanemusat geat muitaledje ahte eará studeanttat ja oahpaheaddjit ledje givssidan sin.
I denne gruppen hadde 37 % blitt mobbet av medstudenter.	Dán joavkkus ledje 37 % geaid eará studeanttat ledje givssidan.
Lesbiske, homofile og bifile har hatt diskrimineringsvern i arbeidslivet siden 1998.	Lesbain, homofiillain ja bifiillain lea 1998 rájes leamaš vealahansuodjaleapmi bargoeallimis.
Transpersoner fikk vern mot diskriminering fra 2014 og nylig har arbeidsgivere fått plikt til å gjennomføre tiltak for likestilling på alle diskrimineringsgrunnlagene.	Transolbmot ožžo vealahansuodjaleami 2014:s ja bargoaddi lea gieskat geatnegahttojuvvon čađahit doaibmabijuid ovddidan dihte dásseárvvu buot vealahanvuođuin.
Mange LHBTQ-personer kvier seg for å være åpne overfor ledere, kollegaer og klienter (Andersen og Malterud, 2013).	Ollu LHBTQ-olbmot illá dustet leat rahpasat jođiheddjiide, bargoskihpáriidda ja klieanttaide (Andersen ja Malterud, 2013).
Begrep	Doahpagat
Seksuell orientering: Seksuell orientering handler om hvem vi blir forelsket i, seksuelt tiltrukket av, og ønsker å være sammen med.	Seksuála sodju: Seksuála sojus lea sáhka das geasa liikosta, geasa dovdá geasuheami, ja geainna háliida leat ovttas.
De vanligste seksuelle orienteringene er heterofil, homofil, bifil og lesbisk.	Dábáleamos seksuála sojut leat heterofiila, homofiila, bifiila ja lesba.
Noen bruker også skeiv.	Muhtumat lohket maid bonju.
LHBTQ er en forkortelse for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og queer.	LHBTQ lea oanádus lesbas, homofiillas, bifiillas, transolbmos ja queeras.
Det er et samlebegrep for disse minoritetsgruppene, og brukes oftest som forstavelse; for eksempel LHBTQ-personer, LHBTQ-perspektiv og LHBTQ-forskning.	Dat lea doaba mii čohkke buot dáid minoritehtajoavkkuid, ja geavahuvvo dávjá ovddabealde eará sániid, nugo ovdamearkka dihte: LHBTQ-olbmot, LHBTQ-perspektiiva ja LHBTQ-dutkan.
Kjønnsidentitet: En persons indre opplevelse av å være kvinne, mann, både kvinne og mann eller ingen av delene.	Sohkabealleidentitehta: Olbmo siskkáldas dovdu das leago nisu, almmái, sihke nisu ja almmái dahje ii guhtege dáin.
De fleste identifiserer seg med det kjønnet de ble tilskrevet ved fødsel, men ikke alle.	Eatnasat identifiserejit iežaset danin sohkabeallin maid riegádusas ožžo, muhto eai buohkat.
Heteronormativitet: Heteronormativitet betyr at heteroseksualitet og ciskjønn stort sett alltid blir tatt for gitt når mennesker møtes.	Heteronormativitehta: Heteronormativitehta mearkkaša ahte heterosohkabealli ja cissohkabealli dal juo dadjat álo adnojuvvo diehttelassan go olbmot deaivvadit.
Heteronormen omfatter de kulturelle og sosiale institusjoner, normer, praksiser og språk som reflekterer at samfunnet og kulturen forutsetter at alle mennesker er heterofile.	Heteronorbma guoská kultuvrralaš ja sosiálalaš ásahusaide, norpmaide, geavahussii ja gillii mat reflekterejit ahte servodat ja kultuvra eaktuda ahte buot olbmot leat heterofiillat.
Den heteronormative seksualiteten har fokus på reproduksjon, og den heterofile kjernefamilien blir naturgitt og universell.	Heteronormativva sohkabeali fokus lea reprodukšuvdna, ja heterofiila bearaš šaddá lunddolažžan ja universeallan.
Det gjør at lhbtq-personer blir sosialt usynlig og annenrangs.	Da dagaha LHBTQ-olbmuid sosiálalaččat oaidnemeahttumin ja fuonibun.
I et heteronormativt samfunn er alle ikke-heterofile i minoritet og antas å være heterofile med mindre det motsatte er bevist.	Heteronormatiiva servodagas leat buot ii-heterofiillat unnitlogus ja adnojuvvojit heterofiilan nu guhká go eará ii leat duođaštuvvon.
Lesbisk: å være lesbisk handler både om praksis, tiltrekning og identitet.	Lesba: Ahte leat lesba guoská sihke geavahussii, geasuheapmái ja identitehtii.
En lesbisk kvinne tiltrekkes av eller forelsker seg i personer av samme kjønn, altså andre kvinner.	Lesba nisu dovdá geasuheami dahje liikosta seamma sohkabeali olbmui, namalassii eará nissoniidda.
Både cispersoner og transpersoner kan være lesbiske.	Sihke cisolbmot ja transolbmot sáhttet leat lesbat.
Homofil: å være homofil handler både om praksis, tiltrekning og identitet.	Homofiila: Ahte leat homofiila guoská sihke geavahussii, geasuheapmái ja identitehtii.
En homofil mann eller kvinne tiltrekkes av eller forelsker seg i personer av samme kjønn.	Homofiila almmái dahje nisu dovdá geasuheami dahje liikosta seamma sohkabeali olbmuide.
Både cispersoner og transpersoner kan være homofile.	Sihke cisolbmot ja transolbmot sáhttet leat homofiillat.
Bifil: å være bifil handler både om praksis, tiltrekning og identitet.	Bifiila: Ahte leat bifiila guoská sihke geavahussii, geasuheapmái ja identitehtii.
En bifil person tiltrekkes av eller forelsker seg i mennesker uavhengig av hvilket kjønn den andre har.	Bifiila olmmoš dovdá geasuheami dahje liikosta olbmui beroškeahttá makkár sohkabeallái gullá.
Bifil som begrep, levemåte eller identitet, bryter med en forståelse om at befolkningen kan deles inn to grupper, heterofile og homofile.	Bifiila doaban, eallinvuohkin dahje identitehtan, rihkku dan áddejumi ahte álbmoga sáhttá juohkit guovtti jovkui, heterofiilla dahje homofiila jovkui.
Bifile kan dermed oppleve usynliggjøring, ikke å bli tatt på alvor og annen diskriminering blant både heterofile og homofile.	Danne bifiilat sáhttet dovdat ahte leat oaidnemeahttumin dahkkojuvvon, eai áktejuvvo dahje ahte sihke heterofiillat ja homofiillat earaláhkai vealahit sin.
Transperson: transperson er et paraplybegrep for personer som har et utseende eller identitet som uttrykker et annet kjønn enn det som ble registrert for dem ved fødsel.	Transolmmoš: transolmmoš lea čoahkkedoaba olbmuide geaid olggosoaidnin dahje identitehta čájeha eará sohkabeali go dat sohkabealli mii sidjiide registrerejuvvui riegádusas.
Ordet transperson er en oversettelse av det engelske «transgender».	Transolmmoš sátni lea eŋgelas «transgender» jorgaleapmi.
Det vanligste er å ha en identitet eller kjønnsuttrykk som er motsatt det biologiske utgangspunktet, mann-til-kvinne (MtK) eller kvinne-til-mann (KtM).	Dábáleamos lea ahte lea identitehta dahje sohkabealledovddaheapmi mii lea nuppegežiid go biologalaš vuolggasadji, albmás-nissonii dahje nissonis-albmái.
Noen transpersoner føler at de verken er menn eller kvinner og utfordrer vårt todelte kjønnssystem ved å innta plassen som et tredje kjønn, eller ved ikke å definere seg i kjønnskategorier overhodet.	Muhtun transolbmot eai dovdda iežaset juogo almmájin dahje nissonin ja hástalit min guovttejuogus sohkabeallevuogádaga go váldet saji goalmmát sohkabeallin, dahje go eai definere iežaset ovttage sohkabeallekategoriijai.
Transseksuelle blir internasjonalt regnet inn under paraplybegrepet, men dette er det en pågående debatt omkring i Norge.	Transseksuálat adnojuvvojit riikkaidgaskasaččat gullevažžan čoahkkedoahpagii, muhto dán birra digaštallojuvvo dál Norggas.
Å ha en transidentitet handler om en persons selvopplevde kjønnstilhørighet eller hvordan denne uttrykkes.	Olbmo transidentitehta guoská sohkabeallegullevašvuhtii maid olmmoš ieš dovdá dahje mo dat dovddahuvvo.
Det sier ikke noe om personens seksualitet eller seksuelle legning.	Dat ii muital maidege olbmo seksualitehta dahje seksuála soju birra.
Transpersoner kan være skeive, lesbiske, heterofile, bifile eller homofile.	Transolmmoš sáhttá leat bonju, lesba, heterofiila, bifiila dahje homofiila olmmoš.
Transperson, eller kortformen «trans/trans*, er det motsatte av å være cisperson – de som føler seg som sitt medfødte biologiske kjønn.	Transolmmoš, dahje oaniduvvon «trans/trans*, lea nuppegežiid cisolbmos – gii dovdá iežas seammaláganin go dat biologalaš sohkabealli maid riegádusas oaččui.
Queer: queer er det engelske ordet for skeiv.	Queer: queer lea bonju sáni eŋgelas jorgaleapmi.
Queer brukes som en samlebetegnelse for de som ikke ønsker å bli plassert i en bestemt identitetskategori basert på hvilken seksuell orientering de har eller hvilket kjønn de tilhører.	Queer geavahuvvo čoahkkedoaban daidda geat eai hálit biddjojuvvot dihto identitehtakategoriija vuollái dan vuođul makkár seksuála sodju sis lea dahje makkár sohkabeallái gullet.
Cisperson/ciskjønnet/cis: Å være cisperson/ciskjønnet/cis betyr at du identifiserer deg med det biologiske kjønnet du ble tildelt ved fødsel.	Cisolmmoš/cissohkabealli/cis: Ahte leat cisolmmoš/cissohkabealát/cis mearkkaša ahte identifisere iežat dainna biologalaš sohkabeliin maid riegádusas oaččui.
En ciskvinne ble tildelt kjønn som kvinne ved fødsel og identifiserer seg som kvinne, og en cismann ble tildelt kjønn som mann ved fødsel og identifiserer seg som mann.	Cisnisu oaččui nissonsohkabeali riegádusas ja identifisere iežas nissonin, ja cisalmmái oaččui almmáisohkabeali riegádusas ja identifisere iežas almmájin.
Begrepet er tatt i bruk som en motsats til transperson/transkjønnet/trans, og tydeliggjør at alle har en kjønnsidentitet.	Doaba lea geavahuvvogoahtán nuppegeahčin transperson/transkjønnet/trans doahpagii ja čielggasmahttá ahte juohkehaččas lea sohkabealleidentitehta.
Både heterofile, bifile, homofile, lesbiske og interkjønnpersoner kan være cispersoner.	Sihke heterofiila, bifiila, homofiila, lesba ja intersohkabealleolbmot sáhttet leat cisolbmot.
Sámi Giellagaldu har normert termer på dette fagfeltet i februar 2018:	Sámi Giellagaldu lea 2018:s normeren doahpagiid dán fágasuorggis:
Framtidige utfordringer	Boahttevaš hástalusat
Forskning og litteratur	Dutkan ja girjjálašvuohta
Intervjuer med lesbiske og homofile samer viser at dette er en gruppe som har opplevd avvisning og diskriminering, men som samtidig er stolte av å være både samer og lesbiske eller homofile.	Lesba ja homofiila sápmelaččaid jearahallamat čájehit ahte dat lea joavku mii lea vásihan olggušteami ja vealaheami, muhto mii liikká lea rámis sihke dainna go leat sápmelaččat ja go leat lesbat ja homofiillat.
Felles for livsfortellingene til lesbiske og homofile samer er erfaringer med taushet om homoseksualitet, problemstillinger knyttet til identitet og det å leve i små tette samfunn, samt psykiske belastninger.	Dat mii lea oktasaš lesbaid ja homofiillaid muitalusain iežaset eallimis leat vásihusat nugo jávohisvuohta homoseksualitehta birra, čuolmmat mat gusket identitehtii, eallin smávva ja lávges servodagain, ja psyhkalaš noađit.
Samtidig vet vi at det er mange samer som ikke føler seg velkommen eller hjemme i det samiske fellesskapet på grunn av sin kjønnsidentitet, og de blir møtt med taushet.	Seammás mii diehtit ahte leat ollu sápmelaččat geat iežaset sohkabealleidentitehta geažil eai dovdda ahte leat buresboahtin dahje ruovttus sámi searvevuođas, ja ahte váldojuvvojit vuostá jávohisvuođain.
Dette kan vi som fellesskap ikke akseptere.	Searvevuohtan mii eat sáhte dan dohkkehit.
Vi må tørre å snakke om kjønnsidentitet i samisk samfunn.	Mii fertet duostat sohkabealleidentitehta birra hállat sámi servodagas.
Både om det å være mann, om det å være kvinne og det å ikke føle seg helt hjemme i noen av de to kjønnskategoriene – eller å føle seg hjemme i begge.	Sihke dan birra mo lea leat almmájin ja mo lea leat nissonin, ja mo lea go ii dovdda iežas ruovttus goappáge sohkabeallekategoriijas – dahje dovdá iežas ruovttus goappašiin.
Sosiolog Merethe Giertsens artikkel fra 2002 «En minoritet i minoriteten.	Sosiologa Merethe Giertsen artihkkal 2002 «En minoritet i minoriteten.
Homofile i samiske miljø og samer i homofile miljø» var det eneste som var skrevet om temaet før rapporten ”Lesbiske og homofile i Sápmi.	Homofile i samiske miljø og samer i homofile miljø» lei áidna mii lei čállojuvvon fáttá birra ovdal go raporta ”Lesbiske og homofile i Sápmi.
En narrativ levekårsundersøkelse” kom i 2009.	En narrativ levekårsundersøkelse” bođii 2009:s.
I rapporten går det fram at fire fenomener er gjennomgående i intervjuene med lesbiske og homofile i samiske samfunn.	Raporttas oidno ahte leat njeallja dábálaš fenomena lesbaid ja homofiillaid jearahallamiin sámi servodagain.
Dette er tausheten om homoseksualitet, det sterke religiøse innslaget, identitet og tilhørighet til flere minoriteter, og utstøting og sosial ekskludering.	Dat leat jávohisvuohta homoseksualitehta birra, garra oskkolaš bealli, identitehta ja gullevašvuohta máŋgga minoritehtii, ja olggušteapmi ja sosiálalaš ekskluderen.
I undersøkelsen framgår det også at det er mindre vanskelig å være åpen som lesbisk enn som homofil.	Iskamuš čájeha maid ahte ii leat nu váttis leat rabaš lesban go homofiilan.
Dette kan skyldes at mannsrollen i samiske samfunn kan oppleves å være smal.	Sivvan dasa sáhttá leat ahte olmmoš dovdá almmáirolla sámi servodagas hui baskin.
Det er vanskelig å si sikkert hvor mange homofile og lesbiske samer som lever i Norge i dag, men ifølge studien kan det anslagsvis dreie seg om mellom 1 000 og 1 500 personer.	Lea hui váttis sihkkarit dadjat galle homofiila ja lesba sápmelaččat Norggas leat otne, muhto studiat orru čájeheamen ahte leat gaskal 1000 ja 1500 olbmo.
Studien viser til at det samiske lesbiske og homofile miljøet i nord er lite, og at det er få som lever åpent.	Studia čájeha ahte sámi lesba ja homofiila biras davvin lea smávis, ja ahte leat unnánat geat rahpasit ellet lesban dahje homofiilan.
Prosjektet ”Queering Sapmi” fra 2013 er et viktig tiltak for større åpenhet.	”Queering Sapmi” prošeakta 2013 lea deaŧalaš doaibmabidju eanet rabasvuhtii.
I dette prosjektet har lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i samiske samfunn fått komme til ordet og fått fortelle sin historie både i en bok og i en utstilling.	Dán prošeavttas leat lesbat, homofiillat, bifiillat ja transolbmot sámi servodagain ožžon sáni saji ja beassan muitalit sin historjjá sihke girjjis ja čájálmasas.
De samme fenomenene som levekårsundersøkelsen fra 2009 viser til går igjen i «Queering Sápmi»-prosjektet.	Seamma fenomenat go maid birgenlági iskkadeapmi mii bođii 2009:s čájeha oidnojit maid «Queering Sápmi»-prošeavttas.
Sametinget har også støttet prosjektet økonomisk.	Sámediggi lea maid dorjon prošeavtta ruđalaččat.
I Ane Hedvig Heidrunsdotter Løvolds mastergradsavhandling «The silence in Sápmi - and the queer Sami breaking it» fra 2014 blir årsakene bak tausheten utforsket.	Ane Hedvig Heidrunsdotter Løvolda masterdutkamušas «The silence in Sápmi - and the queer Sami breaking it» mii bođii 2014:s leat sivat jávohisvuhtii suokkarduvvon.
Årsakene til at det har vært så taust rundt det å være skeiv same, finner Løvold i tre forhold: Læstadianismens sterke posisjon, en særlig sterk heteronormativitet – ideen om at alle er heterofile og at man er mann og kvinne på bestemte måter, samt en ikke-konfronterende kultur.	Løvold lea gávdnan golbma siva jávohisvuhtii: Lestadianismma nana sadji, earenoamáš garra heteronormativitehta – jurddan dan birra ahte buohkat leat heterofiillat ja ahte olmmoš lea almmái dahje nisu dihto vugiiguin, ja kultuvra mas ii galgga konfronteret.
Berit Margrethe Oskal beskriver i forordet til sin mastergradsavhandling «Garra boját ja fiinna nieiddat Heteronormativitehta sámi čáppagirjjálašvuođas» fra 2015 hvordan flesteparten av dem hun snakket med om masteroppgaven ikke visste hva heteronormativitet er.	Berit Margrethe Oskal čilge iežas masterdutkamuša ovdasániin «Garra boját ja fiinna nieiddat Heteronormativitehta sámi čáppagirjjálašvuođas» mii bođii 2015:s ahte eatnašat sis geaguin son háleštii masterbarggu birra eai diehtán mii heteronormativitehta lea.
Det er så innarbeidet at de fleste ikke tenker over det.	Lea nu garrasit cieggan ahte eatnašat eai oppa jurdilge dan birra.
Avslutningsvis viser hun til at et heteronormativt samfunn ikke er like selvsagt for LHBTQ-personer.	Loahpas son čujuha dasa ahte heteronormatiiva servodat ii leat LHBTQ-olbmuide seamma diehttelas.
Av Oskals analyse fremgår det at LHBTQ-personer blir usynliggjort og diskriminert og at slik forblir samfunnet uvitende om alternative livsstiler.	Oskala analysa čájeha ahte LHBTQ-olbmot dahkkojuvvojit oaidnemeahttumin ja vealahuvvojit, ja danne servodat bissu diehtemeahttumin alternatiiva eallinvugiid birra.
Hun viser også til at det er nødvendig å synliggjøre og forske mer på heteronormativitet fordi det er den beste måten å hindre diskriminering av LHBTQ-personer.	Son čujuha maid dasa ahte lea dárbu heteronormativitehta oainnusmahttit ja eanet dutkat dan danne go dat lea buoremus vuohki eastadit LHBTQ-olbmuid vealaheami.
Fornorskning og sannhetskommisjonen	Dáruiduhttin ja seanadankommišuvdna
Ofte blir homofili møtt med en stilletiende aksept, og det snakkes ikke åpent om dette.	Homofiillat dávjá váldojuvvojit vuostá jávohis dohkkehemiin, ja dan birra ii hállojuvvo rahpasit.
Og nettopp denne tausheten kan være vanskelig å forholde seg til når man er lesbisk, homofil eller bifil i samiske samfunn.	Justa dán jávohisvuođa ii dieđe mo galgá hálddašit go lea lesba, homofiila dahje bifiila sámi servodagain.
I fornorskningstida var det å være same noe vi ikke snakket om.	Dáruiduhttináigodagas lei dáruiduhttin juoga man birra ii galgan hállat.
Alle har imidlertid behov for å synliggjøre og snakke om hvem vi er, og å få aksept for det.	Dattege lea buohkain dárbu oainnusmahttit ja hállat dan birra geat leat, ja oažžut dohkkeheami dasa.
En av informantene i Løvolds masteroppgave snakket om at fornorskingen som samene har blitt utsatt for har skapt en kultur der det er lite rom for annerledeshet.	Okta informánta Løvold masterbarggus muitalii mo dáruiduhttin maid sápmelaččat leat vásihan lea ráhkadan kultuvrra gos ii leat sadji leat earalágan.
Han mener den lærte samene å underkommunisere og ikke konfrontere andre med annerledeshet.	Son oaivvilda ahte dat oahpahii sápmelaččaide ahte eai galgga hállat nu ollu dan birra ja ahte eai galgga earáid konfronteret earaláganvuođa birra.
Arbeidet med sannhets- og forsoningskommisjon er det store forventninger til i det samiske samfunn.	Sámi servodagas leat stuorra vuordámušat duohtavuođa- ja seanadankommišuvnna bargui.
Mange ser frem til å få anledning til å fortelle sin historie og hva fornorskningen har betydd for dem.	Ollugat mielas vurdet vejolašvuođa beassat muitalit iežaset historjjá ja dan maid dáruiduhttin lea sidjiide mearkkašan.
Vi vet at denne saken er sårbar og vekker til live mange følelser.	Mii diehtit ahte dát ášši lea rašši ja boktá ollu dovdduid.
Men vi har tro på at gjennom gjensidig respekt og toleranse for hverandres opplevelser og erfaringer vil denne prosessen være med på å bringe oss videre som enkeltmennesker og folk.	Muhto mii oskut ahte goabbatbeallásaš áktemiin ja gierdevašvuođain nuppi fearániidda ja vásihusaide proseassa lea mielde min doalvumin viidásabbot ovttaskas olmmožin ja álbmogin.
Fornorskningspolitikken var omfattende og preget oss som folk og enkeltpersoner på mange områder.	Dáruiduhttinpolitihkka lei viiddis ja ollu surggiin dat váikkuhii min álbmogin ja ovttaskas olmmožin.
Historiefortelling er viktig, men også hvilke konsekvenser vi i dag opplever.	Historjámuitaleapmi lea deaŧalaš, muhto deaŧalaččat leat maiddái váikkuhusat maid dál vásihit.
Religion og maskulinitetsnormer	Osku ja maskulinitehtanorpmat
I Grønningsæter og Nuland (2009) beskriver forskerne også religionen som et hinder for frigjøring, og at det å skulle stå frem som lesbisk eller homofil same har et religiøst innslag.	Grønningsæter ja Nuland (2009) dutkamušaš dutkit čilgeba maiddái oskku hehttehussan friijan beassamii, ja ahte dovddasteamis lesba dahje homofiila sápmelažžan lea oskkolaš bealli.
Løvold (2014) finner at maskulinitetsnormer står sterkt, og særlig i Indre Finnmark, hvor det forventes at man skal være maskulin på en bestemt måte, mens den samme barrieren ikke eksisterer i samme grad for lesbiske samer.	Løvold (2014) lea gávdnan ahte maskulinitehtanorpmat leat nannosat, earenoamážit Sis-Finnmárkkus, gos vurdojuvvo ahte galgá leat maskuliina dihto vugiin, go fas seamma barrieara ii leat seamma garas lesba sápmelaččaide.
De som har stått frem med sin seksuelle orientering har beskrevet det som en belastning, men en erfaring de har kommet styrket ut av og som oppleves som en personlig seier (Grønningsæter og Nuland, 2009).	Sii geat leat dovddasta iežaset seksuála soju leat čilgen dan noađđin, muhto maid vásihussan mii leat gievrudan sin ja man atnet persovnnalaš vuoitun (Grønningsæter ja Nuland, 2009).
Det internasjonale rettighetsarbeidet	Riikkaidgaskasaš vuoigatvuođabargu
Situasjonen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner tilhørende urfolkssamfunn, er knapt nevnt i det internasjonale rettighetsarbeidet for urfolk.	Lesbaid, homofiillaid, bifiillaid ja transolbmuid dilli geat gullet eamiálbmotservodagaide leat illá namuhuvvon riikkaidgaskasaš vuoigatvuođabargguin eamiálbmogiid ovddas.
I Nord-Amerika snakkes det om two-spirited people.	Davvi-Amerihkás hállojuvvo two-spirited people birra.
Sametinget bør gå foran som et godt eksempel i arbeidet med å inkludere kjønnsidentitet og seksuell legning i vårt internasjonale arbeid.	Sámediggi galggašii leat ovdamearkan dasa ahte siskkildit sohkabealleidentitehta ja seksuála soju min riikkaidgaskasaš bargui.
Og da ikke som en samlebetegnelse over spesielt utsatte grupper i urfolkssamfunn (kvinner, barn, unge, funksjonshemmede, lesbiske, homofile osv), men som ulike grupper med sine egne spesielle utfordringer som arbeides med separat.	Ii fal čoahkkedoaban eamiálbmotservodagaid earenoamážit áitojuvvon joavkkuide (nissonat, mánát, doaimmashehttejuvvon olbmot, lesbat, homofiillat jna), muhto iešguđetlágan joavkun main leat iežaset sierralágan hástalusat maiguin sierra barget.
Veien fremover	Geaidnu ovddosguvlui
En ny organisasjon for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, Queering sámit, ble etablert i 2014.	Ođđa organisašuvdna lesba, homofiila, bifiila ja transolbmuid várás, Queering sámit, ásahuvvui 2014:s.
Den ble dessverre lagt ned etter kort tid, men det er tatt initiativ til å starte opp en ny organisasjon samt at en norsk organisasjon har opprettet kontakt med skeiv samisk ungdom.	Dađi bahábut dat heaittihuvvui oanehis áiggi maŋŋá, muhto lea áigumuš cegget ođđa organisašuvnna, ja muhtun norgalaš organisašuvdna lea ásahan oktavuođa bonju sápmelaš nuoraiguin.
Det er blitt arrangert flere Sápmi pride med politisk deltagelse fra Sametinget.	Leat lágiduvvon máŋga Sápmi prida maidda Sámediggi lea searvan.
Sametinget arrangerte i 2015 en fagdag.	Sámediggi lágidii 2015:s fágabeaivvi.
Det blir flagget med regnbueflagget utenfor sametingsbygningen i Karasjok.	Sámediggevistti olggobealde Kárášjogas levgejuvvo arvedávgeleavggain.
Sametinget ønsker å bidra til en fortsatt positiv utvikling for lesbiske, homofile og bifile i samiske samfunn.	Sámediggi háliida leat mielde váikkuheamen nu ahte positiivvalaš ovdáneami sámi servodagain joatkašuvvá lesbaide, homofiillaide ja bifiillaide buorrin.
Avslutning	Loahpaheapmi
Sametingsrådet har hatt gode erfaringer med Sametingets handlingsplan for likestilling 2009-2013 og sametingsrådets likestillingspolitiske redegjørelse 2012.	Sámediggeráđis leat leamaš buori vásihusat Sámedikki dásseárvvu doaibmaplánain 2009-2013 ja sámediggeráđi dásseárvopolitihkalaš čilgehusain 2012.
Vi vil at det skal utarbeides en sametingsmelding for likestilling for inneværende valgperiode.	Mii háliidit ahte galgá ráhkaduvvot sámediggedieđáhus dásseárvvu birra dán áigodahkii.
Vi ønsker også å fortsette arbeidet med likestilling på den internasjonale arenaen.	Mii háliidit maid joatkit dásseárvobarggu riikkaidgaskasaš arenas.
Sametingsrådet foreslår å følge opp redegjørelsen med en egen sametingsmelding om likestilling, der seksuell orientering og kjønnsidentitet er et av innsatsområdene.	Sámediggeráđđi evttoha čuovvulit čilgehusa sierra sámediggedieđáhusain dásseárvvu birra, gos seksuála sodju ja sohkabealleidentitehta lea okta áŋgiruššansurggiin.
Øvrige innsatsområder er kjønnslikestilling, vold i nære relasjoner og funksjonsnedettelser.	Eará áŋgiruššansuorggit leat sohkabealledásseárvu, veahkaváldi lagas oktavuođain ja doaimmashehttejumit.
Arbeidet påbegynnes i 2019.	Bargu álggahuvvo 2019:s.
Visjon:	Višuvdna:
Et likestilt samisk samfunn med like rettigheter og muligheter for alle.	Dásseárvosaš sámi servodat gos buohkain leat seamma vuoigatvuođat ja vejolašvuođat.
Mål:	Mihttomearri:
Bidra til likestilling og hindre diskriminering.	Leat mielde dásseárvvu ovddideamen ja vealaheami heađušteamen.
Strategier:	Strategiijat:
Bidra til større åpenhet og aksept om ulike seksuelle orienteringer og kjønnsidentiteter gjennom holdningsskapende arbeid.	Bargguiguin mat guottuid ráhkadit váikkuhit eanet rabasvuođa ja dohkkeheami iešguđetlágan seksuála sojuid ja sohkabealleidentitehtaid birra.
Bidra til økt kunnskap om ulike seksuelle orienteringer og kjønnsidentiteter gjennom utvikling av læremidler.	Oahpponeavvuid ovddidemiin váikkuhit dan ahte máhttu iešguđetlágan seksuála sojuid ja sohkabealleidentitehtaid birra lassána.
Bidra til at det kan etableres arenaer og organisasjoner som kan ivareta samiske LHBTQs rettigheter.	Váikkuhit ásahit arenaid ja organisašuvnnaid mat várejit sámi LHBTQ:aid vuoigatvuođaid.
De framtidige innsatsområdene i Sametingets likestillingsarbeid kommer i ny sametingsmelding for likestilling og i Sametingets budsjett.	Sámedikki dásseárvobarggu boahttevaš áŋgiruššansuorggit bohtet ođđa sámediggedieđáhusas dásseárvvu birra ja Sámedikki bušeahtas.
Sametingets plenum - 059/18 Saken fremlagt 04.12.18 kl. 16.05. Debatt 07.12.18 kl. 10.45	Sámedikki dievasčoahkkin - 059/18 Ášši álggahuvvui 04.12.18 dii. 16.05. Debáhtta 07.12.18 dii. 10.45
Det ble ikke votert over saken.	Jienasteapmi Dán áššis ii jienastuvvon.
Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Taleliste og replikkordskifte	Sáhkavuorrolistu ja replihkat
SP - vedtak: Sametinget har drøftet Sametingsrådets redegjørelse om seksuell orientering og kjønnsidentitet.	DC - Mearrádus: Sámediggi lea digaštallan Sámediggeráđi čilgehusa dásseárvopolitihkalaš čilgehus seksuála soju ja sohkabealleidentitehta birra.
Innledning	Álgu
Sametingets handlingsplan for likestilling 2009-2013 har dannet grunnlaget for sametingsrådets arbeidet med seksuell orientering og kjønnsidentitet i Sametinget de siste årene.	Sámedikki doaibmaplána 2009-2013 dásseárvvu birra lea leamaš vuođđun seksuála soju ja sohkabealidentitehta bargui Sámedikkis maŋimuš jagiid.
Virkeperioden for denne handlingsplanen er gått ut.	Dan doaibmaplána doaibmanáigodat lea dievvan.
I 2015 ble derfor sametingsrådets redegjørelse om kjønnslikestilling utarbeidet der holdninger til lesbiske og homofile samer er et av punktene som det fokuseres særskilt på.	Danne ráhkaduvvui 2015:s sámediggeráđi čilgehus sohkabealledásseárvvu birra gos guottut lesba ja homofiila sápmelaččaide lea okta dain čuoggáin mat čalmmustuvvojit earenoamážit.
Denne redegjørelsen er en del av prosessen mot en ny sametingsmelding om likestilling.	Dát čilgehus lea oassin proseassas mas áigumuššan lea ođđa sámediggedieđáhus dásseárvvu birra.
Likestilling er kjernen i Sametingets virksomhet.	Dásseárvu lea guovddážis Sámedikki doaimmas.
Vi jobber for at den samiske befolkningen har samme rettigheter og muligheter som befolkningen for øvrig.	Min barggu áigumuššan lea ahte sámi álbmogis galget leat seamma vuoigatvuođat ja vejolašvuođat go álbmogis muđui.
Som samer er vi en minoritet og vi vet hva det innebærer å være i mindretall.	Sápmelažžan mii leat minoritehtan ja diehtit maid mearkkaša leat unnitlogus.
Astri Dankertsen skriver i sin ph.d. avhandling fra 2016 at «[N]år norsk er det som oppfattes som normalt og nøytralt, innebærer dette at man som samisk stikker seg ut, i kraft av å være annerledes.	Astri Dankertsen čállá iežas 2016 ph.d. dutkamušas ahte «Go dáru lea dat mii adnojuvvo dábálažžan ja neutrálan, de dat mearkkaša ahte sápmelažžan olmmoš sierrana earáin go lea earalágan.
Denne opplevelsen av annerledeshet er noe som subjekter blir nødt til å håndtere sosialt og affektivt.».	Dát earaláganvuođa dovdu lea juoga maid subjeavttat fertejit hálddašit sosiálalaččat ja affektiivalaččat».
Hun viser videre til ekstraarbeidet ved å tilhøre en minoritetsgruppe og det ubalanserte maktforholdet som man gjerne befinner seg i når man tilhører en minoritet, og det nødvendige, men gjerne totalt usynlige ekstraarbeidet som det medfører.	Son čujuha viidásabbot liigebargui mii čuovvu olbmo go gullá minoritehtajovkui ja dássekeahtes fápmodillái masa dávjá lea gártan go gullá minoritehtii ja dárbbašlaš, muhto dávjá áibbas oaidnemeahttun liigebargui maid dat mielddisbuktá.
Dette merarbeidet går ut på hvordan man håndterer og artikulerer sin egen annerledeshet, og hvordan man forsøker å passe inn i et samfunn som ofte er definert av en majoritetsbefolkning som ikke kjenner så godt til hva det vil si å være samisk i dagliglivet.	Dát liigebargu lea dan birra mo olmmoš hálddaša ja artikulere iežas earaláganvuođa, ja dan birra mo iežas geahččala heivet servodahkii maid dávjá majoritehtaálbmot lea defineren, mii beare bures ii dieđe mo árgabeaivvis lea sápmelažžan leat.
Minoriseringens merarbeid er en måte å beskrive den formen for undertrykkelse som ikke er direkte diskriminering, men som likevel kan oppleves som belastende for dem som opplever det i dagliglivet.	Minoriserema liigebargu lea okta vuohki mo sáhttá čilget dan badjelgeahččanvuogi mii ii leat njulgestaga vealaheapmi, muhto mii liikká sáhttá leat noađđin daidda geat árgabeaivvis dan vásihit.
Mye av dette handler ikke nødvendigvis om eksplisitt diskriminering eller mobbing.	Dás ii dárbbaš leat sáhka eksplisihtta vealaheamis dahje givssideamis.
Det kan like gjerne være eksotifisering, mistenksomhet eller en opplevelse av eksklusjon, samt å ikke bli tatt på alvor.	Sáhttá seamma bures leat eksotifiseren, balaheapmi dahje olgguštandovdu, dahje ahte ii leat áktejuvvon.
Samisk etnisitet og seksuell orientering kan utgjøre en samvirkende diskriminering.	Sámi etnisitehta ja seksuála sodju sáhttet dagahit ovttasdoaibmi vealaheami.
Å være en "minoritet i minoriteten" kan bety mobbing og diskriminering både på grunn av samisk etnisitet, og på grunn av seksuell orientering.	Dat ahte leat «minoritehta minoritehtas» sáhttá mearkkašit givssideami ja vealaheami sihke sámi etnisitehta geažil ja maid seksuála soju geažil.
For enkelte kan samfunnets syns på lhbtq-personer lede til en følelse av å måtte velge mellom å leve ut sin seksuelle orientering, eller å leve som en del av det samiske samfunnet.	Muhtumiidda sáhttá servodaga oaidnu LHBTQ-olbmuide dagahit dakkár dovddu ahte fertejit válljet iežaset seksuála soju mielde eallit dahje eallit oassin sámi servodagas.
Et likestilt samisk samfunn med like rettigheter og muligheter for alle, er et overordnet mål for Sametinget.	Dásseárvosaš sámi servodat mas leat seamma vuoigatvuođat ja vejolašvuođat buohkaide lea Sámedikki bajimuš mihttomearri.
I denne sammenheng blir inkludering og arbeid mot diskriminering og ekskludering et viktig mål.	Dan oktavuođas lea inkluderen ja bargu vealaheami ja olggušteami vuostá deaŧalaš mihttomearri.
Mål:	Mihttomearri:
Bidra til likestilling og hindre diskriminering.	Leat mielde dásseárvvu ovddideamen ja vealaheami heađušteamen.
Status	Stáhtus
Diskriminering	Vealaheapmi
I en artikkel om selvopplevd diskriminering av samer i Norge fremgår det at mange rapporterer om ulike former for selvopplevd diskriminering.	Artihkkalis sápmelaččaid iežaset vásihan vealaheami birra Norggas oidno ahte máŋggas muitalit iešguđetlágan vealahanvugiid birra maid ieža leat vásihan.
Omtrent 1 av 5 opplevd diskriminering.	Sullii 1 olmmoš 5 olbmos lea vásihan vealaheami.
Omtrent en tredjedel av dem som har blitt diskriminert sier diskrimineringen har skjedd de siste to årene.	Sullii goalmmádas sis geat leat vealahuvvon muitalit ahte vealaheapmi lea dáhpáhuvvan guokte maŋimuš jagi.
Samer med sterk samisk tilknytning bosatt i typiske samiske minoritetsområder rapporterer den høyeste forekomsten av diskriminering, både skjedd før og siste to årene.	Sápmelaččat geain lea nana sámi gullevašvuohta ja orrot dábálaš sámi minoritehtaguovlluin raporterejit eanemus vealaheami, sihke maŋimuš guokte jagi dáhpáhuvvan ja ovdal dan.
Den vanligste formen for diskriminering som ble rapportert av samer var etnisk diskriminering, etterfulgt av diskriminering på grunn av kjønn og geografisk tilhørighet.	Dábáleamos vealahanvuohki maid sápmelaččat raporterejedje lei čearddalaš vealaheapmi, dasto vealaheapmi sohkabeali ja eanandieđalaš gullevašvuođa geažil.
Samer opplever diskriminering på flere arenaer.	Sápmelaččat vásihit vealaheami máŋgga arenas.
Den mest vanlige arenaen er på skolen, i arbeidslivet og i lokalsamfunnet.	Dábáleamos arenat leat skuvla, bargoeallin ja lagas servodat.
Videre rapportere mange samer å ha blitt møtte med krenkelser i møte med det offentlige, på internett og når går i butikken eller ved restaurantbesøk.	Dasto ollu sápmelaččat raporterejit ahte leat loavkašuvvan go sis lea leamaš oktavuohta almmolašvuođain, go leat interneahtas ja go fitnet gávppis dahje restauránttas.
Samer har opplevd/opplever i langt større grad diskriminering fra medelever/studenter, lærere/andre ansatte på skolen, arbeidskollegaer, offentlige tjenestemenn, annen etnisk gruppe enn dem selv (majoritetsbefolkningen), ukjente personer og samme etniske gruppe som dem selv (andre samer) enn majoritetsnordmenn.	Sápmelaččat leat vásihan ja vásihit ain ollu eambbo go majoritehtanorgalaččat ahte eará oahppit/studeanttat, oahpaheaddjit/skuvlla eará bargit, bargoskihpárat, almmolaš bargit, eará čearddalaš joavku go masa ieža gullet (majoritehtaálbmot), amas olbmot ja seamma čearddalaš joavku go masa ieža gullet (eará sápmelaččat) vealahit sin.
Selv om mange samer opplever å ha blitt diskriminert, er det få samer som melder saker inn til Likestillings og diskrimineringsombudet (LDO).	Vaikke vel ollu sápmelaččat vásihitge vealaheami, de leat unnán sápmelaččat geat dieđihit áššiid Dásseárvo- ja vealahanáittardeaddjái (DVA).
Bare 1.8% (45 personer) av dem som rapporterte å ha blitt diskriminert som hadde vært i kontakt med LDO.	Dušše 1,8 % (45 olbmo) sis geat raporterejedje ahte ledje vealahuvvon lei leamaš oktavuohta DVA:in.
Årsaken til at samer som blir diskriminert ikke tar kontakt med LDO for å få hjelp kan være knyttet til mange årsaker.	Sivvan dasa go sápmelaččat geat vealahuvvojit eai váldde oktavuođa DVA:in oažžun dihte veahki sáhttet leat máŋga.
En av disse kan være knyttet til samiske normer og tradisjoner, der man skal fremstå som sterk og ikke søke hjelp utenfor familien når man møter motgang.	Okta sivva sáhttá guoskat sámi norpmaide ja árbevieruide, gos galgá gievran čájehit ja ii galgga veahki ohcat bearraša olggobealde go vuostegieđa vásiha.
En annen årsak til at samer ikke søker hjelp angående selvopplevd diskriminering kan være knyttet til kulturelle og språklige barrierer.	Eará sivva dasa go sápmelaččat eai oza veahki vealaheami geažil maid leat vásihan sáhttá guoskat kultuvrralaš ja gielalaš barriearaide.
Samtidig så viser undersøkelser at LHBTQ-personer opplever mer diskriminering enn befolkningen for øvrig:	Seammás čájeha iskamuš ahte LHBTQ-olbmot vásihit eanet vealaheami go álbmot muđui:
På den bakgrunn kan det være grunn til å anta at LHBTQ-personer med samisk bakgrunn opplever mer diskriminering enn befolkningen for øvrig, og også innad i forhold til LHBTQ-personer uten samisk bakgrunn.	Danne sáhttá leat sivva jáhkkit ahte LHBTQ-olbmot geain lea sámi duogáš vásihit eanet vealaheami go álbmot muđui, ja maid siskkáldasat LHBTQ-olbmuid ektui geain ii leat sámi duogáš.
Når man ser på en annen minoritet i det samiske samfunnet så viser levekårsundersøkelser blant samer med utviklingshemming at personer med utviklingshemming med samisk bakgrunn opplever mer diskriminering enn personer med utviklingshemming uten samisk tilhørighet.	Go veardida eará minoritehta ektui sámi servodagas, de čájehit birgenlági iskamušat doaimmashehttejuvvon olbmuid gaskka geain lea sámi duogáš ahte vásihit eanet vealaheami go doaimmashehttejuvvon olbmot geain ii leat sámi duogáš.
Poenget her er imidlertid at det mangler forskning på dette området.	Váldo ášši dás lea dattege dat ahte váilu dutkamuš dán suorggis.
Vi har svært lite kunnskap om LHBTQ-personer med samisk tilhørighet.	Mis leat hui unnán dieđut LHBTQolbmuid birra geain lea sámi duogáš.
Levekår Forskningsrapporter forteller om bedre levekår for lesbiske og homofile i dag enn for ti og tjue år siden, og holdningene overfor LHBTQ-personer blir stadig mer positive.	Dutkanraporttat muitalit ahte lesbain ja homofiillain lea buoret birgenláhki dál go logi ja guoktelogi jagi dás ovdal, ja guottut LHBTQ-olbmuide šaddá dađistaga eanet positiiva.
Likevel vet vi at det for mange fortsatt byr på utfordringer å være LHBTQ.	Lihkká diehtit ahte ollugiidda lea ain hástalus leat LHBTQ.
Fremdeles er det LHBTQ-personer som føler at de må skjule sin identitet, levekårene er på flere områder gjennomsnittlig dårligere, og selvmordstallene er bekymringsfulle.	Leat ain LHBTQ-olbmot geat dovdet ahte fertejit čiegadit iežaset identitehta, ahte ollu surggiin lea gaskamearálaš birgenláhki heajut, ja ahte iešsoardinlogut sakka vurjet..
Blant homofile og lesbiske er andelen som har forsøkt å ta sitt eget liv mer enn dobbelt så høy som blant heterofile, og enda høyere for bifile.	Homofiillaid ja lesbaid gaskka lea sin lohku geat leat iežaset soardit geahččalan badjel beali stuorát go heterofiillaid gaskka, ja lea ain stuorát bifiillaid gaskka.
Større grad av psykisk uhelse gjelder for alle de ikkeheterofile gruppene, særlig for unge under 30 år.	Buot joavkkuin geat eai leat heterofiila leat eanet psyhkalaš dávddat, earenoamážit vuollel 30 jagi nuoraid gaskka.
På tross av positiv utvikling, har så mange som 19 % av bifile kvinner, 12 % av lesbiske, 11 % av bifile menn og 10 % av homofile menn rapportert om selvmordsforsøk.	Vaikke vel leage leamaš positiivvalaš ovdáneapmi, de leat nu ollugat go 19 % bifiila nissonat, 12 % lesbat, 11 % bifiila albmát ja 10 % homofiilla albmát raporteren ahte leat iežaset geahččalan soardit.
Andelene blant heterofile kvinner og heterofile menn ligger på 5-6 %.	Heterofiila nissoniid ja albmáid gaskka lea dát lohku 5-6 %.
Trakassering og mobbing av LHBTQ-personer i skole og utdanning: I Anderssen og Malteruds levekårsundersøkelse fra 2013 ble respondentene spurt om de har blitt trakassert på studiestedet minst en gang i løpet av de siste 12 månedene, og hvem de opplever å ha blitt trakassert av.	LHBTQ-olbmuid vuortnuheapmi ja givssideapmi skuvllas ja oahpahusas: Anderssena ja Malteruda birgenlági iskkadeamis 2013:s jerre respondeanttain leatgo oahppobáikkis vuortnuhuvvon unnimusat oktii maŋimuš 12 mánu, ja geat dat ledje geat sin mielas vuortnuhedje.
Det var flest blant homofile menn som oppga at de hadde blitt mobbet av medstudenter og lærere.	Homofiila albmáid gaskka ledje eanemusat geat muitaledje ahte eará studeanttat ja oahpaheaddjit ledje givssidan sin.
I denne gruppen hadde 37 % blitt mobbet av medstudenter.	Dán joavkkus ledje 37 % geaid eará studeanttat ledje givssidan.
Lesbiske, homofile og bifile har hatt diskrimineringsvern i arbeidslivet siden 1998.	Lesbain, homofiillain ja bifiillain lea 1998 rájes leamaš vealahansuodjaleapmi bargoeallimis.
Transpersoner fikk vern mot diskriminering fra 2014 og nylig har arbeidsgivere fått plikt til å gjennomføre tiltak for likestilling på alle diskrimineringsgrunnlagene.	Transolbmot ožžo vealahansuodjaleami 2014:s ja bargoaddi lea gieskat geatnegahttojuvvon čađahit doaibmabijuid ovddidan dihte dásseárvvu buot vealahanvuođuin.
Mange LHBTQ-personer kvier seg for å være åpne overfor ledere, kollegaer og klienter (Andersen og Malterud, 2013).	Ollu LHBTQ-olbmot illá dustet leat rahpasat jođiheddjiide, bargoskihpáriidda ja klieanttaide (Andersen ja Malterud, 2013).
Begrep	Doahpagat
Seksuell orientering: Seksuell orientering handler om hvem vi blir forelsket i, seksuelt tiltrukket av, og ønsker å være sammen med.	Seksuála sodju: Seksuála sojus lea sáhka das geasa liikosta, geasa dovdá geasuheami, ja geainna háliida leat ovttas.
De vanligste seksuelle orienteringene er heterofil, homofil, bifil og lesbisk.	Dábáleamos seksuála sojut leat heterofiila, homofiila, bifiila ja lesba.
Noen bruker også skeiv.	Muhtumat lohket maid bonju.
LHBTQ er en forkortelse for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og queer.	LHBTQ lea oanádus lesbas, homofiillas, bifiillas, transolbmos ja queeras.
Det er et samlebegrep for disse minoritetsgruppene, og brukes oftest som forstavelse; for eksempel LHBTQ-personer, LHBTQ-perspektiv og LHBTQ-forskning.	Dat lea doaba mii čohkke buot dáid minoritehtajoavkkuid, ja geavahuvvo dávjá ovddabealde eará sániid, nugo ovdamearkka dihte: LHBTQ-olbmot, LHBTQ-perspektiiva ja LHBTQ-dutkan.
Kjønnsidentitet: En persons indre opplevelse av å være kvinne, mann, både kvinne og mann eller ingen av delene.	Sohkabealleidentitehta: Olbmo siskkáldas dovdu das leago nisu, almmái, sihke nisu ja almmái dahje ii guhtege dáin.
De fleste identifiserer seg med det kjønnet de ble tilskrevet ved fødsel, men ikke alle.	Eatnasat identifiserejit iežaset danin sohkabeallin maid riegádusas ožžo, muhto eai buohkat.
Heteronormativitet: Heteronormativitet betyr at heteroseksualitet og ciskjønn stort sett alltid blir tatt for gitt når mennesker møtes.	Heteronormativitehta: Heteronormativitehta mearkkaša ahte heterosohkabealli ja cissohkabealli dal juo dadjat álo adnojuvvo diehttelassan go olbmot deaivvadit.
Heteronormen omfatter de kulturelle og sosiale institusjoner, normer, praksiser og språk som reflekterer at samfunnet og kulturen forutsetter at alle mennesker er heterofile.	Heteronorbma guoská kultuvrralaš ja sosiálalaš ásahusaide, norpmaide, geavahussii ja gillii mat reflekterejit ahte servodat ja kultuvra eaktuda ahte buot olbmot leat heterofiillat.
Den heteronormative seksualiteten har fokus på reproduksjon, og den heterofile kjernefamilien blir naturgitt og universell.	Heteronormativva sohkabeali fokus lea reprodukšuvdna, ja heterofiila bearaš šaddá lunddolažžan ja universeallan.
Det gjør at lhbtq-personer blir sosialt usynlig og annenrangs.	Da dagaha LHBTQ-olbmuid sosiálalaččat oaidnemeahttumin ja fuonibun.
I et heteronormativt samfunn er alle ikke-heterofile i minoritet og antas å være heterofile med mindre det motsatte er bevist.	Heteronormatiiva servodagas leat buot ii-heterofiillat unnitlogus ja adnojuvvojit heterofiilan nu guhká go eará ii leat duođaštuvvon.
Lesbisk: å være lesbisk handler både om praksis, tiltrekning og identitet.	Lesba: Ahte leat lesba guoská sihke geavahussii, geasuheapmái ja identitehtii.
En lesbisk kvinne tiltrekkes av eller forelsker seg i personer av samme kjønn, altså andre kvinner.	Lesba nisu dovdá geasuheami dahje liikosta seamma sohkabeali olbmui, namalassii eará nissoniidda.
Både cispersoner og transpersoner kan være lesbiske.	Sihke cisolbmot ja transolbmot sáhttet leat lesbat.
Homofil: å være homofil handler både om praksis, tiltrekning og identitet.	Homofiila: Ahte leat homofiila guoská sihke geavahussii, geasuheapmái ja identitehtii.
En homofil mann eller kvinne tiltrekkes av eller forelsker seg i personer av samme kjønn.	Homofiila almmái dahje nisu dovdá geasuheami dahje liikosta seamma sohkabeali olbmuide.
Både cispersoner og transpersoner kan være homofile.	Sihke cisolbmot ja transolbmot sáhttet leat homofiillat.
Bifil: å være bifil handler både om praksis, tiltrekning og identitet.	Bifiila: Ahte leat bifiila guoská sihke geavahussii, geasuheapmái ja identitehtii.
En bifil person tiltrekkes av eller forelsker seg i mennesker uavhengig av hvilket kjønn den andre har.	Bifiila olmmoš dovdá geasuheami dahje liikosta olbmui beroškeahttá makkár sohkabeallái gullá.
Bifil som begrep, levemåte eller identitet, bryter med en forståelse om at befolkningen kan deles inn to grupper, heterofile og homofile.	Bifiila doaban, eallinvuohkin dahje identitehtan, rihkku dan áddejumi ahte álbmoga sáhttá juohkit guovtti jovkui, heterofiilla dahje homofiila jovkui.
Bifile kan dermed oppleve usynliggjøring, ikke å bli tatt på alvor og annen diskriminering blant både heterofile og homofile.	Danne bifiilat sáhttet dovdat ahte leat oaidnemeahttumin dahkkojuvvon, eai áktejuvvo dahje ahte sihke heterofiillat ja homofiillat earaláhkai vealahit sin.
Transperson: transperson er et paraplybegrep for personer som har et utseende eller identitet som uttrykker et annet kjønn enn det som ble registrert for dem ved fødsel.	Transolmmoš: transolmmoš lea čoahkkedoaba olbmuide geaid olggosoaidnin dahje identitehta čájeha eará sohkabeali go dat sohkabealli mii sidjiide registrerejuvvui riegádusas.
Ordet transperson er en oversettelse av det engelske «transgender».	Transolmmoš sátni lea eŋgelas «transgender» jorgaleapmi.
Det vanligste er å ha en identitet eller kjønnsuttrykk som er motsatt det biologiske utgangspunktet, mann-til-kvinne (MtK) eller kvinne-til-mann (KtM).	Dábáleamos lea ahte lea identitehta dahje sohkabealledovddaheapmi mii lea nuppegežiid go biologalaš vuolggasadji, albmás-nissonii dahje nissonis-albmái.
Noen transpersoner føler at de verken er menn eller kvinner og utfordrer vårt todelte kjønnssystem ved å innta plassen som et tredje kjønn, eller ved ikke å definere seg i kjønnskategorier overhodet.	Muhtun transolbmot eai dovdda iežaset juogo almmájin dahje nissonin ja hástalit min guovttejuogus sohkabeallevuogádaga go váldet saji goalmmát sohkabeallin, dahje go eai definere iežaset ovttage sohkabeallekategoriijai.
Transseksuelle blir internasjonalt regnet inn under paraplybegrepet, men dette er det en pågående debatt omkring i Norge.	Transseksuálat adnojuvvojit riikkaidgaskasaččat gullevažžan čoahkkedoahpagii, muhto dán birra digaštallojuvvo dál Norggas.
Å ha en transidentitet handler om en persons selvopplevde kjønnstilhørighet eller hvordan denne uttrykkes.	Olbmo transidentitehta guoská sohkabeallegullevašvuhtii maid olmmoš ieš dovdá dahje mo dat dovddahuvvo.
Det sier ikke noe om personens seksualitet eller seksuelle legning.	Dat ii muital maidege olbmo seksualitehta dahje seksuála soju birra.
Transpersoner kan være skeive, lesbiske, heterofile, bifile eller homofile.	Transolmmoš sáhttá leat bonju, lesba, heterofiila, bifiila dahje homofiila olmmoš.
Transperson, eller kortformen «trans/trans*, er det motsatte av å være cisperson – de som føler seg som sitt medfødte biologiske kjønn.	Transolmmoš, dahje oaniduvvon «trans/trans*, lea nuppegežiid cisolbmos – gii dovdá iežas seammaláganin go dat biologalaš sohkabealli maid riegádusas oaččui.
Queer: queer er det engelske ordet for skeiv.	Queer: queer lea bonju sáni eŋgelas jorgaleapmi.
Queer brukes som en samlebetegnelse for de som ikke ønsker å bli plassert i en bestemt identitetskategori basert på hvilken seksuell orientering de har eller hvilket kjønn de tilhører.	Queer geavahuvvo čoahkkedoaban daidda geat eai hálit biddjojuvvot dihto identitehtakategoriija vuollái dan vuođul makkár seksuála sodju sis lea dahje makkár sohkabeallái gullet.
Cisperson/ciskjønnet/cis: Å være cisperson/ciskjønnet/cis betyr at du identifiserer deg med det biologiske kjønnet du ble tildelt ved fødsel.	Cisolmmoš/cissohkabealli/cis: Ahte leat cisolmmoš/cissohkabealát/cis mearkkaša ahte identifisere iežat dainna biologalaš sohkabeliin maid riegádusas oaččui.
En ciskvinne ble tildelt kjønn som kvinne ved fødsel og identifiserer seg som kvinne, og en cismann ble tildelt kjønn som mann ved fødsel og identifiserer seg som mann.	Cisnisu oaččui nissonsohkabeali riegádusas ja identifisere iežas nissonin, ja cisalmmái oaččui almmáisohkabeali riegádusas ja identifisere iežas almmájin.
Begrepet er tatt i bruk som en motsats til transperson/transkjønnet/trans, og tydeliggjør at alle har en kjønnsidentitet.	Doaba lea geavahuvvogoahtán nuppegeahčin transperson/transkjønnet/trans doahpagii ja čielggasmahttá ahte juohkehaččas lea sohkabealleidentitehta.
Både heterofile, bifile, homofile, lesbiske og interkjønnpersoner kan være cispersoner.	Sihke heterofiila, bifiila, homofiila, lesba ja intersohkabealleolbmot sáhttet leat cisolbmot.
Sámi Giellagaldu har normert termer på dette fagfeltet i februar 2018:	Sámi Giellagaldu lea 2018:s normeren doahpagiid dán fágasuorggis:
Framtidige utfordringer	Boahttevaš hástalusat
Forskning og litteratur	Dutkan ja girjjálašvuohta
Intervjuer med lesbiske og homofile samer viser at dette er en gruppe som har opplevd avvisning og diskriminering, men som samtidig er stolte av å være både samer og lesbiske eller homofile.	Lesba ja homofiila sápmelaččaid jearahallamat čájehit ahte dat lea joavku mii lea vásihan olggušteami ja vealaheami, muhto mii liikká lea rámis sihke dainna go leat sápmelaččat ja go leat lesbat ja homofiillat.
Felles for livsfortellingene til lesbiske og homofile samer er erfaringer med taushet om homoseksualitet, problemstillinger knyttet til identitet og det å leve i små tette samfunn, samt psykiske belastninger.	Dat mii lea oktasaš lesbaid ja homofiillaid muitalusain iežaset eallimis leat vásihusat nugo jávohisvuohta homoseksualitehta birra, čuolmmat mat gusket identitehtii, eallin smávva ja lávges servodagain, ja psyhkalaš noađit.
Samtidig vet vi at det er mange samer som ikke føler seg velkommen eller hjemme i det samiske fellesskapet på grunn av sin kjønnsidentitet, og de blir møtt med taushet.	Seammás mii diehtit ahte leat ollu sápmelaččat geat iežaset sohkabealleidentitehta geažil eai dovdda ahte leat buresboahtin dahje ruovttus sámi searvevuođas, ja ahte váldojuvvojit vuostá jávohisvuođain.
Dette kan vi som fellesskap ikke akseptere.	Searvevuohtan mii eat sáhte dan dohkkehit.
Vi må tørre å snakke om kjønnsidentitet i samisk samfunn.	Mii fertet duostat sohkabealleidentitehta birra hállat sámi servodagas.
Både om det å være mann, om det å være kvinne og det å ikke føle seg helt hjemme i noen av de to kjønnskategoriene – eller å føle seg hjemme i begge.	Sihke dan birra mo lea leat almmájin ja mo lea leat nissonin, ja mo lea go ii dovdda iežas ruovttus goappáge sohkabeallekategoriijas – dahje dovdá iežas ruovttus goappašiin.
Sosiolog Merethe Giertsens artikkel fra 2002 «En minoritet i minoriteten. Homofile i samiske miljø og samer i homofile miljø» var det eneste som var skrevet om temaet før rapporten ”Lesbiske og homofile i Sápmi.	Sosiologa Merethe Giertsen artihkkal 2002 «En minoritet i minoriteten. Homofile i samiske miljø og samer i homofile miljø» lei áidna mii lei čállojuvvon fáttá birra ovdal go raporta ”Lesbiske og homofile i Sápmi.
En narrativ levekårsundersøkelse” kom i 2009.	En narrativ levekårsundersøkelse” bođii 2009:s.
I rapporten går det fram at fire fenomener er gjennomgående i intervjuene med lesbiske og homofile i samiske samfunn.	Raporttas oidno ahte leat njeallja dábálaš fenomena lesbaid ja homofiillaid jearahallamiin sámi servodagain.
Dette er tausheten om homoseksualitet, det sterke religiøse innslaget, identitet og tilhørighet til flere minoriteter, og utstøting og sosial ekskludering.	Dat leat jávohisvuohta homoseksualitehta birra, garra oskkolaš bealli, identitehta ja gullevašvuohta máŋgga minoritehtii, ja olggušteapmi ja sosiálalaš ekskluderen.
I undersøkelsen framgår det også at det er mindre vanskelig å være åpen som lesbisk enn som homofil.	Iskamuš čájeha maid ahte ii leat nu váttis leat rabaš lesban go homofiilan.
Dette kan skyldes at mannsrollen i samiske samfunn kan oppleves å være smal.	Sivvan dasa sáhttá leat ahte olmmoš dovdá almmáirolla sámi servodagas hui baskin.
Det er vanskelig å si sikkert hvor mange homofile og lesbiske samer som lever i Norge i dag, men ifølge studien kan det anslagsvis dreie seg om mellom 1 000 og 1 500 personer.	Lea hui váttis sihkkarit dadjat galle homofiila ja lesba sápmelaččat Norggas leat otne, muhto studiat orru čájeheamen ahte leat gaskal 1000 ja 1500 olbmo.
Studien viser til at det samiske lesbiske og homofile miljøet i nord er lite, og at det er få som lever åpent.	Studia čájeha ahte sámi lesba ja homofiila biras davvin lea smávis, ja ahte leat unnánat geat rahpasit ellet lesban dahje homofiilan.
Prosjektet ”Queering Sapmi” fra 2013 er et viktig tiltak for større åpenhet.	”Queering Sapmi” prošeakta 2013 lea deaŧalaš doaibmabidju eanet rabasvuhtii.
I dette prosjektet har lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i samiske samfunn fått komme til ordet og fått fortelle sin historie både i en bok og i en utstilling.	Dán prošeavttas leat lesbat, homofiillat, bifiillat ja transolbmot sámi servodagain ožžon sáni saji ja beassan muitalit sin historjjá sihke girjjis ja čájálmasas.
De samme fenomenene som levekårsundersøkelsen fra 2009 viser til går igjen i «Queering Sápmi»-prosjektet.	Seamma fenomenat go maid birgenlági iskkadeapmi mii bođii 2009:s čájeha oidnojit maid «Queering Sápmi»-prošeavttas.
Sametinget har også støttet prosjektet økonomisk.	Sámediggi lea maid dorjon prošeavtta ruđalaččat.
I Ane Hedvig Heidrunsdotter Løvolds mastergradsavhandling «The silence in Sápmi - and the queer Sami breaking it» fra 2014 blir årsakene bak tausheten utforsket.	Ane Hedvig Heidrunsdotter Løvolda masterdutkamušas «The silence in Sápmi - and the queer Sami breaking it» mii bođii 2014:s leat sivat jávohisvuhtii suokkarduvvon.
Årsakene til at det har vært så taust rundt det å være skeiv same, finner Løvold i tre forhold: Læstadianismens sterke posisjon, en særlig sterk heteronormativitet – ideen om at alle er heterofile og at man er mann og kvinne på bestemte måter, samt en ikke-konfronterende kultur.	Løvold lea gávdnan golbma siva jávohisvuhtii: Lestadianismma nana sadji, earenoamáš garra heteronormativitehta – jurddan dan birra ahte buohkat leat heterofiillat ja ahte olmmoš lea almmái dahje nisu dihto vugiiguin, ja kultuvra mas ii galgga konfronteret.
Berit Margrethe Oskal beskriver i forordet til sin mastergradsavhandling «Garra boját ja fiinna nieiddat Heteronormativitehta sámi čáppagirjjálašvuođas» fra 2015 hvordan flesteparten av dem hun snakket med om masteroppgaven ikke visste hva heteronormativitet er.	Berit Margrethe Oskal čilge iežas masterdutkamuša ovdasániin «Garra boját ja fiinna nieiddat Heteronormativitehta sámi čáppagirjjálašvuođas» mii bođii 2015:s ahte eatnašat sis geaguin son háleštii masterbarggu birra eai diehtán mii heteronormativitehta lea.
Det er så innarbeidet at de fleste ikke tenker over det.	Lea nu garrasit cieggan ahte eatnašat eai oppa jurdilge dan birra.
Avslutningsvis viser hun til at et heteronormativt samfunn ikke er like selvsagt for LHBTQ-personer.	Loahpas son čujuha dasa ahte heteronormatiiva servodat ii leat LHBTQ-olbmuide seamma diehttelas.
Av Oskals analyse fremgår det at LHBTQ-personer blir usynliggjort og diskriminert og at slik forblir samfunnet uvitende om alternative livsstiler.	Oskala analysa čájeha ahte LHBTQ-olbmot dahkkojuvvojit oaidnemeahttumin ja vealahuvvojit, ja danne servodat bissu diehtemeahttumin alternatiiva eallinvugiid birra.
Hun viser også til at det er nødvendig å synliggjøre og forske mer på heteronormativitet fordi det er den beste måten å hindre diskriminering av LHBTQ-personer.	Son čujuha maid dasa ahte lea dárbu heteronormativitehta oainnusmahttit ja eanet dutkat dan danne go dat lea buoremus vuohki eastadit LHBTQ-olbmuid vealaheami.
Fornorskning og sannhetskommisjonen	Dáruiduhttin ja seanadankommišuvdna
Ofte blir homofili møtt med en stilletiende aksept, og det snakkes ikke åpent om dette.	Homofiillat dávjá váldojuvvojit vuostá jávohis dohkkehemiin, ja dan birra ii hállojuvvo rahpasit.
Og nettopp denne tausheten kan være vanskelig å forholde seg til når man er lesbisk, homofil eller bifil i samiske samfunn.	Justa dán jávohisvuođa ii dieđe mo galgá hálddašit go lea lesba, homofiila dahje bifiila sámi servodagain.
I fornorskningstida var det å være same noe vi ikke snakket om.	Dáruiduhttináigodagas lei dáruiduhttin juoga man birra ii galgan hállat.
Alle har imidlertid behov for å synliggjøre og snakke om hvem vi er, og å få aksept for det.	Dattege lea buohkain dárbu oainnusmahttit ja hállat dan birra geat leat, ja oažžut dohkkeheami dasa.
En av informantene i Løvolds masteroppgave snakket om at fornorskingen som samene har blitt utsatt for har skapt en kultur der det er lite rom for annerledeshet.	Okta informánta Løvold masterbarggus muitalii mo dáruiduhttin maid sápmelaččat leat vásihan lea ráhkadan kultuvrra gos ii leat sadji leat earalágan.
Han mener den lærte samene å underkommunisere og ikke konfrontere andre med annerledeshet.	Son oaivvilda ahte dat oahpahii sápmelaččaide ahte eai galgga hállat nu ollu dan birra ja ahte eai galgga earáid konfronteret earaláganvuođa birra.
Arbeidet med sannhets- og forsoningskommisjon er det store forventninger til i det samiske samfunn.	Sámi servodagas leat stuorra vuordámušat duohtavuođa- ja seanadankommišuvnna bargui.
Mange ser frem til å få anledning til å fortelle sin historie og hva fornorskningen har betydd for dem.	Ollugat mielas vurdet vejolašvuođa beassat muitalit iežaset historjjá ja dan maid dáruiduhttin lea sidjiide mearkkašan.
Vi vet at denne saken er sårbar og vekker til live mange følelser.	Mii diehtit ahte dát ášši lea rašši ja boktá ollu dovdduid.
Men vi har tro på at gjennom gjensidig respekt og toleranse for hverandres opplevelser og erfaringer vil denne prosessen være med på å bringe oss videre som enkeltmennesker og folk.	Muhto mii oskut ahte goabbatbeallásaš áktemiin ja gierdevašvuođain nuppi fearániidda ja vásihusaide proseassa lea mielde min doalvumin viidásabbot ovttaskas olmmožin ja álbmogin.
Fornorskningspolitikken var omfattende og preget oss som folk og enkeltpersoner på mange områder.	Dáruiduhttinpolitihkka lei viiddis ja ollu surggiin dat váikkuhii min álbmogin ja ovttaskas olmmožin.
Historiefortelling er viktig, men også hvilke konsekvenser vi i dag opplever.	Historjámuitaleapmi lea deaŧalaš, muhto deaŧalaččat leat maiddái váikkuhusat maid dál vásihit.
Religion og maskulinitetsnormer	Osku ja maskulinitehtanorpmat
I Grønningsæter og Nuland (2009) beskriver forskerne også religionen som et hinder for frigjøring, og at det å skulle stå frem som lesbisk eller homofil same har et religiøst innslag.	Grønningsæter ja Nuland (2009) dutkamušaš dutkit čilgeba maiddái oskku hehttehussan friijan beassamii, ja ahte dovddasteamis lesba dahje homofiila sápmelažžan lea oskkolaš bealli.
Løvold (2014) finner at maskulinitetsnormer står sterkt, og særlig i Indre Finnmark, hvor det forventes at man skal være maskulin på en bestemt måte, mens den samme barrieren ikke eksisterer i samme grad for lesbiske samer.	Løvold (2014) lea gávdnan ahte maskulinitehtanorpmat leat nannosat, earenoamážit Sis-Finnmárkkus, gos vurdojuvvo ahte galgá leat maskuliina dihto vugiin, go fas seamma barrieara ii leat seamma garas lesba sápmelaččaide.
De som har stått frem med sin seksuelle orientering har beskrevet det som en belastning, men en erfaring de har kommet styrket ut av og som oppleves som en personlig seier (Grønningsæter og Nuland, 2009).	Sii geat leat dovddasta iežaset seksuála soju leat čilgen dan noađđin, muhto maid vásihussan mii leat gievrudan sin ja man atnet persovnnalaš vuoitun (Grønningsæter ja Nuland, 2009).
Det internasjonale rettighetsarbeidet	Riikkaidgaskasaš vuoigatvuođabargu
Situasjonen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner tilhørende urfolkssamfunn, er knapt nevnt i det internasjonale rettighetsarbeidet for urfolk.	Lesbaid, homofiillaid, bifiillaid ja transolbmuid dilli geat gullet eamiálbmotservodagaide leat illá namuhuvvon riikkaidgaskasaš vuoigatvuođabargguin eamiálbmogiid ovddas.
I Nord-Amerika snakkes det om two-spirited people.	Davvi-Amerihkás hállojuvvo two-spirited people birra.
Sametinget bør gå foran som et godt eksempel i arbeidet med å inkludere kjønnsidentitet og seksuell legning i vårt internasjonale arbeid.	Sámediggi galggašii leat ovdamearkan dasa ahte siskkildit sohkabealleidentitehta ja seksuála soju min riikkaidgaskasaš bargui.
Og da ikke som en samlebetegnelse over spesielt utsatte grupper i urfolkssamfunn (kvinner, barn, unge, funksjonshemmede, lesbiske, homofile osv), men som ulike grupper med sine egne spesielle utfordringer som arbeides med separat.	Ii fal čoahkkedoaban eamiálbmotservodagaid earenoamážit áitojuvvon joavkkuide (nissonat, mánát, doaimmashehttejuvvon olbmot, lesbat, homofiillat jna), muhto iešguđetlágan joavkun main leat iežaset sierralágan hástalusat maiguin sierra barget.
Veien fremover	Geaidnu ovddosguvlui
En ny organisasjon for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, Queering sámit, ble etablert i 2014.	Ođđa organisašuvdna lesba, homofiila, bifiila ja transolbmuid várás, Queering sámit, ásahuvvui 2014:s.
Den ble dessverre lagt ned etter kort tid, men det er tatt initiativ til å starte opp en ny organisasjon samt at en norsk organisasjon har opprettet kontakt med skeiv samisk ungdom.	Dađi bahábut dat heaittihuvvui oanehis áiggi maŋŋá, muhto lea áigumuš cegget ođđa organisašuvnna, ja muhtun norgalaš organisašuvdna lea ásahan oktavuođa bonju sápmelaš nuoraiguin.
Det er blitt arrangert flere Sápmi pride med politisk deltagelse fra Sametinget.	Leat lágiduvvon máŋga Sápmi prida maidda Sámediggi lea searvan.
Sametinget arrangerte i 2015 en fagdag.	Sámediggi lágidii 2015:s fágabeaivvi.
Det blir flagget med regnbueflagget utenfor sametingsbygningen i Karasjok.	Sámediggevistti olggobealde Kárášjogas levgejuvvo arvedávgeleavggain.
Sametinget ønsker å bidra til en fortsatt positiv utvikling for lesbiske, homofile og bifile i samiske samfunn.	Sámediggi háliida leat mielde váikkuheamen nu ahte positiivvalaš ovdáneami sámi servodagain joatkašuvvá lesbaide, homofiillaide ja bifiillaide buorrin.
Avslutning Sametingsrådet har hatt gode erfaringer med Sametingets handlingsplan for likestilling 2009-2013 og sametingsrådets likestillingspolitiske redegjørelse 2012.	Loahpaheapmi Sámediggeráđis leat leamaš buori vásihusat Sámedikki dásseárvvu doaibmaplánain 2009-2013 ja sámediggeráđi dásseárvopolitihkalaš čilgehusain 2012.
Vi vil at det skal utarbeides en sametingsmelding for likestilling for inneværende valgperiode.	Mii háliidit ahte galgá ráhkaduvvot sámediggedieđáhus dásseárvvu birra dán áigodahkii.
Vi ønsker også å fortsette arbeidet med likestilling på den internasjonale arenaen.	Mii háliidit maid joatkit dásseárvobarggu riikkaidgaskasaš arenas.
Sametingsrådet foreslår å følge opp redegjørelsen med en egen sametingsmelding om likestilling, der seksuell orientering og kjønnsidentitet er et av innsatsområdene.	Sámediggeráđđi evttoha čuovvulit čilgehusa sierra sámediggedieđáhusain dásseárvvu birra, gos seksuála sodju ja sohkabealleidentitehta lea okta áŋgiruššansurggiin.
Øvrige innsatsområder er kjønnslikestilling, vold i nære relasjoner og funksjonsnedettelser.	Eará áŋgiruššansuorggit leat sohkabealledásseárvu, veahkaváldi lagas oktavuođain ja doaimmashehttejumit.
Arbeidet påbegynnes i 2019.	Bargu álggahuvvo 2019:s.
Visjon:	Višuvdna:
Et likestilt samisk samfunn med like rettigheter og muligheter for alle.	Dásseárvosaš sámi servodat gos buohkain leat seamma vuoigatvuođat ja vejolašvuođat.
Mål:	Mihttomearri:
Bidra til likestilling og hindre diskriminering.	Leat mielde dásseárvvu ovddideamen ja vealaheami heađušteamen.
Strategier:	Strategiijat:
Bidra til større åpenhet og aksept om ulike seksuelle orienteringer og kjønnsidentiteter gjennom holdningsskapende arbeid.	Bargguiguin mat guottuid ráhkadit váikkuhit eanet rabasvuođa ja dohkkeheami iešguđetlágan seksuála sojuid ja sohkabealleidentitehtaid birra.
Bidra til økt kunnskap om ulike seksuelle orienteringer og kjønnsidentiteter gjennom utvikling av læremidler.	Oahpponeavvuid ovddidemiin váikkuhit dan ahte máhttu iešguđetlágan seksuála sojuid ja sohkabealleidentitehtaid birra lassána.
Bidra til at det kan etableres arenaer og organisasjoner som kan ivareta samiske LHBTQs rettigheter.	Váikkuhit ásahit arenaid ja organisašuvnnaid mat várejit sámi LHBTQ:aid vuoigatvuođaid.
De framtidige innsatsområdene i Sametingets likestillingsarbeid kommer i ny sametingsmelding for likestilling og i Sametingets budsjett.	Sámedikki dásseárvobarggu boahttevaš áŋgiruššansuorggit bohtet ođđa sámediggedieđáhusas dásseárvvu birra ja Sámedikki bušeahtas.
Saken avsluttet 07.12.18 kl. 11.55	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 07.12.2018 dii. 11.55
Ášši/Sak 060/18	Ášši 060/18
Sametingets plenum Dato: 04.12.2018-07.12.2018	Sámedikki dievasčoahkkin 04.12.2018-07.12.2018
Ášši/Sak 009/18	Ášši 009/18
Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen Dato: 20.11.2018-22.11.2018	Bajásšaddan- fuolahus- ja oahppolávdegoddi 20.11.2018-22.11.2018
Språkløftet - Sametingets strategier for samiske språk	Giellalokten – Sámedikki strategiijaplána sámegielaid varas
Arkivsaknr. 18/5346	Áššenr. 18/5346 Mildosat
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi mearrádusárvalus:
Sametingsrådet godkjenner strategidokument for samiske språk- Språkløftet	Sámediggeráđđi dohkkeha strategiijadokumeantta sámegielaid várás - Giellalokten
Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen - 009/18 Forslag 1.1	Bajásšaddan- fuolahus- ja oahppolávdegoddi - 009/18 Evttohus1.
1) 1.1, ny setning på slutten av 4 avsnitt: Det er også viktig at alle elever opplever en reell utvikling i språket.	1 1) 1.1, ođđa cealkka njealját teakstaoasi lohppii: Deaŧalaš lea maiddái ahte buot ohppiid giella ovdána.
2) 1.1, nytt kulepunkt: Arbeide for at nasjonalstatene må ta ansvar for de nasjonale formalitetene som må på plass for etablering av to- eller flerstatlige skoler og barnehager	2) 1.1, ođđa kuvlačuokkis: Bargat dan ala ahte nationála stáhtat váldet ovddasvástádusa nationála formalitehtain mat fertejit sadjái guovtti dahje mángastáhtaid gaskasaš skuvllaid ja mánáidgárddiid ásaheamis.
3) 1.3, erstatte 3. setning med: Den digitale verden er i rask utvikling.	3) 1.3, goalmmát cealkaga sadjái: Digitála máilbmi ovdána johtilit.
Sametinget må derfor til enhver tid etterstrebe et godt samiskspråklig medietilbud, tilpasset etterspørselen, slik at unge mediebrukere får et forhold til samiske medier.	Danne ferte Sámediggi áiggis áigái rahčat dan ala ahte lea buorre sámegielat mediafálaldat, heivehuvvon ohcaleapmái, vai nuorra mediageavaheaddjit ožžot oktavuođa sámi mediain.
4) 1.3, Nytt kulepunkt som erstatter kulepunkt nummer 9: Være pådriver for å opprette flere samiske spill, applikasjoner og youtubekanaler.	4) 1.3, Ođđa kuvlačuokkis, mii boahtá 9. kuvlačuoggá sadjái Fuolahit ahte ásahuvvojit eanet sámi spealut, applikašuvnnat ja youtube-kanálat.
5) 2.3. Setning 1, 1.avsnitt.	5) 2.3. Vuosttaš cealkka, vuosttaš teakstaoasis.
Avslutningen endres til: …	Loahppa rievdaduvvo leat ná: …
og offentlig informasjon må også gis digitalt på samiske språk.	ja almmolaš diehtojuohkin ferte addojuvvot maiddái sámegielaide digitála.
6) 2.3, endret slutten på kulepunkt 1 …	6) 2.3, loahppa vuosttaš kuvlačuoggás rievdaduvvo …
de samiske språkene, og lanseres også digitalt.	sámegielat, ja almmuhuvvojit maiddái digitála.
7) 2.4, 3. Avsnitt.	7) 2.4, goalmmát teakstaoassi.
Ny 2. Setning som tillegg: Samisk litteratur bør alltid også utgis digitalt.	Ođđa nubbi cealkka lasáhussan: Sámi girjjálašvuohta berre álohii addojuvvot maiddái digitála hámis.
8) 2.5, Kulepunkunkt 4 …	8) 2.5, njealját kuvlačuokkis …
og alle nasjonale bygg	ja buot nationála visttit
9) 2.10, Nytt kulepunkt: Arbeide for at nasjonale institusjoner: Operaen, Nasjonalmuseet, Nasjonalbiblioteket, Nasjonalarkivet og andre som får statlig driftsstøtte programmerer samisk kunst og kultur.	9) 2.10, Ođđa kuvlačuokkis: Bargat dan ala ahte nationála ásahusat: Opera, Nationálamusea, Nationálabibliotehka, Nationála arkiiva ja earát mat ožžot stáhtas doaibmadoarjaga prográmmerejit sámi dáidaga ja kultuvrra.
Dette bør nedfelles i institusjonenes vedtekter jmf. NRKs vedtekter (NRK-plakaten §16 og §22) vedtatt av Stortinget.	Dat berre biddjojuvvot ásahusaid mearrádusaide gč. NRK mearrádusaid (NRK-plakáhta §16 ja §22 maid Stuorradiggi lea mearridan.
10) 2.11 Nytt 4. Avsnitt som tillegg: De samiske språksentrene er ofte samlokalisert med samiske museer.	10) 2.11 Ođđa njealját teakstaoassái lasáhussan: Sámi giellaguovddážat leat dávjá oktii lokaliserejuvvon sámi museaiguin.
Museene har en essensiell rolle i utviklingen av kultur-, språk- og samfunnskunnskap.	Museain lea deaŧalaš rolla giella-, kultur- ja servodatmáhtu ovddideamis.
De har derfor en naturlig rolle i arbeidet med å løfte de samiske språkene.	Danne lea dain lunddolaš rolla sámegielaid ahtanuššanbarggus.
11) 3.2 Nytt kulepunkt Sikre at samiske barns rett til kulturell- og språklig oppfølging sikres under omsorg av barnevernet, eksempelvis gjennom plassering i samisk fosterhjem.	11) 3.2 Ođđa kuvlačuokkis Sihkkarastit ahte sámi mánáid vuoigatvuohta kultuvrralaš ja gielalaš čuovvuleapmái sihkkarastojuvvo, go leat mánáidsuodjalusa divššus, ovdamearkka dihtii go leat biddjojuvvon sámi biebmoruktui.
12) 3.4, Nye kulepunkt Legge til rette for at det finnes flere tolker med kompetanse innen de samiske språk som blir snakket av de berørte parter.	12) 3.4, Ođđa kuvlačuokkis Láhčit diliid nu ahte gávdnojit eanet dulkkat geain lea gelbbolašvuohta sámegielain maid guoskevaš bealit hállet.
13) 3.6, Nytt kulepunkt Arbeide for at det opprettes flere nettstudier i enkeltemner.	13) 3.6, Ođđa kuvlačuokkis Bargat dan ala ahte ásahuvvojit eanet neahttaoahput ovttaskas fáttáin.
14) 3.7, Nytt kulepunkt Arbeide for at det opprettes flere nettstudier i enkeltemner.	14) 3.7, Ođđa kuvlačuokkis Bargat dan ala ahte ásahuvvojit eanet neahttaoahput ovttaskas fáttáin.
Forslag til ny tekst i forord, erstatter to siste avsnitt: Gïelelutnjeme - Giellalåpptim - Giellalokten er Sametingets langsiktige satsning på samiske språk, og er tenkt gjennomført over flere år.	Evttohus 2.1 Evttohus ođđa teakstan ovdasániin, guovtti maŋimuš teakstaoasi sadjái: Gïelelutnjeme - Giellalåpptim - Giellalokten lea Sámedikki guhkes áiggi áŋgiruššan sámegielain, ja lea jurddašuvvon čađahuvvot máŋgga jagi badjel.
Strategiene er omfattende, og viser Sametingets helhetlige og sektorovergripende språkpolitikk for de kommende år.	Strategiijat leat viidát, ja čájehit Sámedikki ollislaš ja surggiid gaskasaš giellapolitihka boahttevaš jagiide.
Den inneholder en rekke konkrete tiltak på ulike samfunnsområder, og vil følges opp av de ulike avdelingene i Sametinget.	Dat sisdoallá ollu konkrehta doaibmabijuid sierra servodatsurggiin, ja maid Sámedikki sierra ossodagat čuovvulit.
Det vil igangsette en rekke tiltak mot aktører, og utarbeides virkemidler for å synligjøre samiske språk i det offentlige rom.	Dat álggaha ollu doaibmabijuid aktevrraid ektui, ja ráhkaduvvojit váikkuhangaskaoamit mat oainnusmahttet sámegielaid almmolaččat.
Samtidig vil det være viktig å sette i gang større prosesser som blant annet utviklingsprogrammer for de samiske språkene, etablering av samisk språkombud og konkrete språktiltak.	Dasto lea deaŧalaš álggahit stuorát proseassaid nugo earret eará ovddidandoaibmabijuid sámegielaide, ásahit sámi giellaáittardeaddji ja konkrehta gielladoaibmabijuid.
Sametinget har som mål at tiltakene er i gangsatt innen 2022.	Sámedikki mihttomearrin lea ahte doaibmabijut álggahuvvojit ovdal jagi 2022.
Sametinget vil parallelt med dette arbeidet følge opp regjeringens arbeid med lovproposisjon og tilhørende meldingsdel.	Sámediggi áigu bálddalagaid dáinna bargguin čuovvulit ráđđehusa barggu láhkaproposišuvnnain ja guoskevaš dieđáhusosiin.
Merknad 1.1 Giellalokten er et løfte om å løfte de samiske språkene, og så henseende er det digitale perspektivet så vesentlig at det burde ligge som grunnmur i alle underkapitler.	Mearkkašupmi 1.1 Giellaloktemis lohpiduvvo sámegielaid lokten, ja dieinna lágiin lea digitála perspektiiva nu deaŧalaš ahte dat berrešii leat vuođđogeađgin buot vuolitkapihttaliin.
Sett i sammenheng med digitaliseringsstrategien vi også behandler under plenum, ser vi at i nær fremtid bør det digitale perspektivet være en selvfølge i all samisk offentlighet, og for metadata å regne i Sametingets strategier.	Go geahččá fárrolaga digitaliserenstrategiijain maid mii maiddái meannudit dievasčoahkkimis, oaidnit mii ahte lagaš boahtteáiggis berre digitála perspektiiva leat iešalddis čielggas buot sámi almmolašvuođas, ja metadiehtun lohkkojuvvon Sámedikki strategiijain.
Merknad 2.1 Vi har de største forventninger til at den store språkkonferansen arrangeres på en slik måte at den vekker nasjonal oppmerksomhet, vekker arrangementsstedets samiske bevissthet og fremstår som nyskapende.	Mearkkašupmi 2.1 Mis leat stuorámus vuordámušat dasa ahte dat stuorra giellakonferánsa lágiduvvo dainna lágiin ahte dat boktá nationála fuomášumi, boktá lágidanbáikki sámi dihtomielalašvuođa ja doaibmá ođđa hutkin.
Programmet bør være av slik karakter at den holder internasjonal og innovativ høy standard.	Prográmma berre leat nu ahte das lea riikkaidgaskasaš ja innovatiivvalaččat alla standárda.
Utad kommunikasjon om konferansen må intensiveres.	Ferte hoahpuhit olggos guvlui dieđiheami konferánssa birra.
Forslag 3.1 3.2 Kompetanseheving innenfor helsesektoren	Evttohus 3.1 3.2 Gealbolokten dearvvašvuođasuorggis
Påpeke viktigheten av kontinuerlig informasjon til brukere om rettighetene i språkloven og hvordan de fungerer i praksis Innledning	Ođđa kuvlačuokkis: Čujuhit man deaŧalaš lea oktilaččat juohkit dieđuid geavaheddjiide vuoigatvuođaid birra sámelága giellanjuolggadusain ja movt dat doaibmá geavahusas.
Sametingets oppvekst-, omsorg- og utdanningskomité har behandlet sak 009/18 Språkløftet - Sametingets strategier for samiske språk.	Álggahus Sámedikki Bajásšaddan-, fuolahus- ja oahppolávdegoddi lea meannudan ášši 009/18 Giellalokten – Sámedikki strategiijaplána sámegielaid varas.
Forslag 4.1 Endre ordlyden i Forslag til innstilling fra Sametingsrådet:	Evttohus 4.1 Rievdadit sátnehámi Sámediggeráđi mearrádusárvalusas:
Sametinget godkjenner strategidokument for samiske språk- Språkløftet	Sámediggi dohkkeha sámegielaid strategiijadokumeantta – Giellalokten.
Evttohus 5.1 Under Forord, nytt avsnitt etter første avsnitt:	Evttohus 5.1 Lasáhus Álggahus kapihttalii, ođđa teakstaoassi vuosttaš teakstaoasi maŋŋel
Sametinget viser vei til bruk og utvikling av samisk språk.	Sámediggi láidesta sámegiela geavaheami ja ovdáneami.
Sametinget har et særskilt ansvar til å fremme samisk språk og likestillingen mellom de samiske språkene.	Sámedikkis lea erenoamáš ovddasfástádus ovddidit sámegiela ja sámegielaid dássearvu.
Forslag 6.1 Under 2.13 Samarbeid med regjeringen er det ny tekst som erstatter de tre første avsnittene under overskrift "Statlig tolke- og oversettingstjenester for de samiske språkene":	Evttohus 6.1 Čuoggái 2.13 Ovttasbargu ráđđehusain biddjojuvvo ođđa teaksta mii boahtá golmma vuosttamuš teakstaosiid sadjái “Stáhta dulkon- ja jorgalanbálvalusat sámegielaide” vuolde.
Sametinget ser behov for en forbedring i oversetting og tolketjenester for de samiske språkene.	Sámediggi oaidná ahte lea dárbu buoridit jorgalemiid ja dulkonbálvalusaid sámegielaide.
Vår erfaring er at behovet for tolk i mange sammenhenger ses på som pasienten eller brukerens behov.	Min vásihus lea ahte dulkadárbu ollu oktavuođain gehččojuvvo pasieantta dahje geavaheaddji dárbbu mielde.
Vi understreker imidlertid at behovet for tolking er like mye tjenesteyters behov for å forstå og blir forstått.	Mii deattuhat dattetge ahte dulkondárbu lea seamma ollu bálvalusaddiid dárbu vai áddehallá ja áddejuvvo.
Dette innebærer at staten i mye større grad må ta ansvar for fungerende og tilfredsstillende tolkeordninger innenfor kommunal og offentlig tjenesteyting.	Dat mearkkaša dan ahte stáhta ollu eanet ferte váldit ovddasvástádusa doaibmi ja dohkálaš dulkaortnegiin gieldda ja almmolaš bálvalusaddima siskkobealde.
Det bør etableres en statlig institusjon for oversetting og tolketjenester.	Berre ásahuvvot stáhta ásahus jorgalemiid ja dulkonbálvalusaid várás.
Institusjonen skal ha ansvar for at offentlig informasjon oversettes til de samiske språkene, og bistå ulike sektorer med tilrettelegging for tolking.	Ásahusain galgá leat ovddasvástádus das ahte almmolaš diehtojuohkin jorgaluvvo sámegielaide, ja veahkehit sierra surggiid dulkoma láhčimiin.
Det understrekes at det er den enkelte tjenesteyters ansvar å legge til rette for bruk av tolk, ha tilfredsstillende tolkeutstyr og at tolkingen gjennomføres på en forsvarlig måte.	Deattuhit ahte lea ovttaskas bálvalusaddi ovddasvástádus láhčit vejolašvuođa geavahit dulkka, galget leat dohkálaš dulkonrusttegat ja ahte dulkon čađahuvvo dohkálaš vuogi mielde.
Institusjonen skal bistå tolketjenestene i de ulike fagsektorene, være utviklings- og kompetansesenter for skjermtolker, ha koordineringsansvar for oversetting- og tolketjenester til offentlige myndigheter og bistå faginstitusjoner.	Ásahus galgá veahkehit dulkonbálvalusaid sierra fágasurggiin, doaibmat ovddidan- ja gealboguovddážin šearbmadulkkaide, váldit ovddasvástádusa jorgalan- ja dulkonbálvalusaid oktiiordnemis almmolaš eiseválddiid ektui ja veahkehit fágaásahusaid.
Staten bør styrke tilsynet med at rettighetene i henhold til samelovens språkregler oppfylles.	Stáhta berre nannet bearráigeahččama das ahte vuoigatvuođat sámelága giellanjuolggadusain ollašuhttojuvvojit.
Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteens innstilling	BFOL - Mearrádus: Bajásšaddan-, fuolahus- ja oahppolávdegotti árvalus
Innledning	Álggahus
Sametingets oppvekst-, omsorg- og utdanningskomité har behandlet sak 009/18 Språkløftet - Sametingets strategier for samiske språk.	Sámedikki Bajásšaddan-, fuolahus- ja oahppolávdegoddi lea meannudan ášši 009/18 Giellalokten – Sámedikki strategiijaplána sámegielaid varas.
Merknader	Mearkkašumit
Merknad fremmet av Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti (NSR/SáB) Márjá-Liissá Partapuoli.	Mearkkašupmi ovddiduvvon Norgga Sámiid Riikkasearvvi / Sámeálbmot bellodaga (NSR/SáB) MárjáLiissá Partapuoli bokte.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers Riksforbund (NSR) Ann Karin Kvernmo, Jon Isak Lyngman Gælok, Anne Henriette Reinås Nilut, Niko Valkeapää, Nils Mikkelsen Utsi og Gunn Anita Jacobsen, fra Åarjel-Saemiej Gielh Ingo Meehte Danielsen, fra Senterpartiet Elisabeth Erke, fra Arbeiderpartiet (AP) Jørn Are Gaski, fra uavhengig parti Kåre Ivar Olli, fra Samefolkets parti Ann-Elise Finbog, og fra Nordkalottfolket Kjellrun Wilhelmsen stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Norgga Sámiid Riikkasearvvi (NSR) Ann Karin Kvernmo, Jon Isak Lyngman Gælok, Anne Henriette Reinås Nilut, Niko Valkeapää, Nils Mikkelsen Utsi ja Gunn Anita Jacobsen, Åarjel-Saemiej Gielh Ingo Meehte Danielsen, Guovddášbellodaga Elisabeth Erke, Bargiidbellodaga (BB) Jørn Are Gaski, soarjjasmeahttun áirras Kåre Ivar Olli, Sámeálbmotbellodaga Ann-Elise Finbog ja Nordkalottfolket Kjellrun Wilhelmsen dorjot:
Merknad 1	Mearkkašupmi 1
Giellalokten er et løfte om å løfte de samiske språkene, og så henseende er det digitale perspektivet så vesentlig at det burde ligge som grunnmur i alle underkapitler.	Giellaloktemis lohpiduvvo sámegielaid lokten, ja dieinna lágiin lea digitála perspektiiva nu deaŧalaš ahte dat berrešii leat vuođđogeađgin buot vuolitkapihttaliin.
Sett i sammenheng med digitaliseringsstrategien vi også behandler under plenum, ser vi at i nær fremtid bør det digitale perspektivet være en selvfølge i all samisk offentlighet, og for metadata å regne i Sametingets strategier.	Go geahččá fárrolaga digitaliserenstrategiijain maid mii maiddái meannudit dievasčoahkkimis, oaidnit mii ahte lagaš boahtteáiggis berre digitála perspektiiva leat iešalddis čielggas buot sámi almmolašvuođas, ja metadiehtun lohkkojuvvon Sámedikki strategiijain.
Merknad fremmet av Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti (NSR/SáB) Márjá-Liissá Partapuoli.	Mearkkašupmi ovddiduvvon Norgga Sámiid Riikkasearvvi / Sámeálbmot bellodaga (NSR/SáB) Márjá Liissá Partapuoli bokte.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers Riksforbund (NSR) Ann Karin Kvernmo, Jon Isak Lyngman Gælok, Anne Henriette Reinås Nilut, Niko Valkeapää, Nils Mikkelsen Utsi og Gunn Anita Jacobsen, fra Åarjel-Saemiej Gielh Ingo Meehte Danielsen, fra Senterpartiet Elisabeth Erke, fra Arbeiderpartiet (AP) Jørn Are Gaski, fra uavhengig parti Kåre Ivar Olli, fra Samefolkets parti Ann-Elise Finbog, og fra Nordkalottfolket Kjellrun Wilhelmsen stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Norgga Sámiid Riikkasearvvi (NSR) Ann Karin Kvernmo, Jon Isak Lyngman Gælok, Anne Henriette Reinås Nilut, Niko Valkeapää, Nils Mikkelsen Utsi ja Gunn Anita Jacobsen, Åarjel-Saemiej Gielh Ingo Meehte Danielsen, Guovddášbellodaga Elisabeth Erke, Bargiidbellodaga (BB) Jørn Are Gaski, soarjjasmeahttun áirras Kåre Ivar Olli, Sámeálbmotbellodaga Ann-Elise Finbog ja Nordkalottfolket Kjellrun Wilhelmsen dorjot:
Merknad 2	Mearkkašupmi 2
Vi har de største forventninger til at den store språkkonferansen arrangeres på en slik måte at den vekker nasjonal oppmerksomhet, vekker arrangementsstedets samiske bevissthet og fremstår som nyskapende.	Mis leat stuorámus vuordámušat dasa ahte dat stuorra giellakonferánsa lágiduvvo dainna lágiin ahte dat boktá nationála fuomášumi, boktá lágidanbáikki sámi dihtomielalašvuođa ja doaibmá ođđa hutkin.
Programmet bør være av slik karakter at den holder internasjonal og innovativ høy standard.	Prográmma berre leat nu ahte das lea riikkaidgaskasaš ja innovatiivvalaččat alla standárda.
Utad kommunikasjon om konferansen må intensiveres.	Ferte hoahpuhit olggos guvlui dieđiheami konferánssa birra.
Forslag	Evttohusat
Forslag fremmet av Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti (NSR/SáB) Márjá-Liissá Partapuoli.	Evttohus ovddiduvvon Norgga Sámiid Riikkasearvvi / Sámeálbmot bellodaga (NSR/SáB) Márjá-Liissá Partapuoli bokte.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers Riksforbund (NSR) Ann Karin Kvernmo, Jon Isak Lyngman Gælok, Anne Henriette Reinås Nilut, Niko Valkeapää, Nils Mikkelsen Utsi og Gunn Anita Jacobsen, fra Åarjel-Saemiej Gielh Ingo Meehte Danielsen, fra Senterpartiet Elisabeth Erke, fra Arbeiderpartiet (AP) Jørn Are Gaski, fra uavhengig parti Kåre Ivar Olli, fra Samefolkets parti Ann-Elise Finbog, og fra Nordkalottfolket Kjellrun Wilhelmsen stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Norgga Sámiid Riikkasearvvi (NSR) Ann Karin Kvernmo, Jon Isak Lyngman Gælok, Anne Henriette Reinås Nilut, Niko Valkeapää, Nils Mikkelsen Utsi ja Gunn Anita Jacobsen, Åarjel-Saemiej Gielh Ingo Meehte Danielsen, Guovddášbellodaga Elisabeth Erke, Bargiidbellodaga (BB) Jørn Are Gaski, soarjjasmeahttun áirras Kåre Ivar Olli, Sámeálbmotbellodaga Ann-Elise Finbog ja Nordkalottfolket Kjellrun Wilhelmsen dorjot:
Forslag 1	Evttohus 1
1) 1.1, ny setning på slutten av 4 avsnitt: Det er også viktig at alle elever opplever en reell utvikling i språket.	1) 1.1, ođđa cealkka njealját teakstaoasi lohppii: Deaŧalaš lea maiddái ahte buot ohppiid giella ovdána.
2) 1.1, nytt kulepunkt: Arbeide for at nasjonalstatene må ta ansvar for de nasjonale formalitetene som må på plass for etablering av to- eller flerstatlige skoler og barnehager	2) 1.1, ođđa kuvlačuokkis: Bargat dan ala ahte nationála stáhtat váldet ovddasvástádusa nationála formalitehtain mat fertejit sadjái guovtti dahje mángastáhtaid gaskasaš skuvllaid ja mánáidgárddiid ásaheamis.
3) 1.3, erstatte 3. setning med: Den digitale verden er i rask utvikling.	3) 1.3, goalmmát cealkaga sadjái: Digitála máilbmi ovdána johtilit.
Sametinget må derfor til enhver tid etterstrebe et godt samiskspråklig medietilbud, tilpasset etterspørselen, slik at unge mediebrukere får et forhold til samiske medier.	Danne ferte Sámediggi áiggis áigái rahčat dan ala ahte lea buorre sámegielat mediafálaldat, heivehuvvon ohcaleapmái, vai nuorra mediageavaheaddjit ožžot oktavuođa sámi mediain.
4) 1.3, Nytt kulepunkt som erstatter kulepunkt nummer 9: Være pådriver for å opprette flere samiske spill, applikasjoner og youtubekanaler.	4) 1.3, Ođđa kuvlačuokkis, mii boahtá 9. kuvlačuoggá sadjái Fuolahit ahte ásahuvvojit eanet sámi spealut, applikašuvnnat ja youtube-kanálat.
5) 2.3. Setning 1, 1.avsnitt.	5) 2.3. Vuosttaš cealkka, vuosttaš teakstaoasis.
Avslutningen endres til: …	Loahppa rievdaduvvo leat ná: …
og offentlig informasjon må også gis digitalt på samiske språk.	ja almmolaš diehtojuohkin ferte addojuvvot maiddái sámegielaide digitála.
6) 2.3, endret slutten på kulepunkt 1 …	6) 2.3, loahppa vuosttaš kuvlačuoggás rievdaduvvo …
de samiske språkene, og lanseres også digitalt.	sámegielat, ja almmuhuvvojit maiddái digitála.
7) 2.4, 3. Avsnitt.	7) 2.4, goalmmát teakstaoassi.
Ny 2. Setning som tillegg: Samisk litteratur bør alltid også utgis digitalt.	Ođđa nubbi cealkka lasáhussan: Sámi girjjálašvuohta berre álohii addojuvvot maiddái digitála hámis.
8) 2.5, Kulepunkt 4 …	8) 2.5, njealját kuvlačuokkis …
og alle nasjonale bygg	ja buot nationála visttit
9) 2.10, Nytt kulepunkt: Arbeide for at nasjonale institusjoner: Operaen, Nasjonalmuseet, Nasjonalbiblioteket, Nasjonalarkivet og andre som får statlig driftsstøtte programmerer samisk kunst og kultur.	9) 2.10, Ođđa kuvlačuokkis: Bargat dan ala ahte nationála ásahusat: Opera, Nationálamusea, Nationálabibliotehka, Nationála arkiiva ja earát mat ožžot stáhtas doaibmadoarjaga prográmmerejit sámi dáidaga ja kultuvrra.
Dette bør nedfelles i institusjonenes vedtekter jmf. NRKs vedtekter (NRK-plakaten §16 og §22) vedtatt av Stortinget.	Dat berre biddjojuvvot ásahusaid mearrádusaide gč. NRK mearrádusaid (NRK-plakáhta §16 ja §22 maid Stuorradiggi lea mearridan.
10) 2.11 Nytt 4. Avsnitt som tillegg: De samiske språksentrene er ofte samlokalisert med samiske museer.	10) 2.11 Ođđa njealját teakstaoassái lasáhussan: Sámi giellaguovddážat leat dávjá oktii lokaliserejuvvon sámi museaiguin.
Museene har en essensiell rolle i utviklingen av kultur-, språk- og samfunnskunnskap.	Museain lea deaŧalaš rolla giella-, kultur- ja servodatmáhtu ovddideamis.
De har derfor en naturlig rolle i arbeidet med å løfte de samiske språkene.	Danne lea dain lunddolaš rolla sámegielaid ahtanuššanbarggus.
11) 3.2 Nytt kulepunkt Sikre at samiske barns rett til kulturell- og språklig oppfølging sikres under omsorg av barnevernet, eksempelvis gjennom plassering i samisk fosterhjem.	11) 3.2 Ođđa kuvlačuokkis Sihkkarastit ahte sámi mánáid vuoigatvuohta kultuvrralaš ja gielalaš čuovvuleapmái sihkkarastojuvvo, go leat mánáidsuodjalusa divššus, ovdamearkka dihtii go leat biddjojuvvon sámi biebmoruktui.
12) 3.4, Nytt kulepunkt Legge til rette for at det finnes flere tolker med kompetanse innen de samiske språk som blir snakket av de berørte parter.	12) 3.4, Ođđa kuvlačuokkis Láhčit diliid nu ahte gávdnojit eanet dulkkat geain lea gelbbolašvuohta sámegielain maid guoskevaš bealit hállet.
13) 3.6, Nytt kulepunkt Arbeide for at det opprettes flere nettstudier i enkeltemner.	13) 3.6, Ođđa kuvlačuokkis Bargat dan ala ahte ásahuvvojit eanet neahttaoahput ovttaskas fáttáin.
14) 3.7, Nytt kulepunkt Arbeide for at det opprettes flere nettstudier i enkeltemner.	14) 3.7, Ođđa kuvlačuokkis Bargat dan ala ahte ásahuvvojit eanet neahttaoahput ovttaskas fáttáin.
Forslag fremmet av Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti (NSR/SáB) Márjá-Liissá Partapuoli.	Evttohus ovddiduvvon Norgga Sámiid Riikkasearvvi / Sámeálbmot bellodaga (NSR/SáB) Márjá-Liissá Partapuoli bokte.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers Riksforbund (NSR) Ann Karin Kvernmo, Jon Isak Lyngman Gælok, Anne Henriette Reinås Nilut, Niko Valkeapää, Nils Mikkelsen Utsi og Gunn Anita Jacobsen, fra Åarjel-Saemiej Gielh Ingo Meehte Danielsen, fra Senterpartiet Elisabeth Erke, fra Arbeiderpartiet (AP) Jørn Are Gaski, fra uavhengig parti Kåre Ivar Olli, fra Samefolkets parti Ann-Elise Finbog, og fra Nordkalottfolket Kjellrun Wilhelmsen stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Norgga Sámiid Riikkasearvvi (NSR) Ann Karin Kvernmo, Jon Isak Lyngman Gælok, Anne Henriette Reinås Nilut, Niko Valkeapää, Nils Mikkelsen Utsi ja Gunn Anita Jacobsen, Åarjel-Saemiej Gielh Ingo Meehte Danielsen, Guovddášbellodaga Elisabeth Erke, Bargiidbellodaga (BB) Jørn Are Gaski, soarjjasmeahttun áirras Kåre Ivar Olli, Sámeálbmotbellodaga Ann-Elise Finbog ja Nordkalottfolket Kjellrun Wilhelmsen dorjot:
Forslag 2	Evttohus 2
Forslag til ny tekst i forord, erstatter to siste avsnitt:	Evttohus ođđa teakstan ovdasániin, guovtti maŋimuš teakstaoasi sadjái:
Gïelelutnjeme - Giellalåpptim - Giellalokten er Sametingets langsiktige satsning på samiske språk, og er tenkt gjennomført over flere år.	Gïelelutnjeme - Giellalåpptim - Giellalokten lea Sámedikki guhkes áiggi áŋgiruššan sámegielain, ja lea jurddašuvvon čađahuvvot máŋgga jagi badjel.
Strategiene er omfattende, og viser Sametingets helhetlige og sektorovergripende språkpolitikk for de kommende år.	Strategiijat leat viidát, ja čájehit Sámedikki ollislaš ja surggiid gaskasaš giellapolitihka boahttevaš jagiide.
Den inneholder en rekke konkrete tiltak på ulike samfunnsområder, og vil følges opp av de ulike avdelingene i Sametinget.	Dat sisdoallá ollu konkrehta doaibmabijuid sierra servodatsurggiin, ja maid Sámedikki sierra ossodagat čuovvulit.
Det vil igangsette en rekke tiltak mot aktører, og utarbeides virkemidler for å synligjøre samiske språk i det offentlige rom.	Dat álggaha ollu doaibmabijuid aktevrraid ektui, ja ráhkaduvvojit váikkuhangaskaoamit mat oainnusmahttet sámegielaid almmolaččat.
Samtidig vil det være viktig å sette i gang større prosesser som blant annet utviklingsprogrammer for de samiske språkene, etablering av samisk språkombud og konkrete språktiltak.	Dasto lea deaŧalaš álggahit stuorát proseassaid nugo earret eará ovddidandoaibmabijuid sámegielaide, ásahit sámi giellaáittardeaddji ja konkrehta gielladoaibmabijuid.
Sametinget har som mål at tiltakene er igangsatt innen 2022.	Sámedikki mihttomearrin lea ahte doaibmabijut álggahuvvojit ovdal jagi 2022.
Sametinget vil parallelt med dette arbeidet følge opp regjeringens arbeid med lovproposisjon og tilhørende meldingsdel.	Sámediggi áigu bálddalagaid dáinna bargguin čuovvulit ráđđehusa barggu láhkaproposišuvnnain ja guoskevaš dieđáhusosiin.
Forslag fremmet av Senterpartiet Elisabeth Erke.	Evttohus ovddiduvvon Guovddášbellodaga Elisabeth Erke bokte.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers Riksforbund (NSR) Ann Karin Kvernmo, Jon Isak Lyngman Gælok, Anne Henriette Reinås Nilut, Niko Valkeapää, Nils Mikkelsen Utsi og Gunn Anita Jacobsen, fra Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti (NSR/SáB) Márjá-Liissá Partapuoli, fra Åarjel-Saemiej Gielh Ingo Meehte Danielsen, fra Arbeiderpartiet (AP) Jørn Are Gaski, fra uavhengig parti Kåre Ivar Olli, fra Samefolkets parti Ann-Elise Finbog, og fra Nordkalottfolket Kjellrun Wilhelmsen stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Norgga Sámiid Riikkasearvvi (NSR) Ann Karin Kvernmo, Jon Isak Lyngman Gælok, Anne Henriette Reinås Nilut, Niko Valkeapää, Nils Mikkelsen Utsi ja Gunn Anita Jacobsen, Norgga Sámiid Riikkasearvvi / Sámeálbmot bellodaga (NSR/SáB) Márjá-Liissá Partapuoli, Åarjel-Saemiej Gielh Ingo Meehte Danielsen, Bargiidbellodaga (BB) Jørn Are Gaski, soarjjasmeahttun áirras Kåre Ivar Olli, Sámeálbmotbellodaga Ann-Elise Finbog ja Nordkalottfolket Kjellrun Wilhelmsen dorjot:
Forslag 3	Evttohus 3
3.2 Kompetanseheving innenfor helsesektoren	3.2 Gealbolokten dearvvašvuođasuorggis
Et nytt kulepunkt: Påpeke viktigheten av kontinuerlig informasjon til brukere om rettighetene i språkloven og hvordan de fungerer i praksis	Ođđa kuvlačuokkis: Čujuhit man deaŧalaš lea oktilaččat juohkit dieđuid geavaheddjiide vuoigatvuođaid birra sámelága giellanjuolggadusain ja movt dat doaibmá geavahusas.
Forslag fremmet av Norske Samers Riksforbund Anne Henriette Reinås Nilut.	Evttohus ovddiduvvon Norgga Sámiid Riikkasearvvi (NSR) Anne Henriette Reinås Nilut bokte.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers Riksforbund (NSR) Ann Karin Kvernmo, Jon Isak Lyngman Gælok, Niko Valkeapää, Nils Mikkelsen Utsi og Gunn Anita Jacobsen, fra Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti (NSR/SáB) Márjá-Liissá Partapuoli, fra Åarjel-Saemiej Gielh Ingo Meehte Danielsen, fra Senterpartiet Elisabeth Erke, fra Arbeiderpartiet (AP) Jørn Are Gaski, fra uavhengig parti Kåre Ivar Olli, fra Samefolkets parti Ann-Elise Finbog, og fra Nordkalottfolket Kjellrun Wilhelmsen stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Norgga Sámiid Riikkasearvvi (NSR) Ann Karin Kvernmo, Jon Isak Lyngman Gælok, Niko Valkeapää, Nils Mikkelsen Utsi ja Gunn Anita Jacobsen, Norgga Sámiid Riikkasearvvi / Sámeálbmot bellodaga (NSR/SáB) Márjá-Liissá Partapuoli, Åarjel-Saemiej Gielh Ingo Meehte Danielsen, Guovddášbellodaga Elisabeth Erke, Bargiidbellodaga (BB) Jørn Are Gaski, soarjjasmeahttun áirras Kåre Ivar Olli, Sámeálbmotbellodaga Ann-Elise Finbog ja Nordkalottfolket Kjellrun Wilhelmsen dorjot:
Forslag 4	Evttohus 4
Endre ordlyden i Forslag til innstilling fra Sametingsrådet:	Rievdadit sátnehámi Sámediggeráđi mearrádusárvalusas:
Sametinget godkjenner strategidokument for samiske språk- Språkløftet	Sámediggi dohkkeha sámegielaid strategiijadokumeantta – Giellalokten.
Forslag fremmet av uavhengig parti Kåre Ivar Olli.	Evttohus ovddiduvvon soarjjasmeahttun áirasa Kåre Ivar Olli bokte.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers Riksforbund (NSR) Ann Karin Kvernmo, Jon Isak Lyngman Gælok, Anne Henriette Reinås Nilut, Niko Valkeapää, Nils Mikkelsen Utsi og Gunn Anita Jacobsen, fra Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti (NSR/SáB) Márjá-Liissá Partapuoli, fra Åarjel-Saemiej Gielh Ingo Meehte Danielsen, fra Senterpartiet Elisabeth Erke, fra Arbeiderpartiet (AP) Jørn Are Gaski, fra Samefolkets parti Ann-Elise Finbog, og fra Nordkalottfolket Kjellrun Wilhelmsen stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Norgga Sámiid Riikkasearvvi (NSR) Ann Karin Kvernmo, Jon Isak Lyngman Gælok, Anne Henriette Reinås Nilut, Niko Valkeapää, Nils Mikkelsen Utsi ja Gunn Anita Jacobsen, Norgga Sámiid Riikkasearvvi / Sámeálbmot bellodaga (NSR/SáB) Márjá-Liissá Partapuoli, Åarjel-Saemiej Gielh Ingo Meehte Danielsen, Guovddášbellodaga Elisabeth Erke, Bargiidbellodaga (BB) Jørn Are Gaski, Sámeálbmotbellodaga Ann-Elise Finbog ja Nordkalottfolket Kjellrun Wilhelmsen dorjot:
Forslag 5	Evttohus 5
Under Forord, nytt avsnitt etter første avsnitt:	Lasáhus Álggahus kapihttalii, ođđa teakstaoassi vuosttaš teakstaoasi maŋŋel
Sametinget viser vei til bruk og utvikling av samisk språk.	Sámediggi láidesta sámegiela geavaheami ja ovdáneami.
Sametinget har et særskilt ansvar til å fremme samisk språk og likestillingen mellom de samiske språkene.	Sámedikkis lea erenoamáš ovddasfástádus ovddidit sámegiela ja sámegielaid dássearvu.
Forslag fremmet av Senterpartiet Elisabeth Erke.	Evttohus ovddiduvvon Guovddášbellodaga Elisabeth Erke bokte.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers Riksforbund (NSR) Ann Karin Kvernmo, Jon Isak Lyngman Gælok, Anne Henriette Reinås Nilut, Niko Valkeapää, Nils Mikkelsen Utsi og Gunn Anita Jacobsen, fra Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti (NSR/SáB) Márjá-Liissá Partapuoli, fra Åarjel-Saemiej Gielh Ingo Meehte Danielsen, fra Arbeiderpartiet (AP) Jørn Are Gaski, fra uavhengig parti Kåre Ivar Olli, fra Samefolkets parti Ann-Elise Finbog, og fra Nordkalottfolket Kjellrun Wilhelmsen stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Norgga Sámiid Riikkasearvvi (NSR) Ann Karin Kvernmo, Jon Isak Lyngman Gælok, Anne Henriette Reinås Nilut, Niko Valkeapää, Nils Mikkelsen Utsi ja Gunn Anita Jacobsen, Norgga Sámiid Riikkasearvvi / Sámeálbmot bellodaga (NSR/SáB) Márjá-Liissá Partapuoli, Åarjel-Saemiej Gielh Ingo Meehte Danielsen, Bargiidbellodaga (BB) Jørn Are Gaski, soarjjasmeahttun áirras Kåre Ivar Olli, Sámeálbmotbellodaga Ann-Elise Finbog ja Nordkalottfolket Kjellrun Wilhelmsen dorjot:
Forslag 6	Evttohus 6
Under 2.13 Samarbeid med regjeringen er det ny tekst som erstatter de tre første avsnittene under overskrift "Statlig tolke- og oversettingstjenester for de samiske språkene":	Čuoggái 2.13 Ovttasbargu ráđđehusain biddjojuvvo ođđa teaksta mii boahtá golmma vuosttamuš teakstaosiid sadjái “Stáhta dulkon- ja jorgalanbálvalusat sámegielaide” vuolde.
Sametinget ser behov for en forbedring i oversetting og tolketjenester for de samiske språkene.	Sámediggi oaidná ahte lea dárbu buoridit jorgalemiid ja dulkonbálvalusaid sámegielaide.
Vår erfaring er at behovet for tolk i mange sammenhenger ses på som pasienten eller brukerens behov.	Min vásihus lea ahte dulkadárbu ollu oktavuođain gehččojuvvo pasieantta dahje geavaheaddji dárbbu mielde.
Vi understreker imidlertid at behovet for tolking er like mye tjenesteyters behov for å forstå og blir forstått.	Mii deattuhat dattetge ahte dulkondárbu lea seamma ollu bálvalusaddiid dárbu vai áddehallá ja áddejuvvo.
Dette innebærer at staten i mye større grad må ta ansvar for fungerende og tilfredsstillende tolkeordninger innenfor kommunal og offentlig tjenesteyting.	Dat mearkkaša dan ahte stáhta ollu eanet ferte váldit ovddasvástádusa doaibmi ja dohkálaš dulkaortnegiin gieldda ja almmolaš bálvalusaddima siskkobealde.
Det bør etableres en statlig institusjon for oversetting og tolketjenester.	Berre ásahuvvot stáhta ásahus jorgalemiid ja dulkonbálvalusaid várás.
Institusjonen skal ha ansvar for at offentlig informasjon oversettes til de samiske språkene, og bistå ulike sektorer med tilrettelegging for tolking.	Ásahusain galgá leat ovddasvástádus das ahte almmolaš diehtojuohkin jorgaluvvo sámegielaide, ja veahkehit sierra surggiid dulkoma láhčimiin.
Det understrekes at det er den enkelte tjenesteyters ansvar å legge til rette for bruk av tolk, ha tilfredsstillende tolkeutstyr og at tolkingen gjennomføres på en forsvarlig måte	Deattuhit ahte lea ovttaskas bálvalusaddi ovddasvástádus láhčit vejolašvuođa geavahit dulkka, galget leat dohkálaš dulkonrusttegat ja ahte dulkon čađahuvvo dohkálaš vuogi mielde.
Institusjonen skal bistå tolketjenestene i de ulike fagsektorene, være utviklings- og kompetansesenter for skjermtolker, ha koordineringsansvar for oversetting- og tolketjenester til offentlige myndigheter og bistå faginstitusjoner.	Ásahus galgá veahkehit dulkonbálvalusaid sierra fágasurggiin, doaibmat ovddidan- ja gealboguovddážin šearbmadulkkaide, váldit ovddasvástádusa jorgalan- ja dulkonbálvalusaid oktiiordnemis almmolaš eiseválddiid ektui ja veahkehit fágaásahusaid.
Staten bør styrke tilsynet med at rettighetene i henhold til samelovens språkregler oppfylles.	Stáhta berre nannet bearráigeahččama das ahte vuoigatvuođat sámelága giellanjuolggadusain ollašuhttojuvvojit.
Komiteens tilrådning	Lávdegotti ráva
Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og råder Sametinget til å vedta følgende: Sametinget støtter forøvrig sametingsrådets forslag til innstilling.	Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat: Sámediggi doarju muđui sámediggeráđi árvalusa.
Merknad 3 - Fremskrittspartiet v/ representant Arthur Johan Tørfoss Fremskrittspartiet støtter langt på vei rådets strategi for samiske språk, men mener samtidig at sametinget ikke er rette virkemiddel for å øke andelen samisktalende i Norge.	Sámedikki dievasčoahkkin - 060/18 Mearkkašupmi 3 - Ovddádusbellodat, áirras Arthur Tørfoss Ovddádusbellodat doarju buori muddui ráđi strategiija sámi gielaide, muhto oaivvilda seammás ahte sámediggi ii leat rievttes váikkuhangaskaoapmi lasihit sámegielagiid Norgii.
Norsk og samisk er likeverdige språk.	Dárogiella ja sámegiella leat ovttadássásaš gielat.
Likevel er det en forutsetning for en nasjon at folket har en felles språklig plattform.	Lihkká lea eaktun našuvdnii ahte álbmogis lea oktasaš gielalaš vuođđovuogádat.
Norsk må derfor være hovedspråket i den norske skolen.	Dárogiella ferte danin leat váldogiellan Norgga skuvllain.
Dagens modell for språkforvaltning virker ikke.	Dálá giellahálddašanmodealla ii doaimma.
Andelen som bruker samisk er på vei ned, og forvaltningsområdene for språk er feil virkemiddel.	Olbmuid lohku geat geavahit sámegiela, lea njiedjame, ja sámegielaid hálddašanguovlu lea boasttu váikkuhangaskaoapmi.
Fremskrittspartiet vil derfor avvikle forvaltningsområdet for samiske språk.	Ovddádusbellodat háliida danin heaittihit sámegielaid hálddašanguovlluid.
Samisk bør tilbys som valgfritt språk, og samisk bør kunne velges som erstatning for sidemålet.	Sámegiella galgá fállojuvvot eaktodáhtolaš giellan, ja sámegiela ferte sáhttit válljet siidogiela ovdii.
På den måten styrkes både norsk som hovedmål, og samisk.	Dáinna lágiin nannet mii sihke dárogiela, ja sámegiela.
Tilstrekkelig samisk undervisningsmateriell for slik opplæring skal være tilgjengelig.	Dákkár oahpahussii fertejit doarvái sámegielat oahpponeavvut leat olahanmuttus.
Tilgang på samisktalende undervisningspersonell er en forutsetning for at elevenes valgfrihet realiseres.	Fertejit gávdnot sámegielat oahpaheaddjit vai ohppiin lea duohta vejolašvuohta válljet sámegiela.
Sterk og vedvarende språkinnsats overfor barn er avgjørende for en god samisk språkutvikling.	Nanu ja bistevaš giellaáŋgiruššan mánáide lea vealtameahttun dasa ahte háhkat buori sámegielat giellaovddideami.
Barns språkopplæring er det klart viktigste bidraget for sikring og styrking av samiske språk.	Mánáid giellaoahpahus lea čielgasit deháleamos čoavdda sihkkarastit ja ovddidit sámi gielaid.
Det å aktivt legge til rette for språkinnlæring og språkbruk for barn er det mest effektive tiltaket for å sikre og vitalisere språkene.	Go aktiivvalaččat láhčá dili giellaoahppamii ja giellageavaheapmái mánáide, de lea dat dat beaktileamos doaibmabidju sihkkarastit ja ealáskahttit gielaid.
Mange samiske språkbrukere gir grunnlag for flere arenaer for språkbruk og bedre offentlig tjenestetilbud på samisk.	Ollu sámegielat giellageavaheaddjit láhčet vuođu eanet arenaide gos giella geavahuvvo ja buoret almmolaš bálvalusfálaldahkii sámegillii.
Flere offentlige rom der samiske språk ses, høres og brukes synliggjør og letter bruken av samisk.	Eanet almmolaš báikkiin gos sámegiella oidno, gullo ja geavahuvvo, čalmmustahttá ja geahpida sámegiela geavaheami.
Det å legge til rette for at flest mulig som ønsker det kan lære og bruke samisk har en selvforsterkende effekt.	Dat ahte láhčit dili dasa ahte eanemus lági mielde olbmot geat háliidit, besset oahppat ja geavahit sámegiela, dat lea iežasnanusmahtti.
Sikringen av eget språk er en grunnverdi og et mål i seg selv.	Iežas giela sihkkarastimis lea vuođđoárvu ja lea mihttun iešalddis.
I tillegg har sikring og vitalisering av språkene betydning for bevaring og utvikling av samiske kultur og identitet.	Dasa lassin lea gielaid sihkkarastimis ja ealáskahttimis mearkkašupmi sámi kultuvrra ja identitehta seailluheapmái ja ovddideapmái.
Fremskrittspartiet mener primærkommunene er det rette forvaltningsnivå å legge dette arbeidet til, all den tid det er de som har ansvar for barnehage og grunnskolen.	Ovddádusbellodaga mielas váldosuohkanat leat rievttes hálddašandássi gosa bidjá dán barggu, go doppe han muđui lea ovddasvástádus mánáidgárddiide ja skuvllaide.
Frem til dette skjer og det samiske språkforvaltningsområdet avvikles og forvaltningsansvaret er overfør KMD og kommunene, støtter FrP i grove trekk den fremlagte strategien.	Dassážii go dat geavvá ja sámegielaid hálddašanguovlu loahpahuvvo ja hálddašanovddasvástádus sirdojuvvo GOD:i ja suohkaniidda, de doarju OB eanas oasi ovddiduvvon strategiijas.
Et grunnleggende og gjennomgående prinsipp i utvalgets arbeid med Hjertespråket er definert i kapittel 6;	Okta vuđolaš ja čađamanni prinsihppa lávdegotti Váibmogiella barggus lea definerejuvvon 6. kapihttalis;
Samiske språk som likestilte og likeverdige språk.	ja govvida sámegielaid dásseárvosaš ja seammaárvosaš giellan.
Sametingets strategier for samiske språk er et godt gjennomarbeidet dokument som kommer med en flere konkrete forslag til tiltak og målsetninger for de samiske språkene.	Sámedikki strategiijat sámegielaid várás lea bures bargojuvvon dokumeanta mas leat máŋga konkrehta evttohusa sámegielaid doaibmabijuide ja mihttomeriide.
Grunnet ulike språksituasjon, ulike behov og ulike behov for løsninger, så er det viktig å se på en helhetlig språkforvaltning for de ulike språkene, da gjerne gjennom konkrete utviklingsprogram.	Iešguđetlágan gielladili geažil, iešguđetlágan dárbbut ja dárbbut iešguđetlágan čovdosiid ektui, de lea dehálaš geahččat sámegielaid giellahálddašeami ollislaččat, ja áinnas konkrehta ovdánahttinprográmma ektui.
Sametingets plenum har i september 2018 behandlet sak om samisk språkområde.	Sámedikki dievasčoahkkin meannudii sámegiela giellaguovllu ášši čakčamánu 2018:s.
Ulike kommunekategorier er blitt foreslått, samt behovet for eventuelle språkressurssentre vil bli vurdert i denne sammenheng.	Iešguđetlágan suohkankategoriijat leat evttohuvvon, ja maid dán oktavuođas árvvoštallojuvvo dárbu vejolaš giellaresursaguovddážiidda.
Språkutvalget har sett på behovet for etablering av både samisk språkombud og klagefunksjon, samt statlige tolke- og oversettingstjenester.	Giellalávdegoddi lea geahčadan dárbbu ásahit sihke sámegiel giellaáittardeaddji ja váidinfunkšuvnna, ja maid stáhtalaš dulkon- ja jorgalanbálvalusaid.
I sammenheng med de ulike kommunekategorier vil det derfor være formålstjenlig å se om språkressurskommuner- og eventuelle språkressurssentre kan ivareta disse funksjonene.	Ovttas dáiguin iešguđetlágan suohkankategoriijaid ektui de lea ávkkálaš geahččat giellaresursasuohkaniid- ja vejolaš giellaresursaguovddážiid ahte sáhttet go áimmahuššat dáid funkšuvnnaid.
Eventuelt at funksjonene legges til disse ressursene.	Dahje maid ahte funkšuvnnat biddjojuvvojit dáidda resurssaide.
Saken påbegynt 05.12.2018 kl. 09.00	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 05.12.18 dii. 09.00
Votering Av 39 representanter var 37 til stede.	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 37 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde:
· Forslag 1 ble enstemmig vedtatt · Forslag 2 ble enstemmig vedtatt · Forslag 3 ble enstemmig vedtatt · Forslag 4 ble enstemmig vedtatt · Forslag 5 ble enstemmig vedtatt · Forslag 6 ble enstemmig vedtatt · Komiteens tilrådning ble enstemmig vedtatt	· Evttohus 1 mearriduvvui ovttajienalaččat · Evttohus 2 mearriduvvui ovttajienalaččat · Evttohus 3 mearriduvvui ovttajienalaččat · Evttohus 4 mearriduvvui ovttajienalaččat · Evttohus 5 mearriduvvui ovttajienalaččat · Evttohus 6 mearriduvvui ovttajienalaččat · Bajásšaddan- fuolahus- ja oahppolávdegotti ráva mearriduvvui ovttajienalaččat
Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Taleliste og replikkordskifte	Sáhkavuorrolistu ja replihkat
SP - vedtak:	DC - Mearrádus:
Forord	Álggahus
Alle språk har sitt individuelle særpreg og verdi, og alle er like tjenlige uttrykksmidler for dem som bruker dem.	Buot gielain lea sierra mihtilmasvuohta ja árvu, ja buot gielat heivejit seamma bures gulahallangaskaoapmin sidjiide geat daid geavahit.
Mellom halvparten og to tredjedeler av verdens befolkning er til en viss grad tospråklige, og et betydelig antall er flerspråklige.	Gaskal beali ja guokte goalmmádas máilmmi álbmogiin leat muhtun muddui guovttegielalaččat, ja ollugat leat máŋggagielalaččat.
I verdensmålestokk er derfor flerspråklighet et typisk trekk ved det å være menneske.	Danne lea olbmuide miehtá máilmmi hui dábálaš leat guovttegielalaš.
I likhet med biologisk mangfold er språklig og kulturelt mangfold et gode i seg selv.	Seamma láhkai go biologalaš šláddjiivuohta ge, de lea gielalaš ja kultuvrralaš šláddjiivuohta iešalddis buorre.
Sametinget viser vei til bruk og utvikling av samisk språk.	Sámediggi láidesta sámegiela geavaheami ja ovdáneami.
Sametinget har et særskilt ansvar til å fremme samisk språk og likestillingen mellom de samiske språkene.	Sámedikkis lea erenoamáš ovddasfástádus ovddidit sámegiela ja sámegielaid dássearvu.
Språk er en grunnleggende ferdighet hos oss mennesker.	Giella lea olbmo vuođđogálga.
Språk utvikles fra vi blir født og følger oss gjennom hele livet.	Giella ovdána dan rájes go mii riegádit ja čuovvu min miehtá eallima.
Gjennom språk kan vi kommunisere med omverden, utrykke følelser, tanker og drømmer, skape samhandling og forstå verden omkring oss. Språket har betydning for vår identitetsutvikling og identitetsfølelse, og sier noe om hvem vi er som menneske.	Giela bokte mii gulahallat earáiguin, olggosbuktit dovdduid, jurdagiid ja nieguid, vuolggahit ovttasdoaibmama ja áddet dan máilmmi mii birastahttá min. Gielas lea mearkkašupmi min identitehtaovdáneapmái ja identitehtadovdui, ja muitala geat mii leat olmmožin.
Språk vil også ha betydning for vår motoriske, sosiale og emosjonelle utvikling.	Gielas lea maid mearkkašupmi min motorihkalaš, sosiála ja dovdduide guoski ovdáneapmái.
Språk er med andre ord avgjørende for oss mennesker.	Nuppe láhkai daddjojuvvon lea giella mearrideaddjin midjiide olbmuide.
Vi kan lære ett eller flere språk i løpet av livet.	Mii sáhttit oahppat ovtta dahje máŋga giela eallinagisteamet.
Felles for oss alle er at god språkopplæring vil ha betydning for resten av livet.	Midjiide buohkaide lea dat oktasaš ahte buorre giellaoahpahusas lea mearkkašupmi olles eallinahkái.
Samiske språk er viktig for den enkelte språkbruker, for den samiske befolkningen og for utviklingen av det samiske samfunnet.	Sámegielain lea stuorra mearkkašupmi ovttaskas giellageavaheaddjái, sámi álbmogii ja sámi servodaga ovddideapmái.
Samiske språk handler ikke bare om kommunikasjon, men er nært knyttet til samisk identitet, kulturarv og tilhørighet.	Sámegielain ii leat dušše sáhka gulahallamis, muhto dain lea lagas čatnaseapmi sámi identitehtii, kulturárbái ja gullevašvuhtii.
Samiske språk er et symbol på vårt felleskap, vår arv og vårt bånd til våre forfedre.	Sámegielat govvidit min oktavuođa, min árbbi ja čanasteami min máttuide.
Gjennom språket vokser det frem en tilhørighet, uavhengig av hvilket samisk språk man behersker eller hvor lite eller hvor mye man behersker språket.	Giella duddjo gullevašvuođa, beroškeahttá das guđe sámegiela mii máhttit dahje man ollu dahje unnán mii giela máhttit.
Samisk språkpolitikk handler derfor både om å ta tilbake et tapt språk, og utvikling av samiske språk i de områder hvor samisk brukes i dagliglivet.	Danne lea sámi giellapolitihkas sáhka sihke das ahte váidit ruovttoluotta massojuvvon giela ja das ahte ovddidit sámegielaid dain guovlluin gos sámegiella geavahuvvo beaivválaččat.
Til tross for ulike språksituasjoner binder språket oss sammen gjennom et felles ønske om bevaring, utvikling og styrking av samiske språk.	Vaikke vel gielladilit leat iešguđetláganat, de giella čatná min oktii dan oktasaš sávaldaga bokte ahte mii háliidit gáhttet, ovddidit ja nannet sámegiela.
Samisk språkpolitikk handler også om rammebetingelser, lovreguleringer og om hverdagen for språkbrukere.	Sámi giellapolitihkas lea maid sáhka rámmaeavttuin, láhkareguleremiin ja giellageavaheddjiid árgabeaivvis.
Samiske språk berører alle samfunnsområder, og en god språkpolitikk må gjenspeile dette.	Sámegiella guoská buot servodatsurggiide, ja dat ferte buori giellapolitihkas oidnot.
Sametinget ønsker at samiske språk høres, brukes og synes i samfunnet, og Sametingets språkstrategi – Gïelelutnjeme - Giellalåpptim - Giellalokten legger fokus på synliggjøring, utvikling, rekruttering og kompetanseheving på alle nivå.	Sámediggi háliida ahte sámegielat galget gullot, geavahuvvot ja oidnot servodagas, ja Sámedikki giellastrategiija – Giellalokten čalmmustahttá oainnusmahttima, ovddideami, rekrutterema ja gealboloktema buot dásiin.
Det vil være en særlig satsning på språktilbud for barn og unge.	Erenoamážit áŋgiruššat giellafálaldagaiguin mánáide ja nuoraide.
Gïelelutnjeme - Giellalåpptim - Giellalokten setter også fokus på samarbeid og samordning mellom institusjoner, organer og organisasjoner som jobber med samiske språk.	Giellalokten čalmmustahttá maiddái ovttasbarggu ja ovttastahttima daid ásahusaid, orgánaid ja organisašuvnnaid gaskka mat barget sámegielaiguin.
I arbeidet med dette dokumentet vektlegges behovene i samfunnet.	Dán dokumeanttas deattuhuvvojit servodaga dárbbut.
Språkutvalget har i VAT 2016:18 Vájmo giella redegjort for situasjonen for de samiske språkene og pekt på en rekke utfordringer språkene står ovenfor.	Giellalávdegoddi lea dokumeanttastis NAČ 2016:18 Váibmogiella, čilgen sámegielaid dili ja čujuhan máŋga hástalusa gielaid ektui.
Rapporten konkluderer med at det er behov for innsats for de samiske språkene på ulike nivåer i samfunnet, og det legges særlig vekt på barn og unges språkrettigheter.	Raportta loahppacealkámuš lea ahte sámegielaiguin ferte áŋgiruššat servodaga iešguđet dásiin, ja erenoamážit deattuhuvvojit mánáid ja nuoraid giellavuoigatvuođat.
Dette dokumentet tar utgangspunkt i språkutvalgets rapport, og vil således ikke omtale språksituasjonen eller dagens utfordringer.	Dán dokumeanttas lea giellalávdegotti raporta vuođđun, ja danne ii válddat gielladili ii ge dálá hástalusaid.
Våre erfaringer fra språkarbeidet, er at språk engasjerer og berører alle.	Min vásáhusat giellabarggus lea ahte giella beroštahttá buohkaid ja guoská buohkaide.
VAT 2016:18 Vájmo giella var ute til bred høring, og det kom inn over 100 høringsuttalelser til rapporten.	NAČ 2016:18 Váibmogiella lei viiddes gulaskuddamis, ja raportii bohte badjel 100 gulaskuddancealkámuša.
Sametinget ser viktigheten av å involvere det samiske samfunnet i arbeidet med samiske språk, og engasjerte deltakere fra ulike samiske miljø har gitt oss råd og innspill til dette dokumentet gjennom åpne innspills møter høsten 2018.	Sámedikki mielas lea deaŧalaš oažžut sámi servodaga mielde bargui sámegielaiguin, ja iešguđet sámi birrasiid berošteaddjit leat buktán midjiide rávvagiid ja evttohusaid dán dokumentii rabas árvalusčoahkkimiin 2018 čavčča.
Det har også vært mulig å sende inn skriftlige innspill.	Lea maiddái leamaš vejolaš sáddet čálalaš árvalusaid.
I tillegg har Sametingets eldreråd og Sametingets ungdomspolitiske utvalg bidratt med synspunkter, råd og forslag i dette arbeidet.	Dasa lassin lea Sámedikki vuorrasiid ráđđi ja Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegoddi ovddidan oainnuid, rávvagiid ja evttohusaid dán bargui.
Hensikten med denne strategien er å samle alle gode forslag til tiltak fra Vájmo giella, våre egne erfaringer og eksisterende tiltak i en helhetlig språksatsning.	Dán strategiija áigumuš lea čohkket buot Váibmogiela buriid doaibmabidjoevttohusaid, iežamet vásáhusaid ja dálá doaibmabijuid ollislaš giellaáŋgiruššamii.
VAT 2016:18 Vájmo giella inneholder 104 forslag til tiltak.	Dokumeanttas NAČ 2016:18 Váibmogiella leat 104 doaibmabidjoevttohusa.
Noen av disse kan Sametinget følge opp alene, andre tiltak krever nært samarbeid med blant annet nasjonale myndigheter.	Dain sáhttá Sámediggi okto čuovvulit muhtuma, eará doaibmabijut gáibidit lagas ovttasbarggu earet eará nationála eiseválddiiguin.
Rapporten inneholder også en rekke forslag til lovendringer.	Raporttas leat maiddái máŋga láhkarievdadusevttohusa.
Regjeringen er i gang med oppfølging av rapporten og har startet utarbeidelse av lovproposisjon med tilhørende meldingsdel.	Ráđđehus lea dál čuovvuleamen raportta ja lea hábmegoahtán láhkaevttohusa oktan gullevaš dieđáhusosiin.
Sametinget vil i dialog med berørte departement arbeide videre med forslagene til lovendringer gjennom konsultasjonsprosesser.	Sámediggi áigu guladettiin guoskevaš departemeanttaiguin bargat viidáseappot láhkarievdadusevttohusaiguin konsultašuvdnaproseassaid bokte.
Forslag til lovendringer vil derfor ikke omtales i dette dokumentet.	Danne eat válddat láhkarievdadusevttohusaid dán dokumeanttas.
Sametingets språkstrategi- Gïelelutnjeme - Giellalåpptim - Giellalokten vil berøre ulike nivå innenfor flere samfunnsområder.	Sámedikki giellastrategiija - Giellalokten guoskkaha iešguđet dásiid máŋgga servodatsuorggis.
Et helhetlig språkløft innebærer at Sametinget er avhengig av bistand fra hele samfunnet for å lykkes med dette arbeidet, og vi vil ta kontakt og inngå samarbeid med både offentlige og private aktører, næringsliv, kunnskapsinstitusjoner, kommunal og offentlig forvaltning, Sametingene i Sverige og Finland og ulike departementer.	Ollislaš giellalokten mearkkaša ahte Sámediggi dárbbaša veahki olles servodagas jus galggaš lihkostuvvat dáinna bargguin, ja mii áigut váldit oktavuođa ja ovttasbargat sihke almmolaš ja priváhta oassálastiiguin, ealáhuseallimiin, máhttoásahusaiguin, gielddalaš ja almmolaš hálddašemiiguin, Ruoŧa ja Suoma bealde sámedikkiiguin ja iešguđet departemeanttaiguin.
I denne strategien har vi 3 hovedinnsatsområder, som igjen er inndelt i ulike satsninger.	Dán strategiijas mis leat 3 váldoáŋgiruššansuorggi, main fas leat iešguđet áŋgiruššamat.
For hver satsning har vi en rekke konkrete tiltak.	Juohke áŋgiruššamii gullet máŋga konkrehta doaibmabiju.
De tiltak og ordninger Sametinget ikke kan gjennomføre alene, eller ikke har myndighet over, er samlet i innsatsområde 2. Dette gjelder blant annet samisk språkområde, som Sametingets plenum behandlet i september 2018.	Daid doaibmabijuid ja ortnegiid maid Sámediggi okto ii sáhte čađahit, dahje ii leat hálddašanváldi daid ektui, leat čohkkejuvvon áŋgiruššansuorgái 2. Dat guoská earret eará sámi giellaguovlluide, maid Sámedikki dievasčoahkkin meannudii 2018 čavčča.
Sametingets plenumsvedtak vil ligge til grunn for de videre konsultasjoner med regjeringen.	Sámedikki dievasčoahkkinmearrádus galgá leat vuođđun viidásat konsultašuvnnaide Ráđđehusain.
Sametingets språkstrategi – Gïelelutnjeme - Giellalåpptim - Giellalokten har til hensikt å skape et solid løft for de samiske språkene i hele samfunnet.	Sámedikki giellastrategiija – Giellaloktema áigumuš lea váikkuhit nana loktema sámegielaid várás olles servodagas.
Vårt grunnsyn er at samisk og norsk skal være likestilte og likeverdige språk.	Min vuođđooaidnu lea ahte sámegiella ja dárogiella galget leat ovttadássásaš ja ovttaárvosaš gielat.
For å nå et slikt mål vil det være behov for en solid språksatsning på alle samfunnsområder.	Juksan dihtii dakkár mihttomeari dárbbašuvvo nana áŋgiruššan buot servodatsurggiin.
Denne strategien skal vise en tydelig retning for språkpolitikken, og har som mål å gi en varig endring i samfunnet.	Dát strategiija galgá čájehit čielgasit guđe guvlui giellapolitihkka galgá ovddiduvvot, ja ulbmilin lea rievdadit servodaga bistevaččat.
Gïelelutnjeme - Giellalåpptim - Giellalokten er Sametingets langsiktige satsning på samiske språk, og er tenkt gjennomført over flere år.	Gïelelutnjeme - Giellalåpptim - Giellalokten lea Sámedikki guhkes áiggi áŋgiruššan sámegielain, ja lea jurddašuvvon čađahuvvot máŋgga jagi badjel.
Strategiene er omfattende, og viser Sametingets helhetlige og sektorovergripende språkpolitikk for de kommende år.	Strategiijat leat viidát, ja čájehit Sámedikki ollislaš ja surggiid gaskasaš giellapolitihka boahttevaš jagiide.
Den inneholder en rekke konkrete tiltak på ulike samfunnsområder, og vil følges opp av de ulike avdelingene i Sametinget.	Dat sisdoallá ollu konkrehta doaibmabijuid sierra servodatsurggiin, ja maid Sámedikki sierra ossodagat čuovvulit.
Det vil igangsette en rekke tiltak mot aktører, og utarbeides virkemidler for å synligjøre samiske språk i det offentlige rom.	Dat álggaha ollu doaibmabijuid aktevrraid ektui, ja ráhkaduvvojit váikkuhangaskaoamit mat oainnusmahttet sámegielaid almmolaččat.
Samtidig vil det være viktig å sette i gang større prosesser som blant annet utviklingsprogrammer for de samiske språkene, etablering av samisk språkombud og konkrete språktiltak.	Dasto lea deaŧalaš álggahit stuorát proseassaid nugo earret eará ovddidandoaibmabijuid sámegielaide, ásahit sámi giellaáittardeaddji ja konkrehta gielladoaibmabijuid.
Sametinget har som mål at tiltakene er igangsatt innen 2022.	Sámedikki mihttomearrin lea ahte doaibmabijut álggahuvvojit ovdal jagi 2022.
Sametinget vil parallelt med dette arbeidet følge opp regjeringens arbeid med lovproposisjon og tilhørende meldingsdel.	Sámediggi áigu bálddalagaid dáinna bargguin čuovvulit ráđđehusa barggu láhkaproposišuvnnain ja guoskevaš dieđáhusosiin.
Vår visjon	Min višuvdna
Samiske språk er naturlige, samfunnsbærende og levende språk	Sámegielat leat lunddolaš, servodatguoddi ja ealli gielat
Vår visjon er at samiske språk skal være en naturlig del av samfunnet, og at alle skal gis mulighet til å høre, se og bruke samiske språk på alle samfunnsområder.	Min višuvdna lea ahte sámegielat galget lunddolaččat gullat servodahkii, ja ahte buohkain galgá leat vejolašvuohta gullat, oaidnit ja geavahit sámegielaid buot servodatsurggiin.
Samiske språk skal være en naturlig del av hverdagen for både samisk -og norsktalende.	Sámegielat galget lunddolaččat gullat sihke sáme- ja dárogielagiid juohkebeaivválaš dillái.
Vår viktigste oppgave i dette arbeidet vil være å skape rom for samiske språk.	Min deaŧaleamos doaibma dán barggus lea láhčit saji sámegielaide.
Det innebærer at vi må legge til rette for opplæring i samisk, bruk av samisk på alle arenaer i samfunnet, vi må ha gode rammebetingelser og et lovverk som sikrer rett til bruk av samiske språk.	Dat mearkkaša ahte mii fertet saji láhčit sámegieloahpahussii ja sámegiela geavaheapmái buot servodaga arenain, mis fertejit leat buorit rámmaeavttut ja dakkár lágat mat sihkkarastet vuoigatvuođa geavahit sámegielaid.
Vi vil skape rom for samiske språk gjennom ulike satsninger, som vil kreve både menneskelige og økonomiske ressurser, språkfaglig utvikling og endring av dagens rammeverk.	Mii áigut láhčit saji sámegielaide iešguđet áŋgiruššamiid bokte, mat gáibidit sihke olmmošlaš ja ekonomalaš resurssaid, giellafágalaš ovddideami ja dálá rámmaid rievdadeami.
Vi vil at alle samiske språk skal ha gode utviklingsmuligheter, og at vår språkpolitikk skal bidra til vekst og utvikling av de samiske språkene med utgangspunkt i språksituasjonen i de ulike språkområdene.	Mii háliidit buohkat ahte buot sámegielain galget leat buorit ovdánanvejolašvuođat, ja ahte min politihkka galgá váikkuhit dasa ahte sámegielat ahtanuššet ja ovddiduvvojit iešguđet giellaguovlluid gielladili vuođul.
Vi vet at situasjonen for de samiske språkene er forskjellig i de ulike språkområdene, og det er avgjørende at den fremtidige språkpolitikken har dette som utgangspunkt.	Mii diehtit ahte sámegielaid dilli lea iešguđetlágan iešguđet giellaguovlluin, ja mearrideaddjin lea ahte dat lea vuođđun boahttevaš giellapolitihkkii.
Samiske språk er mangfoldige, og både geografisk utbredelse, antall språkbrukere og mulighet for bruk av samiske språk er forskjellige.	Sámegielat leat máŋggabealagat, ja sihke geográfalaš lávdan, giellageavaheddjiid lohku ja vejolašvuohta geavahit giela lea iešguđet láhkai.
Mens samiske språk i noen områder er i en vitaliserings – og utviklingssituasjon, er språkene i andre områder majoritetsspråk og brukes som naturlig kommunikasjonsspråk i dagliglivet.	Muhtun guovlluin leat sámegielat ealáskahttin- ja ovdánandilis, go fas eará sajiin leat eanetlohkodilis ja geavahuvvojit lunddolaš gulahallangiellan beaivválaččat.
Vår oppgave er å legge til rette for at alle samiske språk, uavhengig av hvilken språksituasjon språket er i, styrkes og utvikles.	Min bargun lea láhčit saji buot sámegielaid nannemii ja ovddideapmái, beroškeahttá makkár gielladilis dat leat.
Dette gjør vi best i nært samarbeid med de ulike språkmiljøene.	Dan mii dahkat buoremusat lagas ovttasbargguin iešguđet giellabirrasiiguin.
Vår språkpolitikk skal legge grunnlag for synlige og levende samiske språk.	Min giellapolitihkka galgá ráhkadit vuođu oidnosis ja ealli sámegielaide.
Styrking og utvikling av samiske språk er grenseoverskridende arbeid, og samarbeid over landegrenser og med andre aktører står sentralt i dette arbeidet.	Sámegielaid nannen ja ovddideapmi lea rádjarasttideaddji bargu, ja ovttasbargu riikarájáid rastá ja eará aktevrraiguin lea guovddážis dán barggus.
Språkpolitikk er også samepolitikk som omfatter kultur, helse, opplæring, tradisjonelle næringer, justis og barn og unge.	Giellapolitihkka lea maid sámepolitihkka masa gullet kultuvra, dearvvašvuohta, oahpahus, árbevirolaš ealáhusat, juridihkka ja mánát ja nuorat.
Språk omfatter alle områder i samfunnet, og vil derfor være et felles ansvar på tvers av sektorer.	Giella guoská buot servodatsurggiide, ja danne dat lea buot surggiid oktasaš ovddasvástádus.
For å sikre samiske språk som fullverdige og samfunnsbærende språk på norsk side av Sápmi er språkpolitikken sektorovergripende.	Sihkkarastimis sámegielaid ollesárvosaš ja servodatguoddi giellan Norgga beale Sámis galgá giellapolitihkka guoskat buot surggiide.
Det vil si at alle med ansvar for politikkutvikling og myndighetsutøvelse må ta språkpolitiske hensyn når de utformer og gjennomfører egen sektorpolitikk.	Dat mearkkaša ahte buohkat geain lea ovddasvástádus politihka ovddideamis ja válddi geavaheamis, fertejit vuhtiiváldit giellapolitihkalaš beroštumiid go hábmejit ja čađahit iežaset suorggi politihka.
Med en helhetlig og samstemt språkpolitikk der nasjonale, regionale og kommunale myndigheter og andre aktører spiller på lag, skal vi legge til rette for at de samiske språkene blir naturlige og levende språk i samfunnet.	Ollislaš ja ovttamielalaš giellapolitihkain mas nationála, regionála ja gielddalaš eiseválddit ja eará aktevrrat barget ovttas, mii áigut sámegielaide láhčit saji lunddolaš ja ealli giellan servodagas.
Vi skal skape vekst, arbeidsplasser, synlige samiske språk og solide språkmiljø.	Mii áigut buktit ovdánahttima, bargosajiid, sámegielaid mat oidnojit ja nana giellabirrasiid.
Oppbygging av robuste språkmiljø gir gode opplæringsmuligheter og skaper rom for utvikling av samiske språk, som igjen er med på å sikre fremtidige språkbrukere.	Nana giellabirrasiid huksen buktá buriid oahpahusvejolašvuođaid ja láhčá saji sámegielaid ovddideapmái, mii fas lea mielde sihkkarastimin boahttevaš giellageavaheddjiid.
Våre veivalg for fremtidig utvikling av samiske språk skal legge til rette for økt språkaktivitet gjennom involvering av aktører i hele samfunnet.	Sámegielaid boahtteáiggi ovddideamis galget min válljemat saji láhčit eanet gielladoaimmaide olles servodaga aktevrraid involveremiin.
For vi har tro på at samiske og norsk språk skal kunne være likestilte og likeverdige språk i samfunnet, og at språkene kan styrkes og utvikles side om side.	Mii han jáhkkit ahte sámegielat ja dárogiella galget sáhttit leat ovttadássásaš ja dásseárvosaš gielat servodagas, ja ahte gielat sáhttet nanusmuvvat ja ovdánit bálddalagaid.
Vi har over lang tid bygget opp kunnskap og erfaring som gjør oss rustet til å ta en ledende rolle i arbeidet for styrking og utvikling av samiske språk.	Mii leat guhkit áiggi háhkan máhtu ja vásáhusaid mat dahket min gearggusin njunnošis bargat sámegielaid nannemiin ja ovddidemiin.
Vi vet veien, og vil trenge din og samfunnets selskap på ferden.	Mii diehtit gosa áigut, ja mii dárbbašit duinna ja servodagain fárrolagaid mátkkoštit.
Situasjonen for samiske språk	Sámegielaid dilli
Alle de samiske språkene på norsk side av Sápmi defineres som truede eller særlig truede språk i UNESCOs liste over truede språk.	Buot sámegielat Norgga beale Sámis definerejuvvojit áitojuvvon dahje erenoamážit áitojuvvon giellan UNESCO áitojuvvon gielaid listtus.
I Finnmark er det to kommuner hvor samisk er majoritetsspråket, mens i de resterende kommunene i landet er de samiske språkene i en minoritetssituasjon.	Finnmárkkus leat guokte gieldda gos sámegiella lea eanetlohkogiella, ja buot eará gielddain riikkas leat sámegielat unnitlohkodilis.
Samisk språkutvalg konkluderer i sin utredning at “dersom alle de samiske språkene skal kunne overleve, og Norge skal kunne overholde sine internasjonale forpliktelser, kreves en kraftinnsats fra staten og alle involverte offentlige- og private aktører”.	Sámi giellalávdegotti čielggadusa loahppacealkámuš lea ahte jus buot sámegielat galget ceavzit, ja Norga galgá sáhttit ollašuhttit iežas riikkaidgaskasaš geatnegasvuođaid, de dárbbašuvvo nana áŋgiruššan stáhta ja buot guoskevaš almmolaš ja priváhta aktevrrain.
Utredningen viser at det er et stort behov for innsats for de samiske språkene på ulike nivåer i samfunnet og at det legges særlig vekt på barn og unges språkrettigheter.	Čielggadus čájeha ahte lea stuorra dárbu áŋgiruššamii sámegielaid beali servodaga iešguđet dásiin ja erenoamážit deattuhuvvojit mánáid ja nuoraid giellavuoigatvuođat.
Sentrale aktører i en helhetlig språkpolitikk	Dievaslaš giellapolitihka guovddáš aktevrrat
Sametinget vil styrke og utvikle samiske språk gjennom en helhetlig språksatsning hvor innsats rettes mot alle nivåer innenfor alle samfunnsområder.	Sámediggi áigu nannet ja ovddidit sámegielaid ollislaš giellaáŋgiruššama bokte mas áŋgiruššat buot dásiid ektui buot servodatsurggiin.
For at vi skal lykkes i dette arbeidet må all språkinnsats ses i sammenheng og bygge på hverandre.	Jus mii galgat lihkostuvvat dáinna bargguin, de ferte buot giellaáŋgiruššamiid ovttas árvvoštallat ja oktii čatnat.
Språkpolitikken må dra i samme retning, enten det skjer i de samiske språkmiljø eller institusjoner lokalt, regionalt, nasjonalt eller internasjonalt.	Giellapolitihkka ferte doalvut seamma guvlui, leš dal sámi giellabirrasiin dahje báikkálaš, regionála, nationála dahje riikkaidgaskasaš ásahusain.
Det grenseoverskridende samarbeidet skal sikre at de samiske språkene utvikles og styrkes i samme retning.	Rádjarasttideaddji ovttasbargu galgá sihkkarastit ahte sámegielat ovddiduvvojit ja nannejuvvojit seamma guvlui.
Vi ønsker ikke en utvikling hvor skriftspråk eller terminologiutvikling går i ulike retninger.	Mii eat háliit dakkár ovdáneami mas čállingiella ja terminologiija ovddiduvvojit iešguđet guvlui.
Samarbeid over landegrenser vil også styrke språktilbud for befolkningen.	Ovttasbargu riikarájáid rastá nanne maiddái giellafálaldagaid álbmogii.
Opplæringstilbud, medietilbud, litteratur og terminologiutvikling er områder hvor det må tilrettelegges for økt samarbeid.	Oahpahusfálaldagat, mediafálaldagat, girjjálašvuohta ja terminologiijaovddideapmi leat dakkár suorggit gos ovttasbarggu ferte buorebut láhččit.
Nasjonalt må innsatsen for samiske språk på områder som synliggjøring, kompetanseheving og rekruttering bidra til målene i Gïelelutnjeme - Giellalåpptim - Giellalokten.	Sisriikkalaččat galgá áŋgiruššan sámegielaiguin dakkár surggiin go oainnusmahttin, gealbolokten ja rekrutteren leat mielde ollašuhttimin Giellaoktema mihttomeriid.
Det er behov for koordinering mellom sektorer og aktører som berører samiske språk.	Koordineren dárbbašuvvo dakkár surggiid ja aktevrraid gaskka mat gusket sámegielaide.
Staten har gjennom ulike departementer, statlige virksomheter, etater og institusjoner, inkludert fylkesmannen ansvar for at sektorer bidrar til styrking og utvikling av samiske språk.	Stáhtas lea iešguđet departemeanttaid, stáhtalaš doaimmahagaid, etáhtaid ja ásahusaid bokte, oktan fylkkamánniin, ovddasvástádus das ahte suorggit leat mielde nannemin ja ovddideamen sámegielaid.
Regjeringen er en viktig samarbeidspartner i språkpolitikken, og har på linje med Sametinget et ansvar for styrking og utvikling av samiske språk.	Ráđđehus lea deaŧalaš ovttasbargobealli giellapolitihkas, ja das lea seamma láhkai go Sámedikkis ovddasvástádus sámegielaid nannemis ja ovddideamis.
Gjennom Grunnloven er staten forpliktet til å sikre den enkeltes rett til bruk av samiske språk.	Vuođđolága bokte lea stáhta geatnegahttojuvvon sihkkarastit juohkehačča vuoigatvuođa geavahit sámegiela.
Rollefordeling mellom Sametinget og regjeringen har i noen tilfeller vært uklar.	Rollajuohkin Sámedikki ja Ráđđehusa gaskka lea muhtumin leamaš eahpečielggas.
Samtidig som Sametinget har det overordnede ansvaret for styrking og utvikling av samiske språk, spiller regjeringen en viktig rolle i utøvelsen av dette ansvaret.	Seammás go Sámedikkis lea bajimus ovddasvástádus sámegielaid nannemis ja ovddideamis, lea Ráđđehusas deaŧalaš rolla ovddasvástádusa doaimmaheamis.
Sametinget har ingen formell myndighet til å pålegge andre institusjoner å utarbeide tiltak som styrker og utvikler samiske språk.	Sámedikkis ii leat makkárge formálalaš váldi geatnegahttit eará ásahusaid ráhkadit doaibmabijuid mat nannejit ja ovddidit sámegielaid.
Sametinget alene kan heller ikke foreta lovendringer uten nær dialog og oppfølging av regjeringen gjennom stortingsproposisjoner.	Sámediggi ii okto sáhte rievdadit lágaid ge almmá lagas gulahallama ja čuovvuleami haga Ráđđehusain stuorradiggeproposišuvnnaiguin.
Fylkeskommunene er gitt en bred samfunnsutvikler- og planleggingsrolle som innebærer ansvar for koordinering og utvikling i egen region.	Fylkkagielddat leat ožžon viiddes servodatovddidan- ja plánenrolla mii mielddisbuktá ovddasvástádusa koordineremis ja ovddideamis iežaset regiovnnas.
Gjennom sitt ansvar for videregående opplæring, fagskoler, regionale forskingsfond, kompetanse- og næringsutvikling har fylkeskommunene oppgaver med stor betydning for utvikling av samiske språk.	Ovddasvástádusas bokte joatkkaoahpahusas, fágaskuvllain, regionála dutkanfoanddain, gealbo- ja ealáhusovddideamis leat fylkkagielddain dakkár barggut main lea stuorra mearkkašupmi sámegielaid ovddideapmái.
Sametinget og fylkeskommunene har inngått samarbeidsavtaler om styrking og utvikling av samiske språk, kultur og samfunnsliv.	Sámediggi ja fylkkagielddat leat dahkan ovttasbargošiehtadusaid nannen ja ovddidan dihtii sámegielaid, sámi kultuvrra ja sámi servodateallima.
Disse er viktige redskap i det videre arbeidet for å styrke samiske språk i regionen.	Dat leat deaŧalaš reaiddut regiovnna boahttevaš barggus sámegielaid nannemis.
Kommunene er gitt en sentral rolle for lokal planlegging og samfunnsutvikling.	Gielddat leat ožžon deaŧalaš rolla báikkálaš plánemis ja servodatovddideamis.
Kommunene har ansvaret for lokal næringsutvikling, barnehagetilbud, helsetjenester, grunnskoleopplæring, kulturtilbud og andre tilbud for barn og unge.	Gielddain lea ovddasvástádus báikkálaš ealáhusovddideamis, mánáidgárdefálaldagain, dearvvašvuođabálvalusain, vuođđoskuvlaoahpahusas, kulturfálaldagain ja eará fálaldagain mánáide ja nuoraide.
Kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk har i tillegg en rekke forpliktelser gjennom sameloven til å sikre befolkningens rett til opplæring og bruk av samiske språk.	Sámegiela hálddašanguovllu gielddain leat dasa lassin máŋga geatnegasvuođa sámelága bokte sihkkarastit álbmogii vuoigatvuođa sámegiela oahppat ja geavahit.
Gjennom samarbeidsavtaler mellom kommunen og Sametinget forplikter kommunen seg til aktivt bidra til styrking og utvikling av samiske språk lokalt.	Gieldda ja Sámedikki gaskasaš ovttasbargošiehtadusa bokte lea gielda geatnegahttojuvvon árjjalaččat leat mielde nannemin ja ovddideamen sámegielaid báikkálaččat.
Gjennom Sametingets tilskuddsordning for tospråklighetstilskudd utarbeider kommunene 3-årige aktivitetsplaner.	Sámedikki guovttegielatvuođa doarjjaortnegiin gielddat ráhkadit 3-jahkásaš doaibmaplánaid.
Disse planene er viktige redskaper i arbeidet for lokalt språkaktivitet.	Dát plánat leat deaŧalaš reaiddut báikkálaš barggus gielladoaimmaiguin.
De samiske språksentrene og andre lokale aktører som arbeider for styrking og utvikling av samiske språk er Sametingets viktigste samarbeidspartnere lokalt.	Sámi giellaguovddážat ja eará báikkálaš aktevrrat mat barget sámegielaid nannemin ja ovddidemiin, leat Sámedikki deaŧaleamos báikkálaš ovttasbargoguoimmit.
Språksentrenes arbeid for å skape gode språkarenaer og opplæringstilbud spiller en viktig rolle i arbeidet med å skape robuste språkmiljø.	Giellaguovddážiid bargu buriid giellaarenaid ja oahpahusfálaldagaid láhčimiin lea deaŧalaš nana giellabirrasiid ráhkadeamis.
Gjennom 3-årige aktivitetsplaner setter språksentrene seg langsiktige mål for språkarbeidet, og disse er gode redskaper i arbeidet for å utvikle samiske språk i virkeområdet.	3jahkásaš doaibmaplánaiguin giellaguovddážat bidjet alcceseaset guhkesáiggi mihttomeriid giellabargui, ja dat leat buorit reaiddut sámegielaid ovddideapmái doaibmaguovllus.
Andre samiske institusjoner, organisasjoner og aktører spiller en viktig samfunnsrolle, og er med på å forme det samiske samfunnet.	Eará sámi ásahusain, organisašuvnnain ja aktevrrain lea deaŧalaš rolla servodagas, ja sii leat mielde hábmemin sámi servodaga.
Det vil være viktig for Sametinget at disse institusjonene, organisasjonene og aktørene aktivt tar del i arbeidet for å styrke og utvikle samiske språk lokalt, regionalt og nasjonalt.	Sámediggái lea deaŧalaš ahte dát ásahusat, organisašuvnnat ja aktevrrat árjjalaččat servet sámegielaid nannemii ja ovddideapmái báikkálaččat, regionálalaččat ja nationálalaččat.
Disse er også viktige samarbeidspartene, og Sametinget har gode erfaringer med samarbeidstiltak med ulike institusjoner.	Dat leat maid deaŧalaš ovttasbargoguoimmit, ja Sámedikkis leat buorit vásáhusat ovttasbargodoaibmabijuid ektui iešguđet ásahusaiguin.
Sámi allaskuvla, UiT Norges arktiske universitet, Nord Universitet, Nasjonalt senter for samisk i opplæringa, de samiske videregående skolene med flere er viktig samarbeidspartnere.	Sámi allaskuvla, UiT Norgga árktalaš universitehta, Davvi universitehta, Sámi lohkanguovddáš, sámi joatkkaskuvllat ja earát leat deaŧalaš ovttasbargoguoimmit.
Målene i Gïelelutnjeme - Giellalåpptim - Giellalokten	Giellaloktema mihttomearit
Sametingets språkpolitikk bygger på et langsiktig arbeid og på oppfølgingen av VAT 2016:18 Vájmo giella.	Sámedikki giellabargu lea vuođđuduvvon guhkesáiggi bargui ja čuovvula NAČ 2016:18 Váibmogiella.
Våre strategier for samiske språk vil være Sametingets styringsdokument i det videre arbeidet for oppfølging av Vájmo giella.	Min strategiijat sámegielaid várás galgá leat Sámedikki stivrendokumeanta Váibmogiela viidásat čuovvuleapmái.
De overordnede målene for Sametingets språkstrategi – Gïelelutnjeme - Giellalåpptim - Giellalokten er: · Likestilte og likeverdige språk · Synlige og samfunnsbærende språk	Bajimus mihttomearit Sámedikki giellastrategiijii – Giellaloktemii leat: · Ovttadássásaš ja ovttaárvosaš gielat · Oidnosis ja servodatguoddi gielat
I denne strategien legges det vekt på overordnede 3 innsatsområder: · Språktilbud for barn og unge · Synliggjøring og samarbeid · Rekruttering og kompetanseheving	Dán strategiijas deattuhuvvojit 3 bajimus áŋgiruššansuorggi: · Giellafálaldagat mánáide ja nuoraide · Oainnusmahttin ja ovttasbargu · Rekrutteren ja gealbolokten
1. Innsatsområde: Språktilbud for barn og unge	Áŋgiruššansuorgi: Giellafálaldagat mánáide ja nuoraide
Mål: Barn og unge har tilgang til samiske språk i sin hverdag	Mihttomearri: Mánáide ja nuoraide leat sámegielat olámuttus juohkebeaivválaš dilis
Språk er lek, kommunikasjon, utforskning og forståelse.	Giella lea stoahkan, gulahallan, guorahallan ja áddejupmi.
Språk er å uttrykke seg, delta i samfunnet og forteller hvem du er.	Gielain sáhttá ovdanbuktit jurdagiid, searvat servodahkii ja muitalit gii don leat.
Språk er minner og noe som samler oss. Språk er mestring, gir trøst og mot, og åpner for livslang læring.	Giella lea muittut ja juoga mii čohkke min. Giella lea hálddašeapmi, dat jeđđe ja jálosmáhttá, ja rahpá vejolašvuođa eallinahkeoahppamii.
Å gi barn og unge tilgang til språk er derfor en av våre viktigste oppgaver.	Danne lea okta min deaŧaleamos bargguin dahkat giela olámuddui mánáide ja nuoraide.
Barn lærer språk fra de blir født, og foreldre og familie er barns nærmeste samarbeidspartnere i språkinnlæringen.	Mánát ohppet giela dan rájes go riegádit, ja váhnemat ja bearaš leat máná lagamus ovttasbargoguoimmit giellaoahppamis.
Det språklige fundamentet legges i barneårene, der gode og trygge støttespillere og voksenrelasjoner er viktig for barnas språkopplæring.	Gielalaš vuođđu ráhkaduvvo mánnán, ja buorit ja oadjebas doarjagat ja gaskavuođat rávesolbmuide leat deaŧalaččat máná giellaoahpahussii.
Det er derfor en forutsetning at barn hører og bruker samiske språk i barnehage, skole og ellers i hverdagen.	Danne lea eaktun ahte mánát gullet ja geavahit sámegielaid mánáidgárddis, skuvllas ja muđui árgabeaivvis.
Språkteorier vektlegger viktigheten av utviklingen av barns begrepsforståelse, ordforråd, setningsoppbygging og språkbruk fra de er små.	Giellateoriijat deattuhit man deaŧalaš dat lea ahte máná doabaáddejupmi, sátnerádju, cealkkaráhkadeapmi ja giellageavaheapmi ovddiduvvo dan rájes juo go sii leat smávvát.
Barns språkinnlæring legger grunnlaget for hele livet, og et godt språkmiljø spiller på denne måten en avgjørende rolle for språkinnlæringa.	Mánáid giellaoahppan bidjá vuođu olles eallimii, ja buorre giellabiras lea danne áibbas deaŧalaš giellaoahppamii.
Vår hovedoppgave vil være å bygge robuste og gode språkmiljø, som skaper mulighet for opplæring og bruk av språket i lokalmiljøet.	Min váldobargun lea hukset nana ja buriid giellabirrasiid, mat dahket vejolažžan giela oahppat ja geavahit báikkálaš birrasis.
1. Opplæringstilbud for barn og unge	Oahpahusfálaldagat mánáide ja nuoraide
Opplæring i samiske språk må oppleves som interessant, motiverende og lærerik for barnet, og opplæringen må være av høy kvalitet.	Sámegielaid oahppan ferte vásihuvvot miellagiddevažžan, movttiidahttin ja dan vearan mánnái, ja oahpahusas ferte leat buorre kvalitehta.
Rekruttering, kompetanseheving og kunnskap om sterke opplæringsmodeller vil være sentralt i dette arbeidet.	Rekrutteren, gealbolokten ja máhttu nana oahpahusmodeallaid birra lea hui deaŧalaš dán bárggus.
Dette omtales mer under innsatsområde 3 – kompetanseheving og rekruttering.	Dan birra válddahuvvo eanet áŋgiruššansuorggis 3 - gealbolokten ja rekrutteren.
Gjennom innspillmøter i forbindelse med arbeidet med denne strategiplanen, fikk Sametinget en rekke konkrete innspill fra samisk ungdom.	Árvalusčoahkkimiin dán strategiijaplána ráhkadettiin oaččui Sámediggi máŋga konkrehta árvalusa sámi nuorain.
De vektlegger støtte, motivasjon og inspirerende læremetoder som viktig i opplæringa.	Sii deattuhit ahte doarjja, movttiidahttin ja oahpahusvuogit mat inspirerejit leat deaŧalaččat oahpus.
De etterlyser mulighet til opplæring i flere samiske språk, forbedring av fjernundervisning og språksamlinger for alle elever som får opplæring i samiske språk.	Sii jearahit vejolašvuođa beassat oahppat máŋga sámegiela, buoret gáiddusoahpahusa ja giellačoahkkanemiid buot ohppiide geat ožžot sámegieloahpahusa.
Sametinget ser viktigheten av kvalitet i opplæringa, og at opplæringa i samiske språk skal oppleves som nyttig, verdifull og interessant.	Sámedikki mielas lea kvalitehta oahpahusas deaŧalaš, ja lea deaŧalaš ahte sámegieloahpahus galgá vásihuvvot ávkkálažžan, árvvolažžan ja miellagiddevažžan.
Vi vil derfor ha et større fokus på språk, lesing og skriving i barnehage, grunnskole og videregående opplæring.	Danne galgá mis leat eanet deaddu gillii ja lohkamii ja čállimii mánáidgárddis, vuođđoskuvllas ja joatkkaoahpahusas.
Strategi for språk, lesing og skriving - språkløyper	Strategiija giela, lohkama ja čállima várás - giellaláhtut
Barn som har samisk som morsmål, og barn som får opplæring i samiske språk, er fremtidens språkbærere.	Mánát geain lea sámegiella ruovttugiellan, ja mánát geat ožžot sámegieloahpahusa, leat boahtteáiggi giellaguoddit.
For å sikre språkenes fremtid er det derfor nødvendig å sikre at flere barn får opplæring i samiske språk.	Danne ferte sihkkarastin dihtti gielaid boahtteáiggi, sihkkarastit ahte eanet mánát ožžot sámegieloahpahusa.
Det er også viktig at alle elever opplever en reell utvikling i språket. Gode språklige ferdigheter er avgjørende for barns lek og læring i barnehagen, for elevers lesing, skriving og læring i skolealder, og for den enkeltes muligheter til å nå sine mål og utvikle sitt potensiale.	Buorit giellagálggat leat hui deaŧalaččat mánáid stoahkamii ja oahppamii mánáidgárddis, ohppiid lohkamii, čállimii ja oahppamii skuvlaagis, ja juohkehačča vejolašvuođaide juksit iežas mihttomeriid ja ovddidit iežas potensiála.
Sametinget vil at alle samiske barn skal få mulighet til å utvikle gode språk, lese og skriveferdigheter, slik at de lykkes i utdanning, arbeids- og samfunnsliv.	Sámediggi háliida ahte buot sámi mánát ožžot vejolašvuođa ovddidit buori giela, lohkan- ja čállingálggaid, vai sii lihkostuvvet oahpus, barggus ja servodagas.
Regjeringen har utarbeidet og gjennomført nasjonal strategi for lesing og skriving - språkløyper 20162019.	Ráđđehus lea ráhkadan ja čađahan nationála strategiija lohkama ja čállima várás - giellaláhtut 20162019.
Målet med strategien var å styrke barnehagens språkmiljø, sammenhengen mellom barnehagen og skolens språkarbeid, styrke lærernes kompetanse innenfor språk, lesing og skriving, raskere identifisering av språkvansker, redusere antall elever med svake lese- og skriveferdigheter og øke antall elever med svært gode lese- og skriveferdigheter.	Strategiija mihttomearri lea nannet mánáidgárddi giellabirrasa, mánáidgárddi ja skuvlla giellabarggu gaskavuođa, nannet oahpaheddjiid gelbbolašvuođa gielas, lohkamis ja čállimis, johtileappot identifiseret giellaváttisvuođaid, geahpedit daid ohppiid logu geain leat heajos lohkan- ja čállingálggat ja eanedit daid ohppiid logu geain leat buorit lohkan- ja čállingálggat.
Det unike med denne strategien er at det for første gang satses systematisk og helhetlig på språk, lesing og skriving i både barnehage og skole, og at det utvikles praksisnære og kunnskapsbaserte digitale kompetansepakker som barnehager og skoler kan ta direkte i bruk i det lokale utviklingsarbeidet.	Dat mii lea erenoamáš dáinna strategiijain, lea ahte vuosttaš geardde áŋgiruššojuvvo systemáhtalaččat ja ollislaččat gielan, lohkamiin ja čállimiin sihke mánáidgárddis ja skuvllas, ja ahte ráhkaduvvojit geavatlaš ja máhttovuđot digitála gealboloktenpáhkat maid mánáidgárddit ja skuvllat sáhttet geavahit njuolgga báikkálaš ovddidanbarggus.
Strategien omfatter introduksjonssamlinger for barnehager og skoler, gratis nettbaserte kompetansepakker og støtte til lokalt utviklingsarbeid i kommunene.	Strategiijii gullet oahpásmahttinčoahkkaneamit mánáidgárddiid ja skuvllaid várás, nuvttá neahttavuđot gealboloktenpáhkat ja doarjja báikkálaš ovddidanbargguide gielddain.
Kompetanseutviklingspakkene er utarbeidet av Lesesenteret, og de har opprettet et nettsted hvor alt av materiell til barnehager, skoler og videregående skoler er samlet.	Gealboloktenpáhkaid lea Lohkanguovddáš ráhkadan, ja lea ásahan dakkár neahttabáikki gosa buot ávdnasat mánáidgárddiide, skuvllaide ja joatkkaskuvllaide leat čohkkejuvvon.
Kompetanseutviklingspakkene fokuserer på sentrale temaområder som barnehager og skoler kan bruke i sitt lokale utviklings – og kompetansehevingsarbeid.	Gealboloktenpáhkat deattuhit guovddáš fáddásurggiid maid mánáidgárddit ja skuvllat sáhttet geavahit iežaset báikkálaš ovddidan- ja gealboloktenbarggus.
Nettstedet inneholder informasjon om arbeidet med språkløyper, ulike typer kompetansepakker, blogg, veilednings- og inspirasjonsfilmer og annet materiale til bruk i arbeidet med språk, lesing og skriving.	Neahttabáikkis leat dieđut giellaláhttobarggu, iešguđetlágan gelbbolašvuođapáhkaid, bloggaid, oaivadus- ja inspirašuvdnafilmmaid ja eará ávdnasiid birra maid sáhttá geavahit giella-, lohkan- ja čállinbarggus.
Evalueringsrapporten viser at strategien har vært vellykket, og over 200 kommuner har søkt og vært språkkommune under prosjektperioden.	Evaluerenraporta čájeha ahte strategiija lea lihkostuvvan, ja badjel 200 gieldda leat ohcan ja leamaš giellagieldan prošeaktaáigodagas.
Ingen kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk har deltatt i arbeidet med språkløyper.	Ii oktage sámegiela hálddašanguovllu gielddain leat leamaš mielde giellaláhttobarggus.
Evalueringsrapporten viser at strategien var lite tilpasset samiske språk og at det var utviklet få kompetansepakker på samisk.	Evaluerenraporta čájeha ahte strategiija lei uhccán heivehuvvon sámegielaide ja ahte uhccán gelbbolašvuođapáhkat ledje ráhkaduvvon sámegillii.
Nasjonal strategi for språk, lesing og skriving - Språkløyper bør utvikles og tilpasses de samiske språkene.	Nationála strategiija giela, lohkama ja čállima várás - Giellaláhtuid berre ráhkadit ja heivehit sámegielaide.
Sametinget vil ta kontakt med kunnskapsdepartementet og utdanningsdirektoratet for en videreutvikling av strategien til samiske språk.	Sámediggi áigu váldit oktavuođa máhttodepartemeanttain ja oahpahusdirektoráhtain oažžun dihtii strategiija ovddiduvvot viidáseappot sámegillii.
Det vil være naturlig å samarbeide med Sámi allaskuvla og Nasjonalt senter for samisk i opplæringa i det videre arbeidet.	Lunddolaš lea bargat ovttas Sámi allaskuvllain ja Nationála sámi lohkanguovddážiin viidásat barggus.
Grenseoverskridende barnehage- og skolesamarbeid	Rádjarasttideaddji mánáidgárde- ja skuvlaovttasbargu
De samiske språkene er grenseoverskridende, og en effektiv språkpolitikk betyr et godt og konstruktivt samarbeid over landegrensene.	Sámegielat lea rádjarasttideaddjit, ja beaktilis giellapolitihkka mearkkaša buori ja huksejeaddji ovttasbarggu rastá riikkarájáid.
Den samiske befolkninga bor spredt, og i mange områder er det hensiktsmessig å søke samarbeid for å sikre gode opplæringsmuligheter i barnehage, grunnskole og videregående opplæring.	Sámi álbmot ássá lávda, ja ollu guovlluin lea ávkkálaš bargat ovttas sihkkarastin dihtii buriid oahpahusvejolašvuođaid mánáidgárddis, vuođđoskuvllas ja joatkkaoahpahusas.
Flere steder er det naturlig å søke samarbeid over landegrensene, dette av både geografiske og språkmessige årsaker.	Ollu báikkiin lea lunddolaš bargat ovttas rastá riikkarájáid, sihke geográfalaš ja gielalaš sivaid geažil.
Dagens prosjekter og samhandling over landegrensene bør videreutvikles.	Dálá rádjarasttideaddji prošeavttaid ja ovttasdoaibmama berre ovddidit viidáseappot.
Sametinget ser behov for et nordisk samarbeid gjennom Samisk parlamentarisk råd (SPR) og de nordiske sameministrene.	Sámedikki mielas dárbbašuvvo davviriikkalaš ovttasbargu Sámi parlamentáralaš ráđi (SPR) ja davviriikkalaš sámeministariid bokte.
Det vil eksempelvis være behov for samarbeid når det gjelder barnehage, opplæring, læremiddelutvikling, terminologiutvikling og medietilbud.	Ovdamearkka dihtii dárbbašuvvo ovttasbargu mánáidgárddi, oahpahusa, oahpponeavvoráhkadeami, terminologiijaovddideami ja mediafálaldagaid oktavuođas.
SPR behandler saker av felles interesser for samer over landegrensene, og det vil være naturlig å legge en del av arbeidsoppgavene dit.	SPR meannuda áššiid main lea oktasaš mearkkašupmi sámiide rastá riikkarájáid, ja lunddolaš lea bidjat muhtun bargguid dohko.
Det finnes barnehager og skoler som samarbeider over landegrensene.	Dál ovttasbarget muhtun mánáidgárddit ja skuvllat rastá riikkarájáid.
Det er behov for å styrke slike samarbeid, og også samarbeide om utvikling av pedagogisk materiell på de samiske språkene.	Dakkár ovttasbarggu lea dárbu nannet, ja maiddái bargat ovttas pedagogalaš ávdnasiid ovddideamis sámegielaide.
Gjennom fellessamlinger og språkbad kan det samarbeides om personell, kompetanse og materiell.	Oktasaš čoahkkanemiid ja giellalávgumiid bokte sáhttá ovttasbargat bargiid, gelbbolašvuođa ja ávdnasiid oktavuođas.
Det bør også opprettes et samarbeid om en nordisk utdanning av lærere.	Ovttasbarggu berre maid ásahit davviriikkalaš oahpaheaddjioahpu oktavuođas.
Det bør opprettes samiskspråklige opplæringstilbud for elever på tvers av landegrensene.	Ásahit berre maid sámegiel oahpahusfálaldaga ohppiid várás rastá riikkarájáid.
Dette innebærer både samarbeid om felles lærerutdanning, utvikling av læremidler og gode løsninger med tanke på ulike skolesystem og læreplaner.	Dat mearkkaša ovttasbarggu sihke oktasaš oahpaheaddjidoahppuin, oahpponeavvoráhkademiin ja buriid čovdosiiguin go diehtit ahte skuvlavuogádagat ja oahppoplánat leat iešguđetláganat.
Selv om skolesystemet i de forskjellige landene er ulike, og ulike læreplaner skaper utfordringer vil det være viktig å legge til rette for samarbeid av ressurser, materiell og felles aktiviteter.	Vaikke vel skuvlavuogádagat iešguđet riikkain leat iešguđetláganat, ja iešguđetlágan oahppoplánat buktet hástalusaid, de lea deaŧalaš láhčit saji ovttasbargui resurssaid, ávdnasiid ja oktasaš doaimmaid oktavuođas.
Sametinget vil: · Ta initiativ til at Språkløyper utvikles og tilpasses de samiske språkene · Arbeide for at flere elever får tilbud om samiske språksamlinger · Arbeide for at elever får tilbud om opplæring i flere samiske språk · Arbeide for et utstrakt og bedre samarbeid på barnehage- og skolefeltet · Arbeide for at det opprettes en nordisk utdanning av lærere · Arbeide for at sørsamiske barn på norsk og svensk side av Sápmi kan benytte et sørsamiskspråklig barnehagetilbud, uavhengig av bosted · Ta initiativ til opprettelse av en felles digital læremiddeltjeneste for koordinering av læremiddelproduksjon og læreplanarbeid · Arbeide for et samarbeid om lærerutdanning · Arbeide for bruk av fjernundervisning over landegrensene · Arbeide for at nasjonalstatene må ta ansvar for de nasjonale formalitetene som må på plass for etablering av to- eller flerstatlige skoler og barnehager	· Vuolggahit barggu Giellaláhtuid ráhkadit ja heivehit sámegielaide · Bargat dal ala ahte eanet oahppit besset sámi giellačoahkkanemiide · Bargat dal ala ahte oahppit besset oahppat eanet sámegielain · Bargat dal ala ahte ovttasbargui mánáidgárde- ja skuvlasuorggis lassána ja buorrána · Bargat dal ala ahte ásahuvvo davviriikkalaš oahpaheddjiidoahppu · Bargat dal ala ahte lullisámi mánát Norgga ja Ruoŧa beale Sámis sáhttet geavahit lullisámegiel mánáidgárdefálaldaga, beroškeahttá ássanbáikkis · Vuolggahit barggu ásahit oktasaš digitála oahpponeavvobálvalusa oahpponeavvoráhkadeami ja oahppoplánabarggu koordineremii · Bargat dal ala ahte ásahit ovttasbargu oahpaheddjiidoahpu birra · Bargat dan ala ahte gáiddusoahpahus geavahuvvo rastá riikkarájáid · Bargat dan ala ahte nationála stáhtat váldet ovddasvástádusa nationála formalitehtain mat fertejit sadjái guovtti dahje mángastáhtaid gaskasaš skuvllaid ja mánáidgárddiid ásaheamis.
1. Språkarenaer og språklig støtte i nærmiljøet	Giellaarenat ja gielalaš doarjja lagasbirrasis
For tospråklige eller flerspråklige barn og unge er språklig støtte i nærmiljøet og språkbad helt avgjørende for god språkutvikling.	Guovttegielalaš dahje máŋggagielalaš mánáide ja nuoraide lea gielladoarjja lagasbirrasis ja giellalávgun hui deaŧalaš buori giellaovdáneapmái.
En viktig forutsetning for at samiske språk skal kunne bevares og videreutvikles er at det finnes språkarenaer hvor språkene faktisk er i bruk.	Deaŧalaš eaktun dasa ahte sámegielat galget seailut ja viidáseappot ovddiduvvot, lea ahte gávdnojit giellaarenat gos gielat duohtavuođas geavahuvvojit.
Intensjonen om at samiske språk skal være dagligspråk kan vanskelig nås så lenge det ikke er mulig å bruke språkene i det daglige liv, i møte med det offentlige eller i kommunikasjon med omverdenen.	Dan áigumuša ahte sámegielat galget leat beaivválaš gielat, sáhttá leat váttis ollašuhttit nu guhká go ii leat vejolaš geavahit gielaid beaivválaš eallimis, oktavuođas almmolaš ásahusain dahje gulahallamis olgomáilmmiin.
Mange steder er ikke samiske språk en naturlig del av dagliglivet, fordi det finnes få arenaer hvor samiske språk høres og brukes.	Ollu báikkiin eai leat sámegielat lunddolaš oassin beaivválaš eallimis, go leat uhccán arenat gos sámegielat gullojit ja oidnojit.
Særlig viktig er dette i områder hvor samisk ikke er majoritetsspråk.	Erenoamáš deaŧalaš dat lea dain guovlluin gos sámegiella ii leat eanetlohkogiellan.
Det må legges til rette for reell bruk av samisk i samfunnet i form av arenaer og møteplasser for barn, unge og foresatte.	Ferte láhččit saji servodagas sámegiela duohta geavaheapmái arenaiguin ja deaivvadansajiiguin mánáid, nuoraid ja fuolaheddjiid várás.
De samiske språksentrene vil være veldig viktig i dette arbeidet.	Sámi giellaguovddážiin lea hui deaŧalaš rolla dán barggus.
Spesielt foreldre uten morsmålskompetanse som velger opplæring i samiske språk for sine barn, behøver ekstra støtte for å sikre at barna får god språkprogresjon.	Erenoamážit dat váhnemat geat eai máhte sámegiela ja válljejit sámegieloahpahusa iežaset mánáide, dárbbašit liigedoarjaga sihkkarastin dihtii ahte mánáid giella ovdána bures.
For at samiske språk skal brukes og utvikles, er vi helt avhengig av at samisk beherskes og brukes også på hjemmebane.	Vai sámegielat galget geavahuvvot ja ovdánit, de lea dárbu ahte sámegiella hálddašuvvo ja geavahuvvo ruovttus.
Foreldre og foresatte må derfor få språkstøtte for å kunne følge opp sine tospråklige eller flerspråklige barn og deres samiskundervisning.	Danne fertejit váhnemat ja fuolaheaddjit oažžut gielladoarjaga vai sii sáhttet veahkehit iežaset guovttegielalaš dahje máŋggagielalaš mánáid ja čuovvulit sin sámegieloahpahusa.
Dette kan skje ved leksehjelp, språkdusj, samiskkurs med mer.	Dat sáhttá dahkkojuvvot leaksoveahki, giellarišu, sámegielkurssaid ja eará dakkáriid bokte.
Ved oppstart av nytt barnehage- og skoleår bør det tilbys samiskkurs til foreldre og foresatte som har barn som får samiskundervisning.	Ođđa mánáidgárde- ja skuvlajagi álggus berre fállat sámegielkurssa daidda váhnemiidda ja fuolaheddjiide geaid mánát ožžot sámegieloahpahusa.
Språkleir	Giellaleairrat
Samiske språkleir har blitt en viktig del av språkopplæringen til barn og unge i grunn- og videregåendeskole.	Sámi giellaleairrat leat šaddan deaŧalaš oasit giellaoahpahusas vuođđo- ja joatkkaskuvlaohppiide.
Språkopplæringen tas ut av klasserommet, og det skapes en sikker sone hvor samisk er kommunikasjonsspråket flere dager i strekk.	Giellaoahpahus váldojuvvo eret luohkkálanjas ja oadjebas avádat ráhkaduvvo gos sámegiella lea gulahallangiellan máŋga beaivvi maŋŋálaga.
Sametinget ønsker at alle elever med samisk på skolen skal ha mulighet til å delta på språkleir, og det bør minimum arrangeres to språkleirer i løpet av et skoleår.	Sámediggi háliida ahte buot ohppiin geain lea sámegiella skuvllas, galgá leat vejolašvuohta searvat giellaleirii, ja uhcimusat guokte giellaleairra berrejit lágiduvvot juohke skuvlajagis.
Tilbudet bør være lokalt, med fokus på lokal dialekt og tradisjoner.	Fálaldat berre leat báikkálaš, ja deaddu biddjojuvvot báikkálaš suopmanii ja árbevieruide.
Språkleir er ekstra viktig for elever med fjernundervisning, og i områder hvor samisk ikke er dagligspråk.	Giellaleaira lea erenoamáš deaŧalaš ohppiide geain lea gáiddusoahpahus, ja guovlluin gos sámegiella ii geavahuvvo beaivválaččat.
Nye språkarenaer Sametinget vil at det skal opprettes nye språkarenaer for barn og unge, også arenaer som er utenfor barnehage og skole.	Sámediggi háliida ahte galget ásahuvvot giellaarenat mánáid ja nuoraid várás, maiddái arenat olggobealde mánáidgárddi ja skuvlla.
Slike arenaer er med på å støtte opp om språkbruk, og det vil også gi samisk høyere status.	Dakkár arenat leat mielde doarjumin giellageavaheami ja attášedje sámegillii maiddái stuorát árvvu.
Både lokale, nasjonale, digitale og allsamiske arenaer er viktige.	Sihke báikkálaš, nationála, digitála ja oppasámi arenat leat deaŧalaččat.
Lokale språkarenaer kan være fritidstilbud hvor samisk er kommunikasjonsspråk, lekegrupper, familietreff, toppturgrupper, søndagsskole osv. Digitale språkarenaer som samisk mesterskap i Counter-Strike, eller YouTube-challenges kan være nye arenaer som fenger nye målgrupper.	Báikkálaš giellaarenat sáhttet leat astoáigefálaldagat gos sámegiella lea gulahallangiellan, stoahkanjoavkkut, bearašdeaivvadeamit, joavkkut mat mátkkoštit čohkaide, sotnabeaiskuvllat jna. Dakkár digitála giellaarenat go sámi meašttirvuođagilvvut Counter-Strikes dahje You Tube-challenges, sáhttet leat ođđa arenat mat geasuhit ođđa ulbmiljoavkkuid.
Det bør legges til rette for utveksling eller språkreise/språkbad til områder hvor samisk er hverdagsspråk for ungdom som ønsker å lære seg samisk.	Nuoraid várás geat háliidit oahppat sámegiela berre láhččit sadji lonohallamii dahje giellamátkkiide/giellalávgumii dakkár guovlluide gos sámegiella lea beaivválaš giellan.
Det å lære språk og få mulighet til å bruke et språk der det er hverdagsspråk har store fordeler.	Lea stuorra ovdamunnin das go giellaoahppamis beassá giela doppe geavahit gos lea beaivválaš giellan.
Mulighet til å kunne følge undervisning på samisk, bo hos en samiskspråklig vertsfamilie, og mulighet til bruk av samisk i praktiske situasjoner i hverdagen er unik språklæring.	Vejolašvuohta beassat čuovvut oahpahusa sámegillii, orrut sámegielat verddebearraša luhtte, ja vejolašvuohta beassat geavahit sámegiela praktihkalaš beaivválaš lea earenoamáš buorre giellaoahppu.
Sametinget vil: · At det skal finnes språklig støtte til foresatte av to- og flerspråklige barn, i form av samiskkurs og språkdusj · At språkleir for elever på grunn- og videregående skole videreutvikles · At det utvikles nye språkarenaer for barn og unge · Utarbeide kompetansepakker med forslag, ideer og veiledning på hvordan skape gode og lærerike samiskspråklige møteplasser	· Ahte gávdno gielladoarjja guovtte- ja máŋggagielalaš mánáid fuolaheddjiide sámegielkurssaid ja giellarišu bokte · Ahte giellaleairrat vuođđo- ja joatkkaskuvlla ohppiid várás ovddiduvvojit viidáseappot. · Ahte ásahuvvojit ođđa giellaarenat mánáid ja nuoraid várás · Ráhkadit gelbbolašvuođapáhkaid main leat evttohusat, jurdagat ja bagadus das mo ásahit buriid sámegiel deaivvadansajiid gos ollu oahppá
1. Samiskspråklig medietilbud	Sámegiel mediafálaldagat
Et medietilbud tilpasset unge samers medievaner og preferanser bør utvikles og sikres.	Dakkár mediafálaldaga mii lea heivehuvvon nuorra sámiid mediadábiide ja vuoruhemiide, berre ovddidit ja sihkkarastit.
Det bør ikke tas for gitt at samisk ungdom endrer sine medievaner og returnerer til de tradisjonelle mediene i voksen alder.	Ii lea diehttelas ahte sámi nuorat rievdadit iežaset mediadábiid ja máhccet árbevirolaš mediaide rávesolmmožin. Digitála máilbmi ovdána johtilit.
Den digitale verden er i rask utvikling. Sametinget må derfor til enhver tid etterstrebe et godt samiskspråklig medietilbud, tilpasset etterspørselen, slik at unge mediebrukere får et forhold til samiske medier.	Danne ferte Sámediggi áiggis áigái rahčat dan ala ahte lea buorre sámegielat mediafálaldat, heivehuvvon ohcaleapmái, vai nuorra mediageavaheaddjit ožžot oktavuođa sámi mediain.
I et videre arbeid med utvikling av medietilbud til samisk ungdom vil det være naturlig å inkludere aktører som Sametingets Ungdomspolitiske Utvalg (SUPU), ulike samiske ungdomsorganisasjoner og ungdomsråd, samt ungdomsråd i de ulike fylkene.	Viidásat barggus mediafálaldagaid ovddideamis sámi nuoraide lea lunddolaš oažžut mielde ovdamearkka dihtii Sámedikki Nuoraidpolitihkalaš lávdegotti (SáNuL), iešguđet sámi nuoraidorganisašuvnnaid ja nuoraidráđiid, ja iešguđet fylkkaid nuoraidráđiid.
Medier som retter seg spesielt mot samisk ungdom bør også inviteres med i et slikt arbeid.	Mediat mat geahččalit juksat erenoamážit sámi nuoraid, berrejit maid bovdejuvvot dakkár bargui.
SUPU har også vært engasjert i lignende tematikk og har blant annet i samråd med Ungdommenes Fylkesråd i Nordland og Troms tidligere i år, fremmet ønske om en egen samisk informasjonskanal for ungdom på nett.	SáNuL lea maid leamaš mielde dakkár tematihkas ja lea earret eará oktii ráđiid Nordlándda ja Romssa nuoraid fylkkaráđiiguin (Ungdommenes Fylkesråd i Nordland og Troms) dán jagi ovddidan sávaldaga oažžut sierra sámi diehtojuohkinkanála nuoraid várás neahtas.
Et slikt tiltak er for øvrig i tråd med de foreslåtte tiltakene i regjeringens handlingsplan for samiske språk 2009-2016.	Dakkár doaibmabidju soahpá muđuid evttohuvvon doaibmabijuide Ráđđehusa doaibmaplánas sámegielaid várás 2009-2016.
Sametinget kan i tildelingen av direktetilskudd til samiske medier som henvender seg til samiske unge, også stille krav om digitale løsninger og plattformer.	Sámediggi sáhttá njuolggadoarjagiid juolludeami oktavuođas daidda sámi mediaide mat geahččalit juksat sámi nuoraid, maiddái bidjat gáibádussan ahte galget lea digitála čovdosat ja vuođđovuogádagat.
Sametinget kan også med andre søkerbaserte tilskudd forsøke å motivere til innovasjon, for eksempel til utvikling av applikasjoner for mobil og nettbrett, tilpasset en ung målgruppe.	Sámediggi sáhttá maiddái eará ohcanvuđot doarjagiiguin geahččalit movttiidahttit innovašuvdnii, ovdamearkka dihtii applikašuvnnaid ovddidit mobiilla ja dihtorbreahta várás, heivehuvvon nuorra ulbmiljovkui.
Sametinget registrerer forøvrig at et kvalitativt godt samiskspråklig tilbud til unge på alle samiske språk er mangelfullt.	Sámediggi oaidná muđui ahte kvalitatiiva buorre sámegiel fálaldat nuoraide buot sámegielain lea váilevaš.
Både teksting og/eller dubbing til samisk av populære barne- og ungdomsprogram på NRK, som supplement til egenproduksjoner forankret i samiske verdier og samfunn, er et virkemiddel av unik verdi for samiske barns språk- og identitetsutvikling.	Sihke bivnnuhis NRK mánáid- ja nuoraidprográmmaid teksten ja/dahje dubben sámegillii, lassin iežasbuvttademiide mat leat vuođđuduvvo sámi árvvuide ja servodagaide, lea váikkuhangaskaoapmi mas lea hui deaŧalaš árvu sámemánáid giella- ja identitehtaovddideapmái.
NRK Sápmi erkjenner at de, i likhet med mange av dagens medier, ikke i tilstrekkelig grad lykkes med å nå den unge voksne målgruppen med relevant tilbud og innhold, og at de har utfordringer med å etablere seg som en foretrukken kanal blant de yngre målgruppene.	NRK Sápmi dovddasta ahte sii, seamma láhkai go ollu dálá mediat, eai lihkostuva doarvái bures juksat nuorra rávesolbmuid relevánta fálaldagain ja sisdoaluin, ja ahte sis leat ollu hástalusat dan ektui ahte sajáiduvvat dakkár kanálan maid nuorat válljejit.
Dette er et forhold som også Medietilsynet har pekt på i både 2016 og 2017.	Dáid beliide lea mediabearráigeahčču maid čujuhan sihke 2016:s ja 2017:s.
Digital plattform	Digitála vuođđovuogádat
Medietilbud for barn og unge er i endring, og det vil være viktig at samiskspråklige medietilbud følger behovene i samfunnet og følger med på den teknologiske utviklinga.	Mediafálaldat mánáide ja nuoraide lea rievdamin, ja deaŧalaš lea ahte sámegiel mediafálaldat čuovvu servodaga dárbbuid ja čuovvu teknologalaš ovdáneami.
Det er behov for et variert og godt innhold på lik linje med tilbud for norskspråklige, og det må sørges for at dette er tilgjengelig for brukerne.	Dárbbašuvvo máŋggabeallásaš ja buorre sisdoallu seamma láhkai go fálaldagas dárogielagiidda, ja ferte fuolahuvvot ahte dat lea olámuttus geavaheddjiide.
Spill, applikasjoner, YouTube og lignende tilpasset mobiltelefoner og datamaskiner kan skape gode digitale møtesteder, hvor kommunikasjon kan foregå på samisk.	Spillat, applikašuvnna, You Tube ja sullasaččat mat leat heivehuvvon mobiillaide ja dihtoriidda, sáhttet ávdnet buriid digitála deaivvadansajiid gos gulahallan sáhttá dáhpáhuvvat sámegillii.
Det er et stort potensiale for samiske språk i den digitale verdenen, som det samiske samfunnet må utnytte.	Digitála máilmmis leat buorit vejolašvuođat sámegielaide, maid sámi servodat ferte ávkin geavahit.
Det er behov en egen portal hvor all informasjon som er relevant for samiske barn og unge er samlet.	Sierra portála dárbbašuvvo gosa buot relevánta dieđut sámi mánáide ja nuoraide lea čohkkejuvvon.
Siden bør inneholde informasjon om rettigheter, utdanningsmuligheter, kvoter, stipendordninger, språkressurser som spill, filmer og applikasjoner, samt oversikt over ungdomsorganisasjoner, link til digital helsesykepleiertjeneste, SANKS etc. Portalen kan også inneholde en enkel måte å kommunisere med barneombudet på, og det bør også være mulig å kunne stille spørsmål eller få veiledning i temaene som portalen inneholder.	Siiddus berrejit leat dieđut vuoigatvuođaid, oahppovejolašvuođaid, eriid ja stipeandaortnegiid birra, dakkár giellaresurssaid birra go spillaid, filmmaid ja applikašuvnnaid, ja dan birra mat nuoraidorganisašuvnnat gávdnojit, liŋka digitála dearvvašvuođadivššárbálvalussii, SÁNAG:i jna. Portálas sáhttá maid leat álkes vuohki dasa mo gulahallat mánáidáittardeddjiin, ja berre maid leat vejolaš bidjat ovdan gažaldagaid dahje oažžut bagadusa dain fáttáin mat leat portálas.
Dette vil gjøre det enklere for barn, unge og foresatte å finne frem til den informasjonen de har behov for.	Dat dagahivččii álkibun mánáide, nuoraide ja fuolaheddjiide fidnet daid dieđuid maid sii dárbbašit.
I samarbeid med SUPU og de samiske ungdomsorganisasjonene bør det vurderes om infonuorra.no skal forsøkes gjenopprettes, og hvilket innhold det eventuelt skal ha.	Ovttasbarggus SáNuL:in ja sámi nuoraidorganisašuvnnaiguin berre árvvoštallat galggašii go geahččalit ođđasis ásahit infonuorra.no, ja makkár sisdoallu das berrešii leat.
Samisk barne-tv og applikasjoner	Sámi mánáid-tv ja applikašuvnnat
Samiskspråklig tv programmer er viktige for samiske barn, og har betydning for barns språkutvikling, selvfølelse og identitetsdannelse.	Sámegiel tv prográmmat leat deaŧalaččat sámemánáide, ja dain lea mearkkašupmi máná giellaovdáneapmái, iešdovdui ja identitehtaduddjomii.
Det er derfor viktig at det produseres og oversettes flere sanger, rim og regler for de aller minste, og alt innhold må samles slik at barn og voksne har det lett tilgjengelig.	Danne lea deaŧalaš ahte buvttaduvvojit ja jorgaluvvojit eanet lávlagat, riimmat ja hoahkamat buot uhcimusaid várás, ja buot sisdoallu ferte čohkkejuvvot nu ahte dat leat bures olámuttus mánáide ja rávesolbmuide.
Et eksempel på dette kan være en samisk versjon av tv tilbudet NRK super og den populære applikasjonen NRK super, hvor alt av innhold rettet mot barn er samlet i en applikasjon.	Ovdamearkan dasa sáhttá leat sámi veršuvdna NRK super tv-fálaldagas ja bivnnuhis NRK super applikašuvnnas, mas buot sisdoallu mii lea jurddašuvvon mánáide lea čohkkejuvvon ovtta applikašuvdnii.
Det bør også blåses liv i klassikere, spesielt på sør- og lulesamisk.	Berre maid ealáskahttit klassihkkáriid, erenoamážit lulli- ja julevsámegillii.
Barn og unge kan ha stor glede av nyutgivelser av eldre klassikere som for eksempel Mummitrollet, og dubbete versjoner av populære barne-tv-figurer og allerede oversatte barnesanger.	Mánáide ja nuoraide sáhttá leat stuorra illun jus boares klassihkkáriid nugo Mummi-stálo ođđasis almmuhivččii ja dubbešii bivnnuhis mánáid-tv-govvosiid ja mánáidlávlagiid mat leat juo jorgaluvvon.
Man må også gå i dialog med mediekringkasterne på svensk, finsk og norsk side for å finne en felles løsning for publisering av innhold til barn.	Ferte maid gulahallat sáttamediaiguin Ruoŧa, Suoma ja Norgga bealde gávdnan dihtii oktasaš čovdosiid dasa makkár sisdoalu mánáide galgá almmuhit.
Film og serier for barn og unge	Filmmat ja ráiddut mánáide ja nuoraide
Behovet for samiske filmer og serier rettet mot barn og unge over hele Sápmi er stort, og tilbudet av samiske filmer er lite i forhold til etterspørsel og samfunnsbehov.	Dárbu sámi filmmaide ja ráidduide jurddašuvvon mánáide ja nuoraide lea stuoris miehtá Sámi, ja sámi filmmat leat uhccán jearaheami ja servodatdárbbuid ektui.
Det er viktig at barn og unge har tilgang til samiske filmer og serier på samisk.	Lea deaŧalaš ahte sámi filmmat ja ráiddut sámegielli leat olámuttus mánáide ja nuoraide.
Gjennom samiske filmer og serier vil barn og unge lære språkene, fremme språkene og det vil også bidra til språkvalg for lek og samspill.	Sámi filmmaid ja ráidduid bokte mánát ja nuorat oahpašedje ja ovddidivčče gielaid, ja dat váikkuhivčče maid giellaválljema stoahkamis ja ovttastallamis.
Samiske filmer og serier for barn og unge er viktige og nødvendige, fordi samiske filmer, i motsetning til dubbinger og teksting av filmer, har et samisk innhold og et samisk perspektiv.	Sámi filmmat ja ráiddut mánáide ja nuoraide leat deaŧalaččat ja dárbbašlaččat dannego sámi filmmain, dan ektui go dubbejuvvon ja tekstejuvvon filmmain, lea sámi sisdoallu ja sámi perspektiiva.
Samisk filmkultur tar opp, bearbeider og videreutvikler mange av de utfordringer samisk kultur og identitet står i når det gjelder fortid, nåtid og fremtid.	Sámi filbmakultuvra váldá ovdan, gieđahallá ja ovddida viidáseappot máŋga dain hástalusain mat sámi kultuvrras ja identitehtas leat go guoská vássánáigái, dálááigái ja boahtteáigái.
Samisk film er dynamisk og levende filmkultur med varierte, nyskapende og dagsaktuelle fremstillinger av samisk kultur og identitet.	Sámi filbma lea dynámalaš ja ealli filbmakultuvra máŋggabeallásaš, hutkkálaš ja áigeguovdilis čájáhusain sámi kultuvrras ja identitehtas.
Samiske filmer og serier for barn og unge bidrar også til å spre kunnskap og informasjon om samiske språk, kultur og samfunnsliv til storsamfunnet.	Sámi filmmat ja ráiddut mánáide ja nuoraide leat maid mielde juohkimin máhtu ja dieđuid sámi gielaid, kultuvrra ja servvodateallima birra stuorraservodahkii.
Utfordringen er at produksjonstilskuddet for samiske serier og samiske filmer ikke står i samsvar med produksjonskostnadene.	Hástalussan lea ahte buvttadandoarjja sámi ráidduide ja sámi filmmaide ii dávis buvttadangoluide.
Dubbing av barnefilmer	Mánáidfilmmaid dubben
Filmer for barn og unge er viktige språkformidlere, og filmer med samiske språkvalg og filmer med samisk tekstvalg vil derfor være viktig for barns språkutvikling.	Filmmat mánáid ja nuoraid várás leat deaŧalaš giellagaskkusteaddjit, ja filmmat main sáhttá válljet sámegiela ja filmmat main sáhttá válljet teavstta sámegillii, leat danne deaŧalaččat mánáid giellaovddideapmái.
Sametinget ser behovet for et nordisk samarbeid gjennom Samisk parlamentarisk råd og de nordiske sameministrene for at samiske språk får en større plass i tv-kanaler, film og internettsider som er beregnet for barn og unge.	Sámedikki mielas dárbbašuvvo davviriikkalaš ovttasbargu Sámi parlamentáralaš ráđi ja davviriikkaid sámeministariid bokte vai sámegielat ožžot stuorát saji tv-kanálain, filmmain ja interneahttasiidduin mat leat jurddašuvvon mánáide ja nuoraide.
Det må stilles krav til nordiske filmproduksjoner med offentlig støtte, at film også skal dubbes til de samiske språkene.	Davviriikkalaš filbmabuvttademiide mat ožžot almmolaš doarjaga, ferte bidjat dakkár gáibádusa ahte filmmat maiddái dubbejuvvojit sámegielaide.
Det må også stilles krav om at filmer for barn må ha ferdigdubbet versjon på samisk ved utgivelse av filmen.	Ferte maid gáibiduvvot ahte filmmain mánáid várás galgá leat gárvves dubbejuvvon veršuvdna sámegillii go dat almmuhuvvojit.
Formålet med programmene er å øke interessen og motivere til lese og skrivelyst.	Danne mii áigut álggahit guokte prográmma; lohkanmiella ja čállinmiella, jurddašuvvon erenoamážit nuoraide.
Programmene vil bestå av kurssamlinger, skrive- og leseaktiviteter lokalt, veiledning, skrive- og lesekonkurranser, publisering av materiale og aktiv bruk av sosiale medier.	Prográmmain leat kursačoahkkaneamit, čállin- ja lohkandoaimmat báikkálaččat, bagadeapmi, čállin- ja lohkangilvvut, ávdnasiid almmuheapmi ja sosiála mediaid aktiivvalaš geavaheapmi.
Sametinget ser kommunene og de lokale bibliotekene og fylkesbibliotekene som naturlige samarbeidspartnere i dette arbeidet.	Sámedikki mielas leat gielddat ja báikkálaš girjerájut ja fylkkagirjerájut lunddolaš ovttasbargoguoimmit dán barggus.
Regjeringen lanserte nasjonal leselyst strategi i 2013, og denne kan denne et godt grunnlag for hvordan satsingen kan utformes.	Ráđđehus almmuhii nationála lohkanmiellastrategiija 2013:s, ja dat sáhttá leat buorre vuođđun dasa mo áŋgiruššama sáhttá hábmet.
Oversetting av populærlitteratur – både for barn og ungdom	Populearagirjjálašvuođa jorgaleapmi – sihke mánáide ja nuoraide
Sametinget har i liten grad prioritert oversettelse til samisk, men ser at spesielt behovet for litteratur rettet mot unge blir skadelidende av dette.	Sámediggi ii leat olus vuoruhan jorgalemiid sámegillii, muhto oaidná ahte erenoamážit girjjálašvuohta nuoraide gillá dan geažil.
For at barn og unge skal oppleve leseglede på samisk, etterlyses det flere oversettelser av populærlitteratur til unge og barn.	Vai mánát ja nuorat beasašedje lohkanilu vásihit sámegillii, de lea dárbu jorgalit eanet populearagirjjálašvuođa nuoraide ja mánáide.
Oversettelse av utenlandsk litteratur til samisk må skje parallelt med den norske oversettelsen, slik at de utgis samtidig.	Olgoriikkalaš girjjálašvuođa jorgaleapmi sámegillii ferte dahkkojuvvot oktanaga jorgalemiin dárogillii, nu ahte dat almmuhuvvojit oktanaga.
Hva som oversettes til samisk vurderes uavhengig av hva som oversettes til norsk, og spesielt annen urfolkslitteratur vil være aktuelt.	Maid galgá jorgalit sámegillii ferte árvvoštallat beroškeahttá das mii dárogillii jorgaluvvo, ja erenoamážit eará álgoálbmotgirjjálašvuođa lea áigeguovdil jorgalit.
Lydbok og e-bøker	Jietnagirjjit ja e-girjjit
Ikke bare må det produseres flere samiske lyd- og e-bøker til barn og unge, men de må også gjøres mer tilgjengelig.	Ii dušše galgga buvttadit eanet sámegiel jietna- ja e-girjjiid mánáide ja nuoraide, muhto daid ferte maid dahkat eanet olámuddui.
Lydbokapplikasjoner har blitt veldig populært, og gjør det enkelt å lytte til bøker.	Jietnagirjeapplikašuvnnat leat šaddan hui bivnnuhat ja dahket álkibun girjjiid guldalit.
Samiske lydbøker burde enten få en egen applikasjon, eller inkluderes i allerede eksisterende applikasjoner.	Sámi jietnagirjjit galggašedje oažžut juogo sierra applikašuvnna, dahje váldojuvvot mielde dálá applikašuvnnaide.
Bibliotekene på norsk side av Sápmi har inngått avtale slik at de kan låne ut e-bøker.	Girjerájut Norgga bealde Sámis leat dahkan šiehtadusa vai sáhttet luoikat e-girjjiid.
De samiske bøkene er enda ikke en del av dette tilbudet, det vil si at de ikke er tilgjengelig for de som ønsker å lese boka elektronisk.	Sámi girjjit eai gula vel dán fálaldahkii, ja dat mearkkaša ahte dat eai leat olámuttus sidjiide geat háliidit lohkat girjji elektrovnnalaččat.
Samiske bøker må også komme under denne ordningen.	Sámi girjjit fertejit maid gullat dán ortnegii.
Sametinget vil: · Igangsette skrive- og leselystprogram for barn og unge · Igangsette skrivekonkurranse for ungdom · Være pådriver for at populærlitteratur for barn og ungdom oversettes til samisk · Være pådriver for at det produseres flere samiske lydbøker og e-bøker til barn og unge · Ta initiativ til at også samiskspråklige bøker kommer inn under Norsk kulturråds innkjøpsordning for ny norsk skjønnlitteratur	· Álggahit čállin- ja lohkanmiellaprográmma mánáide ja nuoraide · Álggahit čállingilvvohallama nuoraide · Váikkuhit dasa ahte populearagirjjálašvuohta mánáide ja nuoraide jorgaluvvo sámegillii · Váikkuhit dasa ahte buvttaduvvojit eanet sámegiel jietnagirjjit ja e-girjjit mánáide ja nuoraide · Váikkuhit dasa ahte maiddái sámegiel girjjit gullet Norgga kulturráđi sisaoastinortnegii ođđa Norgga čáppagirjjálašvuođa várás
Kulturtilbud for barn og unge	Kulturfálaldagat mánáide ja nuoraide
Samiske språk og samisk kultur henger nært sammen, gjennom kulturtilbud får barn og unge oppleve og bruke språket naturlig gjennom aktiviteter og lek.	Sámegielat ja sámi kultuvra leat lávga čadnojuvvon oktii,ja kulturfálaldaga bokte besset mánát ja nuorat vásihit ja geavahit giela lunddolaččat doaimmain ja stoahkamiin.
Sametinget vil være pådriver for at kulturskolene tilbyr et variert og godt samisk språk- og kulturtilbud.	Sámediggi áigu váikkuhit dasa ahte kulturskuvllat addet máŋggabeallásaš ja buori sámi giella- ja kulturfálaldaga.
Et samarbeid mellom de ulike kulturskolene vil også være nyttig for å utveksle erfaringer og ideer.	Ovttasbargu iešguđet kulturskuvllaid gaskka livččii maid ávkkálaš vásáhusaid ja jurdagiid lonohallamii.
Sametinget vil derfor være pådriver for at det opprettes et kulturskolenettverk for kulturskoler i samisk språkområde.	Danne áigu Sámediggi váikkuhit dasa ahte ásahuvvo kulturskuvlafierpmádat sámi giellaguovllu kulturskuvllaid várás.
Vi vil også utarbeide et ABCveiledningshefte for samiske språk- og kulturaktivitet i kulturskolen.	Mii áigut maiddái ráhkadit ABC-bagadusgihppaga kulturskuvllaid sámi giella- ja kulturdoaimmaid várás.
Sametinget ser også behovet for at det opprettes et nasjonalt samisk kulturverksted for barn og unge.	Sámedikki mielas berre maid ásahit nationála sámi kulturbáji mánáide ja nuoraide.
Dette kulturverkstedet bør ha en ambulerende virksomhet og bestå både av et kontor og et nettsted.	Dán kulturbájis berre leat johtti doaibma ja das berre leat sihke kantuvra ja neahttabáiki.
Barnas kulturverksted kan være støtte og veileder for kulturskoler, språksentre, ungdomsforeninger og andre i arbeidet for å utvikle gode språk- og kulturtilbud lokalt.	Mánáid kulturbádji sáhttá leat doarjjan ja bagadussan kulturskuvllaide, giellaguovddážiidda, nuoraidservviide ja earáide geat barget buriid giella- ja kulturfálaldagaid ovddidemiin báikkálaččat.
Barnas kulturverksted bør omfatte både samisk musikk og joik, dans og drama, kunst og håndverk, samisk duodji og tradisjonell kunnskap.	Mánáid kulturbádjái berre gullat sihke sámi musihkka ja luohti, dánsun ja drámá, dáidda ja giehtaduodji, sámi duodji ja árbediehtu.
Den kulturelle skolesekken (DKS) har for få samiskspråklige produksjoner.	Kultuvrralaš skuvlalávkkas (KS) leat menddo uhccán sámegiel buvttadeamit.
Det etterspørres av både skoler og de som jobber med DKS, men det er lite midler til å lage produksjoner som kan tas inn i DKS.	Dan jearahit sihke skuvllat ja sii geat barget KS:in, muhto leat uhccán ruđat ráhkadit dakkár buvttademiid maid sáhttá váldit mielde KS:i.
Flere enn Sametinget må ha ansvar for at etterspørselen etter samiske produksjoner dekkes.	Ii galggašii leat dušše Sámedikki ovddasvástádus gokčat sámi buvttademiid jearaheami.
Oppdragsgiverne til DKS må på lik linje med norskspråklige tiltak, legge til rette og være proaktive for å få flere samiske produksjoner.	KS barggaheaddjit fertejit, seamma láhkai go dárogiel doaibmabijuid oktavuođas, aktiivvalaččat láhčit saji eanet sámi buvttademiide.
Idrett er en fritidsaktivitet som mange samiske barn og unge er aktive med, og idrett har en sentral plass i det samiske samfunnet.	Valáštallan lea ollu sámi mánáid ja nuoraid astoáigedoaibma, ja valáštallamis lea guovddáš sadji sámi servodagas.
Idrettsarrangement og treninger er en flott språkarena, og samisk må brukes og synliggjøres i større grad på slike arenaer.	Valáštallanlágideamit ja deaivvadeamit lea vuogas giellaarenat, ja sámegiella ferte geavahuvvot ja boahtit buorebut oidnosii dakkár arenain.
Å løfte samisk idrett på et høyere nasjonalt nivå, vil også kunne synliggjøre både samisk idrett og språk i en større sammenheng.	Sámi valáštallama lokten bajit nationála dássái sáhttá maid oainnusmahttit sihke sámi valáštallama ja giela stuorát oktavuođas.
Sametinget vil: · Videreutvikle kulturskolen og utarbeide en ABC for språklige aktiviteter i kulturskolen og andre språkmiljø · Opprette kulturskolenettverk for kulturskoler i samisk språkområde · Bidra til opprettelse av barnas kulturverksted · Bidra til at det arrangeres Barnas språk- og kulturdag under samisk språkuke · I dialog med idrettsforbund og klubber ta initiativ til synliggjøring og bruk av samiske språk på idrettsarrangement	· Viidáseappot ovddidit kulturskuvlla ja ráhkadit ABC kulturskuvlla ja eará giellabirrasiid gielladoaimmaid várás · Ásahit kulturskuvlafierpmádaga sámi giellaguovlluid kulturskuvllaid várás · Váikkuhit dasa ahte ásahuvvo mánáid kulturbádji · Váikkuhit dasa ahte lágiduvvo Mánáid giella- ja kulturbeaivi sámi vahku oktavuođas · Gulahaladettiin valáštallanlihtuiguin ja -servviiguin vuolggahit dan ahte sámegiella oainnusmahttojuvvo ja geavahuvvo valáštallanlágidemiin
Samiskspråklig helsetilbud for barn og unge	Sámegiel dearvvašvuođafálaldagat mánáide ja nuoraide
Barns møte med helsestasjonen	Mánáid deaivvadeapmi dearvvašvuođastašuvnnain
Et barns første møte med helsetjenestene skjer allerede før barnet er født.	Máná vuosttaš deaivvadeapmi dearvvašvuođastašuvnnain dáhpáhuvvá juo ovdal go mánná riegáda.
Hos jordmor får foreldre råd og veiledning gjennom ventetiden, og ofte tas valg av språk allerede da.	Jortamovra addá váhnemiidda rávvagiid ja bagadusa vuordináiggis, ja dávjá válljejuvvo giella dalle juo.
For noen er samisk et naturlig valg, fordi de vokser opp i et lokalmiljø hvor samisk er naturlig hverdagsspråk.	Muhtumiidda lea sámegiella lunddolaš válljen, go sii bajásšaddet dakkár báikkálaš birrasis gos sámegiella lea lunddolaš beaivválaš giella.
Slik er det ikke for alle, og det vil være viktig at foreldre så tidlig som mulig støttes og veiledes i dette valget.	Nu ii leat buohkaide, ja deaŧalaš lea ahte váhnemat nu árrat go vejolaš ožžot doarjaga ja bagadeami dán válljemis.
Språk- og kulturkompetanse hos jordmødre spiller slik en viktig rolle.	Jortamovrraid giella- ja kulturgelbbolašvuohta mearkkaša ollu.
Ved å gi foreldre støtte, informasjon og veiledning i dette valget vil det å velge samisk kjennes som et trygt valg.	Go sii addet doarjaga, dieđuid ja bagadeami dán válljemii, de sámegiela válljen dovdo oadjebassan.
Helsestasjonen følger barnet fra fødsel til de fyller 18 år.	Dearvvašvuođastašuvdna čuovvu mánáid riegádeami rájes dassážiigo sii devdet 18 jagi.
Helsestasjonen skal gi råd og veiledning om alt som berører barnet, også barnets språkutvikling.	Dearvvašvuođastašuvdna galgá addit rávvagiid ja bagadusa buot dan birra mii guoská mánnái, maiddái máná giellaovdáneapmái.
For samiskspråklige barn, enten de har samisk som morsmål eller som andrespråk, vil det være svært viktig at kartleggingsmateriell og oppfølging av språkutvikling skjer på barnets morsmål.	Sámegielat mánáide, leš dal sámegiella eatnigiellan dahje nubbingiellan, lea hui deaŧalaš ahte kártenávdnasat ja giellaovdáneami čuovvuleapmi lea máná eatnigillii.
Det er også viktig at helsesykepleier har solid kompetanse om flerspråklighet, og generelt kunnskap om samiske språk og samisk kultur for å kunne gi gode helsetjenester.	Deaŧalaš lea maiddái ahte dearvvašvuođadivššáris lea nana gelbbolašvuohta máŋggagielatvuođas ja oppalaš máhttu sámegielaid ja sámi kultuvrra birra vai sáhttá addit buriid dearvvašvuođabálvalusaid.
Det deles ut informasjonsmateriell ved alle besøk på helsestasjonen, disse er i liten grad oversatt til de samiske språkene.	Juohke galledeami oktavuođas dearvvašvuođastašuvnnas sii addet diehtojuohkinávdnasiid, mat hárve leat jorgaluvvon sámegielaide.
En likeverdig helsetjeneste innebærer at viktig og betydningsfull informasjon til barn og foreldre er tilgjengelig på barnets morsmål.	Dásseárvosaš dearvvašvuođabálvalus mielddisbuktá ahte deaŧalaš dieđut main lea mearkkašupmi mánáide ja nuoraide, leat olámuttus máná eatnigillii.
Helsestasjoner oppfordrer foreldre om å snakke mye med barnet og lese for barnet for å styrke barnets språkutvikling.	Dearvvašvuođastašuvdna ávžžuha váhnemiid hállat hui ollu mánáin ja lohkat mánnái nannen dihtii máná giellaovdáneami.
En samisk barnelitteraturveileder bør derfor være tilgjengelig på alle helsestasjoner.	Sámegiel bagadus mánáidgirjjálašvuođa birra berre danne leat fidnemis buot dearvvašvuođastašuvnnain.
Samiske barn vokser opp ulike steder i landet, og det vil være vanskelig å styrke språk- og kulturkompetansen i alle landets helsestasjoner.	Sámi mánát bajásšaddet iešguđet báikkiin riikkas, ja danne lea váttis nannet buot riikka dearvvašvuođastašuvnnaid giella- ja kulturgelbbolašvuođa.
Vi ser derfor behovet for et pilotprosjekt med en samisk digital helsesykepleiertjeneste, hvor både helsestasjoner og brukere kan få råd og veiledning.	Danne mii oaidnit dárbbu ovddasmanniprošektii sámi digitála dearvvašvuođadivššárbálvalusain, mii addá sihke dearvvašvuođastašuvnnaide ja geavaheddjiide rávvagiid ja bagadusa.
Helsesykepleiertjenesten skal både være ett nettsted og et kontor, og aktivt arbeide for å nå ut til samiske barn og unge.	Dearvvašvuođadivššárbálvalus galgá leat sihke neahttabáiki ja kantuvra, ja dat galgá aktiivvalaččat juksat sámi mánáid ja nuoraid.
Bruk av sosiale medier vil være viktig i dette arbeidet.	Sosiála mediaid geavaheapmi lea deaŧalaš dán barggus.
"Helsesista" på Snap Chat følges av mange ungdom, og et lignende tilbud for samisk ungdom vil kunne bidra til gode og likeverdige tjenester.	Ollu nuorat čuvvot Helsesista Snap Chatas, ja sullasaš fálaldat sámi nuoraide sáhtášii leat mielde addimin buriid ja dásseárvosaš bálvalusaid.
Ungdommenes møte med helsestasjonen	Nuoraid deaivvadeapmi dearvvašvuođastašuvnnain
Ungdomstiden er en viktig periode i livet.	Nuorravuođaáigi lea deaŧalaš áigodat eallimis.
Det er kanskje den perioden i livet det skjer flest fysiske, psykiske og sosiale endringer, og der det gjøres veivalg som kan få stor betydning for livet senere.	Dáidá leat dat áigodat eallimis goas dáhpáhuvvet eanemus rumašlaš, psyhkalaš ja sosiála rievdamat, ja goas dahkkojuvvojit válljemat main sáhttá leat stuorra mearkkašupmi eallimii dan maŋŋá.
Perioden er grunnleggende for å skape sin egen identitet: Hvem er jeg, hva skal jeg mene og hva skal jeg bli?	Áigodagas hábmejuvvo identitehta: Gii lean mun, maid galggan oaivvildit ja manin galggan šaddat?
Endringene og omveltningene gjør at ungdomstiden kan oppleves som krevende for mange, selv om alt som skjer er helt normalt.	Rievdamat ja nuppástuvvamat dahket ahte nuorravuođaáiggi sáhttet ollugat vásihit gáibideaddjin, vaikke vel buot mii dáhpáhuvvá lea áibbas lunddolaš.
Det er en stor jobb å være ung og bli voksen.	Lea stuorra bargu leat nuorra ja rávásmuvvat.
Overgangen fra barn til ungdom til voksen skal mestres.	Sirdašumi mánnávuođas nuorravuhtii ja rávásmuvvamii ferte hálddašit.
Samtidig som man skal ta stilling til de ulike valg enhver ungdom stilles ovenfor, har samisk ungdom en rekke valg de i tillegg må finne svar på.	Seammás go galgá mearridit iešguđet válljemiid mat gusket nuorravuhtii, de leat sámi nuorain ollu eará válljemat maidda sii fertejit gávdnat vástádusa.
Samisk identitet og tilhørighet til det samiske samfunnet er en verdifull bagasje samisk ungdom har med seg.	Sámi identitehta ja gullevašvuohta sámi servodahkii lea divrras mátkegálvu mii sámi nuorain lea fárus.
Dette kan imidlertid i noen tilfeller være vanskelig.	Muhtumin dat dattetge sáhttá dovdot váttisin.
Ungdom kan oppleve mobbing på grunn av sin samiske tilhørighet, man kan oppleve å ikke bli godtatt eller kjenne seg god nok.	Nuorat sáhttet givssiduvvot sin sámi gullevašvuođa geažil, sii sáhttet vásihit ahte eai dohkkehuvvo dahje sii dovdat ahte sii eai leat doarvái buorit.
Det er viktig at helsesykepleier har kompetanse til å fange opp disse utfordringene, slik at samisk ungdom blir møtt forståelse og kunnskap om samiske samfunnsforhold.	Deaŧalaš lea ahte dearvvašvuođadivššáriin lea gelbbolašvuohta dustet dáid hástalusaid vai sámi nuorat váldojuvvojit vuostá áddejumiin ja máhtuin sámi servodatdiliid birra.
For ungdom som vokser opp steder hvor det samiske er mindre synlig, og i større byer, kan det være en utfordring at helsesykepleier ikke har tilstrekkelig kompetanse.	Nuoraide geat bajásšaddet dakkár báikkiin gos sámevuohta ii leat nu oidnosis, ja stuorát gávpogiin, sáhttá leat hástaleaddjin go dearvvašvuođadivššáris ii leat doarvái gelbbolašvuohta.
Utvikling av en samisk digital helsesykepleiertjeneste vil derfor være et av Sametingets pilotprosjekter innenfor helsetilbud for barn og unge.	Sámi digitála dearvvašvuođadivššárbálvalusa ovddideapmi lea danne okta Sámedikki dearvvašvuođafálaldagaid pilohtaprošeavttain mánáide ja nuoraide.
Sametinget vil: · Ta initiativ til opprettelse av en samisk digital helsesykepleiertjeneste for barn og unge · Utvikle språk- og kulturveileder for jordmødre og helsesykepleiere · Være pådriver for at alt av informasjonsmateriell på helsestasjoner oversettes til de samiske språkene · Utvikle kompetansepakker for helsesykepleiere bestående av veilederhefte, informasjonshefte om språkvalg, kursserie, informasjonsmateriell på samiske språk, oversikt over samiske babybøker og pedagogisk materiell · Være pådriver for at kartleggingsprøver skal være tilgjengelige på de samiske språkene, og at de er forståelige og har godt språk	· Vuolggahit barggu ásahit sámi digitála dearvvašvuođadivššárbálvalusa mánáide ja nuoraide · Ráhkadit giella- ja kulturbagadusa jortamovrraid ja dearvvašvuođadivššáriid várás · Váikkuhit dasa ahte buot dearvvašvuođastašuvnnaid diehtojuohkinávdnasat jorgaluvvojit sámegielaide · Ráhkadit gelbbolašvuođapáhkaid dearvvašvuođadivššáriid várás mas lea bagadusgihpa giellaválljema birra, kursaráidu, diehtojuohkinávdnasat sámegielaide, lista mii čájeha mat baby-girjjit ja pedagogalaš ávdnasat gávdnojit · Váikkuhit dasa ahte kárteniskosat leat fidnemis sámegielaide, ja ahte dat leat áddehahttit ja ahte dain lea buorre giella
Innsatsområde: Synliggjøring og samarbeid	Áŋgiruššansuorgi: Oainnusmahttin ja ovttasbargu
Mål: Samiske språk synes og høres i samfunnet	Mihttomearri: Sámegielat oidnojit ja gullojit servodagas
Synliggjøring av språk er symbol på tilhørighet, tilstedeværelse og annerkjennelse.	Giela oainnusmahttin govvida gullevašvuođa, leahkima ja dohkkeheami.
Samiske og norsk språk er offisielle språk på norsk side av Sápmi.	Sámegiella ja dárogiella leat virggálaš gielat Norgga bealde Sámis.
Til tross for dette, er ikke samisk og norsk språk likeverdige og likestilte i dagens samfunn.	Dattetge eai leat sámegiella ja dárogiela ovttaárvosaš ja ovttadássásaš gielat dálá servodagas.
Det vil ha stor betydning for den samiske befolkningen, både de som har samisk som morsmål og de som ønsker å lære seg samiske språk, at samiske språk synes i samfunnet.	Sámi álbmogii, sihke sidjiide geain lea sámegiella eatnigiellan ja sidjiide geat háliidit oahppat sámegielaid, lea stuorra mearkkašupmi das ahte sámegielat oidnojit servodagas.
Det vil både løfte språkenes status, og gi den samiske befolkningen en følelse av annerkjennelse av sine språk og sin kultur.	Dat sihke loktešii gielaid árvvu ja attášii sámi álbmogii dakkár dovddu ahte sin giella ja kultuvra dohkkehuvvo.
Synliggjøring av språk er viktig for den enkelte, da språk er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser.	Giela oainnusmahttin ovttaskas olbmui lea deaŧalaš, dannego giella lea persovnnalaš ja identitehtaduddjojeaddji ja lahka čadnon dovdduide.
Synliggjøring av språk skjer tydeligst gjennom skriftspråket.	Gielaid oainnusmahttin dáhpáhuvvá čielgasepmosit čállingiela bokte.
Gjennom skilting, kunstneriske uttrykk, dokumenter, hjemmesider og teksting vil språket synliggjøres.	Giella oainnusmahttojuvvo galbema, dáiddalaš ovdanbuktima, dokumeanttaid, ruovttusiidduid ja tekstema bokte.
Et synlig språk er et grunnleggende hjelpemiddel i språkopplæring samtidig som det gir språket verdi.	Giella mii oidno lea guovddáš veahkkeneavvu giellaoahpahusas, seammáš go dat addá árvvu gillii.
Det er derfor viktig å legge forholdene til rette for økt bruk av skriftspråket.	Danne lea deaŧalaš láhčit dili nu ahte čállingiella geavahuvvo eanet.
I arbeidet for å synliggjøre og utvikle de samiske språkene vil samarbeid med ulike aktører være avgjørende.	Sámegielaid oainnusmahttimis ja ovddideamis lea ovttasbargu iešguđet aktevrraiguin áibbas deaŧalaš.
Sametinget vil ikke alene kunne gi de samiske språkene et solid løft uten at både private og offentlige aktører er med på laget.	Sámediggi ii bastte okto sámegielaid nannosit loktet almmá sihke priváhta ja almmolaš aktevrraid veahki haga.
Vi ønsker et helhetlig språkløft i samfunnet, og er avhengige av at både kommunal og offentlig forvaltning, næringslivet, private og offentlige aktører og deg som privatperson tar et større ansvar for å synliggjøre og bruke de samiske språkene.	Mii háliidit ollislaš giellaloktema servodagas, ja mii leat gitta das ahte sihke gielddalaš ja almmolaš hálddašeapmi, ealáhusat, priváhta ja almmolaš aktevrrat ja don ovttaskas olmmožin, váldet stuorát ovddasvástádusa sámegielaid oainnusmahttimis ja geavaheamis.
Vi vil bruke ressurser på å oppfordre, motivere og være pådrivere for at alle blir med på å skape rom for de samiske språkene i samfunnet.	Mii áigut geavahit resurssaid dasa ahte ávžžuhit, movttiidahttit ja váikkuhit buohkaid leat mielde láhčimin saji sámegielaide servodagas.
Synliggjøring av samiske språk nasjonalt og internasjonalt	Sámegielaid oainnusmahttin nationálalaččat ja riikkaidgaskasaččat
Det internasjonale året for urfolksspråk	Álgoálbmotgielaid riikkaidgaskasaš jahki
I 2016 vedtok FN at 2019 skal være Internasjonalt år for urfolksspråk (IYIL2019).	ON mearridii 2016:s ahte 2019 galgá leat álgoálbmotgielaid riikkaidgaskasaš jahki (IYIL2019).
UNESCO har fått ansvaret for å lede planleggingsarbeidet.	UNESCO lea ožžon ovddasvástádusa jođihit plánenbarggu.
IYIL2019 er først og fremst en anledning til å synliggjøre og feire urfolksspråk, og invitere til partnerskap for å sikre språkenes framtid.	IYIL2019 lea vuosttažettiin liiba oainnusmahttit ja ávvudit álgoálbmotgielaid, ja bovdet searvevuhtii sihkkarastin dihtii gielaid boahtteáiggi.
Det er etablert en styringsgruppe hvor alle de syv urfolksregionene er invitert sammen med statene og FNs urfolksorganer.	Stivrenjoavku lea ásahuvvon masa buot čieža álgoálbmotregiovnna leat bovdejuvvon oktan stáhtaiguin ja ON álgoálbmotorgánaiguin.
Sametingspresident Aili Keskitalo representerer de arktiske urfolkene i styringsgruppen, og er med i ledelsen av styringsgruppen.	Sámedikki presideanta Aili Keskitalo ovddasta árktalaš álgoálbmogiid stivrenjoavkkus, ja lea mielde stivrenjoavkku jođihangottis.
UNESCO har lansert en egen hjemmeside for språkåret.	UNESCO lea rahpan sierra ruovttusiiddu giellajagi várás.
Hit anmoder de alle om å legge inn informasjon om internasjonale konferanser, arrangementer og andre hendelser som planlegges i forbindelse med språkåret.	Sii ávžžuhit buohkaid bidjat dohko dieđuid riikkaidgaskasaš konferánssaid, lágidemiid ja eará dáhpáhusaid birra mat plánejuvvojit giellajagi oktavuođas.
Link til hjemmesiden https://en.iyil2019.org.	Dá lea liŋka ruovttusiidui: https://en.iyil2019.org.
Her er det også mulig for stater, organisasjoner, institusjoner og bedrifter å registrere seg som partnere, og bidra i arbeidet med språkåret.	Deike lea maiddái vejolaš stáhtaide, organisašuvnnaide, ásahusaide ja fitnodagaide registreret iežaset beallalažžan ja veahkehit barggus giellajagiin.
Språkåret planlegges avsluttet med en global konferanse med et sluttdokument som er en veiviser for det videre arbeidet med bevaring og utvikling av urfolksspråk.	Giellajahki plánejuvvo loahpahuvvot máilmmiviidosaš konferánssain dakkár loahppadokumeanttain mii galgá leat láidesteaddjin viidásat bargui álgoálbmotgielaid suodjaleamis ja ovddideamis.
Sametinget vil ta initiativ til samarbeid med Sametingene i Sverige og Finland, og Samerådet om felles arrangementer og markeringer av året.	Sámediggi áigu vuolggahit ovttasbarggu Ruoŧa ja Suoma beale sámedikkiiguin ja Sámiráđiin giellajagi oktasaš lágidemiid ja čalmmustahttimiid birra.
Sametinget vil gjennom Samisk Parlamentarisk Råd arbeide for at de nordiske statene bidrar i markeringen av IYIL2019.	Sámediggi áigu Sámi Parlamentáralaš Ráđi bokte váikkuhit dasa ahte davviriikkalaš stáhtat leat mielde IYIL2019 čalmmustahttimin.
Språkkonferanse	Giellakonferánsa
Startskuddet for oppfølgingen av Gïelelutnjeme - Giellalåpptim - Giellalokten og markeringen av Det Internasjonale året for urfolksspråk skjer på en stor samisk språkkonferanse i Tromsø 4.-5. februar 2019..	Sámediggi vuolggaha Giellaloktema čuovvoleami ja riikkaidgaskasaš álgoálbmotgielaid jagi sámi giellakonferánssain Romssas guovvamánu 4. ja 5. beaivvi 2019.
Konferansen vil være åpent for alle og Sametinget vil også invitere urfolk fra ulike deler av verden.	Giellakonferánsa lea rabas buohkaide ja Sámediggi áigu maid bovdet máilmmi iešguđet osiid álgoálbmogiid.
Gïelelutnjeme - Giellalåpptim - Giellalokten samt urfolksspråk i arktiske områder vil være noen av temaene under konferansen.	Giellalokten ja árktalaš guovlluid álgoálbmotgielat leat oassin giellakonferánssa fáttáin.
Stedsnavn symposium	Báikenammasymposia
Navnefagligforskning er viktig for å synliggjøre samiske stedsnavn.	Nammafágalaš dutkan lea deaŧalaš sámi báikenamaid oainnusmahttimii.
Det er viktig å aktivt arbeide for å fremme samiske navnefaglig forskning.	Lea dárbu aktiivvalaččat ovddidit sámi nammafágalaš dutkama.
Den Nordiske samarbeidskomiteen for navneforskning (NORNA) arrangerer både konferanser og symposier, og vil i 2019 holde et seminar med temaet navn med minoritetsspråk, i minoritetsområder og i minoritetsposisjon.	Davviriikkalaš ovttasbargolávdegoddi nammadutkama várás, Den Nordiske samarbeidskomiteen for navneforskning (NORNA), lágida sihke konferánssaid ja symposiaid, ja áigu 2019:s lágidit seminára fáttáin mii lea unnitlohkogielaid namaid birra mat leat unnitlohkoguovlluin ja unnitlohkodilis.
Dette symposiet arrangeres i Guovdageaidnu i april 2019 med Sámi allaskuvla som arrangør.	Dán symposia lágida Sámi allaskuvla Guovdageainnus 2019 cuoŋománus.
Sametinget er samarbeidspartner og medfinansiør.	Sámediggi lea ovttasbargi ja lea mielde ruhtadeamen dan.
I tillegg til å løfte navneforskning vil dette symposiet være en kommunikasjonsarena for minoritetsspråknavneforskere og relevante aktører.	Lassin nammadutkamii galggašii dát symposia leat gulahallanarenan unnitlohkogielaid nammadutkiide ja relevánta aktevrraide.
Samisk språkuke	Sámi giellavahkku
Synliggjøring av samiske språk er en sentral del av Gïelelutnjeme - Giellalåpptim - Giellalokten, og vi har sett behovet for å involvere og samarbeide med ulike aktører i arbeidet for at samiske språk skal synes i samfunnet.	Sámegielaid oainnusmahttin lea Giellaloktema guovddážis, ja mii leat oaidnán dárbbu involveret iešguđet aktevrraid ja bargat singuin ovttas sámegielaid oainnusmahttimiin servodagas.
Vi foreslår derfor at det arrangeres samisk språkuke høsten 2019.	Danne mii evttohit lágidit Sámi giellavahku 2019 čavčča.
Vi håper ulike institusjoner og aktører bidrar til å synliggjøre samiske språk lokal, regionalt og nasjonalt.	Mii doaivut ahte iešguđet ásahusat ja aktevrrat leat mielde oainnusmahttimin sámegielaid báikkálaččat, regiovnnalaččat ja našuvnnalaččat.
Det vil også være naturlig å synliggjøre samisk kultur under denne uka, og vi ønsker å vie en dag under samisk språkuke spesielt til barn og unge – barnas språk- og kulturdag.	Lea maid lunddolaš oainnusmahttit sámi kultuvrra dán vahkus, ja mii háliidit várret ovtta beaivvi sámi giellavahkus erenoamážit mánáide ja nuoraide - mánáid giella- ja kulturbeaivvi.
I den forbindelse vil vi også rette fokus mot alle barn og unge på norsk side av Sápmi for å øke kunnskapen om samiske språk og samisk kultur.	Dan oktavuođas mii maiddái čalmmustahttit buot mánáid ja nuoraid Norgga beale Sámis lokten dihtii máhtu sámegielaid ja sámi kultuvrra birra.
Dette vil være viktig i arbeidet med å forebygge fordommer og rasisme.	Dat lea deaŧalaš ovdagáttuid ja rasismma eastadeami barggus.
Vi ser det som naturlig å samarbeide med regjeringen og Sametingene i Finland og Sverige om en samisk språkuke som et ledd i markering av det internasjonale år for urfolksspråk.	Min mielas lea lunddolaš ovttasbargat Ráđđehusain ja Suoma ja Ruoŧa beale sámedikkiiguin sámi giellavahku birra álgoálbmotgielaid riikkaidgaskasaš čalmmusteami oktavuođas.
Vi vil også søke samarbeid med næringslivet, handelsstanden og private og offentlige aktører for å igangsette ulike aktiviteter og tiltak under denne uka.	Mii áigut maid vuolggahit ovttasbarggu ealáhusaiguin, gávppiiguin ja priváhta ja almmolaš aktevrraiguin álggahan dihtii iešguđetlágan doaimmaid ja doaibmabijuid dán vahkus.
Sametinget vil: · Arrangere språkkonferanse, stedsnavnsymposium og samisk språkuke · Oppfordre og invitere næringslivet og aktører til å delta og markere det internasjonale året for urfolksspråk og samisk språkuke · Ta kontakt med regjeringen og Sametingene i Finland og Sverige om felles tiltak for markering av det internasjonale året for urfolksspråk.	· Lágidit giellakonferánssa, báikenammasymposia ja sámi giellavahku · Ávžžuhit ja bovdet ealáhusaid ja earáid leat mielde čalmmustahttimin álgoálbmotgielaid riikkaidgaskasaš jagi ja sámi giellavahku · Váldit oktavuođa Ráđđehusain ja Suoma ja Ruoŧa beale sámedikkiiguin oktasaš doaibmabijuid birra álgoálbmotgielaid riikkaidgaskasaš jagi čalmmusteami oktavuođas · Ráhkadit gilvvuid ja doaimmaid sámi giellavahku oktavuođas
Språkløft i samfunnet	Giellalokten servodagas
Synliggjøring av språk i hverdagen er av stor betydning for språkets status og følelsen av tilhørighet og annerkjennelse.	Giela oainnusmahttin juohkebeaivválaš dilis mearkkaša ollu giela árvui, gullevašvuođadovdui ja dasa ahte dovdat iežas dohkkehuvvon.
Vi opplever stor glede av å se våre språk synlige i samfunnet.	Mii illudit oaidnit gielaideamet servodagas.
Større nasjonale arrangementer slik som Arctic Race of Norway viste frem samiske språk og samisk kultur i beste sendetid.	Dakkár stuorát nationála lágideamit go Artic Race of Norway čájehedje sámegielaid ja sámi kultuvrra buoremus sáddenáiggis.
Vi har fulgt Ella Marie Hætta Isaksen gjennom høstens Stjernekamp på riksdekkende TV. Programmet har bidratt til synliggjøring av samisk kultur og språk, og vært med på å løfte frem joik som sjanger på en fin måte.	Mii leat čuvvon Ella Marie Hætta Isaksen dán čavčča Stjernekamp riikaviidosaš tv-prográmmas. Prográmma lea leamaš mielde oainnusmahttimin sámi kultuvrra ja giela, ja lea hui vuohkkasit ovdanbuktán luođi šáŋŋerin.
Alle slike bidrag til synliggjøring av det samiske bidrar til både kunnskap om samiske språk og kultur i tillegg til at det har stor symbolverdi for den samiske befolkningen.	Buot dát lea mielde oainnusmahttimin sámevuođa ja loktemin máhtu sámegielaid ja sámi ja kultuvrra birra lassin dasa ahte dain lea stuorra symbolaárvu sámi álbmogii.
Sametinget vil at flere private og offentlige aktører, næringslivet, handelsstanden og andre bidrar til slik synliggjøring av samiske språk og kultur.	Sámediggi háliida ahte eanet priváhta ja almmolaš aktevrrat, ealáhusat, gávppit ja eará aktevrrat leat mielde ná oainnusmahttimin sámegielaid ja sámi kultuvrra.
Finland merker alle matvarer og husholdningsartikler både på finsk og svensk.	Suomas merkejit buot borramušgálvvuid ja ruovttudoalloartihkkaliid sihke suomagillii ja ruoŧagillii.
Sametinget håper at matprodusenter vil ønske vårt initiativ til synliggjøring av de samiske språkene velkommen, og at næringslivet aktivt vil bidra i dette arbeidet.	Sámediggi doaivu ahte biebmobuvttadeaddjit váldet bures vuostái min initiatiivva čalmmustahttit sámegielaid, ja ahte ealáhusat aktiivvalaččat servet dán bargui.
Vi tror ikke det står på viljen hos de ulike aktørene, men at manglende tilrettelegging gjør arbeidet utfordrende.	Mii eat jáhke dat lea iešguđet aktevrraid dáhtu duohken, muhto ahte váilevaš láhččin dagaha barggu hástaleaddjin.
Vi vil derfor utarbeide oppstartspakker med ordlister, fraser og nyttige uttrykk og gjøre disse tilgjengelige for aktører.	Danne áigut ráhkadit álggahanpáhkaid sátnelisttuiguin, frásaiguin ja ávkkálaš dajaldagaiguin ja dahkat daid olahahttin aktevrraide.
Vi vil også invitere til møter hvor vi informerer om vårt arbeid med synliggjøring av samiske språk.	Mii áigut maid bovdet čoahkkimiidda gos mii muitalit min barggu birra oainnusmahttimiin sámegielaid.
Vi ser også at det kan være nyttig å utarbeide ferdige samiske skilt eller klistermerker som vi kan distribuere til barnehager, skoler, kommuneadministrasjoner etc. Som en takk for at aktører deltar i dette viktige arbeidet vil vi årlig dele ut språkpris til aktører som særlig har bemerket seg som frontfigurer for samiske språk lokalt og nasjonalt.	Oaidnit maiddái ahte sáhttá leat ávkkálaš ráhkadit gárvves galbbaid dahje darvvihanmearkkaid sámegillii maid mii sáhtti juohkit mánáidgárddiide, skuvllaide, gielddahálddahusaide jna. Giitun dasa ahte aktevrrat servet dán deaŧalaš bargui mii áigut jahkásaččat geiget giellabálkkašumi aktevrraide geat leat leamaš earenoamáš ovddasmannin sámegielaide báikkálaččat ja nationálalaččat.
Synliggjøring av samiske språk handler også om kunnskapsformidling.	Sámegielaid oainnusmahttimis lea sáhka máhttogaskkusteamis.
Vi ønsker at det norske samfunnet skal få økt kunnskap og forståelse for samiske språk, kultur og samfunnsliv.	Mii háliidit ahte Norgga servodat galgá oažžut eanet máhtu ja áddejumi sámegielas, kultuvrras ja servodateallimis.
Det vil også være viktig at alle barn i barnehage og skole blir kjent med de samiske språkene, og vi tror at dersom alle barn på norsk side av Sápmi lærer noen samiske ord, vil det bidra til å høyne språkets verdi og samtidig gi økt forståelse for språklige forskjeller.	Deaŧalaš lea maiddái ahte buot mánát mánáidgárddiin ja skuvllain oahpásmuvvet sámegielaide, ja mii jáhkkit ahte jus buot mánát Norgga beale Sámis oahpašedje muhtun sámegiel sániid, de dat livččii mielde loktemin giela árvvu ja seammás loktemin áddejumi giela erohusain.
I andre flerspråklige land gis det opplæring i flere språk i skolen.	Eará máŋggagielat riikkain oahpahuvvo máŋgga gielas skuvllas.
Vi mener at alle barn på norsk side av Sápmi bør lære noen ord på de samiske språkene.	Mii oaivvildit ahte buot mánát Norgga beale Sámis galggašedje oahppat muhtun sámegiel sániid.
Sametinget vil i samarbeid med samiske barnehager og skoler utarbeide en introduksjonspakke med samiske ord til alle landets barnehager og skoler.	Sámediggi áigu ovttasbargat sámi mánáidgárddiiguin ja skuvllaiguin ráhkadan dihtii oahpásmahttinpáhkaid sámegielsániiguin buot riikka mánáidgárddiide ja skuvllaide.
Sametinget vil: · Utarbeide oppstartspakker med ordlister, fraser og uttrykk, ferdigopptrykte skilt og klistermerker og informasjon om synliggjøring av samiske språk til distribuering i samfunnet.	· Ráhkadit álggahanpáhkaid mas lea sátnelistu, dajaldagat ja doahpagat, gárvves galbbat ja liibmamearkkat, ja eará dieđut sámegiela čalmmustahttima birra. · Bovdet ealáhusaid diehtojuohkinčoahkkimii Sámedikki giellaloktema ja sámegiela čalmmustahttima birra..
· Invitere næringslivet til møter om vår satsning på synliggjøring av samiske språk · Årlig tildele språkpris til aktører som fremmer samiske språk lokalt og nasjonalt.	· Jahkásaččat juohkit giellabálkkašumi aktevrraide geat čalmmustahttet ja ovddidit sámegiela, sihke báikkálaččat ja nationálalaččat.
· Utarbeide en introduksjonspakke med samiske ord til barnehager og skoler i landet	· Ráhkadit álggahanpáhkaid main leat sámegiel sánit mánaidgárddiide ja skuvllaide.
Synliggjøring av samiske språk gjennom informasjonsmateriell	Sámegielaid oainnusmahttin diehtojuohkinávdnasiiguin
Samiske språk må i større grad brukes i offentlig forvaltning, og offentlig informasjon må også gis på samiske språk og offentlig informasjon må også gis digitalt på samiske språk Det er viktig at språkene likestilles i praksis, både i kommunal og offentlig forvaltning.	Sámegielat fertejit geavahuvvot eanet almmolaš hálddašeamis, ja almmolaš diehtojuohkin ferte addojuvvot maiddái sámegielaide digitála. Deaŧalaš lea ahte gielat dahkkojuvvojit ovttadássásažžan geavadis, sihke gielddalaš ja almmolaš hálddašeamis.
Dette er viktig for å sikre den enkeltes språkrettigheter, og for synliggjøring og verdsetting av samiske språk på norsk side av Sápmi.	Dat lea deaŧalaš ovttaskas olbmo giellavuoigatvuođaid sihkkarastimis, ja vai sámegielat Norgga beale Sámis oidnojit ja adnojuvvojit árvvus.
Sameloven slår fast at i forvaltningsområdet for samisk språk, skal kunngjøringer fra offentlige organ som særlig retter seg mot hele eller deler av befolkningen, skje på samisk og norsk.	Sámeláhka deattuha ahte sámegielaid hálddašanguovllus galget almmolaš orgánaid almmuhusat mat gusket olles álbmogiid dahje osiide das, leat sámegillii ja dárogillii.
Kravet til oversettelse av kunngjøringer omfatter oppslag, plakater, avisannonser med mer.	Almmuhusaid jorgalangáibádus guoská almmuhemiide almmuhandávvaliin, plakáhtaide, aviisaalmmuhemiide ja eará dakkáriidda.
Dette bør også gjelde utenfor forvaltningsområdet.	Dát galggašii maid gustot hálddašanguovllu olggobealde.
I byer med samisk befolkning må det finnes informasjon og annonser på flere samiske språk.	Dain gávpogiin gos lea sámi álbmot, fertejit dieđut ja almmuhusat leat máŋgga sámegillii.
Informasjonsmateriell omfatter informasjon, veiledning og kunnskapsformidling.	Diehtojuohkinávdnasiidda gullá diehtojuohkin, oaivadus ja máhttogaskkusteapmi.
Det utarbeides mye informasjonsmateriell i de ulike sektorene, og det vil være viktig at alle typer informasjon rettet mot hele befolkningen også finnes på de samiske språkene.	Iešguđet surggiide ráhkaduvvojit ođđa diehtojuohkinávdnasat, ja lea deaŧalaš ahte buot lágan dieđut mat leat jurddašuvvon olles álbmogii, maiddái leat sámegielaide.
Det bør være en automatikk i at all type informasjon alltid utarbeides på de samiske språkene parallelt med norsk.	Berre leat automatihkka das ahte buot lágan dieđut álo ráhkaduvvojit sámegielaide bálddalagaid dárogielain.
Særlig dreier dette seg om informasjon rettet mot barn, unge og eldre innenfor helsesektoren.	Dás lea erenoamážit sáhka dieđuin mat leat jurddašuvvon mánáide, nuoraide ja vuorrasiidda dearvvašvuođasuorggis.
I dag er et fåtall lover og forskrifter oversatt til samisk, eller kun til ett av de samiske språkene.	Dál leat dušše muhtun lágat ja láhkaásahusat jorgaluvvon sámegillii, dahje dušše ovtta sámegillii.
Disse lovene er omtalt slik at de er av «særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkning».	Dát lágat leat máinnašuvvon dakkár láhkan mas lea erenoamáš mearkkašupmi olles sámi álbmogii dahje osiide das.
Det må komme tydelig frem hvilke lover og forskrifter man kan finne på samiske språk, og de må også være tilgjengelig på alle de samiske språkene på norsk side av Sápmi.	Ferte čielgasit muitaluvvot guđe lágat ja láhkaásahusat leat sámegielaide, ja dat fertejit maid gávdnot buot sámegielaide Norgga beale Sámis.
· At annonsering i samiske områder også er på de samiske språkene. · At lover og forskrifter også oversettes til lule- og sørsamisk, og fortløpende oppdateres på samiske språkene dersom det vedtas endringer	· Ahte almmuhusat sámi guovlluin maiddái leat sámegielaide · Ahte lágat ja láhkaásahusat maiddái jorgaluvvojit julev- ja lullisámegillii, ja dađistaga ođasmahttojuvvojit sámegielaide go mearriduvvojit rievdadusat
Synliggjøring av samiske språk gjennom media og litteraturtilbud	Sámegielaid oainnusmahttin media- ja girjjálašvuođafálaldagaid bokte
Media og litteratur spiller en viktig rolle i samfunnet, og har et stort ansvar for å synliggjøre samiske språk og fremme god språkbruk.	Mediat ja girjjálašvuohta leat deaŧalaččat servodahkii, ja dain lea ovddasvástádus oainnusmahttit sámegielaid ja ovddidit buori giellageavaheami.
Gjennom media får vi både informasjon og underholdning.	Mediaid bokte mii oažžut sihke dieđuid ja guoimmuheami.
Samisk medietilbud omhandler både tilbud på samiske språk og innhold om samiske forhold, og spiller en viktig rolle i vår identitetsbygging.	Sámi mediafálaldahkii gullet sihke sámegielfálaldagat ja sisdoallu sámi diliid birra, ja dat leat deaŧalaččat min identitehtaduddjomii.
Media er i rask endring, slik som samfunnet for øvrig.	Mediat rivdet johtilit, nu mo servodat muđui ge.
Bosettingsmønstret er i endring, og en større del av den samiske befolkningen vokser opp utenfor de tradisjonelle samiske områdene.	Ássanmálle lea rievdamin, ja stuorát oassi sámi álbmogis bajásšaddá árbevirolaš sámi guovlluid olggobealde.
Dette har betydning for utviklingen av samiske språk, og skaper et økt behov for gode samiske medietilbud.	Das lea mearkkašupmi sámegielaid ovdáneapmái, ja dagaha ahte dárbbašuvvojit eambbo buorit sámi mediafálaldagat.
I mange områder er språket i en vitaliseringsprosess.	Ollu guovlluin lea giella ealáskahttinproseassas.
Samisk medietilbud for den samiske befolkningen må gjenspeile dette, og være en bidragsyter til å styrke og utvikle språkene.	Sámi mediafálaldat sámi álbmoga várás ferte dan vuhtiiváldit ja leat mielde nannemin ja ovddideamen gielaid.
Oppbygging av robuste språkmiljø innebærer å samle kompetanse og bygge opp solide institusjoner som ivaretar ulike samfunnsfunksjoner som ikke er ivaretatt i dag.	Nana giellabirrasiid huksen mearkkaša gelbbolašvuođa čohkken ja nana ásahusaid huksen mat fuolahit iešguđet servodatdoaimmaid mat dál eai fuolahuvvo.
Dette vil være viktig i arbeidet for å synliggjøre samiske språk og styrke og utvikle de samiske språkene i de ulike språkområdene.	Dat lea deaŧalaččat sámegielaid oainnusmahttimis ja nannemis, ja ovddidit sámegielaid iešguđet giellaguovlluin.
I denne sammenheng vil Sametinget se på mulige løsninger for oppbygging av sør - og lulesamiske mediemiljø.	Dan oktavuođas áigu Sámediggi geahčadit vejolaš čovdosiid lulli- ja julevsámi mediabirrasiid ovddideami várás.
Dette for å skape større mediemiljø, bidra til å styrke språkmiljøene, og gi økt medietilbud på sør- og lulesamisk.	Sihke danne vai mii oažžut stuorát mediabirrasa, ja vai leat mielde nannemin mediabirrasiid ja lasiheamen mediafálaldagaid lulli- ja julevsámegillii.
Det finnes i dag veldig få samiske programmer, filmer og produksjoner.	Dál leat hui uhccán sámi prográmmat, filmmat ja buvttadeamit.
Det må blant annet jobbes for at samiske språk får en større plass i tv-kanaler, filmer og internettsider som er beregnet for barn og unge.	Earret eará ferte bargat dan ala ahte sámegielat ožžot stuorát saji tv-kanálain, filmmain ja interneahttasiidduin mat leat jurddašuvvon mánáide ja nuoraide.
Det er viktig at programmene som lages og produseres i et land, er åpne for språkbrukerne i alle land med det samme språket.	Deaŧalaš lea ahte daid prográmmaid mat ráhkaduvvojit ja buvttaduvvojit muhtun riikkas, beassá geavahit buot riikkain main lea seamma giella.
I dag er det ofte sperret slik at man for eksempel ikke kan se NRKs programmer fra utlandet.	Dál dat leat dávjá lohkkaduvvon nu ahte ovdamearkka dihtii ii beasa NRK prográmmaid geahččat olgoriikkas.
Dette er meget uheldig da flere språkbrukere ikke får nytten av programmene som er laget.	Lea hui heittot go ollu giellageavaheaddjit eai oaččo ávkki dain prográmmain mat leat ráhkaduvvon.
Samisk litteratur er svært viktig for god språkrøkt, det er derfor viktig at det utgis samisk litteratur som både har godt språk og som samtidig er tilpasset aldersgruppen og stimulerer til leselyst.	Sámi girjjálašvuohta lea hui deaŧalaš buori giellagáhttemii, ja danne lea deaŧalaš ahte almmuhuvvo girjjálašvuohta mas lea sihke buorre giella ja mii seammás heive ahkejovkui ja movttiidahttá lohkama.
Produksjon av samiskspråklig litteratur og oversetting av litteratur til samiske språk er viktig i arbeidet for å styrke og utvikle samiske språk.	Sámegiel girjjálašvuođa buvttadeapmi ja girjjálašvuođa jorgaleapmi sámegielaide lea deaŧalaš sámegielaid nannemii ja ovddideapmái.
Rekruttering av samiskspråklige forfattere, styrking av de samiske forlagene, oversetting av utenlandsk litteratur til samisk parallelt med norsk, økonomiske ressurser til produksjon og oversetting av samiskspråklig litteratur vil være noen av Sametingets satsninger innenfor samisk litteratur.	Sámegielat čálliid rekrutteren, sámi lágádusaid nannen, olgoriikka girjjálašvuođa jorgaleapmi sámegillii, seammás go dat jorgaluvvo dárogillii, ekonomalaš resurssat sámegiel girjjálašvuođa buvttadeapmái ja jorgaleapmái leat muhtun áŋgiruššamat maid Sámediggi áigu čađahit sámi girjjálašvuođasuorggis.
Čális fal!-forfatterutdanningen er et samarbeidsprosjekt mellom Sametinget, Samisk Forfatter Forening (SGS) og Samisk Kunstnerråd (SDR).	Čális fal!-girječállioahppu lea ovttasbargoprošeakta Sámedikki, Sámi girječálliid searvvi (SGS) ja Sámi dáiddárráđi (SDR) gaskka.
Formålet med prosjektene er å stimulere til flere skjønnlitterære bokutgivelse og rekruttere flere forfattere som skriver på samisk.	Prošeavtta ulbmilin lea oččodit eanet čáppagirjjálašvuođa girjealmmuhemiid ja rekrutteret eanet girječálliid sámegillii čállit.
Sametinget ønsker å utvikle Čális fal! videre, og mener det er naturlig at utdanningen legges inn under universitet/høgskole, slik at deltakerne får studiepoeng og rett til studielån.	Sámediggi háliidat ovddidit Čális fal! viidáseappot, ja oaivvilda ahte lea lunddolaš ahte oahppu biddjojuvvo universitehtii/allaskuvlii vai oassálastit ožžot oahppočuoggáid ja sáhttet oažžut oahppoloana.
Det bør opprettes egne grupper for de ulike samiske språkene, og det vil også være nødvendig å søke samarbeidspartnere på svensk, finsk og russisk side.	Sierra joavkkut galggašedje ásahuvvot iešguđet sámegielaide, ja dárbu lea maid ohcat ovttasbargoguimmiid Ruoŧa, Suoma ja Ruošša bealde. Sámediggi áigu:
· Være pådriver for at det produseres flere applikasjoner på samiske språk · Rekruttering av samisk språk- og kulturkompetanse innenfor samiske og norske medier.	· Váikkuhit dasa ahte buvttaduvvojit eanet applikašuvnnat sámegielaide · Rekruteret sámi giella- ja kulturgelbbolašvuođa sámi ja dáru mediaide.
Skilting på samiske språk	Galben sámegielaide
Skilting på samiske språk vil være med på å løfte språkets status og gjøre språket synlig i det offentlige rom.	Galben sámegielaide lea mielde loktemin giela árvvu ja oažžumin giela oidnosii almmolaš sajiin.
Skilting har positive ringvirkninger og vil kunne bidra til at flere steder utvikler seg til flerkulturelle samfunn.	Galbemis leat buorit oalgeváikkuhusat ja sáhttá leat mielde eambbo báikkiid ovddideamen máŋggakultuvrralaš servodahkan.
I løpet av de siste årene har vi sett en økning i antall skilt, blant annet har Avinor og NSB skiltet flyplasser og togstasjoner på samisk.	Maŋimus jagiid mii leat oaidnán eanet ahte eanet galbbaid, earret eará leat Avinor ja NSB galben girdišiljuid ja ruovdemáđiistašuvnnaid sámegillii.
Statens vegvesen har også fått opp flere stedsnavnsskilt etter veiene de siste årene.	Stáhta geaidnodoaimmahat lea maid ceggen eanet báikenammagalbbaid maŋimus jagiid.
Samiske skilt i det offentlige rom løfter språkets status og verdi, samtidig som skiltene viser samisk tilstedeværelse og historie i områdene.	Almmolaš galbbat sámegillii loktejit giela stáhtusa ja árvvu, seammáš go galbbat čájehit guovllu sámi leahkima ja historjjá.
Skilting av reinbeitedistrikter som krysser bilveier vil bidra til økt synliggjøring av samiske språk samtidig som det vil bidra til bevissthet om samisk tilstedeværelse og kunnskap om samisk reindrift på norsk side av Sápmi.	Daid orohagaid galben mat rasttidit biilageainnuid, lea mielde eanet oainnusmahttimin sámegielaid, seammás go dat lea mielde loktemin dihtomielalašvuođa sámi leahkimis ja máhtu sámi boazodoalu birra Norgga beale Sámis.
I tilknytning til slik skilting vil det være nyttig å utarbeide applikasjoner som forteller både om reinbeitedistriktet, flyttveier, historie og også trafikkinformasjon ved reinflyttinger og tilfeller hvor det kan forekomme rein langs veier.	Dakkár galbema oktavuođas lea ávkkálaš ráhkadit applikašuvnnaid mat muitalit sihke orohaga, johtolagaid, historjjá ja maid ja johtaleami birra boazojohtima oktavuođas ja dalle go leat bohccot geaidnoguorain.
Sametinget ønsker at det de neste årene skal legges vekt på skilting og synliggjøring av offentlige bygg, institusjoner og steder.	Sámediggi háliida ahte lagamus jagiid deattuhuvvo almmolaš visttiid, ásahusaid ja báikkiid galben ja oainnusmahttin. Sámediggi háliida:
· At reinbeitedistrikt som krysser bilveier skiltes på samisk, og at det utarbeides tilknyttede applikasjoner som inneholder informasjon om reinbeitedistriktet · At offentlige institusjoner skiltes på samiske språk, herunder; skoler, barnehager, helsesenter idrettsanlegg, kulturbygg etc. · Bidra til at samiske språk synliggjøres på alle offentlige steder slik som flyplasser, busstasjoner, kinoer, kulturbygg og alle nasjonale bygg	· Ahte orohagat mat rasttidit biilageainnuid, galbejuvvojit sámegillii, ja ahte ráhkaduvvojit applikašuvnnat main leat dieđut orohagaid birra · Ahte almmolaš ásahusat galbejuvvojit sámegielaide, maiddái skuvllat, mánáidgárddit, dearvvašvuođaguovddážat, valáštallanrusttegat, kulturviesut jna. · Váikkuhit dasa ahte sámegielat oidnojit buot almmolaš báikkiin nu go girdišiljuin, bussestašuvnnain, kinoin, kulturviesuin ja buot nationála visttin
Samiske stedsnavn	Sámi báikenamat
Bruk og synliggjøring av samiske stedsnavn er et viktig språk- og kulturfremmende tiltak.	Sámi báikenamaid geavaheapmi ja oainnusmahttin lea deaŧalaš giella- ja kulturovddidandoaibmabidju.
Samiske stedsnavn er også viktige kulturminner.	Sámi báikenamat leat maid deaŧalaš kulturmuittut.
Samiske stedsnavn beskriver ofte stedet, enten hvordan det ser ut, eller hva stedet er brukt til.	Sámi báikenamat válddahit dávjá báikki, juogo mo dat lea dahje masa báiki lea geavahuvvon.
Det finnes også flere stedsnavn som man i dag ikke kan forklare, og man kan anta at disse er så gamle at selve ordet er forsvunnet ut av dagligtalen.	Leat maid ollu báikenamat maid eat sáhte čilget dál, ja dat leat várra nu boarrásat ahte ieš sátni lea jávkan beaivválaš gielas.
I områder hvor språket over tid har blitt borte eller vært i liten bruk har mange stedsnavn forsvunnet.	Dakkár guovlluin gos giella áiggi mielde lea jávkan dahje lea uhccán geavahuvvon, leat ollu báikenamat jávkan.
I slike tilfeller kan uttalen av navn endres, og slik være vanskelig å tolke betydningen av i ettertid.	Dakkár oktavuođain sáhttá nama jietnadeapmi rievdat ja danne gártat váttisin dulkot dan mearkkašumi maŋit áiggis.
En systematisk registrering og innsamling av samiske stedsnavn, spesielt i områder med mangelfull innsamling av samisk navnemateriale vil være en god investering.	Sámi báikenamaid systemáhtalaš registreren ja čohkken, erenoamážit dakkár guovlluin gos uhccán sámi nammaávdnasat leat čohkkejuvvon, livččii buorre investeren.
I denne sammenheng er det også viktig å bygge opp et samisk navnefaglig arkiv som gjør navnematerialet lett tilgjengelig.	Dan oktavuođas lea maid deaŧalaš ráhkadit nammafágalaš arkiivva vai nammaávdnasat leat álkit olámuttus.
Dette innebærer også å få samiske stedsnavn offentlig godkjent for bruk på kart og skilt.	Dat mearkkaša maid oažžut sámi báikenamaid almmolaččat dohkkehuvvot vai sáhttet geavahuvvot kárttain ja galbbain.
For å få befolkningen til å bruke de samiske stedsnavnene er det viktig at de samiske navnene brukes i dagligtalen, og finnes på moderne plattformer, slik som applikasjoner.	Vai álbmot geavahišgoađášii sámi báikenamaid, lea deaŧalaš ahte sámi báikenamat geavahuvvojit beaivválaš gielas, ja maid gávdnojit ođđaáiggi vuođđovuogádagain, nu go applikašuvnnain.
For å skape større interesse og synliggjøre stedsnavn i større grad kan det avholdes ulike aktiviteter hvor stedsnavn er tema.	Lokten dihtii beroštumi báikenammii ja oažžun dihtii dan eanet oidnosii, de sáhttá lágidit iešguđet doaimmaid main báikenamma lea fáddán.
· Ta initiativ til at det utvikles en applikasjon i tilknytning til stedsnavn med fokus på kultur, tradisjoner og historieformidling fra området.	· Váikkuhit dasa ahte ráhkaduvvo applikašuvdna báikenamaide, mas deaddu biddjojuvvo guovllus kultuvrii, árbevieruide ja historjágaskkusteapmái.
Terminologiutvikling	Terminologiijaovddideapmi
Felles terminologiutvikling for samiske språk på tvers av landegrenser og normering er viktig for å sikre fellesgrunnlaget for samiske språk.	Sihkkarastin dihtii oktasaš vuođu sámegielaide lea deaŧalaš oažžut oktasaš terminologiijaovddideami ja normerema riikkarájáid rastá.
Det vil være svært uheldig om de samiske språkene utvikler seg i ulike retninger, da det vil kunne gi kommunikasjonsproblemer på tvers av landegrensene.	Livččii hui unohas jus sámegielat ovdánit iešguđet guvlui, go dat sáhttá dagahit gulahallanváttisvuođaid riikkarájáid rastá.
Sametinget er opptatt av nordisk samarbeid slik at terminologien kan brukes over landegrensene.	Sámediggái lea deaŧalaš oažžut áigái davviriikkalaš ovttasbarggu vai terminologiija sáhttá geavahit riikkarájáid rastá.
Målet er at terminologiutvikling, kvalitetssikring og normering skjer i gjennom et nordisk samarbeid bestående av både fag- og språkkompetanse.	Mihttomearrin lea ahte terminologiijaovddideapmi, kvalitehtasihkkarastin ja normeren dáhpáhuvvá dakkár davviriikkalaš ovttasbarggus mas lea sihke fága- ja giellagelbbolašvuohta.
I dag er det samarbeidet over landegrensene prosjektbasert i organet Sámi Giellagáldu, som er underlagt Samisk Parlamentarisk råd (SPR).	Dál ovttasbargu rastá riikkarájáid dáhpáhuvvá prošeaktan Sámi Giellagáldu olis, mii lea Sámi Parlamentáralaš Ráđi (SPR) vuollásaš.
Utvikling av terminologi innenfor alle samfunnsområder er helt nødvendig for at språket skal kunne brukes innenfor de ulike fagfeltene.	Terminologiijaovddideapmi dárbbašuvvo buot servodatsurggiin go giela galgá sáhttit geavahit iešguđet fágasurggiin.
Mangel på terminologi skaper store utfordringer i dag, særlig er dette alvorlig for sør- og lulesamisk språk.	Váilevaš terminologiijat dagahit stuorra hástalusaid dál, ja dilli lea duođalaš earenoamážit lulli- ja julevsámegielas.
Det er derfor viktig at det finnes et permanent organ som kan jobbe med terminologiutvikling, kvalitetssikring og normering.	Danne lea deaŧalaš ahte gávdno bistevaš orgána mii bargá terminologiijaovddidemiin, kvalitehtasihkkarastimiin ja normeremiin.
Sametinget ser behovet for at det opprettes egne terminologigrupper for pite- og umesamisk underlagt Sámi Giellagáldu,	Sámediggi oaidná dárbun ásahit sierra terminologiijajoavkkuid bihtán- ja ubmisámegielaid várás Sámi Giellagáldu vuollásažžan.
Sametinget vil: · Effektivisere terminologiutviklingsarbeidet · Sikre at Sámi Giellagáldu blir et permanent organ for å normere samiske språk · Arbeide for at det opprettes terminologigrupper for pite- og umesamisk språk	· Beavttálmahttit terminologiijabarggu · Sihkkarastit ahte Sámi Giellagáldu šaddá bistevaš orgánan sámegielaid normeremii · Váikkuhit dasa ahte ásahuvvojit terminologiijajoavkkut bihtán- ja ubmisámegielaide
Samiske språk og bruk av IKT	Sámegielat ja IKT geavaheapmi
For at de samiske språkene skal kunne følge den teknologiske utviklingen og digitaliseringen i samfunnet vil der være viktig at det blant annet finnes fungerende korrekturprogrammer, grammatikk- kontroller og oversettelsesprogrammer.	Earret eará doaibmi korrekturprográmmat, divvunprográmmat ja jorgalanprográmmat leat deaŧalaččat jus sámegielat galget sáhttit čuovvut teknologalaš ovdáneami ja digitaliserema servodagas.
Dette vil være med på å gjøre det enklere å bruke samiske skriftspråk.	Dat álkidivččii sámi čállingiela geavaheami.
Det er også viktig at det finnes andre teknologiske hjelpemidler, slik som for eksempel velfungerende talesynteser på de samiske språkene.	Deaŧalaš lea maid ahte gávdnojit eará teknologalaš veahkkeneavvut nu go buresdoaibmi hállansyntesa sámegielaide.
Disse språkfaglige verktøyene må også oppdateres ved behov.	Dát giellafágalaš reaiddut fertejit maid ođasmahttojuvvot dárbbu mielde.
Samiske tegn i ulike databaser skaper utfordringer blant annet i forbindelse med registrering av samiske navn og stedsnavn.	Sámi čállinmearkkat iešguđet diehtovuođuin buktet hástalusaid earret eará sámi namaid ja báikenamaid registrerema oktavuođas.
Det er et behov for teknologisk utvikling i forbindelse med databaser, GPS, applikasjoner og annet slik at det blir lett å bruke samiske tegn i disse.	Diehtovuođuid, GPS, applikašuvnnaid ja eará dakkáriid oktavuođas dárbbašuvvo teknologalaš ovddideapmi vai dain lea álki geavahit sámi čállinmearkkaid.
Digitale ordbøker og andre verktøy må også finnes på de samiske språkene.	Sámegielain fertejit maid leat digitála sátnegirjjit ja eará veahkkeneavvut.
Det er avgjørende at disse er brukervennlige, og helst samlet på en plass, slik at de blir enkle å bruke.	Áibbas deaŧalaš lea ahte daid lea álki geavahit ja áinnas čohkkejuvvon seamma sadjá.
Det må også finnes informasjon om hvilke språkfaglige verktøy som finnes, og disse må gjøres kjent i samfunnet.	Fertejit maid leat dieđut dan birra guđe giellafágalaš veahkkeneavvut gávdnojit, ja daid ferte oahpásmahttit servodahkii.
Informasjon om oppdateringer av språkfaglige verktøy må også nå ut til brukerne.	Geavaheddjiide ferte maid juohkit dieđuid giellafágalaš veahkkeneavvuid ođasmahttima birra.
For at alle skal kunne bruke de forskjellige språkfaglige verktøyene, så er det viktig at det finnes veiledning og teknisk hjelp for bruk av verktøyene.	Vai buohkat galget sáhttit geavahit iešguđet giellafágalaš veahkkeneavvuid, lea deaŧalaš ahte gávdno bagadus ja teknihkalaš veahkki veahkkeneavvuid geavaheami várás.
Sametinget vil: · Bidra til at det finnes velfungerende korrekturprogram, grammatikk -kontroller og oversettingsprogram på de samiske språkene og at de kommersielle bedriftene tar disse inn som standarder i sine produksjoner · Bidra til at det arbeides videre med nordsamisk talesyntese, og at det utvikles talesyntese også på lule- og sørsamisk. · Bidra til at det i programmer og registre skal være mulig å bruke samiske bokstaver.	· Váikkuhit dasa ahte gávdnojit buresdoaibmi korrekturprográmmat, grammatihkkadárkkisteamit ja jorgalanprográmmat sámegielaide ja ahte gávppálaš fitnodagat váldet daid mielde standárdan iežaset buvttademiin · Váikkuhit dasa ahte davvisámegiela hállansyntesabargu ovdána, ja ahte ráhkaduvvojit maiddái hállansyntesat julev- ja lullisámegiela várás · Váikkuhit dasa ahte prográmmain ja registariin galgá leat vejolaš geavahit sámi bustávaid.
Kartlegge bruken av samiske språk	Sámegielaid geavaheami kárten
God språkpolitikk må ta utgangspunkt i de ulike situasjonene språket står ovenfor.	Iešguđet giela dilli ferte biddjojuvvot vuođđun buori giellapolitihkkii.
Dette forutsetter god bakgrunnskunnskap og jevnlige kartlegginger.	Dat eaktuda buori duogášmáhtu ja dássidis kártemiid.
Det har vist seg å være vanskelig å få oversikt over antall språkbrukere fordi man ikke har registre som kan brukes til dette.	Leat vásihan ahte lea váttis háhkat dieđuid giellageavaheddjiid loguid birra go eai leat registerat maid sáhttá geavahit dasa.
Sametinget vil sammen med Statistisk Sentralbyrå (SSB) jobbe for at det utarbeides et design som kan brukes som grunnlag for å kartlegge antallet samiske språkbrukere.	Sámediggi áigu ovttas statistihkalaš guovddášdoaimmahagain váikkuhit dasa ahte ráhkaduvvo málle maid sáhttá geavahit vuođđun kártet sámegielhálliid logu.
God språkplanlegging forutsetter at det gjennomføres jevnlige kartlegginger.	Buorre giellaplánen eaktuda ahte čađahuvvojit kártemat dássidit.
Situasjonen for de samiske språk er ulike, ikke bare mellom men også innenfor språkene.	Sámegielaid dilli lea iešguđetlágan, ii dušše gielaid gaskkas muhto maiddái iešguđet giela siskkobealde.
Dette gjør at det er behov for ulike strategier for styrking og utvikling av samiske språk.	Dat dagaha ahte dárbbašuvvojit iešguđet strategiijat dasa ahte nannet ja ovddidit sámegielaid.
For å innhente økt kunnskap om de ulike språksituasjonene, og slik sikre at strategier er tilpasset språkområdet er det behov for en kontinuerlig kartlegging av språkenes stilling.	Háhkan dihtii eanet máhtu iešguđet gielladiliid birra, ja nu sihkkarastit ahte strategiijat leat heivehuvvon giellaguvlui, ferte dássedit kártet gielaid dili.
For å styrke pitesamisk, umesamisk og skoltesamisk er det først og fremst nødvendig å gjøre en del grunnleggende arbeid, slik som dokumentasjon og kartlegging av dagens situasjon for språkene.	Bihtánsámegiela, ubmisámegiela ja nuortalaš giela nannemii dárbbašuvvo vuosttažettiin vuođđobargu, nu go geavaheddjiid dálá dili duođašteapmi ja kárten.
Kartleggingene av språkene skal brukes til å tilpasse språktiltak og tjenester i de ulike områdene.	Gielaid kárten galgá geavahuvvot dasa ahte heivehit iešguđet guovlluid gielladoaibmabijuid ja bálvalusaid.
Det vil også være hensiktsmessig å registrere språk i folkeregistret, slik at man kan få tilbud om samiskspråklige tjenester uten å måtte be om det.	Livččii maid vuogas registreret gielaid álbmotregistarii vái oččošii sámegiel bálvalusfálaldagaid vaikke ii leat daid jearahallan.
Sametinget vil: · Utvikle en hensiktsmessig metode for å kartlegge antall samiskspråklige på norsk side av Sápmi · At det foretas registrering av samiske språk i folkeregisteret · Arbeide for at Analysegruppa for samisk statistikk får ressurser for å jevnlig kartlegge og analysere situasjon og utviklingen av samiske språk på norsk side av Sápmi. · Kartlegge dagens situasjon for pitesamisk, umesamisk og skoltesamisk på norsk side av Sápmi	Sámediggi áigu: · Ovddidit ulbmillaš vuogi dasa mo kártet sámegielagiid logu Norgga beale Sámis · Váikkuhit dasa ahte sámegielat registrerejuvvojit álbmotregistarii · Bargat dan ala ahte Sámi statistihka fágalaš analysajoavku oažžu resurssaid vai sáhttá dássidit kártet ja analyseret sámegielaid dili ja ovdáneami Norgga beale Sámis · Kártet bihtánsámegiela, ubmisámegiela ja nuortalaš giela dili Norgga beale Sámis
Samarbeid med private og offentlige aktører	Ovttasbargu priváhta ja almmolaš oassálastiiguin
Sametinget bevilger i dag midler til flere institusjoner og aktører.	Sámediggi juolluda dál ruđaid ollu ásahusaide ja oassálastiide.
Sametinget ønsker at tilskuddsmottakerne i større grad skal vurdere språkperspektivet ved sine prosjekter, på lik linje som det stilles krav om vurdering av kjønnsperspektivet i prosjekter og tiltak.	Sámediggi háliida ahte doarjjaoažžut buorebut árvvoštallet giellaperspektiivva iežaset prošeavttain, seamma láhkai go sohkabeale perspektiivva galget árvvoštallat prošeavttain ja doaibmabijuin.
Sametinget ser det som naturlig å innføre et språkkrav ved bevilgninger av både direktetilskudd og søkerbaserte tilskudd.	Sámediggái lea lunddolaš ásahit giellagáibádusa sihke njuolggadoarjagiid ja ohcanvuđot doarjagiid juolludeami oktavuođas.
Dette gjelder også tilskuddsordninger innenfor andre områder enn språk, eksempelvis kultur, næring og helse.	Dat guoská maiddái doarjjaortnegiidda eará surggiin go gielas, ovdamearkka dihtii kultuvrras, ealáhusain ja dearvvašvuođas.
Språkkravet innebærer at institusjonene og aktørene skal synliggjøre samiske språk, og/eller fremme bruk av samiske språk.	Giellagáibádus mearkkaša ahte ásahusat ja earát galget oainnusmahttit sámegielaid, ja/dahje ovddidit sámegielaid geavaheami.
Det må fremkomme i søknader hvordan tilskuddet skal føre til økt synliggjøring og bruk av samiske språk, og dette skal rapporteres til Sametinget som en del av den ordinære rapporteringen over bruken av midlene.	Ohcamiin galgá boahtit ovdan mo doarjja galgá oainnusmahttit sámegielaid ja lasihit daid geavaheami, ja galgá dieđihuvvot Sámediggái dábálaš raproteremis das mo ruđat leat geavahuvvon.
Sametinget ønsker at synliggjøring og bruk av samiske språk skal være et tema på møter med institusjoner og aktører.	Sámediggi háliida ahte sámegielaid oainnusmahttin galgá leat fáddán čoahkkimiin ásahusaiguin ja eará aktevrraiguin.
Samarbeid med private og offentlige aktører innebærer også at aktører i større grad synliggjør og etterspør språk- og kulturkompetanse, og bidrar til at slik kompetanse oppleves som verdifull.	Ovttasbargu priváhta ja almmolaš aktevrraiguin mearkkaša maiddái ahte aktevrrat buorebut oainnusmahttet ja jearahit giella- ja kulturmáhtu, ja leat mielde dahkamin dakkár máhttu árvvolažžan.
Etterspørsel og verdsetting av språk- og kulturkompetanse vil bidra til attraktive arbeidsplasser, og slik være med på å bygge behov for språkkompetanse i samfunnet.	Giella- ja kulturmáhtu jearaheapmi ja árvvusatnin lea mielde dahkamin bargosajiid geasuheaddjin, ja lea nu mielde loktemin giellamáhttodárbbu servodagas.
Sametinget ønsker at private og offentlige aktører tar et større ansvar, og bidrar til at statusen til de samiske språkene løftes.	Sámediggi háliida ahte priváhta ja almmolaš aktevrrat váldet stuorát ovddasvástádusa ja leat mielde loktemin sámegielaid árvu.
Private og offentlige aktører bør være aktive i arbeidet med å rekruttere samiskspråklig kompetanse til sine fagområder, og i større grad oppsøke videregående skoler og studiesteder for å rekruttere kompetanse mens studenter er under utdanning.	Priváhta ja almmolaš aktevrrat galggašedje aktiivvalaččat rekrutteret sámegiel gelbbolašvuođa iežaset fágasurggiide, ja eanet fitnat joatkkaskuvllain ja oahpposajiin rekrutteremin gelbbolašvuođa dan áiggi go studeanttat leat oahpu váldimin.
Dette vil være med på å bidra til attraktive studier og konkurranse om kompetanse.	Dat livččii mielde dagaheamen oahpuid geasuheaddjin ja vuolggaheamen gilvvu gelbbolašvuođas.
Videre vil det være nyttig for private og offentlige aktører og institusjoner å foreta en kartlegging av samiskspråklig kompetanse innenfor egen sektor, for slik til enhver tid kunne utarbeide en rekrutteringsplan for egen institusjon.	Viidáseappot livččii ávkkálaš priváhta ja almmolaš aktevrraide ja ásahusaide kártet sámegielmáhtu iežaset suorggis vai álo sáhtášedje ráhkadit rekrutterenplána iežaset ásahussii.
Sametinget vil også oppfordre private og offentlige aktører om å vurdere å tilby studiehjemler eller lønn under utdanning for å sikre nødvendig samiskspråklig kompetanse til sin arbeidsplass eller institusjon.	Sámediggi ávžžuha maiddái priváhta ja almmolaš aktevrraid árvvoštallat fállat oahppolobiid dahje oahpu bálkkáin sihkkarastin dihtii dárbbašlaš sámegielmáhtu iežaset bargosadjái dahje ásahussii.
I arbeidet for å sette i gang nye språktiltak, etablere nye språkarenaer og bygge opp robuste språkmiljø i samfunnet, er det behov for et godt samarbeid med ulike aktører.	Barggus álggahit ođđa gielladoaibmabijuid, ásahit ođđa giellaarenaid ja ovddidit nana giellabirrasiid servodagas, dárbbašuvvo buorre ovttasbargu iešguđet aktevrraid gaskka.
Samtidig som det er viktig å igangsette nye tiltak lokalt, regionalt og nasjonalt er det også viktig å se på hvordan eksisterende tilbud, ordninger og institusjoner kan implementere synliggjøring av samiske språk.	Seammás go lea deaŧalaš álggahit ođđa doaibmabijuid báikkálaččat, regiovnnalaččat ja nationálalaččat, lea maid deaŧalaš árvvoštallat mo dálá doaibmabijut, ortnegat ja ásahusat sáhttet geavahuvvot oainnusmahttimis sámegielaid.
Sametinget ser viktigheten av å være pådriver for at alle aktører i samfunnet bidrar til å fremme samiske språk og samisk kultur.	Sámedikki mielas lea deaŧalaš váikkuhit dasa ahte buot aktevrrat servodagas leat mielde ovddideamen sámegielaid ja sámi kultuvrra.
Videre handler det om å utvikle tilbud som er tilpasset målgruppene på de arenaer hvor de oppholder seg, og være nyskapende i forhold til utvikling av gode språktiltak.	Lea maid sáhka das ahte ovddidit fálaldagaid mat leat heivehuvvon daid ulbmiljoavkkuide doppe gos sii leat, ja hutkáivuođain ovddidit buriid gielladoaibmabijuid.
Særlig gjelder dette språktilbud for barn og unge.	Dat guoská erenoamážit giellafálaldagaide mánáid ja nuoraid várás.
Den teknologiske utviklingen skjer raskt, og nye tilbud utvikles stadig.	Teknologiija ovdána johtilit, ja ođđa fálaldagat ovddiduvvojit dađistaga.
Utarbeidelse av språktilbud må derfor tilpasses dagens samfunn og teknologisk utvikling, og det vil være viktig å søke samarbeid med aktører innenfor ulike bransjer.	Danne ferte giellafálaldagaid heivehit dálá servodahkii ja teknologalaš ovdáneapmái, ja ferte maid geahččalit ovttasbargat iešguđet surggiid aktevrraiguin.
Sametinget vil: · At institusjoner og aktører som mottar tilskudd fra Sametinget skal synliggjøre språket og/eller fremme økt bruk av samiske språk. · Være pådriver for at private og offentlige aktører etterspør samiskspråklig kompetanse · Være pådrivere for at private og offentlige aktører er aktive i rekruttering til fagområder · Arbeide for at nasjonale institusjoner: Operaen, Nasjonalmuseet, Nasjonalbiblioteket, Nasjonalarkivet og andre som får statlig driftsstøtte programmerer samisk kunst og kultur.	· Ahte ásahusat ja oassálastit mat ožžot doarjaga Sámedikkis galget oainnusmahttit giela ja /dahje ovddidit sámegielaid lassi geavaheami · Váikkuhit dasa ahte priváhta ja almmolaš aktevrrat jearahit sámegiela gelbbolašvuođa · Váikkuhit dasa ahte priváhta ja almmolaš aktevrrat aktiivvalaččat rekrutterejit gelbbolašvuođa iežaset fágasurggiide · Bargat dan ala ahte nationála ásahusat: Opera, Nationálamusea, Nationálabibliotehka, Nationála arkiiva ja earát mat ožžot stáhtas doaibmadoarjaga programmerejit sámi dáidaga ja kultuvrra.
Dette bør nedfelles i institusjonenes vedtekter jmf. NRKs vedtekter (NRK-plakaten §16 og §22) vedtatt av Stortinget.	Dat berre biddjojuvvot ásahusaid mearrádusaide gč. NRK mearrádusaid (NRKplakáhta §16 ja §22 maid Stuorradiggi lea mearridan.
Samarbeid med samiske språksentre	Ovttasbargu sámi giellaguovddážiiguin
Sametinget er opptatt av å sikre robuste samiske språksentre med faglig kompetanse, gode rammevilkår og et mangfold av språkaktiviteter.	Sámediggái lea deaŧalaš sihkkarastit nana sámi giellaguovddážiid fágalaš gelbbolašvuođain, buriid rámmaeavttuiguin ja máŋggabealat gielladoaimmaiguin.
De samiske språksentrene er viktige aktører i arbeidet med å styrke og utvikle samiske språk lokalt.	Sámi giellaguovddážiid bargu nannemiin ja ovddidemiin sámegielaid báikkálaččat lea hui deaŧalaš.
Språksentrenes arbeid bidrar til synliggjøring av samiske språk, og er med på å skape samlingspunkter og arenaer for bruk av samiske språk.	Giellaguovddážat leat mielde oainnusmahttimin sámegielaid, ja leat mielde ovddideamen čoahkkanan- ja deaivvadansajiid gos sámegielat geavahuvvojit.
Samiske språksentre, i tillegg til barnehager og grunnskoler, har en sentral rolle i språkopplæringa lokalt.	Sámi giellaguovddážiin, lassin mánáidgárddiin ja vuođđoskuvllain, lea deaŧalaš doaibma giellaoahpahusas báikkálaččat.
Språksentrene innehar viktig fagkompetanse og utgjør kjernen av samisk språkopplæring utenfor grunnskolen.	Giellaguovddážiin lea deaŧalaš fágagelbbolašvuohta ja leat hui deaŧalaččat giellaoahpahusas olggobealde vuođđoskuvlla.
Flere språksentre drar nytte av lokale språkbærere og overføring av tradisjonelle kunnskap utgjør en viktig del av språksentrenes tilbud.	Ollu giellaguovddážat geavahit báikkálaš giellaguddiid, ja árbedieđu gaskkusteapmi lea deaŧalaš oassi giellaguovddážiid fálaldagas.
De samiske språksentrene er ulikt organisert, og aktivitetene er varierte.	Sámi giellaguovddážat leat organiserejuvvon iešguđet láhkai, ja doaimmat leat máŋggabealagat.
Noen språksentre tilbyr språkopplæring på grunn - og videregående nivå via fjernundervisning, i tillegg til språkkurs for voksne.	Muhtun giellaguovddážat fállet giellaoahpahusa vuođđo- ja joatkkadásis gáiddusoahpahusa bokte, lassin giellakurssaide rávesolbmuid várás.
Andre språksentre har også tilbud til førskolebarn og skoleelever som støtte i opplæringa i barnehage og skole.	Eará giellaguovddážiin leat maid fálaldagat ovdaskuvlamánáide ja skuvlaohppiide doarjjan oahpahussii mánáidgárddis ja skuvllas.
Flere språksentre har vært aktive i utarbeidelse av læremidler.	Máŋga giellaguovddáža leat árjjalaččat ráhkadan oahpponeavvuid.
Språksentrene bidrar også til dokumentasjon av områdets historie, dialekt, kulturminner og registrering og dokumentering av stedsnavn.	Giellaguovddážat leat maid mielde duođašteamen guovllu historjjá, suopmana, kulturmuittuid ja báikenamaid registreremiin ja duođašteamen.
Mange språksentre utarbeider språktilbud spesielt rettet mot barn og unge, og de bidrar til oppbygging av mange og viktige språkarenaer i lokalsamfunnet.	Ollu giellaguovddážat ráhkadit giellafálaldagaid erenoamážit mánáid ja nuoraid várás, ja leat mielde ráhkadeamen deaŧalaš giellaarenaid báikkálaš servodagas.
De samiske språksentrene er ofte samlokalisert med samiske museer.	Sámi giellaguovddážat leat dávjá oktii lokaliserejuvvon sámi museaiguin.
Museene har en essensiell rolle i utviklingen av kultur-, språk- og samfunnskunnskap.	Museain lea deaŧalaš rolla giella-, kultur- ja servodatmáhtu ovddideamis.
De har derfor en naturlig rolle i arbeidet med å løfte de samiske språkene.	Danne lea dain lunddolaš rolla sámegielaid ahtanuššanbarggus.
Sametinget har gjennom "Sametingets strategier for samiske språksentre" fra 2015 foretatt endringer av direktetilskudd til de samiske språksentrene, samt fastsatt strategier for å sikre faglige sterke språksentre, sikre gode rammevilkår for språksentrene og sikre tilbud i tråd med behovene i språksentrenes virkeområde.	Sámediggi lea Sámedikki jagi 2015 mannosaš strategiija vuođul sámi giellaguovddážiid várás dahkan rievdadusaid njuolggadoarjagiin sámi giellaguovddážiidda, ja mearridan strategiijaid dasa ahte sihkkarasti fágalaččat nana giellaguovddážiid, sihkkarastit rámmaeavttuid giellaguovddážiidda ja sihkkarastit fálaldagaid giellaguovddážiid doaibmaguovllu dárbbuid vuođul.
Sametinget er opptatt av å styrke og utvikle de samiske språksentrene, og vi har en intensjon om at det skal opprettes flere språksentre.	Sámediggái lea deaŧalaš nannet ja ovddidit sámi giellaguovddážiid,ja min áigumuš lea ahte galget ásahuvvot eanet giellaguovddážat.
Siden 2015 har det kommet flere initiativer til etablering av nye språksentre.	2015 rájes leat boahtán máŋga initiatiivva ásahit ođđa giellaguovddážiid.
Som et ledd i arbeidet for å opprette flere språksentre utarbeidet sametinget en trappetrinns modell for språksentre under etablering.	Oassin dan barggus ásahit eanet giellaguovddážiid, ráhkadii Sámediggi ráidalasmodealla daid giellaguovddážiid várás mat leat ásahuvvomin.
Språksentrene utarbeider i dag 3-årige aktivitetsplaner, som i større grad skal sikre økonomiske forutsigbarhet.	Giellaguovddážat ráhkadit dál 3-jahkásaš doaibmaplánaid mat buorebut galget sihkkarastit ekonomalaš vuorddehahttivuođa.
Sametinget arrangerer årlige språksentertreff i nært samarbeid med språksentrene.	Sámediggi lágida jahkásaččat gielladeaivvademiid lagas ovttasbargguin giellaguovddážiiguin.
I tillegg er Sametinget i gang med årlige faglige samlinger for språksentrenes ansatte.	Dasa lassin lea Sámediggi bargamin jahkásaš fágalaš čoahkkanemiiguin giellaguovddážiid bargiid várás.
Gjennom faglige samlinger håper vi å styrke språksentrenes kompetanse, samtidig som vi ser viktigheten av at det utarbeides strategier for rekruttering av fagkompetanse og kompetansehevingstiltak for ressurspersoner og ansatte i språksentrene.	Fágalaš čoahkkanemiid bokte lea doaivva nannet giellaguovddážiid gelbbolašvuođa, seammás go oaidnit man dárbbašlaš dat lea ahte ráhkaduvvojit strategiijat fágagelbbolašvuođa háhkamii ja gealboloktemii giellaguovddážiid resursaolbmuid ja bargiid várás.
Sametinget vil også etablere et nettverksforum for språksenterledere.	Sámediggi áigu maid ásahit fierpmádatforuma giellaguovddážiid jođiheddjiid várás.
Gjennom et slikt forum ønsker Sametinget å styrke samarbeidet mellom Sametinget og språksentrene, og samarbeid mellom språksentrene.	Dakkár foruma bokte háliida Sámediggi nannet ovttasbarggu Sámedikki ja giellaguovddážiid gaskka, ja ovttasbarggu giellaguovddážiid gaskkas.
I arbeidet for å sikre språktilbud i tråd med behovene i språksentrenes virkeområde vil det være nyttig med felles strategier for måling av brukertilfredshet og gjennomføring av brukerundersøkelser.	Barggus sihkkarastit giellafálaldagaid giellaguovddážiid doaibmaguovllu dárbbuid vuođul, leat oktasaš strategiijat deaŧalaččat dasa ahte mihtidit geavaheddjiid duhtavašvuođa ja čađahit geavaheddjiidiskkademiid.
Sametinget vil: · Bidra til styrking av eksisterende og opprettelse av nye språksentre · Invitere til samarbeid om lokale tiltak for synliggjøring av samiske språk og utvikling av språkarenaer og aktiviteter · Styrke samarbeidet mellom sametinget og språksentrene gjennom etablering av nettverksforum for språksenterledere og Sametinget · Igangsette kompetansehevingstiltak for de samiske språksentrene	· Bargat dan ala ahte nannet dálá sámi giellaguovddážiid ja leat veahkkin ovddideamen ođđa giellaguovddážiid · Bovdet ovttasbargui báikkálaš doaibmabijuid birra mat čalmmustahttet sámegielaid ja ovddidit giellaarenaid ja gielladoaimmaid · Nannet ovttasbarggu Sámedikki ja giellaguovddážiid gaskka fierpmádaga ásahemiin giellaguovddážiid jođiheddjiide ja Sámediggái · Álggahit doaimmaid mat buoridit giellaguovddážiid gelbbolašvuođa
Samarbeid med samiske næringer	Ovttasbargu sámi ealáhusaiguin
Samiske næringer er viktige bærebjelke for samiske språk, samisk kultur og samfunnsliv.	Sámi ealáhusat leat sámegielaid, sámi kultuvrra ja servodateallima deaŧalaš geađgejuolggit.
Innenfor reindrift, fiske, landbruk og utmarksnæringer finnes det et levende, mangfoldig og rikt språk som har en egen terminologi.	Boazodoalus, guolástusas, eanadoalus ja meahcástemiin lea ealli, máŋggabealat ja rikkis giella mas lea sierra terminologiija.
En stor del av denne terminologien lever kun i næringene, og det er viktig at det levende språket i næringene også når ut til samfunnet.	Stuorra oassi dán terminologiijas eallá dušše ealáhusain, ja lea deaŧalaš ahte dat ealli giella ealáhusas ollá maiddái servodahkii muđuid.
Språk og terminologi er en viktig kilde for næringenes tradisjonelle kunnskap.	Giella ja terminologiija lea deaŧalaš gáldu ealáhusaid árbedihtui.
Storfamilien har spilt en viktig rolle i overføring av tradisjonskunnskap og overføring av språk og terminologi.	Stuorrabearaš lea leamaš hui deaŧalaš árbedieđu, giela ja terminologiija gaskkusteapmái.
Dagens samfunn er i stadig endring, og det påvirker også språkutviklingen innenfor de samiske næringene.	Dálá servodat lea oppa áiggi rievdamin, ja dat váikkuha giellaovdáneami sámi ealáhusain.
Språkbærere innen tradisjonelle samiske næringer innehar viktig kunnskap om samiske språk, tradisjon og verdier.	Sámi árbevirolaš ealáhusaid giellaguddiin lea deaŧalaš máhttu sámegielain, árbevieruin ja árvvuin.
Språket har tradisjonelt sett stått sterkt innenfor primærnæringene og de ulike næringene har spilt en viktig rolle som bærere av samiske språk og tradisjonell kunnskapsoverføring.	Giella lea árbevirolaččat leamaš nanus vuođđoealáhusain ja iešguđet ealáhusat leat leamaš deaŧalaččat sámegielaid ja sámi árbedieđu gaskkusteamis.
Tradisjonelle samiske næringers rolle som språkopplæringsarenaer må ivaretas og styrkes.	Árbevirolaš sámi ealáhusaid rolla giellaoahpahusarenain ferte fuolahit ja nannet.
Mange av de samiske næringene er en livsform og næring basert på sterke kulturelle elementer, hvor også de familiemessige og andre relasjoner er viktige.	Máŋga sámi ealáhusa leat eallinvuohki ja ealáhus mat leat vuođđuduvvon nana sámi kulturbeliide, mas maiddái bearašlaš ja eará gaskavuođat leat deaŧalaččat.
Næringene bidrar til å bevare samiske språk, verdier og tradisjoner, og bidrar til at tradisjonell kunnskap holdes i hevd, videreutvikles og videreføres.	Ealáhusat leat mielde gáhttemin sámegielaid, árvvuid ja árbevieruid, ja leat mielde bisuheamen, viidáseappot ovddideamen ja gaskkusteamen árbedieđu.
Eksempelvis er reindrift en viktig bærer av det samiske språket.	Ovdamearkka dihtii lea boazodoallu deaŧalaš giellaguoddi sámegielain.
Det sørsamiske språket er på Unescos liste over svært truede språk og er avhengig av en livskraftig sørsamisk reindrift.	Lullisámegiella lea dan UNESCO listtas mii čájeha hui áitojuvvon gielaid ja lea gitta nana lullisámi boazodoalus.
Reindrift har derfor avgjørende rolle i bevaring av sørsamisk språk og kultur, men er også viktig for språkbevaring i andre samiske områder.	Danne lea boazodoalus mearrideaddji rolla lullisámi giela ja kultuvrra gáhttemis, muhto lea maid deaŧalaš giellagáhttemii eará sámi guovlluin.
Sametinget ser det som viktig at språkbærere i samiske næringer brukes aktivt for å videreføre samiske språk både på formelle og uformelle arenaer.	Sámediggi oaidná deaŧalažžan ahte giellaguoddit geavahuvvojit árjjalaččat dasa ahte viidáseappot fievrridit sámegielaid sihke formálalaš ja eahpeformálalaš arenain.
Særlig innenfor barnehager, grunnskole og innenfor lokale språktiltak vil bruk av språkbærere være nyttig og av stor verdi.	Erenoamážit mánáidgárddiin, vuođđoskuvllas ja báikkálaš gielladoaibmabijuin lea ávkkálaš ja árvvolaš geavahit giellaguddiid.
Det vil kunne være nyttig at det utarbeides veiledere og ordninger for hvordan institusjoner kan dra nytte av språkbærere i opplæringssituasjoner.	Sáhttá leat ávkkálaš ráhkadit bagadusaid ja ortnegiid dasa mo ásahusat sáhttet oažžut ávkki giellaguddiin oahpahusdiliin.
Inn på tunet og Ut på vidda – lærings- og omsorgsbaserte tjenester i landbruket og reindrifta Landbruks- og matdepartementet (LMD) har i samarbeid med Kunnskapsdepartementet (KD) igangsatt tiltaket "Inn på tunet".	Šilljui ja Duoddarii – oahppan- ja fuolahusvuđot bálvalusat eanadoalus ja boazodoalus EBD lea ovttas máhttodepartemeanttain álggahan Inn på tunet (šilljui) gohčoduvvon doaibmabiju.
Dette er lærings- og omsorgsbaserte tjenester som bruker gården som læringsarena.	Dat leat oahppan- ja fuolahusvuđot bálvalusat mat geavahit dálu oahppanarenan.
Inn på tunet tjenester (IPT) er tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester på gårdsbruk.	Inn på tunet tjenester (IPT) (šilljui bálvalusat) leat heivehuvvon ja kvalitehtasihkkarastojuvvon čálgobálvalusat dállodoalus.
Et felles mål for alle IPT-tjenester er at tjenestene skal gi mestring, utvikling og trivsel.	Buot IPT-bálvalusaid oktasaš mihttomearri lea ahte bálvalusat galget ovddidit hálddašeami, ovddideami ja čálggu.
Når skolen kjøper tjenester av en godkjent IPT-tilbyder, innebærer dette at elevene får ta del i arbeid og aktiviteter på gården.	Go skuvla oastá bálvalusaid dohkkehuvvon IPT-fállis, de dat mearkkaša ahte oahppit besset searvat dálu bargguide ja doaimmaide.
Det er et mål at arbeidet elevene tar del i, og aktivitetene på gården skal være mer enn bare arbeid og aktiviteter.	Mihttomearrin lea ahte barggut masa oahppit servet, ja doaimmat dálus, galget leat eanet go dušše bargu ja doaimmat.
Arbeidet skal i tillegg være knyttet til faglige og sosiale læringsmål.	Bargu galgá dasa lassin leat čadnojuvvon fágalaš ja sosiála oahppomihttomeriide.
Tilbudet skal være innenfor rammene i læreplanen og kobles til kompetansemål i læreplanene for fag.	Fálaldat galgá leat oahppoplánaid rámmaid siskkobealde ja čadnojuvvot fága oahppoplánaid gealbomihtuide.
For å sikre dette, er det viktig med et tett samarbeid mellom skolen og IPT-tilbyderen, der elevenes læringsutbytte er i fokus.	Dan sihkkarastimii lea deaŧalaš ahte lea lagas ovttasbargu skuvlla ja IPT-fálli gaskka, mas oahppi oahppanávki lea guovddážis.
LMD og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) har sammen startet opp prosjektet "Ut på vidda"etter samme prinsipp som "Inn på tunet".	Eanadoallodepartemeanta ja NBR leat ovttas álggahan Ut på Vidda (Duoddarii) nammasaš prošeavtta, seamma jurdaga vuođul go Šilljui prošeavtta.
Her vil arbeid i reindrifta gi utgangspunkt for læring og mestring.	Das lea boazodoallobargu vuođđun oahppamii ja hálddašeapmái.
Sametinget ser stor verdi i tiltakene Inn på tunet og Ut på vidda og ser det som naturlig at disse tjenestene også har fokus på språkutvikling.	Sámediggi atná doaibmabijuid Šilljui ja Duoddarii hui árvvolažžan ja atná lunddolažžan ahte bálvalusat maid deattuhit giellaovddideami.
Ut på vidda vil være en god arena for formidling og læring av tradisjonell kunnskap, språk og terminologi.	Duoddarii lea buorre arena árbedieđu ja árbevirolaš terminologiija gaskkusteapmái ja oahppamii.
Sametinget ønsker også at man skal se på mulighetene for å videreføre dette tilbudet til fiske, utmarksbruk og andre næringer hvor samiske språk er en del av hverdagen.	Sámediggi háliida maid ahte galgá árvvoštallojuvvot makkár vejolašvuođat leat viidáseappot fievrridit dán fálaldaga guolástussii, meahcásteapmái ja eará ealáhusaide main sámegielat leat oassin beaivválaš dilis.
På denne måten vil elever få kjennskap til språk og terminologi fra flere næringer, og også få ta del i en samiskspråklig arbeidsplass og får være med på utøvelse av samiske næringer.	Dan láhkai oahpašedje oahppit giela ja terminologiija eanet ealáhusain, ja beasašedje maid searvat sámegiel bargosadjái ja leat mielde bargamin sámi ealáhusain. Sámediggi áigu:
· Prioritere tilskudd til språkaktiviteter i Inn på tunet og Ut på vidda prosjekter · Ta initiativ til at det utarbeides et pilotprosjekt med bruk av språkbærere i opplæringa. · Utarbeide en veileder for bruk av språkbærere i opplæringssituasjoner · Bidra til at det utvikles flere applikasjoner med tradisjonskunnskap og terminologi · Igangsette ungdomsprosjekt "Dokumentasjon av tradisjonskunnskap gjennom film og tekst", hvor filmer vil samles og tilgjengelig gjøres.	· Vuoruhit doarjagiid gielladoaimmaide Šilljui ja Duoddarii prošeavttain · Váikkuhit dasa ahte hábmejuvvo pilohtaprošeakta mas giellaguoddit geavahuvvojit oahpahusas · Ráhkadit bagadusa dasa mo geavahit giellaguddiid oahpahusdilálašvuođain · Váikkuhit dasa ahte ráhkaduvvojit eanet applikašuvnnat mas árbediehtu ja árbevirolaš terminologiija geavahuvvo · Álggahit nuoraidprošeavtta Árbedieđu duođašteapmi filmma ja teavstta bokte, mas filmmat čohkkejuvvojit ja dahkkojuvvojit olámuddui sámi digitála vuođđovuogádagas ja Ovttas.no:s
Samarbeid med regjeringen	Ovttasbargu Ráđđehusain
Et godt samarbeid mellom Sametinget og regjeringen er avgjørende i arbeidet for å styrke og utvikle de samiske språkene.	Buorre ovttasbargu Sámedikki ja Ráđđehusa gaskka lea áibbas dárbbašlaš sámegielaid nannemis ja ovddideamis.
Sametinget og regjeringen utarbeidet i felleskap mandat til språkutvalget, og har hatt flere politiske og administrative møter etter at VAT 2016:18 Vájmo giella ble lagt frem.	Sámediggi ja Ráđđehus ráhkadedje ovttas giellalávdegotti mandáhta, ja máŋga politihkalaš ja hálddahuslaš čoahkkima leat dollojuvvon maŋŋágo NAČ 2016:18 Váibmogiella geigejuvvui.
Både Sametinget og regjeringa ser viktigheten av å følge opp forslag til lovendringer og forslag til tiltak.	Sihke Sámedikki ja Ráđđehusa mielas lea deaŧalaš čuovvulit láhkarievdadusevttohusaid ja doaibmabidjoevttohusaid.
Sametinget har et overordnet ansvar for samiske språk.	Sámedikkis lea bajimus ovddasvástádus sámegielain.
Regjeringa spiller en viktig rolle i utøvelsen av dette ansvaret.	Ráđđehusas lea deaŧalaš doaibma dán ovddasvástádusa čađaheamis.
Godt samarbeid mellom Sametinget og regjeringa skapes gjennom medbestemmelse og reell innflytelse i saker som omhandler samiske språk.	Buorre ovttasbargu Sámedikki ja Ráđđehusa gaskka vuolggahuvvo mielmearrideami ja duohta váikkuhanválddi bokte áššiin mat gusket sámegielaide.
VAT 2016:18 Vájmo giella omhandler en rekke tiltak og forslag på etablering av nye ordninger eller etablering av institusjoner.	NAČ 2016:18 Váibmogiella gieđahallá máŋga doaibmabiju ja máŋga evttohusa ásahit ođđa ortnegiid dahje ásahusaid.
Flere av disse forslagene krever endring i gjeldende lovverk for å kunne gjennomføres.	Máŋga dáin evttohusain gáibidit láhkarievdadusaid jus galggaš sáhttit daid čađahit.
Vi løfter frem noen sentrale forslag fra Vájmo giella, som vi ser det som naturlig å følge opp.	Mii váldit ovdan muhtun guovddáš evttohusaid Váibmogielas maid min mielas lea lunddolaš čuovvulit.
Utviklingsprogrammer for de samiske språkene	Ovddidanprográmmat sámegielaid várás
Situasjonen for de samiske språkene er forskjellig i de ulike språkområdene, og det vil være viktig i den fremtidige politikkutviklingen at det tas utgangspunkt i språksituasjonen i det aktuelle språkområdet i planleggingen av språkutviklingstiltak.	Sámegielaid dilli rievdá giellaguovllus giellaguvlui, ja boahttevaš politihkkaovddideamis lea deaŧalaš ahte vuolggasadjin biddjojuvvo guoskevaš giellaguovllu gielladilli go giellaovddidandoaibmabijut plánejuvvojit.
Sametinget vil i samarbeid med institusjoner i det aktuelle språkområdet ha et nært samarbeid om utarbeidelse av konkrete utviklingsprogrammer for de ulike språkene.	Sámedikkis galgá leat lagas ovttasbargu guoskevaš giellaguovllu ásahusaiguin go ráhkaduvvojit konkrehta ovddidanprográmmat iešguđet gielaid várás.
Utviklingsprogrammer vil være gode redskap i Sametingets budsjettarbeid og vil gi forutsigbarhet i arbeidet for prioriteringer av språktiltak.	Ovddidanprográmmat galget leat buorit reaiddut Sámedikki bušeahttabargui ja addet einnostanvejolašvuođa gielladoaibmabijuid vuoruheamis.
Det er ulike behov i de ulike språkområdene, og utviklingsprogrammer må derfor gjenspeile disse behovene.	Iešguđet giellaguovllus leat iešguđet dárbbut, ja danne fertejit ovddidanprográmmat dávistit dáid dárbbuide.
I det sørsamiske området hvor befolkningen er spredt over et stort geografisk område, står språket ovenfor en rekke andre utfordringer enn i det lulesamiske området hvor språkmiljøet er mer konsentrert.	Lullisámi guovllus gos álbmot lea lávdaduvvon miehtá stuorra geográfalaš guovllu, leat gielas ollu eará hástalusat go julevsámi guovllus gos giellabirrasat leat eanet čohkkejuvvon.
Det vil derfor være viktig å utarbeide planer og beslutninger som tar hensyn til dette.	Danne lea deaŧalaš ráhkadit plánaid ja dahkat mearrádusaid mat vuhtiiváldet dan.
I arbeidet for å skape robuste språkmiljø er det en forutsetning at man tar utgangspunkt i eksisterende institusjoner og ordninger, samtidig som man se på behovene i opprettelsen av nye institusjoner.	Go hukse nana giellabirrasiid, de ferte váldit vuođu dálá ásahusain ja ortnegiin, seammás go geahčada dárbbuid ásahit ođđa ásahusaid.
VAT 2016:18 Vájmo giella omtaler behovet for at det utarbeides både utviklingsprogrammer for de samiske språkene, og en felles handlingsplan for samiske språk.	NAČ 2016:18 Váibmogiella válddaha dárbbu dasa ahte ráhkadit sihke ovddidanprográmmaid sámegielaid várás ja oktasaš doaibmaplána sámegielaid várás.
Sametinget vil følge opp dette, og ønsker i samarbeid med regjeringen, lokale språkinstitusjoner og språkmiljø utarbeide utviklingsprogrammer for de ulike språkene.	Sámediggi áigu čuovvulit dan, ja háliida ovttas Ráđđehusain, báikkálaš giellaásahusaiguin ja giellabirrasiiguin ráhkadit ovddidanprográmmaid iešguđet gielaid várás.
I tillegg til utviklingsprogrammer for nord, lule -og sørsamisk, vil Sametinget i samarbeid med Sametingene i Sverige og Finland ta initiativ til utarbeidelse av utviklingsprogrammer for pite, ume -og skoltesamisk.	Lassin ovddidanprográmmaide davvi-, julev- ja lullisámegielaid várás áigu Sámediggi ovttas Ruoŧa ja Suoma beale sámedikkiiguin váikkuhit dasa ahte ráhkaduvvojit ovddidanprográmmat bihtán-, ubmi- ja nuortalaš gielaid várás.
Samisk språkområde	Sámi giellaguovlu
I VAT 2016:18 Vájmo giella har samisk språkutvalg foreslått at dagens forvaltningsområde for samisk språk endres til samisk språkområde.	Dokumeanttas NAČ 2016:18 Váibmogiella lea sámi giellalávdegoddi evttohan ahte sámegiela dálá hálddašanguovlu rievdaduvvo sámi giellaguovlun.
Hensikten med det er at språkområdet skal være mer tilpasset ulik språkstatus i kommunene og det ble foreslått at kommunene deles inn i ulike kommunekategorier.	Ulbmil dainna lea ahte giellaguovlu galgá buorebut leat heivehuvvon suohkaniid iešguđet gielladillái ja evttohuvvui juohkit suohkaniid iešguđet suohkankategoriijaide.
Sametingets plenum har behandlet VAT 2016:18 Vájmo giella i flere omganger, sist under sak 053/18 Samisk språkområde.	Sámedikki dievasčoahkkin lea meannudan NÁČ 2016:18 Váibmogiela máŋgga vuorus, maŋimuččat áššis 053/18 Sámi giellaguovlu.
Plenum har foreslått at kommunene i språkområdet inndeles i fem kategorier;	Dievasčoahkkin evttohii ahte hálddašanguovllu suohkanat juogaduvvojit viđa kategoriijan;
samiske språkressurskommuner, samiske språkutviklingskommuner, samiske språkvitaliseringskommuner, samiske bykommuner og potensielle samiske språkkommuner.	sámi resursasuohkanat, sámi ovddidansuohkanat, sámi ealáskahttinsuohkanat, sámi gávpotsuohkanat ja vejolaš sámi giellasuohkanat.
Ett av virkemidlene for best mulig å kunne legge forholdene til rette slik at språkområdeordningen gjenspeiler den faktiske situasjonen i den enkelte kommune vil være gjennom ulike kommunekategorier.	Okta váikkuhangaskaomiin dasa ahte buoremusat láhčit diliid nu ahte giellaguovloortnet heive iešguđet suohkana duohta dillái lea iešguđet suohkankategoriijaid bokte.
For at den nye språkområdeordningen skal kunne bli gjeldende, må samelovens språkregler endres og styrkes.	Vai ođđa giellaguovloortnet šattašii gustojeaddjin, de ferte rievdadit ja nannet sámelága.
Samene har rett til å bruke og utvikle sitt språk, og Sametingets mål er at dette gjenspeiles i samelovens språkregler og i den nye språkområdeordningen.	Sápmelaččain lea vuoigatvuohta geavahit ja ovddidit iežaset giela, ja Sámedikki mihttomearri lea ahte dat galgá boahtit ovdan sámelága giellanjuolggadusain ja ođđa giellaguovloortnegis.
Samelovens språkregler og Sametingets tilskuddsordning er viktige virkemidler i arbeidet med å nå Sametingets språkpolitiske mål på kommunalt nivå.	Sámelága giellanjuolggadusat ja Sámedikki doarjjaortnet leat deaŧalaš váikkuhangaskaoamit dan barggus ahte juksat Sámedikki giellapolitihkalaš mihttomeriid suohkandásis.
Sametinget viser også til at lule-, sør-, skolte-, ume-, og pitesamisk er i en sårbar stilling, og det er viktig at behovene til disse språkene særskilt ivaretas.	Sámediggi čujuha maiddái dasa ahte julev-, lulli-, nuortalaš, ubmi- ja bihtánsámegiella leat rašis dilis, ja deaŧalaš lea ahte dáid gielaid dárbbut fuolahuvvojit erenoamážit.
Sametinget legger til grunn at denne saken blir gjenstand for videre konsultasjoner mellom Sametinget og regjeringen.	Sámediggi bidjá vuođđun ahte dát ášši gieđahallojuvvo viidáseappot Sámedikki ja Ráđđehusa gaskasaš konsultašuvnnain.
Språkressursentre	Giellaresursaguovddážat
VAT 2016:18 Vájmo giella fremmer forslag om opprettelse av språkressursentre i sør-, lule- og nordsamisk språkområde.	NAČ 2016: 18 Váibmogiella evttoha ásahit giellaresursaguovddážiid lulli-, julev, ja davvisámegiel guovlluide.
I rapporten har språkutvalget uttrykt som følger;	Giellalávdegoddi lea raporttas čállán ná:
«Språkressurssentrene skal bidra til å sikre at språkrettighetene i større grad etterleves, og skal bistå kommuner og enkeltindivider i oppfyllelsen av samiskspråklige tjenestetilbud.	“Giellaresursaguovddážat galget dan ala bargat ahte giellarievttit ja vuoigatvuođat sihkkarastojuvvojit, ja galget maiddái leat veahkkin suohkaniidda ja olbmuide ollašuhttimin sámegiel bálvalusfálaldagaid.
Utvalget vurderer at språkressurssentrene skal ligge til Sametinget, og at dette kan bidra til å understøtte og tydeliggjøre Sametingets ansvar og koordineringsrolle når det gjelder utvikling, vitalisering og bevaring av de samiske språkene.	Lávdegoddi árvala ahte giellaresursaguovddážat galget gullat Sámedikki doaimmaid vuollái, vuoi dát leat mielde čalmmustahttime Sámedikki ovddasvástádusa ja koordinerenrolla sámegielaid ovddideamis, vitaliseremis ja seailluheamis.
Språkressurssentrene er ment å samle kompetansen og styrke fagmiljøet knyttet til samiskspråklig tjenestetilbud i forvaltningen.	Giellaresursaguovddážiid ulbmil lea čohkket gelbbolašvuođa ja nannet fágabirrasiid mat leat čadnojuvvon sámegiel fálaldagaide almmolaš hálddašeamis.
Utvalget mener språkressurssentrene også skal ha en støttefunksjon for kommunene i det samiske språkområdet, og bidra til informasjons- og erfaringsutveksling.	Lávdegoddi maid árvala ahte giellaresursaguovddážin galgá leat doarjjafunkšuvdna suohkaniidda mat gullet sámi giellaguvlui, ja maid ovddidit diehtojuohkinbarggu ja vásáhuslonohallama.
Språkressurssentrene vil være sentrale i å bistå kommunene, samtidig som kommunene fortsatt har en tilretteleggingsplikt og ansvar for forvaltning og etterlevelse av regelverket.	Giellaresursaguovddážat galget leat veahkkin ja bagadallin suohkaniidda, seammás go suohkaniin ain lea heivehangeatnegasvuohta ja ovddasvástádus njuolggadusaid hálddašeamis ja čuovvumis.
Utvalget vil understreke at språkressurssentrene vil være noe annet enn de eksisterende språksentrene, som i større grad har som mål å drive med språkutvikling.	Lávdegoddi deattuha ahte giellaresursaguovddážat galget leat eará go dála giellaguovddážat, maid mihttomearrin lea eanet bargat giellaovddidemiin.
Språkressurssenter skal ha en koordinerende rolle og ha en rådgiverfunksjon.	Giellaresursaguovddážiin galgá leat koordinerenrolla ja galget maid doaibmat ráđđeaddin.
I tillegg mener utvalget at språkressurssenterne bør ha et ansvar knyttet til blant annet tolking, oversetting, informasjonsarbeid og fjernundervisning.	Dasa lassin oaivvilda lávdegoddi ahte giellaresursaguovddážin berre leat ovddasvástádus mii lea čadnojuvvon earret eará dulkomii, jorgalanbargguide, diehtojuohkinbargguide ja gáiddusoahpahussii.
Utvalget mener at de samiske språkressurssentrene kan tillegges oppgaven med å være utviklings- og kompetansesenter for skjermtolkning på samisk.	Lávdegoddi oaivvilda ahte sámi giellaresursaguovddážiidda sáhttá maid bidjat bargun leat ovddidan- ja gealboguovddážin šearbmadulkomis sámegillii.
Språkressurssentrene bør også få koordineringsansvar for oversettings- og tolketjenester til offentlige myndigheter.	Giellaresursaguovddát berrejit maid oažžut ovddasvástádusa koordineret jorgalan- ja tulkonbálvalusaid almmolaš eiseválddiide.
Språkressurssentrene vil ha en særlig viktig rolle for det samiskspråklige barnehage- og skoletilbudet.	Giellaresursaguovddážin galgá leat earenoamáš deaŧalaš rolla sámegiel mánáidgárde- ja skuvlafálaldagain.
Utvalget har diskutert om det burde opprettes en egen sørsamisk barnehage- og skoleenhet, men kommet til at oppgavene språkressurssentrene skal ha ansvar for kan ivaretas gjennom en barnehage- og skoleansvarlig ved sentrene.	Lávdegoddi lea digaštallan galggašii go ásahit sierra lullisámi mánáidgárde- ja skuvlaovttadaga, muhto lea gávnnahan ahte bargguid main giellaresursaguovddážiin galgá leat ovddasvástádus, sáhttá guovddážiid bargi fuolahit geas lea ovddasvástádus mánáidgárddiin ja skuvllain.
Språkressurssentrene og en barnehage- og skoleansvarlig ved språkressurssentrene skal ikke erstatte etablerte institusjoner, men inngå som en styrking av etablerte tilbud.	Giellaresursaguovddážat ja guovddážiid bargi geas lea ovddasvástádus mánáidgárddiin ja skuvllain eai galgga boahtit ásahuvvon ásahusaid sadjái, muhto leat veahkkin ásahuvvon fálaldagaide.
Utvalget mener oppgaver som skal legges til samiske språkressurssentre når det gjelder barnehage- og skolesektorene særlig skal være å tilby tjenester og å ha en tilretteleggingsfunksjon når nye samiskspråklige tilbud skal etableres.»	Lávdegoddi oaivvilda ahte barggut maid bidjet giellaresursaguovddážiidda ja mat gusket mánáidgárddiide ja skuvllaide, galget earenoamážiid leat bálvalusat ja heivehandoaimmat ođđa sámegielfálaldagaid ásaheami oktavuođas.“
Sametinget ser at oppgaver som omhandler informasjon om rettigheter og ordninger både er foreslått lagt til språkombudet og språkressurssentrene.	Mii oaidnit ahte dat barggut mat gusket diehtojuohkimii vuoigatvuođaid ja ortnegiid birra, sihke leat evttohuvvon biddjojuvvot giellaáittardeaddjái ja giellaresursaguovddážiidda.
Videre ser vi at det er særlig oppgaver innenfor opplæring samt tolking - og oversettingstjenester som er foreslått underlagt språkressurssentrene.	Viidáseappot oaidnit ahte leat erenoamážit barggut oahpahusas ja dulkon- ja jorgalanbálvalusas mat leat evttohuvvon biddjojuvvot giellaresursaguovddážiidda.
Sametinget er usikre på om disse oppgaver nødvendigvis hører sammen, og om de bør legges til samme institusjon.	Sámediggi lea eahpesihkar das ahte gulašedje go dát barggut oktii ja galggašedje go biddjojuvvot seamma ásahussii.
Dersom man imidlertid legger alle oppgaver knyttet til oversetting og tolking til statlige enheter – statlige tolking –og oversettingstjenester, og oppretter et nasjonalt samisk språkombud med et større informasjonsansvar, ser vi at det er oppgaver knyttet til det organisatoriske innenfor opplæringssektoren som i dag ikke ivaretas av eksisterende institusjoner.	Muhto jus baicce čohkkešii buot bargguid mat gullet jorgaleapmái ja dulkomii stáhta ovttadagaide, stáhta dulkon- ja jorgalanfálaldagaide, ja ásahivčče nationálalaš sámi giellaáittardeaddji geas livččii stuorát diehtojuohkinovddasvástádus, de oaidnit ahte oahpposuorggis leat oaganisátuvrralaš barggut maid dálá ásahusat eai gozit.
Nasjonalt senter for samisk i opplæringa er et ressurssenter særlig rettet mot lærere og barnehagepersonell i opplæringssystemet for å bistå med tilrettelegging for opplæring i samiske språk.	Sámi lohkanguovddáš lea resursaguovddáš earenoamážit oahpahusvuogádaga oahpaheddjiid ja mánáidgárdebargiid várás veahkehan dihte sin láhččit saji sámegiel oahpahussii.
Senteret arbeider innenfor hovedområdene lese - og skriveopplæring og muntlig språkutvikling.	Guovddáš bargá váldosurggiiguin lohkan- ja čállinoahpahus ja giellaovddideapmi.
Dette innbefatter å styrke og fremme bruk av muntlig samisk i opplæringssystemet, kunnskap om flerspråklighet og språkrevitalisering, og formidle kunnskap om lesing og skriving.	Dasa gullá njálmmálaš sámegiela nannen ja ovddideapmi oahpahusvuogádagas, máhttu máŋggagielalašvuođa ja giellaealáskahttima birra, ja máhtu gaskkusteapmi lohkama ja čállima birra.
Nasjonalt senter for samisk i opplæringa har i stor grad oppgaver knyttet til pedagogisk veiledning innenfor opplæringssektoren, og har i liten grad organisatoriske oppgaver knyttet til opplæringssektoren.	Sámi lohkanvuovddáža barggut leat ollu čadnojuvvon oahpahussuorggi pedagogalaš bagadeapmái, ja guovddážis leat unnán oahpahussuorggi oaganisátuvrralaš barggut.
Sametinget ser et klart behov for koordinering av en rekke funksjoner, samtidig ser vi at det i dag finnes en rekke oppgaver i samfunnet som ikke ivaretas av noen institusjoner.	Sámediggi oaidná čielga dárbbu koordineret olu doaimmaid, muhto seammás oaidnit ahte leat doaimmat ja dárbbut servodagas maid ii oktage ásahus gozit.
Det er et særlig behov for koordinering innenfor opplæringsfeltet i sørsamisk område fordi området er såpass spredt, og strekker seg over flere kommuner og fylker, samt over landegrensen.	Ovdamearkan sáhttá namuhit koordinerema oahpposuorggis, earenoamážiid lea dárbu oahpahussuorggi koordineremii lullisámi guovllus, go lea sáhka guovllus mii lea bieđgguid máŋgga suohkanis ja fylkkas, ja riikkaráji badjel.
Vi ser behov for at det etableres dialog og samarbeid mellom kommuner og skolemiljøer, veiledning av kommuner i planlegging av samisk opplæring, veiledning til foreldre om samiskspråklige barnehage – og skoletilbud og økt erfaringsutveksling mellom ulike aktører.	Sámediggi oaidná dárbbu ásahit ovttasbarggu suohkaniid ja skuvlabirrasiid gaska, oaivadeami suohkaniidda lullisámegiel oahpahusa ektui, ja ahte oaivadeami vánhemiidda sámegiel mánáidgárde- ja skuvlafálaldagaid birra, ja eanet vásáhuslonohallama iešguđet aktevrraid gaskka.
Vi ser også behovet for et aktivt og målrettet rekrutteringsarbeid i de ulike språkområdene, og at det igangsettes kompetansehevingstiltak innenfor språkmiljøene.	Mii oaidnit maid dárbbu aktiiva ja ulbmillaš rekruterenbargguide iešguđetge giellaguovlluin, ja ahte giellabirrasiin biddjojuvvojit johtui doaibmabijut gelbbolašvuođaloktemis.
Vi vet også at det er behov for kunnskapsformidling rettet mot skoler og barnehager.	Mii diehtit maid ahte lea dárbu máhttogaskkusteapmái skuvllaid ja mánáidgárddiid várás.
Ved vurdering av opprettelse av språkressurssentre vil det være viktig å se dette i sammenheng med samisk språkområde og nye kommunekategorier.	Go árvvoštallat giellaresursaguovddážiid ásaheami, de lea dehálaš dán geahčadit sámi giellaguovllu ja ođđa suohkankategoriijaid oktavuođas.
Sametingets plenum har i september 2018 behandlet sak om samisk språkområde.	Sámedikki dievasčoahkkin meannudii čakčamánu 2018 ášši sámi giellaguovllu birra.
Det foreslås ulike kommunekategorier ut i fra kommunenes språksituasjon.	Dás evttohuvvojit ođđa suohkankategoriijat suohkaniid gielladili ektui.
Kommunenes nåværende språksituasjon kan føre til at ingen lule- eller sørsamisk kommune blir en samisk språkressurskommune eller språkutviklingskommune.	Suohkaniid dálá gielladilli sáhttá mielddisbuktit dan ahte ii oktage lulli- ja julevsámegiel suohkan sáhte šaddat giellaresursa- dahje giellaovddidansuohkanin.
I utformingen av et nytt samisk språkområde må det vurderes om det likevel skal gis særskilt ansvar til noen av kommunene for lule- og sørsamisk.	Ođđa sámi giellaguovllu hábmemis ferte árvvoštallat galgágo muhtun suohkaniidda addit earenoamáš ovddasvástádusa lulli- ja julevsámegielas.
Det vil være nødvendig å spesielt se på hvordan språkressurssentrene eventuelt kan ivareta behovene til lule- og sørsamisktalende, samt andre samiske språk som pitesamisk, umesamisk og skoltesamisk.	Lea dárbbašlaš earenoamážiid geahčadit mo giellaresursaguovddážat sáhtášedje gozihit lulli- ja julevsámegielagiid, ja eará sámegielaid nugo bihtánsámegiela, ubmisámegiela ja nuortalašgiela.
Samisk språkombud og klagefunksjon	Sámi giellaáittardeaddji ja váidindoaibma
Språkutvalget foreslår at det opprettes et samisk språkombud.	Giellalávdegoddi evttoha ásahit sámi giellaáittardeaddji.
Språkombudets arbeidsområde omfatter alle enkeltindivider og grupper som faller inn under virkeområdet for bestemmelsene i sameloven kapittel 3. Ombudet har til oppgave å påse at rettighetene i sameloven kapittel 3 overholdes.	Giellaáittardeaddji galgá bargat buot áššiiguin mat gusket ovttaskas olbmui ja joavkkuide sámelága kapihttala 3 mearrádusaid doaibmaguovllus. Áittardeaddji bargun lea bearráigeahččat ahte sámelága kapihttala 3 vuoigatvuođat doahttaluvvojit.
Ombudet skal særlig følge med på at lovgivning om retten til opplæring i og på samisk blir fulgt, at samiske pasienter og brukere får benytte det aktuelle samiske språket i kontakt med helsevesenet, at en part eller tiltalt i en sak får benytte samisk som rettsspråk, og at et vitne eller en siktet får avgi sin forklaring på samisk.	Áittardeaddji galgá erenoamážit gozihit ahte láhka vuoigatvuođa birra oahpahussii sámegielas ja sámegillii čuvvojuvvo, ahte sámi buohccit ja geavaheaddjit besset geavahit iežaset sámegiela go lea oktavuohta dearvvašvuođadoaimmahagain, ahte áššebealli dahje áššáskuhttojuvvon olmmoš beassá geavahit sámegiela riektegiellan, ja ahte vihtan dahje áššáskuhttojuvvon olmmoš beassá áššis čilget sámegillii.
Ombudet skal også følge med på at det gis tilstrekkelig informasjon til private om rettighetene som følger av sameloven kapittel 3. Språkombudet kan ta opp saker av eget initiativ, og selv avgjøre om saken gir tilstrekkelig grunn til behandling eller ytterligere undersøkelse.	Áittardeaddji galgá maid gozihit ahte addojuvvojit doarvái dieđut priváhta olbmuide daid vuoigatvuođaid birra mat čuvvot sámelága 3. kapihttalis. Giellaáittardeaddji sáhttá maid ieš mearridit áššiid maid háliida gieđahallat, ja ieš mearridit lea go doarvái ágga gieđahallat ášši dahje iskat ášši vuđoleappot.
Sametinget ønsker et overordnet språkombud for de samiske språkene som skal påse og sikre rettighetene til den samiske befolkningen etter kapittel 3 i sameloven.	Sámedikki háliida bajimus giellaáittardeaddji sámegielaid várás gii galgá gozihit ja sihkkarastit sámi álbmoga vuoigatvuođaid sámelága 3. kapihttala olis.
I tillegg vil det være naturlig at språkombudet har en aktiv rolle i arbeidet for å gi informasjon om rettigheter og plikter, en slik informasjon må rettes både mot den enkelte bruker og mot kommunal og offentlig tjenesteyting.	Dasa lassin livččii lunddolaš ahte giellaáittardeaddjis lea aktiivvalaš rolla diehtojuohkimis vuoigatvuođaid ja geatnegasvuođaid birra. Dakkár diehtojuohkin ferte leat sihke ovttaskas geavaheaddji ja gielddalaš ja almmolaš bálvaleddjiid várás.
Et tilsyn skal påse at lov- og regelverk overholdes.	Giellalávdegoddi gieđahallá maid váidin- ja bearráigeahččandoaimma.
I dag er fylkesmannen tilsynsmyndighet, og denne ordninger foreslås videreført.	Dál lea fylkkamánnis bearráigeahččanváldi, ja dat ortnet evttohuvvo jotkojuvvot.
Fylkesmannens tilsyn skal medvirke til at samiskspråkliges behov og rettigheter blir ivaretatt og at virksomhetene og institusjonene etterlever regelverket.	Fylkkamánni bearráigeahčču galgá váikkuhit dan ahte sámegielagiid dárbbut ja vuoigatvuođat gozihuvvojit, ja ahte doaimmahagat ja ásahusat čuvvot njuolggadusaid.
Sametinget er opptatt av at det ikke bare føres tilsyn med hvorvidt en tjeneste gis eller ikke, men at tilsynet også skal omfatte kvaliteten på tilbudet.	Sámedikki mielas lea deaŧalaš ahte ii bearráigehččojuvvo dušše dat ahte addojuvvo go bálvalus vai ii, muhto ahte bearráigehččui maiddái gullá fálaldaga kvalitehta.
Dette vil særlig gjelde innenfor opplæringssektoren.	Dat guoskkašii erenoamážit oahpahussuorgái.
Det finnes lite dokumentasjon på klager og brudd på samelovens språkregler.	Váidagat ja rihkkumat sámelága giellanjuolggadusaid ektui leat uhccán duođaštuvvon.
I tillegg er klagemuligheten lite kjent, og det kan tenkes at klageadgangen oppleves noe komplisert.	Dasa lassin ii leat váidinvejolašvuohta nu oahpis, ja sáhttá leat nu ahte váidinvejolašvuohta vásihuvvo váttisin.
Sametinget ønsker en oversikt over tilfeller hvor brukere ikke får oppfylt sine rettigheter, hvem dette angår, hvilke typer rettigheter og innenfor hvilke sektorer dette forekommer.	Sámediggi háliida oažžut dieđuid daid dáhpáhusaid birra go geavaheddjiid vuoigatvuođat eai ollašuhttojuvvo, geaidda dat guoská, guđelágan vuoigatvuođaid oktavuođas ja guđe surggiin dat dáhpáhuvvá.
En slik oversikt kan utarbeides gjennom en brukervennlig applikasjon som gjøres kjent i samfunnet, som enkelt gir brukeren mulighet til å oppgi bakgrunn for klage.	Dakkár dieđuid sáhtášii čohkket applikašuvnnain maid lea álki geavahit ja almmuhuvvo servodagas, ja mii geavaheaddjái álkit addá vejolašvuođa muitalit manne váidala.
Gjennom en slik applikasjon vil det kunne være mulig å få god oversikt over; hvilket språkområde klagen kommer, innenfor hvilken sektor og brukers alder.	Dakkár applikašuvnnain beasašii diehtit guđe giellaguovllus váidda boahtá, guđe suorgái dat gullá ja geavaheaddji agi.
En slik klageapplikasjon bør legges under språkombudet.	Dakkár váiddaapplikašuvdna galggašii gullat giellaáittardeaddjái.
Statlige tolke- og oversettingstjenester for de samiske språkene	Stáhtalaš dulkon- ja jorgalanbálvalusat sámegielaid várás
Sametinget ser behov for en forbedring i oversetting og tolketjenester for de samiske språkene.	Sámediggi oaidná ahte lea dárbu buoridit jorgalemiid ja dulkonbálvalusaid sámegielaide.
Vår erfaring er at behovet for tolk i mange sammenhenger ses på som pasienten eller brukerens behov.	Min vásihus lea ahte dulkadárbu ollu oktavuođain gehččojuvvo pasieantta dahje geavaheaddji dárbbu mielde.
Vi understreker imidlertid at behovet for tolking er like mye tjenesteyters behov for å forstå og blir forstått.	Mii deattuhat dattetge ahte dulkondárbu lea seamma ollu bálvalusaddiid dárbu vai áddehallá ja áddejuvvo.
Dette innebærer at staten i mye større grad må ta ansvar for fungerende og tilfredsstillende tolkeordninger innenfor kommunal og offentlig tjenesteyting.	Dat mearkkaša dan ahte stáhta ollu eanet ferte váldit ovddasvástádusa doaibmi ja dohkálaš dulkaortnegiin gieldda ja almmolaš bálvalusaddima siskkobealde.
Det bør etableres en statlig institusjon for oversetting og tolketjenester.	Berre ásahuvvot stáhta ásahus jorgalemiid ja dulkonbálvalusaid várás.
Institusjonen skal ha ansvar for at offentlig informasjon oversettes til de samiske språkene, og bistå ulike sektorer med tilrettelegging for tolking.	Ásahusain galgá leat ovddasvástádus das ahte almmolaš diehtojuohkin jorgaluvvo sámegielaide, ja veahkehit sierra surggiid dulkoma láhčimiin.
Det understrekes at det er den enkelte tjenesteyters ansvar å legge til rette for bruk av tolk, ha tilfredsstillende tolkeutstyr og at	Deattuhit ahte lea ovttaskas bálvalusaddi ovddasvástádus láhčit vejolašvuođa geavahit dulkka, galget leat dohkálaš dulkonrusttegat ja ahte dulkon čađahuvvo dohkálaš vuogi mielde.
Institusjonen skal bistå tolketjenestene i de ulike fagsektorene, være utviklings- og kompetansesenter for skjermtolker, ha koordineringsansvar for oversetting- og tolketjenester til offentlige myndigheter og bistå faginstitusjoner.	Ásahus galgá veahkehit dulkonbálvalusaid sierra fágasurggiin, doaibmat ovddidan- ja gealboguovddážin šearbmadulkkaide, váldit ovddasvástádusa jorgalan- ja dulkonbálvalusaid oktiiordnemis almmolaš eiseválddiid ektui ja veahkehit fágaásahusaid.
Staten bør styrke tilsynet med at rettighetene i henhold til samelovens språkregler oppfylles.	Stáhta berre nannet bearráigeahččama das ahte vuoigatvuođat sámelága giellanjuolggadusain ollašuhttojuvvojit.
Sametinget vil: · I samarbeid med regjeringen, lokale institusjoner og språkmiljø utarbeide utviklingsprogrammer for de samiske språkene · I samarbeid med regjeringen vurdere behovet for opprettelse av språkressurssentre · Arbeide for at det opprettes et samisk språkombud med tilhørende klagefunksjon · Bidra til at det opprettes statlige oversettings- og tolketjenester for nord-, lule- og sørsamisk	Sámediggi áigu: · Ovttas Ráđđehusain, báikkálaš ásahusaiguin ja giellabirrasiiguin ráhkadit ovddidanprográmmaid sámegielaid várás · Ovttas Ráđđehusain árvvoštallat dárbbu ásahit giellaresursaguovddážiid · Bargat dan ala ahte ásahuvvo sámi giellaáittardeaddji oktan váidindoaimmain · Váikkuhit dasa ahte ásahuvvojit stáhtalaš jorgalan- ja dulkonbálvalusat davvi-, julev- ja lullisámegiela várás
Innsatsområde: Kompetanseheving og rekruttering	Áŋgiruššansuorgi: Gealbolokten ja rekrutteren
Mål: Samiske språk og samisk kulturkompetanse innenfor alle samfunnsområder	Mihttomearri: Sámegielat ja sámi kulturmáhttu buot servodatsurggiin
Mangel på språkkompetanse er en stor utfordring på alle samfunnsområder.	Váilevaš giellagelbbolašvuohta lea stuorra hástalus buot servodatsurggiin.
Særlig innenfor opplæringssektoren, helsesektoren, rettsvesen og kirken har dette vært en av de største utfordringene i arbeidet for styrking og utvikling av samiske språk.	Erenoamážit oahpahussuorggis, dearvvašvuođasuorggis, riekteásahusas ja girkus lea dat leamaš okta dain stuorámus hástalusain sámegielaid nannemis ja ovddideamis.
Behovet for samiskspråklig kompetanse er ikke bare stort innenfor den offentlige og kommunale tjenesteytingen, men også innenfor sosiale og kulturelle tilbud i samfunnet.	Sámegiel gelbbolašvuođa dárbu ii leat stuoris dušše almmolaš ja gielddalaš bálvalusain, muhto maiddái sosiálalaš ja kultuvrralaš fálaldagain servodagas.
Media, litteratur og kommunikasjon er områder hvor det kreves samiskspråklig kompetanse for å utvikle samiskspråklige tilbud.	Media, girjjálašvuohta ja gulahallan leat suorggit gos dárbbašuvvo sámegiel gelbbolašvuohta sámegiel fálaldagaid ovddideapmái.
En helhetlig satsning på rekruttering av samiskspråklig personell, og tilbud om opplæring i samisk for studenter og fagpersonell vil være helt nødvendig for å dekke fremtidige behov i samfunnet.	Ollislaš áŋgiruššan sámegielat bargiid rekrutteremiin ja oahppofálaldagain sámegielas studeanttaide ja fágabargiide, lea áibbas dárbbašlaš jus galggaš gokčat servodaga boahttevaš dárbbuid.
En grunn til manglende bruk av samiske språk i forvaltningen er mangelen på samisk fagterminologi og trening i å bruke samiske språk i sitt arbeid.	Okta sivain váilevaš sámegielgeavaheapmái hálddašeamis lea váilevaš sámi fágaterminologiija ja váilevaš hárjáneapmi geavahit sámegiela barggus.
Det innebærer at utdanningsinstitusjoner må ta større ansvar når det gjelder utdanning av samisktalende studenter.	Dat mearkkaša ahte oahppoásahusat fertejit váldit stuorát ovddasvástádusa das mii guoská sámegielat studeanttaid oahpaheapmái.
Studentene må få mulighet til å lære samisk fagterminologi slik at de blir i stand til å bruke samisk i sitt virke etter endt utdanning.	Studeanttat fertejit beassat oahppat sámi fágaterminologiija vai nagodit geavahit sámegiela barggusteaset maŋŋágo leat čađahan oahpu.
Det er nødvendig at samiskspråklige rekrutteres til ulike yrker, for slik å sikre språkkompetanse på de ulike samfunnsområdene.	Sámegielagiid rekrutteren dárbbašuvvo iešguđet fidnuide vai sihkkarastojuvvo giellamáhttu iešguđet servodatsurggiin.
Butenschøn-utvalgets utredning fremhever også viktigheten av å utvikle samisk som forsknings språk og slår fast at forskningsinstitusjoner må kjenne sitt ansvar for å utvikle kurstilbud på samisk på alle nivåer.	Butenschøn-lávdegotti čielggadus deattuha maid man deaŧalaš lea ovddidit sámegiela dutkangiellan ja deattuha ahte dutkanásahusat fertejit dovdat iežaset ovddasvástádusa das ahte ovddidit kursafálaldagaid sámegillii buot dásiin.
Videre er samiskspråklig forskning grunnleggende for å utvikle et samisk fagspråk, og at fagspråket inngår i byggingen av samisk som et fullstendig, og dermed samfunnsbærende språk.	Dasto lea sámegiel dutkan guovddážis sámi fágagiela ovddideamis, ja das ahte fágagiella lea mielde go sámegiella huksejuvvo dievaslaš, ja nu maid servodatguoddi giellan.
Gïelelutnjeme - Giellalåpptim - Giellalokten - Sametingets strategier for samiske språk vil omfatte økt kompetanse i samiske språk og samisk kultur innenfor alle samfunnsområder, rekruttering av ungdom til opplæring i samiske språk, og rekruttering av samiskspråklige til ulike fagutdanninger.	Giellaloktemii - Sámedikki strategiijaplánii sámegielaid várás - gullá gelbbolašvuođa lokten sámegielain ja sámi kultuvrras buot servodatsurggiin, nuoraid rekrutteren sámegieloahpahusaide, ja sámegielagiid rekrutteren iešguđet fágaoahpuide.
Det vil være viktig at det igangsettes rekrutterings -og kompetansehevingstiltak.	Deaŧalaš lea ahte álggahuvvojit rekrutteren- ja gealboloktendoaibmabijut.
Samtidig vil Sametinget vektlegge at også utdanningsinstitusjoner, næringslivet og fagmiljø har et ansvar for å sikre samisk språk- og kulturkompetanse i samfunnet.	Seammás deattuha Sámediggi ahte maiddái oahppoásahusain, ealáhusain ja fágabirrasiin lea ovddasvástádus sihkkarastit sámi giella- ja kulturgelbbolašvuođa servodahkii.
Sametinget vil være pådriver for at det etableres et godt samarbeid mellom ulike aktører hvor formålet er en aktiv rekruttering og en systematisk kompetanseheving i samfunnet.	Sámediggi áigu váikkuhit dasa ahte ásahuvvo buorre ovttasbargu iešguđet aktevrraid gaskka mas mihttomearrin lea aktiivvalaš rekrutteren ja systemáhtalaš gealbolokten servodagas.
Kompetanseheving i kommunal og offentlig forvaltning	Gealbolokten gielddalaš ja almmolaš hálddašeamis
Kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk er gjennom sameloven forpliktet til å gi befolkningen samiskspråklige tjenester innenfor den kommunale forvaltningen.	Sámegiela hálddašanguovllu gielddat leat sámelága vuođul geatnegahttojuvvon addit álbmogii sámegiel bálvalusaid gielddalaš hálddašeamis.
Mangel på menneskelige ressurser og kompetanse i samiske språk og samisk kultur gjør at mange kommuner ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser.	Olmmošlaš resurssaid ja sámegielgelbbolašvuođa váilevašvuođa ja sámi kultuvrra váilevašvuođa geažil ollu gielddat eai nagot ollašuhttit iežaset geatnegasvuođaid.
Det er behov for et kompetanseløft innenfor den kommunale forvaltningen.	Gielddalaš hálddašeamis dárbbašuvvo gealbolokten.
Et kompetanseløft vil bestå av flere ulike satsninger.	Gealboloktemii gullet máŋga iešguđet áŋgiruššama.
Det er behov for økt kompetanse i samiske språk innenfor alle sektorer i den kommunale forvaltningen.	Dárbbašuvvo eanet gelbbolašvuohta sámegielain buot gielddalaš hálddašeami surggiin.
Det er behov for å videreutdanning i samiske språk, og at det igangsettes kompetansehevingstiltak slik at samiskspråklige bruker samisk i den kommunale forvaltningen.	Lea dárbu joatkkaoahpahussii sámegielas, ja ahte álggahuvvojit gealboloktendoaibmabijut vái sámegielagat álggášedje sámegiela geavahit gielddalaš hálddašeamis.
I tillegg vil det være behov for å styrke kunnskapen om samiske forhold og kompetanse i samisk kultur og samfunnsliv.	Dasa lassin ferte nannet máhtu sámi diliid birra ja gelbbolašvuođa sámi kultuvrra ja servodateallima birra.
Sametinget ønsker å sette i gang veiledningsprogrammer for kommunene i samisk språkområde, og vil utarbeide programpakker med ulike kompetanseløft.	Sámediggi háliida álggahit bagadanprográmmaid sámi giellaguovllu gielddaid várás, ja áigu ráhkadit gealboloktenprográmmaid main leat iešguđetlágan gealboloktemat.
Veiledningsprogrammer vil både ha som mål å bistå kommunene i arbeidet med å kompetanseheving i samiske språk og samisk kultur for kommunalt ansatte, og bistå kommunene i arbeidet med språkutviklingstiltak for innbyggerne i kommunene.	Bagadanprográmmaid mihttomearri galggašii leat sihke veahkehit gielddaid loktet gielddabargiid gelbbolašvuođa sámegielas ja sámi kultuvrras ja veahkehit gielddaid ráhkadit giellaovddidandoaibmabijuid gieldda ássiid várás.
Innenfor offentlig forvaltning er mangelen på samisk språk- og kulturkompetanse også en stor utfordring.	Almmolaš hálddašeamis lea sámi giella- ja kulturgelbbolašvuođa váilevašvuohta maiddái stuorra hástalus.
Nasjonale forvaltningsorganer utarbeider styringsdokumenter og fatter vedtak som berører den samiske befolkningen.	Nationála hálddašanorgánat ráhkadit stivrendokumeanttaid ja dahket mearrádusaid mat gusket sámi álbmogii.
For å sikre samisk perspektiv i alle prosesser som omhandler og vedrører den samiske befolkningen vil det være viktig at det offentlige forvaltningsnivået innehar solid kunnskap om samiske samfunnsforhold og samisk språk- og kulturkompetanse.	Sihkkarastin dihtii sámi perspektiivva buot proseassain mat válddahit sámi álbmoga ja gusket sámi álbmogii, lea deaŧalaš ahte almmolaš hálddašandásis lea nana máhttu sámi servodatdiliid birra ja sámi giella- ja kulturgelbbolašvuohta.
Sametinget ser behovet for at alle offentlige forvaltningsinstanser innehar et minimum av kompetanse i samiske språk og samisk kultur.	Sámedikki mielas dárbbašit buot almmolaš hálddašanásahusat uhcimus meari gelbbolašvuođa sámegielain ja sámi kultuvrras.
For å bruke samiske språk innenfor alle forvaltningsnivåer i samfunnet er det behov for utvikling av et godt fagspråk.	Vai sáhttá geavahit sámegielaid buot servodaga hálddašandásiin, lea dárbu ovddidit buori fágagiela.
Dette gjelder særlig innenfor helse og justissektoren.	Dat guoská erenoamážit dearvvašvuođa- ja riektesuorgái.
I arbeidet for å utvikle godt fagspråk er det behov for terminologiutvikling.	Buori fágagiela ovddideapmái dárbbašuvvo terminologiijaovddideapmi.
Det er stor mangel på helsefaglige termer og terminologi innenfor justissektoren i sør- og lulesamisk.	Dearvvašvuođafágalaš tearpmaid ja riektesuorggi terminologiija váilevašvuohta lea stuoris lulli- ja julevsámegielas.
Satsning på terminologiutvikling og utvikling av godt fag- og forvaltningsspråk vil være avgjørende for muligheten til bruk av samiske språk innenfor de ulike samfunnsområdene.	Áŋgiruššan terminologiijaovddidemiin ja buorre fága- ja hálddašangiela ovddideapmi lea guovddážis jus galggašii leat vejolaš sámegielaid geavahit iešguđet servodatsurggiin.
I sametingsmelding om reindrift fra 2016 fremheves reindrifta som en viktig bærer av samiske språk, og viktigheten av at reindriftas fagspråk er i aktiv bruk både i næringa og forvaltninga.	Jagi 2016 mannosaš Sámediggedieđáhusas boazodoalu birra deattuhuvvo boazodoallu deaŧalaš sámegielguoddin ja man deaŧalaš lea ahte boazodoalu fágagiella geavahuvvo árjjalaččat sihke ealáhusas ja hálddašeamis.
Det er særlig viktig at man i forvaltningssammenheng er bevisst på bruk av den samiske terminologien og reindriftas egne begrepsapparat, fremfor å konstruere nytt fagspråk som er ukjent for næringa.	Erenoamáš deaŧalaš lea ahte hálddašanoktavuođas lea dihtomielalašvuohta sámi terminologiija ja boazodoalu iežas doahpagiid geavaheamis, dan sajis go konstrueret ođđa fágagiela mii lea ealáhussii amas.
Sametinget vil: · Utarbeide veiledningsprogrammer for kommuner i samisk språkområde · At alle kommuner i samisk språkområde utarbeider språkplan for å styrke samiske språk og samisk kultur i det kommunale tjenestetilbudet · Bidra til at kommuner tilbyr studiehjemler i arbeidet for å rekruttere samiskspråklig personell · Sette fokus på terminologiutvikling og utvikling av godt fagspråk	Sámediggi háliida: · Ráhkadit bagadanprográmmaid sámi giellaguovllu gielddaide · Ahte buot sámi giellaguovllu gielddat ráhkadit giellaplána nannen dihtii sámegielaid ja sámi kultuvrra gielddalaš bálvalusfálaldagas · Váikkuhit dasa ahte gielddat fállet oahppolobiid rekrutteremis sámegielat bargiid · Čalmmustahttit terminologiijaovddideami ja buori fágagiela ovddideami
Kompetanseheving innenfor helsesektoren	Gealbolokten dearvvašvuođasuorggis
Kunnskap om samiske samfunnsforhold, språk og samisk kultur er nødvendig for å påvirke helsen til den samiske befolkning i positiv retning.	Máhttu sámi servodatdiliid, sámegielaid ja sámi kultuvrra birra lea deaŧalaš sámi álbmoga dearvvašvuođa buorideapmái.
Slik kunnskap er også en forutsetning for god kvalitet på tjenestene, og er nødvendig for ivaretakelse av pasientsikkerheten.	Dakkár máhttu lea maid eaktun buori kvalitehtii bálvalusain, ja dárbbašuvvo buhcciidsihkkarvuođa fuolaheapmái.
Manglende kunnskap om samiske språk og samisk kultur i helse- og omsorgstjenestene reduserer også samiske pasienters tilgjengelighet til tilbudene.	Váilevaš máhttu sámegielaid ja sámi kultuvrra birra dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusain uhcida maiddái sámi buhcciid vejolašvuođa fidnet daid bálvalusaid.
Den samiske befolkningen opplever et større kommunikasjonsproblem i møte med helse og - sosialtjenesten enn majoritetsbefolkningen.	Sámeálbmot vásiha stuorát gulahallanváttisvuođaid dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusain go dan maid eanetlohkoálbmot dahká.
For at samer skal få en likeverdig helse- og sosialtjeneste må tjenesten ha kunnskap om og kompetanse i samiske språk og samisk kultur på alle nivåer.	Vai sápmelaččat oččošedje dásseárvosaš dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid, de ferte bálvalusas leat máhttu ja gelbbolašvuohta sámegielaid ja sámi kultuvrra birra buot dásiin.
Kvaliteten på tilbudene kan ikke være avhengig av enkeltpersoners spesialkompetanse eller interesse for samiske språk og samisk kultur, og den enkelte samiske tjenestemottaker skal heller ikke selv måtte definere sine behov for tilrettelagte helse -og sosialtjeneste	Bálvalusaid kvalitehta ii sáhte leat ovttaskas olbmuid earenoamášgelbbolašvuođa duohken dahje beroštumi duohken sámegielaide ja sámi kultuvrii, ja sámi bálvalusvuostáiváldi ii galgga ieš dárbbašit defineret makkár dárbbut sus leat heivehuvvon dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaide.
Vi benytter oss av offentlige helsetilbud allerede før vi blir født, og gjennom hele livet.	Mii geavahit almmolaš dearvvašvuođabálvalusa juo ovdalgo mii riegádit, ja olles eallima.
Det er viktig for pasientsikkerheten at kvaliteten på tilbudet er godt og at pasient og behandler forstår hverandre.	Buhcciidsihkkarvuhtii lea deaŧalaš ahte fálaldaga kvalitehta lea buorre ja ahte buohcci ja divššár gulahallaba.
Samisk språk- og kulturkompetanse er sentralt for tjenestetilbudet for den samiske befolkningen.	Sámi giella- ja kulturgelbbolašvuohta lea hui deaŧalaš bálvalusfálaldagas sámi álbmogii.
En slik kompetanse må bli en del av utdanningene innenfor helse og omsorgstjenesten.	Dakkár gelbbolašvuohta ferte šaddat oassin dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusa oahpuin.
Det vil også være viktig at det foretas et kompetanseløft blant helsepersonell i ulike pleie og omsorgsyrker.	Deaŧalaš lea maid ahte iešguđet dikšo- ja fuolahusfidnuid dearvvašvuođabargiid gelbbolašvuohta loktejuvvo.
Videre vil det være nødvendig at det utvikles godt fagspråk, og at dette gjøres tilgjengelig for alle innenfor sektoren.	Dasto lea dárbu ovddidit buori fágagiela ja ahte dat dahkkojuvvo olámuddui buohkaide suorggis.
Tilbud om en samisk sykepleierutdanning vil bidra til å dekke mangelen på samiskspråklige sykepleiere i helse Norge.	Sámi buohccidivššároahpu fálaldat veahkehivččii gokčat sámegielat buohccedivššáriid váilevašvuođa dearvvašvuođasuorggis Norggas.
Et slikt utdanningstilbud bør komme på plass så raskt som mulig.	Dakkár oahppofálaldat berrešii ollašuhttojuvvot nu fargga go vejolaš.
I tillegg er det viktig at samisk språk- og kulturkompetanse blir en del av helsesykepleier- og jordmor spesialiseringen.	Dasa lassin lea deaŧalaš ahte giella- ja kulturgelbbolašvuohta šaddá oassin dearvvašvuođadivššáriid ja jortamovrraid spesialiseremis.
Rekruttering til legestudiet, særlig rekruttering av sør –og lulesamiskspråklige studenter vil ha stor betydning for likeverdige helsetjenester.	Rekrutteren doavtterohppui, erenoamážit lulli- ja julevsámegielat studeanttaid rekrutteremis lea stuorra mearkkašupmi dasa ahte fidnet dásseárvosaš dearvvašvuođabálvalusaid.
Dagens kvoteordning ved enkelte legeutdanninger er ikke tilstrekkelig for å utdanne nok samiskspråklige leger.	Dálá earreortnet muhtun doavtteroahpuide ii leat doarvái dasa ahte oahpahit doarvái sámegielat doaktáriid.
Sametinget vil: · Bidra til at helse- og sosialfaglig personell på alle nivå har samisk språk- og kulturkompetanse · Bidra til at det etableres en samisk sykepleieutdanning · Bevisstgjøre barneombudet om behovet for at de innehar samiskspråklig kompetanse · Være en pådriver for utvidelse av de nasjonale teamene ved SANKS, slik at det blir større fagteam ved hvert kontor i lule -og sørsamisk område · Være pådriver for at det tilbys konsultasjoner med samisktalende leger over telematikk.	· Váikkuhit dasa ahte dearvvašvuođa- ja sosiálafágalaš bargiin buot dásiin lea sámi giella- ja kulturgelbbolašvuohta · Váikkuhit dasa ahte ásahuvvo sámi buohccedivššároahppu · Mánáidáittardeaddji dahkat dihtomielalažžan das ahte sis dárbbašuvvo sámegielgelbbolašvuohta · Váikkuhit dasa ahte SÁNAG viiddiduvvo · Váikkuhit dasa ahte fállojuvvojit konsultašuvnnat sámegielat doaktáriiguin telematihka bokte.
Denne ordningen bør vurderes brukt i helsestasjoner når kartlegging av barn skal gjennomføres · Ta initiativ til at det utvikles et elektronisk læringsprogram for helsetjenesten med fokus på samisk kulturforståelse · Ta initiativ til at det etableres en veiledningsordning for fastleger med samiske pasienter · At tolkeprosjektet ved Finnmarkssykehuset videreutvikles slik at alle offentlige organer i helse- og omsorgssektoren på norsk side av Sápmi kan benytte tjenesten på både sør, lule- og nordsamisk · Bidra til at samisk tolkeutdanning forbedres · Ha en formell rolle i oppnevningen av representanter til styrer og utvalg i helse- og omsorgsektoren · Sikre at samiske barns rett til kulturell- og språklig oppfølging sikres under omsorg av barnevernet, eksempelvis gjennom plassering i samisk fosterhjem.	Dán ortnega berre árvvoštallat geavahit dearvvašvuođastašuvnnain go mánáid kárten galgá čađahuvvot · Vuolggahit barggu ovddidit elektrovnnalaš oahppanprográmma dearvvašvuođabálvalusa várás mas sámi kulturáddejupmi deattuhuvvo · Vuolggahit barggu ásahit bagadusortnega fástadoaktáriid várás geain leat sámi buohccit · Ahte Finnmárkku buohcciviessu ovddiduvvo viidáseappot nu ahte buot almmolaš orgánat dearvvašvuođa- ja fuolahussuorggis Norggas sáhttet geavahit bálvalusa sihke lulli-, julev- ja davvisámegillii · Váikkuhit dasa ahte sámi dulkaoahppu buoriduvvo · Ahte lea formálalaš rolla ovddasteddjiid nammadeamis dearvvašvuođa- ja fuolahussuorggi stivrraide ja lávdegottiide · Sihkkarastit ahte sámi mánáid vuoigatvuohta kultuvrralaš ja gielalaš čuovvuleapmái sihkkarastojuvvo, go leat mánáidsuodjalusa divššus, ovdamearkka dihtii go leat biddjojuvvon sámi biebmoruktui.
· Påpeke viktigheten av kontinuerlig informasjon til brukere om rettighetene i språkloven og hvordan de fungerer i praksis	· Čujuhit man deaŧalaš lea oktilaččat juohkit dieđuid geavaheddjiide vuoigatvuođaid birra sámelága giellanjuolggadusain ja movt dat doaibmá geavahusas.
Kompetanseheving innenfor opplæring	Gealbolokten oahpahusas
Barnehage	Mánáidgárdi
Utvikling av kvalitet i de samiske barnehagene er avhengig av at de ansatte får mulighet til å heve sin kompetanse individuelt og i et faglig fellesskap.	Sámi mánáidgárddiid kvalitehta ovddideapmi lea dan duohken ahte bargi sihke beassá loktet iežas gelbbolašvuođa ja gelbbolašvuođa fágalaš searvevuođas.
En utfordring er å heve kompetansen i barnehagesektoren som er tilpasset sektorens behov.	Hástalussan lea loktet gelbbolašvuođa mánáidgárdesuorggis nu ahte dat lea heivehuvvon suorggi dárbbuide.
Sametinget ønsker å bidra til at barnehageeiere og ledelse iverksetter kollektive utviklings- og endringsprosesser.	Sámediggi háliida váikkuhit dasa ahte mánáidgárdeeaiggádat ja jođihangoddi álggahit kollektiivvalaš ovddidan- ja rievdadanproseassaid.
Dette nevnes i den nasjonale strategien «Kompetanse for fremtidens barnehage» (2018-2022).	Dat namuhuvvo nationála strategiijas boahttevaš mánáidgárddiid gelbbolašvuođa várás «Kompetanse for fremtidens barnehage» (2018-2022).
Strategien sier videre at arbeid med satsingsområdene må ses i sammenheng med pågående nasjonale satsinger.	Strategiija dadjá viidáseappot ahte barggu áŋgiruššansurggiiguin ferte árvvoštallat dálá nationála áŋgiruššamiid oktavuođas.
Strategien nevner også at for å kunne ivareta det samiske innholdet i rammeplanen i samiske barnehager og samiske avdelinger, må barnehagen ha nødvendig kompetanse i samiske språk og kultur.	Strategiija namuha maid ahte jus galggaš sámi sisdoalu bastit gozihit sámi mánáidgárddiin ja sámi ossodagaid, de ferte mánáidgárddis leat dat gelbbolašvuohta sámegielain ja sámi kultuvrras mii dárbbašuvvo.
Sametinget sammen med barnehagemyndighetene følger opp den nasjonale kompetansestrategien i en implementeringsprosess for samiske barnehager.	Sámediggi ovttas mánáidgárdeeiseválddiiguin čuovvula nationála gealbostrategiija implementerenproseassas sámi mánáidgárddiid várás.
Kompetanse nevnes også i Rammeplan for barnehagen-innhold og oppgaver (2017), og det er tydeligere krav til hva som forventes av samiske barnehager, samiske avdelinger og andre barnehager med samiske barn.	Gelbbolašvuohta namuhuvvo maiddái mánáidgárddi rámmaplánas - sisdoalu ja bargguid birra (2017), ja das leat čielga gáibádusat dasa mii vurdojuvvo sámi mánáidgárddiin, sámi ossodagain ja eará mánáidgárddiin main leat sámi mánát.
Rammeplanen nevner samiske språk og samisk kultur eksplisitt og er gjennomgående i rammeplanen.	Rámmaplánat namuhit erenoamážit sámegielaid ja sámi kultuvrra ja dat guoská olles rámmaplánii.
Dette betyr at alle berørte parter og aktører i den samiske barnehagesektoren må ha avklarte ansvarsforhold og et samarbeid må til om kompetanseutvikling, både nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.	Dat mearkkaša ahte sámi mánáidgárdesuorggi buot guoskevaš bealit ja aktevrraid ovddasvástádus ferte leat čielggaduvvon, ja ovttasbargu dárbbašuvvo gealboloktema oktavuođas, sihke nationála, regionála ja báikkálaš dásis.
Sametinget mener at det er en selvfølge og må være et krav at ansatte i samiske barnehager er samiskspråklige og har kunnskap og kompetanse i samisk tradisjonskunnskap.	Sámedikki mielas lea lunddolaš ja ferte leat gáibádussan ahte sámi mánáidgárddiid bargit leat sámegielagat ja ahte sis lea máhttu ja gelbbolašvuohta sámi árbedieđus.
Barnehageeier må gi de ansatte mulighet til å tilegne seg kunnskap og kompetanse i samiske språk, og det er viktig å ha gode kunnskaper om de ulike tradisjonelle aktivitetene.	Mánáidgárdeeaiggádat fertejit addit bargiide vejolašvuođa háhkat máhtu ja gelbbolašvuođa sámegielain, ja buorre máhttu iešguđet árbevirolaš doaimmaid birra lea deaŧalaš.
For å øke kvaliteten i samiske barnehager har Sametinget satt i gang prosjektet "Sámi mánát ođđa searvelanjain".	Lokten dihtii sámi mánáidgárddiid kvalitehta, lea Sámediggi álggahan prošeavtta "Sámi mánát ođđa searvelanjain".
Prosjektets hovedmål er at samisk filosofi skal danne grunnlaget for innholdet i samiske barnehager der samiske verdier, naturfilosofi, språk, kultur, ledelse og tradisjonskunnskap er bærende elementer i det pedagogiske arbeidet.	Prošeavtta váldomihttomearrin lea ahte sámi filosofiija galgá leat vuođđun sámi mánáidgárddiid sisdollui mas sámi árvvut, luonddufilosofiija, giella, kultuvra, jođiheapmi ja árbediehtu leat geađgejuolgin pedagogalaš barggus.
Sametinget vil at det i fremtidens samiske barnehager skal satses på å ta i bruk sterke språkmodeller tilpasset den enkelte barnehagens lokale behov og språknivå.	Sámediggi háliida ahte boahtteáiggi sámi mánáidgárddiin galgá áŋgiruššan biddjojuvvot dasa ahte váldit atnui nana giellamodeallaid mat leat heivehuvvon iešguđet mánáidgárddi báikkálaš dárbbuide ja gielladássái.
Et av de viktigste satsingsområdene i prosjektet er samisk språkarbeid, dette skal følges opp ved å iverksette implementeringsarbeid av sterke språkmodeller i barnehager.	Okta deaŧaleamos áŋgiruššansurggiin prošeavttas lea sámi giellabargu, ja dat galgá čuovvuluvvot dainna lágiin ahte geavahišgoahtit nana giellamodeallaid mánáidgárddiin.
Grunnopplæring	Vuođđooahpahus
Mangelen på utdannede lærere med kompetanse i samiske språk, og om samisk kultur og samfunnsliv, fører til at elever i grunnopplæringen ikke alltid får det tilbudet de har rett til.	Go váilot oahppan oahpaheaddjit geain lea gelbbolašvuohta sámegielain, sámi kultuvrras ja sámi servodateallima birra, de dat dagaha ahte vuođđooahpahusa oahppit eai álo oaččo dan fálaldaga masa sis lea vuoigatvuohta.
Denne mangelen har også konsekvenser for kvaliteten i opplæringstilbudet.	Dát váilevašvuođat váikkuhit maiddái oahpahusfálaldaga kvalitehta.
Mulighetene for og kvaliteten på undervisning i samiske språk i grunnopplæring skaper grunnlaget for det framtidige akademia i samiske språk.	Vejolašvuođat oažžut oahpahusa sámegielain vuođđoskuvllas ja dan oahpahusa kvalitehta bidjá vuođu boahtteáiggi akademiijai sámegielain.
Mye står på spill for samisk språkutvikling og det samiske samfunnet generelt dersom samisk barnehage- og grunnopplæringstilbud ikke er av tilfredsstillende kvalitet.	Ollu sáhttá dagahit sámi giellaovddideami ja sámi servodaga ovdii oppalaččat jus sámi mánáidgárde- ja vuođđooahpahusfálaldagas ii leat dohkálaš kvalitehta.
Det er utfordrende at det er stor mangel på samiskspråklige lærere, spesielt innen lule- og sørsamisk område.	Lea hástalus go váilot nu ollu sámegielat oahpaheaddjit, erenoamážit julev- ja lullisámi guovlluin.
Sametinget ser at det er behov for særskilte kompetansehevingsstrategier for lærere i samiske skoler og samisklærere, bl.a. i skrive- og leseopplæring på samisk, tospråklighetspedagogikk, bruk av sterke opplæringsmodeller og metoder som gir vellykket språkopplæring.	Sámediggi oaidná ahte dárbbašuvvojit erenoamáš gealboloktenstrategiijat oahpaheddjiide sámi skuvllain ja sámegieloahpaheddjiide, earret eará sámegiel čállin- ja lohkanoahpus ektui, guovttegielalašvuođapedagogihkas, nana oahpahusmodeallaid geavaheamis ja vugiin mat dahket ahte giellaoahpahus lihkostuvvá.
Det er behov for kompetanseheving i samisk duodji, flerkulturell forståelse og urfolkspedagogikk.	Sámi duojis, máŋggakultuvrralaš áddejumis ja álgoálbmotpedagogihkas dárbbašuvvo gealbolokten.
Videre er det behov for økt kompetanse om hvordan samiske språk, samisk kultur og tradisjonell kunnskap kan transformeres til skolen, herunder integrering av samiske språk og samisk tradisjonell kunnskap i naturfag, samfunnsfag, matematikk og i andre fag og bruk av språkbærere i opplæringen.	Dasto dárbbašuvvo eanet gelbbolašvuohta das mo sámegielat, sámi kultuvra ja árbediehtu sáhttá gaskkustuvvot skuvlii, ja mo integrere sámegielaid, sámi kultuvrra ja sámi árbedieđu luonddufágii, servodatfágii, matematihkkii ja eará fágaide ja mo giellaguddiid geavaha oahpahusas.
Sametinget vil: · Bidra til at lærere i barnehage og grunnopplæring har samisk språk- og kulturkompetanse · Bidra til videreutdanning av samisklærere · Styrke læremiddelproduksjon og ta initiativ til opprettelse av nordisk læremiddelsamarbeid · Samle og utarbeide materiell om sterke opplæringsmodeller og arrangere seminar for lærere i samisk språkområde om bruk av sterke opplæringsmodeller · I samarbeid med aktuelle aktører utarbeide metodekurs for språkbærere · Bidra til at det satses på gode teknologiske løsninger for fjernundervisning · Bidra til at bruk av teknologiske løsninger bør inngå i lærerutdanningen · At kommuner må utarbeide et system for å avdekke etterspørsel etter samiske barnehagetilbud, og utarbeider tilbud i tråd med etterspørsel	· Váikkuhit dasa ahte mánáidgárddiid ja vuođđooahpahusa oahpaheddjiin lea sámi giella- ja kulturgelbbolašvuohta · Váikkuhit dasa ahte sámegieloahpaheaddjit ožžot joatkkaoahpu · Nannet oahpponeavvobuvttadeami ja vuolggahit barggu ásahit davviriikkalaš oahpponeavvoovttasbargu · Čohkket ja ráhkadit ávdnasiid nana oahpahusmodeallaid birra ja lágidit semináraid sámi giellaguovllu oahpaheddjiid várás nana oahpahusmodeallaid geavaheami birra · Ovttas guoskevaš aktevrraiguin ráhkadit metodakurssaid giellaguddiid várás · Váikkuhit dasa ahte biddjojuvvojit searat buriid teknologalaš čovdosiidda gáiddusoahpahusas · Váikkuhit dasa ahte teknologalaš čovdosiid geavaheapmi gulašii oahpaheaddjiohppui · Ahte gielddat ráhkadit vuogádaga čájeha jearahit go olbmot sámi mánáidgárdefálaldaga, ja ráhkadit fálaldagaid dan jearaheami vuođul
Kompetanseheving innenfor justissektoren	Gealbolokten juridihkkasuorggis
Kunnskap om samiske språk, kultur og samfunnsforhold i justissektoren er nødvendig for samers rettsikkerhet.	Sápmelaččaid sihkkarvuhtii lea máhttu sámi gielaid, kultuvrra ja servodatdiliid birra juridihkkasuorggis dárbbašlaš.
Det er stor mangel på samiskspråklig politi i de fleste kommuner, det finnes få jurister og dommere med samisk språk- og kulturkompetanse, og det er svært begrenset mulighet til bruk av samiske språk i kriminalomsorgen.	Eanaš gielddain váilot sámegielat politiijat, leat uhccán juristtat ja duopmárat geain lea sámi giella- ja kulturgelbbolašvuohta, ja hui uhccán vejolašvuohta geavahit sámegiela kriminálafuolahusas.
Det vil derfor være et stort behov for rekruttering av fagpersonell med samisk språk- og kulturkompetanse til justissektoren.	Danne lea stuorra dárbu rekrutteret fágaolbmuid geain lea sámi giella- ja kulturgelbbolašvuohta juridihkkasuorgái.
Det bør gjøres en større innsats for å rekruttere til politihøgskolen og til jusstudier, og det bør vurderes innføring av samiske kvoter og stipendordninger.	Galggašii bidjat eanet searaid rekrutteremii politiijaallaskuvlii ja juridihkkaohppui, ja galggašii árvvoštallat ásahit sámi eriid ja stipeandaortnegiid.
Samtidig vil det være viktig at utdanningsinstitusjonene innlemmer den samiske dimensjonen i utdanningene.	Seammás lea deaŧalaš ahte oahppoásahusat váldet sámi dimenšuvnna ohppui mielde.
Det vil også være viktig å styrke språk- og kulturkompetansen i både nødmeldetjenesten, meldingsmottaket for hendelser og nye saker, og innenfor kriminalomsorgen.	Lea maid deaŧalaš nannet giella- ja kulturgelbbolašvuođa sihke heahtedieđihanbálvalusas, dáhpáhusaid ja ođđa áššiid dieđihanvuostáiváldimis ja kriminálafuolahusas.
Behovet for tolk innenfor justissektoren er stort, både ved politiavhør og særlig i møte med domstolene.	Dulkadárbu juridihkkasuorggis lea stuoris, sihke politiijadutkamiid oktavuođas ja erenoamážit duopmostuoluid deaivamis.
Samisktalende opplever møte med domstolene som lite tilfredsstillende.	Sámegielagiidda lea deaivvadeapmi duopmostuoluiguin uhccán duhtadahtti.
Det er både mangel på mulighet til bruk av samiske språk, og manglende tilrettelegging for bruk av tolk.	Doppe váilo sihke vejolašvuohta geavahit sámegielaid, ja ii leat láhččojuvvon dulkka geavaheapmái.
Brukere opplever at de under avhør, eller i rettsaker ikke får tilbud om simultantolking, og derfor må avgi forklaring bruddvis.	Geavaheaddjit vásihit ahte sii dutkama vuolde, dahje dikkis eai oaččo simultánadulkonfálaldaga, ja danne fertejit ain botket čilgema.
Dette vanskeliggjør en sammenhengende forklaring, og fører til en svært vanskelig situasjon for alle parter.	Šaddá váttis čilgehusa oktii čatnat, ja dat dagaha buohkaide hui váttis dili.
Dette er ikke tilfredsstillende, og kan være en fare for den enkeltes rettsikkerhet.	Dat ii leat dohkálaš, ja dat sáhttá gártat áittan ovttaskas olbmo riektesihkkarvuhtii.
Standardfraser i domstolene, slik som avgivelse av forsikring om sannferdig vitnesbyrd, bør oversettes til de samiske språkene og gjøres kjent i alle domstoler.	Standárdafrásat duopmostuoluin, ovdamearkka dihtii duođašteapmi ahte vihtančilgehus lea vuoiggalaš, berre jorgaluvvot sámegielaide ja almmuhuvvot buot duopmostuoluin.
Standard fraser brukt i politiet bør også oversettes og gjøres kjent i alle politidistrikt.	Standárdafrásat maid politiijat geavahit, galggašedje maid jorgaluvvot ja almmuhuvvot buot politiijaguovlluin.
Sametinget vil: · Ta initiativ til samisk kvote ved politihøgskolen · Oppfordre til at det opprettes et samarbeid mellom Sámi allaskuvla, Politihøgskolen og Kriminalomsorgens utdanningssenter for å innlemme den samiske dimensjonen som en del av disse utdanningene · Ta initiativ til et systematisk arbeid for å øke rekrutteringen av medarbeidere til domstolene, med særlig vekt på sør- og lulesamisk språkkompetanse · Styrke språk -og kulturkompetansen hos ansatte i nødmeldetjenesten og i meldingsmottaket for hendelser og nye saker · Bidra til rekruttering av samiskspråklig kompetanse innenfor kriminalomsorgen	· Váikkuhit dasa ahte ásahuvvo sámi earri politiijaallaskuvlii · Ávžžuhit ahte ásahuvvo ovttasbargu Sámi allaskuvlla, politiijaallaskuvlla ja kriminálafuolahusa oahppoguovddáža (Kriminalomsorgens utdanningssenter) gaskka vai sámi dimenšuvdna váldojuvvo mielde dáid oahpuide · Vuolggahit barggu systemáhtalaččat rekrutteret mielbargiid duopmostuoluide, deattuhettiin erenoamážit lulli- ja julevsámi giellagelbbolašvuođa · Nannet heahtedieđihanbálvalusa bargiid giella- ja kulturgelbbolašvuođa ja daid bargiid gelbbolašvuođa geat barget dáhpáhusaid ja ođđa áššiid dieđihanvuostáiváldimis · Váikkuhit sámegielat gelbbolašvuođa rekrutteremii kriminálafuolahussii
Kunnskap og forskning	Máhttu ja dutkan
Det savnes forskning som kan være grunnlag for Sametingets og regjeringens språkpolitikk.	Dakkár dutkan mii sáhtášii leat vuođđun Sámedikki ja Ráđđehusa giellapolitihkkii váilu.
Samfunnsforskning med språk i sentrum og språksosiologisk forskning kan være viktig for å vite hvilke tiltak som er hensiktsmessige i språkbevaringen.	Servodatdutkan mas giella lea guovddážis ja giellasosiologalaš dutkan sáhtášii leat deaŧalaš go dárbbaša diehtit guđe doaibmabijut leat ávkkálaččat giellagáhttemis.
Det er også forsket lite på hvordan språket har forandret seg.	Lea maid uhccán dutkojuvvon dat mo giella lea rievdan.
Det statistiske materialet som er grunnlaget for samiske språkinitiativ begynner å bli foreldet, det er i dag usikkert hvor mange som snakker samisk hvis man ser på befolkningen i sin helhet og ikke bare på skolepliktig alder.	Statistihkkaávdnasat mat leat vuođđun sámi giellaálgagiidda leat boarásmuvvamin, ja dál eat dieđe gallis olles álbmogis hállet sámegiela, ii dušše sis geat leat skuvlaagis.
Det savnes både kvantitativ og kvalitativ forskning innen samisk språkbeherskelse.	Váilu sihke kvantitatiiva ja kvalitatiiva dutkan sámi giellahálddašeamis.
Den kvalitative forskningen er utfordrende, men nødvendig for å identifisere hvilket nivå samiske språkbrukere behersker.	Kvalitatiiva dutkan lea hástaleaddji, muhto dárbbašlaš go galgá identifiseret sámi giellageavaheddjiid sámegielmáhtu.
I sum vil denne forskningen kunne bidra til å gjøre tiltakene for samiske språk mer effektive.	Oppalohkái sáhtášii dát dutkan leat mielde beavttálmahttimin doaibmabijuid sámegielaid várás.
Innen samisk litteratur og det verbale språket er det også behov for forskning.	Maiddái sámi girjjálašvuođas ja hállangielas dárbbašuvvo dutkan.
Kvaliteten innenfor barnehage- og opplæringssektoren er avhengig av kunnskapsutvikling innenfor feltet.	Mánáidgárde- ja oahpahussuorggi kvalitehta lea suorggi máhttoovddideami duohken.
I evalueringsrapporten fra 2012 om Kunnskapsløftet 2006 Samisk, fremkommer det at ca. 80 % av elevene innenfor forvaltningsområdet for nordsamisk språk finner det enklest å lese norsk tekst, og at bare 18 % oppgir at de skriver samisk bedre enn norsk.	Evaluerenraporttas 2006:s Máhttolokten Sámi birra boahtá ovdan ahte sullii 80 % davvisámegiela hálddašanguovllu ohppiid mielas lea álkimus lohkat dárogielteavstta, ja ahte dušše 18 % almmuhit ahte sii čállet sámegillii buorebut go dárogillii.
Dette viser at det er behov for forskning på kvaliteten i språkopplæringen, og på metodikken og didaktikken innen høyere utdanning.	Dat čájeha ahte dárbbašuvvo dutkan giellaoahpaheami kvalitehtas, ja alit oahpu metodihkas ja didaktihkas.
Det er også behov for barnehage- og skoleforskning som kan gi kunnskap om hvilke tiltak som bør igangsettes for å heve kvaliteten på opplæringen i samiske språk, inkludert fjernundervisning og voksenopplæring.	Maiddái dárbbašuvvo dakkár mánáidgárde- ja skuvladutkan mii sáhttá addit máhtu dan birra guđe doaibmabijuid galggašii álggahit lokten dihtti sámegieloahpahusa kvalitehta, ja maid gáiddusoahpahusa ja rávesolbmuidoahpahusa.
Det å ha en velfungerende oppvekst- og utdanningssektor er en sentral del av det samiske velferdssamfunnet og viktig i utvikling av samfunns- og arbeidsliv.	Buresdoaibmi bajásšaddan- ja oahpahussuorgi lea hui deaŧalaš oassi sámi čálgoservodagas ja deaŧalaš servodat- ja bargoeallima ovddideapmái.
Mange og gode samiske barnehagetilbud er vesentlig for styrking av samiske språk og samisk identitet.	Ollu ja buorit sámi mánáidgárdefálaldagat leat deaŧalaččat sámegielaid ja sámi identitehta nannemii.
Også kvalitativt godt samisk tilbud i grunnopplæringen er med på å forme den enkelte positivt og legger føringer for barn og ungdoms valg av høyere utdanning og yrkesvalg.	Maiddái kvalitatiivvalaš buori sámi fálaldagat vuođđooahpahusas leat mielde hábmemin ovttaskas olbmo positiivvalaččat ja láidesta mánáid ja nuoraid go galget válljet alit oahpu ja fidnu.
I den forbindelse vil forskningsbasert kunnskap innenfor flere områder være med på å styrke kvaliteten i samisk oppvekst- og utdanningssektor i tiden fremover	Dan oktavuođas lea dutkanvuđot máhttu máŋgga suorggis mielde nannemin sámi bajásšaddan- ja oahpahussuorggi kvalitehta boahtteáiggis. Sámediggi áigu:
Sametinget vil: · Bidra til at det forskes på områder som har betydning for politiske beslutninger i arbeidet for å styrke samiske språk – sosiolingvistisk forskning · Bidra til økt forskningsaktivitet innen samisk oppvekst- og utdanningssektor · Arbeide for at det gjennomføres konsultasjoner med Norges forskningsråd om skoleforskningsprogrammer · Bidra til økt forskningsaktivitet innen helse- og sosialsektoren, herunder forskning på tjenestetilbudet til den samiske befolkningen	· Váikkuhit dasa ahte dutkojuvvo dakkár surggiin main lea mearkkašupmi politihkalaš mearrádusaide sámegielaid nannemis – sosiolingvisttalaš dutkan · Váikkuhit dasa ahte dutkandoaimmat lassánit sámi bajásšaddan- ja oahpahussuorggis · Bargat dan ala ahte čađahuvvojit konsultašuvnnat Norgga dutkanráđiin skuvladutkanprográmmaid birra · Váikkuhit dasa ahte dutkandoaimmat lassánit dearvvašvuođa- ja sosiálasuorggis, ja maid dutkan bálvalusfálaldagain sámi álbmogii
Rekruttering til opplæring i samiske språk - helhetlig opplæringstilbud	Rekrutteren sámegielohppui - ollislaš oahppofálaldat
Sametinget vil sikre at de som faktisk velger samisk, skal være aktive brukere av språket.	Sámediggi áigu sihkkarastit ahte sii geat duođaid válljejit sámegiela, galget leat árjjalaš giellageavaheaddjit.
Det må derfor legges opp til et helhetlig opplæringsløp i samiske språk.	Danne ferte sámegielaide láhččit ollislaš oahpahusmannolaga.
Et helhetlig opplæringstilbud i samiske språk vil kunne bidra til at det bygges opp samiske kompetansemiljøer flere steder, og dermed vil man kunne utnytte de faglige ressursene bedre enn i dag.	Ollislaš oahpahusfálaldat sámegielain sáhtášii leat mielde ovddideamen sámi gealbobirrasiid eanet báikkiin, ja nu sáhtášii buoret ávkki oažžut fágalaš resurssain go dál.
I dag er det kun et studiested for høyere utdanning som gir undervisning på samisk, om man ikke har valgt å studere samiske språk- eller litteraturstudier.	Dál lea dušše okta oahppobáiki alit oahpu várás mii fállá oahpahusa sámegillii, jus ii leat válljen lohkat sámegielaid dahje sámi girjjálašvuođa.
Sametinget ser behovet for å opprette en egen mentorordning knyttet til opplæring i samiske språk.	Sámedikki mielas lea dárbu ásahit sierra mentorprográmma mii lea čadnojuvvon sámegieloahpahussii.
Alle som starter på et opplæringsløp i samisk, uansett nivå, skal tildeles en mentor.	Buohkat geat álget oahpahusmannolahkii sámegielas, beroškeahttá dásis, galget oažžut mentora.
Formålet med mentorordningen er å gi støtte utenfor undervisningsrommet i form av uformelle samtaler, grammatisk hjelp, og en plass å henvende seg til med språklige spørsmål.	Mentorortnega ulbmil lea addit doarjaga oahpahuslanja olggobealde eahpeformálalaš ságastallamiiguin, grammatihkkavehkiin, ja dakkár sajiin gos beassá divvut gielalaš gažaldagaid.
Mentorprogrammet skal være en trygg arena å øve på å snakke og skrive samisk.	Mentorprográmma galgá leat oadjebas arena sámegiela hállan- ja čállinhárjehallamii.
For at samisk skal fortsette å være i aktivt bruk, er vi avhengig av at flere voksne velger å lære seg samisk.	Vai sámegiella ain galggašii aktiivvalaččat geavahuvvot, de lea dárbu ahte eanet rávesolbmot válljejit sámegiela oahppat.
Begynneropplæring i samisk for voksne er nødvendig og viktig for utviklingen av samiske språk.	Álgokursa sámegielas rávesolbmuid várás dárbbašuvvo ja lea deaŧalaš sámegielaid ovddideapmái.
For at voksne som har vokst opp uten samisk språk skal kunne ta del i videreføringen av samisk språk, må de selv kunne språket.	Vai rávesolbmot geat leat bajásšaddan sámegiela haga beasašedje searvat sámegiela seailluheapmái, de fertešedje ieža máhttit giela.
Det er et stort behov for begynneropplæring for voksne i samiske språk.	Álgoohppui sámegielas rávesolbmuid várás lea stuorra dárbu.
Samisk språkundersøkelsen fra 2012 viser at folk ønsker opplæring i eget lokalmiljø, at dette bør suppleres med snakkegrupper eller arenaer for bruk av samisk.	Jagi 2012 sámi giellaiskkadeapmi čájeha ahte olbmot háliidit oahpahusa iežaset báikkálaš birrasis, ja ahte lassin galggašedje leat háleštanjoavkkut dahje arenat sámegiela geavaheami várás.
På den måten vil man kunne fylle spranget mellom Samisk 2 og semesteremne i samisk, som kan oppleves som for langt for mange.	Dainna lágiin deavddášii lávkki Sámi 2 ja sámi lohkanbajioahpu gaskka, mii ollugiid mielas lea menddo guhkki.
Mentorordningen vil være ekstra viktig for denne gruppen.	Dán jovkui livččii mentorortnet earenoamáš deaŧalaš.
Man lærer ikke språk kun på skolebenken, og skal man sikre en et helhetlig opplæringstilbud må man skape språkarenaer hvor man får praktisert samisk.	Giela ii sáhte oahppat dušše skuvlabeaŋkkas, ja jus galgá sihkkarastit ollislaš oahppofálaldaga, de ferte duddjot giellaarenaid gos beassá geavahit sámegiela.
En økning av antall brukere av samiske språk er avhengig av muligheter for bruk av samisk på alle samfunnsområder og i alle sammenhenger.	Sámegiela geavaheddjiid logu lasiheapmi lea gitta vejolašvuođas sámegiela geavahit buot servodatsurggiin ja buot oktavuođain.
Tilbud må være basert på lokale behov, og det er derfor naturlig at de samiske språksentrene har ansvar for gjennomføring.	Fálaldat ferte leat heivehuvvon báikkálaš dárbbuide, ja danne lea lunddolaš ahte sámi giellaguovddážiin lea ovddasvástádus čađaheamis.
For områder hvor det er langt til nærmeste språksenter, må det være mulighet for hospitering/språkreise/språkbad.	Dain guovlluin gos lea guhkki lagamus giellaguovddážii, ferte leat vejolaš oažžut hospiterema/giellamátkkiid/giellalávguma.
Språkarenaer vil fungere som en språklig støtte ved siden av undervisningen, og er helt avgjørende for god språkutvikling.	Giellaarenat doibmet gielalaš doarjjan lassin oahpahussii, ja leat áibbas dárbbašlaččat buori giellaovdáneapmái.
De som allerede er i jobb må også ha muligheten til å ta opplæring i samiske språk som er tilpasset fagfeltet/yrket sitt.	Sis geat leat juo barggus, ferte leat vejolašvuohta váldit sámegiela mii lea heivehuvvon sin fágasuorgái/fidnui.
Det vil gi trygghet i bruk av samisk innenfor sitt fagfelt.	Dat attášii oadjebasvuođa geavahit sámegiela sin fágasuorggis.
Derfor vil Sametinget at det utvikles videreutdanning i samisk, tilpasset ulike fagfelt/yrker.	Danne háliida Sámediggi ahte álggahuvvo joatkkaoahpahus sámegielas, heivehuvvon iešguđet fágasurggiide/fidnuide.
For eksempel må det opprettes relevante tilbud på etter- og videreutdanning til ansatte i forvaltning.	Ovdamearkka dihtii ferte ásahit relevánta lasse- ja joatkkaoahppofálaldagaid hálddašeami bargiide.
Utdanningen kan gjennomføres på høgskole/universitet, men også elektronisk.	Oahppu sáhtášii čađahuvvot allaskuvllas/universitehtas, muhto maiddái elektrovnnalaččat.
Videreutdanningen skal gi studiepoeng.	Joatkkaoahppu galgá addit lohkančuoggáid.
De som mangler formell kompetanse, må tilbys mulighet til å ta semesteremne først.	Sidjiide geain váilu formálalaš gelbbolašvuohta, ferte fállojuvvot vejolašvuohta váldit lohkanbajioahppu vuos.
Sametinget vil: · Arbeide for at det til enhver tid finnes utdanningstilbud fra begynner- til doktorgradsnivå i sør-, lule- og nordsamisk språk og bidra til rekrutering til disse utdanningene · Bidra til at det opprettes et mentor program i tilknytning til opplæring i samiske språk · Bidra med stipend til studenter som tar høyere utdanning innenfor samiske språk og innenfor prioriterte profesjonsutdanninger · Arbeide for å opprette stipendiatstillinger på masternivå i lule- og sørsamisk språk	· Váikkuhit dasa ahte álo addojuvvo oahppofálaldat álgodásis gitta doavttergrádadássái lulli-, julev- ja davvisámegielas · Váikkuhit dasa ahte ásahuvvo mentorprográmma sámegieloahpahussii · Addit stipeandda daidda studeanttaide geat váldet alit oahpu sámegielain ja vuoruhuvvon ámmátoahpuin · Váikkuhit dasa ahte ásahuvvojit stipendiáhtavirggit masterdásis julev- ja lullisámegielas
Rekruttering av samiskspråklige til høyere utdanning innenfor ulike fagområder	Sámegielagiid rekrutteren alitohppui iešguđet fágasurggiin
Det samiske samfunnet står ovenfor store utfordringer når det gjelder rekruttering av samiskspråklige ansatte som behersker nord-, lule- og sørsamisk.	Sámi servodagas leat stuorra hástalusat go guoská dakkár sámegielat bargiid rekrutteremii geat máhttet davvi-, julev- ja lullisámegiela.
Det er stor mangel på utdannede fagpersonell med kompetanse i samiske språk og samisk kultur innenfor de ulike samfunnsområdene.	Váilot ollo oahppan fágabargit main lea gelbbolašvuohta sámegielain ja sámi kultuvrras iešguđet servodatsurggiin.
Dette gjelder over hele landet, og merkes spesielt innenfor opplæring og helse.	Dat guoská olles riikii, ja dovdo erenoamážit oahpahusas ja dearvvašvuođas.
Mangel på fagkompetanse oppgis som hovedårsak for at kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk ikke oppfyller sine forpliktelser i henhold til samelovens språkregler.	Fágagelbbolašvuođa váilevašvuohta muitaluvvo váldosivvan dasa ahte sámegiela hálddašanguovllu gielddat eai ollašuhte geatnegasvuođaideaset sámelága giellanjuolggadusaid ektui.
Det er derfor behov for en bred satsning på rekruttering og opplæring av fagfolk i utviklingen av et samiske tjenestetilbud.	Danne lea dárbu bidjat ollu searaid fágaolbmuid rekrutteremii ja oahpaheapmái go galgá ráhkadit sámi bálvalusfálaldagaid.
For at kommunal og offentlig forvaltning skal være i stand til å gjennomføre sine forpliktelser i forhold til en rekke lover som barnehageloven, opplæringsloven, samelovens språkregler og lover innenfor helse - og omsorgssektoren forutsetter det samisktalende fagpersonell.	Jus gielddalaš ja almmolaš hálddašeapmi galggašedje nákcet ollašuhttit iežaset geatnegasvuođaid ollu lágaid vuođul nu go mánáidgárdelága, oahpahuslága, sámelága giellanjuolggadusaid ja dearvvašvuođa- ja fuolahussuorggi lágaid vuođul, de dat eaktuda ahte gávdnojit sámegielat fágabargit.
Arbeidet med å rekruttere fagkompetanse innenfor alle samfunnsområder er utfordrende, og krever innsats på ulike nivåer.	Fágagelbbolašvuođa háhkan iešguđet servodatsurggiide lea hástaleaddji ja gáibida áŋgiruššama iešguđet dásiin.
Det må rettes innsats mot elever i videregående skole slik at man får rekruttert studenter til de ulike fagutdanningene.	Fertet áŋgiruššat joatkkaskuvlaohppiid ektui vai oažžut studeanttaid iešguđet fágaoahpuide.
Det er nylig oppstartet sørsamisk og lulesamisk lærerutdanning.	Aiddo báliid lea álggahuvvon lullisámi ja julevsámi oahpaheddjiidoahppu.
I den forbindelse har det blitt gjort en aktivt og solid innsats med å rekruttere studenter til utdanningene, både gjennom økonomiske virkemidler og oppsøkende virksomhet.	Dan oktavuođas lea dahkkojuvvon árjjalaš ja nana bargu studeanttaid rekrutteremiin oahpuide, sihke ekonomalaš váikkuhangaskaomiiguin ja ozadeaddji oktavuođaiguin.
De samiske videregående skolene, samt elever som får opplæring i samiske språk på videregående skole er fremtidens fagpersonell.	Sámi joatkkaskuvllaid oahppit, ja oahppit geat ožžot oahpahusa sámegielain joatkkaskuvllas, leat boahtteáiggi fágabargit.
Det vil være viktig at man i sterkere grad er synlige, aktive og driver informasjons og rekrutteringsarbeid ovenfor denne gruppen.	Lea deaŧalaš buorebut oidnot ja árjjaleappot juohkit dieđuid ja čađahit rekrutterema dán joavkku ektui.
Informasjon om kvoteordninger, stipendordninger og arbeidsmuligheter vil stå sentralt i dette arbeidet.	Diehtojuohkin earreortnegiid, stipeandaortnegiid ja bargovejolašvuođaid birra lea hui deaŧalaš dán barggus.
I tillegg vil det være viktig å bevisstgjøre elever i videregående skole om viktigheten av samiskspråklig kompetanse og hvilke ressurser de vil være i fremtiden.	Dasa lassin lea deaŧalaš dahkat joatkkaskuvlla ohppiid dihtomielalažžan dasa man deaŧalaš sámegiel gelbbolašvuohta lea ja makkár resursat sii leat boahtteáiggis.
Som et ledd i rekruttering av fagkompetanse tildeler Sametinget stipend til elever på videregående skole som får opplæring i samiske språk.	Fágagelbbolašvuođa háhkama oktavuođas juolluda Sámediggi stipeandda joatkkaskuvlla ohppiide geat ožžot oahpahusa sámegielain.
Sametinget kan i tildelingsbrev legge ved informasjon om studiemuligheter, kvoteordninger og stipendordninger.	Sámediggi sáhttá juolludanreivves bidjat mielddusin dieđuid oahppovejolašvuođaid, earreortnegiid ja stipeandaortnegiid birra.
Det vil også være aktuelt å arrangere språkkonferanse for ungdom i videregående skole med fokus på karrierevalg og studiemuligheter.	Sáhttá maid lágidit giellakonferánssaid joatkkaskuvlla nuoraide gos karriearaválljen ja oahppovejolašvuođat leat guovddážis.
Det vil være viktig at opplæringen i samisk som 1. og 2. språk fungerer godt i videregående opplæring.	Lea deaŧalaš ahte oahpahus sámegielas 1. ja 2. giellan doaibmá bures joatkkaoahpahusas.
Det store frafallet fra opplæringen i samisk som 1.språk i videregående opplæring gir grunn til bekymring for bruken av samiske språk, og for rekruttering av samiskspråklige til høyere utdanning og forskning.	Stuorra luohpan oahpahusas sámegielas 1. giellan joatkkaoahpahusas vuorjašuhttá sámegiela geavaheami dáfus, ja rekrutterema dáfus alit ohppui ja dutkamii.
I tillegg til frafallet fra førstespråkopplæringen er det et stort frafall generelt, og spesielt blant gutter.	Lassin luohpamii vuosttašgiela oahpahusas lea muđui ge stuorra luohpan, ja erenoamážit gánddaid gaskka.
Dette er en ekstra utfordring for rekruttering videre til høyere utdanning og forskning.	Dat lea liige hástalussan rekrutteremii alit ohppui ja dutkamii.
Rekrutteringsgrunnlaget til samisk høyere utdanning og forskning består ikke kun av de omtalte elevene i videregående opplæring.	Rekrutterenvuđđui sámi alit ohppui ja dutkamii eai gula dušše namuhuvvon joatkkaskuvllaoahppit.
Også elever uten samisk i fagkretsen er aktuelle studenter til samisk høyere utdanning.	Maiddái oahppit geain ii leat sámegiella fágasuorggis sáhttet váldit sámi alit oahpu.
Det har over flere år vært gjort en innsats ved Sámi allaskuvla for å kvalifisere studenter til samisk høgere utdanning.	Sámi allaskuvllas leat máŋggaid jagiid áŋgiruššan dainna ahte gealbudit studeanttaid sámi alit ohppui.
Sámi allaskuvla fikk i 2009 i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å opprette og lede en nasjonal arbeidsgruppe med siktemål å utarbeide en strategi for rekruttering til samisk høyere utdanning.	Sámi allaskuvla oaččui jagis 2009 bargun Máhttodepartemeanttas ásahit ja jođihit nationála bargojoavkku mas mihttomearrin lei ráhkadit strategiija rekrutterema várás sámi alit ohppui.
Det var særlig lagt vekt på samisk lærerutdanning og samiske språk.	Erenoamáš deaddu biddjojuvvui sámi oahpaheaddjiohppui ja sámegielaide.
Nasjonal rekrutteringsstrategi for samisk høyere utdanning 2011-2014 ble vedtatt av Kunnskapsdepartementet i 2011.	Máhttodepartemeanta dohkkehii 2011:s nationála rekrutterenstrategiija sámi alit ohppui 2011-2014.
Rekrutteringsstrategien har vært fulgt opp av Samisk lærerutdanningsregion, et samarbeidsorgan bestående av Sámi allaskuvla, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Nord Universitet og UiT Norges arktiske universitet.	Sámi oahpaheddjiidoahpu regiovdna, mii lea ovttasbargoorgána Sámi allaskuvlla, Davvi-Trøndelága allaskuvlla, Davvi universitehta ja UiT Norgga árktalaš universitehta gaskka, lea čuovvulan rekrutterenstrategiija.
Det ble avholdt en evalueringskonferanse i april 2014, der det blant annet ble pekt på at rekruttering til samisk høyere utdanning må forankres i ledelsen i utdanningsinstitusjonene, og i et gjensidig forpliktende samarbeid mellom institusjonene.	Evaluerenkonferánsa lágiduvvui cuoŋománus 2014, mas earret eará čujuhuvvui dasa ahte rekrutteren sámi alit ohppui ferte vuođđuduvvot oahppoásahusaid jođihangoddái, ja goabbatbeallásaš geatnegahtti ovttasbargui ásahusaid gaskka.
Dette samarbeidet må sikres økonomisk, blant annet gjennom årlige tildelinger fra Kunnskapsdepartementet.	Dát ovttasbargu ferte sihkkarastojuvvot ekonomalaččat, earret eará jahkásaš juolludemiiguin Máhttodepartemeanttas.
Andre tiltak for å rekruttere samiske studenter eller studenter til samisk høyere utdanninger og forskning er samiske studentkvoter i profesjonsstudier, ulike typer stipender og nedskrivinger av studielån.	Eará doaibmabijut rekrutteret sámi studeanttaid dahje eará studeanttaid sámi alit oahpuide ja dutkamii, leat sámi studeantaearit ámmátoahpuide, iešguđetlágan stipeanddat ja oahppoloanaid sihkkun.
Sametingets stipendordning for høyere utdanning er det viktigste virkemiddelet Sametinget har for å stimulere og rekruttere til utdanning som det samiske samfunnet har behov for.	Sámedikki stipeandaortnet alit oahpu várás lea Sámedikki deaŧaleamos váikkuhangaskaoapmi dasa ahte movttiidahttit ja rekrutteret ohppui maid sámi servodat dárbbaša.
Sametinget prioriterer i sitt årlige budsjett hvilke studier som kommer inn under ordningen.	Jahkásaš bušeahtas vuoruha Sámediggi guđe oahput galget gullat ortnegii. Sámediggi áigu:
Sametinget vil: · Bidra til økt rekruttering av samiskspråklige til ulike fagområder · Bidra til økt rekruttering til samisk høyere utdanning · Utarbeide gode stipendordninger · Utarbeide og distribuere informasjon om utdanningsmuligheter, kvoteordninger, stipendordninger til elever i videregående skole · Arrangere karrierekonferanse for elever i videregående skole, og utarbeide digital katalog over studietilbud	· Váikkuhit dasa ahte rekrutteret eanet sámegielagiid iešguđet fágasurggiide · Váikkuhit dasa ahte rekrutteren sámi alit ohppui lassána · Ráhkadit buriid stipeandaortnegiid · Čohkket ja juohkit dieđuid oahppovejolašvuođaid, earreortnegiid ja stipeandaortnegiid birra joatkkaskuvlla ohppiide · Lágidit karriearakonferánssa joatkkaskuvlla ohppiide, ja ráhkadit digitála kataloga mas oaidná buot oahppofálaldagaid
Saken avsluttet 05.12.2018 kl. 11.30	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 05.12.18 dii. 11.30
Ášši/Sak 061/18	Ášši 061/18
Sametingets plenum Dato: 04.12.2018-07.12.2018	Sámedikki dievasčoahkkin 04.12.2018-07.12.2018
Ášši/Sak 008/18	Ášši 008/18
Nærings- og kulturkomiteen Dato: 20.11.2018-22.11.2018	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi 20.11.2018-22.11.2018
Kunstneravtale 2019	Dáiddáršiehtadus 2019
Arkivsaknr. 18/4042	Áššenr. 18/4042 Mildosat
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi mearrádusárvalus:
Sametinget godkjenner Kunstneravtalen 2019 av 12.10.2018.	Sámediggi dohkkeha 2019 Dáiddáršiehtadusa b. 12.10.2018
Nærings- og kulturkomiteen - 008/18	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi - 008/18
Innledning Sametingets nærings- og kulturkomite har behandlet sak 008/18 sametingsrådets forslag til kunstneravtale 2019.	EKL - Mearrádus: Álggahus Sámedikki ealáhus- ja kulturlávdegoddi lea meannudan ášši 008/18 Dáiddáršiehtadus 2019.
Komiteens innstilling er følgende:	Lávdegoddi ovddida čuovvovaš evttohusa:
Forslag	Evttohus
Forslag fremmet av Fremskrittspartiet (FrP) Arthur Tørfoss.	Evttohus ovddiduvvon Ovddádusbellodaga Arthur Tørfoss bokte.
Forslag 1	Evttohus 1
Erstatter sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi evttohusa sadjái:
Sametinget mener kulturlivet i større grad både kan og bør finansiere seg selv.	Sámediggi oaivvilda ahte kultureallin sáhtášii ja berrešii ieš iežas ruhtadit.
Kulturlivet bør i større grad utvikles og anses som egen næring, hvor publikums begeistring i stor grad vil være avgjørende for hvilke kunstformer som overlever.	Kultureallin berrešii eanet ovddiduvvot ja adnojuvvot sierra ealáhussan, man oktavuođas olbmuid geasuheapmi eanet mearridivččii makkár dáiddahámit birgejit.
Det er ingen politisk oppgave å avgjøre hva som er gode kulturuttrykk for eksempel gjennom offentlig støtte, men der det offentlige bruker penger på kulturtiltak, er det viktig at pengene kommer folk flest til gode.	Ii leat guđege láhkai politihkalaš doaibma mearridit mii lea buorre kulturilbmadeapmi ovdamearkka dihtii almmolaš doarjaga bokte, muhto lea deaŧalaš ahte das masa almmolašvuohta geavaha ruđaid kulturdoaibmabijuide, boahtá ávkin eanaš olbmuide.
Kultur skaper ofte relasjoner mellom mennesker og utvikler sterke individer.	Kultuvra buktá dávjá relašuvnnaid olbmuid gaskka ja ovddida nana ovttaskas olbmuid.
Kultur kan være en faktor til vekst.	Kultuvra sáhttá leat ahtanuššama fáktor.
Folk blir stadig mer bevisste sitt kulturelle forbruk, og omsetningen i kulturnæringene vokser mer enn andre næringer.	Olbmot šaddet dađistaga eanet dihtomielalaččat kultuvrralaš golahusas, ja gávpejohtu kulturealáhusain lassána eanet go eará ealáhusain.
Reiseliv er en av mange næringer som kan relateres til kultur, og som bidrar til stedsutvikling.	Mátkeealáhusat lea okta ollu ealáhusain maid sáhttá čatnat kultuvrii, ja mii váikkuha báikeovdáneapmái.
Det er viktig at det satses slik at kultur kan bli en faktor til vekst.	Deaŧalaš lea áŋgiruššat nu ahte kultuvra šaddá ahtanuššama fáktorin.
Kulturlivet bør derfor betraktes som en selvstendig næring der man kan involvere frivillig arbeid så vel som profesjonelle.	Danne berre kultureallima atnit iešheanalis ealáhussan masa sáhttá searvvahit eaktodáhtolaš barggu ja ámmátlaš barggu.
Det er en forutsetning for vekst innenfor kultursektoren at det satses på samhandling mellom frivillig sektor og profesjonelle aktører.	Deaŧalaš eaktu ahtanuššamii kultursuorggis lea ahte livččii ovttasdoaibman eaktodáhtolaš suorggi ja ámmátlaš aktevrraid gaskka.
Dette vil på sikt gi de mest varige ringvirkningene både for kulturen og for samfunnet for øvrig.	Dat sáhttá áiggi mielde addit eanemus bistevaš oalgeváikkuhusaid sihke kultuvrii ja servodahkii muđui.
Sametinget ser det som viktig og berikende for Norge å opprettholde samisk språk, kultur og tradisjoner i de områder hvor samene tradisjonelt har vært bosatt, og hvor de har hatt sitt virke.	Sámediggi oaidná ahte Norgii lea deaŧalaš ja riggudahttin go bisuhit sámi giela, kultuvrra ja árbevieruid guovlluin gos sámi árbevirolaččat leat ássan, ja gos sis lea doaibma.
Arbeidet med å sikre dette bør imidlertid gjøres gjennom ordinære folkevalgte organer eller organer med utspring fra disse, samt på frivillig basis.	Bargu dán sihkkarastimiin berrešii dattetge dahkkojuvvot dábálaš álbmotválljen orgánaid bokte dahje orgánaid bokte mat vuolggahuvvojit dain, ja eaktodáhtolaččat.
Det offentlige har et ansvar for å bidra til å holde samisk språk og kultur samt samiske tradisjoner i hevd.	Almmolašvuođas lea ovddasvástádus váikkuhit sámi giela ja kultuvrra ja dasto sámi árbevieruid bisuheapmái.
Sametinget ser med dette som bakgrunn det som unødvendig å ha en egen samisk kunstneravtale.	Nu oaidnáge Sámediggi dán vuođul dárbbašmeahttumin ahte lea sierra sámi dáiddáršiehtadus.
Sametinget godkjenner Kunstneravtalen 2019.	Sámediggi dohkkeha 2019 kulturšiehtadusa.
Ordningen med kunstneravtale avvikles for fremtiden.	Ortnet dáiddáršiehtadusain heaittihuvvo boahtteáiggis.
Komiteen har ikke merknader eller flere forslag og råder Sametinget til å vedta følgende: Sametinget støtter forøvrig sametingsrådets forslag til innstilling.	Lávdegotti ráva Lávdegottis eai lean mearkkašumit dahje eanet evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat: Sámediggi doarju muđui sámediggeráđi árvalusa.
Sametingets plenum - 061/18 Saken påbegynt 05.12.2018 kl. 11.30	Sámedikki dievasčoahkkin - 061/18 Ášši meannudeapmi álggahuvvui 05.12.18 dii. 11.30
Votering Av 39 representanter var 35 til stede.	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 35 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde:
· Forslag 1 ble forkastet med 34 mot 1 stemmer · Komiteens tilrådning ble vedtatt med 34 mot 1 stemmer	· Evttohus 1 hilgojuvvui 34 jienain 1 jiena vuostá · Ealáhus- ja kulturlávdegotti ráva mearriduvvui 34 jienain 1 jiena vuostá
Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
SP - vedtak:	DC - Mearrádus:
Sametinget godkjenner Kunstneravtalen 2019 av 12.10.2018 Behandling av saken ble avsluttet 05.12.2018 kl. 12.10	Sámediggi dohkkeha 2019 Dáiddáršiehtadusa b. 12.10.2018 Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 05.12.18 dii. 12.10
Ášši/Sak 062/18	Ášši 062/18
Sametingets plenum Dato: 04.12.2018-07.12.2018	Sámedikki dievasčoahkkin 04.12.2018-07.12.2018
Ášši/Sak 009/18	Ášši 009/18
Nærings- og kulturkomiteen Dato: 20.11.2018-22.11.2018	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi 20.11.2018-22.11.2018
Sametingets innspill til reindriftsavtalen 2019/2020	Sámedikki cealkámuš 2019/2020 boazodoallošiehtadussii
Arkivsaknr. 18/5296	Áššenr. 18/5296 Mildosat
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi mearrádusárvalus:
Innledning	Álggahus
Ivaretakelse av reindriftas rettigheter er selve fundamentet i Sametingets reindriftspolitikk.	Boazodoalu vuoigatvuođaid goziheapmi lea Sámedikki boazodoallopolitihka vuođđu.
Sametinget vektlegger reindriftas tradisjonelle karakter som familiebasert næring.	Sámediggi deattuha boazodoalu árbevirolaš mihtilmasvuođa bearašvuđot sámi ealáhussan.
Reindriftas tilknytning til den samiske kulturen er det som gjør næringa unik.	Boazodoalu čatnaseami geažil sámi kultuvrii lea ealáhus áidnalunddot.
Et av de viktigste målene for Sametingets reindriftspolitikk er å opprettholde det tette båndet mellom næringsaktiviteten og kulturutøvelsen.	Okta Sámedikki boazodoallopolitihka deaŧaleamos mihttomeriin lea bisuhit ealáhusdoaimma ja kulturdoaimmaheami lávga gaskavuođa.
For Sametinget er det viktig at reindriftsavtalen bidrar til næringsutvikling og gode økonomiske resultater for reindrifta, ivaretakelse av det kulturelle aspektet og sikring av reindriftas arealer.	Sámediggái lea deaŧalaš ahte boazodoallošiehtadus lea mielde ovddideamen boazodoalu ja buorideamen dan ekonomalaš beali, fuolaheamen kultuvrralaš beali ja sihkkarastimin boazodoalu areálaid.
Reindriftsavtalen representerer forhold av vesentlig betydning for reindriftssamene.	Boazodoallošiehtadusas lea stuorra mearkkašupmi boazosápmelaččaide.
Sametinget skal ha påvirkningsmuligheter på det arbeidet som gjøres for næringsutvikling i reindrifta og de rammebetingelser som statlige myndigheter tilbyr.	Sámedikkis galgá leat váikkuhanvejolašvuohta boazodoalu ealáhusovdáneapmái ja daidda rámmaeavttuide maid stáhta eiseválddit fallet.
Sametinget vil derfor at Sametingets innflytelse over rammebetingelsene staten tilbyr reindriftsnæringen styrkes vesentlig.	Danne sávvá Sámediggi ahte Sámedikki váikkuhanfápmu daidda rámmaeavttuide maid stáhta fállá boazodollui nannejuvvojit mealgat.
På denne bakgrunnen har Sametinget pekt på at dette kan ivaretas gjennom å gjennomføre konsultasjoner med LMD om statens tilbud til NRL i forkant av reindriftsforhandlingene.	Dán vuođul lea Sámediggi čujuhan ahte dan sáhttá gozihit konsultašuvnnaid čađaheami bokte EBD:in stáhta fálaldaga birra NBR:ii ovdal boazodoallošiehtadallamiid.
Reindriftsavtalen for 2018/2019 har en ramme på totalt 123,1 mill. kroner. Hovedmålet for avtalen var å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv.	Áigodaga 2018/2019 boazodoallošiehtadusa ollislaš rámma lea 123,1 miljon ru. Šiehtadusa váldomihttomearrin lea ovddidit boazodoalu ulbmillaš márkandiđolaš ealáhussan mii lea ceavzil guhkitáigge vuollái.
Sametinget vil med dette gi innspill til reindriftsavtalen 2019/2020.	Dan vuođul ovddida Sámediggi dás cealkámuša 2019/2020 boazodoallošiehtadussii.
Sametinget ber avtalepartene om å prioritere følgende under årets forhandlinger:	Sámediggi bivdá šiehtadallanbeliid vuoruhit čuovvovačča dán jagi šiehtadallamiin:
· Sikring av reindriftens arealgrunnlag · Økonomisk utvikling · Virkemidler som støtter opp om kulturell bærekraft og familiebasert reindrift · Rekrutering og kompetanseheving · Velferdsordninger og HMS-tiltak for reindriftsnæringa	· Boazodoalu areálavuođu sihkkarastima · Ekonomalaš ovdáneami · Váikkuhangaskaomiid mat dorjot kultuvrralaš ceavzilvuođa ja bearašvuđot ealáhusa · Rekrutterema ja gelbbolašvuođaloktema · Čálgoortnegiid ja DBS-doaibmabijuid boazodoalus
Det vises for øvrig til Sametingsmelding om reindrift, som danner et viktig grunnlag for Sametingets videre oppfølging av saker på den reindriftspolitiske dagsorden framover.	Muđui čujuhit Sámedikki boazodoallodieđáhussii, mii lea deaŧalaš vuođđu Sámedikki boazodoallopolitihkalaš áššiid viidásat čuovvuleapmái boazodoallopolitihkalaš áššelisttas ovddas guvlui.
Innspillet fra Sametinget vil orientere om dagens status i reindriften i første kapittel.	Sámediggi cealkámušas čilgejuvvo boazodoalu dálá dilli vuosttaš kapihttalis.
Kapittel 2 vil orientere om status fra forrige innspill.	Nuppi kapihttalis čilgejuvvo ovddit cealkámuša stáhtus.
Kapittel 3 vil omfavne Sametingets innspill til reindriftsavtalen for 2019/2020.	Goalmmát kapihttalis lea Sámedikki evttohus boazodoallošiehtadussii 2019/2020.
1. Status i reindriften	1 Boazodoalu dilli
Det er tilknyttet i overkant av 3000 personer til reindriften, og per i dag er det ca. 214 000 dyr.	Dal leat veaháš badjelaš 3000 olbmo boazodoalus, ja otnáš nammii leat sullii 214 000 bohcco.
Reindriften drives på ca. 40% av landarealene i Norge, og i rundt 140 kommuner.	Boazodoallu geavaha sullii 40% Norgga eananareálas, sullii 140 suohkanis.
Nasjonalt blir reindriften beskrevet som en liten næring, men i samisk sammenheng så utgjør reindriften en svært betydelig næring.	Riikaviidosaččat lea boazodoallu adnojuvvon unna ealáhussan, muhto sámi oktavuođas lea boazodoallu hui stuorra ealáhus.
Reindriften har dannet grunnlag for og styrket bosetningen i de samiske områdene, og har fortsatt i dag stor økonomisk betydning for lokalsamfunnene og det samiske kollektiv.	Boazodoallu lea bidjan vuođu ja nannen ássama sámi guovlluin, ja das lea ain odne stuorra ekonomalaš mearkkašupmi báikegottiide ja sámi oktasašvuhtii.
Reindriften i Norge har de senere år gått igjennom store endringer både internt i reindriften og når det gjelder forvaltningen av reindriften.	Boazodoalus Norggas leat maŋemus jagiin leamaš stuorra rievdadusat, sihke siskkáldas rievdadusat, ja dan ektui movt boazodoallu hálddašuvvo.
Denne omstillingsprosessen har vært utfordrende for reindriftsnæringen og det samiske samfunnet, og det er fortsatt prosesser som ikke er avklart.	Dát nuppástusproseassa lea leamaš hástalussan boazodollui ja sámi servodahkii, ja leat ain proseassat mat ain leat čielggatkeahttá.
Når det gjelder selve reindriftsnæringen så har man de siste årene hatt en positiv utvikling på markedssida.	Go guoská ieš boazodollui, de maŋimuš jagiin leamaš positiivvalaš ahtanuššan vuovdimis.
Prisene har utviklet seg i en positiv retning, og markedet etterspør reinkjøtt slik at det er lettere å selge reinkjøtt.	Hattit leat buorránan positiivvalaččat, ja márkan ohcala bohccobierggu nu ahte lea álkit vuovdit bohccobierggu.
Dette har medført til at det er økt optimisme i reindriftsnæringen.	Dát lea eanet movttiidahttán boazodoalu.
Beitekrisen i 2017 førte til at det ble solgt færre dyr enn i 2016.	Heahtedilli guohtuma ektui 2017:s dagahii ahte eai vuvdon nu ollu bohccot go 2016:s.
Det som har påvirket slakteuttaket mest er markedstilgang og de klimatiske variasjoner fra år til år.	Dat mii váikkuhii eanemusat biergomárkanii lea vuovdindilli ja klimáhtalaš variašuvnnat jagis jahkái.
Sametinget erfarer at reindriftsnæringen er bekymret for reindriftens tilpasningsevne, ettersom store deler av reindriften opplever økt arealinngrep, uten at reindriften selv har mulighet til å påvirke denne utviklingen.	Sámediggi vásiha dan ahte boazodoallu lea fuolastuvvan dan geažil ahte movt galget ceavzit go leat nu olu areáladuohtadeamit muhtun sajiin boazodoalus almmá ahte ealáhusas alddis livččii vejolašvuohta váikkuhit dán dillái.
Sametinget ønsker større fokus på å beskytte og verne om beitearealene i reindriften.	Sámediggi háliida bidjat eanet fokusa boazodoalu guohtuneatnamiid suodjaleapmái ja gáhttemii.
Dette er nødvendig hvis man skal ivareta den økologiske bærekraften og ha en bærekraftig reindrift i fremtiden.	Dat lea dárbbašlaš jos galggaš gozihit ekologalaš ceavzilvuođa ja boazodoalu ceavzilvuođa boahtteáiggis.
Selv om man har hatt en reduksjon i reintallet, så har antall mennesker tilknyttet reindriften økt, som gjør at rekruttering til reindriften er sikret.	Vaikko boazolohku lea unnon, de lea olbmuid lohku ealáhusas lassánan, mii dagaha ahte rekrutteren ealáhussii lea sihkkarastojuvvon.
Utfordringen er å sikre overgangen mellom generasjoner, slik at kunnskap og kompetanse kan videreføres, og at man sikrer en god rekrutering for fremtiden.	Hástalussan lea sihkkarastit sirdima sohkabuolvvaid gaskka, nu ahte máhttu ja gelbbolašvuohta bisuhuvvo, ja ahte rekrutteren sihkkarastojuvvo boahtteáiggis.
Rovdyr er en utfordring for reindriften, der tap til rovdyr har konsekvenser for produksjonen i reindriften.	Boraspirevahágat leat stuorra hástalussan boazodollui, go boraspiriid speadjamis leat váikkuhusat ealáhusa buvttadeapmái.
Det var søkt om erstatning for 60 000 reinsdyr, der det ble utbetalt erstatning for 19 000 i driftsåret 2016/2017.	Boazodoalus ohce buhtadusa 60 000 bohcco ovddas, muhto buhtadus máksojuvvui sullii 19 000 bohcco ovddas doaibmajagis 2016/2017.
Rovdyrtrykket har store negative konsekvenser for produksjonen.	Boraspiriid speadjamis leat hui fuones váikkuhusat buvttadeapmái.
Reindriften opplever i økende grad ekstremvær, dette som konsekvens av klimaendringene.	Boazodoallu vásiha ahte leat eanet garra dálkkit dálkkádatrievdamiid geažil.
Vinteren og våren 2017 opplevde store deler av næringen låste beiter, med is på snø som i enkelte områder vedvarte til slutten av våren.	2017:s lei goavvi dálvi ja giđđa mii dagahii ahte bohccot eai gávdnan guohtuma, go lei jiekŋa muohttaga alde mii muhtun guovlluin bisttii giđa lohppii.
Sommeren i 2018 har i perioder vært veldig varm, og man har opplevd tørke og skogbranner i forbindelse med dette.	2018 geassi lea leamaš erenoamáš báhkas ja goikkis, ja dan oktavuođas leat leamaš meahccebuollimat.
Enkelte distrikter har utsatt kalvemerkingen i forbindelse med varmen.	Muhtin orohagat leat šaddan maŋidit mearkuma go lea leamaš nu báhkka.
Klimaendringer, rovdyrtrykk og arealinngrep er store utfordringer for reindriften i fremtiden	Dálkkádatrievdamat, boraspiriid speadjamat ja sisabahkken guohtoneatnamiidda leat stuorra hástalussan boazodollui boahtte áiggis.
2. Sametingets innspill til reindriftsavtalen 2018/2019	2. Sámedikki cealkámuš 2018/2019 boazodoallošiehtadussii
Distriktstilskuddet ble økt forrige avtaleperiode.	Orohatdoarjja lassánii ovddit šiehtadusáigodagas.
Dette er noe Sametinget er fornøyd med, ettersom Sametinget fremmet innspill om at distriktstilskuddet måtte økes.	Dainna lea Sámediggi duhtavaš go Sámediggi lei ovddidan cealkámuša ahte orohatdoarjaga ferte bajidit.
Det ble påpekt fra Sametingets side at det var nødvendig og styrke distriktsstyrene, slik at de var økonomisk og kapasitetsmessig rustet til å imøtekomme kravene om konsultasjon og medvirkning i arealsaker.	Sámedikki beales čujuhuvvui ahte orohatstivrraide lea dárbu ja lea dárbu daid nannet, vai dat sáhttet ekonomalaččat ja kapasitehta dáfus dustet konsultašuvnna ja mieldeváikkuheami gáibádusaid areálaáššiin.
Det er gitt en økning i driftstilskuddet til ungdom.	Šiehtadusas leat maid lasihan doaibmadoarjaga nuoraide.
Sametinget har gitt innspill på dette, og mener det er viktig at det legges opp til økt satsing på ungdom i reindriften.	Sámediggi lea addán cealkámuša dasa, ja oaivvilda ahte lea deaŧalaš eanet áŋgiruššat nuoraid ektui boazodoalus.
Sametinget fremmet innspill i flere år om avgiftsfritak på driftsmidler i reindriften.	Sámediggi lea máŋga jagi gáibidan oažžut geahpeduvvot divadiid boazodoalus.
Det er nå gitt avgiftsfritak og dette innebærer en likestilling med jordbruksnæringen i forhold til avgiftslette på driftsmidler.	Divadiin lea luvvejuvvon dál ja mii mearkkaša ahte lea dásseárvu eanadoaluin doaibmaneavvuid divadiid geahpedemiin.
Det er fortsatt flere andre ordninger hvor reindriften bør likestilles med landbruket.	Ain leat ollu eará ortnegat main boazodoallu berre šaddat dásseárvui eanadoaluin.
Sametinget forutsetter at avgiftslette på driftsmidler dekkes inn utenom reindriftsavtalen, eller at avtalens rammer i tilfelle økes forholdsmessig med den totale sum avgiftslette måtte omfatte.	Sámediggi eaktuda ahte divatgeahpedus doaibmaneavvuin váldojuvvo sisa boazodoallošiehtadusa olggobealde, dahje šiehtadusa rámmat lasihuvvojit gorálaččat ollislaš supmiin mas lea mielde divatgeahpedeapmi.
Avtalepartene ble enige om å sette av 1,27 millioner kr. til lærings- og omsorgsbaserte tjenester i Reindriftsavtalen 2018/2019.	Šiehtadusbealit leat soahpan ahte várrejuvvo 1,27 miljon ru oahpahus- ja fuolahusvuđot bálvalusaide 2018/2019 boazodoallošiehtadusas.
Sametinget har fremmet dette i sine innspill til tidligere Reindriftsavtaler, og er fornøyd med at det er avsatt penger til dette.	Sámediggi lea ovddidan dán cealkámušas ovddeš Boazodoallošiehtadusaide, ja lea duhtavaš go leat várrejuvvon ruđat dasa.
Sametinget har gitt innspill til økonomiske krisetiltak for reineiere som er rammet av klimaendringer og låste beiter.	Sámediggi lea addán cealkámuša heahtedili doaibmabijuide boazodolliide geat gillájit dálkkádatrievdadusaid geažil ja lohkkašuvvan guohtumiid geažil.
Det er i forrige avtaleperiode lagt av penger til kriseberedskap for distriktene gjennom distriktsmidlene.	Ovddit šiehtadusas lea biddjojuvvon ruhta heahteveahkkái orohagaide orohatdoarjagiid bokte.
Dette er få men viktige innspill fra Sametinget som er tatt høyde for under forhandlingene mellom LMD og NRL.	Dat leat moadde deaŧalaš cealkámuša Sámedikkis mat leat vuhtii váldojuvvon šiehtadallamiin EBD ja NBR gaskka.
3. Sametingets innspill til reindriftsavtalen 2019/2020	3. Sámedikki cealkámuš 2019/2020 boazodoallošiehtadussii
Sikring av reindriftas arealgrunnlag	Boazodoalu areálavuođu sihkkarastin
Det er i dag flere distrikter som opplever store arealinngrep, enten i form av enkelt prosjekt med store direkte inngrep, eller så er det summen av små inngrep som til sammen utgjør et betydelig inngrep i reinbeitearealene.	Máŋggat orohagat odne vásihit stuorra areáladuohtademiid, dat sáhttet leat prošeavtta hámis mat leat njuolga duohtadeamit, dahje de lea smávva duohtademiid submi mii oktiibuot dagaha stuorra duohtademiid boazodoalloeatnamiin.
Reindriften har per i dag ikke tilgang til nasjonal oversikt eller helhetlig kartgrunnlag som viser tapet av beitearealer for reindriften.	Odne ii leat boazodoalus fidnemis nationála geahčastat dahje ollislaš kártavuođđu mii čájeha guohtoneatnamiid massima boazodoalus.
I utbyggingssaker som berører reindriften er det ofte distriktene selv som må finansiere utredninger av konsekvenser som påføres av andre aktørers utbygginger.	Huksenáššiin mat gusket boazodollui, leat dávjá orohagat ieža geat fertejit ruhtadit váikkuhusaid čielggademiid maid eará aktevrrat dagahit. Dát lea hui divrras orohagaide.
Dette er en stor kostnad for de ulike distriktene.	Dávjá sáhttet areáladuohtademiin leat oalgeváikkuhusat.
Et inngrep som rammer ett reinbeitedistrikt kan ha direkte eller indirekte konsekvenser for andre reinbeitedistrikt rundt, og det er den totale konsekvensen av ulike inngrep som er utfordrende og kostbart for et reinbeitedistrikt å kartlegge alene.	Duohtadeamis mii čuohcá ovtta orohahkii sáhttet leat njuolga dahje eahpenjuolga váikkuhusat eará orohagaide birrasis, ja lea sierra duohtademiid ollislaš váikkuhusat mat leat hástaleaddji ja divrasat orohahkii okto kártet.
Sametinget mener at det bør lages kart som viser status og tapet av reinbeitearealer i samråd med reindriften eller med samiske institusjoner.	Sámediggi evttoha ahte berre ráhkaduvvot kárta mii čájeha dili ja man ollu boazodoallu lea massán guohtuneatnamiid, ovttasráđiid boazodoaluin ja sámi ásahusaiguin.
Det fremkommer i Prop. 92 S (2018-2019: 27) at beitekapasiteten i reindriften er utnyttet maksimalt.	Proposišuvnnas 92 S(2018-2019: 27) boahtá ovdan ahte boazodoallu juo geavaha visot otná guohtonkapasitehta.
Dette forsterker behovet for at beitearealene i reindriften må beskyttes.	Dát nanne dan ahte lea dárbu suodjalit boazodoalu guohtonareálaid.
I dag har reindriften liten mulighet til påvirke arealinngrepene.	Dál lea boazodoalus unnán váikkuhanvejolašvuohta sisabahkkema ektui.
Den regionale forvaltningen av arealinngrep i reindriften kommer med uttalelser, og ofte vektlegges andre samfunnshensyn i arealinngrepssaker.	Regionála areáladuohtademiid hálddašeapmi boazodoalus buktá cealkámušaid, ja dávjá deattuhuvvojit eará servodatberoštumit areáladuohtadanáššiin.
Reindriften er avhengig av de beitearealene reindriften disponerer.	Boazodoallu lea sorjavaš dain guohtonareálain mat leat boazodoalu geavahusas.
For å verne om reindriften må myndighetene forsterke vernet av reindriftens beitearealer.	Boazodoalu gáhttema dihtii fertejit eiseválddit nannet boazodoalu guohtoneatnamiid suodjaleami.
Landbruks- og matdepartementet ønsker å prioritere økologisk bærekraft i arbeidet med reindriftspolitikken.	Eanandoallu- ja biebmodepartemeanta háliida vuoruhit ekologalaš ceavzilvuođa barggus boazodoalloáššiiguin.
I begrepet økologisk bærekraft fra departementets side legges det vekt på reintallet i reindriften.	Departemeanta deattuha boazologu go čilgejit ekologalaš ceavzilvuođa.
Stortingsmeldingen «Reindrift – Lang tradisjon – unike muligheter» (St. meld. 32 20162017), peker på at man må definere innholdet i målsetningen om økologisk-, økonomisk- og kulturell bærekraft.	Stuoradiggedieđáhusas «Reindrift – Lang tradisjon – unike muligheter» (Sd. dieđ. 32 2016-2017), čujuhit dasa ahte ferte meroštit ekologalaš-, ekonomalaš- ja kultuvrralaš ceavzilvuođa.
Sametinget er villig til å definere innholdet i disse kriteriene for å legge grunnlaget for at reindriften fortsatt skal være en bærekraftig næring i fremtiden.	Sámediggi lea dáhtolaš meroštit sisdoallu dain kriteriain vai boazodoallu ain bissu guoddevaš ealáhussan boahtteáiggis.
Sametinget er klar på at man ikke kan se på økologisk bærekraft isolert fra de andre to andre bærekraftsmålene.	Sámediggái lea čielggas ahte ii sáhte geahččat ekologalaš ceavzilvuođa sierra dan guovtti eará ceavzilvuođa mihtus.
I økologisk bærekraft må sikring av reindriftens beitearealer inngå.	Ekologalaš ceavzilvuođas ferte leat mielde boazodoalu guohtoneatnamiid sihkkarastin.
Sametinget mener det er for snevert å definere økologisk bærekraft bare opp mot reintallet.	Sámediggi oaivvilda ahte lea gáržžes meroštallan jos ekologalaš ceavzilvuohta meroštallojuvvo dušše boazologu mielde.
Innen økologisk bærekraft må det biologiske mangfoldet i beitearealene inngå.	Ekologalaš ceavzilvuođa siskkobealde ferte biologalaš máŋggabealatvuohta maid leat mielde.
Skal man ivareta det biologiske mangfoldet, må beiteområdene beskyttes.	Biologalaš máŋggabealatvuođa goziheami oktavuođas ferte guohtonguovlluid suodjalit.
Hvis økologisk bærekraft bare defineres opp imot reintall, utelukker man det biologiske mangfoldet, og man utelukker også reindriftas bruk av områdene.	Jus dušše čatná ekologalaš ceavzilvuođa boazolohkui, de hilgut biologalaš máŋggabealatvuođa, ja maiddái boazodoalu guovlluid geavaheami.
Dermed utelukker man det menneskelige og kulturelle aspektet av reindriften, da frykter Sametinget at man ikke oppnår en bærekraftig reindrift.	Dieinna lágiin hilgut dan olmmošlaš ja kultuvrralaš beali boazodoalus, de ballá Sámediggi ahte mii eat olat ceavzilis boazodoalu boahtteáiggis.
Sametinget mener at sikring av reindriftas arealgrunnlag er den viktigste oppgaven.	Sámediggi oaivvilda ahte boazodoalu areálavuođu sihkkarastin lea deaŧaleamos.
Første skritt i å beskytte reindriftens arealer er å lage kart som synliggjør tapet av reinbeitearealer.	Vuosttamužžan boazodoalu areálaid suodjaleamis ferte ráhkaduvvot kárta mas oaidná man ollu leat massán boazoguohtoneatnamiid.
Dette må skje i samråd med reindriften og samiske institusjoner.	Dat ferte dahkkojuvvot ovttasráđiid boazodoaluin ja sámi ásahusaiguin.
Sametinget viser også til stortingsmelding om reindrift, der departementet signaliserer at man fremover skal prioritere midler over reindriftsavtalen til forskningsprosjekter om inngrepseffekter.	Sámediggi čujuha maiddái stuorradiggedieđáhussii boazodoalu birra, mas departemeanta dovddaha ahte sii dás duohko áigot vuoruhit ruđaid boazodoallošiehtadusa bokte dutkanprošeavttaide sisabahkkemiid váikkuhusaid várás.
Sametinget imøteser en nærmere drøfting mellom Landbruks- og matdepartementet, Sametinget og Norske Reindriftssamers Landsforbund om dette.	Sámediggi vuordá lagat ságaškuššamiid gaskal Eanadoallo- ja biebmodepartemeantta, Sámedikki ja Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvvi dan birra.
Distriktstilskuddet skal bidra til å gi reinbeitedistriktene økonomisk grunnlag for å ivareta sitt ansvar og sine oppgaver med utvikling av reindriften i en bærekraftig retning.	Orohatdoarjja galgá leat mielde addimin orohagaide ekonomalaš vuođu dasa ahte fuolahit iežaset ovddasvástádusa ja bargamušaid boazodoalu ovddidemes ceavzilis ealáhussan.
Sametinget er tilfreds med at avtalepartene i forrige avtale økte grunnbeløpet per distrikt.	Sámediggi lea duhtavaš go šiehtadallanbealit ovddit šiehtadusas lasihedje vuođđosupmi juohke orohaga nammii.
Det er imidlertid ikke tilstrekkelig.	Dat ii leat dattetge doarvái.
Det økende presset på reindriftas arealer og økte plikter fra offentlige myndigheter til å konsultere med reindrifta har resultert i stadig økende etterspørsel og forventning til reindriftas organer om avgivelse av uttalelser, deltakelse på møter og involvering i konsultasjonsprosesser.	Eanet bahkken boazodoalu guohtuneatnamiidda ja eanet geatnegasvuođat almmolaš eiseválddiin konsulteret boazodoaluin masa ášši guoská njuolga, lea mielddisbuktán ollu stuorát vuordámušaid boazodoalu orgánaide ahte sii galget addit gulaskuddancealkámušaid, ja searvat čoahkkimiidda ja konsulterenproseassaide.
Det er derfor viktig å styrke reindriftas kapasitet og kompetanse til reell medvirkning og konsultasjoner i beslutninger som kan påvirke dem direkte, og da spesielt i arealsaker.	Danne lea dehálaš nannet ealáhusa bargonávccaid ja gelbbolašvuođa nu ahte sis lea duohta mielváikkuhanfápmu ja sáhttet konsulteret áššiid birra mat sáhttet čuohcat sidjiide njuolgga, earenoamážit areálaáššiin.
For at reindrifta på best mulig måte skal kunne møte disse økte forventningene, er det behov for å styrke reinbeitedistriktene økonomisk.	Vai boazodoallu buoremus lági mielde galgá sáhttit dustet dáid lassi vuordámušaid, de lea dárbu veahkehit orohagaid ruđalaččat.
Staten har et stort ansvar for å sikre at reindrifta har tilstrekkelig med midler for å ivareta sin rolle på en god måte.	Stáhtas lea stuorra ovddasvástádus sihkkarastit ahte boazodoalus leat doarvái gaskaoamit vai sáhttet fuolahit iežaset rolla buori vuogi mielde.
Sametinget ber avtalepartene derfor om en ytterligere økning av distriktstilskuddet.	Danne bivdá Sámediggi šiehtadallanbeliid lasihit orohatdoarjaga ain eanet.
Protect Sápmi er fortsatt ikke sikret grunnfinansiering for sitt arbeid med å bidra til å ivareta samiske rettighetshaveres arealinteresser og land- og ressursrettigheter.	Protect Sápmi ii leat vel ožžon sihkkarastojuvvot vuođđoruhtadeami sin bargui ahte fuolahit sámi vuoigatvuođalaččaid areálaberoštumiid ja eana- ja resursavuoigatvuođaid.
Protect Sápmi er et av flere verktøy i det langsiktige arbeidet for å sikre reindriftas arealinteresser.	Protect Sápmi lea okta ollu gaskaomiin guhkesáiggebarggus sihkkarastit boazodoalu areálaberoštumiid.
Sametinget har fra etableringen av Protect bidratt med en årlig bevilgning, og forutsetter at andre offentlige myndigheter bidrar i betydelig grad slik at Protect Sápmi sikres langsiktig finansiering.	Sámediggi lea dan rájes go Protect Sápmi vuođđuduvvui juolludan ruđa jahkásaččat, ja eaktuda ahte maiddái eará almmolaš eiseválddit juolludit mearkkašahtti olu doarjaga nu ahte Protect Sápmái sihkkarastojuvvo guhkesáiggi ruhtadeapmi.
Sametinget ber avtalepartene om å igjen finansiere Protect Sápmi over reindriftsavtalen.	Sámediggi bivdá šiehtadallanbeliid fas ruhtadit Protect Sámi boazodoallošiehtadusa bokte.
Økonomisk utvikling	Ekonomalaš ovdáneapmi
Sametinget er opptatt av at det legges til rette for økonomisk utvikling og økt verdiskapning i reindrifta.	Sámediggái lea dehálaš ahte láhččojuvvo ekonomalaš ovdáneapmái ja eanet árvoháhkamii boazodoalus.
Reindriften har de senere år opplevd økte kostnader, det er dermed viktig at reindriftsavtalens virkemidler fortsatt bidrar til å øke lønnsomheten og utvikler markedet for reinkjøtt og andre produkter av rein.	Maŋimus jagiin leat golut lassánan boazodoalus, nu leage deaŧalaš ahte boazodoallošiehtadusa váikkuhangaskaoamit ain leat mielde loktemin gánnáheami, ja ovdánahttet biergomárkana ja eará boazobuktagiid.
Direktetilskuddene er viktige for å stimulere til slakting og omsetning av reinkjøtt, samt som inntektsoverføring til reindriftsnæringen.	Njuolggadoarjagat leat deaŧalaččat dasa ahte movttiidahttit njuovvat ja vuovdit bohccobierggu, ja dat leat maiddái mielde lasiheamen dietnasa boazodollui.
For den enkelte siidaandelshaver er det svært viktig med gode ordninger for direkte tilskudd.	Siidaoasseeaiggádiidda leat buorit njuolggadoarjjaortnegat hui deaŧalaččat.
Det gis i dag tilskudd i form av en produksjonspremie og kalveslaktetilskudd.	Dál addojuvvo doarjja buvttadanbálkkašupmin ja miessenjuovvandoarjjan.
Formålet med produksjonspremie er å premiere innsats, produksjon og videreforedling i næringen.	Buvttadanbálkkašumi mihttomearrin lea bálkkašit árjja, buvttadeami ja viidásat nállašuhttima ealáhusas.
Satsen for produksjonspremie til siidaandelene redusert fra 37 % til 34 %, under reindriftsavtalen 2017/2018.	Dálá boazodoallošiehtadusas vuoliduvvui siidaosiid buvttadanbálkkašumi máksomearri 37 proseanttas 34 prosentii 2017/2018 šiehtadallamis.
Denne satsen var tilnærmet lik for avtaleåret 2018/2019.	2018/2019 šiehtadallamis lea sullii seamma máksomearri.
Sametinget ber avtalepartene om å øke satsen for produksjonspremie med en økning av reindriftsavtalens rammer.	Sámediggi bivdá šiehtadallanbeliid lasihit buvttadanbálkkašumi máksomeari dainna lágiin ahte lasihit boazodoallošiehtadusa rámmaid.
Reindriftas kostnader er i stor grad knyttet til kjøretøy og drift av disse.	Boazodoalus leat ollu golut fievrruide ja daid doaimmaheapmái.
Både reindriftsnæringa og Sametinget har gjentatte ganger fremmet krav om avgiftslettelser på motorkjøretøy og driftsmidler som i dag klassifiseres som personkjøretøy, samt drivstoff.	Sihke boazodoallu ja Sámediggi leat máŋgii gáibidan oažžut geahpeduvvot divadiid dain mohtorfievrruin ja doallobiergasiin mat dál gohčoduvvojit personvuojánin, ja boaldámušain.
Sametinget er derfor tilfreds med at Regjeringen har innført avgiftsfritak på kjøp av driftsmiddel i reindrifta Landbruket har i dag avgiftsfritak på drivstoff.	Danne lea Sámediggi duhtavaš go ráđđehus lea geahpedan divada go oastá doallobiergasiid boazodoalus. Eanadoalus lea dál divatluvven boaldámušas.
Sametinget mener at reindriftsnæringen må likestilles med landbruket og at dagens ordning er diskriminerende ovenfor reindriftsnæringen.	Sámediggi oaivvilda ahte boazodoallu ferte leat dásseárvvus eanadoaluin ja ahte dáláš ortnet vealaha boazodoalu.
Klimaendringer har store konsekvenser for reindriften gjennom økende grad av ekstremvær, der låste beiter eller andre uforutsette forhold gjør driften mer krevende, risikabel og kostbar.	Dálkkádatrievdamiin leat stuorra váikkuhusat boazodollui, go goavvedálkkit lassánit, lohkkašuvvan guohtun dahje eará vuorddekeahtes dilit dagahit ahte boazodoallu lea eambbo gáibideaddji, várálaš ja golut lassánit.
Reindriften opplever i dag økt hyppighet av låste beiter vinterstid, dette medfører at det er økt behov for tilleggsfôring, som igjen øker kostnadene for reindriften.	Boazodoalus vásihit dál dávjjit lohkkašuvvan guohtuma dálvit, mii dagaha ahte šaddet biebmat ealuid, man geažil lassánit golut boazodoalus.
Sametinget gjør oppmerksom på at bruk av tilleggsfor som er basert på soya kan ha store negative konsekvenser for urfolk og urfolks arealbruk i andre deler av verden.	Sámediggi fuomášuhttá ahte fuođđaris mii geavahuvvo lea soya mas sáhttet leat stuorra negatiivvalaš váikkuhusat álgoálbmogiidda ja sin areálageavaheapmái eará osiin máilmmis.
Det bør også prioriteres forskning på og utvikling av tilleggsfor som ikke fører til slike utfordringer for andre urfolk.	Dutkama berre vuoruhit ja lassifuođđariid ráhkadeami mat eai buvttit dán lágan hástalusaid eará álgoálbmogiidda.
Kostnadene ved tilleggsforet må være regningssvarende for næringen.	Lassefuođđariid golut fertejit addit gánnáhahttivuođa ealáhusas.
Deler av reindrifta har også opplevd skogbranner det siste året.	Boazodoallu lea muhtun sajiin vásihan vuovdebuollimiid maŋemus jagi.
Sametinget viser til at næringen forsøkte å be om kriseberedskap fra Regjeringen for året 2016/2017, men fikk negativ respons.	Sámediggi čujuha dasa ahte boazodoalloealáhus jearai 2016/2017 ráđđehusas heahtedili ruđaid, muhto eai ožžon.
Til sammenligning har bøndene i 2018 fått krisepakke på 525 millioner som skal dekke skader som følge av tørken i 2018.	Seammás attii ráđđehus eanadollui 525 miljon ru 2018:s heahtedilli buhtadussan, buhtadussan vahágiid ovddas maid 2018 goikegeasi dagahii.
I dag må distriktene legge av penger til krisetiltak for å kunne motta distriktstilskudd.	Dál galget orohagat várret ruđaid heahtedoaibmabijuide jos galget oažžut orohatdoarjaga.
Det samme gjelder for HMS-tiltak i reindriften, hvor det det er lagt til rette for at hjelpemidler kan kjøpes gjennom distriktstilskuddet.	Seamma guoská DBS-doaibmabijuide ealáhusas, mas lea láhččojuvvon ahte veahkkeruđaid sáhttá oastit orohatdoarjaga bokte.
Distriktstilskuddet har blitt økt ved forrige avtale.	Orohatdoarjja lea lassánan ovddit šiehtadusas.
Dette mener Sametinget er nødvendig for at reindriften skal kunne imøtekomme de utfordringer med arealinngrep og klimaendringer.	Sámediggi oaivvilda ahte dat lea dárbbašlaš jus boazodoallu galggaš birget boahtte áigge hástalusaiguin areáladuohtademiid ja dálkkádatrievdamiid ektui.
Skal reindriften fortsatt være en bærekraftig næring i fremtiden, og med de løsninger man har skissert ved forrige avtale angående klima- og HMS tiltak, så må de økonomiske rammene til distriktene økes, og den totale økonomiske rammen i reindriftsavtalen økes.	Jus boazodoallu galggaš ain ceavzit boahtteáiggis, ja daiguin čovdosiiguin mat leat hábmejuvvon ovddit šiehtadusas go guoská dálkkádat- ja DBS-doaimmaide, de ferte ekonomalaš rámmaid orohagaide lasihit, ja boazodoallošiehtadusa ollislaš ekonomalaš rámma bajiduvvot.
I forrige avtale ble det satt av 2. millioner til kriseberedskap for næringen.	Ovddit šiehtadusas biddjojuvvui 2 miljon ru heahteveahkkái ealáhusa várás.
Sametinget mener dette beløpet må økes.	Sámediggi oaivvilda ahte dán ruhtasupmi ferte lasihit.
Sametinget har siden det ble etablert hatt fokus på å bidra til næringsutvikling og økt verdiskaping i reindriftsnæringen.	Dan rájes juo go Sámediggi ásahuvvui, lea váikkuheapmi ealáhusovdáneapmái ja eanet árvoháhkamii ealáhusas deattuhuvvon.
Sametinget har derfor i lang tid tildelt støtte til tilleggsnæringer i reindrift.	Danne lea Sámediggi guhká juolludan doarjaga boazodoalu lasseealáhusaide.
Denne satsningen har vært et viktig bidrag til entreprenørene i reindrifta.	Dát áŋgiruššan lea leamaš buorre veahkkin boazodoalu ealáhushutkiide.
Næringskombinasjoner er en naturlig del av den samiske tradisjonelle reindrifta, og en videre satsning på dette vil stimulere til økt grad av næringsutvikling.	Lotnolasealáhusat leat lunddolaš oassin sámi árbevirolaš boazodoalus, ja viidásat áŋgiruššan dainna movttiidahttá eanet ealáhusovddideapmái.
Det kan gi flere arbeidsplasser i tilknytning til reindrifta.	Dat sáhttá vuolggahit eanet boazodollui guoskevaš bargosajiid.
Sametingets satsning har vært mulig gjennom en overføring av 2 millioner kroner over reindriftsavtalen til Sametinget.	2 miljon ruvdnosaš juolludeami bokte boazodoallošiehtadusas lea leamaš vejolaš Sámedikkis áŋgiruššat.
Etter at denne ble avviklet har Sametinget ikke i like stor grad mulighet til å bidra med finansiering til utviklingen.	Maŋŋágo dat heaittihuvvui de ii leat Sámedikkis seamma buorre vejolašvuohta ruhtadit ovddideami.
Avtalepartene anmodes derfor om å gjeninnføre overføringen til Sametinget.	Danne ávžžuhuvvojit šiehtadallanbealit fas bidjat dán juolludeami Sámediggái.
Andre faglige, sosiale, organisasjonsmessige og andre spørsmål av betydning for en utvikling av næringen	Eará fágalaš, sosiála, organisašuvdnavuđot ja eará gažaldagat main lea mearkkašupmi ealáhusa ovdáneapmái.
Sametinget registrer at kommuner innenfor reindriftsområder er i ferd med å eller allerede har etablert en praksis om å legge eiendomsskatt på næringshytter og reindriftsanlegg i reindriftsnæringen.	Sámediggi registrere ahte máŋga suohkana boazodoalloguovlluin leat gáibidišgoahtán opmodatvearu boazodoalu ealáhusvisttiin ja doallorusttegiin.
Landbruket er fritatt for eiendomsskatt- Det fremkommer i «lov om eiendomsskatt til kommunene (eiendomsskatteloven) § 5.».	Eanadoalus eai dárbbaš máksit opmodatvearu. Dat boahtá ovdan lágas opmodatvearu birra suohkaniidda (opmodatvearrolága paragráfas 5).
Det må presiseres i lovverket at reindrifta skal ha fritak for eiendomsskatt for næringsbygg og reindriftsanlegg, som øvrige primærnæringer.	Láhka ferte aiddostahttit ahte boazodoallu ii galgga máksit opmodatvearu ealáhusvisttiid ja boazodoallorusttegiid ovddas, seamma láhkai go eará vuođđoealáhusain lea.
Sametinget har tatt opp denne problemstillingen i sitt årlige innspill til reindriftsavtalen, og spilte dette også inn som tema for den nye stortingsmeldinga om reindrift.	Sámediggi lea váldán ovdan dán áššečuolmma jahkásaš cealkámušas boazodoallošiehtadussii, ja evttohii maid dán fáddán ođđa stuorradiggedieđáhussii boazodoalu birra.
Under konsultasjonene om stortingsmeldingen var tilbakemeldingen fra regjeringen at dette vil bli håndtert i den ordinære budsjettprosessen.	Konsultašuvnnain stuorradiggedieđáhusa birra vástidii ráđđehus ahte dat galgá gieđahallojuvvot dábálaš bušeahttaproseassas.
Sametinget har i brev av 15.8.17 bedt om en tilbakemelding fra Finansdepartementet om hvordan dette vil bli fulgt opp.	Sámediggi lea 15.8.17 beaiváduvvon reivves bivdán vástádusa Finánsadepartemeanttas dasa mo dan áigot čuovvulit.
1 LS (2017-2018: 144). Finansdepartementet henviser til målet om å likebehandle bønder og reineiere når det gjelder avgifter på driftsmidler.	1 LS (20172018:144): Finánsadepartemeanta čujuha mihttomearrái dan birra ahte dássásaččat meannudit boanddaid ja boazoeaiggádiid go guoská doaibmaneavvuid divadiidda.
Sametinget anmoder avtalepartene å drøfte problemstillingen om eiendomsskatt i reindriften.	Sámediggi ávžžuha šiehtadallanbeliid ságaškuššat áššečuolmma birra mii guoská opmodatverrui boazodoalus.
Sametinget vektlegger at reindriften som næring blir styrket av et sterk NRL.	Sámediggi deattuha ahte boazodoallu ealáhussan nannejuvvo nana Norgga Boazosápmelaččaid Riikasearvvi bokte.
Sametinget oppfordrer avtalepartene om å øke organisasjonstilskuddet til NRL.	Sámediggi ávžžuha šiehtadusbeliid lasihit organisašuvdnadoarjaga NBR:ii.
Dette for å styrke NRL sin rolle i å fremme reindriftssamers økonomiske-, faglige-, sosiale-, og kulturelle interesser.	Danne vai NBR rolla nannejuvvo boazosápmelaččaid ekonomalaš-, sosiála-, fágalaš- ja kultuvrralaš beroštumiid ovddideames.
Næringsutvikling for reindrifta er i aller høyeste grad en satsning som angår det samiske samfunnet.	Boazodoalu ealáhusovddideapmi lea duođas dakkár áŋgiruššan mii guoská sámi servodahkii.
Dette innebærer at man i større grad må involvere Sametinget i den næringsutviklingen som gjøres i regi av reindriftsmyndighetene og avtalepartene i reindriftsforhandlingene.	Dat mearkkaša dan ahte Sámediggi ain eanet ferte beassat váikkuhit dan ealáhusovddideapmái maid boazodoalloeiseválddit ja šiehtadallanbealit čađahit boazodoallošiehtadallamiin.
Det er naturlig at Sametinget ivaretar og sikrer samiske interesser og det samiske perspektivet ivaretas.	Lunddolaš lea ahte Sámediggi goziha ja sihkkarastá sámi beroštumiid ja ahte sámi oaidnu gozihuvvo.
Virkemidler som støtter opp om kulturell bærekraft og familiebasert reindrift Staten har ansvar for å opprettholde og styrke reindrifta som en familiebasert næring og som en hjørnestein i samisk kultur.	Váikkuhangaskaoamit mat dorjot kultuvrralaš ceavzilvuođa ja bearašvuđot ealáhusa Stáhtas lea ovddasvástádus boazodoalu seailluheames ja nannemis bearašealáhussan ja sámi kultuvrra geađgejuolgin.
Reindriftsavtalen er hovedverktøyet for realisering av reindriftspolitikken, og Sametinget mener derfor at det må finnes rom for dette aspektet i reindriftsavtalen.	Boazodoallošiehtadus lea váldogaskaoapmi boazodoallopolitihka čađaheamis, ja Sámedikki mielas ferte danne láhččojuvvot sadji dán oidnui boazodoallošiehtadusas.
Reindriftsavtalen har de senere årene hatt et forsterket næringsrettet fokus, og man har hatt en dreining av virkemidlene til en tilrettelegging for de reindriftsutøverne som har reindrift som hovedvirksomhet.	Boazodoallošiehtadusas lea maŋimus jagiid leamaš nannejuvvon fokus ealáhusbeallái, ja dan váikkuhangaskaoamit leat jorahuvvon heivehuvvot daidda boazodolliide geain boazodoallu lea váldodoaibman.
Sametinget er i utgangspunktet positive til en utvikling som støtter opp om næringsaspektet, men mener at denne satsningen ikke må gå ut over det kulturelle aspektet ved næringa.	Sámedikki mielas lea gal buorre go ealáhusbealli deattuhuvvo, muhto oaivvilda ahte dát áŋgiruššan ii galgga dagahit ealáhusa kultuvrralaš beali ovdii.
Sametinget ber om en økning av reindriftsavtalens budsjettramme til virkemidler som vil styrke reindrifta som en familiebasert næring.	Sámediggi bivdá ahte boazodoallošiehtadusa váikkuhangaskaomiid bušeahttarámma lasihuvvo nannet boazodoalu bearašealáhussan.
Sametinget vil videre vise til drøftingene om de reindriftspolitiske målene under konsultasjonen om ny stortingsmelding om reindrift, der man ble enige om et videre arbeid med å definere og utvikle kriterier for målene, herunder målet om kulturell bærekraft.	Sámediggi čujuha dasto ságastallamiidda boazodoallopolitihkalaš mihttomeriid birra konsultašuvnnain ođđa stuorradiggedieđáhusa ektui boazodoalu birra, man oktavuođas sohppojuvvui ahte viidáseappot meroštallat ja hábmet eavttuid dáidda mihttomeriide, maiddái kultuvrralaš ceavzilvuođa mihttomeari ektui.
Familiebasert reindrift og kvinnerettede tiltak	Bearašealáhus ja nissonolbmuide oaivvilduvvon doaibmabijut
Reindrifta som en samisk primærnæring kjennetegnes av dens unike struktur som en familiebasert næring.	Boazodoallu lea sámi vuođđoealáhus man dovdomearkan lea dan áidnalunddot struktuvra bearašealáhussan.
Dette kulturelle aspektet ved reindrifta er en menneskerettighet som samisk reindrift er basert på.	Kultuvrralaš bealli boazodoalus lea olmmošvuoigatvuohta, masa sámi boazodoallu lea vuođđuduvvon.
Sametinget ser at det i dag er svært få kvinner som eier siidaandel og som deltar i reindrifta i like stor grad som før.	Sámediggi oaidná ahte leat hui unnán nissonolbmot geat eaiggádit siidaoasi ja servet boazobarggus seamma olu go ovdal.
Barn og unge har også mindre muligheter til å delta i det daglige arbeidet i reindriftsnæringen.	Mánáin ja nuorain lea maiddái unnit vejolašvuohta searvat ealáhusa beaivválaš bargguide.
Avtalepartene har ikke avsatt midler til kvinnerettede tiltak gjennom avtalen for 2018/2019.	Šiehtadusbealit eai leat várren ruđaid doaibmabijuide nissonolbmuid várás 2018/2019 boazodoallošiehtadusas.
Sametinget mener det må vurderes en ordning som motiverer og styrker de siidaandelene som eies av kvinner, eller som er fellessiidaandeler.	Sámediggi oaivvilda ahte ferte árvvoštallat bidjat ortnega mii movttiidahttá ja nanne daid siidaosiid maid nissonolbmot eaiggádit dahje oktasaš siidaosiid.
Rekruttering og kompetanseheving	Rekrutteren ja gelbbolašvuođa bajideapmi
Reindrifta skiller seg ut fra andre primærnæringer ved at rekrutteringssituasjonen er forholdsvis god, hvis ordningene legger til rette for at yngre får delta.	Boazodoallu lea earálágan go eará vuođđoealáhusat dainna lágiin ahte rekrutterendilli lea oalle buorre, jus ortnegat addet nuoraide vejolašvuođa álgit bohccuiguin bargat.
God rekruttering er den viktigste forutsetningen for at reindriftsnæringen skal bestå og videreutvikles.	Buorre rekrutteren lea deháleamos eaktu boazodoalu seailumii ja viidáseappot ovdáneapmái.
Sametinget anser det som viktig at ungdom stimuleres til å velge reindrift som yrke.	Sámedikki mielas lea deaŧalaš ahte nuorat movttiidahttojuvvot válljet boazodoalu fidnun.
Uten planmessige tiltak vil man kunne få en situasjon med mangelfull kulturell kontinuitet og manglende kompetanse.	Ulbmillaš doaibmabijuid haga sáhttit boahtit dan dillái ahte ii leat kultuvrralaš joatkevašvuohta ja ahte gelbbolašvuohta váilu.
Det er viktig å ha gode tilskuddsordninger for ungdom ved nyetableringer og generasjonsoverganger, samt et utvidet perspektiv på reindrift ved å tilrettelegge for flere nye arbeidsplasser med tilknytning til reindrifta, eksempelvis innen reiseliv, videreforedling og lærings- og omsorgsbaserte tjenester.	Buorit doarjjaortnegat nuoraid várás leat deaŧalaččat go sii leat álggahanproseassas ja buolvasirdinproseassas, viiddit perspektiiva boazodollui heiveheami bokte nu ahte šaddet eanet ođđa bargosajit main lea čanastus boazodollui, nu go mátkeealáhusat, viidásetbuvttadeapmi ja oahppo- ja fuolahusvuđot bálvalusat.
Det gis i dag etableringstilskudd til reindriftsutøvere under 35 år, og som er under etablering av egen enhet.	Dál addojuvvo álggahandoarjja boazodoallái gii lea vuollel 35 jagi, ja gii lea ásaheamen sierra ovttadaga.
Tilskuddet skal stimulere til strukturendringer ved at siidaandeler blir overdratt til personer under 35 år.	Doarjja galgá movttiidahttit strukturrievdademiide dainna lágiin ahte siidaoasit sirdojuvvojit olbmuide geat leat vuollel 35 jagi.
Tilskuddet tilfaller de som tar over etter en nær slektning.	Doarjja addojuvvo sidjiide geat váldet badjelasaset lagaš fuolkki siidaoasi.
Unge under 35 år som har mulighet til å etablere en ny enhet, får ikke dette tilskuddet.	Nuorat geat leat vuollel 35 jagi ja sis lea vejolašvuohta ásahit ođđa ovttadaga, eai oaččo dán doarjaga.
Tanken med denne tilskuddsordningen er å få til en strukturendring i reindriften, der man ønsker at flere yngre skal være siidaandelsledere.	Jurdda dáinna doarjjaortnegiin lea rievdadahttit struktuvrra boazodoalus, nu ahte eanet nuorat galget doaibmat siidaoassejođiheaddjin.
Ved dagens forskrift, så vil ikke denne tilskuddsordningen tilfalle alle yngre som etablerer en enhet, dermed bidrar tilskuddsordningen til en forskjellsbehandling.	Dálá láhkaásahusa oktavuođas ii guoskka dát doarjjaortnet buot nuoraide geat ásahit ovttadaga, mii váikkuha dan ahte doarjjaortnet erohusain meannuda.
Fagbrevordningen i reindriften blir finansiert gjennom avtalemidlene.	Fágareiveortnet boazodoalus ruhtaduvvo šiehtadusa bokte.
Ordningen har ikke siden år 2000 hatt noe økonomisk økning og dermed er ikke ordningen justert etter konsumprisindeksen.	Ortnegii ii leat jagi 2000 rájes lasihuvvon ruhta ja nu ii leatge ortnet muddejuvvon konsumhaddeindeaksa mielde.
Dette medfører at man per i dag har lærlinger i reindriftsfaget som ikke mottar lærlingslønn.	Dat lea mielddisbuktán ahte dál eai oaččo buot fidnooahppit boazodoalus bálkká dan fágareiveortnega bokte.
Lærlingeordningen bidrar til at unge har mulighet til å delta i reindrifta på daglig basis, og er derfor også viktig i en familiebasert næring.	Fidnooahppiortnet addá nuoraide vejolašvuođa bargat bohccuiguin beaivválaččat, ja danne lea deaŧalaš maiddái bearašvuđot ealáhusas.
Forskriftene som regulerer hvilke lærlinger har rett på lønnstilskudd, medfører at det er en forskjellsbehandling av lærlinger i reindriften.	Láhkaásahusat mat muddejit guđe fidnoohppiin lea vuoigatvuohta oažžut bálkádoarjaga, dagaha ahte fidnooahppit boazodoalus meannuduvvojit erohusain.
De lærlinger som har foreldre med siidaandel har rett på lønnstilskudd, mens de lærlinger som ikke har foreldre som har siidaandel får ikke dette lønnstilskuddet.	Dain fidnoohppiin geaid vánhemiin lea siidaoassi lea riekti oažžut bálkádoarjaga, gos fas fidnoohppiin geaid vánhemiin ii leat siidaoassi eai oaččo dán bálkádoarjaga.
Dette har konsekvenser for kunnskapsoverføringen mellom den eldre og yngre generasjonen i reindriften.	Dás leat váikkuhusat máhtu sirdimii boarráset gearddis nuoraide boazodoalus.
Sametinget mener midlene til fagbrevordningen må prioriteres og økes, samt at man ser på forskriftene.	Sámediggi oaivvilda ahte ruhtadeapmi fágareiveortnegii boazodoalus ferte lassánit ja ferte vuoruhuvvot, ja ahte láhkaásahusat geahčaduvvojit.
Reindriftsavtalen har også en ordning for tidligpensjon i reindriften, der formålet er at det skal bidra til å lette generasjonsovergangen i reindriften for de som har hatt hoveddelen av sine inntekter fra reindrift.	Boazodoallošiehtadusas lea maid árrapenšunortnet boazodoalu várás, man mihttomearrin lea ahte dat galgá álkidahttit buolvamolsumiid boazodoalus sidjiide geain váldooassi dietnasis lea leamaš boazodoalus.
Sametinget mener at det er også behov for å se på om ordningen er utformet slik at de stimulerer til de ønskede strukturendringer ved at siidaandeler blir overdratt til yngre utøvere.	Sámediggi oaivvilda ahte lea maiddái dárbu geahčadit lea go ortnet hábmejuvvon dan láhkai ahte dat movttiidahttá sávvojuvvon strukturrievdademiide dakko bokte ahte siidaoasit sirdojuvvojit nuorat boazodolliide.
Kompetanseheving i reindriften	Gelbbolašvuođalokten boazodoalus
Reindriften opplever en stadig økende press på sine arealer, og dette er saker som reindriften ofte selv må handtere innad i reinbeitedistriktene.	Boazodoalloealáhusas vásihit eambbo sisabahkkemiid guohtuneatnamiidda, ja dávjá šaddá boazodoallu ieš meannudit dákkár áššiid orohagain.
Arealsaker er komplekse for reindriften og det innebærer at distrikter eller siidaer bruker mye ressurser og tid på slike saker.	Areálaáššit leat váddásat boazodollui ja orohagat dahje siiddat gártet geavahit ollu resurssaid ja áiggi dákkár áššiide.
Omstillingen som ble gjort i 2014 har medført at reindriften selv må ta større ansvar og initiativ til å fremme konsekvenser av utbygginger i reindriftsområdene.	Nuppástus mii dahkkojuvvui 2014:s lea dagahan ahte boazodoallu ieš ferte váldit stuorát ovddasvástádusa ja ieš bargat huksemiid váikkuhusaid ovddidemiin boazoguohtonguovlluin.
Fylkesmannen som har overtatt rollen etter områdestyrene, hvor Fylkesmannen gir uttalelser i arealsaker.	Fylkkamánni lea dál váldán badjelasas rolla maŋŋá guovllustivrraid, ja dat addá cealkámušaid areálaáššiin.
Reindriftens interesser kan føre til innsigelse fra Fylkesmannens side, men Fylkesmannen fremmer også kriteriet om at andre samfunnsmessige hensyn kan tilsi at reindriftens interesser må vike i utbyggingssaker.	Boazodoalu beroštumit sáhttet dagahit vuostecealkámuša Fylkkamánni beales, muhto Fylkkamánni ovddida maiddái eavttuid eará servodatberoštumiide man geažil boazodoalu beroštumit garvojuvvojit huksenáššiin.
I noen tilfeller opplever siidaer eller reinbeitedistrikter at de kan bli stående alene i å fremme reindriftens interesser ved arealinngrep i viktige saker.	Muhtin oktavuođain vásihit siiddat dahje orohagat ahte sáhttet báhcit okto boazodoalu beroštumiid ovddidemiiguin deaŧalaš areáladuohtadanáššiin.
Reinbeitedistriktene må være proaktive, og følge med i arealplanlegging i kommune, og reinbeitedistriktene strekker seg ofte over flere kommuner.	Orohagat fertejit mannat ovddabealde ja čuovvut gielddaid areálaplánema, ja orohagat gullet dávjá máŋgga gildii.
Ofte blir distriktene involvert i sakene sent i prosessene og distriktene bruker mye tid og ressurser på konsultere og forhandle med mange ulike aktører.	Dávjá lea nu ahte orohagat besset maŋŋit mielde iešguđege proseassaide, ja orohagat geavahit olu áiggi ja resurssaid konsulteremii ja šiehtadallamiidda ollu iešguđege aktevrraiguin.
Dette krever kunnskap blant medlemmene i distriktsstyrene eller hos den enkelte siidaandelsleder.	Dat gáibida ahte orohatstivrraid lahtuin dahje ovttaskas siidaoassejođiheaddjis lea máhttu.
Kursing av distriktsstyrene eller siidaandelslederne på ulike fagfelt kan være en form for kompetansebygging.	Orohatstivrraid dahje siidaoassejođiheddjiid kursen sierra fágasurggiin sáhttá leat okta vuohki mo loktet gelbbolašvuođa.
Kompetanseheving for reindriften er også fremmet i rapporten «Utfordringer for selvstyre i reindriften – tiltak for å nå mål om bærekraftig reindrift» (rapport no. 7 2016).	Gelbbolašvuođa lokten boazodoalus lea maiddái ovddiduvvon raporttas «Utfordringer for selvstyre i reindriften – tiltak for å nå mål om bærekraftig reindrift» (rapport no. 7 2016).
Kurset kan gi økt forståelse på ulike fagfelt.	Kursa sáhttá addit áddejumi sierra fágasurggiide.
Dette kan være tema som offentlig forvaltning og saksbehandling av reindriftssaker, plan og bygningsloven, kommunenes regulerings- og arealplaner og forvaltningen av rovdyr.	Sáhttet leat fáttát nugo almmolaš hálddašeapmi ja boazodoalloáššiid meannudeapmi, plána- ja huksenláhka, gielddaid reguleren- ja areálaplánat ja boraspiriid hálddašeapmi.
Slike kompetansetiltak vil gi økt innblikk i forvaltningen av reindrift, men det bidrar også til økt forståelse for de ulike rettigheter distriktene og siidaene har når det kommer til forvaltning av reindriften.	Dán lágan gelbbolašvuođa doaibmabijuid bokte oahpásmuvvá boazodoalu hálddašeapmái, muhto addá maiddái eanet áddejumi iešguđege vuoigatvuođaid birra mat orohagain ja siiddain leat boazodoalu hálddašeami oktavuođas.
Også kommunenes planavdelinger har behov for mer kunnskap om reindriftsnæringen, noe som bør følges opp samen med andre aktører (for eksempel KS) utenfor denne avtaleforhandlingen, for å kunne styrke reindriftas stilling og behov i planprosesser.	Maiddái gieldda plánaossodagas lea dárbu oažžut eanet máhtu boazodoalu birra, maid ferte čuovvulit ovttas eará aktevrraiguin (omd. Gielddaid Guovddášlihtuin) olggobealde dán šiehtadallama, vai sáhttá nannet boazodoalu sajádaga ja dárbbu plánaproseassain.
Velferdsordninger og HMS-tiltak for reindriftsnæringa	Čálgoortnegat ja DBS-doaibmabijut boazodoalus
Reindrifta har spesielle arbeidsmiljøforhold som påvirkes av naturgrunnlaget og klima.	Boazodoalus lea erenoamáš bargobirasdilli maidda luondduvuođus ja dálkkádat váikkuhit.
Næringen er preget av hardt fysisk og psykisk arbeid under utfordrende klimatiske forhold.	Ealáhusas leat garra árgabeaivvit rumašlaččat ja psyhkalaččat hástaleaddji dálkkádatdiliin.
Utøverne har en rekke utfordringer i forhold til å mestre belastende arbeidsforhold og stor risiko å bli utsatt for yrkesskader og -sykdommer.	Boazodolliin leat ollu hástalusat dan ektui go galget birgehallat lossa bargodilis ja go lea stuorra várra oažžut fidnovigiid ja - dávddaid.
Sametinget vil vise til prosjektet «Reindriftas hverdag», hvor menneskelige belastninger i den samiske reindriftsbefolkningen i Norge er undersøkt og ulike stressfaktorers påvirkning i hverdagen til disse er kartlagt.	Sámediggi čujuha prošektii “Boazodoalu árgabeaivi”, mas olmmošlaš noađuheamit sámi boazodolliide Norggas leat guorahallojuvvon, ja iešguđetlágan huššafáktoriid váikkuhusat sidjiide árgabeaivvis leat kártejuvvon.
Resultatene viser at reindriftsutøvere i stor grad er tilfredse med selve arbeidet, men at mange er utsatt for arealinngrep som påfører dem og familien stress og merarbeid, og at de har en livs- og arbeidssituasjon med begrensede muligheter til å legge inn nødvendig rekreasjon.	Bohtosat čájehit ahte boazodoallit leat hui duhtavaččat ieš bargguin, muhto ahte ollugiidda čuhcet sisabahkkemat mat mielddisbuktet sidjiide ja bearrašii huša ja lassibarggu, ja ahte sis lea dakkár eallin- ja bargodilli mas leat ráddjejuvvon vejolašvuođat dárbbašlaš áhpásmahttimii.
En del utøvere har aldri har vært borte fra arbeid pga. sykdom eller hatt ferie, blant annet på grunn av vanskeligheter med å få tak i kvalifisert vikar.	Ollu boazodoallit eai leat goassege leamaš eret barggus buohcuvuođa geažil, dahje sis ii leat leamaš luopmu, earret eará danne go lea váttis oažžut dohkálaš sadjásačča.
Det er helt nødvendig å bedre arbeidsforholdene i reindrifta, både det psykososiale og det fysiske arbeidsmiljøet.	Áibbas dárbbašlaš lea buoridit bargodiliid boazodoalus, sihke psykososiála ja fysihkalaš bargobirrasa.
Sametinget er tilfreds med at avtalepartene i forrige avtale nedsatte en arbeidsgruppe for å utrede hvordan HMS-tiltak i reindriften kan ivaretas og organiseres, og forventer at dette arbeidet følges opp også i neste reindriftsavtale.	Sámediggi lea duhtavaš dainna go šiehtadallanbealit ovddit šiehtadallamiin nammadedje bargojoavkku mii galgá čielggadit mo DBS-doaibmabijuid boazodoalus sáhttá gozihit ja organiseret, ja vuordá ahte dát bargu čuovvuluvvo maiddái boahtte boazodoallošiehtadusas.
Sametinget mener at man også må prioritere utvikling av bedre velferdsordninger for reindriftutøverne, og har ved flere anledninger pekt på at landbruket har en rekke velferdsordninger som finansieres over jordbruksavtalen, som tilskudd til avløsere ved ferie, fritid og sykdom.	Sámedikki mielas lea áigi vuoruhit buoret čálgoortnegiid ovddideami boazodolliid várás, ja Sámediggi lea máŋgii čujuhan dasa ahte eanadoalus gávdnojit čálgoortnegat mat ruhtaduvvojit eanadoallošiehtadusa bokte, nu go doarjja sadjásaččaide luomu, astoáiggi ja buohcuvuođa oktavuođas.
Sametinget ber avtalepartene se på tilsvarende ordninger for reindriftsnæringa.	Sámediggi bivdá šiehtadallanbeliid árvvoštallat sullasaš ortnegiid boazodoalu várás.
Sametinget er opptatt av at reindriftsutøverne har en trygg arbeidsplass med et godt arbeidsmiljø.	Sámediggái lea deaŧalaš ahte boazodolliin lea oadjebas bargosadji ja buorre bargobiras.
Resultater fra «Reindriftas hverdag» viser at flere distrikter har hatt langvarige konflikter og personer som kan opptre truende.	“Boazodoalu árgabeaivvi” prošeavtta bohtosat čájehit ahte máŋgga orohagas leat leamaš guhkesáiggi riiddut ja olbmot geat leat láhtten áitalasat.
Dette skaper utrygge arbeidsforhold og kan utgjøre en helserisiko.	Dat buktá dorvvohis bargodiliid ja sáhttá čuohcat dearvvašvuhtii.
Uheldige hendelser i reindrifta viser behov for større fokus på arbeidsmiljø og forebygging av konflikter og kriminelle handlinger.	Unohis dáhpáhusat boazodoalus čájehit ahte ferte eanet deattuhit bargobirrasa ja eastadit riidduid ja vearredaguid.
Sametinget ber avtalepartene drøfte tiltak for å sikre trygghet og rettsikkerhet for reindriftsutøvere.	Sámediggi bivdá šiehtadallanbeliid árvvoštallat doaimmaid mat sihkkarastet oadjebasvuođa ja riektesihkarvuođa boazodolliide.
Nærings- og kulturkomiteen - 009/18	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi - 009/18
Innledning Sametingets nærings- og kulturkomite har behandlet sak 009/18 sametingsrådets forslag til Sametingets innspill til reindriftsavtalen 2019/2020.	EKL - Mearrádus: Álggahus Sámedikki ealáhus- ja kulturlávdegoddi lea meannudan ášši 009/18 Sámedikki cealkámuš 2019/2020 boazodoallošiehtadussii.
Komiteens innstilling er følgende:	Lávdegoddi ovddida čuovvovaš evttohusa:
Merknad	Mearkkašupmi
Merknad fremmet av Nordkalottfolket Tor Mikkola.	Mearkkašupmi ovddiduvvon Nordkalottfolket Tor Mikkola bokte.
Komiteens medlem fra Árja Klemet Klemetsen stiller seg bak:	Lávdegotti miellahttu Árjja Klemet Klemetsen doarju:
Merknad 1	Mearkkašupmi 1
Disse medlemmene støtter ikke innstillingen om sametingets innspill til Reindriftsavtalen og fremmer følgende merknad:	Dát miellahtut eai doarjjo árvalusa Sámedikki cealkámuša birra boazodoallošiehtadussii ja ovddida čuovvovaš mearkkašumi:
Disse medlemmene er tilhengere av at reindriftsnæringen skal ha et godt rammeverk som sikrer mest mulig stabilitet i næringen, og som fremmer utvikling og rekruttering.	Dát miellahtut dáhtošii ahte boazodoalloealáhusas galget leat buorit rámmat mat sihkkarastet ealáhussii nu buori stabilitehta go vejolaš, ja mat ovddidit ovdáneami ja rekruterema.
Dette betyr at økonomisk, økologisk og kulturell bærekraft er grunnleggende for at reindriftsnæringen skal være livskraftig i fremtiden.	Dat mearkkaša ahte ekonomalaš, ekologalaš ja kultuvrralaš guoddevašvuohta lea eaktun jus boazodoalloealáhus galgá boahtteáiggis ceavzit.
NRL representerer et mindretall av reindriftsutøverne, men forhandler på vegne av hele næringen.	NBR ovddasta unnitlogu boazodolliin, muhto šiehtadallá olles ealáhusa ovddas.
Sametinget bør støtte opp om en møteplass for de reindriftsutøverne som ikke ønsker deltakelse i NRL, på lik linje med at man har to/flere organisasjoner innenfor andre primærnæringer som landbruk og fiskeri.	Sámediggi galggašii doarjut čoahkkanansaji boazodolliide geat eai hálit NBR:i searvat, seamma láhkái go leat guokte/máŋga organisašuvnna eará vuođđoealáhusain nugo eanadoalus ja guolásteamis.
Så snart en alternativ reindriftsorganisasjon er på plass skal det åpnes for at flere reindriftsorganisasjoner kan være med i forhandlinger om reindriftsavtalen.	Dakkaviđe go eará boazodoalloorganisašuvdna lea sajis galgá rahpat vejolašvuođa eanet boazodoalloorganisašuvnnaide searvat boazodoallošiehtadusa šiehtadallamiidda.
Om reindriftsorganisasjonen(e) og staten ikke kommer til enighet, bør saken løftes til Sametinget, som da konsulterer på vegne av partene.	Jus boazodoalloorganisašuvdna (-organisašuvnnat) ja stáhta eai nagot soahpat, de berre ášši loktejuvvot Sámediggái, mii dasto konsultere beliid ovddas.
Disse medlemmene mener at reindriftsavtalen skal legge til rette for mer samarbeid mellom reindrift og andre brukere av utmark.	Dát miellahtut oaivvildeaba ahte boazodoallošiehtadus galgá láhččit saji eanet ovttasbargui boazodoalu ja eará meahccegeavaheddjiid gaskka.
Disse medlemmene mener at reindriftsnæringen skal ha bruksrett til deres reinbeite, men da på lik linje med andre næringer som bruker utmark. Slik som utmarksnæringer, jakt, fangst og fiske, høsting av bær og urter, og beite til husdyr.	Dát miellahtut oaivvildeaba ahte boazoealáhusas galgá leat geavahanvuoigatvuohta iežaset boazoguohtumiidda, muhto seamma láhkái go eará ealáhusain mat meahci geavahit, nugo bivdu, guolásteapmi, murjen ja šattuid čoaggin, ja guohtun šibihiidda.
Disse medlemmene mener at kart over reinbeiteareal skal vise bruk av områder som reindriften bruker som beite, nye arealer tilegnet gjennom at nedlagte gårdsbruk blir tatt i bruk til reinbeite, reinbeiteareal som minker på grunn av utbygginger, og areal der andre har rett til beite eller annen rett til bruk av utmark.	Dát miellahtut oaivvildeaba ahte kárta mii čájeha boazoguohtonareálaid galgá čájehit guovlluid maid boazodoallu geavaha guohtumin, ođđa areálaid heaittihuvvon eanadoallodáluin mat geavahuvvogohtet boazoguohtumin, boazoguohtonareálaid mat unnot huksemiid geažil ja areálaid gos earáin lea guođohanvuoigatvuohta dahje eará vuoigatvuohta meahci geavahit.
Forslag	Evttohus 1
Forslag fremmet av NSR, NSR-SáB, JOHT og SP ved Aslak Heika Hætta Bjørn.	Evttohus ovddiduvvon NSR, NSR-SáB, JOHT, Guovddášbellodat Aslak Heika Hætta Bjørn bokte.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers Riksforbund (NSR) Mathis Nilsen Eira, Sandra Andersen Eira og Viktor Bomstad, fra Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti (NSR/SáB) Jovna Vars Smuk, fra Arbeiderpartiet (AP) Arild Pettersen Inga, Per Mathis Oskal og John Kappfjell, fra Senterpartiet (SP) Hans Ole Eira og fra Flyttsamelista (JOHT) Anders Somby jr. stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Norgga sámiid Riikasearvvi (NSR) Mathis Nilsen Eira, Sandra Andersen Eira ja Viktor Bomstad, Norgga sámiid Riikasearvvi/Sámeálbmot bellodaga (NSR/SáB) Jovna Vars Smuk, Bargiidbellodaga (BB) Arild Pettersen Inga, Per Mathis Oskal ja John Kappfjell, Guovddášbellodaga Hans Ole Eira ja Johttisámiid listtu Anders Somby jr. dorjot:
Tillegg:	Lasáhus:
1. Nytt kulepunkt i femte avsnitt under innledning:	1. Ođđa kuvlačuokkis viđát teakstaoassái álggahusa vuollái:
• Opprettelse av et permanent klimafond til kriseberedskap for reindrifta	• Bissovaš dálkkádatfoandda ásaheapmi boazodoalu heahteveahkkái.
Reindrift bygger på tre bærebjelker;	Boazodoallu vuođđuduvvo golmma guoddinnákcii;
økonomisk, økologisk og kulturell bærekraft.	ekonomalaš, ekologalaš ja kultuvrralaš guoddinnákcii.
Sametinget mener det kulturelle aspektet ikke kan fjernes eller nedprioriteres.	Sámedikki oaivila mielde ii sáhte kultuvrralaš beali sihkkut dahje vulos vuoruhit.
Videre mener Sametinget at endring i reindriftsloven når det gjelder offentliggjøring av reintall og individmerking ikke kan gjennomføres, da verken Sametinget eller NRL har gitt sin tilslutning til dette".	Dasto oaivvilda Sámediggi ahte boazodoallolága ii galgga rievdadit go guoská almmolašvuhtii buktimis boazologuid ja indiviidamerkema ii sáhte čađahit, go ii Sámediggi iige NBR guorras dasa".
I punkt 3. Sametingets innspill til reindriftsavtalen 2019/2020	Čuokkis 3. Sámedikki cealkámuš boazodoallošiehtadussii 2019/2020
Økonomisk utvikling 3. Under andre avsnitt i siste avsnitt legges "til 45%" i siste setning etter ordet: "øke satsen for", slik at setningen blir som følgende: "Sametinget ber avtalepartene om å øke satsen til 45 % for produksjonspremie med en økning av reindriftsavtalens rammer".	Ekonomalaš ovdáneapmi 3. Nuppi teakstaoasi vuolde maŋimuš teakstaoassái lasihuvvo “45 prosentii” maŋimuš cealkagii sáni: "máksomeari" maŋábeallai", nu ahte cealkka šaddá ná: "Sámediggi bivdá šiehtadallanbeliid lasihit buvttadanbálkkašumi máksomeari 45 prosentii dainna lágiin ahte lasihit boazodoallošiehtadusa rámmaid".
4. Under femte avsnitt siste setning legges følgende til: "...	4. Viđát teakstaoasi vuollái maŋimuš cealkagii lasihuvvo dát: "...
til 10 millioner for reindriftsåret 2019/2020 med etableringen av et permanent klimafond", slik at setningen blir som følgende: "Sametinget mener dette beløpet må økes til 10 millioner for reindriftsåret 2019/2020 med etableringen av et permanent klimafond".	10 miljovdnii boazodoallojagi 2019/2020 nammii bissovaš dálkkádatfoandda ásaheapmái”, nu ahte cealkka šaddá ná: "Sámediggi oaivvilda ahte dát supmi ferte lasihuvvot 10 miljovdnii boazodoallojagi 2019/2020 nammii bissovaš dálkkádatfoandda ásaheapmái".
Forslag 2	Evttohus 2
Forslag fremmet av Fremskrittspartiet (FrP) Arthur Tørfoss.	Evttohus ovddiduvvon Ovddádusbellodaga Arthur Tørfoss bokte.
Ersatter sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi evttohusa sadjái:
Forslag 1: Sametinget vil be næringen selv og departementet se på reindriftsloven.	Evttohus 1: Sámediggi bivdá ealáhusa iežas ja departemeantta geahčadit boazodoallolága.
Det må være et mål å få bedre bærekraft og bedre lønnsomhet i reindrifta.	Ulbmilin ferte leat buoret ceavzilvuohta ja buoret gánnáhahttivuohta boazodoalus.
Forholdet mellom heltids reindriftsutøvere og utøvere som har reindrift som biintekt, må avklares.	Oktavuohta gaskal ollesáiggi boazodolliid ja dolliid geain boazodoallu lea oalgedienas ferte čielggaduvvot.
Man må sikre at de som har reindrift som hovedinntekt og skal leve av det, får bedre rammevilkår for sin drift.	Ferte sihkkarastit ahte sii geain váldodienas boahtá boazodoalus ja galget birget, ožžot buoret rámmaeavttuid doaibmaseaset.
Forslag 2: Det må sikres forutsigbarhet i reindrifta, herunder at reindriftsavtalen ikke endres drastisk hvert år.	Evttohus 2: Boazodollui ferte sihkkarastit einnostan vejolašvuođa, nu ahte boazodoallošiehtadus ii rievdaduvvot nu ollu juohke jagi.
Årlig lønns- og prisregulering må tas inn i avtalen.	Jahkásaš bálká- ja haddereguleren ferte váldojuvvot mielde šiehtadusas.
Sametinget ber om fortgang i arbeidet med å sikre rammevilkår som gjør at næringen på sikt blir mer bærekraftig.	Sámediggi berre hoahpuhit barggu rámmaeavttuid sihkkarastimiin nu ahte ealáhus áiggi mielde šaddá eanet ceavzil.
Forslag 3: Sametinget vil be regjeringen åpne opp for mer uttak av rovvilt, herunder ørn.	Evttohus 3: Sámediggi áigu bivdit ráđđehusas lobi goddit eanet boraspiriid, maiddái goaskimiid.
Rovfugl og rovdyrs herjinger skaper store lidelser for reinen, og går ut over både dyrevelferd og lønnsomhet.	Boralottit ja boraspiret buktet ollu gillámušaid bohccuide, ja dat čuohcá sihke elliidčálgui ja gánnáhahttivuhtii.
Forslag 4: Sametinget vil be regjeringen la kommunene få overta rovdyrforvaltningen i Norge.	Evttohus 4: Sámediggi bivdá ahte ráđđehus divttášii gielddaid váldit badjelasaset boraspirehálddašeami Norggas.
Dermed kan beslutninger tas raskere, nærmere innbyggerne, og med større demokratisk legitimitet.	Dieinna lágiin sáhtášii mearrádusaid dahkat johtileappot, lagabus ássiid, ja stuorát demokráhtalaš legitimitehtain.
Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og råder Sametinget til å vedta følgende: Sametinget støtter forøvrig sametingsrådets forslag til innstilling.	Lávdegotti ráva Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat: Sámediggi doarju muđui sámediggeráđi árvalusa.
Sametingets plenum - 062/18 Merknad 2 - Arbeiderpartiet v/ representant Arild Pettersen Inga	Sámedikki dievasčoahkkin - 062/18 Mearkkašupmi 2 - Bargiidbellodat, áirras Arild Pettersen Inga
– Innspill til reindriftsavtalen	– Cealkámuš boazdoallošiehtadussii
Arbeiderpartiet er ikke helt fornøyd med innspill til reindriftsavtale som ligger til grunn.	Bargiidbellodat ii leat áibbas duhtavaš cealkámuššii mii lea vuođđun boazodoallošiehtadussii.
Vi har konkrete tilbakemeldinger og ønsker endring og tillegg på flere punkter.	Mis leat konkrehta ruovttoluottadieđut ja háliidat rievdadusaid ja lasáhusaid muhtun čuoggáide.
Følgende er Arbeiderpartiets merknader vedrørende reindriftsavtalen 2019/2020 og ellers støttes sametingsrådets innstilling.	Čuovvovaččas leat Bargiibellodaga mearkkašumit 2019/2020 boazodoallašiehtadussii, muđui doarjut sámediggeráđi árvalusa.
Synliggjøring av kvinners arbeid i reindrifta.	Nissonolbmuid barggu oainnusmahttin boazodoalus.
Det arbeidet kvinner gjør i næringa;	Dat bargu maid nissonolbmot barget ealáhusas;
produksjonen av klær, utstyr og lignende er ikke synlig nok.	duddjon, reaiddut ja sullasaččat eai leat doarvái oidnosis.
Verdiskapingen av arbeidet synliggjøres ikke, fordi det ikke inngår i kjøttproduksjonen, men verdiskapingen er stor og må inngå i reindriftsavtalen.	Árvoháhkanbargu ii oainnusmahttojuvvo, danne go dat ii gula biergobuvttadeapmái, muhto árvoháhkan lea stuoris ja ferte gullat boazodoallošiehtadussii.
Produksjonen går til familien og andre nært tilknyttet og ikke som bedriftsvirksomhet.	Buvttadeapmi manna bearrašii ja earáide geain lea lávga oktavuohta, ii ge leat fitnodatdoaibma.
Derfor må vi sikre at kvinnenes arbeid og produksjon verdsettes mer enn dagens situasjon.	Danne fertet mii sihkkarastit ahte nissonolbmuid bargu ja buvttadeapmi árvvus adnojuvvošii eanet go odne.
Aksept og verdisettingen gjøres gjennom produksjonpremiering av arbeidet gjennom reindriftsavtalen.	Dohkkeheapmi ja árvobidjan dahkkojuvvo barggu buvttadanbálkašumi bokte boazodoallošiehtadusas.
Vi må sikre en magasinering av kunnskap og kompetanse til fellesskapets beste.	Mii fertet sihkkarastit máhtu ja gelbbolašvuođa seailuma oktasašvuođa ávkin.
Et bidrag til dette er styrking av distriktene i forbindelse med arealforvaltningen.	Dan sáhttá dahkat mahkáš orohagaid nannemiin areálahálddašeami oktavuođas.
Det er sentralt å få lagt til rette for regionale reindriftskoordinatorer og regionale servicekontorer for reindrifta, i tillegg bør man vurdere en revidering av forskrift til kommuneloven, hvor vi endrer dagens landbrukskontorordning til et primærnæringskontor for alle kommunens primærnæringer.	Hui deaŧalaš lea oažžut láhččojuvvot reginonála boazodoallokoordináhtoriid ja regionála bálvaluskantuvrraid boazodoalu várás, dasto berre árvvoštallat gieldalága láhkaásahusa ođasmahttima, nu ahte rievdaduvvošii nu ahte dáláš eanadoallokanturortnet šattašii vuođđoealáhuskantuvran buot gieldda vuođđoealáhusaid várás.
Dette innebærer at man må sikre primærnæringskontor i kommunene med tilstrekkelig kompetanse innen reindrift.	Dát mearkkaša dan ahte sihkkarastit ahte gielddaid vuođđoealáhuskantuvrrain livččii dohkálaš gelbbolašvuohta boazodoalus.
På den måten vil vi lettere kunne sikre kunnskap og kompetanse ute i kommunene.	Dieinna lágiin sáhttit buorebut sihkkarastit dan ahte gielddain lea máhttu ja gelbbolašvuohta.
Dette vil lette kommunens arbeid opp mot reindrifta, samtidig vil dette bidra til å anerkjenne reindriftas posisjon og viktighet.	Dát álkiduhtášii gielddaid barggu boazodoalu ektui, ja seammás dát veahkehivččii boazodoalu posišuvnna ja deaŧalašvuođa dohkkeheami.
Når NSR, Senterpartiet, Flyttsameliste og Åarjel-Saemien Gielh nekter å oppnevne representanter til reindriftsstyret blokkerer man hverdagsforvaltningen av reindrifta.	Go NSR, Guovddášbellodat, Johttisámiid lista ja Åarjel-Saemien Gielh biehttalit nammadeames lahtuid boazodoallostivrii, de eastada dat boazodoalu beaivválaš hálddašeami.
Forvaltningsvedtakene følges ikke opp, og man totalrammer forvaltningen av reindrifta.	Hálddašanmearrádusat eai čuovvuluvvo, mii ollásit čuohcá boazodoalu hálddašeapmái.
Klagesaker og forvaltning hindres, noe som er en reell konsekvens av maktmisbruket overfor NRL og reindrifta.	Váiddaáššit ja hálddašeapmi heađuštuvvo, dát válddi boastut geavaheapmi váikkuha duođalaččat NBR:ii ja boazodollui.
Blokkeringen lammer også den kommunale saksbehandlingen vedrørende reindrift og driftsplaner får ikke godkjenning.	Eastadeapmi čuohcá maiddái gielddalaš áššemeannudeapmái go guoská boazodollui ja doaibmaplánat eai dohkkehuvvo.
Dette fremmer ikke samisk selvbestemmelse.	Dát ii ovddit sámi iešmearrideami.
Evaluering av omlegging (2012) hvor fagorganene områdestyrene for reinbeiteområdene ble nedlagt og overført fylkesmannen, som ikke innehar kompetansen til forvaltning av reindrifta.	Nuppástusa evaluerema (2012) oktavuođas heaittihuvvojedje ja sirdojuvvojedje fágaorgánat, guovllustivrrat boazoguohtonguovlluin fylkkamánni háldui, mas ii leat gelbbolašvuohta boazodoalu hálddašeamis.
Fylkesmannen innehar nå en dobbeltrolle da fylkesmannen har innsigelsesrett og ansvar, dobbeltrollen fører til en svekkelse av reindriftas areale rettighet.	Dál lea fylkkamannis duppalrolla, go das lea vuosteággavuoigatvuohta ja ovddasvástádus, ja duppalrolla dagaha ahte boazodoalu areálavuoigatvuođat hedjonit.
Samtidig har fylkesmannen ansvar for rovviltnemder, som også har direkte konsekvenser for reindrifta.	Seammás lea fylkkamannis ovddasvástádus boraspirelávdegottiin, mas maiddái leat njuolga váikkuhusat boazodollui.
Opprettelse av helsetjeneste for rein og hjortevilt på lik linje med dyr innen agrokultur.	Dearvvašvuođabálvalusa ásaheapmi bohccuid ja goddeellid várás seamma dásis go elliin agrokultuvrra siskkobealde lea.
Finansieringsmodellen Animalia har kan være en modell å se nærmere på.	Animalia ruhtadanmálle sáhttá leat málle maid geahčadit lagabuidda.
Pensjonsordningen som tilbys reindriftsutøvere for å sikre generasjonsskifte i reindriftsnæringa er ikke god nok.	Penšonortnet mii fállojuvvo boazodolliide sohkabuolvamolsuma sihkkarastimii boazodoalus, ii leat doarvái buorre.
For få benytter seg av tidlig-pensjonen som tilbys i dag.	Jos galgá geavahit árra-penšuvnna mii dál fállojuvvo.
En ny modell for pensjon må utarbeides for å hindre økonomisk uføre for samer som tar ut tidlig pensjon etter et langt liv i reindrifta.	Ferte ráhkaduvvot ođđa penšonmálle eastadit amas dat sámit ekonomalaččat nuonddahallat, geat váldet árrat penšuvnna maŋŋá go leat leamaš guhkes áiggi boazodoalus.
Pensjonsordningen må også sees på for å hindre frafall og manglende rekruttering til reindrifta.	Penšonortnega ferte maiddái geahčadit dan olis ahte hehttet heaitima ja váilevaš rekrutterema boazodollui.
En god pensjonsordning kan bidra til bedret rekruttering til reindrifta og lettere generasjonsskifte mellom utøvere.	Buorre penšonortnet sáhtášii váikkuhit buoret rekrutterema boazodollui ja sohkabuolvamolsun álkiduvašii dolliid gaskka.
Ungdom kvier seg for å ta del i reindrifta og da kan ikke pensjonsordningen være et av argumentene for ikke å bli reindriftsutøver.	Nuorat eai hálit searvat boazodollui ja dalle sáhttá leat penšonortnet okta ákkain dasa ahte eai hálit boazodoallin.
Modellen Råfisklaget har kan være en modell å se nærmere på.	Råfisklaget málle sáhttá leat málle maid geahčadit lagabuidda.
Avslutningsvis er det sentralt at for at om virkemidlene i reindriftsavtalen skal treffe, må avtalen tilpasses de regionale utfordringene.	Loahpas vel, lea hui deaŧalaš ahte jos váikkuhangaskaoamit boazodoallošiehtadusas galget leat deaivilat, de ferte šiehtadusa heivehit regionála hástalusaide.
Merknad 3 - Arbeiderpartiet v/ representant Arild Pettersen Inga Tollfritak på import av reinfôr	Mearkkašupmi 3 - Bargiidbellodat, áirras Arild Pettersen Inga Bohccobiepmus ii galggašii duollu dárbbašit máksit
Reindriftsavtalen tar ikke høyde for å gjøre reineiere i stand for å håndtere beitekriser som vi vet vil komme som følge av klimaendringen	Boazodoallošiehtadus ii leat ráhkkanan dasa ahte boazoeaiggádat nagodit hálddašit guohtonroasuid maid diehtit bohtet dálkkádatrievdamiid geažil.
Gjennomsnittstemperaturen på jorda er høyere nå enn den har vært før.	Gaskamearálaš temperatuvra eatnama alde lea badjelis dál go goassige ovdal.
Hvert av de siste tre tiårene har vært varmere enn det forrige.	Juohke golbma maŋimuš logijagi leat leamaš leaggaseappot go dat ovddit.
I årene som kommer vil oppvarmingen bli raskere og kraftigere jo lengre nord du kommer.	Boahttevaš jagiid eana lieggana jođáneappot ja garraseappot mađe davvelii boahtá.
Den får aller størst effekt i Arktis på grunn av smeltende snø og is.	Stuorámus váikkuhusat dálkkádatrievdamis bohtet Árktalaš guvlui muohta- ja jiekŋasuddama geažil.
Klimaendringene innebærer endringer i nedbørsmønstre.	Dálkkádatrievdamat dagahit rievdamiid njuoskkadatminstariin.
I årene som kommer vil det bli mer ekstremnedbør i store deler av Norge og Nord-Europa.	Boahttevaš jagiid šaddá eanet ekstremanjuoskkadat stuorra osiin Norggas ja Davvi-Eurohpás.
På verdensbasis vil ekstremvær komme oftere og oftere (Kilde: FN).	Máilmmidásis boahtá ekstremadálki dávjjit ja dávjjit (Gáldu: ON).
Disse endringene påvirker reindrifta.	Dát rievdamat váikkuhit boazodoalu.
Vi foreslår et tollfritak på import av fôr til reindrifta. Vi mener dette setter reineiere og distriktene bedre i stand dersom det oppstår beitekrise for et distrikt eller større deler av reindrifta.	Mii evttohit ahte bohccobiepmus ii galgga duollu dárbbašit máksit, ja oaivvildit ahte dat veahkehivččii boazoeaiggádiid ja orohagaid buorebut birget jus boahtá guohtonroassu muhtun orohahkii dahje stuorát assái boazodollui.
Vi mener at ingenting er i veien for at distriktene kan etablere fôrlagre for å møte beitekriser som kommer som følge av klimaendringene.	Mii oaivvildit ahte ii leat mihkkege mii heađuštivččii orohagaid borramušrájuid ásaheamis dusten dihte guohtonroasuid maid dálkkádatrievdamat dagahit.
Ved krisesituasjoner i dag kommer tiltakene altfor sent og det er en uholdbar situasjon for reindriftsutøvere.	Nugo dál lea dilli de bohtet doaibmabijut menddo maŋŋit ja dat leat dohkketmeahttun dilli boazoealáhusa bargiide.
Arbeiderpartiet mener også fond for reinbeitedistrikene vil være sentralt for å tilpasse avtalen til kriser som vil kunne oppstå.	Bargiidbellodat oaivvilda maid ahte foanda boazoorohagaide livččii deaŧalaš go galgá šiehtadusa heivehit roasuide mat sáhttet boahtit.
Arbeiderpartiet er tydelig på at Sametingets innspill til reindriftsavtalen ikke er gode nok og ønsker en realitetsorientering.	Bargiidbellodaga čielga oaidnu lea ahte Sámediggeráđi cealkámuš boazodoallošiehtadussii ii leat doarvái buorre ja háliida ahte duohtavuođa galggašedje áddet.
Forslag 3 - NSR v/ representant Karen Anette Anti Forslag til tilføyelser under avsnittet "Sikring av reindriftens arealer" 6. avsnitt:	Evttohus 3 - Áirras Karen Anette Anti, NSR Lasihanevttohus teakstaoassái “Boazoguohtuneatnamiid sihkkarastin” vuolde, 6. teakstaoasis:
Videre er det et stort behov for et kompetanseløft om reindriften i den offentlige forvaltning, og da særlig i den kommunaleforvaltningen, som etter plan -og bygningsloven er de som forvalter reindriftens arealer.	Dasa lassin lea stuora dárbu loktet gelbbolašvuođa boazodoalu birra almmolaš hálddašeamis, ja earenoamážit giellahálddašeamis, mat plánen- ja huksenlága mielde leat dat guđet hálddašit boazodoalu areálaid.
Det er pr. i dag ingen som tar det nødvendige ansvaret for å gjennomføre dette.	Juste dál ii leat oktage mii váldá dárbbašlaš ovddavástádusa čađahit dan.
I tillegg til dette er det også et behov for bistand for reinbeitedistriktene i pågående arealprosesser.	Dasa lassin lea maid dárbu láhčit veahki orohagaide areálaproseassaid oktavuođas mat dál leat jođus.
Sametinget mener derfor at tiden er inne for at forhandlingspartene drøfter muligheten for å etablere en reindriftsrådgivning på lik linje som den rådgivningstjeneste som landbruket har.	Sámedikki mielas lea danin áigi dál ahte šiehtadallanbealit digaštallet vejolašvuođa ásahit boazodoalloráđđeaddinorgána seamma lágán ráđđšaddibálvalusa go eanadoalus lea.
Hvordan dette skal forankres og lokaliseres må skje i samråd mellom forhandlingspartene.	Ferte ovttasráđiid šiehtadallanbealálaččaiguin guorahallat movt dán vuođđuda ja gosa dákkár bálvalusa galgá sajáiduhttit.
Forslag 4 - Senterpartiet v/ representant Hans Ole Nilsen Eira	Evttohus 4 - Áirras Hans Ole Eira, Guovddášbellodat
Nytt avsnitt under punkt 2. Sametingets innspill til reindriftsavtalen 2019/20 Nytt fjerde avsnitt: Sametinget ber avtalepartene vurdere en tilpasning av tilskuddsordningene,slik at alle som driver reindriftsnæringsvirksomhet og er mva-registrert, selv skal få ut utbetalt produksjonspremie og kalvetilskudd for egne rein.	Ođđa teakstaoassi 2. čuoggá vuollái. Sámedikki cealkámuš 2019/2020 boazodoallošiehtadussii Ođđa njealját teakstaoassi: Sámediggi ávžžuha šiehtadallanbeliid árvvoštallat doarjjaortnegiid heiveheami, nu ahte buohkat mat leat boazoealáhusdoaimmas ja leat momsadivatlogus galget oažžut buvttadanbálkkašumi ja miessedoarjaga iežaset bohccuid ovddas.
Dette selv om de administrativt ikke har egen siidaandel, men tilhører andelen til en annen person.	Dán vaikko sis ii leat hálddahuslaččat iežaset siidaoassi, muhto gullet eará olbmo oassái.
Dette vil likestille reineiere som har reindrift som næring og gjenspeile regjeringens innføring av avgiftsfritak, for samme gruppe, på kjøp av driftsmidler i reindriftsnæringen.	Dát dásseda boazodolliid main lea boazodoallu ealáhussan ja speadjalastá ráđđehusa divatluvvema ásaheami, seamma jovkui, oastit boazodollui doaibmarusttegiid.
Saken påbegynt 05.12.2018 kl. 15.00	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 05.12.18 dii. 15.00.
Votering Av 39 representanter var 36 til stede.	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 36 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde:
· Forslag 2 ble forkastet med 35 mot 1 stemme · Forslag 4 ble vedtatt med 32 mot 4 stemmer · Forslag 3 ble vedtatt med 32 mot 4 stemmmer · Forslag 1 ble vedtatt med 32 mot 4 stemmer · Komiteens tilrådning ble vedtatt med 32 mot 4 stemmer	· Evttohus 2 hilgojuvvui 35 jienain 1 jiena vuostá · Evttohus 4 mearriduvvui 32 jienain 4 jiena vuostá · Evttohus 3 mearriduvvui 32 jienain 4 jiena vuostá · Evttohus 1 mearriduvvui 32 jienain 4 jiena vuostá · Ealáhus- ja kulturlávdegotti ráva mearriduvvui 32 jienain 4 jiena vuostá
Thor H Mikkola, Nordkalottfolket, fremmet følgende protokolltilførsel:	Beavdegirjelasáhusat Tor H. Mikkola, Nordkalottfolket, ovddidii čuovvovaš beavdegirjelasáhusa:
Vi ber om at følgene rettes: 4. avsnitt: siste del av setningen "..	4. teakstaoasis: maŋimus oassi cealkagis "..
påvegne av partene" endres til " med staten"	mii dasto konsultere beliid ovddas" rievdaduvvo "stáhtain"
Ivaretakelse av reindriftas rettigheter er selve fundamentet i Sametingets reindriftspolitikk.	Boazodoalu vuoigatvuođaid goziheapmi lea Sámedikki boazodoallopolitihka vuođđu.
Sametinget vektlegger reindriftas tradisjonelle karakter som familiebasert næring.	Sámediggi deattuha boazodoalu árbevirolaš mihtilmasvuođa bearašvuđot sámi ealáhussan.
Reindriftas tilknytning til den samiske kulturen er det som gjør næringa unik.	Boazodoalu čatnaseami geažil sámi kultuvrii lea ealáhus áidnalunddot.
Et av de viktigste målene for Sametingets reindriftspolitikk er å opprettholde det tette båndet mellom næringsaktiviteten og kulturutøvelsen.	Okta Sámedikki boazodoallopolitihka deaŧaleamos mihttomeriin lea bisuhit ealáhusdoaimma ja kulturdoaimmaheami lávga gaskavuođa.
For Sametinget er det viktig at reindriftsavtalen bidrar til næringsutvikling og gode økonomiske resultater for reindrifta, ivaretakelse av det kulturelle aspektet og sikring av reindriftas arealer.	Sámediggái lea deaŧalaš ahte boazodoallošiehtadus lea mielde ovddideamen boazodoalu ja buorideamen dan ekonomalaš beali, fuolaheamen kultuvrralaš beali ja sihkkarastimin boazodoalu areálaid.
Reindriftsavtalen representerer forhold av vesentlig betydning for reindriftssamene.	Boazodoallošiehtadusas lea stuorra mearkkašupmi boazosápmelaččaide.
Sametinget skal ha påvirkningsmuligheter på det arbeidet som gjøres for næringsutvikling i reindrifta og de rammebetingelser som statlige myndigheter tilbyr.	Sámedikkis galgá leat váikkuhanvejolašvuohta boazodoalu ealáhusovdáneapmái ja daidda rámmaeavttuide maid stáhta eiseválddit fallet.
Sametinget vil derfor at Sametingets innflytelse over rammebetingelsene staten tilbyr reindriftsnæringen styrkes vesentlig.	Danne sávvá Sámediggi ahte Sámedikki váikkuhanfápmu daidda rámmaeavttuide maid stáhta fállá boazodollui nannejuvvojit mealgat.
På denne bakgrunnen har Sametinget pekt på at dette kan ivaretas gjennom å gjennomføre konsultasjoner med LMD om statens tilbud til NRL i forkant av reindriftsforhandlingene.	Dán vuođul lea Sámediggi čujuhan ahte dan sáhttá gozihit konsultašuvnnaid čađaheami bokte EBD:in stáhta fálaldaga birra NBR:ii ovdal boazodoallošiehtadallamiid.
Reindriftsavtalen for 2018/2019 har en ramme på totalt 123,1 mill. kroner. Hovedmålet for avtalen var å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv.	Áigodaga 2018/2019 boazodoallošiehtadusa ollislaš rámma lea 123,1 miljon ru. Šiehtadusa váldomihttomearrin lea ovddidit boazodoalu ulbmillaš márkandiđolaš ealáhussan mii lea ceavzil guhkitáigge vuollái.
Sametinget vil med dette gi innspill til reindriftsavtalen 2019/2020.	Dan vuođul ovddida Sámediggi dás cealkámuša 2019/2020 boazodoallošiehtadussii.
Sametinget ber avtalepartene om å prioritere følgende under årets forhandlinger:	Sámediggi bivdá šiehtadallanbeliid vuoruhit čuovvovačča dán jagi šiehtadallamiin:
· Sikring av reindriftens arealgrunnlag · Økonomisk utvikling · Virkemidler som støtter opp om kulturell bærekraft og familiebasert reindrift · Rekrutering og kompetanseheving · Velferdsordninger og HMS-tiltak for reindriftsnæringa · Opprettelse av et permanent klimafond til kriseberedskap for reindrifta	· Boazodoalu areálavuođu sihkkarastima · Ekonomalaš ovdáneami · Váikkuhangaskaomiid mat dorjot kultuvrralaš ceavzilvuođa ja bearašvuđot ealáhusa · Rekrutterema ja gelbbolašvuođaloktema · Čálgoortnegiid ja DBS-doaibmabijuid boazodoalus · Bissovaš dálkkádatfoandda ásaheapmi boazodoalu heahteveahkkái.
Det vises for øvrig til Sametingsmelding om reindrift, som danner et viktig grunnlag for Sametingets videre oppfølging av saker på den reindriftspolitiske dagsorden framover.	Muđui čujuhit Sámedikki boazodoallodieđáhussii, mii lea deaŧalaš vuođđu Sámedikki boazodoallopolitihkalaš áššiid viidásat čuovvuleapmái boazodoallopolitihkalaš áššelisttas ovddas guvlui.
Innspillet fra Sametinget vil orientere om dagens status i reindriften i første kapittel.	Sámedikki cealkámušas čilgejuvvo boazodoalu dálá dilli vuosttaš kapihttalis.
Kapittel 2 vil orientere om status fra forrige innspill.	Nuppi kapihttalis čilgejuvvo ovddit cealkámuša stáhtus.
Kapittel 3 vil omfavne Sametingets innspill til reindriftsavtalen for 2019/2020.	Goalmmát kapihttalis lea Sámedikki evttohus boazodoallošiehtadussii 2019/2020.
1. Status i reindriften	1 Boazodoalu dilli
Det er tilknyttet i overkant av 3000 personer til reindriften, og per i dag er det ca. 214 000 dyr.	Dal leat veaháš badjelaš 3000 olbmo boazodoalus, ja otnáš nammii leat sullii 214 000 bohcco.
Reindriften drives på ca. 40% av landarealene i Norge, og i rundt 140 kommuner.	Boazodoallu geavaha sullii 40% Norgga eananareálas, sullii 140 suohkanis.
Nasjonalt blir reindriften beskrevet som en liten næring, men i samisk sammenheng så utgjør reindriften en svært betydelig næring.	Riikaviidosaččat lea boazodoallu adnojuvvon unna ealáhussan, muhto sámi oktavuođas lea boazodoallu hui stuorra ealáhus.
Reindriften har dannet grunnlag for og styrket bosetningen i de samiske områdene, og har fortsatt i dag stor økonomisk betydning for lokalsamfunnene og det samiske kollektiv.	Boazodoallu lea bidjan vuođu ja nannen ássama sámi guovlluin, ja das lea ain odne stuorra ekonomalaš mearkkašupmi báikegottiide ja sámi oktasašvuhtii.
Reindriften i Norge har de senere år gått igjennom store endringer både internt i reindriften og når det gjelder forvaltningen av reindriften.	Boazodoalus Norggas leat maŋemus jagiin leamaš stuorra rievdadusat, sihke siskkáldas rievdadusat, ja dan ektui movt boazodoallu hálddašuvvo.
Denne omstillingsprosessen har vært utfordrende for reindriftsnæringen og det samiske samfunnet, og det er fortsatt prosesser som ikke er avklart.	Dát nuppástusproseassa lea leamaš hástalussan boazodollui ja sámi servodahkii, ja leat ain proseassat mat ain leat čielggatkeahttá.
Sametinget mener at formålsparagrafen i reindriftsloven ikke må endres, slik Stortingsmeldingen "Reindrift. - Lang tradisjon - unike muligheter" (St. meld. 32 2016 - 2017) legger opp til.	Sámediggi oaivvilda ahte ulbmilparagráfa boazodoallolágas ii galgga rievdaduvvot, nugo evttohuvvo Stuorradiggedieđáhusas boazodoalu birra - Lang tradisjon - unike muligheter" (St. meld.
Reindrift bygger på tre bærebjelker;	Boazodoallu vuođđuduvvo golmma guoddinnákcii;
økonomisk, økologisk og kulturell bærekraft.	ekonomalaš, ekologalaš ja kultuvrralaš guoddinnákcii.
Sametinget mener det kulturelle aspektet ikke kan fjernes eller nedprioriteres.	Sámedikki oaivila mielde ii sáhte kultuvrralaš beali sihkkut dahje vulos vuoruhit.
Videre mener Sametinget at endring i reindriftsloven når det gjelder offentliggjøring av reintall og individmerking ikke kan gjennomføres, da verken Sametinget eller NRL har gitt sin tilslutning til dette.	Dasto oaivvilda Sámediggi ahte boazodoallolága ii galgga rievdadit go guoská almmolašvuhtii buktimis boazologuid ja indiviidamerkema ii sáhte čađahit, go ii Sámediggi iige NBR guorras dasa.
Når det gjelder selve reindriftsnæringen så har man de siste årene hatt en positiv utvikling på markedssida.	Go guoská ieš boazodollui, de maŋimuš jagiin leamaš positiivvalaš ahtanuššan vuovdimis.
Prisene har utviklet seg i en positiv retning, og markedet etterspør reinkjøtt slik at det er lettere å selge reinkjøtt.	Hattit leat buorránan positiivvalaččat, ja márkan ohcala bohccobierggu nu ahte lea álkit vuovdit bohccobierggu.
Dette har medført til at det er økt optimisme i reindriftsnæringen.	Dát lea eanet movttiidahttán boazodoalu.
Beitekrisen i 2017 førte til at det ble solgt færre dyr enn i 2016.	Heahtedilli guohtuma ektui 2017:s dagahii ahte eai vuvdon nu ollu bohccot go 2016:s.
Det som har påvirket slakteuttaket mest er markedstilgang og de klimatiske variasjoner fra år til år.	Dat mii váikkuhii eanemusat biergomárkanii lea vuovdindilli ja klimáhtalaš variašuvnnat jagis jahkái.
Sametinget erfarer at reindriftsnæringen er bekymret for reindriftens tilpasningsevne, ettersom store deler av reindriften opplever økt arealinngrep, uten at reindriften selv har mulighet til å påvirke denne utviklingen.	Sámediggi vásiha dan ahte boazodoallu lea fuolastuvvan dan geažil ahte movt galget ceavzit go leat nu olu areáladuohtadeamit muhtun sajiin boazodoalus almmá ahte ealáhusas alddis livččii vejolašvuohta váikkuhit dán dillái.
Sametinget ønsker større fokus på å beskytte og verne om beitearealene i reindriften.	Sámediggi háliida bidjat eanet fokusa boazodoalu guohtuneatnamiid suodjaleapmái ja gáhttemii.
Dette er nødvendig hvis man skal ivareta den økologiske bærekraften og ha en bærekraftig reindrift i fremtiden.	Dat lea dárbbašlaš jos galggaš gozihit ekologalaš ceavzilvuođa ja boazodoalu ceavzilvuođa boahtteáiggis.
Selv om man har hatt en reduksjon i reintallet, så har antall mennesker tilknyttet reindriften økt, som gjør at rekruttering til reindriften er sikret.	Vaikko boazolohku lea unnon, de lea olbmuid lohku ealáhusas lassánan, mii dagaha ahte rekrutteren ealáhussii lea sihkkarastojuvvon.
Utfordringen er å sikre overgangen mellom generasjoner, slik at kunnskap og kompetanse kan videreføres, og at man sikrer en god rekrutering for fremtiden.	Hástalussan lea sihkkarastit sirdima sohkabuolvvaid gaskka, nu ahte máhttu ja gelbbolašvuohta bisuhuvvo, ja ahte rekrutteren sihkkarastojuvvo boahtteáiggis.
Rovdyr er en utfordring for reindriften, der tap til rovdyr har konsekvenser for produksjonen i reindriften.	Boraspirevahágat leat stuorra hástalussan boazodollui, go boraspiriid speadjamis leat váikkuhusat ealáhusa buvttadeapmái.
Det var søkt om erstatning for 60 000 reinsdyr, der det ble utbetalt erstatning for 19 000 i driftsåret 2016/2017.	Boazodoalus ohce buhtadusa 60 000 bohcco ovddas, muhto buhtadus máksojuvvui sullii 19 000 bohcco ovddas doaibmajagis 2016/2017.
Rovdyrtrykket har store negative konsekvenser for produksjonen.	Boraspiriid speadjamis leat hui fuones váikkuhusat buvttadeapmái.
Reindriften opplever i økende grad ekstremvær, dette som konsekvens av klimaendringene.	Boazodoallu vásiha ahte leat eanet garra dálkkit dálkkádatrievdamiid geažil.
Vinteren og våren 2017 opplevde store deler av næringen låste beiter, med is på snø som i enkelte områder vedvarte til slutten av våren.	2017:s lei goavvi dálvi ja giđđa mii dagahii ahte bohccot eai gávdnan guohtuma, go lei jiekŋa muohttaga alde mii muhtun guovlluin bisttii giđa lohppii.
Sommeren i 2018 har i perioder vært veldig varm, og man har opplevd tørke og skogbranner i forbindelse med dette.	2018 geassi lea leamaš erenoamáš báhkas ja goikkis, ja dan oktavuođas leat leamaš meahccebuollimat.
Enkelte distrikter har utsatt kalvemerkingen i forbindelse med varmen.	Muhtin orohagat leat šaddan maŋidit mearkuma go lea leamaš nu báhkka.
Klimaendringer, rovdyrtrykk og arealinngrep er store utfordringer for reindriften i fremtiden	Dálkkádatrievdamat, boraspiriid speadjamat ja sisabahkken guohtoneatnamiidda leat stuorra hástalussan boazodollui boahtte áiggis.
2. Sametingets innspill til reindriftsavtalen 2018/2019	2. Sámedikki cealkámuš 2018/2019 boazodoallošiehtadussii
Distriktstilskuddet ble økt forrige avtaleperiode.	Orohatdoarjja lassánii ovddit šiehtadusáigodagas.
Dette er noe Sametinget er fornøyd med, ettersom Sametinget fremmet innspill om at distriktstilskuddet måtte økes.	Dainna lea Sámediggi duhtavaš go Sámediggi lei ovddidan cealkámuša ahte orohatdoarjaga ferte bajidit.
Det ble påpekt fra Sametingets side at det var nødvendig og styrke distriktsstyrene, slik at de var økonomisk og kapasitetsmessig rustet til å imøtekomme kravene om konsultasjon og medvirkning i arealsaker.	Sámedikki beales čujuhuvvui ahte orohatstivrraide lea dárbu ja lea dárbu daid nannet, vai dat sáhttet ekonomalaččat ja kapasitehta dáfus dustet konsultašuvnna ja mieldeváikkuheami gáibádusaid areálaáššiin.
Det er gitt en økning i driftstilskuddet til ungdom.	Šiehtadusas leat maid lasihan doaibmadoarjaga nuoraide.
Sametinget har gitt innspill på dette, og mener det er viktig at det legges opp til økt satsing på ungdom i reindriften.	Sámediggi lea addán cealkámuša dasa, ja oaivvilda ahte lea deaŧalaš eanet áŋgiruššat nuoraid ektui boazodoalus.
Sametinget fremmet innspill i flere år om avgiftsfritak på driftsmidler i reindriften.	Sámediggi lea máŋga jagi gáibidan oažžut geahpeduvvot divadiid boazodoalus.
Det er nå gitt avgiftsfritak og dette innebærer en likestilling med jordbruksnæringen i forhold til avgiftslette på driftsmidler.	Divadiin lea luvvejuvvon dál ja mii mearkkaša ahte lea dásseárvu eanadoaluin doaibmaneavvuid divadiid geahpedemiin.
Det er fortsatt flere andre ordninger hvor reindriften bør likestilles med landbruket.	Ain leat ollu eará ortnegat main boazodoallu berre šaddat dásseárvui eanadoaluin.
Sametinget forutsetter at avgiftslette på driftsmidler dekkes inn utenom reindriftsavtalen, eller at avtalens rammer i tilfelle økes forholdsmessig med den totale sum avgiftslette måtte omfatte.	Sámediggi eaktuda ahte divatgeahpedus doaibmaneavvuin váldojuvvo sisa boazodoallošiehtadusa olggobealde, dahje šiehtadusa rámmat lasihuvvojit gorálaččat ollislaš supmiin mas lea mielde divatgeahpedeapmi.
Avtalepartene ble enige om å sette av 1,27 millioner kr. til lærings- og omsorgsbaserte tjenester i Reindriftsavtalen 2018/2019.	Šiehtadusbealit leat soahpan ahte várrejuvvo 1,27 miljon ru oahpahus- ja fuolahusvuđot bálvalusaide 2018/2019 boazodoallošiehtadusas.
Sametinget har fremmet dette i sine innspill til tidligere Reindriftsavtaler, og er fornøyd med at det er avsatt penger til dette.	Sámediggi lea ovddidan dán cealkámušas ovddeš Boazodoallošiehtadusaide, ja lea duhtavaš go leat várrejuvvon ruđat dasa.
Sametinget har gitt innspill til økonomiske krisetiltak for reineiere som er rammet av klimaendringer og låste beiter.	Sámediggi lea addán cealkámuša heahtedili doaibmabijuide boazodolliide geat gillájit dálkkádatrievdadusaid geažil ja lohkkašuvvan guohtumiid geažil.
Det er i forrige avtaleperiode lagt av penger til kriseberedskap for distriktene gjennom distriktsmidlene.	Ovddit šiehtadusas lea biddjojuvvon ruhta heahteveahkkái orohagaide orohatdoarjagiid bokte.
Dette er få men viktige innspill fra Sametinget som er tatt høyde for under forhandlingene mellom LMD og NRL.	Dat leat moadde deaŧalaš cealkámuša Sámedikkis mat leat vuhtii váldojuvvon šiehtadallamiin EBD ja NBR gaskka.
3. Sametingets innspill til reindriftsavtalen 2019/2020	3. Sámedikki cealkámuš 2019/2020 boazodoallošiehtadussii
Sikring av reindriftas arealgrunnlag	Boazodoalu areálavuođu sihkkarastin
Det er i dag flere distrikter som opplever store arealinngrep, enten i form av enkelt prosjekt med store direkte inngrep, eller så er det summen av små inngrep som til sammen utgjør et betydelig inngrep i reinbeitearealene.	Máŋggat orohagat odne vásihit stuorra areáladuohtademiid, dat sáhttet leat prošeavtta hámis mat leat njuolga duohtadeamit, dahje de lea smávva duohtademiid submi mii oktiibuot dagaha stuorra duohtademiid boazodoalloeatnamiin.
Reindriften har per i dag ikke tilgang til nasjonal oversikt eller helhetlig kartgrunnlag som viser tapet av beitearealer for reindriften.	Odne ii leat boazodoalus fidnemis nationála geahčastat dahje ollislaš kártavuođđu mii čájeha guohtoneatnamiid massima boazodoalus.
I utbyggingssaker som berører reindriften er det ofte distriktene selv som må finansiere utredninger av konsekvenser som påføres av andre aktørers utbygginger.	Huksenáššiin mat gusket boazodollui, leat dávjá orohagat ieža geat fertejit ruhtadit váikkuhusaid čielggademiid maid eará aktevrrat dagahit. Dát lea hui divrras orohagaide.
Dette er en stor kostnad for de ulike distriktene.	Dávjá sáhttet areáladuohtademiin leat oalgeváikkuhusat.
Et inngrep som rammer ett reinbeitedistrikt kan ha direkte eller indirekte konsekvenser for andre reinbeitedistrikt rundt, og det er den totale konsekvensen av ulike inngrep som er utfordrende og kostbart for et reinbeitedistrikt å kartlegge alene.	Duohtadeamis mii čuohcá ovtta orohahkii sáhttet leat njuolga dahje eahpenjuolga váikkuhusat eará orohagaide birrasis, ja lea sierra duohtademiid ollislaš váikkuhusat mat leat hástaleaddji ja divrasat orohahkii okto kártet.
Sametinget mener at det bør lages kart som viser status og tapet av reinbeitearealer i samråd med reindriften eller med samiske institusjoner.	Sámediggi evttoha ahte berre ráhkaduvvot kárta mii čájeha dili ja man ollu boazodoallu lea massán guohtuneatnamiid, ovttasráđiid boazodoaluin ja sámi ásahusaiguin.
Det fremkommer i Prop. 92 S (2018-2019: 27) at beitekapasiteten i reindriften er utnyttet maksimalt.	Proposišuvnnas 92 S(2018-2019: 27) boahtá ovdan ahte boazodoallu juo geavaha visot otná guohtonkapasitehta.
Dette forsterker behovet for at beitearealene i reindriften må beskyttes.	Dát nanne dan ahte lea dárbu suodjalit boazodoalu guohtonareálaid.
I dag har reindriften liten mulighet til påvirke arealinngrepene.	Dál lea boazodoalus unnán váikkuhanvejolašvuohta sisabahkkema ektui.
Den regionale forvaltningen av arealinngrep i reindriften kommer med uttalelser, og ofte vektlegges andre samfunnshensyn i arealinngrepssaker.	Regionála areáladuohtademiid hálddašeapmi boazodoalus buktá cealkámušaid, ja dávjá deattuhuvvojit eará servodatberoštumit areáladuohtadanáššiin.
Reindriften er avhengig av de beitearealene reindriften disponerer.	Boazodoallu lea sorjavaš dain guohtonareálain mat leat boazodoalu geavahusas.
For å verne om reindriften må myndighetene forsterke vernet av reindriftens beitearealer.	Boazodoalu gáhttema dihtii fertejit eiseválddit nannet boazodoalu guohtoneatnamiid suodjaleami.
Landbruks- og matdepartementet ønsker å prioritere økologisk bærekraft i arbeidet med reindriftspolitikken.	Eanandoallu- ja biebmodepartemeanta háliida vuoruhit ekologalaš ceavzilvuođa barggus boazodoalloáššiiguin.
I begrepet økologisk bærekraft fra departementets side legges det vekt på reintallet i reindriften.	Departemeanta deattuha boazologu go čilgejit ekologalaš ceavzilvuođa.
Stortingsmeldingen «Reindrift – Lang tradisjon – unike muligheter» (St. meld. 32 20162017), peker på at man må definere innholdet i målsetningen om økologisk-, økonomisk- og kulturell bærekraft.	Stuoradiggedieđáhusas «Reindrift – Lang tradisjon – unike muligheter» (Sd. dieđ. 32 2016-2017), čujuhit dasa ahte ferte meroštit ekologalaš-, ekonomalaš- ja kultuvrralaš ceavzilvuođa.
Sametinget er villig til å definere innholdet i disse kriteriene for å legge grunnlaget for at reindriften fortsatt skal være en bærekraftig næring i fremtiden.	Sámediggi lea dáhtolaš meroštit sisdoallu dain kriteriain vai boazodoallu ain bissu guoddevaš ealáhussan boahtteáiggis.
Sametinget er klar på at man ikke kan se på økologisk bærekraft isolert fra de andre to andre bærekraftsmålene.	Sámediggái lea čielggas ahte ii sáhte geahččat ekologalaš ceavzilvuođa sierra dan guovtti eará ceavzilvuođa mihtus.
I økologisk bærekraft må sikring av reindriftens beitearealer inngå.	Ekologalaš ceavzilvuođas ferte leat mielde boazodoalu guohtoneatnamiid sihkkarastin.
Sametinget mener det er for snevert å definere økologisk bærekraft bare opp mot reintallet.	Sámediggi oaivvilda ahte lea gáržžes meroštallan jos ekologalaš ceavzilvuohta meroštallojuvvo dušše boazologu mielde.
Innen økologisk bærekraft må det biologiske mangfoldet i beitearealene inngå.	Ekologalaš ceavzilvuođa siskkobealde ferte biologalaš máŋggabealatvuohta maid leat mielde.
Skal man ivareta det biologiske mangfoldet, må beiteområdene beskyttes.	Biologalaš máŋggabealatvuođa goziheami oktavuođas ferte guohtonguovlluid suodjalit.
Hvis økologisk bærekraft bare defineres opp imot reintall, utelukker man det biologiske mangfoldet, og man utelukker også reindriftas bruk av områdene.	Jus dušše čatná ekologalaš ceavzilvuođa boazolohkui, de hilgut biologalaš máŋggabealatvuođa, ja maiddái boazodoalu guovlluid geavaheami.
Dermed utelukker man det menneskelige og kulturelle aspektet av reindriften, da frykter Sametinget at man ikke oppnår en bærekraftig reindrift.	Dieinna lágiin hilgut dan olmmošlaš ja kultuvrralaš beali boazodoalus, de ballá Sámediggi ahte mii eat olat ceavzilis boazodoalu boahtteáiggis.
Sametinget mener at sikring av reindriftas arealgrunnlag er den viktigste oppgaven.	Sámediggi oaivvilda ahte boazodoalu areálavuođu sihkkarastin lea deaŧaleamos.
Første skritt i å beskytte reindriftens arealer er å lage kart som synliggjør tapet av reinbeitearealer.	Vuosttamužžan boazodoalu areálaid suodjaleamis ferte ráhkaduvvot kárta mas oaidná man ollu leat massán boazoguohtoneatnamiid.
Dette må skje i samråd med reindriften og samiske institusjoner.	Dat ferte dahkkojuvvot ovttasráđiid boazodoaluin ja sámi ásahusaiguin.
Sametinget viser også til stortingsmelding om reindrift, der departementet signaliserer at man fremover skal prioritere midler over reindriftsavtalen til forskningsprosjekter om inngrepseffekter.	Sámediggi čujuha maiddái stuorradiggedieđáhussii boazodoalu birra, mas departemeanta dovddaha ahte sii dás duohko áigot vuoruhit ruđaid boazodoallošiehtadusa bokte dutkanprošeavttaide sisabahkkemiid váikkuhusaid várás.
Sametinget imøteser en nærmere drøfting mellom Landbruks- og matdepartementet, Sametinget og Norske Reindriftssamers Landsforbund om dette.	Sámediggi vuordá lagat ságaškuššamiid gaskal Eanadoallo- ja biebmodepartemeantta, Sámedikki ja Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvvi dan birra.
Distriktstilskuddet skal bidra til å gi reinbeitedistriktene økonomisk grunnlag for å ivareta sitt ansvar og sine oppgaver med utvikling av reindriften i en bærekraftig retning.	Orohatdoarjja galgá leat mielde addimin orohagaide ekonomalaš vuođu dasa ahte fuolahit iežaset ovddasvástádusa ja bargamušaid boazodoalu ovddidemes ceavzilis ealáhussan.
Sametinget er tilfreds med at avtalepartene i forrige avtale økte grunnbeløpet per distrikt.	Sámediggi lea duhtavaš go šiehtadallanbealit ovddit šiehtadusas lasihedje vuođđosupmi juohke orohaga nammii.
Det er imidlertid ikke tilstrekkelig.	Dat ii leat dattetge doarvái.
Det økende presset på reindriftas arealer og økte plikter fra offentlige myndigheter til å konsultere med reindrifta har resultert i stadig økende etterspørsel og forventning til reindriftas organer om avgivelse av uttalelser, deltakelse på møter og involvering i konsultasjonsprosesser.	Eanet bahkken boazodoalu guohtuneatnamiidda ja eanet geatnegasvuođat almmolaš eiseválddiin konsulteret boazodoaluin masa ášši guoská njuolga, lea mielddisbuktán ollu stuorát vuordámušaid boazodoalu orgánaide ahte sii galget addit gulaskuddancealkámušaid, ja searvat čoahkkimiidda ja konsulterenproseassaide.
Det er derfor viktig å styrke reindriftas kapasitet og kompetanse til reell medvirkning og konsultasjoner i beslutninger som kan påvirke dem direkte, og da spesielt i arealsaker.	Danne lea dehálaš nannet ealáhusa bargonávccaid ja gelbbolašvuođa nu ahte sis lea duohta mielváikkuhanfápmu ja sáhttet konsulteret áššiid birra mat sáhttet čuohcat sidjiide njuolgga, earenoamážit areálaáššiin.
For at reindrifta på best mulig måte skal kunne møte disse økte forventningene, er det behov for å styrke reinbeitedistriktene økonomisk.	Vai boazodoallu buoremus lági mielde galgá sáhttit dustet dáid lassi vuordámušaid, de lea dárbu veahkehit orohagaid ruđalaččat.
Staten har et stort ansvar for å sikre at reindrifta har tilstrekkelig med midler for å ivareta sin rolle på en god måte.	Stáhtas lea stuorra ovddasvástádus sihkkarastit ahte boazodoalus leat doarvái gaskaoamit vai sáhttet fuolahit iežaset rolla buori vuogi mielde.
Sametinget ber avtalepartene derfor om en ytterligere økning av distriktstilskuddet.	Danne bivdá Sámediggi šiehtadallanbeliid lasihit orohatdoarjaga ain eanet.
Protect Sápmi er fortsatt ikke sikret grunnfinansiering for sitt arbeid med å bidra til å ivareta samiske rettighetshaveres arealinteresser og land- og ressursrettigheter.	Protect Sápmi ii leat vel ožžon sihkkarastojuvvot vuođđoruhtadeami sin bargui ahte fuolahit sámi vuoigatvuođalaččaid areálaberoštumiid ja eana- ja resursavuoigatvuođaid.
Protect Sápmi er et av flere verktøy i det langsiktige arbeidet for å sikre reindriftas arealinteresser.	Protect Sápmi lea okta ollu gaskaomiin guhkesáiggebarggus sihkkarastit boazodoalu areálaberoštumiid.
Sametinget har fra etableringen av Protect bidratt med en årlig bevilgning, og forutsetter at andre offentlige myndigheter bidrar i betydelig grad slik at Protect Sápmi sikres langsiktig finansiering.	Sámediggi lea dan rájes go Protect Sápmi vuođđuduvvui juolludan ruđa jahkásaččat, ja eaktuda ahte maiddái eará almmolaš eiseválddit juolludit mearkkašahtti olu doarjaga nu ahte Protect Sápmái sihkkarastojuvvo guhkesáiggi ruhtadeapmi.
Sametinget ber avtalepartene om å igjen finansiere Protect Sápmi over reindriftsavtalen.	Sámediggi bivdá šiehtadallanbeliid fas ruhtadit Protect Sámi boazodoallošiehtadusa bokte.
Videre er det et stort behov for et kompetanseløft om reindriften i den offentlige forvaltning, og da særlig i den kommunaleforvaltningen, som etter plan -og bygningsloven er de som forvalter reindriftens arealer.	Dasa lassin lea stuora dárbu loktet gelbbolašvuođa boazodoalu birra almmolaš hálddašeamis, ja earenoamážit giellahálddašeamis, mat plánen- ja huksenlága mielde leat dat guđet hálddašit boazodoalu areálaid.
Det er pr. i dag ingen som tar det nødvendige ansvaret for å gjennomføre dette.	Juste dál ii leat oktage mii váldá dárbbašlaš ovddavástádusa čađahit dan.
I tillegg til dette er det også et behov for bistand for reinbeitedistriktene i pågående arealprosesser.	Dasa lassin lea maid dárbu láhčit veahki orohagaide areálaproseassaid oktavuođas mat dál leat jođus.
Sametinget mener derfor at tiden er inne for at forhandlingspartene drøfter muligheten for å etablere en reindriftsrådgivning på lik linje som den rådgivningstjeneste som landbruket har.	Sámedikki mielas lea danin áigi dál ahte šiehtadallanbealit digaštallet vejolašvuođa ásahit boazodoalloráđđeaddinorgána seamma lágán ráđđšaddibálvalusa go eanadoalus lea.
Hvordan dette skal forankres og lokaliseres må skje i samråd mellom forhandlingspartene.	Ferte ovttasráđiid šiehtadallanbealálaččaiguin guorahallat movt dán vuođđuda ja gosa dákkár bálvalusa galgá sajáiduhttit.
Økonomisk utvikling	Ekonomalaš ovdáneapmi
Sametinget er opptatt av at det legges til rette for økonomisk utvikling og økt verdiskapning i reindrifta.	Sámediggái lea dehálaš ahte láhččojuvvo ekonomalaš ovdáneapmái ja eanet árvoháhkamii boazodoalus.
Reindriften har de senere år opplevd økte kostnader, det er dermed viktig at reindriftsavtalens virkemidler fortsatt bidrar til å øke lønnsomheten og utvikler markedet for reinkjøtt og andre produkter av rein.	Maŋimus jagiin leat golut lassánan boazodoalus, nu leage deaŧalaš ahte boazodoallošiehtadusa váikkuhangaskaoamit ain leat mielde loktemin gánnáheami, ja ovdánahttet biergomárkana ja eará boazobuktagiid.
Direktetilskuddene er viktige for å stimulere til slakting og omsetning av reinkjøtt, samt som inntektsoverføring til reindriftsnæringen.	Njuolggadoarjagat leat deaŧalaččat dasa ahte movttiidahttit njuovvat ja vuovdit bohccobierggu, ja dat leat maiddái mielde lasiheamen dietnasa boazodollui.
For den enkelte siidaandelshaver er det svært viktig med gode ordninger for direkte tilskudd.	Siidaoasseeaiggádiidda leat buorit njuolggadoarjjaortnegat hui deaŧalaččat.
Det gis i dag tilskudd i form av en produksjonspremie og kalveslaktetilskudd.	Dál addojuvvo doarjja buvttadanbálkkašupmin ja miessenjuovvandoarjjan.
Formålet med produksjonspremie er å premiere innsats, produksjon og videreforedling i næringen.	Buvttadanbálkkašumi mihttomearrin lea bálkkašit árjja, buvttadeami ja viidásat nállašuhttima ealáhusas.
Satsen for produksjonspremie til siidaandelene redusert fra 37 % til 34 %, under reindriftsavtalen 2017/2018.	Dálá boazodoallošiehtadusas vuoliduvvui siidaosiid buvttadanbálkkašumi máksomearri 37 proseanttas 34 prosentii 2017/2018 šiehtadallamis.
Denne satsen var tilnærmet lik for avtaleåret 2018/2019.	2018/2019 šiehtadallamis lea sullii seamma máksomearri.
Sametinget ber avtalepartene om å øke satsen til 45 % for produksjonspremie med en økning av reindriftsavtalens rammer".	Sámediggi bivdá šiehtadallanbeliid lasihit buvttadanbálkkašumi máksomeari 45 prosentii dainna lágiin ahte lasihit boazodoallošiehtadusa rámmaid.
Reindriftas kostnader er i stor grad knyttet til kjøretøy og drift av disse.	Boazodoalus leat ollu golut fievrruide ja daid doaimmaheapmái.
Både reindriftsnæringa og Sametinget har gjentatte ganger fremmet krav om avgiftslettelser på motorkjøretøy og driftsmidler som i dag klassifiseres som personkjøretøy, samt drivstoff.	Sihke boazodoallu ja Sámediggi leat máŋgii gáibidan oažžut geahpeduvvot divadiid dain mohtorfievrruin ja doallobiergasiin mat dál gohčoduvvojit personvuojánin, ja boaldámušain.
Sametinget er derfor tilfreds med at Regjeringen har innført avgiftsfritak på kjøp av driftsmiddel i reindrifta Landbruket har i dag avgiftsfritak på drivstoff.	Danne lea Sámediggi duhtavaš go ráđđehus lea geahpedan divada go oastá doallobiergasiid boazodoalus. Eanadoalus lea dál divatluvven boaldámušas.
Sametinget mener at reindriftsnæringen må likestilles med landbruket og at dagens ordning er diskriminerende ovenfor reindriftsnæringen.	Sámediggi oaivvilda ahte boazodoallu ferte leat dásseárvvus eanadoaluin ja ahte dáláš ortnet vealaha boazodoalu.
Sametinget ber avtalepartene vurdere en tilpasning av tilskuddsordningene,slik at alle som driver reindriftsnæringsvirksomhet og er mva-registrert, selv skal få ut utbetalt produksjonspremie og kalvetilskudd for egne rein.	Sámediggi ávžžuha šiehtadallanbeliid árvvoštallat doarjjaortnegiid heiveheami, nu ahte buohkat mat leat boazoealáhusdoaimmas ja leat momsadivatlogus galget oažžut buvttadanbálkkašumi ja miessedoarjaga iežaset bohccuid ovddas.
Dette selv om de administrativt ikke har egen siidaandel, men tilhører andelen til en annen person.	Dán vaikko sis ii leat hálddahuslaččat iežaset siidaoassi, muhto gullet eará olbmo oassái.
Dette vil likestille reineiere som har reindrift som næring og gjenspeile regjeringens innføring av avgiftsfritak, for samme gruppe, på kjøp av driftsmidler i reindriftsnæringen.	Dát dásseda boazodolliid main lea boazodoallu ealáhussan ja speadjalastá ráđđehusa divatluvvema ásaheami, seamma jovkui, oastit boazodollui doaibmarusttegiid.
Klimaendringer har store konsekvenser for reindriften gjennom økende grad av ekstremvær, der låste beiter eller andre uforutsette forhold gjør driften mer krevende, risikabel og kostbar.	Dálkkádatrievdamiin leat stuorra váikkuhusat boazodollui, go goavvedálkkit lassánit, lohkkašuvvan guohtun dahje eará vuorddekeahtes dilit dagahit ahte boazodoallu lea eambbo gáibideaddji, várálaš ja golut lassánit.
Reindriften opplever i dag økt hyppighet av låste beiter vinterstid, dette medfører at det er økt behov for tilleggsfôring, som igjen øker kostnadene for reindriften.	Boazodoalus vásihit dál dávjjit lohkkašuvvan guohtuma dálvit, mii dagaha ahte šaddet biebmat ealuid, man geažil lassánit golut boazodoalus.
Sametinget gjør oppmerksom på at bruk av tilleggsfor som er basert på soya kan ha store negative konsekvenser for urfolk og urfolks arealbruk i andre deler av verden.	Sámediggi fuomášuhttá ahte fuođđaris mii geavahuvvo lea soya mas sáhttet leat stuorra negatiivvalaš váikkuhusat álgoálbmogiidda ja sin areálageavaheapmái eará osiin máilmmis.
Det bør også prioriteres forskning på og utvikling av tilleggsfor som ikke fører til slike utfordringer for andre urfolk.	Dutkama berre vuoruhit ja lassifuođđariid ráhkadeami mat eai buvttit dán lágan hástalusaid eará álgoálbmogiidda.
Kostnadene ved tilleggsforet må være regningssvarende for næringen.	Lassefuođđariid golut fertejit addit gánnáhahttivuođa ealáhusas.
Deler av reindrifta har også opplevd skogbranner det siste året.	Boazodoallu lea muhtun sajiin vásihan vuovdebuollimiid maŋemus jagi.
Sametinget viser til at næringen forsøkte å be om kriseberedskap fra Regjeringen for året 2016/2017, men fikk negativ respons.	Sámediggi čujuha dasa ahte boazodoalloealáhus jearai 2016/2017 ráđđehusas heahtedili ruđaid, muhto eai ožžon.
Til sammenligning har bøndene i 2018 fått krisepakke på 525 millioner som skal dekke skader som følge av tørken i 2018.	Seammás attii ráđđehus eanadollui 525 miljon ru 2018:s heahtedilli buhtadussan, buhtadussan vahágiid ovddas maid 2018 goikegeasi dagahii.
I dag må distriktene legge av penger til krisetiltak for å kunne motta distriktstilskudd.	Dál galget orohagat várret ruđaid heahtedoaibmabijuide jos galget oažžut orohatdoarjaga.
Det samme gjelder for HMS-tiltak i reindriften, hvor det det er lagt til rette for at hjelpemidler kan kjøpes gjennom distriktstilskuddet.	Seamma guoská DBS-doaibmabijuide ealáhusas, mas lea láhččojuvvon ahte veahkkeruđaid sáhttá oastit orohatdoarjaga bokte.
Distriktstilskuddet har blitt økt ved forrige avtale.	Orohatdoarjja lea lassánan ovddit šiehtadusas.
Dette mener Sametinget er nødvendig for at reindriften skal kunne imøtekomme de utfordringer med arealinngrep og klimaendringer.	Sámediggi oaivvilda ahte dat lea dárbbašlaš jus boazodoallu galggaš birget boahtte áigge hástalusaiguin areáladuohtademiid ja dálkkádatrievdamiid ektui.
Skal reindriften fortsatt være en bærekraftig næring i fremtiden, og med de løsninger man har skissert ved forrige avtale angående klima- og HMS tiltak, så må de økonomiske rammene til distriktene økes, og den totale økonomiske rammen i reindriftsavtalen økes.	Jus boazodoallu galggaš ain ceavzit boahtteáiggis, ja daiguin čovdosiiguin mat leat hábmejuvvon ovddit šiehtadusas go guoská dálkkádat- ja DBS-doaimmaide, de ferte ekonomalaš rámmaid orohagaide lasihit, ja boazodoallošiehtadusa ollislaš ekonomalaš rámma bajiduvvot.
I forrige avtale ble det satt av 2. millioner til kriseberedskap for næringen.	Ovddit šiehtadusas biddjojuvvui 2 miljon ru heahteveahkkái ealáhusa várás.
Sametinget mener dette beløpet må økes.	Sámediggi oaivvilda ahte dát supmi ferte lasihuvvot.
Sametinget mener dette beløpet må økes til 10 millioner for reindriftsåret 2019/2020 med etableringen av et permanent klimafond".	Sámediggi oaivvilda ahte dát supmi ferte lasihuvvot 10 miljovdnii boazodoallojagi 2019/2020 nammii bissovaš dálkkádatfoandda ásaheapmái.
Sametinget har siden det ble etablert hatt fokus på å bidra til næringsutvikling og økt verdiskaping i reindriftsnæringen.	Dan rájes juo go Sámediggi ásahuvvui, lea váikkuheapmi ealáhusovdáneapmái ja eanet árvoháhkamii ealáhusas deattuhuvvon.
Sametinget har derfor i lang tid tildelt støtte til tilleggsnæringer i reindrift.	Danne lea Sámediggi guhká juolludan doarjaga boazodoalu lasseealáhusaide.
Denne satsningen har vært et viktig bidrag til entreprenørene i reindrifta.	Dát áŋgiruššan lea leamaš buorre veahkkin boazodoalu ealáhushutkiide.
Næringskombinasjoner er en naturlig del av den samiske tradisjonelle reindrifta, og en videre satsning på dette vil stimulere til økt grad av næringsutvikling.	Lotnolasealáhusat leat lunddolaš oassin sámi árbevirolaš boazodoalus, ja viidásat áŋgiruššan dainna movttiidahttá eanet ealáhusovddideapmái.
Det kan gi flere arbeidsplasser i tilknytning til reindrifta.	Dat sáhttá vuolggahit eanet boazodollui guoskevaš bargosajiid.
Sametingets satsning har vært mulig gjennom en overføring av 2 millioner kroner over reindriftsavtalen til Sametinget.	2 miljon ruvdnosaš juolludeami bokte boazodoallošiehtadusas lea leamaš vejolaš Sámedikkis áŋgiruššat.
Etter at denne ble avviklet har Sametinget ikke i like stor grad mulighet til å bidra med finansiering til utviklingen.	Maŋŋágo dat heaittihuvvui de ii leat Sámedikkis seamma buorre vejolašvuohta ruhtadit ovddideami.
Avtalepartene anmodes derfor om å gjeninnføre overføringen til Sametinget.	Danne ávžžuhuvvojit šiehtadallanbealit fas bidjat dán juolludeami Sámediggái.
Andre faglige, sosiale, organisasjonsmessige og andre spørsmål av betydning for en utvikling av næringen Sametinget registrer at kommuner innenfor reindriftsområder er i ferd med å eller allerede har etablert en praksis om å legge eiendomsskatt på næringshytter og reindriftsanlegg i reindriftsnæringen.	Eará fágalaš, sosiála, organisašuvdnavuđot ja eará gažaldagat main lea mearkkašupmi ealáhusa ovdáneapmái. Sámediggi registrere ahte máŋga suohkana boazodoalloguovlluin leat gáibidišgoahtán opmodatvearu boazodoalu ealáhusvisttiin ja doallorusttegiin.
Landbruket er fritatt for eiendomsskatt- Det fremkommer i «lov om eiendomsskatt til kommunene (eiendomsskatteloven) § 5.».	Eanadoalus eai dárbbaš máksit opmodatvearu. Dat boahtá ovdan lágas opmodatvearu birra suohkaniidda (opmodatvearrolága paragráfas 5).
Det må presiseres i lovverket at reindrifta skal ha fritak for eiendomsskatt for næringsbygg og reindriftsanlegg, som øvrige primærnæringer.	Láhka ferte aiddostahttit ahte boazodoallu ii galgga máksit opmodatvearu ealáhusvisttiid ja boazodoallorusttegiid ovddas, seamma láhkai go eará vuođđoealáhusain lea.
Sametinget har tatt opp denne problemstillingen i sitt årlige innspill til reindriftsavtalen, og spilte dette også inn som tema for den nye stortingsmeldinga om reindrift.	Sámediggi lea váldán ovdan dán áššečuolmma jahkásaš cealkámušas boazodoallošiehtadussii, ja evttohii maid dán fáddán ođđa stuorradiggedieđáhussii boazodoalu birra.
Under konsultasjonene om stortingsmeldingen var tilbakemeldingen fra regjeringen at dette vil bli håndtert i den ordinære budsjettprosessen.	Konsultašuvnnain stuorradiggedieđáhusa birra vástidii ráđđehus ahte dat galgá gieđahallojuvvot dábálaš bušeahttaproseassas.
Sametinget har i brev av 15.8.17 bedt om en tilbakemelding fra Finansdepartementet om hvordan dette vil bli fulgt opp.	Sámediggi lea 15.8.17 beaiváduvvon reivves bivdán vástádusa Finánsadepartemeanttas dasa mo dan áigot čuovvulit.
1 LS (2017-2018: 144). Finansdepartementet henviser til målet om å likebehandle bønder og reineiere når det gjelder avgifter på driftsmidler.	1 LS (20172018:144): Finánsadepartemeanta čujuha mihttomearrái dan birra ahte dássásaččat meannudit boanddaid ja boazoeaiggádiid go guoská doaibmaneavvuid divadiidda.
Sametinget anmoder avtalepartene å drøfte problemstillingen om eiendomsskatt i reindriften.	Sámediggi ávžžuha šiehtadallanbeliid ságaškuššat áššečuolmma birra mii guoská opmodatverrui boazodoalus.
Sametinget vektlegger at reindriften som næring blir styrket av et sterk NRL.	Sámediggi deattuha ahte boazodoallu ealáhussan nannejuvvo nana Norgga Boazosápmelaččaid Riikasearvvi bokte.
Sametinget oppfordrer avtalepartene om å øke organisasjonstilskuddet til NRL.	Sámediggi ávžžuha šiehtadusbeliid lasihit organisašuvdnadoarjaga NBR:ii.
Dette for å styrke NRL sin rolle i å fremme reindriftssamers økonomiske-, faglige-, sosiale-, og kulturelle interesser.	Danne vai NBR rolla nannejuvvo boazosápmelaččaid ekonomalaš-, sosiála-, fágalaš- ja kultuvrralaš beroštumiid ovddideames.
Næringsutvikling for reindrifta er i aller høyeste grad en satsning som angår det samiske samfunnet.	Boazodoalu ealáhusovddideapmi lea duođas dakkár áŋgiruššan mii guoská sámi servodahkii.
Dette innebærer at man i større grad må involvere Sametinget i den næringsutviklingen som gjøres i regi av reindriftsmyndighetene og avtalepartene i reindriftsforhandlingene.	Dat mearkkaša dan ahte Sámediggi ain eanet ferte beassat váikkuhit dan ealáhusovddideapmái maid boazodoalloeiseválddit ja šiehtadallanbealit čađahit boazodoallošiehtadallamiin.
Det er naturlig at Sametinget ivaretar og sikrer samiske interesser og det samiske perspektivet ivaretas.	Lunddolaš lea ahte Sámediggi goziha ja sihkkarastá sámi beroštumiid ja ahte sámi oaidnu gozihuvvo.
Virkemidler som støtter opp om kulturell bærekraft og familiebasert reindrift	Váikkuhangaskaoamit mat dorjot kultuvrralaš ceavzilvuođa ja bearašvuđot ealáhusa
Staten har ansvar for å opprettholde og styrke reindrifta som en familiebasert næring og som en hjørnestein i samisk kultur.	Stáhtas lea ovddasvástádus boazodoalu seailluheames ja nannemis bearašealáhussan ja sámi kultuvrra geađgejuolgin.
Reindriftsavtalen er hovedverktøyet for realisering av reindriftspolitikken, og Sametinget mener derfor at det må finnes rom for dette aspektet i reindriftsavtalen.	Boazodoallošiehtadus lea váldogaskaoapmi boazodoallopolitihka čađaheamis, ja Sámedikki mielas ferte danne láhččojuvvot sadji dán oidnui boazodoallošiehtadusas.
Reindriftsavtalen har de senere årene hatt et forsterket næringsrettet fokus, og man har hatt en dreining av virkemidlene til en tilrettelegging for de reindriftsutøverne som har reindrift som hovedvirksomhet.	Boazodoallošiehtadusas lea maŋimus jagiid leamaš nannejuvvon fokus ealáhusbeallái, ja dan váikkuhangaskaoamit leat jorahuvvon heivehuvvot daidda boazodolliide geain boazodoallu lea váldodoaibman.
Sametinget er i utgangspunktet positive til en utvikling som støtter opp om næringsaspektet, men mener at denne satsningen ikke må gå ut over det kulturelle aspektet ved næringa.	Sámedikki mielas lea gal buorre go ealáhusbealli deattuhuvvo, muhto oaivvilda ahte dát áŋgiruššan ii galgga dagahit ealáhusa kultuvrralaš beali ovdii.
Sametinget ber om en økning av reindriftsavtalens budsjettramme til virkemidler som vil styrke reindrifta som en familiebasert næring.	Sámediggi bivdá ahte boazodoallošiehtadusa váikkuhangaskaomiid bušeahttarámma lasihuvvo nannet boazodoalu bearašealáhussan.
Sametinget vil videre vise til drøftingene om de reindriftspolitiske målene under konsultasjonen om ny stortingsmelding om reindrift, der man ble enige om et videre arbeid med å definere og utvikle kriterier for målene, herunder målet om kulturell bærekraft.	Sámediggi čujuha dasto ságastallamiidda boazodoallopolitihkalaš mihttomeriid birra konsultašuvnnain ođđa stuorradiggedieđáhusa ektui boazodoalu birra, man oktavuođas sohppojuvvui ahte viidáseappot meroštallat ja hábmet eavttuid dáidda mihttomeriide, maiddái kultuvrralaš ceavzilvuođa mihttomeari ektui.
Familiebasert reindrift og kvinnerettede tiltak	Bearašealáhus ja nissonolbmuide oaivvilduvvon doaibmabijut
Reindrifta som en samisk primærnæring kjennetegnes av dens unike struktur som en familiebasert næring.	Boazodoallu lea sámi vuođđoealáhus man dovdomearkan lea dan áidnalunddot struktuvra bearašealáhussan.
Dette kulturelle aspektet ved reindrifta er en menneskerettighet som samisk reindrift er basert på.	Kultuvrralaš bealli boazodoalus lea olmmošvuoigatvuohta, masa sámi boazodoallu lea vuođđuduvvon.
Sametinget ser at det i dag er svært få kvinner som eier siidaandel og som deltar i reindrifta i like stor grad som før.	Sámediggi oaidná ahte leat hui unnán nissonolbmot geat eaiggádit siidaoasi ja servet boazobarggus seamma olu go ovdal.
Barn og unge har også mindre muligheter til å delta i det daglige arbeidet i reindriftsnæringen.	Mánáin ja nuorain lea maiddái unnit vejolašvuohta searvat ealáhusa beaivválaš bargguide.
Avtalepartene har ikke avsatt midler til kvinnerettede tiltak gjennom avtalen for 2018/2019.	Šiehtadusbealit eai leat várren ruđaid doaibmabijuide nissonolbmuid várás 2018/2019 boazodoallošiehtadusas.
Sametinget mener det må vurderes en ordning som motiverer og styrker de siidaandelene som eies av kvinner, eller som er fellessiidaandeler.	Sámediggi oaivvilda ahte ferte árvvoštallat bidjat ortnega mii movttiidahttá ja nanne daid siidaosiid maid nissonolbmot eaiggádit dahje oktasaš siidaosiid.
Rekruttering og kompetanseheving Reindrifta skiller seg ut fra andre primærnæringer ved at rekrutteringssituasjonen er forholdsvis god, hvis ordningene legger til rette for at yngre får delta.	Rekrutteren ja gelbbolašvuođa bajideapmi Boazodoallu lea earálágan go eará vuođđoealáhusat dainna lágiin ahte rekrutterendilli lea oalle buorre, jus ortnegat addet nuoraide vejolašvuođa álgit bohccuiguin bargat.
God rekruttering er den viktigste forutsetningen for at reindriftsnæringen skal bestå og videreutvikles.	Buorre rekrutteren lea deháleamos eaktu boazodoalu seailumii ja viidáseappot ovdáneapmái.
Sametinget anser det som viktig at ungdom stimuleres til å velge reindrift som yrke.	Sámedikki mielas lea deaŧalaš ahte nuorat movttiidahttojuvvot válljet boazodoalu fidnun.
Uten planmessige tiltak vil man kunne få en situasjon med mangelfull kulturell kontinuitet og manglende kompetanse.	Ulbmillaš doaibmabijuid haga sáhttit boahtit dan dillái ahte ii leat kultuvrralaš joatkevašvuohta ja ahte gelbbolašvuohta váilu.
Det er viktig å ha gode tilskuddsordninger for ungdom ved nyetableringer og generasjonsoverganger, samt et utvidet perspektiv på reindrift ved å tilrettelegge for flere nye arbeidsplasser med tilknytning til reindrifta, eksempelvis innen reiseliv, videreforedling og lærings- og omsorgsbaserte tjenester.	Buorit doarjjaortnegat nuoraid várás leat deaŧalaččat go sii leat álggahanproseassas ja buolvasirdinproseassas, viiddit perspektiiva boazodollui heiveheami bokte nu ahte šaddet eanet ođđa bargosajit main lea čanastus boazodollui, nu go mátkeealáhusat, viidásetbuvttadeapmi ja oahppo- ja fuolahusvuđot bálvalusat.
Det gis i dag etableringstilskudd til reindriftsutøvere under 35 år, og som er under etablering av egen enhet.	Dál addojuvvo álggahandoarjja boazodoallái gii lea vuollel 35 jagi, ja gii lea ásaheamen sierra ovttadaga.
Tilskuddet skal stimulere til strukturendringer ved at siidaandeler blir overdratt til personer under 35 år.	Doarjja galgá movttiidahttit strukturrievdademiide dainna lágiin ahte siidaoasit sirdojuvvojit olbmuide geat leat vuollel 35 jagi.
Tilskuddet tilfaller de som tar over etter en nær slektning.	Doarjja addojuvvo sidjiide geat váldet badjelasaset lagaš fuolkki siidaoasi.
Unge under 35 år som har mulighet til å etablere en ny enhet, får ikke dette tilskuddet.	Nuorat geat leat vuollel 35 jagi ja sis lea vejolašvuohta ásahit ođđa ovttadaga, eai oaččo dán doarjaga.
Tanken med denne tilskuddsordningen er å få til en strukturendring i reindriften, der man ønsker at flere yngre skal være siidaandelsledere.	Jurdda dáinna doarjjaortnegiin lea rievdadahttit struktuvrra boazodoalus, nu ahte eanet nuorat galget doaibmat siidaoassejođiheaddjin.
Ved dagens forskrift, så vil ikke denne tilskuddsordningen tilfalle alle yngre som etablerer en enhet, dermed bidrar tilskuddsordningen til en forskjellsbehandling.	Dálá láhkaásahusa oktavuođas ii guoskka dát doarjjaortnet buot nuoraide geat ásahit ovttadaga, mii váikkuha dan ahte doarjjaortnet erohusain meannuda.
Fagbrevordningen i reindriften blir finansiert gjennom avtalemidlene.	Fágareiveortnet boazodoalus ruhtaduvvo šiehtadusa bokte.
Ordningen har ikke siden år 2000 hatt noe økonomisk økning og dermed er ikke ordningen justert etter konsumprisindeksen.	Ortnegii ii leat jagi 2000 rájes lasihuvvon ruhta ja nu ii leatge ortnet muddejuvvon konsumhaddeindeaksa mielde.
Dette medfører at man per i dag har lærlinger i reindriftsfaget som ikke mottar lærlingslønn.	Dat lea mielddisbuktán ahte dál eai oaččo buot fidnooahppit boazodoalus bálkká dan fágareiveortnega bokte.
Lærlingeordningen bidrar til at unge har mulighet til å delta i reindrifta på daglig basis, og er derfor også viktig i en familiebasert næring.	Fidnooahppiortnet addá nuoraide vejolašvuođa bargat bohccuiguin beaivválaččat, ja danne lea deaŧalaš maiddái bearašvuđot ealáhusas.
Forskriftene som regulerer hvilke lærlinger har rett på lønnstilskudd, medfører at det er en forskjellsbehandling av lærlinger i reindriften.	Láhkaásahusat mat muddejit guđe fidnoohppiin lea vuoigatvuohta oažžut bálkádoarjaga, dagaha ahte fidnooahppit boazodoalus meannuduvvojit erohusain.
De lærlinger som har foreldre med siidaandel har rett på lønnstilskudd, mens de lærlinger som ikke har foreldre som har siidaandel får ikke dette lønnstilskuddet.	Dain fidnoohppiin geaid vánhemiin lea siidaoassi lea riekti oažžut bálkádoarjaga, gos fas fidnoohppiin geaid vánhemiin ii leat siidaoassi eai oaččo dán bálkádoarjaga.
Dette har konsekvenser for kunnskapsoverføringen mellom den eldre og yngre generasjonen i reindriften.	Dás leat váikkuhusat máhtu sirdimii boarráset gearddis nuoraide boazodoalus.
Sametinget mener midlene til fagbrevordningen må prioriteres og økes, samt at man ser på forskriftene.	Sámediggi oaivvilda ahte ruhtadeapmi fágareiveortnegii boazodoalus ferte lassánit ja ferte vuoruhuvvot, ja ahte láhkaásahusat geahčaduvvojit.
Reindriftsavtalen har også en ordning for tidligpensjon i reindriften, der formålet er at det skal bidra til å lette generasjonsovergangen i reindriften for de som har hatt hoveddelen av sine inntekter fra reindrift.	Boazodoallošiehtadusas lea maid árrapenšunortnet boazodoalu várás, man mihttomearrin lea ahte dat galgá álkidahttit buolvamolsumiid boazodoalus sidjiide geain váldooassi dietnasis lea leamaš boazodoalus.
Sametinget mener at det er også behov for å se på om ordningen er utformet slik at de stimulerer til de ønskede strukturendringer ved at siidaandeler blir overdratt til yngre utøvere.	Sámediggi oaivvilda ahte lea maiddái dárbu geahčadit lea go ortnet hábmejuvvon dan láhkai ahte dat movttiidahttá sávvojuvvon strukturrievdademiide dakko bokte ahte siidaoasit sirdojuvvojit nuorat boazodolliide.
Kompetanseheving i reindriften	Gelbbolašvuođalokten boazodoalus
Reindriften opplever en stadig økende press på sine arealer, og dette er saker som reindriften ofte selv må handtere innad i reinbeitedistriktene.	Boazodoalloealáhusas vásihit eambbo sisabahkkemiid guohtuneatnamiidda, ja dávjá šaddá boazodoallu ieš meannudit dákkár áššiid orohagain.
Arealsaker er komplekse for reindriften og det innebærer at distrikter eller siidaer bruker mye ressurser og tid på slike saker.	Areálaáššit leat váddásat boazodollui ja orohagat dahje siiddat gártet geavahit ollu resurssaid ja áiggi dákkár áššiide.
Omstillingen som ble gjort i 2014 har medført at reindriften selv må ta større ansvar og initiativ til å fremme konsekvenser av utbygginger i reindriftsområdene.	Nuppástus mii dahkkojuvvui 2014:s lea dagahan ahte boazodoallu ieš ferte váldit stuorát ovddasvástádusa ja ieš bargat huksemiid váikkuhusaid ovddidemiin boazoguohtonguovlluin.
Fylkesmannen som har overtatt rollen etter områdestyrene, hvor Fylkesmannen gir uttalelser i arealsaker.	Fylkkamánni lea dál váldán badjelasas rolla maŋŋá guovllustivrraid, ja dat addá cealkámušaid areálaáššiin.
Reindriftens interesser kan føre til innsigelse fra Fylkesmannens side, men Fylkesmannen fremmer også kriteriet om at andre samfunnsmessige hensyn kan tilsi at reindriftens interesser må vike i utbyggingssaker.	Boazodoalu beroštumit sáhttet dagahit vuostecealkámuša Fylkkamánni beales, muhto Fylkkamánni ovddida maiddái eavttuid eará servodatberoštumiide man geažil boazodoalu beroštumit garvojuvvojit huksenáššiin.
I noen tilfeller opplever siidaer eller reinbeitedistrikter at de kan bli stående alene i å fremme reindriftens interesser ved arealinngrep i viktige saker.	Muhtin oktavuođain vásihit siiddat dahje orohagat ahte sáhttet báhcit okto boazodoalu beroštumiid ovddidemiiguin deaŧalaš areáladuohtadanáššiin.
Reinbeitedistriktene må være proaktive, og følge med i arealplanlegging i kommune, og reinbeitedistriktene strekker seg ofte over flere kommuner.	Orohagat fertejit mannat ovddabealde ja čuovvut gielddaid areálaplánema, ja orohagat gullet dávjá máŋgga gildii.
Ofte blir distriktene involvert i sakene sent i prosessene og distriktene bruker mye tid og ressurser på konsultere og forhandle med mange ulike aktører.	Dávjá lea nu ahte orohagat besset maŋŋit mielde iešguđege proseassaide, ja orohagat geavahit olu áiggi ja resurssaid konsulteremii ja šiehtadallamiidda ollu iešguđege aktevrraiguin.
Dette krever kunnskap blant medlemmene i distriktsstyrene eller hos den enkelte siidaandelsleder.	Dat gáibida ahte orohatstivrraid lahtuin dahje ovttaskas siidaoassejođiheaddjis lea máhttu.
Kursing av distriktsstyrene eller siidaandelslederne på ulike fagfelt kan være en form for kompetansebygging.	Orohatstivrraid dahje siidaoassejođiheddjiid kursen sierra fágasurggiin sáhttá leat okta vuohki mo loktet gelbbolašvuođa.
Kompetanseheving for reindriften er også fremmet i rapporten «Utfordringer for selvstyre i reindriften – tiltak for å nå mål om bærekraftig reindrift» (rapport no. 7 2016).	Gelbbolašvuođa lokten boazodoalus lea maiddái ovddiduvvon raporttas «Utfordringer for selvstyre i reindriften – tiltak for å nå mål om bærekraftig reindrift» (rapport no. 7 2016).
Kurset kan gi økt forståelse på ulike fagfelt.	Kursa sáhttá addit áddejumi sierra fágasurggiide.
Dette kan være tema som offentlig forvaltning og saksbehandling av reindriftssaker, plan og bygningsloven, kommunenes regulerings- og arealplaner og forvaltningen av rovdyr.	Sáhttet leat fáttát nugo almmolaš hálddašeapmi ja boazodoalloáššiid meannudeapmi, plána- ja huksenláhka, gielddaid reguleren- ja areálaplánat ja boraspiriid hálddašeapmi.
Slike kompetansetiltak vil gi økt innblikk i forvaltningen av reindrift, men det bidrar også til økt forståelse for de ulike rettigheter distriktene og siidaene har når det kommer til forvaltning av reindriften.	Dán lágan gelbbolašvuođa doaibmabijuid bokte oahpásmuvvá boazodoalu hálddašeapmái, muhto addá maiddái eanet áddejumi iešguđege vuoigatvuođaid birra mat orohagain ja siiddain leat boazodoalu hálddašeami oktavuođas.
Også kommunenes planavdelinger har behov for mer kunnskap om reindriftsnæringen, noe som bør følges opp samen med andre aktører (for eksempel KS) utenfor denne avtaleforhandlingen, for å kunne styrke reindriftas stilling og behov i planprosesser.	Maiddái gieldda plánaossodagas lea dárbu oažžut eanet máhtu boazodoalu birra, maid ferte čuovvulit ovttas eará aktevrraiguin (omd. Gielddaid Guovddášlihtuin) olggobealde dán šiehtadallama, vai sáhttá nannet boazodoalu sajádaga ja dárbbu plánaproseassain.
Velferdsordninger og HMS-tiltak for reindriftsnæringa	Čálgoortnegat ja DBS-doaibmabijut boazodoalus
Reindrifta har spesielle arbeidsmiljøforhold som påvirkes av naturgrunnlaget og klima.	Boazodoalus lea erenoamáš bargobirasdilli maidda luondduvuođus ja dálkkádat váikkuhit.
Næringen er preget av hardt fysisk og psykisk arbeid under utfordrende klimatiske forhold.	Ealáhusas leat garra árgabeaivvit rumašlaččat ja psyhkalaččat hástaleaddji dálkkádatdiliin.
Utøverne har en rekke utfordringer i forhold til å mestre belastende arbeidsforhold og stor risiko å bli utsatt for yrkesskader og	Boazodolliin leat ollu hástalusat dan ektui go galget birgehallat lossa bargodilis ja go lea stuorra várra oažžut fidnovigiid ja - dávddaid.
Sametinget vil vise til prosjektet «Reindriftas hverdag», hvor menneskelige belastninger i den samiske reindriftsbefolkningen i Norge er undersøkt og ulike stressfaktorers påvirkning i hverdagen til disse er kartlagt.	Sámediggi čujuha prošektii “Boazodoalu árgabeaivi”, mas olmmošlaš noađuheamit sámi boazodolliide Norggas leat guorahallojuvvon, ja iešguđetlágan huššafáktoriid váikkuhusat sidjiide árgabeaivvis leat kártejuvvon.
Resultatene viser at reindriftsutøvere i stor grad er tilfredse med selve arbeidet, men at mange er utsatt for arealinngrep som påfører dem og familien stress og merarbeid, og at de har en livs- og arbeidssituasjon med begrensede muligheter til å legge inn nødvendig rekreasjon.	Bohtosat čájehit ahte boazodoallit leat hui duhtavaččat ieš bargguin, muhto ahte ollugiidda čuhcet sisabahkkemat mat mielddisbuktet sidjiide ja bearrašii huša ja lassibarggu, ja ahte sis lea dakkár eallin- ja bargodilli mas leat ráddjejuvvon vejolašvuođat dárbbašlaš áhpásmahttimii.
En del utøvere har aldri har vært borte fra arbeid pga. sykdom eller hatt ferie, blant annet på grunn av vanskeligheter med å få tak i kvalifisert vikar.	Ollu boazodoallit eai leat goassege leamaš eret barggus buohcuvuođa geažil, dahje sis ii leat leamaš luopmu, earret eará danne go lea váttis oažžut dohkálaš sadjásačča.
Det er helt nødvendig å bedre arbeidsforholdene i reindrifta, både det psykososiale og det fysiske arbeidsmiljøet.	Áibbas dárbbašlaš lea buoridit bargodiliid boazodoalus, sihke psykososiála ja fysihkalaš bargobirrasa.
Sametinget er tilfreds med at avtalepartene i forrige avtale nedsatte en arbeidsgruppe for å utrede hvordan HMS-tiltak i reindriften kan ivaretas og organiseres, og forventer at dette arbeidet følges opp også i neste reindriftsavtale.	Sámediggi lea duhtavaš dainna go šiehtadallanbealit ovddit šiehtadallamiin nammadedje bargojoavkku mii galgá čielggadit mo DBS-doaibmabijuid boazodoalus sáhttá gozihit ja organiseret, ja vuordá ahte dát bargu čuovvuluvvo maiddái boahtte boazodoallošiehtadusas.
Sametinget mener at man også må prioritere utvikling av bedre velferdsordninger for reindriftutøverne, og har ved flere anledninger pekt på at landbruket har en rekke velferdsordninger som finansieres over jordbruksavtalen, som tilskudd til avløsere ved ferie, fritid og sykdom.	Sámedikki mielas lea áigi vuoruhit buoret čálgoortnegiid ovddideami boazodolliid várás, ja Sámediggi lea máŋgii čujuhan dasa ahte eanadoalus gávdnojit čálgoortnegat mat ruhtaduvvojit eanadoallošiehtadusa bokte, nu go doarjja sadjásaččaide luomu, astoáiggi ja buohcuvuođa oktavuođas.
Sametinget ber avtalepartene se på tilsvarende ordninger for reindriftsnæringa.	Sámediggi bivdá šiehtadallanbeliid árvvoštallat sullasaš ortnegiid boazodoalu várás.
Sametinget er opptatt av at reindriftsutøverne har en trygg arbeidsplass med et godt arbeidsmiljø.	Sámediggái lea deaŧalaš ahte boazodolliin lea oadjebas bargosadji ja buorre bargobiras.
Resultater fra «Reindriftas hverdag» viser at flere distrikter har hatt langvarige konflikter og personer som kan opptre truende.	“Boazodoalu árgabeaivvi” prošeavtta bohtosat čájehit ahte máŋgga orohagas leat leamaš guhkesáiggi riiddut ja olbmot geat leat láhtten áitalasat.
Dette skaper utrygge arbeidsforhold og kan utgjøre en helserisiko.	Dat buktá dorvvohis bargodiliid ja sáhttá čuohcat dearvvašvuhtii.
Uheldige hendelser i reindrifta viser behov for større fokus på arbeidsmiljø og forebygging av konflikter og kriminelle handlinger.	Unohis dáhpáhusat boazodoalus čájehit ahte ferte eanet deattuhit bargobirrasa ja eastadit riidduid ja vearredaguid.
Sametinget ber avtalepartene drøfte tiltak for å sikre trygghet og rettsikkerhet for reindriftsutøvere.	Sámediggi bivdá šiehtadallanbeliid árvvoštallat doaimmaid mat sihkkarastet oadjebasvuođa ja riektesihkarvuođa boazodolliide.
Saken ble avsluttet 05.12.2018 kl. 16.30	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 05.12.18 dii. 16.30
Ášši/Sak 063/18	Ášši 063/18
Sametingets plenum Dato: 04.12.2018-07.12.2018	Sámedikki dievasčoahkkin 04.12.2018-07.12.2018
Ášši/Sak 010/18	Ášši 010/18
Nærings- og kulturkomiteen Dato: 20.11.2018-22.11.2018	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi 20.11.2018-22.11.2018
Godkjennelse av Næringsavtalen for duodji 2019	Jagi 2019 duodjeealáhusšiehtadusa dohkkeheapmi
Arkivsaknr. 18/3412	Áššenr. 18/3412 Mildosat
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi mearrádusárvalus:
Sametinget godkjenner den inngåtte avtalen av 5.10.2018 mellom Duojáriid ealáhussearvi, Sámiid Duodji og Sametinget.	Sámediggi dohkkeha dahkkojuvvon šiehtadusa Duojáriid ealáhussearvvi, Sámiid Duodji ja Sámedikki gaskka, beaiváduvvon 5.10.2018.
Retningslinjene lages av Sametinget i samarbeid med duodjiorganisasjoner for de ulike ordningene utover det som fremkommer i Sametingets budsjett for 2019.	Sámediggi ráhkada njuolggadusaid ovttas duodjeorganisašuvnnaiguin daid sierra ortnegiidda lassin daidda mat bohtet ovdan Sámedikki 2019 bušeahtas.
Nærings- og kulturkomiteen - 010/18	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi - 010/18
Innledning Sametingets nærings- og kulturkomite har behandlet sak 010/18 sametingsrådets forslag til Næringsavtalen for duodji 2019.	EKL - Mearrádus: Álggahus Sámedikki ealáhus- ja kulturlávdegoddi lea meannudan ášši 010/18 Jagi 2019 duodjeealáhusšiehtadusa dohkkeheapmi.
Komiteens innstilling er følgende:	Lávdegoddi ovddida čuovvovaš evttohusa:
Merknad	Mearkkašupmi
Merknad fremmet av Nordkalottfolket Tor Mikkola.	Mearkkašupmi ovddiduvvon Nordkalottfolket Tor Mikkola bokte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet (AP) Arild Pettersen Inga, Per Mathis Oskal og John Kappfjell stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Bargiidbellodaga (BB) Arild Pettersen Inga, Per Mathis Oskal ja John Kappfjell dorjot:
Merknad 1	Mearkkašupmi 1
Disse medlemmene støtter innstillingen om godkjennelse av næringsavtalen for duodji med følgende merknad:	Dát miellahtut dorjot árvalusa duodjeealáhusšiehtadusa dohkkeheami birra čuovvovaš mearkkašumiin:
- Disse medlemmene mener at bruk av kriteriene for sametingets valgmanntall som kriterier for duodji registret er grunnleggende feil.	- Dát miellahtut oaivvildit ahte Sámedikki válgajienastuslogu eavttuid geavaheapmi duodjeregisterii eaktun lea áibbas boastut.
Selv duodji organisasjonene stiller seg tvilende til duodji registret.	Go vel duodjeorganisašuvnnat ge eahpidit duodjeregistera.
- Tilskudd til duodji gjennom denne avtalen blir ikke fullt ut utnyttet, derfor mener disse medlemmene at pengene bør dreies mer fra direktestøtte til mer søkerbasert støtte.	- Doarjja duodjái dán šiehtadusa bokte ii geavahuvvo ollásit, ja danne dát miellahtut oaivvildit ahte ruđaid galggašii eambbo sirdit njuolggadoarjagis eanet ohcanvuđot doarjjan.
- Samer som skal studere for å få kompetanse innen duodji, blir bortvist da de ikke har kompentanse innen språk.	- Sápmelaččat geat áiggošedje oahpu gazzat vai oččošedje duojis gealbbu hilgojuvvojit go ii leat giellagealbu.
Derfor bør den kompetanse som kreves for å få tilskudd, beskrives i kriteriene.	Danne galggašii eavttuin čilget makkár gealbu gáibiduvvo jus doarjaga galgá oažžut.
Forslag	Evttohus
Forslag fremmet av Fremskrittspartiet (FrP) Arthur Tørfoss.	Evttohus ovddiduvvon Ovddádusbellodaga Arthur Tørfoss bokte.
Forslag 1	Evttohus 1
Erstatter sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi evttohusa sadjái:
Sametinget vil gi følgende innspill og føringer for avtalen for 2019: Slik det fremstår i dag bidrar hverken avtalen eller innretningen av virkemiddleapparatet til næringsutvikling i de samiske områder.	Sámediggi áigu addit čuovvovaš cealkámuša ja bidjat láidestusaid jagi 2019 šiehtadussii: Nugo odne lea de ii váikkut šiehtadus iige váikkuhangaskaoapmeapparáhta ealáhusovddideapmái sámi guovlluin.
Norsk næringsliv, også i de samiske områder, består i all hovedsak av små og mellomstore bedrifter.	Norgga ealáhuseallimis, maiddái sámi guovlluin leat váldoáššis smávva ja gaska sturrosaš fitnodagat.
Derfor vil Sametinget be Stortinget lage bedre rammebetingelser som stimulerer til vekst og utvikling.	Danne bivdá Sámediggi ahte Stuorradiggi ráhkadivččii buoret rámmaeavttuid ahtanuššamii ja ovddideapmái.
Dette må blant annet skje ved redusert byråkrati og skjemavelde, samt en langsiktig og forutsigbar politikk.	Dan ferte dahkat earret eará byråkrátiija ja skoviid geahpedemiin, ja guhkes áiggi ja einnostahtti politihkain.
På den måten blir det enklere å starte, omstille, fornye og drive små og mellomstore bedrifter.	Dieinna lágiin šaddá álkit álggahit, nuppástuhttit, ođasmahttit ja doaimmahit smávva ja gaska sturrosaš fitnodagaid.
Det må gjøres lettere for bedrifter med lav omsetning å få innvilget årlig momsoppgave (merverdiavgiftsoppgave), og dagens maksimalnivå med en omsetning på en million kroner bør økes.	Ferte álkiduhttit fitnodagaid main lea unna gávpejohtu ahte jahkásaš momsadieđáhus (lassiárvodivatdieđáhus), ja dáláš stuorámus gávpejohtu miljon ruvnnuin bajiduvvošii.
Av hensyn til nyskaping er det viktig å gjøre det enklere å starte og drive enkeltpersonforetak.	Innovašuvnna ektui lea deaŧalaš álkiduhttit ovttaolbmofitnodaga álggaheami ja doaimmaheami.
Det kan gjøres blant annet ved å forenkle skatteleggingen av enkeltpersonforetak, styrke sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende og gjøre MVA-rapporteringen enklere.	Dan sáhttá dahkat dainna lágiin ahte álkiduhttit ovttaolbmofitnodagaid vearuheami, nannet sosiála vuoigatvuođaid iešheanalis ealáhusdolliide ja álkiduhttit momssa raporterema.
For å stimulere til økt gründervirksomhet ønsker vi også å åpne for at ungdom kan starte enkeltpersonforetak fra fylte 16 år eksempelvis ved at foresatte eller andre stiller garanti for virksomheten til personer under 18 år.	Movttiidahttin dihtii fitnodatdoaimma háliidat mii maiddái rahpat nuoraide vejolašvuođa álggahit ovttaolbmofitnodaga go leat deavdán 16 jagi, ovdamearkka dihtii ahte fuolaheaddjit dahje earát addet dáhkádusa doibmii olbmuide geat vuollel 18 jagi.
Programmer som Ungt Entreprenørskap bør styrkes, og Sametinget ønsker å bruke UE Finnmark til å stimulere ungdom til å vurdere duodji som næringsvei.	Prográmmaid nugo Nuorra ealáhushutkan berre nannet, ja Sámediggi háliida geavahit ruđaid Nuorra Ealáhushutkan Finnmárkui movttiidahttin dihtii árvvoštallat duoji ealáhussan.
Forslag: 1. Sametinget godkjenner avtalen for 2019.	Evttohus: 1. Sámediggi dohkkeha šiehtadusa jahkái 2019.
2. Ordningen med næringsavtale for duodji avvikles.	2. Ortnet duodjeealáhusšiehtadusain heaittihuvvo.
3. Sametinget ber rådet inngå partnerskapsavtale med Ungt Entreprenørskap Finnmark.	3. Sámediggi bivdá ráđi dahkat searvevuođašiehtadusa Nuorra Ealáhushutkamiin Finnmárkkus.
Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og råder Sametinget til å vedta følgende: Sametinget støtter forøvrig sametingsrådets forslag til innstilling.	Lávdegotti ráva Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat: Sámediggi doarju muđui sámediggeráđi árvalusa.
Sametingets plenum - 063/18 Saken påbegynt 05.12.2018 kl. 17.00	Sámedikki dievasčoahkkin - 063/18 Ášši meannudeapmi álggahuvvui 05.12.18 dii. 17.00.
Votering Av 39 representanter var 36 til stede.	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 36 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde:
· Forslag 1 ble forkastet med 35 mot 1 stemme · Komiteens tilrådning ble vedtatt med 35 mot 1 stemmer	· Evttohus 1 hilgojuvvui 35 jienain 1 jiena vuostá · Lávdegotti ráva mearriduvvui 35 jienain 1 jiena vuostá
Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Taleliste og replikkordskifte	Sáhkavuorrolistu ja replihkat
Retningslinjene lages av Sametinget i samarbeid med duodjiorganisasjoner for de ulike ordningene utover det som fremkommer i Sametingets budsjett for 2019.	Sámediggi ráhkada njuolggadusaid ovttas duodjeorganisašuvnnaiguin daid sierra ortnegiidda lassin daidda mat bohtet ovdan Sámedikki 2019 bušeahtas.
Saken avsluttet 05.12.2018 kl. 17.55	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 05.12.18 dii. 17.55
Ášši/Sak 064/18	Ášši 064/18
Sametingets plenum Dato: 04.12.2018-07.12.2018	Sámedikki dievasčoahkkin 04.12.2018-07.12.2018
Søknad om fritak fra verv som vararepresentant til Sametinget - Arne Nerås Joma	Ohcan luvvejuvvot doaimmas Sámedikki várreáirrasin - Arne Nerås Joma
Arkivsaknr. 18/509	Áššenr. 18/509 Mildosat
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Plenumsledelsens forslag til innstilling:	Dievasčoahkkinjođihangotti mearrádusárvalus:
Arne Nerås Joma fritas fra sitt verv som vararepresentant til Sametinget for resten av valgperioden 2017-2021.	Arne Nerås Joma luvvejuvvo doaimmastis Sámedikki várreáirrasin válgaáigodaga 2017-2021 lohppii.
Grunnlaget er samelovens §2-7 om at ansatte i Sametinget ikke er valgbare til Sametinget.	Vuođđun lea sámelága §2-7 mii dadjá ahte Sámedikki bargit eai sáhte válljejuvvot Sámediggái.
Ved neste revidering av Sametingets forretningsorden bør følgende vurderes: I redegjørelsen til sak om permisjon begrunnes det med fritak i i Samelovens §2-7, hvor det står at ansatte ikke er valgbare til Sametinget.	Go nuppes ođasmahtto Sámedikki čoahkkinortnet de berre čuovvovaš árvvoštallot: Čilgehusas áššái permišuvnna birra vuođustuvvo luvven Sámelága § 2-7 vuođul, gos čuožžu ahte hálddahusbargit eai sáhte válljejuvvot Sámediggái.
Det trenger ikke å være feil å fremme sak med begrunnelse i denne paragrafen.	Ii dárbbaš leat boastut ovddidit ášši mas vuođđun geavahuvvo diet paragráfa.
Samtidig vil det da også reises et spørsmål om når vedkommede representant kan anses å være fritatt, om hvorvidt det skjer ved ansettelse i Sametingets administrasjon, eller når saken behandles i Sametingets plenum.	Seammás čuožžila gažaldat goas diet ovddasteaddji lea luvvejuvvon ámmáhis, lea go dalle go virgáiduvvo Sámedikki hálddahussii, vuoi dalle go ášši meannuduvvo Sámedikki dievasčoahkkimis.
Dette spørsmålet kan være av betydning i eventuelle framtidige saker der det står om få stemmer.	Lea vejolaš diet gažaldat sáhttá mearkkašit juoidá boahttevaš áššiin gos lea hupmu unnán jienaid birra.
Dette er også av adminstrativ og økonomisk betydning.	Maiddái lea dies váikkuhus hálddahuslaččat ja ekonomalaččat.
Imidlertid kan det også begrunnes i følge Sameloven §2-9 andre ledd at vedkommende trer ut av Sametinget: «Medlemmer som mister stemmeretten etter grunnloven § 53, eller som blir ansatt i Sametingets administrasjon, trer ut av Sametinget for resten av valgperioden».	Muhto vuođustit sáhttá maid Sámelága § 2-9 nuppi lađđasa mielde ahte olmmoš luohpá Sámedikkis: “Áirasat guđet manahit jienastanvuoigatvuođaset Vuođđolága 53. § mielde, dahje guđet biddjojuvvojit virgái Sámedikki hálddahussii, guđđet Sámedikki válgaáigodaga lohppii».
Denne paragrafen kan tolkes slik at det følger en automatikk i at vedkommende ikke lenger er medlem av Sametinget, eller varamedlem ved tidspunktet for ansettelse.	Dien paragráfa vuođul sáhttá dulkot nu ahte lea automatihkka ahte dan rájes go virgáiduvvo de son ii leat šat Sámedikki miellahttu dahje várrelahttu.
Dette vil da også følge prinsippet om skille mellom politisk organ og administrasjon.	Diet maid čuovvu prinsihpa earuhit gaskal politihkalaš orgána ja hálddahusa.
Dette vil bidra til at det ikke er tvil om når en person ikke er medlem av Sametinget, og vil forenkle eventuelle framtidige saker der stemmetall kan være av betydning for utfallet.	Dat mielddisbuktá ahte ii dárbbaš eahpidit goassá rájes olmmoš ii leat šat miellahttu Sámedikkis, ja álkida vejolaš boahttevaš áššiid gos jienastanlohku sáhttá mearridit bohtosa.
Sametinget ber møtelederskapet se nærmere på disse forholdene.	Sámediggi bivdá čoahkkinjođihangotti geahččat lagabui dáid beliid.
Saken påbegynt 05.12.2018 kl. 17.55	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 05.12.18 dii. 17.55.
Votering Av 39 representanter var 36 til stede.	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 36 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: · Plenumsledelsens innstilling ble enstemmig vedtatt	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde: · Dievasčoahkkinjođihangotti mearrádusárvalus mearriduvvui ovttajienalaččat
Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Taleliste og replikkordskifte	Sáhkavuorrolistu ja replihkat
Innlegg Replikk 1 Tom Sottinen, saksordfører 2 Vidar Andersen 3 Tom Sottinen 4 Bjørn Inge Mo 5 Runar Myrnes Balto Tom Sottinen 6 Jørn Are Gaski Runar Myrnes Balto	Sáhkavuorru Replihkka 1 Tom Sottinen, áššejođiheaddji 2 Vidar Andersen 3 Tom Sottinen 4 Bjørn Inge Mo 5 Runar Myrnes Balto Tom Sottinen 6 Jørn Are Gaski Runar Myrnes Balto
SP - vedtak:	DC - Mearrádus:
Arne Nerås Joma fritas fra sitt verv som vararepresentant til Sametinget for resten av valgperioden 2017-2021.	Arne Nerås Joma luvvejuvvo doaimmastis Sámedikki várreáirrasin válgaáigodaga 2017-2021 lohppii.
Grunnlaget er samelovens §2-7 om at ansatte i Sametinget ikke er valgbare til Sametinget Saken ble avsluttet 05.12.2018 kl. 18.10	Vuođđun lea sámelága §2-7 mii dadjá ahte Sámedikki bargit eai sáhte válljejuvvot Sámediggái. Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 05.12.18 dii. 18.10
Ášši/Sak 065/18	Ášši 065/18
Sametingets plenum Dato: 04.12.2018-07.12.2018	Sámedikki dievasčoahkkin 04.12.2018-07.12.2018
Ášši/Sak 011/18	Ášši 011/18
Plan og finanskomiteen Dato: 20.11.2018-22.11.2018	Plána ja finánsalávdegoddi 20.11.2018-22.11.2018
Sametingets budsjett 2019	Sámedikki 2019 bušeahtta
Arkivsaknr. 18/1249	Áššenr. 18/1249 Mildosat
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi mearrádusárvalus:
Sametingets budsjett for 2019 er vedtatt i henhold til vedlegg 1.	Sámedikki 2019 bušeahtta dohkkehuvvo 1. mildosa vuođul.
Plan og finanskomiteen - 011/18 Habilitetsvurdering i saken Sametingets budsjett 2019	Plána ja finánsalávdegoddi - 011/18 Bealálašvuođaveardideapmi áššis Sámedikki 2019 bušeahtta
Plenumsledelsens innstilling:	Dievasčoahkkinjođihangotti árvalus:
Følgende er inhabile til å behandle saken Sametingets budsjett 2019 i Plan- og finanskomiteen:	Čuovvovaš áirasat leat bealálaččat meannudit ášši Sámedikki 2019 bušeahtta plána- ja finánsalávdegottis:
Vedtak:	Mearrádus:
Plenumsledelsens innstilling ble enstemmig vedtatt.	Dievasčoahkkinjođihangotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat.
Representantene dette angikk deltok ikke i behandlingen av habilitetsspørsmålet.	Dat áirasat geaidda dat guoská, eai lean mielde meannudeamen bealátvuođaášši.
Følgende varamedlemmer tok plass under behandling av saken Sametingets budsjett 2019 i plan- og finanskomiteen:	Čuovvovaš várrelahtut válde saji lávdegoddečoahkkimis go ášši Sámedikki 2019 bušeahtta meannuduvvui plána- ja finánsalávdegottis:
PFK - vedtak: Plan- og finanskomiteens innstilling	PFL - Mearrádus: Plána- ja finánsalávdegotti árvalus
Innledning	Álggahus
Plan- og finanskomiteen har behandlet sak 65/18 Sametingets budsjett 2019.	Sámedikki plána- ja finánsalávdegoddi lea meannudan ášši 65/18 Sámedikki 2019 bušeahtta.
Merknader	Mearkkašupmi
Merknad fremmet av Arbeiderpartiet (AP) Ronny Wilhelmsen.	Mearkkašupmi ovddiduvvon Bargiidbellodaga (BB) Ronny Wilhelmsen bokte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet (AP) Tom Christer Sottinen og Synnøve Søndergaard stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Bargiidbellodaga (BB) Tom Christer Sottinen ja Synnøve Søndergaard dorjot:
Merknad 1	Mearkkašupmi 1
I Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett 2019 prioriterer vi en økning av bevilgningen til Sametinget og samiske formål, til sammen en økning på 88 millioner. I Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett er det lagt opp til en oppstarts bevilgning til Beaivvas nasjonalteater på 10 millioner.	Bargiidbellodaga molssaektosaš 2019 stáhtabušeahtas vuoruhit mii lasáhusa juolludussii Sámediggái ja sámi ulbmiliidda, oktiibuot lea lasáhus 88 miljon ru. Bargiidbellodaga molssaektosaš 2019 stáhtabušeahtas lea várrejuvvon álggahan juolludus Beaivváš sámi našunalateáhterii 10 miljon ru. Boahtte jahkái vuoruhit mii nannet ja lasihit áŋgiruššama oahpponeavvuide sámegillii.
Herunder økt tilgang på digitalisering av språklige læremidler.	Mas mielde lasáhus gielalaš oahpponeavvuid digitaliseremii.
Det er også et stort behov for midler til barnevern, og psykisk helsetjeneste og dette behovet må løftes inn i neste års budsjett.	Stuorra dárbu lea maiddái ruđaide mánáidsuodjalussii, ja psykalaš dearvvašvuođabálvalussii ja dát dárbu ferte biddjojuvvot boahtte jagi bušeahtas.
Dette ville Arbeiderpartiets alternative budsjett betydd for Sapmi i 2019.	Bargiidbellodaga molssaektosaš 2019 stáhtabušeahta vuođul
1. Her vil vi prioritere inn arbeid mot vold i nære relasjoner, Tysfjordsaken ol. fra Sametingets side.	1. Dás áigut mii vuoruhit barggu veahkaválddi vuostá lagaš oktavuođain, Divttasvuona ášši j.s. Sámedikki beales.
2. Vi er bekymret for den samiske, samlede kulturskatt.	2. Mii leat fuolas sámi, oktasaš kulturárdna geažil.
Vi har museer med alt for dårlig magasin, som ikke er tilpasset dagens krav til oppbevaring og konservering.	Mis leat museat main lea menddo heittot magasiidna, mii ii leat heivehuvvon dáláš seailluhan ja konserverema gáibádusaide.
Vi har alt for liten plass til å sette opp utstillinger, og vise frem det som er vårt folks kulturarv og identitet.	Mis lea menddo unna sadji bidjat čájáhusaid, ja čájehit ovdan dan mii lea min álbmoga kulturárbi ja identitehta.
Dette vil vi styrke gjennom en satsing på museer, arkiv, magasin og forskning samt formidling.	Dan áigut mii nannet áŋgiruššama bokte museaid, arkiiva, magasiinna ja dutkama ektui ja gaskkusteami ektui.
3. I områder hvor samisk står svakt og det samiske er i et mindretall i samfunnet (se Vaibmogiella/Hjertespråket).	3. Guovlluin gos sámevuohta lea heittot ja sámit leat unnitlogus servodagas (gč. Váibmogiella).
4. Investering i nye bokbusser.	4. Ođđa girjebussiid investeren.
En satsing for et desentralisert tilbud som ikke bare når barn og unge, men også den voksne og eldre delen av befolkningen.	Áŋgiruššat lávdaduvvon fálaldagain mii ii dušše olat mánáid ja nuoraid, muhto maiddái rávis olbmuid ja vuorasolbmuid álbmoga gaskkas.
Et riktigere navn på «bokbussen» er kultur og bokbussen.	Eanet rivttes namma “girjebussiide” lea kultur- ja girjebusse.
Når vi så sterkt ønsker å løfte den samiske litteratur og videreutvikles denne, så krever det finansiering.	Go mii nu nannosit háliidat loktet sámi girjjálašvuođa ja viidásetovddidit dan, de gáibida dat ruhtadeami.
Det det må i tillegg sikres midler til god litteraturutvikling i framtiden.	Lassin ferte sihkkarastit ruđaid buori girjjálašvuođa ovddideapmái boahtteáiggis.
Forslag	Evttohusat
Forslag fremmet av Norske Samers riksforbund (NSR) Runar Myrnes Balto.	Evttohus ovddiduvvon Norgga Sámiid Riikkasearvvi (NSR) Runar Myrnes Balto bokte.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers riksforbund (NSR) Tor Gunnar Nystad, Karen Anette Anti, Klemet Erland Hætta, Mona Tornensis Hornæs og Lars Peder Dunfjeld, og fra Senterpartiet Nancy Porsanger Anti stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Norgga Sámiid Riikkasearvvi (NSR) Tor Gunnar Nystad, Karen Anette Anti, Klemet Erland Hætta, Mona Tornensis Hornæs ja Lars Peder Dunfjeld, ja Guovddášbellodaga (GB) Nancy Porsanger Anti dorjot:
Forslag 1	Evttohus 1
Alle endringer tar utgangspunkt i sametingsrådets forslag til budsjett.	Buot rievdadusaid vuolggasadji lea sámediggeráđi bušeahttaevttohus:
Tabellendringer	Tabeallarievdadusat
Næring Sum som flyttes Tabell nr. Sum etter endring + 500.000 7.2.2 Tilskudd til primærnæring – søkerbasert tilskudd 7 000.000	Ealáhus Submi mii sirdojuvvo Tabell nr. Submi maŋŋá rievdadeami + 500.000 7.2.2 Doarjja vuođđoealáhusaide - ohcanvuđot doarjja 7 000.000
- 500.000 7.3.2 Tilskudd til næringsliv, bedriftsutvikling, kombinasjons- og utmarksnæringer 6 800.000	- 500.000 7.3.2 Doarjja ealáhusaide, fitnodatovddideapmái, lotnolas- ja meahcástanealáhusaide - ohcanvuđot doarjja 6 800.000
Kultur	Kultuvra
+ 399.000 8.3.2 15110 Tjaktjen Tjåanghkoe	+ 399.000 8.3.2 15110 Tjaktjen Tjåanghkoe
502.000	502.000
- 399.000 8.3.2 15104 Raasten Rastah	- 399.000 8.3.2 15104 Raasten Rastah
103.000	103.000
+ 500.000 Ny innsatsområde under 8.3.4 Museer: Dokumentasjonssenter for Kautokeino/Alta-saken - prosjekt 500.000	+ 500.000 Ođđa áŋgiruššansuorgi 8.3.4 Museaid vuollái: Guovdageainnu/Álaheaju-ášši duođaštanguovddáš - prošeakta 500.000
- 500.000 14 administrativt nivå, lønn og sosiale kostnader 94 572.000	- 500.000 14 hálddahusdássi, bálkkát ja sosiála golut 94 572.000
Tekstendringer	Teakstarievdadusat
Kapittel 4: Språk	Kapihttal 4: Giella
Tekst til 4.2.2 Tospråklighetstilskudd til kommuner – direkte tilskudd	Teaksta 4.2.2 vuollái Guovttegielatvuođadoarjja suohkaniidda – njuolggodoarjja
Betjeningstilskuddet beregner ut i fra antall elever som hadde samisk som første- eller andrespråk skoleåret 2017/18, samt antall innbyggere innmeldt i Sametingets valgmanntall pr 30.06.2017.	Bálvalusdoarjja rehkenastojuvvo ohppiid logu vuođul geain lei sámegiella vuosttaš- dahje nubbingiellan 2017/18 skuvlajagi ja ássiid logu vuođul geat 30.06.2017 ledje čálihuvvon Sámedikki válgajienastuslohkui.
Avvik 2019-2018 skyldes endringer i elevtallet fra skoleåret 2016/17 til skoleåret 2017/18.	Sivvan 2019-2018 erohussii lea ohppiidlogu rievdan 2016/17 skuvlajagis 2017/18 skuvlajahkái.
Tilleggstekst under 4.3:	Lassiteaksta 4.3 vuollái:
Fra 2018 ble 2,7 millioner kroner som skal gå til språktiltak i lule-, sør- og markasamisk område overført fra Fylkesmannen i Nordland til Sametinget.	2018 rájes sirdojuvvui 2,7 miljon ruvnnu mii galgá geavahuvvot gielladoaibmabijuide julev-, mátta- ja márkosámi guovlluin Norlándda fylkkamánnis Sámediggái.
Av disse midlene har Sametinget disponert 300.000 til administrative ressurser for delvis dekning av en ny stilling som ble besatt i september 2018.	Dáin ruđain lea Sámediggi geavahan kr 300.000 hálddahusa resurssaide muhtun muddui gokčat ođđa virggi masa 2018 čakčamánu álggii olmmoš.
Stillingens hovedoppgave er å ha utadrettet kontakt med språkmiljøene i disse områdene og bistå med råd og veiledning i språkarbeidet og i utarbeiding av språksøknader.	Virggi váldobargun lea olggos guvlui oktavuohta dáid guovlluid giellabirrasiiguin ja veahkehit rávvagiiguin ja oaivademiiguin giellabarggus ja giellaohcamiid čállimiin.
De resterende midlene er fordelt til språkprosjektposten med egne prioriteringer, giellatjiehppe på Árran og stipend til studenter som leser sør- og lulesamisk.	Báhcán ruđat leat juogaduvvon giellaprošeaktapostii mas leat sierra vuoruheamit, giellatjiehppái Árranis ja studeanttaide geat lohket mátta- ja julevsámegiela.
Endring under kapittel 4.3.8 Språkstipend høyere utdanning - søkerbasert tilskudd.	Rievdadus kapihttalis 4.3.8 Giellastipeanda alit ohppui - ohcanvuđot doarjja
Tillegg til prioriteringspunktet: - Høyere utdanning i språkene sørsamisk og lulesamisk, og til samisk språkutdanning for studenter fra markasamisk område.	Lasáhus vuoruhančuoggái: - Alit ohppui máttasámegillii ja julevsámegillii, ja sámi giellaohppui márkosámi guovllu studeanttaide
Kapittel 5: Kunnskap	Kapihttal 5: Máhttu
Ny andre setning til tekst i kap. 5.7.4.	Ođđa nubbi cealkka kap. 5.7.4 tekstii.
“Rapporten må være ferdig i god tid før revidert budsjett 2019”.	“Raporta ferte leat gárvvis buori áiggis ovdal 2019 reviderejuvvon bušeahta”.
Kapittel 7: Næring	Kapihttal 7: Ealáhus
Tekstforslag til kapittel 7.2 i budsjettet. (s. 48).	Teakstaevttohus bušeahta 7.2 kapihttalii (s. 48).
Nytt avsnitt 4: Landbruks- og matdepartementet hadde i 2016 forslag om endring i reindriftsloven og jordskifteloven på høring.	Ođđa 4. teakstaoassi: Eanadoallo- ja biebmodepartemeantta lei 2016:s bidjan boazodoallolága ja eanajuohkolága rievdadusaid gulaskuddamii.
Høringen gikk ut på å endre reindriftsloven og jordskifteloven.	Gulaskuddamis lei sáhka boazodoallolága ja eanajuohkolága rievdadit.
I høringen av utkastet til ny jordskiftelov ble det fra flere høringsinstanser gitt utrykk for at reindriften bør ha den samme muligheten til jordskiftevirkemidlene som andre.	Gulaskuddamis ođđa eanajuohkolága evttohusas máŋga gulaskuddanásahusa dovddahedje ahte boazodoalus galggašedje leat seamma eanajuohkogaskaoamit go earáin.
Det ble likevel ikke foreslått konkrete lovendringer i det videre proposisjonsarbeidet, blant annet under henvisning til at slike forslag ikke hadde vært omfattet av høringen.	Dattege eai evttohuvvon konkrehta láhkarievdadusat joatkevaš proposišuvdnabarggus, earret eará dainna čujuhusain ahte dákkár evttohusat eai lean gulaskuddama oassin.
Forslaget innebærer også flere punkt om kompetanseheving i rettssystemet ved å tilføre mere kunnskap og same- og reindriftsrett, samt retningslinjer for mekling. jf. punkt 2.3 i Prop.	Evttohus sisttisdoallá maid máŋga čuoggá gealboloktema birra riektevuogádagas eanet máhtuin sáme- ja boazodoallorievtti birra ja njuolggadusaiguin soabaheami birra, vrd. Prop. 101 L (2012-2013) čuoggá 2.3.
Sametinget vil jobbe for at dette forslaget tas opp til videre behandling.	Sámediggi áigu bargat dan ala ahte dát evttohus gieđahallojuvvo viidásabbot.
Endringen gjelder blant annet at jordskifterettens mandat utvides til å kunne gjennomførende både rettfastsettende og rettsendrende saker internt i reindriften.	Rievdadus guoská earret eará dasa ahte eanajuohkolága mandáhtta viiddiduvvo nu ahte sáhttá čađahit sihke riektemearrideaddji ja riekterievdadeaddji áššiid siskkáldasat boazodoalus.
Kapittel 8: Kultur	Kapihttal 8: Kultuvra
Nytt innsatsområde 8.3.4 museer	Ođđa áŋgiruššansuorgi 8.3.4 museaid vuollái
Dokumentasjonssenter for Kautokeino/Alta-saken - prosjekt En svært sentral del av samisk historie har behov for et permanent institusjonelt hjem.	Guovdageainnu/Álaheaju-ášši duođaštanguovddáš – prošeakta Hui guovddáš oassi sámi historjjás dárbbaša bissovaš ásahuslaš ruovttu.
Sametinget reorganiserer arbeidet med etablering av Dokumentasjonssenteret for Kautokeino – Alta saken i Máze i forbindelse med at det i oktober 2019 vil være 40 år siden sultestreikene tok til fremfor Stortinget.	Sámediggi organisere ođđasis barggu Guovdageainnu/Álaheaju-ášši duođaštanguovddáža ásahemiin Mázii dan oktavuođas go 2019:s lea 40 jagi dassái go nealgudanstreaikkat álggahuvvojedje Stuorradikki ovddabealde.
En del av prosjektet blir å se på en samarbeidsmulighet med initiativet for nyetablering av huset til den legendariske samiske kunstnergruppa.	Prošeavtta oassin lea árvvoštallat ovttasbargovejolašvuođa áigumušain beakkán sámi dáiddárjoavkku viesu ođđasis ásahemiin.
Kunstnernes hus ble etablert i 1978 i Máze.	Dáiddáriid viessu ásahuvvui Mázii 1978:s.
Det avsettes 500.000 til prosjektet.	Prošektii biddjojuvvo kr 500.000.
Nytt siste avsnitt til 8.3.5 Samiske kulturhus og kulturformidlingsinstitusjoner - direkte tilskudd Várdobáiki har fått en økning på 12 % i 2019 på grunn av at de har overtatt det økonomiske forvaltningsansvaret for Vilgesvárri, som tidligere var på egen budsjettpost.	Ođđa maŋimuš teakstaoassi 8.3.5 vuollái Sámi kulturviesut ja kulturgaskkustanásahusat - njuolggodoarjja Várdobáiki lea ožžon 12 % lasáhusa 2019:s danne go leat váldán badjelasaset ekonomalaš hálddašanovddasvástádusa Vilgesváris, mii ovdal lei sierra bušeahttapoasttas.
Overføringen ble gjort i forbindelse med revidert budsjett 2018, og videreføres for 2019.	Sirdin dáhpáhuvai 2018 reviderejuvvon bušeahtas, ja jotkojuvvo 2019:s.
Nytt kulepunkt under 8.3.6 Institusjonsutvikling · Utviklingsprosjekter for samiske institusjoner i byene	Ođđa kuvlačuokkis 8.3.6 vuollái Ásahusovddideapmi • Ovddidanprošeavttat sámi ásahusaide gávpogiin
Kapittel 12: Samarbeidsavtaler	Kapihttal 12 Ovttasbargošiehtadusat
Nytt siste avsnitt under samfunnsmål:	Ođđa maŋimuš teakstaoassi servodatmihtu vuollái:
Sametinget vil i 2019 jobbe spesielt for å opprette og styrke eksisterende partnerskap med lokale og regionale myndigheter der målet er et felles løft for de samiske institusjonene.	Sámediggi áigu 2019:s bargat earenoamážit dálá guoibmevuođabarggu nannemiin ja ođđa guoibmevuođabarggu ásahemiin báikkálaš ja regiovnnalaš eiseválddiiguin, mas mihttomearrin lea searválagaid loktet sámi ásahusaid.
Forslag fremmet av Arbeiderpartiet (AP) Ronny Wilhelmsen.	Evttohus ovddiduvvon Bargiidbellodaga (BB) Ronny Wilhelmsen bokte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet (AP) Tom Christer Sottinen og Synnøve Søndergaard stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Bargiidbellodaga (BB) Tom Christer Sottinen ja Synnøve Søndergaard dorjot:
Forslag 2	Evttohus 2
Budsjettforslaget synliggjør Sametingets satsing.	Bušeahttaevttohus oainnusmahttá Sámedikki áŋgiruššama.
Tekst til postene 1 årsverk sjøsamisk- strategi kr 850 000 og Samiske rettigheter arealer kr 2 100 000:	Teaksta poasttaide 1 jahkedoaibma mearrasámi strategiija 850 000 ru ja Sámi vuoigatvuođaide ja areálaide 2 100 000 ru:
1. Oppfølgning av samiske rettigheter og arealer	1. Sámi vuoigatvuođaid ja areálaid čuovvuleapmi
Sametinget må i større grad selv bygge opp kompetanse for å ivareta samiske rettigheter, samt ta ansvar for å bistå folket i spørsmål og saker om dette.	Sámediggi ferte eanet ieš gártadit gelbbolašvuođa sámi vuoigatvuođaid goziheami ektui, ja váldit ovddasvástádusa olbmuid veahkeheames gažaldagain ja áššiin dan birra.
Sametinget er imot privatisering av kompetansen og ønsker at sametingsrådet skal ha hovedansvar for denne satsingen.	Sámediggi lea vuostá gelbbolašvuođa privatiserema ja sávvá ahte Sámediggeráđđi galgá váldit váldoovddasvástádusa dán áŋgiruššamis.
Lovfesting av sjøsamenes rettigheter, areale rettigheter, reindrift, jordbruk og utmarksbruk er viktige saker som krever høy grad av kompetanse.	Mearrasámiid vuoigatvuođaid, areálavuoigatvuođaid, boazodoalu, eanadoalu ja meahccedoalu láhkii čatnan, leat deaŧalaš áššit mat gáibidit alla gelbbolašvuođa.
Denne kompetansen må også gjøres tilgjengelig for folket slik at alle kan få nødvendig bistand uavhengig av personlig økonomi.	Dán gelbbolašvuođa ferte maiddái buktit olbmuid olámuddui nu ahte buohkat sáhttet oažžut dárbbašlaš veahki beroškeahttá olbmo ekonomiijas.
Det er naturlig at Sametinget tar dette ansvaret.	Lunddolaš lea ahte Sámediggi váldá dás ovddasvástádusa.
I samisk forståelse er land, vann og sjø, ressursområder hvor man har høstet for å kunne overleve og skape små og store samfunn.	Sámi áddejumi mielde leat eana, čáhci ja mearra, resursaguovllut maiguin leat ávkkástallan birgejumi dihtii ja háhkan smávva ja stuorra servodagaid.
Dette er naturgrunnlaget for samisk språk, kultur, identitet og samfunnsliv.	Dát lea sámi giela, kultuvrra, identitehta ja servodateallima luondduvuođus.
Kollektive rettigheter er viktige for den samiske befolkningen.	Oktasaš vuoigatvuođat leat deaŧalaččat sámi álbmogii.
Fellesskap og familie er en av grunnsteinene i vår kultur.	Oktavuohta ja bearaš lea okta vuođđogeđggiin min kultuvrras.
Samiske interesser og rettighetshavere skal ha en reell mulighet til å bli konsultert for å kunne gi et fritt forhåndsinformert samtykke til planer og tiltak knyttet til areal- og ressursforvaltning.	Sámi beroštumiin ja vuoigatvuođaoamasteddjiin galgá leat duohta vejolašvuohta konsulterejuvvot vai sáhttá addit friija ovdagihtii dieđihuvvon miehtama plánaide ja doaibmabijuide mat čatnasit areála- ja resursahálddašeapmái.
· Prosjekter og tiltak som har som formål å yte juridisk bistand til samiske rettighetshavere i saker som må føres for domstolene og som er av prinsipiell karakter knyttet til ivaretakelse av land/sjø- og ressursrettigheter.	· Prošeavttat ja doaibmabijut maid ulbmilin lea fállat juridihkalaš veahki sámi vuoigatvuođaoamasteddjiide áššiin maid ferte doalvut duopmostuoluide ja main lea prinsihpalaš bealli mii čatnasa eana/mearra- ja resursavuoigatvuođaid goziheapmái.
· Prosjekter og tiltak som har til formål å kartlegge bruken av eller informere om vektlegging av samiske sedvaner i forvaltningen, for eksempel i avgjørelser som gjelder bruk av utmark i forbindelse med tradisjonell høsting.	· Prošeavttat ja doaibmabijut maid ulbmilin lea kártet geavaheami dahje juohkit dieđuid sámi boaresvirot vieruid birra hálddašeamis, ovdamearkka dihtii mearrádusain mat gusket meahci geavaheapmái árbevirolaš ávkkástallama oktavuođas.
· Prosjekter og tiltak knyttet til veiledning og forundersøkelser for at noen med rettslig interesse fremmer krav om kollektive rettigheter overfor Finnmarkskommisjonen, herunder rettigheter i sjø- og fjordområder.	· Prošeavttat ja doaibmabijut mat čatnasit bagadeapmái ja iskkademiide vai muhtun geas lea rievttálaš beroštupmi sáhttá ovddidit gáibádusa oktasaš vuoigatvuođaid ektui Finnmárkkukommišuvdnii, das mielde mearra- ja vuotnaguovlluid vuoigatvuođat.
· Nettverk og organisasjoner som arbeider for anerkjennelse av land/sjø- og ressursrettigheter utenfor Finnmark (Samerettsutvalget).	· Fierpmádagat ja organisašuvnnat mat barget eana/mearra- ja resursavuoigatvuođaid dohkkehemiin olggobealde Finnmárkku (Sámi vuoigatvuođalávdegoddi).
· Lage strategier for å få en helhetlig gjennomgang av reindriftsloven.	· Ráhkadit strategiijaid boazodoallolága ollislaččat geahčadeami várás.
Forslagene er ikke uttømmende og bør vurderes fortløpende for å oppnå målsettingen om å ivareta samiske rettigheter.	Evttohusat eai leat dievaslaččat ja daid berre árvvoštallat dađistaga juksan dihtii mihttomeari sámi vuoigatvuođaid goziheamis.
Tekst til posten vaibmogiella barnehager/skoler:	Teaksta postii váibmogiella mánáidgárddit/skuvllat:
2. Språksatsing	2. Giellaáŋgiruššan
Samiske språk skal bevares, utvikles og videreføres til kommende generasjoner.	Sámegielat galget suodjaluvvot, ovddiduvvot ja bisuhuvvot boahttevaš sohkabuolvvaide.
Samisk språkopplæring og kulturformidling må synliggjøres, utvikles og fornyes i takt med øvrig samfunnsutvikling.	Sámi giellaoahpahusa ja kulturgaskkusteami ferte oainnusmahttit, ovddidit ja ođasmahttit muđui servodatovddideami mielde.
Det må legges vekt på gode fellesskapsløsninger innen samisk barnehagetilbud og utdanning.	Ferte deattuhit buriid oktasašvuođa čovdosiid sámi mánáidgárdefálaldaga ja oahpu siskkobealde.
Det må være tilgjengelige læremidler også digitale på alle samiske språk.	Olámuttus fertejit leat oahpponeavvut maiddái digitála hámis buot sámegielaide.
· Arbeide for en vitalisering av samiske språk, spesielt i sørsamisk og lulesamisk områder.	Sámediggi áigu: · Bargat dan ala ahte sámegielat ealáskahttojuvvojit, erenoamážit máttasámi ja julevsámi guovlluin.
· Prioritere sør- og lulesamisk som arbeidsspråk i institusjoner i disse områdene, samt arbeide for at Nord universitetet får rammevilkår for å ivareta sitt ansvar for disse to språkene.	· Vuoruhit mátta- ja julevsámegiela bargogiellan dáid guovlluid ásahusain, ja bargat dan ala ahte Davvi universitehta oažžu rámmaeavttuid gozihit iežas ovddasvástádusa dán guovtti gielas.
· At alle elevene i samiske områder kan få undervisning i samisk istedenfor sidemål.	· Buot oahppit sámi guovlluin sáhttet oažžut oahpahusa sámegielas dan sadjái go oalgegielas.
· Gjennomføre pilotprosjekter for å gi samisk undervisning til flere elever utenfor forvaltningsområdet.	· Čađahit pilohtaprošeavttaid addin dihtii sámegiela oahpahusa eanet ohppiide olggobealde hálddašanguovllu.
Ha full valgfrihet av samisk som opplæringsspråk og samisk som språkfag.	· Ollásit válljenfriijavuohta sámegielas oahpahusgiellan ja sámegielas giellafágan.
· Ha reell valgfrihet i valg av samisk som opplæringsspråk og samisk som språkfag i grunnopplæringa i det samiske forvaltningsområde.	· Ahte lea duohta válljenfriijavuohta sámegielas oahpahusgiellan ja sámegielas giellafágan vuođđooahpahusas sámi hálddašanguovllus.
· Sikre utdanning av flere lærere med samisk språk i fagkretsen.	· Sihkkarastit ahte eanet oahpaheaddjit, geain sámegiella lea fágasuorggis váldet oahpu.
· Finne praktiske ordninger for at opptakskravene ikke er til hinder for rekruttering til høyere samisk utdanning.	· Gávnnahit geavatlaš ortnegiid amas sisaváldingáibádusat hehttet rekrutterema alit sámi ohppui.
· Øke rekrutteringen av samisktalende til tolkeutdanning på høyere utdanningsnivå.	· Buoridit sámegielagiid rekrutterema dulkaohppui alit oahppodásis.
· At kommunene må få dekket de reelle utgiftene til den tospråklige forvaltningen og undervisningen i samiske språk.	· Ahte gielddat ožžot ruđa duohta goluide guovttegielalaš hálddašeapmái ja oahpahussii sámegielain.
· Ha flere språksentre for å styrke samiske språk og lokale dialekter.	· Ahte leat eanet giellaguovddážat nannen dihtii sámegielaid ja báikkálaš suopmaniid.
· Utvikle og sikre samiske språk gjennom media (radio, mobil, tv, internett og sosiale medier).	· Ovddidit ja sihkkarastit sámegielaid media bokte (rádio, mobiila, TV, interneahtta ja sosiála mediat).
· At mer internasjonal barnelitteratur og filmer skal oversettes til samiske språk.	· Ahte eanet riikkaidgaskasaš mánáidgirjjálašvuohta ja filmmat jorgaluvvojit sámegielaide.
· At samiske språk skal brukes i forvaltningen i hele Norge.	· Ahte sámegielat geavahuvvojit hálddašeamis miehtá Norgga.
Forslag fremmet av Guovdageainnu dálon searvi Isak Mathis O. Hætta:	Evttohus ovddiduvvon Guovdageainnu dálon searvi Isak Mathis O. Hætta bokte:
Forslag 3	Evttohus 3
Brukerrettede tilbud for eldre samer - direkte tilskudd til Maze Direkte tilskudd til Maze bo- og aktivitet senter kr 1 000 000	Geavaheddjiide heivehuvvon fálaldat vuoras sápmelaččaide – njuolggadoarjja Mázii Njuolggadoarjja Maze bo- og aktivitetii kr 1 000 000
Inndekning fra 13.2 Driftsutgifter politisk nivå, 1510 Sametingsrådet kr 500 000,-, fra administrasjonen 200 000,- og fra 1010 Sametingets plenum kr 300 000,-.	Galgá gokčojuvvot ná: 13.2 Politihkalaš dási doaibmagolut, 1510 Sámediggeráđđi kr 500 000,-, hálddahusas kr 200 000,- ja 1010 Sámedikki dievasčoahkkimis kr 300 000,-.
8.2.6 Tilskudd til kulturtiltak	8.2.6 Doarjja kultuvrii
Prioritering 2019	2019 vuoruheamit
• Digitalisering av gamle bilder og film.	• Boares govaid ja filmmaid digitaliseren
4.3.8 Språkstipend høyere utdanning - søkerbasert tilskudd Mål for tilskuddsordningen - Språkstipend høyere utdanning: -Motivere flere til å lese de mest utsatte samiske språkene	4.3.8 Giellastipeanda alit ohppui – ohcanvuđot doarjja Doarjjaortnega mihttomearri – Giellastipeanda alit ohppui: - Movttiidahttit eambbogiid lohkat eanemus uhkiduvvon sámegielaid.
Endres til Motivere flere til å lese samisk språk.	Rievdaduvvo dánin: - Movttiidahttit eambbogiid sámegiela lohkat.
5.8.1 Samletabell – læremidler -læremidler utmarks bruk/birgejupmi.	5.8.1 Čoahkketabealla – oahpponeavvut - oahpponeavvut meahcásteami/birgejumi birra.
6.2.1 Samletabell - tradisjonell kunnskap i forvaltning av arealer 30000 Stiftelsen Protect Sápmi - direkte tilskudd settes til 0 30500 Annen oppfølging av samiske rettigheter- søkerbasert tilskudd Økes til 2 213,- i 2019	6.2.1 Čoahkketabealla – árbediehtu areálageavaheami birra 30000 Protect Sápmi vuođđudus - njuolggodoarjja galgá leat 0 30500 Eará čuovvuleapmi sámi vuoigatvuođain – ohcanvuđot doarjja Lasihuvvo 2 213 rádjái 2019:s
8.3.5 Samiske kulturhus og kulturformidlingsinstitusjoner - direkte tilskudd - Kulturhus Kautokeino Kr 1 000 000	8.3.5 Sámi kulturviesut ja kulturgaskkustanásahusat – njuolggodoarjja Ođđa kulturviessu Guovdageidnui Kr 1 000 000
Inndekning fra 13.2 Driftsutgifter politisk nivå, 1510 Sametingsrådet	Galgá gokčojuvvot ná: 13.2 Politihkalaš dási doaibmagolut, 1510 Sámediggeráđđi
Tilskudd Sámi Bivdo- Ja Meahcástanservi til 500 000,- slik at de har en mulighet til å organisere seg. Inndekning fra 55000 Samiske hovedorganisasjoner - direkte tilskudd	Doarjja Sámi Bivdo- ja Meahcástansearvái kr 500 000,- rádjái, vái sis lea vejolašvuohta organiseret iežaset Galgá gokčojuvvot ná: 55000 Sámi váldoorganisašuvnnat – njuolggadoarjja
7.3.6 Samisk reiseliv - søkerbasert tilskudd økes med 1 000 000,- Inndekning: 7.3.5 Samisk reiseliv – prosjekt	7.3.6 Sámi mátkeealáhusat - ohcanvuđot doarjja kr 1 000 000 lasáhus Galgá gokčojuvvot ná: 7.3.5 Sámi mátkeealáhusat - prošeakta
7.1.1 Innsatsområder – næringer Variert næringsliv, kombinasjons- og utmarksnæringer, verdiskaping og nyetableringer Økning på 900 000,-	7.1.1 Áŋgiruššansuorggit – ealáhusat Juohkelágan ealáhusat, lotnolas- ja meahcástanealáhusat, árvoháhkan ja ođđaásaheamit Lasáhus kr 900 000,-
Inndekning: 1010 Sametingets plenum kr 500 000,-, fra administrasjonen kr 400 000,-	Galgá gokčojuvvot ná: 1010 Sámedikki dievasčoahkkin kr 500 000, hálddahusas kr 400 000.
Komiteens tilrådning	Lávdegotti ráva
Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og råder Sametinget til å vedta følgende: Sametinget støtter forøvrig sametingsrådets forslag til innstilling.	Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat: Sámediggi doarju muđui sámediggeráđi árvalusa.
Merknad 2 - NSR v/respresentant Runar Myrnes Balto, Senterpartiet, Flyttsamelista og ÅaSG Sametinget vil følge nøye med på finansieringen og planprosessen i saken om kunstmuseum i Karasjok, som har vært planlagt i 40 år av kunstnerne.	Sámedikki dievasčoahkkin - 065/18 Mearkkašupmi 2 - NSR, áirras Runar Myrnes Balto, Guovddášbellodat, Johttisápmelaččaid listu ja ÅaSG Sámediggi boahtá nannosit čuovvut mielde ruhtadeame ja plánenproseassa áššis Dáiddamusea Kárášjohki, mii lea juo 40 jage plánejuvvon sáme dáiddáriid beales.
Sametinget forventer at dette prosjektet fullføres nå når Beaivváš Teater og Samisk videregående skole i Kautokeino er på lista over statens byggeprosjekter.	Sámediggi vuordá ahte dát prošeakta ollašuvva dál go Beaivváš Teater ja Sámi Juotkaskuvla Guovdageainnus lea Stáhta huksen listtu alde.
Forslag 4 - Representant Runar Myrnes Balto, NSR 4.3.6 språkprosjekter	Evttohus 4 - Áirras Runar Myrnes Balto, NSR 4.3.6 giellaprošeavttat
Nytt kulepunkt under prioriteringer: • Bidra til utviklingsprosjekter for samiskspråklige medietilbud som er i overgangsfase før stabile driftsstøtteordninger.	Ođđa kuvlačuokkis vuoruhemiid vuollái: · Váikkuhit dan ahte sámi mediafálaldagaide, mat leat ásahuvvomin, bohtet ovddidanprošeavttat dassážii go šaddet dássedis doarjjaortnegat.
Forslag 5 - Representant Ann-Elise Finbog, Samefolkets parti 6.2.1 Samletabell – tradisjonell kunnskap i forvaltning av arealer Budsjett 2019 Budsjett 2018 Avvik 2018 - 2019 Avvik i % 30000 Stiftelsen Protect Sápmi – direkte tilskudd 0 500 -500 -100 %	Evttohus 5 - Áirras Ann-Elise Finbog, Sámeálbmot Bellodat Čoahkketabealla 6.2.1 – Árbevirolaš máhttu areálahálddašeamis Bušeahtta 2019 Bušeahtta 2018 Erohus 2018-2019 % erohus 30000 Protect Sápmi vuođđudus – Njuolggodoarjja 0 500 -500 -100 %
Disse midlene bør heller brukes for å styrke økonomien til samiske organisasjoner og partier som er representert i Sametinget	Dáid ruđaid galggašii baicce geavahit nannet sámi organisašuvnnaid ja bellodagaid mat leat Sámedikkis.
8.3.4 Museer Budsjett 2019 Budsjett 2018 Avvik 2018 - 2019 Avvik i % 15508 Bååstede – Norsk Folkemuseum 0 607 -607 -100 % Samefolkets Parti mener at det ikke er det samiske folk som skal betale for hjemføring av samiske gjenstander fra Norsk folkemuseum og Kulturhistorisk museum.	8.3.4 Museat Bušeahtta 2019 Bušeahtta 2018 Erohus 2018 - 2019 % erohus 15508 Bååstede – Norsk Folkemuseum 0 607 -607 -100 % Sámi Álbmotbellodat oaivvilda ahte ii leat sámi álbmot mii galgá máksit sámi dávviriid máhcaheami Norgga álbmotmuseas ja Kulturhistorjjálaš álbmotmuseas.
Disse kostnadene skal belastes den norske stat.	Dá lea norgga stáhta gollu.
Samefolkets Parti er for øvrig fornøyd med Sametingets opprustning av de samiske museene.	Sámi Álbmotbellodat lea muđui duđavaš go Sámediggi lea nannen sámi museaid.
De frigjorte midlene brukes til å styrke samisk litteratur med 300 000 til Samisk litteratursenter i Karasjok, og samisk media med 500 000 til SÁMi odasmagasiidna.	Daid ruđaid galggašii geavahit baicce nannet sámi girjjálašvuođa ja juolludit 300 000 Girjjálašvuođa Guovddážii Kárášjohkii ja sámi mediai, namalassii 500 000 SÁMI ođasmagasiidnii.
Tilleggsdekning med 293 000 til SÁMi odasmagasiidna hentes fra kap. 6.2.1 post 30000 Stiftelsen Protect Sápmi – direkte tilskudd.	Lassiruhta 293 000 gokčat SÁMI ođasmagasiinna juolludeami vižžojuvvo kap. 6.2.1 boasta 30000 Protect Sámi vuođđudus- njuolggodoarjja.
8.4.3 Tilskudd til utvikling og fremming av samisk litteratur – direkte tilskudd Budsjett 2019 Budsjett 2018 Avvik 2019 - 2018 Avvik i % 70000 Samisk litteratursenter 300 0 300 100 %	8.4.3 Doarjja girjjálašvuođa ovddideapmái ja ovdánahttimii – njuolggodoarjja Bušeahtta 2019 Bušeahtta 2018 Erohus 2019 – 2018 % erohus 70000 Girjjálašvuođa Guovddáš 300 0 300 100 %
8.4.5 Samiske medier – Ny post Budsjett 2019 Budsjett 2018 Avvik 2019 - 2018 Avvik i % SÁMi odasmagasiidna 500 0 500 100 %	8.4.5 Sámi mediat– ođđa boasta Bušeahtta 2019 Bušeahtta 2018 Erohus 2019 - 2018 % erohus SÁMi ođasmagasiidna 500 0 500 100 %
13.3.2 Opposisjonens arbeidsvilkår I følge sin skriftlige begrunnelse ønsker Sametingsrådet å sikre opposisjonen gode arbeidsvilkår i Sametinget ved at det årlig settes av midler til drift av de politiske opposisjonsgruppene.	13.3.2 Opposišuvnna bargoeavttut Sámedikki ráđi čálalaš čielggadusas háliida Sámedikki ráđđi sihkkarastit Sámedikki opposišuvdnii buriid bargoeavttuid ja jahkásaččat juolludit ruđaid politihkalaš opposišuvdnajoavkkuid doibmii.
Fra 2017 til 2018 ble tilskuddet redusert med kr 370 000.	Jagis 2017:s jahkái 2018:ii lea doarjja unniduvvon 370 000 ruvnnuin.
Samefolkets Parti foreslår derfor at post 62100 tilbakeføres til 2017-nivå kr 1 819 000.	Sámi Álbmotbellodat árvala danne ahte poasta 62100 máhcahuvvo 2017 dássái, 1 819 000 ruvdnui.
13.3.4 Tilskudd til organisasjonene til partier og grupper som er representert i Sametinget – søkerbaserte tilskudd. Det er videre gledelig å se at Sametingsrådet øker tilskuddet til organisasjonene til partier og grupper som er representert i Sametinget med 13 000.	13.3.4 - Doarjja organisašuvnnaide ja bellodagaide main lea ovddastus Sámedikkis – ohcanvuđot doarjja Ilolaš lea oaidnit ahte Sámedikki ráđđi lasiha doarjaga 13 000 ruvnnuin organisašuvnnaide ja bellodagaide main lea ovddastus Sámedikkis.
Men sett i forhold til Samiske hovedorganisasjoner, er denne posten underfinansiert.	Muhto go buohtastahttá sámi váldoorganisašuvnnaiguin lea dát boasta unnit ruhtaduvvon.
Samefolkets parti foreslår derfor en påplussing av budsjettposten med 320 000 til 843 000.	Sámi Álbmotbellodat árvala danne lasihit dán boasta 320 000 ruvnnas 843 000 ruvdnui.
Beløpet dekkes inn med midler fra kap 6.2.1 Stiftelsen Protect Sápmi -direkte tilskudd.	Dát submi gokčojuvvo ruđain mii vižžojuvvo kap 6.2.1 Protect Sápmi vuođđudus - njuolggadoarjja.
13.3 Virkemidler politisk nivå Budsjett 2019 Budsjett 2018 Avvik 2018 - 2019 Avvik i % 62100 Opposisjonens arbeidsvilkår 1 819 1 449 370 20,4 % 56000 Tilskudd til organisasjonene til partier og grupper som er representert på Sametinget 843 510 333 39,5 %	13.3 Politihkalaš váikkuhangaskaoamit Bušeahtta 2019 Bušeahtta 2018 Erohus 2018 - 2019 % erohus 62100 Opposišuvnna bargoeavttut 1 819 1 449 370 20,4 % 56000 Doarjja organisašuvnnaide ja bellodagaide main lea ovddastus Sámedikkis 843 510 333 39,5 %
Forslag 6 - Representant Kjetil Romsdal, Nordkalottfolket	Evttohus 6 - Áirras Kjetil Romsdal, Nordkalottfolket
Sametingets budsjett	Sámedikki bušeahtta
(Erstatter rådets forslag)	(Boahtá ráđi evttohusa ovdii)
Innledning Sametingets budsjett bygger på de økonomiske rammene regjeringen foreslår bevilget til Sametinget i regjeringens proposisjon til statsbudsjett (Prop. 1 S) for det aktuelle budsjettåret (se kap. 3.2 Økonomiske virkemidler).	Álgu Sámedikki bušeahtta lea huksejuvvon ekonomalaš rámmaid ektui maid ráđđehus evttoha juolludit Sámediggái ráđđehusa proposišuvnna bokte stáhtabušehttii (Prop. 1 S) guoskevaš bušeahttajagi (geahča kap. 3.2 Ekonomalaš váikkuhangaskaoamit).
Endringer i regjeringens forslag til statsbudsjett som følge av behandling og vedtak i Stortinget, innarbeides først ved revidering av Sametingets budsjett påfølgende vår.	Rievdadusat ráđđehusa stáhtabušeahta evttohusas Stuoradikki meannudeames ja mearrádusas, sajáiduhtto easkka go Sámediggi revidere bušeahta čuovvovaš giđa.
Rammer og prinsipper Nordkalottfolket ønsker et budsjett med fokus på at det samiske samfunn skal få størst mulig effekt av de økonomiske virkemidlene som gis.	Rámmat ja prinsihppat Nordkalottfolket háliida bušeahta mas lea fokus ahte sámi servodat galgá oažžut buoremus vejolaš ekonomalaš váikkuhangaskaomiid mat addojuvvojit.
De økonomiske virkemidlene skal forvaltes effektivt, og med det mål å utvikle samisk kultur, næring og samfunnsliv på en best mulig måte.	Dát ekonomalaš váikkuhangaskaoamit galget hálddašuvvot beaktilit, ja dáinna ulbmiliin ahte buoremus lági mielde ovdánahttit sámi kultuvrra, ealáhusaid ja servodateallima.
Vårt budsjett bygger på prinsippet om at samiske kjerneområder og sjøsamiske områder skal ha en spesiell fokus i utviklingen av samisk kultur.	Min bušeahtta huksejuvvo prinsihppa vuođul ahte sámi váldoguovlluin ja mearrasámi guovlluide galget bidjat earenoamáš fokusa mii guoská ovdánahttit sámi kultuvrra.
Med samiske kjerneområder menes områder hvor samisk kultur og språk fortsatt står sterkt.	Sámi guovddášguovlluin oaivvilduvvojit guovllut gos sámi kultuvra ja giella ain leat nannosat.
Som utgangspunkt for budsjettet, ligger det at avtalte og innarbeidede ordninger videreføres, men at en dreining i budsjettert retning starter umiddelbart.	Vuolggasadji bušeahtas, lea ahte šiehtaduvvon ja sajáiduvvon ortnegat jotkojuvvojit, muhto ahte joraheapmi bušeahta guvlui álggahuvvo dakkaviđe.
Språk Samisk språk skal ses og høres i alle områder det har eksistert.	Giella Giella galgá oidnot ja gullot juohke sajis gos dat lea gávdnon.
Nordkalottfolket ønsker en fortsatt stor satsing før samisk språk, ut fra de rammer Sametinget har.	Nordkalottfolket háliida ain áŋgiruššat sámi gielaid ovddas, daiguin rámmaiguin mat Sámedikkis leat.
· Samisk språk skal ses og høres både i nord-, sørsamisk-, og lulesamisk område.	· Sámi giella galgá oidnot ja gullot sihke davvi-, lulli- ja julevsámi guovlluin.
Kunnskap og skole Nordkalottfolket ønsker en fortsatt satsing på kunnskap og skole.	Máhttu ja skuvla Nordkalottfolket háliida ain áŋgiruššat máhtu ja skuvlla ovddas.
Nye områder vil være større fokus på · Samisk kulturkunnskap generelt, også for barnehager med norskspråklige samer.	Ođđa surggiin lea eanet fokus · Sámi kulturmáhttu oppalaččat, maiddái mánáidgárddiide gos leat dárogielat sápmelaččat.
· Samisk naturkunnskap, både i norsk- og samiskspråklige barnehager.	· Sámi luonddumáhttu, sihke dáro- ja sámegielat mánáidgárddiin.
Bruk av utmark Samer har levd av og med naturen, og mange har et sterkt forhold til naturen.	Meahccegeavaheapmi Sápmelaččat leat eallán luonddus ja luondduin, ja oallugiin lea nanu gullevašvuohta lundui.
Nordkalottfolket vil ha utmarksbruk som nytt eget satsingsområde – gjennom en sterk utmarksbruk tar man vare på naturen, ivaretar et samisk levesett og holder vedlikeholde den viktige naturkunnskapen.	Nordkalottfolket háliida meahccegeavaheami ođđa sierra áŋgiruššansuorgin – nanu meahccegeavaheami bokte váldit mii vára luonddus, váraváldá sámi eallinvuogi ja bisuha dehálaš luonddumáhtu.
Vi ønsker en sterk utmarksbruk i nord, som bidrar til forsterket identitet, mer naturglede og som er grunnlaget for videre næring i utmarka.	Mii háliidit nanu meahccegeavaheami davvin, mii mielddisbuktá nannosit identitehta, eanet luonddumovtta ja mii lea vuođđun viidáset ealáhussii meahcis.
De økonomiske virkemidlene skal brukes til til å oppnå følgende: · Forskningsprosjekter på innlandsfisk, bær og urter som dokumenterer kvaliteten på produktene, og gir nye arbeidsplasser.	Ekonomalaš váikkuhangaskaoamit maid galgat geavahit olahit dán: · Dutkanprošeavttat sáivaguliid, murjjiid ja urttaid birra mat dokumenterejit buktagiid kvalitehta, ja buktet ođđa bargosajiid.
· Vi skal gi penger til næringsrettet forskning på fornybare resssurser i utmarka, som innlandsifsk, bær og urter.	· Mii galgat addit ruđa ealáhusláhččojuvvon dutkamii ođasmahtti resurssain meahcis, nu go sáivaguliin, murjjiin ja urttain.
· Garnrestriksjoner som hindrer bærekraftig innlandsfiske, skal bort.	· Fierbmegáržžideamit mat hehttejit bistevaš sáivaguollebivddu, galget eret.
· Motorferdselloven som hindrer bærekraftig næring, høsting og bruk av naturen, skal endres.	· Mohtorjohtolatláhka mii hehtte bistevaš ealáhusaid, meahci ávkkástallama ja geavaheami, galget rievdaduvvot.
Folks skal få leve vårt liv i utmarka, og leve av de ressursene som finnes der.	Olbmot galget beassat eallit iežaset eallima meahcis, ja birget daiguin resurssaiguin mat doppe leat.
Næringer · Vi skal ha samisk næring over hele landet.	Ealáhusat · Mis galget leat sámi ealáhusat miehta riika.
· Vi skal ha 500 nye arbeidsplasser innenfor utmarksnæring og videreforedling, drevet etter moderne prinsipper.	· Mis galget leat 500 ođđa bargosaji meahcásteamis ja viidásetbuvttadeamis, mat doaimmahuvvojit ođđaáigásaš vugiid mielde.
· STN-området avvikles som grunnlag for virkemiddelbruk på næring, og man angir i stedet hvordan man andelsmessig ønsker midlene fordelt i de ulike regioner i landet.	· STN-guovlu heaittihuvvo vuođđun váikkuhangaskaoapmegeavaheapmái ealáhusaide, ja baicca čujuha movt gorálaččat háliida juohkit iešguđet regiovnnaide riikkas.
Kommer det et godt næringprosjekt i Tromsø, Alta eller Østlandet, skal også dette kunne prioriteres.	Jus boahtá okta buorre ealáhusprošeakta Romsii, Áltái dahje Østlándii, de galgá dat maid sáhttit vuoruhuvvot.
· Sjøsamisk næring skal ha en spesiell fokus.	· Mearrasámi ealáhusaide galgá leat earenoamáš fokus.
· Prosjekter som fremmer høsting og videreforedling av marine ressurser som tang, tare og alger, skal prioriteres.	· Prošeavttat mat ovddidit háhkama ja viidásetbuvttadeami mariidna resurssain nu go debbuid ja stáraid, galget vuoruhuvvot.
Samiske kulturer og kulturutvikling · Samisk kultur skal være godt integrert og akseptert del av den norske kulturen · Likeverdighet innenfor samisk kultur, betyr også likeverdige tilbud og muligheter for de som har norsk som sitt samiske hjemmespråk.	Sámi kultuvrrat ja kulturovddideamit · Sámi kultuvra galgá leat bures sajáiduvvon ja dohkkehuvvon oassin Norgga kultuvrras. · Ovttaárvosašvuohta sámi kultuvrra siskkobealde, mearkkaša maid ahte leat ovttadássásaš fálaldagat ja vejolašvuođat sidjiide geain lea dárogiella sin sámi ruovttugiellan.
Ordninger som undergraver dette, endres.	Ortnegat mat dán hehttejit, rievdaduvvojit.
Kulturminnevern · Økt fokus på restaurering av tradisjonelle bygg, også for bygninger som ikke er vernet i dag, eksempelvis gammer.	Kulturmuitosuodjalus · Eanet fokus divodit árbevirolaš visttis, maiddái visttiid mat dál eai leat suodjaluvvon ovdamearkka dihte gođiid.
Rettighetsarbeid, internasjonalt samarbeid og likeverd · Økt fokus på kvinner og likestilling.	Vuoigatvuođabarggut, riikkaidgaskasaš ovttasbarggut ja ovttaárvosašvuohta · Eanet fokus nissonolbmuide ja dásseárvui.
· Prosjekter på nordområdene prioriteres.	· Prošeavttat davviguovlluin vuoruhuvvojit.
Politisk nivå · Politisk og administrativt nivå skal effektiviseres, og skal over en fireårsperiode reduseres fra en andel på 35%, til en andel på maks 22% av budsjettet.	Politihkalaš dásis · Politihkalaš ja hálddahuslaš dásit beavttálmahttojuvvojit, ja galget njealji jagi badjel unniduvvot 35% rájes eanemusat 22% rádjái bušeahtas.
· 3 til 4 plenum i året, hvor komite- og plenum has samme uke.	· 3 dahje 4 dievasčoahkkima jagis, main lávdegodde- ja dievasčoahkkin leat seamma vahkkus.
Administrativt nivå · Politisk og administrativt nivå skal effektiviseres, og skal over en fireårsperiode reduseres fra en andel på 35%, til en andel på maks 22% av budsjettet.	Hálddahuslaš dásis · Politihkalaš ja hálddahuslaš dásit beavttálmahttojuvvojit, ja galget njealji jagi badjel unniduvvot 35% rájes eanemusat 22% rádjái bušeahtas.
· Økt digitalisering vil spare mye ressurser i fremtiden.	· Eanet digitaliseren seastá ollu resurssaid boahtteáiggis.
Saken påbegynt 06.12.18 kl. 09.20	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 06.12.18 dii. 09.20.
Habilitetsvurdering Plenumsledelsen innstilling: Følgende er inhabil til å behandle sak 65/18 Sametingets budsjett 2019: · Representant Aili Guttorm, NSR · Representant Thomas Åhrén, NSR · Representant Elisabeth Erke, Senterpartiet · Representant Kåre Olli, Partipolitisk uavhengig · Representant Arild Pettersen Inga, Arbeiderpartiet · Representant Ann-Elise Finbog, Samefolkets parti · Representant Lars Filip Paulsen, Høyre · Representant Bjørn Inge Mo, Arbeiderpartiet · Representant Runar Myrnes Balto, NSR · Vararepresentant Klemet Klemetsen, Árja - Vedtatt med 20 stemmer mot 2 stemmer · Vararepresentant Anders S. Buljo, Flyttsamelista · Vararepresentant Vidar Andersen, NSR	Bealátvuođaárvvoštallamat Dievasčoahkkinjođihangotti árvalus: Čuovvovaš áirasat leat bealálaččat meannudit ášši 65/18 Sámedikki 2019 bušeahtta: · Áirras Aili Guttorm, NSR · Áirras Thomas Åhrén, NSR · Áirras Elisabeth Erke, Guovddášbellodat · Áirras Kåre Olli, Bellodat sorjjasmeahttun áirras · Áirras Arild Pettersen Inga, Bargiidbellodat · Áirras Ann-Elise Finbog, Sámeálbmot Bellodat · Áirras Lars Filip Paulsen, Olgešbellodat · Áirras Bjørn Inge Mo, Bargiidbellodat · Áirras Runar Myrnes Balto, NSR · Várrelahttu Klemet Klemetsen, Árja - Mearriduvvui 20 jienain 2 jiena vuostá · Várrelahttu Anders S. Buljo, Johttisápmelaččaid Listu · Várreláhttu Vidar Andersen, NSR
Representantene det angår deltok ikke i behandlingen av habilitetsspørsmålet.	Dat áirasat geaidda dat guoská, eai lean mielde meannudeamen bealátvuođaášši.
Følgende varamedlemmer tok plass under behandling av saken Sametingets budsjett 2019:	Čuovvovaš várreláhtut válde saji dievasčoahkkimii meannudit ášši 65/18 Sámedikki 2019 bušeahtta:
· Vararepresentant Laila Coldevin møtte for Aili Guttorm · Vararepresentant Lars Peder Dunfjeld møtte for Thomas Åhrén · Vararepresentant Inga Pettersen Lindi møtte for Elisabeth Erke · Vararepresentant Marit Kirsten A. Gaup møtte for Kåre Olli · Vararepresentant Ove André Johnsen møtte for Arild Pettersen Inga · Vararepresentant Inga Anna Fossli møtte for Ann-Elise Finbog · Vararepresentant Elin Kristina Oskal møtte for Runar Myrnes Balto · Ingen vara kunne møte for Lars Filip Paulsen · Ingen vara kunne møte for Bjørn Inge Mo · Ingen vara kunne møte for Klemet Klemetsen · Ingen vara kunne møte for Anders S. Buljo · Ingen vara kunne møte for Vidar Andersen	· Várreláhttu Laila Coldevin, áirras Aili Guttorm sadjásaš. · Várreláhttu Lars Peder Dunfjeld, áirras Thomas Åhrén sadjásaš · Várreláhttu Inge Pettersen Lindi, áirras Elisabeth Erke sadjásaš · Várreláhttu Marit Kirsten A. Gaup, áirras Kåre Olli sadjásaš · Várreláhttu Ove André Johnsen, áirras Arild Pettersen Inga sadjásaš · Várreláhttu Inga Anna Fossli, áirras Ann-Elise Finbog sadjásaš · Várreláhttu Elin Kristina Oskal, áirras Runar Myrnes Balto sadjásaš · Ii oktage várreláhttu Lars Filip Paulsen sajis · Ii oktage várreláhttu Bjørn Inge Mo sajis · Ii oktage várreláhttu Klemet Klemetsen sajis · Ii oktage várreláhttu Anders S. Buljo sajis · Ii oktage várreláhttu Vidar Andersen sajis
Votering Av 39 representanter var 30 til stede.	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 30 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde:
· Forslag 5 ble forkastet med 28 mot 2 stemmer · Forslag 3 ble forkastet med 29 mot 1 stemme · Forslag 6 ble forkastet med 26 mot 4 stemmer · Forslag 2 ble forkastet med 23 mot 7 stemmer · Forslag 4 ble vedtatt med 18 mot 12 stemmer · Forslag 1 ble vedtatt med 18 mot 12 stemmer · Plan og finanskomiteen tilrådning ble vedtatt med 25 mot 5 stemmer	· Evttohus 5 hilgojuvvui 28 jienain 2 jiena vuostá · Evttohus 3 hilgojuvvui 29 jienain 1 jiena vuostá · Evttohus 6 hilgojuvvui 26 jienain 4 jiena vuostá · Evttohus 2 hilgojuvvui 23 jienain 7 jiena vuostá · Evttohus 4 mearriduvvui 18 jienain 12 jiena vuostá · Evttohus 1 mearriduvvui 18 jienain 12 jiena vuostá · Plána ja finánsalávdegotti ráva mearriduvvui 25 jienain 5 jiena vuostá
Representant Arthur Tørfoss, Fremskrittspartiet, fremmet forslag som ikke var levert innen fristen jfr. Forretningsorden og grunnregler §24 b).	Áirras Arthur Tørfoss, Ovddádusbellodat, ovddidii evttohusa mii ii lean buktojuvvon áigemeari sisa gč. Čoahkkinortnet ja vuođđonjuolggadusat § 24 b).
I særskilte tilfeller kan Sametinget med to-tredjedels flertall godta å behandle forslag og merknader som ikke er levert innen fristen i b).	Erenoamaš dáhpáhusain sáhttá dievasčoahkkin guokte goalmmádasa eanetloguin mearridit gieđahallat evttohusaid ja mearkkašumiid mai eai leat buktojuvvon b) áigemeari sisa.
Forslaget ble avvist med 25 stemmer mot 5 stemmer.	Evttohus hilgojuvvui 25 jienain 5 jiena vuostá.
Protokoll tilførsler Cecilie Hansen, Senterpartiet leverte følgende protokoll tilførsel:	Beavdegirjelasáhusat Cecilie Hansen, Guovddášbellodat, ovddidii čuovvovaš beavdegirjelasáhusa:
Det bes om en ny vurdering av Sametingets reglement angående habilitet.	Bivdit ođđasis árvvoštallat Sámedikki njuolggadusaid bealátkeahtesvuođa birra.
Det vises til veileder fra Kommunal- og regionaldepartementet fra 2011, der det i punkt 4.3.2 redegjøres for unntak fra habilitetsloven for kommunalt ansatte.	Čujuhit Gielda- ja guovlodepartemeantta 2011 bagadussii, mas čuoggás 4.3.2 čilgejuvvo spiehkastat bealátkeahtesvuođa lágas gieldda bargiid ektui.
Der står følgende: 4.3.2 Unntak ved behandling av enkelte overordnete saker Ved behandling av årsbudsjett, økonomiplan, kommuneplan, regional planstrategi og regionalplan gjelder ikke regelen om automatisk inhabilitet for kommunalt og fylkeskommunalt ansatte, jf. § 40 nr. 3 bokstav b annet punktum.	Doppe čuožžu ná: 4.3.2 Spiehkastat ovttaskas bajimuš áššiid meannudeami oktavuođas. Jahkebušeahta, ekonomiijaplána, gieldaplána, regionála plánastrategiija ja regionálaplána meannudettiin ii gusto njuolggadus automáhtalaš bealátvuođa birra gieldda ja fylkkagieldda bargiide, § 40 nr 3 bustáva b nuppi čuoggá mielde.
Dette er saker av overordnet og generell karakter der den enkelte ansattes bidrag normalt vil være lite sett i lys av sakens totale omfang.	Dát áššit leat bajimuš dásis ja oppalaččat, man oktavuođas ovttaskas bargi váikkuhus dábálaččat lea unnán geahčaduvvon ášši ollislaš viidodaga olis.
Unntaket i § 40 nr. 3 bokstav b annet punktum er uttømmende, det vil si at det bare gjelder for de sakene som er angitt	Spiehkastat § 40 nr 3 bustáva b nuppi čuokkis lea dievaslaš, mii mearkkaša dan ahte guoská dušše áššiide mat leat namuhuvvon.
Det bes også om å vurdere Sametingets reglement sett i forhold til hvordan Stortinget behandler lignende saker.	Bivdit maiddái árvvoštallat Sámedikki njuolggadusaid dan ektui movt Stuorradiggi meannuda sullasaš áššiid.
I forbindelse med vurderingene bør det tas hensyn til forskjellene mellom Sametinget, Stortinget og kommuner- og fylkeskommuner.	Árvvoštallamiid oktavuođas berre váldit vuhtii erohusaid Sámedikki, Stuorradikki ja gielddaid ja fylkkagielddaid gaskka.
Dersom man kommer frem til en oppmykning av regelverket kan det vurderes å innføre punkt i etiske retningslinjer angående møteplikt og habilitet, samt registrering av verv og økonomiske interesser, dette, jf Stortingets etiske retningslinjer.	Jos gávnnaha ahte láivudit njuolggadusaid, de sáhttá árvvoštallat váldit čuoggá etihkalaš njuolggadusaide go guoská čoahkkingeatnegasvuhtii ja bealátkeahtesvuhtii, ja registreret luohttámušdoaimmaid ja ekonomalaš beroštumiid, ná lea Stuorradikki etihkalaš njuolggadusain.
Det skal i god tid før neste budsjettbehandling gjøres en ny vurdering, og fremmes sak for plenum angående om det skal innføres et liknende unntak i Sametinget.	Buori áiggis ovdal čuovvovaš bušeahta meannudeami galgá ođđasis árvvoštallat, ja ovddiduvvo ášši dievasčoahkkimii mii guoská dasa ahte váldojuvvo go atnui sullasaš spiehkastat Sámedikkis.
Taleliste og replikkordskifte	Sáhkavuorrolistu ja replihkat
Sametingets budsjett for 2019 ble vedtatt i henhold til vedlegg 1, sammen med de endringene som ble vedtatt av plenum.	DC - Mearrádus: Sámedikki 2019 bušeahtta lea dohkkehuvvon mildosa 1 vuođul, daid rievdadusaiguin maid dievasčoahkkin lea mearridan.
Saken ble avsluttet 06.12.18 kl.16.05	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 06.12.18 dii. 16.05
Ášši/Sak 066/18	Ášši 066/18
Sametingets plenum Dato: 04.12.2018-07.12.2018	Sámedikki dievasčoahkkin 04.12.2018-07.12.2018
Ášši/Sak 007/18	Ášši 007/18
Sametingets valgkomite Dato: 05.12.2018-05.12.2018	Sámedikki valgalávdegoddi 05.12.2018-05.12.2018
Valg av nytt medlem til Sametingets klagenemnd	Ođđa lahtu nammadeapmi Sámedikki váiddalávdegoddái
Arkivsaknr. 17/4028	Áššenr. 17/4028
Saksframlegg	Mildosat Áššeovddidus
Sametinget opprettet klagenemnd for tilskuddsaker i sak SP 015/11.	Sámediggi lea ásahan váiddalávdegotti doarjjaáššiid várás áššis SP 015/11.
Klagenemnda for tilskuddsaker består av 3 medlemmer med 2 varamedlemmer.	Doarjjaáššiid váiddalávdegottis leat 3 lahtu ja 2 várrelahtu.
Oppnevningen følger Sametingets valgperiode.	Nammadeapmi čuovvu Sámedikki válgaáigodaga.
Følgende personer er i sak SP 058/17 valgt til Sametingets klagenemnd for tilskuddsaker for perioden 2018-2021:	Čuovvovaš olbmot leat áššis SP 058/17 válljejuvvon Sámedikki doarjjaáššiid váiddalávdegoddái áigodahkii 2018-2021:
Medlemmer:	Lahttun:
1. Ingar Kuoljok 2. Kirsti Guvsám 3. Josef Vedhugnes	1. Ingar Kuoljok 2. Kirsti Guvsám 3. Josef Vedhugnes
Varamedlemmer: 1. Randi A. Skum 2. Jarle Jonassen	Várrelahttun: 1. Randi A. Skum 2. Jarle Jonassen
Medlemmet Josef Vedhugnes gikk bort våren 2018 og det må derfor oppnevnes ett nytt medlem til Sametingets klagenemnd.	Lahttu Josef Vedhugnes jámii giđđat 2018 ja danne fertet nammadit ođđa lahtu Sámedikki váiddalávdegoddái su sadjái.
Viktige kompetanseområder for klagenemnda vil samlet sett være juridisk kunnskap, samisk språk og kulturkompetanse, god kjennskap til samiske næringer og samfunnsforhold samt god skriftlig fremstillingsevne.	Deaŧalaš gelbbolašvuohta váiddalávdegoddái oktiibuot lea juridihkalaš máhttu, sámegiella, sámi kulturgelbbolašvuohta, dovdá bures sámi ealáhusaid ja servodatdiliid ja buorre čálalaš ovdanbuktindáidu. Evttohusat ja mearkkašumit
Vedtak: Følgende medlem velges til Sametingets klagenemnd for tilskuddsaker for perioden 20182021:·	Čuovvovaš lahttu válljejuvvo Sámedikki doarjjaáššiid váiddalávdegotti lahttun áigodaga 2018-2021:·
Sametingets plenum - 066/18 Saken påbegynt 06.12.2018 kl. 16.10.	Sámedikki dievasčoahkkin - 066/18 Ášši meannudeapmi álggahuvvui 06.12.18 dii.16.10
Votering Av 39 representanter var 29 til stede.	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 29 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde:
· Valgkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt	· Válgalávdegotti mearrádusárvalus mearriduvvui ovttajienalaččat
Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Taleliste og replikkordskifteSak 66/18 Oppnevning klagenemnd Innlegg Replikk 1 Mathis Nilsen Eira, saksordfører	Sáhkavuorrolistu ja replihkat Sáhkavuorru Replihkka 1 Mathis Nilsen Eira, áššejođiheaddji
Følgende medlem velges til Sametingets klagenemnd for tilskuddsaker for perioden 2018-2021: - Hagbart Grønmo	DC - Mearrádus: Čuovvovaš lahttu válljejuvvo Sámedikki doarjjaáššiid váiddalávdegotti lahttun áigodaga 2018-2021: · Hagbart Grønmo
Saken avsluttet 05.12.2018 kl. 16.15	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 06.12.18 dii. 16.15
Sametingets valgkomite - 007/18	Sámedikki valgalávdegoddi - 007/18
Valgkomiteens forslag til innstilling:	VL - Mearrádus: Válgalávdegotti mearrádusárvalus:
Hagbart Grønmo velges som medlem til Sametingets klagenemnd for tilskuddsaker for perioden 20182021.	Hagbart Grønmo válljejuvvo Sámedikki doarjjaáššiid váiddalávdegotti lahttun áigodaga 2018-2021.
Ášši/Sak 067/18	Ášši 067/18
Sametingets plenum Dato: 04.12.2018-07.12.2018	Sámedikki dievasčoahkkin 04.12.2018-07.12.2018
Ášši/Sak 010/18	Ášši 010/18
Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen Dato: 20.11.2018-22.11.2018	Bajásšaddan- fuolahus- ja oahppolávdegoddi 20.11.2018-22.11.2018
Sametingets digitaliseringsstrategi	Sámedikki digitaliserenstrategiija
Arkivsaknr. 17/4199	Áššenr. 17/4199 Mildosat
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi mearrádusárvalus:
Sametingets digitaliseringsstrategi er vedtatt i henhold til vedlegg 1.	Sámedikki digitaliserenstrategiija dohkkehuvvo 1. mildosa vuođul.
Sametingets oppvekst-, omsorg- og utdanningskomite har behandlet sak 010/18 Sametingets digitaliseringsstrategi	Sámedikki Bajásšaddan-, fuolahus- ja oahppolávdegoddi lea meannudan ášši 010/18 Sámedikki digitaliserenstrategiija.
Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteens innstilling	BFOL - Mearrádus: Bajásšaddan-, fuolahus- ja oahppolávdegotti árvalus
Innledning Sametingets oppvekst-, omsorg- og utdanningskomite har behandlet sak 010/18 Sametingets digitaliseringsstrategi.	Sámedikki Bajásšaddan-, fuolahus- ja oahppolávdegoddi lea meannudan ášši 010/18 Sámedikki digitaliserenstrategiija.
Komiteens tilrådning	Lávdegotti ráva
Komiteen har ikke merknader eller forslag og råder Sametinget til å vedta følgende: Sametinget støtter forøvrig sametingsrådets forslag til innstilling.	Lávdegottis eai leat mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat: Sámediggi doarju muđui sámediggeráđi árvalusa.
Sametingets plenum - 067/18 Saken påbegynt 06.12.2018 kl. 16.15	Sámedikki dievasčoahkkin - 067/18 Ášši meannudeapmi álggahuvvui 06.12.18 dii.16.15
Votering Av 39 representanter var 34 til stede.	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 34 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: · Komiteens tilrådning ble enstemmig vedtatt	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde: · Bajásšaddan- fuolahus- ja oahppolávdegoti ráva mearriduvvui ovttajieanalaččat
Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Taleliste og replikkordskifte Innlegg Replikk Nils Mikkelsen Utsi, saksordfører Jørn Are Gaski Cecilie Hansen Tor H. Mikkola Jørn Are Gaski Cecilie Hansen Kåre Olli Silje Karine Muotka Henrik Olsen Klemet Erland Hætta Nils Mikkelsen Utsi, saksordfører	Sáhkavuorrolistu ja replihkat Sáhkavuorru Replihkka 1 Nils Mikkelsen Utsi, áššejođiheaddji 2 Jørn Are Gaski 3 Cecilie Hansen Tor H. Mikkola Jørn Are Gaski Cecilie Hansen 4 Kåre Olli 5 Silje Karine Muotka 6 Henrik Olsen 7 Klemet Erland Hætta 8 Nils Mikkelsen Utsi, áššejođiheaddji
Ášši/Sak 068/18	Ášši 068/18
Sametingets plenum Dato: 04.12.2018-07.12.2018	Sámedikki dievasčoahkkin 04.12.2018-07.12.2018
Ášši/Sak 011/18	Ášši 011/18
Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen Dato: 20.11.2018-22.11.2018	Bajásšaddan- fuolahus- ja oahppolávdegoddi 20.11.2018-22.11.2018
Etiske retningslinjer for samisk helseforskning	Etihkalaš njuolggadusat sámi dearvvašvuođadutkamii.
Arkivsaknr. 18/5159	Áššenr. 18/5159 Mildosat
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi mearrádusárvalus:
Sametinget er kjent med at det er stor interesse for forskning på urfolks helse og livsstil.	Sámediggi diehtá ahte lea stuorra beroštupmi eamiálbmogiid dearvvašvuođa ja eallinvuogi dutkamii.
Dette gjelder også den samiske befolkningen.	Dat guoská maid sámi álbmogii.
Sametinget er også kjent med at ulike helseundersøkelser og forskningsstudier har flere parametre for å kategorisere samisk og andre etniske grupper, og at man har forskningsdatabaser med og uten biobank, der samisk etnisitet er inkludert.	Sámediggi diehtá maid ahte iešguđet dearvvasvuođaiskkademiin ja dutkanoahpuin leat máŋga paramehtera maiguin kategoriserejit sápmelaččaid ja eará čearddalaš joavkkuid, ja ahte leat dutkandihtorbásat biobáŋkkuin ja biobáŋkku haga, gos sámi čearddalašvuohta lea oassin.
Gjennom bioteknologisk utvikling har betydningen av disse forskningsressursene økt som en følge av nye analysemetoder og ny kunnskap om sammenhengen mellom genetikk og sykdom.	Bioteknologalaš ovdánemiin lea dáid dutkanresurssaid mearkkašupmi lassánan go leat boahtán ođđa analysavuogit ja ođđa máhttu genetihka ja dávddaid čanastumi birra.
Sametingets konstaterer at denne utviklingen stiller det samiske samfunnet ovenfor nye utfordringer.	Sámediggi gávnnaha ahte dát ovdáneapmi buktá sámi servodahkii ođđa hástalusaid.
Denne utviklingen åpner for muligheter både innenfor pasientbehandling, kunnskapsutvikling og forskning, og vil kunne gi viktige bidrag til fremtidens helsetjeneste	Dát ovdáneapmi buktá vejolašvuođaid sihke pasieanttaid dikšumii, máhtu ovdánahttimii ja dutkamii, ja sáhttá leat dehálaš boahtteáiggi dearvvašvuođabálvalusaide.
Samtidig reiser det seg en rekke spørsmål, deriblant av personvernmessige karakter og spørsmål om etnisitet og råderett over genetiske ressurser som tilhører det samiske folk.	Seammás dát buktá ollu gažaldagaid, nugo dasa mii guoská olbmo suddjemii, ja gažaldagaid etnisitehta ja genehtalaš resurssaid stivrenválddi ektui mat gullet sámi álbmogii.
Sametinget mener at det er nødvendig med prinsipielle debatter i det samiske samfunnet vedrørende forskning på det samiske samfunnet, bruk og forvaltning av samisk humant biologiskmateriale og samiske rettigheter i dette arbeidet	Sámediggi oaivvilda ahte lea dárbbašlaš prinsihpalaš ságastallamii sámi servodagain dan birra mii guoská dutkamii sámi servodaga birra, geavaheapmái ja hálddašeapmái sámi humána biologalaš ávdnasiid ja sámiid vuoigatvuođaid dán barggu.
Den urett samene og andre urfolk har vært utsatt for – både som innbyggere og helseforskningsobjekter – er veldokumentert.	Dat eahperiekti mii lea geavvan sámiid ja eará álgoálbmogiid guovdu – sihke ássin ja dearvvašvuođadutkama oassin – lea bures duođaštuvvon.
I urfolksområder er derfor mange i dag skeptiske til forskning og forskere.	Danne eahpidit dál ollugat álgoálbmotguovlluin dutkama ja dutkiid.
På grunn av denne historien reguleres i større grad helseforskning på urfolk internasjonalt av særskilte retningslinjer med forankring i urfolks rett til selvbestemmelse.	Dán historjjá vuođul regulerejuvvo álgoálbmogiid dearvvašvuođadutkan dál riikkaidgaskasaččat sierra njuolggadusaid mielde mat čatnasit álgoálbmogiid iešmearridanriektái.
Denne retten er en kollektiv rett urfolk har i henhold til FN-konvensjonene om sivile og politiske rettigheter (SP), og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), samt FNs urfolkserklæring.	Dát riekti lea álgoálbmogiid oktasaš riekti ja dasa leat vuođđun ON konvenšuvdna siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra (SP), ja konvenšuvdna ekonomalaš, sosiála ja kultuvrralaš rivttiid birra (ESK), ja dasto ON álgoálbmotjulggaštus.
I Norge, Sverige og Finland eksisterer ingen retningslinjer for helseforskning på samer som urfolk.	Norggas, Ruoŧas ja Suomas eai gávdno makkárge njuolggadusat sámiid go lea álgoálbmot, dearvvašvuođadutkamii.
Sametinget utnevnte i 2016 et utvalg bestående av representanter fra samisk helsefaglig forskningsmiljø og juridisk ekspertise til å utarbeide utkast på etiske retningslinjer for samisk helseforskning Med retningslinjene ønsker Sametinget å sikre at forskning som gjelder det samiske folk, eller deres biologiske materiale, tar hensyn til og respekterer mangfoldet og egenarten som preger den samiske kulturen og de samiske samfunnene.	Sámediggi nammadii 2016:s lávdegotti mas leat mielde sámi dearvvašvuođafágalaš dutkanbirrasa ovddasteaddjit ja juridihkalaš áššedovdit ja mii galgá evttohit sámi dearvvašvuođadutkama etihkalaš njuolggadusaid. Njuolggadusaiguin háliida Sámediggi sihkkarastit ahte dutkan mii guoská sámiide álbmogin, dahje sin biologalaš ávdnasiidda, vuhtii váldá ja gudnejahttá sámi kultuvrra ja sámi servodagaid máŋggabealatvuođa ja mihtilmasvuođa.
Gjennom retningslinjene ønsker Sametinget videre å sikre en likeverdig gjensidighet i forskningsprosessene, og sette lys på forskningsetiske prinsipper som bør ligge til grunn for samisk helseforskning.	Njuolggadusaid bokte háliida Sámediggi dasto sihkkarastit dutkanproseassaid ovttaárvosašvuođa goabbat guvlui, ja bidjat fuomášumi dutkanetihkalaš prinsihpaide mat berrejit leat vuođđun sámi dearvvašvuođadutkamis.
Utvalget utarbeidet et utkast på retningslinjer for samisk helseforskning i Norge og leverte sin rapport i desember 2017.	Lávdegoddi evttohii njuolggadusaid sámi dearvvašvuođadutkamii Norggas ja geigii raporttas juovlamánus 2017.
På bakgrunn av dette utkastet vedtar Sametinget følgende prosess for etablering av etiske retningslinjer for samisk helseforskning.	Dán evttohusa vuođul mearrida Sámediggi čuovvovaš proseassa etihkalaš njuolggadusaid ásaheapmái sámi dearvvašvuođadutkama várás.
En slik komite må også vurderes i et allsamisk perspektiv	Dákkár komitea ferte árvvoštallat maiddái oppasámi perspektiivvas.
Sametinget anbefaler at Samisk parlamentarisk råd (SPR) vurderer og utarbeider overordnete og fellesnordiske retningslinjer for samisk helseforskning basert på prinsippene om samisk selvbestemmelse og kollektivt samtykke.	Sámediggi rávve ahte Sámi parlamentáralaš ráđđi (SPR) árvvoštallá ja ráhkada bajimuš dási ja oktasaš davviriikkalaš njuolggadusaid sámi dearvvašvuođadutkama várás sámi iešmearrideami ja oktasaš miehtama prinsihpaid vuođul.
Sametingets oppvekst, utdanning og omsorgskomite har behandlet sak 011/18 Etiske retningslinjer for samisk helseforskning.	Álggahus Sámedikki Bajásšaddan-, fuolahus- ja oahppolávdegoddi lea meannudan ášši 011/18 Etihkalaš njuolggadusat sámi dearvvašvuođadutkamii.
Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteens innstilling	BFOL - Mearrádus: Bajásšaddan-, fuolahus- ja oahppolávdegotti árvalus
Innledning	Álggahus
Sametingets oppvekst, utdanning og omsorgskomite har behandlet sak 011/18 Etiske retningslinjer for samisk helseforskning.	Sámedikki Bajásšaddan-, fuolahus- ja oahppolávdegoddi lea meannudan ášši 011/18 Etihkalaš njuolggadusat sámi dearvvašvuođadutkamii.
Komiteens tilrådning	Lávdegotti ráva
Komiteen har ikke merknader eller forslag og råder Sametinget til å vedta følgende: Sametinget støtter forøvrig sametingsrådets forslag til innstilling.	Lávdegottis eai leat mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat: Sámediggi doarju muđui sámediggeráđi árvalusa.
Forslag 1 - Representant Arthur Tørfoss, Fremskrittspartiet Sametinget ser ingen grunn til å ha et eget regelverk for helseforskning på samer.	Sámedikki dievasčoahkkin - 068/18 Evttohus 1 - Áirras Arthur Tørfoss, Ovddádusbellodat Sámediggi ii oainne makkárge sivaid dasa ahte galggašedje sierra njuolggadusat dearvvasvuođadutkamii sápmelaččaid birra.
Samer er en så integrert del i den norske befolkningen, både sosialt, økonomisk og juridisk, at lov om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven) bør kunne gjelde også for samer.	Sápmelaččat leat nu bures integrerejuvvon dáža álbmogii sihke sosiálalaččat, ekonomalaččat ja juridihkalačča ahte láhka medisiinnalaš ja dearvvasvuođalaš (láhka dearvvasvuođadutkama birra) dutkama birra galggašii sáhttit sápmelaččaide maid gustot.
Forslag 2 - Representant Jørn Are Gaski, Arbeiderpartiet Følgende setning i "Sametingsrådets forslag til innstilling" på side 2 foreslås å strykes:	Evttohus 2 - Áirras Jørn Are Gaski, Bargiidbellodat Čuovvovaš cealkka Sámediggeráđi árvalusevttohusas evttohuvvo sihkkojuvvot:
Sametinget utreder mulighetene og vilkårene for eventuell registrering av samisk etnisitet i folkeregisteret og i de lovbestemte helseregistr	Sámediggi čielggada vejolašvuođaid ja eavttuid sámi etnisitehta registrerema ektui álbmotregisterii ja lágas mearriduvvon dearvvasvuođaregisteriidda.
Saken påbegynt 06.12.2018 kl. 17.10	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 06.12.18 dii.17.10
Votering Av 39 representanter var 37 til stede.	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 37 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde:
· Forslag 1 ble forkastet med 36 mot 1 stemmer · Forslag 2 ble forkastet med 29 mot 8 stemmer · Komiteens tilrådning ble vedtatt med 36 mot 1 stemme	· Evttohus 1 hilgojuvvui 36 jienain 1 jiena vuostá · Evttohus 2 hilgojuvvui 29 jienain 8 jiena vuostá · Bajásšaddan- fuolahus- ja oahppolávdegoti ráva mearriduvvui 36 jienain 1 jiena vuostá
Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Sametinget er kjent med at det er stor interesse for forskning på urfolks helse og livsstil.	DC - Mearrádus: Sámediggi diehtá ahte lea stuorra beroštupmi eamiálbmogiid dearvvašvuođa ja eallinvuogi dutkamii.
Dette gjelder også den samiske befolkningen.	Dat guoská maid sámi álbmogii.
Sametinget er også kjent med at ulike helseundersøkelser og forskningsstudier har flere parametre for å kategorisere samisk og andre etniske grupper, og at man har forskningsdatabaser med og uten biobank, der samisk etnisitet er inkludert.	Sámediggi diehtá maid ahte iešguđet dearvvasvuođaiskkademiin ja dutkanoahpuin leat máŋga paramehtera maiguin kategoriserejit sápmelaččaid ja eará čearddalaš joavkkuid, ja ahte leat dutkandihtorbásat biobáŋkkuin ja biobáŋkku haga, gos sámi čearddalašvuohta lea oassin.
Gjennom bioteknologisk utvikling har betydningen av disse forskningsressursene økt som en følge av nye analysemetoder og ny kunnskap om sammenhengen mellom genetikk og sykdom.	Bioteknologalaš ovdánemiin lea dáid dutkanresurssaid mearkkašupmi lassánan go leat boahtán ođđa analysavuogit ja ođđa máhttu genetihka ja dávddaid čanastumi birra.
Sametingets konstaterer at denne utviklingen stiller det samiske samfunnet ovenfor nye utfordringer.	Sámediggi gávnnaha ahte dát ovdáneapmi buktá sámi servodahkii ođđa hástalusaid.
Denne utviklingen åpner for muligheter både innenfor pasientbehandling, kunnskapsutvikling og forskning, og vil kunne gi viktige bidrag til fremtidens helsetjeneste	Dát ovdáneapmi buktá vejolašvuođaid sihke pasieanttaid dikšumii, máhtu ovdánahttimii ja dutkamii, ja sáhttá leat dehálaš boahtteáiggi dearvvašvuođabálvalusaide.
Samtidig reiser det seg en rekke spørsmål, deriblant av personvernmessige karakter og spørsmål om etnisitet og råderett over genetiske ressurser som tilhører det samiske folk.	Seammás dát buktá ollu gažaldagaid, nugo dasa mii guoská olbmo suddjemii, ja gažaldagaid etnisitehta ja genehtalaš resurssaid stivrenválddi ektui mat gullet sámi álbmogii.
Sametinget mener at det er nødvendig med prinsipielle debatter i det samiske samfunnet vedrørende forskning på det samiske samfunnet, bruk og forvaltning av samisk humant biologiskmateriale og samiske rettigheter i dette arbeidet.	Sámediggi oaivvilda ahte lea dárbbašlaš prinsihpalaš ságastallamii sámi servodagain dan birra mii guoská dutkamii sámi servodaga birra, geavaheapmái ja hálddašeapmái sámi humána biologalaš ávdnasiid ja sámiid vuoigatvuođaid dán barggu.
Den urett samene og andre urfolk har vært utsatt for – både som innbyggere og helseforskningsobjekter – er veldokumentert.	Dat eahperiekti mii lea geavvan sámiid ja eará álgoálbmogiid guovdu – sihke ássin ja dearvvašvuođadutkama oassin – lea bures duođaštuvvon.
I urfolksområder er derfor mange i dag skeptiske til forskning og forskere.	Danne eahpidit dál ollugat álgoálbmotguovlluin dutkama ja dutkiid.
På grunn av denne historien reguleres i større grad helseforskning på urfolk internasjonalt av særskilte retningslinjer med forankring i urfolks rett til selvbestemmelse.	Dán historjjá vuođul regulerejuvvo álgoálbmogiid dearvvašvuođadutkan dál riikkaidgaskasaččat sierra njuolggadusaid mielde mat čatnasit álgoálbmogiid iešmearridanriektái.
Denne retten er en kollektiv rett urfolk har i henhold til FN-konvensjonene om sivile og politiske rettigheter (SP), og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), samt FNs urfolkserklæring.	Dát riekti lea álgoálbmogiid oktasaš riekti ja dasa leat vuođđun ON konvenšuvdna siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra (SP), ja konvenšuvdna ekonomalaš, sosiála ja kultuvrralaš rivttiid birra (ESK), ja dasto ON álgoálbmotjulggaštus.
I Norge, Sverige og Finland eksisterer ingen retningslinjer for helseforskning på samer som urfolk.	Norggas, Ruoŧas ja Suomas eai gávdno makkárge njuolggadusat sámiid go lea álgoálbmot, dearvvašvuođadutkamii.
Sametinget utnevnte i 2016 et utvalg bestående av representanter fra samisk helsefaglig forskningsmiljø og juridisk ekspertise til å utarbeide utkast på etiske retningslinjer for samisk helseforskning Med retningslinjene ønsker Sametinget å sikre at forskning som gjelder det samiske folk, eller deres biologiske materiale, tar hensyn til og respekterer mangfoldet og egenarten som preger den samiske kulturen og de samiske samfunnene.	Sámediggi nammadii 2016:s lávdegotti mas leat mielde sámi dearvvašvuođafágalaš dutkanbirrasa ovddasteaddjit ja juridihkalaš áššedovdit ja mii galgá evttohit sámi dearvvašvuođadutkama etihkalaš njuolggadusaid. Njuolggadusaiguin háliida Sámediggi sihkkarastit ahte dutkan mii guoská sámiide álbmogin, dahje sin biologalaš ávdnasiidda, vuhtii váldá ja gudnejahttá sámi kultuvrra ja sámi servodagaid máŋggabealatvuođa ja mihtilmasvuođa.
Gjennom retningslinjene ønsker Sametinget videre å sikre en likeverdig gjensidighet i forskningsprosessene, og sette lys på forskningsetiske prinsipper som bør ligge til grunn for samisk helseforskning.	Njuolggadusaid bokte háliida Sámediggi dasto sihkkarastit dutkanproseassaid ovttaárvosašvuođa goabbat guvlui, ja bidjat fuomášumi dutkanetihkalaš prinsihpaide mat berrejit leat vuođđun sámi dearvvašvuođadutkamis.
Utvalget utarbeidet et utkast på retningslinjer for samisk helseforskning i Norge og leverte sin rapport i desember 2017.	Lávdegoddi evttohii njuolggadusaid sámi dearvvašvuođadutkamii Norggas ja geigii raporttas juovlamánus 2017.
På bakgrunn av dette utkastet vedtar Sametinget følgende prosess for etablering av etiske retningslinjer for samisk helseforskning.	Dán evttohusa vuođul mearrida Sámediggi čuovvovaš proseassa etihkalaš njuolggadusaid ásaheapmái sámi dearvvašvuođadutkama várás.
· Sametinget behandler og vedtar endelige retningslinjer for samisk helseforskning i 2019 · Sametinget utreder mulighetene og vilkårene for eventuell registrering av samisk etnisitet i · i folkeregisteret og i de lovbestemte helseregistre · Sametinget utreder vilkårene for et samisk kollektivt samtykke, og muligheten for etablering	· Sámediggi meannuda ja mearrida loahpalaš njuolggadusaid sámi dearvvašvuođadutkama várás 2019:s. · Sámediggi čielggada makkár vejolašvuođat ja eavttut leat vejolaš sámi etnisitehta registreremii álbmotregistaris ja láhkamearriduvvon dearvvašvuođaregistariin.
av en ekstern og sakkyndig komite som forvalter retningslinjene for samisk helseforskning.	· Sámediggi čielggada sámi oktasaš miehtama eavttuid, ja vejolašvuođa ásahit olggobeale ja áššedovdi komitea mii hálddaša sámi dearvvašvuođadutkama njuolggadusaid.
En slik komite må også vurderes i et allsamisk perspektiv	Dákkár komitea ferte árvvoštallat maiddái oppasámi perspektiivvas.
Sametinget anbefaler at Samisk parlamentarisk råd (SPR) vurderer og utarbeider overordnete og fellesnordiske retningslinjer for samisk helseforskning basert på prinsippene om samisk selvbestemmelse og kollektivt samtykke.	Sámediggi rávve ahte Sámi parlamentáralaš ráđđi (SPR) árvvoštallá ja ráhkada bajimuš dási ja oktasaš davviriikkalaš njuolggadusaid sámi dearvvašvuođadutkama várás sámi iešmearrideami ja oktasaš miehtama prinsihpaid vuođul.
Saken ble avsluttet 06.12.2018 kl. 18.25	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 06.12.18 dii. 18.25
Ášši/Sak 069/18	Ášši 069/18
Sametingets plenum Dato: 04.12.2018-07.12.2018	Sámedikki dievasčoahkkin 04.12.2018-07.12.2018
Ášši/Sak 012/18	Ášši 012/18
Plan og finanskomiteen Dato: 20.11.2018-22.11.2018	Plána ja finánsalávdegoddi 20.11.2018-22.11.2018
Reglement for Sametingets politiske nivå - revidering	Njuolggadusat Sámedikki politihkalaš dássái - revideren
Arkivsaknr. 17/2947	Áššenr. 17/2947 Mildosat
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Plenumsledelsens forslag til innstilling:	Čoahkkinjođihangotti mearrádusárvalus:
Sametinget viser til Reglement for Sametingets politiske nivå, og vedtar følgende endringer fra 01.01.2019:	Sámediggi čujuha Njuolggadusaide Sámedikki politihkalaš dássái ja mearrida čuovvovaš rievdadusaid gustovaš 01.01.2019 rájes:
2.1 Faste godtgjørelser 2. Avsnitt endres til: «Godtgjørelser utbetales uten feriepenger.»	2.1 Fásta buhtadusat Nubbi teakstaoassi rievdaduvvo ná: Buhtadusaid máksimis ii leat mielde luopmoruhta.
2.1.4 For faste representanter Ny setning i siste avsnitt: «Trekket foretas hvert halvår.»	2.1.4 Fásta áirasiidda Ođđa cealkka maŋimuš teakstaoassái: Geassin dahkkojuvvo juohke jahkebealis.
2.1.7 For gruppeledere Avsnitt 5 om pensjonsordningen strykes da dette kun gjelder heltidspolitikere, jf. Sameloven § 215).	2.1.7 Joavkojođiheddjiide Teakstaoassi 5 penšunortnega birra sihkkojuvvo, danne go dat guoská dušše ollesáiggepolitihkkariidda, gč. Sámelága (sameloven § 2-15).
2.2 Variable godtgjørelser Første avsnitt endres til: «Satsene i de variable godtgjørelsene justeres prosentvis i henhold til presidentens godtgjørelse.	2.2 Molsašuddi buhtadusat Vuosttaš teakstaoassi rievdaduvvo ná: Molsašuddi buhtadusaid máksomearit heivehuvvojit presideantta buhtadussii nu ahte lasáhus proseantta mielde lea seamma stuoris go presideantta lasáhus.
Satsen rundes videre av til nærmeste 50 krone.»	Máksomearri jorbejuvvo dasto lagamus 50 ruvdnui.
2.2.3 For aktiv deltakelse i det politiske arbeidet knyttet til gruppe-, komité- og plenumsmøtene Hele første avsnitt endres til: «Faste representanter, med unntak av de som får godtgjort for møtene etter andre satser, godtgjøres for aktiv deltakelse i møter i fagkomiteene og plenum etter følgende prosentsatser: a) Telefonmøter på inntil 30 minutter 0,027 % av presidentens godtgjørelse b) Telefonmøter over 30 min 0,098 % av presidentens godtgjørelse c) For aktiv deltakelse pr. dag 0,142 % av presidentens godtgjørelse»	2.2.3 Aktiivvalaš oassálastin politihkalaš barggus joavko-, lávdegodde- ja dievasčoahkkimiid oktavuođas Olles vuosttaš teakstaoassi rievdaduvvo ná: Fásta áirasat, spiehkastahkan leat sii geat ožžot buhtadusa čoahkkimiid ovddas eará máksomeriid mielde, ožžot buhtadusa árjjalaš searvama ovddas fágalávdegodde- ja dievasčoahkkimiidda čuovvovaš máksomeriid mielde: a) Telefončoahkkima ovddas mii bistá gitta 30 minuhta rádjái, 0,027 % presideantta buhtadus mielde b) Telefončoahkkima ovddas mii bistá badjel 30 minuhta, 0,098 % presideantta buhtadusas c) Aktiivvalaš searvama ovddas beaivái 0,142 % presideantta buhtadusas
2.3 Om tapt arbeidsfortjeneste Første avsnitt, som lyder slik «Punktet omfatter hele Sametingets politiske nivå.» strykes.	2.3 Massojuvvon bargodietnasa birra Vuosttaš teakstaoassi “Čuokkis guoská olles Sámedikki politihkalaš dássái.” sihkkojuvvo.
2.3.1 Legitimert tapt arbeidsfortjeneste Første avsnitt endres til: «Tapt arbeidsfortjeneste dekkes med inntil 0,32 % pr dag av presidentens godtgjørelse og ytes til den som kan dokumentere et faktisk tap i arbeidsinntekten.	2.3.1 Duođaštuvvon massojuvvon bargodienas Vuosttaš teakstaoassi rievdaduvvo ná: Duođaštuvvon massojuvvon bargodietnasa sáhttá máksit gitta 0,32 % presideantta buhtadusas sutnje gii sáhttá duođaštit bargodietnasa duohta massima.
Satsen rundes videre av til nærmeste 50 krone.»	Máksomearri jorbejuvvo dasto lagamus 50 ruvdnui.
2.3.1 Legitimert tapt arbeidsfortjeneste, første setning i punkt b): Ordet «ligning» erstattes med «utskrift av grunnlag for skatt».	2.3.1 Duođaštuvvon massojuvvon bargodienas, vuosttaš cealkka čuokkis b) Sáni «livnnegiin» sadjái biddjojuvvo “vearuhusa vuođđu”.
2.3.1 Legitimert tapt arbeidsfortjeneste Fjerde setning i punkt b) som lyder slik «Selvstendig næringsdrivende kan alternativt få dekket utbetalt lønn til stedfortreder med inntil kr 2 500 pr dag.»	2.3.1 Duođaštuvvon massojuvvon bargodienas Njealját cealkka b) čuoggás: “Iehčanas ealáhusdoalli sáhttá molssaeaktun oažžut buhtaduvvot bálkká sadjásažžii gitta kr 2 500 rádjái beaivái.”
Erstattes med: «Selvstendig næringsdrivende kan alternativt få dekket utbetalt lønn til stedfortreder med inntil 0,27 % pr dag av presidentens godtgjørelse.	rievdaduvvo ná: Iehčanas ealáhusdoalli sáhttá molssaeaktun oažžut buhtaduvvot bálkká sadjásažžii gitta 0,27 % rádjái presideantta buhtadusas.
Satsen rundes videre av til nærmeste 50 krone.»	Máksomearri jorbejuvvo dasto lagamus 50 ruvdnui.
2.3.2 Ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste Nytt første avsnitt: «Satsene i ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste justeres prosentvis i henhold til presidentens godtgjørelse.	2.3.2 Massojuvvon bargodienas duođaštusa haga Ođđa vuosttáš teakstaoassi: Máksomearit massojuvvon bargodietnasa ovddas duođaštusa haga máksojuvvo proseanttaid mielde presideantta buhtadusas.
Satsene rundes videre av til nærmeste 50 krone.»	Máksomearri jorbejuvvo dasto lagamus 50 ruvdnui.
Første avsnitt, som nå blir andre avsnitt erstattes med: «Hjemmeværende, studenter, pensjonister og andre som ikke kan legitimere tapt arbeidsfortjeneste, kan godtgjøres med 0,10 % pr dag av presidentens godtgjørelse.»	Vuosttaš teakstaoassi, mii dál šaddá nubbi teakstaoassi rievdaduvvo ná: Sii geat barget ruovttus, studeanttat, pensionistat ja earát geat eai sáhte duođaštit bargodietnasa massima, sáhttet oažžut 0,10 % juohke beaivvi presideantta buhtadusas.
Andre avsnitt, som nå blir tredje avsnitt erstattes med: «Selvstendig næringsdrivende som er registrert i mva-registeret kan godtgjøres med inntil 0,16 % pr dag av presidentens godtgjørelse.	Nubbi teakstaoassi, mii dál šaddá guolmmát teakstaoassi rievdaduvvo ná: Iehčanas ealáhusdoalli mii lea čálihuvvon momsaregisterii sáhttá oažžut gitta 0,16 % rádjái presideantta buhtadusas.
» 8 Fravær på grunn av egen sykdom Hele kapittel 8 erstattes med: «Sametingets representanter er folkevalgt og defineres som frilanser.	8 Jávkan iežas buozalmasvuođa geažil Olles kapihttal 8 rievdaduvvo ná: “Sámedikki áirasat leat álbmotválljejuvvon áirasat ja definerejuvvojit danne luođubargin.
Folkevalgte har rett til sykepenger etter gjeldende regelverk for frilansere.»	Álbmotválljejuvvon áirasiin lea riekti oažžut buohcanruđa luođubargiid gustovaš njuolggadusaid mielde.
Til Sametingets heltidspolitikere utbetaler Sametinget differansen mellom det NAV utbetaler etter reglene om sykepenger til frilansere og hva den folkevalgte har i fast godtgjøring.	“Sámedikki ollesáiggi politihkkáriidda gokčá Sámediggi differánssa gaskal NAV máksámuša, luođubargiid buohcanruđa njuolggadusaid mielde, ja álbmotválljejuvvon áirasa fásta buhtadusa.
Politiske rådgivere defineres som arbeidstaker i folketrygdloven.»	Politihkalaš ráđđeaddi definerejuvvo álbmotoadjolágas bargin.”
9 Tjenestereiser Underkapittel 9.1 er fjernet.	9 Bargomátkkit Vuollekapihttal 9.1 sihkko eret.
Kapittel 9 endres til dette: «For tjenestereiser i forbindelse med Sametingets politiske virksomhet legges reglene i Særavtalen om dekning av utgifter til reise og kost innenlands og utenlands til grunn.	Kapihttal 9 rievdaduvvo ná: “Sámedikki politihkalaš doaimma bargomátkkiid oktavuođas biddjojuvvojit vuođđun dat njuolggadusat mat leat Sierrašiehtadusas mátke- ja biebmogoluid máksimis sis- ja olgoriikka mátkkiid ovddas.
Som tjenestereise regnes reiser for Sametinget.	Bargomátkin lohkkojuvvo mátki Sámedikki ovddas.
Dersom det er tvil om hele eller deler av en reise kan anses som tjenestereise, avgjøres saken av plenumslederen eller presidenten.»	Dalle jos lea eahpádus ahte sáhttá go oassi mátkkis dahje olles mátki lohkkojuvvot bargomátkin, mearrida dievasčoahkkinjođiheaddji dahje sámediggepresideanta ášši.”
Underkapittel 9.2 Utgifter til ledsager endrer navn til underkapittel: «9.1 Utgifter til ledsager»	Vuollekapihttal 9.2 Golut beallalačča/guoimmi ovddas rievdaduvvo kapihttalnummirii 9.1.
11 Utgifter til telefon og tekniske hjelpemidler Kapittelnavn endres til dette: «11 Dekning av utgifter til elektronisk kommunikasjon»	11 Telefongolut ja golut teknihkalaš veahkkeneavvuide Kapihttalnamma rievdaduvvo ná: 11 Elektrovnnalaš gulahallama olggosgoluid gokčan
Underkapittel 11.1 endrer navn og tekst erstattes med dette: «11.1 For heltidspolitikere og politiske rådgivere Plenumsleder, sametingsrådet og rådets politiske rådgivere tilstås elektroniske kommunikasjonstjenester i de tilfeller den anses nødvendig av hensyn til tjenesten.	Vuollekapihttal 11.1, namma ja teaksta rievdaduvvo ná: 11.1 Ollesáiggepolitihkkáriidda ja politihkalaš ráđđeaddiide Dievasčoahkkinjođiheaddji, sámediggeráđđi ja ráđi politihkalaš ráđđeaddit ožžot máksojuvvot elektrovnnalaš gulahallanbálvalusaid ovddas, dalle go lea dárbu bálvalusa čađaheapmái.
Annet teknisk utstyr stilles til disposisjon.	Eará teknihkalaš reaiddut addojuvvojit geavahussii.
Underkapittel 11.2 Sametingets faste representanter endrer navn til: «11.2 For faste representanter»	Vuollekapihttal 11.2 Sámedikki fásta áirasat bajilčála rievdaduvvo ná: 11.2 Fásta áirasiidda
12 Pensjon Hele kapittel 12 erstattes med: «Plenumsleder og sametingsrådet er medlemmer av pensjonsordningen, jf. lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) § 2-15.	12 Penšuvdna - Pensjon Olles kapihttal rievdaduvvo ná: Dievasčoahkkinjođiheaddji ja sámediggeráđđi leat penšunortnega lahtut, gč. lága Sámedikki ja eará sámi riektediliid birra (sámeláhka) § 2-15.
Politiske rådgivere følger samme pensjonsordning som Sametingets ansatte.»	Politihkalaš ráđđeaddit čuvvot seamma penšunortnega go Sámedikki bargit.
13 Fratredelse Nytt tredje avsnitt: «Etterlønn er ikke pensjonsgivende.»	13 Luohpan Ođđa guolmmát teakstaoassi: Bálká maŋŋil luohpama ii atte penšuvdnačuoggáid.
Kapittel “14 Forsikringer” er et nytt kapittel: «Sametinget har egen reiseforsikring for Sametingets politikere, herunder underutvalg og råd.	Kapihttal “14 Dáhkádusat” lea ođđa kapihttal: “Sámedikkis lea sierra mátkedáhkádus Sámedikki áirasiidda, nu maid vuollásaš lávdegottiid ja ráđiid lahtuide.
Forsikringen gjelder under samlinger i utvalg og møter.	Dáhkádus gusto lávdegottiid čoahkkanemiide ja čoahkkimiidda.
I tillegg gjelder forsikringen også til og fra møtesteder inkl. overnatting, samt utflukter i Sametingets regi.	Dasto gusto dáhkádus maid ovdan ruoktot čoahkkinbáikái oktan ijastallamiin, ja maid mátkkiin maid Sámediggi lágida.
Sametingets politiker er selv ansvarlig å kontakte forsikringsselskapet dersom forsikringstilfelle er inntruffet.	Sámedikki politihkkárat fertejit ieža váldit oktavuođa dáhkádusservviin jos dasa šaddá dárbu.
Politiske rådgivere er forsikret i henhold til prinsippet om staten som selvassurandør, jf. Statens Personalhåndbok.»	Politihkalaš ráđđeaddit leat dáhkiduvvon prinsihpa mielde mii dadjá ahte stáhta lea iešdáhkideaddji, gč. Statens Personalhåndbok.”
Endringene i Reglement for Sametingets politiske nivå trer i kraft 01.01.2019.	Sámedikki politihkalaš dási njuolggadusaid rievdadusat bohtet fápmui 01.01.2019 rájes.
Plan og finanskomiteen - 012/18	Plána ja finánsalávdegoddi - 012/18
PFK - vedtak: Plan- og finanskomiteens innstilling	PFL - Mearrádus: Plána- ja finánsalávdegotti árvalus
Innledning	Álggahus
Plan- og finanskomiteen har behandlet sak 69/18 Reglement for Sametingets politiske nivå - revidering.	Sámedikki plána- ja finánsalávdegoddi lea meannudan ášši 69/18 Njuolggadusat Sámedikki politihkalaš dássái - revideren
Merknader	Mearkkašumit
Merknad fremmet av Norske Samers riksforbund (NSR) Tor Gunnar Nystad.	Mearkkašupmi ovddiduvvon Norgga Sámiid Riikkasearvvi (NSR) Tor Gunnar Nystad bokte.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers riksforbund Runar Myrnes Balto, Karen Anette Anti, Klemet Erland Hætta, Aili Guttorm og Thomas Åhrén, fra Senterpartiet Nancy Porsanger Anti, fra Arbeiderpartiet (AP) Synnøve Søndergaard, Ronny Wilhelmsen og Tom Christer Sottinen, fra Høyre Nils Ante Oskal, og fra Guovdageainnu dálon searvi Isak Mathis O. Hætta stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Norgga Sámiid Riikkasearvvi (NSR) Runar Myrnes Balto, Karen Anette Anti, Klemet Erland Hætta, Aili Guttorm ja Thomas Åhrén, Guovddášbellodaga (GB) Nancy Porsanger Anti, Bargiidbellodaga (BB) Synnøve Søndergaard, Ronny Wilhelmsen ja Tom Christer Sottinen, Olgešbellodaga Nils Ante Oskal, ja Guovdageainnu dálon searvi Isak Mathis O. Hætta dorjot:
Merknad 1	Mearkkašupmi 1
Disse medlemmene i plan- og finanskomiteen ber sametingsrådet om å se på mulighetene for å endre forskrift om pensjonsordning for sametingsrepresentanter.	Dát miellahtut plána- ja finánsalávdegottis bivdet sámediggeráđi árvvoštallat rievdadit láhkaásahusa sámediggeáirasiid penšuvdnaortnega birra.
Forskriften bør endres slik at alle valgte representanter omfattes av en pensjonsordning, og at denne kan være basert på frivillighet.	Láhkaásahus berre rievdaduvvot nu ahte penšuvdnaortnet guoská buot válljejuvvon áirasiidda, ja ahte vuođđun dasa lea eaktodáhtolašvuohta.
Det forutsettes at dette kan gjennomføres uten en økning i godtgjørelsene og honorar til de enkelte representantene.	Lea eaktu ahte dan sáhttá čađahit almmá lasáhusaid haga ovttaskas áirasiid buhtadusain ja honorárain.
Forslag	Evttohus
Forslag fremmet av Arbeiderpartiet (AP) Tom Christer Sottinen.	Evttohus ovddiduvvon Bargiidbellodaga (BB) Tom Christer Sottinen bokte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet (AP) Ronny Wilhelmsen og Synnøve Søndergaard, fra Norske Samers riksforbund (NSR) Tor Gunnar Nystad, Runar Myrnes Balto, Karen Anette Anti, Klemet Erland Hætta, Aili Guttorm og Thomas Åhrén, og fra Senterpartiet Nancy Porsanger Anti stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Bargiidbellodaga (BB) Ronny Wilhelmsen ja Synnøve Søndergaard, Norgga Sámiid Riikkasearvi (NSR) Tor Gunnar Nystad, Runar Myrnes Balto, Karen Anette Anti, Klemet Erland Hætta, Aili Guttorm ja Thomas Åhrén, ja Guovddášbellodaga (GB) Nancy Porsanger Anti dorjot:
Forslag 1	Evttohus 1
Kapittel 8 Fravær på grunn av egen sykdom Teksten i kapittelet strykes og erstattes med følgende tekst:	Kapihttal 8 Jávkan iežas buohcama geažil Kapihttala teaksta sihkkojuvvo ja sadjái biddjojuvvo:
Sametingets representanter er folkevalgt og defineres som frilanser.	Sámedikki áirasat leat álbmotválljejuvvon áirasat ja definerejuvvojit danne luođubargin.
Folkevalgte har rett til sykepenger etter gjeldende regelverk for frilansere.	Álbmotválljejuvvon áirasiin lea riekti oažžut buohcanruđa luođubargiid gustovaš njuolggadusaid mielde.
Til Sametingets heltidspolitikere og politiske rådgivere utbetaler Sametinget differansen mellom det NAV utbetaler etter reglene om sykepenger til frilansere, og hva den folkevalgte har i fast godtgjøring.	Sámedikki ollesáiggi politihkkáriidda gokčá Sámediggi differánssa gaskal NAV máksámuša, luođubargiid buohcanruđa njuolggadusaid mielde, ja álbmotválljejuvvon áirasa fásta buhtadusa.
Sametinget betaler sykepenger fra 1. til og med 16. sykefraværsdag.	Sámediggi máksá buohcciruđaid 1. beaivvi rájes 16. beaivvi rádjái buozalmasvuođajávkama oktavuođas.
Kapittel 14 Forsikringer Fjerne siste avsnitt som lyder slik:	14 Dáhkádusat Sihkkut maŋimuš teakstaoasi mii čuodjá ná:
«Politiske rådgivere er forsikret i henhold til prinsippet om staten som selvassurandør, jf. Statens Personalhåndbok.»	Politihkalaš ráđđeaddit leat dáhkiduvvon prinsihpa mielde mii dadjá ahte stáhta lea iešdáhkideaddji, gč. Statens Personalhåndbok.
Komiteens tilrådning	Lávdegotti ráva
Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og råder Sametinget til å vedta følgende: Sametinget støtter forøvrig sametingsrådets forslag til innstilling.	Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat: Sámediggi doarju muđui sámediggeráđi árvalusa.
Endringsforslag: De variable godtgjørelsene indeksreguleres fra og med 2019, som sametingets godtgjørelser for øvrig.	Rievdadusevttohus: Molsašuddi buhtadus indeksheivehuvvojit 2019 rájes, nu go muđui sámedikki buhtadusat.
Det betyr at man ikke regulerer med å ta inn etterslepet fra 2011.	Dat mearkkaša ahte eat regulere mieldeválimiin dan mii lea báhcán 2011 rájes.
Saken påbegynt 07.12.18 kl. 13.00	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 07.12.18 dii. 13.00
Votering Av 39 representanter var 37 til stede.	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 37 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde:
· Forslag 2 forkastet med 35 stemmer mot 2 stemmer · Forslag 1 ble ved vedtatt med 36 stemmer mot 1 stemme · Plan og finanskomiteens tilrådning ble vedtatt med 36 stemmer mot 1 stemme	· Evttohus 2 hilgojuvvui 35 jienain 2 jiena vuostá · Evttohus 1 mearriduvvui 36 jienain 1 jiena vuostá · Plána ja finánsalávdegotti ráva mearriduvvui 36 jienain 1 jiena vuostá
Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Taleliste og replikkordskifte	Sáhkavuorrolistu ja replihkat
Sametinget viser til Reglement for Sametingets politiske nivå, og vedtar følgende endringer fra 01.01.2019:	Sámediggi čujuha Njuolggadusaide Sámedikki politihkalaš dássái ja mearrida čuovvovaš rievdadusaid gustovaš 01.01.2019 rájes:
2.1 Faste godtgjørelser 2. Avsnitt endres til: «Godtgjørelser utbetales uten feriepenger.»	2.1 Fásta buhtadusat Nubbi teakstaoassi rievdaduvvo ná: Buhtadusaid máksimis ii leat mielde luopmoruhta.
2.1.4 For faste representanter Ny setning i siste avsnitt: «Trekket foretas hvert halvår.»	2.1.4 Fásta áirasiidda Ođđa cealkka maŋimuš teakstaoassái: Geassin dahkkojuvvo juohke jahkebealis.
2.1.7 For gruppeledere Avsnitt 5 om pensjonsordningen strykes da dette kun gjelder heltidspolitikere, jf. Sameloven § 215).	2.1.7 Joavkojođiheddjiide Teakstaoassi 5 penšunortnega birra sihkkojuvvo, danne go dat guoská dušše ollesáiggepolitihkkariidda, gč. Sámelága (sameloven § 2-15).
2.2 Variable godtgjørelser Første avsnitt endres til: «Satsene i de variable godtgjørelsene justeres prosentvis i henhold til presidentens godtgjørelse.	2.2 Molsašuddi buhtadusat Vuosttaš teakstaoassi rievdaduvvo ná: Molsašuddi buhtadusaid máksomearit heivehuvvojit presideantta buhtadussii nu ahte lasáhus proseantta mielde lea seamma stuoris go presideantta lasáhus.
Satsen rundes videre av til nærmeste 50 krone.»	Máksomearri jorbejuvvo dasto lagamus 50 ruvdnui.
2.2.3 For aktiv deltakelse i det politiske arbeidet knyttet til gruppe-, komité- og plenumsmøtene Hele første avsnitt endres til: «Faste representanter, med unntak av de som får godtgjort for møtene etter andre satser, godtgjøres for aktiv deltakelse i møter i fagkomiteene og plenum etter følgende prosentsatser: a) Telefonmøter på inntil 30 minutter 0,027 % av presidentens godtgjørelse b) Telefonmøter over 30 min 0,098 % av presidentens godtgjørelse c) For aktiv deltakelse pr. dag 0,142 % av presidentens godtgjørelse»	2.2.3 Aktiivvalaš oassálastin politihkalaš barggus joavko-, lávdegodde- ja dievasčoahkkimiid oktavuođas Olles vuosttaš teakstaoassi rievdaduvvo ná: Fásta áirasat, spiehkastahkan leat sii geat ožžot buhtadusa čoahkkimiid ovddas eará máksomeriid mielde, ožžot buhtadusa árjjalaš searvama ovddas fágalávdegodde- ja dievasčoahkkimiidda čuovvovaš máksomeriid mielde: a) Telefončoahkkima ovddas mii bistá gitta 30 minuhta rádjái, 0,027 % presideantta buhtadus mielde b) Telefončoahkkima ovddas mii bistá badjel 30 minuhta, 0,098 % presideantta buhtadusas c) Aktiivvalaš searvama ovddas beaivái 0,142 % presideantta buhtadusas
2.3 Om tapt arbeidsfortjeneste Første avsnitt, som lyder slik «Punktet omfatter hele Sametingets politiske nivå.» strykes.	2.3 Massojuvvon bargodietnasa birra Vuosttaš teakstaoassi “Čuokkis guoská olles Sámedikki politihkalaš dássái.” sihkkojuvvo.
2.3.1 Legitimert tapt arbeidsfortjeneste Første avsnitt endres til: «Tapt arbeidsfortjeneste dekkes med inntil 0,32 % pr dag av presidentens godtgjørelse og ytes til den som kan dokumentere et faktisk tap i arbeidsinntekten.	2.3.1 Duođaštuvvon massojuvvon bargodienas Vuosttaš teakstaoassi rievdaduvvo ná: Duođaštuvvon massojuvvon bargodietnasa sáhttá máksit gitta 0,32 % presideantta buhtadusas sutnje gii sáhttá duođaštit bargodietnasa duohta massima.
Satsen rundes videre av til nærmeste 50 krone.»	Máksomearri jorbejuvvo dasto lagamus 50 ruvdnui.
2.3.1 Legitimert tapt arbeidsfortjeneste, første setning i punkt b): Ordet «ligning» erstattes med «utskrift av grunnlag for skatt».	2.3.1 Duođaštuvvon massojuvvon bargodienas, vuosttaš cealkka čuokkis b) Sáni «livnnegiin» sadjái biddjojuvvo “vearuhusa vuođđu”.
2.3.1 Legitimert tapt arbeidsfortjeneste Fjerde setning i punkt b) som lyder slik «Selvstendig næringsdrivende kan alternativt få dekket utbetalt lønn til stedfortreder med inntil kr 2 500 pr dag.»	2.3.1 Duođaštuvvon massojuvvon bargodienas Njealját cealkka b) čuoggás: “Iehčanas ealáhusdoalli sáhttá molssaeaktun oažžut buhtaduvvot bálkká sadjásažžii gitta kr 2 500 rádjái beaivái.”
Erstattes med: «Selvstendig næringsdrivende kan alternativt få dekket utbetalt lønn til stedfortreder med inntil 0,27 % pr dag av presidentens godtgjørelse.	rievdaduvvo ná: Iehčanas ealáhusdoalli sáhttá molssaeaktun oažžut buhtaduvvot bálkká sadjásažžii gitta 0,27 % rádjái presideantta buhtadusas.
Satsen rundes videre av til nærmeste 50 krone.»	Máksomearri jorbejuvvo dasto lagamus 50 ruvdnui.
2.3.2 Ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste Nytt første avsnitt: «Satsene i ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste justeres prosentvis i henhold til presidentens godtgjørelse.	2.3.2 Massojuvvon bargodienas duođaštusa haga Ođđa vuosttáš teakstaoassi: Máksomearit massojuvvon bargodietnasa ovddas duođaštusa haga máksojuvvo proseanttaid mielde presideantta buhtadusas.
Satsene rundes videre av til nærmeste 50 krone.»	Máksomearri jorbejuvvo dasto lagamus 50 ruvdnui.
Første avsnitt, som nå blir andre avsnitt erstattes med: «Hjemmeværende, studenter, pensjonister og andre som ikke kan legitimere tapt arbeidsfortjeneste, kan godtgjøres med 0,10 % pr dag av presidentens godtgjørelse.»	Vuosttaš teakstaoassi, mii dál šaddá nubbi teakstaoassi rievdaduvvo ná: Sii geat barget ruovttus, studeanttat, pensionistat ja earát geat eai sáhte duođaštit bargodietnasa massima, sáhttet oažžut 0,10 % juohke beaivvi presideantta buhtadusas.
Andre avsnitt, som nå blir tredje avsnitt erstattes med: «Selvstendig næringsdrivende som er registrert i mva-registeret kan godtgjøres med inntil 0,16 % pr dag av presidentens godtgjørelse.»	Nubbi teakstaoassi, mii dál šaddá guolmmát teakstaoassi rievdaduvvo ná: Iehčanas ealáhusdoalli mii lea čálihuvvon momsaregisterii sáhttá oažžut gitta 0,16 % rádjái presideantta buhtadusas.
8 Fravær på grunn av egen sykdom Teksten i kapittelet strykes og erstattes med følgende tekst:	8 Jávkan iežas buohcama geažil Kapihttala teaksta sihkkojuvvo ja sadjái biddjojuvvo:
Sametingets representanter er folkevalgt og defineres som frilanser.	Sámedikki áirasat leat álbmotválljejuvvon áirasat ja definerejuvvojit danne luođubargin.
Folkevalgte har rett til sykepenger etter gjeldende regelverk for frilansere.	Álbmotválljejuvvon áirasiin lea riekti oažžut buohcanruđa luođubargiid gustovaš njuolggadusaid mielde.
Til Sametingets heltidspolitikere og politiske rådgivere utbetaler Sametinget differansen mellom det NAV utbetaler etter reglene om sykepenger til frilansere, og hva den folkevalgte har i fast godtgjøring.	Sámedikki ollesáiggi politihkkáriidda gokčá Sámediggi differánssa gaskal NAV máksámuša, luođubargiid buohcanruđa njuolggadusaid mielde, ja álbmotválljejuvvon áirasa fásta buhtadusa.
Sametinget betaler sykepenger fra 1. til og med 16. sykefraværsdag.	Sámediggi máksá buohcciruđaid 1. beaivvi rájes 16. beaivvi rádjái buozalmasvuođajávkama oktavuođas.
9 Tjenestereiser Underkapittel 9.1 er fjernet.	9 Bargomátkkit Vuollekapihttal 9.1 sihkko eret.
Kapittel 9 endres til dette: «For tjenestereiser i forbindelse med Sametingets politiske virksomhet legges reglene i Særavtalen om dekning av utgifter til reise og kost innenlands og utenlands til grunn.	Kapihttal 9 rievdaduvvo ná: “Sámedikki politihkalaš doaimma bargomátkkiid oktavuođas biddjojuvvojit vuođđun dat njuolggadusat mat leat Sierrašiehtadusas mátke- ja biebmogoluid máksimis sis- ja olgoriikka mátkkiid ovddas.
Som tjenestereise regnes reiser for Sametinget.	Bargomátkin lohkkojuvvo mátki Sámedikki ovddas.
Dersom det er tvil om hele eller deler av en reise kan anses som tjenestereise, avgjøres saken av plenumslederen eller presidenten.»	Dalle jos lea eahpádus ahte sáhttá go oassi mátkkis dahje olles mátki lohkkojuvvot bargomátkin, mearrida dievasčoahkkinjođiheaddji dahje sámediggepresideanta ášši.”
Underkapittel 9.2 Utgifter til ledsager endrer navn til underkapittel: «9.1 Utgifter til ledsager»	Vuollekapihttal 9.2 Golut beallalačča/guoimmi ovddas rievdaduvvo kapihttalnummirii 9.1.
11 Utgifter til telefon og tekniske hjelpemidler Kapittelnavn endres til dette: «11 Dekning av utgifter til elektronisk kommunikasjon»	11 Telefongolut ja golut teknihkalaš veahkkeneavvuide Kapihttalnamma rievdaduvvo ná: 11 Elektrovnnalaš gulahallama olggosgoluid gokčan
Underkapittel 11.1 endrer navn og tekst erstattes med dette: «11.1 For heltidspolitikere og politiske rådgivere Plenumsleder, sametingsrådet og rådets politiske rådgivere tilstås elektroniske kommunikasjonstjenester i de tilfeller den anses nødvendig av hensyn til tjenesten.	Vuollekapihttal 11.1, namma ja teaksta rievdaduvvo ná: 11.1 Ollesáiggepolitihkkáriidda ja politihkalaš ráđđeaddiide Dievasčoahkkinjođiheaddji, sámediggeráđđi ja ráđi politihkalaš ráđđeaddit ožžot máksojuvvot elektrovnnalaš gulahallanbálvalusaid ovddas, dalle go lea dárbu bálvalusa čađaheapmái.
Annet teknisk utstyr stilles til disposisjon.	Eará teknihkalaš reaiddut addojuvvojit geavahussii.
Underkapittel 11.2 Sametingets faste representanter endrer navn til: «11.2 For faste representanter»	Vuollekapihttal 11.2 Sámedikki fásta áirasat bajilčála rievdaduvvo ná: 11.2 Fásta áirasiidda
12 Pensjon Hele kapittel 12 erstattes med: «Plenumsleder og sametingsrådet er medlemmer av pensjonsordningen, jf. lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) § 2-15.	12 Penšuvdna - Pensjon Olles kapihttal rievdaduvvo ná: Dievasčoahkkinjođiheaddji ja sámediggeráđđi leat penšunortnega lahtut, gč. lága Sámedikki ja eará sámi riektediliid birra (sámeláhka) § 2-15.
Politiske rådgivere følger samme pensjonsordning som Sametingets ansatte.»	Politihkalaš ráđđeaddit čuvvot seamma penšunortnega go Sámedikki bargit.
13 Fratredelse Nytt tredje avsnitt: «Etterlønn er ikke pensjonsgivende.»	13 Luohpan Ođđa guolmmát teakstaoassi: Bálká maŋŋil luohpama ii atte penšuvdnačuoggáid.
Kapittel “14 Forsikringer” er et nytt kapittel: «Sametinget har egen reiseforsikring for Sametingets politikere, herunder underutvalg og råd.	Kapihttal “14 Dáhkádusat” lea ođđa kapihttal: “Sámedikkis lea sierra mátkedáhkádus Sámedikki áirasiidda, nu maid vuollásaš lávdegottiid ja ráđiid lahtuide.
Forsikringen gjelder under samlinger i utvalg og møter.	Dáhkádus gusto lávdegottiid čoahkkanemiide ja čoahkkimiidda.
I tillegg gjelder forsikringen også til og fra møtesteder inkl. overnatting, samt utflukter i Sametingets regi.	Dasto gusto dáhkádus maid ovdan ruoktot čoahkkinbáikái oktan ijastallamiin, ja maid mátkkiin maid Sámediggi lágida.
Sametingets politiker er selv ansvarlig å kontakte forsikringsselskapet dersom forsikringstilfelle er inntruffet.	Sámedikki politihkkárat fertejit ieža váldit oktavuođa dáhkádusservviin jos dasa šaddá dárbu.
Endringene i Reglement for Sametingets politiske nivå trer i kraft 01.01.2019.	Sámedikki politihkalaš dási njuolggadusaid rievdadusat bohtet fápmui 01.01.2019 rájes.
Saken ble avsluttet 07.12.18 kl. 13.30	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 07.12.2018 dii. 13.30
Ášši/Sak 070/18	Ášši 070/18
Sametingets plenum Dato: 04.12.2018-07.12.2018	Sámedikki dievasčoahkkin 04.12.2018-07.12.2018
Utsettelse av vedtak om tvangsslakting- Jovsset Ánte Sara	Bággonjuovvama mearrádusa maŋideapmi - Jovsset Ánte Sara
Arkivsaknr. 18/5839	Áššenr. 18/5839 Mildosat
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi mearrádusárvalus:
Sametinget forventer at Landbruks- og matdepartementet utsetter videre saksbehandling i Jovsset Ante saken til denne saken er behandlet av FNs menneskerettighetskomité.	Sámediggi vuordá ahte Eanadoallo- ja biebmodepartemeanta maŋida Jovsset Ánte ášši viidáseappot meannudeami dassážii go ON olmmošvuoigatvuođalávdegoddi lean dan meannudan.
Norge må vise respekt for at en sak er reist i FNs menneskerettighetskomité.	Norga ferte gudnejahttit ášši mii lea ovddiduvvon ON olmmošvuoigatvuođalávdegoddái.
For Norge vil det være meget uheldig om FNs menneskeretthetskomité kommer til en annen konklusjon enn Høyesterett etter at et irreversibelt tvangstiltak er gjennomført.	Norgii lea hui unohas jos ON olmmošvuoigatvuođalávdegoddi gávnnaha eará konklušuvnna go maid Alimusriekti lea dahkan dahje ahte bággodoaibmabijut maid ii sáhte váldit ruovttoluotta leat čađahuvvon.
Det er uakseptabelt og meget bekymringsverdig at staten ikke respekterer en pågående rettsprosess i FNs menneskerettighetskomité.	Dát lea dohkketmeahttun ja hui fuolastuhtti go stáhta ii gudnejahte riekteproseassa mii lea čađahuvvomin ON olmmošvuoigatvuođalávdegottis.
Sametinget vil påpeke at det vil ha liten konsekvens å avvente iverksettelse av tvangstiltak for nasjonen.	Sámediggi čujuha ahte našuvdnii šaddet unnán váikkuhusat jos vuordá bággodoaibmabijuid álggaheami.
Det er en spesiell situasjon at en sak som dette er fremmet for menneskerettighetskomitéen.	Dilli lea hui erenoamáš go ášši nugo dát lea ovddiduvvon olmmošvuoigatvuođalávdegoddái.
Sametingets plenum - 070/18 Forslag 1 - Representant Arthur Tørfoss, FRP	Sámedikki dievasčoahkkin - 070/18 Evttohus 1 - Áirras Arthur Tørfoss, Ovddádusbellodat
Sametinget støtter Jovsset Ante Sara i at det ikke går an å drive fulltids reindrift med bare 75 dyr.	Sámediggi guorrasa Jovsset Ánte Sara oidnui ahte ii sáhte eallit ollesáiggi boazodoallin dušše 75 heakkain.
Sametinget mener det er viktig av utøvere i landbruket, herunder reindrifta, kan ha fulltids arbeid.	Sámediggi oaivvilda ahte sii geat barget eanadoalus, dása gullá maiddái boazodoallu, galget ealihit iežaset ollesáiggi dáinna bargguin.
Sametinget støtter samtidig Statens krav om nedslakting, fordi for store flokker går ut over både dyrevelferd, økologisk bærekraft på vidda, og lønnsomheten i næringen.	Sámediggi maid seammás doarju stáhta gáibádusa geahpedit ealuid, danne go bohccot goarránit stuorra ealuin, seammás go dát čuohcá duoddara ekologalaš ceavzimii, ja boazodoalu birgejupmái.
Grunnen til statens krav om nedslakting er at næringen selv gjennom mange år ikke har klart å regulere dette selv.	Duogážin stáhta gáibádussii lea ahte ealáhus ii leat áiggiid čađa ieš nagodan njeaidit boazologu.
Selv etter økt fokus og press fra staten, har ikke siidaene klart å ta ansvar.	Vaikko vel stáhta leage čalmmustahttán ja deattuhan ášši.
Når Jovsset Ante Sara nå må slakte ned til 75 dyr, er det fordi resten av siidaen ikke slakter mer.	Go Jovsset Ante dál ferte geahpedit ealus 75 heggii, de lea dát dan dihte go earát siiddas eai leat háliidat njeaidit iežaset boazologu.
Dersom Saras siida hadde ønsket Jovsset med som reineier videre, kunne du utmerket godt ha fordelt nedslaktingen på andre eiere i siidaen.	Jos Sara siida livččii háliidan Jovsset Ánte siidaguoibmin, de livčče eará boazoeaiggádatge sáhttán geahpedit ja dien láhkai juogadan noađi.
Det blir derfor helt feil for Sametinget å legge skylden på regjeringen for Saras situasjon, når det helt og holdent er Fala reinbeitedistrikt selv, ved de øvrige eierne, som kunne løst situasjonen.	Danne lea boastut sivahaddat ráđđehusa go Sara lea gártán dán dillái, go Fálá orohaga eará boazodoallit livčče ieža sáhttán čoavdit dili.
Sametinget retter derfor ikke noen henvendelse til regjeringen i denne saken.	Sámediggi ii váldde dan dihte oktavuođa ráđđehusain dán ášši čoavdit.
Forslag 2 - Representant Klemet Mikkel Buljo, Nordkalottfolket Sametinget ser at dommen i Jovsset Ante Sara-saken har ført til at en reineier er dømt til å slakte ned til en flokk på 75 rein.	Evttohus 2 - Áirras Klemet Mikkel Buljo, Nordkalottfolket Sámediggi oaidná ahte Jovsset Ánte Sara-ášši lea dagahan ahte boazoeaiggát lea dubmejuvvon njuovvat ealus 75 heakka rádjái.
Dette viser at det er alvorlige mangler i loven, siden det er umulig å få god økonomi med så lavt antall rein.	Dat čájeha ahte lágas leat duođalaš váilivuođat, go lea veadjemeahttun ná unnán bohccuiguin oažžut buori ekonomiija.
Sametinget ber staten stoppe kravet om nedlsakting av flokken før saken har vært prøvd i FN.	Sámediggi dáhttu stáhta bissehit gáibádusa ealu njuovvat dassážii go ášši lea gieđahallojuvvon ON:s.
Sametinget ber samtidig staten endre reinriftsloven på en slik måte at bunnfradraget ved reduksjon skal være 250 rein, og at en eventuelt reduksjon må tas av de i siidaen med størst reinflokker.	Sámediggi dáhttu maid stáhta rievdadit boazodoallolága nu ahte ealu geahpedeami oktavuođas galgá beassat geassit eret 250 heakka ovdal geahpedeami, ja ahte vejolaš geahpedeami siiddas galget sii váldit geain leat stuorámus ealut.
Saken påbegynt 06.12.2018 kl. 09.05	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 06.12.18 dii. 09.05.
Votering Av 39 representanter var 35 til stede.	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 35 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde:
· Forslag 1 ble forkastet med 34 stemmer mot 1 stemme · Forslag 2 ble forkastet med 31 stemmer mot 4 stemmer · Sametingsrådets forslag ble vedtatt med 34 stemmer mot 1 stemme	· Evttohus 1 hilgojuvvui 34 jienain 1 jiena vuostá · Evttohus 2 hilgojuvvui 31 jienain 4 jiena vuostá · Sámediggeráđi evttohus mearriduvvui 34 jienain 1 jiena vuostá
Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Taleliste og replikkordskifte	Sáhkavuorrolistu ja replihkat
Innlegg Replikk 1 Silje Karine Muotka, saksordfører 2 Arthur Johan Tørfoss 3 Ronny Wilhelmsen 4 Runar Myrnes Balto 5 Klemet Mikkel Buljo 6 Anders S. Buljo 7 Ann-Elise Finbog 8 Kåre Olli 9 Hans Ole Eira 10 Silje Karine Muotka, saksordfører	Sáhkavuorru Replihkka 1 Silje Karine Muotka, áššejođiheaddji 2 Arthur Johan Tørfoss 3 Ronny Wilhelmsen 4 Runar Myrnes Balto 5 Klemet Mikkel Buljo 6 Anders S. Buljo 7 Ann-Elise Finbog 8 Kåre Olli 9 Hans Ole Eira 10 Silje Karine Muotka, áššejođiheaddji
Sametinget forventer at Landbruks- og matdepartementet utsetter videre saksbehandling i Jovsset Ante saken til denne saken er behandlet av FNs menneskerettighetskomité.	DC - Mearrádus: Sámediggi vuordá ahte Eanadoallo- ja biebmodepartemeanta maŋida Jovsset Ánte ášši viidáseappot meannudeami dassážii go ON olmmošvuoigatvuođalávdegoddi lean dan meannudan.
Norge må vise respekt for at en sak er reist i FNs menneskerettighetskomité.	Norga ferte gudnejahttit ášši mii lea ovddiduvvon ON olmmošvuoigatvuođalávdegoddái.
For Norge vil det være meget uheldig om FNs menneskeretthetskomité kommer til en annen konklusjon enn Høyesterett etter at et irreversibelt tvangstiltak er gjennomført.	Norgii lea hui unohas jos ON olmmošvuoigatvuođalávdegoddi gávnnaha eará konklušuvnna go maid Alimusriekti lea dahkan dahje ahte bággodoaibmabijut maid ii sáhte váldit ruovttoluotta leat čađahuvvon.
Det er uakseptabelt og meget bekymringsverdig at staten ikke respekterer en pågående rettsprosess i FNs menneskerettighetskomité.	Dát lea dohkketmeahttun ja hui fuolastuhtti go stáhta ii gudnejahte riekteproseassa mii lea čađahuvvomin ON olmmošvuoigatvuođalávdegottis.
Sametinget vil påpeke at det vil ha liten konsekvens å avvente iverksettelse av tvangstiltak for nasjonen.	Sámediggi čujuha ahte našuvdnii šaddet unnán váikkuhusat jos vuordá bággodoaibmabijuid álggaheami.
Det er en spesiell situasjon at en sak som dette er fremmet for menneskerettighetskomitéen.	Dilli lea hui erenoamáš go ášši nugo dát lea ovddiduvvon olmmošvuoigatvuođalávdegoddái.
Saken ble avsluttet 06.12.2018 kl.09.20 Undertegnede har lest gjennom protokollen, og finner de bokførte beslutninger å være i overensstemmelse med Sametingets vedtak.	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 06.12.18 dii. 09.20 Vuollaičállit lea lohkan čoahkkingirjji, ja gávnnahan ahte čoahkkingirjái fievrriduvvon mearrádusat leat nu movt Sámediggi mearridii.
Karasjok, 04.12.2018 - 07.12.2018	Kárášjohka, 04.12.2018 - 07.12.2018
Plenumsledelsen	Dievasčoahkkinjođihangoddi
Tom Christer Sottinen Tor Gunnar Nystad leder nestleder	Tom Christer Sottinen Tor Gunnar Nystad jođiheaddji nubbinjođiheaddji
Aili Guttorm Thomas Åhren	Aili Guttorm Thomas Åhren
Kåre Ivar Olli	Kåre Ivar Olli
Ášši/Sak 019/18	Ášši 040/18
Sametingets plenum Dato: 01.06.2018-01.06.2018	Sámedikki dievasčoahkkin 01.06.2018-01.06.2018
Konstituering	Vuođđudeapmi
Arkivsaknr. 18/2663	Áššenr. 18/2714
Plenumsledelsens innstilling Innkalling av 16.05.2018 med forslag til saksliste, program og taletid godkjennes	Dievasčoahkkinjođihangotti árvalus 16.05.2018 beaiváduvvon gohččun árvaluvvon áššelistu, prográmma ja sárdnunáigi dohkkehuvvo
Sametingets plenum - 019/18 Saken påbegynt 01.06.2018 kl. 09.00	Sámedikki dievasčoahkkin - 040/18 Ášši meannudeapmi álggahuvvui 01.06.2018 dii. 09.00.
Votering Av 39 representanter var 37 til stede.	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 37 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde:
· Plenumsledelsens innstilling ble enstemmig vedtatt.	· Dievasčoahkkinjođihangotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat.
Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
V Taleliste og replikkordskifte	Sáhkavuorrolistu ja replihkat
Innlegg Replikk Elisabeth Erke, plenumsleder	Sáhkavuorru Replihkka 1 Elisabeth Erke
Innkalling av 16.05.2018 med forslag til saksliste, program og taletid godkjennes.	DC - Mearrádus: 16.15.2018 beaiváduvvon gohččun árvaluvvon áššelistu, prográmma ja sárdnunáigi dohkkehuvvo.
Saken avsluttet 01.06.2018 kl. 09.10	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 01.06.2018 dii. 09.10
Ášši/Sak 020/18	Ášši 041/18
Sametingets plenum Dato: 01.06.2018-01.06.2018	Sámedikki dievasčoahkkin 01.06.2018-01.06.2018
Ášši/Sak 004/18	Ášši 004/18
Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen Dato: 29.05.2018-31.05.2018	Bajásšaddan- fuolahus- ja oahppolávdegoddi 29.05.2018-01.06.2018
Sametingets innspill til mandat for sannhets og forsoningskommisjon	Sámedikki árvalus/cealkámuš duohtavuođa- ja seanadankommišuvdnii
Arkivsaknr. 17/2805	Áššenr. 17/2805
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi mearrádusárvalus:
Sametinget støtter Stortingets utkast til mandat for Sannhets- og forsoningskommisjonen, med Sametingets kommentarer og tilføyelser.	Sámediggi doarju Stuorradikki mandáhtaevttohusa Duohtavuođa- ja seanadankommišuvdnii, Sámedikki mearkkašumiiguin ja lasáhusaiguin.
Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen - 004/18	Bajásšaddan- fuolahus- ja oahppolávdegoddi - 004/18 Evttohus
Forslag fremmet av Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti (NSR/SáB) Beaska Niillas.	Evttohus ovddiduvvon Norgga Sámiid Riikkasearvvi / Sámeálbmot bellodaga (NSR/SáB) Beaska Niillasa bokte.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers Riksforbund (NSR) Ann Karin Kvernmo, Piera Heaika Muotka, Johan Arne Hansen, Niko Valkeapää, Nils Mikkelsen Utsi og Gunn Anita Jacobsen, fra ÅarjelSaemiej Gielh Jovna Zakarias Dunfjell, fra Arbeiderpartiet (AP) Jørn Are Gaski og Kåre Ivar Olli, fra uavhengig parti Elisabeth Erke, fra Samefolkets parti Ann-Elise Finbog, og fra Nordkalottfolket Kjellrun Wilhelmsen stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Norgga Sámiid Riikkasearvvi (NSR) Ann Karin Kvernmo, Piera Heaika Muotka, Johan Arne Hansen, Niko Valkeapää, Nils Mikkelsen Utsi ja Gunn Anita Jacobsen, Åarjel-Saemiej Gielh Jovna Zakarias Dunfjell, Bargiidbellodaga (BB) Jørn Are Gaski ja Kåre Ivar Olli, soarjjasmeahttun áirras Elisabeth Erke, Sámeálbmotbellodaga Ann-Elise Finbog ja Nordkalottfolket Kjellrun Wilhelmsen dorjot:
Forslag 1	Evttohus 1
Tillegg til sametingsrådets forslag til innstilling:	Lassiin Sámedikkeráđi mearrádusárvalussii:
Sametinget er positiv til etableringen av en kommisjon for gransking av assimilering og urett begått overfor samiske og kvenske/norskfinske folk i Norge.	Sámediggi doarju dakkár kommišuvnna ásaheami mii galgá guorahallat assimilerema ja dan vearrivuođa mii lea čađahuvvon sámi ja kvena/norgga-suoma álbmoga vuostá Norggas.
Sametinget har følgende innspill til kommisjonens mandat:	Sámedikkis lea čuovvovaš árvalus kommišuvnna mandáhtan:
Tidsramme Sametinget mener at det må gis tilstrekkelig tid og ressurser til denne prosessen for å sikre kvalitet og en grundig nok gransking av assimilering og urett begått overfor samiske og kvenske/norskfinske folk i Norge.	Áigerámma Sámediggi oaivvilda ahte ferte addojuvvot doarvái áigi ja resurssat dán prosessii sihkkarastin dihtii kvalitehta ja ahte doarvái vuđolaččat guorahallojuvvo assimileren ja dat vearrivuohta mii lea čađahuvvon sámi ja kvena/norgga-suoma álbmoga vuostá Norggas.
Saksområdenes kompleksitet og omfang tilsier at kommisjonen må ha en lengre tidsramme, og kartlegging og bearbeiding vil ta tid.	Áššesuorggi mohkkáivuohta ja viidodat gáibida ahte kommišuvnnas ferte leat guhkit áigerámma, ja kárten ja gieđahallan váldá áiggi.
Det er viktig å være klar over at assimileringspolitikken har hatt ulike konsekvenser for den samiske befolkning, både på individuelt og gruppenivå over generasjoner.	Deaŧalaš lea atnit muittus ahte assimilerenpolitihkas leat leamaš iešguđet váikkuhusat sámi álbmogii, sihke ovttaskasdásis ja joavkodásis máŋggaid buolvvaid.
Det er derfor viktig at det legges opp til en god og verdig prosess.	Danne lea deaŧalaš ahte plánejuvvo buorre ja gelbbolaš proseassa.
Tidsrammen på 2 år som er forespeilet fra Stortingets presidentskap er således ikke tilstrekkelig.	Danne ii leat doarvái dat 2 jagi áigerámma maid Stuorradikki presideantagoddi evttoha.
Sametinget viser til at “Truth and Reconciliation Commission of Canada” brukte seks år på sitt arbeid, og deres arbeid var begrenset til et spesifikt saksområde av landets assimileringshistorie.	Sámediggi čujuha dasa ahte “Truth and Reconciliation Commission of Canada” geavahii guhtta jagi iežas bargui, ja sin bargu lei ráddjejuvvon riikka assimilerenhistorjjá dihto áššesuorgái.
Sametinget foreslår derfor en tidsramme på 5 år.	Danne evttoha Sámediggi 5 jagi áigerámma.
Kommisjonen bør gis muligheten til å vurdere utvidelse av tidsrammen ved behov.	Kommišuvdna berre oažžut vejolašvuođa árvvoštallat áigerámma viiddideami dárbbu mielde.
Metode Sametinget mener det er nødvendig å skape tillit og trygge rammer for kommisjonens møte med enkeltmennesker, samfunn og deres historier.	Metoda Sámediggi oaivvilda ahte lea dárbu duddjot luohttámuša ja oadjebas rámmaid kommišuvnna deaivvadeapmái ovttaskasaiguin, servodagaiguin ja sin historjjáid ektui.
Derfor kreves det et kompetent og forberedt apparat i kommisjonen, slik at alle involverte blir ivaretatt så godt som mulig.	Danne gáibiduvvo kommišuvnnas dakkár apparáhta mas lea gelbbolašvuohta ja mii lea ráhkkanan, vai buot oassálastit fuolahuvvojit nu bures go vejolaš.
For mange er assimileringen traumatiserende og denne prosessen kan vekke sterke følelser.	Ollugiidda lea assimileren traumatiserejeaddji ja dát proseassa sáhttá boktit garra dovdduid.
Kommisjonen anbefales å ha et nært samarbeid med Samisk Nasjonal kompetansetjeneste (SANKS) i sitt arbeid.	Rávvejuvvo ahte kommišuvnnas lea lagas ovttasbargu Sámi Našuvnnalaš gealbobálvalusain (SÁNAG) barggustis.
Samisk språk og kulturkompetanse i møte med den samiske befolkningen og informanter er nødvendig.	Sámi giella- ja kulturgelbbolašvuohta dárbbašuvvo deaivvadeamis sámi álbmogiin ja informánttaiguin.
Kommisjonen må også være oppmerksom på at samer har ulike erfaringer med assimileringspolitikken (geografisk, og eventuelle forsoningsprosesser vil derfor være ulike.	Kommišuvdna ferte maid atnit muittus ahte sámiin leat iešguđet vásáhusat assimilerenpolitihkain (geográfalaččat), ja vejolaš seanadanproseassat leat danne iešguđetlágánat.
Kommisjonen må ha respekt for at det også er mange samer som av ulike årsaker ikke ønsker å delta i dette arbeidet.	Kommišuvdna ferte vuhtiiváldit ahte ollu sámit iešguđet sivaid geažil eai háliit searvat dán bargui.
Mål Sametinget understreker at det foreligger sterke forventninger i det samiske samfunnet om at kommisjonens arbeid må resultere i tiltak for videre forsoning, og at dette følges opp av statlige myndigheter.	Mihttomearri Sámediggi deattuha ahte Sámi servodagas leat stuorra vuordámušat dasa ahte kommišuvnna barggu vuođul galget čađahuvvot doaibmabijut viidásat seanadeami várás, ja ahte dat čuovvuluvvo stáhta eiseválddiid bealis.
Sametinget forventer videre at Stortinget legger dette til grunn ved opprettelsen av kommisjonen.	Sámediggi vuordá viidáseappot ahte Stuorradiggi bidjá dan vuođđun go ásaha kommišuvnna.
Kommisjonen kan også komme med forslag til tiltak underveis i prosessen, der den ser mulighet og behov for det.	Kommišuvdna sáhttá maiddái evttohit doaibmabijuid gaskan proseassa, go dan oaidná vejolažžan ja dárbbašlažžan.
Navnet på kommisjonen Sametinget foreslår at kommisjonens navn bør være “Sannhets og forsoningskommisjonen”.	Kommišuvnna namma Sámediggi evttoha ahte kommišuvnna namma berre leat ”Duohtavuođa- ja seanadankommišuvdna”.
Sametinget anser at det foreslåtte navnet Kommisjonen for å gjennomgå fornorskningspolitkk og urett overfor samer og kvener/norskfinner (fonorskningskommisjonen) som særdeles uheldig.	Sámediggi atná evttohuvvon nama Kommišuvdna guorahallat dáruiduhttinpolitihka ja vearrivuođa sámiid ja kvenaid/norggasuopmelaččaid vuostá (dáruiduhttinkommišuvdna) hui unohassan.
Sametinget vil sterkt fraråde et navn som er basert på eller inneholder ordet “fornorskning”, da et slikt navn kan gi assosiasjoner om at dette er en kommisjon som skal drive fornorskning.	Sámediggi huigaša garrasit geavaheames dakkár nama mii lea vuođđuduvvon sátnái ”dáruiduhttin” dahje sisttisdoallá dan sáni, go dakkár nama sáhttá assosieret dainna ahte kommišuvdna galgá dáruiduhttit.
Videre ser Sametinget ingen grunn til betegne denne prosessen annerledes en allerede gjennomførte prosesser i andre deler av verden.	Ii ge Sámediggi oainne makkárge siva dasa ahte dát proseassa galgá namuhuvvot earláganin go proseassat mat leat juo čađahuvvon eará osiin máilmmis.
Tema for kommisjonen Sametinget anser at avgjørelsen om å nedsette denne kommisjonen innebærer en offentlig erkjennelse om at det fortsatt er nødvendig med tiltak for å bøte på virkningene av den statlige assimileringspolitikken.	Kommišuvnna fáttát Sámediggi atná dan mearrádusa ahte ásahit dán kommišuvnna, almmolaš dovddasteapmin dasa ahte ain dárbbašuvvojit doaibmabijut váidudan dihtii stáhta assimilerenpolitihka váikkuhusaid.
Sametinget mener det er positivt at Stortingets presidentskap i sitt forslag til mandat erkjenner at uretten samene ble utsatt for har skapt sår som fortsatt finnes blant den samiske befolkningen i dag.	Sámedikki mielas lea buorre go Stuorradikki presideantagoddi mandáhtaevttohusastis dovddasta ahte vearrivuohta sámiid vuostá lea dagahan háviid sámi álbmogii mat eai leat vel savvon.
Det er fra Sametingets side viktig at myndighetene erkjenner at assimileringspolitikken, og holdningene og ideologiene som gjennom historien har begrunnet den, fortsatt pågår i moderne form.	Sámediggái lea deaŧalaš ahte eiseválddit dovddastii ahte assimilerenpolitihkka, ja dat guottut ja ideologiijat mat historjjá čađa leat dan bealuštan, áin čađahuvvo ođđaáiggi hámis.
Dette konstateres blant annet i spørsmål om barnehagetilbud, skole- og læremiddeltilbud, helse-, sosial- og barnevernssaker, kulturinstitusjoner, samiske næringer, språk og natur- og ressursforvaltning.	Dat gávnnahuvvo earret eará mánáidgárdefálaldaga, skuvla- ja oahpponeavvofálaldaga, dearvvašvuođa-, sosiála- ja mánáidsuodjalusáššiid, kulturásahusaid, sámi ealáhusaid, giela ja luonddu- ja resurssahálddašeami gažaldagain.
Dette anses som assimilerende og undertrykkende i konsekvens, om ikke alltid i intensjon.	Daid váikkuhusat adnojuvvojit assimileremin ja duolbmumin, vaikke vel dat ii leat álo áigumuššan.
Sametinget ber om at dette tydeliggjøres i mandatet.	Sámediggi bivdá ahte dat boahtá čielgasit ovdan mandáhtas.
I Stortingets presidentskaps forslag til mandat er en rekke tidligere gjennomførte tiltak for forsoning, som for eksempel lover og institusjoner nevnt.	Stuorradikki presideantagotti mandáhtaevttohusas leat namuhuvvon máŋga ovdalis čađahuvvon doaibmabiju seanadeami várás, nu go ovdamearkka dihtii lágat ja ásahusat.
Det står blant annet “det at det samiske folks rettigheter har blitt styrket gjennom en rekke lover og institusjoner.	Čuožžu earret eará ahte sámi álbmoga vuoigatvuođat leat nannejuvvon ollu lágaid ja ásahusaid bokte.
Sametinget vil her komme med en presisering på at samene ikke har fått styrket sine rettigheter gjennom disse tiltakene, men heller at vi har fått en delvis styrket rettsstilling.	Sámediggi áiddostahttá dás ahte sámit eai leat ožžon nannejuvvot iežaset vuoigatvuođaid dáid doaibmabijuid bokte, muhto mii leat baicce ožžon muhtumassii nannejuvvon riektedili.
Samene har allerede rettigheter, men disse er ikke anerkjent.	Sámiin leat juo vuoigatvuođat, muhto dat eai leat dohkkehuvvon.
Videre mener Sametinget at det er viktig at også FNs erklæring om urfolks rettigheter (UNDRIP) blir nevnt.	Viidáseappot oaivvilda Sámediggi deaŧalažžan ahte maiddái ON álgoálbmotvuoigatvuođaid julggaštus (UNDRIP) namuhuvvo.
Kommisjonen må belyse betydningen av neglisjerte og undertrykte rettigheter, og dette må komme klarere med i mandatet.	Kommišuvdna ferte čuvget mearkkašumi hilgojuvvon ja dulbmojuvvon vuoigatvuođain, ja dat ferte boahtit čielgaseappot ovdan mandáhtas.
Tap av retten til å utøve sin egen kultur er og har for mange vært en kilde til store traumer, avmaktsfølelse og urettferdighet.	Massit vuoigatvuođa doaimmahit iežas kultuvrra lea addán ollugiidda stuorra traumaid, fámohisvuođadovddu ja vearrivuođadovddu.
Likestilling og fokus på kvinners situasjon må belyses i kommisjonens arbeid.	Dásseárvu ja deaddu nissoniid dillái ferte čuvgejuvvot kommišuvnna barggus.
Forskning og erfaringer tyder på at samiske kvinner og menn møter forskjellige utfordringer i dagens samfunn.	Dutkan ja vásáhusat orrot čájeheamen ahte sámi nissoniin ja albmáin leat iešguđet hástalusat dálá servodagas.
Det er for eksempel påvist at samiske kvinner er mer utsatt for vold i nære relasjoner enn kvinner i samfunnet forøvrig.	Ovdamearkka dihtii lea čájehuvvon ahte sámi nissonat gillájit eanet veahkaválddi lagas gaskavuođain go nissonat servodagas muđui.
Sametinget mener det kan være fordelaktig at kommisjonens arbeid dokumenteres og følges opp i et kjønnsperspektiv.	Sámediggi oaivvilda ahte sáhttá leat buorre go kommišuvnna bargu duođaštuvvo ja čuovvuluvvo sohkabeale perspektiivvas.
Skolen som institusjon har vært sentral og effektiv i den statlige assimileringspolitikken.	Skuvla ásahussan lea leamaš guovddážis ja beaktil stáhta assimilernpolitihkas.
Mange såre historier er blitt fortalt om samiske barns møte med skolen, og hvordan dette preget de for livet.	Ollu bahča muitalusat leat muitaluvvon sámi mánáid deaivvadeami birra skuvllain, ja mo dat lea merken sin eallinahkái.
Denne historien bør kommisjonen ha et særskilt øye til.	Dán historjjá berre kommišuvdna atnit muittus erenoamážit.
I det forestående forsoningsarbeidet må derimot skolen ha en viktig rolle i å skape og endre holdninger samt øke kunnskap om samisk samfunn, kultur og historie.	Muhto dán seanadanbarggus ferte baicce skuvllas leat deaŧalaš rolla das ahte duddjot ja rievdadit guottuid ja lasihit máhtu sámi servodaga, kultuvrra ja historjjá birra.
Samiske forhold, kultur og historie må få en større plass i læreplaner innen utdanning på alle nivåer.	Sámi dilit, kultuvra ja historjá ferte oažžut stuorát saji oahppoplánain buot dásiin.
Sametinget støtter at kommisjonen skal ha mandat til kunne gå lengre tilbake i den historiske kartleggingen utover den foreslåtte rammen på år 1800 fram til i dag.	Sámediggi doarju dan ahte kommišuvnnas galgá leat mandáhta mannat guhkelebbui maŋás historjjálaš kártemis go evttohuvvon rámma jagi 1800 rájes otnážii.
Dette vil kunne gi kommisjonen et bedre grunnlag for å forstå assimileringspolitikkens historie og bakgrunn.	Dat attášii kommišuvdnii buoret vuođu áddet assimilerenpolitihka historjjá ja duogáža.
For å forstå omfanget og dynamikken, må kommisjonen også se på hvordan stat, kirke, rettsvesenet og akademia virket sammen i assimileringsspolitikken.	Vai ádde viidodaga ja dynamihka, de ferte kommišuvdna maiddái geahčadit mo stáhta, girku, riektelágádus ja akademiija leat ovttas doaibman assimilerenpolitihkas.
Sametinget er tilfreds med at Stortingets presidentskap viser til lignende prosesser på svensk og finsk side.	Sámediggi lea duhtavaš dainna go Stuorradikki presideantagoddi čujuha sullasaš proseassaide Ruoŧa ja Suoma bealde.
Sametinget mener kommisjonens arbeid må ses i sammenheng med prosessene på finsk og svensk side, og oppfordrer kommisjonen til å ha et grenseoverskridende perspektiv og samarbeid.	Sámediggi oaivvilda ahte kommišuvnna bargu ferte gehččojuvvot ovttas proseassaiguin Suoma ja Ruoŧa bealde, ja ávžžuha kommišuvnna geavahit rádjarasttideaddji perspektiivva ja ovttasbarggu.
Sametinget er fornøyd med at Stortingets presidentskap fremhever behovet for å se på assimileringsspolitikkens konsekvenser også for majoritetssamfunnet.	Sámediggi lea duhtavaš dainna go Stuorradikki presideantagoddi deattuha dárbbu geahčadit assimilerenpolitihka váikkuhusaid maiddá eanetlohkoservodahkii.
Forskning viser at det er en betydelig kunnskapsmangel om samer og samiske forhold i den nasjonale bevisstheten, både hos den enkelte og i politikk og forvaltningen på alle nivå.	Dutkan čájeha ahte lea stuorra váilevašvuohta máhtus sámiid ja sámi diliid birra nationála diehtomielalašvuođas, sihke ovttaskasain ja politihkas ja hálddašeamis buot dásiin.
Sametinget er opptatt av at denne prosessen må foregå på et nasjonalt plan, slik at det blir et felles eierskap og en lik forståelse av historien i både majoritetssamfunnet, blant samer og kvener/norskfinner.	Sámediggái lea deaŧalaš ahte dát proseassa čađahuvvo nationála dásis, vai šaddá oktasaš eaiggátvuohta ja seamma áddejupmi historjái sihke eanetlohkoservodaga, sámiid ja kvenaid/norggasuopmelaččaid bealis.
Kultur, media og et dokumentasjonssenter vil kunne være med å tilgjengeliggjøre kunnskapen om assimileringspolitikken og kommisjonsarbeidet for hele befolkningen.	Kultuvra, media ja duođaštanguovddáš sáhtášedje leat mielde dahkamin olámuddui máhtu assimilerenpolitihka ja kommišuvnnabarggu birra olles álbmogii.
Usynliggjøring av samiske saker i offentlige dokumenter er etter vårt skjønn strukturell diskriminering.	Dat ahte dahkat sámi áššiid oaidnemeahttumin almmolaš dokumeanttain lea min oainnu mielde struktuvrralaš vealaheapmi.
Kommisjonen bør vurdere å komme med jevnlige delrapporter til Sametinget og Stortinget, og Sametinget forventer at det vil foreligge delrapporter i inneværende sametings- og stortingsperiode.	Kommišuvdna berre árvvoštallat jeavddalaččat buktit oasseraporttaid Sámediggái ja Stuorradiggái, ja Sámediggi vuordá ahte gávdnojit oasseraporttat dán sámedigge- ja stuorradiggeáigodagas.
Kommisjonen kan også komme med forslag til tiltak underveis i prosessen, der den ser mulighet og behov for det.	Kommišuvdna sáhttá maiddái evttohit doaibmabijuid gaskan proseassa, go oaidná vejolašvuođa ja dárbbu dasa.
Sametinget legger til grunn at kommisjonen ser på alle innspillene som er kommet fra det samiske samfunn gjennom høringsrunder samt folkemøter, og at dette tas hensyn til i grunnlaget for kommisjonens arbeid.	Sámediggi bidjá eaktun ahte kommišuvdna geahčada buot árvalusaid mat leat boahtán sámi servodagas gulaskuddamiin ja álbmotčoahkkimiin, ja ahte dat váldojuvvojit vuhtii kommišuvnna bargovuođus.
Sametinget forventer at Stortingets presidentskap gjennomfører konsultasjoner med Sametinget, og at det oppnås et fritt og forhåndsinformert samtykke før endelig mandat og sammensetning av kommisjonen vedtas.	Sámediggi vuordá ahte Stuorradikki presideantagoddi čađaha konsultašuvnnaid Sámedikkiin, ja ahte juksojuvvo friija ja ovddalgihtii dieđiheami vuođul miehtan ovdalgo kommišuvnna loahpalaš mandáhta ja čoahkkádus mearriduvvo.
Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og råder Sametinget til å vedta følgende: Sametinget støtter forøvrig sametingsrådets forslag til innstilling.	Lávdegotti ráva Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat: Sámediggi doarju muđui sámediggeráđi árvalusa.
Sametingets plenum - 020/18	Sámedikki dievasčoahkkin - 041/18
Forslag 2	Evttohus 2
Sametingets innspill til mandat for sannhetskommisjonen Sametinget konstaterer at Stortinget har opprettet en sannhet- og fornorskningskommisjon.	Sámedikki cealkámuš Duohtavuođa- ja seanadankommišuvnna mandáhtii Sámediggi konstatere ahte Stuoradiggi lea ásahan duohtavuođa- ja dáruiduhttinkommišuvnna.
Sametinget mener dette er å gjøre samer en bjørnetjeneste.	Sámediggi oaivvilda ahte dás bohtet heajos váikkuhusat.
Alle er enige om den uretten som er begått, ingen bestrider det.	Buohkat leat dohkkehan ahte lea dahkkon vearrivuohta, ii oktage biehttal dan.
Men dette er et tilbakelagt stadium, vi befinner oss i 2018, og offerrollen kler ikke oss samer.	Muhto dat lea vássán áigi, mii leat dál 2018:s, ja oaffarrolla ii leat vuogas midjiide sámiide.
Fornorskningsprosessen er godt velkjent og dokumentert.	Dáruiduhttinproseassa lea oahpis ja bures duođaštuvvon.
Det offentlige Norge, ved Konge og statsminister, har bedt om unnskyldning for det som skjedde.	Norgga almmolašvuohta, Gonagasa ja stáhtaministara bokte, leat ánuhan ándagassii dan dihte mii dáhpáhuvai.
Sametinget konstaterer at kommisjonen er vedtatt.	Sámediggi konstatere ahte kommišuvdna lea mearriduvvon.
Sametinget vil legge til rette for at kommisjonen skal få gode innspill og bidra til at den kan gjøre en god jobb.	Sámediggi áigu láhčit dili nu ahte kommišuvdna oažžu buriid cealkámušaid ja veahkehit sin vai nákcejit bargat buori barggu.
Samtidig mener Sametinget at mandatet må presiseres i forhold til hva resultatet av kommisjonens arbeide blir.	Seammás oaivvilda Sámediggi ahte mandáhtta ferte čielgaseabbo presiserejuvvot kommišuvnna barggu bohtosa ektui.
Sametinget vil advare mot at resultatet brukes til som grunnlag for retttighetskamp mot, og for kompensasjon og erstatning fra den norske stat.	Sámediggi váruha ahte bohtosat sáhttet geavahuvvot vuođđun vuoigatvuođagiččuide ja buhtadusaide norgga stáhta vuostá.
Nå er det på tide å legge dette bak oss.	Dál lea áigi guođđit dán ášši.
Det tjener ikke hverken oss samer spesielt eller det norske samfunnet generelt å grave i dette ytterligere.	Ii daga buori midjiide sápmelaččaide earenoamážiid, dahje norgga servodahkii obbalaččat, dađi eanet roggat dáid áššiid.
Uretten som ble begått lar seg ikke gjøre om, og dagens samfunn har en helt annen åpen og tolerant holdning til det samiske.	Vearrivuohta mii dahkkui, dan ii sáhte rievdadit, ja dálá servodagas leat áibbas eará rabas ja gierdevaš guottut sápmelaččaid ektui.
Sametinget ønsker ikke å dvele ved fortiden, men jobbe sammen med kommuner, fylket og stat for en bedre fremtid i nord.	Sámediggi ii hálit dološ áiggiid šat muittašit, muhto baicca ovttasbargat suohkaniiguin, fylkkaiguin ja stáhtain buori boahtteáiggi ovddas dáppe davvin.
Forslag 3 Beaska Niillas, Kåre Olli, Ánders Somby jr.,Hans Ole Eira, Lars Filip Paulsen, Jovna Z. Dunfjell, Inger Eline Eriksen, Kjellrun Wilhelmsen, Ann-Elise Finbog ja Elisabeth Erke	Evttohus 3 Beaska Niillas, Kåre Olli, Ánders Somby jr.,Hans Ole Eira, Lars Filip Paulsen, Jovna Z. Dunfjell, Inger Eline Eriksen, Kjellrun Wilhelmsen, Ann-Elise Finbog ja Elisabeth Erke
Sametinget er positiv til etableringen av en kommisjon for gransking av assimilering og urett begått overfor samiske og kvenske/norskfinske folk i Norge.	Beaska Niillas Sámediggi doarju dakkár kommišuvnna ásaheami mii galgá guorahallat assimilerema ja dan vearrivuođa mii lea čađahuvvon sámi ja kvena/NorggaSuoma álbmoga vuostá Norggas.
Sametinget har følgende innspill til kommisjonens mandat:	Sámedikkis lea čuovvovaš cealkámuš kommišuvnna mandáhtii:
Navnet på kommisjonen Sametinget foreslår at kommisjonens navn til å være Duohtavuođa- ja seanadankomišuvdna / Sannhets- og forsoningskommisjonen.	Kommišuvnna namma Sámediggi evttoha ahte kommišuvnna namma galgá leat ”Duohtavuođa- ja seanadankommišuvdna”.
Sametinget anser at det foreslåtte navnet Kommisjonen for å gjennomgå fornorskningspolitkk og urett overfor samer og kvener/norskfinner (fonorskningskommisjonen) som uheldig og upassende da det kan gi feil assosiasjoner.	Sámediggi atná evttohuvvon nama Kommišuvdna guorahallat dáruiduhttinpolitihka ja vearrivuođa sápmelaččaid ja kvenaid/norggasuopmelaččaid vuostá (dáruiduhttinkommišuvdna) unohassan ja heivetmeahttumin go dat sáhttá buktit boasttu assosiašuvnnaid.
Sametinget vil fraråde et navn som er basert på eller inneholder ordet “fornorskning”.	Sámediggi huigáša garrasit geavaheames dakkár nama mii lea vuođđuduvvon sátnái ”dáruiduhttin” dahje sisttisdoallá dan sáni.
Sametinget ser ingen grunn til betegne denne prosessen annerledes en allerede gjennomførte prosesser i andre deler av verden.	Sámediggi ii oainne makkárge siva dasa ahte dát proseassa galgá namuhuvvot earálágánin go proseassat mat leat juo čađahuvvon eará osiin máilmmis.
Rammebetingelser Sametinget mener at det må gis tilstrekkelig tid og ressurser til denne prosessen for å sikre kvalitet og en grundig gransking av assimilering og urett begått overfor samiske og kvenske/norskfinske folk i Norge.	Sámediggi oaivvilda ahte ferte addojuvvot doarvái áigi ja resurssat dán prosessii sihkkarastin dihtii kvalitehta ja ahte doarvái vuđolaččat guorahallojuvvo assimileren ja dat vearrivuohta mii lea čađahuvvon sámi ja kvena/norggasuoma álbmoga vuostá Norggas.
Saksområdenes kompleksitet og omfang tilsier at kommisjonen må ha en lengre tidsramme ettersom kartlegging og bearbeiding vil ta tid.	Áššesuorggi mohkkáivuohta ja viidodat gáibida ahte kommišuvnnas ferte leat guhkit áigerámma danne go kárten ja gieđahallan váldá áiggi.
Det er viktig å være klar over at assimileringspolitikken har hatt ulike konsekvenser for den samiske befolkning, både på individuelt og gruppenivå over generasjoner.	Deaŧalaš lea atnit muittus ahte assimilerenpolitihkas leat leamaš iešguđet váikkuhusat sámi álbmogii, sihke ovttaskasdásis ja joavkodásis máŋggaid buolvvaid.
Det er derfor viktig at det legges opp til en god og verdig prosess.	Danne lea deaŧalaš ahte plánejuvvo buorre ja árvvolaš proseassa.
Sametinget er bekymret for at tidsrammen på 2 år som er forespeilet fra Stortingets presidentskap ikke er tilstrekkelig.	Sámediggi ballá ahte 2 jagi áigerámma maid Stuorradikki presideantagoddi evttoha ii leat doarvái.
Sametinget viser til at “Truth and Reconciliation Commission of Canada” brukte seks år på sitt arbeid, og deres arbeid var begrenset til et spesifikt saksområde av landets assimileringshistorie.	Sámediggi čujuha dasa ahte “Truth and Reconciliation Commission of Canada” geavahii guhtta jagi iežas bargui, ja sin bargu lei ráddjejuvvon riikka assimilerenhistorjjá dihto áššesuorgái.
Sametinget foreslår derfor en tidsramme på 4 år.	Danne evttoha Sámediggi 4 jagi áigerámma.
Sametinget forutsetter at kommisjonen også gis mulighet til å justere tidsrammen ved behov.	Sámediggi eaktuda ahte kommišuvdna oažžu vejolašvuođa áigerámma justeret jus nu lea dárbu.
Metode Sametinget mener det er nødvendig å skape tillit og trygge rammer for kommisjonens møter med enkeltmennesker, samfunn og deres historier.	Metoda Sámediggi oaivvilda ahte lea dárbu duddjot luohttámuša ja oadjebas rámmaid kommišuvnna deaivvadeapmái ovttaskasaiguin, servodagaiguin ja sin historjjáid ektui.
Derfor kreves det et kompetent og forberedt apparat i kommisjonen, slik at alle involverte blir ivaretatt så godt som mulig.	Danne gáibiduvvo kommišuvnnas dakkár apparáhta mas lea gelbbolašvuohta ja mii lea ráhkkanan, vai buot oassálastit fuolahuvvojit nu bures go vejolaš.
For mange vil gjengivelse av sine opplevelser vekke sterke følelser.	Ollugiidda sáhttá vásihusaid birra muitaleapmi boktit garra dovdduid.
Kommisjonen anbefales å ha et nært samarbeid med Samisk Nasjonal kompetansetjeneste (SANKS) i sitt arbeid.	Rávvejuvvo ahte kommišuvnnas lea lagas ovttasbargu Sámi Našuvnnalaš gealbobálvalusain (SÁNAG) barggustis.
Samisk språk- og kulturkompetanse i møte med den samiske befolkningen og informanter er nødvendig.	Sámi giella- ja kulturgelbbolašvuohta dárbbašuvvo deaivvadeamis sámi álbmogiin ja informánttaiguin.
Kommisjonen må også være oppmerksom på at samer har ulike erfaringer med assimileringspolitikken (geografisk, og eventuelle forsoningsprosesser vil derfor være ulike.	Kommišuvdna ferte maid atnit muittus ahte sámiin leat iešguđet vásáhusat assimilerenpolitihkain (geográfalaččat), ja vejolaš seanadanproseassat leat danne iešguđetlágánat.
Kommisjonen må ha respekt for at det også er mange samer som av ulike årsaker ikke ønsker å delta i dette arbeidet.	Kommišuvdna ferte vuhtiiváldit ahte ollu sápmelaččat iešguđet sivaid geažil eai háliit searvat dán bargui.
Sametinget er opptatt av at denne prosessen må foregå på et nasjonalt plan, slik at det blir et felles eierskap og en lik forståelse av historien i både majoritetssamfunnet, blant samer og kvener/norskfinner.	Sámediggái lea deaŧalaš ahte dát proseassa čađahuvvo nationála dásis, vai šaddá oktasaš eaiggátvuohta ja seamma áddejupmi historjái sihke eanetlohkoservodaga, sápmelaččaid ja kvenaid/norggasuopmelaččaid bealis.
Kultur, media og et dokumentasjonssenter vil kunne være med å tilgjengeliggjøre kunnskapen om assimileringspolitikken og kommisjonsarbeidet for hele befolkningen.	Kultuvra, media ja duođaštanguovddáš sáhtášedje leat mielde dahkamin olámuddui máhtu assimilerenpolitihka ja kommišuvdnabarggu birra olles álbmogii.
Sametinget legger til grunn at kommisjonen ser på alle innspillene som er kommet fra det samiske samfunn gjennom høringsrunder samt folkemøter, og at dette blir en del av grunnlaget for kommisjonens arbeid.	Sámediggi bidjá eaktun ahte kommišuvdna geahčada buot árvalusaid mat leat boahtán sámi servodagas gulaskuddamiin ja álbmotčoahkkimiin, ja ahte dat šaddet kommišuvnna bargovuođu oassin. Kommišuvnna fáttát
Tema for kommisjonen Sametinget anser at avgjørelsen om å nedsette denne kommisjonen innebærer en offentlig erkjennelse om at det fortsatt er nødvendig med tiltak for å bøte på virkningene av den statlige assimileringspolitikken.	Sámediggi atná dan mearrádusa ahte ásahit dán kommišuvnna, almmolaš dovddasteapmin dasa ahte ain dárbbašuvvojit doaibmabijut buhtadit stáhta assimilerenpolitihka váikkuhusaid.
Sametinget forventer at Stortinget legger dette til grunn ved opprettelsen av kommisjonen.	Sámediggi vuordá ahte Stuorradiggi bidjá dan vuođđun kommišuvnna ásaheamis.
Sametinget mener det er positivt at Stortingets presidentskap i sitt forslag til mandat erkjenner at uretten samene ble utsatt for har skapt sår som fortsatt finnes blant den samiske befolkningen i dag.	Sámedikki mielas lea buorre go Stuorradikki presideantagoddi mandáhtaevttohusastis dovddasta ahte vearrivuohta sápmelaččaid vuostá lea dagahan háviid sámi álbmogii mat eai leat vel savvon.
Det er fra Sametingets side viktig at myndighetene erkjenner at tidligere assimileringspolitikk eksisterer i dagens samfunnsstrukturer.	Sámediggái lea deaŧalaš ahte eiseválddit dovddastit ahte ovddeš assimilerenpolitihkka gávdno otná servodatstruktuvrrain.
Sametinget konstaterer at dette er tilfellet blant annet i spørsmål om barnehagetilbud, skole- og læremiddeltilbud, helse-, sosial- og barnevernssaker, kulturinstitusjoner, samiske næringer, språk og natur- og ressursforvaltning.	Sámediggi konstatere ahte dat dáhpáhuvvá earret eará mánáidgárdefálaldaga, skuvla- ja oahpponeavvofálaldaga, dearvvašvuođa-, sosiála- ja mánáidsuodjalusáššiid, kulturásahusaid, sámi ealáhusaid, giela ja luonddu- ja resurssahálddašeami gažaldagain.
Disse strukturene kan anses som diskriminerende og undertrykkende i sin konsekvens, selv om de nødvendigvis ikke er det i sin intensjon.	Dáid struktuvrraid váikkuhusat adnojuvvojit assimileremin ja duolbmumin, vaikke vel dat ii leat álo áigumuššan.
Sametinget ber om at dette tydeliggjøres i mandatet.	Sámediggi dáhttu ahte dat boahtá čielgasit ovdan mandáhtas.
I Stortingets presidentskaps forslag til mandat er en rekke tidligere gjennomførte tiltak for forsoning, som for eksempel lover og institusjoner, nevnt.	Stuorradikki presideantagotti mandáhtaevttohusas leat namuhuvvon máŋga ovdalis čađahuvvon doaibmabiju seanadeami várás, nu go ovdamearkka dihtii lágat ja ásahusat.
Det står blant annet “det at det samiske folks rettigheter har blitt styrket gjennom en rekke lover og institusjoner.	Čuožžu earret eará ahte sámi álbmoga vuoigatvuođat leat nannejuvvon ollu lágaid ja ásahusaid bokte.
Sametinget vil her komme med en presisering på at samene gjennom disse tiltakene bare har fått delvis anerkjennelse av sine rettigheter.	Sámediggi áiddostahttá dás ahte sápmelaččat leat dušše muhtun muddui ožžon nannejuvvot iežaset vuoigatvuođaid dáid doaibmabijuid bokte.
Videre mener Sametinget at det er viktig at også FNs erklæring om urfolks rettigheter (UNDRIP) nevnes i mandatet.	Dasto atná Sámediggi deaŧalažžan ahte maiddái ON álgoálbmotvuoigatvuođaid julggaštus (UNDRIP) namuhuvvo mandáhtas.
Kommisjonen må belyse hvilke konsekvenser statens manglende anerkjennelse av samenes menneske- og urfolksrettigheter har hatt og fremdeles har på samene, både på individ og gruppenivå.	Kommišuvdna ferte čuvget makkár váikkuhusaid stáhta váilevaš dohkkeheapmi sápmelaččaid olmmoš- ja eamiálbmotvuoigatvuođain lea buktán ja ain buktá sápmelaččaide, sihke ovttaskas olbmui ja jovkui.
På hvilken måte og følgene av at samene gjennom historien frem til i dag har mistet land- og ressursrettigheter, herunder tilgang til ressursene, må være en del av kommisjonens mandat.	Kommišuvnna mandáhta oassin ferte leat čilget guđe láhkái sápmelaččat historjjá čađa gitta otnážii leat massán eana- ja resursavuoigatvuođaid, maiddái resurssaide beassan, ja daid váikkuhusaid.
Forskning tyder på at samiske kvinner og menn møter forskjellige utfordringer i dagens samfunn.	Dutkan ja vásáhusat orrot čájeheamen ahte sámi nissoniin ja albmáin leat iešguđet hástalusat dálá servodagas.
Det er for eksempel påvist at samiske kvinner er mer utsatt for vold i nære relasjoner enn kvinner i samfunnet forøvrig.	Ovdamearkka dihtii lea čájehuvvon ahte sámi nissonat gillájit eanet veahkaválddi lagas gaskavuođain go nissonat servodagas muđui.
Sametinget mener det er viktig at kommisjonens arbeid følges opp i et kjønnsperspektiv.	Sámediggi oaivvilda ahte sáhttá leat buorre go kommišuvnna bargu duođaštuvvo ja čuovvuluvvo sohkabeale perspektiivvas.
For mange eldre har internatlivet og tapt skolegang medført livslange negative konsekvenser for blant annet muligheten til utdanning, tilgangen til arbeidslivet og medført en tilværelse som minstepensjonister.	Ollu vuoras olbmuide lea internáhtaeallin ja manahuvvon skuvla buktán heajos váikkuhusaid olles eallinahkái earret eará oahppovejolašvuođaid dáfus, bargoeallimii beassama dáfus, ja dagahan olbmo dillái vuolimus penšonistan.
Skolen som institusjon har vært sentral og effektiv i den statlige assimileringspolitikken, og dette må vies særlig oppmerksomhet.	Skuvla ásahussan lea leamaš guovddážis ja beaktil stáhta assimilerenpolitihkas, ja dasa ferte bidjat earenoamáš fuomášumi.
I det forestående forsoningsarbeidet må det fokuseres på hvordan eksisterende institusjoner kan ha en viktig rolle i å skape og endre holdninger samt øke kunnskap om samiske forhold, kultur,historie og rettigheter.	Boahttevaš seanadanbarggus ferte leat guovddážis dat mo dálá ásahusain sáhtášii leat deaŧalaš rolla das ahte duddjot ja rievdadit guottuid ja lasihit máhtu sámi servodaga, kultuvrra, historjjá ja vuoigatvuođaid birra.
Sametinget er fornøyd med at Stortingets presidentskap fremhever behovet for å se på assimileringsspolitikkens konsekvenser også for majoritetssamfunnet.	Sámediggi lea duhtavaš dainna go Stuorradikki presideantagoddi deattuha dárbbu geahčadit assimilerenpolitihka váikkuhusaid maiddá eanetlohkoservodahkii.
Sametinget støtter presidentskapets forslag om at kommisjonen skal kunne gå lengre tilbake i den historiske kartleggingen enn kun fra 1800-tallet fram til i dag.	Sámediggi doarju dan ahte kommišuvnnas galgá leat mandáhta mannat guhkibui historjjálaš kártemis go dušše 1800-loguid rájes otnážii.
Dette vil kunne gi kommisjonen et bedre grunnlag for å forstå assimileringspolitikkens historie og bakgrunn.	Dat attášii kommišuvdnii buoret vuođu áddet assimilerenpolitihka historjjá ja duogáža.
For å forstå omfanget og dynamikken, må kommisjonen også se på hvordan stat, kirke, rettsvesenet og akademia virket sammen i assimileringsspolitikken.	Vai ádde viidodaga ja dynamihka, de ferte kommišuvdna maiddái geahčadit mo stáhta, girku, riektelágádus ja akademiija leat ovttas doaibman assimilerenpolitihkas.
Sametinget er tilfreds med at Stortingets presidentskap viser til lignende prosesser på svensk og finsk side.	Sámediggi lea duhtavaš dainna go Stuorradikki presideantagoddi čujuha sullasaš proseassaide Ruoŧa ja Suoma bealde.
Sametinget oppfordrer kommisjonen til å ha et grenseoverskridende perspektiv og samarbeid.	Sámediggi ávžžuha kommišuvnna geavahit rádjarasttideaddji perspektiivva ja ovttasbarggu.
Avsluttende bemerkninger Kommisjonen bør vurdere å komme med jevnlige delrapporter til Sametinget og Stortinget, og Sametinget forventer at det vil foreligge delrapporter i inneværende sametings- og stortingsperiode.	Loahpahanmearkkašumit Kommišuvdna berre árvvoštallat jeavddalaččat buktit oasseraporttaid Sámediggái ja Stuorradiggái, ja Sámediggi vuordá ahte bohtet oasseraporttat dán sámedigge- ja stuorradiggeáigodagas.
Kommisjonen kan også komme med forslag til tiltak underveis i prosessen, der den ser mulighet og behov for det.	Kommišuvdna sáhttá maid evttohit doaibmabijuid gaskan proseassa, go oaidná vejolašvuođa ja dárbbu dasa.
Sametinget forventer at Stortingets presidentskap gjennomfører konsultasjoner med Sametinget, og at det oppnås et fritt og forhåndsinformert samtykke før endelig mandat og sammensetning av kommisjonen vedtas.	Sámediggi vuordá ahte Stuorradikki presideantagoddi čađaha konsultašuvnnaid Sámedikkiin, ja ahte juksojuvvo friija ja ovddalgihtii dieđihuvvon miehtan ovdalgo kommišuvnna loahpalaš mandáhta ja čoahkkádus mearriduvvo.
Saken påbegynt 08.03.18 kl. 09.10	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 01.06.2018 dii. 09.10
Votering Av 39 representanter var 36 til stede.	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 36 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde:
· Forslag 1 ble ikke fremmet · Forslag 2 ble forkastet med 35 mot 1 stemmer · Forslag 3 ble vedtatt med 36 mot 1 stemmer	· Evttohus 1 ii ovddiduvvon · Evttohus 2 hilgojuvvui 35 jienain 1 jiena vuostá · Evttohus 3 mearriduvvui 35 jienain 1 jiena vuostá
Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Taleliste og replikkordskifte Innlegg Replikk Beaska Niillas, saksordfører Runar Myrnes Balto Ronny Wilhelmsen Arthur Johan Tørfoss Kåre Olli Inger Eline Eriksen Fjellgren Nancy Porsanger Anti Arild Pettersen Inga Kjellrun Wilhelmsen Runar Myrnes Balto Vidar Andersen Anders Somby jr. Inger Eline Eriksen Fjellgren Kjellrun Wilhelmsen Per Mathis Oskal Anders Somby jr. Mathis Nilsen Eira Lars Filip Paulsen Kjellrun Wilhelmsen Beaska Niillas John Kappfjell Lars Filip Paulsen Silje Karine Muotka John Kappfjell Beaska Niillas Piera Heaika Muotka Ann-Elise Finbog Henrik Olsen Nancy Porsanger Anti Aili Keskitalo Beaska Niillas, saksordfører	Sáhkavuorru Replihkka 1 Beaska Niilas, áššejođiheaddji 2 Runar Myrnes Balto 3 Ronny Wilhelmsen 4 Arthur Johan Tørfoss 5 Kåre Olli 6 Inger Eline Eriksen Fjellgren 7 Nancy Charlotte Porsanger Anti 8 Arild Pettersen Inga 9 Kjellrun Wilhelmsen Runar Myrnes Balto 10 Vidar Andersen 11 Anders Somby jr. Inger Eline Eriksen Fjellgren Kjellrun Wilhelmsen Per Mathis Oskal Anders Somby jr. 12 Mathis Nilsen Eira 13 Lars Filip Paulsen Kjellrun Wilhelmsen Beaska Niilas John Kappfjell Lars Filip Paulsen 14 Silje Karine Muotka John Kappfjell 15 Beaska Niilas 16 Piera Heaika Muotka 17 Ann-Elise Finbog 18 Henrik Olsen 19 Nancy Charlotte Porsanger Anti 20 Aili Keskitalo 21 Beaska Niilas, áššejođiheaddji
Sametinget er positiv til etableringen av en kommisjon for gransking av assimilering og urett begått overfor samiske og kvenske/norskfinske folk i Norge.	DC - Mearrádus: Sámediggi doarju dakkár kommišuvnna ásaheami mii galgá guorahallat assimilerema ja dan vearrivuođa mii lea čađahuvvon sámi ja kvena/NorggaSuoma álbmoga vuostá Norggas.
Sametinget har følgende innspill til kommisjonens mandat:	Sámedikkis lea čuovvovaš cealkámuš kommišuvnna mandáhtii:
Navnet på kommisjonen Sametinget foreslår at kommisjonens navn til å være Duohtavuođa- ja seanadankomišuvdna / Sannhets- og forsoningskommisjonen.	Kommišuvnna namma Sámediggi evttoha ahte kommišuvnna namma galgá leat ”Duohtavuođa- ja seanadankommišuvdna”.
Sametinget anser at det foreslåtte navnet Kommisjonen for å gjennomgå fornorskningspolitkk og urett overfor samer og kvener/norskfinner (fonorskningskommisjonen) som uheldig og upassende da det kan gi feil assosiasjoner.	Sámediggi atná evttohuvvon nama Kommišuvdna guorahallat dáruiduhttinpolitihka ja vearrivuođa sápmelaččaid ja kvenaid/norggasuopmelaččaid vuostá (dáruiduhttinkommišuvdna) unohassan ja heivetmeahttumin go dat sáhttá buktit boasttu assosiašuvnnaid.
Sametinget vil fraråde et navn som er basert på eller inneholder ordet “fornorskning”.	Sámediggi huigáša garrasit geavaheames dakkár nama mii lea vuođđuduvvon sátnái ”dáruiduhttin” dahje sisttisdoallá dan sáni.
Sametinget ser ingen grunn til betegne denne prosessen annerledes en allerede gjennomførte prosesser i andre deler av verden.	Sámediggi ii oainne makkárge siva dasa ahte dát proseassa galgá namuhuvvot earálágánin go proseassat mat leat juo čađahuvvon eará osiin máilmmis.
Rammebetingelser Sametinget mener at det må gis tilstrekkelig tid og ressurser til denne prosessen for å sikre kvalitet og en grundig gransking av assimilering og urett begått overfor samiske og kvenske/norskfinske folk i Norge.	Sámediggi oaivvilda ahte ferte addojuvvot doarvái áigi ja resurssat dán prosessii sihkkarastin dihtii kvalitehta ja ahte doarvái vuđolaččat guorahallojuvvo assimileren ja dat vearrivuohta mii lea čađahuvvon sámi ja kvena/norggasuoma álbmoga vuostá Norggas.
Saksområdenes kompleksitet og omfang tilsier at kommisjonen må ha en lengre tidsramme ettersom kartlegging og bearbeiding vil ta tid.	Áššesuorggi mohkkáivuohta ja viidodat gáibida ahte kommišuvnnas ferte leat guhkit áigerámma danne go kárten ja gieđahallan váldá áiggi.
Det er viktig å være klar over at assimileringspolitikken har hatt ulike konsekvenser for den samiske befolkning, både på individuelt og gruppenivå over generasjoner.	Deaŧalaš lea atnit muittus ahte assimilerenpolitihkas leat leamaš iešguđet váikkuhusat sámi álbmogii, sihke ovttaskasdásis ja joavkodásis máŋggaid buolvvaid.
Det er derfor viktig at det legges opp til en god og verdig prosess.	Danne lea deaŧalaš ahte plánejuvvo buorre ja árvvolaš proseassa.
Sametinget er bekymret for at tidsrammen på 2 år som er forespeilet fra Stortingets presidentskap ikke er tilstrekkelig.	Sámediggi ballá ahte 2 jagi áigerámma maid Stuorradikki presideantagoddi evttoha ii leat doarvái.
Sametinget viser til at “Truth and Reconciliation Commission of Canada” brukte seks år på sitt arbeid, og deres arbeid var begrenset til et spesifikt saksområde av landets assimileringshistorie.	Sámediggi čujuha dasa ahte “Truth and Reconciliation Commission of Canada” geavahii guhtta jagi iežas bargui, ja sin bargu lei ráddjejuvvon riikka assimilerenhistorjjá dihto áššesuorgái.
Sametinget foreslår derfor en tidsramme på 4 år.	Danne evttoha Sámediggi 4 jagi áigerámma.
Sametinget forutsetter at kommisjonen også gis mulighet til å justere tidsrammen ved behov.	Sámediggi eaktuda ahte kommišuvdna oažžu vejolašvuođa áigerámma justeret jus nu lea dárbu.
Metode Sametinget mener det er nødvendig å skape tillit og trygge rammer for kommisjonens møter med enkeltmennesker, samfunn og deres historier.	Metoda Sámediggi oaivvilda ahte lea dárbu duddjot luohttámuša ja oadjebas rámmaid kommišuvnna deaivvadeapmái ovttaskasaiguin, servodagaiguin ja sin historjjáid ektui.
Derfor kreves det et kompetent og forberedt apparat i kommisjonen, slik at alle involverte blir ivaretatt så godt som mulig.	Danne gáibiduvvo kommišuvnnas dakkár apparáhta mas lea gelbbolašvuohta ja mii lea ráhkkanan, vai buot oassálastit fuolahuvvojit nu bures go vejolaš.
For mange vil gjengivelse av sine opplevelser vekke sterke følelser.	Ollugiidda sáhttá vásihusaid birra muitaleapmi boktit garra dovdduid.
Kommisjonen anbefales å ha et nært samarbeid med Samisk Nasjonal kompetansetjeneste (SANKS) i sitt arbeid.	Rávvejuvvo ahte kommišuvnnas lea lagas ovttasbargu Sámi Našuvnnalaš gealbobálvalusain (SÁNAG) barggustis.
Samisk språk- og kulturkompetanse i møte med den samiske befolkningen og informanter er nødvendig.	Sámi giella- ja kulturgelbbolašvuohta dárbbašuvvo deaivvadeamis sámi álbmogiin ja informánttaiguin.
Kommisjonen må også være oppmerksom på at samer har ulike erfaringer med assimileringspolitikken (geografisk, og eventuelle forsoningsprosesser vil derfor være ulike.	Kommišuvdna ferte maid atnit muittus ahte sámiin leat iešguđet vásáhusat assimilerenpolitihkain (geográfalaččat), ja vejolaš seanadanproseassat leat danne iešguđetlágánat.
Kommisjonen må ha respekt for at det også er mange samer som av ulike årsaker ikke ønsker å delta i dette arbeidet.	Kommišuvdna ferte vuhtiiváldit ahte ollu sápmelaččat iešguđet sivaid geažil eai háliit searvat dán bargui.
Sametinget er opptatt av at denne prosessen må foregå på et nasjonalt plan, slik at det blir et felles eierskap og en lik forståelse av historien i både majoritetssamfunnet, blant samer og kvener/norskfinner.	Sámediggái lea deaŧalaš ahte dát proseassa čađahuvvo nationála dásis, vai šaddá oktasaš eaiggátvuohta ja seamma áddejupmi historjái sihke eanetlohkoservodaga, sápmelaččaid ja kvenaid/norggasuopmelaččaid bealis.
Kultur, media og et dokumentasjonssenter vil kunne være med å tilgjengeliggjøre kunnskapen om assimileringspolitikken og kommisjonsarbeidet for hele befolkningen.	Kultuvra, media ja duođaštanguovddáš sáhtášedje leat mielde dahkamin olámuddui máhtu assimilerenpolitihka ja kommišuvdnabarggu birra olles álbmogii.
Sametinget legger til grunn at kommisjonen ser på alle innspillene som er kommet fra det samiske samfunn gjennom høringsrunder samt folkemøter, og at dette blir en del av grunnlaget for kommisjonens arbeid.	Sámediggi bidjá eaktun ahte kommišuvdna geahčada buot árvalusaid mat leat boahtán sámi servodagas gulaskuddamiin ja álbmotčoahkkimiin, ja ahte dat šaddet kommišuvnna bargovuođu oassin. Kommišuvnna fáttát
Tema for kommisjonen Sametinget anser at avgjørelsen om å nedsette denne kommisjonen innebærer en offentlig erkjennelse om at det fortsatt er nødvendig med tiltak for å bøte på virkningene av den statlige assimileringspolitikken.	Sámediggi atná dan mearrádusa ahte ásahit dán kommišuvnna, almmolaš dovddasteapmin dasa ahte ain dárbbašuvvojit doaibmabijut buhtadit stáhta assimilerenpolitihka váikkuhusaid.
Sametinget forventer at Stortinget legger dette til grunn ved opprettelsen av kommisjonen.	Sámediggi vuordá ahte Stuorradiggi bidjá dan vuođđun kommišuvnna ásaheamis.
Sametinget mener det er positivt at Stortingets presidentskap i sitt forslag til mandat erkjenner at uretten samene ble utsatt for har skapt sår som fortsatt finnes blant den samiske befolkningen i dag.	Sámedikki mielas lea buorre go Stuorradikki presideantagoddi mandáhtaevttohusastis dovddasta ahte vearrivuohta sápmelaččaid vuostá lea dagahan háviid sámi álbmogii mat eai leat vel savvon.
Det er fra Sametingets side viktig at myndighetene erkjenner at tidligere assimileringspolitikk eksisterer i dagens samfunnsstrukturer.	Sámediggái lea deaŧalaš ahte eiseválddit dovddastit ahte ovddeš assimilerenpolitihkka gávdno otná servodatstruktuvrrain.
Sametinget konstaterer at dette er tilfellet blant annet i spørsmål om barnehagetilbud, skole- og læremiddeltilbud, helse-, sosial- og barnevernssaker, kulturinstitusjoner, samiske næringer, språk og natur- og ressursforvaltning.	Sámediggi konstatere ahte dat dáhpáhuvvá earret eará mánáidgárdefálaldaga, skuvla- ja oahpponeavvofálaldaga, dearvvašvuođa-, sosiála- ja mánáidsuodjalusáššiid, kulturásahusaid, sámi ealáhusaid, giela ja luonddu- ja resurssahálddašeami gažaldagain.
Disse strukturene kan anses som diskriminerende og undertrykkende i sin konsekvens, selv om de nødvendigvis ikke er det i sin intensjon.	Dáid struktuvrraid váikkuhusat adnojuvvojit assimileremin ja duolbmumin, vaikke vel dat ii leat álo áigumuššan.
Sametinget ber om at dette tydeliggjøres i mandatet.	Sámediggi dáhttu ahte dat boahtá čielgasit ovdan mandáhtas.
I Stortingets presidentskaps forslag til mandat er en rekke tidligere gjennomførte tiltak for forsoning, som for eksempel lover og institusjoner, nevnt.	Stuorradikki presideantagotti mandáhtaevttohusas leat namuhuvvon máŋga ovdalis čađahuvvon doaibmabiju seanadeami várás, nu go ovdamearkka dihtii lágat ja ásahusat.
Det står blant annet “det at det samiske folks rettigheter har blitt styrket gjennom en rekke lover og institusjoner.	Čuožžu earret eará ahte sámi álbmoga vuoigatvuođat leat nannejuvvon ollu lágaid ja ásahusaid bokte.
Sametinget vil her komme med en presisering på at samene gjennom disse tiltakene bare har fått delvis anerkjennelse av sine rettigheter.	Sámediggi áiddostahttá dás ahte sápmelaččat leat dušše muhtun muddui ožžon nannejuvvot iežaset vuoigatvuođaid dáid doaibmabijuid bokte.
Videre mener Sametinget at det er viktig at også FNs erklæring om urfolks rettigheter (UNDRIP) nevnes i mandatet.	Dasto atná Sámediggi deaŧalažžan ahte maiddái ON álgoálbmotvuoigatvuođaid julggaštus (UNDRIP) namuhuvvo mandáhtas.
Kommisjonen må belyse hvilke konsekvenser statens manglende anerkjennelse av samenes menneske- og urfolksrettigheter har hatt og fremdeles har på samene, både på individ og gruppenivå.	Kommišuvdna ferte čuvget makkár váikkuhusaid stáhta váilevaš dohkkeheapmi sápmelaččaid olmmoš- ja eamiálbmotvuoigatvuođain lea buktán ja ain buktá sápmelaččaide, sihke ovttaskas olbmui ja jovkui.
På hvilken måte og følgene av at samene gjennom historien frem til i dag har mistet land- og ressursrettigheter, herunder tilgang til ressursene, må være en del av kommisjonens mandat.	Kommišuvnna mandáhta oassin ferte leat čilget guđe láhkái sápmelaččat historjjá čađa gitta otnážii leat massán eana- ja resursavuoigatvuođaid, maiddái resurssaide beassan, ja daid váikkuhusaid.
Forskning tyder på at samiske kvinner og menn møter forskjellige utfordringer i dagens samfunn.	Dutkan ja vásáhusat orrot čájeheamen ahte sámi nissoniin ja albmáin leat iešguđet hástalusat dálá servodagas.
Det er for eksempel påvist at samiske kvinner er mer utsatt for vold i nære relasjoner enn kvinner i samfunnet forøvrig.	Ovdamearkka dihtii lea čájehuvvon ahte sámi nissonat gillájit eanet veahkaválddi lagas gaskavuođain go nissonat servodagas muđui.
Sametinget mener det er viktig at kommisjonens arbeid følges opp i et kjønnsperspektiv.	Sámediggi oaivvilda ahte sáhttá leat buorre go kommišuvnna bargu duođaštuvvo ja čuovvuluvvo sohkabeale perspektiivvas.
For mange eldre har internatlivet og tapt skolegang medført livslange negative konsekvenser for blant annet muligheten til utdanning, tilgangen til arbeidslivet og medført en tilværelse som minstepensjonister.	Ollu vuoras olbmuide lea internáhtaeallin ja manahuvvon skuvla buktán heajos váikkuhusaid olles eallinahkái earret eará oahppovejolašvuođaid dáfus, bargoeallimii beassama dáfus, ja dagahan olbmo dillái vuolimus penšonistan.
Skolen som institusjon har vært sentral og effektiv i den statlige assimileringspolitikken, og dette må vies særlig oppmerksomhet.	Skuvla ásahussan lea leamaš guovddážis ja beaktil stáhta assimilerenpolitihkas, ja dasa ferte bidjat earenoamáš fuomášumi.
I det forestående forsoningsarbeidet må det fokuseres på hvordan eksisterende institusjoner kan ha en viktig rolle i å skape og endre holdninger samt øke kunnskap om samiske forhold, kultur,historie og rettigheter.	Boahttevaš seanadanbarggus ferte leat guovddážis dat mo dálá ásahusain sáhtášii leat deaŧalaš rolla das ahte duddjot ja rievdadit guottuid ja lasihit máhtu sámi servodaga, kultuvrra, historjjá ja vuoigatvuođaid birra.
Sametinget er fornøyd med at Stortingets presidentskap fremhever behovet for å se på assimileringsspolitikkens konsekvenser også for majoritetssamfunnet.	Sámediggi lea duhtavaš dainna go Stuorradikki presideantagoddi deattuha dárbbu geahčadit assimilerenpolitihka váikkuhusaid maiddá eanetlohkoservodahkii.
Sametinget støtter presidentskapets forslag om at kommisjonen skal kunne gå lengre tilbake i den historiske kartleggingen enn kun fra 1800-tallet fram til i dag.	Sámediggi doarju dan ahte kommišuvnnas galgá leat mandáhta mannat guhkibui historjjálaš kártemis go dušše 1800-loguid rájes otnážii.
Dette vil kunne gi kommisjonen et bedre grunnlag for å forstå assimileringspolitikkens historie og bakgrunn.	Dat attášii kommišuvdnii buoret vuođu áddet assimilerenpolitihka historjjá ja duogáža.
For å forstå omfanget og dynamikken, må kommisjonen også se på hvordan stat, kirke, rettsvesenet og akademia virket sammen i assimileringsspolitikken.	Vai ádde viidodaga ja dynamihka, de ferte kommišuvdna maiddái geahčadit mo stáhta, girku, riektelágádus ja akademiija leat ovttas doaibman assimilerenpolitihkas.
Sametinget er tilfreds med at Stortingets presidentskap viser til lignende prosesser på svensk og finsk side.	Sámediggi lea duhtavaš dainna go Stuorradikki presideantagoddi čujuha sullasaš proseassaide Ruoŧa ja Suoma bealde.
Sametinget oppfordrer kommisjonen til å ha et grenseoverskridende perspektiv og samarbeid.	Sámediggi ávžžuha kommišuvnna geavahit rádjarasttideaddji perspektiivva ja ovttasbarggu.
Avsluttende bemerkninger Kommisjonen bør vurdere å komme med jevnlige delrapporter til Sametinget og Stortinget, og Sametinget forventer at det vil foreligge delrapporter i inneværende sametings- og stortingsperiode.	Loahpahanmearkkašumit Kommišuvdna berre árvvoštallat jeavddalaččat buktit oasseraporttaid Sámediggái ja Stuorradiggái, ja Sámediggi vuordá ahte bohtet oasseraporttat dán sámedigge- ja stuorradiggeáigodagas.
Kommisjonen kan også komme med forslag til tiltak underveis i prosessen, der den ser mulighet og behov for det.	Kommišuvdna sáhttá maid evttohit doaibmabijuid gaskan proseassa, go oaidná vejolašvuođa ja dárbbu dasa.
Sametinget forventer at Stortingets presidentskap gjennomfører konsultasjoner med Sametinget, og at det oppnås et fritt og forhåndsinformert samtykke før endelig mandat og sammensetning av kommisjonen vedtas.	Sámediggi vuordá ahte Stuorradikki presideantagoddi čađaha konsultašuvnnaid Sámedikkiin, ja ahte juksojuvvo friija ja ovddalgihtii dieđihuvvon miehtan ovdalgo kommišuvnna loahpalaš mandáhta ja čoahkkádus mearriduvvo.
Saken avsluttet 01.06.2018 kl. 11.25 Undertegnede har lest gjennom protokollen, og finner de bokførte beslutninger å være i overensstemmelse med Sametingets vedtak.	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 01.06.2018 dii. 11.25 Vuollaičállit lea lohkan čoahkkingirjji, ja gávnnahan ahte čoahkkingirjái fievrriduvvon mearrádusat leat nu movt Sámediggi mearridii.
Karasjok, 01.06.2018 - 01.06.2018	Kárásjohka, 01.06.2018 - 01.06.2018
Plenumsledelsen	Dievasčoahkkinjođihangoddi
Elisabeth Erke Tor Gunnar Nystad leder nestleder	Elisabeth Erke Tor Gunnar Nystad jođiheaddji nubbinjođiheaddji
001/19 Konstituering	001/19 Vuođđudeapmi
002/19 Sametingsrådets beretning om virksomheten	002/19 Sámediggeráđđi doaibmadieđáhus
003/19 Kunngjøring av nye saker	003/19 Ođđa áššiid dieđiheapmi
004/19 Spørsmål til Sametingsrådet	004/19 Gažaldagat Sámediggeráđđái
005/19 Sametingsrådets likestillingspolitiske redegjørelse om vold i samiske samfunn	005/19 Sámediggeráđi dásseárvopolitihkalaš čilgehus veahkaválddi birra sámi servodagas
006/19 Sametingets forventninger til FN og statene i forbindelse med det internasjonale året for	006/19 Sámedikki vuordámušat ON:ii ja stáhtaide riikkaidgaskasaš álgoálbmotgiellajagi oktavuođas
007/19 Sametingets innspill til jordbruksforhandlingene 2019	007/19 Sámedikki cealkámuš 2019 eanadoallošiehtadallamiidda
008/19 Klimaendringer og rettferdig utvikling	008/19 Dálkkádatrievdan ja vuoiggalaš ovdáneapmi
009/19 Etiske retningslinjer for Sametingets politikere - revidering	009/19 Etihkalaš njuolggadusat Sámedikki politihkáriidda - rievdadeamit
010/19 Sametingets årsmelding 2018	010/19 Sámedikki jáhkedieđáhus 2018
011/19 Endringer av finnmarksloven som følge av sammenslåing av Finnmark og Troms fylker	011/19 Finnmárkkulága rievdan Finnmárkku ja Romssa fylkkaid ovttastahttima oktavuođas
012/19 Valg av medlemmer til komiteene i Sametinget	012/19 Lahtuid válljen Sámedikki lávdegottiide
013/19 Søknad om permisjon - Inger Eline Eriksen Fjellgren	013/19 Virgelohpeohcamuš - Inger Eline Eriksen Fjellgren
014/19 Møteplan for Sametingets komite- og plenumsmøter 2020	014/19 Sámedikki lávdegodde- ja dievasčoahkkkimat 2020 čoahkkinplána
Ášši/Sak 001/19	Ášši 001/19
Sametingets plenum Dato: 05.03.2019-08.03.2019	Sámedikki dievasčoahkkin 05.03.2019-08.03.2019
Konstituering	Vuođđudeapmi
Arkivsaknr. 19/813	Áššenr. 19/814
Plenumsledelsens innstilling Innkalling av 08.02.19 med forslag til saksliste, program og taletid godkjennes	Dievasčoahkkinjođihangotti árvalus 08.02.19 beaiváduvvon gohččun árvaluvvon áššelistu, prográmma ja sárdnunáigi dohkkehuvvo
Sametingets plenum - 001/19 Saken påbegynt 05.03.2019 kl 09.10	Sámedikki dievasčoahkkin - 001/19 Ášši meannudeapmi álggahuvvui 05.03.2019 dii. 09.10.
Votering Av 39 representanter var 37 til stede.	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 37 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde:
· Plenumsledelsens innstilling ble enstemmig godkjent	· Dievasčoahkkinjođihangotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat
Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Taleliste og replikkordskifte	Sáhkavuorrolistu ja replihkat
Innlegg Replikk 1 Tom Sottinen SP - vedtak:	Sáhkavuorru Replihkka 1 Tom Sottinen, dievasčoahkkinjođiheaddji
Innkalling av 08.02.19 med forslag til saksliste, program og taletid godkjennes	DC - Mearrádus: 08.02.19 beaiváduvvon gohččun árvaluvvon áššelistu, prográmma ja sárdnunáigi dohkkehuvvui.
Saken ble avsluttet 05.03.2019 kl 09.15	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 05.03.2019 dii. 09.15.
Ášši/Sak 002/19	Ášši 002/19
Sametingets plenum Dato: 05.03.2019-08.03.2019	Sámedikki dievasčoahkkin 05.03.2019-08.03.2019
Sametingsrådets beretning om virksomheten	Sámediggeráđđi doaibmadieđáhus
Arkivsaknr. 19/136	Áššenr. 19/136
1 Innledning	Áššeovddidus
Denne beretningen omhandler perioden fra 09.11.18 til 08.02.19 og er knyttet opp til Sametingets budsjett for 2018/2019.	Dán dieđáhusas guoská áigodahkii 09.11.18 - 08.02.19 ja lea čadnojuvvon Sámedikki 2018/2019 bušehttii.
Sametingsrådet har i denne perioden avholdt to fysiske rådsmøter i tillegg til ukentlige telefonmøter, og har behandlet 172 saker.	Sámediggeráđđi lea dán áigodagas doallan guokte fysalaš čoahkkima ja telefončoahkkimiid vahkkosaččat, ja lea meannudan oktiibuot 172 ášši.
Som det framgår av oversikten på www.sametinget.no/Arrangementer har rådet i tillegg deltatt på flere møter og representasjoner.	Nugo oidno geahčastagas https://samediggi.no/Arrangementer, de lea ráđđi searvan maiddái ollu čoahkkimiidda ja ovddastemiide.
Språk	Giella
Samfunnsmål: Samisk og norsk er likeverdige språk.	Servodatmihttu: · Sámegielat ja dárogiella leat ovttaárvosaš gielat
Mål for innsatsområdet: Innbyggerne i forvaltningsområdet for samisk språk kan aktivt bruke samisk i kommunikasjon med offentlige instanser.	Áŋgiruššansuorggi mihttu: Sii geat ásset sámegiel hálddašanguovllus galget beassat geavahit sámegiela go gulahallet almmolaš ásahusaiguin.
Tospråklighetstilskudd til kommuner - direkte tilskudd Sametinget har sendt tilskuddsbrev om tospråklighetsmidlene for 2019 til kommunene og fylkeskommunene i forvaltningsområdet for samisk språk.	Guovttegielatdoarjja suohkaniidda ja fylkkasuohkaniidda Sámediggi lea sádden juolludanreivviid guovttegielatdoarjagiid 2019 ektui suohkaniidda ja fylkkasuohkaniidda sámegiela hálddašanguovllus.
Målet med tospråklighetsmidlene er at innbyggerne i forvaltningsområdet for samisk språk kan bruke samisk i sin kontakt med offentlige myndigheter og at befolkningen har anledning til å lære og fremme samisk språk.	Guovttegielatvuođadoarjaga mihttu lea ahte sámegiel hálddašanguovllu ássi beassá geavahit sámegiela go gulahallá almmolaš ásahusaiguin ja álbmogis lea vejolašvuohta oahppat ja ovddidit sámegiela.
Kriteriene for måloppnåelse i tjenestedelen er blant annet at kommunen har samiskspråklige ansatte, at dokumenter og skjema er på samisk, at hjemmesiden er på samisk, at offentlige av befolkningen har samiskopplæring i grunnskolen.	Bálvalanoasi ulbmilolahusa eavttut lea ea.ea. ahte leat sámegielat bargit suohkanis, dokumeanttat ja skovit leat sámegillii, ruovttusiiddut sámegillii, almmolaš vistit galbejuvvon sámegillii, sámegiella dearvvašvuođa- ja sosiálasuorggis ja suohkana hálddahusas ja ahte stuorat oassi álbmogis lea sámegieloahppu vuođđoskuvladásis.
Sametingsrådet har innvilget en utviklingsdel på bakgrunn av kommunenes og fylkeskommunenes 3-årige handlingsplan for 2019-2021.	Sámediggeráđđi lea juolludan ovddidanoasi suohkaniid ja fylkkasuohkaniid 3-jagi doaibmaplána 20192021 vuođul.
Kriteriene for måloppnåelse i utviklingsdelen er at kommunen arrangerer samiskspråklige utviklingsaktiviteter for barn og unge, og at kommunen arrangerer samiskspråklige aktiviteter for kommunens befolkning.	Ovddidanoasi ulbmilolahusa eavttut lea ahte gielda lágida Sámegiela ovdánahttindoaimmaid mánáide ja nuoraide, ja ahte gielda lágida sámegiel doaimmaid gieldda álbmogii.
Kriteriene for måloppnåelse i fylkeskommunene er at fylkeskommunen finansierer aktiviteter som fremmer og styrker samisk språk på fylkeskommunens ansvarsområder.	Fylkkagielddaid ulbmilolahusa eavttut lea ahte fylkkagielda ruhtada doaimmaid mat ovddidit ja nannejit sámegiela fylkkagieldda ovddasvástádus surggiin.
Politiske møter med kommunene i forvaltningsområdet Sametingspresidenten holder hvert år møter med kommunene i forvaltningsområdet.	Politihkalaš čoahkkimat hálddašanguovllu suohkaniiguin Sámediggepresideanta doallá politihkalaš čoahkkimiid hálddašanguovllu suohkaniiguin juohke jagi.
I begynnelsen av februar 2019 har sametingspresidenten holdt politiske møter med Tysfjord kommune, med arbeidsgruppa for sammenslåing av nye Hamarøy kommune, og med Kautokeino kommune.	Sámediggepresideanta lea guovvamánu 2019 álggus doallán politihkalaš čoahkkimiid Divttasvuona suohkaniin, ođđa Hápmira suohkana ovttastahttin bargojoavkkuin ja Guovdageainnu suohkaniin.
Sametingsrådet har også deltatt på noen av møtene.	Ráđđeláhttut Mikkel Eskil Mikkelsen ja Berit Marie E. Eira leaba maid searvan muhtin čoahkkimiidda.
Sakene på møtene har blant annet vært samarbeidsavtalen om tospråklighet – oppfølging og informasjon, informasjon om urfolksspråkåret, samtale om Språkløftet og oppfølgingen av den.	Čoahkkimis lea leamaš áššiin earret eará guovttegielatvuođa ovttasbargošiehtadusa birra – čuovvoleapmi ja diehtojuohkin, diehtojuohkin Riikkaidgaskasaš eamiálbmotgielaid jagi birra, ságastallan Gïelelutnjeme/Giellalåpptim/Giellalokten birra ja dan čuovvoleami.
Sametingspresidenten har i januar 2019 hatt møte med Målselv kommune.	Sámediggepresideanta čoahkkinasttii Málatvuomi suohkaniin ođđajagimánu álggus.
På møtet ble det informert om etableringen av et samisk språksenter i Målselv, og det var også informasjon om forvaltningsområdet for samisk språk.	Čoahkkimis muitaluvvui barggu birra ásahit sámi giellaguovddáža Málatvuopmái ja doppe lei maid diehtojuohkin sámegielaid hálddašanguovllu birra.
Situasjonen med skoleskyss til Sameskolen ble drøftet på dette møtet.	Sámeskuvlla skuvlasáhttodili birra maid ságastalle dán čoahkkimis.
På møtet deltok også Sameskolen i Troms.	Čoahkkimis oassálasttii maiddái Romssa sámeskuvla.
Utvikling av samiske språk	Sámegielaid ovdánahttin
Mål for innsatsområdet: Befolkningen har mulighet til å lære seg samisk og fremme språket.	Áŋgiruššansuorggi mihttu: Álbmogis lea vejolašvuohta oahppat ja ovddidit sámegiela
Samiske språksentre - direkte tilskudd Sametinget har sendt tilskuddsbrevene med støtten for 2019 til språksentrene.	Giellaguovddážat – njuolggodoarjja Sámediggi lea sádden 2019 juolludanreivviid giellaguovddážiidda doarjagiid ektui.
Sametinget har fordelt aktivitetsstøtten til språksentrene på bakgrunn av handlingsplanen for 2019-2021 til de ulike språksentrene.	Sámediggeráđđi lea juohkán giellaguovddážiid aktivitehtadoarjaga iešguđetge giellaguovddáža doaibmaplánaid 2019 - 2021 vuođul.
Støtten til de samiske språksentrene er prioritert til arrangering av språkkurs og språkarenaer på ulike nivå lokalt.	Doarjja sámi giellaguovddážiidda lea vuoruhuvvon dasa ahte lágiduvvojit giellakurssat ja giellaarenat báikkálaččat iešguđege dásiide.
Den samiske befolkningen skal kunne delta på aktiviteter og via dette både lære og besluttsomt kunne bruke samisk språk på alle områder i samfunnet.	Sámi álbmot galgá sáhttit searvat doaimmaide ja dakko bokte sihke oahppat ja geavahit sámegiela árjjalaččat buot servodatsurggiin.
Språksentrene skal også kunne samle inn og kunngjøre stedsnavn i de områdene som Sametinget prioriterer.	Giellaguovddážat galget maid sáhttit čohkket ja almmuhit báikenamaid dáin guovlluin maid Sámediggi vuoruha.
Språkprosjekter - søkerbasert tilskudd Språkprosjektene er kunngjort åpnet for søk, og det er allerede begynt å komme inn søknader for i år.	Giellaprošeavttat – ohcanvuđot doarjja Giellaprošeavttat leat almmuhuvvon ohcan ládje ja leat juo boahtigoahtán ohcamat dán jagi.
Søknadene blir behandlet fortløpende.	Ohcamat meannuduvvojit dađistaga.
Sametinget ønsker at det kommer inn søknader spesielt fra sør-, lule- og markasamiske områder til språkprosjekter.	Sámediggi háliida ahte erenoamážit mátta-, julev- ja márkosámi guovllut ohcet doarjaga giellaprošeavttaide.
Det er åpnet for at språksentrene i disse områdene kan søke om støtte til følgende prioriteringer: «Tiltak for språkrøkt og gode språkarenaer» og «Fremme modeller for at språkressursene i området til sammen kan påvirke språkopplæringen».	Lea rahppojuvvon vejolašvuohta ahte giellaguovddážat diein guovlluin sáhttet ohcat doarjaga vuoruhemiide: “Gielladikšundoaibmabijut ja buorit giellaarenat” ja "Ovddidit málliid vai giellaresurssat mat leat guovllus oktiibuot sáhttet váikkuhit giellaoahpahusa".
Det er også åpnet opp for at alle språksentrene kan søke om støtte fra prioriteringen: «Språktiltak som setter fokus på det internasjonale året 2019 for urfolksspråk» da vi i 2019 markerer det internasjonale året for urfolksspråk.	Go dán jagi lea riikkaidgaskasaš eamiálbmotgielaid jahki, de lea ráhpon vejolašvuohta buot giellaguovddážiidda ohcat doarjaga vuoruheamis: "Gielladoaibmabijut čalmmustit riikkaidgaskasaš eamiálbmotgielaid jagi 2019".
Elever på videregående skoler har nå mulighet til å søke om språkmotiveringsstipend, og Sametinget har allerede fått inn cirka 250 søknader.	Dál lea joatkkaskuvllaohppiin vejolašvuohta ohcat giellamovttiidanstipeandda, ja mii leat ožžon juo sullii 250 ohcama.
Søknadsperioden er fra midten av januar til 31. mars.	Ohcanáigi lea rabas ođđajagimánu gaskamuttuin gitta njukčamánu 31. beaivái.
Elever på ulike språknivå og med ulike språk har søkt.	Oahppit iešguđet gielladásis ja –gielain leat ohcan.
For de som leser samisk som førstespråk er stipendet økt til kr 9000.	Go lohka sámegiela vuosttášgiellan, de lea stipeandda sturrodat aliduvvon 9 000 ruvdnui.
Elevtallene viser at det er rom for en liten økning innenfor den uendrede budsjettrammen.	Ohppiidlogut čájehit ahte lea munni rievdatkeahtes bušeahttarámmas smávit lasáhussii.
Størrelsen på de andre stipendene er på samme nivå som tidligere.	Eará stipeanddat sturrodagat leat seamma dásis go ovdal.
Stipend til lulesamisk- og sørsamiskspråklige studenter I forbindelse med at det ble overført midler til styrking av lulesamisk språk, sørsamisk språk og markasamisk område, har Sametinget opprettet en ny stipendordning.	Stipeanda julev- ja lullisámegiela studeanttaide Dan oktavuođas go Sámediggái fievrriduvvojedje ruđat julevsámegiela, máttasámegiela ja márkosámi guovllu nannemii lea Sámediggi ásahan ođđa stipeandaortnega.
Stipendet skal bidra til at flere i de nevnte områdene tar høyere utdanning innenfor samisk språk.	Stipeanda galgá váikkuhit dan ahte eambbogat namuhuvvon guovlluin válddášedje alit oahpu sámegielas.
Stipendordningen er utlyst.	Stipeandaortnet lea almmuhuvvon.
Rettskrivningsbok for lulesamisk – prosjekt Julevsáme tjállemnjuolgadusá - rettskrivingsveiledning på lulesamisk. Det administrative arbeidet ble påbegynt i 2018.	Julevsáme tjállemnjuolgadusá - riektačállinrávvagat julevsámegillii. Hálddahuslaš bargu álggahuvvui 2018:s.
For at prosjektet skal lykkes er det viktig at det lulesamiske språksamfunnet på svensk side inkluderes i dette arbeidet.	Vai prošeakta lihkostuvašii lea deaŧalaš ahte julevsámi giellabiras Ruoŧa bealde lea mielde dán barggus.
Derfor har Sametingene i Norge og i Sverige utarbeidet en felles prosjektplan.	Danne leat sámedikkit Norggas ja Ruoŧas ráhkadan oktasaš prošeaktaplána.
Til ekspertgruppen er det oppnevnt 8 personer;	Áššedovdijovkui leat nammaduvvon gávcci olbmo;
4 medlemmer fra svensk side og 4 medlemmer fra norsk side.	njeallje Ruoŧa beali miellahtu ja njeallje Norgga beali miellahtu.
Gruppemedlemmene har i november 2018 startet arbeidet med å oversette/tilpasse nordsamisk rettskrivingshefte «Riektačállinrávvagat» til lulesamisk.	Joavkomiellahtut leat 2018 skábmamánus álgán jorgalit/heivehit davvisámi riektačállingihppaga «Riektačállinrávvagat» julevsámegillii.
Det er planlagt første møte i arbeidsgruppa i mars 2019.	Bargojoavkku vuosttaš čoahkkin lea plánejuvvon dollojuvvot 2019 njukčamánus.
Sámi Giellagáldu – prosjekt	Sámi Giellagáldu – prošeakta
Sámi Giellagáldu er det øverste normeringsorganet i faglige spørsmål om samisk språk.	Sámi Giellagáldu lea bajimuš normerenorgána sámegielaid fágalaš gažaldagain.
Sámi Giellagáldu sine oppgaver er normering av ny terminologi og rettskriving og språkrøkt.	Sámi Giellagáldu bargun lea ođđa terminologiija ja čállingiela norpmaid normeren, ja giellagáhtten.
Den nordsamiske seksjonen i Sámi Giellagáldu har møttes en gang i rapporteringsperioden og normert 35 nye termer på nordsamisk.	Sámi Giellagáldu davvisámegiela giellajuogus čoahkkanii oktii raporterenáigodagas ja normerii 35 ođđa tearpma davvisámegillii.
I tillegg har språkseksjonen normert at handlernomen nå kan skrives på to måter: enten slik at diftongen forenkles som for eksempel i oahpaheddjiid, eller slik at diftongen beholdes som for eksempel i oahpaheaddjiid.	Dasa lassin giellajuogus normerii ahte dahkkinomeniid sáhttá dál čállit guovtte láhkai: juogo nu ahte diftoŋga njuolgá dego omd. oahpaheddjiid dahje nu ahte diftoŋga seailu omd. oahpaheaddjiid.
Den lulesamiske språkseksjonen har møttes en gang i rapporteringsperioden og normert 66 nye termer på lulesamisk.	Julevsámegiela giellajuogus čoahkkanii oktii raporterenáigodagas ja normerii 66 ođđa tearpma julevsámegillii.
Den sørsamiske språkseksjonen har ikke møttes i rapporteringsperioden.	Lullisámegiela giellajuogus ii leat čoahkkanan raporterenáigodagas.
For øvrig har Sámi Giellagáldu gitt råd til språkbrukere i språkspørsmål. Giellagáldu tilbyr gratis skriveråd til språkbrukere i språklige spørsmål.	Muđuid lea Sámi Giellagáldu rávven giellageavaheaddjiid giellagažaldagain Giellagáldu fállá nuvttá gielalaš čállinrávvagiid giellageavaheddjiide.
Sámi Giellagáldu deltok også på Sametingets språkkonferanse i februar.	Sámi Giellagáldu searvvai maiddái Sámedikki giellakonferánsii guovvamánus.
Sámi Giellagáldu synliggjorde sin virksomhet med egne informasjonshjørner både på Sametingets språkkonferanse i Tromsø, på Samisk nasjonaldagsarrangementet i Enare og på markedet i Jokkmokk.	Sámi Giellagáldu čalmmustahtii doaimmaidis sierra diehtojuohkinloavkkuiguin sihke Sámedikki giellakonfereanssas Romssas, Sámi álbmotbeaivvedoaluin Anáris ja Johkamohki márkaniin.
Forutsetningen for å kunne bruke samisk i det muntlige daglige språket, i det skriftlige språket, i mediene, i sosiale medier og på alle andre arenaer for språkbruk, er nye termer.	Ođđa tearpmat leat sámegiela geavaheami eaktun beaivválaš hállangielas, čálalaš gielas, mediain, sosiálamediain ja buot eará giellageavahanarenain.
Sámi Giellagáldu har i denne perioden registrert cirka 1000 nye termer i den digitale term- og ordbanken http://satni.org.	Sámi Giellagáldu lea dán áigodagas registreren sullii 1000 ođđa tearpma digitála tearbma- ja sátnebáŋkui http://satni.org.
Alle nye termer blir kunngjort også på Sámi Giellagáldu sine nettsider http://giella.org.	Buot ođđa tearpmat almmuhuvvojit maiddái Sámi Giellagáldu neahttasiidduin http://giella.
Sametingsrådet har som mål at arbeidet med normeringen av de samiske språkene skal skje over landegrensene.	Sámediggeráđi mihttun lea, ahte sámegielaid normerenbargu čađahuvvo riikka rájáid rastá.
En helhetlig språkpolitikk krever samarbeid over landegrensene fordi språkgrensene for de samiske språkene ikke følger landegrensene.	Ollislaš giellapolitihkka gáibida ovttasbarggu riikarájáid rastá go sámegielaid giellaráját eai čuovo riikkarájáid.
Sametingsrådet anser det nordiske språksamarbeidet som viktig for bevaringen av et felles grunnlag for at de samiske språkene skal kunne brukes og bli forstått uavhengig av landegrensene.	Sámediggeráđđi atná davviriikkalaš giellaovttasbargu dehálažžan sámegielaid oktasaš vuođu seailluheami dáfus vai sámegielaid sáhttá geavahit ja daiguin sáhttá gulahallat riikkarájáin beroškeahttá.
Sametinget har også prioritert fast finansiering til Sámi Giellagáldu sine utgifter på norsk side, men på finsk og svensk side er det ingen fast finansiering på plass.	Sámediggi leage vuoruhan fásta ruhtadeami Sámi Giellagáldu Norgga beale goluide, muhto Suoma ja Ruoŧa bealde ii leat bistevaš ruhtadeapmi sajis.
Dagens organisasjonsmodell fører til problemer.	Maiddái dálá organisašuvdnamálle dagaha čuolmmaid.
Sametinget har tatt opp utfordringene på møtet mellom sameministrene og sametingspresidentene, og bedt det nordiske embetsmannsorganet med ansvar for samiske saker Nordiskt ämbetsmannaorgan för samiska frågor/NÄS om hjelp til å løse problemene.	Sámediggi lea váldán dáid hástalusaid ovdan sámeministariid ja sámediggepresideanttaid čoahkkimis ja dáhtton davviriikkalaš sámeáššiin vástideaddji virgeolmmošorgánas (Nordiskt ämbetsmannaorgan för samiska frågor/NÄS) veahki dáid čuolmmaide.
NÄS har opprettet en egen arbeidsgruppe som har frist til mai 2019 om å foreslå en løsning på utfordringene knyttet til organisasjonsmodellen til Sámi Giellagáldu.	NÄS lea ásahan sierra bargojoavkku, mas lea áigemearri miessemánu 2019 rádjai árvalit Sámi Giellagáldu organisašuvdnamállii guoski hástalusaide čovdosa.
Det er norske myndigheter (Kommunal- og moderniseringsdepartementet) som leder dette arbeidet.	Norgga eiseválddit (Gielda- ja ođasmahttindepartemeanta) jođihit dán barggu.
Arbeidsgruppa har møttes første gang i slutten av januar.	Dát bargojoavku lea deaivvadan vuosttas geardde ođđajagimánu loahpas.
Sámi Giellagáldu er nå et nordisk samisk språksamarbeidsorgan underlagt Samisk parlamentarisk råd SPR, med virksomhet i Norge, Sverige og Finland.	Sámi Giellagáldu lea dál Sámi Parlamentáralaš Ráđi (SPR) vuollásaš davviriikkalaš sámi giellaovttasbargoorgána, mii doaibmá Norggas, Ruoŧas ja Suomas.
Mandatperioden til språkseksjonene i Sámi Giellagáldu gikk ut i desember 2018.	Sámi Giellagáldu giellajuhkosiid mandáhtaáigodagat nogai juovlamánus 2018:s.
I januar 2019 oppnevnte SPR nye representanter til språkseksjonene.	Sámi Parlamentáralaš Ráđđi nammadii ođđajagimánus 2019:s ođđa áirasiid giellajuhkosiidda.
Språkseksjonene har sitt mandat til slutten av 2019.	Giellajuhkosiin lea mandáhta jagi 2019 lohppii.
De nye språkseksjonene har ennå ikke møttes.	Ođđa giellajuhkosat eai leat vuos čoahkkanan.
Det grenseoverskridende språksamarbeidet har fra juni 2018 fortsatt som et samarbeid mellom sametingene i en begrenset form, med en mindre arbeidsstokk og mindre økonomiske ressurser.	Rájáid rasttildeaddji giellaovttasbargu lea joatkašuvvan geassemánu 2018 rájes gáržžiduvvon hámis uhcit bargoveagain ja uhcit ekonomalaš resurssaiguin Sámedikkiid gaskasaš ovttasbargun.
Sametingene har sammen ansvaret for finansieringen av Sámi Giellagáldu til slutten av 2019.	Sámedikkit vástidit ovttas Sámi Giellagáldu ruhtadeamis jagi 2019 lohppii.
Det er Sametinget i Finland som leder arbeidet.	Ovttasbarggu jođiha Suoma Sámediggi.
Samiske stedsnavn Sametinget har gitt råd i spørsmål om stedsnavn blant annet i Porsanger, Andøya og Kåfjord.	Sámi báikenamat Sámediggi lea rávven báikenamaid earret eará Porsáŋggus, Ánddas ja Gáivuonas.
Sametinget har også gitt et endelig råd om hva Nye Namsos kommune skal hete på samisk.	Sámediggi lea maid addán loahpalaš rávvaga movt Nye Namsos kommune namma lea sámegillii.
Sametinget har deltatt på et forhandlingsmøte med Statens kartverk og Norsk språkråd.	Sámediggi lea oasálastán ráđđádallančoahkkimis Norgga kártadoaimmahagain ja Norgga giellaráđiin.
Sametinget har også kommet med høringsuttalelser til forslag til ny lov om stedsnavn.	Sámediggi lea maid buktán gulaskuddankommentáraid ođđa báikenammaláhkaevttohussii.
Sametinget har i perioden også holdt et innlegg for Harstad kommune om stadnamnlova, prosesser i henhold til navnesaker og om situasjonen til samiske stedsnavn.	Sámediggi lea dán áigodagas leamaš logaldallamin báikenammalága, nammaáššiid proseassaid, ja sámi báikenamaid dili birra Hársttáid suohkanii. Váibmogiela čuovvuleapmi
Mål for innsatsområdet: Sikre og utvikle de samiske språkenes fremtid	Áŋgiruššansuorggi mihttu: · Sihkkarastit ja ovddidit sámegielaid boahtteáiggi
Konsultasjoner om Hjertespråket Sametinget og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har startet konsultasjoner om forslagene i Hjertespråket.	Konsultašuvnnat Váibmogiela birra Sámediggi ja Gielda- ja ođasmahttindepartemeanta leat álggahan konsultašuvnnaid Váibmogiela evttohusaid birra.
Etter planen skal konsultasjonene være ferdige til sommeren, og føre fram til en stortingsproposisjon som en oppfølging av NOU 2016:18.	Plána mielde galget konsultašuvnnat lea geassái loahpahuvvon, ja mielddisbuktit stuorradiggeproposišuvnna NAČ 2016:18 čuovvuleapmin.
Konsultasjonsresultatene og utkastet til St.prp. vil bli forelagt Sametingets plenum til behandling.	Konsultašuvdnabohtosiid ja Sd.prp.evttohusa ovddidit Sámediggái gieđahallamii.
Språkløftet Sametinget har vedtatt Giellalokten, som er et strategidokument for samiske språk, i desember 2018.	Giellalokten Sámediggi lea mearridan ahte Giellalokten – Sámedikki strategiijat sámegillii 2018 juovlamánus.
Giellalokten er Sametingets egen oppfølging av Hjertespråket.	Giellalokten lea Sámedikki iežas Váibmogiela čuovvuleapmi.
Ett av innsatsområdene i denne strategien er synliggjøring av samiske språk.	Okta áŋgiruššansurggiin dán strategiijas lea sámegielaid oainnusmahttin.
Ett av tiltakene under dette innsatsområdet var å arrangere samisk språkkonferanse.	Okta doaibmabijuin dán áŋgiruššansuorggis lei lágidit sámi giellakonferánssa.
Målet med språkkonferansen var å markere starten for Sametingets arbeid for styrking og utvikling av de samiske språkene – Giellalokten.	Mihttomearri giellakonferánssain lei markeret Sámedikki barggu sámegielaid nannemiin ja ovddidemiin – Giellalokten.
Samtidig markerte konferansen oppstart av Sametingets arrangement i forbindelse med FNs internasjonale urfolksspråkår.	Konferánsa markerii maid Sámedikki lágidemiid álggu riikkaidgaskasaš eamiálbmotgiellajagi oktavuođas.
Sametingets språkkonferanse i Tromsø Sametingets språkkonferanse ble arrangert på Clarion Hotel The Edge i Tromsø 4. og 5. februar.	Sámedikki giellakonferánsa Sámedikki giellakonferánssa lágiduvvui Romssas guovvamánu 4. ja 5. beaivvi, konferánsa lágiduvvui Clarion Hotel The Edge.
Det var 304 personer som hadde meldt seg på til konferansen.	Konferánsii ledje dieđihan 304 oassálasttii.
Konferansen ble også streamet, og første dagen var det på det meste 504 personer som fulgte konferansen, som er ny seerrekord når det gjelder Sametingets streaming-tilbud.	Konferánsa maid streamejuvvui, ja ledje eanemustá 504 geat čuvvo streamema konferánssa vuosttaš beaivvi, mii lea ođđa olahus Sámedikki streamemis.
Konferansen ble tolket til norsk, engelsk og nord-, lule- og sørsamisk.	Konferánsa dulkojuvvui dáro-, eaŋgalas, davvi-, julev- ja lullisámegillii.
Konferansen skulle synliggjøre de ulike samiske språkene, og ta for seg ulike temaer innenfor språkpolitikk.	Konferánsa galggai čalmmustit iešguđet sámegielaid ja doppe galge digaštallat iešguđet giellapolitihkalaš fáttáid.
Det var mange språkarbeidere og språkinteresserte fra hele Sápmi som deltok på konferansen, også fra Sverige og Finland.	Konferánsii serve olu giellabargit ja giellaberošteaddjit miehta Sámi, maiddái Ruoŧa ja Suoma bealde.
Hele sametingsrådet deltok også på konferansen.	Olles Sámediggeráđđi searvvai maid konferánsii.
Internasjonalt år for urfolksspråk Det internasjonale året for urfolksspråk ble åpnet 28. januar med offisielle arrangementer i UNESCO i Paris og i FN i New York 1. februar.	Riikkaidgaskasaš eamiálbmotgielaid jahki Riikkaidgaskasaš eamiálbmotgielaid jahki álggahuvvui ođđajagimánu 28. b. almmolaš doaluiguin UNESCO:s Parisas ja guovvamánu 1. b. ON:as New York:as.
President Aili Keskitalo deltok med innlegg ved begge anledningene, både som en av lederne i styringsgruppa og som representant for det arktiske området.	Presideanta Aili Keskitalo searvvai sáhkavuoruin goappašiid dilálašvuođain, sihke dego stivrenjoavkku mieljođiheaddjin ja árktalaš guovllu ovddasteaddjin.
I sine innlegg understreket presidenten blant annet at teknologi er viktig for å fremme urfolksspråk, og at teknologisk avstand er en trussel for urfolksspråk.	Sáhkavuoruin son deattuhii earret eará ahte giellateknologiija lea dehálaš ovddidan dihte eamiálbmot gielaid ja ahte teknologalaš gaska lea áittan eamiálbmot gielaide.
Språkteknologi og språksamarbeid over landegrenser er de viktigste innsatsområdene i språkåret til det arktiske området.	Giellateknologiija ja giellaovttasbargu riikkarájáid rastá leat go árktalaš guovllu deháleamos áŋgiruššansuorggit giellajagi oktavuođas.
Ved begge arrangementene var det mange deltakere fra hele verden, og FNsystemet lovte å ta opp bevaringen av urfolksspråk på sine møter på høyt nivå i fremtiden.	Goappašiid doaluide ledje searvan ollu ovddasteaddjit miehtá máilmmi ja ON vuogádagat lohpidit váldit eamiálbmotgielaid seailluheami iežaset alladási čoahkkimiidda ovddasguvlui.
Språkåret har en egen nettside hvor man kan finne mer informasjon om dette, om samarbeidspartnere og om ulike arrangementer.	Giellajagis lea sierra ruovttusiidu gos gávdná eambbo dieđuid dan birra, makkár ovttasbargoguoimmit doppe leat ja iešguđetge doalut.
Sametingsrådet oppfordrer både representanter og andre om å gå inn på siden https://en.iyil2019.org/ for å lese mer.	Sámediggeráđđi ávžžuha sihke áirasiid ja earáid fitnat geahččame siiddu dáppe https://en.
Det nye samiske språkområdet. Sametinget har hatt en anbudskonkurranse om ny økonomisk modell for de samiske språkkommunene.	Ođđa sámi giellaguovlu. Sámedikkis lei fálaldatgilvu ođđa ekonomalaš doarjjamodealla birra sámi giellagielddaide.
Det kom inn bare ett tilbud i konkurransen, som var fra Noodt & Reiding.	Fálaldatgilvu rahppui 01.11.18. Gilvvus bođii dušše okta fálaldat, man Noodt & Reiding fálai.
Sametinget gav Noodt & Reiding i oppdrag å utrede en ny tilskuddsmodell som er tilpasset det nye språkområdet (Sametingets plenumssak 053/18 Samisk språkområde).	Sámediggi juolludii barggu Noodt & Reiding fitnodahkii guorahallat ođđa doarjjamodealla mii heive ođđa giellaguovllu ortnegii (Sámedikki dievasčoahkkinášši 053/18 Sámi giellaguovlu).
Sametinget har hatt et oppstartsmøte med Noodt & Reiding, og for deres del er arbeidet kommet i gang.	Sámedikkis lea leamašan álggahančoahkkin Noodt & Reiding fitnodagain, ja bargu lea sin bealis álggahuvvon.
Kommunene blir invitert til å delta i en referansegruppe for arbeidet.	Suohkanat bovdejuvvojit searvat barggu referánsajovkui.
Noodt & Reiding sin utredning med forslag til ny tilskuddsmodell skal etter planen være ferdig til juni 2019. Forslaget skal harmoniseres med resultatet av konsultasjonene om lovendringer, og forelegges Sametingets planum for behandling.	Noodt & Reiding guorahallan ja árvalusat ođđa doarjjamodellii galget plána mielde gárvánit geassemánnui 2019. Evttohus galgá harmoniserejuvvot konsultašuvdnabohtosiidda láhkarievdadusaid birra, ja ovddiduvvot Sámedikki dievasčoahkkimii gieđahallamii.
Deltagelse på Troms fylkeskommunes samekonferanse. President Aili Keskitalo deltok på Troms fylkeskommunes samekonferanse 8.- 9. november 2018. Presidenten var invitert til å holde innlegg om hvordan samisk språk kan inspirere til bolyst, entreprenørskap og stedsattraktivitet.	Oassálasin Romssa fylkkasuohkana sámekonferánssas. Presideanta Aili Keskitalo oassálasttii Romssa fylkkasuohkana sámekonferánssas skábmamánu 8. – 9. b. 2018. Presideanta lei bovdejuvvon sáhkavuoru doallat dan birra mo sámegiella sáhttá inspireret ássanmiela, entreprenevravuođa ja báikebivnnutvuođa.
Presidenten benyttet anledningen til å fortelle om Sametingets språksatsning Giellalokten/Språkløftet.	Presideanta geavahii vejolašvuođa muitalit Sámedikki giellaáŋgiruššama Giellaloktema birra.
Hun la særlig vekt på behovet for kompetanseheving og rekruttering av samiskspråklige kompetanse innfor kommunal og offentlig forvaltning, og behovet for at alle institusjoner og aktører i samfunnet må ta et større ansvar for å synliggjøre og utvikle de samiske språkene.	Son deattuhii earenoamážit dárbbu sámegiel gealbbu loktet ja sámegielagiid rekruteret gielddaid ja almmolaš hálddašeamis, ja dárbbu ahte buot ásahusat ja servodaga aktevrrat váldet stuorát ovddasvástádusa sámegielaid oainnusmahttimis ja ovddideamis.
Samarbeid med ulike aktører i samfunnet vil være helt sentralt i arbeidet for å styrke samiske språk i fremtiden.	Ovttasbargu iešguđet aktevrraiguin lea hui guovddážis sámegielaid nannemis boahtteáiggis.
Kunnskap	Máhttu
Samfunnsmål: Det samiske samfunnet har kunnskap, kompetanse og ferdigheter for å sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.	Servodatmihttomearri: Sámi servodagas lea máhttu, gelbbolašvuohta ja gálggat maiguin sihkkarastá ja ovddida gielas, kultuvrras ja servodateallimis.
Samiske barn har et kvalitativt godt barnehagetilbud som bygger på samiske verdier, samisk kultur og tradisjonell kunnskap.	Sámi mánáin lea kvalitatiivvalaččat buorre mánáidgárdefálaldat mas vuođđun leat sámi árvvut, sámi kultuvra ja árbediehtu.
Tilskudd til samiske barnehager og barnehager med samisk avdeling - søkerbasert tilskudd Mål for tilskuddsordningen - Samiske barnehager og avdelinger: Samiske barnehager og samiske avdelinger i norske barnehager har tilbud som bygger på samisk språk og kultur.	Doarjja sámi mánáidgárddiide ja mánáidgárddiide main lea sámi ossodat - ohcanvuđot doarjja. Doarjjaortnega mihttomearri – sámi mánáidgárddit ja ossodagat: · Sámi mánáidgárddiin ja sámi ossodagat dárogiel mánáidgárddiin lea fálaldat mas vuođđun lea sámi giella ja kultuvra.
Sametinget har i denne perioden avsluttet søknadsbehandling av tilskudd til samiske barnehager og barnehager med samiske avdelinger.	Sámediggi lea dán áigodagas loahpahan doarjjaohcamiid gieđahallama sámi mánáidgárddiide ja mánáidgárddiide main lea sámi ossodat.
Det er bevilget kroner 7.149.772 over denne posten og er fordelt på 32 barnehager, hvorav 22 er samiske barnehager og ti er samiske avdelinger i norske barnehager.	Lea juolluduvvon kr. 7.149.772 dán poasttas ja juogaduvvon 32 mánáidgárdái, main 22 leat sámi mánáidgárddit ja logi leat sámi ossodagat dáža mánáidgárddiin.
Sametinget registrerer at 689 barn har fått et samisk barnehagetilbud i samisk barnehage eller samisk avdeling i norske barnehager gjennom denne tilskuddsordningen.	Sámediggi registrere ahte 689 máná leat dáinna ortnegiin ožžon sámi mánáidgárdefálaldaga juogo sámi mánáidgárddis dahje sámi ossodagas dáža mánáidgárddis.
Sámi mánát ođđa searvelanjain – prosjekt Prosjektet skal gjennom målrettede tiltak løfte kvaliteten i samiske barnehager, blant annet gjennom en endring i den pedagogiske tilnærmingen, slik at barnehagene tar utgangspunkt i samiske verdier, samiske språk, levesett, tenkemåte, forståelse i arbeids- og læringsmetoder.	Sámi mánát ođđa searvelanjain – prošeakta Prošeakta galgá ulbmillaš doaibmabijuiguin loktet gealbbu sámi mánáidgárddiin, earret eará pedagogalaš lahkoneami rievdademiin nu ahte mánáidgárddiid vuođđun leat sámi árvvut, sámegiella, sámi eallinláhki, jurddašeapmi ja áddejupmi bargo- ja oahppanmálliin.
Prosjektet skal gjøre barnehagepersonellet enda mer trygg og bevisst på sin rolle når det gjelder å utføre pedagogisk arbeid i en samisk barnehage.	Prošeakta galgá mánáidgárdebargiid dahkat ain eanet oadjebassan ja dihtomielalažžan iežaset rolla ektui pedagogalaš barggus sámi mánáidgárddis.
Barnehageseminar Det ble arrangert barnehageseminar i Karasjok 22. november 2018 for Sametingets politikere, der prosjektets innhold ble avklart, der det også var fokus på hvor stor betydning samiske barns fremtid har for det samiske samfunnet.	Mánáidgárdeseminára Skábmamánu 22.b. 2018 dollui mánáidgárdeseminára Kárášjogas Sámedikki politihkkáriidda gos prošeavtta sisdoallu čielggaduvvui ja maid man stuora árvu sámi mánáid boahttevašáiggis lea olles sámi servvodahkii.
President Aili Keskitalo holdt åpningstale og ledet seminaret.	Presideanta Aili Keskitalo doalai rahpansága ja jođihii seminára.
Forelesere var prosjektleder Ol-Johán Sikku, prof.em. Asta Mitkija Balto og lærer i barnehageutdanningen ved Samisk høgskole, Anne Ingebjørg Eriksen.	Logaldallit ledje prošeaktajođiheaddji Ol-Johán Sikku, prof.em. Asta Mitkija Balto ja oahpaheaddji mánáidgárdeoahpahusas Sámi allaskuvllas Anne Ingebjørg Eriksen.
Samarbeid over hele Sápmi Prosjektet «Sámi mánát ođđa searvelanjain» (samiske barn i nye fellesrom) ligger i handlingsplanen til Samisk parlamentarisk råd (SPR).	Miehtá sámi ovttasbargu Prošeakta Sámi mánát ođđa searvelanjain lea oassin Sámi Parlamentáralaš ráđi (SPR) doaibmaplánas.
Derfor er en prosjektsøknad til Interreg (Interregionalt samarbeid mellom europeiske regioner og EU) under utarbeidelse ved Sametinget i Sverige og Sametinget i Finland, der opplæringssenteret på finsk side og Sameskolestyrelsen på svensk side også er med.	Danin lea Interreg (Interregionalt samarbeid mellom europeiske regioner og EU) prošeaktaohccámuš válbmema vuolde Ruoŧa ja Suoma beal sámedikkiin, gos Oahpahusguovddáš Suoma bealde ja Sámeskuvlastivra Ruoŧa bealde maid leat oasseváldit.
Sametinget i Norge er også samarbeidspartner der.	Sámediggi Norgga bealde lea maid ovttasbargoguoibmi dás.
Søknadene skal ferdigstilles i februar 2019. Oppstart for interregprosjektet vil da bli i august 2019.	Ohcamat galget gárvvistuvvot guovvamánus 2019. Interregprošeakta boahtá de johtui borgemánu 2019.
Avtale mellom Sametinget og Samisk høgskole Sametingsrådet og Samisk høgskole er enige om å starte opp et samarbeid for å fremme forskning, utdanning og kompetanseheving innen samiske barnehager.	Šiehtadus Sámedikki ja Sámi allaskuvla gaskka. Sámediggeráđđi lea soahpan Sámi allaskuvllain álggahit aktasašbarggu ovddidit dutkamiid, oahpahusaid ja gelbbolašvuođaloktema sámi mánaidgárddiin.
18. desember 2018 godkjente sametingsrådet det prinsipielle innholdet i avtalen med Samisk høgskole.	Sámediggeráđđi lea 18.12.18 dohkkehan prinsihpalaš sisdoalu šiehtadussii Sámi allaskuvllain.
Endelig innhold i avtalen ble ferdigstilt 17. januar 2019. En underskriftsseremoni planlegges til februar.	Loahpalaš sisdoallu šiehtadusas válbmejuvvui 17.01.19. Vuolláičállinseremoniija plánejuvvo čađahuvvot 2019 guovvamánu.
Kompetanseheving Prosjektet har nedlagt en samarbeidsgruppe med Samisk høgskole for å fremme strategier og tiltak for kompetanseheving innen barnehager.	Gelbbolašvuođalokten Prošeakta lea ásahan aktasašbargojoavkku Sámi allaskuvllain ovddidit strategiijaid ja doaimmaid mánáidgárddiid gelbbolašvuođa loktemii.
Barnehagelærerutdanning Samiske studenter som tar barnehagelærerutdanning er spredt på flere universiteter, men bare Samisk høgskole følger rammeplanen for Samisk barnehageutdanning.	Mánáidgárdeoahpaheaddjeoahput gos sámi studeanttat váldet oahpu, leat máŋggain universitehtain, muhto lea dušše Sámi allaskuvlla mii čuovvu Sámi mánaidgárdeoahpu rámmaplána.
Derfor har prosjektet satt i gang et utviklingsarbeid for å få på plass et samarbeid med andre universiteter også i forhold barnehagelærerutdanning.	Danin prošeakta lea álggahan ovdánahttinbarggu hukset ovttasbarggu eará universitehtaiguin maid mánáidgárdeoahpaheaddjeoahpu ektui.
Etablering av kompetansesenter Følgegruppa for barnehagelærerutdanningen (BLU) har i sin rapport foreslått at det etableres et kompetansesenter på Samisk høgskole, som støtter alle barnehagelærerutdanninger på universiteter og høgskoler i Norge om samisk innhold.	Gelbbolašvuođaguovddáža ásaheapmi Følgegruppa for barnehagelærerutdanningen (BLU) lea raporttastis evttohan ahte Sámi allaskuvlii ásahuvvo gelbbolašvuođaguovddáš mii doarju buot mánaidgárdeoahpaheaddjeoahpuid universitehtain ja allaskuvllain Norggas sámi sisdoalu ektui.
Sametinget og Samisk høgskole har hatt dialog om denne saken og Samisk høgskole har løftet saken til behandling i møtet i Universitets- og Høgskolerådet-Samisk (UHR-samisk) 27. og 28. februar 2019.	Sámediggi ja Sámi allaskuvla leat gulahallan dán áššis ja Sámi allaskuvla lea lokten ášši gieđahallamii universitehta- ja allaskuvlaráđđái (UHR-sámi) čoahkkimii 27. ja 28.02.2019.
Prosjektet vil fremme forslag om å utvide kompetansesenterets mandatet til å være en støtte også for samiske studenter.	Prošeakta jođiha evttohusa viiddidit mandáhta gelbbolašvuođaguovddážii vai lea doarjjan maid sámi studeanttaide.
Konsultasjonskonferanse – árransamtaler Prosjektet planlegger å holde mindre konsultasjonsmøter/árransamtaler med forskere på forskjellige steder i Sápmi i februar og mars.	Ráđđádallankonfereansa - árranságastallamat Prošeakta lea pláneme doallat dutkiiguin unnit ráđđádallančoahkkimiid / árraságastallamiid guovvamánu ja njukčamánu máŋgga guovllus Sámis.
Målgruppa er barnehageeiere, ledere, pedagoger, myndigheter som kommuner og fylker og andre interessenter.	Ulbmiljoavkkus leat mánáidgárdeeaiggádat, jođiheaddjit, pedagogat, eiseválddit dego suohkanat ja fylkkat ja iežá berošteaddjit.
Der skal det diskuteres hvordan barnehagepedagogikken kan fremmes på en samisk måte.	Doppe galgá čielggaduvvot got mánáidgárdepedagogihkka sáhttá ovddiduvvot sámi vuogi mielde.
Prosjektet har nedlagt en samarbeidsgruppe med Samisk høgskole.	Prošeakta lea ásahan aktasašbargojoavkku Sámi allaskuvllain.
Prosjektet har satt i gang et arbeid for å utrede måter å jobbe på for å utvikle samiske barnehager med utgangspunkt i samiske verdier og kunnskap.	Prošeakta lea bidjan johtui barggu mas čielggadit makkár vugiin ferte bargat jus galgá máhttit ovdánahttit sámi mánaidgárddiid gos lea vuolggasadji sámi árbevirolaš árvvuin ja máhtus.
På bakgrunn av dette er prosjektet i gang med å utforme et tydelig grunnlag for valg av pilotbarnehager.	Prošeakta lea dán vuođul bargame hábmet čielga vuođu pilohtamánáidgárddiid válljemii.
Forskning i forbindelse med prosjektet. Sametinget og Norsk forskingsråd hadde et informasjons- og drøftingsmøte i Oslo 27.- 28. november 2018.	Dutkan prošeavtta oktavuođas. Sámedikkis ja Norgga dutkanráđis lei diehtojuohkin ja ráđđehallančoahkkin Oslos skábmamánu 27.- 28.b 2018.
Der ble muligheter for finansiering av for eksempel doktorgradsforskning innenfor samisk barnehagepedagogikk framstilt, samt andre kortere forskningsprosjekter, gjennom regionale forskningsfond.	Das čielggaduvvui maid vejolašvuođat ruhtadit omd. doavttergrádadutkama sámi mánáidgárdepedagogihkas ja maid iežá oanit dutkanprošeavttaid regionála dutkanfoanddaid boktu.
Prosjektet og seksjon for høyere utdanning og forskning fortsetter denne planleggingen. Forskningsnettverk og forskning innenfor samisk barnehagepedagogikk.	Prošeakta ja alitoahpu ja dutkama ossodat jotket dán plánema. Dutkanfierpmádat ja dutkan sámi mánáidgárdepedagogihkas.
Prosjektet og Samisk høgskole jobber med å etablere et forskningsnettverk der universiteter i samiske områder i Norge, Finland og Sverige er med på å fremme forskning innenfor samisk barnehagepedagogikk.	Prošeakta lea ovttas Sámi allaskuvllain bargame ásahit dutkanfierpmádaga gos universitehtat Norgga, Suoma ja Ruoŧa bealde Sámis váldet oasi ovddideame dutkama sámi mánáidgárdepedagogihkas.
Målet er å sette i gang den første doktorgradsforskningen våren 2019, samt andre forskninger til høsten.	Ulbmil lea oažžut johtui vuosttaš PHD dutkama giđđat 2019 ja lasi dutkamiid čakčii. Oahppomátki
Prosjektet var på studietur til Wales 1.- 5. oktober 2018 med Samisk høgskole for å lære om språklæringsmetoder.	Prošeakta lei oasálaš Sámi allaskuvla oahppanmátkkis Walesii golggotmánu 1.-5.b 2018 oahppan dihte giellaoahpahanvugiid birra.
Erfaringer og innsikt fra suksessen ved språkarbeidet i Wales vil være til nytte for prosjektet gjennom utvikling av språkarbeidet i samiske barnehager.	Diehtu ja máhttu Walesa giellabarggu lihkostuvvamis adnojuvvo ávkin prošeavttas ovddidan dihte giellabarggu sámi mánáidgárddiin.
Kursdag om Reggio Emilias filosofi og pedagogikk 3. januar 2019 var prosjektgruppa på kurs i Boden der de lærte om Reggio Emilias filosofi og pedagogikk, og spesielt hvordan de har organisert og opprettholdt deres særegne pedagogikk i en verden der mainstream opplæring er beskyttet i lover, læreplaner, lærerutdanning, kompetansehevinger og læremateriell.	Gursabeaivi Reggio Emilia filosofiijas ja pedagogihkas Ođđajagimánu 3.b 2019 lei prošeaktajoavkkus gursabeaivi Bodenis Reggio Emilia filosofiija ja pedagogihka birra, ja erenomážit got sii leat organiseren ja got sii doalahit sin erenomáš pedagogihka dakkár máilmmiin gos mainstream oahpaheapmi lea suddjejuvvon lágaid, oahppoplánaid, oahpaheaddjeoahpahusaid, gelbbolašvuođaloktemiid ja oahppomateriálaid bokte.
Der kan man hente gode eksempler når man skal utvikle arbeidsmetoder basert på samisk kultur, og bevare samisk verdigrunnlag i pedagogikken og didaktikken.	Doppe leat buorit ovdamearkat go galgat ráhkadit bargovugiid sámi kultuvrra vuođul ja doalahit sámi árvovuođu pedagogihkas ja didaktihkas.
Informasjon. Prosjektgruppa har delt ut informasjon om prosjektet følgende steder: Sametingets verdiseminar i Tromsø, 13. november 2018.	Diehtojuohkin. Prošeaktajoavku lea juohkán dieđuid prošeavtta birra · Sámedikki árvosemináras Romssas 13.11.18.
Grenseskridende skoleprosjektgruppe i Karasjok, 4. desember 2018	Rájiid rastá skuvlaprošeaktajovkui Kárášjogas 04.12.18
Prosjektet har i tillegg holdt samarbeidsmøter med Sametingets seksjon for grunnopplæring i Alta 15. november 2018, språkavdelingen i Kautokeino 21. november 2018, seksjon for høyere utdanning og forsking i Tromsø 6. og 7. desember 2018. Prosjektet møtte også Samisk høgskole for å diskutere mulige samarbeidsoppgaver på følgende datoer: 17. januar, 22. januar og 29. januar 2019.	Prošeakta lea oktasašbargočoahkkimiid doallan · Vuođđooahpahusjuhkosiin Álttás 15.11.18 · Giellaossodagain Guovdageainnus 21.11.18 · Alit oahpu- ja dutkanossodagain Romssas 06-07.12.18 · Sámi allaskuvllain aktasašbargguid birra 17.01.19, 22.01.19 ja 29.01.19.
Barn lærer, styrker og utvikler sitt samiske språk i barnehagene.	Mánát ohppet, nannejit ja ovddidit sámegielaset mánáidgárddiin.
Tilskudd til samisk språkopplæring - søkerbasert tilskudd. Mål for tilskuddordningen - samisk språkopplæring: Barnehager gir tilbud om samisk språkopplæring.	Doarjja sámi giellaoahpahussii – ohcanvuđot doarjja. Doarjjaortnega mihttomearri – sámi giellaoahpahus: Mánáidgárddit fállet sámi giellaoahpahusa.
Sametinget har i denne perioden avsluttet søknadsbehandling av tilskudd til samisk språkopplæring i barnehager.	Sámediggi lea dán áigodagas loahpahan doarjjaohcamiid gieđahallama sámi giellaoahpahussii mánáidgárddiin.
Det er innvilget kroner 2.535.000,- i tilskudd fordelt på 33 barnehager over hele landet.	Lea juolluduvvon kr. 2.535.000 doarjjan 32 mánáidgárdái miehtá riikka.
Hovedvekten av barnehager med samisk språkopplæring er i Troms fylke, hvor 134 barn får tilbud om samisk språkopplæring.	Váldooassi mánáidgárddiin sámegiel oahpahusain leat Romssa fylkkas, gos 134 máná ožžot sámegiel oahppofálaldaga.
Høy kvalitet på samisk språk og kulturarbeidet i barnehagene.	Alla kvalitehta mánáidgárddiid sámegielas ja kulturbargguin
Det var innkommet 21 søknader til ordningen prosjekter og utviklingsarbeid, med en søknadssum på til sammen over 4 millioner.	Ledje boahtán 21 ohcama Prošeavttat ja ovddidanbargu ortnegii, maid ohcansubmi buohkanassii lei badjel njeallja miljovnna.
Det er bevilget tilskudd til 17 utviklingsprosjekter.	Lea juolluduvvon doarjja 17 ovddidanprošektii.
Fokus i prosjektene er å styrke barnehagens hverdagsspråk gjennom den lokale tradisjonelle samiske kulturen.	Prošeavttain lea guovddážis mánáidgárddiid juohkebeaivválaš giela nannen báikkálaš, árbevirolaš kultuvrrain.
Det fysiske miljøet i barnehagen er viktig for språkarbeidet.	Mánáidgárddi fysalaš biras lea deaŧalaš giellabargui.
Det er blant annet gitt tilskudd til giellačeahppi prosjekter til barnehager både i nord- og sørsamiske områder.	Doarjja lea juolluduvvon earret eará Giellačeahppi prošeavttaide mánáidgárddiin sihke davvi- ja máttasámi guovlluin.
Pedagogisk materiell. Mål for innsatsområdet: Samiske barn har samiske bøker og leker i barnehagene.	Pedagogalaš ávdnasat. Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: Sámi mánáin leat sámi girjjit ja duhkorasat mánáidgárddiin.
I forbindelse med samenes nasjonaldag har det vært stor etterspørsel av pedagogisk opplegg og materiell tilpasset aldersgrupper i barnehagene.	Sámeálbmotbeaivvi oktavuođas leat ollugat jearahallan pedagogalaš dahkosiid ja ávdnasiid mat lea heivehuvvon mánágáddiid ahkejoavkkuide.
Det viser seg at barnehagene trenger grunnleggende informasjon om samer og samiske forhold først og fremst for kompetanseheving av ansatte i barnehager.	Čájehuvvo ahte mánáidgárddit dárbbašit guovddáš dieđuid sápmelaččaid ja sámi diliid birra vuosttažettiin danin ahte mánaidgárdebargiid gelbbolašvuođa loktet.
En stor del av de som har kontaktet Sametinget er norske barnehager som aldri har jobbet med samiske temaer i barnehagen, men som nå skal prioritere dette som følge av krav i rammeplan for barnehager.	Stuorra oassi sis geat Sámedikkiin leat oktavuođa váldán leat dáža mánaidgárddit mat eai goassege leat bargan sámi fáttáiguin mánáidgárddis, muhto geat dál áigot dan vuoruhit dan dihte go mánáidgárddiid rámmaplána dan gáibida.
Barnehager har vist stor interesse for Sametingets kofferter med samisk innhold.	Mánáidgárddiin lea leamaš stuorra beroštupmi Sámedikki koaffariidda main lea sámi sisdoallu.
Det er nå en lang venteliste for utlån.	Luoikamii lea dál guhkes vuordinlistu.
Mål for tilskuddsordningen - Pedagogisk materiell: Barnehager har god tilgang på pedagogisk materiell som har et samisk innhold.	Doarjjaortnega mihttomearri – pedagogalaš ávdnasat: Mánáidgárddiide lea álki fidnet pedagogalaš ávdnasii main lea sámi sisdoallu.
Det var i 2018 kun to søkere til ordningen pedagogisk materiell og leker.	2018:s ledje dušše guokte ohcama pedagogalaš ávdnasat ja duhkorasat ortnegii.
Tilskudd ble innvilget til Davvi Girji til utvikling av en materiellpakke med pedagogisk materiell, som gjenspeiler hvordan samene forvalter naturen og bruker den som ressurs, og til Statped for utvikling av matematikkbok som skal stimulere interessen for matematikk i barnehagene.	Doarjja juolluduvvui Davvi Girjái ávnnaspáhka ovddideapmái pedagogalaš ávdnasiiguin, mii čájeha mo sápmelaččat hálddašit luonddu ja geavahit dan resursan, ja Statped:i matematihkkagirjji ovddideapmái, mii galgá movttiidahttit matematihkkaberoštumi mánáidgárddiin.
Mål for innsatsområdet: Samiske elever har kvalitetsmessig god opplæring i og på samisk.	Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Sámi ohppiid oahpaheamis sámegielas ja sámegillii lea buorre kvalitehta.
Revidering av læreplaner – prosjekt Læreplanprosessen er i sin andre av totalt tre faser i fagfornyelsen.	Oahppoplánaid revideren - prošeakta Oahppoplánaproseassa lea joavdan nuppi dássái fágaođasmahttima oktiibuot golmma dásis.
Sametinget har tre egne læreplangrupper i fagene samisk 1, samisk 2 og duodji.	Sámedikkis leat sierra oahppoplánajoavkkut sámegielas 1, sámegielas 2 ja duojis.
En egen duodjigruppe ble etablert etter ønske fra sametingsrådet.	Sámediggeráđđi háliidii ahte duodjái ásahuvvo sierra joavku.
Sametinget følger disse gruppene tett.	Sámediggi čuovvu dáid joavkkuid hui lávga.
Alle andre læreplangrupper har styrket samisk representasjon med to og tre representanter, og disse skal utvikle nasjonale og samiske læreplaner i faget.	Buot eará oahppoplánajoavkkuin lea sámi ovddasteapmi nannejuvvon guvttiin ja golmmain áirasiin, ja dat galget ovddidit našuvnnalaš ja sámi oahppoplánaid fágas.
I tillegg har Sametinget etablert en egen referansegruppe.	Lassin dasa lea Sámediggi ásahan sierra referánsajoavkku.
Sametinget sitter i læreplangruppen for de tre tverrfaglige temaene som skal være gjennomgående i alle fagene i læreplanverket.	Sámediggi lea mielde golmma fágaidrasttideaddji fáttá oahppoplánajoavkkus mat galget leat čađačuovvu buot fágain oahppoplánabuktosis.
De tre tverrfaglige temaene er: helse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling.	Golbma fágaidrasttideaddji fáttát leat: dearvvasvuohta ja eallimis birgen, demokratiija ja mielborgárvuohta ja guoddevaš ovdáneapmi.
Det er per i dag 48 eksterne samiske læreplanrepresentanter i de ulike læreplangruppene.	Odne leat 48 olggobeali oahppoplánaovddasteaddji iešguđet oahppoplánajoavkkuin.
I tillegg er Sametinget i ferd med å etablere læreplangrupper for de samiske fagene på videregående skole, som nå er bestemt også skal utvikles i denne fagfornyelsen.	Lassin dasa lea Sámediggi ásaheamen oahppoplánajoavkkuid sámi fágaide joatkkaskuvllas, maid dál leat mearridan dán fágaođasmahttimis ovddidit.
Antallet samiske læreplanrepresentanter vil sannsynligvis øke til nærmere 65. Disse har et særlig ansvar for samiskfaget og samisk innhold i læreplanene.	Sámi oahppoplánaovddasteaddjit lassánit nu ahte gártet várra lagabui 65. Sis lea earenoamáš ovddasvástádus sámegielfágas ja sámi sisdoalus oahppoplánain.
Forøvrig har de nasjonale aktørene også ansvar for samisk innhold i læreplanene.	Maiddái našuvnnalaš aktevrrain lea ovddasvástádus sámi sisdoalus oahppoplánain.
De første læreplanskissene har vært på spørring (minihøring), som ble avsluttet 14. november. Det kom cirka 7000 innspill.	Vuosttaš oahppoplánaevttohus lea leamaš jearahallamis (smávit gulaskuddan), mii loahpahuvvui skábmamánu 14. b. Dasa bohte sullii 7000 cealkámuša.
Læreplangruppene har bearbeidet læreplanskissene i forhold til innspillene, og ellers arbeidet med å tilpasse læringsmålene til det nye kompetansebegrepet og til kompetansemålene i de øvrige fagene frem til 25. januar 2019.	Oahppoplánajoavkkut leat divodan oahppoplánaevttohusaid cealkámušaid ektui, ja muđui bargan ođđajagimánu 25. b. 2019 rádjái oahppanmihttomeriid heivehemiin ođđa gealbodoahpagii ja eará fágaid gealbomihttomeriide.
Læreplanene er nå sendt til Kunnskapsdepartementet og Sametinget for fastsetting.	Oahppoplánat leat dál sáddejuvvon Máhttodepartementii ja Sámediggái mearrideapmái.
Sametinget og Kunnskapsdepartementet skal nå før læreplaner sendes til høring, ha konsultasjoner om samisk innhold i de ordinære og samiske parallelle likeverdige læreplanene.	Sámediggi ja Máhttodepartemeanta galget dál ovdal go oahppoplánat sáddejuvvojit gulaskuddamii, konsulteret sámi sisdoalu birra dábálaš ja sámi buohtalas ovttaárvosaš oahppoplánain.
Det er avtalt administrative og politiske konsultasjoner med Kunnskapsdepartementet 1. mars 2019 i Oslo.	Leat šiehtaduvvon hálddahuslaš ja politihkalaš konsultašuvnnat Máhttodepartemeanttain njukčamánu 1. b. 2019 Oslos.
Prosessen videre er at læreplanene sendes på 3 måneders høring 25. mars 2019. Læreplanene fastsettes høsten 2019.	Proseassa viidáseappot lea oahppoplánaid sáddet golmma mánu gulaskuddamii njukčamánu 25. b. 2019. Oahppoplánat mearriduvvojit 2019 čavčča.
Høringsseminar Sametinget har begynt å planlegge høringsmøter og seminarer om de nye samiske læreplanene i nord-, lule- og sørsamisk område i høringsperioden.	Sámediggi lea plánegoahtán gulaskuddanáigodagas doallat gulaskuddančoahkkimiid ja -semináraid davvi-, julev- ja máttasámeguovllus ođđa sámi oahppoplánaid birra.
Målet med høringsseminar er å reflektere over innholdet i læreplanene og få gode innspill i forhold til de samiske planene og det samiske innholdet i læreplanene.	Mihttomearri gulaskuddansemináraiguin lea reflekteret oahppoplánaid sisdoalu birra ja oažžut buriid cealkámušaid sámi plánaide ja oahppoplánaid sámi sisdollui.
Sametingsrådet avholder høringsmøter/seminarer i Tysfjord, Trondheim og Karasjok, i april og mai 2019.	Sámediggeráđđi doallá gulaskuddančoahkkima/seminára Divttasvuonas, Troanddimis ja Kárášjogas 2019 cuoŋománus ja miessemánus.
Realisere flere samiske læreplaner Sametinget arbeider fortsatt med å realisere utviklingen av samiske læreplaner i de tre gjenværende gjennomgående fagene: matematikk, kroppsøving (KRØ) og engelsk, som ikke har egne samiske læreplaner i dag.	Eanet sámi oahppoplánaid duohtandahkan Sámediggi lea bargamin duohtandahkat sámi oahppoplánaid golmma báhcán čađačuovvu fágii: matematihkka, lášmmohallan (KRØ) ja eŋgelasgiella, main otne eai leat sierra sámi oahppoplánat.
Dersom sametingsrådet får gjennomslag for sitt krav, vil disse læreplanene ikke bli ferdige til høringen i mars 2019 av kapasitetshensyn.	Jus Sámediggeráđi gáibádussii mieđihit, de oahppoplánat eai gárván gulaskuddamii 2019 njukčamánus kapasitehtasivaid geažil.
Sametinget har som mål å realisere utviklingen av disse læreplanene innenfor rammen av denne fagfornyelsen.	Sámedikki mihttomearri lea duohtandahkat dáid oahppoplánaid fágaođasmahttima rámmaid siskkobealde.
Evaluering av fagfornyelsen Arbeidet med å evaluere fagfornyelsen er allerede i gang.	Fágaođasmahttima evalueren Fágaođasmahttima evalueren lea juo jođus.
Kunnskapen skal brukes til å justere fagfornyelsen underveis og vil danne grunnlag til fremtidige tiltak.	Máhttu galgá geavahuvvot dasa ahte fágaođasmahttima dađistaga justeret ja leat vuođđun boahttevaš doaibmabijuide.
Utdanningsdirektoratet har etablert et programstyre som bestemmer hvilke forskningsprosjekter som skal settes i gang.	Oahpahusdirektoráhta lea ásahan prográmmastivrra mii mearrida makkár dutkanprošeavttaid galgá álggahit.
Sametinget har ikke blitt konsultert eller inkludert i arbeidet med etableringen av styret, og er særlig kritisk til at programstyrets sammensetning ikke har erfaringer og kunnskap fra praksis i samisk skole.	Sámediggi ii leat jerrojuvvon dahje inkluderejuvvon stivrra ásahanbargui, ja Sámedikki mielas lea earenoamáš moaittehahtti go prográmmastivrra lahtuin eai leat vásihusat ja máhttu sámi skuvlla geavahusas.
Sametinget har i perioden benyttet anledningen til å avgi innspill til programstyret, der vi blant annet stiller forventinger om at evalueringen også må gi kunnskapsgrunnlag om implementeringen av samiske læreplaner (samiske parallelle likeverdige læreplaner) og samisk innhold i skolen.	Sámediggi lea áigodagas geavahan vejolašvuođa cealkámuša buktit prográmmastivrii gokko earret eará leat vuordámušat dasa ahte evalueren maiddái galggašii addit máhttovuođu sámi oahppoplánaid (sámi buohtalas ovttaárvosaš oahppoplánat) ja sámi sisdoalu implementeremis skuvlii.
Revidering av opplæringsloven Regjeringen har nedsatt et opplæringslovutvalg som ser på regelverket innenfor grunnopplæringens område.	Oahpahuslága revideren Ráđđehus lea nammadan oahpahusláhkalávdegotti mii galgá geahčadit vuođđooahpahusa njuolggadusaid.
Lovutvalgets forslag til nytt regelverk leveres innen 1. desember 2019.	Láhkalávdegoddi buktá evttohusas ođđa njuolggadusaide juovlamánu 1. b. 2019 rádjái.
I perioden har Sametinget gitt innspill om prinsipper for opplæring og om utfordringer med regelstyring.	Sámediggi lea áigodagas buktán cealkámuša oahpahusa prinsihpaide ja hástalusaide stivrennjuolggadusaid ektui.
Hovedtrekkene i innspillet om prinsipper for opplæring er at samisk opplæring må tydeliggjøres og styrkes i ny opplæringslov, og at forslagene i NOU 2016: 18 Hjertespråket må følges opp i denne lovrevideringen.	Váldu cealkámušas oahpahusa prinsihpaide lea ahte sámi oahpahus ferte buorebut čilgejuvvot ja nannejuvvot ođđa oahpahuslágas, ja ahte NAČ 2016:18 Váibmogiela evttohusat fertejit čuovvuluvvot dán láhkarevideremis.
Om utfordringene med regelstyring har Sametinget i sitt innspill påpekt at reglene om samisk opplæring ikke i tilstrekkelig grad etterleves, blant annet på grunn av at skoleeiere ikke er kjent med disse.	Hástalusat stivrennjuolggadusaid ektui lea Sámediggi cealkámušastis dadjan ahte njuolggadusat sámi oahpahusa birra eai čuvvojuvvo doarvái bures earret eará danne go skuvlaeaiggádat eai dovdda daid.
Videre har Sametinget poengtert at retten til opplæring i og på samisk ikke sikres godt nok i loven, siden tilgangen til samiske læremidler ikke sikres i loven.	Dasto lea Sámediggi deattuhan ahte láhka ii sihkkarastte doarvái bures vuoigatvuođa oahpahussii sámegillii ja sámegielas danne go sámi oahpponeavvuid fidnen ii leat lágas sihkkarastojuvvon.
Det er etablert en eksamensgruppe som skal se på eksamensordningen.	Lea ásahuvvon eksámenjoavku mii galgá eksámenortnega geahčadit.
Sametinget har vært kritisk til at det etableres en slik gruppe uten at dette har vært drøftet med Sametinget.	Sámedikki mielas lea moaittehahtti go dákkár joavku ásahuvvo almmá Sámedikkiin gulahallamiin.
Som en konsekvens, mangler det samisk representasjon i eksamensgruppen.	Dat lea dagahan ahte eksámenjoavkkus váilu sámi ovddasteapmi.
Utdanningsdirektoratet har forsikret om at eksamensgruppen skal ha dialog med Sametinget.	Oahpahusdirektoráhta lea dadjan ahte eksámenjoavku galgá Sámedikkiin gulahallat.
Det utvikles støttemateriell til implementeringen av fagfornyelsen.	Ráhkaduvvojit doarjjaávdnasat fágaođasmahttima implementeremii.
Sametinget har hatt som mål å utvikle egne samiske støttemateriell, men på grunn av manglende kapasitet er det en utfordring.	Sámedikkis lea leamaš mihttomearrin ovddidit sierra sámi doarjjaávdnasiid, muhto váilevaš kapasitehta geažil lea dat hástalus.
Sametinget har derfor bedt Utdanningsdirektoratet om å oversette sine støttemateriell til samisk.	Danne lea Sámediggi dáhtton Oahpahusdirektoráhta iežaset doarjjaávdnasiid sámegillii jorgalit.
Sametinget må vurdere om man også skal utvikle egne, enten gjennom å gjøre det selv, eller ved å sette dette på anbud.	Sámediggi ferte árvvoštallat galgat go ovddidit maiddái iežamet, juogo iežamet bargguin dahje fálaldatgilvvu almmuhemiin.
Støttemateriellene skal være til hjelp for implementeringen i skolene.	Doarjjaávdnasat galget leat veahkkin skuvlii implementeremis.
Videregående skole Sametinget har oppnevnt samiske medlemmer i læreplanen for Vg1 Naturbruk og Vg1 Design og tradisjonshåndverk.	Joatkkaskuvla Sámediggi lea nammadan sámi miellahtuid Jo1 Luonddugeavaheami ja Jo2 Designa ja árbeduoji oahppoplánaide.
Læreplangruppen i vg1 «Design og tradisjonshåndverk og Naturbruk» skal levere endelig utkast våren 2019.	Jo1 oahppoplánajoavku «Design og tradisjonshåndverk og Naturbruk» galgá buktit loahpalaš evttohusa 2019 giđa.
Sametinget har oppnevnt medlemmer til læreplanarbeid for programfagene Vg2 duodjifaget, Vg2 reindriftsfaget og Vg3 pels- og skinnduodjifaget, horn, bein- og metallduodji, treduodjifaget, veve- og håndstrikkeduodjifaget og tekstilduodjifaget og Vg3 for reindriftsfaget.	Sámediggi lea nammadan miellahtuid prográmmafágaid Jo2 duodjefágii ja Jo2 boazodoallofágii ja Jo3 náhkke- ja sisteduodjefágii, čoarvi-dákti ja metálladuodji, muorraduodjefágii, čuoldin- ja giehtagođđinduodjefágii, ja tekstiiladuodjefágii ja Jo3 boazodoallofágii.
Arbeidet sluttføres august 2020.	Bargu loahpahuvvo 2020 borgemánus.
Lied-utvalgets arbeid om videregående opplæring Kunnskapsdepartementet har nedsatt et utvalg, Lied-utvalget, som skal vurdere struktur og innhold i videregående opplæring.	Lied-lávdegotti bargu joatkkaoahpahusain Máhttodepartemeanta lea nammadan lávdegotti, Lied-lávdegotti, mii galgá árvvoštallat joatkkaoahpahusa struktuvrra ja sisdoalu.
I desember leverte utvalget en delinnstilling, som danner kunnskapsgrunnlaget for hovedinnstillingen som skal leveres høsten 2019.	Lávdegoddi buvttii juovlamánu oasseárvalusa, mii lea vuođđun váldoárvalussii mii 2019 čavčča galgá buktojuvvot.
Sametinget mener at delinnstillingen i liten grad beskriver utfordringer i samisk videregående opplæring.	Sámediggi oaivvilda ahte oasseárvalus hui unnán válddaha hástalusaid sámi joatkkaoahpahusas.
Delinnstillingen nevner samisk time- og fagfordeling, de samiske læreplanene og at det eksisterer to samiske videregående skoler.	Oasseárvalus namuha sámi diibmo- ja fágajuohkima, sámi oahppoplánaid ja ahte gávdnojit guokte sámi joatkkaskuvlla.
Delinnstillingen beskriver ulike fag, men ikke de samiske fagene.	Oasseárvalus válddaha iešguđet fágaid, muhto ii sámi fágaid.
Hovedinnstillingen skal vurdere og foreslå ulike modeller for videregående opplæring basert på behovene til eleven, samt arbeids- og samfunnslivets behov.	Váldoárvalus galgá árvvoštallat ja evttohit iešguđetlágan modeallaid joatkkaoahpahussii ohppiid dárbbuid ektui ja bargo- ja servodateallima dárbbuid ektui.
Sametinget følger opp dette arbeidet.	Sámediggi čuovvula dán barggu.
Møte med Den norske forleggerforeningen Som et ledd i oppfølging av Sametingets mål om å ivareta samisk innhold i skolen og for å oppnå et mangfoldig demokratisk felleskap med kunnskap og forståelse for hverandre, har sametingsrådet hatt møte med Den norske forleggerforeningen.	Čoahkkin – Den norske forleggerforeningen Oassin Sámedikki mihttomeari čuovvuleames ahte gozihit sámi sisdoalu skuvllas ja juksan dihtii girjáš demokráhtalaš oktasašvuođa mas lea máhttu ja nubbi nuppi áddejupmi, lea sámediggeráđis leamaš čoahkkin Den norske forleggerforeningen nammasaš servviin.
Forleggerforeningen representerer norske læremiddelutgivere.	Dát searvi ovddasta Norgga oahpponeavvoalmmuheddjiid.
På møtet tok Sametinget opp utfordringene med manglende samisk innhold i norske læremidler, og utfordringen med at samer og samisk tema noen ganger fremstilles upresist i norske læremidler.	Čoahkkimis válddii Sámediggi ovdan váilevaš sámi sisdoalu Norgga oahpponeavvuid, ja hástalus ahte sámit ja sámi fáttát muhtumin leat boastut Norgga oahpponeavvuin.
Det er behov for kunnskapsspredning og synliggjøring av det samiske i dagens skoler i Norge.	Lea dárbu juohkit máhtu ja oainnusmahttit sámevuođa dálá skuvllain Norggas.
Sametinget har dialog med forleggerforeningen om hvordan norske forlag kan ivareta og sikre det samiske innholdet i de norske læremidlene.	Sámedikkis lei gulahallan servviin dan birra movt Norgga lágádusat sáhttet gozihit ja sihkkarastit sámi sisdoalu Norgga oahpponeavvuin.
Sametinget og forleggerforeningen har videre samarbeid om disse utfordringene.	Sámediggi ja forleggerforeningen lea viidáset ovttasbargu dáid hástalusaid birra.
Tradisjonell kunnskap og samisk utmarksbruk i grunnskolen - søkerbasert tilskudd Mål for tilskuddsordningen - Tradisjonell kunnskap i grunnskolen 2018: Implementere samisk tradisjonell kunnskap i grunnskolen og (lokale) læreplaner.	Árbevirolaš máhttu ja sámi meahccegeavaheapmi vuođđoskuvllas – ohcanvuđot doarjja Doarjjaortnega mihttomearri – árbediehtu vuođđoskuvllas 2018: · Implementeret sámi árbedieđu vuođđoskuvlii ja (báikkálaš) oahppoplánaid
Sametinget har i denne perioden avsluttet søknadsbehandling av tilskudd til grunnskoler med samiske elever.	Sámediggi lea dán áigodagas loahpahan doarjjaohcamiid gieđahallama vuođđoskuvllaide main leat sámi oahppit.
Sametingsrådet har bevilget kroner 358.000,- til fem ulike tiltak som skal bidra til å øke bruk av samisk tradisjonell kunnskap i skoleverket og der kunnskapsoverføring fra eldre til yngre skjer med fokus på «birgen», duodji og samisk opplæring.	Sámediggeráđđi lea juolludan kr. 358.000 viđa iešguđet doaibmabidjui mat váikkuhit dan ahte lasihit sámi árbedieđu skuvllas nu ahte máhttojuohkin dáhpáhuvvá vuorrasit buolvvas nuorat bulvii, ja nu ahte birgen, duodji ja sámegiel oahpahus leat guovddážis.
Læringsmiljø og skoleutvikling Mål for innsatsområdet: Gode og trygge læringsmiljøer.	Oahppobiras ja skuvlaovddideapmi Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Buorit ja oadjebas oahppanbirrasat.
Grenseoverskridende skolesamarbeid i Sápmi Sametingsrådet og Samisk parlamentarisk råd (SPR) viser i sitt arbeid at de ønsker å videreføre prosjektet om grenseoverskridende skolesamarbeid.	Rájáidrasttideaddji skuvlaovttasbargu Sámis Sámediggeráđđi ja Sámi parlamentáralaš ráđđi (SPR) čájehit bargguineaset ahte háliidit joatkit prošeavtta rájáidrasttideaddji skuvlaovttasbarggu birra.
Sametingsrådet hadde møte med prosjektets arbeidsgruppe 4. desember 2018 i Karasjok for å drøfte videre fremgang.	Sámediggeráđis lei juovlamánu 4. b. 2018 čoahkkin prošeavtta bargojoavkkuin Kárášjogas digaštallan dihte mo barggu galggašii joatkit.
På dette møte deltok blant annet Sameskolestyrelsen i Sverige, vice styrelseordførande fra Sametinget i Sverige, og leder for oppvekstsaker fra Sametinget i Finland.	Dán čoahkkimii serve earret eará Ruoŧa sámeskuvlastivra, Ruoŧa sámediggestivrra várreságadoalli ja Suoma Sámedikki oahpahusáššiid jođiheaddji.
Sametinget har ansatt en prosjektmedarbeider i halv stilling til dette arbeidet.	Sámediggi lea virgádan prošeaktamielbargi beallevirgái dán bargui.
Prosjektmedarbeideren begynte i 50 prosent stilling fra 1. januar 2019 og har kontorsted ved Sametinget i Finland.	Prošeaktamielbargi álggii virgái ođđajagimánu 1. b. 2019 ja sus lea kánturbáiki Suoma Sámedikkis.
Sametinget, arbeidsgruppa og prosjektmedarbeideren hadde et arbeidsmøte 28. januar 2019 på Sirbmá skole hvor man behandlet mandatet, samt virksomhets- og møteplaner.	Sámediggi, bargojoavku ja prošeaktamielbargi leat ođđajagimánu 28. b. 2019 doallan bargočoahkkima Sirpmá skuvllas, gos gieđahalle mandáhta ja doaibma- ja čoahkkinplána.
Rektor Sonja Guttorm og Trond Are Anti, som er skolefaglig ansvarlig i Tana kommune, deltok på første del av møtet der de informerte om Sirbmá - Ohcejohka/Utsjok skolesamarbeidet.	Rektor Sonja Guttorm ja Trond Are Anti, gii lea Deanu gieldda skuvlafágalaš ovddasvástideaddji, searvvaiga vuosttaš oassái čoahkkimis ja jugiiga dieđuid Sirpmá-Ohcejoga skuvlaovttasbarggu birra.
Det ble også informert om at Utsjok kommune er i gang med byggingen av en ny skole og at de inviterer de samiske elevene fra Sirbmá til heldagsskole hos dem.	Muitaleigga maid ahte Ohcejoga gielda lea huksegoahtán ođđa skuvlla ja ahte bovdejit Sirpmá skuvlla sámi ohppiid ollesbeaiveskuvlii sin lusa.
Tana kommune har sendt ut et skriv til foreldrene hvor de ber om deres syn på saken.	Deanu gielda lea sádden čállosa vánhemiidda gos dáhttot vánhemiid oainnu áššái.
Arbeidsgruppen har sendt et skriv til Utsjok kommune med anmodning om å legge til rette for utvikling av det samiske språket i planleggingen av det nye skolebygget.	Bargojoavku lea sádden čállosa Ohcejoga gildii gos ávžžuhit sámegiela ovddideapmái láhččit saji go ođđa skuvlavistti plánejit.
Mål for innsatsområdet: Samiske elever har tilgang til samiske læremidler som er i tråd med gjeldende læreplanverk på alle tre språk og i alle fag i grunnopplæringen.	Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Sámi ohppiide leat fidnemis buot golmma sámegillii sámi oahpponeavvut maid vuođđun lea vuođđooahpahusa oahppoplánabuvttus buot fágain vuođđooahpahusas.
Mål for tilskuddsordningen - Utvikling av læremidler: Samiske elever har tilgang til samiske læremidler på alle tre språk i alle fag i grunnopplæringen, og som er i tråd med gjeldende læreplanverk.	Mihttomearri doarjjaortnegiin – oahpponeavvuid ovddideapmi: · Sámi ohppiide leat fidnemis buot golmma sámegillii sámi oahpponeavvut maid vuođđun lea vuođđooahpahusa oahppoplánabuvttus buot fágain vuođđooahpahusas.
Rammeavtaler med læremiddelprodusenter - avtale Sametinget jobber med å etablere rammeavtaler med samiske læremiddelutviklere og utarbeiding av konkurransegrunnlag for rammeavtalen.	Rámmašiehtadusat oahpponeavvoovddideddjiiguin Sámediggi lea bargamin ásahit rámmašiehtadusaid sámi oahpponeavvoovddideddjiiguin ja ráhkadeamen gilvovuođu rámmašiehtadussii.
Det skal lages læremidler med temaer som omhandler forebygging av rus, vold, overgrep og mobbing.	Galget ráhkaduvvot oahpponeavvut fáttáiguin mirkkuid, veahkaválddi, illasteami ja givssideami birra.
Kontrakter skal være på plass våren 2019.	Kontrávttat galget leat sajis 2019 giđa.
Utvikling av digitale læremidler Mål for innsatsområdet: · Digitale læremidler er tilgjengelige på samiske språk for alle fag og det er en automatikk i at nasjonale digitale læremidler blir oversatt og tilgjengelige på samisk	Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: Digitála oahpponeavvut leat fidnemis sámegielaide buot fágain, ja lea automatihkka ahte našuvnnalaš oahpponeavvut jorgaluvvojit ja leat fidnemis sámegillii.
Den teknologiske skolesekken I 2018 iverksatte regjeringen den 5-årige nasjonale satsingen «Den teknologiske skolesekken».	Teknologalaš skuvlaseahkka 2018:s álggahii ráđđehus 5-jagi našuvnnalaš áŋgiruššama «Den teknologiske skolesekken».
Satsingen skal bidra til at elever får kunnskap om og forståelse for teknologi, algoritmisk tenkning, programmering og tilgang til gode digitale læremidler.	Áŋgiruššan galgá váikkuhit dan ahte oahppit ožžot máhtu ja áddejumi teknologiijas, algoritmmalaš jurddašeamis ja programmeremis, ja ahte buorit digitála oahpponeavvut leat fidnemis.
Det er satt av 450 millioner til arbeid med åtte ulike tiltak.	Lea biddjojuvvon 450 milljovnna bargui gávcci iešguđet doaibmabijuiguin.
Kunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektoratet oppdraget med iverksettelse og gjennomføring av tiltakene.	Máhttodepartemeanta lea addán Oahpahusdirektoráhtii bargun álggahit ja čađahit doaibmabijuid.
Utdanningsdirektoratet har nå igangsatt det fjerde tiltaket under denne satsingen.	Oahpahusdirektoráhta lea dál bidjan johtui dán áŋriruššama njealját doaibmabiju.
De skal i mai 2019 utlyse midler for tilskudd til innkjøp av digitale læremidler fra 2019-2022. I den forbindelse har Sametinget hatt møte med Utdanningsdirektoratet og gitt innspill i saken.	Sii galget 2019 miessemánus almmuhit ruđaid mat galget leat doarjjan digitála oahpponeavvuid oastimis 2019-2022. Dan oktavuođas lea Sámedikkis leamaš čoahkkin Oahpahusdirektoráhtain ja lea buktán cealkámuša áššis.
Sametingsrådet er positiv til arbeidet med å styrke digitalisering i opplæringen, men ser at dette tiltaket i svært liten grad vil komme samisk opplæring til gode fordi det finnes svært begrenset andel av samiske digitale læremidler på markedet.	Sámediggeráđđi lea mielas bargui mii galgá nannet digitaliserema oahpahusas, muhto oaidná ahte dat šaddá sámi oahpahussii unnán buorrin danne go gávdnojit hui unnán sámi digitála oahppoávdnasat.
Sametingsrådet er ikke fornøyd med hvordan samiske elever og skoler blir ivaretatt i denne nasjonale satsingen, da tiltakene ikke er laget med utgangspunkt i behovene og at man ikke har en reell påvirkningsmulighet når tiltakene skal iverksettes.	Sámediggeráđđi ii leat duhtavaš dainna mo sámi oahppit ja skuvllat gozihuvvojit dán našuvnnalaš áŋgiruššamis, go doaibmabijuid vuođđun eai leat dárbbut ja go ii leat duohta váikkuhanvejolašvuohta go doaibmabijut galget johtuibiddjojuvvot.
Undersøkelsen «Monitor i skolen 2016» viser at elever og skoler i Trøndelag og Nord-Norge har lav grad av digital modenhet.	Iskkadeapmi «Monitor i skolen 2016» čájeha ahte ohppiin ja skuvllain Trøndelágas ja Davvi-Norggas lea vuollegis digitála rávásmuvvandássi.
Sametingsrådet hadde derfor forventet at regjeringens satsing hadde innrettet tiltakene i forhold til disse utfordringene.	Danne Sámediggi vurddii ahte ráđđehusa áŋgiruššan livččii heivehan doaibmabijuid dáidda hástalusaide.
Sametingsrådet kan ikke se at gjennomførte og planlagte tiltak ivaretar rettighetene og behovene til samiske elever for et likeverdig opplæringstilbud, og Sametinget vil derfor følge opp saken videre med Kunnskapsdepartementet.	Sámediggeráđđi ii oainne ahte čađahuvvon ja plánejuvvon doaibmabijut gozihit sámi ohppiid vuoigatvuođaid ja dárbbuid ovttaárvosaš oahpahusfálaldaga dáfus, ja danne áigu Sámediggi čuovvulit ášši viidáseappot Máhttodepartemeanttain.
Myndighet, ansvar og roller innen høyere utdanning og forskning Mål for innsatsområdet: Sametinget har reell myndighet innen samisk høyere utdanning og forskning gjennom lov og forskrifter, og gjennom konsultasjoner.	Váldi, ovddasvástádus ja rollat alit oahpus ja dutkamis Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: Sámedikkis lea duohta váldi sámi alla oahpus ja dutkamis lágaid ja láhkaásahusaid olis, ja konsultašuvnnaid bokte.
Tildelingsbrev til Sámi allaskuvla, Nord universitet og UiT Norges arktiske universitet Sametinget og Kunnskapsdepartementet har konsultert om tildelingsbrev for 2019 til Sámi allaskuvla/Samisk høgskole, Nord universitet og UiT Norges arktiske universitet.	Juolludusreive Sámi allaskuvlii, Davvi universitehtii ja UiT Norgga árktalaš universitehtii Sámediggi ja Máhttodepartemeanta leat konsulteren 2019 juolludusreivve birra Sámi allaskuvlii, Davvi universitehtii ja UiT Norgga árktalaš universitehtii.
Partene kom til enighet.	Bealit soabadedje.
Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Sametinget og Kunnskapsdepartementet har konsultert om nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene fase 1; barnevernspedagogutdanning, bioingeniørutdanning, ergoterapeututdanning, fysioterapeututdanning, radiografutdanning, sosionomutdanning, sykepleierutdanning og vernepleierutdanning.	Sámediggi ja Máhttodepartemeanta leat konsulteren našuvnnalaš njuolggadusaid birra dearvvasvuođa- ja sosiálafágaoahpuide muddu 1: mánáidsuodjaluspedagogaoahppu, biroinšenevraoahpu, ergoterapevttaoahppu, fysioterapevttaoahppu, rádiográfaoahppu, sosionomaoahppu, buohccidivššároahppu ja suodjalusdivššároahppu.
Partene kom til enighet.	Bealit soabadedje.
Sametinget har bidratt til innhold i høringsdokumentene for nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene fase 2; audiografutdanning, farmasøytutdanning, klinisk ernæringsfysiologiutdanning, medisinutdanning, psykologutdanning, optikerutdanning, ortopediingeniørutdanning, tannlegeutdanning, tannpleierutdanning og tannteknikerutdanning.	Sámediggi lea leamaš mielde váikkuheamen sisdoalu gulaskuddandokumeanttain našuvnnalaš njuolggadusaid ektui dearvvasvuođa- ja sosiálafágaoahpuide muddu 2: audiográfaoahppu, farmasøytaoahppu, klinihkalaš biebmofysiologiijaoahpu, medisiidnaoahppu, psykologiijaoahppu, optihkaroahpu, ortopedainšenevraoahppu, bátnedoavtteroahppu, bátnedivššároahppu ja bátneteknihkkároahppu.
Etter høringsfristen 3. mars 2019 gjennomføres konsultasjoner om retningslinjene for fase 2.	Maŋŋá gulaskuddanáigemeari 03.03.19 čađahuvvojit konsultašuvnnat 2. muttu njuolggadusaid birra.
Norges forskningsråd – oppnevning av porteføljestyrer Konsultasjoner om samisk representasjon i Norges forskningsråds porteføljestyrer, pågår mellom Sametinget og forskningsrådet.	Norgga dutkanráđđi – porteføljestivrraid nammadeapmi Sámediggi ja Norgga dutkanráđđi leat konsulteremin sámi ovddasteami birra dutkanráđi porteføljestivrrain.
Utdanning- og forskningsbehov Mål for innsatsområdet: Det finnes tilbud innen høyere utdanning i sør-, lule- og nordsamisk språk fra begynneropplæring til doktorgradsnivå.	Oahppo- ja dutkandárbbut Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: Gávdnojit fálaldagat alit oahpus mátta-, julev- ja davvisámegielas vuođđooahpahusa rájes doavttergráda dássái.
Sametinget har i dialog med Sámi allaskuvla/Samisk høgskole og UiT Norges arktiske universitet, arbeidet for at det opprettes en samisk sykepleierutdanning.	Sámediggi lea gulahallamis Sámi allaskuvllain ja UiT Norgga árktalaš universitehtain bargan dan ala ahte ásahit sámi buohccidivššároahpu.
Det er i statsbudsjettet for 2019 avsatt midler til planlegging og til deltidsstudieplasser for en samisk sykepleierutdanning i samarbeid mellom Sámi allaskuvla og UiT Norges arktiske universitet.	2019 stáhtabušehttii leat biddjojuvvon ruđat plánemii ja oasselohkansajiide sámi buohccidivššárohppui ovttasbargguin Sámi allaskuvllain ja UiT Norgga árktalaš universitehtain.
Rekruttering til samisk høyere utdanning og forskning. Mål for innsatsområdet: God tilgang til fagfolk med samisk språk- og kulturkompetanse.	Rekruteren sámi alit ohppui ja dutkamii. Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Álki fidnet fágaolbmuid geain lea sámi giella- ja kulturgelbbolašvuohta.
Mål for tilskuddordningen - Stipend for høyere utdanning: Flere barnehage- og grunnskolelærere med samisk språk- og kulturkompetanse	Doarjjaortnega mihttomearri – stipeanda alit ohppui: · Eanet mánáidgárde- ja vuođđoskuvlaoahpaheaddjit geain lea sámi giella- ja kulturgelbbolašvuohta
Stipend for høyere utdanning Det er totalt behandlet 210 søknader om stipend for høyere utdanning i 2018.	Stipeanda alit ohppui Ollásit leat gieđahallojuvvon 210 stipeandaohcama alit oahpus 2018:s.
172 av søknadene ble innvilget, mens 38 fikk avslag fordi de ikke var innenfor de prioriterte studiene eller manglet påkrevde bekreftelser.	172 ohcama mieđihuvvojedje, ja 38 ohcama biehttaluvvojedje danne go eai guoskan vuoruhuvvon oahpuide dahje váilo gáibiduvvon duođaštusat.
Høsten 2018 ble 114 søknader behandlet, derav ble 98 innvilget og 16 avslått.	2018 čavčča gieđahallojuvvojedje 114 ohcama, ja 98 ohcama mieđihuvvojedje ja 16 biehttaluvvojedje.
Vårsemesteret 2019 er det kommet inn 112 søknader innen søknadsfristen 1. februar.	2019 giđđalohkanbajis leat boahtán 112 ohcama ohcanáigemeari, guovvamánu 1. b. siskkobealde.
Foreløpig oversikt viser følgende fordeling innenfor hovedprioriteringene i Sametingets budsjett for 2019:	Gaskaboddosaš visogovva čájeha čuovvovaš juogadeami Sámedikki 2019 bušeahta váldovuoruhemiin:
· Samisk barnehagelærerutdanning: 16 · Barnehagelærerutdanning: 16 · Samisk grunnskolelærerutdanning 1-7: 15 · Samisk grunnskolelærerutdanning 5-10: 18 · Grunnskolelærerutdanning med samisk i fagkretsen 1-7: 0 · Grunnskolelærerutdanning med samisk i fagkretsen 5-10: 5 1.	· Sámi mánáidgárdeoahpaheaddjeoahppu: 16 · Mánáidgárdeoahpaheaddjeoahppu: 16 · Sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahppu 1-7: 15 · Sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahppu 5-10: 18 · Vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahppu sámegielain fágasuorggis 1-7: 0 · Vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahppu sámegielain fágasuorggis 5-10: 5
Møte med Norges forskningsråd Sametinget og Norges forskningsråd avholdt et dialogmøte på direktørnivå 15. november 2018.	Čoahkkin Norgga dutkanráđiin Sámediggi ja Norgga dutkanráđđi leat skábmamánu 15. b. 2018 doallan gulahallančoahkkima direktevradásis.
Arealer, miljø og klima	Areála, biras ja dálkkádat
Samfunnsmål: Arealer og naturressurser i det tradisjonelle samiske området brukes som det materielle grunnlaget for videreføring og utvikling av samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv.	Servodatmihttu: Areálat ja luondduresurssat árbevirolaš sámi guovllus geavahuvvojit sámi kultuvrra, ealáhusbarggu ja servodateallima gaskkusteami ja ovddideami ávnnaslaš vuođđun.
Forvaltning av arealer. Mål: Naturgrunnlaget for samiske næringer, kultur og samfunnsliv er sikret i all planlegging, og Sametinget er en viktig premissleverandør og konsultasjonspart i forvaltning av arealer.	Areálahálddašeapmi. Mihttomearri: Sámi ealáhusaid, kultuvrra ja servodateallima luondduvuođus lea sihkkarastojuvvon buot plánemis, ja Sámediggi lea deaŧalaš eavttuidbiddji ja konsultašuvdnabealli areálaid hálddašeames.
Tysfjord arealplan, sluttbehandling i departementet Tysfjord kommune vedtok i desember 2015 sin arealplan uten at Sametingets innsigelse var løst.	Divttasvuona areálaplána, loahppameannudeapmi departemeanttas Divttasvuona suohkan mearridii juovlamánus 2015 iežas areálaplána almmá ahte Sámedikki vuostecealkámuš lei čovdojuvvon.
Innsigelse er nå behandlet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD).	Vuostecealkámuš lea dál meannuduvvon Gielda- ja ođasmahttindepartemeanttas (GOD).
Innsigelsen er fremmet for manglende kunnskapsgrunnlag og medvirkning i planen som har vesentlig betydning for å sikre det samiske naturgrunnlaget innenfor fiskeri, reindrift og samiske kulturminner.	Vuostecealkámuš lea ovddiduvvon váilevaš máhttovuođu ja mieldeváikkuheami haga plánas mas lea stuorra mearkkašupmi sámi luondduvuđđosa sihkkarastimii guolástusa, boazodoalu ja sámi kulturmuittuid siskkobealde.
Sametinget avholdt administrativ konsultasjon med KMD 28. januar 2019. KMD har ikke tatt innsigelsen fra Sametinget til følge med bakgrunn i at Tysfjord kommune har forsøkt å tilpasse planen etter Sametingets innspill ved 1. og 2. gangs høring.	Sámediggi doalai hálddahuslaš konsultašuvnna GOD:in ođđajagemánu 28. b. 2019. GOD ii leat vuhtii váldán Sámedikki vuostecealkámuša dan geažil go Divttasvuona suohkan lea geahččalan heivehit plána Sámedikki cealkámuša mielde 1. ja 2. gearddi gulaskuddamis.
KMD gir Sametinget medhold i at vår innsigelse er gyldig for å sikre det samiske naturgrunnlaget, noe kommunen og Fylkesmannen har stilt spørsmålstegn ved.	GOD miehtá Sámediggái go min vuostecealkámuš lea gustovaš sámi luondduvuđđosa sihkkarastimis, juoga masa suohkan ja Fylkamanni leat bidjan gažaldatmearkka.
I tillegg er KMD enig med Sametinget i at det er nødvendig med god dialog og prosess i planarbeidet for å sikre det samiske naturgrunnlaget.	Dasa lassin lea GOD ovttaoaivilis Sámedikkiin ahte dárbbašuvvo buorre gulahallan ja proseassa plánabarggus sihkkarastin dihtii sámi luondduvuđđosa.
Sametinget støtter KMD sin innstilling til at Tysfjord kommune har forsøkt å imøtekomme Sametinget på en rekke punkter, men mener at kommunen ikke har gjennomført en planprosess som legger forutsetninger for at det samiske naturgrunnlaget er sikret.	Sámediggi doarju GOD cealkámuša dan ektui go Divttasvuona suohkan lea geahččalan vuhtii váldit Sámedikki ollu čuoggáin, muhto oaivvilda ahte suohkan ii leat čađahan plánaproseassa eavttuid bidjamis sámi luondduvuđđosa sihkkarastima ektui.
Sametinget aksepterer at innsigelsen til Tysfjord kommunes arealplan frafalles med bakgrunn i at Tysfjord kommune behøver en fungerende arealplan og må snart ha ny plan i de nye kommunene de inngår i.	Sámediggi dohkkeha ahte vuostecealkámuš Divttasvuona suohkana areálaplánii sihkkojuvvo dan geažil go Divttasvuona suohkan dárbbaša doaibmi areálaplána ja ferte johtilit ráhkadit ođđa plána dain ođđa suohkaniin mat gullet oktii.
Departementets aksept av vår innsigelse bør skape presedens for vår innsigelseskompetanse med tanke på innsigelser mot arealplaner hvor samiske aktører og lokalsamfunn ikke tas tilstrekkelig hensyn til i planprosesser.	Dat go departemeanta dohkkeha min vuostecealkámuša berre buvttihit presedeanssa min vuostecealkámuša gelbbolašvuođa ektui go jurddašit vuostecealkámušaid areálaplánaide main sámi aktevrrat ja báikegottit eai dohkálaččat vuhtii váldojuvvo plánaproseassain.
KV 132 Kvandal - Kanstadbotn Sametinget reiste 21. desember 2018 innsigelse til konsesjon for kraftlinje fra Kvandal i Narvik kommune gjennom Evenes, Skånland, Tjeldsund kommuner og til Kanstadbotn i Lødingen kommune.	KV 132 Luotnegohpi - Gánasvuonbahta Sámediggi ovddidii juovlamánu 21. b. 2018 vuostecealkámuša elfápmolinjá konsešuvdnii Luotnegobis Narviika suohkanis Evenášši, Skániid, Dielddanuori suohkaniid bokte Gánasvuonbahtii Lødingen suohkanis.
Innsigelsen er fremmet med bakgrunn i at linjealternativ 2 som Statnett ønsker å prioritere vil direkte berøre 16 fredete samiske kulturminner og miljøer.	Vuostecealkámuš lea ovddiduvvon dan vuođul go linjámolssaeaktu 2 maid Statnett háliida vuoruhit njuolga guoská 16 ráfáidahttojuvvon sámi kulturmuitui ja birrasii.
Reindriften vil bli berørt av tiltaket i vesentlig grad både med tanke på tidligere og planlagte inngrep.	Boazodollui guoská doaibmabidju hui ollu go jurddašit ovddeš ja plánejuvvon duohtademiid.
Dette er inngrep som tettstedsutbygginger, frititids- og veiutbygging, andre kraftutbygginger og planlagte inngrep som Hålogalandsvegen og flystasjon ved Evenes.	Duohtadeamit leat nugo čoahkkebáikehuksemat, astoáigge ja geaidnohuksemat, eará elfápmohuksemat ja plánejuvvon duohtadeapmi nugo Hålogalándda geaidnu ja Skánik girdistašuvdna.
Sametinget har bedt om konsultasjoner med NVE for å sikre samiske kulturminner, kulturmiljø og reindrift, og ønsker å konsultere om valg av trase samt føringer for dialog og oppfølging av reindrift i anleggsfasen.	Sámediggi lea bivdán konsultašuvnnaid NČE:in sihkkarastin dihtii sámi kulturmuittuid, kulturbirrasa ja boazodoalu, ja háliida konsulteret trasea válljemis ja čanastagaid birra boazodoaluin gulahallama ja čuovvuleami ektui rusttetmuttus.
Sametinget har også bedt om at reinbeitedistriktene tilbys konsultasjoner.	Sámediggi lea bivdán maiddái ahte orohagaide fállojuvvojit konsultašuvnnat.
Med bakgrunn i at reinbeitedistriktene er berørt av tidligere og planlagte inngrep så har Sametinget bedt NVE om en utredning etter SP art. 27, jf art 1, det vil si om reindriften sin kulturutøvelse blir nektet eller vesentlig krenket som følge av inngrepet, sett i sammenheng med tidligere og andre planlagte inngrep.	Dan vuođul go orohagaide guoskkahit ovddeš ja plánejuvvon duohtadeamit, de lea Sámediggi bivdán NČE dahkat čielggadusa SP art. 27 gč. art 1 mielde, mii mearkkaša dan ahte jos boazodoalu kulturbargu gillá dahje ollu rihkkojuvvo duohtadeami geažil, go geahččá daid fárrolaga ovddeš ja eará plánejuvvon duohtademiiguin.
Sandhaugen vindkraftverk i Tromsø Olje- og energidepartementet har i brev av 18. januar tatt til følge klagene på NVEs vedtak om forlenget frist for byggingen av Sandhaugen vindkraftverk i Tromsø kommune.	Sandhaugen bieggafápmorusttet Romssas Oljo- ja energiijadepartemeanta lea ođđajagemánu 18. beaiváduvvon reivves vuhtii váldán váidagiid NČE mearrádussii guhkiduvvon huksenáigemearis Sandhaugen bieggafápmorusttegii Romssa suohkanis.
Dette innebærer at reinbeitedistriktet har fått medhold i sin klage og at Olje- og energidepartementet nå trekker tilbake konsesjonen som NVE hadde gitt til Sandhaugen vindkraftverk.	Dat mearkkaša dan ahte orohaga váidagii lea mieđihuvvon ja ahte Oljo- ja energiijadepartemeanta dál geassá ruovttoluotta konsešuvnna maid NČE lei addán Sandhaugen bieggafápmorusttegii.
Sametinget har i konsultasjoner med OED sluttet seg til departementets konklusjon.	Sámediggi lea konsultašuvnnain OED:in guorrasan departemeantta konklušuvdnii.
Sametinget har vist til at de samiske interessene i området ikke er ivaretatt i NVEs saksbehandling, og at vedtakene som NVE har gjort i saken om Sandhaugen vindkraftverk har store mangler i forhold til vurderinger av konsekvensene utbyggingen ville fått for reindrifta på Kvaløya.	Sámediggi lea čájehan ahte sámi beroštumit guovllus eai leat gozihuvvon NČE áššemeannudeames, ja ahte mearrádusain maid NČE lea dahkan áššis Sandhaugen bieggafápmorusttega ektui leat stuorra váilevašvuođat huksemiid váikkuhusaid árvvoštallamiin dan ektui maid dat livčče dagahan Fálá boazodollui.
Videre har Sametinget ved konsultasjoner bemerket at belastningene for reindriften i området er store, og at Sametinget anser at det ikke vil være grunnlag for å gi tillatelse til prosjektet dersom det skulle komme en ny konsesjonssøknad i det samme området.	Dasto lea Sámediggi konsultašuvnnain fuomášuhttán ahte noađđi guovllu boazodollui lea stuoris, ja ahte Sámedikki mielas ii leat vuođđu addit lobi prošeavttaide jos bohtet ođđa konsešuvdnaohcamat seamma guovllus.
Storheia vindkraftverk På bakgrunn av representantspørsmål nr. 594 fra Une Bastholm (MDG) og nr. 616 fra Lars Haltbrekken (SV) på Stortinget angående etablering av et industriområde for vindmøller i Fosen reinbeitedistrikt, nærmere bestemt på Storheia, samt svar 21. desember 2018 fra olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (FrP), fant sametingsrådet det nødvendig å presisere nærmere hva konsultasjonsresultatet i saken innebærer.	Storheia bieggafápmorusttet Áirrasgažaldagaid vuođul maid áirras nr 594 Une Bastholm (MDG) ja áirras nr 616 Lars Haltbrekken (Gurutbellodat) Stuorradikkis ovddideigga, mii guoská bieggamillo industriijaguovllu ásaheapmái Fovsen-Njaarken sijtes, Storheia guovllus, ja Oljo- ja energiijaministera Kjell-Børge Freiberg (FrP) vástádusa vuođul beaiváduvvon juovlamánu 21. b. 2018, gávnnahii sámediggeráđđi ahte lea dárbu dárkilastit lagabuidda maid konsultašuvdnaboađus áššis mearkkaša.
I brev datert 11. januar 2019 presiseres det at Sametinget under konsultasjonen med Olje- og energidepartementet (OED) i 2013 var tydelig på at utbygging av Storheia vindkraftverk forutsatte at det skulle oppnås enighet med reinbeitedistriktet og driftsgruppene i området.	Ođđajagemánu 11. b. 2019 beaiváduvvon reivves dárkilastojuvvo ahte Sámediggi konsultašuvnnain Oljo- ja energiijadepartemeanttain (OED) 2013:s lei čielggas ahte Storheia bieggafápmorusttega huksen eaktudii ahte galggai šaddat ovttaoaivilii orohagain ja doaibmajoavkkuiguin guovllus.
En enighet med Sametinget om spørsmålet er derfor betinget av at disse samtykker til inngrepene.	Ovttamielalašvuohta Sámedikkiin áššis lea danne eaktun dasa ahte dát mihtet duohtademiide.
Sametingsrådet viste til protokoll 13. mai 2013 etter konsultasjonen mellom OED og Sør-Fosen sijte (Sørgruppen) i Fosen reinbeitedistrikt der det fremgår at Sørgruppen ikke har gitt sitt samtykke til utbygging i Storheia.	Sámediggeráđđi čujuhii protokollii beaiváduvvon miessemánu 13. b. 2013 maŋŋá konsultašuvnna OED ja Fovsen-Njaarken sijte máttajoavkku gaskka Fovsen-Njaarken sijtes mas boahtá ovdan ahte Máttajoavku ii leat miehtan huksemii Storheias.
Betingelsen Sametinget satte for enigheten med OED i konsultasjonen angående industriområdet for vindmøller i det aktuelle området er derfor ikke oppfylt.	Danne ii leat eaktu maid Sámediggi bijai ovttamielalašvuhtii OED:in konsultašuvnnain go guoská bieggamilluid industriijaguvlui guoskevaš guovllus ii leat ollašuhttojuvvon.
Saken er omtalt i Sametingets rapport «Sami Parliament Report on Extractivism and racial Discrimination”, som ble sendt til FNs spesialrapportør mot alle former for diskriminering i januar.	Ášši birra lea namuhuvvon Sámedikki raporttas «Sami Parliament Report on Extractivism and racial Discrimination” mii sáddejuvvui ON erenoamášdieđiheaddjái juohkelágan vealaheami vuostá ođđajagemánus.
Sametinget ba 8. januar om innsyn i Regjeringsadvokatens henvendelse til CERD der komiteen blir anmodet å trekke tilbake CERDs anmodning om anleggsstans i påvente av komiteens behandling av saken.	Sámediggi bivddii ođđajagemánu 8. b. beassat geahččat Ráđđehusadvokáhta oktavuođa birra CERD:ii mas komitea bivdojuvvo geassit ruovttoluotta CERD ávžžuhusa ahte bissehit barggu ja vuordit dassážii go komitea meannuda ášši.
Sametinget fikk først avslag om innsyn, men fikk etter å ha henstilt til statsråden om en ny vurdering likevel innsyn i Regjeringsadvokatens brev.	Sámediggi ii dalán beassan geahččat, muhto oaččui maŋŋá go bivddii stáhtaráđis ođđa árvvoštallama dattetge geahččat Ráđđehusadvokáhta reivve.
Mål for innsatsområdet: Samiske næringer og samisk kultur er robuste ovenfor klimaendringer og urfolksrettigheter vektlegges når avbøtende tiltak og tilpasninger til klimaendringer planlegges.	Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: Sámi ealáhusat ja sámi kultuvra leat gievrrat dálkkádatrievdamiid ektui ja álgoálbmotvuoigatvuođat deattuhuvvojit dalle go váidudeaddji doaibmabijut ja heiveheamit dálkkádatrievdamiidda plánejuvvojit.
FNs klimaforhandlinger, Polen Sametingsrådet deltok på FNs klimaforhandlinger, COP24 i Katowice i desember 2018. Statene ble til slutt enige om felles regler for hvordan Paris-avtalen skal gjennomføres.	ON dálkkádatšiehtadallamat, Polskkas Sámediggeráđđi searvvai ON dálkkádatšiehtadallamiidda, COP24 Katowices juovlamánus 2018. Stáhtat sohpe loahpas oktasaš njuolggadusaid movt Parisa -šiehtadus galgá čađahuvvot.
Det betyr at målet om å begrense jordas oppvarming ned mot 1,5 grader er innenfor rekkevidde.	Dat mearkkaša ahte mihttomearri ráddjet eatnama liegganeami bodnái 1,5 gráda lea olámuttus.
For den samiske delegasjonen og andre urfolk var det viktig at det ble gjort positive vedtak om en styringsgruppe som skal lage en arbeidsplan for lokalsamfunn og urfolksplattformen.	Sámi sáttagoddái ja eará álgoálbmogiidda lei deaŧalaš ahte dahkkojuvvojedje positiiva mearrádusat stivrenjoavkku ektui mii galgá ráhkadit bargoplána báikegottiide ja álgoálbmotgeađgejuolgái.
Det kan leses mer om resultatene fra klimaforhandlingene i Polen i Sak 08/19: Klimaendringer og rettferdig utvikling.	Bohtosiid birra sáhttá lohkat eanet dálkkádatšiehtadallamiid birra Polskkas áššis 08/19: Dálkkádatrievdamat ja rievttalaš ovdáneapmi.
Næringer	Ealáhusat
Samfunnsmål: Et sterkt og allsidig næringsliv som danner grunnlaget for livskraftige lokalsamfunn der mennesker ønsker å etablere seg.	Servodatmihttu: Nana ja juohkelágan ealáhuseallin vuođđun eallinfámolaš báikegottiide gosa olbmot háliidit ásahit.
Mål for innsatsområdet: Primærnæringer som bærere av samisk kultur, språk og levesett.	Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: Vuođđoealáhusat sámi kultuvrra, giela ja eallinvuogi guoddin.
Marine næringer Konsultasjonsmøte med departementet Sametinget gjennomførte 5. desember 2018 konsultasjonsmøte over video med statsråd Harald T. Nesvik i Nærings- og fiskeridepartementet (NFD).	Mariidnaealáhusat Konsultašuvdnačoahkkin departemeanttain Sámediggi čađahii juovlamánu 5. b. 2018 konsultašuvdnačoahkkima video bokte Ealáhus- ja guolástusdepartemeantta stáhtaráđiin Harald T. Nesviikkain.
Partene var enige om at møteformen med bruk av video ikke var en god og tilfredsstillende løsning i samhandling og konsultasjon på politisk nivå, men på grunn av stor reise- og møtevirksomhet for begge parter var dette den eneste løsningen som var praktisk mulig for å gjennomføre konsultasjonsmøtet.	Bealit ledje ovttaoaivilis ahte čoahkkin video bokte ii lean buorre ja dohkálaš čoavddus ovttasdoaibmamii ja konsultašuvdnii politihkalaš dásis, muhto go goappašagat bealit mátkkoštit ollu, de lei dat áidna čoavddus movt geavatlaččat čađahit konsultašuvdnačoahkkima.
Sametinget hadde oversendt sitt utarbeidede posisjonsnotat til departementet før avtalt konsultasjon.	Sámediggi lei sádden iežas ráhkadan posišuvdnanotáhta departementii ovdal šihttojuvvon konsultašuvnna.
Departementet hadde ikke utarbeidet et selvstendig posisjonsnotat, men hadde oversendt Fiskeridirektoratets innspill til departementet som sin posisjon.	Departemeanta ii lean ráhkadan ieš posišuvdnanotáhta, muhto lei sádden Guolástusdirektoráhta sádden cealkámuša departementii iežas posišuvdnan.
Vurdering og vektlegging av samiske forhold i fiskeriene Sametingsrådet tok opp problemstillingen vedrørende manglende utredninger, vurderinger og forvaltningstiltak innen fiskeriforvaltningen, der målet er å sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur.	Sámi beliid árvvoštallan ja deattuheapmi guolástusain Sámediggeráđđi válddii ovdan áššečuolmma mii guoská váilevaš čielggadusaide, árvvoštallamiidda ja hálddašandoaibmabijuide guolástushálddašeami siskkobealde, das mas mihttomearrin lea sihkkarastit sámi kultuvrra ávnnaslaš vuođu.
Sametingsrådet kunne ikke se at forvaltningen har utredet og vurdert samiske fiskeri og samfunnsmessige mål for å bevare sjøsamisk bosetting, næring og kultur.	Sámediggeráđđi oaidná ahte hálddašeapmi ii leat čielggadan ja árvvoštallan sámi guolástusaid ja servodatlaš mihttomeari mearrasámi ássama, ealáhusaid ja kultuvrra suodjaleami ektui.
Sametinget mener at denne mangelen er et problem, som blant annet fører til at næringsutøverne i sjøsamiske områder ikke får tilført nødvendige ressurser (kvoter) og som da vil svekke fiskeri som næring og kulturbærer.	Sámediggi oaivvilda ahte dát váilevašvuohta lea váttisvuohta, mii earret eará dagaha ahte ealáhusbargit mearrasámi guovlluin eai oaččo dárbbašlaš resurssaid (bivdoeriid) ja mii dalle fuonida guolástusa ealáhussan ja kulturguoddin.
Statsråden lovte her at departementet vil ha dialog med Fiskeridirektoratet for å sikre god nok prosess i tiden som kommer.	Stáhtaráđđi lohpidii dás ahte departemeanta áigu gulahallat Guolástusdirektoráhtain sihkkarastin dihtii buori proseassa áiggis ovddas guvlui.
Fiske i åpen gruppe – 2019 Sametinget tok også opp saken om torskefiske i åpen gruppe i 2019 i konsultasjonsmøtet med departementet, og viste til Sametingets innspill til Reguleringsmøtet og retten til fiske som er nedfelt (jf. Deltakerloven § 21 siste ledd) der man arbeider for å sikre kyst- og fjordbefolkningens historiske rettigheter til fiske og bevaring av det materielle grunnlaget for det samiske folk.	Guolástus rabas joavkkus – 2019 Sámediggi válddii maiddái ovdan ášši dorskebivddu birra rabas joavkkus 2019:s konsultašuvdnačoahkkimis departemeanttain, ja čujuhii Sámedikki cealkámuššii Regulerenčoahkkimii ja bivdovuoigatvuhtii mii lea (gč. Oasseváldilága § 21 nuppi lađđasa mielde) ahte bargat riddo- ja vuotnaálbmoga historjjálaš guolástusrivttiid sihkkarastimiin ja ávnnaslaš kultuvrra suodjalemiin sámi álbmoga várás.
Dette skal skje gjennom å tilrettelegge og styrke næringsgrunnlaget for fiskerne og mottaksanleggene i sjøsamisk området.	Dat galgá dáhpáhuvvat guolásteddjiid ealáhusvuođu ja vuostáiváldinrusttegiid láhčima ja nannema bokte mearrasámi guovllus.
Sametinget viste også til den enighet som ble oppnådd i 2012 mellom statlige myndigheter og Sametinget om Kystfiskeutvalget innstilling, der det fra Sametingets side er en klar forutsetning om at de som hadde rett til fiske, også skulle kunne leve av sitt fiske.	Sámediggi čujuhii maiddái dan ovttaoaivilvuhtii mii šattai 2012:s stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskka Riddoguolástuslávdegotti cealkámuša birra, mas Sámediggi čielgasit eaktudii ahte sii geas lea guolástanriekti, galget maiddái oažžut birgejumi guolástusas.
Innstillingen på kvoter til fartøy i åpen gruppe i samiske områder fra Fiskeridirektoratet, innebar en halvering av kvoter for fartøy i åpen gruppe, samt en reduksjon i tilleggskvoten (Kystfiskekvoten) på 70 prosent fra 2018 (16 tonn) til 2019 (5 tonn).	Guolástusdirektoráhta árvalus fanasbivdoeriide rabas joavkkus sámi guovlluin mearkkaša ahte fanasbivdoearit rabas jovkui unniduvvojedje beliin, ja lassebivdoearri unniduvvui (Riddobivdobivdoearri) 70 proseantta, 2018:s (lei 16 tonna) (5 tonnii) 2019:s.
I følge havressursloven skal det i kvotetildeling legges vesentlig vekt på samisk kultur og betydning for samiske lokalsamfunn, noe Fiskeridirektoratet ikke har gjort i sitt forslag.	Mearraresursalága mielde galgá bivdoeriid juohkimis ollu deattuhit sámi kultuvrra ja dan mearkkašumi sámi báikegottiide, ja dan ii leat Guolástusdirektoráhta dahkan iežas evttohusas.
Sametingets kvotekrav var på 44.400 kilo (båtstørrelse 10-11 meter) i åpen gruppe i sjøsamiske områder og er basert på at retten til fiske for båter under 11 meter i samiske områder er lik mellom åpen og lukket gruppe, og at inntektsmulighetene også da må likestilles mellom gruppene.	Sámedikki bivdoearregáibádus lei 44.400 kilo (fanassturrodaga 10-11 mehtera várás) rabas joavkkus mearrasámi guovlluin ja mii lea vuođđuduvvon dasa ahte guolástanvuoigatvuohta fatnasiin mat leat vuollel 11 mehtera sámi guovlluin lea seamma rabas ja gitta joavkkus, ja ahte dienasvejolašvuođat fertejit maiddái dalle leat ovtta dásis joavkkuid gaskka.
I NFDs posisjonsnotat (dvs. Fiskeridirektoratets innspill) var en båtkvote i denne gruppen satt til 12.400 kilo pluss en tilleggskvote/kystfiskekvote på 5 tonn, det vil si til sammen 17.400 kilo.	EGD posišuvdnanotáhtas (mii lea Guolástusdirektoráhta árvalus) lei fanasbivdoearri dán jovkui biddjojuvvon 12.400 kilo, ja lassin lei lassebivdoearri/riddobivdoearri 5 tonna, mii lea oktiibuot 17.400 kilo.
Sametinget påpekte blant annet at inntekten av 17.400 kilo torsk ikke ville oppfylle aktivitetskravet i kongekrabbefiske som departementet har satt til kroner 200.000,-. Til slutt ble det fra Sametingets side tatt opp at dersom kvote i åpen gruppe pluss kvotetillegget blir satt for lavt, så vil ikke hensynet til samiske fiskeri og samfunn blitt ivaretatt slik det er gitt åpning for i Havressursloven § 11.	Sámediggi čujuhii earret eará ahte dienas 17.400 kilo dorskis ii ollašuhte aktivitehtagáibádusa gonagasreabbábivddus nugo departemeanta lea bidjan 200.000 ru. Loahpas válddiimet Sámedikki beales ovdan ahte jos bivdoearri rabas joavkkus lassin bivdoearrelasáhussii biddjojuvvo menddo vulos, de ii gozihuvvo sámi guolástus ja servodat nugo lea rahppojuvvon Mearraresursalágas § 11. Stáhtaráđđi čujuhii ahte Mearraresursalágas daddjojuvvo ahte resurssat galget boahtit ávkin olles riddoálbmogii.
Statsråden uttalte at kvoten i sjøsamisk område bør ligge nært opp til fiske vi har i dag, men viste til at departementet og regjeringen per dags dato, ikke hadde diskutert reguleringene i fiske for 2019. Statsråden uttalte at han ville ta hensyn til Sametingets forslag i den videre behandling.	Stáhtaráđđi celkkii ahte bivdoearri mearrasámi guovllus berre leat nu lahka guolástusas go mii odne lea, muhto čujuhii ahte departemeanta ja ráđđehus eai leat dan beaivvi rádjái ságastallan guolástusreguleremiid birra jahkái 2019. Stáhtaráđđi celkkii ahte áigu váldit vuhtii Sámedikki evttohusa viidáseappot meannudeames.
Kongekrabbe Sametinget tok også opp kongekrabbefisket i konsultasjonsmøtet med departementet.	Gonagasreappát Sámediggi válddii ovdan gonagasreabbábivddu konsultašuvdnačoahkkimis departemeanttain.
Sametinget støtter ikke bruk av inntekts- og omsetningskrav i fiske etter kongekrabbe da dette fører til fangsttrykk og belastning på lokale bestander, samt at lokale fiskere ikke får mulighet til å fiske kongekrabbe.	Sámediggi ii doarjjo dienas- ja gávpejohtogáibádusa gonagasreabbábivddus, go dat lea noađđin báikkálaš náliide, ja go báikkálaš guolásteaddjit eai oaččo vejolašvuođa bivdit gonagasreappáid.
Kongekrabbefisket er viktig for rekruttering og bosetning i sjøsamiske områder.	Gonagasreabbábivdu lea deaŧalaš rekrutteremii ja ássamii mearrasámi guovlluin.
Likeledes mente Sametinget at aktivitetskravet ikke kan intensiveres nå, da dette blir utfordrende for sjøsamisk kultur med økt fiskepress på lokale bestander i fjordene, noe som også gjelder kysttorskbestanden i fjordene som allerede er en rødlistet art. Kravet om full kvote må maksimalt være på kroner 100.000,- og da må også inntekt fra primærnæringene der fisket inngår som en del av næringskombinasjon, tas med i inntektsgrunnlaget for å fiske kongekrabbe, mener Sametinget.	Dasto oaivvildii Sámediggi ahte aktivitehtagáibádusa ii sáhte lasihit dál, danne go dat šaddá hástaleaddjin mearrasámi kultuvrii danne go báikkálaš náliid bivdu vuonain lassána dalle, mii maiddái guoská riddodorskenállái vuonain mii juo lea rukseslisttas. Gáibádus ollislaš bivdoearis ferte eanemusat leat 100.000 ru ja dalle ferte maiddái dienas vuođđoealáhusain mas guolástus lea oassi lotnolasealáhusain váldojuvvot mielde dienasvuođđun gonagasreabbábivdui, oaivvilda Sámediggi.
Statsråden viste til at Stortinget har gitt føringer om hvordan forvaltningen av kongekrabbe skal være, og at departementet ikke kan overse disse føringene.	Stáhtaráđđi čujuhii ahte Stuorradiggi lea addán čanastusaid movt gonagasreabbá hálddašeapmi galgá leat, ja ahte departemeanta ii sáhte hilgut dán čanastusaid.
Statsråden påpekte at ved å åpne for andre næringer, så mister man formålet om helårige arbeidsplasser innen fiskeri.	Stáhtaráđđi čujuhii ahte go rahpá eará ealáhusaide, de massit ulbmila birrajagi bargosajiin guolástusa siskkobealde.
Statsråden foreslo at embetsverket og administrasjonen i Sametinget møtes i 2019 for å se nærmere på elementer i kongekrabbeforvaltningen.	Stáhtaráđđi evttohii ahte virgeolbmot ja hálddahus Sámedikkis deaivvadit 2019:s ja geahčadit lagabuidda elemeanttaid gonagasreabbá hálddašeames.
Deretter kan det avholdes politisk konsultasjon i 3. kvartal slik at resultatet fra konsultasjonen kan innarbeides i papirene til reguleringsmøtet 2019.	Dan maŋŋá sáhttá doallat politihkalaš konsultašuvnna 3. jahkenjealjehasas vai konsultašuvdnabohtosa sáhttá heivehit báhpiriidda regulerenráđi čoahkkimii 2019:s.
Statsråden lovet å ta med seg Sametingets innspill i den videre behandling av saken.	Stáhtaráđđi lohpidii váldit mielde Sámedikki cealkámuša ášši viidáseappot meannudeamis.
Fjordfiskenemnd Sametingsrådet tok opp Fjordfiskenemndas behov for et årlig budsjett på minimum kroner 850.000,-, og en øremerket hel stilling til sekretariatet, slik at nemnda skal kunne fungere i henhold til sitt mandat som blant annet innebærer et behov for innhenting av informasjon og utredninger eksternt.	Vuotnaguolástuslávdegoddi Sámediggeráđđi válddii ovdan Vuotnaguolástuslávdegotti dárbbu unnimusat 850.000 ru jahkásaš bušeahttan, ja merkejuvvo olles virgi čállingoddái, nu ahte lávdegoddi galgá sáhttit doaibmat mandáhtas ektui earret eará viežžat dieđuid ja čielggademiid olggobealde.
Sametingsrådet minnet også om at dette var en statlig nemnd, som Sametinget ikke yter økonomisk støtte til.	Sámediggeráđđi muittuhii maiddái ahte dát lea stáhta lávdegoddi, masa Sámediggi ii atte ekonomalaš doarjaga.
Departementet orienterte om finansiering av Fjordfiskenemnda og at de overfører et beløp til direktoratet som også går til dekning av nemndas kostnader og sekretariatsfunksjon.	Departemeanta čilgii Vuotnaguolástanlávdegotti ruhtadeami birra ja ahte sii bidjet ruđa direktoráhtii mii maiddái galgá geavahuvvot lávdegotti goluide ja čállingoddedoibmii.
Departementet har foreslått en evaluering av Fjordfiskenemnda, og forventer et svar fra Sametinget om hvordan en slik evaluering skal legges opp.	Departemeanta lea evttohan ahte evalueret Vuotnaguolástanlávdegotti, ja vuordá vástádusa Sámedikkis movt dán evaluerema galgá čađahit.
Sametingsrådet støttet forslaget om en evaluering av Fjordfiskenemnda, og varslet at Sametinget på nyåret ville oversende et forslag til NFD om hvordan evaluering bør legges opp.	Sámediggeráđđi doarjjui evttohusa Vuotnaguolástanlávdegotti evalueremis, ja dieđihii ahte Sámediggi ođđajagis sádde evttohusa EFD:ii dan birra movt evalueren berre čađahuvvot.
Sametinget fremholdt imidlertid sitt krav om at Fjordnemndas budsjett for 2019 er uakseptabelt lavt, som ikke dekker de oppgaver nemnda i sitt mandat er satt til utføre.	Sámediggi doalahii dattetge gáibádusa ahte Vuotnaguolástanlávdegotti bušeahtta 2019:s lea dohkketmeahttun unni, mii ii leat doarvái doaimmaide maid lávdegoddi mandáhtas mielde galgá čađahit.
Sjølaksefisket Sametinget tok til slutt opp forholdene om fiske og forvaltning av laks i sjøen, og fremmet forslaget om å overflytte forvaltning og regulering av sjølaksefisket fra Klima- og miljødepartementet (KLD) til Nærings- og fiskeridepartementet (NFD).	Mearraluossabivdu Sámediggi válddii loahpas ovdan beliid luossabivddu ja -hálddašeami birra mearas, ja ovddidii evttohusa ahte sirdit mearraluossabivddu hálddašeami ja regulerema Dálkkádat- ja birasdepartemeanttas Ealáhus- ja guolástusdepartementii.
Sametinget har i en årrekke, ved ulike anledninger og også ovenfor mange statsråder i NFD fremmet dette ønsket.	Sámediggi lea ollu jagiid, ollu oktavuođain ja maiddái EGD máŋgga stáhtaráđi ektui ovddidan dán sávaldaga.
Sametinget opplyste i konsultasjonsmøtet med departementet at det samme forslaget er forelagt statsråden i KLD.	Sámediggi dieđihii konsultašuvdnačoahkkimis departemeanttain ahte seamma evttohus lea ovddiduvvon Dálkkádat- ja birasdepartemeantta stáhtaráđđái.
Statsråden viste til at ansvaret ligger hos KLD.	Stáhtaráđđi čujuhii ahte ovddasvástádus das gullá KLD:ii.
Jordbruk Sametingsrådet holdt møte med Troms bondelag 11. desember 2018. Tema for møtet var innspill til jordbruksforhandlingene og andre aktuelle saker.	Sámediggeráđđi doalai čoahkkima Romssa boanddaidservviin juovlamánu 11. b. 2018. Čoahkkima fáddán lei cealkámuš eanadoallošiehtadallamiidda ja eará áigeguovdilis áššiide.
Bondelaget ville ha større fokus på klimatilpasninger i jordbruket.	Boanddaidsearvi háliidii stuorát fokusa dálkkádatheivehallamiidda eanadoalus.
Gårdbrukere i Troms frykter at en endring av kvoteordningene for kumelk vil føre til høyere pris ved kjøp av kvotemelk, noe som vil kunne svekke melkebrukene i fylket.	Romssa eanadoallit ballet ahte gusa mielkki earreortnegiid rievdadusat divrudit earremielkki oastima, mii goaridivččii mielkedoaluid fylkkas.
Jordbruket i Troms gir store ringvirkninger for blant annet videreforedlingsanlegg i jordbruket.	Eanadoallu Romssas buktá stuorrá oalgeváikkuhusaid earret eará viidáset nállašuhttinrusttegii eanadoalus.
Sametingsrådet orienterte om arbeidet med ny næringsmelding.	Sámediggeráđđi muitalii barggu birra ođđa ealáhusdieđáhusain.
Sametingsrådet holdt et tilsvarende møte med Finnmark bondelag 8. januar 2019. Bondelaget viste til at Sametingets tidligere ordninger har vært positive for næringen, og at disse førte til at flere gårdsbruk har kunnet bygge ut.	Sámediggeráđđi doalai vásttolaš čoahkkima Finnmárkku boanddaidservviin ođđajagemánu 8. b. 2019. Boanddaidsearvi čujuhii ahte Sámedikki ovddeš ortnegat leat leamaš buorit ealáhussii, ja ahte dan geažil leat máŋga eanadoalu sáhttán viiddidit.
Når disse gunstige ordningene er borte vil det svekke utbyggingene i jordbruket.	Go dát oiddolaš ortnegat leat jávkan, de fuonida dat viiddidan vejolašvuođa eanadoalus.
Finnmark bør ikke måtte redusere sin melkeproduksjon siden flere melkeproduksjonsbruk legges ned hvert år.	Finnmárku ii berrešii dárbbašit unnidit mielkebuvttadeami danne go ollu mielkebuvttadandoalut heaittihuvvojit juohke jagi.
Ordningen med overvintringsskader må innføres igjen i sin opprinnelige form.	Ortnega badjel dálvvi vahágiin fertešii fas váldit atnui nu movt lei álggos.
Bondelaget ønsker at Finnmarkseiendommen i større grad legger til rette for å dyrke mer jord til bruk som har behov for det.	Boanddaidsearvi háliida ahte Finnmárkkuopmodat eanet lážášii dili nu ahte sis geat dárbbašit, livččii vejolaš eanet ráhkadit gittiid.
Bonde- og småbrukarlaget hadde ikke kapasitet til å møte Sametinget.	Boanddaid- ja smávvadálolaččaid searvvis ii leat kapasitehta deaivvadit Sámedikkiin.
De har imidlertid gitt skriftlige innspill til jordbruksavtalen.	Sii leat dattetge addán čálalaš cealkámuša eanadoallošiehtadussii.
Reindrift Reindriftslovutvalget har hatt sine første møter før jul 2018.	Boazodoalloláhkalávdegottis lea leamaš vuosttaš čoahkkin ovdal juovllaid 2018:s.
På nyåret møttes reindriftslovutvalget igjen i Kautokeino og i Karasjok.	Ođđajagis čoahkkanii boazodoalloláhkalávdegoddi fas Guovdageainnus ja Kárášjogas.
I den forbindelse ble det arrangert åpne møter med reindriftsutøvere i disse områdene.	Dan oktavuođas dollojuvvojedje rabas čoahkkimat boazodolliiguin dáin guovlluin.
Formålet med møtene var å få innspill og høre hvilke erfaringer reindriftsutøvere har med reindriftsloven.	Dáid čoahkkimiid ulbmilin lei viežžat árvalusaid ja gullat makkár vásihusat boazodolliin leat boazodoallolága ektui.
Om lag 30-40 personer møtte til møtene, og utvalget fikk mange innspill og kommentarer som de tar med seg i arbeidet videre.	Birrasii 30-40 olbmo bohte čoahkkimiidda, ja lávdegoddi oaččui ollu rávvagiid ja kommentáraid maid sii váldet mielde barggus viidáseappot.
I slutten av november arrangerte Sametinget et fagseminar om reindriftsloven i Alta.	Skábmamánu loahpas lágidii Sámediggi fágaseminára boazodoallolága birra Álttás.
Formålet med seminaret var å gi reindriftslovutvalget et faglig grunnlag i deres videre arbeid.	Čoahkkima ulbmilin lei addit boazodoalloláhkalávdegoddái fágalaš vuođu sin bargui viidáseappot.
Det var om lag 80-90 deltakere på seminaret og der ble åpnet opp for kommentarer og egne erfaringer fra deltakerne til utvalget.	Seminárii ledje boahtán sullii 80-90 olbmo ja oasseváldit besse buktit kommentáraid ja muitalit iežaset vásihusaid birra lávdegoddái.
Seminaret ble streamet og det var mange som fulgte streamen.	Seminára streamejuvvui ja ollugat čuvvo neahta bokte seminára.
Sametingsrådet deltok på et Vin & Viten-seminar i Tromsø, i regi av UiT Norges arktiske universitet, 7. februar 2019. Temaet på seminaret var rettsutvikling og ressursinngrep i samiske områder.	Sámediggeráđđi čuovui Vin & Viten nammasaš seminára Romssas, maid UiT Norgga árktalaš universitehta lágidii guovvamánu 7. b. 2019. Seminára fáddán lei riekteovddideapmi ja resursa duohtadeamit sámi guovlluin.
Sametingsrådet holdt et debattinnlegg under seminaret.	Sámediggeráđis lei ságastallansáhkavuorru semináras.
Rovvilt Sametingsrådet har deltatt på et møte med Miljødirektoratet.	Boraspiret Sámediggeráđđi doalai čoahkkima Birasdirektoráhtain.
Formålet med møtet var å planlegge seminaret om tradisjonell samisk kunnskap om reindrift og rovvilt.	Čoahkkima ulbmilin lei seminára plánen sámi árbedieđuid birra boazodoalu ja boraspiriid ektui.
Seminaret skal gjennomføres på Sametinget i Karasjok 19. og 20. mars 2019.	Seminára galgá dollojuvvot Sámedikkis Kárášjogas njukčamánu 19. ja 20. b. 2019.
Variert næringsliv, kombinasjons- og utmarksnæringer, verdiskaping og nyetableringer. Mål for innsatsområdet: Etableringsfrekvens nærmere gjennomsnittet for Norge som helhet og 2 % vekst i antall foretak.	uohkelágan ealáhuseallin, lotnolas- ja meahcástanealáhusat, árvoháhkan ja ođđaásaheamit. Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: Ásahandávjodat lagabuidda Norgga gaskameari ollislaččat ja 2 % fitnodatlogu ahtanuššamis.
Kreative næringer. Mål for innsatsområdet: Flere samiske kulturnæringsutøvere som skaper robuste og lønnsomme kulturnæringsbedrifter med en større overlevelsesgrad.	Hutkás ealáhusat. Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: Eanet sámi kulturealáhusbargit mat buvttihit gievrras ja gánnáhahtti kulturealáhusfitnodagaid main lea stuorát birgenmunni.
9. 10. Dáhttu gründer	Dáhttu gründer
Prosjektet Dáhttu gründer startet 26. og 27. november på Árran i Tysfjord og 28. og 29. november 2018 i Evenskjer. 3. januar 2019 ble det holdt et webinar om digital markedsføring.	Prošeakta Dáhttu gründer álggahuvvui skábmamánu 26. og 27. b. Árranis Divttasvuonas ja skábmamánu 28. ja 29. b. 2018 Skánikis. Ođđajagemánu 3. b. 2019 dollojuvvui webinar digitála márkanfievrrideami birra.
Det er et enormt kunnskapsbehov om forretningsutvikling på små steder i Sápmi, og det ønsker Sametinget å gjøre noe med.	Smávva báikkiin Sámis lea hui stuorra máhttodárbu fitnodatovddideami birra, ja dainna háliida Sámediggi dahkat juoidá.
18. desember 2018 ble det arrangert en fagdag om merkevarebygging i Porsanger.	Juovlamánu 18. b. 2018 lágiduvvui fágabeaivi mearkagálvohuksema birra Porsáŋggus.
Samisk reiseliv	Sámi mátkeealáhusat
Noodt & Reiding har utarbeidet en forstudie om Duottar Stobut (DS) prosjektet, som ble presentert 17. januar 2019. Forstudien skal synliggjøre og utarbeide fellestiltak for et samarbeid mellom fjellstuene hva angår reiseliv.	Noodt & Reiding lea ráhkadan ovdadutkamuša Duottar Stobut (DS) prošeavtta birra, mii čalmmustuvvui ođđajagemánu 17. b. 2019. Ovdadutkamuš galgá oainnusmahttit ja ráhkadit oktasaš doaibmabijuid ovttasbargui duottarstobuid gaskka go guoská mátkeealáhusaide.
I prosjektet deltok fjellstuene Joatka, Ravnastua, Mollisjok, Nedre Mollisjok, Jergul og Šuoššjavri.	Prošektii servet Joatka, Ravnastua, Mollešjoga, Vuolit Mollešjoga, Jergula ja Šuoššjávrri duottarstobut.
Neste steg er å etablere et bedriftsnettverk dersom fjellstuene selv ønsker det.	Boahtte lávki lea fitnodatfierpmádaga ásaheapmi jos duottarstobut dan ieža háliidit.
5. februar 2019 ble Vahca-seminaret arrangert i Tromsø, der temaet er hvordan best forvalte samisk kultur i reiselivet i Tromsø.	Guovvamánu 5. b. 2019 lágiduvvui Vahca seminára Romssas, mas fáddán lei movt buoremusat hálddašit sámi kultuvrra mátkeealáhusaid oktavuođas Romssas.
I alt var det omtrent 70 deltakere på seminaret som representerte reiseliv, politikk, butikker, samisk kultur, mat med flere. Seminaret var starten på det videre samarbeidet mellom Sametinget og Tromsø kommune.	Buohkanassii ledje birrasii 70 oasseváldi semináras mat ovddastedje mátkeealáhusaid, politihka, buvddaid, sámi kultuvrra, biebmu jna. Seminárain álggahuvvui viidáset ovttasbargu Sámedikki ja Romssa suohkana gaskka.
I forbindelse med Vahca jobber Visit Tromsø med å utvikle etiske retningslinjer for sine medlemsbedrifter.	Vahca prošeavtta oktavuođas bargá Visit Tromsø etihkalaš njuolggadusaid ovddidemiin iežas lahttofitnodagaid várás.
Duodji Mål for innsatsområdet: Flere duodjiutøvere som driver med duodji som næring.	Duodji Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: Eanet duojárat geain duodji lea ealáhussan.
Mandag 3. desember 2018 var det oppstartsmøte mellom Sametinget, Duodjeinstituhtta og Telemarksforskning om evalueringen av Duodjeinstituhtta.	Vuossárgga juovlamánu 3. b. 2018 lei álggahančoahkkin Sámedikki, Duodjeinstituhta ja Telemarksforskning gaskka Duodjeinstituhta evaluerema birra.
Formålet med møtet var praktiske avklaringer og generelle avklaringer og spørsmål rundt det videre arbeidet.	Čoahkkima ulbmilin lei geavatlaš beliid čilgen ja oppalaš beliid čilgen ja áššit viidáseappot barggus.
Evalueringsrapporten om Duodjeinstituhtta skal etter planen være ferdig 1. mars 2019.	Evaluerenraporta Duodjeinstituhta birra galgá plána mielde leat gárvvis njukčamánu 1. b. 2019.
Kultur	Kultuvra
Samfunnsmål: Et levende og mangfoldig samisk kunst- og kulturliv av god kvalitet.	Servodatmihttu: · Ealli ja girjás sámi dáidda- ja kultureallin mas lea buorre kvalitehta
Diverse møter Sametinget hadde halvårig administrativt kontaktmøte med Kulturdepartementet medio november i Oslo.	Iešguđetge čoahkkimat Sámedikkis lei hálddahusčoahkkin skábmamánu gaskamuttus Kulturdepartemeanttain Oslos mii dollo juohke jahkebeali.
Tema på møtet var blant annet informasjonsutveksling, status og oppfølging av ulike byggeprosesser, informasjon om omorganisering av samisk idrett, med mer.	Čoahkkima fáddá lei earret eará diehtolonohallan, iešguđet huksenproseassaid stáhtus ja čuovvuleapmi, sámi faláštallama organiserema dieđut, ja eará.
Kulturdepartementet informerte om ulike kommende stortingsmeldinger på kulturfeltet, herunder en språkmelding.	Kulturdepartemeanta muitalii boahttevaš stuoradiggedieđáhusaid birra kultursuorggis, das maiddái gielladieđáhus.
Sametinget hadde medio november et konsultasjonsmøte om kommende stortingsmelding om mediestøtte.	Sámedikkis lei skábmamánu gaskkamuttus konsultašunčoahkkin boahttevaš stuoradiggedieđáhusa oktavuođas mediadoarjaga birra.
Stortingsmeldingen vil legges frem i 2019.	Stuoradiggedieđáhus ovddiduvvo 2019:s.
Sametinget deltok sammen med Norsk Kulturråd i slutten av november på UNESCOs trettende ordinære møte i den mellomstatlige komitéen for konvensjonen om vern av immateriell kulturarv.	Skábmamánu loahpas searvvai Sámediggi ovttas Norgga kulturráđiin UNESCO 13. dábálaščoahkkimis stáhtaidgaskasaš konvenšuvdnalávdegottis eahpeávnnaslaš kulturárbbi suodjaleami birra.
Deltok på æresprisutdeling President Aili Keskitalo holdt hilsningstale under utdelingen av Norsk Kulturråds ærespris 2018 til Synnøve Persen i Oslo i desember.	Gudnebálkkašumi juohkimis oassálastin Presideanta Aili Keskitalo doalai dearvvuođasáhkavuoru Norgga kulturráđi gudnebálkkašumi juohkimis 2018 Synnøve Persenii Oslos juovlamánus.
Deltok på teaterpremiere Sametingsrådet deltok på premieren på Sámi Mánaid Teáhters forestilling «Liiko munnje» i januar 2019.	Teáhter vuosttaščájálmasas searvan Sámediggeráđđi searvvai Sámi Mánáid Teáhtera vuosttaščájálmasas bihtáin «Liiko munnje» ođđajagimánus 2019.
Skábmafestivalen i Kjøllefjord Sametingsrådet var tilstede og åpnet Skábma-festivalen i Kjøllefjord og Lebesby.	Skábmafestivála Gilivuonas Sámediggeráđđi lei mielde rahpame Gilivuona ja Davvesiidda Skábmafestivála.
Festivalen er blitt en årlig samisk samtidsfestival med ulike samiske kunstuttrykk.	Festivála lea šaddan jahkásaš sámi dálááiggefestivála mas leat iešguđetlágán dáiddaovdanbuktimat.
Gode rammevilkår for samiske kunstnere. Mål for innsatsområdet: Samisk kunst som utvikler, utforsker og utfordrer samisk kultur Musikkutgivelser og musikkutvikling - søkerbasert tilskudd Mål for tilskuddsordningen - Musikkutgivelser og musikkutvikling: Økt salg og spredning av joik og samisk musikk innenlands og utenlands, herunder samisk musikk både i tradisjonell og nyskapende form.	Buorit rámmaeavttut sámi dáiddáriidda. Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Sámi dáidda mii ovddida, iskkada ja hástala sámi kultuvrra. Musihkkaalmmuheapmi ja musihkkaovddideapmi – ohcanvuđot doarjagat. Áŋgiruššansuorggi mihttomearri – musihkkaalmmuheamit ja musihkkaovddideamit: · Luođi ja sámi musihka eanet vuovdin ja leavvan riikka siste ja olgoriikkas, maiddái sámi musihkka sihke árbevirolaš ja ođđa vuogis.
Støtte til variert musikk Sametingsrådet har i den andre søknadsrunden tildelt 1,3 millioner i støtte til utgivelse av samisk musikk og joik.	Doarjja juohkelágan musihkkii Sámediggeráđđi lea nuppi ohcanvuorus juolludan doarjagiid 1,3 miljovnna ruvnno ovddas sámi musihkkii ja luohtái.
Det er gitt støtte til artister som blant annet Kajsa Balto, Niillas Holmberg og Katarina Barruk, Johan Anders Bær og Elen Utsi.	Gávcci almmustahttima iešguđetge šáŋŋeris ožžo doarjaga. Earret eará ožžo Kajsa Balto, Niillas Holmberg ja Katarina Barruk, Johan Anders Bær ja Elen Utsi doarjaga.
Sametinget har tildelt kroner 50.000,- til bandet ISÁKs releaseturne for våren 2019.	Sámediggi lea juolludan 50 000 ruvnno doarjaga ISÁK musihkkajovkui sin releaseturneai 2019 giđa.
Formålet er å løfte ISÁK sin konsertproduksjon til et høyt internasjonalt nivå for å vise frem bandet på en optimal måte for publikum og arrangører.	Ulbmil lea loktet ISÁK konseartabuvttadeami alla riikkaidgaskasaš dássái čalmmustahttin dihte joavkku nu bures go vejolaš gehččiide ja lágideddjiide.
Tilskudd til kulturtiltak - søkerbasert tilskudd Mål for tilskuddsordningen - Tilskudd til kulturtiltak: Levende lokalsamfunn med et allsidig kulturliv som styrker samisk tilhørighet.	Doarjjaortnega mihttomearri – Doarjja kulturdoaibmabijuide: · Ealli báikkálašservodat ja juohkelágan sámi kultureallin mii nanusmahttá sámi gullevašvuođa
Støtte til kortfilm Rein film AS ble tildelt kroner 150.000,- i støtte til kortfilmen «Sáivu».	Doarjja oanehisfilbmii Rein film AS:i juolluduvvui 150.000,- doarjja oanehisfilbmii “Sáivu”.
Det er et spennende prosjekt som baserer seg på samisk mytologi.	Dat lea gelddolaš prošeakta man vuođđun lea sámi mytologiija.
Filmen er en enkeltstående kortfilm, men også en del av en spillefilm.	Filbma lea iehčanas oanehisfilbma, muhto lea maiddái oassi guhkesfilmmas.
Det er et samarbeid mellom flere filmkunstnere, og vil bli en del av en internasjonal lansering.	Prošeavttas ovttasbarget máŋga filbmadáiddára, ja šaddá oassin riikkaidgaskasaš lanseremis.
Støtte til nasjonaldagsmarkeringer Sametinget har tildelt tilsammen 250 000 kroner i støtte til feiring av samenes nasjonaldag i 2019.	Doarjja álbmotbeaivvi ávvudemiide Sámediggi lea juolludan doarjagiid oktiibuot 250 000 ruvnno ovddas sámi álbmotbeaivvi ávvudemiide 2019:s.
Søknadene omhandlet alt fra markeringer på selve dagen til arrangementer som foregikk over hele uken.	Ledje ohcamat sihke álbmotbeaivvi ávvudemiide ja iešguđetge lágidemiide muđui vahkus.
Feiring av samenes nasjonaldag Sametingsrådet og plenumsleder har deltatt på en rekke markeringer i forbindelse med markeringen av samenes nasjonaldag.	Sámi álbmotbeaivvi ávvudeamit Sámediggeráđđi ja čoahkkinjođiheaddji leat oassálastán máŋga Sámi álbmotbeaivve ávvudeamis.
President Aili Keskitalo feiret samenes nasjonaldag i Tromsø, hvor hun besøkte den samiske barnehagen Guovssahas og den samiske avdelingen i Gimle barnehage.	Presideanta Aili Keskitalo ávvudii sámi álbmotbeaivvi Romssas, gos son finai Guovssahasa sámi mánáidgárddis ja Gimle mánáidgárddi sámi ossodagas.
Hun holdt også innlegg under KS sitt seminar for læringsnettverket for utvikling av gode pasientforløp – Ofoten, Troms og Finnmark, og deltok og holdt tale på markeringen av samenes nasjonaldag på rådhuset.	Son maiddái doalai sáhkavuoru KS semináras buriid pasieantajođu ovdáneami oahppanfierpmádaga várás – Ofuohta, Romsa ja Finnmárku, ja searvvai ja doalai sáhkavuoru sámi álbmotbeaivvi ávvudeamis ráđđeviesus.
Sametingsrådet var representert i Alta, Kautokeino, Kirkenes, Bergen, Bodø og Eidsvollbygningen i Eidsvoll verk.	Sámediggeráđđi ávvudii Álttás, Guovdageainnus, Girkonjárggas, Bergenis, Bådådjos ja Eidsvollvisttis Eidsvoll verkas.
Plenumsleder Tom Sottinen og Sametingsrådets politiske rådgiver deltok på avdukingen av Elsa Laula Renberg-statuen i Vefsn kommune.	Čoahkkinjođiheaddji Tom Sottinen ja Sámediggeráđi politihkalaš ráđđeaddi leigga fárus Elsa Laula Renberg muitobácci rahpamis Vefsn suohkanis.
Samiske kulturinstitusjoner som arena for formidling og opplevelse av samisk kultur Mål for innsatsområdet: Sterke samiske institusjoner som forvalter, formidler og utvikler samisk kunst, kultur og historie.	Sámi kulturásahusat sámi kultuvrra gaskkustan- ja vásihanarenan. Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Nana sámi ásahusat mat hálddašit, gaskkustit ja ovddidit sámi dáidaga, kultuvrra ja historjjá.
Beaivváš Sámi Našunálateáhter – nytt teaterbygg Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet gav senhøsten 2018 et oppdrag til Statsbygg om prosjektavklaring av samlokalisert nybygg for samisk videregående skole og det samiske nasjonalteatret.	Beaivváš Sámi Našunálteáhter – ođđa teáhtervisti Kulturdepartemeanta ja Máhttodepartemeanta bijai čakčat 2018 Statsbygga bargui ráhkadit prošeaktačilgehusa ođđa searvevistái sámi joatkkaskuvlii ja sámi nationálateáhterii.
Sametinget har vært involvert i prosessene og bidrar til Statsbyggs arbeid, blant annet som deltaker i prosjektrådet for byggeprosessen.	Sámediggi lea leamaš mielde proseassas ja veahkeha Statsbygga bargguin, earret eará searvá huksenproseassa prošeaktaráđis.
Departementene orienterte om prosjektet og om byggeprosesser generelt i møte med sametingsrådet i januar 2019.	Departemeanta muitalii prošeavtta ja oppalaččat huksenproseassa birra čoahkkimis sámediggeráđiin ođđajagimánus 2019.
Teatre - direkte tilskudd	Teáhterat – njuolggodoarjja direkte tilskudd
De etablerte samiske teatrene kan utvikle seg kunstnerisk, produsere scenekunst på høyt nivå og kan turnere med scenekunst som gir kulturopplevelser og synliggjør samiske språk. Museer. Mål for tilskuddsordningen - Museer: Faglig sterke samiske museer som formidler, forvalter, forsker på og fornyer den samiske kulturarven.	· Ásahuvvon sámi teáhterat sáhttet ovdánit dáiddalaččat, buvttadit lávdedáidaga alla dásis ja sáhttet johttit lávdedáidagiin mii addá kulturvásihusaid ja oainnusmahttá sámegielaid. Museat. Doarjjaortnega mihttomearri - Museat: Fágalaččat nana sámi museat mat gaskkustit, hálddašit, dutket ja ođasmahttet sámi kulturárbbi
Årlig dialogmøte med samisk museumslag Sametingsrådet har gjennomført sitt årlige dialogmøte med Sámi Museasearvi – Samisk museumslag.	Jahkásaš gulahallančoahkkin sámi museaservviin Sámediggeráđđi lea čađahan jahkásaš gulahallančoahkkima Sámi Museaservviin.
Møtet fant sted i Karasjok 21. november 2018, og det var representanter fra alle de samiske museumssiidaene tilstede.	Čoahkkin lei Kárášjogas skábmamánu 21.b. 2018, ja buot sámi museasiiddas ledje ovddasteaddjit čoahkkimis.
Et sentralt tema var det økonomiske grunnlaget for de samiske museene i dag.	Guovddáš fáddán lei sámi museaid otná ekonomalaš vuođđu.
Det er behov for at Sametinget ser på sine ulike tilskuddsordninger til samiske museer og kulturinstitusjoner, og justerer krav til statistikk og rapportering.	Sii dárbbašit ahte Sámediggi geahčada iežas iešguđetlágan doarjjaortnegiid sámi museaide ja kulturásahusaide, ja geahpeda statistihkaid ja raporteremiid gáibádusaid.
Et viktig spørsmål er hvordan utviklingen for de samiske museene har vært etter museumsreformen (ABM-reformen), og hvordan forholdene til de samiske museene er sammenliknet med de øvrige museene i Norge.	Dehálaš jearaldat lea mot sámi museaide lea museaođasteapmi (AMBođastus) čuohcan sin ovdáneami ektui, ja mot sámi museaid dilli lea Norgga eará museaid ektui.
Videre er det et spørsmål om og hvordan de samiske museene skal omfattes i arbeidet med den nye museumsmeldingen som er lansert.	Viidásit lea jearaldat mot sámi museat galget fátmmastuvvot ođđa museadieđáhusbarggus mii lea almmuhuvvon.
Samarbeidsavtalene mellom Sametinget og fylkeskommunene ble også drøftet, og her ble det pekt på at det er viktig å synliggjøre fylkeskommunenes regionale ansvar også for de samiske museene.	Sámedikki ja fylkasuohkaniid gaskasaš ovttasbargošiehtadusat digaštallojuvvo maiddái, ja dás deattuhuvvui ahte lea dehálaš čalmmustahttit fylkasuohkana regionála ovddasvástádusa maiddái sámi museaid hárrái.
Deltatt på fagsamling Sametinget har deltatt på samling for faglige museumsnettverk i regi av museumsseksjonen i Norsk kulturråd.	Oassálastán fágačoahkkaneamis Sámedikki hálddahus oassálasttii fágalaš museafierpmádaga čoahkkaneamis maid Norgga kulturráđi museajuogus lágidii.
Samlingen fant sted i Bodø 26. og 27. november 2018.	Čoahkkaneapmi lei Bådådjos skábmamánu 26. ja 27. b. 2018.
Bååstede – prosjekt Bååstede- prosjektet var også tema under Sametingsrådets dialogmøte med Sámi Museasearvi	Bååstede – prošeakta Bååstede- prošeavtta birra lei maid sáhka Sámediggeráđi čoahkkimis Sámi Museaservviin.
Partene anser prosjektet for å være vellykket.	Soahpamušbeliid mielas lea prošeakta lihkostuvvan.
Avtalene om tilbakeføring av samiske gjenstander fra Norsk folkemuseum er signert, og nå gjenstår arbeidet med tilbakeføringene.	Šiehtadusat máhcahit sámi dávviriid ruovttoluotta Norsk folkemuseumas (Norgga álbmotmusea) leat vuolláičállon, ja dál lea báhcán ieš sirdinbargu.
Repatriering av samiske gjenstander fra de øvrige norske museum og museer internasjonalt ble drøftet.	Sámi dávviriid máhcaheapmi ruoktot eará norgga museain ja olgoriikka museain digaštallui maiddái.
På møtet ble det spilt inn et behov for et ledelses- og institusjonsutviklingsprogram og styrking av Sametingets forvaltning av de samiske museene.	Čoahkkimis daddjui ahte lea dárbu jođihan- ja ásahusovdánahttinprográmmii ja Sámedikki sámi museahálddašeami nannemii.
Samisk hus i Oslo Sametinget holdt et kontaktmøte med Samisk hus i Oslo 12. november 2018. Samisk hus i Oslo legger til rette for et bredt spekter av aktiviteter, både i egen regi og i regi av andre aktører som bruker huset til sine aktiviteter.	Sámedikkis lei oktavuođačoahkkin Oslo Sámi viesuin skábmamánu 12.b. 2018. Oslo sámi viesus leat máŋggalágan doaimmat, sihke iežaset lágideamit ja earáid geat ávkkástallet viesu iežaset doaimmaide.
Etter at Samisk hus flyttet til nye lokaler sentralt i Oslo har man opplevd at både aktivitetsnivået og antallet besøkende har økt kraftig.	Maŋŋel go Sámi viessu fárrii ođđa vistái Oslo guovddážii, de leat vásihan ahte sihke doaimmaid ja gussiid lohku lea lassánan olu.
I tillegg til Sametingets tilskudd, direktetilskudd over posten Samiske kulturhus og kulturformidlingsinstitusjoner og prosjekttilskudd, har Samisk hus i Oslo mottatt tilskudd til drift og aktivitet fra Norsk kulturråd og Oslo kommune.	Lassin Sámedikki doarjagii, Sámi kulturviesuid ja kulturgaskkustanásahusaid njuolggodoarjagii ja prošeaktadoarjagii, lea Oslo Sámi viessu ožžon doarjaga doaibmagoluide ja doaibmabijuide Norgga kulturráđis ja Oslo suohkanis.
15. Duoddara Ráfe/Pitesamisk senter	Duoddara Rafe/Bihtánsámi guovddáš
Sametingsrådet holdt et møte med styret i Duoddara Ráfe 22. januar 2019 i Bodø.	Sámediggeráđđi doalai čoahkkima Duoddara Ráfe stivrrain ođđajagimánu 22.b. 2019 Bådådjos.
Bakgrunnen for møtet var ønsket om en dialog med styret om drifta og aktiviteten i kulturhuset Duoddara Ráfe i Beiarn.	Čoahkkin dollui danne go lei sávaldat gulahallat stivrrain Báidára kulturviesu Duoddara Ráfe doaibmama ja doaibmabijuid birra.
I tillegg til dette hadde sametingsrådet et ønske om å følge opp en pressemelding fra november 2018 signert av blant annet styreleder i Duoddara Ráfe og seks ordførere/varaordførere i kommuner i pitesamisk område i Salten, hvor det ble uttrykt skuffelse over knappe driftsmidler til pitesamisk senter.	Lassin háliidii sámediggeráđđi čuovvulit ovtta preassadieđáhusa skábmamánus 2018:s maid earret eará Duoddara Ráfe stivrajođiheaddji ja guhtta sátnejođiheaddji/várresátnejođiheaddji bihtánsámi guovllus Sáltoduoddaris leat vuolláičállán. Sii dadjet preassadieđáhusas ahte leat beahtahallan go bihtánsámi guovddáš oaččui unnán doaibmadoarjaga.
På møtet orienterte styret og daglig leder i Duoddara Ráfe om sin aktivitet.	Čoahkkimis Duoddara Ráfe stivra ja beaivválaš jođiheaddji muitaledje sin doaimmaid birra.
Styret har i sin virksomhet vektlagt prosesser som skal styrke den samiske identiteten i hele det pitesamiske området.	Stivra lea iežas doaimmas deattuhan proseassaid mat galget nannet olles bihtánsámi guovllu sámi identitehta.
Det kom også frem at aktiviteten og oppslutningen i huset i Beiarn er marginal, og huset ikke er åpent til daglig.	Čoahkkimis bođii maiddái ovdan ahte viesus Báidáris leat unnán doaimmat ja oassálastin, ja viessu ii leat beaivválaččat rabas.
Daglig leder bor i Bodø, og har en hjemmekontoravtale med styret.	Beaivválaš jođiheaddji orru Bådådjos, ja lea stivrrain šiehtadan ruovttukontuvrras bargat.
Styreleder orienterte også om at de er inne i en prosess der en ønsker å omorganisere Duoddara Ráfe til et aksjeselskap, og gjennom dette få med seg kommunene i pitesamisk område inn på eiersiden.	Stivrajođiheaddji muitalii ahte sii leat dál organiserenproseassas ja háliidit rievdadit Duoddara Ráfe oasusfitnodahkan, ja dainna lágiin oažžut bihtánsámi guovlluid suohkaniid eaiggádin.
Sametingsrådet er bekymret for den manglende aktiviteten i senteret i Beiarn, og uttrykte på møtet en forventning om at styret tar en diskusjon om drifta av huset og rapporterer dette tilbake til Sametinget.	Sámediggeráđđi fuolastuvvá Báidára guovddáža váilevaš doaimmaid dihte, ja almmuhii čoahkkimis ahte vurdet ahte stivra digaštallá viesu doaibmama birra ja raportere dan ruovttoluotta Sámediggái.
Samtidig ser sametingsrådet det som positivt at man vil jobbe frem en annen eierstruktur, og på den måten få ansvarliggjort kommunene i pitesamisk område.	Seammás lea sámediggeráđi mielas buorre go áigot rievdadit eaiggátvuogádaga, ja dan bokte oažžut bihtánsámi guovllu suohkaniid váldit eanet ovddasvástádusa.
Som en ytterligere oppfølging av oppropet fra ordførerne/varaordførerne fra de seks kommunene i Salten har sametingsrådet en ambisjon om å invitere disse til et felles møte i løpet av 2019 der sametingsrådet på generelt grunnlag ønsker å få drøftet og belyst muligheter og utfordringer i pitesamisk område, og å se på hva kommunene og Sametinget i fellesskap kan bidra med for å styrke pitesamisk språk, kultur og samfunnsliv.	Liigečuovvuleapmin Sáltoduoddara guđa suohkana sátnejođiheddjiid/várresátnejođiheddjiid váidagii, háliidii sámediggeráđđi bovdet sin oktasaščoahkkimii 2019:s gos sámediggeráđđi háliida oppalaččat digaštallat ja čalmmustahttit bihtánsámi guovllu vejolašvuođaid ja hástalusaid, ja geahčadit maid suohkanat ja Sámediggi sáhttet ovttas bargat nannen dihte bihtánsámi giela, kultuvrra ja servodateallima.
Saemien Sijte Sametinget og Trøndelag fylkeskommune møtte styret i Saemien Sijte til et felles møte i Trondheim 30. november 2018. På møtet var status for utbyggingsprosjektet et tema, og ansvaret for den fremtidige finansiering av drifta av Saemien Sijte ble drøftet.	Sámediggi ja Trøndelága fylkkamánni deaivvadedje Saemien Sijte stivrrain oktasaščoahkkimis Troanddimis skábmamánu 30.b.2018. Čoahkkimis digaštalle huksenprošeavtta, ja Saemien Sijte doaibmama boahttevaš ruhtadanovddasvástádusa birra.
Institusjonsutvikling - søkerbasert tilskudd Mål for tilskuddsordningen - Institusjonsutvikling: Samiske kulturinstitusjoner som har faglig og institusjonell utvikling.	Doarjjaortnega mihttomearri - Ásahusovddideapmi: · Sámi kulturásahusat mat ovdánit fágalaččat ja institušuvnnalaččat.
Sametinget har bevilget kroner 200.000,- til Åarjelsaemieh Teatere for å produsere og sette opp stykket «Biegke Biehteme - vindens svik».	Sámediggi juolludii 200.000,- Åarjelsaemieh Teáhterii teáhterbihtá «Biegke Biehteme – vindens svik» buvttadeapmái ja lágideapmái.
Produksjonen har utgangspunkt i vindmølleanlegg som planlegges i Sápmi og spesielt i sørsamisk område.	Buvttadeami vuolggasadji leat bieggamillorusttegat maid leat pláneme Sápmái cegget ja earenoamážit lullisámi guvlui.
Produksjonen skal ha et utspring i en eldre klassisk måte å jobbe med politisk teater på, men den vil tilpasses samiske tradisjoner og dermed være kompetansehevende for Åarjelsaemieh Teatere.	Boarráset klassihkalaš politihkalaš teáhtera bargovuohki galgá leat buvttadeami vuođus, muhto galgá dattetge heivehuvvot sámi árbevieruide ja dainna lágiin maiddái buoridit gelbbolašvuođa Åarjelsaemieh Teáhteris.
Produksjonen er et samarbeid med Nordland Teater.	Buvttadeapmi lea ovttasbargu Nordlándda Teáhteriin.
Sametinget har bevilget kroner 200.000,- til Internasjonalt Samisk filminstitutt og programmet «samisk produsentlab».	Sámediggi juolludii 200.000,- Internašunála Sámi filbmainstituhttii ja prográmmii “samisk produsentlab” (sámi buvttadanlaboratoria).
Hovedmålet med programmet er å kunne heve kompetansen til samiske produsenter og filmskapere slik at de kan være rustet til å være med på NRKs store	Prográmma váldoulbmil lea loktet sámi buvttadeddjiid ja filbmadahkkiid gelbbolašvuođa vai bastet searvat NRK stuora áŋgiruššamii sámi drámáin.
Mål for innsatsområdet: Kvalitativ samisk litteratur utgis og gjøres kjent og tilgjengelig.	Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Sámi girjjálašvuohta mas lea buorre kvalitehta almmuhuvvo ja oahpásmahttojuvvo ja buktojuvvo olámuddui
Čális fal - prosjekt Čális fal sin styringsgruppe hadde møte 6. desember 2018 der fremtidens organisering for Čális fal ble diskutert.	Čális fal – prošeakta Čális fal stivrenjoavkkus lei čoahkkin juovlamánu 6.b. 2018 gos digaštalle Čális fal boahttevaš organiserema.
Det er ønskelig å fortsette med et forfatterstudie også i fremtiden da både fagansvarlige og styringsgruppen ser at dette er noe som er med på å utvikle nye samiske forfattere og resulterer i nye utgivelser.	Sii háliidit joatkit čállioahpuin go sihke fágaovddasvástideaddji ja stivrenjoavku oidnet ahte dát doaibmá váikkuha ođđa sámi čálliid ovddideapmái ja ođđa almmuhemiide.
Styringsgruppen vedtok dermed at det skal opprettes en dialog med Samisk høgskole for å undersøke muligheten for at de kan overta det samiskspråklige forfatterstudiet, på lik linje som UiT – Norges arktiske universitet tilbyr et norskspråklig forfatterstudie.	Danne stivrenjoavku mearridii gulahallat Sámi allaskuvllain ahte lea go sis vejolaš váldit badjelasas sámegielat girječállioahpu, seamma ládje go UiT – Norgga árktalaš universitehta fállá dárogielat girječállioahpu.
Styringsgruppen ser det som positivt at en slik løsning også vil kunne gi studiepoeng til deltakerne.	Stivrenjoavkku mielas livččii maid buorre jus oasseváldit oččoše oahppočuoggáid dan oahpus.
Sametinget har startet dialogen med høgskolen, som er positiv til å sette i gang et slikt studie.	Sámediggi lea gulahallagoahtán allaskuvllain, geat leat mielas álggahit dakkár oahpu.
Sametinget vil fortsette å følge opp dialogen med Samisk høgskole utover 2019.	Sámediggi joatká 2019:s gulahallamiin Sámi allaskuvllain.
Tilskudd til utvikling og fremming av litteratur - søkerbasert tilskudd Mål for tilskuddsordningen - Tilskudd til utvikling og fremming av litteratur - søkerbasert tilskudd: Kvalitativ litteratur er tilgjengelig på samisk.	Doarjja girjjálašvuođa ovddideapmái ja ovdánahttimii - njuolggodoarjja Doarjjaortnega mihttomearri - Doarjja sámi girjjálašvuođa prošeaktadoarjagii - ohcanvuđot doarjja: Buorre girjjálašvuohta olámuttus sámegillii.
Sametingsrådet har tildelt 3,2 millioner kroner til utgivelse av samiskspråklig litteratur.	Sámediggeráđđi juolludii 3,2 miljovnna ruvnno sámi girjjálašvuođa almmuhemiide.
Sametinget gjorde i 2018 noen endringer på forlagsstøtten til samiske forlag, som tidligere har vært søkerbasert.	Sámediggi rievdadii veahá sámi lágádusdoarjaga 2018:s, mii ovdal lei ohcanvuđot doarjja.
Nå er støtten til de største samiske forlagene gjort om til et direktetilskudd, som også omfatter produksjonsstøtte.	Dál lea stuorámus sámi lágádusaid doarjja rievdaduvvon njuolggodoarjjan, masa maid gullá buvttadandoarjja.
Dette innebar at den søkerbaserte ordningen for produksjon av litteratur dermed kun var søkbar for andre forlag eller foretak som ikke fikk direkte tilskudd til forlagsdrift.	Dat mielddisbuvttii ahte girjjálašvuođabuvttadeami ohcanvuđot ortnegis dušše sáhtte eará lágádusat dahje fitnodagat ohcat, geat eai oaččo njuolggodoarjaga lágádusdoibmii.
Resultatet var at det kom færre søknader inn over ordningen for utgivelse av samiskspråklig litteratur.	Boađus das šattai ahte oaččuimet unnit ohcamiid sámi girjjálašvuođa almmuhemiid ortnega bokte.
Ved en omprioritering av midler på slutten av året kunne sametingsrådet for første gang i ordningens historie gi tilsagn til alle søknader som kom inn.	Ruđaid sirdima bokte loahppajagi beasai sámediggeráđđi vuosttaš geardde ortnega historjjás juolludit doarjaga buot ohcamiidda mat ledje boahtán sisa.
Det ble gitt støtte til samiskspråklig litteratur til skjønnlitteratur og oversettelser av populærlitteratur til samisk.	Juolluduvvui doarjja sámi čáppagirjjálašvuhtii ja populáragirjjálašvuođa jorgaleapmái sámegillii.
I tillegg er det innvilget støtte til utgivelser av nye barnebøker på flere av de samiske språkene, fagbøker, oversettelser, lydbøker og antologier.	Lassin leat juolludan doarjaga ođđa mánáidgirjjiide máŋgga sámegillii, fágagirjjiide, jorgalemiide, jietnagirjjiide ja antologiijaide.
Dialogmøter med samiske bokbusseiere Sametingsrådet har gjennomført informasjonsmøte og dialogmøter med bokbusseierne i etterkant av plenumsvedtaket i sak Formidling av samisk litteratur, som også omfattet omlegging av støttepraksisen til bokbusseierne.	Gulahallančoahkkimat sámi girjebussiid eaiggádiiguin Sámediggeráđđi čađahii diehtojuohkinčoahkkimiid ja gulahallančoahkkimiid girjebusseeaiggádiiguin maŋŋel dievasčoahkkinmearrádusa áššis Sámi girjjálašvuođa gaskkusteapmi, mii maiddái sisttisdoalai girjebusseeaiggádiid doarjjaortnega rievdadeami.
Målet med møtene har vært å informere om vedtaket og konsekvensene av dette, og få tilbakemelding fra bokbusseierne om hvordan de vil organisere tilbudet fra 2020.	Čoahkkimiid mihttun lei muitalit mearrádusa birra ja mot dat váikkuha, ja gullat mot girjebusseeaiggádat áigot organiseret fálaldaga 2020 rájes.
Samiske medier. Mål for tilskuddsordningen - samiske medier: Samiske medier som skaper samfunnsengasjement.	Sámi mediat. Doarjjaortnega mihttomearri – sámi mediat: · Sámi mediat mat buvttihit servodatáŋggirdeami.
Medier blir en viktigere og viktigere del av samfunnet og samfunnsdebatten.	Mediat leat dehalaš oassin servodagas ja servodatdigaštallamis.
For Sametinget er det viktig at samisk språk, kunst og kultur er tilgjengelig på ulike medier, på ulike plattformer og at det produseres og formidles med høy kvalitet.	Sámediggái lea deaŧalaš ahte sámi giella, dáidda ja kultuvra leat olámuttus iešguđege mediain, sierra sajiin ja ahte buvttadeames ja gaskkusteames lea alla kvalitehta
Mål for innsatsområdet: Et mangfold av idrettsaktiviteter.	Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: · Juohkelágan valáštallandoaimmat.
Kultur- og idrettsstipend – stipend Sametingets kultur- og idrettsstipend deles ut hvert andre år, og skal motivere samisk ungdom til å engasjere seg innenfor kunst, kultur og idrett.	Kultur- ja valáštallanstipeanda - stipeanda Sámedikki kultur- ja valáštallanstipeanda juhkkojuvvo juohke nuppi jagi, ja galgá movttiidahttit sámi nuoraid áŋggirdit dáidaga, kultuvrra ja valáštallama siskkobealde.
Et stipend pålydende kroner 25.000,- deles ut til fire personer.	25.000,- ruvdnosaš stipeanda juhkkojuvvo njealji olbmui.
Stipendet skal gå til enkeltpersoner av begge kjønn.	Stipeanda galgá addot eaŋkilolbmui goabbatge sohkabealis.
De som mottar stipendet skal være mellom 16 og 25 år det året stipendet tildeles.	Stipeandavuostáiváldi galgá leat gaskal 16 ja 25 jagi dan jagi go stipeanda addo.
For 2018 kom det inn 20 søknader.	2018:s bohte 20 ohcama.
19 ble realitetsbehandlet. Det kom inn 12 søknader om idrettsstipend og syv kulturstipend.	19 ohcama realitehtameannuduvvoje. 12 ohce valáštallanstipeandda ja čiežas ohce kulturstipeandda.
De fire som ble tildelt stipend viser at de satser seriøst på sine disipliner, og har vist til gode resultater, lokalt, regionalt og nasjonalt.	Dat njealjis geat ožžo stipeandda čájehit ahte duođaš áŋgiruššet iežaset disipliinnain, ja leat olahan buriid bohtosiid, sihke báikkálaččat, regiovnnalaččat ja našuvnnalaččat.
De er gode forbilder for samisk ungdom.	Sii leat buorit ovdagovat sámi nuoraide.
Skytter Benedicte Guttorm og taekwondo-utøver Sajane Karina Olsen mottar Sametingets idrettsstipend.	Báhčči Benedicte Guttorm ja taekwondo-valáštalli Sajane Karina Olsen oaččuiga Sámedikki valáštallanstipeandda.
Begge utøverne kan vise til gode plasseringer gjennom hele sesongen, og begge har etablert seg i toppen av sin idretter, både regionalt og nasjonalt.	Goappašagat leaba čájehan buriid bohtosiid olles áigodaga, ja goappašagat leaba olahan gitta njunnošii iežaska valáštallansuorggis, sihke regiovnnalaččat ja našuvnnalaččat.
Ánná Káisá Partapuoli og Johan Daniel Turi er begge talentfulle kunstnere.	Ánná Káisá Partapuoli ja Johan Daniel Turi leaba goappašagat čeahpes dáiddárat.
De mottar Sametingets kulturstipend.	Soai oažžuba Sámedikki kulturstipeandda.
Den ene har opparbeidet seg et navn innen slampoesi, og den andre er i starten med å etablere seg innen musikk.	Nubbi lea šaddan dovddus iežas seamopoesiijain, ja nubbi fas lea ásahišgoahtán nama musihkkasuorggis.
Begge to har vist et stort engasjement, og satser helhjertet på sine kulturuttrykk.	Goappašagat leaba hui áŋgirat, ja ollásit áŋgiruššaba iežaska kulturalbmaneamis.
Kulturminnevern	Kulturmuitosuodjalus
Samfunnsmål: Samisk kulturarv legger premisser for all planlegging og inngrep.	Servodatmihttu: Sámi kulturárbi bidjá eavttuid buot plánemiidda ja duohtademiide.
Mål for innsatsområdet: Samiske kulturminner forvaltes på grunnlag av egen historie og egne verdier.	Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: Sámi kulturmuittut hálddašuvvojit iežas historjjá ja iežas árvvuid vuođul.
Tilskudd til samisk kulturminnevern - søkerbasert tilskudd. Mål for tilskuddsordningen - Samiske kulturminnevern: Samiske kulturminner synliggjøres, istandsettes og formidles som en ressurs for de samiske samfunnene og for allmennheten forøvrig	Doarjja sámi kulturmuitosuodjaleapmái – ohcanvuđot doarjja. Doarjjaortnega mihttomearri – Sámi kulturmuitosuodjaleapmi: Sámi kulturmuittut oainnusmahttojuvvojit, dikšojuvvojit ja gaskkustuvvojit resursan sámi servodagaide ja oppalašvuhtii muđui.
Tilskuddet er lyst ut med søknadsfrist 15. februar.	Doarjja lea almmuhuvvon ja ohcanáigemearri lea guovvamánu 15. b.
Rammebetingelser for samisk kulturminnevern Mål for innsatsområdet: Sametinget har formell forvaltningsmyndighet for samiske kulturminner etter kulturminneloven.	Sámi kulturmuitosuodjaleami rámmaeavttut Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: Sámedikkis lea formála hálddašanváldi sámi kulturmuittuin kulturmuitolága mielde.
Prioriteringer for kulturminneforvaltningen 2019 Sametinget har mottatt prioriteringsbrevet for 2019 fra Riksantikvaren.	Vuoruheamit kulturmuitosuodjaleames 2019 Sámediggi lea ožžon 2019 vuoruhusreivve Riikaantikváras.
Prioriteringsbrevet viser Riksantikvarens prioriteringer på bakgrunn av de politiske styringsdokumentene som gjelder for kulturminnevernet i Norge.	Vuoruhusreivves čujuhuvvo Riikaantikvára vuoruhemiide politihkalaš stivrendokumeanttaid vuođul mat gustojit kulturmuitosuodjaleapmái Norggas.
Brevet viser også de ønsker og mål som Riksantikvaren har for samarbeidet med regional kulturminneforvaltning i 2019.	Reivves čujuhuvvo maiddái daid sávaldagaide ja mihttomeriide mat Riikaantikváras leat ovttasbarggu ektui regionála kulturmuitohálddašemiin 2019:s.
De nasjonale målene for resultatområde 2.2. Kulturminne og kulturmiljø (kulturminnefeltet) fremgår av statsbudsjettet (Prop. 1 S):	Nationála mihttomearit boađussuorgái 2.2 Kulturmuittut ja kulturbiras (kulturmuitosuorgi) oidnojit stáhtabušeahtas (Prop. 1 S):
· Tapet av verneverdige kulturminne skal minimerast · Eit prioritert utval kulturminne og kulturmiljø automatisk freda og andre arkeologiske kulturminne skal ha eit ordinært vedlikehaldsnivå innan 2020 · Eit representativt utval kulturminne og kulturmiljø skal vere vedtaksfreda innan 2020 · Freda bygningar, anlegg og fartøy skal ha eit ordnært vedlikehaldsnivå innan 2020	· Gáhttenárvosaš kulturmuittuid massin galgá unniduvvot · Válljejuvvon vuoruhuvvon kulturmuittuin ja kulturbirrasis automáhtalaččat ráfáidahttojuvvon ja eará arkeologalaš kulturmuittuin galgá leat dábálaš dikšundássi ovdal jagi 2020 · Válljejuvvon dihto kulturmuittut ja kulturbiras galget leat mearrádusráfáidahttojuvvon ovdal jagi 2020 · Ráfáidahttojuvvon visttiin, rusttegiin ja fatnasiin galgá lea dábálaš dikšundássi ovdal jagi 2020.
På bakgrunn av statsbudsjettet for 2019 og andre relevante dokumenter har Riksantikvaren lagt følgende hovedprioriteringer til grunn for 2019:	Jagi 2019 stáhtabušeahta vuođul ja eará relevánta dokumeanttaid vuođul lea Riikaantikvára bidjan čuovvovaš váldovuoruhemiid vuođđun jahkái 2019:
· Regionreformen – framtidig ansvars- og oppgavefordeling.	· Guovloođastus – ovddasvástádus- ja doaibmajuohku boahtteáiggis.
En rekke oppgaver som i dag blir håndert av Riksantikvaren skal etter 2020 håndteres av den regionale kulturminneforvaltningen og Riksantikvarens rolle som direktorat blir rendyrket.	Ollu doaimmaid maid dál gieđahallá Riikaantikvára galgá maŋŋá 2020 gieđahallat regionála kulturmuitohálddašeapmi ja Riikaantikvára rolla direktoráhtan ollistuvvo.
· Klimaendringene og kulturminner, jf. Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning.	· Dálkkádatrievdamat ja kulturmuittut, gč. Stáhta plánanjuolggadusaid dálkkádat- ja energiijaplánema ja dálkkádatheiveheami várás.
· Byer, kulturmiljøer og landskap, herunder blant annet arbeidet med kulturhistoriske landskap (KULA-områder).	· Gávpogat, kulturbirrasat ja eanadat, dás earret eará bargu kulturhistorjjálaš eanadagain (KULA-guovllut).
· Kulturminner i kommunene (KIK).	· Kulturmuittut gielddain (KIK).
KIK-satsingen skal gå ut 2020 og målet er at 90 % av kommunene da har en kulturminneplan.	KIK-áŋgiruššan galgá loahppat jagi 2020 lohppii ja mihttomearrin lea ahte 90 %:s gielddain lea dalle kulturmuitoplána.
Videre er Riksantikvaren i ferd med å utarbeide en strategi for arbeidet med kulturminner i kommunene.	Dasto lea Riikaantikvára ráhkadeamen strategiija kulturmuitobargui gielddain. · Máilmmiárbeguovlluid nannejuvvon hálddašeapmi.
Riksantikvaren ønsker at regionalforvaltningen bidrar til at beste praksis preger forvaltningen av de åtte verdensarvstedene i Norge.	Riikaantikvára háliida ahte guovlohálddašeapmi váikkuha dasa ahte buoremus geavahus vuhtto dan gávcci máilmmiárbeguovllu hálddašeames Norggas.
· Fredningarbeid og tilskuddsforvaltning.	· Ráfáiduhttinbargu ja doarjjahálddašeapmi.
Riksantikvaren fredningsstrategi legger føringer for fredningsarbeidet de nærmeste årene.	Riikaantikvára ráfáiduhttinstrategiija bidjá čanastagaid ráfáiduhttinbargui lagamus jagiin.
Sametinget får ros for raskt å ha iverksatt kompetansetiltak for tradisjonshåndtverk i 2018, og oppfordrer til videre satsing i 2019.	Sámediggi oažžu rámi go nu johtilit lea álggahan gelbbolašvuođa doaibmabijuid árbevirolaš giehtadujiid várás 2018:s, ja ávžžuha viidáset áŋgiruššama 2019:s.
· Teknisk-industrielle kulturminner og fartøyvern, jf. bevaringsprogrammet for tekniskindustrielle kulturminner der 15 industrielle anlegg inngår samt de oppgavene innen fartøyvern som skal overføres til regionalforvaltningen i 2020.	· Teknihkalaš-industriija kulturmuittut ja fanassuodjaleapmi, gč. teknihkalaš-industriija kulturmuittuid suodjalanprográmma man oktavuođas 15 industriála rusttega leat mielde ja dasto dat doaimmat fanassuodjaleami siskkobealde mat galget sirdojuvvot regionála hálddašeapmái 2020:s.
· Plansaksbehandling og innsigelser, jf. overføring av oppgaver fra Riksantikvaren til regionalforvaltningen i forbindelse med regionreformen.	· Plánaáššemeannudeapmi ja vuostecealkámušat, gč. doaimmaid sirdin Riikaantikváras regionála hálddašeapmái guovloođastusa oktavuođas.
· Arkeologi, jf. bl.a. bevaringsprogrammet for utvalgte arkeologiske kulturminner (BARK) og bevaringsprogrammet for bergkunst (BERG).	· Arkeologiija, gč. earret eará válljejuvvon arkeologalaš kulturmuittuid (BARK) suodjalanprográmma ja báktedáidaga suodjalanprográmma (BERG).
Regionreformen berører Sametinget som forvaltningsmyndighet for samiske kulturminner.	Guovloođastus guoskkaha Sámedikki sámi kulturmuittuid hálddašanváldin.
I tidligere konsultasjoner med Sametinget ble det enighet om at de samme forvaltningsoppgavene og myndighet som fylkeskommunene får overført, skal overføres til Sametinget når det gjelder samiske kulturminner.	Ovddit konsultašuvnnain Sámedikkiin sohppojuvvui ahte seamma hálddašandoaimmat ja váldi mii sirdojuvvojit fylkagielddaide, galgá sirdojuvvot Sámediggái go guoská sámi kulturmuittuide.
Videre planlegger regjeringen en ny stortingsmelding om kulturminnepolitikken.	Dasto pláne ráđđehus ođđa stuorradiggedieđáhusa kulturmuitopolitihka birra.
Sametinget forventer at videre prosess rundt meldingsarbeidet og innholdet med eventuelt nye tiltak i meldingen avklares med Sametinget gjennom konsultasjoner.	Sámediggi vuordá ahte viidáset proseassa dieđáhusbarggu ja sisdoalu ektui vejolaš ođđa doaibmabijuiguin dieđáhusas čielggaduvvo Sámedikkiin konsultašuvnnaid bokte.
Kommuneprosjektet (KiK) koordineres av fylkeskommunene.	Gieldaprošeavtta (KIK) koordinerejit fylkagielddat.
Hovedformålet med prosjektet er at så mange kommuner som mulig skal utarbeide kommunedelplaner for kulturminner som skal være til hjelp i kulturminneforvaltningen.	Prošeavtta váldoulbmilin lea ahte nu máŋga gieldda go vejolaš ráhkadit gieldaoasseplánaid kulturmuittuid várás, mii galgá leat veahkkin kulturmuitohálddašeapmái.
Sametinget deltar i arbeidet i de kommuner som er aktuelle når det gjelder samiske kulturminner.	Sámediggi searvá bargui daid gielddaiguin mat leat áigeguovdilat sámi kulturmuittuid oktavuođas.
Sametinget deltar også i blant annet arbeidet som gjelder bevaringsprogrammene for utvalgte arkeologiske kulturminner (BARK) og bevaringsprogrammet for bergkunst (BERG), i arbeidet med kulturhistoriske landskap av historisk interesse (KULA), fredningsarbeid for samiske bygninger samt fartøyvern.	Sámediggi searvá maiddái earret eará bargui mii guoská válljejuvvon arkeologalaš kulturmuittuid (BARK) suodjalanprográmmaide, bargui kulturhistorjjálaš eanadagain (KULA) mas lea historjjálaš beroštupmi, sámi visttiid ráfáiduhttinbargui ja fanassuodjaleapmái.
Sametinget vil følge opp disse sakene videre gjennom vårt arbeid på kulturminnefeltet og tar for øvrig prioriteringsbrevet fra Riksantikvaren for 2019 til etterretning.	Sámediggi áigu čuovvulit dáid áššiid viidáseappot min barggu bokte kulturmuitosuorggis ja váldá Riikaantikvára 2019 vuoruhanreivve vuhtii.
Dispensasjon for inngrep innenfor sikringssone til kulturminne ved Juovlajohka/Julelva Sametinget har gitt tilrådning til dispensasjon etter kulturminneloven § 8.4 for tillatelse til å legge elveforbygning innenfor sikringssonen til gammetuft ID56672.	Sierralohpi duohtademiide kulturmuittuid sihkkarastinbiire siskkobealde Juovlajogas Sámediggi lea addán rávvaga sierralobi ektui kulturmuitolága § 8.4 mielde mii guoská lohpái johkamiellehuksemis sihkkarastinbiire goahtesaji ID56672 siskkobealde.
Detaljregulering for et område av Juovlajohka/Julelva i Juovlavuotna/Austertana ble vedtatt 13. desember 2018. Formålet med planen er å rehabilitere elvas naturlige løp, samt tilbakeføre viktige gyte- og oppvekstmiljø for en av landets få elvebaserte gytebestander av sjørøye.	Guovllu Juovlajohka Juovlavuonas detáljareguleren mearriduvvui juovlamánu 13. b. 2018. Plána ulbmilin lea dikšut joga lunddolaš oali, ja váldit ruovttoluotta deaŧalaš gođđan- ja ahtanuššanbirrasiid rávddu ektui mii lea okta riikka johkavuđot gođđannálli.
Mål for tilskuddsordningen – bygningsvernprosjekter · Sikring, vedlikehold og istandsetting av automatisk freda samiske bygninger og anlegg.	Doarjjaortnega mihttomearri – huksensuodjalanprošeavttat · Automáhtalaččat ráfáidahttojuvvon sámi visttiid ja rusttegiid sihkkarastin, bajásdoallan ja divodeapmi.
Sametinget har mottatt 39 søknader til fredete bygninger i privat eie.	Sámediggi lea ožžon 39 ohcama ráfáidahttojuvvon visttiide mat leat priváhta.
Av disse søknadene er seks tilknyttet kompetanseheving innen antikvarisk istandsetting og tradisjonshandverk.	Dáid ohcamiid gaskkas leat guhtta mat čatnasit gelbbolašvuođa bajideapmái antikváralaš divodeami ja árbevierrohuksema siskkobealde.
Sametinget prioriterer tiltak som styrker kompetansehevingen på dette feltet.	Sámediggi vuoruha doaibmabijuid mat nannejit gelbbolašvuođa dán suorggis.
Bygningsregistreringsprosjektet Sametinget sluttfører bygningsregistreringsprosjektet i 2019.	Huksensuodjalanprošeavttat Sámediggi loahpaha huksenregistrerenprošeavtta 2019:s.
Riksantikvaren støtter årets sluttføring av prosjektet med kroner 1,8 millioner.	Riikaantikvára doarju dán loahpaheami 1,8 miljon ruvnnuin.
Til sammen 700 bygninger var per 1. februar 2019 lagt inn i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden.	Oktiibuot 700 vistti ledje biddjojuvvon nationála kulturmuitodiehtovuđđui Askeladden, guovvamánu 1. b. 2019 nammii.
Ved årets slutt vil mellom 900950 bygninger være lagt inn.	Jagi loahpas šaddet leat gaskal 900 – 950 vistti biddjojuvvon sisa.
Bevaringsprogrammene for utvalgte arkeologiske kulturminner (BARK)	Válljejuvvon arkeologalaš kulturmuittuid (BARK) suodjalanprográmmat
Helse og sosial	Dearvvašvuohta ja sosiála
Samfunnsmål: God helse og likeverdige helse- og sosialtjenester tilrettelagt det samiske folks språklige og kulturelle bakgrunn.	Servodatmihttomearri: Buorre dearvvašvuohta ja dásseárvosaš dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusat mat leat heivehuvvon sámi álbmoga gielalaš ja kultuvrralaš duogážii.
Helse og sykehusplan 2 Helse- og omsorgsdepartementet har igangsatt arbeid med ny Nasjonal helse- og sykehusplan.	Dearvvašvuođa ja buohcceviessoplána 2 Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta lea bargagoahtán ođđa Nationála dearvvašvuođa- ja buohcceviessoplánain.
Dette er en oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan 2016-2019.	Dát lea Nationála dearvvašvuođa- ja buohcceviessoplána 2016–2019 čuovvoleapmi.
Sametinget er involvert i arbeidet og har invitert Helse- og omsorgsdepartementet til Karasjok for å bli faglig orientert om samisk helse fra samiske fagfolk.	Sámediggi lea fátmmastuvvon bargui ja lea bovden Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta Kárášjohkii, gos departemeanta oažžu fágalaš diehtojuohkima sámi dearvvašvuođas sámi fágaolbmuin.
Sametinget vil gi innspill til planen/meldingen før den legges frem.	Sámediggi buktá cealkámuša plánii/dihtui ovdalgo dat ovdanbuktojuvvo.
Halvårig samarbeidsmøte med Helse- og omsorgsdepartementet På det halvårige møtet mellom Sametingsrådet og Helse- og omsorgsdepartementet løftet Sametingsrådet behovet for samisk perspektiv i arbeidet med ny Nasjonal helse- og sykehusplan og oppfølging av fremtidige helsetjenester for den samiske befolkningen.	Jahkebeallásaš ovttasbargočoahkkin Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanttain Sámediggeráđi ja Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta jahkebeallásaš čoahkkimis ovddidii Sámediggeráđđi dárbbu sámi perspektiivii Nationála dearvvašvuođa- ja buohcceviessoplána bargguin ja sámeálbmoga boahttevaš dearvvašvuođabálvalusaid čuovvoleamis.
Sametinget vil gi innspill til dette arbeidet.	Sámediggi buktá cealkámuša bargui.
Videre ble tiltak i Hjertespråket som angår helse- og omsorgsfeltet diskutert.	Čoahkkimis digaštalle maiddái Váibmogiela dearvvašvuođa- ja fuolahussuorggi doaimmaid.
Med bakgrunn i plenumsbehandling av saken påpekte Sametingsrådet at samiske pasienter ofte møter en spesialisthelsetjeneste med liten kunnskap om samisk språk og kultur, og som begrenser samiske pasienters mulighet til å bruke samisk i spesialisthelsetjenesten.	Dievasčoahkkima áššemeannudeami vuođul sámediggeráđđi cuiggodii ahte erenoamášdearvvašvuođabálvalusain, maiguin sámi pasieanttat deaivvadit lea dávjá unnán máhttu sámegielas ja sámi kultuvrras, mii ráddje sámi pasieanttaid vejolašvuođa sámástit erenoamášdearvvašvuođabálvalusain.
Sametingets plenum har vedtatt en rekke tiltak som skal bidra til at samiske barn og unges møte med helsevesenet blir bedre og lettere.	Sámedikki dievasčoahkkin lea mearridan muhtun ráje doaimmaid maid ulbmilin lea buoridit ja álkidit sámi mánáid ja nuoraid deaivvadeami dearvvašvuođalágádusain.
Sametingets arbeid med etiske retningslinjer for helseforskning, og samisk pasientombud var også tema på møtet med helseministeren og eldre- og folkehelseministeren.	Sámedikki bargu dearvvašvuođadutkama ehtalaš njuolggadusaiguin ja sámi pasieantaáittardeapmi ledje maiddái fáddán čoahkkimis dearvvašvuođaministariin ja vuorrasiid- ja álbmotdearvvašvuođaministariin.
I forbindelse med eldrereformen «Leve Livet» redegjorde statsråden for tiltak i forbindelse med reformen, blant annet departementets intensjon om å få tilbake kjøkken på alle institusjoner for eldre.	Vuorrasiidreforpma “Leve Livet” oktavuođas válddahii stáhtaráđđi doaimmaid reforpma oktavuođas, earret eará departemeantta áigumuša oažžut gievkkaniid ruovttoluotta buot vuorrasiidásahusaide.
Sametingsrådet etterspurte også samisk representasjon i det nye Nasjonalt råd for et aldersvennlig Norge.	Sámediggeráđđi ohcalii maiddái sámi ovddasteami ođđa Ahkeustitlaš Norga nationála ráđis.
I følge statsråden skal dette rådet ha kontakt med kommunale eldreråd og skal kunne knyttes til andre grupper også.	Stáhtaráđi bealis muitalit ahte dán ráđis galgá leat oktavuohta suohkaniid vuorrasiidráđiiguin ja ahte dan galgá sáhttit čatnat eará joavkkuide maiddái.
Møte med styret Universitetssykehuset Nord-Norge Sametingsrådet har hatt et møte med Universitetssykehuset Nord-Norge i forbindelse med deres styremøte i Karasjok.	Čoahkkin Davvi-Norgga Universitehtabuohcceviesuin (UNN) Sámediggeráđđi lea čoahkkinastán Davvi-Norgga Universitehtabuohcceviesuin sin stivračoahkkima oktavuođas Kárášjogas.
Sametingets mål med møtet var å sette fokus på UNN sitt ansvar og rolle som universitetssykehus, også for samiske pasienter.	Sámedikki mihttomearrin čoahkkimiin lei fuomášahttit sin ovddasvástádusa ja rolla universitehtabuohcceviessun, maiddái sámi pasieanttaide.
Videre løftet Sametinget utfordringer som bruk av samisk språk i behandlingssituasjoner, deriblant sikring av kvalitetsmessig gode tolketjenester.	Sámediggi ovddidii maiddái hástalusaid sámegiela geavaheamis dikšundilálašvuođain, earret eará kvalitehtalaččat buriid dulkonbálvalusaid sihkkarastimis.
Sametinget informerte også om det nasjonale prosjektet «videreutvikling av spesialisthelsetjenester til det samiske folk».	Sámediggi muitalii maiddái nationála prošeavttas “viidáseappo ovdánahttin erenoamášdearvvašvuođabálvalusaid sámi álbmogii”.
Pasientombud I samarbeidsmøter mellom Sametinget, samiske fagpersoner og Helsedirektoratet har Sametinget løftet behovet for et samisk pasient- og brukerombud som kan virke nasjonalt, og som er tilgjengelig for alle samer uansett bosted.	Ovttasbargočoahkkimis Sámedikki, sámi fágaolbmuid ja Dearvvašvuođadirektoráhta gaskka ovddidii Sámediggi dárbbu sámi pasieanta- ja geavaheaddjiáittardeaddjái mii doaibmá nationálalaččat ja mii lea olámuttos buot sápmelaččaide beroškeahttá gos orrot.
Helsedirektoratet, sammen med pasientombudskontoret i Finnmark har tatt initiativ til et pilotprosjekt med en rådgiver med samiskkompetanse ved pasient- og brukerombudskontoret i Finnmark.	Dearvvašvuođadirektoráhtta ovttas pasieantaáittardeaddjikantuvrrain Finnmárkkus leaba álggahan pilohtaprošeavtta mas ráđđeaddi geas lea sámi gelbbolašvuohta bargá pasieanta- ja geavaheaddjiáittardeaddjikantuvrras Finnmárkkus.
En slik rådgiver skal ha en nasjonal funksjon.	Diekkár ráđđeaddis galgá leat nationála doaibma.
Sametinget ble invitert til å delta i planlegging av prosjektet, og har sammen med helsedirektoratet utarbeidet prosjektplan og mandat-/stillingsbeskrivelse for en slik rådgiver.	Sámediggi bovdejuvvui oasálastit prošeavtta plánemis ja lea ovttas dearvvašvuođadirektoráhtain hábmen prošeaktaplána ja dakkár ráđđeaddi mandáhta/virgečilgehusa.
Sametinget mener at det er behov for et slikt samisk pasient- og brukerombud og har tatt dette opp med helseministeren og eldre- og folkehelseministeren.	Sámediggi oaivvilda ahte lea dárbu dakkár sámi pasieanta- ja geavaheaddjiáittardeaddjái ja lea ovddidan ášši dearvvašvuođaministarii ja vuorrasiid- ja álbmotdearvvašvuođaministarii.
Sametinget vil følge opp dette parallelt med pilotprosjektet i Finnmark.	Sámediggi čuovvula dán seammás go čuovvula Finnmárkku pilohtaprošeavtta.
Grenseoverskridende arbeid - Møte i Karigasniemi, Finland Sametinget har over flere år hatt samarbeid med Sametinget i Finland om de utfordringer samiske pasienter og brukere har i forhold til å få samiskspråklige tjenester.	Rájáidrasttideaddji bargu – Čoahkkin Gáregasnjárggas, Suoma bealde Sámediggi lea máŋga jagi ovttasbargan Suoma beale Sámedikkiin sámi pasieanttaid ja geavaheddjiid hástalusain sámegielat bálvalusa hárrái.
Sametinget i Finland hadde invitert til møte i Karigasniemi hvor samiske kommuner på finsk side deltok, samt Karasjok kommune, Samisk spesialistlegesenter og Samisk nasjonal kompetansetjeneste - psykisk helsevern og rus (SANKS).	Suoma beale Sámediggi lei bovden čoahkkimii Gáregasnjárgii gosa Suoma beale sámi gielddat, Kárášjoga gielda, Sámi spesialistadoavtterguovddáš ja Sámi našuvnnalaš gealbobálvalus – psyhkalaš dearvvašvuođadikšun ja gárrendilledikšu (SÁNAG) oasálaste.
Pasienter på finsk side av Sápmi mangler mulighet til å få tjenestetilbud på sitt språk i Finland og ønsker derfor i mange tilfeller å få tjenester på norsk side, hvor tjenesten er tilpasset samisk språk og kultur.	Suoma beale sámi pasieanttaide ii fállojuvvo bálvalus iežaset gillii Suomas ja máŋgga oktavuođas ohcalit bálvalusa Norgga bealde, gos bálvalus lea heivehuvvon sámegillii ja sámi kultuvrii.
Sametinget er bekymret for helsetilbudet til den samiske befolkningen.	Sámediggi lea fuolas sámeálbmoga dearvvašvuođafálaldagas.
På møtet ble en del hindringer diskutert, blant annet ulike lovgrunnlag og regelverk, økonomi, ansvar, praktisk gjennomføring og lignende.	Čoahkkimis digaštalle muhtun hehttehusaid, earret eará iešguđetlágan láhkavuođu ja njuolggadusmearrádusaid, ekonomiija, ovddasvástádusa, praktihkalaš čađaheami ja sullasaččaid.
Sametinget i Finland følger opp saken, og sender skriv til den finske regjeringen med beskrivelse av tema, problemstillinger og forslag til løsninger, der man også løfter frem samarbeid over landegrenser.	Suoma beale Sámediggi čuovvula ášši ja sádde čállosa Suoma ráđđehussii mas čilge fáttá, čuolmmaid ja čoavddusevttohusaid, ja dasa lassin ovddidit rájáidrasttideaddji ovttasbarggu.
Møte med KS – helsetjenester i kommuner Kommunesektorens organisasjon (KS) har hatt samling i Tromsø for alle kommuner i Troms og Finnmark, samt Lofoten 6. februar 2019.	Čoahkkin KS:n – dearvvašvuođabálvalusat suohkaniin Suohkansuorggi organisašuvnnas (KS) lei deaivvadeapmi guovvamánu 6. beaivvi 2019 Romssas buot Romssa ja Finnmárkku suohkaniidda ja Lufuohta suohkanii.
President Aili Keskitalo hadde innlegg om samiske pasienter i kommunene.	Presideanttas Aili Keskitalos lei sáhkavuorru suohkaniid sámi pasieanttaid birra.
Å sette samiske folks helse- og levekår på dagsorden betyr også å se på hvilke faktorer som må være på plass for at samiske pasienter skal kunne ha et likeverdig tilbud.	Go čoahkkinortnegis lea sáhka sámi olbmuid dearvvašvuođas ja eallinlágis, de mearkkaša maiddái ahte ferte geahččat beliid mat galget leat ordnejuvvon nu ahte sámi pasieanttaide lea dásseárvosaš fálaldat.
Kunnskap og informasjon om den samiske befolkningen er nødvendig og avgjørende for å få til gode tjenester.	Máhttu ja diehtu sámi álbmoga birra lea dárbbašlaš ja maiddái mearrideaddji vai nákce oažžut buriid fálaldagaid.
Kommunene må få kunnskap om og være bevisst de samiske innbyggerne i kommunen, og tilrettelegge tjenestene på en positiv måte for den samiske befolkningen slik at samiske pasienter og brukere får et likeverdig helsetilbud tilrettelagt språklig og kulturelt.	Suohkaniidda ferte oažžut máhtu ja diđolašvuođa suohkaniid sámi ássiid birra ja fertejit maiddái heivehit bálvalusaid sámeálbmogii positiivvalaččat nu, ahte sámi pasieanttaide ja geavaheddjiide heivehuvvojit dásseárvosaš dearvvašvuođabálvalusat gielalaččat ja kultuvrralaččat.
Don leat deháleamos – Du er viktigst Konferansen om oppvekst og forebygging blant samisk ungdom som SANKS og Blå kors arrangerte i Karasjok hadde fokus på ungdom og rus, og hvordan foreldre og samfunn kan forebygge alkohol- og rusmisbruk blant ungdom.	Don leat deháleamos – Du er viktigst Konferánssas bajásgeassima ja eastadeami birra nuoraid gaskkas maid SÁNAG ja Blå kors lágideigga Kárášjogas guovdilaste nuoraid ja gárrenmirkkuid ja mo váhnemat ja servodat sáhttet bargat eastadan dihtii alkohola ja gárrenmirkkuid boasttugeavaheami nuoraid gaskkas.
I sitt innlegg påpekte sametingsrådet at i tillegg til foreldre, har også det øvrige samfunnet, som skole, helsestasjon og media ansvar for å bidra til forebygging av rusmisbruk blant ungdom.	Sámediggeráđđi čujuhii sáhkavuorustis ahte váhnemiid lassin lea muđui servodagas nugo skuvllas, dearvvašvuođastašuvnnas ja medias maiddái ovddasvástádus bargat eastadan dihtii gárrenmirkogeavaheami nuoraid gaskkas.
Alkoholmisbruk er fortsatt tabu i samiske miljøer, men i forebyggingsarbeid er åpenhet viktig.	Alkoholageavaheapmi lea velge tabuáššin sámi birrasiin, muhto eastadanbargguin lea rabasvuohta dehálaš.
Det er ikke alle som tør å fortelle til andre foreldre dersom man ser deres barn eller ungdom i ruspåvirket tilstand.	Eai buohkat duostta muitalit eará váhnemiidda jus leat oaidnán sin mánáid dahje nuoraid gárremin.
Alle kommuner bør ha en Natteravnordning i sin kommune.	Buot suohkaniin berrejit leat Idjagozihanortnegat (Natteravn).
Sametinget ser med bekymring at mindreårige får tak i alkohol, og vil bidra til å sikre samiske barn og unge gode og trygge oppvekstsvilkår.	Sámediggi vuorjašuvvá go vuolleahkásaččat fidnejit alkohola ja áigot bargat sihkkarastin dihtii oadjebas bajásšaddandili sámi mánáide ja nuoraide.
Samisk mat på menyen. I kjølvannet av Landbruks- og matdepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets inspirasjonsdager om mat har Sametingsrådet hatt møte med Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino der det ble diskutert hvordan skolen kan bidra til å få institusjoner til å servere samisk mat til pasienter og brukere.	Sámi biebmu fállojuvvo. Maŋŋel Eanandoallo- ja biebmodepartemeantta ja Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta inspirašuvdnabeivviid biepmu birra lea sámediggeráđđi čoahkkinastán Sámi joatkkaskuvllain ja boazodoalloskuvllain Guovdageainnus gos digaštalle mo skuvla sáhttá leat veahkkin oažžun dihtii ásahusaid fállat sámi biepmu pasieanttaide ja geavaheddjiide.
Samisk videregående skole og reindriftsskole har både reindriftslinje og matlinje.	Sámi joatkkaskuvllas ja boazodoalloskuvllas lea sihke boazodoallosuorgi ja biebmosuorgi.
Representanter for begge linjene deltok på møtet, og de vil planlegge og igangsette prosjekter koblet mot helsesenteret/sykehjemmet i Kautokeino.	Ovddasteaddjit goappašat surggiin oasálaste čoahkkimii ja áigot plánet álggahit prošeavttaid mat laktásit Guovdageainnu buhcciidruktui.
Skolen kan blant annet tilby kurs for ansatte i institusjoner, og ha temadag på sykehjemmet hvor elevene deltar i matlaging sammen med ansatte.	Skuvla sáhttá earret eará fállat kurssa ásahusaid bargiide ja lágidit fáddábeaivvi buhcciidruovttus gos oahppit ovttas bargiiguin oasálastet biebmoráhkadeapmái.
Sametingsrådet har deltatt på nettverksseminaret: Samisk kulturforståelse i helse- og sosialtjenesten i det sørsamiske området, hvor tema for seminaret var «Hva er samisk helse?».	Sámediggeráđđi oasálasttii fierpmádatseminárii: Sámi kulturáddejupmi dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusas lullisámi guovllus. Seminára fáddán lei “Mii lea sámi dearvvašvuohta?”.
Sametingsrådet holdt en velkomsttale hvor det ble snakket om litt av Sametingets perspektiv på helse, da med fokus på samer bosatt i de sørsamiske områdene.	Sámediggeráđis lei buresboahtinsáhkavuorru mas hupme veaháš Sámedikki perspektiivvain dearvvašvuhtii ja mas guovddážis ledje lullisámi ássit.
Det ble holdt flere foredrag om helsefaglige tiltak og prosjekter i Sápmi og det sørsamiske området.	Doppe ledje máŋga sáhkavuoru dearvvašvuođafágalaš doaimmain ja prošeavttain Sámis ja lullisámi guovllus.
Seminaret er den viktigste møteplassen for samiske helsearbeidere på sørsamisk område, og en viktig arena for kunnskapsformidling og -utveksling, samt nettverksbygging.	Seminára lea deháleamos deaivvadanbáiki sámi dearvvašvuođabargiide lullisámi guovllus ja lea dehálaš arena gos sihke juogadit ja gaskkustit máhtu ja huksejit fierpmádagaid.
Seminarets hovedmål er å bidra til tilrettelagte helse- og sosialtjenester for samer i sørsamisk område.	Seminára váldomihttun lea veahkehit heivehit dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid sápmelaččaide lullisámi guovllus.
Konferanse og workshop om «Implementation of Suicide Prevention Activities in the Circumpolar Area» Sametinget har deltatt på konferanse om selvmordsforebyggende aktiviteter i sirkumpolare områder.	Konferánsa ja doaibmabijut “Implementation of Suicide Prevention Activities in the Circumpolar Area” birra Sámediggi lea oasálastán konferánsii iešsoardima eastadeaddji doaimmaid birra sirkumpolára guovlluin.
Ved å samle forskere, politiske beslutningstakere, urfolkssamfunn, representanter for faste deltakerorganisasjoner i Arktisk råd og representanter for arktiske stater, fokuserte arrangementet på implementering av strategier for selvmordsforebygging i sirkumpolare områder.	Dohko ledje čoahkkanan dutkit, politihkalaš mearrideaddjit, eamiálbmotservodagat, Árktalaš ráđi oasálastiorganisašuvnna fásta ovddasteaddjit, ja árktalaš stáhtaid ovddasteaddjit, ja fokusis lei iešsoardima eastadeaddji strategiijaid implementeren sirkumpolára guovlluin.
Det ble samtidig avholdt en «fortellingsworkshop» for en gruppe urfolksungdom.	Seammás ledje doppe “muitalusdoaibmabijut” eamiálbmotnuoraide.
Under paneldebatt om «Plan för suicidprevention bland samer i Norge, Sverige och Finland» kom det frem at man i dag har en plan, men at selve gjennomføring av planen har stoppet opp på grunn av usikkerhet om hvem som skal ta tak i dette videre.	Paneladebáhtas “Plan för suicidprevention bland samer i Norge, Sverige och Finland” bođii ovdan ahte plána lea gávdnomis, muhto plána čađaheapmi lea bisánan daningo lea eahpesihkarvuohta das gii galgá dán ovddidit viidáseappot.
Det kom innspill fra deltakerne i panelet om at Sametingene bør være med på å sette i gang tiltak for å realisere de selvmordsforebyggende strategiene i planen.	Panela oasálastit celke ahte Sámedikkit berrejit leat mielde ovddideame doaimmaid, realiseren dihtii iešsoardima eastadeaddji strategiijaid. Doarjagat dearvvašvuođa- ja sosiálaprošeavttaide – ohcciidvuđot doarjagat
Tilskudd til helse- og sosialprosjekter - søkerbasert tilskudd Mål for tilskuddsordningen - Helse- og sosialprosjekter: God helse og likeverdige helse- og sosialtjenester til det samiske folk på lik linje med befolkningen forøvrig.	Doarjjaortnega mihttomearri – Dearvvašvuođa- ja sosiálaprošeavttat: Buorre dearvvašvuohta ja dásseárvosaš dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusat sámeálbmogii seamma dásis go muđui álbmogis.
Sametinget har i perioden gitt tilskudd til helsetreff for eldre samer i Oslo og Karasjok.	Sámediggi lea áigodagas addán doarjaga dearvvašvuođadeaivvadeapmái vuorrasut sápmelaččaide Oslos ja Kárášjogas.
UiT - Norges arktiske universitet skal sette i gang med Saminor 3 som har tittel «Målrettet helseforskning i et flerkulturelt landskap» og som skal gjennomføres i samarbeid med Centrum för samisk forskning (CeSam) ved Umeå universitet.	UiT – Norgga árktalaš universitehta áigu álggahit Saminor 3 mas lea bajilčálan “Målrettet helseforskning i et flerkulturelt landskap” ja mii čađahuvvo ovttasbargguin Sámi dutkanguovddážiin (CeSam) Ubmi Universitehtas.
Sametinget har tildelt tilskudd til prosjektets første trinn, som er å planlegge og gjennomføre fokusgruppeintervjuer, med formål å skaffe bedre kunnskap over hva befolkningen ønsker helseundersøkelsen skal omhandle.	Sámediggi lea addán doarjaga prošeavtta vuosttaš ceahkkái, mas plánejit ja čađahit fokusjoavkojearahallamiid dainna ulbmiliin ahte háhket máhtu das maid álbmot háliida ahte dearvvašvuođaiskkadeapmi galgá sisttisdoallat.
Kunnskap og kompetanse om samisk språk, kultur og samfunnsliv er manglende.	Máhttu ja gelbbolašvuohta sámegielas, sámi kultuvrras ja servodateallimis lea váilevaš.
Nasjonalt kompetansesenter for Aldring og helse skal utvikle informasjon om demens tilrettelagt på samisk for personer med utviklingshemming, og Snåsa kommune er i gang med å utvikle visuelle virkemidler i opplæring om sørsamisk kultur, beregnet for ansatte i helsesektor.	Boarásmuvvan ja dearvvašvuohta nationálalaš gelbbolašvuođaguovddáš galgá hábmet dieđuid demeanssa birra mii lea heivehuvvon sámegillii olbmuide geain lea doaimmashehttejupmi, ja Snåase suohkan lea hábmegoahtán visuálalaš váikkuhangaskaomiid lullisámi kultuvrra oahpaheamis, mii lea rehkenastojuvvon dearvvašvuođasektora bargiide.
Sametinget har tildelt tilskudd til begge prosjekter.	Sámediggi lea addán doarjaga goappašat prošektii.
Videre er det tildelt tilskudd til utvikling av hjertestarter med samisk talevalg, til Evenes kommune til temakveld for ungdom, og til barnevernstjenesten i Kautokeino kommune til etablering av nettverk for samisk barnevern, først og fremst i kommuner i samisk språkforvaltningsområde.	Dasa lassin lea addojuvvon doarjja váibmovuolggaheaddji (hjertestarter) ovdánahttimii nu ahte das sáhttá válljet sámegiel hupmama, Evenášši suohkanii nuoraid fáddáeahkedii, ja Guovdageainnu mánáidsuodjalusbálvalussii sámi mánáidsuodjalusfierpmádaga ásaheapmái, vuosttažettiin sámi hálddašanguovllu suohkaniin.
Urfolksrettigheter, internasjonalt samarbeid og likestilling	9 Álgoálbmotvuoigatvuođat, riikkaidgaskasaš ovttasbargu ja dásseárvu
Samfunnsmål: At rettigheter som er anerkjent i FNs erklæring om urfolksrettigheter er implementert i lovverk og praktisk politikk.	Servodatmihttu: Ahte vuoigatvuođat mat leat dohkkehuvvon ON álgoálbmotvuoigatvuođaid julggaštusas leat implementerejuvvon láhkaortnegis ja geavatlaš politihkas
Felles EU-strategi Samisk parlamentarisk råd drøftet arbeidet med en felles EU-strategi på møtet 27. november 2018 i Oslo.	Oktasaš EU strategiija Sámi parlamentáralaš ráđđi ságaškušai oktasaš EU strategiija barggu coahkkimisttis skábmamánu 27.beaivvi 2018:s Oslos.
Det var laget en skisse til en slik strategi på bakgrunn av sak 035/15 Sametingsmelding om solidaritet og internasjonalt arbeid, og Europaparlamentets resolusjon av 3. juli 2018 om brudd på urfolks rettigheter i verden, inkludert ran av deres landområder	Dán strategiijai lei ráhkaduvvon evttohus man vuođđun lei ášši 035/15 Sámedikki dieđáhus solidaritehta ja riikkaidgaskasaš barggu birra, ja Eurohpa-parlameantta suoidnemánu 3. b. 2018 resolušuvdna, mii guoská álgoálbmotvuoigatvuođaid rihkkumii máilmmiviidosaččat, dása gulli eatnamiid rivven.
Sametinget besøkte EU-institusjoner i Brussel 28. til 30. november 2018.	Sámediggi galledii EU institušuvnnaid Brusselis skábmamánu 28. beaivvis 30. beaivái.
Der ble skissen om å få på plass en plattform for samhandling mellom samer/urfolk og EU drøftet.	Doppe ságaškuššojuvvui árvalus ásahit vuođu das mo sámit/álgoálbmogat ja EU galget ovttas doaibmat.
Det er en generell positiv vilje til å involvere sametingene i EU-institusjonenes beslutningsprosesser.	Oppalaččat lea dáhttu fátmmastit sámedikkiid EO institušuvnnaid mearridanproseassaide.
Det er imidlertid stor avstand mellom liv og lære når det kommer til det å få på plass konkrete ordninger og løsninger som svarer til innholdet i EU-resolusjoner i forhold til urfolk.	Muhto go de šaddá sáhka ásahit konkrehta ortnegiid ja čovdosiid mat vástidit EU álgoálbmogiid guoski resolušuvnnaide, de lea ain guhkes geaidnu dáhtu ja dagu gaskka.
Skal en samisk og urfolksplattform etablerers i EU vil det være nødvendig å jobbe systematisk opp mot EU-systemet over tid.	Jos sámi ja álgoálbmot vuođu galggaš ásahit, de fertešii systemáhtalaččat guhkkit áiggi bivdaladdat dákkár ásaheami EU vuogádagas, ja guhkkit áigodaga geavahit EU váikkuhit dan guvlui.
Det tilsier at det i første omgang bør etableres en permanent samisk tilstedeværelse i Brussel.	Dat mearkkaša ahte vuosttažettiin galggašii sámiin juogo doaibma dahje ovddasteaddji leat bistevaččat Brusselis.
Det legges opp til at et forslag til en felles EU-strategi behandles snarlig i Samisk parlamentarisk råd.	Sámediggeráđđi ráhkkana meannudit oktasaš EU strategiija árvalusa farga Sámi parlamentáralaš ráđis.
FNs rasediskrimineringskomité (CERD) Sametingsrådets politiske rådgiver holdt innlegg for FNs rasediskrimineringskomité (CERD), og hadde egne møter med komiteens medlemmer i forbindelse med eksamineringen av Norge i perioden 3. til 6. desember 2018 i Genève. CERD overvåker statenes oppfølging av FNkonvensjonens bestemmelser, som forbyr diskriminering på grunn av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse.	Sámediggeráđi politihkalaš ráđđeaddis lei sáhkavuorru ON nállevealahankomiteas ja sus ledje sierra čoahkkimat komitealahtuiguin dalle go komitea gažadii Norgga Geneves juovlamánu 3.- 6. b. CERD goziha mo stáhtat čuovvulit ON konvenšuvnnaid mearrádusaid, mat gildet vealaheami náli, liikeivnni, čeardda, nationála dahje eatnálaš duogáža vuođul.
Komiteen hadde mange spørsmål til Norge omkring samiske forhold.	Komiteas ledje ollu gažaldagat Norgii sámi dili birra.
I CERD sin rapport til Norge, som ble offentliggjort 2. januar 2019, anbefaler komiteen blant annet å iverksette tiltak for å forbedre det rettslige rammeverket til samiske landrettigheter, fiske og reindrift.	CERD:a raporttas Norgii, mii almmuhuvvui ođđajagemánu 2. beaivvi 2019:s, ávžžuha komitea Norgga álggahit doaimmaid buoridit sámi eananvuoigatvuođaid, guolástusa ja boazodoalu rievttalaš rámmavuogádaga.
Komiteen mener Norge må ha en gjennomgang av reindriftsloven, og at sjøsamenes historiske rett til fiske må anerkjennes i lov.	Komitea oaivvilda Norga galggašii geahčadit ja árvvoštallat ođđasis boazodoallolága, ja dohkkehit mearrasámiid historjjálaš guolástanvuoigatvuođaid.
I tillegg kom det konkrete anbefalinger knyttet til domstolene, tolking ved offentlige tjenester, oppfølging av land- og ressursrettigheter utenfor Finnmark, østsamisk reindrift, og Nordisk samekonvensjon.	Dasa lassin celke konkrehta ávžžuhusaid mat guske duopmostuoluide, almmolaš bálvalusaid dulkomii, ja eana- ja resursavuoigatvuođaide Finnmárkku olggobealde, nuortalaččaid boazodollui ja davviriikkalaš sámekonvenšuvdnii.
Deltakelse på Arctic Frontiers President Aili Keskitalo åpnet Arctic Frontiers 21. januar 2019 i Tromsø.	Arctic Frontiers oasálastin Presideanta Aili Keskitalo rabai Arctic Frontiers ođđajagimánu 21. beaivvi 2019:s Romssas.
Årets konferanse hadde Smart Arctic som tema.	Dán jagi konferánssas lei Smart Arctic fáddán.
Presidenten deltok videre i paneldebatten om tilstanden i Arktis, og med innlegg på flere side-arrangementer, som for eksempel på presentasjonen av Forskningsrådets strategi for nordområdeforskning og et side-arrangement om urfolk i Arktis som ble arrangert av den internasjonale urfolksfestivalen Riddu Riđđu og den canadiske ambassaden.	Presideanta oasálasttii maid paneladigaštallamis mas lei árktalaš dilli fáddán, ja sus ledje máŋga sáhkavuoru bálddalas doaluin, dego Dutkanráđi davviguovlluid dutkama strategiija ovdánbuktimis, ja bálddalas lágideames Árktalaš álgoálbmogiid birra, maid riikkaidgaskasaš álgoálbmotfestivála Riddu Riđđu ja kanádalaš ambassáda lágidedje.
Rapport til FNs spesialrapportør FNs spesialrapportør mot rasediskriminering E. Tendayi Achiume har bedt om innspill på saker som berører naturressursutvinning til hennes forestående tematiske rapport om utvinning av naturressurser og diskriminering under overskriften «Extractivist Industries and Racial Equality» som skal foreligge i FN innen juni 2019.	ON earenomášraportevra nállevealaheamis E. Tendayi Achiume lea dáhtton cealkámušaid áššiide mat gusket luondduhálddašeapmái su boahttevaš temáhtalaš rapportii. Bajilčálan lea «Extractivist Industries and Racial Equality» ja dat válmmastuvvo ON:ii ovdal geassemánu 2019.
Sametinget har utarbeidet rapporten “Sami Parliament Report on Extractivism and Racial Discrimination” som ble oversendt spesialrapportøren 23. januar 2019. Sametinget fokuserer i rapporten på utvinning av mineraler, olje, veiutbygging og vindkraft og hvordan dette påvirker samiske næringer.	Sámediggi lea ráhkadan raporta “Sami Parliament Report on Extractivism and Racial Discrimination”, mii sáddejuvvui earenoamáš raportevrii ođđajagemánu 23. b. 2019. Sámediggi fokus raporttas lea mo minerálaid roggan, oljobohkan, geainnuid ja bieggafápmorusttegiid huksen váikkuha sámi ealáhusaide.
Innlegg om Sannhets- og forsoningskommisjonen Sametingsrådet deltok med innlegg på Senter for nordlige folk sin fagdag og kulturkveld med tema Fortellinger om fornorskningen.	Sáhkavuorru Duohtavuođa- ja seanadankommišuvnnas Sámediggeráđđi searvvai Davviálbmogiid guovddáža fágabeaivái ja kultureahkedii man fáddán lei Muitalusat dáruiduhttima birra, ja doalai doppe sáhkavuoru.
Fra Sametingsrådet ble det formidlet forventninger til det påbegynte kommisjonsarbeidet.	Sámediggeráđđi muitalii vuordámušaid birra álggahuvvon kommišuvdnabargui.
Sametingsrådet har også bidratt med innlegg på rundebordsmøte, som det svenske Sametinget arrangerte 13. desember, om erfaringene vi på norske side har hatt med prosessen og status på arbeidet.	Sámediggeráđđi lea maiddái searvan sáhkavuoruin jorbabeavdečoahkkimii maid Sámediggi Ruoŧa bealde lágidii juovlamánu 13. b. vásihusaid birra mat mis Norgga bealde leat leamaš proseassas ja barggu stáhtusa birra.
Det arbeides fremdeles i Sverige med å få i gang en tilsvarende kommisjon.	Ruoŧa bealde barget ain vásttolaš kommišuvnna álggahemiin.
På møtet deltok også det finske Sametinget og informerte om prosessen på finsk side.	Čoahkkimii searvvai maiddá Sámediggi Suoma bealde ja muitalii proseassa birra Suoma bealde.
President Aili Keskitalo og sametingsrådets politiske rådgiver besøkte Moskva den 16.- 18. november 2018. Presidenten deltok med innlegg i en høring i den russiske Duma (Russlands lovgivende forsamling).	Presideanta Aili Keskitalo ja sámediggeráđi politihkalaš ráđđeaddi finaiga Moskvas skábmamánu 16.- 18. b. 2018. Presideanta searvvai sáhkavuoruin gulaskuddamis ruoššalaš Dumai (Ruošša láhkaaddi čoahkkin).
Høringen gjaldt ny lov om beskyttelse av tradisjonelle landområder og tradisjonelle livsformer for nordlige og østlige urfolk i Den russiske føderasjonen.	Gulaskuddan guoskkai ođđa láhkii árbevirolaš eanaguovlluid ja árbevirolaš eallinvugiid suodjaleami birra davvi ja nuorta álgoálbmogiid várás Ruoššas.
Presidenten deltok også på seminar om Arktisk Råd i regi av RAIPON og besøkte også den norske ambassadøren til Russland.	Presideanta searvvai maiddái Árktalaš Ráđi seminárii RAIPON olis ja galledii maiddái Norgga ambassadevrra Ruoššas.
Grunnloven Sametinget henvendte seg til Stortinget 17. oktober 2018 om oppfølging av Sametingets vedtak i sak SP 037/15 om endring av Grunnlovens § 108 og behandlingen av dette forslaget som ligger i Stortinget.	Sámediggi válddii oktavuođa Stuorradikkiin golggotmánu 17. b. 2018 Sámedikki mearrádusa áššis SP 037/15 Vuođđolága § 108 rievdadeami čuovvuleami birra ja dán evttohusa meannudeami birra mii lea Stuorradikkis.
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite hadde møte med president Aili Keskitalo på Sametinget 4. januar 2019 om dette.	Stuorradikki bearráigeahččan- ja konstitušuvdnakomiteas lei čoahkkin presideanttain Áili Keskitaloin Sámedikkis ođđajagemánu 4. b. 2019 dán birra.
På møtet deltok også lederen for den største opposisjonsgruppen Ronny Wilhelmsen og plenumsleder Tom Sottinen.	Čoahkkimii serve maiddái stuorámus opposišuvdnajoavku Ronny Wilhelmsen bokte ja dievasčoahkkinjođiheaddji Tom Sottinen.
Nasjonal Institusjon for Menneskerettigheter (NIM) orienterte på møte om hvordan forslag stilte seg til menneskerettighetene.	Olmmošvuoigatvuođaid nationála ásahus (NIM) muitalii čoahkkimis movt evttohus doaibmá olmmošvuoigatvuođaid ektui.
Forslaget ble i Innst. 126 S (2018-2019) støttet av alle, unntatt Fremskrittspartiet og Høyre.	Evttohuvvon árvalusa 126 S (2018-2019) dorjo buohkat earret Ovddádusbellodat ja Olgešbellodat.
Fremskrittspartiet og Høyre har i innstillingen ikke gitt noen begrunnelse for ikke å støtte forslaget.	Ovddádusbellodat ja Olgešbellodat eai leat árvalusas čilgen manne eai dorjon evttohusa.
Ved Stortingets behandling ble det ikke et nødvendig 2/3 flertall for forslaget og det ble dermed ikke vedtatt.	Stuorradikki meannudeames ii šaddan 2/3 eanetlohku evttohussii ja nu ii mearriduvvon.
Sametingsrådet er skuffet over at Grunnloven har vært gjenstand for en omfattende revisjon, også språklig, men bare ikke for bestemmelsen som gjelder samene.	Sámediggeráđđi lea behtton vaikko Vuođđoláhka lea viidát ođasmahttojuvvon, maiddái gielalaččat, muhto ii fal mearrádus mii guoská sámiide.
Sametingsrådet vil følge opp med sikte at Grunnlovens § 108 endres etter neste Stortingsvalg.	Sámediggeráđđi áigu čuovvulit dán dainna áigumušain ahte Vuođđolága § 108 rievdaduvvošii maŋŋá boahtte stuorradiggeválggaid.
Halvårlig møte med Kommunal- og moderniseringsdepartementet Sametingsrådet har gjennomført det halvårlige møtet med Kommunal- og moderniseringsdepartementet i Oslo 14.januar. Rådet orienterte blant annet statsråd Mæland om pågående prosesser knyttet opp mot urfolksspråkåret og språkløftet.	Jahkebeali čoahkkin Gielda- ja ođasmahttindepartemeanttain Sámediggeráđđi lea čađahan jahkebeali čoahkkima gielda- ja ođasmahttindepartemeanttain Oslos ođđajagemánu 14. b. Ráđđi čilgii earret eará stáhtaráđđái Mæland proseassa birra álgoálbmotgiellajagi ja giellaloktema oktavuođas.
I tillegg ble oppfølgingen av samerettsutvalget II, regionreform og oppgavefordeling, handlingsplan mot vold i samiske samfunn og status i prosessen vedrørende nordisk samekonvensjon tatt opp på møtet.	Dasa lassin váldojuvvojedje ovdan sámi vuoigatvuođalávdegotti II čuovvuleapmi, guovloođastus ja doaibmajuohku, doaibmaplána veahkaválddi vuostá sámi servodagas ja proseassa stáhtus mii guoská davviriikkalaš sámekonvenšuvdnii.
Referat fra møtet vil bli offentliggjort så snart det er ferdigstilt fra begge parter.	Čoahkkima referáhta almmuhuvvo dalán go dan leat goappašagat bealit gárvvistan.
Behandling av Prop. 166 L (2017-2018) Endringer av sameloven mv. (konsultasjoner)	Prop. 166 L (2017-2018) Rievdadusaid birra sámelágas jna. (konsultašuvnnat) meannudeapmi
Sametinget ble ved brev av 31. januar 2019 fra saksordfører i Stortingets kommunal- og forvaltningskomiteen informert om at komiteen vil sende utkast til innstilling til presidentskapet for uttalelse før det avgir endelig innstilling 30. april. Det framkommer av brevet at flertallet i komiteen med regjeringspartiene og Senterpartiet vil sende proposisjonen tilbake til regjeringen med anmodning om at hele lovforslaget må sendes på alminnelig høring før det behandles i Stortinget, mens mindretallet med Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener én bestemmelse om kommunenes konsultasjonsplikt (§ 4-4) må sendes på høring sammen med utkast til veileder før behandling i Stortinget.	Sámediggi lea ožžon ođđajagemánu 31. b. 2019 beaiváduvvon reive bokte Stuorradikki gielda- ja hálddašankomitea áššijođiheaddjis dieđu ahte komitea áigu sáddet evttohuvvon árvalusa presideantagoddái cealkámuša várás ovdal loahpalaš árvalusa cuoŋománu 30. b. Reivves boahtá ovdan ahte komitea eanetlohku, ráđđehusbellodagat ja Guovddášbellodat sáddejit proposišuvnna ruovttoluotta ráđđehussii ja ávžžuhit ahte olles láhkaevttohus ferte sáddejuvvot dábálaš gulaskuddamii ovdal go Stuorradiggi dan meannuda, go fas unnitlohku Bargiidbellodat ja Sosialisttalaš gurutbellodat oaivvildit okta mearrádus gieldalaš konsultašuvdnageatnegasvuođas (§ 4-4) ferte sáddejuvvot gulaskuddamii oktanaga bagadusevttohusain ovdal go meannuduvvo Stuorradikkis.
Utkast til innstilling fra komiteen skal sendes Stortingets presidentskap for uttalelse i uke 4, og endelig innstilling skal foreligge 30. april.	Komitea evttohan árvalus galgá sáddejuvvot Stuorradikki presideantagoddái cealkámuša várás njealját vahkus ja loahpalaš árvalus galgá leat gárvvis cuoŋománu 30. b.
President Aili Keskitalo har reagert sterkt på dette siden det ikke foreligger reelt grunnlag for å sende saken på høring, da Samerettsutvalgets utredning har vært på høring, og siden det er alminnelig enighet om at det foreligger en folkerettslig konsultasjonsplikt for alle offentlige myndigheter.	Presideanta Aili Keskitalo lea reageren garrasit dása go ii leat duohta vuođđu sáddet ášši gulaskuddamii, go gearddi Sámi vuoigatvuođalávdegotti čielggadus lea leamaš gulaskuddamis, ja danne go lea dábálaš ovttamielalašvuohta das ahte buot almmolaš eiseválddiin lea álbmotrievttalaš konsultašuvdnageatnegasvuohta.
Det er en nærmest ukjent parlamentarisk situasjon at regjeringspartiene går imot regjeringen.	Lea oalle amas parlamentáralaš dilli go ráđđehusbellodagat mannet ráđđehusa vuostá.
En slik framgangsmåte undergraver også troverdigheten i konsultasjonsprosesser med regjeringen i tillegg til at Samerettsutvalgets utredning ikke vil kunne følges opp heller for kartleggings og styring-/forvaltningslovgivningen utenfor Finnmark.	Dán lágan vuohki heađušta maiddái jáhkehahttivuođa konsultašuvdnaproseassain ráđđehusain dasa lassin go Sámi vuoigatvuođalávdegotti čielggadusa ii sáhte čuovvulit kárten- ja stivren-/ hálddašanláhkaaddima ektui olggobealde Finnmárkku.
President Aili Keskitalo har hatt møte med Stortingspresidenten, samt skrevet brev til henne.	Presideanttas Aili Keskitalos lea leamaš čoahkkin Stuorradikki presideanttain, ja lea čállán reivve sutnje.
Videre er det sendt brev om saken til alle stortingspartienes parlamentariske ledere og statsministeren.	Dasto lea sáddejuvvon reive ášši birra buot stuorradikki bellodagaid parlamentáralaš jođiheddjiide ja stáhtaministarii.
Likestilling Mål for innsatsområdet: Et likestilt samisk samfunn med like rettigheter og muligheter for alle.	Mihttun áŋgiruššansuorgái Dásseárvosaš sámi servodat mas buohkain leat seammá vuoigatvuođat ja vejolašvuođat
Fagdag om lhbtiq og psykisk helse i det samiske samfunnet Sametinget arrangerte i samarbeid med Bufdir, Mental Helse Ungdom, KUN og SANKS fagdag om lhbtiq og psykisk helse i det samiske samfunnet 28. november 2018 i Karasjok.	Fágabeaivvi lhbtiq ja mentála dearvvašvuođa birra sámi servodagas Sámediggi lágidii Kárášjogas skábmamánu 28. beaivvi 2018:s fágabeaivvi lhbtiq ja mentála dearvvašvuođa birra sámi servodagas, ovttas Mánáid-, nuoraid- ja bearašdirektoráhtain (Bufdir), Mental helse ungdomain, KUN:in ja SÁNAG:in.
På fagdagen ble rapporten «Den eneste skeive i bygda?» fra prosjektet «The Only Gay in the village» lansert.	Fágabeaivvis almmuhuvvui raportta «Den eneste skeive i bygda?» prošeavttas The Only Gay in the village.
Sametingsrådet deltok også da rapporten ble lansert i Tysfjord 10. desember 2018.	Sámediggeráđđi maid oasálasttii dalle go raporta almmuhuvvui Divttasvuonas juovlamánu 10. beaivvi.
Tromsø Arctic Pride Sametingsrådet deltok under Tromsø Arctic Pride i både en panelsamtale om hverdagen til samiske lhbtiq-personer og i Tromsø Arctic Prides parade.	Romssa Arctic Pride Sámediggeráđđi searvvai Romssa Arctic Pride oktavuođas sihke paneladigaštallamii sámi lhbtiqolbmuid árgabeaivvi birra ja Romssa Arctic Pride parádii.
Møte med Ung i dag-utvalget Sametingsrådet møtte leder for Ung i dag-utvalget, Loveleen Brenna.	Čoahkkin Ung i dag-lávdegottiin Sámediggeráđđi deaivvadii Ung i dag-lávdegotti jođiheddjiin, Loveleen Brennain.
Utvalget skal se på likestillingsutfordringer som barn og unge møter i hverdagen.	Lávdegoddi galgá geahčadit dásseárvohástalusaid maid mánát ja nuorat deivet árgabeaivvis.
I møtet deltok også representanter for Norske Reindriftssamers Landsforbunds ungdomsutvalg, Sametingets ungdomspolitiske utvalg og Norske Samers Riksforbunds ungdomsutvalg.	Čoahkkimii serve maiddái Norgga Boazosápmelaččaid Riikasearvvi nuoraidlávdegoddi, Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegoddi ja Norgga Sámiid Riikasearvvi nuoraidlávdegoddi.
I møtet ble likestillingsutfordringer for samiske barn og unge løftet frem og diskutert.	Čoahkkimis ovddiduvvojedje dásseárvohástalusat sámi mánáid ja nuoraid ektui ja ságastallojuvvui daid birra.
Utvalget skal legge frem sin utredning høsten 2019.	Lávdegoddi galgá ovddidit čielggadusas čakčat 2019.
Vold i nære relasjoner i samiske samfunn - prosjekt Møte om vold Sametinget arrangerte i samarbeid med Krisesentersekretariatet og Likestillingsombudet, et møte om vold mot kvinner og vold i nære relasjoner i samiske samfunn 26. november 2018, i Karasjok.	Čoahkkin veahkaválddi birra Sámediggi lágidii oktan Heahteguovddáščállingottiin ja Dásseárvoáittardeddjiin čoahkkima man fáddán lei veahkaváldi nissoniid vuostá ja veahkaváldi lagaš oktavuođain skábmamánu 28. beaivvi Kárášjogas.
Møtet var en del av den nasjonale Taushet tar liv-kampanjen.	Čoahkkin lei oassin nationála Jávohisvuohta goddá-kampánjjas.
Under møtet ble flere utfordringer knyttet til dette temaet diskutert, slik som samisk krisesentertilbud, kompetanseheving i hjelpeapparatet og ønske om nasjonal handlingsplan.	Čoahkkimis digaštalle máŋga hástalusa mat guske dán fáddái, dego heahteguovddášfálaldat, gealbolokten veahkkeapparáhtas, ja dáhttu ráhkadit nationála doaibmaplána.
Møtet var en del av Sametingets arbeid med å sette søkelys på vold i samiske samfunn overfor regjering, hjelpeapparat og sivilt samfunn.	Čoahkkin lei maid oassin Sámedikki barggus oainnusmahttit ja fuomášahttit veahkaváldi sámi servodagas ráđđehussii, veahkkeapparáhtii, ja siviila servodahkii.
Konferansen resulterte i et sluttdokument hvor aktørene sammenfattet problemstillingene og pekte på tiltak knyttet til forebygging.	Konferánssas ráhkaduvvui loahppadokumeanta mas aktevrrat čohkkejedje áššečuolmmaid ja čujuhedje eastadandoaibmabijuid.
Samarbeidsavtaler	10 Ovttasbargošiehtadusat
Samfunnsmål: Et styrket samisk språk, kultur og samfunnsliv.	Servodatmihttu: Nannejuvvon sámegiella, sámi kultuvra ja servodateallin.
Oppgavemeldingen	Doaibmadieđáhus
Kommunal- og moderniseringsdepartement (KMD) har i brev 8. januar 2019 orientert Sametinget om det videre arbeidet etter Stortingets behandling av Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regioner (oppgavemeldingen), jf. Innst. 119 S (2018–2019) fra Kommunal- og forvaltningskomiteen.	Gielda- ja ođasmahttindepartemeanta (GOD) lea reivves ođđajagimánu 8. beaivvi 2019 dieđihan Sámediggái viidáseappo barggu birra maŋŋel go Stuoradiggi lea gieđahallan Stuoradiggedieđáhusa 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regioner (doaibmadieđáhusa), vrd. árvalus 119 S (2018–2019) Gieldda- ja hálddašankomiteas.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har bedt om Sametingets vurdering av hvilke oppgaver i oppgavemeldingen som kan berøre samiske interesser direkte.	Gielda- ja ođasmahttindepartemeanta lea bivdán Sámedikki árvvoštallat guđe doaimmat (doaibmadieđáhusas) sáhttet njuolga guoskkahit sámi beroštumiid.
Sametinget vurderer at følgende oppgaver kan berøre samiske interesser: Konseptvalgutredningsprosesser (KVU), kulturminneforvaltning, verneområdeforvaltning, vilt- og innlandsfiskeforvaltning, arbeidet med friluftsliv, tilskuddsordningen Arktis 2030, organiseringen av Arktisk råd, sekretariat for Regionalt nordområdeforum, virkemiddelordningene til SIVA og IN, eier- og forvaltning av fiskerihavner og midler til jordbruk.	Sámediggi árvvoštallá ahte čuovvovaš doaimmat sáhttet guoskkahit sámi beroštumiid: konseaptaválljema guorahallanproseassat (KVG), kulturmuitohálddašeapmi, gáhttenguovlohálddašeapmi, fuođđo- ja siseatnanguolástanhálddašeapmi, olgunastindoaimmaid barggut, Arktis 2030 doarjjaortnet, Árktalaš ráđi organiseren, Regiovnnalaš davviguovloforuma čállingoddi, SIVA ja IN váikkuhangaskaoapmeortnet, guolástanhápmaniid oamasteaddji ja hálddašeapmi, ja gaskaoamit eanandollui.
Sametinget oversendte sine vurderinger til departementet 30. januar.	Sámediggi sáddii árvvoštallamiiddis departementii ođđajagimánu 30. beaivvi.
I oppgavemeldingen blir det varslet flere etterfølgende prosesser.	Doaibmadieđáhusas dieđihuvvojit máŋga čuovvulanproseassa.
Sametinget skal følge opp de ulike prosessene med de ansvarlige departementene.	Sámediggi áigu čuovvulit dáid iešguđetge proseassaid ovddasvástideaddji departemeanttaiguin.
Regionalt og lokalt samarbeid Mål for innsatsområdet: Et aktivt og målrettet samarbeid med regionale og lokale myndigheter for å styrke og utvikle samisk kultur, språk og samfunnsliv.	Regiovnnalaš ja báikkálaš ovttasbargu Áŋgiruššansuorggi mihttu: Aktiivvalaš ja mearrediđolaš ovttasbargu regiovnnalaš ja báikkálaš eiseválddiiguin nannen- ja ovdánahttin dihtii sámi kultuvrra, giela ja servodateallima.
Samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune President Aili Keskitalo signerte den nye samarbeidsavtalen med Nordland fylkeskommune sammen med fylkesrådsleder Tomas Nyvoll.	Ovttasbargošiehtadus Nordlándda fylkkasuohkaniin Presideanta Aili Keskitalo vuolláičálii ođđa ovttasbargošiehtadusa Nordlándda fylkkasuohkaniin ovttas fylkkaráđđejođiheddjiin Tomas Nyvollain.
Avtalen er gjeldende for perioden 2019 - 2022.	Šiehtadus lea gustojeaddji áigodahkii 2019–2022.
Ny samarbeidsavtale med Trøndelag fylkeskommune Sametinget og Trøndelag fylkeskommune har i 2018 utarbeidet en ny samarbeidsavtale gjeldende for perioden 2019 - 2022. I den nye avtalen slås tospråklighetsavtalen og den regionale samarbeidsavtalen sammen.	Ođđa ovttasbargošiehtadus Trøndelága fylkkasuohkaniin Sámediggi ja Trøndelága fylkkasuohkan ráhkadeigga 2018:s ođđa ovttasbargošiehtadusa mii lea gustojeaddji áigodahkii 2019–2022. Ođđa šiehtadusas laktojuvvoje guovttegielatvuođašiehtadus ja ođđa regiovnnalaš ovttasbargošiehtadus oktii.
Avtalen har som mål å styrke, synliggjøre og utvikle samiske språk, kultur og samfunnsliv.	Šiehtadusa mihttun lea nannet, oainnusmahttit ja ovdánahttit sámegielaid, kultuvrra ja servodateallima.
Den skal legge forholdene til rette for et varig fast samarbeid i saker som angår samene og samiske områder i Trøndelag, med spesielt fokus på utvikling av sørsamisk språk, kultur og samfunnsliv.	Šiehtadus galgá álkidit bissovaš ovttasbarggu áššiin mat gusket sápmelaččaide ja sámeguovlluide Trøndelágas. Šiehtadusas lea fokus erenoamážit lullisámi kultuvrra, giela ja servodateallima ovdánahttimii.
Samarbeidsavtalen ble undertegnet av president Aili Keskitalo og fylkesordfører Tore O. Sandvik i Trøndelag fylkeskommune 13. desember 2018.	Šiehtadusa vuolláičáliiga presideanta Aili Keskitalo ja fylkkasátnejođiheaddji Tore O. Sandvik juovlamánu 13. beaivvi 2018, Trøndelága fylkkasuohkanis.
Revidering av samarbeidsavtale med Troms fylkeskommune Sametinget og Troms fylkeskommune har satt i gang en prosess med å revidere samarbeidsavtalen mellom partene.	Romssa fylkkasuohkana ovttasbargošiehtadusa ođasmahttin Sámediggi ja Romssa fylkkasuohkan leaba álggahan ovttasbargošiehtadusa ođasmahttinproseassa.
Avtalen vil gjelde for perioden 2019 - 2020. Det ble gjennomført et møte på politisk nivå 7. februar 2019 der sametingsrådet deltok.	Šiehtadus lea gustovaš áigodahkii 2019–2020. Guovvamánu 7. beaivvi 2019 lei čoahkkin politihkalaš dásis masa sámediggepresideanta oasálasttii.
Fra fylkeskommunen møtte fylkesråd Willy Ørnebakk.	Fylkkasuohkana ovddastii fylkkaráđđi Willy Ørnebakk.
Partene godkjente utkastet til avtalen, og vil underskrive avtalen i den nærmeste framtid.	Oassebealit dohkkeheigga šiehtadusa álgoevttohusa ja vuolláičálliba šiehtadusa farggamusat.
Sametingsrådet ser frem til et godt og konstruktivt samarbeid med Trøndelag, Nordland og Troms fylkeskommuner, og de inngåtte samarbeidsavtalene vil være et godt fundament for å kunne lykkes med dette.	Sámediggeráđđi illuda buori ja konstruktiivvalaš ovttasbargui Trøndelága, Nordlándda ja Romssa fylkkasuohkaniiguin ja ovttasbargošiehtadusat leat buorrin vuođđun dan lihkostuvvamii.
Samarbeidsavtaler med bykommuner Sametinget har samarbeidsavtaler med bykommunene Oslo, Bodø og Tromsø.	Ovttasbargošiehtadusat gávpotsuohkaniiguin Sámedikkis leat ovttasbargošiehtadusat Oslo, Bådåddjo ja Romssa gávpotsuohkaniiguin.
I dette samarbeidet drøfter partene jevnlig aktuelle kommunale samiske saker.	Dán ovttasbarggus oassebealit ráđđádallet áigeguovdilis suohkanlaš sámeáššiid jeavddalaččat.
· Tromsø kommune: Samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Tromsø kommune er under revidering.	· Romssa suohkan: Ovttasbargošiehtadus gaskal Sámedikki ja Romssa suohkana lea ođasmahttojuvvomin.
Partene skal avholde oppfølgingsmøte om dette arbeidet i mars/april 2019. · Oslo kommune: Sametinget og Oslo kommune skal avholde møte i februar 2019 om samarbeidserklæringen.	Oassebeliin lea čuovvulančoahkkin dán barggu birra njukčamánus/cuoŋománus 2019. · Oslo suohkan: Sámedikkis ja Oslo suohkanis lea čoahkkin guovvamánus 2019 ovttasbargošiehtadusa birra.
· Alta kommune: Sametinget og Alta kommune er enige om å inngå en samarbeidsavtale.	· Álttá suohkan: Sámediggi ja Álttá suohkan leaba ovttaoaivilis ráhkadit ovttasbargošiehtadusa.
Samarbeidsavtalen underskrives og markeres 25. mars 2019 på Alta museum.	Ovttasbargošiehtadus vuolláičállojuvvo ja čalmmustahttojuvvo njukčamánu 25. beaivvi Álttá museas.
Det er for øvrig gjennomført et politisk møte mellom sametingsrådet og ordføreren i Hammerfest kommune, samt den administrative ledelsen.	Dasa lassin lea sámediggeráđis ja Hámmerfeastta suohkana sátnejođiheaddjis ja hálddahuslaš jođihangottis politihkalaš čoahkkin.
Sametinget og Hammerfest kommune er enige om å fortsette dialogen om en mulig samarbeidsavtale.	Sámediggi ja Hámmerfeastta suohkan leaba ovttaoaivilis joatkit vejolaš ovttasbargošiehtadusa ságastallamiin.
Politisk nivå	Politihkalaš dássi
Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU) SUPU møtte Ung i Dag-utvalget når de besøkte Sametinget i november 2018.	Sámedikki nuoraidpolitihkalaš lávdegoddi (SáNuL) SáNuL deaivvadii Ung i Dag -lávdegottiin go gallededje Sámedikki skábmamánus 2018.
SUPU deltok på Sametingets språkkonferanse i Tromsø i februar, også som deltaker i sofasamtale.	SáNuL oasálasttii Sámedikki giellakonferánsii guovvamánus 2019 Romssas, maiddái suffáságastallama oasálastin.
SUPU deltok også på åpningen av den samiske kunstutstillingen i Dronning Sonjas kunststall i februar.	SáNuL oasálasttii maiddái sámi dáiddačájáhusa rahpamis guovvamánus 2019 Dronning Sonja KunstStallas.
SUPU deltok på møte i SPRs ungdomsråd i Jokkmokk i februar, hvor blant annet planlegging av neste ungdomskonferanse og arbeid med en handlingsplan for Samisk Parlamentarisk Råds Ungdomskonferanse (SPR-U) var tema.	SáNuL oasálasttii SPR nuoraidráđi čoahkkimii guovvamánus Johkamohkis, gos fáddán ledje ee. boahtte nuoraidkonferánsa plánen ja Sámi parlamentáralaš ráđi nuoraidkonferánssa (SPR-N) doaibmaplána barggut.
Møte med Finansministeren 25. januar Som en del av konsultasjonsavtalen med regjeringen skal Sametingsrådet og Finansministeren ha et årlig møte om budsjett.	Čoahkkin Finánsaministariin ođđajagimánu 25.b. Ráđi konsultašuvdnašiehtadusa oassin galgá Sámediggeráđis ja Finánsaministaris leat okta čoahkkin jahkásaččat bušeahta birra.
Dette møtet ble avholdt 25 januar. Fra rådet var president Aili Keskitalo og sametingsråd Henrik Olsen til stede, fra regjeringens side var Finansminister Siv Jensen og Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland til stede.	Dat čoahkkin lei ođđajagimánu 25.b. Čoahkkimis ledje presideanta Aili Keskitalo ja ráđđelahttu Henrik Olsen ráđi bealis, ja Finánsaministtar Siv Jensen ja Gieldda- ja ođasmahttinministtar Monica Mæland ráđđehusa bealis.
Sametingsrådet la fram Sametingets budsjettbehov for 2020, og sakene Váibmogiella – Hjertespråket, digitalisering, Beaivváš sámi našunálateáhter, Bååstede, samiske læremidler og samisk reiseliv og kreativ næringsutvikling ble spesielt diskutert.	Sámediggeráđđi ovdanbuvttii Sámedikki 2020 bušeahttadárbbu, ja earenoamážiid digaštalle áššiid Váibmogiella, digitaliseren, Beaivváš Sámi Našunálateáhter, Bååstede, sámi oahpponeavvut ja sámi mátkeealáhus ja hutkás ealáhusovddideapmi.
Sametingsrådet presenterte også noen av tallene fra Telemarksforskning sin siste regionalanalyse for å belyse samfunnsutviklingen i samiske områder.	Sámediggeráđđi muitalii maiddái muhtun loguid Telemarksforskning maŋemus regiovdnaanalysas čalmmustahttin dihte sámi guovlluid servodatovdáneami.
Revisjon av Sametinget Riksrevisjonen gjennomfører en revidering av styringssystemet samt en revidering av sametingsrådet og Sametingets klagenemd i tillegg til den finansielle revisjonen for 2018.	Sámedikki dárkkisteapmi Riikarevišuvdna dárkkista stivrenvuogádaga ja Sámediggeráđi ja Sámedikki váiddalávdegotti lassin 2018 finánsadárkkisteapmái.
Sametingsrådet er positive til å få gjort en slik revisjon og har etterspurt dette.	Sámediggeráđi mielas lea buorre go čađahit dakkár dárkkisteami, ja lea jearahan dan.
Sametinget som politisk organ har ikke styringsdialog med departementet på samme nivå som underliggende organ og derfor vil en slik revisjon kunne bidra til bedre styringssystemer for Sametinget på sikt.	Sámedikkis, politihkalaš orgánan, ii leat stivrengulahallan departemeanttain seamma dásis go vuollásaš orgánain, ja danne sáhttá dakkár dárkkisteapmi váikkuhit buorebut stivrenvuogádagaid Sámedikkis boahtteáiggis.
Målet med revidering av styringssystemet er å vurdere om sametingsrådet har et styringssystem, med rutinger og praksis som er i hensiktsmessig for å skire måloppnåelse i tråd med Sametingets vedta og forutsetninger.	Stivrenvuogádaga dárkkisteami mihttun lea árvvoštallat lea go Sámediggeráđis stivrenvuogádat, mas leat ávkkálaš rutiinnat ja bargovuogit ulbmilolahusa sihkkarastimii Sámedikki mearrádusaid ja eavttuid mielde.
Målet med revidering av tilskuddsbehandling i Sametingsrådets og Sametingets klagenemd er å vurdere om sametingsrådet og Sametingets klagenemd fatter saklig begrunnende vedtak i tilskuddssaker.	Sámediggeráđi ja Sámedikki váiddalávdegotti doarjjameannudeami dárkkisteami mihttun lea árvvoštallat ahte dahket go Sámediggeráđđi ja Sámedikki váiddalávdegoddi áššálaš mearrádusaid doarjjaáššiin.
Revisjonsrapportene forventes ferdigstilt i mars.	Dárkkistanraporttat leat vuordimis gárvásat njukčamánus.
Kunngjøring av nye saker – oppfølging	12 Ođđa áššiid almmuheapmi – čuovvoleapmi
Sak 2 og 5 ble plenumsbehandlet 6. desember 2018. Sak 4 ble ikke fremmet.	Áššit 2 ja 5 meannuduvvoje dievasčoahkkimis juovlamánu 6. beaivvi 2018. Ášši 4 ii ovddiduvvon.
Sak 1 – Ressursmangel i politi og rettsvesen, Representant Cecilie Hansen fra Senterpartiet Sametingsrådet noterer at det er riktig som representant Cecilie Hansen fra Senterpartiet påpeker at det i dag er en stor nedgang i antall straffesaker og at domstolene også står overfor omstilling.	Sámediggeráđđi oaidná ahte lea nugo Guovddášbellodaga áirras Cecilie Hansen čujuha, ahte rihkusáššiid lohku lea njiedjan ollu ja ahte duopmostuoluin leat nuppástusat. Sámediggeráđđi čuovvula dán Justiisa- ja gearggusvuođadepartemeanttain ja lea bivdán čoahkkimii mas dán sáhttá bidjat áššekártii.
Sametingsrådet følger opp dette med Justisdepartementet og har bedt om et møte Sak 3 – Fremtidig drift av bokbussene, Representant Ann Elise Finbog fra Samefolkets parti Sametingsrådet inviterte til felles møte i Alta tirsdag 27. november 2018.	Sámeálbmot bellodaga áirras Ann Elise Finbog Sámediggeráđđi bovdii oktasaš čoahkkimii Álttás disdaga skábmamánu 27. beaivvi 2018. Máŋga girjebusseeaiggáda oasálaste čoahkkimii.
På møtet ble partene enige om at bokbusseierne må gi skriftlig tilbakemelding til Sametinget innen 20. februar 2019 om eventuell videreføring av driften av bokbussene. I tillegg ble vi enige om at den enkelte bokbusseeier kan avtale egne møter med sametingsrådet før fristen.	Oassebealit šiehtadedje čoahkkimis ahte girjebusseeaiggádat fertejit ovddidit čálalaš máhcahusa vejolaš joatkima birra girjebussiid doaimma hárrái Sámediggái ovdal guovvamánu 20. beaivvi 2019. Dasa lassin bođiimet ovttaide ahte ovttaskas girjebusseeaiggádat sáhttet šiehtadit sierra čoahkkimiid sámediggeráđiin áigemeari ovdal.
Sametingsrådet har hatt møte med Troms fylkeskommune, Kåfjord kommune, Nesseby kommune, Trøndelag fylkeskommune og Nordland fylkeskommune og Kautokeino kommune.	Sámediggeráđđi lea čoahkkinastán Romssa fylkkasuohkaniin, Gáivuona suohkaniin, Unjárgga gielddain, Trøndelága fylkkasuohkaniin, Nordlándda fylkkasuohkaniin ja Guovdageainnu suohkaniin.
Flere av bokbusseierne ønsker å videreføre driften, men finansiering av driften er ikke avklart hos alle sammen.	Máŋga girjebusseeaiggáda háliidit joatkit doaimmain, muhto doaimma ruhtadeapmi ii leat čielgan buohkain.
Representant Ronny Wilhelmsen fra Arbeiderpartiet ILO konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (ILO-169) ble vedtatt på den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse den 7. juni 1989. Norge ratifiserte ILO-169 ved et stortingsvedtak 20. juni 1990, og den trådte i kraft 5. september 1991.	Bargiidbellodaga áirras Ronny Wilhelmsen ILO-konvenšuvnna nr. 169 eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain (ILO-169) mearriduvvui riikkaidgaskasaš bargoorganisašuvnna váldokonferánssas geassemánu 7. beaivvi 1989. Stuoradiggemearrádusas geassemánu 20. beaivvi 1990 ratifiserii Norga ILO-169 ja dat doaibmagođii čakčamánu 5. beaivvi 1991.
ILO-169 har hatt og har en stor betydning for annerkjennelsen av samenes rettigheter i Norge, blant annet når det gjelder konsultasjoner og landrettigheter.	ILO-169 leat mearkkašan ja ainge mearkkašit ollu sápmelaččaid rivttiid dohkkeheamis Norggas, earret eará go guoská konsultašuvnnaide ja eanavuoigatvuođaide.
Likevel gjenstår det fortsatt en del før Norge oppfyller sine forpliktelser etter konvensjonen.	Dattetge lea ain olu mii váilu ovdal go Norga ollašuhttá iežas geatnegasvuođaid konvenšuvnna olis.
Sametingsrådet vil komme tilbake til hvordan 30-årsjubileumet for ILO-169 vil bli markert fra Sametingets side.	Sámediggeráđđi máhccá maŋŋel áššái movt Sámediggi čalmmustahttá ILO-169 30-jagi ávvudeami.
Sametingets plenum - 002/19	Sámedikki dievasčoahkkin - 002/19
Saken påbegynt 05.03.2019 kl 09.15 Votering	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 05.03.2019 dii. 09.15. Jienasteapmi
Det ble ikke votert over saken	Dán áššis ii jienastuvvon.
Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
SP - vedtak: Sametinget tar Sametingsrådets beretning om virksomheten i perioden til orientering.	DC - Mearrádus: Sámediggi váldá Sámediggeráđi doaibmadieđáhusa dán doaibmaáigodagas diehtun.
Saken ble avsluttet 05.03.2019 kl. 12.00	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 05.03.2019 dii. 12.00.
Ášši/Sak 003/19	Ášši 003/19
Sametingets plenum Dato: 05.03.2019-08.03.2019	Sámedikki dievasčoahkkin 05.03.2019-08.03.2019
Kunngjøring av nye saker	Ođđa áššiid dieđiheapmi
Arkivsaknr. 19/813	Áššenr. 19/814
Forslag 1 - Representant Arthur Tørfoss, Fremskrittspartiet Støtte til Nordreisa kommune – miljøfond Stuora Mollešjavri	Evttohus 1 - Áirras Arthur Tørfoss, Ovddádusbellodat Doarjja Ráissa suohkanii – birasfoanda Stuora Mollešjávri
NVE fattet den 11. mars 2016 vedtak om å åpne sak om revisjon av konsesjonsvilkår for reguleringene i Abojohkavassdraget og Njemenjaikujåkkavassdraget i Kvænangen og Nordreisa kommuner i Troms.	Norgga Čázadat- ja Energiigadoaimmahat (NČE) mearridii njukčamánu 11. b. 2016 rahpat ášši konsešuvdnaeavttuid revišuvnna birra reguleremiidda Abojogas ja Njemenjaikujogas Návuonas ja Ráissa suohkanis Romssas.
Kvænangen Kraftverk har skrevet revisjonsdokument, og NVE har sendt dokumentet på høring.	Návuona elfápmodoaimmahat lea čállán revišuvdnadokumeantta, ja NČE lea sádden dokumeantta gulaskuddamii.
Hovedformålet med en revisjon er å bedre miljø- og naturforholdene ved å avbøte ulemper og negative virkninger ved utbyggingen.	Revišuvnna váldoulbmilin lea buoridit biras- ja luonddudiliid nu ahte váidudahttit vahágiid ja negatiiva váikkuhusaid huksemis.
Dette må avveies mot formålet med konsesjonen, som er kraftproduksjon.	Dán ferte vihkkedallat konsešuvnna ulbmila ektui, mii lea elfápmobuvttadeapmi.
Bestemmelser i konsesjonen om høyeste og laveste regulerte vannstand (HRV og LRV) samt overføringer kommer ikke inn under hva som kan revideres.	Mearrádusat konsešuvnna alimus ja vuolimuš regulerejuvvon čáhceallodagas (HRV ja LRV), ja dasto fievrrideamit eai boađe dan vuollái mii sáhttá reviderejuvvot.
Privatrettslige forhold omfattes ikke av en revisjon.	Revišuvdna ii guoskka priváhtarievttálaš beliide.
Økonomiske vilkår som ikke kan knyttes direkte til miljøvilkår omfattes normalt sett heller ikke.	Ekonomalaš eavttuide, maid ii sáhte čatnat njuolga biraseavttuide eai maid dábálaččat guoskka.
Opprustning og utvidelse (O/U) av eksisterende anlegg er relevant å vurdere i en revisjon.	Revišuvnnas lea relevánta árvvoštallat dáláš rusttega ođasmahttima ja viiddideami.
NVE oversendte sin innstilling til revisjon av konsesjonsvilkår for erverv og regulering av Abojohka m.v. i Kvænangen og Nordreisa kommuner til OED i brev av 22.06.2018.	NČE sáddii revišuvdnaárvalusa konsešuvdnaeavttuid birra Abojoga jna háhkamis ja reguleremis Návuonas ja Ráissa suohkanis OED:ii 22.06.2018 beaiváduvvon reivve bokte.
Den 6.09.2018 ble det gjennomført møte og befaring.	Čoahkkin ja báikediđoštallan čađahuvvui 06.09.2018.
Nordreisa kommune anmoder Olje- og energidepartementet OED å omgjøre NVE sitt vedtak om ikke å anbefale et miljøfond for utvikling av Reisavassdraget, slik Nordreisa kommunestyre har foreslått og krevd i sin høringsuttalelse.	Ráissa suohkan ávžžuha Oljo- ja energiijadepartemeantta (OED) nuppástuhttit NČE mearrádusa ahte ii rávve birasfoandda Ráisajoga ovddideapmái, nugo Ráissa suohkanstivra lea evttohan ja gáibidan gulaskuddancealkámušastis.
Nordreisa kommune ber OED om å pålegge opprettelsen av et slikt fond når revisjonen / fastsettelsen av nye vilkår skal endelig vedtas.	Ráissa suohkan bivdá OED geatnegahttit dán lagan foandda ásaheami dalle go revišuvdna/ođđa eavttut galget loahpalaččat mearriduvvot.
Kommunen presiseres det at et slikt fond ikke er tiltenkt å være en slags inntektskilde for kommunen, eller at det er en type erstatningssak i ettertid.	Suohkan presisere ahte dákkár foanda ii leat jurddašuvvon makkárge dienasgáldun suohkanii, dahje ahte dat livččii muhtunlágan buhtadusášši maŋit áiggis.
Kommunestyrets intensjon med dette fondet er at det er et miljørettet utviklingstiltak som vil få stor betydning for verdiskaping både i økologisk og økonomisk perspektiv.	Suohkanstivrra áigumuš lea ahte dát foanda livččii birasvuđot ovddidandoaibmabidju mas lea stuorra mearkkašupmi árvoháhkamii sihke ekologalaš ja ekonomalaš perspektiivvas.
Forslag: Fremskrittspartiet ber Sametingsrådet fremme sak for plenum med støtte til Nordreisa kommune i denne saken, alternativt kontakte OED direkte for å bidra til å få miljøfondet på plass.	Evttohus: Ovddádusbellodat bivdá Sámediggeráđi ovddidit ášši dievasčoahkkimii ja doarjut Ráissa suohkana dán áššis, molssaektosaččat váldit oktavuođa OED:in njuolga oažžun dihtii birasfoandda sadjái.
Forslag til ny lov om Etterretningstjeneste ble sendt til høring i november 2018. Sametinget er ikke fornøyd med den korte høringsfristen, spesielt da saken er meget krevende både med hensyn til tid og kompetanse.	Árvalus ođđa Vákšubálvalus (Etteretningstjeneste) láhkii bidjui gulahallamii skábmamánu 2018. Sámedikki mielas lea váidalahtti ahte gulaskuddan áigi lei oanehaš, erenoamážit go ášši ieš alddis lea hui gáibidahtti sihke áiggi ja gealbbo dáfus.
Sametinget var ikke satt opp som høringsmottaker, og tidsfristen ga ikke Sametinget mulighet til å utforme en høringsuttalelse før fristen gikk ut.	Sámediggi ii leat leamaš oassi gulaskuddan beliiguin, ii ge lean áigemearri bidjun dan lahkai ahte sámedikkis lei vejolašvuohta buktit gulaskuddancealkámuša áigemeari siskkobealde.
Samene er et folk i fire land.	Sápmelaččat leat álbmot njeallji riikkas.
I loven kommer det frem hvordan personvern for Norges befolkning skal sikres i eget land, men det nevnes ingenting om hvordan personvern for samer skal sikres i sitt folks områder uten å ta hensyn til riksgrensene.	Lágas namuhuvvo mo galgá sihkkarasit norgga ássiid peršuvdnasuodjalusa iežas riikkas, muhto ii namuhuvvo mo sápmelaččaid peršuvdnasuodjalus galgá sihkkarastot iežas álbmoga guovlluin beroškeahttá riikarájáin.
Dette fører til spørsmålet;	Dát boktá gažaldaga;
Har samene den samme beskyttelsen i loven som nordmenn?	Lea go sápmelaččain seammá suodjalus lága bokte go dážain?
Det er spesielt bekymringsfullt når man ser på uttalelser fra blant annet Datatilsynet om personvernet for hele befolkningen.	Dát lea erenoamáš vuorjjahahtti go geahččá makkár cealkámušat bohtet earret eará Databearráigeahččus (Datatilsynet) mat gusket ollis álbmoga peršuvdnasuodjalussii.
Sametinget ber Stortinget om å ta hensyn til uttalelsene som ber om et klart språk i lovteksten slik at også Sametinget har mulighet til å vurdere lovens innvirkning på samer.	Sámediggi dáhttu stuorradikki vuhtiiváldit cealkámušaid mat dáhttot čielga giela láhkačállosis nu ahte maiddái Sámedikkis lea vejolaš veardidit mo lahka váikkuhivčče sápmelaččaide.
Sametinget oppfordrer Stortinget å gjennomgå lovendringen på nytt med bakgrunn av uttalelsene og ved neste høringsrunde sette av god tid til høringen.	Sámediggi ávžžuha stuorradikki ođđasit guorahallat láhkarievdadusa cealkámušaid vuođul ja bidjat buori áiggi go nuppádis bijašii gulaskuddamii.
Forslag 3 - Representant Astrid Kalvemo, Arbeiderpartiet Kampanje for innmelding i Sametingets valgmanntall	Evttohus 3 - Áirras Astrid Kalvemo, Bargiidbellodat Dieđihankampánja Sámedikki jienastuslohkui
Vi anser det viktig at flest mulig samer skal få brukt sin demokratiske rett for å ivareta samene som et sterkt folk.	Mii atnit dehálažžan ahte nu ollu sápmelaččat go vejolaš besset ávkkástallat iežaset demokráhtalaš rievtti áimmahuššan dihtii sápmelaččaid nana álbmogin.
Vår identitet har fått et stort løft via gode samiske profiler i media de siste årene, da er det viktig at Sametinget får kanalisert denne identitetsstyrkingen også inn mot det samiske demokratiet.	Maŋimuš jagiid leat nana sámi profiillat oidnon medias ja leat dokko leamaš veahkkin loktemin min identitehta. Danin lea dehálaš ahte Sámediggi nákce jođihit dán identitehtanannema maiddái Sámi demokratiijii.
Det er viktig for alle samer, men kanskje spesielt de yngre, at de skal være opplyst om sine muligheter til å være med på å bestemme over sitt eget liv, sitt språk, sin kultur og identitet.	Lea dehálaš ahte buot sápmelaččat, eandalii nuorat, dihtet ahte sis lea vejolašvuohta leat mielde hábmemin iežaset eallima, giela, kultuvrra ja identitehta.
Da fristen for mandatfordelingen mellom valgkretsene er 30. Juni 2019, mener vi at Sametinget snarest må sette i gang en kampanje for innmelding i Sametingets valgmanntall.	Daningo válgabiirriid gaskasaš áirrasjuogu áigemearri lea geassemánu 30. Beaivvi 2019, de oaivvildit mii ahte Sámediggi ferte farggamusat álggahit dieđihankampánjja Sámedikki jienastuslohkui.
Forslag 4 - Representant Arild Pettersen Inga, Arbeiderpartiet Oppnevning av representanter til reindriftsstyret	Evttohus 4 - Áirras Arild Pettersen Inga, Bargiidbellodat Lahtuid nammadeapmi boazodoallostivrii
Ettersom regjeringen ønsker å endre reindriftslovens §71 for å kunne oppnevne reindriftsstyret selv, haster det at Sametinget kommer på banen.	Go juo ráđđehus háliida rievdadit boazodoallolága § 71 vai sáhttá nammadit boazodoallostivrra ieš, de lea hoahppu Sámedikkis bargat maid nu.
Sitat	Sitáhta
For Arbeiderpartiet er reindrift en viktig urfolksnæring.	Bargiidbellodaga mielas lea boazodoallu deaŧalaš álgoálbmotealáhus.
For samisk selvbestemmels- og medbestemmelsesrett er det viktig at samer er sterkt representert i reindriftsstyret.	Sámi iešmearridan- ja mielmearridanvuoigatvuhtii lea deaŧalaš ahte sámiin lea nana ovddastus boazodoallostivrras.
Arbeiderpartiet ser at sammensetningen i nåværende reindriftsstyre ikke er til næringens fordel.	Bargiidbellodat oaidná ahte dálá boazodoallostivrra čoahkkádus ii leat oiddolaš ealáhussii.
Derfor er Sametingets representasjon i reindriftsstyret avgjørende for utvikling og ivaretakelse av næringa, spesielt for å sikre reindriftsnæringens rammebetingelser.	Danne lea Sámedikki ovddastus boazodoallostivrras vealtameahttun deaŧalaš ealáhusa ovddideapmái ja goziheapmái, erenoamážit sihkkarastin dihtii boazodoalu rámmaeavttuid.
Arbeiderpartiet vil at valg av representanter til reindriftsstyret gjøres under dette plenum.	Bargiidbellodat háliida ahte lahtut boazodoallostivrii válljejuvvojit dán dievasčoahkkimis.
For å ivareta og styrke samisk representasjon og reindriftsnæringens interesser ber vi Sametinget om å velge 4 representanter med vara til reindriftsstyret, og at Sametinget selv utpeker leder blant disse.	Gozihan ja nannen dihtii sámi ovddastusa ja boazodoalu beroštumiid, de bivdit mii Sámedikki válljet 4 lahtu várrelahtuiguin boazodoallostivrii, ja ahte Sámediggi ieš vállje jođiheaddji sin gaskkas.
Forslag: Oppnevning av representanter til reindriftsstyret settes opp som sak fredag 8. Mars. Saken oversendes Sametingets valgkomité for innstilling til plenum.	Evttohus: Lahtuid nammadeapmi boazodoallostivrii biddjojuvvo áššin bearjadaga njukčamánu 8. b. Ášši sáddejuvvo Sámedikki válgalávdegoddái árvalusa viežžamii dievasčoahkkimii.
Stopp verneprosessene i Troms og Finnmark Høsten 2018 fikk alle fylkesmenn i oppdrag fra Miljødirektoratet å identifisere konkrete naturområder som kan være aktuelle for supplerende vern.	Bissehehket Romssa ja Finnmárkku gáhttenproseassaid Čakčat 2018 ožžo buot fylkkamánnit Birasdirektoráhtas bargun identifiseret konkrehta luondduguovlluid maid livččii vejolaš gáhttet eambbo.
Fylkesmannen i Troms og Finnmark har vurdert i overkant av 600 områder og identifisert 56 områder som kandidater.	Finnmárkku ja Romssa fylkkamánni lea árvvoštallan badjelaš 600 guovllu ja identifiseren 56 guovllu.
Dette er alt fra våtmarksområder, elvedaler, viddelandskap, fjellområder, strender og annet.	Dása gullet sihke njeaššeeatnamat, leagit, duoddarat, várit, gáttit ja eará.
Vi har over år sett at man ønsker å verne store områder hvor samisk tilstedeværelse, utmarksbruk og – næring er avgjørende viktig for samisk og nordnorsk kultur, næring og levemåte.	Mii leat máŋggaid jagiid oaidnán ahte háliidit gáhttet viiddis guovlluid gos sámi ássan, meahcásteapmi ja ealáhusat leat erenoamáš dehálaččat sámi ja Davvi-Norgga kultuvrii, ealáhusaid ja eallinláhkái.
I samisk og nordnorsk sammenheng har bruk som beste form for vern vært et grunnleggende prinsipp for hvordan leve og virke i naturen.	Sámi ja Davvi-Norgga oktavuođas lea meahci ávkkástallan doaibman deháleamos gáhttenvuohkin ja lea vuođđoprinsihppan das mo eallit ja doaibmat luonddus.
Samtidig som man henter ved, plukker bær, fisker, driver rein, så følger man med og ivaretar naturen.	Seammásgo olbmot murrejit, murjejit, bivdet ja guođohit, de olbmot čuvvot ja gáhttejit luonddu.
Det synes om at fordi samer og nordboere gjennom generasjoner har vært flink å bruke områdene på en bærekraftig måte, skal man nå straffes med at lokalbefolkningen selv vernes bort fra områdene.	Orru šaddan nu, ahte daningo sápmelaččat ja muđui davvinorgalaččat leat buolvvas nubbái leamaš čeahpit ávkkástallat guovlluid ceavzilit, ahte báikkálaččat dál ráŋggáštuvvojit go gáhttemat duvdet sin eret guovlluin.
Det er i flere av disse områdene dokumentert utstrakt utmarksbruk og næringsvirksomhet.	Lea dokumenterejuvvon ahte máŋgga guovllus meahcástit ollu ja ahte doppe leat maiddái ealáhusdoaimmat.
Det vil få store negative konsekvenser om lokalbefolkningen stenges ute fra de områdene man tradisjonelt har brukt til næring og utmarkshøsting, med tap av arbeidsplasser og tap av viktig samisk og nordnorsk høstingskultur.	Gártá stuorra vahágin jus báikkálaččat duvdojuvvojit eret dáin guovlluin, mat leat sin árbevirolaš ealáhus- ja meahcástanguovllut. Olbmot masset bargguideaset ja dehálaš oassi sámi ja davvinorgalaš luondduresursaávkkástallan jávká.
Staten har internasjonale forpliktelser i forhold til å verne store landområder i årene fremover.	Stáhtas leat riikkaidgaskasaš geatnegasvuođat stuorra luondduguovlluid gáhttema hárrái boahttevaš jagiid.
Det er da lett å «ofre» Troms og Finnmark og verne ekstra mye i nord.	Lea hui álki dušše duvdit gáhttemiid Romsii ja Finnmárkui, namalassii ahte stuorra oasit DavviNorggas galget gáhttejuvvot.
Det bety at man her, hvor utmarksbruk og –næring er betydelig, skal vernes vekk fra arbeidsplasser og et meningsfylt liv.	Dát mearkkaša ahte dáppe gos meahcástallan ja meahcástanealáhusat leat dehálaččat, galget guovllut gáhttejuvvot ja nu duvdit bargobáikkiid ja eallinlágiid eret.
Sametinget må snarest kontakte staten og stanse de pågående verneprosessene.	Sámediggi berre farggamusat váldit oktavuođa stáhtain ja bissehit dálá gáhttenproseassaid.
Sametinget må også kontakte Troms og Finnmark fylkeskommuner og få til et samarbeid, hvor prosessene stanses, og om verneområder skal godkjennes, må det være etter samtykke fra lokalbefolkningen.	Sámediggi berre maiddái váldit oktavuođa Romssa ja Finnmárkku fylkkasuohkaniiguin ja álggahit ovttasbarggu man ulbmilin lea bissehit proseassaid. Ovttasbarggus ferte maiddái boahtit ovdan ahte jus gáhttenguovllut galget dohkkehuvvot, de ferte báikkálaš álbmot dasa miehtat.
Forslag 6 - Representant Nora Marie Bransfjell, NSR Samisk medvirkning i Forsvaret	Evttohus 6 - Áirras Nora Marie Bransfjell, NSR Sámi mielváikkuheapmi Suodjalusas
For å representere samiske interesser i de områder som er sammenfallende med Forsvarets interesser, mener Sametinget at samene bør være mer tilstede i forsvarssaker.	Ovddastan dihtii sámi beroštumiid dain guovlluin gos Suodjalusain leat seamma beroštumit, oaivvilda Sámediggi ahte sámit berrejit leat mielde suodjalusáššiin.
Eksempelvis blir reindriften kjent med Forsvarets planer først når aktiviteter skal iverksettes, noe som kan skape unødige konflikter.	Ovdamearkka dihtii boahtá boazodoallu diehtit Suodjalusa plánaid birra easkka dalle go aktivitehtat galget álggahuvvot, mii sáhttá dagahit dárbbašmeahttun vuostálasvuođaid.
Derfor er det viktig at allerede i planleggingsfasen må samiske interesser høres.	Danne lea deaŧalaš ahte juo plánendásis sámi beroštumit guldaluvvojit.
Sametinget ber sametingsrådet ta initiativ til å forbedre dialogen med Forsvaret.	Sámediggi bivdá sámediggeráđi váldit álgaga buoridan dihtii gulahallama Suodjalusain.
Forslag 7 - Representant Ronny Wilhelmsen, Arbeiderpartiet Sametingets rolle i den nye regionen Troms og Finnmark	Evttohus 7 - Áirras Ronny Wilhelmsen, Bargiidbellodat Sámedikki rolla ođđa Romssa ja Finnmárkku regiovnnas
Sametinget forventer at Sametingsrådet igangsetter et arbeid med å sikre at den samiske dimensjonen i den nye regionen Troms og Finnmark blir ivaretatt.	Sámediggi vuordá ahte Sámediggeráđđi álggaha barggu sihkkarastit sámi dimenšuvnna vuhtiiváldima ođđa Romssa ja Finnmárkku regiovnnas.
Prosessene i forbindelse med sammenslåingen og den nye organiseringen av regionen, må ikke svekke tjenestene som tilbys den samiske befolkningen i dag.	Regiovnna ovttastahttima proseassat ja ođđa organiseren eai ábut goaridit bálvalusaid mat sámi álbmogis leat odne.
Sametingsrådet må innta en aktiv rolle for å ivareta samt styrke tjenestetilbudet som tilbys i dag.	Sámediggeráđđi ferte váldit badjelasas árjjalaš rolla bisuhan dihte ja maiddái nannen dihte otná bálvalusfálaldagaid.
Den nye regionen vil være ansvarlig for en rekke tjenester som den samiske befolkningen vil benytte, blant annet må det være mulig for pasienter på tannhelseklinikker å kunne snakke samisk.	Ođđa regiovdna galgá fuolahit máŋga bálvalusa maid sámi álbmot geavaha, earret eará galget pasieanttat beassat sámástit bátnedikšunbálvalusas.
Ansatte i regionen må også kunne få tilbud om både samisk språkkurs og samisk kulturforståelse.	Regiovnna bargit fertejit maid oažžut sihke sámegielkurssa ja sámi kulturipmárdusa fálaldaga.
Forvaltningen må kunne gi svar på samisk dersom noen ønsker det, informasjon på offentlige nettsider og skriv må også gis på samiske språk.	Hálddahus ferte máhttit vástidit sámegillii jus muhtun dan dáhttu, ja diehtojuohkin almmolaš neahttasiidduin ja čállosiin galgá maid leat sámegillii.
Sametinget er også bekymret for at tilbudene som er bygget opp i øst-Finnmark og Vadsø svekkes i den nye regionen, rådet må derfor arbeide aktivt for at disse distriktene blir særlig ivaretatt.	Sámediggi maid ballá ahte fálaldagat mat leat ásahuvvon nuorta-Finnmárkui ja Čáhcesullui goariduvvojit dan ođđa regiovnnas, danne ferte ráđđi árjjalaččat bargat dan ala ahte dát guovllut váldojit earenoamážit vuhtii.
Sametinget ber om at rådet kommer med en egen melding til Sametinget som ivaretar den samiske dimensjon i Troms og Finnmark.	Sámediggi bivdá ráđi ovddidit sierra dieđáhusa Sámediggái mii váldá vuhtii sámi dimenšuvnna Romssas ja Finnmárkkus.
Forslag 8 - Representant Anders Somby jr., flyttsamelista	Evttohus 8 - Áirras Anders Somby jr, Johttisámiid listu
Svangerskapspermisjoner for næringsutøvere	Áhpehisvuođapermišuvnnat ealáhusbargiide
1.juli 2018 ble ordningen om foreldrepenger endret til en tredelt permisjonsordning.	Suoidnemánu 1. b. 2018 rievdaduvvui vánhenruhtaortnet golmmaoasat permišuvdnaortnegin.
Endringen innebærer at det er lovfestet 15 ukers permisjon til hver av foreldre samt 16 uker som de kan fordele seg imellom.	Rievdadus mearkkaša dan ahte lága mielde lea 15 vahku permišuvdna goabbáige vánhemiin ja dasto 16 vahku maid soai sáhttiba juogadit gaskaneaskka.
Vi ser at denne ordningen ikke gir familiene noen fleksibilitet til å fordele permisjonen i mellom foreldrene slik det passer den enkelte familie.	Mii oaidnit ahte dát ortnet ii atte bearrašiidda veaháš ge dávggasvuođa juogadit permišuvnna vánhemiid gaskka nu ahte heive ovttaskas bearrašii.
Ordningen vil spesielt ramme foreldre i primærnæringer, da det er vanskelig for primærnæringsutøver å ta permisjon for å være hjemme med barnet i visse perioder av året.	Ortnet čuohcá erenoamážit vánhemiidda vuođđoealáhusain, go vuođđoealáhusbargiin lea váttis váldit permišuvnna dihto áigodagain jagis ja leat ruovttus mánáin.
Sametinget mener at det må lages en unntaksbestemmelse i permisjonsordningen slik at det blir en større fleksibilitet for primærnæringsutøvere til å tilpasse permisjonen slik det passer best i deres familie.	Sámediggi oaivvilda ahte ferte ráhkaduvvot spiehkastatmearrádus permišuvdnaortnegis nu ahte šaddá stuorát dávggasvuohta vuođđoealáhusbargiide heivehit permišuvnna nu ahte heive buoremusat sin bearrašii.
Sametinget må straks sende innspillet til de ansvarlige myndigheter.	Sámediggi ferte dalán sáddet árvalusa ovddasvástideaddji eiseválddiide.
Forslag 9 - Representant Ronny Wilhelmsen, Arbeiderpartiet Sametinget som politisk kraft i samfunnet	Evttohus 9 - Áirras Ronny Wilhelmsen, Bargiidbellodat Sámediggi politihkalaš fápmun servodagas
Sametinget har siden åpningen i 1989 hatt en stadig positiv utvikling.	Sámediggi lea rahpama rájes 1989:s dađistaga positiivvalaččat ovdánan.
Utviklingen har skjedd både innenfor det politiske og det administrative nivå.	Ovdáneapmi lea dáhpáhuvvan sihke politihkalaš ja hálddahuslaš dásis.
Vi må fortsette denne utviklingen for å ivareta våre, samt våre etterkommeres demokratiske rettigheter.	Mii fertet joatkin dáinna ovddidemiin gozihan dihtii min, ja min maŋisbohttiid demokráhtalaš vuoigatvuođaid.
Den positive politiske og parlamentariske utviklingen på Sametinget må fortsette for et styrket Sápmi.	Positiivvalaš politihkalaš ja parlamentáralaš ovdáneapmi Sámedikkis ferte joatkašuvvat ja nannet Sámi.
Vi mener at en sterkere komitèmodell er nøkkelen for å lykkes i det arbeidet.	Mii oaivvildat ahte nannoseabbo lávdegoddemálle lea čoavddus dán barggu lihkostuvvamii.
Sametinget må videreutvikle komitèmodellen og gi komiteene den demokratiske muligheten som ligger der.	Sámediggi ferte viidásetovddidit lávdegoddemálle ja addit lávdegottiide demokráhtalaš vejolašvuođa maid dat sisdoallá.
Vi kan utvikle en sterk politisk modell med god demokratisk forankring gjennom samhandlingen mellom komiteene og plenum.	Mii sáhttit ovddidit nana politihkalaš málle mas lea buorre demoktráhtalaš faggi ovttasdoaibmama bokte lávdegottiid ja dievasčoahkkima gaskka.
Et sterkt Sameting med gode prosesser vil styrke de samiske rettighetene og anerkjennelsen av disse.	Nana Sámediggi buriiguin proseassaiguin nanne sámi vuoigatvuođaid ja daid dohkkeheami.
Vi må i større grad dreie ressursene over på den politiske drivkraften i Sápmi, og det mener vi oppnås ved å utvikle komiteene på Sametinget.	Mii fertet eanet jorahit resurssaid politihkalaš doaibmafámu guvlui Sámis, ja mii oaivvildat dainna lávdegottiid ovddideami Sámedikkis.
Sametinget starter en prosess med utvikling av en aktiv komitèmodell bedre tilpasset et framtidsrettet parlamentarisk system.	Sámediggi álggaha proseassa árjjalaš lávdegoddemálle ovddidemiin mii lea buorebut heivehuvvon boahtteáiggeguvllot parlamentáralaš vuogádahkii.
Forslag 10 - Representant Lars Filip Paulsen, Høyre Om samisk kultursensitivitet og kompetanseheving i samisk kulturforståelse innen kommunal forvaltning	Evttohus 10 - Áirras Lars Filip Paulsen, Olgeš Sámi kultursensitivitehta ja gelbbolašvuođa bajideami birra sámi kulturáddejumis gieldahálddašeamis
Det er behov for å styrke alle sektorene innen kommunal forvaltning med hensyn til forebygging av vold og overgrep i samiske samfunn.	Dárbu lea nannet buot surggiid gieldalaš hálddašeames go guoská veahkaválddi ja vearredaguid eastadeapmái sámi servodagas.
Som et første tiltak for å muliggjøre forebygging av vold og overgrep må kommuner i samiske samfunn pålegges kursing i samisk kultursensitivitet og ansatte må pålegges en kompetanseheving i samisk kulturforståelse.	Vuosttaš doaibmabidju man olis lea vejolaš eastadit veahkaválddi ja vearredaguid, lea ahte gielddat sámi servodagas fertejit geatnegahttojuvvot váldit kurssaid sámi kultursensitiviteha birra ja bargit fertejit geatnegahttojuvvot buoridit gelbbolašvuođa sámi kulturáddejumis.
Dette kan sees som et ledd i en overordnet handlingsplan, der fylkesmannen får i oppgave å føre tilsyn av- samt koordinere dette arbeidet opp mot kommunene.	Dán sáhttá oaidnit oassin bajitdási doaibmaplánas, man oktavuođas fylkamanni oažžu bargun bearráigeahččat ja oktiiortnet dán barggu gielddaid ektui.
Ulike kompetansemiljø som f.eks Árran og Samisk høgskole kan være de som i praksis gjennomfører slik kursing og kompetanseheving.	Sierra gelbbolašvuođabiras mas omd. Árran ja Sámi allaskuvla sáhttet leat mielde singuin geat geavahusas čađahit dán lagan kurssaid ja gelbbolašvuođa bajideami.
Saken påbegynt 05.03.2019 kl. 15.05.	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 05.03.2019 dii. 15.05.
Plenumsledelsens innstilling:	Dievasčoahkkinjođihangotti árvalus:
· Nye saker 1 - 3 og 5 - 10 sendes til Sametingsrådet for behandling.	· Ođđa áššit 1 - 3 ja 5 - 10 sáddejuvvojit Sámediggeráđđái meannudeapmái.
· Ny sak 4 avvises fordi plenum allerede har gjort et vedtak i saken.	· Ođđa ášši 4 hilgo dan sivas go dievasčoahkkin lea jo dahkan mearrádusa áššis.
· Ny sak 4 voteres over etter forslag fra representant Ronny Wilhelmsen, Arbeiderpartiet	· Bargiidbellodaga áirras Ronny Wilhelmsen evttoha ahte ođđa ášši 4 jienastuvvo.
Votering Av 39 representanter var 35 til stede.	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 35 čoahkis.
· Nye saker 1 - 3 og 5 - 10 ble enstemmig vedtatt · Ny sak 4 forkastet med 23 mot 12 stemmer	· Ođđa áššit 1 - 3 ja 5 - 10 mearriduvvui ovttajienalaččat. · Ođđa ášši 4 hilgojuvvoi 23 jienain 12 jiena vuostá.
Protokoll tilførsler	Beavdegirjelasáhusat
Representant Mathis Nilsen Eira, NSR leverte følgende protokoll tilførsel:	Áirras Mathis Nilsen Eira, NSR, ovddidii čuovvovaš beavdegirjelasáhusa:
Sametingets flertall viser til de lovendringsforslag som er lagt ut til høring på Landbruks- og matdepartementets side med høringsfrist 15.03.2019.	Sámedikki eanetlohku čujuha láhkarievdadusárvalussii maid Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta lea sádden gulaskuddamii ja mas áigemearri lea 15.03.2019.
I høringsforslaget er det foreslått å endre reindriftsloven når det gjelder blant annet § 71 om oppnevning av medlemmer til reindriftsstyret.	Gulaskuddanárvalusas leat evttohan rievdadit boazodoallolága mii guoská earret eará § 71 stivralahtuid nammadeapmi boazodoallostivrii.
Sametinget har sendt inn høringsuttalelse hvor det fremgår at det er en klar forventning at ett reindriftsstyre som skal ha legitimitet i reindriftsnæringen og i det samiske samfunnet må omfattee reell medvirkning fra de sametingsoppnevnte medlemmene i styret.	Sámediggi lea sádden gulaskuddancealkámuša mas ovddidit čielga gáibádusa das, ahte boazodoallostivrras mas galgá leat legitimitehta boazoealáhussii ja sámi servodahkii ferte Sámedikki nammadan stivralahtuin leat duohta mielváikkuheapmi.
Videre forventes det at styreleder for reindriftsstyret skal ha reindriftsfaglig bakgrunn og kjennskap til samisk kultur og samfunn.	Sámediggi vuordá maiddái ahte boazodoallostivrra stivrajođiheaddjis galgá leat boazodoallofágalaš duogáš ja ferte dovdat sámi kultuvrra ja servodaga.
Sametinget vil følge denne saken opp videre ovenfor Landbruks- og matdepartementet og videre i aktivt arbeid opp mot Stortinget i dette spørsmålet.	Sámediggi čuovvula dán ášši viidáseappot Eanandoallo- ja biebmodepartemeanttain ja bargá gažaldagain aktiivvalaččat maiddái Stuoradikki hárrái.
Sametingsrådet har hele veien vært klar på at de vil oppnevne styremedlemmer til reindriftsstyret så snart de har en felles forståelse med LMD omkring vider arbeid med tanke på å sikre reell medbestemmelse fra samiske representanter med formell og uformell reindriftskompetanse i reindriftsstyret.	Sámediggeráđđi lea čađa gaskka leamaš čielggas das, ahte sii nammadit stivralahtuid boazodoallostivrii ovttatmano go sis ja departemeanttas lea oktasaš ipmárdus das mo viidáseappo galgá bargat sihkkarastit duohta mielváikkuhusa boazodoallostivrra sámi ovddasteddjiin geain lea formála ja eahpeformála boazodoallomáhttu.
Taleliste og replikkordskifte	Sáhkavuorrolistu ja replihkat
SP - vedtak:	DC - Mearrádus:
Nye saker 1 - 3 og 5 - 10 sendes til Sametingsrådet for behandling.	Ođđa áššit 1 - 3 ja 5 - 10 sáddejuvvojit Sámediggeráđđái meannudeapmái.
Saken ble avsluttet 05.03.2019 kl. 16.15.	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 05.03.2019 dii. 16.15.
Ášši/Sak 004/19	Ášši 004/19
Sametingets plenum Dato: 05.03.2019-08.03.2019	Sámedikki dievasčoahkkin 05.03.2019-08.03.2019
Spørsmål til Sametingsrådet	Gažaldagat Sámediggeráđđái
Arkivsaknr. 19/813	Áššenr. 19/814
Spørsmål 1 - Representant Lars Filip Paulsen, Høyre Handlingsplan mot vold og overgrep i samiske samfunn	Sámedikki dievasčoahkkin - 004/19 Gažaldat 1 - Áirras Lars Filip Paulsen, Olgeš Doaibmaplána hehtten dihte veahkaváldima ja illastemiid sámi servodagas
Sametinget har tidligere henvendt seg til regjeringen med et krav om en handlingsplan mot vold og overgrep i samiske samfunn?	Sámediggi lea ovdal bivdán ráđđehusa ráhkadit doaibmaplána hehtten dihte veahkaválddálašvuođa ja illastemiid sámi servodagas.
Hva gjør sametingsrådet for å følge opp dette?	Mot sámediggeráđđi čuovvula dán ášši?
Spørsmål 2 - Representant Hans Ole Eira, Senterpartiet	Gažaldat 2 - Áirras Hans Ole Nilsen Eira, Guovddášbellodat Geatkebivdu
Det skulle skytes 107 jerver, men bare 58 jerver er blitt skutt. I Midt-Norge ble det skutt 15/21, i Nordland 8/16 og i Troms og Finnmark bare 7/30 (2 i Finnmark).	Nugo diehtit de lea geatkebivdu(liseansabivdu) loahpahuvvon dán jahkkai. 107 geatki galge báhččot, muhto eai leat báhččon eara 58. Gaskka Norggás báhččoje 15/21. Nordlánddas 8/16 ja Romssšs ja Finnmárkus ges duššo 7/30 (2 Finnm).
Og dermed blir ikke Stortingets vedtatte antall på jerv oppfylt.	Ja de dieđusge ii mait ollášuva Stuoradikki mearriduvvon geatkelohkku.
Det er ikke akseptabelt, og det medfører selvfølgelig enda mer skade på saue- og reindrifta.	Dát ii leat dohkkálaš ja dagaha dieđusge vel eamppo vahaga sávza ja boazodollui.
For å oppnå de vedtatte målene er det nødvendig å endre på tellingen av jerv og på jakta på jerv.	Geatkelohkkámá ja geatkebivddu ferteši rievdadit vuoi oláha bidjon meriid.
Har Sametinget gjort noe eller vil Sametinget gjøre med denne saken slik at tellingen av jerv og jakten på jerv vil bli bedre	Lea go dahje aigu go Sámediggeráđđi dáinná áššiin bargat maidege, nu ahte geatkelohkkán ja geatkebivdu buorránivččii?
Spørsmål 3 - Representant Lars Filip Paulsen, Høyre Tilskudd til samiske formål, gamle post 72 Samisk språk, informasjon m.m.	Gažaldat 3 - Áirras Lars Filip Paulsen, Olgeš Doarjja sámi ulbmiliidda, boares poasta 72 Sámegiella, diehtojuohkin jna.
Formålet med tilskuddsordningen har vært å styrke bruken av samiske språk ved å legge bedre til rette for bruk av samisk i det offentlige, øke antallet samiske språkbrukere, gi mer informasjon til samer på samisk og å øke informasjonen om samiske forhold til befolkningen i Norge.	Ulbmil doarjjaortnegiin lea leamaš nannet sámegielaid geavaheami dakko bokte ahte láhččit buoret saji sámegillii almmolašvuođas, lasihit sámegiela geavaheddjiid logu, juohkit eanet dieđuid sámegillii sápmelaččaide ja lasihit dieđuid sámi diliid birra Norgga álbmogii.
Forvaltningen av en del av tilskuddsmidlene har vært delegert Fylkesmannen i Nordland som har ansvaret for flere tiltak i Handlingsplanen for samiske språk.	Muhtun oassi doarjjaruđaid hálddašeamis lea leamaš delegerejuvvon Norlándda fylkkamánnii, geas lea ovddasvástádus eanet doaibmabijuin sámegiela doaibmaplánas.
Midlene har gått til sør-, lule- og markasamiske tiltak.	Ruđat lea mannan mátta-, julev- ja márkosámi doaibmabijuide.
Sametinget overtok forvaltningsansvaret for disse midlene fra 01.01.2018.	Sámediggi válddii badjelasas hálddašanovddasvástádusa dáin ruđain 01.01.2018:s.
Hvordan har midlene blitt brukt i 2018?	Mo leat ruđat geavahuvvon 2018:s?
Hva er gjennomført av tiltak og hvilke planer har Sametinget for videre bruk av midlene?	Makkár doaibmabijut leat čađahuvvon ja makkár plánat leat Sámedikkis ruđaid viidásabbo geavaheapmái?
Spørsmål 4 - Representant John Kappfjell, Arbeiderpartiet Oppfølging av bokbusseiere	Gažaldat 4 - Áirras John Kappfjell, Bargiidbellodat Busseeaiggádiid čuovvuleapmi
Hvordan har Sametingetsrådet tenkt å følge opp forpliktelsene og forventningene ovenfor de bokbusseierne som har foretatt investeringer i nye busser?	Mainna lágiin lea Sámediggeráđđi jurddašan čuovvulit geatnegasvuođaid ja vuordámušaid busseeaiggádiid ektui mat leat oastán ođđa bussiid?
Spørsmål 5 - Representant Ellinor Marita Jåma, Åarjel-Saemiej Gïelh Samarbeidsavtaler med bykommuner/ Tråanten tjïelte	Gažaldat 5 - Áirras Ellinor Marita Jåma, Åarjel-Saemiej Gïelh Ovttasbargošiehtadusat gávpotgielddaiguin / Tråanten tjïelte
I rådets beretning vises det til samarbeidsavtaler med bykommuner og møter med Tromsø, Oslo og Alta kommune.	Ráđi dieđáhusas čujuhuvvo ovttasbargošiehtadusaide gávpotgielddaiguin ja čoahkkimiidda Romssa, Oslo ja Álttá suohkaniiguin.
ÅaSG har tidligere levert forslag om at Sametinget må arbeide med å få på plass en Samarbeidsavtale med Tråanten tjïelte/ Trondheim kommune, samt etterspurt dette flere ganger.	ÅaSG lea ovdal buktán evttohusa dan birra ahte Sámediggi ferte bargat dan ala ahte oažžut sadjái ovttasbargošiehtadusa Tråanten tjïelte/Troanddima suohkaniin, ja lea ohcalan dan máŋgii.
Har Sametingsrådet fulgt opp ÅaSG sitt forslag, og evt hvor langt har rådet kommet i den prosessen?	Leago Sámediggeráđđi čuovvulan ÅaSG evttohusa, ja vejolaččat man guhkás ráđđi lea joavdan dainna proseassain?
Saken påbegynt 05.03.2019 kl. 16.15.	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 05.03.2019 dii. 16.15.
Plenumsledelsens innstilling:	Dievasčoahkkinjođihangotti árvalus:
· Spørsmål 3 fremmes ikke i plenum og Sametingsrådet svarer ikke på det.	· Gažaldat 3 ii ovddiduvvo dievasčoahkkimii ja Sámediggeráđđi ii vástit gažaldaga.
Votering Av 39 representanter var 35 til stede.	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 35 čoahkis.
Det ble ikke votert over saken.	Dán áššis ii jienastuvvon.
Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Taleliste og replikkordskifte	Sáhkavuorrolistu ja replihkat
SP - vedtak: Spørsmål 3 fremmes ikke i plenum og Sametingsrådet svarer ikke på det.	DC - Mearrádus: Gažaldat 3 ii ovddiduvvo dievasčoahkkimii ja Sámediggeráđđi ii vástit gažaldaga.
Saken ble avsluttet 05.03.2019 kl. 17.20.	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 05.03.2019 dii. 17.20.
Ášši/Sak 005/19	Ášši 005/19
Sametingets plenum Dato: 05.03.2019-08.03.2019	Sámedikki dievasčoahkkin 05.03.2019-08.03.2019
Sametingsrådets likestillingspolitiske redegjørelse om vold i samiske samfunn	Sámediggeráđi dásseárvopolitihkalaš čilgehus veahkaválddi birra sámi servodagas
Arkivsaknr. 19/105	Áššenr. 19/105
Vedlegg	Mildosat
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi mearrádusárvalus:
Sametingsrådet har drøftet likestillingspolitiske redegjørelse om vold i samiske samfunn. Redegjørelsen er vedlagt protokollen	Sámedikkeráđđi lea digáštallan dásseárvopolitihkalaš čilgehus veahkaválddi birra sámi servodagas Čilgehus čuovvu beavdegirjji mielddusin.
Sametingsrådets likestillingspolitiske redegjørelse om vold i samiske samfunn	Sámedikkeráđi dásseárvopolitihkalaš čilgehus veahkaválddi birra sámi servodagas
Innledning	Álggahus
Sametingets handlingsplan for likestilling 2009-2013 har dannet grunnlaget for sametingsrådets arbeid mot vold i samiske samfunn.	Sámedikki dásseárvodoaibmaplána 2009-2013 lea leamaš vuođđun sámediggeráđi bargui veahkaválddi vuostá sámi servodagas.
I handlingsplanen var arbeid mot vold i nære relasjoner ett prioritert satsingsområde.	Doaibmaplánas lei bargu veahkaválddi vuostá lagaš oktavuođain okta vuoruhuvvon áŋgiruššansuorgi.
Virkeperioden for denne handlingsplanen er gått ut.	Dan doaibmaplána doaibmaáigodat lea nohkan.
Handlingsplanen ble fulgt opp av en likestillingspolitisk redegjørelse vedtatt i 2012. I redegjørelsen fra 2012 var også vold i nære relasjoner et prioritert felt, hvor følgende delmål ble definert:	Doaibmaplána čuovvuluvvui dásseárvopolitihkalaš čilgehusain mii mearriduvvui 2012. 2012 čilgehusas lei maiddái veahkaváldi lagaš oktavuođain vuoruhuvvon suorgi, mas čuovvovaš oassemihttomearit meroštallojuvvojedje:
1. Bedre kunnskap om vold i nære relasjoner i samiske samfunn.	1. Buoret máhttu veahkaválddi birra lagaš oktavuođain sámi servodagas.
2. Et hjelpeapparat for voldsutsatte som er tilrettelagt for den samiske befolkningen.	2. Veahkkeapparáhta veahkaválddi gillájeddjiide mii lea láhččojuvvon sámi álbmoga várás.
3. Åpenhet om vold i nære relasjoner i samiske samfunn.	3. Rabasvuohta veahkaválddi birra lagaš oktavuođain sámi servodagas.
Denne redegjørelsen er en del av prosessen mot en ny sametingsmelding om likestilling.	Dát čilgehus lea oassi proseassas ođđa sámediggedieđáhusa ráhkadeamis dásseárvvu birra.
Likestilling er kjernen i Sametingets virksomhet.	Dásseárvu lea Sámedikki doaimmas guovddážis.
Vi arbeider for at den samiske befolkningen har samme rettigheter og muligheter som befolkningen for øvrig.	Mii bargat dan ala ahte sámi álbmogis leat seamma vuoigatvuođat ja vejolašvuođat go álbmogis muđui leat.
Vold er et omfattende samfunnsproblem, et menneskerettsproblem, et demokratisk problem, et likestillingsproblem, et kriminalitetsproblem og et folkehelseproblem.	Veahkaváldi lea viiddis servodatváttisvuohta, olmmošvuoigatvuođa váttisvuohta, demokráhtalaš váttisvuohta, dásseárvováttisvuohta, rihkusváttisvuohta ja álbmotdearvvašvuođa váttisvuohta.
Vold i de samiske samfunn bremser utviklingen av de samiske samfunn og levesett.	Veahkaváldi sámi servodagas goazaha sámi servodaga ja eallinvuogi ovdáneami.
I denne sammenheng blir arbeidet mot vold et overordnet mål for Sametinget.	Dán oktavuođas šaddá bargu veahkaválddi vuostá bajimuš mihttomearrin Sámedikkis.
Rammer for redegjørelsen	Čilgehusa rámmat
Vold er et omfattende begrep som favner flere typer vold utøvd på ulike arenaer og sammenhenger.	Veahkaváldi lea viiddis doaba mii fátmmasta máŋggalágan veahkaválddi sierra arenain ja oktavuođain.
Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer vold slik:» forsettlig bruk av, eller trussel om, fysisk makt eller tvang, rettet mot en selv, andre enkeltpersoner, eller en gruppe. For å regnes som vold må handlingen resultere i, eller ha høy sannsynlighet for å resultere i død, fysisk eller psykisk skade, eller mangelfull utvikling.	Máilmmi dearvvašvuođaorganisašuvdna (WHO) meroštallá veahkaválddi ná: “forsettlig bruk av, eller trussel om, fysisk makt eller tvang, rettet mot en selv, andre enkeltpersoner, eller en gruppe. For å regnes som vold må handlingen resultere i, eller ha høy sannsynlighet for å resultere i død, fysisk eller psykisk skade, eller mangelfull utvikling.» (fysalaš fámu dahje bággema mielaeavttus geavaheapmi dahje áitta, mii lea iežas, earáid dahje joavkku vuostá.
» Den vide definisjonen inkluderer både mellommenneskelig vold, selvpåført vold og kollektiv vold.	) Viiddis meroštallamii gullet sihke olbmuid gaskasaš veahkaváldi, veahkaváldi iežas vuostá dahje oktasaš veahkaváldi.
Rammene for denne redegjørelsen tillater ikke en bred drøfting av alle typer vold som forekommer i de samiske samfunn.	Dán čilgehusa rámmat eai atte vejolašvuođa viidát guorahallat buotlágan veahkaválddi mii dáhpáhuvvá sámi servodagas.
I denne redegjørelsen vil derfor mellomenneskelig vold i nære relasjoner, da inkludert fysisk, psykisk og seksuell vold, behandles.	Danne meannuduvvo dán čilgehusas olbmuid gaskasaš veahkaváldi lagaš oktavuođain, mas mielde fysalaš, psykalaš ja seksuála veahkaváldi.
Seksuell vold i de samiske samfunn utenfor nære relasjoner er også inkludert.	Seksuála veahkaváldi sámi servodagas olggobealde lagaš oktavuođaid lea maiddái mielde dás.
En del saker består av seksuelle vold i nære relasjoner og seksuell vold utenfor nære relasjoner.	Muhtun oassi áššiin siskkilda seksuála veahkaválddi lagaš oktavuođain ja seksuála veahkaválddi olggobealde lagaš oktavuođaid.
Tysfjordsakene er eksempler på dette, og viser lovbruddenes kompleksitet.	Divttasvuona áššit leat ovdamearkan dasa, ja čájehit láhkarihkkumiid moalkáivuođa.
Selvpåført vold kan være aktuell i urfolkssammenheng, da en internasjonal forskningsoversikt konkluderer med at det finnes indikasjoner på høyere forekomst av selvmord blant arktiske urfolk sammenlignet med majoritetsbefolkningen.	Veahkaváldi mielaeavttus sáhttá leat áigeguovdil álgoálbmotoktavuođas, go riikkaidgaskasaš dutkangeahčastat konkludere ahte gávdnojit mearkkat ahte leat eanet iešsoardimat árktalaš álgoálbmogiid gaskkas go buohtastahttá majoritehta álbmogiin (Young, Revich og Soininen, 2015;
Denne redegjørelsen går ikke nærmere innpå selvpåført vold.	Dán čielggadusas ii geahčaduvvo lagabuidda mielaeavttus dahkkojuvvon veahkaváldi.
Kollektiv vold som strukturell vold er definert av Johan Galtung som en form for vold hvor sosiale strukturer eller sosiale institusjoner skader mennesker gjennom å forhindre at deres grunnleggende behov oppfylles.	Oktasaš veahkaváldi nugo struktuvrralaš veahkaválddi lea Johan Galtung meroštallan, veahkaválddi vuohki mas sosiála struktuvrrat dahje sosiála ásahusat vaháguhttet olbmuid go eastadit sin vuođđodárbbuid oažžumis.
I denne redegjørelsen kan den sees på som en del av bakteppet som fornorskningspolitikken er og de strukturelle overgrep samer i dag opplever.	Dán čilgehusas sáhttá dan geahččat oassin dáruiduhttinpolitihkka duogážis ja dain struktuvrralaš vearredaguin sámiid vuostá maid dál vásihit.
Avgrensningen mot ulike former for vold må ikke forstås slik at dette ikke er viktige temaer for politisk drøfting.	Sierralágan veahkaváldevugiid ráddjen ii galgga áddejuvvot nu ahte dat eai leat deaŧalaš fáttát politihkalaš guorahallamii.
Mobbing og hatefulle ytringer er eksempler på samfunnsproblemer som bør vies oppmerksomhet i den politiske debatten i Sápmi.	Givssideapmi ja vaššicealkámušat leat ovdamearkan servodatváttisvuođaide maidda ferte bidjat fuomášumi politihkalaš ságastallamis Sámis.
Vold i nære relasjoner defineres i straffelovens § 282, slik: «nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer, nåværende eller tidligere ektefelles eller samboers slektning i rett nedstigende linje, slektning i rett oppstigende linje, noen i sin husstand eller noen i sin omsorg.	Veahkaváldi lagaš oktavuođain meroštallojuvvo ráŋggáštuslága § 282 mielde ná: «nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer, nåværende eller tidligere ektefelles eller samboers slektning i rett nedstigende linje, slektning i rett oppstigende linje, noen i sin husstand eller noen i sin omsorg.» (dáláš dahje ovddeš náittosguoibmi, dáláš dahje ovddeš náittosguoimmi dahje ovttasássi fuolki njuolga vulos guvlui linnjás, fuolki njuolga bajás guvlui linnjás, muhtun dálus dahje muhtun su fuolahusas).
» Det vil si at nære relasjoner også omfatter søsken, barn, besteforeldre og barnebarn.	Dat mearkkaša dan ahte lagaš oktavuođaide gullet maiddái oappát, vieljat, mánát, áhkut, ádját ja mánáidmánát.
I samiske samfunn er familiebegrepet ofte utvidet og nær relasjon kan gjelde flere enn det straffeloven åpner for.	Sámi servodagas lea dávjá bearašdoaba viiddit ja lagaš oktavuođat sáhttá guoskat eambbogiidda go mat ráŋggáštuslága mielde leat.
Betydningen av slektskap, et utvidet familiebegrep og tettere bånd til familie, trekkes ofte frem som trekk ved samisk kultur og tradisjon.	Fuolkevuođa mearkkašupmi, viiddiduvvon bearašdoaba ja lávgadet báttit bearrašii, gessojuvvojit dávjá ovdan sámi kultuvrra ja árbevieruid dovdomearkan.
En utvidet forståelse av hva nære relasjoner er i samiske samfunn vil kunne være av betydning i utforming av tiltak.	Viiddit áddejupmi maid lagaš oktavuohta mearkkaša sámi servodagas lea deaŧalaš doaibmabijuid hábmemii.
Vold rammer alle kjønn, legninger, funksjonsnivå og aldre.	Veahkaváldi čuohcá buot sohkabeliide, seksuála sojuide, doaibmadássái ja agiin.
Fra eksisterende forskning vet vi at kvinner er mest utsatt for vold, og vi vet at jenter er mer utsatt enn gutter.	Dáláš dutkama vuođul diehtit mii ahte nissonolbmot gillájit eanemusat veahkaválddi, ja mii diehtit ahte nieiddat gillájit eanet go gánddat.
Samtidig er det viktig å påpeke at vi vet for lite om vold mot f.eks. gutter og menn, og at det trengs mer kunnskap og forskning om dette.	Dasto lea deaŧalaš čujuhit ahte mii diehtit menddo unnán veahkaválddi birra omd. gánddaid ja almmáiolbmuid ektui, ja ahte dárbbašuvvo eanet máhttu ja dutkan dan birra.
Sametingets politiske arbeid i denne saken gjelder alle typer voldsutsatte, uavhengig av kjønn, legning, alder og funksjonsnivå.	Sámedikki politihkalaš bargu dán áššis guoská buohkaide geat gillájit veahkaválddi, beroškeahttá sohkabealis, seksuála sojus, agis dahje doaibmadásis.
Volden som samfunnsfenomen som må bekjempes på flere nivå og trenger et overordnet fokus.	Veahkaváldi lea servodatváttisvuohta man vuostá ferte dáistalit máŋgga dásis ja dárbbaša bajimuš fokusa.
Status	Stáhtus
Statistisk grunnlag og forskningsresultater	Statistihkalaš vuođđu ja dutkanbohtosat
Astrid Eriksens forskning «Emotional, physical and sexual violence among Sami and non- Sami populations in Norway» viser at 49 % av samiske kvinner har opplevd fysisk, psykisk eller seksuell vold i et livsløpsperspektiv i motsetning til 35 % blant ikke samiske kvinner.	Astrid Eriksena dutkan «Emotional, physical and sexual violence among Sami and non- Sami populations in Norway» čájeha ahte 49 % sámi nissonolbmuid gaskkas vásihit fysalaš, psykalaš dahje seksuála veahkaválddi eallingeardeperspektiivvas mii ii-sámi nissonolbmuid gaskkas lea 35 %.
Samiske kvinner rapporterer en høyere forekomst av seksuell vold i barndom enn i befolkningen for øvrig.	Sámi nissonolbmot dieđihit eanet seksuála veahkaválddi mánnávuođas go álbmoga gaskkas muđui.
Samiske menn rapporterer også om mer opplevd vold enn ikke samiske menn i undersøkelsen.	Iskkadeames oidno maiddái ahte sámi almmáiolbmot dieđihit eanet vásihan veahkaválddi go ii-sámi almmáiolbmot.
Forskningen viser at samisk etnisitet er en risikofaktor for å bli utsatt for vold.	Dutkan čájeha ahte sámi etnihkalašvuohta lea riskafáktor veahkaválddi gilláma ektui.
I Sametingets redegjørelse om likestilling i 2015 ble behovet for forskning fremhevet.	Sámedikki čilgehusas dásseárvvu birra 2015:s deattuhuvvui dutkandárbu.
Sametinget har gjennom et samarbeid med Justisdepartementet vært medfinansiør og oppdragsgiver for forskning utført av Nasjonalt kompetansesenter for vold og traumatisk stress.	Sámediggi lea ovttasbarggu bokte Justiisadepartemeanttain leamaš ruhtadeamen ja leamaš doaibmaaddiin dutkamii maid Nationála gelbbolašvuođa guovddáš veahkaválddi ja traumáhtalaš huša birra lea čađahan.
Dette resulterte i rapporten: «Om du tør å spørre, tør folk å svare» fra 2017 Arbeidet er en fokusgruppestudie av hjelpeapparatets og politiets erfaringer med vold i nære relasjoner i samiske samfunn.	Raportta boađus: «Jos duosttat jearrat, de dustet olbmot vástidit” 2017:s. Bargu lea fokusjoavkodutkan das movt veahkkeapparáhta ja politiijat vásihit veahkaválddi lagaš oktavuođain sámi servodagas.
Fokusgruppene var fordelt i de samiske områdene.	Fokusjoavkkut ledje juogaduvvon sámi guovlluin.
Resultatene viste at:	Bohtosat čájehedje ahte:
· Det kan eksistere særlige utfordringer i møte med hjelpeapparat og brukere med samisk bakgrunn, spesielt ved tabubelagte temaer som vold og overgrep.	· Sáhttet leat erenoamáš hástalusat veahkkeapparáhta ja geavaheddjiid deaivvadeames geain lea sámi duogáš, erenoamážit tabu fáttáin nugo veahkaváldi ja vearredagut leat.
· Samisk språk og kulturkompetanse hos hjelpeapparat og politi kan bidra til økt tillit og forståelse i møte med voldsberørte.	· Sámi giella ja kulturgelbbolašvuohta veahkkeapparáhtas ja politiijain sáhttá buvttihit eanet luohttámuša ja áddejumi go deaivvadit singuin geaidda veahkaváldi lea čuohcan.
· Mange med samisk tilknytning mangler fremdeles tillit til storsamfunnet som følge av fornorskningspolitikken.	· Ollugiin geain lea sámi gullevašvuohta váilu ain luohttámuš stuorra servodahkii dáruiduhttinpolitihka geažil.
Dette kan påvirke møter mellom berørte av vold med samisk bakgrunn og ikke – samiske tjenesteutøvere.	Dát sáhttá váikkuhit deaivvademiide veahkaválddi gillán olbmo geas lea sámi duogáš ja bálvalusaddi gaskka geain ii leat sámi duogáš.
· Temaet vold holdes innad i familien i samiske samfunn, og særlig i små lokalmiljøer.	· Sámi servodagas ii hállojuvvo veahkaválddi birra bearrašis, erenoamážit smávva báikegottiin.
Dette kan også påvirke ansatte som arbeider med vold og overgrep innenfor det samme tette samfunnet som en selv er en del av.	Dát sáhttá čuohcat bargiide geat barget áššiiguin veahkaváldi ja vearredagut dan seamma lávga servodaga siskkobealde mas ieš lea oassin.
Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) leverte i 2018 en temarapport om Vold og overgrep i samiske samfunn.	Norgga nationála olmmošvuoigatvuođaid ásahus (NIM) buvttii 2018:s fáddáraportta Veahkaválddi ja vearredaguid birra sámi servodagas.
Her drøftes de menneskerettslige forpliktelsene staten Norge har overfor samiske voldsutsatte.	Das guorahallojuvvojit Norgga geatnegasvuođat olmmošvuoigatvuođaid ektui sámi veahkaválddi gillán olbmuid guovdu.
Rapporten kommer med flere anbefalinger hvordan staten kan ivareta sin sikringsplikt overfor samiske innbyggere.	Raporttas leat muhtun rávvagat movt stáhta sáhttá gozihit iežas sihkkarastingeatnegasvuođa sámi ássiid guovdu.
Tysfjordsakene	Divttasvuona áššit
Avdekningen av flere seksuelle overgrep vold og omsorgssvikt i Tysfjord i 2016 var på mange måter et tidsskille i de samiske samfunn.	Seksuála vearredaguid, veahkaválddi ja fuolahusbeahttima albmosii boahtin Divttasvuonas 2016:s lei máŋgga láhkai áigerádji sámi servodagas.
Omfang, alvorlighetsgraden og det lange tidsrommet disse overgrepene hadde foregått i, rettet offentlighetens søkelys mot problematikken.	Dáid vearredaguid viidodat, duođalašvuohta ja go dáhpáhuvve guhkes áiggi, bijai almmolašvuođa fuomášumi dán problematihkkii.
Fortielse, tilknytning til læstadianske menigheter og myndighetenes unnfallenhet viste behovet for å arbeide langsiktig og på flere arenaer.	Jávohisvuohta, gullevašvuohta lestadialaš searvegoddái ja eiseválddiid sealggahisvuohta čájehii ahte lea dárbu bargat guhkes áiggi badjel ja sierra arenain.
To år med etterforskning har resultert i totalt 161 straffesaker, hvorav 151 saker omhandler seksuelle overgrep.	Guovtti jagi dutkama maŋŋá leat oktiibuot šaddan 161 ráŋggáštusášši, maid searvvis ledje 151 ášši main lei sáhka seksuála vearredaguin.
106 saker er henlagt på grunn av foreldelse.	106 ášši hilgojuvvojedje dan geažil go ledje boarásmuvvan.
Nærmere 70 prosent av de mistenkte og fornærmede tilhører det lulesamiske miljøet i Tysfjord.	Lagabuidda 70 proseantta sin gaskkas geat eahpiduvvojedje ja gillájeaddjit gullet julevsámi birrasii Divttasvuonas.
Politiet beskriver i sin rapport noen av de samme utfordringene som er omhandlet i rapporten fra NKVTS.	Politiija válddaha raporttastis muhtun daid seamma hástalusaid mat bohtet ovdan NKVTS raporttas.
Blant annet ble etterforskningen av sakene vanskeliggjort av det samiske samfunnets manglende tillit til det offentlige.	Earret eará váttásmahtii áššiid dutkama dat go sámi servodagas lea váilevaš luohttámuš almmolašvuhtii.
De beskriver også at kompetanse innen samisk språk og kultur er nødvendig for å skape tillit og forståelse i møte med involverte med samisk bakgrunn.	Sii čilgejit maiddái ahte gelbbolašvuohta sámi giela ja kultuvrra siskkobealde lea dárbbašlaš luohttámuša oažžumii ja áddejupmái go deaivvada guoskevaččaiguin geain lea sámi duogáš.
Regjeringen har på bakgrunn av dette satt av midler til egne tiltak i Tysfjord.	Ráđđehus lea dán vuođul várren ruđaid sierra doaibmabijuide Divttasvuonas.
Prosjektet Jaskka er opprettet med formål å følge opp de berørte og iverksette forebyggende tiltak for å hindre overgrep i fremtiden.	Prošeakta “Jaskka” lea ásahuvvon dainna áigumušain ahte čuovvulit guoskevaš olbmuid ja álggahit eastadeaddji doaibmabijuid eastadan dihtii vearredaguid boahtteáiggis.
Senere har flere samiske miljø åpnet opp om voldtekter og overgrep.	Maŋŋá leat eanet sámi birrasat hállagoahtán veagalváldimiid ja vearredaguid birra.
Viktige skritt på veien til åpenhet om dette tema er tatt, men flere utfordringer ligger foran.	Deaŧalaš lávkkit rabasvuođa guvlui dán fáttá birra leat váldojuvvon, muhto leat eanet hástalusat ovddabealde.
Sametingets arbeid	Sámedikki bargu
Sametinget har over en lang periode hatt fokus på vold i samiske samfunn.	Sámediggi lea guhkes áiggi badjel fokuseren veahkaválddi sámi servodagas.
Som tidligere nevnt var temaet prioritert i Sametingets handlingsplan for likestilling 2009-2013.	Nugo ovdal namuhuvvon de lei fáddá vuoruhuvvon Sámedikki 2009-2013 dásseárvodoaibmaplánas.
Bevissthet og kunnskap om omfang og utfordringer har økt de siste 10 årene.	Dihtomielalašvuohta ja máhttu viidodaga ja hástalusaid birra lea lassánan maŋimuš 10 jagiin.
Taushet og skam har vært hindringer for åpenhet,	Jávohisvuohta ja heahpat leat hehtten rabasvuođa.
Sametingsrådet har sett det som sin oppgave å bidra til holdningsendringer og åpenhet om temaet.	Sámediggeráđđi lea oaidnán iežas bargun váikkuhit miellaguottuid rievdadeapmái ja rabasvuhtii fáttá birra.
Når de fremste folkevalgte i de samiske samfunn taler høyt om problemet er det et signal til samfunnet om åpenhet.	Go bajimuš álbmotválljen olbmot sámi servodagas sárdnot alla jitnii váttisvuođa birra de lea dat signála servodahkii rabasvuođa ektui.
Vold må løftes ut av den private sfæren og til politi og rettsvesen.	Veahkaválddi ferte loktet eret priváhta dáluin politiijaide ja riektedoaimmahahkii.
Ved flere anledninger har Sametinget avholdt ulike arrangementer som har satt søkelys på vold som samfunnsproblem i Sápmi.	Ollu gerddiid lea Sámediggi doallan iešguđege lágidemiid main lea biddjojuvvon fuomášupmi veahkaváldái servodatváttisvuohtan Sámis.
Markering av FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner, 25. november, markeres årlig på Sametinget med ulike arrangementer.	ON riikkaidgaskasaš beaivi veahkaválddi nogaheapmái nissoniid vuostá skábmamánu 25. b. čalmmustuvvo jahkásaččat Sámedikkis iešguđege lágidemiid bokte.
Det har vært avholdt flere seminarer og møter på Sametinget hvor vold i de samiske samfunn har vært tema.	Dollojuvvon leat máŋga seminára ja čoahkkima Sámedikkis main fáddán lea leamaš veahkaváldi sámi servodagas.
Sametinget har også samarbeidet med ulike fagmiljø og organisasjoner som Likestillings- og diskrimineringsombudet, FOKUS forum for kvinner og utviklingsspørsmål, Utsatt mann, Politiet og Krisesentersekretariatet.	Sámediggi lea maiddái ovttasbargan iešguđege fágabirrasiiguin ja organisašuvnnaiguin nugo Dásseárvo- ja vealahanáittardeddjiin, FOKUS:in nissonolbmuid ja ovddidanáššiid forum, Utsatt mann:in, Politiijaiguin ja Heahteveahkkečállingottiin.
Dette samarbeidet har vært nyttig og kunnskapshevende, samtidig som problemstillingene i de samiske samfunn har blitt gjort kjent i flere fagmiljø.	Dát ovttasbargu lea leamaš ávkkálaš ja lea buoridan máhtu, seammás go fágabirrasat leat beassan oahpásmuvvat áššečuolmmaide sámi servodagas.
Sametinget har også løftet saken på flere internasjonale arenaer.	Sámediggi lea maiddái lokten ášši riikkaidgaskasaš arenaide.
FNs kvinnekommisjons årlige samling har vært viktig i så måte.	Dan dáfus lea ON nissonkommišuvnna jahkásaš čoagganeapmi leamaš deaŧalaš.
Temaet har blitt løftet til internasjonale arenaer, og blitt belyst i urfolkssammenheng.	Fáddá lea loktejuvvon riikkaidgaskasaš arenaide, ja lea čuvgejuvvon álgoálbmotoktavuođas.
Urfolk er mer utsatt for vold enn resten av befolkningen, overalt i verden.	Álgoálbmogat gillájit eanet veahkaválddi go muđui eará álbmogat, miehtá máilmmi.
Dette er nyttig kunnskap som kan peke på noen årsaker og strategier for å arbeide videre mot vold i den samiske befolkning.	Dát lea ávkkálaš máhttu mii sáhttá čujuhit muhtun sivaid ja strategiijaid movt bargat viidáseappot veahkaválddi vuostá sámi álbmoga gaskkas.
Den samiske befolkning i Norge er i en privilegert posisjon i forhold til andre urfolk i verden, siden vi har mulighet til å ha dialog med myndighetene om saken både nasjonalt og internasjonalt.	Sámi álbmogis Norggas lea ovdamunni eará máilmmi álgoálbmogiid ektui, danne go mis lea vejolašvuohta gulahallat eiseválddiiguin ášši birra sihke nationála dásis ja riikkaidgaskasaččat.
Dette gir oss et moralsk ansvar for å snakke høyt om vold andre urfolk også opplever.	Dát addá midjiide moralalaš ovddasvástádusa hállat jitnosit dan veahkaválddi birra maid eará álgoálbmogat gillájit.
Fremtidige utfordringer	Boahtteáiggi hástalusat
Redegjørelsen fra 2012 pekte på viktige delmål som fremdeles er aktuelle:	Jagi 2012 čilgehusas čujuhuvvojedje deaŧalaš oassemihttomearit mat ain leat áigeguovdilat:
1. Forskning Det er fortsatt ikke nok kunnskap om vold i nære relasjoner i samiske samfunn.	1. Dutkan Ii vel ge leat doarvái máhttu veahkaválddi birra lagaš oktavuođain sámi servodagas.
Den eksisterende forskning på området har gitt oss noe kunnskap, men fortsatt gjenstår det mye forskning før det foreligger et helhetlig kunnskapsgrunnlag.	Suorggi dáláš dutkan lea addán midjiide veaháš máhtu, muhto ain lea ollu dutkkakeahttá ovdal go lea ollislaš máhttovuođđu.
Forskning på voldsutsatte, herunder også barn og voldsutøvere er noen av de behovene som fins.	Veahkaválddi gillájeddjiid dutkan, mas mielde maiddái mánát ja veahkaválddálaččat leat muhtun dárbbut mat gávdnojit.
Samtidig er det også behov for å se voldsutøvelsen i et urfolks perspektiv.	Dasto lea maiddái dárbu geahččat veahkaválddi álgoálbmotperspektiivvas.
Kolonialisering og fornorskning som stressfaktor og årsak til destruktive handlingsmønstre er forhold som bør sees på i forskningssammenheng.	Koloniseren ja dáruiduhttin huššafáktorin ja sivvan billisteaddji doaibmaminstarii, leat bealit maid berre geahččat dutkama oktavuođas.
Strukturer som gjør samer særlig sårbare for voldsutsatthet bør sees nærmere på.	Lagabuidda berre geahčadit struktuvrraid mat dagahit ahte sámit leat erenoamážit áitojuvvon.
2. Hjelpeapparatet I dag er det ikke et fullgodt tilbud til personer berørt av vold.	2. Veahkkeapparáhta Dál ii leat ollislaččat buorre fálaldat olbmuide geaidda veahkaváldi guoská.
Manglende kompetanse i samisk språk og kultur gjør at samiske voldsutsatte og voldsutøvere ikke har samme behandlingstilbud som befolkningen for øvrig.	Váilevaš gelbbolašvuohta sámi gielas ja kultuvrras dagaha ahte sámiin veahkaválddálašvuođa oktavuođas ii leat seamma dikšunfálaldat go álbmogis muđui.
Tilgjengelige krisesentre med samisk språk og kulturkompetanse er eksempler på nødvendige tiltak.	Olámuttu heahteguovddážat main lea sámi giella ja kulturgelbbolašvuohta leat ovdamearkan dárbbašlaš doaibmabijuide.
Kompetanseheving blant i helse- og sosialtjeneste, politi, skole og barnevern er nødvendig.	Dárbu lea buoridit gelbbolašvuođa dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusain, politiijas, skuvllain ja mánáidsuodjalusas.
Kunnskap om vold i samiske samfunn må inn i profesjonsutdanningene.	Máhttu veahkaválddi birra sámi servodagas ferte váldojuvvot mielde profešuvdnaoahpuide.
Forebyggende og holdningsendrende arbeid må gjøres på flere nivåer og arenaer i det samiske samfunn.	Eastadeaddji ja miellaguottuid rievdadeaddji barggu ferte bargat máŋgga dásis ja arenain sámi servodagas.
3. Behov for handlingsplan Sametinget ser også et behov for å arbeide bredt og helhetlig på dette feltet.	3. Dárbbašuvvo doaibmaplána Sámediggi oaidná maiddái ahte lea dárbu bargat viidát ja ollislaččat dán suorggis.
Å arbeide målrettet mot vold i et samfunn fordrer kunnskap om historie, samfunnsoppbygging, kjønnsroller og kultur.	Ulbmillaš barggus veahkaválddi vuostá gáibiduvvo servodagas máhttu historjjá, servodathuksejumi, sohkabealrollaid ja kultuvrra birra.
Hva som er gode tiltak forebyggende og behandlende må tilpasses kulturen de skal utøves i.	Mat leat buorit eastadan- ja dikšundoaibmabijut ferte heivehit kultuvrras gos bargojuvvo.
Her står man overfor utfordringer som både det norske og samiske samfunn må arbeide med.	Ovddabealde leat hástalusat maiguin sihke norgga ja sámi servodagat fertejit bargat.
Sametinget som talerør for det samiske folk i samarbeid med de ressurser som det norske samfunn rår over.	Sámediggi go lea sámi álbmoga sáhkaguoddi bargá ovttas daiguin resurssaiguin mat norgga servodagas leat.
Sametingsrådet har derfor bedt Regjeringen om å utarbeide en handlingsplan med helhetlig fokus.	Danne lea Sámediggeráđđi bivdán Ráđđehusa ráhkadit doaibmaplána mas lea ollislaš fokus.
Foreløpig har ikke Regjeringen svart positivt på denne oppfordringen.	Doaisttážii ii leat Ráđđehus vástidan positiivvalaččat dán ávžžuhussii.
Videre arbeid	Bargu viidáseappot
Vold i samiske samfunn bør også vurderes i en menneskerettslig kontekst.	Veahkaváldi sámi servodagas berre árvvoštallojuvvot maiddái olmmošrievttálaš oktavuođas.
Staten har en plikt til å iverksette positive tiltak for å sikre menneskerettighetene til samiske voldsutsatte.	Stáhtas lea geatnegasvuohta álggahit positiivvalaš doaibmabijuid sihkkarastin dihtii olmmošvuoigatvuođaid sámi olbmuide geat gillájit veahkaválddi.
Det følger av Grunnlovens §92 om statens plikt til å respektere og sikre menneskerettighetene i Grunnloven, og pålegger staten en aktivitetsplikt for ivaretagelse av rettighetene.	Vuođđolága § 92 mielde lea stáhtas geatnegasvuohta árvvus atnit ja sihkkarastit olmmošvuoigatvuođaid Vuođđolágas, ja geatnegahttá stáhta árjjalaččat bargat dáid olmmošvuoigatvuođaid gozihemiin.
Virkemidler som er relevante når det gjelder statens plikt til å sikre menneskerettighetene er for det første lovgivning.	Váikkuhangaskaoamit mat leat relevánta go guoská stáhta geatnegasvuođaide sihkkarastit olmmošvuoigatvuođaid lea vuosttamužžan láhkaaddin.
Videre er effektiv håndhevelse av loven viktig for å sikre menneskerettighetene.	Dasto lea árjjalaš lága geavaheapmi deaŧalaš olmmošvuoigatvuođaid sihkkarastimis.
Staten skal også forebygge risiko for menneskerettighetsbrudd.	Stáhta galgá maiddái eastadit olmmošvuoigatvuođaid rihkkuma riskka.
Dersom myndighetene kjenner til en risikofaktor som truer menneskerettighetene, kan det være ansvarsbetingende å ikke benytte sin myndighet til å handle på en slik måte at risikoen elimineres.	Jos eiseválddit dihtet riskafáktoriid birra mat áitet olmmošvuoigatvuođaid, de sáhttá dain leat ovddasvástádus das jos eai geavat válddis dainna lágiin ahte nogahit riskka.
Manglende tiltak for å beskytte den samiske befolkning mot vold kan derfor vurderes som et brudd på menneskerettighetene.	Danne sáhttá árvvoštallat ahte váilevaš doaibmabijut sámi álbmoga suodjaleami ektui veahkaválddi vuostá sáhttá leat olmmošvuoigatvuođaid rihkkun.
FNs kvinnekomite, FNs rasediskrimineringskomite, FNs torturkomite, FNs menneskerettighetskomite og FNs barnekomite har alle bedt Norge om å utarbeide egne tiltak og planer for å bekjempe vold.	ON nissonkomitea, ON nállevealahankomitea, ON biinnidankomitea, ON olmmošvuoigatvuođaid komitea ja ON mánáidkomitea, leat buohkat bivdán Norgga ráhkadit sierra doaibmabijuid ja plánaid veahkaválddi vuostá dáistaleamis.
Denne oppfordringen er også kommet fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM).	Dát ávžžuhus lea boahtán maiddái Dásseárvo- ja vealahanáittardeaddjis ja Nationála olmmošvuoigatvuođaid ásahusas (NIM).
Forebygging og utforming av tiltak mot vold er et statlig ansvar.	Stáhtas lea ovddasvástádus eastadeames ja doaibmabijuid hábmemis veahkaválddi vuostá.
Regjeringen er myndighetsorgan i arbeid mot vold, og har ansvar for finansiering av denne sektoren.	Ráđđehus lea váldeorgána barggus veahkaválddi vuostá, ja das lea ovddasvástádus dán suorggi ruhtadeames.
Det er derfor Regjeringens ansvar å utarbeide og finansiere handlingsplaner og tiltak mot vold i de samiske samfunn.	Danne lea Ráđđehusas ovddasvástádus ráhkadit ja ruhtadit doaibmaplánaid ja doaibmabijuid veahkaválddi vuostá sámi servodagas.
Sametinget er talerør for samiske saker til sentrale myndigheter.	Sámediggi lea sáhkaguoddi sámi áššiin guovddáš eiseválddiid ektui.
Ved flere anledninger og i ulike forum har behovet for tiltak for å bekjempe vold blitt løftet av Sametinget til sentrale myndigheter.	Sámediggi lea ollu oktavuođain ja iešguđege forumis ovddidan ahte lea dárbu doaibmabijuide maiguin dáistalit veahkaválddi vuostá, guovddáš eiseválddiide.
Behov for å arbeide helhetlig og overordnet med problematikken har gjort at Sametingsrådet har bedt om at det utarbeides en handlingsplan mot vold i samiske samfunn.	Go lea dárbu bargat ollislaččat ja bajimuš dásis problematihkain lea dagahan ahte Sámediggeráđđi lea bivdán ahte ráhkaduvvošii doaibmaplána veahkaválddi vuostá sámi servodagas.
Dette støttes av flere organisasjoner og institusjoner, herunder som nevnt LDO, NIM og i tillegg også av Krisesentersekretariatet.	Dán dorjot ollu organisašuvnnat ja ásahusat, nugo namahuvvon Dásseárvoáittardeaddji, NIM ja dasa lassin Heahteguovddáščállingoddi.
Holdningsendringer	Miellaguottuid rievdadeapmi
Sametinget kan også være med på å endre holdninger og bidra til åpenhet om temaet.	Sámediggi sáhttá maiddái leat mielde rievdadeamen miellaguottuid ja váikkuhit rabasvuođa fáttá birra.
Kvinner er mer utsatt for vold og overgrep enn menn.	Nissonolbmot gillájit eanet veahkaválddi ja vearredaguid go almmáiolbmot.
Det viser at det også er behov for å arbeide for å endre kjønnsroller i de samiske samfunn.	Čujuhuvvo maiddái ahte lea dárbu rievdadahttit sohkabealrollaid sámi servodagas.
Åpenhet om temaet fra de fremste samiske tillitsvalgte gir signaler om at temaet må tas på alvor.	Rabasvuohta fáttá birra bajimuš sámi luohttámušolbmuid beales addá signálaid das ahte fáddá váldojuvvo duođalaččat.
Det er ikke en privat sak når mennesker utsettes for vold.	Dat go olbmot šaddet gillát veahkaválddi ii leat priváhta áššis.
Det er en sak for politi og rettsvesen.	Dat gullá politiijaide ja riektedoaimmahahkii.
Ansvar og skyld må løftes fra de utsatte og plasseres hos gjerningspersonene.	Ovddasvástádus ja sivva ferte loktejuvvot eret gillájeddjiin ja biddjojuvvot rihkolaččaide.
Fra sentralt hold har det vært uttrykt bekymring for om egen handlingsplan for den samiske befolkning er med på å stigmatisere den samiske befolkning.	Guovddáš eiseválddiid beales lea dovddahuvvon fuolla das ahte stigmatisere go sierra doaibmaplána sámi álbmoga várás sámi álbmoga.
Sametingsrådet har tilbakevist denne bekymring, og pekt på at ønske om å arbeide mot vold kommer fra det samiske samfunn selv.	Sámediggeráđđi lea gomihan dán fuola, ja lea čujuhan ahte sávaldat bargat veahkaválddi vuostá boahtá sámi servodagas alddis.
Det er voldsstatistikken i seg selv som kan være stigmatiserende, ikke tiltak for å bekjempe den.	Statistihkka veahkaválddi birra iešalddis sáhttá stigmatiseret, muhto eai doaibmabijut dan dáistaleami vuostá.
Implementering av kunnskap og holdninger i skole og barnehage	Máhtu ja miellaguottuid implementeren skuvllain ja mánáidgárddiin
Godt forebyggende arbeid starter tidlig i livet.	Buorre eastadeaddji bargu álggahuvvo árrat eallimis.
Det er også viktig å avdekke overgrep og vold så tidlig som mulig.	Deaŧalaš lea maiddái buktit albmosii vearredaguid ja veahkaválddi nu árrat go vejolaš.
Samiske elever og barnehagebarn har krav på informasjon om vold tilpasset egen språk og kultur.	Sámi ohppiin ja mánáidgárdemánáin lea riekti oažžut dieđuid veahkaválddi birra heivehuvvon sin gillii ja kultuvrii.
Sametinget har ansvar for å utvikle samisk pedagogisk materiell og læremidler om vold og overgrep til bruk i skolen.	Sámedikkis lea ovddasvástádus das ahte ovddiduvvojit sámi pedagogalaš ávdnasat ja oahpponeavvut veahkaválddi ja vearredaguid birra skuvllaid geavahussii.
Sametinget fastsetter læreplaner i samisk språk og i samråd med Kunnskapsdepartementet samisk innhold i nasjonal og samisk læreplanverk.	Sámediggi mearrida oahppoplánaid sámegielas ja ovttas Máhttodepartemeanttain sámi sisdoalu nationála ja sámi oahppoplánabuktosiin
Barneombudet har i sin rapport om seksuelle krenkelser. (Alle kjenner noen som har opplevd det: 2018) pekt på at det ikke finnes opplæringsmateriell til bruk i skolen på samisk om grensesetting, relasjoner og seksuelle krenkelser.	Mánáidáittardeaddji lea raporttastis seksuála loavkašuhttimiid birra (Buohkat dovdet gean nu gii lea dan vásihan: 2008) čujuhan ahte gávdnojit oahpahusmateriálat geavahussii skuvllas sámegillii rájáid bidjama, relašuvnnaid ja seksuála loavkašuhttimiid birra.
Barneombudet peker på Sametingets ansvar for læremiddelutvikling og anbefaler Sametinget å sikre at det utvikles opplæringsmateriale på samisk om temaet.	Mánáidáittardeaddji čujuha Sámedikki ovddasvástádussii oahpponeavvuid ráhkadeames ja rávve Sámedikki sihkkarastit ahte ovddiduvvojit oahpahusmateriálat sámegillii fáttá birra.
Sametinget er i en prosess med utvikling av læremidler til bruk i skolen om temaet.	Sámediggi lea proseassas ovddideamen oahpponeavvuid skuvllaid geavahussii fáttá birra.
Konsultasjoner	Konsultašuvnnat
Fremlegging av rapporten: Svikt og svik, hvor alvorlig vold mot barn har blitt gransket, viser at det offentlige hjelpeapparatet i stor grad har sviktet overfor disse barna.	Raportta ovdanbuktin: Beahtus ja beahttin, man duođalaš veahkaváldi mánáid vuostá lea guorahallojuvvon, čájeha ahte almmolaš veahkkeapparáhta hui guhkás lea beahttán dáid mánáid.
Sametingsrådet har benyttet seg av i sin konsultasjonsadgang i denne saken, og vil gjøre det videre i liknende saker.	Sámediggeráđđi lea geavahan konsultašuvdnavejolašvuođa dán áššis, ja áigu ain dan dahkat sullasaš áššiin.
Konsultasjoner pågår fortsatt.	Konsultašuvnnat leat ain dahkkojuvvomin.
Avslutning	Loahpahus
Sametingsrådet har hatt gode erfaringer med Sametingets handlingsplan for likestilling 2009-2013 og sametingsrådets likestillingspolitiske redegjørelse 2012.	Sámediggeráđis leat leamaš buorit vásihusat Sámedikki 2009-2013 dásseárvodoaibmaplánain ja Sámediggeráđi 2012 dásseárvopolitihkalaš čilgehusain.
Vi vil at det skal utarbeides en sametingsmelding for likestilling for inneværende valgperiode.	Mii háliidat ahte ráhkaduvvo sámediggedieđáhus dásseárvvu birra dán válgaáigodagas.
Vi ønsker også å fortsette arbeidet med likestilling på den internasjonale arenaen.	Mii háliidat maiddái joatkit dásseárvobargguin riikkaidgaskasaš arenas.
Sametingsrådet foreslår å følge opp redegjørelsen med en egen sametingsmelding om likestilling, der vold i samiske samfunn er et av innsatsområdene.	Sámediggeráđđi evttoha ahte čilgehus čuovvuluvvo sierra sámediggedieđáhusain dásseárvvu birra, mas veahkaváldi sámi servodagas lea okta áŋgiruššansurggiin.
Øvrige innsatsområder er seksuell orientering og kjønnsidentitet, funksjonsnedsettelser og kjønnslikestilling.	Eará áŋgiruššansuorggit leat seksuála sodju ja sohkabealidentitehta, doaibmahehttehusat ja sohkabealdásseárvu.
Arbeidet påbegynnes i 2019.	Bargu álggahuvvo 2019:s.
Visjon:	Višuvdna:
Et likestilt samisk samfunn med like rettigheter og muligheter for alle.	Ovttaárvosaš sámi servodat gos buohkain leat seamma vuoigatvuođat ja vejolašvuođat.
Bidra til likestilling og hindre diskriminering.	Mihttomearri: Ovddidit dásseárvvu ja eastadit vealaheami.
Strategier:	Strategiijat:
Bidra til større åpenhet om vold i nære relasjoner og seksuell vold gjennom holdningsskapende arbeid.	Oččodit stuorát rabasvuođa veahkaválddi birra lagaš oktavuođain ja seksuála veahkaválddi birra miellaguottuid duddjojeaddji barggu bokte.
Bidra til økt kunnskap om grensesetting, relasjoner og seksuelle krenkelser gjennom utvikling av læremidler.	Oččodit eanet máhtu rájáid bidjama, relašuvnnaid ja seksuála loavkašuhttimiid birra oahpponeavvuid ráhkadeami bokte.
De framtidige innsatsområdene i Sametingets likestillingsarbeid kommer i ny sametingsmelding for likestilling og i Sametingets budsjett.	Sámedikki dásseárvobarggu áŋgiruššansuorggit boahtteáiggis bohtet ovdan ođđa sámediggedieđáhusas dásseárvvu birra ja Sámedikki bušeahtas.
Saken påbegynt 05.03.2019 kl. 17.20. Debatt 07.03.2019 kl. 17.15.	Ášši ovddideapmi 05.03.2019 dii. 17.20. Debáhtta 07.03.2019 dii. 17.15.
Votering Av 39 representanter var 36 til stede.	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 36 čoahkis.
Det ble ikke votert over saken.	Dán áššis ii jienastuvvon.
Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
SP - vedtak:	DC - Mearrádus:
Sametingsrådet har drøftet likestillingspolitiske redegjørelse om vold i samiske samfunn.	Sámedikkeráđđi lea digáštallan dásseárvopolitihkalaš čilgehus veahkaválddi birra sámi servodagas.
Redegjørelsen er vedlagt protokollen.	Čilgehus čuovvu beavdegirjji mielddusin.
Saken ble avsluttet 07.03.2019 kl. 18.25	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 07.03.2019 dii. 18.25.
Ášši/Sak 006/19	Ášši 006/19
Sametingets plenum Dato: 05.03.2019-08.03.2019	Sámedikki dievasčoahkkin 05.03.2019-08.03.2019
Ášši/Sak 001/19	Ášši 001/19
Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen Dato: 19.02.2019-21.02.2019	Bajásšaddan- fuolahus- ja oahppolávdegoddi 19.02.2019-21.02.2019
Sametingets forventninger til FN og statene i forbindelse med det internasjonale året for urfolksspråk	Sámedikki vuordámušat ON:ii ja stáhtaide riikkaidgaskasaš álgoálbmotgiellajagi oktavuođas
Arkivsaknr. 18/3915	Áššenr. 18/3915
Vedlegg	Mildosat
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi mearrádusárvalus:
Sametinget gir honnør til FN for å ha vedtatt at 2019 er det internasjonale året for urfolksspråk.	Sámediggi rámiida ON go lea mearridan ahte jahki 2019 lea riikkaidgaskasaš álgoálbmotgiellajahki.
Sametinget viser til at statene gjennom FNs erklæring om urfolks rettigheter fra 2007 har anerkjent urfolks rettigheter, herunder språklige rettigheter.	Sámediggi čujuha ahte stáhtat ON álgoálbmotvuoigatvuođaid 2007 julggaštusa bokte leat dohkkehan álgoálbmogiid vuoigatvuođaid, maiddái gielalaš vuoigatvuođaid.
Gjennom FNs resolusjon (A/RES/69/2) fra verdenskonferansen for urfolk i 2014 har statene forpliktet seg til å jobbe for å realisere urfolkserklæringen, i samarbeid med urfolk og konsultasjoner for å oppnå deres frie og informerte forhåndssamtykke.	ON álgoálbmogiid máilmmikonferánssa 2014 resolušuvnna (A/RES/69/2) bokte leat stáhtat geatnegahttojuvvon bargat álgoálbmotjulggaštusa duohtan dahkamiin, ovttas álgoálbmogiiguin ja konsultašuvnnaiguin juksan dihtii ovdagihtii dieđihuvvon miehtama.
Sametinget viser videre til FNs bærekraftmål, som blant annet skal sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheten for livslang læring for alle.	Dasto čujuha Sámediggi ON ceavzilvuođa mihttui, mii earret eará galgá sihkkarastit searvvaheaddji, vuoiggalaš ja buori oahpu ja ovddidit vejolašvuođa ahte buohkain lea eallima guhkkosaš oahppan.
Sametinget vil med dette uttrykke forventninger til FN og statene i forbindelse med det internasjonale året for urfolksspråk, herunder den avsluttende globale konferansen for språkåret.	Dákko bokte dovddaha Sámediggi vuordámušaid ON:ii ja stáhtaide riikkaidgaskasaš álgoálbmotgiellajagi oktavuođas, maiddái loahpaheaddji máilmmiviidosaš konferánssa giellajagi ektui.
Bevaring og revitalisering viktig del av kulturen, identiteten og tilhørigheten.	Ollu álgoálbmotgielat máilmmis leat duođalaččat áitojuvvon, ja diehtit ahte go massit giela de massit deaŧalaš oasi kultuvrras, identitehtas ja gullevašvuođas.
Flere urfolk har opplevd og opplever store utfordringer med å få bruke eget språk i dagliglivet.	Ollu álgoálbmogat leat vásihan ja vásihit stuorra hástalusaid dan ektui ahte beassat geavahit iežas giela beaivválaččat.
Det har ført til at mange har vokst opp uten mulighet til å lære sitt eget språk.	Dat lea dagahan dan ahte ollugiin bajásšattadettiin ii lean vejolašvuohta oahppat iežas giela.
Det er dermed viktig å få kontinuitet i arbeidet med vitalisering og revitaliseringen av urfolksspråk.	Danne lea deaŧalaš oažžut oktilašvuođa álgoálbmotgielaid ealáskahttinbarggus ja ođđasis ealáskahttimis.
For at man skal lykkes med dette må all språkinnsats ses i sammenheng og bygge på hverandre.	Jos galggaš lihkostuvvat de ferte buot giellaáŋgiruššama geahččat fárrolagaid ja nubbi nuppi doarjumiin.
· Sametinget forventer at statene forplikter seg til å legge til rette for revitalisering, vitalisering, bevaring, styrking og utvikling av urfolksspråk.	· Sámediggi vuordá ahte stáhtat geatnegahttet iežaset láhčit diliid álgoálbmotgielaid ođđasis ealáskahttimii, ealáskahttimii, suodjaleapmái, nannemii ja ovddideapmái.
· Sametinget forventer at statene forplikter seg til å legge til rette for at urfolk skal kunne bevare og styrke sine institusjoner, sin kultur, sitt språk og sine tradisjoner, og at utviklingen skjer i samsvar med urfolkenes egne ambisjoner og behov.	· Sámediggi vuordá ahte stáhtat geatnegahttet iežaset láhčit diliid nu ahte álgoálbmogat galget sáhttit suodjalit ja nannet sin ásahusaid, kultuvrra, giela ja árbevieruid, ja ahte ovddideapmi dahkkojuvvo álgoálbmogiid iežaset ambišuvnnaid ja dárbbu mielde.
· Sametinget forventer at FN og statene retter oppmerksomhet mot å styrke urfolksspråk og rettigheter knyttet til realisering og sikring av urfolks kulturelle integritet, herunder vedvarende økonomisk og teknisk støtte.	· Sámediggi vuordá ahte ON ja stáhtat bidjet fuomášumi álgoálbmotgielaid ja vuoigatvuođaid nannemii čatnasemiin álgoálbmogiid kultuvrralaš integritehta duohtan dahkamiin ja sihkkarastimiin, dasa gullá maiddái bissovaš ekonomalaš ja teknihkalaš doarjja.
· Sametinget forventer at statene jobber for en helhetlig språksatsning hvor innsats rettes mot alle nivåer innenfor alle samfunnsområder.	· Sámediggi vuordá ahte stáhtat barget ollislaš giellaáŋgiruššamiin man oktavuođas áŋgiruššan biddjojuvvo buot dásiide buot servodatsurggiid siskkobealde.
Samarbeid	Ovttasbargu
Det er viktig å understreke at urfolksspråk ikke alltid følger statlige og intern-statlige/regionale grenser.	Deaŧalaš lea deattuhit ahte álgoálbmotgielat eai álo čuovo stáhta ja stáhta siskkáldas/regionála rájiid.
Det er dermed viktig å styrke språksamarbeidet på tvers av grenser, slik at språkene på en best mulig måte kan bevares, vitaliseres, revitaliseres, styrkes og utvikles.	Danne lea deaŧalaš nannet giellaovttasbarggu riikarájáid rastá, nu ahte gielaid sáhttá suodjalit, ealáskahttit, ođđasis ealáskahttit, nannet ja ovddidit buoremus vuogi mielde.
Grenseoverskridende samarbeid vil sikre at urfolksspråkene som strekker seg over grenser styrkes og utvikles i samme retning.	Rájárasttideaddji ovttasbargu sihkkarasttášii ahte álgoálbmotgielat maid gaskkas leat riikarájit nannejuvvojit ja ovddiduvvojit ovtta guvlui.
Det er også viktig å styrke internasjonalt samarbeid mellom ulike urfolksspråk, da urfolk ofte har samme erfaringer angående tap av språk, arbeid med revitalisering, styrking og utvikling av språkene.	Deaŧalaš lea maiddái nannet riikkaidgaskasaš ovttasbarggu iešguđege álgoálbmotgielaid gaskka, go álgoálbmogiin dávjá leat ovttalágan vásihusat go guoská giela massimii, ealáskahttinbargui, gielaid nannemii ja ovddideapmái.
Samarbeidet vil kunne være til hjelp for utvikling av metoder for styrking av språkene, samt for språkforskning.	Ovttasbarggus sáhtášii leat veahkki vugiid ovddideapmái gielaid nannema várás, ja gielladutkamii.
· Sametinget forventer at statene legger til rette for at urfolksspråk som strekker seg over statlige og regionale grenser skal kunne utvikles og styrkes i samme retning.	· Sámediggi vuordá ahte stáhtat láhčet diliid dasa ahte álgoálbmotgielaid mat mannet stáhta ja regionála rájáid rastá galgá sáhttit ovddidit ja nannet ovtta guvlui.
· Sametinget forventer at statene legger til rette for internasjonalt samarbeid i arbeidet med urfolksspråk.	· Sámediggi vuordá ahte stáhtat láhčet diliid riikkaidgaskasaš ovttasbargui barggus álgoálbmotgielaiguin.
Synliggjøring	Oainnusmahttin
Synliggjøring av språk er symbol på tilhørighet, tilstedeværelse og annerkjennelse.	Giela oainnusmahttin lea gullevašvuođa, leahkima ja dohkkeheami symbola.
Synliggjøring av språk skjer tydeligst gjennom skriftspråket, noe som vil øke språkets verdi og status.	Giela oainnusmahttin dáhpáhuvvá čielgasepmosit čállingiela bokte, mii buorida giela árvvu ja stáhtusa.
Språkets synlighet er et grunnleggende virkemiddel i språkopplæring samtidig som det stimulerer til språkbruk.	Go giella lea oidnosis de lea dat vuođđováikkuhangaskaoapmi giellaoahpahusas seammás go movttiidahttá giela geavaheapmái.
Bruk og synliggjøring av samiske stedsnavn er et eksempel på et viktig språk- og kulturfremmende tiltak.	Sámi báikenamaid geavaheapmi ja oainnusmahttin lea ovdamearka deaŧalaš giella- ja kulturovddideaddji doaibmabidjun.
· Sametinget forventer at FN og statene forplikter seg til å løfte urfolksspråkenes verdi og status ved å synliggjøre urfolksspråkene offentlig, blant annet gjennom stedsnavn og andre lingvistiske landskap.	· Sámediggi vuordá ahte ON ja stáhtat geatnegahttet iežaset loktet álgoálbmotgielaid árvvu ja stáhtusa álgoálbmotgielaid oainnusmahttima bokte almmolaččat, earret eará báikenamaid ja eará lingvisttalaš eanadagaid bokte.
· Sametinget forventer at FN og statene aktivt synliggjør urfolksspråk i all offentlig skriftlig materiell og slik løfter urfolksspråkenes verdi og status.	· Sámediggi vuordá ahte ON ja stáhtat árjjalaččat oainnusmahttet álgoálbmotgielaid buot almmolaš čálalaš materiálain ja dieinna lágiin loktejit álgoálbmotgielaid árvvu ja stáhtusa.
Digitalisering og språkteknologi	Digitaliseren ja giellateknologiija
Verdenssamfunnet endres kontinuerlig mot den digitale verden.	Máilmmiservodat rievdá oktilaččat digitála máilmmi guvlui.
Dette gjelder blant annet kommunikasjon, læremidler, medier, underholdning m.m. Digitale verktøy som smarttelefoner, nettbrett og PC har stor innvirkning på det dagligdagse livet i samfunnet, også blant urfolk.	Dát guoská earret eará gulahallamii, oahpponeavvuide, mediaide, guoimmuheapmái jna. Digitála reaidduin nugo fiehttotelefovnnain, giehtadihtoraččain ja PC:in lea stuorra váikkuhus servodaga beaivválaš eallimii, maiddái álgoálbmogiid gaskkas.
Den digitale verdenen utvikles konstant og digitale verktøy tilpasses slik at de blir mer praktiske for samfunnet.	Digitála máilbmi rievdá oktilaččat ja digitála reaiddut heivehuvvojit nu ahte dat šaddet leat eanet geavatlaččat servodahkii.
Likevel er det betydelige mangler når det gjelder digitale verktøy som er tilpasset urfolkspråk.	Dattetge váilu ollu go guoská digitála reaidduide heivehuvvon álgoálbmotgielaid várás.
Dette gjelder også veldig grunnleggende ting, som for eksempel tastatur for smarttelefoner og nettbrett.	Dát guoská maiddái vuođđoelemeanttaide, nugo ovdamearkka dihtii fiehttotelefovnnaid ja giehtadihtoriid boallobeavdái.
For at urfolksspråkene skal kunne følge den språkteknologiske utviklingen og digitaliseringen i samfunnet er det nødvendig at urfolksspråkene integreres i utviklingen, blant annet ved at det tilbys fungerende operativsystemer, korrekturprogrammer, grammatikk-kontroller, tastaturer, oversettelsesprogrammer, talesyntese, talestyring m.m.	Jos álgoálbmotgielat galget sáhttit čuovvut giellateknologalaš ovdáneami ja digitaliserema servodagas, de lea dárbu ahte álgoálbmotgielat integrerejuvvojit, earret eará dainna lágiin ahte fállojuvvojit operatiiva vuogádagat, divvunprográmmat, grammatihkkadivvut, boallobeavddit, jorgalanprográmmat, hállansyntesa, hállanstivren jna.
· Sametinget forventer at FN, i dialog med statene og urfolk, anmoder de store teknologiske selskapene til å bidra for at urfolksspråk ikke dør ut, blant annet ved å åpne opp for at teknologiske hjelpemidler også utvikles og blir tilgjengelig på urfolksspråk.	· Sámediggi vuordá ahte ON, gulahallamiin stáhtaiguin ja álgoálbmogiiguin, ávžžuha stuorra teknologalaš servviid váikkuhit dan ahte álgoálbmotgielat eai nogaše, earret eará dainna lágiin ahte teknologalaš veahkkeneavvut ovddiduvvojit maiddái álgoálbmotgielaide ja leat daidda olámuttus.
Videre må det arbeides for at urfolksspråkene blir en selvsagt del i utviklingen av ny språkteknologi.	Dasto ferte bargat dan ala ahte álgoálbmotgielat šaddet diehttelas oassin ođđa giellateknologiija ovddideames.
Sametinget ber FN om å oppfordre medlemsstatene, UNESCO og andre FN-organer, urfolksspesifikke FN-mandater og andre mellomstatlige organisasjoner om å forplikte seg til konkrete tiltak, gjennom mobilisering, ved blant annet økonomisk samarbeid og teknisk bistand, for å støtte stater og urfolk i utviklingen av innovative og kreative språklæringsverktøy og språkressurser.	Sámediggi bivdá ON ávžžuhit lahttoriikkaid, UNESCO ja eará ON-orgánaid, álgoálbmogiid guovdilis ON-mandáhtaid ja eará stáhtaid gaskasaš organisašuvnnaid geatnegahttit iežaset konkrehta doaibmabijuiguin, mobiliserema bokte, earret eará ekonomalaš ovttasbarggu ja teknihkalaš veahki bokte, doarjut stáhtaid ja álgoálbmogiid innoatiivvalaš ja hutkás giellaoahppanreaidduid ja giellaresurssaid ovdánahttimis
Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen - 001/19	Bajásšaddan- fuolahus- ja oahppolávdegoddi - 001/19
Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteens innstilling	Bajásšaddan-, fuolahus- ja oahppolávdegotti árvalus
Innledning	Álggahus
Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen har behandlet sak 001/19 Sametingets forventninger til FN og statene i forbindelse med det internasjonale året for urfolksspråk.	Bajásšaddan-, fuolahus- ja oahppolávdegoddi lea gieđahallan ášši 001/19 Sámedikki vuordámušat ON:ii ja stáhtaide riikkaidgaskasaš álgoálbmotgiellajagi oktavuođas.
Merknad	Mearkkašupmi
Merknad fremmet av Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti (NSR/SáB) Márjá-Liissá Partapuoli.	Mearkkašupmi ovddiduvvon Norgga Sámiid Riikkasearvvi / Sámeálbmot bellodaga (NSR/SáB) MárjáLiissá Partapuoli bokte.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers Riksforbund (NSR) Ann Karin Kvernmo, Anne Henriette Reinås Nilut, Gunn Anita Jacobsen, Niko Valkeapää, Nils Mikkelsen Utsi og Piera Heaika Muotka, fra Åarjel-Saemiej Gielh Ingo Meehte Danielsen, fra Senterpartiet Elisabeth Erke, fra Arbeiderpartiet (AP) Jørn Are Gaski, fra uavhengig parti Kåre Ivar Olli, og fra Samefolkets parti AnnElise Finbog stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Norgga Sámiid Riikkasearvvi (NSR) Ann Karin Kvernmo, Anne Henriette Reinås Nilut, Gunn Anita Jacobsen, Niko Valkeapää, Nils Mikkelsen Utsi ja Piera Heaika Muotka, Åarjel-Saemiej Gielh Ingo Meehte Danielsen, Guovddášbellodaga Elisabeth Erke, Bargiidbellodaga (BB) Jørn Are Gaski, soarjjasmeahttun áirras Kåre Ivar Olli ja Sámeálbmotbellodaga Ann-Elise Finbog dorjot:
Merknad 1	Mearkkašupmi 1:
I dag begrenser norske registre blant annet hvor mange navn og hvilke bokstaver man kan bruke.	Dálá dilis ráddjejit norgga registerat earret eará galle nama beassá geavahit ja makkár bustávaid geavaha.
Dette hindrer samer i å bruke sine tradisjonelle navn og skrivemåter.	Dát hehtte sápmelaččaid geavaheamis iežas árbevirolaš namaid ja čállinvugiid.
I samisk tradisjon er det vanlig at navnet forteller om slektstilhørighet.	Sámi árbevierus lea dábálaš ahte namma muitala sogalaš gullevašvuođa.
Navnet kan fortelle hvem forelderen er, hvilken slekt man tilhører og hvilken slekt man har giftet seg inn i.	Namma sáhttá muitalit gii váhnen lea, guđe sohkii gullá ja guđe sohkii lea náitalan.
Norske registre er til hinder for tradisjoner når de ikke godtar registrering av flere navn.	Norgga registerat hehttejit árbevieru go eai dohkket eambo namaid registrerema.
Dette er spesielt utfordrende når man gifter seg inn i en annen slekt.	Dát lea erenoamáš hástaleaddji jus náitala nuppi sohkii.
Betydningen av navnet kan endres totalt.	Nama áddejupmi sáhttá ollislaččat rievdat.
Forståelsen av navnet kan for eksempel endres slik at en gift kvinne kan synes å være av mannens slekt og ikke hans kone.	Ovdamearkan de sáhttá nama áddejupmi nu botnjasit ahte náitalan nissonolmmoš orru leamen isida sogalaš ii ge eamit.
Disse medlemmene forventer at den norske stat ivaretar også slike særtrekk i sine registre, og tilpasser dem slik at navnetradisjoner ikke blir borte for godt.	Dát miellahtut vurdet ahte norgga stáhtat maiddái vuhtiiváldá dákkár erenoamášvuođaid iežas registeriin ja heiveha nu ahte nammaárbevierut eai oalát jávkka.
Forslag	Evttohusat
Forslag fremmet av Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti (NSR/SáB) Márjá-Liissá Partapuoli.	Evttohus ovddiduvvon Norgga Sámiid Riikkasearvvi / Sámeálbmot bellodaga (NSR/SáB) Márjá-Liissá Partapuoli bokte.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers Riksforbund (NSR) Ann Karin Kvernmo, Anne Henriette Reinås Nilut, Gunn Anita Jacobsen, Niko Valkeapää, Nils Mikkelsen Utsi og Piera Heaika Muotka, fra Åarjel-Saemiej Gielh Ingo Meehte Danielsen, fra Senterpartiet Elisabeth Erke, fra Arbeiderpartiet (AP) Jørn Are Gaski, fra uavhengig parti Kåre Ivar Olli, fra Samefolkets parti Ann-Elise Finbog og Nordkalottfolket Kjellrun Wilhelmsen stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Norgga Sámiid Riikkasearvvi (NSR) Ann Karin Kvernmo, Anne Henriette Reinås Nilut, Gunn Anita Jacobsen, Niko Valkeapää, Nils Mikkelsen Utsi ja Piera Heaika Muotka, Åarjel-Saemiej Gielh Ingo Meehte Danielsen, Guovddášbellodaga Elisabeth Erke, Bargiidbellodaga (BB) Jørn Are Gaski, soarjjasmeahttun áirras Kåre Ivar Olli, Sámeálbmotbellodaga Ann-Elise Finbog ja Nordkalottfolket Kjellrun Wilhelmsen dorjot:
Forslag 1	Evttohus 1:
Tillegg som første punkt til «Digitalisering og språkteknologi»: Sametinget forventer at FN og statene tar i bruk bokstaver og skrivemåter til urfolkspråkene i sine offentlige registre og tilpasser teknologiredskapene til disse.	Lasithit vuosttaš čuoggán "Digitaliseren ja giellateknologiija" oassái: Sámediggi vuordá ahte ON ja stáhtat váldet atnui álgoálbmotgielaid bustávaid ja čállinvugiid sin almmolaš registeriin ja heivehit teknologiija reaidduid dan hárrái.
Utgangspunktet for andre nasjonale registre, tjenester og tilbud er ofte grunnregistre, som folkeregisteret.	Eará nationála registeriid, bálvalusaid ja fálaldagaid vuolggasadjin leat dávjá vuođđoregisterat, dego álbmotregister.
For å bevare språket er det viktig at urfolk får mulighet til å bruke sine tradisjonelle måter å skrive sitt eget navn og stedsnavn på.	Gielaid seailluheapmái lea deaŧalaš ahte álgoálbmogat besset geavahit iežaset árbevirolaš vuogi čállit iežas namaid ja báikenamaid.
Komiteens tilrådning	Lávdegotti ráva
Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og råder Sametinget til å vedta følgende: Sametinget støtter forøvrig sametingsrådets forslag til innstilling.	Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat: Sámediggi doarju muđui sámediggeráđi árvalusa.
Sametingets plenum - 006/19	Sámedikki dievasčoahkkin - 006/19
Nordkalottfolket v/representant Kjellrun Wilhelmsen støtter merknad 1 fra komiteen Flyttsamelista v/representant Anders Somby jr. støtter merknad 1 fra komiteen	Doarjja lávdegotti mearkkašupmái Nordkalottfolket, áirras Kjellrun Wilhelmsen doarju mearkkašumi 1 lávdegottis. Johttisámiid listu, áirras Anders Somby jr. doarju mearkkašumi 1 lávdegottis.
Støtte til forslag 1 fra komiteen Representant Anders Somby jr., Flyttsamelista støtter forslag 1 fra komiteen	Doarjja lávdegotti evttohussii Áirras Anders Somby jr., Johttisámiid listu, doarju evttohus 1 lávdegottis.
Saken påbegynt 06.03.2019 kl. 09.00	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 06.03.2019 dii. 09.00.
Votering Av 39 representanter var 33 til stede.	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 33 čoahkis.
· Forslag 1 ble enstemmig vedtatt · Komiteens tilrådning ble enstemmig vedtatt	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde: · Evttohus 1 mearriduvvui ovttajienalaččat.
Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Taleliste og replikkordskifte	Sáhkavuorrolistu ja replihkat
Sametinget gir honnør til FN for å ha vedtatt at 2019 er det internasjonale året for urfolksspråk.	Sámediggi rámiida ON go lea mearridan ahte jahki 2019 lea riikkaidgaskasaš álgoálbmotgiellajahki.
Sametinget viser til at statene gjennom FNs erklæring om urfolks rettigheter fra 2007 har anerkjent urfolks rettigheter, herunder språklige rettigheter.	Sámediggi čujuha ahte stáhtat ON álgoálbmotvuoigatvuođaid 2007 julggaštusa bokte leat dohkkehan álgoálbmogiid vuoigatvuođaid, maiddái gielalaš vuoigatvuođaid.
Gjennom FNs resolusjon (A/RES/69/2) fra verdenskonferansen for urfolk i 2014 har statene forpliktet seg til å jobbe for å realisere urfolkserklæringen, i samarbeid med urfolk og konsultasjoner for å oppnå deres frie og informerte forhåndssamtykke.	ON álgoálbmogiid máilmmikonferánssa 2014 resolušuvnna (A/RES/69/2) bokte leat stáhtat geatnegahttojuvvon bargat álgoálbmotjulggaštusa duohtan dahkamiin, ovttas álgoálbmogiiguin ja konsultašuvnnaiguin juksan dihtii ovdagihtii dieđihuvvon miehtama.
Sametinget viser videre til FNs bærekraftmål, som blant annet skal sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheten for livslang læring for alle.	Dasto čujuha Sámediggi ON ceavzilvuođa mihttui, mii earret eará galgá sihkkarastit searvvaheaddji, vuoiggalaš ja buori oahpu ja ovddidit vejolašvuođa ahte buohkain lea eallima guhkkosaš oahppan.
Sametinget vil med dette uttrykke forventninger til FN og statene i forbindelse med det internasjonale året for urfolksspråk, herunder den avsluttende globale konferansen for språkåret.	Dákko bokte dovddaha Sámediggi vuordámušaid ON:ii ja stáhtaide riikkaidgaskasaš álgoálbmotgiellajagi oktavuođas, maiddái loahpaheaddji máilmmiviidosaš konferánssa giellajagi ektui.
Bevaring og revitalisering	Suodjaleapmi ja ealáskahttin
Mange urfolksspråk i verden er alvorlig truet, og det er allment kjent at ved tap av språk mister man en viktig del av kulturen, identiteten og tilhørigheten.	Ollu álgoálbmotgielat máilmmis leat duođalaččat áitojuvvon, ja diehtit ahte go massit giela de massit deaŧalaš oasi kultuvrras, identitehtas ja gullevašvuođas.
Flere urfolk har opplevd og opplever store utfordringer med å få bruke eget språk i dagliglivet.	Ollu álgoálbmogat leat vásihan ja vásihit stuorra hástalusaid dan ektui ahte beassat geavahit iežas giela beaivválaččat.
Det har ført til at mange har vokst opp uten mulighet til å lære sitt eget språk.	Dat lea dagahan dan ahte ollugiin bajásšattadettiin ii lean vejolašvuohta oahppat iežas giela.
Det er dermed viktig å få kontinuitet i arbeidet med vitalisering og revitaliseringen av urfolksspråk.	Danne lea deaŧalaš oažžut oktilašvuođa álgoálbmotgielaid ealáskahttinbarggus ja ođđasis ealáskahttimis.
For at man skal lykkes med dette må all språkinnsats ses i sammenheng og bygge på hverandre.	Jos galggaš lihkostuvvat de ferte buot giellaáŋgiruššama geahččat fárrolagaid ja nubbi nuppi doarjumiin.
· Sametinget forventer at statene forplikter seg til å legge til rette for revitalisering, vitalisering, bevaring, styrking og utvikling av urfolksspråk.	· Sámediggi vuordá ahte stáhtat geatnegahttet iežaset láhčit diliid álgoálbmotgielaid ođđasis ealáskahttimii, ealáskahttimii, suodjaleapmái, nannemii ja ovddideapmái.
· Sametinget forventer at statene forplikter seg til å legge til rette for at urfolk skal kunne bevare og styrke sine institusjoner, sin kultur, sitt språk og sine tradisjoner, og at utviklingen skjer i samsvar med urfolkenes egne ambisjoner og behov.	· Sámediggi vuordá ahte stáhtat geatnegahttet iežaset láhčit diliid nu ahte álgoálbmogat galget sáhttit suodjalit ja nannet sin ásahusaid, kultuvrra, giela ja árbevieruid, ja ahte ovddideapmi dahkkojuvvo álgoálbmogiid iežaset ambišuvnnaid ja dárbbu mielde.
· Sametinget forventer at FN og statene retter oppmerksomhet mot å styrke urfolksspråk og rettigheter knyttet til realisering og sikring av urfolks kulturelle integritet, herunder vedvarende økonomisk og teknisk støtte.	· Sámediggi vuordá ahte ON ja stáhtat bidjet fuomášumi álgoálbmotgielaid ja vuoigatvuođaid nannemii čatnasemiin álgoálbmogiid kultuvrralaš integritehta duohtan dahkamiin ja sihkkarastimiin, dasa gullá maiddái bissovaš ekonomalaš ja teknihkalaš doarjja.
· Sametinget forventer at statene jobber for en helhetlig språksatsning hvor innsats rettes mot alle nivåer innenfor alle samfunnsområder.	· Sámediggi vuordá ahte stáhtat barget ollislaš giellaáŋgiruššamiin man oktavuođas áŋgiruššan biddjojuvvo buot dásiide buot servodatsurggiid siskkobealde.
Samarbeid	Ovttasbargu
Det er viktig å understreke at urfolksspråk ikke alltid følger statlige og intern-statlige/regionale grenser.	Deaŧalaš lea deattuhit ahte álgoálbmotgielat eai álo čuovo stáhta ja stáhta siskkáldas/regionála rájiid.
Det er dermed viktig å styrke språksamarbeidet på tvers av grenser, slik at språkene på en best mulig måte kan bevares, vitaliseres, revitaliseres, styrkes og utvikles.	Danne lea deaŧalaš nannet giellaovttasbarggu riikarájáid rastá, nu ahte gielaid sáhttá suodjalit, ealáskahttit, ođđasis ealáskahttit, nannet ja ovddidit buoremus vuogi mielde.
Grenseoverskridende samarbeid vil sikre at urfolksspråkene som strekker seg over grenser styrkes og utvikles i samme retning.	Rájárasttideaddji ovttasbargu sihkkarasttášii ahte álgoálbmotgielat maid gaskkas leat riikarájit nannejuvvojit ja ovddiduvvojit ovtta guvlui.
Det er også viktig å styrke internasjonalt samarbeid mellom ulike urfolksspråk, da urfolk ofte har samme erfaringer angående tap av språk, arbeid med revitalisering, styrking og utvikling av språkene.	Deaŧalaš lea maiddái nannet riikkaidgaskasaš ovttasbarggu iešguđege álgoálbmotgielaid gaskka, go álgoálbmogiin dávjá leat ovttalágan vásihusat go guoská giela massimii, ealáskahttinbargui, gielaid nannemii ja ovddideapmái.
Samarbeidet vil kunne være til hjelp for utvikling av metoder for styrking av språkene, samt for språkforskning.	Ovttasbarggus sáhtášii leat veahkki vugiid ovddideapmái gielaid nannema várás, ja gielladutkamii.
· Sametinget forventer at statene legger til rette for at urfolksspråk som strekker seg over statlige og regionale grenser skal kunne utvikles og styrkes i samme retning.	· Sámediggi vuordá ahte stáhtat láhčet diliid dasa ahte álgoálbmotgielaid mat mannet stáhta ja regionála rájáid rastá galgá sáhttit ovddidit ja nannet ovtta guvlui.
· Sametinget forventer at statene legger til rette for internasjonalt samarbeid i arbeidet med urfolksspråk.	· Sámediggi vuordá ahte stáhtat láhčet diliid riikkaidgaskasaš ovttasbargui barggus álgoálbmotgielaiguin.
Synliggjøring	Oainnusmahttin
Synliggjøring av språk er symbol på tilhørighet, tilstedeværelse og annerkjennelse.	Giela oainnusmahttin lea gullevašvuođa, leahkima ja dohkkeheami symbola.
Synliggjøring av språk skjer tydeligst gjennom skriftspråket, noe som vil øke språkets verdi og status.	Giela oainnusmahttin dáhpáhuvvá čielgasepmosit čállingiela bokte, mii buorida giela árvvu ja stáhtusa.
Språkets synlighet er et grunnleggende virkemiddel i språkopplæring samtidig som det stimulerer til språkbruk.	Go giella lea oidnosis de lea dat vuođđováikkuhangaskaoapmi giellaoahpahusas seammás go movttiidahttá giela geavaheapmái.
Bruk og synliggjøring av samiske stedsnavn er et eksempel på et viktig språk- og kulturfremmende tiltak.	Sámi báikenamaid geavaheapmi ja oainnusmahttin lea ovdamearka deaŧalaš giella- ja kulturovddideaddji doaibmabidjun.
· Sametinget forventer at FN og statene forplikter seg til å løfte urfolksspråkenes verdi og status ved å synliggjøre urfolksspråkene offentlig, blant annet gjennom stedsnavn og andre lingvistiske landskap.	· Sámediggi vuordá ahte ON ja stáhtat geatnegahttet iežaset loktet álgoálbmotgielaid árvvu ja stáhtusa álgoálbmotgielaid oainnusmahttima bokte almmolaččat, earret eará báikenamaid ja eará lingvisttalaš eanadagaid bokte.
· Sametinget forventer at FN og statene aktivt synliggjør urfolksspråk i all offentlig skriftlig materiell og slik løfter urfolksspråkenes verdi og status.	· Sámediggi vuordá ahte ON ja stáhtat árjjalaččat oainnusmahttet álgoálbmotgielaid buot almmolaš čálalaš materiálain ja dieinna lágiin loktejit álgoálbmotgielaid árvvu ja stáhtusa.
Digitalisering og språkteknologi	Digitaliseren ja giellateknologiija
Verdenssamfunnet endres kontinuerlig mot den digitale verden.	Máilmmiservodat rievdá oktilaččat digitála máilmmi guvlui.
Dette gjelder blant annet kommunikasjon, læremidler, medier, underholdning m.m. Digitale verktøy som smarttelefoner, nettbrett og PC har stor innvirkning på det dagligdagse livet i samfunnet, også blant urfolk.	Dát guoská earret eará gulahallamii, oahpponeavvuide, mediaide, guoimmuheapmái jna. Digitála reaidduin nugo fiehttotelefovnnain, giehtadihtoraččain ja PC:in lea stuorra váikkuhus servodaga beaivválaš eallimii, maiddái álgoálbmogiid gaskkas.
Den digitale verdenen utvikles konstant og digitale verktøy tilpasses slik at de blir mer praktiske for samfunnet.	Digitála máilbmi rievdá oktilaččat ja digitála reaiddut heivehuvvojit nu ahte dat šaddet leat eanet geavatlaččat servodahkii.
Likevel er det betydelige mangler når det gjelder digitale verktøy som er tilpasset urfolkspråk.	Dattetge váilu ollu go guoská digitála reaidduide heivehuvvon álgoálbmotgielaid várás.
Dette gjelder også veldig grunnleggende ting, som for eksempel tastatur for smarttelefoner og nettbrett.	Dát guoská maiddái vuođđoelemeanttaide, nugo ovdamearkka dihtii fiehttotelefovnnaid ja giehtadihtoriid boallobeavdái.
For at urfolksspråkene skal kunne følge den språkteknologiske utviklingen og digitaliseringen i samfunnet er det nødvendig at urfolksspråkene integreres i utviklingen, blant annet ved at det tilbys fungerende operativsystemer, korrekturprogrammer, grammatikk-kontroller, tastaturer, oversettelsesprogrammer, talesyntese, talestyring m.m.	Jos álgoálbmotgielat galget sáhttit čuovvut giellateknologalaš ovdáneami ja digitaliserema servodagas, de lea dárbu ahte álgoálbmotgielat integrerejuvvojit, earret eará dainna lágiin ahte fállojuvvojit operatiiva vuogádagat, divvunprográmmat, grammatihkkadivvut, boallobeavddit, jorgalanprográmmat, hállansyntesa, hállanstivren jna.
· Sametinget forventer at FN, i dialog med statene og urfolk, anmoder de store teknologiske selskapene til å bidra for at urfolksspråk ikke dør ut, blant annet ved å åpne opp for at teknologiske hjelpemidler også utvikles og blir tilgjengelig på urfolksspråk.	· Sámediggi vuordá ahte ON, gulahallamiin stáhtaiguin ja álgoálbmogiiguin, ávžžuha stuorra teknologalaš servviid váikkuhit dan ahte álgoálbmotgielat eai nogaše, earret eará dainna lágiin ahte teknologalaš veahkkeneavvut ovddiduvvojit maiddái álgoálbmotgielaide ja leat daidda olámuttus.
Videre må det arbeides for at urfolksspråkene blir en selvsagt del i utviklingen av ny språkteknologi.	Dasto ferte bargat dan ala ahte álgoálbmotgielat šaddet diehttelas oassin ođđa giellateknologiija ovddideames.
Sametinget forventer at FN og statene tar i bruk bokstaver og skrivemåter til urfolkspråkene i sine offentlige registre og tilpasser teknologiredskapene til disse.	Sámediggi vuordá ahte ON ja stáhtat váldet atnui álgoálbmotgielaid bustávaid ja čállinvugiid sin almmolaš registeriin ja heivehit teknologiija reaidduid dan hárrái.
Utgangspunktet for andre nasjonale registre, tjenester og tilbud er ofte grunnregistre, som folkeregisteret.	Eará nationála registeriid, bálvalusaid ja fálaldagaid vuolggasadjin leat dávjá vuođđoregisterat, dego álbmotregister.
For å bevare språket er det viktig at urfolk får mulighet til å bruke sine tradisjonelle måter å skrive sitt eget navn og stedsnavn på.	Gielaid seailluheapmái lea deaŧalaš ahte álgoálbmogat besset geavahit iežaset árbevirolaš vuogi čállit iežas namaid ja báikenamaid.
Sametinget ber FN om å oppfordre medlemsstatene, UNESCO og andre FN-organer, urfolksspesifikke FN-mandater og andre mellomstatlige organisasjoner om å forplikte seg til konkrete tiltak, gjennom mobilisering, ved blant annet økonomisk samarbeid og teknisk bistand, for å støtte stater og urfolk i utviklingen av innovative og kreative språklæringsverktøy og språkressurser.	Sámediggi bivdá ON ávžžuhit lahttoriikkaid, UNESCO ja eará ON-orgánaid, álgoálbmogiid guovdilis ON-mandáhtaid ja eará stáhtaid gaskasaš organisašuvnnaid geatnegahttit iežaset konkrehta doaibmabijuiguin, mobiliserema bokte, earret eará ekonomalaš ovttasbarggu ja teknihkalaš veahki bokte, doarjut stáhtaid ja álgoálbmogiid innoatiivvalaš ja hutkás giellaoahppanreaidduid ja giellaresurssaid ovdánahttimis.
Saken ble avsluttet 06.03.2019 kl. 11.05	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 06.03.2019 dii. 11.05.
Ášši/Sak 007/19	Ášši 007/19
Sametingets plenum Dato: 05.03.2019-08.03.2019	Sámedikki dievasčoahkkin 05.03.2019-08.03.2019
Ášši/Sak 001/19	Ášši 001/19
Nærings- og kulturkomiteen Dato: 19.02.2019-21.02.2019	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi 19.02.2019-21.02.2019
Sametingets innspill til jordbruksforhandlingene 2019	Sámedikki cealkámuš 2019 eanadoallošiehtadallamiidda
Arkivsaknr. 18/6027	Áššenr. 18/6027
Vedlegg	Mildosat
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi mearrádusárvalus:
Jordbruket spiller en betydelig rolle som grunnlag for sysselsetting, verdiskaping, produksjon av matvarer og som grunnlag for bosetting i samiske områder.	Eanadoalus lea dehálaš rolla vuođđun barggolašvuhtii, árvoháhkamii, borramušgálvvuid buvttadeapmái ja vuođđun ássamii sámi guovlluin.
Jordbruk er også viktig for videreføringen av samisk språk og kulturtradisjoner.	Eanadoallu lea deaŧalaš maiddái sámi giela ja kulturárbevieruid viidásat fievrrideapmái.
Sametinget er opptatt av at jordbruksnæringen har gode rammebetingelser for sin drift og utvikling.	Sámediggái lea deaŧalaš ahte eanadoalus leat buorit rámmaeavttut sin doibmii ja ahtanuššamii.
Levende bygder er den beste garantien for at samisk kultur og språk får en sikker fremtid.	Ealli gilit dáhkidit buoremusat sámi kultuvrra ja giela sihkkaris boahtteáiggi.
Å sikre dagens bruksstruktur og opprettholde sysselsettingen i landbruket og øke lønnsomheten er avgjørende for å opprettholde levende bygder.	Dáláš doallostruktuvrra sihkkarastin ja barggolašvuođa bisuheapmi eanadoalus ja gánnáhahttivuođa buorideapmi leat vealtameahttun deaŧalaččat ealli giliid bisuheapmái.
Derfor er det viktig for Sametinget å jobbe for et styrket driftsgrunnlag for jordbruk i samiske områder.	Danne lea Sámediggái deaŧalaš nannet eanadoalu doaibmavuođu sámi guovlluin.
Sametinget har som langsiktig mål å øke sysselsettingen og produksjonen i næringen.	Sámedikki guhkes áiggi mihttomearrin lea buoridit barggolašvuođa ja buvttadeami ealáhusas.
For Sametinget er det viktig å videreføre og styrke de virkemidlene som er i jordbruksavtalen i dag.	Sámediggái lea deaŧalaš ahte dat váikkuhangaskaoamit mat dál leat eanadoallošiehtadusas jotkojuvvojit ja nannejuvvojit.
Landbrukspolitikken må være forutsigbar siden de investeringer som gjøres i jordbruket gjelder for flere tiår framover.	Eanadoallopolitihkka ferte leat einnostahtti danne go investeremat mat dahkkojuvvot eanadoalus gustojit ollu logijagiid ovddasguvlui.
Store endringer i jordbrukspolitikken vil ikke sikre denne forutsigbarheten, og det vil skape en usikker situasjon for de områder som slike endringer berører.	Stuorra rievdadusat eanadoallopolitihkas eai sihkkaraste dán einnostahttivuođa, ja dagahit eahpesihkkaris dili daidda guovlluide maidda dakkár rievdadusat gusket.
Antall bruk i samiske områder har hatt en jevn nedgang hvert år.	Doallolohku sámi guovlluin lea njiedjan jagis jahkái.
Nedgangen i antall bruk er ekstra bekymringsfull ettersom jordbruksmiljøene allerede er små sammenliknet med jordbruket på landsbasis.	Doallologu njiedjan addá siva fuolastuvvat vel eanet danne go eanadoallobirrasat juo leat unnit go buohtastahttá eanadoaluin riikadásis.
Nedgangen vil også få negative konsekvenser for matproduksjonen, meierier, slakterier, videreforedlingsanlegg og for handelsstanden i de samiske områdene.	Njiedjamis leat fuones váikkuhusat biebmobuvttadeapmái, meieriijaide, njuovahagaide, viidáset nállašuhttin rusttegiidda ja gávpejasaide sámi ássanguovlluin.
En ytterligere nedgang i jordbruket vil derfor utfordre det samiske næringslivet og true næringen som en betydningsfull kultur- og språkarena.	Eanadoalu eanet njiedjan buktá danne hástalusaid sámi ealáhuseallimii ja áitá ealáhusa mearkkašahtti kultur- ja giellaarenan.
Det er fortsatt en overvekt av menn i jordbruket.	Statistihkalaš guovddášdoaimmahaga logut čájehit ahte ain leat eanet almmáiolbmot eanadoalus.
I landet som helhet utførte kvinnene 21 % av arbeidet i 2016, i Troms 24 % og i Finnmark 28 %.	Riikkas ollislaččat čađahedje nissonolbmot 21 % barggus 2016:s, Romssas 24 % ja Finnmárkkus 28 %.
Blant annet har velferdsordninger betydning for at kvinner velger å jobbe i jordbruket.	Earret eará leat čálgoortnegat dagahan ahte nissonolbmot válljejit bargat eanadoalus.
Andre forhold som er viktig for likestilling i jordbruket er å øke kvinnenes deltakelse i jordbruket og sikre at flere kvinner overtar eiendommer i jordbruket.	Eará bealit mat leat deaŧalaččat dásseárvui eanadoalus lea ahte lasihit nissonolbmuid searvama eanadoalus ja sihkkarastit ahte eanet nissonolbmot váldet badjelasaset giddodagaid eanadoalus.
For øvrig må likestillingstiltak i jordbruksavtalen videreføres.	Muđui ferte dásseárvodoaibmabijuid eanadoallošiehtadusas ain bisuhit.
Sammenslåing av Finnmark og Troms må ikke føre til dårligere vilkår for å drive med jordbruk i disse fylkene.	Finnmárkku ja Romssa ovttastahttin ii ábut buvttihit heajut eavttuid eanadoallobargui dáin fylkkain.
Regjeringen har hatt flere forslag om å slå sammen sonene for ulike tilskuddsordninger i jordbruket.	Ráđđehusas leat leamaš máŋga evttohusa avádagaid ovttastahttimis eanadoalu iešguđege doarjjaortnegiid várás.
Slike sammenslåinger der større regioner oppstår fører til at jordbruket i klimatisk dårlige områder ikke klarer å konkurrere med områder som er bedre stilt klimatisk.	Dákkár oktavuođain goas šaddet stuorát regiovnnat dagaha ahte eanandoallu, dálkkádagaid dáfus fuones guovlluin, ii nagot gilvalit guovlluiguin main leat buoret dálkkádagat.
Det meste av samisk jordbruk er lokalisert til slike områder.	Eanaš sámi eanandoallu lea juste dán lágan guovlluin.
1. Sametingets rolle i landbrukspolitikken	1. Sámedikki rolla eanadoallopolitihkas
Sametinget ønsker å være en viktig premissgiver for å sikre og styrke jordbruksnæringens rammebetingelser i samiske områder.	Sámediggi háliida leat deaŧalaš eavttuidbiddjin eanadoalu rámmaeavttuid sihkkarastimis ja nannemis sámi guovlluin.
Sametinget vil i sterkere grad bli involvert i ulike prosesser så som meldingsarbeid, høringer og større prinsipielle saker.	Sámediggi háliida eanet searvat iešguđege proseassaide nugo dieđáhusbargui, gulaskuddamiidda ja stuorát prinsihpalaš áššiide.
Konsultasjonsavtalen er et viktig virkemiddel i den sammenheng.	Konsultašuvdnašiehtadus lea deaŧalaš váikkuhangaskaoapmi dán oktavuođas.
Plikten til konsultasjoner etter Konsultasjonsavtalen omfatter tiltak som kan berøre den samiske befolkningen.	Konsulterengeatnegasvuohta Konsultašuvdnašiehtadusa mielde guoská doaibmabijuide mat sáhttet guoskat sámi álbmogii.
Sametinget ønsker å få mulighet til å bidra til at jordbruksnæringens rammebetingelser sikres og styrkes.	Sámediggi háliida oažžut vejolašvuođa váikkuhit dasa ahte eanadoalu rámmaeavttut sihkkarastojuvvojit ja nannejuvvojit.
På denne måten vil Sametinget kunne følge opp våre forpliktelser overfor næringen, blant annet ansvaret Sametinget har for levende samiske bygder.	Dainna lágiin sáhttá Sámediggi čuovvulit iežas geatnegasvuođaid ealáhussii, earret eará dan ovddasvástádusa mii Sámedikkis lea ealli sámi giliid ektui.
2. Lønnsomhet	2. Gánnáhahttivuohta
Sametinget er opptatt av å videreføre tilskuddene med samme profil som i dag.	Sámedikkis lea beroštupmi bisuhit buvttadanlasáhusaid otná dásis.
En grunnleggende forutsetning for jordbrukets eksistens og utvikling er at lønnsomheten i jordbruket er god og at den i størst mulig grad er konkurransedyktig i forhold til andre yrkesgrupper.	Vuođđoeaktun eanadoalu bissumii ja ovddideapmái lea ahte gánnáhahttivuohta eanadoalus lea buorre ja ahte dat nagoda gilvalit eará ámmátjoavkkuiguin nu bures go lea vejolaš.
Slik er det dessverre ikke i dag.	Nie ii leat dál dađi bahábut.
Næringen bærer av den grunn preg av stadige bruksnedleggelser og manglende rekruttering.	Dan geažil oaidnit ahte ealáhusas heitet oppa áiggi doaluiguin ja rekrutteren váilu.
For at bondeyrket skal anses attraktivt og interessant å satse på er det en forutsetning at det regnes som økonomisk lønnsomt.	Jos boandan galggašii leat árjjalaš ja miellagiddevaš álgit, de dat eaktuda ekonomalaš gánnáhahttivuođa.
Den store inntektsforskjellen mellom jordbruket og andre næringer må derfor reduseres.	Danne ferte stuorra dienaserohus eanandoalu ja eará ealáhusaid gaskka unniduvvot.
I regjeringserklæringen går det fram at gårdbrukere skal ha reell mulighet til inntektsutvikling på linje med andre i samfunnet.	Ráđđehusjulggaštusas boahtá ovdan ahte eanandolliin galgá reella vejolašvuohta dienasovdáneapmái nu go earáide lea servodagas.
Ordningen med avløsertilskudd for ferie og fritid må videreføres.	Sadjásašdoarjjaortnet luomu ja asttuáiggi várás ferte bisuhuvvot.
Dagens ordning sikrer bonden ferie og fritid noe som er spesielt viktig for å rekruttere unge til jordbruksnæringen.	Dálá ortnet sihkkarastá bondii luomu ja astoáiggi mii lea erenoamáš deaŧalaš nuoraid rekrutteremis eanadollui.
Ordningen med avløsertilskudd er også viktig av likestillingshensyn for å gjøre det mer attraktivt for kvinner å ha landbruk som hovedyrke.	Seammás lea sadjásašortnet deaŧalaš dásseárvvu vuhtiiváldimis, vai šaddá eanadoallu váldofidnun eanet geasuheaddji nissonolbmuide.
Størrelsen på gårdene øker hvert år.	Dálut sturrot jagis jahkái.
Jordbruket i samiske områder har arealer som ligger spredt og mange av eiendommene er små.	Sámi guovlluid eanadoalus leat lávdaduvvon areálat ja ollu eatnamat leat smávvát.
Andelen leiejord er også høyere i disse områdene enn i resten av landet.	Leat maid eanet láigoeatnamat dáin guovlluin go buohtastahttá eará guovlluiguin riikkas.
Dette gjør det vanskelig å øke produksjonen som hører til et gårdsbruk.	Dat dagaha váttisin lasihit dálu buvttadeami.
Sametinget vil ha høyere produksjonsstøtte på de minste brukene for å sikre lønnsomheten til disse.	Sámediggi háliida eanet buvttadandoarjaga uhcimus doaluide sihkkarastin dihtii sin gánnáhahttivuođa ovddideami.
Sametinget ser det som svært viktig å opprettholde samvirkeforetakene for å ha et desentralisert jordbruk og et jordbruk i hele landet.	Sámedikki mielas lea hui deaŧalaš bisuhit oktasaš fidnuid (samvirkeforetak) lávdaneanadoalu dihte ja dan dihte ahte mis lea eanadoallu miehtá riikka.
Svekkelse av samvirkeforetakenes rolle som markedsregulatorer vil gjøre det vanskeligere for jordbruket i distriktene å klare seg.	Oktasaš fidnuid márkanmuddejeaddji rolla geahnohuhttin dagaha váddáseabbon boaittobealguovllu eanadollui birget.
Foretakene har i dag mottaksplikt og sikrer på den måten avsetning av produkter fra den enkelte gårdbruker uavhengig av hvor langt det er til videreforedlingsanleggene.	Fitnuin lea dál vuostáiváldingeatnegasvuohta ja dieinna lágiin sihkkarastet buktagiid jođu ovttaskas dálolaččas beroškeahttá das man guhkki dat lea viidásat ráhkadeami rusttegiidda.
Bøndene får mer stabile og forutsigbare rammevilkår.	Boanddat ožžot eanet dássidis ja einnostanvejolaš rámmaeavttuid.
Samvirkeorganisering fører til at bøndene får en garantert pris for varene de leverer.	Ovttasdoaibmaorganiseren dagaha ahte boanddat ožžot dáhkiduvvon hatti iežaset buktagiin.
Det sikrer også lik pris for lik kvalitet for alle produsenter uavhengig av størrelse og avstand til slakterier og meierier.	Dat sihkkarastá maiddái seamma kvalitehta buot buvttadeddjiide beroškeahttá sturrodagas ja gaskkain njuovahagaide ja meieriijaide.
3. Grovforbaserte produksjoner	3. Roavvafuođđarbuvttadeamit
Sametinget registrerer at kanaliseringspolitikken som har vært gjeldende i flere tiår er i ferd med å endres.	Sámediggi vuohttá ahte kanaliserenpolitihkka, mii lea guston máŋggaid logenar jagiid, lea rievdame.
Grovforbaserte produksjoner, så som produksjon av melk, sau, geit og ammeku skulle drives i distriktene.	Roavvafuođđarbuvttadeamit, nugo mielke-, sávza-, gáicca- ja njamaheaddji gusa doalut galget doaimmahuvvot boaittobeale báikkiin.
Utviklingen siden 2010 til 2018 viser at ammekuproduksjonen har økt mest i Østlandsområdet, Sørlandet og Trøndelag, mens det har vært reduksjon i Nord-Norge og på Vestlandet.	Ovdáneapmi 2010 rájes gitta 2018 rádjái čájeha ahte njamaheaddjigusa doalut lea lassánan eanemus Østlánddas, Sørlánddas ja Trøndelágas, muhto lea njiedjan Davvi-Norggas ja Vestlánddas.
Utviklingen i antall sauebruk fra 2008 til 2017 viser at Troms og Finnmark har fått halvert antallet, mens fylker som Hordaland, Østfold, Vestfold, Akershus har økt.	Sávzadoaluid logut 2008 rájes gitta 2017 rádjái čájehit ahte Romssas ja Finnmárkkus leat beliin geahpiduvvon, muhto Hordalándda, Østfolda, Vestfolda ja Akershus fylkkain leat lassánan.
Sametinget er ikke tilfreds med denne utviklingen.	Sámediggi ii leat duhtavaš dáinna bázahallamiin.
I regjeringserklæringen tydelig er det slått fast at tyngden av den grasbaserte hudyrproduksjonen blir liggende i distriktene og at det skal være et landbruk i hele landet.	Ráđđehusjulggaštusas lea čielgasit daddjon ahte suoidnevuođđuduvvon šibitealáhusat galget leat doaresbealguovlluin ja ahte eanandoallu galgá miehtá riikkas.
Samiske områder har få andre muligheter til å drive med andre jordbruksproduksjoner enn grasforbaserte produksjoner.	Sámi guovlluin lea unnán eará vejolašvuođat doaimmahit eará eanandoallovuogi earet go suoidnefuođđardoalu.
De grovfôrbaserte produksjonene må prioriteres.	Roavvafuođđardoalut fertejit vuoruhuvvot.
Melkeproduksjonen, saueholdet og geiteholdet er bærebjelken for jordbruket i samiske områder.	Mielkebuvttadandoalut, sávzadoalut ja gáicadoalut guddet eanandoalu sámi guovlluin.
Saueholdet utnytter utmarka på en god måte, og må sikres en positiv økonomisk utvikling.	Sávzadoallu ávkkástallá mehciid bures, ja dasa ferte sihkkarastit positiiva ekonomalaš ovdáneami.
Produksjonstilskudd er avgjørende for lønnsomheten.	Buvttadandoarjja gáibiduvvo gánnihahttivuođa dihte.
Selv om områdene i Troms og Finnmark har høyere satser enn resten av landet legges det ned flere og flere bruk.	Vaikko Romssa ja Finnmárkku guovlluin lea alit máksomearri go reasta riikkas, de heaittihuvvojit eanet ja eanet doalut.
God lønnsomhet vil gjøre jordbruksnæringen mer attraktiv.	Buorre gánnihahttivuohta dahká eanandoalu eanet bivnnuhiin.
Areal- og kulturlandskapstilskudd må økes med 5 % fra 303 kr/daa til 318 kr/daa i sone 6 og fra 349 til 366 i sone 7.	Areála- ja kultureanadatdoarjja ferte lasihuvvot viđain proseanttain 303 ruvnnus mihttus 318 ruvdnui ávádagas 6, 349 ruvnnus 366 ruvdnui ávádagas 7.
Jordbruk i samiske områder ligger i marginale vekstområder.	Sámi eanandoalloguovllu lea marginála šaddoguovllus.
Vekstsesongen er kort, og veksten varierer i stor grad etter klimaet.	Šaddoáigodat lea oanehaš, ja šaddu rievdada unnit eanet dálkkádaga mielde.
Tilskuddene må videreføres og små og mellomstore bruk må få økning i tilskuddene også i 2019.	Doarjjaortnegat fertejit joatkašuvvot ja unna ja gaskasturrodat doalut fertejit oažžut lassi doarjaga 2019:s maid.
4. Melkeproduksjon	4. Mielkebuvttadeapmi
Fra 2034 vil det ikke lenger være tillatt å ha båsfjøs.	Jagi 2034 rájes ii leat hiŋggalnávet šat lobálaš.
I følge AgriAnalyse (2018) har 27 % av fjøsene i Troms løsdrift. I Finnmark har halvparten løsdrift.	Romssas leat sullii 27 % luovosdoallonávehat, čállá AgriAnalyse. Finnmárkkus lea bealli luovosdoallu.
Det haster med å legge om fra båsfjøs til løsdriftsfjøs.	Lea hoahppu rievdadit hiŋggalnávehis luovosdoallonávehii.
Dette fordrer en særskilt satsning på bygging av løsdriftsfjøs.	Dat eaktuda erenoamáš áŋgiruššama luovosdoallonávehiid huksemiin.
Med dagens investeringsrammer vil det ikke være tilstrekkelig midler til å legge om driften.	Dálá investerenrámmaiguin ii leat doarvái ruhta rievdadit doalu.
Høyere byggekostnader i nord tilsier også en økning i rammene til bygg.	Alla huksengolut davvin ferte mielddisbuktit ahte vistehuksenrámmat lassánit.
De regionale virkemidlene må økes slik at Innovasjon Norge blir i stand til finansiere bruksutbygginger i samiske områder.	Regionála váikkuhangaskaomiid ferte lasihit vai Innovašuvdna Norga nákce ruhtadit návehiid stuoridemiid sámi guovlluin.
Av hensyn til rekrutteringen til jordbruket må andelen investeringstilskudd til unge løftes slik at etablerere som ofte ikke har klart å bygge opp egenkapital.	Rekrutterema vuhtiiváldima dihte eanandollui ferte investerendoarjjaoasi nuoraide bajidit nu ahte dat lea 10 % stuorát sámi guovlluin dan ektui mii dál lea.
Forholdstallet på melk er satt til 0,98 i 2019, og utfasing av eksportstøtte til Jarlsbergost vil føre til at melkebøndene må redusere sin produksjon.	Mielkki gorrelohku lea biddjon 0,98 rádjái 2019:s, ja Jarlsberg-vuostá eksportadoarjaga eretbidjan dagaha ahte mielkeboanddat fertejit unnidit iežaset buvttadeami.
I verste fall må produksjonen ned til 90 % av melkekvote innen få år.	Vuorjjahahtti lea ahte buvttadeapmi ferte biddjot 90 % rádjái mielkeearis moatti jagi geahčen.
For å sikre fortsatt jordbruksdrift i samiske områder bør ikke forholdstallet i samiske områder reduseres.	Sihkkarastin dihte doalahit ain eanandoalu sámi guovlluin de ii berre gorrelohku sámi guovlluin unniduvvot.
Melkeproduksjonen i Troms og Finnmark utgjør bare en ubetydelig del av landets melkeproduksjon (3,6 %).	Mielkebuvttadeapmi Romssas ja Finnmárkkus dahká dušše mearkkašmeahttun oasi riikka mielkebuvttadeamis (3,6 %).
5. Sauenæringen	5. Sávzadoallu
Sauenæringen er i tillegg til melkeproduksjonen en av basisnæringene i jordbruket i samiske områder.	Sávzadoallu lea lassin mielkebuvttadeapmái okta sámi guovlluid vuođđoealáhus eanadoalus.
Bruken av utmark er helt avgjørende for det økonomiske resultatet i næringen.	Meahci geavaheapmi lea áibbas vealtameahttun ealáhusa ekonomalaš bohtosii.
Ved å øke beitetilskuddet vil det både sikre økonomien i saueholdet og øke bruken av utmarksbeite.	Guohtundoarjaga lasiheapmi sihkkarasttášii sihke sávzadoalu ekonomiija ja lasihivččii meahcceguohtuma.
Overproduksjon av lammekjøtt i Norge har ført til lavere kjøttpris for sauebonden for 2018.	Lábbábierggu badjelmearebuvttadeapmi Norggas dagahii ahte sávzaboanda oaččui heajut biergohatti 2018:s.
Både Finnmark og Troms har underdekning av sauekjøtt.	Sihke Finnmárkkus ja Romssas lea vánis lábbábiergu.
Sametinget mener det ikke er riktig at disse fylkene må bære kostnadene for overproduksjon som er skjedd i andre deler av landet.	Sámedikki mielas ii leat riekta ahte dát fylkkat galget leat mielde gokčamin badjelmearebuvttadeami goluid mii geavai eará osiin riikkas.
Sametinget registrerer at utviklingen i saueholdet preges av at rovdyr gjør stor skade på sauenæringen.	Sámediggi registrere ahte sávzadoalu ovdáneami mihtilmasvuohtan lea ahte boraspiret vahágahttet sávzadoalu hui ollu.
Sametinget antar at når enkelte har valgt å slutte med sau så har rovdyrskadene vært avgjørende for dette valget.	Sámediggi jáhkká ahte go muhtumat válljejit heaitit sávzzaiguin, de leat boraspirevahágat váikkuhan dán válljemii.
Selv om rovvilt ikke er forhandlingstema så har rovviltpolitikken stor betydning for økonomien i saueholdet.	Vaikke vel boraspiret eai leat ge mielde šiehtadallanfáddán dán oktavuođas, de lea boraspirepolitihkas stuorra mearkkašupmi sávzadoalu ekonomiijii.
Rovviltforliket står fortsatt ved lag.	Boraspiresoahpamuš lea ain fámus.
I beiteområder skal beitedyr ha forrang og der skal det være lav terskel for uttak av rovdyr.	Guohtunguovlluin galgá guohtunelliin leat ovdasadji ii ge galgga leat nu váttis oažžut lobi báhčit boraspiriid.
6. Klimatiltak	6. Dálkkádatdoaibmabijut
Jordbruket sto for 8 % av de totale klimagassutslippene i landet.	Eanadoalu oassi lei 8 % ollislaš dálkkádatgássaluoitimiin riikkas.
Et klimautvalg har foreslått tiltak som kan redusere utslippene i jordbruket.	Dálkkádatlávdegoddi lea evttohan doaibmabijuid maiguin sáhtášii unnidit luoitimiid eanadoalus.
Tiltak i forbindelse med reduksjonen i utslipp av klimagasser må ikke gå ut over matproduksjonen i samiske områder.	Doaibmabijut dálkkádatgássaid luoitimiid unnideames eai galgga čuohcat biebmobuvttadeapmái sámi guovlluin.
Et av tiltakene som er foreslått for å redusere klimagasser er å bruke husdyrgjødsel i biogassproduksjonen.	Okta doaibmabidju mii lea evttohuvvon, lea dálkkádatgássaid unnideapmi dainna lágiin ahte geavahit muhkkiid biogássabuvttadeames.
Det er få anlegg som er etablert i landet.	Riikkas eai leat galle rusttega ásahuvvon.
Finansieringsordninger for klimainvesteringer må bedres.	Ruhtadanortnegiid dálkkádatinvesteremiidda ferte buoridit.
Bedre tilskuddsordninger for drenering og for behandling av husdyrgjødsel er tiltakene som kan redusere utslippene på sikt.	Buoret doarjjaortnegat dreneremii ja muhkkiid duohtadeapmái leat doaibmabijut mat sáhttet unnidahttit luoitimiid áiggi mielde.
Reduksjon i matsvinn både blant forbrukerne, matindustrien og dagligvarehandelen er et av tiltakene som er enklest å gjennomføre uten at det går ut over matproduksjonen.	Biebmu bálkáseami unnideapmi sihke geavaheddjiid, biebmoindustriija ja borramušgávppiid beales leat doaibmabijut maid lea álkimus čađahit almmá ahte dat čuohcá biebmobuvttadeapmái.
I dette ligger også å endre kravene til blant annet størrelse, utseende av frukt, bær og grønt.	Dasa gullá maiddái gáibádusaid rievdadeapmi earret eará šattuid, murjjiid ja ruotnasiid sturrodaga ektui.
Ordningen med overvintringsskade er avviklet og innarbeidet i arealtilskuddet.	Badjedálvevahátortnet lea heaittihuvvon ja biddjon areáladoarjagii.
Slik det fungerer i dag er den lite målrettet.	Nu go odne doaibmá de lea dát unnán mearrediđolaš.
De som får store overvintringsskader kommer dårlig ut med dagens ordning.	Sidjiide geain leat stuora badjedálvevahágat lea otnáš ortnet heittot.
Ordningen må gjeninnføres i sin opprinnelige form.	Ortnega berre bidjat ruovttoluotta nu go lei ovdal.
Det har sammenheng med klimaendringer, som nå oftere forekommer i nord der tining og frysing fører til mer skade på eng enn tidligere.	Dálkkádatrievdamiidda čatnasa dasa, mii dál dáhpáhuvvá davvin dávjjibut ja dávjjibut ja máizin ja galbmin dagaha eanet vahága gittiide go ovdal.
7. Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling	7. Sámedikki doarjjaortnegat ealáhusovddideami várás
Avtalepartene i jordbruket avviklet overføringen av 2,0 millioner kroner til Sametinget med virkning fra 2015.	Eanandoalu šiehtadusoasálaččat heite addimis 2,0 miljon ru Sámediggái jagi 2015 rájes.
Overføringen må innføres på nytt og samtidig økes for å fremme arktisk landbruk og muligheter for å møte klimaendringene med tilpasningsstrategier.	Dáid ruđaid ferte ođđasis váldit geavahussii ja seammás lasihit daid ovddidan dihtii árktalaš eanadoalu ja addit vejolašvuođa rahkanit dálkkádatrievdademiide heivehanstrategiijaiguin.
Disse midlene skal også kunne bøte på eventuelle negative konsekvenser av klimaendringene for næringa.	Dáiguin ruđaiguin galgat maiddái sáhttit buhtadit vejolaš negatiiva váikkuhusaid ealáhussii dálkkádatrievdamiid geažil.
Produkter fra arktisk landbruk har et stort potensial både med tanke på kvalitet og som en merkevare fra arktiske områder.	Árktalaš eanadoalu buktagiin lea stuorra vejolašvuohta sihke go jurddašit kvalitehta ja árktalaš guovlluid mearkagálvun.
Det arktiske klimaet er både en ulempe og en fordel.	Árktalaš dálkkádat lea sihke buorren ja hehttehussan.
Det positive med arktiske produkter er at de er mer smakfulle enn produkter produsert lenger sør i landet.	Buorren lea go árktalaš buktagat máistojit buorebut go buktagat mat leat buvttaduvvon máddelis.
Dette gjelder spesielt for grønnsaker og lammekjøtt.	Dát guoská erenoamážit ruotnasiidda ja lábbábirgui.
Det gjelder å legge til rette for å profilere og markedsføre arktisk landbruk.	Ferte láhčit diliid nu ahte árktalaš eanadoalu sáhttá profileret ja vuovdalit.
Midlene vil kunne styrke produksjonen av lokal mat fra samiske områder.	Ruđaiguin sáhtášii nannet báikkálaš biebmobuvttadusa sámi guovlluin.
Det vil øke verdiskapingen på gårdene, og dermed sikre sysselsettingen i jordbruket og det materielle grunnlaget for samisk kultur.	Dat buoridivčče árvoháhkama doaluin, ja dieinna lágiin sihkkarasttášedje barggolašvuođa eanadoalus ja sámi kultuvrra avnnaslaš vuođu.
Med disse midlene vil Sametinget kunne videreføre sin innsats mot videreforedling av lokal mat.	Dáiguin ruđaiguin sáhtášii Sámediggi áŋgiruššat ain báikkálaš biepmu muohkadeami hárrái.
Sametingets midler har i mange saker vært av avgjørende betydning for at bøndene har valgt å bygge ut.	Sámedikki ruhta lea ollu áššiin leamaš vealtameahttumat dasa go boanddat válljejedje stuoridit návehiid.
Gjeninnføring av denne ordningen vil også være et ledd i satsningen på nordområdene.	Dán ortnega čađaheapmi lea maid oassin áŋgiruššamis davviguovlluiguin.
Nærings- og kulturkomiteen - 001/19	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi - 001/19
Merknad fremmet av Norske Samers Riksforbund(NSR Ann Karin Kvernmo.	Evttohus ovddiduvvon Norgga sámiid Riikasearvvi (NSR) Ann Karin Kvernmo bokte.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers Riksforbund Nora Marie Brandsfjell, Sandra Andersen Eira og Mathis Nilsen Eira, Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti (NSR/SáB)Jovna Vars Smuk, Partipolitisk uavhengig Tor Mikkola, Senterpartiet (SP) Hans Ole Eira og Flyttsamelista Anders Somby Jr. stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Norgga sámiid Riikasearvvi (NSR) Nora Marie Bransfjell, Mathis Nilsen Eira ja Sandra Andersen Eira, Norgga sámiid Riikasearvvi/Sámeálbmot bellodaga (NSR/SáB) Jovna Vars Smuk, bellodatsorjjasmeahttunáirras Tor Mikkola, Guovddášbellodaga (SP) Hans Ole Eira, ja Johttisámiid listtu (FL) Anders Somby jr. dorjot:
Merknad 1	Mearkkašupmi 1
Geitenæring.	Gáicaealáhus.
Forbudet mot frakt av geit over fylkesgrensen inn til Finnmark har fungert en periode.	Gielddus fievrridit gáiccaid rastá fylkaráji Finnmárkui lea doaibman muhtun áiggi.
Vi ser at brukene og drifta av geit er kraftig redusert i Finnmark.	Mii oaidnit ahte gáicadáluid ja doaimmaid lohku lea garrasit njiedjan Finnmárkkus.
Sametinget ber om det sees på tiltak for at næringen ikke dør ut.	Sámediggi bivdá geahčadit mot sáhttá eastadit ahte ealáhus ii oalát noga.
Et godt tiltak vil kunne være å innføre samiskgeit (lappgeit) som et tiltak for å få opp næringa.	Buorre evttohus livččii viežžat sisa sámegáiccaid (lappgeit) nannen dihte ealáhusa.
Dette vil gangne næringa med også bestanden av samiskgeit som er en utdøende rase.	Dat livččii buorre ealáhussii, muhto maiddái sámegáiccanállái mii lea jávkame.
I samisk landbruk har geiten vært sentral.	Sámi eanandoalus lea gáica leamaš dehálaš.
Historisk sett var geiten viktig da den var mulig å flytte med sammen og i kombinasjon med reindrift og hele dyret ble benyttet slik som reinen ved slakt.	Historjjálaččat lei gáica dehálaš danne go dat sáhtii johtit boazoealu mielde, ja olles goruda ávkkástalle seamma ládje go bohccogoruda go dan njuvve.
Geitemelk er et produkt som er en mangelvare og melken kan i enkelte tilfeller også drikkes av de med intoleranse for vanligmelk.	Gáiccamielki váilo dáid áiggiid, ja muhtumat geat eai gierdda dábálaš mielkki sáhttet juhkat gáiccamielkki.
Geiten er også svært viktig for kulturlandskapet da den kultiverer.	Gáica lea maid hui dehálaš kulturduovdagiidda danne go dat dikšu eatnama.
Vi ser at kulturlandskapet i Finnmark holder på gro ned, som går utøver faunaen og dyrelivet.	Mii oaidnit ahte Finnmárkku kulturduovdagat visot vuovdáiduvvojit, ja dat čuohcá šattuide ja elliide.
Geitas bidrag vil være positiv i dagens problematikk.	Gáica sáhttá čoavdit dálá váttisvuođaid.
Med god kunnskap og geografisk tilpasning er geit et nyttedyr på flere områder.	Buriin máhtuin ja geográfalaš heivehemiin lea gáica ávkkálaš ealli máŋgga suorgái.
Merknad fremmet av Arbeiderpartiet (AP) Arild Pettersen Inga.	Evttohus ovddiduvvon bargiidbellodaga Arild Pettersen Inga bokte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet John Kappfjell og Per Mathis Oskal stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Bargiidbellodaga (BB) John Kappfjell ja Per Mathis Oskal dorjot:
Merknad 2	Mearkkašupmi 2
Jordbruk i samiske områder skal gi grunnlag for bosetting og verdiskapning gjennom lokal merkevarebygging, dessuten være bærekraftig og med variert struktur med tilrettelagt infrastruktur og driftsgrunnlag.	Sámi guovllu eanandoallu galgá dahkat vuođu ássamii ja árvoháhkamii báikkálaš gálvomearkkaiguin, ja dasa lassin leat ceavzil máŋggabealat struktuvrrain ja heivehuvvon infrastruktuvrrain ja doallovuođuin.
• Sikre at lovverket ivaretar tradisjonelle driftsmønstre.	• Sihkkarastit ahte lágat vuhtiiváldet árbevirolaš doaibmaminstariid.
• Videreutvikle jordbruksavtalen med fokus på arktisk landbruk, med egne tiltakssoner.	• Ovddidit eanandoallošiehtadusa ja das deattuhit árktalaš eanandoalu, sierra doaibmaavádagain.
• Sikre matjord for fremtidens produksjon.	• Sihkkarastit muolddu boahttevaš buvttademiide.
• Videreføre ordningen med konfliktforebyggende tiltak finansiert over jordbruks- og reindriftsavtalen.	• Joatkit riidoeastadeaddji doaibmabijuiguin maid eanandoallo- ja boazodoallošiehtadus ruhtada.
• Støtte arbeidet med lokal mat og merkevarebygging.	• Doarjut barggu báikkálaš biepmuin ja gálvomearkahuksemiin.
• Sikre et godt generasjonsskifte i jordbruket høy prioritet.	• Sihkkarastit buori buolvamolsuma eanandoalus, vuoruhit nannosit.
• Gi ungdom mulighet for praksis-/lærlingeplass på gårdene.	• Fállat nuoraide vejolašvuođa oažžut bargohárjehalli-/oahpahallisaji dáluin.
• Stimulere til økt fornyelse av bygningsmassen og økt produksjon av kjøtt og melk.	• Movttiidahttit eanet ođastit vistiid ja buvttadit eanet bierggu ja mielkki.
• Legge til rette for nyetableringer innenfor landbruket.	• Láhčit dili ođđaásahemiide eanandoalus.
• Arbeide for fortsatt statlig finansiering av interkommunale skadefellingslag for rovvilt.	• Bargat viidásit stáhtalaš ruhtademiin gielddaidgaskasaš boraspiriid jávkadanservviide.
• Arbeide for at mindre gårdsbruk får økte melkekvoter ved generasjonsskifte.	• Bargat dan ala ahte smávit dállodoalut ožžot eanet mielkeeriid buolvamolsuma oktavuođas.
• Gjennomføre ordningene med støtte til driftsutbygging og tilleggsnæring i landbruk og reindrift ved generasjonsskifte.	• Čađahit doarjjaortnegiid vistehuksemii ja liigeealáhusaide eanandoalus ja boazodoalus buolvamolsuma oktavuođas.
Forslag	Evttohusat
Forslag fremmet av Arbeiderpartiet (AP) Arild Pettersen Inga.	Evttohus ovddiduvvon bargiidbellodaga Arild Pettersen Inga bokte.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers Riksforbund (NSR) Sandra Andersen Eira, Mathis Nilsen Eira, Nora Marie Bransfjell, fra Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti (NSR/SáB) Jovna Vars Smuk, fra Arbeiderpartiet (AP) Per Mathis Oskal og John Kappfjell, fra Senterpartiet Hans Ole Eira, fra Flyttsamelista Anders Somby Jr. og Partipolitisk uavhengig Tor Mikkola stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Norgga sámiid Riikasearvvi (NSR) Sandra Andersen Eira, Mathis Nilsen Eira ja Nora Marie Bransfjell, Norgga sámiid Riikasearvvi/Sámeálbmot bellodaga (NSR/SáB) Jovna Vars Smuk, Bargiidbellodaga (BB) Per Mathis Oskal ja John Kappfjell, Guovddášbellodaga (SP) Hans Ole Eira, Johttisámiid listtu (FL) Anders Somby jr. ja bellodatsorjjasmeahttunáirras Tor Mikkola dorjot:
Forslag 1	Evttohus 1
Pkt. 5 Sauenæring: Ny setning settes inn etter setning 3 i avsnittet.	Čuokkis 5 Sávzaealáhus Ođđa cealkka bidjo sisa cealkaoasis 3 cealkaga maŋŋái:
"Samtidig må det gjøres en kartlegging av beiteressursene som sikrer alle beitenæringene i områdene en tilstrekkelig beiteressurs og forutsigbare rammevilkår"	"Seammás ferte kártet guohtonresurssaid nu ahte sihkkarastá buot guohtonealáhusaide guovlluin doarvái guohtonresurssaid ja einnosteaddji rámmaeavttuid.”
Forslag fremmet av Árja Klemet Klemetsen.	Evttohus ovddiduvvon Árjja Klemet Klemetsen bokte.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers Riksforbund (NSR) Sandra Andersen Eira, Mathis Nilsen Eira, Nora Marie Bransfjell, fra Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti (NSR/SáB) Jovna Vars Smuk, fra Arbeiderpartiet (AP) Arild Pettersen Inga, Per Mathis Oskal og John Kappfjell, fra Senterpartiet Hans Ole Eira, fra Flyttsamelista Anders Somby Jr.,og fra Partipolitisk uavhengig Tor Mikkola stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Norgga sámiid Riikasearvvi (NSR) Sandra Andersen Eira, Mathis Nilsen Eira ja Nora Marie Bransfjell, Norgga sámiid Riikasearvvi/Sámeálbmot bellodaga (NSR/SáB) Jovna Vars Smuk, Bargiidbellodaga (BB) Arild Pettersen Inga, Per Mathis Oskal ja John Kappfjell, Guovddášbellodaga (SP) Hans Ole Eira, Johttisámiid listtu (FL) Anders Somby jr. ja bellodatsorjjasmeahttunáirras Tor Mikkola dorjot:
Forslag 2	Evttohus 2
Det samiske jordbruket drives i et klimatisk vanskelig område i nord og har således mer krevende utfordringer enn landbruket ellers i sørsamiske områder.	Sámi eanandoallu lea davvin váttis dálkkádatguovllus ja dan dihte leat eanet gáibideaddji hástalusat go eanandoalus muđui lullisámi guovlluin.
I tillegg påvirker de klimatiske endringer i nordlige områder mer enn ellers i landet.	Dálkkádatrievdamat čuhcet maid garraseabbo davviguovlluide go muđui riikkas.
Landbruket i den nordlige delen av verden er en primærnæring som i særliggrad er sårbar for de globale værforandringer vi ser i dag.	Eanandoallu máilmmi davviguovlluin lea vuođđoealáhus mii ii gierdda nu bures daid globála dálkkádatrievdamiid maid mii vásihit dál.
For å styrke og gjøre landbruket mer interessant for unge bønder, må næringens generelle status høynes betraktelig.	Eanandoalu oppalaš stáhtusa ferte garrasit buoridit, vai ealáhus šaddá nannoseabbo ja vai dat šaddá eanet geasuheaddji nuorra boanddaide.
Vi må kunne gi landbruket i nord et solid løft som høyner landbrukets status for å gjøre næringen interessant.	Mii fertet loktet davviguovllu eanandoalu vai das loktana stáhtus ja nu šaddá eanet geasuheaddji.
De gjeldende økonomiske ordninger som finnes i dag, må opprettholdes og gjerne forbedres for samisk arktisk landbruk.	Otná ekonomalaš ortnegat fertejit bisuhuvvot ja áinnas buoriduvvot sámi árktalaš eanandoalu várás.
Landbruket i den nordligste delen landet driftes under harde klimatiske forhold og som må betegnes som arktisk landbruk.	Eanandoallu davimus guovllus riikkas doaimmahuvvo garra dálkkádagas, ja ferte gohčoduvvot árktalaš eanandoallun.
En slik betegnelse vil gi det samiske landbruket et kvalitets- stempel på lik linje med samisk duodji.	Dakkár namma attášii sámi eanandollui kvalitehtamearkka seamma dásis go sámi duodji.
Det samisk landbruket driftes under marginale forhold og som ikke fremstår som noe profittnæring, men er heller en viktig faktor i forhold til bosetning, bolyst i distriktene.	Sámi eanandoallu doaimmahuvvo marginála diliin iige leat mihkke dienasealáhusaid, muhto baicca dehálaš oassi ássamis ja ássanhálus doaresbealbáikkiin.
Samisk landbruk er en viktig språk og kulturbærer, som må bevares for all fremtid.	Sámi eanandoallu lea dehálaš giella- ja kulturguoddi, maid mii fertet suddjet boahtteáigái.
Det samisk landbruket er ikke bare kjøtt-/ og melkeproduksjon, men det omfatter også av meahcásteapmi, som viktig del av den totale inntekten.	Sámi eanandoallu ii leat dušše biergo-/ ja mielkebuvttadeapmi, muhto dasa gullá maiddái meahcásteapmi dehálaš oassin ollislaš sisaboađus.
For å bremse på den negative utviklingen i samisk landbruk, ved at bruk etter bruk legges ned, må det skapes ordninger som stimulerer og bevarer landbruket i samiske områder.	Bissehan dihte sámi eanadoalu heajos ovdáneami, go okta nubbi dállu heaittihuvvo, de fertet hábmet ortnegiid mat movttiidahttet ja bisuhit sámi guovllu eanandoalu.
De små samiske kommuner må gjøres i stand til å kunne tilby utviklingsarenaer for landbruket for skape interesse for næringen.	Smávva sámi suohkaniidda ferte addit vejolašvuođa fállat ovdánahttinarenaid eanandollui, boktin dihte beroštumi ealáhussii.
Slike arenaer kan også være med på å skape en felles forståelse og gode relasjoner mellom de forskjellige brukere av de samme utmarksområder.	Dakkár arenat sáhttet maiddái váikkuhit oktasaš ipmárdusa ja buriid relašuvnnaid huksema iešguđetge meahcceguovlluid geavaheddjiid gaskkas.
Forslag fremmet av Arbeiderpartiet (AP) Arild Pettersen Inga.	Evttohus ovddiduvvon bargiidbellodaga Arild Pettersen Inga bokte.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers Riksforbund (NSR) Sandra Andersen Eira, Mathis Nilsen Eira, Nora Marie Bransfjell, fra Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti (NSR/SáB) Jovna Vars Smuk, fra Arbeiderpartiet (AP) Per Mathis Oskal og John Kappfjell, fra Senterpartiet Hans Ole Eira, fra Flyttsamelista Anders Somby Jr. og Partipolitisk uavhengig Tor Mikkola stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Norgga sámiid Riikasearvvi (NSR) Sandra Andersen Eira, Mathis Nilsen Eira ja Nora Marie Bransfjell, Norgga sámiid Riikasearvvi/Sámeálbmot bellodaga (NSR/SáB) Jovna Vars Smuk, Bargiidbellodaga (BB) Per Mathis Oskal ja John Kappfjell, Guovddášbellodaga (SP) Hans Ole Eira, Johttisámiid listtu (FL) Anders Somby jr. ja bellodatsorjjasmeahttunáirras Tor Mikkola dorjot:
Forslag 3	Evttohus 3
Sametinget krever at Veterinærinstituttet i nord sikres videre drift, og over tid styrkes med blant annet en ny obduksjonssal til lokalitetene i Tromsø.	Sámediggi gáibida ahte Veterinærinstituttii davvin sihkkarastojuvvo viidáseabbo doaibma, ja áiggi mielde nannejuvvo earret eará ođđa obdukšuvdnalanjain Romssa lokalitehtaide.
De nordlige områdene med reindrift, landbruk, jakt og annen utmarksnæring er helt avhengig av et sterkt fagmiljø og gode fasiliteter for Veterinærinstituttet. Det må forventes at man i regionene har mulighetene til å jobbe effektivt med smittevern, dyrehelse og obduksjoner.	Davvi guovllut boazodoaluin, eanadoaluin, bivdduiguin ja eará meahcástemiiguin dárbbašit nana fágabirrasa ja buriid fasilitehtaid Veterinærinstituttii. Mii vuordit ahte regiovnnas lea vejolaš beaktilit bargat njoammunsuodjalemiin, elliiddearvvasvuođain ja obdukšuvnnain.
Det er ikke akseptabelt at større dyr skal måtte sendes til Oslo for obduksjon.	Ii leat dohkálaš ahte stuorra elliid galgá fertet Osloi sáddet go galget obduserejuvvot.
Forslag fremmet av Partipolitisk uavhengig Tor Mikkola.	Evttohus ovddiduvvon bellodatsorjjasmeahttunáirrasa Tor Mikkola bokte.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers Riksforbund (NSR) Sandra Andersen Eira, Mathis Nilsen Eira, Nora Marie Bransfjell, fra Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti (NSR/SáB) Jovna Vars Smuk, fra Arbeiderpartiet (AP) Arild Pettersen Inga, Per Mathis Oskal og John Kappfjell, fra Senterpartiet Hans Ole Eira, fra Flyttsamelista Anders Somby Jr. stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Norgga sámiid Riikasearvvi (NSR) Sandra Andersen Eira, Mathis Nilsen Eira ja Nora Marie Bransfjell, Norgga sámiid Riikasearvvi/Sámeálbmot bellodaga (NSR/SáB) Jovna Vars Smuk, Bargiidbellodaga (BB) Arild Pettersen Inga, Per Mathis Oskal ja John Kappfjell, Guovddášbellodaga (SP) Hans Ole Eira ja Johttisámiid listtu (FL) Anders Somby jr. dorjot:
Forslag 4	Evttohus 4
8. Landbruk som samisk kulturbærende næring I mange samiske områder er der småbruk som er for små til oppfylle kravene for å motta tilskudd som faller under landbruksavtalen.	8. Eanandoallu sámi kulturguoddi ealáhussan Smávvadoalut olu sámi guovlluin leat nu smávvát ahte eai nákce gokčat eanandoallošiehtadusa doarjjagáibádusaid.
Dette er landbruk og dyrehold som har meget stor kulturverdi i samiske områder, og disse små gardsbrukene viderefører en viktig tradisjonslære til kommende generasjoner.	Dat leat eanandoalut ja oapmedoalut main lea stuora kulturárvu sámi guovlluin, ja dat fievrridit dehálaš árbedieđu boahttevaš buolvvaide.
For samiske samfunn har disse gårdsbrukene stor verdi, både som kulturbærere og for å skape bolyst i bygdene.	Sámi servodahkii leat dát doalut hui mávssolaččat, sihke kulturguoddin ja ássanhálu boktimii gilážiin.
Sametinget ber om at det overføres øremerkede midler for småbruk med stor kulturell verdi til sametinget, slik at sametinget kan tildele midler til slike bruk i samiske områder.	Sámediggi bivdá sirdit várrejuvvon ruđa Sámediggái smávvadoaluid várás main lea stuora kulturárvu, vai Sámediggi sáhttá juolludit doarjaga dakkár doaluide sámi guovlluin.
Slike midler skal gå til ivaretakelse, videreføring og etablering av småbruk med stor kulturell verdi.	Dat ruhta galgá gáhttet, ovdánahttit ja ásahit smávvadoaluid main lea stuora kulturárvu.
Forslag fremmet av Partipolitisk uavhengig Tor Mikkola.	Evttohus ovddiduvvon bellodatsorjjasmeahttunáirrasa Tor Mikkola bokte.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers Riksforbund (NSR) Sandra Andersen Eira, Mathis Nilsen Eira, Nora Marie Bransfjell, fra Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti (NSR/SáB) Jovna Vars Smuk, fra Arbeiderpartiet (AP) Arild Pettersen Inga, Per Mathis Oskal og John Kappfjell, fra Senterpartiet Hans Ole Eira, fra Flyttsamelista Anders Somby Jr. stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Norgga sámiid Riikasearvvi (NSR) Sandra Andersen Eira, Mathis Nilsen Eira, Nora Marie Bransfjell, Norgga sámiid Riikasearvvi/Sámeálbmot bellodaga (NSR/SáB) Jovna Vars Smuk, Bargiidbellodaga (BB) Arild Pettersen Inga, Per Mathis Oskal ja John Kappfjell, Guovddášbellodaga (SP) Hans Ole Eira ja Johttisámiid listtu (FL) Anders Somby jr. dorjot:
Forslag 5 På grunn av feilslått rovdyrspolitikk har mange sauebønder måtte gå over til villsaudrift for å kunne drive uten for store tap på beite.	Evttohus 5 Ođđa teakstaoassi 2. čuoggá lohppi: Jorggu boraspirepolitihka geažil leat ollu sávzaboanddat ferten bargagoahtit villasávzadoaluin vai sáhttet bargat almmá ahte masset ollu sávzzaid guohtumis.
Dette har i mange områder vært vellykket og man klarer å opprettholde forsvarlig sauedrift.	Dát lea ollu guovlluin lihkostuvvan ja nagodit doallat dohkálaš sávzadoalu.
Villsaunæringen har etter hvert blitt en viktig kulturnæring i samiske områder og danner grunnlag for sysselsetning i landbruket.	Villasávzaealáhus lea dađistaga šaddan deaŧalaš kulturealáhussan sámi guovlluin ja lea vuođđun barggolašvuhtii eanadoalus.
Dagens ordning med klassing av kjøtt og grunntilskudd for saueslakt diskriminerer villsaunæringen, da det ikke tar hensyn til at villsau er en egen rase, sau som har langt lavere slaktevekt enn norsk hvitsau.	Dáláš ortnet bierggu klassifiseremiin ja vuođđodoarjja sávzanjuovvamii vealaha villasávzaealáhusa, go ii váldojuvvo vuhtii ahte villasávza lea sierra nálli, sávza mas lea mealgat unnit njuovvandeaddu go norgalaš vilgessávzzas.
Sametinget ber om at det innføres en egen klassing av villsau, slik at det tas hensyn til villsau som egen rase.	Sámediggi bivdá ahte villasávza klassifiserejuvvo nu ahte váldojuvvo vuhtii ahte villasávza lea sierra nálli.
Forslag fremmet av Partipolitisk uavhengig Tor Mikkola.	Evttohus ovddiduvvon bellodatsorjjasmeahttunáirrasa Tor Mikkola bokte.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers Riksforbund (NSR) Sandra Andersen Eira, Mathis Nilsen Eira, Nora Marie Bransfjell, fra Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti (NSR/SáB) Jovna Vars Smuk, fra Arbeiderpartiet (AP) Arild Pettersen Inga, Per Mathis Oskal og John Kappfjell, fra Senterpartiet Hans Ole Eira, fra Flyttsamelista Anders Somby Jr. stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Norgga sámiid Riikasearvvi (NSR) Sandra Andersen Eira, Mathis Nilsen Eira ja Nora Marie Bransfjell, Norgga sámiid Riikasearvvi/Sámeálbmot bellodaga (NSR/SáB) Jovna Vars Smuk, Bargiidbellodaga (BB) Arild Pettersen Inga, Per Mathis Oskal ja John Kappfjell, Guovddášbellodaga (SP) Hans Ole Eira ja Johttisámiid listtu (FL) Anders Somby jr. dorjot:
Forslag 6	Evttohus 6
Nytt siste avsnitt etter forslag 5: Ull er et miljøvennlig produkt med lange tradisjoner.	Ođđa maŋimuš teakstaoassi maŋŋá evttohusa 5: Ullu lea birasáddjás buvtta mas leat guhkes árbevierut.
Dagens priser for ullproduksjon er lav og stimulerer ikke til satsning på sauenæringen som en ullproduksjon.	Dálá ullohattit leat unnit eaige dat movttiidahte áŋgiruššat sávzaealáhusain mas lea ullobuvttadeapmi.
Satsning på ull som et klima og miljøvennlig produkt bør styrkes og tilskuddsordningen for ullproduksjon bør økes.	Áŋgiruššan ulluin dálkkádat ja birasáddjás buvttan berre nannejuvvot ja doarjjaortnega ullobuvttadeapmái berre nannet.
Det er også viktig å øke satsningen på markedsføringen av ull som et miljøvennlig produkt fra Norge, der man også har et meget god dyrevelferd.	Maiddái lea deaŧalaš nannet áŋgiruššama ullu márkafievrrideames Norgga birasáddjás buvttan, ja mas lea maiddái hui buorre elliidčálgu.
Forslag fremmet av Senterpartiet Hans Ole Eira.	Evttohus ovddiduvvon Guovddášbellodaga (SP) Hans Ole Eira bokte.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers Riksforbund (NSR) Sandra Andersen Eira, Mathis Nilsen Eira, Nora Marie Bransfjell, fra Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti (NSR/SáB) Jovna Vars Smuk, fra Arbeiderpartiet (AP) Arild Pettersen Inga, Per Mathis Oskal og John Kappfjell, fra Flyttsamelista Anders Somby Jr. og Partipolitisk uavhengig Tor Mikkola stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Norgga sámiid Riikasearvvi (NSR) Sandra Andersen Eira, Mathis Nilsen Eira ja Nora Marie Bransfjell, Norgga sámiid Riikasearvvi/Sámeálbmot bellodaga (NSR/SáB) Jovna Vars Smuk, Bargiidbellodaga (BB) Arild Pettersen Inga, Per Mathis Oskal, ja John Kappfjell, Johttisámiid listtu (FL) Anders Somby jr. ja bellodatsorjjasmeahttunáirras Tor Mikkola dorjot:
Forslag 7	Evttohus 7
punkt 2, 2 nye siste linjer: Lange avstander medfører ekstra kostnader på veterinærtjenesten, som belastes den enkelte gårdbruker.	Čuokkis 2, 2 ođđa maŋimuš cealkaga: Guhkes gaskkat dagahit liigegoluid veterinearabálvalussii, mii lea noađđin ovttaskas eanadoallái.
Bønder med gård langt unna veterinæren påføres med store kostnader.	Boanddat main lea dállu guhkkin eret veterinearas ožžot stuorra goluid.
Det bør innføres en ordning for reiseutjevning, slik at alle betaler det samme i skyssutgifter for veterinærtjenesten	Galggašii ásahit ortnega mii dásse mátkegoluid, nu ahte buohkat mákset seamma ollu veterineara sáhttogoluid ovddas.
Forslag fremmet av Senterpartiet Hans Ole Eira.	Evttohus ovddiduvvon Guovddášbellodaga (SP) Hans Ole Eira bokte.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers Riksforbund (NSR) Sandra Andersen Eira, Mathis Nilsen Eira, Nora Marie Bransfjell, fra Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti (NSR/SáB) Jovna Vars Smuk, fra Arbeiderpartiet (AP) Arild Pettersen Inga, Per Mathis Oskal og John Kappfjell, fra Flyttsamelista Anders Somby Jr. og Partipolitisk uavhengig Tor Mikkola stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Norgga sámiid Riikasearvvi (NSR) Sandra Andersen Eira, Mathis Nilsen Eira ja Nora Marie Bransfjell, Norgga sámiid Riikasearvvi/Sámeálbmot bellodaga (NSR/SáB) Jovna Vars Smuk, Bargiidbellodaga (BB) Arild Pettersen Inga, Per Mathis Oskal ja John Kappfjell, Johttisámiid listtu (FL) Anders Somby jr. ja bellodatsorjjasmeahttunáirras Tor Mikkola dorjot:
Forslag 8	Evttohus 8
Punkt 4, siste linje fjernes:	Čuokkis 4, maŋemus cealkka sikkojuvvo.
Forslag fremmet av Senterpartiet Hans Ole Eira.	Evttohus ovddiduvvon Guovddášbellodaga (SP) Hans Ole Eira bokte.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers Riksforbund (NSR) Sandra Andersen Eira, Mathis Nilsen Eira, Nora Marie Bransfjell, fra Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti (NSR/SáB) Jovna Vars Smuk, fra Flyttsamelista Anders Somby Jr. og Partipolitisk uavhengig Tor Mikkola stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Norgga sámiid Riikasearvvi (NSR) Sandra Andersen Eira, Mathis Nilsen EirA ja Nora Marie Bransfjell, Norgga sámiid Riikasearvvi/Sámeálbmot bellodaga (NSR/SáB) Jovna Vars Smuk, Johttisámiid listtu (FL) Anders Somby jr. ja bellodatsorjjasmeahttunáirras Tor Mikkola dorjot:
Forslag 9	Evttohus 9
Punkt 3, nytt siste avsnitt: Regjeringen har nå fremmet forslag om forbud mot nydyrking av myr.	Čuokkis 3, ođđa maŋimuš teakstaoassi: Ráđđehus lea dál evttohan gildosa jekkiid ođđagilvima vuostá.
Sametinget mener grunnlaget for forslaget er altfor svakt til å fatte en så alvorlig beslutning.	Sámediggi oaivvilda ahte evttohusa vuođđu lea menddo heittot dasa ahte ná duođalaš mearrádusa dahkat.
Usikkerheten om omfang og klimaeffekt er stor.	Eahpesihkarvuohta viidodaga ja dálkkádatváikkuhusaid birra lea stuoris.
Forslag som kan true utviklingsmuligheter for det samiske landbruket må være kunnskapsbaserte	Máhttu ferte leat dakkár evttohusaid vuođđu mat sáhttet áitit sámi eanadoalu ovddidanvejolašvuođa.
Forslag fremmet av Partipolitisk uavhengig Tor Mikkola.	Evttohus ovddiduvvon bellodatsorjjasmeahttunáirrasa Tor Mikkola bokte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet (AP) Arild Pettersen Inga, Per Mathis Oskal og John Kappfjell stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Bargiidbellodaga (BB) Arild Pettersen Inga, Per Mathis Oskal ja John Kappfjell dorjot:
Forslag 10	Evttohus 10
2. avsnitt, 2. setning erstattes med: Det er derfor viktig å opprettholde god sysselsettingen og å øke lønnsomheten i landbruket	2. teakstaoasi, 2. cealkaga sadjái biddjojuvvo: Danne lea deaŧalaš bisuhit buori barggolašvuođa ja lasihit gánnáhahttivuođa eanadoalus.
3. avsnitt i 1. setning: "videreføre og" fjernes.	3. teakstaoasi 1. cealkka: sihkkut sániid "jotkojuvvojit ja".
Første setning i punkt 2. Lønnsomhet, fjernes "Sametinget er opptatt av å videreføre tilskuddene med samme profil som i dag".	Vuosttaš cealkka čuoggas 2. Gánnáhahttivuohta, sihkkojuvvo "Sámedikkis lea beroštupmi bisuhit buvttadanlasáhusaid otná dásis."
Forslag fremmet av Fremskrittspartiet Arthur Tørrfoss.	Evttohus ovddiduvvon ovddádusbellodaga Arthur Tørfoss bokte.
Partipolitisk uavhengig Tor Mikkola stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtu bellodatsorjjasmeahttunáirras Tor Mikkola doarju:
Forslag 11	Evttohus 11
Alternativt forslag, erstatter rådets i sin helhet: Sametinget ønsker et rikt plante- og dyreliv i Norge.	Molssaektosaš evttohus, ollásit ráđi árvalusa sadjái: Sámediggi háliida ahte Norggas leat valljis šattut ja eallit.
Det bør søkes opprettholdt en bestand av ørn, jerv, bjørn og gaupe.	Berre geahččalit bisuhit goaskimiid, geŧkkiid, guovžžaid ja albasiid.
Forvaltningen av denne må skje lokalt der en har forutsetning for å vurdere situasjonen, og derfor må prioriterte rovdyrsoner avvikles.	Dáid ferte hálddašit báikkálaččat go doppe leat eavttut árvvoštallat dili, ja danne ferte vuoruhuvvon boraspirebiirriid heaittihit.
Nødvergeretten som nå gjelder for angrep på hund, bør i tillegg gjelde når rovdyr kommer inn på innmark og ikke lar seg skremme bort.	Iežas bealuštan vuoigatvuohta go beatnagat fallehit, berre lassin guoskat boraspiriide go dat bohtet gittiide jos daid ii sáhte baldit eret.
Det bør legges samme tolkning til grunn for benyttelse av nødvergeretten overfor bjørn som det er for andre rovdyr.	Iežas bealuštan vuoigatvuođa berre dulkot guovžža ektui nugo eará boraspiriid ektui.
Sametinget vil be Stortinget:	Sámediggi bivdá ahte Stuorradiggi:
• Oppheve kjerneområdet for rovdyr	• Heaittiha boraspiriid guovddášguovllu
• Opprettholde lokal forvaltning av vilt	• Bisuha báikkálaš fuođđohálddašeami
• La lokale myndigheter ha ansvaret for rovdyrforvaltningen	• Addá báikkálaš eiseválddiide ovddasvástádusa boraspirehálddašeames
• Sørge for at grensekryssende rovdyr regnes med i den norske bestandsmålsettingen	• Fuolaha ahte boraspiret mat johtet rájáid rastá lohkkojuvvojit mielde Norgga nállemihttomearrái
• Sørge for at det skal gis full erstatning til grunneiere, næringsdrivende eller andre som lider tap som følge av statens overordnede rovdyrforvaltning	• Fuolahit ahte eanaeaiggádat, ealáhusdoallit dahje earát geat vaháguvvet stáhta bajimuš boraspirehálddašeami geažil, ožžot ollislaš buhtadusa
• Sørge for at det innføres kvotejakt der hvor dette ikke truer den totale bestandens overlevelse	• Fuolahit ahte biddjojuvvo earrebivdu doppe gos dat ii áitte náliid bissuma ollislaččat
Forslag fremmet av Fremskrittspartiet Arthur Tørrfoss:	Evttohus ovddiduvvon ovddádusbellodaga Arthur Tørfoss bokte:
Forslag 12	Evttohus 12
Alternativt forslag, erstatter rådets i sin helhet: Sametinget konstaterer at matproduksjonen i Norge aldri har vært høyere.	Molssaektosaš evttohus, ollásit ráđi árvalusa sadjái: Sámediggi konstatere ahte biebmobuvttadeapmi Norggas ii leat goassige leamaš buoret go dál.
Etter mange år med underskudd på lammekjøtt og store importbehov, produserer vi det vi trenger.	Máŋggaid jagiid lei lábbábierggus vuolláibáza ja stuorra importadárbu, muhto dál mii buvttadit dan maid mii dárbbašat.
Omsetningen av lokalmat øker omlag 2,5 gonger mer enn resten av dagligvaremarkedet.	Báikkálaš biepmu gávpejohtu lassána birrasii 2,5 gearddi eanet go muđui eará beaivválaš biebmomárkanis.
Ciderprodusentene har fått muligheter for direktesalg som de har kjempa for i 10–15 år.	Ciderbuvttadeaddjit leat ožžon vejolašvuođa njuolga vuovdit man ovddas sii leat bargan 10 – 15 jagi.
Flere unge søker seg til landbruksutdanningene.	Eanet nuorat ohcet eanadoallooahpuide.
Delen av kraftfôret som er laget på norske råvarer økte med 12 prosentpoeng fra 2014 til 2016. Godt vær har gitt gode bidrag til dette, men vi har snudd den negative trenden og kornarealet øker for første gang på over 10 år.	Fápmofuođđara/gortni oassi ráhkaduvvon Norgga varasávdnasiin lassánii 12 proseantačuoggá jagis 2014 jahkái 2016. Buorit dálkkit leat dasa váikkuhan, muhto mii leat jorgalahttán negatiiva manu ja gordneareála stuorru vuosttaš gearddi 10 jahkái.
Investeringstakten er høy.	Investeremat lassánit.
Tallet på konkurser i jordbruket er svært lavt.	Reastaluvvamiid lohku eanadoalus lea hui vuollin.
Mer enn en tredjedel av kyrne blir melket med robot og det er den høyeste andelen i verden.	Eanet go goalmmádas oasi bahčet robohtat gusaid ja dat lea máilmmis stuorámus lohku.
Produksjonsviljen er stor.	Buvttadandáhttu lea stuoris.
Sametinget er fornøyd med at regjeringen prioriterer å bruke penger på utmarksbeitetilskuddet.	Sámediggi lea duhtavaš go ráđđehus vuoruha geavahit ruđaid meahcceguohtondoarjjan.
Slik stimuleres det til beitende husdyr i distriktene, og hindrer gjengroing av utmarka.	Dieinna lágiin movtiidahttojuvvo omiid guođoheapmi distrivttain, ja dat eastada mehciid vesáluvvama.
Sametinget er fornøyd med at regjeringen følger opp Stortinget sine mål om å stimulere til økt matproduksjon på små og store bruk i hele landet, og støtter prioritering av det grovfôrbaserte husdyrholdet i distriktene og bruk av norske gressressurser framfor økt bruk av kraftfôr.	Sámediggi lea duhtavaš go ráđđehus čuovvula Stuorradikki mihttomeriid go movttiidahttá eanet buvttadit biebmu smávva ja stuorra doaluin miehtá riikka, ja doarju groavvafuođarvuđot omiiddoalu vuoruheami distrivttain ja Norgga giedderesurssaid ovdalii go geavahit fápmofuođđariid.
Sametinget mener at det beste for landbruket i hele Norge, også de arktiske områdene, er at forvaltningen fortsetter som i dag, uten særlig innblanding fra Sametinget.	Sámediggi oaivvilda ahte buoremus eanadollui miehtá Norgga, maiddái árktalaš guovlluide, lea ahte hálddašemiin jotkojuvvo nugo odne lea, almmá ahte Sámediggi seaguha dasa olus.
Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og råder Sametinget til å vedta følgende: Sametinget støtter forøvrig sametingsrådets forslag til innstilling.	Lávdegotti ráva Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat: Sámediggi doarju muđui sámediggeráđi árvalusa.
Sametingets plenum - 007/19	Sámedikki dievasčoahkkin - 007/19
Merknad 3 - NSR v/representant Ann Karin Kvernmo Endringsforslag i ordlyden til merknad fra komiteen	Mearkkašupmi 3 - NSR, áirras Ann Karin Kvernmo Rievdadanevttohus lávdegotti mearkkašumis
Merknad 1 fra komiteen strykes.	Mearkkašupmi 1 lávdegottis sihkkojuvvo.
Ny merknad lyder slik:	Ođđa mearkkašupmi evttohuvvo ná:
Geitenæring.	Gáicaealáhus.
Forbudet mot innførsel av geit i Finnmark har fungert en periode.	Gáiccaid sisafievrridangielddus lea doaibman ovtta áigodaga.
Sametinget mener at det er på tide å vurdere å åpne opp for innførsel av geit i Finnmark da dagens situasjonbilde er enn annen en da forbudet ble satt.	Sámedikki mielas lea áigi árvvoštallat rahpat vejolašvuođa sisafievrridit gáiccaid Finnmárkui go dálá dilli lea eará go dalle go gielddus bođii.
I samisk landbruk har geiten vært sentral.	Sámi eanadoalus lea gáica leamaš guovddážis.
Historisk sett var geiten viktig da den var mulig å flytte med sammen og i kombinasjon med reindrift og hele dyret ble benyttet slik som reinen ved slakt.	Historjjálaččat lei gáica dehálaš danne go dainna sáhtii johttit ja ovttastahttit boazodoaluin ja visot eallis bođii ávkin go njuvvui, seamma go bohccos.
Geitemelk er et produkt som er en mangelvare og melken kan i enkelte tilfeller også drikkes av de med intoleranse for kumelk.	Gáiccamielki lea buvtta mii lea vánis ja dán mielkki sáhttet maid juhkat olbmot geat eai gierdda gusamielkki.
Geiten er også svært viktig for kulturlandskapet da den kultiverer.	Gáica lea maid hui dehálaš kultureanadahkii, go dat dikšu dan.
Vi ser at kulturlandskapet i Finnmark holder på gro ned, som går utøver faunaen og dyrelivet.	Mii oaidnit ahte kultureanadat Finnmárkkus lea suhkon sakka, ja dat čuohcá faunai ja elliide.
Geitas bidrag vil være positiv i dagens problematikk.	Gáica livččii ávkkálaš dálá váttisvuođaide.
Med god kunnskap og geografisk tilpasning er geit et nyttedyr på flere områder.	Otná máhtuin ja geográfalaš heivehemiin lea gáica máŋgga dáfus ávkkálaš.
En desentralisert meieri- og slakteristruktur er en forutsetning for en bærekraftig geitenæring i Finnmark.	Háddjejuvvon meieriija- ja njuovahatstruktuvra leat eaktun háhkat gánnáhahtti gáicaealáhusa Finnmárkui.
Der må det finnes både meierier for mottak av melk og slakterier som kan ta imot geit til slakt.	Dalle fertejit gávdnot sihke meieriijat mat váldet vuostá gáiccamielkki ja njuovahagat mat njuvvet gáiccaid.
Støtte til merknad Nordkalottfolket v/representant Kjetil Romsdal, støtter komiteens merknad 2 og merknad 3. Åarjel-Saemiej Gïelh v/representant Ellinor Marita Jåma støtter merknad 3.	Doarjja mearkkašupmái Nordkalottfolket, áirras Kjetil Romsdal doarju mearkkašumi 2 lávdegottis ja mearkkašumi 3. Åarjel-Saemiej Gïelh, áirras Ellinor Marita Jåma doarju mearkkašumi 3.
Støtte til komiteens forslag Representant Ellinor Marita Jåma, Åarjel-Saemiej Gïelh støtter forslagene 1 - 9.	Doarjja lávdegotti evttohussii Áirras Ellinor Marita Jåma, Åarjel-Saemiej Gïelh, doarju evttohusaid 1 - 9.
Saken påbegynt 06.03.2019 kl. 11.05	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 06.03.2019 dii. 11.05.
Votering Av 39 representanter var 36 til stede.	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 36 čoahkis.
· Forslag 12 ble forkastet med 35 mot 1 stemmer · Forslag 11 ble forkastet med 32 mot 4 stemmer · Forslag 10 ble forkastet med 25 mot 11 stemmer · Forslag 9 ble vedtatt med 24 mot 12 stemmer · Forslag 8 ble vedtatt med 35 mot 1 stemmer · Forslag 7 ble vedtatt med 35 mot 1 stemmer · Forslag 6 ble vedtatt med 35 mot 1 stemmer · Forslag 5 ble vedtatt med 35 mot 1 stemmer · Forslag 4 ble vedtatt med 35 mot 1 stemmer · Forslag 3 ble vedtatt med 35 mot 1 stemmer · Forslag 2 ble vedtatt med 35 mot 1 stemmer · Forslag 1 ble vedtatt med 35 mot 1 stemmer · Komiteens tilrådning ble vedtatt med 35 mot 1 stemmer	Evttohus 12 hilgojuvvoi 35 jienain 1 jiena vuostá · Evttohus 11 hilgojuvvoi 32 jienain 4 jiena vuostá · Evttohus 10 hilgojuvvoi 25 jienain 11 jiena vuostá · Evttohus 9 mearriduvvui 24 jienain 12 jiena vuostá · Evttohus 8 mearriduvvui 35 jienain 1 jiena vuostá · Evttohus 7 mearriduvvui 35 jienain 1 jiena vuostá · Evttohus 6 mearriduvvui 35 jienain 1 jiena vuostá · Evttohus 5 mearriduvvui 35 jienain 1 jiena vuostá · Evttohus 4 mearriduvvui 35 jienain 1 jiena vuostá · Evttohus 3 mearriduvvui 35 jienain 1 jiena vuostá · Evttohus 2 mearriduvvui 35 jienain 1 jiena vuostá · Evttohus 1 mearriduvvui 35 jienain 1 jiena vuostá · Lávdegotti ráva mearriduvvui 35 jienain 1 jiena vuostá
Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Taleliste og replikkordskifte	Sáhkavuorrolistu ja replihkat
Jordbruket spiller en betydelig rolle som grunnlag for sysselsetting, verdiskaping, produksjon av matvarer og som grunnlag for bosetting i samiske områder.	Eanadoalus lea dehálaš rolla vuođđun barggolašvuhtii, árvoháhkamii, borramušgálvvuid buvttadeapmái ja vuođđun ássamii sámi guovlluin.
Jordbruk er også viktig for videreføringen av samisk språk og kulturtradisjoner.	Eanadoallu lea deaŧalaš maiddái sámi giela ja kulturárbevieruid viidásat fievrrideapmái.
Sametinget er opptatt av at jordbruksnæringen har gode rammebetingelser for sin drift og utvikling.	Sámediggái lea deaŧalaš ahte eanadoalus leat buorit rámmaeavttut sin doibmii ja ahtanuššamii.
Levende bygder er den beste garantien for at samisk kultur og språk får en sikker fremtid.	Ealli gilit dáhkidit buoremusat sámi kultuvrra ja giela sihkkaris boahtteáiggi.
Å sikre dagens bruksstruktur og opprettholde sysselsettingen i landbruket og øke lønnsomheten er avgjørende for å opprettholde levende bygder.	Dáláš doallostruktuvrra sihkkarastin ja barggolašvuođa bisuheapmi eanadoalus ja gánnáhahttivuođa buorideapmi leat vealtameahttun deaŧalaččat ealli giliid bisuheapmái.
Derfor er det viktig for Sametinget å jobbe for et styrket driftsgrunnlag for jordbruk i samiske områder.	Danne lea Sámediggái deaŧalaš nannet eanadoalu doaibmavuođu sámi guovlluin.
Sametinget har som langsiktig mål å øke sysselsettingen og produksjonen i næringen.	Sámedikki guhkes áiggi mihttomearrin lea buoridit barggolašvuođa ja buvttadeami ealáhusas.
For Sametinget er det viktig å videreføre og styrke de virkemidlene som er i jordbruksavtalen i dag.	Sámediggái lea deaŧalaš ahte dat váikkuhangaskaoamit mat dál leat eanadoallošiehtadusas jotkojuvvojit ja nannejuvvojit.
Landbrukspolitikken må være forutsigbar siden de investeringer som gjøres i jordbruket gjelder for flere tiår framover.	Eanadoallopolitihkka ferte leat einnostahtti danne go investeremat mat dahkkojuvvot eanadoalus gustojit ollu logijagiid ovddasguvlui.
Store endringer i jordbrukspolitikken vil ikke sikre denne forutsigbarheten, og det vil skape en usikker situasjon for de områder som slike endringer berører.	Stuorra rievdadusat eanadoallopolitihkas eai sihkkaraste dán einnostahttivuođa, ja dagahit eahpesihkkaris dili daidda guovlluide maidda dakkár rievdadusat gusket.
Antall bruk i samiske områder har hatt en jevn nedgang hvert år.	Doallolohku sámi guovlluin lea njiedjan jagis jahkái.
Nedgangen i antall bruk er ekstra bekymringsfull ettersom jordbruksmiljøene allerede er små sammenliknet med jordbruket på landsbasis.	Doallologu njiedjan addá siva fuolastuvvat vel eanet danne go eanadoallobirrasat juo leat unnit go buohtastahttá eanadoaluin riikadásis.
Nedgangen vil også få negative konsekvenser for matproduksjonen, meierier, slakterier, videreforedlingsanlegg og for handelsstanden i de samiske områdene.	Njiedjamis leat fuones váikkuhusat biebmobuvttadeapmái, meieriijaide, njuovahagaide, viidáset nállašuhttin rusttegiidda ja gávpejasaide sámi ássanguovlluin.
En ytterligere nedgang i jordbruket vil derfor utfordre det samiske næringslivet og true næringen som en betydningsfull kultur- og språkarena.	Eanadoalu eanet njiedjan buktá danne hástalusaid sámi ealáhuseallimii ja áitá ealáhusa mearkkašahtti kultur- ja giellaarenan.
Det er fortsatt en overvekt av menn i jordbruket.	Statistihkalaš guovddášdoaimmahaga logut čájehit ahte ain leat eanet almmáiolbmot eanadoalus.
I landet som helhet utførte kvinnene 21 % av arbeidet i 2016, i Troms 24 % og i Finnmark 28 %.	Riikkas ollislaččat čađahedje nissonolbmot 21 % barggus 2016:s, Romssas 24 % ja Finnmárkkus 28 %.
Blant annet har velferdsordninger betydning for at kvinner velger å jobbe i jordbruket.	Earret eará leat čálgoortnegat dagahan ahte nissonolbmot válljejit bargat eanadoalus.
Andre forhold som er viktig for likestilling i jordbruket er å øke kvinnenes deltakelse i jordbruket og sikre at flere kvinner overtar eiendommer i jordbruket.	Eará bealit mat leat deaŧalaččat dásseárvui eanadoalus lea ahte lasihit nissonolbmuid searvama eanadoalus ja sihkkarastit ahte eanet nissonolbmot váldet badjelasaset giddodagaid eanadoalus.
For øvrig må likestillingstiltak i jordbruksavtalen videreføres.	Muđui ferte dásseárvodoaibmabijuid eanadoallošiehtadusas ain bisuhit.
Sammenslåing av Finnmark og Troms må ikke føre til dårligere vilkår for å drive med jordbruk i disse fylkene.	Finnmárkku ja Romssa ovttastahttin ii ábut buvttihit heajut eavttuid eanadoallobargui dáin fylkkain.
Regjeringen har hatt flere forslag om å slå sammen sonene for ulike tilskuddsordninger i jordbruket.	Ráđđehusas leat leamaš máŋga evttohusa avádagaid ovttastahttimis eanadoalu iešguđege doarjjaortnegiid várás.
Slike sammenslåinger der større regioner oppstår fører til at jordbruket i klimatisk dårlige områder ikke klarer å konkurrere med områder som er bedre stilt klimatisk.	Dákkár oktavuođain goas šaddet stuorát regiovnnat dagaha ahte eanandoallu, dálkkádagaid dáfus fuones guovlluin, ii nagot gilvalit guovlluiguin main leat buoret dálkkádagat.
Det meste av samisk jordbruk er lokalisert til slike områder.	Eanaš sámi eanandoallu lea juste dán lágan guovlluin.
Det samiske jordbruket drives i et klimatisk vanskelig område i nord og har således mer krevende utfordringer enn landbruket ellers i sørsamiske områder.	Sámi eanandoallu lea davvin váttis dálkkádatguovllus ja dan dihte leat eanet gáibideaddji hástalusat go eanandoalus muđui lullisámi guovlluin.
I tillegg påvirker de klimatiske endringer i nordlige områder mer enn ellers i landet.	Dálkkádatrievdamat čuhcet maid garraseabbo davviguovlluide go muđui riikkas.
Landbruket i den nordlige delen av verden er en primærnæring som i særliggrad er sårbar for de globale værforandringer vi ser i dag.	Eanandoallu máilmmi davviguovlluin lea vuođđoealáhus mii ii gierdda nu bures daid globála dálkkádatrievdamiid maid mii vásihit dál.
For å styrke og gjøre landbruket mer interessant for unge bønder, må næringens generelle status høynes betraktelig.	Eanandoalu oppalaš stáhtusa ferte garrasit buoridit, vai ealáhus šaddá nannoseabbo ja vai dat šaddá eanet geasuheaddji nuorra boanddaide.
Vi må kunne gi landbruket i nord et solid løft som høyner landbrukets status for å gjøre næringen interessant.	Mii fertet loktet davviguovllu eanandoalu vai das loktana stáhtus ja nu šaddá eanet geasuheaddji.
De gjeldende økonomiske ordninger som finnes i dag, må opprettholdes og gjerne forbedres for samisk arktisk landbruk.	Otná ekonomalaš ortnegat fertejit bisuhuvvot ja áinnas buoriduvvot sámi árktalaš eanandoalu várás.
Landbruket i den nordligste delen landet driftes under harde klimatiske forhold og som må betegnes som arktisk landbruk.	Eanandoallu davimus guovllus riikkas doaimmahuvvo garra dálkkádagas, ja ferte gohčoduvvot árktalaš eanandoallun.
En slik betegnelse vil gi det samiske landbruket et kvalitets- stempel på lik linje med samisk duodji.	Dakkár namma attášii sámi eanandollui kvalitehtamearkka seamma dásis go sámi duodji.
Det samisk landbruket driftes under marginale forhold og som ikke fremstår som noe profittnæring, men er heller en viktig faktor i forhold til bosetning, bolyst i distriktene.	Sámi eanandoallu doaimmahuvvo marginála diliin iige leat mihkke dienasealáhusaid, muhto baicca dehálaš oassi ássamis ja ássanhálus doaresbealbáikkiin.
Samisk landbruk er en viktig språk og kulturbærer, som må bevares for all fremtid.	Sámi eanandoallu lea dehálaš giella- ja kulturguoddi, maid mii fertet suddjet boahtteáigái.
Det samisk landbruket er ikke bare kjøtt-/ og melkeproduksjon, men det omfatter også av meahcásteapmi, som viktig del av den totale inntekten.	Sámi eanandoallu ii leat dušše biergo-/ ja mielkebuvttadeapmi, muhto dasa gullá maiddái meahcásteapmi dehálaš oassin ollislaš sisaboađus.
For å bremse på den negative utviklingen i samisk landbruk, ved at bruk etter bruk legges ned, må det skapes ordninger som stimulerer og bevarer landbruket i samiske områder.	Bissehan dihte sámi eanadoalu heajos ovdáneami, go okta nubbi dállu heaittihuvvo, de fertet hábmet ortnegiid mat movttiidahttet ja bisuhit sámi guovllu eanandoalu.
De små samiske kommuner må gjøres i stand til å kunne tilby utviklingsarenaer for landbruket for skape interesse for næringen.	Smávva sámi suohkaniidda ferte addit vejolašvuođa fállat ovdánahttinarenaid eanandollui, boktin dihte beroštumi ealáhussii.
Slike arenaer kan også være med på å skape en felles forståelse og gode relasjoner mellom de forskjellige brukere av de samme utmarksområder.	Dakkár arenat sáhttet maiddái váikkuhit oktasaš ipmárdusa ja buriid relašuvnnaid huksema iešguđetge meahcceguovlluid geavaheddjiid gaskkas.
1. Sametingets rolle i landbrukspolitikken	1. Sámedikki rolla eanadoallopolitihkas
Sametinget ønsker å være en viktig premissgiver for å sikre og styrke jordbruksnæringens rammebetingelser i samiske områder.	Sámediggi háliida leat deaŧalaš eavttuidbiddjin eanadoalu rámmaeavttuid sihkkarastimis ja nannemis sámi guovlluin.
Sametinget vil i sterkere grad bli involvert i ulike prosesser så som meldingsarbeid, høringer og større prinsipielle saker.	Sámediggi háliida eanet searvat iešguđege proseassaide nugo dieđáhusbargui, gulaskuddamiidda ja stuorát prinsihpalaš áššiide.
Konsultasjonsavtalen er et viktig virkemiddel i den sammenheng.	Konsultašuvdnašiehtadus lea deaŧalaš váikkuhangaskaoapmi dán oktavuođas.
Plikten til konsultasjoner etter Konsultasjonsavtalen omfatter tiltak som kan berøre den samiske befolkningen.	Konsulterengeatnegasvuohta Konsultašuvdnašiehtadusa mielde guoská doaibmabijuide mat sáhttet guoskat sámi álbmogii.
Sametinget ønsker å få mulighet til å bidra til at jordbruksnæringens rammebetingelser sikres og styrkes.	Sámediggi háliida oažžut vejolašvuođa váikkuhit dasa ahte eanadoalu rámmaeavttut sihkkarastojuvvojit ja nannejuvvojit.
På denne måten vil Sametinget kunne følge opp våre forpliktelser overfor næringen, blant annet ansvaret Sametinget har for levende samiske bygder.	Dainna lágiin sáhttá Sámediggi čuovvulit iežas geatnegasvuođaid ealáhussii, earret eará dan ovddasvástádusa mii Sámedikkis lea ealli sámi giliid ektui.
2. Lønnsomhet	2. Gánnáhahttivuohta
Sametinget er opptatt av å videreføre tilskuddene med samme profil som i dag.	Sámedikkis lea beroštupmi bisuhit buvttadanlasáhusaid otná dásis.
En grunnleggende forutsetning for jordbrukets eksistens og utvikling er at lønnsomheten i jordbruket er god og at den i størst mulig grad er konkurransedyktig i forhold til andre yrkesgrupper.	Vuođđoeaktun eanadoalu bissumii ja ovddideapmái lea ahte gánnáhahttivuohta eanadoalus lea buorre ja ahte dat nagoda gilvalit eará ámmátjoavkkuiguin nu bures go lea vejolaš.
Slik er det dessverre ikke i dag.	Nie ii leat dál dađi bahábut.
Næringen bærer av den grunn preg av stadige bruksnedleggelser og manglende rekruttering.	Dan geažil oaidnit ahte ealáhusas heitet oppa áiggi doaluiguin ja rekrutteren váilu.
For at bondeyrket skal anses attraktivt og interessant å satse på er det en forutsetning at det regnes som økonomisk lønnsomt.	Jos boandan galggašii leat árjjalaš ja miellagiddevaš álgit, de dat eaktuda ekonomalaš gánnáhahttivuođa.
Den store inntektsforskjellen mellom jordbruket og andre næringer må derfor reduseres.	Danne ferte stuorra dienaserohus eanandoalu ja eará ealáhusaid gaskka unniduvvot.
I regjeringserklæringen går det fram at gårdbrukere skal ha reell mulighet til inntektsutvikling på linje med andre i samfunnet.	Ráđđehusjulggaštusas boahtá ovdan ahte eanandolliin galgá reella vejolašvuohta dienasovdáneapmái nu go earáide lea servodagas.
Ordningen med avløsertilskudd for ferie og fritid må videreføres.	Sadjásašdoarjjaortnet luomu ja asttuáiggi várás ferte bisuhuvvot.
Dagens ordning sikrer bonden ferie og fritid noe som er spesielt viktig for å rekruttere unge til jordbruksnæringen.	Dálá ortnet sihkkarastá bondii luomu ja astoáiggi mii lea erenoamáš deaŧalaš nuoraid rekrutteremis eanadollui.
Ordningen med avløsertilskudd er også viktig av likestillingshensyn for å gjøre det mer attraktivt for kvinner å ha landbruk som hovedyrke.	Seammás lea sadjásašortnet deaŧalaš dásseárvvu vuhtiiváldimis, vai šaddá eanadoallu váldofidnun eanet geasuheaddji nissonolbmuide.
Størrelsen på gårdene øker hvert år.	Dálut sturrot jagis jahkái.
Jordbruket i samiske områder har arealer som ligger spredt og mange av eiendommene er små.	Sámi guovlluid eanadoalus leat lávdaduvvon areálat ja ollu eatnamat leat smávvát.
Andelen leiejord er også høyere i disse områdene enn i resten av landet.	Leat maid eanet láigoeatnamat dáin guovlluin go buohtastahttá eará guovlluiguin riikkas.
Dette gjør det vanskelig å øke produksjonen som hører til et gårdsbruk.	Dat dagaha váttisin lasihit dálu buvttadeami.
Sametinget vil ha høyere produksjonsstøtte på de minste brukene for å sikre lønnsomheten til disse.	Sámediggi háliida eanet buvttadandoarjaga uhcimus doaluide sihkkarastin dihtii sin gánnáhahttivuođa ovddideami.
Sametinget ser det som svært viktig å opprettholde samvirkeforetakene for å ha et desentralisert jordbruk og et jordbruk i hele landet.	Sámedikki mielas lea hui deaŧalaš bisuhit oktasaš fidnuid (samvirkeforetak) lávdaneanadoalu dihte ja dan dihte ahte mis lea eanadoallu miehtá riikka.
Svekkelse av samvirkeforetakenes rolle som markedsregulatorer vil gjøre det vanskeligere for jordbruket i distriktene å klare seg.	Oktasaš fidnuid márkanmuddejeaddji rolla geahnohuhttin dagaha váddáseabbon boaittobealguovllu eanadollui birget.
Foretakene har i dag mottaksplikt og sikrer på den måten avsetning av produkter fra den enkelte gårdbruker uavhengig av hvor langt det er til videreforedlingsanleggene.	Fitnuin lea dál vuostáiváldingeatnegasvuohta ja dieinna lágiin sihkkarastet buktagiid jođu ovttaskas dálolaččas beroškeahttá das man guhkki dat lea viidásat ráhkadeami rusttegiidda.
Bøndene får mer stabile og forutsigbare rammevilkår.	Boanddat ožžot eanet dássidis ja einnostanvejolaš rámmaeavttuid.
Samvirkeorganisering fører til at bøndene får en garantert pris for varene de leverer.	Ovttasdoaibmaorganiseren dagaha ahte boanddat ožžot dáhkiduvvon hatti iežaset buktagiin.
Det sikrer også lik pris for lik kvalitet for alle produsenter uavhengig av størrelse og avstand til slakterier og meierier.	Dat sihkkarastá maiddái seamma kvalitehta buot buvttadeddjiide beroškeahttá sturrodagas ja gaskkain njuovahagaide ja meieriijaide.
På grunn av feilslått rovdyrspolitikk har mange sauebønder måtte gå over til villsaudrift for å kunne drive uten for store tap på beite.	Jorggu boraspirepolitihka geažil leat ollu sávzaboanddat ferten bargagoahtit villasávzadoaluin vai sáhttet bargat almmá ahte masset ollu sávzzaid guohtumis.
Dette har i mange områder vært vellykket og man klarer å opprettholde forsvarlig sauedrift.	Dát lea ollu guovlluin lihkostuvvan ja nagodit doallat dohkálaš sávzadoalu.
Villsaunæringen har etter hvert blitt en viktig kulturnæring i samiske områder og danner grunnlag for sysselsetning i landbruket.	Villasávzaealáhus lea dađistaga šaddan deaŧalaš kulturealáhussan sámi guovlluin ja lea vuođđun barggolašvuhtii eanadoalus.
Dagens ordning med klassing av kjøtt og grunntilskudd for saueslakt diskriminerer villsaunæringen, da det ikke tar hensyn til at villsau er en egen rase, sau som har langt lavere slaktevekt enn norsk hvitsau.	Dáláš ortnet bierggu klassifiseremiin ja vuođđodoarjja sávzanjuovvamii vealaha villasávzaealáhusa, go ii váldojuvvo vuhtii ahte villasávza lea sierra nálli, sávza mas lea mealgat unnit njuovvandeaddu go norgalaš vilgessávzzas.
Sametinget ber om at det innføres en egen klassing av villsau, slik at det tas hensyn til villsau som egen rase.	Sámediggi bivdá ahte villasávza klassifiserejuvvo nu ahte váldojuvvo vuhtii ahte villasávza lea sierra nálli.
Lange avstander medfører ekstra kostnader på veterinærtjenesten, som belastes den enkelte gårdbruker.	Guhkes gaskkat dagahit liigegoluid veterinearabálvalussii, mii lea noađđin ovttaskas eanadoallái.
Bønder med gård langt unna veterinæren påføres med store kostnader.	Boanddat main lea dállu guhkkin eret veterinearas ožžot stuorra goluid.
Det bør innføres en ordning for reiseutjevning, slik at alle betaler det samme i skyssutgifter for veterinærtjenesten	Galggašii ásahit ortnega mii dásse mátkegoluid, nu ahte buohkat mákset seamma ollu veterineara sáhttogoluid ovddas.
3. Grovforbaserte produksjoner	3. Roavvafuođđarbuvttadeamit
Sametinget registrerer at kanaliseringspolitikken som har vært gjeldende i flere tiår er i ferd med å endres.	Sámediggi vuohttá ahte kanaliserenpolitihkka, mii lea guston máŋggaid logenar jagiid, lea rievdame.
Grovforbaserte produksjoner, så som produksjon av melk, sau, geit og ammeku skulle drives i distriktene.	Roavvafuođđarbuvttadeamit, nugo mielke-, sávza-, gáicca- ja njamaheaddji gusa doalut galget doaimmahuvvot boaittobeale báikkiin.
Utviklingen siden 2010 til 2018 viser at ammekuproduksjonen har økt mest i Østlandsområdet, Sørlandet og Trøndelag, mens det har vært reduksjon i Nord-Norge og på Vestlandet.	Ovdáneapmi 2010 rájes gitta 2018 rádjái čájeha ahte njamaheaddjigusa doalut lea lassánan eanemus Østlánddas, Sørlánddas ja Trøndelágas, muhto lea njiedjan Davvi-Norggas ja Vestlánddas.
Utviklingen i antall sauebruk fra 2008 til 2017 viser at Troms og Finnmark har fått halvert antallet, mens fylker som Hordaland, Østfold, Vestfold, Akershus har økt.	Sávzadoaluid logut 2008 rájes gitta 2017 rádjái čájehit ahte Romssas ja Finnmárkkus leat beliin geahpiduvvon, muhto Hordalándda, Østfolda, Vestfolda ja Akershus fylkkain leat lassánan.
Sametinget er ikke tilfreds med denne utviklingen.	Sámediggi ii leat duhtavaš dáinna bázahallamiin.
I regjeringserklæringen tydelig er det slått fast at tyngden av den grasbaserte hudyrproduksjonen blir liggende i distriktene og at det skal være et landbruk i hele landet.	Ráđđehusjulggaštusas lea čielgasit daddjon ahte suoidnevuođđuduvvon šibitealáhusat galget leat doaresbealguovlluin ja ahte eanandoallu galgá miehtá riikkas.
Samiske områder har få andre muligheter til å drive med andre jordbruksproduksjoner enn grasforbaserte produksjoner.	Sámi guovlluin lea unnán eará vejolašvuođat doaimmahit eará eanandoallovuogi earet go suoidnefuođđardoalu.
De grovfôrbaserte produksjonene må prioriteres.	Roavvafuođđardoalut fertejit vuoruhuvvot.
Melkeproduksjonen, saueholdet og geiteholdet er bærebjelken for jordbruket i samiske områder.	Mielkebuvttadandoalut, sávzadoalut ja gáicadoalut guddet eanandoalu sámi guovlluin.
Saueholdet utnytter utmarka på en god måte, og må sikres en positiv økonomisk utvikling.	Sávzadoallu ávkkástallá mehciid bures, ja dasa ferte sihkkarastit positiiva ekonomalaš ovdáneami.
Produksjonstilskudd er avgjørende for lønnsomheten.	Buvttadandoarjja gáibiduvvo gánnihahttivuođa dihte.
Selv om områdene i Troms og Finnmark har høyere satser enn resten av landet legges det ned flere og flere bruk.	Vaikko Romssa ja Finnmárkku guovlluin lea alit máksomearri go reasta riikkas, de heaittihuvvojit eanet ja eanet doalut.
God lønnsomhet vil gjøre jordbruksnæringen mer attraktiv.	Buorre gánnihahttivuohta dahká eanandoalu eanet bivnnuhiin.
Areal- og kulturlandskapstilskudd må økes med 5 % fra 303 kr/daa til 318 kr/daa i sone 6 og fra 349 til 366 i sone 7.	Areála- ja kultureanadatdoarjja ferte lasihuvvot viđain proseanttain 303 ruvnnus mihttus 318 ruvdnui ávádagas 6, 349 ruvnnus 366 ruvdnui ávádagas 7.
Jordbruk i samiske områder ligger i marginale vekstområder.	Sámi eanandoalloguovllu lea marginála šaddoguovllus.
Vekstsesongen er kort, og veksten varierer i stor grad etter klimaet.	Šaddoáigodat lea oanehaš, ja šaddu rievdada unnit eanet dálkkádaga mielde.
Tilskuddene må videreføres og små og mellomstore bruk må få økning i tilskuddene også i 2019.	Doarjjaortnegat fertejit joatkašuvvot ja unna ja gaskasturrodat doalut fertejit oažžut lassi doarjaga 2019:s maid.
Regjeringen har nå fremmet forslag om forbud mot nydyrking av myr.	Ráđđehus lea dál evttohan gildosa jekkiid ođđagilvima vuostá.
Sametinget mener grunnlaget for forslaget er altfor svakt til å fatte en så alvorlig beslutning.	Sámediggi oaivvilda ahte evttohusa vuođđu lea menddo heittot dasa ahte ná duođalaš mearrádusa dahkat.
Usikkerheten om omfang og klimaeffekt er stor.	Eahpesihkarvuohta viidodaga ja dálkkádatváikkuhusaid birra lea stuoris.
Forslag som kan true utviklingsmuligheter for det samiske landbruket må være kunnskapsbaserte	Máhttu ferte leat dakkár evttohusaid vuođđu mat sáhttet áitit sámi eanadoalu ovddidanvejolašvuođa.
4. Melkeproduksjon	4. Mielkebuvttadeapmi
Fra 2034 vil det ikke lenger være tillatt å ha båsfjøs.	Jagi 2034 rájes ii leat hiŋggalnávet šat lobálaš.
Høyere byggekostnader i nord tilsier også en økning i rammene til bygg.	Alla huksengolut davvin ferte mielddisbuktit ahte vistehuksenrámmat lassánit.
De regionale virkemidlene må økes slik at Innovasjon Norge blir i stand til finansiere bruksutbygginger i samiske områder.	Regionála váikkuhangaskaomiid ferte lasihit vai Innovašuvdna Norga nákce ruhtadit návehiid stuoridemiid sámi guovlluin.
Av hensyn til rekrutteringen til jordbruket må andelen investeringstilskudd til unge løftes slik at den er 10 % høyere i samiske områder enn tilfellet er i dag.	Rekrutterema vuhtiiváldima dihte eanandollui ferte investerendoarjjaoasi nuoraide bajidit nu ahte dat lea 10 % stuorát sámi guovlluin dan ektui mii dál lea.
Dette er av særlig betydning for unge etablerere som ofte ikke har klart å bygge opp egenkapital.	Das lea erenoamáš mearkkašupmi nuorra ásaheddjiide geat dávjá eai leat nagodan gártadit iežas kapitála.
Forholdstallet på melk er satt til 0,98 i 2019, og utfasing av eksportstøtte til Jarlsbergost vil føre til at melkebøndene må redusere sin produksjon.	Mielkki gorrelohku lea biddjon 0,98 rádjái 2019:s, ja Jarlsberg-vuostá eksportadoarjaga eretbidjan dagaha ahte mielkeboanddat fertejit unnidit iežaset buvttadeami.
I verste fall må produksjonen ned til 90 % av melkekvote innen få år.	Vuorjjahahtti lea ahte buvttadeapmi ferte biddjot 90 % rádjái mielkeearis moatti jagi geahčen.
For å sikre fortsatt jordbruksdrift i samiske områder bør ikke forholdstallet i samiske områder reduseres.	Sihkkarastin dihte doalahit ain eanandoalu sámi guovlluin de ii berre gorrelohku sámi guovlluin unniduvvot.
5. Sauenæringen	5. Sávzadoallu
Sauenæringen er i tillegg til melkeproduksjonen en av basisnæringene i jordbruket i samiske områder.	Sávzadoallu lea lassin mielkebuvttadeapmái okta sámi guovlluid vuođđoealáhus eanadoalus.
Bruken av utmark er helt avgjørende for det økonomiske resultatet i næringen.	Meahci geavaheapmi lea áibbas vealtameahttun ealáhusa ekonomalaš bohtosii.
Ved å øke beitetilskuddet vil det både sikre økonomien i saueholdet og øke bruken av utmarksbeite.	Guohtundoarjaga lasiheapmi sihkkarasttášii sihke sávzadoalu ekonomiija ja lasihivččii meahcceguohtuma.
Samtidig må det gjøres en kartlegging av beiteressursene som sikrer alle beitenæringene i områdene en tilstrekkelig beiteressurs og forutsigbare rammevilkår.	Seammás ferte kártet guohtonresurssaid nu ahte sihkkarastá buot guohtonealáhusaide guovlluin doarvái guohtonresurssaid ja einnosteaddji rámmaeavttuid.
Overproduksjon av lammekjøtt i Norge har ført til lavere kjøttpris for sauebonden for 2018.	Lábbábierggu badjelmearebuvttadeapmi Norggas dagahii ahte sávzaboanda oaččui heajut biergohatti 2018:s.
Både Finnmark og Troms har underdekning av sauekjøtt.	Sihke Finnmárkkus ja Romssas lea vánis lábbábiergu.
Sametinget mener det ikke er riktig at disse fylkene må bære kostnadene for overproduksjon som er skjedd i andre deler av landet.	Sámedikki mielas ii leat riekta ahte dát fylkkat galget leat mielde gokčamin badjelmearebuvttadeami goluid mii geavai eará osiin riikkas.
Sametinget registrerer at utviklingen i saueholdet preges av at rovdyr gjør stor skade på sauenæringen.	Sámediggi registrere ahte sávzadoalu ovdáneami mihtilmasvuohtan lea ahte boraspiret vahágahttet sávzadoalu hui ollu.
Sametinget antar at når enkelte har valgt å slutte med sau så har rovdyrskadene vært avgjørende for dette valget.	Sámediggi jáhkká ahte go muhtumat válljejit heaitit sávzzaiguin, de leat boraspirevahágat váikkuhan dán válljemii.
Selv om rovvilt ikke er forhandlingstema så har rovviltpolitikken stor betydning for økonomien i saueholdet.	Vaikke vel boraspiret eai leat ge mielde šiehtadallanfáddán dán oktavuođas, de lea boraspirepolitihkas stuorra mearkkašupmi sávzadoalu ekonomiijii.
Rovviltforliket står fortsatt ved lag.	Boraspiresoahpamuš lea ain fámus.
I beiteområder skal beitedyr ha forrang og der skal det være lav terskel for uttak av rovdyr.	Guohtunguovlluin galgá guohtunelliin leat ovdasadji ii ge galgga leat nu váttis oažžut lobi báhčit boraspiriid.
Ull er et miljøvennlig produkt med lange tradisjoner.	Ullu lea birasáddjás buvtta mas leat guhkes árbevierut.
Dagens priser for ullproduksjon er lav og stimulerer ikke til satsning på sauenæringen som en ullproduksjon.	Dálá ullohattit leat unnit eaige dat movttiidahte áŋgiruššat sávzaealáhusain mas lea ullobuvttadeapmi.
Satsning på ull som et klima og miljøvennlig produkt bør styrkes og tilskuddsordningen for ullproduksjon bør økes.	Áŋgiruššan ulluin dálkkádat ja birasáddjás buvttan berre nannejuvvot ja doarjjaortnega ullobuvttadeapmái berre nannet.
Det er også viktig å øke satsningen på markedsføringen av ull som et miljøvennlig produkt fra Norge, der man også har et meget god dyrevelferd.	Maiddái lea deaŧalaš nannet áŋgiruššama ullu márkanfievrrideames Norgga birasáddjás buvttan, ja mas lea maiddái hui buorre elliidčálgu.
6. Klimatiltak	6. Dálkkádatdoaibmabijut
Jordbruket sto for 8 % av de totale klimagassutslippene i landet.	Eanadoalu oassi lei 8 % ollislaš dálkkádatgássaluoitimiin riikkas.
Et klimautvalg har foreslått tiltak som kan redusere utslippene i jordbruket.	Dálkkádatlávdegoddi lea evttohan doaibmabijuid maiguin sáhtášii unnidit luoitimiid eanadoalus.
Tiltak i forbindelse med reduksjonen i utslipp av klimagasser må ikke gå ut over matproduksjonen i samiske områder.	Doaibmabijut dálkkádatgássaid luoitimiid unnideames eai galgga čuohcat biebmobuvttadeapmái sámi guovlluin.
Et av tiltakene som er foreslått for å redusere klimagasser er å bruke husdyrgjødsel i biogassproduksjonen.	Okta doaibmabidju mii lea evttohuvvon, lea dálkkádatgássaid unnideapmi dainna lágiin ahte geavahit muhkkiid biogássabuvttadeames.
Det er få anlegg som er etablert i landet.	Riikkas eai leat galle rusttega ásahuvvon.
Finansieringsordninger for klimainvesteringer må bedres.	Ruhtadanortnegiid dálkkádatinvesteremiidda ferte buoridit.
Bedre tilskuddsordninger for drenering og for behandling av husdyrgjødsel er tiltakene som kan redusere utslippene på sikt.	Buoret doarjjaortnegat dreneremii ja muhkkiid duohtadeapmái leat doaibmabijut mat sáhttet unnidahttit luoitimiid áiggi mielde.
Reduksjon i matsvinn både blant forbrukerne, matindustrien og dagligvarehandelen er et av tiltakene som er enklest å gjennomføre uten at det går ut over matproduksjonen.	Biebmu bálkáseami unnideapmi sihke geavaheddjiid, biebmoindustriija ja borramušgávppiid beales leat doaibmabijut maid lea álkimus čađahit almmá ahte dat čuohcá biebmobuvttadeapmái.
I dette ligger også å endre kravene til blant annet størrelse, utseende av frukt, bær og grønt.	Dasa gullá maiddái gáibádusaid rievdadeapmi earret eará šattuid, murjjiid ja ruotnasiid sturrodaga ektui.
Ordningen med overvintringsskade er avviklet og innarbeidet i arealtilskuddet.	Badjedálvevahátortnet lea heaittihuvvon ja biddjon areáladoarjagii.
Slik det fungerer i dag er den lite målrettet.	Nu go odne doaibmá de lea dát unnán mearrediđolaš.
De som får store overvintringsskader kommer dårlig ut med dagens ordning.	Sidjiide geain leat stuora badjedálvevahágat lea otnáš ortnet heittot.
Ordningen må gjeninnføres i sin opprinnelige form.	Ortnega berre bidjat ruovttoluotta nu go lei ovdal.
Det har sammenheng med klimaendringer, som nå oftere forekommer i nord der tining og frysing fører til mer skade på eng enn tidligere.	Dálkkádatrievdamiidda čatnasa dasa, mii dál dáhpáhuvvá davvin dávjjibut ja dávjjibut ja máizin ja galbmin dagaha eanet vahága gittiide go ovdal.
7. Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling	7. Sámedikki doarjjaortnegat ealáhusovddideami várás
Avtalepartene i jordbruket avviklet overføringen av 2,0 millioner kroner til Sametinget med virkning fra 2015.	Eanandoalu šiehtadusoasálaččat heite addimis 2,0 miljon ru Sámediggái jagi 2015 rájes.
Overføringen må innføres på nytt og samtidig økes for å fremme arktisk landbruk og muligheter for å møte klimaendringene med tilpasningsstrategier.	Dáid ruđaid ferte ođđasis váldit geavahussii ja seammás lasihit daid ovddidan dihtii árktalaš eanadoalu ja addit vejolašvuođa rahkanit dálkkádatrievdademiide heivehanstrategiijaiguin.
Disse midlene skal også kunne bøte på eventuelle negative konsekvenser av klimaendringene for næringa.	Dáiguin ruđaiguin galgat maiddái sáhttit buhtadit vejolaš negatiiva váikkuhusaid ealáhussii dálkkádatrievdamiid geažil.
Produkter fra arktisk landbruk har et stort potensial både med tanke på kvalitet og som en merkevare fra arktiske områder.	Árktalaš eanadoalu buktagiin lea stuorra vejolašvuohta sihke go jurddašit kvalitehta ja árktalaš guovlluid mearkagálvun.
Det arktiske klimaet er både en ulempe og en fordel.	Árktalaš dálkkádat lea sihke buorren ja hehttehussan.
Det positive med arktiske produkter er at de er mer smakfulle enn produkter produsert lenger sør i landet.	Buorren lea go árktalaš buktagat máistojit buorebut go buktagat mat leat buvttaduvvon máddelis.
Dette gjelder spesielt for grønnsaker og lammekjøtt.	Dát guoská erenoamážit ruotnasiidda ja lábbábirgui.
Det gjelder å legge til rette for å profilere og markedsføre arktisk landbruk.	Ferte láhčit diliid nu ahte árktalaš eanadoalu sáhttá profileret ja vuovdalit.
Midlene vil kunne styrke produksjonen av lokal mat fra samiske områder.	Ruđaiguin sáhtášii nannet báikkálaš biebmobuvttadusa sámi guovlluin.
Det vil øke verdiskapingen på gårdene, og dermed sikre sysselsettingen i jordbruket og det materielle grunnlaget for samisk kultur.	Dat buoridivčče árvoháhkama doaluin, ja dieinna lágiin sihkkarasttášedje barggolašvuođa eanadoalus ja sámi kultuvrra avnnaslaš vuođu.
Med disse midlene vil Sametinget kunne videreføre sin innsats mot videreforedling av lokal mat.	Dáiguin ruđaiguin sáhtášii Sámediggi áŋgiruššat ain báikkálaš biepmu muohkadeami hárrái.
Sametingets midler har i mange saker vært av avgjørende betydning for at bøndene har valgt å bygge ut.	Sámedikki ruhta lea ollu áššiin leamaš vealtameahttumat dasa go boanddat válljejedje stuoridit návehiid.
Gjeninnføring av denne ordningen vil også være et ledd i satsningen på nordområdene.	Dán ortnega čađaheapmi lea maid oassin áŋgiruššamis davviguovlluiguin.
8. Landbruk som samisk kulturbærende næring I mange samiske områder er der småbruk som er for små til oppfylle kravene for å motta tilskudd som faller under landbruksavtalen.	8. Eanandoallu sámi kulturguoddi ealáhussan Smávvadoalut olu sámi guovlluin leat nu smávvát ahte eai nákce gokčat eanandoallošiehtadusa doarjjagáibádusaid.
Dette er landbruk og dyrehold som har meget stor kulturverdi i samiske områder, og disse små gardsbrukene viderefører en viktig tradisjonslære til kommende generasjoner.	Dat leat eanandoalut ja oapmedoalut main lea stuora kulturárvu sámi guovlluin, ja dat fievrridit dehálaš árbedieđu boahttevaš buolvvaide.
For samiske samfunn har disse gårdsbrukene stor verdi, både som kulturbærere og for å skape bolyst i bygdene.	Sámi servodahkii leat dát doalut hui mávssolaččat, sihke kulturguoddin ja ássanhálu boktimii gilážiin.
Sametinget ber om at det overføres øremerkede midler for småbruk med stor kulturell verdi til sametinget, slik at sametinget kan tildele midler til slike bruk i samiske områder.	Sámediggi bivdá sirdit várrejuvvon ruđa Sámediggái smávvadoaluid várás main lea stuora kulturárvu, vai Sámediggi sáhttá juolludit doarjaga dakkár doaluide sámi guovlluin.
Slike midler skal gå til ivaretakelse, videreføring og etablering av småbruk med stor kulturell verdi.	Dat ruhta galgá gáhttet, ovdánahttit ja ásahit smávvadoaluid main lea stuora kulturárvu.
9. Veterinærinstituttet i nord	9. Veterinærinstituttii davvin
Sametinget krever at Veterinærinstituttet i nord sikres videre drift, og over tid styrkes med blant annet en ny obduksjonssal til lokalitetene i Tromsø.	Sámediggi gáibida ahte Veterinærinstituttii davvin sihkkarastojuvvo viidáseabbo doaibma, ja áiggi mielde nannejuvvo earret eará ođđa obdukšuvdnalanjain Romssa lokalitehtaide.
De nordlige områdene med reindrift, landbruk, jakt og annen utmarksnæring er helt avhengig av et sterkt fagmiljø og gode fasiliteter for Veterinærinstituttet. Det må forventes at man i regionene har mulighetene til å jobbe effektivt med smittevern, dyrehelse og obduksjoner.	Davvi guovllut boazodoaluin, eanadoaluin, bivdduiguin ja eará meahcástemiiguin dárbbašit nana fágabirrasa ja buriid fasilitehtaid Veterinærinstituttii. Mii vuordit ahte regiovnnas lea vejolaš beaktilit bargat njoammunsuodjalemiin, elliiddearvvasvuođain ja obdukšuvnnain.
Det er ikke akseptabelt at større dyr skal måtte sendes til Oslo for obduksjon.	Ii leat dohkálaš ahte stuorra elliid galgá fertet Osloi sáddet go galget obduserejuvvot.
Saken ble avsluttet 06.03.2019 kl. 15.45	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 06.03.2019 dii. 15.45.
Ášši/Sak 008/19	Ášši 008/19
Sametingets plenum Dato: 05.03.2019-08.03.2019	Sámedikki dievasčoahkkin 05.03.2019-08.03.2019
Ášši/Sak 002/19	Ášši 002/19
Nærings- og kulturkomiteen Dato: 19.02.2019-21.02.2019	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi 19.02.2019-21.02.2019
Klimaendringer og rettferdig utvikling	Dálkkádatrievdan ja vuoiggalaš ovdáneapmi
Arkivsaknr. 19/619	Áššenr. 19/619
Vedlegg	Mildosat
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi mearrádusárvalus:
Sametinget erkjenner at det må føres en tydelig klimapolitikk for å stoppe klimaendringer som truer alt liv på jorden.	Sámediggi julggašta ahte ferte fievrriduvvot čielga dálkkádatpolitihkka bissehan dihtii dálkkádatrievdamiid mat áitet buot eallima eatnama alde.
Utslippene av klimagasser må reduseres med 45 prosent innen 2030.	Dálkkádatgássaid luoitima ferte unnidit 45 % ovdal jagi 2030.
Vårt folk, det samiske folket, må bidra på linje med andre folk i verden.	Min álbmot, sámi álbmot, ferte váikkuhit seamma dásis go eará álbmogat máilmmis.
Vårt hjemland, Sápmi, og vår kultur, må forberede seg selv til å bli mer motstandsdyktig overfor klimaendringer.	Min ruovtturiika, Sápmi, ja min kultuvra fertejit ráhkkanahttit iežaset dasa ahte bargat eanet vuostá dálkkádatrievdamiid.
Våre tradisjonskunnskap må brukes aktivt i all klimaarbeid.	Min árbedieđut fertejit geavahuvvot árjjalaččat buot dálkkádatbargguin.
Det er viktig at klimarettferdighet vurderes før tiltak i urfolks områder planlegges.	Deaŧalaš lea ahte dálkkádatvuoiggalašvuohta árvvoštallojuvvo ovdal go doaibmabijut álgoálbmogiid guovlluin plánejuvvojit.
Urfolk har ikke skapt klimakrisen, da er det rimelig at utbygninger til fornybar energi i deres områder ikke iverksettes av stater eller andre før det berørte urfolket har gitt sitt frie og informerte forhåndssamtykke.	Go álgoálbmogat eai leat dagahan dálkkádatroasu, de lea govttolaš ahte ođasmuvvi energiijahuksemat sin guovlluide eai álggahuvvo stáhtaid beales dahje earáid beales ovdal go guoskevaš álgoálbmot lea addán friija ja dieđihuvvon miehtama ovdagihtii.
Samiske verdier som felleskap, solidaritet og samarbeid må vektlegges i arbeid med klimatilpasning i samiske områder.	Sámi árvvut nugo oktavuohta, solidaritehta ja ovttasbargu fertejit deattuhuvvot barggus dálkkádatheivehemiin sámi guovlluin.
Verdier i de samiske språkene, samisk kultur, samiske næringer, likeverd, respekt for egen og andres kultur må finne sin naturlige plass når tilpasningsstrategier lages.	Árvvut sámegielain, sámi kultuvrras, sámi ealáhusain, ovttaárvosašvuođas, iežas ja earáid kultuvrra árvvus atnimis fertejit oažžut lunddolaš saji dalle go heivehanstrategiijat ráhkaduvvojit.
For å oppfylles Parisavtalens formål om tilstrebe at den globale temperaturstigningen begrenses til 1,5 oljeutvinning i Barentshavet.	Pariisa-šiehtadusa ulbmila ollašuhttima dihtii fertet rahčat ahte temperatuvra badjáneapmi máilmmis ráddjejuvvo 1,5 grádii, ja vai sihkkarastit ceavzilis ovdáneami Sámis, de lea Sámediggi vuostá oljoohcamiid ja oljoroggamiid Barentsábis.
Sametinget er med den samme begrunnelsen imot at havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja åpnes opp for petroleumsleting.	Sámediggi lea seamma ákkain vuostá rahpamis mearraguovlluid olggobealde Lofuohta, Viestterállasa ja Sáččá petroleuma ohcamii.
Sametinget anerkjenner samtidig at forbrenning av gassressurser vil være en del av overgangen til et framtidig lavslippssamfunn.	Sámediggi dohkkeha dasto ahte gássaresurssaid boaldin lea okta oassi sirdimis boahtteáiggi servodahkii gos luoitimat leat unnit.
Regjeringen må settes av midler til klimafinansiering i samiske områder over Sametingets budsjett.	Ráđđehus ferte bidjat ruđaid dálkkádatruhtadeapmái sámi guovlluin Sámedikki bušeahta bokte.
Dette kan avklares gjennom ny budsjettordning.	Dán sáhttá čielggadit ođđa bušeahttaortnega bokte.
Det må settes av 10 millioner over reindriftsavtalen for reindriftsåret 2019/2020 for etableringen av et permanent klimafond.	Boazodoallojagi 2019/2020 boazodoallošiehtadusas ferte várret 10 miljon ru bistevaš dálkkádatfoandda ásaheapmái.
Liknende ordninger må vurderes for andre samiske næringer.	Eará sámi ealáhusaide ferte árvvoštallat sullasaš ortnegiid.
Sametingets fokus endres til arbeide mer direkte opp mot lokalsamfunns og urfolks plattformen under FNs klimakonvensjon.	Sámedikki fokus rievdaduvvo bargat eanet njuolga báikegottiid ektui ja álgoálbmot geađgejuolggi ektui ON dálkkádatkonvenšuvnna vuolde.
De internasjonale klimaforhandlingene nedprioriteres til fordel for implementering av Parisavtalen i urfolks områder, herunder i Sápmi.	Riikkaidgaskasaš dálkkádatšiehtadallamat vuoruhuvvojit vulos ávkin Pariisa-šiehtadusa implementeremii álgoálbmotguovlluin, maiddái Sámis.
Sametinget støtter at Ms Dalee Sambo Dorough fra Alaska som er leder for Inuit Cirkumpolar Council (ICC) nomineres fra arktisk til å være et medlem i styringsgruppen til lokalsamfunns og urfolks plattformen.	Sámediggi doarju ahte Ms Dalee Sambo Dorough Alaskas gii jođiha Inuit Cirkumpolar Council (ICC) nominerejuvvo Árktisa beales lahttun báikegottiid ja álgoálbmotgeađgejuolggi stivrenjovkui.
Til hennes varamedlem støtter vi at Mr Kuupik Kleist fra Grønland nomineres.	Su várrelahttun doarjut mii ahte Mr Kuupik Kleist Ruonáeatnamis nominerejuvvo.
Næringslivet i Sápmi må gjøre aktsomhetsvurderinger overfor samisk kultur for sin aktivitet.	Ealáhuseallin Sámis ferte várrugasvuođain árvvoštallat sámi kultuvrra doaimmasteaset.
Standarder og etiske retningslinjer for å nå FNs bærekraftsmål og beskytte urfolks rettigheter må følges.	Standárddat ja etihkalaš njuolggadusat ON ceavzilisvuođa mihtu olaheapmái ja álgoálbmotvuoigatvuođaid suodjaleapmái fertejit čuvvojuvvot.
Sametinget minner om at menneskerettigheter er det første av 10 prinsipper i FNs Global Compact som er verdens største initiativ for næringslivets samfunnsansvar.	Sámediggi muittuha ahte olmmošvuoigatvuođat lea vuosttaš 10 prinsihpa gaskkas ON Global Compact:s mii lea máilmmis stuorámus álgga ealáhuseallima servodatovddasvástádusa ektui.
Sametinget igangsetter et arbeid for å få egen virksomhet sertifisert som Miljøfyrtårn.	Sámediggi bargagoahtá dan ala ahte iežas doaibma sertifiserejuvvo Birasčuovgatoardnan.
Sametinget oppfordrer samtidig sine tilskuddsmottakere til å gjøre det samme.	Dasto ávžžuha Sámediggi buot doarjjaoažžuidis dahkat dan seamma.
Sametinget vil legge til rette for at tilskuddsmottakerne motiveres til å bli Miljøfyrtårn.	Sámediggi áigu láhčit diliid nu ahte doarjjaoažžut movttiidahttojuvvojit šaddat Birasčuovgatoardnan.
Sametinget støtter Samerådets arbeid for å utvikle en samisk bærekrafts portal som har som mål å bidra til å framskaffe og formidle informasjon og kunnskap om FNs bærekraftsmål utfra et samisk ståsted.	Sámediggi doarju Sámiráđi barggu sámi ceavzilisvuođa portála ovddideames man ulbmilin lea váikkuhit dieđuid ja máhtu háhkama ja gaskkusteami ON ceavzilvuođa mihtu birra sámi vuolggasaji vuođul.
Sametinget vil bidra med økonomiske virkemidler, egen kompetanse og kapasitet til dette arbeidet.	Sámediggi áigu váikkuhit ekonomalaš váikkuhangaskaomiiguin, iežas gelbbolašvuođain ja kapasitehtain dán bargui.
Det bør vurderes å opprette en grenseoverskridende tankesmie for klimaendringer og rettferdig utvikling i Sápmi.	Berre árvvoštallojuvvot galggašii go ásahuvvot rájárasttideaddji jurddabádji dálkkádatrievdamiid ja rievttalaš ahtanuššama várás Sámis.
Sametinget vil ta initiativ til at det utarbeides en rapport som konkretiserer hva klimaendringer vil bety for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv.	Sámediggi áigu váldit álgaga ahte ráhkaduvvo raporta mas konkretiserejuvvo maid dálkkádatrievdamat mearkkašit sámi kultuvrii, boazodollui, meahcásteapmái, ealáhusbargui ja servodateallimii.
Anbefalinger knyttet til klimatilpasning, økt motstandsdyktighet for samiske samfunn, árbediehtu/samisk kunnskap og klimafinansiering vil inngå i rapporten.	Rávvagat nugo dálkkádatheiveheapmi, stuorát vuostálastinnákca sámi servodahkii, árbediehtu ja dálkkádatruhtadeapmi siskkilduvvojit raportii.
Samiske forsknings- og kunnskapsmiljøer skal engasjeres i arbeidet med en slik klimarapport.	Sámi dutkan- ja máhttobirrasat ožžot bargun ráhkadit dákkár dálkkádatraportta.
Nærings- og kulturkomiteen - 002/19	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi - 002/19
Sametingets Kultur- og næringskomité har behandlet sak 002/19 Klimaendring og rettferdig utvikling, og fremmer følgende innstilling:	Sámedikke ealáhus- ja kulturlávdegoddi lea meannudan ášši 002/19 Dálkkádatrievdan ja vuoiggalaš ovdáneapmi, ja evttoha čuovvovaš evttohusa:
Forslag	Evttohusat:
Forslag fremmet av Senterpartiet Hans Ole Eira.	Evttohus ovddiduvvon guovddášbellodaga Hans Ole Eira bokte.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers Riksforbund (NSR) Sandra Andersen Eira, Mathis Nilsen Eira, Nora Marie Bransfjell, fra Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti (NSR/SáB) Jovna Vars Smuk, fra Arbeiderpartiet (AP) Arild Pettersen Inga, Per Mathis Oskal og John Kappfjell, fra Flyttsamelista Anders Somby Jr. og Partipolitisk uavhengig Tor Mikkola stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Norgga sámiid Riikasearvvi (NSR) Sandra Andersen Eira, Mathis Nilsen Eira ja Nora Marie Bransfjell, Norgga sámiid Riikasearvvi/Sámeálbmot bellodaga (NSR/SáB) Jovna Vars Smuk, Bargiidbellodaga (BB) Arild Pettersen Inga, Per Mathis Oskal, ja John Kappfjell, Johttisámiid listtu (FL) Anders Somby jr. ja bellodatsorjjasmeahttunáirras Tor Mikkola dorjot:
Forslag 1	Evttohus 1
Nytt 3. avsnitt: Sametinget vil arbeide for en kretsløpøkonomi som ivaretar de globale bærekraftmålene.	Ođđa goalmmát teakstaoassi: Sámediggi áigu bargat dan ala ahte šaddá birrajohtuekonomiija mii goziha máilmmiviidosaš ceavzilvuođa mihttomeriid.
Dagens økonomi, der evig vekst er målet, skaper ubalanse i samfunn og natur.	Dáláš ekonomiija, man ulbmilin lea ahtanuššan agibeaivve, dagaha ahte šaddá dássedeattuhis dilli servodagas ja luonddus.
I kretsløpøkonomi er målet redusert forbruk og økt livskvalitet.	Birrajohtuekonomiijas lea mihttomearrin unnit geavaheapmi ja buoret eallinkvalitehta.
Forslag fremmet av Partipolitisk uavhengig Tor Mikkola.	Evttohus ovddiduvvon bellodatsorjjasmeahttunáirrasa Tor Mikkola bokte.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers Riksforbund (NSR) Sandra Andersen Eira, Mathis Nilsen Eira, Nora Marie Bransfjell, fra Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti (NSR/SáB) Jovna Vars Smuk, fra Arbeiderpartiet (AP) Arild Pettersen Inga, Per Mathis Oskal og John Kappfjell, fra Senterpartiet Hans Ole Eira, fra Flyttsamelista Anders Somby Jr. stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Norgga sámiid Riikasearvvi (NSR) Mathis Nilsen Eira, Sandra Andersen Eira, Nora Marie Bransfjell, Norgga sámiid Riikasearvvi/Sámeálbmot bellodaga (NSR/SáB) Jovna Vars Smuk, Bargiidbellodaga (BB) Arild Pettersen Inga, Per Mathis Oskal, ja John Kappfjell, Johttisámiid listtu (FL) Anders Somby jr. ja Guovddášbellodaga (GP) Hans Ole Eira dorjot:
Forslag 2	Evttohus 2
Nytt 7. og 8. avsnitt: Den norske stat har et ansvar for å forvalte evigvarende ressurser i havet etter «føre var» prinsippet.	Ođđa čihččet ja gávccát teakstaoassi: Norgga stáhtas lea ovddasvástádus agálaččat bisti resurssaid hálddašeames mearas “ovdagihtii várrugas” prinsihpa mielde.
Marine ressurser danner grunnlag for bosetning i urfolksområder i et evighetsperspektiv.	Mariidnaresurssat leat vuođđun ássamii álgoálbmotguovlluin agálašvuođa perspektiivvas.
Industriell virksomhet som oppdrett, gruvedeponier i havet, oljevirksomhet og industrielle utslipp, truer grunnlaget for evigvarende ressurser.	Industridoaibma nugo guollebiebman, ruvkeduvnnit mearas, oljodoaibma ja industriija luoitimat, áitet agálaččat bisti resurssaid.
Det må tas spesiell hensyn til slike ressurser i urfolksområder, da høsting av marine ressurser danner grunnlag for språk, kultur og videreføring erfarings basert kunnskap.	Dán lagan resurssaid ferte erenoamážit vuhtii váldit álgoálbmotguovlluin, danne go mariidnaresurssaiguin ávkkástallan lea vuođđun gillii, kultuvrii ja vásihusvuđot máhtu bisuheapmái.
Det må også legges større vekt på urfolkets egen erfaringsbaserte kunnskap ved utbygging av industriell virksomhet i og ved havene i urfolksområdene.	Ferte maiddái eanet deattuhit álgoálbmogiid iežaset vásihusvuđot máhtu industriijahuksemiid oktavuođas ja mearas álgoálbmotguovlluin.
Klimaendringene og klimautslipp skaper store endringer i havet også i urfolksområder.	Dálkkádatrievdamat ja dálkkádatluoitimat dagahit stuorra rievdadusaid mearas maiddái álgoálbmotguovlluin.
Den enkelte stat har et ansvar for å sikre at urfolk kan drive og leve av ressursene som gjennom et evighetsperspektiv danner livsgrunnlag for bosetning og videreføring av deres kultur og tradisjoner.	Ovttaskas stáhtas lea ovddasvástádus sihkkarastit ahte álgoálbmogat sáhttet bargat ja eallit resurssaiguin mat agálašvuođa perspektiivvas bidjet eallinvuođu ássamii ja sin kultuvrra ja árbevieruid bisuheapmái.
Det må satses mer på forebyggende forskning på hvilke konsekvenser miljøutslipp og klimaendringer får for urfolkets utøvelse av naturbaserte næringer.	Ferte eanet áŋgiruššat eastadeaddji dutkamiin dan birra makkár váikkuhusat birasluoitimiin ja dálkkádatrievdamiin šaddet álgoálbmoga luondduvuđot ealáhusbargui.
Regjeringen må settes av 10 millioner årlig i et permanent marint klimafond for klimatiltak i samiske områder.	Ráđđehus ferte bidjat 10 miljon ru jahkásaččat bissovaš mariidandálkkádatfondii dálkkádatdoaibmabijuid várás sámi guovlluin.
Forslag fremmet av Fremskrittspartiet Arthur Tørfoss:	Evttohus ovddiduvvon ovttádusbellodaga Arthur Tørfoss bokte:
Forslag 3	Evttohus 3
Alternativt forslag erstatter rådets i sin helhet:	Molssaektosaš evttohus, ollásit ráđi árvalusa sadjái:
Sametinget konstaterer at storsamfunnet og FN har gått fullstendig av hengslene når det gjelder klimaendringer.	Sámediggi konstatere ahte stuorraservodat ja ON leat oalát láhppon go guoská dálkkádatrievdamiidda.
Det er etablert en sannhet om at dagens klimaendringer er menneskeskapte, og at dersom vi ikke klarer å senke temperaturen på kloden går det rett vest for hele planeten.	Ásahuvvon lea duohtavuohta ahte olbmot leat dagahan dáláš dálkkádatrievdamiid, ja jos mii eat nagot unnidit temperatuvrra de eanaspábba duššá.
Narrativet om menneskeskapte klimaendringer og konsekvensen av disse har skremt en hel generasjon av barn, som fremfor å se på fremtiden med optimisme og glede, nå, takket være klimahysterikere og alarmister, ikke ser en fremtid i det hele tatt.	Narrativitehta olbmodagahan dálkkádatrievdadusaid ja daid váikkuhusaid birra leat suorggahan mánáid olles sohkabuolvvas, geat dan sadjái go oainnášedje boahtteággi optimismmain ja iluin dál, dálkkádathoavrideddjiid ja alarmisttaid dihtii, eai oainne oppanassiige boahtteáiggi.
Alarmistene skremmer først barn og unge fra sans og samling, og bruker deretter de unges angst som sannhetsbevis for at noe må gjøres.	Alarmisttat baldet vuos mánáid ja nuoraid jámas, ja geavahit dan maŋŋá nuoraid balu duohtavuođa duođašteaddjin ahte juoga ferte dahkkojuvvot.
FN og parisavtalens har som klimamål om å begrense temperaturstigningen med 1,5 prosent innen 2030. Virkemiddelelet er å redusere klimagassutslippene primært CO2 for å nå dette målet.	ON ja Pariisa-šiehtadusa dálkkádatmihttun lea ráddjet temperatuvrra goarkŋuma 1,5 proseanttain ovdal jagi 2030. Váikkuhangaskaoapmin lea unnidit dálkkádatgássaluoitimiid váldoáššis CO2 juksat dán mihtu.
Det er sametingets bestemte mening at selv om man skulle lykkes 100 prosent med alle tiltak, og alle land i verden bidrar maksimalt, vil ikke dette ha noen som helst målbar innvirkning på klimaet og klimaendringer.	Sámedikki čielga oaivil lea ahte vaikko mii lihkostuvašeimmet 100 % buot doaibmabijuiguin, ja buot riikkat váikkuhivčče eanemusat, de das ii leat makkárge mihtidahtti váikkuhus dálkkádahkii ja dálkkádatrievdamiidda.
Både basert på eget folks erfaringer, som et folk som alltid har levd tett på og i pakt med naturen, og basert på all verdens forskning på klimaet på jorden gjennom historien, vet vi at klimaendringer alltid har foregått.	Sihke olbmuid iežaset vásihusaid vuođul, álbmogin mii álohii lea eallán lahka luonddu ja lávga dainna, ja buot máilmmi dálkkádatdutkama vuođul eatnamis čađa historjjá, diehtit mii ahte dálkkádatrievdamat leat álohii leamaš.
Lenge før den første oljen ble tatt opp og brent var det flere grader varmere på jorden enn det er i dag.	Guhká ovdal go vuosttaš olju váldojuvvui bajás ja boldojuvvui lei máŋga gráda lieggaset eatnamis go mii odne lea.
Det har også vært mye kaldere perioder i jordens historie.	Eatnama historjjás leat maiddái leamaš ollu galbmaset áigodagat.
Klimaet og temperaturen på kloden har endret seg, og fortsetter å endre seg.	Dálkkádat ja temperatuvra máilmmis rivdet, ja bohtet ain rievdat.
Fremfor å bruke mye ressurser på å påvirke klimaet, mener sametinget at vårt folk, det samiske folket, må forberede seg selv til å bli mer motstandsdyktig overfor klimaendringer.	Dan sadjái go geavahit ollu resurssaid dálkkága váikkuheapmái, oaivvilda Sámediggi ahte min álbmot, sámi álbmot, ferte ráhkkanit ieš buorebut gierdat dálkkádatrievdamiid.
Våre tradisjonskunnskap må brukes aktivt i alt klimaarbeid.	Min árbediehtu ferte geavahuvvot árjjalaččat buot dálkkádatbarggus.
Mennesket har alltid tilpasset seg klimaet.	Olbmot lea álohii heivehan iežaset dálkkádahkii.
Det vil vi fortsette med.	Nu mii áigut joatkit.
Samtidig er ikke sametinget motstander av det grønne skiftet.	Dasto ii leat Sámediggi vuostá ruoná molsuma.
Å bruke energi mer effektivt, og å finne nye formere for energiproduksjon er viktig og riktig.	Deaŧalaš ja riekta lea geavahit energiija eanet beaktilit ja gávdnat ođđa energiijabuvttadanhámiid.
Både fordi vi blir flere mennesker på jorden som ut i fra et menneskerettighetsperspektiv og et rettferdighetsperspektiv bør ha mulighet til den samme levestandard som vi i vesten har i dag.	Sihke danne go máilbmái lassánit olbmot, geain olmmošvuoigatvuođaperspektiivvas ja vuoiggalašvuođaperspektiivvas berre leat vejolašvuohta seamma eallinstandárdii mii mis oarjemáilmmis dál lea.
Men også fordi forskning og utvikling aldri blir feil, og sametinget støtter den norske stats satsing på all form for forskning.	Muhto maiddái danne go dutkan ja ovddideapmi ii goassige šatta boastut, ja Sámediggi doarju Norgga stáhta áŋgiruššama buot dutkanhámiid ektui.
Forslag fremmet av Partipolitisk uavhengig Tor Mikkola:	Evttohus ovddiduvvon bellodatsorjjasmeahttunáirrasa Tor Mikkola bokte:
Forslag 4	Evttohus 4
Endringsforslag 3.avsnitt 2. setning Urfolk har ikke skapt klimakrisen endres til: Urfolk har ikke alene skapt klimakrisen,	Rievdadusárvalus 3. teakstabihttá 2. cealkka: Go álgoálbmogat eai leat dagahan dálkkádatroasuid, rievdaduvvo ná: Eai leat dušše álgoálbmogat dagahan dálkkádatroasuid,
Komiteens tilrådning	Lávdegotti ráva
Komiteen har ikke flere forslag og råder Sametinget til å vedta følgende: Sametinget støtter forøvrig sametingsrådets forslag til innstilling.	Lávdegottis eai leat eanet evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat: Sámediggi doarju muđui sámediggeráđi árvalusa.
Sametingets plenum - 008/19	Sámedikki dievasčoahkkin - 008/19
Forslag 5 - Representant Arild Pettersen Inga, Arbeiderpartiet Sametinget vil ta initiativ til at det utarbeides en rapport som konkretiserer hva klimaendringer vil bety for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv.	Evttohus 5 – Áirras Arild Pettersen Inga, Bargiidbellodat Sámediggi áigu vuolggahit barggu raportta ráhkadit mii konkretisere maid dálkkádatrievdamat mearkkašit sámi kultuvrii, boazodollui, meahcásteapmái, ealáhusdoaimmaide ja servodateallimii.
Anbefalinger knyttet til klimatilpasning, økt motstandsdyktighet for samiske samfunn, árbediehtu/samisk kunnskap og klimafinansiering vil inngå i rapporten.	Rávvagat mat gusket dálkkádatheiveheapmái, buoret dustenčehppodahkii sámi servodagain, árbedihtui ja dálkkádatruhtadeapmi galget leat mielde raporttas.
Samiske forsknings- og kunnskapsmiljøer skal engasjeres i arbeidet med en slik klimarapport.	Galgá sámi dutkan- ja máhttobirrasiid engašeret dán dálkkádatraportta bargui.
Sametinget erkjenner at det må føres en tydelig klimapolitikk for å stoppe klimaendringer som truer alt liv på jorden.	Sámediggi dovddasta ahte lea dárbu čielga dálkkádatpolitihkkii jus galggaš nagodit bissehit dálkkádatrievdamiid, mat uhkidit buot mii eatnama alde eallá.
Utslippene av klimagasser må reduseres med 45 prosent innen 2030.	Dálkkádatgássaid luoitin ferte geahpeduvvot 45 proseanttain 2030 rádjái.
Vårt folk, det samiske folket, må bidra på linje med andre folk i verden.	Min álbmot, sámi álbmot, ferte leat mielde seamma láhkai go máilmmi eará álbmogat.
Vårt hjemland, Sápmi, og vår kultur, må forberede seg selv til å bli mer motstandsdyktig overfor klimaendringer.	Min ruovtturiika, Sápmi, ja min kultuvra, ferte ráhkkanit dasa ahte buorebut nagodit dustet dálkkádatrievdamiid.
Våre tradisjonskunnskap må brukes aktivt i all klimaarbeid.	Fertet geavahit min árbedieđu aktiivvalaččat buot dálkkádatbargguin.
Samiske verdier som felleskap, solidaritet og samarbeid må vektlegges i arbeid med klimatilpasning i samiske områder.	Sámi árvvuid nugo searvevuođa, solidaritehta ja ovttasbarggu galgá deattuhit bargguin dálkkádatheivehemiin sámi guovlluin.
Verdier i de samiske språkene, samisk kultur, samiske næringer, likeverd, respekt for egen og andres kultur må finne sin naturlige plass når tilpasningsstrategier lages.	Árvvuin sámegielain, sámi kultuvrras, sámi ealáhusain, ovttaárvosašvuođas ja iežas ja earáid kultuvrra árvvusatnimis galgá leat lunddolaš sadji go ráhkada heivehanstrategiijaid.
Øvrige elementer fra Sametingsrådets innstilling forventer vi kommer tilbake til plenum etter at klimarapporten foreligger.	Mii vuordit ahte eará bealit Sámediggeráđi árvalusas bohtet ruovttoluotta dievasčoahkkimii maŋŋá go dálkkádatraporta lea gárvvis.
Saken påbegynt 06.03.2019 kl. 15.45	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 06.03.2019 dii. 15.45.
Votering Av 39 representanter var 36 til stede.	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 36 čoahkis.
· Forslag 3 ble forkastet med 35 mot 1 stemmer · Forslag 5 ble forkastet med 28 mot 8 stemmer · Forslag 2 ble vedtatt med 28 mot 8 stemmer · Forslag 1 ble vedtatt med 27 mot 9 stemmer · Komiteens tilrådning ble vedtatt med 27 mot 9 stemmer	· Evttohus 3 hilgojuvvoi 35 jienain 1 jiena vuostá. · Evttohus 5 hilgojuvvoi 28 jienain 8 jiena vuostá. · Evttohus 2 mearriduvvui 28 jienain 8 jiena vuostá · Evttohus 1 mearriduvvui 27 jienain 9 jiena vuostá · Lávdegotti ráva mearriduvvui 27 jienain 9 jiena vuostá
Forslag 4 ble ikke fremmet	Evttohus 4 ii ovddiduvvon.
Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Taleliste og replikkordskifte	Sáhkavuorrolistu ja replihkat
Innlegg Replikk Mathis Nilsen Eira, saksordfører Sandra Andersen Eira Nancy Porsanger Anti Nils Mikkelsen Utsi Arthur Johan Tørfoss Piera Heaika Muotka Niko Valkeapää Kåre Olli Arthur Johan Tørfoss Arild Pettersen Inga Runar Myrnes Balto Piera Heaika Muotka Anders Somby jr. Arild Pettersen Inga Ann-Elise Finbog Viktor Bomstad Lars Filip Paulsen Piera Heaika Muotka Runar Myrnes Balto Isak Mathis O. Hætta Lars Filip Paulsen Runar Myrnes Balto Arild Pettersen Inga Klemet Erland Hætta Runar Myrnes Balto Ronny Wilhelmsen Per Mathis Oskal Silje Karine Muotka Kåre Olli Piera Heaika Muotka Aina Kristine Kant Arild Pettersen Inga 18 Ellinor Marita Jåma Márjá-Liissá Partapuoli Arild Pettersen Inga Mathis Nilsen Eira Lars Filip Paulsen, til forr. orden Arild Pettersen Inga, til forr. orden	Sáhkavuorru Replihkka Mathis Nilsen Eira, áššejođiheaddji Sandra Andersen Eira Nancy Charlotte Porsanger Anti Nils Mikkelsen Utsi Arthur Johan Tørfoss Piera Heaika Muotka Niko Valkeapää Kåre Olli Arthur Johan Tørfoss Arild Pettersen Inga Runar Myrnes Balto Piera Heaika Muotka Anders Somby jr. Arild Pettersen Inga Ann-Elise Finbog Viktor Bomstad Lars Filip Paulsen Piera Heaika Muotka Runar Myrnes Balto Isak Mathis O. Hætta Lars Filip Paulsen Runar Myrnes Balto Arild Pettersen Inga Klemet Erland Hætta Runar Myrnes Balto Ronny Wilhelmsen Per Mathis Oskal Silje Karine Muotka Kåre Olli Piera Heaika Muotka Ann Karin Kvernmo Arild Pettersen Inga Ellinor Marita Jåma Márjá-Liissá Partapuoli Arild Pettersen Inga Mathis Nilsen Eira, áššejođiheaddji Lars Filip Paulsen, čoahkkinortnegii Arild Pettersen Inga, čoahkkinortnegii
SP - vedtak:	DC – Mearrádus:
Sametinget erkjenner at det må føres en tydelig klimapolitikk for å stoppe klimaendringer som truer alt liv på jorden.	Sámediggi julggašta ahte ferte fievrriduvvot čielga dálkkádatpolitihkka bissehan dihtii dálkkádatrievdamiid mat áitet buot eallima eatnama alde.
Utslippene av klimagasser må reduseres med 45 prosent innen 2030.	Dálkkádatgássaid luoitima ferte unnidit 45 % ovdal jagi 2030.
Vårt folk, det samiske folket, må bidra på linje med andre folk i verden.	Min álbmot, sámi álbmot, ferte váikkuhit seamma dásis go eará álbmogat máilmmis.
Vårt hjemland, Sápmi, og vår kultur, må forberede seg selv til å bli mer motstandsdyktig overfor klimaendringer.	Min ruovtturiika, Sápmi, ja min kultuvra fertejit ráhkkanahttit iežaset dasa ahte bargat eanet vuostá dálkkádatrievdamiid.
Våre tradisjonskunnskap må brukes aktivt i all klimaarbeid.	Min árbedieđut fertejit geavahuvvot árjjalaččat buot dálkkádatbargguin.
Sametinget vil arbeide for en kretsløpøkonomi som ivaretar de globale bærekraftmålene.	Sámediggi áigu bargat dan ala ahte šaddá birrajohtuekonomiija mii goziha máilmmiviidosaš ceavzilvuođa mihttomeriid.
Dagens økonomi, der evig vekst er målet, skaper ubalanse i samfunn og natur.	Dáláš ekonomiija, man ulbmilin lea ahtanuššan agibeaivve, dagaha ahte šaddá dássedeattuhis dilli servodagas ja luonddus.
I kretsløpøkonomi er målet redusert forbruk og økt livskvalitet.	Birrajohtuekonomiijas lea mihttomearrin unnit geavaheapmi ja buoret eallinkvalitehta.
Det er viktig at klimarettferdighet vurderes før tiltak i urfolks områder planlegges.	Deaŧalaš lea ahte dálkkádatvuoiggalašvuohta árvvoštallojuvvo ovdal go doaibmabijut álgoálbmogiid guovlluin plánejuvvojit.
Urfolk har ikke skapt klimakrisen, da er det rimelig at utbygninger til fornybar energi i deres områder ikke iverksettes av stater eller andre før det berørte urfolket har gitt sitt frie og informerte forhåndssamtykke.	Go álgoálbmogat eai leat dagahan dálkkádatroasu, de lea govttolaš ahte ođasmuvvi energiijahuksemat sin guovlluide eai álggahuvvo stáhtaid beales dahje earáid beales ovdal go guoskevaš álgoálbmot lea addán friija ja dieđihuvvon miehtama ovdagihtii.
Samiske verdier som felleskap, solidaritet og samarbeid må vektlegges i arbeid med klimatilpasning i samiske områder.	Sámi árvvut nugo oktavuohta, solidaritehta ja ovttasbargu fertejit deattuhuvvot barggus dálkkádatheivehemiin sámi guovlluin.
Verdier i de samiske språkene, samisk kultur, samiske næringer, likeverd, respekt for egen og andres kultur må finne sin naturlige plass når tilpasningsstrategier lages.	Árvvut sámegielain, sámi kultuvrras, sámi ealáhusain, ovttaárvosašvuođas, iežas ja earáid kultuvrra árvvus atnimis fertejit oažžut lunddolaš saji dalle go heivehanstrategiijat ráhkaduvvojit.
For å oppfylles Parisavtalens formål om tilstrebe at den globale temperaturstigningen begrenses til 1,5 grader, og for å sikre en bærekraftig utvikling i Sápmi så er Sametinget imot videre oljeleting og oljeutvinning i Barentshavet.	Pariisa-šiehtadusa ulbmila ollašuhttima dihtii fertet rahčat ahte temperatuvra badjáneapmi máilmmis ráddjejuvvo 1,5 grádii, ja vai sihkkarastit ceavzilis ovdáneami Sámis, de lea Sámediggi vuostá oljoohcamiid ja oljoroggamiid Barentsábis.
Sametinget er med den samme begrunnelsen imot at havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja åpnes opp for petroleumsleting.	Sámediggi lea seamma ákkain vuostá rahpamis mearraguovlluid olggobealde Lofuohta, Viestterállasa ja Sáččá petroleuma ohcamii.
Sametinget anerkjenner samtidig at forbrenning av gassressurser vil være en del av overgangen til et framtidig lavslippssamfunn.	Sámediggi dohkkeha dasto ahte gássaresurssaid boaldin lea okta oassi sirdimis boahtteáiggi servodahkii gos luoitimat leat unnit.
Regjeringen må settes av midler til klimafinansiering i samiske områder over Sametingets budsjett.	Ráđđehus ferte bidjat ruđaid dálkkádatruhtadeapmái sámi guovlluin Sámedikki bušeahta bokte.
Dette kan avklares gjennom ny budsjettordning.	Dán sáhttá čielggadit ođđa bušeahttaortnega bokte.
Det må settes av 10 millioner over reindriftsavtalen for reindriftsåret 2019/2020 for etableringen av et permanent klimafond.	Boazodoallojagi 2019/2020 boazodoallošiehtadusas ferte várret 10 miljon ru bistevaš dálkkádatfoandda ásaheapmái.
Liknende ordninger må vurderes for andre samiske næringer.	Eará sámi ealáhusaide ferte árvvoštallat sullasaš ortnegiid.
Den norske stat har et ansvar for å forvalte evigvarende ressurser i havet etter «føre var» prinsippet.	Norgga stáhtas lea ovddasvástádus agálaččat bisti resurssaid hálddašeames mearas “ovdagihtii várrugas” prinsihpa mielde.
Marine ressurser danner grunnlag for bosetning i urfolksområder i et evighetsperspektiv.	Mariidnaresurssat leat vuođđun ássamii álgoálbmotguovlluin agálašvuođa perspektiivvas.
Industriell virksomhet som oppdrett, gruvedeponier i havet, oljevirksomhet og industrielle utslipp, truer grunnlaget for evigvarende ressurser.	Industridoaibma nugo guollebiebman, ruvkeduvnnit mearas, oljodoaibma ja industriija luoitimat, áitet agálaččat bisti resurssaid.
Det må tas spesiell hensyn til slike ressurser i urfolksområder, da høsting av marine ressurser danner grunnlag for språk, kultur og videreføring erfarings basert kunnskap.	Dán lagan resurssaid ferte erenoamážit vuhtii váldit álgoálbmotguovlluin, danne go mariidnaresurssaiguin ávkkástallan lea vuođđun gillii, kultuvrii ja vásihusvuđot máhtu bisuheapmái.
Det må også legges større vekt på urfolkets egen erfaringsbaserte kunnskap ved utbygging av industriell virksomhet i og ved havene i urfolksområdene.	Ferte maiddái eanet deattuhit álgoálbmogiid iežaset vásihusvuđot máhtu industriijahuksemiid oktavuođas ja mearas álgoálbmotguovlluin.
Klimaendringene og klimautslipp skaper store endringer i havet også i urfolksområder.	Dálkkádatrievdamat ja dálkkádatluoitimat dagahit stuorra rievdadusaid mearas maiddái álgoálbmotguovlluin.
Den enkelte stat har et ansvar for å sikre at urfolk kan drive og leve av ressursene som gjennom et evighetsperspektiv danner livsgrunnlag for bosetning og videreføring av deres kultur og tradisjoner.	Ovttaskas stáhtas lea ovddasvástádus sihkkarastit ahte álgoálbmogat sáhttet bargat ja eallit resurssaiguin mat agálašvuođa perspektiivvas bidjet eallinvuođu ássamii ja sin kultuvrra ja árbevieruid bisuheapmái.
Det må satses mer på forebyggende forskning på hvilke konsekvenser miljøutslipp og klimaendringer får for urfolkets utøvelse av naturbaserte næringer.	Ferte eanet áŋgiruššat eastadeaddji dutkamiin dan birra makkár váikkuhusat birasluoitimiin ja dálkkádatrievdamiin šaddet álgoálbmoga luondduvuđot ealáhusbargui.
Regjeringen må settes av 10 millioner årlig i et permanent marint klimafond for klimatiltak i samiske områder.	Ráđđehus ferte bidjat 10 miljon ru jahkásaččat bissovaš mariidandálkkádatfondii dálkkádatdoaibmabijuid várás sámi guovlluin.
Sametingets fokus endres til arbeide mer direkte opp mot lokalsamfunns og urfolks plattformen under FNs klimakonvensjon.	Sámedikki fokus rievdaduvvo bargat eanet njuolga báikegottiid ektui ja álgoálbmot geađgejuolggi ektui ON dálkkádatkonvenšuvnna vuolde.
De internasjonale klimaforhandlingene nedprioriteres til fordel for implementering av Parisavtalen i urfolks områder, herunder i Sápmi.	Riikkaidgaskasaš dálkkádatšiehtadallamat vuoruhuvvojit vulos ávkin Pariisa-šiehtadusa implementeremii álgoálbmotguovlluin, maiddái Sámis.
Sametinget støtter at Ms Dalee Sambo Dorough fra Alaska som er leder for Inuit Cirkumpolar Council (ICC) nomineres fra arktisk til å være et medlem i styringsgruppen til lokalsamfunns og urfolks plattformen.	Sámediggi doarju ahte Ms Dalee Sambo Dorough Alaskas gii jođiha Inuit Cirkumpolar Council (ICC) nominerejuvvo Árktisa beales lahttun báikegottiid ja álgoálbmotgeađgejuolggi stivrenjovkui.
Til hennes varamedlem støtter vi at Mr Kuupik Kleist fra Grønland nomineres.	Su várrelahttun doarjut mii ahte Mr Kuupik Kleist Ruonáeatnamis nominerejuvvo.
Næringslivet i Sápmi må gjøre aktsomhetsvurderinger overfor samisk kultur for sin aktivitet.	Ealáhuseallin Sámis ferte várrugasvuođain árvvoštallat sámi kultuvrra doaimmasteaset.
Standarder og etiske retningslinjer for å nå FNs bærekraftsmål og beskytte urfolks rettigheter må følges.	Standárddat ja etihkalaš njuolggadusat ON ceavzilisvuođa mihtu olaheapmái ja álgoálbmotvuoigatvuođaid suodjaleapmái fertejit čuvvojuvvot.
Sametinget minner om at menneskerettigheter er det første av 10 prinsipper i FNs Global Compact som er verdens største initiativ for næringslivets samfunnsansvar.	Sámediggi muittuha ahte olmmošvuoigatvuođat lea vuosttaš 10 prinsihpa gaskkas ON Global Compact:s mii lea máilmmis stuorámus álgga ealáhuseallima servodatovddasvástádusa ektui.
Sametinget igangsetter et arbeid for å få egen virksomhet sertifisert som Miljøfyrtårn.	Sámediggi bargagoahtá dan ala ahte iežas doaibma sertifiserejuvvo Birasčuovgatoardnan.
Sametinget oppfordrer samtidig sine tilskuddsmottakere til å gjøre det samme.	Dasto ávžžuha Sámediggi buot doarjjaoažžuidis dahkat dan seamma.
Sametinget vil legge til rette for at tilskuddsmottakerne motiveres til å bli Miljøfyrtårn.	Sámediggi áigu láhčit diliid nu ahte doarjjaoažžut movttiidahttojuvvojit šaddat Birasčuovgatoardnan.
Sametinget støtter Samerådets arbeid for å utvikle en samisk bærekrafts portal som har som mål å bidra til å framskaffe og formidle informasjon og kunnskap om FNs bærekraftsmål utfra et samisk ståsted.	Sámediggi doarju Sámiráđi barggu sámi ceavzilisvuođa portála ovddideames man ulbmilin lea váikkuhit dieđuid ja máhtu háhkama ja gaskkusteami ON ceavzilvuođa mihtu birra sámi vuolggasaji vuođul.
Sametinget vil bidra med økonomiske virkemidler, egen kompetanse og kapasitet til dette arbeidet.	Sámediggi áigu váikkuhit ekonomalaš váikkuhangaskaomiiguin, iežas gelbbolašvuođain ja kapasitehtain dán bargui.
Det bør vurderes å opprette en grenseoverskridende tankesmie for klimaendringer og rettferdig utvikling i Sápmi.	Berre árvvoštallojuvvot galggašii go ásahuvvot rájárasttideaddji jurddabádji dálkkádatrievdamiid ja rievttalaš ahtanuššama várás Sámis.
Sametinget vil ta initiativ til at det utarbeides en rapport som konkretiserer hva klimaendringer vil bety for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv.	Sámediggi áigu váldit álgaga ahte ráhkaduvvo raporta mas konkretiserejuvvo maid dálkkádatrievdamat mearkkašit sámi kultuvrii, boazodollui, meahcásteapmái, ealáhusbargui ja servodateallimii.
Anbefalinger knyttet til klimatilpasning, økt motstandsdyktighet for samiske samfunn, árbediehtu/samisk kunnskap og klimafinansiering vil inngå i rapporten.	Rávvagat nugo dálkkádatheiveheapmi, stuorát vuostálastinnákca sámi servodahkii, árbediehtu ja dálkkádatruhtadeapmi siskkilduvvojit raportii.
Samiske forsknings- og kunnskapsmiljøer skal engasjeres i arbeidet med en slik klimarapport.	Sámi dutkan- ja máhttobirrasat ožžot bargun ráhkadit dákkár dálkkádatraportta.
Saken ble avsluttet 06.03.2018 kl. 17.55	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 06.03.2019 dii. 17.55
Ášši/Sak 009/19	Ášši 009/19
Sametingets plenum Dato: 05.03.2019-08.03.2019	Sámedikki dievasčoahkkin 05.03.2019-08.03.2019
Ášši/Sak 001/19	Ášši 001/19
Plan og finanskomiteen Dato: 19.02.2019-22.02.2019	Plána ja finánsalávdegoddi 19.02.2019-21.02.2019
Etiske retningslinjer for Sametingets politikere - revidering	Etihkalaš njuolggadusat Sámedikki politihkáriidda - rievdadeamit
Arkivsaknr. 18/1783	Áššenr. 18/1783
Vedlegg	Mildosat
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Plenumsledelsens forslag til innstilling:	Dievasčoahkkinjođihangotti mearrádusárvalus:
Det settes inn en ny siste setning under punkt 14 i etiske retningslinjer: «Varsler behandles i henhold til Rutiner for håndtering av trakassering.»	Dát biddjojuvvo ođđa maŋimuš cealkkan čuoggái 14 etihkalaš njuolggadusain: «Dieđiheamit meannuduvvojit vuortnuheami meannudeami rutiinnaid mielde.»
Rutiner for håndtering av trakassering	Rutiinnat vuortnuheami meannudeapmái
Overordnet	Bajimuš
Sametinget har ansvar for det som skjer under møter som Sametinget arrangerer.	Sámedikkis lea ovddasvástádus das mii geavvá čoahkkimiin maid Sámediggi lágida.
Dette gjelder forutenom komité- og plenumsmøter, alle konferanser, seminarer og møter i regi av Sametinget.	Dát guoská lávdegodde- ja dievasčoahkkimiidda lassin buot konferánssaide, semináraide ja čoahkkimiidda maid Sámediggi lágida.
Retningslinjene gjelder også når sametingsrepresentantene deltar i møter i regi av andre i egenskap av å være sametingsrepresentant.	Njuolggadusat gusket maiddái dalle go Sámedikki áirasat servet čoahkkimiidda earáid lágidan čoahkkimiin Sámedikki áirrasin.
Retningslinjene gjelder under møtene, men også i sosiale sammenhenger i forbindelse med møtene.	Njuolggadusat gusket čoahkkimiin, muhto maiddái sosiála oktavuođain čoahkkimiid oktavuođas.
Dette betyr at om en sametingsrepresentant deltar i møter der vedkommende ikke representerer Sametinget på noen måte, så avgrenses Sametingets ansvar mot dette.	Dát mearkkaša dan ahte Sámedikki ovddasvástádus ráddjejuvvo dalle jos Sámedikki áirras searvá čoahkkimiidda gos ii leat ovddasteamen Sámedikki guđege láhkai.
Likevel oppfordres sametingsrepresentantene til å etterleve de etiske retningslinjene også i slike sammenhenger.	Dattetge ávžžuhuvvojit Sámedikki áirasat doahttalit etihkalaš njuolggadusaid maiddái dákkár oktavuođain.
Det samme oppfordres også sametingsoppnevnte medlemmer i styrer, råd og utvalg til å gjøre.	Dát guoská maiddái Sámedikki nammadan stivrraid, ráđiid ja lávdegottiid lahtuide.
Formål	Ulbmil
Formålet med disse retningslinjene er å gi en forutsigbarhet i håndteringen av slike saker, sikre likebehandling og sikre vern for trakasserte og de som varsler om trakassering.	Dáid njuolggadusaid ulbmilin lea ovdagihtii addit dieđu dákkár áššiid meannudeami birra, sihkkarastit ovttaárvosaš meannudeami ja suodjalit vuortnuheami gillán olbmuid ja vuortnuheami dieđihan olbmuid.
Retningslinjene skal gjøres kjent blant sametingsrepresentantene for å forhindre trakassering og for å trygge den enkeltes rettigheter, også den som anklages for trakassering.	Njuolggadusaid birra galget Sámedikki áirasat diehtit eastadan dihtii vuortnuheami ja vai suodjalit ovttaskas olbmo vuoigatvuođaid, maiddái su gii sivahuvvo vuortnuheames.
Trakassering	Vuortnuheapmi
Trakassering, herunder mobbing, er begreper som må tolkes ut fra tid, miljø og kultur.	Vuortnuheapmi, maiddái givssideapmi, leat doahpagat maid ferte dulkot áiggi, birrasa ja kultuvrra vuođul.
Det viktigste kjennetegnet på at adferden er uønsket, uoppfordret eller fremsatt/gjennomført på en slik måte, er at den som blir trakassert/mobbet har vanskelig for å forsvare seg.	Deaŧaleamos dovdomearka goas láhtten lea sávakeahtes, ávžžutkeahtes dahje lea dahkkojuvvon nu, ahte vuortnuheami/givssideami gillán olbmos lea váttisvuohta iežas bealuštit.
Trakasserende oppførsel fører til ubehag, frykt, sorg, sinne eller frustrasjon og kan være både verbal og ikke-verbal.	Vuortnuheapmi dagaha unohisvuođa, balu, morraša, suhtu dahje duššástuvvama ja dat sáhttá leat dahkkojuvvon sihke sániiguin ja sániid haga.
Hva som oppleves som trakassering er subjektivt og det skal tas hensyn til den som opplever situasjonen.	Dat mii vásihuvvo vuortnuheapmin lea subjektiivvalaš ja olmmoš geasa dat lea čuohcan galgá vuhtii váldojuvvot.
I vurderingen av om en oppførsel/handling er trakasserende er f.eks. ulike maktforhold, negative holdninger til grupper, seksualisert sjargong, uklare grenser m.v. av betydning.	Árvvoštallama oktavuođas ahte leago láhtten/dahku vuortnuheapmi, lea mearkkašupmi omd. makkár váldi olbmos lea, leat go negatiivvalaš guottut joavkkuide, seksuála giella, eahpečielga rájit jna.
Særlig om seksuell trakassering Seksuell trakassering er uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.	Erenoamážit seksuála vuortnuheami birra Seksuála vuortnuheapmi lea sávakeahtes seksuála fuomášupmi man ulbmilin dahje áigumuš lea gutnehuhttit, suorggahit, lea vaššái, badjelgeahččan, loavkašuhttin dahje lea givssálaš.
Seksuell trakassering kan være alt fra seksuelle kommentarer om kropp og utseende, til simulering av seksuelle bevegelser, klåing, tafsing, berøring til overgrep.	Seksuála vuortnuheapmin sáhttá lohkat buot seksuála kommentáraid olbmo goruda ja hámi birra, seksuála lihkadeami simulerema rájes, guorvun, njávkan gitta vearredaguid rádjai.
Visning av bilder og videoer med seksualisert innhold vil også omfattes.	Govaid ja videoid čájeheapmi main lea seksuála sisdoallu lohkkojuvvo maid mielde.
Eksempler på uakseptabel oppførsel	Ovdamearkkat dohkketmeahttun láhttemiidda
· Bruk av kallenavn, negative eller seksualiserte · Kommentarer om kropp, jo mer seksuelle kommentarene er, jo verre er det · Seksuelle tilnærmelser · Uønskede invitasjoner og oppfordringer · Å ta på andre på en seksualisert måte · Å bruke sosiale medier med den hensikt å nedverdige og trakassere	- Buddestatnama geavaheapmi, negatiiva dahje seksuálalaš - Kommentárat goruda birra, mađi eanet seksuála kommentárat dađi vearrát lea - Seksuála bahkkemat - Sávakeahtes bovdejumit ja ávžžuhusat - Guoskat nubbái seksuála láhttenvuogi mielde - Geavahit sosiála mediaid dainna ulbmilin ahte badjelgeahččat ja vuortnuhit.
Prosedyrer for behandling av varsler om trakassering	Prosedyrat movt meannudit vuortnuhemiid dieđiheami
Grunnprinsipper for behandlingen	Meannudeami vuođđoprinsihpat
Taushetsplikt	Jávohisvuođageasku
Bare personer som har saklig grunn for å kjenne saken, eller som er involvert i saken som part eller saksbehandler skal få informasjon om sakens innhold.	Dušše olbmot geain lea áššálaš sivvat diehtit ášši birra, dahje gullet áššái oasebeallin dahje áššemeannudeaddjin galget oažžut dieđuid ášši sisdoalu birra.
Personvern	Personsuodjalus
Personopplysninger skal behandles i tråd med den til enhver tid gjeldende personvernlovgivning.	Persondieđut galget áiggis áigái meannuduvvot gustovaš personsuodjalanláhkaaddima mielde.
Kontradiksjon	Kontradikšuvdna
Den som påstås å stå bak trakasseringen skal gis innsyn i alle sider av saken.	Son guhte čuoččuhuvvo leat vuortnuhan galgá beassat oaidnit buot beliid áššis.
Vedkommende skal også gis rimelig tid til å uttale seg.	Sutnje galgá maiddái addojuvvot govttolaš áigi addit cealkámuša.
Saksbehandlingen er skriftlig.	Áššemeannudeapmi lea čálalaš.
Forholdet til forvaltningsloven	Bealit hálddašanlágas
Alle varsler skal journalføres og unntas offentlighet.	Buot dieđiheamit galget journálii fievrriduvvot, eaige dat leat almmolaččat.
Dette gjøres av hensyn til etterprøvbarhet og til de enkelte involverte i saken.	Dát dahkkojuvvo dan dihtii vai ovttaskas olbmot geat leat seaguhuvvon áššái sáhttet maŋŋá geahččat ášši.
Ansvar for å ta imot og behandle varsel om trakassering	Ovddasvástádus dieđihemiid vuostáváldimis ja meannudeames vuortnuheami birra
Plenumslederen har ansvaret for behandling av varsel om trakassering.	Dievasčoahkkinjođiheaddjis lea ovddasvástádus meannudit dieđihemiid vuortnuheami birra.
I særskilte tilfeller kan et oppnevnes en setteleder som har ansvaret for behandling av varsel.	Erenoamáš oktavuođain sáhttá nammaduvvot sadjásašjođiheaddji geas lea ovddasvástádus dieđihemiid meannudeames.
Følgende opplysninger skal være med:	Čuovvovaš dieđut galget mielde:
· Navn på fornærmede · Navn på utøver av trakasseringen · Sted, dato og klokkeslett for hendelsen · Beskrivelse av trakasseringen	- Loavkašuhttojuvvon olbmo namma - Vuortnuheaddji namma - Dáhpáhusa báiki, dáhton ja diibmomearri - Vuortnuheami birra čilgehus
For hendelser som rammes av straffeloven, vil det være opp til den som er utsatt for hendelsen om saken skal anmeldes.	Rihkkosiid ráddjen Lea gillájeaddji duohken áigu go váidit ášši, dalle go dáhpáhusat gullet ráŋggáštuslága vuollái.
Grunnholdningen er likevel at vold og alvorlige trusler skal anmeldes dersom den som er utsatt for det ikke motsetter seg det.	Vuođđoguoddu lea dattetge ahte veahkaváldi ja duođalaš áitagat galget váidojuvvot jos gillájeaddji ii vuostálastte váidima.
Hva skjer med varselet	Mii geavvá dieđihemiin
Plenumslederen skal uten unødig opphold kontakte den som har varslet om trakassering og den som er utsatt trakassering.	Dievasčoahkkinjođiheaddji galgá vuorddekeahttá dárbbašmeahttumit váldit oktavuođa sutnje gii lea dieđihan vuortnuheami birra ja sutnje gii lea gillán vuortnuheami.
All relevant informasjon skal nedtegnes og journalføres.	Buot relevánta dieđut galget čállojuvvot ja journálii fievrriduvvot.
Dette gjelder også om det er andre enn den som har blitt utsatt for dette, som varsler om saken.	Dát guoská maiddái dalle jos earát go son gii lea gillán vuortnuheami, dieđihit ášši birra.
Plenumslederen skal uten unødig opphold kontakte den som skal ha stått bak trakasseringen.	Dievasčoahkkinjođiheaddji galgá vuorddekeahttá dárbbašmeahttumit váldit oktavuođa sutnje gii lea duogábealde vuortnuheami.
All relevant informasjon skal nedtegnes og journalføres.	Buot relevánta dieđut galget čállojuvvot ja journálii fievrriduvvot.
Plenumslederen må holde alle parter i saken informert om hvordan saken håndteres videre.	Dievasčoahkkinjođiheaddji galgá dieđihit buot beliide áššis movt ášši meannuduvvo viidáseappot.
I og med at sametingsrepresentantene er folkevalgte og har ombudsplikt, kan ikke de fratas sitt verv som representant.	Go Sámedikki áirasat leat álbmotválljen olbmot ja sis lea luohttámušdoaibma, de ii leat vejolašvuohta lihccut sin eret.
Det er heller ikke tillatt å gjøre trekk i godtgjørelser.	Iige leat lohpi geassit buhtadusain.
En videre håndtering av en varslingssak er derfor begrenset når det gjelder eventuelle reaksjoner.	Dieđihanášši viidáseappot meannudeapmi lea danne ráddjejuvvon vejolaš reakšuvnnaid ektui.
Plenumslederen har ansvar for at alle involverte parter ivaretas på best mulig måte.	Dievasčoahkkinjođiheaddjis lea ovddasvástádus das ahte buot guoskevaš bealit gozihuvvojit buoremus vejolaš vuogi mielde.
Dette omfatter også rådgivning.	Dát guoská maiddái rávvagiid addimii.
Plenumslederen skal i hver enkelt sak vurdere hvorvidt partiet/gruppen vedkommende det er varslet om tilhører, skal informeres om varselet.	Dievasčoahkkinjođiheaddji galgá juohke áššis árvvoštallat galgá go dieđiheami birra dieđihuvvot dan bellodahkii/jovkui gosa olmmoš gullá.
Partiene og gruppenes ansvar	Bellodagaid ja joavkkuid ovddasvástádus
Partiene og gruppene representert på Sametinget oppfordres til så langt som mulig å lage rutiner for håndtering av varsler om trakassering.	Ávžžuhit bellodagaid ja joavkkuid main lea ovddastus Sámedikkis ráhkadit rutiinnaid vuortnuhemiid dieđihemiid meannudeapmái nu guhkás go lea vejolaš.
Retningslinjene er generelle og er ikke ment å være uttømmende.	Njuolggadusat leat oppalaččat eaige leat oaivvilduvvon dievaslažžan.
Plan og finanskomiteen - 001/19	Plána ja finánsalávdegoddi - 001/19
PFK - vedtak: Plan- og finanskomiteens innstilling	PFL - Mearrádus: Plána- ja finánsalávdegotti árvalus
Innledning	Álggahus
Sametingets plan- og finanskomite har behandlet sak 009/19 Etiske retningslinjer for Sametingets politikere.	Sámedikki plána- ja finánsalávdegoddi lea meannudan ášši 009/19 Etihkalaš njuolggadusat Sámedikki politihkáriidda - rievdadeamit.
Forslag	Evttohus
Forslag 1	Evttohus 1
Forslag fremmet av Senterpartiet (Sp) Cecilie Hansen.	Evttohus ovddiduvvon Guovddášbellodaga (GB) Cecilie Hansenis.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet (Ap) Ronny Wilhelmsen, Synnøve Søndergaard, Tom Sottinen, Norske Samers riksforbund (NSR) Aili Guttorm, Tor Gunnar Nystad, Karen Anette Anti, Klemet Erland Hætta, Runar Myrnes Balto, Thomas Åhrén, Høyre (H) Lars Filip Paulsen, Fastboendes liste (GDS) Isak Mathis O. Hætta og Nordkalottfolket (NORD) Siw Line Thomassen stiller seg bak.	Lávdegotti miellahtut Bargiidbellodagas (BB) Ronny Wilhelmsen, Synnøve Søndergaard, Tom Sottinen, Norgga sámiid riikasearvvis (NSR) Aili Guttorm, Tor Gunnar Nystad, Karen Anette Anti, Klemet Erland Hætta, Runar Myrnes Balto, Thomas Åhrén, Olgeš (O) Lars Filip Paulsen, Guovdageainnu dálon searvi (GDS) Isak Mathis O. Hætta ja Davvikalohttaálbmot (NORD) Siw Line Thomassen dorjot.
Tittel på rutine endres til: "Rutiner og prosedyrer for håndtering av trakassering".	Bargomálle namma rievdaduvvo ná: “Rohcošeami gieđahallama bargomállet ja čađahanvuohki”.
Det settes inn en ny siste setning under punkt 14 i etiske retningslinjer: «Varsler behandles i henhold til Rutiner og prosedyrer for håndtering av trakassering.»	Lasihit ođđa maŋemus cealkaga etihkalaš njuolggadusaid čuoggái 14: “Dieđihemiid galgá gieđahallat rohcošeami gieđahallama bargomálliid ja čađahanvuogi mielde.”
Komiteens tilrådning	Lávdegotti ráva
Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og råder Sametinget til å vedta følgende: Sametinget støtter forøvrig plenumsledelsens forslag til innstilling.	Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat: Sámediggi doarju muđui dievasčoahkkinjođihangotti árvalusa.
Sametingets plenum - 009/19	Sámedikki dievasčoahkkin - 009/19
Saken påbegynt 06.03.2019 kl. 17.55	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 06.03.2019 dii. 17.55
Votering Av 39 representanter var 34 til stede.	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 34 čoahkis.
· Forslag 1 ble enstemmigvedtatt · Komiteens tilrådning ble enstemmig vedtatt	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde: · Evttohus 1 mearriduvvui ovttajienalaččat.
Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Taleliste og replikkordskifte Innlegg Replikk Lars Filip Paulsen, saksordfører Ann-Elise Finbog Runar Myrnes Balto Tom Sottinen Ann Karin Kvernmo Piera Heaika Muotka Anders Somby jr. Kåre Olli Aili Guttorm Kjellrun Wilhelmsen Anne Henriette Reinås Nilut Lars Filip Paulsen, saksordfører	Sáhkavuorrolistu ja replihkat Sáhkavuorru Replihkka Lars Filip Paulsen, áššejođiheaddji Ann-Elise Finbog Runar Myrnes Balto Tom Sottinen Ann Karin Kvernmo Piera Heaika Muotka Anders Somby jr. Kåre Olli Aili Guttorm Kjellrun Wilhelmsen Anne Henriette Reinås Nilut Lars Filip Paulsen, áššejođiheaddji
SP - vedtak:	DC - Mearrádus:
Det settes inn en ny siste setning under punkt 14 i etiske retningslinjer: «Varsler behandles i henhold til Rutiner for håndtering av trakassering.»	Dát biddjojuvvo ođđa maŋimuš cealkkan čuoggái 14 etihkalaš njuolggadusain: «Dieđihemiid galgá gieđahallat rohcošeami gieđahallama bargomálliid ja čađaganvuogi mielde»
Rutiner for håndtering av trakassering	Rutiinnat vuortnuheami meannudeapmái
Overordnet	Bajimuš
Sametinget har ansvar for det som skjer under møter som Sametinget arrangerer.	Sámedikkis lea ovddasvástádus das mii geavvá čoahkkimiin maid Sámediggi lágida.
Dette gjelder forutenom komité- og plenumsmøter, alle konferanser, seminarer og møter i regi av Sametinget.	Dát guoská lávdegodde- ja dievasčoahkkimiidda lassin buot konferánssaide, semináraide ja čoahkkimiidda maid
Retningslinjene gjelder også når sametingsrepresentantene deltar i møter i regi av andre i egenskap av å være sametingsrepresentant.	Njuolggadusat gusket maiddái dalle go Sámedikki áirasat servet čoahkkimiidda earáid lágidan čoahkkimiin Sámedikki áirrasin.
Retningslinjene gjelder under møtene, men også i sosiale sammenhenger i forbindelse med møtene.	Njuolggadusat gusket čoahkkimiin, muhto maiddái sosiála oktavuođain čoahkkimiid oktavuođas.
Dette betyr at om en sametingsrepresentant deltar i møter der vedkommende ikke representerer Sametinget på noen måte, så avgrenses Sametingets ansvar mot dette.	Dát mearkkaša dan ahte Sámedikki ovddasvástádus ráddjejuvvo dalle jos Sámedikki áirras searvá čoahkkimiidda gos ii leat ovddasteamen Sámedikki guđege láhkai.
Likevel oppfordres sametingsrepresentantene til å etterleve de etiske retningslinjene også i slike sammenhenger.	Dattetge ávžžuhuvvojit Sámedikki áirasat doahttalit etihkalaš njuolggadusaid maiddái dákkár oktavuođain.
Det samme oppfordres også sametingsoppnevnte medlemmer i styrer, råd og utvalg til å gjøre.	Dát guoská maiddái Sámedikki nammadan stivrraid, ráđiid ja lávdegottiid lahtuide.
Formål	Ulbmil
Formålet med disse retningslinjene er å gi en forutsigbarhet i håndteringen av slike saker, sikre likebehandling og sikre vern for trakasserte og de som varsler om trakassering.	Dáid njuolggadusaid ulbmilin lea ovdagihtii addit dieđu dákkár áššiid meannudeami birra, sihkkarastit ovttaárvosaš meannudeami ja suodjalit vuortnuheami gillán olbmuid ja vuortnuheami dieđihan olbmuid.
Retningslinjene skal gjøres kjent blant sametingsrepresentantene for å forhindre trakassering og for å trygge den enkeltes rettigheter, også den som anklages for trakassering.	Njuolggadusaid birra galget Sámedikki áirasat diehtit eastadan dihtii vuortnuheami ja vai suodjalit ovttaskas olbmo vuoigatvuođaid, maiddái su gii sivahuvvo vuortnuheames.
Trakassering Trakassering, herunder mobbing, er begreper som må tolkes ut fra tid, miljø og kultur.	Vuortnuheapmi, maiddái givssideapmi, leat doahpagat maid ferte dulkot áiggi, birrasa ja kultuvrra vuođul.
Det viktigste kjennetegnet på at adferden er uønsket, uoppfordret eller fremsatt/gjennomført på en slik måte, er at den som blir trakassert/mobbet har vanskelig for å forsvare seg.	Deaŧaleamos dovdomearka goas láhtten lea sávakeahtes, ávžžutkeahtes dahje lea dahkkojuvvon nu, ahte vuortnuheami/givssideami gillán olbmos lea váttisvuohta iežas bealuštit.
Trakasserende oppførsel fører til ubehag, frykt, sorg, sinne eller frustrasjon og kan være både verbal og ikke-verbal.	Vuortnuheapmi dagaha unohisvuođa, balu, morraša, suhtu dahje duššástuvvama ja dat sáhttá leat dahkkojuvvon sihke sániiguin ja sániid haga.
Hva som oppleves som trakassering er subjektivt og det skal tas hensyn til den som opplever situasjonen.	Dat mii vásihuvvo vuortnuheapmin lea subjektiivvalaš ja olmmoš geasa dat lea čuohcan galgá vuhtii váldojuvvot.
I vurderingen av om en oppførsel/handling er trakasserende er f.eks. ulike maktforhold, negative holdninger til grupper, seksualisert sjargong, uklare grenser m.v. av betydning.	Árvvoštallama oktavuođas ahte leago láhtten/dahku vuortnuheapmi, lea mearkkašupmi omd. makkár váldi olbmos lea, leat go negatiivvalaš guottut joavkkuide, seksuála giella, eahpečielga rájit jna.
Særlig om seksuell trakassering Seksuell trakassering er uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.	Erenoamážit seksuála vuortnuheami birra Seksuála vuortnuheapmi lea sávakeahtes seksuála fuomášupmi man ulbmilin dahje áigumuš lea gutnehuhttit, suorggahit, lea vaššái, badjelgeahččan, loavkašuhttin dahje lea givssálaš.
Seksuell trakassering kan være alt fra seksuelle kommentarer om kropp og utseende, til simulering av seksuelle bevegelser, klåing, tafsing, berøring til overgrep.	Seksuála vuortnuheapmin sáhttá lohkat buot seksuála kommentáraid olbmo goruda ja hámi birra, seksuála lihkadeami simulerema rájes, guorvun, njávkan gitta vearredaguid rádjai.
Visning av bilder og videoer med seksualisert innhold vil også omfattes.	Govaid ja videoid čájeheapmi main lea seksuála sisdoallu lohkkojuvvo maid mielde.
Eksempler på uakseptabel oppførsel · Bruk av kallenavn, negative eller seksualiserte · Kommentarer om kropp, jo mer seksuelle kommentarene er, jo verre er det · Seksuelle tilnærmelser · Uønskede invitasjoner og oppfordringer · Å ta på andre på en seksualisert måte · Å bruke sosiale medier med den hensikt å nedverdige og trakassere	Ovdamearkkat dohkketmeahttun láhttemiidda · Buddestatnama geavaheapmi, negatiiva dahje seksuálalaš · Kommentárat goruda birra, mađi eanet seksuála kommentárat dađi vearrát lea · Seksuála bahkkemat · Sávakeahtes bovdejumit ja ávžžuhusat · Guoskat nubbái seksuála láhttenvuogi mielde · Geavahit sosiála mediaid dainna ulbmilin ahte badjelgeahččat ja vuortnuhit.
Prosedyrer for behandling av varsler om trakassering	Prosedyrat movt meannudit vuortnuhemiid dieđiheami
Grunnprinsipper for behandlingen	Meannudeami vuođđoprinsihpat
Taushetsplikt	Jávohisvuođageasku
Bare personer som har saklig grunn for å kjenne saken, eller som er involvert i saken som part eller saksbehandler skal få informasjon om sakens innhold.	Dušše olbmot geain lea áššálaš sivvat diehtit ášši birra, dahje gullet áššái oasebeallin dahje áššemeannudeaddjin galget oažžut dieđuid ášši sisdoalu birra.
Personvern	Personsuodjalus
Personopplysninger skal behandles i tråd med den til enhver tid gjeldende personvernlovgivning.	Persondieđut galget áiggis áigái meannuduvvot gustovaš personsuodjalanláhkaaddima mielde.
Kontradiksjon	Kontradikšuvdna
Den som påstås å stå bak trakasseringen skal gis innsyn i alle sider av saken.	Son guhte čuoččuhuvvo leat vuortnuhan galgá beassat oaidnit buot beliid áššis.
Vedkommende skal også gis rimelig tid til å uttale seg.	Sutnje galgá maiddái addojuvvot govttolaš áigi addit cealkámuša.
Saksbehandlingen er skriftlig.	Áššemeannudeapmi lea čálalaš.
Forholdet til forvaltningsloven	Bealit hálddašanlágas
Alle varsler skal journalføres og unntas offentlighet.	Buot dieđiheamit galget journálii fievrriduvvot, eaige dat leat almmolaččat.
Dette gjøres av hensyn til etterprøvbarhet og til de enkelte involverte i saken.	Dát dahkkojuvvo dan dihtii vai ovttaskas olbmot geat leat seaguhuvvon áššái sáhttet maŋŋá geahččat ášši.
Ansvar for å ta imot og behandle varsel om trakassering	Ovddasvástádus dieđihemiid vuostáváldimis ja meannudeames vuortnuheami birra
Plenumslederen har ansvaret for behandling av varsel om trakassering.	Dievasčoahkkinjođiheaddjis lea ovddasvástádus meannudit dieđihemiid vuortnuheami birra.
I særskilte tilfeller kan et oppnevnes en setteleder som har ansvaret for behandling av varsel.	Erenoamáš oktavuođain sáhttá nammaduvvot sadjásašjođiheaddji geas lea ovddasvástádus dieđihemiid meannudeames.
Følgende opplysninger skal være med:	Čuovvovaš dieđut galget mielde:
· Navn på fornærmede · Navn på utøver av trakasseringen · Sted, dato og klokkeslett for hendelsen · Beskrivelse av trakasseringen	· Loavkašuhttojuvvon olbmo namma · Vuortnuheaddji namma · Dáhpáhusa báiki, dáhton ja diibmomearri · Vuortnuheami birra čilgehus
For hendelser som rammes av straffeloven, vil det være opp til den som er utsatt for hendelsen om saken skal anmeldes.	Rihkkosiid ráddjen Lea gillájeaddji duohken áigu go váidit ášši, dalle go dáhpáhusat gullet ráŋggáštuslága vuollái.
Grunnholdningen er likevel at vold og alvorlige trusler skal anmeldes dersom den som er utsatt for det ikke motsetter seg det.	Vuođđoguoddu lea dattetge ahte veahkaváldi ja duođalaš áitagat galget váidojuvvot jos gillájeaddji ii vuostálastte váidima.
Hva skjer med varselet	Mii geavvá dieđihemiin
Plenumslederen skal uten unødig opphold kontakte den som har varslet om trakassering og den som er utsatt trakassering.	Dievasčoahkkinjođiheaddji galgá vuorddekeahttá dárbbašmeahttumit váldit oktavuođa sutnje gii lea dieđihan vuortnuheami birra ja sutnje gii lea gillán vuortnuheami.
All relevant informasjon skal nedtegnes og journalføres.	Buot relevánta dieđut galget čállojuvvot ja journálii fievrriduvvot.
Dette gjelder også om det er andre enn den som har blitt utsatt for dette, som varsler om saken.	Dát guoská maiddái dalle jos earát go son gii lea gillán vuortnuheami, dieđihit ášši birra.
Plenumslederen skal uten unødig opphold kontakte den som skal ha stått bak trakasseringen.	Dievasčoahkkinjođiheaddji galgá vuorddekeahttá dárbbašmeahttumit váldit oktavuođa sutnje gii lea duogábealde vuortnuheami.
All relevant informasjon skal nedtegnes og journalføres.	Buot relevánta dieđut galget čállojuvvot ja journálii fievrriduvvot.
Plenumslederen må holde alle parter i saken informert om hvordan saken håndteres videre.	Dievasčoahkkinjođiheaddji galgá dieđihit buot beliide áššis movt ášši meannuduvvo viidáseappot.
I og med at sametingsrepresentantene er folkevalgte og har ombudsplikt, kan ikke de fratas sitt verv som representant.	Go Sámedikki áirasat leat álbmotválljen olbmot ja sis lea luohttámušdoaibma, de ii leat vejolašvuohta lihccut sin eret.
Det er heller ikke tillatt å gjøre trekk i godtgjørelser.	Iige leat lohpi geassit buhtadusain.
En videre håndtering av en varslingssak er derfor begrenset når det gjelder eventuelle reaksjoner.	Dieđihanášši viidáseappot meannudeapmi lea danne ráddjejuvvon vejolaš reakšuvnnaid ektui.
Plenumslederen har ansvar for at alle involverte parter ivaretas på best mulig måte.	Dievasčoahkkinjođiheaddjis lea ovddasvástádus das ahte buot guoskevaš bealit gozihuvvojit buoremus vejolaš vuogi mielde.
Dette omfatter også rådgivning.	Dát guoská maiddái rávvagiid addimii.
Plenumslederen skal i hver enkelt sak vurdere hvorvidt partiet/gruppen vedkommende det er varslet om tilhører, skal informeres om varselet.	Dievasčoahkkinjođiheaddji galgá juohke áššis árvvoštallat galgá go dieđiheami birra dieđihuvvot dan bellodahkii/jovkui gosa olmmoš gullá.
Partiene og gruppenes ansvar	Bellodagaid ja joavkkuid ovddasvástádus
Partiene og gruppene representert på Sametinget oppfordres til så langt som mulig å lage rutiner for håndtering av varsler om trakassering.	Ávžžuhit bellodagaid ja joavkkuid main lea ovddastus Sámedikkis ráhkadit rutiinnaid vuortnuhemiid dieđihemiid meannudeapmái nu guhkás go lea vejolaš.
Retningslinjene er generelle og er ikke ment å være uttømmende.	Njuolggadusat leat oppalaččat eaige leat oaivvilduvvon dievaslažžan.
Saken avsluttet 06.03.2018 kl. 18.30	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 06.03.2019 dii. 18.30
Ášši/Sak 010/19	Ášši 010/19
Sametingets plenum Dato: 05.03.2019-08.03.2019	Sámedikki dievasčoahkkin 05.03.2019-08.03.2019
Ášši/Sak 002/19	Ášši 002/19
Plan og finanskomiteen Dato: 19.02.2019-22.02.2019	Plána ja finánsalávdegoddi 19.02.2019-21.02.2019
Sametingets årsmelding 2018	Sámedikki jáhkedieđáhus 2018
Arkivsaknr. 18/5526	Áššenr. 18/5526
Vedlegg	Mildosat
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi mearrádusárvalus:
Sametingets årsmelding 2018 er vedtatt i henhold til vedlegg 1.	Sámedikki jáhkedieđáhus 2018 lea dohkkehovvon mildosa 1 vuođul.
Plan og finanskomiteen - 002/19	Plána ja finánsalávdegoddi - 002/19
PFK - vedtak: Plan- og finanskomiteens innstilling	PFL - Mearrádus: Plána- ja finánsalávdegotti árvalus
Innledning	Álggahus
Sametingets plan- og finanskomite har behandlet sak 010/19 Sametingets årsmelding 2018.	Sámedikki plána- ja finánsalávdegoddi lea meannudan ášši 010/19 Sámedikki jáhkedieđáhus 2018
Merknad 1	Mearkkašupmi
Merknad fremmet av Arbeiderpartiet (Ap) Ronny Wilhelmsen.	Mearkkašupmi ovddiduvvon Bargiidbellodaga (BB) Ronny Wilhelmsenis.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet (Ap) Synnøve Søndergaard og Tom Sottinen stiller seg bak.	Lávdegotti miellahtut Bargiidbellodagas (BB) Synnøve Søndergaard ja Tom Sottinen doarjuba.
Oppnevnelse av reindriftsstyret Under konstitueringen av første plenum mars 2018 fremmet Arbeiderpartiet forslag om oppnevnelse av representanter til Reindriftsstyret.	Boazodoallostivrra nammadeapmi Vuosttaš dievasčoahkkima vuođđudeamis 2018 njukčamánus ovddidii Bargiidbellodat evttohusa áirasiid nammadeami birra Boazodoallostivrii.
Flertallet stemte dessverre ned forslaget, og hindrer dermed samisk medbestemmelse og særlig selvbestemmelse.	Dađi bahábut hilggui eanetlohku evttohusa, ja nu heađušta sámi mieldemearrideami ja earenoamážit iešmearrideami.
Slik blokkerer flertallet og Sametingsrådet forvaltningen av reindrifta, og setter viktig saksbehandling på vent.	Dainna lágiin heađušta eanetlohku ja Sámediggeráđđi boazodoalu hálddašeami, ja goahcá deaŧalaš áššemeannudeami.
Konsekvensene løftes over på den enkelte reineier, noe Arbeiderpartiets sametingsgruppe mener er uansvarlig.	Váikkuhusat loktejuvvojit ovttaskas boazoeaiggáda ala, ja Bargiidbellodaga sámediggejoavkku mielas sámediggeráđđi ii váldde ovddasvástádusa.
Vi fremmet følgende forslag i anledning saken: «For Arbeiderpartiet er reindrift en viktig urfolksnæring.	Mii ovddideimmet čuovvovaš evttohusa áššis: “Bargiidbellodahkii lea boazodoallu deaŧalaš eamiálbmotealáhus.
For å sikre reindriftsnæringens rammebetingelser er det viktig at samene er sterkt representert i reindriftsstyret.	Sihkkarastin dihte boazoealáhusa rámmaeavttuid leat deaŧalaš ahte sápmelaččat leat nannosit ovddastuvvon boazodoallostivrras.
Arbeiderpartiet ser at sammensetningen i nåværende reindriftsstyre ikke er til samenes fordel.	Bargiidbellodaga mielas ii leat čoahkkádus otná boazodoallostivrras ovdamunnin sápmelaččaide.
Derfor er Sametingets representasjon særdeles viktig i et slikt fora.	Danne lea Sámedikki ovddasteapmi earenoamáš deaŧalaš dákkár forumis.
Arbeiderpartiet vil at valg av representanter til reindriftsstyret gjøres under dette plenum.	Dán áššis ovddideimmet čuovvovaš evttohusa: Bargiidbellodat háliida ahte áirasiid válljen boazodoallostivrii galgá dán dievasčoahkkimis dahkkojuvvot.
For å ivareta og styrke samisk representasjon og reindriftsnæringens interesser ber vi Sametinget om å velge 4 representanter med vara til reindriftsstyret, og at Sametinget selv utpeker leder blant disse.	Gozihan ja nannen dihte sámi ovddasteami ja boazoealáhusa beroštumiid, mii dáhttut Sámedikki válljet 4 áirasa oktan várrelahtuiguin boazodoallostivrii, ja ahte Sámediggi daid gaskkas ieš čujuha jođiheaddji.
Forslag: 1. Oppnevning av representanter til reindriftsstyret settes opp som sak fredag 9. mars. 2. Saken oversendes Sametingets valgkomité for innstilling til plenum.»	Evttohus: 1. Áirasiid nammadeapmi boazodoallostivrii biddjojuvvo áššin bearjadaga njukčamánu 9. b. 2. Ášši sáddejuvvo Sámedikki válgalávdegoddái vai ovddida árvalusa dievasčoahkkimii.
Etiske retningslinjer for samisk helseforskning Arbeiderpartiets sametingsgruppe er prinsipielt mot bruk av samiske etniske registre i helseforskning.	Etihkalaš njuolggadusat sámi dearvvasvuođadutkamii Bargiidbellodat lea prinsihpalaččat vuostá geavahit sámi etnihkalaš registeriid dearvvasvuođadutkamis.
Vi presiserer at Sametingets valgmanntall kun skal brukes i forbindelse med sametingsvalg.	Mii deattuhit ahte Sámedikki válgajienastuslohku galgá geavahuvvot dušše sámediggeválgga oktavuođas.
I Sametingsrådets forslag til innstilling til sak 68/18 sto det blant annet: «Sametinget utreder mulighetene og vilkårene for eventuell registrering av samisk etnisitet i folkeregisteret og i de lovbestemte helseregistre.»	Sámediggeráđi árvalusevttohusas áššis 68/18 čuoččui earret eará: “Sámediggi čielggada makkár vejolašvuođat ja eavttut leat vejolaš sámi etnisitehta registreremii álbmotregistaris ja láhkamearriduvvon dearvvašvuođaregistariin.”
Arbeiderpartiet ba om å fjerne ovenstående tekst fra innstillingen, men ble dessverre nedstemt i plenum.	Bargiidbellodat dáhtui ovddabeali teavstta sihkkut árvalusevttohusas, muhto dievasčoahkkin ii dorjon dađi bahábut dan.
Samiske bokbusser Det er beklagelig at Sametingsrådet og posisjonen på Sametinget går inn for å avvikle støtten til de samiske bokbussene.	Sámi girjebusset Lea váidalahtti ahte Sámediggeráđđi ja Sámedikki posišuvdna háliidit heaittihit doarjaga sámi girjebussiide.
Vi har ved flere anledninger frarådet dette på det sterkeste, da vi mener at de samiske bokbussene er et viktig tilbud for både å opprettholde og forsterke samisk språk, kultur og identitet.	Mii leat máŋgga oktavuođas hui garrasit várren dan bargamis go oaivvildit ahte sámi girjebusset leat deaŧalaš fálaldat sámegiela, kultuvrra ja identitehta bisuheamis ja nannemis.
Bokbusser er et viktig kulturtilbud i Sápmi, og da spesielt hos de som bor i distriktene.	Girjebusset leat deaŧalaš kulturfálaldat Sámis, ja earenoamáš daidda geat orrot boaittobealguovlluin.
Merknad fra Arbeiderpartiets Sametingsgruppe til sak 49/18 Formidling av samisk litteratur: «Formidling av samisk litteratur Sametinget har innehatt forvaltningen av de samiske bok- og kulturbusser siden 2002, og disse har vært viktige samiske kulturinstitusjoner i de samiske samfunn.	Bargiidbellodaga sámediggejoavkku mearkkašupmi áššis 49/18 “Sámi girjjálašvuođa gaskkusteapmi Sámediggi lea hálddašan sámi girje- ja kulturbussiid 2002 rájes, ja dat leat leamaš deaŧalaš sámi kulturásahusat sámi servodagas.
Bok- og kulturbussene spiller en viktig rolle i formidlingen av samisk litteratur, samtidig som tilgang på annet bibliotek materiale gjøres tilgjengelig for et bredt publikum.	Girje- ja kulturbussiin lea deaŧalaš rolla sámi girjjálašvuođa gaskkusteamis, seammás go eará bibliotehkaávdnasat buktojuvvojit olbmuide viidát.
Bok- og kulturbusser er også viktige møteplasser for brukerne.	Girje- ja kulturbusset leat maiddái deaŧalaš deaivvadanbáikkit geavaheddjiide.
Tiltaket med bok- og kulturbussene er i de fleste tilfeller grenseoverskridende samarbeid mellom kommuner, fylker og mellom nasjonalstatene Sverige og Finland.	Girje- ja kulturbussedoaibmabijus lea eanaš oktavuođain rájá rastá ovttasbargu gielddaid, fylkkaid ja Ruoŧa ja Suoma stáhtaid gaskka.
Dette samarbeidet gir en effektiv utnyttelse av de midler som tildeles kulturinstitusjonen.	Dát ovttasbargu dagaha dan ahte dat ruđat mat juolluduvvojit geavahuvvojit árjjalaččat kulturásahussii.
Tjenestetilbudet med bok- og kulturbussene er et helårstilbud til den samiske befolkningen fra Hedmark og nordover, og er organisert til å gi jevnlig besøksfrekvens i utkantområdene.	Girje- ja kulturbusse bálvalusfálaldat doaibmá birra jagi sámi álbmoga várás Hedmárkku rájes davás guvlui, ja dán organiserema geažil galleda dat jeavddalaččat doaresbeale guovlluid.
Arbeiderpartiet betrakter sametingsrådets forslag om nedleggelse av bokbussene som et sentraliseringstiltak, noe vi tar sterk avstand fra.»	Bargiidbellodat atná Sámediggeráđi evttohusa heaittihit girjebussiid guovddáštahttin doaibmabidjun, man mii gal eat eisege doarjjo.”
Samisk medietilsyn I sak 58/18 “Sametingsrådets redegjørelse om samiske medier” fremmet Sametingsrådet et ønske om å arbeide for å etablere eget samisk medietilsyn.	Sámi mediageahčču Áššis 58/18 “Sámediggeráđi čilgehus sámi mediaid birra” dajai Sámediggeráđđi ahte háliidivččii bargat dan ala ahte ásahit sierra sámi mediageahču.
Arbeiderpartiet reagerte sterkt mot dette i desember 2018, og advarte Sametingsrådet mot å søke større innflytelse på samiske redaksjonelle medier.	Bargiidbellodat reagerii hui garrasit dán vuostá 2018: juovlamánus, ja várrii Sámediggeráđi dan vuostá ahte geahččalit eambbo beassat sámi redakšuvnnalaš mediaid váikkuhit.
Både Sálas (Samisk Forlegger og Avisforening) og redaktøren ved NRK Sápmi la seg på samme linje som Arbeiderpartiet hvor de anmodet Sametinget om å beholde dagens ordning.	Sihke SÁLAS (Sámi lágádus- ja aviisasearvi) ja NRK Sámi redaktevra oaivvildedje seamma go Bargiidbellodat ja Ávžžuhedje Sámedikki dálá ortnega doalahit.
Videre fikk Sametingsrådet en sterk reaksjon fra Sálas på ønsket sitt om å overta statens tildeling av mediestøtte til samiske medier.	Dasto oaččui Sámediggi garra reakšuvnna SÁLAS:s dasa go háliida badjelasas váldit stáhta mediadoarjaga juogadeami sámi mediaide.
Sálas mente at formuleringen fra Sametingsrådet om “en armlengdes avstand” ikke her indikerte noen reell avstand, men heller en umiddelbar nærhet.	SÁLAS oaivvildii ahte Sámediggeráđi dajaldat “gieđaguhkkosaš gaskka – en armlengdes avstand” birra ii dás mearkkašan makkárge duohta gaskka, muhto baicce hui lagasvuođa.
Arbeiderpartiet er enig med vurderingen fra Sálas på det punktet.	Bargiidbellodat doarju SÁLAS árvvoštallama dán čuoggás.
Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett I Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2019 ble samiske formål og Sametinget prioritert med en økning på 88 millioner kroner.	Bargiidbellodaga molssaevttolaš bušeahtta Bargiidbellodaga molssaevttolaš 2019 stáhtabušeahtas ledje sámi ulbmilat ja Sámediggi vuoruhuvvon 88 miljovnna ruvnnu lasáhusain.
Herunder lå blant annet en oppstartsbevilgning på 10 millioner kroner til Beaivvás sámi nasjonalteater.	Das lei earret eará 10 miljovnna ruvnnu álggahanjuolludeapmi Beaivváš sámi našunálateáhterii.
Arbeiderpartiets Sametingsgruppe laget et alternativt budsjett basert på dette, med blant annet 5 millioner kroner ekstra til samiske aviser	Bargiidbellodaga sámediggejoavku ráhkadii molssaevttolaš bušeahta dan vuođul, mas lei earret eará 5 miljovnna ruvnnu lassi sámi aviissaide.
Her er prioriteringene fra Arbeiderpartiets sametingsgruppe: Sametingets budsjettforslag 2019 Arbeiderpartiets sametingsgruppe har andre prioriteringer enn sittende Sametingsråd, noe vårt endringsforslag til Sametingsrådets budsjettforslag 2019 også gjenspeiler.	Dá leat Bargiidbellodaga sámediggejoavkku vuoruheamit: Sámedikki 2019 bušeahttaevttohus Bargiidbellodaga sámediggejoavkkus leat eará vuoruheamit go dálá Sámediggeráđis, ja dan čájeha ge min rievdadusevttohus Sámediggeráđi 2019 bušeahttaevttohussii.
Vi ønsker større fokus på areale rettigheter og kompetanseheving innen disse områdene internt på Sametinget.	Mii háliidit stuorát fuomášumi areála vuoigatvuođaide ja gealboloktemii dáin surggiin siskkáldasat Sámedikkis.
Arbeiderpartiet legger vekt på rettigheter, arealer og språk i Sápmi.	Bargiidbellodat deattuha vuoigatvuođaid, areálaid ja giela Sámis.
Tekst til postene 1 årsverk sjøsamisk- strategi kr 850 000 og Samiske rettigheter arealer kr 2 100 000:	Teaksta poasttaide 1 jahkebargu mearrasámi strategiija kr 850 000 ja Sámi vuoigatvuođat areálat kr 2 100 000.
«1. Oppfølgning av samiske rettigheter og arealer Sametinget må i større grad selv bygge opp kompetanse for å ivareta samiske rettigheter, samt ta ansvar for å bistå folket i spørsmål og saker om dette.	“1. Sámi vuoigatvuođaid ja areálaid čuovvuleapmi Sámediggi ferte buorebut hukset iežas gealbbu sámi vuoigatvuođaid goziheamis, ja váldit ovddasvástádusa olbmuid veahkeheamis dákkár gažaldagain ja áššiin.
Sametinget er imot privatisering av kompetansen og ønsker at sametingsrådet skal ha hovedansvar for denne satsingen.	Sámediggi vuosttilda gealbbu privatiserema ja háliida ahte Sámediggeráđis galgá leat váldo ovddasvástádus dán áŋgiruššamis.
Lovfesting av sjøsamenes rettigheter, areale rettigheter, reindrift, jordbruk og utmarksbruk er viktige saker som krever høy grad av kompetanse.	Mearrasámi vuoigatvuođaid nannen lágas, areálavuoigatvuođat, boazodoallu, eanadoallu ja meahcásteapmi leat áššit mat gáibidit nana gealbbu.
Denne kompetansen må også gjøres tilgjengelig for folket slik at alle kan få nødvendig bistand uavhengig av personlig økonomi.	Dát gealbbu ferte dahkat olámuddui álbmogii nu ahte buohkat sáhttet oažžut veahki maid dárbbašit beroškeahttá persovnnalaš ekonomiijas.
Det er naturlig at Sametinget tar dette ansvaret.	Lea lunddolaš ahte Sámediggi váldá dán ovddasvástádusa.
I samisk forståelse er land, vann og sjø, ressursområder hvor man har høstet for å kunne overleve og skape små og store samfunn.	Sámi áddejumis leat eatnamat, čáhci ja mearra resursaguovllut maid lea beassan ávkkástallat vai birge ja gosa leat ásahan smávva ja stuorát servodagaid.
Dette er naturgrunnlaget for samisk språk, kultur, identitet og samfunnsliv.	Dat lea sámegiela, kultuvrra, identitehta ja servodateallima luondduvuođđu.
Kollektive rettigheter er viktige for den samiske befolkningen.	Kollektiivvalaš vuoigatvuođat leat deaŧalaččat sámi álbmogii.
Fellesskap og familie er en av grunnsteinene i vår kultur.	Searvevuohta ja bearaš leat min kultuvrra geađgejuolggit.
Samiske interesser og rettighetshavere skal ha en reell mulighet til å bli konsultert for å kunne gi et fritt forhåndsinformert samtykke til planer og tiltak knyttet til areal- og ressursforvaltning.	Sámi beroštumit ja vuoigatvuođalaččat galget duohtavuođas beassat konsulterejuvvot vai sáhttet ovdagihtii dieđiheami vuođul miehtat dahje ii miehtat plánaide ja doaibmabijuide mat gusket areála- ja resursahálddašeapmái.
· Prosjekter og tiltak som har som formål å yte juridisk bistand til samiske rettighetshavere i saker som må føres for domstolene og som er av prinsipiell karakter knyttet til ivaretakelse av land/sjø- og ressursrettigheter.	· Prošeavttat ja doaibmabijut maid ulbmil lea addit juridihkalaš veahki sámi vuoigatvuođalaččaide áššin maid leat dolvon duopmostuoluide ja mat leat prinsihpalaččat eana-/mearra- ja resursavuoigatvuođaid goziheami ektui.
· Prosjekter og tiltak som har til formål å kartlegge bruken av eller informere om vektlegging av samiske sedvaner i forvaltningen, for eksempel i avgjørelser som gjelder bruk av utmark i forbindelse med tradisjonell høsting.	· Prošeavttat ja doaibmabijut maid ulbmil lea kártet sámi riektevieru geavaheami dahje juohkit dieđuid sámi riektevieru deattuheami birra hálddašeamis, ovdamearkka dihte mearrádusain mat gusket meahci geavaheapmái árbevirolaš ávkkástallama oktavuođas.
· Prosjekter og tiltak knyttet til veiledning og forundersøkelser for at noen med rettslig interesse fremmer krav om kollektive rettigheter overfor Finnmarkskommisjonen, herunder rettigheter i sjø- og fjordområder.	· Prošeavttat ja doaibmabijut mat gusket oaivadeapmái ja ovdaiskkademiide vai muhtun geas lea rievttálaš beroštupmi ovddida gáibádusa kollektiivvalaš vuoigatvuođaid birra Finnmárkokommišuvdnii, maid vuoigatvuođaid mearra- ja vuotnaguovlluin.
· Nettverk og organisasjoner som arbeider for anerkjennelse av land/sjø- og ressursrettigheter utenfor Finnmark (Samerettsutvalget).	· Fierpmádagat ja organisašuvnnat mat barget eana-/mearra- ja resursavuoigatvuođaid dohkkeheami ovddas Finnmárkku olggobealde (Sámi vuoigatvuođalávdegoddi).
· Lage strategier for å få en helhetlig gjennomgang av reindriftsloven.»	· Ráhkadit strategiijaid boazodoallolága ollislaš geahčadeami várás.”
Komiteens tilrådning	Lávdegotti ráva
Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og råder Sametinget til å vedta følgende: Sametinget støtter forøvrig Sametingsrådets forslag til innstilling.	Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat: Sámediggi doarju muđui sámediggeráđi árvalusa.
Sametingets plenum - 010/19	Sámedikki dievasčoahkkin - 010/19
Saken påbegynt 07.03.2019 kl. 09.00	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 07.03.2019 dii. 09.00.
Votering Av 39 representanter var 35 til stede.	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 35 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde:
· Komiteens tilrådning ble enstemmig vedtatt	· Lávdegotti ráva mearriduvvui ovttajienalaččat.
Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Taleliste og replikkordskifte	Sáhkavuorrolistu ja replihkat
SP - vedtak:	DC - Mearrádus:
Sametingets årsmelding for 2018 er vedtatt i henhold til vedlegg 1	Sámedikki jáhkedieđáhus 2018 lea dohkkehuvvon mildosa 1 vuođul.
Saken ble avsluttet 07.03.2019 kl. 10.55	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 07.03.19 dii. 10.55.
Ášši/Sak 011/19	Ášši 011/19
Sametingets plenum Dato: 05.03.2019-08.03.2019	Sámedikki dievasčoahkkin 05.03.2019-08.03.2019
Ášši/Sak 003/19	Ášši 003/19
Plan og finanskomiteen Dato: 19.02.2019-22.02.2019	Plána ja finánsalávdegoddi 19.02.2019-21.02.2019
Endringer av finnmarksloven som følge av sammenslåing av Finnmark og Troms fylker	Finnmárkkulága rievdan Finnmárkku ja Romssa fylkkaid ovttastahttima oktavuođas
Arkivsaknr. 18/1026	Áššenr. 18/1026
Vedlegg	Mildosat
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi mearrádusárvalus:
Sametinget mener det som følge av Stortingets vedtak om sammenslåing av Finnmark og Troms fylker må foretas endringer av finnmarkslovens bestemmelser slik at begrepet Finnmark fylke endres til å vise til det geografiske området Finnmark.	Sámediggi oaivvilda ahte go Stuoradiggi lea mearridan ovttastahttit Finnmárkku ja Romssa fylkkaid, de ferte Finnmárkolága mearrádusain rievdadit doahpaga Finnmárkku fylka nu ahte dat mearkkaša geográfalaš guovllu Finnmárku.
Sametinget ser det som riktig at dersom fylkeskommunen er mottaker av utbytte fra Finnmarkseiendommen så må midlene komme innbyggerne i Finnmark til gode.	Sámedikki mielas lea riekta ahte jus fylkasuohkan vuostáiváldá vuoittu Finnmárkkuopmodagas de ferte ruhta boahtit buorrin Finnmárkku ássiide.
Sametinget mener at det må være opp til fylkeskommunen og Sametinget selv å avgjøre hvordan oppnevningen av styremedlemmene til Finnmarkseiendommen skal skje.	Sámediggi oaivvilda ahte fylkasuohkan ja Sámediggi ieža galget mearridit mot Finnmárkkuopmodaga stivralahtut galget nammaduvvot.
Dette sikres ved at finnmarkslovens paragraf 7 endres slik at fylkestinget og Sametinget kan delegere oppgaven om de ønsker det.	Dan sihkkarastit Finnmárkolága paragráfa 7 rievdadeami bokte, nu ahte fylkadiggi ja Sámediggi sáhttet delegeret dan barggu jus háliidit.
Videre at paragraf 8 utgår, eventuelt endres til en bestemmelse om at styreoppnevningen skal skje slik at det sikres forankring i Finnmark.	Viidásit sihkkut paragráfa 8, dahje rievdadit dan dakkár mearrádussan ahte stivranammadeapmi galgá sihkkarastit čanastaga Finnmárkui.
Med en slik løsning gis det en fleksibilitet som virker til at styreoppnevningen kan forankres i Finnmark.	Dakkár čoavddus buktá rievdadanmuni mii mielddisbuktá ahte stivranammadeami sáhttá čatnasit Finnmárkui.
En slik endring vil være bedre enn dagens regel ved at den er i samsvar med det fylkeskommunale selvstyre, jf. Europeisk charter om lokalt selvstyre og kommuneloven §§ 1 og 2-2 gjeldende fra 1.1.2020.	Dakkár rievdadus livččii buoret go dálá njuolggadus, go dat oktiivástida fylkasuohkana iešstivrejumiin, gč. Eurohpálaš charter báikkálaš iešstivrejumi ja suohkanlága §§ 1 ja 22 mii gusto 1.1.2020 rájes.
Videre vil denne løsningen og være i samsvar med det samiske folks rett til selvbestemmelse og Sametingets selvstendige stilling og myndighet til å gi bestemmelser om sin arbeidsordning, jf. SP artikkel 1, Urfolkserklæringen artikkel 3 og 4 og sameloven §§ 2-12 og 2-14.	Dasto oktiivástidivččii dát čoavddus maiddái sámi álbmoga iešmearridanvuoigatvuođain ja Sámedikki iešráđálaš sajádagain ja válddiin mearridit iežas bargoortnega, gč. SP artihkal 1, Eamiálbmotjulggaštusa artihkal 3 ja 4 ja sámelága §§ 2-12 ja 2-14.
Sametinget vil påpeke at behovet for forslaget til endringer av finnmarksloven kommer som et resultat av en fylkessammenslåing uten støtte og tilslutning fra verken Finnmark fylkesting eller Sametinget, jf. Sametinget vedtak i Sak SP 030/18. Regionreformen med fylkessammenslåinger viser at det er nå er påtrengende nødvendig å følge opp Samerettsutvalget 2 om samiske land- og ressursrettigheter utenfor Finnmark.	Sámediggi deattuha ahte dárbu evttohit rievdadit Finnmárkolága bođii dan dihte go fylkkat ovttastahttojuvvo, mii ii ožžon doarjaga Finnmárkku fylkadikkis iige Sámedikkis, gč. Sámedikki mearrádusa áššis SP 030/18. Regiovdnareforbma oktan fylkaovttastahttimiin čájeha ahte dál lea stuora dárbu čuovvulit Sámi vuoigatvuođalávdegotti 2 sámi eanan- ja resursavuoigatvuođaid birra olggobealde Finnmárkku.
Spørsmål om grunneierforvaltningen, styring av rettighetene til utmarksressursene og reelle muligheter for fastsetting av opparbeidede rettigheter ved dom må behandles samlet og helhetlig.	Eananeaiggáthálddašeami ášši, meahcceriggodaga vuoigatvuođastivren ja duohta vejolašvuođat mearridit čoggon vuoigatvuođaid duomu bokte, fertejit meannuduvvot čoahkis ja ollislaččat.
Sametinget ber regjeringen om straks å sette i gang et slikt lovarbeid gjennom konsultasjoner med Sametinget.	Sámediggi bivdá ráđđehusa dakkaviđe bidjat johtui dakkár láhkabarggu konsultašuvnnaiguin Sámedikkiin.
Plan og finanskomiteen - 003/19	Plána ja finánsalávdegoddi - 003/19
PFK - vedtak: Plan- og finanskomiteens innstilling	PFL - Mearrádus: Plána- ja finánsalávdegotti árvalus
Innledning	Álggahus
Sametingets plan- og finanskomite har behandlet sak 011/19 Endringer av finnmarksloven som følge av sammenslåing av Finnmark og Troms fylker.	Sámedikki plána- ja finánsalávdegoddi lea meannudan ášši 011/19 Finnmárkkulága rievdan Finnmárkku ja Romssa fylkkaid ovttastahttima oktavuođas
Merknader	Mearkkašupmi
Merknad fremmet av Arbeiderpartiet (Ap) Ronny Wilhelmsen.	Mearkkašupmi ovddiduvvon Bargiidbellodaga (BB) Ronny Wilhelmsenis.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet (Ap) Tom Sottinen og Høyre (H) Lars Filip Paulsen stiller seg bak.	Lávdegotti miellahtut Bargiidbellodaga (BB) Tom Sottinen ja Olgeš (O) Lars Filip Paulsen doarjuba
Merknad 1	Mearkkašupmi 1
Regionreformen med fylkessammenslåinger viser at det er nå er påtrengende nødvendig å følge opp Samerettsutvalget 2 om samiske land- og ressursrettigheter utenfor Finnmark.	Regiovdnaođastus oktan fylkkaid ovttastahttimiin čájeha ahte dál lea issoras dehálaš čuovvulit Sámi vuoigatvuođalávdegotti 2 sámi eanan- ja resursavuoigatvuođaid birra olggobealde Finnmárkku.
Spørsmål om grunneierforvaltningen, styring av rettighetene til utmarksressursene og reelle muligheter for fastsetting av opparbeidede rettigheter ved dom må behandles samlet og helhetlig.	Áššiid dego eananeaiggáthálddašeapmi, meahcceriggodaga vuoigatvuođastivren ja duohta vejolašvuohta mearridit rábiduvvon vuoigatvuođaid duomu bokte, ferte meannudit fárrolaga ja ollislaččat.
Sametinget ber regjeringen om straks å sette i gang et slikt lovarbeid gjennom konsultasjoner med Sametinget.	Sámediggi bivdá ráđđehusa dakkaviđe álggahit dakkár láhkabarggu konsultašuvnnaid bokte Sámedikkiin.
Forslag	Evttohusat
Forslag fremmet av Norske Samers riksforbund (NSR) Runar Myrnes Balto og Senterpartiet (Sp) Cecilie Hansen.	Evttohus ovddiduvvon Norgga sámiid riikkasearvvis (NSR) Runar Myrnes Balto og Guovddášbellodaga (GB) Cecilie Hansen.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers riksforbund Aili Guttorm, Tor Gunnar Nystad, Karen Anette Anti, Arbeiderpartiet (Ap) Ronny Wilhelmsen, Tom Sottinen og Høyre (H) Lars Filip Paulsen stiller seg bak.	Lávdegotti miellahtut Norgga sámiid riikkasearvvis (NSR) Aili Guttorm, Tor Gunnar Nystad, Karen Anette Anti, Bargiidbellodagas (BB) Ronny Wilhelmsen, Tom Sottinen ja Olgeš (O) Lars Filip Paulsen dorjot.
Forslag 1 Nytt første avsnitt: Sametinget minner om lovens formål, som er å legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark fylke forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv.	Evttohus 1 Ođđa vuosttaš teakstabihttá: Sámediggi muittuha lága ulbmila birra, mii lea lágidit dili nu, ahte Finnmárkku fylkka eanan- ja luondduriggodat hálddašuvvojit dássedis ja ekologalaččat suvdinnávccalaš vuogi mielde fylkka ássiide buorrin ja earenoamážit sámi kultuvrii, boazodollui, meahcásteapmái, ealáhusdoaimmaheapmái ja servodateallimii vuođusin.
Dette grunnlaget skal ivaretas i arbeidet med justering av Finnmarksloven.	Dan vuođu galgá vuhtiiváldit Finnmárkolága dárkilastinbarggus.
Forslag fremmet av Norske Samers riksforbund (NSR) Runar Myrnes Balto og Senterpartiet (Sp) Cecilie Hansen.	Evttohus ovddiduvvon Norgga sámiid riikkasearvvis (NSR) Runar Myrnes Balto og Guovddášbellodaga (GB) Cecilie Hansen.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers riksforbund Aili Guttorm, Tor Gunnar Nystad og Karen Anette Anti stiller seg bak.	Lávdegotti miellahtut Norgga sámiid riikkasearvvis (NSR) Aili Guttorm, Tor Gunnar Nystad, Karen Anette Anti dorjot.
Forslag 2	Evttohus 2
Nytt 5 og 6 avsnitt: Det forutsettes at Sametingsrådet vil komme tilbake til Sametingets plenum med en egen sak om en ny oppnevningsmetode for Sametingets styrerepresentanter.	Ođđa 5. Ja 6. Teakstabihttá: Mii vuordit ahte Sámediggeráđđi ovddida sierra ášši Sámedikki dievasčoahkkimii Sámedikki stivraáirasiid ođđa nammadanvuogi birra.
Sametinget viser til at kravet til kjønnsbalanse i styret vil sikres gjennom likestillings- og diskrimineringslovens § 28.	Sámediggi čujuha ahte dásseárvo- ja vealahanlága § 28 sihkkarastá stivrra sohkabealdássedeattu.
Videre vil både reindriftas representant og kravet til at styremedlemmene må ha bosted i Finnmark fortsatt være sikret gjennom Finnmarkslovens § 7.	Viidásit sihkkarastá Finnmárkoláhka § 7 boazodoalu áirasa ja gáibádusa ahte stivralahtut galget ássat Finnmárkkus.
Forslag fremmet av Arbeiderpartiet (Ap) Ronny Wilhelmsen.	Evttohus ovddiduvvon Bargiidbellodagas (BB) Ronny Wilhelmsen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet (Ap) Tom Sottinen og Høyre (H) Lars Filip Paulsen stiller seg bak.	Lávdegotti miellahtut Bargiidbellodagas (BB) Tom Sottinen ja Olgeš (O) Lars Filip Paulsen doarjuba.
Forslag 3	Evttohus 3
Nytt andre avsnitt som erstatter rådets: Sametinget ser det som riktig at dersom det utbetales utbytte fra Finnmarkseiendommen så må midlene komme innbyggerne i Finnmark til gode.	Ođđa nubbi teakstabihttá ráđi árvalusa nuppi teakstabihtá sadjái: Sámedikki mielas lea riekta ahte jus máksojuvvo vuoitu Finnmárkkuopmodagas de ferte ruhta boahtit buorrin Finnmárkku ássiide.
Nytt tredje avsnitt som erstatter rådets: Det må fortsatt være opp til fylkeskommunen og/eller kommunene i Finnmark å avgjøre hvordan de oppnevner sine styre- og varamedlemmer til Finnmarkseiendommen.	Ođđa goalmmát teakstabihttá ráđi árvalusa goalmmát teakstabihtá sadjái: Fylkasuohkan ja/dahje Finnmárkku suohkanat fertejin ain ieža beassat mearridit mot sii nammadit iežaset stivra- ja várrelahtuid Finnmárkkuopmodahkii.
Styre- og varamedlemmer skal være bosatt innenfor dagens geografiske grenser for Finnmark fylke for å kunne være valgbar.	Stivra- ja várrelahtut galget ásset siskkobealde dálá Finnmárkku fylkka geográfalaš rájiid jus sin galgá sáhttit válljet.
Sametingets styre- og varamedlemmer oppnevnes som idag.	Sámedikki stivra- ja várrelahtut nammaduvvojit nu mot dál.
Følgende beholdes i fjerde avsnitt, resten fremmes som merknad: Sametinget vil påpeke at behovet for forslaget til endringer av finnmarksloven kommer som et resultat av en fylkessammenslåing uten støtte og tilslutning fra verken Finnmark fylkesting eller Sametinget, jf. Sametinget vedtak i Sak SP 030/18.	Čuovvovaš oassi bissu njealját teakstabihtás, reasta ovddiduvvo mearkkašupmin: Sámediggi háliida deattuhit ahte dárbu evttohit rievdadit finnmárkolága bođii dan dihte go fylkkat ovttastahttojuvvo, mii ii ožžon doarjaga Finnmárkku fylkadikkis iige Sámedikkis, gč. Sámedikki mearrádusa áššis SP 030/18
Komiteens tilrådning	Lávdegotti ráva
Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og råder Sametinget til å vedta følgende: Sametinget støtter forøvrig Sametingsrådets forslag til innstilling.	Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat: Sámediggi doarju muđui sámediggeráđi árvalusa.
Sametingets plenum - 011/19	Sámedikki dievasčoahkkin - 011/19
Merknad 2 - Arbeiderpartiet og Høyre v/representant Ronny Wilhelmsen Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte 4. desember 2018 på høring forslag til tekniske endringer av finnmarksloven som følge av sammenslåingen av Troms og Finnmark fylker.	Mearkkašupmi 2 - Bargiidbellodat ja Olgešbellodat, áirras Ronny Wilhelmsen Gieldda- ja ođasmahttindepartemeanta sáddii juovlamánu 4.b.2018 evttohusa gulaskuddamii, teknihkalaš rievdademiid birra Finnmárkolágas ovttastahttima olis Romssa ja Finnmárkku fylkkain.
Departementet skriver selv i høringsnotatet: «Dette gjør det nødvendig å foreta endringer for å tilpasse finnmarksloven den nye fylkesinndelingen.».	Departemeanta čállá ieš gulaskuddanreivves: “Dát dahká ahte lea dárbbašlaš rievdaduvvot vai sáhttá heivehit Finnmárkolága ođđa fylkkaovttastahttimii.
Sametinget registrerer derfor at saken er sendt ut på høring med grunnlag i fylkessammenslåingen og enkelte justeringer i forbindelse med dette.	” Sámediggi oaidná danin ahte ášši lea sáddejuvvon gulaskuddamii fylkkaovttastahttima vuođul ja soames heivehemiid vuođul dan oktavuođas.
Sametinget mener at det må være opp til fylkeskommunen og Sametinget selv å avgjøre hvordan oppnevningen av styremedlemmene til Finnmarkseiendommen skal skje.	Sámedikki mielas galgá leat fylkkasuohkana ja Sámedikki duohken mearridit movt stivralahtuid nammadeapmi Finnmárkkuopmodahkii galgá dahkkot.
En slik mulighet oppnås ved at finnmarkslovens paragraf 7 endres slik at fylkestinget og Sametinget kan delegere oppgaven om de ønsker det.	Dákkár vejolašvuođa oažžut jus Finnmárkolága 7.§ rievdaduvvo nu ahte fylkkasuohkan ja Sámediggi sáhttet delegeret barggu jus sii háliidit dan.
Uavhengig av hvilken modell, organisering eller delegering fylkestinget og Sametinget velger skal valget av styremedlemmer og varamedlemmer til Finnmarkseiendommens styre fortsatt holdes som forholdsvalg som nevnt i kommuneloven § 37 dersom minst ett medlem av organet det gjelder krever det.	Vealttakeahttá makkár modealla, organiserema dahje delegerema fylkkasuohkan ja Sámediggi válljejit, de galgá stivralahtuid ja várrelahtuid nammadeapmi Finnmárkkuopmodahkii ain joatkit dahkkot gorrelohkoválggas nu go lea namuhuvvon suohkanlága 37.§ jus unnimusat okta orgána lahtuin masa dat gusto, gáibida dan.
Derfor ønsker ikke Sametinget å endre §8 i Finnmarksloven.	Danin ii hálit Sámediggi rievdadit 8.§ Finnmárkolágas.
Merknad 3 - Nordkalottfolket v/representant Kjetil Romsdal Finnmarksloven er basert på erkjennelsen av de historiske rettigheter man mener samer og befolkningen i Finnmark har til området.	Mearkkašupmi 3 - Nordkalottfolket, áirras Kjetil Romsdal Finnmárkoláhka lea huksejuvvon historjjálaš vuoigatvuođaid dohkkeheami nala maid mii oaivvildit sápmelaččain ja Finnmárkku álbmogis leat guvlui.
På folkemunne snakker man om å «å bli herre i eget hus».	Álbmogis gullo ahte galggašii “šaddat hearrán iežas viesus”.
Da Finnmarksloven ble innført, var inndelingen av valgkretsene annerledes.	Dalle go Finnmárkoláhka ásahuvvui, de ledje válgabiret eará ládje.
Etter hvert som valgkretsene ble endret, har man nå fått et Sameting med flertall utenfor Finnmark fylke.	Dađistaga go válgabiret rivde, de lea mis dál Sámediggi mas eanetlohku orru olggobealde Finnmárkku fylkka.
22 av 39 representanter er pr i dag ikke bosatt i Finnmark, en andel på 56 prosent.	Dálá 22 39 áirasis eai oro Finnmárkkus, dat lea 56 %.
Fefos styrerepresentanter er dermed valgt av et sentralt organ med flertall utenfor fylket.	FeFo stivraáirasat leat danin válljejuvvon guovddáš orgánas mas eanetlohku orru olggobealde fylkka.
Man ble aldri herrer i eget hus.	Eat šatta goasse hearrán iežamet viesus.
Dette er helt klart i utakt med Finnmarkslovens intensjon.	Dát lea čielgasit Finnmárkolága áigumušaid vuostá.
Når Troms og Finnmark fylker slås sammen, får vi samme situasjon på fylket.	Go Romsa ja Finnmárku ovttastahttojuvvojit, de oažžut seamma dili fylkii.
Det nye storfylket vil få et flertall utenfor Finnmark, og om man viderefører ordningen som har vært på Sametinget, vil alle representanter være valgt av et flertall utenfor Finnmark.	Ođđa stuorafylkkas boahtá eanetlohku leat olggobealde Finnmárkku, ja jus viidásetfievrridit ortnega mii Sámedikkis lea leamaš, de bohtet buot áirasat leat válljejuvvon eanetlogus olggobealde Finnmárkku.
Det strider mot hele intensjonen bak Finnmarkseiendommen, og bryter ned tilliten FEFO har i befolkningen – en tillit som allerede er svært lav.	Dát lea áibbas vuostá áigumuša mii lea Finnmárkkuopmodaga duogábealde, ja njeaidá luohttevašvuođa álbmogis FeFoi – luohttevašvuohta mii juo lea hui smáiti.
Når lovens intensjon ikke er ivaretatt, bør det vurderes om hele Finnmarksloven bør tas til revidering.	Jus juo lága ulbmil ii vuhtiiváldojuvvo, de ferte árvvoštallat galgá go olles Finnmárkoláhka reviderejuvvot.
Forslag 4 - Representant Arthur Tørfoss, Fremskrittspartiet Alternativt forslag, erstatter rådets i sin helhet: FEFO avvikles, og eiendommene overføres til de respektive kommuner fra og med 1.1.2020.	Evttohus 4 - Áirras Arthur Tørfoss, Ovddádusbellodat Molssaektosaš evttohus, ráđi árvalusa sadjái ollásit: FEFO heaittihuvvo, ja opmodagat sirdojuvvojit guoskevaš gielddaide 01.01.2020 rájes.
Forslag 5 - Representant Ronny Wilhelmsen, Arbeiderpartiet og Høyre Nytt endret forslag	Evttohus 5 - Áirras Ronny Wilhelmsen, Bargiidbellodat ja Olgešbellodat Ođđa rievdaduvvon evttohus:
Nytt andre avsnitt som erstatter rådets: Sametinget ser det som riktig at dersom det utbetales utbytte fra Finnmarkseiendommen så må midlene komme innbyggerne i Finnmark til gode.	Ođđa nubbi teakstaoassi mii boahtá ráđi evttohusa ovdii: Sámedikki mielas lea riekta jus Finnmárkkuopmodagas galgá badjelbáza máksojuvvot, de galgá dat boahtit buorrin Finnmárkku álbmogii.
Nytt tredje avsnitt som erstatter rådets: Det må fortsatt være opp til fylkeskommunen og/eller kommunene i Finnmark å avgjøre hvordan de oppnevner sine styre- og varamedlemmer til Finnmarkseiendommen.	Ođđa goalmmát teakstaoassi mii boahtá ráđi evttohusa ovdii: Ferte ain leat fylkkasuohkana ja/ dahje Finnmárkku suohkaniid duohken mearridit movt sii nammadit stivralahtuid ja várrelahtuid Finnmárkkuopmodahkii.
Styre- og varamedlemmer skal være bosatt innenfor dagens geografiske grenser for Finnmark fylke for å kunne være valgbar.	Stivra- ja várrelahtut galget orrut dálá Finnmárkku fylkka geográfalaš guovllu siskkobealde jus sin galgá sáhttit nammadit.
Følgende beholdes i fjerde avsnitt, resten fremmes som merknad: Sametinget vil påpeke at behovet for forslaget til endringer av finnmarksloven kommer som et resultat av en fylkessammenslåing uten støtte og tilslutning fra verken Finnmark fylkesting eller Sametinget, jf. Sametinget vedtak i Sak SP 030/18.	Čuovvovaš oassi bisuhuvvo njealját teakstaoasis, reastta ovddiduvvo mearkkašupmin: Sámediggi áigu deattuhit ahte dárbu ovddidit evttohusa rievdadusaide Finnmárkolágas boahtá das go fylkkaid ovttastahttin lea mearriduvvon almmá Finnmárkku fylkkadikki dahje Sámedikki dohkkeheami, geahča Sámedikki mearrádusa áššis SP 030/18.
Forslag 6 - Representant Kjetil Romsdal, Nordkalottfolket Sametinget mener at som følge av Stortingets vedtak om sammenslåing av Finnmark og Troms fylker, må det foretas endringer i Finnmarksloven.	Evttohus 6 - Áirras Kjetil Romsdal, Nordkalottfolket Sámediggi oaivvilda ahte dan dihte go Stuorradiggi lea mearridan Finnmárkku ja Romssa fylkkaid oktii časkit, de ferte Finnmárkolága rievdadit.
Det er spesielt to områder som må hensyntas: 1. Det må presiseres i bestemmelsene at Finnmark fylke endres til å vise det geografiske området Finnmark.	Leat guokte beali maid earenoamážit ferte vuhtiiváldit: 1. Ferte mearrádusain presiseret ahte Finnmárkku fylka rievdaduvvo nu ahte čájeha Finnmárkku geográfalaš guovllu.
2. Man må sikre en demokratisk struktur som gjør at det er finnmarkinger selv som velger representanter til FEFO-styret.	2. Ferte sihkkarastit demokráhtalaš struktuvrra mii dahká ahte leat finnmárkulaččat ieža geat válljejit FEFO-stivrra áirasiid.
Punkt 1 kan endres ved å justere formuleringene i § 1, til å vise til det geografiske området i «tidligere Finnmark fylke».	Čuoggá 1 sáhttá rievdadit nu ahte justere § 1 sániid nu ahte čujuhit «ovddeš Finnmárkku fylkka» geográfalaš guvlui.
Sametinget foreslår videre at det gjøres endringer i § 7, hvor man i 2. avsnitt, etter 1. setning føyer inn setningen «Det er kun representanter som er bosatt i området som omfatter tidligere Finnmark fylke, som kan foreslå, og votere ved valg av styrerepresentanter.	Dasto evttoha Sámediggi ahte § 7 rievdaduvvo nu ahte 2. teakstaoassái, maŋŋá 1. cealkaga lasiha cealkaga «Leat dušše áirasat geat ásset guovllus mii gullá ovddeš Finnmárkku fylkii geat sáhttet evttohit ja jienastit go stivraáirasat válljejuvvojit.
Dette gjelder for både Sametinget og Troms og Finnmark fylke».	Dat guoská sihke Sámediggái ja Romssa ja Finnmárkku fylkii».
Dette følges også opp i forbindelse med forholdstallsvalget, og det foreslås å endre i §8.	Dát čuovvuluvvo maiddái gorrelohkoválgga ektui, ja § 8 evttohuvvo rievdaduvvot.
Det foreslås å føye til, etter 1. setning: «Forholdstallsvalget skal beregnes ut fra representanter som er bosatt i tidligere Finnmark fylke».	Evttohuvvo lasihit maŋŋá 1. cealkaga: «Gorrelohkoválga galgá meroštallojuvvot áirasiid ektui geat ásset ovddeš Finnmárkku fylkkas».
Sametinget ser det som riktig at dersom det utbetales utbytte fra Finnmarkseiendommen, så skal midlene komme innbyggerne i Finnmark til gode.	Sámedikki mielas lea riekta ahte jus Finnmárkkuopmodat máksá oasusvuoittu, de galget ruđat šaddat Finnmárkku ássiide ávkin.
Støtte til merknad Partipolitisk uavhengig v/representant Kåre Olli - støtter merknad 1 fra komiteen og merknad 2. Kautokeino fastboendesliste v/representant Isak Mathis O. Hætta støtter merknad 3.	Doarjja mearkkašupmái Soarjjasmeahttun áirras Kåre Olli doarju mearkkašumi 1 lávdegottis ja mearkkašumi 2. Guovdageainnu dálon searvi, Isak Mathis O. Hætta doarju mearkkašumi 3.
Støtte til forslag Representant Isak Mathis O. Hætta, Kautokeino fastboendesliste støtter forslag 6. Representant Hans Ole Eira, Senterpartiet støtter forslag 1 og 2.	Doarjja evttohussii Áirras Isak Mathis O. Hætta, Guovdageainnu dálon searvi doarju evttohus 6. Áirras Hans Ole Eira, Guovddášbellodat doarju evttohus 1 ja 2.
Saken påbegynt 07.03.2019 kl. 15.00.	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 07.03.2019 dii. 15.00.
Følgende representanter har bedt om habilitetsvurdering i sak 11/19:	Čuovvovaš áirasa leat bivdán bealátvuođaárvvoštallama áššis 11/19:
Representant Kåre Olli, Partipolitisk uavhengig. Representant Mathis Nilsen Eira, NSR.	Áirras Kåre Olli, Soarjjasmeahttun áirras Áirras Mathis Nilsen Eira, NSR
Plenumsledelsens innstilling:	Dievasčoahkkinjođihangotti árvalus:
Representant Kåre Olli, Partipolitisk uavhengig - habil. Representant Mathis Nilsen Eira, NSR - inhabil.	Áirras Kåre Olli, Soarjjasmeahttun áirras - Bealálaš Áirras Mathis Nilsen Eira, NSR - Ii bealálaš.
Representantene dette angikk deltok ikke i behandlingen av habilitetspørsmålet.	Dat áirasat geaidda dat guoská, eai lean mielde meannudeamen bealátvuođaášši.
Følgende varamedlem tok sete i plenum:	Čuovvovaš várreláhttu válddii saji dievasčoahkkimii:
For representant Mathis Nilsen Eira møtte vararepresentant Ol Johan Gaup.	Várreláhttu Ol Johan Gaup, áirras Mathis Nilsen Eira sadjásaš.
Votering Av 39 representanter var 36 til stede.	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 36 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde:
· Forslag 4 ble forkastet med 35 mot 1 stemmer · Forslag 6 ble forkastet med 32 mot 4 stemmer · Forslag 5 ble forkastet med 26 mot 10 stemmer · Forslag 2 ble vedtatt med 22 mot 14 stemmer · Forslag 1 ble vedtatt med 23 mot 13 stemmer · Komiteens tilrådning ble vedtatt med 23 mot 13 stemmer	· Evttohus 4 hilgojuvvoi 35 jienain 1 jiena vuostá · Evttohus 6 hilgojuvvoi 32 jienain 4 jiena vuostá · Evttohus 5 hilgojuvvoi 26 jienain 10 jiena vuostá · Evttohus 2 mearriduvvui 22 jienain 14 jiena vuostá · Evttohus 1 mearriduvvui 23 jienain 13 jiena vuostá · Lávdegotti ráva mearriduvvui 23 jienain 13 jiena vuostá
Forslag 3 ble ikke fremmet.	Evttohus 3 ii ovddiduvvon.
Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Taleliste og replikkordskifte 1 Ronny Wilhelmsen, saksordfører Piera Heaika Muotka Lars Filip Paulsen Piera Heaika Muotka Arthur Johan Tørfoss Silje Karine Muotka Arthur Johan Tørfoss John Kappfjell Nora Marie Bransfjell John Kappfjell Kjetil Romsdal Runar Myrnes Balto Isak Mathis O. Hætta John Kappfjell Kjetil Romsdal Runar Myrnes Balto Tom Sottinen John Kappfjell Runar Myrnes Balto Ronny Wilhelmsen Runar Myrnes Balto Klemet Erland Hætta Ronny Wilhelmsen Silje Karine Muotka Ronny Wilhelmsen Tom Sottinen Klemet Erland Hætta Silje Karine Muotka Hans Ole Eira Nils Mikkelsen Utsi Anders Somby jr. Klemet Klemetsen Kåre Olli Silje Karine Muotka Runar Myrnes Balto Kåre Olli Ronny Wilhelmsen Silje Karine Muotka Klemet Erland Hætta Ronny Wilhelmsen Lars Filip Paulsen Isak Mathis O. Hætta Anders Somby jr. Silje Karine Muotka Kjetil Romsdal Klemet Erland Hætta Ronny Wilhelmsen, saksordfører	Sáhkavuorrolistu ja replihkat Sáhkavuorru Replihkka Ronny Wilhelmsen, áššejođiheaddji Piera Heaika Muotka Lars Filip Paulsen Piera Heaika Muotka Arthur Johan Tørfoss Silje Karine Muotka Arthur Johan Tørfoss John Kappfjell Nora Marie Bransfjell John Kappfjell Kjetil Romsdal Runar Myrnes Balto Isak Mathis O. Hætta John Kappfjell Kjetil Romsdal Runar Myrnes Balto Tom Sottinen John Kappfjell Runar Myrnes Balto Ronny Wilhelmsen Runar Myrnes Balto Klemet Erland Hætta Ronny Wilhelmsen Silje Karine Muotka Ronny Wilhelmsen Tom Sottinen Klemet Erland Hætta Silje Karine Muotka Hans Ole Eira Nils Mikkelsen Utsi Anders Somby jr. Klemet Klemetsen Kåre Olli Silje Karine Muotka Runar Myrnes Balto Kåre Olli Ronny Wilhelmsen Silje Karine Muotka Klemet Erland Hætta Ronny Wilhelmsen Lars Filip Paulsen Isak Mathis O. Hætta Anders Somby jr. Silje Karine Muotka Kjetil Romsdal Klemet Erland Hætta Ronny Wilhelmsen, áššejođiheaddji
SP - vedtak:	DC - Mearrádus:
Sametinget minner om lovens formål, som er å legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark fylke forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv.	Sámediggi muittuha lága ulbmila birra, mii lea lágidit dili nu, ahte Finnmárkku fylkka eanan- ja luondduriggodat hálddašuvvojit dássedis ja ekologalaččat suvdinnávccalaš vuogi mielde fylkka ássiide buorrin ja earenoamážit sámi kultuvrii, boazodollui, meahcásteapmái, ealáhusdoaimmaheapmái ja servodateallimii vuođusin.
Dette grunnlaget skal ivaretas i arbeidet med justering av Finnmarksloven.	Dan vuođu galgá vuhtiiváldit Finnmárkolága dárkilastinbarggus.
Sametinget mener det som følge av Stortingets vedtak om sammenslåing av Finnmark og Troms fylker må foretas endringer av finnmarkslovens bestemmelser slik at begrepet Finnmark fylke endres til å vise til det geografiske området Finnmark.	Sámediggi oaivvilda ahte go Stuoradiggi lea mearridan ovttastahttit Finnmárkku ja Romssa fylkkaid, de ferte Finnmárkolága mearrádusain rievdadit doahpaga Finnmárkku fylka nu ahte dat mearkkaša geográfalaš guovllu Finnmárku.
Sametinget ser det som riktig at dersom fylkeskommunen er mottaker av utbytte fra Finnmarkseiendommen så må midlene komme innbyggerne i Finnmark til gode.	Sámedikki mielas lea riekta ahte jus fylkasuohkan vuostáiváldá vuoittu Finnmárkkuopmodagas de ferte ruhta boahtit buorrin Finnmárkku ássiide.
Sametinget mener at det må være opp til fylkeskommunen og Sametinget selv å avgjøre hvordan oppnevningen av styremedlemmene til Finnmarkseiendommen skal skje.	Sámediggi oaivvilda ahte fylkasuohkan ja Sámediggi ieža galget mearridit mot Finnmárkkuopmodaga stivralahtut galget nammaduvvot.
Dette sikres ved at finnmarkslovens paragraf 7 endres slik at fylkestinget og Sametinget kan delegere oppgaven om de ønsker det.	Dan sihkkarastit Finnmárkolága paragráfa 7 rievdadeami bokte, nu ahte fylkadiggi ja Sámediggi sáhttet delegeret dan barggu jus háliidit.
Videre at paragraf 8 utgår, eventuelt endres til en bestemmelse om at styreoppnevningen skal skje slik at det sikres forankring i Finnmark.	Viidásit sihkkut paragráfa 8, dahje rievdadit dan dakkár mearrádussan ahte stivranammadeapmi galgá sihkkarastit čanastaga Finnmárkui.
Med en slik løsning gis det en fleksibilitet som virker til at styreoppnevningen kan forankres i Finnmark.	Dakkár čoavddus buktá rievdadanmuni mii mielddisbuktá ahte stivranammadeami sáhttá čatnasit Finnmárkui.
En slik endring vil være bedre enn dagens regel ved at den er i samsvar med det fylkeskommunale selvstyre, jf. Europeisk charter om lokalt selvstyre og kommuneloven §§ 1 og 2-2 gjeldende fra 1.1.2020.	Dakkár rievdadus livččii buoret go dálá njuolggadus, go dat oktiivástida fylkasuohkana iešstivrejumiin, gč. Eurohpálaš charter báikkálaš iešstivrejumi ja suohkanlága §§ 1 ja 22 mii gusto 1.1.2020 rájes.
Videre vil denne løsningen og være i samsvar med det samiske folks rett til selvbestemmelse og Sametingets selvstendige stilling og myndighet til å gi bestemmelser om sin arbeidsordning, jf. SP artikkel 1, Urfolkserklæringen artikkel 3 og 4 og sameloven §§ 2-12 og 2-14.	Dasto oktiivástidivččii dát čoavddus maiddái sámi álbmoga iešmearridanvuoigatvuođain ja Sámedikki iešráđálaš sajádagain ja válddiin mearridit iežas bargoortnega, gč. SP artihkal 1, Eamiálbmotjulggaštusa artihkal 3 ja 4 ja sámelága §§ 2-12 ja 2-14.
Sametinget vil påpeke at behovet for forslaget til endringer av finnmarksloven kommer som et resultat av en fylkessammenslåing uten støtte og tilslutning fra verken Finnmark fylkesting eller Sametinget, jf. Sametinget vedtak i Sak SP 030/18. Regionreformen med fylkessammenslåinger viser at det er nå er påtrengende nødvendig å følge opp Samerettsutvalget 2 om samiske land- og ressursrettigheter utenfor Finnmark.	Sámediggi deattuha ahte dárbu evttohit rievdadit Finnmárkolága bođii dan dihte go fylkkat ovttastahttojuvvo, mii ii ožžon doarjaga Finnmárkku fylkadikkis iige Sámedikkis, gč. Sámedikki mearrádusa áššis SP 030/18. Regiovdnareforbma oktan fylkaovttastahttimiin čájeha ahte dál lea stuora dárbu čuovvulit Sámi vuoigatvuođalávdegotti 2 sámi eanan- ja resursavuoigatvuođaid birra olggobealde Finnmárkku.
Spørsmål om grunneierforvaltningen, styring av rettighetene til utmarksressursene og reelle muligheter for fastsetting av opparbeidede rettigheter ved dom må behandles samlet og helhetlig.	Eananeaiggáthálddašeami ášši, meahcceriggodaga vuoigatvuođastivren ja duohta vejolašvuođat mearridit čoggon vuoigatvuođaid duomu bokte, fertejit meannuduvvot čoahkis ja ollislaččat.
Sametinget ber regjeringen om straks å sette i gang et slikt lovarbeid gjennom konsultasjoner med Sametinget.	Sámediggi bivdá ráđđehusa dakkaviđe bidjat johtui dakkár láhkabarggu konsultašuvnnaiguin Sámedikkiin.
Det forutsettes at Sametingsrådet vil komme tilbake til Sametingets plenum med en egen sak om en ny oppnevningsmetode for Sametingets styrerepresentanter.	Mii vuordit ahte Sámediggeráđđi ovddida sierra ášši Sámedikki dievasčoahkkimii Sámedikki stivraáirasiid ođđa nammadanvuogi birra.
Sametinget viser til at kravet til kjønnsbalanse i styret vil sikres gjennom likestillings- og diskrimineringslovens § 28.	Sámediggi čujuha ahte dásseárvo- ja vealahanlága § 28 sihkkarastá stivrra sohkabealdássedeattu.
Videre vil både reindriftas representant og kravet til at styremedlemmene må ha bosted i Finnmark fortsatt være sikret gjennom Finnmarkslovens § 7.	Viidásit sihkkarastá Finnmárkoláhka § 7 boazodoalu áirasa ja gáibádusa ahte stivralahtut galget ássat Finnmárkkus.
Saken ble avsluttet 07.03.2019 kl. 16.45	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 07.03.2019 dii. 16.45.
Ášši/Sak 012/19	Ášši 012/19
Sametingets plenum Dato: 05.03.2019-08.03.2019	Sámedikki dievasčoahkkin 05.03.2019-08.03.2019
Ášši/Sak 002/19	Ášši 002/19
Sametingets valgkomite Dato: 06.03.2019-07.03.2019	Sámedikki válgalávdegoddi 06.03.2019-07.03.2019
Valg av medlemmer til komiteene i Sametinget	Lahtuid válljen Sámedikki lávdegottiide
Arkivsaknr. 17/4028	Áššenr. 17/4028
Vedlegg	Mildosat
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Valgkomiteens forslag til innstilling:	Válgalávdegotti mearrádusárvalus:
Sametingets valgkomite - 002/19 Forslag fra Norske Samers Riksforbund (NSR):	Sámedikki válgalávdegoddi - 002/19 Norgga Sámiid Riikkasearvvi (NSR) evttohus:
Karen Anette Anti går fra Plan- og finanskomiteen til Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen.	Karen Anette Anti manná Plána- og finánsalávdegottis Bajásšaddan-, fuolahus- ja oahppolávdegoddái.
Nils M. Utsi går fra Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen til Plan- og finanskomiteen.	Nils M. Utsi manná Bajásšaddan-, fuolahus- ja oahppolávdegottis Plána- ja finánsalávdegoddái.
Anne Henriette Reinås Nilut går fra Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen til Plan- og finanskomiteen.	Anne Henriette Reinås Nilut manná Bajásšaddan-, fuolahus- ja oahppolávdegottis Plána- ja finánsalávdegoddái.
Thomas Åhrèn går fra Plan- og finanskomiteen til Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen.	Thomas Åhrèn manná Plána- og finánsalávdegottis Bajásšaddan-, fuolahus- ja oahppolávdegoddái.
Ann Karin Kvernmo går fra Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen til Nærings- og kulturkomiteen.	Ann Karin Kvernmo manná Bajásšaddan-, fuolahus- ja oahppolávdegottis Ealáhus- ja kulturlávdegoddái.
Sandra Márjá West går fra Nærings- og kulturkomiteen til Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen.	Sandra Márjá West manná Ealáhus- ja kulturlávdegottis Bajásšaddan-, fuolahus- ja oahppolávdegoddái.
Ellinor Marita Jåma går fra Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen til Plan- og finanskomiteen. Aili Guttorm går fra Plan- og finanskomiteen og til Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen.	Åarjel Saemien GÏelh (ÅSG) evttohus: Ellinor Marita Jåma manná Bajásšaddan-, fuolahus- ja oahppolávdegottis Plána- ja finánsalávdegoddai. Aili Guttorm manná Plána- ja finánsalávdegottis Bajásšaddan, fuolahus- ja oahppolávdegoddái.
Forslag fra Arbeiderpartiet:	Bargiidbellodat (BB) evttohus:
Arbeiderpartiets sametingsgruppe foreslår Bjørn Inge Mo som leder av Nærings- og kulturkomiteen.	Bargiidbellodat evttoha Bjørn Inge Mo Ealáhus- ja kulturlávdegotti jođiheaddjin.
VK - vedtak: Valgkomiteens innstilling:	VL - Mearrádus: Válgalávdegotti árvalus:
Plan- og finanskomitè:	Plána- ja finánsalávdegoddi:
Cecilie Hansen, leder Ronny Wilhelmsen, nestleder Runar Myrnes Balto Ellinor Marita Jåma Tor Gunnar Nystad Nils Mikkelsen Utsi Anne Henriette Reinås Nilut Klemet Erland Hætta Tom Sottinen Synnøve Søndergaard Lars Filip Paulsen Toril Bakken Kåven Isak Mathis O. Hætta	Cecilie Hansen, jođiheaddji Ronny Wilhelmsen, nubbinjođiheaddji Runar Myrnes Balto Ellinor Marita Jåma Tor Gunnar Nystad Nils Mikkelsen Utsi Anne Henriette Reinås Nilut Klemet Erland Hætta Tom Sottinen Synnøve Søndergaard Lars Filip Paulsen Toril Bakken Kåven Isak Mathis O. Hætta
Oppvekst,- omsorg- og utdanningskomitè:	Bajásšaddan-, fuolahus- ja oahppolávdegoddi:
Márjá Liissá Partapuoli, leder Jørn Are Gaski, nestleder Piera Heaika Muotka Gunn Anita Jacobsen Thomas Åhrèn Niko Valkeapää Karen Anette Anti Aili Guttorm Elisabeth Erke Kåre Olli Kjellrun Wilhelmsen Ann-Elise Finbog Sandra Márjá West	Márjá Liissá Partapuoli, jođiheaddji Jørn Are Gaski, nubbinjođiheaddji Piera Heaika Muotka Gunn Anita Jacobsen Thomas Åhrèn Niko Valkeapää Karen Anette Anti Aili Guttorm Elisabeth Erke Kåre Olli Kjellrun Wilhelmsen Ann-Elise Finbog Sandra Márjá West
Nærings- og kulturkomitè:	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi:
Bjørn Inge Mo, leder Nora Marie Bransfjell, nestleder Mathis Nilsen Eira Sandra A. Eira Jovna Vars Smuk Ann Karin Kvernmo Hans Ole Eira Anders Somby jr. John Kappfjell Arild Pettersen Inga Arthur Tørfoss Tor M. Mikkola Inger Eline Eriksen Fjellgren	Bjørn Inge Mo, jođiheaddji Nora Marie Bransfjell, nubbinjođiheaddji Mathis Nilsen Eira Sandra A. Eira Jovna Vars Smuk Ann Karin Kvernmo Hans Ole Eira Anders Somby jr. John Kappfjell Arild Pettersen Inga Arthur Tørfoss Tor M. Mikkola Inger Eline Eriksen Fjellgren
Sametingets plenum - 012/19	Sámedikki dievasčoahkkin - 012/19
Saken påbegynt 08.03.2019 kl. 09.20	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 08.03.2019 dii. 09.20.
Votering Av 39 representanter var 34 til stede.	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 34 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: · Valgkomiteens innstiling ble enstemmig vedtatt.	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde: · Válgalávdegotti ráva mearriduvvui ovttajienalaččat.
Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Taleliste og replikkordskifte	Sáhkavuorrolistu ja replihkat
Innlegg Replikk Mathis Nilsen Eira, saksordfører	Sáhkavuorru Replihkka Mathis Nilsen Eira, áššejođiheaddji
SP - vedtak:	DC – Mearrádus:
Plan- og finanskomitè:	Plána- ja finánsalávdegoddi:
Cecilie Hansen, leder Ronny Wilhelmsen, nestleder Runar Myrnes Balto Ellinor Marita Jåma Tor Gunnar Nystad Nils Mikkelsen Utsi Anne Henriette Reinås Nilut Klemet Erland Hætta Tom Sottinen Synnøve Søndergaard Lars Filip Paulsen Toril Bakken Kåven Isak Mathis O. Hætta	Cecilie Hansen, jođiheaddji Ronny Wilhelmsen, nubbinjođiheaddji Runar Myrnes Balto Ellinor Marita Jåma Tor Gunnar Nystad Nils Mikkelsen Utsi Anne Henriette Reinås Nilut Klemet Erland Hætta Tom Sottinen Synnøve Søndergaard Lars Filip Paulsen Toril Bakken Kåven Isak Mathis O. Hætta
Oppvekst,- omsorg- og utdanningskomitè:	Bajásšaddan-, fuolahus- ja oahppolávdegoddi:
Márjá Liissá Partapuoli, leder Jørn Are Gaski, nestleder Piera Heaika Muotka Gunn Anita Jacobsen Thomas Åhrèn Niko Valkeapää Karen Anette Anti Aili Guttorm Elisabeth Erke Kåre Olli Kjellrun Wilhelmsen Ann-Elise Finbog Sandra Márjá West	Márjá Liissá Partapuoli, jođiheaddji Jørn Are Gaski, nubbinjođiheaddji Piera Heaika Muotka Gunn Anita Jacobsen Thomas Åhrèn Niko Valkeapää Karen Anette Anti Aili Guttorm Elisabeth Erke Kåre Olli Kjellrun Wilhelmsen Ann-Elise Finbog Sandra Márjá West
Nærings- og kulturkomitè:	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi:
Bjørn Inge Mo, leder Nora Marie Bransfjell, nestleder Mathis Nilsen Eira Sandra A. Eira Jovna Vars Smuk Ann Karin Kvernmo Hans Ole Eira Anders Somby jr. John Kappfjell Arild Pettersen Inga Arthur Tørfoss Tor H. Mikkola Inger Eline Eriksen Fjellgren	Bjørn Inge Mo, jođiheaddji Nora Marie Bransfjell, nubbinjođiheaddji Mathis Nilsen Eira Sandra A. Eira Jovna Vars Smuk Ann Karin Kvernmo Hans Ole Eira Anders Somby jr. John Kappfjell Arild Pettersen Inga Arthur Tørfoss Tor M. Mikkola Inger Eline Eriksen Fjellgren
Saken ble avsluttet 08.03.2019 kl. 09.25	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 08.03.2019 dii. 09.25.
Ášši/Sak 013/19	Ášši 013/19
Sametingets plenum Dato: 05.03.2019-08.03.2019	Sámedikki dievasčoahkkin 05.03.2019-08.03.2019
Søknad om permisjon - Inger Eline Eriksen Fjellgren	Virgelohpeohcamuš - Inger Eline Eriksen Fjellgren
Arkivsaknr. 19/635	Áššenr. 19/635
Vedlegg	Mildosat
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Plenumsledelsens forslag til innstilling:	Dievasčoahkkinjođihangotti mearrádusárvalus:
Inger Eline Eriksen Fjellgren gis permisjon fra vervet som sametingsrepresentant i perioden 01.02.19	Inger Eline Eriksen Fjellgren addo permišuvdna sámediggeáirrasin áigodagas 01.02.18 – 03.10.19.
Sametingets plenum - 013/19 Saken påbegynt 08.03.2019 kl. 09.25.	Sámedikki dievasčoahkkin - 013/19 Ášši meannudeapmi álggahuvvui 08.03.2019 dii. 09.25
Votering Av 39 representanter var 34 til stede.	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 34 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: · Plenumsledelsens innstilling ble enstemmig vedtatt.	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde: · Dievasčoahkkinjođihangotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat
Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Taleliste og replikkordskifte	Sáhkavuorrolistu ja replihkat
Innlegg Replikk Tom Sottinen, saksordfører	Sáhkavuorru Replihkka Tom Sottinen, áššejođiheaddji
Inger Eline Eriksen Fjellgren gis permisjon fra vervet som sametingsrepresentant i perioden 01.02.19 – 03.10.19.	DC - Mearrádus: Inger Eline Eriksen Fjellgren addo permišuvdna sámediggeáirrasin áigodagas 01.02.19 – 03.10.19.
Saken ble avsluttet 08.03.2019 kl. 09.30.	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 08.03.2019 dii. 09.30.
Ášši/Sak 014/19	Ášši 014/19
Sametingets plenum Dato: 05.03.2019-08.03.2019	Sámedikki dievasčoahkkin 05.03.2019-08.03.2019
Ášši/Sak 002/19	Ášši 002/19
Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen Dato: 19.02.2019-21.02.2019	Bajásšaddan- fuolahus- ja oahppolávdegoddi 19.02.2019-21.02.2019
Møteplan for Sametingets komite- og plenumsmøter 2020	Sámedikki lávdegodde- ja dievasčoahkkkimat 2020 čoahkkinplána
Arkivsaknr. 17/4838	Áššenr. 17/4838
Vedlegg	Mildosat
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Plenumsledelsens forslag til innstilling:	Dievasčoahkkinjođihangotti mearrádusárvalus:
Sametinget fastsetter følgende møteplan for Sametinget 2020.	Sámediggi mearrida čuovvovaš čoahkkinplána jagi 2020 Sámedikki čoahkkimiid várás
Sametingets komitémøter og plenumsmøter første halvdel 2020:	Sámedikki lávdegodde- ja dievasčoahkkimat vuosttas jahkebeali 2020:
Sametingets komitémøter og plenumsmøter andre halvdel 2020:	Sámedikki lávdegodde- ja dievasčoahkkimat nuppi jahkebeali 2020:
Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen - 002/19	Bajásšaddan- fuolahus- ja oahppolávdegoddi - 002/19
Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteens innstilling	BFOL - Mearrádus: Bajásšaddan-, fuolahus- ja oahppolávdegotti árvalus
Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen har behandlet sak 002/19 Møteplan for Sametingets komite- og plenumsmøter 2020.	Álggahus Bajásšaddan-, fuolahus- ja oahppolávdegoddi lea meannudan ášši 002 / 19 Sámedikki lávdegodde- ja dievasčoahkkimat 2020 čoahkkinplána.
Forslag	Evttohusat
Forslag fremmet av Senterpartiet Elisabeth Erke.	Evttohus ovddiduvvon Guovddášbellodaga Elisabeth Erke bokte.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers Riksforbund (NSR) Ann Karin Kvernmo, Anne Henriette Reinås Nilut, Gunn Anita Jacobsen, Niko Valkeapää, Nils Mikkelsen Utsi og Piera Heaika Muotka, fra Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti (NSR/SáB) Márjá-Liissá Partapuoli og fra Åarjel-Saemiej Gielh Ingo Meehte Danielsen stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Norgga Sámiid Riikkasearvvi (NSR) Ann Karin Kvernmo, Anne Henriette Reinås Nilut, Gunn Anita Jacobsen, Niko Valkeapää, Nils Mikkelsen Utsi ja Piera Heaika Muotka, Norgga Sámiid Riikkasearvvi / Sámeálbmot bellodaga (NSR/SáB) Márjá-Liissá Partapuoli ja Åarjel-Saemiej Gielh Ingo Meehte Danielsen dorjot:
Forslag 1	Evttohus 1:
Flytte foreslåtte uke 39 til uke 42	Evttohuvvon vahkku 39 sirdojuvvo vahkku 42.
Forslag fremmet av Nordkalottfolket Kjellrun Wilhelmsen.	Evttohus ovddiduvvon Nordkalottfolket Kjellrun Wilhelmsen bokte.
Forslag 2	Evttohus 2:
Sametinget fastsetter følgende møteplan for Sametinget 2020.	Sámediggi mearrida čuovvovaš čoahkkinplána Sámediggái 2020:s:
Sametingets komitémøter og plenumsmøter første halvdel 2020:	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat ja dievasčoahkkimat 2020 vuosttaš jahkebealis:
Sametingets komitémøter og plenumsmøter andre halvdel 2020:	Sámedikki lávdegoddečoahkkimat ja dievasčoahkkimat 2020 nuppi jahkebealis:
Komiteens tilrådning	Lávdegotti ráva
Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og råder Sametinget til å vedta følgende: Sametinget støtter forøvrig sametingsrådets forslag til innstilling.	Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat: Sámediggi doarju muđui sámediggeráđi árvalusa.
Sametingets plenum - 014/19	Sámedikki dievasčoahkkin - 014/19
Forslag 3 - Representant Arthur Tørfoss, Fremskrittspartiet Møteplan 2020	Evttohus 3 – Áirras Arthur Tørfoss, Ovddádusbellodat Čoahkkinplána 2020
Forslag 4 - Representant Lars Filip Paulsen, Høyre Møteplan for Sametingets komite- og plenumsmøter 2020	Evttohus 4 - Áirras Lars Filip Paulsen, Olgeš Sámedikki lávdegodde- ja dievasčoahkkimiid čoahkkinplána 2020
Sametingets komitémøter og plenumsmøter første halvdel 2020:	Sámedikki lávdegodde- ja dievasčoahkkimat vuosttaš jahkebealis 2020:
Uke 10: 2. - 6. mars, komité og plenum Uke 22: 25. - 29. mai, komité Uke 24: 8. - 12. juni, plenum	Vahkku 10: njukčamánu 2. - 6. b., lávdegoddečoahkkimat, ja dievaščoahkkin Vahkku 22: miessemánu 25. - 29. b., lávdegoddečoahkkimat Vahkku 24: geassemánu 8. - 12. b., dievasčoahkkin
Sametingets komitémøter og plenumsmøter andre halvdel 2020:	Sámedikki lávdegodde- ja dievasčoahkkimat nuppi jahkebealis 2020:
Uke 42: 12. - 16. oktober, komité og plenum Uke 47: 16. – 20. november, komité Uke 49: 30. november - 4. desember, plenum	Vahkku 42: golggotmánu 12. - 16. b., lávdegoddečoahkkimat, ja dievaščoahkkin Vahkku 47: skábmamánu 16. – 20. b., lávdegoddečoahkkimat Vahkku 49: skábmamánu 30. b. – juovlamánu 4. b., dievaščoahkkin
Støtte til komiteen forslag Representant Anders Somby jr., flyttsamelista støtter komiteens forslag 1	Doarjja evttohussii Áirras Anders Somby Jr., Johttisápmelaččaid listu doarju lávdegotti 1. evttohusa (Evttohus 1).
Saken påbegynt 08.03.2019 kl 09.30.	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 08.03.2019 dii. 09.30.
Votering Av 39 representanter var 33 til stede.	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 33 čoahkis.
· Forslag 4 ble forkastet med 32 mot 1 stemmer · Forslag 2 ble forkastet med 29 mot 4 stemmer · Forslag 1 ble vedtatt med 21 mot 12 stemmer · Komiteens tilrådning ble vedtatt med 28 mot 5 stemmer	Evttohus 4 hilgojuvvoi 32 jienain 1 jiena vuostá · Evttohus 2 hilgojuvvoi 29 jienain 4 jiena vuostá · Evttohus 1 mearriduvvui 21 jienain 12 jiena vuostá · Lávdegotti ráva mearriduvvui 28 jienain 5 jiena vuostá
Forslag 3 ble ikke fremmet.	Evttohus 3 ii ovddiduvvon.
Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Taleliste og replikkordskifte	Sáhkavuorrolistu ja replihkat
Innlegg Replikk Elisabeth Erke, saksordfører Kjellrun Wilhelmsen Aili Guttorm Piera Heaika Muotka Niko Valkeapää Kjellrun Wilhelmsen Lars Filip Paulsen Piera Heaika Muotka Márjá-Liissá Partapuoli Ann Karin Kvernmo Lars Filip Paulsen Anders Somby jr. Kjellrun Wilhelmsen til forr.orden Jørn Are Gaski Ann-Elise Finbog Arthur Johan Tørfoss Kjellrun Wilhelmsen Hans Ole Eira Jørn Are Gaski Márjá-Liissá Partapuoli Kåre Olli Runar Myrnes Balto Kjellrun Wilhelmsen Kurt Wikan Márjá-Liissá Partapuoli Elisabeth Erke, saksordførere	Sáhkavuorru Replihkka Elisabeth Erke, áššejođiheaddji Kjellrun Wilhelmsen Aili Guttorm Piera Heaika Muotka Márjá-Liissá Partapuoli Kjellrun Wilhelmsen Lars Filip Paulsen Piera Heaika Muotka Márjá-Liissá Partapuoli Ann Karin Kvernmo Lars Filip Paulsen Anders Somby jr. Kjellrun Wilhelmsen, čoahkkinortnegii Jørn Are Gaski Ann-Elise Finbog Arthur Johan Tørfoss Kjellrun Wilhelmsen Hans Ole Eira Jørn Are Gaski Márjá-Liissá Partapuoli Kåre Olli Runar Myrnes Balto Kjellrun Wilhelmsen Kurt Wikan Márjá-Liissá Partapuoli Elisabeth Erke, áššejođiheaddji
SP - vedtak:	DC - Mearrádus:
Sametinget fastsetter følgende møteplan for Sametinget 2020.	Sámediggi mearrida čuovvovaš čoahkkinplána jagi 2020 Sámedikki čoahkkimiid várás
Saken ble avsluttet 08.03.2019 kl. 10.40 Undertegnede har lest gjennom protokollen, og finner de bokførte beslutninger å være i overensstemmelse med Sametingets vedtak.	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 08.03.2019 dii. 10.40. Vuollaičállit lea lohkan čoahkkingirjji, ja gávnnahan ahte čoahkkingirjái fievrriduvvon mearrádusat leat nu movt Sámediggi mearridii.
Karasjok, 05.03.2019 - 08.03.2019	Kárášjohka, 05.03.2019 - 08.03.2019
Plenumsledelsen	Dievasčoahkkinjođihangoddi
Tom Christer Sottinen Tor Gunnar Nystad leder nestleder	Tom Christer Sottinen Tor Gunnar Nystad jođiheaddji nubbinjođiheaddji

s

Arealer, miljø og klima	4 Areálat, biras ja dálkkádat
Samfunnsmål: Arealer og naturressurser i det tradisjonelle samiske området brukes som det materielle grunnlaget for videreføring og utvikling av samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv.	Servodatmihttu: Árbevirolaš sámi guovllu areálat ja luondduresurssat geavahuvvojit ávnnaslaš vuođđun sámi kultuvrra, ealáhusdoaimmaheami ja servodateallima joatkimii ja ovddideapmái.
Mål: Naturgrunnlaget for samiske næringer, kultur og samfunnsliv er sikret i all planlegging, og Sametinget er en viktig premissleverandør og konsultasjonspart i forvaltning av arealer.	Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: Sámi ealáhusaid, kultuvrra ja servodateallima luondduvuođus lea sihkkarastojuvvon buot plánemiin, ja Sámediggi lea deaŧalaš eavttuidbiddji ja konsultašuvdnabealli areálahálddašeamis.
Planer om gruvedrift i Nussir og Gumppenjunni Nærings- og fiskeridepartementet fattet 14. februar vedtak om driftskonsesjon for gruvedrift i Nussir og Gumppenjunni.	Ruvkedoaibmaplánat Nussiris ja Gumppenjunis Ealáhus- ja guolástusdepartemeanta dagai guovvamánu 14. b. doaibmalohpemearrádusa ruvkedoibmii Nussiris ja Gumppenjunis.
Sametinget har påklaget vedtaket 07.03.2019. Sametinget klage har oppsettende virknings, slik at vedtak ikke er gyldig før etter eventuell godkjenning etter klagebehandling.	Sámediggi váiddii mearrádusa njukčamánu 7. b. Sámedikki váidda mielddisbuktá maŋideami, nu ahte mearrádus ii leat fámus ovdal vejolaš dohkkeheami maŋŋágo váidda lea meannuduvvon.
Det er berammet et første konsultasjonsmøte 10.06.2019 om klagebehandlingen av vedtaket.	Vuosttaš konsultašuvdnačoahkkin mearrádusa váiddameannudeapmi birra lea mearriduvvon dollojuvvot geassemánu 10. b.
Sametingsrådet mener det er uriktige vurderinger av tiltakets konsekvenser og dermed anvendelse av nasjonal og internasjonal lov.	Sámediggeráđđi oaivvilda ahte boasttuvuohta lea dahkkojuvvon doaibmabiju váikkuhusaid ja nu riikka ja riikkaidgaskasaš lágaid árvvoštallamis.
Sametingsrådet vurderer Nussir-saken å være av stor prinsipiell betydning og vil derfor fortsette å bruk ressurser i arbeidet med denne saken. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i brev til FeFo av 25.05.2019 uttrykt at det for godkjenning til Kongen i april 2018, men en høringsuttalelse om driftskonsesjon etter mineralloven.	Gielda- ja ođasmahttindepartemeanta lea reivves FeFo:ii cealkán ahte ii lleat mearrádus rievdaduvvon meahccegeavaheami birra Finnmárkolága vuođul maid FeFo lea dahkan Nussir-áššis ja sádden Gonagassii dohkkeheapmái cuoŋománus 2018, muhto gulaskuddancealkámuš doaibmalobi birra minerálalága vuođul.
FeFo har i brev av 29.03.2019 gjort det klart overfor departementet at det er et vedtak om endret bruk av utmark og at dette klart kommer fram av saksframlegget.	FeFo lea njukčamánu 29. b. reivves čilgen departementii ahte dat lea mearrádus rievdaduvvon meahccegeavaheami birra.
Sametinget skreiv brev til departementet 05.04.2019 og gjorde det uttrykkelig klart at det var et vedtak om endret bruk av utmark FeFo hadde fattet og at det da etter Finnmarksloven ligger til Kongen å godkjenne eller ikke godkjenne vedtaket.	Sámediggi čálii reivves departementii cuoŋománu 5. b. ahte dat lei mearrádus rievdaduvvon meahccegeavaheami birra maid FeFo lei dahkan ja ahte dalle lea Gonagasa duohken dohkkehit dahje hilgut mearrádusa.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har så langt ikke respondert på FeFo og Sametingets brev.	Gielda- ja ođasmahttindepartemeanta ii leat dán rádjai vástidan FeFo ja Sámedikki reivii.
Klage på vedtak om å tillate akvakultur i Vedbotn Rogaland fylkeskommune har i sin nye behandling av søknaden om etablering av akvakultur i Vedbotn i Nordkapp kommune gitt Grieg Seafood tillatelse som omsøkt.	Váidda mearrádussii suovvat ásahit akvakultuvrra Vedbotn nammasaš báikái Rogalándda fylkkasuohkan lea ođđa ohcanmeannudeamis beassat ásahit akvakultuvrra Vedbotn nammasaš báikái Davvenjárgga gielddas addán Grieg Seafood nammasaš fitnodahkii lobi nu mo lei ohccojuvvon.
Sametinget har ved brev datert 15.4.2019 påklaget vedtaket.	Sámediggi lea cuoŋománu 15. b. beaiváduvvon reivves váidán mearrádusa.
Sametinget har også tidligere, den 12.11.2018, påklaget Finnmark Fylkeskommunens vedtak om å tillate akvakultur ved Jernøya i Nordkapp kommune.	Loahpalaš mearrádus lobi birra ásahit akvakultuvrra Lubben ja Korsneset nammasaš báikkiide Gálssa suohkanis
Endelig vedtak om tillatelse for akvakultur – Lubben og Korsneset i Karlsøy kommune Sameting påklaget i 2017 Troms Fylkeskommunes vedtak om å gi konsesjon til akvakulturlokalitetene Lubben og Korneset, begge på nordøstsiden av Reinøya i Karlsøy Kommune.	Sámediggi váiddii 2017:s Romssa fylkkasuohkana mearrádusa addit lobi ásahit akvakultuvrra Lubben ja Korsneset nammasaš báikkiide, goappašagat Ráinná davábealde Gálssa suohkanis.
Konsesjonstillatelsene ble også påklaget av lokale fiskere og bygdelag.	Konsešuvdnalobi váide maiddái báikkálaš guolásteaddjit ja gilisearvvit.
Fiskeridirektoratet har som en av begrunnelsene for sitt vedtak vurdert at det ikke er et utstrakt samisk fiske i dette området og som fører til at en eller flere utøvere vil bli nektet eller krenket, blant annet med henvisning til NOU 2007.	Váidagiid lea dál Guolástusdirektoráhta mearridan, ja lea árvvoštallan ahte ii leat olus sámi guolásteapmi dán guovllus mii dagahivččii ahte okta dahje eanet guolásteaddjit biehttaluvvojit dahje loavkiduvvojit, earret eará čujuhettiin NOU 2007:i.
Dialog med Fiskeridirektoratet for å sikre samiske fiskeri Som følge av strategiene i areal og miljømeldingen har Sametinget etablert et samarbeid og dialog med Fiskeridirektoratet for å oppnå en samforståelse av samisk fiskeri, samt hvordan ivareta samiske fiskeriinteresser i kystsoneplaner og ved avklaringer av akvakulturlokaliteter.	Gulahallan Guolástusdirektoráhtain sihkkarastin dihtii sámi guolástusaid Areála- ja birasdieđáhusa strategiijaid geažil lea Sámediggi ásahan ovttasbarggu ja gulahallama Guolástusdirektoráhtain juksan dihtii oktasaš áddejumi sámi guolástusain, ja das mo fuolahit sámi guolástusberoštumiid riddoavádatplánain ja akvakultuvrabáikkiid čielggademiid oktavuođas.
Som et av resultatene av samarbeidet har Sametinget og Fiskeridirektoratet nå planer om et prosjekt som skal sikre at Fiskeridirektoratets kartverktøy, Yggdrasil, på en best mulig måte synliggjør samisk fiskeri og samiske fiskeriinteresser.	Okta bohtosiin ovttasbarggus lea ahte Sámediggi ja Guolástusdirektoráhta dál leat plánemin prošeavtta mii galgá sihkkarastit ahte Guolástusdirektoráhta kártareaidu Yggdrasil buoremus vuogi mielde oainnusin dahká sámi guolástusa ja sámi guolástusberoštumiid.
Dette kartverktøyet benyttes bl.a. av kommunene ved utarbeidelse av kystsoneplaner og ved behandlinger av søknader om etablering av akvakulturlokaliteter.	Dán kártareaiddu geavahit earret eará gielddat go ráhkadit riddoavádatplánaid ja go meannudit ohcamiid beassat ásahit akvakultuvrabáikkiid.
Møte med Statnett Sametingsråd Silje Muotka hadde i slutten april et møte med Statnett for å bli orientert om framdriften med 420 kV-linja Balsfjord-Skaidi, samt Statnett sine planer med nettutvikling østover fra Skaidi.	Čoahkkin Statnettain Sámediggeráđis lei loahpageahčen cuoŋománu čoahkkin Statnettain oažžun dihtii dieđuid barggu ovdáneami birra Báhccavuona-Skáiddi 420 kV-linnjáin, ja Statnett plánaid birra neahttaovddidemiin nuorttas Skáiddis.
Statnett har fortsatt ikke oppnådd enighet med alle berørte reinbeitedistrikter om utbygging av 420kV-linja Balsfjord-Skaidi.	Statnett ii leat vel juksan soahpamuša buot guoskevaš orohagaiguin BáhccavuonaSkáiddi 420 kV-linnjá huksema oktavuođas.
Sametingsråd Muotka minte om Sametingets plenumsvedtak 0012/15 og vilkårene Sametingets plenum satte for å kunne akseptere utbyggingen.	Sámediggeráđđi muittuhii Sámedikki dievasčoahkkinmearrádusa 12/15 birra ja eavttuid birra maid Sámedikki dievasčoahkkin bijai dasa ahte sáhttit dohkkehit huksema.
Sametinget ba derfor om en vurdering fra Statnett i hvilken grad de anser at disse vilkårene er blitt oppfylt i Statnett sitt arbeid.	Danne bivddii Sámediggi Statnett árvvoštallat man muddui sin mielas dát eavttut leat ollašuhttojuvvon Statnett barggus.
Statnett tar sikte på å søke konsesjon for strekningen Skaidi-Adamselv i 2020 og for strekningen Adamselv-Varangerbotn i 2021.	Statnett áigu ohcat konsešuvnna gaskkaide SkáidiÁttánjohka 2020:s ja Áttánjohka-Vuonnabahta 2021:s.
Tranøy kommunes arealplan. Sametinget fremmet våren 2018 innsigelse mot 11 områder i Tranøy kommunes revidering av arealplan som var avsatt til fritids- og turistformål (BFT) og fritidsbebyggelse (BFR).	Ránáidsullo suohkana areálaplána. Sámediggi ovddidii 2018 čavčča vuostecealkámuša Ránáidsullo suohkana areálaplána ođasmahttimii 11 guovllu oktavuođas mat ledje várrejuvvon astoáigge- ja turistaáigumušaide ja astoáiggevisttiide.
Etter dialogmøtene var det to innsigelser som ikke ble løst, og derfor inviterte Fylkesmannen til mekling mellom Sametinget og Tranøy kommune i mars 2019.	Maŋŋá gulahallančoahkkimiid báhce guokte vuostecealkámuša čoavddekeahttá, ja danne bovdii Fylkkamánni soabadeapmái gaskal Sámedikki ja Ránáidsullo suohkana njukčamánus.
De to innsigelsene gjaldt om et hytteområde og et område for turistanlegg.	Dat guokte vuostecealkámuša guske bartaguvlui ja turistarusttetguvlui.
På mekling ble hytteområdet redusert i areal og antall hytter, området ble også flyttet nærmere kysten samt en rekke avbøtende tiltak ble satt som betingelse før tiltaket kan påbegynnes.	Soabadančoahkkimis gáržžiduvvui bartaguovllu areála ja barttaid lohku, guovlu sirdojuvvui maid lagabui rittu, ja máŋga váidudeaddji doaibmabiju biddjojuvvojedje eaktun ovdalgo sáhttá álggahit doaibmabiju.
Området for turistanlegget ble redusert samt at planene i dette området ble endret og derfor var ikke innsigelsen lenger aktuelt.	Turistarusttetguovlu gáržžiduvvui, ja dán guovllu plánat rievdaduvvojedje ja danne ii lean šat vuostecealkámuš guoskevaš.
Sametinget ser det som en fordel at det legges opp til at tiltakshavere skal bli enige med reindriftsnæringen om avbøtende tiltak før tiltaket blir gjennomført.	Sámediggi atná ovdun ahte láhččojuvvo dasa ahte doaibmabidjoeaiggádat galget soahpat boazodoaluin váidudeaddji doaibmabijuid oktavuođas ovdalgo doaibmabidju čađahuvvo.
Utredningen til Statens vegvesen viser store negative konsekvenser for to av reinbeitedistriktene ved valgte trasealternativet.	Stáhta geaidnodoaimmahaga čielggadus čájeha stuorra negatiiva váikkuhusaid guovtti orohahkii válljejuvvon geaidnogaskamolssaeavttu geažil.
Det mangler også utredning av samlet belastning utbyggingen vil få for reinbeitedistriktene i området.	Maiddái váilu ollislaš noađuheapmi huksemis guovllu orohagaide.
Samfunnsmål: Et levende og mangfoldig samisk kunst- og kulturliv av god kvalitet.	Servodatmihttu · Ealli ja girjás sámi dáidda- ja kultureallin mas lea buorre kvalitehta
Kulturrådet I Statsbudsjettet for 2019 fikk Kulturrådet to millioner kroner øremerket inkludering av samisk litteratur i tilskuddsordningene.	Kulturráđđi 2019 stáhtabušeahttas juolluduvvui Kulturráđđái guokte miljovnna ruvnnu merkejuvvon ruhta čáhkadit sámi girjjálašvuođa doarjjaortnegiidda.
De ekstra midlene skal sikre at utvidelsen ikke fører til mindre støtte til annen litteratur.	Dát lassidoarjja galgá sihkkarastit ahte eai juollut unnibut doarjaga eará girjjálašvuhtii.
I forbindelse med at Kulturrådet har gjennomgått sine ordninger og nå inkluderer samisk litteratur i de etablerte ordningene holdt Kulturrådet i samarbeid med Sametinget dialogmøter i Karasjok 8.05.19.	Go kulturráđđi viiddidii ortnegiid nu ahte maiddái fátmmastit sámi girjjálašvuođa iežaset ásahuvvon ortnegiidda, de lágidii kulturráđđi oktan Sámedikkiin dialogačoahkkimiid Kárášjogas miessemánu 8. beaivvi.
Dialogmøtet var åpent og det var 10 eksterne deltakere på møtet.	Dialogačoahkkin lei rabas ja dasa serve 10 olggobeale oasseváldige.
I tillegg ble møtet strømmet.	Dasa lassin rávdnjejuvvui čoahkkin.
Tilbakemeldingene fra deltakerne ga klare signaler for hva behovet er og hvilken kompetanse det er nødvendig at kulturrådet har i sine fagutvalg når det kommer søknader om samisk litteratur.	Oasseváldit muitaledje čielgasit makkár dárbbut leat ja makkár gelbbolašvuohta sii oaivvildit Kulturráđis galggašii leahkit go ožžot sámi girjjálašvuođa ohcamušaid.
Sametinget og Kulturrådet hadde i tillegg er møte der tilbakemeldingene ble diskutert og også hvordan Sametinget og Kulturrådet sammen kan legge til rette for at søknader fra de samiske litterære miljøene behandles på best mulig måte.	Dasa lassin lei Sámedikkis ja Kulturráđis čoahkkin mas digaštalle man láhkai Sámediggi ja Kulturráđđi sáhttá láhčit dili nu ahte buoremus láhkai meannudit ohcamušaid mat bohtet sámi girjjálašvuođa birrasiin.
Sametinget og Kulturrådet ble enige om å opprettholde kommunikasjonen og dialogen som nå er opprettet for å evaluere og tilrettelegge de nye tiltakene som Kulturrådet har satt i gang med hensyn til samisk litteratur.	Sámediggi ja Kulturráđđi šihtte doalahit dialoga vai besset árvvoštallat ja heivehit ođđa doaimmaid maid Kulturráđđi lea álggahan sámi girjjálašvuhtii.
Dialogmøte med samiske kunstnere Kulturdepartementet jobber med en stortingsmelding om kunstnere.	Dialogačoahkkin sámi dáiddáriiguin Kulturdepartemeanta bargá dál stuorradiggedieđáhusain mas dáiddárat leat fáddán.
I den forbindelse inviterte de til et dialogmøte med Samisk kunstnerråd, de samiske kunstnerorganisasjonene og Sametinget i Karasjok i februar.	Dan oktavuođas bovdejedje Sámi dáiddárráđi, sámi dáiddárorganisašuvnnaid ja Sámedikki dialogačoahkkimii Kárášjogas guovvamánus.
I forkant av møtet gjennomførte Sametinget i samarbeid med Samisk kunstnerråd en undersøkelse blant samiske kunstnere.	Ovdal čoahkkima čađahii Sámediggi oktan Sámi dáiddárráđiin iskkadeami sámi dáiddáriid gaskkas.
Foreløpige resultater fra denne undersøkelsen ble presentert på møtet.	Čoahkkimis čájehedje iskosa gaskaboddosaš bohtosiid.
Sametinget vil fortsette dialogen med departementet om stortingsmeldingen.	Sámediggi joatká gulahallat departemeanttain dán áššis.
Dialogmøte om samisk immateriell kulturarv og kultursamarbeid Sametinget inviterte til et dialog-/arbeidsmøte i slutten av mars mellom sametingene i Norge, Sverige og Finland, Samisk kunstnerråd, Samerådet, med flere, om samisk kulturpolitikk/strategier, og om samisk immateriell kulturarv.	Dialogačoahkkin sámi eahpeávnnaslaš kulturárbbis ja kulturovttasbarggus Sámediggi bovdii ruoŧa ja suoma sámedikki, Sámi dáiddárráđi, Sámiráđi ja earáid dialoga/bargočoahkkimii digaštallat sámi kulturpolitihka/-strategiijaid ja sámi eahpeávnnaslaš kulturárbbi.
Arbeidsmøtet tok utgangspunkt i og var ment som oppfølging av konferansen om immateriell kulturarv avholdt mai 2018 i Inari.	Bargočoahkkima vuolggasadji lei čuovvulit konferánssa mas lei fáddán eahpeávnnaslaš kulturárbi, ja mii lágiduvvui Anáris 2018:s.
Et viktig mål for møtet var å drøfte videre oppfølging av dette tema, samt å kartlegge mulige samarbeidsområder.	Dehálaš mihttun čoahkkimis lei čuovvulit ja ságaškuššat dáid fáttáid, ja dasa lassin kártet vejolaš áššesurggiid main sáhtášii ovttasbargat.
Det planlegges et oppfølgende møte i Rovaniemi i begynnelsen av juni.	Dál plánejuvvo ođđa čoahkkin Roavvenjárggas geassemánu álggus.
Innspillsmøte Europeisk kulturhovedstad 2024 Sametinget deltok på samisk innspillsmøte i mars i forbindelse med at Bodøs arbeid med søknad om å bli Europeisk kulturhovedstad 2024.	Cealkámuščoahkkin, Eurohpa kulturoaivegávpot 2024 Sámediggi oasálasttii sámi cealkámuščoahkkimis njukčamánus dál go Bådåddjå ohcá šaddat Eurohpálaš kulturoaivegávpogin 2024:s.
Hensikten med innspillsmøtet var å involvere flest mulig av kulturaktører i fylket i arbeidet med den endelige søknaden.	Ulbmil dáinna čoahkkimiin lei čohkket nu ollu kulturoassádalliid searvat hábmet loahpalaš ohcamuša.
Samisk strategi i den kulturelle skolesekken I jubileumsåret 2017 initierte Kulturtanken et prosjekt for å løfte samisk kunst og kultur i Den kulturelle skolesekken (DKS).	Sámi strategiija Den kulturelle skolesekkenis Ávvudanjagis 2017:s álggahii Kulturtanken prošeavtta loktet sámi dáidaga ja kultuvrra Den kulturelle skolesekkenii (DKS).
Kulturtanken skal for perioden 2018-2020 jobbe med en strategiplan med samisk fokus i den kulturelle skolesekken og har overordnet mål; Å øke tilfanget av produksjoner med samisk kunst og kultur i DKS.	Kulturtanken galgá 2018-2020 áigodagas bargat strategiijaplánain mas galgá deattuhit sámi sisdoalu, ja mas lea bajimuš mihttun lasihit produkšuvnnaid main lea sámi dáidda ja kultuvra DKS:s.
Ressursgruppen skal bistå Kulturtanken og DKS i arbeidet med å løfte fram samiske kunst- og kulturproduksjoner i DKS. I ressursgruppen sitter Johan Sara jr, Elle Sofe Sara, Ellen Berit Dalbakk, Ebba Joks, Sissel Ann Mikkelsen, og Marja Lisa Thomasson.	Olahan dihtii mihttomeriid strategiijaáigodagas ja vuođđudit ja sihkkarastit proseassa, de lea Kulturtanken, Sámedikki cealkámuša mielde, ásahan sámi resursajoavkku ja nammadan dáid kulturoassádalliid jovkui: Johan Sara jr., Elle Sofe Sara, Ellen Berit Dalbakk, Ebba Joks, Sissel Ann Mikkelsen ja Marja Lisa Thomasson.
Ressursgruppen hadde sitt første møte i Tromsø tirsdag den 27. mars med tema;	Ressursajoavkkus lei vuosttaš čoahkkin Romssas njukčamánu 27.beaivvi.
Sametinget fulgte oppstartsmøte i Tromsø, og vil følge opp prosessen med Kulturtanken.	Sámediggi čuovui álggahančoahkkima Romssas, ja áigu čuovvulit Kulturtankeniin proseassa.
Sametingsrådet tilstede under den norske Melodi Grand Prix-finalen Sametingsråd Henrik Olsen var til stede under den Melodi Grand Prix-finalen som ble avholdt i Oslo den 2. mars.	Sámediggeráđđi oasálasttii Norgga Melodi Grand Prix loahppagilvvus Sámediggeráđđi lei Norgga Melodi Grand Prix loahppagilvvus, mii lágiduvvui njukčamánu 2.beaivvi.
Som kjent vant gruppa KEiiNO, og som skal representere Norge i Eurovision Song Contest 2019.	Nugo diehtit, de vuittii KEiiNO geat ovddastedje Norgga Eurovision Song Contestas 2019:s.
Den samiske artisten Fred Buljo kjent fra Duolva Duottar er ett av medlemene i KEiiNO.	Sámi artista Fred Renè Buljo lea okta KEiiNO joavkku lahtuin.
Arktisk filharmoni besøkte Sametinget Arktisk filharmoni har i flere år hatt et fokus på det samiske gjennom produksjoner som de har framført på ulike scener.	Árktalaš fiilaharmoniija galledii Sámedikki Arktisk fiilaharmoniijas lea máŋga jagi guovdilasttán sámi kultuvrra produkšuvnnain maid leat čájáhaddan iešguđetge lávddiin.
Den siste tiden har de også på ledernivå fokusert ytterligere på at de vil fylle en rolle som orkester også for samisk musikk og kultur.	Gieskat leat maid jođiheaddjidásis maid deattuhan ahte háliidit deavdit rolla ja leahkit maiddái sámi musihka ja kultuvrra orkeastarin.
Sametingspresident Aili Keskitalo og sametingsråd Henrik Olsen deltok fra Sametingets side.	Danne ledje bivdán deaivat Sámedikki. Sámedikki presideanta Aili Keskitalo ja Sámediggeráđđi oasálaste dán čoahkkimis.
Fra Arktisk filharmoni deltar direktør Tor Lægreid, kommunikasjonssjef Lasse Jangås og styreleder Tove Karoline Knutsen.	Árktalaš fiilaharmoniija muitalii plánain mo áigot fátmmastit sámi musihka produkšuvnnaide ja ahte háliidit lagabut ovttasbarggu sámedikkiin.
Sápmi Too-kunstarrangement Sápmi Too-kunstarrangement ble arrangert i Kautokeino tidligere i vinter og arrangementet hadde kunst og samtaler sentralt.	Sápmi Too-dáiddadáhpáhus Sápmi Too dáiddádáhpáhus lágiduvvui Guovdageainnus ja Mázes, dáidda ja ságastallan lei guovddážis.
Det ble snakket om kjønnsroller, vold og seksuelle overgrep i Sápmi og hvordan kunst kan belyse denne problematikken. Det ble gjort med kunst, musikk, film, foredrag, paneldiskusjoner, workshops og slampoesi.	Sápmi Too-dáiddadáhpáhus gieđahalai sohkabealrollaid, veahkaválddálašvuođa ja seksuála illásteami Sámis, ja mo dáidda ja ságastallan sáhttá čalmmustahttit dáid hástalusaid.
Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen deltok i åpningen av arrangementet.	Sámediggeráđđi oasálasttii dán lágideami rahpamis ja paneladigaštallamis.
Arrangementet var et samarbeid mellom Sametinget, Dáiddadállu og OCA – Office of Contemporary Art, Norway.	Lágideapmi lea ovttasbargu Sámedikki, Dáiddadállu ja OCA – Office of Contemporary Art, Norway gaskkas.
Høringsmøte med samisk musikkbransje i Karasjok I forbindelse med redegjørelse om joik og samisk musikk, inviterte Sametinget bransjeaktører og andre interessenter til innspillsmøte hvor aktørene fikk muligheten til å komme med innspill til relevante temaer eller utfordringer, og på den måten være med på å påvirke Sametingets fremtidige politikk rundt joik og samisk musikk.	Sámediggeráđđi lea ráhkadišgoahtán čilgehusa luođi ja sámi musihka birra. Dan oktavuođas bovdii Sámediggeráđđi suorgeaktevrraid ja eará berošteddjiid gulaskuddančoahkkimii, mas oasádallit besse cealkit oaiviliiddiseat relevánta fáttáide ja hástalusaide, ja dien láhkai váikkuhit ja hábmet Sámedikki boahtteáiggi politihka mii guoská luohtái ja sámi musihkkii.
Ca 10 personer deltok i møtet.	Sullii logi olbmo oasálaste.
Kultur- og likestillingsministeren besøkte Kautokeino i påsken Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande besøkte Kautokeino fra skjærtorsdag til langfredag.	Kultur ja dásseárvoministtar galledii Guovdageainnu Kultur- ja dásseárvoministtar Trine Skei Grande galledii Guovdageainnu skilleduorastagas guhkesbearjadahkii.
Møtet fant sted i Beiarn 12. februar 2019, og det var enighet om å etablere en ny arbeidsgruppe som kan følge opp arbeidet.	Čoahkkin lei Báidáris guovvamánu 12.beaivvi, ja doppe šihtte ásahit ođđa bargojoavkku mii sáhttá čuovvulit dán barggu.
Sametinget har i ettertid hatt særskilte møter med enkelte av aktørene for å sikre bred faglig deltakelse og legitimitet i arbeidet.	Sámedikkis lea dán maŋŋá leamaš sierra čoahkkimat muhtin dáin oassádalliin fuolahan dihte viiddis oasálastima ja legitimitehta vuođđudeami barggadettiin.
Sametinget har hatt møte med museumsseksjonen i Norsk kulturråd.	Sámediggi lea maid čoahkkinasttán Norgga kulturráđi museasekšuvnnain.
Møtet fant sted i Bodø 14. februar og temaet var generell informasjon og oppfølging av samisk museumsvirksomhet.	Čoahkkin lei Bådådjos guovvamánu 14. beaivvi ja doppe lei fáddán Sámi museadoaimmaid obbalaš diehtojuohkkin ja čuovvoleapmi.
Sametinget har hatt møte med Norges museumsforbund.	Sámedikkis lea maid leamaš čoahkkin Norgga museaservviin.
Møtet fant sted i Oslo 28. februar 2019, og temaet var generell informasjon knytta til samisk museumsvirksomhet.	Čoahkkin lei Oslos guovvamánu 28. beaivvi Fáddán lei obbalaš diehtojuohkin čatnon sámi museadoaimmaide.
Sametingsrådet deltok i en samtale i tilknytning til utstillingen Skjæringspunkter på Nordnorsk kunstmuseum i Tromsø 31. mars 2019.	Sámediggeráđđi oasálasttii ságastallamis mii lea čatnon čájáhussii Skjæringspunkter, mii lei Nordnorsk Kunstmuseas Romssas njukčamánu 31. beaivvi.
Utstillingen viste sentrale verk av Aslaug M. Juliussen.	Čájáhusas čájehii Aslaug Juliussen guovddáš dáidagiiddis
Sametingsrådet åpnet Bååstede-utstillingen ved RiddoDuoddarMusea i Karasjok 25. april 2019. Sametingspresident Aili Keskitalo åpnet utstillingen «Historier.	Sámediggeráđđi, ovddastuvvon politihkalaš ráđđeaddi bokte, rabai Bååstede čájáhusa “Sámi kulturárbbi máhcaheapmi” Riddoduottarmuseas – Sámiid Vuorká Dávvirat Kárášjogas cuoŋománu 25.b.
Tre generasjoner samiske kunstnere.	Sámi dáiddáršiehtadus – šiehtadus
Samisk kunstneravtale - avtale Målsetning med kunstneravtalen: De samiske kunstnerorganisasjonene og de samiske kunstnerne har gode og forutsigbare rammevilkår for sin virksomhet.	Dáiddáršiehtadusa mihttomearri: Sámi kulturorganisašuvnnain ja sámi dáiddáriin leat buorit ja einnostanvejolaš rámmaeavttut doaibmaseaset.
Møte med Samisk kunstnerråd Sametinget hadde den 09.04.2019 et møte med daglig leder Biret Risten Sara i Samisk kunstnerråd (SDR).	Čoahkkin Sámi dáiddárráđiin Møte med Samisk kunstnerråd Sámedikkis lei cuoŋománus 9. Beaivvi čoahkkin Sámi Dáiddárráđi (SDR) beaivválaš jođiheddjiin Biret Risten Sarain.
Formålet med møtet var å ha forberedende samtaler om det videre samarbeidet mellom Sametinget og Samisk kunstnerråd.	Čoahkkima ulbmil lei ráhkkanit ja ságastit mo joatkit Sámedikki ja Sámi dáiddárráđi ovttasbarggu.
Samarbeidsavtalen mellom partene er inne i sitt siste år, og intensjonen er å få på plass en ny samarbeidsavtale gjeldende fra 2020.	Lea ovttasbargošiehtadusa maŋimuš jahki, ja ovttasbargoguimmežagat áiggošedje soahpat ođđa šiehtadusa mii gustogoahtá 2020 rájes.
Sametingsrådet vil møte styret i SDR og representanter fra de ulike kunstnerorganisasjonene i løpet av våren for å drøfte det videre arbeidet med dette, og også for å drøfte aktuelle saker som berører samisk kunst- og kulturpolitikk.	Sámediggeráđđi áigu deaivat SDR stivrra ja iešguđetge dáiddárorganisašuvnnaid giđa mielde ja ságaškuššat mo joatkit barggu, ja maiddái digaštallat áigeguovdilis áššiid mat gusket dáidda- ja kulturpolitihkkii.
Sametingets innkjøpsordning for samtidskunst og kunsthåndverk Sametinget hadde den 09.04.2019 et møte med leder i innkjøpskomiteen for Sametingets innkjøpsordning for samtidskunst og kunsthåndverk, Eva Aira og med RiddoDuottarMuseat (RDM)v/direktør Anne May Olli.	Sámedikki dáláš dáidaga ja dáiddaduodji oastinortnet Sámediggi čoahkkinasttii cuoŋománu 9. b Sámedikki dáláš dáidaga ja dáiddaduoji oastinortnetkomitea jođiheddjiin ja RiddoDuottarMuseaid (RDM) direktevrrain Anne May Olliin.
Tema på møtet var arbeidet i innkjøpskomiteen og forvaltningen av Sametingets kunstsamling.	Čoajkkima fáddán lei oastinortnega bargu ja Sámedikki dáiddačoakkáldaga hálddašeapmi.
Samiske kulturinstitusjoner som arena for formidling og opplevelse av samisk kultur. Mål for innsatsområdet: Sterke samiske institusjoner som forvalter, formidler og utvikler samisk kunst, kultur og historie.	Sámi kulturásahusat sámi kultuvrra gaskkustan- ja vásihanarenan. Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: Nana sámi ásahusat mat hálddašit, gaskkustit ja ovddidit sámi dáidaga, kultuvrra ja historjjá.
Samisk hus i Oslo Sametingsrådet holdt et møte med styret i Samisk hus i Oslo den 10.04.2019 i Oslo.	Sámi Viessu Oslo Sámediggeráđis lei čoahkkin Sámi Viessu Oslo stivrrain Oslos cuoŋománu 10. beaivvi.
Bakgrunnen for møtet var ønsket om en dialog med styret om drifta og aktiviteten i Samisk hus.	Duogáš čoahkkimii lei go lei sávvojuvvon dialoga Sámi viesu stivrrain viesu doaibmajođiheamis ja doaimmain.
Etter at Samisk hus flyttet til nye lokaler sentralt i Oslo har man opplevd at både aktivitetsnivået og antallet besøkende har økt kraftig.	Maŋŋil go Sámi Viessu fárrii ođđa sadjái, de leat vásihan ahte sihke doaimmat ja galledeaddjit leat lassánan.
På møtet orienterte styret om den daglige virksomheten i Samisk hus, og om arbeidet i styret.	Čoahkkimis muitalii stivra Sámi Viesu beaivválaš doaimmas ja stivrra barggus.
Slik arbeidet nå er organisert fungerer styret som et arbeidende styre.	Nu go dál lea bargu organiserejuvvon, de doaibmá stivra bargi stivran.
Dette innebærer at medlemmene i styret, og spesielt styreleder, i stor grad er involveres i det daglige arbeidet i Samisk hus.	Dát mearkkaša ahte stivrralahtut, ja earenoamážit stivrra jođiheaddji, doaimmaha ollu bargguid beaivválaš doaimmas.
Dette fører til at arbeidsbelastningen har vært stor, og styret utrykker behovet for å få på plass en daglig leder i Samisk hus.	Dát lea barggahan stivrralahtuid badjelmeari, ja stivra cealká ahte dárbbašivčče beaivválaš jođiheaddji Sámi Viesus.
Generalforsamling i Senter for Nordlige folk. Sametinget deltok på ordinær generalforsamling for Senter for Nordlige folk den 26. april i Manndalen.	Davviálbmogiid guovddáža váldočoahkkin. Sámediggi oasálasttii Davviálbmogiid guovddáža váldočoahkkimis cuoŋománu 26. beaivvi Olmmáivákkis.
Til behandling var det ordinære saker.	Doppe meannudedje dábálaš áššiid.
Torjer Olsen ble valgt som ny leder og Anja Kristine Salo ble valgt som nestleder.	Torjer Olsen válljejuvvui ođđa jođiheaddjin ja Anja Kristine Salo šattai nubbinjođiheaddjin.
Salo ble valgt som Sametingets representant til styret.	Salo lea Sámedikki ovddasteaddji stivrras.
Reguleringsplan Skibotn kai og forholdet til Lásságámmi Sametinget deltok i møte med mellom Storfjord kommune, Stiftelsen Lásságámmi og Troms Fylkeskommune i Tromsø den 14. mars i år.	Ivgobađa káija regulerenplána ja gaskavuohta Lásságámmii Sámediggi oassálasttii čoahkkimis Omasvuona suohkaniin, Lásságámmi vuođđudusain ja Romssa fylkasuohkaniin njukčamánu 14.b dán jagi.
Tema for reguleringsplan var Skibotn kai og forholdet til Lásságámmi og Hottigården.	Čoahkkima fáddá lei Ivgubađa káija regulerenplána ja gaskavuohta Lásságámmii ja Hottigårdenii.
Sametinget har tidligere mottatt melding om reguleringsendring av reguleringsplan for Skibotn kai.	Sámediggi lea ovdal ožžon dieđu Ivgubađa káija regulerenplána rievdadusaid birra.
Stiftelsen Lásságámmi har ønsket at Sametinget bidrar å sikre deres interesser i planprosessen.	Lásságámmi vuođđudus háliida ahte Sámediggi veahkkin sihkkarastá sin beroštusaid plánaproseassas.
Sametinget vil følge opp prosessen.	Sámediggi čuovvula proseassa.
Teatre - direkte tilskudd	Teáhter - njuolggodoarjja
De etablerte samiske teatrene kan utvikle seg kunstnerisk, produsere scenekunst på høyt nivå og kan turnere med scenekunst som gir kulturopplevelser og synliggjør samiske språk.	Ásahuvvon sámi teáhterat sáhttet ovdánit dáiddalaččat, buvttadit lávdedáidaga alla dásis ja sáhttet johttit lávdedáidagiin mii addá kulturvásáhusaid ja oainnusmahttá sámegielaid.
Generalforsamling i Åarjelhsaemien Teatere. Sametingsrådet ved politisk rådgiver deltok medio mars på generalforsamlingen til Åarjelhsaemien Teatere.	Åarjelhsaemien Teatere váldočoahkkin. Sámediggeráđđi oasálasttii njukčamánu gaskkamuttus Åarjelhsaemien Teatere váldočoahkkimis.
Samisk litteratur og medier. Mål for innsatsområdet: Kvalitativ samisk litteratur utgis og gjøres kjent og tilgjengelig.	Sámi girjjálašvuohta ja mediat. Áŋgiruššansuorggi mihtomearri: Kvalitatiivvalaš sámi girjjálašvuohta mii almmuhuvvo ja oahpásmahttojuvvo ja buktojuvvo olámuddui.
Sametinget er i gang med kontaktmøter med de fem forlagene som mottar direktetilskudd til utvikling og fremming av samisk litteratur.	Sámediggi lea álggahan oktavuođačoahkkimiid dainna viđain lágádusain mat ožžot njuolggodoarjaga ovdánahttit ja ja ovddidit sámi girjjálašvuođa.
Ordningen ble lagt om i 2018, og det vil være viktig å ha en nær dialog med forlagene om hvordan ordningen fungerer, og på bakgrunn av dette få et grunnlag for å vurdere om hvor godt formålet for ordningen oppnås.	Dán ortnega lea rievdadan 2018:s, ja danne lea dehálaš lahka gulahallat lágádusaiguin mo ortnet doaibmá, ja dán vuođul maiddái árvvoštallat jukságo ulbmila mihttomeari.
Kulturminnevern	Kulturmuitosuodjaleapmi
Samfunnsmål: Samisk kulturarv legger premisser for all planlegging og inngrep.	Servodatmihttu: Sámi kulturárbi bidjá eavttuid buot plánemiidda ja sisabahkkemiidda.
Mål for innsatsområdet: Samiske kulturminner forvaltes på grunnlag av egen historie og egne verdier.	Áŋgiruššansuorggi mihttomearri: Sámi kulturmuittut hálddašuvvojit iežamet historjjá ja árvvuid vuođul.
Sametingspresident Aili Keskitalo hadde møte med den nye Riksantikvaren Hanna Kosonen Geiran 14. februar. På agendaen sto bygningsregistreringsprosjektet, tilskuddsordningen til freda bygninger i privat eie og framdrift for innskrivingen av Várjjat siida på tentativ verdensarvliste.	Sámedikki presideanta Aili Keskitalo doalai čoahkkima ođđa Riikaantikvárain Hanna Kosonen Geiran guovvamánu 14. b. Áššin ledje visteregistrerenprošeakta, doarjjaortnet daid ráfáiduhttojuvvon visttiid várás mat leat priváhta oamastusas ja Várjjat siidda čáliheapmi tentatiiva máilmmiárbelistii.
Møtet var nyttig og Sametinget fikk bl.a. understrekt overfor Riksantikvaren viktigheten av egen forvaltning av samiske bygninger i privat eie og framdrift i verdensarvarbeidet for Várjjat siida.	Čoahkkin lei ávkkálaš ja Sámediggi beasai earret eará deattuhit Riikaantikvárii man deaŧalaš lea sierra hálddašeapmi dain sámi visttiin mat leat priváhta oamastusas ja man deaŧalaš lea ovdánit máilmmiárbebargguin Várjjat siidda bealis.
Ášši/Sak 017/19	Ášši 017/19
Sametingets plenum Dato: 04.06.2019	Sámedikki dievasčoahkkin 04.06.2019-07.06.2019
Kunngjøring av nye saker	Ođđa áššiid dieđiheapmi
Arkivsaknr. 19/2351	Áššenr. 19/2375
Til tross for kort høringsfrist (15. Mars 2019) kom det inn et betydelig antall høringssvar.	Vaikko gulaskuddanáigemearri lei oanehaš (njukčmánu 15.b. 2019) de bohte sisa hui olu gulaskuddancealkámušat.
Arbeiderpartiet mener at Prop. 90 L (2018-2019) Endringer i reindriftsloven (tilgjengeliggjøring av reintall og obligatorisk individmerking) er så viktig for det samiske samfunnet at den skulle vært behandlet i sametingets plenum.	Bargiidbellodat oaivvilda ahte Prop. 90 L (2018–2019) Boazodoallolága rievdadusat (boazologu almmusteapmi ja geatnegahtton indiviidamerken) lea nu dehálaš sámi servodahkii ahte galggašii meannuduvvot Sámedikki dievasčoahkkimis.
Reindriften og det samiske demokratiet hadde fortjent en slik behandling.	Boazodoallu ja sámi demokratiija ánssášit dakkár meannudeami.
Det er ved flere anledninger gjort flertallsvedtak i Sametinget som går mot å oppnevne Sametingets medlemmer til Reindriftsstyret.	Máŋgii lea Sámedikki eanetlohku jienastan vuostá nammadit Sámedikki lahtuid Boazodoallostivrii.
Første gang ved behandling av “Sametingsmelding om reindrift” i 2016.	Vuohččan geavai dat “Sámediggedieđáhusa boazodoalu birra” meannudeamis 2016:s.
Her fremmet Arbeiderpartiet forslag om at Sametinget skulle oppnevne sine representanter til reindriftsstyret.	Das evttohii Bargiidbellodat ahte Sámediggi galggai nammadit iežas lahtuid boazodoallostivrii.
Arbeiderpartiet foreslo igjen valg av representanter til reindriftsstyret under konstituering av Sametingets plenum 7. mars 2018, men posisjonen stemte ned forslaget.	Bargiidbellodat evttohii fas lahtuid válljema boazodoallostivrii Sámedikki dievasčoahkkima konstitueremis njukčamánu 7.b. 2018, muhto posišuvdna jienastii vuostá.
5. mars 2019 fremmet Arbeiderpartiet atter en gang saken, men et stort flertall stemte ned følgende forslag: "Oppnevning av representanter til reindriftsstyret settes opp som sak fredag 8. Mars. Saken oversendes Sametingets valgkomité for innstilling til plenum. "	Njukčamánu 5.b. 2019 Bargiidbellodat fas ovddidii dan ášši, muhto stuora eanetlohku jienastii vuostá čuovvovaš evttohusa: “Boazodoallostivrra áirasiid nammadeapmi biddjo áššin bearjadaga njukčamánu 8.b. Ášši sáddejuvvo Sámedikki válgalávdegoddái mii galgá buktit árvalusa dievasčoahkkimii”.
Arbeiderpartiets sametingsgruppe registrerer den politiske snuoperasjonen fra posisjonen.	Bargiidbellodaga sámediggejoavku oaidná posišuvnna politihkalaš jorgalusa.
Vi stiller oss svært undrende til at posisjonen ventet over ett år fra Arbeiderpartiets forslag først ble løftet opp i Sametinget til man kom fram til denne innrømmelsen.	Mii imaštallat sakka manne posišuvdna vurddii badjelaš jagi dan rájes go Bargiidbellodaga árvalus ovddiduvvui Sámediggái, ovdal go mieđihedje dan.
På bakgrunn av dette, og for å endre tidligere vedtak fremmer Arbeiderpartiets sametingsgruppe følgende som ny sak til plenum i juni 2019: Forslag: Sametinget fjerner kulepunkt 3 (“Avstå fra å oppnevne medlemmer til Reindriftsstyret slik det nå fungerer” ”) på side 30 i “Sametingsmelding om reindrift” “Sametingsmelding om reindrift” av 2016, samtidig velger Sametinget i plenum sine representanter til reindriftsstyret med vararepresentanter.	Dan vuođul, ja rievdadan dihte ovdalaš mearrádusa, ovddida Bargiidbellodaga sámediggejoavku čuovvovačča ođđa áššin geassemánu 2019 dievasčoahkkimii: Árvalus: Sámediggi sihkku čuoggá 3 (“Ii nammadit áirasiid boazodoallostivrii nu go dat dál doaibmá” ”) 2016 “Sámediggedieđáhusas boazodoalu birra” “Sámediggedieđáhusas boazodoalu birra” siidu 30, seammás vállje Sámediggi dievasčoahkkimis iežas lahtuid boazodoallostivrii oktan várrelahtuiguin.
Forslag 2 - Representant Arthur Tørfoss, Fremskrittspartiet Mineralvirksomhet i samiske områder - oppheve vedtak i sak 007/14	Evttohus 2 - Áirras Arthur Tørfoss, Ovddádusbellodat Mineráladoaibma sámi guovlluin – sihkkut mearrádusa áššis 007/14
Ren og uberørt natur, tilgang til fornybare energikilder og en unik flora og fauna utgjør også store potensialer for vekst og utvikling.	Ráinnas ja duohtatkeahttá luondu, ođasmahtti energiijagáldut háhkanvejolašvuohta ja earenoamáš flora ja fauna addet maid buriid potensiálaid šaddamii ja ovdáneapmái.
Sametinget bør legge til rette for at alle disse mulighetene kan benyttes, og samtidig legge vekt på innovasjon og forskning som fremmer sameksistens av næringene.	Sámediggi berre láhčit dili vai buot dat vejolašvuođat sáhttet ávkkástallot, ja seammás deattuhit ođđahutkamuša ja dutkama mat ovddidit ealáhusaid ovttaseallima.
Mineralutvinning er regulert i lover og forskrifter gitt av Storting og Regjering.	Minerálaviežžamat leat muddejuvvon lágain ja láhkaásahusain maid Stuoradiggi ja Ráđđehus leat bidjan.
Konsesjoner gis av direktoratet.	Konsešuvnnaid bidjá direktoráhtta.
I den grad det skal gis vilkår som skal begrense skadevirkninger og bidra til bærekraftig utvikling, skal disse sikre allmenne interesser for alle innbyggerne.	Eavttut mat biddjojit unnidan dihte vahátváikkuhusaid ja oažžun dihte ceavzilis ovdáneami, galget sihkkarastit buot ássiid dábálaš beroštusaid.
Fremskrittspartiet mener at det av demokratiske hensyn er mest naturlig at det er kommunene i de berørte områdene som håndterer innbyggernes interesser, også de samiske innbyggernes.	Ovddádusbellodat oaivvilda ahte demokráhtalaš beliid dihte lea lunddoleamos ahte guoskevaš guovlluid suohkanat gieđahallat ássiid beroštusaid, maiddái sámi ássiid.
Det er unaturlig at Sametinget med sin manglende legitimitet skal ha noen myndighet på dette området.	Ii leat lunddolaš ahte Sámedikkis, mas lea váilevaš legitimitehta, galgá leat váldi dán áššis.
I sametingets vedtak finner vi: "Mineralloven må endres for å sikre reelle konsultasjoner, for å garantere at samiske hensyn, interesser og rettighetshavere i hele det samiske området hensyntas, og for å innføre fordelsordninger som medfører at nytteverdien fra gruvevirksomhet kommer samiske samfunn og rettighetshavere til gode.	Sámedikki mearrádusas čuožžu: “Minerálaláhka ferte rievdaduvvot nu ahte sihkkarastá konsultašuvnnaid, ja vai sihkkarastá ahte sámi beroštumit ja vuoigatvuođaeaiggádat olles sámi guovllus váldojit vuhtii, ja nu ahte hábme ovdamunneortnegiid mat mielddisbuktet ahte ávkkástanárvu ruvkedoaimmain boahtá sámi servodahkii ja vuoigatvuođaeaiggádiidda buorrin.
" "Sametinget fastslår at det ikke kan gis samtykke til nye tiltak etter mineralloven uten at Sametinget har vurdert samiske interesser i planlagte inngrep og konsultert med myndighetene sammen med rettighetshavere, andre samiske interesser og lokalsamfunn."	” “Sámediggi deattuha ahte ii sáhte mieđihit ođđa doaibmabijuide minerálalága vuođul ovdalgo Sámediggi lea guorahallan sámi beroštumiid plánejuvvon sisabahkkemiin ja konsulteren eiseválddiiguin ovttas vuoigatvuođaeaiggádiiguin, eará sámi beroštumiiguin ja báikkálaš servodagaiguin.
Fremskrittspartiet mener sametingets vedtak i sak 007/14 modent for revidering. Fremskrittspartiet vil be rådet fremme sak for plenum der vedtaket i sak 007/14 oppheves.	” Ovddádusbellodat oaivvilda ahte lea áigi rievdadit Sámedikki mearrádusa áššis 007/14. Ovddádusbellodat bivdá ráđi ovddidit ášši dievasčoahkkimii gos ášši 007/14 mearrádus fámohuhttojuvvo.
Forslag 3 - Representant Ann-Elise Finbog, Samefolkets parti Patentering og bruk av samiske symboler	Evttohus 3 - Áirras Ann-Elise Finbog, SfP Sámi symbolaid patenteren ja geavaheapmi Sámi symbolat.
Samiske symboler I den senere tid har det vært en heftig debatt i sosiale medier om bruken av samiske symboler.	Maŋimuš áiggiid leat sosiála mediain leamaš garra digaštallamat sámi symbolaid geavaheames.
Grunnen som de fleste kjenner til, er at en kommersiell, privat bedrift har søkt om- og fått godkjent patent på den samiske solen.	Sudjan dasa, numo eatnašat dihtet, lea ahte gávppálaš, priváhta fitnodat lea ohcan ja ožžon dohkkehuvvot pateantta sámi beaivvážii.
De fleste som har ytret seg i mediene mener at dette er det samiske folks eiendom og ikke kan privatiseres.	Eatnašat geat sosiála mediain leat dán birra čállán, oaivvildit ahte dát lea sámi álbmoga opmodat ja ahte dat ii sáhte privatiserejuvvot.
Mange stiller seg tvilende til Patentstyrets kompetanse i denne saken, og mener at patentet må oppheves, har også etterlyst Sametingets rolle i saken.	Máŋgasat eahpidit Pateantastivrra (dá. Patentstyret) máhtolašvuođa áššis ja oaivvildit ahte pateantta ferte ruovttoluotta geassit, ja leat maiddái ohcalan Sámedikki rolla áššis.
Seksjonsleder for juridisk seksjon i Patentstyret Knut Bostad sier til NRK at hvis det viser seg at merkene ikke skulle vært registrert, så vil de da bli opphevet.	Pateantastivrra juridihkalaš juhkosa juogusjođiheaddji Knut Bostad dadjá NRK:i ahte jus čájehuvvo ahte symbolat eai livčče galgan registrerejuvvot, de dat gessojuvvojit ruovttoluotta.
Videre utaler Bostad at Patentstyret også kan komme til den konklusjonen at vurderingen var riktig og da blir registreringen stående.	Bostad dadjá maiddái ahte Pateantastivra sáhttá konkluderet árvvoštallama riektan ja dalle registreren bissu.
Dersom denne konklusjonen blir stående, er det fare for at hvem som helst kan ta patent på alle de andre samiske symbolene.	Jus dát konklušuvdna bissu, de lea várra ahte vaikke gii sáhttá patenteret buot eará sámi symbolaid.
Dette vil i så fall bli sett på som et av de største tap det samiske folk er blitt utsatt for.	Dát boahtá adnojuvvot dán dáhpáhusas oktan stuorimus vahágin mii sámi álbmogii lea geavvan.
Vi kan derfor kan vi ikke la Patentstyret fatte et vedtak som vil bety uerstattelig tap for det samiske folk.	Dán geažil eat sáhte diktit Pateantastivrra dahkat dakkár mearrádusa mii gártá buhttemeahttumis vahágin sámi álbmogii.
Til NRK uttaler Sametingsrådet at «Vi ønsker at Patentstyret kontakter sametingsrådet i saker som angår bruk av samiske symboler, før Patentstyret vedtar søknader om bruk av samiske symboler.	Sámediggeráđđi lea cealkán NRK:i ahte “Mii sávvat Pateantastivra gulaskuddá sámediggeráđiin áššiin main lea sáhka sámi symbolaid geavaheames, ovdalgo Pateantastivra dahká mearrádusa ohcamušain geavahit sámi symbolaid” (sitáhtta jorgaluvvon).
Samefolkets Parti mener at det ikke holder med ønsker i en så viktig sak.	Sámeálbmot Bellodat oaivvilda ahte ná dehálaš áššis ii leat doarvái sávvat.
Samefolkets Parti fremmer dette som en ny sak som må settes på dagsorden med øyeblikkelig virkning.	Sámeálbmot Bellodat ovddida dán ođđa áššin mii ferte biddjot áššelistui dakkaviđe.
Samefolkets Parti mener videre at Sametingsrådet må ta kontakt med Patentstyret for å starte en dialog om bruken av samiske symboler.	Sámeálbmot Bellodat oaivvilda maiddái ahte sámediggeráđđi ferte váldit oktavuođa Pateantastivrrain álggahan dihtii ságastallama sámi symbolaid geavaheames.
Forslag 4 - Representant Márjá-Liissá Partapuoli, NSR/NSR-SáB Utvidet samisk innhold i utdanningsprogram for studiespesialisering på videregående skole	Evttohus 4 - Áirras Márjá-Liissá Partapuoli, NSR/NSR-SáB Viiddiduvvon sámi sisdoallu joatkkaskuvlla oahppospesialiserema oahppoprográmmas
Som spesialisering på videregående skole har man kun et samisk programfag hvor man har mulighet til å ta fordypning, samisk historie og samfunn.	Joatkkaskuvlla oahppospesialiserema oahppoprográmmas fállojuvvo odne dušše okta sámi prográmmafága mas lea vejolašvuohta čiekŋudeapmái, sámi historjá ja servodat.
I fagfornying er plass for tradisjonell samisk kunnskap i de nye læreplanene for samisk mindre enn i de nåværende planer.	Fágaođasmahttima bokte lea árbevirolaš máhtu sadji sámegielfága ođđa oahppoplánain unnit go dálá plánain.
I den forbindelse hadde det vært naturlig å utarbeide et samisk programfag nummer to, samisk tradisjonell kunnskap, i samarbeid med videregående skoler.	Dan oktavuođas livččii lunddolaš hábmet oktan joatkkaskuvllaiguin nuppi sámi prográmmafága, sámi árbevirolaš máhttu.
Samisk tradisjonskunnskap fremmer samiske verdier og filosofi.	Sámi árbevirolaš máhttu hukse sámi árvvuid ja filosofiijaid.
I dag er situasjonen den at tradisjonskunnskap er i ferd med å forsvinne, og majoritetsverdier påvirker samiske tradisjoner.	Dilli lea odne nu ahte árbevirolaš máhttu lea jávkamin ja stuorra álbmoga árvvut ain báidnet sámi árbevieruid.
Det er viktig å revitalisere kunnskap og også transformere dette til den moderne tid og samfunn.	Lea deaŧalaš revitaliseret máhttu ja maiddái transformeret ođđa áigái ja servodahkii.
Tradisjonskunnskap kan også være med å revitalisere språket.	Árbevirolaš máhttu sáhttá maiddái leat mielde giela revitaliseremin.
De unges bruk av språket har gått ned både som førstespråk og andrespråk.	Nuoraid giellageavaheapmi lea njiedjan sihke vuosttaš- ja nuppegielagiin.
Et bredere tilbud og innhold som tradisjonskunnskap kan oppmuntre unge til å bruke samisk språk.	Viiddit fálaldat ja sisdoallu dego árbevirolaš máhtu sáhttet movttiidit nuoraid sámástit.
Den yngre generasjon er mye mer bevisst i forhold til naturvern og naturverntenking, og samisk tradisjonskunnskap favner også dette.	Nuorat buolva lea odne ollu eanet dihtomielalačča luonddugáhtten ja -jurddašeami ektui, dáid beliid fátmmasta sámi árbevirolaš máhttu.
Gjennom faget kan ungdom lære både teoretisk og praktisk, om tradisjon, naturforståelse og utmarkshøsting.	Fága bokte besset nuorat teorehtalaččat ja praktihkalaččat oahpat árbevieruid, luondduáddejumi ja luondduávkkástallama.
Faget er både nyttig og attraktivt.	Fága lea sihke ávkkálaš ja geasuheaddji.
Forslag 5 - Representant Mathis Nilsen Eira, NSR	Evttohus 5 - Áirras Mathis Nilsen Eira, NSR/NSR-SáB
Felles samisk reindriftsseminar. I dag er det lite kommunikasjon over landegrensene hva angår saker innen reindrifta.	Oktasaš sámi boazodoalloseminára. Otná dilis lea unnán gulahallan riikarájáid rastá boazodoalu áššiin.
Allikevel vet vi at det finnes flere felles utfordringer og interesser, både i Norge, Sverige og Finland.	Dattege diehttit mii ahte leat ollu seammalágán hástalusat ja beroštumit ležžet dal Norggas, Ruoŧas dahje Suomas.
Det er nå på tide å samle samiske reineiere i disse landene, og arbeide i fellesskap om felles utfordringer, som f.eks. inngrep, rovdyrtap og klimaendring.	Lea áigi čohkket sámi boazodolliid iešguđet riikkain ja bargagoahttet fárrolágaid oktasaš hástalusaid hárrái earret eará sisabahkkemat, boraspire vahágat ja dálkkádat rievdadeamit.
Reindriftsutøvere bruker masse krefter på å forsvare næringen i ulike arenaer, men vi mangler kommunikasjon spesielt over landegrensene.	Ollu návccat boazodolliin biddjojit gáhttet ealáhusa iešguđet guovlluin, muhto lea váilevaš gulahallan erenoamážit riikarájáidgaskkas.
På Det hadde også vært på tide å se på hvilke vilkår og lover de forskjellige landene har.	Livčče maid áigi álgit geahčadit makkár eavttut ja lágat iešguđet riikkain leat.
Vi vet at det finnes både gode og mindre gode sider av hvordan dagens forvaltning gjennomføres.	Mii diehtit ahte gávdnojit sihke buoret ja heajut bealit mo otná hálddašeapmi doaibmá.
Flertallet på Sametinget anser det som Sametingets oppgave å legge best mulig til rette for det samiske folkets medbestemmelse i de samepolitiske sakene som angår dem.	Sámedikki eanetlogu mielas galgá Sámediggi nu bures go vejolaš láhčit dili sámi álbmoga mielmearrideapmái sámepolitihkalaš áššiin mat gusket sidjiide.
Samer tilknyttet de minste samiske språkgruppene, herunder skoltesamene, pitesamene og umesamene, kan oppleve å ikke oppnå direkte representativitet gjennom ordinære demokratiske kanaler.	Sápmelaččat geat gullet unnimus sámegieljoavkkuide, nugo nuortalaččat, bihtánsámit ja ubmisámit, sáhttet vásihit ahte eai olat ovddasteami dábálaš demokráhtalaš kanálaid bokte.
De har likevel rett til å kunne forvente en plass i politiske prosesser som angår dem.	Sis lea aŋkke vuoigatvuohta oažžut saji politihkalaš proseassain mat gusket sidjiide.
For å sikre medbestemmelse og påvirkning for mindre grupper, kan det være aktuelt å iverksette særegne tiltak.	Sihkkarastin dihte mielmearrideami ja váikkuhusa unnit joavkkuide, de sáhttá leat jurdda bidjat johtui sierranas doaimmaid.
Sametingets flertall ber dermed sametingsrådet igangsette et arbeid med mål om å styrke medbestemmelsesmuligheten for de mindre samiske språkgruppene, og foreslå tiltak som kan gjennomføres innenfor dagens lovverk.	Sámedikki eanetlohku bivdá dasto sámediggeráđi álggahit barggu man mihttun lea nannet mielmearrideami unnit sámi giellajoavkkuide, ja evttohit doaimmaid maid sáhttá čađahit dálá lágaid siskkobealde.
Forslag 7 - Representant Anders Somby jr., Flyttsamelista Merkenemndas utfyllende retningslinjer om reinmerker	Evttohus 7 - Áirras Anders Somby jr., Johttisápmelaččaid listu Mearkalávdegotti dievasmahtti njuolggadusat mearkkaid birra
Reindriftsstyret vedtok 6. februar 2017 retningslinjer om hvordan reinmerker skal være.	Boazođoallostivra dohkkehii guovvamánu 6. beaivvi 2017 njuolggadusaid mot boazomearkat galget leat.
Disse retningslinjene ble laget for at det skal være ryddighet når reineiere søker nye merker.	Njuolggadusat ráhkaduvvoje vai galgá čorgatvuohta leat go boazoeaiggádat ohcet ođđa mearkaid.
Det som ikke ble like godt belyst, var hvordan man gjør med arvemerker, slik reglene er i dag, så kan ikke slektninger gi merke f.eks. til tantebarn, nevøer og nieser, til barnebarn osv. I tillegg er det usikkerhet i reglene om hva som er hovedsnitt og i den delen hvor det står om endring i de små snittene f.eks. til sine barn.	Dat mii ii leat doarvái bures čielggaduvvon lea mot dakkár árbemearkkaiguin galgá dahkat. Nu mot njuolggadusat leat dál, eai sáhte fulkkežat addit mearkkaid omd muoŧŧaliidda, siessaliidda, áhkkubiidda jna. Dasalassin lea njuolggadusain eahpečielggasvuohta dasa mii guoská mat leat váldooalit ja dat oassi mas čujuha ahte smávvasániiguin galgá ohcat rievdadusa ovdamearka dihte mánnái.
Reindrifta har også erfart at merkenemndene praktiserer disse retningslinjene ulikt, siden disse ikke er helt spesifikke.	Boazodoallu lea maid vásihan ahte mearkalávdegottit praktiserejit iešguđet ládje dáid njuolggadusaid, go dat leat eahpečielgasat.
I øremerker har vi hovedsnitt (mearkaoalit).	Boazomearkain leat váldooalit (mearkaoalit).
Hovedsnittene er f.eks. gieška,- lahkki, hoanka, hoankalahkki, ovddalskivdnji, maŋilskivdnji osv. De små forskjellene gjøres med bisnitt; luddestat, ceahkkát, vanjat osv. Hovedsnitt i reinmerker er de som forteller om den tradisjonelle slektstilhørighet.	Váldosánit mearkain leat ovdamearka dihte gieška,- lahkki, hoanka, hoankalahkki, ovddalskivdnji, maŋilskivdnji jna. Rievdadusat leat smávvasánit nugo luddestat, ceahkkát, vanját jnv. Váldosánit boazomeakain leat dat mat čujuhit árbevirolaš sogamearka gullevašvuhtii.
Ved å lage bisnitt som tillegg til familiens hovedsnitt, kan man se forskjell på eierskap på rein innenfor familien og slekten.	Smávvasániid lasiheapmi iešguđet sániiguin lassin bearraša váldooliide lea dat mii ereha iešguđet boazodolliid mearkaid bearraša ja soga siskkobealde.
Her er det ikke snakk om den nærmeste familie, men slekta i sin helhet.	Dás ii leat sáhka siskkildas(lagaš) bearraša birra muhto obbalaš soga.
Det er imot reindriftas tradisjonelle oppfatning hvis dette tolkes slik at det kun er snakk om den aller nærmeste familien.	Lea boazodoalu árbevirolaš ipmárdusa vuosta jus dát ipmirduvvo siskkildas(lagaš) bearrašin.
Denne oppfatningen gjør det også umulig å flytte merker mellom nær familie, slik det er nevnt her tidligere.	Dákkár ipmárdus maiddái daguha ahte ii leat vejolaš sirddášit mearkaid lagas bearrášiid gaskkás nugo dás ovdalis namuhuvvon.
Reinmerke er en viktig del av reindriftas kulturarv og identitet, og Sametinget bør sende saken til ansvarlige forvaltere og be disse om å rydde opp i retningslinjene.	Boazomearka lea dehálaš oassi boazodoalu kulturárbbis ja identitehtas, ja Sámediggi berre sáddet ášši ovddasvástideaddji hálddašeddjiide ja bivdit čorget njuolggadusaid.
Forslag 8 - Representant Tor H. Mikkola, Partipolitisk uavhengig. Ny områdeplan på Nordkapphalvøya og forlengelse av festeavtale med Rica/Scandic	Evttohus 8 - Áirras Tor H. Mikkola, Bellodatsorjjasmeahttun áirras. Ođđa guovloplána Davvinjárggas ja Rica/Scandic eanaláigošiehtadusa guhkideapmi.
Rica/Scandic skal fornye og forlenge sine festeavtaler for Nordkapp-platået med FeFo, og det er stor bekymring knyttet til at man behandling på dette plenumsmøtet, og at Sametinget kommer med en uttalelse med prinsipper vi mener det er viktig at blir fulgt i denne saken.	Rica/Scandic galgá ođastit ja guhkidit iežas eanaeaiggátšiehtadusaid Davvinjárgga-duolbadasas FeFo:in, ja lea stuora ballu čadnon dasa ahte proseassa váikkuha Davviguovlluvári privatiserema. Bivdit Sámedikki ovddidit ášši meannudeapmái dán dievasčoahkkimii, ja ahte Sámediggi buktá cealkámuša prinsihpaiguin maid mii oaivvildit lea dehálaš čuovvulit dán áššis.
Forslag 9 - Representant Tor Gunnar Nystad, NSR Behov for å utvikle det samiske opplæringstilbudet ved Osloskolen.	Evttohus 9 - Áirras Tor Gunnar Nystad, NSR Dárbu ovdánahttit sámegiela oahpahusfálaldaga Oslo-skuvllas.
Sametinget har registrert at Oslo kommune har satt i gang et arbeid om å flytte samiskopplæringen i Oslo fra Kampen skole til en annen skole i kommunen.	Sámediggi oaidná ahte Oslo suohkan lea bargagoahtán sirdit sámegieloahpahusa Oslos Kampen skuvllas eará skuvlii suohkanis.
Flyttingen av språkopplæringa har satt i gang en debatt hvordan man kan videreutvikle samiskopplæringen i Oslo.	Giellaoahpahusa sirdin lea vuolggahan digaštallama dan birra ahte mot sáhttá ovdánahttit sámegieloahpahusa Oslos.
Den samiske urbaniseringen er sterkt økende, og mange unge samer i utdanningssituasjon flytter og etablerer seg i storbyer.	Sámi urbaniseren lea olu lassáneame, ja máŋga nuorra sápmelačča oahppodiliin fárrejit ja ásaiduvvot stuoragávpogiidda.
Derfor er det viktig at det samiske opplæringstilbudet er godt organisert og er av god kvalitet også i byene.	Danne lea dehálaš ahte sámi oahpahusfálaldat lea bures organiserejuvvon ja ahte das lea buorre kvalitehta maiddái gávpogiin.
NOU 2016: 18 ”Hjertespråket” anbefaler at det ”storbykommuner” som Oslo, tar et ekstra ansvar for opplæring av samisk språk.	NOU 2016:18 “Váibmogiella” ávžžuha ahte stuoragávpot Helssegis leat maŋemus jagiid ásahan sierra sámeskuvlla mas lea sierra sámi oahppoplána.
I byer som Alta og Tromsø er det henholdsvis ca 200 og ca 300 elever som får opplæring i og på samisk.	Gávpogiin dego Álttás ja Romssas lea sullii 200 ja 300 oahppis oahpahus sámegielas ja sámegillii.
Sammenligner man disse tallene så er antallet som får et samisk opplæringstilbud i Oslo relativt beskjedent.	Go buohtastahttá dáiguin loguiguin, de lea Oslo sámegiela oahpahusfálaldat oalle unni.
Sametinget ber Sametingsrådet om å ta initiativ overfor Oslo kommune og utdanningsetaten om å foreta en helhetlig gjennomgang og jobbe videre med å utvikle det samiske opplæringstilbudet i Osloskolen.	Sámediggi bivdá Sámediggeráđi vuolggahahttit Oslo suohkana ja oahppoetáhta geahčadit ja viidásit ovdánahttit sámegiela oahpahusfálaldaga Oslo-skuvllas.
En slik gjennomgang bør blant annet:	Dakkár geahčadeapmi berre earret eará:
- Vurdere behovet for å innarbeide det samisk opplæringstilbudet i kommunale planer og strategier - Foreta en gjennomgang og kvalitetssikre informasjon til foreldre om retten til samiskundervisning.	- Árvvoštallat dárbbu fievrridit sámegiela oahpahusfálaldaga suohkana plánaide ja strategiijaide. - Geahčadit ja kvalitehtasihkkarastit diehtojuohkima váhnemiidda vuoigatvuođa birra oažžut sámegieloahpahusa.
- Utrede omfanget av og årsaker til frafall i samiskundervisningen i løpet av skoleårene - Vurdere behovet for å etablere en egen samiskklasse eller en egen sameskole i Oslo - Vurdere behovet og mulighetene for alternative opplæringsformer som eksempelvis bruk av IKT, ambulerende lærere, språksamlinger osv.	- Árvvoštallat dárbbu ásahit sierra sámegielluohká dahje sierra sámeskuvlla Osloi. - Árvvoštallat dárbbu ja vejolašvuođa molssaevttolaš oahpahushámiide nu go ovdamearkka dihte IKT geavaheami bokte, johtti oahpaheaddjit, gielladeaivvadeamit jna.
Samisk krise- og incestsenter I Norges institutt for menneskerettigheters Temarapport 2018 – Vold og overgrep i samiske samfunn kommer det fram at «halvparten av samiske kvinner har vært utsatt for vold eller overgrep, men at svikt i systemene kan føre til at de ikke får den hjelpen de trenger».	Sámi heahte- ja inseastaguovddáš Norgga našuvnnalaš olmmošvuoigatvuohtaásahusa Fáddáraporttas 2018 – Veahkaváldima birra sámi servodagas boahtá ovdan ahte “bealli sámi nissoniin leat vásihan veahkaválddálašvuođa dahje veagalduhttima ja ahte go vuogádagain eai doala dási, de sáhttá dat mielddisbuktit ahte sii eai oaččo veahki maid dárbbašit”.
Manglende språk og kulturforståelse hos helsepersonell og rettsvesen er en stor utfordring når man skal gi et fullverdig og forsvarlig tilbud til samiske.	Dearvvašvuođabargiid ja riekteásahusa váilevaš giella- ja kulturipmárdus lea stuorra hástalussan go galgá fállat ollesárvosaš ja dohkálaš fálaldaga sápmelaččaide.
I sammendraget fra NIMs rapport heter det at: “Samiske personer er mer utsatt for vold enn andre.	NIM raportta čoahkkáigeasus čuožžu ahte: “Sámi olbmot vásihit eambbo veahkaválddálašvuođa go earát.
Når hverken hjelpeapparatet eller politiet har særskilt kompetanse om samiske språk og kultur, er det vanskeligere for dem å beskytte personer med samisk bakgrunn mot vold og overgrep.	Go sihke veahkkeapparáhtas ja politiijain váilu erenoamáš gelbbolašvuohta sámi giela ja kultuvrra birra, de lea sidjiide váddáseabbo suddjet olbmuid geain lea sámi duogáš veahkaválddálašvuođa ja illasteami vuostá.
Vold og overgrep der den voldsutsatte er samisk er et samfunnsproblem og en alvorlig menneskerettsutfordring i Norge.”	Veahkaválddálašvuohta ja illasteapmi gos gillájeaddji lea sápmelaš lea servodatváttisvuohta ja duođalaš olmmošvuoigatvuođahástalus Norggas.
Behovet for et samisk fagmiljø innenfor disse feltene er helt klart stort, og i NIM rapporten fremmes også SANKS og samisk krise- og incestsenteret i Karasjok som et tiltak for å gi et bedre tilbud til den samiske befolkningen i hele landet.	” Lea áibbaš čielgasit stuorra dárbu sámi fágabirrasii dáin surggiin, ja NIM raporttas ovddiduvvojit maiddái SÁNAG ja Sámi heahte- ja inseastaguovddáš Kárášjogas doaibmabidjun fállan dihtii buoret fálaldaga sámi álbmogii olles riikkas.
Et kraftsenter med kompetanse innenfor samiske forhold er i våre øyne nødvendig og riktig, og det er ønskelig for oss at et slikt tilbud også skal ha en ambulerende avdeling for å nå hele Sápmi.	Fápmoguovddáš mas lea gelbbolašvuohta sámi diliin lea min oainnus dárbbašlaš ja riekta, ja mii sávvat ahte diekkár fálaldagas galgá leat maiddái ambulerejeaddji ossodat, olahan dihtii olles Sámi.
Et tilbud i form av et samisk Barnehus er en naturlig forlengelse av tanken rundt opprettelsen av et sterkere fagmiljø.	Fálaldat sámi Mánáidviesu hámis lea lunddolaš joatkka jurdagii ásahit nannoseabbo fágabirrasa.
Vi registrerer at Karasjok kommune allerede jobber opp mot sentrale myndigheter i denne saken, men påvirkning og tyngde fra Sametinget vil være til stor nytte med tanke på å få etablert dette som en statlig institusjon snarest.	Mii oaidnit ahte Kárášjoga gielda lea juo bargagoahtán áššiin guovddáš eiseválddiid vuostá, muhto Sámedikki váikkuheamis ja deattus livččii stuorra ávki dan dáfus ahte sáhtášii farggamusat ásahit dan stáhtalaš ásahussan.
Kommunen har signalisert at de vil prioritere etableringen av et slikt senter og vil klargjøre tomt og andre fasiliteter så snart et vedtak om etablering er gjort.	Suohkan lea signaliseren ahte háliidit vuoruhit ásahit diekkár guovddáža ja áigot válbmet huksensaji ja eará dárbbašlaš beliid nu jođánit go ásaheapmi mearriduvvo.
Forslag: I de mest sårbare og vonde øyeblikkene i livet er det helt nødvendig at man blir møtt med noen som forstår ens språk og kultur.	Árvalus: Dain hearkkimus ja bákčaseamos diliin eallimis lea vealtameahttun ahte deaivá muhtuma gii ipmirda giela ja kultuvrra.
Vi ber derfor Sametinget om å være en pådriver for etableringen av et Samisk nasjonalt krise- og incestsenter med ambulerende avdeling for hele Sápmi.	Mii bivdit danin Sámedikki leat ovddasduvdin ásahit Sámi nationála heahte- ja inseastaguovddáža mas lea ambulerejeaddji ossodat mii dárkkuhuvvon olles Sápmái.
Vi foreslår at dette sees i sammenheng med etablering av Klinikk Sápmi.	Mii árvalit ahte dát gehččojuvvo Klinikk Sápmi ásaheami oktavuođas.
Sametinget ber samtidig om at Sametingsrådet må stille sterkere krav til regjeringen om at vold og overgrep i samiske samfunn skal følges opp med tilstrekkelige ressurser.	Sámediggi bivdá seammás sámediggeráđi garraseappot gáibidit ráđđehusas ahte veahkaválddálašvuohta ja illasteapmi sámi servvodagas čuovvuluvvo doarvái resurssaiguin.
Saken påbegynt 04.06.19 kl. 15.00	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 04.06.19 dii. 15.00.
Habilitetsvurdering Følgende representant har bedt om habilitetsvurdering i sak 17/19	Bealátvuođaárvvoštallamat Čuovvovaš áirras lea bivdán bealátvuođaárvvoštallama áššis 17/19:
Representant Mathis Nilsen Eira, NSR	Áirras Mathis Nilsen Eira, NSR
Plenumsledelsens innstilling: Representant Mathis Nilsen Eira, NSR - er ikke inhabil.	Dievasčoahkkinjođihangotti árvalus: Áirras Mathis Nilsen Eira, NSR - Ii bealálaš
· Plenumsledelsens innstilling ble enstemmig vedtatt.	· Dievasčoahkkinjođihangotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat.
Representanten dette angikk deltok ikke i behandlingen av habilitetspørsmålet.	Dat áirras geasa dat guoská, ii lean mielde meannudeamen bealátvuođaášši.
Plenumsledelsens innstilling:	Dievasčoahkkinjođihangotti árvalus:
· Ny sak 1 avvises · Ny sak 2 avvises · Nye saker 3 – 7 og 9 – 10 sendes til sametingsrådet for behandling · Ny Sak 8 ble trukket	· Ođđa ášši 1 hilgojuvvo · Ođđa ášši 2 hilgojuvvo · Ođđa áššit 3-7 ja 9-10 sáddejuvvojit Sámediggeráđđái meannudeapmái Ođđa ášši 8 gessojuvvui
Votering Av 39 representanter var 35 til stede.	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 35 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde:
· Ny sak 1 ble forkastet med 21 mot 14 stemmer · Ny sak 2 ble forkastet med 34 mot 1 stemmer · Nye saker 3 – 7 og 9 – 10 ble enstemmig vedtatt	· Ođđa ášši 1 hilgojuvvui 21 jienain 14 jiena vuostá · Ođđa ášši 2 hilgojuvvui 34 jienain 1 jiena vuostá · Ođđa áššit 3-7 ja 9-10 mearriduvvui ovttajienalaččat
Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Taleliste og replikkordskifte Innlegg Replikk Ronny Wilhelmsen Arthur Johan Tørfoss Márjá-Liissá Partapuoli Per Mathis Oskal Ann-Elise Finbog Runar Myrnes Balto Ronny Wilhelmsen Anders Somby jr. Ann-Elise Finbog Mathis Nilsen Eira Arild Pettersen Inga Mathis Nilsen Eira Runar Myrnes Balto Ronny Wilhelmsen Anders Somby jr. Per Mathis Oskal Anders Somby jr. Tor H. Mikkola Ronny Wilhelmsen Tor Gunnar Nystad Ronny Wilhelmsen Ann-Elise Finbog Tor Gunnar Nystad Bjørn Inge Mo Ann-Elise Finbog Bjørn Inge Mo Ronny Wilhelmsen, til forretningsorden Arthur Johan Tørfoss, til forretningsorden	Sáhkavuorrolistu ja replihkat Sáhkavuorru Replihkka 1 Ronny Wilhelmsen 2 Arthur Johan Tørfoss 3 Márjá-Liissá Partapuoli Per Mathis Oskal 4 Ann-Elise Finbog Runar Myrnes Balto Ronny Wilhelmsen Anders Somby jr. Ann-Elise Finbog 5 Mathis Nilsen Eira Arild Pettersen Inga Mathis Nilsen Eira 6 Runar Myrnes Balto Ronny Wilhelmsen 7 Anders Somby jr. Per Mathis Oskal Anders Somby jr. 8 Tor H. Mikkola Ronny Wilhelmsen 9 Tor Gunnar Nystad Ronny Wilhelmsen Ann-Elise Finbog Tor Gunnar Nystad 10 Bjørn Inge Mo Ann-Elise Finbog Bjørn Inge Mo Ronny Wilhelmsen, čoahkkinortnegii Arthur Johan Tørfoss, čoahkkinortnegii
Nye saker 3 – 7 og 9 – 10 sendes til sametingsrådet for behandling Saken avsluttet 04.06.19 kl. 16.10	DC - Mearrádus: Ođđa áššit 3 - 7 ja 9 - 10 sáddejuvvojit Sámediggeráđđái meannudeapmái. Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 04.06.2019 dii. 16.10
Ášši/Sak 018/19	Ášši 018/19
Sametingets plenum Dato: 04.06.2019	Sámedikki dievasčoahkkin 04.06.2019-07.06.2019
Spørsmål til Sametingsrådet	Gažaldagat Sámediggeráđđái
Arkivsaknr. 19/2351	Áššenr. 19/2375
Spørsmål 1 - Representant Arthur Tørfoss, Fremskrittspartiet Parlamentarismen i sametinget	Gažaldat 1 - Áirras Arthur Tørfoss, Ovddádusbellodat Parlamentarisma sámedikkis
Nå har Fremskrittspartiet vært representert på sametinget i 10 år.	Dál lea Ovddádusbellodat leamaš ovddastuvvon sámedikkis 10 jagi.
I løpet av den perioden har vi observert en form for parlamentarisme som avviker en god del fra det vi ellers forbinder med denne styringsformen.	Dan áigodagas leat mii vuohttán parlamentarismma mii gáidá eret das maid mii dábálaččat jurddašit dáinna stivrenmálliin.
Og dette er uavhengig av om det er NSR eller AP som styrer.	Beroškeahttá lea go NSR vai BB mii stivre.
Men nå er det NSR, og jeg lurer på om president Keskitalo kan gi meg sine betraktninger rundt det følgende:	Muhto dál lea NSR, ja mun jurddašan sáhttá go presideanta Keskitalo muitalit munnje dáid áššiid birra:
1. Produksjon av politiske saker.	1. Politihkalaš áššiid buvttadeapmi.
Nok en gang ser vi en saksliste til sametinget preget av få saker til komiteen.	Fas oaidnit sámedikki áššelisttu mas leat unnán áššit lávdegottiide.
Dette er ikke unikt, det er mer normen.	Dát ii leat eahpedábálaš, eanet baicca vierru.
En gjennomgang av fjoråret viser kun 4 egenproduserte politiske saker fra rådet, hvis en ser bort i fra beretninger og budsjett.	Go geahččá diimmá áššiid, de leat dušše 4 politihkalaš ášši maid ráđđi ieš lea buvttadan, jus ii váldde mielde dieđáhusaid ja bušeahta.
De øvrige sakene er høringer og innspill til saker produsert av andre deler av offentlig forvaltning.	Eará áššit leat gulaskuddamat ja cealkámušat áššiide maid eará almmolaš hálddašeamis leat vuolggahan.
Vi må anta at NSR og de øvrige partiene i rådet har stilt til valg for å få gjennomført politikk.	Mii fertet árvvoštallat ahte NSR ja dat eará bellodagat ráđis leat mannan evttohassan válggaide oažžundihte čađa iežaset politihka.
Hvorfor leverer rådet så få egne saker til plenum?	Manin Ráđđi buktá nu unnán iežas áššiid dievasčoahkkimii?
2. Parlamentarisme. Rådet har et solid flertall bak seg i plenum.	2. Parlamentarisma Ráđis lea nana eanetlohku iežas duogábealde dievasčoahkkimis.
I enhver annen parlamentarisk forsamling betyr det at rådets forslag i alle saker går uendret gjennom komiteer og plenumsbehandling, og vedtakene blir identisk med innstillingene.	Juohke parlamentáralaš čoahkkádusain mearkkaša dat ahte ráđi evttohus manná buot áššiin rievddakeahttá sihke lávdegottiid ja dievasčoahkkinmeannudeami čađa, ja mearrádusat šaddet nu go árvaluvvon.
Så ikke i sametinget.	Muhto nu ii geava Sámedikkis.
Her opplever vi at flertallspartiene langt på vei er de ivrigste til å fremme endringsforslag til eget råds forslag til vedtak.	Dáppe mii vásihit ahte eanetlogubellodagat leat sii geat ovddemus ovddidit rievdadanevttohusaid iežas ráđi mearrádusárvalusaide.
Dette vitner om liten dialog og avklaring mellom partiene i rådet, og mellom partigruppene i plenum og rådet på forhånd, og gjør også at rådets autoritet svekkes.	Dát čájeha ahte lea unnán ovddalgihtii gulahallan ja čielggadeapmi bellodagaid gaskkas Ráđis, ja dievasčoahkkima bellodatjoavkkuid ja ráđi gaskkas, mii mielddisbuktá ahte ráđi autoritehta láivu.
Å være en del av en parlamentarisk forsamling når eget parti sitter i et flertallsråd kan være en frustrerende øvelse, fordi oppgaven kun er å forsvare og lose forslagene uendret gjennom den politiske behandling.	Dat ahte leat oassin parlamentáralaš čoahkkimis gos iežas bellodat lea eanetlohkoráđis, sáhttá leat hástaleaddji hárjehallan, danin go bargun lea dušše bealuštit ja mieđuštit árvalusaid rievddakeahttá politihkalaš meannudeami čađa.
Men slik er den politiske virkeligheten.	Muhto nie lea politihkalaš duohtavuohta.
Oppsiden er at eget parti sitter i rådet, og partiet for derfor gjennomslag for sin politikk. Kan vi forente en endring på dagens uryddige praksis, slik at det parlamentariske system for styring også kan begynne å virke i Sametinget?	Buoret bealli lea ahte iežas bellodat čohkká ráđis, ja bellodat oažžu danin iežas politihka čađa. Sáhttit go mii vuordit rievdama dálá eahpečorgadis praksisas, nu ahte parlamentáralaš vuogádat stivret maiddái doaibmagoahtá Sámedikkis?
Spørsmål 2 - Representant Per Mathis Oskal, Arbeiderpartiet. Veileder nødverge mot rovvilt. Det forrige Sametingsrådet avtalte med Klima- og miljødepartementet at de skulle lage en veileder for bruk av nødverge mot rovvilt.	Gažaldat 2 - Áirras Per Mathis Oskal, Bargiidbellodat. Heahtedagu bagadus boraspiriid vuostá. Ovddit Sámediggeráđđi šiehtai Dálkkádat- ja birasdepartemeanttain ahte sii galge ráhkadit bagadusa heahtedagu geavaheami birra boraspiriid vuostá.
Hvordan har sametingsrådet fulgt opp dette?	Mot lea sámediggeráđđi čuovvulan dan?
Spørsmål 3 - Representant Ann-Elise Finbog, Samefolkets parti. Bypolitisk handlingsplan! Samefolkets Parti fremmet en ny sak om bypolitisk handlingsplan i plenum i desember 2017.	Gažaldat 3 - Áirras Ann-Elise Finbog, Sámeálbmot Bellodat. Gávpotpolitihkalaš doaibmaplána. Juovlamánu 2017 dievasčoahkkimis ovddidii Sámeálbmot Bellodat ođđa ášši gávpotpolitihkalaš doaibmaplána birra.
Samefolkets Parti ønsker å vite hvor saken står i dag og hva planene for den er.	Sámeálbmot bellodat sávvá diehtit man guhkás áššiin leat ollen ja makkár plánat leat áššái.
Sett på bakgrunn av at utviklingen med at flere og flere samer flytter og bor i byer og tettsteder fortsetter, mener Samefolkets Parti at jobben med å få en handlingsplan på plass bør iverksettes snarest.	Go oaidnit dakkár joatkašuvvi ovdáneami, mas eanet ja eanet sápmelaččat fárrejit ja bisánit gávpogiidda ja čoahkkebáikkiide, de oaivvilda Sámeálbmot Bellodat ahte ferte farggamusat bargagoahtit oažžut ođđa doaibmaplána.
Det blir mer og mer viktig at det samiske synliggjøres, styrkes -og videreutvikles.	Šaddá deháleabbo ja deháleabbo čalmmustahttit, nannet ja gárgedit sámevuođa.
I Oslo, hvor samiskundervisningen ble vedtatt flyttet uten at foreldrene var involvert viser hvor viktig det er at klare regler finnes.	Oslos, gos mearridedje sirdit sámegieloahpahusa almmá involverekeahttá váhnemiid proseassas, čájeha man dehálaš lea ahte gávdnojit čielga njuolggadusat.
Samefolkets Parti mener dette er med på å vise at en bypolitisk handlingsplan både er på sin plass – og trenges nå!	Sámeálbmot Bellodaga mielas čájeha dát ahte lea dárbu gávpotpolitihkalaš doaibmaplánii – ja dat dárbbašuvvo dál!
Spørsmål 4 - Representant Ronny Wilhelmsen, Arbeiderpartiet Vi kan ikke se at punkt 6.2.3 (Annen oppfølging av samiske rettigheter arealer og ressurser - søkerbasert tilskudd) i Sametingets budsjett er redegjort for i Sametingsrådets beretning eller tilhørende vedlegg.	Gažaldat 4 - Áirras Ronny Wilhelmsen, Bargiidbellodat Mii eat gávnna ahte Sámedikki bušeahta čuoggá 6.2.3 (Sámi areála- ja resursavuoigatvuođaid eará čuovvuleapmi – ohcanvuđot doarjagat) birra lea čielggaduvvon Sámediggeráđi doaibmadieđáhusas dahje dasa guoski mildosiin.
Da dette er en betydelig budsjettpost ber vi om en oversikt over forbruket så langt i år og innkommende søknader.	Go dát lea stuora bušeahttapoasta, de mii bivdit ahte oažžut čilgehusa das movt dát ruđat leat geavahuvvon dássážii dán jagi, ja ohcamiid mat leat boahtán.
Saken påbegynt 04.06.19 kl. 16.15	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 04.06.19 dii. 16.15.
Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Taleliste og replikkordskifte	Sáhkavuorrolistu ja replihkat
SP - vedtak:	DC - Mearrádus:
Saken avsluttet 04.06.19 kl. 17.20	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 04.06.2019 dii. 17.20
Ášši/Sak 019/19	Ášši 019/19
Sametingets plenum Dato: 04.06.2019	Sámedikki dievasčoahkkin 04.06.2019-07.06.2019
Sametingsrådets likestillingspolitiske redegjørelse om funksjonsnedsettelse	Sámediggeráđi dásseárvopolitihkalaš čilgehus doaibmahehttehusa birra
Arkivsaknr. 19/1671	Áššenr. 19/1671
Vedlegg	Mildosat
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi mearrádusárvalus:
Sametinget har drøftet Sametingsrådets likestillingspolitiske redegjørelse om funksjonsnedsettelse.	Sámediggi lea digaštallan Sámediggeráđi dásseárvopolitihkalaš čilgehus doaibmahehttehusa birra.
Redegjørelsen er vedlagt protokollen.	Čilgehus lea mielddusin čoahkkingirjjis.
Sametingsrådets likestillingspolitiske redegjørelse om funksjonsnedsettelse	Sámediggeráđi dásseárvopolitihkalaš čilgehus doaibmahehttehusa birra
Innledning	Álggahus
Sametingets handlingsplan for likestilling 2009-2013 har dannet grunnlaget for sametingsrådets arbeidet med likestilling i Sametinget de siste årene.	Maŋimuš jagiin lea Sámedikki dásseárvodoaibmaplána 2009-2013 leamaš vuođđun sámediggeráđi dásseárvobargui Sámedikkis.
Virkeperioden for denne handlingsplanen er gått ut og den ble i 2015 fulgt opp av sametingsrådets likestillingspolitiske redegjørelse.	Dán doaibmaplána doaibmaáigodat lea nohkan ja dat čuovvuluvvui 2015:s sámediggeráđi dásseárvopolitihkalaš čilgehusain.
Handlingsplanen og redegjørelsen har hatt tre innsatsområder: kjønnslikestilling, seksuelle legninger og vold i nære relasjoner.	Doaibmaplánas ja čilgehusas leat leamaš golbma áŋgiruššansuorggi: dásseárvu, seksuála sodju ja veahkaváldi lagaš oktavuođain.
Nedsatt funksjonsevne har ikke vært eksplisitt omhandlet, men har inngått i den overordnete målsetningen om et likestilt samisk samfunn med like rettigheter og muligheter for alle.	Doaibmahehttehus ii leat sierra gieđahallojuvvon, muhto lea leamaš mielde dan bajimuš mihttomearis ovttaárvosaš sámi servodaga birra gos buohkain leat ovttalágan vuoigatvuođat ja vejolašvuođat.
Likestilling er kjernen i Sametingets virksomhet.	Dásseárvu lea guovddážis Sámedikki doaimmas.
Vi jobber for et likestilt samisk samfunn med like rettigheter og muligheter for alle.	Mii bargat dan ala ahte sámi servodagas buohkain livčče ovttalágan vuoigatvuođat ja vejolašvuođat.
Utgangspunktet for å nå dette målet, er at likestilling berører alle samfunnsområdet og skal være en integrert del av vårt arbeid, uavhengig av blant annet kjønn, funksjonsevne, etnisitet og seksuell legning.	Vuolggasadji dán mihttomeari juksamii, lea ahte dásseárvu guoská buot servodatsurggiide ja galgá leat heivehuvvon oassi min barggus, beroškeahttá earret eará sohkabealis, doaibmanávccain, etnisitehtas ja seksuála sojus.
Likestilling er derfor et aspekt ved alle politikkområdene i Sametinget, og likestilling skal derfor være en integrert del av hvert fagfelt.	Dásseárvu lea danne geahččanguovlu buot politihkkasurggiin Sámedikkis, ja danne galgá dásseárvu leat heivehuvvon oassi juohke fágasuorggis.
Sametingsrådet ønsker å sette et særskilt fokus på samer med funksjonsnedsettelse.	Sámediggeráđđi háliida bidjat erenoamážit fokusa sámiide geain lea doaibmahehttehus.
Dette er et fagfelt som i liten grad har vært i fokus.	Dát fágasuorgi lea leamaš unnán fokusis.
Den senere tid er imidlertid dette kommet på dagsorden gjennom rapporter om situasjonen til samer med funksjonsnedsettelse.	Maŋimuš áiggis lea dát dattetge boahtán beaiveortnegii raporttaid bokte daid sámiid dili birra geain lea doaibmahehttehus.
Denne redegjørelsen er en del av prosessen mot en ny sametingsmelding om likestilling.	Dát čilgehus lea oassi proseassas ođđa sámediggedieđáhusa ráhkadeames dásseárvvu birra.
Mål: Bidra til likestilling og hindre diskriminering.	Mihttomearri: Váikkuhit dásseárvvu ja eastadit vealaheami.
Nedsatt funksjonsevne innebærer tap av, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner.	Doaibmahehttehus mearkkaša dan ahte gorutlahtu váilu, lea váddu dahje gorutlahttu ii leat nu mo dábálaččat dahje leat váttut goruda psykologalaš, fysiologalaš dahje biologalaš doaimmain.
Noen er født med en funksjonsnedsettelse, mens andre opplever å få en funksjonsnedsettelse på grunn av sykdom eller skade senere i livet.	Muhtumat leat riegádan doaibmahehttehusain, go fas earát sáhttet oažžut doaibmahehttehusa dávdda dahje váttu geažil maŋŋelis eallimis.
Personer med nedsatt funksjonsevne kan deles inn i følgende hovedgrupper: - Personer med synshemming - Personer med bevegelseshemming - Personer med hørselshemming - Personer med utviklingshemming - Personer med psykososiale funksjonsnedsettelse	Olbmuid geain lea doaibmahehttehus sáhttá juohkit čuovvovaš váldojoavkkuide: - Olbmot geain lea oaidninváddu - Olbmot geain lea doaibmavádjitvuohta - Olbmot geat leat guluheamet - Olbmot geain lea čálganvihki - Olbmot geain lea psykososiála doaibmahehttehus
Utviklingshemming er en samlebetegnelse for en rekke ulike diagnoser og tilstander som er knyttet til kognitive, språklige og sosiale vansker.	Čálganvihki lea oktasaš doaba ollu sierralágan diagnosaide ja diliide mat čatnasit kognitiivvalaš, gielalaš ja sosiála váttisvuođaide.
Utviklingshemming faller innenfor det mer overordnede begrepet funksjonshemming eller funksjonsnedsettelse.	Čálganvihki gullá eanet bajimuš doahpagii, doaibmavádjitvuođa dahje doaibmahehttehusa siskkobeallai.
Verdens Helseorganisasjon definerer utviklingshemming som: Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivå, som spesielt er kjennetegnet ved hemming av ferdigheter som manifesterer seg i utviklingsperioden, ferdigheter som bidrar til det generelle intelligensnivået, for eksempel kognitive, språklige, motoriske og sosiale.	Máilmmi Dearvvašvuođaorganisašuvdna meroštallama mielde lea čálganvihki: Maŋŋonan dahje váilevaš gálggaid ja funktionáladási ahtanuššan, mii erenoamážit lea dovdomearkan gálggaid hehttehusas mat oidnogohtet čálganáigodagas, gálggat mat váikkuhit oppalaš jierbmedási, ovdamearkka dihtii kognitiivvalaš, gielalaš, motorihkalaš ja sosiála beliide.
Utviklingshemming kan forekomme med eller uten andre psykiske og somatiske lidelser.	Čálgovihki sáhttá ilbmat eará psyhkalaš ja somáhtalaš gillámušaiguin ovttas dahje daid haga.
Det er ikke en enhetlig begrepsbruk på samisk på dette feltet.	Sámegillii eai leat dán suorggis cieggan doahpagat.
Begrepsbruken kan derfor bli noe unøyaktig.	Danne sáhttet doahpagat geavahuvvot veaháš eahpedárkilit.
Det finnes noen eldre begrep.	Gávdnojit muhtun boares doahpagat.
Disse kan imidlertid oppfattes som støtende.	Dat sáhttet dattetge áddejuvvot unohassan.
Status	Stáhtus
På bakgrunn av nyere forskning kan det vises til at en del samer med funksjonsnedsettelse per i dag ikke får tilgang til eget språk og kultur med henvisning til at de ikke har kapasitet til å lære seg to språk, altså norsk og samisk.	Ođđaset dutkama vuođul sáhttá čujuhit ahte muhtun sámiin geain lea doaibmahehttehus dál eai beasa geavahit iežaset giela ja kultuvrra go čujuhuvvo ahte sis ii leat kapasitehta oahppat guokte giela, dárogiela ja sámegiela.
Enkelte får ikke muligheten til å velge samisk som førstespråk.	Muhtumat eai oaččo vejolašvuođa válljet sámegiela vuosttaš giellan.
Konsekvensen av å ikke kunne snakke eller forstå samisk er for en del av disse at de opplever at deres kontakt med egen samisk familie, nettverk og lokalsamfunn begrenses.	Boađus muhtumiidda das go eai sáhte hállat dahje áddet sámegiela lea ahte sin oktavuohta iežaset sámi bearrašiin, fierpmádagain ja báikegottiin gáržu.
De får dermed begrenset mulighet til å ta del i samisk kultur og til å utvikle samisk identitet.	Sis šaddá de gáržžes vejolašvuohta searvat sámi kultuvrii ja ovddidit sámi identitehta.
Samtidig opplever en del samer med funksjonsnedsettelse at de ikke integreres ordentlig i det norske majoritetssamfunnet.	Dasto vásihit muhtun sámit geain lea doaibmahehttehus ahte sii eai integrerejuvvo albma láhkai norgalaš majoritehtaservodagas.
Enkelte risikerer dermed verken å få ordentlig innpass i samiske eller norske miljøer og opplever dermed å ikke høre ordentlig hjemme noen steder.	Dalle leage várra ahte buohkat eai dovdda gullevašvuođa sámi eaige norgalaš birrasiidda ja vásihit de ahte sis ii leat albma gullevašvuohta goappáge birrasii.
Det er også en del samer med funksjonsnedsettelse som opplever å måtte velge mellom nødvendige helse- og omsorgstjenester og tilgang til samisk språk og kultur, for eksempel ved at de for å få tilgang til nødvendige velferdstjenester flytter til områder hvor det bor få eller ingen andre samer, og hvor tilgang til samisk i skolen samt kontakt med samisk omgangskrets og familie blir svært begrenset.	Muhtun sámit geain lea doaibmahehttehus vásihit ahte fertejit válljet dárbbašlaš dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusaid ja sámegiela ja sámi kultuvrra gaskka, ovdamearkka dihtii dalle go dárbbašit dárbbašlaš čálgobálvalusaid ja dan dihtii fertejit fárret guovlluide gos ásset unnán dahje eai oppage eará sámit, ja gos sámegiella ii leat skuvllas ja oktavuohta sámi birrasiin ja bearrašiin lea hui gárži.
I forlengelsen av dette så er muligheten til selv å få bestemme hvor og hvordan en vil bo innskrenket for en del samer med funksjonsnedsettelse.	Dasa lassin lea muhtun sámiide geain lea doaibmahehttehus vejolašvuohta ieš beassat mearridit gos ja movt háliida ássat gárži.
De kan oppleve å på sett og vis tvinges til å flytte fra primært samiske til primært norske områder.	Sii sáhttet maiddái bággehallat fárret eret sámi guovllus norgalaš birrasii.
Dette kan medføre at de kan oppleve begrenset mulighet for å holde kontakt med sin samiske familie, samiske miljøer og aktiviteter.	Dán geažil sáhttet dovdat ahte sis lea gáržžes vejolašvuohta doallat oktavuođa sin sámi bearrašii, sámi birrasiidda ja aktivitehtaide.
I tillegg har vi manglende kunnskap om tilgang til arbeidsliv og demokratisk deltagelse.	Dasa lassin váilu mis máhttu bargoeallima ja demokráhtalaš searvama vejolašvuođain.
Samer med funksjonsnedsettelse er også særlig utsatt for mobbing, hatytringer, vold, overgrep, utfordringer med psykisk helse og kunnskap og kompetanse på hvordan forebygge, avdekke og følge opp denne typen utfordringer.	Sámit geain lea doaibmahehttehus givssiduvvojit maiddái eanet, ožžot vaššicealkámušaid, gillájit veahkaválddi, vearredaguid, hástalusaid psyhkalaš dearvvašvuođain ja máhttu ja gelbbolašvuohta movt eastadit, fuomášit ja čuovvulit dán lágan hástalusaid.
Organisasjoner De samiske likestillingsorganisasjonene representerer det sivile samiske likestillingssamfunn.	Organisašuvnnat Sámi dásseárvoorganisašuvnnat ovddastit siviila sámi dásseárvoservodaga.
For personer med nedsatt funksjonsevne finnes det imidlertid ikke egne samiske organisasjoner som representerer dem.	Olbmuid várás geain lea doaibmahehttehus eai gávdno dattetge sierra sámi organisašuvnnat mat ovddastivčče sin.
Det finnes kun norske organisasjoner der samer i større eller mindre grad er involvert.	Gávdnojit dušše norgalaš organisašuvnnat main sámi unnit dahje eanet leat mielde.
Framtidige utfordringer	Hástalusat boahtteáiggis
Det endelige målet med prosjektet er ny forskningsbasert kunnskap om levekår for samer med funksjonsnedsettelse i Norge, Sverige og Finland.	Loahpalaš mihttomearri prošeavttain lea ođđa dutkanvuđot máhttu sámiid eallineavttuid birra geain lea doaibmahehttehus Norggas, Ruoŧas ja Suomas.
Totalt har fem nasjonale forskningsrapporter blitt publisert, herunder to fra Norge, to fra Sverige og en fra Finland.	Oktiibuot leat vihtta nationála dutkanraportta almmuhuvvon, guokte Norggas, guokte Ruoŧas ja okta Suomas.
Redegjørelsen gir en kort oppsummering av rapportene og prosjektets sluttrapport kommer med en sammenfatning av anbefalingene.	Čilgehusas lea oanehis čoahkkáigeassu raporttain ja prošeavtta loahpparaporttas lea rávvagiin čoahkkáigeassu.
Dette danner et utgangspunkt for videre politikkutvikling.	Dát lea vuođđun politihka ovddideapmái viidáseappot.
1. «Situasjonen til samer med funksjonsnedsettelse», 2016 Situasjonen til samer med funksjonsnedsettelse varierer både med oppvekstsvilkår, tilknytning til egen samisk bakgrunn, kjønn, type funksjonsnedsettelse, alder og bosted og så videre.	1. «Situasjonen til samer med funksjonsnedsettelse 2016» (Sámiid dilli geain lea doaibmahehttehus) Sámiid dilli geain lea doaibmahehttehus molsašuddá sihke bajásšaddaneavttuid mielde, makkár oktavuohta sis lea iežas sámi duogážii, sohkabeallái, man lágan doaibmahehttehus lea, ahki ja ássanbáiki ja nu ain.
Samtidig er det innenfor det norske velferdsapparatet fremdeles et stort behov for større kunnskap om samisk kultur, språk og identitet, og større bevissthet om hva dette i praksis innebærer.	Dasto dárbbaša norgalaš čálgoapparáhta hui ollu máhtu sámi kultuvrra, giela ja identitehta birra, ja stuorát dihtomielalašvuođa maid dat geavahusa mearkkaša.
Målet må være at de profesjonelle velferdsarbeiderne møter utfordringene med et kyndig blikk for det kulturspesifikke i den samiske kulturen.	Mihttomearrin ferte leat ahte profešunealla čálgobargit deaivvadit hástalusaiguin ja máhttet oaidnit dan mii lea erenoamáš sámi kultuvrras.
2. «Levnadsförhållanden bland samer med funktionsnedsättning i Sverige», 2016 Formålet med rapporten var å bidra til økt kunnskap om levekår blant samer med funksjonsnedsettelser i Sverige.	2. «Levnadsförhållanden bland samer med funktionsnedsättning i Sverige», 2016 (Sámiid geain lea doaibmahehttehus eallindilli Ruoŧas) Raportta ulbmilin lei buvttihit eanet máhtu eallineavttuid birra sámiid gaskkas geain lea doaibmahehttehus, Ruoŧas.
Intervjupersonene fokuserte hovedsakelig på evner og på måter å få hverdagen til å fungere tilfredsstillende, og ikke i første rekke på funksjonsnedsettelse eller diagnose.	Jearaheaddjit fokuserejedje váldoáššis gálggaid ja vugiid movt oažžut doaibmat árgabeaivvi dohkálaččat, ja eaige vuosttažettiin doaibmahehttehusaid dahje diagnosaid.
Konklusjonene fra studien er at det er mangler i hjelpeapparatets tilpasning av tjenester til samer med funksjonsnedsettelser, noe som kan føre til redusert tilgjengelighet av tjenester og til utilstrekkelige tjenester.	Dutkamuša konklušuvdnan leat ahte veahkkeapparáhta ii leat heivehan bálvalusaidis sámiide geain lea doaibmahehttehus, man geažil bálvalusaid oažžun sáhttá leat fuonit eaige bálvalusat leat dohkálaččat.
3. «Förutsättningar och villkor för samer med funktionsnedsättning i de samiska förvaltningskommunerna i Sverige», 2017 Resultatene av denne studien samt tidligere statistikk viser at kommunenes kunnskap om rettighetene til samer som urfolk er mangelfull og det dette arbeidet må styrkes slik at kommunene skal kunne gi samer med funksjonsnedsettelser den støtte som kan forventes i henhold til FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.	3. «Förutsättningar och villkor för samer med funktionsnedsättning i de samiska förvaltningskommunerna i Sverige», 2017 (Sámiid eavttut, geain lea doaibmahehttehus sámi hálddašangielddain Ruoŧas) Dán dutkamuša bohtosat ja ovddeš statistihkka čájehit ahte gielddaid máhttu sámiid vuoigatvuođaid birra go lea álgoálbmot lea váilevaš, ja dát bargu galgá nannejuvvot nu ahte gielddat galget sáhttit addit sámiide geain lea doaibmahehttehus dan doarjaga maid sáhttá vuordit ON olmmošvuoigatvuođaid konvenšuvnna mielde.
Det må også utvikles innsats på generelt nivå samt retningslinjer og strategier for hvordan samiske kommuner skal arbeide for å sikre at utfordringer knyttet til samer med funksjonsnedsettelser er integrert på alle områder og på alle nivåer i kommunene.	Ferte bargat maiddái oppalaš dásis, ja ovddidit njuolggadusaid ja strategiijaid movt sámi gielddat galget sáhttit bargat sihkkarastin dihtii ahte hástalusat mat čatnasit sámiide geain lea doaibmahehttehus, leat integrerejuvvon buot surggiin ja buot dásiin gielddain.
4. «Kartlegging av levekårene til personer med utviklingshemming i samiske områder», 2017 Denne undersøkelsen viser de samme tendenser som tidligere levekårsstudier: personer med utviklingshemming i samiske områder har i likhet med personer med utviklingshemming generelt, dårligere levekår enn befolkningen ellers på områder som boforhold, utdanning, arbeid, helse, sosialt nettverk, fritid og selvbestemmelse.	4. «Kartlegging av levekårene til personer med utviklingshemming i samiske områder», 2017 (Olbmuid geain lea doaibmahehttehus eallineavttuid kárten sámi guovlluin) Dát iskkadeapmi čájeha ollu dan seamma maid ovddeš eallineaktodutkamušat leat čájehan: olbmuin geain lea čalganvihki sámi guovlluin lea nugo olbmuin oppalaččat geain lea čalganvihki, fuonit eallineavttut go álbmogis muđui surggiin nugo ássandilli, oahppu, bargu, dearvvašvuohta, sosiála fierpmádat, asttuáigi ja iešmearrideapmi.
De er i tillegg mer utsatt for mobbing og vold enn andre.	Dassi lassin givssiduvvojit sii eanet ja gillájit veahkaválddi eanet go earát.
På enkelte områder er det i tillegg store forskjeller mellom levekårene til personer med utviklingshemming med og uten samisk bakgrunn, ikke minst når det gjelder psykisk helse og mobbing.	Muhtun surggiin leat dasa lassin stuorra erohusat eallineavttuid gaskka olbmuin geain lea čálganvihki sámi duogáža ja ii sámi duogáža gaskka, erenoamážit go guoská psyhkalaš dearvvašvuhtii ja givssideapmái.
Det er også kjønnsmessige forskjeller når det gjelder mobbing, hvor kvinner er mer utsatte enn menn.	Gávdnojit maiddái erohusat sohkabeliid gaskka go guoská givssideapmái, ja nissonolbmot gillájit eanet go almmáiolbmot.
5. «Experiences of inclusion and welfare services among Finnish Sámi with disabilities», 2017 Formålet den finske studien var å undersøke omfanget av selvopplevd diskriminering blant samer med funksjonsnedsettelse samt individuelle mestringsstrategier og hvordan de opplever møtet med hjelpeapparatet.	5. «Experiences of inclusion and welfare services among Finnish Sámi with disabilities», 2017 (Vásihusat searvvahemiin ja čálgobálvalusain Suoma beale sámiid gaskkas geain lea doaibmahehttehus) Suoma dutkamuša ulbmilin lei iskat man ollu sámit, geain lea doaibmahehttehus ieža leat vásihan givssideami ja makkár individuála birgenstrategiijat sis leat ja movt sii vásihit deaivvadeami veahkkeapparáhtain.
Denne studien viser at også andre faktorer enn samisk bakgrunn og nedsatt funksjonsevne fører til diskriminering.	Dát dutkamuš čájeha ahte maiddái eará bealit go sámi duogáš ja doaibmahehttehus dagahit givssideami.
Samisk bakgrunn viser seg imidlertid som en faktor som hjelper personer å overvinne utfordrende livssituasjoner.	Dattetge čájeha ahte olbmot geain lea sámi duogáš birgejit buorebut hástaleaddji eallindiliin.
Sluttrapportens anbefalinger	Loahpparaportta rávvagat
Grunnleggende anbefalinger 1. Involvere det samiske samfunnet i alle aspekter av det videre arbeidet 2. Sette av ressurser og støtte for å stimulere oppbygging av nettverk for samer med funksjonsnedsettelser og deres familier 3. Gjøre oppmerksom på de styrker og positive ressurser som samer med funksjonsnedsettelser representerer	Vuođđorávvagat 1. Searvvahit sámi servodaga viidáseappot barggu buot beliin 2. Bidjat resurssaid ja doarjut fierpmádaga huksema sámiid várás geain lea doaibmahehttehus ja sin bearrašiid várás 3. Fuomášuhttit daid návccaid ja positiiva resurssaid mat sámiin geain lea doaibmahehttehus leat
Anbefalinger om kulturell kompetanse 4. Forbedre hjelpeapparatets kulturelle kompetanse 5. Habilitering og rehabilitering med evne til å se hele individet i en kulturell kontekst	Rávvagat kultuvrralaš gelbbolašvuođa ektui 4. Buoridit veahkkeapparáhta kultuvrralaš gelbbolašvuođa 5. Habiliteren ja veajuiduhttin dainna dáidduin ahte oaidnit olbmo kultuvrralaš oktavuođas
Anbefalinger om utdanning og forskning 6. Sikre at samer med funksjonsnedsettelser deltar i utviklingen av forskning som angår dem 7. Økt finansiering for forskning om samer med funksjonsnedsettelser 8. Flere studenter med samisk bakgrunn i yrker og i høyere utdanning som gjelder funksjonsnedsettelse	Rávvagat oahpu ja dutkama birra 6. Sihkkarastit ahte sámit geain leat doaibmahehttehusat servet dan dutkama ovddideapmái mii guoská sidjiide 7. Eanet ruhta dutkamii sámiid birra geain leat doaibmahehttehusat 8. Eanet studeanttat geain lea sámi duogáš ámmáhiin ja alit oahpus mii guoská doaibmahehttehussii
Anbefalinger om språk og informasjon 9. Styrke og gjøre oppmerksom på retten til samisk språk hos samer med funksjonsnedsettelser 10. God og lett tilgjengelig informasjon på de samiske språkene om hvilke rettigheter samer med funksjonsnedsettelser har	Rávvagat giela ja diehtojuohkima birra 9. Nannet fuomášumi ahte sámiin geain leat doaibmahehttehusat lea vuoigatvuohta sámegillii 10. Buorit ja álkidit olámuttus dieđut sámegielaide makkár vuoigatvuođat sámiin geain leat doaibmahehttehusat leat
Anbefalinger om fortsatt arbeid innenfor de samiske områdene 11. Øke kunnskapen om FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i de samiske områdene og få inn urfolksperspektiv og brukermedvirkning i arbeidet med konvensjonen 12. Motvirke diskriminering og mobbing av samer med funksjonsnedsettelse	Rávvagat barggu ain joatkimis sámi guovlluin 11. Buoridit máhtu ON olmmošvuoigatvuođa konvenšuvnna birra olbmuide geain lea doaibmahehttehus (CRPD) sámi guovlluin ja oažžut álgoálbmotperspektiivva sisa ja vai geavaheaddjit sáhttet váikkuhit bargui konvenšuvnnain 12. Vuostálastit daid sámiid, geain lea doaibmahehttehus, vealaheami ja givssideami
Anbefalinger om arbeid over nasjonale grenser 13. Samarbeide om rapporteringen til FN om konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) 14. Sametingene bør inngå i det nordiske samarbeidet om funksjonsnedsettelse 15. Sterkere nordisk samarbeid over nasjonale grenser	Rávvagat barggu birra nationála rájáid rastá 13. Ovttas bargat raporterema ektui ON:ii vuoigatvuođakonvenšuvnna birra olbmuide geain lea doaibmahehttehus (CRPD) 14. Sámedikkit berrejit leat mielde davviriikkalaš ovttasbarggus doaibmahehttehusa birra 15. Nannoseappo davviriikkalaš ovttasbargu nationála rájáid rastá
Avslutning	Loahpaheapmi
Sametingsrådet har hatt gode erfaringer med Sametingets handlingsplan for likestilling 2009-2013 og sametingsrådets likestillingspolitiske redegjørelse 2012.	Sámediggeráđis leat leamaš buorit vásihusat Sámedikki dásseárvodoaibmaplánain 2009-2013 ja sámediggeráđi dásseárvopolitihkalaš čilgehusain 2012.
Det skal utarbeides en sametingsmelding for likestilling for inneværende valgperiode.	Galgá ráhkaduvvot sámediggedieđáhus dásseárvvu birra dán válgaáigodagas.
Vi ønsker også å fortsette arbeidet med likestilling på den internasjonale arenaen.	Mii háliidat maiddái joatkit dásseárvobargguin riikkaidgaskasaš arenas.
Sametingsrådet foreslår å følge opp redegjørelsen med en egen sametingsmelding om likestilling, der funksjonsnedsettelse er et av innsatsområdene.	Sámediggeráđđi evttoha ahte čilgehus čuovvuluvvo sierra sámediggedieđáhusain dásseárvvu birra, mas doaibmahehttehus lea okta áŋgiruššansurggiin.
Øvrige innsatsområder er kjønnslikestilling, seksuell orientering og kjønnsidentitet samt vold i nære relasjoner.	Eará áŋgiruššansuorggit leat sohkabealdásseárvu, seksuála sodju ja sohkabealidentitehta ja dasto veahkaváldi lagaš oktavuođain.
Arbeidet påbegynnes i 2019.	Bargu álggahuvvo 2019:s.
Visjon: Et likestilt samisk samfunn med like rettigheter og muligheter for alle.	Višuvdna: Dásseárvosaš sámi servodat gos buohkain leat seammalágan vuoigatvuođat ja vejolašvuođat.
Mål: Bidra til likestilling og hindre diskriminering.	Mihttomearri: Váikkuhit dásseárvvu ja eastadit vealaheami.
Strategier: Bidra til større åpenhet og aksept om funksjonsnedsettelse gjennom holdningsskapende arbeid.	Strategiijat: Váikkuhit miellaguottuid duddjojeaddji barggu bokte stuorát rabasvuođa ja dohkkeheami doaibmahehttehusa ektui.
Ha et spesielt fokus på funksjonsnedsettelse ved utvikling av samiske læreplaner.	Bidjat erenoamáš fokusa doaibmahehttehussii sámi oahppoplána ráhkadeami bokte.
Utvikle moderne samisk terminologi om funksjonsnedsettelse.	Ovddidit ođđaáigásaš sámi terminologiija doaibmahehttehusa birra.
Bidra til økt demokratisk deltakelse for personer med funksjonsnedsettelse gjennom Sametingets valgforberedende arbeid.	Váikkuhit ahte olbmot geain lea doaibmahehttehus eanet besset searvat demokráhtalaččat Sámedikki válgaráhkkaneaddji barggu bokte.
Saken påbegynt 04.06.2019 kl 17.20. Debatten 07.06.19 kl. 09.00	Ášši ovddideapmi 04.06.19 dii. 17.20. Debáhtta 07.06.19 dii. 09.00
Votering Av 39 representanter var 37 til stede.	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 37 čoahkis.
Det ble ikke votert over saken.	Dán áššis ii jienastuvvon.
Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Taleliste og replikkordskifte	Sáhkavuorrolistu ja replihkat
Innlegg Replikk Mikkel Eskil Mikkelsen, fremlegging Mikkel Eskil Mikkelsen Arild Pettersen Inga Silje Karine Muotka Arild Pettersen Inga Elisabeth Erke Nora Marie Bransfjell Lars Filip Paulsen Elisabeth Erke Runar Myrnes Balto Anders Somby jr. Niko Valkeapää Lars Filip Paulsen Anders Somby jr. Lars Filip Paulsen Arild Pettersen Inga Márjá-Liissá Partapuoli Karen Anette Anti Ann-Elise Finbog Bjørn Inge Mo Mikkel Eskil Mikkelsen Kjellrun Wilhelmsen Laila Coldevin Márjá-Liissá Partapuoli Roy Arild Rasmussen 18 Mikkel Eskil Mikkelsen, saksordfører	Innlegg Replikk Mikkel Eskil Mikkelsen, áššejođiheaddji Mikkel Eskil Mikkelsen Arild Pettersen Inga Silje Karine Muotka Arild Pettersen Inga Elisabeth Erke Nora Marie Bransfjell Lars Filip Paulsen Elisabeth Erke Runar Myrnes Balto Anders Somby jr. Niko Valkeapää Lars Filip Paulsen Anders Somby jr. Lars Filip Paulsen Arild Pettersen Inga Márjá-Liissá Partapuoli Karen Anette Anti Ann-Elise Finbog Bjørn Inge Mo Mikkel Eskil Mikkelsen Kjellrun Wilhelmsen Laila Coldevin Márjá-Liissá Partapuoli Roy Arild Rasmussen Mikkel Eskil Mikkelsen, áššejođiheaddji
Sametinget har drøftet Sametingsrådets likestillingspolitiske redegjørelse om funksjonsnedsettelse.	DC - Mearrádus: Sámediggi lea digaštallan Sámediggeráđi dásseárvopolitihkalaš čilgehus doaibmahehttehusa birra.
Redegjørelsen er vedlagt protokollen.	Čilgehus lea mielddusin čoahkkingirjjis.
Saken avsluttet 07.06.19 kl. 10.00	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 07.06.2019 dii. 10.00
Ášši/Sak 020/19	Ášši 020/19
Sametingets plenum Dato: 04.06.2019	Sámedikki dievasčoahkkin 04.06.2019-07.06.2019
Sametingsrådets redegjørelse om joik og samisk musikk 2019	Sámediggeráđi čilgehus luođi ja sámi musihka birra 2019
Arkivsaknr. 19/874	Áššenr. 19/874
Vedlegg	Mildosat
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi mearrádusárvalus:
Sametinget har drøftet Sametingsrådets redegjørelse om joik og samisk musikk 2019. Redegjørelsen er vedlagt protokollen.	Sámediggi lea digaštallan Sámediggeráđi čilgehus luođi ja sámi musihka birra 2019. Čilgehus lea mielddusin čoahkkingirjjis.
Sametingsrådets redegjørelse om joik og samisk musikk 2019	Sámediggeráđi čilgehus luođi ja sámi musihka birra 2019
Innledning	1 Álggahus
Samisk musikk har vært under en omfattende utvikling de seneste årene, og er en av de mest sentrale samiske kunstgreinene når det gjelder synliggjøring av samisk kunst og kultur lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.	Sámi musihkka lea ovdánan viidát maŋimuš jagiin, ja dat lea okta eanemus guovddážis sámi dáiddasurggiin go guoská sámi dáidaga ja kultuvrra oainnusmahttimii báikkálaččat, regionála, nationála ja riikkaidgaskasaš dásis.
Samisk musikk er et viktig element når det gjelder å samle det samiske folket til kulturelle treffpunkter, noe de mange samiske festivalene vitner om.	Sámi musihkka lea deaŧalaš elemeanta sámi álbmoga čohkkemis kultuvrralaš deaivvademiide, dán čájehit dat ollu sámi festiválat.
Manger artister er med på å synliggjøre samisk musikk på nasjonale nivåer, og vi har samiske utøvere som har gjort betydelige internasjonale karrierer.	Ollu artisttat leat mielde oainnusmahttimin sámi musihka nationála dásiin, ja mis leat sámi musihkkarat geat leat dahkan buori karrieara riikkaidgaskasaččat.
Det samiske musikkmiljøet består av en variert underskog av både artister, vokalister, musikere, komponister, kor, plateselskap og annet støtteapparat, festivaler m.fl., i tillegg til tradisjonsutøvere som utøver og ivaretar den immaterielle kulturarven.	Sámi musihkkabirrasis leat máŋggalágan dahkkit sihke artisttat, vokalisttat, musihkkarat, komponisttat, koarat, skierrosearvvit ja eará doarjjaapparáhta, festiválat jna., lassin árbevieruid goziheddjiide geat čađahit ja gozihit ávnnaskeahtes kulturárbbi.
Med denne redegjørelsen ønsker Sametingsrådet å gi en oversikt over det samiske joik og musikkfeltet, og fokusere på utvalgte temaer som har aktualitet og som det er formålstjenlig med politikkutvikling på.	Dainna čilgehusain háliida Sámediggeráđđi addit geahčastaga sámi luđiin ja musihkkasuorggis, ja fokuseret válljejuvvon fáttáid mat leat áigeguovdilat ja mat vástidit ulbmila politihka hábmemis.
Prosess og medvirkning	1.1 Proseassa ja mielváikkuheapmi
Redegjørelsen vil ikke gå inn på alle forhold og den vil kun peke på enkelte områder som Sametinget mener er de viktigste innsatsområdene de kommende år.	Čilgehusas eai geahčaduvvo buot bealit ja das čujuhuvvojit dušše muhtun suorggit maid Sámediggi oaivvilda deaŧaleamos áŋgiruššansuorgin boahttevaš jagiin.
Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra skriftlige kilder som forskjellige rapporter og analyser utført i regi av Sametinget, den samiske kunstnerundersøkelsen 2019, samt en rapport om digitaliseringens innvirkning på norsk musikkbransje 2019, diverse medieoppslag, referater fra Sametingets kunstnerkonferanser og møter med forskjellige bransjeaktører.	Máhttovuođđu lea vižžojuvvon čálalaš gálduin nugo iešguđege raporttain ja analysain mat leat dahkkojuvvon Sámedikki olis, sámi dáiddáriskkadeapmi 2019, ja raporta digitaliserema váikkuhusain norgga musihkkasuorgái 2019, iešguđege mediaalmmuheamit, referáhtat Sámedikki dáiddárkonferánssain ja čoahkkimiin iešguđege suorgeaktevrraiguin.
Sametinget avholdt et innspillsmøte i Karasjok 24. april med bransjeaktører hvor de fikk fremlagt et forslag til definisjon av joik og samisk musikk, samt identifiserte utfordringer.	Sámediggi doalai rávačoahkkima Kárášjogas cuoŋománu 24. b. suorgeaktevrraiguin gos ovddidedje luohte ja sámi musihka definišuvdnaevttohusa, ja dovdáhedje hástalusaid.
Møtemedlemmene diskuterte og kom med innspill til arbeidet.	Čoahkkima oasseváldit ságastalle ja bukte rávvagiid bargui.
Møtet ble strømmet og det ble gitt mulighet til å komme med skriftlig tilbakemelding.	Čoahkkin rávdnjejuvvui ja addojuvvui vejolašvuohta buktit čálalaš máhcahusdieđuid.
Joik og samisk musikk	2 Luohti ja sámi musihkka
Historisk og overordnet	2.1 Historjjálaš ja bajimuš dássi
Den eldste formen for samisk musikk er joiken.	Sámi musihka boarráseamos vuohki lea luohti.
De eldste lydopptakene av joik stammer fra 1905. De eldste noteopptegnelsene av joik stammer fra slutten av 1700-tallet, og man finner omtale av joik så tidlig som fra 1100-tallet.	Boarráseamos luohtejietnabáddemat gávdnojit jagis 1905. Boarráseamos nuohttabidjamat luđiin gávdnojit 1700-logu loahpas, ja luđiid birra namuhuvvo nu árrat go 1100-logus.
Gjennom nesten tusen år kan man altså dokumentere en sammenhengende joiketradisjon.	Oktilaš luohteárbevieru sáhttá duođaštit measta duhát jagi čađa.
Lenger bakover i tid vet vi lite.	i Guhkkelii áiggis maŋos guvlui diehtit mii unnán.
Men det finnes helleristninger som antyder at tradisjonene har røtter mange tusen år tilbake i tid.	Muhto gávdnojit báktesárgumat mat čájehit ahte árbevieruin leat ruohttasat máŋggaid duhát jagiid maŋos guvlui áiggis.
Joiken har et førkristent religiøst aspekt, og det er også en av grunnene til at joik har en særegen stilling i det samiske miljøet, fordi det har blitt betegnet som en religiøs forseelse å joike.	Luođis lea ovdal Kristus áiggi oskkoldat bealli, ja dat lea maiddái okta sivain manne luođis lea mihtilmas sajádat sámi birrasis, danne go juoigan lea gohčoduvvon suddun.
Denne beskrivelsen av joik har fulgt joiken gjennom hundrevis av år, og er et tilbakevendende tema i forbindelse med joik.	Dát čilgehus lea čuvvon luođi duháhiid jagiid, ja lea fáddá man birra ain de ságastuvvo luođi oktavuođas.
Mange steder er joiken forsvunnet.	Ollu sajiin lea luohti jávkan.
Langs stort sett hele kysten av Nord-Norge finnes det ikke lenger joiking.	Juoigan ii measta oppa gávdnoge šat Davvi-Norgga rittus.
Fornorskningen er nok en grunn til at joiken gradvis forsvant i noen områder og døde ut samtidig med språket.	Dáruiduhttin lea okta sivva manne juoigan dađistaga jávkkai muhtun guovlluin ja jámii gielain fárrolaga.
Tilveksten av kristendommen medførte at salmesang etter hvert utviklet seg til en vokaltradisjon og musikkforskere har hevdet at salmesangtradisjonen på mange måter fortsatte den tradisjonelle vokaltradisjonen fra joik og utviklet et vokalt særpreg.	Risttalašvuođa ahtanuššan dagahii ahte sálbmalávlumis šattai vokálaárbevierru ja musihka dutkit leat čuoččuhan ahte sálbmalávlunárbevierru máŋgga láhkai jotkkii árbevirolaš vokálaárbevieru luođis ja ovdánii vokála mihtilmasvuohtan.
Utover på 1960- og 70-tallet vokste det fram en ny samisk kulturpolitisk bevissthet.	1960 ja 1970 loguin bođii ođđa sámi kulturpolitihkalaš dihtomielalašvuohta.
Unge samer begynte å sette musikk til joik, å skrive nye sanger på samisk, og utviklet en ny, moderne samisk musikkultur.	Nuorra sápmelaččat bidjagohte musihka luohtái, čálligohte ođđa lávlagiid sámegillii, ja ráhkadedje ođđa, ođđaáigásaš sámi musihkkakultuvrra.
På 1940-60-tallet hadde joik blitt gitt ut som etnografisk dokumentasjon, men at etter NilsAslak Valkeapääs plate i 1968 ble joik spilt og gitt ut i med moderne musikk, ble det starten på ei helt ny utvikling når det gjaldt samisk musikkutgivelser.	1940-60 loguin almmuhuvvui luođis etnográfalaš duođaštus, muhto ahte maŋŋá go Nils-Aslak Valkeapää skierru 1968:s čuojahuvvui ja almmuhuvvui ođđaáigásaš musihkain, de almmuhišgohte sámi musihka ođđa málle mielde.
Siden har samisk musikk vært blant de samiske kulturuttrykkene som har vært mest aktiv med en rekke utøvere.	iii Dan rájes lea sámi musihkka leamaš daid sámi kulturilbmamiid gaskkas mat leat leamaš árjjaleamos ollu dahkkiid beales.
Mange bruker joik som utgangspunkt, og da har man fått nye uttrykk som pop joik, etnojoik, rappejoik m.m.	Ollugat geavahit luođi vuolggasadjin, ja de leat ožžon ođđa vugiid nugo pop luohti, etnoluohti, ráppeluohti jna.
Det samiske joike- og musikkmiljøet	2.2 Sámi luohte- ja musihkkabiras
Det samiske musikkmiljøet er relativt mangeartet, og med utøvere fra fire land: Norge, Sverige, Finland og Russland.	Sámi musihkkabiras lea viehka máŋggalágan, ja dahkkit bohtet njealji riikkas: Norggas, Ruoŧas, Suomas ja Ruoššas.
Det finnes flere interesseorganisasjoner, og under Samisk Kunstnerråd finnes Juoigiid Searvi (JS) – interesseorganisasjon for joikere over hele det samiske området, og Sámi komponisttat (SK) – interesseorganisasjon for samiske komponister.	Gávdnojit beroštupmiorganisašuvnnat, ja Sámi dáiddárráđiiv vuolde lea Juoigiid Searvi (JS)v – juigiid beroštupmiorganisašuvdna miehtá riikka sámi guovllu, ja Sámi komponisttat (SK)vi – sámi komponisttaid beroštupmiorganisašuvdna.
I tillegg til disse, finnes det en egen joikeutøverforbund Juoigalasat som fremmer joik på utøvernivå.	Dáidda lassin gávdnojit sierra juoigansearvvit Juoigalasatvii mat ovddidit luođi dahkkidásis.
Det er også et initiativ til et joikesenter Luovvi i Kautokeino, i tillegg har det tidligere vært et initiativ til å opprette et etnomusikksenter i Karasjok.	Áigumuššan livččii maiddái oažžut luohteguovddáža Luovviviii Guovdageidnui, dasa lassin lea ovdal leamaš áigumuššan ásahit etnomusihkkaguovddáža Kárášjohkii.
Det er også en del festivaler som har hovedvekt på formidling av samisk musikk, blant de største kan nevnes Riddu Riđđu, Márkomeannu, Samisk Musikkfestival, Sami Music Week, Beskán Luossa Rock, Raasten Rastah, m.fl.	Leat maiddái muhtun festiválat main váldodeaddun lea sámi musihka gaskkusteapmi, dás sáhttit namuhit stuorámusaid Riddu Riđđu, Márkomeannu, Sámi musihkkafestivála, Sami Music Week, Bieskán Luossa Rock, Raasten Rastah, jna.
Joik og samisk musikk er i stor grad blitt innlemmet i de forskjellige læreplanene for grunnskolen, og det foreslås egne læreplan for samisk musikk for skoler i forvaltningsområdet, samt at samisk musikk nevnes eksplisitt for kompetansemål i 2. trinn, samt at joik nevnes eksplisitt under kompetansemål for 10. trinn i de foreslåtte nasjonale læreplanene.	Luohti ja sámi musihkka lea ollu laktojuvvon vuođđoskuvlla sierra oahppoplánaide, ja evttohuvvojit sierra oahppoplánat sámi musihka várás skuvllain hálddašanguovllus, ja ahte sámi musihka birra namuhuvvo sierra gelbbolašvuođa mihtus nuppi ceahkis, ja ahte luohti namuhuvvo sierra gelbbolašvuođa mihttun 10. ceahkis evttohuvvon nationála oahppoplánain.
Implementeringen av læreplanene kan nok variere fra område til område.	Oahppoplánaid implementeremis sáhttet dattetge leat erohusat guovllus guvlui.
Joik tilbys som en del av lærerutdanning ved Nord Universitet på Levanger, der man kan lære å joike og utforske hvordan man kan bruke joik i nye musikalske sammenhenger.	Luohti lea okta oassi Davvi Universitehta oahpaheaddjioahpus Levangeris, doppe sáhttá oahppat juoigat ja geahččaladdat movt sáhttá luođi geavahit ođđa musikála oktavuođain.
Det eksisterer noe pedagogisk materiale om joik.	Luođi birra gávdnojit veaháš pedagogalaš ávdnasat.
Sámi Allaskuvla/Samisk høgskole tar opp igjen kurs om joik og fortellerkunst, som etter planen skal utvides til en bachelor i samarbeid med Sámi musihkkaakademiija til 2021.	Sámi allaskuvla álggaha fas luođi ja muitalandáidaga kurssa, mii plána mielde galgá ovddiduvvot bacheloran ovttasbargguin Sámi musihkkaakademiijain jagi 2012 rádjai.
Sámi musihkkaakademiija er et samarbeidsprosjekt mellom Utsjok kommune, SOGSAKK (Samisk yrkes- og videregående skole, Anár) og Sámi allaskuvla, og gjennomfører bl.a. kurs til lærerstudenter ved Sámi allaskuvla.	Sámi musihkkaakademiija lea ovttasbargoprošeakta Ohcejoga gieldda, SOGSAKK (Sámi ámmát- ja joatkkaskuvla, Anáris) og Sámi allaskuvlla gaskka, ja čađaha earret eará kurssaid Sámi allaskuvlla oahpaheaddji ohppiide.
Troms fylkeskommune har også en fylkesjoiker i 50% stilling, og som er en del av landsdelsmusikerne i Nord Norge.	Romssa fylkasuohkanis lea fylkajuoigi 50 % virggis, ja dat lea oassin riikaoassemusihkkáriin Davvi Norggas.
Sami Music Expo er et pågående prosjekt som jobber med internasjonalisering av samisk musikk, primært gjennom deltagelse på WOMEX som er verdens største arena for verdensmusikk.	Sami Music Expo lea prošeakta mii bargá sámi musihkain riikkaidgaskasaš dássái buktimiin, vuosttažettiin WOMEX, mii lea máilmmimusihka stuorámus arena, bokte.
I tillegg bidrar også en del festivaler med formidling av samiske artister til forskjellige arenaer, både nasjonalt og internasjonalt, bl.a. Riddu Riđđu, Samisk musikkfestival, Varangerfestivalen, m.fl.	Dasa lassin gaskkustit muhtun festiválat sámi artisttaid sierra arenain, sihke nationála ja riikkaidgaskasaš dásis, mat leat earret eará Riddu Riđđu, Sámi musihkkafestivála, Varangerfestivalen, jna.
Sametingets politikk for joik og samisk musikk	3 Sámedikki luohte- ja sámi musihka politihkka
Mål for politikk om joik og samisk musikk	3.1 Mihttomearri luohte- ja sámi musihka politihkkii
Sametingets overordnede samfunnsmål er et levende og mangfoldig samisk kunst- og kulturliv av god kvalitet.	Sámedikki bajimuš servodatmihttun lea ealli ja girjás sámi dáidda- ja kultureallin mas lea buorre kvalitehta.
Hovedoppgaven i kulturpolitikken er å legge til rette for utvikling av samiske kunst- og kulturaktiviteter, samt å være en av de viktigste premissgiverne for utviklingen av samisk kunst og kultur.	Kulturpolitihka váldobargun lea láhčit sámi dáidda- ja kulturaktivitehtaid ovddideami, ja leat okta deaŧaleamos eavttuid biddjin sámi dáidaga ja kultuvrra ovdáneapmái.
Dette skal ivaretas gjennom gode rammevilkår for samiske kunstnere og samiske kulturinstitusjoner gjennom ulike virkemidler.	Dát galgá gozihuvvot buriid rámmaeavttuid bokte sámi dáiddáriid ja sámi kulturásahusaid várás sierra váikkuhangaskaomiid bokte.
Joik og samisk musikk er en del av den helhetlige samiske kulturpolitikken.	Luohti ja sámi musihkka lea okta oassi ollislaš sámi kulturpolitihkas.
Et av målene når det gjelder samisk musikk i festival sammenheng er de skal være arenaer for utvikling, nyskapning og profilering.	Okta mihttomeriin mii guoská sámi musihkkii festiválaid oktavuođas lea ahte dat galget doaibmat ovddideami, ođđa háhkama ja profilerema arenan.
Samisk musikk er i en forandringsprosess samtidig som den er levedyktig og har et dynamisk potensiale nasjonalt og internasjonalt.	Sámi musihkka lea rievdamin seammás go das lea ceavzilvuohta ja das lea árjjalaš vejolašvuohta nationála dásis ja riikkaidgaskasaččat.
Sametinget ønsker å fortsette internasjonaliseringen som samisk kunst og kultur nå opplever.	Sámediggi háliida joatkit sámi dáidaga ja kultuvrra buktimiin riikkaidgaskasaš dássái.
Når Sametingsrådet fremmer en egen redegjørelse om joik og samisk musikk, så er det både for å synliggjøre dagens utfordringer, men også for å få i gang en diskusjon rundt joik og samisk musikk.	Go Sámediggeráđđi ovddida dál sierra čilgehusa luođi ja sámi musihka birra, de lea áigumuššan oainnusmahttit otnáš hástalusaid, muhto maiddái oažžut ságastallama luđiid ja sámi musihka birra.
Målet er å utforme et helhetlig politisk redskap som leder til et best mulig eksistensgrunnlag for joik og samisk musikk i tråd med folkeretten og med internasjonale konvensjoner som bl.a. FNs erklæring om urfolks rettigheter, 31. artikkel som sier at urfolk har rett til å bevare, ha kontroll med, verne og utvikle sin kulturarv og sine tradisjonelle kunnskap og sine kulturuttrykk.	Mihttomearrin lea hábmet ollislaš politihkalaš reaiddu mii buvttihivččii buoremus vejolaš eksisteansavuođu luohtái ja sámi musihkkii, dávistettiin álbmotriektái ja riikkaidgaskasaš konvenšuvnnaide nugo earret eará ON álgoálbmogiid vuoigatvuođaid julggaštussii, artihkkalii 31 mas daddjojuvvo ahte álgoálbmogiin lea riekti suodjalit, hálddašit, gáhttet ja ovddidit sin kulturárbbi ja sin árbedieđuid ja kulturilbmamiid.
Definisjon av joik og samisk musikk Sametingsrådet har i forbindelse med redegjørelsen utarbeidet et forslag til definisjon av joik og samisk musikk i samarbeid med høringsmøtet.	3.2 Luođi ja sámi musihka meroštallan Sámediggeráđđi lea čilgehusa oktavuođas ráhkadan evttohusa movt meroštallat luođi ja sámi musihka ovttasbargguin gulaskuddančoahkkimiin.
Definisjonen kommer primært til å brukes i forvaltningen av Sametingets virkemidler, da det lenge har vært etterspurt av både saksbehandlere og brukere.	Meroštallan geavahuvvo vuosttažettiin Sámedikki váikkuhangaskaomiid hálddašeami geavaheames, go dan leat guhká váillahan sihke áššemeannudeaddjit ja geavaheaddjit.
Utgangspunktet for definisjonen er at det finnes flere samiske tradisjonelle vokale uttrykksformer i samiske områder, bl.a. luohti/leu’dd/livđe/vuolle/vuelie: Luohti/leu’dd/livđe/vuolle/vuelie leat sámi guovlluid árbevirolaš juoiganmállet.	Meroštallama vuolggasadjin lea ahte gávdnojit ollu sámi árbevirolaš vokála ilbmanvuogi sámi guovlluin, earret eará luohti/leu’dd/livđe/vuolle/vuelie: Luohti/leu’dd/livđe/vuolle/vuelie leat sámi guovlluid árbevirolaš juoiganmállet.
Sámi musihkka lea fas luohti/leu’dd/livđe/vuolle/vuelie seaguhuvvon čuojanasaiguin, ja/dahje sámi lyrihkka ja lávlunteavsttat, ja/dahje ođđa áigge sámi musihkka jus ovdanbukti/dahkki ieš lea sápmelaš ja son ieš dohkkehan iežas musihka sámi musihkkan.	Sámi musihkka lea fas luohti/leu’dd/livđe/vuolle/vuelie seaguhuvvon čuojanasaiguin, ja/dahje sámi lyrihkka ja lávlunteavsttat, ja/dahje ođđa áigge sámi musihkka jus ovdanbukti/dahkki ieš lea sápmelaš ja son ieš dohkkeha iežas musihka sámi musihkkan.
I samiske områder er luohti/leu’dd/livđe/vuolle/vuelie tradisjonelle samiske måter å joike på.	Sámi guovlluin lea luohti/leu’dd/livđe/vuolle/vuelie sámi árbevirolaš vuohki juoigat.
Samisk musikk er når luohti/leu’dd/livđe/vuolle/vuelie kombineres med instrumenter, og/eller samisk lyrikk og sangtekster, og/eller moderne samisk musikk hvis den som fremfører/den som har laget musikken selv er samisk og at han/hun selv anerkjenner musikken som samisk musikk.	Sámi musihkka lea go luohti/leu’dd/livđe/vuolle/vuelie lea fárrolaga instrumeanttaiguin, ja/dahje sámi lyrihkka ja lávllateavsttat, ja/dahje ođđaáigásaš sámi musihkka jos son gii lávlu lea sápmelaš ja lea ieš dahkki ja ahte son ieš dohkkeha musihka sámi musihkkan.
Sametingets rolle Sametinget har lenge lagt til rette for utvikling av det samiske musikkmiljøet med støtteordninger til musikkutgivelser, musikkutvikling, kulturtiltak for større prosjekter.	3.3 Sámedikki rolla Sámediggi lea guhkes áiggi láhčán sámi musihkkabirrasa ovddideami doarjjaortnegiiguin musihkka almmuhemiide, musihkkaovddideapmái, kulturdoaibmabijuide stuorát prošeavttaide.
Ikke minst genereres en del støtte i forbindelse med kunstneravtalen hvor man har stipendordninger som kommer samiske kunstnere til gode.	Erenoamážit dáiddáršiehtadusa oktavuođas lea muhtun doarjja mas leat stipeandaortnegat ávkin sámi dáiddáriidda.
Gjennom direktesøtte til festivaler legger Sametinget til rette for bl.a. utøvelse av joik og samisk musikk.	Njuolggadoarjaga bokte festiválaide láhčá Sámediggi earret eará juoigama ja sámi musihka.
Sametinget har i tillegg bidratt til oppbygging av infrastruktur til kulturhus og festivaler, eksempelvis scener for fremføring av musikk.	Dasa lassin lea Sámediggi váikkuhan infrastruktuvrra huksema kulturviesuide ja festiválaide, ovdamearkka dihtii lávddiid musihka ovdanbuktimii.
Utover disse virkemidlene har også Sametingene i henholdsvis Sverige og Finland, Samerådet, og Kulturrådet støtteordninger.	Dáid váikkuhangaskaomiide lassin leat Sámedikkiin doarjjaortnegat Ruoŧa ja Suoma bealde, Sámiráđis, ja Kulturráđi doarjjaortnegat.
Man kan også søke på diverse stipendstøtter, bl.a. fra vederlagsordninger.	Ohcat sáhttá maiddái iešguđege stipeandadoarjagiid, earret eará divatortnegiin.
I tillegg er Sametinget i løpende dialog med mange relevante aktører i politikkutviklingen for joik og samisk musikk, og jobber også for å fremme likestilling på musikkfeltet.	Dasa lassin gulahallá Sámediggi ollu relevánta aktevrraiguin politihka hábmema oktavuođas luohtái ja sámi musihkkii, ja ovddida maiddái dásseárvvu musihkkasuorggis.
Sametinget har samarbeidet mye med Kulturtanken i forhold til deres 3-årige satsning på samisk kunst og kultur i DKS (2018-2021), og deltar i Kulturtankens referansegruppe for samisk kunst og kultur.	Sámediggi lea ovttasbargan ollu Kulturjurdagiin sin 3 jagáš áŋgiruššama ektui sámi dáidagiin ja kultuvrrain, DKS (2018-2021), ja searvá Kulturjurdaga referánsajovkui sámi dáidaga ja kultuvrra birra
Sametingets virkemidler	3.3.1 Sámedikki váikkuhangaskaoamit
Sametinget har for 2019 avsatt ca. 9 millioner kroner til joik og samisk musikk over søkerbaserte ordninger for musikkutgivelser og –utvikling.	Sámediggi lea jahkái 2019 várren sullii 9 miljon ru luohtái ja sámi musihkkii ohcanvuđot musihkkaalmmuhan ja -ovddidanortnegiid bokte.
Størsteparten av tilskuddet til samisk musikk bevilges som direkte tilskudd til festivaler.	Stuorámus oassi doarjagis sámi musihkkii juolluduvvo njuolggadoarjjan festiválaide.
Frem til 2019 så har Sametinget operert med følgende ordninger:	Jagi 2019 rádjai leat Sámedikkis leamaš čuovvovaš ortnegat:
Sametinget har årlig bevilget tilskudd til musikkutgivelser og musikkutvikling over en søkerbasert ordning.	Sámediggi lea jahkásaččat juolludan doarjaga musihkkaalmmuhemiide ja musihkkaovddideapmái ohcanvuđot ortnega bokte.
I tillegg har ordningen musikkutvikling prioritert turnéstøtte, internasjonal promotering, utgivelser på ulike plattformer og musikkvideo.	Dasa lassin lea ortnegis musihkkaovddideapmi vuoruhuvvon gierdomátkedoarjja, riikkaidgaskasaš promoteren, almmuheamit iešguđege sajiin ja musihkkavideo.
I tillegg er det mulig for arrangører å søke om midler over kulturtiltak for kulturarrangementer.	Dasa lassin lea lágideddjiin vejolašvuohta ohcat ruđaid kulturdoaibmabijuid bokte kulturlágidemiide.
En stor del av disse arrangementene er musikkbaserte.	Stuorra oassi dáin lágidemiin lea musihkka.
Sametinget har også avsatte midler gjennom kreative næring for samiske kulturnæringsutøvere.	Sámediggi lea maiddái várren ruđaid hutkás ealáhusaid bokte sámi kulturealáhusbargiid várás.
Det er en rekke festivaler som får direkte tilskudd fra Sametinget.	Ollu festiválat ožžot njuolggadoarjaga Sámedikkis.
Alle disse festivalene er arenaer for samisk musikk i større eller mindre grad.	Buot dát arenat leat sámi musihkkaarenat eanet dahje unnit.
Disse festivalene er: Riddu Riđđu, Musikkfestivalen i Kautokeino, Markomeannu, Påskefestivalen i Karasjok, Raasten Rastah, Julevsáme vahkko – Lulesamisk uke, Samisk uke i Tromsø, Sami Music Week, Beskán Luossa Rock, Tjaktjen Tjåanghkoe.	Dat festiválat leat: Riddu Riđđu, Guovdageainnu musihkkafestivála, Márkomeannu, Kárášjoga beassášfestivála, Raasten Rastah, Julevsáme vahkko, Sámi vahkku Romssas, Sami Music Week, Bieskán Luossa Rock, Tjaktjen Tjåanghkoe.
Samarbeid med Samisk Kunstnerråd – SDR	3.3.2 Ovttasbargu Sámi Dáiddárráđiin – SDR
Sametinget og Samisk Kunstnerråd (SDR) har en samarbeidsavtale som gjelder for fire år av gangen med årlige kunstneravtaler og dialogmøter.	Sámedikkis ja Sámi Dáiddárráđis (SDR) lea ovttasbargošiehtadus mii gusto njeallje jagi hávil jahkásaš dáiddáršiehtadusaiguin ja gulahallančoahkkimiiguin.
Avtalen omfatter støtte til kunstnerorganisasjoner samt til Samisk Kunstnerråd og fagveiledere ved kunstnerorganisasjonene.	Šiehtadusas leat mielde doarjja dáiddárorganisašuvnnaide ja Sámi Dáiddárráđđái ja dáiddárorganisašuvnnaid fágabagadeddjiide.
Avtalen innebærer midler som fordeles som Sametingets kunstnerstipend og Dáiddafoanda, fordelt mellom medlemmer at kunstnerorganisasjonene ved SDR.	Šiehtadusas leat ruđat mat juogaduvvojit Sámedikki dáiddárstipeandan ja Dáiddafoanda, juogaduvvon SDR dáiddárorganisašuvnnaid lahtuid gaskka.
De av SDRs medlemsorganisasjoner som er særlige relevante i forbindelse med denne redegjørelsen, er Juoigiid Searvi (JS) og Sámi Komponisttat (SK).	SDR lahttoorganisašuvnnain leat erenoamáš relevánta dán čilgehusa oktavuođas Juoigiid Searvi (JS) ja Sámi Komponisttat (SK).
Partene konstaterer også at det er nødvendig at forholdende legges til rette for det å skape og formidle samisk litteratur, musikk, dans og teater, film og bildende kunst og kunsthåndverk, og at det ligger et betydelig potensial i kultur som basis for utvikling av det samiske samfunnet.	Bealit konstaterejit maiddái ahte lea dárbu ahte dilit láhččojuvvojit sámi girjjálašvuođa, musihka, dánsuma ja teáhtera, filmma ja govvadáidaga ja dáiddaduoji háhkamii ja gaskkusteapmái, ja ahte kultuvrras lea viehka stuorra vejolašvuohta vuođđun sámi servodaga ovddideapmái.
Målet med arbeidsstipendet er at kunstneren skal garanteres minimumslønn for å kunne utvikle seg som kunstner.	Bargostipeandda mihttomearrin lea ahte dáiddárii dáhkiduvvo unnimus bálká vai sáhttá ovdánit dáiddárin.
Sametinget har også i samarbeid med SDR organisert kunstnerkonferanser med toårs frekvenser.	Sámediggi lea maiddái ovttas SDR:in organiseren dáiddárkonferánssaid juohke nuppi jagi.
Status og utfordringer for joik og samisk musikk	4 Stáhtus ja hástalusat luođis ja sámi musihkas
Sametingsrådet har i denne redegjørelsen valgt å sette fokus på områder identifisert som essensielle i den videre utviklingen innen joik og samisk musikk.	Sámediggeráđđi lea dán čilgehusas válljen bidjat fokusa surggiide mat leat identifiserejuvvon deaŧalažžan luođi ja sámi musihka viidáset ovddideames.
Immateriell kulturarv	4.1 Ávnnaskeahtes kulturárbi
Joik er en særegen vokaltradisjon, musikk- og kommunikasjonsform, som kjennetegner den samiske kulturen, og som har blitt overført fra generasjon til generasjon som levende kulturarv.	Luohti lea mihtilmas vokála árbevierru, musihkka- ja gulahallanvuohki, mii lea dovdomearkan sámi kultuvrii, ja mii lea gaskkustuvvon buolvvas bulvii ealli kulturárbin.
Joik er immateriell kulturarv som må sikres videreføring gjennom økt kunnskap, annerkjennelse, vitaliseringstiltak og ved at ulike sider ved rettighetsaspektet vurderes.	Luohti lea ávnnaskeahtes kulturárbi man bisuheami ferte sihkkarastit buoret máhtu, dohkkeheami, ealáskahttindoaibmabijuid bokte, ja ahte buot bealit rivttiin árvvoštallojuvvojit.
I arbeidet med dette er det flere faktorer og problemstillinger som kan spille inn, slik som dokumentasjon, tilgjengeliggjøring, rekrutteringsarenaer, synliggjøring og formidling, overføring av formell og uformell kunnskap om og i joiking, forskning, m.m.	Dán barggus leat ollu bealit ja áššečuolmmat main sáhttá leat mearkkašupmi, nugo duođašteapmi, olámuddui buktin, rekrutterenarenat, oainnusmahttin ja gaskkusteapmi, formála ja eahpeformála máhtu sirdin luođi birra ja luođis, dutkamis, jna.
Det er et behov for større bevissthet om og anerkjennelse av den tradisjonelle joikens verdi og betydning som en helt særegen musikkform fra de samiske områder.	Dárbu lea oažžut stuorát dihtomielalašvuođa árbevirolaš luođi árvvus ja dan dohkkeheames ja maid dat mearkkaša sámi guovlluid áibbas mihtilmas musihkkahápmin.
Videre er det avgjørende å få dokumentert og sikret videreføring av denne kulturarven, slik at den bevares som levende kulturarv for fremtidige generasjoner.	Dasto lea vealtameahttun deaŧalaš duođaštit ja sihkkarastit dán kulturárbbi viidáset doalvuma, nu ahte dat suodjaluvvo ealli kulturárbin boahttevaš buolvvaide.
Revitalisering/vitalisering av ulike joikedialekter vil kunne styrke identitet og tilhørighet, samt at man får dokumentert og synliggjort disse, slik at de ikke går tapt.	Iešguđege luohtesuopmaniid ođđasis ealáskahttin/ealáskahttin nannešii identitehta ja gullevašvuođa, ja beasašeimmet oažžut daid duođaštuvvot ja oainnusmahttojuvvot ovdal go dat jávket.
Kulturbærere og deres organisasjoner og lokalsamfunn er sentrale i arbeidet med å verne og videreføre immateriell kulturarv.	Kulturguoddit ja sin organisašuvnnat ja báikegottit leat deaŧalaččat ávnnaskeahtes kulturárbbi suodjaleames ja viidáset fievrrideames.
Den eldre generasjonen sitter på en uvurderlig kunnskap om tradisjonell joik.	Boares olbmuin lea divrras máhttu árbevirolaš luođi birra.
Det er derfor viktig å sikre videreføring av kunnskap om og i tradisjonell joik, og legge til rette for at ulike aktører og miljøer får muligheter til å arbeide for og med dette.	Danne lea deaŧalaš sihkkarastit máhtu árbevirolaš luđiid birra ja láhčit dasa vai iešguđege aktevrrat ja birrasat ožžot vejolašvuođaid bargat dan ektui ja dainna.
Det ble gjennomført en konferanse om immateriell kulturarv i 2018 i Anár, Finland hvor bl.a. joik var et av temaene.	Anáris Suoma bealde čađahuvvui konferánsa ávnnaskeahtes kulturárbbi birra gos earret eará luohti lei okta fáttáid gaskkas.
I den forbindelse er det blitt opprettet en samisk arbeidsgruppe med medlemmer fra sametingene, Samerådet og Samisk kunstnerråd som skal se nærmere på hvilke tiltak som bør settes inn for å oppnå den nødvendige beskyttelse av samisk kulturarv.	Dan oktavuođas lea ásahuvvon sámi bargojoavku mas leat lahtut sámedikkiin, Sámiráđis ja Sámi dáiddárráđis geat galget geahčadit lagabuidda makkár doaibmabijuid berrešii álggahit sámi kulturárbbi dárbbašlaččat suodjalan dihtii.
Punkter til oppfølging:	Čuovvolančuoggát:
1. Utarbeide en felles strategi på rettighetsarbeidet, inkludert en kartlegging av de forskjellige joikeområdene med den samiske arbeidsgruppen til samisk kultur, samt løfte joikens status internasjonalt.	1. Ráhkadit oktasaš strategiija bargui vuoigatvuođaiguin, ja kártet iešguđege luohtesurggiid sámi bargojoavkkuin sámi kultuvrras, ja loktet luođi stáhtusa riikkaidgaskasaččat.
2. Fremme joik som immateriell kulturarv på Samisk parlamentarisk råds nivå, med en kartlegging av de forskjellige joikeområdene, samt en strategi for rettighetsarbeidet.	2. Ovdánahttit luođi ávnnaskeahtes kulturárbin Sámi parlamentáralaš ráđi dásis, ja kártet iešguđege luohtesurggiid, ja dahkat strategiija bargui vuoigatvuođaiguin.
Institusjonelt hjem for vuelie/luohti/vuolle/joik	4.2 Institušonealla ruoktu vuelie/luohti/vuolle/joik várás
Sametinget fikk i 2018 utarbeidet en rapport med redegjørelser og anbefaling om hva et institusjonelt hjem eller senter for joik kunne inneholde og hvilken organisasjonsform den kunne ha.	Sámediggi ráhkadahtii 2018:s raporttaixilgehusaiguin ja rávvagiiguin dan birra mii institušonealla ruovttus dahje luohteguovddá is galggašii leat ja makkár organisašuvdnahápmi das galggašii leat.
Rapporten ble utarbeidet gjennom et prosjekt med deltakere fra forskjellige joikeorganisasjoner.	Raporta ráhkaduvvui prošeavtta bokte masa serve olbmot iešgu ege luohteorganisašuvnnain.
Rapporten beskriver hvordan prosjektet er gjennomført, hvordan statusen for den tradisjonelle joiken er i dag og forskjellige behov som den tradisjonelle joiken har i dag.	Raporta ráhkaduvvui prošeavtta bokte masa serve olbmot iešgu ege luohteorganis ašuvnnain. Das ilgejuvvo movt prošeakta lea a ahuvvon, makkár stáhtus árbevirolaš luođis lea dál ja sierralágan dárbbut mat árbevirolaš luođis dál leat.
Behovene drøftes i forhold til tiltak og aktuelle samarbeidspartnere som kan bidra med deres kunnskap til å dekke behovene.	Dárbbut guorahallojuvvojit doaibmabijuid ektui ja áigeguovdilis ovttasbargoguimmiid ektui mat sáhttet váikkuhit sin máhtuin dárbbuid duhtadeapmái.
Videre drøftes aktuelle organisasjonsformer og tilslutt trekkes en konklusjon om hvilken organisasjonsform som anbefales og en handlingsplan for hvordan det institusjonelle hjemmet skal bli etablert.	Dasto guorahallojuvvojit áigeguovdilis organisašuvdnavuogit ja loahpas gessojuvvo konklušuvdna gu e organisašuvdnavuohki rávvejuvvo ja doaibmaplána das movt institušonealla ruoktu galgá ásahuvvot.
Rapporten foreslår at hvis det institusjonelle hjemmet skal kunne fylle behovene som den tradisjonelle joiken står ovenfor i dag, er det mest optimale at senteret for joik har til mål å bli etablert som et fysisk senter med en desentralisert struktur.	Raporttas ev ttohuvvo ahte jos institušonealla ruoktu galgá sáhttit ollašuhttit dárbbuid mat árbevirolaš luođis leat dál, de lea buoremus ahte luohteguovddáš ásahuvvošii fysalaš guovddá in mas lea lávdastruktuvra.
Et fysisk senter med en desentralisert struktur vil være med å rekruttere nye joikere, revitalisere joiken i områder der joik ikke blir brukt, være aktivitetsskapende gjennom at det fungerer som en samlingsarena, og som også kan bidra til å synliggjøre joiken i de samiske områdene.	Fysalaš guovddáš lávdastruktuvrrain rekrutterešii o a juigiid, o asis ealáskahtášii luođi guovlluin gos luohti ii geavahuvvo, hágašii aktivitehta dan bokte ahte doaimmašii oahkkananarenan, ja mii maiddái buvttášii oidnosii luođi sámi guovlluin.
Med bakgrunn i at det kan være utfordrende å forenes om hvilken organisasjon senteret skal være underlagt, vil det mest hensiktsmessige være å etablere det som en selvstendig virksomhet.	Dan vuođul go sáhttá leat hástaleaddji guđe organisašuvnna vuollái guovddáš galggašii biddjojuvvot, de lea eanemus ulbmillaš ásahit dan iešheanalis doaibman.
For at målet om finansiering skal bli oppfylt må det institusjonelle hjemmet være etablert og ha et grunnleggende innhold.	Jos ruhtadanmihttomeari galgá ollašuvvat, de ferte institušonealla ruoktu leat ásahuvvon ja das galgá leat vuo osisdoallu.
Rapporten anbefaler at det etableres en nettverksorganisasjon mellom flere partnere med ansvars- og interessefelt i tradisjonell joik.	Raporttas rávvejuvvo ahte ásahuvvoš ii fierpmádatorganisašuvdna máŋgga beali gaskka mas lea ovddasvástádus árbevirolaš luođis ja beroštupmisuorggis.
Partnerne forplikter seg til hverandre med konkrete tiltak de enten gjennomfører alene i egen regi eller som del av et samarbeid med andre fagmiljøer i regi av senteret for joik.	Bealit geatnegahttojuvvojit gaskaneaset konkrehta doaibmabijuid ektui, maid dat a ahit juogo okto dahje oassin ovttasbarggus luohteguovddá a e ará fágabirrasiiguin.
Rapporten foreslår også at organisasjonen etableres som et samvirkeforetak, som gir lav risiko og skal gi størst nytte til brukere.	Raporttas evttohuvvo maiddái ahte organisašuvdna ásahuvvošii ovttasdoaibmafitnodahkan, mas lea unna riska ja galgá addit stuorámus ávkki geavaheddjiide.
Nettverksorganisasjonen kan etableres som en del av videre arbeid med etableringen.	Fierpmádatorganisašuvnna sáhttá ásahit oassin viidáset ásahanbarggus.
Sametingsrådet har vurdert rapporten og vil følge den opp med å etablere en prosjektgruppe i samarbeid med aktuelle organisasjoner og relevante aktører.	Sámedigge rá i lea árvvoštallan raportta ja áigu uovvulit dan nu ahte ásahuvvo prošeaktajoavku ovttasbargguin áigeguovdilis organisašuvnnaiguin ja relevánta aktevrraiguin.
Joik i arkiver	4.3 Luođit arkiivvain
Det finnes joik i en rekke offentlige arkiv i mange land, spesielt i Norge, Sverige og Finland.	Gávdnojit luođit ollu almmolaš arkiivvain máŋgga riikkas, erenoamážit Norgga, Ruoŧa ja Suoma bealde.
Trolig eksisterer det ca. 14 000–15 000 joiker totalt i disse arkivene, hvorav det anslagsvis finnes 9000– 10 000 i Norge.	Dáin arkiivvain gávdnojit oktiibuot várra sullii 14 000 – 15 000 luođi, main 9000 – 10 000 gávdnojit Norggas.
Tromsø Museum er den klart største samlinga.	Romssa museas lea ielgasit stuorámus čoakkáldat.
Det oppleves at det er vanskelig å få innsyn i joikematerialet som er i de forskjellige arkivene.	xÁdnojuvvo váttisin beassat geah at luohteávdnasiid mat leat iešguđ dege arkiivvain.
Dette med begrunnelse i personvern: ofte er det gamle personjoik, der joikeren har satt regler for etterbruk.	Dan ákkastit personsuoji vuođul: dávjá leat dološ personluođit, maidda juoigi lea bidjan njuolggadusaid daid maŋŋá geavaheapmái.
Ellers er joikematerialet spredt utover flere land og områder, og for å få innsyn må man besøke det fysiske arkivet, men man får ikke bruke materialet.	Muđui leat luohteávdnasat miehtá máŋgga riikkas ja guovlluin, ja jos galgá beassat geahččat daid, de ferte fitnat arkiivvas, muhto ávdnasiid ii oažžo geavahit.
Det finnes heller ikke en oversikt over hva som er plassert hvor.	Ii maid gávdno geahčastat mii gosage lea biddjojuvvon.
I tillegg er det også snakk om en del arkiveringsmetoder som kan være i en sårbar situasjon.	Dasa lassin lea sáhka muhtun arkiivametodain mat sáhttet leat rašit.
Eksempelvis har magnetbånd 30 års aldersgrense, og det kan være magnetbånd som enda ikke er digitalisert.	Ovdamearkka dihtii lea magnehtabáttis 30 jagi ahkerádji, ja sáhttet leat magnehtabáttit mat vuos eai leat digitaliserejuvvon.
Mange joikere fra sårbare joikeområder uttrykker at tilgang til joikearkiver er avgjørende for dem som utøvere av deres joiketradisjoner.	Ollu juoigit rašis luohteguovlluin dadjet ahte luohtearkiivvaid geavaheapmi lea vealtameahttun deaŧalaš sidjiide juoiganárbevieruid dahkkiide.
Sámi musihkkaakademiija opplever at en stor del av deres elever opplever en veldig stor usikkerhet i deres forhold til joik.	Sámi musihkkaakademiija vásiha ahte ollugat sin ohppiin leat hui eahpesihkkarat iežaset oktavuođas luohtái.
Mange har ikke lært seg dette i en tradisjonell arena via muntlig tradering, og dermed opplever de det som at de ikke er kvalifiserte til å lære joik eller joike.	Ollugat eai leat oahppan dan árbevirolaš arenas njálmmálaš árbevieruid bokte, ja nu ahte sii vásihit ahte sii eai leat dohkálaččat oahppat luođi dahje juoigat.
Tilgang til arkivmateriale transformerer denne usikkerheten, spesielt ved tilgang til deres egen kulturarv, deres families joiker.	Arkiivaávdnasiid fidnen molsu dán eahpesihkarvuođa, erenoamá it go geavahit iežas kulturárbbi, sin bearraša luđiid.
Det er en pågående debatt på norsk side om tilgang til joikearkiver hvor enkelte utøvere bruker ganske sterk retorikk for å kunne oppnå tilgang til joikearkiver.	Norgga bealde manná digaštallan luohtearkiivvaid geavaheames ja muhtun dahkkit geavahit viehka garra retorihka ákkastallamis beassat geavahit luohtearkiivvaid.
Der er det blant annet joikearkivet til Tromsø museum som er i sentrum for debatten rundt tilgang til joikearkivene.	Romssa musea luohtearkiiva lea earret eará guovddážis digaštallamis luohtearkiivvaid geavaheami birra.
Det ivres for å bevare gamle joikeopptak i ulike arkiv på en forsvarlig måte, slik at dette materialet ikke går tapt og at fremtidige generasjoner kan nyttiggjøre seg av det.	Deaŧalaš lea seailluhit boares luohtebáddemiid iešguđege arkiivvain dohkálaš vuogi mielde, nu ahte eat masse dáid ávdnasiid ja vai boahttevaš buolvvat sáhttet dainna ávkkástallat.
Dette gjelder spesielt for de joikedialektene som utøves lite i dag.	Dát guoská erenoamá it daid luohtesuopmaniidda mat unnán geavahuvvojit odne.
Joikematerialet i arkivene er verdifullt for de som i fremtiden har behov og ønske om å enten forske, bruke det i kunstnerisk virksomhet eller på annen måte ønsker å bruke denne kulturarven.	Luohteávdnasat arkiivvain leat árvvolaččat sidjiide geat bo ahtteáiggis dárbbašit ja háliidit juogo dutkat, geavahit dan dáiddalaš doaimmas dahje eará láhkai háliidit geavahit dán kulturárbbi.
Distribusjon av joik og samisk musikk	4.4 Luđiid ja sámi musihka juohkin
Den dag i dag spilles det ikke samisk musikk på P3 for eksempel, (..	P-golmmežis ii čuojahuvvo sámi musihkka vel odnege ovdamearkka dihtii, (..
) Så tror jeg også problemet ligger i at samiske artister ikke er så flinke til å promotere sin musikk til de store kanalene, fordi det finnes massevis av samisk musikk som hadde passet inn på P3 sin profil, føler jeg.	) Mun jáhkán váttisvuohtan lea dat go sámi artisttat eai leat nu eahpit promoteret ie aset musihka stuorra kanálaide, danne go gávdno ollu sámi musihkka mii livččii heiven P-golmmeža profiilii, jáhkán mun.
Eller så er det kanskje motsatt at de store kanalene ikke er så opptatte av å se etter musikk nord for Sinsen-krysset?	Dahje sáhttá leat várra nuppe láhkai ahte stuorra kanálat eai beroš ohcat musihka davábealde Sinsen-luoddaearu?
Artisten SlinCraze til NPS Music.	xiDajai artista SlinCraze NPS Music:ii.
Samisk musikk opplever økende popularitet etter eksponering på flere arenaer og plattformer.	Sámi musihkka šaddá eanet ja eanet bivnnut maŋŋá go lea boahtán eanet arenaide ja geađgejulggiide.
Likevel oppleves det som vanskelig å leve av samisk musikk alene, og det blir sett på som en smal sjanger hvor markedet alene ikke gir økonomisk grunnlag for artistene, arrangørene og utgiverne.	Dattetge dušše sámi musihkain ii leat álki birget okto, ja dat adnojuvvo gáržes šaŋŋarin, mas márkan okto ii atte ekonomalaš birgenvuođu artisttaide, lágideddjiide ja almmuheddjiide.
I Kunstnerundersøkelsen 2019 på spørsmål om hva kunstnere behøver for å kunne utvikle seg mer, er det mange kunstnere som gir tilbakemelding om et manglende mellomledd i verdikjeden for joik og samisk musikk.	Dáiddáriskkadeames 2019 gažaldagain maid dáiddárat dárbbašit vai sáhtášedje ahtanuššat buorebut, dadje ollu dáiddárat ahte váilu gaskalađas luđiid ja sámi musihka árvoráiddus.
Der etterlyses bl.a. booking hjelp, promoteringshjelp, markedsføringshjelp, distribusjonshjelp, og en egen kunstadminstrasjon.	Sii ohcalit earret eará várrenveahki, vuovdinovddidanveahki, márkanastinveahki, juohkinveahki, ja sierra dáiddahálddahusa.
Joikere opplever at den tradisjonelle joiken har få arenaer, og det sies at joik trekker lite publikum.	Juoigit vásihit ahte árbevirolaš luođis leat unnán arenat, ja daddjojuvvo ahte luohti ii geasut nu ollu.
Samtidig påpekes det at det er en musikkform som er like viktig som andre musikkformer, og den bør sikres respekt på lik linje med andre musikkformer.	Seammás fuomášuhttet ahte dát musihkkahápmi lea seamma deaŧalaš go earáge musihkkahámit, ja dan galggašii árvvus atnit seamma dásis eará musihkkahámiiguin.
Høringsmøtet påpekte at publikumsantall ofte blir brukt som argumentasjon mot å arrangere joiketilstelninger, noe de opplever som en stor belastning.	Gulaskuddančoahkkimis fuomášuhtte ahte publikumlohku dávjá geavahuvvo ággan vuostá juoigamiid lágideames, maid sii atnet stuorra noađđin.
Det etterlyses også at samiske festivaler tar et enda større ansvar for å synliggjøre joik.	Vurdojuvvo maiddái ahte sámi festiválat válddášedje vel stuorát ovddasvástádus juoigama oainnusmahttimis.
Noen samiske festivaler opererer med joik på programmet, men dette er gjerne i områder hvor joiken fremdeles står sterkt.	Muhtun sámi festiválain lea luohti prográmmas, muhto dat lea fal guovlluin gos luohti ain lea nanus.
Det beste eksempelet er nok Samisk Grand Prix som arrangeres av Samisk Musikkfestival og som har en egen joikekategori.	Buoremus ovdamearka lea dattetge Sámi Grand Prix maid Sámi musihkkafestivála lágida ja mas lea sierra luohtekategoriija.
Manglende management og booking agenter gjør det vanskelig å få inn samiske musikk i relevante arenaer med gjennomslagskraft, samt at det er mangel på samisk kompetanse på dette feltet.	Jođiheami ja várrenageanttaid váilun váttásmahttá sámi musihka buktimis deaŧalaš relevánta arenaide, ja váilu sámi gelbbolašvuohta dán suorggis.
Dessuten er det også mulig at manglende musikkforlag bidrar til en mer utfordrende situasjon i forhold til distribusjon av samisk musikk.	Dasa lassin lea vejolaš ahte musihkkalágádusaid xiv váilun dagaha dili eanet hástaleaddjin sámi musihka juohkima oktavuođas. Dábálaččat ožžot artisttat dietnasa čuojahanbargguin.
musikkforeninger o.l. blir dermed sentrale premissleverandører i forhold til utøvere.	Dieinna lágiin leat festiválat, lágideaddjit, musihkkasearvvit j.s. mat leat guovddážis eavttuid bidjamis dahkkiide.
Det er en rekke utfordringer knyttet til et manglende mellomledd i distribusjonssammenheng når det gjelder samisk musikk.	Sámi musihka juohkima oktavuođas leat ollu hástalusat mat čatnasit gaskalađđasa váilumii.
Blant annet så kom det frem i Kulturtankens konferanse «Nasjonens stemmer» - samisk kunst og kultur i den Kulturelle Skolesekken, en etterspørsel etter en oversikt over samiske kunstnere, bl.a. artister og joikere, til bruk i formidling av kunst og kultur i opplæring på grunnskolenivå.	Earret eará bođii dat ovdan Kulturjurdaga konferánssas (“nationála jienat”) – sámi dáidda ja kultuvra Kultuvrralaš skuvlalávkkas xv, jearaldat gávdno go geahčastat sámi dáiddáriin, earret eará artisttain ja juigiin, geavahussii dáidaga ja kultuvrra gaskkusteapmái oahpahusas vuođđoskuvladásis.
Andre inntjeningsmuligheter med potensiale er bestillingsverk, filmmusikk, eventer, merchandise m.m. I tillegg er likestilling et tema i forhold til joik og samisk musikk.	Eará dienasvejolašvuođat leat diŋgojumit, filbmamusihkka, dáhpáhusat, dávvirat jna. Dasa lassin lea dásseárvu fáddán luođi ja sámi musihka oktavuođas.
Videre så har samiske festivaler også tatt på seg en managerrolle.	Dasto leat sámi festiválat maiddái váldán jođihanrolla.
Bl.a. Riddu Riđđu har tatt et mye større ansvar utover det å arrangere festival ved å promotere samiske artister til andre musikkarenaer, bl.a. internasjonale arenaer.	Earret eará lea Riddu Riđđu váldán ollu stuorát ovddasvástádusa festivála lágideami lassin go lea promoteren sámi artisttaid eará musihkkaarenaide, earret eará riikkaidgaskasaš arenaide.
Dette i likhet med Samisk musikkfestival som har tatt på seg en promoteringsrolle i forhold til samiske artister og joikere som vinner musikk- og joikekonkurransen Sámi Grand Prix, samt at flere festivaler har en satsning på å utvikle unge talenter.	Dasto lea Sámi musihkkafestivála váldán promoterenrolla sámi artisttaid ja juigiid ektui geat vuitet Sámi Grand Prix musihkka- ja juoigangilvvu, ja ahte ollu festiválat áŋgiruššet nuorra taleanttaid ovddideami ektui.
I tillegg finnes det andre aktører som jobber med samisk musikk og internasjonalisering, bl.a. Varangerfestivalen.	Dasa lassin gávdnojit eará aktevrrat mat barget sámi musihkain ja internašonaliseremiin, earret eará Varangerfestivalen.
Internasjonale profiler som Mari Boine m. fl., vitner om at samisk musikk har internasjonal gjennomslagskraft, men at samisk musikks kollektive internasjonale potensiale er til dels uutnyttet.	Artisttat geat leat dovddus riikkaidgaskasaš dási nugo Mari Boine j.ea. duođaštit ahte sámi musihkas lea riikkaidgaskasaččat vejolašvuohta, muhto ahte sámi musihka oktasaš riikkaidgaskasaš vejolašvuohta lea unnán geavahuvvon.
Joikere har fortalt at de var sterkt etterlyste da de kom til Womex som en del Sámi Music Expo første gang.	Juoigit leat muitalan ahte sin ledje garrasit vuordán dalle go sii bohte Womex:ii Sámi Music Expo oassin vuosttaš gearddi.
I tillegg forteller samiske musikere om økt etterspørsel etter joik internasjonalt, og gjerne i en formidlingspakke.	Dasa lassin muitalit sámi musihkkarat ahte luođi leat eanet jearahišgoahtán riikkaidgaskasaš dásis, ja áinnas gaskkustanpáhkas.
Man bør utvikle internasjonaliseringsstrategi i forhold til denne etterspørselen, bl.a. utvikle samarbeidet med Music Norway på dette feltet.	Berre ovddiduvvot internašonaliserenstrategiija dán jearaldaga ektui, earret eará ovddidit ovttasbarggu Music Norway:in dán suorggis.
I tillegg spilles det i liten grad samisk musikk i nasjonale medier og på diverse plattformer.	Dasa lassin čuojahuvvo sámi musihkka unnán nationála mediain ja geađgejulggiin.
Joikere etterlyser også et bredere medietilbud om joik og over flere plattformer.	Juoigit váillahit maiddái govdadeappot mediafálaldaga luđiid birra ja eanet geađgejulggiin.
Samisk musikk og samiske artister vies også lite plass i den samiske samfunnsdebatten.	Sámi servodatdigaštallamis lea maiddái unnán sadji sámi musihkas ja sámi artisttain.
Det etterlyses både musikkritikk og – debatt, samt musikkanmeldelser i samiske medier, og medier ellers.	Váillahit sihke musihkkakritihka ja -digaštallama, ja musihkkaalmmuhemiid sámi mediain, ja mediain muđui.
Det digitale skiftet har medført at man ikke lenger tjener på å selge innspilt musikk, og at musikkbransjen er blitt avhengig av spillejobber for å generere inntekt..	Digitála molsun lea dagahan ahte ii šat dine báddejuvvon musihka vuovdimiin, ja ahte musihkkasuorgi lea sorjavaš čuojahanbarggu oažžumis dietnasa dihtii.
Strømming av samisk musikk er anslagsvis et utbredt bruksmønster i forhold til en undersøkelse som viser at fire av ti nordmenn har strømmetjenester som sitt førstevalg for å lytte til musikk.	Árvvoštallama mielde lea Sámi musihka rávdnjen viiddis geavahanminsttar iskkadeami mielde mii čájeha ahte njealjis viđa norgalačča gaskkas válljejit vuosttamužžan guldalit musihka rávdnjebálvalusaid bokte.
YouTube og Spotify er de mest populære strømmetjenestene.	YouTube ja Spotify leat bivnnuheamos rávdnjenbálvalusat.
4 % oppgir at deres primære kilde for musikk var fysiske formater.	4 % muitalit ahte sin váldo musihkkagáldu lea fysalaš.
Nesten 30 % av Spotify-brukerne oppgir at de alltid eller ofte benytter seg av Spotifys anbefalinger og/eller spillelister.	Measta 30 % Spotify-geavaheddjiin dadjet ahte sii álohii dahje dávjá geavahit Spotify rávvagiid ja/dahje čuojahanlisttaid.
Rapporten «Digitaliseringens innvirkning på norsk musikkbransje» peker til at for skapere og utøvere utgjør konsert- og festivalvirksomhet den desidert største inntektskilden fra musikkrelatert virksomhet;	xvi Raporttas “Digitaliserema váikkuhusat norgalaš musihkkasuorgái” čujuhuvvo ahte dahkkiid ja hárjeheddjiid musihkkavuđot doaimma dienas boahtá váldoáššis konsearta- ja festiváladoaimmain;
den utgjorde gjennomsnittlig 40 % av total musikkrelatert inntekt i 2017..	dat lea 40 % ollislaš musihkkavuđot dietnasis 2017:s. xvii.
Plateselskap rammes av det digitale skiftet, som gjør at det kun er de største artistene nasjonalt og internasjonal artister som tjener på strømminger av musikk.	Skearroservviide čuohcá digitála molsun, mii dagaha ahte dušše stuorámus artisttat nationála ja riikkaidgaskasaš dásis dinejit musihka rávdnjemiin.
Det digitale skiftet gir også samisk musikk også en utfordring når det gjelder profesjonalisering av musikken.	xviii Digitála molsun buktá hástalusaid maiddái sámi musihkkii go guoská musihka profešonaliseremii.
På markedet generelt er det et høyt nivå på produksjonene, og det virker som om samisk musikk har en del utfordringer på det området.	Márkaniin oppalaččat lea alla dássi buvttademiin, ja orru ahte sámi musihkas leat muhtun hástalusat dán suorggis.
Andre inntjeningsmuligheter med potensiale er bestillingsverk, filmmusikk, eventer, merchandise m.m.	Eará dienasvejolašvuođat leat diŋgojumit, filbmamusihkka, dáhpáhusat, dávvirat jna.
Punkter til oppfølging:	Čuovvolančuoggát:
1. Økt fokus på formidling og musikkprodusentens rolle i samarbeid med relevante aktører.	1. Stuorát fokus gaskkusteapmái ja musihkkabuvttadeddjiid rollii ovttasbargguin relevánta aktevrraiguin.
2. Sette i gang et kartleggingsarbeid i samarbeid med Samisk kunstnerråd m.fl. om distribusjon og markedsføring med videre strategier og tiltak.	2. Álggahit kártenbarggu ovttasbargguin Sámi dáiddárráđiin ja earáiguin juohkima ja márkanfievrrideami birra viidáseappot strategiijaiguin ja doaibmabijuiguin.
3. Etablere et samarbeid med Music Norway om internasjonal eksport av joik og samisk musikk.	3. Ásahit ovttasbarggu Music Norway:in luođi ja sámi musihka riikkaidgaskasaš doalvuma birra.
Rettigheter innen joik og samisk musikk	4.5 Rievttit luđiid ja sámi musihka siskkobealde
“Juridisk hjelp til oss hadde vært høvelig.	“Livččii vuogas oažžut juridihkalaš veahki.
Vi er blitt frarøvet så mange ganger gjennom kunsten slik at det hadde vært behov for dette”.	Mii leat rieviduvvon nu máŋgii dáidaga bokte nu ahte mis livččii dárbu dasa”.
Uttalelse fra en kunstner i kunstnerundersøkelsen 2019.	xix Ovtta dáiddára cealkámuš dáiddáriskkadeamis 2019:s.
Joiken er i en uavklart rettighetssituasjon, da den tradisjonelle oppfatningen av rettighetene til joik ikke sammenfaller med den juridiske oppfatningen.	Luođi riektedilli lea čielggatkeahttá, go árbevirolaš áddejupmi luohtevuoigatvuođain ii dávis juridihkalaš áddejupmái.
Det er også problematisk å finne dokumentasjon som fastslår den samiske rettsoppfatningen til joik, spesielt hva gjelder personjoik og opphavsrett hvor det ikke finnes særlig med rettskilder.	Váttisvuohtan lea maiddái gávdnat duođaštusa mii nannešii sámi riekteáddejumi luođi ektui, erenoamážit go guoská olbmo luohtái ja vuođđovuoigatvuođaide go eai gávdno áktánasat riektegáldut.
Der finnes litteratur som sier noe om eierforholdene til personjoik, men også her er det forskjellige oppfatninger.	Gávdno girjjálašvuohta mas lea čállojuvvon olbmo luođi eaiggátvuođa birra, muhto maiddái das leat máŋggalágan oainnut.
Dagens situasjon er i stor grad at rettighetsspørsmålet avgjøres av den enkelte utøver/utgiver, og dermed blir ev. inntekter fordelt etter hva utøveren personlig oppgir uavhengig av tradisjonell rettsoppfatning.	Odne lea dilli hui ollu nu ahte vuoigatvuođa beali mearridit ovttaskas dahkkit/almmuheaddjit, ja dieinna lágiin juogaduvvo dienas dađi mielde maid dahkki ieš almmuha sorjjakeahttá árbevirolaš riekteáddejumis.
I tillegg er også de forskjellige rettsoppfatninger til joik i de ulike samiske områdene, uavklarte.	Dasa lassin leat maiddái iešguđege riekteáddejumit luođi ektui iešguđege sámi guovlluin, čielggatkeahttá.
Man har også utfordring med at samiske joiker er blitt plagierte uten noen som helst forespørsel, tillatelse eller kompensasjon til joikere involvert.	Hástalussan lea maiddái go sámi luođit leat plagierejuvvon almmá oppanassii jearakeahttá, lobi haga dahje buhtadusa haga juigiide geaidda guoská.
I tillegg er det en utfordring å identifisere de riktige rettighetshaverne til en joik, særlig hvis joiken er gammel, og hvis etterkommerne er mange.	Dasa lassin lea hástalussan identifiseret gii luođi rivttes vuoigatvuođaoamasteaddji lea, erenoamážit jos luohti lea boaris, ja jos maŋisboahttit leat ollu.
Ved høringsmøtet var det mange joikere som uttrykte at sosiale forhold gjør det mer utfordrende å joike i offentlige sammenhenger i dag, bl.a. fordi at joikere oppfatter at det er sosiale grensesettinger i forhold til hvilke joiker man kan utøve på grunn av bl. a. rettighetssituasjonen.	Gulaskuddančoahkkimis ledje máŋga juoigi geat dovddahedje ahte sosiála bealit dagahit eanet hástaleaddjin juoigat dál almmolaš oktavuođain, danne go juigiid mielas leat sosiála rájit dan ektui makkár luđiid sáhttá juoigat earret eará riektedili geažil.
Når det gjelder opphavsrettigheter er det en sannsynlighet at de samiske interessene er ufullstendig ivaretatt.	Go guoská oamastanvuoigatvuođaide de sáhttá leat nu ahte sámi beroštumit leat eahpedievaslaččat gozihuvvon.
Mange inntekter i musikkbransjen genereres gjennom forskjellige vederlagsbyråer, og skaper dermed inntjenings sirkler.	Ollu dienas musihkkasuorggis manná iešguđege divatdoaimmahagaid čađa, ja dieinna lágiin dagaha dienassirkela.
Det eksisterer ingen interesseorganisasjon for samiske musikkutøvere/artister.	Sámi musihkkadahkkiin/artisttain ii leat makkárge beroštupmiorganisašuvdna.
Sannsynligvis er de fleste samiske utøvere medlemmer i Sámi Komponisttat (SK) i og med at de fleste artister også er skapere.	Várra eanaš sámi dahkkit leat lahttun Sámi Komponisttain (SK) danne go eanaš artisttat leat maiddái háhkkit.
I tillegg kan de være medlemmer i andre norske interesseorganisasjoner hvor de muligens får støtte til bl.a. kontraktunderskriving ved musikkinnspillinger, hvor det er en del avtalevilkår (omfang, territorium, varighet, fordeling, opsjoner og forskudd, royalties, fleksibilitet m.m.) og rettigheter (små og store rettigheter, moralske rettigheter m.m.) utøvere bør sette seg inn i. Samiske plateselskap er organiserte i norske interesseorganisasjoner, bl.a. FONO.	Dasa lassin sáhttet sii leat lahttun eará norgalaš beroštupmiorganisašuvnnain gos ii várra ožžot veahki earret eará šiehtadusa vuolláičállimii musihkkabáddemiid oktavuođas, mas leat soames šiehtaduseavttut (viidodat, guovlu, bistin, juohkin, opšuvnnat ja ovdamáksu, rojalttat, dávggasvuohta jna.) ja vuoigatvuođat (smávva ja stuorra vuoigatvuođat, moralalaš vuoigatvuođat jna.) maid dahkkit fertejit oahppat. Sámi skierrosearvvit leat organiserejuvvon norgga beroštupmiorganisašuvnnain, earret eará FONO:s.
Det finnes ingen samiske medlemmer i interesseorganisasjonen Musikkforleggerne, som er en betydningsfull aktør blant interesseorganisasjonene.	Musihkkalágádusaid beroštupmiorganisašuvnnas, mii lea deaŧalaš aktevra beroštupmiorganisašuvnnaid gaskkas eai gávdno sámi lahtut.
Vederlagsbyråer som bl.a.TONO skal generere en del av sitt overskudd tilbake til samfunnet.	Divatdoaimmahagas nugo ovdamearkka dihtii TONO:s manná oassi badjelbáhcagis ruovttoluotta servodahkii.
I 2015 var TONOs samfunnsdel på 33 millioner kr. En tredjedel av dette gikk til stipendordninger (via Musikkforleggerne og TONO), mens to tredjedeler gikk til nasjonale musikk-kulturelle formål (via NOPA, NKF og Musikkforleggerne).	2015:s lei TONO servodatoassi 33 miljon ru. Goalmmát oassi das manai stipeandaortnegiidda (Musihkkalágádusaid ja TONO bokte), ja guokte goalmmát oasi manne nationála musihkka-kultuvrralaš ulbmiliidda (NOPAxx, NKFxxi ja Musihkkalágádusaid bokte).
I Finland vurderer den finske versjonen av TONO, Teosto, å generere en del av dette overskuddet til samisk musikkbransje.	Suomas árvvoštallojuvvo TONO suoma veršuvnnas, Teosto, bidjat oasi dán badjelbáhcagis sámi musihkkasuorgái.
Punkter til oppfølging:	Čuovvolančuoggát:
1. Initiere et samarbeid med Samisk kunstnerråd (SDR) om avklaring av rettighetssituasjonen til joik 2. Initiere et prosjekt i samarbeid med SDR om å undersøke hvilke muligheter som er i rettighetsmarkedet i forhold til samfunnsutvikling.	1. Vuolggahit ovttasbarggu Sámi dáiddárráđiin (SDR) luođi riektedili čielggadeames. 2. Vuolggahit prošeavtta ovttasbargguin SDR:in iskan dihtii makkár vejolašvuođat leat riektemárkanis servodatovddideami ektui.
Fornyelse av Sametingets virkemidler	4.6 Sámedikki váikkuhangaskaomiid ođasmahttin
Sametinget har over mange år støttet utgivelser av joik og samisk musikk.	Sámediggi lea máŋggaid jagiid dorjon luđiid ja sámi musihka almmuhemiid.
Ordningen har i dag mål om å «Økt salg og spredning av joik og samisk musikk innenlands og utenlands, herunder samisk musikk både i tradisjonell og nyskapende form».	Ortnega mihttomearrin lea dál “Luđiid ja sámi musihka eanet vuovdin ja leavvan riikka siste ja olgoriikkas, maiddái sámi musihka sihke árbevirolaš ja ođđa vugiin”.
I tillegg har Sametinget prioritert støtte til promotering av samisk musikere og artister, her under turnestøtte, musikkvideo, internasjonalisering og management.	Dasa lassin lea Sámediggi vuoruhan doarjaga sámi musihkkariid ja artisttaid promoteremii, mat leat gierdomátkedoarjja, musihkkavideo, internašonaliseren ja jođiheapmi.
Musikkbransjen er i stadig endring, og samiske musikere blir stadig mer profesjonalisert.	Musihkkasuorgi rievdá oktilaččat, ja sámi musihkkarat šaddet eanet profešonealla.
Dessuten skaper digitalisering nye utfordringer for samiske musikere.	Dasto buktá digitaliseren ođđa hástalusaid sámi musihkkariidda.
Samisk kunstnerråd med sine kunstnerorganisasjoner besitter en unik kompetanse innenfor joik og samisk musikk, og Sametinget må gjøre en vurdering av hvordan disse kan ta en større rolle med involvering i de faglige bistanden til Sametinget.	Sámi dáiddárráđis oktan dan dáiddárorganisašuvnnaiguin lea áidnalunddot gelbbolašvuohta luođi ja sámi musihka siskkobealde, ja Sámediggi ferte árvvoštallat mainna lágiin dát sáhtášedje váldit stuorát rolla fágalaš veahki addimis Sámediggái.
Dette må ses i lys av en ny samarbeidsavtale mellom partene.	Dán ferte geahčadit ođđa ovttasbargošiehtadusa oktavuođas beliid gaskka.
Det er behov for å tilpasse rammen og prioriteringene som ivaretar de utfordringene som samiske musikere og artister står ovenfor og som framkommer ellers av redegjørelsen.	Dárbu lea heivehit rámma ja vuoruhemiid mat gozihit daid hástalusaid mat sámi musihkkariin ja artisttain leat ovddabealde ja mat bohtet ovdan muđui čilgehusas.
Dette må ses lys av arbeidet med Sametingets budsjett.	Dán ferte geahčadit barggu oktavuođas Sámedikki bušeahtain.
Ášši/Sak 021/19	Ášši 021/19
Sametingets plenum Dato: 04.06.2019	Sámedikki dievasčoahkkin 04.06.2019-07.06.2019
Ášši/Sak 004/19	Ášši 004/19
Plan og finanskomiteen Dato: 21.05.2019	Plána ja finánsalávdegoddi 21.05.2019-24.05.2019
Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter - årsmelding 2018	Norgga našuvnnalaš olmmošvuoigatvuohtaásahus - jahkedieđáhus 2018
Arkivsaknr. 17/3838	Áššenr. 17/3838 Mildosat
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi mearrádusárvalus:
Sametinget viser til årsmelding 2018 for Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM).	Sámediggi čujuha Norgga našuvnnalaš vuoigatvuohtaásahusa (NIM) jahkedieđáhussii 2018.
Sametinget ser viktigheten av at både Stortinget og Sametinget behandler NIMs årsmelding og debatterer menneskerettighetenes plass i det norske og samiske samfunnet.	Sámediggi atná dehálažžan ahte sihke Stuoradiggi ja Sámediggi gieđahallaba NIM jahkedieđáhusa ja digaštallaba olmmošvuoigatvuođaid saji Norgga ja Sámi servvodagas.
Samene er ett av Norges to statskonstituerende folk, og har status som urfolk og folk både etter internasjonal og nasjonal rett.	Sápmelaččat leat nubbi dain guovtti stáhtavuođđudeaddji álbmogiin ja sápmelaččain lea sihke eamiálbmotstáhtus ja álbmotstáhtus riikkaidgaskasaš ja nationála riektevuogádagas.
Sametinget konstaterer at det er behov for et mer systematisk arbeid med overvåkning og informasjon om gjennomføringen av samenes menneskerettigheter i Norge.	Sámediggi konstatere ahte lea dárbu systemáhtalaččabut gozihit ja juohkit dieđuid sápmelaččaid olmmošvuoigatvuođaid čađaheamis Norggas.
Sametinget ser dette som særlig viktig i en tid der vi opplever at vår tiltro til utviklingen domstolenes anerkjennelse av våre opprinnelige rettigheter og våre rettigheter etter menneskerettighetene, har snudd fra en økende anerkjennelse, til uklarhet og en følelse av at det er en økende ubalanse mellom samiske rettsoppfatninger og den retningen Høyesterett har lagt seg på.	Sámediggi atná dán erenoamáš dehálažžan daningo mii leat dál dakkár áiggis go mii vásihit ahte min osku duopmostuoluide das, ahte min álgoálgosaš rievttit ja min olmmošvuoigatvuođaide guoski rievttit leat dohkkehuvvon, lea rievdan eahpečielggasvuohtan ja dakkár dovdun ahte eahpebalánsa lassána gaskal sámi riekteipmárdusa ja dan geainnu man guvlui Alimusriekti dál lea jođus.
Dette reiser legitimitetsspørsmål i samiske samfunn og synliggjør kompetansebehov blant landets øverste dommere.	Dán geažil leat sámi servvodagain čuožžilan legitimitehtagažaldagat ja dát maiddái čalmmustahttá gealbodárbbuid riikka alimus duopmáriin.
Det er derfor paradoksalt at vi samtidig opplever en økende forståelse for våre rettsoppfatninger internasjonalt i de organer som håndhever internasjonale konvensjoner.	Dát lea maiddái oalle paradoksalaš daningo mii seammás vásihit lassáneaddji áddejumi min riekteipmárdussii riikkaidgaskasaččat dain orgánain mat giehtaguššet riikkaidgaskasaš konvenšuvnnaid.
Samene har et folkerettslig vern for sin kultur, sine språk, næringer og sitt samfunnsliv.	Sámit leat álbmotrievttalaččat suddjejuvvon sin kultuvrra, gielaid, ealáhusaid ja servvodateallima hárrái.
Dette vernet søkes gjennomført blant annet gjennom FNs urfolksdeklarasjon (UNDRIP) det minoritetsrettslige vernet i FNs menneskerettskonvensjoner fra 1966, særlig i konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27, rasediskrimineringskonvensjonen, barnekonvensjonens artikkel 30 samt ILO Konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (ILO 169).	Dát suddjen ohcaluvvo čađahuvvot earret eará ON eamiálbmotdeklarašuvnnas (UNDRIP), ON 1966 olmmošvuoigatvuođakonvenšuvnnaid minoritehtarievttálaš suodjalusas, eandalii siviila ja politihkalaš rivttiid konvenšuvnnas (SP) artihkkalis 27, nállevealahankonvenšuvnnas, mánáidkonvenšuvnnas artihkkalis 30 ja dasa lassin ILO konvenšuvnnas nr. 169 eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain (ILO 169).
Grunnloven (Grl.) § 108 skal reflektere det vernet som samenes kulturutøvelse har etter folkeretten.	Vuođđoláhka § 108 galgá reflekteret suodjalusa mii sápmelaččaid kulturdoaimmain lea álbmotrievtti vuođul.
Grl. § 108 sammen med Grl. § 92 er ment å sikre samenes rettigheter slik de er å forstå etter gjeldende folkerett.	Vuođđolága § 108 ja vuođđolága § 92 ulbmilin lea sihkkarastit sámiid rivttiid nu ahte dat áddejuvvojit gustojeaddji álbmotrievtti vuođul.
Sametinget ser, i likhet med NIM, at Grl. § 108 ikke i tilstrekkelig grad reflekterer samenes status som folk og urfolk etter folkeretten og den utviklingen som har vært internasjonal urfolksrett siden 1980-tallet da daværende § 110a ble vedtatt i Grunnloven.	Sámediggi, nugo NIM, oaidná ahte vuođđolága § 108 iii reflektere doarvái sápmelaččaid stáhtusa álbmogin ja eamiálbmogin álbmotrievtti vuođul, iige ovdáneami vuođul mii lea leamaš riikkaidgaskasaš eamiálbmotriektin 1980-logu rájes go dalá § 110a mearriduvvui Vuođđolágas.
Sametinget viser til vårt plenumsvedtak i sak 037/15 der sametingets plenum har gitt tilslutning til representantforslaget om «[...	Sámedikkis čujuhit min dievasčoahkkinmearrádussii áššis 037/15 mas Sámedikki dievasčoahkkin lea mieđihan ovddastusevttohussii “[...
] det samiske folk, som er landets urfolk, […	] sami álbmot, riikka álgoálbmogin, [...
]» og ser det som positivt at NIM har en anbefaling som støtter opp om dette slik at grunnlovsbestemmelsen kan være i samsvar med samenes særskilte status etter menneskerettighetene.	]” ja atná positiivvalažžan ahte NIM:s lea ávžžuhus mii doarju dan, nu ahte vuođđolágamearrádus oktiivástida sámiid sierranas stáhtusa olmmošvuoigatvuođaid vuođul.
Sametinget har en aktiv rolle i forhold til internasjonale overvåkingsorganers oppfølgning av Norges periodiske statsrapporteringer.	Sámedikkis lea aktiivvalaš rolla riikkaidgaskasaš gozihanorgánaid čuovvuleamis Norgga periodalaš stáhtaraporteremiin.
I så henseende så ser Sametinget frem til en tett dialog med NIM både om hvordan NIM best kan utøve sin virksomhet i samiske samfunn og om hvordan Sametingets rolle i det nasjonale og internasjonale arbeidet med implementering av urfolksrettighetene kan videreutvikles.	Dan oktavuođas illuda Sámediggi gulahallat NIM:n sihke das mo NIM:s buoremusat sáhttet doaimmahit iežaset doaimma sámi servvodagain ja mo Sámedikki rolla sáhttá ovdánahttojuvvot nationála ja riikkaidgaskasaš barggus eamiálbmotrivttiid implementeremis.
Dette gjelder særlig prosesser i FNs Menneskerettskomité (herunder spesialrapportøren for oppfølgning av komiteens anbefalinger til Norge), FNs Barnekomité, FNs Kvinnekomité, FNs Rasediskrimineringskomité, Menneskerettighetsrådet og ILOs Ekspertkomité.	Dát guoská eandalii ON Olmmošvuoigatvuođalávdegoddái (earret eará erenoamášraporterejeaddji mii čuovvula lávdegotti ávžžuhusaid Norgii), ON Mánáidlávdegoddi, ON Nissonlávdegoddi, ON Nállevealahanlávdegoddi, Olmmošvuoigatvuođaráđđi ja ILO Áššedovdilávdegoddi.
Sametinget konstaterer til at FNs Menneskerettskomite tidligere har kritisert Norge for ikke å ha fulgt opp Samerettsutvalgets forslag, herunder forslag om revisjon av reindriftsloven.	Sámediggi konstatere ahte ON Olmmošvuoigatvuođalávdegoddi lea ovdal kritiseren Norgga go ii leat čuovvulan Sámevuoigatvuođalávdegotti árvalusa, earret eará boazodoallolága revišuvdnaárvalusa.
NIM har i sin årsmelding vist til dette og anbefaler at regjeringen bør følge opp forslaget om revisjon av reindriftsloven og vurdere å styrke jordskifterettens kompetanse til å avgjøre saker om beitekonflikter i reindriften.	NIM lea jahkedieđáhusastis čujuhan dása ja ávžžuha ahte ráđđehus berre čuovvulit boazodoallolága revišuvdnaárvalusa ja árvvoštallat nannet eanamolsunrievtti máhtu mearridit áššiin mas lea sáhka boazodoalu guohtunnákkuin.
Sametinget mener dette er en viktig og riktig anbefaling og vil også stille seg bak anbefalingen fra NIM om at myndighetene må sikre at reindriftsloven, herunder reglene om reintallsreduksjon og samenes rett til reell deltakelse i forvaltningen av samisk reindrift, praktiseres i tråd med menneskerettslige krav.	Sámediggi oaivvilda dán leat dehálaš ja rievttes ávžžuhussan ja áigu maiddái doarjut NIM árvalusa ahte eiseválddit fertejit nannet boazodoallolága, earret eará boazologu unnideami njuolggadusaid ja ahte sámiin lea riekti duođas oasálastit sámi boazodoalu hálddašeamis nu, ahte dat praktiserejuvvo olmmošvuoigatvuođalaš gáibádusaid vuođul.
Sametinget har over lengre tid i flere prosesser med myndighetene fastholdt at det må igangsettes en helhetlig gjennomgang av reindriftsloven.	Sámediggi lea guhkit áiggi proseassain eiseválddiiguin doalahan ahte ferte álggahuvvot oppalaš čađaheapmi boazodoallolágas.
Sametinget og NRL har nedsatt et lovutvalg i oktober 2018.	Sámediggi ja NBR nammadeigga láhkalávdegotti golggotmánus 2018.
Lovutvalget skal gjennomgå reindriftsloven og foreslå eventuelle endringer i loven.	Láhkalávdegoddi galgá guorahallat boazodoallolága ja árvalit vejolaš rievdadusaid lágas.
Utvalget skal fremme sine tilrådninger innen to år.	Lávdegoddi galgá ovddidit sin neavvagiid guovtti jagi siste.
Sametinget viser til at regjeringen har fått invitasjon til å delta i arbeidet og har gitt utrykk for vilje til å følge opp utvalgets tilrådninger når disse foreligger.	Sámediggi čujuha ahte ráđđehus lea bovdejuvvon oasálastit bargui ja lea maiddái cealkán ahte áigumuššan lea čuovvulit lávdegotti neavvagiid go dat leat gárvásat.
Sametinget stiller seg bak anbefalingen fra NIM om at samenes konsultasjonsrett må gjennomføres i tråd med menneskerettslige standarder og viser til at dette er et ansvar norske myndigheter må være seg bevisst.	Sámediggi doarju NIM ávžžuhusaid ahte sápmelaččaid konsultašuvdnariekti galgá čađahuvvot olmmošvuoigatvuođavuđot standárdda vuođul ja čujuha ahte dát lea ovddasvástádus mii berre leat čielggas Norgga eiseválddiide.
Sametinget viser til at dette omfatter alle saker som berører samiske interesser som pågår tidligere har pågått etter dagens regelverk.	Sámediggi čujuha ahte dát fátmmasta buot áššiid mat guoskkahit sámi beroštumiid mat leat jođus ja mat leat leamaš jođus otná njuolggadusaid mielde.
Sametingsrådet understreker at norske myndigheter allerede er bundet av menneskerettighetene og nasjonale regler til å konsultere samene med sikte på å komme til enighet i alle saker som berører samiske interesser.	Sámediggeráđđi deattuha ahte Norgga eiseválddit leat juo olmmošvuoigatvuođaid ja nationála njuolggadusaid bokte čadnon konsulteret sápmelaččaiguin dainna dárkkuhusain ahte galget boahtit ovttaoaivilvuhtii buot áššiin main lea sáhka sámi beroštumiin.
Sametinget har ved flere anledninger påpekt manglende etterlevelse av de prosessuelle rettigheter ved flere slike overfor myndighetene om det aktivt må arbeides for at disse prosessuelle rettighetene overholdes.	Sámediggi lea máŋgga oktavuođas čujuhan ahte lea leamaš váilevaš doahttaleapmi proseassalaš rivttiin máŋgga diekkáraš konsultašuvdnaáššis. Sámediggi atná danin NIM ávžžuhusa lunddolaš muittuhussan eiseválddiide bargat dainna, ahte dát proseassalaš rievttit dollojuvvojit.
Sametinget støtter også anbefalingen fra NIM om at Stortinget lovfester konsultasjonsplikten og at tiltak iverksettes for å sikre at konsultasjonsplikten overholdes på kommunalt og fylkeskommunalt nivå.	Sámediggi doarju maiddái NIM ávžžuhusa ahte Stuoradiggi láhkada konsultašuvdnageatnegasvuođa ja ahte doaimmat álggahuvvojit sihkkarastin dihtii ahte konsultašuvdnageatnegasvuohta čuvvojuvvo suohkana ja fylkkasuohkana dásis.
Etter Sametingets vurdering vil den beste måten å gjøre dette på være ved at konsultasjonslovsforslaget vedtas av Stortinget.	Sámedikki árvvoštallama vuođul buoremus vuohki dán dahkat lea ahte konsultašuvdnaláhkaárvalus mearriduvvo Stuoradikkis.
Sametinget viser til at NIM i tillegg til årsmeldingen utgitt en egen temarapport sommeren 2018 om vold og overgrep i nære relasjoner i samiske samfunn.	Sámediggi čujuha ahte jahkedieđáhusa lassin, de lea NIM geasset 2018 almmuhan iežas temáraportta veahkaválddálašvuohta ja illasteapmi lagas birrasis sámi servvodagas (“Temarapport om vold og overgrep i samiske samfunn”).
Sametinget ser det som viktig at rapporten drøfter Norges menneskerettslige forpliktelser for å hindre vold mot samer og kommer med flere anbefalinger hvordan staten kan ivareta sin sikringsplikt overfor samiske innbyggere, blant annet ved utarbeidelse av en ny handlingsplan mot vold og overgrep i samiske samfunn.	Sámediggi atná dehálažžan ahte Norgga olmmošvuoigatvuođalaš geatnegasvuođat ságastallojuvvojit raporttas eastadan dihtii veahkaválddálašvuođa sápmelaččaid vuostá ja ahte bohtet eambbo ávžžuhusat mo stáhta sáhttá fuolahit sin sihkkarastingeatnegasvuođa sámi ássiid hárrái, earret eará go hábme ođđa doaibmaplána veahkaválddálašvuođa ja illasteami vuostá sámi servvodagain.
Sametinget stiller seg bak disse anbefalingene og viser til at man allerede har forsøkt å komme i dialog med myndighetene for en oppfølgning av dette.	Sámediggi doarju ávžžuhusaid ja čujuha ahte čuovvulan dihtii dán, de lea Sámediggi geahččalan oažžut dialoga eiseválddiiguin.
Dette arbeidet vil følges opp videre.	Dát bargu čuovvuluvvo viidáseappot.
Likestilling er kjernen i Sametingets virksomhet.	Dásseárvu lea Sámedikki doaimmaid váimmus.
Sametinget arbeider for at den samiske befolkningen har samme rettigheter og muligheter som befolkningen for øvrig.	Mii bargat dan ovdii ahte sámi álbmogis leat seamma rievttit ja vejolašvuođat go muđui álbmogis.
Vold er et omfattende samfunnsproblem, et menneskerettsproblem, et demokratisk problem, et likestillingsproblem, et kriminalitetsproblem og et folkehelseproblem.	Veahkaválddálašvuohta lea viiddis servvodatváttisvuohta, olmmošvuoigatvuođaváttisvuohta, demokráhtalaš váttisvuohta, dásseárvováttisvuohta, kriminalitehtaváttisvuohta ja álbmotdearvvašvuođaváttisvuohta.
Vold i de samiske samfunn bremser utviklingen av de samiske samfunn og levesett.	Veahkaválddálašvuohta sámi servvodagain bisseha sámi servvodagaid ja eallinvugiid ovdáneami.
I denne sammenheng blir arbeidet mot vold et overordnet mål for Sametinget	Dan oktavuođas šaddá veahkaválddálašvuođabargu Sámedikki bajitdási mihttun.
Sametinget understreker viktigheten av at urfolksrettighetene får den nødvendige prioritet i NIMs faglige arbeid også i årene fremover.	Sámediggi deattuha leat dehálaš ahte eamiálbmotrievttit vuoruhuvvojit dárbbašlaččat NIM fágalaš bargguin maiddái čuovvovaš jagiid.
Sametinget ser fram til det videre arbeidet til Nasjonal institusjon for menneskerettigheter og dets bidrag til samfunnsdebatten om og gjennomføringen av samiske rettigheter.	Sámediggi illuda Norgga našuvnnalaš olmmošvuoigatvuohtaásahusa (NIM) viidáseappo bargui ja NIM oasálastimii servvodatdebáhttii sámerivttiid ja daid čađaheami birra.
Sametinget ser det som naturlig at statlige myndigheter i sin gjennomgang av årsmeldingen fra NIM følger opp denne gjennom en videre dialog mellom storting/ regjering og Sametinget for en konkret oppfølging av NIMs anbefalinger i årsmeldingen fra 2018.	Sámediggi atná lunddolažžan ahte NIM jahkedieđáhusa guorahallamis stáhta eiseválddit čuovvulit dieđáhusa nu, ahte doalahit dialoga stuoradikki/ráđđehusa ja Sámedikki gaskka oažžun dihtii konkrehta čuovvuleami NIM 2018 jahkedieđáhusa ávžžuhusain.
Sametinget er ikke tilfreds med oppfølgingen fra statlige myndigheter av tidligere års anbefalinger fra NIM blant annet anbefalingene for å sikre samenes rett til fiske i sjøen og ber statlige myndigheter om å iverksette et oppfølgende arbeid med dette gjennom konsultasjoner med Sametinget.	Sámediggi ii leat duđavaš mo stáhta eiseválddit ovddit jagiid leat čuovvulan NIM ávžžuhusaid, earret eará ávžžuhusaid sihkkarastit sápmelaččaid rievtti bivdit meara. Sámediggi bivdá stáhta eiseválddiid álggahit čuovvulanbarggu dás konsulteredettiin Sámedikkiin.
Merknad 1.1 Sametinget konstaterer at NIMs anbefalinger i liten grad følges opp av regjeringen.	Plána ja finánsalávdegoddi - 004/19 Mearkkašupmi 1.1 Sámediggi konstatere ahte Norgga olmmošvuoigatvuođaid ásahusa (NIM) rávvagat unnán čuovvuluvvojit ráđđehusas.
NIMs hovedoppgave er å fremme og beskytte menneskerettighetene i tråd med Grunnloven, menneskerettsloven og den øvrige lovgivning, internasjonale traktater og folkeretten for øvrig.	NIM váldobargun lea ovdánahttit ja suodjalit olmmošvuoigatvuođaid Vuođđolága, olmmošvuoigatvuođalága ja eará láhkaaddimiid vuođul, riikkaidgaskasaš soahpamušaid ja álbmotrievtti vuođul muđui.
NIM gir råd til Stortinget og regjeringen om gjennomføring av menneskerettighetene.	NIM addá rávvagiid Stuorradiggái ja ráđđehussii olmmošvuoigatvuođaid čađaheames.
Årsmeldingen er bygget på grundige råd fra NIMs fagekspertise, men regjeringen gjør motstridende vurderinger og har i liten grad fulgt opp anbefalinger.	Jahkedieđáhus lea vuođđuduvvon NIM áššedovdiid vuđolaš rávvagiidda, muhto ráđđehusa dahká earálágan árvvoštallamiid ja lea unnán čuovvulan rávvagiid.
Sametinget ber om at Stortinget påser at regjeringen følger opp NIMs anbefalinger i tråd med organets rolle som nasjonal institusjon for menneskerettigheter.	Sámediggi bivdá ahte Stuorradiggi fuolaha ahte ráđđehus čuovvula NIM rávvagiid organa rollii dávistettiin dan ektui go dat lea olmmošvuoigatvuođaid nationála ásahus.
Merknad 2.1 - Forskningsmidler til området «vold i nære relasjoner» i det Samiske samfunn Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) påpeker i sin årsrapport for 2018 at man har et stort kunnskapsbehov innenfor området vold i nære relasjoner i det samiske samfunn.	Mearkkašupmi 2.1 Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) påpeker i sin årsrapport for 2018 at man har et stort kunnskapsbehov innenfor området vold i nære relasjoner i det samiske samfunn.
Sametinget anser dette som en svært viktig sak for det samiske samfunn.	Sametinget anser dette som en svært viktig sak for det samiske samfunn.
Vold i nære relasjoner går i all hovedsak utover kvinner og barn, og er svært ødeleggende for disse gruppene.	Vold i nære relasjoner går i all hovedsak utover kvinner og barn, og er svært ødeleggende for disse gruppene.
Sametinget ser det som viktig å få kartlagt de bakenforliggende årsakene for å kunne sette inn riktige og gode tiltak.	Sametinget ser det som viktig å få kartlagt de bakenforliggende årsakene for å kunne sette inn riktige og gode tiltak.
Sametinget ber om at bevilgende myndigheter prioriterer forskningsmidler til relevante forskningsinstitusjoner med kompetanse innenfor dette området.	Sametinget ber om at bevilgende myndigheter prioriterer forskningsmidler til relevante forskningsinstitusjoner med kompetanse innenfor dette området.
Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) påpeker i sin årsrapport for 2018 at man har et stort kunnskapsbehov innenfor området vold i nære relasjoner i det samiske samfunn.	Mearkkašupmi 2.2 Norgga nationála olmmošvuoigatvuođaid ásahus (NIM) čujuha 2018 jahkeraporttastis ahte váilu hui ollu máhttu suorggis veahkaváldi birra lagaš oktavuođain sámi servodagas.
I Juni 2018 lanserte NIM en temarapport om vold og overgrep i samiske samfunn.	Geassemánus 2018 almmuhii NIM fáddáraportta veahkaválddi birra sámi servodagas.
Rapporten gjennomgår og fastslår statens menneskerettslige forpliktelser til å forebygge, avverge, etterforske og straffeforfølge vold og overgrep overfor samer.	Raporttas lea geahčaduvvon ja das nannejuvvo ahte stáhtas lea olmmošvuoigatvuođalaš geatnegasvuohta eastadit, hehttet, dutkat ja ráŋggáštit veahkaválddi ja vearredaguid sámiid guovdu.
Sametinget anser dette som en svært viktig sak for det samiske samfunn.	Sámedikki mielas lea dát hui deaŧalaš ášši sámi servodahkii.
Vold i nære relasjoner går i all hovedsak utover kvinner og barn, og er svært ødeleggende for disse gruppene.	Veahkaváldi lagaš oktavuođain čuohcá váldoáššis nissonolbmuide ja mánáide, ja vaháguhttá sakka dáid joavkkuid.
Sametinget ser det som viktig å få kartlagt de bakenforliggende årsakene for å kunne sette inn riktige og gode tiltak.	Sámedikki mielas lea dárbu kártet duogáš sivaid vai sáhttá álggahit rivttes ja buriid doaibmabijuid.
Staten må ha en kunnskapsbasert tilnærming til denne voldsproblematikken, herunder sørge for datainnsamling og forskning som sikrer egnede tjenester og tiltak.	Stáhtas ferte leat máhttovuđot lagadeapmi problematihkkii veahkaválddi birra, ja ferte fuolahit ahte dieđut čohkkejuvvojit, ja lea dutkan maid bokte sihkkarastojuvvojit heivvolaš bálvalusat ja doaibmabijut.
Selv om staten har en slik tilnærming, står en rekke forskningsbehov udekket.	Vaikko stáhtas lea dán lagan lagadeapmi, de váilu ollu dárbbašlaš dutkan.
Sametinget ber om at staten gjennom storting/ regjering prioriterer forskningsmidler til relevante forskningsinstitusjoner med kompetanse innenfor dette området, slik at treffsikre tiltak kan iverksettes	Sámediggi bivdá ahte stáhta stuorradikki/ráđđehusa bokte vuoruha dutkanruđaid relevánta dutkanásahusaide main lea gelbbolašvuohta dán suorggis, vai sáhttá álggahit doaibmabijuid mat leat deaivilat.
PFK - vedtak: Plan- og finanskomiteens innstilling	PFL - Mearrádus: Plána- ja finánsalávdegotti árvalus
Innledning	Álggahus
Sametingets plan- og finanskomite har behandlet sak 21/19 Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter - årsmelding 2018.	Sámedikki plána- ja finánsalávdegoddi lea meannudan ášši 21/19 Norgga nášuvnnalaš olmmošvuoigatvuohtaásahus - jahkedieđáhus 2018.
Merknader	Mearkkašumit
Merknad 1 Merknad fremmet av Norske Samers riksforbund (NSR) ved Anne Henriette Reinås Nilut.	Mearkkašupmi 1 Mearkkašupmi ovddiduvvon Norgga Sámiid riikkasearvvi (NSR) Anne Henriette Reinås Nilut bokte.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers Riksforbund (NSR) Runar Myrnes Balto, Nils Mikkelsen Utsi, Tor Gunnar Nystad, Ol Johan Gaup, Arbeiderpartiet (AP) Ronny Wilhelmsen, Tom Sottinen, Synnøve Søndergaard, Nordkalottfolket (NORD) Kjetil Romsdal og Senterpartiet (SP) Cecilie Hansen, stiller seg bak.	Lávdegotti miellahtut Norgga Sámiid Riikkasearvvis (NSR) Runar Myrnes Balto, Nils Mikkelsen Utsi, Tor Gunnar Nystad, Ol Johan Gaup, Bargiidbellodaga (BB) Ronny Wilhelmsen, Tom Sottinen, Synnøve Søndergaard, Davvikalohta álbmot (NORD) Kjetil Romsdal ja Guovddášbellodaga (GB) Cecilie Hansen, dorjot.
Sametinget konstaterer at NIMs anbefalinger i liten grad følges opp av regjeringen.	Sámediggi konstatere ahte Norgga olmmošvuoigatvuođaid ásahusa (NIM) rávvagat unnán čuovvuluvvojit ráđđehusas.
NIMs hovedoppgave er å fremme og beskytte menneskerettighetene i tråd med Grunnloven, menneskerettsloven og den øvrige lovgivning, internasjonale traktater og folkeretten for øvrig.	NIM váldobargun lea ovdánahttit ja suodjalit olmmošvuoigatvuođaid Vuođđolága, olmmošvuoigatvuođalága ja eará láhkaaddimiid vuođul, riikkaidgaskasaš soahpamušaid ja álbmotrievtti vuođul muđui.
NIM gir råd til Stortinget og regjeringen om gjennomføring av menneskerettighetene.	NIM addá rávvagiid Stuorradiggái ja ráđđehussii olmmošvuoigatvuođaid čađaheames.
Årsmeldingen er bygget på grundige råd fra NIMs fagekspertise, men regjeringen gjør motstridende vurderinger og har i liten grad fulgt opp anbefalinger.	Jahkedieđáhus lea vuođđuduvvon NIM áššedovdiid vuđolaš rávvagiidda, muhto ráđđehusa dahká earálágan árvvoštallamiid ja lea unnán čuovvulan rávvagiid.
Sametinget ber om at Stortinget påser at regjeringen følger opp NIMs anbefalinger i tråd med organets rolle som nasjonal institusjon for menneskerettigheter.	Sámediggi bivdá ahte Stuorradiggi fuolaha ahte ráđđehus čuovvula NIM rávvagiid organa rollii dávistettiin dan ektui go dat lea olmmošvuoigatvuođaid nationála ásahus.
Merknad 2	Mearkkašupmi 2
Merknad fremmet av Nordkalottfolket (NORD) ved Kjetil Romsdal.	Mearkkašupmi ovddiduvvon Davvikalohta álbmot (NORD) Kjetil Romsdal bokte.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers Riksforbund (NSR) Runar Myrnes Balto, Nils Mikkelsen Utsi, Tor Gunnar Nystad, Anne Henriette Reinås Nilut, Klemet Erland Hætta, Arbeiderpartiet (AP) Ronny Wilhelmsen, Tom Sottinen, Synnøve Søndergaard og Senterpartiet (SP) Cecilie Hansen, stiller seg bak.	Lávdegotti miellahtut Norgga Sámiid Riikkasearvvis (NSR) Runar Myrnes Balto, Nils Mikkelsen Utsi, Tor Gunnar Nystad, Anne Henriette Reinås Nilut, Ol Johan Gaup, Bargiidbellodaga (BB) Ronny Wilhelmsen, Tom Sottinen, Synnøve Søndergaard ja Guovddášbellodaga (GB) Cecilie Hansen, dorjot.
Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) påpeker i sin årsrapport for 2018 at man har et stort kunnskapsbehov innenfor området vold i nære relasjoner i det samiske samfunn.	Norgga nationála olmmošvuoigatvuođaid ásahus (NIM) čujuha 2018 jahkeraporttastis ahte váilu hui ollu máhttu suorggis veahkaváldi birra lagaš oktavuođain sámi servodagas.
I Juni 2018 lanserte NIM en temarapport om vold og overgrep i samiske samfunn.	Geassemánus 2018 almmuhii NIM fáddáraportta veahkaválddi birra sámi servodagas.
Rapporten gjennomgår og fastslår statens menneskerettslige forpliktelser til å forebygge, avverge, etterforske og straffeforfølge vold og overgrep overfor samer.	Raporttas lea geahčaduvvon ja das nannejuvvo ahte stáhtas lea olmmošvuoigatvuođalaš geatnegasvuohta eastadit, hehttet, dutkat ja ráŋggáštit veahkaválddi ja vearredaguid sámiid guovdu.
Sametinget anser dette som en svært viktig sak for det samiske samfunn.	Sámedikki mielas lea dát hui deaŧalaš ášši sámi servodahkii.
Vold i nære relasjoner går i all hovedsak utover kvinner og barn, og er svært ødeleggende for disse gruppene.	Veahkaváldi lagaš oktavuođain čuohcá váldoáššis nissonolbmuide ja mánáide, ja vaháguhttá sakka dáid joavkkuid.
Sametinget ser det som viktig å få kartlagt de bakenforliggende årsakene for å kunne sette inn riktige og gode tiltak.	Sámedikki mielas lea dárbu kártet duogáš sivaid vai sáhttá álggahit rivttes ja buriid doaibmabijuid.
Staten må ha en kunnskapsbasert tilnærming til denne voldsproblematikken, herunder sørge for datainnsamling og forskning som sikrer egnede tjenester og tiltak.	Stáhtas ferte leat máhttovuđot lagadeapmi problematihkkii veahkaválddi birra, ja ferte fuolahit ahte dieđut čohkkejuvvojit, ja lea dutkan maid bokte sihkkarastojuvvojit heivvolaš bálvalusat ja doaibmabijut.
Selv om staten har en slik tilnærming, står en rekke forskningsbehov udekket.	Vaikko stáhtas lea dán lagan lagadeapmi, de váilu ollu dárbbašlaš dutkan.
Sametinget ber om at staten gjennom storting/ regjering prioriterer forskningsmidler til relevante forskningsinstitusjoner med kompetanse innenfor dette området, slik at treffsikre tiltak kan iverksettes.	Sámediggi bivdá ahte stáhta stuorradikki/ráđđehusa bokte vuoruha dutkanruđaid relevánta dutkanásahusaide main lea gelbbolašvuohta dán suorggis, vai sáhttá álggahit doaibmabijuid mat leat deaivilat.
Komiteens tilrådning	Lávdegotti ráva
Komiteen har ikke flere merknader og råder Sametinget til å vedta følgende: Sametinget støtter forøvrig Sametingsrådets forslag til innstilling.	Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat: Sámediggi doarju muđui sámediggeráđi árvalusa.
Saken påbegynt 05.06.2019 kl 10.30	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 05.06.19 dii. 10.30.
Votering Av 39 representanter var 36 til stede.	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 36 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde:
· Plan- og finanskomiteens tilrådning ble vedtatt med 35 mot 1 stemmer	· Plána ja finánsalávdegotti ráva mearriduvvui 35 jienain 1 jiena vuostá
Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Taleliste og replikkordskifte Innlegg Replikk Anne Henriette Reinås Nilut, saksordfører Ronny Wilhelmsen	Sáhkavuorrolistu ja replihkat Sáhkavuorru Replihkka 1 Anne Henriette Reinås Nilut, áššejođiheaddji Ronny Wilhelmsen
Anne Henriette Reinås Nilut Lars Filip Paulsen Ann-Elise Finbog Runar Myrnes Balto Ann-Elise Finbog Elisabeth Erke Ann-Elise Finbog Kjetil Romsdal Ann-Elise Finbog Anders Somby jr. John Kappfjell Anders Somby jr. Ronny Wilhelmsen Ann-Elise Finbog Ronny Wilhelmsen Nils Mikkelsen Utsi Isak Mathis O. Hætta John Kappfjell Runar Myrnes Balto Klemet Erland Hætta Isak Mathis O. Hætta Per Mathis Oskal Nancy Charlotte Porsanger Anti Ronny Wilhelmsen Nancy Charlotte Porsanger Anti Arthur Johan Tørfoss Anders Somby jr. Aili Keskitalo Anne Henriette Reinås Nilut Tor H. Mikkola Tom Sottinen Tor Gunnar Nystad Roy Arild Rasmussen Anne Henriette Reinås Nilut, saksordfører Arthur Johan Tørfoss, til forretningsorden	Anne Henriette Reinås Nilut 2 Lars Filip Paulsen Ann-Elise Finbog 3 Runar Myrnes Balto 4 Ann-Elise Finbog Elisabeth Erke Ann-Elise Finbog 5 Kjetil Romsdal Ann-Elise Finbog 6 Anders Somby jr. John Kappfjell Anders Somby jr. 7 Ronny Wilhelmsen Ann-Elise Finbog Ronny Wilhelmsen 8 Nils Mikkelsen Utsi 9 Isak Mathis O. Hætta John Kappfjell Runar Myrnes Balto Klemet Erland Hætta Isak Mathis O. Hætta 10 Per Mathis Oskal 11 Nancy Charlotte Porsanger Anti Ronny Wilhelmsen Nancy Charlotte Porsanger Anti 12 Arthur Johan Tørfoss Anders Somby jr. 13 Aili Keskitalo 14 Anne Henriette Reinås Nilut 15 Tor H. Mikkola 16 Tom Sottinen 17 Tor Gunnar Nystad 18 Roy Arild Rasmussen 19 Anne Henriette Reinås Nilut, áššejođiheaddji Arthur Johan Tørfoss, čoahkkinortnegii
SP - vedtak: Sametinget viser til årsmelding 2018 for Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM).	DC - Mearrádus: Sámediggi čujuha Norgga našuvnnalaš vuoigatvuohtaásahusa (NIM) jahkedieđáhussii 2018.
Sametinget ser viktigheten av at både Stortinget og Sametinget behandler NIMs årsmelding og debatterer menneskerettighetenes plass i det norske og samiske samfunnet.	Sámediggi atná dehálažžan ahte sihke Stuoradiggi ja Sámediggi gieđahallaba NIM jahkedieđáhusa ja digaštallaba olmmošvuoigatvuođaid saji Norgga ja Sámi servvodagas.
Samene er ett av Norges to statskonstituerende folk, og har status som urfolk og folk både etter internasjonal og nasjonal rett.	Sápmelaččat leat nubbi dain guovtti stáhtavuođđudeaddji álbmogiin ja sápmelaččain lea sihke eamiálbmotstáhtus ja álbmotstáhtus riikkaidgaskasaš ja nationála riektevuogádagas.
Sametinget konstaterer at det er behov for et mer systematisk arbeid med overvåkning og informasjon om gjennomføringen av samenes menneskerettigheter i Norge.	Sámediggi konstatere ahte lea dárbu systemáhtalaččabut gozihit ja juohkit dieđuid sápmelaččaid olmmošvuoigatvuođaid čađaheamis Norggas.
Sametinget ser dette som særlig viktig i en tid der vi opplever at vår tiltro til utviklingen domstolenes anerkjennelse av våre opprinnelige rettigheter og våre rettigheter etter menneskerettighetene, har snudd fra en økende anerkjennelse, til uklarhet og en følelse av at det er en økende ubalanse mellom samiske rettsoppfatninger og den retningen Høyesterett har lagt seg på.	Sámediggi atná dán erenoamáš dehálažžan daningo mii leat dál dakkár áiggis go mii vásihit ahte min osku duopmostuoluide das, ahte min álgoálgosaš rievttit ja min olmmošvuoigatvuođaide guoski rievttit leat dohkkehuvvon, lea rievdan eahpečielggasvuohtan ja dakkár dovdun ahte eahpebalánsa lassána gaskal sámi riekteipmárdusa ja dan geainnu man guvlui Alimusriekti dál lea jođus.
Dette reiser legitimitetsspørsmål i samiske samfunn og synliggjør kompetansebehov blant landets øverste dommere.	Dán geažil leat sámi servvodagain čuožžilan legitimitehtagažaldagat ja dát maiddái čalmmustahttá gealbodárbbuid riikka alimus duopmáriin.
Det er derfor paradoksalt at vi samtidig opplever en økende forståelse for våre rettsoppfatninger internasjonalt i de organer som håndhever internasjonale konvensjoner.	Dát lea maiddái oalle paradoksalaš daningo mii seammás vásihit lassáneaddji áddejumi min riekteipmárdussii riikkaidgaskasaččat dain orgánain mat giehtaguššet riikkaidgaskasaš konvenšuvnnaid.
Samene har et folkerettslig vern for sin kultur, sine språk, næringer og sitt samfunnsliv.	Sámit leat álbmotrievttalaččat suddjejuvvon sin kultuvrra, gielaid, ealáhusaid ja servvodateallima hárrái.
Dette vernet søkes gjennomført blant annet gjennom FNs urfolksdeklarasjon (UNDRIP) det minoritetsrettslige vernet i FNs menneskerettskonvensjoner fra 1966, særlig i konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27, rasediskrimineringskonvensjonen, barnekonvensjonens artikkel 30 samt ILO Konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (ILO 169).	Dát suddjen ohcaluvvo čađahuvvot earret eará ON eamiálbmotdeklarašuvnnas (UNDRIP), ON 1966 olmmošvuoigatvuođakonvenšuvnnaid minoritehtarievttálaš suodjalusas, eandalii siviila ja politihkalaš rivttiid konvenšuvnnas (SP) artihkkalis 27, nállevealahankonvenšuvnnas, mánáidkonvenšuvnnas artihkkalis 30 ja dasa lassin ILO konvenšuvnnas nr. 169 eamiálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain (ILO 169).
Grunnloven (Grl.) § 108 skal reflektere det vernet som samenes kulturutøvelse har etter folkeretten.	Vuođđoláhka § 108 galgá reflekteret suodjalusa mii sápmelaččaid kulturdoaimmain lea álbmotrievtti vuođul.
Grl. § 108 sammen med Grl. § 92 er ment å sikre samenes rettigheter slik de er å forstå etter gjeldende folkerett.	Vuođđolága § 108 ja vuođđolága § 92 ulbmilin lea sihkkarastit sámiid rivttiid nu ahte dat áddejuvvojit gustojeaddji álbmotrievtti vuođul.
Sametinget ser, i likhet med NIM, at Grl. § 108 ikke i tilstrekkelig grad reflekterer samenes status som folk og urfolk etter folkeretten og den utviklingen som har vært internasjonal urfolksrett siden 1980-tallet da daværende § 110a ble vedtatt i Grunnloven.	Sámediggi, nugo NIM, oaidná ahte vuođđolága § 108 iii reflektere doarvái sápmelaččaid stáhtusa álbmogin ja eamiálbmogin álbmotrievtti vuođul, iige ovdáneami vuođul mii lea leamaš riikkaidgaskasaš eamiálbmotriektin 1980-logu rájes go dalá § 110a mearriduvvui Vuođđolágas.
Sametinget viser til vårt plenumsvedtak i sak 037/15 der sametingets plenum har gitt tilslutning til representantforslaget om «[...	Sámedikkis čujuhit min dievasčoahkkinmearrádussii áššis 037/15 mas Sámedikki dievasčoahkkin lea mieđihan ovddastusevttohussii “[...
] det samiske folk, som er landets urfolk, […	] sami álbmot, riikka álgoálbmogin, [...
]» og ser det som positivt at NIM har en anbefaling som støtter opp om dette slik at grunnlovsbestemmelsen kan være i samsvar med samenes særskilte status etter menneskerettighetene.	]” ja atná positiivvalažžan ahte NIM:s lea ávžžuhus mii doarju dan, nu ahte vuođđolágamearrádus oktiivástida sámiid sierranas stáhtusa olmmošvuoigatvuođaid vuođul.
Sametinget har en aktiv rolle i forhold til internasjonale overvåkingsorganers oppfølgning av Norges periodiske statsrapporteringer.	Sámedikkis lea aktiivvalaš rolla riikkaidgaskasaš gozihanorgánaid čuovvuleamis Norgga periodalaš stáhtaraporteremiin.
I så henseende så ser Sametinget frem til en tett dialog med NIM både om hvordan NIM best kan utøve sin virksomhet i samiske samfunn og om hvordan Sametingets rolle i det nasjonale og internasjonale arbeidet med implementering av urfolksrettighetene kan videreutvikles.	Dan oktavuođas illuda Sámediggi gulahallat NIM:n sihke das mo NIM:s buoremusat sáhttet doaimmahit iežaset doaimma sámi servvodagain ja mo Sámedikki rolla sáhttá ovdánahttojuvvot nationála ja riikkaidgaskasaš barggus eamiálbmotrivttiid implementeremis.
Dette gjelder særlig prosesser i FNs Menneskerettskomité (herunder spesialrapportøren for oppfølgning av komiteens anbefalinger til Norge), FNs Barnekomité, FNs Kvinnekomité, FNs Rasediskrimineringskomité, Menneskerettighetsrådet og ILOs Ekspertkomité.	Dát guoská eandalii ON Olmmošvuoigatvuođalávdegoddái (earret eará erenoamášraporterejeaddji mii čuovvula lávdegotti ávžžuhusaid Norgii), ON Mánáidlávdegoddi, ON Nissonlávdegoddi, ON Nállevealahanlávdegoddi, Olmmošvuoigatvuođaráđđi ja ILO Áššedovdilávdegoddi.
Sametinget konstaterer til at FNs Menneskerettskomite tidligere har kritisert Norge for ikke å ha fulgt opp Samerettsutvalgets forslag, herunder forslag om revisjon av reindriftsloven.	Sámediggi konstatere ahte ON Olmmošvuoigatvuođalávdegoddi lea ovdal kritiseren Norgga go ii leat čuovvulan Sámevuoigatvuođalávdegotti árvalusa, earret eará boazodoallolága revišuvdnaárvalusa.
NIM har i sin årsmelding vist til dette og anbefaler at regjeringen bør følge opp forslaget om revisjon av reindriftsloven og vurdere å styrke jordskifterettens kompetanse til å avgjøre saker om beitekonflikter i reindriften.	NIM lea jahkedieđáhusastis čujuhan dása ja ávžžuha ahte ráđđehus berre čuovvulit boazodoallolága revišuvdnaárvalusa ja árvvoštallat nannet eanamolsunrievtti máhtu mearridit áššiin mas lea sáhka boazodoalu guohtunnákkuin.
Sametinget mener dette er en viktig og riktig anbefaling og vil også stille seg bak anbefalingen fra NIM om at myndighetene må sikre at reindriftsloven, herunder reglene om reintallsreduksjon og samenes rett til reell deltakelse i forvaltningen av samisk reindrift, praktiseres i tråd med menneskerettslige krav.	Sámediggi oaivvilda dán leat dehálaš ja rievttes ávžžuhussan ja áigu maiddái doarjut NIM árvalusa ahte eiseválddit fertejit nannet boazodoallolága, earret eará boazologu unnideami njuolggadusaid ja ahte sámiin lea riekti duođas oasálastit sámi boazodoalu hálddašeamis nu, ahte dat praktiserejuvvo olmmošvuoigatvuođalaš gáibádusaid vuođul.
Sametinget har over lengre tid i flere prosesser med myndighetene fastholdt at det må igangsettes en helhetlig gjennomgang av reindriftsloven.	Sámediggi lea guhkit áiggi proseassain eiseválddiiguin doalahan ahte ferte álggahuvvot oppalaš čađaheapmi boazodoallolágas.
Sametinget og NRL har nedsatt et lovutvalg i oktober 2018.	Sámediggi ja NBR nammadeigga láhkalávdegotti golggotmánus 2018.
Lovutvalget skal gjennomgå reindriftsloven og foreslå eventuelle endringer i loven.	Láhkalávdegoddi galgá guorahallat boazodoallolága ja árvalit vejolaš rievdadusaid lágas.
Utvalget skal fremme sine tilrådninger innen to år.	Lávdegoddi galgá ovddidit sin neavvagiid guovtti jagi siste.
Sametinget viser til at regjeringen har fått invitasjon til å delta i arbeidet og har gitt utrykk for vilje til å følge opp utvalgets tilrådninger når disse foreligger.	Sámediggi čujuha ahte ráđđehus lea bovdejuvvon oasálastit bargui ja lea maiddái cealkán ahte áigumuššan lea čuovvulit lávdegotti neavvagiid go dat leat gárvásat.
Sametinget stiller seg bak anbefalingen fra NIM om at samenes konsultasjonsrett må gjennomføres i tråd med menneskerettslige standarder og viser til at dette er et ansvar norske myndigheter må være seg bevisst.	Sámediggi doarju NIM ávžžuhusaid ahte sápmelaččaid konsultašuvdnariekti galgá čađahuvvot olmmošvuoigatvuođavuđot standárdda vuođul ja čujuha ahte dát lea ovddasvástádus mii berre leat čielggas Norgga eiseválddiide.
Sametinget viser til at dette omfatter alle saker som berører samiske interesser som pågår tidligere har pågått etter dagens regelverk.	Sámediggi čujuha ahte dát fátmmasta buot áššiid mat guoskkahit sámi beroštumiid mat leat jođus ja mat leat leamaš jođus otná njuolggadusaid mielde.
Sametingsrådet understreker at norske myndigheter allerede er bundet av menneskerettighetene og nasjonale regler til å konsultere samene med sikte på å komme til enighet i alle saker som berører samiske interesser.	Sámediggeráđđi deattuha ahte Norgga eiseválddit leat juo olmmošvuoigatvuođaid ja nationála njuolggadusaid bokte čadnon konsulteret sápmelaččaiguin dainna dárkkuhusain ahte galget boahtit ovttaoaivilvuhtii buot áššiin main lea sáhka sámi beroštumiin.
Sametinget har ved flere anledninger påpekt manglende etterlevelse av de prosessuelle rettigheter ved flere slike konsultasjonssaker.	Sámediggi lea máŋgga oktavuođas čujuhan ahte lea leamaš váilevaš doahttaleapmi proseassalaš rivttiin máŋgga diekkáraš konsultašuvdnaáššis.
Sametinget ser det derfor naturlig å lese anbefalingen fra NIM som en påminnelse overfor myndighetene om det aktivt må arbeides for at disse prosessuelle rettighetene overholdes.	Sámediggi atná danin NIM ávžžuhusa lunddolaš muittuhussan eiseválddiide bargat dainna, ahte dát proseassalaš rievttit dollojuvvojit.
Sametinget støtter også anbefalingen fra NIM om at Stortinget lovfester konsultasjonsplikten og at tiltak iverksettes for å sikre at konsultasjonsplikten overholdes på kommunalt og fylkeskommunalt nivå.	Sámediggi doarju maiddái NIM ávžžuhusa ahte Stuoradiggi láhkada konsultašuvdnageatnegasvuođa ja ahte doaimmat álggahuvvojit sihkkarastin dihtii ahte konsultašuvdnageatnegasvuohta čuvvojuvvo suohkana ja fylkkasuohkana dásis.
Etter Sametingets vurdering vil den beste måten å gjøre dette på være ved at konsultasjonslovsforslaget vedtas av Stortinget.	Sámedikki árvvoštallama vuođul buoremus vuohki dán dahkat lea ahte konsultašuvdnaláhkaárvalus mearriduvvo Stuoradikkis.
Sametinget viser til at NIM i tillegg til årsmeldingen utgitt en egen temarapport sommeren 2018 om vold og overgrep i nære relasjoner i samiske samfunn.	Sámediggi čujuha ahte jahkedieđáhusa lassin, de lea NIM geasset 2018 almmuhan iežas temáraportta veahkaválddálašvuohta ja illasteapmi lagas birrasis sámi servvodagas (“Temarapport om vold og overgrep i samiske samfunn”).
Sametinget ser det som viktig at rapporten drøfter Norges menneskerettslige forpliktelser for å hindre vold mot samer og kommer med flere anbefalinger hvordan staten kan ivareta sin sikringsplikt overfor samiske innbyggere, blant annet ved utarbeidelse av en ny handlingsplan mot vold og overgrep i samiske samfunn.	Sámediggi atná dehálažžan ahte Norgga olmmošvuoigatvuođalaš geatnegasvuođat ságastallojuvvojit raporttas eastadan dihtii veahkaválddálašvuođa sápmelaččaid vuostá ja ahte bohtet eambbo ávžžuhusat mo stáhta sáhttá fuolahit sin sihkkarastingeatnegasvuođa sámi ássiid hárrái, earret eará go hábme ođđa doaibmaplána veahkaválddálašvuođa ja illasteami vuostá sámi servvodagain.
Sametinget stiller seg bak disse anbefalingene og viser til at man allerede har forsøkt å komme i dialog med myndighetene for en oppfølgning av dette.	Sámediggi doarju ávžžuhusaid ja čujuha ahte čuovvulan dihtii dán, de lea Sámediggi geahččalan oažžut dialoga eiseválddiiguin.
Dette arbeidet vil følges opp videre.	Dát bargu čuovvuluvvo viidáseappot.
Likestilling er kjernen i Sametingets virksomhet.	Dásseárvu lea Sámedikki doaimmaid váimmus.
Sametinget arbeider for at den samiske befolkningen har samme rettigheter og muligheter som befolkningen for øvrig.	Mii bargat dan ovdii ahte sámi álbmogis leat seamma rievttit ja vejolašvuođat go muđui álbmogis.
Vold er et omfattende samfunnsproblem, et menneskerettsproblem, et demokratisk problem, et likestillingsproblem, et kriminalitetsproblem og et folkehelseproblem.	Veahkaválddálašvuohta lea viiddis servvodatváttisvuohta, olmmošvuoigatvuođaváttisvuohta, demokráhtalaš váttisvuohta, dásseárvováttisvuohta, kriminalitehtaváttisvuohta ja álbmotdearvvašvuođaváttisvuohta.
Vold i de samiske samfunn bremser utviklingen av de samiske samfunn og levesett.	Veahkaválddálašvuohta sámi servvodagain bisseha sámi servvodagaid ja eallinvugiid ovdáneami.
I denne sammenheng blir arbeidet mot vold et overordnet mål for Sametinget.	Dan oktavuođas šaddá veahkaválddálašvuođabargu Sámedikki bajitdási mihttun.
Sametinget understreker viktigheten av at urfolksrettighetene får den nødvendige prioritet i NIMs faglige arbeid også i årene fremover.	Sámediggi deattuha leat dehálaš ahte eamiálbmotrievttit vuoruhuvvojit dárbbašlaččat NIM fágalaš bargguin maiddái čuovvovaš jagiid.
Sametinget ser fram til det videre arbeidet til Nasjonal institusjon for menneskerettigheter og dets bidrag til samfunnsdebatten om og gjennomføringen av samiske rettigheter.	Sámediggi illuda Norgga našuvnnalaš olmmošvuoigatvuohtaásahusa (NIM) viidáseappo bargui ja NIM oasálastimii servvodatdebáhttii sámerivttiid ja daid čađaheami birra.
Sametinget ser det som naturlig at statlige myndigheter i sin gjennomgang av årsmeldingen fra NIM følger opp denne gjennom en videre dialog mellom storting/ regjering og Sametinget for en konkret oppfølging av NIMs anbefalinger i årsmeldingen fra 2018.	Sámediggi atná lunddolažžan ahte NIM jahkedieđáhusa guorahallamis stáhta eiseválddit čuovvulit dieđáhusa nu, ahte doalahit dialoga stuoradikki/ráđđehusa ja Sámedikki gaskka oažžun dihtii konkrehta čuovvuleami NIM 2018 jahkedieđáhusa ávžžuhusain.
Sametinget er ikke tilfreds med oppfølgingen fra statlige myndigheter av tidligere års anbefalinger fra NIM blant annet anbefalingene for å sikre samenes rett til fiske i sjøen og ber statlige myndigheter om å iverksette et oppfølgende arbeid med dette gjennom konsultasjoner med Sametinget.	Sámediggi ii leat duđavaš mo stáhta eiseválddit ovddit jagiid leat čuovvulan NIM ávžžuhusaid, earret eará ávžžuhusaid sihkkarastit sápmelaččaid rievtti bivdit meara. Sámediggi bivdá stáhta eiseválddiid álggahit čuovvulanbarggu dás konsulteredettiin Sámedikkiin.
Saken avsluttet 05.06.19 kl. 11.55	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 05.06.2019 dii. 11.55
Ášši/Sak 022/19	Ášši 022/19
Sametingets plenum Dato: 04.06.2019	Sámedikki dievasčoahkkin 04.06.2019-07.06.2019
Ášši/Sak 005/19	Ášši 005/19
Plan og finanskomiteen Dato: 21.05.2019	Plána ja finánsalávdegoddi 21.05.2019-24.05.2019
Sametingets reviderte budsjett 2019	Sámedikki 2019 reviderejuvvon bušeahtta
Arkivsaknr. 19/2072	Áššenr. 19/2072 Mildosat
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi mearrádusárvalus:
Sametingets reviderte budsjett for 2019 er vedtatt i henhold til vedlegg 1.	Sámedikki 2019 reviderejuvvon bušeahtta lea dohkkehuvvon mildosa 1 vuođul.
Plan og finanskomiteen - 005/19 Forslag 1.1	Plána ja finánsalávdegoddi - 005/19 Forslag 1.1 1.
1. Innledning (Nytt nestsiste avsnitt) Dette gir samlet sum på 14 470 817,- som skal fordeles i revidert budsjett.	Álgu (Ođđa nubbin maŋimuš teakstaoassi) Dat dahká ollislaš submi mii lea kr 14 470 817, mii galgá reviderejuvvon bušeahtas juogaduvvot.
Forslag 2.1	Forslag 2.1
Sametingets reviderte budsjett 2019 Refordelt	Sametingets reviderte budsjett 2019 Refordelt
Revidering av læreplaner- prosjekt 400 000 Grenseoverskridende skolesamarbeid i Sapmi (Sirbma)- prosjekt 280 000 Stipend for høyere utdanning 300 000 Alta, kommunal samisk barnehage- oppstart/samarbeidsprosjekt 400 000 Arbediehtu- prosjekt 200 000 Styrking av sjøsamiske rettigheter 400 000 Utredning gjennomgang av reindriftsloven 270 817 Samisk barneteater, Tana- prosjekt 250 000 RidduDuottarMuseat 500 000 Tilskuddsforvaltningssystem- prosjekt 400 000 Mulighetsstudie bokbussene- prosjekt 135 000 SUM 3 535 817	Revidering av læreplaner- prosjekt 400 000 Grenseoverskridende skolesamarbeid i Sapmi (Sirbma)- prosjekt 280 000 Stipend for høyere utdanning 300 000 Alta, kommunal samisk barnehage- oppstart/samarbeidsprosjekt 400 000 Arbediehtu- prosjekt 200 000 Styrking av sjøsamiske rettigheter 400 000 Utredning gjennomgang av reindriftsloven 270 817 Samisk barneteater, Tana- prosjekt 250 000 RidduDuottarMuseat 500 000 Tilskuddsforvaltningssystem- prosjekt 400 000 Mulighetsstudie bokbussene- prosjekt 135 000 SUM 3 535 817
Arbeid mot mobbing 935 000 Læremidler 10 000 000 Totalt 14 470 817	Arbeid mot mobbing 935 000 Læremidler 10 000 000 Totalt 14 470 817
Driften av bokbussene videreføres også etter 2020.	Driften av bokbussene videreføres også etter 2020.
7.3.1 Samletabell - variert næringsliv, kombinasjons- og utmarksnæringer, verdiskaping og nyetableringer 1)Sámi bivdo- ja meahcástansearvvi - direkte tilskudd kr 500 000,- 2)Lag- og foreninger innen utmarksbruk – søkerbasert kr 500 000,-	Forslag 3.1 7.3.1 Čoahkketabealla – juohkelágan ealáhusat, lotnolas- ja meahcástanealáhusat, árvoháhkan ja ođđaásaheamit 1) Sámi bivdo- ja meahcástansearvvi – njuolgga doarjja kr 500 000,- 2) Meahccegeavahansearvvit – ohcanvuđot doarjja kr 500 000,-
4.1.1 Innsatsområder – språk - kr 565 000,- Drift administrasjon - kr 435 000,-	4.1.1 Áŋgiruššansuorggit – giella - kr 565 000,- Hálddahusdoaibma - kr 435 000,-
1)Sametinget vil gjøre sámi bivdo- ja meahcástansearvvi til en sterk organisasjon innenfor samisk utmarksnæring.	1)Sámediggi áigu Sámi bivdo- ja meahcástansearvvi dahkat nana organisašuvdnan sámi meahcceealáhusa oktavuođas.
I revidert budsjett bevilger sametinget 500 000 kr til dette arbeidet.	Reviderejuvvon bušeahtas Sámediggi juolluda 500 000 kr dán bargui.
Sametinget ønsker å igangsette arbeide med næringsavtale for utmarksnæringen med sámi bivdo- ja meahcástansearvvi.	Sámediggi háliida álggahit barggu ásahit ealáhusšiehtadusa meahcceealáhussii Sámi bivdo- ja meahcástanservviin.
Formålet med avtalen er å tilrettelegge for utvikling av en sterkere næringsrettet utvikling, med økt lønnsomhet og økt omsetning.	Ulbmil šiehtadusain lea láhčit saji nannoseabbo ealáhusovddideapmái, buoret gánnáhemiin ja jođihemiin.
En slik utvikling betinger at det blir lagt vekt på produktutvikling, markedsføring og salg.	Dákkát ovddideapmi eaktuda ahte buvttaovddideapmi, márkanastin ja vuovdin deattuhuvvojit.
2)Sametinget ser at det er mange lag og foreninger som arbeid med å ivareta samiske interesser innen jakt, fiske, annet friluftsliv og naturforvaltning.	2) Sámediggi oaidná ahte leat ollu searvvit mat barget sámi beroštumiid gozihemiin bivddu, guolásteami ja eará olgoáibmoeallima ja luondduhálddašeami dáfus.
Disse lag- og foreningene er med å sikrer bærekraftig høsting av vilt- og fiskeressurser, og er viktige kunnskapsformidlere om samisk jakt og fiske tradisjoner.	Dát searvvit leat mielde sihkkarastimin guoddevaš fuođđo- ja guolleresurssaid geavaheami, ja leat deaŧalaš máhttogaskkusteaddjit sámi bivdo- ja guolástanárbevieruid birra.
Tillegg til forslag fra rådet: Revidering av læreplaner – prosjekt Det er fortsatt flere fag Sametinget må utvikle læreplaner for, disse er: - Samisk utmarksbruk og næring. - Kroppsøving	Lasáhus ráđi evttohussii: Oahppoplánaid revideren – prošeakta Leat eanet fágat maidda s Sámediggi ferte ráhkadit oahppoplánaid, dat leat: - Sámi meahccegeavaheapmi ja ealáhus - Valáštallan - Eŋgelasgiella - Matematihkka - Sámegiella guluhemiide
Forslag 2.2 Sametingets reviderte budsjett 2019 Refordelt	Forslag 2.2 Sámedikki reviderejuvvon bušeahtta 2019 ođđasis juogaduvvon
5.6.1 Revidering av læreplaner- prosjekt 400 000 5.7.1 Grenseoverskridende skolesamarbeid i Sapmi (Sirbma)- prosjekt 280 000 5.12.1 Stipend for høyere utdanning 300 000 5.13 Arbediehtu- prosjekt 200 000 Alta, kommunal samisk barnehage- oppstart/samarbeidsprosjekt 400 000 7.2.1 Utredning, gjennomgang av reindriftsloven- prosjekt 270 817 8.3.3 Samisk barneteater, Tana- prosjekt 250 000 8.3.4 RidduDuottarMuseat 500 000 8.4.6 Mulighetsstudie bokbussene- prosjekt 135 000 Styrking av sjøsamiske rettigheter 400 000 14 Tilskuddsforvaltningssystem- prosjekt 400 000 SUM 3 535 817	5.6.1 Oahppoplánaid revideren - prošeakta 400 000 5.7.1 Rájiidrasttideaddji skuvlaovttasbargu Sámis (Sirpmás) - prošeakta 280 000 5.12.1 Stipeanda alit ohppui 300 000 5.13 Árbediehtu - prošeakta 200 000 Álttá gieldda mánáidgárdi - álggaheapmi/ovttasbargoprošeakta 400 000 7.2.1 Guorahallan, boazodoallolága geahčadeapmi - prošeakta 270 817 8.3.3 Sámi mánáidteáhter, Deatnu - prošeakta 250 000 8.3.4 RidduDuottarMuseat 500 000 8.4.6 Vejolašvuođaiskan - prošeakta 135 000 Mearrasámi vuoigatvuođaid nannen 400 000 14 Doarjjahálddašanvuogádat - prošeakta 400 000 Submi 3 535 817
5.7.1 Arbeid mot mobbing- prosjekt 935 000 5.8.2 Læremidler 10 000 000 Totalt 14 470 817	5.7.1 Bargu givssideami vuostá - prošeakta 935 000 5.8.2 Oahpponeavvut 10 000 000 Oktiibuot 14 470 817
Driften av bokbussene videreføres også etter 2020.	Girjebussiid doaibma jotkojuvvo maiddái maŋŋá 2020.
Habilitetsvurdering i saken Sametingets reviderte budsjett 2019	Bealálašvuođaveardideame áššis Sámedikki reviderejuvvon bušeahtta
Plenumsleders innstilling:	Dievasčoahkkinjođiheaddji árvalus:
Runar Myrnes Balto er habil til å behandle saken Sametingets reviderte budsjett 2019 i Plan- og finanskomiteen:	Runar Myrnes Balto ii leat bealálaš meannudit ášši: Sámedikki reviderejuvvon bušeahtta 2019.
Vedtak:	Mearrádus:
Plenumsleders innstilling ble enstemmig vedtatt.	Dievasčoahkkinjođiheaddji árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat.
Representant Runar Myrnes Balto deltok ikke i behandlingen av habilitetsspørsmålet.	Áirras Runar Myrnes Balto ii lean mielde mearrideamen bealálašvuođa.
PFK - vedtak: Plan- og finanskomiteens innstilling	PFL - Mearrádus: Plána- ja finánsalávdegotti árvalus
Innledning	Álggahus
Sametingets plan- og finanskomite har behandlet sak 22/19 Sametingets reviderte budsjett 2019.	Sámedikki plána- ja finánsalávdegoddi lea meannudan ášši 22/19 Sámedikki reviderejuvvon bušeahtta 2019.
Forslag	Evttohusat
Forslag 1	Evttohus 1
Forslag fremmet av Norske Samers riksforbund (NSR) ved Runar Myrnes Balto.	Evttohus ovddiduvvon Norgga Sámiid riikkasearvvi (NSR) Runar Myrnes Balto bokte.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers Riksforbund (NSR) Nils Mikkelsen Utsi, Tor Gunnar Nystad, Anne Henriette Reinås Nilut, Ol Johan Gaup og Senterpartiet (SP) Cecilie Hansen, stiller seg bak.	Lávdegotti miellahtut Norgga Sámiid Riikkasearvvis (NSR) Nils Mikkelsen Utsi, Tor Gunnar Nystad, Anne Henriette Reinås Nilut, Ol Johan Gau ja Guovddášbellodaga (GB) Cecilie Hansen, dorjot.
1. Innledning (Nytt nestsiste avsnitt) Dette gir samlet sum på 14 470 817,- som skal fordeles i revidert budsjett.	1. Álgu (Ođđa nubbin maŋimuš teakstaoassi) Dat dahká ollislaš submi mii lea kr 14 470 817, mii galgá reviderejuvvon bušeahtas juogaduvvot.
Forslag 2	Evttohus 2
Forslag fremmet av Arbeiderpartiet (AP) ved Ronny Wilhelmsen.	Evttohus ovddiduvvon Bargiidbellodaga (BB) Ronny Wilhelmsen bokte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet (AP) Tom Sottinen, Synnøve Søndergaard og Nordkalottfolket (NORD) Kjetil Romsdal, stiller seg bak.	Lávdegotti miellahtut Bargiidbellodagas (BB) Tom Sottinen, Synnøve Søndergaard ja Davvikalohta álbmot (NORD) Kjetil Romsdal, dorjot.
Sametingets reviderte budsjett 2019 Refordelt	Sámedikki reviderejuvvon bušeahtta 2019 ođđasis juogaduvvon
5.6.1 Revidering av læreplaner- prosjekt 400 000 5.7.1 Grenseoverskridende skolesamarbeid i Sapmi (Sirbma)- prosjekt 280 000 5.12.1 Stipend for høyere utdanning 300 000 5.13 Arbediehtu- prosjekt 200 000 Alta, kommunal samisk barnehage- oppstart/samarbeidsprosjekt 400 000 7.2.1 Utredning, gjennomgang av reindriftsloven- prosjekt 270 817 8.3.3 Samisk barneteater, Tana- prosjekt 250 000 8.3.4 RidduDuottarMuseat 500 000 8.4.6 Mulighetsstudie bokbussene- prosjekt 135 000 Styrking av sjøsamiske rettigheter 400 000 14 Tilskuddsforvaltningssystem- prosjekt 400 000 SUM 3 535 817	5.6.1 Oahppoplánaid revideren - prošeakta 400 000 5.7.1 Rájiidrasttideaddji skuvlaovttasbargu Sámis (Sirpmás) - prošeakta 280 000 5.12.1 Stipeanda alit ohppui 300 000 5.13 Árbediehtu - prošeakta 200 000 Álttá gieldda mánáidgárdi - álggaheapmi/ovttasbargoprošeakta 400 000 7.2.1 Guorahallan, boazodoallolága geahčadeapmi - prošeakta 270 817 8.3.3 Sámi mánáidteáhter, Deatnu - prošeakta 250 000 8.3.4 RidduDuottarMuseat 500 000 8.4.6 Vejolašvuođaiskan - prošeakta 135 000 Mearrasámi vuoigatvuođaid nannen 400 000 14 Doarjjahálddašanvuogádat - prošeakta 400 000 Submi 3 535 817
5.7.1 Arbeid mot mobbing- prosjekt 935 000 5.8.2 Læremidler 10 000 000 Totalt 14 470 817	5.7.1 Bargu givssideami vuostá - prošeakta 935 000 5.8.2 Oahpponeavvut 10 000 000 Oktiibuot 14 470 817
Driften av bokbussene videreføres også etter 2020.	Girjebussiid doaibma jotkojuvvo maiddái maŋŋá 2020.
Forslag 3	Evttohus 3
Forslag fremmet av Fastboendes liste (GDS) ved Isak Mathis O Hætta.	Evttohus ovddiduvvon Guovdageainnu Dálon searvvi (GDS) Isak Mathis O Hætta bokte.
7.3.1 Samletabell - variert næringsliv, kombinasjons- og utmarksnæringer, verdiskaping og nyetableringer	7.3.1 Čoahkketabealla – juohkelágan ealáhusat, lotnolas- ja meahcástanealáhusat, árvoháhkan ja ođđaásaheamit
1) Sámi bivdo- ja meahcástansearvvi - direkte tilskudd kr 500 000,- 2) Lag- og foreninger innen utmarksbruk – søkerbasert kr 500 000,-	1) Sámi bivdo- ja meahcástansearvvi – njuolgga doarjja kr 500 000,- 2) Meahccegeavahansearvvit – ohcanvuđot doarjja kr 500 000,-
4.1.1 Innsatsområder – språk - kr 565 000,- Drift administrasjon - kr 435 000,-	4.1.1 Áŋgiruššansuorggit – giella - kr 565 000,- Hálddahusdoaibma - kr 435 000,-
1)Sametinget vil gjøre sámi bivdo- ja meahcástansearvvi til en sterk organisasjon innenfor samisk utmarksnæring.	1)Sámediggi áigu Sámi bivdo- ja meahcástansearvvi dahkat nana organisašuvdnan sámi meahcceealáhusa oktavuođas.
I revidert budsjett bevilger sametinget 500 000 kr til dette arbeidet.	Reviderejuvvon bušeahtas Sámediggi juolluda 500 000 kr dán bargui.
Sametinget ønsker å igangsette arbeide med næringsavtale for utmarksnæringen med sámi bivdo- ja meahcástansearvvi.	Sámediggi háliida álggahit barggu ásahit ealáhusšiehtadusa meahcceealáhussii Sámi bivdo- ja meahcástanservviin.
Formålet med avtalen er å tilrettelegge for utvikling av en sterkere næringsrettet utvikling, med økt lønnsomhet og økt omsetning.	Ulbmil šiehtadusain lea láhčit saji nannoseabbo ealáhusovddideapmái, buoret gánnáhemiin ja jođihemiin.
En slik utvikling betinger at det blir lagt vekt på produktutvikling, markedsføring og salg.	Dákkát ovddideapmi eaktuda ahte buvttaovddideapmi, márkanastin ja vuovdin deattuhuvvojit.
2)Sametinget ser at det er mange lag og foreninger som arbeid med å ivareta samiske interesser innen jakt, fiske, annet friluftsliv og naturforvaltning.	2) Sámediggi oaidná ahte leat ollu searvvit mat barget sámi beroštumiid gozihemiin bivddu, guolásteami ja eará olgoáibmoeallima ja luondduhálddašeami dáfus.
Disse lag- og foreningene er med å sikrer bærekraftig høsting av vilt- og fiskeressurser, og er viktige kunnskapsformidlere om samisk jakt og fiske tradisjoner.	Dát searvvit leat mielde sihkkarastimin guoddevaš fuođđo- ja guolleresurssaid geavaheami, ja leat deaŧalaš máhttogaskkusteaddjit sámi bivdo- ja guolástanárbevieruid birra.
Tillegg til forslag fra rådet: Revidering av læreplaner – prosjekt Det er fortsatt flere fag Sametinget må utvikle læreplaner for, disse er: - Samisk utmarksbruk og næring. - Kroppsøving - Engelsk - Matematikk - Samisk for hørselshemmede	Lasáhus ráđi evttohussii: Oahppoplánaid revideren – prošeakta Leat eanet fágat maidda s Sámediggi ferte ráhkadit oahppoplánaid, dat leat: - Sámi meahccegeavaheapmi ja ealáhus - Valáštallan - Eŋgelasgiella - Matematihkka - Sámegiella guluhemiide
Komiteens tilrådning	Lávdegotti ráva
Komiteen har ikke flere forslag og råder Sametinget til å vedta følgende: Sametinget støtter forøvrig Sametingsrådets forslag til innstilling.	Lávdegottis eai leat eanet evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat: Sámediggi doarju muđui sámediggeráđi árvalusa.
Sametingets plenum - 022/19 Saken påbegynt 05.06.2019 kl. 15.00	Sámedikki dievasčoahkkin - 022/19 Ášši meannudeapmi álggahuvvui 05.06.19 dii. 15.00
Vurdering om habilitet Følgende representanter ba om vurdering: · Representant Runar Myrnes Balto, NSR · Representant Nils Mikkelsen Utsi, NSR · Representant Nora Marie Bransfjell, NSR · Representant Kåre Olli, Partipolitisk uavhengig	Bealátvuođaárvvoštallamat Čuovvovaš áirasat leat bivdán árvvoštallat bealátvuođa: · Áirras Runar Myrnes Balto, NSR · Áirras Nils Mikkelsen Utsi, NSR · Áirras Nora Marie Bransfjell, NSR · Áirras Kåre Olli, Bellodatsorjjasmeahttun áirras
Plenumsledelsens innstilling: Følgende representanter er habile til å behandle sak 22/19 Sametingets reviderte budsjett 2019: · Representant Runar Myrnes Balto, NSR · Representant Nils Mikkelsen Utsi, NSR · Representant Nora Marie Bransfjell, NSR · Representant Kåre Olli, Partipolitisk uavhengig	Dievasčoahkkinjođihangottii árvalus: Čuovvovaš áirasat eai leat bealálaččat meannudit ášši 022/19 Sámedikki 2019 reviderejuvvon bušeahtta: · Áirras Runar Myrnes Balto, NSR · Áirras Nils Mikkelsen Utsi, NSR · Áirras Nora Marie Bransfjell, NSR · Áirras Kåre Olli, Bellodatsorjjasmeahttun áirras
Plenumsledelsens innstilling ble enstemmig vedtatt	Dievasčoahkkinjođihangotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat.
Votering Av 39 representanter var 38 til stede.	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 38 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge: · Forslag 3 A ble forkastet med 37 mot 1 stemme B ble forkastet med 36 mot 2 stemmer · Forslag 2 ble forkastet med 26 mot 12 stemmer · Forslag 1 ble vedtatt med 34 mot 4 stemmer · Komiteens tilrådning ble vedtatt med 37 mot 1 stemmer	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde: · Evttohus 3 A) hilgojuvvui 36 jienain 2 jiena vuostá B) hilgojuvvui 36 jienain 2 jiena vuostá · Evttohus 2 hilgojuvvui 26 jienain 12 jiena vuostá · Evttohus 1 mearriduvvui 34 jienain 4 jiena vuostá · Plána ja finánsalávdegotti ráva mearriduvvui 37 jienain 1 jiena vuostá
Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Taleliste og replikkordskifte	Sáhkavuorrolistu ja replihkat
Innlegg Replikk Tom Sottinen, plenumsleder Runar Myrnes Balto, saksordfører Ronny Wilhelmsen Kåre Olli, til forr. orden Tom Sottinen, plenumsleder Runar Myrnes Balto Anders Somby jr. Anne Henriette Reinås Nilut Ronny Wilhelmsen Lars Filip Paulsen Ronny Wilhelmsen Runar Myrnes Balto Lars Filip Paulsen Anne Henriette Reinås Nilut Isak Mathis O. Hætta Tor H. Mikkola Mikkel Eskil Mikkelsen Isak Mathis O. Hætta Nils Mikkelsen Utsi Runar Myrnes Balto Anders Somby jr. Silje Karine Muotka Niko Valkeapää Tom Sottinen Ho Tom Sottinen Kåre Olli Lars Filip Paulsen Arild Pettersen Inga Kåre Olli Kjetil Romsdal Elisabeth Erke Klemet Erland Hætta Isak Mathis O. Hætta Klemet Erland Hætta Henrik Olsen Roy Arild Rasmussen Ann-Elise Finbog Tor H. Mikkola Silje Karine Muotka Runar Myrnes Balto, saksordfører	Sáhkavuorru Replihkka 1 Tom Sottinen, dievasčoahkkinjođiheaddji 2 Runar Myrnes Balto, áššejođiheaddji 3 Ronny Wilhelmsen Kåre Olli, čoahkkinortnegii Tom Sottinen, dievasčoahkkinjođiheaddji Runar Myrnes Balto Anders Somby jr. Anne Henriette Reinås Nilut Ronny Wilhelmsen 4 Lars Filip Paulsen Ronny Wilhelmsen Runar Myrnes Balto Lars Filip Paulsen 5 Anne Henriette Reinås Nilut 6 Isak Mathis O. Hætta Tor H. Mikkola Mikkel Eskil Mikkelsen Isak Mathis O. Hætta 7 Nils Mikkelsen Utsi 8 Runar Myrnes Balto 9 Anders Somby jr. Silje Karine Muotka 10 Niko Valkeapää 11 Tom Sottinen Henrik Olsen Tom Sottinen 12 Kåre Olli Lars Filip Paulsen Arild Pettersen Inga Kåre Olli 13 Kjetil Romsdal 14 Elisabeth Erke 15 Klemet Erland Hætta Isak Mathis O. Hætta Klemet Erland Hætta 16 Henrik Olsen 17 Roy Arild Rasmussen 18 Ann-Elise Finbog 19 Tor H. Mikkola Silje Karine Muotka 20 Runar Myrnes Balto, áššejođiheaddji
Sametingets budsjettbehov 2019 er vedtatt i henhold til vedlegg 1.	DC - Mearrádus: Sámedikki 2019 reviderejuvvon bušeahtta lea dohkkehuvvon mildosa 1 vuođul.
Saken avsluttet 05.06.2019 kl. 17.30	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 05.06.19 dii. 17.30
Ášši/Sak 023/19	Ášši 023/19
Sametingets plenum Dato: 04.06.2019	Sámedikki dievasčoahkkin 04.06.2019-07.06.2019
Ášši/Sak 003/19	Ášši 003/19
Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen Dato: 21.05.201924.05.2019	Bajásšaddan- fuolahus- ja oahppolávdegoddi 21.05.2019-24.05.2019
Etiske retningslinjer og kollektiv samtykke innenfor samisk helseforskning	Etálaš njuolggadusat sámi dearvvašvuođabálvalusaide
Arkivsaknr. 19/1697	Áššenr. 19/1697 Mildosat
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi mearrádusárvalus:
Samisk helseforskning er et raskt voksende forskningsfelt.	Sámi dearvvašvuođadutkan lea dutkansuorgi mii dál jođánit ovdána.
Samtidig ivaretar verken lovverk eller gjeldende forskningsetiske retningslinjer samers kollektive rett til selvbestemmelse når det gjelder denne typen forskning.	Seammás eai vuhtiiváldde lágat eaige gullevaš dutkanetihkalaš njuolggadusat sápmelaččaid kollektiivvalaš iešmearridanvuoigatvuođaid go guoská dákkár dutkamii.
Videre har betydningen av humant biologisk materiale som forskningsressurs økt, som en følge av nye bioteknologiske analysemetoder og ny kunnskap om sammenhengen mellom genetikk og sykdom.	Dasto lea humánabiologalaš materiálaid mearkkašupmi dutkanresursan lassánan, ođđa bioteknologalaš analyserenmetodaid bokte ja ođđa máhtu bokte genetihka ja buozalmasvuođa čanastagaid birra.
Dette har konsekvenser for pasientbehandling, kunnskapsutvikling og forskning, og vil kunne gi viktige bidrag til fremtidens helsetjeneste og folkehelsearbeid.	Dás lea mearkkašupmi pasieantadikšumii, máhttoovddideapmái ja dutkamii, ja sáhttá váikkuhit boahttevaš dearvvašvuođabálvalusaid ja álbmotdearvvašvuođabarggu.
Med dette følger imidlertid flere problemstillinger knyttet til etnisitet og råderett over genetiske ressurser som tilhører det samiske folk.	Das čuvvot dattetge čuolmmat sámi álbmoga čearddalašvuođa ja genehtalaš resurssaid ráđđenvuoigatvuođaid ektui.
Sametinget mener at det er nødvendig med prinsipielle debatter i det samiske samfunnet vedrørende forskning i samiske samfunn, bruk og forvaltning av samisk humant biologisk materiale og samiske rettigheter i dette arbeidet.	Sámediggi oaivvilda ahte mii dárbbašit sámi servodagas prinsihpalaš debáhtaid dutkamiid birra mat dahkkojit sámi servodagas, sámi humánabiologalaš materiálaid geavaheami ja hálddašeami birra ja sámi vuoigatvuođaid birra dán barggus.
Samer har en kollektiv rett til selvbestemmelse i henhold til FN-konvensjonene om sivile og politiske rettigheter, og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), samt FNs urfolkserklæring.	Sápmelaččain lea kollektiivvalaš iešmearridanvuoigatvuohta siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid ONkonvenšuvnna mielde, ja ekonomalaš, sosiála ja kultuvrralaš vuoigatvuođat (ESK) mielde, ja ON álbmotálbmotjulggaštusa mielde.
Retten til å delta som likeverdig part i helseforskningsprosjekters alle faser, følger også av ILO-konvensjon 169 og prosedyrer for konsultasjoner mellom Sametinget og statlige myndigheter fastsatt i kongelig resolusjon i 2005.	Maiddái ILO-konvenšuvnna 169 mielde ja Sámedikki ja stáhta eiseválddiid konsultašuvdnabargovuogi mielde, mii lea mearriduvvon gonagaslaš resolušuvnnas 2005:s, lea sápmelaččain vuoigatvuohta searvat ovttaárvosaš bealálažžan dearvvašvuođadutkamušprošeavttaid buot dásiin.
Samer som urfolk har rettigheter til og interesser knyttet til genetiske ressurser etter FNs konvensjon om biologisk mangfold;	Sápmelaččain leat álgoálbmogin vuoigatvuođat ja beroštusat genehtalaš resurssaide ON konvenšuvnna mielde biologalaš šláddjivuođa birra;
det følger videre av den tredje sameparlamentarikerkonferansen fra 2011 at slike ressurser også omfatter samisk humant biologisk materiale.	ja goalmmát sámi parlamentarihkarkonferánsa 2011:s čuovvulii dan, ahte maiddái sámi humánabiologalaš materiálat gusket dakkár resurssaide.
Sametingsrådet utnevnte i 2016 et utvalg bestående av representanter fra samisk helsefaglig forskningsmiljøer og juridisk ekspertise, til å utarbeide utkast på etiske retningslinjer for samisk helseforskning.	Sámediggeráđđi nammadii 2016:s lávdegotti mas leat ovddasteaddjit sámi dearvvašvuođafágalaš dutkanbirrasiin ja juridihkalaš fágačeahpit, mii galgá hábmet sámi dearvvuođadutkama várás etihkalaš njuolggadusaid evttohusa.
Med retningslinjene ønsker Sametinget å sikre at samisk helseforskning er forankret i urfolks rett til selvbestemmelse, og tar hensyn til og respekterer mangfoldet og egenarten som preger den samiske kulturen og samiske samfunn.	Njuolggadusaiguin háliida Sámediggi sihkkarastit ahte sámi dearvvašvuođadutkan vuođđuduvvá álgoálbmogiid iešmearridanvuoigatvuhtii, ja vuhtiiváldá ja árvvusatná sámi kultuvrra ja sámi servodaga girjáivuođa ja iešvuođa.
På bakgrunn av dette vedtar Sametinget følgende:	Dan vuođul mearrida Sámediggi čuovvovačča:
1. Etiske retningslinjer for samisk helseforskning	1. Etihkalaš njuolggadusat sámi dearvvašvuođadutkama várás
Definisjon: Samisk helseforskning har til hensikt å fremskaffe ny kunnskap om sykdom eller helse i vid forstand.	Sámi dearvvašvuođadutkama áigumuš lea háhkat ođđa dieđu dávddaid ja dearvvašvuođa birra, viiddis mearkkašumis.
Dette inkluderer også helsetjenesteforskning, og forskning på humant biologisk materiale uansett hensikt.	Dát siskkilda maiddái dearvvašvuođabálvalusaid dutkama, ja humánabiologalaš ávdnasiid dutkama buotlágán ulbmiliiguin.
Samisk helseforskning i denne betydningen kan omfatte:	Sámi dearvvašvuođadutkan dán mearkkašumis sáhttá mearkkašit:
Problemstillinger/forskningsspørsmål der samer som gruppe inngår,	Čuolmmat/dutkangažaldagat mat gusket sápmelaččaide joavkun,
og/eller	Ja/dahje
Problemstillinger/forskningsspørsmål i kommuner/regioner hvor samer er i flertall eller utgjør en betydelig andel av befolkningen,	čuolmmat/dutkangažaldagat suohkaniin/regiovnnain gos sápmelaččat leat eanetlogus dahje leat stuora oassin álbmogis,
og/eller	ja/dahje
Problemstillinger/forskningsspørsmål der samisk språk, kultur, tradisjon og/eller historie inngår.	Čuolmmat/dutkangažaldagat mat gusket sámegillii, sámi kultuvrii, árbevirrui ja/dahje historjái.
Forskningen kan være utøvd av samiske eller ikke-samiske forskere/forskningsmiljøer.	Dutkamiid sáhttet čađahit sámi dahje ii-sámi dutkit/dutkanbirrasat.
Den kan ha ulike forskningsdesign og kan utøves etter ulike forskningsmetoder.	Dain sáhttet iešguđetlágán dutkanhábmemat ja daid sáhttá čađahit iešguđetlágán metodaiguin.
Verdier	Árvvut
Etiske retningslinjer for samisk helseforskning skal styrke samers kollektive rettigheter som urfolk i forskningsprosjekter.	Sámi dutkamiid etihkalaš njuolggadusat galget dutkanprošeavttain nannet sámi kollektiiva vuoigatvuođaid álgoálbmogin.
Dette er også fremhevet i Helse- og omsorgsdepartementets høring om forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser: «Dersom undersøkelser skal inneholde opplysninger om etnisitet, slik som i SAMINOR 1 og SAMINOR 2, krever dette en særskilt etisk vurdering».	Dat lea maiddái deattuhuvvon Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta gulaskuddamis álbmotdearvvašvuođa iskkadeami láhkaásahusas: Jus iskkadeamis galget leat dieđut čearddalašvuođa birra, nu go SAMINOR 1 ja SAMINOR 2, de gáibiduvvo earenoamáš etihkalaš árvvoštallan.
Sentrale verdier skal danne grunnlaget for god samhandling mellom helseforskere, institusjoner, samfunn og befolkning.	Guovddáš árvvut galget leat vuođđun buori ovttasdoaibmamii gaskal dearvvašvuođadutkiid, ásahusaid, servodaga ja álbmoga.
Noen av disse verdiene er allerede implementert i dagens helseforskningslov og i gjeldende etiske retningslinjer.	Muhtun dáin árvvuin leat juo gávdnamis dálá dearvvašvuođadutkanlágas ja guoskevaš etihkalaš njuolggadusain.
De fremhever menneskeverd og menneskerettigheter, og legger vekt på at deltakernes sikkerhet og velferd skal gå foran vitenskapens og samfunnets interesse.	Dat deattuhit olmmošárvvu ja olmmošvuoigatvuođaid, ja oassálastiid sihkarvuohta ja buresbirgejupmi galgá vuoruhuvvot ovdalii diehtaga ja servodaga beroštusaid.
Gjennom informert, frivillig, uttrykkelig og dokumenterbart samtykke, ivaretas enkeltindividets interesser, og slik sørger man for at enkeltindividet er sikret eierskap til egne prøver og informasjon om egne forskningsresultater.	Informerejuvvon, eaktodáhtolaš, nanu ja duođašteaddji miehtama bokte vuhtiiváldojit ovttaskas olbmo beroštusat, ja dainna lágiin sihkkarastit ahte ovttaskas olmmoš eaiggáda iežas iskosiid ja dieđuid iežas dutkanbohtosiid birra.
Med bakgrunn i samers kollektive rettigheter som urfolk, og de sentrale forskningsetiske prinsippene som helseforskning er tuftet på, bygger samisk helseforskning på følgende kjerneverdier: Sentrale verdier for etiske retningslinjer for samisk helseforskning og forskning på samisk humant biologisk materiale	Sámi kollektiiva vuoigatvuođaid vuođul álgoálbmogin, ja guovddáš dutkanetihkalaš prinsihpaid vuođul mat guddet dearvvašvuođadutkama, lea sámi dearvvašvuođadutkan huksejuvvon čuovvovaš guovddášárvvuid ala: Etihkalaš njuolggadusaid guovddáš árvvut sámi dearvvašvuođadutkama ja sámi humánabiologalaš ávdnasiid dutkama várás.
Relasjonene mellom de samiske samfunn/informanter og forskerne med deres institusjoner, må være preget av respekt, gjensidighet, likeverd, ansvar, kulturell trygghet og samisk selvbestemmelse i ethvert forskningsprosjekt, uavhengig av prosjektets formål, design eller metode.	Gaskavuohta gaskal sámi servodaga/informánttaid ja dutkiid ja sin ásahusat, ferte leat hábmejuvvon árvvusatnimiin, vuostevurolašvuođain, dásseárvvuin, ovddasvástádusain, kultuvrralaš oadjebasvuođain ja sámi iešmearridemiin juohke dutkanprošeavttas, beroškeahttá prošeavtta ulbmilis, hábmemis dahje metodas.
Disse verdiene bygger på gjenkjennelse og anerkjennelse av samene som urfolk, og respekt for deres integritet.	Dovdat ja dohkkehit ahte sápmelaččat leat álgoálbmot, ja maiddái sin integritehta árvvusatnin, lea dáid árvvuid vuođđu.
Forskningsprosjektets design er bestemmende for hvorvidt prosjektet vil lykkes i å oppnå formålene, være til nytte for samfunnet, og kunne medvirke til positive endringer hva folkehelsen angår.	Dutkanprošeavtta hábmen mearrida lihkostuvvá go prošeakta olahit mihtuid, leat ávkin servodahkii, ja váikkuhit buriid rievdadusaid álbmotdearvvašvuođas.
Et prosjekt som bygger på likeverdig og gjensidig deltakelse mellom forskere og samiske samfunn/informanter i alle ledd i en forskningsprosess, gir størst mulighet til å gjenspeile de ovennevnte kjerneverdiene.	Prošeavttas mii dutkanproseassa buot dásiin vuođđuduvvá dásseárvvus ja vuostevurolaš oassálastimis gaskal dutkiid ja sámi servodaga/informánttaid, lea buoremus vejolašvuohta speadjalastit bajábealde namuhuvvon guovddášárvvuid.
Samisk selvbestemmelse og helseforskning	Sámi iešmearrideapmi ja dearvvašvuođadutkan
Samisk selvbestemmelse er en rett i henhold til FN-konvensjonene om sivile og politiske rettigheter, og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, samt FNs urfolkserklæring.	Sámi iešmearrideapmi lea vuoigatvuohta ON-konvenšuvnna mielde siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra, ja ekonomalaš, sosiála ja kultuvrralaš vuoigatvuođaid mielde, ja ON julggaštusa mielde.
Samisk selvbestemmelse kan i en helseforskningssammenheng nedfelles et prinsipp om kollektivt samtykke.	Sámi iešmearrideapmi sáhttá dearvvašvuođadutkamiid oktavuođas mearriduvvon prinsihppan kollektiiva miehtamii.
Det organ Sametingsrådet utpeker skal ivareta prinsippet om kollektivt samtykke.	Orgána maid Sámediggi vállje galgá vuhtiiváldit kollektiiva miehtama prinsihpa.
Dette prinsippet rokker ikke ved enkeltindividets rett til å samtykke, eller å ikke samtykke til deltakelse i forskningsprosjekter.	Dat prinsihppa ii guoskka ovttaskas olbmo vuoigatvuhtii miehtat, dahje ii miehtat searvat dutkanprošektii.
Det kollektive samtykket er dynamisk og kommer i tillegg til andre nødvendige godkjenninger.	Kollektiiva miehtan lea dynámalaš ja doaibmá lassin eará dárbbašlaš dohkkehemiide.
Før et samisk helseforskningsprosjekt kan iverksettes, skal det foreligge et samisk og dynamisk kollektivt samtykke.	Sámi ja dynámalaš kollektiiva miehtan galgá ordnejuvvon ovdal go sáhttá álggahit dearvvašvuođadutkanprošeavtta.
Partnerskap mellom forskningsinstitusjoner og samiske samfunn/informanter	Bargoguoibmevuohta gaskal dutkanásahusaid ja sámi servodaga/informánttaid
Det skal utvises respekt for samisk språk, kultur verdier og tradisjoner.	Sámegiela, sámi kulturárvvuid ja árbevieruid galgá árvvus atnit.
Dette innebærer at de samiske samfunn/informanter skal ha medinnflytelse i prosjektet.	Dat mearkkaša ahte sámi servodat/informánttat galget beassat mielde váikkuhit prošeavtta.
Det er ønskelig at forskningsprosjekter i størst mulig grad bygger på prinsippet om likeverdig partnerskap mellom forskningsgrupper/forskningsinstitusjoner og samiske samfunn/informanter, helt fra prosjektet er i idéfasen og til og med prosjektslutt.	Sávaldat lea ahte dutkanprošeavttat nu bures go vejolaš geahččalit doalahit ovttadássásaš bargoguoibmevuođa prinsihpa gaskal dutkanjoavkkuid/dutkanásahusaid ja sámi servodaga/informánttaid, dan rájes go prošeaktajurdda vuolggahuvvo dassážii go prošeakta loahpahuvvo.
Det må i nødvendig grad redegjøres for hvordan partnerskapet skal gjennomføres og ivaretas.	Mot bargoguoibmevuođa galgá čađahit ja vuhtiiváldit ferte čilgejuvvot dárbbašlaččat.
Kunnskap om samiske forhold	Sámi dilálašvuođa birra máhttu
Det skal dokumenteres at prosjektgruppen innehar tilstrekkelig kunnskap om helse, tradisjoner, historie, tradisjonell kunnskap og sosiale forhold i Sápmi.	Galgá duođaštit ahte prošeaktajoavkkus lea doarvái máhttu dearvvašvuođa, árbevieruid, historjjá, árbedieđu ja sosiála dili birra Sámis.
Deltakere skal oppleve at den forskningen de er invitert til å delta i, er kulturell trygg.	Oassálastit galget vásihit ahte dutkan masa leat bovdejuvvon searvat, lea kultuvrralaččat oadjebas.
Med dette menes at forskningen skal belyse og ta hensyn til kulturelle forhold, verdier og praksis som kan være av betydning for studiens formål.	Dainna oaivvilduvvo ahte dutkan galgá čalmmustahttit ja árvvusatnit kultuvrralaš dili, árvvuid ja bargovugiid mat sáhttet váikkuhit dutkama ulbmila.
Forskningen skal avspeile mangfoldet og variasjonen i den samiske kulturen og de samiske samfunnene, og ikke bidra til stereotype fremstillinger.	Dutkan galgá čájehit sámi kultuvrra ja servodagaid girjáivuođa ja variašuvnnaid, ii ge galgga váikkuhit stereotiippalaš govvidemiide.
Definisjoner/kategorisering av samer som gruppe må sikre dette.	Sápmelaččaid defineren/kategoriseren joavkun ferte sihkkarastit dan.
Samisk helseforskning skal bidra til kunnskap og ikke til stigmatisering.	Sámi dearvvašvuođadutkan galgá buvttehit máhtolašvuođa, ii ge stigmatiserema.
Kunnskap om helse, tradisjoner, historie, tradisjonell kunnskap og sosiale forhold i Sápmi, som er relevant for prosjektets målsetting og forskningsspørsmål/problemstillinger, skal dokumenteres.	Galgá duođaštit máhtu dearvvašvuođa, árbevieruid, historjjá, árbedieđu ja sosiála diliid birra Sámis, mat leat áigeguovdilat prošeavtta mihttomeari ektui ja dutkangažaldaga/čuolmma ektui.
Respektfull og ansvarlig behandling av humant biologisk materiale og genetisk forskning	Humánabiologalaš ávdnasiid ja genehtalaš dutkama árvvolaš ja ovddasvástideaddji gieđahallan
Forskning på humant biologisk materiale kan oppleves som utrygt for samer på grunn av tidlige tiders rasistiske og diskriminerende forskning.	Sápmelaččaid mielas sáhttá humánabiologalaš ávdnasiid dutkan dovdot dorvvuheapmin ovdalaš rasisttalaš ja vealaheaddji dutkamušaid dihte.
Genetisk forskning er av spesiell interesse når det gjelder ny teknologi.	Genehtalaš dutkan lea earenomáš miellagiddevaš go guoská ođđa teknologiijii.
Eksempelvis human genomforskning i store datasett som kartlegger genetisk variasjon og mangfold, kan oppleves spesielt truende i urbefolkninger.	Ovdamearkka dihte sáhttet álgoálbmogat vásihit humána genadutkama (genomforskning) stuora dáhtaseahtain, mii kárte genehtalaš variašuvnna ja máŋggabealatvuođa, earenomáš áittan.
Det skal ved forskning på humant biologisk materiale opptres respektfullt og redegjøres for:	Humánabiologalaš ávdnasiid dutkama oktavuođas galgá láhttet árvvolaččat ja galgá čilget:
- hensikten med å samle inn materialet;	- materiála čohkkema áigumuša;
- innsamlingsmetode, oppbevaring, deling, eksport, typer analyse av materialet og destruksjon;	- čohkkenmetoda, vurkema, juohkima, eksporta, mot materiála analysere ja mot jávkaduvvo;
- samers kollektive rettigheter til fordeler som skapes ved utnytting av samisk humant biologisk materiale.	- sápmelaččaid kollektiiva vuoigatvuođat ovdamuniide mat bohtet sámi humánabiologalaš ávdnasiid ávkkástallamis.
Innhenting av kollektivt samtykke i befolkningsundersøkelser med tidligere bredt samtykke	Kollektiiva miehtama viežžan álbmotiskkademiide mas ovdalaččas lea viiddis miehtan
I mange pågående og allerede godkjente prosjekter foreligger det et bredt samtykke til nærmere bestemt bredt definerte forskningsformål.	Olu prošeavttain mat leat jođus ja dohkkehuvvon, lea viiddis miehtan dárkilis viiddis definerejuvvon dutkanulbmiliidda.
Dersom nye prosjekter skal bruke allerede innsamlet data og materiale som faller inn under definisjonen av samisk helseforskning, må det likevel innhentes et kollektivt samtykke.	Jus ođđa prošeavttas áigu atnit dieđuid ja materiálaid, mat ovdalaččas leat čohkkejuvvon ja mat definerejuvvojit sámi dearvvašvuođadutkamin, de ferte goitge viežžat kollektiiva miehtama.
Dette vil for eksempel kunne være tilfelle i langsgående studier og befolkningsundersøkelser.	Ovdamearkka dihte sáhttá dat guoskat guhkesáiggi dutkamiidda ja olmmošdutkamušaide.
Det må også i tilfeller med bredt samtykke søkes kollektivt samtykke for nye prosjekter.	Ođđa prošeavttain main lea viiddis miehtan, ferte maiddái ohcat kollektiiva miehtama.
Disse retningslinjene kan brukes som utgangspunkt for å utarbeide allsamiske og overordnete retningslinjer for samisk helseforskning.	Dát njuolggadusat sáhttet geavahuvvot vuolggasadjin oppasámi ja bajitdási njuolggadusaid ráhkadeapmái sámi dearvvašvuođadutkama várás.
2. Ekstern sakkyndig komite	2. Olgguldas áššedovdilávdegoddi
Eksisterende infrastruktur bør utnyttes hva gjelder etisk forhåndsgodkjenning av forskningsprosjekter.	Dáláš vuođđostruktuvrra berre ávkkástallat go guoská dutkanprošeavttaid etihkalaš ovddalgihtii dohkkeheapmái.
Det er videre avgjørende at det kollektive samtykket kan innhentes så effektivt som mulig.	Viidásit lea dehálaš viežžat kollektiiva miehtama nu beaktilit go vejolaš.
Myndigheten til å avgi et samisk og dynamisk kollektivt samtykke delegeres av Sametingsrådet til en ekstern og sakkyndige komite.	Sámediggeráđđi delegere válddi olgguldas ja áššedovdi lávdegoddái addit sámi ja kollektiiva miehtama.
Denne skal vurdere prosjektene i henhold til de øvrige etiske retningslinjene for samisk helseforskning.	Sii galget árvvoštallat prošeavttaid sámi dearvvašvuođadutkama etihkalaš njuolggadusaid ektui.
Komiteen behandler søknader om forhåndsgodkjenning før disse kommer på REKs bord.	Lávdegoddi meannuda ovddalgihtii dohkkeheami ohcamiid ovdal go dat bohtet REK beavdái.
Dette sikres ved at det innføres nødvendige spørsmål i REKs søknadsskjema med lenke til retningslinjene.	Dat sihkkarastojuvvo dan bokte ahte lasihit dárbbašlaš gažaldagaid REK ohcanskovvái mas lea liŋka njuolggadusaide.
Sametinget kontakter REK nord omgående for å sluttføre dette arbeidet med søknadsskjemaet.	Sámediggi váldá oktavuođa davvi REK:in dakkaviđe loahpahan dihte barggu ohcanskoviin.
Komiteen oppnevnes av Sametinget for to år av gangen.	Sámediggeráđđi nammada lávdegotti guovtti jahkái hávális.
Sammensetningen skal sikre at komiteen innehar tilstrekkelig kompetanse og erfaring, herunder:	Lávdegotti čoahkkádus galgá sihkkarastit ahte lávdegottis lea doarvái gelbbolašvuohta ja bargovásáhus, dasa gullá:
· Formell forskningskompetanse (ph.d.) eller tilsvarende, og erfaring med samisk helseforskning eller et nært beslektet fagfelt.	· Formála dutkangelbbolašvuohta (ph.d.) dahje vástideaddji, ja vásáhus sámi dearvvašvuođadutkamis dahje dan sullasaš fágasuorggis.
· Helsefaglig kompetanse.	· Dearvvašvuođafágalaš gelbbolašvuohta.
· Relevant folkerettslig kompetanse.	· Relevánta álbmotrievttálaš gelbbolašvuohta.
· Samisk språk- og kulturkompetanse.	· Sámi giella- ja kulturgelbbolašvuohta.
Komiteen kan ved behov innhente ytterligere kompetanse, f.eks. genetisk kompetanse.	Lávdegoddi sáhttá dárbbu mielde viežžat eanet gelbbolašvuođa, omd. genehtalaš gelbbolašvuođa.
Videre må komiteens sammensetning sikre kjønnsbalanse, geografisk spredning og et allsamisk perspektiv.	Dasto ferte lávdegotti čoahkkádus sihkkarastit sohkabealdássádaga, geográfalaš leavvama ja oppasámi geahččanguovllu.
Sistnevnte sikres ved at sametingene i Sverige og Finland oppnevner ett medlem hver med relevant kompetanse.	Oppasámi geahččanguovllu sihkkarastit go Ruoŧa ja Suoma sámedikkit nammadit ovtta lahttu goabbáinai geas lea relevánta gelbbolašvuohta.
Leder av komiteen har dobbeltstemme.	Lávdegotti jođiheaddjis lea duppaljietna.
Et kollektivt samtykke krever minst 2/3 flertall.	Kollektiiva miehtan gáibida unnimusat 2/3 eanetlogu.
Medlemmene har personlig vara.	Lahtuin leat persovnnalaš várrelahtut.
2.1) Komiteens mandat.	2.1) Lávdegotti mandáhtta.
Samer har en kollektiv rett til selvbestemmelse i henhold til FN-konvensjonene om sivile og politiske rettigheter, og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), samt FNs urfolkserklæring.	Sápmelaččain lea kollektiivvalaš iešmearridanvuoigatvuohta siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid ONkonvenšuvnna mielde, ja ekonomalaš, sosiála ja kultuvrralaš vuoigatvuođat (ESK) mielde, ja ON álbmotálbmotjulggaštusa mielde.
Retten til å delta som likeverdig part i helseforskningsprosjekters alle faser, følger også av ILO-konvensjon 169 og prosedyrer for konsultasjoner mellom Sametinget og statlige myndigheter fastsatt i kongelig resolusjon i 2005.	Maiddái ILO-konvenšuvnna 169 mielde ja Sámedikki ja stáhta eiseválddiid konsultašuvdnabargovuogi mielde, mii lea mearriduvvon gonagaslaš resolušuvnnas 2005:s, lea sápmelaččain vuoigatvuohta searvat ovttaárvosaš bealálažžan dearvvašvuođadutkamušprošeavttaid buot dásiin.
Samer som urfolk har rettigheter til og interesser knyttet til genetiske ressurser etter FNs konvensjon om biologisk mangfold;	Sápmelaččain leat álgoálbmogin vuoigatvuođat ja beroštusat genehtalaš resurssaide ON konvenšuvnna mielde biologalaš šláddjivuođa birra;
det følger av den tredje sameparlamentarikerkonferansen fra 2011 at slike ressurser også omfatter samisk humant biologisk materiale.	ja goalmmát sámi parlamentarihkarkonferánsa 2011:s čuovvulii dan, ahte maiddái sámi humánabiologalaš materiálat gusket dakkár resurssaide.
Komiteen skal:	Lávdegoddi galgá:
· På vegne av det samiske folk avgi et kollektivt og dynamisk samtykke til samisk helseforskningsprosjekter i Norge.	· Sámi álbmoga olis addit kollektiiva ja dynámalaš miehtama sámi dearvvašvuođaprošeavttaide Norggas.
· Avgi et kollektivt og dynamisk samtykke i henhold til gjeldende etiske retningslinjene for samisk helseforskning.	· Addit kollektiiva ja dynámalaš miehtama gustovaš sámi dearvvašvuođadutkama etihkalaš njuolggadusaid mielde.
· Vurdere forskningsprosjektene i egne møter og i forkant av møtene i de Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).	· Árvvoštallat dutkanprošeavttaid sierra čoahkkimis ja ovdal čoahkkimiid medisiinnalaš ja dearvvašvuođafágalaš dutkanetihka Regiovnnalaš lávdegottiin (REK).
· Ved behov være i dialog med og tilgjengelig for Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM), REK og andre relevante forskningsetiske komiteer.	· Dárbbu mielde gulahallat ja leat olámuttus medisiinna ja dearvvašvuođafága Nationála dutkanetihkalaš lávdegotti várás (NEM), REK ja eará relevánta dutkanetihkalaš lávdegottiide.
· Så langt det lar seg gjøre besvare forskningsetiske spørsmål fra forskningsgrupper og forskere, og delta i relevante fora.	· Nu bures go vejolaš vástidit dutkanetihkalaš gažaldagaid dutkanjoavkkuin ja dutkiin, ja oassálastit relevánta forain.
· Evaluere og eventuelt foreslå endringer på etiske retningslinjer for samisk helseforskning.	· Evalueret ja dárbbu mielde evttohit rievdadusaid sámi dearvvašvuođadutkama etihkalaš njuolggadusaide.
3. Forskriftsendring	3. Láhkaásahusrievdadus
Ny personvernlov trådte i kraft sommeren 2018.	Ođđa personsuodjalusláhka bođii fápmui 2018 geasi.
Loven viderefører mange av prinsippene og reglene i det gjeldende personverndirektivet, men nødvendige endringer i norsk rett har vært nødvendig.	Láhka fievrrida olu prinsihpaid ja njuolggadusaid gustovaš personsuodjalus direktiivvas, muhto dárbbašlaš rievdadusat norgga rievttis leat leamaš dárbbašlaččat.
I kjølvannet av dette trådte forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser i kraft 13.08.2018.	Čuovusin das bođii forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser (láhkaásahus álbmotdearvvašvuođa iskkademiid várás) fápmui 13.08.2018.
Med dette ble en stor del av kontrollfunksjonen overført fra de Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) til forskningsinstitusjonene.	Dan mielde sirdojuvvui stuora oassi bearráigeahččandoaimmas medisiinna ja dearvvašvuođafágalaš dutkanetihka Regiovnnalaš lávdegottiin (REK) dutkanásahusaide.
Nå kan befolkningsbaserte helseundersøkelser slik som SAMINOR, samle inn og lagre helseopplysninger og biologisk materiale, uten REK-godkjenning eller konsesjon fra Datatilsynet.	Dál besset álbmotdearvvašvuođa iskkadeamit, nu go SAMINOR, čohkket ja vurket dearvvašvuođadieđuid ja biologalaš ávdnasiid, almmá REKdohkkeheami haga dahje Datatilsyna (diehtobearráigeahču) konsešuvnna haga.
Det er først når data skal analyseres at en godkjenning fra REK er påkrevd.	Easka go dieđuid galgá analyseret, de gáibiduvvo dohkkeheapmi REK:s.
Viktige prioriteringer og vurderinger i forskningsprosjekter gjøres i forkant av, og underveis i, datainnsamlinger.	Ovdal go čohkke dieđuid, ja dieđuid čohkkedettiin galget dehálaš vuoruheamit ja árvvoštallamat dahkkot.
Et vilkår om samisk, kollektivt samtykke i forkant av datainnsamling i samiske helseforskningsprosjekter, bør innføres i overnevnte forskrift.	Badjelis namuhuvvon láhkaásahussii berre lasihit ahte eaktuduvvo sámi, kollektiiva miehtan ovdal go dieđut čohkkejuvvojit sámi dearvvašvuođadutkanprošeavttas.
Sametinget vil omgående ta kontakt med Helse- og omsorgsdepartementet for gjennomføring av konsultasjoner.	Sámediggi váldá dakkaviđe oktavuođa Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanttain konsultašuvnnaid čađaheami várás.
Spørsmål til Sametingsrådet i nevnte sak Etiske retningslinjer og kollektivt samtykke Under avsnittet Samisk selvbestemmelse og helseforskning - “Det organ Sametingsrådet utpeker skal ivareta prinsippet om kollektivt samtykke.	Bajásšaddan- fuolahus- ja oahppolávdegoddi - 003/19 Spørsmål til Sametingsrådet i nevnte sak Etiske retningslinjer og kollektivt samtykke Under avsnittet Samisk selvbestemmelse og helseforskning - “Det organ Sametingsrådet utpeker skal ivareta prinsippet om kollektivt samtykke.
Forslag 1.1 - NSR Ny første setning i tredje avsnitt i andre punkt "2. Ekstern sakkyndig komité" "Komiteen oppnevnes av Sametingsrådet for to år av gangen."	Evttohus 1.1 - NSR/NSR-SáB ja SP Ođđa vuosttaš cealkka goalmmát teakstaoasi nuppi čuoggái “2. Olgguldas áššedovdi lávdegoddi" "Sámediggeráđđi nammada lávdegotti guovtti jahkái háválassii."
Nytt femte kulepunkt under andre punkt "2. Ekstern sakkyndig komité", tredje avsnitt:	Ođđa viđát kulvlačuokkis nuppi čuoggá vuollái “2. Olgguldas áššedovdi lávdegoddi ", goalmmát teakstaoassái:
- Samisk brukerrepresentasjon	- Sámi geavaheaddjiovddastus
Slikt at avsnittet blir som følger:	Nu ahte teakstaoassi šaddá ná:
"Komiteen oppnevnes av Sametingsrådet for to år av gangen.	"Sámediggeráđđi nammada lávdegotti guovtti jahkái háválassii.
Sammensetningen skal sikre at komiteen innehar tilstrekkelig kompetanse og erfaring, herunder: - Formell forskningskompetanse (ph.d.) eller tilsvarende, og erfaring med samisk helseforskning eller et nært beslektet fagfelt.	sihkkarastit ahte lávdegottis lea doarvái gelbbolašvuohta ja bargovásáhus, dasa gullet: - Formála dutkangelbbolašvuohta (ph.d.) dahje vástideaddji, ja bargohárjáneapmi sámi dearvvašvuođadutkamis dahje sullasaš fágasuorggis
- Helsefaglig kompetanse.	- Dearvvašvuođafágalaš gelbbolašvuohta.
- Relevant folkerettslig kompetanse.	- Relevánta álbmotrievttálaš gelbbolašvuohta.
- Samisk språk- og kulturkompetanse.	- Sámi giella- ja kulturgelbbolašvuohta.
- Samisk brukerrepresentasjon"	- Sámi geavaheaddjiovddastus"
Merknad 1.1 - NSR/NSR-SáB og SP Sametinget understreker at økt kunnskap om samiske forhold er til det beste for det samiske samfunnet.	Mearkkašupmi 1.1 - NSR/NSR-SáB ja SP Sámediggi deattuha ahte eanet máhttu sámi diliid birra lea ávkin sámi servodahkii.
Sametinget er avhengig av kunnskap og data om samiske forhold for å kunne fatte kunnskapsbaserte og informerte vedtak, og på bakgrunn av dette implementere effektive tiltak.	Sámediggi lea sorjavaš máhtus ja dieđuin sámi diliid birra vai sáhttá dahkat máhttovuđot ja diehtovuđot mearrádusaid, ja dan vuođul implementeret árjjalaš doaibmabijuid.
Men forskning må også foregå i henhold til allmenne forskningsetiske prinsipper og med individuelt og kollektivt samtykke.	Muhto dutkan ferte maiddái čađahuvvot dábálaš dutkanetihkalaš prinsihpaid mielde ja individuála ja oktasaš miehtamiin.
Sametinget understreker videre at den eksterne sakkyndige komitéen skal være et frittstående organ for forskningsetiske spørsmål knyttet til samisk helseforskning, og at prinsippet om en armlengdes avstand vil gjøre seg gjeldene for komiteens virksomhet.	Sámediggi deattuha dasto ahte olggobeale áššedovdi lávdegoddi galgá leat friija dutkanetihkalaš áššiid orgána mas lea čanastat sámi dearvvašvuođadutkamii, ja ahte gieđa guhko prinsihppa guoská lávdegotti doibmii.
Merknad 2.1 - NSR/NSR-SáB og SP Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid vil kunne avdekke tilfeller av psykisk uhelse grunnet urett begått mot det samiske folk.	Mearkkašupmi 2.1 - NSR/NSR-SáB ja SP Duohtavuođa- ja seanadankommišuvnna bargu sáhttá buktit albmosii psykalaš váttuid mat leat šaddan dan eahperievtti geažil mii lea dahkkojuvvon sámi álbmoga vuostá.
Følgeforskning knyttet opp til sannhets- og forsoningskommisjonen er eksempel på forskning som kan bli utført i henhold til de etiske retningslinjene for samisk helseforskning.	Čuovusdutkan mii čatnasa duohtavuođa- ja seanadankommišuvdnii lea ovdamearka dutkamis mii sáhttá dahkkojuvvot sámi dearvvašvuođa dutkama etihkalaš njuolggadusaid ektui.
For å skape tillit hos den samiske befolkning bør slik følgeforskning som helhet følge de etiske retningslinjene for samisk helseforskning.	Luohttámuša oažžuma dihtii sámi álbmogis berre dán lágan čuovusdutkan ollislaččat čuovvut sámi dearvvašvuođa dutkama etihkalaš njuolggadusaid.
Forslag 2.1 - AP (trukket) Setningen “Sistnevnte sikres ved at sametingene i Sverige og Finland oppnevner ett medlem hver med relevant kompetanse.	Evttohus 2.1 - Bargiidbellodat Cealkka “Oppasámi geahččanguovllu sihkkarastit go Ruoŧa ja Suoma sámedikkit nammadit ovtta lahttu goabbánai geas lea relevánta gelbbolašvuohta.
” strykes fra avsnitt 4.	“ sihkkojuvvo 4. teakstaoasis.
Tre første avsnitt under punkt 2. Ekstern sakkyndig komitè endres til: “De nasjonale forskningsetiske komiteene er en etat tilknyttet Kunnskapsdepartementet og består av komiteer, utvalg og nemnd.	Golbma vuosttaš teakstaoasi čuoggás 2. Olgguldas áššedovdilávdegoddi rievdaduvvojit dánin: “Našuvnnalaš dutkanetihkalaš komitea leat etáhta mii lea čadnojuvvon Máhttodepartementii, mas leat komiteat, lávdegottit ja nammagottit.
Sametinget ber Sametingsrådet igangsetter arbeidet med opprettelsen av en ekstern og sakkyndig komitè.	Mii evttohit ahte Sámediggeráđđi álggaha barggu ásahit olggobeali ja áššedovdi komitea.
Denne komiteen blir knyttet administrativt opp mot de øvrige nasjonale forskningsetiske komiteene, og blir hetende “Den nasjonale samiske forskningsetiske komitè” og oppnevnes av Sametingsrådet for to år av gangen.	Dát komitea čadnojuvvo hálddahuslaččat eará našuvnnalaš dutkanetihkalaš komiteaide, ja gohčoduvvo “Našuvnnalaš sámi dutkanetihkalaš komitean”, man Sámediggeráđđi nammada guovtti jahkái háválassii.
Myndigheten til å avgi et samisk og dynamisk kollektivt samtykke delegeres av Sametingsrådet til denne komiteen.	Sámediggeráđđi delegere dán komiteai válddi buktit sámi ja dynámalaš kollektiivvalaš miehtama.
Eksisterende infrastruktur bør utnyttes hva gjelder etisk forhåndsgodkjenning av forskningsprosjekter.	Dálá infrastruktuvrra berre geavahuvvot dutkanprošeavttaid etihkalaš ovdagihtii dohkkeheami ektui.
Det er videre avgjørende at det kollektive samtykket kan innhentes så effektivt som mulig.	Dasto lea mearrideaddjin ahte kollektiivvalaš miehtama sáhttá viežžat nu beaktilit go vejolaš.
Denne komite skal vurdere prosjektene i henhold til de øvrige etiske retningslinjene for samisk helseforskning.	Dat galgá árvvoštallat prošeavttaid sámi dearvvasvuođadutkama eará njuolggadusaid mielde.
Komiteen behandler søknader om forhåndsgodkjenning før disse kommer på REKs bord.	Komitea gieđahallá ovdagihtii dohkkeheami ohcamiid ovdal go dat jovdet REK beavdái.
Dette sikres ved at det innføres nødvendige spørsmål i REKs søknadsskjema med lenke til retningslinjene.	Dat sihkkarastojuvvo nu ahte REK ohcanskovvái, mas lea liŋka njuolggadusaide, biddjojuvvojit dárbbašlaš gažaldagat.
Sametinget kontakter REK nord omgående for å sluttføre dette arbeidet med søknadsskjemaet.	Sámediggi váldá dakkaviđe oktavuođa REK nordain loahpahan dihte barggu ohcanskoviin.
Formell forskningskompetanse (ph.d.) eller tilsvarende, og erfaring med samisk helseforskning eller et nært beslektet fagfelt.	Formálalaš dutkangelbbolašvuohta (ph.d.) dahje vástevaš, ja vásihus sámi dearvvasvuođadutkamiin dahje sullasaš fágasurggiin.
- Relevant folkerettslig kompetanse. - Samisk språk- og kulturkompetanse.“	Relevánta álbmotrievttálaš gelbbolašvuohta - Sámi giella- ja kulturgelbbolašvuohta
Merknad 3.1 - Ap (trukket) Sametinget registrerer at det i saksfremstillingen SR 077/19 under kapittel “1. Bakgrunn” på side 2 bemerkes at en del av saken skal behandles i Desember.	Mearkkašupmi 3.1 - Bargiidbellodat Sámediggi registrere ahte áššečilgehusas SR 077/19 kapihttalis “1. Duogáš” siidu 2 mearkkašuvvo ahte oassi áššis galgá gieđahallojuvvot juovlamánus.
Denne delen av saken omhandler punkt iii (“Sametinget utreder mulighetene og vilkårene for eventuell registrering av samisk etnisitet i folkeregisteret og i de lovbestemte helseregistre.”).	Dát oassi áššis guoská čuoggái iii (Sámediggi čielggada vejolašvuođaid ja eavttuid sámi čearddalašvuođa vejolaš registrerema birra álbmotregisteris ja lágas mearriduvvon dearvvasvuođaregisteriin.)
Sametinget mener at denne plenumssak burde blitt behandlet i sin helhet.	Sámediggi oaivvilda ahte dán ášši galggašii ollisin gieđahallat
Forslag 2.2 - AP Setningen “Sistnevnte sikres ved at sametingene i Sverige og Finland oppnevner ett medlem hver med relevant kompetanse.	Evttohus 2.2 - Bargiidbellodat Cealkka “Oppasámi geahččanguovllu sihkkarastit go Ruoŧa ja Suoma sámedikkit nammadit ovtta lahttu goabbánai geas lea relevánta gelbbolašvuohta.
” strykes fra avsnitt 4 under kapittel "2. Ekstern sakkyndig komitè".	“ sihkkojuvvo 4. teakstaoasis.
Tre første avsnitt under punkt 2. Ekstern sakkyndig komitè endres til: “De nasjonale forskningsetiske komiteene er en etat tilknyttet Kunnskapsdepartementet og består av komiteer, utvalg og nemnd.	Golbma vuosttaš teakstaoasi čuoggás 2. Olgguldas áššedovdilávdegoddi rievdaduvvojit dánin: “Našuvnnalaš dutkanetihkalaš komitea leat etáhta mii lea čadnojuvvon Máhttodepartementii, mas leat komiteat, lávdegottit ja nammagottit.
Sametinget ber Sametingsrådet igangsetter arbeidet med opprettelsen av en ekstern og sakkyndig komitè.	Mii evttohit ahte Sámediggeráđđi álggaha barggu ásahit olggobeali ja áššedovdi komitea.
Denne komiteen blir knyttet administrativt opp mot de øvrige nasjonale forskningsetiske komiteene, og blir hetende “Den nasjonale samiske forskningsetiske komitè” og oppnevnes av Sametingsrådet for to år av gangen.	Dát komitea čadnojuvvo hálddahuslaččat eará našuvnnalaš dutkanetihkalaš komiteaide, ja gohčoduvvo “Našuvnnalaš sámi dutkanetihkalaš komitean”, man Sámediggeráđđi nammada guovtti jahkái háválassii.
Myndigheten til å avgi et samisk og dynamisk kollektivt samtykke delegeres av Sametingsrådet til denne komiteen.	Sámediggeráđđi delegere dán komiteai válddi buktit sámi ja dynámalaš kollektiivvalaš miehtama.
Eksisterende infrastruktur bør utnyttes hva gjelder etisk forhåndsgodkjenning av forskningsprosjekter.	Dálá infrastruktuvrra berre geavahuvvot dutkanprošeavttaid etihkalaš ovdagihtii dohkkeheami ektui.
Det er videre avgjørende at det kollektive samtykket kan innhentes så effektivt som mulig.	Dasto lea mearrideaddjin ahte kollektiivvalaš miehtama sáhttá viežžat nu beaktilit go vejolaš.
Denne komite skal vurdere prosjektene i henhold til de øvrige etiske retningslinjene for samisk helseforskning.	Dat galgá árvvoštallat prošeavttaid sámi dearvvasvuođadutkama eará njuolggadusaid mielde.
Komiteen behandler søknader om forhåndsgodkjenning før disse kommer på REKs bord.	Komitea gieđahallá ovdagihtii dohkkeheami ohcamiid ovdal go dat jovdet REK beavdái.
Dette sikres ved at det innføres nødvendige spørsmål i REKs søknadsskjema med lenke til retningslinjene.	Dat sihkkarastojuvvo nu ahte REK ohcanskovvái, mas lea liŋka njuolggadusaide, biddjojuvvojit dárbbašlaš gažaldagat.
Sametinget kontakter REK nord omgående for å sluttføre dette arbeidet med søknadsskjemaet.	Sámediggi váldá dakkaviđe oktavuođa REK nordain loahpahan dihte barggu ohcanskoviin.
Formell forskningskompetanse (ph.d.) eller tilsvarende, og erfaring med samisk helseforskning eller et nært beslektet fagfelt.	Formálalaš dutkangelbbolašvuohta (ph.d.) dahje vástevaš, ja vásihus sámi dearvvasvuođadutkamiin dahje sullasaš fágasurggiin.
OOUK - vedtak: Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteens innstilling	BFOL - Mearrádus: Bajásšaddan-, fuolahus ja oahppolávdegotti árvalus
Innledning	Álggahus
Sametingets oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomité har behandlet sak 23/19 Etiske retningslinjer og kollektiv samtykke.	Bajásšaddan-, fuolahus- ja oahppolávdegoddi lea gieđahallan ášši 23/19 Etálaš njuolggadusat sámi dearvvašvuođabálvalusaide.
Komiteens innstilling er følgende.	Lávdegoddi ovddida čuovvovaš evttohusa.
Merknader	Mearkkašumit
Merknad fremmet av Norske Samers Riksforbund (NSR) Piera Heaika Muotka.	Mearkkašupmi ovddiduvvon Norgga Sámiid Riikkasearvvi / Sámeálbmot bellodaga (NSR) Piera Heaika Muotka bokte.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers Riksforbund (NSR) Gunn Anita Jacobsen, Niko Valkeapää, og Laila Berit Anne Coldevin, fra Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti (NSR/SáB) Márjá-Liissá Partapuoli, og fra uavhengig parti Kåre Ivar Olli stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Norgga Sámiid Riikkasearvvi (NSR) Gunn Anita Jacobsen, Niko Valkeapää ja Laila Berit Anne Coldevin, Norgga Sámiid Riikkasearvvi / Sámeálbmot bellodaga (NSR/SáB) Márjá-Liissá Partapuoli ja sorjjasmeahttun áirras Kåre Ivar Olli dorjot:
Merknad 1	Mearkkašupmi 1
Disse medlemmene understreker at økt kunnskap om samiske forhold er til det beste for det samiske samfunnet.	Dát lahtut deattuhit ahte eanet máhttu sámi diliid birra lea ávkin sámi servodahkii.
Disse medlemmene mener at Sametinget er avhengig av kunnskap og data om samiske forhold for å kunne fatte kunnskapsbaserte og informerte vedtak, og på bakgrunn av dette implementere effektive tiltak.	Dát lahtut oaivvildit ahte Sámediggi lea sorjavaš máhtus ja dieđuin sámi diliid birra vai sáhttá dahkat máhttovuđot ja diehtovuđot mearrádusaid, ja dan vuođul implementeret árjjalaš doaibmabijuid.
Men forskning må også foregå i henhold til allmenne forskningsetiske prinsipper og med individuelt og kollektivt samtykke.	Muhto dutkan ferte maiddái čađahuvvot dábálaš dutkanetihkalaš prinsihpaid mielde ja individuála ja oktasaš miehtamiin.
Disse medlemmene understreker videre at den eksterne sakkyndige komitéen skal være et frittstående organ for forskningsetiske spørsmål knyttet til samisk helseforskning, og at prinsippet om en armlengdes avstand vil gjøre seg gjeldene for komiteens virksomhet.	Dát lahtut deattuhit dasto ahte olggobeale áššedovdi lávdegoddi galgá leat friija dutkanetihkalaš áššiid orgána mas lea čanastat sámi dearvvašvuođadutkamii, ja ahte gieđa guhko prinsihppa guoská lávdegotti doibmii.
Merknad fremmet av Norske Samers Riksforbund (NSR) Thomas Åhrén.	Mearkkašupmi ovddiduvvon Norgga Sámiid Riikkasearvvi / Sámeálbmot bellodaga (NSR) Thomas Åhrén bokte.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers Riksforbund (NSR) Gunn Anita Jacobsen, Niko Valkeapää, Piera Heaika Muotka og Laila Berit Anne Coldevin, fra Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti (NSR/SáB) Márjá-Liissá Partapuoli, og fra uavhengig parti Kåre Ivar Olli stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Norgga Sámiid Riikkasearvvi (NSR) Gunn Anita Jacobsen, Niko Valkeapää, Piera Heaika Muotka ja Laila Berit Anne Coldevin, Norgga Sámiid Riikkasearvvi / Sámeálbmot bellodaga (NSR/SáB) Márjá-Liissá Partapuoli ja sorjjasmeahttun áirras Kåre Ivar Olli dorjot:
Merknad 2	Mearkkašupmi 2
Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid vil kunne avdekke tilfeller av psykisk uhelse grunnet urett begått mot det samiske folk.	Duohtavuođa- ja seanadankommišuvnna bargu sáhttá buktit albmosii psyhkalaš váttuid mat leat šaddan dan eahperievtti geažil mii lea dahkkojuvvon sámi álbmoga vuostá.
Følgeforskning knyttet opp til sannhets- og forsoningskommisjonen er eksempel på forskning som kan bli utført i henhold til de etiske retningslinjene for samisk helseforskning.	Čuovusdutkan mii čatnasa duohtavuođa- ja seanadankommišuvdnii lea ovdamearka dutkamis mii sáhttá dahkkojuvvot sámi dearvvašvuođa dutkama etihkalaš njuolggadusaid ektui.
For å skape tillit hos den samiske befolkning bør slik følgeforskning som helhet følge de etiske retningslinjene for samisk helseforskning.	Luohttámuša oažžuma dihtii sámi álbmogis berre dán lágan čuovusdutkan ollislaččat čuovvut sámi dearvvašvuođa dutkama etihkalaš njuolggadusaid.
Merknad fremmet av Arbeiderpartiet (AP) Jørn Are Gaski.	Mearkkašupmi ovddiduvvon Bargiidbellodaga (BB) Jørn Are Gaski bokte.
Komiteens medlemmer fra Samefolkets parti Ann-Elise Finbog stiller seg bak:	Lávdegotti miellahttu Sámeálbmotbellodaga Ann-Elise Finbog doarju: Mearkkašupmi 3
Disse medlemmene registrerer at det i saksfremstillingen SR 077/19 under kapittel “1. Bakgrunn” på side 2 bemerkes at en del av saken skal behandles i Desember.	Dát miellahtut registrerejit ahte áššečilgehusas SR 077/19 kapihttalis “1. Duogáš” siidu 2 mearkkašuvvo ahte oassi áššis galgá gieđahallojuvvot juovlamánus.
Denne delen av saken omhandler punkt iii (“Sametinget utreder mulighetene og vilkårene for eventuell registrering av samisk etnisitet i folkeregisteret og i de lovbestemte helseregistre.”).	Dát oassi áššis guoská čuoggái iii (Sámediggi čielggada vejolašvuođaid ja eavttuid sámi čearddalašvuođa vejolaš registrerema birra álbmotregisteris ja lágas mearriduvvon dearvvasvuođaregisteriin.”).
Disse medlemmene mener at denne sak burde blitt behandlet i sin helhet.	Dát miellahtut oaivvildit ahte dán dievasčoahkkinášši galggašii ollisin gieđahallat.
Forslag	Evttohusat
Forslag fremmet av Norske Samers Riksforbund (NSR) Piera Heaika Muotka.	Evttohus ovddiduvvon Norgga Sámiid Riikkasearvvi / Sámeálbmot bellodaga (NSR) Piera Heaika Muotka bokte.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers Riksforbund (NSR) Gunn Anita Jacobsen, Niko Valkeapää og Laila Berit Anne Coldevin, fra Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti (NSR/SáB) Márjá-Liissá Partapuoli, og fra uavhengig parti Kåre Ivar Olli stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Norgga Sámiid Riikkasearvvi (NSR) Gunn Anita Jacobsen, Niko Valkeapää ja Laila Berit Anne Coldevin, Norgga Sámiid Riikkasearvvi / Sámeálbmot bellodaga (NSR/SáB) Márjá-Liissá Partapuoli ja sorjjasmeahttun áirras Kåre Ivar Olli dorjot:
Forslag 1	Evttohus 1
Ny første setning i tredje avsnitt i andre punkt "2. Ekstern sakkyndig komité" "Komiteen oppnevnes av Sametingsrådet for to år av gangen."	Ođđa vuosttaš cealkka goalmmát teakstaoasi nuppi čuoggái “2. Olgguldasáššedovdi lávdegoddi" "Sámediggeráđđi nammada lávdegotti guovtti jahkái háválassii."
Nytt femte kulepunkt under andre punkt "2. Ekstern sakkyndig komité", tredje avsnitt:	Ođđa viđát kuvlačuokkis nuppi čuoggá vuollái “2. Olgguldas áššedovdilávdegoddi ", goalmmát teakstaoassái:
- Samisk brukerrepresentasjon	- Sámi geavaheaddjiovddastus
Slikt at avsnittet blir som følger:	Nu ahte teakstaoassi šaddá ná:
"Komiteen oppnevnes av Sametingsrådet for to år av gangen.	"Sámediggeráđđi nammada lávdegotti guovtti jahkái háválassii.
Sammensetningen skal sikre at komiteen innehar tilstrekkelig kompetanse og erfaring, herunder: - Formell forskningskompetanse (ph.) eller tilsvarende, og erfaring med samisk helseforskning eller et nært beslektet fagfelt.	Lávdegotti čoahkkádus galgá sihkkarastit ahte lávdegottis lea doarvái gelbbolašvuohta ja bargovásáhus, dasa gullet: - Formála dutkangelbbolašvuohta (ph.d.) dahje vástideaddji, ja bargohárjáneapmi sámi dearvvašvuođadutkamis dahje sullasaš fágasuorggis.
- Helsefaglig kompetanse.	- Dearvvašvuođafágalaš gelbbolašvuohta.
- Relevant folkerettslig kompetanse.	- Relevánta álbmotrievttálaš gelbbolašvuohta.
- Samisk språk- og kulturkompetanse.	- Sámi giella- ja kulturgelbbolašvuohta.
- Samisk brukerrepresentasjon"	- Sámi geavaheaddjiovddastus"
Forslag fremmet av Arbeiderpartiet (AP) Jørn Are Gaski.	Mearkkašupmi ovddiduvvon Bargiidbellodaga (BB) Jørn Are Gaski bokte.
Komiteens medlemmer fra Samefolkets parti Ann-Elise Finbog stiller seg bak:	Lávdegotti miellahttu Sámeálbmotbellodaga Ann-Elise Finbog doarju:
Forslag 2	Evttohus 2
Setningen “Sistnevnte sikres ved at sametingene i Sverige og Finland oppnevner ett medlem hver med relevant kompetanse.	Cealkka “Oppasámi geahččanguovllu sihkkarastit go Ruoŧa ja Suoma sámedikkit nammadit ovtta lahttu goabbánai geas lea relevánta gelbbolašvuohta.
” strykes fra avsnitt 4 under kapittel "2. Ekstern sakkyndig komitè".	“ sihkkojuvvo 4. teakstaoasis, kapihtal “2. Olgguldas áššedovdilávdegoddi " vuollái.
Tre første avsnitt under punkt 2. Ekstern sakkyndig komitè endres til: “De nasjonale forskningsetiske komiteene er en etat tilknyttet Kunnskapsdepartementet og består av komiteer, utvalg og nemnd.	Golbma vuosttaš teakstaoasi čuoggás 2. Olgguldas áššedovdilávdegoddi rievdaduvvojit dánin: “Našuvnnalaš dutkanetihkalaš komitea leat etáhta mii lea čadnojuvvon Máhttodepartementii, mas leat komiteat, lávdegottit ja nammagottit.
Sametinget ber Sametingsrådet igangsetter arbeidet med opprettelsen av en ekstern og sakkyndig komitè.	Mii evttohit ahte Sámediggeráđđi álggaha barggu ásahit olggobeali ja áššedovdi komitea.
Denne komiteen blir knyttet administrativt opp mot de øvrige nasjonale forskningsetiske komiteene, og blir hetende “Den nasjonale samiske forskningsetiske komitè” og oppnevnes av Sametingsrådet for to år av gangen.	Dát komitea čadnojuvvo hálddahuslaččat eará našuvnnalaš dutkanetihkalaš komiteaide, ja gohčoduvvo “Našuvnnalaš sámi dutkanetihkalaš komitean”, man Sámediggeráđđi nammada guovtti jahkái háválassii.
Myndigheten til å avgi et samisk og dynamisk kollektivt samtykke delegeres av Sametingsrådet til denne komiteen.	Sámediggeráđđi delegere dán komiteai válddi buktit sámi ja dynámalaš kollektiivvalaš miehtama.
Eksisterende infrastruktur bør utnyttes hva gjelder etisk forhåndsgodkjenning av forskningsprosjekter.	Dálá infrastruktuvrra berre geavahuvvot dutkanprošeavttaid etihkalaš ovdagihtii dohkkeheami ektui.
Det er videre avgjørende at det kollektive samtykket kan innhentes så effektivt som mulig.	Dasto lea mearrideaddjin ahte kollektiivvalaš miehtama sáhttá viežžat nu beaktilit go vejolaš.
Denne komite skal vurdere prosjektene i henhold til de øvrige etiske retningslinjene for samisk helseforskning.	Dat galgá árvvoštallat prošeavttaid sámi dearvvasvuođadutkama eará njuolggadusaid mielde.
Komiteen behandler søknader om forhåndsgodkjenning før disse kommer på REKs bord.	Komitea gieđahallá ovdagihtii dohkkeheami ohcamiid ovdal go dat jovdet REK beavdái.
Dette sikres ved at det innføres nødvendige spørsmål i REKs søknadsskjema med lenke til retningslinjene.	Dat sihkkarastojuvvo nu ahte REK ohcanskovvái, mas lea liŋka njuolggadusaide, biddjojuvvojit dárbbašlaš gažaldagat.
Sametinget kontakter REK nord omgående for å sluttføre dette arbeidet med søknadsskjemaet.	Sámediggi váldá dakkaviđe oktavuođa REK nordain loahpahan dihte barggu ohcanskoviin.
Formell forskningskompetanse (ph.d.) eller tilsvarende, og erfaring med samisk helseforskning eller et nært beslektet fagfelt.	Formálalaš dutkangelbbolašvuohta (ph.d.) dahje vástevaš, ja vásihus sámi dearvvasvuođadutkamiin dahje sullasaš fágasurggiin.
- Relevant folkerettslig kompetanse. - Samisk språk- og kulturkompetanse - Samisk brukerrepresentasjon.“	- Dearvvasvuođafágalaš gelbbolašvuohta - Relevánta álbmotrievttálaš gelbbolašvuohta - Sámi giella- ja kulturgelbbolašvuohta - Sámi geavaheaddjiovddasteapmi
Komiteens tilrådning	Lávdegotti ráva
Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og råder Sametinget til å vedta følgende: Sametinget støtter forøvrig sametingsrådets forslag til innstilling.	Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat: Sámediggi doarju muđui sámediggeráđi árvalusa.
Merknad 4 i komiteen - Bargiidbellodat v/representant Jørn Are Gaski Ny merknad erstatter merknad 3 fra komitè.	Sámedikki dievasčoahkkin - 023/19 Mearkkašupmi 4 - Bargiidbellodat, áirras Jørn Are Gaski Ođđa mearkkašupmi buhtte lávdegotti mearkkašumi 3.
Sametinget registrerer at det i saksfremstillingen SR 077/19 under kapittel “1. Bakgrunn” på side 2 bemerkes at en del av saken skal behandles i Desember.	Sámediggi oaidná ahte áššečilgehusas SR 077/19 kapihttalis “1. Duogáš” siiddus 2 mearkkašuhtto ahte oassi áššis meannuduvvo juovlamánus.
Denne delen av saken omhandler punkt iii (“Sametinget utreder mulighetene og vilkårene for eventuell registrering av samisk etnisitet i folkeregisteret og i de lovbestemte helseregistre.”).	Dát oassi áššis válddaha čuoggá iii (“Sámediggi čielggada vejolašvuođaid ja eavttuid vejolaččat registreret sámi etnisitehta álbmotregistaris ja eará lágas mearriduvvon dearvvašvuođaregistariin.”).
Sametinget er mot punktet om etnisk registrering, og vi erfarer at den samiske befolkningen også viser skepsis til saken slik den foreligger.	Sámediggi lea vuostá etnalaš registrerema čuoggái, ja mii vásihit ahte sámi álbmogis maiddái lea eahpádus áššái numo dat lea dál.
Vi fastslår at Sametingsrådet virker å ha et uklart syn i denne saken, og ber om at de klarlegger sitt syn.	Mii cealkit ahte Sámediggeráđis orro leamen eahpečielga oaidnu áššis, ja bivdit ahte sii čielggadit iežaset oainnu.
Forslag 3 - Representant Jørn Are Gaski, Bargiidbellodat Nytt forslag erstatter forslag 2 fra komite.	Evttohus 3 - Áirras Jørn Are Gaski, Bargiidbellodat Ođđa evttohus mii evttohuvvo lávdegotti evttohus 2 sadjái
Forslag:	Evttohus:
Setningen: “Sistnevnte sikres ved at sametingene i Sverige og Finland oppnevner ett medlem hver med relevant kompetanse.	Cealkka: “Oppasámi geahččanguovllu sihkkarastit go Ruoŧa ja Suoma sámedikkit nammadit ovtta lahttu goabbáinai geas lea relevánta gelbbolašvuohta.
” fra avsnitt 4 under kapittel "2. Ekstern sakkyndig komitè" erstattes med: “Sistnevnte sikres ved at man vurderer oppnevning fra sametingene i Sverige, Finland og Russland med ett medlem hver med relevant kompetanse, når de har vedtatt sine egne etiske retningslinjer for helseforskning.”	” 4. teakstaoasis 2. kapihttalis “Olgguldas áššedovdilávdegoddi” rievdaduvvo dánin: “Maŋimus namuhuvvon sihkkarastojuvvo go árvvoštallá nammadit olbmo Ruoŧa, Suoma ja Ruošša sámedikkiin, ovtta lahtu guđesge relevánta gelbbolašvuođain, go sii lea mearridan iežaset etihkalaš njuolggadusaid dearvvasvuođadutkamii.
Tre første avsnitt under punkt 2. Ekstern sakkyndig komitè endres til:	Golbma vuosttaš teakstaoasi čuoggás 2. Olgguldas áššedovdilávdegoddi” rievdaduvvo dánin:
“De nasjonale forskningsetiske komiteene er en etat tilknyttet Kunnskapsdepartementet og består av komiteer, utvalg og nemnd.	“Našuvnnalaš dutkanetihkalaš komiteat leat etáhtat mat leat čadnojuvvon Máhttodepartementii ja masa leat mielde komiteat, lávdegottit ja nammagottit.
Sametinget ber Sametingsrådet igangsetter arbeidet med opprettelsen av en ekstern og sakkyndig komitè.	Sámediggi dáhttu sámediggeráđi álggahit barggu ásahit olgguldas áššedovdi komitea.
Denne komiteen blir knyttet administrativt opp mot de øvrige nasjonale forskningsetiske komiteene, og blir hetende “Den nasjonale samiske forskningsetiske komitè” og oppnevnes av Sametingsrådet for to år av gangen.	Dát komitea čadnojuvvo hálddahuslaččat eará našuvnnalaš dutkanetihkalaš komiteaide, ja gohčoduvvo “Našuvnnalaš sámi dutkanetihkalaš komitean”, man Sámediggi nammada guovtti jahkái háválassii.
Myndigheten til å avgi et samisk og dynamisk kollektivt samtykke delegeres av Sametingsrådet til denne komiteen.	Sámediggeráđđi delegere dán komiteai válddi addit sámi ja dynámalaš kollektiivvalaš miehtama.
Eksisterende infrastruktur bør utnyttes hva gjelder etisk forhåndsgodkjenning av forskningsprosjekter.	Dálá infrastruktuvrra berre geavahuvvot dutkanprošeavttaid etihkalaš ovdagihtii dohkkeheami ektui.
Det er videre avgjørende at det kollektive samtykket kan innhentes så effektivt som mulig.	Dasto lea mearrideaddjin ahte kollektiivvalaš miehtama sáhttá viežžat nu beaktilit go vejolaš.
Denne komite skal vurdere prosjektene i henhold til de øvrige etiske retningslinjene for samisk helseforskning.	Dat komitea galgá árvvoštallat prošeavttaid sámi dearvvasvuođadutkama eará etihkalaš njuolggadusaid mielde.
Komiteen behandler søknader om forhåndsgodkjenning før disse kommer på REKs bord.	Komitea gieđahallá ovdagihtii dohkkeheami ohcamiid ovdal go dat jovdet REK beavdái.
Dette sikres ved at det innføres nødvendige spørsmål i REKs søknadsskjema med lenke til retningslinjene.	Dat sihkkarastojuvvo nu ahte REK ohcanskovvái, mas lea liŋka njuolggadusaide, biddjojuvvojit dárbbašlaš gažaldagat.
Sametinget kontakter REK nord omgående for å sluttføre dette arbeidet med søknadsskjemaet.	Sámediggi váldá dakkaviđe oktavuođa REK nordin loahpahan dihte barggu ohcanskoviin.
Formell forskningskompetanse (ph.d.) eller tilsvarende, og erfaring med samisk helseforskning eller et nært beslektet fagfelt.	Formálalaš dutkangelbbolašvuohta (ph.d.) dahje vástevaš, ja vásihus sámi dearvvasvuođadutkamiin dahje sullasaš fágasurggiin.
Forslag 4 -Representant Kjellrun Wilhelmsen, Nordkalottfolket Sametinget ser at det kan være helsemessige utfordringer knyttet til ulike befolkningsgrupper.	Evttohus 4 - Áirras Kjellrun Wilhelmsen, Nordkalottfolket Sámediggi diehtá ahte iešguđet álbmotjoavkkuin sáhttet leat hástalusat dearvvašvuođa áššiin.
Forskning kan bidra til at problemstillinger spesielt knyttet til samiske forhold kommer på dagsorden, og dette er viktig og riktig forskning.	Dutkan sáhttá mielddisbuktit ahte čuolmmat mat gusket earenoamážit sámi diliide bohtet ovdan, ja dákkár dutkan lea dehálaš ja riekta.
Helsemessige utfordringer kan være genetisk fundamentert, eller basert på hvilket miljø man er vokst opp i, større samfunnsendringer, nedarvede traumer eller andre ytre forhold.	Dearvvašvuođahástalusat sáhttet leat šaddan genaid vuođul, dahje makkár birrasis lea bajásšaddan, stuorit servodatrievdamiin, árbejuvvon váivviin, dahje eará olggobealde diliid dihte.
Dette er viktig å få belyst, slik at også samers helse skal få et likeverdig kunnskapsgrunnlag som resten av den norske befolkningen.	Dáid áššiid lea dehálaš čuvget, nu ahte maiddái sápmelaččaid dearvvašvuohta háhká seammaárvosaš máhttovuođu go dáčča álbmogis lea.
Sametinget ser ikke behov for et eget samisk forskningsetisk organ, egne etiske retningslinjer og kollektivt samtykke, men mener at det må sikres kompetanse innen samisk kulturforståelse og samfunnsliv inn i allerede etablerte nasjonale forskningsmiljøer for aktuelle forskningsprosjekter.	Sámedikki mielas ii leat dárbu sierra sámi dutkanehtalaš orgánii, sierra ehtalaš njuolggadusaide ii ge kollektiivvalaš miehtamii, muhto oaivvilda ahte ferte sihkkarastit gelbbolašvuođa sámi kulturipmárdusas ja servodateallima birra ásahuvvon nationála dutkanbirrasiin mat čađahit áigeguovdilis dutkanprošeavttaid.
Forslag 5 - Representant Jørn Are Gaski, Bargiidbellodat Forslaget er i sin helhet kapittel 1. hentet fra sametingsrådets innstilling til saken.	Evttohus 5 - Áirras Jørn Are Gaski, Bargiidbellodat 1. Etihkalaš njuolggadusat sámi dearvvašvuođadutkama várás
Definisjon: Samisk helseforskning har til hensikt å fremskaffe ny kunnskap om sykdom eller helse i vid forstand.	Definišuvdna: Sámi dearvvašvuođadutkama áigumuš lea háhkat ođđa dieđu dávddaid ja dearvvašvuođa birra, viiddis mearkkašumis.
Dette inkluderer også helsetjenesteforskning, og forskning på humant biologisk materiale uansett hensikt.	Dát siskkilda maiddái dearvvašvuođabálvalusaid dutkama, ja humánabiologalaš ávdnasiid dutkama buotlágán ulbmiliiguin.
Forskningen kan være utøvd av samiske eller ikke-samiske forskere/forskningsmiljøer.	Dutkamiid sáhttet čađahit sámi dahje ii-sámi dutkit/dutkanbirrasat.
Den kan ha ulike forskningsdesign og kan utøves etter ulike forskningsmetoder.	Dain sáhttet iešguđetlágán dutkanhábmemat ja daid sáhttá čađahit iešguđetlágán metodaiguin.
Verdier Etiske retningslinjer for samisk helseforskning skal styrke samers kollektive rettigheter som urfolk i forskningsprosjekter.	Árvvut Sámi dutkamiid etihkalaš njuolggadusat galget dutkanprošeavttain nannet sámi kollektiiva vuoigatvuođaid álgoálbmogin.
Dette er også fremhevet i Helse- og omsorgsdepartementets høring om forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser: «Dersom undersøkelser skal inneholde opplysninger om etnisitet, slik som i SAMINOR 1 og SAMINOR 2, krever dette en særskilt etisk vurdering».	Dat lea maiddái deattuhuvvon Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta gulaskuddamis álbmotdearvvašvuođa iskkadeami láhkaásahusas: Jus iskkadeamis galget leat dieđut čearddalašvuođa birra, nu go SAMINOR 1 ja SAMINOR 2, de gáibiduvvo earenoamáš etihkalaš árvvoštallan.
Sentrale verdier skal danne grunnlaget for god samhandling mellom helseforskere, institusjoner,	Guovddáš árvvut galget leat vuođđun buori ovttasdoaibmamii gaskal dearvvašvuođadutkiid, ásahusaid, servodaga ja álbmoga.
De fremhever menneskeverd og menneskerettigheter, og legger vekt på at deltakernes sikkerhet og velferd skal gå foran vitenskapens og samfunnets interesse.	Dat deattuhit olmmošárvvu ja olmmošvuoigatvuođaid, ja oassálastiid sihkarvuohta ja buresbirgejupmi galgá vuoruhuvvot ovdalii diehtaga ja servodaga beroštusaid.
Gjennom informert, frivillig, uttrykkelig og dokumenterbart samtykke, ivaretas enkeltindividets interesser, og slik sørger man for at enkeltindividet er sikret eierskap til egne prøver og informasjon om egne forskningsresultater.	Informerejuvvon, eaktodáhtolaš, nanu ja duođašteaddji miehtama bokte vuhtiiváldojit ovttaskas olbmo beroštusat, ja dainna lágiin sihkkarastit ahte ovttaskas olmmoš eaiggáda iežas iskosiid ja dieđuid iežas dutkanbohtosiid birra.
Med bakgrunn i samers kollektive rettigheter som urfolk, og de sentrale forskningsetiske prinsippene som helseforskning er tuftet på, bygger samisk he Sentrale verdier for etiske retningslinjer for samisk helseforskning og forskning på samisk humant biologisk materiale Relasjonene mellom de samiske samfunn/informanter og forskerne med deres institusjoner, må være preget av respekt, gjensidighet, likeverd, ansvar, kulturell trygghet og samisk selvbestemmelse i ethvert forskningsprosjekt, uavhengig av prosjektets formål, design eller metode.	Etihkalaš njuolggadusaid guovddáš árvvut sámi dearvvašvuođadutkama ja sámi humánabiologalaš ávdnasiid dutkama várás. Gaskavuohta gaskal sámi servodaga/informánttaid ja dutkiid ja sin ásahusat, ferte leat hábmejuvvon árvvusatnimiin, vuostevurolašvuođain, dásseárvvuin, ovddasvástádusain, kultuvrralaš oadjebasvuođain ja sámi iešmearridemiin juohke dutkanprošeavttas, beroškeahttá prošeavtta ulbmilis, hábmemis dahje metodas.
Disse verdiene bygger på gjenkjennelse og anerkjennelse av samene som urfolk, og respekt for deres integritet.	Dovdat ja dohkkehit ahte sápmelaččat leat álgoálbmot, ja maiddái sin integritehta árvvusatnin, lea dáid árvvuid vuođđu.
Forskningsprosjektets design er bestemmende for hvorvidt prosjektet vil lykkes i å oppnå formålene, være til nytte for samfunnet, og kunne medvirke til positive endringer hva folkehelsen angår.	Dutkanprošeavtta hábmen mearrida lihkostuvvá go prošeakta olahit mihtuid, leat ávkin servodahkii, ja váikkuhit buriid rievdadusaid álbmotdearvvašvuođas.
Et prosjekt som bygger på likeverdig og gjensidig deltakelse mellom forskere og samiske samfunn/informanter i alle ledd i en forskningsprosess, gir størst mulighet til å gjenspeile de ovennevnte kjerneverdiene.	Prošeavttas mii dutkanproseassa buot dásiin vuođđuduvvá dásseárvvus ja vuostevurolaš oassálastimis gaskal dutkiid ja sámi servodaga/informánttaid, lea buoremus vejolašvuohta speadjalastit bajábealde namuhuvvon guovddášárvvuid.
Samisk selvbestemmelse og helseforskning Samisk selvbestemmelse er en rett i henhold til FN-konvensjonene om sivile og politiske rettigheter, og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, samt FNs urfolkserklæring.	Sámi iešmearrideapmi ja dearvvašvuođadutkan Sámi iešmearrideapmi lea vuoigatvuohta ON-konvenšuvnna mielde siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra, ja ekonomalaš, sosiála ja kultuvrralaš vuoigatvuođaid mielde, ja ON julggaštusa mielde.
Samisk selvbestemmelse kan i en helseforskningssammenheng nedfelles et prinsipp om kollektivt samtykke.	Sámi iešmearrideapmi sáhttá dearvvašvuođadutkamiid oktavuođas mearriduvvon prinsihppan kollektiiva miehtamii.
Det organ Sametingsrådet utpeker skal ivareta prinsippet om kollektivt samtykke.	Orgána maid Sámediggi vállje galgá vuhtiiváldit kollektiiva miehtama prinsihpa.
Dette prinsippet rokker ikke ved enkeltindividets rett til å samtykke, eller å ikke samtykke til deltakelse i forskningsprosjekter.	Dat prinsihppa ii guoskka ovttaskas olbmo vuoigatvuhtii miehtat, dahje ii miehtat searvat dutkanprošektii.
Det kollektive samtykket er dynamisk og kommer i tillegg til andre nødvendige godkjenninger.	Kollektiiva miehtan lea dynámalaš ja doaibmá lassin eará dárbbašlaš dohkkehemiide.
Før et samisk helseforskningsprosjekt kan iverksettes, skal det foreligge et samisk og dynamisk kollektivt samtykke.	Sámi ja dynámalaš kollektiiva miehtan galgá ordnejuvvon ovdal go sáhttá álggahit dearvvašvuođadutkanprošeavtta.
Partnerskap mellom forskningsinstitusjoner og samiske samfunn/informanter Det skal utvises respekt for samisk språk, kultur verdier og tradisjoner.	Bargoguoibmevuohta gaskal dutkanásahusaid ja sámi servodaga/informánttaid Sámegiela, sámi kulturárvvuid ja árbevieruid galgá árvvus atnit.
Dette innebærer at de samiske samfunn/informanter skal ha medinnflytelse i prosjektet.	Dat mearkkaša ahte sámi servodat/informánttat galget beassat mielde váikkuhit prošeavtta.
Det er ønskelig at forskningsprosjekter i størst mulig grad bygger på prinsippet om likeverdig partnerskap mellom forskningsgrupper/forskningsinstitusjoner og samiske samfunn/informanter, helt fra prosjektet er i idéfasen og til og med prosjektslutt.	Sávaldat lea ahte dutkanprošeavttat nu bures go vejolaš geahččalit doalahit ovttadássásaš bargoguoibmevuođa prinsihpa gaskal dutkanjoavkkuid/dutkanásahusaid ja sámi servodaga/informánttaid, dan rájes go prošeaktajurdda vuolggahuvvo dassážii go prošeakta loahpahuvvo.
Det må i nødvendig grad redegjøres for hvordan partnerskapet skal gjennomføres og ivaretas.	Mot bargoguoibmevuođa galgá čađahit ja vuhtiiváldit ferte čilgejuvvot dárbbašlaččat.
Kunnskap om samiske forhold Det skal dokumenteres at prosjektgruppen innehar tilstrekkelig kunnskap om helse, tradisjoner, historie, tradisjonell kunnskap og sosiale forhold i Sápmi.	Sámi dilálašvuođa birra máhttu Galgá duođaštit ahte prošeaktajoavkkus lea doarvái máhttu dearvvašvuođa, árbevieruid, historjjá, árbedieđu ja sosiála dili birra Sámis.
Deltakere skal oppleve at den forskningen de er invitert til å delta i, er kulturell trygg.	Oassálastit galget vásihit ahte dutkan masa leat bovdejuvvon searvat, lea kultuvrralaččat oadjebas.
Med dette menes at forskningen skal belyse og ta hensyn til kulturelle forhold, verdier og praksis som kan være av betydning for studiens formål.	Dainna oaivvilduvvo ahte dutkan galgá čalmmustahttit ja árvvusatnit kultuvrralaš dili, árvvuid ja bargovugiid mat sáhttet váikkuhit dutkama ulbmila.
Forskningen skal avspeile mangfoldet og variasjonen i den samiske kulturen og de samiske samfunnene, og ikke bidra til stereotype fremstillinger.	Dutkan galgá čájehit sámi kultuvrra ja servodagaid girjáivuođa ja variašuvnnaid, ii ge galgga váikkuhit stereotiippalaš govvidemiide.
Definisjoner/kategorisering av samer som gruppe må sikre dette.	Sápmelaččaid defineren/kategoriseren joavkun ferte sihkkarastit dan.
Samisk helseforskning skal bidra til kunnskap og ikke til stigmatisering.	Sámi dearvvašvuođadutkan galgá buvttehit máhtolašvuođa, ii ge stigmatiserema.
Kunnskap om helse, tradisjoner, historie, tradisjonell kunnskap og sosiale forhold i Sápmi, som er relevant for prosjektets målsetting og forskningsspørsmål/problemstillinger, skal dokumenteres.	Galgá duođaštit máhtu dearvvašvuođa, árbevieruid, historjjá, árbedieđu ja sosiála diliid birra Sámis, mat leat áigeguovdilat prošeavtta mihttomeari ektui ja dutkangažaldaga/čuolmma ektui.
Respektfull og ansvarlig behandling av humant biologisk materiale og genetisk forskning Forskning på humant biologisk materiale kan oppleves som utrygt for samer på grunn av tidlige tiders rasistiske og diskriminerende forskning.	Humánabiologalaš ávdnasiid ja genehtalaš dutkama árvvolaš ja ovddasvástideaddji gieđahallan Sápmelaččaid mielas sáhttá humánabiologalaš ávdnasiid dutkan dovdot dorvvuheapmin ovdalaš rasisttalaš ja vealaheaddji dutkamušaid dihte.
Genetisk forskning er av spesiell interesse når det gjelder ny teknologi.	Genehtalaš dutkan lea earenomáš miellagiddevaš go guoská ođđa teknologiijii.
Eksempelvis human genomforskning i store datasett som kartlegger genetisk variasjon og mangfold, kan oppleves spesielt truende i urbefolkninger.	Ovdamearkka dihte sáhttet álgoálbmogat vásihit humána genadutkama (genomforskning) stuora dáhtaseahtain, mii kárte genehtalaš variašuvnna ja máŋggabealatvuođa, earenomáš áittan.
Det skal ved forskning på humant biologisk materiale opptres respektfullt og redegjøres for: - hensikten med å samle inn materialet;	Humánabiologalaš ávdnasiid dutkama oktavuođas galgá láhttet árvvolaččat ja galgá čilget: - materiála čohkkema áigumuša;
- innsamlingsmetode, oppbevaring, deling, eksport, typer analyse av materialet og destruksjon;	- čohkkenmetoda, vurkema, juohkima, eksporta, mot materiála analysere ja mot jávkaduvvo;
- samers kollektive rettigheter til fordeler som skapes ved utnytting av samisk humant biologisk materiale.	- sápmelaččaid kollektiiva vuoigatvuođat ovdamuniide mat bohtet sámi humánabiologalaš ávdnasiid ávkkástallamis.
Innhenting av kollektivt samtykke i befolkningsundersøkelser med tidligere bredt samtykke I mange pågående og allerede godkjente prosjekter foreligger det et bredt samtykke til nærmere bestemt bredt definerte forskningsformål.	Kollektiiva miehtama viežžan álbmotiskkademiide mas ovdalaččas lea viiddis miehtan Olu prošeavttain mat leat jođus ja dohkkehuvvon, lea viiddis miehtan dárkilis viiddis definerejuvvon dutkanulbmiliidda.
Dersom nye prosjekter skal bruke allerede innsamlet data og materiale som faller inn under definisjonen av samisk helseforskning, må det likevel innhentes et kollektivt samtykke.	Jus ođđa prošeavttas áigu atnit dieđuid ja materiálaid, mat ovdalaččas leat čohkkejuvvon ja mat definerejuvvojit sámi dearvvašvuođadutkamin, de ferte goitge viežžat kollektiiva miehtama.
Dette vil for eksempel kunne være tilfelle i langsgående studier og befolkningsundersøkelser.	Ovdamearkka dihte sáhttá dat guoskat guhkesáiggi dutkamiidda ja olmmošdutkamušaide.
Det må også i tilfeller med bredt samtykke søkes kollektivt samtykke for nye prosjekter.	Ođđa prošeavttain main lea viiddis miehtan, ferte maiddái ohcat kollektiiva miehtama.
Disse retningslinjene kan brukes som utgangspunkt for å utarbeide allsamiske og overordnete retningslinjer for samisk helseforskning.	Dát njuolggadusat sáhttet geavahuvvot vuolggasadjin oppasámi ja bajitdási njuolggadusaid ráhkadeapmái sámi dearvvašvuođadutkama várás.
Saken påbegynt 05.06.2019 kl. 17.30	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 05.06.19 dii. 17.30
Votering Av 39 representanter var 37 til stede.	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 37 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde:
· Forslag 4 ble forkastet med 35 mot 2stemmer · Forslag 3 ble forkastet med 29 mot 8 stemmer · Forslag 5 ble forkastet med 29 mot 8 stemmer · Forslag 1 ble vedtatt med 32 mot 5 stemmer · Komiteens tilrådning ble vedtatt med 34 mot 3 stemmer	· Evttohus 4 hilgojuvvui 35 jienain 2 jiena vuostá · Evttohus 3 hilgojuvvui 29 jienain 8 jiena vuostá · Evttohus 5 hilgojuvvui 29 jienain 8 jiena vuostá · Evttohus 1 mearriduvvui 32 jienain 5 jiena vuostá · Bajásšaddan- fuolahus- ja oahppolávdegotti ráva mearriduvvui 34 jienain 3 jiena vuostá
Forslag 2 ikke fremmet.	Evttohus 2 ii ovddiduvvon
Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Taleliste og replikkordskifte Innlegg Replikk Kåre Olli, saksordfører Mikkel Eskil Mikkelsen Niko Valkeapää Viktor Bomstad Jørn Are Gaski Márjá-Liissá Partapuoli Mikkel Eskil Mikkelsen Jørn Are Gaski Kjellrun Wilhelmsen Jørn Are Gaski Márjá-Liissá Partapuoli Kåre Olli Kjellrun Wilhelmsen Bjørn Inge Mo, til forr. orden Bjørn Inge Mo Kjellrun Wilhelmsen Anders Somby jr. Ronny Wilhelmsen Anders Somby jr. Ann-Elise Finbog Jon Isak Gælok Elisabeth Erke Márjá-Liissá Partapuoli Márjá-Liissá Partapuoli Ronny Wilhelmsen Márjá-Liissá Partapuoli Kåre Olli Jørn Are Gaski Márjá-Liissá Partapuoli Kjellrun Wilhelmsen Kåre Olli Jørn Are Gaski Mikkel Eskil Mikkelsen Aili Keskitalo Thomas Åhrén Jørn Are Gaski Thomas Åhrén Ronny Wilhelmsen Aili Keskitalo Márjá-Liissá Partapuoli Kåre Olli, saksordfører Ronny Wilhelmsen, til forr. orden Márjá-Liissá Partapuoli Jørn Are Gaski, til forr. orden Jørn Are Gaski, til forr. orden Runar Myrnes Balto, til forr. orden	Sáhkavuorrolistu ja replihkat Sáhkavuorru Replihkka 1 Kåre Olli, áššejođiheaddji 2 Mikkel Eskil Mikkelsen 3 Niko Valkeapää 4 Viktor Bomstad 5 Jørn Are Gaski Márjá-Liissá Partapuoli Mikkel Eskil Mikkelsen Jørn Are Gaski 6 Kjellrun Wilhelmsen Jørn Are Gaski Márjá-Liissá Partapuoli Kåre Olli Kjellrun Wilhelmsen Bjørn Inge Mo, čoahkkinortnegii Bjørn Inge Mo Kjellrun Wilhelmsen 7 Anders Somby jr. Ronny Wilhelmsen Anders Somby jr. 8 Ann-Elise Finbog 9 Jon Isak Gælok 10 Elisabeth Erke Márjá-Liissá Partapuoli 11 Márjá-Liissá Partapuoli Ronny Wilhelmsen Márjá-Liissá Partapuoli 12 Kåre Olli Jørn Are Gaski Márjá-Liissá Partapuoli Kjellrun Wilhelmsen Kåre Olli 13 Jørn Are Gaski Mikkel Eskil Mikkelsen Aili Keskitalo Thomas Åhrén Jørn Are Gaski 14 Thomas Åhrén 15 Ronny Wilhelmsen 16 Aili Keskitalo 17 Márjá-Liissá Partapuoli 18 Kåre Olli, áššejođiheaddji Ronny Wilhelmsen, čoahkkinortnegii Márjá-Liissá Partapuoli, čoahkkinortnegii Jørn Are Gaski, čoahkkinortnegii Jørn Are Gaski, čoahkkinortnegii Runar Myrnes Balto, čoahkkinortnegii
SP - vedtak: Samisk helseforskning er et raskt voksende forskningsfelt.	DC - Mearrádus: Sámi dearvvašvuođadutkan lea dutkansuorgi mii dál jođánit ovdána.
Samtidig ivaretar verken lovverk eller gjeldende forskningsetiske retningslinjer samers kollektive rett til selvbestemmelse når det gjelder denne typen forskning.	Seammás eai vuhtiiváldde lágat eaige gullevaš dutkanetihkalaš njuolggadusat sápmelaččaid kollektiivvalaš iešmearridanvuoigatvuođaid go guoská dákkár dutkamii.
Videre har betydningen av humant biologisk materiale som forskningsressurs økt, som en følge av nye bioteknologiske analysemetoder og ny kunnskap om sammenhengen mellom genetikk og sykdom.	Dasto lea humánabiologalaš materiálaid mearkkašupmi dutkanresursan lassánan, ođđa bioteknologalaš analyserenmetodaid bokte ja ođđa máhtu bokte genetihka ja buozalmasvuođa čanastagaid birra.
Dette har konsekvenser for pasientbehandling, kunnskapsutvikling og forskning, og vil kunne gi viktige bidrag til fremtidens helsetjeneste og folkehelsearbeid.	Dás lea mearkkašupmi pasieantadikšumii, máhttoovddideapmái ja dutkamii, ja sáhttá váikkuhit boahttevaš dearvvašvuođabálvalusaid ja álbmotdearvvašvuođabarggu.
Med dette følger imidlertid flere problemstillinger knyttet til etnisitet og råderett over genetiske ressurser som tilhører det samiske folk.	Das čuvvot dattetge čuolmmat sámi álbmoga čearddalašvuođa ja genehtalaš resurssaid ráđđenvuoigatvuođaid ektui.
Sametinget mener at det er nødvendig med prinsipielle debatter i det samiske samfunnet vedrørende forskning i samiske samfunn, bruk og forvaltning av samisk humant biologisk materiale og samiske rettigheter i dette arbeidet.	Sámediggi oaivvilda ahte mii dárbbašit sámi servodagas prinsihpalaš debáhtaid dutkamiid birra mat dahkkojit sámi servodagas, sámi humánabiologalaš materiálaid geavaheami ja hálddašeami birra ja sámi vuoigatvuođaid birra dán barggus.
Samer har en kollektiv rett til selvbestemmelse i henhold til FN-konvensjonene om sivile og politiske rettigheter, og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), samt FNs urfolkserklæring.	Sápmelaččain lea kollektiivvalaš iešmearridanvuoigatvuohta siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid ONkonvenšuvnna mielde, ja ekonomalaš, sosiála ja kultuvrralaš vuoigatvuođat (ESK) mielde, ja ON álbmotálbmotjulggaštusa mielde.
Retten til å delta som likeverdig part i helseforskningsprosjekters alle faser, følger også av ILO-konvensjon 169 og prosedyrer for konsultasjoner mellom Sametinget og statlige myndigheter fastsatt i kongelig resolusjon i 2005.	Maiddái ILO-konvenšuvnna 169 mielde ja Sámedikki ja stáhta eiseválddiid konsultašuvdnabargovuogi mielde, mii lea mearriduvvon gonagaslaš resolušuvnnas 2005:s, lea sápmelaččain vuoigatvuohta searvat ovttaárvosaš bealálažžan dearvvašvuođadutkamušprošeavttaid buot dásiin.
Samer som urfolk har rettigheter til og interesser knyttet til genetiske ressurser etter FNs konvensjon om biologisk mangfold;	Sápmelaččain leat álgoálbmogin vuoigatvuođat ja beroštusat genehtalaš resurssaide ON konvenšuvnna mielde biologalaš šláddjivuođa birra;
det følger videre av den tredje sameparlamentarikerkonferansen fra 2011 at slike ressurser også omfatter samisk humant biologisk materiale.	ja goalmmát sámi parlamentarihkarkonferánsa 2011:s čuovvulii dan, ahte maiddái sámi humánabiologalaš materiálat gusket dakkár resurssaide.
Sametingsrådet utnevnte i 2016 et utvalg bestående av representanter fra samisk helsefaglig forskningsmiljøer og juridisk ekspertise, til å utarbeide utkast på etiske retningslinjer for samisk helseforskning.	Sámediggeráđđi nammadii 2016:s lávdegotti mas leat ovddasteaddjit sámi dearvvašvuođafágalaš dutkanbirrasiin ja juridihkalaš fágačeahpit, mii galgá hábmet sámi dearvvuođadutkama várás etihkalaš njuolggadusaid evttohusa.
Med retningslinjene ønsker Sametinget å sikre at samisk helseforskning er forankret i urfolks rett til selvbestemmelse, og tar hensyn til og respekterer mangfoldet og egenarten som preger den samiske kulturen og samiske samfunn.	Njuolggadusaiguin háliida Sámediggi sihkkarastit ahte sámi dearvvašvuođadutkan vuođđuduvvá álgoálbmogiid iešmearridanvuoigatvuhtii, ja vuhtiiváldá ja árvvusatná sámi kultuvrra ja sámi servodaga girjáivuođa ja iešvuođa.
På bakgrunn av dette vedtar Sametinget følgende:	Dan vuođul mearrida Sámediggi čuovvovačča:
1. Etiske retningslinjer for samisk helseforskning	1. Etihkalaš njuolggadusat sámi dearvvašvuođadutkama várás
Definisjon: Samisk helseforskning har til hensikt å fremskaffe ny kunnskap om sykdom eller helse i vid forstand.	Sámi dearvvašvuođadutkama áigumuš lea háhkat ođđa dieđu dávddaid ja dearvvašvuođa birra, viiddis mearkkašumis.
Dette inkluderer også helsetjenesteforskning, og forskning på humant biologisk materiale uansett hensikt.	Dát siskkilda maiddái dearvvašvuođabálvalusaid dutkama, ja humánabiologalaš ávdnasiid dutkama buotlágán ulbmiliiguin.
Samisk helseforskning i denne betydningen kan omfatte:	Sámi dearvvašvuođadutkan dán mearkkašumis sáhttá mearkkašit:
Problemstillinger/forskningsspørsmål der samer som gruppe inngår, og/eller	Čuolmmat/dutkangažaldagat mat gusket sápmelaččaide joavkun,
Problemstillinger/forskningsspørsmål i kommuner/regioner hvor samer er i flertall eller utgjør en betydelig andel av befolkningen,	Ja/dahje čuolmmat/dutkangažaldagat suohkaniin/regiovnnain gos sápmelaččat leat eanetlogus dahje leat stuora oassin álbmogis,
og/eller	ja/dahje
Problemstillinger/forskningsspørsmål der samisk språk, kultur, tradisjon og/eller historie inngår.	Čuolmmat/dutkangažaldagat mat gusket sámegillii, sámi kultuvrii, árbevirrui ja/dahje historjái.
Forskningen kan være utøvd av samiske eller ikke-samiske forskere/forskningsmiljøer.	Dutkamiid sáhttet čađahit sámi dahje ii-sámi dutkit/dutkanbirrasat.
Den kan ha ulike forskningsdesign og kan utøves etter ulike forskningsmetoder.	Dain sáhttet iešguđetlágán dutkanhábmemat ja daid sáhttá čađahit iešguđetlágán metodaiguin.
Verdier	Árvvut
Etiske retningslinjer for samisk helseforskning skal styrke samers kollektive rettigheter som urfolk i forskningsprosjekter.	Sámi dutkamiid etihkalaš njuolggadusat galget dutkanprošeavttain nannet sámi kollektiiva vuoigatvuođaid álgoálbmogin.
Dette er også fremhevet i Helse- og omsorgsdepartementets høring om forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser: «Dersom undersøkelser skal inneholde opplysninger om etnisitet, slik som i SAMINOR 1 og SAMINOR 2, krever dette en særskilt etisk vurdering».	Dat lea maiddái deattuhuvvon Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta gulaskuddamis álbmotdearvvašvuođa iskkadeami láhkaásahusas: Jus iskkadeamis galget leat dieđut čearddalašvuođa birra, nu go SAMINOR 1 ja SAMINOR 2, de gáibiduvvo earenoamáš etihkalaš árvvoštallan.
Sentrale verdier skal danne grunnlaget for god samhandling mellom helseforskere, institusjoner, samfunn og befolkning.	Guovddáš árvvut galget leat vuođđun buori ovttasdoaibmamii gaskal dearvvašvuođadutkiid, ásahusaid, servodaga ja álbmoga.
Noen av disse verdiene er allerede implementert i dagens helseforskningslov og i gjeldende etiske retningslinjer.	Muhtun dáin árvvuin leat juo gávdnamis dálá dearvvašvuođadutkanlágas ja guoskevaš etihkalaš njuolggadusain.
De fremhever menneskeverd og menneskerettigheter, og legger vekt på at deltakernes sikkerhet og velferd skal gå foran vitenskapens og samfunnets interesse.	Dat deattuhit olmmošárvvu ja olmmošvuoigatvuođaid, ja oassálastiid sihkarvuohta ja buresbirgejupmi galgá vuoruhuvvot ovdalii diehtaga ja servodaga beroštusaid.
Gjennom informert, frivillig, uttrykkelig og dokumenterbart samtykke, ivaretas enkeltindividets interesser, og slik sørger man for at enkeltindividet er sikret eierskap til egne prøver og informasjon om egne forskningsresultater.	Informerejuvvon, eaktodáhtolaš, nanu ja duođašteaddji miehtama bokte vuhtiiváldojit ovttaskas olbmo beroštusat, ja dainna lágiin sihkkarastit ahte ovttaskas olmmoš eaiggáda iežas iskosiid ja dieđuid iežas dutkanbohtosiid birra.
Med bakgrunn i samers kollektive rettigheter som urfolk, og de sentrale forskningsetiske prinsippene som helseforskning er tuftet på, bygger samisk helseforskning på følgende kjerneverdier:	Sámi kollektiiva vuoigatvuođaid vuođul álgoálbmogin, ja guovddáš dutkanetihkalaš prinsihpaid vuođul mat guddet dearvvašvuođadutkama, lea sámi dearvvašvuođadutkan huksejuvvon čuovvovaš guovddášárvvuid ala:
Sentrale verdier for etiske retningslinjer for samisk helseforskning og forskning på samisk humant biologisk materiale Relasjonene mellom de samiske samfunn/informanter og forskerne med deres institusjoner, må være preget av respekt, gjensidighet, likeverd, ansvar, kulturell trygghet og samisk selvbestemmelse i ethvert forskningsprosjekt, uavhengig av prosjektets formål, design eller metode.	Etihkalaš njuolggadusaid guovddáš árvvut sámi dearvvašvuođadutkama ja sámi humánabiologalaš ávdnasiid dutkama várás. Gaskavuohta gaskal sámi servodaga/informánttaid ja dutkiid ja sin ásahusat, ferte leat hábmejuvvon árvvusatnimiin, vuostevurolašvuođain, dásseárvvuin, ovddasvástádusain, kultuvrralaš oadjebasvuođain ja sámi iešmearridemiin juohke dutkanprošeavttas, beroškeahttá prošeavtta ulbmilis, hábmemis dahje metodas.
Disse verdiene bygger på gjenkjennelse og anerkjennelse av samene som urfolk, og respekt for deres integritet.	Dovdat ja dohkkehit ahte sápmelaččat leat álgoálbmot, ja maiddái sin integritehta árvvusatnin, lea dáid árvvuid vuođđu.
Forskningsprosjektets design er bestemmende for hvorvidt prosjektet vil lykkes i å oppnå formålene, være til nytte for samfunnet, og kunne medvirke til positive endringer hva folkehelsen angår.	Dutkanprošeavtta hábmen mearrida lihkostuvvá go prošeakta olahit mihtuid, leat ávkin servodahkii, ja váikkuhit buriid rievdadusaid álbmotdearvvašvuođas.
Et prosjekt som bygger på likeverdig og gjensidig deltakelse mellom forskere og samiske samfunn/informanter i alle ledd i en forskningsprosess, gir størst mulighet til å gjenspeile de ovennevnte kjerneverdiene.	Prošeavttas mii dutkanproseassa buot dásiin vuođđuduvvá dásseárvvus ja vuostevurolaš oassálastimis gaskal dutkiid ja sámi servodaga/informánttaid, lea buoremus vejolašvuohta speadjalastit bajábealde namuhuvvon guovddášárvvuid.
Samisk selvbestemmelse og helseforskning	Sámi iešmearrideapmi ja dearvvašvuođadutkan
Samisk selvbestemmelse er en rett i henhold til FN-konvensjonene om sivile og politiske rettigheter, og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, samt FNs urfolkserklæring.	Sámi iešmearrideapmi lea vuoigatvuohta ON-konvenšuvnna mielde siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra, ja ekonomalaš, sosiála ja kultuvrralaš vuoigatvuođaid mielde, ja ON julggaštusa mielde.
Samisk selvbestemmelse kan i en helseforskningssammenheng nedfelles et prinsipp om kollektivt samtykke.	Sámi iešmearrideapmi sáhttá dearvvašvuođadutkamiid oktavuođas mearriduvvon prinsihppan kollektiiva miehtamii.
Det organ Sametingsrådet utpeker skal ivareta prinsippet om kollektivt samtykke.	Orgána maid Sámediggi vállje galgá vuhtiiváldit kollektiiva miehtama prinsihpa.
Dette prinsippet rokker ikke ved enkeltindividets rett til å samtykke, eller å ikke samtykke til deltakelse i forskningsprosjekter.	Dat prinsihppa ii guoskka ovttaskas olbmo vuoigatvuhtii miehtat, dahje ii miehtat searvat dutkanprošektii.
Det kollektive samtykket er dynamisk og kommer i tillegg til andre nødvendige godkjenninger.	Kollektiiva miehtan lea dynámalaš ja doaibmá lassin eará dárbbašlaš dohkkehemiide.
Før et samisk helseforskningsprosjekt kan iverksettes, skal det foreligge et samisk og dynamisk kollektivt samtykke.	Sámi ja dynámalaš kollektiiva miehtan galgá ordnejuvvon ovdal go sáhttá álggahit dearvvašvuođadutkanprošeavtta.
Partnerskap mellom forskningsinstitusjoner og samiske samfunn/informanter	Bargoguoibmevuohta gaskal dutkanásahusaid ja sámi servodaga/informánttaid
Det skal utvises respekt for samisk språk, kultur verdier og tradisjoner.	Sámegiela, sámi kulturárvvuid ja árbevieruid galgá árvvus atnit.
Dette innebærer at de samiske samfunn/informanter skal ha medinnflytelse i prosjektet.	Dat mearkkaša ahte sámi servodat/informánttat galget beassat mielde váikkuhit prošeavtta.
Det er ønskelig at forskningsprosjekter i størst mulig grad bygger på prinsippet om likeverdig partnerskap mellom forskningsgrupper/forskningsinstitusjoner og samiske samfunn/informanter, helt fra prosjektet er i idéfasen og til og med prosjektslutt.	Sávaldat lea ahte dutkanprošeavttat nu bures go vejolaš geahččalit doalahit ovttadássásaš bargoguoibmevuođa prinsihpa gaskal dutkanjoavkkuid/dutkanásahusaid ja sámi servodaga/informánttaid, dan rájes go prošeaktajurdda vuolggahuvvo dassážii go prošeakta loahpahuvvo.
Det må i nødvendig grad redegjøres for hvordan partnerskapet skal gjennomføres og ivaretas.	Mot bargoguoibmevuođa galgá čađahit ja vuhtiiváldit ferte čilgejuvvot dárbbašlaččat.
Kunnskap om samiske forhold	Sámi dilálašvuođa birra máhttu
Det skal dokumenteres at prosjektgruppen innehar tilstrekkelig kunnskap om helse, tradisjoner, historie, tradisjonell kunnskap og sosiale forhold i Sápmi.	Galgá duođaštit ahte prošeaktajoavkkus lea doarvái máhttu dearvvašvuođa, árbevieruid, historjjá, árbedieđu ja sosiála dili birra Sámis.
Deltakere skal oppleve at den forskningen de er invitert til å delta i, er kulturell trygg.	Oassálastit galget vásihit ahte dutkan masa leat bovdejuvvon searvat, lea kultuvrralaččat oadjebas.
Med dette menes at forskningen skal belyse og ta hensyn til kulturelle forhold, verdier og praksis som kan være av betydning for studiens formål.	Dainna oaivvilduvvo ahte dutkan galgá čalmmustahttit ja árvvusatnit kultuvrralaš dili, árvvuid ja bargovugiid mat sáhttet váikkuhit dutkama ulbmila.
Forskningen skal avspeile mangfoldet og variasjonen i den samiske kulturen og de samiske samfunnene, og ikke bidra til stereotype fremstillinger.	Dutkan galgá čájehit sámi kultuvrra ja servodagaid girjáivuođa ja variašuvnnaid, ii ge galgga váikkuhit stereotiippalaš govvidemiide.
Definisjoner/kategorisering av samer som gruppe må sikre dette.	Sápmelaččaid defineren/kategoriseren joavkun ferte sihkkarastit dan.
Samisk helseforskning skal bidra til kunnskap og ikke til stigmatisering.	Sámi dearvvašvuođadutkan galgá buvttehit máhtolašvuođa, ii ge stigmatiserema.
Kunnskap om helse, tradisjoner, historie, tradisjonell kunnskap og sosiale forhold i Sápmi, som er relevant for prosjektets målsetting og forskningsspørsmål/problemstillinger, skal dokumenteres.	Galgá duođaštit máhtu dearvvašvuođa, árbevieruid, historjjá, árbedieđu ja sosiála diliid birra Sámis, mat leat áigeguovdilat prošeavtta mihttomeari ektui ja dutkangažaldaga/čuolmma ektui.
Respektfull og ansvarlig behandling av humant biologisk materiale og genetisk forskning	Humánabiologalaš ávdnasiid ja genehtalaš dutkama árvvolaš ja ovddasvástideaddji gieđahallan
Forskning på humant biologisk materiale kan oppleves som utrygt for samer på grunn av tidlige tiders rasistiske og diskriminerende forskning.	Sápmelaččaid mielas sáhttá humánabiologalaš ávdnasiid dutkan dovdot dorvvuheapmin ovdalaš rasisttalaš ja vealaheaddji dutkamušaid dihte.
Genetisk forskning er av spesiell interesse når det gjelder ny teknologi.	Genehtalaš dutkan lea earenomáš miellagiddevaš go guoská ođđa teknologiijii.
Eksempelvis human genomforskning i store datasett som kartlegger genetisk variasjon og mangfold, kan oppleves spesielt truende i urbefolkninger.	Ovdamearkka dihte sáhttet álgoálbmogat vásihit humána genadutkama (genomforskning) stuora dáhtaseahtain, mii kárte genehtalaš variašuvnna ja máŋggabealatvuođa, earenomáš áittan.
Det skal ved forskning på humant biologisk materiale opptres respektfullt og redegjøres for:	Humánabiologalaš ávdnasiid dutkama oktavuođas galgá láhttet árvvolaččat ja galgá čilget:
- hensikten med å samle inn materialet;	- materiála čohkkema áigumuša;
- innsamlingsmetode, oppbevaring, deling, eksport, typer analyse av materialet og destruksjon;	- čohkkenmetoda, vurkema, juohkima, eksporta, mot materiála analysere ja mot jávkaduvvo;
- samers kollektive rettigheter til fordeler som skapes ved utnytting av samisk humant biologisk materiale.	- sápmelaččaid kollektiiva vuoigatvuođat ovdamuniide mat bohtet sámi humánabiologalaš ávdnasiid ávkkástallamis.
Innhenting av kollektivt samtykke i befolkningsundersøkelser med tidligere bredt samtykke	Kollektiiva miehtama viežžan álbmotiskkademiide mas ovdalaččas lea viiddis miehtan
I mange pågående og allerede godkjente prosjekter foreligger det et bredt samtykke til nærmere bestemt bredt definerte forskningsformål.	Olu prošeavttain mat leat jođus ja dohkkehuvvon, lea viiddis miehtan dárkilis viiddis definerejuvvon dutkanulbmiliidda.
Dersom nye prosjekter skal bruke allerede innsamlet data og materiale som faller inn under definisjonen av samisk helseforskning, må det likevel innhentes et kollektivt samtykke.	Jus ođđa prošeavttas áigu atnit dieđuid ja materiálaid, mat ovdalaččas leat čohkkejuvvon ja mat definerejuvvojit sámi dearvvašvuođadutkamin, de ferte goitge viežžat kollektiiva miehtama.
Dette vil for eksempel kunne være tilfelle i langsgående studier og befolkningsundersøkelser.	Ovdamearkka dihte sáhttá dat guoskat guhkesáiggi dutkamiidda ja olmmošdutkamušaide.
Det må også i tilfeller med bredt samtykke søkes kollektivt samtykke for nye prosjekter.	Ođđa prošeavttain main lea viiddis miehtan, ferte maiddái ohcat kollektiiva miehtama.
Disse retningslinjene kan brukes som utgangspunkt for å utarbeide allsamiske og overordnete retningslinjer for samisk helseforskning.	Dát njuolggadusat sáhttet geavahuvvot vuolggasadjin oppasámi ja bajitdási njuolggadusaid ráhkadeapmái sámi dearvvašvuođadutkama várás.
2. Ekstern sakkyndig komite	2. Olgguldas áššedovdilávdegoddi
Eksisterende infrastruktur bør utnyttes hva gjelder etisk forhåndsgodkjenning av forskningsprosjekter.	Dáláš vuođđostruktuvrra berre ávkkástallat go guoská dutkanprošeavttaid etihkalaš ovddalgihtii dohkkeheapmái.
Det er videre avgjørende at det kollektive samtykket kan innhentes så effektivt som mulig.	Viidásit lea dehálaš viežžat kollektiiva miehtama nu beaktilit go vejolaš.
Myndigheten til å avgi et samisk og dynamisk kollektivt samtykke delegeres av Sametingsrådet til en ekstern og sakkyndige komite.	Sámediggeráđđi delegere válddi olgguldas ja áššedovdi lávdegoddái addit sámi ja kollektiiva miehtama.
Denne skal vurdere prosjektene i henhold til de øvrige etiske retningslinjene for samisk helseforskning.	Sii galget árvvoštallat prošeavttaid sámi dearvvašvuođadutkama etihkalaš njuolggadusaid ektui.
Komiteen behandler søknader om forhåndsgodkjenning før disse kommer på REKs bord.	Lávdegoddi meannuda ovddalgihtii dohkkeheami ohcamiid ovdal go dat bohtet REK beavdái.
Dette sikres ved at det innføres nødvendige spørsmål i REKs søknadsskjema med lenke til retningslinjene.	Dat sihkkarastojuvvo dan bokte ahte lasihit dárbbašlaš gažaldagaid REK ohcanskovvái mas lea liŋka njuolggadusaide.
Sametinget kontakter REK nord omgående for å sluttføre dette arbeidet med søknadsskjemaet.	Sámediggi váldá oktavuođa davvi REK:in dakkaviđe loahpahan dihte barggu ohcanskoviin.
Komiteen oppnevnes av Sametingsrådet for to år av gangen.	Sámediggeráđđi nammada lávdegotti guovtti jahkái hávális.
Sammensetningen skal sikre at komiteen innehar tilstrekkelig kompetanse og erfaring, herunder:	Lávdegotti čoahkkádus galgá sihkkarastit ahte lávdegottis lea doarvái gelbbolašvuohta ja bargovásáhus, dasa gullá:
· Formell forskningskompetanse (ph.d.) eller tilsvarende, og erfaring med samisk helseforskning eller et nært beslektet fagfelt.	· Formála dutkangelbbolašvuohta (ph.d.) dahje vástideaddji, ja vásáhus sámi dearvvašvuođadutkamis dahje dan sullasaš fágasuorggis.
· Helsefaglig kompetanse.	· Dearvvašvuođafágalaš gelbbolašvuohta.
· Relevant folkerettslig kompetanse · Samisk språk- og kulturkompetanse · Samisk brukerrepresentasjon	· Relevánta álbmotrievttálaš gelbbolašvuohta. · Sámi giella- ja kulturgelbbolašvuohta · Sámi geavaheaddjiovddastus
Komiteen kan ved behov innhente ytterligere kompetanse, f.eks. genetisk kompetanse.	Lávdegoddi sáhttá dárbbu mielde viežžat eanet gelbbolašvuođa, omd. genehtalaš gelbbolašvuođa.
Videre må komiteens sammensetning sikre kjønnsbalanse, geografisk spredning og et allsamisk perspektiv.	Dasto ferte lávdegotti čoahkkádus sihkkarastit sohkabealdássádaga, geográfalaš leavvama ja oppasámi geahččanguovllu.
Sistnevnte sikres ved at sametingene i Sverige og Finland oppnevner ett medlem hver med relevant kompetanse.	Oppasámi geahččanguovllu sihkkarastit go Ruoŧa ja Suoma sámedikkit nammadit ovtta lahttu goabbáinai geas lea relevánta gelbbolašvuohta.
Leder av komiteen har dobbeltstemme.	Lávdegotti jođiheaddjis lea duppaljietna.
Et kollektivt samtykke krever minst 2/3 flertall.	Kollektiiva miehtan gáibida unnimusat 2/3 eanetlogu.
Medlemmene har personlig vara.	Lahtuin leat persovnnalaš várrelahtut.
2.1) Komiteens mandat.	2.1) Lávdegotti mandáhtta.
Samer har en kollektiv rett til selvbestemmelse i henhold til FN-konvensjonene om sivile og politiske rettigheter, og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), samt FNs urfolkserklæring.	Sápmelaččain lea kollektiivvalaš iešmearridanvuoigatvuohta siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid ONkonvenšuvnna mielde, ja ekonomalaš, sosiála ja kultuvrralaš vuoigatvuođat (ESK) mielde, ja ON álbmotálbmotjulggaštusa mielde.
Retten til å delta som likeverdig part i helseforskningsprosjekters alle faser, følger også av ILO-konvensjon 169 og prosedyrer for konsultasjoner mellom Sametinget og statlige myndigheter fastsatt i kongelig resolusjon i 2005.	Maiddái ILO-konvenšuvnna 169 mielde ja Sámedikki ja stáhta eiseválddiid konsultašuvdnabargovuogi mielde, mii lea mearriduvvon gonagaslaš resolušuvnnas 2005:s, lea sápmelaččain vuoigatvuohta searvat ovttaárvosaš bealálažžan dearvvašvuođadutkamušprošeavttaid buot dásiin.
Samer som urfolk har rettigheter til og interesser knyttet til genetiske ressurser etter FNs konvensjon om biologisk mangfold;	Sápmelaččain leat álgoálbmogin vuoigatvuođat ja beroštusat genehtalaš resurssaide ON konvenšuvnna mielde biologalaš šláddjivuođa birra;
det følger av den tredje sameparlamentarikerkonferansen fra 2011 at slike ressurser også omfatter samisk humant biologisk materiale.	ja goalmmát sámi parlamentarihkarkonferánsa 2011:s čuovvulii dan, ahte maiddái sámi humánabiologalaš materiálat gusket dakkár resurssaide.
Komiteen skal:	Lávdegoddi galgá:
· Avgi et kollektivt og dynamisk samtykke i henhold til gjeldende etiske retningslinjene for samisk helseforskning.	· Addit kollektiiva ja dynámalaš miehtama gustovaš sámi dearvvašvuođadutkama etihkalaš njuolggadusaid mielde.
· Vurdere forskningsprosjektene i egne møter og i forkant av møtene i de Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).	· Árvvoštallat dutkanprošeavttaid sierra čoahkkimis ja ovdal čoahkkimiid medisiinnalaš ja dearvvašvuođafágalaš dutkanetihka Regiovnnalaš lávdegottiin (REK).
· Ved behov være i dialog med og tilgjengelig for Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM), REK og andre relevante forskningsetiske komiteer.	· Dárbbu mielde gulahallat ja leat olámuttus medisiinna ja dearvvašvuođafága Nationála dutkanetihkalaš lávdegotti várás (NEM), REK ja eará relevánta dutkanetihkalaš lávdegottiide.
· Så langt det lar seg gjøre besvare forskningsetiske spørsmål fra forskningsgrupper og forskere, og delta i relevante fora.	· Nu bures go vejolaš vástidit dutkanetihkalaš gažaldagaid dutkanjoavkkuin ja dutkiin, ja oassálastit relevánta forain.
· Evaluere og eventuelt foreslå endringer på etiske retningslinjer for samisk helseforskning.	· Evalueret ja dárbbu mielde evttohit rievdadusaid sámi dearvvašvuođadutkama etihkalaš njuolggadusaide.
3. Forskriftsendring	3. Láhkaásahusrievdadus
Ny personvernlov trådte i kraft sommeren 2018.	Ođđa personsuodjalusláhka bođii fápmui 2018 geasi.
Loven viderefører mange av prinsippene og reglene i det gjeldende personverndirektivet, men nødvendige endringer i norsk rett har vært nødvendig.	Láhka fievrrida olu prinsihpaid ja njuolggadusaid gustovaš personsuodjalus direktiivvas, muhto dárbbašlaš rievdadusat norgga rievttis leat leamaš dárbbašlaččat.
I kjølvannet av dette trådte forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser i kraft 13.08.2018.	Čuovusin das bođii forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser (láhkaásahus álbmotdearvvašvuođa iskkademiid várás) fápmui 13.08.2018.
Med dette ble en stor del av kontrollfunksjonen overført fra de Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) til forskningsinstitusjonene.	Dan mielde sirdojuvvui stuora oassi bearráigeahččandoaimmas medisiinna ja dearvvašvuođafágalaš dutkanetihka Regiovnnalaš lávdegottiin (REK) dutkanásahusaide.
Nå kan befolkningsbaserte helseundersøkelser slik som SAMINOR, samle inn og lagre helseopplysninger og biologisk materiale, uten REK-godkjenning eller konsesjon fra Datatilsynet.	Dál besset álbmotdearvvašvuođa iskkadeamit, nu go SAMINOR, čohkket ja vurket dearvvašvuođadieđuid ja biologalaš ávdnasiid, almmá REKdohkkeheami haga dahje Datatilsyna (diehtobearráigeahču) konsešuvnna haga.
Det er først når data skal analyseres at en godkjenning fra REK er påkrevd.	Easka go dieđuid galgá analyseret, de gáibiduvvo dohkkeheapmi REK:s.
Viktige prioriteringer og vurderinger i forskningsprosjekter gjøres i forkant av, og underveis i, datainnsamlinger.	Ovdal go čohkke dieđuid, ja dieđuid čohkkedettiin galget dehálaš vuoruheamit ja árvvoštallamat dahkkot.
Et vilkår om samisk, kollektivt samtykke i forkant av datainnsamling i samiske helseforskningsprosjekter, bør innføres i overnevnte forskrift.	Badjelis namuhuvvon láhkaásahussii berre lasihit ahte eaktuduvvo sámi, kollektiiva miehtan ovdal go dieđut čohkkejuvvojit sámi dearvvašvuođadutkanprošeavttas.
Sametinget vil omgående ta kontakt med Helse- og omsorgsdepartementet for gjennomføring av konsultasjoner.	Sámediggi váldá dakkaviđe oktavuođa Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanttain konsultašuvnnaid čađaheami várás.
Saken avsluttet 05.06.2019 kl. 19.10	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 05.06.19 dii. 19.10
Ášši/Sak 024/19	Ášši 024/19
Sametingets plenum Dato: 04.06.2019	Sámedikki dievasčoahkkin 04.06.2019-07.06.2019
Kontrollutvalgets årsmelding 2018	Bearráigehččanlávdegotti jahkedieđáhus 2018
Arkivsaknr. 19/127	Áššenr. 19/127 Mildosat
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Kontrollutvalgets innstilling:	Bearráigeahččanlávdegotti árvalus:
Sametinget har drøftet kontrollutvalgets årsmelding 2018.	Sámediggi lea guorahallan bearráigeahččanlávdegotti 2018 jahkedieđáhusa.
Årsmeldingen er vedlagt protokollen.	Dieđáhus čuovvu čoahkkingirjji.
Kontrollutvalgets årsmelding 2018	Bearráigehččanlávdegotti jahkedieđáhus 2018
1. INNLEDNING	1. ÁLGU
I henhold til Særskilte regler for Kontrollkomiteens ansvars- og arbeidsområde § 2 skal kontrollkomiteen «..	Sierra njuolggadusaid mielde Bearráigeahččanlávdegotti ovddasvástádus- ja bargosuorgái § 2 galgá Bearráigeahččanlávdegoddi «..
på faglig grunnlag utøve parlamentarisk kontroll og styringskontroll ved å undersøke og utrede saksforhold, vurdere det opp mot etablerte kriterier og ordninger og påpeke eventuelle feil og mangler.	fágalaš vuođuin doaimmahit parlamentáralaš bearráigeahču ja stivrenbearráigeahču iskamiin ja čielggademiin áššebeliid, árvvoštallat daid ásahuvvon eavttuid ja ortnegiid ektui, ja čujuhit vejolaš boasttuvuođaid ja váilevašvuođaid.
Kontrollutvalget eller den Kontrollutvalget bemyndiger, har rett til fullt innsyn i dokumenter, rapporter og lignede i Sametinget».	Bearráigeahččanlávdegottis dahje sis geasa Bearráigeahččanlávdegoddi lea fápmudan válddi, lea dievaslaš vuoigatvuohta beassat oaidnit Sámedikki dokumeanttaid, rapporttaid ja sullasaččaid».
Kontrollutvalgets oppgaver framkommer i Sametingets forretningsorden § 16.	Bearráigeahččanlávdegotti barggut oidnojit Sámedikki čoahkkinortnegis § 16.
Utvalgets oppgaver er:	Lávdegotti barggut leat:
a) å utøve den parlamentariske kontroll over virksomheten som finansieres via Sametingets budsjett,	a) doaimmahit parlamentáralaš bearráigeahču doaimmas mii ruhtaduvvo Sámedikki bušeahtas, ja
b) å kontrollere Sametingets årsregnskap og gjennomgå eventuelle merknader vedrørende disse fra Utvalget kan foreta de undersøkelser i Sametingets administrasjon som det anser som nødvendig for Sametingets kontroll.	b) bearráigeahččat Sámedikki jahkerehketdoalu, ja vejolaš mearkkašumiid maid Riikkarevišuvdna lea buktán dáidda. Lávdegoddi oažžu iskkadit Sámedikki hálddahusa go atná dan dárbbašlažžan Sámedikki bearráigeahču dihte.
Før utvalget selv foretar slike undersøkelser, underrettes sametingsrådet, eventuelt plenumsledelsen, som plikter å framskaffe ønskede opplysninger.	Ovdal go lávdegoddi ieš dahká dákkár iskkademiid, de galgá dieđihit sámediggeráđđái, dahje dievasčoahkkinjođihangoddái, mii lea geatnegas buktit dieđuid mat jerrojuvvojit.
Utvalget kan avgi innstilling til Sametingets plenum om de saker den tar opp til behandling.	Lávdegoddi sáhttá ovddidit árvalusa Sámedikki dievasčoahkkimii áššiin maid meannuda.
Et mindretall på to av utvalgets medlemmer kan kreve at en sak blir tatt opp til behandling i utvalget.	Lávdegotti guokte miellahtu unnitlohku sáhttiba gáibidit ahte lávdegoddi váldá dihto ášši meannudeapmái.
Plenum kan fastsette særskilte regler for kontrollutvalgets ansvars- og arbeidsområde.	Dievasčoahkkin sáhttá mearridit sierra njuolggadusaid Bearráigeahččanlávdegotti ovddasvástádus- ja bargosuorgái.
Sametingets kontrollutvalg skal i hht. Særskilte regler for Kontrollutvalgets ansvars- og arbeidsområde § 5 avgi årsmelding.	Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddi galgá Sierra njuolggadusaid mielde Bearráigeahččanlávdegotti ovddasvástádus- ja bargosuorgái § 5 ráhkadit jahkedieđáhusa.
Årsmeldingen skal avspeile kontrollutvalgets virksomhet i foregående år.	Jahkedieđáhus galgá govvet Bearráigeahččanlávdegotti doaimma vássán jagis.
2. KONTROLLUTVALGETS MEDLEMMER	2. BEARRÁIGEAHČČANLÁVDEGOTTI MIELLAHTUT
Sametinget valgte 12.10.17 i sak 040/17 følgende medlemmer til kontrollutvalget for perioden 2017 - 2021:	Sámediggi vállji 12.10.17 áššis 040/17 čuovvovaš miellahtuid bearrráigeahččanlávdegoddái 2017 – 2021 áigodahkii:
1. Jørn Are Gaski, leder 2. Ann-Elise Finbog, nestleder 3. Arthur Tørfoss, medlem 4. Gunn Anita Jacobsen, medlem 5. Mathis N. Eira, medlem	1. Jørn Are Gaski, jođiheaddji 2. Ann-Elise Finbog, nubbijođiheaddji 3. Arthur Tørfoss, miellahttu 4. Gunn Anita Jacobsen, miellahttu 5. Mathis N. Eira, miellahttu
3. KONTROLLUTVALGETS VIRKSOMHET	3. BEARRÁIGEAHČČANLÁVDEGOTTI DOAIBMA
Gjennomførte møter:	Čađahuvvon čoahkkimat:
· Tromsø 20.03.18 og 21.03.18 · Tromsø 24.04.18 · Oslo 21.06.18 · Tromsø 17.09.18	· Romssas 20.03.18 ja 21.03.18 · Romssas 24.04.18 · Oslos 21.06.18 · Romssas 17.09.18
Kontrollutvalget har gjennomført følgende kurs/seminar:	Bearráigeahččanlávdegoddi lea čađahan čuovvovaš kurssa/seminárá:
· Utvalgets medlemmer har deltatt på NKRFs kontrollutvalgskonferansen 2018 på Gardermoen – 07.02.18/08.02.18.	· Lávdegotti lahtut leat searvan NKRF bearráigeahččanlávdegottiid konferánsii 2018 Gardermoenis 07.02.18 – 08.02.18.
· Utvalget gjennomførte egen opplæring i reiseregninger 21.03.18.	Lávdegoddi lea čađahan sierra oahpahusa mátkerehkegiid birra 21.03.18.
Rammeavtalen for saksbehandlingstjenester	Rámmašiehtadus áššemeannudanbálvalusaid várás
Sametingets kontrollutvalg har inngått rammeavtale for saksbehandlingstjenester med Søstrene Åsjord AS.	Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddi lea dahkan rámmašiehtadusa Søstrene Åsjord AS:in.
Rammeavtalen gjelder for 3 år og utløper 30.06.19.	Rámmašiehtadus gusto 3 jagi ja loahpahuvvo 30.06.19.
Avtalen gir rett til en forlengelse på ett år.	Šiehtadus addá vuoigatvuođa dan guhkidit ovttain jagiin.
Kontrollutvalget har hatt opp til behandling 28 saker og velger å fremheve behandlingen av følgende:	Bearráigeahččanlávdegoddi lea gieđahallan 28 ášši ja vállje deattuhit čuovvovaš áššiid gieđahallama:
02/18 Riksrevisjonen og rapport om tilskuddsmidler forvaltet av Sametinget.	02/18 Riikarevišuvdna ja raporta doarjjaruđaid birra maid Sámediggi hálddaša
Riksrevisjonen deltok på møtet og presenterte rapporten Revisjonsrapport for 2017 om tilskuddsmidler forvaltet i Sametinget.	Riikarevišuvdna searvvai čoahkkimii ja presenterii raportta Revisjonsrapport for 2017 om tilskuddsmidler forvaltet i Sametinget.
Kontrollutvalget tok gjennomgangen av rapporten til orientering.	Bearráigeahččanlávdegoddi válddi diehtun raportta čilgema.
03/18 Møteplan for 2018	03/18 Čoahkkinplána 2018
Følgende møteplan med møtesteder ble vedtatt:	Čuovvovaš čoahkkinplána oktan čoahkkinbáikkiiguin mearriduvvui:
· 24.04.18 – 25.04.18 Tromsø · 26.06.18 – 27.06.18 Tromsø · 28.08.18 – 29.08.18 Oslo · 23.10.18 – 24.10.18 Tromsø	· 24.04.18 – 25.04.18 Romssas · 26.06.18 – 27.06.18 Romssas · 28.08.18 – 29.08.18 Oslos · 23.10.18 – 24.10.18 Romssas
04/18 Kontrollutvalgets årsmelding 2017 – framlegg fra administrasjonen	04/18 Bearráigeahččanlávdegotti jahkedieđáhus 2017 – hálddahusa čilgehus
Utkast til utvalgets årsmelding framlagt utvalget.	Lávdegotti jahkedieđáhusevttohus ovddiduvvui lávdegoddái.
Vedtak:	Mearrádus:
Endringer gjort på møtet legges inn og korrigert utkast legges fram på neste møte.	Čoahkkima rievdadusat biddjojuvvojit dokumentii ja divvojuvvon evttohus ovddiduvvo boahtte čoahkkimii.
05/18 Regnskapoversikt pr. 31.12.17 og 28.02.18	05/18 31.12.17 ja 28.02.18 rehketdoalut
Regnskap for ovennevnte perioder framlagt for utvalget.	Namuhuvvon áigodagaid rehketdoalut ovddiduvvon lávdegoddái.
Vedtak:	Mearrádus:
Kontrollutvalget tar regnskapsoversikten til orientering.	Lávdegoddi váldá rehketdoaluid diehtun.
06/18 Eventuelt	06/18 Vejolaš áššit
Til behandling:	Gieđahallamii:
· E-poster fra Arthur Tørfoss datert 13.02.18 og 20.03.18 · Innspill fra Jørn Are Gaski – behovet for å se på hvordan representanter oppnevnes til offentlig utvalg (reindriftsstyreet).	· Arthur Tørfoss 13.02.18 ja 20.03.18 e-poasttat · Jørn Are Gaski cealkámuš – dárbu geahčadit mo áirasat nammnaduvvojit almmolaš lávdegottiide (boazodoallostivrii).
Bestilling på arbeid gjørs hos Søstrene Åsjord AS.	Barggu diŋgot Søstrene Åsjord AS:s.
Forslag til bestillingsteksten senes ut noe senere og selve bestillingen bjøres på neste møte.	Diŋgonteakstaevttohus sáddejuvvo maŋŋelis ja ieš diŋgon dahkkojuvvo boahtte čoahkkimis.
Vedtak:	Mearrádus:
Kontrollutvalget tar til etterretning framlagte saker.	Bearráigeahččanlávdegoddi váldá ovddiduvvon áššiid diehtun.
08/18 Kontrollutvalgets årsmelding for 2017	08/18 Bearráigeahččanlávdegotti jahkedieđáhus 2017
Korrigert årsmelding framlagt.	Divvojuvvon jahkedieđáhus ovddiduvvon.
Vedtak:	Mearrádus:
Framlagt årsmelding for 2017 godjennes.	Ovddiduvvon jahkedieđáhus 2017 dohkkehuvvo.
09/18 Regnskapsoversikt pr. 31.03.18	09/18 31.03.18 rehkedoallu
Regnskapsoversikten for ovennevnte periode framlagt for utvalget.	Namuhuvvon áigodaga rehketdoallu ovddiduvvon lávdegoddái.
Vedtak:	Mearrádus:
Kontrollutvalget tar regnskapsoversikten til orientering.	Bearráigeahččanlávdegoddi váldá rehketdoalu diehtun.
10/18 Søstrene Åsjord AS – framegg av bestilling 01/18 – Oppnevning av representanter til offentlig utvalg	10/18 Søstrene Åsjord AS – 01/18 diŋgojumi ovddideapmi – áirasiid nammadeapmi almmolaš lávdegottiide
Bestillingen gjelder oppnevning av representanter til offentlig utvalg.	Diŋgojupmi guoská áirasiid nammadeapmái almmolaš lávdegottiide.
Framalgt bestillingsskjema godkjennes.	Ovddiduvvon diŋgonskovvi dohkkehuvvo.
Vedtak:	Mearrádus:
Framlagt bestillingsskjema (BS 01/18) godkjennes.	Ovddiduvvon diŋgonskovvi (BS 01/18) dohkkehuvvo.
11/18 Eventuelt	11/18 Vejolaš áššit
Brev fra Samenes Folkeforbund - datert 19.03.18 - klage på Sametingsvalget 2017:	Sámiid Álbmotlihtu 19.03.18 reive – sámediggeválgga 2017 váidaleapmi:
Kontrollutvalget ber administrasjonen komme med redegjørelse til framlagt klage.	Bearráigeahččanlávdegoddi dáhttu hálddahusa ovddiduvvon váidalussii buktit čilgehusa.
Svar fra administrasjoen må framlegges utvalget til neste møte.	Hálddahusa vástádus galgá lávdegoddái ovddiduvvot boahtte čoahkkimis.
Arthur Tørfoss - e-post av 11.04.18 - godtgjørelse til representantene i Sametinget:	Arthur Tørfoss 11.04.18 e-poasta – buhtadus Sámedikki áirasiidda:
Administrasjonen sender over en ny påminnelse til plenumsledelsen hvor status på saken kommenteres.	Hálddahus sádde dievasčoahkkinjođihangoddái ođđa muittuhusa gos ášši stáhtus kommenterejuvvo.
Godkjenning av protokoll fra møtet 20.03.18 - 21.03.18:	20.03.18 - 21.03.18 čoahkkima protokolla dohkkeheapmi:
Protokollen godkjennes som framlagt.	Protokolla dohkkehuvvo nugo lea ovddiduvvon.
Møtedato i juni - oppsatt møtedato utgår:	Geassemánu čoahkkinbeaivvit – mearriduvvon čoahkkinbeivvid sihkkun:
Oppsatt møtedato 26.06.18 - 27.06.18 utgår.	Mearriduvvon čoahkkinbeaivvit 26.06.18 - 27.06.18 sihkkojuvvojit.
Ny møtedato blir 21.06.18.	Ođđa čoahkkinbeaivi lea 21.06.18.
13/18 Regnskapsoversikt pr. 31.05.18	13/18 31.05.18 rehketdoallu
Regnskapsoversikten for ovennevnte periode framlagt for utvalget.	Namuhuvvon áigodaga rehketdoallu ovddiduvvo lávdegoddái.
Vedtak:	Mearrádus:
Kontrollutvalget tar regnskapsoversikten til orientering.	Bearráigeahččanlávdegoddi váldá rehketdoalu diehtun.
14/18 Søstrene Åsjord AS – framelgg av bestilling 01/18 – oppnevning av representanter til offentlig utvalg	14/18 Søstrene Åsjord AS – 01/18 diŋgojumi ovddideapmi – áirasiid nammadeapmi almmolaš lávdegottiide
Notat av 21.06.18 framlagt for utvalget.	21.06.18 notáhta ovddiduvvon lávdegoddái.
Vedtak:	Mearrádus:
1. Kontrollutvalget viser til Sametingets forretningsorden § 12, som sier at «Sametingsrådet forvalter Sametingets budsjett og kan utnevne styrer, råd og utvalg til forvaltning av Sametingets virkemidler» 2. Kontrollutvalget viser til at det ikke fremkommer av forretningsorden hvordan oppnevning til øvrige råd, utvalg og styrer som ikke er knyttet til Sametingets budsjett og virkemidler skal foregå.	1. Bearráigeahččanlávdegoddi čujuha Sámedikki čoahkkinortnegii § 12, mii dadjá ahte «Sámediggeráđđi hálddaša Sámedikki bušeahta ja sáhttá nammadit stivrraid, ráđiid ja lávdegottiid hálddašit Sámedikki váikkuhangaskaomiid». 2. Bearráigeahččanlávdegoddi čujuha ahte čoahkkinortnegis ii čuoččo mo nammadeapmi eará ráđiide, lávdegottiide ja stivrraide mat eai leat čadnojuvvon Sámedikki bušehttii ja váikkuhangaskaomiide galgá dáhpáhuvvat.
3. Kontrollutvalget vil be plenumsledelsen om å vurdere eventuelle behov for skriftlige retningslinjer for oppnevning av representanter til øvrige utvalg, råd og styrer, herunder offentlige myndighetsorganer.	3. Bearráigeahččanlávdegoddi dáhttu dievasčoahkkinjođihangotti árvvoštallat leago dárbu čálalaš njuolggadusaide áirasiid nammadeapmái eará lávdegottiide, ráđiide ja stivrraide, dás maiddái almmolaš eiseváldeorgánaide.
4. Kontrollutvalget viser til brev fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) om oppnevning til Reindriftsstyret, datert 6. juni d.å. Kontrollutvalget ber om tilbakemelding fra Sametingsrådet på hvordan de vil forholde seg til de momenter som LMD påpeker i sitt brev.	4. Bearráigeahččanlávdegoddi čujuha Eanadoallo- ja biebmodepartemeantta (EBD) dán jagi geassemánu 6. b. reivii Boazodoallostivrra nammadeami birra. Bearráigeahččanlávdegoddi dáhttu Sámediggeráđi čilget maid áigot dahkat momeanttaiguin maidda EBD reivvestis čujuha.
Følgende merknad ble gjort på møte 26.03.19: Reindriftslovens § 71 er ikke fulgt opp.	Čuovvovaš mearkkašupmi dahkkojuvvui 26.03.19 čoahkkimis: Boazodoallolága § 71 ii leat čuovvuluvvon.
15/18 Søstrene Åsjord AS – bestilling av arbeid	15/18 Søstrene Åsjord AS – barggu diŋgon
Følgende bestillingsskjema lagt fram for utvalget:	Čuovvovaš diŋgonskovvi ovddiduvvui lávdegoddái:
· BS 02/18 - Sametingets årsregnskap for 2017 · BS 03/18 - Sametingsrådets møtebøker for 2017 · BS 04/18 - Sametingets klagenemdas møtebøker for 2017 · BS 05/18 - Riksrevisjonens beretning om årsregnskapet	· BS 02/18 – Sámedikki jahkedieđáhusr 2017 · BS 03/18 – Sámediggeráđi čoahkkingirjjit 2017 · BS 04/18 – Sámedikki váiddalávdegotti čoahkkingirjjit 2017 · BS 05/18 – Riikarevišuvnna dieđáhus jahkerehketdoalu birra
Vedtak:	Mearrádus:
Framlagte bestillingsskjemane (BS 02/18 – 05/18) godkjennes.	Ovddiduvvon diŋgonskovit (BS 02/18 – 05/18) dohkkehuvvojit.
Dog endres ferdigstillelsen av alle rapportene til 01.09.18.	Buot raporttaid gárvvisteapmi rievdaduvvo 01.09.18 rádjái.
16/18 Godkjenning av protokoll fra møtet 24.04.18	16/18 24.04.18 čoahkkima čoahkkingirjji dohkkeheapmi
Protokoll fra møtet 24.04.18 framlagt utvalget.	24.04.18 čoahkkima čoahkkingirji ovddiduvvui lávdegoddái.
Vedtak:	Mearrádus:
Protokollen godkjennes som framlagt.	Čoahkkingirji dohkkehuvvo nugo lea ovddiduvvon.
17/18 Endring av møtedato i august 2018	17/18 2018 borgemánu čoahkkinbeaivvi rievdadeapmi
Vedtak:	Mearrádus:
Oppsatt møte i Tromsø 28.08.18 – 29.08.18 utgår om ny møtedato blir: 17.09.18.	Mearriduvvon čoahkkin Romssas 28.08.18 – 29.08.18 sihkkojuvvo ja ođđa čoahkkinbeaivi lea šaddá: 17.09.18.
Samtidig ble det korreksjon på oppsatt møte 23.10.18, denne ble endret til 22.10.18.	Dasto rievdaduvvui mearriduvvon čoahkkinbeaivi 23.10.18, ja dát čoahkkinbeaivi šaddá 22.10.18.
18/18 Eventuelt	18/18 Vejolaš áššit
· Samenes folkeforbund - brev av 19.03.18 - informasjon om status i saken · Kontroll/tilsyn av forvaltningspraksis i administrasjonen - informasjon om saken	· Sámiid Álbmotlihttu – 19.03.18 reive – dieđut ášši stáhtusa birra · Hálddahusa hálddašanpraksisa bearráigeahčču – dieđut ášši birra
Vedtak:	Mearrádus:
Ny bestilling: BS 06/18	Ođđa diŋgojupmi: BS 06/18
Søstrene Åsjord AS tar en gjennomgang av saken og fremmer notat om statusen for saken.	Søstrene Åsjord AS geahčada ášši ja ovddida notáhta ášši stáhtusa birra.
Saken settes opp til behandling til neste møte.	Ášši váldojuvvo gieđahallamii boahtte čoahkkimis.
Vedtak:	Mearrádus:
Kontroll/tilsyn av forvaltningspraksis i administrasjonen:	Hálddahusa hálddašanpraksisa bearráigeahčču:
Ny bestilling: BS 07/18	Ođđa diŋgojupmi: BS 07/18
Søstrene Åsjord AS tar en gjennomgang av saken og fremmer notat om statusen for saken.	Søstrene Åsjord AS geahčada ášši ja ovddida notáhta ášši stáhtusa birra.
Saken settes opp til behandling til neste møte.	Ášši váldojuvvo gieđahallamii boahtte čoahkkimis.
21/18 Regnskapsoversikt pr. 31.07.18	21/18 31.07.18 rehketdoallu
Regnskapsoversikten for ovennevnte periode framlagt for utvalget.	Namuhuvvon áigodaga rehketdoallu ovddiduvvon lávdegoddái.
Vedtak:	Mearrádus:
Utvalget tar regnskapsoversikten til orientering.	Lávdegoddi váldá rehketdoalu diehtun.
Administrasjonen følger opp budsjettbehovet og framlegger dette for utvalget før innspill til Sametinget.	Hálddahus čuovvola bušeahttadárbbu ja ovddida dan lávdegoddái ovdal cealkámuša Sámediggái.
22/18 Søstrene Åsjord AS – framlegg av bestilling – 02/18 Sametingets årsregnskap	22/18 Søstrene Åsjord AS – diŋgojumi ovddideapmi – 02/18 Sámedikki jahkerehketdoallu
Notat av 26.08.18 framlagt for utvalget.	26.08.18 notáhta ovddiduvvon lávdegoddái.
Vedtak:	Mearrádus:
Sametingets kontrollutvalg tar Sametingets årsregnskap for 2017 til orientering.	Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddi váldá Sámedikki jahkerehketdoalu 2017 diehtun.
23/18 Søstrene Åsjord AS – framlegg av bestilling – 03/18 Sametingets møtebøker for	23/18 Søstrene Åsjord AS – diŋgojumi ovddideapmi – 03/18 Sámedikki čoahkkingirjjit
Notat av 31.08.18 framlagt for utvalget.	31.08.18 notáhta ovddiduvvon lávdegoddái.
Vedtak: Møtebøkene er informative og Sametingsrådet har god orden.	Mearrádus: Čoahkkingirjjit leat informatiivva ja Sámediggeráđis lea buorre ortnet.
Sakene følger en god saksnummerering hvor vi konstaterer få, men enkelte brudd i rekkefølgen.	Áššit čuvvot bures áššenummariid gos oaidnit unnán, muhto soames boatkanemiid ortnetvuorus.
Sakstitlene er primært skrevet på norsk.	Áššenamat lea eanaš dárogillii čállojuvvon.
I mindre grad er de skrevet på samisk – norsk, eller kun samisk.	Leat hárvebut sámegillii – dárogillii, dahje dušše sámegillii.
Sametingsrådet oppfordres til økt bruk av det samiske språk også i sakstitlene.	Sámediggeráđđi ávžžuhuvvo geavahit eanet sámegiela maiddái áššenamain.
Kontrollutvalget anmoder Sametingsrådet i saker som omhandler utforming av regelverk, om å presentere regelverket som vedtas i sin helhet i møteboken.	Bearráigeahččanlávdegoddi avžžuha Sámediggeráđi áššiin mat gusket njuolggadusaide presenteret njuolggadusaid maid mearridit ollislaččat čoahkkingirjjis.
Dette gjør det oversiktlig å se hva som er gjeldende regelverk, og hva som faktisk ble vedtatt.	Dat dahká álkibun oaidnit mo gustovaš njuolggadusat leat, ja mii duohtavuođas lea mearriduvvon.
Når det gjelder saker som omhandler tilsagn om tilskudd, anbefaler vi at kostnadsplan og finansieringsplan fremkommer i de enkelte vedtak.	Áššiin mat gusket doarjjalohpádusaide, de ávžžuhit bidjat máksoplána ja ruhtadanplána ovttaskas mearrádusaide.
Vi har konstatert at i noen tilfeller fremkommer ikke dette.	Mii leat oaidnán ahte muhtomin nu ii dahkkojuvvo.
24/18 Søstrene Åsjord AS – framlegg av bestilling – 04/18 Sametingets klagenemndas	24/18 Søstrene Åsjord AS – diŋgojumi ovddideapmi – 04/18 Sámedikki bearráigeahččanlávdegotti čoahkkingirjjit 2017
Notat av 31.08.18 framlagt for utvalget.	31.08.18 notáhta ovddiduvvon lávdegoddái.
Vedtak:	Mearrádus:
Gjennomgangen av Sametingets klagenemndas møtebøker for 2017 tas til orientering.	Sámedikki váiddalávdegotti čoahkkingirjjid geahčadeapmi váldojuvvo diehtun.
Gjennomgangen oversendes klagenemnda til orientering.	Geahčadeapmi sáddejuvvo diehtun váiddalávdegoddái.
25/18 Søstrene Åsjord AS – framlegg av bestilling – 05/18 Riksrevisjonens beretning for	25/18 Søstrene Åsjord AS – diŋgojumi ovddideapmi – 05/18 Riikarevišuvnna dieđáhus
Notat av 30.08.18 framlagt for utvalget.	30.08.18 notáhta ovddiduvvon lávdegoddái.
Vedtak:	Mearrádus:
Sametingets kontrollutvalg tar Riksrevisjonens rapport til orientering.	Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddi váldá Riikarevišuvnna raportta diehtun.
26/18 Søstrene Åsjord AS – framlegg av bestilling – 06/18 tilsvar til Samenes Folkeforbund	26/18 Søstrene Åsjord AS – diŋgojumi ovddideapmi – 06/18 vástádus Sámiid Álbmotlihttui
Notat av 29.08.18 framlagt for utvalget.	29.08.18 notáhta ovddiduvvon lávdegoddái.
Vedtak:	Mearrádus:
Kontrollutvalget viser til klagen fra Samenes Folkeforbund på valget i 2017 hvor de krever omvalg.	Bearráigeahččanlávdegoddi čujuha Sámiid Álbmotlihtu váidagii 2017 válggaide gos gáibidit ođđa válggaid.
Kontrollutvalget viser til informasjon som er publisert på Sametingets nettside herunder informasjon om innsending av klage i forbindelse med valget.	Bearráigeahččanlávdegoddi čujuha dieđuide mat leat Sámedikki neahttasiidduin almmuhuvvon, dás maiddái dieđut váidaga sáddema birra válggaid oktavuođas.
Kontrollutvalget har fått belyst saksgangen i forbindelse med klagen.	Bearráigeahččanlávdegoddi lea ožžon áššejođu čuvgejuvvot váidaga ektui.
Kontrollutvalget konstaterer at det foreligger feil i forbindelse med valglistene, men er av den oppfatning at feilen ikke har påvirket mandatfordelingen.	Bearráigeahččanlávdegoddi oaidná ahte lea boasttuvuohta válgalisttuin, muhto lea dan oaivilis ahte boasttuvuohta ii leat váikkuhan mandáhtajuohkima.
Kotnrollutvalget anmoder Sametingets administrasjon til å se på hvordan internkontrollen fungerer i dag, herunder vurdere retningslinjer for å unngå situasjoner med feil som vist til i klagen fra Samenes Folkeforbund.	Bearráigeahččanlávdegoddi ávžžuha Sámedikki hálddahusa árvvoštallat mo siskkaldas bearráigeahčču otne doaibmá, dás árvvoštallat njuolggadusaid mat eastadivčče boasttuvuođaid maidda Sámiid Álbmotlihtu váidda čujuha.
27/18 Søstrene Åsjord AS – framlegg av bestilling – 07/18 kontroll/tilsyn av forvaltningspraksis	27/18 Søstrene Åsjord AS – diŋgojumi ovddideapmi – 07/18 hálddašanpraksisa bearráigeahččan
Notat av 31.08.18 framlagt for utvalget.	31.08.18 notáhta ovddiduvvon lávdegoddái.
Vedtak:	Mearrádus:
Kontrollutvalget ber Sametingsrådet vurdere behovet for ytterligere presiseringer i gjeldende personalreglement, herunder retningslinjer for hvordan utforming av sluttattester skal være når ansatte slutter i organisasjonen.	Bearráigeahččanlávdegoddi dáhttu Sámedikki árvvoštallat leago dárbu dárkilabbo presiseremiidda gustovaš bargiidnjuolggadusain, dás njuolggadusaide dan birra mo heaitinduođaštusat galget leat go bargit heitet organisašuvnnas.
Kontrollutvalget vil bemerke at en sluttattest har stor betydning for den enkelte i det videre yrkes-og karriereløp.	Bearráigeahččanlávdegoddi áigu mearkkašit ahte heaitinduođaštusas lea stuorra mearkkašupmi ovttaskas olbmo viidásabbo fidno- ja karriearamannolahkii.
Det er derfor av stor betydning at arbeidstakers arbeidsområder blir gitt en god beskrivelse.	Danne lea deaŧalaš ahte bargi bargosuorggit bures válddahuvvojit.
28/18 Eventuelt	28/18 Vejolaš áššit
Tørfoss- ny påminnelse om pensjonssaken oversendes plenumsledelsen	Tørfoss – ođđa muittuhus penšuvdnaášši birra sáddejuvvo dievasčoahkkinjođihangoddái.
Vedtak:	Mearrádus:
Administrasjonen oversender en påminnelse til plenumsledelsen om status i saken.	Hálddahus sádde muittuhusa dievasčoahkkinjođihangoddái ášši stáhtusa birra.
4. UNDERSØKELSER SOM VIL BLI GJENNOMFØRT I KOMMENDE ÅR	4. ISKKADEAMIT MAT GALGET ČAĐAHUVVOT BOAHTTEVAŠ JAGIID
Sametingets kontrollutvalg vil i 2019 igangsette følgende:	Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddi áigu 2019:s bidjat johtui čuovvovačča:
Sametingets kontrollutvalg vil jobbe for å kunne gjennomføre en revisjon av tilskuddsforvaltningen.	Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddi áigu bargat dan ala ahte čađahit revišuvnna doarjjahálddašeamis.
5. UTFORDRINGER	5. HÁSTALUSAT
Sametingets kontrollutvalg ser følgende utfordringer:	Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddi oaidná čuovvovaš hástalusaid:
Kontrollutvalget vil jobbe for at nyvalgte medlemmer i utvalget tidlig får tilbud om opplæring i arbeidet som medlemmer i kontrollutvalget.	Bearráigeahččanlávdegoddi áigu bargat dan ala ahte ođđa miellahtut lávdegottis árrat ožžot oahppofálaldaga Bearráigeahččanlávdegotti miellahtuid barggu birra.
Kontrollutvalget vil jobbe for at medlemmene har mulighet for hospitering/høringer på Stortinget i 2019.	Bearráigeahččanlávdegoddi áigu bargat dan ala ahte miellahtut ožžot vejolašvuođa hospiteret Stuorradikkis 2019:s.
Sametingets plenum - 024/19 Saken påbegynt 06.06.19 kl. 09.00	Sámedikki dievasčoahkkin - 024/19 Ášši meannudeapmi álggahuvvui 06.06.19 dii. 09.00.
Votering Av 39 representanter var 32 til stede.	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 32 čoahkis.
Det ble ikke votert over saken.	Dán áššis ii jienastuvvon.
Protokolltilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Innlegg Replikk 1 Jørn Are Gaski, saksordfører 2 Gunn Anita Jacobsen 3 Arthur Johan Tørfoss 4 Runar Myrnes Balto 5 Mathis Nilsen Eira 6 Ronny Wilhelmsen Mathis Nilsen Eira 7 Anders Somby jr. 8 Tor Gunnar Nystad	Sáhkavuorrolistu ja replihkat Sáhkavuorru Replihkka 1 Jørn Are Gaski, áššejođiheaddji 2 Gunn Anita Jacobsen 3 Arthur Johan Tørfoss 4 Runar Myrnes Balto 5 Mathis Nilsen Eira 6 Ronny Wilhelmsen Mathis Nilsen Eira 7 Anders Somby jr. 8 Tor Gunnar Nystad 9 Jørn Are Gaski, áššejođiheaddji
SP - vedtak:	DC - Mearrádus:
Sametinget har drøftet kontrollutvalgets årsmelding 2018.	Sámediggi lea guorahallan bearráigeahččanlávdegotti 2018 jahkedieđáhusa.
Årsmeldingen er vedlagt protokollen.	Dieđáhus čuovvu čoahkkingirjji.
Kontrollutvalgets årsmelding 2018	Bearráigehččanlávdegotti jahkedieđáhus 2018
1. INNLEDNING	1. ÁLGU
I henhold til Særskilte regler for Kontrollkomiteens ansvars- og arbeidsområde § 2 skal kontrollkomiteen «..	Sierra njuolggadusaid mielde Bearráigeahččanlávdegotti ovddasvástádus- ja bargosuorgái § 2 galgá Bearráigeahččanlávdegoddi «..
på faglig grunnlag utøve parlamentarisk kontroll og styringskontroll ved å undersøke og utrede saksforhold, vurdere det opp mot etablerte kriterier og ordninger og påpeke eventuelle feil og mangler.	fágalaš vuođuin doaimmahit parlamentáralaš bearráigeahču ja stivrenbearráigeahču iskamiin ja čielggademiin áššebeliid, árvvoštallat daid ásahuvvon eavttuid ja ortnegiid ektui, ja čujuhit vejolaš boasttuvuođaid ja váilevašvuođaid.
Kontrollutvalget eller den Kontrollutvalget bemyndiger, har rett til fullt innsyn i dokumenter, rapporter og lignede i Sametinget».	Bearráigeahččanlávdegottis dahje sis geasa Bearráigeahččanlávdegoddi lea fápmudan válddi, lea dievaslaš vuoigatvuohta beassat oaidnit Sámedikki dokumeanttaid, rapporttaid ja sullasaččaid».
Kontrollutvalgets oppgaver framkommer i Sametingets forretningsorden § 16.	Bearráigeahččanlávdegotti barggut oidnojit Sámedikki čoahkkinortnegis § 16.
Utvalgets oppgaver er:	Lávdegotti barggut leat:
a) å utøve den parlamentariske kontroll over virksomheten som finansieres via Sametingets budsjett, og	a) doaimmahit parlamentáralaš bearráigeahču doaimmas mii ruhtaduvvo Sámedikki bušeahtas, ja
b) å kontrollere Sametingets årsregnskap og gjennomgå eventuelle merknader vedrørende disse fra Riksrevisjonen	b) bearráigeahččat Sámedikki jahkerehketdoalu, ja vejolaš mearkkašumiid maid Riikkarevišuvdna lea buktán dáidda.
Utvalget kan foreta de undersøkelser i Sametingets administrasjon som det anser som nødvendig for Sametingets kontroll.	Lávdegoddi oažžu iskkadit Sámedikki hálddahusa go atná dan dárbbašlažžan Sámedikki bearráigeahču dihte.
Før utvalget selv foretar slike undersøkelser, underrettes sametingsrådet, eventuelt plenumsledelsen, som plikter å framskaffe ønskede opplysninger.	Ovdal go lávdegoddi ieš dahká dákkár iskkademiid, de galgá dieđihit sámediggeráđđái, dahje dievasčoahkkinjođihangoddái, mii lea geatnegas buktit dieđuid mat jerrojuvvojit.
Utvalget kan avgi innstilling til Sametingets plenum om de saker den tar opp til behandling.	Lávdegoddi sáhttá ovddidit árvalusa Sámedikki dievasčoahkkimii áššiin maid meannuda.
Et mindretall på to av utvalgets medlemmer kan kreve at en sak blir tatt opp til behandling i utvalget.	Lávdegotti guokte miellahtu unnitlohku sáhttiba gáibidit ahte lávdegoddi váldá dihto ášši meannudeapmái.
Plenum kan fastsette særskilte regler for kontrollutvalgets ansvars- og arbeidsområde.	Dievasčoahkkin sáhttá mearridit sierra njuolggadusaid Bearráigeahččanlávdegotti ovddasvástádus- ja bargosuorgái.
Sametingets kontrollutvalg skal i hht. Særskilte regler for Kontrollutvalgets ansvars- og arbeidsområde § 5 avgi årsmelding.	Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddi galgá Sierra njuolggadusaid mielde Bearráigeahččanlávdegotti ovddasvástádus- ja bargosuorgái § 5 ráhkadit jahkedieđáhusa.
Årsmeldingen skal avspeile kontrollutvalgets virksomhet i foregående år.	Jahkedieđáhus galgá govvet Bearráigeahččanlávdegotti doaimma vássán jagis.
2. KONTROLLUTVALGETS MEDLEMMER	2. BEARRÁIGEAHČČANLÁVDEGOTTI MIELLAHTUT
Sametinget valgte 12.10.17 i sak 040/17 følgende medlemmer til kontrollutvalget for perioden 2017 - 2021:	Sámediggi vállji 12.10.17 áššis 040/17 čuovvovaš miellahtuid bearrráigeahččanlávdegoddái 2017 – 2021 áigodahkii:
1. Jørn Are Gaski, leder 2. Ann-Elise Finbog, nestleder 3. Arthur Tørfoss, medlem 4. Gunn Anita Jacobsen, medlem 5. Mathis N. Eira, medlem	1. Jørn Are Gaski, jođiheaddji 2. Ann-Elise Finbog, nubbijođiheaddji 3. Arthur Tørfoss, miellahttu 4. Gunn Anita Jacobsen, miellahttu 5. Mathis N. Eira, miellahttu
3. KONTROLLUTVALGETS VIRKSOMHET	3. BEARRÁIGEAHČČANLÁVDEGOTTI DOAIBMA
Gjennomførte møter:	Čađahuvvon čoahkkimat:
· Tromsø 20.03.18 og 21.03.18 · Tromsø 24.04.18 · Oslo 21.06.18 · Tromsø 17.09.18	· Romssas 20.03.18 ja 21.03.18 · Romssas 24.04.18 · Oslos 21.06.18 · Romssas 17.09.18
Kontrollutvalget har gjennomført følgende kurs/seminar:	Bearráigeahččanlávdegoddi lea čađahan čuovvovaš kurssa/seminárá:
· Utvalgets medlemmer har deltatt på NKRFs kontrollutvalgskonferansen 2018 på Gardermoen – 07.02.18/08.02.18.	· Lávdegotti lahtut leat searvan NKRF bearráigeahččanlávdegottiid konferánsii 2018 Gardermoenis 07.02.18 – 08.02.18.
· Utvalget gjennomførte egen opplæring i reiseregninger 21.03.18.	Lávdegoddi lea čađahan sierra oahpahusa mátkerehkegiid birra 21.03.18.
Rammeavtalen for saksbehandlingstjenester Sametingets kontrollutvalg har inngått rammeavtale for saksbehandlingstjenester med Søstrene Åsjord AS.	Rámmašiehtadus áššemeannudanbálvalusaid várás Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddi lea dahkan rámmašiehtadusa Søstrene Åsjord AS:in.
Rammeavtalen gjelder for 3 år og utløper 30.06.19.	Rámmašiehtadus gusto 3 jagi ja loahpahuvvo 30.06.19.
Avtalen gir rett til en forlengelse på ett år.	Šiehtadus addá vuoigatvuođa dan guhkidit ovttain jagiin.
Kontrollutvalget har hatt opp til behandling 28 saker og velger å fremheve behandlingen av følgende:	Bearráigeahččanlávdegoddi lea gieđahallan 28 ášši ja vállje deattuhit čuovvovaš áššiid gieđahallama:
02/18 Riksrevisjonen og rapport om tilskuddsmidler forvaltet av Sametinget.	02/18 Riikarevišuvdna ja raporta doarjjaruđaid birra maid Sámediggi hálddaša
Riksrevisjonen deltok på møtet og presenterte rapporten Revisjonsrapport for 2017 om tilskuddsmidler forvaltet i Sametinget.	Riikarevišuvdna searvvai čoahkkimii ja presenterii raportta Revisjonsrapport for 2017 om tilskuddsmidler forvaltet i Sametinget.
Kontrollutvalget tok gjennomgangen av rapporten til orientering.	Bearráigeahččanlávdegoddi válddi diehtun raportta čilgema.
03/18 Møteplan for 2018	03/18 Čoahkkinplána 2018
Følgende møteplan med møtesteder ble vedtatt:	Čuovvovaš čoahkkinplána oktan čoahkkinbáikkiiguin mearriduvvui:
· 24.04.18 – 25.04.18 Tromsø · 26.06.18 – 27.06.18 Tromsø · 28.08.18 – 29.08.18 Oslo · 23.10.18 – 24.10.18 Tromsø	· 24.04.18 – 25.04.18 Romssas · 26.06.18 – 27.06.18 Romssas · 28.08.18 – 29.08.18 Oslos · 23.10.18 – 24.10.18 Romssas
04/18 Kontrollutvalgets årsmelding 2017 – framlegg fra administrasjonen	04/18 Bearráigeahččanlávdegotti jahkedieđáhus 2017 – hálddahusa čilgehus
Utkast til utvalgets årsmelding framlagt utvalget.	Lávdegotti jahkedieđáhusevttohus ovddiduvvui lávdegoddái.
Vedtak:	Mearrádus:
Endringer gjort på møtet legges inn og korrigert utkast legges fram på neste møte.	Čoahkkima rievdadusat biddjojuvvojit dokumentii ja divvojuvvon evttohus ovddiduvvo boahtte čoahkkimii.
05/18 Regnskapoversikt pr. 31.12.17 og 28.02.18	05/18 31.12.17 ja 28.02.18 rehketdoalut
Regnskap for ovennevnte perioder framlagt for utvalget.	Namuhuvvon áigodagaid rehketdoalut ovddiduvvon lávdegoddái.
Vedtak:	Mearrádus:
Kontrollutvalget tar regnskapsoversikten til orientering.	Lávdegoddi váldá rehketdoaluid diehtun.
06/18 Eventuelt	06/18 Vejolaš áššit
Til behandling:	Gieđahallamii:
· E-poster fra Arthur Tørfoss datert 13.02.18 og 20.03.18 · Innspill fra Jørn Are Gaski – behovet for å se på hvordan representanter oppnevnes til offentlig utvalg (reindriftsstyreet).	· Arthur Tørfoss 13.02.18 ja 20.03.18 e-poasttat · Jørn Are Gaski cealkámuš – dárbu geahčadit mo áirasat nammnaduvvojit almmolaš lávdegottiide (boazodoallostivrii).
Bestilling på arbeid gjørs hos Søstrene Åsjord AS.	Barggu diŋgot Søstrene Åsjord AS:s.
Forslag til bestillingsteksten senes ut noe senere og selve bestillingen bjøres på neste møte.	Diŋgonteakstaevttohus sáddejuvvo maŋŋelis ja ieš diŋgon dahkkojuvvo boahtte čoahkkimis.
Vedtak:	Mearrádus:
Kontrollutvalget tar til etterretning framlagte saker.	Bearráigeahččanlávdegoddi váldá ovddiduvvon áššiid diehtun.
08/18 Kontrollutvalgets årsmelding for 2017	08/18 Bearráigeahččanlávdegotti jahkedieđáhus 2017
Korrigert årsmelding framlagt.	Divvojuvvon jahkedieđáhus ovddiduvvon.
Vedtak:	Mearrádus:
Framlagt årsmelding for 2017 godjennes.	Ovddiduvvon jahkedieđáhus 2017 dohkkehuvvo.
09/18 Regnskapsoversikt pr. 31.03.18	09/18 31.03.18 rehkedoallu
Regnskapsoversikten for ovennevnte periode framlagt for utvalget.	Namuhuvvon áigodaga rehketdoallu ovddiduvvon lávdegoddái.
Vedtak:	Mearrádus:
Kontrollutvalget tar regnskapsoversikten til orientering.	Bearráigeahččanlávdegoddi váldá rehketdoalu diehtun.
10/18 Søstrene Åsjord AS – framegg av bestilling 01/18 – Oppnevning av representanter til offentlig utvalg	10/18 Søstrene Åsjord AS – 01/18 diŋgojumi ovddideapmi – áirasiid nammadeapmi almmolaš lávdegottiide
Bestillingen gjelder oppnevning av representanter til offentlig utvalg.	Diŋgojupmi guoská áirasiid nammadeapmái almmolaš lávdegottiide.
Framalgt bestillingsskjema godkjennes.	Ovddiduvvon diŋgonskovvi dohkkehuvvo.
Vedtak:	Mearrádus:
Framlagt bestillingsskjema (BS 01/18) godkjennes.	Ovddiduvvon diŋgonskovvi (BS 01/18) dohkkehuvvo.
11/18 Eventuelt	11/18 Vejolaš áššit
Brev fra Samenes Folkeforbund - datert 19.03.18 - klage på Sametingsvalget 2017:	Sámiid Álbmotlihtu 19.03.18 reive – sámediggeválgga 2017 váidaleapmi:
Kontrollutvalget ber administrasjonen komme med redegjørelse til framlagt klage.	Bearráigeahččanlávdegoddi dáhttu hálddahusa ovddiduvvon váidalussii buktit čilgehusa.
Svar fra administrasjoen må framlegges utvalget til neste møte.	Hálddahusa vástádus galgá lávdegoddái ovddiduvvot boahtte čoahkkimis.
Arthur Tørfoss - e-post av 11.04.18 - godtgjørelse til representantene i Sametinget:	Arthur Tørfoss 11.04.18 e-poasta – buhtadus Sámedikki áirasiidda:
Administrasjonen sender over en ny påminnelse til plenumsledelsen hvor status på saken kommenteres.	Hálddahus sádde dievasčoahkkinjođihangoddái ođđa muittuhusa gos ášši stáhtus kommenterejuvvo.
Godkjenning av protokoll fra møtet 20.03.18 - 21.03.18:	20.03.18 - 21.03.18 čoahkkima protokolla dohkkeheapmi:
Protokollen godkjennes som framlagt.	Protokolla dohkkehuvvo nugo lea ovddiduvvon.
Møtedato i juni - oppsatt møtedato utgår:	Geassemánu čoahkkinbeaivvit – mearriduvvon čoahkkinbeivvid sihkkun:
Oppsatt møtedato 26.06.18 - 27.06.18 utgår.	Mearriduvvon čoahkkinbeaivvit 26.06.18 - 27.06.18 sihkkojuvvojit.
Ny møtedato blir 21.06.18.	Ođđa čoahkkinbeaivi lea 21.06.18.
13/18 Regnskapsoversikt pr. 31.05.18	13/18 31.05.18 rehketdoallu
Regnskapsoversikten for ovennevnte periode framlagt for utvalget.	Namuhuvvon áigodaga rehketdoallu ovddiduvvo lávdegoddái.
Vedtak:	Mearrádus:
Kontrollutvalget tar regnskapsoversikten til orientering.	Bearráigeahččanlávdegoddi váldá rehketdoalu diehtun.
14/18 Søstrene Åsjord AS – framelgg av bestilling 01/18 – oppnevning av representanter til offentlig utvalg	14/18 Søstrene Åsjord AS – 01/18 diŋgojumi ovddideapmi – áirasiid nammadeapmi almmolaš lávdegottiide
Notat av 21.06.18 framlagt for utvalget.	21.06.18 notáhta ovddiduvvon lávdegoddái.
Vedtak:	Mearrádus:
1. Kontrollutvalget viser til Sametingets forretningsorden § 12, som sier at «Sametingsrådet forvalter Sametingets budsjett og kan utnevne styrer, råd og utvalg til forvaltning av Sametingets virkemidler»	1. Bearráigeahččanlávdegoddi čujuha Sámedikki čoahkkinortnegii § 12, mii dadjá ahte «Sámediggeráđđi hálddaša Sámedikki bušeahta ja sáhttá nammadit stivrraid, ráđiid ja lávdegottiid hálddašit Sámedikki váikkuhangaskaomiid».
2. Kontrollutvalget viser til at det ikke fremkommer av forretningsorden hvordan oppnevning til øvrige 3. Kontrollutvalget vil be plenumsledelsen om å vurdere eventuelle behov for skriftlige retningslinjer for oppnevning av representanter til øvrige utvalg, råd og styrer, herunder offentlige myndighetsorganer.	2. Bearráigeahččanlávdegoddi čujuha ahte čoahkkinortnegis ii čuoččo mo nammadeapmi eará ráđiide, lávdegottiide ja stivrraide mat eai leat čadnojuvvon Sámedikki bušehttii ja váikkuhangaskaomiide galgá dáhpáhuvvat. 3. Bearráigeahččanlávdegoddi dáhttu dievasčoahkkinjođihangotti árvvoštallat leago dárbu čálalaš njuolggadusaide áirasiid nammadeapmái eará lávdegottiide, ráđiide ja stivrraide, dás maiddái almmolaš eiseváldeorgánaide.
4. Kontrollutvalget viser til brev fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) om oppnevning til Reindriftsstyret, datert 6. juni d.å. Kontrollutvalget ber om tilbakemelding fra Sametingsrådet på hvordan de vil forholde seg til de momenter som LMD påpeker i sitt brev.	4. Bearráigeahččanlávdegoddi čujuha Eanadoallo- ja biebmodepartemeantta (EBD) dán jagi geassemánu 6. b. reivii Boazodoallostivrra nammadeami birra. Bearráigeahččanlávdegoddi dáhttu Sámediggeráđi čilget maid áigot dahkat momeanttaiguin maidda EBD reivvestis čujuha.
Følgende merknad ble gjort på møte 26.03.19: Reindriftslovens § 71 er ikke fulgt opp.	Čuovvovaš mearkkašupmi dahkkojuvvui 26.03.19 čoahkkimis: Boazodoallolága § 71 ii leat čuovvuluvvon.
15/18 Søstrene Åsjord AS – bestilling av arbeid	15/18 Søstrene Åsjord AS – barggu diŋgon
Følgende bestillingsskjema lagt fram for utvalget:	Čuovvovaš diŋgonskovvi ovddiduvvui lávdegoddái:
· BS 02/18 - Sametingets årsregnskap for 2017 · BS 03/18 - Sametingsrådets møtebøker for 2017 · BS 04/18 - Sametingets klagenemdas møtebøker for 2017 · BS 05/18 - Riksrevisjonens beretning om årsregnskapet	· BS 02/18 – Sámedikki jahkedieđáhusr 2017 · BS 03/18 – Sámediggeráđi čoahkkingirjjit 2017 · BS 04/18 – Sámedikki váiddalávdegotti čoahkkingirjjit 2017 · BS 05/18 – Riikarevišuvnna dieđáhus jahkerehketdoalu birra
Vedtak:	Mearrádus:
Framlagte bestillingsskjemane (BS 02/18 – 05/18) godkjennes.	Ovddiduvvon diŋgonskovit (BS 02/18 – 05/18) dohkkehuvvojit.
Dog endres ferdigstillelsen av alle rapportene til 01.09.18.	Buot raporttaid gárvvisteapmi rievdaduvvo 01.09.18 rádjái.
16/18 Godkjenning av protokoll fra møtet 24.04.18	16/18 24.04.18 čoahkkima čoahkkingirjji dohkkeheapmi
Protokoll fra møtet 24.04.18 framlagt utvalget.	24.04.18 čoahkkima čoahkkingirji ovddiduvvui lávdegoddái.
Vedtak:	Mearrádus:
Protokollen godkjennes som framlagt.	Čoahkkingirji dohkkehuvvo nugo lea ovddiduvvon.
17/18 Endring av møtedato i august 2018	17/18 2018 borgemánu čoahkkinbeaivvi rievdadeapmi
Vedtak:	Mearrádus:
Oppsatt møte i Tromsø 28.08.18 – 29.08.18 utgår om ny møtedato blir: 17.09.18.	Mearriduvvon čoahkkin Romssas 28.08.18 – 29.08.18 sihkkojuvvo ja ođđa čoahkkinbeaivi lea šaddá: 17.09.18.
Samtidig ble det korreksjon på oppsatt møte 23.10.18, denne ble endret til 22.10.18.	Dasto rievdaduvvui mearriduvvon čoahkkinbeaivi 23.10.18, ja dát čoahkkinbeaivi šaddá 22.10.18.
18/18 Eventuelt	18/18 Vejolaš áššit
· Samenes folkeforbund - brev av 19.03.18 - informasjon om status i saken · Kontroll/tilsyn av forvaltningspraksis i administrasjonen - informasjon om saken	· Sámiid Álbmotlihttu – 19.03.18 reive – dieđut ášši stáhtusa birra · Hálddahusa hálddašanpraksisa bearráigeahčču – dieđut ášši birra
Vedtak:	Mearrádus:
Samenes Folkeforbund:	Sámiid Álbmotlihttu:
Ny bestilling: BS 06/18	Ođđa diŋgojupmi: BS 06/18
Søstrene Åsjord AS tar en gjennomgang av saken og fremmer notat om statusen for saken.	Søstrene Åsjord AS geahčada ášši ja ovddida notáhta ášši stáhtusa birra.
Saken settes opp til behandling til neste møte.	Ášši váldojuvvo gieđahallamii boahtte čoahkkimis.
Vedtak:	Mearrádus:
Kontroll/tilsyn av forvaltningspraksis i administrasjonen:	Hálddahusa hálddašanpraksisa bearráigeahčču:
Ny bestilling: BS 07/18 Søstrene Åsjord AS tar en gjennomgang av saken og fremmer notat om statusen for saken.	Ođđa diŋgojupmi: BS 07/18 Søstrene Åsjord AS geahčada ášši ja ovddida notáhta ášši stáhtusa birra.
Saken settes opp til behandling til neste møte.	Ášši váldojuvvo gieđahallamii boahtte čoahkkimis.
21/18 Regnskapsoversikt pr. 31.07.18	21/18 31.07.18 rehketdoallu
Regnskapsoversikten for ovennevnte periode framlagt for utvalget.	Namuhuvvon áigodaga rehketdoallu ovddiduvvon lávdegoddái.
Vedtak:	Mearrádus:
Utvalget tar regnskapsoversikten til orientering.	Lávdegoddi váldá rehketdoalu diehtun.
Administrasjonen følger opp budsjettbehovet og framlegger dette for utvalget før innspill til Sametinget.	Hálddahus čuovvola bušeahttadárbbu ja ovddida dan lávdegoddái ovdal cealkámuša Sámediggái.
22/18 Søstrene Åsjord AS – framlegg av bestilling – 02/18 Sametingets årsregnskap	22/18 Søstrene Åsjord AS – diŋgojumi ovddideapmi – 02/18 Sámedikki jahkerehketdoallu
Notat av 26.08.18 framlagt for utvalget.	26.08.18 notáhta ovddiduvvon lávdegoddái.
Vedtak:	Mearrádus:
Sametingets kontrollutvalg tar Sametingets årsregnskap for 2017 til orientering.	Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddi váldá Sámedikki jahkerehketdoalu 2017 diehtun.
23/18 Søstrene Åsjord AS – framlegg av bestilling – 03/18 Sametingets møtebøker for	23/18 Søstrene Åsjord AS – diŋgojumi ovddideapmi – 03/18 Sámedikki čoahkkingirjjit
Notat av 31.08.18 framlagt for utvalget.	31.08.18 notáhta ovddiduvvon lávdegoddái.
Vedtak: Møtebøkene er informative og Sametingsrådet har god orden.	Mearrádus: Čoahkkingirjjit leat informatiivva ja Sámediggeráđis lea buorre ortnet.
Sakene følger en god saksnummerering hvor vi konstaterer få, men enkelte brudd i rekkefølgen.	Áššit čuvvot bures áššenummariid gos oaidnit unnán, muhto soames boatkanemiid ortnetvuorus.
Sakstitlene er primært skrevet på norsk.	Áššenamat lea eanaš dárogillii čállojuvvon.
I mindre grad er de skrevet på samisk – norsk, eller kun samisk.	Leat hárvebut sámegillii – dárogillii, dahje dušše sámegillii.
Sametingsrådet oppfordres til økt bruk av det samiske språk også i sakstitlene.	Sámediggeráđđi ávžžuhuvvo geavahit eanet sámegiela maiddái áššenamain.
Kontrollutvalget anmoder Sametingsrådet i saker som omhandler utforming av regelverk, om å presentere regelverket som vedtas i sin helhet i møteboken.	Bearráigeahččanlávdegoddi avžžuha Sámediggeráđi áššiin mat gusket njuolggadusaide presenteret njuolggadusaid maid mearridit ollislaččat čoahkkingirjjis.
Dette gjør det oversiktlig å se hva som er gjeldende regelverk, og hva som faktisk ble vedtatt.	Dat dahká álkibun oaidnit mo gustovaš njuolggadusat leat, ja mii duohtavuođas lea mearriduvvon.
Når det gjelder saker som omhandler tilsagn om tilskudd, anbefaler vi at kostnadsplan og finansieringsplan fremkommer i de enkelte vedtak.	Áššiin mat gusket doarjjalohpádusaide, de ávžžuhit bidjat máksoplána ja ruhtadanplána ovttaskas mearrádusaide.
Vi har konstatert at i noen tilfeller fremkommer ikke dette.	Mii leat oaidnán ahte muhtomin nu ii dahkkojuvvo.
24/18 Søstrene Åsjord AS – framlegg av bestilling – 04/18 Sametingets klagenemndas møtebøker for 2017	24/18 Søstrene Åsjord AS – diŋgojumi ovddideapmi – 04/18 Sámedikki bearráigeahččanlávdegotti čoahkkingirjjit 2017
Notat av 31.08.18 framlagt for utvalget.	31.08.18 notáhta ovddiduvvon lávdegoddái.
Vedtak:	Mearrádus:
Gjennomgangen av Sametingets klagenemndas møtebøker for 2017 tas til orientering.	Sámedikki váiddalávdegotti čoahkkingirjjid geahčadeapmi váldojuvvo diehtun.
Gjennomgangen oversendes klagenemnda til orientering.	Geahčadeapmi sáddejuvvo diehtun váiddalávdegoddái.
25/18 Søstrene Åsjord AS – framlegg av bestilling – 05/18 Riksrevisjonens beretning for	25/18 Søstrene Åsjord AS – diŋgojumi ovddideapmi – 05/18 Riikarevišuvnna dieđáhus
Notat av 30.08.18 framlagt for utvalget.	30.08.18 notáhta ovddiduvvon lávdegoddái.
Vedtak:	Mearrádus:
Sametingets kontrollutvalg tar Riksrevisjonens rapport til orientering.	Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddi váldá Riikarevišuvnna raportta diehtun.
26/18 Søstrene Åsjord AS – framlegg av bestilling – 06/18 tilsvar til Samenes Folkeforbund	26/18 Søstrene Åsjord AS – diŋgojumi ovddideapmi – 06/18 vástádus Sámiid Álbmotlihttui
Notat av 29.08.18 framlagt for utvalget.	29.08.18 notáhta ovddiduvvon lávdegoddái.
Vedtak:	Mearrádus:
Kontrollutvalget viser til klagen fra Samenes Folkeforbund på valget i 2017 hvor de krever omvalg.	Bearráigeahččanlávdegoddi čujuha Sámiid Álbmotlihtu váidagii 2017 válggaide gos gáibidit ođđa válggaid.
Kontrollutvalget viser til informasjon som er publisert på Sametingets nettside herunder informasjon om innsending av klage i forbindelse med valget.	Bearráigeahččanlávdegoddi čujuha dieđuide mat leat Sámedikki neahttasiidduin almmuhuvvon, dás maiddái dieđut váidaga sáddema birra válggaid oktavuođas.
Kontrollutvalget har fått belyst saksgangen i forbindelse med klagen.	Bearráigeahččanlávdegoddi lea ožžon áššejođu čuvgejuvvot váidaga ektui.
Kontrollutvalget konstaterer at det foreligger feil i forbindelse med valglistene, men er av den oppfatning at feilen ikke har påvirket mandatfordelingen.	Bearráigeahččanlávdegoddi oaidná ahte lea boasttuvuohta válgalisttuin, muhto lea dan oaivilis ahte boasttuvuohta ii leat váikkuhan mandáhtajuohkima.
Kotnrollutvalget anmoder Sametingets administrasjon til å se på hvordan internkontrollen fungerer i dag, herunder vurdere retningslinjer for å unngå situasjoner med feil som vist til i klagen fra Samenes Folkeforbund.	Bearráigeahččanlávdegoddi ávžžuha Sámedikki hálddahusa árvvoštallat mo siskkaldas bearráigeahčču otne doaibmá, dás árvvoštallat njuolggadusaid mat eastadivčče boasttuvuođaid maidda Sámiid Álbmotlihtu váidda čujuha.
27/18 Søstrene Åsjord AS – framlegg av bestilling – 07/18 kontroll/tilsyn av forvaltningspraksis	27/18 Søstrene Åsjord AS – diŋgojumi ovddideapmi – 07/18 hálddašanpraksisa bearráigeahččan
Notat av 31.08.18 framlagt for utvalget.	31.08.18 notáhta ovddiduvvon lávdegoddái.
Vedtak:	Mearrádus:
Kontrollutvalget ber Sametingsrådet vurdere behovet for ytterligere presiseringer i gjeldende personalreglement, herunder retningslinjer for hvordan utforming av sluttattester skal være når ansatte slutter i organisasjonen.	Bearráigeahččanlávdegoddi dáhttu Sámedikki árvvoštallat leago dárbu dárkilabbo presiseremiidda gustovaš bargiidnjuolggadusain, dás njuolggadusaide dan birra mo heaitinduođaštusat galget leat go bargit heitet organisašuvnnas.
Kontrollutvalget vil bemerke at en sluttattest har stor betydning for den enkelte i det videre yrkes-og karriereløp.	Bearráigeahččanlávdegoddi áigu mearkkašit ahte heaitinduođaštusas lea stuorra mearkkašupmi ovttaskas olbmo viidásabbo fidno- ja karriearamannolahkii.
Det er derfor av stor betydning at arbeidstakers arbeidsområder blir gitt en god beskrivelse.	Danne lea deaŧalaš ahte bargi bargosuorggit bures válddahuvvojit.
28/18 Eventuelt	28/18 Vejolaš áššit
Tørfoss- ny påminnelse om pensjonssaken oversendes plenumsledelsen	Tørfoss – ođđa muittuhus penšuvdnaášši birra sáddejuvvo dievasčoahkkinjođihangoddái.
Vedtak:	Mearrádus:
Administrasjonen oversender en påminnelse til plenumsledelsen om status i saken.	Hálddahus sádde muittuhusa dievasčoahkkinjođihangoddái ášši stáhtusa birra.
4. UNDERSØKELSER SOM VIL BLI GJENNOMFØRT I KOMMENDE ÅR	4. ISKKADEAMIT MAT GALGET ČAĐAHUVVOT BOAHTTEVAŠ JAGIID
Sametingets kontrollutvalg vil i 2019 igangsette følgende:	Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddi áigu 2019:s bidjat johtui čuovvovačča:
Sametingets kontrollutvalg vil jobbe for å kunne gjennomføre en revisjon av tilskuddsforvaltningen.	Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddi áigu bargat dan ala ahte čađahit revišuvnna doarjjahálddašeamis.
5. UTFORDRINGER	5. HÁSTALUSAT
Sametingets kontrollutvalg ser følgende utfordringer:	Sámedikki bearráigeahččanlávdegoddi oaidná čuovvovaš hástalusaid:
Kontrollutvalget vil jobbe for at nyvalgte medlemmer i utvalget tidlig får tilbud om opplæring i arbeidet som medlemmer i kontrollutvalget.	Bearráigeahččanlávdegoddi áigu bargat dan ala ahte ođđa miellahtut lávdegottis árrat ožžot oahppofálaldaga Bearráigeahččanlávdegotti miellahtuid barggu birra.
Kontrollutvalget vil jobbe for at medlemmene har mulighet for hospitering/høringer på Stortinget i 2019.	Bearráigeahččanlávdegoddi áigu bargat dan ala ahte miellahtut ožžot vejolašvuođa hospiteret Stuorradikkis 2019:s.
Saken avsluttet 06.06.19 kl. 09.35	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 06.06.2019 dii. 09.35
Ášši/Sak 025/19	Ášši 025/19
Sametingets plenum Dato: 04.06.2019	Sámedikki dievasčoahkkin 04.06.2019-07.06.2019
Ášši/Sak 004/19	Ášši 004/19
Nærings- og kulturkomiteen Dato: 21.05.2019	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi 21.05.2019-23.05.2019
NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft	NČE nášunála bieggafámu rámma árvalus
Arkivsaknr. 17/1837	Áššenr. 17/1837 Mildosat
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi mearrádusárvalus:
Sametinget forutsetter at folkeretten, menneskerettigheter og urfolksrettigheter ivaretas og vektlegges for å sikre det materielle grunnlaget for samiske samfunn, samiske næringer og samisk kultur i energisaker.	Sámediggi eaktuda ahte álbmotriekti, olmmošvuoigatvuođat, ja álgoálbmotvuoigatvuođat váldojuvvojit vuhtii ja deattuhuvvojit energiija áššiin suodjalan dihte sámi servodaga, sámi ealáhusaid, ja sámi kulturáššiid materiealla vuođu.
Da vil ansvarlige myndigheter kunne avvise vindkraftverk med store negative konsekvenser for samiske rettighetshavere og det materielle kulturgrunnlaget på tidligst mulig tidspunkt.	Dalle sáhttet vásttolaš eiseválddit hilgut bieggafápmorusttegiid main leat stuorra negatiivvalaš konsekveanssat sámi vuoigatvuođaguddiide ja materiálalaš kulturvuđđui nu árrat go vejolaš.
Dette vil i så fall kunne gjøre fremtiden for arealkrevende samiske næringer mer forutsigbar.	Dien láhkai šattašii álkibut geahččat ovddasguvlui sámi ealáhusaide mat gáibidit ollu areála.
I sametingsmeldingen om areal og miljø- «Nu guhka go mis eatnamat» fremgår det at Sametingets mål er at Sametinget og samiske interesser og rettighetshavere skal ha en reell mulighet til å bli konsultert av staten for å kunne gi et fritt forhåndsinformert samtykke til planer og tiltak knyttet til areal- og ressursforvaltning.	Sámedikki areála- ja biras dieđáhusas «Nu guhká go mis eatnamat» celko ahte Sámedikki mihttun lea ahte Sámedikkis ja eará sámi beroštumiin ja vuoigatvuođaguddiin galggašii duohta vuoigatvuohta ráđđádallat stáhtain vai sáhttá ovdagihtii mieđihit plánaide ja doaimmaide mat gusket areála- ja resursahálddašeapmái.
Sametinget mener at den nasjonale ramme for vindkraft ikke skal være en utbyggingsplan hvor det automatisk iverksettes tiltak for omfattende utbygging av vindkraft.	Sámediggi oaivvilda ahte nationála bieggafámu rámma ii galgga leahkit huksenplána mainna beassá automáhtalaččat álggahit viiddis bieggafápmohuksen doaimmaid.
Etter Sametingets syn bør den nasjonale rammen heller oppfattes som et dokument som synliggjør hvor vindkraft ikke kan bygges ut og som dermed gir trygghet for at det materielle kulturgrunnlaget for samisk kultur, næring og samfunn gjennom at det overordnede planverket styrkes ved at det ikke åpnes for utbyggingspress i områder hvor det er kjent at dette vil ha uakseptable konsekvenser for samiske interesser.	Sámediggi oaivvilda ahte nationála rámma galgá baicce áddejuvvot dakkár dokumeantan mii oainnusmahttá gosa ii sáhte bieggafámu hukset, ja ahte dat dán láhkai oadjuda sámi kultuvrra, ealáhusa ja ja servodaga materiála kulturvuođu. Bajit dási plánačoahkki nannejuvvo dan láhkai ahte eai dagat huksendeattu guovlluide gos dihtet das leat dohkketmeahttun váikkuhusat sámi beroštumiide.
For at den nasjonale rammen skal ivareta de direkte berørte samiske interessene må den derfor ikke medføre ett utilbørlig press overfor samiske rettighetshavere og berørte samiske interesser for å få iverksatt omfattende vindkraftprosjekter, med store konsekvenser for de berørte samiske interessene, i de områder som er valgt ut som egnede for vindkraft.	Jus nationála rámma galgá váldit vuhtii sámi beroštumiid, de ii sáhte dát dagahit heivetmeahttun deattu sámi vuoigatvuođaguddiide ja sámi beroštumiide go álggahit stuorra bieggadápmoprošeavttaid mat garrasit váikkuhit sámi beroštumiide vaikko vel ležžetge dan guovllu siskkobealde maid leat válljen heivvolažžan bieggafápmui.
At det gjennom 13 utvalgte områder synliggjøres hvor man potensielt kan bygge ut vindkraft, kan heller ikke medføre at øvrig sakshåndtering av enkeltsaker og konsesjoner ikke følges med strenge krav for å ivareta rettighetshavere, naturmangfoldet og folkerettslige forpliktelser.	Vaikko leat válljen 13 guovllu heivvolažžan bieggafápmui, de dát ii sáhte liikká mearkkašit ahte konsešuvdna ja eaŋkiláššiid áššegieđahallan ii čuovo seamma garra gáibádusaid váldit vuhtii vuoigatvuođaguddiid, luonddu girjáivuođa ja álbmotrievtti geatnegasvuođaid dáid guovlluin.
Saksbehandlingen må sikre at samiske interesser og rettighetshavere får en reell mulighet til å bli konsultert av staten for å kunne gi et fritt forhåndsinformert samtykke til aktuelle utbyggingsplaner.	Áššemeannudeapmi ferte dáhkidit ahte sámi beroštumit ja vuoigatvuođaguoddit ožžot duohta vejolašvuođa ráđđádallat stáhtain vai sáhttet ovdagihtii mieđihit áigeguovdilis huksenplánaide dahje hilgut daid.
En forutsetning for at de samiske interessene skal ha mulighet til å følge prosessene som myndigheter og utbygger legger opp til samt at reelle konsultasjoner kan gjennomføres, er at de settes ressursmessig i stand til dette.	Jus sámi beroštumiin galgá leat vejolaš čuovvut proseassaid maid eisseválddit ja huksejeaddjit vuolggahit, ja dasa lassin čađahit duohta ráđđádallamiid, de ferte maid leahkit eaktun ahte sidjiide láhččojuvvo resursadilli dan láhkai.
Sametinget vil presisere at områdene som berører reindrift i det sørsamiske området og områdene i Vest Finnmark som er blant de 13 områdene som i NVE sitt forslag til nasjonal ramme ikke kan tas med i den endelige nasjonale rammen for vindkraft.	Sámediggi háliida deattuhit ahte dat guovllut mat gullet máttasámi boazodoalloguvlui ja Oarje- Finnmárkku boazodoalloguovllut, mat leat NČE árvalusa 13 guovllu gaskkas, daid eai sáhte váldit mielde loahpalaš nationála bieggafámu rámmas.
Sametinget forventer at dette endres som følge av den videre prosessen.	Sámediggi vuordá ahte viidáseabbo proseassa boađus šaddá ahte dán rievdadit.
Fra Sametingets side vil man i denne sammenheng vise til Sametingets plenumsak 027/13 - Strategi for sikring og utvikling av samisk kultur ved energiutbygginger hvor det står: «Sametinget har ved mange anledninger uttalt at det er et paradoks at urfolksområdene i nord er de som først får merke konsekvensene av klimaendringene og at det samtidig er de som tilsynelatende må bære de største byrdene av de avbøtende tiltak.	Sámedikki bealis čujuhit dán oktavuođas Sámedikki dievasčoahkkináššái 027/13 Strategiija mo sihkkarastit ja ovddidit sámi kultuvrra energiijahuksemiid oktavuođas. Dáppe čuočču: «Sámediggi lea máŋgga oktavuođas cealkán ahte lea paradoksa ahte eamiálbmotguovllut davvin leat vuosttažat mat šaddet dovdat dálkkádatrievdamiid váikkuhusaid ja seammás dat mat orrot šaddame guoddit buorideaddji doaibmabijuid stuorámus nođiid.
Arealpresset er særlig sterkt i det sørsamiske området og i Vest-Finnmark.»	Areálasisabahkken lea erenoamáš garas lullisámi guovllus ja Oarje-Finnmárkkus.»
Videre vil Sametinget poengtere at dersom departementet vil foreslå områder i det samiske området, utover de som nå er forslått som egnete områder i NVEs forslag, så kan ikke slike områder anses som avklart av Sametinget i forhold til den nasjonale rammen.	Dasa lassin háliida Sámediggi poengteret ahte jus departemeanta áigu árvalit guovlluid sámi guovllus, lassin daidda maid leat jo árvalan, de eai sáhte dáid atnit Sámedikki bealis nationála rámma ektui čielggaduvvon.
Dette vil i så fall måtte være gjenstand for konsultasjoner mellom departementet og Sametinget.	Dát šattašedje dalle ráđđádallanáššin sámedikki ja departemeantta gaskkas.
For eksempel så må ikke Statnetts planer om en konsesjonssøknad for videreføring av 420kv linja fra Skaidi til Varangerbotn, endre det faktum at områder i Øst Finnmark er tatt ut av forslaget til nasjonal ramme.	Ovdamearkka dihte de lea Nuorta-Finnmárku váldon eret nationála rámma árvalusas, ja dat ii rievdda vaikko vel Statnett ohccáge plána ohcat konsešuvnna njulget 420kv linjá Skáiddis Vuonnabahtii.
Sametinget vil også vise til rapporten med Fylkesmannsembetenes reindriftsvurderinger og mener at vurderingene i rapporten som hovedsakelig peker på at det ikke er særlig rom for vindkraftutbygging i de samiske områdene, må få følger for den endelige nasjonale rammen og fremtidig konsesjonsbehandling av vindkraft i de samiske områdene.	Sámediggi maid háliida čujuhit rapportii mas leat Fylkkamánneámmáhiid boazodoallofágalaš árvvoštallamat ja mas celko ahte ii gávdno ollus sadji hukset bieggafámu sámi guovlluin. Sámediggi oaivvilda ahte dán raportta árvvoštallamat fertejit váikkuhit loahpalaš nationála rámmii ja boahttevaš konsešuvdna meannudeapmái sámi guovllus.
Fra Sametingets side vil man i denne sammenheng vise til Sametingets plenumssak 008/19 om Klimaendringer og rettferdig utvikling hvor følgende ble poengtert i plenumsvedtaket: «Det er viktig at klimarettferdighet vurderes før tiltak i urfolksområder planlegges.	Sámedikki bealis háliidit dán oktavuođas čujuhit dievasčoahkkináššái 008/19 Dálkkádatrievdan ja vuoiggalaš ovdáneapmi mas čuovvovaš deattuhuvvui dievasčoahkkinmearrádusas: «Deaŧalaš lea ahte dálkkádatvuoiggalašvuohta árvvoštallojuvvo ovdal go doaibmabijut álgoálbmogiid guovlluin plánejuvvojit.
Urfolk har ikke skapt klimakrisen, da er det rimelig at utbygninger til fornybar energi i deres områder ikke iverksettes av stater eller andre før det berørte urfolket har gitt sitt frie og informerte forhåndssamtykke.»	Go álgoálbmogat eai leat dagahan dálkkádatroasu, de lea govttolaš ahte ođasmuvvi energiijahuksemat sin guovlluide eai álggahuvvo stáhtaid beales dahje earáid beales ovdal go guoskevaš álgoálbmot lea addán friija ja dieđihuvvon miehtama ovdagihtii.»
Sametinget har ikke konsultert med staten om de konkrete områdene som i den nasjonale rammen foreslås som egnete eller ikke eller ikke egnete for vindindustriutbygginger.	Sámediggi ii leat ráđđádallan stáhtain konkrehta guovlluid maid stáhta árvala nationála rámmas jobe heivet dahje hilgut bieggafápmoindustriija guovlun.
Det innebærer at konsultasjonsavtalen og konsultasjonsforpliktelsene gjelder for videre prosess.	Dát mearkkaša ahte konsultašuvdnašiehtadus ja konsultašuvdnageatnegasvuođat gustojit go proseassa joatká.
Sametinget forutsetter derfor at det gjennomføres konsultasjoner mellom Sametinget og regjeringen om den nasjonale rammen før den blir vedtatt.	Sámediggi eaktuda danne ahte Sámediggi ja ráđđehus konsulterejit nationála rámma ovdal go dan loahpalaččat mearridit.
Nærings- og kulturkomiteen - 004/19	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi - 004/19
Innledning Sametingets Nærings og Kulturkomite har behandlet sak 04/19 Sametingets sak om NVE`s forslag til Nasjonal Ramme for Vindkraft Komiteen instiller følgende:	EKL - Mearrádus: Álggahus: Sámedikke ealáhus- ja kulturlávdegoddi lea meannudan ášši 004/19 NČE nášunála bieggafámu rámma árvalusa. Lávdegoddi ovddida čuovvovaš evttohusa:
Forslag	Evttohusat:
Forslag fremmet av Norske Samers Riksforbund (NRS) Ann Karin Kvernmo.	Evttohus ovddiduvvon Norgga sámiid Riikasearvvi (NSR) Ann Kristin Kvernmo bokte.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers Riksforbund (NRS) Sandra Andersen Eira, Mathis Nilsen Eira og Nora Marie Bransfjell, fra Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti (NRS/SáB) Jovna Vars Smuk, fra Flyttsamelista Anders Somby Jr., fra Partipolitisk uavhengig Tor Mikkola stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Norgga sámiid Riikasearvvi (NSR) Sandra Andersen Eira, Mathis Nilsen Eira ja Nora Marie Bransfjell, Norgga sámiid Riikasearvvi/Sámeálbmot bellodaga (NSR/SáB) Jovna Vars Smuk, Johttisámiid listtu (JOHT) Anders Somby jr, ja bellodatsorjámeahttunáirras Tor Mikkola dorjot:
Forslag 1	Evttohus 1
Endring i avsnitt 6 og flyttes opp som avsnitt 2:	6. teakstaoasi sadjái ja sirdojuvvo nubbin teakstaoassin:
Sametinget krever at områdene som berører reindrift i de sørsamiske områdene og områdene i Vest Finnmark tas ut av NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft.	Sámediggi gáibida ahte guovllut mat gusket boazodollui máttasámi guovlluin ja guovlluin OarjeFinnmárkkus váldojuvvojit eret NVE bieggafápmorámma evttohusas.
Sametinget forventer at dette endres som følge av den videre prosessen.	Sámediggi vuordá ahte dat dahkkojuvvo boahttevaš proseassa oktavuođas.
Fra Sametingets side vil man i denne sammenheng vise til Sametingets plenumsak 027/13 - Strategi for sikring og utvikling av samisk kultur ved energiutbygginger hvor det står: «Sametinget har ved mange anledninger uttalt at det er et paradoks at urfolksområdene i nord er de som først får merke konsekvensene av klimaendringene og at det samtidig er de som tilsynelatende må bære de største byrdene av de avbøtende tiltak.	Sámediggi áigu dan oktavuođas čujuhit Sámedikki dievasčoahkkináššái 027/13 Strategiija mo sihkkarastit ja ovddidit sámi kultuvrra energiijahuksemiid oktavuođas gos čuožžu: “Sámediggi lea máŋgga oktavuođas dadjan ahte lea iešvuosttaldeaddjin go dálkkádatrievdamat eanemusat čuhcet álgoálbmotguovlluide davvin seammás go dain guovlluin galget čađahuvvot eanemus ja stuorámus váidudeaddji doaibmabijut.
Arealpresset er særlig sterkt i det sørsamiske området og i Vest-Finnmark.»	Areálasisabahkken lea earenoamáš garas máttasámi guovllus ja Oarje-Finnmárkkus”.
Forslag fremmet av Arbeiderpartiet (AP) Bjørn Inge Mo.	Evttohus ovddiduvvon Bargiidbellodaga (BB) Bjørn Inge Mo bokte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet (AP) John Kappfjell og Arild Pettersen Inga og Árja Roy Arild Rasmussen stiller seg bak: Forslag 2	Lávdegotti miellahtut Bargiidbellodaga (BB) John Kappfjell ja Arild Pettersen Inga ja Árjja Roy Arild Rasmussen dorjot: Evttohus 2
Erstatter sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi evttohusa sadjái:
Sametinget avviser alle inngrep som følge av vindkraftutbygging i samiske områder hvor samiske næringsinteresser eller rettighetshavere blir berørt, og ber om at disse blir tatt ut av NVEs forslag til nasjonal rammeplan for vindkraft.	Sámediggi hilgu buot duohtademiid bieggafápmohuksema oktavuođas sámi guovlluin dalle go sámi ealáhusberoštumit dahje riekteoamasteaddjit guoskkahuvvojit, ja bivdá ahte dat váldojuvvojit eret NČE nationála bieggafápmorámmaplána evttohusas.
For Sametinget er det et klart krav om at folkeretten, menneskerettigheter samt urfolksrettigheter ivaretas og vektlegges for å sikre grunnlaget for samiske samfunn, samiske interesser og samisk kultur i utbyggingssaker.	Sámedikkis lea čielga gáibádus ahte álbmotriekti, olmmošvuoigatvuođat ja álgoálbmotvuoigatvuođat gozihuvvojit ja deattuhuvvojit sihkkarastin dihtii vuođu sámi servodahkii, sámi beroštumiide ja sámi kultuvrii huksenáššiin.
På det grunnlaget kan ansvarlige myndigheter avvise utbyggingsprosjekter med negative konsekvenser for samiske næringsinteresser, både materielle og immatrielle kulturinteresser og arealinteresser.	Dán vuođul sáhttet ovddasvástideaddji eiseválddit hilgut huksenprošeavttaid main leat negatiivvalaš váikkuhusat sámi ealáhusberoštumiide, sihke ávnnaslaš ja eahpeávnnaslaš kulturberoštumiide ja areálaberoštumiide.
Videre forventer Sametinget at man hensyntar natur, miljø og verdifulle friluftsområder, og vil at store verdifulle naturområder uten tekniske inngrep og støy skal verdsettes når det bestemmes hvor det skal bygges vindmøller.	Dasto vuordá Sámediggi ahte luondu, biras ja árvvolaš astoáiggeguovllut vuhtii váldojuvvojit, ja háliida ahte stuorra mávssolaš luondduguovllut teknihkalaš duohtademiid ja rieja haga árvvus adnojuvvojit go mearriduvvo gosa bieggamilluid galgá hukset.
Verdien av inngrepsfrie naturområder, områder med sårbare og truede arter og naturtyper, reinens leveområder og friluftslivsområder og reiseliv, skal vektlegges.	Duohtadanfriija luondduguovlluid, guovlluid gos leat rašis ja áitojuvvon šlájat ja luondu, bohcco eallinguovlluid ja astoáiggeguovlluid ja mátkeealáhusaid árvu galgá deattuhuvvot.
Det er viktig at man hensyntar både reindrifts- og fiskerinæringen slik at man ikke etablerer nye arealkonflikter ved industriutbygginger.	Deaŧalaš lea vuhtii váldit sihke boazodoalu ja guolástusealáhusa nu ahte eai ásahuvvoše ođđa areálagiččut industriijahuksemiid oktavuođas.
De samiske primærnæringene som eksempelvis reindrift, fiske og utmarksbruk er viktige kulturbærere for det samiske samfunnet og bør ha et særskilt vern mot utbyggingssaker.	Sámi vuođđoealáhusat nugo ovdamearkka dihtii boazodoallu, guolástus ja meahcásteapmi leat deaŧalaš kulturguoddit sámi servodagas ja berrejit erenoamážit suodjaluvvon huksenáššiid vuostá.
I følge Statkraft har Norge allerede i dag et kraftoverskudd på 10 TWh (terrawattimer) i et normalår, noe som tilsvarer kraftbehovet til 625 000 husstander.	Statkraft dieđuid mielde lea Norggas juo dál fápmobadjelbáza 10 TWh (terrawatdiimmu) dábálaš jagiin, mii vástida 625 000 dállodoalu fápmodárbbu.
Sametinget mener derfor at man bør stanse utbyggingen av arealkrevende og belastende vindkraftprosjekter i de samiske områdene og se mot alternative løsninger for å møte et eventuelt økt kraftbehov i årene fremover.	Danne oaivvilda Sámediggi ahte berre bissehit areálagáibideaddji huksemiid ja noađuheaddji bieggafápmoprošeavttaid sámi guovlluin ja geahčat molssaektosaš čovdosiid vejolaš lassánan fápmodárbbu geažil jagiin ovddasguvlui.
Statkraft forventer at selv med elektrifiseringen/det grønne skiftet vil man ha et kraftoverskudd på 20 TWh i Norge frem mot 2030 hvis alle vindkraftprosjekter med konsesjoner i dag bygges ut.	Statkraft vuordá ahte ieš rávdnjemiin/ruoná molsumiin šaddá fápmobadjelbáza 20 TWh Norggas jagi 2030 vuostá jos buot bieggafápmoprošeavttat main leat konsešuvnnat dál, huksejuvvojit.
Sametinget stiller seg kritisk til at samiske interesser skal vike og bli skadelidende for at eksterne aktører skal profittere på båndlegging av viktige naturområder.	Sámediggi lea kritihkalaš dasa ahte sámi beroštumit galget addit saji ja gillát dan geažil go olggobeale aktevrrat galget ávkašuvvat deaŧalaš luondduguovlluid váldimiin.
Sametinget anerkjenner og ser viktigheten av det grønne skiftet, og mener det er viktig å påpeke det store energipotensialet som ligger i å utnytte nye former for energiproduksjon på en bærekraftig måte.	Sámediggi dohkkeha ja oaidna man deaŧalaš ruoná molsun lea, ja oaivvilda ahte lea deaŧalaš čujuhit dan stuorra energiijavejolašvuođa jos geavaha ođđa energiija buvttadanvugiid ceavzilis vuogi mielde.
I dag kommer 99% av all kraftproduksjon i Norge fra vannkraft.	Odne boahtá 99 % buot fápmobuvttadeames Norggas čáhcefámus.
Derfor mener Sametinget at oppgradering av eksisterende vannkraftverk bør ha et større fokus, og at det foreligger et stort potensiale for økt kraftproduksjon i Norge.	Danne oaivvilda Sámediggi ahte dáláš čáhcefápmorusttegiid divvumii berrešii leat stuorát fokus, ja ahte Norggas lea stuorra vejolašvuohta lasihit fápmobuvttadeami.
Forskere ved NTNU har observert gjennomsnittlig 23% økning i kraftproduksjon etter oppgradering av eksisterende vannkraftverk.	NTNU dutkit leat oaidnán ahte fápmobuvttadeapmi lea lassánan 23 % maŋŋá go čáhcefápmorusttegat lea divvojuvvon.
Havvind og andre nye former for fornybare energikilder bør videreutvikles da de har et stort energipotensiale og kan plasseres nært markedene hvor kraftbehovet er størst.	Mearrabiekka ja eará ođđa vugiid ođasmuvvi energiijagálduide berre viidásetovddidit, go dain lea stuorra energiijavejolašvuohta ja maid sáhttá bidjat lahka márkaniid gos fápmodárbu lea stuorámus.
Havvindparker med vindmøller på flytende installasjoner under utvikling i dag kan plasseres på havområder med inntil 700 meters dyp.	Mearrabieggapárkkaid bieggamilluiguin govdu installašuvnnain mat dál leat ovddiduvvomin, sáhttá bidjat mearraguovlluide gitta 700 mehtera čiekŋalii.
Eksempelvis arbeider Equinor med et prosjekt hvor de ønsker å bygge en flytende vindpark med en total kapasitet på 88 MW i tilknytning Snorre og Gullfax oljefelter, som vil dekke 35 prosent av det totale kraftbehovet til disse oljefeltene.	Ovdamearkka dihtii bargá Equinor prošeavttain mas háliidit hukset govdu bieggapárkka mas ollislaš kapasitehta lea 88 MW Snorre ja Gullfax oljofealttaid oktavuhtii, mat attášedje 35 % ollislaš fápmodárbbus dáid oljofealttaide.
Hvis Equinor realiserer prosjektet, vil det kunne kutte 200.000 tonn i årlige CO2-utslipp fra feltene.	Jos Equinor ollašuhttá prošeavtta, de dat váldá eret 200 000 tonna jahkásaččat CO2-luoitimiin fealttain.
Samtidig bør det være klart at hvis utbygging av havvindparker eller eventuelle utslipp går utover eksisterende eller fremtidig næringsvirksomhet, fiskeri, bosetting eller vil gjøre skade på økosystemet så ønsker Sametinget et vern av de berørte havområdene.	Seammás berre leat čielggas ahte jos mearrabieggapárkkaid huksen dahje vejolaš luoitimat čuhcet dáláš dahje boahtteáiggi ealáhusdoibmii, guolástussii, ássamii dahje vaháguhttet ekovuogádaga, de háliida Sámediggi suodjalit guoskevaš mearraguovlluid.
Forslag fremmet av Fremskrittspartiet (FrP) Arthur Tørfoss.	Evttohus ovddiduvvon ovddádusbellodaga Arthur Tørfoss bokte.
Forslag 3	Evttohus 3
Erstatter sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi evttohusa sadjái:
NVE la 1.april frem forslag til «Nasjonal Ramme for Vindkraft».	Norgga čázádat- ja energiijadoaimmahat ovddidii cuoŋománu 1. b. evttohusa «Nasjonal Ramme for Vindkraft».
Forslaget omfatter 13 områder pekt ut som mulige utbyggingsområder og er lagt ut på høring.	Evttohus guoská 13 guvlui mat leat válljejuvvon vejolaš huksenguovlun ja dat lea biddjojuvvon gulaskuddamii.
Forslaget til plan har allerede ved fremleggelsen blitt møtt med motstand fra flere miljøer, og flere steder møtt stor motstand blant både innbyggere og lokalpolitikere.	Plánaevttohussii lea juo ovddideami oktavuođas boahtán vuosteháhku ollu birrasiin, ja lea ollu báikkiin ožžon stuorra vuostehágu sihke ássiid ja báikkálaš politihkkariid beales.
Uberørt fjell- og kystnatur er et unikt gode for alle i Norge, og vi er i en særstilling i Europa.	Guoskameahttun várre- ja riddoluondu lea hirbmat ávkkálaš buohkaide Norggas, ja mis Eurohpas lea erenoamáš sajádat.
En mulig vindkraftutbygging i flere av de områdene forslaget til plan beskriver har utløst bekymring for om hittil uberørt fjell- og kystnatur kan påvirkes på en måte som sterkt forringer naturverdiene.	Vejolaš bieggafápmohuksen ollu dain guovlluin mat leat plánaevttohusas lea buktán balu, jos dán rádjai guoskameahttun várre- ja riddolundui šaddet hui garra váikkuhusat.
Dette er en bekymring som må tas på alvor, ikke minst i den etterfølgende behandlingen av forslaget, og en senere konsesjonsbehandling av mulige utbyggingsprosjekter.	Dán balu ferte váldit duođas, erenoamážit evttohusa maŋŋá meannudeames, ja vejolaš huksenprošeavttaid maŋŋá konsešuvdnameannudeames.
Vindkraftutbyggingens innvirkning på reindrifta i det aktuelle området må vurderes i dette.	Ferte árvvoštallat makkár váikkuhusat das leat boazodollui guoskevaš guovllus.
Sametinget er tilhenger av en sterk satsing på fornybar kraft.	Sámediggi doarju sakka ođasmuvvi fámuin áŋgiruššama.
Både vannkraftutbygging, kraftlinjer, tilførselsveier og vindmøller setter spor i landskapet som er synlige, og som av mange oppfattes som forstyrrende og negative elementer.	Sihke čáhcefápmohuksen, el-linját, geainnut ja bieggamillut guđđet lundui mearkkaid mat oidnojit, ja ollugiid mielas dat muosehuhttet ja dain leat negatiiva bealit.
Dimensjonene over vindkraftanleggene gjør at slike i større grad enn annen utbygging i landskapet vekker lokal bekymring.	Bieggafápmorusttegiid dimenšuvnnat dagahit ahte dat eanet go eará huksen eanadagas boktá balu báikkálaččat.
For Sametinget er både å ivareta reindriftas interesser, men også lokaldemokratiet viktig.	Sámediggái lea sihke boazodoalu beroštumiid goziheapmi, muhto maiddái báikkálaš demokratiija deaŧalaš.
I saker som angår egen kommune bør i størst mulig grad bestemmes av lokale politikere som innbyggerne selv velger i lokalvalg.	Gieldda iežas áššiid berrejit nu ollu go vejolaš beassat dat báikkálaš politihkkarat mearridit geaid ássit ieža válljejit báikkálaš válggain.
Sametinget ønsker at både energi- miljø- natur- næringsmessige- og lokale hensyn må ligge til grunn for plassering, dimensjonering og utbygging av vindkraftanlegg, i tillegg til at eiendomsretten må respekteres.	Sámediggi háliida ahte sihke energiija-, biras-, luonddu-, ealáhuslaš- ja báikkálaš beroštumit fertejit biddjojuvvot vuođđun dasa gosa bieggafápmorusttegat biddjojuvvojit, mat stuorrát dat leat, dasa lassin ferte oamastanriekti doahttaluvvot.
Derfor legger Sametinget til grunn at etablering av vindparker må bygge på lokal tilslutning fra berørte kommuner.	Danne bidjá Sámediggi vuođđun ahte bieggamilluid ásaheapmi ferte vuođđuduvvot dasa ahte guoskevaš gielddat báikkálaččat dan dohkkehit.
Komiteen har ikke flere forslag og råder Sametinget til å vedta følgende: Sametinget støtter forøvrig sametingsrådets forslag til innstilling.	Lávdegotti ráva Lávdegottis eai leat eanet evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat: Sámediggi doarju muđui sámediggeráđi árvalusa.
Merknad - Samefolkets parti v/ Ann-Elise Finbog - NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft I følge Statkraft har Norge allerede i dag et kraftoverskudd på 10 TWh (terrawattimer) i et normalår, noe som tilsvarer kraftbehovet til over 600 000 husstander.	Sámedikki dievasčoahkkin - 025/19 Mearkkašupmi - Sámeálbmot Bellodat áirras Ann-Elise Finbog Statkraft dieđuid mielde lea Norggas juo dál fápmobadjelbáza 10 TWh (terrawatdimmu) dábálaš jagiin, mii vástida 600 000 dállodoalu fápmodárbbu.
I dag kommer tilnærmet 100% av all kraftproduksjon i Norge fra vannkraft.	Odne boahtá lagabui 100% buot Norgga fápmobuvttadeapmi čáhcefámus.
Forskere ved NTNU har beregnet 23% gjennomsnittlig økning i kraftproduksjon etter oppgradering av eksisterende vannkraftverk.	Dutkit NTNU:s leat rehkenasttán 23% gaskamearálaš lassáneami fápmobuvttadeamis maŋŋel dálá čáhcefápmorusttegiid ođasmahttima.
Samefolkets Parti mener derfor at oppgradering av eksisterende vannkraftverk bør ha et mye større fokus.	Sámiálbmot bellodat oaivvilda dasto ahte dálá čáhcefápmorusttegiid ođasmahttimis berre leat mihá eanet fokusis.
Utbygging av vindmølleparker bør sees i en større sammenheng enn ren kraftproduksjon.	Bieggamillopárka huksema berre geahččat stuorit oktavuođas go dušše fápmobuvttadeapmi.
Vindmølleparker beslaglegger store landarealer som berører primærnæringer, natur, fauna og kultur.	Bieggamillopárkat váldet stuora eanaareálaid mat váikkuhit vuođđoealáhussii, lundui, faunai ja kultuvrii.
Vi ser allerede i dag store lokale konflikter i påbegynte utbyggingsområder.	Mii oaidnit odne juo stuora báikkálaš riidduid álggahuvvon huksenguovlluin.
Disse konfliktene vil eskalere i fremtiden, og vil berøre oss alle.	Dát riiddut viidot boahtteáiggis, ja čuohcá midjiide buohkaide.
Man må heller ikke glemme miljøaspektene når det gjelder allerede igangsatte utbygginger. og planlagte utbygginger av vindmølleparker.	Eat mii sáhtte vajálduhttit birasaspeavttaid mii gusto álggahuvvon huksemiidda, ja plánejuvvon bieggamillopárkkaid huksemiidda.
Dette vil kunne betegnes i fremtiden som miljøkatastrofe.	Boahtte áiggis šaddá dát gohčoduvvot biraskatastrofa.
De samiske primærnæringene er viktige kulturbærere for det samiske samfunnet og bør ha et særskilt vern mot utbyggingssaker.	Sámi vuođđoealáhusat leat dehálaš kulturguoddit sámi servodagas ja doppe berre sierra gáhtten huksenáššiid olis.
Natur, miljø og friluftsområder, uten tekniske inngrep og støy vil i fremtiden bli verdsatt.	Luondu, biras ja meahcástallanguovllut atnet boahtteáiggis árvvus gos ii leat teknihkalaš sisabahkkemat.
Verdien av inngrepsfrie naturområder, områder med sårbare og truede arter og naturtyper, friluftslivsområder og reiseliv, skal vektlegges.	Sisabahkken friddja luondduguovlluid árvu, guovllut mat leat hearkkit ja áitojuvvon šlájat ja luondduhámit, meahcástallanguovllut ja mátkeealáhus galget deattuhuvvot.
Dette må være bestemmende når og hvor det skal bygges vindmølleparker.	Dát ferte leat mearrideaddji goas ja gos galget hukset bieggamillopárkkaid.
I fremtiden vil vi også oppleve Havvindparker med vindmøller på flytende installasjoner.	Boahtte áiggis boahtit mii maid vásihit áhpebieggapárkkaid mas bieggamillot leat golgi installašuvnnaid nalde.
Disse er allerede under utvikling og planlegges plassert på havområder langt fra land.	Dáid leat juo ovdánahttime ja plánejit bidjat áhpeguovlluide guhkkin eret gáttis.
Har man tatt konsekvensanalyser om virkningen på havmiljøene.	Leat go váldán váikkuhančielggadusa movt áhpebirrasiidda váikkuha dát?
Både fisk og dyreliv i havene, og ikke minst trekkfugler.	Sihke guolit ja eallošlájat ábiin, earenoamážit bárbmolottit.
Er konsekvensanalysene som i Repparfjorden Vi lever i en merkelig tid der miljø står høyt på dagsorden, mens kapitalkreftene får rasere land og havområder med tillatelse fra våre myndigheter Sametinget må derfor arbeide for å stanse utbyggingen av arealkrevende og belastende vindkraftprosjekter både til lands og til vanns i de samiske områdene, og se mot alternative løsninger for å møte et eventuelt økt kraftbehov i årene fremover.	Mii eallit imašlaš áiggis gos biras lea bajimusas áššelisttus, dan botta go kapitálafámut billistit eatnamiid ja áhpeguovlluid eisseválddiid lobi mielde. Sámediggi ferte dasto bargat bissehit areálagáibideaddji ja deaddi bieggafápmoprošeavttaid huksema sihke gáttis ja čáziin sámi guovlluin, ja baica geahččat alternatiiva čovdosiidda dusten dihte lassi fápmodárbbu boahtte áiggis.
Saken påbegynt 06.06.19 kl. 09.35 Votering	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 06.06.19 dii. 09.35.
Av 39 representanter var 30 til stede.	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 30 čoahkis.
· Forslag 3 ble forkastet med 29 mot 1 stemmer · Forslag 1 ble vedtatt med 23 mot 7 stemmer · Nærings- og kulturkomiteens tilrådning ble vedtatt med 23 mot 7 stemmer	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde: · Evttohus 3 hilgojuvvui 29 jienain 1 jiena vuostá · Evttohus 2 hilgojuvvui 24 jienain 6 jiena vuostá · Evttohus 1 mearriduvvui 23 jienain 7 jiena vuostá · Ealáhus- ja kulturlávdegotti ráva mearriduvvui 23 jienain 7 jiena vuostá
Representant Ann-Elise Finbog, Samefolkets parti, fremmet merknad som ikke var levert innen fristen jfr. Forretningsorden og grunnregler §24 b).	Áirras Ann-Elise Finbog, Sámeálbmot Bellodat, ovddidii mearkkašumii mii ii lean buktojuvvon áigemeari sisa gč. Čoahkkinortnet ja vuođđonjuolggadusat § 24 b).
I særskilte tilfeller kan Sametinget med to-tredjedels flertall godta å behandle forslag og merknader som ikke er levert innen fristen i b).	Erenoamaš dáhpáhusain sáhttá dievasčoahkkin guokte goalmmádasa eanetloguin mearridit gieđahallat evttohusaid ja mearkkašumiid mai eai leat buktojuvvon b) áigemeari sisa.
Merknaden fra representant Ann-Elise Finbog, Samefolkets parti ble trukket.	Áirras Ann-Elise Finbog, Sámeálbmot Bellodat gesii mearkkašumi.
Protokolltilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Taleliste og replikkordskifte Innlegg Replikk Mathis Nilsen Eira, skyggesaksordfører Jovna Vars Smuk Ann Karin Kvernmo Ronny Wilhelmsen Ann Karin Kvernmo Arthur Johan Tørfoss Anders Somby jr. Arthur Johan Tørfoss Bjørn Inge Mo Tor H. Mikkola Bjørn Inge Mo Silje Karine Muotka Nils Mikkelsen Utsi Per Mathis Oskal Nils Mikkelsen Utsi Anders Somby jr. Tor H. Mikkola Bjørn Inge Mo Silje Karine Muotka Anders Somby jr. Arild Pettersen Inga Tor H. Mikkola Ann-Elise Finbog Nora Marie Bransfjell Mathis Nilsen Eira Runar Myrnes Balto, til forretningsorden Ronny Wilhelmsen, til forretningsorden Lars Filip Paulsen, til forretningsorden Ann-Elise Finbog, til forretningsorden Hans Ole Eira Runar Myrnes Balto Sandra Andersen Eira Lars Filip Paulsen Bjørn Inge Mo Mathis Nilsen Eira, skyggesaksordfører	Sáhkavuorrolistu ja replihkat Sáhkavuorru Replihkka 1 Mathis Nilsen Eira, suoivvanáššejođiheaddji 2 Jovna Vars Smuk 3 Ann Karin Kvernmo Ronny Wilhelmsen Ann Karin Kvernmo 4 Arthur Johan Tørfoss Anders Somby jr. Arthur Johan Tørfoss 5 Bjørn Inge Mo Tor H. Mikkola Bjørn Inge Mo 6 Silje Karine Muotka 7 Nils Mikkelsen Utsi Per Mathis Oskal Nils Mikkelsen Utsi 8 Anders Somby jr. Tor H. Mikkola Bjørn Inge Mo Silje Karine Muotka Anders Somby jr. 9 Arild Pettersen Inga 10 Tor H. Mikkola 11 Ann-Elise Finbog 12 Nora Marie Bransfjell 13 Mathis Nilsen Eira Runar Myrnes Balto, čoahkkinortnegii Ronny Wilhelmsen, čoahkkinortnegii Ann-Elise Finbog, čoahkkinortnegii 14 Hans Ole Eira 15 Runar Myrnes Balto 16 Sandra Andersen Eira 17 Lars Filip Paulsen 18 Bjørn Inge Mo 19 Mathis Nilsen Eira, suoivvanáššejođiheaddji
SP - vedtak: Sametinget forutsetter at folkeretten, menneskerettigheter og urfolksrettigheter ivaretas og vektlegges for å sikre det materielle grunnlaget for samiske samfunn, samiske næringer og samisk kultur i energisaker.	DC - Mearrádus: Sámediggi eaktuda ahte álbmotriekti, olmmošvuoigatvuođat, ja álgoálbmotvuoigatvuođat váldojuvvojit vuhtii ja deattuhuvvojit energiija áššiin suodjalan dihte sámi servodaga, sámi ealáhusaid, ja sámi kulturáššiid materiealla vuođu.
Da vil ansvarlige myndigheter kunne avvise vindkraftverk med store negative konsekvenser for samiske rettighetshavere og det materielle kulturgrunnlaget på tidligst mulig tidspunkt.	Dalle sáhttet vásttolaš eiseválddit hilgut bieggafápmorusttegiid main leat stuorra negatiivvalaš konsekveanssat sámi vuoigatvuođaguddiide ja materiálalaš kulturvuđđui nu árrat go vejolaš.
Dette vil i så fall kunne gjøre fremtiden for arealkrevende samiske næringer mer forutsigbar.	Dien láhkai šattašii álkibut geahččat ovddasguvlui sámi ealáhusaide mat gáibidit ollu areála.
Sametinget krever at områdene som berører reindrift i de sørsamiske områdene og områdene i Vest Finnmark tas ut av NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft.	Sámediggi gáibida ahte guovllut mat gusket boazodollui máttasámi guovlluin ja guovlluin OarjeFinnmárkkus váldojuvvojit eret NVE bieggafápmorámma evttohusas.
Sametinget forventer at dette endres som følge av den videre prosessen.	Sámediggi vuordá ahte dat dahkkojuvvo boahttevaš proseassa oktavuođas.
Fra Sametingets side vil man i denne sammenheng vise til Sametingets plenumsak 027/13 - Strategi for sikring og utvikling av samisk kultur ved energiutbygginger hvor det står: «Sametinget har ved mange anledninger uttalt at det er et paradoks at urfolksområdene i nord er de som først får merke konsekvensene av klimaendringene og at det samtidig er de som tilsynelatende må bære de største byrdene av de avbøtende tiltak.	Sámediggi áigu dan oktavuođas čujuhit Sámedikki dievasčoahkkináššái 027/13 Strategiija mo sihkkarastit ja ovddidit sámi kultuvrra energiijahuksemiid oktavuođas gos čuožžu: “Sámediggi lea máŋgga oktavuođas dadjan ahte lea iešvuosttaldeaddjin go dálkkádatrievdamat eanemusat čuhcet álgoálbmotguovlluide davvin seammás go dain guovlluin galget čađahuvvot eanemus ja stuorámus váidudeaddji doaibmabijut.
Arealpresset er særlig sterkt i det sørsamiske området og i Vest-Finnmark.»	Areálasisabahkken lea earenoamáš garas máttasámi guovllus ja Oarje-Finnmárkkus”.
I sametingsmeldingen om areal og miljø- «Nu guhka go mis eatnamat» fremgår det at Sametingets mål er at Sametinget og samiske interesser og rettighetshavere skal ha en reell mulighet til å bli konsultert av staten for å kunne gi et fritt forhåndsinformert samtykke til planer og tiltak knyttet til areal- og ressursforvaltning.	Sámedikki areála- ja biras dieđáhusas «Nu guhká go mis eatnamat» celko ahte Sámedikki mihttun lea ahte Sámedikkis ja eará sámi beroštumiin ja vuoigatvuođaguddiin galggašii duohta vuoigatvuohta ráđđádallat stáhtain vai sáhttá ovdagihtii mieđihit plánaide ja doaimmaide mat gusket areála- ja resursahálddašeapmái.
Sametinget mener at den nasjonale ramme for vindkraft ikke skal være en utbyggingsplan hvor det automatisk iverksettes tiltak for omfattende utbygging av vindkraft.	Sámediggi oaivvilda ahte nationála bieggafámu rámma ii galgga leahkit huksenplána mainna beassá automáhtalaččat álggahit viiddis bieggafápmohuksen doaimmaid.
Etter Sametingets syn bør den nasjonale rammen heller oppfattes som et dokument som synliggjør hvor vindkraft ikke kan bygges ut og som dermed gir trygghet for at det materielle kulturgrunnlaget for samisk kultur, næring og samfunn gjennom at det overordnede planverket styrkes ved at det ikke åpnes for utbyggingspress i områder hvor det er kjent at dette vil ha uakseptable konsekvenser for samiske interesser.	Sámediggi oaivvilda ahte nationála rámma galgá baicce áddejuvvot dakkár dokumeantan mii oainnusmahttá gosa ii sáhte bieggafámu hukset, ja ahte dat dán láhkai oadjuda sámi kultuvrra, ealáhusa ja ja servodaga materiála kulturvuođu. Bajit dási plánačoahkki nannejuvvo dan láhkai ahte eai dagat huksendeattu guovlluide gos dihtet das leat dohkketmeahttun váikkuhusat sámi beroštumiide.
For at den nasjonale rammen skal ivareta de direkte berørte samiske interessene må den derfor ikke medføre ett utilbørlig press overfor samiske rettighetshavere og berørte samiske interesser for å få iverksatt omfattende vindkraftprosjekter, med store konsekvenser for de berørte samiske interessene, i de områder som er valgt ut som egnede for vindkraft.	Jus nationála rámma galgá váldit vuhtii sámi beroštumiid, de ii sáhte dát dagahit heivetmeahttun deattu sámi vuoigatvuođaguddiide ja sámi beroštumiide go álggahit stuorra bieggadápmoprošeavttaid mat garrasit váikkuhit sámi beroštumiide vaikko vel ležžetge dan guovllu siskkobealde maid leat válljen heivvolažžan bieggafápmui.
At det gjennom 13 utvalgte områder synliggjøres hvor man potensielt kan bygge ut vindkraft, kan heller ikke medføre at øvrig sakshåndtering av enkeltsaker og konsesjoner ikke følges med strenge krav for å ivareta rettighetshavere, naturmangfoldet og folkerettslige forpliktelser.	Vaikko leat válljen 13 guovllu heivvolažžan bieggafápmui, de dát ii sáhte liikká mearkkašit ahte konsešuvdna ja eaŋkiláššiid áššegieđahallan ii čuovo seamma garra gáibádusaid váldit vuhtii vuoigatvuođaguddiid, luonddu girjáivuođa ja álbmotrievtti geatnegasvuođaid dáid guovlluin.
Saksbehandlingen må sikre at samiske interesser og rettighetshavere får en reell mulighet til å bli konsultert av staten for å kunne gi et fritt forhåndsinformert samtykke til aktuelle utbyggingsplaner.	Áššemeannudeapmi ferte dáhkidit ahte sámi beroštumit ja vuoigatvuođaguoddit ožžot duohta vejolašvuođa ráđđádallat stáhtain vai sáhttet ovdagihtii mieđihit áigeguovdilis huksenplánaide dahje hilgut daid.
En forutsetning for at de samiske interessene skal ha mulighet til å følge prosessene som myndigheter og utbygger legger opp til samt at reelle konsultasjoner kan gjennomføres, er at de settes ressursmessig i stand til dette.	Jus sámi beroštumiin galgá leat vejolaš čuovvut proseassaid maid eisseválddit ja huksejeaddjit vuolggahit, ja dasa lassin čađahit duohta ráđđádallamiid, de ferte maid leahkit eaktun ahte sidjiide láhččojuvvo resursadilli dan láhkai.
Videre vil Sametinget poengtere at dersom departementet vil foreslå områder i det samiske området, utover de som nå er forslått som egnete områder i NVEs forslag, så kan ikke slike områder anses som avklart av Sametinget i forhold til den nasjonale rammen.	Dasa lassin háliida Sámediggi poengteret ahte jus departemeanta áigu árvalit guovlluid sámi guovllus, lassin daidda maid leat jo árvalan, de eai sáhte dáid atnit Sámedikki bealis nationála rámma ektui čielggaduvvon.
Dette vil i så fall måtte være gjenstand for konsultasjoner mellom departementet og Sametinget.	Dát šattašedje dalle ráđđádallanáššin sámedikki ja departemeantta gaskkas.
For eksempel så må ikke Statnetts planer om en konsesjonssøknad for videreføring av 420kv linja fra Skaidi til Varangerbotn, endre det faktum at områder i Øst Finnmark er tatt ut av forslaget til nasjonal ramme.	Ovdamearkka dihte de lea Nuorta-Finnmárku váldon eret nationála rámma árvalusas, ja dat ii rievdda vaikko vel Statnett ohccáge plána ohcat konsešuvnna njulget 420kv linjá Skáiddis Vuonnabahtii.
Sametinget vil også vise til rapporten med Fylkesmannsembetenes reindriftsvurderinger og mener at vurderingene i rapporten som hovedsakelig peker på at det ikke er særlig rom for vindkraftutbygging i de samiske områdene, må få følger for den endelige nasjonale rammen og fremtidig konsesjonsbehandling av vindkraft i de samiske områdene.	Sámediggi maid háliida čujuhit rapportii mas leat Fylkkamánneámmáhiid boazodoallofágalaš árvvoštallamat ja mas celko ahte ii gávdno ollus sadji hukset bieggafámu sámi guovlluin. Sámediggi oaivvilda ahte dán raportta árvvoštallamat fertejit váikkuhit loahpalaš nationála rámmii ja boahttevaš konsešuvdna meannudeapmái sámi guovllus.
Fra Sametingets side vil man i denne sammenheng vise til Sametingets plenumssak 008/19 om Klimaendringer og rettferdig utvikling hvor følgende ble poengtert i plenumsvedtaket: «Det er viktig at klimarettferdighet vurderes før tiltak i urfolksområder planlegges.	Sámedikki bealis háliidit dán oktavuođas čujuhit dievasčoahkkináššái 008/19 Dálkkádatrievdan ja vuoiggalaš ovdáneapmi mas čuovvovaš deattuhuvvui dievasčoahkkinmearrádusas: «Deaŧalaš lea ahte dálkkádatvuoiggalašvuohta árvvoštallojuvvo ovdal go doaibmabijut álgoálbmogiid guovlluin plánejuvvojit.
Urfolk har ikke skapt klimakrisen, da er det rimelig at utbygninger til fornybar energi i deres områder ikke iverksettes av stater eller andre før det berørte urfolket har gitt sitt frie og informerte forhåndssamtykke.	Go álgoálbmogat eai leat dagahan dálkkádatroasu, de lea govttolaš ahte ođasmuvvi energiijahuksemat sin guovlluide eai álggahuvvo stáhtaid beales dahje earáid beales ovdal go guoskevaš álgoálbmot lea addán friija ja dieđihuvvon miehtama ovdagihtii.»
» Sametinget har ikke konsultert med staten om de konkrete områdene som i den nasjonale rammen foreslås som egnete eller ikke eller ikke egnete for vindindustriutbygginger.	Sámediggi ii leat ráđđádallan stáhtain konkrehta guovlluid maid stáhta árvala nationála rámmas jobe heivet dahje hilgut bieggafápmoindustriija guovlun.
Det innebærer at konsultasjonsavtalen og konsultasjonsforpliktelsene gjelder for videre prosess.	Dát mearkkaša ahte konsultašuvdnašiehtadus ja konsultašuvdnageatnegasvuođat gustojit go proseassa joatká.
Sametinget forutsetter derfor at det gjennomføres konsultasjoner mellom Sametinget og regjeringen om den nasjonale rammen før den blir vedtatt.	Sámediggi eaktuda danne ahte Sámediggi ja ráđđehus konsulterejit nationála rámma ovdal go dan loahpalaččat mearridit.
Saken avsluttet 06.06.19 kl. 11.25	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 06.06.2019 dii. 11.25
Ášši/Sak 026/19	Ášši 026/19
Sametingets plenum Dato: 04.06.2019	Sámedikki dievasčoahkkin 04.06.2019-07.06.2019
Ášši/Sak 004/19	Ášši 004/19
Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen Dato: 21.05.201924.05.2019	Bajásšaddan- fuolahus- ja oahppolávdegoddi 21.05.2019-24.05.2019
Sametingsmelding om samisk barnehagetilbud	Sámediggedieđáhus sámi mánáidgárdefálaldaga birra
Arkivsaknr. 19/1973	Áššenr. 19/1973 Mildosat
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi mearrádusárvalus:
Sametinget har drøftet Sametingsmelding om samisk barnehagetilbud.	Sámediggi lea ságaskuššan Sámediggedieđáhusa sámi mánáidgárdefáladaga birra.
Meldingen er vedlagt protokollen.	Dieđáhus čuovvu mielddusin protokollii.
SAMETINGSMELDING OM SAMISK BARNEHAGETILBUD INNLEDNING	SÁMEDIGGEDIEĐÁHUS SÁMI MÁNÁIDGÁRDEFÁLALDAGA BIRRA ÁLGGAHUS
Sametingets hovedmål i barnehagepolitikken	Sámedikki váldomihttomearri mánáidgárdepolitihkas
Sametingets barnehagepolitikk har det samiske barnet i sentrum.	Sámedikki mánáidgárdepolitihkas lea sámi mánná guovddážis.
Sametinget har som hovedmål i barnehagepolitikken å sikre at samiske barn møter et oppveksttilbud som tar utgangspunkt i, og videreformidler, bevarer og utvikler samiske språk, kultur og samfunnsliv.	Sámedikkis lea váldomihttomearrin sihkkarastit ahte sámi mánáin lea dakkár bajásšaddanfálaldat mii váldá vuolggasaji, ja gaskkusta, suodjala ja ovddida sámegielaid, sámi kultuvrra ja servodateallima.
Satsing på barnehager er med å utvikle det samiske samfunn i tråd med det samiske folks egne visjoner, verdier og premisser.	Mánáidgárddiid ektui áŋgiruššan lea mielde ovddideamen sámi servodaga sámi álbmoga iežas višuvnnaide, árvvuide ja eavttuide dávistettiin.
Sametinget skal styrke barnehagens viktige rolle da barnehagene har betydning for barns utvikling med tanke på samisk språk og kultur.	Sámediggi galgá nannet mánáidgárddi deaŧalaš rolla danne go mánáidgárddit leat deaŧalaččat mánáid ahtanuššamii go jurddašit sámi giela ja kultuvrra.
For å nå Sametingets mål er det sentralt at Sametinget gjennom sin barnehagepolitikk skaper gode oppvekstvilkår gjennom et samisk barnehagetilbud.	Go galgá juksat Sámedikki mihttomeari, de lea deaŧalaš ahte Sámediggi iežas mánáidgárdepolitihka bokte háhká buriid bajásšaddaneavttuid sámi mánáidgárdefálaldaga bokte.
Samiske barnehager er innovative institusjoner som er kulturelt bærekraftige.	Sámi mánáidgárddit leat innovatiivvalaš ásahusat mat leat kultuvrralaččat ceavzilat.
Samiske barn skal ha et godt barnehagetilbud som bygger på samisk barn og foreldre.	Sámi mánáin galgá leat buorre mánáidgárdefálaldat mii vuođđuduvvá sámi gillii, kultuvrii, árvvuide ja árbedieđuide.
Sametinget vil bidra til at samisk barnehagetilbud har høy kvalitet og at det er tilstrekkelig mange barnehageplasser.	Sámediggi áigu váikkuhit dan ahte sámi mánáidgárdefálaldagas lea alla kvalitehta ja ahte gávdnojit doarvái mánáidgárdesajit.
Sametinget vil også arbeide for at de ansatte i barnehagene har den kunnskapen og kompetansen som kreves for å kunne gi et godt og kvalitativt samisk barnehagetilbud og rekruttering av samiskspråklig pedagogisk personell må intensiveres.	Sámediggi áigu maiddái váikkuhit ahte mánáidgárddiid bargiin lea dat máhttu ja gelbbolašvuohta mii gáibiduvvo dasa ahte sáhttá addit buori ja kvalitatiivvalaš sámi mánáidgárdefálaldaga ja sámegielat pedagogalaš bargiid rekrutterema ferte hoahpuhit.
Nye satsingsområder i barnehagesektoren	Ođđa áŋgiruššansuorggit mánáidgárdesuorggis
Barnehagefeltet er dynamisk og i endring.	Mánaidgárdesuorgi lea árjjalaš ja rievdamin.
Det blir stilt nye og større krav til barnehagene.	Mánáidgárddiide biddjojuvvojit ođđa ja stuorát gáibádusat.
Barnehagenes rolle og funksjon har endret seg i stor grad.	Mánáidgárddiid rolla ja doaibma lea rievdan ollu.
Dette har også en sammenheng med samfunnsendringer der samiske barn har andre oppvekstvilkår nå enn tidligere.	Dás lea maiddái oktavuohta servodatrievdadusaide man geažil sámi mánáin leat eará bajásšaddaneavttut go ovdal.
I «Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver» (2017) blir det nå stilt større krav til alle barnehager, blant annet med tanke på innhold, rammer, kunnskap og kompetanse.	“Rámmaplánas mánáidgárddi sisdoalu ja bargguid birra” (2017) gáibiduvvo dál ollu eanet buot mánáidgárddiin, earret eará go jurddašit sisdoalu, rámmaid, máhtu ja gelbbolašvuođa.
Når det gjelder samiske barnehager og andre barnehager med samiske barn, stiller rammeplanen også tydeligere krav.	Go guoská sámi mánáidgárddiide ja eará mánáidgárddiide gos leat sámi mánát, de bidjá rámmaplána maiddái čielgaseappot gáibádusat.
Sametinget har inntatt en aktiv rolle og er med på å sette premisser for sektoren.	Sámediggi lea váldán árjjalaš rolla ja lea mielde bidjamin eavttuid suorgái.
Sametinget er delaktig i de fleste prosesser som foregår i både den norske og den samiske barnehagesektoren.	Sámediggi lea searvá eanaš proseassaide mat gevvet sihke norgga ja sámi mánáidgárdesuorggis.
Sametinget løfter frem saker som gjelder samiske barn og barnehager med samisktilbud i flere aktuelle fora og på ulike nivå for å synliggjøre viktigheten av en politikk som skal være til beste for de samiske barna.	Sámediggi ovddida áššiid mat gusket sámi mánáide ja mánáidgárddiide main lea sámefálaldat ollu áigeguovdilis forain ja iešguđege dásiin oainnusmahttin dihtii deaŧalašvuođa politihkas mii galgá leat buoremusat ávkin sámi mánáide.
Det mest synlige og utadvendte premisset er et nylig igangsatt barnehageprosjekt med navnet «Sámi mánát ođđa searvelanjain” (SáMOS).	Eanemus oinnolaš ja olggos guvlui eavttut lea gieskat álggahuvvon mánáidgárdeprošeakta man namma lea «Sámi mánát ođđa searvelanjain” (SáMOS).
Prosjektet skal gjennom målrettede tiltak løfte kvaliteten i samiske barnehager.	Prošeakta galgá ulbmildiđolaš doaibmabijuid bokte buoridit sámi mánáidgárddiin kvalitehta.
Dette vil blant annet skje gjennom en tydeliggjøring i den pedagogiske tilnærmingen, slik at barnehagene tar utgangspunkt i samiske verdier, samisk språk, levesett, tenkemåte og forståelse i arbeids- og læringsmetoder.	Dat dahkkojuvvo earret eará pedagogalaš lagadeami čielggasmahttima bokte, nu ahte mánáidgárddit váldet vuolggasaji sámi árvvuin, sámi gielas, eallinvuogis, jurddašanvuogis ja bargo- ja oahppanmetodaid áddemis.
Den nasjonale strategien «Kompetanse for fremtidens barnehage (2018-2022)» er revidert, og det er planlagt nye kompetansetiltak også mot den samiske barnehagesektoren.	Nationála strategiija «Kompetanse for fremtidens barnehage (2018-2022)» lea ođastuvvon, ja plánejuvvon leat ođđa gealbodoaibmabijut maiddái sámi mánáidgárdesuorggi ektui.
Dette er et samarbeid med Sámi allaskuvla, Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet.	Dat dahkkojuvvo ovttas Sámi allaskuvllain, Máhttodepartemeanttain ja Oahppodirektoráhtain.
Videre har «NOU 2016:18 Hjertespråket» kommet med en rekke forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk.	Dasto lea «NOU 2016:18 Váibmogiella» evttohan láhkadahkosiid, doaibmabijuid ja ortnegiid sámegielaide.
Da en av hovedoppgavene for Sametinget er å sikre og utvikle de samiske språkenes fremtid, vil det bli lagt vekt på å følge opp utredningens anbefalinger når det gjelder å bevare og vitalisere samiske språk i barnehagene.	Go okta váldodoaimmain Sámedikkis lea sihkkarastit ja ovddidit sámegielaid boahtteáiggi, de deattuhuvvo čielggadusa rávvagiid čuovvuleapmi go guoská sámegielaid suodjaleapmái ja ealáskahttimii mánáidgárddiin.
Myndighetene har nådd målet om full barnehagedekning og har flyttet fokuset fra kvantitet til kvalitet.	Eiseválddit leat dál juksan mihttomeari ollislaš mánáidgárdefálaldagas ja leat sirdán fokusa kvantitehtas kvalitehtii.
Regjeringen la frem en ny rammeplan for barnehagen i 2017 der innholdet i det samiske barnehagetilbudet har blitt styrket gjennom denne forskriften.	Ráđđehus ovddidii ođđa mánáidgárderámmaplána 2017:s mas sámi mánáidgárdefálaldaga sisdoallu lea nannejuvvon dán láhkaásahusa bokte.
For å iverksette rammeplanens intensjoner, er det satt i gang en nasjonal satsing i form av en implementeringsprosess for dette arbeidet.	Vuolggahan dihtii rámmaplána áigumušaid, lea álggahuvvon nationála áŋgiruššan implementerenproseassa hámis dán barggu várás.
Parallelt går også en egen implementeringsprosess for de samiske barnehager der Sametinget, Utdanningsdirektoratet og fem fylkesmenn deltar i arbeidsgruppen.	Bálddalagaid manná maiddái sierra implementerenproseassa sámi mánáidgárddiid várás mas Sámediggi, Oahppodirektoráhta ja vihtta fylkkamánni servet bargojovkui.
Kunnskapsdepartementet er i gang med en stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap for både barnehage, skole og skolefritidsordningen.	Máhttodepartemeanta lea bargagoahtán Stuorradiggedieđáhusain árra áŋgiruššama ja searvvaheaddji oktavuođa birra sihke mánáidgárddiid, skuvllaid ja skuvlaasttuáigeortnega várás.
Målet med meldingen er blant annet å gi alle barn mulighet til å lykkes uavhengig av sosial, kulturell og språklig bakgrunn, kjønn, kognitive og fysiske forskjeller.	Dieđáhusa ulbmilin lea earret eará addit buot mánáide vejolašvuođa lihkostuvvat sorjjakeahttá sosiála, kultuvrralaš ja gielalaš duogážis, sohkabeali, kognitiiva ja fysalaš erohusain.
Ny rammeplan for barnehagen gir tydelige krav til at personalet i barnehagene skal forebygge, håndtere og stoppe mobbing.	Ođđa mánáidgárderámmaplána addá čielgaseappo gáibádusaid dasa ahte mánáidgárddiid bargit galget eastadit, gieđahallat ja bissehit givssideami.
Sametinget er med i kampanjen “partnerskap mot mobbing” og mener at alle barn har rett til en oppvekst og et læringsmiljø fri for mobbing og trakassering.	Sámediggi searvá kampánjii “partnerskap mot mobbing” ja oaivvilda ahte buot mánáin lea vuoigatvuohta oažžut bajásšaddama ja oahppanbirrasa givssideami ja vealaheami haga.
Videre har regjeringen endret barnehageloven i 2018 som omhandler minimumsnorm for grunnbemanning i barnehagene.	Dasto lea ráđđehus rievdadan mánáidgárdelága 2018:s mas válddahuvvo norpma man ollu unnimusat galget leat bargit mánáidgárddiin.
Loven stiller krav om at barnehagene har en bemanning som tilsvarer minimum èn voksen per tre barn under tre år og èn voksen per seks barn over tre år.	Lága bokte gáibiduvvo ahte mánáidgárddiin galget leat unnimusat okta rávisolmmoš golmma máná nammii vuollel golbma jagi ja okta rávisolmmoš guđa máná nammii badjel golbma jagi.
Det skal være en pedagogisk leder per 14 barn når barna er over tre år og en pedagogisk leder per syv barn når barna er under tre år.	Galgá lea okta pedagogalaš jođiheaddji 14 máná nammii go mánát leat badjel golbma jagi ja okta pedagogalaš jođiheaddji čieža máná nammii go mánát leat vuollel golbma jagi.
Videre er barnehageloven endret slik at det nå er en plikt for de berørte parter til å samarbeide om barns overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordningen.	Dasto lea mánáidgárdeláhka rievdaduvvon nu ahte dál geatnegahttojuvvojit guoskevaš bealit ovttas bargat máná sirdimis mánáidgárddis skuvlii ja skuvlaasttuáiggeortnegii.
Innsatsområder	Áŋgiruššansuorggit
På bakgrunn av tidligere beskrevne endringer på barnehagefeltet, reviderer Sametinget sin melding om samisk barnehagetilbud.	Ovdalis čállojuvvon rievdadusaid vuođul mánáidgárdesuorggis, revidere Sámediggi iežas dieđáhusa sámi mánáidgárdefálaldaga birra.
Meldingen tar opp hvilken rolle og politisk myndighet Sametinget har i barnehagepolitiske spørsmål.	Dieđáhusas váldojuvvo ovdan makkár rolla ja politihkalaš váldi Sámedikkis lea mánáidgárdepolitihkalaš áššiin.
Sametingsmelding om samisk barnehagetilbud setter fokus på innsatsområder og synliggjør hvilke utfordringer man står ovenfor i arbeidet med å gjøre barnehagene best mulig.	Sámediggedieđáhusas sámi mánáidgárdefálaldaga birra biddjojuvvo fokus áŋgiruššansurggiide já oainnusmahttá makkár hástalusat leat ovddabealde barggus mii guoská mánáidgárddiid dahkamis nu buorrin go lea vejolaš.
Meldingen må ses i sammenheng med blant annet «Gïelelutnjeme – Giellalåpptim – Giellalokten, Sametingets strategier for samiske språk» og andre meldinger vedtatt av Sametinget.	Dieđáhusa ferte geahččat fárrolaga earret eará “Giellaloktemiin, Sámedikki strategiijat sámegielaid várás” ja eará dieđáhusaiguin maid Sámediggi lea mearridan.
Sametingets melding om samisk barnehagetilbud retter seg mot både den samiske og norske barnehagesektoren, barnehageeiere, foreldre og alle barnehager som gir et samisktilbud i Norge.	Sámedikki dieđáhus sámi mánáidgárdefálaldaga ektui lea oaivvilduvvon sihke sámi ja norgalaš mánáidgárdesuorggi, mánáidgárdeeaiggádiid, vánhemiid ja buot mánáidgárddiid várás mat addet sámefálaldaga Norggas.
Meldingen berører barnehagespørsmål som gjelder både nord-, lule- og sørsamiske forhold.	Dieđáhusas guoskkahuvvojit mánáidgárdeáššit mat gusket sihke davvi-, julev- ja máttasámi diliide.
Sametingets melding om barnehager vil bli fulgt opp av en egen handlingsplan som tar for seg prioriterte tiltak på hvert satsingsområde.	Sámediggedieđáhus mánáidgárddiid birra čuovvuluvvo sierra doaibmaplánain mas leat vuoruhuvvon doaibmabijut juohke áŋgiruššansuorggi várás.
Handlingsplanen knyttes til Sametingets årlige budsjetter.	Doaibmaplána čadnojuvvo Sámedikki jahkásaš bušeahtaide.
Det er i denne meldingen satt større fokus på det samiske barnet og dets plass i dagens samfunn, og den samiske barnehagen som en pedagogisk institusjon.	Dán dieđáhusas lea biddjojuvvon stuorát fokus sámi mánnái ja su sadjái otnáš servodagas, ja sámi mánáidgárdái pedagogalaš ásahussan.
Videre er fokuset også rettet mer på de rettslige betingelsene som gjelder for samiske barn.	Dasto lea fokus biddjojuvvon maiddái rievttálaš eavttuide mat gusket sámi mánáide.
Tradisjonell kunnskap har i forrige melding vært tatt opp under innholdet i barnehagen, men er nå et eget innsatsområde.	Árbediehtu lea ovddit dieđáhusas válddahuvvon mánáidgárddi sisdoalus, muhto dál dat leat sierra áŋgiruššansuorgi.
Innsatsområdet om språk har blitt videreført i ny melding, og mangfoldet av bruken av samiske språk og ulike språkbakgrunner som barn bærer med seg i sin «bagasje», blir synliggjort mer konkret.	Áŋgiruššansuorgi giela birra lea seamma ođđa dieđáhusas, ja girjáivuohta sámegielaid geavaheames ja sierra gielladuogážiin mat mánás leat “niesteseahkas”, oainnusmahttojuvvojit eanet konkrehta.
En bevisstgjøring av at sterke språkmodeller må tas i bruk vil bli presisert i denne meldingen.	Dihtomielalažžan dahkat dan ahte ferte geavahišgoahtit nana giellamálliid, dárkilastojuvvo dán dieđáhusas.
Videre settes det et større fokus på kunnskap og kompetanse som er et eget innsatsområde.	Dasto biddjojuvvo stuorát fokus máhttui ja gelbbolašvuhtii sierra áŋgiruššansuorgin.
Sametinget ønsker dermed å satse på utvikling og endring i den samiske barnehagesektoren som vil komme alle berørte parter til gode.	Sámediggi háliida áŋgiruššat sámi mánáidgárdesuorggi ovddidemiin ja rievdademiin mas lea ávki buot guoskevaš beliide.
For å nå Sametingets hovedmål for barnehagepolitikken, vil det rettes fokus mot tre innsatsområder.	Go galgá juksat Sámedikki váldomihttomeari mánáidgárdepolitihkas, de biddjojuvvo fokus golmma áŋgiruššansuorgái.
Hvert innsatsområde har sine utfordringer, mål og strategier som skal ligge til grunn for det barnehagepolitiske arbeidet.	Juohke áŋgiruššansuorggis leat iežaset hástalusat, mihttomearit ja strategiijat mat galget leat vuođđun mánáidgárdepolitihkalaš barggus.
Innsatsområdene er presentert hver for seg, men har allikevel et felles mål om å bevare, styrke og utvikle samiske språk og samisk kultur i samfunnet.	Áŋgiruššansuorggit leat čalmmustuvvon sierra, muhto dain lea dattetge oktasaš mihttomearri ahte suodjalit, nannet ja ovddidit sámegielaid ja sámi kultuvrra servodagas.
Innsatsområdene er beskrevet i kapittel syv og er som følger:	Áŋgiruššansuorggit leat čihččet kapihttalis ja leat dát:
1. Samiskspråklige barn i dagens samfunn 2. Tradisjonell kunnskap i ny tid 3. Kunnskap og kompetanse bygger fremtidens samiske barnehager	1. Sámegielat mánát otnáš servodagas 2. Árbediehtu ođđa áiggis 3. Máhttu ja gelbbolašvuohta vuođđuduvvá boahtteáiggi sámi mánáidgárddiide
SAMETINGETS BARNEHAGEPOLITIKK	SÁMEDIKKI MÁNÁIDGÁRDEPOLITIHKKA
Sametinget i det barnehagepolitiske landskapet	Sámediggi mánáidgárdepolitihkalaš eanadagas
Sametinget engasjerer seg og utvikler politikk på barnehageområdet, men har ingen lovgivende myndighet.	Sámediggi áŋgiruššá ja ovddida politihkas mánáidgárdesuorggis, muhto das ii leat makkárge láhkaaddi váldi.
På nasjonalt nivå har vi konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og statlige myndigheter.	Nationála dásis lea mis konsultašuvdnašiehtadus Sámedikki ja stáhta eiseválddiid gaskka.
Den gir anledning til konsultasjoner om saker som har betydning for samiske barns barnehagetilbud.	Dat addá konsultašuvdnavejolašvuođaid áššiin mat leat deaŧalaččat sámi mánáid mánáidgárdefálaldahkii.
Sametinget har også anledning til å ta opp egne saker gjennom konsultasjoner.	Sámedikkis lea maiddái vejolašvuohta váldin ovdan iežas áššiid konsultašuvnnaid bokte.
Sametingsrådets politiske plattform danner grunnlaget for Sametingsrådets virke i valgperioden og hvert sittende sametingsråd setter sitt preg på politikken.	Sámediggeráđi politihkalaš geađgejuolgi lea vuođđun Sámediggeráđi doibmii válgaáigodagas ja álo juohke ođđa sámediggeráđđi bidjá oainnuidis politihkkii.
Sametingets budsjett er førende for virkemiddelbruken innenfor barnehagesektoren.	Sámedikki bušeahtta láidesta váikkuhangaskaomiid geavaheami mánáidgárdesuorggis.
En del av Sametingets arbeid innen barnehagesektoren er forvaltning av tilskudd.	Muhtun oassi Sámedikki barggus mánáidgárdesuorggis lea doarjagiid hálddašeapmi.
Sametinget følger for øvrig gjeldende lover og målsettinger for barnehager fastsatt av Stortinget.	Muđui čuovvu Sámediggi daid gustovaš lágaid ja mihttomeriid mánáidgárddiid várás maid Stuorradiggi mearrida.
Sametinget mener at et samisk barnehagetilbud må bygge på det grunnleggende prinsipp at barnehagen er en sentral institusjon i det samiske samfunn.	Sámediggi oaivvilda ahte sámi mánáidgárdefálaldat ferte vuođđuduvvot dan vuođđoprinsihppii ahte mánáidgárdi lea guovddáš ásahus sámi servodagas.
Samenes etniske identitet knyttet til sosial og kulturell egenart danner viktige verdier.	Sámiid etnihkalaš identitehta mii čatnasa sosiála- ja kultuvrralaš mihtilmasvuhtii lea vuođđun deaŧalaš árvvuide.
Det blir viktig å videreutvikle den samiske kulturarven ved å formidle og synliggjøre samisk kultur, levemåte og verdier.	Šaddá deaŧalaš viidásetovddidit sámi kulturárbbi dan bokte ahte gaskkustit ja oainnusmahttit sámi kultuvrra, eallinvuogi ja árvvuid.
Barnehagene må jobbe ut fra den virkelighet vi som samer lever i. Det betyr blant annet å synliggjøre mangfoldet og variasjonene.	Mánáidgárddit fertejit bargat dan duohtavuođa mielde mas mii sámit eallit.
Med endringer i det samiske samfunnet må dagens barn ta del i og være med på å skape nye positive elementer i det moderne samfunn.	Rievdadusaiguin sámi servodagas fertejit dáláš mánát searvat ođđa positiiva elemeanttaid háhkamii ođđaáigásaš servodagas.
Samtidig er det viktig at den kunnskap, erfaring og tenkemåte som de eldre og mange voksne i dag sitter inne med, og som enda lever og praktiseres blant mange samer i dag, må styrkes og videreføres til neste generasjon så den ikke dør ut, men lever videre.	Dasto lea deaŧalaš ahte máhttu, vásihusat ja jurddašanvuohki mat vuorasolbmuin ja ollu rávisolbmuin dál ain leat, ja mat ain ellet ja leat geavahusas ollu sámiid gaskkas dál, ferte nannet ja viidásetfievrridit boahtte bulvii amas dat eai báze, muhto ellet viidáseappot.
Sentrale barnehagepolitiske aktører	Guovddáš mánáidgárdepolitihkalaš aktevrrat
For å sikre gode rammer for samiske barnehager, samarbeider Sametinget med flere aktører både i det samiske og i det norske samfunnet.	Sihkkarastin dihtii buriid rámmaid sámi mánáidgárddiide, bargá Sámediggi ovttas soames aktevrraiguin sihke sámi ja norgga servodagas.
Sametinget har faste møter med flere av sine samarbeidspartnere og er i dialog på alle nivå.	Sámedikkis leat fásta čoahkkimat ollugiiguin iežas ovttasbargooasálaččaiguin ja gulahallá buot dásiin.
I det samiske samfunnet er Sámi allaskuvla (Samisk høgskole) en sentral samarbeidspartner.	Sámi servodagas lea Sámi allaskuvla guovddáš ovttasbargooasálaš.
Høgskolen er den eneste i sitt slag som tilbyr samisk barnehagelærerutdanning.	Allaskuvla lea áidnalunddot dan dáfus go dat fállá sámi mánáidgárdeoahpaheaddji oahpu.
Høgskolen tar inn studenter fra hele Sápmi.	Allaskuvla váldá ohppiid miehtá Sámi.
Sametinget samarbeider også med andre høgskoler og universitet og er med i et fora kalt UHR- samisk, der samiske saker som gjelder universitet- og høgskolesektoren drøftes.	Sámediggi bargá ovttas maiddái eará allaskuvllaiguin ja universitehtaiguin, ja lea mielde nu gohčoduvvon UHR-sámi, gos sámi áššiid birra mat gusket universitehta- ja allaskuvlasuorgái ságastallojuvvo.
En annen samarbeidspartner er Lohkanguovddáš (Senter for samisk i opplæringen), som er et ressurssenter spesielt rettet mot opplæringssystemet fra barnehage til høyere utdanning.	Okta eará ovttasbargooasálaš lea Lohkanguovddáš, mii lea resursaguovddážin erenoamážit oahpahusvuogádaga várás mánáidgárddi rájes alit ohppui.
Videre er det andre samarbeidsaktører som “Sámi erenoamáš pedagogalaš doarjalus” (SEAD) (Samisk spesialpedagogisk tjeneste) og de samiske språksentrene.	Dasto leat vel eará ovttasbargooasálaččat nugo Sámi erenoamášpedagogalaš doarjalus (SEAD), (Samisk spesialpedagogisk tjeneste) ja sámi giellaguovddážat.
Foreldreutvalget for barnehager (FUB) har en samisk representant utnevnt av Sametinget, og Sametinget gir innspill til aktuelle saker til dette utvalget.	Mánáidgárddiid vánhenlávdegottis lea okta sámi ovddasteaddji gean Sámediggi nammada, ja Sámediggi buktá rávvagiid áigeguovdilis áššiide dán lávdegoddái.
Kunnskapsdepartementet (KD) har det overordnede ansvar for den nasjonale barnehagepolitikken og den offentlige forvaltningen av barnehager sammen med Utdanningsdirektoratet, kommunene og fylkesmannen.	Máhttodepartemeanttas lea bajimuš ovddasvástádus nationála mánáidgárdepolitihkas ja mánáidgárddiid almmolaš hálddašeames ovttas Oahppodirektoráhtain, gielddaiguin ja fylkkamanniiguin.
Disse aktørene er sentrale samarbeidspartnere for Sametinget.	Dát aktevrrat leat guovddáš ovttasbargooasálaččat Sámedikkis.
Utdanningsdirektoratet har ansvar for områdene:	Oahppodirektoráhtas lea ovddasvástádus čuovvovaš surggiin:
· dokumentasjon og analyse av tilstanden i barnehagene · kvalitets- og kompetanseutvikling for barnehagesektoren · tilskudds- og regelverksforvaltning · tilsynsoppgaver · veiledning til sektoren	· mánáidgárddiid dili duođašteapmi ja analysa · mánáidgárdesuorggi kvalitehta- ja gealboovddideapmi · doarjagiid ja njuolggadusaid hálddašeapmi · bearráigeahččandoaimmat · suorggi bagadeapmi
Fylkesmannen iverksetter barnehagepolitikken gjennom forvaltning av statlige tilskudd, oppgaver etter barnehageloven og veiledning av kommuner.	Fylkkamanni vuolggaha mánáidgárdepolitihka stáhtadoarjagiid, doaimmaid hálddašeami bokte mánáidgárdelága mielde ja bagada gielddaid.
Fylkesmannen koordinerer og initierer til utviklingsarbeid i kommuner og barnehager (regjeringen.no).	Fylkkamanni oktiiordne ja vuolggaha ovddidanbarggu gielddain ja mánáidgárddiin (regjeringen.no).
Kommunene som barnehagemyndighet har ansvar for godkjenning av og tilsyn med barnehagene i kommunen, både private og kommunale.	Gielddain mánáidgárdeeiseváldin lea ovddasvástádus mánáidgárddiid dohkkeheames ja bearráigeahččamis gielddain, sihke priváhta ja gieldda.
En barnehage skal være godkjent før virksomheten settes i gang.	Mánáidgárdi galgá dohkkehuvvot ovdal go doaibma álggahuvvo.
Kommunen skal følge med i at virksomheten drives innenfor rammene av godkjenningen, at barnehagens vedtekter ikke er i strid med loven og at innholdet er i samsvar med lov og rammeplan.	Gielda galgá čuovvut ahte čađahuvvo go doaibma dohkkehuvvon rámmaid siskkobealde, ahte mánáidgárddi njuolggadusat eai leat lága vuostá ja ahte sisdoallu dávista lágaide ja rámmaplánii.
Tilsynet innebærer også et aktivt veiledningsansvar.	Bearráigeahččan mielddisbuktá maiddá árjjalaš bagadanovddasvástádusa.
Det er kommunen som skal sørge for at alle godkjente barnehager i kommunen mottar offentlig tilskudd på en samlet sett likeverdig måte.	Gielda galgá fuolahit ahte buot dohkkehuvvon mánáidgárddit gielddas mat ožžot almmolaš doarjaga meannuduvvojit ovttaárvosaš vuogi mielde.
Kommunen skal dekke kostnader til ordinær drift i barnehagene som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling (regjeringen.no).	Gielda galgá máksit goluid mánáidgárddiid dábálaš doaimma ovddas maid eará almmolaš doarjagat ja vánhenmáksu eai govčča (regjeringen.no).
Barnehageeiere har ansvar for tilbudet i den enkelte barnehage.	Mánáidgárdeeaiggádiin lea ovddasvástádus ovttaskas mánáidgárddi fálaldagas.
Private barnehager eies hovedsakelig av foreldre, enkeltpersoner, foreninger og idèelle organisasjoner.	Priváhta mánáidgárddiid eaiggádit váldoáššis vánhemat, ovttaskas olbmot, searvvit ja ideála organisašuvnnat.
Barnehageeier fastsetter nivå på foreldrebetalingen.	Mánáidgárdeeaiggát mearrida vánhenmávssu.
Foreldrerådet i barnehagene fastsetter årsplan som sikrer at foreldre og ansatte kan medvirke i utformingen av det pedagogiske innholdet.	Mánáidgárddiid vánhenráđđi mearrida jahkeplána mii sihkkarastá ahte vánhemat ja bargit sáhttet leat mielde váikkuheamen pedagogalaš sisdoalu hábmemis.
Barnehageeier har ansvar for å ansette tilstrekkelig og kompetente personale.	Mánáidgárdeeaiggádis lea ovddasvástádus das ahte leat doarvái bargit ja gelbbolašvuohta.
Styrer og pedagogisk leder skal være utdannet barnehagelærer (regjeringen.no).	Jođiheaddjis ja pedagogalaš jođiheaddjis galgá leat mánáidgárdeoahpaheaddji oahppu (regjeringen.no).
Samiske barnehager er viktige samarbeidspartnere for Sametinget.	Sámi mánáidgárddit leat Sámedikki deaŧalaš ovttasbargooasálaččat.
Det er jevnlig kontakt med barnehageansatte og enkelte ganger også foreldre.	Mánáidgárddiid bargiiguin ja muhtumin maiddái vánhemiiguin lea jeavddalaččat oktavuohta.
Sametinget arrangerer årlig barnehageseminar for ansatte i barnehager med tanke på kvalitetsutvikling, kompetanseheving og erfaringsutveksling.	Sámediggi lágida jahkásaččat mánáidgárdeseminára mánáidgárddiid bargiid várás mas fáddán leat kvalitehtaovddideapmi, gelbbolašvuođa buorideapmi ja vásihusaid lonohallan.
Sametinget gir også veiledning til barnehageansatte om blant annet språkarbeid, innhold i samisk barnehagetilbud, pedagogisk materiell, Sametingets tilskuddsordninger og feiring av 6. februar i barnehagene.	Sámediggi bagada maiddái mánáidgárddiid bargiid earret eará giellabarggus, sámi mánáidgárdefálaldaga sisdoalu birra, pedagogalaš ávdnasiin, Sámedikki doarjjaortnegiin ja guovvamánu 6. b. ávvudeames mánáidgárddiin.
I møte med barnehagene får Sametinget et godt innblikk i barnehagehverdagen i ulike kommuner.	Deaivvadettiin mánáidgárdebargiiguin oažžu Sámediggi buori áddejumi mánáidgárddi árgabeaivvi birra sierra gielddain.
Dette danner grunnlaget for det videre arbeidet og satsingsområder i barnehagepolitikken.	Dát bidjá vuođu viidáset bargui ja áŋgiruššansurggiide mánáidgárdepolitihkas.
Allsamisk og internasjonalt samarbeid	Oppasámi ja riikkaidgaskasaš ovttasbargu
Da samene er et urfolk i Sápmi, må det prioriteres et samarbeid over landegrensene.	Go sámit lea álgoálbmot Sámis, de vuoruhuvvo ovttasbargu riikarájáid rastá.
Sametinget vil gjennom samisk parlamentarisk råd (SPR), som er et felles samarbeidsorgan mellom Sametingene på finsk, svensk og norsk side av Sápmi, samt samene på russisk side, arbeide for en utvikling av den samiske kulturen gjennom et samarbeid og en sammenhengende Sápmi som helhet.	Sámediggi áigu Sámi parlamentáralaš ráđi bokte, mii lea oktasaš ovttasbargoorgána Suoma, Ruoŧa ja Norgga beale Sámedikkiid gaskka, ja sámiid gaskka Ruošša bealde, ovddidit sámi kultuvrra ovttasbarggu bokte ja ollislaččat miehtá Sámi.
Internasjonalt samarbeide med andre urfolk er viktig der rettigheter og selvstyre til land og vann, kultur, språk og oppvekstsvilkår for barn behandles.	Riikkaidgaskasaš ovttasbargu eará álgoálbmogiiguin lea deaŧalaš, man oktavuođas eana-, čáhce-, kultur-, giella- ja mánáid bajásšaddan vuoigatvuođaid ja iešstivrema meannuduvvojit.
Dette skjer blant annet gjennom deltagelse i ulike internasjonale fora for urfolks spørsmål blant annet “UN Permanent Forum on Indigenous Issues”, arktisk råd, barents-samarbeidet og andre nettverk der urfolkenes spørsmål behandles.	Dát dáhpáhuvvá earret eará sierra riikkaidgaskasaš álgoálbmotáššiid foráide searvama bokte, earret eará ON álgoálbmogiid bistevaš forum, árktalaš ráđđi, barents-ovttasbargu ja eará fierpmádagat gos álgoálbmogiid áššit meannuduvvojit.
Sametinget bygger sitt kunnskapsgrunnlag på egne statistikker.	Statistihkat Sámedikki máhttovuođđun leat iežas statistihkat.
Følgende kunnskapsgrunnlag inneholder en oversikt over antall barnehager med samisktilbud, antall barn som får de ulike barnehagetilbudene og hvordan institusjonene fordeler seg fylkesvis.	Čuovvovaš máhttovuođus lea geahčastat man ollu mánáidgárddiin lea sámefálaldat, man ollu mánát ožžot iešguđege mánáidgárdefálaldagaid ja movt ásahusat juohkásit fylkkaid dásis.
Diagrammet viser at det totalt er 65 barnehager som gir samisktilbud i Norge.	Govus čájeha ahte Norggas lea oktiibuot 65 mánáidgárddis sámegielfálaldat.
Vi ser en økning på 6 barnehager da det var 59 barnehager i 2016 og en økning på 2 barnehager da det var 63 barnehager i 2017.	Oaidnit ahte dát lohku lea lassánan guđain mánáidgárddiin, go 2016:s ledje 59 mánáidgárddi ja guokte mánáidgárddi bohte 2017:s dalle šadde 63 mánáidgárddi 2017:s.
Diagrammet viser at det i 2018 var 21 samiske barnehager, 11 samiske avdelinger i andre barnehager og 33 barnehager med språkopplæringstilbud.	Govus čájeha ahte 2018:s ledje 21 mánáidgárddi, 11 sámeossodaga eará mánáidgárddiin ja 33 mánáidgárddis lei giellaoahpahusfálaldat.
Vi ser at antallet samiske barnehager går ned, mens antall samiske avdelinger har økt.	Mii oaidnit ahte sámi mánáidgárddit geahppánit, go fas sámeossodagat lassánit.
Diagrammet viser at det var 758 barn i 2016, 846 barn i 2017 og 914 barn i 2018 totalt som fikk et samisktilbud.	Govus čájeha ahte 2016:s ožžo oktiibuot 758 máná, 2017:s 846 máná ja 2018:s 914 máná sámefálaldaga.
Dette viser en økning på 156 barn fra 2016 til 2018.	Dát čájeha ahte mánnálohku lea lassánan 156 mánáin 2016 rájes 2018 rádjai.
Diagrammet viser at det er 708 barn i 2016, 788 barn i 2017 og 830 barn i 2018 som fikk et nordsamisk barnehagetilbud.	Govvosis oidno ahte 2016:s ožžo 708 máná, 2017:s 788 máná ja 2018:s 830 máná davvisámegielat mánáidgárdefálaldaga.
Statistikken viser at barnetallet har gått opp med 122 barn på to år.	Statistihkka čájeha ahte mánnálohku lea lassánan 122 mánáin guovtti jagis.
Diagrammet viser at det er 19 barn i 2016, 24 barn i 2017 og 41 barn i 2018 som fikk et lulesamisk barnehagetilbud.	Govvosis oidno ahte 2016:s ožžo 19 máná, 2017:s 24 máná ja 2018:s 41 máná julevsámegielat mánáidgárdefálaldaga.
Statistikken viser at barnetallet har gått opp med 22 barn på to år.	Statistihkka čájeha ahte mánnálohku lea lassánan 22 mánáin guovtti jagis.
Diagrammet viser at det er 31 barn i 2016, 34 barn i 2017 og 43 barn i 2018 som fikk et sørsamisk barnehagetilbud.	Govvosis oidno ahte 2016:s ožžo 31 máná, 2017. s 34 máná ja 2018:s 43 máná máttasámegielat mánáidgárdefálaldaga.
Statistikken viser at barnetallet har gått opp med 12 barn på to år.	Statistihkka čájeha ahte mánnálohku lea lassánan 12 mánáin guovtti jagis.
Fylkesvis fordelt er det i Finnmark 483 barn i 18 samiske barnehager og avdelinger.	Fylkka dásis leat 483 máná Finnmárkkus 18 mánáidgárddis ja ossodagain.
481 barn i nordsamiske, 0 lulesamiske og 2 avdelinger tilbyr sørsamisk i barnehagen.	481 máná davvisámegielat, 0 julevsámegielat ja guokte ossodaga fállet máttasámegiela mánáidgárddis.
I Troms er det 128 barn i 8 samiske barnehager og avdelinger med kun nordsamisk tilbud.	Romssas leat 128 máná 8 sámi mánáidgárddis ja ossodagat main dušše lea davvisámegielat fálaldat.
I Nordland er det ingen nord- og sørsamiske barnehager.	Norlánddas eai lea oppage davvi- ja máttasámegielat mánáidgárddi.
31 barn i en lulesamisk barnehage og en avdeling.	31 máná leat ovtta julevsámegielat mánáidgárddis ja okta ossodagas.
I Nord –Trøndelag er det en sørsamisk barnehageavdeling med 3 barn.	Davvi-Trøndelágas lea okta máttasámegielat mánáidgárdeossodat gos leat golbma máná.
Og ingen lule- og nordsamiske barnehager.	Doppe eai leat oppage julev- ja davvisámegielat mánáidgárddi.
I Sør-Trøndelag er det 12 barn i en sørsamisk barnehage, og 2 barn i nordsamisk avdeling.	Mátta-Trøndelágas lea 12 máná ovtta máttasámegielat mánáidgárddis, ja guokte máná davvisámegielat ossodagas.
Og ingen lulesamiske barnehager.	Doppe eai leat oppage julevsámegielat mánáidgárddit.
Oslo har en nordsamisk barnehage med 28 barn.	Oslo lea davvisámegielat mánáidgárdi gos leat 28 máná.
Ett barn får både nord- og sørsamisk tilbud i denne barnehagen.	Okta mánná oažžu davvi- ja máttasámegielatfálaldaga dán mánáidgárddis.
Når det gjelder samisk språkopplæring er den fylkesvis fordelt slik: I Finnmark er det 29 barn som får nordsamisk språktilbud i 3 norske barnehager.	Go guoská sámi giellaoahpahussii lea juohkása dat fylkkaid dásis ná: Finnmárkkus leat 29 mánás davvisámegielat giellafálaldat golmma norgalaš mánáidgárddis.
I Troms får 134 barn tilbud om nordsamisk språkopplæring i 10 norske barnehager.	Romssas lea 134 mánás fálaldat davvisámegiela giellaoahpahusas 10 mánáidgárddis.
I Nordland får 14 barn samisk språkopplæring i 4 norske barnehager.	Norlánddas lea 14 mánás sámi giellaoahpahus 4 norgalaš mánáidgárddis.
3 barn får nordsamisk språkopplæring, 9 barn får lulesamisk språkopplæring og 2 barn får sørsamisk språkopplæring.	Golmma mánás lea davvisámegielat giellaoahpahus, ovcci mánás lea julevsámegiela giellaoahpahus ja guovtti mánás lea máttasámegielat giellaoahpahus.
I Nord-Trøndelag er det 5 barn som får sørsamisk språkopplæring i 4 norske barnehager.	Davvi-Trøndelágas lea viđa mánás máttasámegiela giellaoahpahus njealji norgalaš mánáidgárddis.
I Sør-Trøndelag er det 15 barn som får sørsamisk språktilbud fordelt på 4 norske barnehager.	Mátta-Trøndelágas lea 15 mánás máttasámegielat giellafálaldat njealji norgalaš mánáidgárddis.
I Oppland er det et barn som får nordsamisk språkopplæring på en barnehage og i Oslo/Akershus er det 27 barn som får tilbud på 7 norske barnehager.	Opplánddas lea ovtta mánás davvisámegiela giellaoahpahus ovtta mánáidgárddis ja Oslos/Akershus lea 27 mánás fálaldat 7 norgalaš mánáidgárddis.
25 barn får nordsamisk tilbud, ett barn får lulesamisk tilbud og ett barn får sørsamisk tilbud.	25 mánás lea davvisámegielat fálaldat, ovtta mánás julevsámegiela fálaldat ja ovtta mánás máttasámegielat fálaldat.
Diagrammet viser at det er fem fylker i Norge som gir et samisk barnehagetilbud.	Diagrámmas oidno ahte viđa fylkkas Norggas lea sámi mánáidgárdefálaldat.
Det er 18 barnehager i Finnmark, 8 i Troms, 2 i Nordland, 3 i Trøndelag og en barnehage i Oslo/Akershus.	18 mánáidgárddi leat Finnmárkkus, gávcci Romssas, guokte Norlánddas, golbma Trøndelágas ja okta Oslos/Akershus.
(Diagrammet inneholder ikke samisk språkopplæringstilbud).	(Diagrámmas ii leat mielde sámi giellaoahpahusfálaldat).
Per i dag går 91,8 prosent av alle barn i Norge i alderen 1-5 år i barnehage (SSB 2019).	Otnáš nammii leat 91,8 % buot 1-5 jahkásaš mánáin gaskkas Norggas mánáidgárddis (SSB 2019).
Av disse er det 914 barn i 2018 som får et samisk barnehagetilbud.	Dáid mánáid gaskkas lea 914 mánás 2018:s sámi mánáidgárdefálaldat.
Det er i dag flere barn som har et samisk barnehagetilbud enn det har vært tidligere, og flere samiske barnehager og avdelinger har blitt opprettet i kommuner også utenfor forvaltningsområdet for samiske språk.	Dál lea eanet mánáin sámi mánáidgárdefálaldat go ovdal lea leamaš, ja ollu sámi mánáidgárddit ja ossodagat leat ásahuvvon gielddain maiddái olggobealde sámegielaid hálddašanguovllu.
Sametinget ser at samiske foreldre vil ha god kvalitet for sine barn.	Sámediggi oaidná ahte sámi vánhemat sihtet buori fálaldaga mánáidasaset.
Flere foreldre krever en egen samisk barnehage som det beste tilbudet, og samisk avdeling i norsk barnehage er ikke godt nok.	Máŋggat vánhemat gáibidit sierra sámi mánáidgárddi buoremus fálaldahkan, sámi ossodat norgalaš mánáidgárddis ii leat doarvái buorre.
Dette har imidlertid ført til at det enkelte plasser ikke er nok søkere til norske barnehager med samiskspråklig avdeling, og nedleggelser av slike tilbud har blitt et faktum.	Dát lea dattetge dagahan ahte muhtun sajiin eai leat doarvái ohccit norgalaš mánáidgárddiide gos lea sámegielat ossodat, man geažil leat heaittihan dán lágan fálaldaga.
Når det gjelder samisk språkopplæring for samiske barn i norske barnehager, ser Sametinget at flere foreldre ønsker et slikt tilbud.	Go guoská sámegiela giellaoahpahussii sámi mánáide norgalaš mánáidgárddiin, de oaidná Sámediggi ahte eanet vánhemat háliidit dákkár fálaldaga.
SAMISKE BARNS RETTIGHETER	SÁMI MÁNÁID VUOIGATVUOĐAT
Lover og konvensjoner	Lágat ja konvenšuvnnat
Flere lover og konvensjoner beskriver rettighetene som samiske barn har i dag.	Máŋggain lágain ja konvenšuvnnain válddahuvvojit vuoigatvuođat mat sámi mánáin leat dál.
Sametinget vil løfte samiske barns rettigheter gjennom sin barnehagepolitikk.	Sámediggi áigu loktet sámi mánáid vuoigatvuođaid mánáidgárdepolitihka bokte.
Barnekonvensjonen danner grunnlaget for samiske barns rettigheter og er inkorporert i norsk lovgivning med forrang for nasjonal lovgivning.	Mánáidkonvenšuvdna lea vuođđun sámi mánáid vuoigatvuođaide ja lea ovttastahttojuvvon norgga láhkaaddimii ovdasajiin nationála láhkaaddima ektui.
Barnekonvensjonen omtaler ulike områder av barns rettigheter, mens artikkel 30 omtaler urfolks barns rettigheter til å leve i pakt med sin kultur, språk og religion sammen med andre medlemmer av sitt folk.	Mánáidkonvenšuvnnas válddahuvvojit sierra suorggit mánáid vuoigatvuođaid ektui, ja 30. artihkkalis válddahuvvojit álgoálbmogiid mánáid vuoigatvuođat go guoská sin kultuvrii, gillii ja oskkoldahkii ahte ovttas eará iežas álbmoga lahtuiguin bisuhit.
Oversikten under henviser også til andre sentrale konvensjoner og lover for samiske barn.	Vuolábealde lea bajilgovva mii čujuha maiddái eará guovddáš konvenšuvnnaide ja lágaide mat leat sámi mánáid várás.
FNs konvensjon om barns rettigheter, artikkel 30 «I stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter eller personer som tilhører en urbefolkning, skal et barn som tilhører en slik minoritet eller urbefolkningen, ikke nektes retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe å leve i pakt med sin kultur, bekjenne seg til og utøve sin religion, eller bruke sitt eget språk.	ON konvenšuvdna mánáid vuoigatvuođaid birra, 30. artihkal «I stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter eller personer som tilhører en urbefolkning, skal et barn som tilhører en slik minoritet eller urbefolkningen, ikke nektes retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe å leve i pakt med sin kultur, bekjenne seg til og utøve sin religion, eller bruke sitt eget språk.
» Grunnlovens § 108	» Vuođđolága § 108
"Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv."	"Lea stáhta eiseválddiid geatnegasvuohta láhčit diliid nu ahte sámi álbmotjoavku sáhttá seailluhit ja ovddidit iežas giela, kultuvrra ja servodateallima."
ILO- konvensjonen om urfolks rettigheter Hovedprinsippet i ILO-konvensjon nr 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater er urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur, og myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet.	ILO-konvenšuvdna álgoálbmogiid vuoigatvuođaid birra ILO-konvenšuvnna nr 169 álgoálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain, váldoprinsihppan ahte álgoálbmogiin lea vuoigatvuohta bisuhit ja viidásetovddidit sin kultuvrra, ja eiseválddiid geatnegasvuohta lea bidjat doaibmabijuid doarjun dihtii dán barggu.
Lov om Sametinget og andre samiske forhold (1989) (Sameloven) Lovens formål er å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.	Láhka Sámedikki ja eará sámi riektediliid birra (1989) (Sámeláhka) Lovens formål er å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
Lov om barnehager (2005)	Mánáidgárdeláhka (2005)
§ 2 Barnehagens innhold: «Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur.	§ 2 Barnehagens innhold: «Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur.
» Lov om barnehager (2005) § 8 «Kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur.	» Mánáidgárdeláhka (2005) § 8 «Kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur.
I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur.	I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur.
» Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) (Forskrift til barnehageloven) «Samiske barnehager skal fremme barnas samiskspråklige kompetanse, styrke barnas samiske identitet og videreføre samiske verdier, samisk kultur og tradisjonskunnskap.	» Rámmaplána mánáidgárddi sisdoalu ja doaimmaid birra «Samiske barnehager skal fremme barnas samiskspråklige kompetanse, styrke barnas (2017) (Mánáidgárdelága láhkaásahus) samiske identitet og videreføre samiske verdier, samisk kultur og tradisjonskunnskap.
I samiske barnehager er samisk hovedspråk.»	I samiske barnehager er samisk hovedspråk.»
Internasjonale konvensjoner og norske lover fastslår, slik det er skissert ovenfor, at samiske barn og unge har rettighet til å lære og utvikle sitt språk og sin kultur.	Riikkaidgaskasaš konvenšuvnnat ja norgga lágat mearridit nie movt lea daddjojuvvon bajábealde, ahte sámi mánáin ja nuorain leat vuoigatvuođat oahppat ovddidit sin giela ja kultuvrra.
Lov om barnehager (2005) (barnehageloven), regulerer barnehagene i Norge.	Mánáidgárdeláhka (2005) regulere mánáidgárddiid Norggas.
Loven gjelder for både private og offentlige barnehager.	Láhka guoská sihke priváhta ja almmolaš mánáidgárddiide.
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) er en viktig forskrift til barnehageloven.	Rámmaplána mánáidgárddi sisdoalu ja doaimmaid birra (2017) lea mánáidgárdelága deaŧalaš láhkaásahus.
Den utdyper bestemmelsene i loven om barnehagens formål, innhold og barns medvirkning, og inneholder krav til barnehagen for å sikre at alle barn får et kvalitetsmessig godt barnehagetilbud.	Das čiekŋuduvvojit lága mearrádusat mánáidgárddi ulbmila, sisdoalu ja mánáid mielváikkuheami ektui, ja das gáibiduvvo ahte mánáidgárdi galgá sihkkarastit buot mánáide kvalitehta dáfus buori mánáidgárdefálaldaga.
Rammeplanens ni kapitler omhandler barnehagens verdigrunnlag, ansvar og roller, barnehagens formål og innhold, barns medvirkning, samarbeid mellom hjem og barnehage, overganger, barnehagen som pedagogisk virksomhet, barnehagens arbeidsmåter og barnehagens fagområder.	Rámmaplána ovcci kapihttalis válddahuvvo mánáidgárddi árvovuođđu, ovddasvástádus ja rollat, mánáidgárddi ulbmil ja sisdoallu, mánáid mielváikkuheapmi, ovttasbargu ruovttu ja mánáidgárddi gaskka, sirdimat, mánáidgárddi pedagogalaš doaibma, mánáidgárddi bargovuogit ja mánáidgárddi fágasuorggit.
SAMISK BARNEHAGETILBUD	SÁMI MÁNÁIDGÁRDEFÁLALDAT
Den samiske barnehagen som en pedagogisk institusjon	Sámi mánáidgárdi pedagogalaš ásahussan
Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som skal planlegges og vurderes.	Mánáidgárdi galgá leat pedagogalaš doaibma mii ferte plánejuvvot ja árvvoštallojuvvot.
Målet med barnehagen som pedagogisk virksomhet, er å gi barna et tilrettelagt tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen (Rammeplanen 2017:37).	Mihttun mánáidgárddiin pedagogalaš doaibman lea ahte mánáide heivehuvvojit fálaldagat mánáidgárdelága ja rámmaplána mielde (Rámmaplána 2017: 37).
Sametingets barnehagepolitikk bygger på en grunnforutsetning om at de samiske barnehagenes kvalitet, innhold og verdier er sentrale i videreutviklingen av en helhetlig samisk utdanningspolitikk.	Sámedikki mánáidgárdepolitihkka vuođđuduvvá dasa ahte sámi mánáidgárddiid kvalitehta, sisdoallu ja árvvut leat guovddážis ollislaš sámi oahppopolitihka viidásetovddideames.
Det er viktig at den nasjonale utdanningspolitikken inneholder målsettinger og strategier for å sikre at de urfolksrettslige minstestandarder overholdes.	Deaŧalaš lea ahte nationála oahppopolitihkka sisdoallá mihttomeriid ja strategiijaid maid bokte sihkkarastojuvvo ahte álgoálbmotrievttálaš unnimus standárddat dollojuvvojit.
Barnehagepolitikken reflekterer et behov for en felles pedagogisk plattform og utfordringer på hvilke samiske verdier barnehagene skal bygge på og hvordan det best kan gjøres.	Mánáidgárdepolitihkka reflektere ahte dárbbašuvvo oktasaš pedagogalaš geađgejuolgi ja hástalusaid makkár sámi árvvuide mánáidgárddit galget vuođđuduvvot ja mainna lágiin dan buoremusat sáhttá dahkat.
På et overordnet nivå må samene som folk sikres retten til å utvikle egne barnehager der metoder for opplæring og pedagogisk materiell står sentralt.	Bajimuš dásis ferte sámiide álbmogin sihkkarastojuvvot vuoigatvuohta ovddidit iežas mánáidgárddiid man oktavuođas oahpahusmetodat ja pedagogalaš ávdnasat leat guovddážis.
Sametinget kjenner til at ikke alle samiske barnehager har et samisk innhold i den grad man skulle ønske.	Sámediggi diehtá ahte buot sámi mánáidgárddiin ii leat dat sámi sisdoallu nugo sávašeimmet.
Dette til tross for at barnehagene har vedtektsfestet at de skal bygge på samisk språk og kultur, og skal ha samiskspråklige ansatte.	Liikká vaikko mánáidgárddiin leat njuolggadusat ahte dat galget vuođđuduvvot sámi gillii ja kultuvrii, ja dain galget leat sámegielat bargit.
Barnehagens innhold handler ikke bare om metoder og pedagogisk materiell, men om i hvilken grad og om hvordan det samiske innholdet vektlegges og kommer til syne i praksis.	Mánáidgárddi sisdoalus ii leat sáhka dušše metodain ja pedagogalaš ávdnasiin, muhto man dásis ja movt sámi sisdoallu deattuhuvvo ja boahtá oidnosii geavahusas.
Sametingets prosjekt «SáMOS» skal definere og finne ut hva en samisk barnehage er og skape rammer som danner grunnlaget for en samisk barnehagepedagogikk.	Sámedikki prošeavttas «SáMOS» galgá definerejuvvot ja gávnnahuvvot mii sámi mánáidgárdi lea ja háhkat rámmaid vuođđun sámi mánáidgárdepedagogihkkii.
En av utfordringene er å sikre god kvalitet på innholdet i barnehagen, samtidig som vi vet at mangelen på fagfolk er stor.	Okta hástalusain lea sihkkarastit buori kvalitehta sisdoalus mánáidgárddis, dasto diehtit ahte fágaolbmuid váilivuohta lea stuoris.
Det blir viktig at det finnes fagfolk som har fagkompetanse på området.	Deaŧalaš lea ahte gávdnojit fágaolbmot geain lea fágagelbbolašvuohta suorggis.
Fagfolkene vil være med på å sikre god kvalitet og et forsvarlig faglig innhold til det beste for barna, deres foresatte og det samiske samfunnet.	Fágaolbmot leat mielde sihkkarastimin buori kvalitehta ja dohkálaš sisdoalu buoremusat ávkin mánáide, sin fuolaheddjiide ja sámi servodahkii.
Dermed skapes og synliggjøres en pedagogisk plattform for de samiske barna på deres egne premisser.	Dieinna lágiin háhkkojuvvo ja oainnusmahttojuvvo pedagogalaš geađgejuolgi sámi mánáide sin eavttuid vuođul.
Utformingen av barnehagens fysiske struktur er viktig da barn påvirkes nettopp av ytre rammebetingelser.	Mánáidgárddi fysalaš struktuvrra hábmen lea deaŧalaš danne go mánáide váikkuhit juste olgguldas rámmaeavttut.
Gjenstander og uttrykk er symboler og forteller om den indre barnehagekulturen og dens verdier.	Dávvirat ja dajahusat leat symbolat ja muitalit siskkáldas kultuvrra ja dan árvvuid birra.
Sametinget mener at barnehagene skal ha et samisk preg med synlige objekter og markører.	Sámediggi oaivvilda ahte mánáidgárddiin galgá vuhttot sámevuohta oinnolaš objeavttaiguin ja dovdomearkkaiguin.
Det kan for eksempel være en gamme, lavvo, leker som gjenspeiler samisk kultur og utsmykning med samisk motiv.	Sáhttá leat ovdamearkka dihtii goahti, lávvu, duhkorasat mat speadjalastet sámi kultuvrra ja čiŋaheapmi sámi motiivvaiguin.
Visualisering av samisk språk forteller også om barnehagens vektlegging av et samisk innhold både i forhold til språk, kultur og verdier.	Sámegiela visualiseren muitala maiddái dan birra movt mánáidgárdi deattuha sámi sisdoalu sihke giela, kultuvrra ja árvvuid ektui.
Et synlig samisk preg er viktig for å gi barna en følelse av tilhørighet og aksept som bidrar til styrking av samisk identitet.	Lea deaŧalaš ahte sámevuohta lea oidnosis vai mánát ožžot gullevašvuođa dovddu ja dohkkejumi mii váikkuha sámi identitehta nannema.
Det er foreldrene som har hovedansvaret for barns oppdragelse, jamfør barneloven paragraf 30 (1981).	Vánhemiin lea váldoovddasvástádus máná bajásgeassimis, mánáidgárdelága § 30 (1981) mielde.
Foreldreansvaret innebærer at foreldrene har et omsorgsansvar for barnet, og at de har bestemmelsesrett på barnets vegne.	Vánhenovddasvástádus mearkkaša ahte vánhemiin lea fuolahusovddasvástádus mánás, ja ahte sis lea mearridanvuoigatvuohta máná ovddas.
I den tiden barnet er i barnehagen, tar barnehagen seg av deler av omsorgs- og oppdrageroppgavene.	Dalle go mánná lea mánáidgárddis, váldá mánáidgárdi oasi fuolahus- ja bajásgeassindoaimmain.
Barnehagen representerer et kompletterende miljø til hjemmet, og må vise forståelse og respekt for ulike familieformer.	Mánáidgárdi dievasmahttá ruovttubirrasa, ja ferte čájehit áddejumi ja árvvus atnit bearašhámiid.
Sametinget ser hvor viktig det er at barnehagene i så stor grad som mulig viderefører tradisjoner innen samisk oppdragelse.	Sámediggi oaidná man deaŧalaš lea ahte mánáidgárddit nu ollu go vejolaš viidásetfievrridit sámi bajásgeassima árbevieruid.
Barnehagen må vektlegge og ta hensyn til foreldrenes eget syn på, og egen utførelse av barneoppdragelsen.	Mánáidgárdi ferte deattuhit ja vuhtii váldit vánhemiid oainnu, ja movt sii bajásgesset mánáid.
Dette krever en bevisst holdning og kompetanse av de ansatte, foreldre og av det samiske samfunnet generelt.	Dát gáibida dihtomielalaš guottu ja gelbbolašvuođa bargiin, vánhemiin ja sámi servodagas oppalaččat.
Det samiske barnet	Sámi mánná
I barnekonvensjonens artikkel 3 om barnets beste fastslås det at alle handlinger som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.	Mánáidkonvenšuvnna 3. artihkkalis máná buoremusa birra nannejuvvo ahte buot doaimmaid mat gusket mánnái, galgá dat mii lea mánnái buoremus leat vuođđun.
Det samiske barnet har rett til en barnehagehverdag som er bygd på samisk språk, samiske verdier, samisk tenkemåte og samisk tradisjonell kunnskap.	Sámi mánás lea vuoigatvuohta dakkár mánáidgárdeárgabeaivái mii vuođđuduvvá sámi gillii, sámi árvvuide, sámi jurddašanvuohkái ja sámi árbedieđuide.
Ifølge rammeplan for barnehagen skal barnehagen fremme demokrati og være et inkluderende fellesskap der alle får anledning til å ytre seg, bli hørt og delta.	Mánáidgárderámmaplána mielde galgá mánáidgárdi ovdánahttit demokratiija ja leat searvvaheaddji oktasašvuođas nu ahte buohkain lea vejolašvuohta buktit iežas albmosii, guldaluvvot ja beassat searvat.
Alle barn skal kunne få oppleve demokratisk deltakelse ved å bidra og medvirke til barnehagens innhold, uavhengig av kommunikasjonsevner og språklige ferdigheter.	Buot mánát galget beassat vásihit demokráhtalaš searvama dan bokte ahte leat mielde váikkuheamen mánáidgárddi sisdollui, sorjjakeahttá gulahallandáidduin ja gielalaš gálggain.
Barn i samiske barnehager skal få mulighet til å bidra og medvirke på sitt eget språk.	Sámi mánáidgárddiid mánát galget oažžut vejolašvuođa leat mielde váikkuheamen iežaset gillii.
Samiske barn som vokser opp i dag pendler mellom to kulturer, hvor den norske kulturen lett blir dominerende.	Sámi mánát geat dál bajásšaddet ellet guvttiin kultuvrrain, man oktavuođas dáža kultuvrra álkidit álgá stivret.
De blir sosialisert inn i en samisk verden og utvikler en samisk identitet.	Sii sosialiserejuvvojit sámi máilmmis ja ovddidit sámi identitehta.
Sametinget erfarer at det er en utbredt oppfatning at for de som vokser opp i Norge, vil barndommen fortone seg likt uansett.	Sámediggi vásiha ahte lea leavvan áddejupmi ahte sis guđet bajásšaddet Norggas, lea liikká ovttalágan mánnávuohta.
En slik generalisering røper manglende kunnskaper om hvordan den samiske befolkningen lever, og lite forståelse for viktigheten av å bevare og styrke samisk språk og kultur.	Dát vihku váilevaš máhtu das movt sámi álbmot eallá, ja sii unnán áddejit man deaŧalaš lea suodjalit ja nannet sámi giela ja kultuvrra.
Selv om foreldrene er samiskspråklige og snakker samisk til barnet, vil barnet også på et tidspunkt lære seg norsk.	Vaikko vánhemat leat sámegielagat ja hállet sámegiela mánnái, de oahppá mánná muhtun áiggis dárogiela.
Påvirkningen utenfra er stor gjennom barnehage, skole, venner, media og det norske majoritetssamfunnet.	Olggobeale váikkuhusat leat ollu, mánáidgárddi, skuvlla, ustibiid, media bokte ja norgga majoritehta servodagas beales.
Det samiske barnet har en privilegert «bagasje» med seg ved å være tokulturell og tospråklig.	Sámi mánás lea hui erenoamáš ovdamunni go gullá guovtti kultuvrii ja lea guovttegielat.
For samiske barn er det hele tiden en pendling mellom to språk, for eksempel samisk og norsk/svensk/finsk.	Sámi mánát fertejit oppa áiggi molssodit guovtti giela gaskka, ovdamearkka dihtii sámegiela, dárogiela, ruoŧagiela ja suomagiela gaskka.
De lever i to verdener, og dermed kan man snakke om to ulike måter å være barn på, kulturelt og språklig sett.	Sii ellet guovtti máilmmis, ja danne sáhttá hállat ahte mánát ellet guovtti vuogi mielde, kultuvrralaččat ja gielalaččat.
Det samiske barnet skal lære å forvalte en personlig identitet innenfor et system med to sosiale identiteter.	Sámi mánná galgá oahppat hálddašit persovnnalaš identitehta ovtta vuogádaga siskkobealde mas leat guokte sosiála identitehta.
Barnet må lære seg at dets verden er delt inn i to atskilte kulturer som har hver sin kode og hver sin livstema, vurderinger og personsammensetninger (Høgmo 1986).	Mánná ferte oahppat ahte su máilbmi lea guovtti kultuvrra gaskkas main lea sierra koda ja juohkehaččas iežas eallinfáddá, árvvoštallamat ja persončoahkkádusat (Høgmo 1986).
Den samiske verden er også påvirket av den vestlige kulturen, og andre kulturer blir en del av de samiske barns verden.	Sámi máilbmái čuohcá maiddái oarjemáilmmi kultuvra, ja eará kultuvrrat šaddet leat oassin sámi máná máilmmis.
Dette må personalet i barnehagene også ta i betraktning og ha kompetanse om.	Dán fertejit mánáidgárddiid bargit maiddái vuhtii váldit ja sis ferte leat gelbbolašvuohta dan birra.
Det samiske barnet har krav på et godt barnehagemiljø med et inkluderende og likeverdig felleskap.	Sámi mánás lea riekti buori mánáidgárdebirrasii mii searvvaha ja mas lea ovttaárvosaš oktasašvuohta.
For å lykkes må barnet få utvikle sitt samiske språk, sin samiske kultur og sin samiske identitet.	Máná lihkostuvvama dihtii ferte son beassat ovddidit iežas sámi giela, sámi kultuvrra ja sámi identitehta.
Tidlig innsats og tilpasset opplæring for det samiske barnet er viktig for et godt læringsmiljø som er fri for mobbing og trakassering.	Árra áŋgiruššan ja heivehuvvon oahpahus sámi máná várás lea deaŧalaš buori oahppanbirrasa dihtii gos ii leat givssideapmi iige vealaheapmi.
En god og trygg barnehagehverdag vil ruste det samiske barnet for fremtiden.	Buorre ja oadjebas mánáidgárdeárgabeaivi addá sámi mánnái álššaid boahtteáigái.
Den samiske barnehagen er derfor en viktig institusjon for det samiske barnet, og deres utvikling av samisk identitet.	Danne lea sámi mánáidgárdi deaŧalaš ásahus sámi mánnái, ja sin sámi identitehta ahtanuššamii.
Med stort press og påvirkning fra andre samfunn er samisk barnehage en nødvendighet for å videreføre samisk språk og kultur til de neste generasjoner.	Sámi mánáidgárdi lea eará servodaga deattu ja váikkuhusaid geažil vealtameahttun sámi giela ja kultuvrra viidásetfievrrideapmái boahtte buolvvaide.
Dette for å hjelpe og støtte samiske foreldre som ønsker at deres barn skal vokse opp med samiske verdier, språk og kultur.	Dán ulbmilin lea veahkehit sámi vánhemiid geat háliidit ahte sin mánát galget bajásšaddat sámi árvvuiguin, gielain ja kultuvrrain.
Samiske barn har rett til den gode barndommen, en barndom hvor de får være seg selv uten å måtte argumentere for sin tilstedeværelse.	Sámi mánáin lea vuoigatvuohta oažžut buori mánnávuođa, mánnávuođa gos ožžot leat ieža almmá ahte fertejit ákkastit iežaset leahkima.
Ulike samiske barnehagetilbud	Sierra sámi mánáidgárdefálaldagat
Det finnes følgende samiske barnehagetilbud:	Gávdnojit čuovvovaš sámi mánáidgárdefálaldagat:
· Samisk barnehage: det vil si en barnehage som har vedtektsfestet at driften bygger på samisk språk og kultur.	· Sámi mánáidgárdi: mánáidgárdi mii lea mearrádusain nannejuvvon ahte doaibma vuođđuduvvá sámi gillii ja kultuvrii.
· Samisk avdeling i andre barnehager: det vil si samisk avdeling i norske barnehager som har vedtektsfestet at driften bygger på samisk språk og kultur.	· Sámi ossodat eará mánáidgárddiin: sámi ossodat norgalaš mánáidgárddis mii lea mearrádusain nannejuvvon ahte doaibma vuođđuduvvá sámi gillii ja kultuvrii.
· Samisk språkopplæring i andre barnehager: det vil si samisk språkopplæring til enkeltbarn eller grupper av barn.	· Sámi giellaoahpahus eará mánáidgárddiin: mas lea sámi giellaoahpahus ovttaskas mánnái dahje mánnájovkui.
En slik språkopplæring kan organiseres på ulike måter.	Dán lágan giellaoahpahusa sáhttá organiseret máŋgga láhkai.
Slike barnehager har som regel ikke ansatte som behersker samisk språk, men barnehagen henter inn en samiskspråklig ansatt som kan gi dette tilbudet.	Dákkár mánáidgárddiin dábálaččat eai máhte bargit sámegiela, muhto mánáidgárdi viežžá sámegielat bargi gii sáhttá addit dán lágan fálaldaga.
Barna som får et samisk språkopplæringstilbud, har gjerne ulik språkbakgrunn.	Mánáin geat galget oažžut sámi giellaoahpahusfálaldaga, lea áinnas sierralágan gielladuogáš.
For noen barn vil dette tilbudet være språkopplæring, mens andre, som allerede er samiskspråklige, vil tilbudet være å beholde og videreutvikle sitt språk.	Muhtun mánát ožžot giellaoahpahusfálaldaga, ja earát fas, geat juo leat sámegielagat, ožžot fálaldaga sin giela bisuheames ja viidásetovddideames.
Samiske barnehager eller samiske avdelinger med enkeltbarn som har et annet samisk språk enn barnehagens driftsspråk, kan også gi et tilbud om samisk språkopplæring til dette barnet (for eksempel et barn som snakker lulesamisk får språkopplæring i nordsamisk).	Sámi mánáidgárddit dahje sámi ossodagat gos leat ovttaskas mánát geain lea eará sámegiella go mánáidgárddi doaibmagiella, sáhttet maiddái oažžut fálaldaga sámi giellaoahpahusas mánnái (ovdamearkka dihtii mánná gii hállá julevsámegiela sáhttá oažžut giellaoahpahusa davvisámegielas).
Barnehager med et samisktilbud er både kommunale og private.	Mánáidgárddit main lea sámefálaldat leat sihke gieldalaš ja priváhta.
Det finnes ulike organiseringer av tilbudet som for eksempel reindrifts-, kultur- og naturbarnehage.	Fálaldagat leat organiserejuvvon iešguđetge láhkai ovdamearkka dihtii boazodoallo-, kultur- ja luonddumánáidgárdi.
Det finnes barnehager som gir et samisktilbud både på nord-, lule- og sørsamisk språk, som er de mest utbredte samiske språkene i Norge.	Gávdnojit mánáidgárddit main lea sámefálaldat sihke davvi-, julev- ja máttasámegillii, mat leat dábáleamos sámegielat Norggas.
De fleste nordsamiske barnehager ligger i det nordsamiske området innenfor samiske distrikt.	Eanaš davvisámegielat mánáidgárddit leat davvisámi guovllus sámi distrivtta siskkobealde.
Barnehagene er godt etablerte institusjoner, og den første nordsamiske barnehagen ble etablert allerede i 1969 i Kautokeino.	Mánáidgárddit leat bures sajáiduvvan ásahusat, ja vuosttaš davvisámi mánáidgárdi ásahuvvui juo 1969 Guovdageainnus.
Det finnes i dag kun en lulesamisk barnehage i Tysfjord og en lulesamisk avdeling i en norsk barnehage i Bodø.	Dál gávdno dušše okta julevsámi mánáidgárdi Divttasvuonas ja okta julevsámi ossodat norgalaš mánáidgárddis Bådåddjos.
Det er en sørsamisk barnehage på Snåsa og to sørsamiske avdelinger henholdsvis på Røros og i Trondheim.	Snoasas lea okta máttasámi mánáidgárdi, ja Plassjes ja Troanddimis goappásge okta máttasámi ossodat.
Det finnes også pite-, øst- og umesamiske språkbrukere.	Gávdnojit maiddái nuortalašgiela, bihtánsámegiela ja ubmisámegiela hállit.
Pitesamisk, østsamisk og umesamisk skiller seg fra de andre sa miske språkene først og fremst ved å ha svært få språkbrukere i sine tradisjonelle områder i Norge i dag.	Erohussan nuortalašgielas, bihtánsámegielas ja ubmisámegielas eará sámegielaid hárrái lea vuosttažettiin dat ahte dain leat hui unnán geavaheaddjit sin árbevirolaš guovlluin Norggas dál.
Det gis ikke opplæring i disse språkene i noen grunnskole i Norge.	Dáin gielain ii leat oahpahus guđege vuođđoskuvllas Norggas.
Det finnes ingen barnehager der disse språkene blir formidlet, men Sametinget ser viktigheten av at språkene revitaliseres.	Eai gávdno mánáidgárddit gos dát gielat gaskkustuvvojit, muhto Sámediggi atná deaŧalažžan ahte gielat ealáskahttojuvvojit.
Et barnehagetilbud på disse språkene vil være det beste enkelttiltaket for å bevare og utvikle språkene.	Mánáidgárdefálaldat dáin gielain livččii buoremus ovttaskas doaibmabidju dáid gielaid suodjaleames ja ovddideames.
Forvaltning av tilskudd til barnehager	Mánáidgárdedoarjaga hálddašeapmi
Et virkemiddel for å styrke samisk språk og kultur er tilskudd til barnehagene.	Váikkuhangaskaoapmi sámi giela ja kultuvrra nannemii lea doarjja mánáidgárddiide.
Tilskuddet er et av mange tiltak for å nå målet om at samiske barnehagetilbud har samisk innhold som fremmer utvikling, læring og danning.	Doarjja lea okta ollu doaibmabijuin ulbmila juksamis ahte sámi mánáidgárdefálaldagas lea sámi sisdoallu mii ovdánahttá oahppama ja hápmašuvvama.
Tilskuddet er viktig for bedre å kunne legge tilrette for kommunene og private barnehageeiere for å ha et samisk barnehagetilbud.	Doarjja lea deaŧalaš dasa ahte gielddat ja priváhta mánáidgárdeeaiggádat buorebut sáhttet láhčit sámi mánáidgárdefálaldaga.
Tilskuddet skal dekke merutgifter til arbeidet med samisk språk og kultur.	Doarjja galgá geavahuvvot liigegoluide bargui sámi gielain ja kultuvrrain.
Sametinget har følgende tilskuddsordninger for barnehagesektoren:	Sámedikkis leat čuovvovaš doarjjaortnegat mánáidgárdesuorggi várás:
· tilskudd til samiske barnehager · tilskudd til samisk avdeling i norske barnehager · tilskudd til samisk språkopplæring · tilskudd til prosjekter og utviklingsarbeid · tilskudd til pedagogisk materiell · direktilskudd til Árran barnehage til språkmedarbeider (giellatjiehppe)	· Doarjja sámi mánáidgárddiide · Doarjja sámi ossodagaide norgalaš mánáidgárddiin · Doarjja sámi giellaoahpahussii · Doarjja prošeavttaide ja ovddidanbargui · Doarjja pedagogalaš ávdnasiidda · Njuolggadoarjja Árran mánáidgárdái giellabargái (giellatjiehppe)
Sametinget ser at det er nødvendig å tilpasse tilskuddsordningene slik at barnehagene kan arbeide mer strukturert med samisk språk i barnehagene.	Sámediggi oaidná ahte lea dárbu heivehit doarjjaortnegiid nu ahte mánáidgárddit sáhttet eanet struktuvrralaččat bargat sámegielain mánáidgárddiin.
Sametinget ønsker at samiske språk skal bevares og utvikles, og mener derfor at det vil være hensiktsmessig å ha kriterer om at barnehagene aktivt tar i bruk tilpassede modeller for språklæring, bevaring og utvikling.	Sámediggi háliida ahte sámegielat galget suodjaluvvot ja ovddiduvvot, ja oaivvilda danne ahte lea ulbmillaš ahte leat eavttut dasa vai mánáidgárddit árjjalaččat váldet atnui heivehuvvon modeallaid giellaoahpahussii, suodjaleapmái ja ovddideapmái.
Målet må være at barnehagebarn, ved overgang til skolen, er samiskspråklige, og at tilskudds- ordningen er med på å realisere dette.	Mihttomearrin ferte leat ahte mánáidgárdemánát, skuvlii álggedettiin, leat sámegielagat, ja ahte doarjjaortnet lea mielde duohtan dahkamin dan.
Det har blitt tildelt følgende tilskudd i perioden 2016-2018:	Doarjja lea juolluduvvon čuovvovaččat áigodagas 2016-2018:
Tilskudd til barnehager samiske barnehager Språkopplæring prosjekter og utviklingsarbeid Pedagogisk materiell Direkte tilskudd giellatjiehppe Sum	Doarjja mánáidgárddiid e Sámi mánáidgárddiid e Giellaoahpahussi i Prošeavttaide ja ovddidanbargu i Pedagogala š ávdnasiidda Njuolggadoarjj a - giellatjiehppe Submi
6 964 700 1 430 500 462 500 3 029 700 400 000 12 287	6 964 1 430 500 462 500 3 029 700 400 000 12 28 7 400 6 764
6 764 023 2 470 000 3 775 900 1 568 800 410 000 14 988	2 470 000 3 775 900 1 568 800 410 000
7 149 772 2 600 000 3 044 125 1 942 050 420 000 15 155	7 149 2 600 000 3 044 125 1 942 050 420 000
Tabellen ovenfor viser i kroner hva som er tildelt i tilskudd til barnehager fordelt på de ulike tilskuddsordningene.	Tabealla bajábealde čájeha man ollu ruvnnuid lea juogaduvvon doarjja mánáidgárddiide iešguđege doarjjaortnegiin.
Vi ser at det i 2018 ble tildelt kr 15.155.947 totalt i tilskudd til barnehager med samisktilbud.	Mii oaidnit ahte 2018:s lea juolluduvvon oktiibuot 15.155.947 ru doarjja mánáidgárddiide main lea sámefálaldat.
BARNEHAGEPROSJEKT «SÁMI MÁNÁT OĐĐA SEARVELANJÁIN”	MÁNÁIDGÁRDEPROŠEAKTA «SÁMI MÁNÁT OĐĐA SEARVELANJAIN”
Mål og innhold i prosjektet	Prošeavtta mihttomearri ja sisdoallu
Målet for barnehageprosjektet er: Samisk filosofi skal danne grunnlaget for innholdet i samiske barnehager der samiske verdier, naturfilosofi, språk, kultur, lederskap og tradisjonskunnskap er bærende elementer i det pedagogiske arbeidet.	Mánáidgárdeprošeavtta mihttomearrin lea: Sámi filosofiija galgá leat vuođđun sámi mánáidgárddiid sisdollui gos sámi árvvut, luonddufilosofiija, giella, kultuvra, jođiheapmi ja árbedieđut leat pedagogalaš barggu guoddi oasit.
Sametinget har sett behov for strukturelle endringer både pedagogisk og organisatorisk innen barnehagesektoren som tar i bruk og drar nytte av samisk kunnskap.	Sámediggi oaidná ahte mánáidgárdesuorggi siskkobealde lea dárbu struktuvrralaš rievdadusaide sihke pedagogalaš ja organisatuvrralaš, ja geavahišgoahtit sámi máhtu ja ávkkástallat dainna.
Sametinget har derfor satt i gang et prosjekt som fokuserer på innholdet i samiske barnehager, det samiske verdigrunnlaget, samisk språk, tradisjonell kunnskap samt kultur og samfunnsliv.	Danne lea Sámediggi álggahan prošeavtta mas fokuserejuvvojit sámi mánáidgárddiid sisdoallu, sámi árvovuođđu, sámegiella, árbedieđut ja dasto kultuvra ja servodateallin.
I det samiske verdigrunnlaget inngår de materielle, mentale og sosiale dimensjonene i samisk kultur og anbefalinger om hvordan dette skal følges opp i de enkelte barnehager.	Sámi árvovuđđui gullet ávnnaslaš, mentála ja sosiála dimenšuvnnat sámi kultuvrras ja rávvagat movt dat galgá čuovvuluvvot ovttaskas mánáidgárddiin.
Det er behov for å utforme egne vitenskapelige teorier om samisk barnehagepedagogikk og didaktikk.	Dárbu lea hábmet sierra dieđalaš teoriijaid sámi mánáidgárdepedagogihka ja didaktihka birra.
De fleste samiske barnehager har utviklet et innhold og praksis som tar utgangs-punkt i samiske verdier, språk, kultur og tradisjon.	Eanaš sámi mánáidgárddit leat ovddidan sisdoalu ja geavahusa mii váldá vuolggasaji sámi árvvuin, gielas, kultuvrras ja árbevieruin.
Et mangfold av forskning har utviklet teorier om danningsprosessen i samisk barneoppdragelse, som kan anvendes som utgangpunkt og grunnlag for å utvikle en samisk barnehagepedagogikk og didaktikk.	Ollu dutkamat leat ovddidan teoriijaid hápmašuvvanproseassa birra sámi mánáid bajásgeassimis, maid sáhttá geavahit vuolggasadjin ja vuođđun sámi mánáidgárdepedagogihka ja didaktihka ovddideapmái.
I perioden fra 1. oktober 2017 til 31. mars 2018 er det gjennomført et forprosjekt.	Áigodagas 01.10.17 – 31.03.18 lea čađahuvvon ovdaprošeakta.
Der kommer det klart frem at det er et stort behov for å arbeide videre med utvikling av samiske viten-skapelige teorier for å kunne brukes i samisk barnehagekontekst.	Das boahtá čielgasit ovdan ahte lea stuorra dárbu bargat viidáseappot sámi dieđalaš teoriijaid ovddidemiin geavahussii sámi mánáidgárddiid oktavuođas.
Dette bygget på erfaringer og kunnskaper om samiske verdier, formidlingsmetoder og samisk pedagogisk tenkning i den samiske barnehagesfæren.	Dát vuođđuduvvá vásihusaide ja máhttui sámi árvvuid, gaskkustanmetodaid ja sámi pedagogalaš jurddašeames sámi mánáidgárdesuorggis.
Prosjektidéen er presentert for og diskutert med samiske barnehagelærere, Sametingets administrasjon, samiske politikere i Sápmi, fylkesmenn, Utdanningsdirektoratet, Kunnskapsdepartementet og overfor studentene og noen faglærere på Sámi allaskuvla.	Prošeaktajurdda lea ovdan buktojuvvon ja dan birra lea ságastuvvon sámi mánáidgárdeoahpaheddjiiguin, Sámedikki hálddahusain, sámi politihkkariiguin Sámis, fylkkamanniiguin, Oahppodirektoráhtain, Máhttodepartemeanttain ja Sámi allaskuvlla sámi studeanttaiguin ja muhtun fágaoahpaheddjiiguin.
I forprosjektperioden er det utviklet målsettinger og arbeidsplaner for det videre arbeidet med prosjektet.	Ovdaprošeaktaáigodagas leat ovddiduvvon mihttomearit ja bargoplánat prošeaktabargui viidáseappot.
En prosjektbeskrivelse med tydelige mål og gjennomføring av prosjektet er skissert for de kommende fem årene.	Prošeaktačilgehus mas leat čielga mihttomearit ja movt prošeavtta čađahit leat hábmejuvvon boahttevaš viđa jagi várás.
Intensjonene i prosjektet skal implementeres og etableres i barnehagenes hverdag i tråd med rammeplan for barnehagen.	Áigumušat prošeavttas galget implementerejuvvot mánáidgárddiid árgabeaivái dávistettiin mánáidgárddiid rámmaplánii.
Det er ansatt en prosjektleder og nedsatt en prosjektgruppe.	Virgáduvvon lea prošeaktajođiheaddji ja biddjojuvvon prošeaktajoavku.
Denne består av to personer fra Sametingets administrasjon samt to eksterne fagpersoner.	Das leat mielde guokte olbmo Sámedikki hálddahusas ja guokte olggobeale fágaolbmo.
Prosjektet finansieres med tilskuddsmidler fra Kunnskapsdepartement.	Prošeakta ruhtaduvvo Máhttodepartemeantta doarjjaruđaiguin.
Prosjektets gjennomføring Prosjektets gjennomføring består av følgende komponenter:	Prošeavtta čađaheapmi Prošeakta čađahuvvo čuovvovaš osiid mielde:
• Innhente og samle relevant forskning, bevisste og levde erfaringer og kunnskaper om samiske verdier, formidlingsmetoder og samisk pedagogisk tenkning.	· Viežžat ja čohkket relevánta dutkama, dihtomielalaš ja vásihusvuđot vásihusaid, ja máhtu sámi árvvuid, gaskkustanmetodaid ja sámi pedagogalaš jurddašeami birra.
• Utvikle og realisere innholdet og verdigrunnlaget i samiske barnehager bygget på samiske verdier, formidlingsmetoder og samisk pedagogisk tenkning tilpasset og overført til ny tid.	· Ovddidit ja duohtan dahkat sisdoalu ja árvovuođu sámi mánáidgárddiin mat vuođđuduvvet sámi árvvuide, gaskkustanmetodaide ja sámi pedagogalaš jurddašeapmái ja mat leat fievrriduvvon ođđaset áigái.
• Synliggjøre og beskrive behov for kompetanseutvikling i tråd med samisk barnehagefilosofi.	· Oainnusmahttit ja čilget dárbbu gelbbolašvuođa ovddideami ektui sámi mánáidgárdefilosofiijai dávistettiin.
• Synliggjøre og beskrive behov for pedagogisk materiell som tar utgangspunkt i samisk barnehagefilosofi.	· Oainnusmahttit ja čilget dárbbu pedagogalaš ávdnasiid ektui mii váldá vuolggasaji sámi mánáidgárdefilosofiijas.
• Synliggjøre og beskrive behov for veiledningsmateriale for hvordan tilrettelegge læringsmiljøet med utgangspunkt i samiske verdier.	· Oainnusmahttit ja čilget dárbbu bagadanávdnasiid ektui, movt láhčit oahppanbirrasa sámi árvvuid vuođul.
• Iverksette implementeringsarbeid av sterke språkmodeller i barnehager.	· Álggahit nana giellamodeallaid implementerenbarggu mánáidgárddiin.
• Synliggjøre og beskrive behov for veiledningsmateriale for samiske foreldre, som beskriver innholdet i et trygt og godt barnehagemiljø for samiske barn.	· Oainnusmahttit ja čilget dárbbu bagadanávdnasiid ektui sámi vánhemiid várás, mas válddahuvvo sisdoallu oadjebas ja buori mánáidgárdebirrasis sámi mánáid várás.
• Synliggjøre og beskrive behov for kompetanseutvikling og veiledningsmateriale for barnehagemyndigheter og barnehageeiere ut ifra tradisjonskunnskap, samisk språk og kultur.	· Oainnusmahttit ja čilget gelbbolašvuođa ovddideami ja bagadanávdnasiid dárbbu mánáidgárdeeiseválddiide ja mánáidgárddiid eaiggádiidda, árbedieđuid, sámegiela ja sámi kultuvrra vuođul.
INNSATSOMRÅDER	ÁŊGIRUŠŠANSUORGGIT
Innsatsområde 1: Samiskspråklige barn i dagens samfunn	Áŋgiruššansuorgi 1: Sámegielat mánát otnáš servodagas
Sterke språkmodeller i samisk barnehagetilbud	Nana giellamodeallat sámi mánáidgárdefálaldagas
En av utfordringene når det gjelder samisk språk er at det er relativt få språkbrukere og de samiske språkene er truede språk.	Okta hástalus go lea sáhka sámegielas lea ahte leat unnán giellageavaheaddjit ja ahte sámegielat leat áitojuvvon gielat.
Dette medfører at man må ha klare og tydelige strategier og metoder for bevaring og styrking av språkene.	Dát mielddisbuktá ahte fertejit leat čielga strategiijat ja metodat gielaid gáhttemii ja nannemii.
Barnehagen er en viktig språkarena for nettopp et slikt språkarbeid.	Mánáidgárdi lea dehálaš giellaarena juste fal diekkár giellabargguide.
Sametinget vil med sin barnehagepolitikk, legge til rette for at barnehagene tar i bruk sterke språkmodeller som metode tilpasset den enkelte barnehagers lokale behov og språknivå.	Sámediggi háliida mánáidgárdepolitihkainis láhčit dili nu, ahte mánáidgárddit geavahišgohtet nana giellamodeallaid metodan mat leat heivehuvvon ovttaskas mánáidgárddiid báikkálaš dárbbuide ja gielladássái.
En sentral typologi for tospråklig opplæring er utarbeidet av språkforsker Colin Baker (2011).	Gielladutki Colin Baker (2011) lea ráhkadan guovddáš typologiija guovttegielat oahpahussii.
Baker har sett på språkinnlæring internasjonalt og deler opplæring i svake og sterke språkmodeller basert på måling og resultater av språkopplæringen.	Baker lea geahččan giellaoahppama riikkaidgaskasaččat ja juohká oahpahusa geahnohis ja gievrras giellamodeallaide mat vuođđuduvvet giellaoahpahusa mihtuide ja bohtosiidda.
Hans sterke språkmodell viser resultater for elevene og har overføringsverdi til barnehagen.	Su nana giellamodealla čájeha ohppiid bohtosiid ja das lea fievrridanárvu mánáidgárddiide.
En sterk språkmodell kan være en modell hvor opplæring i minoritetsspråket barna skal lære også er i bruk i andre fag enn selve språkfaget.	Nana giellamodealla sáhttá leat modealla mas unnitlogugiella maid mánát galget oahppat oahpahuvvo maiddái eará fágain go duššefal giellafágas.
Sametinget ser at det er utfordrende å jobbe med samisk språkarbeid i barnehagen, og krevende for de ansatte der det også er mangel på personale.	Sámediggi oaidná ahte lea hástalus doaimmahit sámi giellabargguid mánáidgárddis ja ahte dat lea gáibideaddjin bargiide go lea váilevaš bargoveahka.
Språkarbeidet i barnehagene må derfor systematiseres bedre og implementeres i det pedagogiske arbeidet.	Danin ferte mánáidgárddiid giellabargguid systematiseret buorebut ja implementeret pedagogalaš bargui.
Barnehagene må velge arbeidsmetoder ut fra barnas språkbakgrunn slik at dette motiverer til språkutvikling som gir resultater.	Mánáidgárddit fertejit válljet bargometodaid mánáid gielladuogážiid vuođul, nu ahte dat movttiidahttá giellaovdáneapmái mas leat bohtosat.
De ulike samiske barnehagetilbudene skal alle ha som mål at barna skal bli samiskspråklige.	Buot dain iešguđetgelágan sámi mánáidgárdefálaldagain galgá leat mihttun ahte mánát šaddat sámegielagin.
Der det kun er undervisning i minoritetsspråket noen timer i uka, og der all annen undervisning og kommunikasjon foregår på majoritetsspråket, vil etter Bakers kriterier være et eksempel på en svak språkmodell.	Go minoritehtagiella oahpahuvvo dušše moadde diimmu vahkus ja oahpahus ja gulahallan muđui dáhpáhuvvá majoritehtagillii, lea Bakera kriteriaid vuođul heajos giellamodeallaovdamearka.
En slik tilnærming ser vi i norske barnehager der det er samisk språkopplæring.	Diekkár lahkoneami oaidnit mii dáru mánáidgárddiin gos lea sámegieloahpahus.
Dette er ikke bra nok, og det viser seg at barna ikke lærer seg samisk språk i den grad det er ønskelig.	Dát ii leat doarvái buorre ja dat čájeha ahte mánát eai oahpa sámegiela sávahahtti bures.
Derfor blir det viktig med sterke språkmodeller også i slike barnehagetilbud. Barn som ikke har samisk språk, men skal lære seg samisk og barn som kan noe samisk, skal alle få et språktilbud i barnehagen som er tilpasset deres språknivå.	Danin šaddá dehálažžan geavahišgoahtit nana giellamodeallaid maiddái diekkár mánáidgárdefálaldagain, Mánát geain ii leat sámegiella, muhto geat galget oahppat sámegiela ja mánát geat máhttet veaháš sámegiela, galget buohkat oažžut dakkár giellafálaldaga mánáidgárddis mii lea heivehuvvon sin gielladássái.
Det må være klare rammer for hvordan de ulike kategoriene av barnehagetilbud skal tilrettelegges.	Fertejit leat čielga rámmat mo dat iešguđetgelágan mánáidgárdefálaldagaid kategoriijat galget heivehuvvot.
Det må sikres at barna blir samiskspråklige ved at man jobber strukturert etter sterke språkmodeller.	Ferte struktuvrralaččat bargat nana giellamodeallaid vuođul sihkkarastin dihtii ahte mánát šaddet guovttegielagin.
Barna skal ha mulighet til å gå over til samisk skole som samiskspråklige og få opplæring i og på samisk som førstespråk.	Mánáin galgá leat vejolašvuohta álgit sámi skuvlii guovttegielagin ja oažžut oahpahusa sámegielas ja sámegillii vuosttašgielagin.
SáMOS-prosjektet skal være et verktøy for å hjelpe barnehagene i språkarbeidet.	SáMOS-prošeakta galgá doaibmat reaidun ja veahkkin mánáidgárddiid giellabargguin.
Det har blitt overlatt til barnehagene selv hva som er samisk pedagogikk, men Sametinget vil bistå personalet i det daglige virke gjennom prosjektet.	Mánáidgárddit leat šaddan ieža hábmet sámi pedagogihka, muhto Sámediggi háliida prošeavttain veahkehit bargiid sin beaivválaš doaimmain.
Prosjektet skal gjennom forskning beskrive hva samisk pedagogikk er, og hvordan implemente sterke språkmodeller i barnehagen.	Dutkama bokte galgá prošeakta čilget mii lea sámi pedagogihkka ja mo sáhttá implementeret nana giellamodeallaid mánáidgárddis.
Individuell rett til samiskspråklig barnehagetilbud	Oktagaslaš riekti sámegielat mánáidgárdefálaldahkii
Alle barn har, jamfør barnehageloven §12a, rett til plass i barnehage, også samiske barn.	Buot mánáin – maiddái sámi mánáin – lea mánáidgárdelága §12a vuođul riekti mánáidgárdesadjái.
Utfordringen i dag er at samiske barn ikke har rett til samiskspråklig barnehageplass.	Hástalussan odne lea ahte sámi mánáin ii leat riekti sámegielat mánáidgárdesadjái.
Sametinget erfarer at det over en lengre periode har vært lange ventelister til samiske barnehager, og at de barna som ikke får plass i samiske barnehager, får tilbud om plass i norskspråklige barnehager.	Sámediggi vásiha ahte leat leamaš guhkes vuordinlisttut sámi mánáidgárddiide dál guhkit áigge, ja ahte dat mánát guđet eai oaččo saji sámi mánáidgárdái ožžot fálaldaga álgit dárogielat mánáidgárdái.
Samiske barn blir i så måte tatt fra retten til å lære samisk i barnehagen.	Sámegielat mánáin váldojuvvo danin eret riekti oahppat sámegiela mánáidgárddis.
I dag stilles det ulike krav til barnehager innenfor og utenfor samiske språkforvaltningsområder.	Odne leat iešguđetgelágan gáibádusat mánáidgárddiide sámegielaid hálddašanguovlluid siskkobealde ja olggobealde.
Et slikt skille er ikke virkningsfullt, spesielt fordi mange samiske familier velger av ulike grunner å bo i områder utenfor språkforvaltningsområdet.	Dákkár earru ii leat váikkuhanfámolaš, eandalii daningo ollu sámi bearrašat válljejit iešguđetgelágan sivaid geažil orrut guovlluin mat leat giellahálddašanguovlluid olggobealde.
Slik ordningen er i dag er ikke dette presist nok.	Otná ortnet ii leat doarvái aiddolaš.
Konsekvensen av dette kan være at barnehageeiere/ kommuner finner muligheter for ikke å tilby samisk barnehagetilbud og dermed bryte med internasjonale konvensjoner og norske lover.	Váikkuhussan dás sáhttá leat ahte mánáidgárdeeaiggádat/suohkanat gávdnet vejolašvuođaid nu ahte eai fála sámi mánáidgárdefálaldaga ja nu rihkkot riikkaidgaskasaš konvenšuvnnaid ja Norgga lágaid.
Dermed er kommunens plikt i barnehagespørsmål sentral, og Sametinget vil presisere at alle kommuner skal ha plikt til å tilby et samiskspråklig barnehagetilbud etter en sterk språkmodell til alle samiske barn hvor foreldrene ønsker det.	Nu leage suohkaniid geatnegasvuohta mánáidgárdegažaldagain guovddážis ja Sámediggi áigu presiseret ahte buot suohkaniin galgá leat geatnegasvuohta fállat sámegielat mánáidgárdefálaldaga mas lea nana giellamodealla buot sámi mánáide geaid váhnemat háliidit dan.
Sametinget vil arbeide for å sikre at samiske barns rett til samiskspråklig barnehageplass lovfestes.	Okta dain effektiivvamus doaimmain sámegiela ja sámi kultuvrra gáhttemis boahtteáiggis lea ahte sámi mánát fidnejit sámi mánáidgárdesaji.
Kommunens plikt må lovfestes i barnehageloven, slik «NOU 2016:18 Hjertespråket» påpeker.	Suohkana geatnegasvuohta ferte lágalaččat nannejuvvot mánáidgárdelágas, numo “NÁČ 2016: 18 Váibmogiella” cealká.
Sametinget ser at overføring av samiske språk mellom generasjoner er viktig og avgjørende for å kunne bevare og utvikle språkene.	Sámediggi oaidná ahte sámegielaid buolvvaid gaskasaš fievrrideapmi lea dehálaš ja mearrideaddji go galgá bisuhit ja ovdánahttit gielaid.
Ett av målene for Sametingets språkpolitikk er å medvirke til at det i fremtiden blir flere samiske språkbrukere.	Okta Sámedikki giellapolitihka mihtuin lea mielváikkuhit dasa ahte boahttevuođas šaddet eanet sámegielageavaheaddjit.
Sametinget mener at samiske barnehager er viktige arenaer for språk for neste generasjon og vil heve status for det arbeidet som gjøres i barnehagene.	Sámediggi oaivvilda ahte sámi mánáidgárddit leat dehálaš giellaarenat boahtte bulvii ja dat lokte mánáidgárddiid bargguid stáhtusa.
Artikkel 28 i barnekonvensjonen handler om urfolksbarns rett til å lære sitt eget morsmål eller det språket som er mest brukt av det urfolket som de er en del av.	Mánáidgárdekonvenšuvnna artihkkalis 28 čuožžu eamiálbmotmánáid rivttiin oahppat eatnigielaset dahje giela mii eanemusat geavahuvvo dan eamiálbmogis mas sii leat oassin.
For samiske barn i Norge betyr det at de har en rett til å lære et eller flere av de samiske språkene som er mest vanlig blant samer i Norge i dag.	Dat mearkkaša ahte sámi mánáin Norggas sis lea riekti oahppat ovtta dahje eambbo dain sámegielain mat leat dábálaččamusat Norgga sápmelaččaid gaskkas odne.
Store deler av den samiske befolkningen mistet sitt samiske språk som følge av fornorskningspolitikken.	Dáruiduhttima čuovvumuššan lei ahte stuorra oassi sámi álbmogis masse sámegiela.
Sametinget ser nå at flere og flere ønsker å ta tilbake sitt språk og føre det videre til neste generasjon.	Sámediggi oaidná ahte eambbogat ahte eambbogat háliidit váldit gielaset ruovttoluotta ja fievrridit dan viidáseappo boahtte bulvii.
Dette ser man blant annet ved at det i 2018 var 68 flere barn som fikk samisk barnehagetilbud enn det var i 2017.	Dan oaidná earret eará das go 2018:s ledje 68 eambbo máná geat ožžo sámi mánáidgárdefálaldaga go 2017:s.
Sametinget har sett at det er flere og flere sørsamiske barn som har fått tilrettelagt samisk språkopplæring i norske barnehager.	Sámediggi lea oaidnán ahte leat eambbo ahte eambbo lullisámi mánát geaidda lea sámi giellaoahpahus heivehuvvon dáru mánáidgárddiin.
Det er de siste årene opprettet nye samiske barnehager og avdelinger som følge av at foreldre tar bevisste språkvalg og ønsker et fullverdig samiskspråklig barnehagetilbud for sine barn.	Maŋimuš jagiid leat ásahuvvon ođđa sámi mánáidgárddit ja ossodagat. Dát lea čuovvumuššan das go váhnemat leat dihtomielalaččat válljen giela ja háliidit ollislaš sámegielat mánáidgárdefálaldaga mánáidasaset.
Samiske familier lever i forskjellige samfunn, noe som vil påvirke språksituasjonen.	Sámi bearrašat ellet iešguđetgelágan servodagain ja dat váikkuha gielladillái.
I områder hvor samisk språk er i majoritet er de fleste hjem samiskspråklige, men der er også hjem hvor foreldre har forskjellige morsmål, og barn lærer begge språk samtidig og blir tospråklige.	Guovlluin gos sámegiella lea eanetlogugiellan leat eanaš ruovttut sámegielagat, muhto doppe leat maiddái ruovttut main váhnemiin lea goabbatge eatnigiella ja mánát ohppet goappašat gielaid oktanaga ja šaddet guovttegielagin.
Samisk språk er et levende hverdagsspråk, men er likevel sterkt truet av andre språk som for eksempel norsk/svensk og engelsk.	Sámegiella lea ealli árgabeaigiella, muhto liikká dan váikkuhit eará gielat, nugo ovdamearkka dihtii dárogiella, ruoŧagiella ja eaŋgalasgiella.
I områder hvor samisk språk er i minoritet, opplever samiske familier at norsk språk og norske verdier tar overhånd og står sterkere enn samisk språk og samiske verdier.	Dakkár guovlluin gos sámegiella lea unnitlogugiellan vásihit sámi bearrašat ahte lea dárogiella ja dáru árvvut mat váldet vuitet ja dárogielas ja dáru árvvuin lea nannoseabbo sajádat go sámegielas ja sámi árvvuin.
Her kreves det at foreldre er svært bevisste sine språkvalg.	Dakkár guovlluin gáibiduvvo ahte váhnemat leat dihtomielalaččat giellaválljemiin.
Barnehagen og skolen blir i mange tilfeller de eneste samiskspråklige arenaer utenom barnas hjem.	Máŋgii gártá danin, ahte mánáidgárddit ja skuvllat leat áidna sámegielat arenat ruovttuid lassin.
Pedagogisk materiell for samiske barnehager	Pedagogalaš ávdnasat sámi mánáidgárddiide
Med pedagogisk materiell i denne sammenheng menes trykte materiell, leker og digitale verktøy, som er utarbeidet spesielt til bruk i barnehagen.	Pedagogalaš ávdnasiiguin dán oktavuođas oaivvildit deaddiluvvon ávdnasiid, duhkorasaid ja digitála reaidduid mat leat ráhkaduvvon erenoamážit mánáidgárddiid atnui.
Det kan være for eksempel bøker, spill, puslespill, musikk, applikasjoner og annet materiell som naturlig befinner seg i omgivelsene innenfor og utenfor barnehagen.	Dát sáhttet leat ovdamearkka dihtii girjjit, spealut, bihttáspealut, musihkka, applikašuvnnat ja eará reaiddut mat gávdnojit mánáidgárddi birrasis, sihke siskkobealde ja olggobealde mánáidgárddi.
Pedagogisk materiell for barnehager med samisktilbud skal fungere som verktøy for barnehageansatte i arbeidet med å videreføre den samiske kulturarven.	Pedagogalaš ávdnasat mánáidgárddiide main lea sámegielfálaldat galget doaibmat reaidun bargiide go galget fievrridit sámi kulturárbbi viidáseappot.
Gjennom pedagogisk materiell skal dette arbeidet konkretiseres og dermed bidra til å styrke det samiske språket og den samiske kulturen, og slik skape nysgjerrighet og stolthet for sin kulturbakgrunn.	Pedagogalaš ávdnasiiguin galget dát barggut konkretiserejuvvot ja nu doaibmat veahkkin sámegiela ja sámi kultuvrra nannemis, ja nu hábmet sáhkkiivuođa ja rámisvuođa iežaset kulturduogážii.
Rammeplan for barnehagen sier at «barnehagen skal bruke ulikt materiell og utstyr, teknologi og digitale verktøy, spill, bøker og musikk i arbeidet med fagområdene» (2017:47).	Mánáidgárddi rámmaplánas čállo ahte “Mánáidgárdi galgá geavahit iešguđet materiálaid ja rusttegiid, teknologiija ja digitála reaidduid, spealuid, girjjiid ja musihka fágasuorgebarggus” (2017: 47).
Samtidig presiserer rammeplanen at i samiske barnehager skal det i arbeidet med fagområdene tas utgangspunkt i samisk språk, kultur og tradisjonskunnskap.	Seammás presiserejuvvo rámmaplánas ahte go fágasuorgebargguin sámi mánáidgárddiin galgá vuolggasadjin leat sámegiella, sámi kultuvra ja árbevirolaš máhttu.
Sametingets læremiddelsentral har flere kofferter med samiske artefakter til utlån.	Sámedikki oahpponeavvoguovddážis leat máŋga koaffara main leat sámi artefávttat ja maid dat luoiká.
Innholdet består av koftesett til dukker og barn og forslag til samiske temaopplegg til bruk i barnehagene.	Koaffaris leat gáktegárvvut dohkáide ja mánáide ja evttohusat sámi fáddádoaimmaide maid mánáidgárddit sáhttet váldit atnui.
Sametinget er i gang med å utarbeide flere kofferter, da vi ser at det er stor etterspørsel.	Sámediggi lea álgán hábmet eambbo koaffariid, daningo oaidnit ahte lea stuorra beroštupmi daidda.
Utfordringen er mangel på pedagogisk materiell til bruk i et samisk barnehagetilbud.	Hástalussan lea váilevaš pedagogalaš ávdnasat sámi mánáidgárdefálaldahkii.
Sametinget ser at det er behov for at det utvikles materiell på alle samiske språk.	Sámediggi oaidná ahte lea dárbu hábmet ávdnasiid buot sámegielaide.
Sametinget vil så langt som mulig jobbe for at det bevilges midler til materiell på nord-, lule- og sørsamisk språk, og tilpasset førskolebarn i alle aldre.	Sámedikki áigumuššan lea maiddái nu guhkás go vejolaččat bargat nu, ahte juolluduvvojit ruđat davvi-, julev- ja lullisámegielat ávdnasiidda mat leat heivehuvvon buot agát ovdaskuvlamánáide.
Mål:	Mihttu:
• Samiske barn får styrket og utviklet sitt samiske språk.	· Sámi mánáid sámegiella nannejuvvo ja ovdánahttojuvvo.
Flere samiskspråklige barn.	Eambbo sámegielat mánát.
Barnehager innarbeider sterke språkmodeller for revitalisering, bevaring, styrking og utvikling av samiske språk.	Mánáidgárddit hábmejit nana giellamodeallaid sámegielaid revitaliseremii, doalaheapmái, nannemii ja ovdánahttimii.
Strategier:	Strategiijat:
• Sikre og bevare for tidlig språkstimulering gjennom samisk barnehagetilbud.	· Sihkkarastit ja doalahit árra giellastimulerema sámi mánáidgárdefálaldagain.
• Bidra til å sikre systemer for at samiske barnehagene kan ta i bruk sterke språkmodeller.	· Veahkkin sihkkarastit ahte sámi mánáidgárddit sáhttet atnigoahtit nana giellamodeallaid.
• Bidra til at det utvikles pedagogisk materiell til bruk i samisk barnehagetilbud	· Veahkkin ovdánahttit pedagogalaš ávdnasiid sámi mánáidgárdefálaldagaide.
Innsatsområde 2: Tradisjonell kunnskap i ny tid	Áŋgiruššansuorgi 2: Árbevirolaš máhttu ođđa áiggis
Den samiske barnehagen, som en viktig institusjon for samiske barns oppvekstmiljø, må være rustet for å imøtekomme de behov som det samiske samfunnet har til enhver tid.	Sámi mánáidgárdi, mii lea dehálaš institušuvdna sámi mánáid bajásšaddanbirrasis, ferte leat gearggus dustet sámi servvodaga dárbbuid goas beare.
Sametinget vil gjennom sin barnehagepolitikk styrke den samiske barnehagens stilling som en sentral samisk kulturbærer.	Sámediggi háliida mánáidgárdepolitihkastis nannet sámi mánáidgárddi sajádaga guovddáš sámi kulturguoddin.
Dette gjøres ved at barnehagene blant annet skal bygge på samisk tradisjonell kunnskap (árbediehtu).	Dát dahkkojuvvo go mánáidgárddit váldet vuolggasaji árbevirolaš máhtus (árbedieđus).
Et godt kunnskapsgrunnlag om samisk tradisjonell kunnskap er avgjørende for å sikre gode beslutningsprosesser hos aktørene rundt samisk barnehagetilbud.	Buorre máhttovuođđu sámi árbevirolaš máhtus lea mearrideaddjin sihkkarastin dihtii buriid mearrádusproseassaid sámi mánáidgárdefálaldagaid birrasaš aktevrrain.
Samisk tradisjonell kunnskap har i dag en vesentlig plass i samiske barnehager.	Odne lea sámi árbevirolaš máhtus mearkkašahtti sadji sámi mánáidgárddiin.
De samiske barnehagene legger opp sitt arbeid etter den samiske årstidskalenderen.	Sámi mánáidgárddit heivehit bargguideaset sámi kaleandara mielde.
Det vil si at barnehagen knytter det pedagogiske arbeidet til årets gang og endringene i naturens årssyklus.	Dat mearkkaša ahte mánáidgárdi čatná pedagogalaš bargguid jagi mielde ja luonddu jahkodatvuogádaga rievdadusaide.
Sametinget vil arbeide for å styrke dette kunnskapsgrunnlaget som en del av innholdet for å sikre kunnskapsoverføring til fremtidige generasjoner.	Sámediggi háliida nannet dán máhttovuođu oassin sisdoalus sihkkarastin dihtii máhttosirdima boahttevaš buolvvaide.
Samisk tradisjonell kunnskap inneholder ikke bare praktisk kunnskap og kompetanse, men like mye informasjonsbytte, samspill, deltakelse, og diskusjoner om praktiske oppgaver med det enkelte individ, og også med storfamilien der flere generasjoner deltar.	Sámi árbevirolaš máhttu ii sisttisdoala dušše praktihkalaš máhtu ja gelbbolašvuođa, muhto maiddái diehtolonohallama, ovttasdoaibmama, oasálastima ja digaštallamiid praktihkalaš bargguid birra ovttaskas indiviiddain ja maiddái stuorabearrašiin gos máŋga buolvva oasálastet.
Det samiske ordtaket “gal dat oahppá go stuorrula» kan brukes for å forstå innholdet i samiske barnehager.	Sámi dajaldat “gal dat oahppá go stuorrula” sáhttá geavahuvvot ádden dihtii sámi mánáidgárddiid sisdoalu.
Innholdet i dette utsagnet ligger i samisk filosofi om barn og læring.	Dán dajaldaga sisdoalus lea sámi filosofiija mánáid ja oahppama birra.
Alle barn lærer, men barn lærer ulikt og tilegner seg kunnskap fordi alle har ulike forutsetninger for læring.	Buot mánát ohppet, muhto mánát ohppet ja háhket dieđu iešguđetge láhkai daningo buohkain leat iešguđetgelágan eavttut oahppamis.
Innholdet i utsagnet samsvarer med rammeplan for barnehagen (2017: 40) som sier at barnehagen skal tilpasse allmennpedagogiske tilbudet etter barnas behov og forutsetninger, også når barn har behov for ekstra støtte i kortere eller lengre perioder.	Sisdoallu dajaldagas oktiivástida mánáidgárddi rámmaplánain (2017: 50) mas daddjo ahte mánáidgárdi galgá heivehit dábálašpedagogalaš fálaldaga mánáid dárbbuid ja eavttuid mielde, maiddái go mánás lea dárbu liigedoarjagii oanehut dahje guhkit áigge.
Tradisjonell kunnskap i barnehagen	Árbevirolaš máhttu mánáidgárddis
Samisk tradisjonell kunnskap er en kollektiv kunnskap, som består av praktisk ferdigheter som er utviklet og bearbeidet av den samiske befolkningen gjennom århundrer.	Sámi árbevirolaš máhttu lea kollektiivvalaš máhttu, mas leat praktihkalaš dáiddut maid sámi álbmot lea ovdánahttán ja hábmen jahkečuđiid áigge.
Denne kunnskapen er videreført til generasjoner gjennom fortellinger og handlinger.	Dát máhttu lea fievrreduvvon buolvvaid gaskka máidnasiiguin ja daguiguin.
Tradisjoner består, bevares og tas naturlig med inn i ny tid og nye rom.	Árbevierut bissot, doalahuvvojit ja ávkkástallojuvvojit lunddolaččat ođđa áiggis ja báikkis.
Kultur og tradisjon handler om arv, men samtidig om å vedlikeholde, skape og fornye.	Kultuvrras ja árbevierus lea sáhka árbbis, muhto maiddái áimmahuššamis, duddjomis ja ođasteames.
Konvensjonen om biologisk mangfold (1992) er et sentralt dokument i internasjonal miljørett.	Biologalaš girjáivuođa konvenšuvdna (1992) lea guovddáš dokumeanta riikkaidgaskasaš birasrievttis.
I konvensjonens artikkel 8j, slås det fast at statene skal respektere, bevare og opprettholde urbefolkningenes og lokalsamfunnenes kunnskap, innovasjoner og praksis i bruk og bevaring av biologisk mangfold.	Konvenšuvnna artihkkalis 8j daddjo ahte stáhtat galget respekteret, seailluhit ja bisuhit eamiálbmogiid ja báikkálaš servodagaid máhtu, innovašuvnnaid ja geavahusa biologalaš girjáivuođa geavaheames ja seailluheames.
Sametinget mener at denne konvensjonen må brukes mer aktivt i møte med barnehagemyndigheter for å vise at den berører virksomheter som samiske barnehager der samisk tradisjonell kunnskap lever og brukes i dag.	Sámediggi oaivvilda dán konvenšuvnna ferte geavahit aktiivvalaččabut go deaivvada mánáidgárdeeiseválddiiguin, čájehan dihtii ahte dat guoskkaha maiddái doaimmahusaid nugo sámi mánáidgárddiid, gos sámi árbevirolaš máhttu eallá ja geavahuvvo odne.
Rammeplan for barnehagen (2017:25) styrker det artikkel 8j i konvensjonen sier om biologisk mangfold:» Samiske barnehager skal bygge på en samisk forståelse av naturen og bidra til at barna kan leve i harmoni med naturen, nyttiggjøre seg og høste av naturen og utvikle respekt for naturfenomener.	Mánáidgárddi rámmaplána (2017: 25) nanne dan mii daddjo konvenšuvnna artihkkalis 8j biologalaš girjáivuođas: “Mánáidgárdi galgá vuođđuduvvot sámi luondduáddejupmái ja váikkuhit dasa ahte mánát sáhttet eallit harmonalaččat luonddus, ávkkástallat luonddu ja ovdánahttit árvvusatnima luonddufenomenaide.
» Derfor er det viktig at samisk tradisjonell arbeid tar utgangspunkt i de samiske barnehager sitt pedagogiske arbeid.	” Danin lea dehálaš ahte sámi árbevirolaš bargguid vuolggasadjin leat sámi mánáidgárddiid pedagogalaš barggut.
Deklaration Tråante, artikkel 30 (2017:05) nevner tradisjonell kunnskap og sier at denne kunnskapen er sterkt tilkyttet samenes tradisjonelle land-og bosettingsområde.	Tråante deklarašuvnnas, artihkkalis 30 (2017: 05) namuhuvvo árbevirolaš máhttu ja das daddjo ahte dan máhtus lea nana čanastat sámiid árbevirolaš eana- ja ássanguovlluide.
«Utgångspunkten för staternas politik och policys i förhållande till samisk språk, samisk tradisjonell kunskap och samiska traditionella utryck, ska vara att dessa är starkt tillknutna våra traditionella land- och bosättningsområden.	«Utgångspunkten för staternas politik och policys i förhållande till samisk språk, samisk tradisjonell kunskap och samiska traditionella utryck, ska vara att dessa är starkt tillknutna våra traditionella land- och bosättningsområden.
» Den tradisjonelle samiske kulturen er i dag høyst levende på svært mange områder.	» Árbevirolaš sámi kultuvra lea vel odnege ealli kultuvra máŋgga oktavuođas.
De gamle tradisjonene blir holdt i hevd, selv om ikke alle går i kofte og ikke arbeider i de samiske primærnæringene.	Boares árbevierut seilot, vaikke eai buohkat geavat gávtti, eaige bargga sámi ealáhusaiguin.
Men i likhet med alle andre kulturer er også den samiske kulturen i utvikling og endring.	Numo earáge kultuvrrat, de maiddái sámi kultuvra ovdána ja rievddada.
Samiske barn pendler i dag mellom samisk og norsk kultur.	Sámi mánát jođašit odne sámi ja dáru kultuvrra gaskka.
Kulturell identitet i dag handler om å ta individuelle valg.	Otná kultuvrralaš identitehtas lea sáhka ovttaskas válljejumiin.
Og det er mange måter å være same på.	Leat máŋga vuogi leat sápmelažžan.
Det er også mange samiske kulturer, blant annet sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk.	Leat maiddái máŋga sámi kultuvrra, earret eará lullisámi, julevsámi ja davvisámi.
Den lokale kulturen skal være et naturlig utgangspunkt for det som skjer i den samiske barnehagen.	Báikkálaš kultuvra galgá leat lunddolaš vuolggasadjin dasa mii dáhpáhuvvá sámi mánáidgárddis.
Det er derfor viktig at samarbeidet mellom hjem og barnehagen fungerer godt, slik at de ulike samiske språkene, verdiene og tradisjonene overføres og gjenspeiler det daglige arbeidet i barnehagen.	Lea danin dehálaš ahte ovttasbargu gaskal ruovttu ja mánáidgárddi doaibmá bures, nu ahte dat iešguđetgelágan sámegielat, sámi árvvut ja árbevierut fievrriduvvojit ja speadjalastet mánáidgárddiid beaivválaš bargguid.
Det er også viktig at de som arbeider i barnehagene har kulturkunnskap og kulturforståelse, slik at den lokale tradisjonelle kunnskapen kan transformeres til ny tid slik at samiske barn skal knytte tilhørighet til sitt lokale nærområde og på den måten få styrke sitt, språk og sin samiske identitet.	Lea maiddái dehálaš ahte sis geat mánáidgárddiin barget lea kulturmáhttu ja kulturáddejupmi. Dalle báikkálaš árbevirolaš máhttu sáhttá transformerejuvvot ođđa áigái nu, ahte sámi mánát čatnet gullevašvuođa iežaset lagasbirrasii ja dainna lágiin nannejit gielaset ja sámi identitehtaset.
Rammeplan for barnehagen (2017:24) er tydelig på at samisk kultur og tradisjonskunnskap skal videreføres i samiske barnehager.	Mánáidgárddi rámmaplána (2017: 24) lea čielggas das, ahte sámi kultuvra ja árbevirolaš máhttu galgá fievrriduvvot sámi mánáidgárddiide.
Det heter at samiske barnehager skal bidra til å bevare og videreutvikle den samiske kulturarven og synliggjøre samisk språk, kultur, levemåter og verdier i vår tid.	Das čuožžu ahte sámi mánáidgárddit galget veahkehit seailluhit ja ovdánahttit sámi kulturárbbi ja oainnusmahttit sámegiela, sámi kultuvrra, eallinvuogi ja árvvuid min áiggis.
Barnehagen skal også bidra til at barna kan bli kjent med mangfoldet i egen og andres kultur, og at barna kan utvikle respekt og fellesskapsfølelse for hele det samiske mangfoldet.	Mánáidgárdi galgá maiddái veahkehit mánáid oahpásmuvvat iežas ja earáid kultuvrraid girjáivuhtii ja ahte mánát sáhttet hábmet gudnejahttima ja searvevuođadovddu olles sámi girjáivuhtii.
Samiske barnehager utenfor samiske språkforvaltningsområder arbeider også med samisk tradisjonell kunnskap.	Sámi mánáidgárddit olggobeale sámi giellahálddašanguovlluid barget maiddái sámi árbevirolaš máhtuin.
Det kan være utfordringer med dette dersom det ikke finnes kompetanse på området blant personalet.	Dainna sáhttet leat hástalusat jus bargiin ii leat máhttu dan oasis.
Rammeplan for barnehagen sier at: ”Samiske barnehager skal ta i bruk tradisjonelle lærings-og arbeidsmetoder, på barns premisser i vår tid.	Mánáidgárddi rámmaplánas daddjo ahte: “Sámi mánáidgárddit galget geavahit árbevirolaš oahpahallan- ja bargovugiid, mánáid eavttuid vuođul dálááiggis.
Barnehagen skal gi barna mulighet til aktiv deltakelse i tradisjonelle aktiviteter der personalet gir veiledning og slik hjelper barna til å bli selvstendige.	Mánáidgárdi galgá addit mánáide vejolašvuođa aktiivvalaččat searvat árbevirolaš doaimmaide mas bargit bagadallet ja nu veahkehit mánáid šaddat iešheanalažžan.
” For at de ansatte i samiske barnehager skal kunna lære seg hvordan arbeide med samisk tradisjonell kunnskap i vår tid som rammeplanen krever, mener Sametinget at det er svært viktig å prioritere økonomiske midler som stipend til kompetansebygging innen samisk tradisjonell kunnskap, for å sikre og videreføre den kunnskapen hos de ansatte i samiske barnehager, også utenfor samiskspråklige områder.	” Vai sámi mánáidgárddiid bargit galget sáhttit oahppat mo bargat sámi árbevirolaš máhtuin otná áiggis, numo rámmaplána gáibida, de oaivvilda Sámediggi ahte lea erenoamáš dehálaš vuoruhit ekonomalaš ruđaid nugo stipeandda sámi árbevirolaš máhtu gelbbolašvuođahuksemii, sihkkarastin- ja fievrridan dihtii máhtu sámi mánáidgárddiid bargiin, maiddái olggobeale sámegielat guovlluid ođđaáiggis.
Mål:	Mihttu:
• Den samiske barnehagen bygger på tradisjonell kunnskap.	· Sámi mánáidgárdi vuođđuduvvá árbevirolaš máhttui.
Strategier:	Strategiijat:
• Arbeide for at samiske barnehager har gode rammebetingelser som kulturbærende	· Bargat nu, ahte sámi mánáidgárddiin leat buorit rámmaeavttut kulturguoddi institušuvdnan.
• Arbeide for virkemiddelordninger som støtter opp om tradisjonell kunnskap og kulturell	· Oažžut váikkuhangaskaoapmeortnegiid mat dorjot árbevirolaš máhtu ja kultuvrralaš ceavzilvuođa.
Innsatsområde 3: Kunnskap og kompetanse bygger fremtidens barnehager	Áŋgiruššansuorgi 3: Máhttu ja gelbbolašvuohta huksejit boahttevaš mánáidgárddiid
Kunnskap og kompetanse i barnehagesektoren	Máhttu ja gelbbolašvuohta mánáidgárdesuorggis
Kunnskap og kompetanse er avgjørende for å sikre utvikling i den samiske barnehagesektoren.	Máhttu ja gelbbolašvuohta leat mearrideaddjit sámi mánáidgárdesuorggi ovdánahttima sihkkarastimis.
Det foregår prosesser på flere plan der både myndighetene, kommunene, barnehageeiere, barnehageansatte, foreldre og andre er med.	Máŋgga dásis leat proseassat jođus mas sihke eiseválddit, suohkanat, mánáidgárdeeaiggádat, mánáidgárdebargit, váhnemat ja earát leat mielde.
For å kunne medvirke og involveres i forvaltningen av samiske barnehager, må kunnskapsgrunnlaget heves for alle involverte parter.	Jus sámi mánáidgárddiid hálddašeapmái galgá sáhttit váikkuhit ja fátmmastuvvot, de ferte máhttovuođu dássi loktejuvvot buot oasseváldiin.
Sametinget vil arbeide for at alle våre samarbeidspartnere og aktører i barnehagesektoren skal ha kunnskaper om hva en samisk barnehage er og hvordan institusjonen plasserer seg i samfunnet som en viktig kulturbærer for det samiske folk.	Sámediggi áigu bargat nu, ahte buot min ovttasbargoguimmiin ja aktevrrain mánáidgárdesuorggis galgá leat máhttu das mii sámi mánáidgárdi lea ja makkár sajádat institušuvnnas lea servodagas dehálaš kulturguoddin sámi álbmogii.
Først når kunnskapsnivået heves blant folk, vil samfunnet kunne forstå de samiske barnas utfordringer i det å være tokulturelle og tospråklige.	Easkka dalle go máhtolašvuođadássi loktejuvvo olbmuin sáhttá servodat áddet sámi mánáid hástalusaid leat guovttekultuvrralaš ja guovttegielat mánnán.
Først da vil samfunnet kunne få positive holdninger til det å være same, til det å ha et annet språk enn majoriteten, til det å leve med en annen kultur enn majoriteten og til det å tilhøre et urfolk.	Easkka dalle sáhttá servodat háhkat positiivvalaš guottuid sámevuhtii, ahte lea eará giella go eanetlogus, ahte lea eará kultuvra go eanetlogus ja dasa ahte gullá eamiálbmogii.
I dag har vi endelig kommet så langt at alle barn i barnehager i landet skal få kjennskap til samene som urfolk, alle barnehagelærerstudenter i landet likeså, og et samisk innhold i skolen er også et krav for alle elever.	Odne leat mii viimmat buvttahan nu guhkás ahte buot mánáidgárdemánát ja maiddái mánáidgárdeoahpaheaddjeoahpu studeanttat galget oahppat ahte sápmelaččat leat eamiálbmot, ja gáibádussan lea ahte galgá leat sámi sisdoallu skuvllas buot ohppiide.
Men også myndigheter og de som fastsetter lover og regler behøver økt kunnskap om temaet.	Muhto maiddái eiseválddit ja sii geat mearridit lágaid ja njuolggadusaid dárbbašit eanet máhtu fáttás.
Store endringer i barnehagesektoren de siste årene har ført til et utvidet kompetansebehov hos barnehagens ansatte.	Mánáidgárdesuorggi stuorra rievdadusat maŋimuš jagiid leat daguhan viidát gelbbolašvuođadárbbuid mánáidgárdebargiide.
Personalet og deres kompetanse er barnehagens viktigste ressurs og en forutsetning for at barnehagen skal være en god arena for omsorg, lek, danning og læring.	Bargit ja sin máhttu lea mánáidgárddi deháleamos resursa ja lea eaktun dasa ahte mánáidgárdi sáhttá leat buorre arena ovddasmorrašii, stoahkamii, ávdnemii ja oahppamii.
Rammeplan for barnehagen er tydelig når det gjelder barnehagens forpliktelser til et systematisk pedagogisk arbeid.	Mánáidgárddi rámmaplána lea čielggas go lea sáhka mánáidgárddi geatnegasvuođain systemáhtalaš pedagogalaš bargguin.
Rammeplanen gir føringer for hvordan eier, styrer, barnehagelærere og andre ansatte skal arbeide for at alle barn skal få et barnehagetilbud av høy kvalitet.	Rámmaplána láidesta eaiggáda, jođiheaddji, mánáidgárdeoahpaheddjiid ja eará bargiid das mo galget bargat ahte buot mánáide fállojuvvo mánáidgárdefálaldat alla kvalitehtas.
Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer derfor en stadig utvikling av personalets kompetanse for å sikre realisering av rammeplanens intensjoner.	Kvalitehtaovdánahttin mánáidgárddis sisttisdoallá danin bargiid máhtolašvuođa dađistaga ovdáneami sihkkarastin dihtii rámmaplána áigumušaid duohtandahkama.
Det er barnehageeiers ansvar å sørge for at personalet har riktig og nødvendig kompetanse.	Lea mánáidgárdeeaiggáda ovddasvástádus sihkkarastit ahte bargiin lea rievttes ja dárbbašlaš gelbbolašvuohta.
Flere samiske barnehagelærere med kompetanse på mastergradsnivå i barnehagen vil kunne bidra til utvikling av en kunnskapsbasert praksis.	Eanet sámi mánáidgárdeoahpaheaddjit geain lea masterdási gelbbolašvuohta ja geat barget mánáidgárddiin sáhttet oasálastit máhttovuđot bargguid ovdánahttimis.
Økt kunnskap og kompetanse	Lassi máhttu ja gelbbolašvuohta
Utvikling av kvalitet i de samiske barnehagene er avhengig av at de ansatte får mulighet til å heve sin kompetanse individuelt og i et faglig fellesskap.	Sámi mánáidgárddiid kvalitehta ovdánahttimis lea čatnagasas das ahte bargiide fállojuvvo vejolašvuohta loktet máhtuset sihke oktagaslaččat ja fágalaš searvevuođas.
En utfordring er å heve kompetansen i barnehagesektoren som er tilpasset sektorens behov.	Hástalussan lea loktet gelbbolašvuođa mánáidgárdesuorggis mii lea heivehuvvon suorggi dárbbuide.
Sametinget ønsker å bidra til at barnehageeiere og ledelse iverksetter kollektive utviklings- og endringsprosesser.	Sámediggi háliida veahkehit mánáidgárdeeaiggádiid ja jođiheddjiid álggahit kollektiivvalaš ovdánahttin- ja rievdadanproseassaid.
Dette nevnes i den nasjonale strategien «Kompetanse for fremtidens barnehage» (2018-2022).	Dát namuhuvvo nationála strategiijas “Kompetanse for fremtidens barnehage” (20182022).
Strategien sier at arbeid med satsingsområdene må ses i sammenheng med pågående nasjonale satsinger.	Strategiijas daddjo ahte áŋgiruššansurggiid bargguid ferte geahččat nationála viggamušaid oktavuođas.
Strategien nevner også at for å kunne ivareta det samiske innholdet i samiske barnehager og samiske avdelinger, må barnehagen ha nødvendig kompetanse i samisk språk og kultur.	Strategiijas namuhuvvo maiddái ahte jus galgá sáhttit vuhtiiváldit sámi mánáidgárddiid ja sámi ossodagaid sámi sisdoalu, de ferte mánáidgárddis leat doarvái gelbbolašvuohta sámegielas ja sámi kultuvrras.
Sametinget sammen med barnehagemyndighetene følger opp den nasjonale kompetansestrategien i en implementeringsprosess for samiske barnehager.	Sámediggi ovttas mánáidgárdeeiseválddiiguin čuovvula nationála gelbbolašvuođastrategiija implementerenproseassas sámi mánáidgárddiide.
Kompetanse nevnes også i rammeplan for barnehagen (2017), og det er tydelige krav til hva som forventes av samiske barnehager, samiske avdelinger og andre barnehager med samiske barn.	Gelbbolašvuohta namuhuvvo maiddái mánáidgárddi rámmaplánas (2017) ja leat čielga gáibádusat mii vurdojuvvo sámi mánáidgárddiin, sámi ossodagain ja eará mánáidgárddiin gos leat sámi mánát.
Rammeplanen nevner samisk språk og kultur eksplisitt og er gjennomgående i rammeplanen.	Rámmaplána namuha namalassii sámegiela ja sámi kultuvrra ja lea jearggalaš rámmaplánas.
Dette betyr at alle berørte parter og aktører i den samiske barnehagesektoren må ha avklarte ansvarsforhold og et samarbeid må til om kompetanseutvikling skal finne sted, både nasjonalt, regionalt og på lokalt nivå.	Dat mearkkaša ahte buot oasálaččain ja aktevrrain sámi mánáidgárdesuorggis fertejit leat čielggaduvvon ovddasvástádusdilit ja dasa lassin ferte oažžut ovttasbarggu jus gelbbolašvuođaovdánahttin galgá sáhttit dáhpáhuvvat, sihke nationálalaččat, regionálalaččat ja báikkálaččat.
De to innsatsområdene i denne meldingen om språk og tradisjonell kunnskap danner grunnlaget for hvilke kunnskapsområder og kompetansefelt Sametinget mener det blir viktig å satse på i tiden fremover.	Dán dieđáhusa guokte áŋgiruššansuorggi giela ja árbevirolaš máhtu birra hábmejit vuođu guđiid máhtolašvuođasurggiid ja gelbbolašvuođasurggiid Sámediggi oaivvilda šaddat dehálažžan boahttevuođa áŋgiruššamis.
Sametinget mener det er en selvfølge og må være et krav at ansatte i samiske barnehager er samiskspråklige og har kunnskap og kompetanse i samisk tradisjonskunnskap.	Sámediggi atná diehttelassan ahte sámi mánáidgárdebargiin sámi mánáidgárddiin gáibiduvvo sámegiella ja máhttu ja gelbbolašvuohta sámi árbevirolaš máhtus.
Å ha kjennskap til lover, konvensjoner og de rettigheter som til enhver tid styrer den samiske barnehagen blir også viktig for alle involverte parter.	Dovdat lágaid, konvenšuvnnaid ja rivttiid mat geažos áigge stivrejit sámi mánáidgárddi šaddá maiddái dehálažžan oasálaččaide.
Barnehageeier må gi de ansatte mulighet til å tilegne seg kunnskap og kompetanse i samisk språk, og det er viktig å ha gode kunnskaper om de ulike tradisjonelle aktivitetene, poengterer også «NOU 2016:18 Hjertespråket».	Mánáidgárdeeaiggát ferte láhčit dili bargiide nu, ahte sis lea vejolašvuohta háhkat máhtu ja gelbbolašvuođa sámegielas, ja lea dehálaš máhttit daid iešguđetgelágan árbevirolaš doaimmaid, deattuha NÁČ 2016: 18 “Váibmogiella”.
Rekruttering i barnehagesektoren	Rekrutteren mánáidgárdesuorggis
Det samiske samfunnet står ovenfor store utfordringer når det gjelder rekruttering av samiskspråklige ansatte som behersker nord-, lule- og sørsamisk språk.	Sámi servvodagas leat stuorra hástalusat go lea sáhka rekrutteremis sámegielat bargiid geat máhttet davvi-, julev- ja lullisámegielas.
Mangel på utdannede barnehagelærere og andre ansatte er den største utfordringen for å styrke og utvikle samisk språk og identitet i barnehagen.	Stuorámus hástalus nannet ja ovdánahttit giela ja identitehta mánáidgárddis lea go leat váilevaš oahppan mánáidgárdeoahpaheaddjit ja eará bargit.
Det utdannes for få samiskspråklige lærere til barnehagen, og det er stor etterspørsel etter de som har en slik utdanning.	Dál skuvlejuvvojit beare unnán sámegielat oahpaheaddji mánáidgárdái ja lea stuorra ohcaleapmi dakkáriidda geain lea diekkár oahppu.
Å øke rekrutteringen er en viktig faktor for å sikre at barn i barnehagen får ivaretatt sine rettigheter og å oppfylle krav til utdanning etter barnehageloven.	Lea dehálaš nannet rekrutterema sihkkarastin dihtii ahte mánáidgárdemánáid rievttit fuolahuvvojit. Dat lea maiddái dehálaš fáktor mánáidgárdelága oahppogáibádusaid ollašuhttimis.
Bemanningen i dagens barnehager består av både barnehagelærere/pedagoger og assistenter/fagarbeidere.	Otná mánáidgárddiid bargoveagas leat sihke mánáidgárdeoahpaheaddjit/pedagogat ja assisteanttat/fágabargit.
Pedagogisk personale og andre samiskspråklige ansatte er grunnpilarer i fremtidens barnehager.	Pedagogalaš bargit ja eará sámegielat bargit leat boahttevuođa mánáidgárddiid geađgejuolggit.
Derfor er rekruttering av samiskspråklige barnehagelærere og andre ansatte viktig.	Danin lea dehálaš rekrutteret sámegielat mánáidgárdeoahpaheddjiid ja eará bargiid.
Studentene som tar barnehagelærerutdanning vil være bærebjelkene i fremtiden.	Studeanttat geat studerejit mánáidgárdeoahpaheaddjin bohtet leat geađgejuolgin boahttevuođas.
Uten flere samiskspråklige barnehagelærere, vil man ikke kunne få den ønskede utviklingen for barnehagene i det samiske samfunnet.	Jus eai šatta eanet sámegielat mánáidgárdeoahpaheaddjit, de ii leat vejolaš oažžut dan sávahahtti ovdánahttima mánáidgárddiin sámi servodagas.
Sametinget har fått flere tilbakemeldinger fra barnehageeiere om at det er vanskelig å rekruttere samiskspråklige ansatte, alt fra pedagoger, assistenter/fagarbeidere og vikarer.	Sámediggi lea ožžon máŋga máhcahaga mánáidgárdeeaiggádiin ahte lea váttis rekrutteret sámegiela bargiid, sihke pedagogaid, assisteanttaid/fágabargiid ja maiddái sadjásaččaid.
Dette er en utfordring, ikke bare i områder som ligger utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, men også innenfor språkområdet.	Dát lea hástalus, ii dušše dain guovlluin mat leat sámegiela hálddašanguovlluid olggobealde, muhto maiddái hálddašanguovlluid siskkobealde.
Sametinget vil med sin politikk bidra til at mangelen på samiskspråklige ansatte reduseres, og gå inn for å gjøre det lettere å rekruttere og beholde samiskspråklige ansatte.	Sámediggi háliida politihkainis veahkkin lasihit sámegielat bargiid ja bargat nu, ahte lea álkit rekrutteret ja doalahit sámegielat bargiid.
Regjeringens bemanningsnorm og pedagognorm, som tidligere nevnt, gjør det ikke enklere for rekruttering av samiskspråklige ansatte.	Numo ovdalis namuhuvvon, de ráđđehusa bargoveahkanorbma ja pedagoganorbma ii álkit sámegielat bargiid rekrutterema.
Det settes krav til antall voksne og pedagogtetthet per antall barn, men vi vet at det er kamp om ressursene når det gjelder de samiskspråklige voksne.	Biddjojit gáibádusat galle ollesolbmo ja pedagoga galget leat nuo ja nuo ollu mánáid nammii, muhto mii diehtit ahte lea doarrumuš resurssain go lea sáhka sámegielat ollesolbmuin.
Det må lovfestes at et samisk barnehagetilbud skal ha flere samiskspråklige ansatte for at det samiske språket skal bevares.	Jus sámegiella galgá seailut, de ferte lágas nannet ahte sámegielat mánáidgárdefálaldagas galget leat eambbo sámegielat bargit.
Sametinget ønsker mer fokus på samisk tradisjonell kunnskap i de samiske barnehagene.	Sámediggi sávvá eanet fokusa sámi árbevirolaš máhttui sámi mánáidgárddiin.
Man ser derfor utfordringen i å rekruttere samiskspråklige ansatte som har en allsidig kompetanse.	Danin oaidnit hástalusa rekrutteret sámegielat bargiid geain lea máŋggabealat gelbbolašvuohta.
Det behøves ansatte med kulturforståelse, kulturkompetanse og som har kunnskaper i tradisjonelt samisk arbeid.	Lea dárbu bargiide geain lea kulturáddejupmi, kulturgelbbolašvuohta ja geat máhttet árbevirolaš sámi bargguid.
Sametinget ser at det er et generasjonsskifte innenfor barnehagesektoren.	Sámediggi oaidná ahte mánáidgárdesuorggis lea dál sohkabuolvamolsašupmi.
De unge som i dag søker arbeid i barnehagene er ikke i like grad som tidligere rustet med den kulturelle kompetansen som generasjoner før hadde. Blant annet er noe av kompetansen i duodji, mattradisjoner og fortellertradisjoner ikke like sterk som tidligere.	Nuorain geat dál ohcet barggu mánáidgárddiin ii leat dat seamma kultuvrralaš gelbbolašvuohta mii ovddit sohkabuolvvain lei ja earret eará ii leat sis seamma nana máhttu duojis, biebmoárbevieruin ja máinnastanárbevieruin go ovdalaš áigge.
Sametinget vil arbeide for en betydelig samisk lærersatsing med fokus på rekruttering til lærerutdanningene.	Sámediggi áigu áŋgiruššat sámi oahpaheddjiide ja fokuseret rekrutteremii oahpaheaddjioahpuide.
Samisk høgskole og andre høgskoler og universitet har imidlertid en mer sentral rolle i å rekruttere til høyere utdanning.	Sámi allaskuvllas ja eará allaskuvllain ja universitehtain lea goittotge guovddáš rolla rekrutteret alitoahpahussii.
Sametingets rolle er blant annet å bidra til rekruttering gjennom stipendordninger.	Sámedikki rolla lea earret eará oasálastit rekrutteremii stipeandaortnegiid bokte.
Det blir også viktig å satse på samarbeid med universitets- og høgskolesektoren slik at Sametingets stipendordninger harmonerer med deres studietilbud.	Šaddá maiddái dehálaš áŋgiruššat ovttasbargui universitehta- ja allaskuvlasurggiin nu ahte Sámedikki stipeandaortnegat harmonerejit sin oahppofálaldagaiguin.
I dette arbeidet har Sámi allaskuvla en sentral rolle.	Dán barggus lea Sámi allaskuvllas guovddáš rolla.
Sametinget er positiv til at det har blitt etablert lule- og sørsamisk grunnskolelærerutdanning ved Nord Universitet fra høsten 2018.	Nord universitehta ásahedje čakčat 2018 julev- ja lullisámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpuid.
Det er også startet grunnskolelærerutdanning ved UiT, Norges arktiske universitet, campus Alta, der du kan velge å ha nordsamisk i fagkretsen.	UiT Norgga árktalaš universitehtas, campus Álttás, lea vejolaš válljet davvisámegiela fágan vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpus.
Samiske språkstudier er tilbud ved begge universitetene og noe alle kan søke på.	Sámi giellaoahput leat fálaldahkan goappašat universitehtain ja leat fágat masa buohkat sáhttet ohcat.
Den nasjonale følgegruppa for barnehagelærerutdanning foreslår i sin sluttrapport nr. 5, 2017 ovenfor Sámi allaskuvlla å etablere et kompetansesenter for lærerutdanningene.	Mánáidgárdeoahpaheaddjeoahpu nationála čuovusjoavku árvala loahpparaporttastis nr. 5 2017 ahte Sámi allaskuvla ásaha oahpaheaddjeoahpuid gelbbolašvuođaguovddáža.
Dette vil også komme de norske barnehagelærerutdanningene til gode som skal lære sine studenter om samisk språk, kultur og tradisjoner blant annet iform av veilednings- og utviklingsmateriell.	Dát boahtá leat buorrin maiddái dáru oahpaheaddjeoahpuide daningo dain galget studeanttat oahppat sámegiela, sámi kultuvrra ja árbevieruid birra earret eará bagadus- ja ovdánahttinávdnasiid hámis.
Kunnskap hever status, og økt lønn og gode vilkår for fremtidige barnehagelærere vil være med på å rekruttere flere.	Máhttu lokte stáhtusa ja bálkká lokten ja buorit eavttut boahttevaš mánáidgárdeoahpaheddjiide lea ávkin rekrutteremis eambbosiid.
Mål:	Mihttu:
• Økt kunnskap og kompetanse i barnehagesektoren	· Lassi máhttu ja gelbbolašvuohta mánáidgárdesuorggis.
Strategier:	Strategiijat:
• Sikre rekruttering av samiskspråklige barnehagelærere/pedagoger og andre ansatte.	· Sihkkarastit sámegielat mánáidgárdeoahpaheddjiid/pedagogaid ja eará bargiid rekrutterema.
• Sikre gode arbeidsforhold for samiskspråklig personale slik at de blir værende i barnehagen.	· Sihkkarastit buori bargodili sámegielat bargiide nu ahte sii bissot mánáidgárddis.
• Heve kunnskapsgrunnlaget om samiske forhold for alle berørte parter	· Loktet máhttovuođu sámi diliid birra buot oasálaččain.
• Bidra til at kompetansehevende tiltak blir tilbudt	· Veahkehit ahte gelbbolašvuođa loktejeaddji doaimmat fállojuvvojit.
ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER	EKONOMALAŠ JA HÁLDDAHUSLAŠ ČUOVVUMUŠAT
Oppfølging av «Sametingsmelding for samisk barnehagetilbud» vil skje gjennom de årlige budsjettene der tiltak under de enkelte målene vil bli prioritert.	“Sámediggedieđáhusa sámi mánáidgárdefálaldaga birra” čuovvuluvvo jahkásaš bušeahtain gos doaimmat ovttaskas mihtuid vuolde vuoruhuvvojit.
Sametingsrådet fastsetter en egen handlingsplan for oppfølging av meldingen.	Sámediggeráđđi mearrida iežas doaibmaplána dieđáhusa čuovvuleapmái.
Meldingen har et langsiktig perspektiv, og det vil være naturlig å ha en gjennomgang av meldingen etter tre til fire år for å vurdere om Sametinget har oppnådd de målene som er beskrevet i meldingen.	Dieđáhusas lea guhkesáiggeperspektiiva ja lea lunddolaš geahččat dieđáhusa golmma dahje njealji jagi geahčen árvvoštallan dihtii leago Sámediggi olahan mihtuid mat leat čilgejuvvon dieđáhusas.
Oppfølging av meldingen har økonomiske og administrative konsekvenser.	Dieđáhusa čuovvuleamis leat ekonomalaš ja hálddahuslaš čuovvumušat.
Meldingens mål og strategier gjør det nødvendig å opprettholde god dialog med barnehagesektoren på alle nivå.	Dieđáhusa mihtut ja strategiijat eaktudit buori gulahallama mánáidgárdesurggiin buot dásiin.
I tillegg vil en aktiv bruk av konsultasjonsavtalen være påkrevd.	Dasa lassin lea konsultašuvdnašiehtadusa aktiivvalaš geavaheapmi gáibádussan.
Dette vil utfordre den administrative kapasiteten som Sametinget har i arbeidet med barnehagespørsmål.	Dat hástala Sámedikki hálddahuslaš kapasitehta go lea sáhka mánáidgárdegažaldagaid bargguin.
Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteen - 004/19 Spørsmål til Sametingsrådet - Sametingsmelding om samisk barnehagetilbud	Bajásšaddan- fuolahus- ja oahppolávdegoddi - 004/19 Spørsmål til Sametingsrådet - Sametingsmelding om samisk barnehagetilbud Spørsmål til sametingsrådet: i sak 004/19
Oppvekst- omsorg- og utdanningskomiteen har et spørsmål til rådet i sak PS 026/19 om samiske barnehager.	Oppvekst- omsorg- og utdanningskomiteen har et spørsmål til rådet i sak PS 026/19 om samiske barnehager.
I 2018 opplyses det i diagram at det er 21 samiske barnehager.	I 2018 opplyses det i diagram at det er 21 samiske barnehager.
Komiteen vil gjerne vite hvor mange av disse som er privateide og hvor mange som er kommunalt drevet?	Komiteen vil gjerne vite hvor mange av disse som er privateide og hvor mange som er kommunalt drevet?
Merknad 1.1 - NSR, NSR-SáB, GB Sametinget har behandlet sak 17/3252 – Kommunekategorier – Samiske språkområder og 008/18 - 18/22317 – Samisk språkområde.	Mearkkašupmi 1.1 - Sámegielat mánáidgárdefálaldagat buot mánáide giellaguovlluin Sámediggi lea meannudan ášši 17/32452 – Suohkankategoriijat – Sámi giellaguovllut ja 008/18 - 18/22317 - Sámi giellaguovlu.
Kategoriene setter som forutsetning for samarbeidskommunene at kommunene skal tilby et samiskspråklig barnehagetilbud.	Kategoriijat bidjet eaktun ovttasbargogielddaide ahte gielddat galget fállat sámegielat mánaidgárdefálaldaga.
Det første skrittet i Språkløftet er å gi barnet språk og kultur.	Giellalokten vuosttaš lávki lea mánnái addit giela ja kultuvrra.
Det skal ligge til grunn når nye forhandlinger med kommunene gjøres.	Dat galgá vuođus go ođđa šiehtadallamat galget dáhkut gielddaiguin.
Det forplikter kommunene å tilby et samisk barnehagetilbud til alle barn.	Dát geatnegahttá gielddaid fállat buot mánáide sámegielat mánáidgárdefálaldaga.
Merknad 2.1 - NSR-SáB I sammenheng med Sametingets barnehagemelding er det også naturlig å evaluere dagens tilskuddsordninger knyttet til barnehage.	Mearkkašupmi 2.1 - NSR-SáB Sámedikki mánáidgárdedieđáhusa oktavuođas lea maid lunddolaš evalueret dálá doarjjaortnega mii guoská mánáidgárdái.
Dette er noe som burde tas hensyn til i utarbeidelsen av Sametingets budsjett for 2020.	Dan galggašii vuhtiiváldit go Sámedikki 2020 bušeahtta ráhkaduvvo.
Forslag 2.1 - NSR-SáB Nytt 7.avsnitt i tillegg under punkt “Rekruttering i barnehagesektoren”.	Forslag 2.1 - NSR-SáB Ođđa 7. teakstaoassi čuoggái “Rekruteren mánáidgárdesuorggis”
I Sametingets strategi for samiske språk «Gïelelutnjeme – Giellalåpptim – Giellalokten» foreslås det en rekke tiltak for rekruttering til samisk høyere utdanning, herunder rekruttering av nye samiske pedagoger og førskolelærere.	Sámedikki «Gïelelutnjeme – Giellalåpptim – Giellalokten» strategiijas sámegillii evttohuvvojit máŋga doaibmabiju sámi alit ohppui rekruteremis, maiddái ođđa sámi pedagogaid ja ovdaskuvlaoahpaheddjiid rekruteren.
Det foreslås blant annet å arrangere en utdanningskonferanse for samiskelever i videregående skole, samt utarbeide og distribuere informasjon om samiske utdanningsmuligheter, kvoteordninger og stipendordninger.	Evttohuvvo earret eará lágidit oahpahuskonferánsa sámi ohppiide joatkkaskuvllas, ja ráhkadit ja distribueret dieđuid sámi oahppovejolašvuođaid, kvoterenortnegiid ja stipeandaortnegiid birra.
Dette er tiltak som vil følges opp i Sametingets budsjett for 2020, og som kan gjennomføres i samarbeid med universiteter, høyskoler og kunnskapsdepartementet.	Dá leat doaibmabijut mat galget Sámedikki 2020 bušeahtas čuovvuluvvot, ja mat sáhttet čađahuvvot ovttas universitehtaiguin, allaskuvllaiguin ja Máhttodepartemeanttain.
Sametingets oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomité har behandlet sak 004/19 Sametingsmelding om samisk barnehagetilbud.	Ovdasátni Sámedikki bajásšaddan-, fuolahus- ja oahppolávdegoddi lea gieđahallan ášši 004/19 Sámedikkidieđáhus sámi mánáidgárdefálalda birra.
Habilitetsvurdering i sak 26/19 Sametingsmelding om samisk barnehagetilbud	Bealálašvuođaveardideapmi áššis 26/19 Sámediggedieđáhus sámi mánáidgárdefálaldaga birra
Plenumsledelsens innstilling	Dievasčoahkkinjođihangotti árvalus:
Representant Márjá-Liissá Partapuoli er ikke inhabil i behandling av sak 26/19 Sametingsmelding om samisk barnehagetilbud.	Áirras Márjá-Liissá Partapuoli ii leat bealálaš meannudit ášši 26/19 Sámediggedieđáhusa sámi mánáidgárdefálaldaga birra.
Vedtak	Mearrádus:
Plenumsledelsens innstilling ble enstemmig vedtatt.	Dievasčoahkkinjođihangotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat.
Representanten dette angikk deltok ikke i behandlingen av habilitetsspørsmålet.	Dat áirras geasa dat guoská, ii lean mielde meannudeamen bealátvuođaášši.
OOUK - vedtak: Oppvekst-, omsorg- og utdanningskomiteens innstilling	BFOL - Mearrádus: Bajásšaddan-, fuolahus ja oahppolávdegotti árvalus
Innledning	Álggahus
Sametingets oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomité har behandlet sak 26/19 Sametingsmelding om samisk barnehagetilbud.	Sámedikki bajásšaddan-, fuolahus- ja oahppolávdegoddi lea gieđahallan ášši 26/19 Sámediggedieđáhus sámi mánáidgárdefálaldaga birra.
Merknader	Mearkkašumit
Merknad fremmet av Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti (NSR/SáB) Márjá-Liissá Partapuoli.	Mearkkašupmi ovddiduvvon Norgga Sámiid Riikkasearvvi / Sámeálbmot bellodaga (NSR/SáB) MárjáLiissá Partapuoli bokte.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers Riksforbund (NSR) Gunn Anita Jacobsen, Niko Valkeapää, Piera Heaika Muotka, Thomas Åhrén og Laila Berit Anne Coldevin, fra Senterpartiet Elisabeth Erke, fra Arbeiderpartiet (AP) Jørn Are Gaski, fra uavhengig parti Kåre Ivar Olli, fra Samefolkets parti Ann-Elise Finbog og fra Nordkalottfolket Kjellrun Wilhelmsen stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Norgga Sámiid Riikkasearvvi (NSR) Gunn Anita Jacobsen, Niko Valkeapää, Piera Heaika Muotka, Thomas Åhrén ja Laila Berit Anne Coldevin, Guovddášbellodaga Elisabeth Erke, Bargiidbellodaga (BB) Jørn Are Gaski, sorjjasmeahttun áirras Kåre Ivar Olli, Sámeálbmotbellodaga Ann-Elise Finbog ja Nordkalottfolket Kjellrun Wilhelmsen dorjot:
Merknad 1	Mearkkašupmi 1
I sammenheng med Sametingets barnehagemelding er det også naturlig å evaluere dagens tilskuddsordninger knyttet til barnehage.	Sámedikki mánáidgárdedieđáhusa oktavuođas lea maid lunddolaš evalueret dálá doarjjaortnega mii guoská mánáidgárdái.
Dette er noe som burde tas hensyn til i utarbeidelsen av Sametingets budsjett for 2020.	Dan galggašii vuhtiiváldit go Sámedikki 2020 bušeahtta ráhkaduvvo.
Merknad fremmet av Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti (NSR/SáB) Márjá-Liissá Partapuoli.	Mearkkašupmi ovddiduvvon Norgga Sámiid Riikkasearvvi / Sámeálbmot bellodaga (NSR/SáB) MárjáLiissá Partapuoli bokte.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers Riksforbund (NSR) Gunn Anita Jacobsen, Niko Valkeapää, Piera Heaika Muotka, Thomas Åhrén og Laila Berit Anne Coldevin, fra Senterpartiet Elisabeth Erke, fra Arbeiderpartiet (AP) Jørn Are Gaski, fra uavhengig parti Kåre Ivar Olli, og fra Samefolkets parti Ann-Elise Finbog stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Norgga Sámiid Riikkasearvvi (NSR) Gunn Anita Jacobsen, Niko Valkeapää, Piera Heaika Muotka, Thomas Åhrén ja Laila Berit Anne Coldevin, Guovddášbellodaga Elisabeth Erke, Bargiidbellodaga (BB) Jørn Are Gaski, sorjjasmeahttun áirras Kåre Ivar Olli ja Sámeálbmotbellodaga Ann-Elise Finbog dorjot:
Merknad 2	Mearkkašupmi 2
Sametinget har behandlet sak 17/3252 – Kommunekategorier – Samiske språkområder og 008/18 - 18/22317 – Samisk språkområde.	Sámediggi lea meannudan ášši 17/32452 – Suohkankategoriijat – Sámi giellaguovllut ja 008/18 - 18/22317 - Sámi giellaguovlu.
Kategoriene setter som forutsetning for samarbeidskommunene at kommunene skal tilby et samiskspråklig barnehagetilbud.	Kategoriijat bidjet eaktun ovttasbargogielddaide ahte gielddat galget fállat sámegielat mánaidgárdefálaldaga.
Det første skrittet i Språkløftet er å gi barnet språk og kultur.	Giellalokten vuosttaš lávki lea mánnái addit giela ja kultuvrra.
Det skal ligge til grunn når nye forhandlinger med kommunene gjøres.	Dat galgá vuođus go ođđa šiehtadallamat galget dáhkut gielddaiguin.
Det forplikter kommunene å tilby et samisk barnehagetilbud til alle barn.	Dát geatnegahttá gielddaid fállat buot mánáide sámegielat mánáidgárdefálaldaga.
Forslag	Evttohusat
Forslag fremmet av Norske Samers Riksforbund (NSR) Niko Valkeapää.	Evttohus ovddiduvvon Norgga Sámiid Riikkasearvvi / Sámeálbmot bellodaga (NSR) Niko Valkeapää bokte.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers Riksforbund (NSR) Gunn Anita Jacobsen, Piera Heaika Muotka, Thomas Åhrén og Laila Berit Anne Coldevin, fra Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti (NSR/SáB) Márjá-Liissá Partapuoli, fra Senterpartiet Elisabeth Erke, fra Arbeiderpartiet (AP) Jørn Are Gaski, fra uavhengig parti Kåre Ivar Olli, fra Samefolkets parti Ann-Elise Finbog og fra Nordkalottfolket Kjellrun Wilhelmsen stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Norgga Sámiid Riikkasearvvi (NSR) Gunn Anita Jacobsen, Piera Heaika Muotka, Thomas Åhrén ja Laila Berit Anne Coldevin, Norgga Sámiid Riikkasearvvi / Sámeálbmot bellodaga (NSR/SáB) Márjá-Liissá Partapuoli, Guovddášbellodaga Elisabeth Erke, Bargiidbellodaga (BB) Jørn Are Gaski, sorjjasmeahttun áirras Kåre Ivar Olli, Sámeálbmotbellodaga Ann-Elise Finbog ja Nordkalottfolket Kjellrun Wilhelmsen dorjot:
Forslag 1	Evttohus 1
Under kapittel Statistikk, ny siste setning under siste avsnitt: Sametinget skal i større grad legge til rette for veiledning og informasjon rundt hvilke tiltak som må til for å opprette et samisk barnehagetilbud.	Ođđa maŋimuš cealkka, maŋemuš teakstaoassái kapihttalis "Statistihkat": Sámediggi galgá buorebut láhččit saji oaivadeapmái ja diehtojuohkimii doaibmabijuid birra mat dárbbašuvvojit go áigu ásahit sámi mánáidgárdefálaldaga.
Dette er veiledning Sametinget allerede yter i dag, men er et ansvar som i større grad må tydeliggjøres som en egen tjeneste.	Dás lea sáhka oaivadeamis maid Sámediggi dál juo addá, muhto dat lea ovddasvástádus maid buorebut ferte čilget sierra bálvalussan.
Forslag fremmet av Norske Samers Riksforbund/Samefolkets parti (NSR/SáB) Márjá-Liissá Partapuoli.	Evttohus ovddiduvvon Norgga Sámiid Riikkasearvvi / Sámeálbmot bellodaga (NSR/SáB) Márjá-Liissá Partapuoli bokte.
Komiteens medlemmer fra Norske Samers Riksforbund (NSR) Gunn Anita Jacobsen, Niko Valkeapää, Piera Heaika Muotka, Thomas Åhrén og Laila Berit Anne Coldevin, fra Senterpartiet Elisabeth Erke, fra Arbeiderpartiet (AP) Jørn Are Gaski, fra uavhengig parti Kåre Ivar Olli, fra Samefolkets parti AnnElise Finbog og fra Nordkalottfolket Kjellrun Wilhelmsen stiller seg bak:	Lávdegotti miellahtut Norgga Sámiid Riikkasearvvi (NSR) Gunn Anita Jacobsen, Niko Valkeapää, Piera Heaika Muotka, Thomas Åhrén ja Laila Berit Anne Coldevin, Guovddášbellodaga Elisabeth Erke, Bargiidbellodaga (BB) Jørn Are Gaski, sorjjasmeahttun áirras Kåre Ivar Olli, Sámeálbmotbellodaga Ann-Elise Finbog ja Nordkalottfolket Kjellrun Wilhelmsen dorjot:
Forslag 2	Evttohus 2
Nytt 7.avsnitt i tillegg under punkt “Rekruttering i barnehagesektoren”.	Ođđa 7. teakstaoassi čuoggái “Rekruteren mánáidgárdesuorggis”, maŋŋá cealkaga "Sámi giellaoahput leat fálaldahkan goappašat universitehtain ja leat fágat masa buohkat sáhttet ohcat.":
I Sametingets strategi for samiske språk «Gïelelutnjeme – Giellalåpptim – Giellalokten» foreslås det en rekke tiltak for rekruttering til samisk høyere utdanning, herunder rekruttering av nye samiske pedagoger og førskolelærere.	Sámedikki «Gïelelutnjeme – Giellalåpptim – Giellalokten» strategiijas sámegillii evttohuvvojit máŋga doaibmabiju sámi alit ohppui rekruteremis, maiddái ođđa sámi pedagogaid ja ovdaskuvlaoahpaheddjiid rekruteren.
Det foreslås blant annet å arrangere en utdanningskonferanse for samiskelever i videregående skole, samt utarbeide og distribuere informasjon om samiske utdanningsmuligheter, kvoteordninger og stipendordninger.	Evttohuvvo earret eará lágidit oahpahuskonferánsa sámi ohppiide joatkkaskuvllas, ja ráhkadit ja distribueret dieđuid sámi oahppovejolašvuođaid, kvoterenortnegiid ja stipeandaortnegiid birra.
Dette er tiltak som vil følges opp i Sametingets budsjett for 2020, og som kan gjennomføres i samarbeid med universiteter, høyskoler og kunnskapsdepartementet.	Dá leat doaibmabijut mat galget Sámedikki 2020 bušeahtas čuovvuluvvot, ja mat sáhttet čađahuvvot ovttas universitehtaiguin, allaskuvllaiguin ja Máhttodepartemeanttain.
Komiteens tilrådning	Lávdegotti ráva
Komiteen har ikke flere merknader eller forslag og råder Sametinget til å vedta følgende: Sametinget støtter forøvrig sametingsrådets forslag til innstilling.	Lávdegottis eai leat eanet mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat: Sámediggi doarju muđui sámediggeráđi árvalusa.
Støtte til komitemerkand Flyttsamelisten v/ representant Anders Somby jr. støtter komiteens merkand 1 og 2 Árjá v/ representant Roy Arild Rasmussen støtter komiteens mernader 1 og 2	Sámedikki dievasčoahkkin - 026/19 Doarjja lávdegotti mearkkašumiide Johttisámpelaččaid listu, áirras Anders Somby jr. doarju lávdegotti mearkkašupmi 1 ja 2. Árja, áirras Roy Arild Rasmussen doarju lávdegotti mearkkašupmi 1 ja 2.
Saken påbegynt 06.06.2019 kl.15.05	Ášši meannudeapmi álggahuvvui 06.06.19 dii. 15.05
Følgende representant ba om vurdering: · Representant Márjá-Liissá Partapuoli, NSR/SAB	Bealátvuođaárvvoštallan Čuovvovaš áirras leat bivdán árvvoštallat bealátvuođa: · Áirras Márjá-Liissá Partapuoli, NSR
Plenumsledelsens innstilling: Følgende representanter er habile til å behandle sak 26/19 Sametingsmelding om samisk barnehagetilbud: · Representant Márjá-Liissá Partapuoli, NSR/SAB	Dievasčoahkkinjođihangottii árvalus: Čuovvovaš áirras ii leat bealálaš meannudit ášši 026/19 Sámediggedieđáhus sámi mánáidgárdefálaldaga birra: · Áirras Márjá-Liissá Partapuoli, NSR
Plenumsledelsens innstilling ble enstemmig vedtatt	Dievasčoahkkinjođihangotti árvalus mearriduvvui ovttajienalaččat.
Representantene dette angikk deltok ikke i behandlingen av habilitetsspørsmålet	Dat áirras geasa dat guoská, ii lean mielde meannudeamen bealátvuođaášši.
Votering Av 39 representanter var 32 til stede.	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 32 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde:
· Forslag 1 ble enstemmig vedtatt · Forslag 2 ble enstemmig vedtatt · komiteens tilrådning ble enstemmig vedtatt	· Evttohus 1 mearriduvvui ovttajienalaččat · Evttohus 2 mearriduvvui ovttajienalaččat · Bajásšaddan- fuolahus- ja oahppolávdegotti ráva mearriduvvui ovttajienalaččat
Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Taleliste og replikkordskifte Innlegg Replikk Tom Sottinen, plenumsleder Márjá-Liissá Partapuoli, saksordfører Ronny Wilhelmsen Karen Anette Anti Viktor Bomstad Bjørn Inge Mo Márjá-Liissá Partapuoli Mikkel Eskil Mikkelsen Lars Filip Paulsen Mikkel Eskil Mikkelsen Elisabeth Erke Mikkel Eskil Mikkelsen Elisabeth Erke Laila Coldevin Nancy Charlotte Porsanger Anti Laila Coldevin Per Mathis Oskal Márjá-Liissá Partapuoli Karen Anette Anti Laila Coldevin Per Mathis Oskal Gunn Anita Jacobsen Niko Valkeapää Anders Somby jr. Márjá-Liissá Partapuoli Mikkel Eskil Mikkelsen Anders Somby jr. Jørn Are Gaski Mikkel Eskil Mikkelsen Márjá-Liissá Partapuoli Jørn Are Gaski 15 Lars Filip Paulsen Márjá-Liissá Partapuoli Mikkel Eskil Mikkelsen Bjørn Inge Mo Lars Filip Paulsen Márjá-Liissá Partapuoli Roy Arild Rasmussen Mikkel Eskil Mikkelsen, Roy Arild Rasmussen Márjá-Liissá Partapuoli, saksordfører	Sáhkavuorrolistu ja replihkat Sáhkavuorru Replihkka 1 Tom Sottinen, dievasčoahkkinjođiheaddji 2 Márjá-Liissá Partapuoli, áššejođiheaddji 3 Ronny Wilhelmsen 4 Karen Anette Anti 5 Viktor Bomstad 6 Bjørn Inge Mo Márjá-Liissá Partapuoli 7 Mikkel Eskil Mikkelsen Lars Filip Paulsen Mikkel Eskil Mikkelsen 8 Elisabeth Erke Mikkel Eskil Mikkelsen Elisabeth Erke 9 Laila Coldevin Nancy Charlotte Porsanger Anti Laila Coldevin 10 Per Mathis Oskal Márjá-Liissá Partapuoli Karen Anette Anti Laila Coldevin Per Mathis Oskal 11 Gunn Anita Jacobsen 12 Niko Valkeapää 13 Anders Somby jr. Márjá-Liissá Partapuoli Mikkel Eskil Mikkelsen Anders Somby jr. 14 Jørn Are Gaski Mikkel Eskil Mikkelsen Márjá-Liissá Partapuoli Jørn Are Gaski 15 Lars Filip Paulsen Márjá-Liissá Partapuoli Mikkel Eskil Mikkelsen Bjørn Inge Mo Lars Filip Paulsen 16 Márjá-Liissá Partapuoli 17 Roy Arild Rasmussen 18 Mikkel Eskil Mikkelsen 19 Roy Arild Rasmussen 20 Márjá-Liissá Partapuoli, áššejođiheaddji
SP - vedtak:	DC - Mearrádus:
SAMETINGSMELDING OM SAMISK BARNEHAGETILBUD INNLEDNING	SÁMEDIGGEDIEĐÁHUS SÁMI MÁNÁIDGÁRDEFÁLALDAGA BIRRA ÁLGGAHUS
Sametingets hovedmål i barnehagepolitikken Sametingets barnehagepolitikk har det samiske barnet i sentrum.	Sámedikki váldomihttomearri mánáidgárdepolitihkas Sámedikki mánáidgárdepolitihkas lea sámi mánná guovddážis.
Sametinget har som hovedmål i barnehagepolitikken å sikre at samiske barn møter et oppveksttilbud som tar utgangspunkt i, og videreformidler, bevarer og utvikler samiske språk, kultur og samfunnsliv.	Sámedikkis lea váldomihttomearrin sihkkarastit ahte sámi mánáin lea dakkár bajásšaddanfálaldat mii váldá vuolggasaji, ja gaskkusta, suodjala ja ovddida sámegielaid, sámi kultuvrra ja servodateallima.
Satsing på barnehager er med å utvikle det samiske samfunn i tråd med det samiske folks egne visjoner, verdier og premisser.	Mánáidgárddiid ektui áŋgiruššan lea mielde ovddideamen sámi servodaga sámi álbmoga iežas višuvnnaide, árvvuide ja eavttuide dávistettiin.
Sametinget skal styrke barnehagens viktige rolle da barnehagene har betydning for barns utvikling med tanke på samisk språk og kultur.	Sámediggi galgá nannet mánáidgárddi deaŧalaš rolla danne go mánáidgárddit leat deaŧalaččat mánáid ahtanuššamii go jurddašit sámi giela ja kultuvrra.
For å nå Sametingets mål er det sentralt at Sametinget gjennom sin barnehagepolitikk skaper gode oppvekstvilkår gjennom et samisk barnehagetilbud.	Go galgá juksat Sámedikki mihttomeari, de lea deaŧalaš ahte Sámediggi iežas mánáidgárdepolitihka bokte háhká buriid bajásšaddaneavttuid sámi mánáidgárdefálaldaga bokte.
Samiske barnehager er innovative institusjoner som er kulturelt bærekraftige.	Sámi mánáidgárddit leat innovatiivvalaš ásahusat mat leat kultuvrralaččat ceavzilat.
Samiske barn skal ha et godt barnehagetilbud som bygger på samisk språk, kultur, verdier og tradisjonell kunnskap.	Sámi mánáin galgá leat buorre mánáidgárdefálaldat mii vuođđuduvvá sámi gillii, kultuvrii, árvvuide ja árbedieđuide.
Det samiske barnehagetilbudet er et åpent tilbud til alle barn og foreldre.	Sámi mánáidgárdefálaldat lea rabas fálaldat buot mánáide ja vánhemiidda.
Sametinget vil bidra til at samisk barnehagetilbud har høy kvalitet og at det er tilstrekkelig mange barnehageplasser.	Sámediggi áigu váikkuhit dan ahte sámi mánáidgárdefálaldagas lea alla kvalitehta ja ahte gávdnojit doarvái mánáidgárdesajit.
Sametinget vil også arbeide for at de ansatte i barnehagene har den kunnskapen og kompetansen som kreves for å kunne gi et godt og kvalitativt samisk barnehagetilbud og rekruttering av samiskspråklig pedagogisk personell må intensiveres.	Sámediggi áigu maiddái váikkuhit ahte mánáidgárddiid bargiin lea dat máhttu ja gelbbolašvuohta mii gáibiduvvo dasa ahte sáhttá addit buori ja kvalitatiivvalaš sámi mánáidgárdefálaldaga ja sámegielat pedagogalaš bargiid rekrutterema ferte hoahpuhit.
Nye satsingsområder i barnehagesektoren	Ođđa áŋgiruššansuorggit mánáidgárdesuorggis
Barnehagefeltet er dynamisk og i endring.	Mánaidgárdesuorgi lea árjjalaš ja rievdamin.
Det blir stilt nye og større krav til barnehagene.	Mánáidgárddiide biddjojuvvojit ođđa ja stuorát gáibádusat.
Barnehagenes rolle og funksjon har endret seg i stor grad.	Mánáidgárddiid rolla ja doaibma lea rievdan ollu.
Dette har også en sammenheng med samfunnsendringer der samiske barn har andre oppvekstvilkår nå enn tidligere.	Dás lea maiddái oktavuohta servodatrievdadusaide man geažil sámi mánáin leat eará bajásšaddaneavttut go ovdal.
I «Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver» (2017) blir det nå stilt større krav til alle barnehager, blant annet med tanke på innhold, rammer, kunnskap og kompetanse.	“Rámmaplánas mánáidgárddi sisdoalu ja bargguid birra” (2017) gáibiduvvo dál ollu eanet buot mánáidgárddiin, earret eará go jurddašit sisdoalu, rámmaid, máhtu ja gelbbolašvuođa.
Når det gjelder samiske barnehager og andre barnehager med samiske barn, stiller rammeplanen også tydeligere krav.	Go guoská sámi mánáidgárddiide ja eará mánáidgárddiide gos leat sámi mánát, de bidjá rámmaplána maiddái čielgaseappot gáibádusat.
Sametinget har inntatt en aktiv rolle og er med på å sette premisser for sektoren.	Sámediggi lea váldán árjjalaš rolla ja lea mielde bidjamin eavttuid suorgái.
Sametinget er delaktig i de fleste prosesser som foregår i både den norske og den samiske barnehagesektoren.	Sámediggi lea searvá eanaš proseassaide mat gevvet sihke norgga ja sámi mánáidgárdesuorggis.
Sametinget løfter frem saker som gjelder samiske barn og barnehager med samisktilbud i flere aktuelle fora og på ulike nivå for å synliggjøre viktigheten av en politikk som skal være til beste for de samiske barna.	Sámediggi ovddida áššiid mat gusket sámi mánáide ja mánáidgárddiide main lea sámefálaldat ollu áigeguovdilis forain ja iešguđege dásiin oainnusmahttin dihtii deaŧalašvuođa politihkas mii galgá leat buoremusat ávkin sámi mánáide.
Det mest synlige og utadvendte premisset er et nylig igangsatt barnehageprosjekt med navnet «Sámi mánát ođđa searvelanjain” (SáMOS).	Eanemus oinnolaš ja olggos guvlui eavttut lea gieskat álggahuvvon mánáidgárdeprošeakta man namma lea «Sámi mánát ođđa searvelanjain” (SáMOS).
Prosjektet skal gjennom målrettede tiltak løfte kvaliteten i samiske barnehager.	Prošeakta galgá ulbmildiđolaš doaibmabijuid bokte buoridit sámi mánáidgárddiin kvalitehta.
Dette vil blant annet skje gjennom en tydeliggjøring i den pedagogiske tilnærmingen, slik at barnehagene tar utgangspunkt i samiske verdier, samisk språk, levesett, tenkemåte og forståelse i arbeids- og læringsmetoder.	Dat dahkkojuvvo earret eará pedagogalaš lagadeami čielggasmahttima bokte, nu ahte mánáidgárddit váldet vuolggasaji sámi árvvuin, sámi gielas, eallinvuogis, jurddašanvuogis ja bargo- ja oahppanmetodaid áddemis.
Den nasjonale strategien «Kompetanse for fremtidens barnehage (2018-2022)» er revidert, og det er planlagt nye kompetansetiltak også mot den samiske barnehagesektoren.	Nationála strategiija «Kompetanse for fremtidens barnehage (2018-2022)» lea ođastuvvon, ja plánejuvvon leat ođđa gealbodoaibmabijut maiddái sámi mánáidgárdesuorggi ektui.
Dette er et samarbeid med Sámi allaskuvla, Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet.	Dat dahkkojuvvo ovttas Sámi allaskuvllain, Máhttodepartemeanttain ja Oahppodirektoráhtain.
Videre har «NOU 2016:18 Hjertespråket» kommet med en rekke forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk.	Dasto lea «NOU 2016:18 Váibmogiella» evttohan láhkadahkosiid, doaibmabijuid ja ortnegiid sámegielaide.
Da en av hovedoppgavene for Sametinget er å sikre og utvikle de samiske språkenes fremtid, vil det bli lagt vekt på å følge opp utredningens anbefalinger når det gjelder å bevare og vitalisere samiske språk i barnehagene.	Go okta váldodoaimmain Sámedikkis lea sihkkarastit ja ovddidit sámegielaid boahtteáiggi, de deattuhuvvo čielggadusa rávvagiid čuovvuleapmi go guoská sámegielaid suodjaleapmái ja ealáskahttimii mánáidgárddiin.
Myndighetene har nådd målet om full barnehagedekning og har flyttet fokuset fra kvantitet til kvalitet.	Eiseválddit leat dál juksan mihttomeari ollislaš mánáidgárdefálaldagas ja leat sirdán fokusa kvantitehtas kvalitehtii.
Regjeringen la frem en ny rammeplan for barnehagen i 2017 der innholdet i det samiske barnehagetilbudet har blitt styrket gjennom denne forskriften.	Ráđđehus ovddidii ođđa mánáidgárderámmaplána 2017:s mas sámi mánáidgárdefálaldaga sisdoallu lea nannejuvvon dán láhkaásahusa bokte.
For å iverksette rammeplanens intensjoner, er det satt i gang en nasjonal satsing i form av en implementeringsprosess for dette arbeidet.	Vuolggahan dihtii rámmaplána áigumušaid, lea álggahuvvon nationála áŋgiruššan implementerenproseassa hámis dán barggu várás.
Parallelt går også en egen implementeringsprosess for de samiske barnehager der Sametinget, Utdanningsdirektoratet og fem fylkesmenn deltar i arbeidsgruppen.	Bálddalagaid manná maiddái sierra implementerenproseassa sámi mánáidgárddiid várás mas Sámediggi, Oahppodirektoráhta ja vihtta fylkkamánni servet bargojovkui.
Kunnskapsdepartementet er i gang med en stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap for både barnehage, skole og skolefritidsordningen.	Máhttodepartemeanta lea bargagoahtán Stuorradiggedieđáhusain árra áŋgiruššama ja searvvaheaddji oktavuođa birra sihke mánáidgárddiid, skuvllaid ja skuvlaasttuáigeortnega várás.
Målet med meldingen er blant annet å gi alle barn mulighet til å lykkes uavhengig av sosial, kulturell og språklig bakgrunn, kjønn, kognitive og fysiske forskjeller.	Dieđáhusa ulbmilin lea earret eará addit buot mánáide vejolašvuođa lihkostuvvat sorjjakeahttá sosiála, kultuvrralaš ja gielalaš duogážis, sohkabeali, kognitiiva ja fysalaš erohusain.
Ny rammeplan for barnehagen gir tydelige krav til at personalet i barnehagene skal forebygge, håndtere og stoppe mobbing.	Ođđa mánáidgárderámmaplána addá čielgaseappo gáibádusaid dasa ahte mánáidgárddiid bargit galget eastadit, gieđahallat ja bissehit givssideami.
Sametinget er med i kampanjen “partnerskap mot mobbing” og mener at alle barn har rett til en oppvekst og et læringsmiljø fri for mobbing og trakassering.	Sámediggi searvá kampánjii “partnerskap mot mobbing” ja oaivvilda ahte buot mánáin lea vuoigatvuohta oažžut bajásšaddama ja oahppanbirrasa givssideami ja vealaheami haga.
Videre har regjeringen endret barnehageloven i 2018 som omhandler minimumsnorm for grunnbemanning i barnehagene.	Dasto lea ráđđehus rievdadan mánáidgárdelága 2018:s mas válddahuvvo norpma man ollu unnimusat galget leat bargit mánáidgárddiin.
Loven stiller krav om at barnehagene har en bemanning som tilsvarer minimum èn voksen per tre barn under tre år og èn voksen per seks barn over tre år.	Lága bokte gáibiduvvo ahte mánáidgárddiin galget leat unnimusat okta rávisolmmoš golmma máná nammii vuollel golbma jagi ja okta rávisolmmoš guđa máná nammii badjel golbma jagi.
Det skal være en pedagogisk leder per 14 barn når barna er over tre år og en pedagogisk leder per syv barn når barna er under tre år.	Galgá lea okta pedagogalaš jođiheaddji 14 máná nammii go mánát leat badjel golbma jagi ja okta pedagogalaš jođiheaddji čieža máná nammii go mánát leat vuollel golbma jagi.
Videre er barnehageloven endret slik at det nå er en plikt for de berørte parter til å samarbeide om barns overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordningen.	Dasto lea mánáidgárdeláhka rievdaduvvon nu ahte dál geatnegahttojuvvojit guoskevaš bealit ovttas bargat máná sirdimis mánáidgárddis skuvlii ja skuvlaasttuáiggeortnegii.
Innsatsområder	Áŋgiruššansuorggit
På bakgrunn av tidligere beskrevne endringer på barnehagefeltet, reviderer Sametinget sin melding om samisk barnehagetilbud.	Ovdalis čállojuvvon rievdadusaid vuođul mánáidgárdesuorggis, revidere Sámediggi iežas dieđáhusa sámi mánáidgárdefálaldaga birra.
Meldingen tar opp hvilken rolle og politisk myndighet Sametinget har i barnehagepolitiske spørsmål.	Dieđáhusas váldojuvvo ovdan makkár rolla ja politihkalaš váldi Sámedikkis lea mánáidgárdepolitihkalaš áššiin.
Sametingsmelding om samisk barnehagetilbud setter fokus på innsatsområder og synliggjør hvilke utfordringer man står ovenfor i arbeidet med å gjøre barnehagene best mulig.	Sámediggedieđáhusas sámi mánáidgárdefálaldaga birra biddjojuvvo fokus áŋgiruššansurggiide já oainnusmahttá makkár hástalusat leat ovddabealde barggus mii guoská mánáidgárddiid dahkamis nu buorrin go lea vejolaš.
Meldingen må ses i sammenheng med blant annet «Gïelelutnjeme – Giellalåpptim – Giellalokten, Sametingets strategier for samiske språk» og andre meldinger vedtatt av Sametinget.	Dieđáhusa ferte geahččat fárrolaga earret eará “Giellaloktemiin, Sámedikki strategiijat sámegielaid várás” ja eará dieđáhusaiguin maid Sámediggi lea mearridan.
Sametingets melding om samisk barnehagetilbud retter seg mot både den samiske og norske barnehagesektoren, barnehageeiere, foreldre og alle barnehager som gir et samisktilbud i Norge.	Sámedikki dieđáhus sámi mánáidgárdefálaldaga ektui lea oaivvilduvvon sihke sámi ja norgalaš mánáidgárdesuorggi, mánáidgárdeeaiggádiid, vánhemiid ja buot mánáidgárddiid várás mat addet sámefálaldaga Norggas.
Meldingen berører barnehagespørsmål som gjelder både nord-, lule- og sørsamiske forhold.	Dieđáhusas guoskkahuvvojit mánáidgárdeáššit mat gusket sihke davvi-, julev- ja máttasámi diliide.
Sametingets melding om barnehager vil bli fulgt opp av en egen handlingsplan som tar for seg prioriterte tiltak på hvert satsingsområde.	Sámediggedieđáhus mánáidgárddiid birra čuovvuluvvo sierra doaibmaplánain mas leat vuoruhuvvon doaibmabijut juohke áŋgiruššansuorggi várás.
Handlingsplanen knyttes til Sametingets årlige budsjetter.	Doaibmaplána čadnojuvvo Sámedikki jahkásaš bušeahtaide.
Det er i denne meldingen satt større fokus på det samiske barnet og dets plass i dagens samfunn, og den samiske barnehagen som en pedagogisk institusjon.	Dán dieđáhusas lea biddjojuvvon stuorát fokus sámi mánnái ja su sadjái otnáš servodagas, ja sámi mánáidgárdái pedagogalaš ásahussan.
Videre er fokuset også rettet mer på de rettslige betingelsene som gjelder for samiske barn.	Dasto lea fokus biddjojuvvon maiddái rievttálaš eavttuide mat gusket sámi mánáide.
Tradisjonell kunnskap har i forrige melding vært tatt opp under innholdet i barnehagen, men er nå et eget innsatsområde.	Árbediehtu lea ovddit dieđáhusas válddahuvvon mánáidgárddi sisdoalus, muhto dál dat leat sierra áŋgiruššansuorgi.
Innsatsområdet om språk har blitt videreført i ny melding, og mangfoldet av bruken av samiske språk og ulike språkbakgrunner som barn bærer med seg i sin «bagasje», blir synliggjort mer konkret.	Áŋgiruššansuorgi giela birra lea seamma ođđa dieđáhusas, ja girjáivuohta sámegielaid geavaheames ja sierra gielladuogážiin mat mánás leat “niesteseahkas”, oainnusmahttojuvvojit eanet konkrehta.
En bevisstgjøring av at sterke språkmodeller må tas i bruk vil bli presisert i denne meldingen.	Dihtomielalažžan dahkat dan ahte ferte geavahišgoahtit nana giellamálliid, dárkilastojuvvo dán dieđáhusas.
Videre settes det et større fokus på kunnskap og kompetanse som er et eget innsatsområde.	Dasto biddjojuvvo stuorát fokus máhttui ja gelbbolašvuhtii sierra áŋgiruššansuorgin.
Sametinget ønsker dermed å satse på utvikling og endring i den samiske barnehagesektoren som vil komme alle berørte parter til gode.	Sámediggi háliida áŋgiruššat sámi mánáidgárdesuorggi ovddidemiin ja rievdademiin mas lea ávki buot guoskevaš beliide.
For å nå Sametingets hovedmål for barnehagepolitikken, vil det rettes fokus mot tre innsatsområder.	Go galgá juksat Sámedikki váldomihttomeari mánáidgárdepolitihkas, de biddjojuvvo fokus golmma áŋgiruššansuorgái.
Hvert innsatsområde har sine utfordringer, mål og strategier som skal ligge til grunn for det barnehagepolitiske arbeidet.	Juohke áŋgiruššansuorggis leat iežaset hástalusat, mihttomearit ja strategiijat mat galget leat vuođđun mánáidgárdepolitihkalaš barggus.
Innsatsområdene er presentert hver for seg, men har allikevel et felles mål om å bevare, styrke og utvikle samiske språk og samisk kultur i samfunnet.	Áŋgiruššansuorggit leat čalmmustuvvon sierra, muhto dain lea dattetge oktasaš mihttomearri ahte suodjalit, nannet ja ovddidit sámegielaid ja sámi kultuvrra servodagas.
Innsatsområdene er beskrevet i kapittel syv og er som følger:	Áŋgiruššansuorggit leat čihččet kapihttalis ja leat dát:
1. Samiskspråklige barn i dagens samfunn 2. Tradisjonell kunnskap i ny tid 3. Kunnskap og kompetanse bygger fremtidens samiske barnehager	1. Sámegielat mánát otnáš servodagas 2. Árbediehtu ođđa áiggis 3. Máhttu ja gelbbolašvuohta vuođđuduvvá boahtteáiggi sámi mánáidgárddiide
SAMETINGETS BARNEHAGEPOLITIKK	SÁMEDIKKI MÁNÁIDGÁRDEPOLITIHKKA
Sametinget i det barnehagepolitiske landskapet Sametinget engasjerer seg og utvikler politikk på barnehageområdet, men har ingen lovgivende myndighet.	Sámediggi mánáidgárdepolitihkalaš eanadagas Sámediggi áŋgiruššá ja ovddida politihkas mánáidgárdesuorggis, muhto das ii leat makkárge láhkaaddi váldi.
På nasjonalt nivå har vi konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og statlige myndigheter.	Nationála dásis lea mis konsultašuvdnašiehtadus Sámedikki ja stáhta eiseválddiid gaskka.
Den gir anledning til konsultasjoner om saker som har betydning for samiske barns barnehagetilbud.	Dat addá konsultašuvdnavejolašvuođaid áššiin mat leat deaŧalaččat sámi mánáid mánáidgárdefálaldahkii.
Sametinget har også anledning til å ta opp egne saker gjennom konsultasjoner.	Sámedikkis lea maiddái vejolašvuohta váldin ovdan iežas áššiid konsultašuvnnaid bokte.
Sametingsrådets politiske plattform danner grunnlaget for Sametingsrådets virke i valgperioden og hvert sittende sametingsråd setter sitt preg på politikken.	Sámediggeráđi politihkalaš geađgejuolgi lea vuođđun Sámediggeráđi doibmii válgaáigodagas ja álo juohke ođđa sámediggeráđđi bidjá oainnuidis politihkkii.
Sametingets budsjett er førende for virkemiddelbruken innenfor barnehagesektoren.	Sámedikki bušeahtta láidesta váikkuhangaskaomiid geavaheami mánáidgárdesuorggis.
En del av Sametingets arbeid innen barnehagesektoren er forvaltning av tilskudd.	Muhtun oassi Sámedikki barggus mánáidgárdesuorggis lea doarjagiid hálddašeapmi.
Sametinget følger for øvrig gjeldende lover og målsettinger for barnehager fastsatt av Stortinget.	Muđui čuovvu Sámediggi daid gustovaš lágaid ja mihttomeriid mánáidgárddiid várás maid Stuorradiggi mearrida.
Sametinget mener at et samisk barnehagetilbud må bygge på det grunnleggende prinsipp at barnehagen er en sentral institusjon i det samiske samfunn.	Sámediggi oaivvilda ahte sámi mánáidgárdefálaldat ferte vuođđuduvvot dan vuođđoprinsihppii ahte mánáidgárdi lea guovddáš ásahus sámi servodagas.
Samenes etniske identitet knyttet til sosial og kulturell egenart danner viktige verdier.	Sámiid etnihkalaš identitehta mii čatnasa sosiála- ja kultuvrralaš mihtilmasvuhtii lea vuođđun deaŧalaš árvvuide.
Det blir viktig å videreutvikle den samiske kulturarven ved å formidle og synliggjøre samisk kultur, levemåte og verdier.	Šaddá deaŧalaš viidásetovddidit sámi kulturárbbi dan bokte ahte gaskkustit ja oainnusmahttit sámi kultuvrra, eallinvuogi ja árvvuid.
Barnehagene må jobbe ut fra den virkelighet vi som samer lever i. Det betyr blant annet å synliggjøre mangfoldet og variasjonene.	Mánáidgárddit fertejit bargat dan duohtavuođa mielde mas mii sámit eallit.
Med endringer i det samiske samfunnet må dagens barn ta del i og være med på å skape nye positive elementer i det moderne samfunn.	Rievdadusaiguin sámi servodagas fertejit dáláš mánát searvat ođđa positiiva elemeanttaid háhkamii ođđaáigásaš servodagas.
Samtidig er det viktig at den kunnskap, erfaring og tenkemåte som de eldre og mange voksne i dag sitter inne med, og som enda lever og praktiseres blant mange samer i dag, må styrkes og videreføres til neste generasjon så den ikke dør ut, men lever videre.	Dasto lea deaŧalaš ahte máhttu, vásihusat ja jurddašanvuohki mat vuorasolbmuin ja ollu rávisolbmuin dál ain leat, ja mat ain ellet ja leat geavahusas ollu sámiid gaskkas dál, ferte nannet ja viidásetfievrridit boahtte bulvii amas dat eai báze, muhto ellet viidáseappot.
Sentrale barnehagepolitiske aktører For å sikre gode rammer for samiske barnehager, samarbeider Sametinget med flere aktører både i det samiske og i det norske samfunnet.	Guovddáš mánáidgárdepolitihkalaš aktevrrat Sihkkarastin dihtii buriid rámmaid sámi mánáidgárddiide, bargá Sámediggi ovttas soames aktevrraiguin sihke sámi ja norgga servodagas.
Sametinget har faste møter med flere av sine samarbeidspartnere og er i dialog på alle nivå.	Sámedikkis leat fásta čoahkkimat ollugiiguin iežas ovttasbargooasálaččaiguin ja gulahallá buot dásiin.
I det samiske samfunnet er Sámi allaskuvla (Samisk høgskole) en sentral samarbeidspartner.	Sámi servodagas lea Sámi allaskuvla guovddáš ovttasbargooasálaš.
Høgskolen er den eneste i sitt slag som tilbyr samisk barnehagelærerutdanning.	Allaskuvla lea áidnalunddot dan dáfus go dat fállá sámi mánáidgárdeoahpaheaddji oahpu.
Høgskolen tar inn studenter fra hele Sápmi.	Allaskuvla váldá ohppiid miehtá Sámi.
Sametinget samarbeider også med andre høgskoler og universitet og er med i et fora kalt UHR- samisk, der samiske saker som gjelder universitet- og høgskolesektoren drøftes.	Sámediggi bargá ovttas maiddái eará allaskuvllaiguin ja universitehtaiguin, ja lea mielde nu gohčoduvvon UHR-sámi, gos sámi áššiid birra mat gusket universitehta- ja allaskuvlasuorgái ságastallojuvvo.
En annen samarbeidspartner er Lohkanguovddáš (Senter for samisk i opplæringen), som er et ressurssenter spesielt rettet mot opplæringssystemet fra barnehage til høyere utdanning.	Okta eará ovttasbargooasálaš lea Lohkanguovddáš, mii lea resursaguovddážin erenoamážit oahpahusvuogádaga várás mánáidgárddi rájes alit ohppui.
Videre er det andre samarbeidsaktører som “Sámi erenoamáš pedagogalaš doarjalus” (SEAD) (Samisk spesialpedagogisk tjeneste) og de samiske språksentrene.	Dasto leat vel eará ovttasbargooasálaččat nugo Sámi erenoamášpedagogalaš doarjalus (SEAD), (Samisk spesialpedagogisk tjeneste) ja sámi giellaguovddážat.
Foreldreutvalget for barnehager (FUB) har en samisk representant utnevnt av Sametinget, og Sametinget gir innspill til aktuelle saker til dette utvalget.	Mánáidgárddiid vánhenlávdegottis lea okta sámi ovddasteaddji gean Sámediggi nammada, ja Sámediggi buktá rávvagiid áigeguovdilis áššiide dán lávdegoddái.
Kunnskapsdepartementet (KD) har det overordnede ansvar for den nasjonale barnehagepolitikken og den offentlige forvaltningen av barnehager sammen med Utdanningsdirektoratet, kommunene og fylkesmannen.	Máhttodepartemeanttas lea bajimuš ovddasvástádus nationála mánáidgárdepolitihkas ja mánáidgárddiid almmolaš hálddašeames ovttas Oahppodirektoráhtain, gielddaiguin ja fylkkamanniiguin.
Disse aktørene er sentrale samarbeidspartnere for Sametinget.	Dát aktevrrat leat guovddáš ovttasbargooasálaččat Sámedikkis.
Utdanningsdirektoratet har ansvar for områdene:	Oahppodirektoráhtas lea ovddasvástádus čuovvovaš surggiin:
· dokumentasjon og analyse av tilstanden i barnehagene · kvalitets- og kompetanseutvikling for barnehagesektoren · tilskudds- og regelverksforvaltning · tilsynsoppgaver · veiledning til sektoren	· mánáidgárddiid dili duođašteapmi ja analysa · mánáidgárdesuorggi kvalitehta- ja gealboovddideapmi · doarjagiid ja njuolggadusaid hálddašeapmi · bearráigeahččandoaimmat · suorggi bagadeapmi
Fylkesmannen iverksetter barnehagepolitikken gjennom forvaltning av statlige tilskudd, oppgaver etter barnehageloven og veiledning av kommuner.	Fylkkamanni vuolggaha mánáidgárdepolitihka stáhtadoarjagiid, doaimmaid hálddašeami bokte mánáidgárdelága mielde ja bagada gielddaid.
Fylkesmannen koordinerer og initierer til utviklingsarbeid i kommuner og barnehager (regjeringen.no).	Fylkkamanni oktiiordne ja vuolggaha ovddidanbarggu gielddain ja mánáidgárddiin (regjeringen.no).
Kommunene som barnehagemyndighet har ansvar for godkjenning av og tilsyn med barnehagene i kommunen, både private og kommunale.	Gielddain mánáidgárdeeiseváldin lea ovddasvástádus mánáidgárddiid dohkkeheames ja bearráigeahččamis gielddain, sihke priváhta ja gieldda.
En barnehage skal være godkjent før virksomheten settes i gang.	Mánáidgárdi galgá dohkkehuvvot ovdal go doaibma álggahuvvo.
Kommunen skal følge med i at virksomheten drives innenfor rammene av godkjenningen, at barnehagens vedtekter ikke er i strid med loven og at innholdet er i samsvar med lov og rammeplan.	Gielda galgá čuovvut ahte čađahuvvo go doaibma dohkkehuvvon rámmaid siskkobealde, ahte mánáidgárddi njuolggadusat eai leat lága vuostá ja ahte sisdoallu dávista lágaide ja rámmaplánii.
Tilsynet innebærer også et aktivt veiledningsansvar.	Bearráigeahččan mielddisbuktá maiddá árjjalaš bagadanovddasvástádusa.
Det er kommunen som skal sørge for at alle godkjente barnehager i kommunen mottar offentlig tilskudd på en samlet sett likeverdig måte.	Gielda galgá fuolahit ahte buot dohkkehuvvon mánáidgárddit gielddas mat ožžot almmolaš doarjaga meannuduvvojit ovttaárvosaš vuogi mielde.
Kommunen skal dekke kostnader til ordinær drift i barnehagene som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling (regjeringen.no).	Gielda galgá máksit goluid mánáidgárddiid dábálaš doaimma ovddas maid eará almmolaš doarjagat ja vánhenmáksu eai govčča (regjeringen.no).
Barnehageeiere har ansvar for tilbudet i den enkelte barnehage.	Mánáidgárdeeaiggádiin lea ovddasvástádus ovttaskas mánáidgárddi fálaldagas.
Private barnehager eies hovedsakelig av foreldre, enkeltpersoner, foreninger og idèelle organisasjoner.	Priváhta mánáidgárddiid eaiggádit váldoáššis vánhemat, ovttaskas olbmot, searvvit ja ideála organisašuvnnat.
Barnehageeier fastsetter nivå på foreldrebetalingen.	Mánáidgárdeeaiggát mearrida vánhenmávssu.
Foreldrerådet i barnehagene fastsetter årsplan som sikrer at foreldre og ansatte kan medvirke i utformingen av det pedagogiske innholdet.	Mánáidgárddiid vánhenráđđi mearrida jahkeplána mii sihkkarastá ahte vánhemat ja bargit sáhttet leat mielde váikkuheamen pedagogalaš sisdoalu hábmemis.
Barnehageeier har ansvar for å ansette tilstrekkelig og kompetente personale.	Mánáidgárdeeaiggádis lea ovddasvástádus das ahte leat doarvái bargit ja gelbbolašvuohta.
Styrer og pedagogisk leder skal være utdannet barnehagelærer (regjeringen.no).	Jođiheaddjis ja pedagogalaš jođiheaddjis galgá leat mánáidgárdeoahpaheaddji oahppu (regjeringen.no).
Samiske barnehager er viktige samarbeidspartnere for Sametinget.	Sámi mánáidgárddit leat Sámedikki deaŧalaš ovttasbargooasálaččat.
Det er jevnlig kontakt med barnehageansatte og enkelte ganger også foreldre.	Mánáidgárddiid bargiiguin ja muhtumin maiddái vánhemiiguin lea jeavddalaččat oktavuohta.
Sametinget arrangerer årlig barnehageseminar for ansatte i barnehager med tanke på kvalitetsutvikling, kompetanseheving og erfaringsutveksling.	Sámediggi lágida jahkásaččat mánáidgárdeseminára mánáidgárddiid bargiid várás mas fáddán leat kvalitehtaovddideapmi, gelbbolašvuođa buorideapmi ja vásihusaid lonohallan.
Sametinget gir også veiledning til barnehageansatte om blant annet språkarbeid, innhold i samisk barnehagetilbud, pedagogisk materiell, Sametingets tilskuddsordninger og feiring av 6. februar i barnehagene.	Sámediggi bagada maiddái mánáidgárddiid bargiid earret eará giellabarggus, sámi mánáidgárdefálaldaga sisdoalu birra, pedagogalaš ávdnasiin, Sámedikki doarjjaortnegiin ja guovvamánu 6. b. ávvudeames mánáidgárddiin.
I møte med barnehagene får Sametinget et godt innblikk i barnehagehverdagen i ulike kommuner.	Deaivvadettiin mánáidgárdebargiiguin oažžu Sámediggi buori áddejumi mánáidgárddi árgabeaivvi birra sierra gielddain.
Dette danner grunnlaget for det videre arbeidet og satsingsområder i barnehagepolitikken.	Dát bidjá vuođu viidáset bargui ja áŋgiruššansurggiide mánáidgárdepolitihkas.
Allsamisk og internasjonalt samarbeid Da samene er et urfolk i Sápmi, må det prioriteres et samarbeid over landegrensene.	Oppasámi ja riikkaidgaskasaš ovttasbargu Go sámit lea álgoálbmot Sámis, de vuoruhuvvo ovttasbargu riikarájáid rastá.
Sametinget vil gjennom samisk parlamentarisk råd (SPR), som er et felles samarbeidsorgan mellom Sametingene på finsk, svensk og norsk side av Sápmi, samt samene på russisk side, arbeide for en utvikling av den samiske kulturen gjennom et samarbeid og en sammenhengende Sápmi som helhet.	Sámediggi áigu Sámi parlamentáralaš ráđi bokte, mii lea oktasaš ovttasbargoorgána Suoma, Ruoŧa ja Norgga beale Sámedikkiid gaskka, ja sámiid gaskka Ruošša bealde, ovddidit sámi kultuvrra ovttasbarggu bokte ja ollislaččat miehtá Sámi.
Internasjonalt samarbeide med andre urfolk er viktig der rettigheter og selvstyre til land og vann, kultur, språk og oppvekstsvilkår for barn behandles.	Riikkaidgaskasaš ovttasbargu eará álgoálbmogiiguin lea deaŧalaš, man oktavuođas eana-, čáhce-, kultur-, giella- ja mánáid bajásšaddan vuoigatvuođaid ja iešstivrema meannuduvvojit.
Dette skjer blant annet gjennom deltagelse i ulike internasjonale fora for urfolks spørsmål blant annet “UN Permanent Forum on Indigenous Issues”, arktisk råd, barents-samarbeidet og andre nettverk der urfolkenes spørsmål behandles.	Dát dáhpáhuvvá earret eará sierra riikkaidgaskasaš álgoálbmotáššiid foráide searvama bokte, earret eará ON álgoálbmogiid bistevaš forum, árktalaš ráđđi, barents-ovttasbargu ja eará fierpmádagat gos álgoálbmogiid áššit meannuduvvojit.
KUNNSKAPSGRUNNLAG	MÁHTTOVUOĐĐU
Statistikker Sametinget bygger sitt kunnskapsgrunnlag på egne statistikker.	Statistihkat Sámedikki máhttovuođđun leat iežas statistihkat.
Følgende kunnskapsgrunnlag inneholder en oversikt over antall barnehager med samisktilbud, antall barn som får de ulike barnehagetilbudene og hvordan institusjonene fordeler seg fylkesvis.	Čuovvovaš máhttovuođus lea geahčastat man ollu mánáidgárddiin lea sámefálaldat, man ollu mánát ožžot iešguđege mánáidgárdefálaldagaid ja movt ásahusat juohkásit fylkkaid dásis.
Diagrammet viser at det totalt er 65 barnehager som gir samisktilbud i Norge.	Govus čájeha ahte Norggas lea oktiibuot 65 mánáidgárddis sámegielfálaldat.
Vi ser en økning på 6 barnehager da det var 59 barnehager i 2016 og en økning på 2 barnehager da det var 63 barnehager i 2017.	Oaidnit ahte dát lohku lea lassánan guđain mánáidgárddiin, go 2016:s ledje 59 mánáidgárddi ja guokte mánáidgárddi bohte 2017:s dalle šadde 63 mánáidgárddi 2017:s.
Diagrammet viser at det i 2018 var 21 samiske barnehager, 11 samiske avdelinger i andre barnehager og 33 barnehager med språkopplæringstilbud.	Govus čájeha ahte 2018:s ledje 21 mánáidgárddi, 11 sámeossodaga eará mánáidgárddiin ja 33 mánáidgárddis lei giellaoahpahusfálaldat.
Vi ser at antallet samiske barnehager går ned, mens antall samiske avdelinger har økt.	Mii oaidnit ahte sámi mánáidgárddit geahppánit, go fas sámeossodagat lassánit.
Diagrammet viser at det var 758 barn i 2016, 846 barn i 2017 og 914 barn i 2018 totalt som fikk et samisktilbud.	Govus čájeha ahte 2016:s ožžo oktiibuot 758 máná, 2017:s 846 máná ja 2018:s 914 máná sámefálaldaga.
Dette viser en økning på 156 barn fra 2016 til 2018.	Dát čájeha ahte mánnálohku lea lassánan 156 mánáin 2016 rájes 2018 rádjai.
Diagrammet viser at det er 708 barn i 2016, 788 barn i 2017 og 830 barn i 2018 som fikk et nordsamisk barnehagetilbud.	Govvosis oidno ahte 2016:s ožžo 708 máná, 2017:s 788 máná ja 2018:s 830 máná davvisámegielat mánáidgárdefálaldaga.
Statistikken viser at barnetallet har gått opp med 122 barn på to år.	Statistihkka čájeha ahte mánnálohku lea lassánan 122 mánáin guovtti jagis.
Diagrammet viser at det er 19 barn i 2016, 24 barn i 2017 og 41 barn i 2018 som fikk et lulesamisk barnehagetilbud.	Govvosis oidno ahte 2016:s ožžo 19 máná, 2017:s 24 máná ja 2018:s 41 máná julevsámegielat mánáidgárdefálaldaga.
Statistikken viser at barnetallet har gått opp med 22 barn på to år.	Statistihkka čájeha ahte mánnálohku lea lassánan 22 mánáin guovtti jagis.
Diagrammet viser at det er 31 barn i 2016, 34 barn i 2017 og 43 barn i 2018 som fikk et sørsamisk barnehagetilbud.	Govvosis oidno ahte 2016:s ožžo 31 máná, 2017. s 34 máná ja 2018:s 43 máná máttasámegielat mánáidgárdefálaldaga.
Statistikken viser at barnetallet har gått opp med 12 barn på to år.	Statistihkka čájeha ahte mánnálohku lea lassánan 12 mánáin guovtti jagis.
Fylkesvis fordelt er det i Finnmark 483 barn i 18 samiske barnehager og avdelinger.	Fylkka dásis leat 483 máná Finnmárkkus 18 mánáidgárddis ja ossodagain.
481 barn i nordsamiske, 0 lulesamiske og 2 avdelinger tilbyr sørsamisk i barnehagen.	481 máná davvisámegielat, 0 julevsámegielat ja guokte ossodaga fállet máttasámegiela mánáidgárddis.
I Troms er det 128 barn i 8 samiske barnehager og avdelinger med kun nordsamisk tilbud.	Romssas leat 128 máná 8 sámi mánáidgárddis ja ossodagat main dušše lea davvisámegielat fálaldat.
I Nordland er det ingen nord- og sørsamiske barnehager.	Norlánddas eai lea oppage davvi- ja máttasámegielat mánáidgárddi.
31 barn i en lulesamisk barnehage og en avdeling.	31 máná leat ovtta julevsámegielat mánáidgárddis ja okta ossodagas.
I Nord –Trøndelag er det en sørsamisk barnehageavdeling med 3 barn.	Davvi-Trøndelágas lea okta máttasámegielat mánáidgárdeossodat gos leat golbma máná.
Og ingen lule- og nordsamiske barnehager.	Doppe eai leat oppage julev- ja davvisámegielat mánáidgárddi.
I Sør-Trøndelag er det 12 barn i en sørsamisk barnehage, og 2 barn i nordsamisk avdeling.	Mátta-Trøndelágas lea 12 máná ovtta máttasámegielat mánáidgárddis, ja guokte máná davvisámegielat ossodagas.
Og ingen lulesamiske barnehager.	Doppe eai leat oppage julevsámegielat mánáidgárddit.
Oslo har en nordsamisk barnehage med 28 barn.	Oslo lea davvisámegielat mánáidgárdi gos leat 28 máná.
Ett barn får både nord- og sørsamisk tilbud i denne barnehagen.	Okta mánná oažžu davvi- ja máttasámegielatfálaldaga dán mánáidgárddis.
Når det gjelder samisk språkopplæring er den fylkesvis fordelt slik: I Finnmark er det 29 barn som får nordsamisk språktilbud i 3 norske barnehager.	Go guoská sámi giellaoahpahussii lea juohkása dat fylkkaid dásis ná: Finnmárkkus leat 29 mánás davvisámegielat giellafálaldat golmma norgalaš mánáidgárddis.
I Troms får 134 barn tilbud om nordsamisk språkopplæring i 10 norske barnehager.	Romssas lea 134 mánás fálaldat davvisámegiela giellaoahpahusas 10 mánáidgárddis.
I Nordland får 14 barn samisk språkopplæring i 4 norske barnehager.	Norlánddas lea 14 mánás sámi giellaoahpahus 4 norgalaš mánáidgárddis.
3 barn får nordsamisk språkopplæring, 9 barn får lulesamisk språkopplæring og 2 barn får sørsamisk språkopplæring.	Golmma mánás lea davvisámegielat giellaoahpahus, ovcci mánás lea julevsámegiela giellaoahpahus ja guovtti mánás lea máttasámegielat giellaoahpahus.
I Nord-Trøndelag er det 5 barn som får sørsamisk språkopplæring i 4 norske barnehager.	Davvi-Trøndelágas lea viđa mánás máttasámegiela giellaoahpahus njealji norgalaš mánáidgárddis.
I Sør-Trøndelag er det 15 barn som får sørsamisk språktilbud fordelt på 4 norske barnehager.	Mátta-Trøndelágas lea 15 mánás máttasámegielat giellafálaldat njealji norgalaš mánáidgárddis.
I Oppland er det et barn som får nordsamisk språkopplæring på en barnehage og i Oslo/Akershus er det 27 barn som får tilbud på 7 norske barnehager.	Opplánddas lea ovtta mánás davvisámegiela giellaoahpahus ovtta mánáidgárddis ja Oslos/Akershus lea 27 mánás fálaldat 7 norgalaš mánáidgárddis.
25 barn får nordsamisk tilbud, ett barn får lulesamisk tilbud og ett barn får sørsamisk tilbud.	25 mánás lea davvisámegielat fálaldat, ovtta mánás julevsámegiela fálaldat ja ovtta mánás máttasámegielat fálaldat.
Diagrammet viser at det er fem fylker i Norge som gir et samisk barnehagetilbud.	Diagrámmas oidno ahte viđa fylkkas Norggas lea sámi mánáidgárdefálaldat.
Det er 18 barnehager i Finnmark, 8 i Troms, 2 i Nordland, 3 i Trøndelag og en barnehage i Oslo/Akershus.	18 mánáidgárddi leat Finnmárkkus, gávcci Romssas, guokte Norlánddas, golbma Trøndelágas ja okta Oslos/Akershus.
(Diagrammet inneholder ikke samisk språkopplæringstilbud).	(Diagrámmas ii leat mielde sámi giellaoahpahusfálaldat).
Per i dag går 91,8 prosent av alle barn i Norge i alderen 1-5 år i barnehage (SSB 2019).	Otnáš nammii leat 91,8 % buot 1-5 jahkásaš mánáin gaskkas Norggas mánáidgárddis (SSB 2019).
Av disse er det 914 barn i 2018 som får et samisk barnehagetilbud.	Dáid mánáid gaskkas lea 914 mánás 2018:s sámi mánáidgárdefálaldat.
Det er i dag flere barn som har et samisk barnehagetilbud enn det har vært tidligere, og flere samiske barnehager og avdelinger har blitt opprettet i kommuner også utenfor forvaltningsområdet for samiske språk.	Dál lea eanet mánáin sámi mánáidgárdefálaldat go ovdal lea leamaš, ja ollu sámi mánáidgárddit ja ossodagat leat ásahuvvon gielddain maiddái olggobealde sámegielaid hálddašanguovllu.
Sametinget ser at samiske foreldre vil ha god kvalitet for sine barn.	Sámediggi oaidná ahte sámi vánhemat sihtet buori fálaldaga mánáidasaset.
Flere foreldre krever en egen samisk barnehage som det beste tilbudet, og samisk avdeling i norsk barnehage er ikke godt nok.	Máŋggat vánhemat gáibidit sierra sámi mánáidgárddi buoremus fálaldahkan, sámi ossodat norgalaš mánáidgárddis ii leat doarvái buorre.
Dette har imidlertid ført til at det enkelte plasser ikke er nok søkere til norske barnehager med samiskspråklig avdeling, og nedleggelser av slike tilbud har blitt et faktum.	Dát lea dattetge dagahan ahte muhtun sajiin eai leat doarvái ohccit norgalaš mánáidgárddiide gos lea sámegielat ossodat, man geažil leat heaittihan dán lágan fálaldaga.
Når det gjelder samisk språkopplæring for samiske barn i norske barnehager, ser Sametinget at flere foreldre ønsker et slikt tilbud.	Go guoská sámegiela giellaoahpahussii sámi mánáide norgalaš mánáidgárddiin, de oaidná Sámediggi ahte eanet vánhemat háliidit dákkár fálaldaga.
Sametinget skal i større grad legge til rette for veiledning og informasjon rundt hvilke tiltak som må til for å opprette et samisk barnehagetilbud.	Sámediggi galgá buorebut láhččit saji oaivadeapmái ja diehtojuohkimii doaibmabijuid birra mat dárbbašuvvojit go áigu ásahit sámi mánáidgárdefálaldaga.
Dette er veiledning Sametinget allerede yter i dag, men er et ansvar som i større grad må tydeliggjøres som en egen tjeneste.	Dás lea sáhka oaivadeamis maid Sámediggi dál juo addá, muhto dat lea ovddasvástádus maid buorebut ferte čilget sierra bálvalussan.
SAMISKE BARNS RETTIGHETER	SÁMI MÁNÁID VUOIGATVUOĐAT
Lover og konvensjoner Flere lover og konvensjoner beskriver rettighetene som samiske barn har i dag.	Lágat ja konvenšuvnnat Máŋggain lágain ja konvenšuvnnain válddahuvvojit vuoigatvuođat mat sámi mánáin leat dál.
Sametinget vil løfte samiske barns rettigheter gjennom sin barnehagepolitikk.	Sámediggi áigu loktet sámi mánáid vuoigatvuođaid mánáidgárdepolitihka bokte.
Barnekonvensjonen danner grunnlaget for samiske barns rettigheter og er inkorporert i norsk lovgivning med forrang for nasjonal lovgivning.	Mánáidkonvenšuvdna lea vuođđun sámi mánáid vuoigatvuođaide ja lea ovttastahttojuvvon norgga láhkaaddimii ovdasajiin nationála láhkaaddima ektui.
Barnekonvensjonen omtaler ulike områder av barns rettigheter, mens artikkel 30 omtaler urfolks barns rettigheter til å leve i pakt med sin kultur, språk og religion sammen med andre medlemmer av sitt folk.	Mánáidkonvenšuvnnas válddahuvvojit sierra suorggit mánáid vuoigatvuođaid ektui, ja 30. artihkkalis válddahuvvojit álgoálbmogiid mánáid vuoigatvuođat go guoská sin kultuvrii, gillii ja oskkoldahkii ahte ovttas eará iežas álbmoga lahtuiguin bisuhit.
Oversikten under henviser også til andre sentrale konvensjoner og lover for samiske barn.	Vuolábealde lea bajilgovva mii čujuha maiddái eará guovddáš konvenšuvnnaide ja lágaide mat leat sámi mánáid várás.
FNs konvensjon om barns rettigheter, artikkel 30 «I stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter eller personer som tilhører en urbefolkning, skal et barn som tilhører en slik minoritet eller urbefolkningen, ikke nektes retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe å leve i pakt med sin kultur, bekjenne seg til og utøve sin religion, eller bruke sitt eget språk.	ON konvenšuvdna mánáid vuoigatvuođaid birra, 30. artihkal «I stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter eller personer som tilhører en urbefolkning, skal et barn som tilhører en slik minoritet eller urbefolkningen, ikke nektes retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe å leve i pakt med sin kultur, bekjenne seg til og utøve sin religion, eller bruke sitt eget språk.
» Grunnlovens § 108	» Vuođđolága § 108
"Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv."	"Lea stáhta eiseválddiid geatnegasvuohta láhčit diliid nu ahte sámi álbmotjoavku sáhttá seailluhit ja ovddidit iežas giela, kultuvrra ja servodateallima."
ILO- konvensjonen om urfolks rettigheter Hovedprinsippet i ILO-konvensjon nr 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater er urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur, og myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet.	ILO-konvenšuvdna álgoálbmogiid vuoigatvuođaid birra ILO-konvenšuvnna nr 169 álgoálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain, váldoprinsihppan ahte álgoálbmogiin lea vuoigatvuohta bisuhit ja viidásetovddidit sin kultuvrra, ja eiseválddiid geatnegasvuohta lea bidjat doaibmabijuid doarjun dihtii dán barggu.
Lov om Sametinget og andre samiske forhold (1989) (Sameloven) Lovens formål er å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.	Láhka Sámedikki ja eará sámi riektediliid birra (1989) (Sámeláhka) Lovens formål er å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
Lov om barnehager (2005)	Mánáidgárdeláhka (2005)
§ 2 Barnehagens innhold: «Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur.	§ 2 Barnehagens innhold: «Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur.
» Lov om barnehager (2005) § 8 «Kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur.	» Mánáidgárdeláhka (2005) § 8 «Kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur.
I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur.	I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur.
» Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) (Forskrift til barnehageloven) «Samiske barnehager skal fremme barnas samiskspråklige kompetanse, styrke barnas samiske identitet og videreføre samiske verdier, samisk kultur og tradisjonskunnskap.	» Rámmaplána mánáidgárddi sisdoalu ja doaimmaid birra (2017) (Mánáidgárdelága láhkaásahus) «Samiske barnehager skal fremme barnas samiskspråklige kompetanse, styrke barnas samiske identitet og videreføre samiske verdier, samisk kultur og tradisjonskunnskap.
I samiske barnehager er samisk hovedspråk.»	I samiske barnehager er samisk hovedspråk.»
Internasjonale konvensjoner og norske lover fastslår, slik det er skissert ovenfor, at samiske barn og unge har rettighet til å lære og utvikle sitt språk og sin kultur.	Riikkaidgaskasaš konvenšuvnnat ja norgga lágat mearridit nie movt lea daddjojuvvon bajábealde, ahte sámi mánáin ja nuorain leat vuoigatvuođat oahppat ovddidit sin giela ja kultuvrra.
Lov om barnehager (2005) (barnehageloven), regulerer barnehagene i Norge.	Mánáidgárdeláhka (2005) regulere mánáidgárddiid Norggas.
Loven gjelder for både private og offentlige barnehager.	Láhka guoská sihke priváhta ja almmolaš mánáidgárddiide.
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) er en viktig forskrift til barnehageloven.	Rámmaplána mánáidgárddi sisdoalu ja doaimmaid birra (2017) lea mánáidgárdelága deaŧalaš láhkaásahus.
Den utdyper bestemmelsene i loven om barnehagens formål, innhold og barns medvirkning, og inneholder krav til barnehagen for å sikre at alle barn får et kvalitetsmessig godt barnehagetilbud.	Das čiekŋuduvvojit lága mearrádusat mánáidgárddi ulbmila, sisdoalu ja mánáid mielváikkuheami ektui, ja das gáibiduvvo ahte mánáidgárdi galgá sihkkarastit buot mánáide kvalitehta dáfus buori mánáidgárdefálaldaga.
Rammeplanens ni kapitler omhandler barnehagens verdigrunnlag, ansvar og roller, barnehagens formål og innhold, barns medvirkning, samarbeid mellom hjem og barnehage, overganger, barnehagen som pedagogisk virksomhet, barnehagens arbeidsmåter og barnehagens fagområder.	Rámmaplána ovcci kapihttalis válddahuvvo mánáidgárddi árvovuođđu, ovddasvástádus ja rollat, mánáidgárddi ulbmil ja sisdoallu, mánáid mielváikkuheapmi, ovttasbargu ruovttu ja mánáidgárddi gaskka, sirdimat, mánáidgárddi pedagogalaš doaibma, mánáidgárddi bargovuogit ja mánáidgárddi fágasuorggit.
SAMISK BARNEHAGETILBUD	SÁMI MÁNÁIDGÁRDEFÁLALDAT
Den samiske barnehagen som en pedagogisk institusjon Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som skal planlegges og vurderes.	Sámi mánáidgárdi pedagogalaš ásahussan Mánáidgárdi galgá leat pedagogalaš doaibma mii ferte plánejuvvot ja árvvoštallojuvvot.
Målet med barnehagen som pedagogisk virksomhet, er å gi barna et tilrettelagt tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen (Rammeplanen 2017:37).	Mihttun mánáidgárddiin pedagogalaš doaibman lea ahte mánáide heivehuvvojit fálaldagat mánáidgárdelága ja rámmaplána mielde (Rámmaplána 2017: 37).
Sametingets barnehagepolitikk bygger på en grunnforutsetning om at de samiske barnehagenes kvalitet, innhold og verdier er sentrale i videreutviklingen av en helhetlig samisk utdanningspolitikk.	Sámedikki mánáidgárdepolitihkka vuođđuduvvá dasa ahte sámi mánáidgárddiid kvalitehta, sisdoallu ja árvvut leat guovddážis ollislaš sámi oahppopolitihka viidásetovddideames.
Det er viktig at den nasjonale utdanningspolitikken inneholder målsettinger og strategier for å sikre at de urfolksrettslige minstestandarder overholdes.	Deaŧalaš lea ahte nationála oahppopolitihkka sisdoallá mihttomeriid ja strategiijaid maid bokte sihkkarastojuvvo ahte álgoálbmotrievttálaš unnimus standárddat dollojuvvojit.
Barnehagepolitikken reflekterer et behov for en felles pedagogisk plattform og utfordringer på hvilke samiske verdier barnehagene skal bygge på og hvordan det best kan gjøres.	Mánáidgárdepolitihkka reflektere ahte dárbbašuvvo oktasaš pedagogalaš geađgejuolgi ja hástalusaid makkár sámi árvvuide mánáidgárddit galget vuođđuduvvot ja mainna lágiin dan buoremusat sáhttá dahkat.
På et overordnet nivå må samene som folk sikres retten til å utvikle egne barnehager der metoder for opplæring og pedagogisk materiell står sentralt.	Bajimuš dásis ferte sámiide álbmogin sihkkarastojuvvot vuoigatvuohta ovddidit iežas mánáidgárddiid man oktavuođas oahpahusmetodat ja pedagogalaš ávdnasat leat guovddážis.
Sametinget kjenner til at ikke alle samiske barnehager har et samisk innhold i den grad man skulle ønske.	Sámediggi diehtá ahte buot sámi mánáidgárddiin ii leat dat sámi sisdoallu nugo sávašeimmet.
Dette til tross for at barnehagene har vedtektsfestet at de skal bygge på samisk språk og kultur, og skal ha samiskspråklige ansatte.	Liikká vaikko mánáidgárddiin leat njuolggadusat ahte dat galget vuođđuduvvot sámi gillii ja kultuvrii, ja dain galget leat sámegielat bargit.
Barnehagens innhold handler ikke bare om metoder og pedagogisk materiell, men om i hvilken grad og om hvordan det samiske innholdet vektlegges og kommer til syne i praksis.	Mánáidgárddi sisdoalus ii leat sáhka dušše metodain ja pedagogalaš ávdnasiin, muhto man dásis ja movt sámi sisdoallu deattuhuvvo ja boahtá oidnosii geavahusas.
Sametingets prosjekt «SáMOS» skal definere og finne ut hva en samisk barnehage er og skape rammer som danner grunnlaget for en samisk barnehagepedagogikk.	Sámedikki prošeavttas «SáMOS» galgá definerejuvvot ja gávnnahuvvot mii sámi mánáidgárdi lea ja háhkat rámmaid vuođđun sámi mánáidgárdepedagogihkkii.
En av utfordringene er å sikre god kvalitet på innholdet i barnehagen, samtidig som vi vet at mangelen på fagfolk er stor.	Okta hástalusain lea sihkkarastit buori kvalitehta sisdoalus mánáidgárddis, dasto diehtit ahte fágaolbmuid váilivuohta lea stuoris.
Det blir viktig at det finnes fagfolk som har fagkompetanse på området.	Deaŧalaš lea ahte gávdnojit fágaolbmot geain lea fágagelbbolašvuohta suorggis.
Fagfolkene vil være med på å sikre god kvalitet og et forsvarlig faglig innhold til det beste for barna, deres foresatte og det samiske samfunnet.	Fágaolbmot leat mielde sihkkarastimin buori kvalitehta ja dohkálaš sisdoalu buoremusat ávkin mánáide, sin fuolaheddjiide ja sámi servodahkii.
Dermed skapes og synliggjøres en pedagogisk plattform for de samiske barna på deres egne premisser.	Dieinna lágiin háhkkojuvvo ja oainnusmahttojuvvo pedagogalaš geađgejuolgi sámi mánáide sin eavttuid vuođul.
Utformingen av barnehagens fysiske struktur er viktig da barn påvirkes nettopp av ytre rammebetingelser.	Mánáidgárddi fysalaš struktuvrra hábmen lea deaŧalaš danne go mánáide váikkuhit juste olgguldas rámmaeavttut.
Gjenstander og uttrykk er symboler og forteller om den indre barnehagekulturen og dens verdier.	Dávvirat ja dajahusat leat symbolat ja muitalit siskkáldas kultuvrra ja dan árvvuid birra.
Sametinget mener at barnehagene skal ha et samisk preg med synlige objekter og markører.	Sámediggi oaivvilda ahte mánáidgárddiin galgá vuhttot sámevuohta oinnolaš objeavttaiguin ja dovdomearkkaiguin.
Det kan for eksempel være en gamme, lavvo, leker som gjenspeiler samisk kultur og utsmykning med samisk motiv.	Sáhttá leat ovdamearkka dihtii goahti, lávvu, duhkorasat mat speadjalastet sámi kultuvrra ja čiŋaheapmi sámi motiivvaiguin.
Visualisering av samisk språk forteller også om barnehagens vektlegging av et samisk innhold både i forhold til språk, kultur og verdier.	Sámegiela visualiseren muitala maiddái dan birra movt mánáidgárdi deattuha sámi sisdoalu sihke giela, kultuvrra ja árvvuid ektui.
Et synlig samisk preg er viktig for å gi barna en følelse av tilhørighet og aksept som bidrar til styrking av samisk identitet.	Lea deaŧalaš ahte sámevuohta lea oidnosis vai mánát ožžot gullevašvuođa dovddu ja dohkkejumi mii váikkuha sámi identitehta nannema.
Det er foreldrene som har hovedansvaret for barns oppdragelse, jamfør barneloven paragraf 30 (1981).	Vánhemiin lea váldoovddasvástádus máná bajásgeassimis, mánáidgárdelága § 30 (1981) mielde.
Foreldreansvaret innebærer at foreldrene har et omsorgsansvar for barnet, og at de har bestemmelsesrett på barnets vegne.	Vánhenovddasvástádus mearkkaša ahte vánhemiin lea fuolahusovddasvástádus mánás, ja ahte sis lea mearridanvuoigatvuohta máná ovddas.
I den tiden barnet er i barnehagen, tar barnehagen seg av deler av omsorgs- og oppdrageroppgavene.	Dalle go mánná lea mánáidgárddis, váldá mánáidgárdi oasi fuolahus- ja bajásgeassindoaimmain.
Barnehagen representerer et kompletterende miljø til hjemmet, og må vise forståelse og respekt for ulike familieformer.	Mánáidgárdi dievasmahttá ruovttubirrasa, ja ferte čájehit áddejumi ja árvvus atnit bearašhámiid.
Sametinget ser hvor viktig det er at barnehagene i så stor grad som mulig viderefører tradisjoner innen samisk oppdragelse.	Sámediggi oaidná man deaŧalaš lea ahte mánáidgárddit nu ollu go vejolaš viidásetfievrridit sámi bajásgeassima árbevieruid.
Barnehagen må vektlegge og ta hensyn til foreldrenes eget syn på, og egen utførelse av barneoppdragelsen.	Mánáidgárdi ferte deattuhit ja vuhtii váldit vánhemiid oainnu, ja movt sii bajásgesset mánáid.
Dette krever en bevisst holdning og kompetanse av de ansatte, foreldre og av det samiske samfunnet generelt.	Dát gáibida dihtomielalaš guottu ja gelbbolašvuođa bargiin, vánhemiin ja sámi servodagas oppalaččat.
Det samiske barnet I barnekonvensjonens artikkel 3 om barnets beste fastslås det at alle handlinger som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.	Sámi mánná Mánáidkonvenšuvnna 3. artihkkalis máná buoremusa birra nannejuvvo ahte buot doaimmaid mat gusket mánnái, galgá dat mii lea mánnái buoremus leat vuođđun.
Det samiske barnet har rett til en barnehagehverdag som er bygd på samisk språk, samiske verdier, samisk tenkemåte og samisk tradisjonell kunnskap.	Sámi mánás lea vuoigatvuohta dakkár mánáidgárdeárgabeaivái mii vuođđuduvvá sámi gillii, sámi árvvuide, sámi jurddašanvuohkái ja sámi árbedieđuide.
Ifølge rammeplan for barnehagen skal barnehagen fremme demokrati og være et inkluderende fellesskap der alle får anledning til å ytre seg, bli hørt og delta.	Mánáidgárderámmaplána mielde galgá mánáidgárdi ovdánahttit demokratiija ja leat searvvaheaddji oktasašvuođas nu ahte buohkain lea vejolašvuohta buktit iežas albmosii, guldaluvvot ja beassat searvat.
Alle barn skal kunne få oppleve demokratisk deltakelse ved å bidra og medvirke til barnehagens innhold, uavhengig av kommunikasjonsevner og språklige ferdigheter.	Buot mánát galget beassat vásihit demokráhtalaš searvama dan bokte ahte leat mielde váikkuheamen mánáidgárddi sisdollui, sorjjakeahttá gulahallandáidduin ja gielalaš gálggain.
Barn i samiske barnehager skal få mulighet til å bidra og medvirke på sitt eget språk.	Sámi mánáidgárddiid mánát galget oažžut vejolašvuođa leat mielde váikkuheamen iežaset gillii.
Samiske barn som vokser opp i dag pendler mellom to kulturer, hvor den norske kulturen lett blir dominerende.	Sámi mánát geat dál bajásšaddet ellet guvttiin kultuvrrain, man oktavuođas dáža kultuvrra álkidit álgá stivret.
De blir sosialisert inn i en samisk verden og utvikler en samisk identitet.	Sii sosialiserejuvvojit sámi máilmmis ja ovddidit sámi identitehta.
Sametinget erfarer at det er en utbredt oppfatning at for de som vokser opp i Norge, vil barndommen fortone seg likt uansett.	Sámediggi vásiha ahte lea leavvan áddejupmi ahte sis guđet bajásšaddet Norggas, lea liikká ovttalágan mánnávuohta.
En slik generalisering røper manglende kunnskaper om hvordan den samiske befolkningen lever, og lite forståelse for viktigheten av å bevare og styrke samisk språk og kultur.	Dát vihku váilevaš máhtu das movt sámi álbmot eallá, ja sii unnán áddejit man deaŧalaš lea suodjalit ja nannet sámi giela ja kultuvrra.
Selv om foreldrene er samiskspråklige og snakker samisk til barnet, vil barnet også på et tidspunkt lære seg norsk.	Vaikko vánhemat leat sámegielagat ja hállet sámegiela mánnái, de oahppá mánná muhtun áiggis dárogiela.
Påvirkningen utenfra er stor gjennom barnehage, skole, venner, media og det norske majoritetssamfunnet.	Olggobeale váikkuhusat leat ollu, mánáidgárddi, skuvlla, ustibiid, media bokte ja norgga majoritehta servodagas beales.
Det samiske barnet har en privilegert «bagasje» med seg ved å være tokulturell og tospråklig.	Sámi mánás lea hui erenoamáš ovdamunni go gullá guovtti kultuvrii ja lea guovttegielat.
For samiske barn er det hele tiden en pendling mellom to språk, for eksempel samisk og norsk/svensk/finsk.	Sámi mánát fertejit oppa áiggi molssodit guovtti giela gaskka, ovdamearkka dihtii sámegiela, dárogiela, ruoŧagiela ja suomagiela gaskka.
De lever i to verdener, og dermed kan man snakke om to ulike måter å være barn på, kulturelt og språklig sett.	Sii ellet guovtti máilmmis, ja danne sáhttá hállat ahte mánát ellet guovtti vuogi mielde, kultuvrralaččat ja gielalaččat.
Det samiske barnet skal lære å forvalte en personlig identitet innenfor et system med to sosiale identiteter.	Sámi mánná galgá oahppat hálddašit persovnnalaš identitehta ovtta vuogádaga siskkobealde mas leat guokte sosiála identitehta.
Barnet må lære seg at dets verden er delt inn i to atskilte kulturer som har hver sin kode og hver sin livstema, vurderinger og personsammensetninger (Høgmo 1986).	Mánná ferte oahppat ahte su máilbmi lea guovtti kultuvrra gaskkas main lea sierra koda ja juohkehaččas iežas eallinfáddá, árvvoštallamat ja persončoahkkádusat (Høgmo 1986).
Den samiske verden er også påvirket av den vestlige kulturen, og andre kulturer blir en del av de samiske barns verden.	Sámi máilbmái čuohcá maiddái oarjemáilmmi kultuvra, ja eará kultuvrrat šaddet leat oassin sámi máná máilmmis.
Dette må personalet i barnehagene også ta i betraktning og ha kompetanse om.	Dán fertejit mánáidgárddiid bargit maiddái vuhtii váldit ja sis ferte leat gelbbolašvuohta dan birra.
Det samiske barnet har krav på et godt barnehagemiljø med et inkluderende og likeverdig felleskap.	Sámi mánás lea riekti buori mánáidgárdebirrasii mii searvvaha ja mas lea ovttaárvosaš oktasašvuohta.
For å lykkes må barnet få utvikle sitt samiske språk, sin samiske kultur og sin samiske identitet.	Máná lihkostuvvama dihtii ferte son beassat ovddidit iežas sámi giela, sámi kultuvrra ja sámi identitehta.
Tidlig innsats og tilpasset opplæring for det samiske barnet er viktig for et godt læringsmiljø som er fri for mobbing og trakassering.	Árra áŋgiruššan ja heivehuvvon oahpahus sámi máná várás lea deaŧalaš buori oahppanbirrasa dihtii gos ii leat givssideapmi iige vealaheapmi.
En god og trygg barnehagehverdag vil ruste det samiske barnet for fremtiden.	Buorre ja oadjebas mánáidgárdeárgabeaivi addá sámi mánnái álššaid boahtteáigái.
Med stort press og påvirkning fra andre samfunn er samisk barnehage en nødvendighet for å videreføre samisk språk og kultur til de neste generasjoner.	Sámi mánáidgárdi lea eará servodaga deattu ja váikkuhusaid geažil vealtameahttun sámi giela ja kultuvrra viidásetfievrrideapmái boahtte buolvvaide.
Dette for å hjelpe og støtte samiske foreldre som ønsker at deres barn skal vokse opp med samiske verdier, språk og kultur.	Dán ulbmilin lea veahkehit sámi vánhemiid geat háliidit ahte sin mánát galget bajásšaddat sámi árvvuiguin, gielain ja kultuvrrain.
Samiske barn har rett til den gode barndommen, en barndom hvor de får være seg selv uten å måtte argumentere for sin tilstedeværelse.	Sámi mánáin lea vuoigatvuohta oažžut buori mánnávuođa, mánnávuođa gos ožžot leat ieža almmá ahte fertejit ákkastit iežaset leahkima.
Ulike samiske barnehagetilbud Det finnes følgende samiske barnehagetilbud:	Sierra sámi mánáidgárdefálaldagat Gávdnojit čuovvovaš sámi mánáidgárdefálaldagat:
· Samisk barnehage: det vil si en barnehage som har vedtektsfestet at driften bygger på samisk språk og kultur.	· Sámi mánáidgárdi: mánáidgárdi mii lea mearrádusain nannejuvvon ahte doaibma vuođđuduvvá sámi gillii ja kultuvrii.
· Samisk avdeling i andre barnehager: det vil si samisk avdeling i norske barnehager som har vedtektsfestet at driften bygger på samisk språk og kultur.	· Sámi ossodat eará mánáidgárddiin: sámi ossodat norgalaš mánáidgárddis mii lea mearrádusain nannejuvvon ahte doaibma vuođđuduvvá sámi gillii ja kultuvrii.
· Samisk språkopplæring i andre barnehager: det vil si samisk språkopplæring til enkeltbarn eller grupper av barn.	· Sámi giellaoahpahus eará mánáidgárddiin: mas lea sámi giellaoahpahus ovttaskas mánnái dahje mánnájovkui.
En slik språkopplæring kan organiseres på ulike måter.	Dán lágan giellaoahpahusa sáhttá organiseret máŋgga láhkai.
Slike barnehager har som regel ikke ansatte som behersker samisk språk, men barnehagen henter inn en samiskspråklig ansatt som kan gi dette tilbudet.	Dákkár mánáidgárddiin dábálaččat eai máhte bargit sámegiela, muhto mánáidgárdi viežžá sámegielat bargi gii sáhttá addit dán lágan fálaldaga.
Barna som får et samisk språkopplæringstilbud, har gjerne ulik språkbakgrunn.	Mánáin geat galget oažžut sámi giellaoahpahusfálaldaga, lea áinnas sierralágan gielladuogáš.
For noen barn vil dette tilbudet være språkopplæring, mens andre, som allerede ersamiskspråklige, vil tilbudet være å beholde og videreutvikle sitt språk.	Muhtun mánát ožžot giellaoahpahusfálaldaga, ja earát fas, geat juo leat sámegielagat, ožžot fálaldaga sin giela bisuheames ja viidásetovddideames.
Samiske barnehager eller samiske avdelinger med enkeltbarn som har et annet samisk språk enn barnehagens driftsspråk, kan også gi et tilbud om samisk språkopplæring til dette barnet (for eksempel et barn som snakker lulesamisk får språkopplæring i nordsamisk).	Sámi mánáidgárddit dahje sámi ossodagat gos leat ovttaskas mánát geain lea eará sámegiella go mánáidgárddi doaibmagiella, sáhttet maiddái oažžut fálaldaga sámi giellaoahpahusas mánnái (ovdamearkka dihtii mánná gii hállá julevsámegiela sáhttá oažžut giellaoahpahusa davvisámegielas).
Barnehager med et samisktilbud er både kommunale og private.	Mánáidgárddit main lea sámefálaldat leat sihke gieldalaš ja priváhta.
Det finnes ulike organiseringer av tilbudet som for eksempel reindrifts-, kultur- og naturbarnehage.	Fálaldagat leat organiserejuvvon iešguđetge láhkai ovdamearkka dihtii boazodoallo-, kultur- ja luonddumánáidgárdi.
Det finnes barnehager som gir et samisktilbud både på nord-, lule- og sørsamisk språk, som er de mest utbredte samiske språkene i Norge.	Gávdnojit mánáidgárddit main lea sámefálaldat sihke davvi-, julev- ja máttasámegillii, mat leat dábáleamos sámegielat Norggas.
De fleste nordsamiske barnehager ligger i det nordsamiske området innenfor samiske distrikt.	Eanaš davvisámegielat mánáidgárddit leat davvisámi guovllus sámi distrivtta siskkobealde.
Barnehagene er godt etablerte institusjoner, og den første nordsamiske barnehagen ble etablert allerede i 1969 i Kautokeino.	Mánáidgárddit leat bures sajáiduvvan ásahusat, ja vuosttaš davvisámi mánáidgárdi ásahuvvui juo 1969 Guovdageainnus.
Det finnes i dag kun en lulesamisk barnehage i Tysfjord og en lulesamisk avdeling i en norsk barnehage i Bodø.	Dál gávdno dušše okta julevsámi mánáidgárdi Divttasvuonas ja okta julevsámi ossodat norgalaš mánáidgárddis Bådåddjos.
Det er en sørsamisk barnehage på Snåsa og to sørsamiske avdelinger henholdsvis på Røros og i Trondheim.	Snoasas lea okta máttasámi mánáidgárdi, ja Plassjes ja Troanddimis goappásge okta máttasámi ossodat.
Det finnes også pite-, øst- og umesamiske språkbrukere.	Gávdnojit maiddái nuortalašgiela, bihtánsámegiela ja ubmisámegiela hállit.
Pitesamisk, østsamisk og umesamisk skiller seg fra de andre samiske språkene først og fremst ved å ha svært få språkbrukere i sine tradisjonelle områder i Norge i dag.	Erohussan nuortalašgielas, bihtánsámegielas ja ubmisámegielas eará sámegielaid hárrái lea vuosttažettiin dat ahte dain leat hui unnán geavaheaddjit sin árbevirolaš guovlluin Norggas dál.
Det gis ikke opplæring i disse språkene i noen grunnskole i Norge.	Dáin gielain ii leat oahpahus guđege vuođđoskuvllas Norggas.
Det finnes ingen barnehager der disse språkene blir formidlet, men Sametinget ser viktigheten av at språkene revitaliseres.	Eai gávdno mánáidgárddit gos dát gielat gaskkustuvvojit, muhto Sámediggi atná deaŧalažžan ahte gielat ealáskahttojuvvojit.
Et barnehagetilbud på disse språkene vil være det beste enkelttiltaket for å bevare og utvikle språkene.	Mánáidgárdefálaldat dáin gielain livččii buoremus ovttaskas doaibmabidju dáid gielaid suodjaleames ja ovddideames.
Forvaltning av tilskudd til barnehager Et virkemiddel for å styrke samisk språk og kultur er tilskudd til barnehagene.	Mánáidgárdedoarjaga hálddašeapmi Váikkuhangaskaoapmi sámi giela ja kultuvrra nannemii lea doarjja mánáidgárddiide.
Tilskuddet er et av mange tiltak for å nå målet om at samiske barnehagetilbud har samisk innhold som fremmer utvikling, læring og danning.	Doarjja lea okta ollu doaibmabijuin ulbmila juksamis ahte sámi mánáidgárdefálaldagas lea sámi sisdoallu mii ovdánahttá oahppama ja hápmašuvvama.
Tilskuddet er viktig for bedre å kunne legge tilrette for kommunene og private barnehageeiere for å ha et samisk barnehagetilbud.	Doarjja lea deaŧalaš dasa ahte gielddat ja priváhta mánáidgárdeeaiggádat buorebut sáhttet láhčit sámi mánáidgárdefálaldaga.
Tilskuddet skal dekke merutgifter til arbeidet med samisk språk og kultur.	Doarjja galgá geavahuvvot liigegoluide bargui sámi gielain ja kultuvrrain.
Sametinget har følgende tilskuddsordninger for barnehagesektoren:	Sámedikkis leat čuovvovaš doarjjaortnegat mánáidgárdesuorggi várás:
· tilskudd til samiske barnehager · tilskudd til samisk avdeling i norske barnehager · tilskudd til samisk språkopplæring · tilskudd til prosjekter og utviklingsarbeid · tilskudd til pedagogisk materiell · direktilskudd til Árran barnehage til språkmedarbeider (giellatjiehppe) Sametinget ser at det er nødvendig å tilpasse tilskuddsordningene slik at barnehagene kan arbeide mer strukturert med samisk språk i barnehagene.	· Doarjja sámi mánáidgárddiide · Doarjja sámi ossodagaide norgalaš mánáidgárddiin · Doarjja sámi giellaoahpahussii · Doarjja prošeavttaide ja ovddidanbargui · Doarjja pedagogalaš ávdnasiidda · Njuolggadoarjja Árran mánáidgárdái giellabargái (giellatjiehppe) Sámediggi oaidná ahte lea dárbu heivehit doarjjaortnegiid nu ahte mánáidgárddit sáhttet eanet struktuvrralaččat bargat sámegielain mánáidgárddiin.
Sametinget ønsker at samiske språk skal bevares og utvikles, og mener derfor at det vil være hensiktsmessig å ha kriterer om at barnehagene aktivt tar i bruk tilpassede modeller for språklæring, bevaring og utvikling.	Sámediggi háliida ahte sámegielat galget suodjaluvvot ja ovddiduvvot, ja oaivvilda danne ahte lea ulbmillaš ahte leat eavttut dasa vai mánáidgárddit árjjalaččat váldet atnui heivehuvvon modeallaid giellaoahpahussii, suodjaleapmái ja ovddideapmái.
Målet må være at barnehagebarn, ved overgang til skolen, er samiskspråklige, og at tilskudds- ordningen er med på å realisere dette.	Mihttomearrin ferte leat ahte mánáidgárdemánát, skuvlii álggedettiin, leat sámegielagat, ja ahte doarjjaortnet lea mielde duohtan dahkamin dan.
Det har blitt tildelt følgende tilskudd i perioden 2016-2018:	Doarjja lea juolluduvvon čuovvovaččat áigodagas 2016-2018:
Tilskudd til barnehager samiske barnehager Språkopplæring prosjekter og utviklingsarbeid Pedagogisk materiell Direkte tilskudd giellatjiehppe Sum	Doarjja mánáidgárddiid e Sámi mánáidgárddiid e Giellaoahpahussi i Prošeavttaide ja ovddidanbargu i Pedagogala š ávdnasiidda Njuolggadoarjj a - giellatjiehppe Submi
6 964 700 1 430 500 462 500 3 029 700 400 000 12 287	6 964 1 430 500 462 500 3 029 700 400 000 12 28 7 400 6 764
6 764 023 2 470 000 3 775 900 1 568 800 410 000 14 988	2 470 000 3 775 900 1 568 800 410 000
7 149 772 2 600 000 3 044 125 1 942 050 420 000 15 155	7 149 2 600 000 3 044 125 1 942 050 420 000
Tabellen ovenfor viser i kroner hva som er tildelt i tilskudd til barnehager fordelt på de ulike tilskuddsordningene.	Tabealla bajábealde čájeha man ollu ruvnnuid lea juogaduvvon doarjja mánáidgárddiide iešguđege doarjjaortnegiin.
Vi ser at det i 2018 ble tildelt kr 15.155.947 totalt i tilskudd til barnehager med samisktilbud.	Mii oaidnit ahte 2018:s lea juolluduvvon oktiibuot 15.155.947 ru doarjja mánáidgárddiide main lea sámefálaldat.
BARNEHAGEPROSJEKT «SÁMI MÁNÁT OĐĐA SEARVELANJÁIN”	MÁNÁIDGÁRDEPROŠEAKTA «SÁMI MÁNÁT OĐĐA SEARVELANJAIN”
Mål og innhold i prosjektet Målet for barnehageprosjektet er: Samisk filosofi skal danne grunnlaget for innholdet i samiske barnehager der samiske verdier, naturfilosofi, språk, kultur, lederskap og tradisjonskunnskap er bærende elementer i det pedagogiske arbeidet.	Prošeavtta mihttomearri ja sisdoallu Mánáidgárdeprošeavtta mihttomearrin lea: Sámi filosofiija galgá leat vuođđun sámi mánáidgárddiid sisdollui gos sámi árvvut, luonddufilosofiija, giella, kultuvra, jođiheapmi ja árbedieđut leat pedagogalaš barggu guoddi oasit.
Sametinget har sett behov for strukturelle endringer både pedagogisk og organisatorisk innen barnehagesektoren som tar i bruk og drar nytte av samisk kunnskap.	Sámediggi oaidná ahte mánáidgárdesuorggi siskkobealde lea dárbu struktuvrralaš rievdadusaide sihke pedagogalaš ja organisatuvrralaš, ja geavahišgoahtit sámi máhtu ja ávkkástallat dainna.
Sametinget har derfor satt i gang et prosjekt som fokuserer på innholdet i samiske barnehager, det samiske verdigrunnlaget, samisk språk, tradisjonell kunnskap samt kultur og samfunnsliv.	Danne lea Sámediggi álggahan prošeavtta mas fokuserejuvvojit sámi mánáidgárddiid sisdoallu, sámi árvovuođđu, sámegiella, árbedieđut ja dasto kultuvra ja servodateallin.
I det samiske verdigrunnlaget inngår de materielle, mentale og sosiale dimensjonene i samisk kultur og anbefalinger om hvordan dette skal følges opp i de enkelte barnehager.	Sámi árvovuđđui gullet ávnnaslaš, mentála ja sosiála dimenšuvnnat sámi kultuvrras ja rávvagat movt dat galgá čuovvuluvvot ovttaskas mánáidgárddiin.
Det er behov for å utforme egne vitenskapelige teorier om samisk barnehagepedagogikk og didaktikk.	Dárbu lea hábmet sierra dieđalaš teoriijaid sámi mánáidgárdepedagogihka ja didaktihka birra.
De fleste samiske barnehager har utviklet et innhold og praksis som tar utgangs-punkt i samiske verdier, språk, kultur og tradisjon.	Eanaš sámi mánáidgárddit leat ovddidan sisdoalu ja geavahusa mii váldá vuolggasaji sámi árvvuin, gielas, kultuvrras ja árbevieruin.
Et mangfold av forskning har utviklet teorier om danningsprosessen i samisk barneoppdragelse, som kan anvendes som utgangpunkt og grunnlag for å utvikle en samisk barnehagepedagogikk og didaktikk.	Ollu dutkamat leat ovddidan teoriijaid hápmašuvvanproseassa birra sámi mánáid bajásgeassimis, maid sáhttá geavahit vuolggasadjin ja vuođđun sámi mánáidgárdepedagogihka ja didaktihka ovddideapmái.
I perioden fra 1. oktober 2017 til 31. mars 2018 er det gjennomført et forprosjekt.	Áigodagas 01.10.17 – 31.03.18 lea čađahuvvon ovdaprošeakta.
Der kommer det klart frem at det er et stort behov for å arbeide videre med utvikling av samiske viten-skapelige teorier for å kunne brukes i samisk barnehagekontekst.	Das boahtá čielgasit ovdan ahte lea stuorra dárbu bargat viidáseappot sámi dieđalaš teoriijaid ovddidemiin geavahussii sámi mánáidgárddiid oktavuođas.
Dette bygget på erfaringer og kunnskaper om samiske verdier, formidlingsmetoder og samisk pedagogisk tenkning i den samiske barnehagesfæren.	Dát vuođđuduvvá vásihusaide ja máhttui sámi árvvuid, gaskkustanmetodaid ja sámi pedagogalaš jurddašeames sámi mánáidgárdesuorggis.
Prosjektidéen er presentert for og diskutert med samiske barnehagelærere, Sametingets administrasjon, samiske politikere i Sápmi, fylkesmenn, Utdanningsdirektoratet, Kunnskapsdepartementet og overfor studentene og noen faglærere på Sámi allaskuvla.	Prošeaktajurdda lea ovdan buktojuvvon ja dan birra lea ságastuvvon sámi mánáidgárdeoahpaheddjiiguin, Sámedikki hálddahusain, sámi politihkkariiguin Sámis, fylkkamanniiguin, Oahppodirektoráhtain, Máhttodepartemeanttain ja Sámi allaskuvlla sámi studeanttaiguin ja muhtun fágaoahpaheddjiiguin.
I forprosjektperioden er det utviklet målsettinger og arbeidsplaner for det videre arbeidet med prosjektet.	Ovdaprošeaktaáigodagas leat ovddiduvvon mihttomearit ja bargoplánat prošeaktabargui viidáseappot.
En prosjektbeskrivelse med tydelige mål og gjennomføring av prosjektet er skissert for de kommende fem årene.	Prošeaktačilgehus mas leat čielga mihttomearit ja movt prošeavtta čađahit leat hábmejuvvon boahttevaš viđa jagi várás.
Intensjonene i prosjektet skal implementeres og etableres i barnehagenes hverdag i tråd med rammeplan for barnehagen.	Áigumušat prošeavttas galget implementerejuvvot mánáidgárddiid árgabeaivái dávistettiin mánáidgárddiid rámmaplánii.
Det er ansatt en prosjektleder og nedsatt en prosjektgruppe.	Virgáduvvon lea prošeaktajođiheaddji ja biddjojuvvon prošeaktajoavku.
Denne består av to personer fra Sametingets administrasjon samt to eksterne fagpersoner.	Das leat mielde guokte olbmo Sámedikki hálddahusas ja guokte olggobeale fágaolbmo.
Prosjektet finansieres med tilskuddsmidler fra Kunnskapsdepartement.	Prošeakta ruhtaduvvo Máhttodepartemeantta doarjjaruđaiguin.
Prosjektets gjennomføring Prosjektets gjennomføring består av følgende komponenter:	Prošeavtta čađaheapmi Prošeakta čađahuvvo čuovvovaš osiid mielde:
· Innhente og samle relevant forskning, bevisste og levde erfaringer og kunnskaper om samiske verdier, formidlingsmetoder og samisk pedagogisk tenkning.	· Viežžat ja čohkket relevánta dutkama, dihtomielalaš ja vásihusvuđot vásihusaid, ja máhtu sámi árvvuid, gaskkustanmetodaid ja sámi pedagogalaš jurddašeami birra.
· Utvikle og realisere innholdet og verdigrunnlaget i samiske barnehager bygget på samiske verdier, formidlingsmetoder og samisk pedagogisk tenkning tilpasset og overført til ny tid.	· Ovddidit ja duohtan dahkat sisdoalu ja árvovuođu sámi mánáidgárddiin mat vuođđuduvvet sámi árvvuide, gaskkustanmetodaide ja sámi pedagogalaš jurddašeapmái ja mat leat fievrriduvvon ođđaset áigái.
· Synliggjøre og beskrive behov for kompetanseutvikling i tråd med samisk barnehagefilosofi.	· Oainnusmahttit ja čilget dárbbu gelbbolašvuođa ovddideami ektui sámi mánáidgárdefilosofiijai dávistettiin.
· Synliggjøre og beskrive behov for pedagogisk materiell som tar utgangspunkt i samisk barnehagefilosofi.	· Oainnusmahttit ja čilget dárbbu pedagogalaš ávdnasiid ektui mii váldá vuolggasaji sámi mánáidgárdefilosofiijas.
· Synliggjøre og beskrive behov for veiledningsmateriale for hvordan tilrettelegge læringsmiljøet med utgangspunkt i samiske verdier.	· Oainnusmahttit ja čilget dárbbu bagadanávdnasiid ektui, movt láhčit oahppanbirrasa sámi árvvuid vuođul.
· Iverksette implementeringsarbeid av sterke språkmodeller i barnehager.	· Álggahit nana giellamodeallaid implementerenbarggu mánáidgárddiin.
· Synliggjøre og beskrive behov for veiledningsmateriale for samiske foreldre, som beskriver innholdet i et trygt og godt barnehagemiljø for samiske barn.	· Oainnusmahttit ja čilget dárbbu bagadanávdnasiid ektui sámi vánhemiid várás, mas válddahuvvo sisdoallu oadjebas ja buori mánáidgárdebirrasis sámi mánáid várás.
· Synliggjøre og beskrive behov for kompetanseutvikling og veiledningsmateriale for barnehagemyndigheter og barnehageeiere ut ifra tradisjonskunnskap, samisk språk og kultur.	· Oainnusmahttit ja čilget gelbbolašvuođa ovddideami ja bagadanávdnasiid dárbbu mánáidgárdeeiseválddiide ja mánáidgárddiid eaiggádiidda, árbedieđuid, sámegiela ja sámi kultuvrra vuođul.
INNSATSOMRÅDER	ÁŊGIRUŠŠANSUORGGIT
Innsatsområde 1: Samiskspråklige barn i dagens samfunn Sterke språkmodeller i samisk barnehagetilbud En av utfordringene når det gjelder samisk språk er at det er relativt få språkbrukere og de samiske språkene er truede språk.	Nana giellamodeallat sámi mánáidgárdefálaldagas Okta hástalus go lea sáhka sámegielas lea ahte leat unnán giellageavaheaddjit ja ahte sámegielat leat áitojuvvon gielat.
Dette medfører at man må ha klare og tydelige strategier og metoder for bevaring og styrking av språkene.	Dát mielddisbuktá ahte fertejit leat čielga strategiijat ja metodat gielaid gáhttemii ja nannemii.
Barnehagen er en viktig språkarena for nettopp et slikt språkarbeid.	Mánáidgárdi lea dehálaš giellaarena juste fal diekkár giellabargguide.
Sametinget vil med sin barnehagepolitikk, legge til rette for at barnehagene tar i bruk sterke språkmodeller som metode tilpasset den enkelte barnehagers lokale behov og språknivå.	Sámediggi háliida mánáidgárdepolitihkainis láhčit dili nu, ahte mánáidgárddit geavahišgohtet nana giellamodeallaid metodan mat leat heivehuvvon ovttaskas mánáidgárddiid báikkálaš dárbbuide ja gielladássái.
En sentral typologi for tospråklig opplæring er utarbeidet av språkforsker Colin Baker (2011).	Gielladutki Colin Baker (2011) lea ráhkadan guovddáš typologiija guovttegielat oahpahussii.
Baker har sett på språkinnlæring internasjonalt og deler opplæring i svake og sterke språkmodeller basert på måling og resultater av språkopplæringen.	Baker lea geahččan giellaoahppama riikkaidgaskasaččat ja juohká oahpahusa geahnohis ja gievrras giellamodeallaide mat vuođđuduvvet giellaoahpahusa mihtuide ja bohtosiidda.
Hans sterke språkmodell viser resultater for elevene og har overføringsverdi til barnehagen.	Su nana giellamodealla čájeha ohppiid bohtosiid ja das lea fievrridanárvu mánáidgárddiide.
En sterk språkmodell kan være en modell hvor opplæring i minoritetsspråket barna skal lære også er i bruk i andre fag enn selve språkfaget.	Nana giellamodealla sáhttá leat modealla mas unnitlogugiella maid mánát galget oahppat oahpahuvvo maiddái eará fágain go duššefal giellafágas.
Sametinget ser at det er utfordrende å jobbe med samisk språkarbeid i barnehagen, og krevende for de ansatte der det også er mangel på personale.	Sámediggi oaidná ahte lea hástalus doaimmahit sámi giellabargguid mánáidgárddis ja ahte dat lea gáibideaddjin bargiide go lea váilevaš bargoveahka.
Språkarbeidet i barnehagene må derfor systematiseres bedre og implementeres i det pedagogiske arbeidet.	Danin ferte mánáidgárddiid giellabargguid systematiseret buorebut ja implementeret pedagogalaš bargui.
Barnehagene må velge arbeidsmetoder ut fra barnas språkbakgrunn slik at dette motiverer til språkutvikling som gir resultater.	Mánáidgárddit fertejit válljet bargometodaid mánáid gielladuogážiid vuođul, nu ahte dat movttiidahttá giellaovdáneapmái mas leat bohtosat.
De ulike samiske barnehagetilbudene skal alle ha som mål at barna skal bli samiskspråklige.	Buot dain iešguđetgelágan sámi mánáidgárdefálaldagain galgá leat mihttun ahte mánát šaddat sámegielagin.
Der det kun er undervisning i minoritetsspråket noen timer i uka, og der all annen undervisning og kommunikasjon foregår på majoritetsspråket, vil etter Bakers kriterier være et eksempel på en svak språkmodell.	Go minoritehtagiella oahpahuvvo dušše moadde diimmu vahkus ja oahpahus ja gulahallan muđui dáhpáhuvvá majoritehtagillii, lea Bakera kriteriaid vuođul heajos giellamodeallaovdamearka.
En slik tilnærming ser vi i norske barnehager der det er samisk språkopplæring.	Diekkár lahkoneami oaidnit mii dáru mánáidgárddiin gos lea sámegieloahpahus.
Dette er ikke bra nok, og det viser seg at barna ikke lærer seg samisk språk i den grad det er ønskelig.	Dát ii leat doarvái buorre ja dat čájeha ahte mánát eai oahpa sámegiela sávahahtti bures.
Derfor blir det viktig med sterke språkmodeller også i slike barnehagetilbud. Barn som ikke har samisk språk, men skal lære seg samisk og barn som kan noe samisk, skal alle få et språktilbud i barnehagen som er tilpasset deres språknivå.	Danin šaddá dehálažžan geavahišgoahtit nana giellamodeallaid maiddái diekkár mánáidgárdefálaldagain, Mánát geain ii leat sámegiella, muhto geat galget oahppat sámegiela ja mánát geat máhttet veaháš sámegiela, galget buohkat oažžut dakkár giellafálaldaga mánáidgárddis mii lea heivehuvvon sin gielladássái.
Det må være klare rammer for hvordan de ulike kategoriene av barnehagetilbud skal tilrettelegges.	Fertejit leat čielga rámmat mo dat iešguđetgelágan mánáidgárdefálaldagaid kategoriijat galget heivehuvvot.
Det må sikres at barna blir samiskspråklige ved at man jobber strukturert etter sterke språkmodeller.	Ferte struktuvrralaččat bargat nana giellamodeallaid vuođul sihkkarastin dihtii ahte mánát šaddet guovttegielagin.
Barna skal ha mulighet til å gå over til samisk skole som samiskspråklige og få opplæring i og på samisk som førstespråk.	Mánáin galgá leat vejolašvuohta álgit sámi skuvlii guovttegielagin ja oažžut oahpahusa sámegielas ja sámegillii vuosttašgielagin.
SáMOS-prosjektet skal være et verktøy for å hjelpe barnehagene i språkarbeidet.	SáMOS-prošeakta galgá doaibmat reaidun ja veahkkin mánáidgárddiid giellabargguin.
Det har blitt overlatt til barnehagene selv hva som er samisk pedagogikk, men Sametinget vil bistå personalet i det daglige virke gjennom prosjektet.	Mánáidgárddit leat šaddan ieža hábmet sámi pedagogihka, muhto Sámediggi háliida prošeavttain veahkehit bargiid sin beaivválaš doaimmain.
Prosjektet skal gjennom forskning beskrive hva samisk pedagogikk er, og hvordan implemente sterke språkmodeller i barnehagen.	Dutkama bokte galgá prošeakta čilget mii lea sámi pedagogihkka ja mo sáhttá implementeret nana giellamodeallaid mánáidgárddis.
Individuell rett til samiskspråklig barnehagetilbud Alle barn har, jamfør barnehageloven §12a, rett til plass i barnehage, også samiske barn.	Oktagaslaš riekti sámegielat mánáidgárdefálaldahkii Buot mánáin – maiddái sámi mánáin – lea mánáidgárdelága §12a vuođul riekti mánáidgárdesadjái.
Utfordringen i dag er at samiske barn ikke har rett til samiskspråklig barnehageplass.	Hástalussan odne lea ahte sámi mánáin ii leat riekti sámegielat mánáidgárdesadjái.
Sametinget erfarer at det over en lengre periode har vært lange ventelister til samiske barnehager, og at de barna som ikke får plass i samiske barnehager, får tilbud om plass i norskspråklige barnehager.	Sámediggi vásiha ahte leat leamaš guhkes vuordinlisttut sámi mánáidgárddiide dál guhkit áigge, ja ahte dat mánát guđet eai oaččo saji sámi mánáidgárdái ožžot fálaldaga álgit dárogielat mánáidgárdái.
Samiske barn blir i så måte tatt fra retten til å lære samisk i barnehagen.	Sámegielat mánáin váldojuvvo danin eret riekti oahppat sámegiela mánáidgárddis.
I dag stilles det ulike krav til barnehager innenfor og utenfor samiske språkforvaltningsområder.	Odne leat iešguđetgelágan gáibádusat mánáidgárddiide sámegielaid hálddašanguovlluid siskkobealde ja olggobealde.
Et slikt skille er ikke virkningsfullt, spesielt fordi mange samiske familier velger av ulike grunner å bo i områder utenfor språkforvaltningsområdet.	Dákkár earru ii leat váikkuhanfámolaš, eandalii daningo ollu sámi bearrašat válljejit iešguđetgelágan sivaid geažil orrut guovlluin mat leat giellahálddašanguovlluid olggobealde.
Slik ordningen er i dag er ikke dette presist nok.	Otná ortnet ii leat doarvái aiddolaš.
Konsekvensen av dette kan være at barnehageeiere/ kommuner finner muligheter for ikke å tilby samisk barnehagetilbud og dermed bryte med internasjonale konvensjoner og norske lover.	Váikkuhussan dás sáhttá leat ahte mánáidgárdeeaiggádat/suohkanat gávdnet vejolašvuođaid nu ahte eai fála sámi mánáidgárdefálaldaga ja nu rihkkot riikkaidgaskasaš konvenšuvnnaid ja Norgga lágaid.
Dermed er kommunens plikt i barnehagespørsmål sentral, og Sametinget vil presisere at alle kommuner skal ha plikt til å tilby et samiskspråklig barnehagetilbud etter en sterk språkmodell til alle samiske barn hvor foreldrene ønsker det.	Nu leage suohkaniid geatnegasvuohta mánáidgárdegažaldagain guovddážis ja Sámediggi áigu presiseret ahte buot suohkaniin galgá leat geatnegasvuohta fállat sámegielat mánáidgárdefálaldaga mas lea nana giellamodealla buot sámi mánáide geaid váhnemat háliidit dan.
Sametinget vil arbeide for å sikre at samiske barns rett til samiskspråklig barnehageplass lovfestes.	Okta dain effektiivvamus doaimmain sámegiela ja sámi kultuvrra gáhttemis boahtteáiggis lea ahte sámi mánát fidnejit sámi mánáidgárdesaji.
Kommunens plikt må lovfestes i barnehageloven, slik «NOU 2016:18 Hjertespråket» påpeker.	Suohkana geatnegasvuohta ferte lágalaččat nannejuvvot mánáidgárdelágas, numo “NÁČ 2016: 18 Váibmogiella” cealká.
Sametinget ser at overføring av samiske språk mellom generasjoner er viktig og avgjørende for å kunne bevare og utvikle språkene.	Sámediggi oaidná ahte sámegielaid buolvvaid gaskasaš fievrrideapmi lea dehálaš ja mearrideaddji go galgá bisuhit ja ovdánahttit gielaid.
Ett av målene for Sametingets språkpolitikk er å medvirke til at det i fremtiden blir flere samiske språkbrukere.	Okta Sámedikki giellapolitihka mihtuin lea mielváikkuhit dasa ahte boahttevuođas šaddet eanet sámegielageavaheaddjit.
Sametinget mener at samiske barnehager er viktige arenaer for språk for neste generasjon og vil heve status for det arbeidet som gjøres i barnehagene.	Sámediggi oaivvilda ahte sámi mánáidgárddit leat dehálaš giellaarenat boahtte bulvii ja dat lokte mánáidgárddiid bargguid stáhtusa.
Artikkel 28 i barnekonvensjonen handler om urfolksbarns rett til å lære sitt eget morsmål eller det språket som til å lære et eller flere av de samiske språkene som er mest vanlig blant samer i Norge i dag.	Mánáidgárdekonvenšuvnna artihkkalis 28 čuožžu eamiálbmotmánáid rivttiin oahppat eatnigielaset dahje giela mii eanemusat geavahuvvo dan eamiálbmogis mas sii leat oassin. Dat mearkkaša ahte sámi mánáin Norggas sis lea riekti oahppat ovtta dahje eambbo dain sámegielain mat leat dábálaččamusat Norgga sápmelaččaid gaskkas odne.
Store deler av den samiske befolkningen mistet sitt samiske språk som følge av fornorskningspolitikken.	Dáruiduhttima čuovvumuššan lei ahte stuorra oassi sámi álbmogis masse sámegiela.
Sametinget ser nå at flere og flere ønsker å ta tilbake sitt språk og føre det videre til neste generasjon.	Sámediggi oaidná ahte eambbogat ahte eambbogat háliidit váldit gielaset ruovttoluotta ja fievrridit dan viidáseappo boahtte bulvii.
Dette ser man blant annet ved at det i 2018 var 68 flere barn som fikk samisk barnehagetilbud enn det var i 2017.	Dan oaidná earret eará das go 2018:s ledje 68 eambbo máná geat ožžo sámi mánáidgárdefálaldaga go 2017:s.
Sametinget har sett at det er flere og flere sørsamiske barn som har fått tilrettelagt samisk språkopplæring i norske barnehager.	Sámediggi lea oaidnán ahte leat eambbo ahte eambbo lullisámi mánát geaidda lea sámi giellaoahpahus heivehuvvon dáru mánáidgárddiin.
Det er de siste årene opprettet nye samiske barnehager og avdelinger som følge av at foreldre tar bevisste språkvalg og ønsker et fullverdig samiskspråklig barnehagetilbud for sine barn.	Maŋimuš jagiid leat ásahuvvon ođđa sámi mánáidgárddit ja ossodagat. Dát lea čuovvumuššan das go váhnemat leat dihtomielalaččat válljen giela ja háliidit ollislaš sámegielat mánáidgárdefálaldaga mánáidasaset.
Samiske familier lever i forskjellige samfunn, noe som vil påvirke språksituasjonen.	Sámi bearrašat ellet iešguđetgelágan servodagain ja dat váikkuha gielladillái.
I områder hvor samisk språk er i majoritet er de fleste hjem samiskspråklige, men der er også hjem hvor foreldre har forskjellige morsmål, og barn lærer begge språk samtidig og blir tospråklige.	Guovlluin gos sámegiella lea eanetlogugiellan leat eanaš ruovttut sámegielagat, muhto doppe leat maiddái ruovttut main váhnemiin lea goabbatge eatnigiella ja mánát ohppet goappašat gielaid oktanaga ja šaddet guovttegielagin.
Samisk språk er et levende hverdagsspråk, men er likevel sterkt truet av andre språk som for eksempel norsk/svensk og engelsk.	Sámegiella lea ealli árgabeaigiella, muhto liikká dan váikkuhit eará gielat, nugo ovdamearkka dihtii dárogiella, ruoŧagiella ja eaŋgalasgiella.
I områder hvor samisk språk er i minoritet, opplever samiske familier at norsk språk og norske verdier tar overhånd og står sterkere enn samisk språk og samiske verdier.	Dakkár guovlluin gos sámegiella lea unnitlogugiellan vásihit sámi bearrašat ahte lea dárogiella ja dáru árvvut mat váldet vuitet ja dárogielas ja dáru árvvuin lea nannoseabbo sajádat go sámegielas ja sámi árvvuin.
Her kreves det at foreldre er svært bevisste sine språkvalg.	Dakkár guovlluin gáibiduvvo ahte váhnemat leat dihtomielalaččat giellaválljemiin.
Barnehagen og skolen blir i mange tilfeller de eneste samiskspråklige arenaer utenom barnas hjem.	Máŋgii gártá danin, ahte mánáidgárddit ja skuvllat leat áidna sámegielat arenat ruovttuid lassin.
Pedagogisk materiell for samiske barnehager Med pedagogisk materiell i denne sammenheng menes trykte materiell, leker og digitale verktøy, som er utarbeidet spesielt til bruk i barnehagen.	Pedagogalaš ávdnasat sámi mánáidgárddiide Pedagogalaš ávdnasiiguin dán oktavuođas oaivvildit deaddiluvvon ávdnasiid, duhkorasaid ja digitála reaidduid mat leat ráhkaduvvon erenoamážit mánáidgárddiid atnui.
Det kan være for eksempel bøker, spill, puslespill, musikk, applikasjoner og annet materiell som naturlig befinner seg i omgivelsene innenfor og utenfor barnehagen.	Dát sáhttet leat ovdamearkka dihtii girjjit, spealut, bihttáspealut, musihkka, applikašuvnnat ja eará reaiddut mat gávdnojit mánáidgárddi birrasis, sihke siskkobealde ja olggobealde mánáidgárddi.
Pedagogisk materiell for barnehager med samisktilbud skal fungere som verktøy for barnehageansatte i arbeidet med å videreføre den samiske kulturarven.	Pedagogalaš ávdnasat mánáidgárddiide main lea sámegielfálaldat galget doaibmat reaidun bargiide go galget fievrridit sámi kulturárbbi viidáseappot.
Gjennom pedagogisk materiell skal dette arbeidet konkretiseres og dermed bidra til å styrke det samiske språket og den samiske kulturen, og slik skape nysgjerrighet og stolthet for sin kulturbakgrunn.	Pedagogalaš ávdnasiiguin galget dát barggut konkretiserejuvvot ja nu doaibmat veahkkin sámegiela ja sámi kultuvrra nannemis, ja nu hábmet sáhkkiivuođa ja rámisvuođa iežaset kulturduogážii.
Rammeplan for barnehagen sier at «barnehagen skal bruke ulikt materiell og utstyr, teknologi og digitale verktøy, spill, bøker og musikk i arbeidet med fagområdene» (2017:47).	Mánáidgárddi rámmaplánas čállo ahte “Mánáidgárdi galgá geavahit iešguđet materiálaid ja rusttegiid, teknologiija ja digitála reaidduid, spealuid, girjjiid ja musihka fágasuorgebarggus” (2017: 47).
Samtidig presiserer rammeplanen at i samiske barnehager skal det i arbeidet med fagområdene tas utgangspunkt i samisk språk, kultur og tradisjonskunnskap.	Seammás presiserejuvvo rámmaplánas ahte go fágasuorgebargguin sámi mánáidgárddiin galgá vuolggasadjin leat sámegiella, sámi kultuvra ja árbevirolaš máhttu.
Sametingets læremiddelsentral har flere kofferter med samiske artefakter til utlån.	Sámedikki oahpponeavvoguovddážis leat máŋga koaffara main leat sámi artefávttat ja maid dat luoiká.
Innholdet består av koftesett til dukker og barn og forslag til samiske temaopplegg til bruk i barnehagene.	Koaffaris leat gáktegárvvut dohkáide ja mánáide ja evttohusat sámi fáddádoaimmaide maid mánáidgárddit sáhttet váldit atnui.
Sametinget er i gang med å utarbeide flere kofferter, da vi ser at det er stor etterspørsel.	Sámediggi lea álgán hábmet eambbo koaffariid, daningo oaidnit ahte lea stuorra beroštupmi daidda.
Utfordringen er mangel på pedagogisk materiell til bruk i et samisk barnehagetilbud.	Hástalussan lea váilevaš pedagogalaš ávdnasat sámi mánáidgárdefálaldahkii.
Sametinget ser at det er behov for at det utvikles materiell på alle samiske språk.	Sámediggi oaidná ahte lea dárbu hábmet ávdnasiid buot sámegielaide.
Sametinget vil så langt som mulig jobbe for at det bevilges midler til materiell på nord-, lule- og sørsamisk språk, og tilpasset førskolebarn i alle aldre.	Sámedikki áigumuššan lea maiddái nu guhkás go vejolaččat bargat nu, ahte juolluduvvojit ruđat davvi-, julev- ja lullisámegielat ávdnasiidda mat leat heivehuvvon buot agát ovdaskuvlamánáide.
Mål:	Mihttu:
· Samiske barn får styrket og utviklet sitt samiske språk.	· Sámi mánáid sámegiella nannejuvvo ja ovdánahttojuvvo.
Flere samiskspråklige barn.	Eambbo sámegielat mánát.
Barnehager innarbeider sterke språkmodeller for revitalisering, bevaring, styrking og utvikling av samiske språk.	Mánáidgárddit hábmejit nana giellamodeallaid sámegielaid revitaliseremii, doalaheapmái, nannemii ja ovdánahttimii.
· Strategier:	Strategiijat:
· Sikre og bevare for tidlig språkstimulering gjennom samisk barnehagetilbud.	· Sihkkarastit ja doalahit árra giellastimulerema sámi mánáidgárdefálaldagain.
· Bidra til å sikre systemer for at samiske barnehagene kan ta i bruk sterke språkmodeller.	· Veahkkin sihkkarastit ahte sámi mánáidgárddit sáhttet atnigoahtit nana giellamodeallaid.
· Bidra til at det utvikles pedagogisk materiell til bruk i samisk barnehagetilbud Den samiske barnehagen, som en viktig institusjon for samiske barns oppvekstmiljø, må være rustet for å imøtekomme de behov som det samiske samfunnet har til enhver tid.	Áŋgiruššansuorgi 2: Árbevirolaš máhttu ođđa áiggis Sámi mánáidgárdi, mii lea dehálaš institušuvdna sámi mánáid bajásšaddanbirrasis, ferte leat gearggus dustet sámi servvodaga dárbbuid goas beare.
Sametinget vil gjennom sin barnehagepolitikk styrke den samiske barnehagens stilling som en sentral samisk kulturbærer.	Sámediggi háliida mánáidgárdepolitihkastis nannet sámi mánáidgárddi sajádaga guovddáš sámi kulturguoddin.
Dette gjøres ved at barnehagene blant annet skal bygge på samisk tradisjonell kunnskap (árbediehtu).	Dát dahkkojuvvo go mánáidgárddit váldet vuolggasaji árbevirolaš máhtus (árbedieđus).
Et godt kunnskapsgrunnlag om samisk tradisjonell kunnskap er avgjørende for å sikre gode beslutningsprosesser hos aktørene rundt samisk barnehagetilbud.	Buorre máhttovuođđu sámi árbevirolaš máhtus lea mearrideaddjin sihkkarastin dihtii buriid mearrádusproseassaid sámi mánáidgárdefálaldagaid birrasaš aktevrrain.
Samisk tradisjonell kunnskap har i dag en vesentlig plass i samiske barnehager.	Odne lea sámi árbevirolaš máhtus mearkkašahtti sadji sámi mánáidgárddiin.
De samiske barnehagene legger opp sitt arbeid etter den samiske årstidskalenderen.	Sámi mánáidgárddit heivehit bargguideaset sámi kaleandara mielde.
Det vil si at barnehagen knytter det pedagogiske arbeidet til årets gang og endringene i naturens årssyklus.	Dat mearkkaša ahte mánáidgárdi čatná pedagogalaš bargguid jagi mielde ja luonddu jahkodatvuogádaga rievdadusaide.
Sametinget vil arbeide for å styrke dette kunnskapsgrunnlaget som en del av innholdet for å sikre kunnskapsoverføring til fremtidige generasjoner.	Sámediggi háliida nannet dán máhttovuođu oassin sisdoalus sihkkarastin dihtii máhttosirdima boahttevaš buolvvaide.
Samisk tradisjonell kunnskap inneholder ikke bare praktisk kunnskap og kompetanse, men like mye informasjonsbytte, samspill, deltakelse, og diskusjoner om praktiske oppgaver med det enkelte individ, og også med storfamilien der flere generasjoner deltar.	Sámi árbevirolaš máhttu ii sisttisdoala dušše praktihkalaš máhtu ja gelbbolašvuođa, muhto maiddái diehtolonohallama, ovttasdoaibmama, oasálastima ja digaštallamiid praktihkalaš bargguid birra ovttaskas indiviiddain ja maiddái stuorabearrašiin gos máŋga buolvva oasálastet.
Det samiske ordtaket “gal dat oahppá go stuorrula» kan brukes for å forstå innholdet i samiske barnehager.	Sámi dajaldat “gal dat oahppá go stuorrula” sáhttá geavahuvvot ádden dihtii sámi mánáidgárddiid sisdoalu.
Innholdet i dette utsagnet ligger i samisk filosofi om barn og læring.	Dán dajaldaga sisdoalus lea sámi filosofiija mánáid ja oahppama birra.
Alle barn lærer, men barn lærer ulikt og tilegner seg kunnskap fordi alle har ulike forutsetninger for læring.	Buot mánát ohppet, muhto mánát ohppet ja háhket dieđu iešguđetge láhkai daningo buohkain leat iešguđetgelágan eavttut oahppamis.
Innholdet i utsagnet samsvarer med rammeplan for barnehagen (2017: 40) som sier at barnehagen skal tilpasse allmennpedagogiske tilbudet etter barnas behov og forutsetninger, også når barn har behov for ekstra støtte i kortere eller lengre perioder.	Sisdoallu dajaldagas oktiivástida mánáidgárddi rámmaplánain (2017: 50) mas daddjo ahte mánáidgárdi galgá heivehit dábálašpedagogalaš fálaldaga mánáid dárbbuid ja eavttuid mielde, maiddái go mánás lea dárbu liigedoarjagii oanehut dahje guhkit áigge.
Tradisjonell kunnskap i barnehagen Samisk tradisjonell kunnskap er en kollektiv kunnskap, som består av praktisk ferdigheter som er utviklet og bearbeidet av den samiske befolkningen gjennom århundrer.	Árbevirolaš máhttu mánáidgárddis Sámi árbevirolaš máhttu lea kollektiivvalaš máhttu, mas leat praktihkalaš dáiddut maid sámi álbmot lea ovdánahttán ja hábmen jahkečuđiid áigge.
Denne kunnskapen er videreført til generasjoner gjennom fortellinger og handlinger.	Dát máhttu lea fievrreduvvon buolvvaid gaskka máidnasiiguin ja daguiguin.
Tradisjoner består, bevares og tas naturlig med inn i ny tid og nye rom.	Árbevierut bissot, doalahuvvojit ja ávkkástallojuvvojit lunddolaččat ođđa áiggis ja báikkis.
Kultur og tradisjon handler om arv, men samtidig om å vedlikeholde, skape og fornye.	Kultuvrras ja árbevierus lea sáhka árbbis, muhto maiddái áimmahuššamis, duddjomis ja ođasteames.
Konvensjonen om biologisk mangfold (1992) er et sentralt dokument i internasjonal miljørett.	Biologalaš girjáivuođa konvenšuvdna (1992) lea guovddáš dokumeanta riikkaidgaskasaš birasrievttis.
I konvensjonens artikkel 8j, slås det fast at statene skal respektere, bevare og opprettholde urbefolkningenes og lokalsamfunnenes kunnskap, innovasjoner og praksis i bruk og bevaring av biologisk mangfold.	Konvenšuvnna artihkkalis 8j daddjo ahte stáhtat galget respekteret, seailluhit ja bisuhit eamiálbmogiid ja báikkálaš servodagaid máhtu, innovašuvnnaid ja geavahusa biologalaš girjáivuođa geavaheames ja seailluheames.
Sametinget mener at denne konvensjonen må brukes mer aktivt i møte med barnehagemyndigheter for å vise at den berører virksomheter som samiske barnehager der samisk tradisjonell kunnskap lever og brukes i dag.	Sámediggi oaivvilda dán konvenšuvnna ferte geavahit aktiivvalaččabut go deaivvada mánáidgárdeeiseválddiiguin, čájehan dihtii ahte dat guoskkaha maiddái doaimmahusaid nugo sámi mánáidgárddiid, gos sámi árbevirolaš máhttu eallá ja geavahuvvo odne.
Rammeplan for barnehagen (2017:25) styrker det artikkel 8j i konvensjonen sier om biologisk mangfold:» Samiske barnehager skal bygge på en samisk forståelse av naturen og bidra til at barna kan leve i harmoni med naturen, nyttiggjøre seg og høste av naturen og utvikle respekt for naturfenomener.	Mánáidgárddi rámmaplána (2017: 25) nanne dan mii daddjo konvenšuvnna artihkkalis 8j biologalaš girjáivuođas: “Mánáidgárdi galgá vuođđuduvvot sámi luondduáddejupmái ja váikkuhit dasa ahte mánát sáhttet eallit harmonalaččat luonddus, ávkkástallat luonddu ja ovdánahttit árvvusatnima luonddufenomenaide.
» Derfor er det viktig at samisk tradisjonell arbeid tar utgangspunkt i de samiske barnehager sitt pedagogiske arbeid.	” Danin lea dehálaš ahte sámi árbevirolaš bargguid vuolggasadjin leat sámi mánáidgárddiid pedagogalaš barggut.
Deklaration Tråante, artikkel 30 (2017:05) nevner tradisjonell kunnskap og sier at denne kunnskapen er sterkt tilkyttet samenes tradisjonelle land-og bosettingsområde.	Tråante deklarašuvnnas, artihkkalis 30 (2017: 05) namuhuvvo árbevirolaš máhttu ja das daddjo ahte dan máhtus lea nana čanastat sámiid árbevirolaš eana- ja ássanguovlluide.
«Utgångspunkten för staternas politik och policys i förhållande till samisk språk, samisk tradisjonell kunskap och samiska traditionella utryck, ska vara att dessa är starkt tillknutna våra traditionella land- och bosättningsområden.	«Utgångspunkten för staternas politik och policys i förhållande till samisk språk, samisk tradisjonell kunskap och samiska traditionella utryck, ska vara att dessa är starkt tillknutna våra traditionella land- och bosättningsområden.
» Den tradisjonelle samiske kulturen er i dag høyst levende på svært mange områder.	» Árbevirolaš sámi kultuvra lea vel odnege ealli kultuvra máŋgga oktavuođas.
De gamle tradisjonene blir holdt i hevd, selv om ikke alle går i kofte og ikke arbeider i de samiske primærnæringene.	Boares árbevierut seilot, vaikke eai buohkat geavat gávtti, eaige bargga sámi ealáhusaiguin.
Men i likhet med alle andre kulturer er også den samiske kulturen i utvikling og endring.	Numo earáge kultuvrrat, de maiddái sámi kultuvra ovdána ja rievddada.
Samiske barn pendler i dag mellom samisk og norsk kultur.	Sámi mánát jođašit odne sámi ja dáru kultuvrra gaskka.
Kulturell identitet i dag handler om å ta individuelle valg.	Otná kultuvrralaš identitehtas lea sáhka ovttaskas válljejumiin.
Og det er mange måter å være same på.	Leat máŋga vuogi leat sápmelažžan.
Det er også mange samiske kulturer, blant annet sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk.	Leat maiddái máŋga sámi kultuvrra, earret eará lullisámi, julevsámi ja davvisámi.
Den lokale kulturen skal være et naturlig utgangspunkt for det som skjer i den samiske barnehagen.	Báikkálaš kultuvra galgá leat lunddolaš vuolggasadjin dasa mii dáhpáhuvvá sámi mánáidgárddis.
Det er derfor viktig at samarbeidet mellom hjem og barnehagen fungerer godt, slik at de ulike samiske språkene, verdiene og tradisjonene overføres og gjenspeiler det daglige arbeidet i barnehagen.	Lea danin dehálaš ahte ovttasbargu gaskal ruovttu ja mánáidgárddi doaibmá bures, nu ahte dat iešguđetgelágan sámegielat, sámi árvvut ja árbevierut fievrriduvvojit ja speadjalastet mánáidgárddiid beaivválaš bargguid.
Det er også viktig at de som arbeider i barnehagene har kulturkunnskap og kulturforståelse, slik at den lokale tradisjonelle kunnskapen kan transformeres til ny tid slik at samiske barn skal knytte tilhørighet til sitt lokale nærområde og på den måten få styrke sitt, språk og sin samiske identitet.	Lea maiddái dehálaš ahte sis geat mánáidgárddiin barget lea kulturmáhttu ja kulturáddejupmi. Dalle báikkálaš árbevirolaš máhttu sáhttá transformerejuvvot ođđa áigái nu, ahte sámi mánát čatnet gullevašvuođa iežaset lagasbirrasii ja dainna lágiin nannejit gielaset ja sámi identitehtaset.
Det heter at samiske barnehager skal bidra til å bevare og videreutvikle den samiske kulturarven og synliggjøre samisk språk, kultur, levemåter og verdier i vår tid.	Das čuožžu ahte sámi mánáidgárddit galget veahkehit seailluhit ja ovdánahttit sámi kulturárbbi ja oainnusmahttit sámegiela, sámi kultuvrra, eallinvuogi ja árvvuid min áiggis.
Barnehagen skal også bidra til at barna kan bli kjent med mangfoldet i egen og andres kultur, og at barna kan utvikle respekt og fellesskapsfølelse for hele det samiske mangfoldet.	Mánáidgárdi galgá maiddái veahkehit mánáid oahpásmuvvat iežas ja earáid kultuvrraid girjáivuhtii ja ahte mánát sáhttet hábmet gudnejahttima ja searvevuođadovddu olles sámi girjáivuhtii.
Samiske barnehager utenfor samiske språkforvaltningsområder arbeider også med samisk tradisjonell kunnskap.	Sámi mánáidgárddit olggobeale sámi giellahálddašanguovlluid barget maiddái sámi árbevirolaš máhtuin.
Det kan være utfordringer med dette dersom det ikke finnes kompetanse på området blant personalet.	Dainna sáhttet leat hástalusat jus bargiin ii leat máhttu dan oasis.
Rammeplan for barnehagen sier at: ”Samiske barnehager skal ta i bruk tradisjonelle lærings-og arbeidsmetoder, på barns premisser i vår tid.	Mánáidgárddi rámmaplánas daddjo ahte: “Sámi mánáidgárddit galget geavahit árbevirolaš oahpahallan- ja bargovugiid, mánáid eavttuid vuođul dálááiggis.
Barnehagen skal gi barna mulighet til aktiv deltakelse i tradisjonelle aktiviteter der personalet gir veiledning og slik hjelper barna til å bli selvstendige.	Mánáidgárdi galgá addit mánáide vejolašvuođa aktiivvalaččat searvat árbevirolaš doaimmaide mas bargit bagadallet ja nu veahkehit mánáid šaddat iešheanalažžan.
” For at de ansatte i samiske barnehager skal kunna lære seg hvordan arbeide med samisk tradisjonell kunnskap i vår tid som rammeplanen krever, mener Sametinget at det er svært viktig å prioritere økonomiske midler som stipend til kompetansebygging innen samisk tradisjonell kunnskap, for å sikre og videreføre den kunnskapen hos de ansatte i samiske barnehager, også utenfor samiskspråklige områder.	” Vai sámi mánáidgárddiid bargit galget sáhttit oahppat mo bargat sámi árbevirolaš máhtuin otná áiggis, numo rámmaplána gáibida, de oaivvilda Sámediggi ahte lea erenoamáš dehálaš vuoruhit ekonomalaš ruđaid nugo stipeandda sámi árbevirolaš máhtu gelbbolašvuođahuksemii, sihkkarastin- ja fievrridan dihtii máhtu sámi mánáidgárddiid bargiin, maiddái olggobeale sámegielat guovlluid ođđaáiggis.
Mål:	Mihttu:
• Den samiske barnehagen bygger på tradisjonell kunnskap.	· Sámi mánáidgárdi vuođđuduvvá árbevirolaš máhttui.
Strategier:	Strategiijat:
• Arbeide for at samiske barnehager har gode rammebetingelser som kulturbærende	· Bargat nu, ahte sámi mánáidgárddiin leat buorit rámmaeavttut kulturguoddi institušuvdnan.
• Arbeide for virkemiddelordninger som støtter opp om tradisjonell kunnskap og kulturell	· Oažžut váikkuhangaskaoapmeortnegiid mat dorjot árbevirolaš máhtu ja kultuvrralaš ceavzilvuođa.
Innsatsområde 3: Kunnskap og kompetanse bygger fremtidens barnehager	Áŋgiruššansuorgi 3: Máhttu ja gelbbolašvuohta huksejit boahttevaš mánáidgárddiid
Kunnskap og kompetanse i barnehagesektoren Kunnskap og kompetanse er avgjørende for å sikre utvikling i den samiske barnehagesektoren.	Máhttu ja gelbbolašvuohta mánáidgárdesuorggis Máhttu ja gelbbolašvuohta leat mearrideaddjit sámi mánáidgárdesuorggi ovdánahttima sihkkarastimis.
Det foregår prosesser på flere plan der både myndighetene, kommunene, barnehageeiere, barnehageansatte, foreldre og andre er med.	Máŋgga dásis leat proseassat jođus mas sihke eiseválddit, suohkanat, mánáidgárdeeaiggádat, mánáidgárdebargit, váhnemat ja earát leat mielde.
For å kunne medvirke og involveres i forvaltningen av samiske barnehager, må kunnskapsgrunnlaget heves for alle involverte parter.	Jus sámi mánáidgárddiid hálddašeapmái galgá sáhttit váikkuhit ja fátmmastuvvot, de ferte máhttovuođu dássi loktejuvvot buot oasseváldiin.
Sametinget vil arbeide for at alle våre samarbeidspartnere og aktører i barnehagesektoren skal ha kunnskaper om hva en samisk barnehage er og hvordan institusjonen plasserer seg i samfunnet som en viktig kulturbærer for det samiske folk.	Sámediggi áigu bargat nu, ahte buot min ovttasbargoguimmiin ja aktevrrain mánáidgárdesuorggis galgá leat máhttu das mii sámi mánáidgárdi lea ja makkár sajádat institušuvnnas lea servodagas dehálaš kulturguoddin sámi álbmogii.
Først når kunnskapsnivået heves blant folk, vil samfunnet kunne forstå de samiske barnas utfordringer i det å være tokulturelle og tospråklige.	Easkka dalle go máhtolašvuođadássi loktejuvvo olbmuin sáhttá servodat áddet sámi mánáid hástalusaid leat guovttekultuvrralaš ja guovttegielat mánnán.
Først da vil samfunnet kunne få positive holdninger til det å være same, til det å ha et annet språk enn majoriteten, til det å leve med en annen kultur enn majoriteten og til det å tilhøre et urfolk.	Easkka dalle sáhttá servodat háhkat positiivvalaš guottuid sámevuhtii, ahte lea eará giella go eanetlogus, ahte lea eará kultuvra go eanetlogus ja dasa ahte gullá eamiálbmogii.
I dag har vi endelig kommet så langt at alle barn i barnehager i landet skal få kjennskap til samene som urfolk, alle barnehagelærerstudenter i landet likeså, og et samisk innhold i skolen er også et krav for alle elever.	Odne leat mii viimmat buvttahan nu guhkás ahte buot mánáidgárdemánát ja maiddái mánáidgárdeoahpaheaddjeoahpu studeanttat galget oahppat ahte sápmelaččat leat eamiálbmot, ja gáibádussan lea ahte galgá leat sámi sisdoallu skuvllas buot ohppiide.
Men også myndigheter og de som fastsetter lover og regler behøver økt kunnskap om temaet.	Muhto maiddái eiseválddit ja sii geat mearridit lágaid ja njuolggadusaid dárbbašit eanet máhtu fáttás.
Store endringer i barnehagesektoren de siste årene har ført til et utvidet kompetansebehov hos barnehagens ansatte.	Mánáidgárdesuorggi stuorra rievdadusat maŋimuš jagiid leat daguhan viidát gelbbolašvuođadárbbuid mánáidgárdebargiide.
Personalet og deres kompetanse er barnehagens viktigste ressurs og en forutsetning for at barnehagen skal være en god arena for omsorg, lek, danning og læring.	Bargit ja sin máhttu lea mánáidgárddi deháleamos resursa ja lea eaktun dasa ahte mánáidgárdi sáhttá leat buorre arena ovddasmorrašii, stoahkamii, ávdnemii ja oahppamii.
Rammeplan for barnehagen er tydelig når det gjelder barnehagens forpliktelser til et systematisk pedagogisk arbeid.	Mánáidgárddi rámmaplána lea čielggas go lea sáhka mánáidgárddi geatnegasvuođain systemáhtalaš pedagogalaš bargguin.
Rammeplanen gir føringer for hvordan eier, styrer, barnehagelærere og andre ansatte skal arbeide for at alle barn skal få et barnehagetilbud av høy kvalitet.	Rámmaplána láidesta eaiggáda, jođiheaddji, mánáidgárdeoahpaheddjiid ja eará bargiid das mo galget bargat ahte buot mánáide fállojuvvo mánáidgárdefálaldat alla kvalitehtas.
Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer derfor en stadig utvikling av personalets kompetanse for å sikre realisering av rammeplanens intensjoner.	Kvalitehtaovdánahttin mánáidgárddis sisttisdoallá danin bargiid máhtolašvuođa dađistaga ovdáneami sihkkarastin dihtii rámmaplána áigumušaid duohtandahkama.
Det er barnehageeiers ansvar å sørge for at personalet har riktig og nødvendig kompetanse.	Lea mánáidgárdeeaiggáda ovddasvástádus sihkkarastit ahte bargiin lea rievttes ja dárbbašlaš gelbbolašvuohta.
Flere samiske barnehagelærere med kompetanse på mastergradsnivå i barnehagen vil kunne bidra til utvikling av en kunnskapsbasert praksis.	Eanet sámi mánáidgárdeoahpaheaddjit geain lea masterdási gelbbolašvuohta ja geat barget mánáidgárddiin sáhttet oasálastit máhttovuđot bargguid ovdánahttimis.
Økt kunnskap og kompetanse Utvikling av kvalitet i de samiske barnehagene er avhengig av at de ansatte får mulighet til å heve sin kompetanse individuelt og i et faglig fellesskap.	Lassi máhttu ja gelbbolašvuohta Sámi mánáidgárddiid kvalitehta ovdánahttimis lea čatnagasas das ahte bargiide fállojuvvo vejolašvuohta loktet máhtuset sihke oktagaslaččat ja fágalaš searvevuođas.
En utfordring er å heve kompetansen i barnehagesektoren som er tilpasset sektorens behov.	Hástalussan lea loktet gelbbolašvuođa mánáidgárdesuorggis mii lea heivehuvvon suorggi dárbbuide.
Sametinget ønsker å bidra til at barnehageeiere og ledelse iverksetter kollektive utviklings- og endringsprosesser.	Sámediggi háliida veahkehit mánáidgárdeeaiggádiid ja jođiheddjiid álggahit kollektiivvalaš ovdánahttin- ja rievdadanproseassaid.
Dette nevnes i den nasjonale strategien «Kompetanse for fremtidens barnehage» (2018-2022).	Dát namuhuvvo nationála strategiijas “Kompetanse for fremtidens barnehage” (20182022).
Strategien sier at arbeid med satsingsområdene må ses i sammenheng med pågående nasjonale satsinger.	Strategiijas daddjo ahte áŋgiruššansurggiid bargguid ferte geahččat nationála viggamušaid oktavuođas.
Strategien nevner også at for å kunne ivareta det samiske innholdet i samiske barnehager og samiske avdelinger, må barnehagen ha nødvendig kompetanse i samisk språk og kultur.	Strategiijas namuhuvvo maiddái ahte jus galgá sáhttit vuhtiiváldit sámi mánáidgárddiid ja sámi ossodagaid sámi sisdoalu, de ferte mánáidgárddis leat doarvái gelbbolašvuohta sámegielas ja sámi kultuvrras.
Sametinget sammen med barnehagemyndighetene følger opp den nasjonale kompetansestrategien i en implementeringsprosess for samiske barnehager.	Sámediggi ovttas mánáidgárdeeiseválddiiguin čuovvula nationála gelbbolašvuođastrategiija implementerenproseassas sámi mánáidgárddiide.
Kompetanse nevnes også i rammeplan for barnehagen (2017), og det er tydelige krav til hva som forventes av samiske barnehager, samiske avdelinger og andre barnehager med samiske barn.	Gelbbolašvuohta namuhuvvo maiddái mánáidgárddi rámmaplánas (2017) ja leat čielga gáibádusat mii vurdojuvvo sámi mánáidgárddiin, sámi ossodagain ja eará mánáidgárddiin gos leat sámi mánát.
Rammeplanen nevner samisk språk og kultur eksplisitt og er gjennomgående i rammeplanen.	Rámmaplána namuha namalassii sámegiela ja sámi kultuvrra ja lea jearggalaš rámmaplánas.
Dette betyr at alle berørte parter og aktører i den samiske barnehagesektoren må ha avklarte ansvarsforhold og et samarbeid må til om kompetanseutvikling skal finne sted, både nasjonalt, regionalt og på lokalt nivå.	Dat mearkkaša ahte buot oasálaččain ja aktevrrain sámi mánáidgárdesuorggis fertejit leat čielggaduvvon ovddasvástádusdilit ja dasa lassin ferte oažžut ovttasbarggu jus gelbbolašvuođaovdánahttin galgá sáhttit dáhpáhuvvat, sihke nationálalaččat, regionálalaččat ja báikkálaččat.
De to innsatsområdene i denne meldingen om språk og tradisjonell kunnskap danner grunnlaget for hvilke kunnskapsområder og kompetansefelt Sametinget mener det blir viktig å satse på i tiden fremover.	Dán dieđáhusa guokte áŋgiruššansuorggi giela ja árbevirolaš máhtu birra hábmejit vuođu guđiid máhtolašvuođasurggiid ja gelbbolašvuođasurggiid Sámediggi oaivvilda šaddat dehálažžan boahttevuođa áŋgiruššamis.
Sametinget mener det er en selvfølge og må være et krav at ansatte i samiske barnehager er samiskspråklige og har kunnskap og kompetanse i samisk tradisjonskunnskap.	Sámediggi atná diehttelassan ahte sámi mánáidgárdebargiin sámi mánáidgárddiin gáibiduvvo sámegiella ja máhttu ja gelbbolašvuohta sámi árbevirolaš máhtus.
Å ha kjennskap til lover, konvensjoner og de rettigheter som til enhver tid styrer den samiske barnehagen blir også viktig for alle involverte parter.	Dovdat lágaid, konvenšuvnnaid ja rivttiid mat geažos áigge stivrejit sámi mánáidgárddi šaddá maiddái dehálažžan
Barnehageeier må gi de ansatte mulighet til å tilegne seg kunnskap og kompetanse i samisk språk, og det er viktig å ha gode kunnskaper om de ulike tradisjonelle aktivitetene, poengterer også «NOU 2016:18 Hjertespråket».	Mánáidgárdeeaiggát ferte láhčit dili bargiide nu, ahte sis lea vejolašvuohta háhkat máhtu ja gelbbolašvuođa sámegielas, ja lea dehálaš máhttit daid iešguđetgelágan árbevirolaš doaimmaid, deattuha NÁČ 2016: 18 “Váibmogiella”.
Rekruttering i barnehagesektoren Det samiske samfunnet står ovenfor store utfordringer når det gjelder rekruttering av samiskspråklige ansatte som behersker nord-, lule- og sørsamisk språk.	Rekrutteren mánáidgárdesuorggis Sámi servvodagas leat stuorra hástalusat go lea sáhka rekrutteremis sámegielat bargiid geat máhttet davvi-, julev- ja lullisámegielas.
Mangel på utdannede barnehagelærere og andre ansatte er den største utfordringen for å styrke og utvikle samisk språk og identitet i barnehagen.	Stuorámus hástalus nannet ja ovdánahttit giela ja identitehta mánáidgárddis lea go leat váilevaš oahppan mánáidgárdeoahpaheaddjit ja eará bargit.
Det utdannes for få samiskspråklige lærere til barnehagen, og det er stor etterspørsel etter de som har en slik utdanning.	Dál skuvlejuvvojit beare unnán sámegielat oahpaheaddji mánáidgárdái ja lea stuorra ohcaleapmi dakkáriidda geain lea diekkár oahppu.
Å øke rekrutteringen er en viktig faktor for å sikre at barn i barnehagen får ivaretatt sine rettigheter og å oppfylle krav til utdanning etter barnehageloven.	Lea dehálaš nannet rekrutterema sihkkarastin dihtii ahte mánáidgárdemánáid rievttit fuolahuvvojit. Dat lea maiddái dehálaš fáktor mánáidgárdelága oahppogáibádusaid ollašuhttimis.
Bemanningen i dagens barnehager består av både barnehagelærere/pedagoger og assistenter/fagarbeidere.	Otná mánáidgárddiid bargoveagas leat sihke mánáidgárdeoahpaheaddjit/pedagogat ja assisteanttat/fágabargit.
Pedagogisk personale og andre samiskspråklige ansatte er grunnpilarer i fremtidens barnehager.	Pedagogalaš bargit ja eará sámegielat bargit leat boahttevuođa mánáidgárddiid geađgejuolggit.
Derfor er rekruttering av samiskspråklige barnehagelærere og andre ansatte viktig.	Danin lea dehálaš rekrutteret sámegielat mánáidgárdeoahpaheddjiid ja eará bargiid.
Studentene som tar barnehagelærerutdanning vil være bærebjelkene i fremtiden.	Studeanttat geat studerejit mánáidgárdeoahpaheaddjin bohtet leat geađgejuolgin boahttevuođas.
Uten flere samiskspråklige barnehagelærere, vil man ikke kunne få den ønskede utviklingen for barnehagene i det samiske samfunnet.	Jus eai šatta eanet sámegielat mánáidgárdeoahpaheaddjit, de ii leat vejolaš oažžut dan sávahahtti ovdánahttima mánáidgárddiin sámi servodagas.
Sametinget har fått flere tilbakemeldinger fra barnehageeiere om at det er vanskelig å rekruttere samiskspråklige ansatte, alt fra pedagoger, assistenter/fagarbeidere og vikarer.	Sámediggi lea ožžon máŋga máhcahaga mánáidgárdeeaiggádiin ahte lea váttis rekrutteret sámegiela bargiid, sihke pedagogaid, assisteanttaid/fágabargiid ja maiddái sadjásaččaid.
Dette er en utfordring, ikke bare i områder som ligger utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, men også innenfor språkområdet.	Dát lea hástalus, ii dušše dain guovlluin mat leat sámegiela hálddašanguovlluid olggobealde, muhto maiddái hálddašanguovlluid siskkobealde.
Sametinget vil med sin politikk bidra til at mangelen på samiskspråklige ansatte reduseres, og gå inn for å gjøre det lettere å rekruttere og beholde samiskspråklige ansatte.	Sámediggi háliida politihkainis veahkkin lasihit sámegielat bargiid ja bargat nu, ahte lea álkit rekrutteret ja doalahit sámegielat bargiid.
Regjeringens bemanningsnorm og pedagognorm, som tidligere nevnt, gjør det ikke enklere for rekruttering av samiskspråklige ansatte.	Numo ovdalis namuhuvvon, de ráđđehusa bargoveahkanorbma ja pedagoganorbma ii álkit sámegielat bargiid rekrutterema.
Det settes krav til antall voksne og pedagogtetthet per antall barn, men vi vet at det er kamp om ressursene når det gjelder de samiskspråklige voksne.	Biddjojit gáibádusat galle ollesolbmo ja pedagoga galget leat nuo ja nuo ollu mánáid nammii, muhto mii diehtit ahte lea doarrumuš resurssain go lea sáhka sámegielat ollesolbmuin.
Det må lovfestes at et samisk barnehagetilbud skal ha flere samiskspråklige ansatte for at det samiske språket skal bevares.	Jus sámegiella galgá seailut, de ferte lágas nannet ahte sámegielat mánáidgárdefálaldagas galget leat eambbo sámegielat bargit.
Sametinget ønsker mer fokus på samisk tradisjonell kunnskap i de samiske barnehagene.	Sámediggi sávvá eanet fokusa sámi árbevirolaš máhttui sámi mánáidgárddiin.
Man ser derfor utfordringen i å rekruttere samiskspråklige ansatte som har en allsidig kompetanse.	Danin oaidnit hástalusa rekrutteret sámegielat bargiid geain lea máŋggabealat gelbbolašvuohta.
Det behøves ansatte med kulturforståelse, kulturkompetanse og som har kunnskaper i tradisjonelt samisk arbeid.	Lea dárbu bargiide geain lea kulturáddejupmi, kulturgelbbolašvuohta ja geat máhttet árbevirolaš sámi bargguid.
Sametinget ser at det er et generasjonsskifte innenfor barnehagesektoren.	Sámediggi oaidná ahte mánáidgárdesuorggis lea dál sohkabuolvamolsašupmi.
De unge som i dag søker arbeid i barnehagene er ikke i like grad som tidligere rustet med den kulturelle kompetansen som generasjoner før hadde. Blant annet er noe av kompetansen i duodji, mattradisjoner og fortellertradisjoner ikke like sterk som tidligere.	Nuorain geat dál ohcet barggu mánáidgárddiin ii leat dat seamma kultuvrralaš gelbbolašvuohta mii ovddit sohkabuolvvain lei ja earret eará ii leat sis seamma nana máhttu duojis, biebmoárbevieruin ja máinnastanárbevieruin go ovdalaš áigge.
Sametinget vil arbeide for en betydelig samisk lærersatsing med fokus på rekruttering til lærerutdanningene.	Sámediggi áigu áŋgiruššat sámi oahpaheddjiide ja fokuseret rekrutteremii oahpaheaddjioahpuide.
Samisk høgskole og andre høgskoler og universitet har imidlertid en mer sentral rolle i å rekruttere til høyere utdanning.	Sámi allaskuvllas ja eará allaskuvllain ja universitehtain lea goittotge guovddáš rolla rekrutteret alitoahpahussii.
Sametingets rolle er blant annet å bidra til rekruttering gjennom stipendordninger.	Sámedikki rolla lea earret eará oasálastit rekrutteremii stipeandaortnegiid bokte.
Det blir også viktig å satse på samarbeid med universitets- og høgskolesektoren slik at Sametingets stipendordninger harmonerer med deres studietilbud.	Šaddá maiddái dehálaš áŋgiruššat ovttasbargui universitehta- ja allaskuvlasurggiin nu ahte Sámedikki stipeandaortnegat harmonerejit sin oahppofálaldagaiguin.
I dette arbeidet har Sámi allaskuvla en sentral rolle.	Dán barggus lea Sámi allaskuvllas guovddáš rolla.
Sametinget er positiv til at det har blitt etablert lule- og sørsamisk grunnskolelærerutdanning ved Nord Universitet fra høsten 2018.	Nord universitehta ásahedje čakčat 2018 julev- ja lullisámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpuid.
Det er også startet grunnskolelærerutdanning ved UiT, Norges arktiske universitet, campus Alta, der du kan velge å ha nordsamisk i fagkretsen.	UiT Norgga árktalaš universitehtas, campus Álttás, lea vejolaš válljet davvisámegiela fágan vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpus.
Samiske språkstudier er tilbud ved begge universitetene og noe alle kan søke på.	Sámi giellaoahput leat fálaldahkan goappašat universitehtain ja leat fágat masa buohkat sáhttet ohcat.
I Sametingets strategi for samiske språk «Gïelelutnjeme – Giellalåpptim – Giellalokten» foreslås det en rekke tiltak for rekruttering til samisk høyere utdanning, herunder rekruttering av nye samiske pedagoger og førskolelærere.	Sámedikki «Gïelelutnjeme – Giellalåpptim – Giellalokten» strategiijas sámegillii evttohuvvojit máŋga doaibmabiju sámi alit ohppui rekruteremis, maiddái ođđa sámi pedagogaid ja ovdaskuvlaoahpaheddjiid rekruteren.
Det foreslås blant annet å arrangere en utdanningskonferanse for samiskelever i videregående skole, samt utarbeide og distribuere informasjon om samiske utdanningsmuligheter, kvoteordninger og stipendordninger.	Evttohuvvo earret eará lágidit oahpahuskonferánsa sámi ohppiide joatkkaskuvllas, ja ráhkadit ja distribueret dieđuid sámi oahppovejolašvuođaid, kvoterenortnegiid ja stipeandaortnegiid birra.
Dette er tiltak som vil følges opp i Sametingets budsjett for 2020, og som kan gjennomføres i samarbeid med universiteter, høyskoler og kunnskapsdepartementet.	Dá leat doaibmabijut mat galget Sámedikki 2020 bušeahtas čuovvuluvvot, ja mat sáhttet čađahuvvot ovttas universitehtaiguin, allaskuvllaiguin ja Máhttodepartemeanttain.
Den nasjonale følgegruppa for barnehagelærerutdanning foreslår i sin sluttrapport nr. 5, 2017 ovenfor Sámi allaskuvlla å etablere et kompetansesenter for lærerutdanningene.	Mánáidgárdeoahpaheaddjeoahpu nationála čuovusjoavku árvala loahpparaporttastis nr. 5 2017 ahte Sámi allaskuvla ásaha oahpaheaddjeoahpuid gelbbolašvuođaguovddáža.
Dette vil også komme de norske barnehagelærerutdanningene til gode som skal lære sine studenter om samisk språk, kultur og tradisjoner blant annet iform av veilednings- og utviklingsmateriell.	Dát boahtá leat buorrin maiddái dáru oahpaheaddjeoahpuide daningo dain galget studeanttat oahppat sámegiela, sámi kultuvrra ja árbevieruid birra earret eará bagadus- ja ovdánahttinávdnasiid hámis.
Kunnskap hever status, og økt lønn og gode vilkår for fremtidige barnehagelærere vil være med på å rekruttere flere.	Máhttu lokte stáhtusa ja bálkká lokten ja buorit eavttut boahttevaš mánáidgárdeoahpaheddjiide lea ávkin rekrutteremis eambbosiid.
Mål:	Mihttu:
• Økt kunnskap og kompetanse i barnehagesektoren	· Lassi máhttu ja gelbbolašvuohta mánáidgárdesuorggis.
Strategier:	Strategiijat:
• Sikre rekruttering av samiskspråklige barnehagelærere/pedagoger og andre ansatte.	· Sihkkarastit sámegielat mánáidgárdeoahpaheddjiid/pedagogaid ja eará bargiid rekrutterema.
• Sikre gode arbeidsforhold for samiskspråklig personale slik at de blir værende i barnehagen.	· Sihkkarastit buori bargodili sámegielat bargiide nu ahte sii bissot mánáidgárddis.
• Heve kunnskapsgrunnlaget om samiske forhold for alle berørte parter	· Loktet máhttovuođu sámi diliid birra buot oasálaččain.
• Bidra til at kompetansehevende tiltak blir tilbudt	· Veahkehit ahte gelbbolašvuođa loktejeaddji doaimmat fállojuvvojit.
ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER	EKONOMALAŠ JA HÁLDDAHUSLAŠ ČUOVVUMUŠAT
Oppfølging av «Sametingsmelding for samisk barnehagetilbud» vil skje gjennom de årlige budsjettene der tiltak under de enkelte målene vil bli prioritert.	“Sámediggedieđáhusa sámi mánáidgárdefálaldaga birra” čuovvuluvvo jahkásaš bušeahtain gos doaimmat ovttaskas mihtuid vuolde vuoruhuvvojit.
Sametingsrådet fastsetter en egen handlingsplan for oppfølging av meldingen.	Sámediggeráđđi mearrida iežas doaibmaplána dieđáhusa čuovvuleapmái.
Meldingen har et langsiktig perspektiv, og det vil være naturlig å ha en gjennomgang av meldingen etter tre til fire år for å vurdere om Sametinget har oppnådd de målene som er beskrevet i meldingen.	Dieđáhusas lea guhkesáiggeperspektiiva ja lea lunddolaš geahččat dieđáhusa golmma dahje njealji jagi geahčen árvvoštallan dihtii leago Sámediggi olahan mihtuid mat leat čilgejuvvon dieđáhusas.
Oppfølging av meldingen har økonomiske og administrative konsekvenser.	Dieđáhusa čuovvuleamis leat ekonomalaš ja hálddahuslaš čuovvumušat.
Meldingens mål og strategier gjør det nødvendig å opprettholde god dialog med barnehagesektoren på alle nivå.	Dieđáhusa mihtut ja strategiijat eaktudit buori gulahallama mánáidgárdesurggiin buot dásiin.
I tillegg vil en aktiv bruk av konsultasjonsavtalen være påkrevd.	Dasa lassin lea konsultašuvdnašiehtadusa aktiivvalaš geavaheapmi gáibádussan.
Dette vil utfordre den administrative kapasiteten som Sametinget har i arbeidet med barnehagespørsmål.	Dat hástala Sámedikki hálddahuslaš kapasitehta go lea sáhka mánáidgárdegažaldagaid bargguin.
Saken avsluttet 06.06.2019 kl. 16.40	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 06.06.19 dii. 16.40
Ášši/Sak 027/19	Ášši 027/19
Sametingets plenum Dato: 04.06.2019	Sámedikki dievasčoahkkin 04.06.2019-07.06.2019
Ášši/Sak 003/19	Ášši 003/19
Nærings- og kulturkomiteen Dato: 21.05.2019	Ealáhus- ja kulturlávdegoddi 21.05.2019-23.05.2019
Nordisk språksamarbeid	Davviriikkalaš giellaovttasbargu
Arkivsaknr. 18/2088	Áššenr. 18/2088
Saksframlegg	Áššeovddidus
Sametingene har som mål å etablere Sámi Giellagáldu som fast fellesorgan fra 2020.	Sámedikkiid mihttun lea ásahit Sámi Giellagáldu bistevaš oktasaš orgánan jagi 2020 rájes.
Bakgrunnen for dette er behovet for omorganisering og effektivisering av det grenseoverskridende nordiske samiske språksamarbeidet som Samisk Parlamentarisk Råd satte i gang allerede i 2007.	Duogáš dása lea dárbu ođđasit organiseret ja beavttálmahttit rájiidrasttildeaddji davviriikkalaš giellaovttasbarggu man Sámi Parlamentáralaš ráđđi bijai johtui juo 2007:s.
Styret ved Samisk parlamentarisk råd opprettet i 2007 en arbeidsgruppe, hvis mandat var å foreslå ny organisering av samisk grenseoverskridende språksamarbeid.	Sámi Parlamentáralaš ráđi stivra ásahii 2007:s bargojoavkku, man bargun lei evttohit ođđa organiserema sámi rájiidrasttildeaddji giellaovttasbarggu várás.
Rapporten “Forslag til ny organisering av samisk språksamarbeid innenfor sametingenes ansvarsområder” ble ferdig i 2008.	Raporta “Evttohus mo ođđasisorganiseret sámi giellabarggu sámedikkiid ovddasvástádussuorggis” válbmanii 2008:s.
I denne rapporten kom det fram at man må styrke det samiske språksamarbeidet både på det språkpolitiske og på det faglige plan.	Dán raporttas bođii ovdan, ahte davviriikkalaš giellaovttasbarggu ferte nannet sihke giellapolitihkalaš ja giellafágalaš dásis.
SPR’s arbeidsgruppe slo fast at på det språkfaglige planet var det behov for et felles samisk språkfaglig organ.	SPR bargojoavku evttohii, ahte giellafágalaš dásis lea dárbu vuođđudit oktasaš sámegiela giellafágalaš orgána.
SPR har fulgt opp disse forslagene.	SPR lea čuovvulan dáid árvalusaid.
På grunn av manglende finansiering og for å få på plass et nordisk språksamarbeid gjennomførte sametingene i Finland, Norge og Sverige og Samisk Parlamentarisk Råd i 2011 et forprosjekt (1. Interreg-prosjekt), ”SáFá-utredning om etablering av nordisk språkfagsenter” der formålet var:	Váilevaš ruhtadeami geažil ja oažžun dihte davviriikkalaš giellaovttasbarggu johtui, čađahedje Suoma, Norgga ja Ruoŧa sámedikkit ja Sámi Parlamentáralaš ráđđi 2011:s ovdaprošeavtta (1. Interregprošeakta), “SáFá –ovdačielggadeami davviriikkalaš giellafágaguovddáža ásaheami birra” man ulbmilin lei:
1.) å utarbeide en utredning om etablering av et nordisk språk- og ressursfagsenter og 2.) utarbeide en søknad til viderefinansiering av et prøveprosjekt for senteret.	1. ráhkadit čilgehusa davviriikkalaš sámegiela fága- ja resursaguovddáža vuođđudeami várás 2. ráhkadit ruhtaohcamuša guovddáža viidásetruhtadeapmái guovddáža geahččalanprošektii.
Rapporten “Innrättande av en samnordisk forsknings- och yrkes/recurscentral för det samiska språket” ble ferdig i september 2011.	Raporta “Davviriikkalaš sámegiela dutkan- ja fága/resursaguovddáža vuođđudeapmi” gárvánii čakčamánus 2011:s.
Plenum i SPR godkjente videreføringen av prosjektet i november 2011.	SPR dievasčoahkkin dohkkehii joatkkaprošeavtta dievasčoahkkimis skábmamánus 2011:s.
Sametingene og Samisk Parlamentarisk Råd (SPR) gjennomførte prosjektet “Etablering av Nordisk samisk fag- og ressurssenter” i perioden 01.01.2013 – 30.06.2014 (2. Intererregprosjekt).	Sámedikkit ja Sámi Parlamentáralaš Ráđđi (SPR) čađahedje “Davviriikkalaš sámegiela fága- ja resursaguovddáža ásahanprošeavtta” 1.1.2013 – 30.6.2014 (2. Interreg-prošeakta).
Under dette prosjektet ble Sámi Giellagáldu (nordisk samisk fag- og ressurssenter) etablert.	Dán prošeavtta áigge ásahuvvui Sámi Giellagáldu (Davviriikkalaš sámegiela fága- ja resursaguovddáš).
Sámi Giellagáldu ble etablert for å bidra til å styrke og utvikle språksamarbeidet over landegrensene, styrke og utvikle de samiske språkene slik at det tas hensyn til de forskjellige samiske språkenes behov, utfordringer og ressurser og berike de samiske språkene og sikre framtiden for disse.	Sámi Giellagáldu ásahuvvui dan várás ahte sáhttá veahkehit nannet ja ovddidit giellaovttasbarggu riikarájiid rastá, nannet ja ovddidit sámegielaid nu ahte váldá vuhtii iešguđet sámegielaid dárbbuid, hástalusaid ja resurssaid ja riggudahttin dihte sámegielaid ja sihkkarastit daid boahtteáiggi.
Sámi Giellagáldu har som oppgave å utvikle faglig de samiske språkene: normering av ny terminologi og normer av skriftspråket, samt språkrøkt.	Sámi Giellagáldu bargun lea ovddidit sámegielaid fágalaččat: Normeret ođđa terminologiija ja čállingiela norpmaid, ja gielladikšundoaimmat.
Sámi Giellagáldu er et felles nordisk samisk språksamarbeidsorgan.	Sámi Giellagáldu lea oktasaš davviriikkalaš sámi giellaovttasbargoorgána.
Sámi Giellagáldu er det øverste organet som kan fatte vedtak i saker som angår språkfaglige spørsmål i samisk.	Sámi Giellagáldu lea bajimus mearridanorgána áššiide mat gusket giellafágalaš gažaldagaide sámegielain.
På grunn av manglende finansiering har det ikke vært mulig å etablere Sámi Giellagáldu som permanent virksomhet.	Váilevaš ruhtadeami geažil ii leat leamaš vejolaš ásahit Sámi Giellagáldu bistevaš ásahussan.
Sametingene har vært nødt til å finansiere driften gjennom Interregprosjekter.	Sámedikkiin lea leamaš bággu jođihit doaimma Interreg-prošeavttaid bokte.
Dette med tanke om å få på plass et permanent nordisk samisk språksamarbeidsorgan, og for å kunne videreføre grenseoverskridende språksamarbeid.	Dát lea dahkkon dainna áigumušain ahte oažžut sadjái bistevaš davviriikkalaš sámi giellaovttasbargoorgána.
Sametingene og SPR gjennomførte prosjektet Videreføring av Sámi Giellagáldu 01.08.2015– 31.05.2018 (3. Interreg-prosjekt).	Sámedikkit ja SPR čađahedje 01.08.2015 - 31.05.2018 3. Interreg-prošeavtta “Sámi Giellagáldu viidáset fievrrideapmi”.
Sámi Giellagáldus virksomhet ble hovedsaklig finansiert med Interreg-prosjektmidler frem til slutten av mai 2018.	Sámi Giellagáldu doaimmat ruhtaduvvojedje eanaš Interreg-prošeaktaruđaiguin gitta 2018 miessemánu lohppii.
Sametiget har årlig satt av 3 millioner kroner til Sámi Giellagáldu.	Sámediggi lea bidjan jahkásaččat 3 miljon ruvnnu Sámi Giellagáldui.
Fra juni 2018 har virksomheten av Sámi Giellagáldu fungert med reduserte ressurser som midlertidig løsning.	Sámi Giellagáldu doaimmat leat čađahuvvon geassemánu 2018 rájes unnit resurssaiguin ja dušše gaskaboddosaš čoavddusin.
Virksomheten av Sámi Giellagáldu fortsetter imidlertidig som samarbeid mellom Sametingene ut året 2019.	Sámi Giellagáldu doaibma joatkašuvvá Sámedikkiid gaskasaš ovttasbargun jagi 2019 lohppii.
Sametinget i Finland leder det felles grenseoverskrindende språksamarbeidet på samme måte som under Interreg-prosjektene.	Suoma Sámediggi jođiha oktasaš rájiidrasttildeaddji giellaovttasbarggu seamma láhkai go Interreg-prošeavttaid áigge.
Sametingene har i felleskap ansvar for gjennomføringen og finansieringen av Sámi Giellagáldu.	Sámedikkiin lea ovttas ovddasvástádus čađahit ja ruhtadit Sámi Giellagáldu.
Sametingene har på administrativt nivå underskrevet en egen samarbeidsavtale ut året 2019.	Sámedikkit leat hálddahuslaš dásis vuolláičállán ovttasbargošiehtadusa mii lea fámus jagi 2019 lohppii.
I denne samarbeidsavtalen avtales det blant annet hvordan virksomheten i Sámi Giellagáldu praksis skal organiseres og finansieres.	Dán ovttasbargošiehtadusas šihttojuvvo mo Sámi Giellagáldu doaimmat praktihkalaččat organiserejuvvojit ja ruhtaduvvojit.
Dagens organisering av Sámi Giellagáldu følger prosjektorganisering selv om Sámi Giellagáldus virksomhet ikke lenger kalles som et prosjekt.	Sámi Giellagáldu dálá organiseren čuovvu prošeaktaorganiserema vaikko Sámi Giellagáldu doaimmat eai šat gohčoduvvoge prošeaktan.
Sametingene viderefører Sámi Giellagáldus virksomhet på “prosjektbasis” med mindre kapasitet og økonomiske ressurser ut året 2019.	Sámedikkit jotket Sámi Giellagáldu doaimmaid “prošeaktadásis” unnit bargonávccaiguin ja ekonomalaš resurssaiguin jagi 2019 lohppii.
Målet er å etablere Sámi Giellagáldu som fast fellesorgan fra 2020.	Mihttun lea ásahit Sámi Giellagáldu bistevaš oktasaš orgánan jagi 2020 rájes.
Vurdering	Árvvoštallan
De samiske språkene følger ikke landegrensene, men språkgrensene i det samiske samfunnet går på tvers av landegrensene.	Sámegielat eai čuovo riikarájiid muhto baicce rasttildit riikarájiid.
Samiske språk er ulike både med hensyn til hvor utbredt språkene er dvs. hvor mange som snakker de ulike språkene.	Sámegielat leat iešguđetláganat sturrodaga ektui, nuppiin sániin man ollugat giela hupmet.
De bygger også på ulike ortografiske prinsipper og geografisk tilhørighet.	Sámegielain leat iešguđetlágan ortográfalaš prinsihpat, ja geográfalaš gullevašvuohta.
De samiske språkene er små og sårbare.	Sámegielat leat smávvát ja rašit.
Utviklingen av terminologi for de samiske språkene har i stor grad vært påvirket av majoritetsspråkene, og det gjør det nødvendig å samarbeide om språknormering på tvers av landene.	Riikkaid váldogielat leat olu čuohcan terminologiija ovddideapmái. Dán geažil lea dárbu ovttasbargat giellanormeremiin riikarájiid rastá.
Grenseoverskridende språksamarbeid er viktig for å bevare et felles fundament for de samiske språkene.	Rájiidrasttildeaddji giellaovttasbargu lea dehálaš sámegielaid oktasaš vuođu seailluheami dáfus.
Dette samarbeidet gjør det mulig å bruke samisk over riksgrensene og vil redusere problemet med at riksgrensene blir et hinder i kommunikasjonen mellom samisktalende.	Dát ovttasbargu dahká vejolažžan geavahit sámegiela riikarájiid rastá ja geahpeda gulahallanváttisvuođaid maid riikkarájit dagahit sámegielagiid gaskka.
Nye termer er en forutsetning for bruk av samiske språk i det daglige, i det skriftlige språket, i mediene, i de sosiale mediene, og på alle andre språkarenaer.	Ođđa tearpmat leat sámegielaid beaivválaš geavaheami eaktun čálalaš gielas, mediain, sosiála mediain, ja buot eará giellaarenain.
Normering av språk er et grunnleggende arbeid for all språkutvikling.	Gielaid normeren lea vuođđun buot giellaovddideapmái guoski bargguide.
Hvis det ikke finnes termer og utrykk så er det ikke mulig å gjennomføre andre språkutviklingstiltak som for eksempel å produsere læremidler i og på samisk, utvikle korrektur- og andre språkutviklingsverktøy i og på de forskjellige samiske språkene.	Jus eai gávdno tearpmat ja doahpagat, de lea veadjemeahttun čađahit eará giellaovddidandoaibmabijuid, dego ráhkadit oahpponeavvuid sámegielas ja sámegillii, ovddidit korrektuvra- ja eará giellaovddidanreaidduid iešguđet sámegielas ja sámegillii.
Offentlige organer, spesielt samiske forvaltningsområder i Finland, Sverige og Norge, har behov for termutvikling og normering innenfor spesifikke områder.	Almmolaš orgánat, erenomážit sámi hálddašanguovllut Suomas, Ruoŧas ja Norggas dárbbašit ođđa tearpmaid ja normerema dihto surggiin.
Språknormering foregår vanligvis på flere nivå: ny terminologi, rettskriving, tegnsetting, setningsoppbygging (syntaks), og oppbygging av en internasjonal termdatabase.	Giellanormeren dáhpáhuvvá máŋgga dásis: ođđa terminologiija, riektačállin, merkenvuogit, cealkkaráhkadeapmi (syntáksa), ja riikkaidgaskasaš tearbmadiehtovuođu ráhkadeapmi.
Divvun og Sámi Giellagáldu samarbeider på mange områder, som for eksempel med utvikling av den digitale språkbanken www.satni.org der termer utviklet av Sámi Giellagáldu er lett tilgjengelige for språkbrukere.	Sámi Giellagáldu bargá ovttas Divvuniin máŋgga suorggis, dego ovdamearkan digitála giellabáŋkku www.satni.org ovddidemiin, mas tearpmat maid Sámi Giellagáldu lea ovddidan, leat álkit giellageavaheaddjiid olámuttus.
Divvun lager verktøy som er basert på Sámi Giellagáldus normeringsvedtak.	Divvun ráhkada reaidduid Sámi Giellagáldu normerenmearrádusaid vuođul.
Samarbeid er også viktig fordi nye termer og normeringer blir innarbeidet i språket via Divvuns språkverktøy, deriblant stave- og grammatikkontrollen.	Ovttasbargu lea dehálaš maiddái danin go ođđa tearpmat ja normeremat cigget gillii Divvuna ráhkadan giellareaidduid, dego stávendárkkástusa ja grammatihkkadárkkástusa bokte.
Dette bidrar til at det blir enklere å skrive samisk, samt øker bruken av samiske språk.	Dáid vehkiin šaddá álkit čállit sámegillii, ja dán láhkai lassána maiddái sámegielaid geavaheapmi.
Uten Giellagáldu kan ikke Divvun lage de digitale språkutviklingsverktøyene som det samiske samfunnet trenger.	Almmá Sámi Giellagáldu haga ii sáhte Divvun ráhkadit daid digitála giellaovddidanreaidduid maid sámi servodat dárbbaša.
Mens det finnes en basis av normert rettskrivning og termer for noen av de samiske språkene, er det syntaktiske normeringsarbeidet ikke engang påbegynt og mange års normeringsarbeid gjenstår på dette området.	Dál gávdno muhtun sámegielain diehtovuođđu normerejuvvon riektačállimii ja tearpmaide, muhto syntávssalaš normerenbargu ii leat oppa álggahuvvonge ja máŋgga jagi normerenbargu dán suorggis lea ain ovddabealde.
For en del samiske språk vil både normering av rettskrivning og syntaks komme til å kreve store ressurser.	Muhtun sámegielaid várás dárbbašuvvojit olu resurssat sihke riektačállima ja syntávssa normeremii.
Samiske språk er urfolksspråk og minoritetsspråk.	Sámegielat leat álgoálbmotgielat ja unnitlogugielat.
Samer er den eneste urbefolkningen i den Europeiske Unionen.	Sápmelaččat leat áidna álgoálbmot Eurohpá Uniovnnas.
I henhold til UNESCO er alle samiske språk truede eller alvorlig truede språk, derfor har samiske språk behov for permanente tiltak for å bevare og utvikle disse.	UNESCO mielde leat buot sámegielat áitojuvvon dahje duođalaččat áitojuvvon gielat. Danin dárbbašit sámegielat bistevaš doaibmabijuid daid gáhttemii ja ovddideapmái.
Alle urfolksspråk i verden er truede språk, derfor har de Forente Nasjoner (FN) har erklært 2019 som det Internasjonale året for urfolksspråk (IYIL2019).	Buot álgoálbmotgielat máilmmis leat áitojuvvon gielat. Danin leat Ovttastuvvan našuvnnat (ON) julggaštan jagi 2019 riikkaidgaskasaš álgoálbmotgiellajahkin (IYIL2019).
Sametingsrådet har i tiltredelseserklæringen “Muohtačalmmit” lovet å arbeide for at Sámi Giellagáldu blir et permanent felles nordisk samisk språkorgan.	Sámediggeráđđi lea álggahanjulggaštusastis “Muohtačalmmit” lohpidan bargat nu ahte Sámi Giellagáldu šaddá bistevaš oktasaš davviriikkalaš sámi giellaorgánan.
Dagens organisering av Sámi Giellagáldu følger prosjektorganiseringen.	Sámi Giellagáldu dálá organiseren čuovvu prošeaktaorganiserema.
Organet kan ikke etableres som fast med dagens prosjektbaserte organisasjonsmodell. Den har vesentlige utfordringer knyttet blant annet til finansiering, arbeidsgiveransvar og ledelse.	Orgána ii sáhte ásahuvvot bistevažžan dáinna organisašuvdnamálliin go das leat stuorra hástalusat earret eará ruhtadeami bargoaddiovddasvástádusa ja jođiheami ektui.
Alle ansatte som jobber i Sámi Giellagáldu er formelt ansatt ved de respektive Sametingene.	Sámi Giellagáldu buot bargit barget formálalaččat iežaset riikka sámedikkis.
Sámi Giellagáldu har imidlertid bestemmelsesmyndighet når det gjelder arbeidsinnhold og utførelse.	Sámi Giellagáldus lea liikká mearridanváldi bargguid sisdollui ja čađaheapmái.
Det at arbeidsgiveransvaret er fordelt på tre Sameting, medfører utfordringer når det gjelder enhetlig ledelse av Sámi Giellagáldus medarbeidere.	Dat ahte bargoaddiovddasvástádus lea golmma sámedikkis, mielddisbuktá hástalusaid oktasaš jođiheapmái Sámi Giellagáldu bargiid ektui.
Dette er noe som skaper uklarhet.	Dát dagaha čuolmmaid.
Sámi Giellagáldus virksomhet mangler fortsatt fast finansiering.	Dasa lassin Sámi Giellagáldu doaimmain váilu fásta ruhtadeapmi.
Det medfører til at normeringsarbeidet ikke blir gjennomført i henhold til de langsiktige formålene, fordi arbeidet ikke har kontinuitet.	Dát mielddisbuktá dan ahte normerenbargu ii čađahuvvo guhkitáigge ulbmiliid ektui go doaibma ii leat bistevaš.
Sametingene i de tre landene har i lengre periode arbeidet med å utrede spørsmålet med å etablere en enhetlig organisasjonsmodell, men ser at arbeidet byr på utfordringer som de nasjonale myndigheter må være med på å løse.	Sámedikkit golmma riikkas leat guhkit áigge bargan ja čielggadan ásahit oktasaš organisašuvdnamálle, muhto leat oaidnán ahte dát bargu mielddisbuktá hástalusaid main nationála eiseválddit fertejit leat mielde čoavdimen.
Sametingene har derfor i flere omgang løftet behovet for at det utarbeides en organisasjonsmodell for Sámi Giellagáldu med en enhetlig ledelse, selv om den er virksomhet i tre land.	Sámedikkit leat danin máŋgga oktavuođas ovdanbuktán ahte lea dárbu hábmet Sámi Giellagáldui dakkár organisašuvdnamálle mas lea oktasaš jođiheapmi, vaikko doaibma lea golmma riikkas.
Sametingene har også påpekt at det er behov for at den finansielle situasjonen til Sámi Giellagáldu får fastere rammer.	Sámedikkit leat maid čujuhan dasa ahte lea dárbu oažžut Sámi Giellagáldu ruhtadillái eanet fásta rámmaid.
Dette har vært tema allerede fra 2014 både i flere av møtene mellom nordiske ministre som er ansvarlige for de samiske spørsmål og sametingenes presidenter, og i flere av møtene ved Nordisk embetsorgan for samiske spørsmål (NÄS).	Dát lea leamaš fáddán juo 2014 rájes sihke davviriikkaid ministariid geain lea ovddasvástádus sámi áššiide, ja sámedikkiid presideanttaid gaskasaš čoahkkimiin, ja Davviriikkalaš sámi áššiid virgeolmmošorgána (NÄS) čoahkkimiin.
For å sikre langsiktighet i finansieringen av Sámi Giellagáldu er det en målsetting for sametingene at Sámi Giellagáldu etableres som et permanent organ.	Sihkkarastin dihte guhkitáigge ruhtadeami Sámi Giellagáldui, de lea Sámedikkiid mihttun ahte Sámi Giellagáldu ásahuvvo bistevaš orgánan.
Under møtet i 2014 mellom de nordiske landenes sameministre og sametingenes presidenter ble det vedtatt at ministrene og Sametingspresidentene støtter nordisk språksamarbeid.	Davviriikkaid sámeministariid ja sámedikkiid presideanttaid čoahkkimis mearriduvvui 2014:s ahte ministarat ja sámedikkiid presideanttat dorjot davviriikkalaš giellaovttasbarggu.
På dette møtet ble det bestemt at Nordisk embetsorgan for samiske spørsmål (NÄS) skal utrede nordisk språksamarbeid.	Dán čoahkkimis mearriduvvui ahte Davviriikkalaš sámi áššiid virgeolmmošorgána (NÄS) čielggada davviriikkalaš giellaovttasbarggu.
På NÄS møte i 2016 informerte Sametinget i Finland om Sámi Giellagáldus virksomhet som drives gjennom Interreg-prosjektet.	NÄS čoahkkimis 2016:s dieđihii Suoma Sámediggi Sámi Giellagáldu doaimmaid birra mat dalle doaimmahuvvojedje Interreg-prošeaktan.
Samtlige Sameting understrekte viktigheten av kontinuitet i arbeidet.	Buot Sámedikkit deattuhedje dehálašvuođa ahte bargu joatkašuvvá almmá bisáneami haga.
Den norske delegasjonen støttet sametingets uttalelse om viktigheten av å få finansiering av Sámi Giellagáldu på plass for å sikre kontinuiteten i arbeidet.	Norgga delegašuvdna doarjjui sámedikki cealkámuša das ahte lea dehálaš oažžut sadjái fásta ruhtadeami Sámi Giellagáldui, vai bargu ii bisánivčče.
NÄS foreslo da at Giellagáldu settes på dagsorden på det neste møtet mellom sameministre og sametingenes presidenter.	NÄS evttohii ahte Giellagáldu loktejuvvo áššin sámeministariid ja sámedikkiid presideanttaid čuovvovaš čoahkkimii.
Under møtet mellom ministre som er ansvarlige for de samiske spørsmål og sametingenes presidenter i november 2016, ble det vedtatt at ministrene og sametingenes presidenter fremmer samarbeidet over landegrensene om fastsetting av samisk språknormer og samisk terminologi, og oppfordret derfor NÄS å utarbeide et forslag på hvordan utfordringer knyttet til normering av de samiske språkene skal løses fra halvårsskiftet 2018.	Davviriikkaid ministariid geain lea ovddasvástádus sámi áššiide ja sámedikkiid presideanttaid čoahkkimis skábmamánus 2016:s, mearridedje ministarat ja sámediggepresideanttat ovddidit ovttasbarggu riikarájiid rastá mii galgá mearridit sámi giellanormerema ja sámi terminologiija, ja ávžžuhedje danin NÄS hábmet evttohusa jagi 2018 vuosttas jahkebeale rádjai, mo čoavdit daid hástalusaid mat gusket sámegielaid normeremii.
Sametinget i Norge minnet Nordisk embetsorgan for samiske spørsmål på møtet i august 2018 om at det ble gitt et oppdrag og mandat til NÄS i forbindelse med møtet i november 2016 mellom ministrene med ansvar for samiske spørsmål og sametingspresidentene i Finland, Norge og Sverige.	Norgga Sámediggi muittuhii Davviriikkalaš sámi áššiid virgeolmmošorgána čoahkkimis borgemánus 2018:s barggus ja mandáhtas maid NÄS oaččui skábmamánu 2016 čoahkkimis gaskal ministariid geain lea ovddasvástádus sámi áššiide ja Suoma, Norgga ja Ruoŧa sámediggepresideanttaid.
Ministrene og sametingspresidentene vil fremme samarbeidet over landegrensene om fastsettelse av samiske språknormer og samisk terminologi og ga derfor NÄS i oppdrag å utarbeide et forslag til hvordan arbeidet med de samiske språkenes normerings- og terminologiutfordringer skal løses fra halvårsskiftet 2018.	Ministarat ja sámediggepresideanttat háliidit ovddidit sámegielaid norpmaid ja terminologiija mearrideapmái guoski ovttasbarggu riikarájiid rastá. Danin sii adde NÄS:i bargun hábmet jahkebealemolsuma 2018 rádjai evttohusa mo sámegielaid normeren- ja terminologiijabargguide guoski hástalusat galget čovdojuvvot.
Saken reiser spørsmål knyttet både til finansieringen og organiseringen av Sámi Giellagáldu.	Dán áššis čuožžilit gažaldagat sihke Sámi Giellagáldu ruhtadeami ja organiserema ektui.
NÄS nedsatte derfor på det årlige møtet i august 2018 en arbeidsgruppe med representanter fra hvert av sametingene og fra departementene i Finland, Sverige og Norge for å utrede Sámi Giellagáldus fremtidige organisasjonsform.	NÄS vuođđudii danin jahkásaš čoahkkimis borgemánus 2018:s bargojoavkku, mas leat áirasat buot sámedikkiin ja departemeanttain Suomas, Ruoŧas ja Norggas. Dát bargojoavku galgá čielggadit Sámi Giellagáldu boahtteáigge organisašuvdnamálle.
Arbeidsgruppen skal utarbeide forslag til organisasjonsform, herunder eierskap og tilknytningsform for Sámi Giellagáldu.	Bargojoavku galgá hábmet Sámi Giellagáldu organisašuvdnamálleevttohusa mii sisdoallá eaiggátvuođa ja masa dat galggašii čadnojuvvot.
Arbeidsgruppen skal legge frem sitt endelige forslaget til NÄS innen 1. mai 2019.	Bargojoavku galgá buktit iežas loahpalaš evttohusa NÄS:i ovdal miessemánu 1. beaivve 2019.
I møtet som ble avholdt mellom ministrene som har ansvaret for samiske spørsmål og sametingspresidentene i Finland, Norge og Sverige i Oslo 26. november 2018 anerkjente og verdsatte ministrene og sametingspresidentene de samiske språkenes betydning for samisk identitet og kulturelt mangfold og gjentok sin støtte til et felles nordisk samisk språksamarbeid.	Čoahkkimis mii dollojuvvui gaskal ministariid geain lea ovddasvástádus sámi áššiide ja Suoma, Norgga ja Ruoŧa sámedikkiid presideanttaid Oslos skábmamánu 26.b. 2018 dorjo ja árvvusatne ministarat ja sámediggepresideanttat sámegielaid mearkkašumi sámi identitehtii ja kultuvrralaš girjáivuhtii, ja geardduhedje ahte sii dorjot oktasaš davviriikkalaš sámi giellaovttasbarggu.
Ministrene og presidentene har bedt Nordisk embetsorgan for samiske saker (NÄS) om å gi sin anbefaling til fremtidig organisasjonsform basert på arbeidsgruppens utredning.	Ministarat ja presideanttat leat bivdán Davviriikkalaš sámi áššiid virgeolmmošorgána (NÄS) buktit iežas ávžžuhusa boahtteáiggi organiserenmállii man vuođđun lea bargojoavkku čielggadeapmi.
Det er planlagt at NÄS-møtet skal vurdere rapporten mandag 3. juni i Stockholm før neste møte mellom ministrene og sametingspresidenter.	Plána mielde NÄSčoahkkin árvvoštallá raportta vuossárgga geassemánu 3.b. Stockholmmas ovdal ministariid ja sámediggepresideanttaid čuovvovaš čoahkkima.
Spørsmål knyttet til finansieringen av Sámi Giellagáldu løses ikke i utredningen utført av NÄSarbeidsgruppen.	Sámi Giellagáldu ruhtadeapmái guoski gažaldagat eai čovdojuvvo NÄS-bargojoavkku čielggadeamis.
Den norske regjeringen har siden 2014 bevilget to millioner kroner til Sámi Giellagáldu prosjektet.	Norgga ráđđehus lea jagi 2014 rájes juolludan Sámediggái guokte miljon ruvnnu Sámi Giellagáldu prošektii.
I tillegg til det har Sametinget bevilget en million kroner fra Sametingets budsjett.	Dasa lassin lea Sámediggi vuoruhan prošektii miljon ruvnnu Sámedikki bušeahtas.
Det nye organet forventes å ha større budsjettbehov enn den nåværende prosjektbaserte organiseringen.	Ođđa orgánas leat vuordimis stuorát bušeahttadárbbut go dálá prošeaktamállesaš organiseremis.
Valget av organisasjonsmodellen er det første skrittet for å oppnå et fast organ.	Organisašuvdnamálle válljen lea vuosttas lávki orgána bistevažžan oččodeamis.
Sametingene må også prøve å påvirke statenes neste års budsjett og på den måten få fast bevilgning til Sámi Giellagáldu.	Sámedikkit fertejit seammás geahččalit váikkuhit stáhtaid boahtte jagi bušeahttaproseassaide ja dán láhkai oažžut bistevaš ruhtadeami sadjái Sámi Giellagáldui.
Det arbeidet gjøres samtidig med dette arbeidet.	Dát bargu lea oktanaga dáinna bargguin jođus.
Sametingene har som mål at den permanente organisasjonsmodellen av Sámi Giellagáldu ikke krever omfattende lovendringer i de respektive landene.	Sámedikkiin lea mihttun ahte Sámi Giellagáldu bistevaš organisašuvdnamálle ii galgga gáibidit viiddis láhkarievdademiid dáin riikkain.
Det er ønskelig at organisasjonsmodellen kan være operativ fra 1. januar 2020.	Lea sávahahtti ahte ođđa organisašuvdnamálle sáhttá doaibmagoahtit ođđajagimánu 1. beaivve 2020 rájes.
Sámi Giellagáldu er i dag underlagt Samisk Parlamentarisk Råd (SPR).	Sámi Giellagáldu lea dál Sámi Parlamentáralaš ráđi (SPR) vuollásaš.
SPR har endelig vedtaksmyndighet i saker som vedrører Sámi Giellagáldus virksomhet som f.eks. vedtekter og forretningsordenen/arbeidsordningen for Sámi Giellagáldu.	SPR:s lea loahpalaš mearridanváldi áššiide mat gusket Sámi Giellagáldu doaimmaide, dego omd. njuolggadusaide ja bargoortnegii.
Derfor er det naturlig at SPR får mandat fra Sametingene å omorganisere Sámi Giellagáldus nåværende virksomhet ved å velge den framtidige permanente organisasjonsmodellen av Sámi Giellagáldu.	Danin lea lunddolaš ahte SPR oažžu mandáhta Sámedikkiin ođđasisorganiseret Sámi Giellagáldu doaimmaid, ja válljet Sámi Giellagáldu boahtteáiggi bistevaš organisašuvdnamálle.
Denne saken krever plenumsvedtak fra Sametingene i de tre landene.	Dát ášši gáibida dievasčoahkkinmearrádusa buot golmma riikka Sámedikkiin.
Sametinget i Sverige har plenum i slutten av mai, og Sametinget i Finland i midten av juni 2019.	Ruoŧa Sámedikkis lea dievasčoahkkin miessemánu loahpas, ja Suoma Sámedikkis lea geassemánu gaskkamuttus.
Det er sametingsvalg i Finland på høsten og derfor er det uklart om det blir flere plenum.	Suomas čađahuvvojit boahtte čavčča sámediggeválggat, ja dan geažil lea eahpečielggas šaddetgo Suoma bealde eanet dievasčoahkkimat dán jagi.
Det nye Sametinget i Finland skal konstitueres i februar 2020.	Suoma ođđa sámediggi konstituerejuvvo plána mielde guovvamánus 2020:s.
Vedlegg	Mearrádusárvalus
Det er viktig for Sametinget å få etablert Sámi Giellagáldu som et permanent nordisk normeringsorgan for samiske språkene, som fungerer som et språksamarbeidsorgan over landegrensene.	Sámediggi atná dehálažžan Sámi Giellagáldu ásaheami bistevaš davviriikkalaš sámegielaid normerenorgánan, mii doaibmá giellaovttasbargoorgánan rastá riikkarájiid.
Sametinget gir mandat til neste plenum i Samisk Parlamentarisk Råd til å bestemme organisasjonsmodellen til Sámi Giellagáldu med følgende vilkår:	Sámediggi fápmuda Sámi Parlamentáralaš Ráđi čuovvovaš dievasčoahkkima válljet Sámi Giellagáldu organisašuvdnamálle čuovvovaš eavttuiguin:
· Sámi Giellagáldu etableres som et permanent organ forutsatt at alle sametingene er med på samarbeidet.	· Sámi Giellagáldu ásahuvvo bistevaš ásahussan dainna eavttuin ahte buot Sámedikkit servet ovttasbargui.
· Samisk selvbestemmelse sikres ved at det opprettes et styre for Sámi Giellagáldu, som har 2 medlemmer og 2 varamedlemmer fra hvert sameting.	· Sámi iešmearrideapmi sihkkarastojuvvo dainna ahte Sámi Giellagáldui ásahuvvo stivra, mas guhtege Sámedikkis leat guokte lahtu ja guokte várrelahtu.
· Sametingene oppnevner sine styremedlemmer og varamedlemmer etter sametingenes egne gjeldende retningslinjer.	· Iešguhtege Sámediggi nammada iežas stivrralahtuid ja várrelahtuid gustovaš Sámediggevuogádaga mielde.
· Organisasjonen skal ha språkmedarbeidere slik at man i normeringsarbeid kan ta hensyn til majoritetsspråkenes påvirkning i alle tre land, og ta hensyn til alle samiske språkvariantenes særskilte behov og utfordringer.	· Ásahusas galget leat giellabargit nu ahte váldogielaid váikkuhusat ja iešguhtege sámegielaid dárbbut ja sierranas hástalusat váldojuvvojit vuhtii normeremis buot golmma riikkas.
Denne saken fremmes i neste plenum ved Samisk Parlamentarisk Råd.	Dát ášši ovddiduvvo Sámi Parlamentáralaš Ráđi čuovvovaš dievasčoahkkimii.
NKK - vedtak: Innledning Sametingets Nærings- og Kulturkomité har behandlet sak 003/19 Sametingets sak om Nordisk språksamarbeid.	EKL - Mearrádus: Álggahus Sámedikke ealáhus- ja kulturlávdegoddi lea meannudan ášši 003/19 Davviriikkalaš giellaovttasbargu.
Komiteen tilrådning Komiteen har ikke merknader eller forslag og råder Sametinget til å vedta følgende: Sametinget støtter forøvrig sametingsrådets forslag til innstilling.	Lávdegotti ráva Lávdegottis eai leat mearkkašumit dahje evttohusat ja rávve Sámedikki mearridit čuovvovaččat: Sámediggi doarju Sámediggeráđi árvalusa.
Sametingets plenum - 027/19 Saken påbegynt 06.06.2019 kl 17.10	Sámedikki dievasčoahkkin - 027/19 Ášši meannudeapmi álggahuvvui 06.06.19 dii. 17.10
Votering Av 39 representanter var 31 til stede.	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 31 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde:
· Komiteens tilrådning ble enstemmig vedtatt	· Ealáhus- ja kulturlávdegotti ráva mearriduvvui ovttajienalaččat
Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Taleliste og replikkordskifte Innlegg Replikk Ann Karin Kvernmo, saksordfører Bjørn Inge Mo Aili Keskitalo Runar Myrnes Balto Per Mathis Oskal Mathis Nilsen Eira Nora Marie Bransfjell Ann Karin Kvernmo, saksordfører	Sáhkavuorrolistu ja replihkat Sáhkavuorru Replihkka 1 Ann Karin Kvernmo, áššejođiheaddji 2 Bjørn Inge Mo 3 Aili Keskitalo 4 Runar Myrnes Balto 5 Per Mathis Oskal 6 Mathis Nilsen Eira 7 Nora Marie Bransfjell 8 Ann Karin Kvernmo, áššejođiheadji
Det er viktig for Sametinget å få etablert Sámi Giellagáldu som et permanent nordisk normeringsorgan for samiske språkene, som fungerer som et språksamarbeidsorgan over landegrensene.	DC - Mearrádus: Sámediggi atná dehálažžan Sámi Giellagáldu ásaheami bistevaš davviriikkalaš sámegielaid normerenorgánan, mii doaibmá giellaovttasbargoorgánan rastá riikkarájiid.
Sametinget gir mandat til neste plenum i Samisk Parlamentarisk Råd til å bestemme organisasjonsmodellen til Sámi Giellagáldu med følgende vilkår:	Sámediggi fápmuda Sámi Parlamentáralaš Ráđi čuovvovaš dievasčoahkkima válljet Sámi Giellagáldu organisašuvdnamálle čuovvovaš eavttuiguin:
· Sámi Giellagáldu etableres som et permanent organ forutsatt at alle sametingene er med på samarbeidet.	· Sámi Giellagáldu ásahuvvo bistevaš ásahussan dainna eavttuin ahte buot Sámedikkit servet ovttasbargui.
· Samisk selvbestemmelse sikres ved at det opprettes et styre for Sámi Giellagáldu, som har 2 medlemmer og 2 varamedlemmer fra hvert sameting.	· Sámi iešmearrideapmi sihkkarastojuvvo dainna ahte Sámi Giellagáldui ásahuvvo stivra, mas guhtege Sámedikkis leat guokte lahtu ja guokte várrelahtu.
· Sametingene oppnevner sine styremedlemmer og varamedlemmer etter sametingenes egne gjeldende retningslinjer.	· Iešguhtege Sámediggi nammada iežas stivrralahtuid ja várrelahtuid gustovaš Sámediggevuogádaga mielde.
· Organisasjonen skal ha språkmedarbeidere slik at man i normeringsarbeid kan ta hensyn til majoritetsspråkenes påvirkning i alle tre land, og ta hensyn til alle samiske språkvariantenes særskilte behov og utfordringer.	· Ásahusas galget leat giellabargit nu ahte váldogielaid váikkuhusat ja iešguhtege sámegielaid dárbbut ja sierranas hástalusat váldojuvvojit vuhtii normeremis buot golmma riikkas.
Denne saken fremmes i neste plenum ved Samisk Parlamentarisk Råd.	Dát ášši ovddiduvvo Sámi Parlamentáralaš Ráđi čuovvovaš dievasčoahkkimii.
Saken ble avsluttet 06.06.2019 kl. 17.40	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 06.06.19 dii. 17.40
Ášši/Sak 028/19	Ášši 028/19
Sametingets plenum Dato: 04.06.2019	Sámedikki dievasčoahkkin 04.06.2019-07.06.2019
Uttalelse om møte i Selbu	Cealkámuš Selbu-čoahkkimii
Arkivsaknr. 19/2843	Áššenr. 19/2843 Mildosat
Forslag og merknader	Evttohusat ja mearkkašumit
Sametingsrådets forslag til innstilling:	Sámediggeráđi mearrádusárvalus:
Sametinget tar sterk avstand fra rasesjekk og propaganda på anti-samisk møte.	Sámediggi garrasit vuostálastá čearddalašvuođa iskamiid ja propagánddaid anti-sámi čoahkkimis
Sametinget viser til møtet i Selbu som fant sted den 06.06.19, i regi av Selbu utmarksråd og Roltdalen allmenningsstyre.	Sámediggi čujuha čoahkkimii maid Selbu utmarksråd ja Roltdalen allmennunsstyre lágideigga Selbus 06.06.19.
Sametinget tar skarpt avstand fra det anti-samiske arrangementet, som synes å ha som formål å spre konspirasjonsteorier og desinformasjon om samer, samiske rettigheter og Sametinget.	Sámediggi vuostálastá garrasit dán anti-sámi lágideami, man ulbmilin orru leamen gilvit konspirašuvdnateoriijaid ja boasttudieđuid sápmelaččaid, sámi rivttiid ja Sámedikki birra.
Arrangørene sørget ikke for balanserte presentasjoner eller kritiske perspektiver, men valgte å bare slippe til noen ekstreme røster som innledere.	Lágideaddjit eai lean fuolahan ahte lágideamis livčče leamaš dássedettolaš logaldallamat ja kritihkalaš perspektiivvas, muhto válljeje duššefal muhtun ekstrema logaldalliid logaldallat.
De er tilknyttet en organisasjon som kalles Etnisk og demokratisk likeverd, men det demokratiet og det likeverdet de forfekter, den har ikke plass for urfolks eksistens, rettigheter eller framtid.	Sii leat čatnagasas organisašuvnnain mii gohčoduvvo Etnisk og demokratisk likeverd (jorg. etnalaš ja demokráhtalaš dásseárvu), muhto eamiálbmogiid eksistensii, rivttiide ja boahtteáigái ii leat sadji dan demokratiijas ja dásseárvvus maid sii bealuštit.
Sametinget reagerer videre sterkt på at en samisk grunneier ble forsøkt nektet adgang til møtet, og bare fikk delta på den betingelse at vedkommende ikke provoserte andre møtedeltakere ved å ta ordet.	Sámediggi reagere maiddái garrasit das, go geahččaledje biehttalit sámi eanaeaiggáda searvat čoahkkimii. Son beasai searvat dainna eavttuin ahte ii daja maidege ja dainna provosere eará čoahkkinoasseváldiid.
En slik rasesjekk hører ikke hjemme i et moderne samfunn.	Diekkár čearddalašvuođa iskan ii gula ođđaáigásaš servodahkii.
Et slik arrangement bidrar til forverring av debattklimaet knyttet til samiske saker i det sørsamiske området.	Diekkár lágideapmi vearáskahttá debáhttavuoiŋŋa lullisámi áššiin lullisámi guovllus.
Utestenging og knebling av samiske stemmer, bevisst fordreining og feilinformasjon fremmer bare fordommer og rasisme.	Sámi jienaid gieldin ja jávohuhttin, dihtomielalaš botnjan ja boasttudieđut ovddidit dušše ovdagáttuid ja rasismma.
Sametinget stiller seg meget kritisk til at denne form for rasisme mot samer fortsatt eksisterer og aksepteres i det offentlige rom i 2019.	Sámediggi lea hui kritihkalaš dasa ahte dákkár rasisma sápmelaččaid vuostá velge gávdno ja dohkkehuvvo almmolašvuođas 2019:s.
Sametinget berømmer leder for Samisk råd i Trøndelag, May Britt Lagesen (Ap), for å ha tatt aktivt avstand fra arrangementet.	Sámediggi rámiida Samisk råd Trøndelag jođiheaddji May Britt Lagesen (Bb), go ii searvan lágideapmái.
Sametinget ber statsminister Erna Solberg, og ansvarlige politikere i området, bl.a. ordfører Ole Morten Balstad Selbu (Ap), ordfører i Tydal Ole Bjarne Østby (Sp), ordfører i Holtålen, Jan Håvard Refsethås (Sp), ordfører i Midtre Gauldal Sivert Moen (Sp), ordfører i Stjørdal, Ivar Vigdenes (Sp), ordfører i Røros Hans Wintervold (Ap), ordfører i Os Runa Finborud (Sp) om å ta aktivt avstand fra denne type hatfremmende adferd.	Sámediggi bivdá stádaministara Erna Solberga ja guovllu ovddasvástideaddji politihkkáriid, ee. Selbu sátnejođiheaddji Ole Morten Balstada (Bb), Tydala sátnejođiheaddji Ole Bjarne Østbya (Gb), Holtålena sátnejođiheaddji Jan Håvard Refsethåsa (Gb), Midtre Gauldala sátnejođiheaddji Sivert Moena (Gb), Stjørdala sátnejođiheaddji Ivar Vigdenesa (Gb), Rørosa sátnejođiheaddji Hans Wintervolda ja Osa sátnejođieheaddji Runa Finboruda čuoldit eret ja ii dohkkehit dákkár vaši ovddideaddji láhttema.
Sametingets plenum - 028/19 Saken påbegynt 07.06.2019 kl 11.30	Sámedikki dievasčoahkkin - 028/19 Ášši meannudeapmi álggahuvvui 07.06.19 dii. 11.30
Votering Av 39 representanter var 32 til stede.	Jienasteapmi 39 áirasis ledje 32 čoahkis.
Voteringen ble gjennomført i følgende rekkefølge:	Jienasteapmi čađahuvvui čuovvovaš vuogi mielde:
· Sametingsrådets innstilling ble enstemmig vedtatt	· Sámediggeráđi evttohus mearriduvvui ovttajienalaččat
Protokoll tilførsler Det ble ikke fremmet noen protokolltilførsler i saken.	Beavdegirjelasáhusat Dán áššis ii ovddiduvvon beavdegirjelasáhus.
Taleliste og replikkordskifte	Sáhkavuorrolistu ja replihkat
Innlegg Replikk Ronny Wilhelmsen, til forretningsorden Runar Myrnes Balto, til forretningsorden Aili Keskitalo, saksordfører Runar Myrnes Balto Ronny Wilhelmsen Thomas Åhrén Ronny Wilhelmsen Elisabeth Erke Nora Marie Bransfjell John Kappfjell Bjørn Inge Mo Thomas Åhrén Anders Somby jr. Tor H. Mikkola Kjetil Romsdal Nancy Charlotte Porsanger Anti Ann-Elise Finbog Silje Karine Muotka Per Mathis Oskal Aili Keskitalo, president	Sáhkavuorru Replihkka Ronny Wilhelmsen, čoahkkinortnegii Runar Myrnes Balto, čoahkkinortnegii Aili Keskitalo Runar Myrnes Balto Ronny Wilhelmsen Thomas Åhrén Ronny Wilhelmsen Elisabeth Erke Nora Marie Bransfjell John Kappfjell Bjørn Inge Mo Thomas Åhrén Anders Somby jr. Tor H. Mikkola Kjetil Romsdal Nancy Charlotte Porsanger Anti Ann-Elise Finbog Silje Karine Muotka Per Mathis Oskal Aili Keskitalo, presideanta
SP - vedtak: Sametinget tar sterk avstand fra rasesjekk og propaganda på anti-samisk møte.	DC - Mearrádus: Sámediggi garrasit vuostálastá čearddalašvuođa iskamiid ja propagánddaid anti-sámi čoahkkimis.
Sametinget viser til møtet i Selbu som fant sted den 06.06.19, i regi av Selbu utmarksråd og Roltdalen allmenningsstyre.	Sámediggi čujuha čoahkkimii maid Selbu utmarksråd ja Roltdalen allmennunsstyre lágideigga Selbus 06.06.19.
Sametinget tar skarpt avstand fra det anti-samiske arrangementet, som synes å ha som formål å spre konspirasjonsteorier og desinformasjon om samer, samiske rettigheter og Sametinget.	Sámediggi vuostálastá garrasit dán anti-sámi lágideami, man ulbmilin orru leamen gilvit konspirašuvdnateoriijaid ja boasttudieđuid sápmelaččaid, sámi rivttiid ja Sámedikki birra.
Arrangørene sørget ikke for balanserte presentasjoner eller kritiske perspektiver, men valgte å bare slippe til noen ekstreme røster som innledere.	Lágideaddjit eai lean fuolahan ahte lágideamis livčče leamaš dássedettolaš logaldallamat ja kritihkalaš perspektiivvas, muhto válljeje duššefal muhtun ekstrema logaldalliid logaldallat.
De er tilknyttet en organisasjon som kalles Etnisk og demokratisk likeverd, men det demokratiet og det likeverdet de forfekter, den har ikke plass for urfolks eksistens, rettigheter eller framtid.	Sii leat čatnagasas organisašuvnnain mii gohčoduvvo Etnisk og demokratisk likeverd (jorg. etnalaš ja demokráhtalaš dásseárvu), muhto eamiálbmogiid eksistensii, rivttiide ja boahtteáigái ii leat sadji dan demokratiijas ja dásseárvvus maid sii bealuštit.
Sametinget reagerer videre sterkt på at en samisk grunneier ble forsøkt nektet adgang til møtet, og bare fikk delta på den betingelse at vedkommende ikke provoserte andre møtedeltakere ved å ta ordet.	Sámediggi reagere maiddái garrasit das, go geahččaledje biehttalit sámi eanaeaiggáda searvat čoahkkimii. Son beasai searvat dainna eavttuin ahte ii daja maidege ja dainna provosere eará čoahkkinoasseváldiid.
En slik rasesjekk hører ikke hjemme i et moderne samfunn.	Diekkár čearddalašvuođa iskan ii gula ođđaáigásaš servodahkii.
Et slik arrangement bidrar til forverring av debattklimaet knyttet til samiske saker i det sørsamiske området.	Diekkár lágideapmi vearáskahttá debáhttavuoiŋŋa lullisámi áššiin lullisámi guovllus.
Utestenging og knebling av samiske stemmer, bevisst fordreining og feilinformasjon fremmer bare fordommer og rasisme.	Sámi jienaid gieldin ja jávohuhttin, dihtomielalaš botnjan ja boasttudieđut ovddidit dušše ovdagáttuid ja rasismma.
Sametinget stiller seg meget kritisk til at denne form for rasisme mot samer fortsatt eksisterer og aksepteres i det offentlige rom i 2019.	Sámediggi lea hui kritihkalaš dasa ahte dákkár rasisma sápmelaččaid vuostá velge gávdno ja dohkkehuvvo almmolašvuođas 2019:s.
Sametinget berømmer leder for Samisk råd i Trøndelag, May Britt Lagesen (Ap), for å ha tatt aktivt avstand fra arrangementet.	Sámediggi rámiida Samisk råd Trøndelag jođiheaddji May Britt Lagesen (Bb), go ii searvan lágideapmái.
Sametinget ber statsminister Erna Solberg (H), og ansvarlige politikere i området, bl.a. ordfører Ole Morten Balstad Selbu (Ap), ordfører i Tydal Ole Bjarne Østby (Sp), ordfører i Holtålen, Jan Håvard Refsethås (Sp), ordfører i Midtre Gauldal Sivert Moen (Sp), ordfører i Stjørdal, Ivar Vigdenes (Sp), ordfører i Røros Hans Wintervold (Ap), ordfører i Os Runa Finborud (Sp) om å ta aktivt avstand fra denne type hatfremmende adferd.	Sámediggi bivdá stádaministara Erna Solberga (O) ja guovllu ovddasvástideaddji politihkkáriid, ee. Selbu sátnejođiheaddji Ole Morten Balstada (Bb), Tydala sátnejođiheaddji Ole Bjarne Østbya (Gb), Holtålena sátnejođiheaddji Jan Håvard Refsethåsa (Gb), Midtre Gauldala sátnejođiheaddji Sivert Moena (Gb), Stjørdala sátnejođiheaddji Ivar Vigdenesa (Gb), Rørosa sátnejođiheaddji Hans Wintervolda ja Osa sátnejođieheaddji Runa Finboruda čuoldit eret ja ii dohkkehit dákkár vaši ovddideaddji láhttema.
Saken ble avsluttet 07.06.2019 kl. 12.20	Ášši meannudeapmi loahpahuvvui 07.06.19 dii. 12.20

Starthjelp for lønnstakere og pensjonister	Álggahanveahkki bálkkolaččaide ja penšunisttaide
Ingen endring	Ii nuppástuhttin
– lever elektronisk	- Ii addin
Leveringsfrist 30. april 2014	Addináigi cuoŋománu 30. b. 2014
Sjekkliste	Iskanlista
Du kan lese mer om postene nedenfor i «Rettledning til posteneš på skatteetaten.no/rettledningen Det kan være aktuelt å gjøre endringer eller tilføyelser på selvangivelsen hvis du i 2013 bl.a. har hatt:	Vulobeale poasttaid birra sáhtát eanet lohkat «Poasttaid bagadusasš dás skatteetaten.no/rettledningen Vearrodieđáhusas soaittát fertet nuppástuhttit dahje lasihit juoga, jus dus 2013:s ee. leat leamaš:
Aksjer Formue, utbytte, kjøp eller salg av aksjer / egenkapitalbevis Postene 3.1.5, 3.1.7, 3.1.8, 3.1.10, 3.3.8, 3.3.10 og 4.1.8	Ossosat Ossosiid / iežaskapitáladuođaštusaid opmodat, fitnet, oastin dahje vuovdin 3.1.5, 3.1.7, 3.1.8, 3.1.10, 3.3.8, 3.3.10 ja 4.1.8 poasttat
Alderspensjon Se temaet «Skattefradrag for pensjonsinntekt og skattebegrensning ved lav alminnelig inntektš – overskriften «Alderspensjonister- skattefradrag for pensjonsinntektš i «Rettledning til posteneš på skatteetaten.no / rettledningen.	Ahkepenšuvdna Geahča “ Poasttaid bagadusas ” “ Penšunbohtosa vearrogeasus ja vuollegis dábálaš boađu vearroráddjen ” –”Ahkepenšunisttat – penšunboađus vearrogeasus ” bajilčállosa dás skatteetaten.no/rettledningen
Bil og / eller båt Kjøpt eller solgt båt, bil eller campingvogn Postene 4.2.4, 4.2.5 og 4.2.6	Biila ja/dahje fanas Oastán dahje vuovdán fatnasa, biilla dahje ássanvovnna 4.2.4, 4.2.5 ja 4.2.6 poasttat
Bolig og / eller fritidsbolig – formue Se temaet «Bolig og annen fast eiendomš i «Rettledning til posteneš på skatteetaten.no/rettledningen. Postene 4.3.2, 4.3.3 og 4.6.1	Dállu ja/dahje joavdodállu – boađut / gessosat / opmodat Geahča “ Poasttaid bagadusa ” “ Dállu ja eará opmodat ” fáttá dás skatteetaten.no/rettledningen 4.3.2 poasta
Engangserstatning og forsikrings- utbetaling til barn og ungdom ved personskade og tap av forsørger Se temaet «Foreldre og barnš i «Rettledning til posteneš på skatteetaten.no/rettledningen.	Geardelunddot buhtadus ja dáhkádusmáksin mánáide ja nuoraide olbmoroasmmohuvvamis ja fuolaheaddji massimis Geahča “ Poasttaid bagadusa ” “ Váhnemat ja mánát ” fáttá dás skatteetaten.no/rettledningen
Enslig forsørger	Ovttaskas fuolaheaddji 3.5.5 poasta.
Se temaet «Særfradrag for enslig forsørgerš i «Rettledning til posteneš på skatteetaten.no/rettledningen.	Geahča “ Poasttaid bagadusas ” “ Sierrageasus ovttaskas fuolaheaddjiide ” fáttá dás skatteetaten.no/rettledningen
Fri bolig utenfor arbeidsforhold (føderåd) Postene 2.2.2 og 2.6.2	Nuvttá dállu mii ii leat bargodilis (dáluealát) 2.2.2 ja 2.6.2 poasttat
Fri bolig utenfor arbeidsforhold Post 3.1.12	Nuvttá dállu mii ii leat bargodilis 3.1.12 poasta
Kjøp eller salg av bolig Postene 2.8.4 (skattepliktig gevinst) og 3.3.6 (fradragsberettiget tap).	Dálu oastin dahje vuovdin 2.8.4 (vearrogeatnegas vuoitu) ja 3.3.6 (geasusvuoigaduvvon massin) poasttat
Utleie av bolig / fritidsbolig Postene 2.8.2 og 3.3.12	Dálu / joavdodálu láigoheapmi 2.8.2 ja 3.3.12 poasttat
Utleie av fritidsbolig du selv bruker Postene 2.8.3 og 2.8.5	Láigohit joavdodálu maid ieš anát 2.8.3 poasta
Festet (bygslet / leid) tomt Se temaet «Festetomter til bolig- og fritidshusš i «Rettledning til posteneš på skatteetaten.no/rettledningen.	Láigohuvvon (eanaláigohuvvon) viessosadji Geahča «Poasttaid bagadusaš «Dáluide ja joavdoviesuide láigoviessosadjiš fáttá dás skatteetaten.no/rettledningen
Lån til / fra private Lånt penger til eller fra familie eller venner Postene 3.1.2, 3.3.1, 4.1.6 og 4.8.1	Loatna priváhtii / priváhtas Lonen ruđa bearrašii / bearrašis dahje ustibiidda / ustibiin 3.1.2, 3.3.1, 4.1.6 ja 4.8.1 poasttat
Næringsinntekt / - underskudd Postene 2.1.3, 2.7, 3.2.19	Ealáhusboahtu / - vuollebáza 2.13, 2.7, 3.2.19 poasttat
Pendlerkostnader Bodd utenfor hjemmet på grunn av arbeidet Postene 3.2.7 og 3.2.9	Sirdobargigolut Ii orrun ruovttus barggu geažil 3.2.7 ja 3.2.9 poasttat
Reiseutgifter hjem – arbeid / besøksreiser Reisefradrag på mer enn kr 13 950. Postene 3.2.8/3.2.9	Mátkegolut ruoktu - bargu / ruovttufitnamat Badjel 13 950 kr mátkegeasus 3.2.8/3.2.9 poasttat
Renteinntekt – ekstrabeskatning Post 3.1.3	Reantoboahtu – liigevearuheapmi 3.1.3 poasta
Sykdomskostnader Regelen om særfradrag for store sykdoms- kostnader ble opphevet fra og med inntektsåret 2012.	Buohcogolut Stuorra buohcogoluid sierragessosa regel loahpahuvvui 2012 boahtojagi rájes.
Fikk du særfradrag både for 2010 og 2011, kan du kreve særfradrag også for 2013.	Jus ožžot sierragessosa sihke 2010 ja 2011 ovddas, de sáhtát nu go ovdal gáibidit sierragessosa 2013 ovddasge.
Du kan imidlertid ikke kreve særfradrag for utgifter som knytter seg til tannbehandling, transport og bolig.	Datte it sáhte gáibidit sierragessosa daid goluide mat gullet bátnedikšumii, sáhttui ja dállui.
Dette gjelder selv om du fikk særfradrag for slike utgifter ved likningen for 2010 og 2011.	Dát gusto vaikke ožžotge sierragessosa dákkár goluid ovddas 2010 ja 2011 livnnegis.
For inntektsåret 2013 skal det foretas en nedtrapping av særfradraget.	2013 boahtojagis galgá sierrageasus vuoliduvvot.
For inntekts- året 2013 gis særfradrag med 67 prosent av fradragsberettigede utgifter.	2013 boahtojahkái addo 67 proseantta sierrageasus geasusvuoigaduvvon goluin.
Denne reduksjonen foretas automatisk.	Dát vuolideapmi dahkko ihcalassii.
Du fører opp hele den fradragsberettigede kostnaden du har hatt.	Čálát olles geasusvuoigaduvvon golu mii dus lea leamaš.
Se temaet «Særfradrag for store sykdoms- kostnaderš i «Rettledning til posteneš på skatteetaten.no/rettledningen og skatteetaten.no/sykdomsutgifter.	Geahča “ Poasttaid bagadusa ” “ Sierrageasus stuorra buohcogoluid ovddas ” fáttá dás skatteetaten.no/rettledningen ja skatteetaten.no/sykdomsutgifter 3.5.4 poasta
I «Rettledning til posteneš finner du hvor i selvangivelsen inntekt / fradrag og formue / gjeld skal føres.	«Poasttaid bagadusasš oainnát gokko vearrodieđáhusas boađu / gessosa ja opmodaga / vealggi galgá čállit.
Denne finner du på skatteetaten.no/rettledningen.	Dán oainnát dás skatteetaten.no/rettledningen.
Du kan også få hjelp hos Skatteetaten.	Sáhtát oažžut veahki Vearroetáhtasge.
Du har selv ansvar for å oppgi all skatte- pliktig inntekt og formue og føre opp fradrag og gjeld.	Du iežat ovddasvástádus dat lea addit visot vearrogeatnegas boađu ja opmodaga ja čállit gessosiid ja velggiid.
Dette gjelder også forhold som ikke er forhåndsutfylt i selvangivelsen.	Dát guoská daid áššiidge mat eai leat vearrodieđáhussii ovdagihtii devdon.
Du må også sørge for å endre forhåndsutfylte beløp som er feil.	Galggat vel fuolahit ahte nuppástuhtát ovdagihtii devdon supmiid mat leat boastut.
Bruk lønns- og trekkoppgaver, pensjons- oppgaver og årsoppgaver mv, som du fikk tidligere i år, til å kontrollere beløpene.	Dárkkis supmiid daid bálká- ja geassindieđáhusaid, penšundieđáhusaid ja jahkedie đáhusaid mielde maid ožžot árabut dán jagi.
Endrer du lønn eller pensjon, må du huske å oppgi lønnsoppgavekoden.	Jus nuppástuhtát bálkká dahje penšuvnna, de galggat muitit almmuhit bálkádie đáhuskoda.
Da vil du få beregnet minstefradrag automatisk.	Dalle meroštallo dutnje uhcimusgeasus ihcalassii.
Dermed kan du foreta beregning i løsningen. Se skatteetaten.no/skatteberegning.	Nu sáhtátge skatteetaten.no/skatteberegning čovdosis meroštallat vearu.
Skatteetaten mottar ikke opplysninger om alle fradrag du kan ha krav på.	Vearroetáhta ii oaččo dieđuid visot gessosiin maidda dus soaitá leat gáibádus.
Pass derfor på å føre opp fradrag som ikke er forhåndsutfylt i selvangivelsen.	Várut danne ahte čálát gessosiid mat vearrodieđáhussii eai leat ovdagihtii devdon vai it dárbbaš menddo olu vearu máksit.
For informasjon om fradrag, se «Rettledning til posteneš skatteetaten.no/rettledningen og skatteetaten.no/fradrag.	Gessosiid birra, geahča «Poasttaid bagadusaš skatteetaten.no/rettledningen ja skatteetaten.no/fradrag
Har du i løpet av året skiftet arbeidsplass eller bosted, kan et eventuelt forhåndsutfylt reisefradrag være feil.	Jus dán jagis leat molsun bargosaji dahje ássanbáikki, de soaitá ovdagihtii devdon mátkegeasus leat boastut.
Det samme gjelder dersom du ikke har vært i arbeid hele året eller har endret stillingsbrøk.	Seamma guoská jus it leat miehtá jagi leamaš barggus dahje dus lea earalágan virgeoassi.
Er du enslig forsørger for barn under 18 år får du særfradrag for enslig forsørger hvis du har mottatt utvidet barnetrygd fra NAV i 2013.	Jus leat ovttaskas fuolaheaddji vuollel 18 jahkásaš mánnái / mánáide, de oaččut ovttaskas fuolaheaddji sierragessosa, jus 2013:s leat NAV:s ožžon viiddiduvvon mánnáoaju.
Se temaet «Særfradrag for enslig forsørgerš i «Rettledning til posteneš.	Geahča «Poasttaid bagadusaš «Váhnemat ja mánátš fáttá.
For 2013 lignes enslig forsørgere i skatteklasse 1, skatteetaten.no/rettledningen.	2013 ovddas livdnejuvvojit ovttaskas fuolaheaddjit 1 vearroluohkás Skatteetaten.no / rettledningen Jápmimis: Ii sáddejuvvo vearrodieđáhus guđiide 2013:s leat jápmán.
Avdødes forhåndsutfylte selvangivelse kan gjenlevende ektefelle få tilsendt ved å ta kontakt med Skatteetaten.	Rohki ovdagihtii devdon vearrodieđáhusa sáhttá leaska oažžut go váldá Vearroetáhtain oktavuođa.
Andre arvinger får utlevert selvangivelsen ved å dokumentere for Skatteetaten at de er arving.	Eará árbbolaččat ožžot vearrodieđáhusa go Vearroetáhtii duođaštit ahte leat árbbolaččat.
Skifteattest, annen attestasjon fra tingretten, eller kopi av testamentet må legges frem.	Juohkoduođaštus, eará duođaštus diggegottis, dahje testameantta máŋggus galgá biddjot ovdan.
I tillegg må du vise legitimasjon.	Fertet lassin vel čájehit legitimašuvnna.
Underskudd Sjekk at riktig underskudd fra tidligere år er ført til fradrag i 2013 Post 3.3.11	Vuollebáza Fuolat ahte ovdalis jagiid rivttes vuollebáza lea 2013:s čállon gessosii 3.3.11 poasta
Utland – inntekt og formue Postene 1.5.6, 2.2.2, 2.2.3, 2.8.5, 3.1.11, 3.3.2, 4.1.9, 4.6.1, 4.6.2 og 4.8.3	Olgoriika – opmodat ja boahtu 1.5.6, 2.2.2, 2.2.3, 2.8.5, 3.1.11, 3.3.2, 4.1.9, 4.6.1, 4.6.2 ja 4.8.3 poasttat
Se skatteetaten.no/selvangivelse-utenlandsk	Geahča skatteetaten.no/selvangivelse – utenlandsk
Du finner dette og mer informasjon på skatteetaten.no eller ved å henvende deg til Skatteetaten.	Dáid ja eanet dieđuid oainnát dás skatteetaten. no dahje sáhtát gulaskuddat Vearroetáhtain.
og pensjonister og er de forhåndsutfylte opplysningene fullstendige og korrekte, trenger du ikke å levere selvangivelsen (leveringsfritak).	• Jus leat ožžon bálkkolaččaid ja penšunisttaid vearrodieđáhusa ja dat ovdagihtii devdon dieđut leat dievaslaččat ja riekta, de it dárbbaš addit vearrodieđáhusa (addinluvven).
Du trenger ikke å levere selvangivelsen dersom opplysningene i den selvangivelsen du har mottatt er fullstendige og korrekte.	It dárbbaš addit vearrodieđáhusa jus ožžon vearrodieđáhusa dieđut leat dievaslaččat ja riekta.
Velger du å benytte deg av leveringsfritak bør du likevel arkivere den elektroniske selv- angivelsen som du har mottatt ved å trykke på knappen «arkiverš.	Jus válljet luvvejuvvot addimis, de berrešit datte vurket dan elektrovnnalaš vearrodieđáhusa maid leat ožžon deaddilettiin “ vurke ” boalu.
Du finner da igjen selvangivelsen i arkiv når du har behov for disse opplysningene.	Dalle fas gávnnat vearrodieđáhusa vuorkkás go dáid dieđuid dárbbašat.
Hvis innholdet i selvangivelsen ikke er korrekt eller du har tilføyelser, må den korrigeres og leveres innen fristens utløp 30. april 2014.	Jus vearrodieđáhus ii leat riekta dahje dus leat lasáhusat, de ferte dat divvot ja addot ovdal addináiggi cuoŋománu 30. b. 2014.
Hvis den ikke leveres innen fristen, anses den for å være levert med de forhåndsutfylte opplysningene.	Jus dat ii addo ovdal addináiggi, de adno dat addon daid ovdagihtii devdon dieđuiguin.
Er opplysningene uriktige eller ufullstendige, kan du få tilleggsskatt.	Soaittát oažžut lassivearu jus dieđut leat boastut dahje váillálaččat.
Enkelt å levere elektronisk Hvis du ikke kan benytte deg av ordningen med leveringsfritak, anbefaler Skatteetaten at du leverer selvangivelsen elektronisk.	Álki addit elektrovnnalaččat Jus it sáhte luvvejuvvot vearrodieđáhusa addiVearrogeatnegas máŋgga gildii Vaikke leatge vearrogeatnegas máŋgga gildii, de galggat vearrodieđáhusa addit Vearroetáhmis, de rávve Vearroetáhta du addit dan elektrovnnalaččat.
Fremgangsmåten er beskrevet på side 6.	Mo dan dagat lea čilgejuvvon 6. siiddus.
Endringer og tilføyelser kan gjøres raskt og enkelt med noen få tastetrykk.	Sáhttá johtilit ja álkidit nuppástuhttit ja lasihit mottiin boallodeaddilemiin.
Systemet vil hjelpe deg til å fylle ut selvangivelsen.	Vuogádat veahkeha du vearrodieđáhusa deavdit.
Umiddelbart etter at du har gjort endringer vil du kunne få beregnet ny sum skatt i løsningen.	Dakkaviđe go leat nuppástuhttán maidege, de meroštallo čovdosis dutnje ođđa vearrosubmi.
Er selvangivelsen riktig, vet du med en gang om du får tilbakebetalt penger eller om du må betale restskatt.	Jus vearrodieđáhus lea riekta, de dieđát dakkaviđe ahte oaččut go ruovttoluotta ruđa vai fertet go máksit báhcánvearu.
Er du blitt næringsdrivende i 2013 ?	Leatgo 2013:s šaddan ealáhusdoallin ?
Har du startet personlig næringsvirksomhet (enkeltpersonforetak) uten at Skatteetaten kjenner til det, har du fått tilsendt «Selvangivelse for lønnstakere og pensjonister mv. š Tilsvarende gjelder hvis du er blitt deltaker i KS.	Jus leat álggahan iežat ealáhusdoaimma (ovttaolbmofitnodaga) Vearroetáhta dieđekeahttá, de leat ožžon «Bálkkolaččaid ja penšunisttaid jna. vearrodieđáhusaš. Vástideaddji gusto jus leat šaddan KS.
Du har da behov for «Starthjelp for næringsdrivendeš.	Dalle dárbbašat «Álgga hanveahkki ealáhusdoalliideš.
Denne kan du laste ned fra skatteetaten.no/starthjelp-naering eller få på skattekontoret.	Dán sáhtát viežžat dás skatteetaten.no/starthjelp-naering dahje oažžut vearrokantuvrras.
Vi anbefaler at du leverer selvangivelsen elektronisk.	Mii rávvet addit vearrodieđáhusa elektrovnnalaččat.
Da finner du alle aktuelle skjema i den elektroniske selvangivelsen.	Dalle gávnnat visot guoski skoviid dan elektrovnnalaš vearrodieđáhusas.
Mer informasjon om levering av selvangivelsen finner du i «Rettledning til posteneš Post 2.7 skatteetaten.no/rettledningen.	Eanet dieđut vearrodieđáhusa addima birra oainnát “ Poasttaid bagadusa ” 2.7 poasttas skatteetaten.no/rettledningen.
Har du i 2013 vært deltaker i et deltakerliknet selskap som sender inn selskapsoppgaven elektronisk, har du frist til 31. mai 2014.	Jus 2013:s leat leamaš oassálasti dakkár oassálastilivdnejuvvon fidnus mii fidnodieđáhusa sádde elektrovnnalaččat, de lea dus addináigi miessemánu 31. b. 2014.
Selvstendig nærings drivende som leverer elektronisk, og har mottatt selvangivelse for næringsdrivende har også frist til 31. mai 2014.	Addináigi lea miessemánu 31. b. 2014 daid iehčanas ealáhusdoalliin guđet addet elektrovnnalaččat ja leat ožžon ealáhusdoalliid vearrodieđáhusa.
Elektronisk kommunikasjon	Elektrovnnalaš gulahallan
Stat og kommune ønsker et felles kontakt- register for å kommunisere elektronisk med innbyggerne.	SStáhta ja gielda dáhtošedje oktasaš oktavuohtaregisttara gos gulahallá ássiiguin elektrovnnalaččat.
Registeret inneholder mobilnummeret og e-postadressen du selv har lagt inn dersom du tidligere har logget inn på offentlige tjenester med MinID.	Registaris leat giehtatelefonnummar ja e-poastačujuhus maid ieš leat dohko bidjan jus ovdal leat loggen sisa almmolaš bálvalusaide.
Står du i kontaktregisteret vil du få fremtidige skatteoppgjør mv. elektronisk og du blir varslet på mobil eller e-post når det er klart.	Jus leat oktavuođaregistaris, de oaččut boahttevaš vearroloahpparehkegiid elektrovnnalaččat ja dutnje dieđihuvvo giehtatelefovnnas dahje e-poasttas go dat leat válbmasat.
Har du aldri logget deg inn på offentlige tjenester, må du melde deg på for å få fremtidige brev, skatteoppgjør og selvangivelser elektronisk: skatteetaten.no/ebruker	Jus it leat goassige loggen iežat almmolaš bálvalusaide, de fertet dieđihit iežat dohko vai oaččut boahttevaš reivviid, vearroloahpparehkegiid ja vearrodieđáhusaid elektrovnnalaččat: skatteetaten.no / ebruker
Fordelene med elektronisk kommunikasjon:	Ovdamunit elektrovnnalaš gulahallamiin:
• Du får selvangivelsen tidligere enn de som velger papir.	• Oaččut vearrodieđáhusa árabut go sii guđet válljejit addit bábirhámis.
• Du får raskere svar på en sak eller en henvendelse, fordi det offentlige unngår postgang.	• Oaččut johtileappot vástádusa áššái dahje oktavuhtii, go almmolašvuohta ii dárbbaš poastta atnit.
• Du blir varslet med SMS eller e-post når du mottar post fra det offentlige.	• Dutnje dieđihuvvo SMS dahje e-poastta bokte go almmolašvuođas oaččut poastta.
• Uvedkommende får ikke tilgang til dine personlige opplysninger.	• Vierrásat eai beasa du persovnnalaš dieđuide.
• Du er med på å spare miljøet og redusere offentlige utgifter.	• Leat seastimin birrasa ja vuolideamen almmolaš goluid.
Andre offentlige etater vil også gradvis gå over til elektronisk kommunikasjon.	Jus it dáhto elektrovnnalaš reivviid, vearroloahpparehkegiid jna., de fertet mannat deike skatteetaten.no/ebruker
Er du gift eller meldepliktig samboer og har lav aldrespensjon fra folketrygden eller AFP, kan en fordeling av kapitalinntekter og kapitalutgifter mellom deg og ektefellen / meldepliktig samboer få betydning for hvor stort skattefradrag du / dere kan få.	Jus dus lea álbmotoajus dahje AFP:s vuollegis ahkepenšuvdna, de sáhttá dudno beallelaččainat / dieđihangeatneas ovttasássiinat gaskasaš kapitálaboađuid ja kapitálagoluid juohkin mearkkašit man stuorra vearrogessosa sáhtát oažžut.
Er du gift / meldepliktig samboer og uførepensjonist med lav inntekt, kan en slik fordeling få betydning for i hvilken utstrekning du / dere kan gis skattebegrensning.	Jus leat náitalan / dieđihangeatnegas ovttasássi ja lámispenšunista vuollegis boađuin, de soaitá dákkár juohkin mearkkašit dasa man muddui sáhtát / sáhttibeahtti oažžut vearroráddjema.
Les mer om temaet «Skattefradrag for pensjonsinntekt og skattebegrensning ved lav alminnelig inntektš i «Rettledning til posteneš på skatteetaten.no/rettledningen, brosjyren «Skatteregler for pensjonisterš og «Pensjonister som er gift og har lav pensjon kan i visse tilfeller få lavere samlet skattš, se skatteetaten.no.	Loga eanet “ Poasttaid bagadusa ” “ Penšunboađu vearrogeasus ja vuollegis dábálaš boađus vearroráddjen ” fáttá dás skatteetaten.no/rettledningen, “ Penšunisttaide vearroregelat ” ja “ Penšunisttat guđet leat náitalan ja lea vuollegis penšuvdna sáhttet muhtin háviid oažžut vuollegat oktasaš vearu ” geahča skatteetaten.no
Følgende innloggingsalternativer gir deg elektronisk tilgang til selvangivelsen din på skatteetaten.no:	Dáid sisaloggenmolssaeavttuid bokte sáhtát elektrovnnalaččat beassat iežat vearrodieđáhussii dás skatteetaten.no:
1.	1.
ID-porten / MinID Har du registrert deg som ID-porten / MinID-bruker og oppgitt mobilnummer og e-postadresse, får du engangskoder umiddelbart på SMS.	MinID Jus leat iežat registreren ID-verráha / MinID-geavaheaddjin ja almmuhan giehtatelefonnummara ja e-poastačujuhusa, de oaččut sms:s dakkaviđe ovttagearddekodaid.
Du må ha følgende for å registrere deg:	Dus fertejit leat dát vai sáhtát iežat dieđihit:
• Fødselsnummer / D-nummer	• Riegádannummar / D-nummar
• PIN-koder (trenger du PIN-koder til MinID bestiller du på pinbestilling.difi.no)	• PIN-kodat (jus dárbbašat MinID:i PIN-kodaid, de diŋgot daid dás pinbestilling.difi.no)
Etter å ha valgt innloggingsalternativ følger du veiledningen du får underveis.	Go leat válljen sisaloggenmolssaeavttu, de čuovut bagadusa maid oaččut.
Viktig informasjon til deg som er gift / meldepliktig samboer og er pensjonist / uførepensjonist og har lav pensjon	Dehálaš diehtu dutnje guhte leat náitalan / dieđihangeatnegas ovttasássi ja leat penšunista / lámispenšunista ja lea vuollegis penšuvdna
Frist for levering av selvangivelsen er 30. april 2014.	Vearrodieđáhusa addináigi lea cuoŋománu 30. b. 2014.
Du kan søke Skatteetaten om utsatt leveringsfrist dersom du har særlige grunner, f.eks. sykdom eller reisefravær, som gjør det svært vanskelig for deg å levere selvangivelsen innen fristen.	Sáhtát Vearroetáhtas ohcat maŋidit addináiggi jus dus leat erenoamáš ákkat dasa, ovdamearkka dihtii buohcuvuohta dahje jávkan mátkkis, man geažil šaddá dutnje hirbmat váttis vearrodieđáhusa addit áiggil.
Søk etter skjemaet RF-1115 på skatteetaten.no/skjema for mer informasjon om utsettelse.	Oza rf-1115 skovi dás skatteetaten.no/skjema eanet dieđuide maŋideami birra.
Søker du elektronisk får du straks svar på din søknad om utsettelse.	Jus elekGeatnegas duođaštusat Oktan vearrodieđáhusain galggat álo bidjat mielde: trovnnalaččat ozat, de oaččut maŋidanohcamii dakkaviđe vástádusa.
Ønsker du ikke å søke elektronisk, må du snarest sende skriftlig søknad hvor du oppgir fødselsnummer, navn og adresse samt en kort begrunnelse for søknaden.	Jus it hálit elektrovnnalaččat ohcat, de fertet farggamusat sáddet čálalaš ohcama mas almmuhat riegádannummara, nama ja čujuhusa oktan oanehis vuođustusain ohcamii.
Pliktig dokumentasjon Sammen med selvangivelsen skal du alltid sende inn:	• doaktárduođaštusa / duođaštusa mánáidsuodjalusas mii nanne erenoamáš fuolahus- ja dikšodárbbu boarrásat go 11 jahkásaš mánnái / mánáide, geahča 3.2.10 poastta
• dokumentasjon for gjeldsrenter i utlandet	• duođaštusa vealgereanttuid ovddas olgoriikkas
• dokumentasjon for betalt skatt i utlandet hvis du krever kreditfradrag eller inntektsfradrag	• duođaštusa mákson vearu ovddas olgoriikkas jus gáibidat kredihttagessosa dahje boahtogessosa
Vær likevel oppmerksom på at du kan bli bedt om dokumentasjon også etter at du har mottatt skatteoppgjøret.	Fuomáš datte ahte sáhttá sihtat duođaštusaid maiddái maŋŋil go leat ožžon vearroloahpparehkega.
Ta derfor vare på dokumentasjonen.	Vurke danne duođaštusaid.
se Postene 3.1.8, 3.1.10, 3.3.8 og 3.3.10 i «Rettledning til posteneš.	• leat vuovdán ossosiid dahje iežaskapitáladuođaštusaid norgalaš dahje olgoriikkalaš fidnuin, geahča «Poasttaid bagadusaš 3.1.8, 3.1.10, 3.3.8 ja 3.3.10 poasttaid.
Skjema RF-1059	rf-1059 skovvi
• stryke en post som ikke er fradragsberettiget, når du har fått strøket en tilsvarende post ved en tidligere likning	• sihkkut poastta mii ii leat geasusvuoigaduvvon, go ovdalis livnnegis lea dus vástideaddji poasta sihkkojuvvon
• endre en skjønnsmessig fastsatt formues- eller inntektspost og tilsvarende endring er foretatt ved en tidligere likning	• nuppástuhttit árvvošteami mielde mearriduvvon opmodat- dahje boahtopoastta ja vástideaddji nuppástuhttin lea leamaš ovdalis livnnegis
• endre, utelate eller tilføye poster som åpenbart skyldes regne- / skrivefeil eller misforståelse av skattelovgivningen, og en eventuell uttalelse fra deg ikke vil ha betydning for likningen.	• nuppástuhttit, guođđit dahje lasihit supmiid mat čielgasit leat šaddan rehkenastin- / čállinmeattáhusa dahje vearrolága boasttoáddejumi geažil, ja du vejolaš ealkámuš ii šatta mearkkašahttin livnnegii.
Skatteoppgjørene blir ikke sendt ut på spesifikke datoer, men så snart selvangivelsen er behandlet ferdig.	Vearroloahpparehkegat eai sáddejuvvo dihto beivviid, muhto nu johtilit go vearrodieđáhus lea gárvásit meannuduvvon.
Det vil si at du kan få ditt oppgjør i løpet av juni, august eller september, senest i oktober.	Dát mearkkaša ahte sáhtát oažžut loahpparehkegat geassemánus, borgemánus dahje čakčamánus, maŋimustá golggotmánus.
Fortsatt vil de fleste få skatteoppgjøret i juni, men vi har ikke mulighet til å si når ditt oppgjør vil være ferdig.	Ain ožžot eatnašat vearroloahpparehkega geassemánus, muhto eat sáhte dadjat goas du loahpparehket lea válmmas.
De som leverer selvangivelsen på papir vil ikke få skatteoppgjør i juni.	Guđet vearrodieđáhusa addet bábirhámis eai oaččo vearroloahpparehkega geassemánus.
Restskatt På restskatt blir det beregnet et rentetillegg.	Báhcánvearru Báhcánvearus meroštallo reantolasáhus.
Restskatt (med rentetillegg) på kr 99 eller lavere kreves ikke inn.	99 kr dahje dan vuollil báhcánvearru (oktan reantolasáhusain) ii berro.
Uførepensjonister, mottakere av overgangsstønad, etterlattepensjon, pensjon til familiepleiere eller supplerende stønad til person med kort tid i Norge som får skattebegrensning pga. lav inntekt, slipper rentetillegg på restskatt.	Reantolasáhusa báhcán ¨vearus eai oaččo lámispenšunisttat, guđet ožžot boddosaš doarjaga, oarbásiidpenšuvnna, bearašdikšuid penšuvnna dahje lassi doarjaga guhtii lea oanehis áiggi Norggas ássan ja oažžu vearroráddjema vuollegis boađu geažil.
Om skattebegrensning, se «Skattebegrensning ved lav alminnelig inntektš i «Rettledning til posteneš på skatteetaten.no/rettledningen.	Vearroráddjema birra, geahča «Poasttaid bagadusasš «Vearroráddjen vuollegis dábálaš boađusš fáttá.
Nærmere opplysninger om renteberegningen og rentesatser i skatteoppgjøret kan du få ved å gå inn på skatteetaten.no, eller ved å henvende deg til skatteoppkreveren / kemneren eller Skatteetaten på telefon 800 80 000.	Dárkilat dieđuid reantomeroštallama ja reantomáksomeriid birra vearroloahpparehkegis sáhttá fidnet go geahččá skatteetaten. no dahje gulaskuddá vearrogáibideaddjiin dahje Skatteopplysningeniin (Vearročuvgehusain) telefovnnas 800 80 000.
Tilleggsforskudd Vil du unngå renter på restskatt, kan du betale tilleggsforskudd innen 31. mai 2014.	Lassiovdamáksu Jus eai galggašii du báhcánvearus šaddat reanttut, de sáhtát máksit lassiovdamávssu ovdal miessemánu 31. b. 2014.
Tilleggsforskudd betalt etter 31. mai vil det ikke bli tatt hensyn til ved skatteoppgjøret.	Lassiovdamáksu mákson miessemánu 31. b. maŋŋil, ii váldo vearrorehkenastimis vuhtii.
Du finner informasjon om konto- og KID-nummer for betaling av tilleggsforskudd på selvangivelsen din.	Vearrodieđáhusastat oainnát dieđuid kontu- ja KID-nummara birra go áiggut máksit lassiovdamávssu.
Hvis du vil kontrollere om innbetalt tilleggsforskudd er mottatt av skatteoppkrever, kan du kontrollere dette ved å logge på «Mine krav og betalingerš og velge arkfanen Inn / utbetalinger.	Jus áiggut dárkkistit lea go vearrogáibideaddji ožžon mákson lassiovdamávssu, de sáhtát dan dárkkistit loggedettiin “ Mine krav og betalinger ” ja válljet Inn / utbetaling árkafána.
Tjenesten finner du på skatteetaten.no/krav-og-betalinger.	Bálvalusa oainnát dás skattetaten. no / krav-og-betalinger
Penger til gode Har du penger til gode på skatten, kan du få beløpet inn på bankkonto.	Ruhta buorrin Jus dus lea vearus ruhta buorrin, de sáhtát supmi oažžut báŋkokontui.
Det blir overført til den bankkonto som står på selvangivelsen.	Dat biddjo dan kontui mii lea vearrodieđáhussii čállon.
Ønsker du tilgodebeløpet overført til en annen konto, kan du endre dette i den elektroniske løsningen på menysiden.	Jus siđat buorrinsupmi biddjot eará kontui, de sáhtát dán nuppástuhttit menysiiddu elektrovnnalaš čovdosis.
Du kan velge mellom de kontoene som vises i skjemaet.	Sáhtát válljet daid konttuid gaskkas mat skovis oidnojit.
På tilgodebeløpet blir det beregnet rentegodtgjørelse.	Buorrinsupmis meroštallo reantomáksu.
Tilgodebeløp (med rentegodtgjørelse) på kr 99 eller lavere vil ikke bli tilbakebetalt.	99 kr dahje dan vuollil buorrinsubmi (oktan reantomávssuin) ii mákso ruovttoluotta.
Nærmere opplysninger om renteberegningen og rentesatser i skatteoppgjøret kan du få ved å gå inn på skatteetaten.no/skatteoppgjor, eller ved å henvende deg til skatteoppkreveren / kemneren eller Skatteetaten på telefon 800 80 000.	Dárkilat dieđuid reantomeroštallama ja reantomáksomeriid birra vearroloahpparehkegis sáhttá fidnet go geahččá dás skatteetaten.no dahje gulaskuddá vearrogáibideaddjiin dahje Skatteopplysningeniin telefovnnas 800 80 000.
Klage på skatteoppgjøret Klage på selve skatteoppgjøret skal sendes til skatteoppkreveren / kemneren innen tre uker etter at du har mottatt skatteoppgjøret.	Vearrorehkenastima váidin Jus áigu vearrorehkenastima váidit, de gálgá dan sáddet vearrogáibideaddjái golmma vahkku siste maŋŋil go mearrádus lea dutnje sáddejuvvon.
Fristen for å klage på likningen er 6 uker etter at skatteoppgjøret er sendt til deg, likevel tidligst 10. august.	Váidináigi lea 6 vahkku dan maŋŋil go vearroloahpparehket lea dutnje sáddejuvvon, datte áramusat borgemánu 10. b.
Klagen leveres elektronisk (søk etter skjemaet RF-1117 på skatteetaten. no / skjema) eller på papir til Skatteetaten.	Váidaga attát Vearroetáhtii elektrovnnalaččat (oza rf-1177 skovi dás skatteetaten.no/skjema) dahje bábirhámis.
For mer informasjon, se skatteetaten.no/klage.	Eanet dieđuide, geahča skatteetaten.no/klage
Ektefeller	Beallelaččat
Ektefeller som velger å fordele bankinnskudd, renteinntekter, gjeld og gjeldsrenter annerledes enn det som framgår av de forhåndsutfylte selvangivelsene, må sørge for at begges selvangivelser blir korrigerte.	Beallelaččat guđet válljeba juogadit báŋkobidjamiid, reantoboađuid, vealggi ja vealgereanttuid earaláhkai go dan mii ovdagihtii devdon vearrodieđáhusain boahtá ovdan, ferteba fuolahit goappašiid vearrodieđáhusaid divvut.
Se også temaet «Ektefeller, registrerte partnere og meldepliktige samboereš i «Rettledning til posteneš på skatteetaten.no/rettledningen.	Geahča maiddái «Poasttaid bagadusaš «Beallelaččat, logahallon guimmežat ja dieđihangeatnegas ovttasássitš fáttá dás skatteetaten.no / rettledningen.
Skatteklasse: Ektefeller som liknes sammen, blir enten satt i skatteklasse 2 F eller 1 E.	Vearroluohkká: Beallelaččat guđet livdnejuvvoba ovttas, biddjoba juogo 2 F dahje 1 E vearroluohkkái.
Skatteklasse 2 F viser at inntekt og formue er liknet under ett og skatten fordelt mellom ektefellene i forhold til hver ektefelles netto inntekt og netto formue.	2 F vearroluohkká čájeha ahte boahtu ja opmodat lea ovttas livdnejuvvon ja juogaduvvon beallelaččaid gaskka goappáge netto boađu ja netto opmodaga ektui.
Skatteklasse 1 E viser at ektefellenes inntekt er liknet særskilt.	1 E vearroluohkká čájeha ahte beallelaččaid boahtu lea livdnejuvvon sierralaga.
Selv om inntekten liknes særskilt, blir formuen alltid liknet felles i skatteklasse 2 og skatten blir fordelt mellom ektefellene i forhold til hver ektefelles netto formue.	Vaikke boahtu livdnejuvvo sierralaga, de opmodat álohii livdnejuvvo ovttas 2 vearroluohkás ja juogaduvvo beallelaččaid gaskka goappáge netto opmodaga ektui.
Enslige skattytere settes i skatteklasse 1 Fra og med 2013 settes også enslige forsørgere i klasse 1.	Ovttaskas vearromáksit biddjojit 1 vearroluohkkái. 2013 rájes biddjojit ovttaskas fuolaheaddjitge 1 vearroluohkkái.
Enslige forsørgere som mottar utvidet barnetrygd for barn under 18 år gis et særfradrag som erstatter ligning i skatteklasse 2.	Ovttaskas fuolaheaddjit guđet ožžot viiddiduvvon mánnáoaju vuollel 18 jahkásaš mánáid ovddas, ožžot sierragessosa mii buhtada 2 vearroluohká livnnega.
Se Post 3.5.5 og temaet «Særfradrag for enslig forsørgerš i «Rettledning til posteneš på skatteetaten.no/rettledningen.	Geahča 3.5.5 poastta ja “ Poasttaid bagadusa ” “ Sierrageasus ovttaskas fuolaheaddjái ” fáttá dás skatteetaten.no / rettledning
Opplysninger om hvordan du er foreslått lignet står på linjen under ditt fødselsnummer på selvangivelsen du har mottatt.	Sáddejuvvon “ Vearrodieđáhus 2013 ” oktan “ Vearuid ja divadiid 2013 boddosaš meroštallan ”
Se tilsendt selvangivelse med foreløpig skatteberegning Kontrollere, eventuelt endre / tilføye og sende inn Etter innsending; skatteberegning	Geahča sáddejuvvon vearrodieđáhusa oktan boddosaš vearromeroštallamiin Dárkkis, nuppástuhte / lasit jus dárbbašuvvo ja sádde sisa Maŋŋil sisasáddema; vearromeroštallan
Sammen med selvangivelsen får de fleste også en foreløpig beregning av skatter og avgifter.	Oktan vearrodieđáhusain ožžot eatnašat vearuid ja divadiid boddosaš meroštallama.
Dette gjelder ikke	Dát ii gusto
• hvis du er næringsdrivende og leverer «Selvangivelse for næringsdrivende mv. š	• jus leat ealáhusdoalli ja attát “ Ealáhusdoalliid jna. vearrodieđáhusa ”
• hvis du har ektefelle som er næringsdrivende og som leverer «Selvangivelse for næringsdrivende mv. š	• go dus lea beallelaš guhte lea ealáhusdoalli ja guhte addá «Ealáhusdoalliid jna. vearrodieđáhusaš
• personer som har lønns- og trekkoppgave- koder som Skatteetaten må behandle spesielt	• guđiin lea bálká- ja geassindieđáhuskodat maid vearrokantuvra ferte sierra meannudit
• personer som ikke har ordinært fødselsnummer, f.eks. utlendinger	• guđiin ii leat dábálaš riegádannummar, omd. olgoriikkalaččat
• personer / grupper med selvangivelser som Skatteetaten trenger lang tid på å behandle, og som derfor ikke får skatteoppgjøret før i oktober	• sidjiide / joavkkuide vearrodieđáhusaiguin maid Vearroetáhta dárbbaša guhkes áiggi meannudit, ja guđet / mat danne eai oaččo vearroloahpparehkega ovdal golggotmánus
I «Foreløpig beregning av skatter og avgifterš vises beløpet som arbeidsgiver har trukket i skatt gjennom året.	“ Vearuid ja divadiid boddosaš meroštallan ” skovis oidno submi maid bargoaddi lea geassán vearus dan jagi.
Sjekk beløpet mot lønnsslippene, lønns- og trekkoppgavene og eventuelt innbetalt forskuddsskatt.	Dárkkis supmi bálkáčállosiid, bálká- ja geassindieđáhusaid ja vejolaš mákson ovdavearu ektui.
Har du innbetalt tilleggsforskudd før 1. februar 2014, vises også dette beløpet her.	Jus leat máksán lassiovdamávssu ovdal guovvamánu 1. b. 2014, de oidno dát supmige dás.
Det som står i selvangivelsen er grunnlaget for hva du skal betale i skatt.	Jus ovdal it leat sihtan daid main leat dieđáhusa ožžon, sáddet divvumiid Vearroetáhtii, de fertet dan dál dahkat.
Du er selv ansvarlig for at disse opplysningene er korrekte.	Du iežat ovddasvástádus dat lea ahte dát dieđut leat riekta.
Ta deg derfor tid til å kontrollere at opplysningene er riktige og fullstendige.	Astta danne dárkkistit ahte leat rivttes ja dievaslaš dieđut.
Hvis du ikke kan benytte deg av ordningen med leveringsfritak, er det enklest å levere selvangivelsen elektronisk.	Jus it sáhte luvvejuvvot addimis, de lea álkimus addit vearrodieđáhusa elektrovnnalaččat.
Foreløpig skatteberegning: Når du har gjort endringer eller sendt inn selvangivelsen vil du kunne få beregnet ny sum skatt og avgift i løsningen.	Boddosaš vearromeroštallan: Go lea vearrodieđáhusa nuppástuhttán dahje dan sádden, de sáhttá čovdosis dutnje vearus ja divadis meroštallat ođđa supmi.
• Etter innsending velger du «Gå tilbakeš oppe til venstre på blå linje.	• Sáddema maŋŋil válljet “ Gå tilbake ” badjin gurutbealde alit linjjás
• Har du foretatt endringen i selvangivelsen velger du også «Gå tilbakeš	• Jus vearrodieđáhusas leat nuppástuhttán, de dallege válljet “ Gå tilbake ”
I «Menyš trykker du på «Start skatteberegningš Er selvangivelsen riktig, vet du med en gang om du får tilbakebetalt penger eller om du må betale restskatt.	“ Menyas ” deaddilat “ Start beregning ”. Jus vearrodieđáhus lea riekta, de dieđát seammás oaččut go ruđa ruovttoluotta vai fertet go máksit báhcánvearu.
Dette vises slik i den elektroniske løsningen.	Dát čájehuvvo elektrovnnalaš čovdosis ná.
Utgitt av: Skattedirektoratet Februar 2014	Almmuhan: Vearrodirektoráhta 2014 guovvamánu
Design og layout: TRY Asap Illustrasjon: Darling Clementine Trykk: Wittusen & Jensen Opplag: 3 150 000	Hábmen: TRY Asap Illustreren: Darling Clementine Deaddilan: Andvord Grafisk AS Gáhppálagat: 3 150 000
Staten inngår avtale med BankID - regjeringen.no	BankID Norge lea ožžon šiehtadusa lágidit elektrovnnalaš ID (eID) alla sihkarvuođadásis almmolaš digitála bálvalusaide.
BankID Norge er tildelt kontrakt for å levere elektronisk ID (eID) på høyt sikkerhetsnivå til offentlige digitale tjenester.	BankID Norge lea ožžon šiehtadusa lágidit elektrovnnalaš ID (eID) alla sihkarvuođadásis almmolaš digitála bálvalusaide.
Dette innebærer at 2,8 millioner innbyggere som bruker BankID fra slutten av november får tilgang til alle offentlige nett-tjenester, også de som krever høy sikkerhet.	Dát mielddisbuktá ahte 2,8 miljovnna ássi geat atnet BankID skábmamánu loahpas besset buot almmolaš neahtta-bálvalusaide, maiddái daidda mat gáibidit alla sihkarvuođa.
Fornyingsminister Rigmor Aasrud forventer nå flere og mer avanserte tjenester som følge av tildelingen.	Ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud vuordá dál eambbo ja máŋggabealat bálvalusaid juolludeami geažil.
- Jeg er svært godt fornøyd med at vi nå får inn BankID i tillegg til Buypass og Commfides.	- Mun lean hui duhtavaš go dál oažžut BankID mielde lassin Buypassii ja Comfidesii.
Innbyggerne får flere trygge og gode løsninger som kan brukes til alle offentlige tjenester på nett, også de som krever høy sikkerhet.	Ássit ožžot eambbo sihkkaris ja buriid čovdosiid maid sáhttá geavahit buot almmolaš bálvalusaide neahtas, maiddái daid mat gáibidit alla sihkarvuođa.
Dette gjelder for eksempel ” Mine resepter ” og ” Mine egenandeler ” sier fornyingsminister Rigmor Aasrud.	Dát gusto ovdamearkka dihte “ Mu reseapttaide ” ja “ Mu iešmávssuide ”, dadjá ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud.
Aasrud mener tildelingen vil fremme digitaliseringen av offentlige tjenester.	Aasrud oaivvilda ahte juolludeapmi boahtá ovddidit digitaliserema almmolaš bálvalusain.
- Når BankID nå kan brukes mangedobles kundegrunnlaget for digitale tjenester på høyt sikkerhetsnivå.	- Go BankID dál sáhttá adnot, de máŋgga háve duppalastojuvvo kunddarvuođđu alla sihkarvuođadási digitála bálvalusaide.
Nå ligger alt til rette for utvikling av flere og mer avanserte digitale tjenester.	Dál lea visot láhččojuvvon dasa ahte ovdánahttit eambbo máŋggabealat digitálalaš bálvalusaid.
Dette gir mer effektiv bruk av offentlige ressurser, sier Aasrud.	Dát addá eambbo beaktilis geavaheami almmolaš resurssain, dadjá Aasrud.
eID på høyt sikkerhetsnivå er en forutsetning for at innbyggerne skal få tilgang til offentlige tjenester med personsensitivt innhold på nett.	eID alla sihkarvuođadásis lea eaktun dasa ahte ássit galget beassat almmolaš bálvalusaide main leat persovdnahearkkes sisdoallu neahtas.
Til slike tjenester har innbyggerne kunnet bruke privat eID fra Commfides og Buypass som samlet har om lag 400 000 brukere.	Dakkár bálvalusaide leat ássit sáhttán geavahit Commfidesa ja Buypassa priváhta, main oktiibuot leat 400 000 geavaheaddji.
Med BankID som innloggingsalternativ til offentlige tjenester får 2,8 millioner BankID-brukere samme tilgang.	Dál go BankID šaddá sisa loggen vejolašvuohtan almmolaš bálvalusaide, de 2,8 miljovnna BankID- geavaheaddji nai besset dál geavahit seamma fálaldagaid.
Sammen med MinID gjør de nye avtalene at regjeringen har oppfylt målet om at innbyggerne enkelt kan logge seg inn på alle digitale tjenester fra det offentlige.	Ovttas MinID:in dat ođđa šiehtadusat dahket ahte ráđđehus lea deavdán mihttomeari ahte ássit galget álkit sáhttit logget sisa buot almmolaš ásahusaid digitála bálvalusaide.
Innbyggerne vil gjennom Difis innloggingstjeneste, ID-porten, møte det samme innloggingsbildet på tjenester fra mer enn 270 offentlige virksomheter, og får med BankID som nytt innloggingsvalg.	Ássit besset Difi sisaloggenbálvalusa, ID-portena bokte, oaidnit seamma sisaloggen gova badjel 270 almmolaš doaimmaid bálvalusain, ja ožžot fárrui BankID ođđa sisaloggen vejolašvuohtan.
BankID har omtrent like mange brukere som Difis egen MinID.	BankID:s leat sullii seamma ollu geavaheaddjit go Difi iežas MiniID:s.
Men BankID har et større bruksområde, fordi den kan benyttes til tjenester på høyeste sikkerhetsnivå, for eksempel tjenester som gjelder helseopplysninger.	Muhto BankID:s lea stuorát geavahanviidodat, go dan sáhttá geavahit alimus sihkarvuođadási bálvalusaide, ovdamearkka dihte bálvalusaide mat gustojit dearvvašvuođabálvalusaide.
Det kan ikke MinID, som er på mellomhøyt sikkerhetsnivå.	Dan ii sáhte MinID, mii lea gaskaalla sihkarvuođadásis.
– Nå er utbredelse på høyeste sikkerhetsnivå på plass.	– Dál lea alimus sihkarvuođadási dovddusin dahkan sajis.
Om et par uker er BankID integrert med ID-porten, så offentlige virksomheter kan sette fart på å lage gode digitale tjenester der det er mulig, sier Hans Christian Holte, direktør i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).	Moatti vahkku geahčen lea BankID ovttaiduvvon ID-porteniin, nu ahte almmolaš doaimmat jođánit sáhttet ráhkadišgoahtit buriid digitála bálvalusaid gokko dat lea vejolaš, dadjá Hans Christian Holte, Hálddašan ja DGT direktoráhta direktevra (Difi).
I tillegg til at BankID er tildelt kontrakt som ny leverandør i ID-porten, er også Buypass og Commfides tildelt nye kontrakter som følge av konkurransen.	Lassin dasa ahte BankID lea ožžon šiehtadusa leat ođđa lágideaddjin ID-portenis, de maiddái Buypass ja Commfides leat ožžon ođđa šiehtadusaid gilvvu geažil.
Avtalene som er inngått vil ha en varighet på to år, med opsjoner på forlengelse på ytterligere fire år (1+1+1+1).	Dahkkojuvvon šiehtadus bistá guokte jagi, ja lea opšuvdna ahte dan sáhttá guhkidit vel njealji jahkái (1+1+1+1).
Avtalene gjelder autentisering (innlogging), og har signering og meldingskryptering som opsjoner som kan utløses ved behov.	Šiehtadus gusto verifiseren (sisaloggemii), ja das lea signeren ja dieđuidkrypteren opšuvdnan maid dárbbu mielde sáhttá fápmuibidjat.
Difi er avtalepart med leverandørene, og har inngått kontraktene på vegne av hele offentlig sektor.	Difi lea šiehtadanbealálaš lágideddjiiguin, ja lea dahkan šiehtadusaid almmolaš suorggi olis.
Staten tilbyr reindriften 102 millioner - regjeringen.no	Stáhta fállá boazodollui 102 miljovnna
Statens forhandlingsutvalg har i dag lagt fram tilbud til reindriftsavtaleforhandlingene.	Stáhta šiehtadallanlávdegoddi lea odne almmustahttán boazodoallošiehtadusa fálaldagas.
Statens forhandlingsutvalg foreslår en ramme på 102,0 millioner kroner.	Stáhta šiehtadallanlávdegoddi árvala šiehtadusa rámman 102,0 miljovnna kruvnno, mii vástida dálá soahpamuša viidodahkii.
Dette er tilsvarende ramme som for inneværende avtale.	Stáhta šiehtadallanlávdegoddi árvala šiehtadusa rámman 102,0 miljovnna kruvnno, mii vástida dálá soahpamuša viidodahkii.
Se Statens tilbud til reindriftsforhandlingene	Loga Stáhta boazodoallošiehtadusa fálaldaga (pdf, 12 Mb.)
Tilbudet må sees i sammenheng med endringene i reindriftsfradraget i 2012, samt muligheten reindriften vil få i forhold til fradrag for inngående merverdiavgift som faktureres reinbeitedistriktene for fellesanskaffelser av gjerder og anlegg.	Fálaldaga oktavuođas galgá fuomášit, ahte boazodoallogeasus rievdaduvvo 2012. Boazodoallu beassá maid geahpedit sisaboahtti lassiárvodivada, mii fakturerejuvvo boazodoalloorohagaide go sii háhket oktasaš áiddiid ja rusttegiid.
Øke slaktingen og omsetningen av reinkjøtt I tilbudet til Reindriftsavtalen 2012/2013 legger Staten hovedvekt på tiltak som kan bidra til å øke slaktingen og omsetningen av reinkjøtt.	Lasihit njuovvama ja bohccobierggu vuovdima 2012/2013 boazodoallošiehtadusa fálaldagas Stáhta deattuha erenoamážit doaimmaid, maiguin sáhttá lasihit bohccobierggu njuovvama ja vuovdima.
Videre prioriteres tiltak som bidrar til en rask oppfølging av Landbruks- og matmeldingen.	Vuoruhit maid doaimmaid, maiguin johtilit čuovvulit Eanandoallo- ja biebmodieđáhusa.
Ved at tilbudet legger opp til å stimulere reindriften til markedsrettet produksjon og verdiskaping, er tilbudet særlig innrettet mot reindriftsutøvere som har reindrift som hovednæring.	Fálaldat movttiidahttá boazodoalu buvttadit márkana várás ja ovddidit árvoráhkadeami, dan láhkai fálaldat lea erenoamážit láhččojuvvon badjeolbmuide, geain boazodoallu lea váldoealáhussan.
- Med dette tilbudet har næringen fått et godt utgangspunkt for å øke slaktingen og omsetningen av reinkjøtt.	- Dán fálaldaga vuođul ealáhussii lea álkit bargagoahtit dan guvlui, ahte lasihit njuovvama ja bohccobierggu vuovdima.
Det er viktig at reindriftens positive markedssituasjon gjenopprettes.	Lea mávssolaš máhcahit boazodollui nana dili márkaniid ektui.
I dette arbeidet er det av sentral betydning at virkemidlene over reindriftsavtalen samordnes slik at man på en mest mulig effektiv måte når de fastsatte mål, sier Anne Marie Glosli, som er Statens forhandlingsleder.	Dan barggus lea mávssolaš bálddalastit boazodoallošiehtadusa resurssaid, nu ahte beaktileamos lági mielde juksat mearriduvvon ulbmiliid, dadjala Anne Marie Glosli, guhte lea Stáhta šiehtadallamiid jođiheaddji.
Statistisk sentralbyrå - regjeringen.no	Statistihkalaš guovddášbyrå - regjeringen.no
Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeider og gir ut offisiell statistikk i Norge, og har i tillegg en betydelig forskningsvirksomhet.	Statistihkalaš guovddášbyrå (SSB) ráhkada ja almmula almmolaš statistihkaid Norggas, ja bargá dasa lassin vel ollu dutkanbargguid.
SSB dekker de aller fleste samfunnsområder, og utarbeider for eksempel statistikk og analyser om samfunnsøkonomi, næringsutvikling og befolkning.	SSB gokčá eanas servodatsurggiid, ja ráhkada ovdamearkkadihte statistihkaid ja analysaid servodatekonomiija, ealáhusovdáneami ja álbmoga birra.
SSB har ansvaret for nasjonalregnskapet og annen viktig økonomisk statistikk.	SSB ovddásvástádus lea našunálrehketdoallu ja eará dehálaš ekonomalaš statistihkat.
Dette er informasjon som blant annet brukes i arbeidet med nasjonalbudsjettet og langtidsprogrammet.	Dát leat dieđut mat earet eará geavahuvvojit našunálbušeahttabargguin ja go ráhkadit guhkesáiggi prográmmaid.
Andre eksempler på økonomisk statistikk er tall for Norges handel med utlandet, skatteinntekter, prisstigning, produksjon, sysselsetting og arbeidsledighet.	Eará ovdamearkkat makkár ekonomalaš statistihkat ráhkaduvvojit leat logut mat čájehit Norgga gávppašeami olgoriikkain, vearrodietnasiid, haddegoargŋumiid, buvttadeami, barggaheami ja bargguhisvuođa.
SSB samordner og bearbeider også statistikk som andre institusjoner samler inn - og deltar i internasjonalt statistikksamarbeid.	SSB oktiiheiveha ja heiveha maid statistihkaid maid eará institušuvnnat leat čohkken – ja searvá maid riikkaidgaskasaš statistihkkaovttasbargui.
1. januar 2006 hadde SSB 948 ansatte og et budsjett på 368,7 millioner kroner.	1. beaivvi ođđajagimánus 2006 ledje Statistihkalaš guovddášbyråas 948 bargi ja bušeahtta lei 368,7 milliuvnna ruvnno.
Vel 20 prosent av SSBs inntekter kommer fra betalte oppdrag for det offentlige og private, mens hoveddelen av virksomheten finansieres over statsbudsjettet.	Buorre 20 proseantta SSB dietnasiin leat máksu sihke almmolaš ja priváhta bálvalusaid ovddas, muhto váldooassi doaimmas ruhtaduvvo stáhtabušeahtas.
SSB er lokalisert i Kongsvinger og Oslo.	SSB:s leat kántuvrrat Kongsvingeris ja Oslos.
Statsminister Jens Stoltenberg - regjeringen.no	Ovddeš stáhtaministtar Jens Stoltenberg
Jens Stoltenberg på Facebook	Historjjálaš arkiiva
Jens Stoltenberg på Twitter	Almmustahtti: Stáhtaministara kantuvra
Jens Stoltenberg er født i Oslo 16. mars 1959.	Jens Stoltenberga lea riegádan Oslos njukčamánu 16. beaivvi 1959.
Han er gift med Ingrid Schulerud.	Son lea náitalan Ingrid Schulerudain.
Paret har to barn.	Sudnos leat guokte máná.
Stoltenberg er cand.oecon (sosialøkonom) fra Universitetet i Oslo i 1987.	Stoltenberga lea cand.oecon (sosiálaekonoma) Oslo universitehtas 1987.
Stoltenberg var statsminister 2000-2001, finansminister 1996-1997 i Thorbjørn Jaglands regjering, nærings- og energiminister 1993-1996 i Gro Harlem Brundtlands tredje regjering, og statssekretær i Miljøverndepartementet 1990-1991 under Gro Harlem Brundtlands tredje regjering.	Stoltenberga lei stáhtaministtar 2000-2001, finánsaministtar 1996-1997 Thorbjørn Jaglanda ráđđehusas, ealáhus- ja energiijaministtar 1993-1996 Gro Harlem Brundtlanda ráđđehusas, ja stáhtačálli Luonddugáhttendepartemeanttas 1990-1991 Gro Harlem Brundtlanda ráđđehusa áiggi.
Stoltenberg har vært stortingsrepresentant for Oslo siden 1993.	Stoltenberga lea leamaš Oslo stuorradiggeáirras 1993 rájes.
Han var vararepresentant til Stortinget 1989-1993, fast møtende 1991-1993.	Son lei Stuorradikki sadjásašáirras 1989-1993, doaimmai áirrasin 1991-1993.
Han var parlamentarisk leder for Arbeiderpartiet ved regjeringsskiftet, og medlem av sosialkomitéen 1991-1993, leder av olje- og energikomitéen 1997-2000 og medlem av utenrikskomitéen 2001-2005.	Son lei Bargiidbellodaga parlamentáralaš jođiheaddji ráđđehusmolsašumis, ja sosiálalávdegotti lahttu 1991-1993, oljo- ja energiijalávdegotti jođiheaddji 1997-2000 ja olgoriikalávdegotti lahttu 2001-2005.
Inviterer til rådslag: Samarbeid om arbeid - regjeringen.no	Almmustahtti: Stáhtaministara kantuvra
Arbeid var et hovedtema i statsminister Jens Stoltenbergs nyttårstale.	Bargu lei stáhtaministara Jens Stoltenberga ođđajagesártni váldofáddá.
Nå inviterer statsministeren til et bredt rådslag om inkluderende arbeidsliv og verdiskaping.	Dál son bovde viiddis ráđđádallamii searvadeaddji bargoeallima ja árvobuvttadeami birra.
Les statsministerens nyttårstale	Loga stáhtaministara ođđajagesártni
Se talen på Nett-TV	Guldal sártni Neahtta-TV:s
– Det er hverandres arbeid og hverandres kunnskap vi skal leve av i framtiden.	– Guhtet guimmiideamet bargguiguin ja guhtet guimmiideamet máhtuiguin mii galgat birget boahtteáiggis.
Derfor vil regjeringen invitere til en bred samfunnsdebatt om disse spørsmålene, sa statsminister Jens Stoltenberg i årets nyttårstale.	Danne ráđđehus áigu bovdet viiddis servodatdivaštallamiidda dáid áššiid birra, dajai stáhtaministtar Jens Stoltenberg iežas ođđajagesártnis.
Han pekte ut kunnskapsutvikling, etablering av ny virksomhet i hele landet, nedgang i sykefravær og kamp mot frafall i skolen som noen av problemstillingene rådslaget skal se på.	Son čujuhii máhttobuorideapmái, ođđa doaimmaid álggaheapmái miehtá riikka, buohcuvuođa dahkama jávkamiid unnideapmái ja skuvlavázziid heaitinlogu unnideapmái gaskan skuvlavázzima dakkár váttisvuohtan maid ráđđádallit fertejit geahčadit.
– I det kommende året vil jeg og de mest berørte statsrådene invitere folk fra ulike miljøer til et rådslag om dette, sa statsministeren.	– Jagis mii boahtá mun ja dat stáhtaráđit geaidda áššit leat eanemusat čuohcán, áigut bovdet olbmuid sierranas birrasiin ráđđádallat dáid áššiid birra, dajai stáhtaministtar.
Han annonserte videre at hele regjeringen skal på reise ut i landet for å få innspill.	Son attii dasto vel diehttevassii ahte olles ráđđehus áigu mátkkoštit miehtá riikka ja gullat olbmuind árvalusaid.
Målet er å få en bred debatt der fagmiljøer, bedrifter, organisasjoner og andre deltar.	Ulbmil lea oaččuhit áigái viiddis divaštallamiid maidda fágabirrasat, fitnodagat, organisašuvnnat ja earátge servet.
– Vi kommer også til å bruke nettet for å invitere alle til å delta i debatten, sa Stoltenberg.	– Mii maid šaddat geavahit neahta ja bovdet buohkaid leat mielde divaštallamiin, dajai Stoltenberg.
Statsminister Jens Stoltenberg holdt årets nyttårstale fra regjeringens gjestehus i Parkveien 45.	Stáhtaministtar Jens Stoltenberg doalai dán jagi ođđajagesártni ráđđehusa guosseviesus mii lea Parkveien 45 nammasaš geainnus.
Les mer om talen her.	Loga eambbo sártni birra dás.
Foto: Scanpix.	Govva: Scanpix.
Statsministerens nyttårstale 2010 - regjeringen.no	Stáhtaministara ođđajagesárdni jagi 2010
Kjære alle sammen.	Ráhkis dii buohkat.
Kornlagrene er blant de første offentlige bygninger vi kjenner fra de tidligste sivilisasjoner.	Gordnerájut ledje áramus sivilisašuvnnain vuosttamuš visttit maid mii diehtit.
De inneholdt nødhjelp for de årene avlingene slo feil.	Dat ledje heahteveahkkin daid jagiid go gordnešaddu lei heittot.
Vi husker fortellingen om Josef som rådet faraoen i Egypt til å spare på kornet fordi det etter syv fete år ville komme syv magre.	Mii muitit muitalusa Jovsseha birra, guhte rávvii Egyptena fárao seastit dannego čieža buori gordnešaddanjagi maŋŋil šaddet čieža heajos šaddanjagi.
Det er eldgammel lærdom at vi bør spare i gode tider for å ha til dårligere tider.	Dološ oahppa lea ahte mii berret seastit buriid áiggiid botta vai mis lea birgemuš heajos jagiid čađa.
Det siste året har verden opplevd det kraftigste økonomiske uværet siden 1930-tallet.	Maŋimuš jagi máilbmi lea vásihan ekonomalaš dálkki mii ii leamaš 1930-logu rájis nu bahá go dál.
Den internasjonale stormen har også rammet Norge.	Riikkaidgaskasaš stoarbma lea deaividan maiddái Norgiige.
Vi har en liten, åpen økonomi der halvparten av det vi lager, blir solgt til utlandet.	Min ekonomiija lea unni ja rabas, mas bealli das maid mii buvttadit, vuvdojuvvo olgoriikii.
Når markedet forsvinner der ute, rammes vi her hjemme.	Go gávpemárkanat jávket doppe olgomáilmmis, de dat dilli čuohcá midjiide deike ruovttueatnamii.
Folk som produserer bildeler, smelter aluminium eller bygger båter, har mistet jobben fordi utlendinger ikke kjøper det de lager.	Olbmot guđet buvttadit biillaosiid, suddadit aluminiuma dahje huksejit skiippaid, masset bargguset dannego olgoriikalaččat eai oastte daid dávviriid maid sii ráhkadit.
Å miste jobben er først og fremst tøft for den som blir stående uten arbeid.	Barggus massit lea garra stoaida erenoamážit sutnje guhte báhcá barggu haga.
Men arbeidsledighet går også utover fellesskapet.	Muhto bargguhisvuohta čuohcá maid oktasaš servodahkii.
Når det er færre som skaper, blir det mindre å dele.	Go sin lohku unnu guđet ráhkadit, de vátnot maiddái dávviratge maid sáhttit juogadit.
Under krisen har vi brukt mye ekstra penger på å holde hjulene i gang.	Ruhtavuogádaga váttisvuođaid botta mii leat geavahan ollu liigeruđaid vai servodaga doaimmat jorret.
Vi kunne bruke mye i dårlige tider fordi vi har holdt igjen i gode tider.	Mii leat sáhttán geavahit ollu ruđaid heajos áiggi čađa dannego mii sesttiimet go ledje buorit áiggit.
Slik kan vi si at vi følger det rådet Josef ga faraoen, om enn på en litt annen måte enn i det gamle Egypt.	Mii sáhttit de dadjat ahte mii čuovvut dan rávvaga maid Jovsset attii fáraoi, vaikko vel eat jure justa nu daga go boares Egyptenis.
Egypterne bygget kornlagre.	Egyptalaččat huksejedje gordnerájuid.
Vi bygget pensjonsfondet.	Mii hukset penšonfoandda.
Historien inneholder mange eksempler på hvor galt det kan gå når man i gode tider glemmer at tidene alltid snur.	Historjjás leat máŋga ovdamearkka das man funet sáhttá geavvat jos olbmot buriid áiggiid vajáldahttet ahte áiggit álo nuppástuvvet.
Fra 1500-tallet innførte Spania store mengder gull fra Amerika.	1500-logu rájis Espánnja vieččai stuorra gollemeriid Amerihkás.
Rikdommen ble brukt til å kjøpe luksusvarer til overklassen, til skattefritak for adelen og til å føre kriger.	Riggodaga sii geavahedje árvodávviriid oastimii badjesehtui, ádela vearromáksimis luoitimii ja sođiid jođiheapmái.
Arbeid ble sett ned på.	Bargguid sii futnošedje.
Derimot arbeidet de hardt i land som England, der de produserte tøy og andre varer som de solgte til Spania.	Dakkár riikkain go Englánddas olbmot fas barge garrasit, ja sii buvttadedje váhtešiid ja earáge gálvvuid maid sii vuvde Espánnjii.
Dette førte til at engelskmennene snart lå langt foran spanjolene i velstand og utvikling.	Dat dagahii dan ahte englándalaš álbmot farga lei ollu jábáleabbo go espánnjalaččat, ja ollu buorebut ovdánan.
I Spania var det for sent da en kongelig rådgiver endelig innså misforholdet mellom den store gullbeholdningen og den lave produksjonen og oppdaget at: ” Arbeid er rikdom. ”	Espánnjii dat lei juo menddo maŋŋit go muhtun gonagaslaš rávvejeaddji olmmoš gávnnahii ahte ledje menddo stuorra erohusat riikka stuorra gollemeari ja riikka heajos buvttadeami gaskkas, ja dalle sii oidne ahte: “ Bargu lea golli. ”
I 1946 sa Norges finansminister Erik Brofoss det slik: “ Vi må fri oss fra forestillingen om pengene som grunnlag for levestandard og velstand.	Jagi 1946 dajai Norgga finánsaministtar Erik Brofoss áššis ná: “ Mii fertet čoavdit iežamet dan jáhkus ahte ruđat leat eallindási ja buorredilálašvuođa vuođđu.
La oss alltid ha for øye at vi lever av hverandres arbeid, og jeg understreker hverandres arbeid, ikke andres. ”	Adnut mii álo muittus ahte mii eallit guhtet guimmiideamet bargguin, ja mun deattuhan guhtet guimmiideamet bargguid, inge nuppiid olbmuid bargguid. ”
Her ligger også svaret på et av de spørsmålene jeg oftest blir stilt: “ Hva skal vi leve av når oljen tar slutt ? ”	Dákko lea maid vástádus gažaldahkii maid olbmot dávjá jerret mus: “ Mas mii galgat eallit go olju nohká ? ”
Svaret er at vi skal leve av hverandres arbeid.	Vástádus lea ahte mii galgat eallit guhtet guimmiideamet bargguin.
Som vi gjør også i dag.	Nugo mii dahkat odnege.
Verdien av det norske folks arbeidskraft og kunnskap er mange ganger større enn verdien av oljeformuen.	Norgga álbmoga bargonávccaid ja máhtu árvu lea máŋgga geardde stuorát go oljoopmodaga árvu.
For å si det enkelt: Hvis det utenkelige skulle skje at vi alle satte oss ned, sluttet å arbeide og bare levde av pensjonsfondet, ville hele formuen være borte på litt over ett år.	Álkivuođa dihtii dajan ná: Jos dakkár dilli čuožžilivččii, maid lea veadjemeahttun jurddašit, ahte mii buohkat čohkánivččiimet ja heaittášeimmet bargamis eallin dihtii penšonfoandda ruđaiguin, de olles dat opmodat livččii lohppii gollan go badjelaš jahki lea vássán.
Det er arbeidet som er grunnlaget for vår velferd.	Bargu dat lea min buorredilálašvuođa vuođđu.
Derfor må vi hele tiden sikre at flest mulig er i arbeid.	Danne mii fertet álo geahččat bearrái ahte nu ollugiin go vejolaš lea bargu.
Gjennom å bygge broer tilbake til arbeidslivet for dem som er uføre, men som har et ønske om å bidra.	Mii sáhttit hukset beassanvejolašvuođaid ruovttoluotta bargodillái sidjiide geat leat lápmásat, muhto dattetge háliidit bargat.
Ved å la de mange friske og oppegående eldre kombinere arbeid og pensjon.	Mii sáhtti addit ollu jierbmás eallilan olbmuide vejolašvuođa sihke bargat ja oažžut boarrásiidruđa.
Ved at de som er nye i landet kan lære norsk, slik at de lettere kommer i jobb.	Mii sáhttit veahkehit sin guđet bohtet riikii, oahppat dárogiela, vai sii álkibut gávdnet bargosaji.
Og ikke minst ved at vi makter å få ned sykefraværet.	Ja iiba unnánge dainna lágiin ahte mii unnidit buohcuvuođa dahkama jávkamiid barggus.
Ingen arbeidstakere skal frykte for å bli syke.	Ii oktage bargi galgga ballat buohccámis.
Sykelønn er en rettighet vi har kjempet fram, og en rettighet vi skal verne om.	Buohcuvuođa ruhta lea dakkár vuoigatvuohta man dihtii mii leat dorron, ja dat lea dakkár vuoigatvuohta maid mii galgat suodjalit.
Men vi må gjøre det vi kan for at færrest mulig skal trenge å bruke disse ordningene.	Muhto mii fertet bargat dan ovdii vai nu unnán olbmot go vejolaš dárbbašit geavahit dáid ortnegiid.
Først og fremst av hensyn til dem som er syke.	Erenoamážit sin dihtii guđet duođaid buhcet.
Vi skal forsvare sykelønnsordningen, ikke det høye sykefraværet.	Mii galgat suodjalit buohcuvuođa ruhtaortnega, eatge dan go menddo ollugat jávket bargguineaset.
Vi vil ha et arbeidsliv med plass for alle og et arbeidsmiljø som tar vare på den enkelte.	Mii sihtat dakkár bargoeallima mas lea sadji buohkaide, ja dakkár bargobirrasa mii váldá vuhtii guđege bargi.
Arbeidsgivere som bryr seg om sine medarbeidere er vårt viktigste virkemiddel mot sykefravær.	Barggaheaddjit guđet beroštit iežaset bargoguimmiin leat min buoremus váikkuhangaskaoamit buohcuvuođa dahkan jávkamiid unnideami várás.
Vi vet at vi skal leve av hverandres arbeid i framtiden, men vi vet lite om hva vi skal arbeide med.	Mii diehtit ahte mii boahtteáiggi galgat eallit guhtet guimmiideamet bargguin, muhto mii eat dieđe maid bargguid mii galgat čađahit.
I 1958 ble det levert en rapport til Regjeringen som konkluderte med at: ” Man kan se bort fra muligheten for at det skal finnes (…) olje på kontinentalsokkelen langs den norske kyst. ”	Jagi 1958 geigejuvvui Ráđđehussii raporta mas lei loahppajurddan ahte: ” Mii sáhttit guođđit dan jurdaga ahte olju vejolaččat gávdno nannánjuolggis miehtá Norgga mearragátti. ”
Ti år senere begynte olje-eventyret.	Logi jagi dan maŋŋá lei oljo-máinnasdilli álgimin.
Vi klarte ikke å forutse det største norske industrieventyret i historien bare ti år før det startet.	Mii eat nagadan oaidnit historjjámet stuorámus norgalaš industriijaovdáneami eat logi jagige ovdalgo álggii.
Å treffe mennesker i dag som er skråsikre på hva vi skal leve av i morgen, gjør meg alltid litt skeptisk.	Go deaivvan olbmuid odne guđet navdet iežaset eahpitkeahttá diehtit das mainna mii galgat eallit ihttin, de álo álggán sin eahpidit.
For vi klarte ikke i går å forutse hva vi lever av i dag.	Dasgo miihan eat nagadan ikte oaidnit mainna mii šaddat eallit odne.
Ved inngangen til det forrige århundret var det knapt noen som så at fossene hadde økonomisk verdi.	Go loaiddasteimmet ođđa jahkečuohtái, de vánit ledje olbmot guđet jáhkke ahte min goržžiin lea ekonomalaš árvu.
Men kort tid etter forvandlet fossekraften landet og bygget det nye industri-Norge.	Muhto oanehis áigi golai, ja goržefámut nuppástuhtte riikamet ja huksii ođđa industriija-Norgga.
Lenge trodde de fleste av oss at oppdrett av fisk bare ville være en liten binæring for noen få, ivrige gründere langs kysten.	Guhká eatnašat mis jáhkke ahte guollebiebmanealáhus dušše šaddá leat moatti ođđahutki unna oalgeealáhus miehtá mearragátti.
I dag eksporterer vi mer fisk fra mærer enn villfisk fra havet.	Odne mii doalvut olgoriikii eanet dakkár guliid mat leat šaddan biebmanrusttegiin go dakkáriid mat johtet mearas.
For oss som vokste opp med det gamle Televerket og som måtte vente i mange måneder i kø for å få installert telefonlinje, er det nesten uvirkelig at telekommunikasjon i dag er en av de mest spennende og lønnsomme næringene vi har.	Mii guđet bajásšattaimet dološ Televerket nammasaš telefonásahusain ja guđet fertiimet vuordit ráiddus máŋga mánu ovdalgo midjiide joavddai telefonlinnjá, lea dadjat juo imaš ahte otnáš telefongulahallamat dahket čergoseamos ja buoremusat gánnáheaddji ealáhusaid mat mis odne leat.
Statoil, Hydro, Statkraft, Marine Harvest og Telenor er av våre største bedrifter i dag.	Statoil, Hydro, Statkraft, Marine Harvest ja Telenor leat min stuorámus fitnodagat odne.
Vi forutså ingen av dem.	Mis ii oktage dan árvidan ovddalgihtii.
Det er mye vi ikke vet om framtiden, men det vi vet er at vi vil trenge kunnskap.	Ollu lea maid eat dieđe boahtteáiggis, muhto dan gal diehtit ahte mii šaddat dárbbašit máhtu.
Det var kunnskap som gjorde at vi kunne temme fossekraften.	Máhttu dat lei sivva go lihkostuvaimet geavahit goržefámuid.
Det var kunnskap som satte oss i stand til å hente opp oljen fra det mørkeste dypet under havet.	Máhttu dat dagai midjiide vejolažžan viežžat oljju bajás seavdnjadeamos mearrabotnis.
Naturen har gitt oss mye.	Luondu lea midjiide ollu addán.
Men det er kunnskap som har gjort at vi kan ta det i bruk.	Muhto máhttu dat lea duogábealde go leat lihkostuvvan oljju váldit atnui.
Det at vi har erfarne fagarbeidere, gode ingeniører, flinke lærere, dyktige helsearbeidere, skapende innovatører og dristige entreprenører – mennesker med kompetanse, mot og fantasi, er det som vil drive oss framover.	Aiddofal dat, go mis leat hárjánan fágabargit, buorit inšenevrrat, diđolaš oahpaheaddjit, čeahpes dearvvasvuođabargit, hutkás olbmot ja duostilis entreprenevrrat – olbmot geain lea oahppu, duostilvuohta ja hutkáivuohta, addá midjiide buori jođu ovddas guvlui.
Det er de små menneskene som begynte på skolen i høst med store forventninger og litt for store skolesekker, som skal bygge og bære landet vårt i framtiden.	Dat unna olbmožat guđet álge skuvlii čakčat stuorra vuordámušaiguin ja menddo stuorra skuvlalávkkaiguin, leat aiddofal dat guđet boahtteáiggi galget hukset ja doalvut riikamet ovddas guvlui.
Den lærelysten de starter livet med må vi ta godt vare på så den ikke forsvinner.	Dan oahppanmielas mainna sii álget eallimis, mii fertet atnit fuola, amas dat ii jávkka sis.
En av våre største utfordringer er at for mange ikke fullfører skolen.	Min stuorámus hástalusaide gullá dat ahte menddo ollu oahppit eai čađat skuvlla.
I høst besøkte jeg Stovner videregående skole i Oslo.	Čakčat mun fitnen Stovnera joatkkaskuvllas Oslos.
De har i mange år slitt med høyt frafall.	Dan skuvlla leat máŋga jagi loaktán menddo alla heaitinlogut.
Nå har de tatt tak i problemet.	Dál sii leat bargagoahtán čoavdit dan váttisvuođa.
Hver elev blir sett.	Juohke oahppi sii váldet vuhtii.
Om noen slutter å møte, blir han eller hun tett fulgt opp, skolen tar kontakt med elev og foreldre, det settes inn egne oppfølgingsteam – og skolens representanter møter opp hjemme til henting om det trengs.	Jos oktage heaitá boahtimis skuvlii, de su čuovvolit dakkaviđe, ja skuvla váldá oktavuođa oahppái ja su vánhemiidda, ja sierra čuovvolanjoavkkut nammaduvvojit – ja skuvlla ovddasteaddjit mannet oahppi ruktui viežžat su, jos lea dárbu.
Også dette handler om å bry seg.	Dásge lea sáhkan beroštit nuppis.
Akkurat som engasjerte arbeidsgivere kan oppnå imponerende resultater ved å bry seg om den enkelte under sykefraværet, har Stovner videregående skole oppnådd imponerende resultater ved å bry seg om elever som står i fare for å falle ut av skolen.	Jure justa nugo áŋgiris barggaheaddjitge sáhttet olahit erenoamáš buriid bohtosiid go beroštit bargisteaset guhte jávká buohcuvuođa geažil, de lea Stovner joatkkaskuvlage olahan hirbmat buriid bohtosiid dannego beroštit dakkár oahppis guhte orru heaitinváras skuvllas.
Det er disse som er framtiden vår.	Siihan dat leat min boahtteáigi.
Vi vet at det beste vi kan utstyre dem med er kunnskap.	Mii diehtit ahte buoremus lea sidjiide dat jos sáhttit sidjiide addit máhtu.
Kunnskap trumfer alt.	Máhttu vuoitá visot.
Det er hverandres arbeid og hverandres kunnskap vi skal leve av i framtiden.	Guhtet guimmiideamet bargguiguin ja máhtuiguin mii galgat eallit boahtteáiggi.
Derfor vil Regjeringen i året som kommer invitere til en bred samfunnsdebatt om disse grunnleggende spørsmålene.	Danne Ráđđehus áigu dán jagi bovdet viiddis servodatdivaštallamii dáid vuoddudeaddji áššiid birra.
Vi inviterer til samarbeid om arbeid.	Mii bovdet ovttasbargui barggu birra.
Om hvordan vi kan utvikle et framtidsrettet næringsliv og gjøre det enklere å starte opp nye bedrifter.	Das mo mii galgat ovddidit boahtteáiggi várás ealáhuseallima ja álkkásmahttit ođđa fitnodagaid álggaheami.
Om hvordan vi skal utvikle den kunnskapen og teknologien vi trenger.	Das mo mii galgat buoridit dan máhtu ja teknologiija maid mii dárbbašit.
Om hvordan vi kan unngå at ungdom slutter under skolegangen.	Das mo mii galgat vealtat das ahte nuorat heitet skuvllavázzima gaskan.
Og om hvordan vi kan redusere sykefraværet og utstøtingen fra arbeidslivet.	Ja das mo mii galgat unnidit jávkamiid barggus ja olbmuidčuoldimiid bargoeallimis eret.
I det kommende året vil jeg og de mest berørte statsrådene invitere folk fra ulike miljøer til et rådslag om dette.	Dán jagi mun ja stáhtaráđit geaidda dat eanemusat gullá, áigut bovdet olbmuid sierranas birrasiin divaštallat dáid áššiid.
Hele regjeringen skal ut i landet for å få innspill.	Olles ráđđehus áigu mátkkoštit miehtá riikamet gullan dihtii árvalusaid.
Vi kommer også til å bruke nettet for å invitere alle til å delta i debatten.	Mii maid šaddat geavahit neahta ja bovdet buohkaid searvat divaštallamii.
Det handler om landets viktigste ressurs: Menneskene.	Dás lea sáhka riikamet deháleamos resurssas: Olbmuin.
Det er mer enn 40 år siden et menneske for første gang kunne se baksiden av månen med egne øyne.	Eanet go 40 jagi leat gollan dan rájis go olmmoš beasai iežas čalmmiidisguin oaidnit mánu duogábeali.
Apollo 8- ekspedisjonen var den første bemannede romferden som kretset rundt månen, julaften 1968.	Apollo 8- ekspedišuvdna lei vuosttamuš mátki mánnui maid olbmot čađahedje, mas sii johte mánu birra, namalassii jagi 1968 juovlaruohta.
De tok med seg helt nye bilder hjem.	Sii bukte ruovttoluotta áibbas ođđa govaid.
Ikke bare av månen, men bilder av jorda – sett fra månen.	Eai duššefal mánus, muhto eatnamisge – nugo dat lei oaidnit mánus.
Disse bildene, med den blå og livfulle jordkloden i sentrum, den livløse overflaten på månen i forgrunnen og det endeløse universet som bakteppe, påvirket en hel verden.	Dát govat, mas alit ja ealasis eana oidnui guovddážis, mánu heakkahis bajildus ovdan ja geažehis ávus das duogábealde, váikkuhedje oppa máilbmái.
De ga oss en ny forståelse av hvor enestående planeten vår er.	Dat bukte midjiide ođđa ipmárdusa das man erenoamáš min eana duođaid lea.
Men også av hvor sårbar den er.	Muhto dasge, man hearki dat lea.
Og så blir spørsmålet: Tar vi egentlig godt nok vare på denne sårbare planeten vår ?	Ja de báhcá jearaldahkan: Válditgo mii doarvái bures vára dán min hearkkes eatnamis ?
Svaret er nei.	Vástádus lea “ eat ”.
Kloden varmes opp.	Eanaspábba lieggana.
Polisen smelter.	Buollajieŋat suddet.
Havet stiger.	Áhpi badjána.
Før jul var verdens ledere samlet i København for å forhandle fram en ny og forpliktende klimaavtale.	Juovllaid ovdal ledje máilmmi jođiheaddjit čoagganan Københámmanii šiehtadallat ođđa ja geatnegahtti dálkkádatsoahpamuša.
Vi kom ikke i mål.	Eat mii joavdan mearrái.
Men vi tok et viktig første skritt.	Muhto mii lávkiimet vuosttamuš dehálaš lávkkáža.
Vi ble enige om det grunnleggende målet om å hindre at temperaturen øker med mer enn to grader.	Mii soabaimet dan vuođđudeaddji ulbmilis, ahte áigut hehttet temperatuvrra badjáneames eambbo go guokte gráda.
Vi ble enige om at vi må videre fra Kyotoavtalen, som bare omfatter noen industriland.	Mii soabaimet das, ahte mii fertet joatkit guhkkelii Kyoto-soahpamušas, mii dušše guoská moatti industriijariikii.
Nå er alle de store utslippslandene med.	Dál buot stuorra gássaidluoiti riikkat mielde.
Vi ble enige om hvordan vi skal kontrollere at klimatiltak blir gjennomført som avtalt.	Mi soabaimet das mo mii galgat dárkkistit ahte dálkkádatdoaibmabijut čađahuvvojit soahpamuša mielde.
Og viktigst: vi ble enige om at verdens rike land skal være med og betale for klimatiltak i utviklingsland.	Ja deháleamos: mii soabaimet das ahte máilmmi rikkis riikkat galget leat mielde máksimin ovdáneaddji riikkaid dálkkádatdoaibmabijuid.
Det er den rike verden som er historiens store forurensere, men det er utviklingslandene som vil stå for de største utslippene i framtiden.	Máilmmi rikkis riikkat dat leat historjjá stuorámus nuskodatluoitit, muhto boahtteáiggi ovdáneaddji riikkat šaddet lundui luoitit eanemusat.
Kina har gått forbi USA som verdens største utslippsnasjon.	Kiinná lea mannan USA meaddil ja lea dál stuorámus nuskodatluoiti.
Vi ble rike gjennom å øke våre utslipp.	Mii rikkuimet go álggiimet luoitit eambbo lundui.
Problemet er at dagens fattige land ikke kan bli rike på samme måte som oss.	Váttisvuohta odne lea ahte geafes riikkat eai sáhte riggut nugo mii rikkuimet.
Det vil simpelthen ikke jordkloden og verdens klima tåle.	Dan njulgestaga min eana ja dálkkádat ii gierdda.
Derfor kan klimaproblemet bare løses dersom rike land er med på å ta regningen for utslippskutt i fattige land.	Danne lea dálkkádatváttisvuođaid vejolaš čoavdit jos rikkes riikkat servet máksit rehkega go geafes riikkat geahpedit luoitimiid.
Dette er grunnen til at Norge satser så mye på tiltak mot avskoging.	Dat lea sivva manne Norga bidjá nu ollu searaid vuovddehuhttimiid vuostá.
Klarer vi å stanse avskogingen vil vi redusere utslippene med en tredjedel av det som må til.	Jos mii lihkostuvvat bissehit vuvddiid jávkadeama, de luoitimat unnot goalmmádasain olles geahpedandárbbus.
I tillegg må vi utvikle miljøvennlige teknologier som gjør at vi kan kombinere vekst med lavere utslipp.	Lassin mii fertet ovddidit birrasiiheivvolaš teknologiijaid maiguin mii sáhttit oažžut sihke ovdáneami ja unnit luoitimiid.
Lykkes vi med å rense utslipp fra kraftverk og industrianlegg gjennom karbonfangst, får vi et tiltak som virkelig monner globalt.	Jos mii lihkostuvvat buhtistit fápmorusttegiid ja industriijarusttegiid luoitimiid karbonačatnamiin, de mis lea doaibmabidju mii duođaid lea ávkin miehtá máilmmi.
Skog og karbonfangst.	Vuovddit ja karbonačatnamat.
Her skal Norge utgjøre en forskjell.	Dákko Norga áigu bidjat iežas mihttun.
Vi har en historie med engasjement og vilje til innsats som gjør at vi i noen saker har en større rolle i verden enn det størrelsen på folketallet skulle tilsi.	Mis lea dakkár historjá ja álša ja dáhttu čađahit áššiid mat dahket ahte mis muhtun áššiin lea stuorát rolla máilmmi riikkaid gaskkas go min álbmoga sturrodaga mielde galggašii leat.
Vi forvalter en arv – fra Nansens engasjement for flyktninger til Gro Harlem Brundtlands internasjonale lederskap i miljøspørsmål.	Mis lea árbi mas váldit vára – dan rájis go Nansen barggai báhtareaddjiid ávkin gitta dassážii go Gro Harlem Brundtland jođihii riikkaidgaskasaš birasáššiid.
Det gir oss et ansvar, for å ta ansvar.	Dat buktá midjiide ovddasvástádussan váldit ovddasvástádusa.
Derfor skal vi fortsette kampen mot fattigdom.	Danne mii áigut joatkit doaru geafivuođa vuostá.
Derfor er vi til stede med soldater og sivile for å bidra til trygghet og gjenoppbygging i Afghanistan og Tsjad.	Danne mii searvat soalddáhiiguin ja siviila olbmuiguin Afghanistánii ja Čáddii, vai sáhttit leat mielde ovddideamen dorvvolašvuođa ja huksemin ođđasis dáid riikkaid.
Og derfor skal vi anstrenge oss hver dag for å løse klimaproblemet.	Ja danne mii áigut rahčat juohke beaivvi čoavdin dihtii dálkkádatváttisvuođaid.
Dette er felles problemer vi må løse, i fellesskap.	Dát leat oktasaš váttisvuođat maid mii fertet ovttasráđiid čoavdit.
Vi skal løse dem med hverandres kunnskap og hverandres arbeid.	Mii galgat daid čoavdit guhtet guimmiideamet máhtuiguin ja bargguiguin.
I kveld vil jeg hilse til alle dere som er på jobb og holder hjulene i gang denne nyttårsdagen, og til alle som gjør tjeneste for Norge i utlandet.	Dán eahkeda mun háliidan dearvvuođaid cealkit didjiide guđet lehpet bargguin ja lehpet mielde joraheamen servodatáššiid dán ođđajagebeaivvi, ja didjiide buohkaide guđet Norgga bálvalehpet olgoriikkas.
Jeg vil hilse til kongefamilien og takke for deres innsats i året som har gått.	Mun háliidan cealkit dearvvuođaid gonagasbearrašii ja giitit sin dan barggu ovddas maid sii doaimmahedje mannan jagi.
Og til hver enkelt av dere: Godt nytt år.	Ja vel didjiide juohkehažžii: Buori ođđa jagi !
Statsministerens tale ved nasjonal minnemarkering for 22.7.2011 - regjeringen.no	Stáhtaministara sárdni 22.7.2011 našunála muitodoalus
Med forbehold om endringer	Historjjálaš arkiiva
Deres Majesteter, Deres kongelige høyheter, Kjære alle sammen,	Majestehtat, Gonagaslaš allavuođat, Ráhkis buohkat,
I dag stanser vi tiden for å minnes de døde.	Odne mii orustit ja muittašit sin geat jápme.
Vi gjør det som én nasjon.	Dan mii dahkat oktan našuvdnan.
Sammen mistet vi det umistelige.	Mii buohkat ovttas massiimet dan mii leat buot árvvoleamos.
77 liv.	77 heakka.
Sammen vant vi over hatet.	Ovttas mii vuittiimet vaši badjel.
Sammen omfavner vi åpenheten, toleransen og fellesskapet.	Ovttas mii sallut rabasvuođa, gierdevašvuođa ja searvevuođa.
Vi har grått med dere som ble tvunget til det siste farvel ved graven.	Mii leat dinguin ovttas čirron geat bággejuvvuidet maŋimus earu váldit hávdde guoras.
Vi føler med dere som ikke blir kvitt bildene, lydene og luktene fra den svarte fredagen.	Mii oassádallat dinguin geat ehpet eret beasa dán čáhppes bearjadaga govain, jienaid ja hájain.
Vi har sagt takk til dere som reddet liv.	Mii lea giitán din geat heakkas beasaidet dáhpáhusas.
Takk til dere som lindrer smerte.	Giitu didjiide geat bákčasa váidudehpet.
Hvert lys har varmet.	Juohke čuovga lea liggen.
Hver tanke har trøstet.	Mii leat smávva riikan.
Hver rose har gitt håp.	Muhto stuorra álbmot.
Sammen har vi mange spørsmål.	Mis leat buohkain ollu gažaldagat.
Sammen ber vi om ærlige svar.	Mii ovttas bivdit rehálaš vástádusaid.
Ikke for å gi andre enn gjerningsmannen skyld.	Ii danin vai sivahallat vearredahkki.
Men for å vite.	Vai diehtit.
For å lære.	Vai oahppat.
For å komme videre.	Vai beassat ovddasguvlui.
I respekt for de som ble revet bort, skal vi rette blikket framover.	Gudnejahttimis sin geat masse heakkas, de galgat geahččat ovddasguvlui.
Det betyr også å skille lag.	Dat mearkkaša maiddái earráneami.
I hverdagen venter ulikhetene og uenighetene.	Árgabeaivvis vurdet sihke earalágánvuođat ja sierramielalašvuođat.
Mangfoldet.	Valljivuohta.
Det hilser vi velkommen.	Dan mii sávvat bures boahtima.
Tre oppdrag skal vi løse i ånden fra 22.juli-samholdet.	Bearraša guhkes morrašis leat geahččalusat maid mii eará dušše gamus dovdat.
Det første er at vi skal se dere som bare så vidt har begynt på sorgens vei.	Guoros stuollu boradanbeaivvi guoras. Riegádanbeaivi riegádanbeaimáná haga Vuosttaš juovllat.
Du kan hjelpe.	Don sáhtát veahkehit.
Bak en kake.	Gáhkket.
Inviter på kaffe.	Bovdet gáfeguossái.
Gå tur sammen.	Vánddardit ovttas.
En større gave enn godhet finnes ikke.	Stuorit skeaŋka go buorrevuohta ii obage gávdno.
Det andre er å ha sansene åpne for alle tegn til ekstremisme.	Nubbi lea áicilvuođain fuomášit buotlágan ravdamearálašvuođaid.
Vi skal lære av de unge.	Mii galgat oahppat nuorain.
Vi skal møte hat med argumenter.	Mii galgat dustet vaši ákkaiguin.
Vi skal invitere hjem de som har gått seg vill.	Mii galgat bovdet ruoktot sin geat leat lahppon.
De som vil ty til vold skal vi bekjempe.	Sin geat dorvvastit veahkaválddálašvuhtii mii galgat vuosttaldit.
Med alle demokratiets våpen skal vi møte dem.	Mii galgat sin duste buotlágan demokráhtalaš vearjjuiguin.
Overalt skal vi møte dem.	Mii galgat sin duste juohke sajis.
Vårt tredje oppdrag er å skape trygghet.	Goalmmát bargu lea ásahit dorvvolašvuođa.
God beredskap skaper trygghet.	Buorre gearggusvuohta dagaha dorvvolašvuođa.
Synlig politi skaper trygghet.	Oinnolaš politiijat ásahit dorvvolašvuođa.
Kontroller.	Dárkkisteamit.
Øvelser.	Hárjehallamat.
Utstyr.	Reaiddut.
Alt dette skal vi ha.	Buot dán mii dáhttut.
Men vi trenger noe enda viktigere.	Muhto mii dárbbašat juoga mii lea vel deháleappot.
Vi trenger deg.	Mii dárbbašat du.
Uansett hvor du bor.	Beroškeahttá gos orut.
Uansett hvilken gud du tilber.	Beroškeahttá guđe ipmila bálvalat.
Hver og en av oss kan ta ansvar.	Juohke áidna mis sáhttá váldit ovddasvástádusa.
Hver og en av oss kan vokte friheten.	Juohke áidna mis sáhttá gozihit friddjavuođa.
I fellesskap knytter vi en ubrytelig lenke av omsorg, demokrati og trygghet.	Ovttas mii ásahat bistilis fuolahus, demokratiija ja dorvvolašvuođabátti.
Det er vårt vern mot vold.	Dat lea min suodjalus veahkaválddálašvuođa vuostá.
Statsråd Aasrud besøker Røros - regjeringen.no	Stáhtaráđđi Aasrud galleda Plassje
Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud besøker Røros 6. – 7. februar.	Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkoministtar Rigmor Aasrud galleda Plassje guovvamánu 6.- 7. beaivvi.
Hun skal blant annet være med på feiring av samefolkets dag 6. februar og vil sammen med sametingspresidenten markere oppstarten for det videre arbeidet med forslagene fra Samerettsutvalget II.	Son galgá earret eará ávvudit sámiálbmotbeaivvi guovvamánu 6. beaivvi ja ovttas Sámedikki presideanttain láidestit johtui Sámi vuoigatvuođalávdegotti II árvalusaid viidáset čuovvoleami.
Pressekontakt for statsråd Rigmor Aasrud: Ann Kristin Lindaas, 45 24 17 81	Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkoministtar Rigmor Aasrud galleda Plassje guovvamánu 6.- 7. beaivvi.
Program:	Prográmma:
Søndag 6. februar:	Sotnabeaivvi, guovvamánu 6. b..
Kl. 11.00: Gudstjeneste i Brekken kirke.	Dii. 11.00: Ipmilbálvalus Prahke girkus
Kl. 14.45 - 15.45: Møte med fylkesmann Kåre Gjønnes.	Dii. 14.45 – 15.45: Čoahkkin fylkkamánniin Kåre Gjønnes
Kl. 16.00 - 18.00: Markering av Samefolkets dag på Røros museum.	Dii. 16.00 – 18.00: Sámiálbmotbeaivi ávvuduvvo Plassje museas.
Arrangeres av Aajege og Rørosmuseet.	Lágideaddjit leaba Aajege ja Plassje musea
Kl. 18.30: Middag og sosialt samvær på Kaffestuggu.	Dii. 18.30: Mállásat ja guoimmuheapmi Kaffestuggu báikkis
Mandag 7. februar:	Vuossárgga, guovvamánu 7. b..
Kl. 08.30-09.30: Møte med Aajege.	Dii. 08.30 – 09.30: Čoahkkin Aajegeain
Kl. 09.40 -10.45: Møte med ordfører Hans Vintervold i Røros kommune.	Dii. 09.40 – 10.45: Čoahkkin Plassje sátnejođiheddjiin Hans Vintervold
Kl. 11.00 - 12.00: Møte mellom statsråd Rigmor Aasrud og sametingspresident Egil Olli om den videre oppfølging av arbeidet med Samerettsutvalget sør for Finnmark.	Dii. 11.00 – 12.00: Stáhtaráđdi Rigmor Aasrud ja Sámedikki presideanta Egil Olli doallaba čoahkkima mo viidáset čuovvolit Sámi vuoigatvuođalávdegotti II árvalusaid mat gusket guovlluide lulábealde Finnmárkku.
I tillegg deltar statssekretær i Justisdepartementet, Astri Aas-Hansen og sametingsrepresentant Ann-Mari Thomassen.	Dasa lassin oasálastá Justisdepartemeantta stáhtačálli Astri Aas-Hansen ja sámediggeáirras Ann-Mari Thomassen.
Sted: Rørosrein	Báiki: Rørosrein
Kl. 12.15 – 14.00: Lunsj med sørsamiske delikatesser på Rørosrein.	Dii. 12.15 – 14.00: Beaiveborramuš lullisámi herskuiguin Rørosrein báikkis.
Kulturelle innslag og reinkjøring.	Kultuvrralaš dáhpáhusat ja heargevuodjin
Kl. 14.15 – 14.45: Omvisning i Røros kirke.	Dii. 14.15 – 14.45: Oahpisteapmi Plassje girkus
Fakta om Samrettsutvalget:	Dieđut Sámi vuoigatvuođalávdegotti birra:
Samerettsutvalget ble oppnevnt første gang 10. oktober 1980.	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi nammaduvvui vuosttas gearddi golggotmánu 10. b. 1980
Samerettsutvalget ble gjenoppnevnt 1. juni 2001 for å utrede rettigheter til land og vann i samiske områder i Troms og sørover til Hedmark.	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi nammaduvvui fas ođđasit geassemánu 1. b. 2001 čielggadit vuoigatvuođaid eatnamiidda ja čáziide sámi guovlluin Romssas ja lulás Hedemárkui
Samerettsutvalget II la frem sin utredning Den nye sameretten 3. desember 2007.	Sámi vuoigatvuođalávdegoddi ovddidii čielggadusas Ođđa Sámeriekti juovlamánu 3. b. 2007
Statssekretær Lotte Grepp Knutsen - regjeringen.no	Stáhtačálli Lotte Grepp Knutsen (Bb)
Lotte Grepp Knutsen ble utnevnt som statssekretær i Kulturdepartementet 20. oktober 2009.	Lotte Grepp Knutsen nammaduvvui Kulturdepartemeantta stáhtačállin golggotmánu 20. beaivvi 2009.
I perioden januar til august i 2010 var hun konstituert statssekretær ved Statsministerens kontor.	Ođđajagemánu 2010 rájes borgemánu 2010 rádjái lei son konstituerejuvvon stáhtačállin stáhtaministara kantuvrras.
Lotte Grepp Knutsen kom til Kulturdepartementet fra stillingen som statssekretær i Barne- og likestillingsdepartementet.	Lotte Grepp Knutsen loahpaha iežas doaimma Mánáid- ja dásseárvodepartemeantta stáhtačállin.
Hun har tidligere jobbet som kommunikasjonsrådgiver i firmaet JKL.	Son lea ovdal bargan fitnodaga JKLa kommunikašuvdnaráđđeaddin.
Hun har vært politisk rådgiver i Arbeiderpartiets bystyregruppe i Oslo, og arbeidet med ekstern- og interninformasjon i Stortingets arkiv.	Son lea leamaš Oslo gávpotstivrra Bargiidbellodaga áirrasjoavkku politihkalaš ráđđeaddi, ja son lea bargan Stuorradikki arkiivvas olggosfálli ja siskkáldas diehtojuohkimiin.
Hun er cand. polit. fra Universitetet i Oslo i 2001, med sosiologi hovedfag, statsvitenskap og Vest-Europakunnskap.	Son juvssai cand. polit. gráda Oslo universitehtas jagi 2001, sosiologiija váldofágain, stáhtadiehtagiin ja Oarje-Eurohpaoahpuin.
Yrkeserfaring:	Bargoduogáš:
mars 2009–okt 2009	njukčamánus2009 – golggománnui 2009
Statssekretær i Barne- og likestillingsdepartementet	Mánáid- ja dásseárvodepartemeantta stáhtačálli
feb 2008–mars 2009	guovvamánus 2008 – njukčamánnui 2009
Politisk rådgiver i Barne- og likestillingsdepartementet	Mánáid- ja dásseárvodepartemeantta politihkalaš ráđđeaddi
Kommunikasjonsrådgiver i JKL Oslo	JKL Oslo kommunikašuvdnaráđđeaddi
Politisk rådgiver i Arbeiderpartiets bystyregruppe i Oslo	Oslo gávpotstivrra Bargiidbellodaga áirrasjoavkku politihkalaš ráđđeaddi
Stortingets administrasjon, Stortingsarkivet - deltidsansatt	Stuorradiggehálddahusa, Stuorradiggearkiivva - oasseáiggibargi
Kampanjeansvarlig i Norsk Studentunion	Norgga studeanttaidlihtu (Norsk Studentunion) kampánjaovddasvástideaddji
Sosiologi hovedfag (UIO)	Sosiologiija váldofága (Oslo universitehtas)
Sosiologi mellomfag	Sosiologiija gaskafága
Vest-Europakunnskap grunnfag	Oarje-Eurohpaoahpu vuođđofága
Examen philosophicum	Stáhtadieđa gaskafága
Organisasjonserfaring / tillitsverv:	Organisašuvdnavásáhus / luohttámušdoaimmat:
Styremedlem Oslo Arbeidersamfunns stiftelse	Oslo suohkana dárkkistanlávdegotti lahttu
Oslo kommunes kontrollutvalg	OBOSa fitnodatovttastumi stivralahttu
Nesteleder i styret i Stiftelsen Rachel Grepp heimen	Stiftelsen Rachel Grepp heimen nammasaš vuođđudusa stivrra sadjásaš jođiheaddji
Styremedlem i Oslo Arbeidersamfunn	Oslo Bargiidsearvvi (Oslo Arbeidersamfunn) vuođđudusa stivralahttu
Styremedlem i kontrollkomiteen i Innflytternes AUF	Oslo bargiidbellodaga bellodatstivrra lahttu
Partistyremedlem Oslo Arbeiderparti	Oslo Bargiidsearvvi (Oslo Arbeidersamfunn) stivralahttu
Representant, Studentparlamentet i Oslo og NSU	Oslo studeantaparlameantta (Studentparlamentet i Oslo) ja NSUa áirras
Tidligere statssekretær i AID Raimo Valle - regjeringen.no	Ovddeš stáhtačálli Raimo Valle - regjeringen.no
1984-1989	Oahppu
Cand. Mag med fagene finsk grunnfag, samfunnsplanlegging og lokalsamfunns ¨forskning semesteremne og offentlig politikk og administrasjon storfag.	Cand.mag dáiguin fágaiguin: suomagiela vuođđofága, servodatplánenema ja báikkálašservodatdutkama lohkanbadjeoahppu ja hálddašeami stuorafága.
Arbeidserfaring	Bargoduogáš
Assisterende stabssjef, Troms Fylkeskommune	Sadjásaš njunušgoddehoavda Romssa Fylkkasuohkanis
Samepolitisk rådgiver, Troms Fylkeskommune	Sámepolitihkalaš ráđđeaddi Romssa Fylkkasuohkanis
Samekonsulent, Troms Fylkeskommune	Sámekonsuleanta Romssa Fylkkasuohkanis
Underdirektør (vikariat), Sametinget	Vuolitdirektevra (gaskaboddasaš virgi) Sámedikkis
Prosjektkonsulent, Troms Fylkeskommune	Prošeaktakonsuleanta Romssa Fylkkasuohkanis
Førstegangstjeneste, Brig N	Vuosttasgeardásaš militearabálvalus, Brig N
Tillitsverv	Luohttámušdoaimmat
Styremedlem, Samfunnsviternes fagforening	Servodatdiehttiid fágasearvvi stivralahttu,
Varamedlem styret, Samfunnsviternes fagforening	Servodatdiehttiid fágasearvvi stivrra várrelahttu
Styremedlem / leder, Samfunnsviternes fagforening, Troms fylkeslag	Servodatdiehttiid fágasearvvi, Romssa fylkkasearvvi, stivrra lahttu / jođiheaddji
Tilltitsvalgt, Samfunnsviternes fagforening, Troms Fylkeskommune	Servodatdiehttiid fágasearvvi luohttámušolmmoš Romssa Fylkkasuohkanis
Nestleder, Akademikerne, Troms Fylkeskommune	Akademihkkáriid nubbijođiheaddji Romssa Fylkkasuohkanis
Leder, Åttringen interesselag	Oahtariŋgga berošteaddjiidsearvvi jođiheaddji
Styremedlem, Senter for samiske studier, UiTø	Sámi dutkamiidguovddáža stivralahttu, UiTø
Styremedlem / leder, Tromsø sameforening	Romssa sámesearvvi stivralahttu / jođiheaddji
Hovedtillitsvalgt, Sambandskompaniet, Brig N	Oktavuođadoallankompaniija váldoluohttámušolmmoš, Brig N
Styremedlem, Norsk Studentunion, UiTØ	Norgga studeantalihtu stivralahttu, UiTø
Deltakelse i offentlige arbeidsgrupper mv..	Oassálastin almmolaš bargojoavkkuide ee.
Delutredning for samisk museumsvirksomhet i Nordre Nordland og Troms (Sametinget)	Davvi-Nordlándda ja Romssa fylkka sámi museadoaimmaid oassečielggadeapmi (Sámediggi) Sámi statistihkkaprošeavtta referánsajoavkku (Sámediggi, Statistihkalaš guovddášdoaimmahat, Gielda- ja guovlodepartemeanta) Gielddaid ja fylkkagielddaid guovttegielalašvuođagolut (Gielda- ja guovlodepartemeanta)
Slik stemmer du på valgdagen - regjeringen.no	Ná don jienastat válgabeaivvi - regjeringen.no
Husk at du MÅ ha legitimasjon for å stemme !	Muitte ahte dus FERTE leat legitimašuvdna jienasteapmái !
Valgdagen er 14. september 2009.	Válgabeaivi lea čakčamánu 14. b. 2009.
I 205 kommuner åpner valglokalene allerede søndag 13. september.	Válgalanjat rahppojuvvojit 205 gielddas juo sotnabeaivvi čakčamánu 13. b..
Se oversikt over hvilke kommuner som har en- eller todagers valg.	Geahča visogova mas oainnát main gielddain válga čađahuvvo ovtta beaivvis ja main gielddain dat čađahuvvo guovtte beaivvis.
På valgdagen 14. september (og 13. september i kommuner der det er todagers valg) må du stemme i den kommunen du er manntallsført.	Válgabeaivvi čakčamánu 14. b. (ja 13. b. dain gielddain main válga bistá guokte beaivvi) don fertet jienastit dan gielddas man jienastuslohkui don leat čáli ¨huvvon.
Du er manntallsført i den kommunen du var registrert som bosatt den 30. juni i valgåret.	Don leat dan gieldda jienastuslohkui čálihuvvon man álbmotregistarii don ledjet girjejuvvon ássin geassemánu 30. b. válgajagi.
Kommunen kunngjør hvor ditt valglokale er og hvor lenge det er åpent.	Gielda dieđiha válgalanja mas don sáhtát jienastit ja goas dat lea rabas.
Merk likevel at du kan stemme i et hvilket som helst valglokale i kommunen.	Muitte dattetge ahte don sáhtát jienastit man fal válgalanjas ihkinassii gielddas.
Du må ta med deg legitimasjon !	Don fertet legitimašuvnna váldit mielddát !
Det er ikke nødvendig med valgkort, men det forenkler valgfunksjonærenes arbeid dersom du tar det med og det går raskere for deg å stemme.	Don it dárbbaš válgakoartta go jienastat, muhto go dat lea dus mielde, de dat álkkásmahttá válgadoaimmahasaid barggu ja du jienasteapmi ii ádján nu guhká.
Trenger du veiledning eller hjelp ?	Dárbbašatgo rávvaga dahje veahki ?
Trenger du veiledning eller hjelp i valglokalet, kan du henvende deg til en av valgfunksjonærene.	Jos don dárbbašat rávvaga dahje veahki válgalanjas, de don sáhtát das váldit oktavuođa muhtun válgadoaimmahassii.
Kommunene er i utgangspunktet forpliktet til å legge stemmegivningen til lokaler hvor alle velgere kan komme seg inn på egen hånd.	Gielddat leat rievtti mielde geatnegasat lágidit jienasteami dakkár lanjaide maidda buot jienasteaddjit besset veahki haga.
Skulle likevel et valglokale ikke være tilgjengelig for en bevegelseshemmet velger, kan vedkommende avgi stemme rett utenfor valglokalet.	Jos dattetge muhtun válgalatnja lea dakkár ahte lámis jienasteaddji ii beasa sisa, de dat jienasteaddji sáhttá jienastit dasttá olggobealde dan válgalanja.
To valgfunksjonærer kommer i så fall ut, gir nødvendig hjelp og tar i mot stemmen.	Dalle guokte válgadoaimmahasa galget boahtit olggos ja dárbbu mielde veahkehit jienasteaddji ja vuostáiváldit su jienastaga.
Har du flyttet etter 30. juni 2009 ?	Leatgo fárren geassemánu 30. b. 2009 maŋŋil ?
Dersom du har flyttet etter 30. juni, står du innført i manntallet i den kommunen du har flyttet fra, selv om du har meldt flytting.	Jos don leat fárren geassemánu 30. b. maŋŋil, de don leat girjejuvvon dan gieldda jienastuslohkui mas don leat fárren eret, vaikko vel leatge dieđihan iežat fárrema.
Du er manntallført i den kommunen du er registert i folkeregisteret som bosatt den 30. juni 2009.	Don leat dan gieldda jienastuslogus man álbmotregistarii don ledjet čálihuvvon ássin geassemánu 30. b. 2009.
Du har stemmerett og avgir stemme i den kommunen der du er manntallsført.	Dus lea jienastanvuoigatvuohta ja jienastat dan gielddas man jienastuslohkui don leat girjejuvvon.
Hvis du ikke har anledning til å avgi stemme der på valgdagen, kan du forhåndsstemme i den kommunen du befinner deg i.	Jos don doppe it sáhte jienastit válgabeaivvi, de don sáhtát jienastit ovddalgihtii dan gielddas mas don dalle leat.
Stemmen blir da sendt til din hjemkommune.	Du jienastat sáddejuvvo du ruovttugildii.
Slik stemmer du på valgdagen	Ná don jienastat válgabeaivvi
Det skal ikke brukes stemmeseddelkonvolutt på valgdagen.	Don it galgga geavahit jienastanlihppokonvoluhta válgabeaivvi.
I stedet skal stemmeseddelen brettes og stemples før den legges i valgurnen.	Dan sadjái don galggat máhccut jienastanlihpu ja dan galgá válgadoaimmahas steampalastit ovdalgo don dan bijat válgaurdnii.
Slik gjør du når du stemmer til stortingsvalget:	Ná don galggat bargat go jienastat stuorradiggeválggas:
1.	1.
Ta den stemmeseddelen du vil bruke.	Váldde dan jienastanlihpu maid don háliidat geavahit.
2.	2.
Gjør eventuelle endringer på stemmeseddelen (se	Rievdat jienastanlihpu jos don dan háliidat (geahča
veiledning	rávvagiid
3.	3.
Brett sammen stemmeseddelen med partinavnet inn og feltet for stempling ut !	Máhcas jienastanlihpu nu ahte dan bellodatnamma šaddá siskkobeallai ja dan steampalastinsadji olggobeallai !
Da kan ingen se hva du stemmer.	Dalle ii oktage sáhte oaidnit maid don jienastat.
Du skal ikke bruke konvolutt eller annet omslag fordi stemmeseddelen skal stemples.	Don it galgga geavahit reivegokčasa dahje eará olggoža dannego jienastanlihppu galgá steampalastojuvvot.
4.	4.
Gå til en valgfunksjonær og få et stempel på utsiden av stemmeseddelen.	Mana válgadoaimmahasa lusa vai son sáhttá steampalastit du jienastanlihpu olggobeallai.
Stemmeseddelen må ha stempel for å bli godkjent.	Jienastanlihppu ii dohkkehuvvo jos das váilu steamppal.
5.	5.
Legg selv den stemplede stemmeseddelen i urnen.	Cokka steampalastojuvvon jienastanlihpu jienastanurdnii.
Meld. St. 31	Dieđ. St. 31
(2018–2019) Melding til Stortinget	(2018–2019) Stuoradiggedieđáhus
Samisk språk, kultur og samfunnsliv	Sámi giella, kultuvra ja servodateallin
Tilråding fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet 21. juni 2019, godkjent i statsråd samme dag.	Gielda- ja ođasmahttindepartemeantta ráva geassemánu 21. b. 2019, dohkkehuvvon stáhtaráđis seamma beaivvi.
(Regjeringen Solberg)	(Solberga ráđđehus)
Dokumentet på regjeringen.no	Dokumentet på regjeringen.no
1 Innledning	1 Álggahus
1.1 Regjeringens mål for samepolitikken	1.1 Ráđđehusa mihttu sámepolitihkain
Samene er anerkjent som urfolk i Norge.	Sápmelaččat leat dohkkehuvvon álgoálbmogin Norggas.
I tråd med Grunnloven § 108 har regjeringen som mål å legge til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.	Vuođđolága § 108 mielde lea ráđđehusas mihttu láhčit diliid dainna lágiin ahte sápmelaččat besset sihkkarastit ja ovdánahttit gielaset, kultuvrraset ja servodateallimiiddiset.
Norge har også folkerettslige forpliktelser som legger føringer for samepolitikken, blant annet ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27. FNs urfolkserklæring (UNDRIP) inneholder også bestemmelser om minoriteter og urfolk.	Norggas leat maid álbmotrievttálaš geatnegasvuođat mat láidestit sámepolitihka, earret eará ILO-konvenšuvdna nr. 169 álgoálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid hárrái iešmearrideaddji riikkain ja ON:a konvenšuvdna siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid hárrái artihkal 27. ON:a álgoálbmotjulggaštusas (UNDRIP) leat maid mearrádusat minoritehtaálbmogiid ja álgoálbmogiid hárrái.
Erklæringen er ikke rettslig bindende.	Julggaštus ii leat rievttálaččat čadni.
Erklæringen kan likevel gi veiledning med hensyn til forståelsen av de folkerettslige forpliktelsene.	Julggaštus sáhttá liikká bagadallat dan hárrái movt álbmotrievttálaš geatnegasvuođaid galgá ipmirdit.
Sametinget er samenes folkevalgte organ og regjeringens viktigste premissleverandør og dialogpartner i samepolitiske spørsmål.	Sámediggi lea sápmelaččaid álbmotválljejuvvon orgána ja ráđđehusa deaŧaleamos eaktobiddji ja ságastallanbealli sámepolitihkalaš gažaldagain.
Regjeringen bygger videre på de institusjonelle og rettslige rammene som allerede er lagt for samepolitikken.	Ráđđehus atná ásahuslaš ja rievttálaš rámmaid vuođđun mat leat jo biddjojuvvon sámepolitihkkii.
Regjeringen er ikke ansvarlig for Sametingets politiske virksomhet eller vedtakene som Sametinget gjør som politisk organ.	Ráđđehusas ii leat ovddasvástádus Sámedikki politihkalaš doibmii iige mearrádusaide maid Sámediggi váldá politihkalaš orgánan.
Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem.	Álgoálbmogin lea sápmelaččain riekti ráđđádallojuvvot áššiin main sáhttá leat njuolggo mearkkašupmi sidjiide.
For å sikre at arbeidet med saker som kan påvirke samene direkte gjennomføres på en tilfredsstillende måte, er regjeringen og Sametinget enige om å legge Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget til grunn ved konsultasjoner.	Sihkkarastin dihte ahte barggut áššiiguin mat sáhttet sápmelaččaide njuolga váikkuhit čađahuvvojit dohkálaččat, de leat ráđđehus ja Sámediggi ovttaoaivilis atnit Stáhta eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš konsultašuvnnaid prosedyraid vuođđun ráđđádallamiin.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for å samordne statlig politikk som berører samene i Norge, og skal arbeide for helhet og sammenheng i politikken, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.	Gielda- ja ođasmahttindepartemeanttas lea ovddasvástádus heivehit stáhtalaš politihka mii guoská sápmelaččaide Norggas, ja galgá ovddidit ollislašvuođa ja oktilisvuođa politihkas, surggiid ja hálddahusdásiid rastá.
Hvert fagdepartement har et ansvar for å følge opp statlig politikk overfor samene innenfor sin sektor.	Juohke fágadepartemeanttas lea ovddasvástádus čuovvolit stáhtalaš politihka sápmelaččaid hárrái iežas suorggi siskkobealde.
Det er statens ansvar å sikre at hensynet til samene blir ivaretatt.	Lea stáhta ovddasvástádus sihkkarastit ahte sápmelaččat váldojuvvojit vuhtii.
Samtidig legger staten til grunn at kommuner og fylkeskommuner på eget initiativ, og som en del av lokaldemokratiet, også følger opp forpliktelsene sine overfor de samiske innbyggerne.	Seammás atná maid stáhta vuođđun ahte suohkanat ja fylkkagielddat iežaset initiatiivvas, ja oassin báikkálaš demokratiijas, maiddái čuovvolit iežaset geatnegasvuođaid sámi ássiid hárrái.
I Granavolden-erklæringen har regjeringen signalisert sine hovedprioriteringer for samepolitikken i årene som kommer.	Granavolden-julggaštusas lea ráđđehus muitalan iežas váldovuoruhemiid sámepolitihka hárrái boahttevaš jagiid.
Regjeringen vil bevare Sametinget og konsultasjonsordningen mellom Sametinget og regjeringen.	Ráđđehus áigu bisuhit Sámedikki, ja Sámedikki ja ráđđehusa ráđđádallanortnega.
Videre vil regjeringen utvikle samisk næringsliv, herunder reiseliv, knyttet til samisk kultur og de tradisjonelle samiske næringer.	Dasto áigu ráđđehus ovdánahttit sámi ealáhusdoaimmaid, dasa gullá maid mátkeealáhus, mat leat čadnojuvvon sámi kultuvrii ja sámi árbevirolaš ealáhusaide.
Regjeringen vil følge opp NOU 2016: 18 Hjertespråket, sammen med Sametinget, og legge til rette for en økologisk bærekraftig reindriftsnæring, sammen med næringen selv.	Ráđđehus áigu ovttas Sámedikkiin čuovvolit NAČ 2016:18 Váibmogiella, ja ovttas boazodoalloealáhusain láhčit diliid ekonomalaš ceavzilis boazodoalloealáhussii.
1.2 Om denne meldingen til Stortinget	1.2 Dán stuoradiggedieđáhusa birra
Regjeringen ble våren 2018 enig med Sametinget om å samle de fleste av bevilgningene til Sametinget under ett budsjettkapittel og -post i statsbudsjettet.	Ráđđehus soabai 2018 giđa Sámedikkiin čohkket eanas juolludemiid Sámediggái ovtta bušeahttakapihttalii ja -bostii stáhtabušeahtas.
Som en del av denne enigheten har regjeringen også etablert en ordning hvor det hver vårsesjon skal legges fram en framoverskuende melding til Stortinget om samepolitikken.	Oassin dán ovttaoaivilvuođas lea maid ráđđehus ásahan ortnega mas juohke giđđasešuvnnas galgá ovdanbuktojuvvot ovddos geahčči stuoradiggedieđáhus sámepolitihka birra.
Meldingen skal omtale utviklingstrekk for samisk språk, kultur og samfunnsliv, og tjenestetilbudet til samiske innbyggere.	Dieđáhus galgá čilget sámi giela, kultuvrra ja servodateallima ovdánahttindovdomearkkaid ja sámi ássiid bálvalusfálaldaga.
Meldingen kan redegjøre for regjeringens mål i samepolitikken og hva den anser som de viktigste utfordringene framover.	Dieđáhus sáhttá čilget ráđđehusa mihtuid sámepolitihkas ja maid dat atná deaŧaleamos hástalussan ovddos guvlui.
Sametingets vurderinger skal komme fram.	Sámedikki árvvoštallamat galget boahtit ovdan.
Sametingets årsmelding/årsrapport er fortsatt fast vedlegg til stortingsmeldingen.	Sámedikki jahkedieđáhus/jahkeraporta lea ain bistevaš mielddus stuoradiggedieđáhusas.
Den nye ordningen erstatter ordningen med årlige stortingsmeldinger om Sametingets virksomhet.	Ođđa ortnet boahtá jahkásaš stuoradiggedieđáhusortnega sadjái Sámedikki doaimma birra.
Meldingen tar ikke mål av seg til å legge fram hele samepolitikken, men å belyse noen utviklingstrekk og utfordringer.	Dieđáhusas ii leat mihttun ovdanbuktit olles sámepolitihka, muhto čuvget soames ovdánahttindovdomearkkaid ja hástalusaid.
Sametinget og regjeringen har vært enige om å løfte språk som et viktig overordnet tema i årets melding.	Sámediggi ja ráđđehus leat leamašan ovttaoaivilis loktet giela deaŧalaš bajit fáddán dán jagi dieđáhusas.
Hvilke temaer som løftes fram i meldingen vil variere fra år til år.	Makkár fáttát dieđáhusas loktejuvvojit rievdá jagis jahkái.
Denne meldingen til Stortinget har ti kapitler.	Dán stuoradiggedieđáhusas leat logi kapihttala.
I hvert kapittel gis både situasjonsbeskrivelse og en oversikt over sentrale utfordringer framover.	Juohke kapihttalis lea sihke dilálašvuođačilgehus ja oppalaš govva guovddáš hástalusain ovddos guvlui.
I kapittel to gis en oversikt over den samiske befolkningen i Norge når det gjelder bosetning, demografi og levekår.	Nuppi kapihttalis lea oppalaš govva Norgga sámi álbmogis ássama, demografiija ja eallineavttuid hárrái.
Her presenteres også utfordringen med å få på plass god samisk statistikk som grunnlag for videre politikkutvikling.	Das maid ovdanbuktojuvvo hástalus oažžut sadjái buori sámi statistihka vuođđun viidáset politihkkaovdáneapmái.
Kapittel tre handler om de samiske språkene.	Goalmmát kapihtal lea sámegielaid birra.
Det gis en beskrivelse av situasjonen for de samiske språkene og noen utvalgte utfordringer knyttet til å fremme og beskytte dem.	Das čilgejuvvojit sámegielaid dilálašvuohta, ja muhtin dihto hástalusat daid ovddideami ja suodjaleami hárrái.
En av hovedutfordringene når det gjelder språk er at det er få språkbrukere, og dermed vanskelig å rekruttere samiskspråklig personale til alle sektorer.	Okta váldohástalus giela dáfus lea ahte leat unnán giellageavaheaddjit, ja dasto lea váttis rekrutteret sámegielat bargiid buot surggiide.
Denne utfordringen tas opp i kapittel fire, som handler om utdanning og forskning.	Njealját kapihttalis, mii lea oahpu ja dutkama birra, lea dán hástalusa birra.
Kapittel fem tar opp noen utvalgte deler av helse- og sosialtilbudet til samiske innbyggere.	Viđat kapihtal ovdanbuktá sámi ássiid dearvvašvuođa- ja sosiálafálaldaga.
Også her er rekruttering av samiskspråklig personale en sentral utfordring.	Dás lea maid sámegielat bargiid rekrutteren guovddáš hástalus.
I dette kapitlet omtales også vold og overgrep i samiske samfunn.	Dán kapihttalis namuhuvvojit maid veahkaváldi ja rihkkumat sámi servodagain.
I kapittel seks om likestilling presenteres situasjonen for LHBTI-samer (lesbiske, homofile, bifile, trans- eller interkjønn) og samer med nedsatt funksjonsevne.	Guđat kapihttalis ovttadássásašvuođa birra ovdanbuktojuvvo LHBTI-sápmelaččaid (lesbat, bifiilat, homofiilat, tránsa- dahje intersohkabealli) dilálašvuohta ja sápmelaččaid dilálašvuohta geain leat doaibmahehttehusat.
Kapittel sju handler om samisk kunst og kultur.	Čihččet kapihtal lea sámi dáidaga ja kultuvrra birra.
Kapittel åtte er om samiske kulturminner.	Gávccát kapihtal lea kulturmuittuid birra.
Kapittel ni omhandler næring i samiske områder, blant annet reindrift, fiske, jordbruk, kulturelle og kreative næringer og reiseliv.	Ovccát kapihtal lea sámi guovlluid ealáhusaid birra, earret eará boazodoalu, guolásteami, eanandoalu, kultuvrralaš ja kreatiiva ealáhusaid ja mátkeealáhusa birra.
Kapittel ti gir en overordnet beskrivelse av land- og ressursrettigheter, og av arbeidet med oppfølgingen av NOU 2007: 13 Den nye sameretten.	Logát kapihtal čilge eanan- ja resursavuoigatvuođaid, ja NOU 2007: 13 Den nye sameretten (Ođđa sámeriekti) čuovvolanbarggu.
1.3 Samiske formål i statsbudsjettet	1.3 Sámi ulbmilat stáhtabušeahtas
De årlige budsjettrammene til samiske formål vurderes og fastsettes i de ordinære budsjettprosessene.	Jahkásaš bušeahttarámmat sámi ulbmiliidda árvvoštallojuvvojit ja mearriduvvojit dábálaš bušeahttaproseassain.
I 2019 er det i Stortingets bevilgningsvedtak satt av om lag 1 milliard kroner til samiske formål, hvorav 504 millioner kroner til Sametinget.	Stuoradikki juolludanmearrádusas lea 2019:s várrejuvvon sullii 1 miljárda ruvnno sámi ulbmiliidda, mas 504 miljovnna ruvnno lea Sámediggái.
Med innføring av ny budsjettordning blir det meste av Sametingets grunnbevilgning gitt over Kommunal- og moderniseringsdepartementets kap. 560, post 50 Samisk språk, kultur og samfunnsliv.	Ođđa bušeahttaortnega álggahemiin juolluduvvo eanas vuođđojuolludeapmi Sámediggái Gielda- ja ođasmahttindepartemeantta kap. 560, boastta 50 Sámi giella, kultuvra ja servodateallima bokte.
Regjeringen mener at den nye ordningen gir Sametinget større handlingsrom til selv å prioritere økonomiske virkemidler mellom ulike tiltak.	Ráđđehus oaivvilda ahte ođđa ortnet addá Sámediggái alcces stuorát doaibmanmuni vuoruhit ekonomalaš gaskaomiid iešguđetlágan doaibmabijuid gaskkas.
1.4 Om Sametingets merknader	1.4 Sámedikki mearkkašumiid birra
I enigheten mellom regjeringen og Sametinget om ny budsjettordning heter det at Sametingets vurderinger skal komme fram i den årlige meldingen til Stortinget.	Ráđđehusa ja Sámedikki ovttaoaivilvuođas ođđa bušeahttaortnega birra celkojuvvo ahte Sámedikki árvvoštallamat galget boahtit ovdan jahkásaš stuoradiggedieđáhusas.
For å følge opp denne enigheten har Sametinget og regjeringen samarbeidet om å velge hvilke temaer som skal løftes fram i årets melding.	Čuovvolan dihte ovttaoaivilvuođa leat Sámediggi ja ráđđehus ovttas válljen guđemuš fáttát galget loktejuvvot ovdán dán jagi dieđáhusas.
Sametinget, Kulturdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet har også hatt en skrivesamling for å forberede meldingen, hvor et første utkast til disposisjon ble drøftet.	Sámediggi, Kulturdepartemeanta, Máhttodepartemeanta, Gielda- ja ođasmahttindepartemeanta ja Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta leat maid doallan čállinčoahkkaneami ráhkkanahttin dihte dieđáhusa, mas digaštalle vuosttaš álgoevttohusa disposišuvnna.
Sametinget har blitt forelagt flere utkast til meldingstekst.	Sámediggái leat dasto evttohusat ovdandivvojuvvon dađi mielde.
Sametingets vurderinger er tilstede gjennom hele den løpende teksten i denne meldingen, og Sametinget og regjeringen er i stor grad enige i situasjonsbeskrivelsen og utfordringene som presenteres her.	Sámedikki árvvoštallamat leat mielde olles dieđáhusa jotkkolaš teavsttas, ja Sámediggi ja ráđđehus leat eanas muddui ovttaoaivilis dilálašvuođačilgehusaid ja hástalusaid hárrái mat dás ovdanbuktojuvvojit.
Der Sametingets syn avviker fra regjeringens, eller der hvor Sametinget har ønsket å presentere sin selvstendige politikk overfor Stortinget, kommer det til uttrykk i egne avsnitt.	Go Sámedikkis lea eará oaidnu go ráđđehusas, dahje go Sámediggi lea háliidan ovdanbuktit iežas iešheanalaš politihka Stuoradiggái, de dat ovdanbuktojuvvojit sierra teakstaosiin.
Disse delene heter «Sametingets merknader.»	Dáid osiid namma lea Sámedikki mearkkašumit.
Sametingets overordnede merknader til meldingsarbeidet	Sámedikki bajitdási mearkkašumit dieđáhusbargui
Sametinget mener at denne meldingen burde vært oversendt Stortinget slik at meldingen kunne behandles i Stortinget i vårsesjonen, på lik linje med og i samme tidsrom som for eksempel kommuneproposisjonen, og at det bør skje også i årene framover.	Sámediggi oaivvilda ahte dát dieđáhus lei galgat sáddejuvvot Stuoradiggái vai dieđáhus livččii sáhttán meannuduvvot Stuoradikkis giđđasešuvnnas, seamma ládje ja seamma áiggis go ovdamearkka dihte suohkanproposišuvdna, ja ahte nu berre dahkkojuvvot juohke jagi dás duohko.
Sametinget har over flere år ønsket en ny budsjettordning som sikrer at det samiske samfunnet kan følge samfunnsutviklingen i Norge.	Sámediggi lea máŋga jagi sávvan ođđa bušeahttaortnega mii sihkkarastá ahte sámi servodat sáhttá čuovvut Norgga servodatovdáneami.
I 2018 ble det for første gang bevilget midler over en ny budsjettordning.	2018:s juolluduvvojedje vuohččan ruđat ođđa bušeahttaortnega bokte.
Sametinget forventer at den nye budsjettordningen vil sikre at samiske formål prioriteres, og at Sametinget får handlingsrom til selv å prioritere økonomiske virkemidler mellom ulike tiltak.	Sámediggi vuordá ahte ođđa bušeahttaortnet sihkkarastá ahte sámi ulbmilat vuoruhuvvojit, ja ahte Sámediggi oažžu doaibmanmuni ieš vuoruhit ekonomalaš gaskaomiid iešguđetlágan doaibmabijuid gaskkas.
Dette vil etter Sametingets syn være i tråd med mandatet som Sametinget har som et folkevalgt organ.	Dat livččii Sámedikki mielas dan mandáhta mielde mii Sámedikkis lea álbmotválljejuvvon orgánan.
2 Samiske tall	2 Sámi logut
2.1 Den samiske befolkningen	2.1 Sámi álbmot
Det finnes ingen offisiell registrering av hvem som er samer, og derfor vet vi ikke hvor mange samer som bor i Norge.	Eai gávdno almmolaš registreremat mat čájehit geat leat sápmelaččat, ja dan dihte eat dieđe man olu sápmelaččat Norggas orrot.
16 958 personer var registrert i Sametingets valgmanntall i 2017.	2017:s ledje 16 958 olbmo dieđihuvvon Sámedikki jienastuslohkui.
Det er en jevn økning i manntallet.	Jienastuslohku stuorru dássedit.
Mange har av ulike grunner valgt å ikke registrere seg i manntallet, og manntallet kan ikke legges til grunn for hvor mange samer som bor i Norge.	Oallugat eai leat dieđihan iežaset jienastuslohkui iešguđetge ákkaid dihte, ja jienastuslogu ii sáhte atnit vuođđun dasa man olu sápmelaččat Norggas orrot.
Selv om vi ikke kan slå fast hvor mange samer som bor i landet eller som snakker samisk i dag, vet vi at det hvert år er i overkant av 800 barn i grunnskolen som får all undervisning på samisk.	Vaikko eat sáhte diehtit man olu sápmelaččat Norggas orrot dahje geat sámástit dál, de mii goit diehtit ahte juohke jagi leat badjelaš 800 máná vuođđoskuvllas geain lea visot oahpahus sámegillii.
Dette tallet har vært stabilt siden 2013.	Dát lohku lea bisson ná 2013 rájes.
I videregående skole var det 471 elever med samisk i fagkretsen i 2015/2016, i praksis identisk med skoleåret 2011/2012.	Joatkkaskuvllas ledje 2015/2016:s 471 oahppi geain lei sámegiella fágan, mii geavatlaččat lea juste seamma go 2011/2012 skuvlajagi.
Det har imidlertid skjedd en klar vridning fra at flest tidligere hadde samisk som førstespråk, til at det nå er stadig flere som har samisk som andrespråk.	Muđui lea juoga čielgasit rievdan das go ovdal lei eatnasiin sámegiella vuosttašgiellan, dasa ahte dál leat eambbosat geain lea dat nubbingiellan.
I barnehagen fikk 914 barn et samisktilbud i 2018, fordelt på 65 barnehager.	Mánáidgárddiin ožžo 914 máná sámegielfálaldaga 2018:s, 65 mánáidgárddis.
2.2 Samisk bosetting	2.2 Sámi ássan
Fra tallene over hvem som velger samisk språk i barnehagen og på skolen, vet vi at det bor samer spredt i hele Norge.	Daid loguid mielde geat válljejit sámegiela mánáidgárddiin ja skuvllain, diehtit mii ahte orrot sápmelaččat miehtá Norgga.
Det er grunn til å tro at et økende antall samer bor i byer og større tettsteder.	Lea maid ágga jáhkkit ahte sápmelaččaid lohku lassána gávpogiin ja stuora čoahkkebáikkiin.
Samtidig vet vi at de mest konsentrerte bosettingsområdene, der samer til dels er i flertall, ligger nord for Saltfjellet.	Seammás diehtit ahte eanemus konsentrerejuvvon ássanguovllut, gos sápmelaččat muhtin muddui leat eanetlogus, leat Sáltoduoddara davábealde.
Det samiske området kalles Sápmi på nordsamisk.	Sámi guovlu gohčoduvvo Sápmin.
Fordi det ikke finnes noe datagrunnlag for å lage individbasert statistikk om samer i Norge, har Statistisk sentralbyrå (SSB) laget en samisk statistikk som er geografisk basert.	Dan dihte go ii gávdno diehtovuođđu ráhkadit indiviidavuđot statistihka sápmelaččaid birra Norggas, de lea Statihkalaš guovddášdoaimmahat (dárogillii SSB, sámegillii SGD) ráhkadan geográfalašvuđot sámi statistihka.
Der er de samiske bosettingsområdene avgrenset til virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling (STN).	Doppe leat sámi ássanguovllut ráddjejuvvon Sámedikki ealáhusovddideami doarjjaortnega doaibmaguovlluide (dárogillii STN, sámegillii dás SDD).
Hovedargumentet for å velge akkurat dette området er at det omfatter lokalsamfunn som vurderes som betydningsfulle for å bevare og videreutvikle samisk kultur og næringsliv.	Váldoágga válljet juste dán guovllu lea ahte dat fátmmasta báikkálašservodagaid mat árvvoštallojit leat mearkkašahttin dasa ahte bisuhit ja ovdánahttit sámi kultuvrra ja ealáhuseallima.
Samtidig disponerer Sametinget særskilte virkemidler for dette området.	Seammás hálddaša Sámediggi erenoamáš gaskaomiid dán suorggis.
Per i dag omfatter STN-området 21 hele kommuner og deler av ti kommuner.	Nu movt dál lea, de fátmmasta STN/SDD-guovlu 21 olles suohkana ja osiid 10 suohkanis.
Av disse 31 kommunene ligger tretten i Finnmark, fjorten i Troms og fire i den nordlige delen av Nordland.	Dán 31 suohkanis leat 13 Finnmárkkus, 14 Romssas ja 4 Nordlándda davimus oasis.
En oversikt over hvilke kommuner som inngår i STN-området, finnes på Statistisk sentralbyrås nettside.	Statihkalaš guovddášdoaimmahaga neahttasiiddus gávdno listu mii čájeha guđemuš suohkanat gullet STN/SDD-guvlui.
Tall fra STN-området kan ikke si oss noe om samene som bor i sør- og lulesamisk område, og heller ikke om dem som bor i byer.	STN/SDD-guovllu logut eai muital midjiide maidege daid sápmelaččaid birra geat orrot lulli- ja julevsámi guovlluin, eaige sin birra geat orrot gávpogiin.
2.3 Demografiske trekk ved de samiske områdene	2.3 Sámi guovlluid demográfalaš dovdomearkkat
SSB gir annethvert år ut publikasjonen Samisk statistikk.	SSB almmuha juohke nuppi jagi Sámi statistihkka -publikašuvnna.
Publikasjonen sier noe om den demografiske utviklingen i STN-området (av SSB ofte omtalt som de samiske områdene).	Publikašuvdna muitala juoidá STN/SDD-guovllu demográfalaš ovdáneami birra (maid SSB/SGD dávjá gohčoda sámi guovlun).
Den siste oversikten SSB har laget, viser at folketallet i disse områdene står stille.	Maŋemus listu maid SSB/SGD lea ráhkadan, čájeha ahte álbmotlohku dáid guovlluin ii leat rievdan.
Etter langvarig nedgang har innbyggertallet fra 2011 stabilisert seg på rundt 55 600.	Maŋŋel go ássiidlohku guhká lea njiedjan, de lea lohku 2011 rájes bisánan sullii 55 600 rádjái.
I disse områdene er det betydelig flere eldre enn i landet samlet sett, og innvandring ser ut til å være den viktigste forklaringsvariabelen for opprettholdelse av folketallet.	Dáid guovlluin leat oppalaččat eanet boarrásat go riikkas oppalaččat, ja sisafárren orru deaŧaleamos variábel mainna čilge álbmotlogu bisuheami.
Antallet innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn har doblet seg siden 2011.	Sisafárrejeaddjit ja Norggas riegádan geain lea sisafárrejeaddjiduogáš lea duppalastojuvvon 2011 rájes.
I likhet med andre områder dominert av primærnæringer, er andelen personer med høyere utdanning lav i de samiske områdene.	Seamma ládje go eará guovlluin gos vuođđoealáhusat oktoráđđejit, de leat sámi guovlluin unnán olbmot geain lea alit oahppu.
Dette gjelder særlig for menn.	Dat guoská erenoamážit dievdoolbmuide.
Det er imidlertid store lokale forskjeller, og i både Karasjok og Kautokeino hadde 41 prosent av kvinnene utdanning på universitets- og høgskolenivå i 2017.	Leat goitge stuora báikkálaš erohusat, ja sihke Kárášjogas ja Guovdageainnus lei 41 proseantta nissonolbmuin oahppu universitehta- ja allaskuvladásis 2017:s.
Frafallet fra videregående opplæring er høyere i de samiske områdene enn i resten av landet.	Joatkkaskuvlaoahpuin lea sámi guovlluin eanet heaitin go muđui riikkas.
Av kullet som startet på videregående trinn 1 i 2012, hadde 39,8 prosent ikke oppnådd studie- eller yrkeskompetanse fem år senere.	Sis geat álge joatkkaskuvlii vuosttaš ceahkkái 2012:s, lei 39,8 proseantta geat eai lean olahan oahppo- dahje fidnogelbbolašvuođa vihtta jagi maŋŋel.
Tilsvarende tall for øvrige områder nord for Saltfjellet var 32,2 prosent og 25,6 prosent for hele Norge.	Vástideaddji lohku guovlluin Sáltoduoddara davábealde lei 32,2 proseantta ja olles Norggas 25,6 proseantta.
Basert på tall fra SSB gjennomfører Telemarksforskning jevnlig analyser av de samiske områdene, på oppdrag fra Sametinget.	Telemarksforskning analysere Sámedikki ovddas SSB/SGD loguid vuođul sámi guovlluid jámma.
Rapportene gir en beskrivelse av arbeids-, nærings- og befolkningsutviklingen.	Raporttat čilgejit bargo-, ealáhus- ja ássiidloguid.
Rapporten fra 2017 viser at mens antall arbeidsplasser i de samiske områdene sank noe i 2016, har verdiskapingen utviklet seg svært positivt, sett bort ifra offentlig sektor.	Raporta 2017 rájes čájeha ahte seammás go bargosajiid lohku sámi guovlluin njiejai veaháš 2016:s, de lea árvoháhkan ovdánan hirbmat positiivvalaččat, go ii geahča almmolaš sektorii.
De to siste årene har verdiskapingen i næringslivet i samisk område økt langt sterkere enn ellers i landet.	Sámi guovlluid ealáhusaid árvoháhkan lea guokte maŋemus jagi lassánan olu eanet go muđui riikkas.
Det skyldes primært at vekstbetingelsene har vært gode for de næringene samisk område har mye av, særlig fiske og havbruk.	Dat vuolgá vuosttažettiin das go leat leamašan buorit ovdánaneavttut daid surggiin mat sámi guovlluin leat olu, nugo erenoamážit guolásteapmi ja mearadoallu.
Produktiviteten i næringslivet, det vil si verdiskaping per ansatt, har også blitt høyere de siste to årene.	Ealáhusaid produktivitehta, árvoháhkan juohke bargi nammii, lea maid loktanan dan maŋemus guokte jagi.
Produktiviteten i næringslivet i samisk område ligger imidlertid fremdeles 23,2 prosent under landsgjennomsnittet.	Ealáhusaid produktivitehta sámi guovlluin lea goitge ain 23,2 proseantta unnit go riikka gaskamearri.
Telemarksforskning har laget scenarier for utviklingen i samisk område fram til 2030.	Telemarksforskning lea ráhkadan senárioid sámi guovlluid ovdáneapmái gitta 2030 rádjái.
En spådd nedgang i antall barnefødsler vil gi lavere befolkningsvekst i hele landet, også i samiske områder.	Einnostuvvon njiedjan riegádahttimiin dahká unnit álbmotlassáneami miehtá riikka, maiddái sámi guovlluin.
Befolkningsutviklingen i samiske områder i de tre første kvartalene av 2017 viser allerede en negativ trend.	Álbmotovdáneapmi sámi guovlluin vuosttaš golmma kvartálas 2017:s čájeha juo negatiiva trenda.
Hvis disse trendene ikke snur vil det, ifølge Telemarksforskning, bli nedgang i folketallet, med mindre de samiske kommunene greier å skape positiv attraktivitet for næringsliv og bosetting.	Jus dát trendat eai jorggit, de lohká Telemarksforskning ahte álbmotlohku boahtá njiedjat, jus sámi suohkanat eai nagot oažžut buori beaggima ealáhusaid ja orruma dáfus.
I 2007 ble det opprettet en analysegruppe for samisk statistikk.	2007:s ásahuvvui analysajoavku sámi statistihkkii.
Formålet med analysegruppa var å styrke faktagrunnlaget for vurderinger og beslutninger i konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget.	Analysajoavkku ulbmil lei nannet diehtovuođu árvvoštallamiidda ja mearrádusaide stáhta eiseválddiid ja Sámedikki ráđđádallamiin.
Analysegruppa skulle bruke SSBs statistikk som grunnlag for sine analyser.	Analysajoavku galggai atnit SSB/SGD statistihka vuođđun iežaset analysaide.
Analysegruppa har gitt ut til sammen 11 publikasjoner under navnet «Samiske tall forteller».	Analysajoavku lea almmuhan oktiibuot 11 publikašuvnna maid namma lea «Sámi logut muitalit».
Her finnes det mer informasjon om demografiske trekk i de samiske områdene.	Dain gávdnojit eanet dieđut sámi guovlluid demográfalaš beliid birra.
2.4 Samers levekår	2.4 Sápmelaččatid eallineavttut
SAMINOR-undersøkelsene, to omfattende helse- og levekårsundersøkelser gjennomført i 25 kommuner med samisk og norsk bosetting i 2003–2004 og i 2012–2014, gir oss et innblikk i samers levekår.	SAMINOR-guorahallamat, guokte dárkilis dearvvašvuođa- ja eallineaktoguorahallama čađahuvvon 25 suohkanis main orrot sápmelaččat ja dáččat jagiin 2003–2004 ja 2012–2014, čájehit midjiide veaháš sápmelaččaid eallineavttuid birra.
SAMINOR2 dokumenterer at både samiske kvinner og menn rapporterer om opplevd vold gjennom livsløpet i langt høyere grad enn ikke-samer innenfor samme geografiske område.	SAMINOR2 duođašta ahte sihke sámi nissonolbmot ja dievdoolbmot lohket iežaset vásihan veahkaválddi eallimis olu eanet go ii-sápmelaččat seamma geográfalaš guovlluin.
45 prosent av samene som svarte på undersøkelsen oppga at de har vært utsatt for vold og overgrep, mot 29,6 prosent av de øvrige deltakerne.	45 proseantta sápmelaččain geat vástidedje guorahallama jearaldagaide, vástidedje ahte sii leat vásihan veahkaválddi ja rihkkumiid, 29,6 proseantta ektui muđui oasseváldiin.
Studien sier ikke noe om hvem som har utøvd vold og seksuelle overgrep.	Dutkkus ii muital gii veahkaváldi ja seksuála illasteaddji lea.
I en studie av Hansen og Sørlie fra 2012 dokumenteres det at samer opplever ti ganger mer diskriminering enn nordmenn.	Hansen ja Sørlie dutkosis jagis 2012 duođaštuvvo ahte sápmelaččat vásihit logi geardde eanet vealaheami go norgalaččat.
35 prosent av samene i deres utvalg hadde opplevd diskriminering, mens tallet blant nordmenn var 3,5 prosent.	35 proseantta sápmelaččain sudno dutkanjoavkkus ledje vásihan vealaheami, seammás go norgalaččaid gaskkas lei dat lohku 3,5 proseanta.
De som opplever mest diskriminering, er samer som bor utenfor de samiske språkområdene.	Sii geat vásihit eanemus vealaheami leat sápmelaččat geat orrot sámi giellaguovlluid olggobealde.
SAMINOR2-undersøkelsen viser at hver fjerde samisktalende mann og hver tredje samisktalende kvinne har opplevd etnisk diskriminering.	SAMINOR2-guorahallan čájeha ahte juohke njealját sámegielat dievdoolmmoš ja juohke goalmmát sámegielat nissonolmmoš lea vásihan čearddalaš vealaheami.
Ifølge en kunnskapsgjennomgang gjort av Arnfinn Midtbøen ved Institutt for samfunnsforskning i 2015 er forskningen på diskrimineringen av samer mangelfull.	Guorahallan maid Arnfinn Midtbøen lea čađahan Servodatdutkama instituhta ovddas 2015:s, čájeha ahte dutkan sápmelaččaid vealaheami birra lea váilevaš.
En årsak til dette er at det ikke finnes en systematisk statistikk over den samiske befolkningen i Norge.	Okta sivva lea ahte ii gávdno systemáhtalaš statistihkka sámi álbmogis Norggas.
Samiske barn og unge opplever å få negativ omtale gjennom sosiale medier og i tradisjonelle medier.	Sámi mánát ja nuorat vásihit negatiiva máinnašumi sosiála mediaid ja árbevirolaš mediaid bokte.
Medienes vinkling på nyhetssaker som omhandler samiske forhold har ofte et negativt fokus, og omtalene på sosiale medier bærer ofte preg av sjikane og annen type netthets.	Mediat ovdanbuktet dávjá ođasáššiid sámi dilálašvuođaid birra negatiiva fokusiin, ja máinnašumiin sosiála mediain vuhtto dávjá cielaheapmi ja earálágan neahttafalleheamit.
Barn og unge som har sin familietilknytning til reindrift er særlig utsatt.	Mánáin ja nuorain geain lea bearaščanasteapmi boazodollui lea erenoamáš várra dan vásihit.
Negativ omtale av reindriftsnæringen i media og i samfunnet for øvrig, vil kunne bidra til å legitimere trakassering og diskriminering fra omverdenen.	Go boazodoalloealáhusa birra hupmet negatiivvalaččat mediain ja muđui servodagas, de dat sáhttá leat mielde legitimereme skudnema ja vealaheami birrasis.
Samer melder om noe dårligere selvvurdert helsestatus enn etniske nordmenn.	Sápmelaččat árvvoštallet iežaset dearvvašvuođastáhtusa heajubun go čearddalaš norgalaččat árvvoštallet fas iežaset dearvvašvuođastáhtusa.
Ifølge Samiske tall forteller 10 rapporterer samer som opplever diskriminering oftere om dårligere egenvurdert helse, psykisk stress og dårligere trivsel og velvære.	Sámi logut muitalit 10 mielde árvvoštallet sápmelaččat, geat vásihit vealaheami, alddiineaset dávjjibut heajut dearvvašvuođa, psyhkalaš huša ja heajut loaktima ja čálggu.
Samiske menn rapporterer om høyere nivå av psykisk stress sammenlignet med etnisk norske menn.	Sámi dievdoolbmot raporterejit eanet psyhkalaš huša go čearddalaš Norgga dievdoolbmot.
Det er imidlertid ingen signifikant forskjell mellom samiske kvinner og ikke- samiske kvinner.	Sámi nissonolbmuid ja ii-sámi nissonolbmuid gaskkas ii leat signifikánta erohus.
Sammenlignet med den øvrige befolkningen i Norge er det færre samer som oppsøker profesjonell hjelp.	Go buohtastahttá muđui Norgga álbmogiin de leat unnit sápmelaččat geat ohcet profeššunealla veahki.
Funn fra SAMINOR-undersøkelsen viser også at samiske menn har økt risiko for fedme sammenlignet med samiske kvinner og ikke-samisk befolkning.	Gávdnosat SAMINOR-guorahallamis čájehit maid ahte sámi dievdoolbmuin lea stuorát riska buoidut go buohtastahttá sámi nissonolbmuiguin ja ii-sámi olbmuiguin.
Diabetes type 2 er også mer utbredt blant samer i Sør-Troms, Nordland og Trøndelag, enn i den ikke-samiske befolkningen og blant samer bosatt i Nord-Troms og Finnmark.	Lulli-Romssa, Nordlándda ja Trøndelága sápmelaččain lea maid eanet diabetes-2 go ii-sámi álbmogis ja sápmelaččain geat orrot Davvi-Romssas ja Finnmárkkus.
Det er behov for mer forskning på disse spørsmålene.	Dáid jearaldagaide dárbbašuvvo eanet dutkan.
2.5 Utfordringer – statistikkgrunnlaget	2.5 Hástalusat – statistihkkavuođđu
Fordi datamaterialet som er presentert her er geografisk basert, sier ikke statistikken, med unntak av tallene fra utdanningssektoren, noe om samer som bor utenfor STN-området.	Dan dihte go diehtomateriála mii dás lea ovdanbuktojuvvon lea geográfalaččat vuođđuduvvon, de ii muital statistihkka, earret go oahpposuorggi logut, maidege sápmelaččaid birra geat orrot STN/SDD-guovllu olggobealde.
For eksempel fanger ikke statistikken opp det økende antallet samer som flytter til større byer og tettsteder.	Ovdamearkka dihte ii fuomáš statistihkka ahte eanet sápmelaččat fárrejit stuora gávpogiidda ja čoahkkebáikkiide.
Statistikken gir dermed ikke et veldig godt grunnlag for videre politikkutvikling.	Statistihkka ii leat de nu buorre vuođđu viidáset politihkkaovdánahttimii.
Statistikken innenfor høyere utdanning er imidlertid individbasert og gir oversikt over antallet personer med formelle kvalifikasjoner i samiske språk og andre fag av betydning for det samiske samfunnet, og dermed rekrutteringsmulighetene på de ulike områdene der det kreves høyere utdanning.	Alit oahpu statistihkka gal lea indiviidavuđot ja muitala buorebut man olu olbmuin lea formála gelbbolašvuohta sámegielas ja eará fágain main lea mearkkašupmi sámi servodahkii, ja dasto rekrutterenvejolašvuođaid daid iešguđetge guovlluin gos gáibiduvvo alit oahppu.
Sametinget har flere ganger pekt på behovet for å lage en individuelt basert statistikk, men også pekt på utfordringene knyttet til dette.	Sámediggi lea máŋgii čujuhan dárbui ráhkadit indiviidavuđot statistihka, muhto maid čujuhan hástalusaide mat dasa leat čadnon.
Blant annet finnes det historisk basert motstand mot registrering i den samiske befolkningen.	Earret eará gávdno historjjálaččat vuođđuduvvon vuosteháhku sámi álbmoga registreret.
På sikt kan statistikkgrunnlaget bli bedre som følge av at folkeregisterloven nå åpner for frivillig registrering av nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk i Folkeregisteret.	Áiggi mielde sáhttá statistihkkavuođđu buorránit go álbmotregisttarláhka dál suovvagoahtá olbmuid eaktodáhtolaččat registrerehit iežaset davvisápmelažžan, lullisápmelažžan ja julevsápmelažžan Álbmotregistarii.
Dette er fulgt opp i folkeregisterforskriften.	Dát lea čuovvoluvvon álbmotregisttarláhkaásahusas.
Skattedirektoratet bestemmer når bestemmelsen kan tre i kraft.	Vearrodirektoráhtta mearrida goas mearrádus sáhttá biddjojuvvot fápmui.
Sametingets merknader	Sámedikki mearkkašumit
I forbindelse med endring i statistikkloven er det blitt foreslått at det bør innføres et nasjonalt program for offisiell statistikk som skal fastlegge hva som skal være offisiell statistikk, og som kan være et redskap for samordning og regulering av offisiell statistikk.	Statistihkkalága rievdadeami oktavuođas lea evttohuvvon ahte berre ásahuvvot našuvnnalaš prográmma almmolaš statistihkkii mii mearrida mii galgá leat almmolaš statistihkka, ja mii sáhttá leat reaidu mainna ovttastahttá ja regulere almmolaš statistihka.
Sametingets syn er at samisk statistikk må være en del av den statistikken som SSB får overføringer til å utarbeide gjennom statsoppdraget.	Sámedikki oaidnu lea ahte sámi statistihkka ferte leat oassi dan statistihkas man stáhta gohčču SSB ráhkadit ja masa juolluda ruhtadoarjaga.
NOU 2018: 7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå slår fast at statistikk danner grunnlag for politiske beslutninger, understøtter en opplyst samfunnsdebatt og bidrar til felles forståelse av økonomiske og sosiale forhold.	NOU 2018: 7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (Ođđa láhka almmolaš statistihka ja Statihkalaš guovddášdoaimmahaga birra) nanne ahte statistihkka bidjá vuođu politihkalaš mearrádusaide, doarju čuvgehuvvon servodatdigaštallama ja lea veahkkin addime oktasaš ipmárdusa ekonomalaš ja sosiála dilálašvuođaid birra.
Statistikk bidrar også til gode beslutningsgrunnlag som kan sikre bedre måloppnåelse i politikken.	Statistihkka lea maid vuođđun go galgá dahkat buriid mearrádusaid mat sáhttet sihkkarastit buoret mihttoolahemiid politihkas.
Norge mangler god samisk statistikk.	Norggas váilu buorre sámi statistihkka.
Den geografisk baserte statistikken som i dag produseres av SSB gir et bilde av utfordringene i de samiske samfunnene, men er på langt nær godt nok som grunnlag for en opplyst samfunnsdebatt og gode politiske beslutninger.	Geografiijavuđot statistihkka maid SSB dál buvttada čájeha sámi servodagaid hástalusaid, muhto ii leat lahkage doarvái buorre vuođđun čuvgejuvvon servodatdigaštallamii ja buori politihkalaš mearrádusaide.
Sametinget ser at det er et behov for å utrede hvordan statistikken kan forbedres.	Sámediggi oaidná dárbbu guorahallat movt statistihkka sáhttá buoriduvvot.
Det er også behov for å se på muligheten for å ha et individbasert statistikkgrunnlag for samisk statistikk.	Lea maid dárbu geahččat vejolašvuođa ásahit indiviidavuđot statistihkkadieđuid sámi statistihkkii.
Den nye folkeregisterloven har åpnet opp for registrering av samisk språk i Folkeregisteret.	Ođđa álbmotregisttarláhka lea rahpan vejolašvuođa registreret sámegiela Álbmotregistarii.
Sametinget synes det er positivt at dette nå er mulig, men registeret vil ta tid å få bygget opp og baserer seg på frivillig registrering.	Sámedikki mielas lea buorre go dat dál lea vejolaš, muhto registtar boahtá ádjánit stuorrut ja lea eaktodáhtolaš registrerema duohken.
Bruken av etniske registre i forbindelse med utryddelsen av jødene under andre verdenskrig har ført til en generell motstand mot å etablere registre som er basert på etnisitet i Norge.	Čearddalaš registariid atnin juvddálaččaid goddimiid oktavuođas nuppi máilmmisoađis lea dahkan oppalaš vuostehágu ásahit čearddalašvuđot registariid Norggas.
Sametinget ser at denne motstanden også finnes i den samiske befolkningen, og det skaper utfordringer for å få god samisk statistikk.	Sámediggi oaidná ahte maiddái sámi álbmogis lea vuosteháhku dasa, ja dat dahká váttisin oažžut buori sámi statistihka.
3 Samiske språk	3 Sámegielat
3.1 Situasjonsbeskrivelse – samiske språk	3.1 Dilálašvuođačilgehus – sámegielat
3.1.1 Utbredelse og status for de samiske språkene	3.1.1 Sámegielaid lávdan ja stáhtus
De tre mest utbredte samiske språkene i Norge er nord-, sør- og lulesamisk språk.	Eanemus lávdan sámegielat Norggas leat davvi-, lulli- ja julevsámegiella.
I tillegg finnes pite-, ume-, og skoltesamisk i Norge.	Dasa lassin gávdnojit maid bihtán-, ubmi- ja nuortalašsámegielat Norggas.
Samisk språk er viktig for den enkelte språkbruker, for den samiske befolkningen og for utviklingen av det samiske samfunnet.	Sámegiella lea deaŧalaš ovttaskas giellageavaheaddjái, sámi álbmogii ja sámi servodaga ovdáneapmái.
Samiske språk handler ikke bare om kommunikasjon, men er nært knyttet til samisk identitet, kulturarv og tilhørighet.	Sámegielat eai leat dušše gulahallama váste, muhto dat leat maiddái čavga čadnon sámi identitehtii, kulturárbái ja gullevašvuhtii.
De samiske språkområdene går på tvers av landegrensene.	Sámi giellaguovllut mannet riikkarájiid rastá.
For eksempel brukes nordsamisk i tre av fire land hvor samer tradisjonelt er bosatt.	Ovdamearkka dihte adnojuvvo davvisámegiella golmma dan njealji riikkas gos sápmelaččat árbevirolaččat orrot.
Alle de samiske språkene står på UNESCOs liste over truede språk.	Buot sámegielat leat UNESCO áitojuvvon gielaid listtus.
Majoritetsspråkene påvirker de samiske språkene, slik at eksempelvis sørsamisk over tid får mer innslag av svenske ord og ordstilling på svensk side, mens det på norsk side får innslag av norske ord og ordstillinger.	Majoritehtagielat váikkuhit sámegielaid, nu ahte ovdamearkka dihte lullisámegiella Ruoŧa bealde oažžu áiggi mielde eanet ruoŧagiel sániid ja sátneortnegiid, ja Norgga bealde ges dárogiel sániid ja sátneortnegiid.
Dette fører til at språkene på hver sin side av grensene glir fra hverandre.	Dat dagaha ahte gielat goabbatge bealde ráji gáidet nubbi nuppis.
I tillegg blir nye ord som oppstår i majoritetsspråket implementert forskjellig i de forskjellige landene.	Dasa lassin sajustuvvojit ođđa sánit mat gielas čuožžilit, ovdamearkka dihte sánit nugo digitaliseren, iešguđet ládje iešguđetge riikkain.
Dette fører til at språket utvikler seg ulikt på hver sin side av landegrensene.	Dat dagaha ahte giella ovdána iešguđet ládje goabbatge bealde riikarájiid.
Store deler av den samiske befolkningen mistet språket som følge av fornorskingspolitikken.	Stuora oassi sámi álbmogis massii sámegiela dáruiduhttinpolitihka dihte.
På UNESCOs liste over truede språk defineres nordsamisk som truet, og sør- og lulesamisk som særlig truede språk.	UNESCO áitojuvvon gielaid listtus meroštallojuvvo davvisámegiella áitojuvvon, ja lulli- ja julevsámegielat erenoamáš áitojuvvon giellan.
I Finnmark er nordsamisk majoritetsspråket i Karasjok og Kautokeino, mens de samiske språkene er i en minoritetssituasjon i de resterende kommunene i landet.	Finnmárkkus lea davvisámegiella majoritehtagiella Kárášjogas ja Guovdageainnus, muhto daid eará suohkaniin riikkas leat sámegielat minoritehtadilis.
I 2012 gjennomførte Nordlandsforskning en samisk språkundersøkelse i Norge, på oppdrag fra Sametinget.	Nordlandsforskning čađahii 2012:s sámi giellaguorahallama Norggas, Sámedikki ovddas.
Undersøkelsen slår fast at det er store variasjoner i språkferdigheter mellom brukere av de samiske språkene.	Guorahallan čájehii ahte sámegielaid gaskkas leat stuora erohusat giellamáhtus.
Nordlandsforskning fant at mens samisk brukes i mange ulike sammenhenger i tradisjonelle nordsamiske områder, brukes det på færre arenaer i lulesamisk område.	Nordlandsforskning gávnnahii ahte seammás go sámegiella adnojuvvo olu iešguđetlágan oktavuođain árbevirolaš davvisámi guovlluin, de adnojuvvo dat unnit arenain julevsámi guovlluin.
Språkferdighetene i lulesamisk områder er likevel relativt sterke.	Giellamáhttu julevsámiguovlluin lea goitge oalle buorre.
Sørsamisk har opplevd en revitalisering, men revitaliseringen har ført til at språket har blitt mer skriftbasert.	Lullisámegiella lea vásihan ealáskahttima, muhto ealáskahttima dihte lea giella givron baicca čállingiellan.
Undersøkelsen viser at samisk språkbruk øker i de kommunene hvor kommuner og samiske språkmiljøer samarbeider godt.	Guorahallan čájeha ahte sámegielgeavaheapmi lassána daid suohkaniin gos suohkanat ja sámi giellabirrasat ovttasbarget bures.
Nordlandsforsknings rapport viser at revitalisering også skjer i det tradisjonelle nordsamiske språkområdet, der samisk er i en minoritetssituasjon.	Nordlandsforskninga raporta čájeha ahte maiddái árbevirolaš davvisámi giellaguovllus dáhpáhuvvá giellaealáskahttin, báikkiin gos sámegiella lea minoritehtadilis.
Rapporten viser også at det er behov for arbeid for å utvikle og verne om språkbruken, såkalte språkrøktstiltak, i lokalsamfunn hvor samisk er hverdagsspråk.	Raporta čájeha ahte lea dárbu ovdánahttit ja suodjalit giellageavaheami, ja lea dárbu nu gohčoduvvon gielladikšundoaibmabijuide maiddái báikegottiin gos sámegiella lea beaivválaš giella.
3.1.2 Samiske språkrettigheter	3.1.2 Sámi giellavuoigatvuođat
Sameloven § 1-5 slår fast at samisk og norsk er likeverdige språk.	Sámelága § 1-5 nanne ahte sámegiella ja dárogiella leat dásseárvosaš gielat.
Innenfor forvaltningsområdet for samisk språk gjelder sameloven kapittel 3. I forvaltningsområdet skal samisk og norsk være likestilte, og borgerne har språklige rettigheter i møte med ulike offentlige organ.	Sámegielaid giellahálddašanguovlluin gusto sámelága 3. kapihtal. Giellahálddašanguovllus galget sámegiella ja dárogiella leat dássálagaid, ja ássiin leat gielalaš vuoigatvuođat go deaivvadit iešguđetlágan almmolaš orgánaiguin.
Det gjelder oversettelse av regler, kunngjøringer og skjema til samisk, rett til svar på samisk, utvidet bruk av samisk i rettsvesenet, utvidet rett til bruk av samisk i helse- og sosialsektoren, individuelle kirkelige tjenester, rett til utdanningspermisjon og rett til opplæring i samisk.	Dan sisdoallu lea earret eará ahte oažžut njuolggadusaid, almmuhusaid ja skoviid jorgaluvvot sámegillii, riekti oažžut vástádusa sámegillii, viiddiduvvon riekti geavahit sámegiela riektevuogádagas, viiddiduvvon riekti geavahit sámegiela dearvvašvuođa- ja sosiálasuorggis ja individuála girkobálvalusain, riekti oahppopermišuvdnii ja riekti sámegieloahpahussii.
Forvaltningsområdet for samisk språk består av kommunene Karasjok, Kautokeino, Tana, Porsanger, Nesseby, Kåfjord og Lavangen i det nordsamiske området, Tysfjord i det lulesamiske området og Hattfjelldal, Røyrvik, Røros og Snåsa i det sørsamiske området.	Sámegielaid giellahálddašanguvlui gullet Kárášjoga, Guovdageainnu, Deanu, Porsáŋggu, Unjárgga, Gáivuona ja Loabát suohkanat davvisámi guovllus, Divttasvuona suohkan julevsámi guovllus ja Aarporte, Raavrhvijhke, Plassje ja Snoasa suohkanat lullisámi guovllus.
Samiske språkrettigheter gjelder ikke utenfor forvaltningsområdet for samisk språk.	Sámi giellarievttit eai gusto giellahálddašanguovlluid olggobealde.
Derfor har samiske språkbrukere som bor utenfor forvaltningsområdet ikke rettigheter på linje med dem innenfor forvaltningsområdet.	Dan dihte eai leat sápmelaččain geat orrot giellahálddašanguovllu olggobealde seammalágan rievttit go giellahálddašanguovllus.
Også statlige og regionale offentlige organer er forpliktet etter sameloven.	Maiddái stáhta ja regionála almmolaš orgánat leat geatnegahttojuvvon sámelága mielde.
For eksempel er det utvidet rett til bruk av samisk i rettsvesenet, og lover og forskrifter av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkning skal oversettes til samisk.	Ovdamearkka dihte lea viiddiduvvon vuoigatvuohta geavahit sámegiela riektevuogádagas, ja lágat ja njuolggadusat maidda lea erenoamáš beroštupmi juogo olles sámi álbmogii dahje oassái das, galget jorgaluvvot sámegillii.
Bestemmelsene i samelovens kapittel tre er minimumskrav.	Sámelága goalmmát kapihttala mearrádusat leat unnimusgáibádusat.
Alle offentlige organ oppfordres til å ta hensyn til samiske språkbrukere, også utover lovens regler.	Buot almmolaš orgánat ávžžuhuvvojit váldit vuhtii sámi giellageavaheddjiid, maiddái viidábut go lága njuolggadusat gáibidit.
Regjeringen skal legge til rette for at samene skal kunne sikre og utvikle sitt språk og har det overordnede ansvaret for at nasjonale og internasjonale rettsregler for de samiske språkene blir fulgt opp.	Ráđđehus galgá láhčit diliid dasa ahte sápmelaččat galget sáhttit sihkkarastit ja ovdánahttit gielaset, ja das lea bajit ovddasvástádus dasa ahte našuvnnalaš ja internašuvnnalaš riektenjuolggadusat sámegielaid hárrái čuvvojuvvojit.
Sametinget forvalter midler til tospråklighet i kommuner og fylkeskommuner og har ansvar for utviklingen av de samiske språkene.	Sámediggi hálddaša ruđaid guovttegielatvuhtii suohkaniin ja fylkkagielddain, ja das lea ovddasvástádus ovdánahttit sámegielaid.
Kommuner, fylkeskommuner og statlige etater i forvaltningsområdet har ansvar for å oppfylle samelovens språkregler.	Suohkaniin, fylkkagielddain ja stáhtalaš etáhtain giellahálddašanguovllus lea ovddasvástádus čađahit sámelága giellanjuolggadusaid.
3.1.3 Samisk språkutvalg	3.1.3 Sámi giellalávdegoddi
I 2016 overrakte samisk språkutvalg NOU 2016: 18 Hjertespråket – Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk til Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Sametinget.	Sámi giellalávdegoddi geigii 2016:s NAČ 2016: 18 Váibmogiella – sámegielaide láhkamearrádus-, doaibma- ja ásahusevttohusat Gielda- ja ođasmahttindepartementii ja Sámediggái.
Bakgrunnen for at regjeringen satte ned utvalget var blant annet at det har skjedd betydelige endringer i organiseringen av offentlig sektor siden språkreglene ble vedtatt i 1990.	Duogáš dasa go ráđđehus ásahii lávdegotti lei earret eará ahte almmolaš suorggi organiseren lea rievdan mearkkašahtti olu dan rájes go giellanjuolggadusat mearriduvvojedje 1990:s.
Dagens regelverk tar i liten grad høyde for situasjonen i kommuner hvor samene utgjør en mindre del av befolkningen, og det er store variasjoner i hvordan kommunene i forvaltningsområdet følger opp bestemmelsene i samelovens språkregler.	Dálá njuolggadusat váldet unnán vuhtii suohkaniid dilálašvuođa gos sápmelaččat leat unna oasáš álbmogis, ja rievddada olu movt giellahálddašanguovllu suohkanat čuovvolit sámelága giellanjuolggadusa mearrádusaid.
Forvaltningsområdet for samisk språk omfattet opprinnelig seks nordsamiske kommuner og var tilpasset den situasjonen.	Sámegielaid giellahálddašanguovlu fátmmastii álggos guhtta davvisámi suohkana, ja lei heivehuvvon dan dillái.
Nå omfatter forvaltningsområdet i tillegg sør- og lulesamiske kommuner.	Dál fátmmasta giellahálddašanguovlu maiddái lulli- ja julevsámi suohkaniid.
Samisk språkutvalg foreslår en rekke tiltak for å legge til rette for samiske språkbrukere og for å styrke samiske språk.	Sámi giellalávdegoddi evttoha moanat doaibmabijuid láhčit diliid sámi giellageavaheddjiide ja nannet sámegielaid.
Ett av utvalgets forslag er å endre sameloven, slik at dagens forvaltningsområde endres til samisk språkområde.	Okta lávdegotti evttohusain lea rievdadit sámelága, nu ahte dálá giellahálddašanguovlu rievdaduvvo sámi giellaguovlun.
Språkutvalget foreslår også at kommunene i språkområdet deles inn i ulike kategorier, hvor hver kategori har forpliktelser og rettigheter som er tilpasset kommunens språksituasjon.	Giellalávdegoddi evttoha maid ahte giellaguovllu suohkanat juhkkojuvvojit sierra kategoriijaide, gos juohke kategoriijas leat geatnegasvuođat ja rievttit mat leat heivehuvvon suohkana gielladillái.
Utvalgets rapport har vært på høring, og departementene og Sametinget arbeider nå med å vurdere utvalgets forslag.	Lávdegotti raporta lea leamašan gulaskuddamis, ja departemeanttat ja Sámediggi árvvoštallet dál lávdegotti evttohusa.
Regjeringen vil konsultere Sametinget om eventuelle lovendringer og forslag til tiltak.	Ráđđehus áigu gulaskuddat Sámedikkiin vejolaš láhkarievdadusaid birra ja evttohusaid birra doaibmabijuide.
Regjeringen er opptatt av å utforme et regelverk for samiske språk som er fleksibelt, og som tar høyde for at utfordringene og behovene til ulike kommuner og samiske språkbrukere vil kunne variere fra sted til sted.	Ráđđehus áigu hábmet njuovžilis njuolggadusaid sámegielaide, mat váldet vuhtii dan ahte iešguđetlágan suohkaniid ja sámi giellageavaheddjiid hástalusat ja dárbbut sáhttet rievddadit báikkis báikái.
Departementene vurderer forslagene i NOU 2016: 18 Hjertespråket i samarbeid med Sametinget, med sikte på eventuelt å kunne legge fram saker for Stortinget.	Departemeanta árvvoštallá NAČ 2016: 18 Váibmogiella evttohusaid ovttas Sámedikkiin, dainna ulbmiliin ahte vejolaččat ovddidit áššiid Stuoradiggái.
Det enkelte departement har ansvar for å vurdere forslagene på sitt område, mens Kommunal- og moderniseringsdepartementet har koordineringsansvaret for arbeidet.	Ovttaskas departemeanttain lea ovddasvástádus árvvoštallat evttohusaid iežaset suorggis, ja Gielda- ja ođasmahttindepartemeanttas lea koordinerenovddasvástádus dan barggus.
Departementene vurderer både spørsmål om lovendringer og andre tiltak.	Departemeanttat árvvoštallet gažaldagaid sihke láhkarievdadusaid ja eará doaibmabijuid birra.
Stortinget har bedt regjeringen om å ha en særlig oppmerksomhet rettet mot sørsamisk språk og sammenhengene mellom språk, kultur og næring i oppfølgingen av NOU 2016: 18 Hjertespråket.	Stuoradiggi lea bivdán ráđđehusa erenoamáš fuola atnit lullisámegielas; ja deattuhit giela, kultuvrra ja ealáhusa oktavuođaid NAČ 2016: 18 Váibmogiella čuovvoleamis.
Regjeringen følger opp anmodningsvedtaket som ledd i oppfølgingen og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.	Ráđđehus čuovvola ávžžuhusmearrádusa viidáset barggus dainna ja máhccá Stuoradiggái heivvolaš vugiin.
I den forbindelse har Kommunal- og moderniseringsdepartementet fått gjennomført en utredning om forholdet mellom sørsamisk språk, kultur og næring.	Dan oktavuođas lea Gielda- ja ođasmahttindepartemeanta ožžon čađahuvvot guorahallama lullisámegiela, kultuvrra ja ealáhusaid oktavuođa birra.
Denne er utført av Norut i samarbeid med Trøndelag Forskning og Utvikling.	Dan lea Norut čađahan ovttas Trøndelag forskningain.
Som ledd i Sametingets egen oppfølging av språkutvalgs rapport, har Sametinget igangsatt språksatsingen Gïelelutnjeme – Giellalåpptim – Giellalokten.	Sámediggi lea giellalávdegotti raportta čuovvoleamis johtuibidjan giellaáŋgiruššama Gïelelutnjeme – Giellalåpptim – Giellalokten.
Språksatsingens visjon er at samiske språk er naturlige, samfunnsbærende og levende språk.	Giellaáŋgiruššama višuvdna lea ahte sámegielat leat lunddolaš, servodatguoddi ja ealli gielat.
Den viktigste oppgaven i Gïelelutnjeme – Giellalåpptim – Giellalokten er å endre den samiske språksituasjonen, slik at samisk språk blir en naturlig del av samfunnet, på lik linje med norsk.	Gïelelutnjeme – Giellalåpptim – Giellalokten deaŧaleamos bargun lea rievdadit sámi gielladili, dainna lágiin ahte sámegiella šaddá lunddolaš oassin servodagas, seamma ládje go dárogiella.
Det innebærer at det må legges til rette for opplæring i samisk, bruk av samisk på alle arenaer i samfunnet, gode rammebetingelser og et lovverk som sikrer rett til bruk av samiske språk.	Dat mielddisbuktá ahte dilit fertejit láhččojuvvot sámegieloahpahussii, sámegielgeavaheapmái buot servodatdásiin, ja ahte fertejit ásahuvvot buorit rámmaeavttut ja láhka mii nanne sámegielgeavaheami vuoigatvuođaid.
Sametingets merknader	Sámedikki mearkkašumit
Det er Sametingets vurdering, basert på møter og rapporteringer, at flere kommuner i forvaltningsområdet bryter samelovens språkregler.	Sámedikki mielas, čoahkkimiid ja raporteremiid vuođul, rihkkot máŋga suohkana giellahálddašanguovllus sámelága giellanjuolggadusaid.
Loven tar etter Sametingets syn ikke hensyn til forskjellene i kommunene.	Láhka ii váldde Sámedikki mielas suohkaniid erohusaid vuhtii.
Språkutvalget foreslår å gjøre endringer i sameloven, og at dagens forvaltningsområde endres til samisk språkområde.	Giellalávdegoddi evttoha rievdadit sámelága, ja ahte dálá giellahálddašanguovlu rievdaduvvo sámi giellaguovlun.
I det nye språkområdet er det foreslått at kommunene deles inn i ulike kategorier hvor hver kategori har forpliktelser og rettigheter som er tilpasset kommunens språksituasjon.	Ođđa giellaguovllus lea evttohuvvon ahte suohkanat juhkkojuvvojit iešguđetlágan kategoriijaide mas juohke kategoriijas leat geatnegasvuođat ja vuoigatvuođat mat leat heivehuvvon suohkana gielladillái.
Sametingets plenum har behandlet en sak om samisk språkområde og vedtatt at Sametinget mener at det skal innføres differensierte kommunekategorier.	Sámedikki dievasčoahkkin lea meannudan ášši sámi giellaguovllu birra ja Sámediggi oaivvilda ahte galget ásahuvvot differensierejuvvon suohkankategoriijat.
Sametinget legger til grunn at denne saken blir gjenstand for videre konsultasjoner mellom Sametinget og regjeringen.	Sámediggi atná vuođđun ahte dát šaddá áššin viidáset ráđđádallamiin Sámedikki ja ráđđehusa gaskkas.
Sametinget viser til at det i NOU 2016: 18 Hjertespråket slås fast at samisk og norsk ikke praktiseres likeverdig, selv om sameloven § 1-5 slår fast at de to språkene er likeverdige.	Sámediggi čujuha ahte NAČ 2016: 18 Váibmogiella nanne ahte sámegiella ja dárogiella eai praktiserejuvvo ovttadássásaččat, vaikko sámelága § 1-5 nanne ahte dat guokte giela leat ovttadássásaččat.
Videre viser Sametinget til at det i NOU 2016: 18 Hjertespråket redegjøres for situasjonen for de samiske språkene.	Muđui čujuha Sámediggi dasa ahte NAČ 2016: 18 Váibmogielas čilgejuvvo sámegielaid dilálašvuohta.
Utvalget er av den oppfatning at «dersom alle de samiske språkene skal kunne overleve, og Norge skal kunne overholde sine internasjonale forpliktelser, kreves en kraftinnsats fra staten og alle involverte offentlige og private aktører».	Lávdegoddi oaivvilda ahte «jus buot sámegielat galget ceavzit, ja Norga galgá deavdit iežas riikkaidgaskasaš geatnegasvuođaid, de gáibiduvvo garra áŋgiruššan Stáhtas ja buot guoskevaš almmolaš ja priváhta aktevrrain».
Norge har ratifisert den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk, som er et vern om språkene og er med på å holde oppe og utvikle kulturell rikdom og tradisjoner i Europa.	Norga lea ratifiseren Eurohpalaš lihtu regiovnnaid- dahje minoritehtagielaid birra, mii suodjala gielaid ja lea mielde doalaheame ja ovdánahttime kultuvrralaš valljivuođa ja árbevieruid Eurohpás.
Da pakten ble underskrevet, var det kun nordsamiske kommuner med i forvaltningsområdet for samisk språk, og regjeringen anser at det kun er nordsamisk som er omfattet av beskyttelsen etter både del 2 og del 3 av minoritetsspråkpakten.	Go lihttu vuolláičállojuvvui, de ledje sámegielaid giellahálddašanguovllus dušše davvisámi suohkanat, ja ráđđehus atná suodjalus fátmmasta dušše davvisámegiela minoritehtagiellalihtu sihke 2. ja 3. oasi mielde.
Sørsamisk og lulesamisk er omfattet av vernet etter del 2 i pakten.	Lihtu 2. oassi suodjala lullisámegiela ja julevsámegiela.
Sametinget mener at sørsamisk og lulesamisk burde vært omfattet av del 3 i pakten, og har tidligere løftet denne problematikken overfor regjeringen.	Sámediggi oaivvilda ahte maiddái lihtu 3. oassi galggašii fátmmastit lullisámegiela ja julevsámegiela, ja lea ovdal ovddidan dán váttisvuođa ráđđehussii.
Sametinget mener videre at pite-, ume- og skoltesamisk burde være omfattet av beskyttelsen etter del 2 i pakten.	Sámediggi oaivvilda ahte bihttán-, ubmi- ja nuortalašgiella galggaše maiddái suodjaluvvot lihtu 2. oasi mielde.
3.1.4 Det internasjonale året for urfolksspråk (IYIL 2019)	3.1.4 Riikkaidgaskasaš álgoálbmotgielaid jahki (IYIL 2019)
FNs generalforsamling har besluttet at 2019 skal være det internasjonale året for urfolksspråk.	ON generálačoahkkin lea mearridan ahte 2019 galgá leat riikkaidgaskasaš álgoálbmotgielaid jahki.
Det er UNESCO som er ansvarlig for gjennomføringen av språkåret, og det er opprettet en styringsgruppe som består av representanter fra stater, urfolksrepresentanter og medlemmer fra FNs permanente forum for urfolkssaker.	UNESCO:s lea ovddasvástádus čađahit giellajagi, ja stivrenjoavku lea ásahuvvon mas leat stáhtaid ovddasteaddjit, álgoálbmogiid ja ON álgoálbmotáššiid bistevaš foruma ovddasteaddjit.
Sametingspresident Aili Keskitalo er en av lederne i styringsgruppen.	Sámediggepresideanta Aili Keskitalo lea okta stivrenjoavkku jođiheddjiin.
Norge er partner for språkåret og støtter målsetningene for året.	Norga lea giellajagi guoibmi ja doarju jagi mihttomeriid.
Samisk parlamentarisk råd har satt seg to hovedmål for urfolksspråkåret: grenseoverskridende samarbeid og digitalisering.	Sámi parlamentáralaš ráđis leat guokte váldomihtu álgoálbmotgiellajagiin: rádjerasttildeaddji ovttasbargu ja digitaliseren.
Urfolksspråkåret er en anledning til å synliggjøre, fremme og feire urfolksspråk, og invitere til partnerskap for å sikre språkenes framtid.	Álgoálbmotgiellajahki lea vejolašvuohta čalmmustahttit, ovddidit ja ávvudit álgoálbmotgielaid, ja bovdet searvevuhtii nannen várás gielaid boahtteáiggi.
Hovedformålene for urfolksspråkåret er dagsaktuelle, fordi mange urfolksspråk, inkludert samiske språk, henger etter i den teknologiske utviklingen.	Álgoálbmotgiellajagi váldoulbmilat leat áigeguovdilat, dan dihte go olu álgoálbmotgielat, maiddái sámegielat, leat bázahallan teknologalaš ovdáneamis.
Etter forslag fra regjeringen har Stortinget bevilget en ettårig økning på 1,1 millioner kroner til Sametinget i 2019 til arbeidet med det internasjonale urfolksspråkåret.	Stuoradiggi lea ráđđehusa evttohusa mielde juolludan 1,1 miljovnna ruvdnosaš ovttajahkásaš lasáhusa Sámediggái 2019:s riikkaidgaskasaš álgoálbmotgiellajagi bargui.
Sametinget vil markere språkåret gjennom ulike arrangementer og tiltak, og regjeringen har vært medarrangør på et sidearrangement under FNs permanente forum for urfolkssaker.	Sámediggi áigu čalmmustahttit giellajagi iešguđetlágan lágidemiiguin ja doaibmabijuiguin, ja ráđđehus lea leamašan mieldelágideaddjin ovtta oalgelágideamis ON álgoálbmotáššiid bistevaš forumis.
I 2019 vil Sametinget arrangere en samisk språkuke.	Sámediggi áigu 2019:s lágidit sámi giellavahkku.
Under denne uka ønsker de arrangementer over hele landet, og Sametinget håper at ulike institusjoner og aktører bidrar til å synliggjøre samiske språk lokalt, regionalt og nasjonalt.	Dan vahkkui livččii sávahahtti oažžut lágideddjiid miehtá riikka, ja Sámediggi sávvá ahte iešguđetlágan ásahusat ja aktevrrat čalmmustahttet veahkkin sámegielaid báikkálaččat, regiovnnalaččat ja našuvnnalaččat.
Under det internasjonale året for urfolksspråk vil Sametinget ta initiativ til samarbeid med sametingene i Sverige og Finland om felles arrangementer og markeringer av året.	Riikkaidgaskasaš álgoálbmotgiellajagis áigu Sámediggi álggahit ovttasbarggu sámedikkiiguin Ruoŧas ja Suomas oktasaš lágidemiiguin ja čalmmustahttimiiguin jagis.
3.2 Utfordringer framover – samiske språk	3.2 Hástalusat ovddos guvlui – sámegielat
3.2.1 Styrking og utvikling av samiske språk	3.2.1 Sámegielaid nannen ja ovdánahttin
En utfordring når det gjelder samiske språk, er at det er relativt få språkbrukere.	Okta hástalusain sámegielaid hárrái lea ahte gávdnojit relatiivvalaččat unnán giellageavaheaddjit.
Mange har mistet muligheten til å lære samisk, som følge av fornorskingspolitikken.	Oallugat leat dáruiduhttinpolitihka geažil massán vejolašvuođa oahppat sámegiela.
For å få flere samiske språkbrukere trengs det språkrevitalisering i områder hvor språket står svakt.	Dakkár guovlluin gos giella lea rašes dilis dárbbašuvvo giellaealáskahttin oažžun dihte eanet sámegielgeavaheddjiid.
For å bygge opp under språkutviklingen er det behov for arenaer hvor barn, unge og voksne kan møtes og få trygghet i å snakke språket.	Doarjun dihte giellaovdánahttima dárbbašuvvojit báikkit gos mánát, nuorat ja rávisolbmot deaivvadit ja besset oadjebasat sámástit.
Potensialet for å få flere til å lære seg og til å bruke de samiske språkene er stort.	Lea stuora potensiála oažžut eambbosiid oahppat ja atnit sámegielaid.
Flere samiske språkundersøkelser viser at mange ønsker å lære seg samisk, og ønsker å la barna sine lære samisk.	Moanat sámi giellaiskkadeamit čájehit ahte oallugat háliidit oahppat sámegiela, ja háliidit iežaset mánáid beassat oahppat sámegiela.
De samiske språksentrene er viktige aktører i arbeidet med å styrke og utvikle samiske språk lokalt.	Sámi giellaguovddážat leat deaŧalaš aktevrrat sámegielaid nannen- ja ovdánahttinbarggus báikkálaččat.
Språksentrenes arbeid bidrar til synliggjøring av samiske språk, og er med på å skape samlingspunkter og arenaer for bruk av samiske språk.	Giellaguovddážiid bargu veahkeha čalmmustahttit sámegielaid, ja lea mielde hábmeme čoahkkanansajiid ja báikkiid sámegielgeavaheapmái.
Møtesteder for bruk av samiske språk vil gi flere muligheter til å styrke språklige ferdigheter og bidra til trygghet i språket.	Deaivvadanbáikkit gos sámegielat adnojuvvojit, boahtá addit eanet vejolašvuođaid nannet gielalaš máhtuid ja buktá veahkkin oadjebasvuođa gillii.
Samiske språksentre, i tillegg til barnehager og grunnskoler, har sentrale roller i språkopplæringen lokalt.	Sámi giellaguovddážiin, ja maiddái mánáidgárddiin ja vuođđoskuvllain lea guovddáš rolla giellaoahpahusas báikkálaččat.
Språksentrene innehar viktig fagkompetanse og utgjør kjernen av samisk språkopplæring utenfor grunnskolen.	Giellaguovddážiin lea deaŧalaš fágagelbbolašvuohta ja lea sámi giellaoahpahusa guovddáš lassin vuođđoskuvlii.
Flere språksentre drar nytte av lokale språkbærere og overføring av tradisjonell kunnskap utgjør en viktig del av språksentrenes tilbud.	Olu giellaguovddážiidda leat báikkálaš giellaguoddit ávkkálaččat ja árbevirolaš máhtu sirdin lea deaŧalaš oassi giellaguovddážiid fálaldagas.
Sametinget tildeler i 2019 over 21 millioner kroner til samiske språksentre.	Sámediggi juolluda 2019:s badjel 21 miljovnna ruvnno sámi giellaguovddážiidda.
Stadig flere språksentre blir etablert, og det er flere språksentre som er under etablering.	Ain eanet giellaguovddážat ásahuvvojit, ja máŋga giellaguovddáža leat dál ásahuvvome.
Gjennom de siste tiårene er det satset aktivt for å styrke infrastrukturen for nordsamisk, blant annet gjennom ordbøker og grammatikk, lærebøker, terminologiutvikling, media, forskning og mulighet for å ta høyere utdanning i og på nordsamisk.	Maŋemus logijagiid lea aktiivvalaččat áŋgiruššojuvvon nannet davvisámegiela infrastruktuvrra, earret eará sátnegirjjiid ja grammatihkaid, oahppogirjjiid, terminologiijaovdánahttima, mediaid, dutkamiid ja vejolašvuođaid bokte váldit alitoahpu davvisámegillii ja davvisámegielas.
Satsingen for sørsamisk og lulesamisk har inntil nylig vært begrenset, men også her har det skjedd viktige framskritt med nye lærerutdanninger, se kap. 4. Utvikling av terminologi på sørsamisk og lulesamisk er en forutsetning for at språkene skal kunne brukes på flere samfunnsområder.	Áŋgiruššan lullisámegiela ja julevsámegiela ovddas lea gitta maŋemus áiggi rádjái leamašan ráddjejuvvon, muhto dákko leat maid dáhpáhuvvan deaŧalaš ovdáneamit ođđa oahpaheaddjeoahpuid olis, geahča 4. kapihttala. Lullisámegiela ja julevsámegiela terminologiija ovdánahttin lea leamašan eaktun vai gielat sáhttet adnojuvvot eanet servodatsurggiin.
Kulturdepartementet arbeider med en språkmelding, som etter planen skal legges fram for Stortinget våren 2020.	Kulturdepartemeanta bargá gielladieđáhusain, mii plána mielde galgá ovdanbuktojuvvot Stuoradiggái 2020 giđa.
Meldingen vil beskrive hvilket samfunnsoppdrag det offentlige har i å styrke situasjonen for de språkene som den norske staten har nasjonale og internasjonale forpliktelser for.	Dieđáhus boahtá čilget makkár servodatdoaibma almmolašvuođas lea nannet daid gielaid dilálašvuođa maid ovddas Norgga stáhtas leat našuvnnalaš ja riikkaidgaskasaš geatnegasvuođat.
Sametingets merknader	Sámedikki mearkkašumit
Slik Sametinget ser det er det behov for tiltak også i områder hvor språket står sterkt.	Sámedikki oainnu mielde dárbbašuvvojit doaibmabijut maiddái daid guovlluin gos giella lea nanus.
Dette har Sametinget påpekt overfor regjeringen flere ganger.	Dan lea Sámediggi máŋgga geardde deattuhan ráđđehussii.
I disse områdene er det ifølge Sametinget behov for arbeid for å utvikle og verne om språkbruken, såkalte språkrøktstiltak, samt opplæring for de som ikke behersker samisk.	Dáin guovlluin lea Sámedikki mielas dárbu ovdánahttit ja suodjalit giellageavaheami, nu gohčoduvvon gielladikšundoaibmabijuiguin, ja maiddái dárbbašuvvo oahpahus sidjiide guđet eai máhte sámegiela.
3.2.2 Rekruttering av samiskspråklig personale	3.2.2 Sámegielat bargiid rekrutteren
Som følge av at det er få språkbrukere, er det også vanskelig å rekruttere samiskspråklig personale.	Go leat unnán giellageavaheaddjit, de lea maid váttis rekrutteret sámegielat bargiid.
En utfordring som vil kunne bli større i årene som kommer, er mangelen på samiskspråklig personale i alle sektorer.	Okta hástalus mii sáhttá stuorrut boahttevaš jagiid, lea go váilot sámegielat bargit buot surggiin.
Dette henger sammen med den lave rekrutteringen til samisk høyere utdanning.	Dat gullá oktii dainna vuollegis rekrutteremiin mii lea sámi alit oahpuide.
For mer om rekrutteringsutfordringen, se kapittel 4 om utdanning og forskning.	Geahča 4. kapihttalis oahpu ja dutkama birra eanet rekrutterenhástalusaid birra.
Sametingets merknader	Sámedikki mearkkašumit
Dersom den samiske befolkningen skal få et likeverdig tjenestetilbud som befolkningen for øvrig, er det nødvendig at det finnes samiskspråklig personale.	Jus sámi álbmot galgá oažžut dásseárvosaš bálvalusfálaldaga mii muđui álbmogis lea, de lea dárbbašlaš ahte gávdnojit sámegielat bargit.
Sametinget mener derfor at det samiske samfunnets behov må legges til grunn for målsetninger om en nasjonal kompetansepolitisk strategi.	Sámediggi oaivvilda dan dihte ahte sámi servodaga dárbbut fertejit biddjojuvvot vuođđun našuvnnalaš gelbbolašvuođapolitihkalaš strategiija mihttomeriide.
Det bør også foretas en kartlegging av kompetansesituasjonen i det samiske samfunnet knyttet til framtidige behov for arbeidskraft.	Sámi servodaga gelbbolašvuođadilálašvuohta berre maid kártejuvvot boahttevaš bargiid rekrutteremiid dihte.
3.2.3 Synliggjøring av samiske språk	3.2.3 Sámegielaid čalmmustahttin
Samisk språk er lite synlig i det offentlige rom.	Sámegielat leat unnán oinnolaččat almmolašvuođas.
Synliggjøring av samisk i offentlige rom, vil kunne bidra til økt status for språkene, og sterkere følelse av tilhørighet for samer.	Sámegielaid čalmmustahttin almmolašvuođas sáhtášii leat veahkkin lokteme gielaid stáhtusa, ja addit stuorát gullevašvuođadovddu sápmelaččaide.
Det er få offentlige steder, bygg, butikker og lignende som er skiltet på samiske språk.	Leat unnán almmolaš báikkit, visttit, gávppit ja sullasaččat mat leat galbejuvvon sámegielaide.
Det finnes bare et fåtall matvarer som er merket med samisk tekst, og det gjelder i hovedsak reinkjøttprodukter.	Gávdnojit dušše muhtin biebmogálvvut mat leat merkojuvvon sámegielaide. Leat vuosttažettiin bohccobiergobuktagat mat leat merkejuvvon sámegiel teavsttain.
Et viktig tiltak for synliggjøring av samisk språk er skilting av samiske stedsnavn.	Okta deaŧalaš doaibmabidju čalmmustahttit sámegielaid lea sámi báikenamaid galben.
Statens vegvesen har fokus på samisk skilting langs riks- og fylkesveger, og har hatt en større gjennomgang av stedsnavnskilting i de nordlige fylkene.	Stáhta geaidnodoaimmahagas lea fokus sámegiel galbemii riikka- ja fylkkageainnuid mielde, ja leat geahčadan davimus fylkkaid báikenammagalbema.
Hensikten har vært å sikre at samiske stedsnavn som er godkjent i stedsnavnsregisteret blir ført opp på skiltene.	Ulbmil lea leamašan sihkkarastit ahte sámi báikenamat mat leat dohkkehuvvon báikenammaregistaris, bohtet galbbaide.
I løpet av 2019 skal skilt som ikke har samiske og kvenske stedsnavn, få dette.	2019 mielde galget báikkit main eai leat sámi ja kvena báikenamat galbbain, oažžut daid.
Samtidig pågår det et arbeid med å oppdatere skilt etter hvert som flere samiske stedsnavn blir godkjent og ført inn i stedsnavnsregisteret.	Seammás bargojuvvo dál ođasmahttit galbbaid dađi mielde go eanet sámi báikenamat dohkkehuvvojit ja lasihuvvojit báikenammaregistarii.
Statens vegvesen følger på eget initiativ opp skilting av tettsteder, grender, kommunale gater, veier, torg, bydeler, boligfelt, anlegg o.l. Dette gjøres etter at kommunene har vedtatt skrivemåten av offisielle navn og adresser.	Stáhta geaidnodoaimmahat fuolaha dál ieš čoahkkebáikkiid, gilážiid, suohkanlaš gáhtaid, luottaid, márkanšiljuid, ássanviessoguovlluid, rusttegiid jna. galbema. Dat dahkkojuvvo maŋŋel go suohkanat leat mearridan almmolaš namaid ja čujuhusaid čállinvuogi.
Det samme gjelder når fylkeskommunene vedtar skrivemåten av navn på fylkeskommunale anlegg.	Seamma guoská dasa go fylkkagielda mearrida fylkkagielddalaš rusttegiid namaid čállinvugiid.
Når Statens vegvesen bygger nye bruer og tunneler får disse også samiske navn der det følger av loven.	Go Stáhta geaidnodoaimmahat hukse ođđa šaldiid ja tuneallaid, de ožžot dat maid sámi namaid dalle go láhka dan gáibida.
Statens kartverk vedtar skrivemåte på statlige anlegg.	Stáhta kártadoaimmahat mearrida čállinvugiid stáhtalaš rusttegiidda.
Kulturdepartementet har lagt fram forslag til endringer i stedsnavnloven, som sikrer at navn på reinbeitedistrikter blir vedtatt etter reglene i stedsnavnloven.	Kulturdepartemeanta lea ovdanbuktán evttohusaid dasa movt rievdadit báikenammalága, mat sihkkarastet ahte boazodoalloorohagaid namat mearriduvvojit báikenammalága njuolggadusaid mielde.
Dette er en oppfølging av NOU 2016: 18 Hjertespråket.	Dat lea NAČ 2016: 18 Váibmogiela čuovvoleapmi.
Forslagene til endringer i loven sikrer også at kommuner i samiske språkområder, som ikke bruker samiske stedsnavn på skilt, kan klages inn for Fylkesmannen.	Evttohuvvon láhkarievdadusat sihkkarasttáše ahte suohkanat mat eai ane sámi báikenamaid sámi giellahálddašanguovlluin, sáhttet váidojuvvot Fylkkamánnái.
Dagens norske pass har ikke samisk tekst.	Dálá Norgga pássas ii leat sámegiel teaksta.
Dette blir endret på passene og de nasjonale ID-kortene som etter planen skal lanseres i 2020.	Dat rievdaduvvo pássain ja našuvnnalaš ID-koarttain mat plána mielde almmuhuvvojit 2020:s.
På forsiden av de nye passene vil «Kongeriket Norge» angis både på bokmål, nynorsk, nordsamisk og engelsk.	Ođđa pássaid ovdasiiddus boahtá «Norgga gonagasriika» čállojuvvot sihke girjedárogillii, ođđadárogillii, davvisámegillii ja eŋgelasgillii.
Tilsvarende vil kortformen «Norge» bli angitt på nordsamisk på personaliasiden.	Seamma ládje boahtá oanehis hápmi «Norga» čállojuvvot davvisámegillii personáliasiidui.
De nye nasjonale ID-kortene vil ha all ledetekst på bokmål, nynorsk, nordsamisk og engelsk.	Ođđa našuvnnalaš ID-koarttain bohtet buot láidestanteavsttat leat girjedárogillii, ođđadárogilli, davvisámegillii ja eŋgelasgillii.
Tilgang på samiske medier er en viktig del av arbeidet med å synliggjøre samiske språk.	Sámi mediat leat deaŧalaš oassin sámegielaid čalmmustahttinbarggus.
To samiske dagsaviser får i dag tilskudd fra en egen tilskuddsordning.	Guokte sámi beaiveaviissa ožžot dál doarjaga sierra doarjjaortnegis.
I tillegg gis det tilskudd til to lokalaviser som har nyhetssider på lule- og sørsamisk.	Dasa lassin addojuvvo doarjja guovtti báikkálaš aviisii main leat ođassiiddut julev- ja lullisámegillii.
Formålet er å legge til rette for demokratisk debatt, meningsdanning og språkutvikling i det samiske samfunnet.	Ulbmil lea láhčit dili demokráhtalaš digaštallamii, oaivilhábmemii ja giellaovdánahttimii sámi servodagas.
I dag gis det kun tilskudd til papiraviser.	Dál juolluduvvojit doarjagat dušše báberaviissaide.
Kulturdepartementet vil starte en prosess med å gjøre ordningen plattformnøytral.	Kulturdepartemeanta áigu álggahit proseassa dahkat ortnega neutrálan ja beroškeahttá das guđelágan hámis dat almmuhuvvo.
Det kan bidra til at terskelen for å publisere nyheter på samisk, eller nyheter som har den samiske befolkningen som hovedmålgruppe, blir lavere.	Dat sáhttá dahkat álkibun almmuhit ođđasiid sámegillii, dahje ođđasiid maid ulbmiljoavku lea sámi álbmot.
En del av NRKs oppdrag er å styrke de samiske språkene, samisk identitet og kultur.	Oassi NRK doaimmas lea nannet sámegielaid, sámi identitehta ja kultuvrra.
NRK skal ha daglige sendinger for den samiske befolkningen og jevnlige programmer for barn og unge på de samiske språkene.	NRK:s galget leat beaivválaš sáddagat sámi álbmoga várás ja jámma prográmmat mánáide ja nuoraide sámegielaide.
Nyhetssendingen Ođđasat sendes alle hverdager på NRK1.	Ođassátta Ođđasat sáddejuvvo juohke árgabeaivvi NRK1:s.
I tillegg produserer NRK Sápmi nyheter for nett og radio.	Dasa lassin buvttada NRK Sápmi ođđasiid nehttii ja rádioi.
NRK Super sender barneprogrammer på samisk hver ettermiddag, mens talkshowet «Studio Sápmi» er en del av NRKs satsing på samisk innhold for unge.	NRK Super sádde mánáidprográmmaid sámegillii juohke maŋŋelgaskabeaivvi, ja talkshow «Studio Sápmi» lea oassi NRK áŋgiruššamis, mii lea sámi sisdoalu fállat nuoraide.
Sametingets merknader	Sámedikki mearkkašumit
Synliggjøring av samiske språk er et symbol på tilhørighet, tilstedeværelse og anerkjennelse.	Sámegielaid čalmmustahttin lea gullevašvuođa, oassálastima ja dohkkeheami symbola.
Synliggjøring vil også være viktig for den enkelte, da språk er personlig, identitetsknyttende og nært knyttet til følelser.	Čalmmustahttin lea maid deaŧalaš ovttaskas olbmuide, go giella lea persovnnalaš ja identitehtii ja dovdduide čadnojuvvon.
Synliggjøring av språkene skjer tydeligst gjennom skriftspråket, og det vil derfor være behov for å synliggjøre samiske språk skriftlig flere steder i samfunnet.	Gielaid čalmmustahttin dáhpáhuvvá čielgasepmosit čállingiela bokte, ja dan dihte boahtá leat dárbu čalmmustahttit sámegielaid čálalaččat eambbo servodatoktavuođain.
Synliggjøring skjer i dag primært gjennom skilting av samiske stedsnavn.	Čalmmustahttin dál lea ovddemustá sámi báikenamaid galben.
Sametinget mener at samiske språk også bør synliggjøres mer generelt.	Sámediggi oaivvilda ahte sámegielat maid berrejit čalmmustahttojuvvot eanet oppalaččat.
Synliggjøring i offentlig sammenheng vil gi språkene høyrere status som offentlige språk.	Čalmmustahttin almmolaš oktavuođain lokte gielaid stáhtusa almmolaš giellan.
Det er også viktige kulturfremmende tiltak.	Dat leat maid deaŧalaš kulturovddideaddji doaibmabijut.
Sametinget mener at alle offentlige bygg bør skiltes på minst ett samisk språk, og at større offentlige arrangementer også bør skiltes og ha informasjon på minst ett samisk språk.	Sámediggi oaivvilda ahte buot almmolaš visttit berrejit galbejuvvot unnimusat ovtta sámegillii, ja ahte stuora almmolaš lágideamit maid berrejit galbejuvvot ja juohkit dieđuid unnimusat ovtta sámegillii.
Det må etter Sametingets syn også jobbes for at dagligvarebutikker og andre prioriterer samisk.	Sámedikki oainnu mielde ferte maid bargat dan ovdii ahte borramušgávppit ja earát vuoruhit sámegiela.
Media og litteratur spiller en viktig rolle i samfunnet, og det er Sametingets vurdering at disse bør ha et spesielt stort ansvar for å synliggjøre samiske språk og fremme god språkbruk.	Medias ja girjjálašvuođas lea deaŧalaš rolla servodagas, ja Sámediggi árvvoštallá ahte dain berre leat erenoamáš stuora ovddasvástádus čalmmustahttit sámegielaid ja ovddidit buori giellageavaheami.
Samiske barne- og ungdomsfilmer og TV-serier bør vektlegges, og det bør tilrettelegges for at samiske språk får større plass i daglige tv-sendinger.	Sámi mánáid- ja nuoraidfilmmat ja TV-ráiddut berrejit deattuhuvvot, ja dilit berrejit láhččojuvvot nu ahte sámegiella oažžu stuorát saji beaivválaš tv-sáddagiin.
På TV finnes det daglige nyhetssendinger på samisk, men det meste av innholdet er kun på nordsamisk og sendingene varer kun i et kvarter.	TV:s gávdno beaivválaš ođassátta sámegillii, muhto eanas sisdoallu lea dušše davvisámegillii ja sáddagat bistet dušše kvártta.
Sametinget mener at det også må produseres nyheter på lule- og sørsamisk.	Sámediggi oaivvilda ahte fertejit maid buvttaduvvot ođđasat julev- ja lullisámegillii.
Dette vil kunne understøtte språkopplæringen og bidra til å synliggjøre språkene.	Dat sáhtášii doarjut giellaoahpahusa ja veahkkin čalmmustahttit gielaid.
Kartverket og kommunene i tradisjonelle samiske områder skal sende alle navnesaker til Samisk stedsnavnstjeneste, i henhold i stedsnavnloven.	Kártadoaimmahat ja suohkanat árbevirolaš sámi guovlluin galget sáddet buot báikenamaid Sámi báikenammanevvohahkii, báikenammalága mielde.
Samisk stedsnavntjeneste ved Sametinget gir råd om navnevalg på samisk og tilrår skrivemåte.	Sámi báikenammabálvalus Sámedikkis neavvu sámegiel nammaválljema birra ja čállinvuogi birra.
Etter Sametingets vurdering må Statens vegvesen samarbeide med kommunene og stedsnavntjenesten med tanke på navnevalg.	Sámedikki árvvoštallama mielde ferte Stáhta geaidnodoaimmahat ovttasbargat suohkaniiguin ja báikenammabálvalusain nammaválljemiin.
3.2.4 Digitalisering	3.2.4 Digitaliseren
De fleste barn, ungdom og voksne bruker og forholder seg daglig til digitale løsninger;	Eanas mánát, nuorat ja rávisolbmot atnet digitála čovdosiid ja sis lea juogalágan oktavuohta daidda beaivválaččat;
i kommunikasjon med det offentlige, på skolen og sosiale medier.	gulahallamis almmolašvuođain, skuvllas ja sosiála mediain.
Tilgang til funksjonelt samisk tastatur, digitale ordbøker, korrektur- og oversettelses- programmer vil bidra til at flere stimuleres til å skrive samisk.	Doaibmi sámi boallobeavddit, digitála sátnegirjjit ja divvun- ja jorgalanprográmmat leat veahkkin movttiidahttime eanebuid čállit sámegillii.
I tillegg vil tilgang til samiske applikasjoner, spill, pedagogiske hjelpemidler og lydbøker kunne virke stimulerende på språkutviklingen og på utdanning i og på samisk.	Dasa lassin sáhttet sámi applikašuvnnat, spillat, pedagogalaš veahkkeneavvut ja jietnagirjjit maid leat ávkin giellaovdáneapmái ja sámegieloahpus ja oahpahusas sámegillii.
Det er også viktig at det finnes andre teknologiske hjelpemidler på samisk, som for eksempel velfungerende talesynteser (tekst til tale system).	Lea maid deaŧalaš ahte gávdnojit eará teknologalaš veahkkeneavvut sámegillii, ovdamearkka dihte hupmansyntesat (teavsttas hupmamii -vuogádagat) mat doibmet bures.
Gode digitale hjelpemidler er også nødvendig for å tilrettelegge utdanning til samiske elever med spesielle behov.	Buorit digitála veahkkeneavvut leat maid dárbbašlaččat láhčin dihte oahpu sámi ohppiide geain leat erenoamáš dárbbut.
Det finnes en del teknologiske løsninger på nordsamisk, men mangelen er fremdeles stor.	Gávdnojit muhtin teknologalaš čovdosat davvisámegillii, muhto olu ain váilu.
Det er også et stort behov for å styrke teknologiske løsninger på lule- og sørsamisk.	Lea maid stuora dárbu nannet teknologalaš čovdosiid julev- ja lullisámegillii.
Det er flere offentlige digitale registre som ikke er tilpasset samisk språk, blant annet Brønnøysundregistrene og Folkeregisteret.	Leat máŋga almmolaš digitála registara mat eai leat heivehuvvon sámegielaide, earret eará Brønnøysund-registarat ja Álbmotregisttar.
Gamle systemer er ikke tilrettelagt for samiske tegnsett, og det betyr at navn og adresser med samiske bokstaver ikke registreres korrekt.	Boares vuogádagat eai leat heivehuvvon sámi čállinmearkkaide, ja dat mearkkaša ahte namat ja čujuhusat main leat sámi bustávat eai registrerejuvvo riekta.
I prosessen med å modernisere eldre registre bør det legges til rette for samiske spesialtegn for å få korrekt registrering og forenkle kommunikasjonen med samiskspråklige brukere.	Boares registariid ođasmahttinproseassas berre láhčit diliid sámi erenoamáš mearkkaide vai registreren šaddá riekta ja berre álkidahttit gulahallama sámegielat geavaheddjiiguin.
Arbeids- og velferdsetaten har allerede modernisert sine registre slik at de støtter samiske bokstaver, men de vil ikke kunne brukes før Folkeregisteret blir modernisert og tilpasset samiske bokstaver.	Bargo- ja čálgoetáhta lea jo ođasmahttán iežas registariid vai dorjot sámi bustávaid, muhto dat eai sáhte adnojuvvot ovdal go Álbmotregisttar ođasmahttojuvvo ja heivehuvvo sámi bustávaide.
For å styrke samisk språkteknologi ble Divvun etablert i 2004.	Nannen dihte sámi giellateknologiija ásahuvvui Divvun 2004:s.
Divvun finansieres i dag over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.	Gielda- ja ođasmahttindepartemeantta bušeahtta ruhtada Divvuma dál.
Divvun har utviklet språkverktøy i form av blant annet elektronisk stavekontroll, korrekturprogram, grammatikk-kontroll, tastaturer og pedagogisk programvare for ulike samiske språk.	Divvun lea ovdánahttán giellareaidduid nugo earret eará elektrovnnalaš stávenreaiddu, divvunprográmma, grammatihkkakontrolla, boallobevddiid ja pedagogalaš prográmmagálvvu iešguđetge sámegielaide.
Divvun arbeider også med taleteknologi.	Divvun bargá maid hupmanteknologiijain.
Divvuns produkter er fritt tilgjengelig på nett.	Divvuma buktagat leat nuvttá oažžumis neahtas.
Senter for samisk språkteknologi – Giellatekno, ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, bidrar også aktivt til å øke digitaliseringen av samisk.	Sámi giellateknologiija guovddáš – Giellatekno, Romssa universitehtas – Norgga árktalaš universitehtas, bargá maid aktiivvalaččat eanet digitaliseret sámegiela.
Gielleatekno har som mål å utarbeide grunnleggende analyseverktøy for ulike samiske språk, og lage program og språkressurser til bruk i forskning og utdanning, og for samiske språkbrukere generelt.	Giellateknos lea mihttun ráhkadit vuđolaš analysareaidduid iešguđetge sámegielaide, ja ráhkadit prográmma ja giellaresurssaid dutkama ja oahpuid váras, ja muđui sámi giellageavaheddjiid váras.
Giellatekno arbeider også med utvikling av verktøy for maskinoversettelse.	Giellatekno ovdánahttá maid dihtorjorgalusreaidduid.
Selv om mye gjenstår, er det viktig å understreke at det har vært en positiv utvikling de siste årene når det gjelder samisk tegnsett og IKT.	Vaikko lea ain olu báhcán, de lea deaŧalaš deattuhit ahte maŋemus jagiid lea leamašan positiivvalaš ovdáneapmi sámi čállinmearkkaid ja IKT hárrái.
Nordsamisk er for eksempel implementert som eget valg i de mest brukte operativsystemene.	Davvisámegiella lea ovdamearkka dihte implementerejuvvon sierra válljemin eanemus adnojuvvon operatiivavuogádagain.
Sametingets merknader	Sámedikki mearkkašumit
Sametinget mener at flere offentlige instanser bør ha nettsider med likeverdig innhold på norsk og samisk.	Sámediggi oaivvilda ahte eanet almmolaš instánssain berrejit leat neahttasiiddut main lea ovttadássásaš sisdoallu dárogillii ja sámegillii.
Flere nettsider som i dag har nordsamisk innhold bør også oversettes til lule- og sørsamisk.	Eanet neahttasiiddut main dál lea davvisámegiel sisdoallu berrejit maid jorgaluvvot julev- ja lullisámegillii.
Sametinget mener at offentlige instanser bør prioritere arbeidet med samiske nettsider høyere.	Sámediggi oaivvilda ahte almmolaš instánssat berrejit vuoruhit sámegiel neahttasiidobarggu eanet.
Sametinget ser at de språklige verktøyene blir mye brukt, men vil understreke at de må oppdateres jevnlig.	Sámediggi oaidná ahte gielalaš reaiddut adnojuvvojit olu, muhto áigu deattuhit ahte dat fertejit ođasmahttojuvvot dássedit.
Sametinget mener også at det bør jobbes med å implementere samiske tastaturer til ulike produsenters programvarer.	Sámediggi oaivvilda maid ahte sámi boallobeavddit berrejit implementerejuvvot iešguđetlágan buvttadeddjiid prográmmagálvvuide.
Samiske bokstaver vises ikke fysisk på tastaturene, og dette kan gjøre det vanskeligere å skrive på samisk.	Sámi bustávat eai oidno fysalaččat boallobevddiin, ja dat sáhttá dahkat váddáseabbon čállit sámegillii.
3.2.5 Språksamarbeid over landegrensene	3.2.5 Giellaovttasbargu riikkarájiid rastá
De samiske språkene tales på tvers av landegrensene.	Sámegielat hubmojuvvojit riikkarájiid rastá.
Samarbeid og kommunikasjon over landegrensene er derfor viktig for å bevare og utvikle bruken av språkene.	Ovttasbargu ja gulahallan riikkarájiid rastá lea dan dihte deaŧalaš vai nagodit bisuhit ja ovdánahttit giellageavaheami.
Sámi Giellagáldu – Nordisk samisk fag- og ressurssenter, er et felles nordisk språkorgan som arbeider med språkrøkt, språkutvikling og terminologiutvikling.	Davviriikkalaš sámi gielaid fága- ja resursaguovddáš - Sámi Giellagáldu, lea oktasaš davviriikkalaš giellaorgána mii bargá gielladikšumiin, giellaovdánahttimiin ja terminologiijaovdánahttimiin.
Giellagáldu er med på å sikre at de samiske språkene ikke utvikler seg i ulike retninger i de nordiske landene, noe som ville svekke kommunikasjonen på samisk på tvers av landegrensene.	Giellagáldu lea mielde sihkkarastime ahte sámi gielat eai rievdda iešguđetge guovlluide davviriikkalaš riikkain, mii headjudivččii sámegielagiid gulahallama riikkarájiid rastá.
Etter forslag fra regjeringen vedtok Stortinget i 2015 å øke Sametingets budsjett med 2 millioner kroner årlig.	Ráđđehusa evttohusa mielde mearridii Stuoradiggi 2015:s lasihit Sámedikki bušehttii 2 miljovnna ruvnno jahkásaččat.
På denne måten har regjeringen bidratt til den norske delen av finansieringen av Giellagáldu.	Dainna lágiin lea ráđđehus veahkehan Giellagáldu Norgga beale ruhtademiin.
Fra Sverige og Finland var senteret finansiert gjennom EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid (Interreg), til og med mai 2018.	Ruoŧas ja Suomas ruhtaduvvui dat EU prográmma bokte man ulbmil lea ovddidit sosiála ja ekonomalaš integrašuvnna riikkarájiid rastá regionála ovddasbarggu bokte (Interreg), gitta miessemánu 2018 rádjái.
Kommunal- og moderniseringsministeren har tatt opp spørsmålet om videre finansiering med de ansvarlige ministrene i Sverige og Finland.	Gielda- ja ođasmahttinministtar lea lokten jearaldaga viidáset ruhtadeami birra Ruoŧa ja Suoma vástideaddji ministariidda.
Nordisk embetsorgan for samiske spørsmål besluttet i august 2018 å nedsette en arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til en framtidig organisasjonsmodell for Sámi Giellagáldu.	Davviriikkalaš sámi áššiid ámmátorgána (Nordisk embetsorgan for samiske spørsmål) mearridii borgemánus 2018 nammadit bargojoavkku mii galgá evttohit Sámi Giellagáldui boahttevaš organisašuvdnamálle.
Arbeidsgruppen har utarbeidet forslag til organisasjonsform, herunder eierskap og tilknytningsform for Sámi Giellagáldu, og la dette fram for Nordisk embetsmannsorgan for samiske spørsmål (NÄS) i mai 2019.	Bargojoavku lea ráhkadan organisašuvdnahámi evttohusa, mas lea maiddái mielde Sámi Giellagáldu eaiggátvuohta ja čatnasanhápmi, ja ovdanbuvttii dan Davviriikkalaš sámi áššiid ámmátorgánii (NÄS:ii) miessemánus 2019.
Arbeidsgruppen har primært vurdert en organisasjonsform hvor Sámi Giellagáldu har én ledelse, og faste ansatte i alle tre land.	Bargojoavku lea vuosttažettiin árvvoštallan organisašuvdnahámi mas Sámi Giellagáldus lea okta jođihangoddi, ja fásta bargit buot golmma riikkas.
4 Utdanning og forskning	4 Oahppu ja dutkan
God utdanning og forskning er nødvendig for å sikre utviklingen av samisk språk, kultur og samfunnsliv.	Buorre oahppu ja dutkan lea dárbbašlaš sihkkarastin dihte ahte sámi gielat, kultuvra ja servodateallin ovdána.
4.1 Situasjonsbeskrivelse – barnehage- og grunnopplæringstilbudet	4.1 Dilálašvuođačilgehus – mánáidgárde- ja vuođđooahpahusfálaldat
Internasjonale konvensjoner og norske lover fastslår at samiske barn og unge har rett til å lære, bruke og utvikle sitt språk og sin kultur.	Riikkaidgaskasaš konvenšuvnnat ja Norgga lágat nannejit ahte sámi mánáin ja nuorain lea riekti oahppat, atnit ja ovdánahttit gielaset ja kultuvrraset.
Barn og unge skal utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger slik at de kan mestre livene sine, ta vare på seg selv og hverandre og delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.	Mánát ja nuorat galget ovdánahttit dieđuid, máhtuid ja guottuid vai sáhttet hálddašit eallimiiddiset, vára váldit alddiineaset ja guhtet guimmiineaset, ja oassálastit bargo- ja servodateallimis.
Barnehage og skole skal fremme læring og utdanning som grunnlag for allsidig utvikling.	Mánáidgárdi ja skuvla galgá ovddidit oahppama ja šaddama máŋggabealat ovdáneami vuođđun.
Barnehage og skole er sentrale for å styrke og utvikle samiske språk.	Mánáidgárddit ja skuvllat leat guovddážis nanneme ja ovdánahttime sámi gielaid.
4.1.1 Barnehagetilbudet til samiske barn	4.1.1 Mánáidgárdefálaldat sámi mánáide
Etter barnehageloven § 2 tredje ledd skal barnehagen ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur.	Mánáidgárdelága § 2 goalmmát lađđasa mielde galgá mánáidgárdi váldit vuhtii mánáid agi, doaibmadási, sohkabeali, sosiála, čearddalaš ja kultuvrralaš duogáža, ja maiddái sámi mánáid giela ja kultuvrra.
Kommunens ansvar for å tilrettelegge barnehagetilbudet til samiske barn er regulert i barnehageloven § 8 tredje ledd.	Mánáidgárdelága § 8 goalmmát lađas regulere suohkana ovddasvástádusa láhčit mánáidgárdefálaldaga sámi mánáide.
Det betyr at kommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, har ansvar for at barnehagetilbudet til samiske barn bygger på samisk språk og kultur.	Dat mearkkaša ahte sámegielaid giellahálddašanguovlluin lea suohkaniid ovddasvástádus ahte mánáidgárdefálaldat sámi mánáide lea huksejuvvon sámi giela ja kultuvrra ala.
I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur.	Eará suohkaniin galget dilit láhččojuvvon nu ahte sámi mánát sáhttet nannet ja ovdánahttit gielaset ja kultuvrraset.
914 barn fordelt på 65 barnehager mottok et samisktilbud i 2018.	914 máná 65 mánáidgárddis ožžo sámegielfálaldaga 2018:s.
689 av disse gikk i samiske barnehager eller barnehageavdelinger, mens 225 gikk i norske barnehager med annet samisk tilbud.	689 sis vázze sámi mánáidgárddiin dahje mánáidgárdeossodagain, ja 225 vázze dáčča mánáidgárddiin main lea eará sámi fálaldat.
Antall samiske barnehager har økt siden 2014.	Sámi mánáidgárddit leat lassánan 2014 rájes.
Likevel er det i samme periode 27 færre samiske barn i samiske barnehager.	Liikká leat seamma áigodagas 27 unnit máná sámi mánáidgárddiin.
Det er vanlig at antallet barn i barnehager enten viser en liten økning eller nedgang, men barnetallene og antallet samiske barnehager og samiske avdelinger har holdt seg relativt stabile.	Lea dábálaš ahte mánáidlohku mánáidgárddiin juogo veaháš njiedjá dahje loktana, muhto mánáidlohku ja sámi mánáidgárdelohku lea bisson oalle stabiilan.
Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver ble fastsatt i 2017, etter at regjeringen og Sametinget oppnådde enighet i konsultasjoner.	Ođđa rámmaplána mánáidgárddi sisdoalu ja bargguid birra mearriduvvui 2017:s, maŋŋel go ráđđehus ja Sámediggi šattaiga ovttaoaivilii ráđđádallamiin.
Utdanningsdirektoratet samarbeider med Sametinget om støtte til implementeringen av rammeplanen.	Oahpahusdirektoráhtta ovttasbargá Sámedikkiin rámmaplána implementerema doarjumiin.
Det er iverksatt et forskningsprogram for å evaluere implementeringen.	Lea biddjojuvvon johtui okta dutkanprográmma evalueren dihte implementerema.
Stortinget har bedt regjeringen vurdere om det skal være en plikt å gi barnehagetilbud på samisk når det er minst ti barn i kommunen som ønsker det, også i kommuner utenfor forvaltningsområdet for samisk språk, jf. Endring av Prop. 1 S (2013–2014).	Stuoradiggi lea bivdán ráđđehusa árvvoštallat galggašii go leat geatnegasvuohta addit mánáidgárdefálaldaga go suohkanis leat unnimusat logi máná geat dan háliidit, maiddái suohkaniin sámegielaid giellahálddašanguovlluid olggobealde, gč. Endring av Prop. 1 S (2013–2014).
Kunnskapsdepartementet vil følge opp saken i oppfølgingen av NOU 2016: 18 Hjertespråket.	Máhttodepartemeanta áigu dien árvvoštallat NAČ 2016: 18 Váibmogiela čuovvoleamis.
Stortinget har bedt regjeringen om å utarbeide forslag til endringer i barnehageloven for å sikre at ansatte i offentlige og private barnehager behersker norsk språk, og at ansatte i samiske barnehager behersker samisk språk.	Stuoradiggi lea bivdán ráđđehusa ráhkadit evttohusa mánáidgárdelága rievdademiide sihkkarastin dihte ahte bargit almmolaš ja priváhta mánáidgárddiin máhttet dárogiela, ja ahte bargit sámi mánáidgárddiin máhttet sámegiela.
Krav til norskspråklig kompetanse ble tatt inn i loven i 2018.	Gáibádus dárogielgelbbolašvuođa birra váldojuvvui láhkii 2018:s.
Kunnskapsdepartementet vil vurdere spørsmålet om krav til samiskspråklig kompetanse i oppfølgingen av NOU 2016: 18 Hjertespråket.	Máhttodepartemeanta áigu árvvoštallat sámegielgelbbolašvuođa gáibádusa NAČ 2016: 18 Váibmogiela čuovvoleamis.
Som en oppfølging av NOU 2016: 18 Hjertespråket ble Sametingets tilskudd til barnehagetilbud for samiske barn styrket med 5 millioner kroner årlig fra og med revidert nasjonalbudsjett i 2017.	NAČ 2016: 18 Váibmogiela čuovvoleapmin loktejuvvui Sámedikki juolludeapmi mánáidgárdefálaldagaide sámi mánáide 5 miljovnna ruvnnuin jahkásaččat reviderejuvvon našunálabušeahta 2017 rájes.
Sametinget har benyttet økningen til å igangsette barnehageprosjektet «Sámi mánát ođđa searvelanjain – Samiske barn i nye pedagogiske rom».	Sámediggi lea atnán lasiheami álggahit mánáidgárdeprošeavtta «Sámi mánát ođđa searvelanjain – Samiske barn i nye pedagogiske rom».
Dette er et femårig utviklingsprosjekt som skal bidra til økt kvalitet i barnehager med samiske barn, og komme med anbefalinger til samisk barnehageutvikling.	Dát lea vihtta jagi guhkkosaš ovdánahttinprošeakta mii galgá veahkkin loktet mánáidgárddiid kvalitehta main leat sámi mánát, ja buktit ávžžuhusaid sámi mánáidgárdeovdánahttimii.
4.1.2 Grunnskole og videregående opplæring for samiske elever	4.1.2 Vuođđoskuvla ja joatkkaskuvla sámi ohppiide
Opplæringsloven § 6-2 fastsetter rett til opplæring i og på samisk for alle i grunnskolealder i samiske distrikt (kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk).	Oahpahuslága § 6-2 nanne rievtti oahpahussii sámegillii ja sámegielas buohkaide vuođđoskuvlaagis sámi guovlluin (sámegielaid giellahálddašanguovllu suohkaniin).
Utenfor samiske distrikt har elever som ønsker opplæring i og på samisk, rett til slik opplæring hvis de utgjør en gruppe på minst ti elever i kommunen, og så lenge det er minst seks elever igjen i gruppen.	Sámi guovlluid olggobealde lea ohppiin geat háliidit sámegieloahpahusa ja oahpahusa sámegillii, vuoigatvuohta dasa jus sii leat oktiibuot unnimusat logi oahppi suohkanis, ja nu guhká go leat báhcán unnimusat guhtta oahppi jovkui.
I videregående opplæring har samer ifølge § 6-3 rett til opplæring i samisk.	Joatkkaskuvllas lea sápmelaččain § 6-3 mielde vuoigatvuohta sámegieloahpahussii.
Ifølge Utdanningsdirektoratet får 833 elever i grunnskolen all undervisning på samisk skoleåret 2018/2019.	Oahpahusdirektoráhta dieđuid mielde ožžot 833 oahppi vuođđoskuvllas buot oahpahusa sámegillii 2018/2019 skuvlajagi.
892 elever har nordsamisk som førstespråk og 1276 elever nordsamisk som andrespråk.	892 oahppis lea davvisámegiella vuosttašgiellan, ja 1276 oahppis lea davvisámegiella nubbingiellan.
26 elever har sørsamisk som førstespråk, 85 som andrespråk.	26 oahppis lea lullisámegiella vuosttašgiellan, 85 oahppis nubbingiellan.
34 elever har lulesamisk som førstespråk, 81 som andrespråk.	34 oahppis lea julevsámegiella vuosttašgiellan, 81 oahppis nubbingiellan.
Skoleåret 2018/2019 har 205 elever i videregående skole samisk som førstespråk.	2018/2019 skuvlajagis lea 205 oahppis joatkkaskuvllas sámegiella vuosttašgiellan.
Av disse har 200 nordsamisk og 5 sørsamisk.	200 oahppis lea davvisámegiella ja 5 oahppis lullisámegiella.
273 elever i videregående skole har samisk som andrespråk, hvorav 14 lulesamisk, 248 nordsamisk og 11 sørsamisk.	273 oahppis joatkkaskuvllas lea sámegiella nubbingiellan, dan 273:s lea 14:s julevsámegiella, 248:s davvisámegiella ja 11:s lullisámegiella.
Regjeringen har nedsatt et offentlig lovutvalg som skal foreta en helhetlig gjennomgang og vurdering av regelverket på grunnopplæringens område innen 1. desember 2019.	Ráđđehus lea nammadan almmolaš láhkalávdegotti mii galgá ollislaččat geahčadit ja árvvoštallat vuođđooahpahussuorggi njuolggadusaid ovdal juovlamánu 1. b. 2019.
Sametinget er representert i utvalgets referansegruppe.	Sámediggi lea ovddastuvvon lávdegotti referánsajoavkkus.
Fra 1. januar 2018 ble Senter for samisk i opplæringa et nasjonalt senter, jf. Prop. 1 S (2017–2018).	Ođđajagimánu 1. b. 2018 rájes šattai Sámi lohkanguovddáš (Senter for samisk i opplæringa) našuvnnalaš guovddážin, gč. Prop. 1 S (2017–2018).
Riksrevisjonen har igangsatt en forvaltningsrevisjon av samiske elevers rett til opplæring i og på samisk.	Riikkarevišuvdna lea álggahan hálddašanrevišuvnna sámi ohppiid rivttiin oažžut oahpahusa sámegielas ja sámegillii.
Målet med undersøkelsen er å belyse om samiske elever får et godt og likeverdig opplæringstilbud i og på samisk, og om statlige virkemidler er innrettet for å sikre et slikt tilbud.	Guorahallama ulbmil lea čuvget ožžot go sámi oahppit buori ja dásseárvosaš oahpahusfálaldaga sámegillii ja sámegielas, ja leat go stáhtalaš gaskaoamit ásahuvvon sihkkarastit dakkár fálaldaga.
4.1.2.1 Fagfornyelsen	4.1.2.1 Fágaođasmahttin
Alle læreplaner i skolen skal fornyes for å gjøre dem mer relevante for framtiden.	Buot skuvlla oahppoplánat galget ođastuvvot vai leat eanet relevánttat boahtteáiggis.
Nye læreplaner skal tas i bruk trinnvis fra skolestart i 2020.	Ođđa oahppoplánat galget váldojuvvot atnui cehkiid mielde skuvlaálgima rájes 2020:s.
Fagfornyelsen skal gi skolefag med relevant innhold, god progresjon og bedre sammenheng i og mellom fag for alle elever.	Fágaođasmahttin galgá hábmet skuvlafágaid main lea buot ohppiide relevántta sisdoallu, buorre progrešuvdna ja buoret oktavuohta fágain ja fágaid gaskka.
Elevene og lærlingene skal få mer tid til dybdelæring.	Oahppit ja fidnooahppit galget oažžut eanet áiggi čiekŋalisoahppamii.
Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen ble fastsatt i 2017.	Bajit oassi – vuođđooahpahusa árvvut ja prinsihpat, mearriduvvui 2017:s.
Overordnet del beskriver hvilke verdier og prinsipper grunnopplæringen skal bygge på og skal erstatte generell del av læreplanverket fra 2020.	Bajit oassi čilge makkár árvvut ja prinsihpat vuođđooahpahusas galget leat vuođđun, ja galget boahtit oahppoplánadahkosa oppalaš oasi sadjái 2020 rájes.
Kunnskapsdepartementet konsulterte Sametinget om Overordnet del, og kom fram til et omforent forpliktende verdidokument som er felles for den norske og samiske opplæringen.	Máhttodepartemeanta ráđđádalai Sámedikkiin Bajit oasi birra, ja sohpe geatnegahtti árvodokumeantta mii lea oktasaš dáčča ja sámi oahpahusas.
Læreplanene for de ulike fagene skal være i tråd med overordnet del.	Iešguđetge fágaid oahppoplánat galget čuovvut bajit oasi prinsihpaid.
Det er utviklet egne læreplaner for Kunnskapsløftet – samisk.	Máhttoloktema – sámi oahppoplánabuktosa olis leat ráhkaduvvon sierra oahppoplánat.
Disse planene er likeverdige og parallelle læreplaner for opplæring i samiske distrikt og for elever utenfor samiske distrikt som får samisk opplæring.	Dát plánat leat dásseárvosaččat ja parallealla oahppoplánat oahpahussii sámi guovlluin ja ohppiide olggobealde sámi guovlluid geain lea sámi oahpahus.
For å sikre at alle elever lærer om samenes historie, kultur og samfunnsliv, er det samisk innhold både i de nasjonale læreplanene og i de samiske parallelle likeverdige læreplanene.	Sihkkarastin dihte ahte buot oahppit ohppet sámi historjjá, kultuvrra ja servodateallima birra, de lea sámi sisdoallu sihke našuvnnalaš oahppoplánain ja sámi parallealla dásseárvosaš oahppoplánain.
Læreplangruppene, Sametinget og Utdanningsdirektoratet arbeider med å utvikle læreplanene til Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk.	Oahppoplánajoavkkut, Sámediggi ja Oahpahusdirektoráhtta ovdánahttet oahppoplánaid sihke dáru Kunnskapsløftet ja sámi Máhttoloktema oahppoplánabuktosii.
For å sikre bred involvering i fagfornyelsen er det etablert en referansegruppe med representanter fra de sentrale partene i skolesektoren, der Sametinget deltar.	Sihkkarastin dihte viiddis searvama fágaođasmahttimii, de lea ásahuvvon referánsajoavku mas leat ovddasteaddjit skuvlasuorggi guovddáš beliin, gos maiddái Sámediggi oassálastá.
For å nå målene i fagfornyelsen er det behov for nye læremidler.	Lea dárbu ođđa oahpponeavvuide olahan dihte fágaođasmahttima mihtuid.
Noen fag og områder har for lavt elevtall til at det er kommersielt interessant for læremiddelprodusenter å utvikle læremidler uten ekstra tilskudd.	Muhtin fágain ja surggiin leat beare unnán oahppit dasa ahte oahpponeavvobuvttadeddjiin lea kommersiála beroštupmi ráhkadit oahpponeavvuid almma liige doarjaga haga.
Dette gjelder blant annet læremidler i og på samisk.	Dat guoská earret eará oahpponeavvuide sámegillii ja sámegielas.
Sametinget har ansvar for utviklingen av læremidler på samisk i hele grunnopplæringen.	Sámedikkis lea ovddasvástádus ovdánahttit sámegiel oahpponeavvuid olles vuođđooahpahussii.
Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett for 2019 foreslått å øke tilskuddet til Sametinget med 10 millioner kroner.	Ráđđehus lea 2019 reviderejuvvon našunálabušeahtas evttohan lasihit Sámedikki doarjaga 10 miljovnnain ruvnnuin.
4.2 Utfordringer framover – barnehage og grunnopplæringstilbudet	4.2 Hástalusat ovddos guvlui – mánáidgárdi ja vuođđooahpahusfálaldat
Mangelen på samiskspråklige ansatte er den største utfordringen for å styrke og utvikle samisk språk og identitet i barnehage og skole.	Unnán sámegielat bargit mánáidgárddiin ja skuvllain lea stuorámus hástalussan sámegiela ovdánahttimis ja nannemis.
Det utdannes for få samiskspråklige lærere til barnehage og grunnopplæring, og det er stor etterspørsel etter dem som har en slik utdanning.	Leat beare unnán sámegielagat geat váldet oahpaheaddjeoahpu sihke mánáidgárddiide ja vuođđooahpahussii, ja lea stuora dárbu sidjiide geain lea dakkár oahppu.
Økt rekruttering til arbeid i barnehage og skole er viktig for å sikre at samiske barn og unge får ivaretatt sine rettigheter.	Eanet rekrutteren mánáidgárddiid ja skuvllaid virggiide lea deaŧalaš sihkkarastin dihte ahte sámi mánáid ja nuoraid rievttit váldojuvvojit vuhtii.
God samiskopplæring i barnehage og skole, og i det samiske samfunnet generelt, er også avgjørende for framtidig rekruttering til de samiske utdanningene.	Buorre sámegieloahpahus mánáidgárddiin ja skuvllain, ja oppalaččat sámi servodagas, lea maid mearrideaddji boahttevaš rekrutteremii sámi oahpuide.
Regjeringen samarbeider med Sametinget om ulike kompetanse- og rekrutteringstiltak, herunder Kompetanse for fremtidens barnehage.	Ráđđehus ovttasbargá Sámedikkiin iešguđetlágan gealbo- ja rekrutterendoaibmabijuiguin, dasa gullá maid Kompetanse for fremtidens barnehage.
Revidert strategi for kompetanse og rekruttering 2018–2022.	Revidert strategi for kompetanse og rekruttering 2018–2022 (Gelbbolašvuohta boahtteáiggi mánáidgárdái.
Kunnskapsdepartementet og Sametinget har de siste årene arbeidet for å øke antallet studenter på samisk lærerutdanning.	Máhttodepartemeanta ja Sámediggi leat daid maŋemus jagiid bargan loktet studeantalogu sámi oahpaheaddjeoahpuin.
For en omtale av dette arbeidet, se punkt 4.4.	Loga eanet dan barggu birra čuoggás 4.4.
Sametingets merknader	Sámedikki mearkkašumit
Det er Sametingets vurdering at dagens lovgivning gjør at samiske barn utenfor forvaltningsområdet for samisk språk ikke får et barnehagetilbud som bygger på barnas samiske språk og kultur.	Sámediggi árvvoštallá ahte dálá lágat dahket ahte sámi mánát geat leat sámegielaid giellahálddašanguovlluid olggobealde eai oaččo mánáidgárdefálaldaga mas lea máná sámi giella ja kultuvra vuođđun.
Barnehageloven har ulike krav til barnehagetilbud innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samiske språk.	Mánáidgárdelágas leat goabbatlágan gáibádusat mánáidgárdefálaldagaide mat leat sámegielaid giellahálddašanguovllu siskkobealde ja olggobealde.
Med en individuell rett til et samisk barnehagetilbud vil alle barn som ønsker det få et tilbud der samisk språk og kultur er utgangspunktet.	Individuála rivttiin oažžut sámi mánáidgárdefálaldaga oččošedje buot mánát geat dan háliidit, dakkár fálaldaga mas sámegiella ja kultuvra lea vuolggasadjin.
Samiske barnehager er særdeles viktige for språkutviklingen til barn, og derfor må de ansatte i samiske barnehager være samiskspråklige og ha god kompetanse i samisk språk og kultur.	Sámi mánáidgárddit leat erenoamáš deaŧalaččat mánáid giellaovdáneapmái, ja dan dihte fertejit sámi mánáidgárdebargit leat sámegielagat ja sis ferte leat buorre gelbbolašvuohta sámi gielas ja kultuvrras.
Det er i dag få samiskspråklige barnehagelærere sammenlignet med behovet, og Sametinget vurderer denne situasjonen til å være på et kritisk nivå.	Dál leat unnán sámegielat mánáidgárdeoahpaheaddjit dán dárbbu ektui, ja Sámediggi árvvoštallá dán dili leat kritihkalaš dásis.
For å gjøre noe med denne situasjonen mener Sametinget at det må settes i gang tiltak for å få flere samiskspråklige til å velge barnehagelærerutdanning.	Vai sáhttá dahkat juoidá dainna diliin de oaivvilda Sámediggi ahte fertejit biddjojuvvot johtui doaibmabijut vai oažžut eanet sámegielagiid válljet mánáidgárdeoahpaheaddjeoahpu.
Sametinget kan ikke bære dette ansvaret alene, og etterlyser en helhetlig nasjonal satsing på området.	Dat ii sáhte leat dušše Sámedikki ovddasvástádus, ja Sámediggi ohcala ollislaš našuvnnalaš áŋgiruššama dán suorggis.
Sametinget har vært fornøyd med prosessen og innholdet i den nye rammeplanen for barnehagen, men likevel har Sametinget fått tilbakemeldinger fra samiske kommuner, samiske barnehager og ansatte om at dagens rammeplan ikke er tilstrekkelig tilpasset samiske verdier, tenkemåte og krav til hvordan man skal arbeide med samisk språk og samisk tradisjonell kunnskap og kultur.	Sámediggi lea leamaš duhtavaš mánáidgárddi ođđa rámmaplána proseassain ja sisdoaluin, muhto Sámediggi lea liikká ožžon máhcahemiid sámi suohkaniin, sámi mánáidgárddiin ja bargiin das ahte dálá rámmaplána ii leat doarvái heivehuvvon sámi árvvuide, jurddašanvuohkái ja gáibádusaide dasa movt galgá bargat sámegielain ja sámi árbevirolaš máhtuin ja kultuvrrain.
Sametinget mener at det må fremmes en lovendring som gir rett til et samisk barnehagetilbud, og at det som følge av dette utarbeides rammeplan for samiske barnehagetilbud.	Sámediggi oaivvilda ahte ferte ovddiduvvot láhkarievdadus mii addá rievtti sámi mánáidgárdefálaldahkii, ja ahte dan dihte ráhkaduvvojit rámmaplánat sámi mánáidgárdefálaldagaide.
Elever med særskilte behov er en sårbar gruppe i utdanningssystemet og samiske elever med særskilte behov er spesielt sårbare.	Oahppit erenoamáš dárbbuiguin leat hearkkes joavku oahppovuogádagas ja sámi oahppit erenoamáš dárbbuiguin leat erenoamáš hearkkit.
Disse elevene trenger at deres opplæringstilbud både er spesialtilpasset og tilpasset deres språk og kultur.	Dát oahppit dárbbašit ahte sin oahppofálaldat lea sihke erenoamážit heivehuvvon ja vel heivehuvvon sin gillii ja kultuvrii.
Sametinget opplever at foresatte til barn med særskilte behov ofte melder om at skoleeiere har utfordringer med å tilrettelegge for et spesialpedagogisk tilrettelagt opplæringstilbud som også er på samisk og med grunnlag i samisk kultur.	Sámediggi vásiha ahte mánáid fuolaheaddjit dávjá dieđihit ahte skuvlaeaiggádiin leat hástalusat láhčit diliid erenoamášpedagogalaččat heivehuvvon oahpahusfálaldahkii mii maiddái lea sámegillii ja mas lea sámi kultuvra vuođđun.
Sametinget ser derfor at det er behov for å ivareta det helhetlige tilbudet for samiske elever med spesielle behov, inkludert elever med funksjonsnedsettelse.	Sámediggi oaidná dan dihte ahte lea dárbu áimmahuššat ollislaš fálaldaga sámi ohppiide geain leat erenoamáš dárbbut, maiddái ohppiide geain leat doaibmahehttehusat.
Sametinget er særlig bekymret for at samiske elever med behov for særskilt tilrettelegging ikke er sikret tilgang til samiske læremidler, og heller ikke samiske kartleggingsverktøy.	Sámediggi fuolastuvvá erenoamážit dainna go sámi ohppiide geain lea dárbu erenoamáš heiveheapmái, eai leat sihkkarastojuvvon sámi oahpponeavvut, eai ge sámi kártenreaiddut.
Sametinget ser nødvendigheten av at det blir gjort en helhetlig gjennomgang av opplæringsloven, og mener det er svært uheldig at det regjeringsoppnevnte lovutvalget, ikke har samisk språk- og kulturkompetanse.	Sámediggi oaidná ahte lea dárbbašlaš ahte oahpahusláhka geahčaduvvo ollislaččat, ja oaivvilda ahte lea hui unohas ahte dán ráđđehusnammaduvvon láhkalávdegottis ii leat sámi giella- ja kulturgelbbolašvuohta.
Sametinget deltar i en referansegruppe til utvalget.	Sámediggi oassálastá lávdegotti referánsajoavkkus.
I referansegruppen er det ikke representanter med praksiserfaring fra samisk skole og skoler som tilbyr undervisning i samisk.	Referánsajoavkkus eai leat ovddasteaddjit geain lea praksishárjáneapmi sámi skuvllain ja skuvllain mat fállet sámegieloahpahusa.
Sametinget mener at retten til tilgang på samiske læremidler må framkomme i ny opplæringslov, på lik linje med dagens lovgivning som sikrer læremidler på målformene i norsk.	Sámediggi oaivvilda ahte riekti oažžut sámi oahpponeavvuid ferte boahtit ovdán ođđa oahpahuslágas, seamma ládje go movt dálá lágat sihkkarastet oahpponeavvuid dárogillii.
I dag finnes det ikke samiske læremidler i alle fag og på alle årstrinn og nivåer.	Dál eai gávdno sámi oahpponeavvut buot fágain ja buot jahkecehkiin ja dásiin.
Omfanget av samiske digitale læremidler er også svært begrenset og er kostnadskrevende å utarbeide.	Sámi digitála oahpponeavvut leat maid hui unnán ja leat divrasat ráhkadit.
Mangelen på samiske læremidler kan gi elevene en oppfatning av at samisk språk, kultur og samfunnsliv har lavere status enn norsk.	Sámi oahpponeavvuid váili sáhttá addit ohppiide dakkár gova ahte sámi gielas, kultuvrras ja servodateallimis lea unnit árvu go dárogielas.
Mangelen truer også samiske barns rett til et kvalitativt godt opplæringstilbud.	Dat áitá maid sámi mánáid rievtti kvalitatiivvalaš buori oahpahusfálaldahkii.
Med dagens nivå på statlige bevilgninger og med stadig revidering av læreplaner med påfølgende behov for nye læremidler, er det ikke mulig for Sametinget å sørge for å få utviklet et tilfredsstillende læremiddeltilbud som er i tråd med læreplanene raskt nok.	Stáhtalaš juolludemiid dálá dásiin ja go oahppoplánat dávjá reviderejuvvojit, mii dahká ahte dárbbašuvvojit ain ođđa oahpponeavvut, ii leat Sámedikkis vejolašvuohta ráhkadit dohkálaš oahpponeavvofálaldaga oahppoplánaid mielde doarvái jođánit.
Sametinget mener at det er en utfordring at elever som har rett etter opplæringsloven til opplæring i samiske språk, ikke får rettigheten oppfylt.	Sámediggi oaivvilda ahte lea hástalus ahte oahppit geain oahpahuslága mielde lea vuoigatvuohta oahpahussii sámegielas, eai oaččo ollašuvvot dan vuoigatvuođa.
Dette gjelder spesielt utenfor samiske distrikt jf. opplæringslovens definisjon i kap 6. Årsaken kan være mangelfull kunnskap hos skoleeiere om samiske elevers rettigheter, og dermed også manglende informasjon til elever og foreldre om retten til opplæring i samiske språk.	Dat gusto erenoamážit olggobealde sámi guovlluid, gč. oahpahuslága definišuvnna 6. kapihttalis. Sivva sáhttá maid leat skuvlaeaiggádiid váilevaš máhttu sámi ohppiid rivttiid birra, ja dasto maid go ohppiide ja váhnemiidda addojuvvojit unnán dieđut sámegieloahpahusa rievtti birra.
En annen årsak kan være mangelfull finansiering av opplæring i samisk, eksempelvis at opplæring etter sterk språkmodell ikke er inkludert i statlig tilskudd til skoler som tilbyr opplæring i samisk.	Eará sivva sáhttá leat váilevaš ruhtadeapmi sámegieloahpahussii, ovdamearkka dihte ahte oahpahus gievrras giellamodealla mielde ii leat searvvis stáhtalaš doarjagis skuvllaide mat fállet oahpahusa sámegielas.
Enkeltelever som har hatt opplæring i samisk språk i grunnskolen, opplever at de nektes slik opplæring i videregående opplæring utenfor samiske distrikt dersom de ikke er samer.	Ovttaskas oahppit geain lea leamašan sámegieloahpahus vuođđoskuvllas, vásihit ahte sii eai oaččo dakkár oahpahusa joatkkaskuvllain sámi guovlluid olggobealde jus sii eai leat sápmelaččat.
Dette er en svakhet ved opplæringsloven slik Sametinget ser det.	Dat lea Sámedikki oainnu mielde headjuvuohta oahpahuslágas.
Disse elevene får også en utfordring med hensyn til opplæring i norsk sidemål.	Dat oahppit ožžot maid hástalusaid dárogiela siidogiela oahpahusas.
4.3 Situasjonsbeskrivelse – høyere utdanning og forskning	4.3 Dilálašvuođačilgehus – alit oahppu ja dutkan
Universitetene og høyskolene har særlige forutsetninger for å møte store samfunnsutfordringer.	Universitehtain ja allaskuvllain leat erenoamáš eavttut dustet stuora servodathástalusaid.
I Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning beskrives de framtidige kompetansebehovene slik:	St. meld. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning (Kvalitehtakultuvra alit oahpahusas) čilgejuvvojit boahttevaš gelbbolašvuođadárbbut ná:
Mer enn noensinne er det behov for en godt utdannet befolkning med evne til å resonnere og analysere, identifisere relevante spørsmål og bruke vitenskapelige metoder og tenkemåter for å løse problemer og vurdere holdbarheten av informasjon og argumenter.	Eanet go goassege ovdal lea dárbu bures oahppan álbmogii geain leat návccat resonneret ja analyseret, oaidnit relevántta áššiid ja atnit dieđalaš metodaid ja jurddašanvugiid čoavdit váttisvuođaid ja árvvoštallat dieđuid ja ákkaid doallevašvuođa.
Dette gjelder også det samiske samfunnet.	Dát guoská maid sámi servodahkii.
Forskning og høyere utdanning er helt sentralt for å videreutvikle og få bedre kunnskap om samisk språk, kultur og samfunnsliv og andre forhold av betydning for det samiske samfunn.	Dutkan ja alit oahppu leat áibbas guovddážis sámi giela, kultuvrra ja servodateallima ja eará dilálašvuođaid ovdánahttimis main lea mearkkašupmi sámi servodahkii, ja vai oažžut eambbo dieđuid daid birra.
Derfor gis det i dag samisk høyere utdanning innenfor viktige kulturbærende fag som duodji, reindrift, journalistikk, språk, litteratur og lærerutdanning.	Dan dihte fállojuvvo dál sámi alit oahppu deaŧalaš kulturguoddi fágain nugo duodji, boazodoallu, journalistihkka, giella, girjjálašvuohta ja oahpaheaddjeoahppu.
4.3.1 Forskning på samiske problemstillinger	4.3.1 Sámi čuolmmaid dutkan
Samisk forskning skjer ved universiteter, høyskoler og en rekke forskningsinstitusjoner.	Sámi dutkan dahkkojuvvo universitehtain, allaskuvllain ja moanat dutkanásahusain.
Forskningen samspiller med samisk tradisjonskunnskap, ikke minst i spørsmål om natur- og ressursforvaltning.	Dutkan ovttasdoaibmá sámi árbevirolaš máhtuin, erenoamážit jearaldagain luonddu- ja resursahálddašeami birra.
Det er viktig å ta vare på, dokumentere, systematisere og videreutvikle samisk tradisjonskunnskap.	Lea deaŧalaš váras váldit, duođaštit, systematiseret ja viidáseappot ovdánahttit sámi árbevirolaš máhtu.
Norges forskningsråds program for samisk forskning, SAMISK III, er et grunnforskningsprogram for samiske problemstillinger innenfor humaniora og samfunnsvitenskap.	Norgga dutkanráđi sámi dutkama prográmma, SAMISK III, lea vuođđodutkanprográmma sámi čuolmmaide humaniora ja servodatdiehtaga siskkobealde.
Det er også åpent for naturvitenskapelig klima- og miljøforskning som har direkte tilknytning til humaniora og samfunnsvitenskap.	Lea maid sadji luonddudieđalaš dálkkádat- ja birasdutkamii mas lea njuolggo čanastat humaniorai ja servodatdiehtagii.
Hovedmålet er å bidra til Norges særlige ansvar for å utvikle ny forskningsbasert kunnskap for at den samiske folkegruppen skal kunne sikre og utvikle språk, kultur og samfunnsliv.	Váldomihttu lea veahkehit Norgga erenoamáš ovddasvástádusas ovdánahttit ođđa dutkanvuđot máhtu vai sámi álbmotjoavku sáhttá sihkkarastit ja ovdánahttit giela, kultuvrra ja servodateallima.
Programmet finansieres med årlige tildelinger fra Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.	Prográmma ruhtaduvvo jahkásaš juolludemiiguin Máhttodepartemeanttas ja Gielda- ja ođasmahttindepartemeanttas.
Programmet er omtalt i Meld. St. 25 (2016–2017) Humaniora i Norge og i Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028.	St. meld. 25 (2016–2017) Humaniora i Norge (Humanoria Norggas) ja St. meld. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028 (Dutkama ja alit oahpu guhkesáiggeplánas 2019 – 2028) čuožžu prográmma birra.
SAMISK III er nå innlemmet i Forskningsrådets kategori «løpende programmer», noe som gir mer forutsigbar finansiering.	SAMISK III lea dál mielde váldojuvvon Dutkanráđi kategoriijai «jotkkolaš prográmmat», mii dahká ruhtadeami eanet einnostahttin.
I 2018 ble det bevilget 23,5 millioner kroner til åtte prosjekter i SAMISK III. Prosjekter innenfor språkvitenskap, spesielt samarbeidsprosjekt med søkelys på sør- og lulesamisk, ble prioritert.	2018:s juolluduvvui 23,5 miljovnna ruvnno gávcci SAMISK III-prošektii. Prošeavttat gielladiehtaga siskkobealde, erenoamážit ovttasbargoprošeavttat mat fokuserejit lulli- ja julevsámegiela, vuoruhuvvojedje.
Kvalitetssikrede publiseringskanaler er også nødvendig for forskningen.	Kvalitehtasihkkarastojuvvon almmuhankanálat leat maid dárbbašlaččat dutkamii.
Fra 2012 er Samisk vitenskapelig tidsskrift sikret mer forutsigbar finansiering.	2012 rájes lea Sámi dieđalaš áigečála sihkkarastán eanet einnostahtti ruhtadeami.
Sametingets merknader	Sámedikki mearkkašumit
Sametinget understreker at en betydelig del av den samiske befolkningen i Norge har et ambivalent forhold til forskning.	Sámediggi deattuha ahte mearkkašahtti stuora oasis sámi álbmogis Norggas leat ambivalenta dovddut dutkamii.
En av hovedgrunnene er de historiske erfaringene samer har med forskere i raseforskningens og fornorskningens tid.	Okta váldosivvan dasa leat sápmelaččaid historjjálaš vásáhusat dutkiiguin nálledutkama- ja dáruiduhttináiggis.
Sametinget mener at dette må tas på alvor av forskere og forskningsinstitusjoner, og inngå i den delen av forskerutdanningen som omhandler etikk og etiske problemstillinger.	Sámediggi oaivvilda ahte dutkit ja dutkanásahusat fertejit dán váldit duođas, ja váldit mielde dan oassái dutkanoahpus mii lea etihka ja ehtalaš čuolmmaid birra.
4.3.2 Høyere utdanning	4.3.2 Alit oahppu
Tre høyere utdanningsinstitusjoner tilbyr i dag utdanning i samisk.	Golbma alit oahppoásahusa fállet dál sámegieloahpahusa.
Samisk høgskole/Sámi allaskuvla og Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) gir utdanning i nordsamisk, mens Nord universitet gir utdanning i lulesamisk og sørsamisk.	Sámi allaskuvla ja Romssa universitehta – Norgga árktalaš universitehta (UiT) fállet dál oahpu davvisámegielas, ja Nord universitehta fállá oahpu julevsámegielas ja lullisámegielas.
UiT har nasjonalt ansvar for urfolksrelatert forsking, utdanning og formidling og gir mastergradsutdanning i urfolksstudier og i styring og entreprenørskap i nordlige områder og urfolksområder.	UiT:s lea našuvnnalaš ovddasvástádus álgoálbmotgullevaš dutkamii, ohppui ja gaskkusteapmái ja fállá mastergrádaoahpu álgoálbmotoahpuin, ja stivremis ja entreprenevravuođas davviguovlluin ja álgoálbmotguovlluin.
Sistnevnte har som formål å bidra til næringsutvikling.	Duon maŋibus lea maid ulbmilin ovdánahttit ealáhusdoaimmaid.
Samisk høgskole er den eneste institusjonen der både forskning og høyere utdanning foregår på samisk.	Sámi allaskuvla lea áidna ásahus gos sihke dutkan ja alit oahppu lea sámegillii.
Disse tre institusjonene samarbeider gjennom Universitets- og høgskolerådets fagstrategiske enhet for samisk høyere utdanning og forskning (UHR Samisk).	Dát golbma ásahusa ovttasbarget Universitehta- ja allaskuvlaráđi fágastrategalaš ovttadaga bokte sámi alit oahpu ja dutkama váras (UHR Samisk).
Som et ledd i oppfølgingen av Meld. St. nr. 25 (2016–2017) Humaniora i Norge vil regjeringen utrede hensiktsmessige mekanismer for særfinansiering av utsatte studietilbud og fagområder innenfor humaniorafagene.	Ráđđehus áigu, oassin St. meld. nr. 25 (2016–2017) Humaniora i Norge čuovvoleamis, guorahallat ulbmillaš mekanismmaid hearkkes oahppofálaldagaid ja fágasurggiid sierraruhtadeapmái humaniorafágaid siskkobealde.
Kunnskapsdepartementet har nedsatt en ekspertgruppe for å utrede tiltaket.	Máhttodepartemeanta lea nammadan áššedovdijoavkku guorahallat doaibmabiju.
Den skal levere sin innstilling innen 16. september 2019.	Dat galgá buktit iežas árvalusa ovdal čakčamánu 16. b. 2019.
4.3.2.1 Studenttall	4.3.2.1 Studeantalohku
I følge samisk analysegruppes rapport Samiske tall forteller 11 har det vært en økning i studiepoengproduksjonen i samisk de siste årene.	Sámi analysajoavkku raportta Sámi logut muitalit 11 mielde lea oahppočuoggábuvttadeapmi sámegielas lassánan maŋemus jagiid.
Likevel er det fremdeles relativt få samisk-studenter.	Liikká leat ain oalle unnán sámegielstudeanttat.
Data fra Norsk senter for forskningsdata (NSD) viser at det i perioden 2016–2018 er mange studenter som tar enkeltemner i samiske fag, men få som fullfører en grad i samisk.	Norsk senter for forskningsdata (NSD) (Norgga dutkandieđuid guovddáža) dieđut čájehit ahte áigodagas 2016–2018 váldet olu studeanttat ovttaskaskurssaid sámegielfágain, muhto leat unnán geat čađahit sámegielgráda.
Ved Nord universitet har det vært en positiv utvikling.	Nord universitehtas lea leamašan positiiva ovdáneapmi.
I 2018 går det åtte studenter på bachelorstudium i lulesamisk, syv studenter tar et semesteremne i lulesamisk, og tre studenter tar sørsamisk årsstudium.	2018:s vázze gávcci studeantta julevsámegiela bacheloroahpus, čieža studeantta válde lohkanbadjekurssa julevsámegielas, ja golbma studeantta válde lullisámegiela jahkeoahpu.
Det er langt flere enn i de foregående årene.	Leat olu eambbosat go ovddit jagiid.
I 2018 var det i alt 30 studenter på ulike gradsstudier i nordsamisk, og det var én på bachelor i nordsamisk som fremmedspråk.	2018:s ledje oktiibuot 30 studeantta iešguđetlágan grádaoahpuin davvisámegielas, ja lei okta gii lei davvisámegiela bacheloroahpus amasgiellan.
I tillegg var det ved UiT to studenter på årsstudium i nordsamisk som morsmål og 27 på årsstudium i nordsamisk som fremmedspråk.	Dasa lassin ledje UiT:s guokte studeantta davvisámegiela jahkeoahpus geain lei davvisámegiella eatnigiellan ja 27:s davvisámegiela jahkeoahpus geain lei davvisámegiella amasgiellan.
Det er også mange studenter ved UiT som skriver oppgaver om temaer av relevans for det samiske samfunnet.	Leat maid olu studeanttat UiT:s geat čállet bargguid fáttáid birra main lea relevánsa sámi servodahkii.
For å bidra til kvalifisert arbeidskraft i det samiske samfunnet er det ved UiT og enkelte andre institusjoner kvoter for samiskspråklige for opptak til profesjonsutdanninger.	Buktin dihte kvalifiserejuvvon bargonávccaid sámi servodahkii lea UiT:s ja ovttaskas eará ásahusain sierra earit sámegielagiidda profešuvdnaoahpuide beassamii.
For oversikt over dette, se Samordna opptaks hjemmesider.	Geahča Samordna opptak ruovttusiidduin oppalaš listtu dain.
4.3.2.2 Lærerutdanning	4.3.2.2 Oahpaheaddjeoahppu
En god lærerutdanning er nødvendig for å ruste framtidens lærere med kunnskapen og kompetansen som trengs for å gi barn og unge en god utdanning.	Buorre oahpaheaddjeoahppu lea dárbbašlaš vai boahtteáiggi oahpaheaddjit ožžot dan máhtu ja gelbbolašvuođa mii dárbbašuvvo addit mánáide ja nuoraide buori oahpu.
Alle de tre institusjonene som gir høyere utdanning på samisk, har lærerutdanning.	Buot golbma ásahusa mat addet alit oahpu sámegillii, fállet oahpaheaddjeoahpu.
Samisk høgskole har hatt lærerutdanning som en sentral del av sin portefølje siden den ble opprettet i 1989.	Sámi allaskuvllas lea oahpaheaddjeoahppu leamaš guovddáš oassi sin portofolies dan rájes go ásahuvvui 1989:s.
I 2013 ble det fastsatt rammeplan for samisk barnehagelærerutdanning.	2013:s mearriduvvui rámmaplána sámi mánáidgárdeoahpaheaddjeohppui.
Utdanningen er forankret i samisk kultur og samfunn, og undervisningsspråket er samisk.	Oahpu ruohttasat leat sámi kultuvra ja servodat, ja oahpahusgiellan lea sámegiella.
I 2017 lanserte regjeringen Lærerutdanning 2025 – Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene.	2017:s almmuhii ráđđehus Lærerutdanning 2025 – Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene (Oahpaheaddjeoahppu 2025 – Našuvnnalaš strategiija oahpaheaddjeoahpuid kvalitehta ja ovttasbarggu hárrái).
Der legges det vekt på tett samarbeid mellom lærerutdanningene og praksisfeltet.	Das deattuhuvvo lagas ovttasbargu oahpaheaddjeoahpuid ja praksissuorggi gaskka.
Nøkkelen er å få en felles og gjensidig utvikling av lærerutdanningene og sikre høy kvalitet i praksisstudiet.	Čoavdda lea oažžut oahpaheaddjeoahpuide oktasaš ja guovttebealat ovdáneami ja sihkkarastit alla kvalitehta praksisoahpus.
Samtidig gir samarbeidet mulighet til å jobbe med regionale rekrutteringstiltak.	Seammás addá ovttasbargu vejolašvuođa bargat regionála rekrutterendoaibmabijuiguin.
I 2017 ble også de norske og samiske grunnskolelærerutdanningene endret til masterutdanninger.	2017:s rievdaduvvojedje maid Norgga ja sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahput masteroahppun.
Samisk barnehagelærerutdanning og grunnskolelærerutdanning er likestilt med de tilsvarende norske utdanningene.	Sámi mánáidgárdeoahpaheaddjeoahppu ja vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahppu leat ovttadássásaččat vástideaddji dáčča oahpuiguin.
Høsten 2018 etablerte Nord universitet grunnskolelærerutdanning i både sør- og lulesamisk, og med det ble en viktig milepæl nådd.	2018 čavčča ásahii Nord universitehta vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu sihke lulli- ja julevsámegielas, ja dainna olahuvvui deaŧalaš olahus.
Utdanningene har få studenter, men Nord universitet jobber systematisk og godt med rekruttering – i samarbeid med Sametinget og Fylkesmannen i Nordland.	Oahpuin leat unnán studeanttat, muhto Nord universitehta bargá systemáhtalaččat ja bures rekrutteremiin – ovttas Sámedikkiin ja Nordlándda Fylkkamánniin.
Det planlegges nytt opptak høsten 2019.	Plánejuvvo ođđa sisaváldin 2019 čavčča.
Nord universitet arbeider i tillegg med å forberede arbeidsplassbaserte barnehagelærerutdanninger i sør- og lulesamisk med oppstart i 2020.	Nord universitehta bargá dasa lassin buoridit bargosadjevuđot mánáidgárdeoahpaheaddjeoahpuid lulli- ja julevsámegielas, mat álget 2020:s.
Samisk høgskole tar opp studenter til barnehagelærerutdanning annethvert år.	Sámi allaskuvla váldá studeanttaid mánáidgárdeoahpaheaddjeohppui juohke nuppi jagi.
Sju kandidater fullførte samisk barnehagelærerutdanning i 2016, og fire fullførte i 2018.	2016:s gárvejedje čieža kandidáhta sámi mánáidgárdeoahpaheaddjeoahpu, ja 2018:s gárvejedje njealjis.
De som ønsker å undervise i videregående opplæring, kan enten ta praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) etter fullført mastergrad eller en integrert mastergrad kalt lektorutdanning.	Sii geat háliidit oahpahit joatkkaskuvllain, sáhttet juogo váldit praktihkalaš-pedagogalaš oahpu (PPO) čađahuvvon mastergráda maŋŋel dahje integrerejuvvon mastergráda mii gohčoduvvo lektoroahppun.
I perioden 2016–2018 var det fem som fullførte PPU ved Samisk høgskole (samtlige i 2017).	Áigodagas 2016–2018 čađahedje viđas PPO Sámi allaskuvllas (buohkat 2017:s).
Lektorutdanningen ved UiT er den eneste med samisk som fag, og i perioden 2016–2018 var det bare én som fullførte lektorutdanning i samisk språk.	Lektoroahppu UiT:s lea áidna mas lea sámegiella fágan, ja áigodagas 2016–2018 lei dušše okta gii čađahii lektoroahpu sámegielas.
UiT har i tillegg tilbud om samisk som valgfag i grunnskolelærerutdanningen og utdanner grunnskolelærere som kan undervise i samisk.	UiT fállá dasa lassin sámegiela válljenfágan vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpus ja oahpaha vuođđoskuvlaoahpaheddjiid geat sáhttet oahpahit sámegielas.
Sametingets merknader	Sámedikki mearkkašumit
Mangelen på lærere med kompetanse i samiske språk i barnehage og grunnopplæring er etter Sametingets syn alarmerende.	Sámedikki mielas lea heahtedilli go leat nu unnán oahpaheaddjit mánáidgárddiin ja vuođđooahpahusas geain lea sámegielgelbbolašvuohta.
Sametinget har derfor prioritert lærerutdanninger i sin stipendordning for høyere utdanning.	Sámediggi lea dan dihte vuoruhan oahpaheaddjeoahpuid iežas alit oahpuid stipeandaortnegis.
Særlig prioriterte studier er grunnskolelærerutdanning 1–7 og 5–10 med samisk i fagkretsen, og samisk barnehagelærerutdanning og annen barnehagelærerutdanning for studenter med samisk som første- eller andrespråk fra videregående opplæring.	Erenoamáš vuoruhuvvon oahput leat vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahput 1–7 ja 5–10 main lea sámegiella fágabirrasis, ja sámi mánáidgárdeoahpaheaddjeoahppu ja eará mánáidgárdeoahpaheaddjeoahppu studeanttaide geain lei sámegiella vuosttaš- dahje nubbingiellan joatkkaskuvllas.
Studier innenfor disse prioriteringene kan tildeles inntil 25 000 kroner for 30 studiepoeng per semester.	Oahpuide mat leat dáid vuoruhemiid siskkobealde sáhttá juolluduvvot gitta 25 000 ruvnno juohke 30 oahppočuoggá nammii juohke lohkanbaji.
4.3.3 Ny samisk sykepleierutdanning	4.3.3 Ođđa sámi buohccidivššároahppu
I 2019 har Stortinget bevilget midler til å opprette en samisk sykepleierutdanning.	Stuoradiggi lea 2019:s juolludan ruđa ásahit sámi buohccidivššároahpu.
Den skal tilbys ved UiT, i samarbeid med Samisk høgskole.	Dat galgá fállojuvvot UiT:s, ovttas Sámi allaskuvllain.
Universitetet vil stå for det sykepleiefaglige, mens Samisk høgskole vil gi emnene i nordsamisk språk og kulturkunnskap.	Universitehta boahtá fállat buohccidivššárfágaid, ja Sámi allaskuvla fállá fágaid davvisámegielas ja kulturmáhtus.
Samisk høgskole har fått én million kroner i utviklingsmidler til denne sykepleierutdanningen, som vil gis på deltid med opptak hvert annet år.	Sámi allaskuvla lea ožžon ovtta miljovnna ruvnno dán buohccidivššároahpu ovdánahttimii, mii boahtá fállojuvvot oasseáiggis ja masa boahtá leat sisaváldin juohke nuppi jagi.
Undervisningsspråket på studiet vil i all hovedsak være norsk.	Oahpu oahpahusgiellan šaddá leat eanas dárogiella.
Utdanningen vil være viktig for å kunne tilrettelegge helse- og omsorgstjenester og heve kvaliteten i helsetilbudet for den samiske befolkningen.	Oahppu šaddá deaŧalažžan dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusaid láhčimii ja sámi álbmoga dearvvašvuođafálaldaga kvalitehta loktemii.
Sametingets merknader	Sámedikki mearkkašumit
Sametinget mener at det må utvikles en nasjonal retningslinje for samisk sykepleierutdanning som tar utgangspunkt i Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger 2017.	Sámediggi oaivvilda ahte sámi buohccidivššárohppui fertejit ovdánahttojuvvot našuvnnalaš njuolggadusat mat atnet vuolggasadjin Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger 2017 (Láhkaásahus dearvvašvuođa- ja sosiálafágaid oktasaš rámmaplánii 2017).
4.4 Utfordringer framover – forskning og høyere utdanning	4.4 Hástalusat ovddos guvlui – dutkan ja alit oahppu
Den største utfordringen for samisk høyere utdanning er å rekruttere et tilstrekkelig antall studenter med kompetanse i samisk språk og kultur til samiskspråklige studier.	Sámi alit oahpuid stuorimus hástalus lea rekrutteret doarvái olu studeanttaid geain lea sámi giella- ja kulturgelbbolašvuohta oahpuide mat leat sámegillii.
I NOU 2016: 18 Hjertespråket uttrykker samisk språkutvalg bekymring for den lave rekrutteringen til samisk høyere utdanning.	NAČ 2016: 18 Váibmogielas vuorjašuvvá sámi giellalávdegoddi dan vuollegis rekrutterema dihte sámi alit oahpuide.
Rekrutteringsutfordringen gjelder imidlertid ikke bare for studenter.	Rekrutterenhástalusat eai guoskka dušše studeanttaide.
Det er også krevende å rekruttere og beholde akademisk personale i samiske fag for alle de tre høyere utdanningsinstitusjonene med samiske studieprogram, siden det er stor rift om de mest kvalifiserte i mange deler av samfunnet.	Lea maid gáibideaddji rekrutteret ja doalahit akademalaš bargiid sámi fágain buot dan golmma alit oahppoásahusas main leat sámi oahppoprográmmat, dan dihte go olu osiin servodagas lea beroštupmi sidjiide geain lea eanemus gelbbolašvuohta.
Fagmiljøene i alle de samiske språkene, spesielt lule- og sørsamisk, er små og sårbare.	Buot sámi gielaid fágabirrasat, erenoamážit julev- ja lullisámegielaid fágabirrasat leat unnit ja hearkkit.
Det er særlig behov for å styrke rekrutteringen til samisk barnehagelærerutdanning og lærerutdanning.	Lea erenoamáš dárbu nannet rekrutterema sámi mánáidgárdeoahpaheaddjeohppui ja oahpaheaddjeohppui.
Kunnskapsdepartementet og Sametinget arbeider med å finne tiltak som kan øke rekrutteringen, i samarbeid med relevante aktører.	Máhttodepartemeanta ja Sámediggi barget dál gávdnat doaibmabijuid mat sáhttet loktet rekrutterema, ovttas relevántta aktevrraiguin.
De høyere utdanningsinstitusjonene tar også selv en rekke initiativ for å bedre rekrutteringen.	Alit oahppoásahusat leat maid ieža álggahan olu rekrutterendoaimmaid.
I 2017 og 2018 har Samisk høgskole fått 700 000 kroner til rekrutteringsformål over Kunnskapsdepartementets budsjett.	Sámi allaskuvla lea 2017:s ja 2018:s ožžon 700 000 ruvnno rekrutterenulbmiliidda Máhttodepartemeantta bušeahtas.
I tillegg har Nord universitet og Universitetet i Tromsø fått midler til rekruttering og til kvalifisering av personer som underviser i skolen uten å ha fullført lærerutdanning.	Dasa lassin leat Davvi universitehta ja Romssa universitehta ožžon ruđaid rekrutteremii ja sin gealbudeapmái geat oahpahit skuvllain almma čađahuvvon oahpaheaddjeoahpu haga.
I 2018 fikk Utdanningsdirektoratet 2,5 millioner kroner til å utvikle ordninger for å stimulere til at flere tar sørsamisk, lulesamisk og kvensk lærerutdanning.	Oahpahusdirektoráhtta oaččui 2018:s 2,5 miljovnna ruvnno ovddidit ortnegiid maiguin movttiidahttet eanebuid váldit lullisámi, julevsámi ja kvena oahpaheaddjeoahpu.
Direktoratet ga Fylkesmannen i Nordland fullmakt til å disponere 2 millioner kroner av disse midlene, til rekruttering til sør- og lulesamisk lærerutdanning.	Direktoráhtta attii Nordlándda Fylkkamánnái válddi háldet 2 miljovnna ruvnno daid ruđain, lulli- ja julevsámi oahpaheaddjeohppui rekrutteremii.
Studenter som tar samisk grunnskolelærerutdanning, faller inn under flere ordninger for sletting av studielån fra Statens lånekasse:	Studeanttat geat váldet sámi vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu, bohtet máŋgga ortnega vuollái mat sihkkot Statens lånekasse juolludan oahppoloana:
Studenter som tar minst 60 studiepoeng i samisk som del av, eller i tillegg til, lærerutdanning, kan få slettet inntil 50 000 kroner av studielånet etter fullført utdanning.	Studeanttat geat váldet unnimusat 60 oahppočuoggá sámegielas oahpaheaddjeoahpu oassin, dahje lassin dasa, sáhttet oažžut sihkkojuvvot gitta 50 000 ruvnno oahppoloanas maŋŋel go leat geargan oahpus.
Grunnskolelærere som tar jobb i Nord-Troms eller Finnmark, kan fram til 2022 årlig få slettet 20 000 kroner av studielånet.	Vuođđoskuvlaoahpaheaddjit geat álget bargat Davvi-Romssas dahje Finnmárkkus, sáhttet jahkásaččat gitta 2022 rádjái oažžut sihkkojuvvot 20 000 ruvnno oahppoloanas.
Grunnskolelærere og lektorer som påbegynte utdanningen i 2017 og tar jobb i Nord-Norge, kan få slettet inntil 160 000 kroner av studielånet, i tillegg til de 50 000 kroner nevnt i første kulepunkt.	Vuođđoskuvlaoahpaheaddjit ja lektorat geat álge ohppui 2017:s ja álget bargat Davvi-Norggas, sáhttet oažžut sihkkojuvvot gitta 160 000 ruvnno oahppoloanas, lassin dan 50 000 ruvdnui mii namuhuvvo vuosttaš čuoggás.
I tillegg har Sametinget stipendordninger for å rekruttere flere samiskspråklige studenter til studier hvor det er mangel på samiskspråklig personale, som språk- og lærerutdanninger.	Dasa lassin leat Sámedikkis stipeandaortnegat rekrutteret eanet sámegielagiid oahpuide gos váilot sámegielat bargit, nugo giella- ja oahpaheaddjeoahpuide.
Det er Sametingets plenum som vedtar hvilke studier som er prioritert.	Lea Sámedikki dievasčoahkkin mii mearrida guđemuš oahput vuoruhuvvojit.
Det gis større stipender til dem som tar grunnskolelærerutdanning på lule- og sørsamisk språk.	Addojuvvojit stuorebuš stipeanddat sidjiide geat váldet vuođđoskuvlaoahpaheaddjeoahpu julev- ja lullisámegillii.
Dette er et spleiselag mellom Nordland og Trøndelag fylkeskommuner, Tysfjord kommune, Sametinget og Fylkesmannen i Nordland.	Dasa leat Nordlándda ja Trøndelága fylkkagielddat, Divttasvuona suohkan, Sámediggi ja Nordlándda Fylkkamánni searvan.
Sametinget gir også stipender til dem som tar lule- og sørsamisk på høyskolenivå.	Sámediggi addá maid stipeanddaid sidjiide geat váldet julev- ja lullisámegiela allaskuvladásis.
Sametinget har i år også tatt initiativ til en rekrutteringskampanje til samisk lærerutdanning.	Sámediggi lea dán jagi maid álggahan rekrutterenkampánjja sámi oahpaheaddjeohppui.
Det gir et viktig signal at samiske myndigheter på denne måten tydelig understreker lærerutdanningens betydning for det samiske samfunnet.	Dat lea deaŧalaš ja čájeha ahte sámi eiseválddit dáinna lágiin čielgasit deattuhit oahpaheaddjeoahpu mearkkašumi sámi servodahkii.
For å bedre rekrutteringen er det viktig med målrettet og systematisk arbeid og samarbeid mellom relevante aktører.	Buoridan dihte rekruterema, de lea ulbmillaš ja systemáhtalaš bargu deaŧalaš ja nu maiddái ovttasbargu relevántta aktevrraid gaskkas.
I tillegg bør rekrutteringsgrunnlaget bli bedre.	Dasa lassin berre rekrutterenvuođđu buoriduvvot.
Det betyr at det bør arbeides for at flere unge fullfører videregående opplæring med samisk, slik at de er forberedt til å gjennomføre studier på samisk.	Dat mearkkaša ahte berre bargat dan ovdii ahte eanet nuorat čađahit joatkkaskuvlla mas lea sámegiella, vai leat gergosat čađahit oahpuid sámegillii.
Sametingets merknader	Sámedikki mearkkašumit
Befolkningstallet og alderssammensetning av befolkningen i de samiske områdene, følger samme utvikling som Distrikts-Norge generelt preges av.	Sámi guovlluid ássiidlohku ja álbmoga ahkečoahkkádus čuvvot seamma ovdáneami go mii muđui lea Norgga boaittobealbáikkiin.
Utviklingen påvirker antall potensielle samiskspråklige studenter til høyere utdanning.	Ovdáneapmi váikkuha dasa galle sámegielat studeantta alit oahpuide sáhttet boahtit.
Også statens tidligere fornorskingspolitikk har ført til at dette rekrutteringsgrunnlaget er lavt, særlig når det gjelder personer med samisk som førstespråk.	Maiddái stáhta ovdalaš dáruiduhttinpolitihkka lea dagahan dán vuollegis rekrutterendási, erenoamážit sin logu geain lea sámegiella vuosttašgiellan.
Slik Sametinget ser det er mangelen på samiskspråklige studenter, undervisere og forskere i stor grad resultatet av statens fornorskingspolitikk.	Unnán sámegielat studeanttat, oahpaheaddjit ja dutkit lea Sámedikki oainnu mielde stáhta dáruiduhttinpolitihka boađus.
Derfor bør regjeringen, for å bøte på skadene denne politikken har hatt for samisk språkutvikling, avsette betydelige økonomiske midler til en større satsing for å få flere til å bli samiskspråklige.	Dan dihte berre ráđđehus, buoridan dihte dan politihka vahágahttimiid mat leat leamaš sámi giellaovdáneapmái, juolludit mearkkašahtti ruđaid stuorebuš áŋgiruššamii oažžun dihte eanebuid sámegielagin.
Det er behov for å styrke stipendene for å rekruttere flere til språk- og lærerutdanninger.	Lea dárbu nannet stipeanddaid rekrutteren dihte eanebuid giella- ja oahpaheaddjeoahpuide.
Det er også mulig å åpne opp for at kommuner og andre arbeidsplasser bevilger studiehjemler for å få på plass nok samiskspråklig kompetanse.	Lea maid vejolaš lágidit suohkaniidda ja eará bargosajiide vejolašvuođa juolludit lohkanlobiid oažžun dihte doarvái sámegielgelbbolašvuođa.
Etter Sametingets syn er språkutvikling viktig for utviklingen av alle samfunn.	Sámedikki mielas lea giellaovdánahttin deaŧalaš buot servodagaid ovdánahttimii.
Derfor er det avgjørende for det samiske samfunns framtid at det iverksettes en betydelig nasjonal satsing for å få tilstrekkelig utdannet samiskspråklig personale.	Dan dihte lea sámi servodaga boahtteáigái mearrideaddjin ahte álggahuvvo mearkkašahtti našuvnnalaš áŋgiruššan oažžun dihte doarvái oahppan sámegielat bargiid.
Tidlig informasjon og veiledning om språkvalg er en av faktorene som danner grunnlaget for foreldrenes valg av språk for sine barn.	Ovdalaš dieđut ja bagadeamit giellaválljema birra lea okta fáktoriin mii dahká váhnemiidda vuođu válljet giela iežaset mánáide.
I tilfeller der familier kjemper for å ta tilbake sitt samiske språk er det avgjørende at barnehage og grunnopplæring er av god kvalitet.	Dakkár dilálašvuođain gos bearrašat barget fas váldit iežaset sámegiela atnui, de lea mearrideaddjin ahte mánáidgárddiin ja vuođđooahpahusas lea buorre kvalitehta.
Som det kommer fram i NOU 2016: 18 Hjertespråket viser erfaringer fra arbeid med språkutvikling for tospråklige at sterke språkmodeller må benyttes i styrking av minoritetsspråk for å få gode resultater knyttet til språkutvikling.	Nu movt NAČ 2016: 18 Váibmogielas boahtá ovdán, de čájehit vásáhusat guovttegielagiid giellaovdánahttinbargguin ahte fertejit adnojuvvot gievrras giellamodeallat go galgá nannet minoritehtagiela oažžun dihte buriid bohtosiid giellaovdáneamis.
Å bruke sterke språkmodeller i samisk opplæring betyr at samisk skal brukes i alle sammenhenger og være hovedspråket i undervisningen.	Atnit gievrras giellamodeallaid sámegieloahpahusas mearkkaša ahte sámegiella galgá adnojuvvot buot oktavuođain ja leat váldo oahpahusgiellan.
Sametinget mener at det må legges til rette for at sterke språkmodeller i barnehage og grunnopplæring blir en av de ordinære metodene for samisk språkopplæring.	Sámediggi oaivvilda ahte dilit fertejit láhččojuvvot dainna lágiin ahte gievrras giellamodeallat mánáidgárddiin ja vuođđooahpahusas šaddet okta dain dábálaš metodain sámi giellaoahpahusas.
5 Helse- og sosialtilbud til samiske innbyggere	5 Dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusat sámi ássiide
Regjeringen er opptatt av å sikre et likeverdig helse- og sosialtilbud til hele befolkningen, uavhengig av geografisk, språklig og kulturell bakgrunn.	Ráđđehus atná deaŧalažžan sihkkarastit dásseárvosaš dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaid olles álbmogii, beroškeahttá geográfalaš, gielalaš ja kultuvrralaš duogážis.
Sametinget er en sentral dialogpartner for de statlige, regionale og lokale myndighetene som har ansvar for tjenester til den samiske befolkningen.	Sámediggi lea guovddáš gulahallanguoibmi stáhta, guovlulaš ja báikkálaš eiseválddiide geain lea ovddasvástádus bálvalusaid lágidit sámi álbmogii.
Regjeringen har startet arbeidet med en handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion.	Ráđđehus lea bargagoahtán doaibmaplánain rasismma ja vealaheami vuostá čearddalašvuođa ja religiovnna dihte.
Det tas sikte på å lansere handlingsplanen i løpet av høsten 2019.	Lea áigumuš almmuhit doaibmaplána 2019 čavčča mielde.
En representant for Sametinget deltar i referansegruppen for arbeidet.	Sámedikkis lea okta ovddasteaddji dán barggu referánsajoavkkus.
5.1 Situasjonsbeskrivelse – helse- og omsorgstilbudet for samer	5.1 Dilálašvuođačilgehus – Dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusat sámiide
Sameloven § 3-5, om utvidet rett til bruk av samisk i helse- og omsorgssektoren, slår fast at den som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor lokale og regionale offentlige helse- og sosialinstitusjoner i forvaltningsområdet for samisk språk, har rett til å bli betjent på samisk.	Sámelága § 3-5, viiddiduvvon vuoigatvuođa birra geavahit sámegiela dearvvašvuođa- ja fuolahussuorggis, nanne ahte juohkehaččas gii háliida sámegillii fuolahit iežas beroštumiid báikkálaš ja guovlulaš almmolaš dearvvašvuođa- ja sosiálaásahusain sámegiela hálddašanguovllus, lea vuoigatvuohta oažžut bálvalusaid sámegillii.
Etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-10 skal kommuner innenfor forvaltningsområdet blant annet sørge for at samiske pasienters eller brukeres behov for tilrettelagte tjenester, blir vektlagt ved utformingen av tjenesten.	Dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvaluslága § 3-10 mielde galget suohkanat hálddašanguovllu siskkobealde earret eará fuolahit ahte sámi pasieanttaid dahje geavaheddjiid dárbbut oažžut heivehuvvon bálvalusaid deattuhuvvojit juo bálvalusa hábmemis.
Det gjelder også den enkeltes utvidede rett til bruk av samisk språk i helse- og omsorgstjenesten etter sameloven § 3-5.	Dat guoská maiddái juohkehačča viiddiduvvon vuoigatvuhtii geavahit sámegiela dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusas sámelága § 3-5 mielde.
Det følger også av bestemmelsen at kommuner som ikke hører til forvaltningsområdet, men som har samisk befolkning, skal sørge for at representanter for samiske brukere og pasienter blir hørt ved utformingen av kommunens helse- og omsorgstjeneste, jf. § 3-10 første, annet og fjerde ledd.	Mearrádusas daddjo maiddái ahte suohkanat mat eai gula hálddašanguvlui, muhto main leat sámi ássit, galget gulahallat sámi geavaheddjiid ja pasieanttaid ovddasteddjiiguin go hábmejit suohkana dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusa, vrd. § 3-10 vuosttaš, nuppi ja njealját lađđasa.
I helseforetaksloven § 35 er det understreket at regionale helseforetak skal sørge for at den enkelte pasients utvidede rett til bruk av samisk språk i spesialisthelsetjenesten blir ivaretatt, jf. sameloven §§ 3-1 nr. 4 og 3-5.	Dearvvašvuođadoaimmahatlága § 35 deattuha ahte guovlulaš dearvvašvuođadoaimmahagat galget fuolahit ahte ovttaskas pasieantta viiddiduvvon vuoigatvuohta gulahallat sámegillii spesialistadearvvašvuođabálvalusain vuhtii váldojuvvo, vrd. sámelága §§ 3-1 nr. 4 ja 3-5.
Senter for samisk helseforskning har gjennomført befolkningsundersøkelsene SAMINOR 1 (2003–2004) og SAMINOR 2 (2012–2014) i områder med samisk og norsk bosetting i nord (se kapittel 2).	Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš lea čađahan álbmotiskkademiid SAMINOR 1 (2003–2004) ja SAMINOR 2 (2012–2014) báikkiin Davvi-Norggas gos leat sámi ja dáčča ássit (geahča kap. 2).
Funnene fra disse studiene har gitt viktig og nødvendig kunnskap om helsen til den samiske og norske befolkningen i nord.	Dáid guorahallamiid gávdnosat leat addán deaŧalaš ja dárbbašlaš dieđuid Davvi-Norgga sámi ja dáčča álbmoga dearvvašvuođadilálašvuođain.
Det planlegges en større befolkningsundersøkelse, SAMINOR 3, i 2020–2021.	Plánejuvvo čađahuvvot stuorát álbmotiskkadeapmi SAMINOR 3 2020–2021.
Sametingets merknader	Sámedikki mearkkašumit
Samiske pasienters rett til å bruke samisk i kontakt med helsevesenet er godt regulert innenfor nasjonal lovgivning.	Sámi pasieanttaid vuoigatvuohta geavahit sámegiela go gulahallet dearvvašvuođadoaimmahagaiguin lea bures regulerejuvvon našuvnnalaš lágaid bokte.
Sametinget understreker at til tross for dette kan ikke samiske pasienter kommunisere på samisk i de fleste behandlingssituasjoner.	Sámediggi deattuha ahte liikká eai beasa sámi pasieanttat eanas dikšodilálašvuođain gulahallat sámegillii.
Muligheten til å benytte tolk er begrenset eller totalt fraværende.	Lea ráddjejuvvon vejolašvuohta oažžut dulkka dahje ii oba leat ge vejolaš.
Sametinget vil påpeke at det i dag kun er ett sykehus som har tilgjengelig samisk tolk innenfor ordinær arbeidstid.	Sámediggi deattuha ahte odne lea dušše ovtta buohcciviesus olles riikkas dulka fidnemis dábálaš bargoáiggis.
Innenfor spesialisthelsetjenesten har det, blant annet gjennom utvikling av SANKS og ivaretakelse av samiske pasienters behov i oppdragsdokumenter til regionale helseforetak, vært en god utvikling av tjenestetilbudet til samiske pasienter.	Spesialistadearvvašvuođabálvalusas leat fálaldagat sámi pasieanttaide bures ovdánan, earret eará SÁNAG ásaheami ja departemeantta jahkásaš doaibmagáibádusdokumeanttaid bokte mat sáddejuvvojit regiovnnalaš dearvvašvuođadoaimmahagaide.
Innenfor primærhelsetjenesten har det derimot ikke vært systematisk satsing på helsetilbudet til samiske pasienter.	Vuođđodearvvašvuođadoaimmas gal baicca ii leat systemáhtalaččat bargojuvvon sámi pasieanttaid dearvvašvuođafálaldagaid buoridemiin.
5.1.1 Helse- og omsorgstjenestetilbudet i kommunene	5.1.1 Dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusfálaldat suohkaniin
I utgangspunktet skal helse- og omsorgstjenestene være universelle.	Dábálaččat galget dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusat leat universálat.
Likeverdige helse- og omsorgstjenester forutsetter imidlertid at den samiske befolkningen blir møtt av personer med samisk språk- og kulturkompetanse.	Dásseárvosaš dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusaid eaktun lea datte ahte sámi álbmot beassá gulahallat dearvvašvuođabargiiguin geat máhttet sámegiela ja geain lea sámi kulturgelbbolašvuohta.
Denne muligheten er best tilstede i de samiske kjerneområdene.	Diet lea vuosttažettiin vejolaš sámi guovddášguovlluin.
Samiske eldre som har mistet norsk språk på grunn av sykdom som påvirker hjernens språksenter, kan få problemer i møte med helse- og omsorgstjenestene.	Dearvvašvuođabálvalusas sáhttet čuožžilit gulahallanváttisvuođat go ovdamearkka dihte sámi vuorasolbmot buozanvuođa geažil, mii váikkuha vuoiŋŋamaččaid giellaguovddáža, leat manahan dárogielmáhtu.
Det er utviklet ordbøker til bruk i omsorgstjenestene for helse- og omsorgspersonale som ikke snakker samisk, for å lette kommunikasjonen med eldre brukere i omsorgstjenestene.	Leat ráhkaduvvon sátnegirjjit sin váste geat barget dearvvašvuođa- ja fuolahusdoaimmain, ja geat eai máhte sámegiela, vai álkibut sáhttet gulahallat vuorraset geavaheddjiiguin fuolahusbálvalusas.
Ordbøkene er utarbeidet på nord,- lule- og sørsamisk.	Dát sátnegirjjit gávdnojit sihke davvi-, julev- ja lullisámegillii.
Enkelte kommuner har etablert særskilte ordninger for å rekruttere samisktalende personale i helse- og omsorgssektoren.	Muhtin suohkanat leat ásahan sierra ortnegiid sámegielat dearvvašvuođa- ja fuolahusbargiid rekrutterema váste.
Det er totalt 20 utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester i Norge.	Norggas leat oktiibuot 20 ovdánahttinguovddáža buhcciidruovttuid ja ruovttubálvalusaid várás.
I tillegg til ett senter i hvert fylke, er det etablert et utviklingssenter i Karasjok for sykehjem og hjemmetjenester for den samiske befolkningen, med ansvar for den samiske befolkningen i Finnmark.	Juohke fylkkas lea okta guovddáš ja dasa lassin lea Kárášjohkii ásahuvvon ovdánahttinguovddáš buhcciidruovttuid ja ruovttubálvalusaid várás main lea ovddasvástádus Finnmárkku sámi álbmoga ovddas.
Som en del av arbeidet med Demensplan 2020 har Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, på oppdrag fra Helsedirektoratet, utviklet og tilpasset informasjon og verktøy som retter seg mot personer som har samisk språk- og kulturbakgrunn.	Demeansaplána 2020 oktavuođas lea Boarásmuvvama ja dearvvašvuođa nationála gealboguovddáš, Dearvvašvuođadirektoráhta ovddas, ovdánahttán ja heivehan dieđuid ja reaidduid sin váste geain lea sámi giella- ja kulturduogáš.
Det er blant annet utarbeidet en informasjonsfilm om demens som har nordsamisk språk- og kulturperspektiv.	Lea earret eará ráhkaduvvon diehtojuohkinfilbma demeanssa birra davvisámegillii ja mas lea davvisámi kulturduogáš.
En tilsvarende film med lulesamisk språk- og kulturperspektiv er under arbeid.	Seammasullasaš filbma lea ráhkaduvvome mas lea julevsámi giella- ja kulturperspektiiva.
Den prisbelønnede animasjonsfilmen «Hvem ser meg» er utarbeidet på nord- og lulesamisk, og filmen vil bli tilpasset sørsamisk språk.	Bálkášuvvon animašuvdnafilbma «Gii oaidná mu» lea ráhkaduvvon davvi- ja julevsámegillii, ja filbma galgá maiddái heivehuvvot lullisámegillii.
Videre er kartleggingsverktøy for utredning av demens tilpasset nordsamisk språk, i tillegg til at ulike tema og faktaark om blant annet kommunikasjon, rettigheter og vergemål nå er tilgjengelig på flere samiske språk.	Dasto leat davvisámegillii heivehuvvon kártenreaiddut maid bokte čielggada demeansadávdda, ja iešguđetge temá- ja diehtoárkkat earret eará gulahallama, vuoigatvuođaid ja válddivulošvuođa birra gávdnojit maiddái máŋgga sámegillii.
Med mål om å heve kompetansen til personale som tilbyr helse- og omsorgstjenester til samiske eldre har Senter for omsorgsforskning Nord i samarbeid med Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse utarbeidet et temahefte om helse- og omsorgstjenester til samiske eldre.	Dainna ulbmiliin ahte lasihit gelbbolašvuođa bargiid gaskkas geat fállet dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusaid sámi vuorrasiidda, lea Senter for omsorgsforskning Nord (Davvi fuolahusdutkama guovddáš) ovttasráđiid Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse (Boarásmuvvama ja dearvvašvuođa nationála guovddážiin) ráhkadan temágihppaga dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusaid birra sámi vuorrasiidda.
Sametingets merknader	Sámedikki mearkkašumit
Det er Sametingets erfaring at helse- og omsorgstjenesten i kommuner/regioner med samisk befolkning har varierende bevissthet og kunnskap om samiske pasienters behov.	Sámediggi lea mearkkašan ahte dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusas suohkaniin/regiovnnain gos lea sámi álbmot lea iešguđet meari dihtomielalašvuohta ja máhttu sámi pasieanttaid dárbbuid birra.
Sametinget erfarer at det i mange kommuner er lite bevissthet og kunnskap om samisk befolkning.	Olu suohkanat eai leat ollenge dihtomielalaččat, ii ge doppe leat máhttu.
Sametinget mener at offentlige myndigheter i liten grad har avsatt midler til videreføring av gode tiltak for samiskspråklig og kulturelt tilrettelagte tjenestetilbud.	Sámediggi oaivvilda ahte almmolaš eiseválddit leat unnán várren ruđaid joatkit buriid ja heivehuvvon doaibmabijuid sámegillii mat maiddái leat kultuvrralaččat heivehuvvon.
Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Karasjok, det eneste senteret for oppbygging og formidling av samisk kompetanse i pleie- og omsorgstjenesten, sidestilles økonomisk med de øvrige 19 utviklingssentrene i landet.	Kárášjoga buhcciidruoktu ja ruovttubálvalusaid ovdánahttinguovddáš, áidna guovddáš mii hukse ja gaskkusta sámi gelbbolašvuođa dikšo- ja fuolahusbálvalusas, lea seamma ekonomalaš dásis go riikka 19 eará ovdánahttinguovddáža.
De fleste av prosjektene er finansiert gjennom Sametingets virkemidler.	Eanas prošeavttat leat ruhtaduvvon Sámedikki doarjjaortnegiid bokte.
Utviklingssenteret i Karasjok er avgrenset til kun å gjelde samer i Finnmark fylke.	Ovdánahttinguovddáš Kárášjogas lea ráddjejuvvon doaibmat Finnmárkku sápmelaččaid ovddas.
Øvrige samiske pasienter omfattes ikke av dette tilbudet.	Eará sápmelaččaide ii gávdno dákkár fálaldat.
5.1.2 Helsetilbudet i spesialisthelsetjenesten	5.1.2 Dearvvašvuođafálaldat spesialistadearvvašvuođabálvalusas
For å bedre tilbudet til samiske pasienter i spesialisthelsetjenesten iverksatte Helse Nord et tolkeprosjekt i spesialisthelsetjenesten i 2013.	Buoridan dihte fálaldaga sámi pasieanttaide spesialistadearvvašvuođas čađahii Davvi Dearvvašvuohta dulkonprošeavtta spesialistadearvvašvuođabálvalusas 2013:s.
Dette har resultert i at det i dag er ansatt tolker i Helse Nord regionale helseforetak (Helse Nord RHF).	Boađusin das lei ahte dál lea Davvi Dearvvašvuođa regiovnnalaš dearvvašvuođadoaimmahat (Davvi Dearvvašvuohta RHF) virgádan dulkkaid.
Alle fastleger og pasienter kan forhåndsbestille tolk.	Buot fástadoaktárat ja pasieanttat sáhttet ovddalgihtii diŋgot dulka.
Aktuelle kommuner, samisk eldreråd og andre brukerorganisasjoner har fått besøk med informasjon om tilbudet.	Guoskevaš suohkanat, sámi vuorrasiidráđđi ja eará geavaheaddjeorganisašuvnnat leat galleduvvon ja ožžon dieđuid fálaldaga birra.
Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus (SANKS) tilbyr utredning og behandling for barn, unge og voksne.	Sámi našuvnnalaš gealbobálvalus – psyhkalaš dearvvašvuođasuddjen ja gárrendilledikšu (SÁNAG) fállá čielggadeami ja divššu mánáide, nuoraide ja rávisolbmuide.
SANKS har også nasjonale kompetansetjenestefunksjoner innenfor sitt felt, og målet er å bidra til at den samiske befolkningen får et likeverdig tilbud innen psykisk helse- og rusvern.	SÁNAG:s leat maiddái našuvnnalaš gealbobálvalusdoaimmat iežaset suorggis, ja mihttun lea ahte sámi álbmogis galgá leat dásseárvosaš fálaldat psyhkalaš dearvvašvuođa- ja gárrendillesuddjemis.
SANKS arrangerer undervisning og kurs for helse- og omsorgspersonale.	SÁNAG lágida oahpahusa ja kurssaid dearvvašvuođa- ja fuolahusbargiide.
Som en oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan 2016–2019 har Helse Nord RHF iverksatt arbeidet med en strategisk videreutvikling av spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen.	Nationála dearvvašvuođa- ja buohcciviessoplána 2016–2019 čuovvoleapmin lea Davvi Dearvvašvuohta RHF álggahan spesialistadearvvašvuođabálvalusaid strategalaš viidásetovddideami sámi álbmoga várás.
Sametinget er representert i dette arbeidet.	Sámediggi lea ovddastuvvon dien barggus.
Samisk helsepark, en samling av de spesialiserte helsetjenestene for den samiske befolkningen, er under oppføring i Karasjok, og skal stå ferdig innen utgangen av 2019.	Sámi dearvvašvuođapárka, gosa čohkkejuvvojit spesialiserejuvvon dearvvašvuođabálvalusat sámi álbmoga várás, lea huksejuvvome Kárášjohkii, ja galgá gárvánit 2019 mielde.
Samisk helsepark skal gi spesialisthelsetjenestetilbud innen somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling.	Sámi dearvvašvuođapárka galgá addit spesialistadearvvašvuođafálaldagaid somahtihka, psyhkalaš dearvvašvuođasuddjema ja gárrendilledivššu dáfus.
Prosjektet skal bidra til at den samiske befolkningen får et likeverdig spesialisthelsetjenestetilbud, tilrettelagt samiske pasienters språklige og kulturelle bakgrunn.	Prošeakta galgá leat mielde fuolaheame sámi álbmogii dásseárvosaš spesialistadearvvašvuođabálvalusa mii lea heivehuvvon sámi pasieanttaid gielalaš ja kultuvrralaš duogážii.
Sametingets merknader	Sámedikki mearkkašumit
Det er en god utvikling av tjenestetilbudet til samiske pasienter innenfor psykisk helse og rus i spesialisthelsetjenesten.	Psyhkalaš spesialistadearvvašvuođafálaldagat ja gárrenmirkodikšu sámi pasieanttaide leat bures ovdánan.
Det er Sametingets vurdering at det mangler samiskspråklig og kulturelt tilpasset behandlingstilbud i det somatiske spesialisttilbudet til samiske pasienter.	Sámediggi muittuha ahte sámegillii leat unnán dikšofálaldat somáhtalaš spesialistadearvvašvuođafálaldagas sámi pasieanttaide, ja maiddái unnán mii lea kultuvrralaččat heivehuvvon sápmelaččaide.
Dette gjelder spesielt innenfor fagområder og funksjoner der kommunikasjon står sentralt i behandlingen, og hvor pasientens mulighet til å bruke eget språk er avgjørende for hvorvidt behandlingen blir vellykket.	Dat guoská erenoamážit fágasurggiide ja doaimmaide gos gulahallan lea guovddáš oassi divššus ja gos divššu lihkostuvvan lea dan duohken ahte pasieanta beassá iežas gillii gulahallat divššus.
Dette gjelder blant annet behandlingstilbud innenfor geriatri, pasienter med kognitive sykdommer, demens, kroniske sykdommer og barnesykdommer.	Das oaivvildit earret eará dikšofálaldagaid geriatriija hárrái; pasieanttaid geain leat kognitiiva dávddat, demeansa, kronihkalaš dávddat, ja mánáiddávddat.
Sametinget etterlyser større fokus på språklige og kulturelt tilrettelagte behandlingstilbud innenfor somatiske lidelser.	Sámediggi ohcala eambbo fokusa gielalaččat ja kultuvrralaččat heivehuvvon somáhtalaš dávddaid dikšofálaldagaide.
5.2 Utfordringer framover – helse- og omsorgstilbudet	5.2 Hástalusat ovddos guvlui – dearvvašvuođa- ja fuolahusfálaldat
Den samiske befolkningen kan oppleve problemer i møte med helse- og omsorgstjenestene.	Sámi álbmot sáhttá váttisvuođaid deaividit dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusaid oktavuođas.
Språklige barrierer kan skape vanskeligheter ved både undersøkelse, diagnostisering, og behandling, som igjen kan utgjøre en fare for pasientsikkerheten.	Giellahehttehusat sáhttet dagahit váttisvuođaid sihke iskkademiid, diagnosabidjama ja divššu hárrái, mii fas sáhttá dagahit pasieantasihkarvuođa ovdii.
Det er manglende kunnskap i helse- og omsorgstjenestene om den samiske befolkningens kultur og deres forståelse av sykdom og behandlingsmuligheter.	Dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusas váilu máhttu sámi álbmoga kultuvrras ja das movt sii jurddašit buozanvuođa ja dikšunvejolašvuođaid birra.
Senter for samisk helseforskning ble opprettet i 2001 på grunn av manglende kompetanse om sykdomsforekomst i den samiske befolkning hos helsepersonale og norske myndigheter.	Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš ásahuvvui 2001:s dan dihte go Norgga eiseválddiin ja dearvvašvuođabargiin lea váilevaš gelbbolašvuohta buozanvuođaid birra sámi álbmogis.
Senteret er underlagt Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) og mottar årlig bevilgning over statsbudsjettet.	Guovddáš lea Romssa universitehta – Norgga árktalaš universitehta (UiT) vuollásaš, ja oažžu jahkásaš juolludeami.
For å kunne tilby likeverdige helse- og omsorgstjenester er det avgjørende at den samiske befolkningen blir møtt av personale med språk- og kulturkompetanse.	Eaktun dasa ahte sáhttit fállat dásseárvosaš dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusaid lea ahte sámi álbmot deaivida dearvvašvuođabargiid geain lea giella- ja kulturgelbbolašvuohta.
Det er særlig utfordringer knyttet til kapasitet og rekruttering i fastlegeordningen.	Dan dáfus leat hástalusat erenoamážit fástadoavtterortnega kapasitehta ja rekrutterema dáfus.
Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å bedre rekrutteringen.	Ráđđehus lea álggahan máŋga doaimma rekrutterema buorideami hárrái.
Ved opptak til medisinstudiet ved Universitetet i Bergen (UiB) og UiT er det en egen kvote for samiske medisinstudenter, med formål å utdanne og rekruttere flere samiske leger.	Bergen universitehta (UiB) ja Romssa universitehta (UiT) medisiidnaoahpuide lea sierra earri, man ulbmilin lea oahpahit ja rekrutteret eambbo sámi doaktáriid.
I 2019 er det bevilget midler til en ny samisk sykepleierutdanning ved UiT (se kapittel 4.3.3).	2019:s lea juollduvvon ruhta ođđa sámi buohccidivššárohppui (geahča kapihttala 4.3.3).
Forskningen på omsorgstjenester har økt de senere år, men er fortsatt svak.	Dutkan fuolahusbálvalusaid hárrái lea lassánan maŋemus jagiid, muhto lea ain unnán.
Senter for omsorgsforskning, som er under oppbygging, har mandat til å samle, produsere og formidle kunnskap om omsorg og omsorgsarbeid.	Senter for omsorgsforskning (Fuolahusdutkama guovddáš), mii lea bajáshuksejuvvome, lea ožžon doaibman čohkket, buvttadit, ja gaskkustit dieđuid ja máhtu fuolahusa ja fuolahusbarggu birra.
Inkludert i senterets oppdrag er å se på alle brukergrupper, uavhengig av alder, bakgrunn, med videre.	Guovddáža bargui gullá maiddái geahčadit buot geavaheaddjejoavkkuid, buot agiid, duogážiid jna. dáfus.
Det er fem sentre som utgjør et nasjonalt nettverk.	Leat vihtta guovddáža mat oktii dahket našuvnnalaš fierpmádaga.
Senteret ved UiT og Nord Universitet følger opp Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester til den samiske befolkningen i Finnmark.	Guovddáš mii lea UiT ja Nord Universitehtas čuovvu Buhcciidruovttuid ja ruovttubálvalusaid ovdánahttinguovddáža sámi álbmoga várás Finnmárkkus.
Sametingets merknader	Sámedikki mearkkašumit
Det er behov for mer kunnskap om tjenestetilbudet til det samiske folket.	Dárbbašuvvo eambbo diehtu bálvalusfálaldaga birra sámi álbmogii.
Sametinget mener at det er et særlig behov for kompetanse om hvordan samiske pasienters rett til en likeverdig helsetjeneste ivaretas i kommuner med samisk befolkning.	Sámediggi oaivvilda ahte erenoamážit dárbbašuvvo gelbbolašvuohta das movt sámi pasieanttaid vuoigatvuohta dásseárvosaš dearvvašvuođabálvalussii áimmahuššojuvvo suohkaniin gos leat sámi ássit.
Etter Sametingets syn bør det utvikles en grundig og systematisk oversikt over hvordan samiske pasienters rett til likeverdige helsetjenester ivaretas i de enkelte kommunene.	Sámediggi oaivvilda ahte berre ráhkaduvvot vuđolaš ja systemáhtalaš bajilgovva das movt sámi pasieanttaid vuoigatvuohta dásseárvosaš dearvvašvuođabálvalussii fuolahuvvo ovttaskas suohkaniin.
En slik oversikt vil gi et godt grunnlag for det videre arbeidet med å sikre samiske brukeres rettigheter.	Diekkár bajilgovva attášii buori vuođu sámi geavaheddjiid vuoigatvuođaid sihkkarastima viidáset bargui.
Sametinget etterlyser en ny konkret handlings- og tiltaksplan om helse og omsorgstjenester til den samiske befolkningen.	Sámediggi ohcala ođđa konkrehta doaibmaplána dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusaid birra sámi álbmogii.
En slik handlings- og tiltaksplan må utvikles i nært samarbeid med samiske helsefagmiljøer og Sametinget.	Diekkár plána ferte ovdánahttojuvvot lagas ovttasbarggus sámi dearvvašvuođafágabirrasiiguin ja Sámedikkiin.
Sametinget understreker at fagmiljøer som skal utvikle kunnskap til bruk i helse- og sosialtjenesten til samiske pasienter må ha grunnleggende kjennskap til samisk språk, kultur og samfunnsliv.	Sámediggi deattuha ahte fágabirrasiin, mat galget ovdánahttit máhtu dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusa geavaheapmái sámi pasieanttaid guovdu, ferte leat vuođđomáhttu sámegiela, kultuvrra ja servodateallima birra.
Sametinget mener at det ikke er tilfellet i dag.	Sámediggi oaivvilda ahte nu ii leat odne.
Særlig gjelder dette omsorgsforskning vedrørende samiske pasienter og brukere.	Erenoamážit guoská dat fuolahusdutkamii mii guoská sámi pasieanttaide ja geavaheddjiide.
Sametinget mener derfor at det bør vurderes om ansvaret for omsorgsforskning og tjenesteutvikling som omhandler samisk helse skal flyttes til etablerte samiske fag- og forskningsmiljøer.	Danne oaivvilda Sámediggi ahte berre árvvoštallojuvvot sirdit ovddasvástádusa sámi dearvvašvuhtii gullevaš fuolahusdutkama ja bálvalusaid ovddideami hárrái daidda sámi fága- ja dutkanbirrasiidda mat juo gávdnojit.
Det er Sametingets vurdering at manglende kompetanse om samisk språk og kultur i kommunene er en utfordring.	Sámediggi oaivvilda ahte suohkaniid váilevaš gelbbolašvuohta sámegielas ja sámi kultuvrras lea hástalussan.
Etter Sametingets syn er dette til hinder for å nå målet om likeverdig helse- og sosialtjenester til det samiske folk.	Sámedikki oainnu mielde hehtte dat min olaheamis dásseárvosaš dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusa sámi álbmogii.
Sametinget mener at kunnskapen om samisk språk og kultur i større grad må være tilgjengelig i kommunale helse- og omsorgstjenester, gjennom integrering i kommunale helse- og omsorgsplaner, og i tjenesteutførelse.	Sámediggi oaivvilda ahte sámegielmáhttu ja kulturmáhttu ferte leat buorebut olámuttos suohkaniid dearvvašvuođa- ja fuolahusdoaimmain, dan bokte ahte dat lea mielde suohkaniid dearvvašvuođa- ja fuolahusplánain, ja buot bálvalusaid doaimmaheamis.
Kunnskapen må institusjonaliseres, og kan ikke være avhengig av enkelte medarbeideres interesse for tilrettelegging for samiske pasienter.	Máhttu ferte institušonaliserejuvvot, ii ge galgga leat ovttaskas mielbargiid beroštumi duohken heivehit dilálašvuođaid sámi pasieanttaide.
Sametinget erfarer at det siste ofte er tilfelle i dag.	Sámediggi oaivvilda ahte diet maŋit dávjá dáhpáhuvvá.
Sametinget mener at en institusjonalisering av kunnskap vil kunne bidra til å trygge også samiske pasienters rettsvern.	Sámediggi oaivvilda ahte máhtu institušonaliseren livččii mielde nanneme maiddái sámi pasieanttaid riektesuodjalusa.
Kompetanse og kunnskap i samisk språk og om samisk kultur vil minke risikoen for feildiagnostisering og feilbehandling.	Gelbbolašvuohta ja máhttu sámegielas ja sámegiela birra unnidivččii boasttodiagnosaid ja boasttodivššu riskka.
Sametinget er opptatt av at det også i helsestasjonene skal være tilgjengelig kompetanse og kunnskap i samisk språk og om samisk kultur.	Sámediggi atná deaŧalažžan ahte maiddái dearvvašvuođastašuvnnain galgá leat gelbbolašvuohta sámi kultuvrras ja sámegielmáhttu.
Det vil etter Sametingets syn sikre et likeverdig helsetilbud til samiske barn, og bidra til at helsestasjonens vurdering av samiskspråklige barns språkutvikling blir gjennomført ut fra riktige premisser.	Dat sihkkarasttášii Sámedikki mielas dásseárvosaš dearvvašvuođafálaldaga sámi mánáide, ja dagašii ahte dearvvašvuođastašuvnnat árvvoštalaše sámi mánáid giellaovdáneami rievttes premissaid vuođul.
En vurdering av samiskspråklige barns språkutvikling må etter Sametingets syn vektlegge at disse barna ved skolestart oftere behersker samisk bedre enn norsk.	Sámedikki oainnu mielde ferte sámegielat mánáid giellaovdáneami árvvoštallamis deattuhuvvot ahte olu dáin mánáin máhttet skuvlii álgima áigge sámegiela buorebut go dárogiela.
Sametinget ønsker å ha et spesielt fokus på samiske barns språkutvikling fra tidlig småbarnsalder fordi det har en stor betydning for barnas videreutvikling og læring.	Sámediggi dáhttu ahte biddjo erenoamáš fokus sámi mánáid giellaovddideapmái njuoratmáná agis juo, danne go das lea nu stuora mearkkašupmi mánáid viidáset ovdáneapmái ja oahppamii.
Faren for feildiagnostisering er stor når personalet på helsestasjonen ikke kan kommunisere med barn de undersøker.	Lea stuora várra addit boasttodiagnosaid go dearvvašvuođabargit eai máhte gulahallat mánáiguin maid iskkadit.
Utviklingen av tjenestetilbudet til samiske pasienter innenfor psykisk helse og rus i spesialisthelsetjenesten har slik Sametinget ser det vært god.	Sámediggi oaivvilda ahte lea leamaš buorre ovdáneapmi bálvalusaid hárrái sámi pasieanttaide psyhkalaš dearvvašvuođa ja gárrendili dikšumis spesialistadearvvašvuođabálvalusas.
Den organisatoriske og økonomiske tilknytningen av samisk spesialisthelsetjeneste er derimot en utfordring som begrenser utviklingen av tilbudet til samiske pasienter.	Sámi spesialistadearvvašvuođabálvalusa organisatuvrralaš ja ekonomalaš čanastupmi lea hástalus mii ráddje vejolašvuođa ovdánahttit fálaldagaid sámi pasieanttaide.
Sametinget ser hvordan manglende samisk medvirkning i organisering og styring av tilbudet til samiske pasienter skaper utfordringer.	Sámediggi oaidná hástalussan ahte lea váilevaš sámi mielváikkuheapmi fálaldagaid hárrái sámi pasieanttaide.
Sametinget er dermed tilfreds med at Helse Nord RHF har iverksatt arbeidet med en strategisk videreutvikling av spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen, som oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan 2016–2019.	Danne lea Sámediggi duhtavaš go Davvi dearvvašvuohta RHF lea álggahan barggu strategalaččat viidáseappot ovdánahttit spesialistadearvvašvuođabálvalusaid sámi álbmogii, Našuvnnalaš dearvvašvuođa- ja buohcciviessoplána 2016–2019 čuovvoleapmin.
5.3 Barnevernet	5.3 Mánáidsuodjalus
5.3.1 Situasjonsbeskrivelse – barnevernet	5.3.1 Dilálašvuođačilgehus – mánáidsuodjalus
Samiske barn har rett til oppvekstforhold hvor deres etniske, språklige og kulturelle tilknytning vektlegges og gis tilstrekkelig plass.	Sámi mánáin lea vuoigatvuohta bajásšaddat birrasiin gos sin čearddalaš, gielalaš ja kultuvrralaš gullevašvuohta deattuhuvvo ja oažžu doarvái saji.
Dette følger av rettigheter samiske barn har i henhold til nasjonale lover og internasjonale konvensjoner.	Dat vuoigatvuođat lea nannejuvvon našuvnnalaš lágain ja soahpamušain.
I henhold til barnekonvensjonen artikkel 30 skal barn som tilhører etniske, religiøse eller språklige minoriteter eller en urbefolkning, ikke nektes retten til sin kultur, sitt språk og sin religion i samvær med andre medlemmer av sin gruppe.	Mánáidkonvenšuvnna 30. artihkkala mielde ii galgga mánáin, mat gullet čearddalaš, oskkoldatlaš dahje gielalaš unnitloguide, rivvejuvvot vuoigatvuohta iežaset kultuvrii, gillii ja oskui ovttas earáiguin geat gullet seamma jovkui.
Videre uttrykker barnekonvensjonen artikkel 20 at det skal tas hensyn til etnisk, kulturell og språklig bakgrunn ved valg av alternative omsorgsformer for barn.	Dasto daddjo mánáidkonvenšuvnna 20. artihkkalis ahte go mánnái válljejuvvojit molssaevttolaš fuolahusvuogit, de galgá čearddalaš, kultuvrralaš ja gielalaš duogáš vuhtii váldojuvvot.
Dette gjelder også ved valg av fosterhjem og barnevernsinstitusjoner.	Dat guoská maiddái biebmoruovttuid ja mánáidsuodjalusásahusaid válljemii.
Barnevernlovutvalget la fram forslag til ny barnevernlov i NOU 2016: 16 Ny barnevernslov – Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse.	Mánáidsuodjalusláhkalávdegoddi ovddidii ođđa mánáidsuodjaluslága evttohusa NOU 2016: 16 Ny barnevernslov – Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse (Ođđa mánáidsuodjalusláhka – Sihkkarastit máná vuoigatvuođa fuolahussii ja suodjaleapmái).
Deler av forslaget er fulgt opp gjennom endringer i dagens barnevernlov, jf. Prop. 169 L (2016–2017).	Oasit evttohusas leat čuovvoluvvon dan bokte ahte otná mánáidsuodjalusláhka lea rievdaduvvon, vrd. Prop. 169 L (2016–2017).
Endringene trådte i kraft 1. juli 2018.	Rievdadeamit leat fámus suoidnemánu 1. beaivvi 2018 rájes.
Endringene skal samlet sett bidra til å ivareta samiske barns språk og kultur.	Rievdadeamit galget oktiibuot duddjot dan ovdii ahte sámi mánáid giella ja kultuvra vuhtii váldojuvvo.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) arbeider med å etablere flere opplæringstilbud om barnevernets arbeid med barn og familier med minoritets- og urfolksbakgrunn.	Mánáid-, nuoraid- ja bearašdirektoráhtta (dárogillii oaniduvvon Bufdir) lea ásaheame eambbo oahpahusfálaldagaid mánáidsuodjalusa bargui mánáiguin ja bearrašiiguin main lea minoritehta- ja álgoálbmotduogáš.
Målsettingen er at tilbudet skal komme på plass i løpet av 2019.	Ulbmilin lea ahte fálaldat galgá leat sajis 2019 mielde.
Det skal også etableres et nytt videreutdanningstilbud for å styrke barnevernets kunnskap om arbeid med familier med minoritetsbakgrunn.	Galgá maiddái ásahuvvot ođđa viidásetoahppofálaldat nannet mánáidsuodjalusa gelbbolašvuođa bargat bearrašiiguin main lea minoritehtaduogáš.
Kompetanse om samer og nasjonale minoriteter skal inngå i studietilbudet.	Gelbbolašvuohta sámiid ja našuvnnalaš minoritehtaid birra galgá leat oassin oahppofálaldagas.
Videreutdanningen skal være på 30 studiepoeng og ha oppstart høsten 2019.	Viidásetoahppu addá 30 oahppočuoggá ja álgá 2019 čavčča.
Det skal også utvikles et opplæringstilbud om barnevernets arbeid med barn og familier med minoritets- og urfolksbakgrunn, spesielt rettet mot ansatte i statlig fosterhjemtjeneste og statlige/private institusjoner.	Galgá maiddái ovdánahttojuvvot oahpahusfálaldat mánáidsuodjalusa bargui mánáiguin ja bearrašiiguin main lea minoritehta- ja álgoálbmotduogáš, jurddašuvvon erenoamážit bargiide stáhtalaš biebmoruovttuin ja stáhtalaš/priváhta institušuvnnain.
Tilbudet skal komme på plass i løpet av 2019.	Fálaldat galgá leat sajis 2019 mielde.
Videre skal det utredes en helhetlig modell for barnevernets arbeid med barn med minoritets- og urfolksbakgrunn i fosterhjem.	Viidáseappot galgá čielggaduvvot ollislaš modealla mánáidsuodjalusa bargui mánáiguin geat leat biebmoruovttuin ja geain lea minoritehta- ja álgoálbmotduogáš.
Dette skal inkludere en plan for aktiviteter for at anbefalte arbeidsformer og tiltak blir implementert i det kommunale og statlige barnevernet, jf. regjeringens integreringsstrategi.	Dat galgá maiddái sisttisdoallat plána mas leat árvaluvvon doaimmat vai ávžžuhuvvon bargovuogit ja doaimmat implementerejuvvojit suohkanlaš ja stáhtalaš mánáidsuodjalussii, vrd. ráđđehusa integrerenstrategiija.
Rekruttering av fosterhjem har i flere år vært et prioritert område for Bufdir, og det er en særlig oppmerksomhet om å styrke rekrutteringen av fosterhjem i slekt og nettverk.	Biebmoruovttuid rekrutteren lea juoga man Bufdir lea vuoruhan máŋga jagi, ja lea erenoamážit deattuhuvvon ahte berre ohcat biebmoruovttuid fulkkiid gaskkas ja lagas fierpmádagain.
5.3.2 Utfordringer framover – barnevernet	5.3.2 Hástalusat ovddos guvlui – mánáidsuodjalus
En undersøkelse gjennomført av Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) – Nord, på oppdrag fra Bufdir, viser at samiske barns urfolksrettigheter ikke er tilstrekkelig kjent innenfor barnevernssystemet.	Iskkadeapmi man Mánáid ja nuoraid regiovnnalaš máhttoguovddáš (dárogillii oaniduvvon RKBU) – Davvi, čađahii Bufdir ovddas čájeha ahte mánáidsuodjalusa vuogádagas ii leat doarvái máhttu sámi mánáid álgoálbmotvuoigatvuođaid birra.
Samtidig er det lite kunnskap om samisk språk og kultur innenfor alle nivåer i barnevernstjenesten.	Seammás lea unnán máhttu sámegiela ja sámi kultuvrra birra mánáidsuodjalusa buot dásiin.
Dette gjelder innenfor de fleste kommuner.	Dat guoská eanas suohkaniidda.
Mangelen på kunnskap gir begrensede muligheter til å fange opp, og vurdere samiske barns behov.	Máhttováili dagaha unnit gelbbolašvuođa fuomášit ja árvvoštallat sámi mánáid dárbbuid.
Samiske barn under barnevernets omsorg registreres ikke ved etnisitet, språk eller kultur.	Go sámi mánát leat mánáidsuodjalusa fuolahusas de ii registrerejuvvo sin čearddalaš, gielalaš ja kultuvrralaš duogáš.
Dette medfører at vi ikke har kunnskap om disse barnas livssituasjon, hvorvidt de får ivaretatt sine rettigheter knyttet til kultur og språk, eller hvordan offentlig omsorg har påvirket deres helse og levekår.	Dat dagaha ahte mis ii leat diehtu dieid mánáid eallindilálašvuođaid birra, man muddui sin giella- ja kulturvuoigatvuođat doahttaluvvojit, dahje movt almmolaš fuolahus lea čuohcan sin dearvvašvuhtii ja eallineavttuide.
Manglende identifisering av samiske barn medfører også at tilsynsmyndigheter ikke har muligheten til å føre tilsyn med hvordan samiske barns rettigheter følges opp.	Sámi mánáid váilevaš identifiseren dagaha maiddái ahte bearráigeahččoeiseválddiin ii leat vejolašvuohta bearráigeahččat movt sámi mánáid vuoigatvuođat leat čuvvojuvvon.
Sametingets merknader	Sámedikki mearkkašumit
Sametinget har fått tilbakemeldinger fra foreldre og fagfolk om at det er utfordrende å skape forståelse for samiske barns rettigheter og behov innenfor alle deler av barnevernstjenesten.	Sámediggi lea ožžon dihtosii váhnemiin ja fágaolbmuin ahte lea hástaleaddjin olahit ipmárdusa sámi mánáid vuoigatvuođaid ja dárbbuid hárrái buot surggiin mánáidsuodjalusbálvalusas.
Sametinget er derfor positiv til arbeidet Bufdir nå gjør med å utvikle flere opplæringstilbud.	Sámediggi lea danne mielas dasa go Bufdir dál lea ovdánahttime eambbo oahpahusfálaldagaid.
Sametinget understreker at det er viktig at opplæringstilbudet er utviklet i samarbeid med samiske fagfolk og at alle som jobber med barnevern gjennomfører opplæringen, for å sikre implementering og forståelse for behovene til samiske barn som er underlagt barnevernet.	Sámediggi deattuha ahte lea deaŧalaš ahte oahpahusfálaldagat ovdánahttojuvvojit lagas ovttasbarggus sámi fágaolbmuiguin ja ahte buohkat geat barget mánáidsuodjalusain váldet dien oahpu vai sihkkarastojuvvo ahte sámi mánáid dárbbut go leat mánáidsuodjalusa fuolahusas ipmirduvvojit ja implementerejuvvojit.
Sametinget mener det er nødvendig at det utvikles egne systemer for samiske barn under barnevernets omsorg.	Sámediggi oaivvilda ahte lea dárbbašlaš ovdánahttit sierra vuogádagaid sámi mánáid várás geat leat mánáidsuodjalusa fuolahusas.
Det er flere grunner til dette.	Dasa leat máŋga ákka.
Blant annet viser forskning på barnevernsinstitusjoner høye tall på psykiske lidelser, og det er grunn til å tro at dette også gjelder samiske barn.	Earret eará čájeha mánáidsuodjalusásahusaid dutkan ahte doppe leat oallugiin psyhkalaš gillámušat, ja lea ágga navdit ahte dat maiddái guoská sámi mánáide.
Sametinget er bekymret for barnas rett til et hjelpetilbud tilrettelagt barnas språklige og kulturelle bakgrunn.	Sámediggi vuorjašuvvá mánáid vuoigatvuođa hárrái oažžut veahkkefálaldagaid mat leat heivehuvvon mánáid giella- ja kulturduogážii.
Sametinget er derfor positiv til at det skal utredes en helhetlig modell for barnevernets arbeid med barn med minoritets- og urfolksbakgrunn i fosterhjem.	Sámediggi lea danne mielas dasa go galgá čielggaduvvot ollislaš modealla mánáidsuodjalusa bargui minoritehta- ja álgoálbmotduogážiin biebmoruovttuin.
Det er imidlertid viktig at fagfolk med samisk språk- og kulturkompetanse blir inkludert i dette arbeidet, for å sikre at modellene er tilpasset samiske barns behov.	Lea deaŧalaš ahte fágaolbmot geain lea sámi giella- ja kulturduogáš váldojuvvojit mielde dien bargui vai sihkkarastojuvvo ahte modeallat leat heivehuvvon sámi mánáid dárbbuide.
5.4 Vold og overgrep i samiske samfunn	5.4 Veahkaváldi ja rihkkumat sámi servodagain
5.4.1 Situasjonsbeskrivelse – vold og overgrep i samiske samfunn	5.4.1 Dilálašvuođačilgehus – veahkaváldi ja rihkkumat sámi servodagain
Det høye omfanget av vold i nære relasjoner i samiske områder har kommet tydeligere fram de siste årene.	Stuora veahkaválddálašvuođalogut lagas oktavuođain mat leat beaggán sámi guovlluin leat vel čielgaseappot boahtán ovdan maŋemus jagiid.
I Opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017–2021) påpekte regjeringen særskilte voldsutfordringer for den samiske befolkningen. Flere av tiltakene i planen er relevante for den samiske befolkningen.	Plánas Opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017–2021) (Plána veahkaválddi ja rihkkumiid vuostá 2017–2021) čujuhii ráđđehus daid erenoamáš veahkaválde-hástalusaide mat sámi álbmogis leat.
Blant disse er å bidra til mer kunnskap om vold og overgrep i samiske områder gjennom forskning, og å gjøre informasjonen om vold og overgrep tilgjengelig for alle og oversatt til flere relevante språk.	Máŋga doaimma plánas leat relevánttat sámi álbmogii, earret eará dat maid ulbmil lea dutkama olis háhkat eambbo dieđuid veahkaválddi ja rihkkumiid birra sámi guovlluin, ja lágidit dieid dieđuid olámuddui buohkaide, ja jorgalahttit daid eambbo relevánta gielaide.
I 2016 og 2017 ble en rekke overgrepssaker avdekket i Tysfjord.	2016: ja 2017:s almmustuvve maiddái olu veahkaváldeáššit Divttasvuonas.
I tillegg har FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter i 2015 gjort en global studie av menneskerettighetssituasjonen for urfolk.	Dasa lassin lea ON álgoálbmotvuoigatvuođaid spesiálaraportevra 2015:s čađahan máilmmiviidosaš guorahallama álgoálgoálbmogiid olmmošvuoigatvuođalaš dilálašvuođaid hárrái.
Hun konkluderte med at urfolk er spesielt utsatt for vold og overgrep.	Su konklušuvdna lei ahte álgoálbmogiin lea erenoamáš stuora riska vásihit veahkaválddi ja rihkkumiid.
I 2018 lanserte Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM) en temarapport om vold og overgrep i samiske samfunn, hvor de menneskerettslige aspektene ble belyst.	2018:s almmuhii Norgga našuvnnalaš olmmošvuoigatvuođaásahus (NIM) temáraportta veahkaválddi ja rihkkumiid birra sámi servodagain, gos olmmošvuoigatvuođalaš bealit čuvgejuvvojedje.
NIM påpeker de menneskerettslige forpliktelsene Norge har til å avverge, forebygge og etterforske vold i de samiske samfunn.	NIM čujuha daidda olmmošvuoigatvuođalaš geatnegasvuođaide mat Norggas leat hehttet, eastadit ja dutkat veahkaválddálašvuođa sámi servodagain.
En studie av Astrid Eriksen fra 2017, viste at samiske personer rapporterer om mer voldsutsatthet enn befolkningen for øvrig.	Dutkan man Astrid Eriksen čađahii 2017:s čájehii ahte sámi olbmot dieđihit eambbo riskka vásihit veahkaválddi go álbmot muđui.
49 prosent av samiske kvinner svarte at de har vært utsatt for fysisk, psykisk eller seksuell vold i et livsløpsperspektiv.	49 proseantta sámi nissoniin vástidedje ahte sii leat vásihan rumašlaš, psyhkalaš dahje seksuála veahkaválddi iežaset eallenagis.
5.4.2 Utfordringer framover – vold og overgrep i samiske samfunn	5.4.2 Hástalusat ovddos guvlui – veahkaváldi ja rihkkumat sámi servodagain
På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet og Sametinget utarbeidet Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i 2017 en rapport som særskilt tar opp vold i nære relasjoner i samiske samfunn.	Justiisa- ja gearggusvuođadepartemeantta ja Sámedikki gohččuma mielde ráhkadii Veahkaválddi ja traumáhtalaš streassa našuvnnalaš gealboguovddáš (NKVTS) 2017:s raportta mii erenoamážit guoskkaha veahkaválddi lagas oktavuođain sámi servodagain.
I studien blir blant annet manglende samisk språk- og kulturkompetanse hos hjelpeapparat og politi løftet fram som en utfordring.	Guorahallamis čujuhuvvo erenoamáš hástalussan earret eará ahte veahkkedoaimmain ja politiijain ii leat sámegielmáhttu ja sámi kulturmáhttu.
Fornorskningstidens assimilering gjør at mange ennå ikke har tillit til myndighetene.	Dáruiduhttináiggi assimileren dahká ahte oallugiin ii leat vel odne ge luohttámuš eiseválddiide.
Taushet om vold er for mange et tabubelagt område, som gjør det vanskelig å melde fra og kan prege antallet som melder fra om vold.	Veahkaválddi hárrái lea olu jávohisvuohta ja dat lea oallugiidda ain tabuášši, mii dahká váttisin dieđihit ja váidit, ja hehtte ain oallugiid muitaleamis veahkaválddi birra.
Som oppfølging av NKVTS sin studie har Justis- og beredskapsdepartementet gitt tilskudd til NKVTS til videre forskning på temaet vold i nære relasjoner i samiske samfunn.	NKVTS guorahallama čuovvoleapmin lea Justiisa- ja gearggusvuođadepartemeanta addán doarjaga NKVTS:ii viidáseappot dutkat veahkaválddi lagas oktavuođain sámi servodagain.
Dette som et forprosjekt til en større forskningsinnsats i ny programperiode for forskningsprogram om vold i nære relasjoner (2019–2024).	Dát lea ovdaprošeaktan stuorát dutkamii dutkanprográmma ođđa prográmmaáigodagas, mas dutket veahkaválddi lagas oktavuođain (2019–2024).
Justis- og beredskapsdepartementet har videre initiert et samarbeid med Sametinget om forebygging av vold i nære relasjoner i samiske samfunn.	Justiisa- ja gearggusvuođadepartemeanta lea maiddái ovttas Sámedikkiin vuolggahan barggu man ulbmil lea eastadit veahkaválddi lagas oktavuođain sámi servodagain.
I 2018 mottok Norske reindriftssamers landsforbund (NRL) 1,1 millioner kroner i tilskudd til prosjektet «Mot til handling».	2018:s oaččui Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvi (NBR) 1,1 miljovnna ruvnno doarjjan prošektii «Mot til handling» (Duostat dahkat juoidá).
Prosjektet skal bidra til forebygging av vold i nære relasjoner innen reindriftsnæringa og skal gjennomføres i samarbeid med blant annet Finnmark politidistrikt, Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus (SANKS) og NKVTS.	Prošeavtta ulbmil lea eastadit veahkaválddi lagas oktavuođain boazodoalus ja galgá čađahuvvot ovttasbarggu bokte earret eará Finnmárkku politiijaguovlluin, Sámi našuvnnalaš gealbobálvalusain – psyhkalaš dearvvašvuođasuddjen ja gárrendilledivššuin (SÁNÁG) ja NKVTS.
I 2019 er det avsatt ytterligere 1,2 millioner kroner til forebyggende tiltak i samiske samfunn.	2019:s lea várrejuvvon vel 1,2 miljovnna ruvnno eastadandoaimmaide sámi servodagain.
Beslutningen om hvilke konkrete tiltak som skal iverksettes skjer i samråd med Sametinget.	Mearriduvvo ovttasráđiid Sámedikkiin guđet konkrehta doaimmat dat galget čađahuvvot.
Det er iverksatt et arbeid med å styrke samisk språk knyttet til behandling av saker hvor samiske barn har vært utsatt for vold eller overgrep.	Lea álggahuvvon bargu nannet sámegiela áššiin main sámi mánát leat gillán veahkaválddi, illásteami dahje rihkkuma.
Statens barnehus i Tromsø er i den forbindelse gitt et ansvar, og har styrket bemanningen med en samiskspråklig psykolog.	Stáhta mánáidviessu Romssas lea dan oktavuođas ožžon ovddasvástádusa, ja lea nannen bargoveaga sámegielat psykologa virgádemiin.
I mars 2018 åpnet også en underavdeling av Statens barnehus Tromsø i Kirkenes.	Njukčamánus 2018 rabai Stáhta mánáidviessu Romssas vuollásaš ossodaga Girkonjárgii.
Det har i flere år blitt stilt midler til disposisjon for de politidistriktene hvor det er kommuner innenfor forvaltningsområdet for samisk språk.	Máŋggaid jagiid lea juolluduvvon ruhta daidda politiijaguovlluide main leat suohkanat sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde.
I 2019 var det avsatt 400 000 kroner.	2019:s lei várrejuvvon 400 000 ruvnno.
Målsettingen er å motivere til økt kunnskap om samisk språk og kultur i politidistrikter med samisk befolkning.	Ulbmilin lea movttiidahttit politiijaguovlluid gos lea sámi ássan, háhkat eambbo máhtu sámegielas ja sámi kultuvrras.
Nordland politidistrikt har gjennomført en bred etterforskning av overgrepssakene i Tysfjord i 2016–2017.	Nordlándda politiijaguovlu lea 2016–2017 vuđolaččat dutkan Divttasvuona-áššiid.
Det er etablert en styringsgruppe som ledes av Fylkesmannen i Nordland med deltakelse fra Tysfjord og Hamarøy kommuner, Nordland politidistrikt og Árran lulesamisk senter.	Lea ásahuvvon stivrenjoavku man Nordlándda Fylkkamánni jođiha ja mas Divttasvuona ja Hábmera suohkanat, Nordlándda politiijaguovlu ja Árran julevsámi guovddáš leat mielde.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har tildelt til sammen 9,9 millioner kroner fram til 2020 til oppfølging av overgrepssakene, hvorav 2,4 millioner kroner er til et prosjekt om tillitsbygging.	Gielda- ja ođasmahttindepartemeanta lea juolludan oktiibuot 9,9 miljovnna ruvnno 2020 rádjái, rohcošanáššiid čuovvoleapmái, mas 2,4 miljovnna ruvnno galgá mannat prošektii man ulbmil lea luohttámušhuksen.
Alle kommuner har etter krisesenterloven en plikt til å sørge for et krisesentertilbud for kvinner, menn og barn som er utsatt for vold, eller trusler om vold, i nære relasjoner.	Buot suohkaniin lea heahteguovddášlága mielde geatnegasvuohta fuolahit heahteguovddášfálaldaga nissonolbmuide, dievdoolbmuide ja mánáide geat leat vásihan veahkaválddi dahje nihttimiid lagas oktavuođain.
Krisesentertilbudet skal være et trygt, midlertidig og gratis botilbud til personer som er utsatt for vold i nære relasjoner.	Heahteguovddášfálaldat galgá leat oadjebas, gaskaboddosaš ja nuvttá fálaldat olbmuide geat leat vásihan veahkaválddi lagas oktavuođain.
Fylkesmannen i Finnmark avdekket i 2017 flere avvik ved det samiske incest- og krisesenteret i Karasjok.	Finnmárkku Fylkkamánni fuomášii 2017:s máŋga váilevuođa sámi inceasta- ja heahteguovddážis Kárášjogas.
Bufdir arbeider for å styrke og videreutvikle krise- og incestsentertilbudet i Karasjok for å sikre et likeverdig tilbud til den samiske befolkningen.	Bufdir bargá dan ovdii ahte nannet ja ovdánahttit inceasta- ja heahteguovddášfálaldaga Kárášjogas sihkkarastin dihte dásseárvosaš fálaldaga sámi álbmogii.
Kulturdepartementet og Sametinget har sammen tatt initiativ til gjennomføringen av en konferanse om vold i samiske samfunn som etter planen skal finne sted høsten 2019.	Kulturdepartemeanta ja Sámediggi leat ovttas árvalan čađahit konferánssa veahkaválddi birra sámi servodagain mii lea jurddašuvvon čađahuvvot 2019 čavčča.
Konferansen vil samle fagmiljøer og andre aktører, ta opp spørsmål om metoder for å motvirke vold i samiske samfunn og vise til gode eksempler i arbeidet som gjøres.	Konferánsii čohkkejuvvojit fágabirrasat ja eará bealálaččat, doppe guorahallojuvvojit vuogit eastadit veahkaválddi sámi servodagain ja doppe čujuhuvvojit buorit ovdamearkkat dasa movt sáhttá bargat.
Sametingets merknader	Sámedikki mearkkašumit
Sametinget vil understreke at det er mange utfordringer knyttet til vold i det samiske samfunnet.	Sámediggi deattuha ahte leat olu hástalusat čadnon dasa maid veahkaváldi sámi servodagain mielddisbuktá.
Sametinget mener at det viktigste nå er å få utarbeidet en egen handlingsplan mot vold, hvor det samiske perspektivet er tatt med.	Sámediggi oaivvilda ahte deaŧaleamos dál lea ahte ráhkaduvvošii doaibmaplána veahkaválddi vuostá, mas sámi perspektiiva lea mielde.
Dette har blitt løftet til regjeringen flere ganger.	Sámediggi lea dan evttohan ráđđehussii máŋgga geardde.
Norge har fra fire forskjellige FN-komiteer fått anbefaling om å utarbeide en handlingsplan mot vold i samiske samfunn.	Norga lea ožžon njealji iešguđetge ON-lávdegottis ávžžuhusaid ráhkadit doaibmaplána veahkaválddi vuostá sámi servodagain.
Etter Sametingets syn vil en helhetlig og koordinert innsats mot vold i samiske samfunn fungere bedre og være mer effektivt enn en fragmentert ukoordinert innsats.	Sámediggi oaivvilda ahte ollislaš ja koordinerejuvvon ražasteapmi livččii buoret ja beaktileabbo go bieđgguid koordinerekeahtes bargu.
6 Likestilling	6 Ovttadássásašvuohta
6.1 LHBTI (lesbiske, homofile, bifile, trans- eller interkjønn)	6.1 LHBTI (lesbbat, bifiilat, homofiilat, trans- dahje intersohkabealli)
6.1.1 Situasjonsbeskrivelse – LHBTI	6.1.1 Dilálašvuođačilgehus – LHBTI
Rapporten Lesbiske og homofile i Sápmi ble i 2009 utgitt av forskningsstiftelsen Fafo.	Dutkanvuođđudus Fafo almmuhii 2009:s raporta Lesbiske og homofile i Sápmi (Lesbbat ja homofiilat Sámis).
Den viste blant annet at mange lesbiske og homofile med samisk tilhørighet opplever diskriminering og avvisning.	Dat čájeha earret eará ahte olu sámi lesbbat ja homofiilat vásihit vealaheami ja olggušteami.
Samtidig er mange også stolte av både å være same og lesbisk eller homofil.	Seammás leat maiddái máŋggas rápmásat dainna go leat sihke sápmelaččat ja lesbbat dahje homofiilat.
I kjølvannet av rapporten har det blitt større bevissthet og en mer åpen diskusjon om disse temaene i de samiske miljøene, inkludert i Sametinget.	Raportta olis lea lassánan dihtomielalašvuohta ja eambbo rabasvuohta dáid temáid hárrái sámi birrasiin, ja nu maiddái Sámedikkis.
Fafo-forskerne Grønningsæter og Nusland fant at fire gjennomgående fenomener i sine intervjuer med lesbiske og homofile i samiske samfunn.	Fafo-dutkit Grønningsæter ja Nusland gávnnaheigga njeallje oktasašvuođa go jearahalaiga lesbbaid ja homofiilaid sámi servodagain.
Tausheten om homoseksualitet, det sterke religiøse innslaget, identitet og tilhørighet til flere minoriteter, og utstøting og sosial ekskludering ble framhevet av flere av informantene.	Jávohisvuohta homoseksualitehta birra, čiekŋalis oskkučanastagat, identitehta ja gullevašvuohta máŋgga minoritehtii, ja hilgun ja sosiála olggušteapmi ledje áššit maid máŋga informántta namuhedje.
Løvolds mastergradsavhandling fra 2014 peker på læstadianismens sterke posisjon, en særlig sterk heteronormativitet, samt en ikke-konfronterende kultur som mulige årsaker bak tausheten.	Løvolda mastergrádačálus 2014:s čujuha ahte leastadianismma nanu sajádat, erenoamáš garra heteronormativitehta, ja ii-konfronterejeaddji kultuvra sáhttet leat jávohisvuođa sivvan.
I 2016 lanserte regjeringen en egen handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (2017–2020).	2016:s ovddidii ráđđehus sierra doaibmaplána (2017–2020) vealaheami birra seksuála soju, sohkabealidentitehta ja sohkabealmearkkaid geažil.
Et samarbeid mellom relevante departementer, Sametinget og samiske institusjoner, med sikte på videreføring og utvikling av tiltak som kan bidra til større åpenhet og inkludering, er et eget tiltak i planen.	Okta doaibma dán plánas lea ovttasbargu relevánta departemeanttaid, Sámedikki ja sámi institušuvnnaid gaskka dainna ulbmiliin ahte joatkit ja ovdánahttit doaimmaid mat sáhttet dagahit eambbo rabasvuođa ja inkluderema.
Dokumenter og verktøy for kommuner og arbeidsliv, som blir utviklet som følge av planen, oversettes til et samisk språk.	Dokumeanttat ja reaiddut mat suohkaniid ja bargoeallima várás ovdánahttojuvvot plána olis, jorgaluvvojit ovtta sámegillii.
6.1.2 Utfordringer framover – LHBTI	6.1.2 Hástalusat ovddos guvlui – LHBTI
Framover er det viktig å få større åpenhet og aksept om ulike seksuelle orienteringer, kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk gjennom holdningsskapende arbeid.	Dás duohko lea deaŧalaš olahit eambbo rabasvuođa ja dohkkeheami iešguđetlágan seksuála sojuid ja sohkabealidentitehtaid ja sohkabealovdanbuktimiid hárrái guottuidhuksejeaddji barggu bokte.
Det er lite kunnskap om ulike seksuelle orienteringer, kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk i det samiske samfunnet.	Sámi servodagain lea unnán diehtu iešguđetlágan seksuála sojuid, sohkabealidentitehtaid ja sohkabealovdanbuktimiid birra.
Det er et stort behov for flere arenaer som kan ivareta rettighetene til LHBTI-personer i samiske samfunn.	Lea hui dárbbašlaš ásahit eambbo arenaid mat sáhttet áimmahuššat LHBTI-olbmuid vuoigatvuođaid sámi servodagain.
Per i dag finnes det ingen egne organisasjoner som jobber for dette, men hvert år arrangeres Sápmi Pride, som er et viktig arrangement for å synliggjøre LHBTI-personer i samiske samfunn.	Odne eai gávdno sierra organisašuvnnat mat barget dainna, muhto juohke jagi lágiduvvo Sápmi Pride, mii lea deaŧalaš lágideapmi čalmmustahttin várás LHBTI-olbmuid sámi servodagain.
Sápmi Pride er en samisk festival som siden 2014 har vært arrangert årlig i det samiske området, og alternerer mellom Norge, Sverige og Finland.	Sápmi Pride lea sámi festivála mii 2014 rájes lea lágiduvvon jahkásaččat sámi guovllus, ja sirdašuvvá Norgga, Ruoŧa ja Suoma gaskka.
Festivalen er en viktig møteplass.	Festivála lea deaŧalaš gávnnadanbáikin.
Det finnes også to samiske facebooksider som tar opp aktuelle problemstillinger og annonserer arrangementer for deltakelse og synliggjøring av samiske LHBTI-personer – Sápmi Pride og Queering Sápmi.	Gávdnojit maiddái guokte sámi Facebook-siiddu mat gieđahallet áigeguovdilis áššiid ja almmuhit doaluid ja lágidemiid gos sámi LHBTI-olbmot leat guovddážis – Sápmi Pride ja Queering Sápmi.
Sametingets merknader	Sámedikki mearkkašumit
Sametingsrådet har hatt gode erfaringer med Sametingets handlingsplan for likestilling 2009–2013 og sametingsrådets likestillingspolitiske redegjørelse 2012.	Sámediggeráđis leat buorit vásáhusat Sámedikki ovttadássásašvuođa-doaibmaplánain 2009–2013 ja sámediggeráđi ovttadássásašvuođačilgehusain 2012.
Arbeidet med likestilling på den internasjonale arenaen skal også videreføres.	Ovttadássásašvuođabargu riikkaidgaskasaš arenas galgá maid jotkojuvvot.
Sametingsrådet foreslår å følge opp redegjørelsen med en egen sametingsmelding om likestilling, der seksuell orientering og kjønnsidentitet er et av innsatsområdene.	Sámediggeráđđi árvala čilgehusa čuovvoleapmin ráhkadit sierra sámediggedieđáhusa ovttadássásašvuođa birra, mas seksuála sodju ja sohkabealidentitehta lea okta áŋgiruššansuorgin.
Sametinget mener at det er behov for flere tiltak for å ivareta rettighetene til LHBTI-personer i samiske samfunn.	Sámediggi oaivvilda danne ahte dárbbašuvvojit eambbo doaimmat fuolahan dihte LHBTI-olbmuid sámi servodagain.
6.2 Samer med nedsatt funksjonsevne	6.2 Sápmelaččat geain leat doaibmahehttehusat
Bufdir har vært initiativtaker til et større nordisk forskningsprosjekt om levekår for samer med nedsatt funksjonsevne.	Bufdir lea vuolggahan stuora davviriikkalaš dutkanprošeavtta daid sápmelaččaid eallineavttuid hárrái geain leat doaibmahehttehusat.
Funnene viser at disse kan oppleve utfordringer i møte med hjelpeapparatet.	Dan olis lea gávnnahuvvon ahte sii sáhttet vásihit hástalusaid veahkkedoaibmaásahusaid hárrái.
Mangel på kulturforståelse og informasjon på samisk ble pekt på som en utfordring.	Gártá hástalussan go doppe váilu kulturáddejupmi ja dieđut sámegillii.
Utfordringene er spesielt store for samiske kvinner med utviklingshemming.	Erenoamážit sámi nissonolbmot geain leat doaibmahehttehusat, vásihit stuora hástalusaid.
Gjennom dette prosjektet er det etablert en møteplass for kunnskapsutvikling og erfaringsutveksling for forskningsmiljøer i Norge, Sverige og Finland.	Dán prošeavtta bokte lea ásahuvvon gávnnadanbáiki dutkanbirrasiidda gos Norgga, Ruoŧa ja Suoma dutkit sáhttet máhtu ja vásáhusaid juogadit ja lonohallat.
Regjeringen arbeider med en stortingsmelding om rettighetene til personer med utviklingshemming som skal legges fram våren 2020.	Ráđđehus lea ráhkadeame stuoradiggedieđáhusa doaimmashehttejuvvon olbmuid vuoigatvuođaid birra mii almmuhuvvo 2020 giđa.
Det er etablert en dialog med Sametinget i tilknytning til arbeidet med meldingen.	Dieđáhusbarggu oktavuođas gulahallá ráđđehus Sámedikkiin.
7 Samisk kunst og kultur	7 Sámi dáidda ja kultuvra
7.1 Situasjonsbeskrivelse – samisk kunst og kultur	7.1 Dilálašvuođačilgehus – sámi dáidda ja kultuvra
Det har i lengre tid vært økt etterspørsel etter samisk kunst og kultur, og samiske kunstnere og artister har deltatt i samarbeidsprosjekter internasjonalt.	Sámi dáiddárat ja artisttat leat guhká juo vásihan stuora beroštumi ja leat searvan riikkaidgaskasaš ovttasbargoprošeavttaide.
De siste par årene har oppmerksomheten rundt og eksponeringen av samisk kunst også vært økende utenfor Sápmi.	Sámi dáidda ja sámi dáiddárat leat maŋemus jagiid vásihan ahte beroštupmi sin dáidagii ja dan rámideapmi lea lassánan maiddái olgoriikkain.
Regjeringen legger til rette for at Sametinget kan føre en selvstendig kulturpolitikk innenfor rammen av overføringene over statsbudsjettet.	Ráđđehus lágida dilálašvuođaid dasa ahte Sámediggi sáhttá čađahit iešheanalaš kulturpolitihka stáhtabušeahta juolludemiid siskkobealde.
Sametinget har likevel ikke alene ansvaret for utvikling av samisk kunst og kultur.	Sámedikkis ii leat liikká akto ovddasvástádus ovdánahttit sámi dáidaga ja kultuvrra.
Dette er også et ansvar for den nasjonale kulturpolitikken, for det offentlige på alle forvaltningsnivåer og for aktørene i kulturlivet.	Dat lea maiddái našuvnnalaš kulturpolitihka ovddasvástádus, ja buot almmolaš hálddašandásiid ja kultureallima bealálaččaid ovddasvástádus.
I tillegg til bevilgningen som Sametinget får og fordeler videre til samiske kulturformål, gis det statlige tilskudd til flere samiske tiltak på kulturområdet.	Lassin daid juolludemiide mat Sámediggi oažžu ja juohká viidáseappot sámi kulturdoaimmaide, addojuvvo maiddái stáhtadoarjja máŋgga doibmii sámi kultursuorggis.
Videre bidrar staten til bygging av samiske kulturbygg gjennom investeringstilskudd og statlige byggeprosjekter.	Stáhta doarju sámi kulturvisttiid huksema investerendoarjagiid ja stáhtalaš huksendoaimmaid bokte.
I Meld. St. (2018–2019) Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida peker Kulturdepartementet på at kunst og kultur er det beste utgangspunkt for å etablere og videreføre kommunikasjon mellom mennesker og folkegrupper.	Stuoradiggedieđáhusas Meld. St. (2018–2019) Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida (Kultuvrra fápmu – Boahtteáiggi kulturpolitihkka) čujuha Kulturdepartemeanta ahte dáidda ja kultuvra lea buoremus vuođđu hukset ja bisuhit olbmuid ja álbmotjoavkkuid gaskasaš gulahallama.
Sametingets overordnede mål for sin kultursatsing er et levende og mangfoldig samisk kunst- og kulturliv av god kvalitet som er tilgjengelig for alle.	Sámedikki iežas kulturáŋgiruššama bajitdási mihttu lea ealli ja girjás sámi dáidda- ja kultureallin mas lea buorre kvalitehta ja lea olámuttos buohkaide.
Sametinget tilrettelegger for samiske kunstnere og for styrking av de samiske kulturinstitusjonene, og bidrar til mangfoldige samiske kunst- og kulturaktiviteter.	Sámediggi lágida dilálašvuođaid sámi dáiddáriidda ja nanne sámi kulturásahusaid, ja doarju máŋggabealat sámi dáidda- ja kulturdoaimmaid.
Sametingets arbeid gir gode resultater.	Sámedikki bargu buktá buriid bohtosiid.
Stortinget har lagt føringer om at samer og nasjonale minoriteter skal prioriteres i Norges arbeid med implementeringen av UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven av 17. oktober 2003.	Stuoradiggi lea bidjan vuođu dasa ahte sápmelaččat ja našuvnnalaš minoritehtat galget vuoru-huvvot go Norga implementere UNESCO golggotmánu 17. beaivvi 2003 konvenšuvnna immateriála kulturárbbi suodjaleami birra.
Det er Norsk kulturråd som har ansvaret for implementeringen av konvensjonen på nasjonalt nivå.	Konvenšuvnna implementeren našuvnnalaš dásis lea Norgga kulturráđi ovddasvástádus.
Kulturrådet har tett kontakt med Sametinget og samiske kunst- og kulturaktører, også på nordisk nivå.	Kulturráđis lea lagas gulahallan Sámedikkiin ja sámi dáiddár- ja kulturbealálaččaiguin, maiddái davviriikkalaš dásis.
7.1.1 Samiske kulturarenaer	7.1.1 Sámi kulturlávddit
De samiske kulturinstitusjonene, inkludert kulturhus og språksentre, danner infrastrukturen for produksjon, formidling, dokumentasjon, bevaring og visning av samisk kunst, kultur og kulturarv.	Sámi kulturásahusat, ovttas kulturviesuiguin ja giellaguovddážiiguin, leat sámi dáidaga, kultuvrra ja kulturárbbi buvttadeami, dokumenterema, suodjaleami ja čájeheami infrastruktuvran.
Kulturinstitusjonene bygger også nettverk med miljøer nasjonalt og internasjonalt.	Kulturásahusat huksejit maiddái fierpmádagaid ovttas sihke sisriikkalaš ja olgoriikkalaš birrasiiguin.
Profesjonelle samiske kulturinstitusjoner er en forutsetning for et vitalt samisk kunstliv.	Sámi ámmátkulturásahusaid haga ii livčče mis nu virkos sámi dáiddaeallin.
Regjeringen, Sametinget og ulike sørsamiske aktører har de senere årene arbeidet for å få på plass et nytt bygg for Saemien Sijte – sørsamisk museum og kultursenter på Snåsa.	Ráđđehus, Sámediggi ja iešguđet lullisámi bealálaččat leat maŋemus jagiid bargan oažžut áigái ođđa vistti Snoasai, lullisámi museai ja kulturguovddážii Saemien Sijte.
I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2019, sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag om en startbevilgning i 2019 til bygging av nytt Saemien Sijte.	2019 stáhtabušeahta gieđahallama oktavuođas doarjjui Stuoradiggi ráđđehusa evttohusa addit álggahandoarjaga 2019:s Saemien Sijte ođđa vistti huksemii.
Målsettingen for prosjektet vil være at Saemien Sijte har funksjonelle lokaler og uteområder slik at museet kan forvalte, formidle, forske på og fornye sørsamisk identitet, språk og kulturarv, være arena og møtested, fungere som samisk forsknings- og formidlingsinstitusjon og gi publikum økt kunnskap om og forståelse for sørsamisk historie, kultur og tilstedeværelse.	Prošeavtta ulbmilin lea ásahit Saemien Sijtii doaibmi lanjaid ja olgobirrasa nu ahte musea sáhttá hálddašit, gaskkustit, dutkat ja ođasmahttit lullisámi identitehta, giela ja kulturárbbi, leat arenan ja gávnnadanbáikin, doaibmat sámi dutkan- ja gaskkustanásahussan ja addit almmolašvuhtii ja gallededdjiide eambbo máhtu ja ipmárdusa lullisámi historjjás, kultuvrras ja leahkimis.
Beaivváš Sámi Našunálateáhter – Det samiske nasjonalteateret – har et bredt samfunnsansvar for å ivareta samisk språk og formidle samisk kultur, også som turnéteater innenfor og utenfor landets grenser.	Beaivváš Sámi Našunálateáhteris lea viiddis servodatovddasvástádus áimmahuššat sámegiela ja gaskkustit sámi kultuvrra, maiddái johtti teáhterin sihke Norggas ja eará riikkain.
Teateret har i dag ikke lokaler som tilfredsstiller institusjonens behov, eller til å utføre sitt samfunnsoppdrag som nasjonalteater, for samisk og øvrig publikum.	Odne eai leat teáhteris lanjat mat devdet sin dárbbuid, ja mat attáše sidjiide vejolašvuođa deavdit sin servodatgeatnegasvuođa našunálateáhterin, sámi ja eará gehččiid guovdu.
Regjeringen og Sametinget er opptatt av å sikre teateret nye lokaler.	Ráđđehus ja Sámediggi atnet deaŧalažžan ásahit teáhterii ođđa lanjaid.
I juni 2018 besluttet regjeringen å legge samlokalisering av det samiske nasjonalteateret Beaivváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole til grunn for videre planlegging av nybygg.	Geassemánus 2018 mearridii ráđđehus viidáseappot plánet huksema dan vuođul ahte Beaivváš Sámi Našunálateáhter ja Sámi joatkkaskuvla ja boazodoalloskuvla huksejit oktasaš vistti.
I 2019 vil Statsbygg, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet, gjennomføre en avklaringsfase for det samlokaliserte prosjektet.	2019:s áigu Statsbygg, Máhttodepartemeantta ja Kulturdepartemeantta gohččuma mielde čielggadit oktasašvistti huksema vejolašvuođaid.
Situasjonen for de samiske museene, i lys av museumsreformen, vil bli gjennomgått i museumsmeldingen, som regjeringen tar sikte på å legge fram ved årsskiftet 2020/2021.	Ráđđehus áigu guorahallat sámi museaid dilálašvuođa, museaođastusa olis, museadieđáhusas man lea áigumuš ovddidit jahkemolsuma 2020/2021 áigge.
Det vil være dialog med Sametinget om relevante spørsmål underveis i prosessen, og de samiske museene vil bli invitert til dialogmøter og innspill på samme måte som andre museer.	Proseassaáigodagas gulahallat mii Sámedikkiin guoskevaš áššiid hárrái, ja sámi museat bovdejuvvojit dialogačoahkkimiidda ja gulahallamiidda seamma ládje go eará museat.
Sametingets merknader	Sámedikki mearkkašumit
Sametinget har siden 2002 hatt forvaltningsansvaret for seks konsoliderte samiske museer.	Sámedikkis lea 2002 rájes leamaš hálddašanovddasvástádus guđa konsoliderejuvvon sámi musea hárrái.
Sametinget mener at disse museene ikke har opplevd å få det økonomiske løftet som var forutsetningen for museumsreformen.	Sámediggi oaivvilda ahte diet museat eai leat ožžon dan ekonomalaš loktema mii lei museaođastusa čađaheami eaktun.
Regionalt og kommunalt nivå har i tillegg bidratt i liten og varierende grad til en funksjonsdeling for finansiering mellom stat og sameting, fylkeskommune og kommune når det gjelder driftstilskudd til samiske museer.	Regiovnnalaš ja suohkanlaš dássi lea dasa lassin unnán ja iešguđet muddui váldán ovddasvástádusa stáhta ja Sámedikki, fylkkagieldda ja gieldda oktasaš ruhtadeamis sámi museaid doaibmadoarjaga dáfus.
Sametinget har over flere år arbeidet for et samisk kunstmuseum som kan huse, bevare og formidle samlingen av samisk kunst.	Sámediggi lea máŋga jagi bargan oažžut áigái sámi dáiddamusea mii sáhttá vurkkodit, suodjalit ja gaskkustit sámi dáiddačoakkáldaga.
Statsbygg har på oppdrag fra Sametinget utarbeidet et byggeprogram for realisering av samisk kunstmuseum i tilknytning til RiddoDuottarMuseat – De Samiske Samlinger.	Statsbygg lea Sámedikki ovddas ráhkadan huksenprográmma man mielde sámi dáiddamusea čadnojuvvo RiddoDuottarMuseaide – Sámi vuorkádávviriidda.
Byggeprogrammet ble ferdigstilt i 2012.	Huksenprográmma gárvánii 2012:s.
Sametinget ga høsten 2018 Statsbygg i oppdrag å gjennomføre en mulighetsstudie om hensiktsmessige lokaler for De Samiske Samlinger, nytt bygg for samisk kunstmuseum, samt ulike samlokaliseringsalternativ for de to enhetene.	Sámediggi bivddii 2018 čavčča Statsbygg guorahallat iešguđetge heivvolaš vistevejolašvuođaid Sámi vuorkádávviriidda, ođđa vistti sámi dáiddamuseai, ja iešguđetlágan oktasašvistevejolašvuođaid dien guovtti ovttadahkii.
Mulighetsstudien vil også inkludere gjennomgang av dagens bygg for De Samiske Samlinger og behovet knyttet til Bååstede-prosjektet om tilbakeføring av samiske kulturhistoriske gjenstander.	Dien guorahallama olis galgá maiddái Sámi vuorkádávviriid otná visti guorahallojuvvot, ja nu maiddái dárbbut mat čuožžilit Bååstede-prošeavtta geažil, man olis sámi kulturhistorjjálaš dávvirat máhcahuvvojit.
Sametinget merker også et voksende behov for samiske møtesteder i byene.	Sámediggi mearkkaša maiddái ahte dađistaga eanet gávpogiin ohcaluvvojit sámi gávnnadanbáikkit.
7.1.2 Bååstede – tilbakeføring av samiske kulturhistoriske gjenstander	7.1.2 Bååstede – sámi kulturhistorjjálaš dávviriid máhcaheapmi
Bååstede er et prosjekt for å tilbakeføre over 2000 samiske kulturhistoriske gjenstander til de samiske museene.	Bååstede lea prošeakta man ulbmil lea ruovttoluotta sirdit 2000 sámi kulturhistorjjálaš dávvira sámi museaide.
Den samiske befolkningen skal kunne forvalte og oppleve sin kulturhistorie og ha den tilgjengelig for forskning og formidling.	Sámi álbmot galgá ieš beassat hálddašit ja vásihit iežas kulturhistorjjá ja atnit dan olámuttos iežas dutkamii ja gaskkusteapmái.
Bååstede er forankret i internasjonale museumsfaglige og -etiske retningslinjer, og i internasjonale konvensjoners prinsipper om urfolks rett til å forvalte egen kulturarv.	Bååstede lea vuođđuduvvon riikkaidgaskasaš museafágalaš ja -ehtalaš njuolggadusaid ala, ja riikkaidgaskasaš konvenšuvnnaid prinsihpaid ala álgoálbmogiid vuoigatvuođa birra hálddašit iežaset kulturárvvu.
Den samiske kulturarven har en viktig identitetsskapende funksjon i den samiske befolkningen, særlig blant barn og unge.	Sámi kulturárvu lea deaŧalaš sámi álbmoga identitehtahuksemii, erenoamážit mánáide ja nuoraide.
Gjennom prosjektet vil samisk kulturarv bli tilgjengelig for forskning og formidling i et miljø hvor tradisjonene og kunnskapen som gjenstandene bærer i seg, fortsatt er levende.	Prošeavtta bokte šaddá vejolaš dutkat ja gaskkustit sámi kulturárbbi birrasiin gos árbevierut maid dát kulturdávvirat ovddastit, ain leat eallime.
I tillegg til blant annet konservering av gjenstandene, finansiert av Sametinget og Norsk kulturråd, forutsetter den samlede gjennomføringen av Bååstede-prosjektet en rekke investeringstiltak ved de mottakende samiske museene.	Lassin earret eará kulturdávviriid konserveremii, man Sámediggi ja Norgga kulturráđđi ruhtadit, eaktuda ollislaš Bååstede-prošeakta olu eará investerendoaimmaid čađaheami daid museain mat vuostáiváldet máhcahuvvon kulturdávviriid.
Nybygget for Ä‘vv skoltesamisk museum i Neiden, som ble åpnet for publikum i juni 2017, har muliggjort tilbakeføring av gjenstandsmateriale fra det østsamiske området.	Ä‘vv nuortasámi musea Njávdámis rahpan almmolašvuhtii geassemánus 2017 dahká vejolažžan máhcahit nuortasámi kulturdávviriid.
Videre vil realiseringen av Saemien Sijte muliggjøre en tilbakeføring av gjenstander fra det sørsamiske området.	Saemien Sijte realiseren dahká vejolažžan máhcahit lullisámi kulturdávviriid.
Kulturdepartementet har også kontakt med Sametinget om rehabilitering og utbygging av RiddoDouttarMuseat i Karasjok.	Kulturdepartemeanta lea maid gulahallan Sámedikkiin RiddoDuottarMusea ođasmahttima ja huksemiid hárrái Kárášjogas.
Tilbakeføringen tenkes gjennomført etappevis.	Máhcaheapmi lea jurddašuvvon čađahuvvot cehkiid mielde.
I 2019 vil de første gjenstandene overføres til noen av de samiske museene.	2019:s máhcahuvvojit vuosttaš kulturmuittut sámi museaide.
Sametingets merknader	Sámedikki mearkkašumit
Samiske museer må rustes opp for å kunne oppbevare og stille ut gjenstandene som tilbakeføres i forbindelse med Bååstede-prosjektet på en forsvarlig måte, slik at gjenstandene er synlig for publikum og ikke blir ødelagt.	Sámediggi oaivvilda ahte sámi museat fertejit ođasmahttojuvvot vai dohkálaš vuogi mielde sáhttet vurkkodit ja čájehit dávviriid mat máhcahuvvojit Bååstede-prošeavtta olis, nu ahte geahččit besset daid oaidnit, ja nu ahte dat eai billahuva.
Dette vil slik Sametinget ser det kreve ekstraordinære bevilgninger.	Sámedikki oainnu mielde eaktuda dat liige ruhtajuolludemiid.
Med dagens økonomiske rammer vil det etter Sametingets vurdering være vanskelig å få gjennomført tilbakeføringsprosjektet Bååstede, og realisere første etappe med tilbakeføringen av ca. 400 gjenstander til tre av de samiske museene.	Otná ekonomalaš rámmaid siskkobealde šaddá Sámedikki oainnu mielde váttis čađahit máhcahanprošeavtta Bååstede, ja váttis duohtandahkat vuosttaš lávkki, namalassii máhcahit birrasiid 400 dávvira golmma sámi museai.
De museene som først kan få tilbakeført gjenstander er Árran lulesamisk senter, Várdobáiki og Senter for nordlige folk.	Museat maidda ovddemus sáhttet dávvirat máhcahuvvot, leat Árran julevsámi guovddáš, Várdobáiki ja Davvi álbmogiid guovddáš.
7.1.3 Øke tilgangen på samiskspråklig litteratur	7.1.3 Eambbo sámegiel girjjálašvuohta lohkkiide
Samisk litteratur har potensiale til å nå et større publikum, både i Norge, Norden og internasjonalt.	Sámi girjjálašvuođas lea vejolašvuohta olahit eanebuid, sihke Norggas, Davviriikkain ja riikkaidgaskasaččat.
Økt kompetanse, en bredere formidling og oppmerksomhet, samt ordninger som bidrar til at samisk litteratur utgis på norsk og på internasjonale språk, vil bidra til å realisere potensialet.	Eambbo gelbbolašvuohta, viidát gaskkusteapmi ja fuomášupmi, ja ortnegat maid veahki bokte sámi girjjálašvuohta sáhttá almmuhuvvot sihke dárogillii ja riikkaidgaskasaš gielaide, sáhttet leat mielde duohtandahkame dien vejolašvuođa.
Litteratur på samisk, både originalmanus og oversatt litteratur, er viktig som kulturtilbud og for utvikling av samiske språk.	Girjjálašvuohta sámegillii (sihke originála čállosat ja jorgaluvvon girjjálašvuohta) leat deaŧalaš kulturfálaldagat ja váikkuhit sámegiela ovdáneapmái.
Sametinget har i hovedsak vært alene om å finansiere samiskspråklig litteratur.	Sámediggi lea dadjat leamaš áidna gii ruhtada sámegiel girjjálašvuođa.
Sametinget har i samarbeid med Samisk kunstnerråd og Samisk forfatterforening igangsatt forfatterskaps-prosjektet Čális fal som strategi for å rekruttere flere samiskspråklige forfattere.	Sámediggi lea ovttasbarggus Sámi dáiddárráđiin ja Sámi girječálliidservviin álggahan čállinprošeavtta Čális fal dainna ulbmiliin ahte rekrutteret eambbo sámegielat čálliid.
I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2019, sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag om å øremerke 2 millioner kroner til å etablere en ny ordning i Norsk kulturråd for oversettelse av samisk litteratur til norsk og øke formidlingen av samisk litteratur.	2019 stáhtabušeahta gieđahallama oktavuođas doarjjui Stuoradiggi ráđđehusa evttohusa várret 2 miljovnna ruvnno ásahit ođđa ortnega Norgga kulturráđi vuollái – sámi girjjálašvuođa jorgalahttit dárogillii ja lasidit sámi girjjálašvuođa gaskkusteami.
Tiltaket skal bidra til å gjøre samisk litteratur tilgjengelig på nynorsk og bokmål, og sikre at norskspråklige lesere skal få tak i samisk litteratur over hele landet.	Dát galgá dahkat ahte sámi girjjálašvuohta almmustuvvá maiddái ođđadárogillii ja girjedárogillii, ja sihkkarastá ahte dárogielat lohkkit miehtá riikka álkibut olahit sámi girjjálašvuođa.
Sametinget har fremdeles ansvar for samisk litteratur, og at bøker på samisk blir spredt.	Sámedikkis lea ain ovddasvástádus sámi girjjálašvuođa hárrái, ja das ahte girjjit biđgejuvvojit lohkkiide.
7.2 Utfordringer framover – samisk kunst og kultur	7.2 Hástalusat ovddos guvlui – sámi dáidda ja kultuvra
Kartleggingen Utredning om samisk kunst og kultur på arenaer i Norge (2018), utført av Kulturdepartementet, viser at det er stort potensiale for økt samarbeid og kompetansedeling mellom samiske og norske kulturaktører og institusjoner.	Čielggadanbargu Utredning om samisk kunst og kultur på arenaer i Norge (2018) (Čielggadeapmi – Sámi dáidda ja kultuvra Norgga arenain (2018)), man Kulturdepartemeanta čađahii, čájeha ahte sámi ja dáčča kulturdoaimmaheddjiin ja ásahusain lea stuora potensiála buoridit ovttasbarggu ja gelbbolašvuođa juogadeami.
Kartleggingen peker også på forhold som kan bidra til ekskludering av samisk kunst og kultur.	Čielggadeapmi čujuha maiddái dilálašvuođaide mat sáhttet dagahit ahte sámi dáidda ja kultuvra ekskluderejuvvo.
Manglende kompetanse om samisk kultur, kunst og språk skaper utfordringer for noen av kulturinstitusjonenes møte med samiske kunstprosjekter.	Váilevaš gelbbolašvuohta sámi kultuvrra, dáidaga ja giela hárrái dagaha hástalusaid muhtin kulturásahusaid deaivvademiin sámi dáiddaprošeavttaiguin.
Tilgang på, og formidling av, samisk og samiskspråklig litteratur, både på papir og i digitale versjoner, er for lav.	Sámi ja sámegiel girjjálašvuohta, sihke báberhámis ja digitála hámiin lea beare unnán olámuttos.
Dette er en utfordring når det gjelder å rekruttere samiskspråklige forfattere, gi samiske forfattere tilfredsstillende rammevilkår, og for tilgjengelighet av samiskspråklig litteratur for ulike lesergrupper.	Dat lea hástalussan sihke sámegielat čálliid rekrutteremis, dohkálaš rámmaeavttuid háhkamis sámi čálliide, ja sámegiel girjjálašvuođa lágideamis iešguđetge lohkkiidjoavkkuide.
Regjeringen ønsker å bidra til at samisk kunst og kultur i større grad blir en del av kulturlivet i hele Norge, som alle skal ha mulighet til å oppleve.	Ráđđehus dáhttu bargat dan ovdii ahte sámi dáidda ja kultuvra buorebut siskkilduvvo olles Norgga kultureallimii, ja ahte buohkain galgá leat vejolaš dan muosáhit.
Dette forutsetter at kultursektoren har kunnskap om og kompetanse på det samiske kunst- og kulturfeltet.	Dat eaktuda ahte kultursuorggis lea máhttu ja gelbbolašvuohta sámi dáidda- ja kulturfálaldagaid birra.
I Meld. St. (2018–2019) Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida oppfordrer regjeringen derfor kulturinstitusjonene til å vurdere sitt eget handlingsrom for formidling av samiske uttrykk, samarbeid med samiske aktører og tilhørende behov for kompetanse- og kunnskapsbygging.	Stuoradiggedieđáhusas Meld. St. (2018–2019) Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida (Kultuvrra fápmu – Boahtteáiggi kulturpolitihkka) ávžžuha ráđđehus kulturásahusaid árvvoštallat bidjat iežaset doaibmaprográmmaide movt sáhtáše gaskkustit sámi ovdanbuktimiid, movt ovttasbargat sámi kulturdoaimmaheddjiiguin ja movt buoridit gelbbolašvuođa ja máhttovuođu dan hárrái.
Regjeringen vil også, i samarbeid med Sametinget, kartlegge behovet for å heve kompetansen på samisk kunst og kultur hos virksomheter og aktører som forvalter nasjonale ordninger.	Ráđđehus áigu maiddái, ovttasbarggus Sámedikkiin, kártet dárbbu buoridit gelbbolašvuođa sámi dáidaga ja kultuvrra hárrái ásahusain, doaimmain ja bealálaččaid gaskkas mat hálddašit našuvnnalaš ortnegiid.
Sametingets merknader	Sámedikki mearkkašumit
Det samiske samfunn er fortsatt inne i en samfunnsbyggende fase, der Sametinget fortsetter å prioritere kultur og språk, herunder oppbygging av samiske kulturinstitusjoner og kulturell infrastruktur.	Sámi servodat lea ain servodathuksema áigodagas, goas Sámediggi joatká vuoruhit kultuvrra ja giela, masa maid gullá sámi kulturinstitušuvnnaid ja kultuvrralaš infrastruktuvrra huksen.
Det er Sametingets vurdering at samisk kunst og kultur opplever et etterslep sammenlignet med norsk kunst og kultur.	Sámediggi oaivvilda ahte sámi dáidda ja kultuvra lea bázahallan dáčča dáidaga ja kultuvrra ektui.
Sametinget har påpekt at bevilgningene til kulturformål over statsbudsjettet ikke er tilstrekkelige i forhold til behovene og etterslepet innen det samiske kulturfeltet.	Sámediggi lea čujuhan ahte juolludeamit stáhtabušeahta bokte eai leat doarvái deavdit dárbbuid ja dahkat ahte sámi kultursuorgi olahivččii dáčča dáidaga ja kultuvrra dásiid.
Det er et økonomisk etterslep og de samiske kulturinstitusjonene er forholdsvis nyetablerte sammenlignet med de norske.	Sámi kultursuorgi lea ekonomalaččat sakka bázahallan dan ektui ja sámi kulturásahusat leat oalle ođđasat dáčča ásahusaid ektui.
Sametinget mener at likeverdige utviklingsmuligheter for norske og samiske kulturinstitusjoner betyr større økonomisk vekst for de samiske kulturinstitusjonene enn de norske.	Sámediggi oaivvilda ahte jus sámi ja dáčča kulturásahusain galget oažžut dásseárvosaš ovdánanvejolašvuođaid, de mearkkaša dat ahte sámi kulturásahusat dárbbašit stuorát ekonomalaš lasáhusaid go dáčča ásahusat.
Sametinget mener det er en rimelig forventning at samisk kunst og kultur har samme utviklingsmuligheter som øvrig kunst- og kulturliv i Norge.	Sámediggi oaivvilda ahte lea govttolaš vuordámuš ahte sámi dáidda ja kultuvra oažžu seamma ovdánanvejolašvuođaid go muđui Norgga dáidda- ja kultureallin.
8 Samiske kulturminner	8 Sámi kulturmuittut
8.1 Situasjonsbeskrivelse – samiske kulturminner	8.1 Dilálašvuođačilgehus – sámi kulturmuittut
Samiske kulturminner er spor etter samisk bruk og tilstedeværelse i landskapet.	Sámi kulturmuittut leat sámi geavaheami ja eallima luottat eanadagas.
Det kan for eksempel være gravplasser, offerplasser, gammetufter, fangstanlegg og merkeplasser for rein, ildsteder, hus, stabbur, kirkegårder, offersteder, hellige fjell og innsjøer, sennagress-steder, lekeplasser for barn og muntlige fortellinger og joik knyttet til bestemte plasser.	Dat sáhttet leat ovdamearkka dihte hávdesajit, oaffarbáikkit, goahtesajit, goddebivdorusttegat ja boazomerkenbáikkit, dollasajit, viesut, áittit, hávdeeatnamat, sieiddit, bassi várit ja jávrrit, suidnenbáikkit, mánáid stoahkanbáikkit ja njálmmálaš muitalusat ja luođit mat čujuhit dihto báikkiide.
Man finner samiske kulturminner innenfor et stort område av Norge, fra Hedmark til Finnmark.	Sámi kulturmuittut gávdnojit viidát Norggas, Hedmárkku rájes gitta Finnmárkui.
Alle samiske kulturminner fra 1917 og eldre er automatisk fredet etter kulturminneloven.	Buot sámi kulturmuittut 1917 rájes ja boarráseappot leat automáhtalaččat ráfáidahttojuvvon kulturmuitolága vuođul.
Samiske kulturminner viser i tid og rom et bredt spekter av ulike næringstilpasninger og ressursutnyttelser, tros- og religionsutøvelse, byggeskikk og boformer.	Sámi kulturmuittut čájehit áiggi ja saji dáfus viidát iešguđetlágán ealáhusheivehemiid ja resursaávkkástallama, oskku- ja religiovdnameanuid, huksenmálliid ja ássanmálliid.
Kulturminnene utgjør derfor en viktig kilde til viten om samisk levesett, landskapsbruk og tilstedeværelse.	Kulturmuittut leat danne deaŧalaš gáldun sámi eallinvugiid, eanadagaid ávkkástallama ja leahkima birra.
De skriftlige kildene er få, noe som forsterker viktigheten av en god forvaltning og ivaretakelse av de samiske kulturminnene.	Leat unnán čálalaš gáldut, ja danne lea erenoamáš deaŧalaš bures hálddašit ja áimmahuššat sámi kulturmuittuid.
Kulturminnene kan også være viktige komponenter i identitetsbygging, stedsutvikling og verdiskapning.	Kulturmuittut leat maiddái deaŧalaš bealit identitehtahuksema, báikegottiid ovdánahttima ja árvoháhkama dáfus.
Der samisk bosetting og bruk er intakt i dag, er mange kulturminner en del av en levende tradisjon.	Doppe gos sámi ássan ja geavaheapmi ain odne lea čavddis, leat olu kulturmuittut guovddážis ealli árbevieruin.
Disse kan være knyttet til tradisjonell ressursutnyttelse eller til mytiske eller religiøse aktiviteter.	Dat sáhttet leat čadnon árbevirolaš resursageavaheapmái dahje myhtalaš dahje oskkoldatlaš doaimmaide.
Noen tradisjoner har dype røtter, og det samiske kulturminnevernet har som en viktig oppgave å ta vare på tradisjonene og føre disse videre.	Muhtin árbevieruin leat čiekŋalis ruohttasat, ja sámi kulturmuitosuodjalussii lea deaŧalaš áimmahuššat árbevieruid ja fievrredit daid viidáseappot boahtteáigái.
Riksantikvaren har det overordnede direktoratansvaret for kulturminneforvaltningen, men det regionale ansvaret for forvaltningen av samiske kulturminner er lagt til Sametinget – på samme måte som fylkeskommunene har det regionale ansvaret for ikke-samiske kulturminner.	Riikkaantikváras lea bajitdási direktoráhttaovddasvástádus kulturmuitohálddašeami hárrái, muhto regiovnnalaš sámi kulturmuittuid hálddašanovddasvástádus lea biddjojuvvon Sámediggái – seamma ládje go fylkkagielddain lea regiovnnalaš ovddasvástádus ii-sámi kulturmuittuid hárrái.
Som oppfølging av regionreformen har Klima- og miljødepartementet i brev av 1. mars 2019, tatt initiativ til en konsultasjon om myndighetsoverføring til Sametinget, tilsvarende den utvidete myndigheten som overføres til fylkeskommunen fra 1. januar 2020.	Regiovdnaođastusa čuovvoleapmin lea Biras- ja dálkkádatdepartemeanta reivves njukčamánu 1. beaivvi 2019 vuolggahan konsultašuvnnaid válddi sirdima birra Sámediggái, seamma láhkái go viiddiduvvon váldi sirdojuvvo fylkkagildii ođđajagemánu 1. beaivvi 2020 rájes.
I 2011 ble det igangsatt et registreringsprosjekt for å få en oversikt over automatisk fredete samiske bygninger.	2011:s álggahuvvui registrerenprošeakta man áigumuš lea oažžut dihtosii automáhtalaččat ráfáidahttojuvvon visttiid.
Prosjektet ble sluttført i 2017, men med etterarbeid i 2018 og 2019.	Prošeakta loahpahuvvui 2017:s, muhto ledje maŋŋebarggut 2018:s ja 2019:s.
Det er registrert i overkant av 900 fredete samiske bygninger.	Leat registrerejuvvon badjelaš 900 ráfáidahttojuvvon sámi vistti.
Sametinget er samisk kulturminnemyndighet og forvalter samiske kulturminner som automatisk fredete bygninger, automatisk fredete arkeologiske kulturminner og utvalgte kulturmiljøer.	Sámediggi lea sámi kulturmuitoeiseváldi ja hálddaša sámi kulturmuittuid nugo automáhtalaččat ráfáidahttojuvvon visttiid, automáhtalaččat ráfáidahttojuvvon arkeologalaš kulturmuittuid ja dihto kulturbirrasiid.
Det samiske forvaltningsområdet for kulturminner omfatter i hovedsak Finnmark, Troms, Nordland, Trøndelag, i tillegg til deler av Hedmark og Møre og Romsdal.	Kulturmuittuid sámi hálddašanguvlui gullet vuosttažettiin Finnmárku, Romsa, Nordlánda, Trøndelága, ja dasa lassin oasit Hedmárkku ja Møre ja Romsdal fylkkain.
Sametinget som kulturminnemyndighet mottar gjennom etablerte rutiner i utgangspunktet de samme sakene som den øvrige kulturminneforvaltningen i fylkene/regionene innenfor dette området.	Kulturmuitoeiseváldin oažžu Sámediggi ásahuvvon rutiinnaid mielde seamma áššiid gieđahallamii dán suorggis go muđui fylkkaid/regiovnnaid kulturmuitohálddašeaddjit ožžot.
Sametingets merknader	Sámedikki mearkkašumit
Sametinget har ansvar for samiske kulturminner i hele landet, og fagfeltet dekkes i dag av ca. 15 faste årsverk, hvorav tre har ansvar for forvaltningen av de 900 fredete samiske bygningene.	Sámedikkis lea ovddasvástádus sámi kulturmuittuid hárrái miehtá riikka, ja fágasuorggis leat dál birrasiid 15 bissovaš virggi, main golbmasis lea ovddasvástádus hálddašit dan 900 ráfáidahttojuvvon sámi vistti.
Registreringsprosjektet for automatisk fredete samiske bygninger kom i stand etter at Riksrevisjonen i 2009 hadde påpekt at en slik oversikt manglet.	Automáhtalaččat ráfáidahttojuvvon sámi visttiid registrerenprošeakta bođii áigái maŋŋel go Riikkarevišuvdna 2009:s cuiggodii ahte diekkár bajilgovva váillui.
For de øvrige samiske arkeologiske kulturminnene finnes det store arealer innenfor samiske bruks- og bosettingsområder der det ikke er gjennomført kartlegging.	Eará sámi arkeologalaš kulturmuittuid hárrái leat viiddit areálat sámi geavahan- ja ássanguovlluin mat eai leat kártejuvvon.
Det gjelder både innlandsområder og deler av kysten.	Dat leat sihke siseatnamis ja riddoguovlluin.
Forskning av Balindhaug, Risan og Thuestad fra 2007, har vist at disse områdene kan være svært rike på kulturminner.	Balindhaug, Risan ja Thuestad dutkan 2007:s lea čájehan ahte dáin guovlluin sáhttet leat valjit kulturmuittut.
Sametinget har en særskilt selvstendig rolle som representativt organ for samene som folk og urfolk.	Sámedikkis lea iešheanalaš rolla ovddastit sámiid sihke álbmogin ja álgoálbmogin.
Sametinget mener at denne særskilte rollen medfører at det må foretas en grundig vurdering av Sametingets rett til selvstyre over egen kulturarv, og behovet for samordning av en helhetlig kulturminneforvaltning i landet.	Sámediggi oaivvilda ahte dát erenoamáš rolla mielddisbuktá ahte Sámedikki vuoigatvuohta ieš stivret iežas kulturárbbi, ja dárbu ovttastit ollislaš kulturmuitohálddašeami min riikkas ferte vuđolaččat árvvoštallojuvvot.
8.2 Utfordringer framover – samiske kulturminner	8.2 Hástalusat ovddos guvlui – sámi kulturmuittut
Stortinget fattet i 2017 anmodningsvedtak om at regjeringen skulle legge fram en stortingsmelding om kulturminnepolitikken.	Stuoradiggi dagai 2017 mearrádusa mas ávžžuhii ráđđehusa ovddidit stuoradiggedieđáhusa kulturmuitopolitihka birra.
Dette skjedde etter at Klima- og miljødepartementet, i budsjettproposisjonen for 2018, hadde lagt fram forslag til nye nasjonale mål på kulturminnefeltet.	Dat dáhpáhuvai maŋŋel go Dálkkádat- ja birasdepartemeanta, 2018 bušeahttaproposišuvnnas, lei evttohan ođđa našuvnnalaš mihttomeriid kulturmuitosuorggis.
Planen er å legge fram en ny stortingsmelding våren 2020.	Lea áigumuš ovddidit ođđa stuoradiggedieđáhusa 2020 giđa.
Den kommende stortingsmeldingen vil ta opp utfordringer som hvordan klimaendringene påvirker kulturminner, og hvordan kulturminner kan bidra inn i sirkulærøkonomien.	Boahttevaš stuoradiggedieđáhusas váldojuvvojit ovdan hástalusat das movt dálkkádatrievdamat váikkuhit kulturmuittuid, ja movt kulturmuittut sáhttet váikkuhit sirkulára-ekonomiija.
Andre utfordringer er digitalisering i kartlegging, overvåking og saksbehandling og bruken av kulturminner ved økt urbanisering.	Eará hástalusat leat digitaliseren kártemiin, vákšumiin ja áššegieđahallamis, ja kulturmuittuid geavaheapmi lassánan urbaniserema oktavuođas.
I meldingen vil det legges vekt på hvordan kunnskapen om og interessen for kulturarven kan økes i befolkningen, gjennom styrket formidling.	Dieđáhusas boahtá deattuhuvvot movt álbmoga máhttu ja beroštupmi kulturárbbi hárrái sáhttá lassánit beaktilet gaskkusteami bokte.
I den kommende stortingsmeldingen vil også kulturminneforvaltningens oppbygging bli drøftet, i likhet med regelverket om prosess rundt og innholdet i bevaringen av kulturminnene.	Boahttevaš stuoradiggedieđáhusas digaštallojuvvo maiddái kulturmuitohálddašeami huksehus, ja nu maiddái njuolggadusat kulturmuittuid gáhttema proseassaid ja sisdoalu hárrái.
Dersom det skal gjøres endringer i prosesser for kartlegging og kartfesting av for eksempel arkeologiske kulturminner, vil dette bli drøftet i den kommende stortingsmeldingen.	Jus šaddá áigeguovdil rievdadit ovdamearkka dihte arkeologalaš kulturmuittuid kártema ja kárttaide merkema proseassaid, de boahtá dat váldojuvvot ovdan boahttevaš stuoradiggedieđáhusas.
Sametingets merknader	Sámedikki mearkkašumit
Sametinget understreker at Sametinget per i dag ikke har de nødvendige budsjettrammene for å kunne gjennomføre en forsvarlig og tilfredsstillende kulturminneforvaltning.	Sámediggi deattuha ahte Sámedikkis eai leat odne doarvái bušeahttarámmat sáhttit čađahit bealuštahtti ja dohkálaš kulturmuitohálddašeami.
Sametinget mener at denne situasjonen kan bedres gjennom økte bevilgninger til Sametinget.	Sámediggi oaivvilda ahte dát dilálašvuohta sáhttá buoriduvvot stuorit juolludemiid bokte Sámediggái.
Sametinget har mindre ressurser tilgjengelig for sitt ansvarsområde på kulturminnefeltet enn hva fylkene har.	Sámedikkis leat unnit resurssat iežas ovddasvástádusa guoddit kulturmuitosuorggis go mat fylkkain leat.
En forsvarlig kulturminneforvaltning avhenger, etter Sametingets syn, av faktorer som tilgang på stillingsressurser, tilskudds- og skjøtselsmidler samt et oppdatert kunnskapsgrunnlag på feltet.	Dohkálaš kulturmuitohálddašeapmi lea Sámedikki mielas dan duohken leat go doarvái virgeresurssat, doarjja- ja áimmahuššanruđat ja ođđaseamos dieđut ja máhttu áššesuorggis.
Ifølge Sametinget er de største utfordringene i samisk kulturminneforvaltning framover den store geografiske spredningen av samiske kulturminner, den signifikante økningen i antall automatisk fredete samiske bygninger, samt manglende kartfesting av samiske arkeologiske kulturminner.	Sámediggi oaivvilda ahte stuorámus hástalusat sámi kulturmuitohálddašeamis ovddos guvlui leat čadnojuvvon dasa go sámi kulturmuittut leat geográfalaččat nu biđgosit, go automáhtalaččat ráfáidahttojuvvon sámi visttiid signifikánta lohku lassána dađistaga, ja go unnán sámi arkeologalaš kulturmuittut leat kárttaide merkejuvvon.
Sametinget ser at manglende kartfesting er til hinder for deres mulighet til å bidra substansielt og effektivt i arealplanlegging.	Sámediggi oaivvilda ahte váilevaš merken heađušta Sámedikki vejolašvuođaid substansiálalaččat ja beaktilit searvat areálaplánemiidda.
Arbeidet med kulturminner krever store ressurser både til befaring, oppfølging av vernede og fredete objekter, forvalting av tilskudd med mer. Sametinget ser at mangelen på ressurser i forvaltningen av samiske kulturminner generelt, og i samisk bygningsvern spesielt, gjør det svært vanskelig å få til en forsvarlig forvaltning.	Bargu sámi kulturmuittuiguin gáibida olu resurssaid sihke suodjaluvvon kulturmuittuid geahčadeapmái ja čuovvoleapmái, doarjagiid hálddašeapmái jna. Sámediggi oaivvilda ahte virgeresurssaid váili sámi kulturmuittuid oppalaš hálddašeamis ja erenoamážit sámi vistesuodjalusas hehtte dohkálaš ja bealuštahtti hálddašeami.
Sametinget mener at viktige satsingsområder og oppgaver ikke får nødvendig prioritet, noe som får betydning for muligheten til å nå nasjonale mål på kulturminnefeltet.	Sámediggi oaivvilda ahte deaŧalaš áŋgiruššansuorggit ja barggut eai sáhte vuoruhuvvot nu go lea dárbbašlaš ja sávahahtti, mii fas čuohcá vejolašvuhtii olahit našuvnnalaš mihttomeriid kulturmuitosuorggis.
En annen forutsetning er at Sametinget og ansvarlig statlig myndighet gjennom dialog og konsultasjon oppnår en felles forståelse av hvordan tilskudd til samisk kulturminnevern overføres Sametinget.	Eará eaktu lea ahte Sámediggi ja ovddasvástideaddji stáhtalaš eiseválddit dialoga ja konsultašuvnnaid bokte olahit oktasaš ipmárdusa das movt doarjja sámi kulturmuitosuodjaleapmái sáhttá sirdojuvvot Sámediggái.
9 Næring i samiske områder	9 Ealáhusat sámi guovlluin
Næringsliv og sysselsetting er grunnlaget for bosetting i samiske områder.	Ealáhusat ja bargosajit leat sámi guovlluin ássama vuođđun.
Primærnæringene reindrift, jordbruk og fiske er sentrale elementer i det materielle grunnlaget for samisk kultur.	Vuođđoealáhusat boazodoallu, eanandoallu ja guolásteapmi leat sámi kultuvrra eanemus guovddáš ávnnaslaš vuođđun.
Kombinasjoner av tradisjonelle samiske næringer som jordbruk, duodji (samisk husflid), fiske, reindrift og utmarksnæringer vedlikeholder og produserer samisk kultur.	Iešguđetlágan sámi ealáhusaid lotnolas doaibma, nugo eanandoalu, duodji, guolásteami, boazodoalu ja meahcásteami lotnolas doaibma sihke bisuha ja ođasmahttá sámi kultuvrra.
Samtidig er samene en del av det øvrige nærings- og arbeidslivet.	Seammás leat sápmelaččat muđuige oassin dábálaš ealáhus- ja bargoeallimis.
En aktiv nærings- og sysselsettingspolitikk er sammen med en offensiv distriktspolitikk grunnlaget for bosetting i samiske områder.	Aktiiva ealáhus- ja bargoeallinpolitihkka ovttas offensiiva guovllupolitihkain lea nappo ássama vuođđun sámi guovlluin.
Regjeringen vil føre en framtidsrettet næringspolitikk, som legger til rette for verdiskapning og vekst i privat sektor, lønnsomme arbeidsplasser og omstilling av næringslivet.	Ráđđehus áigu čađahit ovddos guvlui geahčči ealáhuspolitihka, mii lágida dilálašvuođaid árvoháhkamii ja ovdáneapmái priváhta ealáhusain, láhčá vuođu gánnáhahtti bargosajiide ja ealáhusnuppástuhttimii.
I Granavolden-erklæringen slår regjeringen fast at den vil utvikle samisk næringsliv, herunder reiseliv, knyttet til samisk kultur og de tradisjonelle samiske næringene.	Granavolden-julggaštusas nanne ráđđehus ahte áigu ovdánahttit sámi ealáhusdoaimma mii lea vuođđuduvvon sámi kultuvrra ja árbevirolaš ealáhusaid ala, dás maiddái mátkkoštanealáhusa.
Sametingets merknader	Sámedikki mearkkašumit
Tradisjonell samisk utmarksbruk er viktig for opprettholdelsen av den samiske kulturen, og samepolitikken må gi muligheter for at tradisjonell høsting, jakt og fangst kan utøves og utvikles også i framtiden.	Árbevirolaš sámi meahcásteapmi lea deaŧalaš sámi kultuvrra bisuheapmái, ja sámepolitihkka ferte addit vejolašvuođa dasa ahte árbevirolaš meahcásteapmi ja bivdu sáhttá doaimmahuvvot ja ovdánit maiddái boahtteáiggis.
Det er behov for målrettede tiltak og tilrettelegging for å muliggjøre dette.	Dárbbašuvvojit ulbmillaš doaibmabijut ja dilálašvuođaid lágideapmi vai dat galgá leat vejolaš.
Sametinget mener at det tradisjonelle sjølaksefisket og forvaltningen av Tanavassdraget har pekt seg ut som spesielt utfordrende i så måte.	Sámediggi oaivvilda ahte árbevirolaš mearraluossabivdu ja Deanu-čázádaga hálddašeapmi leat čájehuvvon leat erenoamáš hástaleaddjin dan dáfus.
9.1 Reindrift	9.1 Boazodoallu
9.1.1 Situasjonsbeskrivelse – reindrift	9.1.1 Dilálašvuođačilgehus – boazodoallu
9.1.1.1 Om reindriften	9.1.1.1 Boazodoalu birra
Reindrift er en liten næring i nasjonal målestokk, men i samisk og lokal sammenheng har den stor betydning for økonomi, sysselsetting og kultur.	Boazodoallu lea unna ealáhusaš Norggas, muhto sámi ja báikkálaš oktavuođas lea das stuora mearkkašupmi ekonomiija, bargosajiid ja kultuvrra dáfus.
Det er i underkant av 2500 personer som har rein i eget merke.	Lahka 2500 olbmos leat bohccot iežas mearkkas.
Om lag 75 prosent av disse er i Finnmark, som er det største reinfylket.	Birrasiid 75 proseantta sis leat Finnmárkkus, mii lea stuorámus boazodoallofylka.
Antall mennesker tilknyttet reindriften har økt de siste årene, og rekrutteringen til reindriften er god.	Boazodollui gullevaš olbmuid lohku lea lassánan maŋemus jagiid, ja boazodollui lea buorre rekrutteren.
I Norge foregår reindriften i nærmere 140 kommuner, og nesten 40 prosent av Norges landareal er reinbeiteområde.	Norggas doaimmahuvvo boazodoallu lagabui 140 suohkana siskkobealde, ja lagabui 40 proseantta Norgga eatnamiin lea boazoguohtunguovlun.
Reindrift er basert på helårsbeiting i utmark og fjellområder hvor dyrene lever i sitt naturlige miljø gjennom hele året.	Boazodoalu vuođđun lea birrajagi guohtun mehciin ja váriin gos bohccot ellet iežaset lunddolaš birrasiin jagiáiggiid mielde.
Driften er basert på reinens tilpasning til naturmiljøet i et arktisk og subarktisk økosystem.	Boazodoallu lea heivehuvvon čuovvut bohcco lunddolaš johtalemiid árktalaš ja subárktalaš ekovuogádagas.
Reinens naturlige forflytting mellom ulike årstidsbeiter er selve bærebjelken for en optimal økologisk og økonomisk matproduksjon i disse områdene.	Bohcco lunddolaš johtaleapmi iešguđetge guohtuneatnamiidda jagiáiggiid mielde lea ge buoremus vuođđun ekologalaš ja ekonomalaš borramušbuvttadeapmái dáin guovlluin.
Den naturlige forflyttingen danner også grunnlaget for reindriftskulturen med en delvis nomadisk driftsform. Dette er den primære driftsformen i alle de samiske reinbeiteområdene i Norge.	Dát lunddolaš johtaleapmi lea maiddái belohahkii nomádalaš boazodoallokultuvrra ja buot sámi boazodoalloguovlluid guovddáš ealáhusvuođđun.
Reindriftsnæringen har et godt utgangspunkt for å produsere varer som møter sentrale forbrukertrender knyttet til kvalitet, opprinnelse og historie, og de siste årene har det vært økende etterspørsel etter reinkjøtt.	Boazodoallu addá buori vuođu buvttadit gálvvuid mat devdet dán áigásaš geavaheddjiid gáibádusaid kvalitehta, duogáža ja historjjá dáfus, ja maŋemus jagiid lea bohccobierggu johtu sakka buorránan.
Dette har medført at prisen til reineier har økt betydelig siden 2012.	Dat lea dagahan ahte haddi maid boazoeaiggát oažžu, lea lassánan mearkkašahtti láhkái 2012 rájes.
Den positive utviklingen på markedssiden har bidratt til økt optimisme i reindriftsnæringen.	Diet positiiva márkanovdáneapmi lea lasihan boazodoalu optimismma.
Sametingets merknader	Sámedikki mearkkašumit
Sametinget understreker at reindriften er en familiebasert næring der overføring av tradisjonskunnskap gjør at reindriften er tilpasningsdyktig og motstandsdyktig til forandringer i de økologiske, klimatiske og sosiale forholdene.	Sámediggi deattuha ahte boazodoalloealáhus lea bearašdoallu mas árbevieruid fievrredeapmi buolvvas bulvii dahká ahte boazodoalus leat návccat heivehit iežas ekologalaš, dálkkádatlaš ja sosiála dilálašvuođaid rievdamiidda ja ahte boazodoallu lea ceavzil dan dáfus.
Kunnskapen gir reineieren fleksibilitet til å håndtere klimatisk usikkerhet hvor reinen og reineieren tilpasser seg skiftende forhold i de ulike sesongene.	Boazodolliid gelbbolašvuohta dahká sin gievran birget dálkkádatlaš eahpesihkarvuođaiguin iešguđetge dilálašvuođain.
Det samiske reindriftsspråket har ingen ord for stabilitet i naturen, de ulike årstidene fra år til år er aldri like.	Sámi boazodoallogielas ii gávdno sátni mii čilge stabiila luonddudilálašvuođaid, danne go jagi áigodagat eai leat goassege ovttaláganat jagis jahkái.
Reindriften har alltid tilpasset seg naturgitte klimatiske svingninger, der forståelsen og tolkingen av naturen og dyrene i en helhet setter reineieren i stand til å forvalte sine dyr under endrede forhold.	Boazodoallu lea álohii heivehan iežas lunddolaš dálkkádatlaš rievddademiide, ja boazodolliid máhttu ja ipmárdus luonddu ja luonddugáhppálagaid birra dahká sin gelbbolažžan áimmahuššat iežaset bohccuid rievddadeaddji dilálašvuođain.
9.1.1.2 Regjeringens reindriftspolitikk	9.1.1.2 Ráđđehusa boazodoallopolitihkka
I Granavolden-erklæringen slår regjeringen fast at den samiske reindriften er en viktig kulturbærer for det samiske folk.	Granavolden-julggaštusas nanne ráđđehus ahte sámi boazodoallu lea sámi álbmoga deaŧalaš kulturguoddi.
Grunnlaget for reindriften sikres gjennom en bærekraftig og dyrevelferdsmessig forsvarlig bruk av beiteområdene.	Boazodoalu vuođđu sihkkarastojuvvo go guohtuneatnamat geavahuvvojit ceavzilis ja elliidčálggu dáfus bealuštahtti vuogi mielde.
Regjeringen vil, i samarbeid med reindriftsnæringen, legge til rette for en økologisk bærekraftig reindriftsnæring.	Ráđđehus áigu, ovttasbarggus boazodoaluin, lágidit dilálašvuođaid ekologalaččat ceavzilis boazodollui.
Den 5. april 2017 la regjeringen fram Meld. St. 32 (2016–2017) Reindrift.	Cuoŋománu 5. beaivvi 2017 ovddidii ráđđehus Meld. St. 32 (2016–2017) Reindrift.
Lang tradisjon – unike muligheter.	Lang tradisjon – unike muligheter (Stuoradiggedieđáhusa Meld. St. 32 (2017–2017) Boazodoallu.
Her presenteres strategier og tiltak for at næringen bedre skal kunne utnytte sitt potensiale i en rasjonell og markedsorientert retning.	Dás ovddiduvvojit strategiijat dasa movt boazodoallu sáhttá buorebut ávkkástallat iežas vejolašvuođaid rašuvnnalaččat ja márkanulbmillaččat.
Reindriftens inntekter skal i størst mulig grad skapes ved å selge etterspurte produkter og tjenester til markedet.	Boazodoalu sisaboađut galget vuosttažettiin boahtit buriid gálvvuid ja bálvalusaid vuovdimis.
Det understrekes at økologisk bærekraft er en forutsetning for å ivareta reindriftskulturen framover, for å utvikle næringen og øke lønnsomheten av den.	Deattuhuvvo ahte boahttevuođas lea ekologalaš ceavzilvuohta eaktun boazodoallokultuvrra áimmahuššamis, ovddideamis ja gánnáheami buorideamis.
Ved behandling av reindriftsmeldingen gav Stortinget i all hovedsak sin tilslutning til de tiltakene regjeringen foreslo, jf. Innst. 377 S (2016–2017) Innstilling fra næringskomiteen om Reindrift – Lang tradisjon – unike muligheter.	Boazodoallodieđáhusa gieđahallamis doarjjui Stuoradiggi buori muddui daid doaimmaid maid ráđđehus evttohii, vrd. Innst. 377 S (2016–2017) Innstilling fra næringskomiteen om Reindrift – Lang tradisjon – unike muligheter (Ealáhuslávdegotti evttohus – Boazodoallu – Guhkes árbevierru – erenoamáš vejolašvuođat).
Regjeringen arbeider nå med å følge opp Stortingets behandling av reindriftsmeldingen, og fremmet våren 2019 en lovproposisjon om endringer i reindriftsloven.	Ráđđehus lea dál čuovvolišgoahtán Stuoradikki mearrádusaid boazodoallodieđáhusa gieđahallamis, ja ovddida 2019 giđa mielde láhkaevttohusa boazodoallolága rievdadusaid birra.
Sametingets merknader	Sámedikki mearkkašumit
Sametinget har i Sametingsmeldingen om reindrift (2016) lagt vekt på en helhetlig og framtidsrettet politikk, hvor man vil ivareta reindriftens rettigheter.	Sámediggi lea Sámediggedieđáhusas boazodoalu birra (2016) deattuhan ollislaš ja ovddos guvlui geahčči politihka, mas boazodoalu vuoigatvuođat vuhtii váldojuvvojit.
Dette er selve fundamentet i Sametingets reindriftspolitikk.	Dan atná Sámediggi iežas boazodoallopolitihka diehttelas vuođđun.
Sametinget vektlegger også reindriftens tradisjonelle karakter som familiebasert næring.	Sámediggi deattuha maiddái boazodoalu erenoamášvuođa árbevirolaš bearašdoallun.
Sentralt i Sametingets reindriftspolitikk er ivaretakelsen av reindriftens beitearealer, og at reindriften fortsatt kan utvikles som en bærekraftig næring.	Sámedikke boazodoallopolitihkas lea maid boazodoalu guohtuneatnamiid gáhtten guovddážis, ja ahte boazodoallu ain galgá ovdánit ceavzilis ealáhussan.
Sametinget er opptatt av helhetlig forståelse av bærekraftsmålene, der delmålene økologisk, kulturell og økonomisk bærekraft ses i sammenheng, og at balansen mellom disse vektlegges.	Sámediggi atná guovddážis ahte ceavzilvuohta galgá áddejuvvot ollisvuohtan, mas oassemihttomearit ekologalaš, kultuvrralaš ja ekonomalaš ceavzilvuohta gehččojuvvojit oktan, ja ahte daid gaskasaš dássedeaddu deattuhuvvo.
Sametinget har i samråd med Norske Reindriftsamers Landsforbund oppnevnt et lovutvalg som skal utrede behov for endringer i dagens reindriftslov.	Sámediggi lea ovttasráđiid Norgga Boazosápmelaččaid Riikkaservviin nammadan láhkalávdegotti mii galgá čielggadit dárbbu rievdadit boazodoallolága.
Utvalget skal bygge på Reindriftslovutvalgets innstilling (NOU 2001: 35), samt rapport om jordskifterettens kompetanse knyttet til interne forhold i reindrifta og vurdere å eventuelt foreslå ytterligere endringer som sikrer prosesser som er forankret og har legitimitet i reindriftsnæringen.	Lávdegoddi galgá vuođustit iežas barggu Boazodoalloláhkalávdegotti evttohusa (NOU 2001:35) ala, ja raportta ala eananjuohkindikki gelbbolašvuođa birra boazodoalu siskkáldas áššiin, ja árvvoštallat ja vejolaččat árvalit vel lassi rievdadusaid mat sihkkarastet proseassaid mat leat boazodoalus vuolggahuvvon ja maid boazodoallu dohkkeha.
Utvalget skal spesielt klargjøre skillet mellom privatrettslig styring og offentligrettslig forvaltning, samt vurdere siidaandelenes stilling.	Lávdegoddi galgá erenoamážit čielggasmahttit rájiid priváhtarievttálaš stivrejumi ja almmolašrievttálaš stivrejumi gaskka, ja árvvoštallat siidaosiid sajádaga.
Utvalget skal foreslå endringer i reindriftsloven som vil styrke reindriftens arealvern.	Lávdegoddi galgá árvalit rievdadusaid boazodoallolágas mat sihkkarastet boazodoalu areálasuodjalusa.
Utvalget skal se på lovbestemmelsene knyttet opp mot reintall.	Lávdegoddi galgá maiddái geahččat láhkamearrádusaid mat guoskkahit boazologuid.
9.1.2 Utfordringer framover – reindrift	9.1.2 Hástalusat ovddos guvlui – boazodoallu
9.1.2.1 Reindriftens beitearealer	9.1.2.1 Boazodoalu guohtuneatnamat
Reindriften er en arealavhengig næring hvor flokken flytter seg mellom årstidsbeiter.	Boazodoallu dárbbaša viiddis areálaid maid gaskka ealut sáhttet johtalit iešguđetge áiggiid jagis.
Fordi næringen utøves over store arealer, kan det oppstå interessemotsetninger mellom reindrift og andre brukere av arealene, for eksempel ved utbygging og annen næringsutøvelse.	Go ealáhus dárbbaša nu viiddis eatnamiid, de sáhttet bohciidit areálagilvvut boazodoalu ja eará eanangeavaheddjiid gaskka, ovdamearkka dihte huksemiid ja eará ealáhusdoaimmaid geažil.
I enkelte reindriftsområder er det også konkurranse om areal mellom ulike reindriftsaktører.	Muhtin boazodoalloguovlluin gilvalit maiddái boazodoallit gaskaneaset areálaid alde.
Den samiske reindriften har sitt rettsgrunnlag i alders tids bruk, og er regulert gjennom reindriftsloven av 15. juni 2007.	Sámi boazodoalu riektevuođđun lea eanangeavaheapmi dološ áiggiid rájes, ja dat lea regulerejuvvon geassemánu 15. beaivvi 2007 boazodoallolága bokte.
Reindriftens vern mot annen bruk av deres beiteområder er i utgangspunktet sterkt ved at reindriftsretten har et ekspropriasjonsrettslig vern, jf. reindriftsloven § 4 og Grunnloven § 105.	Boazodoalu guohtunguovlluin lea álgovuođus buorre suodjalus eará eanangeavaheami vuostá, dan olis go boazodoalloriekti lea suodjaluvvon eksproprieremiid oktavuođas, vrd. boazodoallolága § 4 ja Vuođđolága § 105.
Plan- og bygningsloven er den sentrale loven om arealforvaltning innenfor reinbeiteområdene og det sentrale virkemiddelet for en bedre sikring av arealene.	Plána- ja huksenláhka lea guovddáš láhka areálahálddašeami oktavuođas boazodoalloguovlluin ja deaŧalaš gaskaoapmi areálaid sihkkarastimis.
I plan- og bygningsloven er det en rekke verktøy som gir kommuner og fylkeskommuner mulighet til å sikre at reindriften har tilgang på nødvendige arealer.	Plána- ja huksenlágas leat máŋga reaiddu mat addet suohkaniidda ja fylkkasuohkaniidda vejolašvuođa sihkkarastit boazodollui dárbbašlaš areálaid.
Fylkesmannen har et særlig samordningsansvar for å følge opp nasjonal politikk og være en informasjonskanal ut til kommuner og fylkeskommuner.	Fylkkamánnis lea erenoamáš ovddasvástádus ovttastahttit našuvnnalaš politihka čađaheami ja fuolahit diehtojuohkima suohkaniidda ja fylkkagielddaide.
Regjeringen vil tilrettelegge for at Fylkesmannen blir en sentral aktør i å bygge kompetanse om reindrift og reindriftsrettigheter hos fylkeskommuner og kommuner, slik at disse ivaretar sitt ansvar for reindriften.	Ráđđehus áigu lágidit dilálašvuođaid dasa ahte Fylkkamánni šaddá guovddáš ásahus mas lea ovddasvástádus hukset fylkkagielddaid ja suohkaniid gelbbolašvuođa boazodoalu ja boazodoallorivttiid birra, vai dat sáhttet fuolahit iežaset ovddasvástádusa boazodoalu hárrái.
For å redusere antall arealkonflikter ser regjeringen behov for å øke kunnskapen om reindrift og reindriftsrett i kommuner og fylkeskommuner.	Unnidan dihte areálariidduid logu atná ráđđehus dárbbašlažžan lasihit dieđu boazodoalu ja boazodoallorievtti birra gielddain ja fylkkagielddain.
Reindriftsdistriktene og myndighetene må også øke sin kunnskap om plan- og bygningsloven.	Orohagat ja eiseválddit fertejit maiddái háhkat máhtu plána- ja huksenlága birra.
Regjeringen vil derfor prioritere utarbeidelsen av nytt veilednings- og informasjonsmateriell om reindrift og planlegging, og sette reindrift og planlegging på dagsordenen under samlinger i regi av statlige- og regionale myndigheter.	Ráđđehus áigu danne vuoruhit ráhkadit ođđa diehtojuohkin- ja bagadusčállosiid boazodoalu ja plánema birra, ja bidjat boazodoalu ja plánemiid ovdan go stáhtalaš ja regiovnnalaš eiseválddit čoahkkanaddet.
Fylkeskommunen bør vurdere behovet for regionale planer som avklarer reindriftens arealbruk.	Fylkkagielda berre árvvoštallat dárbbu ásahit regiovnnalaš plánaid mat čielggadit boazodoalu areálageavaheami.
Landbruksdirektoratet og fylkesmennene vil fortsatt jobbe aktivt for å bygge kompetanse hos reinbeitedistriktene om plan- og bygningsloven.	Eanandoallodirektoráhtta ja fylkkamánnit áigot ain aktiivvalaččat bargat buoridit orohagaid gelbbolašvuođa plána- ja huksenlága birra.
For å synliggjøre reindriftens tilstedeværelse og arealbruk overfor offentlige myndigheter, og gjennom det særlige hensyn som må tas overfor næringen, skal det enkelte reinbeitedistrikt ifølge reindriftsloven § 62 utarbeide distriktsplaner som skal sendes til arealplanmyndighetene.	Čalmmustahttin dihte boazodoalu dili ja dárbbuid ja areálageavaheami almmolaš eiseválddiide, ja čilgehussan dasa maid eiseválddit erenoamážit berrejit vuhtii váldit, galgá juohke orohat boazodoallolága § 62 mielde ráhkadit orohatplánaid mat galget sáddejuvvot areálaplánaeiseválddiide.
Regjeringen vil tilrettelegge for økt veiledning fra reindriftsmyndighetene og økonomiske virkemidler over reindriftsavtalen, for å sikre at disse distriktsplanene kan bidra til å bedre kommunikasjonen mellom reindriften og offentlige myndigheter.	Ráđđehus áigu boazodoallošiehtadusa bokte lágidit dilálašvuođaid dasa ahte boazodoalloeiseválddit sáhttet buorebut bagadit ja láidestit, ja várret dasa ekonomalaš vuođu, vai sihkkarastojuvvošii ahte dát orohatplánat sáhtáše buoridit boazodoalu ja almmolaš eiseválddiid gulahallama.
Sametingets merknader	Sámedikki mearkkašumit
Sametinget mener at arealpress er reindriftsnæringens største utfordring.	Sámediggi oaivvilda ahte areálagižžu lea boazodoalu stuorámus hástalus.
Mye av tiden til distriktene, siidaene og de enkelte reineierne blir brukt til å verne om beitearealer.	Orohagain, siiddain ja ovttaskas boazodolliin gollá olu áigi guohtuneatnamiid suodjaleami bargui.
Sametinget mener at det kan påvirke rettsikkerheten til reineierne.	Sámediggi oaivvilda ahte dat sáhttá čuohcat boazodolliid riektesihkarvuhtii.
Sametinget opplever at reindriftsnæringen er bekymret for reindriftens tilpasningsevne.	Sámediggi vuohttá ahte boazodoallu vuorjašuvvá boazodoalu heivehanmuni dihte.
Sametinget vil understreke at reinbeitedistriktene opplever arealinngrep av ulik karakter.	Sámediggi deattuha ahte orohagat vásihit iešguđetlágan areálasisabahkkemiid.
Noen opplever store enkeltinngrep, andre flere mindre inngrep.	Muhtimat vásihit stuora ovttaskas sisabahkkemiid, earát fas máŋggaid smávit sisabahkkemiid.
En annen utfordring er fragmenteringen av beiteland, hvor reinens trekkveier mellom årstidsbeitene blir blokkert på grunn av arealinngrep.	Eará hástalussan leat guohtuneatnamiid geavaheami ráddjemat, namalassii hehttehusat bohccuid johtingeainnuid alde iešguđetge áigodatguohtumiid gaskka.
Etter Sametingets syn er det summen av alle inngrep som utgjør et betydelig tap av beitearealer.	Sámediggi deattuha ahte buot sisabahkkemat dahket oktiibuot stuora areálamassimiid.
Sametinget mener at det er en utfordring at det i dag ikke finnes nasjonal statistikk eller kartverk som viser en oversikt over hvor mye beitearealer reindriften har tapt.	Sámediggi oaivvilda ahte lea stuora hástalussan ahte odne ii gávdno našuvnnalaš statistihkka dahje kárttat mat čájehit man olu guohtuneatnamiid boazodoallu lea massán.
En slik oversikt er nødvendig for å kunne avgjøre om det er noen reinbeitedistrikter eller siidaer som har nådd sin tålegrense når det gjelder arealinngrep.	Dat diehtu lea dárbbašlaš dasa vai oaidnit leat go muhtin orohagain dahje siiddain juo nu olu sisabahkkemat ahte eai šat ceavzze jus eambbo bohtet.
9.1.2.2 Konsekvenser av rovvilt for reindriften	9.1.2.2 Boraspireváikkuhusat boazodollui
Siden reinen beiter i utmark gjennom hele året er reindriftsnæringen spesielt utsatt for ulike tapsårsaker, inklusiv rovviltskader.	Go boazu guohtu mehciin birra jagi, de lea das erenoamáš riska vásihit iešguđetlágan vahágiid, nu maiddái boraspirevahágiid.
Ifølge en rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) fra 2016, lever gaupe og jerv i stor grad av rein.	Norgga luonddudutkaninstituhta (NINA) raportta 2016 nanne ahte albasa ja geatkki váldo biebmun lea boazu.
Tamrein er også utsatt for angrep fra kongeørn.	Maiddái gonagasgoaskimat fallehit bohccuid.
Flere faktorer, slik som tilgang på andre byttedyr, ulike årstider, tetthet av rein og størrelsen på reinen, påvirker imidlertid omfanget.	Man stuora vahágiid boraspiret dagahit lea maiddái eará beliid duohken, ovdamearkka dihte man olu eará elliid boraspiret fáhtejit, jagiáigi, boazolohku ja bohcco sturrodat.
Norsk rovviltforvaltning skjer innenfor rammene av Bernkonvensjonen, naturmangfoldloven, rovviltforlikene av 2004 og 2011 og Stortingets flertallsvedtak om ulv i 2016.	Norgga boraspirehálddašeapmi čađahuvvo daid rámmaid siskkobealde maid Bern-konvenšuvdna, luonddušláddjiivuođaláhka, jagiid 2004 ja 2011 boraspiresoahpamušat ja Stuoradikki eanetlogu mearrádus 2016 gumppe birra bidjet.
Regjeringen har som mål å sikre levedyktige bestander av de fem store rovviltartene jerv, ulv, bjørn, gaupe og kongeørn.	Ráđđehusa mihttomearrin lea sihkkarastit ceavzilis máddodagaid dan viđa stuora boraspirešlájas geatki, gumpe, guovža, albbas ja gonagasgoaskin.
I rovviltforliket går det fram en todelt målsetting om å ivareta både rovvilt og beitenæring.	Boraspiresoahpamušas boahtá ovdan guovtteoasat ulbmil, namalassii vuhtii váldit sihke boraspiriid ja guohtunealáhusaid.
Tydelig soneforvaltning, der ulike områder prioriteres til henholdsvis rovvilt og beitenæring, er et sentralt prinsipp i den todelte målsettingen.	Čielga biirehálddašeapmi, mas iešguđetge guovllut vuoruhuvvojit nappo boraspiriide ja guohtunealáhusaide, lea guovddáš prinsihppa dan guovtteoasat ulbmilis.
Dokumentasjon av tap av beitedyr er en utfordring.	Guohttu elliid vahága duođašteapmi lea váttis.
Spesielt er det utfordrende i reindriftsnæringen der flokken ofte går spredt.	Erenoamážit váttis lea boazodoalus, mas bohccot eai álo leat čoahkis.
Når kadaveret først er funnet er det som oftest gått så lang tid at det er vanskelig å dokumentere hva som er tapsårsaken.	Go ráppi vuos gávdná, de lea dábálaččat gollan nu guhkes áigi ahte lea váttis duođaštit jápminsiva.
Det er stort sprik mellom antall rein det er søkt om erstatning for og det som faktisk er erstattet.	Lea stuora erohus dain loguin mat leat ohccojuvvon buhtaduvvot ja mat duođai buhtaduvvojit.
Det var søkt om erstatning for 60 000 reinsdyr i driftsåret 2016/2017, og det ble utbetalt erstatning for 19 000 dyr.	Doaibmajagis 2016/2017 lei ohccojuvvon buhtadus 60 000 bohcco ovddas, ja buhtadus máksojuvvui 19 000 bohcco ovddas.
Klima- og miljødepartementet har over flere år arbeidet med sikte på endring av erstatningsordningen for tap av tamrein til rovvilt, men høsten 2017 ble arbeidet foreløpig stilt i bero blant annet fordi Sametinget og Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) skulle involveres mer aktivt i kunnskapsinnhenting.	Dálkkádat- ja birasdepartemeanta lea máŋga jagi bargan gávdnat eará buhtadusvuogi boazodoalu boraspirevahágiid ovddas, muhto 2017 čavčča bissehuvvui diet bargu gaskaboddosaččat earret eará dan dihte go Sámediggi ja Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvi (NBR) galge aktiivvalaččabut váldojuvvojit mielde dieđuid háhkamii.
I den videre oppfølgingen av dette har Miljødirektoratet i samarbeid med Sametinget og NRL satt i gang et arbeid for å se på mulighetene for ytterligere å implementere erfaringsbasert kunnskap fra reindriftsnæringen inn i kunnskapsgrunnlaget.	Viidáset barggus leat Birasdirektoráhtta ovttasbarggus Sámedikkiin ja NBR:in geahčadišgoahtán vejolašvuođaid vel eambbo váldit máhttovuđđui mielde boazodoalu vásáhus- ja árbedieđuid.
Da Stortinget behandlet reindriftsmeldingen ba flertallet om at det gjøres en ny gjennomgang av rovdyr- og beiteprioriterte områder.	Go Stuoradiggi gieđahalai boazodoallodieđáhusa, de bivddii eanetlohku ođđasis guorahallat guovlluid mat vuoruhuvvojit boraspiriide ja guohtunealáhusaide.
Videre vedtok et samlet storting i rovviltforliket av 2011 at den regionale rovviltforvaltningen, som også inkluderer soneinndeling og prioritering av områder til henholdsvis rovdyr og beitedyr, skal evalueres innen en femårsperiode.	Viidáseappot mearridii olles stuoradiggi boraspiresoahpamušas 2011:s ahte regiovnnalaš boraspirehálddašeapmi, ja nu maiddái biirejuohku ja guovlluid vuoruheapmi boraspiriide ja guohttu elliide, galgá evaluerejuvvot viđa jagi sisa.
Dette arbeidet er fulgt opp med eksterne evalueringer fra NINA og NIBIO i 2016, og Klima- og miljødepartementet arbeider med videre oppfølging av dette.	Dat bargu lea čuovvoluvvon NINA ja NIBIO eksterna árvvoštallamiid bokte 2016:s, ja dan bokte go Dálkkádat- ja birasdepartemeanta fas joatká barggu daid olis.
Ved behandling av reindriftsmeldingen sa stortingsflertallet videre at tilfeller av tap til rovdyr må begrenses og erstattes fullt ut når det forekommer.	Boazodoallodieđáhusa gieđahallama oktavuođas celkkii stuoradikki eanetlohku ahte boraspirevahágat fertejit unniduvvot ja dat vahágat mat dáhpáhuvvet, galget ollásit buhtaduvvot.
Med dette som utgangspunkt ba flertallet regjeringen om raskt å bidra til at rovdyr- og rovfuglproblemene reduseres i et samspill mellom myndigheter og næringen.	Dán vuođul bivddii eanetlohku ráđđehusa farggamusat fuolahit ahte boraspire- ja boraloddeváttisvuođat unniduvvojit eiseválddiid ja ealáhusa ovttasbarggu bokte.
Dette følges opp av rovviltforvaltningen, blant annet gjennom evalueringen av den regionale forvaltningen, forskning og kunnskapsinnhenting, erstatningsutmålinger og praktisk forvaltning med jakt/felling av rovvilt og tilskudd til tapsforebyggende tiltak i reindrifta.	Dan lea boraspirehálddahus čuovvolan, earret eará dan bokte go lea evalueren regiovnnalaš hálddašeami, dutkama ja dieđuid čohkkema bokte, buhtadusaid mearridemiid bokte, boraspiriid heakkahuhttima bokte ja doarjagiid bokte vaháteastadeaddji doaimmaide boazodoalus.
9.1.2.3 Reindrift over landegrensene	9.1.2.3 Boazodoallu riikkarájiid rastá
Reindriftssamenes tradisjonelle flyttinger mellom årstidsbeitene, også på tvers av landegrensene, har foregått i flere hundre år.	Boazosámiid árbevirolaš johtaleapmi jagiáiggiid iešguđetge guohtuneatnamiid gaskka, maiddái riikkarájiid rastá, lea doaibman čuđiid jagiid.
Samarbeid over landegrensene er derfor viktig.	Danne lea ovttasbargu riikarájiid rastá maiddái deaŧalaš.
Da grensene mellom Norge og Sverige ble trukket i 1751 ble den såkalte Lappekodisillen vedtatt som et tillegg til grensetraktaten mellom Norge og Sverige.	Go Norgga ja Ruoŧa rádji mearriduvvui 1751:s mearriduvvui nu gohčoduvvon Lappekodisilla Norgga ja Ruoŧa rádjesoahpamuša lasáhussan.
Denne har senere blitt supplert med mer detaljerte regler, og den sist gjeldende konvensjonen var konvensjon av 1972 mellom Norge og Sverige om reinbeite. Den var gjeldende til 2002, men ble forlenget til 2005.	Dasa leat maŋŋel lasihuvvon dárkilet njuolggadusat, ja maŋemus gustovaš konvenšuvdna lei Norgga ja Ruoŧa 1972 konvenšuvdna boazodoalu birra, mii guhkiduvvui 2005 rádjái.
Siden 2005 har det ikke foreligget noen konvensjon om grenseoverskridende reindrift mellom Norge og Sverige.	2005 rájes ii leat Norggas ja Ruoŧas leamaš konvenšuvdna rádjerasttideaddji boazodoalu birra.
Mangel på en konvensjon er problematisk for den norske reindriften, som i stor utstrekning er utestengt fra vinterbeiter i Sverige.	Dat dagaha váttisvuođaid Norgga beale boazodollui, mii buori muddui lea biddjon eret dálveguohtumiin Ruoŧa bealde.
I 2009 ble det forhandlet fram en ny konvensjon, som ble underskrevet av de ansvarlige ministrene fra både Norge og Sverige.	2009:s šiehtadallui ja sohppojuvvui ođđa konvenšuvdna, man sihke Norgga ja Ruoŧa ovddasvástideaddji ministarat leat vuolláičállán.
Siden den gang har det pågått prosesser for ratifisering av konvensjonen.	Dan rájes leat proseassat leamaš jođus oažžut dan ratifiserejuvvot.
En samisk arbeidsgruppe nedsatt av den svenske og norske landbruksministeren kom i 2014 med forslag til justeringer av 2009-forslaget.	Sámi bargojoavku man Ruoŧa ja Norgga eanandoalloministarat leat ásahan, evttohii 2014:s rievdadusaid 2009 evttohussii.
Etter at den samiske arbeidsgruppen la fram sitt forslag, ble det avholdt en rekke møter mellom landene med sikte på å komme fram til en løsning, uten at dette har ført fram.	Maŋŋel go sámi bargojoavku ovddidii iežas árvalusaid, dolle riikkat máŋggaid čoahkkimiid maid ulbmil lei soahpat áššis, muhto dat ii nammasuvvan.
Sommeren 2017 meddelte Sverige at de ikke ville ratifisere den framforhandlede konvensjonen, men ønsket å gjenoppta forhandlingene.	2017 geasi dieđihii Ruoŧŧa ahte sii eai áiggo ratifiseret dan sohppojuvvon konvenšuvnna, muhto ahte háliidit joatkit šiehtadallamiid.
Dette ble avvist fra norsk side. Så langt har regjeringen søkt å bøte på mangelen på konvensjon med økonomiske midler til fôring og andre tiltak.	Go eai leat áigái ožžon konvenšuvnna, de lea ráđđehus dán rádjái ekonomalaččat geahččalan buhtadit biebmangoluid, ja maiddái eará doaimmaid čađahan.
Hvilket handlingsrom norske myndigheter har er under vurdering, slik at hensynet til den norske reindriften kan ivaretas på en bedre måte.	Dál leat árvvoštallame makkár vejolašvuođat Norgga eiseválddiin leat buorebut áimmahuššat Norgga beale boazodoalu.
Det er blant annet opp til vurdering om man skal etablere et lovgrunnlag for å kunne regulere tallet på svensk rein som kan beite i Norge.	Leat earret eará árvvoštallame galggašii go ásahuvvot láhkavuođđu man mielde sáhttit reguleret man olu Ruoŧa beale bohccot sáhttet geavahit guohtumiid Norgga bealde.
Ny reingjerdekonvensjon mellom Norge og Finland ble iverksatt fra 1. januar 2017.	Norgga ja Suoma ođđa rádjeáidekonvenšuvdna bođii fápmui ođđajagemánu 1. beaivvi 2017.
Utgangspunktet for konvensjonen er at grensen mellom Norge og Finland er stengt for grensekryssende reindrift.	Konvenšuvnna vuođđun lea ahte Norgga ja Suoma rádji lea giddejuvvon rádjerasttideaddji boazodollui.
Konvensjonens formål er å regulere ansvarsfordeling når det gjelder oppføring og vedlikehold av gjerder og andre tiltak for å hindre at rein kommer over grensen mellom de to rikene, samt regulere oppfølgingen når rein likevel krysser grensen.	Konvenšuvnna ulbmil lea reguleret ovddasvástádusa áiddiid ceggema ja máŧasdoallama hárrái ja eará doaimmaid hárrái mat galget eastadit bohccuid rasttildeamis dan guovtti riikka ráji, ja reguleret doaimmaid go bohccot almmotge rasttildit ráji.
Gjerdene skal støtte opp om reineiernes vokteplikt, slik at det så langt som mulig unngås at rein kommer inn på det andre rikets område.	Áiddit galget leat veahkkin boazodolliide fuolahit iežaset guođohangeatnegasvuođa, nu ahte eanemus vejolaš lági mielde eastadit bohccuid mannamis nuppi riikka eatnamiidda.
Sametingets merknader	Sámedikki mearkkašumit
Sametinget påpeker at regjeringene ikke har gitt respons på den samiske arbeidsgruppas forslag.	Sámediggi čujuha ahte ráđđehus ii leat maide vástidan sámi bargojoavkku evttohusaide.
9.1.2.4 Klimaendringers konsekvenser for reindriften	9.1.2.4 Dálkkádatrievdamiid váikkuhusat boazodollui
En rapport om kunnskap om konsekvenser av klimaendringer i Norge fra CICERO og Vestlandsforsking i 2018 har sett på tilpasning og sårbarhet for klimaendringer for samisk kultur og næringsvirksomhet.	CICERO ja Vestlandsforskning raporta 2018:s – dálkkádatrievdamiid váikkuhusat ja máhttu daid birra – lea geahčadan sámi kultuvrra ja ealáhusaid heiveheami ja hearkivuođa dálkkádatrievdamiidda.
Rapporten viser at samer i Norge som er involvert i tradisjonelle naturressursbaserte næringsaktiviteter opplever at klimaendringene endrer grunnlaget for deres virksomhet.	Raporta čájeha ahte sámit Norgga bealde, geain lea gullevašvuohta árbevirolaš luondduvuđot ealáhusdoaimmaide, vásihit ahte dálkkádatrievdamat rievdadit sin ealáhusaid vuođu.
Gjennom innvirkning på naturressursgrunnlaget for samenes næringsaktivitet kan klimaendringene skape sårbarhet for samisk kultur.	Go dálkkádatrievdamat váikkuhit ja čuhcet luondduresurssaide mat leat sámiid ealáhusvuođđun, de sáhttet dálkkádatrievdamat maiddái čuohcat sámi kultuvrii.
Det er dokumentert at klimaendringene vil ha store konsekvenser for reindriften, men hvordan klimaendringer virker på andre former for tradisjonelle samiske næringsaktiviteter er ikke godt dokumentert.	Lea duođaštuvvon ahte dálkkádatrievdamat bohtet garrasit čuohcat boazodollui, muhto ii leat duođaštuvvon movt dálkkádatrievdamat bohtet čuohcat earálágan árbevirolaš sámi ealáhusdoaimmaide.
Rapporten fra CICERO viser for eksempel at Indre Finnmark, som er et tyngdepunkt for samisk kultur og næringsvirksomhet, er det stedet i Norge som sannsynligvis vil få den største økningen i gjennomsnittstemperatur fram mot år 2100, på opp mot 11 grader.	CICERO raporta čájeha ovdamearkka dihte ahte Sis-Finnmárku, mii lea sámi kultuvrra ja ealáhusdoaimma guovddáš, leat dat guovlu Norggas gos gaskamearálaš temperatuvra árvvusge loktana eanemusat jagi 2100 rádjái; sáhttá loktanit gitta 11 gráda.
Sametingets merknader	Sámedikki mearkkašumit
Sametinget mener at klimaendringer og arealinngrep er de største utfordringene reindriften vil møte i framtiden.	Sámediggi oaivvilda ahte dálkkádatrievdamat ja areálasisabahkkemat leat stuorámus hástalusat maid boazodoallu deaivida boahtteáiggis.
Sametinget understreker at reindriften alltid har tilpasset seg årstidenes og klimatiske variasjoner. Dette har vært mulig gjennom reindriftens tradisjonskunnskap og evnen til å tilpasse seg de ulike værforholdene (Oskal m.fl. 2009).	Sámediggi deattuha ahte boazodoallu lea álo heivehan iežas jagiáiggiid ja dálkkádagaid rievdamiidda, mii lea leamaš vejolaš boazodoalu árbedieđuid ja návccaid geažil iežas heivehit iešguđetlágan dálkkádatdilálašvuođaide (Oskal j.ea. 2009).
Sametinget mener at den beste strategien for at reindriften skal kunne tilpasse seg klimaendringer er å beskytte reinbeiteområdene og inkludere reindriftens tradisjonskunnskap i forvaltningen.	Sámediggi oaivvilda ahte buoremus strategiija dasa movt boazodoallu galgá sáhttit iežas heivehit dálkkádatrievdamiidda lea boazoguohtuneatnamiid suodjaleami bokte, ja dan bokte go hálddašeamis válddášii vuhtii boazodoalu árbedieđuid.
9.1.2.5 Skrantesyke	9.1.2.5 Oaivevuorri – CWD
Skrantesyke er en dødelig sykdom som rammer hjortedyr, og tilhører samme sykdomsgruppe som skrapesyke hos sau og geit, kugalskap hos storfe og Creutzfeldt Jakob sykdom (CJD) hos mennesker.	Oaivevuorri, CWD lea jápmindávda mii boahtá goddeelliide, ja gullá seamma dávdajovkui go vuoiŋŋašdávddat mat sáhttet njoammut sávzzaide, gáiccaide ja omiide ja Creutzfeldt Jakob dávda (CJD), mii sáhttá olbmuide njoammut.
Det finnes ingen kur eller vaksine for sykdommen.	Dávdda vuostá ii gávdno dikšu, ii ge vaksiidna.
Skrantesyke er en potensiell trussel mot reindriften.	CWD lea áitta mii sáhttá deaividit boazodoalu guovdu maiddái.
I mars 2016 ble skrantesyke påvist for første gang i Europa, hos norsk villrein i Nordfjella.	Njukčamánus 2016 fuomášuvvui dávda vuosttaš geardde Eurohpás, Norgga beale gottiin Nordfjella guovllus.
Det er per i dag ikke påvist smitte på tamrein i Norge, men det er fare for smitte fra villrein til tamrein.	Odne ii leat fuomášuvvon dávda bohccuin Norgga bealde, muhto lea várra ahte dávda njoammu gottiin bohccuide.
Regjeringen har som mål å bekjempe skrantesyke, og en rekke tiltak er innført for å redusere smittefaren.	Ráđđehusa ulbmil lea jávkadit CWD-dávdda, ja lea ásahan máŋga doaibmabiju mat galget eastadit dávdda njoammumis.
Disse tiltakene har også konsekvenser for reindriften, blant annet fordi de setter begrensinger på flytting av rein og på sanking av fôr.	Diet doaimmat čuhcet maiddái boazodollui, earret eará danne go ráddjejit bohccuid sirddašeami ja jeahkáliid viežžama eará guovlluin.
Noen av tiltakene mot skrantesyke har ført til at reindriftens utgifter til tilleggsfôring har økt.	Muhtin CWD-dávdda eastadandoaimmat leat dagahan ahte boazodoalus leat lassánan golut lassibiebmamii.
For å redusere de negative konsekvensene av tiltak mot skrantesyke er regjeringen og Norske Reindriftsamers Landsforening (NRL) enige om å bruke av forskningsmidlene over Reindriftens utviklingsfond til utvikling av et overgangsfôr.	Unnidan dihte negatiiva váikkuhusaid mat doaimmat CWD-dávdda vuostá leat buktán, leat ráđđehus ja Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvi (NBR) soahpan geavahit dutkanruđaid Boazodoalu ovddidanfoandda olis, ovdánahttit vásedin boazofuođđariid.
Det er også enighet om å øke tilskuddene til de distriktene som er utestengt fra sine vinterbeiter i Sverige, og som har størst utgifter knyttet til smittereduserende tiltak mot skrantesyke.	Leat maiddái soahpan lasihit doarjaga orohagaide mat eai šat beasa iežaset dálveguohtumiidda Ruoŧa bealde, ja main leat stuorámus golut CWD-dávdda njoammuma eastadandoaimmaide.
9.2 Fiske i samiske områder	9.2 Guolásteapmi sámi guovlluin
9.2.1 Situasjonsbeskrivelse – fiske i samiske områder	9.2.1 Dilálašvuođačilgehus – guolásteapmi sámi guovlluin
De siste årene har bestandssituasjonen for viktige bestander for fiskeriene i Nord-Norge vært svært god.	Maŋemus jagiid lea deaŧalaš guollemáddodagaid dilálašvuohta Davvi-Norgga guolástusaide leamaš hui buorre.
Ressurssituasjonen er fremdeles god, men for flere av nøkkelbestandene, for eksempel torsk, er den lavere enn tidligere.	Resursadilálašvuohta lea ain buorre, muhto muhtin guovddáš máddodagat, ovdamearkka dihte dorskemáddodat lea vuollelis go ovdal.
Siden 2011 har det hvert år blitt satt av 3000 tonn torsk til en kystfiskekvote i åpen gruppe.	2011 rájes lea juohke jagi várrejuvvon 3000 tonna dorski riddoguolástanearrin rabas jovkui.
Avsetningen bidrar til å styrke næringsgrunnlaget for fartøyene under 11 meter i samiske kyst- og fjordområder og i andre utsatte kystsamfunn.	Várrejupmi lea mielde nanneme ealáhusvuođu vuollel 11 mehter fatnasiidda sámi riddo- ja vuotnaguovlluin ja eará hearkkes riddoservodagain.
Interessen for avsetningen har vært stigende, og i 2018 ble det fisket 6090 tonn.	Lea dađistaga lassánan beroštupmi dán várrejupmái, ja 2018:s bivdojuvvui 6090 tonna.
Gjennomsnittlig fangst på avsetningen til kystfiskekvoten i perioden 2011–2018 har vært 1370 tonn.	Gaskamearálaš sálaš riddoguolástusearis lea 1370 tonna jagiin 2011 – 2018.
Etter Nærings- og fiskeridepartementets vurdering er det imidlertid et overfiske innen gruppen i dag som må reduseres.	Ealáhus- ja guolástusdepartemeantta oainnu mielde bivdojuvvo dien joavkkus olu eambbo go mearri.
9.2.2 Utfordringer framover – fiske i samiske områder	9.2.2 Hástalusat ovddos guvlui – guolásteapmi sámi guovlluin
Klimaendringer og havforurensning vil kunne skape utfordringer for fisket i samiske områder.	Dálkkádatrievdamat ja meara nuoskkideapmi sáhttá šaddat hástalussan guolásteapmái sámi guovlluin.
Ifølge en rapport fra Conservation of Arctic Flora and Fauna (CAFF) i 2017, vil temperaturen i de arktiske havområdene stige i årene som kommer.	Conservation of Arctic Flora and Fauna (CAFF) 2017 raportta mielde boahtá meara temperatuvra lassánit árktalaš mearraguovlluin boahttevaš jagiid.
Dette kan ha konsekvenser for fiskebestanden som gyter og lever langs norskekysten, og det vil kunne dukke opp nye fiskearter.	Dat sáhttá čuohcat guollemáddodagaide mat gođđet ja ellet Norgga riddoguovlluin, ja ođđa šlájat sáhttet leavvat deike.
Havforurensning vil også kunne påvirke arter som er viktige for det biologiske mangfoldet i havet.	Mearranuoskkideapmi sáhttá maiddái čuohcat šlájaide mat leat deaŧalaččat meara biologalaš šláddjiivuhtii.
Forskere på Norsk institutt for naturforskning (NINA) har vist at klimaendringene vil kunne påvirke laksens utvandring og evne til å overleve.	Norsk institutt for naturforskning (NINA) (Norgga luonddudutkama instituhta) dutkit leat čájehan ahte dálkkádatrievdamat sáhttet váikkuhit luosa johtaleami ja birgennávccaid.
Endringer i fiskens atferd og vandring vil påvirke kystfisket, og en mulig konsekvens er at man må foreta fiske av laks lengre utpå åpent hav.	Guliid dábiid ja johtaleami rievdan sáhttá váikkuhit riddoguolásteami, ja vejolaš váikkuhus sáhttá leat ahte luosa ferte bivdigoahtit olgolis ábis.
Sametingets merknader	Sámedikki mearkkašumit
Sametinget vil understreke samenes rett til fiske.	Sámediggi deattuha sápmelaččaid vuoigatvuođa guolástit.
Dette gjelder også sjølaksefiske.	Dat guoská maiddái mearraluossabivdui.
Samenes tradisjonelle fiskeplasser har vært ved kysten.	Sápmelaččaid árbevirolaš guollebivdinbáikkit leat leamaš riddoguovlluin.
Sametinget understreker at deltakelsen i fisket i åpen gruppe var stor i 2018, og som følge av dette er det foretatt betydelig kvotekutt i denne flåtegruppen for 2019.	Sámediggi deattuha ahte rabas joavkkus bivdojuvvui 2018:s olu, ja dan geažil lea earri sakka unniduvvon dán fanasjovkui 2019:s.
Sametinget mener at kvotegrunnlaget i åpen gruppe må være av en slik størrelse at det kan gi en normal inntekt for fiskerne.	Sámediggi oaivvilda ahte rabas joavkku earri ferte leat dan sturrosaš ahte sáhttá addit dábálaš sisaboađu guolásteddjiide.
Kvotegrunnlaget for 2019 er etter Sametingets vurdering uakseptabelt lavt, særlig fordi fiskere i samiske sjøområder skal kunne benytte sin opparbeidede rett ved alders tids bruk og sedvanlige bruk av de marine ressursene i sine områder.	2019 earri lea Sámedikki oaivila mielde dohkketmeahttun, erenoamážit danne go guolásteaddjit sámi mearraguovlluin galget beassat geavahit iežaset rievtti ávkkástallat iežaset guovlluid mearraresurssaid dološ dábiid vuođul ja dábálaš geavaheami vuođul.
Med en så lav kvote er dette vanskelig.	Dat šaddá váttis go earri lea nu unni.
Fisket i åpen gruppe, i tillegg til kystfiskekvoten i det samiske fiskerettighetsområdet (SFR), er svært viktig for samiske kyst- og fjordsamfunn generelt.	Guolásteapmi rabas joavkkus, lassin riddoguolástusearrái sámi vuoigatvuođaguovllus (SFR) lea hui deaŧalaš oppalaččat sámi riddo- ja vuotnaservodagaide.
Det er også viktig for rekruttering av unge fiskere.	Dat lea maiddái deaŧalaš nuorra guolásteddjiid rekrutteremis.
En står overfor et viktig arbeid å vurdere hvordan kvoter og andre reguleringstiltak blir utformet for å kunne ivareta den lovbestemte retten til fiske tilfredsstillende, slik det framkommer både i deltakerloven og i havressursloven.	Dál lea deaŧalaš bargun árvvoštallat movt earit ja eará regulerendoaimmat hábmejuvvojit vai sáhttet dohkálaččat vuhtii váldit láhkanannejuvvon guolástusrievtti, nu go dat boahtá ovdan sihke searvanlágas ja mearraresursalágas.
De samiske kystfiskeriene har også utfordringer med at den stadig voksende oppdrettsnæringen etablerer seg på og i nærheten av tradisjonelle fiskeplasser.	Sámi riddoguolástusain leat hástalusat dainna go dađistaga lassáneaddji guollebiebmanealáhus lea leavvagoahtán árbevirolaš bivdoguovlluide ja daid lahkosii.
Sametinget vil også understreke at annen forskning har trukket NINAs faglige råd i tvil.	Sámediggi deattuha maiddái ahte eará dutkamat eahpidit NINA fágalaš rávvagiid doallevašvuođa.
International Council for the Exploration of the Sea (ICES) sine funn strider mot NINAs bestandsforståelse av laks.	International Council for the Exploration of the Sea (ICES) dutkamat leat vuostálaga dainna movt NINA meroštallá luosa máddodaga.
9.3 Jordbruk og husdyrhold i samiske områder	9.3 Eanandoallu ja šibitdoallu sámi guovlluin
9.3.1 Situasjonsbeskrivelse – jordbruk og husdyrhold i samiske områder	9.3.1 Dilálašvuođačilgehus – eanandoallu ja šibitdoallu sámi guovlluin
Jordbruket spiller en betydelig rolle som grunnlag for sysselsetting, verdiskapning, produksjon av matvarer og som grunnlag for bosetting i samiske områder.	Eanandoallu lea deaŧalaš sámi guovlluid bargosajiid, árvoháhkama, biebmobuvttadeami ja ássanvejolašvuođaid dáfus.
Jordbruk er også viktig for videreføringen av samiske språk og kulturtradisjoner.	Eanandoallu lea maiddái deaŧalaš sámegiela ja sámi kulturárbevieruid seailluheapmái ja boahtte buolvvaide fievrredeapmái.
Et av hovedmålene for regjeringens landbrukspolitikk er å legge til rette for landbruk over hele landet.	Okta ráđđehusa eanandoallopolitihka váldomihttomeriin lea lágidit dilálašvuođaid eanandollui miehtá riikka.
Regjeringen har ingen særskilt landbrukspolitikk for samiske områder, men samisk landbruk omfattes av regjeringens tiltak for et aktivt landbruk i distriktene.	Ráđđehusas ii leat sierra eanandoallopolitihkka sámi guovlluid hárrái, muhto ráđđehusa aktiiva eanandoallopolitihka doaimmat boaittobeale guovlluin gusket maiddái sámi eanandollui.
En rekke tilskuddsordninger over jordbruksavtalen har høyere satser for landbruk utenfor de mest sentrale jordbruksområdene, og mange av tilskuddene har høyest satser for Nord-Norge.	Máŋggat doaibmadoarjagat eanandoallošiehtadusa olis juolluduvvojit stuorát meriid mielde olggobealde daid eanemus guovddáš eanandoalloguovlluid, ja máŋgga doarjagis leat stuorát mearit Davvi-Norgga eanandollui.
I tillegg til ordningene med geografisk varierte tilskuddssatser, kommer andre tilskudd hvor satsene i gjennomsnitt er større for gårdsbruk med lavere driftsomfang enn for bruk med større samlet produksjonsvolum.	Lassin dasa go muhtin doarjagiin leat iešguđet geográfalaš doarjjamearit, de leat vel eará doarjagat main gaskamearálaš doarjjamearri lea stuorát unnibuš doaluide go doaluide main lea stuora buvttadeapmi.
Disse strukturdifferensierte tilskuddsordningene gir en ekstra støtte for landbruk med mindre driftsenheter, som deler av landbruket i samiske områder.	Diet struktuvraheivehuvvon doarjjaortnegat addet liige doarjaga eanandollui main leat smávit doalloovttadagat, nu go ovdamearkka dihte sámi guovlluin leat muhtin doalut.
Ved de siste jordbruksoppgjørene har regjeringen styrket tilskuddene rettet mot distriktslandbruket.	Maŋemus eanandoallošiehtadusain lea ráđđehus nannen doarjagiid boaittobeale guovlluid eanandollui.
En viktig del av tiltakene er å kanalisere grovfôrbasert husdyrhold, som produksjon av ku- og geitemelk, sau- og storfekjøtt til distriktene, inkludert samiske områder, hvor det er dårligst naturgitte rammevilkår for korndyrking.	Deaŧalaš oassi doaimmain lea heivehit roavvafuođđarvuđot šibitdoalu boaittobeali guovlluide, nugo gusa- ja gáiccamielkki, ja sávza- ja oamebierggu buvttadeami. Dát guoská maid sámi guovlluide, gos leat heajumus lunddolaš rámmaeavttut gortni šaddadit.
Figuren ovenfor viser stor forskjell i samlede tilskuddsutbetalinger per melkeku i ulike deler av Norge og med ulike bruksstørrelser.	Govus bajábealde čájeha stuora erohusa ollislaš doarjjamáksimiin juohke bohččigusa nammii iešguđetge guovlluin Norggas ja iešguđetge doallosturrodagaide.
Søylene i figuren viser at det gis vesentlig mer støtte per ku til bruk i melkeproduksjon i Finnmark, Troms og Nordland enn i de ulike delene av Sør-Norge.	Stoalpput govvosis čájehit ahte addojuvvo sakka eambbo doarjja juohke bohččigusa nammii Finnmárkkus, Romssas ja Nordlánddas go iešguđetge guovlluin Lulli-Norggas.
Figur 9.1 Samlet budsjettstøtte per melkeku i 2018 i ulike bruksstørrelser og områder.	Govus 9.1 Ollislaš bušeahttadoarjja juohke bohččigusa nammii iešguđetge doallosturrodagaide ja guovlluin 2018:s.
Det viktigste grunnlaget for utvikling av norsk jordbruk er at det er tilstrekkelig lønnsomhet for produksjonen.	Deaŧaleamos vuođđu Norgga eanandoalu ovdánahttimii lea ahte buvttadeapmi lea doarvái gánnáhahtti.
Jordbruksavtalen partene inngikk etter forhandlingene i 2018 ga grunnlag for en inntektsutvikling i jordbruket på 3,5 prosent fra 2018 til 2019.	Eanandoallošiehtadus 2018 man bealálaččat sohpe, addá eanandollui 3,5 proseantta dienaslassáneami 2019:s 2018 ektui.
Den økonomiske rammen for jordbruksavtalen ble økt med 1,1 milliard kroner, hvorav 770 millioner kroner over statsbudsjettet.	Eanandoallošiehtadusa ekonomalaš rámma lassánii 1,1 millijárdda ruvnnuin, mas 770 miljovnna ruvdno juolluduvvo stáhtabušeahta bokte.
I perioden 2010–2018 har det vært en nedgang i antall jordbruksforetak i alle landsdeler.	Áigodagas 2010–2018 lea eanandoaluid lohku njiedjan buot guovlluin Norggas.
Den prosentvise endringen har vært størst i Nord-Norge.	Proseanttaid mielde lea lohku njiedjan eanemus Davvi-Norggas.
Produksjonen av kumelk har blitt mest redusert på Østlandet i perioden 2014–2018, men den har også blitt redusert i Agder/Telemark, Vestlandet og Nord-Norge.	Gusamielkki buvttadeapmi lea eanemus unnon Østlánddas áigodagas 2014–2018, muhto dat lea maid unnon Agder/Telemárkkus, Vestlánddas ja Davvi-Norggas.
Produksjonen av sau- og storfekjøtt har økt i alle landsdeler i denne perioden, også i Nord-Norge.	Sávza- ja oamebierggu buvttadeapmi lea lassánan buot guovlluin dán áigodagas, maiddái Davvi-Norggas.
Over jordbruksavtalen og Landbrukets utviklingsfond (LUF) har regjeringen avsatt midler til flere tilskuddsordninger som skal stimulere til landbruksbasert næringsutvikling.	Eanandoallošiehtadusa ja Landbrukets utviklingsfond (LUF) (Eanandoalu ovdánahttinfoandda) bokte lea ráđđehus várren ruđa máŋgga doarjjaortnegii maid ulbmil lea movttiidahttit ealáhusovdánahttima eanandoalu olis.
Dette er ordninger som også jordbruksforetak i samiske områder kan søke på.	Dat leat ortnegat maid maiddái eanandoallit sámi guovlluin sáhttet ohcat.
Den største ordningen er investerings- og bedriftsutviklingsmidlene forvaltet av Innovasjon Norge.	Stuorámus ortnet lea investeren- ja fitnoovdánahttindoarjja maid Innovasjon Norge hálddaša.
Ordningen har en ramme på 634,5 millioner kroner i 2019.	Ortnega rámma lea 634,5 millijárdda ruvnno 2019:s.
Midlene fordeles mellom fylkene etter en fordelingsnøkkel som tar hensyn til både landbrukets størrelse i det enkelte fylket og distriktsmessige hensyn.	Ruđat juhkkojuvvojit fylkkaide juohkinvuogi mielde mii váldá vuhtii sihke eanandoalu sturrodaga iešguđetge fylkkain ja guovlluid eavttuid.
Videre skal utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskapning bidra til å skape flere vekstkraftige bedrifter.	Viidáseappot galgá eanandoalu ja boazodoalu ovdánahttin- ja árvoháhkanprográmma váikkuhit dasa ahte ásahuvvojit eambbo fitnodagat main leat ovdánannávccat.
Programmet favner bredt både i innretning og målgruppe, og skal bidra til å skape økt vekst og verdiskapning innen lokalmat, reiseliv, reindriftsnæringen, Inn på tunet, innlandsfiske og annen ny næringsvirksomhet basert på landbrukets ressurser.	Prográmmas lea govda vuođđu sihke sisdoalu ja ulbmiljoavkkuid hárrái, ja galgá leat mielde váikkuheame dasa ahte báikkálaš borramušaid, turistaealáhus, boazodoallu, Inn på tunet -fálaldat, sáivaguollebivdu ja eará eanandoallovuđot ođđa ealáhusdoaimmat ovdánit sihke árvoháhkama dáfus ja eará láhkái.
I perioden 2012–2014 bevilget regjeringen 9 millioner kroner over jordbruksavtalen til arktisk landbruk.	Áigodagas 2012–2014 juolludii ráđđehus eanandoallošiehtadusa bokte 9 miljovnna ruvnno árktalaš eanandollui.
I arbeidet ble det lagt vekt på å støtte produksjoner som er typiske for det arktiske landbruket, og som kan inngå i en felles arktisk merkevare.	Dan oktavuođas deattuhuvvui ahte buvttadeamit mat gullet erenoamážit árktalaš eanandollui ja mat sáhttet oktasaččat márkanfievrreduvvot árktalaš mearkagálvun, galget dorjojuvvot.
I jordbruksoppgjørene i 2017 og 2018 ble det avsatt nye midler til satsingen på arktisk landbruk.	Eanandoallošiehtadusain 2017 ja 2018 várrejuvvojedje ođđa ruđat árktalaš eanandoalu doarjumii.
For 2019 er det avsatt 2 millioner kroner til de tre nordligste fylkene.	2019:s lea várrejuvvon 2 miljovnna ruvdno golmma davimus fylkii.
Sametingets merknader	Sámedikki mearkkašumit
Sametinget understreker at til tross for at gårdsbrukene i nord har høyere tilskudd per enhet enn sentrale jordbruksområder, er det tilbakegang i antall bruk i samiske områder.	Sámediggi deattuha ahte vaikko eanandoallu davvin oažžu ge alit doarjaga juohke ovttadahkii go guovddáš eanandoalloguovlluin, de manná doaluid lohku maŋos sámi guovlluin.
Sametinget mener at det økonomiske grunnlaget for samisk jordbruk er svekket betraktelig, og at høyere investerings- og fraktkostnader og overproduksjon i sentrale jordbruksområder i Norge, er hovedårsakene til det.	Sámediggi oaivvilda ahte sámi eanandoalu ekonomalaš vuođđu lea sakka hedjonan, ja ahte alit investeren- ja fievrredangolut ja liiggás olu buvttadeapmi guovddáš eanandoalloguovlluin Norggas leat váldosivvan dasa.
Sametinget mener at kanaliseringspolitikken der jordbruk i distriktene skulle prioriteres til fordel for bedre stilte jordbruksområder, fungerer i mindre grad nå enn tidligere.	Kanaliserenpolitihkka man mielde boaittobeali guovlluid eanandoallu galggai vuoruhuvvot ovdalii buorebut birgejeaddji eanandoalloguovlluid, doaibmá heajubut dál go ovdal.
Både ammekuproduksjonen og antall sauebruk har økt siden 2008 i andre områder enn i samiske områder.	Sihke njamatgussabuvttadeapmi ja sávzadoaluid lohku lea lassánan 2008 rájes eará guovlluin go sámi guovlluin.
Det samiske området kan produsere grovfôrbaserte produksjoner, for eksempel ku- og geitemelk, sau og øvrig storfeproduksjon.	Sámi guovllus sáhttá buvttadit roavvafuođarvuđot buvttademiid, ovdamearkka dihte gusamielkki ja gáiccamielkki, sávzadoalu ja eará oamebiergobuvttadeami.
9.3.2 Utfordringer framover – jordbruk og husdyrhold i samiske områder	9.3.2 Hástalusat ovddos guvlui – eanandoallu ja šibitdoallu sámi guovlluin
9.3.2.1 Konsekvenser av rovvilt for husdyrhold i samiske områder	9.3.2.1 Boraspiriid váikkuhusat šibitdollui sámi guovlluin
Forskning og kunnskap om kongeørn de senere år har vist at både husdyr og tamrein er utsatt for angrep av kongeørn.	Dutkan ja dieđut gonagasgoaskima birra maŋemus jagiid čájehit ahte gonagasgoaskin falleha sihke šibihiid ja bohccuid.
På Fosen-halvøya er det avdekket at kongeørn er én av flere faktorer som kan forklare tap av sau.	Fosen-njárggas Trøndelágas lea čájehuvvon ahte gonagasgoaskin lea okta sivalaš sávzavahágiidda.
Norsk institutt for naturforskning (NINA) har startet opp et nytt kongeørnprosjekt rettet mot skade på sau på Fosen i Trøndelag.	Norsk institutt for naturforskning (NINA) (Norgga luonddudutkaninstituhtta) lea álggahan ođđa gonagasgoaskinprošeavtta sávzavahágiid eastadeapmái Fosen-njárggas.
Prosjektet skal sikre mer kunnskap om kongeørn som skadevolder på sau.	Prošeavtta ulbmil lea háhkat eambbo dieđuid gonagasgoaskima sávzavahágahttimiid birra.
I Troms er det så langt ikke igangsatt tilsvarende forskningsprosjekter, men lokale husdyreiere og samiske reindriftsutøvere hevder at kongeørn er en viktig faktor for å forklare tapet av beitedyr også i dette området.	Romssas ii leat dán rádjái álggahuvvon diekkár prošeakta, muhto báikkálaš šibitdoallit ja sámi boazodoallit čuoččuhit ahte gonagasgoaskin lea okta guovddáš čilgehussan šibit- ja boazovahágiidda maiddái dán guovllus.
Sametingets merknader	Sámedikki mearkkašumit
Rovviltpolitikken har stor betydning for økonomien i saueholdet.	Boraspirepolitihkka lea stuora mearkkašupmin sávzadoalu ekonomiijai.
Sametinget registrerer at utviklingen i saueholdet preges av at rovdyr gjør stor skade på sauenæringen.	Sámediggi oaidná ahte čuohcá sávzadollui go boraspiret dagahit nu olu vahágiid sávzadollui.
Sametinget antar at når enkelte har valgt å slutte med sau så har rovdyrskadene vært avgjørende for dette valget.	Sámediggi navdá ahte boraspirevahágahttimat leat leamaš stuorámus ággan dasa go muhtin sávzadoallit leat heaitán.
Rovviltforliket står fortsatt ved lag.	Boraspiresoahpamuš lea ain gustovaš.
Sametinget mener at i beiteområder skal beitedyr ha forrang og i slike områder skal det være lav terskel for uttak av rovdyr.	Sámediggi oaivvilda ahte guohtunguovllut galget vuoruhuvvot guohtunelliide, ja ahte dáin guovlluin ii galgga leat váttis oažžut lobi jávkadit boraspiriid.
9.3.2.2 Konsekvenser av klimaendringer for husdyrhold i samiske områder	9.3.2.2 Dálkkádatrievdamiid váikkuhusat šibitdollui sámi guovlluin
I rapporten Landbruk og klimaendringer fra 2016 er beregnet klimautvikling i Norge fram til 2100 omtalt.	Raporta Landbruk og klimaendringer 2016 (Eanandoallu ja dálkkádatrievdamat 2016) geahčada meroštallojuvvon dálkkádatdilálašvuođaid 2100 rádjái.
I rapporten framkommer det at årsmiddeltemperaturen for Norge vil kunne øke med 2,4 grader fram mot 2060, men for Finnmark er økningen i temperatur beregnet til å bli om lag 3 grader.	Raporttas boahtá ovdan ahte temperatuvrra jahkegaskaárvu sáhttá Norggas lassánit 2,4 grádain 2060 rádjái, muhto Finnmárkkus lea meroštallojuvvon 3 gráda lassáneapmi.
Det forventes altså en høyere temperaturøkning i Finnmark enn i resten av landet.	Vurdojuvvo nappo eambbo liegganeapmi Finnmárkkus go muđui riikkas.
Også prosentvis økning i nedbør forventes å bli større i Finnmark enn i landet som gjennomsnitt.	Finnmárkkus vurdojuvvo maiddái njuoskkádaga (arvvi ja borgga) dáfus stuorát proseantameari lassáneapmi go gaskamearálaččat muđui riikkas.
På Finnmarksvidda beregnes betydelig prosentvis økning av nedbør i alle årstider, noe som vil kunne påvirke landbruket i regionen.	Sis-Finnmárkkus meroštallojuvvo mearkkašahtti eambbo proseantameari njuoskkádatlassáneapmi buot jagi áiggiin, mii sáhttá váikkuhit guovllu eanandoalu.
9.4 Kulturelle og kreative næringer og samisk reiseliv	9.4 Kultuvrralaš ja hutkkálaš ealáhusat ja sámi mátke-/turismaealáhus
9.4.1 Situasjonsbeskrivelse – kulturelle og kreative næringer og samisk reiseliv	9.4.1 Dilálašvuođačilgehus – kultuvrralaš ja hutkkálaš ealáhusat ja sámi mátke-/turismaealáhus
UNESCO definerer kulturelle og kreative næringer som sektorer av organisert aktivitet som har som mål å produsere, reprodusere, promotere, distribuere og/eller kommersialisere varer, tjenester og aktiviteter som er av kulturell, kunstnerisk eller kulturarvsmessig art.	UNESCO definere ahte kultuvrralaš ja hutkás ealáhusat leat organiserejuvvon doaimmat maid ulbmil lea buvttadit, fállat, vuovdalit, lágidit ja/dahje kommersialiseret kultuvrralaš, dáiddalaš dahje kulturárbbi vuđot gálvvuid, bálvalusaid ja aktivitehtaid.
Samiske kulturelle og kreative næringer er ofte forankret i samisk kultur og i de samiske lokalsamfunnene.	Sámi kultuvrralaš ja hutkkálaš ealáhusat leat dávjá vuođđuduvvon sámi kultuvrra ja báikkálaš sámi servodagaid ala.
For næringsutøvere som driver innenfor samiske kulturnæringer er etableringen ofte drevet av idealisme, og knyttet til personlige kunstneriske mål og et ønske om å styrke samisk kultur og identitet gjennom kunsten.	Ealáhusdoaimmaheddjiid ulbmil sámi kulturealáhusain lea dávjá huksejuvvon idealismma ala, ja persovnnalaš mihtuid ala, mat sáhttet leat persovnnalaš dáiddalaš mihtut ja dáhttu nannet sámi kultuvrra ja identitehta dáidaga bokte.
Næringen er dominert av enkeltmannsforetak og deltidsdrift.	Dán ealáhusas leat vuosttažettiin ovttaolbmofitnodagat ja oasseáiggedoaimmat.
Kunnskap er en grunnleggende forutsetning for all næringsutvikling.	Máhttu lea buot ealáhusdoaimma vuođđoeaktu.
Nettverksbygging mellom næringsaktørene, hvor arenaer for erfaringsutveksling og partnerskap etableres, er viktig.	Ealáhusdoaimmaheddjiid gaskasaš fierpmádathuksen, man olis vásáhusat juogaduvvojit ja ovttasbarggut ásahuvvojit, lea deaŧalaš.
Sametinget har i sin handlingsplan for kreative næringer (2017–2019) framhevet kompetanseheving, nettverk og samarbeid som ett av sine viktigste satsingsområder.	Sámediggi lea iežas hutkkálaš ealáhusaid doaibmaplánas (2017–2019) deattuhan gelbbolašvuođaloktema, fierpmádagaid ja ovttasbarggu oktan iežas deaŧaleamos áŋgiruššansurggiid gaskkas.
Som oppfølging av handlingsplanen arrangerte Sametinget blant annet en kulturnæringskonferanse våren 2017 og fagdager med tema «merkevare» våren 2018.	Doaibmaplána čuovvoleapmin lágidii Sámediggi earret eará kulturealáhuskonferánssa 2017 giđa ja fágabeivviid 2018 giđa gos fáddán lei «mearkagálvu».
Sametinget tilbyr også et eget bedriftsutviklingsprogram, Dáhttu.	Sámediggi fállá maid sierra fitnodatovdánahttinprográmma Dáhttu.
Samisk kultur har stor attraksjonsverdi i reiselivssammenheng.	Sámi kultuvrras lea mátke- ja turismaealáhusa oktavuođas alla geasuhanárvu.
Reiseliv er en næring med potensiale for vekst og økonomisk utvikling også i de samiske områdene.	Mátke-/turismaealáhus lea ealáhus mas lea ovdánanvejolašvuohta sihke fálaldagaid ja ekonomiija hárrái maiddái sámi guovlluin.
Sametinget arbeider målrettet med samisk reiseliv.	Sámediggi bargá ulbmillaččat sámi mátkeealáhusaid ovddidemiin.
Som et ledd i arbeidet deltar Sametinget i det 3-årige reiselivsprosjektet Johtit – Samisk reiseliv (det nordsamiske ordet johtit betyr på tur eller flytting) sammen med NordNorsk Reiseliv, de tre nordligste fylkeskommunene og samiske reiselivsbedrifter.	Dan oktavuođas lea Sámediggi searvan 3-jagi mátkeealáhusprošektii Johtit – Samisk reiseliv ovttas NordNorsk Reiselivain, golmma davimus fylkkagielddain ja sámi mátkeealáhusfitnodagaiguin.
Målet med prosjektet er å styrke verdiskapningen i deltakende bedrifter gjennom en systematisk utvikling av bedriftens kompetanse og leveranse, og ved å styrke markedstilgang og bedre tilgjengeligheten.	Prošeavtta ulbmil lea nannet árvoháhkama fitnodagain mat leat searvan dása, fitnodagaid gelbbolašvuođa ja fálaldagaid systemáhtalaš ovdánahttima, ja márkanvejolašvuođaid ja vuovdaleami nannema ja buorideami bokte.
Sametinget forvalter en egen tilskuddsordning hvor formålet er å stimulere til utvikling og investering i reiselivssammenheng.	Sámediggi hálddaša sierra doarjjaortnega man ulbmil lea movttiidahttit ovdánahttimii ja investeremii mátkeealáhusdoaimmaid oktavuođas.
Utviklings- og investeringsprosjekter som kan vise til innovasjon og nytenkning, samt prosjekter som gir helårs sysselsetting blir prioritert.	Ovdánahttin- ja investerenprošeavttat mat sáhttet čájehit innovašuvnna ja ođđa hutkosiid, ja prošeavttat mat addet birrajagi bargosajiid vuoruhuvvojit.
I 2019 har Sametinget satt av 1 million kroner til fordeling.	2019:s lea Sámediggi várren 1 miljovnna ruvnno dakkár ohcamiidda.
Kulturturisme kan bidra til å styrke lokal samfunnsbygging, handelsstand og stedsidentitet, og er en viktig del av arbeidet med å øke reiselivsnæringens produkttilbud utenom høysesong.	Kulturturisma sáhttá leat mielde nanneme báikkálaš servodathuksema, gávpedoaimmaid ja báikeidentitehta, ja lea deaŧalaš oassi mátkeealáhusaid rahčamušas lasihit fálaldagaid maiddái eará áiggiid go dábálaš turistaáigodagas.
For å bidra til utvikling på dette området legger regjeringen fram en strategi for kultur og reiseliv i 2019.	Diekkár vejolašvuođaid ovdánahttima várás ovddida ráđđehus 2019:s kultuvrra ja márkeealáhusa strategiijaplána.
Strategien utarbeides av Kulturdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, basert på innspill fra blant annet reiselivsnæringen, kulturaktører, Sametinget og regjeringens samarbeidsråd for kultur og reiseliv.	Kulturdepartemeanta ja Ealáhus- ja guolástusdepartemeanta hábmejit strategiijaid, earret eará mátkeealáhusa, kulturdoaimmaheddjiid, Sámedikki ja Ráđđehusa kultur- ja mátkeealáhusáššiid ovttasbargoráđi árvalusaid vuođul.
9.4.2 Utfordringer framover – kulturelle og kreative næringer og samisk reiseliv	9.4.2 Hástalusat ovddos guvlui – kultuvrralaš ja hutkkálaš ealáhusat ja sámi mátke-/turismaealáhus
Sentrale utfordringer innenfor samisk reiselivsnæring er deltidsdrift og store sesongvariasjoner i etterspørselen.	Guovddáš hástalusat sámi mátke-/turismaealáhusas leat oasseáiggedoaibma ja go jearalmas nu sakka rievddada jagiáiggiid mielde.
For mange aktører kan store avstander begrense mulighetene til å utvide kundegrunnlaget utover lokalmarkedet, og tilgangen på nye markeder kan avhenge av kvaliteten på samferdselstilbudet og tilgang til flyplass eller havn.	Olu mátkeealáhusdoaimmain sáhttet stuora gaskkat hehttet sin viiddideamis fálaldaga olggobeallái báikkálaš márkana, ja ođđa márkaniidda olaheapmi sáhttá leat dan duohken movt báikái beassá ja lea go lahkosis hámman dahje girdišilju.
Samisk reiseliv opplever, i likhet med andre deler av reiselivsnæringen, utfordringer knyttet til bærekraft, både sosialt, kulturelt, økonomisk og miljømessig.	Sámi mátke-/turistaealáhusat vásihit seamma ládje go mátke-/turismaealáhus muđui ge, ahte leat hástalusat ceavzima hárrái, sihke sosiálalaččat, kultuvrralaččat, ekonomalaččat ja birassuodjaleami dáfus.
Bruk av samisk kultur i reiselivsprodukter må skje på en respektfull måte, også for å bevare det autentiske aspektet som gjør samisk reiseliv så unikt og ettertraktet.	Go sámi kultuvrra geavaha mátkeealáhusoktavuođas, de ferte árvvus atnit ja doahttalit kulturárbbi, maiddái bisuhan dihte autentalašvuođa, mii lea ge dat mii dahká sámi mátkeealáhusa nu erenoamážin ja geasuheaddjin.
Sametinget og Tromsø kommune etablerte i februar 2019 et samarbeid som skal sikre at samisk kultur blir forvaltet på en respektfull måte i reiselivssammenheng.	Sámediggi ja Romssa suohkan ásaheigga guovvamánus 2019 ovttasbarggu mii galgá sihkkarastit ahte sámi kultuvra hálddašuvvo vuollegašvuođain ja adnojuvvo árvvus mátkeealáhusaid oktavuođas.
Sametinget er også en av flere aktører som ser behov for å fastsette etiske retningslinjer og innføre kvalitetssystemer for å sikre en troverdig formidling av samisk kultur og kulturuttrykk i reiselivssammenheng.	Sámediggi lea maiddái okta máŋgga bealálaččas geat oidnet dárbbu mearridit ehtalaš njuolggadusaid ja ásahit kvalitehtavuogádagaid sihkkarastin dihte sámi kultuvrra ja kulturovdanbuktimiid dáfus sihkkarastit luohtehatti gaskkusteami mátkeealáhusoktavuođas.
10 Land- og ressursrettigheter	10 Eanan- ja resursavuoigatvuođat
10.1 Situasjonsbeskrivelse	10.1 Dilálašvuođačilgehus
Samisk kultur har en tett kobling til bruk av land og vann og samers land- og ressursrettigheter er vernet gjennom flere internasjonale bestemmelser.	Sámi kultuvra lea nannosit čadnojuvvon eatnamiid ja čáziid ávkkástallamii ja sápmelaččaid eanan- ja resursavuoigatvuođat leat suodjaluvvon máŋggaid riikkaidgaskasaš mearrádusaid bokte.
10.1.1 FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27	10.1.1 ON konvenšuvdna siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra, 27. artihkal
FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27 gir urfolk et vern mot inngrep i deres kulturutøvelse, religion og språk.	ON konvenšuvnna siviila ja politihkalaš vuoigatvuođaid birra (SP) 27. artihkal sihkkarastá álgoálbmogiid vuoigatvuođa doaimmahit iežaset kultuvrra, oskku ja giela almmá hehttehusaid haga.
Bestemmelsen lyder:	Mearrádus čuodjá:
I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.	Stáhtain gos gávdnojit čearddalaš, oskkoldatlaš dahje gielalaš veahádagat, ii galgga sis, geat gullet dákkár veahádagaide, gildojuvvot vuoigatvuohta ovttas iežaset joavkku nuppiid miellahtuiguin, dikšut iežaset kultuvrra, dovddastit ja bálvalit iežaset oskkoldaga, dahje geavahit iežaset giela.
FN-konvensjonen gjelder i dag som norsk lov, jf. menneskerettsloven § 2 nr. 3. og konvensjonens bestemmelser har etter lovens § 3 forrang framfor andre bestemmelser i annen lov ved motstrid.	ON-konvenšuvdna gusto dál Norgga láhkan, vrd. olmmošvuoigatvuođalága § 2 nr. 3., ja lága § 3 mielde mannet konvenšuvnna mearrádusat ovdalii eará lágaid jus dat leat vuostálaga.
10.1.2 ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 14 og 15	10.1.2 ILO-konvenšuvnna nr. 169 artihkkalat 14 ja 15
Norge ratifiserte ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater i 1990.	Norga ratifiserii jagis 1990 ILO-konvenšuvnna nr. 169 álgoálbmogiid ja čearddalaš álbmogiid birra iešheanalaš stáhtain.
For Norges del omfatter ILO-konvensjonen samene.	Norgga dáfus guoská ILO-konvenšuvdna sápmelaččaide.
Konvensjonen inneholder et eget kapittel (artikkel 13 til 19) om rettigheter til land og naturressurser for urfolk.	Konvenšuvnnas lea sierra kapihtal (artihkkalat 13 rájes 19 rádjái) álgoálbmogiid vuoigatvuođa birra eatnamiidda ja luondduriggodagaide.
Konvensjonens artikkel 14 nr. 1 gir et vern om eiendoms- og råderettigheter, og om bruksrettigheter.	Konvenšuvnna artihkal 14 nr. 1 suodjala opmodat- ja hálddašanvuoigatvuođaid, ja geavahanvuoigatvuođaid.
Videre skal staten etter artikkel 14 nummer 2 «etter behov ta nødvendige skritt for å kartlegge de landområder som vedkommende folk tradisjonelt besitter, og sikre effektivt vern av deres eiendoms- og råderett».	Viidáseappot galgá stáhta 14. artihkkala nr. 2 mielde «dárbbu mielde bidjat johtui dárbbašlaš doaimmaid dan váras ahte kártet eatnamiid maid dát álbmogat árbevieru mielde háldejit, ja dáhkidit ahte sin vuoigatvuohta oamastit ja hálddašit eatnamiid suodjaluvvo beaktilit».
Artikkel 15 nr. 1 forplikter myndighetene til å sikre samenes «rett til naturressurser i deres landområder» spesielt.	Artihkal 15 nr. 1 geatnegahttá eiseválddiid erenoamážit sihkkarastit sápmelaččaid «vuoigatvuođaid iežaset eatnamiid luondduriggodagaide».
Retten til naturressurser innebærer også en rett til «å delta» i «bruk, styring og bevaring» av naturressursene.	Vuoigatvuohta luondduriggodagaide mielddisbuktá maiddái vuoigatvuođa «leat osolažžan» luondduriggodagaid «geavaheamis, hálddašeamis ja suodjaleamis».
10.1.3 Finnmarksloven og Finnmarkskommisjonen	10.1.3 Finnmárkkuláhka ja Finnmárkkukommišuvdna
Finnmarksloven ble vedtatt 17. juni 2005.	Finnmárkkuláhka mearriduvvui geassemánu 17. beaivvi 2005.
Loven etablerte en ny forvaltningsordning for grunnen i Finnmark, og er et ledd i prosessen fram mot en endelig avklaring av rettighetsforholdene i fylket.	Láhka ásahii Finnmárkku eatnamiid dáfus ođđa hálddašanvuogádaga, ja lea oassi proseassas mii galgá loahpalaččat čielggadit vuoigatvuođadilálašvuođaid Finnmárkkus.
Loven slår for det første fast at samene har kollektivt og individuelt opparbeidet rettigheter til grunn i Finnmark gjennom langvarig bruk av land og vann.	Láhka nanne vuosttažettiin ahte sápmelaččat lea oktasaččat ja oktagaslaččat olahan vuoigatvuođa Finnmárkku eatnamiidda ja čáziide guhkes áiggi geavaheami bokte.
Videre spesifiseres det i § 5 annet ledd at loven ikke gjør inngrep i rettigheter som bygger på hevd eller alders tids bruk.	Viidáseappot deattastuvvo § 5 nuppi lađđasis ahte láhka ii ráddje vuoigatvuođaid mat leat rábiduvvon oamastusa dahje dološ áiggi rájes geavaheami bokte.
Dette gjelder også de rettighetene utøvere av samisk reindrift har på slikt grunnlag eller etter reindriftsloven.	Dat guoská maiddái vuoigatvuođaide mat sámi boazodoalus leat dien vuođul dahje boazodoallolága mielde.
Finnmarkskommisjonen ble oppnevnt 14. mars 2008 for å kartlegge eksisterende rettigheter som folk i Finnmark gjennom langvarig bruk har opparbeidet til Finnmarkseiendommens grunn.	Finnmárkkukommišuvdna nammaduvvui njukčamánu 14. beaivvi 2008 kártet vuoigatvuođaid Finnmárkkuopmodaga eatnamiidda maid Finnmárkku ássit leat háhkan alcceseaset dološ áiggi rájes geavaheami vuođul.
Finnmarkskommisjonens mandat ble endret 1. januar 2013 slik at kommisjonen også skal behandle rettigheter til fiskeplasser i sjø- og fjordområder i Finnmark, dersom noen med rettslig interesse i en avklaring skulle kreve det.	Finnmárkkukommišuvnna mandáhtta rievdaduvvui ođđajagemánu 1. beaivvi 2013 nu ahte kommišuvdna maiddái galgá gieđahallat vuoigatvuođaid guollebivdosajiide mearra- ja vuotnaguovlluin Finnmárkkus jus dan gáibida oktage geas lea rievttálaš beroštupmi oažžut dan čielggaduvvot.
Sametingets merknader	Sámedikki mearkkašumit
Siden finnmarksloven ble vedtatt har Stortinget bevilget 16–17 millioner kroner årlig til Finnmarkskommisjonen via Domstoladministrasjonen, over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett.	Dan rájes go finnmárkkuláhka mearriduvvui lea Stuoradiggi jahkásaččat juolludan 16–17 miljovnna ruvnno Finnmárkkukommišuvdnii Duopmostuollohálddahusa, ja Justiisa- ja gearggusvuođadepartemeantta bušeahta bokte.
Sametinget har ved flere anledninger uttrykket bekymring for at Finnmarkskommisjonen er underfinansiert, og at dette går ut over framdriften i det viktige identifiseringsarbeidet de er satt til å gjøre.	Sámediggi lea máŋgga geardde dovddahan ahte sii fuolastuvvet dainna go Finnmárkkukommišuvdnii orru juolluduvvome liiggás unnán ruhta, ja ahte dat čuohcá dan deaŧalaš identifiserenbargui man kommišuvdna galgá čađahit.
Sametinget er redd for at viktige opplysninger om tradisjonell kunnskap, samiske sedvaner og rettsoppfatninger blir borte når eldre mennesker som fortsatt lever i en kultur der den muntlige overleveringstradisjonen er dominerende, faller fra.	Sámediggi ballá ahte deaŧalaš árbedieđut, sámi árbevirolaš dábit ja riekteipmárdusat jávket ovttas vuoras olbmuiguin geat ain dál livčče min gaskkas ja geat leat eahpeformála ja njálmmálaš vugiid bokte oahppan daid.
En vedvarende underfinansiering av Finnmarkskommisjonen, vil derfor være et rettssikkerhetsproblem for samene slik Sametinget ser det.	Jus Finnmárkkukommišuvdnii bissovaččat juolluduvvo ilá unnán ruhta, de sáhttá dat Sámedikki oainnu mielde dagahit sámiid riektesihkarvuođa ovdii.
Det er Sametingets syn at den konkrete utfordringen har vært å få de nødvendige midlene fra Domstoladministrasjonen.	Sámedikki oainnu mielde lea konkrehta hástalussan leamaš oažžut dárbbašlaš ruhtadeami Duopmostuollohálddahusas.
I statsbudsjettet for 2017 kom det inn en spesifikk tekst i Justis- og beredskapsdepartementets forslag til budsjett, der midlene var øremerket. Noen slik øremerking ble ikke videreført i 2019.	Stáhtabušehttii 2017 lei Justiisadepartemeantta teaksta bušeahttaevttohussii ruđa várrejumi birra váldojuvvon mielde, muhto diet várrejupmi ii leat šat mielde 2019 bušeahtas.
For at kartleggingsarbeidet i Finnmark skal ha et forsvarlig tempo og viktige kunnskaper om samisk bruk, samiske sedvaner og rettsoppfatninger ikke skal gå tapt, er det etter Sametingets syn nødvendig med økonomisk forutsigbarhet.	Vai kártenbargu Finnmárkkus čađahuvvošii doarvái johtilit ja vai deaŧalaš dieđut sámi geavaheami, sámi árbevirolaš dábiid ja riekteipmárdusaid birra eai manahuvvo, de lea Sámedikki mielas dárbbašlaš ásahit bargui sihkkaris ekonomalaš vuođu.
10.2 Oppfølging av NOU 2007: 13 Den nye sameretten	10.2 NOU 2007: 13 Den nye sameretten (Ođđa sámeriekti) čuovvoleapmi
Det gjenoppnevnte samerettsutvalget (samerettsutvalget 2) avga sin utredning NOU 2007: 13 Den nye sameretten i desember 2007.	Ođđanammaduvvon sámevuoigatvuođalávdegoddi (sámevuoigatvuođalávdegoddi 2) ovddidii iežas čielggadusa NOU 2007: 13 Den nye sameretten (Ođđa sámeriekti) juovlamánus 2007.
Utvalget foreslår en rekke tiltak, blant annet å lovfeste plikten til å konsultere samiske interesser, å opprette en kommisjon som skal kartlegge eksisterende eier- og bruksrettigheter i de samiske områdene fra Troms fylke og sørover, å opprette en ny forvaltningsordning for statens grunn i Nordland og Troms og en rekke andre lovendringer, blant annet endringer i mineralloven.	Lávdegoddi árvala máŋggaid doaimmaid, earret eará láhkanannet geatnegasvuođa konsulteret sámi beroštumiid, ásahit kommišuvnna mii galgá kártet dálá oamastan- ja geavahanvuoigatvuođaid sámi guovlluin Romssa fylkka rájes lulás, ásahit ođđa hálddašanortnega stáhta eatnamiidda Nordlánddas ja Romssas ja máŋga eará láhkarievdadusa, earret eará minerálalága rievdadeami.
Forslagene fra samerettsutvalget omfatter spørsmål av ulik kompleksitet – og berører flere departementer.	Sámevuoigatvuođalávdegotti evttohusat sisttisdollet iešguđet dási kompleksitehta – ja guoskkahit eanas departemeanttaid áššesurggiid.
I tråd med sektoransvaret er det de ulike departementene som har ansvar for å vurdere forslagene på sine fagområder.	Áššeovddasvástádusjuogu mielde lea iešguđetge departemeanttain ovddasvástádus árvvoštallat evttohusaid mat gusket sin áššesurggiide.
Som en del av oppfølgingen av samerettsutvalgets innstilling fremmet regjeringen 14. september 2018 Prop. 116 L (2017–2018) Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner).	Oassin sámevuoigatvuođalávdegotti evttohusa čuovvoleapmin ovddidii ráđđehus čakčamánu 14. beaivvi 2018 Prop. 116 L (2017 – 2018) Endringer i sameloven mv.
For kommuner og fylkeskommuner foreslår regjeringen å lovfeste konsultasjonsplikten som følge av folkeretten.	Suohkaniid ja fylkkasuohkaniid dáfus árvala ráđđehus láhkanannet konsultašuvdnageatnegasvuođa mii čuovvu álbmotrievtti olis.
For å gi kommunene nødvendig fleksibilitet lovfestes bare hovedprinsippene i plikten, mens nærmere retningslinjer for gjennomføring gis i en veileder.	Vai suohkanat ožžot dárbbašlaš fleksibilitehta, de nannejuvvojit dušše geatnegasvuođa váldoprinsihpat lága bokte, ja dárkilet njuolggadusat addojuvvojit bagadusčállosa bokte.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet utformer utkast til veileder i samråd med Kommunal sektor (KS) og Sametinget.	Gielda- ja ođasmahttindepartemeanta hábme bagadusevttohusa ovttasráđiid Suohkansektoriin (Kommunal sektor – KS) ja Sámedikkiin.
Norske Reindriftsamers Landsforbund blir også involvert.	Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvi váldojuvvo maiddái fárrui dása.
Når det gjelder konsultasjoner på statlig nivå legger lovforslaget opp til å lovfeste hovedprinsippene for konsultasjonsplikten og gi nærmere regler i forskrift.	Konsultašuvnnaid hárrái stáhta dásis árvaluvvo láhkaevttohusas ahte konsultašuvdnageatnegasvuođa váldoprinsihpat galget lága bokte nannejuvvot ja dárkilet njuolggadusat galget mearriduvvot láhkaásahusaid bokte.
Departementet vil utarbeide utkast til og høre forskrifter med nærmere regler for statlig sektor, etter at loven er vedtatt.	Departemeanta áigu stáhta konsultašuvnnaide ráhkadit láhkaásahusevttohusa ja čađahit dárkilet njuolggadusaid gulaskuddama maŋŋel go láhka lea mearriduvvon.
Stortinget vedtok 9. mai 2019 å sende proposisjonen tilbake til regjeringen, og ba samtidig regjeringen om å sende lovforslaget ut på alminnelig høring før saken fremmes for Stortinget på nytt.	Stuoradiggi mearridii miessemánu 9. beaivvi 2019 ahte proposišuvdna máhcahuvvo ráđđehussii ja bivddii seammás ráđđehusa sáddet láhkaevttohusa dábálaš gulaskuddamii ovdal go ášši fas ovddiduvvo Stuoradiggái.
Stortinget understreket at det er viktig at utkast til veileder for kommuner og fylkeskommuner er klart på samme tid, og høres samtidig som lovforslaget.	Stuoradiggi deattuhii ahte lea deaŧalaš ahte suohkaniid ja fylkkagielddaid bagadus maiddái gárvána seamma áigái, ja sáddejuvvo gulaskuddamii ovttas láhkaásahusain.
Departementet tar derfor sikte på å sende de to dokumentene på høring samtidig høsten 2019.	Departemeanta rehkenastá dasto ahte dat guokte dokumeantta sáddejuvvojit gulaskuddamii 2019 čavčča.
Stortinget har i anmodningsvedtak nr. 837 av 8. juni 2017 bedt regjeringen «utrede å gi fjelloven samme anvendelse i Nordland og Troms som sør for Nordland grense.	Stuoradiggi lea mearrádusas nr. 837 geassemánu 8. beaivvi 2017 ávžžuhan ráđđehusa «árvvoštallat addit várreláhkii seamma gustovašvuođa Nordlánddas ja Romssas go das lea lulábealde Nordlándda ráji.
Utredningen skal legge til grunn at Statskog fortsatt skal beholde ansvaret for skogressursene.	Čielggadeami vuođđun galgá leat ahte Statskog galgá ain atnit ovddasvástádusa vuovderesurssaid dáfus.
Utredningen skal videre legge til grunn at gjeldende finnmarkslov videreføres innenfor dagens fylkesgrense for Finnmark, men ikke utvides til nye geografiske områder.	Čielggadeapmi galgá maiddái atnit vuođđun ahte gustovaš finnmárkkuláhka galgá jotkojuvvot Finnmárkku dálá fylkkarájiid siskkobealde, ii ge viiddiduvvot guoskat ođđa geográfalaš guovlluide.
» Regjeringen arbeider nå med å følge opp anmodningsvedtaket fra Stortinget, og vil informere Stortinget på egnet måte.	» Ráđđehus lea dál bargame Stuoradikki ávžžuhusmearrádusa čuovvolemiin, ja áigu Stuoradiggái addit dieđuid dan birra heivvolaš vuogi mielde.
Dersom det skal fremmes forslag som kan påvirke samiske interesser direkte, vil det bli konsultert med Sametinget og andre berørte parter i overensstemmelse med konsultasjonsavtalen.	Jus galget ovddiduvvot evttohusat mat sáhttet njuolga váikkuhit sámi beroštumiid, de konsulterejuvvojit Sámediggi ja eará guoskevaš bealálaččat konsultašuvdnasoahpamuša mielde.
Et utvalg ledet av professor Ernst Nordtveit leverte i desember 2018 en rapport med evaluering av mineralloven.	Lávdegoddi man professor Ernst Nordtveit jođihii, ovddidii juovlamánus 2018 raportta minerálalága evaluerema birra.
Evalueringsmandatet viser blant annet til behovet for god kunnskap om hvordan minerallovens bestemmelser om ivaretakelse av samiske rettigheter har fungert og fungerer.	Evaluerenmandáhtta čujuha earret eará dasa ahte lea dárbbašlaš háhkat vuđolaš dieđuid das movt minerálalága mearrádusat sámi vuoigatvuođaid vuhtii váldima birra leat doaibman ja movt doibmet.
Sametinget har vært forelagt mandatet og har gitt innspill til departementet.	Sámediggi lea oaidnán mandáhta ja lea ovddidan oaiviliid departementii.
Regjeringen har ikke tatt stilling til hvordan evalueringen skal følges opp.	Ráđđehus ii leat mearridan movt evalueren galgá čuovvoluvvot.
Sametingets merknader	Sámedikki mearkkašumit
Sametinget ser det som en stor utfordring at store deler av forslagene til samerettsutvalget har blitt liggende i mange år i departementene under ulike regjeringer.	Sámediggi atná stuora hástalussan ahte stuora oasit Sámevuoigatvuođalávdegotti árvalusain leat olu jagiid ja iešguđetge ráđđehusaid áigge healban departemeanttaid vuorkkáide.
Det er viktig at disse forslagene følges opp snarlig.	Lea deaŧalaš ahte diet evttohusat čuovvoluvvojit farggamusat.
Sametinget er kritisk til at Stortinget i forkant av anmodningsvedtaket nr. 837 av 8. juni 2017, om fjelloven, ikke tok initiativ til dialog med Sametinget.	Sámediggi moaitá ahte Stuoradiggi ii gulahallan Sámedikkiin ovdal go dagai ávžžuhusmearrádusa nr. 837 geassemánu 8. beaivvi 2017 várrelága birra.
Etter Sametingets syn er det avgjørende at en utredning om innføring av fjelloven i Troms og Nordland skjer som ledd i oppfølgingen av samerettsutvalgets innstilling NOU 2007: 13 Den nye sameretten.	Sámediggi eaktuda ahte jus galgá árvvoštallojuvvot čađahit várrelága maiddái Romssas ja Nordlánddas, de dahkkojuvvo dat sámevuoigatvuođalávdegotti čielggadusa NOU 2017: 13 Den nye sameretten (Ođđa sámeriekti) čuovvoleami olis.
Erfaringene med finnmarksloven og vurderingene som vil framkomme i statsallmenningslovutvalgets utredning NOU 2018: 11 Ny fjellov vil etter Sametingets syn være et viktig grunnlag for lovarbeidet for sikring og anerkjennelse av samiske land- og ressursrettigheter utenfor Finnmark.	Vásáhusat finnmárkkulágain ja árvvoštallamat mat bohtet ovdan stáhtaalmennetlága čielggadeamis NOU 2018: 11 Ny fjellov (Ođđa várreláhka) leat Sámedikki mielas deaŧalaš vuođđun láhkaevttohussii man ulbmil lea sihkkarastit ja dohkkehit sámi vuoigatvuođaid eatnamiidda ja čáziide olggobealde Finnmárkku.
Sametinget ser det som svært viktig at samiske land- og ressursrettigheter må anerkjennes også utenfor Finnmark.	Sámediggi atná hui deaŧalažžan ahte sámi vuoigatvuođat eatnamiidda ja čáziide dohkkehuvvojit maiddái olggobealde Finnmárkku.
Sametinget mener at samiske land- og ressursrettigheter i Troms og Nordland må sikres i lov, og at det bør skje på en slik måte at de ivaretar de rettigheter som følger av ILO-konvensjonen nr. 169 artikkel 14 og 15 og UNDRIP artikkel 26 og 27.	Sámediggi oaivvilda ahte sámi eanan- ja resursavuoigatvuođat Romssas ja Nordlánddas fertejit sihkkarastojuvvot lága bokte, ja ahte dat dahkkojuvvo dakkár vuogi mielde ahte vuhtii váldet vuoigatvuođaid mat čuvvot ILO-konvenšuvnna nr. 169 14. ja 15. artihkkaliid ja UNDRIP 26. ja 28 artihkkaliid olis.
Sametinget understreker at oppfølgingen av samerettsutvalgets innstilling forutsetter gode konsultasjonsprosesser med Sametinget og berørte samiske interesser.	Sámediggi deattuha ahte sámevuoigatvuođalávdegotti evttohusaid čuovvoleapmi eaktuda buriid konsultašuvdnaproseassaid Sámedikkiin ja eará guoskevaš bealálaččaiguin.
Spesielt viktig er det med gode konsultasjoner der det legges opp til realitetsbehandling av løsninger hvor lokal utmarksforvaltning ses i sammenheng med eventuelle forslag til endringer av Statskogs rolle som eier.	Erenoamáš deaŧalaččat leat buorit konsultašuvnnat maid ulbmil lea realitehtagieđahallat čovdosiid main báikkálaš meahccehálddašeapmi gehččojuvvo ovttas Statskog eaiggátrolla vejolaš rievdadeami evttohusaiguin.
Videre at eiendomsrettigheter kan kreves kartlagt og at det etableres reelle muligheter for rettslig anerkjennelse av eier- og bruksrettigheter i domstolene.	Viidáseappot ahte oamastanvuoigatvuođat sáhttet gáibiduvvot čielggaduvvot ja ahte ásahuvvojit duohta vejolašvuođat duopmostuoluid bokte oažžut oamastan- ja geavahanvuoigatvuođaid rievttálaččat dohkkehuvvot.
Tilråding	Ráva
Kommunal- og moderniseringsdepartementet	Gielda- ja ođasmáhttindepartemeanta
tilrår:	ávžžuha:
Tilråding fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet 21. juni 2019 om Samisk språk, kultur og samfunnsliv blir sendt Stortinget.	Gielda- ja ođasmahttindepartemeantta ráva geassemánu 21. beaivvi 2019 Sámi giella, kultuvra ja servodateallin sáddejuvvo Stuoradiggái.
Støtte til grenseoverskridende språktiltak i Tana - regjeringen.no	Almmustahtti: Bargo- ja searvadahttindepartemeanta
Regjeringen støtter et samisk språk-, skole- og barnehageutviklingsprosjekt i Tana med 100 000 kroner.	Ráđđehus doarju sámi giella-, skuvla- ja mánáidgárddi ovdánahttinprošeavtta Deanus 100 000 ruvnnuin.
Prosjektet er et samarbeid mellom Tana kommune og Utsjok kommune i Finland.	Dát lea ovttasbarganprošeakta gaskal Deanu gieldda ja Ohcejoga gieldda Suomas.
Utsjok skole på finsk side og Sirma skole på norsk side har hatt et samarbeid over flere år om opplæring i samisk språk og kultur.	Ráđđehus doarju sámi giella-, skuvla- ja mánáidgárddi ovdánahttinprošeavtta Deanus 100 000 ruvnnuin. Dát lea ovttasbarganprošeakta gaskal Deanu gieldda ja Ohcejoga gieldda Suomas.
Kommunene har også et samarbeid om samisk barnehagetilbud.	Suoma-beale Ohcejoga skuvlla ja norgga-beale Sirpmá skuvlla gaskkas lea máŋga jagi leamašan ovttasbargu sámegielat ja sámi kultuvrra oahpahusain.
Nå ønsker kommunene å utvikle og styrke samarbeidet og har utviklet et prosjekt som skal samarbeide om læreplaner, oppvekstplaner, utvikling av samiske læremidler og gi faglig støtte til de som arbeider med oppvekst og skole.	Gielddat maiddai ovttasbarget sámi mánáidgárdde fálaldagain. Dál háliidit gielddat ovddidit ja nannet ovttasbarggu ja leat ovdánahttán prošeavtta mas lea sáhka ovttasbarggus oahppoplánaid, bajásšaddanplánaid, ovdánahttimis sámegielat oahpponeavvuid ja addit fágalaš doarjaga ja veahki sidjiide geat barget bajásšaddamiin ja skuvllain.
Prosjektet samarbeider med Samisk høgskole for å ivareta kunnskap om prosjektet.	Prošeakta ovttasbargá Sámi allaskuvllain áimmahuššamis máhtolašvuođa prošeavtta birra.
Som en oppfølging av Handlingsplan for samiske språk vil det bli lagt vekt på å styrke slikt samarbeid.	Sámegiela doaibmaplána čuovvoleamis deattuhuvvo ahte juste dákkár ovttasbarggu galgá nannet.
- Samarbeid om opplæring i samisk språk over grensene er viktig for å få styrket undervisningen og barnas språkutvikling.	- Ovttasbargu rájáid rastá sámegiela oahpahusa oktavuođas lea dehálaš vai nanne oahpahusa ja mánáid giellaovdáneami.
Dette gir oss også et godt erfaringsgrunnlag for grenseoverskridende samarbeid i andre områder av landet, sier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen.	Dát addá buori vásáhusaid ja vuođu mii šattašii ávkin ja vuođđun ovttasbargui rájáid rastá eará guovlluin riikkas, dadjá bargo- ja searvadahttinministtar, Dag Terje Andersen.
Støtte til trespråklig prosjekt i Storfjord kommune - regjeringen.no	Almmustahtti: Bargo- ja searvadahttindepartemeanta
Arbeids- og inkluderingsdepartementet gir 100 000 kroner i støtte til forprosjektet Mangfold styrker, et pilotprosjekt der målet er å synliggjøre og likestille norsk, samisk og kvensk / finsk kultur og språk i Storfjord kommune.	Bargo- ja searvadahttindepartemeanta juolluda 100 000 ruvnno doarjjan ovdaprošektii Mangfold styrker (Máŋggabealatvuohta nanne), ovddasmanniprošeakta man ulbmil lea čalmmustahttit dáru, sámi ja kvena / suoma kultuvrra ja giela ja dahkat daid dásseárvosažžan Omasvuona suohkanis.
- Storfjord kommune er en av mange kommuner i nord hvor “ de tre stammers møte ” har vært avgjørende for utviklingen i kommunen.	- Omasvuona suohkan lea okta dain ollu suohkaniin davvin gos ” golmma čeardda deaivvadeapmi ” lea mearridan suohkana ovdáneami.
Dette prosjektet er viktig for å gi alle kulturene i kommunen mulighet for utvikling og felles fremtid.	Dát prošeakta lea dehálaš dasa ahte addit buot suohkaniidda vejolašvuođa ovdánit searválagaid.
Jeg har tro på at prosjektet i Storfjord kan ha overføringsverdi også for andre kommuner, sier statssekretær Raimo Valle.	Mun jáhkán ahte Omasvuona prošeakta sáhttá leat ávkin eará suohkaniidda ge, dadjá stáhtačálli Raimo Valle.
Storfjord kommune erklærte seg i mai 2007 som en trespråklig kommune.	Omasvuona suohkan celkkii iežas golmmagielat suohkanin miessemánus 2007.
Mange av kommunens innbyggerne har tilhørighet i både norsk, samisk og kvensk / finsk kultur.	Ollu suohkana ássiin lea gullevašvuohta sihke dáru, sámi ja kvena / suoma kultuvrii.
Prosjektet Mangfold styrker skal, gjennom ulike kultur- og opplæringsaktiviteter, fokusere på å fremheve, levendegjøre, revitalisere og utvikle de ulike kulturene og fellesskapet mellom disse i Storfjord.	Prošeakta Máŋggabealatvuohta nanne, galgá iešguđet kultur- ja oahpahusdoaimmaid bokte deattuhit dan ahte ovdandoallat, ealáskahttit, ođđasis ealáskahttit ja ovddidit iešguđet kultuvrraid ja daid searvevuođa Omasvuonas.
Målet er å bidra til å gi innbyggerne økt identitetsfølelse og mulighet for den enkelte til å finne trygghet for sin kulturelle identitet.	Áigumuššan lea nannet ássiid identitehtadovddu ja addit juohkehažžii vejolašvuođa gávdnat oadjebasvuođa iežas kulturgullevašvuođas.
Prosjektet skal også utrede tiltak for å virkeliggjøre Storfjord som trespråklig kommune.	Prošeakta galgá maiddái čielggadit doaibmabijuid mat duohtandagašedje Omasvuona golmmagielat suohkanin.
Støtteordning for bredbånd etablert - regjeringen.no	Almmustahtti: Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta
Fornyingsdepartementet har etablert en midlertidig støtteordning for bredbåndsutbygging.	Ođasmahttindepartemeanta lea ásahan gaskaboddosaš doarjjaortnega govdabáddehuksemiidda.
Ordningen skal stimulere til utbygging i områder som ikke er kommersielt lønnsomme å bygge ut.	Ulbmil lea sihkkarastit eambbo báikedoaluide interneahtta oktavuođa. Doarjjaortnega rámma lea 15 miljovnna ruvnno.
Hensikten er å sikre flere husholdninger tilgang til internett.	Ohcanáigemearri lea guovvamánu 15.b.2012.
Støtteordningen har en ramme på 15 millioner kroner.	Doarjjaortnega rámma lea 15 miljovnna ruvnno.
Søknadsfristen er 15. februar 2012.	Ohcanáigemearri lea guovvamánu 15.b.2012.
- Regjeringens mål er at innbyggerne skal ha tilgang til bredbånd.	- Ráđđehusa mihttomearri lea ahte ássit galget oažžut govdabátti.
Denne støtteordningen vil tette noen av de siste hullene i bredbåndsdekningen.	Dát doarjjaortnet veaháš deavdá loahppa váilliid govdabáddegokčama dáfus.
Jeg håper vi får inn mange og gode søknader, sier fornyingsminister Rigmor Aasrud.	Mun sávan mii oažžut ollu ja buriid ohcamiid, dadjá ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud.
Midlene er lyst ut som prosjektmidler i regi av Norges forskningsråd.	Ruđat leat almmuhuvvon prošeaktaruhtan Norgga dutkanráđi olis.
Alle kommuner og fylkeskommuner i landet kan søke.	Buot suohkanat ja fylkkagielddat riikkas sáhttet ohcat.
Det kan søkes om inntil 60 prosent av utbyggingsprosjektets totalkostnad.	Sáhttá ohcat gitta 60 proseantta huksenprošeavtta ollislašgoluin.
Rapporten Bredbåndsdekning 2011 viser at om lag 7000 husholdninger i dag mangler er grunnleggende bredbåndstilbud (0,64 Mbit / s båndbredde).	Raporta Govdabáddegokčan 2011 čájeha ahte sullii 7000 báikedoalus dál váilu vuđolaš govdabáddefálaldat (0,64 Mbit / s báddeviidodat).
99,7 prosent har i dag et grunnleggende bredbåndstilbud, 94 prosent har tilgang på minimum 4 Mbit / s, mens 67 prosent har tilgang til minimum 25 Mbit / s båndbredde.	99,7 proseanttas lea dál vuđolaš govdabáddefálaldat, 94 proseanttas gávdno unnimus 4 Mbit / s, ja 67 proseanttas ges gávdno unnimus 25 Mbit / s báddeviidodat.
Rapporten er utarbeidet av Nexia på vegne av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD).	Raportta lea Nexia ráhkadan Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeantta (FAD.) ovddas.
Utlysningen og søknadskriterier finnes på Forskningsrådets nettsted.	Almmuheami ja ohcaneavttuid gávdná Dutkanráđi neahttabáikkis.
Styrker tjenestetilbudet for samiske brukere - regjeringen.no	Almmustahtti: Bargo- ja searvadahttindepartemeanta
NAV-reformen er en viktig reform som har stor betydning også for samiske brukere.	NAV-ođastus lea dehálaš ođastus mii mearkkaša ollu sámi geavaheaddjiide ge.
Den mest etterspurte informasjonen på nav.no, om etatens ytelser og rettigheter skal derfor være tilgjengelig på samisk.	Etáhta addodagat ja vuoigatvuođat leat dat dieđut mat dávjjimusat jearahuvvojit nav.no:s, ja danne dat galget leat gávdnamis sámegillii.
- Arbeids- og velferdsdirektøren har forsikret meg om at dette vil bli fulgt opp av etaten på en systematisk måte, og at Arbeids- og velferdsetaten jevnlig vil rapportere om kartlegging og oppfølging.	- Bargo- ja čálgodirektevra lea dáhkidan munnje ahte etáhta áigu dán čuovvolit vuogádatlaččat, ja ahte Bargo- ja čálgoetáhta áigu oktilaččat dieđihit kártema ja čuovvoleami.
Jeg legger videre opp til at den politiske ledelsen i Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil ha dialog med Sametinget om dette, sier statsråden.	Mun deattuhan viidáseappot ahte Bargo- ja searvadahttindepartemeantta politihkalaš njunnožiin galgá leat gulahallan Sámedikkiin dán birra, dadjá stáhtaráđđi.
- Jeg har nå understreket i tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2008 at tilbudet om samisk skal integreres i alt arbeid, sier statsråden.	- Lean dál 2008 juolludanreivves Bargo- ja čálgodirektoráhtii deattuhan ahte sámegielfálaldat galgá ovttaiduvvot buot bargui, dadjá stáhtaráđđi.
Følgende er lagt til grunn:	Vuođđun lea biddjijuvvon:
Arbeids- og velferdsetaten skal ivareta hensynet til samiske og samiskspråklige brukere både i og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk.	Bargo- ja čálgoetáhta galgá doahttalit sámi ja sámegielat geavaheaddjiid sihke sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde ja olggobealde.
Innenfor forvaltningsområdet for samisk språk skal samelovens språkregler følges opp.	Sámegiela hálddašanguovllu siskkobealde galget sámelága giellanjuolggadusat čuovvoluvvot.
Etaten skal arbeide for å ha den mest etterspurte informasjonen på www.nav.no om etatens ytelser og rettigheter tilgjengelig på samisk, samtidig som behovet for oversetting av lover og forskrifter kontinuerlig følges opp.	Etáhta galgá bargat dan ala ahte dat dieđut mat dávjjimusat jearahuvvojit nav.no:s, namalassii etáhta addodagat ja vuoigatvuođat, galget leat gávdnamis sámegillii, seammás go lágaid ja láhkaásahusaid jorgaleapmi sámegillii čuovvoluvvo oktilaččat.
Ved etablering av nye NAV-kontor i kommuner med samisk befolkning, skal behovet for kompetanse i samisk språk og kultur vurderes særskilt.	Go ođđa NAV-kantuvrrat ásahuvvojit dakkár gielddain main lea sámi álbmot, de galgá gelbbolašvuođadárbu sámi gielas ja kuvltuvrras árvvoštallojuvvot erenoamážit.
Arbeids- og velferdsetaten skal gjennomføre systematiske brukerundersøkelser som også gir informasjon om brukere med samisk bakgrunn.	Bargo- ja čálgoetáhta galgá čađahit dakkár vuogádatlaš geavhaheaddjiiskamiid, mat maiddái addet dieđuid geavaheaddjiid birra geain lea sámi duogáš.
NAV Finnmark har etablert en arbeidsgruppe for å se på de særskilte behovene i Ávjovárre urfolksregion som fremlegger en rapport innen 01.07.08.	NAV Finnmárku lea ásahan bargojoavkku mii galgá guorahallat Ávjovári eamiálbmotguovlllu erenoamáš dárbbuid ja geiget raportta maŋimusat 01.07.08.
- Vi må nå sette søkelyset på bruken av samisk innenfor offentlig forvaltning.	- Mii fertet dál čalmmustahttit sámegiela geavaheami almmolaš hálddahusain.
Men før jeg kan kritisere resten av forvaltningen, må det feies for egen dør, sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.	Muhto ovdalgo sáhtán moaitit hálddahusaid muđui, de mii fertet čorget iežamet dálu, dadjá bargo- ja searvadahttinministtar Bjarne Håkon Hanssen.
Ny helikopterhangar er en viktig del av årets forslag til Svalbardbudsjett.	Ođđa helikopterhálla lea dehálaš oassin dán jagáš Svalbárda bušeahta evttohusas.
– Vi vil gjøre redningstjenesten mer robust, gi bedre responstid og sikre redningsmannskapene større grad av sikkerhet, sier justis- og beredskapsminister Grete Faremo.	– Mii áigut gádjunbálvalusa dahkat nannoseabbon, addit buoret responsaáiggi ja sihkkarastit gádjunveagaide eanet sihkarvuođa muni, dadjá justiisa- ja gearggusvuođaministtar Grete Faremo.
Dette er også en del av Regjeringens nordområdesatsing.	Dát lea maiddái oassin Ráđđehusa davviguovllu vuoruheamis.
Ny helikopterhangar For å styrke redningstjenesten på Svalbard skal det fra 2014 leies to store likeverdige helikoptre.	O đđ a helikopterhálla Svalbárdda gádjunbálvalusa nannema várás galget 2014 rájes láigohuvvot guokte stuora ovttaárvosaš helikoptera.
I dag har Sysselmannen ett stort og ett mellomstort helikopter.	Dál lea Áššeolbmás okta stuora ja okta gaskastuora helikopter.
Det ble i revidert nasjonalbudsjett bevilget 14 millioner kroner for å starte grunnarbeidet med ny hangar.	Ođastuvvon našunálabušeahtas juolluduvvui 14 miljovnna ruvdno álggahit vuođđobargguid ođđa hálliin.
Regjeringen foreslår nå å bevilge midler til bygging av helikopterhangaren (av hensyn til anbudskonkurransen oppgis ikke det konkrete beløpet).	Ráđđehus evttoha dál juolludit ruđaid helikopterháŋgárdda huksemii (fálagilvvu geažil ii almmuhuvvo konkrehta submi).
Dette er i tråd med St.meld. nr. 22 om Svalbard hvor det fremgår at Longyearbyen vil få økt betydning som base for redning og beredskap i Arktis.	Dát čuovvu St. dieđ. nr.22 Svalbárdda birra mas ovdanboahtá ahte Longyearbyen šaddá deháleabbon gádjun- ja gearggusvuođabásan Arktisas.
Høye miljømål på Svalbard Det ble i fjor satt i gang et treårig byggeprosjekt av renseanlegg ved kullkraftverket i Longyearbyen.	Alla birasmihtut Svalbárddas Diibmá álggahuvvui golmma jagáš prošeakta hukset ráidnenrusttega Longyearbyen koallafápmorusttegii.
Renseanlegget er kostnadsberegnet til 73,1 millioner kroner.	Ráidnenrusttet lea meroštallon máksit 73,1 miljovnna ruvnno.
Budsjettforslaget er på 30 millioner kroner for 2013.	2013 bušeahttaevttohus lea 30 miljovnna ruvnno.
Renseanlegget er planlagt ferdigstilt i 2014 og vil innfri rensekravene fra Klima- og forurensingsdirektoratet.	Ráidnenrusttet plánejuvvo leat gárvvistuvvon 2014:s ja dat boahtá dalle deavdit Dálkkádat- ja nuoskkidandirektoráhtta ráidnengáibádusaid.
Tjenestefartøy Tjenestefartøyet til Sysselmannen er også en viktig ressurs i rednings- og beredskapssammenheng.	Bargofanas Áššeolbmá bargofanas lea maiddái dehálaš resursa gádjun- ja gearggusvuođa oktavuođas.
I tillegg er fartøyet helt avgjørende i Sysselmannens myndighetsutøvelse på øygruppen.	Dasalassin fanas lea áibbas mearrideaddjin Áššeolbmá váldečađaheapmái dán sullos.
Gjeldende kontrakt om leie av fartøy utløper i 2013 og det er behov for å inngå ny kontrakt om leie av tjenestefartøy.	Dálá fanasláigošiehtadus nohká 2013:s ja lea dárbu soahpat ođđa šiehtadusa bargofatnasa láigomáksui.
Regjeringen foreslår derfor at Justis- og beredskapsdepartementet i 2013 kan inngå en ny kontrakt med virkning fra 2014.	Ráđđehus evttoha danin ahte Justiisa- ja gearggusvuođadepartemeanta 2013:s sáhttá dahkat ođđa šiehtadusa mii doaibmagoahtá 2014 rájes.
Nødvarsling Oppgradering av nødvarslingssystemet COSPAS-SARSAT vil gi en mer effektiv redningstjeneste ved at nødsignaler vil angi en mer nøyaktig posisjonsangivelse av den nødstedte og raskere bli formidlet til Hovedredningssentralen Nord-Norge.	Heahtedieđiheapmi Heahtedieđihanvuogádaga COSPAS-SARSAT ođasmahttin addá beaktileappot gádjunbálvalusa go heahtesignálat dárkilet almmuhit makkár posišuvnnas heahtedieđiheaddji lea ja buktá jođánet gaskkusteami Davvi-Norgga Váldogádjunguovddážii.
Det vil også få betydning for Svalbard med tilstøtende havområder.	Dát maiddái boahtá addit váikkuhusaid Svalbárdii ja áhpeguovlluide mat leat dan lahkosis.
Styrket samarbeid mot doping - regjeringen.no	Nannejuvvon ovttasbargguin eastadit dopengeavaheami - regjeringen.no
Anders Solheim, daglig leder i Antidoping Norge og politidirektør Odd Reidar Humlegård undertegner avtale om om forebygging og bekjempelse av doping.	Anders Solheim, Antidoping Norge beaivválaš jođiheaddji ja politiijadirektevra Odd Reidar Humlegård vuolláičálliba šiehtadusa movt eastadit ja vuosttaldit dopengeavaheami.
Bak besegles avtalen med et håndtrykk mellom Valgerd Svarstad Haugland, styreleder i Antidoping Norge og justis- og beredskapsminister Anders Anundsen.	Valgerd Svarstad Haugland, Antidoping Norge stivrajođiheaddji ja justiisa- ja gearggusvuođaministtar Anders Anundsen válddiiga goabbat guoimmiska gihtii go duođašteigga šiehtadusa dohkkeheami dás duogábealde.
(Foto: JD)	(Govven: JD.)
– Jeg er veldig glad for at vi nå styrker og formaliserer samarbeidet mellom politiet og Antidoping Norge, sier justis- og beredskapsminister Anders Anundsen.	– Lean hui ilus go mii dál nannet ja formaliseret ovttasbarggu gaskal politiija ja Antidoping Norge, cealká justiisa- ja gearggusvuođaministtar Anders Anundsen.
I dag undertegnet Politidirektoratet og Antidoping Norge en samarbeidsavtale om forebygging og bekjempelse av doping.	Politiijadirektoráhtta ja Antidoping Norge leaba otne vuolláičállán ovttasbargošiehtadusa movt eastadit ja vuosttaldit dopengeavaheami.
I arbeidet mot doping skal politiet og Antidoping Norge samarbeide om aktiviteter av felles interesse, informere hverandre om utvikling og nye trender både nasjonalt og internasjonalt, samarbeide for å øke kompetansen om bruk, omsetning og smugling av dopingmidler, og dele kunnskap om dopingpreparater.	Dopengeavaheami eastadanbarggus galget politiija ja Antidoping Norge ovttasbargat doaimmaid ja oktasaš beroštumiid oktavuođas, guđet guimmiideaset juohkit dieđuid ovdáneami ja ođđa treanddaid birra riikka siste ja olgoriikkas, ovttasbargat buoridan dihte gelbbolašvuođa dopengeavaheamis, dopenávdnasiid vuovdindoaimmaid ja suollefievrridemiid birra, ja buoridit máhtolašvuođa dopenávdnasiid birra.
Eksempler på dette siste er klassifisering av nye stoffer, preparatnavn, virkestoffer, bruksområde og utseende.	Ovdamearkkat dien maŋimuš čuoggái: movt ođđa ávdnasat klassifiserejuvvojit, ávdnasiid namat, movt dat doibmet, geavahanguovllut ja hápmi.
Politiet og Antidoping Norge skal dessuten bistå hverandre ved å utveksle statistikk, trender og annen relevant informasjon vedrørende bruk, omsetning og smugling av dopingmidler, og bistå hverandre med kompetansebygging, ved foredragsvirksomhet og undervisning.	Politiija ja Antidoping Norge galget maid lonohallat statistihkaid, treanddaid ja eará áigeguovdilis dieđuid dopengeavaheamis, ja juogadit dieđuid vuovdindoaimmaid ja suollefievrridemiid birra, ja veahkkálagaid hukset gelbbolašvuođa sáhkavuoruid ja oahpahusdoaimmaid bokte.
Takket Mood for innsatsen i Syria - regjeringen.no	Giittii Mood Syria barggu ovddas
Forsvarsminister Espen Barth Eide ga i dag generalmajor Robert Mood honnør for jobben han gjorde som leder for FNs observatørstyrke i Syria.	Suodjalusministtar Espen Barth Eide gudnejahtii generálamajora Robert Mood barggu ovddas, mas son jođihii ON dárkunjoavkkuid Syrias.
Generalmajor Mood redegjorde på et pressemøte i Forsvarsdepartementet i dag om sine erfaringer fra Syria og FN-operasjonen i landet.	Generálamajora Mood čilgii otná preassačoahkkimis Suodjalusdepartemeanttas iežas Syria vásáhusaid ja riikkas čađahuvvon ON-operašuvnna.
Han fortalte at observatørene hadde et meget krevende oppdrag i en spent situasjon.	Son muitalii, ahte dárkuid bargu gáibidii ollu, go oasálaččaid gaskkas lei nu garra gealdagas.
Forsvarsminister Espen Barth Eide er svært bekymret for situasjonen i Syria.	Suodjalusministtar Espen Barth Eide lea sakka fuolastuvvan Syria dilis.
- Vi ser at volden eskalerer, og at partene mener de er mer tjent med kamper enn å følge Kofi Annans sekspunktsplan for en fredelig løsning.	- Mii oaidnit, ahte veahkaváldi lassána ja ahte oasálaččat oaivvildit iežaset ávkašuvvat eanet dáistaleamis, go das ahte čuvošedje Kofi Annana guđa čuoggá plána, mii ovddida ráfálaš čovdosa.
Det er også bekymringsfullt at verdenssamfunnet ikke klarer å bli enige om hvordan situasjonen skal håndteres.	Fuolastumi lasiha maid dat, ahte máilmmi servodat ii nagot boahtit ovtta oaivilii dan hárrái, maid dilis galgá bargat.
Eide understreker at observatørkorpsets oppdrag i Syria nettopp var å observere.	Eide deattuha, ahte dárkunjoavkku bargu Syrias lei namalassii dárkut.
De hadde ikke verken mandat eller midler til å gripe inn i konflikten.	Sis ii lean fápmudus eaige vearjjut, maiguin sii livčče sáhttán bargat maidege riidodiliin.
- Oppdraget ble fulgt til punkt og prikke, og Robert Mood gjorde en meget god jobb både med å etablere og lede styrken, understreker han.	- Bargu čađahuvvui álggus gitta lohppii plána mielde, ja Robert Mood barggai hui buori barggu sihke joavkku ásahemiin ja dan jođihemiin, son deattasta.
Norge vil fortsatt ha en håndfull observatører i FN-operasjonen i Syria.	Norggas leat ain moadde dárku Syria ON-operašuvnnas.
Alle som ble drept så brutalt og uten nåde.	Lea fas buorre leat dáppe. Ja seammás lossat.
Alle som ble kvestet for livet.	Dovdat earenoamášvuođa go badjel 50 jagi dáppe lea leamašan eallinmokta ja reaškkas – beroštupmi ja nuorat.
Alle som ble jaget rundt.	Boahtit ruoktot.
Dette vil for alltid være Utøyas doble arv.	Dađi lossadet lea dovdat diimmá jagi bahávuođa diimmuid vuoiŋŋa.
I skjønnhetens skygge vil uhyggen hvile.	Buohkat geat hávváduvve eallinahkái.
Selv ett år etter er det knapt mulig å forstå lidelsen og frykten på Utøya 22. juli i fjor.	Dát boahtá agibeaivái leat Utøya duppal árbin.
Desto mer imponerende er det som har skjedd siden.	Danin lea eambbo hirpmáhuhtti dat mii dan rájes lea dáhpáhuvvan.
AUF reiste seg.	AUF badjánii.
Ungdom over hele landet sluttet rekkene.	Nuorat miehtá riikkas serve.
De fant seg ikke i at engasjement skulle avle død.	Sii eai dohkkehan ahte beroštumi geažil galggai massit heakka.
Og meldte seg til tjeneste for demokratiet.	Ja sii dieđihedje iežaset demokratiija bálvalussii.
Tusenvis har i løpet av året svart på vold med deltakelse.	Duháhiid mielde leat searvamiin vuosttildan veahkaválddálašvuođa.
Ikke bare i AUF.	Ii dušše AUF:s.
Også i Unge Høyre.	Maiddái Olgešbellodaga Nuorain.
I Natur og Ungdom.	Luonddu ja Nuorain.
I Norsk Folkehjelp.	Norgga Álbmotveahkis.
De er 22. juli-generasjonen.	Sii leat suoidnemánu 22.b.-buolva.
Landets framtid.	Riikka boahtteáigi.
Vårt håp.	Min doaivva.
En viktig lærdom skal vi alt nå hente fra dere unge.	Dehálaš oahpu áigut dál juo viežžat dis nuorain.
Vi skal aldri mer være likegyldige.	Mii eat goassege šat galgga leat berošmeahttumat.
Våre åpne demokratiske samfunn gir rom også for ekstremisme.	Min rabas demokráhtalaš servodat addá maiddái saji ekstremismii.
Nettet oversvømmes av sjikaner.	Neahtas gávdno ollu gutnehuhttin.
Vi har for lenge oversett hatefulle ytringer.	Mii leat beare guhká gidden čalmmiid vaššás cealkámušaide.
Vi kan ikke – og vil ikke lenger lukke øynene.	Mii eat sáhte – eat ge áiggu šat gokčat čalmmiid.
For likegyldighet kan lett oppfattes som taus aksept.	Berošmeahttunvuohta álkit sáhttá áddejuvvot leame jávohis dohkkeheapmin.
Det vet vi av historien.	Historjjás mii dan diehtit.
Framtiden vil med rette dømme oss hardt om vi ikke sier fra.	Boahtteáigi boahtá min sivahallat garrasit jus eat dieđit.
Om vi passivt lar hatet gi næring til vold.	Jus mii passiivvalaččat diktit vaši leat veahkaválddálašvuhtii vuođđun.
Møte det blinde hatet med kunnskap og argumenter.	Dustet čiegus vaši máhtolašvuođain ja ákkastallamiiguin.
Vise at demokratiet er sterkere enn den verste trusselen.	Čájehit ahte demokratiija lea nannoseappot go vearrámus áitta.
22. juli skal for all framtid knyttes til de som mistet livet.	Suoidnemánu 22. b galgá boahtteáiggis álohii gullat sidjiide geat masse heakka.
Våre døde kommer aldri tilbake.	Mis dat geat jápme eai boađe goassege ruovttoluotta.
Men vi skal minnes dem i takknemlighet.	Muhto mii galgat sin muittašit giitevašvuođas.
Igjen og igjen skal vi dele bildene av samhold og varme.	Fas ja fas ain galget juogadit oktiigullevašvuođa ja liekkusvuođa govaid.
Huske drømmene de bar på.	Muitit nieguid mat sis ledje.
Fortelle historiene med glede.	Muitalit historjjáid iluin.
Vi skal lære oss å huske livene de levde mer enn dødens øyeblikk.	Mii galgat oahppat muitit eallimiid maid sii elle eambbo go jápminbottu.
Vi skal være der for dere som bærer synlige og usynlige sår.	Mii galgan doarjjan didjiide geat guoddibehtet oinnolaš ja oaidnemeahttun háviid.
I små og store fellesskap skal vi se dere som ikke takler hverdagen.	Smávva ja stuora searvevuođain galgat mii oaidnit din geat ehpet nagot hálddašit árgabeaivvi.
Som ikke finner ro på skolen.	Geat ehpet gávnna jaskatvuođa skuvllas.
Som sliter.	Geat rahčabehtet.
Når kulden og mørket kommer skal vi være der for dere.	Mii galgat didjiide doarjjan go buolaš ja seavdnjadas boahtá.
Sammen skal vi søke lyset og gleden igjen.	Ovttas mii galgat ohcalit čuovgga ja ilu fas.
Møtet med så mye ung død har lært oss hvilken gave livet er.	Ii oktage leat árpmihuvvon. Maiddái nuorra váibmu sáhttá jaskkodit.
Derfor skal vi åpne sansene for livet her og nå.	Danin mii galgat rahpat dál ja dalán áiccuid eallimii.
Vi skal nyte smaken av sommer.	Mii galgat návddašit geasi smáhka.
Kose oss med lyden av by.	Naffát gávpoga jienaiguin.
Se storheten i en plagsom lillesøster.	Leat čeavlái dainna jus lea givssálaš unnaoappáš.
Og vi skal fortelle hverandre glade historier fra Utøya.	Ja mii galgat muitalit nubbi nubbái suohtas Utøya historjjáid.
De varme minnene kan ingen ta fra oss.	Liekkus muittuid ii sáhte oktage mis váldit eret.
De er våre i evighet.	Dat leat min agibeaivái.
kjære alle sammen,	Ráhkis buohkat,
Det er nå snart to døgn siden Norge ble rammet av den største ugjerningen siden krigen.	Dál lea váile guokte jándora áigi go Norga vásihii stuorimus vearredagu soađi rájes.
På Utøya og i Oslo.	Utøyas ja Oslos.
Det har vært timer, dager og netter fylt av sjokk, fortvilelse, sinne og gråt.	Leat leamašan diimmut, beaivvit ja ijat ja olbmot lea vásihan hirbmatvuođaid, morrašiid ja čierrumiid.
Minnes de døde.	Odne lea moraštanáigi.
Sørge over dem som ikke er mer.	Moraštit sin badjel geat eai leat šat.
92 menneskeliv er gått tapt.	92 olbmoheakka eai leat šat.
Flere er fortsatt savnet.	Oallugat eai leat vel gávdnon.
Hver og en av de som er gått bort er en tragedie.	Juohke áidna dain geat leat duššan lea surgadis dáhpáhus.
Til sammen utgjør tapet en nasjonal tragedie.	Oktiibuot data dagaha našunála tragedia.
Fortsatt strever vi med å begripe omfanget.	Álggos mii rahčat ipmirdeames viidodaga.
Mange av oss kjente noen som er borte.	Máŋggas mis dovddaimet soapmása daid geat dušše.
Enda flere vet om noen.	Vel eanet dihtet duššan olbmuid birra.
Jeg kjente flere.	Mun dovden máŋgasa.
En av dem var Monica.	Okta dain lei Monica.
I rundt 20 år jobbet hun på Utøya.	Sullii 20 jagi son barggai Utøyas.
For mange av oss var hun Utøya.	Midjiide máŋgasiidda son lei Utøya.
Nå er hun død.	Dál son lea jápmán.
Skutt og drept mens hun skapte omsorg og trygghet for ungdom fra hele landet.	Báhččon ja goddon seammás go son barggai ásaheames fuolahusa ja dorvvolašvuođa nuoraide geat miehta riikkas ledje čoagganan sullui.
Hennes mann John og døtrene Victoria og Helene er i Drammen kirke i dag.	Su isit ja nieiddat Victoria ja Helene leat odne Drammen girkus.
Det er så urettferdig.	Dat lea nu vuoigatmeahttun.
Dere skal vite at vi gråter med dere.	Dii galgabehtet diehtit ahte mii dinguin ovttas čierrut.
En annen som er borte er Tore Eikeland.	Nubbi eará gii maid lea duššan lea Tore Eikeland.
Jeg husker at han fikk hele landsmøtet i Arbeiderpartiet til å juble da han holdt et engasjert innlegg mot EUs postdirektiv, og vant.	Mun muittán go son Bargiidbellodaga riikkačoahkkimis ságastalai EO poastadirektiivva vuostá ja oaččui olles riikkačoahkkima illudit su geasuheaddji sáhkavuorus, ja vuittii.
Nå er han død.	Dál son lea jápmán.
Borte for alltid.	Agibeaivái jávkan.
Det er ikke til å begripe.	Dat lea ipmirmeahttun.
Dette er to av dem vi har mistet.	Mii leat massán ollu earáid, Utøyas ja ráđđehusvisttis.
Det blir en ny prøvelse.	Fargga ilbmet sin namat ja govat.
Midt i alt det tragiske er jeg stolt av å bo i et land som har maktet å stå oppreist i en kritisk tid.	Mun hirpmástuvvan das man ollu árvvolašvuođa, fuolahusa ja nannodaga mun lean vásihan.
Vi er fortsatt rystet av det som traff oss, men vi gir aldri opp våre verdier.	Mii leat smávva riikka, muhto mii leat rámis álbmot.
Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet.	Vástádussan lea eanet demokratiija, rabasvuohta ja olmmošlašvuohta.
Men aldri naivitet.	Iige goassege ovttageardánvuohta.
Ingen har sagt det finere enn AUF-jenta som ble intervjuet av CNN.: ” Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen. ”	Ii oktage eará lea čábbábut cealkán go AUF-nieida gean CNN sahkkehallamis: ” Jus okta dievdu sáhttá vuosihit ná olu vaši, jurddaš man ollu ráhkisvuođa mii ovttas sáhttit vuosihit. ”
Til slutt.	Loahpas.
La meg si til familier over hele landet som har mistet en av sine kjære:	Háliidan dán dadjat bearrašiidda miehta riikka geat leat massán sin ráhkkása:
Dere har min og hele Norges dypeste medfølelse i sorgen.	Mun ja olles Norga oassádallat dinguin morrašis.
Ikke bare det.	Iige dušše dat.
Hele verden føler med dere.	Muhto olles máilbmi dinguin morašta.
Jeg har lovet å overbringe kondolanser til dere fra Barack Obama, Vladimir Putin, Frederik Reinfeldt, Angela Merkel, David Cameron, Dimitry Medvedev og mange andre statsledere og regjeringssjefer.	Mun lean lohpidan didjiide doalvut oassádallandearvvuođaid Barack Obamas, Vladimir Putinas, Frederik Reinfeldtas, Angela Merkelis, David Cameronas, Dimitry Medvedevas ja máŋga eará stáhtanjunnošiin ja ráđđehusjođiheddjiin.
Dette kan aldri erstatte tapet.	Dát ii gal sáhte buhtadit vahágiid.
Ingenting kan bringe deres kjære tilbake.	Ii mihkkege sáhte máhcahit din ráhkkásiid.
Men vi trenger støtte og trøst når livet er som mørkest.	Muhto mii dárbbašat doarjaga ja jeđđehusa go leat váttis eallindilis.
Nå er livet som mørkest for dere.	Dii galgabehtet diehtit ahte mii leat dás didjiide veahkkin ja doarjjan.
Tettere nordisk samarbeid i kampen mot kriminalitet - regjeringen.no	Lagat davviriikkalaš ovttasbargguin vuosttildit kriminalitehta
– Den nordiske arrestordre vil gjøre det raskere og enklere å pågripe, overlevere og strafforfølge lovbrytere i Norden, sier justis- og beredskapsminister Grete Faremo.	– Davviriikalaš areastagohčus dahká jođáneabbon ja álkibun váldit gitta, addit iežas hálddus ja ráŋggáštančuovvolit láhkarihkkuid davviriikkain, dadjá Justiisa- ja gearggusvuođaministtar Grete Faremo.
Tirsdag trer den nordiske delen av arrestordreloven i kraft.	– Davviriikalaš areastagohčus dahká jođáneabbon ja álkibun váldit gitta, addit iežas hálddus ja ráŋggáštančuovvolit láhkarihkkuid davviriikkain, dadjá Justiisa- ja gearggusvuođaministtar Grete Faremo.
En nordisk arrestordre er en ordre fra en nordisk stat til en annen om å pågripe og overlevere en person som er ettersøkt for straffbare forhold.	Davviriikalaš areastagohčus lea ovtta davviriikkalaš stáhta gohčus earái ahte váldit gitta ja addit iežas hálddus olbmo gean leat ohcame ráŋggáštahtti dilálašvuođaid geažil.
Den nordiske arrestordre vil avløse dagens nordiske utleveringssystem.	Davviriikkalaš areastagohčus boahtá dálá davviriikkalaš addinvuogádaga sadjái.
– I Norden har vi alle forutsetninger for et tett og nært samarbeid om kriminalitetsbekjempelse, og den nordiske arrestordre vil gi et mer effektivt system for strafforfølgning over landegrensene, sier justis- og beredskapsministeren.	– Davviriikkain mis leat buot eavttut sajis buori ja lagas ovttasbargui kriminalitehta vuosttildeapmái, ja davviriikkalaš areastagohččus addá beaktileappot vuogádaga ráŋggáštančuovvolit riikkarájiid rastá, dadjá Justiisa- ja gearggusvuođaministtar.
Den staten som mottar en arrestordre, skal pågripe og overlevere den ettersøkte til den staten som har utstedt arrestordren, med mindre det foreligger spesielle grunner til å avslå.	Stáhta mii vuostáiváldá areastagohččosa, galgá váldit gitta ja addit olbmo iežas hálddus, gean leat ohcame, dan stáhtii gii lea buktán areastagohččosa, jus fal eai leat earenoamáš sivat hilgut dan.
Muligheten for å nekte overlevering av egne borgere blir nærmest avskaffet.	Vejolašvuohta biehttalit addimis iežas hálddus boargáriid measta juo obbalohkái loahpahuvvo.
Det innføres korte frister for å etterkomme og iverksette en nordisk arrestordre.	Ásahuvvojit oanehis áigemearit doahttalit ja bidjat johtui davviriikkalaš areastagohččosa.
Arrestordrene skal sendes direkte mellom utpekte myndigheter (påtalemyndigheten i Norge).	Areastagohččosat galget sáddejuvvot njuolga gaskal nammaduvvon eiseválddiid (áššáskuhttineiseváldi Norggas).
Domstolen skal i utgangspunktet bare bringes inn der den ettersøkte ikke samtykker til overlevering.	Duopmostuollu álgoálggus galgá váldot fárrui dalle go olmmoš, gean leat ohcame, ii mieđit sirdima.
Arrestordreloven gjennomfører blnt annet konvensjon om overlevering for straffbare forhold mellom de nordiske landene.	Areastagohčusláhka čađaha earret eará konvenšuvnna ahte addit iežas hálddus ráŋggáštahtti dilálašvuođaid geažil gaskal davviriikkaid.
Konvensjonen ble undertegnet av alle de nordiske landene 15. desember 2005, og trer i kraft i dag.	Konvenšuvnna vuolláičálle buot davviriikkat juovlamánu 15.b.2005:s, ja dat lea otnáža rájes fámus.
Tildeling av statens stipend og garantiinntekter for kunstnere 2010 - regjeringen.no	Stáhta dáiddáriid vástesaš stipeanddaid ja dáhkiduvvon sisaboađuid juohkin jagi 2010
Det er bevilget 215 mill. kroner til kunstnerstipend og garantiinntekter for 2010, hvorav 112 mill. kroner til kunstnerstipend og 103 mill. kroner til garantiinntekter.	Jahkái 2010 lea juolluduvvon dáiddastipeanddaide ja dáhkiduvvon sisaboađuide 215 milj. ruvnno, ja submi juohkása nu ahte dáiddastipeanddaide addojuvvo 112 milj. ruvnno ja dáhkiduvvon sisaboađuide fas addojuvvo 103 milj. ruvnno.
Tildelingen foretas av Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere, på vegne av Kulturdepartementet.	Stáhta dáiddáriid vástesaš stipeanddaid ja dáhkiduvvon sisaboađuid lávdegoddi dat juohká ruđaid Kulturdepartemeantta namas.
Tildelingen skjer etter innstilling fra stipendkomiteer oppnevnt av kunstnerorganisasjonene.	Juohkin čađahuvvo daid stipeandalávdegottiid evttohusaid vuođul maid dáiddárorganisašuvnnat leat nammadan.
Det vesentlige av avsetningen til kunstnerstipend går til arbeidsstipend og arbeidsstipend for yngre / nyetablerte kunstnere.	Enaš oassi dáiddárstipeandda juolludusas addojuvvo bargostipeandan ja bargostipeandan nuorra / easkkaálgán dáiddáriidda.
Arbeidsstipend gis for ett til fem år, mens arbeidsstipend for yngre / nyetablerte kunstnere gis for ett til tre år.	Bargostipeanda addojuvvo viđa jahkái, ja bargostipeanda nuorat / easkkaálgán dáiddáriidda fas addojuvvo ovtta, guovtti dahje golmma jahkái.
Årsbeløpet for begge stipendtypene er 186 000 kroner.	Goappašiid stipeanddaid jahkesupmi lea 186 000 ruvnno.
Det er tildelt 127 nye arbeidsstipend for 2010, og 20 av disse er nye på budsjettet.	Addojuvvon leat 127 ođđa bargostipeandda jahká 2010, ja 20 dain leat ođđa stipeanddat bušeahtas.
Totalt mottar 256 kunstnere arbeidsstipend.	Oktiibuot ožžot 256 dáiddára bargostipeandda.
167 kunstnere mottar arbeidsstipend for yngre / nyetablerte kunstnere, hvorav 85 er nye.	167 dáiddára ožžot nuorat / easkkaálgán dáiddáriid vástesaš bargostipeandda main 85 leat ođđasat.
Det er tildelt totalt 641 kunstnerstipend.	Addojuvvon leat buohkanassii 641 dáiddárstipeandda.
I tillegg er det tildelt 35 nye garantiinntekter og 18 nye stipend for eldre fortjente kunstnere.	Dan lassin leat addojuvvon 35 ođđa dáhkiduvvon sisaboađu ja 18 ođđa stipeandda vuorrasat ánssášeaddji dáiddáriidda.
Dette er fordelingen av nye kunstnerstipend:	Ná juohkásit ođđa dáiddárstipeanddat:
- 85 arbeidsstipend for yngre / nyetablerte kunstnere	- 85 nuorat / easkkaálgán dáiddáriid vástesaš bargostipeandda
- 429 diversestipend	- 429 máŋggaláhkásaš stipeandda
Følgende tildelinger er utsatt: Hele tildelingen av stipend i gruppen faglitterære forfattere, hele tildelingen av stipend i gruppen teatermedarbeidere, samt tildelingen av arbeidsstipend for yngre / nyetablerte kunstnere i gruppen populærkomponister.	Čuovvovaš juohkimat leat maŋiduvvon: Olles stipeandajuolludus fágagirjjálašvuođa čálliid jovkui, olles stipeandajuolludus teáhtermielbargiid jovkui, ja vel nuorat / easkkaálgán dáiddáriid vástesaš bargostipeandajuolludus jovkui masa gullet bivnnutkomponisttat.
Tildelingen av kr 30 000 i diversestipend i gruppen skuespillere og dukkespillere er også utsatt.	30 000 ruvdnosaš máŋggaláhkasaš stipeanddaid juolludus neavttáriid ja vávváneavttáriid jovkui lea maiddái maŋiduvvon.
Videre er tildelingen av 1 garantiinntekt i gruppen dramatikere utsatt.	Dasto lea 1 dáhkiduvvon sisaboahtu dramatihkáriid jovkui maŋiduvvon.
Statens kunstnerstipend 2010	Stáhta dáiddárstipeanddat jahkái 2010
Statens garantiinntekt for kunstnere 2010	Stáhta dáhkiduvvon sisaboađut dáiddáriidda jahkái 2010
Statens stipend for eldre fortjente kunstnere 2010	Stáhta stipeanddat vuorrasat ánssášeaddji dáiddáriidda jahkái 2010
Tilknyttede virksomheter - regjeringen.no	Daidda gullevaš doaimmat - regjeringen.no
Mattilsynet	Biebmobearráigeahčču (Mattilsynet)
Mattilsynet, med hovedkontor i Oslo, er en felles etat under Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.	Biebmobearráigeahčču (Mattilsynet) mas lea váldokantuvra Oslos, lea oktasaš etáhta Eanandoallo- ja biebmodepartemeantta, guolástus ja riddodepartemeantta ja dearvvašvuođa ja fuolahusdepartemeantta vuolde.
Mattilsynet har ansvar for å føre tilsyn med trygghet og kvalitet av sjømat.	Biebmobearráigeahču ovddasvástádus lea mearrabiepmu oadjebasvuođa ja kvaliteahta.
Nasjonalt senter for fisk og sjømat ligger i Bergen.	Guoli- ja guollebiepmu našunála guovddáš lea Bergenis.
Nettsiden til Mattilsynet	Neahttasiidu Biebmobearráigeahčču (Mattilsynet)
Garantikassen for fiskerne	Guolásteddjiid dáhkáduskássa
Garantikassen for fiskerne i Trondheim administrerer fiskernes sosiale ordninger.	Guolásteddjiid dáhkáduskássa (Garantikassen for fiskerne) Troandimis hálddaša guolásteddjiid sosiála ortnegiid.
Nettsiden til Garantikassen for fiskerne	Neahttasiidu Guolásteddjiid dáhkáduskássa
Nofima	Norgga Guolástus- og mearradutkaninstituhtta
Nofima driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.	Norgga Guolástus- og mearradutkaninstituhtta (Fiskeriforskning) Tromssás čađaha biologiija-, buvtta- ja márkandutkamiid Guolástuseiseváldiid gohččosa mielde.
Nettsiden til Nofima	Neahttasiidu Norgga Guolástus- og mearradutkaninstituhtta
Eksportutvalget for fisk	Guoli olggosfievrredanlávdegotti
Eksportutvalget for fisk (EFF) i Tromsø har ansvar for felles markedsføringstiltak for fisk og fiskeprodukter i utlandet og innenlands.	Guoli olggosfievrredanlávdegotti (Eksportutvalget for fisk) (EFF.)
Eksportutvalget har utsendinger i viktige markeder.	Tromssás lea ovddasvástádus guoli ja guollebuktagiid oktasaš márkanfievrredeamis olgoriikkas ja riikkas.
Nettsiden til Eksportutvalget for fisk	Neahttasiidu Guoli olggosfievrredanlávdegotti
Forskningsrådet	Norgga duktanráđđi (Norges forskningsråd)
Norges forskningsråd i Oslo forvalter en betydelig del av fiskeriforskningsmidlene etter retningslinjer gitt av Fiskeri- og kystdepartementet.	Norgga duktanráđđi (Norges forskningsråd) Oslos hálddaša stuorra oasi guolástusdutkama ruđas Guolástus- ja Riddodepartemeantta njuolggadusaid mielde.
Nettsiden til Forskningsrådet	Neahttasiidu Norgga duktanráđđi (Norges forskningsråd)
Innovasjon Norge	Innovašuvdna Norga
Innovasjon Norge er et sentralt redskap i arbeidet med marin innovasjon og verdiskaping.	Innovašuvdna Norga (Innovasjon Norge) lea guovddáš neavvu mearra innovašuvnna ja árvohahkama dáfus.
Her administreres økonomiske virkemidler overfor flåte, havbruk og fiskeindustri etter overordnede retningslinjer gitt av Fiskeri- og kystdepartementet.	Dáppe hálddašuvvo ruhtadoarjja fatnasiidda, mearrageavaheapmái ja guolástusindustrijii njuolggadusaid mielde maid guolástus- ja riddodepartemeanta lea mearridan.
Nettsiden til Innovasjon Norge	Neahttasiidu Innovašuvdna Norga
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) er fellesorgan for næringens forskningsengasjement.	Guolástus- ja mearrageavahanealáhusa dutkanfoanda (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond) ((FHF) lea ealáhusa dutkanáŋgiruššama oktasašorgána.
Veterinærinstituttet	Neahttasiidu FHF
Veterinærinstituttet er for Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet et ledende institutt innen dyrehelse og mattrygghet knyttet til landbruksbasert matproduksjon og helse hos akvatiske organismer.	Veterinearainstituhtta (Veterinærinstituttet) lea eanandoallo- ja biebmodepartemeantta ja Guolástus- ja Riddodepartementet lea ovddimus instituhtta elliid dearvvašvuođa ja biebmooadjebasvuođa dáfus mii čatnasa eanandoalu biebmobuvttadeapmái ja akvahtalaš organismmaid dearvvašvuhtii.
Nettsiden til Veterinærinstituttet	Neahttasiidu Veterinearainstituhtta
Toppmøte om klarspråk - regjeringen.no	Njunuščoahkkin čielga giela birra
Annetta Cheek, arkitekten bak president Obama sin klarspråklov, møtte fornyingminister Rigmor Aasrud i forrige uke.	Annetta Cheek, gii lea johttáhan presideanta Obama čielga giela lága, deaivvadii ođasmahttinministtar Rigmor Aasrudiin mannan vahkus.
- Vi må ikke glemme at det er innbyggerne som leser brevene og skjemaene våre vi skriver for, sa fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Aasrud. Uttalelse gav flere nikk fra det ovale bord.	- Mii eat galgga vajálduhttit, ahte ássithan lohket min reivviid ja sin várás mii ráhkadit skoviid, dajai ođasmahttin-, hálddahus- ja girkoministtar Aasrud.
Det var fullt rundt bordet: direktører og kommunikasjonsdirektører fra NAV.	Ollugat ovála beavddi guoras nannejedje cealkámuša nivkalemiin.
, Skattedirektoratet, UDI.	Beavdegurrii ledje čoahkkanan NBČ.
, Statens pensjonskasse og statsrådens eget departement FAD ville ta imot gode råd fra hun som kalles klarspråkets mor, Annetta Cheek. ”	, Vearrodirektoráhta, Olgoriikkalaččaid direktoráhta, Stáhta penšuvdnakássa ja stáhtaráđi iežas Ođasmahttin- hálddahus- ja girkodepartemeantta direktevrrat ja gulahallandirektevrrat, geat mielas guldaledje rávvagiid, maid čielga giela eadnin gohčoduvvon Annetta Cheek juogadii. ”
Klarspråk i staten ” er navnet på Rigmor Aasruds prosjekt.	Čielga giella stáhtas ” lea Rigmor Aasruda prošeavtta namma.
Og lovspråket er et av de nye satsningsområdene.	Láhkagiella lea okta ođđa áŋgiruššansurggiin.
– Det uklare og tunge språket i lover og forskrifter har en lei tendens til å forplante seg i brev og skjemaer som vi som innbyggere må forholde oss til, sa fornyingsministeren.	– Lágaid ja láhkaásahusaid eahpečielga ja lossa giella leavvá dađi bahábut reivviide ja skoviide, maiguin mii riikkaássin fertet birgehallat, ođasmahttinministtar dadjalii.
- Alt for mange tror at de må skrive komplisert for å fremstå mest mulig intelligent, men dette er bare tull, forklarte en engasjert Annetta Cheek.	- Menddo ollugat navdet, ahte sii fertejit čállit mohkkájit vai sii orrot nu jierbmái go vejolaš, muhto dat ii dieđusge doala deaivása, čilgii áššiin áŋgiruššan Annetta Cheek.
Hun kjempet i mange år for å få loven om klarspråk gjennom, og i oktober 2010 ble den vedtatt.	Son dáistalii máŋga jagi čielga giela lága ovdii, ja golggotmánus 2010 dat bođii fápmui.
Rigmor Aasrud takket Annetta Cheek for at hun kom og ga inspirasjon til det fortsatte arbeidet med klarspråk.	Rigmor Aasrud giittii Annetta Cheek go son bođii movttiidahttit sin bargat čielga giela ovdii.
- Jeg har bestilt meg et stempel hvor det står ” Trenger klarspråk ”, fortalte statsråden.	- Mun lean diŋgon alccesan steampala, mas čuožžu ” Dárbbašuvvo čielga giella ”, stáhtaráđđi muitalii.
- Nå skal jeg stemple dokumentene som er for utydelig, sende disse tilbake til den som opprinnelig skrev dokumentet og forlange klarere språk.	- Dál áiggun steampalastit dokumeanttaid, mat leat menddo eahpečielgasat ja sáddet daid ruovttoluotta daidda, geat leat čállán dokumeantta, ja gáibidit čielgasut giela.
Fornyingsminister Rigmor Aasrud sammen med Annetta Cheek, arkitekten bak president Obama sin klarspråklov.	Govva: Ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud ovttas Annetta Cheekain, gii lea johttáhan presideanta Obama čielga giela lága.
FAD.	Govva: OHG.
Bruk av samisk etnisitet som variabel i studier som sikter mot kvantitativ kunnskap om helse og levekår på populasjonsnivå i dagens Norge, utfordres av mangelfulle samisk-demografiske data og utydelige samisk-etniske grenser.	Geavahit sámi etnisitehta variábelin iskkademiin man ulbmil lea háhkat kvantitatiiva máhtu dearvvašvuođa ja eallindiliid birra populašuvnna dásis dála Norggas, hástaluvvo váilevaš Sámi demográfalaš dáhta ja eahpečielga sámi-etnálaš rájiid geažil.
Basert på et premiss om at samene kan begrepsfestes som en etnisk gruppe som også er et urfolk, utforsker denne avhandlingen aspekter ved operasjonalisering, registrering og (selv)rapportering av samisk etnisitet på norsk side av Sápmi.	Eavttuin ahte sápmelaččat ipmirduvvo etnihkalaš joavkun mii maiddái lea eamiálbmot, dát dutkkus guorahallá iešguđetlágan beali sámi etnisitehta operašonaliseremis/meroštallamis, registreremis ja (ieš-)dieđiheamis Norgga bealde Sámis.
Hensikten var å bidra til mer systematisk kunnskap om og forståelse for forhold som kan ha betydning for design, resultater og fortolkninger av populasjonsbaserte studier som involverer mønstre i samers helse og levekår.	Ulbmil lei addit eambbo systematálaš máhtu ja ipmárdusa dakkár áššiid birra mat sáhttet váikkuhit hábmema, bohtosiid, ja dulkomiid populašuvnna dási guorahallamiin gos sámiid dearvvašvuođa ja eallindiliid minstarat leat fáddán.
Avhandlingen anvender empiriske data fra Sametingets valgmanntall i Norge for tidsrommet 1989-2009 (Paper I), fra Norges folketelling for 1970 (Paper II), samt fra SAMINOR-studien;	Dutkos geavaha empiralaš dáhta Sámedikki jienastuslogus Norggas jagiin 1989–2009 (Paper I), Norgga 1970 olmmošlohkamis (Paper II), ja vel SAMINOR-guorahallamis;
en befolkningsbasert helse- og levekårsstudie utført i 2003/2004 i utvalgte rurale områder med samisk og ikke-samisk bosetning i Norge (Paper II og III).	muhtun populašuvnna dási guorahallan dearvvašvuođa ja eallindiliid birra mii čađahuvvui 2003/2004 vissis rurala guovlluin Norggas gos ásset sihke sápmelaččat ja dážat (Paper II ja III).
Resultatene viser hvordan samisk etnisitet kan måles på ulike måter, og hvordan både selve etnisitetsmålene og (selv)rapportert samisk etnisitet basert på slike mål, kan endres over tid.	Bohtosat čájehit movt sámi etnisitehta sáhttá máŋgga láhkai meroštallojuvvot ja ahte sihke sámi meroštallamat ja (ieš-)dieđihuvvon sámi etnisitehta sáhttet rievddadit áiggi mielde.
Valget av samisk etnisitetsmål kan ha merkbar effekt på studiepopulasjoners størrelse og geografiske profil, men synes å ha mindre betydning for utfall av sammenligninger av levekår hos den samiske og den øvrige befolkningen i samme område.	Mo vállje sámi etnisitehta-meriid sáhttá mearkkašan veara čuohcat populašuvnnaid sturrodaga ja daid geográfalaš profiilla, muhto ii oro váikkuheame bohtosiid nu garrasit go buohtastallá sámi ja dáža eallindiliid seammá guovllus.
Den overordnede diskusjonen vektlegger at epidemiologiske studier som anvender samisk etnisitet som variabel, må ta høyde for internsamisk variasjon og for kompleksiteten ved krysskulturell forskning; forstått som det å studere etnisk definerte populasjoner.	Dutkosa váldodigaštallamis deattuhuvvo ahte epidemiologalaš guorahallamiin gos sámi etnisitehta geavahuvvo variábelin, ferte vuhtiiváldit maiddái siskkáldas variašuvnnaid sámi álbmogis ja kompleksitehtas máŋggakultuvrralaš dutkamis, nammalassi guorahallat populašuvnnaid mat definerejuvvojit etnisitehta mielde.
Avhandlingens hovedbudskap er at det ikke var mulig å foreslå en entydig løsning vedrørende operasjonalisering av samisk etnisitet.	Dutkosa váldosáhka lea ahte ii lean vejolaš arvalit čielga čovdosa mo operašonaliseret sámi etnisitehta.
Det argumenteres imidlertid for at en nøkkelutfordring er å avveie mellom målene 'Samisk språkforbindelse' og 'Selvidentifikasjon som same'.	Ákkastallojuvvo goitge ahte váldohástalus lea vihkkedit gaskkal mihttomeriid ‘Sámi giellačanasteapmi’ ja ‘Iešidentifiseren sápmelažžan’.
Det argumenteres også for at bruk av samisk etnisitet som variabel påkaller særskilt bevissthet ikke bare om hvordan studier utføres, men også om hva som er hensikten med hver studie og om forskningsståsted for aktører som er involvert i de ulike fasene av slike studier.	Ákkastallojuvvo maid ahte go geavaha sámi etnisitehta variábelin de ferte leat dihtomielalaš ii dušše mo muhtun guorahallan čađahuvvo, muhto maiddái mii lea dán ulbmil ja mii lea dutkanposišuvnna aktevrrain geat leat mielde iešguđetge fásain guorahallamis.
I sum tilbyr avhandlingen et systematisk overblikk som kan gjøre det enklere å kommunisere meningsfullt om resultater framkommet ved bruk av samisk etnisitet som variabel;	Oktiibuot fállá dutkkus systematalaš gova mii sáhttá dagahit álkibun gulahallat jierpmálaččat bohtosiid birra mat lea vuolgán sámi etnisitehta variábelgeavaheamis;
at det blir mer gjennomskuelig hvem vi snakker om når temaet er helse og levekår i en populasjon som verken er gitt eller enhetlig.	ahte šaddá čielgaseabbo geaid birra mii hupmat go fádda lea dearvvašvuohta ja eallindilit muhtun populašuvnnas mii ii leat addojuvvon ii ge oktalaš.
Telefon:	Telefovdna:
Faks:	Fáksa:
Miljø- og kollektivtransportseksjonen	Luodda- ja mearrajohtolatsekšuvdna
Telefon:	Telefovdna:
Faks:	Fáksa:
Veg- og sjøtransportseksjonen	Biras- ja fárrolasjohtolatsekšuvdna
Telefon:	Telefovdna:
Faks:	Fáksa:
Åpner for seinotfiske innenfor fjordlinjene i Øst-Finnmark - regjeringen.no	Guolástus- ja riddodepartemeanta mieđiha ahte golmma guovlluin Nuorta-Finnmárkkus galget badjel 15 mehtera guhkkosaš fatnasat beassat bivdit vuotnalinjjáid siskkobealde, ja nu spiehkastit bivdingildosis.
Fiskeri- og kystdepartementet åpner for at tre områder i Øst-Finnmark gis unntak fra forbudet mot å fiske innenfor fjordlinjene med fartøy over 15 meter.	Guolástus- ja riddodepartemeanta mieđiha ahte golmma guovlluin Nuorta-Finnmárkkus galget badjel 15 mehtera guhkkosaš fatnasat beassat bivdit vuotnalinjjáid siskkobealde, ja nu spiehkastit bivdingildosis.
Tidligere i år ble det innført et generelt forbud mot å fiske innenfor fjordlinjene med fartøy over 15 meter.	Árabut dán jagi mearriduvvui dábálaš gielddus badjel 15 mehtera guhkkosaš fatnasiidda bivdit siskkobealde vuotnalinjjáid.
I juni ble det åpnet for at fartøy over 15 meter kan fiske sei med not innenfor fjordlinjene i et avgrenset område i Vest-Finnmark.	Geassemánus rahppui vejolašvuohta badjel 15 mehtera guhkkosaš fatnasiidda nuohttut sáiddi vuotnalinjjá siskkobealde ráddjejuvvon guovllus Oarje-Finnmárkkus.
Det åpnes nå for tilsvarende unntak fra dette forbudet i de ytre delene av Porsangerfjorden og Laksefjorden, samt et område mellom Vardø og Kibergsneset.	Dál vástideaddji spiehkastat maiddái mearriduvvo Porsáŋgguvuona ja Lágesvuona olggut guovlluin, ja guvlui mii lea gaskal Várggáid ja Birgenjárgga.
De tre nevnte områdene vil være åpne for slikt fiske frem t.o.m. 30. november 2013.	Dát namuhuvvon guovllut leat rahpon bivdima várás gitta 2013 skábmamánu 30. beaivvi rádjai.
I denne perioden skal det innhentes data fra dette fisket som kan bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for fremtidige reguleringer.	Dán áigodagas galgat háhkat dieđuid dán guolásteamis ja mat dasto sáhttet adnot buoret diehtovuođđun boahttevaš reguleremiidda.
Trossamfunn ingen frisone: Overgrep mot barn skal politianmeldes - regjeringen.no	Almmustahtti: Kulturdepartemeanta
- Regjeringen tar den siste tidas avsløringer om overgrep mot barn innen den katolske kirken svært alvorlig.	Danne áigot čavget ja čielggasmahttit buohkaid geatnegasvuođa geahččalit caggat fasttes vearredaguid dan láhkai ahte váidet dakkáriid politiijii.
Derfor skal den plikten alle har til å søke å avverge alvorlige forbrytelser ved å melde fra til politiet, skjerpes og klargjøres.	Danne áigot čavget ja čielggasmahttit buohkaid geatnegasvuođa geahččalit caggat fasttes vearredaguid dan láhkai ahte váidet dakkáriid politiijii.
Dette skjer i tillegg til alle de tiltak regjeringen allerede har satt i verk for å forhindre overgrep mot barn.	Dát dáhpáhuvvá buot daid doaibmabijuid lassin maid ráđđehus lea jo čađahan eastadan dihtii mánáid illásteami.
Trossamfunn skal ikke være noen frisone, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken, kulturminister Anniken Huitfeldt og justisminister Knut Storberget.	Oskoservodagat eai galgga adnojuvvot friddjabáikin dakkár áššiid dáfus, celket mánáid-, dásseárvo- ja servodahttinministtar Audun Lysbakken, kulturministtar Anniken Huitfeldt ja justiisaministtar Storberget.
- I Norge skal det være nulltoleranse mot vold og seksuelle overgrep mot barn.	- Norga ii galgga dohkkehit ahte mánát gillájit makkárge veahkaválddi ja seksuálalaš illásteami.
Voksne har alle et ansvar for å gå til politiet ved mistanke om slike overgrep, slår de tre statsrådene tydelig fast.	Rávesolbmuin lea ovddasvástádus váidit politiijii jus sii vávjet dakkár illástemiid, deattastit golbma stáhtaráđi čielgasit.
- Jeg ser at det er behov for å presisere i loven at avvergingsplikten går foran enhver taushetsplikt, selv om taushetsplikten er lovbestemt, sier Storberget.	- Mun oainnán ahte lea dárbu aiddostahttit lágas ahte eastadangeatnegasvuohta lea dehálat go jávohisvuođabággu, vaikko vel jávohisvuođabággu lea mearriduvvon lágas, cealká Storberget.
Lovforslaget vil bli lagt frem tidsnok til at Stortinget kan behandle det før sommeren, og settes i kraft straks det er sanksjonert.	Láhkaevttohus ovddiduvvo nu johtilit ahte Stuorradiggi geargá meannudit dan ovdal geasi, ja ahte dat sáhttá fámuidahttojuvvot nu fargga go dat lea dohkkehuvvon.
- Vi har alle en plikt til å se barna rundt oss, og kontakte barnevern, politi eller øvrige hjelpeapparat hvis vi er bekymret for at et barn kan være utsatt for vold eller andre former for overgrep.	- Mis buohkain lea geatnegasvuohta oaidnit mánáid birasteamet, ja váldit oktavuođa mánidsuodjalussii, politiijii dahje eará veahkkeásahusaide jus mii ballat ahte mánná gillá veahkaválddi dahje eaáralágan illásteami.
Barn skal være trygge på alle arenaer de deltar på, i barnehagen og på skolen, på fritida og hjemme.	Mánát galget leat oadjebasat juohke sajiin main dal ležžet, mánáidgárddis ja skuvllas, astoáiggis ja ruovttus.
Jeg forventer at alle, også trossamfunnene, tar dette på alvor, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken.	Mun vuorddán ahte buohkat, oskoservodagat ge, váldet dán duođas, dadjá mánáid-, dásseárvo- ja searvadahttinministtar Audun Lysbakken.
- Å avverge et seksuelt overgrep er en plikt som går foran taushetsplikten.	- Geatnegasvuohta eastadit seksuálalaš illásteami lea dehálat go jávohisvuođabággu.
Dette gjelder også for trossamfunnene, og jeg vil presisere dette overfor trossamfunnene slik at det ikke hersker noen tvil om dette prinsippet.	Dat guoská oskoservodagaide ge, ja áiggun aiddostahttit oskoservodagaide ahte dán vuođđojurdaga ii galgga giige eahpidit.
Vi ønsker også å innføre krav om vandelsattest for ansatte og frivillige i tros- og livssynssamfunn som jobber med barn og unge, sier Anniken Huitfeldt.	Mii háliidit maiddái ahte gáibiduvvo meannudusduođaštus dain guđet leat bálkáhuvvon bargit ja dain guđet barget eaktodáhtolaččat osko- ja eallinoaidnoservodagain mat barget mánáiguin ja nuoraiguin, dadjá Anniken Huitfeldt.
For ytterliggere informasjon eller henvendelser fra pressen kontakt:	Eanet dieđuid olbmuide ja pressii sáhttet dát virgehasat addit:
Kommunikasjonssjef Maria Brit Espinoza, Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet, mobil: 91 55 96 73	Gulahallanhoavda Maria Brit Espinoza, Mánáid-, dásseárvo- ja searvadahttindepartemeanta, gean ságaide beasat go riŋget mobiilanummirii: 91 55 96 73
Kommunikasjonssjef Hanne Gjørtz, Kulturdepartementet, mobil: 95755213	Gulahallanhoavda Hanne Gjørtz, Kulturdepartemeanta, gean ságaide beasat go riŋget mobiilanummirii: 95755213
Kommunikasjonssjef Gunnar Johansen, Justisdepartementet, mobil: 97553747	Gulahallanhoavda Gunnar Johansen, Justiisadepartemeanta, gean ságaide beasat go riŋget mobiilanummirii: 97553747
All mat som omsettes i Norge skal være trygg.	Buot biebmu mii vuvdojuvvo Norggas galgá leat sihkkar.
Det skal være sporbarhet gjennom hele matproduksjonskjeden.	Buot biebmu mii vuvdojuvvo Norggas galgá leat sihkkar.
God dyrevelferd er et mål i seg selv, og er et gode for samfunnet og konkurransefortrinn for norsk landbruk.	Buorre elliidčálgu lea iešalddis mihttomearri, ja lea buorrin servodahkii ja gilvoovdamunnin norgga eanandollui.
Regjeringen vil foreta en egen gjennomgang av pelsdyrnæringen.	Ráđđehus áigu sierra guorahallama čađahit náhkkeealáhusas.
Se også video med Landbruks- og matminister Lars Peder Brekks kommentarer	Geahča maiddái video Eanandoallo- ja biebmoministtariin Lars Peder Brekk kommentáraiguin
- Norge som matnasjon er kjennetegnet av høy mattrygghet, god plante- og dyrehelse, god dyrevelferd og miljøvennlig produksjon.	- Norgga dovdomearka biebmonašuvdnan lea ahte lea alla biebmosihkarvuohta, buorre šaddo- ja elliiddearvvašvuohta, buorre elliidčálgu ja birasustitlaš buvttadeapmi.
Dette er verdier det er svært viktig å beholde også i framtida, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.	Dát leat árvvut maid lea hui dehálaš bisuhit maid boahtteáiggis, dadjá eanandoallo- ja biebmoministtar Lars Peder Brekk.
- God dyrehelse er viktig for god dyrevelferd.	- Buorre elliiddearvvašvuohta lea dehálaš buori elliidčálgui.
Dyr har egenverdi og at det skal tas hensyn til dyrenes naturlige behov.	Elliin lea iežasárvu ja elliid lunddolaš dárbbuid galgá váldit vuhtii.
Dyr skal behandles forsvarlig og med respekt, sier Brekk.	Elliid galgá gieđahallat dohkálaš lági mielde ja árvvus atnit, dadjá Brekk.
Regjeringen vil:	Ráđđehus áigu:
Arbeide for fortsatt å sikre helsemessig trygg mat.	Bargat ain sihkkarastit dearvvaš sihkkaris biepmu.
Arbeide for å trygge plante- og dyrehelsen og begrense skadevirkningen som kan følge av økt globalisering og klimaendringer.	Bargat sihkkarastit šaddo- ja elliiddearvvašvuođa ja ráddjet vahátváikkuhusaid eanet globaliserema ja dálkkádatrievdadusaid geažil.
Foreta en egen gjennomgang av pelsdyrnæringen og komme tilbake til Stortinget om saken.	Dahkat iežas guorahallama náhkkeealáhusas ja máhccat ruovttoluotta Stuoradiggái áššiin.
Fremme produksjon og et godt utvalg av sunn og helsefremmende mat og måltider, slik at forbrukerne kan velge et kosthold i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger.	Ovddidit buvttadeami ja válljenvári dearvvaš ja dearvvašvuođaovddideaddji biepmuin ja borramiin, nu ahte geavaheaddjit sáhttet válljet biebmodoalu dearvvašvuođaeiseválddiid ávžžuhusaid mielde.
Fokusere på produksjonsmetoder som anses som trygge og vise aktsomhet når ny teknologi tas i bruk, herunder videreføre en restriktiv GMO-politikk.	Deattuhit buvttadanvugiid mat adnojit leat sihkkarin ja čájehit várrogasvuođa go ođđa teknologiija váldojuvvo atnui, dasa gullá joatkit čavga GMO - politihkain.
At norskprodusert mat skal være sporbar slik at den kan følges gjennom produksjonskjeden helt ut til forbruker.	Ávkkástallat našuvnnalaš doaibmanmuni maid EEŠ-šiehtadus addá, nu ahte Norga oažžu geabbilis njuolggadusaid biebmosuorggis seamma ládje go eará EEŠ- riikkain ge.
Ungdom inn i landbruket - regjeringen.no	Almmustahtti: Eanandoallo- ja biebmodepartemeanta
God rekruttering til landbruket er avgjørende for å kunne øke matproduksjonen og nå andre mål.	Buorre rekrutteren eanandollui lea mearrideaddjin dasa jus galgá sáhttit lasihit biebmobuvttadeami ja joksat eará mihttomeriid.
Regjeringen vil føre en landbrukspolitikk som gir ungdom framtidstro, lyst og muligheter for å satse på å ha yrket sitt i landbruket.	Ráđđehus áigu jođihit eanandoallopolitihka mii addá nuoraide boahtteáiggedoaivaga, dáhtu ja vejolašvuođaid vuoruhit eanandoalu leat iežaset fidnun.
Se også video med Landbruks- og matminister Lars Peder Brekks kommentarer	Geahča maiddái video Eanandoallo- ja biebmoministtariin Lars Peder Brekk kommentáraiguin
- Bondeyrket gir gode muligheter til å bruke evner og utdanning.	- Boandafidnu addá buriid vejolašvuođaid geavahit návccaid ja oahpu.
Gode kunnskaper, vilje og evne til nyskaping er viktig, ikke minst for å utvikle bygdenæringer basert på bygdas og landbrukets ressurser, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.	Buorre máhtolašvuohta, dáhttu ja nákca ođđahutkamiidda lea dehálaš, ja earenoamážit go giliealáhusaid galgá ovdánahttit mat leat gili ja eanandoalu resurssaid ala vuođđuduvvon, dadjá eanandoallo- ja biebmoministtar Lars Peder Brekk.
- Bondeyrket er allsidig og krevende, samtidig gir det en fleksibilitet og selvstendighet i hverdagen som mange verdsetter.	- Boandafidnu lea máŋggabealát ja gáibideaddji, seammás dat addá heivehanmuni ja iešheanalašvuođa árgabeaivvis masa ollugat liikojit.
Yrket er en livsstil og et verdivalg.	Fidnu lea eallinvuohki ja árvoválljen.
Det gir nærhet til dyr og natur, og tilhørighet til bygde-Norges kvaliteter, sier Brekk.	Dat addá lagasvuođa elliide ja lundui, ja gullevašvuođa gili-Norgga kvalitehtaide, dadjá Brekk.
- Jeg ønsker å lære av ungdommen, vite mer om hva de legger vekt på i sitt yrkesvalg.	- Mun háliidan nuorain oahppat, diehtit eambbo dan birra maid sii deattuhit go válljejit fitnuid.
Jeg vil derfor etablere et ungdomsråd som kan gi meg en fast dialog med ungdom og unge bønder, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.	Danin mun áiggun ásahit nuoraidráđi mii sáhttá addit munnje bissovaš gulahallama nuoraiguin ja nuorra boanddaiguin, dadjá eanandoallo- ja biebmoministtar Lars Peder Brekk.
Regjeringen vil:	Ráđđehus áigu:
Evaluere struktur og innhold i landbruks- og gartnerutdanningen på videregående nivå, kartlegge fagskoletilbudet og samfunnets behov for landbruks- og matfaglig utdanning i fagskolene.	Árvvoštallat eanandoallo- ja gilvvagárddedoallooahpu struktuvrra ja sisdoalu joatkkaskuvlla dásis, kártet fágaskuvlafálaldaga ja servodaga dárbbuid eanandoallo- ja biebmofágalaš ohppui fágaskuvllain.
Tiltak for å stimulere til økt søking til høyere landbruksfaglig utdanning vil bli vurdert.	Doaimmat bohtet árvvoštallojuvvot maiguin movttiidahttá eambbogiid ohcat alit eanandoallofágalaš ohppui.
Føre en politikk som gir kvinner og menn like muligheter til å drive næringsvirksomhet innenfor landbruk og bygdenæringer.	Jođihit politihka mii addá nissonolbmuide ja dievdduide seamma vejolašvuođaid bargat ealáhusdoaimmaiguin eanandoalus ja giliealáhusain.
Virkemiddelsystemet vil bli videreutviklet med sikte på økt likestilling og deltaking fra kvinner i landbruks- og matsektoren.	Gaskaoapmevuogádat viidáset ovdánahttojuvvo dainna áigumušain ahte oažžut eambbo dásseárvvu ja nissoniid searvat eanandoallo- ja biebmosuorgái.
Ungdomsfiskeordning i 2012 - regjeringen.no	Nuoraid guolástusortnet jagi 2012
- Regjeringas mål for norsk sjømatnæring er at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon.	- Lea dehálaš láhčit dilálašvuođaid nu ahte nuorat riddo- ja vuotnaguovlluin besset geahččalit guolástit.
Skal vi nå dette målet er vi helt avhengige av at dyktige ungdommer velger yrker som representerer hele bredden i sjømatnæringa, sier fiskeri- og kystministeren.	Nuoraid guolástusortnet lea dehálaš guolástusealáhusa rekruterema movttiidahttimis, cealká guolástus- ja riddoministtar Lisbeth Berg-Hansen.
Ungdomsfiskeordningen som gir ungdom mellom 12 og 25 år adgang til å drive fiske i sommerferien skal iverksettes også i 2012.	Nuoraid guolástusortnet mii addá nuoraide gaskal 12 ja 25 jagi vuoigatvuođa guolástit geasseluomus joatkkašuvvá maiddái jagi 2012.
Ordningen vil gjelde for hele landet i perioden fra og med 25. juni og til og med 17. august 2012.	Ortnet gusto miehtá riikka áigodagas geassemánu 25. beaivvi rájes borgemánu 17. beaivvi rádjai.
For fiske etter rognkjeks gjelder ordningen allerede i perioden fra og med 1. mai til og med 20. juni 2012 vest for 26 ĐØ.	Ortnet gusto áhkacincobivdui áigodagas miessemánu 1. beaivvi rájes geassemánu 20. beaivvi rádjai 26. gráda oarjjabealde (su.
(ca Nordkapp), og i perioden fra og med 1. mai til og med 5. juli 2012 i Finnmark øst for 26 ĐØ..	Davvenjárga) ja Finnmárkkus áigodagas miessemánu 1. beaivvi rájes suoidnemánu 5. beaivvi rádjai 26. gráda nuorttabealde.
Avslutningstidspunkt er lik stoppdatoene i det ordinære rognkjeksfisket.	Heaitináigi lea seammá go áhkacincobivddu heaitináigi.
Ordningen gjelder ikke for manntallsførte fiskere.	Dát ortnet ii gusto guolásteddjiide geat leat mielde guolástuslogus.
Ungdomsfisket kan drives med stang, håndsnøre, juksamaskin, garn med samlet lengde på inntil 210 meter, liner med inntil 300 angler samt inntil 20 teiner eller ruser.	Eanet ortnega birra Nuoraid guolásteami ortnegis sáhttá geavahit stákku, duorggu, giehtaváđu, gitta 210 mehter guhkkosaš fierpmi, liinna mas lea eanemus 300 vuokka ja oktiibuot 20 dáinni ja mearddi.
Redskapsbegrensningene gjelder pr. fartøy.	Bivdosiid ráddjemat gustojit ovtta fatnasii.
Ved ungdomsfiske i regi av en kommune – hvor flere ungdommer fisker med samme fartøy – kan Fiskeridirektoratets regionkontor gi unntak fra redskapsbegrensingen pr. fartøy, men ikke pr. person.	Jos nuorat bivdet gieldda namas – gos nuorat bivdet seammá fatnasis – sáhttá Guolástusdirektoráhta guovllukantuvra spiehkastit bivdosiid ráddjemis go guoská fatnasiid, muhto ii olbmo ektui.
For fiske etter rognkjeks i denne ordningen gjelder det en begrensning på 600 kg utilvirket rognkjeksrogn pr. person og pr. fartøy.	Áhkacincobivdui lea mearriduvvon bivdorádji nu ahte juohke olmmoš oažžu bivdit 600 kilo buvttatkeahtes áhkacinccu.
Rognkjeksfisket foregår på grunt vann langs fjæra, og med en redskapsbegrensning på inntil 210 meter garn er det satt vilkår om at fartøyet må være mindre enn 6 meter.	Áhkacincu galgá bivdojuvvot coahkásis lahka gátti ja firpmiin mii ii leat guhkit go 210 mehtera ja fanas ii galgga guhkit go 6 mehtera.
Dette for å sikre at ordningen kommer målgruppen til gode.	Dát lea mearriduvvon sihkkarastit ahte ortnet boahtá ávkin ulbmiljovkui.
I sommerfisket etter andre fiskeslag er det ikke en slik begrensning mht. fartøystørrelse.	Njuolggadusat mat gusket fanassturrodahkii eai gusto eará guollešlájaide geassebivddus.
Det er tillatt å benytte merkeregistrerte fiskefartøy i denne ordningen, men det er en forutsetning at redskapsbegrensningen overholdes.	Dat lea lobálaš geavahit mearkaregistrerejuvvon bivdofatnasiid dán ortnegis, muhto dainna eavttuin ahte bivdosiid ráddjemat doahttaluvvojit.
Derfor kan ikke merkeregistrerte fartøy nyttes til ordinær drift eller ha redskap i sjøen utover nevnte redskapsbegrensning i den perioden fartøyet nyttes i ungdomsfiskeordningen, dvs. i perioden fra fartøyet første gang benyttes i ungdomsfiskeordningen til siste fangst er levert.	Danne eai sáhte mearkaregistrerejuvvon fatnasat geavahuvvot dábálaš bivddus dahje bidjat bivdosiid merrii eanet go lea lohpi dan áiggi go fanas geavahuvvo nuoraid guolástusortnega oktavuođas, mii mearkkaša dan rájes go fanas vuosttas gearddi geavahuvvo nuoraid guolástusortnega oktavuođas gitta maŋimuš sálaš lea buktojuvvon.
Ungdom under 12 år kan av sikkerhetsmessige årsaker ikke delta i ordningen.	Nuorat vuollel 12 jagi eai sáhte oassálastit dán ortnegis sihkkarvuođa sivaid geažil.
Interesserte ungdommer kan henvende seg til Fiskeridirektoratets lokalkontor for nærmere orientering og registrering.	Berošteaddji nuorat sáhttet váldit oktavuođa Guolástusdirektoráhta báikkálaš kantuvrrain mii registrere ja addá eanet dieđuid.
Utlendingsnemnda (UNE.)	Olgoriikkalaččaidnammagoddi (ONA.)
- regjeringen.no	- regjeringen.no
UNE ble opprettet ved lov av 30. april 1999 nr. 22 om endringer i utlendingsloven.	ONA ásahuvvui cuoŋománu 30. b. 1999 mannosaš lága nr. 22 bokte olgoriikkalaččaidlága rievdadeami birra.
UNE har vært i aktivitet siden 01.01.2001.	ONA lea doaibman ođđajagemánu 01. b. 2001 rájes.
UNE er administrativt underlagt Justis- og politidepartementet, og behandler klager på Utlendingsdirektoratets vedtak etter reglene i utlendingsloven og utlendingsforskriften.	ONA lea hálddahuslaččat Justiisa- ja gearggusvuođadepartemeanta vuollásaš ja meannuda váidagiid mat leat boahtán Olgoriikkalaččaiddirektoráhta mearrádusaide, olgoriikkalaččaidlága ja olgoriikkalaččaidláhkaásahusa vuođul.
UNE er et politisk uavhengig forvaltningsorgan.	ONA lea politihkalaččat sorjakeahtes hálddahusorgána.
Departementet kan ikke instruere om lovtolking, vurdering eller avgjørelser i enkeltsaker (unntatt i saker som gjelder hensynet til rikets sikkerhet, eller utenrikspolitiske hensyn).	Departemeanta ii sáhte bagadit dan láhkadulkoma, árvvoštallama dahje mearrádusaid bođuáššiin (earret áššiin mat gusket riikka sihkkavuođa vuhtiiváldimii, dahje olgoriikapolitihka vuhtiiváldimii).
Utlysning - Prøveordning med tilskudd til nettverk og samlokaliseringer av kulturnæringsaktører i byer og regionssentra - regjeringen.no	Kulturdepartemeanta, Ealáhus- ja gávpedepartemeanta ja Gielda- ja guovlodepartemeanta barget ovttas kultuvrra ja ealáhusa ođđa doaibmaplánain, maid sii áigot gárvet 2012.
Kulturdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet samarbeider om en ny handlingsplan for kultur og næring som skal legges frem i løpet av 2012.	Kulturdepartemeanta, Ealáhus- ja gávpedepartemeanta ja Gielda- ja guovlodepartemeanta barget ovttas kultuvrra ja ealáhusa ođđa doaibmaplánain, maid sii áigot gárvet 2012.
Mange kulturnæringsaktører peker på behovet for inkubatorer, møteplasser og nettverk, dvs. steder der frilansere, enkeltmannsforetak og små kulturbedrifter med begrensede ressurser kan ha tilknytning for faglig utvikling, inspirasjon og påfyll av ideer og utvikling av nettverk.	Máŋga kulturealáhusaktevrra čujuhit dasa, ahte dárbbašuvvojit inkubáhtorat, deaivvadansajit ja fierpmádagat, namalassii sajit, main bođubargit, ovttaolbmofitnodagat ja unna kulturfitnodagažat, main leat ráddjejuvvon resurssat, sáhttet deaivvadit ja ovdánit fágalaččat, oažžut movtta ja ođđa jurdagiid ja viiddidit fierpmádagaset.
Virkemiddelapparatet tilbyr flere virkemidler som skal legge til rette for mer nyskaping og samarbeid mellom bedrifter, blant dem virkemidler for samlokalisering og inkubatortilbud for å stimulere til flere etableringer og for bidra til utvikling av et miljø for kulturnæringene.	Gaskaoapmeapparáhtas leat máŋga doarjaga, maiguin sáhttá láhčit dilálašvuođaid ođđaráhkadeapmái ja fitnodagaid ovttasbargui, earret eará oktasaš lanjaid doarjagat ja inkubáhtorfálaldagat, maiguin geahččalit movttiidahttit eanebuid álggahit fitnodagaid ja ovddidit birrasa kulturealáhusaid várás.
I arbeidet med handlingsplanen arrangerer departementene en rekke innspillsseminarer.	Doaibmaplána olis departemeanttat lágidit máŋga oaivilseminára.
Det er kommet inn flere innspill og tilbakemeldinger med spørsmål om slike samlokaliseringer møter kulturnæringenes behov så godt som ønsket.	Departemeanttat leat ožžon ollu árvalusaid ja oaiviliid, ja ollugat leat jearran leago oktasašlanjain dakkár ávki kulturealáhusaide, go mii dárbbašuvvo.
Det er utviklet flere samlokaliseringer for kulturnæringer som i stor grad er initiert av kulturnæringsaktører selv.	Leat ovddiduvvon ollu oktasašlanjat kulturealáhusaid várás nu, ahte kulturealáhusaktevrrat leat ieža leamaš álggaheamen barggu.
Disse har miljøet og nettverket som er attraktive for kulturnæringene, men mangler ofte funksjoner og verktøy som kan støtte dem i arbeidet med å utvikle virksomhetene til økonomisk bærekraftige kulturnæringer.	Nu šaddet birrasat ja fierpmádagat, mat geasuhit kulturealáhusaid, muhto dain váilot dávjá doaimmat ja reaiddut, mat dorjjošedje daid nu ahte dat sáhttet ovdánit ekonomalaččat nana kulturealáhussan.
Slike funksjoner kan for eksempel bestå av:	Dakkár doaimmat sáhttet leat earret eará:
seminar, workshops om relevante foretningsmessige utfordringer	seminárat ja bargobájit fitnodagaide relevánta hástalusaid hárrái
mentorer som kan veilede unge og nyetablerte virksomheter	mentorat mat sáhttet bagadit ođđa, aiddo álggahuvvon fitnodagaid
prosjektledelse for utvikling av næringsrettede samarbeidsprosjekter, f.eks utvikling av nye produksjonsformer, produkter og tjenester	prošeaktajođihanveahkki, mainna ovddidit ealáhusaid ovttasbargoprošeavttaid, main omd. ovddidit ođđa buvttadanvugiid, buktagiid ja bálvalusaid
På denne bakgrunn etableres en prøveordning for å møte utfordringer kulturnæringsaktørene peker på.	Dáinna duogážiin ásahuvvo geahččalanortnet, man ulbmilin lea bargat dáid hástalusaiguin, maid kulturealáhusaktevrrat leat ovdanbuktán.
Kulturdepartementet ønsker å bidra til å utvikle nettverk og samlokaliseringer av kulturnæringsaktører med stort potensiale i byer og regionssentra samt se på hvordan byene fungerer som vekstmotorer i regionen.	Kulturdepartemeanta háliida leat mielde ovddideamen fierpmádagaid ja oktasaš lanjaid kulturealáhusaktevrraide, main leat stuorra ovdánanvejolašvuođat gávpogiin ja guovlluguovddážiin, ja seammás geahčadit mo gávpogat doibmet guovlluid ovdáneami mohtorin.
Kulturdepartementet vil i 2012 gjennomføre en prøveordning med tilskuddsmidler til slike funksjoner og verktøy for samlokaliseringer av kulturnæringer i byer og regionssentra. Tilskuddene er engangstilskudd.	Kulturdepartemeanta áigu 2012 čađahit geahččalanortnega, mas juolludit doarjjaruđaid dakkár doaimmaide ja reaidduide, mat ovddidit kulturealáhusaid oktasaš lanjaid gávpogiin ja guovlluguovddážiin.
Søknadsfrist: 20. september 2012	Ohcanáigemearri: Čakčamánu 23. b. 2012
Søknadsbeløp: Inntil 1,5 mill. kroner	Ohcansubmi: Eanemusat 1,5 miljovnna kruvnno
Hvem kan søke:	Gii sáhttá ohcat:
Samlokaliseringer og nettverk (det gis ikke støtte til enkeltpersoner eller – virksomheter) i byer og regionsentra.	Oktasašlanjaid lágideaddjit ja fierpmádagat (doarjja ii juolluduvvo ovttaskas olbmuide iige ovttaskas doaimmaide) gávpogiin dahje guovlluguovddážiin.
Søknad om tilskudd skal inneholde:	Doarjjaohcamušas galgá leat:
Prosjektbeskrivelse med opplysninger om bakgrunn for og formål med prosjektet	Prošeaktačilgehus, mas muitaluvvo prošeavtta duogáža ja ulbmiliid birra
Budsjett for prosjektet	Prošeavtta ovdánanplána
Kontonummer for utbetaling av tilskudd	Kontonummir, gosa doarjja máksojuvvo
FoU	Doarjja ii juolluduvvo:
Søknad sendes elektronisk til eller til Kulturdepartementet, Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo.	Ohcamuš sáddejuvvo elektrovnnalaččat čujuhussii postmottak@kud.dep.no dahje Kulturdepartementet, Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo.
Utlysning av 20. konsesjonsrunde - regjeringen.no	Almmuhus - 20. konsešuvdnavuorru
Olje- og energidepartementet kunngjør i dag utlysning av 20. konsesjonsrunde, som omfatter 79 blokker eller deler av blokker i Norskehavet og Barentshavet.	Oljo- ja energiijadepartemeanta almmuha odne 20. konsešuvdnavuoru, masa gullet 79 blohka dahje blohkkaoasi Norgga-ábis ja Barents-ábis. Dát áddet vuođu juohkimii 2009 ' giđa.
Dette danner grunnlaget for tildeling våren 2009.	Dát áddet vuođu juohkimii 2009 ' giđa.
Den 20. konsesjonsrunde vil bidra til å opprettholde leteaktiviteten i umodne deler av norsk kontinentalsokkel, og legge grunnlag for ny aktivitet og verdiskaping i nordområdene.	Dát 20. konsešuvdnavuorru lea ávkin doalahit ohcama dakkár osiin mat eai leat vuos guorahallojuvvon norgga nannánjuolggi siskkobealde, ja addá vuođu ođđa doaimmaide ja árvoháhkamii davveguovlluin.
Nye funn i disse områdene kan få stor betydning for sysselsetting og næringsutvikling langs hele kysten i nord.	Ođđa petroleumgávdnosat dáin guovlluin sáhttet olu mearkkašit bargosajiide ja ealáhusovddideapmái miehtá norgga riddogátti davvin.
I tråd med regjeringens åpenhetslinje i petroleumspolitikken har forslag til 20. konsesjonsrunde for første gang vært på offentlig høring.	Ráđđehusa vuohki doallat rabasvuođa petroleumpolitihkas lea vuođđun go 20. konsešuvdnavuoru evttohus vuosttaš gearddi lea leamaš almmolaš gulaskuddamis.
Det er mottatt omfattende og positiv respons på høringsrunden, og de ulike synspunktene har vært en viktig del av beslutningsgrunnlaget for regjeringens vurderinger.	Leat boahtán viiddis ja positiiva máhcaheamit gulaskuddamis, ja iešguđetlágan oainnut leat leamaš mávssolaš oassin mearrádusa duogážii go Ráđđehus lea árvvoštallamiid dahkan.
Regjeringen legger stor vekt på hensynet til viktige fiskeriområder og miljøsensitive områder langs kysten.	Ráđđehus bidjá stuora deattu vuhtiiváldit dehálaš guolástusguovlluid ja guovlluid rittus mat leat rašis dilis.
Miljø- og fiskerivilkårene for 20. konsesjonsrunde er derfor skjerpet på noen områder, blant annet er det i enkelte blokker innført tidsavgrensede forbud mot seismiske undersøkelser.	Danne leat čavgejuvvon biras- ja guolástuseavttut 20. konsešuvdnavurrui muhtin guovlluin, earret eará lea muhtin blohkaide mearriduvvon ahte dihto áigodagaide galgá leat gielddus dahkat seismihkalaš iskkademiid.
Regjeringen ønsker å avvente de faglige vurderingene i forvaltningsplanen for Norskehavet før den tar stilling til ny petroleumsaktivitet utenfor Mørekysten.	Ráđđehus dáhttu vuordit dassážii go fágalaš árvvoštallamat bohtet Norgga-ábi hálddašanplánas ovdalgo álggahuvvo ođđa petroleumdoaibma olgolis Mørerittu.
Videre petroleumsvirksomhet og vilkår i dette området vil bli vurdert i forvaltningsplanen.	Viidáset petroleumdoaibma ja eavttut dán guovllus árvvoštallojuvvojit hálddašanplánas.
- Jeg er opptatt av fortsatt å utvikle vårt velferdssamfunn ved å opprettholde mulighetene for nye funn, aktivitet og verdiskaping på norsk sokkel.	- Mun hálidan ain ovddidit min čálgoservodaga ja doalahit vejolašvuođa dahkat ođđa petroleumgávdnosiid, doaimma ja árvoháhkama norgga nannánjuolggi siskkobealde.
Utlysningen er en balansert løsning der det er lagt vekt på miljø- og fiskeriinteresser, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen.	Almmuheapmi lea heivehuvvon čoavddus mas leat deattuhuvvon biras- ja guolástusberoštumit, dadjá oljo- ja energiijaministtar Terje Riis-Johansen.
Søknadsfristen er satt til 7. november 2008 kl. 12.00.	Ohcanáigi lea skábmamánnu 7. beaivi 2008 diibmu 12:00.
Regjeringen tar sikte på tildeling av nye utvinningstillatelser våren 2009, samtidig med behandling av helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet.	Ráđđehusa áigumuš lea juohkit ođđa ohcanlobiid 2009 ' giđa, dan seammás go meannuduvvo ollislaš hálddašanplána Norgga-ábi várás.
Tildelinger av blokker i Norskehavet forutsettes å samsvare med konklusjonene i forvaltningsplanen.	Go juohká blohkaid Norgga-ábis de lea eaktun ahte dat soahpá oktii hálddašanplána loahppamearrádusaiguin.
Regjeringen har i denne konsesjonsrunden valgt ikke å utlyse enkelte av de foreslåtte blokkene i Norskehavet.	Ráđđehus lea dán konsešuvdnavuorus válljen ahte ii almmut muhtin evttohuvvon blohkaid Norgga-ábis.
Dette vil imidlertid ikke legge føringer på Regjeringens behandling av forvaltningsplanen for Norskehavet.	Dát almmatge ii leat mearrideaddjin dasto go Ráđđehus galgá meannudit hálddašanplána Norgga-ábi várás.
Regjeringen vil i forvaltningsplanen vurdere spørsmålet om å stille nye krav om null utslipp til sjø ved normal drift, tilsvarende de skjerpede krav som gjelder i Barentshavet.	Ráđđehus dáhttu hálddašanplánas árvvoštallat dan gažaldaga ahte galgá bidjat ođđa gáibádusaid mas biddjo nu ahte dábálaš doaimmas eai galgga veahášge nuoskkoluoitimat boahtit merrii, mat sohpet oktii čávgejuvvon gáibádusaiguin mat gustojit Barentsáhpái.
Følgende blokker eller deler av blokker er utlyst i 20. konsesjonsrunde:	Čuovvovaš blohkat dahje blohkkaoasit leat almmuhuvvon 20. konsešuvdnavuorus:
6201/4, 5, 6, 11, 12 6202/10 6203/10 (del i sørøstlig hjørne) 6405/1, 2, 3 6502/2, 3, 6 6503/1, 2, 4, 5 6509/4, 5, 6, 12 6604/2, 3, 4, 5, 6 6605/11, 12 6606/1, 2, 3, 4, 5 6607/6, 8 6608/6, 9 6609/4 6703/7, 8, 9, 10, 11, 12 6704/7, 8, 10 6705/12 6707/8, 9, 11 7016/2 7116/11 7123/5, 6 7124/4 7217/12 7218/10, 11 7219/9, 12 7220/2, 4, 5, 7, 8, 10 7224/7, 8, 11 7225/3 7226/1, 8, 9 7228/10, 11, 12 7324/7, 8	6201/4, 5, 6, 11, 12 6202/10 6203/10 (oassi nuortalulli čiegas) 6405/1, 2, 3 6502/2, 3, 6 6503/1, 2, 4, 5 6509/4, 5, 6, 12 6604/2, 3, 4, 5, 6 6605/11, 12 6606/1, 2, 3, 4, 5 6607/6, 8 6608/6, 9 6609/ 4 6703/7, 8, 9, 10, 11, 12 6704/7, 8, 10 6705/12 6707/8, 9, 11 7016/2 7116/11 7123/5, 6 7124/4 7217/12 7218/10, 11 7219/9, 12 7220/2, 4, 5, 7, 8, 10 7224/7, 8, 11 7225/3 7226/1, 8, 9 7228/10, 11, 12 7324/7, 8
Fullstendig utlysningstekst, kart over utlyste blokker, miljø- og fiskerivilkår og ytterligere informasjon er tilgjengelig på Oljedirektoratets nettsted (www.npd.no/20runde).	Dievaslaš almmuheapmi, kárta almmuhuvvon blohkaide, biras- ja guolástuseavttut ja eambbo dieđut leat gávdnamis Oljodirektoráhta neahttábáikkis (www.npd.no/20runde).
Vedlegg: Kart over utlyste blokker.	Mildosat: Kárta
Utlysning av prosjektmidler for å fremme leselyst - regjeringen.no	Almmuhus: prošeaktaruđat ovddidit lohkanhálu
Kulturdepartementet ønsker å revitalisere Leseløftet 2010-2014 ved å fremme leselyst blant barn og unge.	Kulturdepartemeanta dáhttu ealáskahttit Lohkanmáhtu 2010-2014 dan bokte ahte ovddidit mánáid ja nuoraid lohkanhálu.
Leselyststrategi 2013 inneholder en rekke eksempler på gode tiltak og prosjekter som fremheves for å inspirere både kommuner og andre aktører til å sette i gang egne prosjekter eller satse på eksisterende prosjekter i sitt arbeid med leselyst for barn og unge.	Lohkanhállostrategiija dáfus ráđđehus áigu geavahit 1,2 miljon kruvnno gilvinruhtan doaimmaide nu ahte ovddidivččii mánáid ja nuoraid lohkanhálu. Ohcanáigemearri lea borgemánnu 23. b. 2013.
Som et ledd i dette arbeidet vil regjeringen bruke 1,2 millioner kroner som såmidler til tiltak for å fremme barn og unges leselyst.	Dán bargui geavaha ráđđehus 1,2 miljon kruvnno gilvinruđa doaimmaide mat ovddidit mánáid ja nuoraid lohkanhálu.
Disse midlene supplerer Nasjonalbibliotekets søknadsmidler som er rettet mot biblioteksektoren.	Dát ruđat leat lassin našunálgirjerádjosa ruđaide maid sáhttá ohcat ja mat gullet girjerájussuorgái.
Det kan søkes om midler til prosjekter eller tiltak med mål å fremme barn og unges leselyst som knytter seg til ett eller flere av de fire satsingsområdene i leselyststrategien:	Sáhttá ohcat ruđaid prošeavttaide dahje doaimmaide maid mihttu lea ovddidit mánáid ja nuoraide lohkanhálu ja mat čatnasit lohkanhállostrategiija ovtta dahje eanet nannensurggiide:
Styrke litteraturformidling til barn og unge	Nannet girjjálašvuođa gaskkusteami mánáide ja nuoraide
Sikre alle barn og unge tilgang på litteratur	Sihkkarastit buot mánáide ja nuoraide girjjálašvuođa olamuddui
Øke leseengasjement i hele samfunnet	Oidnosii buktit ja oktiiheivehit lohkanhállodoaimmaid
Prosjektet eller tiltaket må være rettet mot barn og unge opp til 18 år	Prošeakta dahje doaibma galgá leat mánáid ja nuoraid várás gitta 18 jahkái
Prosjektet eller tiltaket må være igangsatt eller kunne igangsettes i 2013	Prošeakta dahje doaibma galgá leat álggahuvvon dahje sáhttit álggahuvvot jagis 2013
Søker må være en organisasjon	Ohcci galgá leat organisašuvdna
Søknadsfrist 23. august 2013.	Ohcanáigemearri borgemánnu 23. b. 2013.
Søknad sendes til Kulturdepartementet:.	Ohcama sáddet deike: Kulturdepartementet: postmottak@kud.dep.no.
Nasjonalbiblioteket koordinerer leselyststrategien, og vil bistå Kulturdepartementet i søknadsbehandlingen.	Našunálagirjerájus oktiiordne lohkanhállostrategiija, ja veahkeha Kulturdepartemeantta ohcamiid meannudit.
Kronprins Haakon er utnevnt til flaggkommandør - regjeringen.no	Krovdnaprinsa Haakon lea nammaduvvon leavgakommandevran
Kronprins Haakon på øvelse Nordlys i mars 2008.	Almmustahtti: Suodjalusdepartemeanta
Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon er utnevnt til flaggkommandør i Sjøforsvaret samt brigader i Hæren og Luftforsvaret fra første juni 2010.	Konagaslaš Allatvuohta Krovdnaprinsa Haakon lea nammaduvvon leavgakommandevran Mearrasoahtevehkii ja vel brigaderan Eanasoahtevehkii ja Áibmosoahtevehkii geassemánu 1. b. 2010 rájes.
Kronprinsen har sin militære bakgrunn og utdannelse fra Sjøforsvaret, men skal representere hele Forsvaret og utneves derfor i samme grad i alle de tre forsvarsgrenene.	Konagaslaš Allatvuohta Krovdnaprinsa Haakon lea nammaduvvon leavgakommandevran Mearrasoahtevehkii ja vel brigaderan Eanasoahtevehkii ja Áibmosoahtevehkii geassemánu 1. b. 2010 rájes.
I statsråd ble også kontreadmiral Jørgen Berggrav beordret til tjeneste i stillingen som norsk militær representant ved Allied Command Operations ved Suprene Headquarters Allied Powers Europe med tiltredelse fra det tidspunktet Forsvarsdepartementet bestemmer.	Stáhtaráđis gohččojuvvui kontreadmirála Jørgen Berggrav bálvalussii virgái Norgga militeara ovddasteaddjin Allied Command Operations nammasaš bálvalusbáikái mii gullá Suprene Headquarters Allied Powers Europe bálvalusguovddážii, dan álgináigemuttu rájes maid Suodjalusdepartemeanta mearrida.
Berggrav er 56 år, og har lang sjøtjeneste og ulike stabsstillinger bak seg.	Berggrav lea 56 jagi boaris, ja sus lea guhkes mearrabálvalus ja sus leat leamaš máŋggalágan stábavirggit.
Berggrav har de siste årene vært avdelingsleder i Avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging i Forsvarsdepartementet (2005-07) og Strategic Allied Command Transformations representant i Europa (2007-nå).	Berggrav lea maŋimus jagiid leamaš Suodjalusdepartemeantta suodjaluspolitihka ja guhkesáigásaš plánema ossodatjojiheaddji (2005-07) ja Strategic Allied Command Transformations ovddasteaddji Eurohpas (2007-dássážii).
Utvalg for tros- og livssynspolitikken nedsatt - regjeringen.no	Lávdegoddi osko- ja eallinoaidnopolitihkkii vuođđuduvvon
Kulturminister Anniken Huitfeldt presenterte i dag utvalget som skal gå gjennom tros- og livssynspolitikken.	Kulturministtar Anniken Huitfeldt álmmuhii odne lávdegotti mii galgá dárkkistit osko- ja eallinoaidnopolitihka.
- Forholdet mellom stat, samfunn, individ, religion og livssyn har kommet på den politiske dagsordenen i stadig sterkere grad de senere årene.	- Oktavuohta stáda, servodaga, indiviidda, oskku ja eallinoainnu gaskkas lea boahtán politihkalaš áššelistui nannosit dásis daid maŋemus jagiid.
Det pågår mange viktige diskusjoner om tradisjon og mangfold og hvilken rolle tro og livssyn bør ha i det offentlige rom.	Olu deaŧalaš digaštallamat leat jođus árbevieru ja valljivuođa birra ja makkár sadji osku ja eallinoaidnu galget váldit almmolaš lanjas.
Vi har behov for en mer helhetlig tros- og livssynspolitikk, og fra flere hold er det tatt til orde for en offentlig utredning på feltet.	Mii dárbbašit eambbo ollislaš osko- ja eallinoaidnopolitihkka, ja máŋgga guovllus lea gáibiduvvon almmolaš guorahallan dan suorggis.
Med dette utvalget følger vi opp Soria Moria 2, sier kulturminister Anniken Huitfeldt.	Dainna lávdegottiin mii čuovvut Soria Moria 2, dadjá kulturministtar Anniken Huitfeldt.
Bildet: Leder for utvalget Sturla Stålsett, generalsekretær i Kirkens Bymisjon, kulturminister Anniken Huitfeldt og nestleder Bente Sandvig, fagsjef i Human-Etisk Forbund og leder av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.	Sturla Stålsett, kulturministtar Anniken Huitfeldt ja Bente Sandvig.
Foto: KUD	Govva: Kulturdepartemeanta
De siste tiårene har det norske samfunnet gjennomgått store endringer, og vi har et stort kulturelt og religiøst mangfold.	Daid maŋemus logi jagiid norgga servodat lea vásihan stuorra rievdadusaid, ja mis lea stuorra kulturáláš ja oskkolaš valljivuohta.
Rundt 80 prosent av befolkningen tilhører Den norske kirke, men både antall tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke og antall personer som tilhører disse samfunnene, er økende.	Sullii 80 proseantta olbmuin gullojit Norgga Girkui, muhto sihke lohku osko- ja eallinoaidnoservodagat Norgga Girkku olggobealde ja lohku olbmot mat gullojit daidda servodagaide, leat lassaneame.
- Utvalget er bredt sammensatt med medlemmer fra ulike tros- og livssynssamfunn, i tillegg til religionsvitenskapelig, teologisk, juridisk og samfunnsvitenskapelig kompetanse.	- Viiddis lávdegoddi lea bidjon oktii miellahtuin iešguđetlágan osku- ja eallinoaidnoservodagain, dasa lassin oskudieđalaš, teologalaš, ja servodatdieđalaš gelbbolašvuohta.
Jeg ser fram til å høre hva de foreslår, sier Huitfeldt.	Mon illudan gullat maid sii evttohit, dadjá Huitfeldt.
Utvalget skal fremme forslag som kan bidra til å skape en mer helhetlig politikk på feltet.	Lávdegoddi galgá ovdanbuktit evttohusaid mat sáhttet vuođđudit eambbo ollislaš politihkka dan suorggis.
Utvalget skal ta utgangspunkt i at statens fremste oppgave i tros- og livssynspolitikken er å sikre og beskytte tros- og livssynsfriheten, slik denne er forankret i internasjonale konvensjoner og nasjonal rett.	Lávdegoddi galgá váldit vuhtii ahte stáda ovddimus bargu osko- ja eallinoaidnopolitihkkas lea sihkkarástit ja várjalit osko- ja eallinoaidnofriddjavuođa, nu ahte dát lea sihkkaráston internašuvnnalaš šiehtadusain ja našunála rievttis.
Utvalget skal legge til grunn avtalen 10. april 2008 mellom de politiske partiene på Stortinget om statskirkeordningen.	Lávdegoddi galgá vuođđun atnit šiehtadusa cuoŋománu 10. b. 2008 mii lea politihkalaš bellodagaid gaskkas Stuorradiggis stádagirkoortnega hárrái.
Utvalget skal avgi sin innstilling innen utgangen av 2012.	Lávdegoddi galgá iežás áššeguottu ovdanbuktit ovdal go 2012 nohka.
Vedlegg: Utvalgets mandat og sammensetning	Mildosiin bidjon: Lávdegotti váldi ja čohkkehus.
Utvalg skal gjennomgå regjeringens karanteneregler - regjeringen.no	Lávdegoddi galgá guorahallat ráđđehusa karantena mearrádusaid - regjeringen.no
Har regjeringens karanteneregler virket etter hensikten ?	Leat go ráđđehusa karantena mearrádusat doaibman ulbmiliid mielde ?
Er det behov for endringer i regelverket ?	Lea go dárbu njuolggadusaid rievdadit ?
Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud vil nedsette et utvalg som skal vurdere disse spørsmålene.	Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkoministtar Rigmor Aasrud áigu nammadit lávdegotti mii galgá guorahallagoahtit dáid gažaldagaid.
– Vi trenger et omforent og robust regelverk, som har en bred politisk tilslutning.	- Mii dárbbašat oktasaš ja nanu njuolggadusaid, maid eanaš politihkkárat dohkkehit.
Bruken av karantene og saksforbud reiser en rekke vanskelige problemstillinger, som utvalget skal vurdere, sier fornyingsminister Rigmor Aasrud.	Karantena geavahus ja áššealmmuhangielddus lea vuolggahan olu váttis čuolmmaid, maid dát lávdegoddi galgá árvvoštallat, cealká ođasmahttinministtar Rigmor Aasrud.
Regjeringens karanteneregler består av tre ulike sett med retningslinjer, som ble fremmet av regjeringen i 2005.	Ráđđehusa karantena mearrádusaide gullet golbma iešguđetlágan njuolggadusa, maid ráđđehus ovddidii jagi 2005.
Et av disse gjelder for politikere (statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere) som går over til ny stilling utenfor statsforvaltningen.	Okta dáid njuolggadusain guoská politihkkáriidda (stáhtaráđit, stáhtačállit ja politihkalaš ráđđeaddit) geat álget eará virgái olggobealde stáhtahálddahusa.
Et annet gjelder ved overgang fra politisk stilling til departementsstilling.	Nubbi njuolggadus guoská go molsu virggi politihkalaš dásis departemeantta dássái.
Et tredje gjelder for embets- og tjenestemenn som går over til ny stilling utenfor statsforvaltningen.	Goalmmát fas guoská go ámmátvirgehasat ja bargit mannet eará virggiide mat eai gula stáhtahálddahussii.
Utvalget skal vurdere samtlige tre sett med retningslinjer, for å få et bredest mulig vurderingsgrunnlag.	Lávdegoddi galgá guorahallat buot dán golbma njuolggadusa, oažžun dihtii vuđolaš árvvoštallanvuođu.
Det er foreløpig ikke tatt stilling til hvem som skal lede utvalget.	Dál ii leat vuos mearriduvvon gii lávdegotti galgá jođihit.
Utvalgets medlemmer skal ha relevant juridisk og samfunnsvitenskapelig bakgrunn.	Lávdegotti miellahtuin gáibiduvvo áššáigullevaš juridihkalaš ja servodatdieđalaš duogáš.
I tillegg skal det være partipolitisk representasjon i utvalget.	Dasa lassin gálgá lávdegottis leat politihkalaš ovddastus.
Endelig forslag til mandat og utvalgsmedlemmer vil legges frem når utvalget blir oppnevnt i statsråd.	Loahpalaš evttohus dasa mii guoská lávdegotti fápmudussii ja miellahtuide almmuhuvvo go lávdegoddi nammaduvvo stáhtaráđis.
Se også:	Geahča maid:
Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim - regjeringen.no	Biras- ja ovdánahttinministtar Erik Solheim (SG)
Politiske verv	Historjjálaš arkiiva
2007-	Stáhtaráđđi
Miljø- og utviklingsminister, Jens Stoltenbergs andre regjering	Riegádan: 1955 Siviiladilli: Náitalan, 4 máná
Utviklingsminister, Utenriksdepartementet, Jens Stoltenbergs andre regjering	Biras- ja ovdánahttinministaris lea ovdasvástádus politihkas riikkaidgaskasaš ovdáneami ja veahkedoaimmaid ektui, ja politihkas dálkkádaga ja riikkaidgaskasaš birasovttasbarggu, nuoskkideami, luonddušláddjivuođa ja kulturmuittuid birra.
1997-2001	Politihkalaš doaimmat
Stortingsrepresentant for Oslo	Ovddidanministtar, Olgoriikadepartemeanttas, Jens Stoltenberga nuppi ráđđehusas
Stortingsrepresentant for Oslo	Stuorradiggeáirras Oslos
1989-1993	Stuorradiggeáirras Oslos
Stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag	Stuorradiggeáirras Lulli-Trøndelágas
Leder for Sosialistisk Venstreparti	Sosialisttalaš gurutbellodaga jođiheaddji
Medlem i Sosialistisk Venstrepartis hovedstyre	Sosialisttalaš gurutbellodaga váldostivrra lahttu
Partisekretær for Sosialistisk Venstreparti	Sosialisttalaš gurutbellodaga bellodatčálli
Leder for Sosialistisk Ungdom	Sosialisttalaš nuoraid jođiheaddji
Medlemskap i stortingskomiteer og delegasjoner	Stuorradiggelávdegottiid ja sáttagottiid lahttovuohta
Den utvidede utenrikskomité	Viiddiduvvon olgoriikalávdegoddi
Utenrikskomiteen	Olgoriikalávdegoddi
Samferdselskomiteen	Johtoluslávdegoddi
Valgkomiteen	Válgalávdegoddi
Konsultasjonsorganet for EØS-saker	EØS-áššiid Konsultašuvdnaorgána
Delegasjonen for forbindelser med Europaparlamentet	Eurohpaparlameantta oktavuođaid sáttagoddi
Delegasjonen til Natos parlamentarikerforsamling	NATOa parlamentarihkkárčoahkkima sáttagoddi
Delegasjonen til OSSEs parlamentarikerforsamling	OSSEa parlamentarihkkárčoahkkima sáttagoddi
Valgkomiteen	Válgalávdegoddi
Den utvidede utenrikskomité	Viiddiduvvon olgoriikalávdegoddi
Utenrikskomiteen	Olgoriikalávdegoddi
Delegasjonen for forbindelser med Europaparlamentet	Eurohpaparlameantta oktavuođaid sáttagoddi
Konsultasjonsorganet for EØS-saker	EØS-áššiid Konsultašuvdnaorgána
Delegasjonen til OSSEs parlamentarikerforsamling	OSSEa parlamentarihkkárčoahkkima sáttagoddi
Parlamentarikerdelegasjonen til konferansen for sikkerhet og samarbeid i Europa	Parlamentarihkkársáttagoddi Eurohpa sihkkarvuođa ja ovttasbarggu konferánsii
Valgkomiteen	Válgalávdegoddi
Den utvidede utenrikskomité	Viiddiduvvon olgoriikalávdegoddi
Samferdselskomiteen	Johtoluslávdegoddi
Yrkeserfaring	Bargoduogáš
Seniorrådgiver, Utenriksdepartementet	Seniorráđđeaddi, Olgoriikadepartemeanttas
Konsulent i Norges Handicapforbund	Konsuleanta Norgga Handicaplihtus
1980	Oahppu
Cand.mag. (historie og samfunnsfag), Universitetet i Oslo	Cand.mag. (historjá ja servodatfágat), Oslo universitehtas
Andre verv	Eará doaimmat
Valgobservatør Belarus, Georgia, Russland og Ukraina	Dárkojeaddji Belarusis, Georgias, Ruoššas ja Ukráinas
Observatør FNs konferanse om miljø og utvikling	Dárkojeaddji ONa konferánssas birrasa ja ovdáneami birra
Observatør FNs konferanse om befolkning	Dárkojeaddji ONa veahkadatkonferánssas
Observatør FNs konferanse om miljø og utvikling	Dárkojeaddji ONa konferánssas birrasa ja ovdáneami birra
RiddoDuottarMuseat - Porsanger museum, Porsanger historielag og Kainun institutti - Kvensk institutt, sitt felles bildearrangement i Børselv.	RiddoDuottarMuseat - Porsanger museum, Porsanger historielag ja Kainun institutti - Kvensk institutt lágidit govvadoaluid Bissojogas.
Arrangementet begynner med en bildekavalkade av gamle bilder fra Børselv fra museets arkiv.	Govvadoaluin cájehuvvojit dološ govat Bissojogas mat leat vižžon musea vuorkkás.
Gratis inngang !	Nuvttá sisabeassan !
Salg av kaffe og kaker !	Káffe ja gáhkut vuovdemassii !
Åresalg !	Vuorbádeapmi !
Veileder for bedre organisering av staten - regjeringen.no	Bagadus stáhta buoret organiseremii
Staten bør organiseres bedre.	Stáhta berre organiserejuvvot buoret.
Fornyingsdepartementet (FAD) har derfor utarbeidet en veileder, som i disse dager legges ut på høring.	Ođasmahttidepartemeanta (FAD) lea danin ráhkadan bagadusa, mii dáid beivviid biddjojuvvo gulaskuddamii.
Utkastet er en oppfølging av stortingsmeldingen ” Ei forvaltning for demokrati og fellesskap ”.	Árvalus lea čuovvoleapmin stuoradiggedieđáhussii “ demokratiija ja searvevuođa váste hálddašeapmi ”.
- Jeg ønsker med dette å bidra til en god og mer kunnskapsbasert organisering av statlig virksomhet, sier statsråd Rigmor Aasrud.	- Mun háliidus dás lea oažžut buori ja eambbo máhttovuđot organiserema stáhtalaš doaimmain, dadjá stáhtaráđđi Rigmor Aasrud.
Veilederen kan være et hjelpemiddel for å foreta avveininger når organisatoriske valg skal tas og et hefte å slå opp i når man har spørsmål.	Bagadus sáhttá leat veahkkeneavvu mainna vihkkedallamiid dahká go organisatuvrralaš válljemiid galgá dahkat ja gihpa mas geahčada go leat gažaldagat.
Målet er at den skal bidra til å gjøre beslutningsunderlagene bedre.	Mihttomearri lea ahte dat galgá váikkuhit dasa ahte buorideame dan mii mearrádusaide lea vuođđun.
- Det skal være enkelt å forholde seg til staten ved at likeartede funksjoner er mest mulig likt organisert og at likeartede funksjoner har samme betegnelse, påpeker statsråden.	- Galgá leat álki leat stáhtain oktavuođas go seammalágan funkšuvnnat eanasmuddui leat seamma ládje organiserejuvvon ja ahte seammalágan funkšuvnnain lea seammalágan namahus, cuige stáhtaráđđi.
Veilederen understreker at følgende ni prinsippene, som er nedfelt i stortingsmeldingen, skal ligge til grunn for organisering og omorganisering av statlig virksomhet:	Bagadus deattuha ahte dát ovcci prinsihpa, mat čužžot stuoradiggedieđáhusas, galget leat vuođđun stáhtalaš doaimmaid organiseremii ja ođđasisorganiseremii:
Organisasjonsformene må velges etter en konkret vurdering av formål, oppgaver, målgrupper og kjennetegn ved virksomhetenes omgivelser.	Ulbmiliid, bargguid, ulbmiljoavkkuid ja doaimmaid birasdovdomearkkaid konkrehta árvvoštallama vuođul galgá válljet organisašuvdnamálliid.
Det må også tas hensyn til hvilke økonomiske og administrative rammevilkår som vil sikre best mulig måloppnåelse for virksomheten.	Galgá maiddái váldit vuhtii makkár ekonomalaš ja hálddahuslaš rámmaeavttut sihkkarastet doibmii buoremus vejolaš mihttoolaheami.
Avgjørelser i enkeltsaker må være basert på likebehandling, og sikre innbyggere og næringsliv rettssikkerhet.	Ovttaskasáššiin galget mearrádusat dahkkojuvvot ovttalágan meannudeami vuođul, ja galgá sihkkarastit ássiide ja ealáhusaide riektesihkarvuođa.
Det kan tale for at enkeltvedtak fattes innenfor handlefrihet fastsatt i lov.	Dat sáhttá mearkkašit dan ahte ovttaskasmearrádusat dahkkojuvvojit lága mielde mearriduvvon doaibmafriddjavuođa vuođul.
Dette er særlig viktig der staten selv er part, for eksempel som næringsaktør.	Dát lea earenoamáš dehálaš dalle go stáhta ieš lea áššeoasálaš, ovdamearkka dihte ealáhusoassálasti.
Ombudsliknende funksjoner bør organiseres på et faglig grunnlag som er bestemt i lov.	Áittar - lágan funkšuvnnaid berre organiseret lága mielde mearriduvvon fágalaš vuođu ala.
Når ombudsoppgaver organiseres sammen med oppgaver knyttet til å iverksette statlig politikk bør virksomheten organiseres som en del av staten.	GO áittarbarggut organiserejuvvojit oktii bargguiguin mat gullet dasa ahte bidjat johtui stáhtalaš politihka, de doaimma berre organiseret nu ahte lea oassin stáhtas.
Statlige oppgaver knyttet til kunnskapsutvikling, som for eksempel universiteter og høyskoler, bør i hovedsak organiseres som en del av staten, men slik at virksomhetene har stor faglig frihet bestemt i lov.	Stáhtalaš bargguid máhttoovdáneami oktavuođas, nugo ovdamearkka dihte universitehtaid ja allaskuvllaid, berre vuosttažettiin organiseret nu ahte dat leat oassin stáhtas, muhto nu ahte doaimmain, lága mielde mearriduvvon, lea stuora fágalaš friddjavuohta.
Forvaltningsorgan skal ikke ha styre eller råd med mindre det er særlige grunner for det (for eksempel at virksomheten har en stor faglig frihet bestemt i lov.)	Hálddašanorgánain eai galgga leat stivrrat dahje ráđiid eambbo go jus leat earenoamáš sivat dasa (ovdamearkka dihte ahte doaimmas lea lága mielde stuora fágalaš friddjavuohta.)
Valg av regional inndeling av statlige virksomheter må ta hensyn til hvordan det regionale leddet til andre offentlige virksomheter som de skal samarbeide med, er inndelt.	Stáhtalaš doaimmaide guovlulaš juogu válljen galgá váldit vuhtii mot eará almmolaš doaimmaid guovlulaš lađas, maiguin sii galget ovttasbargat, lea juohkásan.
Den statlige regionale inndelingen bør ikke gå på tvers av fylkesgrenser.	Stáhtalaš guovlulaš juohku ii berre leat fylkkarájiid rastá.
Utøvelse av myndighet og samfunnsstyring er oppgaver som i hovedsak bør organiseres som en del av staten.	Válddi čađaheapmi ja servodatstivren leat barggut maid vuosttažettiin berre organiseret nu ahte leat oassin stáhtas.
Statlige virksomheter som opererer i et marked i konkurranse med andre, bør organiseres som selskap, Statlige virksomheter som opererer i et marked og som også skal fremme viktige sektorpolitiske hensyn, bør organiseres som statsforetak.	Stáhtalaš doaimmaid mat doibmet gilvomárkanis earáiguin, berre organiseret fitnodahkan, Stáhtalaš doaimmaid mat doibmet márkanis ja mat maiddái galget ovddidit dehálaš suorgepolitihkalaš beroštumiid, berre organiseret stáhtadoaibman.
Staten skal unngå å bruke stiftelser og organisering i form av særlovsselskap med mindre det er særlige grunner for det.	Stáhta galgá garvit geavaheames vuođđudusaid ja organiserema sierraláhkafitnodatmálliide, eambbo go jus leat earenoamáš sivat dasa.
Statssekretær Vidar Ulriksen - regjeringen.no	Stáhtačálli Vidar Ulriksen (Bb)
Utdanning Fiskarfagskulen i Austevoll	Riegádan: 1953 Siviiladilli: Náitalan ja golbma rávis máná
Arbeid Arbeidd som fiskar mesteparten av sitt yrkesaktive liv.	Bargan guolástasteaddjin eanas áiggi su barogeallimis.
I tre år var han kranførar i verftsindustrien i Florø.	Golbma jagi lei son vintavuoddjin fanashuksehagas.
Politikk Representert Arbeiderpartiet i Flora bystyre i fire periodar og han har vore styremedlem i Sogn og Fjordane Arbeiderparti.	Ovddastan bargiidbellodaga njealje áigodaga Florø gávpotstivrras ja lea leamaš Sogn ja Fjordane bargiidbellodaga stivralahttu.
Verv Medlem av landsstyret i Norges Fiskarlag frå 1986 til 1996, dei siste åtte åra som nestleiar i fiskarlaget.	Norgga guolásteaddjisearvvi (Norges Fiskarlaga) stivrra miellahttu 1986:a rájes til 1996 rájdái, maŋemus gávcci jagi guolásteaddjisearvvi nubbinjođiheaddjin.
Leiar i Sogn og Fjordane Fiskarlag i perioden 1984 til 1994.	Sogn ja Fjordane guolásteaddjisearvvi jođheaddji áigodagas 1984 - 1994.
Styremedlem i Noregs Fiskeriforskingsråd og i områdestyret for bioproduksjon og foredling i Noregs forskingsråd.	Norgga guolástusdutkanráđi (Noregs Fiskeriforskingsråd) ja Norgga dutkanráđi (Noregs forskingsråd) biobuvttadeami ja gálvogárvvisteami guovllustivrra stivralahttu.
Han var i ti år medlem av hovudstyret i Statens Fiskarbank og eitt år styreleiar.	Son lei logi jagi Stáhta guolásteaddjibáŋkku (Statens Fiskarbank) váldostivrra miellahttu ja jagi stivrra jođiheaddjin.
Vil undersøke korrupsjonsrisiko i Norge - regjeringen.no	Almmustahtti: Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta
Statsråd Rigmor Aasrud vil vite mer om hvordan offentlig forvaltning håndterer risiko for korrupsjon.	Stáhtaráđđi Rigmor Aasrud áigu diehtit eambbo dan birra mot almmolaš hálddašeapmi meannuda korrupšuvdnariskka.
Fornyings-, administrasjons-, og kirkedepartementet bevilger 705 000 kroner til en undersøkelse om korrupsjonsrisikoen i Norge i regi av Transparency International.	Ođasmahttin-, hálddahus-, ja girkodepartemeanta juolluda 705 000 ruvnno korrupšuvdnariskka iskkadeapmái man Transparency International čađaha.
- Korrupsjon er ødeleggende for økonomien i et land, og flere enkeltsaker har vist at Norge ikke er fritt for korrupsjon.	- Korrupšuvdna billista riikkas ekonomiija, ja máŋga eaŋkilášši leat čájehan ahte Norga ii leat korrupšuvnna haga.
For meg som statsråd med ansvaret for forvaltningsetikk, offentlige innkjøp og den statlige arbeidsgiverpolitikken er det er viktig med kunnskap om korrupsjon og risiko for korrupsjon i norske forvaltning, sier Rigmor Aasrud.	Mun gii lean stáhtaráđđi, geas lea ovddasvástádus hálddašanetihkkii, almmolaš oastimiidda ja stáhtalaš bargoaddipolitihkkii, dárbbašan máhtolašvuođa korrupšuvnna ja korrupšuvdnariskka birra norgga hálddašeamis, dadjá Rigmor Aasrud.
Studien vil belyse evnen til å håndtere korrupsjonsrisiko i blant annet den utøvende, lovgivende og dømmende makt, i offentlig sektor, politiske partier, media, det sivile samfunnet og næringslivet.	Iskkadeapmi bajásčuvge earret eará čađaheaddji, láhkaaddi ja dubmejeaddji fámu, almmolaš suorggi, politihkalaš bellodagaid, media, siviila servodaga ja ealáhusaid, návcca gieđahallat korrupšuvdnariskka.
Formålet med undersøkelsen er å fremme bevissthet om korrupsjonsrisiko, sårbarhet og håndtering av risiko i viktige samfunnsinstitusjoner.	Iskkadeami ulbmil lea dehálaš servodatásahusain ovddidit dihtomielalašvuođa korrupšuvdnariskka, hearkivuođa ja riskagieđahallama birra.
Undersøkelsen National Integrity System er en del av en større sammenliknende studie av korrupsjonsrisiko i Europa.	National Integrity System iskkadeapmi lea oassin stuorát buohtastahtti korrupšuvdnariskka iskkadeamis Eurohpás.
Den norske delen av undersøkelsen gjennomføres av Norsk institutt for by- og regionforskning.	Norgga gávpot- ja guovlludutkama instituhtta čađaha norgga oasi iskkadeamis.
Ansvarlig for studien er den norske avdelingen av Transparency International.	Iskkadeami ovddasvástideaddji lea Transparency International norgga ossodat.
Rapporten ferdigstilles i 2012.	Raporta gárvvistuvvo 2012:s.